Album alle

eller

Antall : Id Nr År

Oktoberbilde av Molåna og Det Apostoliske Kapell på Stiklestad 1510912593 14 24 userpics/10028/ Bnr: 10982

Kvislakanalen ved Øra 1960 1510912543 12 60 userpics/10028/ Bnr: 10981

Bildet er tatt før "Holand Falls" ble bygd i kanalen ved Meny.På den tid var det vel muligens fisk i Kvislabekken. Foto av Harald Wågø.

Olga Amalie Olsen Vangstad 1510912506 12 65 userpics/10028/ Bnr: 10980

Om bildet er tatt heime hos Olga eller hos doktor Wold hvor hun var i arbeidet vites ikke. Usikker tidfesting, men doktor Wolf hadde praksis her i nærmere 30 år til han døde i 1939. Så bildet er kanskje fra 1920-30-åra. Olga var født i 1881 og døde i 1965. Hun ble enke i 1926. Bildet utlånt av Marita Sekkenes. Opplysninger fra Solveig Ness og fra kulturbindet av Verdalsboka.

Bygging av radiomaster på Rinnleiret 1510912479 12 65 userpics/10028/ Bnr: 10979

Når en ser på karene oppi masta så ser der ut som at det var mindre med HMS på den tid. Dæm var ikke akkurat "hauveik de den karran". Mastene som ble bygd i 1958 var 150 m høye og senderen ble satt i drift året etter. Sendingene som sendte lavfrekvente signaler for sjøforsvaret og NATO med rekkevidde fra Middelhavet til Nordishavet ble avsluttet i 2006. Alle tre mastene ble sprengt og lagt i bakken 12. mars 2009. Foto av Harald Wågø.

Natt på Stekke 1510249076 10 14 userpics/10028/ Bnr: 10978

Tredje jackets til johan Sverdrup-feltet reiser seg ved Kværner 1510244822 26 52 userpics/10028/ Bnr: 10977

Det første tungløftet på den tredje jacketen er utført når den første rowen er reist ved hjelp av minst 6 kraner. Presisjonsløfting kan en trygt kalle det når disse kranene skal løfte synkront.

Stormskader på Naust ved Havfrua 1510244744 12 106 userpics/10028/ Bnr: 10976

Storstorm og springflo 2-3 november i 1973.. Foto av Harald Wågø.

Stormskader på Ørin 1510244701 12 106 userpics/10028/ Bnr: 10975

Storstorm og springflo 2 -3 november 1973. Foto av Harald Wågø

Stopp ved den gamle Damkioa ved Innsdammen 1510244655 12 61 userpics/10028/ Bnr: 10974

Ukjente personer og når bildet er tatt. Foto etter Erling Sommervold.

Vuku Filial ca 1965 1510244610 12 119 userpics/10028/ Bnr: 10973

Filialen sto ferdig i 1935 og kostet 31299 kroner. Bygget er nå ombygd til leiligheter og handelen er flyttet til Coop Marked på andre siden av fylkesvegen. Foto av Harald Wågø

Haugsve i Ness 1510244576 12 61 userpics/10028/ Bnr: 10972

Her bodde Oddvar og Ruth Myhre med sine 11 sønner.

Blikkstilla på Leksdalsvatnet 1510244478 5 15 userpics/10028/ Bnr: 10970

Med Dalemark og Aspåsgårdene i bakgrunnen.

Væren Nordre østre sett fra Simonsbakken 1510244390 12 61 userpics/10028/ Bnr: 10969

Det påstås at Simonsbakken var dette plassen de første som kom til Vera slo seg nedpå. Se årbok til Verdal Historielag, årgang 1978. Utlånt av Svein Væren.

Petter Andreas Jeremiasen Sand ca 1925 1510244339 12 62 userpics/10028/ Bnr: 10968

Bruker på Sandaker i Volhaugen sammen med hustru Randi Johnsdatter Holmlivald Sand i perioden 1862 - 1904. Heimen vest for Sand er i dag nedlagt som eget bruk og husa står tomme og er i forfall. petter var født i 1838 og døde i 1929. Bildet utlånt av Alvhild Aksnes som er Patter`s barnebarn.

Spjellberget Skiferbrudd i 1960-åra 1509268327 12 61 userpics/10028/ Bnr: 10967

Her var drift i flere generasjoner. Siste organisert virksomhet var i slutten av 1930-åra når sulingan dannet andelslag og bygde veg innover fra Karlgarden. Bildet viser vel spora etter den siste drifta. Les mere om drifta her i en artikkel av Knut Stiklestad som finnes i årboka til Verdal Historielag i 1989

Bygging av A-2 på Aker først i 1970-åra 1509268284 12 119 userpics/10028/ Bnr: 10966

Bildet utlånt av Harald Wågø.

