Hærfossen

Hærfossen natur- og kultursti
I 1893 ble Verdal rammet av 2 naturkatastrofer. Verdalsraset er godt kjent,ikke så mange har hørt om Hærfossens gjennombrudd. Ta derfor turen til den tørrlagte fossen for å få mer viten også om denne katastrofen.

Bruk pil-ned hvis en del av tekst eller bilde ikke vises
Kart over Hærfossen natur- og kultursti
Før muspil over poster og "bilder"

Hærfossen

HÆRFOSSENS GJENNOMBRUDD 1893
I 1893 ble Verdalen rammet av 2 store naturkatastrofer. Den ene var elvegjennombruddet her ved Hærfossen den 12 september, da Helgåa fant seg nytt løp. og skar seg dypt ned gjennom leira i dalbunnen.
Bare 4 mnd tidligere hadde det skrekkelige Verdalsraset, landets største kvikkleireskred i moderne tid, rasert nedre deler av dalføret og krevd 116 menneskeliv.
Før gjennombruddet hadde Hærfossen et fall på 29 m. og i tillegg var det noen meters fall i strykene nedenfor. Som en følge av gjennombruddet startet elva en rask utgraving av leire i dybden ved siden av fossen, og gravingen forplantet seg ca 5.5 km oppover dalen til Granfossen Ferdselen over elva ble umuliggjort og i løpet av få måneder ble bygda bokstavelig talt skåret i to.
For å gjennopprette forbindelsen ble det anlagt løpestreng [taugbaner] Denne provisoriske forbindelsen var i bruk fram til 11 oktober 1921 da fem skolegutter omkom på veg til skolen (post 5)
De ca. 30 m dype nedskjæringene etter elva står som åpne sår i landskapet også i dag. 100 år etter, men er nå stabilisert ved omfattende forbygging i perioden 1980 -1992 (post 6)

Hærfossen

Hærfossen lå i en renne i fast fjell som vatnet gjennom noen tusen år hadde gravd ut. Fossen hadde et fall på 29m. og nedenfor var det stryk med ca. 5 m fall. Tilside for fossen var det imidlertid dype leirlag, og det var her gjennombruddet skjedde, den 12. september.
Dalføret fra Hærfossen og videre opp til Granfossen. ca 5.5 km. var tidligere et flatt landskap med el stilleflytende elv. Enkelte steder hadde elva ei bredde på over hundre meter, og låg der som et stort speil i ei vakker grend.
Det var her utgravingene skjedde etter gjennombruddet. Restene av disse flatene kan fortsatt sees ved Volden og Overholmen.
Jettegryter.
Jettegryter får du se om du tar deg en tur inn i gamle Hærfossen. Jettegrytene er sylinderformede fordypninger i fast fjell, og i bunnen ligger det gjeme rundslipte steiner. Stor vannhastighet og ujevnheter i elveløpet gjør at det oppstår strømhvirvler i elva. Stein og grov grus blir malt rundt og rundt av strømhvirvelen og kan på den måten "bore" seg ned i berget.
Grytene kan i noen grad også dannes av luftbobler i hvirvlende vatn (kavitasjon). Størrelsen på jettegrytene i Hærfossen kan variere fra noen desimeter til ca. 1 m. Jettegrytene er dannet i løpet av 2 - 4000 år. som er den tiden man regner med at Hærfossen har eksistert.

