VERDALSBOKA
- Heimer og folk -
Inndalen og Sul 1800 - 1940 BIND-B
Ved Magne Årstadvold
Utgitt av Verdal Kommune v/Bygdeboknemnda. Verdal 2008
----
10 H&FIS-B
----
Tidligere utgitte bygdebøker
111 Gardshistorie
IV Gardshistorie
V Gardshistorie
lIA Kulturhistorie
1930 Einar Musum
1930 Einar Musum
1931 Einar Musum
1956 Einar Musum og Johannes Dahl
VIA Skogbruk og Sagbruk i Verdal 1982 Øystein Walberg
VIB Skogbruk og Sagbruk i Verdal 1982 Øystein Walberg
Krig - Okkupasjon - Motstand
Verdal Samvirkelag
1987 Morten Veimo
1988 Erling Austad
1991 Solveig Ness
1993 Øystein Walberg
1993 Øystein Walberg
Verdal Sparebank 1884-1980
Ras i Verdal A
Ras i Verdal B
1998 Eli Kristoffersen og Anders Bendiksen
Bygda og Biblioteket
Heimer og folk - Leksdalen 1800-1940 2002 Jørgen Johnsen og Magne Årstadvold
Heimer og folk - Stiklestad 1800-1940 2005 Ottar Moholt og Solveig Ness
Bygdeboknemnda i 2008
Anders Bendiksen, Solveig Ness, Øystein Walberg, Marit Kvalen Ness, Johan Aasan
Flyfoto side 4-5: Inndalen 2008. Foto: Leif Arne Holme
Flyfoto side 6-7: Su! 2008. Foto: Leif Arne Holme
ISBN 978-82-92434-02-4 (Somlet verk - Bind A og B)
ISBN 978-82-92434-04-8 (Bind B)
Ansvarlig utgiver: Verdal Kommune v/Bygdeboknemnda. Rådhusgata 2, 7650 Verdal.
Layout: WOW Reklame AS, 7650 Verdal • wow.medialab.com
Bilder ved Magne Årstadvold.
Trykk: Kai Hansen AS, Stavanger
Innbinding: Johnsen Bokbinderi AS
Papir: 100 gr. Multiart Silk.
Fonter: Berkley Futura.
Første utgivelse: Oktober 2008.
----
11 H&FIS-B
----
INNHOLD - BIND B
FORORD Av Øystein Walberg 15
GARNES 19
GARNES 235/1 21
Garnesmoen 235/2 43
Garlia 235/3 48
Granheim 235/4 og 8 62
Garnes øvre 235/5 66
Garberg 235/6 69
Småsætran/Sætran 235/7 og 9 86
Garnes vestre 235/10 91
INNDALS ALLMENNING 95
VESTER-ÅSAN 237/1 97
Kristianstykket 1 1 1
ØSTER-ÅSAN 238/1 117
Gravdalslia 238/2 130
RYDNINGSPLASSER 134
Rydningen (Olausplassen) 137
Lilleenget nedre 138
Lilleenget øvre (Bardoplassen) 142
Sagmoen 1 44
Sagmoen nedre (Ole-plassen) 146
Lillemoen (Ellend-plassen) 148
Fagerlia 151
Haugen (Mortinus-plassen) 155
Hesjebekkvollen (Sneringen) 157
NYE BRUK I INNDALS ALLMENNING 159
Fagerli søndre 285/1 160
Fagerli nordre 285/2 1 65
Skogli 286/1, 242/16 168
----
12 H&FIS-B
----
MOLDEN 171
MOLDEN 240/1 173
Moldenget 240/3 182
Granly (Garnes skole) 240/4 1 87
Molden vestre (Solheim) 240/5 194
Sandvoll 240/6 196
Vegset 240/7 198
STEINSGÅRDENE 201
SØR-STEINE 241/1 203
STEINE VESTRE 241/5 209
STEINSET 241/6 210
Skansen 241/3 213
Nordenget 219
Bruvollen 224
Übestemt plass 226
NORD-STEINE 242/1 228
STEINE ØSTRE 242/2 232
TRONESVOLLEN NORDRE 242/3 236
TRONESVOLLEN SØNDRE 242/4 238
BRÅTTÅENGET 242/5 245
Steinsåsen 255
Stubbe 242/6 261
Husmannsplassen Stensmoen 268
Steinsmoen 242/7 271
Molden Tille 242/10 276
Vikdal 242/11 282
LEVRING 289
LEVRING ØSTRE 253/1 291
LEVRING VESTRE 253/2 296
Haugen (Levringshaugan) 253/5 303
Sandbekkmoen 306
Levringsmoen 308
På übestemte husmannsplasser 313
BUREISINGSFELTET I TROMSDALEN 315
----
13 H&FIS-B
----
Bjølloa 253/7 316
Granli 253/8 318
Forset 253/9 319
TROMSDALEN 321
TROMSDALEN NORDRE 254/1 324
TROMSDALEN SØNDRE 254/2 333
Sveet 254/4 og 5 337
Fætten 339
Allmenningsplassen (Almoen) 340
KVELLO 343
Gnndgjerdet 255/4 og 253/6 345
Kvellolia 255/7 365
SAMAR I INNDALEN, SUL OG FJELLA OMKRING
Av Åke Junge 363
INNLEDNING
----
14 H&FIS-B
----
INNHOLD BIND A
FORORD Av Øystein Walberg 15
EIN DAL FULL AV HISTORIE OG DRAMATIKK
Av Ronald Inndal 19
KVERNMOEN 43
KVERNMOEN ØSTRE 220/1 46
KVERNMOEN VESTRE 220/2 52
Bjørsmoen 220/4 63
SKAVHAUGG 87
SKAVHAUGG ØVRE 221/1 91
Svartisen 222/4 104
Bergli 221/6 117
Branndal 120
SKAVHAUGG NEDRE 221/2 122
Kårplassen 1 45
INNDALSGÅRDENE 153
INNDAL VESTRE 222/1 156
Knka (Vikvang) 222/3 173
Reiren (Inndalsronmng) 222/4 185
Kvistad 222/6 200
Brenne 222/9 200
INNDAL MELLEM 223/1 202
Stornesset 223/3 226
Sneppen (Høgli) 223/4 og 9 235
Svegjerdet (Svegård) 223/5 245
Bruas (Moan) 223/6 258
Svemo (Inndal filial) 223/10 261
Undheim 223/11 263
Øvrevoll 223/16 263
----
15 H&FIS-B
----
INNDAL ØSTRE 224/1 265
Rotmoen 224/4 og 8 281
Bergstua 224/5 304
Vaterholmen 224/6 323
Inndalsplassen 335
Østly 224/3 (23) 337
STORMOEN 343
STORMOEN 225/1 345
Stormoen ostre 225/6 og 7 355
LILLEMOEN 357
LILLEMOEN 226/1 359
Sandnesset 226/4 369
Bjørkenget 226/12 375
VESTGARDEN 379
VESTGARDEN 227/1 381
TØMTE 389
TØMTE 228/1 391
AUSTGARDEN 401
AUSTGARDEN 229/1 403
Austheim (Litjengsåsen) 229/3 411
SULSTUA 415
SULSTUA ØSTRE 230/1 418
SULSTUA VESTRE 231/1 428
Ådalsvollen 230/5 og 8 432
Nybygget (Kongsstua) 230/6 434
Ådalsvollen tollstasjon 230/9 445
Skogset 230/44 451
INNLEDNING
----
16 H&FIS-B
----
KARLGARDEN 455
KARLGARDEN (ÅSEN) 232/1 457
Tømtåsen 232/3 464
"Nye" Karlgarden 232/4 469
BRENNA 471
BRENNA ØSTRE 233/1 474
BRENNA VESTRE 233/2 477
Soreng 233/4 487
Sul skole 233/5 488
Sørenget ostre 233/13 489
INNS ELLER SULS ALLMENNING 493
Sandvika 234/6 495
Innsmoen 234/2 505
Øster-Innsvollen 507
Plass i Innsallmenmngen 511
----
17 H&FIS-B
----
FORORD
Endelig kan Bygdeboknemnda presentere et nytt tilskudd til serien av bygdeboker
kalt Heimer og folk i Verdal. Denne gang er det Inndalen-Sul som blir behandlet.
Magne Årstadvold har gjort arbeidet med personalhistonen. Ronald Inndal har skre
vet mnledningskapitlet, og Åke Junge har skrevet om samene i området. Alt i alt er
det blitt så mye stoff at det må fordeles på to bind.
At folk utålmodig venter på nye bind av bygdeboken, er motiverende for oss som
arbeider med den. Men av og til kan det virke urettferdig når det etter flere års arbeid
legges frem et produkt, at det da klages over at bokene ikke inneholder mer og ikke
går helt opp til vår tid. Etter som Verdal alltid har vært en stor kommune med mange
gårdsnumre og et forholdsvis stort innbyggertall, ble det fra faghold anbefalt å dele
inn histonen i epoker: Den forste fra de eldste tider til ca. 1800; den andre fra ca.
1800 til mellomkngstiden; og den tredje fra mellomkrigstiden til i dag. Det ble videre
sterkt anbefalt å prioritere den andre epoken, for der fantes det mye såkalt "manns
mrnne-stoff som var i ferd med å gå tapt. I samarbeid med det lokalhistoriske miljøet
i Verdal ble det så fattet vedtak om å folge dette rådet, og Bygdeboknemnda har valgt
å prioritere epoke to. Epokene en og tre vil folge senere.
Det er ikke lite arbeid som ligger bak disse bindene. Det er brukt mange år på lete
frem stoff, bearbeide stoffet, og så gjøre det klart som sammenhengende tekst. Til
tross for nitidig arbeid, vil feil forekomme. Den som skriver en slik historie, er
avhengig av å få opplysninger fra andre. Det hender at hukommelsen svikter, eller at
opplysningene kan være gale. Dette har vist seg ved de tidligere bokene i denne sen
en. Derfor er Bygdeboknemnda takknemlig for tilbakemeldinger om feil og mangler.
Ved senere utgivelser av bøker, vil rettelser til de tidligere bokene bli vedlagt.
Samtidig med disse bindene om Inndalen-Sul foreligger derfor korreksjoner til bin
dene om Leksdalen og Stiklestad.
Inndalen-Sul er den tredje delen av befolkningshistorien for Verdal fra epoke to
som legges frem.
Som nevnt innledningsvis i dette forordet, er arbeidet utført av Magne Årstadvold.
Han har imidlertid hatt stor hjelp fra mange mformanter, og han har bedt bygde
boknemnda rette en takk til personalet på biblioteket for godt samarbeid, til slekts
forskergjengen på lokalhistorisk arkiv for verdifull bistand, til Trond Okkenhaug for
grundig kontroll av data, og til Eystein Ness for innsamling av fotografier. For øvrig
takk til alle som har stilt fotomateriale til rådighet og ellers bidratt med opplysnmger.
Verdal, oktober 2008
For Bygdeboknemnda i Verdal
Øystein Walberg
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1940 - BIND B
----
19 H&FIS-B
----
FORKLARING PÅ NOEN ORD OG UTTRYKK
I folketellingene er det beskrevet hvor mange husdyr det var på de forskjellige bruk.
og hvor stor utsæd (hvor mye de sådde) det var på hvert enkelt bruk.
Måleenheten besto av tonner og en korntønne var 139 liter. Utsæden i poteter er
også oppgitt i tønner, men om dette er tonner på 139 liter er usikkert.
1 folketellmgen treffer vi også uttrykket "inderst" om folk som har tilhold på for
skjellige bruk. Dette er da losjerende personer.
En kan også finne ordet "Lottbruker". I denne forbindelse mener man en person
som leier jord eller skog, der leien ble betalt med en brokdel av avlingen eller avkas
tingen. Lottbruk er kjent fra flere kanter av landet, men har aldri vært vanlig.
Litt om pengeenheten i denne perioden som vi skriver om
Før 1814 var pengeenheten riksdaler. 1 riksdaler = 6 mark = 96 skilling.
1814 -1875 får vi spesiedaler. 1 spesiedaler = 5 ort = 120 skilling.
I 1875 gikk vi over til å bruke kroner og ved pengeomregningen ble 1 spesiedaler satt
til 4 kroner. 1 ort ble da 80 ore, og 1 skilling ble 3 øre.
INNLEDNING
----
20
----
----
21 H&FIS-B
----
GARNES
----
22 H&FIS-B
----
----
23 H&FIS-B
----
GARNES
GNR. 235, BNR 1
Garnes i 1929, sett fra nordøst. Steinbordet foran stabburet var både den gang og seinere et populært sam-
lingSSted. Foto: Henning Anderss.
På låveveggen på Garnes er satt opp et skilt med årstallet 1557. Det er det året vi
finner de første opplysnmgene om gården. Samlet skyld i 1661 var 2 l n øre, og det
er for mye til at det var en nyryddet gard i 1557. Den kan ha ligget øde i noen år,
men må ha eksistert i høymiddelalderen. Flere fornminner på gårdsvaldet forteller
om førkristen bosetning. Hvem som var den/de første gårdeier(e) veit vi ikke, men i
1592 eide Kronen 2 øre i Garnes og var dermed bygselrådig, og i de påfølgende 130
åra var Garnes krongods. Først i 1728 kom gården på private hender. Da ble den
solgt på auksjon i Trondheim til løytnant Peter Rafael Lund, som fikk skjote 19. mai
1729. Men den var fortsatt bygselgård fram til 1757, da ble den solgt til oppsitteren
Rasmus Larsen, og siden har den vært sjøleiergård.
Setervoller og fjellslåtter
Det er trolig at gården fikk seter- og slåtterett i statsallmenningen da den ble kron
gods. 1 matrikkelen for 1723 står det nemlig om Garnes: "Seter 1 Vi mil fra gården'.
Avstanden til setra passer godt for Sognavollen i "Dend Iden Woche Annex Alminding,
som var seter for Garnes fram til 1912-15. Men også Fagerlivollen og Tråssålivollen
GARNES
----
24 H&FIS-B
----
skal ha vært setervoller for Garnes før Sognavollen ble tatt i bruk. Begge lå i samme
allmenning, oppe i fjellbandet på nordsida av Inna, rett opp for Kleivdalen. Det er
nevnt at Fagerlivollen skal ha vært den eldste av dem, men at de der var så utsatt for
rovdyrplage (bjørn) at setra ble flyttet til Tråssålivollen. Men Tråssålivollen lå ikke mer
enn en knapp kilometer lenger ned i lia, og forholdene ble ikke noe bedre der, og der
med ble Sognavollen den tredje og siste. Om det hjalp noe i forhold til rovdyra, sier
ikke historia noe om.
Småsætran (nåv gnr. 235, bnr. 7) og Sætran (nåv gnr. 235, bnr. 9) var vårseter til
Garnes før det ble husmannsplass der.
Gården hadde også fjellslåtter i samme område som setervollene. I ei liste fra 1839
over "Fjellslætter i Wærdahlens Tinglaug hvorav der efter Fogderiets Skrivelse af 14.
januar sistleden har været svaret Afgift eller Skat til Statscassen", er Garnes oppført
med 8 skilling i avgift for privat og skyldsatt eiendom i Sognadalen. Det er sikkert
Sognavollen det her er tale om.
Mange hus
Før 1800 sto husa på Garnes på platået om lag 200 meter lenger nordost enn de står
i dag. Ved å lese i ekstrarettsprotokollen' etter brannen på gården i 1810 kan vi danne
oss et bilde av bygningsmassen. Der står det at husa som brann ned bestod av et
våningshus, tørkehus/badstue, 2 staller, 3 fjøs, en låve og 3 stabbur. I tillegg var det
"2 de smaae gamle Tørkehuuse eller Madstuer, et Stykke fra Huusene nede paa Engen"
som ikke brann ned. Størrelsen på husa veit vi lite om, bortsett fra våningshuset, som
vi får et innblikk i i O. A. Øverlands bok "En Helt af Folket":
"Hovedbygningen paa Garnæs, der laa et godt Stykke fra den nu værende Bygning,
bestod afnoglefaa og smaa Værelser, tre nedenunder og to ovenpaa. De tre af disse
Rum var Soveværelser.
Etter gardsbrannen i 1810, ble husa bygd opp der de står i dag. Ifølge brannforsik
ringa fra ca. 1840 var det da følgende hus på gården:
"Hovedbygning bestaaende af 3 Stuer, Kjøkken, Brygstue og Overvær eiser, Fæhuus
hvorav 2de Fjøs med Hjelder, Stald med Hjelder, Portrum og Grisstald, Lade med 2de
Staal, en Pakkbod og 2de Stalde".
I tillegg var det også stabbur, tørkehus, smie og badstue.
Vi merker oss spesielt at det var mange staller på Garnes, flere enn hesteholdet
normalt skulle tilsi. Det har sin forklaring i at jamtskyssen til og fra Levanger var stor,
og det var derfor behov for mange stallrom langs mellomnksvegen. Utleie av stallrom
ga nok også litt ekstra mntekt. I jamtstallene på Garnes var det plass til ca. 12 hester.
Garnes var også offentlig skysstasjon i nesten hundre år - fra rundt 1830 til 1926, og
bare det førte med seg at det var behov for 3-4 hester på gården.
Fram gjennom tida er bygningsmassen etter hvert blitt fornyet og utvidet. Nils
Garnes innredet butikklokale i hovedlåna, og det var en bakeribygning som ble revet
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND B
----
25 H&FIS-B
----
n
i j
Ss li
ML ,
Fra gardsplassen på Garnes skysstasjon ca. 1900. Tydeligvis er det prominente gjester som kommer til gards.
Til høyre i bildet skimtes jamtstallene.
først etter 2. verdenskrig og flyttet til museet på Stiklestad. Jamtstallene ble revet i
1916 og materialene ble brukt ved bygging av kårstua som Nils Garnes såtte opp på
denne tida. Ny hovedbygning ble satt opp av Oddgeir Wohlen i 1939 og ny drifts
bygning ble bygd kort tid etter 2. verdenskrig.
Skolestue, poståpneri og butikk
Etter at den nye folkeskolelova kom i 1860, og omgangsskolen ble erstattet av faste
undervismngsteder, ble det med unntak av noen år rundt 1870 holdt fast skole på
Garnes fram til det ble bygd egen skole for kretsen i 1920.
Fra 1903 til 1960 var det også poståpneri på Garnes, så ble poståpnenet omgjort
til brevhus, og det ble nedlagt i 1974.
Og det må selvsagt nevnes at det ble drevet butikk (landhandel) på Garnes fra
1867 til etter 2. verdenskrig.
Eiere og brukere:
Her tar vi med brukere (eiere) fra ca. 1750:
Rasmus Larsen (1723-1768) og Kirsti Pedersdatter (1725-1789)
Rasmus Larsen var født i 1723 i Nord-Steine og var sonn av Lars Olsen Melby og fhv
enke Beret Rasmusdatter Steine (Jøsås). Han kom til Garnes i 1749 gjennom giftermål
----
26 H&FIS-B
----
med dattera på gården, Kirsti Pedersdatter, f. 1725. Kirsti var datter av bygselmann
Peder Andersen Garnes og kone Ingeborg Hansdatter. Svigerfaren døde i 1749, og
Rasmus fikk bygsel på gården samme året av rådmann Hammer og byfogd
Møinichen, begge fra Trondhjem. I 1757 kjøpte han gården av kaptein Peder Kofoed
for 360 riksdaler.
Før Rasmus overtok, hadde ikke Garnes vært spesielt veldrevet ifølge E. Musums
beretning, men nå ble det forandring til det bedre. Ved skifte etter Rasmus i 1768 var
aktiva 559 riksdaler 1 ort, gården var nesten gjeldfri, så beholdningen ble 523 riks
daler 2 ort 8 skilling. Besetningen var på 2 hester, 7 kyr, 11 ungnaut, 13 geiter, 18
sauer og 2 griser. At gården var vesentlig forbedret mens Rasmus hadde den, vises
også ved at den ble verdsatt til 400 riksdaler, for på den tida var det en sjeldenhet at
en gard fikk høyere takst enn kjøpesummen ved skifte.
Barn:
81. Beret, f. 1750 på Garnes, d. 1835. G. 1785 med Jakob Andersen Stuskin
(1752-1 813, se Stuskinsætta) og ble gardkone i Østre Stuskin og fikk to barn.
82. Peder, f. 1 752 på Garnes. G. 1 784 med Agnes Olsdatter Slapgård. Eier og bru
ker av Garnes fra 1 791 .
83. Lars, f. 1754 på Garnes, d. 1813 på Søråker. G. 1791 med enke Gunhild
Sivertsdatter Søråker (1 720-1 8 1 6) i hennes tredje ekteskap og ble gårdbruker på
Søråker. De hadde naturlig nok ingen etterkommere ettersom Gunhild var 71 år
da de ble gift. Gunnhild var for øvrig enke etter Ingvald Pedersen Søråker, som
igjen var sønnesønn av StoHngvald - dragonen på Levring.
84. Ingeborg, f. 1 757 på Garnes, d. 1831 påjøsås. G. 1 789 med enkemann John
Ellingsen Hallem på Hallem nordre. De fikk to barn før mannen døde i 1797, og
Ingeborg ble gift på nytt i 1 800 med enkemann Anders NilsenJøsås påjøsås ves
tre. I ekteskapet med Anders fikk Ingeborg dattera Beret, f. 1 801, som i 1 825 ble
gift med korporal Arnt Arnoldus Andreassen Moxness fra Frosta. De har ei stor
etterslekt, ikke bare i Verdal, men i hele Trøndelag. 2 Moxness kjøpte Jøsås i 1 825
og var også oppsitter/fjellstuemann i Kongsstua (Nybygget) i Sul fra 1 841 til først
på 1 850-tallet.
85. Hans, f. 1760 på Garnes. Han bygslet Aust-Hellan fra 1792 og døde som kår
mann der i 1841. G. 1793 med Agnes Taraldsdatter Rosvold (1767-1850). De
hadde bare ett barn, dattera Kjersti, f. 1801, som i 1820 ble gift med Jonas
Mortensen Kulstad (1798-1861). De ble brukere i Aust-Hellan fra ca. 1825 etter
Hans Rasmussen, og de hadde ti barn. Denne Jonas Mortensen var skildret som
en vrang herremann, og i 1 850 drepte han sønnen Morten (27 år) med en jern
staur. Han kom på tukthuset, og Kjersti måtte bort fra gården. Etter at Jonas hadde
sonet straffa, ble de husmannsfolk på plassen Lillebrekka under Aust-Hellan, der
Jonas døde i 1 861 . Kjersti døde i 1 879 hos svigersønnen Elling Olsen i Vangstad.
86. Magnhild, f. 1763 på Garnes. G. 1792 med Morten Johnsen Auskin
(1760-1825). Han bygslet Hellan mellem vestre (Veststuggu) 1797-1825.
Magnhild døde i 1 836. De hadde fem barn.
87. Ole, f. 1766 på Garnes. G. 1791 med enka Guro Toresdatter Haga, f. 1754,
----
27 H&FIS-B
----
en ke etter Ole Jakobsen Levring. Ole Rasmussen bygslet Øster-Levringan da broren
Peder overtok Garnes i 1 791 . Begge døde som kårfolk der, Ole i 1 837 og Guro
i 1 841 . Gården hadde de gitt fra seg til sønnen Ole Olsen i 1 824. De hadde to
barn:
Cl. Kjersti, f. 1792. G. 18 1 7 med Iver Pedersen Kvello, f. 1791. De ble hus
mannsfolk i Kvellolia, der Kjersti døde i 1 876 og Iver i 1 878.
C 2. Ole, f. 1794. G. 1828 med Kirsti Larsdatter Jøsås, f. 1796. Ole forpaktet
Øster-Levringan i 1824, men ved giftermålet med Kirsti var han inderst på
Jøsås. Så kom de til Kvelstadlia som husmannsfolk og deretter til Garnesmoen
- når er vanskelig å fastslå, men de er registrert der ved folketellinga i 1 865.
Se mer om dem der.
Rasmus Garnes døde som nevnt foran i 1768, og i 1771 ble enka Kirsti gift med
dragonen på gården, Lars Karlsen Fikse.
Lars Karlsen Fikse (1735-1814) og Kirsti Pedersdatter (1725-1789)
Lars Karlsen var født i 1735 på Øra. Han var sønn av dragon Carl Pedersen Hage og
Beret Larsdatter. Faren var sønn av Peder Karlsen fra Skogn, bygselmann på Haga i
1720 gjennom giftermål med lensmannsdattera Kristine Nilsdatter Brun. Om denne
Kristine står det i Verdalsboka IV at hun i 1707 sammen med søstera Helvig var stev
net på ekstratmget på Bjartnes. Det var presten Scheen som hadde stevnet dem fordi
de hadde ropt noen fæle injurier etter ham ved kirka en søndag. Ingen av de to møtte
på tinget, men fikk prompte sin dom, som lød på en bot av "3 ganger 4 lod sølv, og
ifald midlerfattes at slagis til kagen og bære sten av by". Vi nevner det fordi det - så vidt
kjent - er siste gangen straffen "å bære sten av by" er idømt noen i Verdal. Det skal
ha vært en gammel straff som ble idømt kvinner for hor, ukvemsord, skamløshet o.
1., og de måtte bære en stein som hang i en snor. "Slagis til kagen" var vel det samme
som å bindes til skampelen og hudstrykes, piskes, av bøddelen.
Faren til Lars Karlsen ble gift på nytt i 1741 med Mant Gundersdatter i Nord-
Fikse, derav Fiksenavnet.
Lars var dragon på Garnes og bodde på en av Garnesplassene da han ble gift med
Kirsti i 1771. Han brukte gården så lenge Kirsti levde (hun døde i 1789), men etter
på måtte han flytte fra Garnes. Han og dattera Beret bodde da visstnok på
Garnesmoen, og Lars bodde også hos henne på Karmhus i 1801, og døde den 1814.
81. Beret, f. 1773 på Garnes. G. 1794 med enkemann Eskild Bårdsen Karmhus
(1740-1803), og de fikk tre barn. Etter at mannen døde i 1803, ble Beret gift
på nytt i 1804 med dragon John Olsen Stiklestad, f. 1780. Også i dette ekte
skapet var det tre barn. Beret døde som kårenke på Karmhus i 1 859. 3
Peder Rasmussen Garnes (1752-1806) og Agnes Olsdatter (1754-1797)
Peder var eldst av sønnene til Rasmus Garnes. Han hadde lyst odelsrett på gården i
1780, og han innløste Garnes av søskena og stefaren Lars Karlsen, jfr. skjøter utstedt
GARNES
----
28 H&FIS-B
----
og tinglyst i 1791, -93 og -94. Peder hadde bygslet Levnngan ostre fra 1786, men bro
ren Ole Rasmussen ble nå bygselmann i Levnngan isteden.
I 1784 giftet Peder seg med Agnes Olsdatter Slapgård, f. 1754 i Slapgarden, datter
av Ole Andersen Balgaard i Slapgarden nordre.
Peder Garnes ble en av de mest velstående bøndene i Verdal. Ved skiftet etter kona
Agnes, som dode i 1797, var aktiva 1361 riksdaler 2 ort 6 skilling, og han var gjeld
fri.
Familietragedien i 1806
Kanskje var det denne velstanden som ble skjebnesvanger for Garnesfamilien. Både
Peder, dattera Kirsti og sonnene Rasmus og Lars ble myrdet av de to svenske land
strykerne Olle Bergmann og Lars Toldsten natta mellom den 29. og 30. juli 1806.
Rovmordet er i ettertid kjent som "Garnesmordet", der gjerningsmennene ble etter
søkt av Ole Larsen Skavhaug og arrestert i Hammerdal i Sverige og fort tilbake til
Garnes. Begge ble henrettet i Ila i Prondheim i mai 1807.
Etterkommere:
Bl . Kirsti, f. 1785 på Garnes. Hun ble som nevnt foran, myrdet på Garnes olsoknatta
i 1 806. Kirsti var kjæreste med Ole Larsen Skavhaug og hadde med ham fått dat-
tera Anne i 1 806. Anne overlevde mordnatta på Garnes. På vintertinget i februar
1807 lyste Ole Skavhaug henne i kull og kjønn, og Anne vokste opp på
Skavhaugg nedre og bodde der til Ole Skavhaug reiste til Vikna i 1819. Da flyttet
hun tilbake til Garnes. I 1 828 ble hun gift med korporal Ole Olsen Hage, f. 1 792.
Fra 1 833 til 1 865 var de gårdbrukere på Haga vestre. De fikk fem barn, men
bare to av barna vokste opp. Ole Hage døde i 1 873, og Anne var kårkone på
gården da Verdalsraset gikk i 1 893. Tre fjerdeparter av Hagagården ble ødelagt
av raset, men husa ble ikke tatt, og verken mennesker eller dyr ble skadd. I erstat-
ning fikk Anne 300 kr samt ei årlig livrente på 300 kr. Hun døde hos dattera Karen
Maria i Stuskin i 1 895 (dattera var gift med Sevald Andersen Stuskin, og var m.
a. bestemor til vår lokale lyriker Magda Sevaidsen).
84. Anders, f. 1793 på Garnes, hjemmedøpt og død s. å.
85. Lars, f. 1795 på Garnes. Myrdet 1806.
Drapet på Peder Rasmussen forte til ny eier og bruker på Garnes - Ole Pedersen
Garnes.
Ole Pedersen Garnes (1790-1843) og Marta Johnsdatter (1786-1841)
Sammen med den knapt tre måneder gamle Anne Olsdatter var Ole den eneste av
familien på Garnes som overlevde Garnesmordet den grufulle olsoknatta i 1806.
Mange har sikkert lest detaljene om Garnesmordet, der Ole etter både å ha blitt slått
med stem og kmvstukket av drapsmennene, fikk gjemt seg bort på et loft og holdt seg
skjult til morderne hadde forlatt gården. Deretter slepte han seg sterkt skadd og med
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1940 - BIND B
----
29 H&FIS-B
----
tatt ned i dagligstua, der han fant søstra si drept i senga, og det lille barnet hennes lå
gråtende i vogga ved siden av senga. Noe av det mest rørende i historia er det at det
første han tenkte på, var å vogge barnet i søvn.
Ole Pedersen ble gjennom dette uhyggelige dramaet gjort til odelsarving på
Garnes, og han overtok som eier av gården ved skiftet etter sin drepte far i 1808. Da
var han ennå ikke fylt atten år.
I 1809 ble Ole Garnes gift med Marta Johnsdatter Stor-Vuku, f. 1786, datter av
gårdbruker og "vagtmester" John Mikkelsen og kone Maren Nilsdatter, og de fikk
etter hvert seks barn.
Knapt fire år etter Garnesmordet ble det mer dramatikk for den unge bonden.
Natta til 21. mai 1810 brann mesteparten av husa på gården ned (omtalt foran), og
fire mennesker omkom. Både Ole og kona Marta berget liv, men kona ble stygt for
brent da hun prøvde å redde tjenerne som lå på badstuloftet. Brannen startet nemlig
i badstua, der det foregikk tørking av malt. Heldigvis fikk de berget ut både hester
og buskap.
De fire menneskene som omkom under brannen var reservedragon Anders
Sivertsen, 20 år, Jørgen Pedersen, 10 år, tjenestejenta Anne Johannesdatter, 28 år og
hennes V 2 år gamle sønn Johannes Olsen.
Ser vi litt nærmere på bakgrunnen til de to førstnevnte guttene, så var Anders
Jørgensen og Jørgen Pedersen halvbrødre, med samme mor. Mora Beret Olsdatter,
som var enke, bodde for øvrig sammen med sønnen Jørgen på Garnes også under
Garnesmordet i 1806, men de unngikk da å bli drept. Beret var født 1 1761 på
Karlgård 1 Sul, gift 1 1798 med Peder Jørgensen Østgård (eg. Pehr Goransson, f. 1767
i Morsil), og ble enke 1 1804. 1 1801 bodde de 1 Austgarden 1 Sul sammen med de to
guttene Anders og Jørgen og dattera Beret. Trolig har Beret og barna kommet til
Garnes som tjenere etter at hun var blitt enke 1 1804, og nå mistet hun også begge
sønnene sine.
Hvem tjenestejenta Anne Johannesdatter var, er ukjent. Hun er oppført på
Garnesvald ved dødsregisteringa, men finnes ikke i fødselsregistret. Sønnen Johannes
fikk hun med dragon Ole Haldorsen Råen 1 november 1809, mens hun bodde 1
Storvuku.
