Litt av en jobb å gi seg i kast denne floken for å få tømmeret videre. Saghølet var en vanskelig plass for fløtingen i denne elva. Utlånt av Jostein Molden   

   De to fiskerne med langbambus er Arne Storlunet og Gunnar Valseth. Storlundammen fungerte både som bru og fløtingsdam, sistnevnte oppe på dammen. Dam/bru ble bygd i 1904-05 og var ca. 110 m lang og den hevet vannspeilet i Veresvatnet med opptil 2,10 meter. Dammen hadde 2 sluser hver på 7 m. bredde. Vegen til Vera gikk over her. Kilde: Værdalsbrukets Historie. Utlånt av Bjørn Valseth.   

   Trolig ved hugget inni Ferlainne. I 1970 var det lense her i forbindelse med at tømmer fra samme sted ble fløtet hit og tatt på land og fraktet med lastebil videre til Trones Bruk. Tatt i betraktning at veden her ble kjørt vider med hest og firehjulsvogn må dette være før det. Kanskje omkring 1940, for mannen til høyre ligner veldig på Olaus Brattås og han døde i 1947. Utlånt av Terje Reitan.    

   To mann i gang med å lede tømmeret inn fra lensa til den gang det nye barkeanlegget. Foto av Harald Wågø.   

   Fra utrulling av tømmer ved Liadammen i Tromsdalen. Utlånt av Værdalsbruket AS.   

   Dette er resten av fløtingsdammen som ble bygd i 1908-1909. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-1744]Klikk her [/url][/b] for å se og lese om dammen.   

   Går vi hundre år bakover i tid var imidlertid det industrielle sentrum i Verdal ved Grunnfossen i Ulvilla. I fossen sto ett møllebruk og en sag. Mens det langs Ulvillelva sto en sag og mange bekkekverner. Det ble også bygd et kraftverk i Ulvilla og det stod ferdig i 1914. Elvene i Verdalsdalføret ble i mange hundre år benyttet til tømmerfløting. Bildet er tatt i juli 2016.   

   Denne dammen har navnet Lundammen og ligger mellom Tosteigan og almenningsgrensen. Ble bygd i 1871 iflge. Verdalbrukets Historie. I alt var det 6 dammer i Malsådalen. Siste år med fløting i Helgå og dens bivassdrag var 1964. Mens i Inna ble det slutt i 1956. Da overtok lastebilen.   

   Terrenget Helgåa renner gjennom i Ferlainne tilsier at fløting her måtte være den vanskeligste strekningen i Verdalsvassdraget. Når en ser på bildet hvordan tømmeret har kilt seg fast så måtte det være en farlig jobb med å få løst opp bindingen. Men disse karene hadde vel vært "ute en vinterdag før" som det heter. Men så foregikk fløting lenge for det var noe som hette for HMS. Ukjent når bildet er tatt men omkring første verdenskrig hadde Værdalsbruket store tømmerdrifter i Veraområdet og inne på svensk område så bildet kan vel være fra den tid og fotografen er mest trolig Ole Snekkermo. Utlånt av Inge Nymoen.   

   Fra før 1960 da det foregikk fløting i Inna. Ulike innretninger ble bygd for i fosser og stryk for å forhindre at det tømmeret kilte seg fast og laget brøyter. To slike byggverk er synlig her. Bilde etter Olga Anderson.   

   Her fløtes Værdalsbrukets tømmer som mest trolig har kommet med taubanen fra Esingen i Sverige til Sør-Vera. På den tid var Værdalsbruket eier av skogområder ved Kallsjøen. [b][url=http://www.nb.no/nbsok/nb/2e57659574a6967d855e844166ff1e70?index=19#75]Klikk her [/url][/b] for å lese i Verdal Historielags årbok i 1977 om transport av tømmer over Veressjøen. Foto av Gunnar Holmsen. NGU-foto.   