Hærfossen

Hærfossens første gjennombrudd
År om annet gikk del flere mindre ras nedenfor fossen, men utviklingen gikk langsomt. Et stort leirras i 1882 fanget nesten inn elveleiet ovenfor fossen, og det ble kun stående igjen en 3 m høg leirkam som styrte elva inn mot Hærfossen Denne kammen holdt stand i drøyt 11 år. Men med en 16 m høg loddrett leirvegg i bakkant av rasgropa, var det bare et tidsspørsmål når gjennombruddet måtte komme, uansett tiltak.
Folk var klar over at noe ville skje. men de kunne ikke ane hvor store konsekvensene skulle bli. Ulike sikringstiltak ble vurdert, enten sprengning i elveløpet på fossenakken eller forstøtningsmur ved leirkammen. Forstøtningsmur ble valgt, og arbeidet startet opp her på dette stedet. Som en følge av vedvarende regn den 10. og 11. september, begynte ei lita vassåre å renne over leirryggen ved sida av fossen den 12. september 1893. I løpet av en times tid var denne vokst til ei flomstor leirfarga elv, som med dunder og larm fossa fram gjennom et djupt leie ned i rasgropa fra 1882.
Den gamle Hærfossen var nå taus etter tusenårig bulder, men fra Hærfossen til Granfossen, omlag 5,5 km, begynte elva å grave seg ned takt med de utgravinger som pågikk i den nye leirfossen som oppsto i rasgropa.
Elva fant seg et midlertidig leie i en fjellterskel 10-12 m lavere enn toppen av Hærfossen (post 4). Her ble den værende over vinteren, og gravingene stanset midlertidig opp Situasjonen var da at det nye løpet tok form som en 10 m dyp og meget trang kanal midt i det gamle elveleiet.

Hærfossen

Det videre gjennombrudd
Elva brøt inn i rasgropa under flommen den 12. september 1893. Etter det første gjennombruddet gravde elva seg raskt ned 10-12 m til den bergskråningen hvor vi nå står. Gravingene stanset opp noen måneder her.
Fossen
Den 3. mai 1894 tok elva igjen nytt løp omtrent 200 m lenger oppe, og i løpet av 15 minutter hadde den skåret seg ned i leiren, funnet seg nytt leie og dannet en tredje foss med et fall på ca. 10 m. Denne fossen fikk kun kort varighet, før elva fant sitt endelige leie omtrent der hvor den går i dag. Nå ble det straks fart i utgravingene videre oppover dalen, særlig i regnfulle dager.
Utgravingene
Etter noen måneder gikk elva dypt nedskåret i leire Dalbunnen ble til slutt senket med ca. 30 m de 5.5 km opp til Granfossen.. Terrenget i dag
Nedskjæringene som oppnnnelig var nesten loddrette, har fått en naturlig skråningshelhing.

Hærfossen

Kommunikasjon
Før Hæfossens gjennombrudd den 12. september 1893 var det ingen større behov for bru over elva. Med hest og vogn kunne de krysse elva på stokker flere steder. I tillegg var det ferge eller større båt mellom Overholmen og Byna.
Etter Hærfossens gjennombrudd ble det svært vanskelig å krysse elva. I august 1894 søkte innbyggerne i Røesgrenda kommunen om å få bygge en løpestreng Systemet med løpestreng ble benyttet mye på den tiden. Det var en enklere og billigere måte enn å bygge bru. En bærekabel av ståivire ble strukket over elva. I ene enden var det montert en "strekkfisk" slik at stramminga kunne justeres.
så var det en kasse som hang i to trinser under denne strengen. Et trekktaug var festet i hver ende av kassen, ca 1 m under trinsene Dette lauget gikk over ei Større trinse på hver ende av strengen På den måten kunne en selv dra seg over elva med tauet. Iperioden 1895 -1921 var løpestrengen plassert på følgende 4 steder:
1. Nordnesset - Hålåvikberget, 1895-1904.
2. Overholmen - Byna. 1904 • ca. 1912.
3. Ree-Byna, ca 1912-1918
4. Bjørstadenget - Haugan. ca 1918-1921
Hit hvor du nå står ble løpestrengen flyttet en gang mellom 1917 og 1919 På nordsida av elva var det også her fjellfeste. Mens strengen på sørsida var festet til en svær furustokk som var gravd ned i leirmelen Strengen var surret rundt denne stokken, oq den rustet derfor i jordbannet. Det var her bærekabelen røk ulykkesdagen den 11. oktober 1921.

