Søk i bilder
Alb
ListBox1
TextBox1
Eier:
Album
Søkeord:
Ok:
Vis alle
Oversikt bilder
Antall :
Id
Tit
Caption
Kat
Stikk-ord
Fil
Alb
Bredde
Høyde
Kim
Sti
Hits
Eier
Longitude
Latitude
Sort
År
Ses
Utelat
Slett
10543
caption
I Strandheim hadde Gjerløv Høyer-Hansen manufakturforretning og Edvin Elstad i kolonial. Bilde etter Olga Anderson.
keywords
øra forretning semtrum
1600
900
10542
caption
De to damene er søstrene Karin Anderson og Ellinor Anderson Solheim. Bilde etter Olga Anderson
keywords
grusveg veg sandvika
1600
900
10541
caption
Strådalsgårdene med "melis" på Steukern og nabofjella.
keywords
vera sne gårdsbruk
1600
900
10540
caption
Les om tollstasjonen og tollerne i Helgådalsnytt årgang 1976, 1980 og 2006.
keywords
maleri tollstasjon helgådal
1600
1099
10539
caption
Gruva var den største og den første som ble åpnet i feltet. Bildet viser den ene synken av to. Den på bildet som ligg helt ved Dyråa var den som arbeiderne brukte for å komme seg opp og ned etter stiger mellom avsatser nedover til ca 35 . Gruven ut fra synken skal være ca 70 m lang ned til ca 60 m dybde. I den andre synken ble malmen heist opp med. muskelkraft i tønner som var minimum 50 kg. Driften var plaget av vanninnsig og særlig når elva var flomstor bød det på problemer med lensing som foregikk med håndpumper. Belysningen til arbeiderne var tranlykter som gruveeierne skaffet men trana måtte arbeiderne kjøpe sjøl. Litt av et slit for ca. kr 1,50 om dag. Når en vet hvor dyp synkene på gruveområdet så skulle alle vært inngjerdet for å unngå en tragedie for dyr og mennesker. Det kan leses mere om denne gruvedriften og malmsmeltingen ved Skjækerfossen i Håvard Elnes sin artikkel i Jubileumsutgaven av Helgådalsnytt av 2011. Opplysningene er hentet derfra.
keywords
gruve skjækerdalen helgådal gruvedrift synk
1566
881
10538
caption
Bildet viser en del av utsortert stein som er heist opp fra gruva med håndmakt. Steinen som inneholdt malm ble kjørt til Skjækerfossen for smelting i to smeltehytter. Hvor mange tønner md stein som ligg i området er vanskelig å tippe men når hver tønne kanskje veide mellom 50 og 100 kilo så var det i allefall et ulidelig slit.
keywords
gruve gruvedrift skækerdalen helgådal
1530
861
10537
caption
Gruven ligg på nordsiden av elva rett overfor Jensens gruve. Den var ca. 30 m lang med åpning mot Dyråa. Besto av to synker i skjæringen. Navnet på gruva er etter fruen til en Anton Sophus Bachke, en norsk bergmann.
keywords
gruve gruvedrift synk skjækerdalen helgådal.
1600
1043
10536
caption
Sliperns Gruve, oppkalt etter gruvebestyreren, Rasmus Slipern. Denne gruva hadde også to synker hvor hovedsynken er ca. 30 m dyp. Gruve antagelig drevet som dagbrudd. Gruva var en de tre hovedgruvene i tillegg Jensens Gruve og Barbara Bachkes gruve. Foruten disse tre var det minst fire til, nærmest som prøvedrift å regne.
keywords
gruvedrift synk skjækerdalen helgådal
1600
900
10535
caption
Bygningent sto på kolle på nordsiden av Dyråa mellom Jensengruva og Sliperngruva med utsikt mot Jensengruva. I dag er tomta og området gjenvokst av skog og det er bare restene av fundamentene å se-
keywords
gruvedrift skjækerdalen helgådal
1600
900
10534
caption
Dette er resten av fløtingsdammen som ble bygd i 1908-1909. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-1744]Klikk her [/url][/b] for å se og lese om dammen.
