Dette fotoalbumet skal være en arena for å markedsføre Verdal kommune på en positiv måte. Det skal være en pådriver til å få folk ut å for å oppleve Verdalens mangfold.. Det være seg natur, historiesus, severdigheter eller aktiviteter. Vi vil prøve å knytte trim, opplevelser og historie sammen. Vi vil også prøve å vise storheten i det som er lite. Bilder kan ikke benyttes i andre sammenhenger uten at dette er avklart med "verdalsbilder"!
Ukens bilder
Uke 2015 Veresbygg på veg til tømmerskogen på vårsnø ca 1918
Det var vanlig plassere bakstøttingen oppå framstøttingen når det ble kjørt i "tommingom". Gudrun Tronsmo mener bestemt at den bakerste er hennes far Ingvald Tronsmo og den fremste er hans bror, Johannes Tronsmo. Fra Svein Guddingsmo har en mottatt følgende kommentar: Det ble nok brukt litt forskjellige navn på de to doningene, men her omkring hette det "støtting og bak-kjølk" (-kjelke). Trur nok de mest brukte navna omkring i bygdene var "bukk" og "geit", bukken gikk først og geita etter, men jeg hørte aldri de navna bli brukt her. Utlånt av Kim Solberg
Uke 2014 Vuku fra vest med den gamle trebrua Utlånt av Karle Jensvik.
Parti fra Vuku, årstall ukjent. Lite bebyggelse til venstre i bildet, gammelskolen er bygd, gammel bro over elva. Kjetil Dillan har denne kommentaren: Bildet er nok tatt mellom 1926 og 1930 et sted. Skolen lengst unna oppå Ekerbakken, er oppført 1920."Karenstuggu" som er på andre siden av vegen ble flyttet nedpå Øra "først på" 30-tallet, som det står i VH årbok 1987 i en arikkel av Svein Haugan om Håndtverkere på Bredingsberg. Videre kan jeg ikke se eiendommen "Solbakken" oppført i 1926, som skulle vært synlig i ytterste venstre kant på bildet. Hvis den eiendommen er utenfor billedkanten, har vi slingringsmonn på 1920 til 1930. "Karenstuggu er samme hus som "Fagerhein" gnr 18 bnr 15 på Øra. I Norges bebyggelse står det at den er oppført i 1930.Tror vi lander på ca 1925-30.
Uke 2013 Hvil ved Stormosætra i 1918.
Soldater fra Vaterholmen tar en hvil under skiutmarsj i april 1918. Ut fra annet navnsatt bilde mener en at han fra venstre er en Lein og han nr to er Brovold. Utlånt av Foreningen for bevaring av De Værdalske Befæstninger
Uke 2013 Blomsterbukk under formering Foto Eystein Ness
Myrhatt ser ut til å være en populær våtmarksblomster som tilholdssted for sommerfugler, innsekt og andre småkryp.
Uke 2013 Bølger, solskinn og kvite skyer gir Tindbrua et fint mønster.
Foto Ole Morten Larsen
Uke 2012 Olga Amalie Olsen Vangstad , ,
Om bildet er tatt heime hos Olga eller hos doktor Wold hvor hun var i arbeidet vites ikke. Usikker tidfesting, men doktor Wolf hadde praksis her i nærmere 30 år til han døde i 1939. Så bildet er kanskje fra 1920-30-åra. Olga var født i 1881 og døde i 1965. Hun ble enke i 1926. Bildet utlånt av Marita Sekkenes. Opplysninger fra Solveig Ness og fra kulturbindet av Verdalsboka.
Uke 2012 Veteranforeningen Brigade Nord
på besøk ved forhåndslageret i Tromsdalen. Kan konkluderes med at det er mye plass under Kvinnfjellet og Bjørkvatnet. I hallene lagres det ikke ammunisjon. Mesteparten er kjøretøy av ulike typer samt mye annet utstyr som kan brukes til humanitære formål som ved naturkatastrofer o.l
Uke 2011 Baglan gård, halve Vinne og Verdalsøra.
