Avishistorien Verdalsbilder Verdal kommune

  Søk etter tekst
Id:  
Kat:  
Tekst:    
Vis alle 
 Copyright © Verdalsbilder
 Webløsninger og webmaster:
 Ole Morten Larsen
Billedmaster:  Eystein Ness















 Velkommen til verdalsbilder    
Dette fotoalbumet skal være en arena for å markedsføre Verdal kommune på en positiv måte.
Det skal være en pådriver til å få folk ut  å for å oppleve Verdalens mangfold.. Det være seg natur, historiesus, severdigheter eller aktiviteter. Vi vil prøve å knytte trim, opplevelser og historie sammen
Vi vil også prøve å vise storheten i det som er lite.   
Bilder kan ikke benyttes i andre sammenhenger uten at dette er avklart med "verdalsbilder"!
     Ukens bilder              
Uke 2006   Redningsaksjon i 1947    Utlånt av Arve Haldorsen        
I februar 1947 omkom seks svenske skiturister, to damer og fire herrer, under sterk kulde og storm i fjellområdet mellom Mansjøn og Anjeskutan. Folk fra Vera deltok i leteaksjonen og var med å dro fram de omkomne til Anjesågen (ligger ved vegen til Kall like før vegen tar av til Ottsjøan) etter de var funnet. Ingvald Heine Tronsmo er mannen med den sorte lua nr 4 fra høyre. Opplysninger hentet fra boka om Vera kirke.    
Uke 2006   Veteraner    Utlånt av Oddbjørn Øgstad        
Skientusiaster fotografert etter innkomsten på Gelinerennet 1980. Fra venstre Ola. Hans og Gunnar Eng og til høyre Tollef Øgstad. Sistnevnte var i sin tid ekspert på å reparere brukne treski.    
Uke 2006   På tur til bærskogen            
Sverre Gulbrandsen med ryggsekken på bagasjebrettet for å plukke bær. Bildet antas å være fra 1940-åra. Det var vel ikke bare å gå på Mega for å få tak i syltetøy og saft på den tid. Folk måtte bruke det som naturen ga.    
Uke 2005   Verdalssmia og Ottar Nordseth Glass i 1992            
Store forandringer siden 1992. Smia og Glasmesteren er borte og huset revet. Kvislatunet har kommet etterpå. Kraftgrønt er ombygd til butikker og leilgheter. Utlånt av Øivind Holand.    
Uke 2004   Brudeferd i 1930.    Utlånt av Oddbjørn Øgstad        
Bryllup på Hegstad 4. juli 1930. Brudepar, Einar og Maria Hegstad. Brurkjører, Einar Stiklestad og brurpynter Marie Skultbak. Stående fra venstre: Per Stiklestad, Tollef Øgstad, Hilmar Skultbak og John Skavhaug.    
Uke 2004   Svorkmosteinen fra 1877 på Sagvoldhaugen.            
En av de to inskripsjonen som bergmannen Ole Kristoffer Svorkmo fra Orkanger laget i Helgådalen den tiden han var stiger i Malså gruver. Den andre inskripsjonen fra 1880 finnes i Haukberget på Sagvoldvola. Begge ikke langt fra Malsågruvan. Han og kona Johanna hadde fire barn som alle ble født enten i Malsådalen eller under arbeid ved Nikkelverket i Skjækerdalen. Les mye mere om denne mannen og familien i jubileumsnr. av Helgådalsnytt fra 2011.    
Uke 2004   Med kaffekverna i fanget            
Interiørbilde fra kjøkken omkring 1922. Lovise Langli Haugdahl sitter og maler kaffe foran den svære ovnen med flere innlegg. En mener at bildet er fra Nor-Leksdal skole og at Lovise var gift med læreren Ole Haugdahl som sluttet i kretsen 1923. Glassplatenegativ etter Anders Vandvik. Utlånt av Liv Liberg.<br>Det ramla og skramla i bestemors gamla, ovanfor knea og nedanfor navla", hva er det? Ei gammel gåte, med kaffekverna som svar.    
Uke 2004   Steukern i sin vakre vinterdrakt 10/1-18    Foto Eysten Ness        
Med bolighuset etter Sverre Johansen til venstre i bildet.    
Uke 2003   Verdal`s første motorsag    Utlånt av Værdalsbruket        