Brannen medførte at Ole og Marta Garnes måtte losjere på en av Inndalsgårdene
mens gjenoppbygginga av Garnesgården pågikk. På ekstrarettstmget på Hegstad 15.
august 1811 søkte Ole om skattefritak for gården, og skatten ble nedsatt til det halve.
Kongelig besøk
1 1835 fikk Garnes besøk av Kong Karl Johan ved åpninga av vegen som har fått kon
gens navn. Kongefølget stanset på gården for bespisning og skysskifte, og de tre
døtrene Agnes, Maren og Pauline, som strødde blomster foran kongevogna ved avrei
sa, fikk hver sin sølvdukat av kongen.
"Han undgik Morderhand og Brand, men ikke Vand"
Velstanden på Garnes økte under Ole, og i 1841 kjøpte han også Auskin østre til to
av svigersønnene. Samme år ble han imidlertid enkemann, og to år seinere, 25 april
GARNES
----
30 H&FIS-B
----
1843, omkom Ole da han druknet i Inna ved fergestedet som lå der den første
Steinsbrua ble bygd. Han var da på veg heim etter å ha vært på auksjon på Fæby.
Kanskje hadde han også tenkt å kjøpe denne gården, som ble solgt på auksjon dette
året?
Om Ole berget seg unna morderne olsoknatta i 1806, så skulle han altså få en
"udaue" likevel til slutt. "Han undgik Morderhand og Brand, men ikke Vand' - er derfor
et beskrivende ettermæle om Ole Pedersen Garnes.
Etterkommere etter Ole Pedersen og Marta Johnsdatter:
81. Agnes, f. 18 1 0 på Garnes, d. 1885 som enke i Auskin øsfre. G. 1837 med
Jonas Jakobsen Halset, f. 1 810 på Halset, d. 1864. På skifte etter Marta
Jonsdatter Garnes i 1 843 ble gården Auskin østre øvre utlagt til Agnes og Jonas
Halset, og drevet som underbruk under Halset fram til Agnes' bror Lasse Olsen
Garnes kjøpte gården i 1 865. De hadde ni barn.
82. John, f. 1813 på Garnes. G. 1841 med Marit Lassesdatter Vest-Grundan, f.
1 8 1 3, d. 1 882, datter av Lasse Nilsen Vest-Grundan. John var gårdbruker i Vest-
Grundan fram til 1 891 . Han døde i 1 896. Sju barn.
83. Maren, f. 1815 på Garnes, d. 1875 i Sulstua. G. 1836 med Nils Olsen
Sulstuen, f. 1811. Nils Olsen var leilending i Sulstua fra 1 836 til 1 882 og døde
som kårmann der i 1 895. Familien er omtalt under Sulstua.
85. Pauline Kjerstine, f. 1821 på Games, d. 1908 i Stor-Vuku. G. 1848 med John
Mikkelsen, f. 1822 på Vuku prestegard. Pauline og John var søskenbarn.
Gårdbrukere i Storvuku søndre fra 1 857. Fire barn.
86. Lasse, f. 1831 på Garnes. Han kjøpte Auskin østre i 1 865 og døde som kårmann
der i 1915. G. 1 863 med Malene Jeremiasdatter Mønnes, f. 1831, d. 1913.
(Malene var søster til Aagejeremiassen Skavhaug.) De hadde ingen barn, men tok
til seg som fostersønn:
Severin Jakobsen Efskind, f. 1 871, sønn av ugifte foreldre, Jakob Jonassen Efskind
og Marta Pedersdatter Efskindvald. Faren ulvandret til Amerika samme år som
Severin ble født. 4 Severin var utdannet befal i infanteriet og avanserte til fanejun
ker. I 1902 kjøpte han Auskin østre av Lasse Garnes for 6000 kr + kår ti! Lasse
og Malena. Skjøtet er tinglyst først i 1913. Han ble gift i 1900 med Laura
Johannesdatter Slapgård, f. 1 873, og fikk tre barn. Dattera Gudrun ble gift med
lærer Ingvar Leirset, og sønnene Leiv Magnus og Jon Efskind var medisinere i høye
stillinger ved Rikshospitalet. Severin Efskind døde i 1953 og Laura i 1960.
Ole Pedersens sønn, Ole Olsen Garnes, ble neste eier og bruker på gården.
Ole Olsen Garnes (1819-1903) og n Beret Olsdatter (1822-1856), 2) Inger
Maria Andersdatter (1821-1897)
Ole Olsen var nest eldste sønn av Ole Pedersen Garnes. Gården var utlagt til ham på
skiftet etter mora i 1843. Den eldste sønnen, John, som var blitt gårdbruker i Vest-
Grundan, fikk i følge arvefesteskjøte av 11. februar 1846 plassen Småsætran samt et
----
31 H&FIS-B
----
skogstykke av Garnes for å gi fra seg odelsretten. Dette skogstykket (bnr. 7) hører
fremdeles til Vest-Grundan.
Ole var bare 16 år gammel da han på tinget i 1835 la fram skinnet av en fullvok
sen ulv som han hadde tatt av dage ved å legge ut gift ved Garnes. Tingprotokollen
viser for øvrig at det var mye rovdyr i bygda på denne tida.
Ole ble gift første gang i 1842 med Beret Olsdatter fra Nord-Steine. Hun var født
i 1822 og var datter av Ole Ellingsen Steine og kone Anne Larsdatter. De fikk tre
barn:
1 1856 døde kona Beret Olsdatter. På grunn
av at det var en umyndig arving etter henne, f^\
-ry-iåtta Aa f T-icalz-loc cL-iftc» r>n -srorl clziftiat cammp
måtte det holdes skifte, og ved skiftet samme *~
år ble det utlagt en heftelse på gården på 786 ~J
spesidaler til dattera Marta. Marta dode som ". J
nevra i 1862, med heftelsen ble slettet først Æ L^J
etter at Nils Ellevsen Indal hadde fått skjøte
på gården i 1890.
I 1860 ble Ole gift på nytt, nå med enke
Inger Maria Andersdatter Sogstad. Hun var
fra Midt-Holmen og var datter av løytnant og
dyrlege Anders Jeremiassen Holm, og var
enke etter Hans Henriksen Sogstad, f. 1786 i
Skogn, som hun ble gift med i 1848. Ved sitt
andre giftermål ble Ole Garnes dermed også
eier av gården Sogstad søndre ved Levanger.
Denne gården dreiv han med leid hjelp.
Anders Olsen Vestgård og Beret Marta
Johnsdatter Inndalsvald (Rotmoen), som i
1865 var tjenere på Garnes, var henholdsvis
dreng og budeie på Sogstad i 1875.
I 1864 fødte Inger Maria et dødfødt gutte-
bam, forøvrig var ekteskapet deres barnlaust. Ole Olsen Garnes og hans andre kone Inger
Men de hadde ei fosterdatter: Maria Andersdatter.
81. Mette, f. 1 850 på Søgstad. Mette var datter av Kristen Johnsen Søgstad og kone
Ingeranna Kristoffersdatter Aarstad, som ble gårdfolk i Kvelloa. I 1 871 ble Mette
gift med Nils Ellevsen Indal, f. 1 847 på Inndal østre, og ble gardkone på Garnes.
(Se under neste eier).
----
32 H&FIS-B
----
I 1865 var det 4 hester, 13 storfe, 19 sauer, 15 geiter og 3 svin på Garnes, og utsæ
den var på 1 x fi tønne bygg, 14 tønner havre og 10 tønner poteter. 5
På en så stor gard, som i tillegg også var skysstasjon og gjestgiveri, var det behov
for mye manuell arbeidskraft. I 1875 hadde Ole Garnes hele åtte tjenere av forskjel
lig slag i tillegg til at husmennene hadde arbeidsplikt på gården. Det var dreng,
budeie, gårdskar, skyssgutt, kokktaus og flere tjenestepiker.
I 1875 var besetning og utsæd noenlunde den samme, og det bodde 16 mennes
ker på gården. Foruten sjølfolket og svigersønn med familie var det et tjenerskap på
åtte personer, og vi tar med navna:
Martinus Andreassen (Granheim), gårdskar,
Anders Johansen Garnesmo (seinere kjent som "Blomster-Anders"), skyssgutt,
Anna, Maria og Olme Garnesmo, tjenestepiker,
Marta Mikkelsdatter Aasan, barnepike,
Olina Andersdatter (datter av "Jamt-Anders"), budeie og
Beret Anna Olausdatter fra Olaus-plassen, kokk-taus.
I tillegg er også oppført en losjerende, sersjant Anneus Kristensen, f. 1854. Han var
sønn av Kristen Johnsen i Kvelloa og således bror av gardkona Mette. Anneus døde
for øvrig på Garnes i 1884, som dødsårsak er anført bronkitt.
Ole Garnes var i perioden 1851-1873, til sammen tolv år, medlem av formann
skapet/kommunestyret i Verdal. På den tida var valgpenoden fire år, men funksjons
tida to år i hver periode. Han var også en av stifterne av Værdalens Sparebank i 1854,
og satt i bankstyret 1855-1877.
I 1884 solgte Ole gården til "svigersønnen" Nils Ellevsen Indal, og Ole og Inger
Maria flyttet til Sogstad søndre. Inger Maria døde der i 1897, men ble gravlagt i Vuku.
I 1898 solgte Ole Garnes Sogstad til dattersønnen Edvard Nilsen Garnes og ble føde
rådsmann. Han døde på Sogstad i mars 1903, men også han ble gravlagt i Vuku.
Ved salget til Mis Ellevsen gikk Garnes ut av ei slekt som hadde sittet på gården i
sju generasjoner.
Nils Ellevsen Indal (Garnes) (1847-1931) og Mette Kristensdatter
(1850-1919)
Nils Ellevsen var født i 1847 på Inndal østre og var sønn av leilending Ellev Olsen
Indal og kone Ingeborganna Pedersdatter. Som tjueårmg startet han landhandel på
Garnes, og han fikk nok litt økonomisk hjelp av sin tilkommende "svigerfar" i star
ten, for i panteboka kan vi lese følgende, som vi antar angår gjeld for leverte varer til
butikken på Garnes:
Panteobligation.
Undertegnede Gaardbruger Ole Olsen Garnæs erkjendcr og vitterliggjør herved at
have tillaans bekommet aj Landhandler C. J. Sættem, Wærdalsøren, den Summa
520 Sv, hvilkefem Hundrede og tyve speciedaler jeg herved jorpligter mig til at til
bagehetale efter 3 - tre - Maaneders Opsigelse samt derafat svare lovlige Renter, der
erlægges hvert Aars Ilte Juni og Ilte December, hver Gang med det Halve.
Til Sikkerhed for Kapital, Renter og skadesløse Omkostninger, pantsætter jeg herved
----
33 H&FIS-B
----
Nils og Mette Garnes
min i Værdalens Præstegjæld, Stør- og Værdalens Sorenskriveri beliggende Gaard
Garnæs LNr. 319 aj Skyld 7 Dir 22 sk med til- og underliggende Herligheder aj liv ad
nævnes kan med 3die - tredie - Prioritets Panterettighed, næstejter oprindelig 400
Spd til Norges Bank, hvorpaa nu til Rest 20 Spd og 500 Spd til Trondhjems
Sparebank, hvorpaa er ajbetalt 80 Spd, samt endelig Arvejæsteskjøde paa et
Skovstykke til John Olsen Grunden, datteret Ist Februar 1846. Derhos skal Creditor
have Ret til ejterhaanden som de joregaaende Pnoriteter i det Hele eller jor en Del
indjries, at optræde med denne Obligation i de indjriede Prioriteters Sted.
Saajremt Renterne ikke erlægges til de ovenbestemte Terminer er Kapitalen strax
jorjalden til Udbetaling, og skal Kreditor i dette Tiljælde saavelsom nåar Kapitalen
ejter at være opsagt, ikke i rette Tid betales, have Raadighed til uden Lovmaal og
Dom at stille Pantet til Auetion og bortsælge samme paa min Gunst eller Forlis,
hvorhosjeg i et saadant Tiljælde jraskriver mig den mig ifølge Lovgivningen tilkom
mende løsningsret.
Dette til Bekræjtelse under min Haand i tvende Vidners Overvær
Wærdalen den Iste Marts 1870. Ole Garness. Til Vitterlighed. ]. G Monrad. A. B.
Monrad.
Men allerede i oktober 1872 var gjelda betalt.
1 1871 ble Nils Ellevsen som nevnt foran gift med fosterdattera på gården, Mette
Kristensdatter. Ved siden av landhandelen dreiv Nils også handel med krøtter og hes
ter. Han kjøpte hester på Austlandet, og hadde hele drifter som han dro over til
Sverige med og solgte der. I 1875 hadde han også 12 reinsdyr!
Nils og Mette fikk ni barn:
----
34 H&FIS-B
----
81.
Edvard, f. 1 871 på Inndal østre. G. 1 899 med Pauline Pedersdatter Grevskott, f.
1873, d. 1925. Edvard Garnes var en driftig kar. I 1898 kjøpte han Søgstad
søndre i Frol av Ole Garnes for 5000 kr + kår til Ole. Han begynte i slakter- og
pølsemakerlære i Levanger, og i 1901 startet han sin egen slakterforretning. Ved
siden av detaljforretningen dreiv han også en betydelig eksport av kjøtt og flesk
sørover, likeså kjøpte han store drifter med nybærkyr i Innherredsbygdene, dyr som
ble drevet landeveien til Verdal og Frol og solgt i bygdene omkring. Det var van
lig at han omsatte 3-4 slike drifter hver haust. I "jobbetida" under første verdens
krig startet han sammen med et par andre fra Frol en tønnefabrikk, og såtte går
den i pant for lån til foretaket. Fabrikken ble bygd på tomta der Paul Musum sei
nere anla sagbruk og høvleri. Men fabrikken ble bare et blaff under krigen, og
eierne ble sittende igjen med gjelda. I 1920 solgte han slakterforretningen i
Levanger, og ved etableringa av Bøndernes Salgslag i Trondheim i 1 92 1 ble han
ansatt som firmaets første disponent. Han fratrådte etter eget ønske i 1 925, og året
etter ble han bestyrer av Dampkjøkkenet i Trondheim, som han utviklet til en solid
bedrift, og han arbeidet i den helt til sin død. På Søgstad bygde han nye hus, dyr
ket opp en hel del jord og forbedret den gamle jorda ti! full hevd. Onsdag før
påske i 1923 brann uthusa på Søgstad, og buskapen brann inne. Edvard Garnes
var da som nevnt blitt disponent ved Bøndernes Salgslag i Trondheim. Etter bran
nen ble Søgstad overtatt av Martin Stavrum, og familien Garnes flyttet til
Trondheim. Edvard ble enkemann i 1925 og døde i 1943. Han etterlot seg ni
barn.
82.
83.
Anna Marie, f. 1 873 på Garnes, d. 1 882 i difteri, 9 år gammel.
Ole Conrad, f. 1 875 på Garnes, d. 1 882 i difteri, 7 år gammel. (Et hardt slag
for familien å miste 2 barn i løpet av 2 månederl)
84.
Ingeborg, f. 1878 på Garnes, d. 1957. G. 1897 med lærer og seinere skole
inspektør Johannes Dahl, f. 1870. Han var lærer i Arstad, Garnes og Sul skole
kretser 1 894-1902, og skolen hadde skolestue på Garnes i denne tida. De fikk
sju barn.
Inger Anna, f. 1881 på Garnes, d. 1929. G. 1904 med John Marius Olsen
Wohlen. Neste eier av Garnes.
B 5
B 6
Anna Oline, f. 1 884 på Garnes, d. 1961. G. 1 907 med Jeremias Annnæussen
Indahl, gårdbruker på Inndal østre. De fikk 10 barn.
Konstanse, f. 1 886 på Garnes, d. 1940. G. 1907 med Ole Lorentsen Aarstad.
Gårdbruker på Garnes øvre, siden bureiser i Raset. De fikk seks barn.
Ole (Ola) Konrad, f. 1889 på Garnes. G. 1915 med Marie Kristiansdatter
Røstad, f. 1 885 i Frol. Hun var datter av gårdbruker Kristian Røstad på Søråker i
Vinne. Ola Garnes leide Volen østre av svogeren John O. Wohlen i noen år. Men
han var utdannet lærer, og fra 1919 og til han ble pensjonist virket han som lærer
i Alvdal i Hedmark. Som pensjonister kom han og kona tilbake til Verdal. Kona
døde i 1 958 og Ola i 1 976. Begge er gravlagt i Vinne. Ekteskapet var barnlaust.
Aslaug, f. 1 893 på Garnes, d. 1 895 av bronkitt.
B 7
B 8
B 9
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND B
----
35 H&FIS-B
----
' — J
AS^JE^
I '
j»'»i .v '"wi ,-in-,--
.
>
Fire generasjoner Garnes i 1916. F.v. Mette Garnes, datter Ingeborg Dahl, datterdatter Magnhild Schei og olde
barn Synnøve Schei.
I 1884 kjøpte Nils gården av Ole Garnes for 6000 kr + kår, og fikk skjote i 1890. Han
kalte seg nå Nils Garnes og gikk for fullt inn for yrket som bonde. Han ryddet og dyr
ket opp nytt land, slik at innmarka på Garnes økte til over 270 mål. Seiv fortalte han
om dette arbeidet:
-f eg tok til å rydde og dyrke, og grov grøfter på tusentall avfavner. Steinrøyser, stein
og skog måtte fjernes så det kunne gå raskt og godt med arbeidet i onnetidene.
I 1884 ble "Indahls Kvægavlsforening" stiftet, og foreningens stamokse var plassert
på Garnes så lenge avlsforeningen eksisterte (til 1931). Medlemmene i avlsforening
en kjøpte aksjer i oksen, og Nils Garnes hadde 49 av de 100 aksjene.
I 1891 var det fem tjenere som bodde på gården:
Hans Petter Olaussen Sundby, f. 1869 på Jøsås. Han flyttet til Sverige i 1892.
Karen Bergitte Rasmusdatter Brendmo, f. 1870. Hun ble gift samme året (1891) med
Jeremias Ågesen Skavhaug på Skavhaugg nedre.
Edvard Eriksen, f. 1874 på Stormoen. Han var sønn Enk Jørgensen og Beret
Andersdatter (datter av Jamt-Anders - se mer om dem under Fagerlia i
Inndalsallmenningen).
Grete Bergitte Johannesdatter, f. 1875 på Østnesvald. Hun var datter av Johannes
----
36 H&FIS-B
----
Stensaas på Engsvehaugan, som igjen var sønn av Ole Torkildsen på rydmngsplassen
Sagmoen i Inndalsallmennmgen. G. 1899 med Ellev Ellingsen Indahl, f. 1878 i
Stamphusmyra, sønn av Elling Ellevsen Indahl (se under Inndal østre).
Marenanna Olsdatter, f. 1871 på Bredrngsvald. Hun var datter av husmannen på
Steinsmoen, Ole Olsen.
Fra 1896 og fram til rundt 1914/15 dreiv Nils Garnes skiferbruddet i Spjeldberget
i Sul på leiebasis. I 1903 ble Inndalen poståpnen opprettet, og Nils Garnes var post
åpner fram til 1. januar 1917.
I Nils Garnes si tid ble det også bygd et vass-sagbruk - Garnes sag - i
Garnesbekken (også kalt Innleggbekken) nord for gården. Saga ble bygd sist på
1800-tallet, og Hans Ellevsen Garli arbeidet på saga til den ble nedlagt rundt 1915,
da gården fikk elektrisk kraft.
For å gå tilbake til butikkdrifta på Garnes, må det også nevnes at Anton Aamo, f.
1881 på Fersdalen, kom i 1897 som 16-åring til Garnes som skyssgutt og dreng. Han
var sønn av Martin Nilsen Suul og Mant Andreasdatter Aamo fra Åmoen i Fersdalen,
og var i slekt med kårfolket på Garnes. I 1903 avla han eksamen ved 5. divisjons
befalsskole i Trondheim. Seinere ble han handelsbetjent hos Nils Garnes og tok også
over butikken og dreiv den til 1916. I 1913 ble han gift med memghetssøster Anette
Johansdatter Stene, f. 1883 på Bakklandet, Trondheim. Hun var datter av Johan Stene
Melhus (fra Åsen) og Marta Andreasdatter Fleskhusvald, (f. 1854, d. 1911), som
bodde på Rongnan (Breigutu) i Sjøbygda. I årene 1916-1919 dreiv Aamo forretning
på Korstad i Hegra. 1 1919 kjøpte han en gard i Stjørdal og hadde forretning der til
1925. Så ble han handelsmann i Ulvilla, og fra 1930 bestyrer for Verdal Samvirkelags
filial i Ulvilla.
Under grensevakta høsten 1905 var Garnes i likhet med flere andre garder i
Inndalen invadert av soldaten På Garnes var det forlagt avdelmger av Trondhjemske
kavalenkorps limekorps, med bl. a. ledelse, tren og hovslagere.
Nils Garnes var også med i mye av styre og stell i bygda. I 1885 ble han valgt inn
i kommunestyret, og fram til 1910 satt han i kommunestyret i til sammen tretten år.
Han var medlem av styret i Værdalens Sparebank fra 1889 til 1909.
Men på en gard med så mange funksjoner som Garnes hadde på denne tida, må
heller ikke kvinnfolka glemmes. De var en viktig faktor for at alt skulle fungere. I fol
ketellmga for 1900 står husmora Mette oppført som "gaardmandskone og gjestgiver
ske", dattera Ingeranna (g. Wohlen) var "sysselsat med kreaturstell" og Anna (g.
Indahl) med husgjernmgen. Og vi veit at "husgjerningen" var ikke akkurat så lettvint
på den tida. Et eksempel var klesvasken: Den foregikk nede i Sandbakken austafor
gården, der det var et oppkomme - ei vasskilde som aldri fraus til, og her foregikk
klesvasken både sommer og vinter. Under et tak var det ngget en ovn så en kunne
varme vatn. Skittentøyet ble fraktet med hest og vogn/slede til vaskeplassen i store
stamper. Og der sto to kvinnfolk halve dagen og vasket tøyet med vaskebrett og
heimkokt såpe. Med mange overnattinger på gjestgiveriet ble det mye klesvask. Etter
vask og skyllmg ble tøyet fraktet til gards og hengt til tørk på lemmen over porten.
Der var det også ei stor klerulle som var flittig i bruk.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND B
----
37 H&FIS-B
----
En litt annen vaskeseremom var det når sauene skulle settes inn om hausten. Et
stort kar på gardsplassen ble fylt opp med lunkent vatn, og to kvinnfolk vasket og et
mannfolk brakte sauene til og fra. Etter jobben var kvinnfolka like blaute som
sauene. 6
Vi merker oss ellers at Nils Garnes ikke hadde så mange faste tjenere i 1900, fak
tisk bare to ifølge folketellmga. Det var drengen Ole Thun, f. 1852 i Verran, og en
som er oppført som Lars Garnes, men som vi tror var Lars Olsen Bjørsmo, som utvan
dret til Amerika i 1902.
I 1916 solgte Nils Garnes gården til svigersønnen John O. Wohlen. Mette og Nils
flyttet inn i ny kårstue på tomta der jamtstallene hadde stått før. Som nevnt før ble
noe av matenalene fra jamtstallene brukt til bygging av kårstua. Kårstua ble revet i
2003 etter å ha vært übebodd i mange år.
Mette Garnes døde i 1919. Etter at hun var død, fikk Nils Garnes seg husholder
ske i Netta Olme Pedersdatter Grevskott fra Frol, f. 1860. Hun var søster av kona til
Edvard Garnes. Netta stelte for Nils Garnes til han døde i 1931. Etter hans død bodde
Netta hos si pleiesøster Karen Ward på Verdalsøra, og døde der i juli 1948.
John Marius Olsen Wohlen (1880-1959) og Inger Anna Nilsdatter
(1881-1929)
John Marius Olsen Wohlen var født i 1880 i Volen østre. Han var sønn av gårdbru
ker Ole Andosen Volen og kone Anne Elisabet Jensdatter, født Aspås.
Potetopptaking på Garnes ca. 191 8. Bak f. v. Oddgeir Wohlen, John O. Wohlen, Nils Wohlen, Helge Garli,
Andreas Hybertsen, Ole Skavhaug og Johannes Kvelstad. Barna foran er Eva, Ruth og Magnus Wohlen.
----
38 H&FIS-B
----
Skydsslaiioij
i _
\
.1
•
j^
i
. -I
J
h \jf
Familie og arbeidsfolk på Garnes ca. 1917-18. Stående f. v.: Ola Garnes, Ole R. Skavhaug, ukjent, Andreas
Hybertsen, Helge Garli, Oddgeir Wohlen. Sittende f.v.: Grete Svartås, Inga Rotmo?, Nils Garnes, Inger Anna
Wohlen, John O. Wohlen, ukjent, Konstanse Arstad, Marie Garnes, f. Røstad, Nils Wohlen. Barna foran er f. v.
Magnus og John J. Wohlen, ukjent, Ruth og Eva Wohlen. Foto lånt av joar Nessemo.
John Wohlen gikk Statens Skogskole i Steinkjer og utdannet seg som forstmann,
og var forstsassistent på Værdalsbruket da han i 1904 ble gift med Inger Anna
Nilsdatter Garnes. I 1908 kjøpte han halvparten av Volen ostre og bygde nye hus
omtrent på samme plass som husa sto på før gården ble oversvømt av Vukusjøen i
1893. Han dreiv Volen et par år før han leide bort gården til svogeren Ole Konrad
Garnes og siden til en annen svoger, Elling Aarstad. I 1916 kjøpte han så Garnes av
svigerfaren.
Garnes var fremdeles skysstasjon da John Wohlen overtok. Og skyssmiddelet var
ennå hest forspent trille eller karjol om sommeren og skrinn eller spisslede på vin
terføre. Det kan også nevnes at skysstaksten var 17 øre kilometeren pr. person i til
legg til fast årsgodtgjørelse til stasjonsholderen. En kakse som i mange år kom med
hesteskyss til gards, var direktør Johan Andresen ved Tiedemanns Tobakksfabnkker
i Oslo når han var på gjennomreise til og fra jaktstedet sitt i Åbo. Skysstasjonen
hadde plikt til å skaffe skyss til alle som ba om det, uansett sosial status. Det er for
talt at på selveste julekvelden 1916, da gardsfolket på Garnes var i ferd med å gå til
bords, så banket det kraftig på døra, og to svenske "rallare" kom inn, atskillig "i far
ten", og forlangte skyss til Sul. Johan Stormo var dreng på Garnes den gangen, og han
----
39 H&FIS-B
----
■•■^^H^^^H
Situasjonsbilde fra Garnes ca. 1920. Fotoet ser til å være tatt på våren eller forsommeren, og buskapen er net
topp sluppet ut på kulturbeite på "Nordgjalet". Litt nysnø i Stor-Havren er ikke uvanlig uansett årstid. Bakeriet, som
i dag er gjenreist på museet på Stiklestad, er huset vi ser mellom saga og stabburet, og vi merker oss også smia
oppe i Smibakken. Smia stod igjen etter brannen i 1810.
måtte skysse dem austover og var ikke tilbake før ved to-tida om natta. Men i 1927
vedtok fylkestinget å legge ned skyss-stasjonene. Bilen hadde gjort sitt inntog, og
Fylkesbilene hadde overtatt både person- og godstransporten.
Ingeranna og John Wohlen videreførte også tradisjonen med gjestgiveri på Garnes
og tok imot faste spisegjester i påska og om sommeren.
John Wohlen var, ikke uventet, den første som anskaffet seg bil i Inndalen. 11919
kjøpte han en femseters Dodge Brothers som kostet 8500 kroner, og gårdskaren
Arthur Kristiansen Østgaard, som hadde gått seks måneder på sjåfør- og mekaniker
skole i Oslo året før, lærte både John og sønnen Oddgeir Wohlen å kjøre bilen. I
"Innherredsbladet" for 2. august 1919 finner vi følgende lille annonse:
"Automobilskyds erholdes til enhver tid ved henvendelse til Garnes. For længere
turer bør helst jorutbestilles. (Tlf.)"
I 1930 kjøpte John og Oddgeir hver sin Essex personbil, og ved Olsokjubileet på
Stiklestad i 1930 var det de to som kjørte kongeparet, Kong Haakon VII og Dronning
Maud, og Kronprins Olav.
----
40 H&FIS-B
----
Mens han var gårdbruker på Garnes, dyrket John Wohlen opp
en stor del av jorda vest for gården. Og i tillegg til gårdbrukeryrket
fortsatte han i jobben som skogformann hos Værdalsbruket. Han
hadde denne stillingen i hele 45 år - fra 1907 til 1952 og hadde
Inndalen-Sul som ansvarsområde.
I 1939 overtok sønnen Oddgeir Wohlen gardsdrifta, men John
fortsatte som poståpner ved Inndalen poståpneri, et verv som han
hadde fra 1. januar 1917 til han døde i 1959. Poståpnenet var da i
kårlåna på Garnes.
I likhet med sine forgjengere på Garnes var også John Wohlen
medlem av forstanderskapet og styret i Verdal Sparebank
(1939-1953). I mellomkrigsåra var han kommunestyremedlem i to
valgpenoder (1922-25 og 1937-40), og ved frigjøringa i 1945 ble
han av ordfører Georg Tromsdal oppnevnt som medlem av det
midlertidige kommunestyret som fungerte fram til valget i desem
ber samme år. Han var en ivrig skytter og elgjeger, og var formann
i Inndal skytterlag 1915-16, 1939-40 og 1945.
John ble enkemann da Inger Anna døde i 1929, bare 48 år gam
mel. Seiv var han 79 år da han døde i 1959.
John og Inger Anna Wohlen hadde 4 sønner og 2 døtre:
81. Oddgeir, f. 1904 på Garnes. G. 1927 med Marit
Johansdatter Lilleberre, f. 1898 i Overhalla. Oddgeir Wohlen
var eier og bruker av Garnes fra 1 939, se nedenfor.
82. Nils, f. 1906 på Garnes. Gift i 1933 med Bergitte Hallan, f.
1907. Samme året som de ble gift kjøpte Nils gården Volen
østre av faren.
Men 3 år seinere, i 1936, brann hele Volen-gården ned ei stormnatt like før jul. -
Det gikk så fort, har Bergitte fortalt, at de måtte bare tulle et pledd kring tvillingene
Jens Olav og Gerd Inger og springe over til en av nabogårdene for å berge seg
unna flammene. Alle bygningene og grisene ble flammenes rov, mens kyr og hes
ter heldigvis ble berget ut. Men allerede tidlig neste sommer var gården bygd opp
igjen, og Bergitte og Nils var gårdbrukere i Volen fram til 1964, da sønnen Jens
Olav overtok. Sjøl flyttet de til nybygd kårbolig på andre sida av vegen. Nils døde
i 1 989 da han var på veg for å besøke sønnen og ble påkjørt av en bil og døde
av skadene. Bergitte bodde på Verdal Bo- og Helsetun da hun døde i 2003, 96
år gammel.
Bergitte og Nils fikk to barn, tvillingene:
Cl. Jens Olav, f. 1936. Gift 1960 med Marta Elisabeth Liff, f. 1938. Skilt.
Gårdbruker i Volen østre.
C 2. Gerd Inger, f, 1 936. Gift med Gunnar Romuld, Namsos, og bosatt der. Død
2003.
83. Eva, f. 1909 i Volen. Ugift. Eva Wohlen var utdannet sykesøster og arbeidet i
mange år ved Innherred Helseheim i Sjøbygda. Hun døde i 1991 .
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND B
----
41 H&FIS-B
----
V,
)
John og Oddgeir Wohlen med sine Essex personbiler skysser kongeparet og kronprins Olav fra Verdal stasjon til
Stiklestad olsokdagen 1930. Fotoet lån! av Inger Wohlen Balgaord.
84. Magnus, f. 1910 i Volen. Gift i 1936 med Eldrid Haugan, f. 191 li Ulvilla. Se
mer om dem under Garnes vestre.