   Tømmer klar for fløting ved brua over Kverna mellom Årstadbakkan og Kvernmoen. Sagamarsjen passerte her i sin tid. Høystakken minner om at det var andre måter å drive jordbruk på før krigen. Hver eneste dyrket flekk ble utnyttet og her viser det slått nedover bakkan fra Vollan/Storhaugen og helt ned til elva. Utlånt av Værdalsbruket.   

   Tømmeret var vel lunnet for fløting men denne gikk vel ut for tidlig når isen ligg i elva enda. På sørsiden av elva østenfor Inndalen. Utlånt av AS Værdalsbruket.   

   Koia og stallen er borte i dag. Utlånt av AS Værdalsbruket.   

   I tidligere tider var Lundselva viktig for leksdalingene. I fossene oppover var det både kvernbruk og sagbruk. Elva var også viktig for å få fram tømmeret. Ved elveoset her ble tømmeret samlet og slepet med spilllåte videre til Figga for fløting ned til Steinkjer. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-2915]Klikk her [/url][/b] for bilder av tømmersamlingen og [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-4648]Klikk her [/url][/b] for spillflåte på Leksdalasvatnet.   

   Når en ser på hvor farlig det var å få løsnet tømmeret i slike bindinger så var det vel et under t det ikke gikk flere liv under fløtingen. Mannen til høyre i tømmervirvaret skal være Petter Sellæg. Dyrådammen ble restaurert i 1926-27 og tidfesting av bildet er satt ut fra det. Utlånt av Værdalsbruket   

   Brua sto over Kverna like ved samløpet med Inna like nedenfor Dillfossan. Fundamentet for brufestene står der fortastt. Fløteran blir små i tømmerfloken. Bildet er tatt innover mot Kverna. Glassnegativet ette fotografen Ole Snekkermo er desverre skadet. Utlånt av Kim Solberg.   

   Her i Gjeilfossen i Inna nedenfor Ådalsvollen i 1954. Det være fløter var et farefullt og risikabelt yrke.Utlånt a Værdalsbruket AS   

   Nærmest Trygve Stiklestad. Bakenfor, Bjørn Årstadvold. Fløtingen i Inna opphørte i 1956. Fra da av ble tømmeret fraktet med lastebil. I Helgåa ble siste stokken fløtet i 1964, iflge boka om Værdalsbrukets historie 1640 - 1975.   

   I dette yrke kunne en ikke være pyse og være redd for å bli våt. Helsa måtte vel også være god når snøvannet gikk en til midja. Det var vel ikke bare å gå i land å skifte klær. Her måtte en tørke på kroppen helt til arbeidsdagen var over.   

   Navna på karene er ukjent. Bjørga i bakgrunnen. Foto av Ole Snekkermo. Utlånt av Kim Solberg.   

   Bildet er fra Ferlainne, antagelig først i 1950-åra. Han til venstre er Haldor Haldorsen, nr. 2 er ukjent, nr. 3 Ingvald Heine Tronsmo, nr. 4 er Birger Sisselvold og nr. 5 er Petter Pettersen i følge Iver Tronsmo. Utlånt av Alvhild Sisselvold.   

      

   Sverre Barli viser teknikken med bruk av barkspaden. Å barke tømmeret var vel kanskje greit når det var mildvær men med en minus 10-20 grader var det ikke enkelt når barken spratt av i småbita. Datidens tømmerhogst var et annet slit for skogsarbeideren enn i dag, når øks, tigersvans, barkspade og tømmersaks var "hainnfeinne". Motorsaga var vel såvidt kommet til bygda men var ikke vanlig i bruk. Utlånt av Kjellrun Barli   

   Ukjent når, men antagelig i 1960-åra. Sverre Barli holder fram en"tømmerfløter" (hundrekroning) som bevis på mottatt lønn for strevet i skogen.Utlånt av Kjellrun Barli   

   Disse karene må en være imponert over når en ser slike tømmerbindinger å gå løs på. Nesten med livet som innsats. Utlånt av Arve Kålen   

