Dette fotoalbumet skal være en arena for å markedsføre Verdal kommune på en positiv måte. Det skal være en pådriver til å få folk ut å for å oppleve Verdalens mangfold.. Det være seg natur, historiesus, severdigheter eller aktiviteter. Vi vil prøve å knytte trim, opplevelser og historie sammen. Vi vil også prøve å vise storheten i det som er lite. Bilder kan ikke benyttes i andre sammenhenger uten at dette er avklart med "verdalsbilder"!
Ukens bilder
Uke 1844 Jul Igjen med Molana og stabburet Foto: Eystein Ness
Snart er det "Jul igjen" oppi Steksta. Fakler langs gangstiene gir stemning.
Uke 1844 Moparkens far, konsul John Edvard Moe
Moe var sønn av Oluf Moe i Husumgården. Flyttet til Vasa i Finland. Drev med handel og rederi. Virksomheter det ble penger av og han ga tomt og noe utstyr slik at Moeparken ble en realitet i 1911. Levde i perioden 1856 - 1931. Opplysninger fra boka "Heimer og Folk på Øra".
Uke 1844 Martin Sagmo, en kjempe av en kar Foto: Eystein Ness
Martin var sønn av sagmester i Grunnfossen ved Ulvilla, Jeremias Sagmo og Albertine Engelsen på Holmenvald Nedre, som vel var Sagmoen. Han var født tvilling med Elling den 6. juni 1865. Elling døde ung, i 1887, og Martin 17. mai. Begge var ugift. Martin bodde på Leirhaug (Aunet) i mange år sammen med sin mor. Derfor gikk han under navnet Martin Aunet. Foruten å være jordbruksarbeider på Aunet var han en "heint" kar. Virket som rørlegger, smed og brubygger. Han var med å sette opp minst en av løpestrengene over Helgåa og minst to hengebruer. Den ene ved Inndalsgårdene og den andre over Strådøla (Sisselvollbrua). Klikk her for å se bilde fra åpningen av den sistnevnte hvor han står midt i bildet. En svær kar som veide over 170 kg. Opplysninger ovenfor er fra flere kilder.
Uke 1844 Eldgammelt bilde av Skalstugan Bildet utlånt av Rut Åse Prestmo.
Trolig fra før 1900. Skalstugan ble bygd av engelskmennen på 1800-tallet.
Uke 1844 Svenske dragspelare ved Rotmokoia i Inndalen ca år 1917 Utlånt av Jorunn Overholmen
Under denne "stortida"i skogen var det mange skogsarbeidere fra Bindalen, Namdalen og svensker som invaderte Værdalsbrukets skoger og boforholdene var det vel så som så med. Med snø opp til de enkle vinduene og dårlig tak, synes denne koia ut til å være av den karrige sorten. Spillemennene er svenskene Henrik Hemmingsson og Leander Henriksson.
Uke 1843 Bergljot Indahl Suul
Bergljot, født i 1900, var datter av Anneus og Gusta Benedikke i Øster-Inndala. Ble gift med John Nelius Suul i 1922 som da var driver av Sulstua sammen med sin bror Mekal. Som eldre flyttet Bergljot og John til kårhuset Arnenget vest for Sulstua. Paret hadde ingen barn. John døde i 1980, 86 år gammel. Bergljot i 1979. Usikkert når bildet er tatt, men trolig på hennes konfirmasjonsdag i 1914?.
Uke 1843 Gapahuk og fiskeplass ved Aspåstjønna i Leksdalen Foto: Eystein Ness
Turmål? Plassen ligger like ved fjellvegen til Vegenden.
Uke 1843 Nytt gjerde på nordsiden av kirkegården ved Verdalsøra Kapell Foto: Eystein Ness
Nå blir det kjempebra ja. Når det i tillegg er asfaltert på parkeringen så blir det veldig bra ved kapellet. Klikk her for å se hvordan det så ut i mai 2017.
Uke 1843 Høst ved Hallemstøa 16. oktober 2018 Foto: Eystein Ness
Med Nord-Hallem ovenfor.
Uke 1843 Sandnesset i Sul ca år 1958
De siste som bodde på Sandnesset var Harald Bernhard Berntsen Sandnes og kona Julie Kristiansdatter Trana. Harald var født på Vinnesvald men kom til Sandnesset i 1907 og gikk på skolen i Sul han ble konfirmert derfra. I 1916 ble han gift med dattera på gården og kjøpte eiendommen av Verdal Kommune i 1922. Men allerede året etter ble heimen solgt til naboen Jørgen From. Sandnesfamilien flyttet senere til "Brujalet" i Vinne vest for Kålen. Les mer om folket og heimen i boka "Heimer og Folk i Inndalen og Sul", bind A, der opplysningene her er hentet fra.