85. Ruth, f. 1913 på Østly, død 2005. Gift i 1938 med Karl Haugan, f. 1912, d.
1997. Han var sønn av handelsmann (seinere ligningssjef) Kristian Karlsen
Haugan i Ulviila. Karl Haugan var bror av Eldrid, kona til Magnus Wohlen. Han
arbeidet i forsyningsnemnda under krigen, deretter forpaktet han Garnes vestre i
noen år. Så ble han ansatt som poståpner i Ulvilla, før han fikk ansettelse som kvar
termester i Sivilforsvaret. Han tjenestegjorde først i fjemhjelpsleiren ved Leirbrua
ved Trondheim, og deretter i mange år i Isfjorden i Romsdalen.
Barn:
Cl. Liv Inger, f. 1943. Gift i 1 963 med Kåre Sigmund Dahle, f. 1942 i Åndals-
nes. Skilt og gift i 1976 med Reidar Brude, f. 1949 i Verma.
C 2. Kristian, f. 1952. Gift med Elin Malones.
"X X
v
----
42 H&FIS-B
----
86. John Ingolf, f. 1914 på Østly, d. 1988. Gift i 1 939 med jordmor Maja Sivertsen,
f. 1910 i Trondheim, d. 1998. John J. Wohlen ble i 1936 ansatt som kontorist
ved A/S Værdalsbrukets kontor i Ner-Holmen og avanserte til kontorsjef. Han var
en dyktig idrettsmann (spydkaster, langrennsløper og skihopper) og skytter. I perio
den 1967-1970 var han formann i Inntrøndelag skyttersamlag. De hadde egen
heim på Nordenget ved Holmen. To barn:
Cl . Just Roar, f. 1942. Næringskonsulent I Røyrvik kommune.
C 2. Mai Brit, f. 1946.
John O. Wohlen med barn, svigerbarn og barnebarn samlet på Garnes i 1938. Stående f. v. Karl og Ruth
Haugan, Magnus og Eldrid Wohlen, John J. og Maja Wohlen, Eva Wohlen, Oddgeir og Marit Wohlen og
Bergitte og Nils Wohlen. Sittende i midten John O. Wohlen med sønnesønn John Kristian på fanget. De andre
barnebarna er f. v. Inger Olea, Gerd Inger, Jens Olav og Jostein Wohlen. Fotoet lånt av Inger Wohien Balgaard.
----
43 H&FIS-B
----
Familien Wohlen på Garnes sommeren 1937. F.v.: Oddgeir, Jostein, Marit og Inger Olea.
Foto lånt av Inger Wohlen Balgaard.
Oddgeir Johnsen Wohlen (1904-1987) og Marit Johansdatter Lilleberre
(1898-1973)
Oddgeir Wohlen ble gift i 1927 med Mant Johansdatter Lilleberre, f. 1898 i
Overhalla. Marit var datter av gårdbruker på Lilleberre, Johan Bernhofsen Øie -
Lilleberre, og kone Olea, født Moe.
Oddgeir hadde handelsbrev og dreiv landhandelen på Garnes videre. Butikkdrifta
ble i noen monn opprettholdt til etter 2. verdenskrig. I 1939 overtok han som nevnt
gardsdrifta etter sin far. Ny hovedbygning ble bygd i 1939 og ny driftsbygning etter
krigen.
Oddgeir var i sin ungdom en habil friidrettsmann (kaster).
Barn:
81. Jostein, f. 1927 på Garnes. Gift 1962 med Brit irene Kvernmo, f. 1940. Neste
bruker på Garnes. To barn; Oddgeir, f. 1963, og Sigrun Merete, f. 1967.
82. Inger Olea, f. 1933 på Garnes. Gift 1959 med veterinær Magnus Balgaard, f.
1932. Bosatt på Inderøy. To barn; Marit, f. 1960, og Rut, f. 1966.
Da de ble kårfolk, flyttet Marit og Oddgeir til nybygd kårbolig øst for den gamle kår
boligen.
Mant døde i 1973, og som enkemann ble Oddgeir gift i 1978 med Agnes Johnson,
f. 1903, og bodde tidvis i USA. Han døde i 1987.
----
44 H&FIS-B
----
5
V i
■ V
'i
I .
fl
I I
•
fell ■■
ff i'
■i i
t
<
"*■** -»?**■■*
CJ
i
Fra gardsplassen på Garnes 1937. Vi merker oss den spesielle bensinpumpa som ble betjent for hand. I bak
grunnen ser vi inngangen til "Gennesbua". I forgrunnen Inger Wohlen Balgaard med dukkevogn og geitekilling
på lån fra Vester-Asan. fotoet lån! av Inger Wohlen Balgaard.
Sønnen Jostein Wohlen overtok som gårdbruker på Garnes først på 1960-tallet,
og i dag er det en ny Oddgeir Wohlen, f. 1963, som eter og driver gården sammen
med kona Ingrid, født Spjøtvold. De har to døtre og en sønn.
Tidligere husmannplasser:
----
45 H&FIS-B
----
GARNESMOEN
Garnesmoen var husmannsplass under Garnes til den ble utskilt som eget bruk i
1898 og fikk bnr. 2.
Hvor langt tilbake i tida det har vært husmenn på Garnesmoen veit vi ikke, men
det er fortalt at Lars Karlsen Fikse, som var dragon på Garnes før han ble gift med
enka Kirsti Pedersdatter Garnes i 1771, bodde på Garnesmoen ihvertfall etter at kona
døde i 1789 og noen år framover før han flyttet til Karmhus.
Etter det kjenner vi ikke til noen husmenn der før Erik Olsen kom dit som hus
mann først på 1830-tallet.
Erik Olsen (1802-1866) og Karen Kristensdatter (1804-1875)
Erik Olsen var født i 1802 på Holmlivald og var sønn av husmann Ole Johnsen
Holmlivald og kone Siri Olsdatter. Han ble gift i 1828 med Karen Kristensdatter, f.
1804 på Jøsåsvald, datter av Kristen Jensen, som var husmann på Sneppen under
Inndal mellom i 1820-åra. Enk og Karen bodde på Reiren under Inndal vestre før de
først på 1830-tallet kom til Garnesmoen. Etter noen år på Garnesmoen flyttet de til
Efastplassen under Arstad og ble husmannsfolk der. Erik døde der i 1866 og Karen i
1875.
Om etterslekta deres, se Reiren under Inndal vestre.
Neste husmann på Garnesmoen har trolig vært Anders Petersen, som kom dit etter
1833 og som flyttet derfrå før 1841.
Anders Petersen (1810-) og Beret Ulriksdatter (1812-)
Anders Petersen var født i 1810 på Inndalsvald (Stornesset?) og var sønn av husmann
Peter Eriksen og Susanna Ellingsdatter. I 1833 ble han gift med Beret Ulriksdatter
Prestegårdsvald, f. 1812 på Nerholmsvald, datter av Ulrik Olsen Prestegårdsvald og
kone Marta Bardosdatter. De kom fra en plass under Steine midt på 1830-tallet og
flyttet etter noen år til Storvukuvald. Etter det har de en 10 års tid bodd på Ekrenvald
(Ekersveet) før de tidligst i 1855-56 bosatte seg på plassen Pynten under Bjørken
(også kalt Bjørkhaugen).
De reiste til Flandreau i S. Dakota i 1881, og da solgte de stua på Pynten til
Mortinus Veimo, som flyttet den til Veimo. Der er den, riktignok med en god del
endringer, i bruk den dag i dag.
Barn:
Bl . Petter, f. 1 833 i Steine. Han har fått flytteattest til Sverige i 1 873, og ved folke
tellingen 1 880 er det sannsynligvis ham vi finner som odelstorpare på Kingstamo
i Nåsskott, gift med Hanna Olsdotter, f. 1 845 i Meråker, og de har to døtre, født
hhv. i 1 873 i Rødøn og 1 878 i Nåsskott. De bor på samme sted i 1 890 og
1900 og fikk en sønn i 1 887. Her i Verdal hadde Petter en sønn med Gurianna
Johnsdatter Movald i 1863. Sønnen -Johannes Pettersen - reiste til Sverige i
----
46 H&FIS-B
----
1 883. I 1900 bodde han som gift sagarbeider Johannes Pettersson Moe i Øver-
Ocke i Morsil med kone og seks barn. Kona het Ane Margrete Pedersdatter, hun
er oppført født 1866 i Levanger, men finnes ikke i dåpsregistret verken for
Levanger by eller landsogn.
Serianna, f. 1836 på Garnesmoen. Serianna hadde 2 barn med Mikal Agesen
Stuskin før hun ble gift i 1 871 med Hans Martin Olaussen Levringsvald, f. 1 844.
Han var sønn av Olaus Henriksen og Beret Olsdatter på Levringsmoen. Se mer om
dem under Levringsmoen.
82.
83.
Marta, f. 1 838 på Storvukuvald. I 1 876 flyttet hun til Trondheim. Hun var da ugift,
men hadde ei datter:
01° Annejustdatter, f. 1860 på Bjørkenvald (Pynten). Faren var Just Johannessen
fra Tyldum i Grong (ble bruker av Gartlandsnesset i Grong). Anne ble gift i
1 880 med Ole Johnsen Haugslien, født på Forbregdsvald, og de bosatte
seg på Øra (Lindbo). De hadde i alt 1 1 barn, men fem av dem døde av dif
teri i løpet av 1 6 dager i 1 892, og bare ei datter, Antonie, vokste opp. Hun
ble gift med vognmann Alfred Matheus Einarsen på Verdalsøra.
Det er trolig Marta som ble gift i Trondhjems Domkirke i 1 884 med Ole Andersen
Øie fra Melhus, f. 1 834. I 1900 bodde de i Kongens gate 84 i Trondheim, og
mannen var trearbeider ved jernbanen. De hadde ingen barn sammen.
Anne, f. 1841 på Storvukuvald, død (druknet) 07.02.1858 ved Aust-Grundan,
"Åket seg ut på elva med tre andre" står det i kirkeboka. De tre andre som druk
net i denne tragiske hendelsen var Elenanna Ellingsdatter Skrove, f. 1845, Ole
Olsen Stor-Vukuvald, f. 1835 og Jocumina Johnsdatter Austgrundvald, f. 1843.
Ulrik, f. 1845 på Ekrenvald. G. 1868 med Oleanna Pedersdatter Togstad, f.
1848. De var husmannsfolk på Sundbyvald og på Follovald før de reiste til
Amerika i 1 878. De kalte seg Landfald da de utvandret til Muskegon, Michigan,
med tre barn.
84.
B 5
Anne Bergitta, f. 1847 på Ekrenvald. G. 1871 med Peter Johnsen Lunden, f.
1 851 i Nord-Vera. De var inderster på Pynten i 1 875, og utvandret til Amerika i
1878 sammen med sønnen John Anton, f. 1874 på Bjørkenvald. De kalte seg
Lunden og var farmere i Brookings, Sør-Dakota. 7
B 6
Oluf, f. 1 852 på Ekrenvald. Bodde på Pynten i 1 875, og utvandret til Brookings,
Sør-Dakota, i 1882.
B 7
Elen Anna, f. 1 855 på Ekrenvald. Hun utvandret til Brookings, Sør-Dakota i 1 880,
og hadde med seg sønnen Bernt Anton, f. 1 876 på Bjørkenvald. Faren var Bernt
Kristoffersen Hage, f. 1 849 på Hagavald. Denne Bernt Hage var jernbanearbei
der, han ble gift i Trondheim i 1 879 med Paulianna Johannesdatter Tronesvald, f.
1 854. I 1 880 utvandret for øvrig også de til Amerika, med Red Wing, Minnesota
som bestemmelsessted. Elen Anna hadde også en sønn til i Verdal. Det var Peter
Andreas Sefaniassen, f. 1 880 på Bjørkenvald (Pynten). Hans far var gårdbruker
sønn Sefanias Pedersen Valstad. Peter Andreas ble boende hos faren i Valstad ves
tre da mora sammen med eldste sønnen reiste til Amerika fire måneder etter at
Peter Andreas ble født. Peter Andreas gikk underoffiserskole, reiste til Amerika i
1 903 og omkom der kort tid etter.
B 8
----
47 H&FIS-B
----
Ole Olsen Levring (1794-1878) og Kirsti Larsdatter (1796-1873)
Ole Olsen var født i 1794 i Levringan og var sonn av Ole Rasmussen Levring og kone
Guru Toresdatter. Ole var søskenbarn av barna som ble myrdet på Garnes i 1806. I
1828 ble han gift med Kirsti Larsdatter Josåsvald, f. 1796 på Nerholmsvald, datter av
husmann Lars Larsen Holmsvald/Jøsåsvald og kone Maria Ellevsdatter.
De var mderster på Josås i 1828 og husmannsfolk på Kvelstadvald i 1830.
Nøyaktig når de kom til Garnesmoen er vanskelig å fastslå, men Ole Olsen er regis
trert under Garnes i 1848-50, og ved folketellinga i 1865.
Kirsti dør som fattiglem i 1873. 1 kirkeboka er hun oppfort med Garnes som
bosted ved dødsfallet, men hun var da på legd i Vestgarden i Sul. Hun ble gravlagt
samme dag som Peder Pedersen Sulstuen, og om denne dobbelte likferda fra Sul for
teller Nils Suul i en artikkel i Verdal Historielags årbok for 1953 og som vi har gjen
gitt under Sulstua.
I 1875 er Ole fattiglem i Sør-Steine og dør der i 1878.
Barn:
Johan Iversen Aarstad (1820-1894) og Ingeborg Anna Larsdatter (1828-1911)
Johan Iversen var født i 1820 på Arstad av foreldre Iver Kristoffersen Aarstad og kone
Inger Jeremiasdatter Midt-Holmen. I 1849 gift med Ingeborg Anna Larsdatter
Breding, f. 1828 i Breding, datter av Lars Olsen Breding og kone Inger Jeremiasdatter
Holmen.
Familien kom til Inndal mellem da brukeren Arnt Johnsen flyttet til Kolberg søn
dre i Levanger landsogn ca. 1853, og Johan var bruker på gården fram til Ole Arntsen
overtok bygselen i 1865. Ved folketellinga i 1865 er Johan oppført som inderst på
Inndal mellem, men i 1867 bor familien på Garnesmoen.
Johan og Ingeborg Anna bodde fortsatt på Garnesmoen i 1891, men da Johan
døde i 1894, bodde de i Ørtugen hos sønnen Lars. Ingeborg Anna var registrert som
fattiglem på Reiren i 1900, og hun døde der i 1911.
Martin Olsen Skavhaug (1864-) og Maren Anna Ellingsdatter (1863-1936)
Martin Olsen ble født 1864 på Årstadvald av foreldre Ole Kristiansen og Ragnhild
Jeremiasdatter og flyttet med foreldra til Skavhaugg øvre i 1868. Han ble gift i 1890
med Maren Anna Ellingsdatter Indal, f. 1863 på Inndalsvald, datter av ugifte foreldre
Elling Ellevsen Inndal østre og Anne Mikkelsdatter Hellan.
Martin Skavhaug arbeidet som gårdskar på heimgarden fram til 1898. Da kjøpte
han Garnesmoen av Nils Garnes og flyttet dit med familien.
Mens de bodde på Garnesmoen, hadde Martin og Maren Anna ei fosterdatter hos
seg, Frida Hansdatter. Frida var født i 1898 på Lilleenget i Allmenmngsåsan og var
datter av ugifte foreldre Hans Petter Haldorsen Sagmo fra "Sagmoen" i
Inndalsallmenningen og Laura Kristina Lauritsdatter. Frida ble i ettertid kjent som
Frida Musum (se mer om henne under Sagmoen).
GARNES
----
48 H&FIS-B
----
Folketellinga for 1900 viser at de hadde til sammen 6 kyr og kalver, 3 sauer og 3
geiter. De leverte smør til Vuku smørmeieri, og i 1902 fikk Maren Anna første pre
mie for godt fjøsstell etter avholdt fjøsskue. 8
I 1904, da broren Jeremias reiste til Amerika, solgte Martin Garnesmoen til Marta
Mikkelsdatter Aasan og overtok Skavhaugg øvre. Mer om Martin og familien hans fin
nes der.
Marta Mikkelsdatter Aasan (1849-1934)
Marta Mikkelsdatter Aasan og familien hennes er omtalt under Øster-Åsan. Hun
kjøpte som nevnt Garnesmoen av Martin Skavhaug i 1904.
Skjøde.
Undetegnede Martin Olsen Skavhaug gjør herved vitterlig at have solgt, ligesomjeg
herved sælger, skjødei; hjemler eller overdrager til Marta M. Aasan min ejendom
Garnesmo gaardsnr. 235 brugsnr. 2 aj skyld stor mark 0.19 i Værdalen thinglagfor
en kjøbesum stor kr 800,00 - otte hundrede kroner.
Da ovennevnte kjøbesum er mig udbetalt, saa skal benevnte gaard Garnesmo med
paastaaende huse herejter følge kjøberen og hans arvinger som en lovlig kjøbt og
betalt ejendom upåanket ifrå mig med arvinger og hejtelsesfri i enhver henseende,
hvoijor jeg bliver hans hjemmelsmand ejter loven. Dette bekrejtes med min under
skrift af tvende vidners nærvær.
Værdalen den litt september 1904.
Martin O. Skavhaug. Til vitterlighed: A. M. Grande. Ole E. Svegjærdet
Marta bodde på Garnesmoen fram til 1910, da hun solgte heimen til tii Martin Olsen
Aarstadvald (Indal).
Sine siste leveår tilbrakte Marta Aasan hos dattera Serine og svigersønnen John
Odin Guddmgsmo på Austheim i Ness. Hun døde i 1934.
Martin Olsen Garnesmo (1878-1959) og Olga Oline Olsdatter (1886-1920)
Martin Olsen var født på Årstadvald (Efastplassen) i 1878 og var sønn av Ole Johnsen
Aarstadvald og kone Ingeborg Anna Pedersdatter. Denne familien er omtalt på
Svartåsen under Skavhaugg øvre.
Martin oppgis å være skomaker av yrke allerede i 1900, da han bodde på
Efastplassen, og dette yrket fortsatte han med også etter at han kjøpte Garnesmoen i
1910 og ble småbruker.
I 1905 ble Martin gift med Olga Olme Olsdatter Sneppen, f. 1886 på
Maritvollvald av ugifte foreldre Ole Martin Olsen Sneppen og Karen Anna Olsdatter
Maritvollvald (datter av feier Ole Salomonsen på Tinden).
Av slekta til Olga Olme kan det nevnes at mora i 1892 fikk ei datter, Karoline
Johannesdatter, med ungkar Johannes Nilsen Moenget. Så ble hun gift i 1894 med
jernbanearbeider Marius Mikalsen Maritvollvald, f. 1874 på Bollgardsøra. De fikk tre
barn før mannen døde i 1902. Ei datter, Mane Olme, ble i 1920 gift med skogsar
beider Sigurd Olaussen Østgård, f. 1895 på Vollan under Arstad, og som ble bruker
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND B
----
49 H&FIS-B
----
på Austgarden i Sul. Sønnen Olaf Georg, f. 1901, ble gift i 1928 med Petra
Olausdatter Østgård, f. 1902. De brukte Fikse som slektsnavn, og Olaf Fikse var små
bruker på Heggj anes i Bollgardsletta.
Olga Oline vokste opp hos faren Ole Martin Sneppen, som i 1889 ble gift med
Kristine Olausdatter Kvernmo (se mer om dem under Sneppen).
I Innherreds Folkeblad for november 1915 står følgende dramatiske notis:
Ulykker i Værdalen.
Oppe ved jæstningen hendte igaar en sørgelig ulykke. En av mandskaperne jaldt
utfor den høie jjeldskrænt og blev meget stygt skadet av feddet. Han blev pr bil ført
til sykehuset men døde underveis. Den forulykkede hed Moen og var f ra Sparbu.
En anden ulykke bendte omtrent samtidig oppe ved Rotmoen. Martin Garnesmo, der
holdt paa at arbeide i skogen, hadde faldt paa det glatte føre ogforslaat sig saa stygt
at han mistet bevistheten. Dr Swensen, som blev tilkaldt ved det første ulykkestil
fælde, behandlet ogsaa denne, men det skal være tvilsomt om han kommer sig.
I dag berettes at Garnesmo er bedre.
Heldigvis var ikke hendinga så dramatisk som notisen ga inntrykk av når det gjaldt
Martin Garnesmo. Han kom seg etter uhellet og ble 81 år før han døde i 1959. Men
han ble enkemann allerede i 1920, da Olga Oline døde på Værdalens pleiehjem, bare
34 år gammel.
Barn:
81. Inger-Anna, f. 1905 på Sneppen, d. 1991. G. 1934 med Arne Edvardsen
Bjørsmo, f. 1 899 på Lillegård av foreldre Edvard Olsen Bjørsmo og kone Anna
Cecilie Andersdatter. De overtok Garnesmoen etter Martin Olsen.
82. Olaf, f. 1909 på Inndal (Sneppen?). Olaf Garnesmo arbeidet mye som torvstik
ker på Garnesmyra og Skansmyra og dreiv ellers arbeid av forskjellig slag, mest
skogs- og gardsarbeid. Han var ugift og bodde sammen med faren så lenge
denne levde, og fortsotte å bo i "Fredheim" også etter at han ble alene. Men på
sine eldre dager kom han på Verdal Aldersheim og døde der i 1993.
Martin var som før nevnt yrkesutlært skomaker og dreiv i faget på heltid etter at han
ga over Garnesmoen til dattera Inger Anna og svigersønnen Arne Bjørsmo. Det skjed
de midt i 1930-åra, men skjøtet er utstedt først i 1947.
I skjøtet er anført at
" - - jeg tar unna rett til å ha stående, bebo og bruke den stuebygning jeg bor i - og
som går under navnet "Fredheim".
Martin og sønnen Olaf hadde flere år i forveien flyttet til denne stua, som Anders
Garnes (Blomster-Anders) såtte opp i 1931.
Martin og familien hans var baptister.
----
50 H&FIS-B
----
Arne Edvardsen Bjørsmo (1899-1982) og Inger-Anna Martinsdatter
(1905-1991)
Arne Bjorsmo var født i 1899 på Lillegård og var sonn av Edvard Olsen Bjørsmo og
kone Anna Cicilie Andersdatter.
Arne Bjorsmo kjopte Garberg av svogeren Ole Martin Garberg i 1924. Men han
tok visstnok aldri heimen i bruk, og solgte den til Olaf Årstadvold i 1926.
I 1934 ble Arne gift med dattera på Garnesmoen, Inger-Anna Martinsdatter, f.
1905 på Sneppen.
De overtok som småbrukere på Garnesmoen etter Martin Garnesmo på 1930-tal
let. Arne ryddet og dyrket opp en del nytt land, blant annet ca. 6 dekar som han fikk
avstått av Garnes skole i 1939. Han bygde nytt uthus i 1941 og restaurerte vånings
huset i 1951. Ellers arbeidet han med skogsarbeid, på veganlegg og som bygmngs
snekker.
Inger-Anna var flink til å slå nupereller - en handarbeidstekmkk som blir brukt
til a lage blonder og andre slags gjennombrutte tekstiler, eksempelvis på bunads
skj orter.
De fikk fem barn:
Bl . Olga, f. 1935 på Garnesmoen. Gift med Ola Torvik, f. 1930 i Nordmøre, død
2002. Ingen barn.
82. Magner, f. 1 936. Gift med Inger Marie Buvik, f. 1 938.En sønn, Magne Arnstein,
f. 1984.
83. Annar, f. 1 938 på Garnesmoen. Gift med Evelyn Kabahr, f. 1 944 på Fiiippinene.
To sønner, Arne Annar Evans, f. 1982, og Per Edvard Martin, f. 1983.
84. Elsa, f. 1940 på Garnesmoen. Ugift.
85. Aslaug Irene, f. 1941 på Garnesmoen. Gift ' 1960 med Roland Westholm, f.
1932. Skilt og gift 2 med Rune Kvelstad, f. 1954. Skilt. Tre barn.
GARLIA
(GARNESPLASS NEDRE)
GNR. 235, BNR. 3
Hvor lang tid tilbake det har vært husmenn på plassen er vanskelig å fastslå, men det
er fortalt at det ble oppført hus der i 1813. Hvem som i så fall var den første hus
mannen, er usikkert. Det vi vet, er at John Ågesen Mønnes var husmann der fra ca.
1835 til ca. 1845.
Plassen grenset oppnnnelig bare mot hovedbølet, Garnesplass øvre og Skavhaugg
ovre. 1 dag har den også eiendomsgrenser mot Bergli og Garnes øvre.
Plassen ble frådelt Garnes i 1904 og solgt til Hans Peter Ellevsen Sagmo for 1300
kroner. Da fikk den navnet Garli. Lokalt heter det Garlia.
----
51 H&FIS-B
----
GaHiC, slik husa på plaSSen Var Opprinnelig. Fotoet eies ov Aud Mary Kristiansen Kverkild
Husmenn
John Ågesen (1779-1852) og :) Eli (Elen?) Torkildsdatter (1776-1823),
2) Brynhild Ingebrigtsdatter (1799-1881)
John Ågesen var født i 1779 i Skrove og var sønn av bonde Åge Pedersen og kone
Malena Johnsdatter i Mønnes østre. 1 1805 ble han gift med Eli Torkildsdatter Indal,
trolig født 1776 som datter av Torkild Larsen Fæbyvald. De hadde sønnen Johannes
sammen i 1800, men ble altså ikke gift før i 1805, etter at John i mellomtida hadde
fått ei datter med Marte Jonasdatter Skavhaug.
John og Eli bodde som inderster i Mønnes østre fram til 1814, deretter flyttet de
mye på seg før Eli døde som husmannskone på Inndalsvald i 1823.
I 1825 ble John gift for andre gang, nå med Brynhild Ingebrigtdatter, f. 1799 i
Stjørdal. Brynhild var datter av husmann Ingebngt Halvorsen på gården Medkil i
Stjørdal. Hun bodde i Slåp garden da de giftet seg, så hun var nok i tjeneste der. De
var inderster i Kvelstad og på Skavhaugg før de kom som husmannsfolk til Garlia
omkring 1835. Men da John Ågesen døde i 1852, var han husmann på Mønnesvald.
Enka Brynhild arbeidet som kjøkkenpike på Inndal østre i 1865. I 1875 losjerte hun
hos Mikkel Sørensen i Allmenmngsåsan (Øster-Åsan) og tjente til livets opphold med
spinning. Hun døde som legdslem i Nord-Steme i 1881.
Barn:
----
52 H&FIS-B
----
81-Johannes, f. 1800 Bollgardsvald, mor Eli Torkildsdatter. Johannes var tjener på
Kvern moen vestre i 1815.
B2 : .Anne, f. 1803 på Skavhaugg, mor Marte Jonasdatter Skavhaug, f. 1775. Mora
ble gift i 1 805 med enkemann Jens Johansen Kvellovald (Grindgjalet) og kalte seg
da Marte Garnes. Hun døde på Grindgjalet som enke i 1 837.
Anne var ugift. Hun bodde hos mora og stefaren på Grindgjalet og hadde tre
barn, alle født på Grindgjalet. Hun døde i 1 837 i forbindelse med fødselen til de
to siste barna, som var tvillinger.
Cl. Ingeborg Anna, f. 1830 på Grindgjalet. Faren var Tomas Jakobsen
Skavhaug, en 34-årig fyrrig ungkar fra Mule som var dreng på forskjellige
garder i Inndalen og såtte barn på tre jenter i bygda.
Ingeborg Anna levde ugift. I 1 865 losjerte hun på Brenna sammen med sin
6-årige sønn Jørgen Kristiansen, som var født i Sparbu (sønn av Kristian Trana
på Sandnesset?), og i 1 875 var hun i Barlia under Sundby. I 1 891 var hun
1906 i Lunden. Sønnen Jørgen var tjener i Sundby vestre i 1875 og utvan-
dret til New Lisbon, Wisconsin, i 1881 under navnet Jørgen Kristiansen
Trana, og titulerte seg som skomaker.
C 2. Johannes, f. 1 837 på Grindgjalet, død s. å. Far ungkar Ole Johnsen Kvello
(han som ble husmann på Rotmoen?).
C 3. Jonette, f. 1837 på Grindgjalet, død s. å. Tvilling med Johannes.
B3\Åge, f. 1807 i Mønnes, Gift i 1837 med Karen Andersdatter Garnes, f. 1808
på Byvald. Seinere husmann i Garlia.
B 4". Sissel, f. 1 809 i Mønnes. G. 1 834 med soldat Ole Pedersen Skjærset, f. 1 808
på Skjærset. De var husmannsfolk under Auskin og fra 1 836 på Skansen under
Sør-Steine, der Sissel døde i 1858 og Ole i 1867. De fikk ti barn, se mer om
familien under Skansen.
B 5". Malene, f. 1813 i Mønnes. G. 1835 med Bård Larsen Jøsås, f. 1805 på
Skrovemelen. De var husmannsfolk under Jøsås og på "Bårdhaugen" under
Mønnes (en plass øst for Korsveggjerdet), der Bård døde i 1 866, mens Malene
døde som fattiglem på Østgård i Ness i 1901 . De hadde tre barn:
Cl. Lasse, f. 1834 i Jøsås. Ingen opplysningen
C 2. Elenanna, f. 1841 påjøsåsvald. Hun tjente på Oppem da hun i 1865 ble
gift med husmannssønnen Martinus Andreassen Sendesvald (Lilleakeren
nedre), f. 1 839 på Fleskhusvald. Martinus og Elenanna Sende losjerte først
på Oppem, der de fikk sønnen Anneus i 1 865 (han ble født dagen etter bryl
iupetl). Han døde allerede året etter. I 1 867 fikk de dattera Anna Margrete,
født på Tronesvald. Martinus arbeidet da i gruvene på Ytterøy. Siden flyttet
de fra Verdal. Martinus var anleggsarbeider både på Rørosbanen og
Meråkerbanen, og de fikk tre barn ti! mens de bodde i Holtålen, Meråker og
Hegra. I 1 891 bodde familien på Lademoen i Strinda, men Martinus var da
i Hammerfest som fisker på både Lofot- og Finnmarksfiske. Så skilte de lag,
angivelig på grunn av at Martinus drakk for mye. Elenanna tok med seg
minstebarnet Anton (f. 1 881) og reiste til USA i 1 893, de tre andre barna
----
53 H&FIS-B
----
reiste før. Hun slo seg ned i Sisseton, Sør-Dakota, og døde der i 1911. Hvor
Martinus Sende tilbrakte de siste åra, er ikke kjent/
C 3. Marta, f. 1 849 på Mønnesvald. G. 1 871 med Ole Olsen Bjertnes, f. 1 844
på Brenna. Marta døde i 1 877, og det hører med til historia at Ole Olsen
ble gift to ganger til, nemlig i 1 881 med Mette Estensdatter Skavhaug, og i
1883 med Anna Karoline Kristiansdatter Trana. (Se under seinere husmenn
Ole Halvorsen og Ole Olsen)
Marta og Ole hadde tre barn, hvor av den eldste, Ole, f. 1 871 i Oppem,
var kjent under navnet Ole Olsen Lyng. Han var dreng på Nord-Lyng da han
under Verdalsraset utmerket seg ved å redde kona på gården og hennes fire
barn fra stuelåna som var begravd i leirmassene. For redningsdåden ble Ole
tildelt Kong Oscar 2.s redningsmedalje i gull. Etter endt militærteneste tok
Ole seg arbeid ved Killingdal gruver, og i 1 898 begynte han å arbeide på
anlegget av Hell-Sunnanbanen, og arbeidet bl.a. ved Grubåsen skjæring i
Åsen, der han nær hadde mistet livet i mai 1 900. Tre av arbeidskameratene
omkom, mellom disse var Ole Lundkvist fra Verdal. Ole Olsen Lyng ble siden
baneformann på jernbanen og bodde ved Langstein. Han ble gift med
Jørgine Stokkan fra Åsen, og de hadde fem barn. Ole døde i Skatval i
1941.
B 6". Marta, f. 1816 i Bollgarden. G. 1843 med Ole Larsen Sulstuen, f. 182 1 i
Sulstua. Ole og Marta var husmannsfolk på Krika under Inndal vestre (Ni'stu) fram
til Ole døde i 1895. Marta Kriken, som hun ble kalt, døde i 1907 på Sneppen
hos dattera Elen og svigersønnen Ole Sneppen. Folketellingene viser at i 1 865 og
1 875 hadde de som fosterdatter Maren Anna Ellingsdatter, f. 1 862, som ble gift
med Martin Olsen Skavhaug på Skavhaugg øvre. To barn:
Cl. Elen, f. 1843 på Krika. G. 1864 med Ole Olsen Ner-Holmen, f. 1840 i
Storstad. De ble husmannsfolk på Sneppen under Inndal mellem.