   Om bildet er fra Leksdalsvatnet eller Veresvatnet er ukjent. Det samme er personene på bilde. I Vera var innretningen i bruk når svensktømmeret som kom med taugbanen fra Kallsjøen skulle trekkes over Veresvatnet fra Sør-Vera til Tronsmoen for fløting i Helgåa. I Leksdalsvatnet ble fløtingstømmer fra Lundselva trukket til Figga for videre fløting. Utlånt av Gunnar Storhaug Spellflåte i bruk   

   Dammen ble bygd i 1871 og restaurert i 1900. Etter 140 år har tiden tann tæret på treverket, men slik den står er den en dokumentasjon på dambyggingen på den tid. Det å bygge dam var et slit med rå muskelkraft. Støttekarene mellom lukene og damkrona innover land ble bygd av rundtømmer og fyllt med stein. Tømmeret er forvitret og kvisten av hardved og den rustne "storspiken" som ble brukt stikker ut som pigger på et piggsvin.Det er kjerneveden som står igjen. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-1783]Klikk her[/url][/b] for å se dammen når den var i bruk. Og [b][url=http://kart.finn.no/?lng=11.97649&lat=63.87563&tab=search&zoom=15&mapType=finnhybrid&markers=11.92266,63.86346,r,H%C3%B8ysj%C3%B8en%7C11.99849,63.87329,r,Brukerdefinert&activetab=search]her[/url][/b] for å se hvor dammen ligg.    

   Dammen ble bygd i 1912. Karene er fra venstre: Ole Rønning, Albert Ward, Ole Sisselvold og en Ward som en ikke vet fornavnet på. Utlånt av Birger Sisselvold   

   Etter å ha blitt dratt over Kallsjøen ble tømmeret opplastet på taugbanen til Anjan som en del av tømmertransporten til Veressjøen. Kablene er synlig nederst til venstre i bildet. Les mere om denne trafikken i jubileumsboka for Vera Kapell. Utlånt av Jorunn Overholmen.   

   Legg merke til stigene som er bygd til venstre i bildet. Samme treet er brukt om stige nederst og som rekkverk til neste stige. Praktiske karer, fløterne. Utlånt av Ørmelen Grendehus   

   Hest og mannfolk måtte til når tømmeret skulle opp fra lensa.Utlånt av Jarbjørg Storhaug   

   Husvære for tømmerhoggere/kjørere under skogsdrifta nord for Stormoen opp mot Sognavollen. På den tid var det vanlig å tømre opp koier av virke som sto i nærheten. Etter at hogsten var slutt ble koia en mye brukt overnattingplass for fiskere og bærplukkere. For en del år siden ble koia overtatt av private og fullrestaurert med tilbygg.Utlånt av odd Svartås   

   Bygget i 1891 ved Øren Mekaniske verksted. Opprinnelig bygd for Værdalsbruket til bruk i tømmerfløtingen. Den gikk også i lokaltrafikk på Trondheimsfjorden i området Trondheim og omegn før den ble solgt nordover. Opplysninger og bildet hentet fra kalenderen til Arbeidernes Musikkorps 1994.   

   Birger Sisselvold forserer en elendig hengebru ved Bikkejfossen, ("Bikkjeklypa"). under fløting i Ferlainne. Ukjent når. Utlånt av Birger Sisselvold   

   Denne innretningen ble brukt til oppsetting av lenser for oppsamling av tømmeret som ble fløytet i Verdalselven. Denne "tømmertransporten" tok slutt først i 1960-åra så buildet antas å være fra +/- 1955.Utlånt av Aud Garberg   

   Litt å begynne med for å nøste opp denne tømmerbindingen. Øverst i bildet ser en såvidt ei hengebru over Inna. En måtte ikke være redd skuggen sin den som passerte her. De fleste fløterne var vel av den sterke sorten. I dag er det bare kablene igjen over elvejuvet.Utlånt av Guri Aune Østensen   

   Bildet er fra Høgøra sommeren 1938 og viser stikking av tømmer gjennom kanalen til hovedlensen. Fra venstre Ola Storhaug, Gunnar Storhaug og Alf Gjersing.Utlånt av Jarbjørg Storhaug   