Hærfossen

Følgene av Hærfossenes gjennombrudd
De fleste var nok klar over at del ville skje endringer i dalføret som følge av Hærfossens gjennombrudd, men ingen ante vel at følgene skulle bli så store og langtrekkende som de ble.
Elva virket jo så trygg med en solid bunn av et to meter djupt grus og steinlag. Men når utgravingene først hadde startet flyttet vannet med letthet på stein- og grusmassene, og deretter grov den seg ned i leira. Mye ble ført helt nedover til flatbygda og områdene omkring Verdalsøra hvor grunneiere senere fikk gode inntekter av å selge elvegrus til veg- og byggemateriale.
Den 16 juni 1894 var de nye elvenedskjæringene blitt så dype i Helgaå at de utløste større kvikkleirras ved Haugan og Bjørstad 1,3 millioner m3 skled ut og fylte elveleiet både oppover og nedover, samtidig som det oversvømmet ca 40 da av dyrkajorda på motsatt elvebredd ved gården Røe. Dette førte ikke til noen oppdemming, for elva tok seg lett av massene som omskaptes til en tykk velling og fløt nedover. Kvelden før hadde man på Haugan hørt lyden av rennende vann i undergrunnen Dette ga grunn til engstelse og utflytting. Folket på Haugan og Bjørstad overnattet på bakken ovenfor raset, hvor de da ble vitne til at jorda og livsgrunnlaget deres forsvant i dypet
Sist i juni 1894 hadde utgravingene Volden, og på 6 dager fordypet elva her sitt leie med 2,43 m. og dens bredde var minket fra 26 m til 10 m Ettersom hovedelva ble senket, måtte utløpene av sideelvene også følge etter. Mest truende var forholdene ved Malsåa. hvor et omfattende forbyggingsarbeid ble igangsatt. Gravingene stanset ikke før elva hadde senket seg ca. 30 m på hele strekningen fra Hærfossen til Granfossen.
Den 19 september 1908 gikk et nytt større ras ved Haugan oq denne qanq omkom Serianna Hauqan.


