Denne kirken står på historisk grunn like ved Værnes gård med en stor samling av gravhauger som ble jevnet med jorda i 1940.
Den ligger ikke på noen høyde som kirker flest bruker å gjøre, men er likevel godt synlig på lang avstand. Den har et høyt tårn som rager oppover de flate moene omkring.
Kirken er fra Olav Kyrres tid 1066-93. Det er en langkirke av stein med smalere kor i øst og tårnfot i vest. Sakristiet på nordsiden av koret er tilbygd senere.
Takstolen over skipet har kirken antagelig fått ved restaurering i middelalderen. Den er et tømmerkunstens mesterstykke og den er den eneste bevarte takstol i vårt land over en steinkirke fra middelalderen.
I gamle dager var Værnes kirke fylkeskirke for Stjørdølafylke. Den var viet til Sancta Margaretha ( martyr fra Antiokia år 275). Det er henne som er avbildet i Stjørdølafylkets segl, som brukes av Stjørdal kommune.
Alt i 1520 ble det bygd kirke på Skatval, og som senere har vært kirkestedet.
Dagens kirke ble bygd i 1901 og har 562 sitteplasser.
Kirken er i dag åpen veikirke på sommers tid.
Fra ca. 1250, middelaldersk steinkirke, ferdig restaurert i 1950. Kisten som ”Frostatingsseglet” ble oppbevart i, og et eksemplar av Norges lover inntil 1357, finnes i kirken.
Kirka er bygd og vigsla 1866. Det er ei korskirke av tre korte tverrskip, lys og romslig med 900 sitteplasser. Kirka har to kraftige klokker som i stilt vær høres helt til Skatval.
Kirka er bygd mellom 1100 og 1150, den er av stein. Steinfunn tyder på at det har stått en kirke her tidligere. Stilen er noe spesielt, bla. fordi kirka har langkor med oktogong. (åttekant). I den lange tida siden kirka er bygd har det vært nødvendig med restaurering flere ganger. Og etter siste krig var det nødvendig med en storreparasjon igjen.
I seks år, fra 1946 til 1952, er selve murene reparert og interiøret restaurert.
Under tregolvet var det et gammelt jordgolv med steinbenker ved langveggene, fresker under den hvite kalken, både på korbuen og i oktogongen, og en mengde med farger under den hvite lakken på prekestol og altertavle.Ekne kirke
Ekne har fra gammelt av vært anekskirke til Alstahaug.
Dagens kirke på Ekne er bygd i 1893. Fordi gammelkirka lå noe i utkanten av bygda (på
Gevik) ble nykirka bygd ved Falstad gård.
På Levanger lå fra gammelt av en liten steinkirke, trolig bygd omkring år 1200. Denne ble revet, og det ble bygd en større trekirke som brant hver gang det var bybrann (i 1877 og 1897). I 1902 ble det bygd en kirke av teglstein. Her er plass til ca. 500 personer. I 1893 ble det bygd et kappell på Okkenhaug for den øvre del av bygda.
Fra Our Lady of the Mississippi Abbey - Til Sancta Maria de Tuta Insula.
I 1098 dro 21 munker fra klosteret Molesme i Frankrike til borgjemte Citeaux for å starte et nytt kloster med sterkere vekt på ensomhet, fattigdom og manuelt arbeid.
Nesten 50 år senere kom cistercienserordenen fra Fountains i England til Norge da Lyse kloster ved Bergen ble grunnlagt 1146. Derfra ble "Sancta Maria de Tuta Insula" grunnlagt på Tautra i 1207.
Fra Irland kom de første reformerte cisterciensernonner til USA i 1949. Klosteret i Mississippi ble grunnlagt fra Wrentham i 1964, Tautra Mariakloster fra Mississippi i 1999.
Tidlig om morgenen, mens det ennå var mørkt, dro Jesus ut til et øde sted for å be. Tidlig hver morgen, mens det ennå er mørkt, står vi opp, lover Gud for livets gave, takker og ber for verden. Syv ganger daglig synges atter Guds pris på Tautra. Et hellig rom står åpent for mennesker som søker stillhet.
Vårt liv er et bortgjemt liv i stillhet og undring. Fra et landskap formet av elva Mississippi har vi tatt med oss fred og lovprisning til storm og stille på den lille øya i Trondheimsfjorden.
