Verdalsraset 19. mai 1893

Verdalen i 1890-åra 6.000 innbyggere, derav 600 på Verdalsøra. Verdal kommune, 1.500 km2, beholdt sine grenser fra Verdølafylket i oldtiden. Landbruk med meierier på Verdalsøra, Stiklestad og Vuku. Skogbruk med dampsagbruk på Ørmelen. Handel og håndverk på Øra. Fiske og jektfart, elva seilbar til brua, der det var flere brygger. 19 skoler, 1.000 elever, hvorav én, Trøgstad skole, ble tatt i raset.

Geologi. Marine avleiringer etter istida, store deler som leire, kvikkleire. Kvikkleire er saltvannsleire der salt har blitt vaska ut etter hvert som landet har hevet seg, 185 m siden istiden. Leirpartikler, mindre enn 0,002mm, som er felt ut i saltvann, har en polarisering i seg som gjør at de stables som et korthus. Etter landhevningen kommer gradvis ferskvann og vasker ut saltet, polariseringa forsvinner, og leiren blir ustabil, kvikk. En liten forstyrrelse kan få den til å flyte ut som velling.

Forvarsler. Større og mindre ras tidligere, Landfall/Trøgstad 1747, Follobekken 1822, 1853 og 1867. Overnaturlige varsler.             - Presten Klutes opplevelser.             - En opplevelse ved brua over Follobekken.             - Gutten fra Kvelstad.

Hendelsesforløp. Oline Ellingsdatter Skjørdal, Anton Martinsen Høknes var øyevitner. Flaskehalsskred, skredport ved Eklo og Mo. 3 hovedskred. Mye regn på foråret. 18. mai 1893 var det bare et tynt skall som holdt kvikkleira på plass. Initialras ved Follobekken., Verdalselva hadde gravd ut elvemelen øst for bekken. Elva gikk leirgrå dagen før raset. Det første raset, 19. mai kl.00.30, i utmark på Haga, gikk i retning Melbyberget Det andre raset, noen minutter senere, og større, gikk tvers over dalen som en brottsjø mot Bjørkberga.  Fylte nå elveleiet. Det tredje raset, starta etter noen min., og var klart det største. Bølga ut gjennom skredporten, hastighet 60-80 km/time. Demte opp tvers over dalen. Skar av ferdselsårer. Ca 1 1/2 time før storraset var over. Total raste 55 mill. m3 masse ut. Rasgrop ca. 3.000 da og oversvømte områder ca. 9.000 da. 112 mennesker omkom, 4 døde senere. Etterskred i to dager. Et litt større ras 6. september. Ca. 10 mill. m3. masse.

Vukusjøen.

Demning tvers over dalen, ca. 8m høg. Sjøen ble 4 km lang og dekket 3,2 km2. Den fyltes på mindre enn 2 dager, elva begynte å ta seg nytt løp. Elva ble tørr nedenfor. Fangst av fisk i hølene. Etter raset 6. september ble demningen høyere, sjøen steg og tok Østnesbrua. Sjøen lå over vinteren til 1894. Vårflom og isgang førte til at elva grov seg ned og tok nytt leie.

Redningsarbeidet. Lensmann Hieronimus Heyerdahl Wessel mobiliserte Dragonregimentet på Rinnleiret. Presten Otto Møller Hansen stod sentralt som sjelesørger og i begravelser. Kommunelege Albert Strøm, måtte selv forlate huset sitt på Ekle. Fogden varslet Storting og Regjering, og allerede ved middagstider 19. mai ble det bevilget kr. 10.000,- "for at afhjælpe den øieblikkelige nød". Kavaleriet fra Rinnleiret var på plass alt på morgenen 19. mai, og militære fra Trondheim og Steinkjer kom 20. mai. Utlegging av plank og skigarder.

Lysthaugen minnelund.

33 er begravd på Lysthaugen, der en minnestøtte er reist. 37 er begravd på Stiklestad. 35 personer ble aldri funnet. Resten er begravd i Levanger, Vinne, Alstahaug og Ytterøy.

Gjenvinning av rasområdet.

Lunnan Et av de første husene etter nydyrkingen i Raset etter rasulykken i 1893. Bildet er fra 1929, det året parsellen Lunnan ble skyldsatt. Personene er fra venstre: Olav Aspaas, Ågot og Harald Lunnan med sønnen Gunnar på armen. Første dyrkningsforsøk skjedde 3-4 år etter raset. Ca. 700 da. dyrket tidlig på 1900-tallet. Gårder som hadde mistet jord fikk nye teiger. Bureising fra 1909. Fra 1904 drev fanger vegbygging og skogplanting, og såing av older. Older vokste opp i rasområdene. Den største nybyggingen kom skikkelig i gang i 1920-30 årene. I dag er Raset (rasgropa) og Nessleiret fruktbare områder.

Les mye mer om Verdalsraset: Klikk her