Dette fotoalbumet skal være en arena for å markedsføre Verdal kommune på en positiv måte. Det skal være en pådriver til å få folk ut å for å oppleve Verdalens mangfold.. Det være seg natur, historiesus, severdigheter eller aktiviteter. Vi vil prøve å knytte trim, opplevelser og historie sammen. Vi vil også prøve å vise storheten i det som er lite. Bilder kan ikke benyttes i andre sammenhenger uten at dette er avklart med "verdalsbilder"!
Ukens bilder
Uke 1929 Utgraving av byggetomta for Norumsgården 1952
Utgravingen begynte for hånd men ble overtatt etter hvert av gravemaskin. Magne Holing er den nærmeste av de to som lesser sand på bilen. Utlånt av Kjell Norum.
Uke 1929 Oppgangssag fra Leksdalen Foto Harald Wågø
Saga som var i drift fram til ca. 1850 under demonstrasjon av Verdal Museum, trolig under et arrangement på Stiklestad omkring 1972. Navnet oppgangssag kommer av at den har en opp- og nedgående bevegelse. Oppgangssagen ble brukt til fremstilling av planker og bord fra tømmer. Den eldste beskrevne oppgangssagen (fra 1230) ble drevet av vannkraft. Dette var et stort fremskritt fra den tidligere manuelle saging eller tilhogging av trelast. Først fra 1500-tallet er det registrert bruk av oppgangssager i Norge. Bruken av oppgangssager fikk en voldsom vekst, og det ble etter hvert bygget oppgangssager i nesten hver eneste elv og foss av noen størrelse. På midten av 1600-tallet var det anslagsvis 1750 sagblad i drift i Norge. To personer på bilder er identifisert. Han som sitter i front er vel Ole Sende og han som står bak i bildet til høyre er Andreas Røstad fra Ness.
Uke 1929 Kamfotedderkopp verner om sine avkom Foto Eystein Ness
En hunn av Kamfotedderkoppen (Enoplognatha ovata)(hannen har ikke rødfargen) har spunnet en kokong (diam 4mm) rundt sine egg. Nå står hun vakt dag og natt og venter på at de små skal komme ut. Det kan være flere hundre av dem. Når de omsider kravler ut er de helt overlatt til seg selv.
Uke 1929 Gapestokk på Stiklestad. Foto:
Nå står den nærmest som et leketøy for barna. Men det var just ikke det før i tiden for den som var straffedømt til å stå i denne innretningen til spott og spe for alle og enhver.
Uke 1928 Utsyn over Bredingsberg og Bollgardsletta fra Blåhaugen i 1945 Utlånt av Alv Okkenhaug.
Personene i forgrunnen er Ingrid Robertsen Nordnes, Ivar Nordnes og Hulda Nordnes. Foto av Magne Nordnes.
Uke 1928 Morgendugg i spindelveven på Ørin Foto Eystein Ness
Det gjelder "å ha augan me sæ".
Uke 1928 Soldugg (Drosera stenopetala). Foto Rune Morten Larsen
Dette er en av de største slektene av kjøttetende planter. Den vokser på myrer og fanger insekter på de spesielle bladene. Klikk på lupen og få opp et bilde på 2000 pixler. Da kan du se et stakkars innsekt som sitter fast litt over midten på bildet.
Uke 1928 Lappkapellet i Handøl i Jamtland
1718 stupade 3000 män på fjället - ihjälfrusna under en vinterstorm med slitna och trasiga sommarkläder på kroppen. Året innan hade en karolinerarmé bestående av drygt 10 000 soldater samlats i Åredalen, under befäl av general Armfeldt, med order att inta Trondheim. Men när kung Karl XII stupade beordrades Armfeldt och hans karoliner att ta sig tillbaka till Sverige över gränsfjällen. Ett hundratal män nådde fram till Handöl nyåret 1719 - då fanns det bara enstaka familjer som bodde här. Många av de som nådde till Handöl var förfrusna och dog. 600 karoliner ligger begravda i Handöl i karolinergraven som upptäcktes 1936. I närheten finns ett monument rest till karolinernas minne. I Handöls Kapell hänger den ursprungliga gravstenen med inskriptionen: "Anno 1719 den 20 jan begrofs här 600 menniskor". Karolinernas öde har levt kvar i bygden och idag anordnas många vandringar i karolinernas fotspår. Handöls kapell invigdes 1804 och är Jämtlands första lappkapell. Kapellet byggdes främst för samerna som hade renar i Sylarna men idag används kapellet av Åre församling. Byfolket byggde kapellets väggar och tak medan fjällallmogen, och samerna stod för inredningen. Kapellet renoverades senast till 200-årsjubileet, och en liten naturnära kyrkogård omger kapellet. Opplysningen hentet fra "Visit Åre".
