Nærbilde av byggingen. Det var store dimensjoner den gang også, men sammenligner en med den store jacketen som nettopp er ferdig så er vel den fire ganger så tung som denne. Som en ser foregår det mudring samtidig på området. Foto av Harald Wågø.   

   Den gamle var både "skakk og skeiv" og hadde gjort sin misjon for turfolk i mange år. Resultatet ble kjempebra. Det er så trivelig å gå gjennom Langnesskogen, særlig en vårmorgen med finver. Kanskje skulle det vært noe utbedring og rydding langs stien, særlig vestover fra brua. Hundkjeksa vokser folk over "haue".   

   En av de lengste laksetrapper i Europa. Anlegget ble åpnet i 1990 etter at det var investert ca. 4 mill. kr. Fossen har et fall på 40 meter, og for å forsere denne, må laksen gjennom trappa som er 280 meter lang og består av 80 kummer. Laksetrappa går delvis i tunnel gjennom fjellet. Det passerer årlig mellom 200-600 laks gjennom trappa. I 2008 ble det investert ca. 1 mill. kr. i nytt inntak for å bedre oppgangen ytterligere. Laksetrappa åpner for 20 km lakseførende elv. Foto av Kjell Norum.   

   Et imponerende byggverk fra Kværner Verdal er fullført til rett tid. Jacketen er noenlunde like tung som ca. 20000 Wolksvagen GOlf. Og dette er flyttet fra landjorda og ut på en lekter som visstnok er sertifisert for det firedobbelte. Her snakkes det om store dimensjoner. Men at jacketen har kommet på plass på lekteren er tydeligvis ikke av interesse for levangeravisa Innherred. Nei, der er det mer viktig å skrive om negative saker enn positive verdalssaker. I det minste skulle det vært en nettnotis. Men det er tydelig at Verdal`n ligg på feil side av Rinnelva. Redaktøren furter vel enda over resultatet av folkeavstemmingen ang. kommunesammenslåingen.    

      

   Den store jacketen er snart på flyttefot ut på havet. En ny er allerede under bygging på området bak båten til venstre. Båten kom fra Dubai 14.juni med de fire clusterne til den forannevnte jacket. Hver og en veier ca. 900 tonn.   

   Verhau, eller kort regnbue, skal være et gammelt tegn på at det blir "styggver". I dette tilfelle stemmer det for det ble torden med påfølgende regn og nordavind.   

   Foto av Kjell Norum.   

   De to karene er Jon Lykke fra Værdalsbruket og Kåre Myhre fra NVE. Utlånt av Kjell Norum.   

      

   Plattformen var den første i verden som ble sjøsatt fra bedding. ca. 4000 var møtt opp i julinatta for å se sjøsettingen som gikk prikkfritt. Foto av Harald Wågø.   

   Her ankommer betongen pr. helikopter til støpningen av nytt inntak til laksetrappa nedenfor Granfossen. Foto av Kjell Norum.   

   "Opp fra pipa stiger røyken fra krokåt fjellbjørkved." En strofe fra Kverndalssangen passer inn her på mårrånskvisten når folk i hytta våkner til liv. Ikke den store vårstemningen her men det meste av isen er borte. Båten får vel ligge i vinteropplag i naustet noen dager til.   

   Per Leirset med flere i aksjon. Rampa var en del av installasjonene i Granfossen i forbindelse med lakstrappa. Utlånt av Kjell Norum   

   Stor aktivitet ved havna i disse dager. Kalksteinbåten får hjelp av slepebåt for å legge til kai i havnebassenget.   

   Olaug Hellberg hadde denne rollen i perioden 1954 - 1980 med unntak av 1961. Foto av Harald Wågø.   

   I følge Skogfrøverket er grana avhengig av høye juli temperaturer året før for å blomstre. Og det bør dessuten være litt tørt - for at knopper som ellers ville blitt såkalte vegetative knopper - det vil si vanlige barnåler - utvikles til blomsterknopper. Her i området er det sju år eller lenger mellom hver gang det er frøår. Om det blomstrer så er det ikke sikkert det blir frø.   

   Her har det vært to setervoller med utsikt over nord-Leksdalen. I seterboka står det vel Øver- og NerBlommen. Dette er den øverste som er merket med Smedgårdsblommen. Den nederste har navnet Pergårdsblommen. Navna har vel sin historie men hvorfor disse navn vites ikke.   

   Den 22/5 ble brubjelker fra industriområdet kjørt til Åsen. Like hitom Gullberget camping på Åsen skal de monteres. Bolkan last kjørte 2 biler med politieskorte langs E6. Hver bjelke er på litt over 40 tonn og har en lengde på litt over 35 meter. I tillegg kommer trekkvogna, så en totallengde på opp under 40 meter tok seg gjennom rundkjøringa ved Prøven bil før den la ut på E6.    

   Det var på høy tid at ratet ble fjernet. Skulle vært gjort for lenge siden. Men bedre sent enn aldri.   

      

   Salutt og flaggheising ved De Værdalske Befestninger. Musikk av Arbeidernes musikkorps.   

      

   Her er det ikke nødvendig med annen kommentar enn å sitere fra forskriften til gravferdsloven: Gravplassen skal være inngjerdet og ha lukkbare porter. Det areal som ligger innenfor gjerdet skal som hovedregel være opparbeidet. Gjerdet skal ha et verdig utseende og utgjøre et fysisk hinder. Det siste kan en vel si ikke er oppfylt. Innenfor er det eksemplarisk vedlikehold.   