C 2. Ingeborg Anna, f. 1 85 1 på Krika, d. 1 857 på Krika.
B 7 ;. Ingebrigt, f.- 1 825 på Indaisvald, død 3 uker gammel.
B8 2 .Johannes, f. 1826 i Kvelstad, d. 1829.
B9\ Dødf. barn, f. 1 829 på Skavhaugg.
Bl 0 2 .Elen, f. 1831 på Skavhaugg. G. 1861 med Martinus Arntsen Halsetvald, f.
1 831 på Bredingsvald, sønn av Arnt Mortensen Halsetbakken og kone Ingeborg
Andersdatter Vestgård, som var enke etter Ole Olsen Vestgård i Sul. I 1 862 flyttet
de til Høylandet i Namdalen, men Elen døde allerede i 1 863, etter at de hadde
fått sønnen Anton året før. Martinus ble gift på nytt i 1 864 med Sofie Olsdatter, f.
I 846 i Overhalla, og de bodde på plassen Håkleppen østre under gården
Skarland på Høylandet. Martinus etterlot seg i alt fjorten barn. Den kjente skilø
peren Pål Tyldum ska! nedstamme fra Martinus Halset.
Bl Ivjonette, f. 1835 i Garlia. Hun finnes ikke registrert i folketellingene for Verdal i
1 865 og 1 875. Ved sistnevnte felling finner vi henne og dattera Anna (se neden
for) på gården Salberg nedre i Inderøy. "Tilreisende fra Vuku" står det i folketel
linga. Hun oppholdt seg i Sverige i noen år (fikk ei datter der i 1 865), og hun er
også innført i en protokoll for innsatte i Trondhjems Tukthus i årene 1 878-1 881 .
GARNES
----
54 H&FIS-B
----
Det har nok sammenheng med at hun i 1871 ble anmeldt av sognepresten i
Levanger for leiermålsforbrytelse etter å ha fått fire barn utenfor ekteskap (se neden
for). Ved folketellinga for 1891 finner vi henne som besøkende hos søstra Marta
på Krika, hun oppgis da å være omstreifer som "lager såler av kurumper"! Ved fol
ketellinga for 1 900 bor hun som fattigunderstøttet på en plass under Mikvoll ves
tre, og hun døde av lungebetennelse i 1908 som Jonetta Mønnes, omvankende
fattiglem.
Jonette var ugift, men etterlot seg fire barn:
Cl v Bergitta Johansdatter, f. 1 857 på Mønnesvald. Faren var gift mann, bestyrer
Johan Svendsen Aspås i Skalstugan (opprinnelig fra Røros). Maren og Mikkel
Sørensen i Øster-Asan ble pleieforeldra hennes, og hun var hos dem til hun
flyttet til Trondheim i 1879. I 1891 utvandret hun ti! Amerika som Birgitte
Johansen.
C 2°. Johan August, f. 1 861 i Undersaker. Far ukjent, og ingen andre opplysning-
er.
C 3°. Johanna Klausdatter, f. 1865 i Myssjø, Sverige. Far Klaus Vilhelm Lindkvist.
Johanna ble bortsatt på fattigkassen regning og var fosterbarn i prestegården
i Vuku i 1875. Ved folketellinga i 1891 var hun butikkjomfru hos handels
mannen (og baptistpresten) Fredrik Nilsen på Verdalsøra [Johanna var også
baptist), og i 1 895 utvandret hun ti! La Crosse, Wisconsin, som Johanna
Lindkvist. Hun reiste for øvrig sammen med John Arntsen Sandviken
(Guddingsstua) iflg. skipspapirene.
C 4 :. Anna Klausdatter, f. 1871 på Levanger fattighus. I kirkeboka for døpte i
Levanger kirke står det at faren her også var ungkar og salmaker Klaus
Vilhelm Lindkvist fra Sverige. Anna tjente i Sandvika i 1 891 og kalte seg da
for Anna Lindkvist. I 1 893 har hun fått flytteattest til Sverige, og kirkeboka for
Are viser at hun ble gift i Medstugan i november 1 893 med Aron Svensson,
f. 1 860 i Medstugan. De fikk fire barn, to sønner og to døtre. Det første, søn
nen Gustav, kom allerede nyttårsaften i 1893. Den andre sønnen, Johan
Aronson, f. 1895, ble gift i Verdal i 1920 med Borghild Johanne
Gundersen, f. 1 897, datter av Julie Lassesdatter Sagen (Julie Andersen). Det
må også nevnes at ei datter, Olga Erika, f. 1899, d. 1994, ble gift med
John Rydning i Vera (1904-2001).
BI2V Marta, f. 1838 i Garlia, d. 1839.
Ole Olsen (Karlgård) (1808-1877) og Karen Johansdatter (1812-1900)
Ole Olsen var fodt i 1808 på en plass under Skavhaugg nedre av foreldre Ole Olsen
Molden og kone Gjertrud Larsdatter Skårhaug. Han ble gift i 1835 med Karen
Johansdatter Molden, f. 1812. Hun var datter av Johan Olsen Molden og kone Eli
Johnsdatter, som var leilendinger i Molden 1807-1842. Ole og Karen var således søs
kenbarn.
Ole og Karen var mderster/husmannsfolk i Molden, i Garlia 1840-4;) og deretter
i Vaterholmen, for Ole i 1856 ble oppsitter på Karlgarden (Åsen) i Sul og bodde der
----
55 H&FIS-B
----
til han dode som kårmann i 1877. Sonnen Olaus Olsen hadde da overtatt gården. Ole
gikk under navnet "Ol' Smed". Karen levde helt til 1900.
o
Om barn og etterkommere, se under Karlgarden.
Åge Johnsen (1807-1886) og Karen Andersdatter (1808-1862)
Åge Johnsen var husmann i Garlia fra ca. 1845 til ca. 1860. Han var fodt i 1807 i
Mønnes og var sonn av fornevnte John Ågesen Mønnes og kone Eli Torkildsdatter i
farens forste ekteskap. Åge ble gift i 1837 med Karen Andersdatter Garnes, f. 1808
på Byvald, datter av Anders Svendsen og kone Anne Tores (Torns-)datter. Karen var
soster av Kirstma Andersdatter, kona til husmann Bardo Johnsen på naboplassen
Garberg.
Det ser ut til at de har vært husmannsfolk på Rotmoen allerede i 1833 da dattera
Ane ble fodt, og de ble gift fire år semere.
Fra Rotmoen kom de som nevnt til Garlia rundt 1845. Av kirkeregnskapet for
Vuku går det fram at husmann Åge på Garnes har betalt 8 skilling i avgift til kirka i
åra 1848-49-50. Den dag i dag er det et engstykke i Garlia som blir kalt "Ågestykket"
og som trolig er ryddet av Åge Johnsen.
Karen dode som husmannskone i Inndals allmenning i 1862, så de har trolig flyt
tet fra Garlia til Gravdalslia under Oster-Åsan ca. 1860 og bodd der fram til dattera
Ane Ågesdatter og svigersonnen Johannes Andersen overtok plassen rundt 1865. Åge
finnes ikke i folketellmga for 1865, men det kan skyldes en feil i tellmga. I 1875 var
han losjerende husmann på Inndal vestre (Nistu), og dode som mderst på Skavhaugg
nedre i 1886.
Ole Halvorsen ble så husmann i Garlia rundt 1860.
Ole Halvorsen var fodt i 1835 i Meråker. Han var sonn av gårdbruker Halvor Iversen
Tommeråsmo (Nustad) og hustru Anne Olsdatter Funtaungjerdet. Han kom til
Austgrundvald som tjener i 1851, men var på Steine da han ble gift i 1859 med Anne
Olsdatter Hellanvald, f. 1831 på Rognhaugen under Vest-Hellan av foreldre Ole
Olsen og Maren Bardosdatter Hellanvald. Anne var soster av Bardo Olsen Breding -
'Tresko-Balo I '.
Ole og Anne kom som nevnt som husmannsfolk til Garlia omkring 1860 og var
der i alle fall til 1879, idet Anne dode der i januar dette året.
For de ble gift. hadde Anne ei datter:
Bl : . Mette, 1854 på Reppe, far hennes var Esten Johnsen Østnesvald, som var sønn
av John Estensen Saugen på Engsvehaugan. Han ble gift i 1860 med Beret
Pedersdatter Kvellovald, og de var husmannsfolk på Engsvehaugan.
Som ugift fikk Mette sønnen Ole Edvard Jakobsen på Skavhaugg i 1 878. Faren
hans varjakob Olsen Skavhaug, trolig født 1 850 på Minsås av ugifte foreldre Ole
Halvorsen Hallemsvald og Marta Jakobsdatter Minsåsvald. Faren ble gift i 1879
og flyttet til Namsos i 1 884.
GARNES
----
56 H&FIS-B
----
Ole Edvard Jakobsen, kjent som Ote Edvard Heggstad, var døvstum og voks opp
som fosterbarn i Hegstadstua (hos sin mormors søster). Han gikk på Døveskolen i
Trondheim, ble gift i Kristiansund N. i 1906 med Anna Petrine Jensdatter Dahle, f.
1 879 på Dahle i Vold. De ble skilt i 1921 . De hadde en sønn; Asbjørn Joffre
Heggstad, f. 1915, d. 2006 i Ålesund. Han hadde sju barn. 10
Mette ble så gift i 1 881 med enkemann Ole Olsen Bjertnes, f. 1 844 på Brenna
av foreldre Ole Eriksen Brenden og Marit Olsdatter. Ole Olsen Bjertnes hadde ti cd
ligere (1 871) vært gift med Martha Bårdsdatter Mønnesvald, f. 1 849, d. 1 877,
og hadde tre barn med henne. På 1 870-tallet var Ole Olsen husmann på
Borgenvald, men etter giftermålet med Mette ble han husmann i Bergstua, der
Mette døde allerede i februar 1 882. De hadde ingen barn sammen.
Etter Mettes død ble Ole Olsen gift for tredje gang i 1 883 med Anna Karoline
Kristiansdatter Trana, f. 1 863 på Jøsås. Hun var datter av Kristian Trana, vegvok
ter i Nybygget og husmann på Sandnesset i Sul. Fra 1886 til han døde i 1910
var Ole husmann på Asagjerdet (Åsaplassen) under Åsen Vestre i Leksdal. I dette
ekteskapet var det sju barn. Mer om familien finnes under Åsen vestre (se "Heimer
og folk i Leksdalen").
Ole Halvorsen og Anne fikk to barn sammen:
B 2 . Ole, f. 1859 på Hellanvald. Han tjenestegjorde i kavaleriet og som trompeter
meldt innflyttet til Levanger i 1 884 med bosted hos instrumentmaker Isaksen i
Brogaden. M\en han utvandret til Amerika i 1886. Han slo seg først ned i
Minnesota, og ble gift i Fergus Falls i 1 888 med søskenbarnet Beret Marta
Bardosdatter Breding, f. 1 865 på Hellanvald, datter av Bardo Olsen Breding
("Tresko-Balo"). Hun utvandret i 1887. i 1902 kom de til Powers Lake i Nord-
Dakota i spissen for en gruppe baptister og startet som nybyggere der og bodde
der siden. Ole Garnes ble en foregangsmann for nybyggerne ved Powers Lake.
Han åpnet butikk og postkontor og var den første postmesteren i Powers Lake.
Beret Marta døde i 1948, mens Ole var heie 101 V 2 år da han døde i 1960.
På sin 1 00-årsdag fikk han personlig hilsen fra president Eisenhower og æresbe
visninger fra byen og det amerikanske postvesen. Ole og Beret Marta hadde ti
barn.
B3\ Anna, f. 1 861 i Garlia. Hun utvandret til Campbell, Minnesota, i 1 889. I Amerika
ble hun gift med Andrew Becker, f. 1 866 i lowa, og de hadde sju barn. De hadde
farm i Colville, Burke, Nord-Dakota. Anna døde i 1947 i Powers Lake, Nord-
Dakota, etter at mannen var død i 1944.
Etter at Anne døde 1 1879, satt Ole med plassen et par år til, men da han ble gift på
nytt 1 1883 med Karen Mana Andreasdatter, f. 1854 1 Ner-Holmen, var plassen over
tatt av Martinus Paulsen, og Ole var arbeider og bodde på en av Skavhaugg-gårdene.
Den nye kona var datter av ugifte foreldre Andreas Eriksen, husmannssønn på
Reiren, og Andrea Pedersdatter Indal, datter av Peder Pedersen Indal d. y. (Andreas
Eriksen ble siden gift med Gjertrud Olsdatter Aarstadvald - "Gjertrud Plassa" - og
----
57 H&FIS-B
----
Andrea Pedersdatter ble gift med rydningsmann Kristian Andersen i
Inndalsallmennmgen). Ole og Karen Mana flyttet like etter giftermålet til Bergstua
under Inndal østre. Ved folketellinga i 1900 bodde de i Bergstua og hadde fått seks
barn, som alle var født der.
Hele familien utvandret til Amerika. Se mer om dem under Bergstua.
Martinus Paulsen (1845-1925) og Marie Halvorsdatter (1859-1934)
Martinus Paulsen var født i 1845 på Sundbyvald og var sønn av rydningsmann Paul
Andersen på Lillemoen i Inndalsallmennmgen og hans første kone Marta Enksdatter.
I 1882 ble Martinus gift med Mane Halvorsdatter, f. 1859 på Guddmgsvald, datter
av Halvor Olsen Småsætran og Anne Ellmgsdatter, og de kom vel noenlunde samti
dig til Garlia.
Like før århundreskiftet flyttet Martinus til Sætran og ble husmann der. Han døde
som kårmann i Sætran i 1925. Mane døde i 1934. Om etterkommerne deres, se
under Sætran.
Neste husmann ble Johannes Mikalsen.
Johannes Mikalsen (1856-1940) og Anna Kristine Ågesdatter (1869-1958)
Johannes Mikalsen var født i 1856 på Skjækermoen. Foreldra hans var ungkar Mikal
Andersen Skjækermo og Andreanna Hansdatter Ottermo. Johannes var fostersønn på
Østvold i 1865 og ble konfirmert fra Hellan i 1872. Han arbeidet som skomaker og
bodde hos husmann Hans Olsen i Garberg da han ble gift i 1886 med Maren Anna
Johannesdatter Indal, f. 1863 i Vangstad, datter av Johannes Andersen og Ane Åges
datter på Rotmoen, og de fikk sønnen Jeremias samme år. De bodde hos svigerforel
dra på Rotmoen ei kort tid, og Johannes ble enkemann allerede i 1887.
I 1891 var Johannes igjen på naboplassen Garberg og dreiv fortsatt som skoma
ker. I 1890 hadde han fått en sønn - Ole - med Anna Kristine Ågesdatter Skavhaug,
f. 1869 på Skavhaugg nedre, datter av Åge Jeremiassen, og Anna Kristine ble hans
andre kone i 1893.
Anna og Johannes var så husmannsfolk på Midtholmsvald (Bakken?) i noen år før
de kom til Garlia sist på 1890-tallet. I 1903-04 flyttet de til Bergstua under Inndal
østre, som Johannes kjøpte i 1918.
Fra første ekteskap hadde Johannes en sønn, og i ekteskapet med Anna var det
sju barn. Mer om familien under Bergstua.
Sjøleiere:
Hans Peter Ellevsen Garli (1872-1930) og Paulina Olsdatter (1870-1944)
I 1904 ble Garlia kjøpt av Hans Peter Ellevsen Sagmo etter at bruket var blitt frådelt
hovedbølet i juni samme år:
Delings- og skyldsætningsforretning.
Aar 1904 den 3 die juni var vi aj Fogden opnævnte skjøns- og taxationsmænd tilstede
paa gaarden Garnes, gnr. 235 bnr. 1 aj skyld mark 13 A 9 i Værdalens tlunglag og
GARNES
----
58 H&FIS-B
----
herredjor at dele og skyldsætte denne eiendom i anledning en jr a denne frasolgt par
cel jord til Hans Ellefsen. Hvorda! Fogdens opnævnelse aj 26 dc mai 04 jremlagdes.
Den samlede eiendom bejores og den jrasolgte parcel grændser saaledes: mot syd til
hovedbølet i næsten ret linje i ca 372 meter, mot vest ligeledes til hovedbølet i en svagt
bøiet linje i en længde aj 150 meter, mot nord ogsaa til hovedbølet i en litt bøiet linje
i en længde aj 184 meter og mot øst til Skavhaug. Parcellen er i sin helhed indhegnet
med faste gjærder og benævnes Garli. Den jraskilte del udgjør 1/42 del av eiendom
men og faar i skyld mark 0.32. Brøken er tillagt hovedbølet. Den delte eiendom lig
ger ikkejør ijællesskab. Det nye brug har en saa heldig form som de stedlige jorhold
tillader det. Med denne deling er ikke joranlediget noget sameie. Det bevidnes at
denne deling er joretaget ejter bedste skjøn og overbevisning i henhold til ajlagt lag
retteed. Det bevidnes ogsaa at den ved ovennevnte forretning skyldsotte del antages at
have saa stor salgsværdi i almindelig handel at det giv er fyldesgj ørende sikkerhedfor
matnkulskatten og andre offentlige udgifter med tillæg of det ved tvangssalg for
bundne inddrivelsesomkostninger Parterte har hermed erklæret sig tilfreds.
An. Hegstad. Elling Reppe. Ole Kvello. Johan Stene. Irettelagt 19/8 1904. Harald
Bothner. u
Hans fikk skjote på Garlia i august samme år:
Skjøde.
Undertegnede Nils Ellefsen, eier af gaarden Games, matr. nr 235, løbe nr. 319 i
Værdalens thinglag, gjør herved vitterligt at have solgt ligesomjeg herved sælger, skjø
der, hjemler eller overdrager til Hans Ellefsen Sagmo den parsel af nævnte min gard
Garnes beliggende plads haldet Garli af skyld stor mark 0,32 i Værdalens thinglag for
en kjøbesum stor kr 1300,00 - tretten hundrede kr. Da nævnte kjøbesum er mig utbe
talt, så skal bemeldte gårdparsel Garli med paastaaende huse herefter følge kjøberen
og hans arvinger som en lovlig kjøbt og betalt ejendom upaaanket ifrå mig og hef
telsesfri i enhver henseende, hvorforj eg forblir hans hjemmelsmand efter loven. Dette
bekræftes med min underskrift af tvende vidners overvær
Garnes i Værdalen 18de august 1904.
N. Garnes.
Til vitterlighed.
]. Dahl. A. M. Grande.
Hans Peter Ellevsen var født i 1872 i Hennksstuggu i Ulvilla av foreldre Ellev
Henriksen Ulvild og kone Beret Marta Hennksdatter Bjørsmo. I 1891 bodde han sam
men med foreldra på "Lassgjalet" under Vest-Grundan, og faren var kvernmann ved
kverna i Grundan. "Ellev Kvemnmann" var for øvrig den siste brukeren på Lassgjalet.
I 1900 hadde foreldra flyttet til Innlegghaugen, og seinere kom de til Dalen under
Vuku prestegard.
I 1893 ble Hans gift med Paulma Olsdatter Aarstadvald, f. 1870 på Storhaugen
under Arstad, datter av Ole Johnsen Aarstadvald og kone Ingeborg Anna Pedersdatter.
De var husmannfolk på Sagmoen under Midt-Holmen før de kom til Garlia.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1940 - BIND B
----
59 H&FIS-B
----
HanS Og Paulina Garli (fotomontasje). Bildel lånt av Olaug Lyngsaunel
Hans Garli var også sagmester på Garnessaga så lenge den var i drift
Paulina var med på å stifte Baptistenes kvinneforemng i Inndalen i 1912 og var
formann de første ti åra.
1 1924 solgte de heimen til svigersønnen Arthur Kristiansen Østgaard for 3200 kr,
skjote tinglyst 2.9.24.
Hans Garli døde på Grunnlovsdagen i 1930, mens Paulina levde til i mai 1944.
Barn:
B 1 °. Inga Endresdatter, f. 1 890 på Årstadvald (Efastplassen). Paulinas datter før hun ble
gift. Faren til Inga var Endre Audensen Hammer fra Oppdal, f. 1 852 i Sunndal i
Romsdalen av da ugifte foreldre, ungkar og gårdmannssønn Auden Larsen Gravern
og pige Marit Christophersdatter Liagjeldsnæsset. Foreldrene hans ble gift i Romfo
kirke i Romsdalen i juni 1860, og vi finner familien som husmannsfolk på
Klæthammer i Drivdalen ved folketellinga 1 865, og det er vel derfrå at Endre har
tatt etternavnet Hammer.
Inga ble gift i 1920 med skogsarbeider Olov (Olle) Olsson, f. 1 898 i Mattmar,
Sverige (han var sønn av Hans Petter Olsen Svegjerdet, som flyttet til Sverige i
1890). Inga døde i 1980.
----
60 H&FIS-B
----
Fire generasjoner Garli sommeren 1941. F.v. Signe Olsson Skei, Paulina Garli med oldebarnet Inge Skei på
fanget, Og Inga OlsSOn. Fotoet lånt av Olaug Lyngsaunel.
Barn
Cl. Signe Bergljot, f. 1921. G. 1941 med skogsarbeider Bernhard Skei, f.
1921 i Skogn, d. 1998. Bosatt i eget hus Skogheim meliom Finnmyra og
Oppemsmoen. Tre barn.
C 2. Oddhild Agnette, f. 1929 i Sverige, d. 1930.
82. Einar, f. 1896 på Sagmoen. G. 1923 med Karen Margit Olsdatter Sagen, f.
1 903 på Hellsveet, d. 1 985, datter av Ole Lassesen Sagen og kone Julie Kristine
Martinsdatter. Einar døde i 1989. De hadde sju barn. Se rner om familien under
Branndal (u/Skavhaugg øvre).
83. Ole, f. 1 899 på Sagmoen. G. 1922 med Margot Olsdatter Fossnesset, f. 1 898
på Slapgardsenget. Ole H. Garli kjøpte Bergli av Skavhaugg øvre i 1918. Ole
døde i 1960 og Margot i 1986. De hadde ei datter. Se mer om familien under
Bergli (u/Skavhaugg øvre).
84. Helge, f. 1901 på Sagmoen. G. 1925 med Sigrun Johansdatter Sakshaug, f.
1907 på Hellsveet. Helge Garli og familien bodde i Vinne og på Branndal -
også kalt "Raustuggu" - i Inndalen før han kjøpte tomt av Svegård og bygde eget
hus i 1 938. Den nye heimen fikk navnet "Øvrevoll". Se mer om familien der. Helge
døde i 1983, og Sigrun i 1997. De etterlot seg ni barn.
85. Magna, f. 1903 på Sagmoen. G. 1922 med Arthur Kristiansen Østgaard, f.
1893 i Strinda, d. 1953. Neste brukere i Garlia. Magna døde i 1992.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND B
----
61 H&FIS-B
----
86. Konstanse, f. 1905 i Garlia, d. 1991. G. 1931 med Olaf Edvardsen Indal, f.
1901 . Bureisere på Skogli og siden småbrukere i Bergli. Ingen barn.
87. Signe Pauline, f. 1907 i Garlia, d. 1915.
88. Magnhild, f. 1910 i Garlia. Ugift. Bosatt på Verdalsøra. Ei datter:
Cl. Hanna Pauline, f. 1943. Ugift lærerinne. Død 2005.
89. John Henrik, f. 1 91 2 i Garlia. Ugift. Henrik arbeidde for det meste i skogen. Han
bodde i Garlia til etter 2. verdenskrig, deretter hos søstrene Konstanse og
Magnhild. Han døde i 1995 på Verdal sykeheim.
810. Anna Bergljot, f. 1914 i Garlia, d. 1928
Arthur Kristiansen Østgaard
(1893-1953) og Magna
Hansdatter (1902-1992)
Arthur var født 22. mars 1893 i
Strinda og var sønn av ugifte forel
dre Petrine Olausdatter Aas, f. 1872
på Minsåsvald, og oppgitt far smed
Kristian Andreassen Lein, f. 1866
iflg. dåpsprotokollen for Lade sogn i
Strinda. Arthur ble døpt i Lade
kirke 16. april 1893. Der står det
oppført at fødselen er meldt av bar
nets mor, som er oppført som
Petrine Olsdatter Minsaasvald med
bopel Reitgjerdet, videre at farens
adresse er Stafnemo (Stavnemo), og
at den oppgitte barnefar er varslet
av kirkesangeren ved Havsten.
Noen Kristian Lein med mellom
navnet Andreassen og fødselsår
1866 finnes ikke.
Men samme år, nærmere
bestemt 14. november 1893, blir
smedsvenn Kristian Klaudius
Johansen Lein, f. 1868 i Sparbu,
bosted Havstenhaugen, Strinda, gift
med Martha Karoline Knutsdatter
Baarsnæs, f. 1867 i Vestnes i
Romsdal. De blir gift borgerlig, og 3
dager forut for giftermålet hadde
brudgommen meldt seg ut av stats
kirken hos sognepresten i Bakk
landet sogn. Forlovere ved vigslen
hos notarius publicus var bror til
Magna og Arthur Kristiansen som brudepar i 1922.
roto: Henning Andersson.
----
62 H&FIS-B
----
brura, los Hannibal Krmdtsen, Havstenhaugen, og smed Johan Næs, Stavnemo.
Stavnemo og Havstenhaugen lå i samme område på Byåsen utenfor Trondheim, og
ved å studere kirkeboka videre viser det seg at både brud og brudgom er faddere ved
barnedåp i hennes familie i Havsten kirke 14. mai 1893. Enn videre er Kristian
Johansen Lein, Stavnemoen, forlover ved en borgelig vigsel i Strinda 21. juni samme
år.
Det virker usannsynlig at det er to forskjellige smeder som het Kristian Lem og
bodde på Stavnemoen i 1893, og det aller meste tyder derfor på at det er Kristian
Klaudius Johansen Lein som er Arthurs far. At barnemora ikke har kjent barnefarens
fullstendige navn er jo noe som har skjedd både før og siden.
I bygdeboka for Sparbu leser vi at Kristian Klaudius Lem med familie kom tilba
ke til Sparbu i 1898, og han hadde eget smedverksted på Stenbakken under gården
Lein i Sparbu i 1900.
Mora til Arthur forble ugift og døde på Fleskhus i 1920.
Arthur vokste opp som fostersønn hos Gustav og Anne Marta Aas i Sandslia i
Volhaugen, men kom som ung gutt til slektninger i Austgarden i Sul, ble konfirmert
der i 1907 og tok Østgaard som etternavn. I ungdomsåra dreiv han først med skogs
og fløtningsarbeid, og siden kom han til Garnes som dreng og skysskar. I 1918 send
te John Wohlen ham til Kristiania (Oslo) på sjåførskole, og Arthur var en av de før
ste i Verdal som fikk førerkort for bil, og han dreiv skysskjøring på Garnes i noen år.
1 1922 ble han gift med Magna Hansdatter Garli, se foran. De overtok som eiere i
Garlia i 1924, men flyttet dit først etter 2. verdenskrig. Før den tid losjerte de på
Inndal østre og i tjue år i Bergli hos Magnas bror Ole H. Garli.
1 1923 begynte Arthur som anleggsarbeider på Nordlandsbanen og fulgte anleg
get i 28 år fra Sunnan fram til Lønsdal. I flere år kjørte han bil om sommeren og
arbeidet på verksted om vinteren. Seinere gikk han over til å arbeide på lina. Som
anleggsarbeider måtte han bo i brakker langt heimefra, og fikk ikke anledning til å
være heime stort annet enn i høytidshelger og ferie.
På grunn av at Arthur var på arbeid langt borte, var det Magna og barna som måtte
stå for det meste av arbeidet heime. I tillegg kjøpte hun seg strikkemaskin og var tra
velt opptatt med strikking av alle slags plagg for folk i bygda.
Arthur måtte slutte å arbeide på grunn av sviktende helse, og døde i 1953, vel 60
år gammel, mens Magna levde til 1992.
Barn:
Bl . Agnes, f. 1924 på Inndal østre. Ei dotter; Aud Mary, f. 1944. Gift i 1952 med
Bjørn Årstadvold, f. 1919. Brukere i Garberg fra 1954. To døtre; Irene, f. 1952,
og Linnea, f. 1 955.
82. Hans, f. 1 927 på Inndal østre. Snekker. Gift i 1 957 med Anne Holmen, f. 1 938,
datter av Ingeborg Anna og John G. Holmen. Hans overtok som eier av Garlia
etter foreldra, men bor i eget hus som han har satt opp på eiendommen. Jorda ble
bortleid til beite.
Hans er ellers viden kjent som musiker, som ennå (2008) underholder med gitar
musikk og sang på institusjoner og ved mange slags arrangement. I 2005 var han
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND B
----
63 H&FIS-B
----
Søskenbarn fra Garlia. jentene er f. v. Olaug Garli (g. Lyngsaunet), Signe Olsson (g. Skei) og Agnes Kristiansen
(g. Arstadvold). Gutten er Hans Kristiansen.
----
64 H&FIS-B
----
den første vinner av Verdalsprisen, en pris som årlig utdeles til en person eller
lag/organisasjon som har utmerket seg positivt i Verdal. Dette kan være gjennom
en enkeltstående bragd eller for særlig god innsats for nærmiljøet over lengre tid.
Hans fikk prisen (10 000 kroner) for sin innsats rundt omkring på eldreinstitusjo
nene.
Hans og Anne har sønnen John Arthur, f. 1957. Ingeniørutdannet og ansatt i
Verdal kommune. Gift med Sissel Bergsmo, f. 1957.
I 1992 ble husene og ca. 2 da. jord i Garlia frådelt og gitt sitt eget bruksnummer 95.
Den frådelte parsellen ble overtatt av Aud Mary og Ole Kverkild.
GRANHEIM
GNR. 235, BNR. 4 OG 8
Granheim. FotO fra 1937. Fotoet lånt av Inger Wohlen Balgaard
Granheim ble frådelt Garnes ca. 1904 og solgt til Mortinus Andreassen Allmenningen
for 300 kr. Skylddelmgsforretnmgen for bnr. 4 er lmidlertid foretatt først i 1914
(tinglyst 3.3.1914). I 1921 ble en ny parsell, kalt Granheim søndre, gnr. 235, bnr. 8,
utskilt og solgt til Gustav O. Væren, som samme år også kjøpte bnr. 4.
----
65 H&FIS-B
----
Mortinus Andreassen (1850-1940) og Oline Andersdatter (1839-1932)
Mortinus Andreassen var født i 1850 på Nordsteinsvald (Stubbe) og var sønn av hus
mann Andreas Olsen og Gjertrud Sivertsdatter, som ble rydningsfolk på Haugen i
Inndalsallmenningen (se mer om dem der).
Han var dreng på Garnes både i 1875 og da han i 1889 ble gift med Olme
Andersdatter, f. 1839 på Stormoen, datter av Anders Halvarsson (Jamt-Anders) og
Ragnhild Olsdatter i Fagerlia. Olme tjente også som budeie i Garnes sammen med
Mortinus i 1875, men var på Hallem da de giftet seg.
Mortinus og Oline bosatte seg på Haugen, og de var de siste av rydningsfolka som
bodde i "Rata". De dreiv Haugen (Mortinusplassen) både i 1891 og 1900. Men etter
krav fra allmenningsstyret måtte de flytte fra plassen først på 1900-tallet, og omkring
1904 kjøpte Mortinus plassen Granheim av Nils Garnes for 400 kr og flyttet husa fra
Haugen med seg dit. Noen tinglyst kjøpekontrakt eller skjøte på heimen ses ikke
utstedt.
Ekteskapet mellom Martinus og Oline var barnlaust, men hun hadde en sønn:
Bl o .Ole, f. 1863 i Inndalsallmenningen. Faren var ungkar Ellend Olsen Nordgård fra
Sparbu. Ole Ellingsen ble bortsatt i pleie hos kårfolka på Stormoen, Johannes
Rasmussen og Anne Olsdatter. og døde der i 1 881 . Sannsynligvis var han psykisk
utviklingshemmet, for ved dødsfallet er han oppført som "idiot" i kirkeboka.