Uke 1843 Høstfarger ved Lein i Volhaugen Foto: Eystein Ness
Supermat! Bærene til svartsurbær er spiselige, og propp fulle av fenoler som er en type antioksidanter. Er du opptatt av supermat så har du garantert hørt om aronia, som altså er det vitenskaplige navnet til planten. Forskning viser at svartsurbær/ aronia forhindrer uheldig bakteriedannelser (helt konkret forsket de på urinveisinfeksjon blant gamle). Og annen forskning indikerer at svartsurbæra kan virke forebygge enkelte former for kreft. Svartsurbæren er for sure til å spises rett av busk, så de brukes primært for safting og sylting, men du kan også fryse de ned og blande inn med andre søtere bær mm i juicer, sorbeer og yougurt ol. Obs. Bærene blir søtere av å bli fryst, så selv når du har tenkt å lage sylte ol så bør de en tur i fryseren først.
Uke 1843 Skive av storgran i Vera år 1924 Bildet utlånt av Svein Væren.
Ved Reinsmyrhøgda i Vera ble det felt en stor tørrgran som hadde vært ca 30m høg når den var fersk, og det er høgt for en fjellgran. Ved vanlig sagskjærhøgd målte den 120cm i diameter. På grunn av hull i rota var det ikke mulig å regne årringer med 4m oppe i stammen ble årringene talt og en kom til at alderen var ca 450 år. Johannes Væren på bildet felte treet sammen med samen Per Andersson fra Strådalen og Sigurd Johansen Nordvera. Sag på 1,75m ble brukt. Saginga gikk på skift og etter ca. 2 timer måtte kjempen gi tapt og den ble forvandlet til tørrved. Skiva av grana på bildet er fra 4m fra rota så det var et grovt tre. Johannes brukte denne skiva som bordplate mens han bodde i Vera. Opplysninger fra en artikkel i Verdal Historielag`s årbok 1977.
Uke 1842 Avduking av Karolinermonumentet i Ånn 1899
I byn Vallan norr om Ånn i Jämtland finns ett karolinermonument rest över de hundratals män ur hären som ska ha dött och begravts i byn. Monumentet i Vallan restes 1899, efter en insamling som gjorts av byborna. Det består av en tre meter hög sten omgiven av åtta kanoneldrör med handtagen förenade av järnkedjor. På stenen står att läsa: HÄR HVILA TAPPRE KAROLINER DÖDE 1719 SVENSKA MÄN OCH KVINNOR RESTE STENEN 1899. Les mer.
Uke 1842 Flom på Tronesvolden i 1961 Foto av Harald Wågø.
Isgang i Inna skapte flom på Tronesvolden. Her er vel både folk og fe evakuert. Gården er senere flyttet opp på høyere nivå lenger øst.
Uke 1842 Armfeltvegen innover Snasadalen. Foto: Eystein Ness
Her kom Armfelt med sine soldater når han skulle ta Stene skanse i 1718.
Uke 1842 Armfeltstolen under Hærmannssnasa 1983 tlånt av Svein Guddingsmo
Bjørn Årstadvold har tatt plass i stolen som ligg mellom Litj-Havren og Snasa ved vannskillet langs ruten der Armfelt for i 1718. U
Uke 1842 Soldater ved minnestøtta på Levring ca 1917
Støtta ble reist som minne etter Stor-Ingvald Pedersen Landfallnesset som falt her 1/9 under kampene mot svenskene under felttoget til Armfeldt i år 1718. Ifølge muntlig fortellertradisjon fikk Ingvald hugget av begge beina mens han satt på hesten. Navna på karene på bildet er ukjent, men det er muligens noen fra Helgådalen her.
Uke 1942 Per Andersson fra Haugen i Strådalen Foto: Eystein Ness
Ungdomsbilde av sønnen til reineier Anders Larsson som muligens var de første som bosatte seg på Haugen nordøst for Strådalen. Trolig ca. 1860. Senere bodde Gunnilla Hansson, eller Finn-Gunnhild som var kallenavnet, i den enkle boligen. Per var "ordningsmann" for lappene som betalte ut erstatninger til norske nordmenn for skader som reinsdyra gjorde på avlinger. Han var reingjeter på Valdresflya i noen år og flyttet i sine eldre år til Rørostraktene. Per var født i 1875 og døde i 1957. Opplysninger fra artikkel om lappiske boplasser langs Strådøla i boka om Vera kirke. Boka er nærmest en bygdebok for Vera. Bildet utlånt av Harald Wågø.