keywords
dam fløtingsdam helgådal tømmerfløt#
1600
1059
10533
caption
Bildet er vel tatt i forbindelse med en begravelse når flagget er på halv stang. Utlånt av Elin Ward.
keywords
vera flagg fane kapell kirke VeraKirke#
1600
1082
10532
caption
Mangeårig medarbeider ved P. Thomsens Bakeri på Øra. Her på rekkverket ved inngangen til brødbutikken. Hvor mange "thomsenkringla" denne dama pakket gjennom hadde vites ikke men hadde alle vært samlet i en haug så hadde den vært stor. Denne kringla va viden kjent. [b][url=http://verdalsbilder.no/vis_avisklipp_en.php?s_keyword=thom&Id=802]Klikk her [/url][/b] for å lese om kringla.
keywords
1400
927
10531
caption
Miiltært arrangement. Trillebårkjøring med bind for øynene. Kanskje en ide å bruke Rinnleiret til for ordfører Svarva og hans lakeier. Den nærmeste "trillbårkjørarn" er vel en verdaling på rømmen heim for å komme unna levangsbygging. De som "kjøre i dong" og kjører over alt og alle hører vel sikkert til på vestsiden av Rinnelva. Utlånt av SNK.
keywords
militær soldater ttillebåre levang# vb#
1600
903
10530
caption
Flyfoto av Øra sentrum tatt av et firma Harstad. Tidfesting er en usikker på. Drivhusa til Olsens Gartneri er bygd og de sto ferdig ca. 1948. Samvirkelagets varehus, eller Magasinet om en vil, er ikke påbegynt. Ut fra at det sto ferdig i 1956 må bildet være fra først i 1950-åra. Brygga nedenfor Husumgården ser ut til å være inntakt. Utlånt av Berit Ward Schei.
keywords
brygge øra sentrum flyfoto
1600
1094
10519
caption
Bildet er tatt i september 2016.
keywords
1600
1200
10518
caption
Bildet er tatt i september 2016.
keywords
VinneKirke#
1600
1213
10517
caption
Bildet er tatt i september 2016.
keywords
1600
1200
10516
caption
Bildet er tatt i september 2016.
keywords
1600
1200
10515
caption
Den høgste toppen er Helloporten. Ned klokka 8 skimtes Vinne kirke.
keywords
VinneKirke#
1600
1200
10514
caption
Bildet er tatt i september 2016.
keywords
1600
1200
10513
caption
Bildet er tatt i september 2016.
keywords
1600
1200
10512
caption
Det bygges boliger og forretningsbygg, men det trengs vel og flere parkeringsplasser? Bildet er tatt i september 2016.
keywords
y
1600
1200
10511
caption
Bildet er tatt i september 2016.
keywords
1600
1200
10510
caption
Bildet er tatt i september 2016.
keywords
AalbertsenSamling
1600
1200
10509
caption
Går vi hundre år bakover i tid var imidlertid det industrielle sentrum i Verdal ved Grunnfossen i Ulvilla. I fossen sto ett møllebruk og en sag. Mens det langs Ulvillelva sto en sag og mange bekkekverner. Det ble også bygd et kraftverk i Ulvilla og det stod ferdig i 1914. Elvene i Verdalsdalføret ble i mange hundre år benyttet til tømmerfløting. Bildet er tatt i juli 2016.
keywords
tømmerfløt#
1600
1200
10508
caption
keywords
1600
1200
10507
caption
Aktuelt igjen da Øras vel er revitalisert som det heter. Bilde etter Olga Anderson.
keywords
1600
901
10506
caption
keywords
hytte naust fjell høst farger
1600
900
10505
caption
keywords
fjell speiling vann fjellvann
1600
781
10504
caption
Den lå i Nervikgården der det i dag er herrefrisør. Som en ser har fjernsynet gjort sitt inntog, men det var vel et fåtall av husholdningene som hadde råd til slik "luksus". Bildekvaliteten var vel bare så som så med mye snø på skjermen. Vaskemaskiner og grammofonplater var også salgsobjekter på butikken. Utlånt av Gunhild Kulstadvik Hilseth.