Her demonstreres den første private motorsag i Verdal`n av Bernhard Skei i Tromsdalen 1948. Iflge. en artikkel i Verdalingen i 1947 kjøpte Værdalsbruket 2 sager og de første som fikk var Alfred Bengtsson og Mikkel Brua. Prestasjonene ved bruk av nyskapningen var forventet å øke med ca 30%. Skogsarbeiderne fikk overta saga mot betaling i rater på ca 10% av brutto daglønn. I løpet av 1948 ble det solgt ca 50 motorsager i hele Nord-Trøndelag. Håndtering av en slik sag som på bildet var ikke for sveklinger når en ser størrelsen. Det var vel heller ikke noen form for støydemping og heller ikke avvibrering på den tid og det var ofte problemer med å få start på maskineriet. Foruten Bernhard Skei så for Mikkel Brua og demonstrerte sæger. Fra venstre, A. Tromsdal, Bergstad, Bugge, Nygaard og S. Øverland. Vistnok var dette de første private motorsager i kommunen men tyskerne hadde vistnok en tomanns motorsag som ble brukt til felling på Melby under andre verdenskrig.    
Uke 2003   Åpning av rasteplassen ved Stortjønna i Vera 1984            
Byggingen av plassen var et samarbeidsprosjekt som var det første i sitt slag. Byggingen av plassen ble utført av Friluftsnemnda i Verdal kommune med samarbeidspartnere som Verdal Handikaplag, Aker og Lions Club. Tilskudd ble innvilget av fylke/stat. På bildet ser kjenner en igjen blant ordfører Ola G. Tromsdal helt til høyre. Alf Dahling i lys jakke sto for serveringen under åpningen som ble sendt i lokalradioen i NRK.    
Uke 2002   Brudesløret ?    Tekst og foto: Per Odd Molberg.        
Rett navn? Tre av våre lokalhistorikere har bekreftet at rett navn var Sulbrufossen- inntil fotograf Henning Anderson i Veita fant på nytt navn da han laget postkort med bilde av denne fossen. Ord som markedsføring var vel ukjent den gangen, men .......    
Uke 2001   Stensvåttån og Hærvola    Foto Eystein Ness.        
Stensvåttån benevnes også som Dillberget. Under Armfelts felttog i 1718 forskanset folk seg oppå Våttån. Noe av skansen er fortsatt synlig i terrenget rundt toppen. Sett fra Skåddåberget.    
Uke 2001   Spellflåttån på Leksdalsvatnet    Utlånt av Karl Hermann.        
Innretningen ble brukt til å trekke tømmer til over Leksdalsvatnet (samme innretning ble brukt i Veresvatnet) utløpet av Figga for fløyting videre. Tømmeret som kom fra skogene i Leksdalen ble først fløytet ned Lundselva for deretter samlet ved dennes utløp. Karene er fra venstre Johan Kr. Tanem,(sittende). Videre (med ryggen til), Anders Rognan. De to siste er Magne Finstad og Sverre Storstad. Når bildet er tatt er ukjent.    
Uke 2001   Inskripsjoner i fjellet ved Karl Johans veg.    Foto Eystein Ness        
Det er mange navn fra ca 1905 som finnes i berget ved svingen på vegen like før en kommer østfratil Kongsstua (eller Nybygget om en vil). To av navna, I. Høknes og J. Sommerhus, utmerker seg ved vakker utførelse og datering som knytter dem til grensevakten. Høknes var fra Namsos og I står for Iver. Han var født i 1870 og døde 1948. Sommerhus hette Jakob til fornavn og var fra Botnan i Vemundvik. Dette iflge. opplysninger i Verdal Historielags årbok av 1985. Beklageligvis har noen vært oppfinnsom og vandalisert noe av teksten.    
Uke 2001   Kullmile ved Helmoen i 1942.     Bildet utlånt av Værdalsbruket AS.        