Uke 1927 Slåttonn på Julnesset Vestre i Helgådalen i 1960-åra
Høy var en stor del av vinterforet til hest, sau og kyr på den tid. I dag er hesjer en sjeldenhet å se. Silolegging og rundballer har erstattet høyet. De på bildet er Astrid og Jorunn Julnes samt Magne Lustad. Utlånt av Magne Lustad.
Uke 1927 Meieriet og stasjon i 1918. Utlånt av Jørgen Johnsen. Meieriet sto ferdig bygd i 1917. Jernbanestasjonen i 1904. Grennes Hotell nærmest meieriet.
Næssgården i Sørgata ble flytet hit og ble til Grannes Hotell i 1911.
Uke 1927 Blomstring i Grunnenegt i Vuku 20. juli 2018 Foto Eystein Ness
Den varme sommeren i 2018 gav mer blomstring av alle slag. Skråningen ved boligene i Grunnenget i Vuku viser det. Geitrams og andre sorter stortrives her.
Uke 1927 Sankthansblomster i Blokko Foto Eystein Ness
Uke 1927 NS - bautaen på Stiklestad 1944 Utlånt av SNK.
Bautaen og anlegget ble ferdigstilt til 10-årsstevnet i 1944. NS-partiet hadde
stevner på Stiklestad i 1934, 1942 og 1944. Spesielt til 10-års jubileet i
1944 var det ønskelig for partiet å skape en pompøs ytre ramme rundt jubileet. Herunder var å få reist "et norsk og verdig Stiklestadmonument".
Selve bautasteinen ble hentet fra Sandbu Steinbrudd i Vågå. Steinsorten var Kvartsitt. Resten av anlegget var granittstein fra Støren. Etter freden i 1945 ble bautaen og trappa fjernet i regi av Fortidsminneforeningen. Bautaen ble sprengt ned i en oppgravd grøft og det meste av granitt-trappa og murer fikk en hardhendt behandling. Det meste ble kjørt ned i Korsådalsbekken og steinen som var lite skadd tok et steinhuggeri i Trondheim seg av. Les mere om bautaen og anlegget i Verdal Historielag`s årbok av 1991. Foto av Henning Anderson.
Uke 1926 Hesteslåmaskin. Utlånt av Olav Nordheim
Johan Sundby på slåmaskina i Øster-Sundby ca 1950.
Melbygruva med gravhauger i bakgrunnen. Les mer om hesteslåmaskina.
Uke 1926 Fossekall med nebbet fullt av larver til sine unger
Her i en travel tid med mating av neste generasjon. Begge foreldrene i skytteltrafikk mellom matfatet og glupske unger som snart er flyvedyktig. Fossekallen ble i 1963 kåret til nasjonalfuglen i en avstemming i NRK. Fossekallen blir omkring 17–20 cm. Hannen veier cirka 53–76 g og hunnen cirka 46–7. Hannen blir imidlertid noe større enn hunnen. Fjærdrakten er brunsvart, med et markert hvitt felt på hals og bryst. Den holder seg alltid i nærheten av rennende vann, og kan dykke og svømme korte strekk under vann. Den bruker vingene som svømmeredskap når den dykker, og «spaserer» deretter på bunnen, mot strømmen. Hele året frembringer den et sitrende «tsitt-tsitt-tsitt». Sangen forøvrig er pludrende og skurrende fløytetoner. Opplysninger fra Wikipedia. Bildet er tatt av Olav Malmo
.JPG)
.JPG)
.JPG)
