|
|
| A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U
V W X Y Z æ ø å ** Snu rekkefølge ** Antall : |
|
Id
|
Trøndersk ord
|
|
Forklaring
|
Setning
|
Brukes
|
Link
|
Uttale
|
|
| 10534 |
å vårrå klyvvi fer tongbainnet |
|
å snakke med to tunger: si en ting til noen, og annet til andre; snakke med kløvd tunge: |
|
|
 |
|
|
| 10532 |
å vårrå klæppin |
|
være veldig sterk og handfast! |
|
|
|
|
|
| 10531 |
å vårrå kløyvd fer tongbainne |
|
å snakke med to tunger: si en ting til noen, og annet til andre; snakke med kløvd tunge: være være falsk og slesk (innsmigrende) |
|
|
|
|
|
| 10533 |
å vårrå klår |
|
være klar, klartenkt, edru, våken og oppvakt, være tilstede, være presis eller konkret |
|
|
|
|
|
| 10530 |
å vårrå kvil |
|
å være uthvilt, opplagt og våken - og klar fer action! |
|
|
|
|
|
| 10529 |
å vårrå lausmuinna |
|
å snakke før en tenker, si ting som burde vært usagt, å«lekke som ein sil», snakke mye tull og tøys, spre dumme, ofte usanne ting, fare med sladder… |
|
|
|
|
|
| 10528 |
å vårrå læns |
|
tom, fri for, mankerer; |
|
|
|
|
|
| 10527 |
å vårrå nuvin |
|
føle seg liten, sammenkrøka, overført; tatt nuven tå, sætt på plass, jækka ned eit par hakk, skruidd ned |
|
|
|
|
|
| 10526 |
å vårrå nætt om sett |
|
sparsom, bruke minst mulig, sparsommelig, kanskje litt gjærrig |
|
|
|
|
|
| 10525 |
å vårrå nøkkåt |
|
ha plutselige innfall - uten at andre helt forstår |
|
|
|
|
|
| 10524 |
å vårrå ofaLe |
|
stiv, støl, lite bevegelig, 'maroder' |
|
|
|
|
|
| 10523 |
å vårrå om-sæ (omsæ) |
|
være våken, å bry seg seg om, ha omsorg for, ta ansvar for... |
|
|
|
|
|
| 10522 |
å vårrå oppstanasi |
|
være uhøflig, nesevis, småfrekk, en som setter seg opp mot noe |
|
|
|
|
|
| 10521 |
å vårrå på væg (2) |
|
1. å være på vei til, fra, bort, ned opp, inn, ut … både konkret og i overført betydning |
|
|
|
|
|
| 10520 |
å vårrå sjal |
|
støl, være stiv og støl |
|
|
|
|
|
| 10519 |
å vårrå sjofel |
|
å være tarvelig, ufin, simpel, låk, fra ty., opph fra hebr 'lav' |
|
|
|
|
|
| 10518 |
sjæfta |
|
tilpassa/montert |
|
|
|
|
|
| 10517 |
å vårrå sjøl sæ |
|
å være alene for seg selv - 'tomt hus' - uten unger, selskap eller fremmede |
|
|
|
|
|
| 10516 |
å vårrå skerri fer tongbainne |
|
flink til å snakke. Snakkesalig, en som 'snakker som ein foss' |
|
|
|
|
|
| 10515 |
å vårrå skjæfta |
|
passe godt, tilpassa, sitte godt på plassen sin |
|
|
|
|
|
| 10514 |
å vårrå skvættin |
|
være skvetten; ein som lett bli skræmt: lettskræmt |
|
|
|
|
|
| 10513 |
å vårrå smålåten |
|
smålåten, beskjeden, stillferdig, stikker seg ikke fram, nøyer seg med lite |
|
|
|
|
|
| 10511 |
å vårrå snøsin |
|
1. med 'oppblåst nese', opphissa, sint, ijlter, ferbainna. |
|
|
|
|
|
| 10512 |
å vårrå snøsin |
|
2. med 'oppblåst nese', overført; ferkjøla og 'dett i nassin' |
|
|
|
|
|
| 10510 |
å vårrå syrin |
|
overlegen, storsnuta, hoven, syrlig , spydig, ironisk |
|
|
|
|
|
|
|