Verdalinger på VM alpint i Åre 1954 1509268231 12 104 userpics/10028/ Bnr: 10965

Parkering for bilder og fly på Åresjøen. Isen på sjøen ble vel brukt som flyplass. Det året vann Stein Eriksen både slalom, storslalom og kombinasjonen. Utlånt av Just Roar Wohlen.

Øster Juldalsvoll i 1960. 1509268197 12 63 userpics/10028/ Bnr: 10964

Det skal være seterhusa tilhørende Grunnan en ser på bildet som er utlånt av Terje Reitan. I ettertid har Grunnan bygd nytt «bolighus» på vollen. Klikk her for bildet slik husa er i dag.

Bolighuset på Garnes i 1920-åra 1509268147 12 119 userpics/10028/ Bnr: 10963

På Garnes var det skysstasjon i perioden ca.1830 til 1926.Poståpneri/brevhus fra 1903 til 1960 og landhandel fra 1867 til ut i 1950-åra. Opplysninger fra boka "Heimer og Folk i Inndalen og Sul".

Halmblåse i bruk som høykanon ca 1960. 1509268126 12 61 userpics/10028/ Bnr: 10962

Høykanonen er et landbruksredskap som ble brukt til å få høyet opp på låven der det ellers var et slit å det opp på "helln". Maskineriet består av kraftige vifter og store rør gjennom hull i låveveggen. Høyet ble kjørt fra hesjene med hestvogn, eller høysvans på taktor sist på tiden redskapen var i bruk. For å mate kanonen ble det muskelkraft og høygaffel som var redskapen. Røret kunne styres slik at høyet kom dit en ville ha det. Foto Harald Wågø.

Fraukjøring på Skogly på Holmlibakkan i midten av 1950-åra 1509268103 12 61 userpics/10028/ Bnr: 10961

Petter Reitan kjører frau på gammelmåten med hest og slea. Fraun ble som oftest kjørt ut på vinterføre og lagt i stor dunger. I våronntiden ble den så utkjørt på nytt i små dunger for så å bli spredd med håndmakt og fraugaffel. Det var et kroppslig slit å være gårdbruker på den tid. Utlånt av Terje Reitan.

Vegvokter Johannes Bjørgvik i 1958 1509268068 12 62 userpics/10028/ Bnr: 10960

Vegvokteren langs Jämtlndsvegen på strekningen Inndalen Stormoen i 25 år i perioden 1933-1958. Johannes var kjent for sine kjempekrefter og mange bilister fikk hjelp til å få bilen løftet inn på vegen etter utforkjøring. Ved ansettelsen i 1933 hadde han og ektefellen Klara Josefine Hovden sju barn da de flyttet inn i vegvokterboligen ved Vaterholmen. Senere kom det sju til. I 1948 flyttet familien til vegvokterboligen Lundemo øst for Rotmoen. Boligen i Vaterholmen ble i 1987 flyttet til museumsområdet på Stiklestad. Som pensjonist flyttet han tilbake til sine barndoms trakter i Bjørga. Opplysninger hentet fra boka «Heimer og Folk I Inndalen og Sul». Bildet, som trolig er tatt i Bjørga, er tatt av Harald Wågø.

Jernbaneovergangen på Tinden 1509268034 12 59 userpics/10028/ Bnr: 10959

Fra rundt 1960. Det var montert grind på begge sider av linja med ut fra bildet ser det ut som de ikke ble brukt. Foto av Harald Wågø.

Skihytta ved Haukåvatnet på Volhaugen 1959 1509268006 12 119 userpics/10028/ Bnr: 10958

Mannen som sitter og funderer er Alf Ivar Solberg. Foto av Harald Wågø.

Vinteren er i ferd med å ta over landskapet ved Kråksjøen 9. oktober 2017 1507826095 6 2 userpics/10028/ Bnr: 10957

Skodda driver over Kjølåhaugan.

Kvernsjødammen i september 2017 1507785541 5 15 userpics/10028/ Bnr: 10956

Klikk her for å se dammen som den var for 101 år siden.

Karidalen fra utsiktområdet vest for Finnmyra i 1960-åra 1507785514 12 61 userpics/10028/ Bnr: 10955

Med Blommen og Fåragårdene til høyre i bakgrunnen. Foto av Harald Wågø.

