Olaf Sørhuus jr. skriver slik sammen med bildet til Historielaget den 12. oktober 1981: I Storsjøhøgda, den nordligste Kjøhaugen, kom vi over denne stenen. Høyt oppe i vola, med fin utsikt mot Verdalan. Danmark-Norge erklærte svenskene krig 14/3 1808. Svenske innfall mot Norge både i Verdal, Røros og lenger syd i landet. Etter navnet på stenen å dømme, mye trolig en svensk leiesoldat fra kontinentet et sted på vakt mot Verdal. Dersom noen vet mere om denne stenen så ta kontakt på tel 472 97311. Bilder av flere steiner med inskripsjoner: Klikk her    

   Flere bilder av lapplegeret, både av ny gammel og ny dato finnes ved å søke på Grønås   

   Trygve Forberg sender to flotte bilder av et celebert besøk av en meget iøyenfallende vakker "føggel". Hærfuglen har tilhold i sydligere strøk, men det hender det dukker opp en å annen her i kalde nord.   

   Slik ser det ut i dag på den tidligere hjemmearenaen, Røesbanen, til fotballaget i Ulvilla.    

   Herr Skutberg og hans kompanjonger, "romantikerne" i miljøvernavdelingen og direktoratet slår til igjen. De viser sin maktarroganse på nytt med å sprøyte rosebuskene etter at de blomstrer. Regner med at slik sprøyting på blomster er til det gode for bier og humler.   

   En av de første oljeplattformene som ble laget ved verftet på Ørin. Den første, Deep Sea Drilling, ble sjøsatt om natten til 16. juni 1973 og flere tusen mennesker var møtt fram for å overvære begivenheten. Utlånt av Liv Liberg. Foto av Anders Vandvik   

      

      

   Denne liker seg vel bedre i tørt vær.   

   Vira er en skipskatt og er utstyrt med en ekstra klo på alle labbene. Legg merke til "tomlingen" på framlabben.   

   Verdal slo laget til Nils Arne med 2-1 den 7/6-2013.   

   Man ser ikke mye til Norges bredeste dal her.    

      

   Når brukte du elva sist? Her kan du bade, ro kano og padle i kajakk. «Flynter» stein. Du finner mange fine "leirplasser" når drar på oppdagelsestur med en eller annen farkost.    

      

   Bjørn Årstadvold har tatt plass i stolen som ligg mellom Litj-Havren og Snasa ved vannskillet langs ruten der Armfelt for i 1718. Utlånt av Svein Guddingsmo   

   Hele flokken på vel 30 deltakere samlet foran restene av bolighuset på den samiske boplassen.   

   Her ved Strådøla innenfor Vera i frodig landskap   

      

   Vel hundre deltakere på turen til de samiske boplassene Heggøya, Haugen og Svensk-Strådalen (Østpåmoen). Her på vei langs reingjerdet på nordsiden av Strådøla. Odd Petter Haldorsen har tatt bildet.    

   Bildet er tatt dagen før Olavsløpet passerer noen hundre meter nedenfor. Hvis noen skulle finne på å dra hit for å slukke tørsten kan de komme på villstrå! I 1030 var Olav den hellige her for å slukke tørsten. Torgeir Flekk holdt vel graset unna med ljåen sin. I dag er dette redskapet sjelden i bruk omkring våre fornminner.    

   Jernbanebroen ble ferdigstilt i 1904 og bakenfor ligger jacketen Clair Ridge DP Jacket på 23.000 tonn klar for utskiping i mai 2013. Gamle brubilder - Bilder av jacketen    

   Den gamle søppelfyllingen ved Ekle kom fram i dagen etter en flom for et par år siden. Arbeidet med å "tette hullet" er bare halvferdig. På sandøra nedenfor finner en nå plastposer med ymse innhold som blir gravd ut ved hver flom. Det er ikke mangel på hverken stein eller lastebiler i kommunen. Og dette koster det lite å få fylt over. Så hvorfor skjer det ingenting?   

   Prosjektet med å fjerne rynkerosene har stoppet opp. Ble det for kostbart?   

      

   Den ligger nydøpt på lekteren og datoen er den 24 mai 2013. Lekteren er 180 m lang og 46 m bred.    

   Gjeterne på Ydsevollen har meislet inn sine namn og initialer, delvis med årstall på en stor flat stein som ligger noen hundre meter fra vollen.    

   Gjeterne på Ydsevollen har meislet inn sine namn og initialer, delvis med årstall på en stor flat stein som ligger noen hundre meter fra vollen.    

   Gjeterne på Ydsevollen har meislet inn sine namn og initialer, delvis med årstall på en stor flat stein som ligger noen hundre meter fra vollen.    

   Gjeterne på Ydsevollen har meislet inn sine namn og initialer, delvis med årstall på en stor flat stein som ligger noen hundre meter fra vollen.    

   Gjeterne på Ydsevollen har meislet inn sine namn og initialer, delvis med årstall på en stor flat stein som ligger noen hundre meter fra vollen.    

   Gjeterne på Ydsevollen har meislet inn sine namn og initialer, delvis med årstall på en stor flat stein som ligger noen hundre meter fra vollen.    

   Gjeterne på Ydsevollen har meislet inn sine namn og initialer, delvis med årstall på en stor flat stein som ligger noen hundre meter fra vollen.    