Steiner taler. Ruinene på Tautra taler sitt eget språk. Et språk som har vunnet gjenklang i folkets hjerte: "Kom tilbake til Tautra! Cistercienserne hører hjemme her."
Søstrene i Our Lady of the Mississippi Abbey i Iowa hørte i dette Guds kall: 25. mars 1999 ble "Sancta Maria de Tuta Insula" igjen mer enn ruiner.
Tautra Mariakloster begynner i det små, i tre hus på Bakken. I løpet av de nærmeste årene håper vi, med Guds og menneskers hjelp, å kunne bygge et kloster, og ha plass til å ta imot gjester for retrett. I dag har vi bare ett lite gjesterom, og tar bare imot kvinnelige gjester.
St. Benedikts klosterregel sier: "Alle gjester skal ønskes velkommen som Kristus selv, for han sier: Jeg var en fremmed og dere tok imot meg."
Vårt kloster skal være et sted for stillhet, lovprisning og bønn for dem som kommer til oss, uansett hvilken tro de har eller ikke har. Et liv helt viet til bønn betyr for oss også at vi lever av våre henders arbeid og priser Gud i alt vi er og alt vi gjør. På Tautra lager vi urtesåpe og lys, og håper senere også å dyrke urter.
Søstrene på Tautra kommer fra tre klostre, én fra Laval i Frankrike, én fra Wrentham ved Boston, USA og fem fra moderklosteret Mississippi, USA. Det begynte i Laval i Frankrike i 1988, da søster Ina opplevde et kall til å bringe cistercienserlivet tilbake til Norge. I 1992 ble hun ønsket velkommen til Tautra, og søster Marjoe ble sendt fra Mississippi for sammen med henne å prøve klosterliv på norsk grunn. Denne første begynnelse tok slutt etter to år, men et frø var sådd, og i februar 1999 var alt klart for en klostergrunnleggelse fra Mississippi.
Munkeby kloster var et av fire cistercienserklostre i Norge i middelalderen, og det minst dokumenterte av dem. Det ble faktisk ikke akseptert at Munkeby faktisk var restene av et kloster før i 1906, og ruinen ble ikke foreningens eiendom før i 1967 (Fortidsminne foreningen).
Klosteret er sannsynligvis oppført på 1100-tallet, omtrent samtidig som cistercienserklostrene på Lyse ved Bergen (1146) og Hovedøya ved Oslo (1147).
Et cistercienseranlegg skulle være en lukket og selvforsynt enhet. Derfor søkte ordenen seg til ensomme og avsidesliggende områder, gjerne naturvakre steder med gode jordbruksmuligheter. Klosterruinene på Munkeby ligger fremdeles avsides og fredelig til i et dalsøkk utenfor Levanger.
Bygd i naturstein fra ca, 1871, en av landets største landskirker med 1.200 sitteplasser.
Denne kirken ble vigslet av erkebiskop Øystein i 1184, spissbuen fra kor til sakristi er kanskje Nordens eldste.
Den minste av middelalderkirkene i Nord Trøndelag, fredet. Kirken har hånddrevet orgel med sveiv, stearinlys på alle benker. Fast Olsok-messe. Kirkeplanken av laftet tømmer , antagelig fra 1600- tallet. Kløverformet bue over vestportalen og 1600- tallspreget interiør. Funn av stein med Odin-figur nederst og det gamle kristenkorset øverst symboliserer antagelig overgangen fra hedensk til kristen tro.
Bygd i 1870, er typisk for tidsperioden. Kirke på dette stedet er første gang omtalt i Reformatsen fra 1588, der kirkeordningen i bispedømmene beskrives. I 1726 tok Kongen eiendomsretten fra bøndene og erklærte at kirkene var Kongens eiendom. Etter den store nordiske krig solgte Kongen halvparten av kirkene i Norge. Egge kirke ble kjøpt av sogneprest Jakob Hersleb. Etter et lynnedslag i 1726 brant kirken ned, og ble solgt på auksjon til Rasmus Lyng på Gjevran. Ny kirke ble bygd og sto ferdig 1767. I 1870 var kirken igjen for liten i forhold til kirkegjengerne og det ble bygd en ny kirke.