      

   Rødsildra blomstrer som aldri før i berga mellom Driva og Brudesløret og i solskinnet våkner sommerfuglene til liv igjen. En nøysom plante som lever under karrige kår.   

   Bildet er tatt fra Leirsjøknoppen.   

   Det er tydelig at reinen trives med salt og forurensing av biltrafikk. Traff på en flokk med "dieselrein" som lesket seg med å slikke asfalten som var saltet ved Sandvika Fjellstue. Dyra var ikke skvetten av seg så det var tydelig at de ikke ville bli forstyrret i matfatet. Rein skal visstnok være "rein" mat men det må en begynne å tvile på når en ser alle som hver vinter befinner langs denne vegen fra Stormoen til Sandvika. Det er vel saltet som gjør at de trekker mot vegen og da får de vel i seg uhumskheter samtidig. Det ser heller ikke ut til at reineierne gjør den store innsatsen for å holde dyra borte fra vegen. En kan bli skeptisk til å kjøpe seg ei reinsdyrstek. Hvis det er flere plasser med slikt kosthold for reinen så er det ikke så rart at det er for mye kjøtt i forhold til etterspørselen. Bransjen må i allefall ikke reklamere med "Rein" mat.   

      

      

   Sikkert vårtegn i det isen går.   

   Dette er vindmølleland. Nærmeste fjellet bak varden er Skavhaugvola mens bakenfor der ser en Kvindfjellet til venstre. Dersom en ser nøye etter skimter en så vidt litt av Øra og Trondheimsfjorden.    

      

   Nytt tungt presisjonsløft på Kvæerner. Den andre Clusteren som skal monteres i ca. 80 m. høyde over bakken er i ferd med å komme på plass. Det sies at det bare er en fem centimeters slingringsmonn når clusteren skal på plass. Imponerende jobb med flere løftekraner som løfter ca. 1000 tonn i lag.   

   Ved kantramma står Petter Voll og Johan Langland. Ved deleramma ser en Inge Langland, Olaf Enes og Birger Myhr. De andre bakover er ukjente. Ukjent fotograf.   

   vestover langs vegen forbi bakeriet og landhandelen.   

      

   Finpuss på gang- og sykkelvegen mellom kirka og skolen langs Leksdalsvegen. Nyvegen vest for kirka ble åpnet 29. oktober 2009. Bildet utlånt av Terje Reitan.   

   Må vel være en hustri fornøyelse å være "bærfot" på snøen.   

   Eier av Væren Nordre hvor hyttene ligger var på den tid Henrik Hoel Woll som var lærer i Vera. Saufjøset til venstre i bildet. Foto av Harald Wågø.   

   De aller siste rosa solstråler skinner på fjella innenfor Vera Bildet er tatt fra Tronsmoen.   

   Med Lyngsvola bakenfor. Opprinnelig var det tre seterlag her. Der huset står i dag holdt Lyng Søndre Vestre (Forbord) og Lyng Mellom vestre (Sundby) til. Bergitte Valstad var budeie her. 1947 var siste året det var seterhold på Lyngsvollen. Litt nordenfor denne lå setra til Lyng Søndre Østre (Haga)og Lyng Mellom Østre (Skavhaug). Denne gikk ut av bruk ca. 1900 og husa er borte. En tredje seter var Nordlyngsvollen som lå nede ved Lyngselva. Nedlagt omkring 1830. Opplysninger hentet fra avisklipp i Verdalingen i 1980.    

   Grønne enger minner ikke mye om at vi er i januar måned. De siste "skaiddtappan" driver utover dalen. Bildet er tatt fra Kvindfjellet.   

   Den 1000 tonn tunge clusteren (eller skoen om en vil)er løftet på plass vel 80 meter over bakken. Nå pågår vel sammensveisingen. Et arbeid som vel tar mange timer og store mengder med sveisetråd går vel med operasjonen. Dimameteren på "leggen" er vel ca 6 meter. Først når en kommer nærme byggverket blir en mektig imponert, ikke bare er det ingeniørkunst, men selve monteringen og sammensveisingen synes som like mye kunstverk, i alle fall for en utenforstående.   

   Kranen har buksert den andre 1000 tonn store clusteren på plass vel 80 meter over bakken. Nå gjenstår sammen sveisingen før neste skal på plass.   

      

      

   Flyet av typen Piper-Cub tilhørende Verdal Flyklubb styrtet på Innsvatnet under rekognosering i forbindelse med at det skulle brukes i fjellsikringstjenesten i påsken. Føreren Alf Rindsem, fra Verdal og passasjeren Olav Næss fra Inderøy pådro seg rygg- og hodeskader under styrten. Ifølge artikkel i Verdalingen var Magnus Eriksson den første som kom til ulykkesstedet, men på grunn av svikt i telefon forbindelsen fikk de ikke tak i lege, sykebil eller politi. Løsningen ble at de skadde omsider ble fraktet på båre og skikjelke tilhørende Røde Kors til Innsmoen og derfra kjørt med privatbil til sykehuset. Foto av Harald Wågø.   

   Flyet tilhørende Verdal Flyklubb av typen Piper-Cub er her under undersøkelse av havarikommisjonen for å finne årsaken til styrten. Føreren Alf Rindsem, fra Verdal og passasjeren Olav Næss fra Inderøy pådro seg rygg og hodeskader. Flyet skulle settes inn i fjellsikringen i påska og var på rekognoseringsoppdrg. Foto av Harald Wågø.