   Gjeterne på Ydsevollen har meislet inn sinenamn og initialer, delvis med årstall på en stor flat stein som ligger noen hundre meter fra vollen. Det er 7 bilder til av denne steinen på verdalsbilder.no   

   En 20-30 planter er å se på Ørin. Ikke så vanlig her i området. Trives i sanden på strender hvor sjøen riktig herjer om vinteren. Nordlig plante, er vanlig nordpå, men finnes i hele landet. Planten har en dyp pælerot. Bladene skal smake som Østers, derav navnet.   

   Utlånt av Værdalsbruket.   

   Den er heldig som har overlevd miljøvernfanatikernes bruk av Roundup på Rynkerosa Ørin.   

      

   En tjeld med sine tre små ved Hallemskorsen.   

   Denne dungen med granbar og avfall er det som møter folk når de skal inn på kirkegården ovenfor kirka. Ikke bare det, men det er vel like før kirkemuren raser bak denne søppeldunken. Det mangler bare at et barn får steinen utover seg. Ikke akkurat vakkert, men det er vel ikke bedre å vente. Kirketoppan på Rådhuset i Levanger må vel snart «få inn i haue» at folk er mere opptatt av det ser noenlunde ut på kirkegården og rundt kirka enn det å bruke penger og tid på pilgrimmer og drift av her-berge for disse.    

      

   Reinrose (Dryas octopetala) er ei fjellplante som vokser på løs, kalkrik grunn i kjølige strøk på den nordlige halvkule. Planta har vært brukt som medisin i flere samfunn, og har gitt navn til dryas-tida. Den er nasjonalblomsten til Island og fylkesblomst for Sør-Trøndelag. Reinrosa vokser i alle norske fjellstrøk. Reinrosa er en liten busk med nærmest krypende stengel og vokser svært sakte. Planter med en stammediameter på 10 mm kan være 100 år.    

   Denne edderkoppen finner en ofte på denne blomsten.    

   Området er svensk men regnes nesten som norsk. Foto, Bjørg Østnes,   

   Fin heim med nye bygninger. Grunnet flomutsatt beliggenhet ble gården flyttet hit fra nordsiden av den gamle Jämtlandsvegen. Bildet er tatt fra Stensvåttån. Klikk her for å se den gamle Tronesvolden under flom i 1966.   

   I nerkant til høyre på fjellet ligger den nedlagte Åkervolden Gruver.   

      

   Det sies at muren er fredet, men den må idet minste være totalfredet når det ikke lar seg gjøre å reparere slike skader. Skjønner ikke hva de ansvarlige tenker på når forfallet bare får fortsetter. Skaden på bildet er ikke den eneste. Beøkende på kanskje et av Norges mest kjente historiske steder tenker vel som så når de reiser derfra at «hen såge bra uflidd å larvåt ut, hit ska æ itj meir». Hvem vil være bekjent av at det skal se slik ut? Foto av Odd Petter Haldorsen.    

   Den største jacketen som er laget ved Aker/Kverner ligger på reden utenfor havna i påvente av å få slepet om bord fra den store slepebåten. Fra havna ble den buksert sikkert ut av fire mindre slepebåter. Skal plasseres utenfor Shetland.   

   Skjemmmes ikke ordfører og prost over å se hvordan kjerkegårdene i bygda gror igjen av gras og løvetann. Skal det virkelig være slik?. Mistenker kirkens overhode med adresse Rådhuset Levanger for å ikke å slå graset som et pressmiddel for å få mere penger fra kommunen. Er sikker på at tidligere ansvarlig på kirkegården på Stekstad, Arnfinn Høknes, gremmes seg over hvordan det ser ut. På hans tid var det jammen ikke slik. Folk som planter blomster steller gravene til sine kjære føler avmakt og irritasjon over at det er mulig å la kirkegårdene forfalle. Det hjelper ikke at kirkeverge Sandø står fram i avisa og ber seg for økonomien og ber om nåde for sine kirkegårdansatte. Øvrigheta skal være forsiktig med å arg på seg den vanlige mann og kvinne. Av de over 50 som står i oversikten over kirkens ansatte i Levanger, Frosta og Verdal er det etter yrkestittelen å dømme ikke mange som er i praktisk arbeid på kirkegårdene som gravere og vedlikeholdsarbeidere. Hva de andre gjør vet vel gudene, men kanskje er flere beskjeftiget med å betale den årlige husleia på mere enn kr 700.000,- for lokalene i Rådhuset på Levanger. Ansatte som har/hadde kontor ved Verdal kapell har/skal flytte dit selv om leien her er nesten gratis. Vi verdalingan skal vel være med å betale for kalaset. Det er vel enda en form for sniklevangerisering av offentlige tjenester her i kommunen. Før om årene har det vanligvis vært skippertak opp mot Ols0k på Stekstad for da skal normalt alt være striglet og fint. Det inviteres hvert år noen celebre gjester til spe1et og i år er det som kjent han som styrer verdens rikeste land og liker å si at vi bor verdens beste land å leve i som åpner spe1et, nemlig Jens Stoltenberg. Men heldigvis for kirka og kommunen er det nattforestilling og mørkt når han passerer så det er «bærre å skit ti slåinga da».