Oline og Mortinus gjorde noe som i den tida var svært uvanlig - de skilte lag i godt
moden alder og levde siden hver for seg.
Oline Granheim, eller "Mor Granheim" som hun ble kalt, var kjent som litt av ei
"runekjerring". Hun kunne lese mystiske ord over en kopp brennevin, og det hend
te kanskje at det hjalp mot et vondt lem eller andre plager. Ivar Indal, som hadde
henne som lekekamerat og barnepasser i sin barndom, gir henne et fint skussmål i
gardshistoria for Inndal mellem. Hun bodde der i mange før hun flyttet ned på
aldersheimen på Øra, der hun døde i juni 1932, nær 93 år gammel.
Mortinus bodde de siste tjuefem åra av livet på forskjellige steder i Inndalen. Han
hadde Granheim til 1914, men da solgte Nils Garnes eiendommen til Anders
Johannessen Ottermo for 500 kroner, og Mortinus måtte flytte derfrå. I noen år
bodde han i Garberg hos brorsønnen Ole Martin Garberg, og det er også fortalt at han
visstnok vikarierte som bestyrer i Nybygget for Martin Indal i 1917-18 sammen med
Ingeborg Hansdatter Garnesvald (Garberg). Den siste tida han levde, bodde han hos
Jakob S. Molden i Vester-Molden (Solheim).
I Innherreds Folkeblad for 20. august 1940 står følgende nekrolog:
"Martinus Andreassen Granheim i Indalen er død, 90 år og 7 måneder gammel. Han
var født på Steinevaldet og var i sine unge år med på ymse arbeider - bl. a. i Sverige.
Han bygde seg en heim på Inndalsallmenningen (Ratet), men måtte etter allmenn
ingsstyrets ordre flytte derfrå. Han kjøpte seg da et jordstykke av Garnes og flyttet
husa dit. Her skapte han småbruket Granheim, hvor han og hustruen bodde iflere
år. For mange år siden solgte han heimen og har så bodd på ymse steder. Hans hus-
----
66 H&FIS-B
----
tru, Olina døde for en del år sia.
Martinus Granheim var en flittig og arbeidsom mann. Han beshjeftiget seg ved sia
av arbeidet på småbruket atskillig med fangst av rovfugl og har i årenes løp fanget
en masse hauk og andre rovfugl."
Den neste eieren av Granheim var Anders Johannessen Ottermo.
4røM& y Anders Johannessen Ottermo (1880-1963) og
ÉjSsJjrø Anna Martinusdatter (1885-1967)
Anders Johannessen Ottermo var født 1880 i Vera
av foreldre Johannes Olsen Ottermovald og kone
f i>/> ■i' Mana Andersdatter Ward. Mora var fra Sagen i Kall.
og Anders ble døpt der.
Fra 2-årsalderen bodde Anders på Ottmoenget
tok som husmannsfolk. I 1905 ble han gift med
Anna Martinusdatter Sætran, f. 1885 i Garlia. Anna
var datter av Martinus Paulsen Sætran og kone
Marie Halvorsdatter.
Han kjøpte Granheim av Nils Garnes i 1914,
men har nok flyttet dit noe før, idet dattera
Magnhild ble født på Granheim i 1913.
1 1921 ble det utstedt auksjonsskjøte på
Granheim av skifteretten på vegne av Elling
Paulsen Bråttåengets dødsbo til Gustav Olsen
Væren, etter at det ble avholdt dødsboauksjon 27.
mai 1921. Auksjonen ble kunngjort i Innherreds
Folkeblad:
Anna og Anders Ottermo.
Dødsboauksjon avholdes 27/5 på Granheim ved Garnes til salg av Elling Paulsens
dødsbo tilh. eiendele bestående av småbruket Granheim, gnr. 235, bnr. 4, 1 ko, 1 gjet
med kje, 6 høner, 1 høvelbenk og div. snekkerverktøi, 1 pigmaskin, en del gjødning,
200 kg korn, 1 ovn, 40 kg flesk, 1 saltbaune, stole, borde, skap, senger og sengklær,
div. jorderedskaper, 4 gryter samt div. kjøkkentøi, 1 ovn, 1 par vævleiner samt div.
annet innbo og løsøre.
Hva som er foranledmngen til at salget er foregått på denne måten er ikke nevnt, men
vi antar at Anders Ottermo og Elling Paulsen har byttet heimene Granheim og
Bråttåenget seg imellom mens Elling levde, uten at noe formelt salg har funnet sted.
Anders Ottermo har nemlig som hjemmelsmnehaver ved påtegmng på skjøtet i 1922
erklært at han ikke har noen mnsigelse mot at eiendommen overdras til Gustav O.
Væren.
Anders Ottermo og familien flyttet deretter til Bråttåenget. Se mer om dem der.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND B
----
67 H&FIS-B
----
Gustav Olsen Væren (1886-1977) og Oline Martinsdatter (1890-1976)
Gustav Olsen var født i 1886 på Sørmoen i Vera og var sønn av Ole Haldorsen Væren
og kone Beret Marta Olsdatter. I 1918 ble han gift med Olme Martinsdatter Indhaug,
f. 1890 på Østnesvald. Hun var datter av Iver Martin Ellevsen Indhaug og kone Anna
Olsdatter.
Før de kom til Granheim, bodde Gustav og Olme på forskjellige steder. En vinter
hadde Gustav skogsdrift langt inne i Juldalen, og denne vinteren bodde de i ei knøtt
lita skogskole der inne. Oline har fortalt at det var ikke store pikkpakket de kunne
dra med seg dit p.g.a. den store avstanden fra bygda. Ovnen var knust i mange biter
da de kom fram, slik at den måtte klinkes og surres på kryss og tvers før den ble
noenlunde brukbar, men omsider fikk de etablert seg på et vis. Men, som Olme bruk
te å si:
-Æ ha villa sjett deinjruin i dag som ha budd sæ te oppi dava holi - ikke ei!
Det mest nødvendige av matvarer, slik som kaffe, sukker, smør og mjøl, måtte Gustav
frakte fra bygda en gang i blant, med bare skiene som framkomstmiddel. Når det
gjaldt annen mat sa Olme som regel:
-Fesk, føggel og kjøtt, de va e ittnå mangel på inni der, noe vaddelekt!
De tilbrakte også julehelga der inne i "Gustav Olsa-koia", som koia ble kalt i ettertid.
Visst nok ble det så som så med julestemning, men det måtte gå. Men det var selve
julekvelden som var den verste, fortalte de. 12
Gustav og Oline var nøysomme mennesker som greidde seg stort sett av den inn
tekta de kunne få ut av småbruket, men Gustav hadde tilfeldige jobber ved siden av.
Noen år sist på 1930-tallet var
han arbeidsformann da drifta
i skiferbruddet i Spjeldberget
i Sul ble tatt opp på nytt.
Ellers var han en oppfinnsom
og dyktig kar med hendene.
Han sydde "finnsko" av både
reins- og elgskinn, beredte
skinnfeller og brente tjære i ei
mile som han hadde i myra
vest for gården. Han var også
en dreven jeger, både på små
vilt, storvilt og rovvilt, og
skaut bl. a. en ulv i traktene
ved Fåravollen i november
1919. I Inndal skytterlag var
han en av veteranene og var
formann i laget i noen år.
Gustav O. Væren var en dreven jeger og jaktet fil han var langt opp
i åra. Her har han felt en av mange eiger, roio låm av Karl Ove indal.
GARNES
----
68 H&FIS-B
----
Olme var også dyktig med hendene
og symaskina og sydde "lærvlabba" til
folk under 2. verdenskrig. Og hun var
ekspert på å sy lappetepper.
Oline og Gustav var barnlause, men
tok til seg som fostersønn:
81. Arne Martin Indhaug, f. 1920 på
Myrvold i Sparbu. Han var bror
sønn av Oline Væren, og sønn av
Ingeman Indhaug, f. 1896 på
Innhaugen i Vuku, og Alfhild Hans
datter Mære, f. 1 899 på Mæres
plass i Sparbu. Foreldrene ble gift i
Sparbu i 1920 og bodde på
Myrvold under øvre Mære. Mora til
Arne døde i 1922, og han kom
deretter til Oline og Gustav Væren
og vaks opp på Granheim og
hadde ungdomstida si i Inndalen.
Under andre verdenskrig reiste han
til Heimdal ved Trondheim og ble
gift der med Oline Harøy fra
Stjørna. De bodde på Fjøsvollan
Gustav O. Væren ved tjæremila si på Granheim.
I 111. fra art. i Magasinet for Alle 1969 av Harald WågøJ
ved Heimdal og hadde fire barn, tre døtre og en sønn. Arne dreiv lastebilkjøring
for et firma i Trondheim. Kona døde i 1965 og Arne i 1988.
Arne Indhaug arvet Granheim etter Gustav og Oline. Men heimen ble solgt etter at
det meste av jorda ble frådelt og lagt til Stornesset.
Eier av heimen i dag er Thorstein Hynne, f. 1967.
GARNES ØVRE
I 1916 ble Garnes øvre frådelt hovedbruket, og Nils Garnes solgte den frådelte par
ten til svigersønnen Ole Lorentsen Aarstad for 10 000 kroner, herav for løsøre 3200
kroner. Den frådelte parten bestod av ca. 60 mål dyrkajord med tillegg av ca. 200 mål
skog og hamning. Nils Garnes hadde da satt opp nye hus på den nye gården.
Garnes øvre er i nabolaget kalt "Tomtin". Kan det tyde på at noe av gården inklu
derte gammeltomta etter Garnesgården som brann ned i 1810?
HEIMER OG FOtK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND B
----
69 H&FIS-B
----
Garnes øvre på 1950-tallet. Øverst til høyre ser vi Øvrevoll. Foto: Widere»
Ole Lorentsen Aarstad (1883-1950) og Konstanse Nilsdatter (1886-1940)
Ole Lorentsen Aarstad var født i 1883 på Arstad mellem og var sønn av gårdbruker
Lorents Ellevsen Aarstad og kone Gurianna Olsdatter. I 1907 ble han gift med
Konstanse Nilsdatter Garnes, f. 1886 på Garnes, datter av Nils Ellevsen Garnes og
kone Mette Kristensdatter. De bodde på Garnes fram til 1916, da Ole som nevnt
foran kjøpte Garnes øvre av svigerfaren og fikk sin egen gard der.
Ole Aarstad hadde gården fram til 1930, da den ble solgt på tvangsauksjon til
Andreas Østeraas fra Sparbu for 7500 kr, herav for løsøre 1000 kr. Ole Aarstads sønn
Nils hadde nok i tankene å ta tilbake gården på odel et par år seinere, for i 1932 ble
det avholdt odelstakst over gården der Nils Aarstad med verge O. I. Wohlen var sak
søker, og taksten ble på 7900 kroner. Noen innløsning ble det imidlerid ikke.
Oie Aarstad ble etterpå bureiser på Årset i Raset.
Barn:
81. Leif, f. 1907 på Garnes,, død 2003. Gift med Dagmar Lovise Jensen, f. 1914 i
Skogn, d. 1988. Bureiser på Solhov i Raset fra 1939.
82. Margot, f. 1909 på Garnes, d. 1985. G. 1939 med Ottar Olsen Indal, f.
1907, d. 1975. Gårdbrukerkone på Inndal mellem.
83. Nils Oddmund, f. 1912 på Garnes, død 2002. Gift 1940 med Reidun Eisa
Haugan, f. 1918, d. 2004. Forpakter ved Vuku prestegard.
GARNES
----
70 H&FIS-B
----
84. Gunnar, f. 191 5 på Garnes, død 2003. Gift 1 943 med Ella Holmli, f. 1914, d.
1992. Bygningsarbeider.
85. Kolbjørn Olav, f. 1917 på Garnes øvre, d. 2003. Gift med Sara Matilde Elnes,
f. 1922, d. 2003. Småbruker på Kolset under Stiklestad øvre.
86. Agnes Oline, f. 1 922 på Garnes øvre. Gift med Asmund Olav Dahl, f. 1918, d.
1990. Asmund Dahl var sønn av skoleinspektør Johannes Dahl og Ingeborg
Nilsdatter Garnes. Agnes og Asmund var således søskenbarn.
Andreas Toniussen Østeraas (1901-1948) og Alfhild Oline Olbertsdatter
(1902-1957)
Andreas Østeraas var fodt i 1901 på Østerås vestre i Sparbu og var sønn av gårdbru
ker Tonius Østeraas og kone Berntme. Han ble gift i 1930 med Alfhild Oline
Olbertsdatter Aalberg, f. 1902 i Sparbu. Alfhild var datter Olbert Leonard Ovesen
Aalberg og kone Anne Jonetta Olsdatter, fodt Tonne. 13
Andreas kjøpte som for nevnt Garnes ovre på tvangsauksjon i 1930 for 7500 kro
ner. Auksjonsskjote er utstedt 12. og 13. januar 1931, tgl. 15. januar 1931.
Andreas Østeraas dode allerede i 1948. Alfhild satt som eier av gården til hun
dode i 1957. Da overtok sonnen Torkjell også eieransvaret, etter at han i gagnet
hadde vært driver fra han var 18 år gammel.
Barn:
Andreas Østeraas poserer med hesten sin ved Oie Skavhogg-bautaen.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1940 - BIND B
----
71 H&FIS-B
----
Bl °. Asbjørn Johansen Hallan, f. 1 922. Alfhilds sønn før ekteskapet. Far til Asbjørn var
Johan Hallan. Gift med Mary Kristine Bergum, f. 1 938. Bosatt i Lier ved Drammen.
82. Torkjel! Brynjar, f. 1930 i Sparbu. Neste eier. Gift i 1960 med Aslaug Kjellrun
Ness, f. 1930. Fem barn.
83. Astrid Johanne, f. 1931 på Garnes øvre. Gift 1952 med Arnt Ertsås, f. 1927.
Bosatt på Levangernesset, drivere av småbruk og hønseri. Seks barn.
84. Gudbjørg Margrete, født i 1933 på Garnes øvre. Ugift. Ett barn. Bosatt i Malmø
og ansatt ved et sykehus der.
85. Oddvar Andreas, f. 1937 på Garnes øvre. Samboer med Sonja Tharaldson, f.
1942. Bosatt i Håggenås nord for Østersund. Sagbruksarbeider. To barn.
86. Tore Ingemar, f. 1939 på Garnes øvre. Gift i 1961 med Kari Jonsgardeng,
Karasjok. Bosatt i Drøbak. Han er sjef for Norges landbruksvitenskapelige forsk
ningsråds (NLVFs) institutt for georessurs- og forurensningsforskning (GEFO) på Ås.
Hun er lærer. To barn.
Nåværende eier av Garnes øvre er Narve Arnstein Østeraas, sønn av Torkjell og Aslaug
Østeraas. Han er samboer med Helen Bjørsmo, f. 1964, og de har to tvillmgdøtre.
GARBERG
(GARNESPLASS ØVRE)
GNR. 235, BNR. 6
Garberg, sist på 1950-tallet. Ennå var det ikke bilveg ti! gards. Foto: Widerøe.
----
72 H&FIS-B
----
Beliggenheten av plassen, inntil eiendomsgrensa mot Skavhaugg øvre på to sider,
tyder på at den kan være den første husmannsplassen som ble ryddet under Garnes.
1 1785 blir den benevnt som Garnesberget.
Plassen ble sjøleierbruk først i 1916, da den ble utskilt fra Garnes ved skyld
delingsforretmng av 31. mars, tinglyst 17. juli 1916, og av John O. Wohlen solgt til
Johannes Johannessen Kvelstad for 1800 kr, skjote datert 20. februar 1916, tinglyst
3. april 1918. Ved skylddelmga fikk bruket navnet Garberg, gnr, 235, bnr. 6, og for
oversiktens skyld har vi brukt dette navnet under hele omtalen av plassen.
Husmenn:
Ved manntallet i 1762 finnes en Ole som husmann, gift med Beret, og de har sønnen
Jon.
Sakanas Pedersen var husmann her da sønnen Lars Sakanassen ble født i 1765.
Men allerede i 1770 er Sakanas i Aust-Hellan.
Hans Johnsen (1722-1812) og Ingeborg Pedersdatter (1741-1814)
Hans Johnsen var født på Slapgård i 1722. Foreldra hans var husmann John Hansen
og Eli (Elen) Larsdatter, som seinere ble husmannsfolk under en av Inndalsgårdene.
1 1765 ble han gift med Ingeborg Pedersdatter Indal, f. 1741 på Nessvald. Ingeborg
var barnebarn av "Stor-Ingvald" - dragonen på Levring - som datter av Peder
Ingvaldsen Kvelstadlien (1714-1772) og kone Ragnhild Olsdatter (1712-1784).
Hans og Ingeborg var husmannsfolk under Garnes allerede på 1770-tallet og
bodde nok i Garberg. Dette skulle bl.a. bekreftes av en skifteprotokoll fra desember
1785 vedr. skifte etter Ingeborgs bror Ingvald Pedersen Sørager. Der står det at hun
er gift med "Hannes Garnesberget". Ingeborg er også oppført som fadder til et barn
født på naboplassen Svartåsen i 1779 (barnet var forresten Ingeborg Mikkelsdatter,
som ble gift med Jakob Sevaldsen på Levrmgsmoen).
Ingeborg er videre omtalt i saken mot garnesmorderne i 1806, idet hun var den
første som oppdaget tragedien da hun klokka fire om natta kom innom Garnes for å
varsle om at hun skulle til Levrmgan på arbeid den dagen.
Hans og Ingeborg døde i Garberg hhv i18120g1814. Så vidt en kan se, var de
barnlause.
Ingen husmann er oppført under Garnes ved folketellmga i 1815. Den neste kjen
te husmannen der var Bardo Johnsen.
Bardo Johnsen (1796-1865) og Kirstina (Kjerstine) Andersdatter (1798-1863)
Bardo Johnsen var født i 1796 på Midtholmsvald. Foreldre var husmann John
Rasmussen, f. 1751, og Kan Bårdsdatter, f. 1754. Foreldra ble siden husmannsfolk
under Molden.
I 1815 var Bardo tjener i Garnes. I 1821 ble han gift med Kirstina Andersdatter,
f. 1798 på Bjartnesvald, datter av husmann Anders Svendsen og kone Anne
Tørrisdatter. Hvor foreldra hennes kom fra er uvisst. Ingen av dem kan ses født i
Verdal, kanskje var Anders innflytter fra Sverige (Anders Svensson)? Ved folketellmga
i 1815 finner vi Kirstina som tjener i Ner-Fåra, og ved giftermålet var begge tjenere
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND B
----
73 H&FIS-B
----
på Garnes. Ole Pedersen Garnes og Johan Olsen Molden var blant forloverne. Johan
Olsen Molden var for øvrig Bardos svoger, gift med Kirstma soster Karen.
Det ser ut til at Bardo var inderst på Garnes de forste åra etter at de ble gift. Men i
1825 var han husmann under Inndal mellom (på Svegjerdet). Fra 1827 og fram til ca.
1834 var han husmann i Garberg, deretter bodde de på Moldenvald (MoldengeO i
noen år, før han på nytt kom til Garberg.
Sammen med Nils Olsen Indal, husmannen i Vaterholmen, sokte Bardo rundt 1825
Finansdepartementet om tillatelse til å rydde en gard i Inns allmenning om lag der
hvor Statens Fjellstue i Sandvika ble bygd semere. Sokerne anførte at det kunne være
levevilkår for en gard der når det skulle bygges ny veg over til Sverige, og under for
utsetning av at de kunne nytte beite m.v. i allmenningen. Finansdepartementet inn
stilte på at tillatelse ikke ble gitt, da rettighetene til gårdbrukeme i Sul kunne bli kren
ket, og mnstillingen ble vedtatt ved Kgl. res. av 26. mai 1826. H
I 1847 flyttet Bardo og Kirstma til Ådalsvollen under Sulstua og ble husmannsfolk
der. Kirstma dode på Ådalsvollen i 1863 og i folge klokkerboka for Vuku dode Bardo
i Karlgarden i 1865, begge som "fattiglemmer".
Etterslekt:
82. John, f. 1 823 på Garnes. G. 1 854 med Maria Eriksdatter Nybygget, f. 1831 på
Mikvollvald, d. 1904 på Støbsveef under Storvuku. Maria var datter av hus
mann/strandsitter Erik Olsen Mikvollvald og kone Karen Olsdatter Råen. John
Bardosen, også kjent under navnet "Jo Inna", bygslet Øster-lnnsvollen av Nikolai
Jensen sammen med broren Rasmus, og John bodde der til han døde i 1 861 . Se
mer om dem der.
83. Arnt, f. 1 827 i Garberg. I 1 865 gift med enke Marta Olsdatter Tømte, f. 1 833 i
Austgarden, datter av Ole Hansen Tømte og kone Ingeborg Olsdatter. Marta var
enke etter Ole Eriksen Eidet, f. 1 829 i Folldal, som hun ble gift med i 1 860 og
hadde to sønner med. Arnt og Marta var inderster i Tømte i 1 865, men ved folke
tellinga for 1 875 bodde familien i Singsås, og Arnt arbeidet på jernbaneanlegget
av Rørosbanen. I 1900 er Marta blitt enke og bor i Hanskemagerbakken 7 i
Trondheim sammen med dottera Kjerstina. 11910 bor hun hos sønnen Ole Martin,
og i 1914 bor hun i Hospitalsløkkan 2 som fattiglem.' 5
Før de ble gift, hadde de ett barn sammen, og mens de bodde i Tømte fikk de to
til.
Cl. Eliseus Olsen, f. 1860 i Tømte. Martas sønn fra første ekteskap. Han utvan-
C 2. Ole Olsen, f. 1 861 i Tømte. Også han var Martas sønn fra første ekteskap.
Gift 1891 med Ingeborg Anna Johannesdatter Østgård, f. 1865. Ingeborg
Anna døde av tæring på Ådalsvollen i 1 896, 3 1 år gammel, og Ole ble gift
på nytt i 1 899, med Ingeborg Anna Eriksdatter Haugdahl, f. 1 866. Han var
husmann på Ådalsvollen fra ca. 1 895 til han ble bruker i Tømte i 1 898. Han
døde som kårmann og enkemann i Tømte i 1918, idet hans andre kone
døde allerede i 1907. Også hun døde av tæring, og ble bare 41 år.
GARNES
----
74 H&FIS-B
----
C 3. Ole Martin, f. 1 864 i Tømte, d. 1865, 11 måneder gammel.
C 4. Ole Martin, f. 1 868 i Tømte. Bodde i Singsås i 1 875. I 1 882 er det sendt
dåpsattest for ham til Trondheim, så han er antakelig konfirmert der. I 1900
bodde han i Hanskemagerbakken 5 i Ila i Trondheim og kalte seg Ole
Garnæs. Han var gift med Marie Lovise Johansen, f. 1 871 i Trondheim. Ole
arbeidet ved et ølbryggeri, Han bor på samme sted i 1910 og er fyrbøter
av yrke.' 6 Ole og Marie fikk 1 6 barn. 17
C 5. Kjerstina, f. 1870 i Tømte. Hun bodde sammen med foreldra i Singsås i
1875, og i 1900 i Trondheim sammen med mora. Da var hun ugift, men
hadde en pleiesønn, Harald Bøgseth, f. 1899 i Trondheim.
Rasmus, f. 1 830 i Garberg. Som nevnt foran bygslet Rasmus Øster-lnnsvollen sam
men med broren John. Men nitten år gammel reiste han i 1850 til Trondheim for
å la seg verve i militæret. Etter å ha gjort tjeneste som musketer i Trondheim, kom
han tilbake til Verdal i 1 863, og samme år ble han gift med Serianna Andersdatter
Holmli, f. 1839 på Holmli mellom. Hun var datter av leilending Anders Johnsen
Holmli og kone Mali Johnsdatter. Etter at han ble gift, var Rasmus først husmann og
fjellstuemann i Nybygget, men flyttet siden til Adalsvollen og var overvegvokter
fram til 1 891, da han ble leilending på Brenna i Sul. Han døde av magesår på
Brenna i 1 898. Se ellers mer om familien der.
B 4
Serianna, f. 1834 på Moldenvald (Moldenget). Serianna bodde og tjente på
Stormoen mesteparten av sitt voksne liv. I en notis i "Innherreds Folkeblad" for 30.
desember 1909 står det at hun (Sirianna Bardosen) er tildelt Det Kgl. Selskab for
Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste - 45 år hos Elling Stormo. Hun døde
på Stormoen i 1914. Hun kalte seg Serianna Garnesvald, var ugift, men hadde
to barn:
B 5
Cl 0 . John Andreassen Vernes, f. 1860 i Sulstua, død i USA. Faren var Andreas
Andersen, f. 1837 på Risanvald. Andreas' foreldre, Anders Johnsen, f.
1795, og Gunhild Tomasdatter Skrove, f. 1800, flyttet til Stjørdal
(Værnesmoen) i 1839, og John tok sannsynligvis etternavnet sitt derfrå. I
1875 var John tjenestegutt på Ness mellom, men han var oppført som sjø
mann på billetten da han emigrerte til USA i 1 881 . John ble gift i 1 887 i
Oslo Church, Springbrook Township, Kittson Counfy, med Oline (Lena)
Birgitte Hansdatter Hallem, f. 1862 i Verdal, d. 1931. Hun var datter av
skolelærer Hans Hallem, og emigrerte til La Crosse, Wisconsin i 1883. De
hadde ni barn, hvorav åtte levde opp. Oline hadde i tillegg en sønn, Ole
Johannesen, f. 1881 på Rosvollvald, far gift mann Johannes Johannessen
Lyngsvald. Ole kom etter til Amerika i 1 891, han reiste da i lag med sin slekt
ning Karen Oline Segtnan fra Frol. Han kalte seg Ole Steenerson i Amerika,
ble gift og bodde i Nord-Dakota.
C 2°. Kar! Christian Johnsen Balgaard, f. 1864 på Stormoen. Faren var John
Aagesen, f. 1841 på Inndalsvald (Rotmoen). Ved folketellinga i 1875 var
Karl Christian pleiebarn på Stormoen, der mora da var tjenestepike og
budeie. I 1 889 ble han gift med Laura Marie LarsdatterJohnsen, f. 1 867 på
Skavhaugg nedre (datter av lærer Lars Johnsen). I 1891 var Karl Christian
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 8001 940 - BIND B
----
75 H&FIS-B
----
gårdbruker i Vester-Bollgarden og hadde tatt etternavnet Balgaard. Mora
Serianna bodde også der da. Ekteskapet var foreløpig barnlaust. Seinere flyt
tet Karl Christian og Laura Marie til Nord-Norge, og i 1900 var han forpak
ter på Trondenes prestegard i Troms. Dattera Li la ble født i Tromsø i 1901 . I
1904 utvandret Karl Christian fra Trondenes til Emerson, Canada, og seinere
samme år reiste kona og dattera etter, med Kennedy, Minnesota som bestem
melsessted. I 1910 og 1920 bodde de i Prærie View, Wilkin, Minnesota,
og han dreiv som kjøpmann. Laura Marie døde i Thurston, Washington, i
1941, og Karl Christian døde i 1943 i Olympia, Washington.
86. Tore, f. 1837 på Moldenvald. I 1865 var han inderst og skomakerdreng i
Kongsstua, der broren Rasmus da var husmann og overvegvokter. Han var ugift da
han i 1880 flyttet til Ørnæs ved Vadsø. I 1900 bodde han i Havnegata 138 i
Vadsø, var gift med en finsk kvinne, Brita Lisa, f. 1 848, og de hadde tre sønner,
Johan Arnt, Karl Einar og Gustav Hjalmar. Tore dreiv som slakter og losjivert for
egen regning.
Peder Olsen (1805-1876) og :) Sigrid (Siri) Larsdatter (1808-1850), 2) Sigrid
Pedersdatter (1799-1887)
Peder Olsen var født i 1805 på Tømmeråsplassen i Leksdalen, sønn av Ole Pedersen
Tømmerås og kone Anne Larsdatter. Han ble gift i 1828 med Sigrid (Siri) Larsdatter
Ner-Holmen, f. 1808 på Nerholmsvald, datter av Lars Larsen og kone Maria
Ellevsdatter.
Peder og Sigrid var husmannfolk, først under Ner-Holmen, så tror vi at de var i
Garberg i den tida Bardo Johnsen var husmann under Molden, og deretter på en plass
under Sør-Steine. Sigrid døde i 1850, og Peder ble gift for andre gang i 1852 med
enke Sigrid Pedersdatter Storvukuvald, f. 1799 og enke etter Johan Embretsen
Storvukuvald, som hun ble gift med i 1821.
Peder og hans andre kone var inderster i Kristiansveet under Mønnes i 1865 og
1875, og begge døde der, henholdsvis i 1876 og 1887.
Barn i Peders første ekteskap:
81. Anne, f. 1828 på Holmsvald. G. 1852 med Peder Rasmussen Storstadvald
(Bjømmelen), f. 1 829 i Jøsås. Anne døde allerede i 1 853, etter fire måneders ekte
skap og uten etterkommere. Peder ble gift for andre gang i 1 860, med Gjertrud
Sivertsdatter Mønnesvald, f. 1 8 1 7 på Grundvald. De var husmannsfolk på Hyppen
under Mønnes. Ekteskapet var barnlaust, men i 1 875 hadde de fostersønnen
Martin Petersen, f. 1 860. Han var søstersønn av Peder, og ble husmann på
Hyppen etter Peder og Gjertrud.
82. Ole, f. 1830 på Ner-Holmsvald. G. 1857 med Anne Rasmusdotter Mønnes, f.
1 827 på Storstadvald, søster til forannevnte Peder Rasmussen. De var inderster på
Hyppen før de ble husmannsfolk i Barlia under Østnes, og fikk 8 barn. Ole døde
der i 1877 og Anne i 1892.
GARNES
----
76 H&FIS-B
----
83. Lars, f. 1 833 på Holmsvald. Han druknet i en bekk ved Steine i 1 845.
84. Marta, f. 1836 i Garberg. G. 1861 med Ole Johnsen Grunden, f. 1831 på
Midt-Grundan. De var husmannsfolk i Kristiansveet, og Marta døde der i 1878.
Ole døde av tub. i Stuskin i 1 888. De fikk fem barn:
Cl. John Severin, f. 1861 i Bjørgan. Han var gjetergutt på Gjermstad østre i
1 875. Han flyttet til Sverige i 1 877, men fikk attest først i 1 886, da han ble
gift i Alsen med bondeenke Måret Nilsdotter, f. 1843 i Alsen. I 1890 og
1 900 var han odelstorpare på Røde i Alsen. De hadde ingen barn sammen,
men John hadde ei datter i Verdal; Gustava, f. 1880 på Gjermstad. Mora
hennes var Serine Sefaniasdatter Skrove (som hadde tre barn til utenfor ekte
skap, alle født i Sverige). Gustava vaks opp hos morforeldra Sefanias og
Marta Skrove, som kom til Kolshaug søndre. Gustava var mye brukt som sel
skapskokke. Hun døde ugift som Gustava Kolshaug i 1939.
C 2. Anna Bergitte, f. 1 864 i Kristiansveet. Gift med Sefanias Olaussen Marken,
f. 1870 på Dalemarkvald. Sefanias var kirketjener i Vuku 1902-1946, og
de bodde i Lillemarka under Østnes. Anna Bergitte døde i 1 945 og Sefanias
1 960. De hadde fem døtre.
C 3. Pauline, f. 1867 i Kristiansveet. Pauline bodde på Oppemsvald da hun i
1888 ble gift med John Martin Johannessen Indal, f. 1 866 på Bredingsvald
av ugifte foreldre Johannes Nilsen Grundvald og Gjertrud Olsdatter
Bredingsvald. De var inderster i Kvelloa, og John Martin kalte seg Kvello da
han utvandret til Quebec i 1893. Pauline satt igjen med to barn, Gustav
Johnsen, f. 1888 (han ble småbruker på Engsvehaugan), og Magna, f.
1891 (gift med Martin Hojem). Det var meningen at de skuile dra etter til
Amerika, men det ble ikke noe av, da mannen kom bort på uforklarlig måte.
