Avishistorien Verdalsbilder Verdal kommune

  Søk etter tekst
Id:  
Kat:  
Tekst:    
Vis alle 
 Copyright © Verdalsbilder
 Webløsninger og webmaster:
 Ole Morten Larsen
Billedmaster:  Eystein Ness















 Velkommen til verdalsbilder    
Dette fotoalbumet skal være en arena for å markedsføre Verdal kommune på en positiv måte.
Det skal være en pådriver til å få folk ut  å for å oppleve Verdalens mangfold.. Det være seg natur, historiesus, severdigheter eller aktiviteter. Vi vil prøve å knytte trim, opplevelser og historie sammen
Vi vil også prøve å vise storheten i det som er lite.   
Bilder kan ikke benyttes i andre sammenhenger uten at dette er avklart med "verdalsbilder"!
     Ukens bilder              
Uke 2148   Amfisenteret og Jernbaneparken 6. desember 2013            
Foto Eystein Ness    
Uke 2147   Verdal idrettslag sitt anlegg i november 2014    Foto O.M.Larsen        
Den 19. oktober 1923 ble det på et styresmøte vedtatt å kjøpe av AS Værdalsbruket 14 mål jord til en pris av kr. 2000.- til idrettsplass. Dermed var avgjørelsen tatt og idrettsungdommen i bygda fikk sin egen idrettsplass. Før banen på Ørmælen ble anlagt hadde laget spilt sine fotballkamper på banen på Fætten. Tidligere var det også fotballplass på Ørin, men den måtte nedlegges da høyspentlinjen ble reist. Idrettsplassen på Ørmelen ble offisielt innviet søndag 20. juli 1924. Apoteker Hjalmar Lydersen en anslående tale, hvori han fremhevet at sporten måtte bli et middel til å utvikle et sundt og harmonisk legeme. En fotballkamp mellom et sammensatt A-B-lag fra Steinkjer og Verdal B ble vunnet av gjestene. Det var hornmusikk av Volhaug musikk-korps under åpningen. Publikumstilslutningen var meget god. A.I.L. "Falk" opparbeidet seg også idrettsplass på Ørmelen. Den ble innviet 24. juni 1934.  De to idrettslaget ble slått sammen like etter krigen.    
Uke 2147   Den nye Holmsbrua har tredekket på plass 28. nov. 2018            

Siste bruplanken blir huket av krana på Holmsbrua! Klokka kvart over 12 den 28. november ble den siste planken i brudekket lagt på plass på Holmsbrua. Nå gjenstår det å stramme (bunte) sammen brudekket ved hjelp av tverrgående vaiere gjennom plankene, samtidig som det monteres rekkverk. Beslag skal også på plass langs sidene for til støtte for asfalten i slitedekket. På endene av dekket kommer også beslag som det skal støpes mot for å skal skape forbindelse mellom landkarene og brua. Til slutt blir det asfaltering av det hele. Så kan vukubyggene forhåpentligvis feire jul!
Foto og tekst Kjetil Dillan.

    
Uke 2146   Vakkert over Skalstufjellet 29/11 2017.    Foto Eystein Ness        
Eventyrlandskap i vinter med solglitter i nedrimet vegetasjon for vegfarende på "harryhandel" til åre.    
Uke 2145   Svarthuvatnet i Inndalen 13. nov. 2018    Foto Eystein Ness        
Fin plass å ha hytte her. Og en ting er vel sikkert, det kommer ikke flere hytter her enn de to som står i dag. KLIKK på lupen for å se et flott speilbildet i vatnet.    
Uke    Fra Våttåhaugen mot svenskfjella 27/10 2018    Foto Eystein Ness.        
Snødekte svenskfjell med Kjesbuvatnet bakenfor Sende og Lian i Leksdalen.    
Uke 2143   Leirådalen når første snøen kom i 2010.    Foto Eystein Ness        
Trygstadaunet nærmest og med Snausen på toppen mot himmelen.
Klikk på lupen!!!     
Uke 2141   Høstfarger rundt omkring ved Bunes 1 oktober 2018            
Foto Eystein Ness.    
Uke 2141   Vegvokterboligen på Stiklestad 10/10-18    Foto Eystein Ness        
Flyttet fra Vaterholmen til Museet i desember 1976. Klikk på lupen!
Les mer om plassen og folket i Verdal Historielags årbok av 1987.    
Uke 2140   Ørmelen i høstfarger sett fra gammelbrua            
Klikk på lupen!    
Uke 2139   Høstfarger og sørøsting ved Leksdalsvatnet i oktober 2017    Foto Eystein Ness        
Grønfargene på stargraset som vaier i vind er snart borte for i år. Aksnesenget på andre siden av vatnet.    
Uke 2138   Furukvist i regnet    Foto Eystein Ness        
    