keywords
vaskemaskin utstilling øra platebar plater
1600
964
10502
caption
Utstillingen viser kjente saker for en som har levd en stund. Kurer reiseradioer, radiokabinetter fra Tandberg, platespillere og lydbåndopptakere. Plateskifter hvor en kunne legge på 10 45-plater var liksom susen. En slik en står utstilt. Eller så kan en bakerst se en TV. Utlånt av Gunhild Hilseth.
keywords
utstilling radio tv reiseradio radiokabinett
1600
790
10501
caption
Gunhild Kulstadvik var damens navn den gang. Senere gift Hilseth. Bildet er vel fra 1957 for 45-platene har ikke kommet for fullt enda. Det vel 78-plater i hyllene. Mange av de som ble konfirmert av Anton Sætevik og i dag er pensjonister var vel innom henne og kjøpte 45-plater av Elvis, Cliff, Jerry Lee og andre. Disse årene var vel gammelrockens gullalder. Utlånt av Gunhild Hilseth.
keywords
platebutikk plater
1600
1072
10500
caption
Denne dammen har navnet Lundammen og ligger mellom Tosteigan og almenningsgrensen. Ble bygd i 1871 iflge. Verdalbrukets Historie. I alt var det 6 dammer i Malsådalen. Siste år med fløting i Helgå og dens bivassdrag var 1964. Mens i Inna ble det slutt i 1956. Da overtok lastebilen.
keywords
dam fløtingsdam malså tømmerfløt#
1600
900
10499
caption
Utlånt av Gunhild Hilseth.
keywords
ski skiutfart skihytte volhaugen
1600
924
10498
caption
Den som kjenner karen bes kontakte Verdalsbilder. Bilde etter Olga Anderson.
keywords
skiløper ski skistaver vinter øra
800
1166
10497
caption
Bilde etter Sturla Rindsem.
keywords
flagg flaggstang
1600
991
10496
caption
En del av tapetseringen ved innkjørselen til Øra for et arr. i Trønderhallen på Levanger. Hvem som er ansvarlig for denne plakatklistringen her og i sentrum er ukjent, men det ligner på at den ansvarlige kan ha en eller annen diagnose. Dette er ikke informasjon men rett og slett forsøpling. Hvis jeg ikke husker feil var det en tilsvarende tilfelle for et arr. på samme sted for noen år siden. Da det ble reagert og plakatene måtte ned. Nei, hold forsøplingen for Trønderhallen på sørsiden av Rinnelva. Vi har mer enn nok med Innherred Renovasjon`s anlegg i Skjørdalen som har forurenset Nessgrenda med stank i over 20 år og som i tillegg har tatt livet av yngel og småfisk i Skjørdalsbekken i flere år. Og når i tillegg en håndballtrener fra Levanger står foran politikerne her i kommunen og skryter av IR, og tillegg vil bestemme at Verdal`n skal innføre hytterenovasjon for at selskapet skal få enda større overskudd så må han tro at han er noe til kar. Det er mulig det er gull for selskapet men glansbildet har en bakside forandre.
keywords
1600
900
10495
caption
x
keywords
scene vera amfi
1600
900
10494
caption
Skiutstyret og bekledning for skiturer var annerledes på den tid, særlig for damene som var kledd i skjørt eller kjole og hatt.. Navna på damene er ukjent. Utlånt av Birger Meinhardt.
keywords
snasa påsketur
1600
1051
10493
caption
Utlånt av Birger Minhardt.
keywords
skitur snasa påsketur
1600
912
10492
caption
Hvem kjøreren er vites ikke. Antagelig er han fra en av Fagerli- eller Åsangårdene. Legg merke til av hesten har truger. Utlånt av Birger Meinhardt.
keywords
hest slede
1600
1004
10490
caption
Her er Helgåas begynnelse fra Veresvatnet. I bakgrunnen svenskfjella Mannshaugan med bl.a. Steukern og Sukkertoppen.
