Dette fotoalbumet skal være en arena for å markedsføre Verdal kommune på en positiv måte. Det skal være en pådriver til å få folk ut å for å oppleve Verdalens mangfold.. Det være seg natur, historiesus, severdigheter eller aktiviteter. Vi vil prøve å knytte trim, opplevelser og historie sammen. Vi vil også prøve å vise storheten i det som er lite. Bilder kan ikke benyttes i andre sammenhenger uten at dette er avklart med "verdalsbilder"!
Ukens bilder
Uke Tømmerkjøring på Liamoen ved Kvelloa omkring 1928 Navnpekere: Eystein Ness - Arne var en kraftkar av de sjeldne og en de dyktigste tømmerkjørerne på Værdalsbruket. Dette til tross for at han hadde bare en arm etter at den ene ble avrevet under tresking en gang i 1930-åra. I tømmerfløtingen var han minst likemann med de som hadde to hender. Utlånt av Annar Skjerve.
Uke Ved Wæren nordre vest for kapellet i Vera omkring 1943 Navnpekere: Eystein Ness - Utlånt med navna av Jorunn Stormo.
Uke 1429 Jernbanestasjonen på Øra for 100 år sia. Postkort utlånt av Arne Østråt.
Fargelagt utgave stasjonsbygningen. Ukjent når. men det må være en spesiell anledning med flagging på 3 stenger. Det har skjedd mye på Verdal stasjon. Kongebesøk, russeravsjed, bilder av stasjonsbetjening finnes også Klikk her for å se 42 bilder av stasjonen
Uke Gravabygg på sykkeltur til Kålen søndre omkring 1946. Navnpekere: Eystein Ness - Utlånt av Annar Skjerve.
Uke Framhaldskolen i Vinne år 1931 Navnpekere: Eystein Ness Foto av Henning Andersson. Hjelp med navna av Thomas Berg.
Uke Foran trammen på Stubskinsvollen i år 1946. Navnpekere: Eystein Ness - Utlånt av Annar Skjerve. Hjelp med navna, Svein Guddingsmo.
Uke 1428 Skogsdrift med taubane. Foto: Eystein Ness
Fra Værdalsbrukets tømmerhogst i Melaåsen i Skjækerdalen 9. juli 2014. Skånsom måte å få fra tømmeret på. Etter det en kunne se består "skogslaget" av tre personer. En feller trær, en fester vaiere og fjernstyrer "katta" som henger på vaieren og den siste tar i mot ved lunningsplassen, kvister, kapper, sorterer og lunner stokkene etter kvalitet. Etter at tømmeret er fjernet vil kvisten bli kvernet og brukt til brensel. De skulle ha "kikt" opp de gamle sliterne i skogensom gjorde samme jobben med øks, svans og barkspade, det være seg sommer eller vinter. Og vi må heller ikke glemme fløterene og de som jobba i lensa.
Uke 1428 Effektiv skogsdrift i Melaåsen. Foto: Eystein Ness
Her kommer taubanen med tømmeret pr vaier som er opptil 400 m. lang. Til høyre i bildet, "mottakstårnet" hvor det kvistes og kappes raskt og effektivt. Stokker med vanlig kvist tar det ca. 1 sekund å kviste ca 3 meter. Deretter sorteres stokkene i lunner av tømmer, bult og slip. Tømmerbilen med Arild Skjækermo som sjåfør er opplastet klar for transport ned til Trones Bruk eller Norske Skog, avhengig hvor er om det er slip eller tømmer. Hele doningen er 24 m lang og laster 3 lengder tømmer. Det trengs erfarne sjåfører for å manøvrere ca 60 tonn langs de smale og svingete skogsvegene. Her i området skal det vistnok hugges ca 5000 m3.
Uke 1428 Selvbinder oppi Sul omkring 1964 Foto Sigm.Karlgård. Utlånt Alf Karlgård.