Pauline døde i Di lian i 1905.
C 4. Ole, f. 1874 i Kristiansveet, d. 1876.
C 5. Mette Oline, f. 1877 i Kristiansveet. Mette var bare årsgammel da mora
døde, og hun ble fosterdatter hos husmann Ole Olsen og Sirianna
Pedersdatter på Auskinmelen, og bodde der i 1 891 . Flere opplysninger fin
nes ikke om henne i Verdal, men det kan være henne som vi finner igjen i
Levanger i 1900 som Mette Balgaard, og driver som selystendig syerske.
85. Lisbet, f. 1840 i Garberg, d. 1927. G. 1863 med Johannes Ågesen Kvellovald,
f. 1 834 på Stuskinsvald. I 1 865 er de inderster i Kvellolia, samtidig som Johannes
er dagarbeider i Kvelloa, men i 1 875 har de kommet til "Nyjale" under Snausen.
Ennå har de ikke fått noen etterkom me re, men har tatt til seg som pleiebarn en bror
sønn av Johannes - Andreas Olaussen, f. 1872 på Skrovevald. Andreas kom
siden til Kvelloa og ble kjent som gårdbruker, krøtterhandler og slakter. I 1 878 er
Johannes blitt gårdbruker på Fikse, og samme året får de dattera Laura Sofie. De
utvandrer til Chicago i 1 884 og kaller seg da Skrove. I 1 900 bodde de i St.Olaf
Township, Otter Tail County, Minnesota.
86. Ingeborg Anna, f. 1 843 i Sør-Steine. Hun har fått attest til Hitra i 1 870. Ellers
ingen sikre opplysninger om henne. Men det er sannsynligvis henne som i 1913
er meldt innflytta ti! Marken i Vuku fra Fergus Falls, Minnesota, som enke Ingeborg
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1940 - BIND B
----
77 H&FIS-B
----
Anna Mikalsen. I folketellinga for Fergus Falls 1910 finner vi henne og mannen
som er nevnt som M. Michaelson, fødd i 1 844 i Norge. Hun er innført som
Ingobord Michaelson, fødd i 1 844, og de ble gift rundt 1 875 og immigrerte i
USA ca. 1 886. De har hatt et barn, men barnet er død før 191 0.
Det er grunn til å tro at hennes mann døde straks etter 1910, og da hun ikke
hadde andre slektninger i nærheten, valgte hun kanskje å reise heim til slektning
er i Norge (søsterdattera Anna Bergitte bodde jo i Marken). Men hun må
sannsynligvis ha reist tilbake til Amerika, etter som vi ikke finner henne død i
Verdal.
87. Peter, f. 1 846 på Jøsåsvald. Han ble konfirmert i 1 862, og i 1 865 finner vi ham
som dreng sammen med en rekke andre verdalinger i tjeneste hos Broder Wilhelm
Kluwer Lund på Parnas i Snåsa. Han slo seg til ro i Snåsa og ble nok gift der med
verdalsjenta Beret Marta Arntsdatter Hestegrei, f. 1 836. Hun var datter av ungkar
Arnt Arntsen Karlgård, f. 1812 (flyttet til Nordland i 1 843) og Anne Ellingsdatter
Hestegrei. Beret Marta var tjenestejente på gården Gran i Snåsa allerede i 1 865,
og i 1900 har hun og Peter overtatt gården Rønningen. Peter kaller seg Peder
Gran og er postkjører i tillegg.
Olaus Olsen (1821-1894) og Berntine Marie Larsdatter (1827-1900)
Olaus Olsen var født i 1821 på Skavhauggvald og var sønn av Ole Olsen Svegjerdet
og Gjertrud Larsdatter Skavhaugg nedre.
Han ble gift i 1845 med Berntine Mane Larsdatter, f. 1827 i Hitra. Etter som Ole
Garnes var en av forloverne, var Berntine trolig i tjeneste på Garnes.
Olaus var husmann i Garberg fra 1845 til han rundt 1854-55 tok til som ryd
ningsmann i Inndalsallmenningen. 1 1865 bodde han med familien på Rydningen
(Olaus-plassen), i 1875 i Gravdalslia, og fra 1879 var han husmann på plassen Reiren
under Inndal vestre. Se mer om familien under disse plassene.
Ellev Eriksen (1826-1890) og Gjertrud Johnsdatter (1827-1902)
Ellev Eriksen var født i 1826 på Midtgrundvald av ugifte foreldre Erik Olsen Holmli
og Agnes Ellevsdatter Midtgrundvald. (Erik Olsen ble siden husmann på Sneppen
under Inndal mellem, på Garnesmoen og til slutt på Efastplassen under Arstad).
I 1853 ble Ellev gift med Gjertrud Johnsdatter Østnes, f. 1827 i Støren, datter av
John Estensen Saugen og Kari Eriksdatter Berg, som kom flyttende fra Soknedalen i
1831 og ble husmannsfolk på Engsvehaugan under Østnes.
Etter at de hadde bodd i Garberg i noen år midt på 1850-tallet, flyttet Ellev og
Gjertrud til Nerplassen under Jøsås og bodde der til 1862, kanskje enda lenger, før
de fikk husmannskontrakt på Gammelplassen under Skjørdal øvre i Ness. Ellev døde
der i 1890, mens Gjertrud døde på Guddingsmo øvre (Nymoen) i 1902.
Barn:
Bl o .John, f. 1 853 på Østnesvald, d. 1 857.
82. Karen Anna, f. 1 855 i Garberg. G. 1 877 med Sefanias Sevaldsen Guddingsmo,
f. 1 853 på Guddingsvald (Nymoen). Sefanias og Karen Anna overtok bruken av
GARNES
----
78 H&FIS-B
----
Nymoen, og kjøpte plassen av Værdalsbruket i 1907. De fikk åtte barn. Karen
Anna døde på Nymoen i 1932 og Sefanias i 1942.
83. Jonetta, f. 1858 på Jøsåsvald. G. 1882 med skomaker Hans Gustavsen
Rinnanvald fra Frol. Hans, Jonetta og dattera Anna utvandrettii New York, Amerika
i 1 893 etter at Hans hadde vært en tur til Oakland, Minnesota i 1 887, men var
kommet tilbake. De har ei stor etterslekt i USA. Hans Gustavsen døde i 1938 og
jonetta i 1 940.
84. Inger Anna, f. 1862 på Jøsåsvald, d
1864.
Ole Johannessen (1826-1902) og
Guru Petersdatter (1820-1909)
<**» * i.
I
Ole Johannessen var født i 1826 på
Eklovald av ugifte foreldre, fotjeger
Johannes Tomassen Dalemark og
Magnhild Olsdatter Eklovald. Ole var
tjener i Eklo da han i 1852 ble gift med
Guru Petersdatter Kvellovald, f. 1820 på
Bjørganvald. Hun var datter av husmann
Peter Andreas Nilsen Bjørganvald og
kone Kjersti Pedersdatter. Bryllupet sto
for øvrig på samme dag som dattera
Karen ble døpt. De var husmannfolk på
Levringsvald i noen år før de kom til
Garnesvald.
■
Men de ble ikke lenge på plassen før
de flyttet til Levanger Landsogn rundt
1860, og både i 1865 og 1875 finner vi
dem som husmannsfolk på Venåsmoen.
Faren til Guru bor også sammen med
dem i 1865.
Ole Johannessen og Guru Pedersdatter, hus
mannsfolk i Garberg sist på 1 850-tallet. De flyttet
til Venåsvald i Frol og utvandret til lowa i 1 881 .
Fotoet tilh. reif Kjønstad, Levanger.
I mars 1881 utvandret Ole, Guru og
den yngste sønnen til Amerika, med
Sheldahl, lowa som bestemmelsessted.
Barn:
81. Karen, f. 1852 i Kvelloa. Hun ble gift med snekker Edvard Berfinus Rasmussen
Sagmo, f. 1851 i Frol. I 1900 bodde de på Sagmoen i Frol. De hadde ti barn.
82. Marta, f. 1855 på Levringsvald (Levringsmoen). G. 1881 med Johan Bendik
Johnsen, f. 1 850 på Buranvald (bjømeskytteren G'aus Buraunet var forlover!).
83. Johannes, f. 1 858 på Garnesvald. Han ble gift i Frol i 1 878 med Marie Christine
Mikaelsdatter Granvald, f. 1 849. De bodde på husmannsplassene Granli under
Hegle og Østmo under Buran. I 1 884 utvandret han med kone og tre barn fra
Buranvald til Amerika, med Sheldahl, Iowa; som reisemål. Det kom billetter fra bro
ren Paul. I Amerika kalte han seg John Oleson Venaas. De fikk flere barn i Amerika.
----
79 H&FIS-B
----
Johannes Olsen og Marie Kristine Venåsvald. Johannes ble født i Garberg i 1858, og de utvandret til lowa
1 884. Fotel tilh. Leif Kjønstad, Levanger.
Johannes hadde for øvrig en sønn utenfor ekteskap med enka Karen Bergitte
m. a. var bruker på Lyngås mellom (Lyngåsheimen), se Stiklestadboka s. 479. Han
ble født etter at Johannes var blitt gift med Marie.
Om mora til Karl Lyngås kan nevnes at hun i 1 864 fikk sitt første barn, med Lasse
Johnsen Dillan (Sagen) fra Vuku. Sønnen ble senere kjent som Johan Lassesen
Kolset. Så ble Karen Bergitte gift i 1 868 med Nikolai Andreas Reinhardsen
Salthammervald, f. 1 847, og de fikk tre barn før mannen døde som husmann på
Reistadmoen i 1875. Det siste barnet, Paula Marie Edvardsdatter, fikk Karen
Bergitte i 1 885. Faren var ugift husmann Edvard Pettersen Geitesvald på plassen
Bjønnstykket under Geite. I 1900 bodde både mor og datter hos Edvard på
Bjønnstykket. Dottera døde i 1904 og Karen Bergitte i 1915.
84. Anne Marta, f. 1 860 på Venåsmoen. Ved folketellinga 1 875 var hun gjeterjente
på Geilvollsveet under Skrove øvre østre, hos sin tante Ingeborg Petersdatter, som
var gift med husmann Anders Mortensen. Trolig bodde hun også der i 1 889, da
hun fikk sønnen John Odin Johannessen med Johannes Nilsen Moenget (1 7 år) fra
Ytterøy. Han bodde sammen med mora på Skrove vestre i 1 891 , og Anne Marta
døde der i 1 893. John Odin ble da fosterbarn hos Nils Sefanias Olsen Kjæran
og kone Nekoline Berntine Olsdatter, som var brukere på Trøgstadaunet. Denne
heimen ble sterkt skadd ved Verdalsraset i 1 893, og i 1 894 utvandret familien til
Minnesota.
85. Paul, f. 1 865 på Venåsmoen. Ble med da foreldra reiste til Amerika
GARNES
----
80 H&FIS-B
----
Nils Andersen Tømte (1815-1893) og Guruanna Olsdatter (1818-1884)
Nils Andersen var født i 1815 i Tømte og var sønn av Anders Paulsen Tømte og kone
Karen Nilsdatter.
Nils ble gift i 1843 med Anne Olsdatter Brenden, f. 1810 i Meråker. Hun var dat
ter av Ole Haldorsen Funtaunet. Anne døde i barsel i 1848, og Nils ble gift for andre
gang i 1850 med enke Guruanna Olsdatter Melbyvald (Graven), f. 1818, datter av
husmann Ole Gabnelsen Melbyvald og kone Ragnhild Pedersdatter. Guruanna var
enke etter Ingal Larsen Sul, som hun ble gift med i 1844. Nils og Guruanna bodde
på Sundbyvald og Bjørkenvald før de sist på 1850-tallet ble husmannsfolk i Garberg.
Men i 1865 var familien bosatt på Midtholmsvald (Holmshelden), og i 1875 på Tus'n
under Faren nedre (Nils var da på tømmerhogst i Grong). Guruanna døde på
Stormoen i 1884, så de har vel rimeligvis bodd der ei tid også. I 1891 var Nils kom
met på legd i Faren, og han bodde på Gran under Krag da han omkom i Verdalsraset
i 1893.
Nils' barn i 1. ekteskap:
B 2'. Anders, f. og d. 1843 ijøsås, tvilling med Olaus.
B 3'. Maren, f. 1844 i Austgarden, d. 1847 i Tømte.
B4 1 . Anders, f. 1 846 i Tømte. I 1 865 var han dreng i Levringan, men så flyttet han ut
av bygda. Det er mulig at det er han som er tømmerhogger sammen med faren i
Grong i 1 875. Han har fått attest til Tromsø i 1 883.
Nils og Guruannas barn:
B6 2 . Anneus, f. 1 850 på Sundbyvald. Han har fått attest til Grong i 1 872 og til Ofoten
i 1885. Gift 1891 i Ankenes som Anneus Nilsen Sundby Kleven med Anne
Nikoline Thomasdatter, f. 1 859.
B7 2 . Ingeborg Anna, f. 1853 på Bjørkenvald, d. 1854.
B8 2 .Johan Martin, f. 1855 på Bjørkenvald, d. 1882 på Dillanvald. "Druknet ved at
falde i elven ved Dillan sag".
B9 2 . Martinus, f. 1 858 på Garnesvald. I 1 875 bor han på Tus'n under Ner-Fåra og er
skredderlærling. Siden har han flyttet ut, og i 1900 finner vi han som skredder
mester med eget verksted i Tromsø. Han kallen seg da Martinus Nilsen Garnæs og
er gift med Marie, født Jensen. Kona er født i Lebesby i Finnmark i 1 869.
B 10 2 .Ragnhild, f. 1862 på Garnesvald. Utvand ret til Emerson, Canada i 1887. G. m.
Ole, fire barn.
Hans Olsen (1832-1915) og Marta Pedersdatter (1829-1913)
Hans Olsen var født i 1832 på en plass under Rosvoll. Foreldra var husmann Ole
Torgersen og Bent Hansdatter. Faren var født i Ringebu i 1785 og kom til Frol mellom
1801 og 1808, da foreldra hans bosatte seg på Terjeplassen under Storborg søndre.
Mora, Bent Hansdatter var født i 1802 på Austgrundvald, og de ble gift i 1824.
----
81 H&FIS-B
----
Hans var tjener på Rosvoll da han i 1854 fikk sønnen Nils Martin med
Ingeborganna Nilsdatter Haga vald.
I 1860 ble Hans gift med Marta Pedersdatter, f. 1829 på Rosvollvald. Hun var dat
ter av husmann Peder Jensen Rosvollvald og kone Ingeborg Pedersdatter.
Paret kom til Garberg en gang mellom 1861 og 1864, og "Hans Plassa" som han
ble kalt, er vel den som har sittet lengst som husmann i Garberg, i det han var der
sammenhengende i over femti år. Han var også den siste husmannen i Garberg. Han
ble enkemann i 1913 og døde som fattiglem i Garberg i mellomjula 1915 og ble
begravd 2. januar 1916.
Hans sitt barn før ekteskapet:
Bl 0 . Nils Martin, f. 1 854 på Hagavald. Mora var som nevnt Ingeborg Anna Nilsdatter
Hagavald (Hagahaugan), f. 1827 på Nestvoll og datter av husmann Nils
Haldorsen og kone Marit Halvorsdatter, som var husmannsfolk på Gammelplassen
under Haga (plassen gikk med i Verdalsraset, men disse folka var da døde for
lengst). Mora ble gift i 1 857 med Andreas Johannessen Baglo (1 832-1 863) og
i 1877 med enkemann Johannes Ellingsen Østgårdsvald (Austheim) i Ness.
Det er antagelig Nils Martin som i 1 875 er oppført som "Martin Hansen, rei
sende, Sverige" på Østgårdsvald ("Ole-plassen") i Ness. Han har fått utflyttingsat
test fra Lunden til Jåmtland i 1 875, ny attest er utstedt for ham i 1 884, og han ble
gift i Nåsskott i Jåmtland i 1886 som Nils Martin Lunden. Kona het Johanna
Johannesdatter og var født i 1 859 i Levanger landsogn (budeie på Tingstad i
1875?). Seinere kalte han seg Martin Hansson el. Hansen. I 1900 tjente og
bodde ekteparet med to sønner (Nils og John) på Gran øvre i Frol - Martin som
dreng og Johanna som budeie. Familien skal seinere ha flyttet til Mattmar.
Hans og Martas barn:
82. Ingeborg, f. 1861 på Rosvollvald. Ingeborg var ugift og måtte forsørge seg seiv
hele livet. I 1 875 var hun barnepike hos Ellev Pedersen på Nord-Tronesvollen og
ble også konfirmert derfrå i 1876. I 1891 var hun tjenestejente på Inndal østre,
men i 1900 bodde hun hos foreldra i Garberg. Hun gikk under navnet "Plassa-
Ynnber". Det er fortalt at hun og Mortinus Granheim var bestyrerpar for Martin
Indal i Nybygget (Kongsstua) i Sul i 1917-18. På sine eldre dager var hun hus
holderske hos enkemann og kårmann Anton Jensen på Valstad søndre
(Valstadsvedjan) i Vinne. Ved en dramatisk brann på gården i august 1 924 fikk de
reddet seg ut i siste øyeblikk, men Ingeborg mistet alt hun eide, også en del kon
tanten ingen ting var assurert.' 8 Likevel ble hun værende hos Jensen og stelle for
ham, og opplevde en ny brann på gården i 1929, men da var det "bare" uthu
sa som brann ned. I 1936 flyttet Anton Jensen til sønnen på Valstadmoen, og
Ingeborg kom til Risan på fattigvesenets regning. Tordis Valstad (f. Hestegrei), som
kom til Valstadsvedjan i 1932, husker Ingeborg godt. Hun var livat og humørfylt,
og fortalte om morsomme episoder i Nybygget, bl. a. at hun en gang hadde dan
set i bare "puinnstakken".
Ingeborg døde på Risan i 1940 som Ingeborg Garnes. Gravlagt i Vinne.
GARNES
----
82 H&FIS-B
----
83. Bergitte, f. 1 864 i Garberg. Bergitte var også ugift, men fikk to barn. Hun bodde
nok for det meste heime i Garberg så lenge foreldra levde, samtidig som hun også
tok seg arbeid på gårdene for å forsørge både seg seiv og barna. Da foreldre
heimen heimen ble solgt i 1916 (se nedenfor), ble både Bergitte og dattera Oline
heimlaus og måtte ut på bygda med hensyn til både losji og arbeid. Hun var regis
trert på Garnes i manntallet for 1 92 1 . Som dattera Oline (se nedenfor) ble Bergitte
rammet av tuberkulose og var kommet til Verdal Pleiehjem på Forbregd i 1924,
og der døde hun i 1926. Dødsannonsen er underskrevet av søstra Ingeborg.
Barna hennes var:
Cl 0 . Harald Marius Hansen, f. 1888 (faren var Hans Peter Olsen Svegjerdet, f.
1 867). Død av bronkitt/lungebetnnelse i Garberg i 1 891 .
C 2°. Oline Mariusdatter, f. 1 899 i Garberg (faren var Marius Olsen
Storborgsvald, som igjen var sønn av Ole Iversen Fæby på Verdalsøra).
Oline ble kalt Oline Plassen og var også innskrevet på skolen under dette
navnet i 1906. Hun ble konfirmert fra Garberg i oktober 1913. Hun var
kjøkkenjente på Garnes da hun ble rammet av tuberkulose i 191 8 og sendt
på tuberkuloseheimen. Etter som Garnes var skysstasjon, medførte dette
helsekrav om en omfattende rengjøring på gården, og en rengjøringsgjeng
på åtte personer ledet av menighetssøster Sofie Skjørholm foretok vasking og
Rengjøringsgjeng på Garnes etter at kjøkkenjenta der, Oline Garnesvaid fra Garberg hadde fått tuberkulose i
1918. Fra venstre: Mette Kvelstad, Sofie Volen Reppesaunet, Bergitte Garnesvaid ("Plassa"), Grete Svartaas,
menighetssøster Sofie Skjørholm Okkenhaug, Marie Søraker Garnes, Karen Bårli(?) og Eleonora Høgli Dahl.
Bildet er latt ov fotograf O. Snekkermo.
----
83 H&FIS-B
----
desinfisering av golv, tak og vegger i elleve værelser. Olines mor Bergitte var
ei av dem som deltok i den triste jobben (se foto). 19
Oline overlevde ikke den lumske sykdommen og døde i mai 1919 på
Levanger sykehus. Begravelsen foregikk fra sykehuset.
84, Oline, f. 1 866 i Garberg, d. 1 884 på Garnes av halsesyke/difteri..
85. Hans Peter, f. 1 870 i Garberg. 11 891 bodde han hos foreldra, men i 1 892 er
han meldt flyttet til Sverige under navn Hans Peter Hansen Garnesvald.
Ved "folkråkningen" 1900 for Are bor han i Rennberg, er gift med Brita Nilsdotter,
f. 1 872, datter av bonde Nils Nilsson og hustru Anna Greta Olsdotter i Rennberg,
og de har barna Nils Hjalmar, f. 1 898, og Anna Miranda, f. 1 900.
Sjøleiere etter 1916:
Heimen ble som før nevnt ble sjøleierbruk i 1916, da den ble utskilt fra hovedbru
ket ved skylddelingsforretning av 31. mars, tinglyst 17. juli 1916. Ved skylddelinga
fikk den bruksnummer 6 og gitt navnet Garberg. Samme år ble den solgt til Johannes
Johannessen Kvelstad for 1800 kroner, skjøte datert 20. februar 1916, tinglyst 3. april
1918.
Johannes Johannessen Kvelstad (1890-1981) og Sofie Martinsdatter
(1896-1993)
Johannes Kvelstad var født i 1890 i Kvelstadlia og var sønn av svensk borger, murer
og steinarbeider Johannes Israelsson Balgård, f. 1829 i Langasjø, og Kjersti Olsdatter
Prestegårdsvald, f. 1853.
Johannes ble gift i 1916 med Sofie Martinsdatter, f. 1896 på Inndalsvald av ugif
te foreldre Martin Sivertsen Støbsve og Mette Pauline Sefaniasdatter Inndalsvald.
Samme år kjøpte han Garberg.
Mens de bodde i Garberg, fikk Johannes og Sofie tre barn. 1 1921 solgte Johannes
småbruket til Ole Martin Olsen Reiren for 3500 kr. Skjøtet er datert 4. april, tinglyst
14. april 1921. Johannes kjøpte i stedet Fagerli nordre i Inndalsallmenningen og
bodde der til han kom på aldersheimen. Han døde der i 1981. I Fagerlia fikk
Johannes og Sofie ytterligere sju barn. Sofie døde i 1993 på Vuku eldresenter.
Se mer om familien under Fagerli nordre.
Ole Martin Olsen (1894-1965) og Oline Augusta Edvardsdatter (1895-1979)
Ole Martin Olsen var født i 1894 i Inndalsallmenningen av ugifte foreldre, enkemann
Ole Andreassen fra Trångsviken og Ragnhild Andersdatter Allmenningen. Ole Martin
vokste opp som fostersønn hos Beret Anna og Johannes Ellingsen Reiren på Reiren
under Inndal vestre, og kake seg Ole Martin Inndalsvald da han ble gift i 1914 med
Oline Gustava Edvardsdatter Bjørsmo, f. 1895 på Bjørsmoen. Oline var datter av
Edvard Olsen Bjørsmo og kone Anna Cecilie Andersdatter. De bodde på Reiren før
Ole Martin kjøpte Garberg av Johannes Kvelstad i 1920/21. Familien tok da Garberg
som slektsnavn.
GARNES
----
84 H&FIS-B
----
I 1924 solgte Ole Martin heimen til svogeren Arne Bjørsmo for 3500 kr. Skjøtet
er datert 24. mars og tinglyst 2. april 1924. Etterpå ble det mye flytting før Ole
Martin og Oline igjen fikk sin egen heim - Vegset - ved gammelriksvegen under
Moldbakken i 1938.
Se mer om dem og familien under gården Molden.
Olaug Lyngsaunet, f. Garli, har fortalt at hennes foreldre, Margot og Ole H. Garli,
losjerte i Garberg da Olaug ble født i september 1924. Da bodde Mortmus Granheim
på et rom på loftet. Året etter flyttet Olaugs foreldre til Garnes øvre og bodde der til
de kom til Bergli i 1928. Se mer om familien der.
Arne Edvardsen Bjørsmo (1899-1982)
Arne Bjørsmo var født i 1899 på Lillegård og var sønn av Edvard Olsen Bjørsmo og
kone Anna Cecilie Andersdatter. Foreldra kom som husmannsfolk til Bjørsmoen i
1904, se mer om dem der.
Arne Bjørsmo kjøpte som før nevnt Garberg av svogeren Ole Martin Olsen i 1924.
Men Arne tok visstnok aldri heimen i bruk, og i 1926 solgte han den til Olaf
Årstadvold.
I 1934 ble Arne gift med Inger Anna Martmsdatter Garnesmo, f. 1905 på
Sneppen, datter av Martin Olsen Garnesmo og Olga Olme Olsdatter, født Sneppen.
Arne og Inger Anna overtok som småbrukere på Garnesmoen etter Martin, og fikk
fem barn. Se mer under Garnesmoen.
Olaf Sakariassen Årstadvold (1893-2000) og Ingeborg Berntine Lassesdatter
(1892-1989)
Olaf ble født samme natta som det store leirraset gikk i Verdal - 19. mai 1893. Han
ble født på Efastplassen på Årstadbakkan av ugifte foreldre Johanna Maria Olsdatter
Aarstadvald og svensk statsborger, gårdbrukersønn Sakanas (Sakris) Svensson
Medstugan, f. 1868 i Åre forsamling.
Om faren til Olaf var svensk borger, hadde også han sine aner fra Verdal. Sakanas'
tippoldeforeldre het Nils Olsen Brenna, f. 1735 i Sul, og Beret Svendsdatter, f. 1735
i Storstad. Beret var datter av Svend Johansen Holmen, Leirhaugen, som var gift to
ganger og etterlot seg 16 barn. Nils og Beret ble gift i 1759 og var husmannsfolk
under Skavhaugg nedre på 1760-tallet og brukere på Lillemoen i Sul fra 1786 til
1799. De hadde en sønn, Svend Nilsen, f. 1761, som flyttet til Sverige og ble gift i
1793 med Brita Aronsdotter, f. 1774 i Stalltjårnstugan. Disse to fikk 10 barn, og vi
følger sønnen Pehr, f. 1799 videre. Han ble gift i 1836 med Anna Matsdotter, f. 1806
i Klocka. De bodde trolig i Renssjøn og fikk 1 sønn og 2 døtre. Sønnen Sven Persson,
f. 1838, ble gift i 1862 med Kerstin Zakanasdotter fra Storlien, og var hemmansågare
i Medstugan, og de to var altså foreldra til Sakanas Svensson, som var født i 1868 og
døde i Stalltjårnstugan i 1954.
Sakarias Svensson hadde for øvng et barn med Elen Olme Olausdatter Håbet i
1906, nemlig Elen Sakanasdatter Håbet. Dattera ble gift i 1944 med Ole M. Bjørstad,
og de var gårdbrukere på Bjørstad øvre i Helgådalen. Og Sakarias synes å ha hatt en
HEIMER OG FOLK - [NNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND B
----
85 H&FIS-B
----
svakhet for verdalsjenter, for i 1910 ble han gift med Anna Lovise Jensen Ydseaunet,
f. 1890, og de fikk seks barn.
Mora, Johanna Olsdatter ble gift i 1897 med Karl Odin Olufsen, f. 1878 på
Bredmgsvollan, og de ble småbrukere på Mikkelaunet i Ulvilla og tok Leirhaug som
slektsnavn.
Olaf vokste opp på Efastplassen hos besteforeldra Ole Johnsen og Ingeborg Anna
Aarstadvald.
Om oppvekst- og arbeidsforholda på denne tida har Olaf fortalt at han alt i kon
firmasjonsalderen begynte å arbeide i skogen sammen med bestefaren - "Ola Plassa".
Og det var hardt arbeid for en guttunge. Svansen var ikke tatt i bruk ennå, og det
leitet på ryggen til en uøvd kar når en skulle felle trea med ei grovtmna stokksag. De
tjente ikke mer enn 2-3 kroner på 10 timers arbeidsdag, men pengene kom likevel
godt med heime på plassen. Men selve slitet i skogen var kanskje ikke det verste. Det
som leitet mest på helsa var de skrale skogskoiene. Da Olaf begynte i skogen, måtte
skogsarbeiderne sjøl sette opp husvære. De eneste de fikk utlevert av arbeidsgiveren
var en rull med papp og en ovn! De fikk null betaling for arbeidet med å sette opp
koiene, og da sa det seg sjøl at det ikke ble lagt ned mer arbeid enn høyst nødvendig
på bygginga. Mange av de koiene han bodde i var så dårlige at det rimet innvendig
på veggene seiv om de fyrte så ovnen var rødglødende.
I 17-årsalderen begynte Olaf å delta i fløytinga, og han var med på dette arbeidet
hvert år til han var godt over seksti. Ellers arbeidet han sommers tid med skogsgrøf
ting og dam- og elveforbygning for Værdalsbruket, og var i arbeid til han hadde fylt
73 år.
I 1918 ble Olaf gift med Ingeborg Berntine Lassesdatter Sagen, f. 1892. Foreldra
hennes var Lasse Johnsen Sagen og Maria Johannesdatter Nessvald, som var hus
mannsfolk i Sagen i Vuku.
Olaf og Ingeborg bodde på Efastplassen, i
Lilleenget og Bruenget (Brustua) i Ulvilla før
de i april 1926 kom til Garberg. Olaf kjøpte
heimen av Arne Bjørsmo for 3300 kr, skjøte
datert 6. april, tinglyst 18. juni 1926. På tross
av at han hadde fullt arbeid utenfor heimen,
fikk han i tillegg til det vanlige onnearbeidet
tid til å dyrke opp en del jord. Stuelåna ble
restaurert sist på 1930-tallet, og nytt uthus
ble bygdi 1951.
I 1929 var Olaf med og stiftet Inndal
arbeiderlag, og han var æresmedlem i Det
Norske Arbeiderparti.
Småbruket ble overdratt til sønnen Bjørn i
1954, og Olaf kjøpte siden heimen Sandvoll
under Molden, og han og Ingeborg bodde der
til de i 1988 flyttet til eldresenteret i Vuku.
Ingeborg døde i oktober 1989, 97 år gammel.
Å være sydame uren å ha elektrisk lys var ikke
alltid så greitt. Ofte måtte Ingeborg nøye seg
med det sparsomme daglyset som sivet inn
gjennom kjøkkenvinduet.
GARNES
----
86 H&FIS-B
----
Fra sølvbryllupsdagen til Ingeborg og Olaf Årstadvold i 1 943. I første rekke f. v. Johanna Leirhaug (mor til Olaf),
Olaf, Ingeborg, Eldrid Johnson (g. Aksnes), Odin Leirhaug. Midtre rekke f. v. Ingrid Myhre, Åshild, Magne og
Jorunn Årstadvold og Lennart Leirhaug. Bakerst f. v. Laura og Reinholf Johnson, Lasse Årstadvold i
Arbeidstjenesteuniform, Iver Olsen Årstadvold og Ingeborg Indal. Det var B|ørn Årstadvold som var fotograf og
derfor ikke ble med på bildet.
Ingeborg og Olaf Årstadvold som diamantbrudepar i 1978.
----
87 H&FIS-B
----
På sin 100-årsdag i 1993 var Olaf æresgjest ved 100-års
markeringen av Verdalsraset, og i 1999, da han var 106 år
gammel, fikk han hilse på Kong Harald V, som på tur til 100-
årsjubileet for Vera kapell stoppet ved eldresenteret i Vuku til 0
ære for bygdas eldste innvåner.
Olaf døde 20. oktober 2000 på Ørmelen Bo- og Helsetun,
der han bodde de siste fire månedene av sitt liv Han var da å
107 år gammel og var blant de aller eldste innbyggere i
Norge. Han hadde ei enestående god helse og var åndsfrisk
helt til det siste.
