Dette fotoalbumet skal være en arena for å markedsføre Verdal kommune på en positiv måte. Det skal være en pådriver til å få folk ut å for å oppleve Verdalens mangfold.. Det være seg natur, historiesus, severdigheter eller aktiviteter. Vi vil prøve å knytte trim, opplevelser og historie sammen. Vi vil også prøve å vise storheten i det som er lite. Bilder kan ikke benyttes i andre sammenhenger uten at dette er avklart med "verdalsbilder"!
Ukens bilder
Uke 1811 Tømmerkjøring med hest ca 1960 Foto av Harald Wågø.
Tømmeret ble kjørt fram med hest etter at det ble av hoggerne. Dette for at det skulle gli lettere. At barka tømmer tørker raskere var og viktig der det var fløting. Barkespade vart brukt til barkinga og før det ble det brukt øks. Om lag halvparten av tida til hoggerne gikk med til barking med spade, så dette var en kostbar operasjon. På 1960-talet vart det difor utvikla barkemaskinar.
Uke 1811 Matlaging på vedkomfyren i år 1949 Bildet utlånt av Brit Hogstad Mære.
Bergitte Hogstad på Trones i full gang med middagsmaten på komfyren. Ordet «komfyr« betegnet opprinnelig en kokeovn av støpejern, fyrt med ved eller koks. Den hadde ilegg for brensel, og i komfyrtoppen var det runde åpninger for kokekar. Åpningenes diameter kunne reguleres ved hjelp av løse jernringer. Vedkomfyren kunne også ha en innbygget bakerovn. Fra cirka 1950 og framover tok den elektriske komfyren over i det norske markedet
Uke 1811 Jacket`s på Kværner 6/3 2018 <= KLikk for større bilde Foto: Eystein Ness
Den nærmeste er ferdig bygd og skal bukseres ut på lekter de nærmeste dagene før den transporteres til Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen.
Uke 1810 Stiklestad Øvre Utlånt av Rut Åse Prestmo.
Ukjent når dette bildet er tatt. Bilde fra 1930-åra: KLIKK HER Bilde fra 1954 : KLIKK HERBilde fra 1962 : KLIKK HER
Uke 1810 Fylkessjå for Svin på Stiklestad 1972 Foto: Eystein Ness
Uke 1810 Snøåt i hytteuthus ved Grønningen i påska 1966 Utlånt av Jostein Molden.
Ellev Stubbe konstaterer at det ikke er bare å hente ved.
Uke 1810 Opeln til Harald Skatland ca år 1938 Utlånt av Astrid Green.
Skatland drev rutebiltransport, vesentlig mellom Leksdalen og Øra ved siden av gårdsdrifta på Aksnes Søndre. Han hadde den første melkeruta med bil fra Leksdalen. Kjørte først en vanlig lastebil men kjøpte så denne med dobbelt førerhus. Opplysninger fra boka "Heimer og Folk I Leksdalen. Registrert med V-134 i kjøretøyregisteret for 1939.
Uke 1809 Bestyreren, Georg Kjeldset, ved Stiklestad Planteskole inspiserer rughekk.
Slike rekker av rug ble sådd i tredjehver planteseng for å beskytte skogplantene mot overvintringsskader ved Stiklestad planteskole. Vedvarende tørr og kald østavind med lite snø som beskyttet plantene, kunne føre til et tøft klima for skogplantene. Rugen ble sådd i enkle rekker på våren og støttet opp med ståltråd. Når en fikk mange slike rugrekker på siden av hverandre fikk en et betydelig forbedret vinterklima med mindre vind og mere snø i vinterhalvåret. "Rughekkene" som en kalte disse lebeltene, var vanlig i planteskolen i perioden 1965 - 1975. Etter 1975 ble det mer og mer vanlig og kjøle- og fryselagre skogplantene i vinterhalvåret. Opplysninger av Georg Kjeldset
Uke 1809 Nord-Vera 10. januar 2018 Foto: Eystein Ness
Uke 1809 Opp-pussing av Vinne Kirke til 150-års jubileet i 1967 Foto av Harald Wågø.
Maleren er Bjørn Flyum.
Uke 1809 Flaggspett på Ørin Foto: Eystein Ness
Her under bespising av grankongle festet i en sprekk på et råttent tre.
Uke 1809 Fylkessjå for Svin på Stiklestad 1972
Harald Vandvik viser opp sin avlspurke. Foto av Harald Wågø.
Uke 1809 Oppgangssag fra Leksdalen
Saga som var i drift fram til ca. 1850 under demonstrasjon av Verdal Museum, trolig under et arrangement på Stiklestad omkring 1972. Navnet oppgangssag kommer av at den har en opp- og nedgående bevegelse. Oppgangssagen ble brukt til fremstilling av planker og bord fra tømmer. Den eldste beskrevne oppgangssagen (fra 1230) ble drevet av vannkraft. Dette var et stort fremskritt fra den tidligere manuelle saging eller tilhogging av trelast. Først fra 1500-tallet er det registrert bruk av oppgangssager i Norge. Bruken av oppgangssager fikk en voldsom vekst, og det ble etter hvert bygget oppgangssager i nesten hver eneste elv og foss av noen størrelse. På midten av 1600-tallet var det anslagsvis 1750 sagblad i drift i Norge. To personer på bilder er identifisert. Han som sitter i front er vel Ole Sende og han som står bak i bildet til høyre er Andreas Røstad fra Ness.
Uke 1809 Spællflåtta på Veresvatnet ca 1915
Her utenfor Nord-Vera når tømmer som kom fra Sverige med taubanen fra Esingen trekkes fra Sør-Vera til Tronsmoen for fløting i Helgåa. Flere bilder av tømmerfløting: KLIKK HER.
Uke 1808 Sagamarsjen over den nye hengbrua i Sul år 1973 Utlånt av Terje Reitan.
Soldater på marsj over den nye hengebrua som ble bygd ved Søreng (Stormo).
.JPG)