keywords
vera fjellvann steukern mannshaugan
1600
899
10489
caption
Bilde etter Olga Anderson
keywords
traktorer øra fb#
1703
1002
10488
caption
Tohjulstraktorer foran Arbeidernes Musikkorps. Fotograf Henning Anderson på trappa til butikken sin. Av musikernne kjenner en igjen Ottar berg og Johan Solberg. Bilde etter Olga Anderson.
keywords
x
1600
899
10487
caption
Her på Riksveg 50 forbi fotoforretningen til Henning Anderson. En gråtass fra Eikmaskin i Stavanger i front. Bilde etter Olga Anderson.
keywords
1600
900
10486
caption
Det året ble nyvegen forbi Høgberga bygd. Bildet er trolig fra den tid. Utlånt av Gunhild Hilseth
keywords
1600
1115
10485
caption
Bilen til fotografen Hennning Anderson smyger seg fra bak isflakene på riksveg 72. Bilde etter Olga Anderson.
keywords
isgang is flom
1600
900
10484
caption
Imponerende byggverk av spindelvev. En ekspert skriver: - Tyngdekraften hjelper edderkoppene til å forankre festetrådene som er utgangspunktet for nettet, sier Kjetil Åkra. Vanligvis pleier hjulspinnere å lage en ankertråd og så la den bli tatt med vinden til den hekter seg fast i en busk eller et tre. Når edderkoppen så spinner nettet ut fra ankertråden er det en kom-plisert prosess. Edderkoppen lager blant annet flere typer tråder som plasseres på bestemte steder i nettet. - Gravitasjon er også viktig for at edderkoppene skal orientere seg og vite hvor de ulike komponentene av nettet er. Edderkopper har ikke balanseorgan som vi mennesker har i det indre øret. De kjenner sin egen kroppsposisjon og orienterer seg ved hjelp av en masse små og vibrasjonsfølsomme hår på beina. I tillegg hjelper andre faktorer som lys, og hvilken retning det kommer fra, edderkoppen med å skjelne mellom opp og ned. Edderkopper holder seg fast til nettet ved hjelp av tre små klør ytterst på hvert bein. Disse klørne virker som små kroker med liten kontakt-flate mot nettet. Dermed kan edderkoppen bevege seg i nettet uten å sitte fast selv.
keywords
spindelvev kangrovev#
1600
948
10483
caption
Her er det mange meter med vev på grantrærne. En ekspert skriver følgende om måten slik spindelvev lages: Tyngdekraften hjelper edderkoppene til å forankre festetrådene som er utgangspunktet for nettet, sier Kjetil Åkra. Vanligvis pleier hjulspinnere å lage en ankertråd og så la den bli tatt med vinden til den hekter seg fast i en busk eller et tre. Når edderkoppen så spinner nettet ut fra ankertråden er det en kom-plisert prosess. Edderkoppen lager blant annet flere typer tråder som plasseres på bestemte steder i nettet. - Gravitasjon er også viktig for at edderkoppene skal orientere seg og vite hvor de ulike komponentene av nettet er. Edderkopper har ikke balanseorgan som vi mennesker har i det indre øret. De kjenner sin egen kroppsposisjon og orienterer seg ved hjelp av en masse små og vibrasjonsfølsomme hår på beina. I tillegg hjelper andre faktorer som lys, og hvilken retning det kommer fra, edderkoppen med å skjelne mellom opp og ned. Edderkopper holder seg fast til nettet ved hjelp av tre små klør ytterst på hvert bein. Disse klørne virker som små kroker med liten kontakt-flate mot nettet. Dermed kan edderkoppen bevege seg i nettet uten å sitte fast selv.
keywords
spindelvev kangro kangrovev spindelvev
1600
853
10482
caption
Her finkledde herrer som kjører to-hjustraktorer etter gamle RV 50 ved Eldstadgården. Bilde etter Olga Anderson. NAF-kontor, turistkontor og bensinpumpe hos Henning Anderson. Bildet etter Olga Anderson
keywords
tohjulstraktor opptog parade
1590
894
caption
keywords
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
Ant sider: 210