Ingeborg utdannet seg som sydame i yngre år og dreiv
med hjemmesøm for folk i bygda til hun var langt opp i åra i
tillegg til at hun hadde hus- og fjøsstellet heime på småbru
ket. Attpåtil maktet hun også oppgaven med å ta omsorg for
ei utviklingshemmet datter i 56 år. På hennes eldre dager
sviktet imidlertid synet, og de siste åra hun levde, var
Ingeborg blind
Olaf Årstadvold på sin 100-
årsdag 1 9. mai 1 993.
Barn:
Foto: Ronald Inndol/Trønder-Avisa.
81. Bjørn, f. 1917 i Sagen, d. 1919.
82. Bjørn, f. 1919 på Efastplassen. I yngre arvar han gjeter i to somre på Leirfallferen.
Ellers var han skogsarbeider og tømmermåler. G. 1952 med Agnes Kristiansen, f.
1924. Han overtok som eier og bruker i Garberg i 1954. I tre perioder (1959-
1971) var han medlem av kommunestyret for Arbeiderpartiet. To døtre - Irene, f.
1952, og Linnea, f. 1955.
83. Jorunn, f. 1920 i Lilleenget, Vuku. G. 1952 med Jarle Jørstad, f. 1910 i Frol.
Gårdbrukere på Granly av Geite i Levanger. Jorunn døde i 2000 og Jarle i 2002.
Tre barn - Hans, f. 1953, d. 1956, Randi Synnøve, f. 1956, og Ase, f. 1957.
84. Lasse, f. 1923 i Bruenget, Ulvilla. G. 1953 med Solveig Garli, f. 1926, død
2002. Bosatt på "Fredly" ved Inndal mellem. Lasse var gardsarbeider på Inndal
mellem i sin ungdom, siden arbeidet han for det meste hos Værdalsbruket og ble til
delt både Norges vels medalje og Kongens fortjenstmedalje i sølv for sin innsats i
skogen. Han var et aktivt medlem i Inndal Teaterlag og skreiv naturromantiske sang
er, ofte med rørende undertonen Han døde i 2005. Fem barn - Reidun, f. 1 95 1,
d. 2007, Inger Kjerstin, f. 1 953, Odd Erik, f. 1 955, Siv Lillian, f. 1 958, og Vigdis,
f. 1960.
85. Åshild Ingebjørg, f. 1925 i Bruenget. Åshild var utviklingshemmet, født med Downs
syndrom, men fikk aldri noen adekvat oppfølging av det offenlige, så det ble mora
som fikk ta seg av henne gjennom hele livet. Åshild døde i 1981 .
86. Magne, f. 1931 i Garberg. G. 1956 med Bjørg Espenes, f. 1935 i Skiptvet,
Østfold. Han var ansatt ved Trondheim politikammer fra 1952 til 1988. Som pen
sjonist flyttet han tilbake til Inndalen og bygde bolig i Garnesmarka i 1 987. I 2002
flyttet de ned til Verdalsøra. To barn -Jan Magne, f. 1957, og Trine, f. 1963.
87. Odd, f. 1934 i Garberg, død en måned etter fødselen.
----
88 H&FIS-B
----
SMÅSÆTRAN/SÆTRAN
BNR. 7 OG 9
Sætra n.
Småsætran var en gang vårseter til Garnes. Fram til 1846 var det husmannsplass
under Garnes, men gikk da sammen med et skogstykke over til eldste sønnen på
Garnes, John Olsen Vest-Grundan, som vederlag for odelsretten til Garnes, jfr. arve
festeskjøte av 11. februar 1846. Skogstykket (bnr. 7) tilhører fortsatt Vest-Grundan,
mens Sætran (bnr. 9) ble frådelt og solgt til Paul Martinussen Sætran i 1923.
Anders Andersen (1783-) og Kari Nilsdatter (1772-)
Anders Andersen er oppført som eneste husmann under Garnes i skattelistene fra
1820 til 1825. En "Anders husmann" er også oppført der i kirkeregnskapet 1848-50,
og ved folketellmga 1865 bor en med samme navn og med kone Kan Nilsdatter i
Småsætran. Vi må derfor anta at det var i Småsætran de også var som husmannsfolk.
Hvem de to var har det ikke vært mulig å finne ut av. De finnes ikke i kilderegistrene
i Verdal.
Johannes Larsen (1821-1913) og Anne Olsdatter (1828-1906)
Johannes Larsen var født i 1821 i Skogn og var sønn av Lars Johnsen og Ane
Johnsdatter. Han kom flyttende fra Frosta til Skrove i 1854, og samme året ble han
gift med Anne Olsdatter Fikse, f. 1828 på Skrovevald. Hun var datter av husmann
Ole Andersen og Anne Hennksdatter Kjesbu, som var husmannsfolk på Fikseplassen
i Leksdalen.
HEIMER OG FOLK - [NNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND B
----
89 H&FIS-B
----
Johannes og Anne førte en omflakkende tilværelse og bodde på forskjellige steder
før de var husmannsfolk under Garnes (sannsynligvis i Småsætran) i noen år mellom
1865 og 1875 og fikk sitt 6. og siste barn der i 1869. I 1875 var de på Sagsvedjan
under Skrove, og siden havnet de på Verdalsøra og levde der de siste åra.
Se mer om familien under Vester-Sende (Leksdalsboka s. 473).
Halvor Olsen (1830-1896) og Anne Ellingsdatter (1832-1906)
Halvor Olsen var i Småsætran i 1875. Han var født i 1830 på plassen Hegstadstua
under Hegstad. Foreldra var husmann Ole Andersen Hegstad og kone Maria
Halvorsdatter Rosvold. I 1856 ble han gift fra Sundbyvald med Anne Ellingsdatter
Breding, f. 1832 på Næsset i Sparbu. Foreldra hennes var Elling Pedersen og Anne
Jensdatter Næsset. Anne er meldt mnilyttet fra Sparbu til Guddingsvald i 1847.
Halvor og Anne var inderster på en plass under Guddingan da det eneste barnet
deres, Maria, ble født i 1859, og de var husmannsfolk i Bergstua under Inndal østre
i 1865. I 1875 hadde de altså kommet til Småsætran, og de var husmannsfolk der så
lenge Halvor levde. Han døde i 1896, mens Anne levde til 1906.
Halvor og Annes datter:
Bl . Maria, f. 1859 på Guddingsvald. Maria ble gift i 1882 med Martinus Paulsen
fra rydningsplassen Lillemoen i Inndalsallmenningen. Han var født 1 845 på
Sundbyvald. De ble de neste bruker i Småsætran (se nedenfor).
I 1875 hadde Halvor og Anne tatt til seg som pleiesønn:
Martin Mikalsen, f. 1866 på Reppevald. Foreldra til Martin var Mikal Gustav
Henriksen og kone Marta Rasmusdotter, som var husmannsfolk på Balgårdsøra. De
flyttet til Søre i Lit i Sverige i 1 885, og Martin ble da med dem dit. Faren døde
for øvrig i Lit i august 1 893 og mora i oktober 1 894. Martin kom tilbake til Norge
og ble gift i 1900 med Karen Anna Andorsdatter Skrovevald, f. 1 857 (datter av
Andor Nilsen, som var husmann under Sør-Steine på 1 840-tallet). De bodde på
Nyvold under Lyng, og begge døde i 1939. De hadde ingen barn.
Og Halvor og Anne tok imot flere barn til oppfostring og pleie: I 1891 hadde de to
stykker:
I) Anneus Ellingsen, f. 1874 på Lilleenget i Inndalsallmenningen. Han var sønn
av ugifte foreldre Elling Ellevsen Indal og Karen Maria Andreasdatter fra
Lilleenget. Se mer om Anneus under denne plassen.
2) Paul Edvin Eriksen, f. 1883 på Mikvollvald av ugifte foreldre Erik Johannessen
Berg, f. 1853, fra Undersaker og Anna Oline Olufsdatter, f. 1856 på Øren
(det var for øvrig moras 3. leiemål). Mora reiste til Sverige i 1 883 og ble gift
i 1889 i Hallen med Johannes Olsen Flatvard Ness, f. 1855 på Overnesset.
"- har 1 889 reist til Jamtland" iflg. panteprotokollen. I 1 890 bodde de i Hallen
og i 1900 i Mattmar.
GARNES
----
90 H&FIS-B
----
Paul Edvin var nok noe tilbakestående åndsmessig, for i 1900 er han å finne som
elev ved Lindern off. åndssvakeskole i Ullevålsveien i Oslo.
Martinus Paulsen (1845-1925) og Maria Halvorsdatter (1859-1934)
Martinus Paulsen var født i 1845 på Sundbyvald og var sønn av rydningsmann Paul
Andersen på Lillemoen i Inndalsallmenningen og hans første kone Marta Eriksdatter
Hallanvald. I 1865 var han dreng på Inndal østre, men i 1875 var han heime oppe i
Lillemoen og hjalp stemora Serianna Rasmusdatter, som var blitt enke året før. I 1882
ble han gift med Maria Halvorsdatter Småsætran, f. 1859 på Guddingsvald, datter av
førnevnte husmann Halvor Olsen og Anne Ellingsdatter i Småsætran. Noenlunde
samtidig kom de til Garlia som husmannsfolk.
Martinus Paulsen Sætran.
Marie Halvorsdatter Sætran
Like før århundreskiftet overtok de som husmannsfolk i Småsætran etter Marias
foreldre. Martinus døde som kårmann der i 1925 (sønnen hadde da kjøpt heimen),
mens Maria døde i 1934.
Barn.
Bl . Paul, f. 1 883 i Garlia. Neste bruker.
82. Anna, f. 1885 i Garlia. Gift i 1905 med snekker Anders Johannessen Ottermo,
f. 1880 i Vera av foreldre Johannes Olsen Ottermovald og kone Maria
Andersdatter Ward. Anders Ottermo var tømmermann og småbruker, først på
Granheim og siden på Bråttåenget i Inndalen. Se under disse heimene.
----
91 H&FIS-B
----
Paul Martinussen Sætran (1883-1970)
og Olga Konstanse Johannesdatter
(1900-1992)
Paul Sætran var født i 1883 mens foreldra
bodde i Garlia. I sine unge år var han på
slåttonnarbeid i Sverige i flere år, og vin
ters tid hogg han tømmer.
1
I 1923 kjøpte Paul plassen, som heret
ter ble kalt Sætran, av Alf Grunnan for
1500 kroner og kår til foreldrene
Martinus og Maria. Han tømret ny stue i
1925 og førte opp nye uthus i 1927. I
1925 kjøpte han også til noe jord av
Kristoffer Indal (Sætran nordre, gnr. 222,
bnr. 5) som han dyrket opp, og han opp
arbeidet Sætran til et lite mønsterbruk.
Mora stelte huset for ham så lenge hun
levde.
Han ble gift i 1935 med husholderska
si, Olga Konstanse Johannesdatter Ness, f.
1900 i Sundby østre, datter av skredder
Johannes Sefaniassen Ness og kone Elen
Anna Olsdatter, som var fra Nybygget i
Sul. Foreldra bodde på Melbymyra
(Bergli) i Ness.
Paul og Olga var småbrukere i Sætran
til 1939. Da bygde Paul ny bolig på tomt
av Garnes - "Einan" - og nå ble han snek
ker på heltid. Sætran ble samtidig overtatt
Olga og Paul Sætran etter at de flyttet ti
"Einan"
av Pauls søstersønn Ingemar Ottermo. Skjøtet er datert 26.4.1939, og overdragelses
summen var 6000 kroner.
Paul gikk i snekkerlære hos Edvard Aasan og ble en meget dyktig snekker som bl.
a. laget redskaper og ski, og arbeidet hans stod for kvalitet. Blant folk ble det gjerne
sagt at " - de henne e de litte Pål ti- ", når det var gjort godt arbeid.
Han var dessuten en utmerket baneskytter, og i Inndal skytterlag var han en mar
kert skikkelse både som tillitsmann og utøver. Han var skytterlagsformann første
gang så tidlig som i 1907, og hadde formannsvervet i 1913-14, 1919-20 og 1926.
Han deltok som aktiv skytter opp til høg alder, og vant som 66-åring en lokal van
drepokal til odel og eie i 1949.
Som person var Paul en stillfarende og pålitelig mann i alt sitt vesen.
Olga dreiv hønsefarm og solgte egg. Hun hadde også rugemaskm for produksjon
av kyllinger, trolig en "arv" hun hadde med seg fra heimen sin i Ness.
Paul og Olga fikk ingen barn. Etter at Olgas mor, Anna Næss ble enke, flyttet hun
til Olga og Paul og bodde hos dem til hun døde i 1957.
GARNES
----
92 H&FIS-B
----
Tre skytterveteraner i Inndalen. F. v. Gustav Væren, Edvard Aasan og Paul Sætran. Bildet er tatt ved det siste sfev
net som Pau! Sætran deltok i.
Både Paul og Olga fikk et langt liv. Paul hadde så vidt fylt 87 da han døde på som
merdagen (14. april) i 1970, og Olga var 91 % år da hun døde på Verdal Aldersheim
i februar 1992. Hun hadde fått hjerneblødning heime på Einan i november året før
og lå på sykehus et par måneder før hun kom på aldersheimen.
Ingemar Andersen Ottermo (1905-1960) og Aslaug Pauline Antonsdatter
Bakken (1914-1967)
Ingemar var født 1 Småsætran 1 1905 og var sonn av Anders Johannessen Ottermo og
Anna Martmusdatter Sætran. I 1939 ble han gift med Aslaug Pauline Antonsdatter
Bakken, f. 1914 på Bjørnmelen. Hun var datter av Anton Edvard Anneussen Bakken
og kone Anna Margrete Andersdatter, som var småbrukere på Innlegghaugen.
Ingemar og Aslaug overtok som nevnt Sætran 1 1939. Ingemar dreiv med skogs
arbeid i tillegg til å være småbruker..
Begge dode 1 ung alder; Ingemar 1 1960 og Aslaug 1 1967, og de etterlot seg ingen
livsarvinger.
Neste eier av Sætran ble Ingvald Odinsen Bratli, og eier 1 dag er Ingvalds sonn Ottar
Bratli.
3 SUL 1800-1 940-BIND B
HEIMER OG FOLK -
----
93 H&FIS-B
----
Aslaug og Ingemar Ottermo i Sætran.
GARNES VESTRE
GNR. 235, BNR. 10
Ved skylddelingsforretning av 17. august 1936 ble Garnes vestre utskilt fra hoved
bruket, og 1. desember samme år ble det utstedt skjøte fra John O. Wohlen til søn
nen Magnus Wohlen på gården. Kjøpesummen var 2000 kroner. Arealet var på ca.
125 dekar.
Stua på Garnes vestre ble bygd i funkis-stil, og heimen har derfor også blitt kalt
"Funkisen".
GARNES
----
94 H&FIS-B
----
Games vestre Ca. 1940. Fotoet lånt ov Sidsel Wohlen
Magnus Wohlen (1910-1942) og Eldrid Kristiansdatter (1911-1992)
Magnus Wohlen ble gift i 1936 med Eldrid Kristiansdatter Haugan, f. 1911 i Ulvilla.
Foreldra hennes var handelsmann Kristian Karlsen Haugan og kone Oline Emilie
Ellevsdatter, f. Indahl.
Eldrid og Magnus Wohlen med sønnen John Kristian. Fotofra
Wohlen
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1940 - BIND B
----
95 H&FIS-B
----
I sin ungdom var også Magnus Wohlen, som sine brødre, en habil idrettsmann.
Han bygde hus på gården og dyrket opp en god del av arealet for han ble rammet
av polio og ble ufør. Og han dode i november 1942, bare 31 år gammel.
Magnus og Eldrid hadde sonnen
Bl . John Kristian, f. 1937. Han var militærutdannet og offiser inntil han ble personal
sjef ved Norske Skogs papirfabrikk i Skogn. Gift i 1961 med Sidsel Arnesdatter
Hognestad, f. 1940 i Oslo.
John Kristian Wohlen var en av landets beste skyttere og var også engasjert admi
nistrativt innen skyttersporten. Han døde i 2006. Tre barn.
Etter at Magnus Wohlen var dod, ble jorda bortforpaktet til flere forskjellige brukere
(m a. Karl Haugan, Nils Indahl, Evald Kvernmo) inntil gården ble solgt til Leif
Hofstad i 1963. For det, i 1945, ble en parsell av gården (Vestheim gnr. 235, bnr 13)
frådelt og solgt til Verdal Baptistmenighet som byggetomt for påtenkt forsamlingshus
for baptistene i Inndalen. Tomta ble imidlertid aldri brukt til dette formålet, men
Charlotte Hybertsen bygde bolig der (se under Vester-Åsan).
Eldrid Wohlen flyttet ned på Ora og bodde på Garpa. Hun dode i 1992 på Verdal
Bo- og Helsetun.
Eier av Garnes vestre i dag er Jan Trygve Hofstad, sonn av Leif og Margit Hofstad.
GARNES
----
96 H&FIS-B
----
NOTER
Ekstrarettprotokoll nr. 2 [1809-181 1) for Stjør-og Verdal sorenskriverembete, fol. 159 a.
Johan Weisæth: Litt om fanejunker Arnoldus Andreassen Moxness og hans etterslekt. Utgitt 1977.
Mer om ektemennene og barna hennes finnes under Karmhus i "Heimer og folk i Leksdalen", side 337 ff.
Se Jostein Molde: "Jakob Jonassen Efskind. Portrett av en norsk-amerikaner". Verdal Historielags Årbok 1994,
s. 55 ff.
Gamle rommål: 1 tønne tok 1 1 4 liter, V 2 tønne tok 57 liter, Va tønne tok 28,5,1iter og % tønne tok 14,25 liter.
Opplysninger av Leif Aarstad (f. 1907), se "Skyss-stasjonene Verdal - " av Solveig Ness, Verdal Historielags
Årbok 1985.
US Census 1 880 og 1 920 for Dakota
Kilde: Innherreds Folkeblad.
Se artikkel om Elenanna Sende av Trond Okkenhaug i Verdal Historielags Årbok 2000, s. 181.
Kilde:Trond Okkenhaug.
Utskrift fra pantebok for Stjør og Verdal Sorenskriverembete.
Verdal Historielags Årbok 1981 : Julehelg i villmarka, av Bjørn Arstadvold.
Se Bølslekta, bd. 1 .
Kilde: Bernt Karlgård: Gammelt og nytt fra Sul, s. 33.
Kilde: Trondhjems Adressebok 1914.
Kilde: Trondhjems Adressebok.
Kilde: Per Olav Nygård, Trondheim.
Omtalt i Innherreds Folkeblad 5.8.1924
Se artikkel i Innherreds Folkeblad og Verdalingen
1917-20.
18.12.1981: Sofie Okkenhaug - menighetssøster
----
97 H&FIS-B
----
INNDALS
ALLMENNING
Hundkjerka, en bergknaus nord for Grønningen. r-oto: Eystein Ness.
----
98 H&FIS-B
----
ox
s vtø
v>
t£w
»fi,A' J-T;
rørt/'
/■'
//
Kis
1
vx~-.
\\
r
■.
y
0
i
t
\:
)4
X'
Fal
.ørn
V
-.~O-
'/
1
c^
l
----
99 H&FIS-B
----
VESTER-ASAN
GNR. 237, BNR 1
Vester-Åsan. Fotoet er fra ca. 1930. Fotoeteies ovMargit Austii
Så vidt vi kan se, har det ikke eksistert heimer i Inndalsallmenningen før 1800.
Vester-Åsan, eller Allmenningsåsen som gården kalles i matrikkelen av 1886, var
opprinnelig en rydningsplass i allmenningen. De første husa på gården skal ha stått
et godt stykke lenger opp i lia (mot sør) enn de står i dag.
Plassen er ikke nevnt verken i folketellinga for 1801 eller 1815, men i rettsdoku
menter kan vi finne noe om hvordan plassen ble til. I et tingsvitne av 15. august 1829
vi får opplyst at Jens Henriksen om lag 25 år tidligere såtte i gang med rydding av plas
sen etter utvisning av Ando Indal og Lars Stuskin på anmodning fra lensmann
Hegstad. Det skulle tilsi at plassen ble ryddet mellom 1802 og 1805.
Den vel femti-årige, fattige rydningsmannen møtte motbør i starten fra de som
hadde bruksrett i allmenningen. På det ordinære sommer-, sake- og skatteting i 1807
ble det behandlet en justissak mot Jens Henriksen fordi han uten tillatelse hadde slått
seg ned i "Indalens Kgl. Alminding til Rødning og Beboelse". Han var anmeldt av
major Elling von Lyng på Mo 1 , kaptein von Sommerschieldt og gardmennene Lars
Ekloen, Anders Faaren og Ole Østnes. Fra rettsprotokollen gjengis iølgende: 2
----
100 H&FIS-B
----
Fogden Lind, forinden viderejra hans Side med Sagen avangeeres, ville fornemme og
til den Ende bad Dommeren behagentlig indhænte tilstedeværende Jens Henriksens
Erklæring; om han er villig til, for at bespare i dømmende Sags Omkostmnger, atfra
vige Rydnings Stedet i Indalens Konge. Alminding, enten til Høsten eller det seeneste
til anstundende Aars 14. April og imidlertid ei befatte sig
med at intage fremmede Folkes Kreature til Havning,
ei foretage sig nogen slags Hugst i Almindingen, af hvad Navn nevnes kan, uten til
Brendefang, forsaavidt dette ikkefindes afVindfald ogfortørrede Træer,
ikke at fornærme de angrænsende Sæter liggende i deres Havnegang for Kreaturer
med videre.
ei heller modtage det være Svensker eller andre Reisende til Herberge nogen Nat eller
Dag.
sig med Hustrne i øvrigt saaledes opføre at intet Menneske over dem skal have noget
at klage.
endelig, i Fald Jens Henriksen eller Hustrne sig udi mindste Maade i mod en eller
anden afforestaaende Poster i Anklagelses Tilfælder sigforbryder, han da sigforplig
ter til uden videre Lovmaale og Dom atfravige Stedet under Udkastelse i Eragtende
Tilfælde.
Indstevnte f ens Henriksen blev forelæst hvad Actor har tilført Protocollen og dertil
svarede han, at ville i alle Deele opfylde, hvad Actor har proponeret, blot med den
Forbeholdenhed, at han ikke kunde fråflytte Rødnings-Stedet, førend den sidste
Faerdag i Aaret 1809, og at han imidlertid, matte giøre sig ald den Nytte af de Huuse
han har opbygget, som han maatte finde forgodt, thi han er ikke allene en yderhg fat
tig Mand, der næsten ganske er berøvet Synet, men endog har 4 umyndige Børn at
forsørge, og nåar han derfor Øjebliklig skulle forlade Stedet maatte han, med sin heele
Familie omkomme enten af Frost eller Hunger, siden han aldeles ikke veed sig nogen
Redning, førend den Tid han har bestemt; han underkaster sig alle de Forpligtelser
Actor har f omskrev et og er under Udkastelses Tvang og uden videre Lovmaal, gand
ske villig at fravige det Sted i Almindingen han har beboet, nåar han kuns maatte
blive forundt Tid som sagt til Lovens Faredag 1809.
Defensor bad Laugrettet spurgt om de ikke tydelig kan skiønne, at Jens Henriksen har
en Øjensvaghed, der giør ham næsten Blind, samt om de ikke veed, at han med sin
endnu levende Kone har 4 uforsørgede Børn, hvis Liv kunde staae i megen Fare om
han pludselig blev jaget fra det Sted, hvor han nu er etableret?
Saavel Laugrettet som Sognets Lensmand, erklærede eenstemmig, at det ikke allene
er dem bekjendt, at Jens Henriksen med sin Kone, har 4 smaae umyndige Børn at for
sørge, men endog seiv belastet med en saadan Øjensvaghed, at han kuns seer såart
Udet, og næsten intet. De veed og at han er i overmaade fattige Omstændigheder; og
de skiønner ikke paa hva Maade hans og Kones samt Børns Liv skal reddes, nåar han
ikke blev forundt den afham begjærte Tid, til Rødnings-Stedets Fravigelse, med min
dre, at den heele Familie, maatte blive Bøigden til en utaalelig Byrde.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND B
----
101 H&FIS-B
----
Fogden Lind bad Dommeren behagentlig indhændte, Hr. Kapitaine v. Sommerscheldts
og de flare tilstedeværende Mænds Erklæring, der have underskrvet Bilaget Nr 4, om
de fra sin Side, hover noget imod at Jens Henriksen bliver hensiddende paa Stedet i
Kongens Alminding til Faredag 1809, imod at sidstnævnte ejter sin Forpligtelse Jyl
destgiør de ham jorelagte Poster?
Hr Kaptitaine v. Sommerscheldt og Anders Faaren som de der allene vare tilstode og
have underskrevet Document Nr. 4, erklærede eenstemmig, at nåar Jens Henriksen ikke
i noget Tilfælde jornærmer dem i deres Sæterbolig, enten ved Havning for deres
Kreature, Høeslaat eller hvad andet Navn det end maatte have, da hovde de for deres
Deel intet imod at han blev sittende indtil denjorhen bemelde Tid i Koret 1809, og saa
vidt der var dem bekjendt, troede de heller ikke, at nogen anden skulde have noget der
imod at indvende.
Fogden Lind tilkjendegav: at han tiljulde er bekjendt, hvad Protocollen viiser, om ind
stevntejens Hemiksens med Families beklagelsesvcerdige Tilstand. Comparenten kunde
altsaafra sin Side ei ønske andet end at indstevntes Attraaende at vedblive Rødnings-
Stedet til Faredag 1809 med v. gik i Opfyldelse paa de aj Fogden og aj Jens Henriksen
vedtagne i Protocollen nedskrevne Poster; men da det icke staaer udi Actors Magt eller
Raadighed til, uden det høje Amts approbation dette at sanconere saa matte Fogden
ombede Udsknjt aj det passerede Jor dermed at indgaae til Amtet Jor herom at erholde
dets Resolution, og imidlertid Sagen udsadt, enten til dens AJgiørelse derved, eller dens
videre Fremme.
Aar 1807, den 14 ik ' Decembei; blev Retten sadt paa tingstædet Brusveet i Skogns
Præstegield og betjent aj Sorenskriveren i Overværelse aj de 2 dc edsvorne Vidner Bardoe
Westrum og Ole Gran.
Udi Justissagen mod Jens Henriksen ajWærdalens Præstegield blev saaledes
dømt og ofsagt:
Det er øjensynligt at Indstevnte i sin Tid har søgt om Tilladelse at nedsaætte sig i
Ingdahls Kongelige Alminding, men at det er bleven ham nægtet, paa Grund aj hvad
herom er bleve skrevet vide det i Akten indtagne Bilag under Nr 4. Rigtig nok har den
Paagieldende været Jor hastig med at boesætte sig og opbygge Huuse i Almindingen, Jor
inden han erholdt den ansøgte Tilladelse, men han har vist aldrig giort sig andet Begreb
derom, end at Tilladelsen derpaa maatte paajølge, nåar han kun havde ansøgt derom.
Dette Menniskes Skiæbne eryderst beklagelig; han erjattig, har Kone og 4 Børn, og er
blind; hvo maae da ikke Jøele Medlidenhed? og maae ikke Bøigden til Slutning under
holde dem alle, nåar han Jor pludselig skulle blive kastet Jr a det Stæd han har bebyg
get. Endeel aj dem, der have Sæterbrug i Almindingen, have erklæret sig villig at lade
Indstevnte blive siddende til Lovens Faredag 1809, nåar han ikke paa nogen Maade
Jornærmede dem enten ved Havning, Høeslaat eller Andet, og da ikke de Jlere
Indstevnte have mødt, saa maae man ansee dem som de stiltiende samtykker hvad disse
have sagt. Det synes derjor det er billigst, at detjorbliver ved den Propotition som Jens
Henriksen under Sagen har vedtaget.
INNDALS ALLMENNING
----
102 H&FIS-B
----
Thi Hendes for Ret:
at indstevnte Jens Henriksen bør til næste Lovens Faredag 1809 ', jravige og fråflyt
te det Stæd han i Ingdahls Kongl. Alminding har røddet og beboet, og bortføre de
Huuse han derpaa har staaende, hvorimod det paalægges ham, at holde sig efter
rettelig de Poster han ved Sagens Iste Session har indgaaet ogfølgelig ikke maae ind
tage fremmede Folkes Kreature til Havning, ikke foretage nogen Hugst i
Ahnindingen uden til nødvendig Brændeved, ey heller modtage Svensher eller andre
til Herberge, og ellers atforholde sig i alle Maader skikkelig.
Processens Omkostninger bortfalder, da Mandens Forfatning er alt for beklagelig.
Det tildømte efterkommes til den bestemte Tid, under Udkastelses Tvang efter
Loven.
Av en eller annen grunn har nok pålegget om fråflytting blitt trukket tilbake, for Jens
Henriksen ble boende på plassen så lenge han levde. I 1829 var om lag 20 mål inn
gjerdet, derav halvparten til åker.
Jens Henriksen (1753-1840) og J) Anne Johnsdatter (1758-1818), 2) Marit
Mikkelsdatter (1769-1837)
Jens Henriksen var oppgitt født i 1753. Kona Anne Johnsdatter er oppgitt født i
1758, og de ble gift i 1788 på Øver-Gjermstad. De finnes ikke blant døpte i Verdal,
så de var muligvis av innflytterfamilier.
Jens og Anne var husmannsfolk under Ner-Fåra en del år før de kom til
Oppemsvald. Vi finner dem ikke folketellinga for 1801, men det kan skyldes en
mangel i tellinga. I 1802 bodde de på en plass under Nord-Steine, og slo seg så ned
som rydningsfolk i Vester-Åsan like etterpå.
Anne døde i 1818. Ved skiftet etter henne er det opplyst at det var ei lita, gam
mel stue samt et fehus på gården. Det må vel bety at Jens hadde fått tak i et gammel
hus da han slo seg ned i Åsan. Aktiva ellers må ellers kalles beskjedne - i protokol
len er oppført 1 gryte, 1 øks, 1 grev, 1 kråskap, 1 skuvbord og 2 skinnfeller, og tak
sten på det hele var 6 spesidaler.
Allerede året etter at Anne var død ble Jens gift med enke Mant Mikkelsdatter, f.
1769. Marit hadde tidligere vært gift med Enk Amundsen, som var husmann på
Sneppen under Inndal øvre i 1801, og seinere i Varslåtten, der han døde i 1806.
Deres datter Karen ble gift med John Olsen Bnngsås, som kjøpte Vester-Åsan i 1833
(se nedenfor).
Mant og Jens døde som kårfolk i Vester-Åsan i 1837 og 1840.
Barn:
Bl . Johannes, f. 1788 på Øver-Gjermstad. D. 1 måned gammel.
82. Johannes, f. 1789 på Ner-Fåravald. G. 1830 med Ingeborg Eriksdatter Garnes,
f. 1797 i Trondheim. Ingeborg hadde en sønn, Erikjohnsen, f. 1821 på Levring,
med seg inn i ekteskapet.
Johannes Jensen fikk bygsel på Gravdalslia ved Øster-Asan i 1 833, og han døde
der i 1 839. Ingeborg var iegdslem i Garnes i 1 865, på Stornesset i 1 875, og
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND B
----
103 H&FIS-B
----
hun døde som legdslem i Sør-Steine i 1 876. Mer om dem og familien ellers fin
nes under Øster-Asan.
85. Beret, f. 1798 på Oppemsvald. Som ugift fikk hun to barn med ungkar Tomas
Jakobsen, f. 1799 på Mule i Frol, og som var tjener på Steine, Inndal og
Skavhaugg:
Cl 0 . Birgitte, f. 1824 på Inndal østre. I 1842 har hun fått flytteattest fra AAidt-
Grundan til Overhalla, men i 1 865 bor hun på Uthaug i Ørland kommune,
gift med sjømann Knut Martin Nannestad, f. 1 845. I 1 875 har de flyttet til
Trondheim, og mannen er gårdeier på Øya. Det ser ikke ut til at de hadde
barn. Birgitte er død før 1900, for mannen bor da med ny kone i Nedre
Møllenberggate.
C 2°. Karen, f. 1 830 i Vester-Åsan. I 1 865 fikk hun flytteattest fra Dyrhaugen til
Levanger, men før det hadde hun fått to døtre: I 1 860 fikk hun Beret Anna
med gift mann Kristoffer Pedersen fra Stod, og i 1 862 fikk hun Olina med
Sefanias Larsen Gustadvald (d. 2 mnd. gammel). I 1 865 bodde Karen på
Hojemssveet i Frol, gift samme år med Iver Andreassen, f. 1 843 i Levanger,
og hadde dattera Beret Anna hos seg. I mellomjula året før (1 864) fikk de
sønnen Iver Andreas, men barnet døde 1 7 dager gammelt.