Uke 2137   Industriområdet på Ørin i 1971.    Foto av Harald Wågø.        
Sparsomt med bebyggelse på Industriområdet, bare A-1 bygget der Ellingsen Mekaniske holdt til står der i ensom majestet.
Syd for havnebassenget har Reidar Svendsen så smått kommet i gang med utskiping av kalkstein. På nordsiden på havnebassenget ser en lageret til Birkeland. og lenger til høyre Trones Bruk som flyttet fra Trones i 1968. Tidfestet ut fra at Verdal Bru ved at Kausmo er under bygging. Brua ble åpnet i august 1972.    
Uke 2135   Ulvilla Kraftstasjon ca 1919 og noe av historien om byggingen.            
Stasjonen ble ferdig i 1914 og før jul det året fikk vel de første kraft herfra.I en gammel utskrift om Verdal kommunale E-verk fra Verdal historielag står følgende:Året var 1913, 20 år etter det store Verdalsraset, ett år etter salget av Verdalsbruket (som også ble betegnet som Verdalsulykke nr. 2). Striden om salget hadde delt bygdens befolkning i to deler. Striden var så hard at Verdal ble beryktet langt ut over alle grenser. De midler som var blitt frigjort ved salget, måtte anvendes på en fornuftig måte om man skulle ha mulighet for å roe ned gemyttene.Det var allerede på den tid foretatt beregninger over utbygging av flere fossefall til elektrisk kraft. Deriblant var Dillfossen som skulle skaffe kraft til planlagt tresliperi. Da bruket ble solgt, falt dette bort. Det gjaldt å velge en utbygging for elektrisk kraft som ikke ble større og dyrere enn at kraften kunne selges til brukbar pris. Den 11. juni 1913 forelå innhentede anbud på utbygging av Ulvilla kraftstasjon til en samlet pris på kr. 267000,-. Dette ble enstemmig vedtatt i herredsstyremøte samme dag. Dermed ble det liv og røre, og mange fikk annet å tenke enn den ufreden som hadde vært, selv om noen satt igjen og skulle huske på hva som hadde skjedd. Man tok sikte på å kunne levere 600 kw i første omgang, med mulighet for utvidelse til 1000 kw ved senere behov. Av de 18 kvernbrukene i Ulvillafossen ble 16 innløst av kommunen. De to andre, tilhørende Øvre og Nedre Breding, ble overdratt mot levering av 2 kw elektrisk kraft til gårdene, et forhold som også gjelder i dag.Det ble bygget en ny dam ved Kjesbuvatnet som skulle tilsvare et magasin på 12 mill. m3 og nedbørsområde på 23 km2. Ved Rønningen, ca 400 meter fra kraftstasjonen, ble det bygget en 4-5 m høy inntaksdam i betong. Den skulle tilsvare omtrentlig døgnregulering.   Bilder av dam, rørgate og kraftstasjon
Turbinrøret var ca. 400 m langt og hadde avgreninger til tre turbiner. Fallhøyden var 80 meter. Kraftstasjonen ble bygget i mur og betong i to etasjer for høyspentfordeling. Det ble bygget høyspentlinje fra Ulvilla til Kvelstad. Der ble den delt i en linje på sydsiden og en linje på nordsiden av Verdalselven. Disse kunne ringkobles på Verdalsøra. Videre ble det bygget avgreninger til Elnes i Helgådalen, Svegård i Inndalen, Dalemark i Leksdal, Hallan i Vinne, Leklem (og senere Trones) og Volhaugen. I juleuken 1914 var man kommet så langt at en stor del av bygden og også Verdalsøra kunne tilkobles det elektriske ledningsnettet fra Ulvilla kraftstasjon. Dette kom også på en tid da Første verdenskrig hadde brutt ut, og det var mangel på alt mulig, deriblant parafin til belysning.Driftspenningen på høyspentnettet ble valgt til 15000 volt, noe som var mere uvanlig på den tid for tilsvarende stasjoner. Dette var imidlertid fremsynt da man også kunne levere kraft i noe avstand fra kraftstasjonen. I 1917 ble det bygget høyspentlinje fra Elnes til Vestly da det skulle skaffes elektrisk kraft til gruveanleggene ved Åkervolden. Dette ble imidlertid av kort varighet, og høyspentlinjen fra Vestly til gruve-anlegget ble revet. Resten av linjen ble stående for om mulig å skaffe en del beboere oppover dalen elektrisk kraft. Utlånt av SNK    
Uke 2135   Vera i september 2016    Foto Eystein Ness.        
Båter ved blå Veressjø og høstgule bjørketrær med vinteren som lurer i Svenskfjella bakenfor.    
   Lenker >>          
Før muspil over logoene og klikk

Database Error: Unknown column 'Logo' in 'order clause'