Dette fotoalbumet skal være en arena for å markedsføre Verdal kommune på en positiv måte. Det skal være en pådriver til å få folk ut å for å oppleve Verdalens mangfold.. Det være seg natur, historiesus, severdigheter eller aktiviteter. Vi vil prøve å knytte trim, opplevelser og historie sammen. Vi vil også prøve å vise storheten i det som er lite. Bilder kan ikke benyttes i andre sammenhenger uten at dette er avklart med "verdalsbilder"!
Ukens bilder
Uke 1915 David og Nokia venter på våren. Anniken Heggli.
Trykker seg mot ruten og venter på vår.
Uke 1915 Skive av storgran i Vera år 1924 Bildet utlånt av Svein Væren.
Ved Reinsmyrhøgda i Vera ble det felt en stor tørrgran som hadde vært ca 30m høg når den var fersk, og det er høgt for en fjellgran. Ved vanlig sagskjærhøgd målte den 120cm i diameter. På grunn av hull i rota var det ikke mulig å regne årringer med 4m oppe i stammen ble årringene talt og en kom til at alderen var ca 450 år. Johannes Væren på bildet felte treet sammen med samen Per Andersson fra Strådalen og Sigurd Johansen Nordvera. Sag på 1,75m ble brukt. Saginga gikk på skift og etter ca. 2 timer måtte kjempen gi tapt og den ble forvandlet til tørrved. Skiva av grana på bildet er fra 4m fra rota så det var et grovt tre. Johannes brukte denne skiva som bordplate mens han bodde i Vera.Opplysninger fra en artikkel i Verdal Historielag`s årbok 1977.
Uke 1915 Jernbanebrua over Ydseelva Foto: Ole Morten Larsen
I Verdalsguiden leser vi: Det var ironisk nok denne brua, den minste av alle på strekningen Levanger - Sunnan, som ble den tøffeste å bygge. Her også pga. ekstreme bunnforhold, dvs kvikkleire. Brua er laget som en 13 meter bred steinhvelvsbru med 1,5 meter høyde over bekken. Resten er løsmassefylling over selve brukonstruksjonen. Arbeidene med brua tok 7 måneder og i den verste anleggsperioden fra april til oktober 1904 ble det jobbet 4 timer på og 8 timer av på døgndrift og all kvikkleiren ble fjernet med trillebår og spade.
Uke 1914 Saluttørene i Moparken 17.mai 2011. Foto: Eystein Ness
Festningsartilleristene som har ansvaret for salutteringen hvert år i Moparken på 17. mai. Uniformen ble i sin tid brukt i den første tiden når festningsanleggene i Vaterholmen var bemannet for å ta i mot svenskene.Fra venstre: Øystein Walberg, Georg Sørmo, Oddbjørn Wekre, Øyvind Hillestad, Kjetil Årstad, Olav Nyberg, Kjell Minsaas og Johannes Sollid.
Uke 1914 Oppgangssag fra Leksdalen
Saga som var i drift fram til ca. 1850 under demonstrasjon av Verdal Museum, trolig under et arrangement på Stiklestad omkring 1972. Navnet oppgangssag kommer av at den har en opp- og nedgående bevegelse. Oppgangssagen ble brukt til fremstilling av planker og bord fra tømmer. Den eldste beskrevne oppgangssagen (fra 1230) ble drevet av vannkraft. Dette var et stort fremskritt fra den tidligere manuelle saging eller tilhogging av trelast. Først fra 1500-tallet er det registrert bruk av oppgangssager i Norge. Bruken av oppgangssager fikk en voldsom vekst, og det ble etter hvert bygget oppgangssager i nesten hver eneste elv og foss av noen størrelse. På midten av 1600-tallet var det anslagsvis 1750 sagblad i drift i Norge. To personer på bilder er identifisert. Han som sitter i front er vel Ole Sende og han som står bak i bildet til høyre er Andreas Røstad fra Ness. (Klikk på lupen)
Uke 1914 Stille flyter Kverna Foto: Eystein Ness
ovenfor Kverndalsvollen. Her skulle Lars monsen ha vært med sin kano.Hvis jeg ikke bedømmer feil så må det vel nærme seg en kilometer med slik dyllisk stille elv.
Uke 1914 Helgåa i Ferlainne Foto: Eystein Ness
Elva er trang og stri her. Vanskelig å forestille seg at det var mulig å fløte tømmer gjennom dette juvet. På berghammeren som stikker ut i elva midt på bildet kan en se restene av stålklavefeste for stokker som ble brukt til å lede tømmeret forbi det trange løpet til høyre hvor det kunne bygge seg opp bindinger. Bildet er tatt litt ovenfor Fagerlifossen.
Uke 1913 Blåveisa er fin Foto Eystein Ness
Der den står som det første tegn på at nu kommer våren.
Uke 1913 Stiklestad Allè 1958 . Foto av Harald Wågø.
Bildet er tatt fra Kirkhaug mot vest. Til venstre ser vi konåkeren til Holmsveet. Vi skimter garpa midt på bildet tl høyre. Denne gamle bjørkallèen fikk sitt endeligt først i 1990-åra
Uke 1913 Første H3-plattform under bygging 1973 Foto: Harald Wågø.
Traverskrana som er i bruk på bildet løfter fremdeles på Kværner, men den synger vel på "sistverset" etter 45 års bruk på verftet. Da plattformen ble sjøsatt var ca. 4000 personer møtt opp nattestid 16. juli 1973 for å bivåne den første sjøsettingen i verden av en plattform fra bedding. Det hele var over på ca. 1 minutt. Kjempen på ca. 7,3 mil. kilo gled perfekt ut i sjøen på gris og grønnsåpe. Avisutklipp i T-A den 17/2-1973.
Uke 1913 Første H3-plattform under bygging i 1973
Nærbilde av byggingen. Det var store dimensjoner den gang også, men sammenligner en med Ægir så er vel den fire ganger så tung som denne. Som en ser foregår det mudring samtidig på området. Foto av Harald Wågø.
Uke 1913 Sikring av høyspentmaster i Fleskhusbukta Foto Eystein Ness
Utbedring av fundamentene for høyspentlinja over Fleskhusbukta på fjæra sjø den 21. oktober i 2011. Betongtransporten skjedde med helikopter fra betongbil ved Fleskhus.
Uke 1913 Rinnelvas utløp i 1971 Foto av Harald Wågø.
Utløpet av Rinnelva har flyttet seg adskillig meter lenger nordover i dag. Nå graver elva i området ved stolpefundamentet for høyspentmast like ved steinmoloen som går vestover. Når ordførerne i de to kommunen ble enig om at Rinnelvas utløp skal være kommunegrensa så har vel Levanger "annektert" Verdalsland. Ikke uventet forresten.
Uke 1912 Hallem og Hallemskorsen samt Leksdalsvatnet 4. oktober 2013 Foto: Eystein Ness
Uke 1912 Inskripsjoner i fjellet ved Merkesdalen
Her er det vel gjetere som har har slått inn sine initialer og årstall i fjellet som et tidsfordriv mens de passet kreaturene ovenfor Fremre Juldalsvollen. Dette er noe av det som fortsatt er synlig på to plasser like ved stien langs Merkesdalen en liten kilometer ovenfor vollen.