Uke 1942 Vuku lørdag 6. oktober 2018 da idrettsanlegget ble offisielt åpnet Foto: Eystein Ness
Aktiviteten er stor fortsatt i Vuku. Den nye barnehagen er fullført. Vuku har alt som skal til for at unge folk kan etablere seg. Det mangler vel bare byggeklare tomter. Bildet er tatt fra Tomtberget.
Uke 1941 Mesterverk i skogen Foto: Eystein Ness
En kan spekulere hvordan "kangroa" får til å lage spindelveven slik, og ikke minst, hvordan de får til å henge opp byggverket mellom to trær.
Uke 1941 Isgang over veresvegen øst for Elneshøgda i 1961 Foto av Harald Wågø.
De to nærmeste heimene er vel Grindstad og Sørmo. Triste greier å få slike ismasser og vatn innover mot husa.
Uke 1941 Tranemor ved reiret sammen med sitt nye avkom. Foto: Eystein Ness
Bildet er fra Gaulektjønna.
Uke 1941 Kransnedlegging på Vera Kirkegård 24. august 1969 Foto av Harald Wågø.
Prost Sætevik legger ned krans på minneplate over de som sto i spissen for å reise kapellet i Vera som sto ferdig i 1899. Første gudstjeneste var 18. august. Kransnedleggingen var en del av 70-årsmarkeringen. res. kap. Harald Tollefsen i bakgrunnen.
Uke 1941 Vera kirke 2. oktober 2018 Foto: Eystein Ness
Første gudstjeneste i kapellet ble avholdt 18. august i 1899, etter stor innsats av innbyggerne i Vera og andre for å skaffe et gudshus i fjellbygda. Kapellet var skolelokale i Vera fra litt etter 1900 til 1998. Da var det slutt, elevene ble overført til Volden skole. Les om kirka og verasamfunnet i boka Vera Kirke som ble utgitt til 100-årsmarkeringen i 1999.
Uke 1941 Etter flommen i Vuku siste dagen i januar 2006 Foto: Eystein Ness
Fotballbanene og hallen er nå hevet 150 cm så dette vil Vukkubyggin unngå i framtida.
Uke 1840 Skjækerdammen ca 1980
Restene av Skjækerdammen. Den ble sist restaurert i 1956.Bilde fra det arbeidet, klikk her. Dammen ble bygd i 1916 og var Værdalsbrukets største vannmagasin. Dammen hadde to tappingssluser på 6 meter. Ved full dam var vannstanden hevet med 3 meter og inneholdt ca. 21 mill. m3. vann. Massene fra Verdalsraset var på 55 mill. m3 kvikkleire.
Uke 1840 Potetopptaking på gammelmåten Utlånt av Liv Liberg
En plass i bygda. Ukjent når og hvor men en antar at bildet er fra tredveåra. Dette utstyret ble brukt fram til 1960-åra. Skoleelevene`s høstferie på den tid ble benevnt som "potetferie" fordi barna for rundt på gårdene og plukket potet. Bildet er tatt av Anders Vandvik.
Uke 0932 Verdalsøra skolekorps i 1959 Navnpekere: Eystein Ness Utlånt og navnsatt av Toril Green
Uke 1840 Lasting av stein i kalkbruddet iTromsdalen 6. september 2018 Foto: Eystein Ness
Lasting av stein for kjøring på knusverket. Hullet i bruddet blir større og større og det samme blir "fjellet" med finmasse.
Uke 1840 Doktor Trygve Wold
Født i 1879 i Mo I Rana. Gikk krigsskolen og ble premierløytnant i sanitetskompaniet. Bildet er nok fra "militærtiden" ca. år 1900. Han tok medisinsk eksamen i 1905. Etter flere korte praksiser i ulike legestillinger kom han til Verdal i 1909 og praktiserte her til 1913. Etter trondheimsopphold og videreutdanning i Tyskland kom han tilbake hit i 1914 og var lege her helt til sin død i 1939. De siste tre årene som distriktslege. Gjennom mange år han virket i bygda hadde han godt kjennskap til de fleste familier. Han skal ha blitt satt stor pris på både som lege og menneske. Det har vistnok versert mange historier fra noen av hans legebesøk. Han bodde og hadde kontor på Sole. Han ble gift i 1914 med Anna Ella Getz, datter av Johan Getz, leder av Værdalsgodset (Værdalsbruket.) Opplysninger fra kulturbindet av Verdalsboka.
.jpg)