Ble innviet 25. mars 1965. Tegnet av Olav Platou, og utsmykket av Jacob Weidemann og Sivert Donali. Kirkens utradisjonelle utsmykning gjør den til en særegen og spesiell kulturopplevelse.
Tredje kirke på samme sted. Den første kirka fra 1865 ble ødelagt under bybrannen i 1900. Den andre ble ødelagt under bombingen av byen i aprildagene 1940.
Glassmaleriene fra Steinkjer kirke
Originalene til glassmaleriene i Steinkjer kirke er utstilt i foajeen i Steinkjer Rådhus. Her finnes også et interaktivt videoprogram som forteller om steinkjergutten Jakob Weidemanns (1923 – 2001) liv og kunst.
Pipe dekorert av Weidemann i biblioteket
I 1948 startet Weidemann utsmykningen av pipa som da sto hos fargehandler Ivar Bromstad på Sandvollan. Dette som motytelse for maleutstyr. Pipa er utstilt ved hyllene med aviser på biblioteket.
Mære kirke er reist på samme sted som det gamle gudehovet sto. I forbindelse med hovet oppsto mange dramatiske hendinger i striden mellom gammel og ny tro. Hellig Olav forlangte at en kirke ble reist over hovet. Nåværende Mære kirke, fra 1100-tallet, er en av de mange steinkirkene som ble bygget i tiden etter Olavs fall på Stiklestad.
|
Stiklestad kirke 2006 | Den kirken er bygd på samme plassen og har koret der gammel- kirken stod. Den nye er bygd av stein, reist i årene 1150-1180. Denne kirken overtok som hovedkirke etter kirken på Haug som elva grov seg innunder slik at den raste ut.
Vi er vant til at kirkene ligger høgt og fritt, synlig på lang avstand, men denne ligger helt nede på ei slette - også et argument for at den står på det stedet kongen falt.
Katolikkene i Trøndelag begynte å valfarte til Stiklestad tidlig i forrige hundreåret, og i 1930 stod St. Olavs Kapell ferdig oppå haugen bak scenen.
Er ei lita fin trekirke som er bygd i 1654. Dekorasjoner fra 1848 av den kjente svenske kirkemaler Eric Walne.
Bygd 1814-1817, Åttekantet. Bilder av den svenske kirkemaler Erik af Valne, Han er begravd ved kirken. Ved Vinne kirke finnes to gravhauger fra middelalderen, den ene med bauta.
|
I middelalderen lå det en trekirke her , viet til St. Ægeidius. St. Ægeidius var født i Athen, men levde mesteparten av sitt liv i Frankrike, som abbed i klosteret i St. Gilles. Han døde ca. år 725, trolig som martyr. Dagen hans var den 1.sept.. Han var en av 14 helgener som kunne gi særskilt hjelp om han ble påkalt i vanskelige situasjoner. Kirker som er vigde til ham, ligger ofte langs pilgrimsveger. Halle kirke lå langs vegen fra Jämtland til Trøndelag og Domkirka i Nidaros. 1 sept., som er Ægeidiusmesse, er en viktig dag for været. Blir det regn denne dagen, blir det nok vann til kværna. Det er derfor rimelig å tro at St. Ægeidius’ funksjon er som vernehelgen mot tørke.
Halle kirke var av tre, og trekirker fra denne tida var bygd som stavkirker. Kirka var forsynt med ”smukke” ornamenter
og ”smukt” malt innvendig.
En periode på 1700-tallet var kirkene i Verdal privateid. Statskassen var tom og kongen solgte kirkene. I 1796 ble kirkene
solgt på offentlig auksjon til bøndene i bygda. For eksempel på gården Balhald betalte en bl.a. 40 spesidaler.
I skrifter finner vi at i 1539 betalte eier Erik på Balhald tiendepennigskatt i 3 deler, en del til biskopen, en til presten
og en til kirkehuset. Den 21.juni 1815 slo lynet ned i Halle kirkes tårn og alt brant ned. Kirken var da i utgangspunktet i dårlig forfatning og skulle etter planen rives. Den nye Vinne kirke vart innvigd 29.juli 1817.
Sommeren 1983 ble det reist en minnestein på det gamle kirkestedet.
|
|