Grunnarbeidet med kinoen er igang år 1958 1507785466 12 119 userpics/10028/ Bnr: 10954

Utgravingen av tomta er godt i gang. På den tid var det jordbruk på Suljordet med "skoloinn" på gammelmåten med "koinnbainna" opptrekt på staur for tørking. Olsen Gartneri var i full drift. Foto av Harald Wågø. Kinoen ble åpnet 2. juledag 1959. Bygget`s kostnader var på ca. kr 600 000. Tomte ble utgravd gratis av Reidar Svendsen. Lastebileierne i bygda kjørte ca. 150 lass med grus og sement uten betaling. Halvdan Eggen på Fæby leverte all grus opplastet på bil, også det uten betaling. Andre interesserte har arbeidet omkring 400 dugnadstimer. Dette ifølge artikkel i Trønder-Avisa den 28.desember 1959 fra den offisielle åpningen hvor ca. 400 personer var til stede.

Vukuhallen, Takreparasjon 1507785419 10 14 userpics/10028/ Bnr: 10953

På grunn av lekkasjer må taket på hallen byttes. Et garantiarbeid i millionklassen. Bildet tatt fra Tomtberget.

Høstfarger og sørøsting ved Leksdalsvatnet i oktober 2017 1507785393 22 54 userpics/10028/ Bnr: 10952

Grønfargene på stargraset som vaier i vind er snart borte for i år. Aksnesenget på andre siden av vatnet.

Trones Bruk. Nysaga åpnet i 1967. 1507785353 12 119 userpics/10028/ Bnr: 10951

Det topp moderne sagbruket ble tatt i bruk i 1967. Brant ned samme år, 15.november. Foto av Harald Wågø.

Barnas dag 1955 1507785315 12 104 userpics/10028/ Bnr: 10950

Tidsbilde fra Nordgata ved Samvirkelagets Hjørnegård. Folket venter på opptog i forbindelse med barnas dag. Det har skjedd mye i klesvegen på vel 60 år. Alla damer er kledde kjole eller skjørt. Ingen, verken damer eller herrer, i dongeri. Barnevognen har også forandret seg til i dag. Det tar kanskje ikke mange år før det blir moderne med de som er på bildet. Den lille brannstasjonen ved Gammelkinoen i bakgrunnen. Bilde etter Olga Anderson.

Verdal Møbelforretning i 1960-åra 1507784747 12 59 userpics/10028/ Bnr: 10949

Dan og Steinulf Eriksson var drivere av forretningen. Nord-Trøndelag Turneteater står på denne tomta i dag. Bilde av Harald Wågø. Klikk her for bilde av bygningen for 110 år siden,

Nordenget og Midt-Holmen ca 1954 1507784701 12 61 userpics/10028/ Bnr: 10948

Gården Midt-Holmen er borte i dag. Og i Nordenget har det kommet til flere hus på sørsiden av vegen. Utlånt av Just Roar Wohlen

Naturen har nedkjempet bolighuset på Grønås Lapplæger 1506788054 10 14 userpics/10028/ Bnr: 10947

Grønås ligger på nordsiden av Strådøla vel en times gange fra Strådalen. Grønås var den største samiske boplassen ved Strådøla med mange hus og koier. Restene av bebyggelsen som en ser her i dag er hus som Værdalsbruket bygde i forbindelse med tømmerdrifta her inne i 1934. Året etter, på senvinteren når drifta var slutt ga Værdalsbruket tømmerstua til familien på Grønås. Det sies at da fikk mor Sigrid fikk problemer med kveldsbønna, skulle hun takke Vår herre eller M. P. Moen på Værdalsbruket for gaven. En kjenner til at det har bodd folk her fra 1830-åra, kanskje enda tidligere, og helt fram til 1954 da Sigrid som den siste på Grønås flyttet fra lapplægret ved Strådøla. Opplysninger hentet fra jubileumsboka om Vera Kirke hvor opplysningene er hentet fra. Les boka, der finnes mye interessant stoff om Strådalslappen og alle boplassen langs Strådøla. Den meste av kontakten samene hadde med omverden var med folket i Vera. Stien langs elva fra Strådalen vitner om det, selv om den begynner å utydelig den siste biten før Grønås. Klikk her for bilde fra 2006 og Klikk her for bilde fra først i 1950-åra.

Tur til Grønås Lapplæger langs Strådøla 29. septenber 2017 1506787976 5 15 userpics/10028/ Bnr: 10946

Grønås. En tur innover her langs Strådøla anbefales, særlig mens bjørka enda har sine gule blad og vannstanden i Strådøla er så lav. Elva kan brukes som gangsti over lange strekninger. terrenget langs elva på sørsiden hvor stien går er nesten flatt. Høydeforskjellen mellom Strådalen og Grønås er mindre enn 50 meter.