	Hærfossen natur- og kultursti I 1893 ble Verdal rammet av 2 naturkatastrofer. Verdalsraset er godt kjent,ikke så mange har hørt om Hærfossens gjennombrudd. Ta derfor turen til den tørrlagte fossen for å få mer viten også om denne katastrofen.
Bruk pil-ned hvis en del av tekst eller bilde ikke vises Kart over Hærfossen natur- og kultursti Før muspil over poster og "bilder"	Hærfossen HÆRFOSSENS GJENNOMBRUDD 1893 I 1893 ble Verdalen rammet av 2 store naturkatastrofer. Den ene var elvegjennombruddet her ved Hærfossen den 12 september, da Helgåa fant seg nytt løp. og skar seg dypt ned gjennom leira i dalbunnen. Bare 4 mnd tidligere hadde det skrekkelige Verdalsraset, landets største kvikkleireskred i moderne tid, rasert nedre deler av dalføret og krevd 116 menneskeliv. Før gjennombruddet hadde Hærfossen et fall på 29 m. og i tillegg var det noen meters fall i strykene nedenfor. Som en følge av gjennombruddet startet elva en rask utgraving av leire i dybden ved siden av fossen, og gravingen forplantet seg ca 5.5 km oppover dalen til Granfossen Ferdselen over elva ble umuliggjort og i løpet av få måneder ble bygda bokstavelig talt skåret i to. For å gjennopprette forbindelsen ble det anlagt løpestreng [taugbaner] Denne provisoriske forbindelsen var i bruk fram til 11 oktober 1921 da fem skolegutter omkom på veg til skolen (post 5) De ca. 30 m dype nedskjæringene etter elva står som åpne sår i landskapet også i dag. 100 år etter, men er nå stabilisert ved omfattende forbygging i perioden 1980 -1992 (post 6) Hærfossen Hærfossen lå i en renne i fast fjell som vatnet gjennom noen tusen år hadde gravd ut. Fossen hadde et fall på 29m. og nedenfor var det stryk med ca. 5 m fall. Tilside for fossen var det imidlertid dype leirlag, og det var her gjennombruddet skjedde, den 12. september. Dalføret fra Hærfossen og videre opp til Granfossen. ca 5.5 km. var tidligere et flatt landskap med el stilleflytende elv. Enkelte steder hadde elva ei bredde på over hundre meter, og låg der som et stort speil i ei vakker grend. Det var her utgravingene skjedde etter gjennombruddet. Restene av disse flatene kan fortsatt sees ved Volden og Overholmen. Jettegryter. Jettegryter får du se om du tar deg en tur inn i gamle Hærfossen. Jettegrytene er sylinderformede fordypninger i fast fjell, og i bunnen ligger det gjeme rundslipte steiner. Stor vannhastighet og ujevnheter i elveløpet gjør at det oppstår strømhvirvler i elva. Stein og grov grus blir malt rundt og rundt av strømhvirvelen og kan på den måten "bore" seg ned i berget. Grytene kan i noen grad også dannes av luftbobler i hvirvlende vatn (kavitasjon). Størrelsen på jettegrytene i Hærfossen kan variere fra noen desimeter til ca. 1 m. Jettegrytene er dannet i løpet av 2 - 4000 år. som er den tiden man regner med at Hærfossen har eksistert. Hærfossen Hærfossens første gjennombrudd År om annet gikk del flere mindre ras nedenfor fossen, men utviklingen gikk langsomt. Et stort leirras i 1882 fanget nesten inn elveleiet ovenfor fossen, og det ble kun stående igjen en 3 m høg leirkam som styrte elva inn mot Hærfossen Denne kammen holdt stand i drøyt 11 år. Men med en 16 m høg loddrett leirvegg i bakkant av rasgropa, var det bare et tidsspørsmål når gjennombruddet måtte komme, uansett tiltak. Folk var klar over at noe ville skje. men de kunne ikke ane hvor store konsekvensene skulle bli. Ulike sikringstiltak ble vurdert, enten sprengning i elveløpet på fossenakken eller forstøtningsmur ved leirkammen. Forstøtningsmur ble valgt, og arbeidet startet opp her på dette stedet. Som en følge av vedvarende regn den 10. og 11. september, begynte ei lita vassåre å renne over leirryggen ved sida av fossen den 12. september 1893. I løpet av en times tid var denne vokst til ei flomstor leirfarga elv, som med dunder og larm fossa fram gjennom et djupt leie ned i rasgropa fra 1882. Den gamle Hærfossen var nå taus etter tusenårig bulder, men fra Hærfossen til Granfossen, omlag 5,5 km, begynte elva å grave seg ned takt med de utgravinger som pågikk i den nye leirfossen som oppsto i rasgropa. Elva fant seg et midlertidig leie i en fjellterskel 10-12 m lavere enn toppen av Hærfossen (post 4). Her ble den værende over vinteren, og gravingene stanset midlertidig opp Situasjonen var da at det nye løpet tok form som en 10 