   Ukjent når, men sannsynligvis i mellomkrigstiden. Ser ut som karene holder på med å trekke opp tømmer fra elva. Bildet er utlånt av Ørmelen Grendehus   

   Navna vil bli å finne under Navn i Bilde om kort tid.Utlånt av Helge Holmsberg   

   Her åpner Kåre Haugan og Lasse Årstadvold de første lukene på fløtingsdammen i Kverna ved Kalvdalen en gang i 1950-åra. Flere slike dammer ble åpnet samtidig. Dette førte til at elva steg og tømmeret langs elvebreddene kunne slippes uti.Bildet lånt ut av Inge Haugan   

   Innretningen ble brukt til å trekke tømmer til over Leksdalsvatnet (samme innretning ble brukt i Veresvatnet) utløpet av Figga for fløyting videre. Tømmeret som kom fra skogene i Leksdalen ble først fløytet ned Lundselva for deretter samlet ved dennes utløp. Karene er fra venstre Johan Kr. Tanem,(sittende). Videre (med ryggen til), Anders Rognan. De to siste er Magne Finstad og Sverre Storstad. Når bildet er tatt er ukjent. Utlånt av Karl Hermann   

   Dammen ble bygd i 1915 i forbindelse med tømmerfløting i Juldøla.   

   Et noe kvalitetsmessig dårlig bilde fra byggingen av mastene til den 3,7 km lange taugbanen for transport av tømmer mellom Esingen og Veresvatnet mellom 1914 - 1918. De to karene fra Vera som sitter på toppen av den 18 meter høye masta var ikke "hauveik". Sikringsutstyr var det vel ikke så mye snakk om på den tid. Bildet er hentet fra en artikkel i Østersundposten i 1983.   

   Mellom 1914 og 1918 kjøpte Værdalsbruket tømmer ved Kallsjøn i Jâmtland. Transporten skjedde slik: Først en sjøtur over Kallsjøn for deretter en 1,4 km lag luftferd med taugbane fram til østre bredd av Anjan. Der ble tømmeret buntet og slept med denne båten fram til Sandnäset ved Esingen. Tømmeret fikk så en ny luftferd til Veressjøen, en strekning på 3,7 km. Hver av vognene på taugbanen tok ca 10 store stokker. Båten hadde en besetning på fire mann. Arbeidet foregikk på to skift. Fra en stokk forlot Kallsjøn til den var i Vera tok det litt over to døgn. Bildet og opplysningene er hentet fra et utklipp av Østersundsposten 10 mars 1983   

   Slusene åpnes og damvatnet går. Dammen ble bygd i 1912.Utlånt av Værdalsbruket   

   Restene av Skjækerdammen. Den ble sist restaurert i 1956.[b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-408?s_Kategori=12&s_title=skj%C3%A6kerdammen&s_notme=wmv&s_title1=&pid=408]Bilde fra det arbeidet, se her.[/url][/b]    

   Tømmerfløterene i Juldøla tar en pause. Nærmest sitter Odin Brattås. De andre er ukjent. Utlånt av Værdalsbruket.   

   Bildet dokumenterer at fløting var et hardt yrke. Karene forserte elva opptil midja og gikk kanskje gjennomblaut hele dagen. Vadebukser fantes vel ikke på den tiden. Bildet er fra fløting i Inna 1945.Utlånt av Jostein Molden    

   i Trongdøla for 111 år siden. Bildet antas å være tatt fra samme sted som ukens bilde i uke 4/09. Legg merke til mønsteret i fjellet akkurat over dammen. Det er rast ut en steinblokk siden den gang. Denne dammen ble kalt en "tømmerløfter". Severin Guddingsmo var med på dette laget og fortalte om dette. Akkurat i denne jettegryta kilte tømmeret seg fast under fløtinga, og denne dammen ble bygd for å prøve å unngå dette - dog med dårlig resultat, har Guddingsmo fortalt. Et annet bilde av fløterne vil komme under "navn i bilde" Bildet er tatt av br. Eilertsen på Grindgjerdet. Utlånt av Svein Guddingsmo som ogå har gitt opplysningene.