Tur til Grønås langs Strådøla 29. september 2017 1506787919 5 15 userpics/10028/ Bnr: 10945

Strådøla ved Grønås med Steukern i bakgrunnen. Vakkert.

Tur til Grønås langs Strådøla 29. september 2017 1506787868 5 15 userpics/10028/ Bnr: 10944

Vakkert langs elva. Turen innover er en opplevelse i seg selv.

Tur til Grønås langs Strådøla 12. september 2017 1506787828 5 15 userpics/10028/ Bnr: 10943

Vakre farger på bredden av Strådalsfossen.

Tur til Grønås langs Strådøla 29. september 2017 1506787780 6 2 userpics/10028/ Bnr: 10942

Frodig landskap langs elva. Beveren har hatt det fredelig her i de senere år men nå har den flyttet lenger oppover.

Tur til Grønås langs Strådøla 29. september 2017 1506787731 6 2 userpics/10028/ Bnr: 10941

Strådøla på svensk side ovenfor Strådalen.

Bjørga i 1950 1506787623 12 61 userpics/10028/ Bnr: 10940

Med jernbanen og RV50. En kjenner seg igjen men mye er forandret i grenda. Telefonstolper og e-verkstolper i fleng. Riksvegen har grusdekke. Bjørkallè på vegen til Leklem. Utlånt av Bjørg Lein Haugen.

Islagt Trondheimsfjord i 1952 1506787599 12 61 userpics/10028/ Bnr: 10939

Nord-Holmen og Nordenget ca år 1953 1506787556 12 61 userpics/10028/ Bnr: 10938

Vegen opp til Årstadbakkene ble bygd i 1950-51 ifølge Knut Helden. Det samme ble boligen på venstre side i Nordenget. Utlånt av Just Roar Wohlen

Kamfotedderkopp verner om sine avkom 1505420955 11 8 userpics/10028/ Bnr: 10937

En hunn av Kamfotedderkoppen (Enoplognatha ovata)(hannen har ikke rødfargen) har spunnet en kokong (diam 4mm) rundt sine egg. Nå står hun vakt dag og natt og venter på at de små skal komme ut. Det kan være flere hundre av dem. Når de omsider kravler ut er de helt overlatt til seg selv.

Hingstslipp oppi Husan i 1972 1505420918 12 122 userpics/10028/ Bnr: 10936

Som en ser kan det gå ganske hardt for seg under slike seanser. Foto av Harald Wågø.

Hester på veg til hamning i Juldalen år 1941. 1505420857 12 122 userpics/10028/ Bnr: 10935

Utlånt av Terje Reitan

Den Russiske Krigskirkegård under Norsk-Svensk arbeiderstevne sommeren 1946 1505420814 12 67 userpics/10028/ Bnr: 10934

Minnestøtta er under arbeid på det tidspunktet. Stenarrangementet rundt og navneplata er ikke på plass. Offentlig innvielse av gravstedet skjedde i oktober samme år. I 1945 ble det laget en midlertidig støtte av tre. Klikk her for bilde. Foran støtta står Oskar Øvre. Helt i høyre billedkant, Sverre Vestvik.

Løvtredreper i vakre farger funnet ved Strandpromenaden i Holmesfjæra 1505420752 11 8 userpics/10028/ Bnr: 10933

I Artsdatabanken finner en følgende opplysninger om skapningen: Larven lever i eldre løvtrær, ofte bjørk (Betula), der den bruker 2-4 år på sin utvikling. Den foretrekker syke eller svekkede men likevel levende trær. Ofte fører angrep over flere år til at vertstreet dør. Larven blir opptil 100 mm lang og er lett kjennelig på den burgunderrøde fargen. Fra kjertler ved munnen kan den utskille en eddikluktende væske, sannsynligvis som en forsvarsmekanisme. Den siste ettersommeren før den skal forpuppe seg forlater larven ofte vertstreet og gir seg ut på vandring for å finne et egnet vinterkvarter. Det er på dette stadiet at arten oftest observeres av mennesker. Når larven har funnet et egnet sted, i morken ved eller like under jordoverflaten, spinner den en kokong hvor den forpupper seg neste vår. Vanlig i lavlandet sør for Dovre, mer sjelden lenger nord. Påvist så langt nord som til Steigen i Nordland

Storflommen i Vuku januar 1932 1505420583 12 60 userpics/10028/ Bnr: 10932

Denne flommen var minst like stor som valgfloa høsten 1947. Utlånt av Kjetil Dillan.