Bildet er tatt 10 oktober 2009   

      

      

   Dekorativt på østveggen.   

   Mange tonn masse har blitt fjernet her. Enda skal det fjernes mer i bakken opp mot skolen.   

      

   Stekke den kvelden i siste måned når sola var framme noen minutter.   

      

   Mye fårikål på vegen ved Molberg i Vinne   

   I front: Tonje Lehn, Anja Lein Fisknes og Trym Svartås.Bak stter lærer Edgar Øfsti. Elevene bruker mellom 10-14 timer på dette kurset. De må kjøre ca 15 mil får å få kjørebevis som nå heter M-146.   

   På barflekkene ved Kråksjøen stikker reinsmosen og de fargeerike bladene av rypebæra fram mellom den første snøen.   

   i Leirådalen ble bygd i 1935. Bakenfor bak trærne kan en se bolighuset fra år 1800 (iflge. Norges bebyggelse) på selve småbruket Bjørklund. Eiendommene er fraflyttet.   

   Bergnabben med det dårlige fjellet i Klinga ved Leksdalsvatnet er borte for godt. I går, 1. oktober, sto boreriggen på toppen av knausen og dag, den 2., er det meste forandret til pukk. Nå må vel Statens Vegvesen kunne rette opp denne farlige svingen. De har vel fått det meste arbeidet gratis.   

   Svært skiftende vær med sol og snø på vegen opp mot Kråksjøen den 1. oktober 2009   

   Tjern til høyre for stien opp mot Kråksjøen   

   er i disse dager klar for asfaltering.   

      

      

   Kalksteinslageret på Ørin sør for havneanlegget.    

   sett fra Sognavola   

   Dekorativt med sopp og blomster der gårdsvegen tar av fra fylkesvegen.   

   her fotografert fra Melbyhaugan   

   her er en flott dekorativ sopp med navnet Krittosterssopp. Ikke så mange av denne å se.   

   Her manglet det grunnmurspapp. Taknedløpet går ned i kloakkrøret. Drenering mangler. Kloakkrørene er gamle sementrør som har "fått besøk" av bjørkerøtter. Så her er det på tide med en aksjon!   

      

   Fjellbjørka har tatt over for beitelandet her for lenge siden. Vollen ligg opp mot fjellbandet nord for Kleivdalen. Både denne og den nedenfor, Tråssålivollen, skal ha ha hørt til Garnes. På grunn av rovdyrplagen måtte de gi opp seterdrifta her i området og bygde Sognavollen noen kilometer lengre øst. Kilde: Seterboka.   

   Det skulle være interessant å vite hvorfor.   

   Bildet er tatt fra østsiden av Skjetthølvola. Steikpannvola til høyre bak i bildet.   

   Her er en dekorativ lavart med navnet Brei Fingernever i blomstring .   

   eller Murvola. Her sett fra vestsiden av toppen på Sognavola   

   På grunn av kvikkleire tok det 7 måneder å forsere denne lille bekken.Innsendt av Arne Østraat   

      

   Her måtte Helgåa presse seg gjennom i flere tusen år. Det var sikkert litt av et syn når elva gikk flomstor. I 1893 fikk den et friere lei(d)e. Les om Hærfoss tursti    

   Lengst ned ser vi tribuenene som er brukt i forbindelse med Vømmøl-konserter. I år var det en 3 kg tung stein som løsnet mens publikum holdt på å benke seg. Konserten ble flytttet til Lunheim. Det spørs om ikke også brusen fra musikken også stilner av for godt i det gamle fossejuvet.    

   Før denne datoen stupte Hærfossens vannmasser seg utover her med et fall på 30 m.   

   Etter det første gjennombruddet den 12/9-1983 gravde elva seg raskt ned 10-12 m til den bergskråningen hvor fotografen står. Gravingene stanset opp noen måneder her. Men den 3 mai 1894 ble det også tørt her, da elva tok fatt på å grave en 30 m dyp renne 6 km helt opp til Granfossen.   

      

   Går vi hundre år bakover i tid var imidlertid det industrielle sentrum i Verdal ved Grunnfossen i Ulvilla. Her lå sagbrukene på rekke og rad. Elvene i Verdalsdalføret ble i mange hundre år benyttet til tømmerfløting. Kraftverket i Ulvilla stod ferdig i 1915.    

   Traktoren gikk på Mæra landbruksskole til 1972. Etter det havnet den oppi Rye i Leirådalen. Nå er den nyoverhalt og har gode dager hos Jarle Rye på Tinna.   

      

   De som sykler eller går fra Hydro'n og oppover elvepromenaden finner mange idylliske plasser. Husk at elvepromanaden fortsetter oppover Tinna gjennom Langnesskogen, Febyørin, Bjartnesmarka og ender ved Teglverket.   

      

   Etter forebygginga som NVE gjorde i dette området i 70-åra, har rasmelene "støna te" og et teppe av olderskog vil snart legge seg over landskapet.    

   Klikk her for flere bilder. I leksikon kan en lese: Køllesopp er uforgrente sopper i korallsoppfamilien, Clavariaceae. De egentlige køllesoppene tilhører slekten Clavaria og er små, kølleformede sopper, som ofte vokser sammen i knipper. 10 arter i Norge. De er sjeldne og egner seg ikke til mat. Grålilla Køllesopp står på Rødlista over truede arter i kategorien NT (nær truet)   

      

      

      

   Dette bildet er tatt på "Gravabrua"   

   En lang doning på 24 akslinger lastet med en svært tung transformator under transport på RV72 nedover Guddingsbakken i dag.Bildet er tatt av Svein Guddingsmo.   

   sørvest for Sognavola med Kjølhaugan i horisonten