Dette fotoalbumet skal være en arena for å markedsføre Verdal kommune på en positiv måte. Det skal være en pådriver til å få folk ut å for å oppleve Verdalens mangfold.. Det være seg natur, historiesus, severdigheter eller aktiviteter. Vi vil prøve å knytte trim, opplevelser og historie sammen. Vi vil også prøve å vise storheten i det som er lite. Bilder kan ikke benyttes i andre sammenhenger uten at dette er avklart med "verdalsbilder"!
Ukens bilder
Uke 2143 Leirådalen når første snøen kom i 2010. Foto Eystein Ness
Trygstadaunet nærmest og med Snausen på toppen mot himmelen.
Klikk på lupen!!!
Uke 2141 Høstfarger rundt omkring ved Bunes 1 oktober 2018
Foto Eystein Ness.
Uke 2141 Vegvokterboligen på Stiklestad 10/10-18 Foto Eystein Ness
Flyttet fra Vaterholmen til Museet i desember 1976. Klikk på lupen!
Les mer om plassen og folket i Verdal Historielags årbok av 1987.
Uke Utflukt til Stavlunden på Volhaugen omkring 1935 Navnpekere: Eystein Ness - Stavlund var tidligere gård med fastboende fra 1821 til omkring 1870. I dag er plassen utmarksbeite for Tokstad og Kvammet i Volhaugen.
I boka "Heimer og Folk i Volhaugen" kan en lese mere om plassen. Foto av Sturla Rindsem. Utlånt av Aud Storhaug.
Uke 2140 Ørmelen i høstfarger sett fra gammelbrua
Klikk på lupen!
Uke 2139 Høstfarger og sørøsting ved Leksdalsvatnet i oktober 2017 Foto Eystein Ness
Grønfargene på stargraset som vaier i vind er snart borte for i år. Aksnesenget på andre siden av vatnet.
Uke 2138 Furukvist i regnet Foto Eystein Ness
Uke 2137 Industriområdet på Ørin i 1971. Foto av Harald Wågø.
Sparsomt med bebyggelse på Industriområdet, bare A-1 bygget der Ellingsen Mekaniske holdt til står der i ensom majestet.
Syd for havnebassenget har Reidar Svendsen så smått kommet i gang med utskiping av kalkstein. På nordsiden på havnebassenget ser en lageret til Birkeland. og lenger til høyre Trones Bruk som flyttet fra Trones i 1968. Tidfestet ut fra at Verdal Bru ved at Kausmo er under bygging. Brua ble åpnet i august 1972.
Uke 2135 Ulvilla Kraftstasjon ca 1919 og noe av historien om byggingen.
Stasjonen ble ferdig i 1914 og før jul det året fikk vel de første kraft herfra.I en gammel utskrift om Verdal kommunale E-verk fra Verdal historielag står følgende:Året var 1913, 20 år etter det store Verdalsraset, ett år etter salget av Verdalsbruket (som også ble betegnet som Verdalsulykke nr. 2). Striden om salget hadde delt bygdens befolkning i to deler. Striden var så hard at Verdal ble beryktet langt ut over alle grenser. De midler som var blitt frigjort ved salget, måtte anvendes på en fornuftig måte om man skulle ha mulighet for å roe ned gemyttene.Det var allerede på den tid foretatt beregninger over utbygging av flere fossefall til elektrisk kraft. Deriblant var Dillfossen som skulle skaffe kraft til planlagt tresliperi. Da bruket ble solgt, falt dette bort. Det gjaldt å velge en utbygging for elektrisk kraft som ikke ble større og dyrere enn at kraften kunne selges til brukbar pris. Den 11. juni 1913 forelå innhentede anbud på utbygging av Ulvilla kraftstasjon til en samlet pris på kr. 267000,-. Dette ble enstemmig vedtatt i herredsstyremøte samme dag. Dermed ble det liv og røre, og mange