Værdalsbruket, som har lånt ut bildet, drev med framstilling av trekull både under første og andre verdenskrig. Etter det en vet med sikkerhet har det vært miler ved Stormoen, Malsådalen, Djupdalen mot Vera og ved Helmoen. Sikkert andre steder også. Ca 1918 var det en stor mile på Trones ved sagbruket der. En kullmile er et anlegg for fremstilling av trekull. Bildet viser en utbrent mile. Hensikten med å omgjøre ved til trekull er at man fjerner det meste av vanninnholdet i veden for å oppnå høyere temperatur ved videre forbrenning. Denne milen er en sakalt" Reismile". Marken der milen skal bygges jevnes. Byggingen starter ved at det blir reist en stokk på høykant i midten av milen («kongen». Denne stokken blir gjerne slått ned i marken, og stives av, slik at den står støtt. På siden av stokken blir det laget en sjakt vertikalt, som skal fungere for opptenning av milen og som midlertidig avtrekk. Fra denne stokken legges runde trestrangler radialt ut, nesten til kanten av milen. Over disse stranglene legges kløvet ved horisontalt, slik at det blir et luftrom under milen. Veden i denne grunnkonstruksjonen trenger ikke å være tørr. Deretter starter stablingen av veden i selve milen. Veden reises på høykant med en liten helling inn mot «kongen». Nederst og nærmest kongen stables ekstra tørr granved, gjerne også med innslag av tyrived. Årsaken er at denne delen av milen skal fungere som brennkammer. Videre utover reises veden, hele tiden med helling mot midten av milen. Lengden på vedkubbene kan være fra ca. 1m til ca.2m, avhengig av størrelsen på milen. Den groveste veden legges midtveis mellom senter og kanten. Hellingen på milen er størst nærmest kanten, og ytterst er hellingen ca. 60°. Ytterst jevnes milen til med større og mindre vedkubber, slik av overflaten blir mest mulig jevn. Deretter dekkes milen med et lag granbar og gjerne lett torv, som skal fungere som en slags isolering. Til slutt dekkes til med et lag leirholdig jord. Dekklaget over milen skal i alt være ca. 20 cm. Ved bakken lages noen få kanaler inn til luftrommet under milen. Disse kanalene skal sørge for oksygentilførsel til forbrenningen. Milebrenningen startes ved at det lages et bål på toppen av milen. Den brennende veden stappes ned til bunnen av den vertikale kanalen, og antenner milen. Kullmile, i produksjon. Milen antennes i bunnen. En del av virket brenner, og varmen omdanner etterhvert resten til trekull. Store miler (som f.eks. ble brukt til fremstilling av trekull til jernverk), må passes i flere uker før kullet er ferdig, og oksygentilførselen må justeres hele tiden, så ilden blir holdt ved like, men at forbrenningen heller ikke blir for kraftig, slik at hele milen blir omgjordt til aske. Forbrenningen justeres ved regulering av oksygentilgangen i luftekanalene. Ideellt sett skal den produserende massen holde en temperatur på ca. 250 ? 300 grader Celsius, mens den blir tilført oksygen. Etter en viss tid, som er avhengig av størrelsen på milen, blir kanalene tettet. Etter at kanalene er tettet vil temperaturen i milen fremdeles øke (inntil max. 700 grader). Deretter vil milen kjøles ned og trekullet kan hentes ut. Det ferdige trekull skal etter riktig behandling inneholde fra 82% til 95% carbon (C). Dette i flge Wikipedia. Bilde av flere kullmiler. Klikk her.    
   Lenker >>          
Før muspil over logoene og klikk

Klikk p� bildene

Framtidens bilder.
 
 

Se 160 høstbilder fra fjell og lågland. Musikk hører med
 
 

Vår vakre elv.
 
 
 
 
 
 

De verdalske befestninger
 

Bilder fra Ulvilla
 

Jernbanebilder
 

Kirker i Verdal
 

Arbeidsliv før i tia
 

Soloppgang / Solnedgang
 
"Utsiktsbilder" i Verdal 
Kornhøst i Verdal
 

Stiklastadir - Klikk i bildet og se en artig video.
 

Kvistadbonden i 1954 spilt av Øyvind Øyen.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

Hvem ble årets fotograf i Trøndersk fotoalbum i 2009.? Klikk på bildet.