En selvbinder er et gammelt redskap for høsting av korn. I utgangspunktet var det et hesteredskap, men ble etterhvert også brukt på traktor. Selvbinderen virket som en vanlig knivslåmaskin som kuttet stråene, men hadde i tillegg et sinnrikt system som automatisk bandt sammen kornet til kornbånd. Flere bilder.Video av selvbinder med hest.Video av selvbinder med traktor.
Uke 1428 Hektiske kinn på kjøkkenpersonalet i Vera 29/6 2014 Foto: Eystein Ness
Vera Sanitetslag hadde salg av fersk veresfisk og kjøttkak i samfunnshuset denne dagen. Et tiltak som vist seg å være riktig så populært. Fullt hus, ja til å med scenen var i bruk til serveringen. Ikke så rart at damene på kjøkkenet ble litt rød i toppen under steikingen av ørreten og all koppvaskingen. Men humøret var på topp. En beundringsverdig innsats for å skaffe midler til driften av Samfunnshuset. Det må og nevnes at dagen før var 17 mann i aksjon og malte opp huset på dugnad. Både utflytta veresbygg, hyttefolk og fastboende stilte opp. Damene på bildet er fra venstre: Bente Haldorsen, Åsta Helberg, Mildrid Haldorsen, Kristin Julnes, Elbjørg Prestmo og Gudrun Olsen.
Uke 1428 Beveren i Tromsdalen Foto: Eystein Ness
Her under arbeid og matsamling i sin dam.
Uke 1428 Luftig bilde over Grønnøra med Verdalsøra ved en speilblank elv.
<<=== Klikk på lupen. Foto: Phantom 2
Uke 1427 I arbeid ved Stiklestad Planteskole Foto av Ingrid Kålen. Utlånt av Annar Skjerve.
Georg Kjeldset gir følgene opplysninger: Bildet mener en er fra 1953 og viser omplanting (prikling) av 2-årig frøplanter av gran. Hensikten med omplantingen var å gi plantene større plass enn da de sto i såsenga. Normalt sto granplantene 2 år etter omplanting, slik at granplantene ble 4 år når de ble sendt ut og planta i skogen. Omplanta skogplanter ble mere robust til å tåle de tøffe forholdene de ble utsatt for i skogen med hensyn til ugraskonkurranse, gransnutebilleangrep o. l.
Uke 1427 Hesjing på Stubskin rundt 1920 Foto av Ole Snekkermo. Utlånt av Annar Skjerve.
Rakstertausin er på plass. Ikke mange å se av dem eller hesjer nu til dags. Ikke langt mellom hesjene så det måtte være bra avling det her året. Gårdene i bakgrunne er vel Oppem og Ner-Guddingan. Husk å klikke på lupen. Se 66 andre hesje-bilder: Klikk her
Uke 1427 Med klegg og nesten tam øyenstikker på fingertuppen Foto: Eystein Ness
Entomologen (biolog) Christer Reiråskar opplyser følgende: Øyenstikkeren heter «vanlig metalløyenstikker» - Somatochlora metallica. Individet er nyklekket da vingene ikke er ferdigherdet ennå - ikke blikk klare og sterke. Den kan meget lett forveksles med især
smaragdøyenstikker - Cordulia aenea , men også andre i slekten
Somatochlora . Det gule fargene rundt munnpartiet utelukker
smaragdøyenstikker, den nesten ensfargede bakroppen gjør at det er den
vanlige av våre matalløyenstikkere (fam. Corduliidae).
Fluen på samme finger kan også bestemmes. Det er kleggarten Hybomitra
kaurii - ikke norsk navn. Det er mange forskjellige og like arter i
denne kleggslekten, og dette er de store kleggene som ofte biter
mennesker. Det som gjør at jeg kan si det er arten H. kaurii, er de
karakteristiske tverrbåndene i øynene - Typisk for arten.
Husk å klikke på lupen.