m dyp og meget trang kanal midt i det gamle elveleiet. Hærfossen Det videre gjennombrudd Elva brøt inn i rasgropa under flommen den 12. september 1893. Etter det første gjennombruddet gravde elva seg raskt ned 10-12 m til den bergskråningen hvor vi nå står. Gravingene stanset opp noen måneder her. Fossen Den 3. mai 1894 tok elva igjen nytt løp omtrent 200 m lenger oppe, og i løpet av 15 minutter hadde den skåret seg ned i leiren, funnet seg nytt leie og dannet en tredje foss med et fall på ca. 10 m. Denne fossen fikk kun kort varighet, før elva fant sitt endelige leie omtrent der hvor den går i dag. Nå ble det straks fart i utgravingene videre oppover dalen, særlig i regnfulle dager. Utgravingene Etter noen måneder gikk elva dypt nedskåret i leire Dalbunnen ble til slutt senket med ca. 30 m de 5.5 km opp til Granfossen.. Terrenget i dag Nedskjæringene som oppnnnelig var nesten loddrette, har fått en naturlig skråningshelhing. Hærfossen Kommunikasjon Før Hæfossens gjennombrudd den 12. september 1893 var det ingen større behov for bru over elva. Med hest og vogn kunne de krysse elva på stokker flere steder. I tillegg var det ferge eller større båt mellom Overholmen og Byna. Etter Hærfossens gjennombrudd ble det svært vanskelig å krysse elva. I august 1894 søkte innbyggerne i Røesgrenda kommunen om å få bygge en løpestreng Systemet med løpestreng ble benyttet mye på den tiden. Det var en enklere og billigere måte enn å bygge bru. En bærekabel av ståivire ble strukket over elva. I ene enden var det montert en "strekkfisk" slik at stramminga kunne justeres. så var det en kasse som hang i to trinser under denne strengen. Et trekktaug var festet i hver ende av kassen, ca 1 m under trinsene Dette lauget gikk over ei Større trinse på hver ende av strengen På den måten kunne en selv dra seg over elva med tauet. Iperioden 1895 -1921 var løpestrengen plassert på følgende 4 steder: 1. Nordnesset - Hålåvikberget, 1895-1904. 2. Overholmen - Byna. 1904 • ca. 1912. 3. Ree-Byna, ca 1912-1918 4. Bjørstadenget - Haugan. ca 1918-1921 Hit hvor du nå står ble løpestrengen flyttet en gang mellom 1917 og 1919 På nordsida av elva var det også her fjellfeste. Mens strengen på sørsida var festet til en svær furustokk som var gravd ned i leirmelen Strengen var surret rundt denne stokken, oq den rustet derfor i jordbannet. Det var her bærekabelen røk ulykkesdagen den 11. oktober 1921. Hærfossen Følgene av Hærfossenes gjennombrudd De fleste var nok klar over at del ville skje endringer i dalføret som følge av Hærfossens gjennombrudd, men ingen ante vel at følgene skulle bli så store og langtrekkende som de ble. Elva virket jo så trygg med en solid bunn av et to meter djupt grus og steinlag. Men når utgravingene først hadde startet flyttet vannet med letthet på stein- og grusmassene, og deretter grov den seg ned i leira. Mye ble ført helt nedover til flatbygda og områdene omkring Verdalsøra hvor grunneiere senere fikk gode inntekter av å selge elvegrus til veg- og byggemateriale. Den 16 juni 1894 var de nye elvenedskjæringene blitt så dype i Helgaå at de utløste større kvikkleirras ved Haugan og Bjørstad 1,3 millioner m3 skled ut og fylte elveleiet både oppover og nedover, samtidig som det oversvømmet ca 40 da av dyrkajorda på motsatt elvebredd ved gården Røe. Dette førte ikke til noen oppdemming, for elva tok seg lett av massene som omskaptes til en tykk velling og fløt nedover. Kvelden før hadde man på Haugan hørt lyden av rennende vann i undergrunnen Dette ga grunn til engstelse og utflytting. Folket på Haugan og Bjørstad overnattet på bakken ovenfor raset, hvor de da ble vitne til at jorda og livsgrunnlaget deres forsvant i dypet Sist i juni 1894 hadde utgravingene Volden, og på 6 dager fordypet elva her sitt leie med 2,43 m. og dens bredde var minket fra 26 m til 10 m Ettersom hovedelva ble senket, måtte utløpene av sideelvene også følge etter. Mest truende var forholdene ved Malsåa. hvor et omfattende forbyggingsarbeid ble igangsatt. Gravingene stanset ikke før elva hadde senket seg ca. 30 m på hele strekningen fra Hærfossen til Granfossen. Den 19 september 1908 gikk et nytt større ras ved Haugan oq denne qanq omkom Serianna Hauqan. Hærfossen Hærfossen Hærfossen Hærfossen Hærfossen Hærfossen Hærfossen Hærfossen Hærfossen Hærfossen Hærfossen