Dette fotoalbumet skal være en arena for å markedsføre Verdal kommune på en positiv måte. Det skal være en pådriver til å få folk ut å for å oppleve Verdalens mangfold.. Det være seg natur, historiesus, severdigheter eller aktiviteter. Vi vil prøve å knytte trim, opplevelser og historie sammen. Vi vil også prøve å vise storheten i det som er lite. Bilder kan ikke benyttes i andre sammenhenger uten at dette er avklart med "verdalsbilder"!
Ukens bilder
Uke 1844 Jul Igjen med Molana og stabburet Foto: Eystein Ness
Snart er det "Jul igjen" oppi Steksta. Fakler langs gangstiene gir stemning.
Uke 1844 Moparkens far, konsul John Edvard Moe
Moe var sønn av Oluf Moe i Husumgården. Flyttet til Vasa i Finland. Drev med handel og rederi. Virksomheter det ble penger av og han ga tomt og noe utstyr slik at Moeparken ble en realitet i 1911. Levde i perioden 1856 - 1931. Opplysninger fra boka "Heimer og Folk på Øra".
Uke 1844 Martin Sagmo, en kjempe av en kar Foto: Eystein Ness
Martin var sønn av sagmester i Grunnfossen ved Ulvilla, Jeremias Sagmo og Albertine Engelsen på Holmenvald Nedre, som vel var Sagmoen. Han var født tvilling med Elling den 6. juni 1865. Elling døde ung, i 1887, og Martin 17. mai. Begge var ugift. Martin bodde på Leirhaug (Aunet) i mange år sammen med sin mor. Derfor gikk han under navnet Martin Aunet. Foruten å være jordbruksarbeider på Aunet var han en "heint" kar. Virket som rørlegger, smed og brubygger. Han var med å sette opp minst en av løpestrengene over Helgåa og minst to hengebruer. Den ene ved Inndalsgårdene og den andre over Strådøla (Sisselvollbrua). Klikk her for å se bilde fra åpningen av den sistnevnte hvor han står midt i bildet. En svær kar som veide over 170 kg. Opplysninger ovenfor er fra flere kilder.
Uke 1844 Eldgammelt bilde av Skalstugan Bildet utlånt av Rut Åse Prestmo.
Trolig fra før 1900. Skalstugan ble bygd av engelskmennen på 1800-tallet.
Uke 1844 Svenske dragspelare ved Rotmokoia i Inndalen ca år 1917 Utlånt av Jorunn Overholmen
Under denne "stortida"i skogen var det mange skogsarbeidere fra Bindalen, Namdalen og svensker som invaderte Værdalsbrukets skoger og boforholdene var det vel så som så med. Med snø opp til de enkle vinduene og dårlig tak, synes denne koia ut til å være av den karrige sorten. Spillemennene er svenskene Henrik Hemmingsson og Leander Henriksson.
Uke 1843 Bergljot Indahl Suul
Bergljot, født i 1900, var datter av Anneus og Gusta Benedikke i Øster-Inndala. Ble gift med John Nelius Suul i 1922 som da var driver av Sulstua sammen med sin bror Mekal. Som eldre flyttet Bergljot og John til kårhuset Arnenget vest for Sulstua. Paret hadde ingen barn. John døde i 1980, 86 år gammel. Bergljot i 1979. Usikkert når bildet er tatt, men trolig på hennes konfirmasjonsdag i 1914?.
Uke 1843 Gapahuk og fiskeplass ved Aspåstjønna i Leksdalen Foto: Eystein Ness
Turmål? Plassen ligger like ved fjellvegen til Vegenden.
Uke 1843 Nytt gjerde på nordsiden av kirkegården ved Verdalsøra Kapell Foto: Eystein Ness
Nå blir det kjempebra ja. Når det i tillegg er asfaltert på parkeringen så blir det veldig bra ved kapellet. Klikk her for å se hvordan det så ut i mai 2017.
Uke 1843 Høst ved Hallemstøa 16. oktober 2018 Foto: Eystein Ness
Med Nord-Hallem ovenfor.
Uke 1843 Sandnesset i Sul ca år 1958
De siste som bodde på Sandnesset var Harald Bernhard Berntsen Sandnes og kona Julie Kristiansdatter Trana. Harald var født på Vinnesvald men kom til Sandnesset i 1907 og gikk på skolen i Sul han ble konfirmert derfra. I 1916 ble han gift med dattera på gården og kjøpte eiendommen av Verdal Kommune i 1922. Men allerede året etter ble heimen solgt til naboen Jørgen From. Sandnesfamilien flyttet senere til "Brujalet" i Vinne vest for Kålen. Les mer om folket og heimen i boka "Heimer og Folk i Inndalen og Sul", bind A, der opplysningene her er hentet fra.
Uke 1843 Høstfarger ved Lein i Volhaugen Foto: Eystein Ness
Supermat! Bærene til svartsurbær er spiselige, og propp fulle av fenoler som er en type antioksidanter. Er du opptatt av supermat så har du garantert hørt om aronia, som altså er det vitenskaplige navnet til planten. Forskning viser at svartsurbær/ aronia forhindrer uheldig bakteriedannelser (helt konkret forsket de på urinveisinfeksjon blant gamle). Og annen forskning indikerer at svartsurbæra kan virke forebygge enkelte former for kreft. Svartsurbæren er for sure til å spises rett av busk, så de brukes primært for safting og sylting, men du kan også fryse de ned og blande inn med andre søtere bær mm i juicer, sorbeer og yougurt ol. Obs. Bærene blir søtere av å bli fryst, så selv når du har tenkt å lage sylte ol så bør de en tur i fryseren først.
Uke 1843 Skive av storgran i Vera år 1924 Bildet utlånt av Svein Væren.
Ved Reinsmyrhøgda i Vera ble det felt en stor tørrgran som hadde vært ca 30m høg når den var fersk, og det er høgt for en fjellgran. Ved vanlig sagskjærhøgd målte den 120cm i diameter. På grunn av hull i rota var det ikke mulig å regne årringer med 4m oppe i stammen ble årringene talt og en kom til at alderen var ca 450 år. Johannes Væren på bildet felte treet sammen med samen Per Andersson fra Strådalen og Sigurd Johansen Nordvera. Sag på 1,75m ble brukt. Saginga gikk på skift og etter ca. 2 timer måtte kjempen gi tapt og den ble forvandlet til tørrved. Skiva av grana på bildet er fra 4m fra rota så det var et grovt tre. Johannes brukte denne skiva som bordplate mens han bodde i Vera. Opplysninger fra en artikkel i Verdal Historielag`s årbok 1977.
Uke 1842 Avduking av Karolinermonumentet i Ånn 1899
I byn Vallan norr om Ånn i Jämtland finns ett karolinermonument rest över de hundratals män ur hären som ska ha dött och begravts i byn. Monumentet i Vallan restes 1899, efter en insamling som gjorts av byborna. Det består av en tre meter hög sten omgiven av åtta kanoneldrör med handtagen förenade av järnkedjor. På stenen står att läsa: HÄR HVILA TAPPRE KAROLINER DÖDE 1719 SVENSKA MÄN OCH KVINNOR RESTE STENEN 1899. Les mer.
Uke 1842 Flom på Tronesvolden i 1961 Foto av Harald Wågø.
Isgang i Inna skapte flom på Tronesvolden. Her er vel både folk og fe evakuert. Gården er senere flyttet opp på høyere nivå lenger øst.
Uke 1842 Armfeltvegen innover Snasadalen. Foto: Eystein Ness
Her kom Armfelt med sine soldater når han skulle ta Stene skanse i 1718.
.jpg)