Dronefoto Ole Morten Larsen
Uke 2011 Standard bensinstasjon på Øra rundt 1935 Utlånt av Anne Marie Slottemo
Den sto ca der Esso`n er i dag. To flotte biler er parkert ved pumpene. Sjåførene er sannsynligvis Osvald Magnussen, eier av V-1573 og Edvard Lyngås som var registrert som eier av V-575 i 1935.
Uke 2011 Ikke bare å ta sats her. Foto Eystein Ness
Først må det foregå "veadræft" her. Bildet viser hoppet i storbakken oppi Blommen. Symbol på at interessen for hoppsporten ikke stor i distriktet. De aller fleste bakkene i "greinnin" er igjengrodd av skog.
Uke 2010 Trøgstadaunet i leirådalen 1962 Utlånt av Verdal kommune.
Det vakreste landskapet i Verdal.
Uke 2010 Tyskere på Nybygget 1941 Utlånt av Jørgen Suul.
Under en fødselsdagfeiring her den 21. juni 1941 med 12 innbudte gjester ble selskapet avbrutt av en rassia av tysk militærpoliti. Begrunnelsen for rassian var at selskapet var "tyskfientlig". Alle ble kroppsvisitert uten at noe ble funnet. Selskapet kunne fortsette etterpå men lensmann Suul som var i selskapet ble med tyskerne tilbake til Øra. Tyskerne var vistnok tipset om selskapet. Den som er interessert finner mere om denne hendelsen i bindet "Krig og Okkupasjon" av verdalsbøkene.
Uke 2009 Mor med barneflokk på Garnes Øvre 1919
Bildet synes å være av fru Gunhild Malvina Haugen, gift med sersjant Johan Ræder Haugen, og deres 9 barn. I skoleprotokollen for Garnes for skoleåret 1918/19 finner vi de tre eldste barna (de største på bildet ?):Gudveig, f. 25.1.1906 (bakerst til høyre),Alfhild, f. 1.2.1907 (mellom mora og Gudveig), Harald, f. 2.1.1910 (bakerst til venstre) I kirkeboka for Vuku er innført under fødte: Erna, f. 10.1.1919 på Garnes øvre, foreldre sersjant Johan Ræder Haugen og Gunhild Malvina, f. Andersen. Det er anført at de har 8 barn fra før. (Det er vel Erna som sitter på fanget til mora).Om foreldrene: Johan Ræder Haugen var f. 27.3.1884 på Hassel i Rissa, foreldre husmann Ole Petersen og Helene Haagensdatter. I 1900 var han elev ved overkonstabelskolen ved Agdenes befestninger. Gunhild Malvina var f. 1887 i Kristiania, foreldre Ole Andersen, f. 1858 i Næs, Hedmark, og hustru Andria, f. 1860 i Eidsvold. I 1900 bodde denne familien på Kongsvinger, og faren var kjelsmed på jernbanen.Det ser ut at familien Haugen bodde på Garnes kun i skoleåret 1918/19, og at bildet derfor er tatt sommeren i 1919.NB. Ektemannen var registrert med navnet sjt. Haugen har tjenestegjort på Hegra men ikke i Verdal. Rullen viser Sersjant vernepliktig 18. Festningskp.1.1.11. Johan Ræder Olssøn, Rissen. Hegra festning 1900-1911, 216 dg.+ nøytry. 1916 41 dager. Rullenr. 27031884 Stadsbygd. Opplysningen gitt av Magne Årstadvold og Olav Nyberg, sistnevnte fra Foreningen For Bevaring Av De Verdalske Befæstninger
Uke 2008 Bygging av nystua på Lågnes i 1945 Utlånt av Olav Svedjan
Andre byggemetoder på den tid og det var heller ikke de samme sikringstiltak for snekkerne.
Uke 2007 Edelgrana blomstrer ved elvepromenaden Foto Eystein Ness.
I følge Skogfrøverket er grana avhengig av høye juli temperaturer året før for å blomstre. Og det bør dessuten være litt tørt - for at knopper som ellers ville blitt såkalte vegetative knopper - det vil si vanlige barnåler - utvikles til blomsterknopper. Her i området er det sju år eller lenger mellom hver gang det er frøår. Om det blomstrer så er det ikke sikkert det blir frø.
.JPG)
.JPG)