fikk annet å tenke enn den ufreden som hadde vært, selv om noen satt igjen og skulle huske på hva som hadde skjedd. Man tok sikte på å kunne levere 600 kw i første omgang, med mulighet for utvidelse til 1000 kw ved senere behov. Av de 18 kvernbrukene i Ulvillafossen ble 16 innløst av kommunen. De to andre, tilhørende Øvre og Nedre Breding, ble overdratt mot levering av 2 kw elektrisk kraft til gårdene, et forhold som også gjelder i dag.Det ble bygget en ny dam ved Kjesbuvatnet som skulle tilsvare et magasin på 12 mill. m3 og nedbørsområde på 23 km2. Ved Rønningen, ca 400 meter fra kraftstasjonen, ble det bygget en 4-5 m høy inntaksdam i betong. Den skulle tilsvare omtrentlig døgnregulering. Bilder av dam, rørgate og kraftstasjon
Turbinrøret var ca. 400 m langt og hadde avgreninger til tre turbiner. Fallhøyden var 80 meter. Kraftstasjonen ble bygget i mur og betong i to etasjer for høyspentfordeling. Det ble bygget høyspentlinje fra Ulvilla til Kvelstad. Der ble den delt i en linje på sydsiden og en linje på nordsiden av Verdalselven. Disse kunne ringkobles på Verdalsøra. Videre ble det bygget avgreninger til Elnes i Helgådalen, Svegård i Inndalen, Dalemark i Leksdal, Hallan i Vinne, Leklem (og senere Trones) og Volhaugen. I juleuken 1914 var man kommet så langt at en stor del av bygden og også Verdalsøra kunne tilkobles det elektriske ledningsnettet fra Ulvilla kraftstasjon. Dette kom også på en tid da Første verdenskrig hadde brutt ut, og det var mangel på alt mulig, deriblant parafin til belysning.Driftspenningen på høyspentnettet ble valgt til 15000 volt, noe som var mere uvanlig på den tid for tilsvarende stasjoner. Dette var imidlertid fremsynt da man også kunne levere kraft i noe avstand fra kraftstasjonen. I 1917 ble det bygget høyspentlinje fra Elnes til Vestly da det skulle skaffes elektrisk kraft til gruveanleggene ved Åkervolden. Dette ble imidlertid av kort varighet, og høyspentlinjen fra Vestly til gruve-anlegget ble revet. Resten av linjen ble stående for om mulig å skaffe en del beboere oppover dalen elektrisk kraft. Utlånt av SNK
Uke 2135 Vera i september 2016 Foto Eystein Ness.
Båter ved blå Veressjø og høstgule bjørketrær med vinteren som lurer i Svenskfjella bakenfor.
Uke 2135 Kvernsjødammen i 1916
Kvernsjødammen restauret i stein 1916. Erstattet tidligere forfalt tredam som hadde smal tappingsåpning.Utlånt av Værdalsbruket.
Se bildet under.
Uke 2135 Restene av Kvernsjødammen i 2016. Foto Eystein Ness
Uke 2133 Veressjøen fra Tronsmoen 30. juni 2018 Foto Eystein Ness
Vakker kveld ved Helgåa`s begynnelse i Vera. Dette panoramaet er bakteppet til Fjellteatret Vera.
Uke 2132 Bruhaugen og Væren Søndre i 1952
Fra den tid det var hesjing i Vera. Det er andre hus på heimen Bruhaugen i dag, mens på Væren Søndre er det noenlunde som på bildet. Utlånt av Odd Petter Haldorsen som på den tid bodde på Bruhaugen.
Uke 2132 Kransnedlegging på Vera Kirkegård 24. august 1969
Prost Sætevik legger ned krans på minneplate over de som sto i spissen for å reise kapellet i Vera som sto ferdig i 1899. Første gudstjeneste var 18. august. Kransnedleggingen var en del av 70-årsmarkeringen. res. kap. Harald Tollefsen i bakgrunnen. Foto av Harald Wågø.