Karen døde på Hojemssveet 1. juledag 1873. Dattera Beret Anna var tje
nestepike på Geitsete i Frol i 1 875. 3
I 1 839 ble Beret gift med Ole Olsen Bringsås, f. 1 802 på Bringsåsvollen i Vera.
Foreldra til Ole var Ole Johansen Bringås og kone Anne Tronsdatter. Ole Johansen
var født på Bringsåsen i Norra Finnskoga i Varmland i 1772. Kona Anne
Tronsdatter ble født ca. 1 769, og var fra Moldberget, Asnes i Hedmark. Paret kom
fil Verdal på 1 790-tallet og ryddet Bringsåsvollen på Veresfjellet.
Beret og Ole fikk en sønn sammen:
Cl . Ole (Ola), f. 1 839 på Nessvald. G. 1 865 med søskenbarnet Karen Anna
Johnsdatter Aasan, f. 1 839 i Vester-Åsan, datter av John Olsen Bringsås og
Karen Eriksdafter. Ole var bruker på Dyrhaugen inntil han og Karen Anna
utvandret til Amerika i 1 870. Se mer om dem under neste bruker i Vester
Åsan.
1 843 fikk de bygsel på Dyrhaugen i Ramsåsen av enke Gunhild Eliasdatter
Lerfald. Ole døde på Dyrhaugen i 1 859. Beret dreiv plassen sammen med søn-
nen Ole i 1865, og døde som fattiglem på Dyrhaugen i 1873. I kirkeboka står
det at Beret ble åtti år gammel, men det var nok fem år for mye. Svogeren Peder
Olsen Bringsås hadde flyttet inn på Dyrhaugen i 1 869.
86. Jens, f. 1 802 på Nordsteinsvald. G. 1 829 med Kjersti Olsdatter, f. 1 805 på Ner-
Fåravald, datter av Ole Olsen og Stina Håkansdatter. Jens døde som husmann på
Nessøran i 1 864, mens Kjersti døde hos dattera Kristiane på Lyngsmoen i 1 890.
Barn:
NNDALS ALLMENNING
----
104 H&FIS-B
----
Cl 0 . Olaus Andersen, f. 1827 på Inndal østre. Kjerstis sønn med Anders
Rasmussen Sende. Olaus flyttet til Trondheim i 1 847, og kalte seg Lyng. Se
mer under Rotmoen.
C2 1 . Andreas, f. 1830 i Åsan. G. 1857 med Anne Jensdatter, f. 1836 på
Fåravald, d. 1924, datter av Jens Mortinussen og Gunhild Andersdatter. Det
er fortalt at Andreas var gjeter på Fæbyvollen i Inndalsallmenningen som gut
tunge, og en morgen oppdaget seterfolket en bjørn som gikk på andre siden
av Tverråa og reiv opp stubber.
Som gift ble Andreas husmann i Haukåa under Ner-Haliem og hadde plikt
arbeid hos Monrad på Ekle. Han døde på Kalset i Sparbu i 1911.
Kalsetslekta i Verdal stammer fra ham.
C3\ Kristiane, f. 1 832 i Åsan. G. 1 859 med Martinus Olsen Lyngsmo/Prestmo,
f. 1 838 på Sundbyvald. De var husmannsfolk på Lyngsøran fram til 1 882,
da kjøpte Martinus og sønnen Iver Anneus plassen Lyngsmoen. Kristianne
døde i 1909 og Martinus i 1912. Om etterslekta deres, se Lyngsmoen i
Stiklestad-bindet.
John Olsen Bringsås (1800 -1881) og Karen Eriksdatter (1800 -1876)
John Olsen var født i Kulslia i 1800 og var sønn av Ole Johansen Bnngsåsen og kone
Anne Tronsdatter Væren (omtalt foran).
John ble gift i 1822 med stedattera til Jens Henriksen, Karen Eriksdatter
Inndalsvald. Karen var født i 1800 på Sneppen og var altså datter til Jens Henriksen
andre kone Mant Mikkelsdatter (se foran).
John kjøpte Allmennmgsåsan for 200 spesidaler og fikk kongelig skjøte 24.
desember 1833, tinglest 8. februar 1837. Men han fikk ikke bruksrett i allmenmgen.
Før de kom til Åsan, hadde John og Karen også vært mderster på Julnesset og bru
kere på Sisselvollen i Vera.
I 1835 var besetningen 2 storfe, 5 sauer og 5 geiter, og utsæden ei kvart tønne
bygg, ei halv tønne havre og ei halv tønne potet. I 1865 hadde John skaffet seg hest,
og hadde 5 storfe, 10 sauer og 11 geiter, og utsæden var ei halv tønne bygg, 2 tøn
ner havre og 3 tønner potet. Det tyder på at han hadde dyrket opp en god del jord.
Da var det også blitt en husmannsplass - Kristianstykket - under gården (se under
denne).
John og Karen fikk ni barn:
Bl . Anne, f. 1 822 i Brekken i Ulvilla. Anne var gift hele tre ganger. I 1 849 med Sivert
Rafaelsen Bjerring, f. 1821 på Sende nedre vald, i 1860 med enkemann,
malerf?) Johan Mikkelsen, f. 1 829 i Elverum (d. 1 865), og i 1 870 med Iver Laurits
Hansen Gren, f. 1 828 i Trondheim.
Anne døde som strandsitterkone på Maritvollvald i 1 877. Vi kan ikke se at hun
etterlot seg noen barn, derimot fikk hennes tredje mann en sønn med ei anna
kvinne mens han var gift med Anne. Sønnen var Iver Andreas Iversen, f. 1 875, og
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1940 - BIND B
----
105 H&FIS-B
----
barnemord var Anne Margrete (Grete) Johannesdatter Tellevsen, f. 1 846 i
Levanger landsogn og datter av urmaker Johannes Tellevsen. Både barnemora og
barnet losjerte hos Anne og mannen i 1875. Iver Andreas, som siden kom til
Nordset i Leksdalen, var for øvrig moras femte barn som ugift, og hun fikk det sjet
te i 1 879, og også da var Iver Laurits Hansen, som nå var blitt enkemann, bar
nefar. Ved den siste fødselen er følgende innført i kirkeboka: "Hun for 6' e Gong.
De 3 første med en Enkemand, et med en gammel skomaker, de 2 siste med
omvankende Enkemand". Anne Margrete Tellefsen døde i 1 880.
82.
Marta, f. 1 824 på Julnesset. G. 1 849 med Elias Olsen Follovald, f. 1818, sønn
av husmann Oie Eriksen og kone Karen Anfinnsdatter. De var inderster/hus
mannsfolk i Vester-Åsan før de utvandret til Amerika i 1 864 sammen med fem barn
(de fikk seks barn i Norge, men ett døde tre uker etter fødselen). Se mer om fami
lien under husmenn.
83.
84.
85.
Ole, f. 1826 i Vera, d. 1827.
Elen, f. 1828 i Vera, d. 1833.
Oliva, f. 1 830 i Nordvera. Hun var heime hos foreldra i 1 875, men utvandret til
Amerika i 1885. I 1910 bodde hun hos søstra Karen Dyrhaug (registrert som
Olivia Orsa), og hun er gravlagt på Union Cemetery, Atwater, Minnesota, sam
men med Karen (se B 8 nedenfor).
Elen, f. 1 833 i Nordvera. G. 1 855 med Erik Andersen Vestgrundvald, f. 1 829 i
Storstad, sønn av Anders Eriksen. De var inderster i Vester-Åsan de første åra, så
husmannsfolk i Buran først på 1 860-tallet, før de igjen kom tilbake til Asan. I 1 865
var Erik inderst/dagarbeider der, og de hadde 2 kyr, 4 sauer og 5 geiter. I 1 870
utvandret han til Quebec, og Elen fulgte etter i 1 871 med barna Karen Lovise og
Ingeborg Anna. De seilte fra Trondheim med seilskipet "Franklin" 10. mai og kom
ikke ti! Quebec før 2. juli, altså etter nærmere to måneder i sjøen. De hadde også
ei datter, Juliana, f. 1 862 i Buran, som døde i 1 863, og en sønn, John Martin, f.
1 864, som døde i 1 866. Erik hadde også en sønn utenfor ekteskap: Sefanias, f.
1 852 på Hellan østre vald. Mora var Beret Marta Bardosdatter Hellanvald.
Sefanias døde som dreng i Aust-Hellan i 1 876. Også Elen og Erik slo seg ned i
Minnesota.
86.
B 7
Gjertrud, f. 1 836 i Vester-Åsan. G. 1 854 med Kristian Olsen Allmenning, f. 1 828
på Midtgrundvald av foreldre, enkemann Ole Johnsen Bringsås og Agnes
Ellevsdatter Midtgrundvald. Kristian var således halvbroren til Gjertruds far.
Gjertrud ble utmeldt av statskirka i 1883 og ble baptist. Kristian Olsen var hus
mann og seinere gårdeier i Vester-Åsan (se nedenfor).
Karen Anna, f. 1839 i Vester-Åsan. G. 1865 med søskenbarnet Ole Olsen
Dyrhaugen, f. 1839 på Nessvald, sønn av Ole Olsen Bringsås, Dyrhaugen, og
Beret Jensdatter Aasan (se ovenfor). Ole Olsen var bruker av Dyrhaugen i 1 865,
og både han og Karen Anne utvandret i 1870. I 1880 var de farmere i
Gennessee, Kandiyohi County i Minnesota. I 1910 har de flyttet til Acton
Township i Meeker County og er farmere der, og det er Karen Anna som er opp
ført som hovedperson. Ole døde i Otter Tail i 191 2. De hadde visstnok ingen etter
kommere.
B 8
,NNDALS ALLMENNING
----
106 H&FIS-B
----
Guruanna, f. 1841 i Vester-Åsan. G. 1863 med Paul Olsen, f. 1824 i Lom i
Gudbrandsdalen. Han var skredder på Verdalsøra og gikk under navnet "Pål
Skredder". Paul Olsen er mest kjent for at han var med i det berømte
"Levangeropprøret" i 1 851, og ble for dette dømt til 6 år og 1 måneds straffar
beid. Han sonet på Akershus festning, men ble sluppet fri etter fire år.
Etter at han hadde sonet straffa, kom Paul tilbake til Verdalen og tok opp skred
deryrket på nytt. Han og Guruanna ble som før nevnt gift i 1 863. I tillegg til skred
deryrket hans hadde familien noen få mål jord å livberge seg på på Borgenvald
på Verdalsøra.
B 9
Paul og Guruanna fikk i alt 10 barn, men fem av dem døde som små.
På 1 870-tallet var Norge på veg ned i en lang lavkonjunktur, og det ble vanske
lig å livberge en stor familie, og Amerikadrømmen vokste også hos Paul Olsen.
Mens han satt på Akershus, skreiv Paul ei vise på 75 vers om livet sitt. Trolig for å
skaffe penger ti! å realisere Amerikadrømmen ga han ut livshistoria si som skil
lingsvise på eget forlag i 1 877.
I april 1880 utvandret Paul over Trondheim til Atwater, Minnesota, sammen med
sønnen Johan Oluf, svigerdottera Lovisa Guruanna Lorentsdatter og to barnebarn.
I første omgang bodde de hos Karen og Ole Dyrhaug (folketell. 1 880). I Amerika
tok Paul etternavnet Wig, som han brukte resten av livet med forskjellige varianter
i skrivemåten. Her startet han sin egen skredderforretning og sparte opp penger
slik at han kunne reise heim til Norge og hente resten av familien i 1 882. De slo
seg nå til i Minneapolis, der Paul hadde skredderforretning. Guruanna døde av
kreft i 1 890 og Paul fikk lungebetennelse og døde i 1 893. På dødsattesten står
den siste varianten av navna han brukte: Paul O. Wiikv
I tillegg til den store barneflokken i ekteskapet, ble Paul Olsen også far til tre barn
mens han ennå var ungkar:
Cl°. Anna Pauline, f. 1849 på Verdalsøra. Mora var Jonetta Bardosdatter
Bergsvald, f. 1819. Mora ble gift med Johannes Sivertsen Lyngsvald i 1 859,
og Anna Pauline ble med da de utvandret til Amerika i 1 864.
C 2°. Johan Oluf, f. 1 853 Lyngås vestre. Mora var Anne Gundersdatter Lyngås, f.
1 830. Johan Oluf vokste opp hos faren og stemora på Borgenvald og dreiv
som skredder i lag med faren. Han ble gift i 1876 med Lovisa Guruanna
Lorentsdatter Bjartnes, f. 1 857 i Fosnes. De fikk to barn før de utvandret til
Atwater, Minnesota i 1880. I 1887 flyttet familien vestover til Moscow i
Latah county, Idaho. Johan Oluf Paulson døde av et hjerteattakk allerede i
1889.
03°. Andreas Marius, f. 1861 på Verdalsøra. Mora var Edel Marie Olsdatter
Kristoffersen, f. 1828. Han kalte seg Andreas Marius Olsen, og losjerte i
1891 i Ellevsengården på Øra sammen med mora, som døde i 1893. I
1 900 losjerte han hos enke Hanna Barstad på en plass under Mikvoll ves-
tre, og døde ugift i 1917.
----
107 H&FIS-B
----
Tjenestefolk:
I 1875 bodde ugifte Birgitta Olsdatter, f. 1840 i Trondheim, i Vester-Åsan sammen
med to døtre. Birgittas opphav er ukjent. Hun døde som fattiglem på Bjørnmelen i
1911, og etterlot seg gjennom de to barna sine ei stor etterslekt i Verdal:
Bl : . Karen Oline Kristiansdatter, f. 1 870 på Oppemsvald. Faren var enkemann Kristian
Dahl fra Overeggen i Skogn. Han var smed og født 1 81 2 i Lade sogn, Strinda.
Oline ble oppfostret hos Beret og Erik Steine i Sør-Steine fra hun var seks år gam
me!. 19 år gammel ble hun gift med tjenestedrengen i Sør-Steine, John Olsen, f.
1 866 på Innhaugen, sønn av husmann Ole Ulriksen og Anne Johansdatter i
Kristiansveet under Mønnes. De overtok som husmannsfolk i Kristiansveet etter Ole
Ulriksen, og kjøpte plassen i 1900. Heimen fikk navnet Haugdal og de tok
Haugdahl som etternavn.
Jorda på plassen var bare på 10 mål, så for å skaffe nok for til de to kyrne samt
noen småfe, måtte Oline kangle rognlauv oppe i Steinsberget. Hun har fortalt at
hun en haust sopte sammen 50 sekker med nedfallslauv som hun kokte og ga kyrne
som kraftfor.
Oline Haugdahl var flink til å bake flatbrød og reiste omkring på gårdene og
bakte for folk. På jubileumsutstillinga på Levanger i 1 936 fikk hun diplom og bron
semedalje for flatbrødet sitt.
John Haugdahl arbeidet utenfor heimen med gards- og skogsarbeid, grøfting, veg
arbeid og handsaging. Han var spesialist i å spikke takspon. De fikk i alt tolv barn,
men fire var dødfødte, og ett døde like etter fødselen. John Haugdahl døde i 1 948
og Karen i 1 959.
B 2°. Marta Hågensdatter, f. 1875 i Allmenningsåsan, d. 1957. Faren var ungkar
Hagen Olsen Sørmo fra Rendalen. I 1 891 var Marta tjener hos John Eriksen i Rø
vestre. Hun ble gift i 1 896 med Sefanias Pedersen Storstadvald, f. 1 866 i Gren,
d. 1952. De var husmannsfolk og seinere småbrukere på Bjørnmelen nordre og
fikk åtte barn.
I 1876 solgte John Olsen Bringsås Vester-Åsan med husmannsplassen Kristianstykket
til halvbroren Kristian Olsen for kjøpesummen 500 spesidaler pluss kår. Kona Karen
var død samme år, og John døde som kårmann i Åsan i 1881.
Kristian Olsen Aasan (1828-) og Gjertrud Johnsdatter (1836-1909)
Kristian Olsen var født i 1828 på Midtgrundvald av ugifte foreldre, enkemann Ole
Johnsen Bringsås og Agnes Ellevsdatter Midtgrundvald. Mora ble i 1838 gift med
enkemann Peter Henriksen Storstad, f. 1782 i Stod. De ble kårfolk på Storstad østre
i 1845. Hun ble enke i 1856 og flyttet til sønnen i Vester-Åsan, og døde der i 1869.
Kristian var således halvbror av den forrige eieren John Olsen Bringsås, og han var
også onkel til sin egen kone, som han giftet seg med i 1854. Han var husmann i
Kristianstykket til han overtok gården med husmannsplass i 1876. Det var kanskje
også Kristian som flyttet husene til området de står på i dag.
NNDALS ALLMENNING
----
108 H&FIS-B
----
Kristian hadde ett barn for han ble gift og elleve i ekteskapet med Gjertrud. Seks
av barna i ekteskapet dode i ung alder, fire av dem som spedbarn.
Bk. Karen, f. 1 853 i Molden, d. 1 924. Mora var Anne Paulsdatter Molden, f. 1818
i Skogn. Karen var fosterbarn i Kulsli øvre i 1 865 og tjente hos Sakarias Andersen
på Maritvoll i 1 875. I 1 879 ble hun gift med skomaker Hans Jakob Ellewsen, f.
1858 i Steinkjer, d. 1936. Han var sønn av ungkar Bernt Ellevsen fra Verdal og
pike Jocumina Pedersdatter fra Steinkjer. De bodde på Lillegård i Sørgata på
Verdalsøra, der mannen også hadde skomakerverkstedet. Gården brann ned
under storbrannen på Øra i januar 1922.
Karen og fHans Jakob Ellewsen hadde fem barn. Vi nevner at den yngste i barne
flokken, Konrad Matteus, f. 1894, d. 1992, begynte i bakerlære på Verdal
Samvirkelag som 1 6-åring og arbeidet som baker der til han gikk av med pensjon.
Han ble gift med Leikny Oddbjørg Olsdatter Follo, f. 1902. De bodde også på
Lillegård (Ellewsen-gården) på Verdalsøra og fikk sønnen Bjarne i 1923. Bjarne
ble gift i 1948 med Nelly Olme Hansen, f. 1922, d. 2000. Bjarne døde på
Ørmelen Bo- og Helsetun i 2007.
82. Oleanna, f. 1855 i Vester-Åsan. D. 1856.
83. John, f. 1857 i Vester-Åsan. John dro til Amerika i 1892. Han reiste med
Allanlinjen med billett betalt fra Amerika og med adresse Arwater, MN. Men han
ble ikke lenge i Amerika i første omgang. I 1 894 var han tilbake og ble gift med
Julianna (Juliane) Olsdatter Inndalsvald, f. 1 872 på Sneppen, datter av Ole Olsen
Sneppen og kone Elen Olsdatter. Ved giftermålet var John kanalarbeider, trolig i
arbeid med utbedringer etter Verdalsraset. I 1900 bodde familien i Vester-Åsan
(trolig i Kristianstykket), og John var registrert som jordbruksarbeider/inderst med
leiet jord. Men familien hadde nok bestemt seg for å dra til Amerika, og
20.3.1 901 reiste John fra Trondheim om bord i Salmo med billett han seiv hadde
betalt, med Americanlinjen til Minneapolis, Minnesota. Juliane og barna fulgte
etter 21.5.1902 fra Trondheim med Salmo og billetter betalt fra Amerika.
Reisemålet var Atwater, Minnesota.
John og Juliane fikk fire barn - tre mens de bodde i Åsan og ett i Amerika. 11910
og 1 920 var John former i Helga Township, Hubbard County, Minnesota. Sønnen
Conrad var jordbruksarbeider i 1920. Etter at John døde i 1927 fortsotte Juliane
sammen med Conrad å drive gården i følge folketellinga for 1930. Dattera Olga
bodde også på gården. Både hun og Conrad var ennå ugifte, men Olga ble sei
nere gift Tveten. Dattera Jenny ble gift Tangborn, og dattera Emma ble gift med
Rudolf Moe, født ca. 1 892. Emma og mannen med familie bodde på gården til
John og Juliane i 1920. Svigersønnen var sagbruksarbeider.
John døde i 1927 og Juliane i 1962, begge i Beltrami County. De er ført i regis
teret under navna John Oase og Julie Anna Oase. :
----
109 H&FIS-B
----
Kristian og Gjertrud Aasan sammen med tre av døtrene. Bak stårjohanna Cecilie og Karen. Mellom foreldra står
Anna Marie. Fotoeteies av MargifAustli.
----
110 H&FIS-B
----
87. Johan Severin, f. 1865 i Vester-Åsan. Ole og Johan Severin døde med en dags
mellomrom i november 1 866, begge av halsesyke står det anført i kirkeboka.
88. Olianna Kirstine, f. 1 867 i Vester-Åsan. D. 1 882 av meslinger og lungebeten
neise.
89. Karen Gustava, f. 1870 i Vester-Åsan, d. 1949. Borgerlig gift i 1910 med Iver
Anton Larsen, f. 1 880 i Mønnes, d. 1 963. Karen og Anton ble de neste eiere av
gården.
810. Johanna Cecilie, f. 1873 i Vester-Åsan. Gift ca. 1896 med tømmermann Ole
Martin Sivertsen Rømo, f. 1868 på Eklovald. De var inderster i Vester-Åsan fram
til 1 903, da Ole utvandret til Boston. Johanna Cecilie reiste etter i 1 904 til White
Earth, Nord-Dakota, sammen med de fire barna Olaf, Sigvard, Matilde og Gina
Kristina. De brukte Åsan som etternavn. Ett-årige Gina Kristina døde under over
farten, men de fikk fire nye barn i USA. I 1 920 hadde de farm i Colville Township,
Burke County i Nord-Dakota, og var naboer med Breding- og Enget-familiene.
Yngstemann, Eddie Sivertsen besøkte slekta i Verdal i 1991 .
Bil. Otilie Emilie, f. 1 876 i Vester-Åsan. Utvandret til Atwater, Minnesota i 1 902. Gift
med en Nordmark fra Vestlandet. Sønnen Villard Nordmark besøkte Verdal i juni
1995.
Bl 2. Anna Marie, f. 1879 i Vester-Åsan. Hun var ugift og bodde i Asan (Maria
Aasan). Hun fikk kreft og døde på Innherreds sykehus i 1934.
Gjertrud døde i 1909, og samme år overdrog Kristian Olsen gården til svigersønnen
Iver Anton Larsen for 3000 kroner pluss kår til dattera Anna Mane Aasan av årlig verdi
200 kroner. Skjøtet er datert 19. juli 1909.
Vi har ikke funnet noe om når Kristian døde. Det har m. a. sin årsak i at vi ikke
har hatt tilgang til baptistmenighetens registre.
Iver Anton Larsen Aasan (1880 -1963) og Karen Gustava Kristiansdatter
(1870-1949)
Iver Anton Larsen var født i 1880 i Mønnes av ugifte Ingeborg Anna Andersdatter
Mønnes og innsatt far svensk gruvearbeider Lars Anderson Klokken. Mora ble gift i
1883 med enkemann og husmann Olaus Henriksen Steinsvald, som var født i 1819
på Hojem i Skogn. (Olaus Henriksen var tidligere (1844) gift med Beret Olsdatter
Hagavald. I 1865 og 1875 bodde de på Levnngsmoen, og da Beret døde i 1882, var
de husmannfolk i Litj-Molden. Der bodde Olaus, Ingeborg og Anton også i 1891.)
Anton vaks opp hos mora og stefaren i Litj-Molden. I 1900 var han gårdskar hos
Arnt Holmen i Nordholmen, i 1908/09 kom han til Vester-Åsan som dreng, og i 1910
ble han gift med dattera på gården, Karen Gustava Kristiansdatter, og overtok noen
lunde samtidig som eier av gården.
I lokalavisa ble det i 1924 tillyst tvangsauksjon på Vester-Åsan etter krav fra for
sorgsvesenet for skyldig underholdningsbidrag. I følge realpanteregistret var auk
sjonsgrunnlaget utpantingsforretmng hos Anton 19.7.1923 for skyldig underhold
ningbidrag til Verdal fattigstyre for Ingeborg Anna Antonsdatter Aasan for årene 1920-
1922 med til sammen 309 kroner. Det ser ikke ut til at auksjonen ble eksekvert da,
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND B
----
111 H&FIS-B
----
men i 1928 måtte Anton gå fra gården etter at den ble solgt på panteauksjon til Gustav
Hybertsen, som var gift med Karens datter Charlotte. Tvangsgrunnlaget var skyldig
skatt til kommunen for årene 1922-25.
Anton og Karen ble formelt skilt i 1929. Skifteauksjon i skilsmisseboet ble holdt i
Vester-Åsan 22.oktober 1929, og besetning, redskaper, innbo og losore gikk under
hammeren.
Etter at Anton måtte flytte fra Åsan, bodde han mye på Korsveggjerdet (han var søs
kenbarn med Anneus Korsveggjerdet). Karen fortsatte å bo i Åsan til hun døde i 1949.
Anton Aasan var kjent for å ha et vanskelig og stnbart gemytt, noe som han ofte lot
gå ut over resten av familien. Han var også ofte på kant med loven. Under straffefor
følgning for heimebrenning kom det for dagen at han hadde gjort seg skyldig i sede
lighetsforbrytelse, og i september 1927 ble han i lagmannsretten, i en sak som ifølge
avisreferatet rallet opp et ulykksalig familieliv, dømt til 3 års fengsel og 10 års tap av
statsborgerlige rettigheter. 6 Han sonet straffa da gården ble tatt fra ham i 1928.
Etter at Anton ble løslatt, var det et meget anspent forhold mellom ham og den nye
gårdeieren. Det alvorligste skjedde i januar 1939, da Anton ble arrestert på nytt og sik
tet for å ha plassert sprengstoff i en vedkubbe, noe som resulterte i at kjøkkenkomfy
ren i Åsan ble sprengt i filler. Ikke langt fra komfyren sto ei vogge, og i vogga lå den
yngste dattera i huset - åtte måneder gammel. Glør og aske falt ned i vogga, og klær
ne ble antent. Heldigvis var bestemora - Karen Aasan - til stede og forhindret en kata
strofe.
Anton ble satt under ny tiltale både for dette og andre forhold. I lagmannsrettssa
ken mot ham i oktober samme år, konkluderte de medisinsk sakkyndige med at han
led av vang svekkede sjelsevner, med fare for gjentagelse av straffbare handlmger. Han
ble mudlertid frikjent for eksplosjonen i komfyren av mangel på bevis, men domt til
24 dagers fengsel for andre forhold, og påtalemyndigheten ble samtidig gitt bemyndi
gelse til å anvende sikringmidler mot ham i inntil seks år. 7
I sine siste leveår bodde Anton Aasan i Leksvik. Han døde i 1963 og er begravd på
Vuku kirkegård.
Anton og Karen hadde ingen barn i lag, men Karen hadde ei datter og Anton en
sønn og trolig også ei datter:
Bi °. Charlotte Odinsdatter, f. 1901 i Åsan. Karens datter med John Odin Olsen Vikvang.
G. 1928 med Gustav Hybertsen, f. 1893 i Kall. Neste eier.
B 2°. Olaf Antonsen , f. 1 902 i Holmen. Antons sønn med Karen Anna Olsdatter Holmen,
f. 1865 på Rotmoen. Hun var datter av husmann Ole Johnsen på Rotmoen. Olaf
Antonsen bodde i Burstua i Ulvilla sammen med mora og stefaren Olaus Innhaug.
Han gikk under navnet "Buren"/"Bursen". Han ble erklært sinnssyk og kom til
Reitgjerdet sykehus i Trondheim, der han døde i 1955. Han etterlot seg ei datter,
Arnolda Haugan, f. 1926, mora hennes var Alma Johnsdatter Haugan. Arnolda ble
gift i 1 949 med Kåre Røstad fra Vinne, f. 1 908, d. 1 987. De ble skilt, og Arnolda
bie gift på nytt med Anders Heggdal fra Inderøy.
B 3°. Ingeborg Anna Antonsdatter. Vi har ikke funnet verken fødselsdata eller andre opp-
lysninger om henne. Oppføringen bygger på det som er anført i realpanteregistret.
INNDArS ALLMENNING
----
112 H&FIS-B
----
Gustav Hybertsen (1893-1955) og Charlotte Odinsdatter (1901-1983)
Gustav Hybertsen var født i 1893 i Kall og var sønn av Hybert Andreassen og kone
Ingeborg Anna Olausdatter Mønnesvald (Korsveggjerdet). Faren, Hybert Andreassen,
var født i 1857 på Bustadhaug i Stadsbygd, og han ble gift i 1887 med Ingeborg
Anna, f. 1860 og datter av Olaus Andersen Korsveggjerdet og kone Malena
Andersdatter. Hybert og Ingeborg Anna bodde på Korsveggjerdet til de flyttet til
Sverige i 1889 og bosatte seg i Gråsjon i Kall, der Gustav ble født i 1893.
Gustav kom til bygda som skogsarbeider under første verdenskrig og slo seg til ro
her. I 1915 ble han gift med Inga Elisabet Olsdatter Eide, f. 1890 på Lundskmgjerdet,
datter av gårdbruker Ole Nilsen og kone Anna Elisabet Nilsdatter. De fikk sønnen
Ola i 1915. Ola Eide, som han kalte seg, døde i 1966 etter ei arbeidsulykke i grusta
ket ved Volen.
Gustav ble enkemann da kona døde i spanskesyka i 1918, og i 1920 fikk han søn
nen Ole med enke Johanna Johansdatter Stuskinsvald, som var enke etter Ole
Johnsen Austli. Ole, som tok Austli som slektsnavn, var ugift skogsarbeider og bodde
på Solheim under Stuskin. Han døde i 1984.
I 1928 ble Gustav gift for andre gang, nå med Charlotte Odinsdatter Aasan.
Samme året fikk de auksjonsskjøte på gården for kjøpesummen 4000 kroner.
Skjøtet er uststedt i Charlottes navn, det var kanskje fordi Gustav var født i Kall og
således var svensk statsborger.
Det bør kanskje også nevnes at i mai 1943, av ukjent grunn, ble halve gården i
Vester-Åsan beslaglagt av tyskerne i henhold til ordre fra Der befehlshaber der
Sicherheitspolizei und des SD. Hvor lenge beslaget sto ved lag, er ikke kjent, men det
falt vel automatisk bort ved frigjøringa i 1945 skulle vi tro.
Gustav døde i 1955, og Vester-Åsan ble da overtatt av sønnen John Hybertsen.
Charlotte kjøpte siden "baptisttomta" mellom Garnes vestre og Garnesmoen og såtte
opp ei stue som hun bodde i resten av livet. Det må nevnes at hun var et trofast med
lem i baptistforenmgen i Inndalen, og hun holdt søndagsskole for barn til hun var
langt opp i åra.
Charlotte døde i 1983, og huset ble etter hennes død overtatt av sønnen Kristian.
Barn:
Charlotte hadde en sønn som ugift:
B 1 °. Kolbjørn Aasan, f. 1919. Ifølge det som kom fram i lagmannsrettssaken mot Anton
Aasan i 1 927 var det nok han som var far til Kolbjørn, seiv om en annen navngitt
person også var oppgitt som barnefar, Kolbjørn dro som flyktning til Sverige under
2. verdenskrig. Etter krigen reiste han til Nord-Norge og ble gift og bosatte seg
på Storsteinnes i Balsfjord i Troms. Han døde i 2003.
Gustav og Charlotte fikk sju barn::
82. Kari, f. 1929. Gift i 1952 med Paul Vangstad, f. 1930. Bureisere på Hollåsfeltet
i Ogndalen.
83. John, f. 1931, d. 2005. Gift i 1955 med Anne Thomassen, f. 1937, fra
Fersdalen, d. 2005. Skilt. Tre barn
----
113 H&FIS-B
----
Charlotte og Gustav Hybertsen. Fotomontasje, f,
Morqit Ai
B 4
B 5
B 6
Hildur, f. 1 932, d. 2000. Ugift. To barn. Bosatt i eget hus ved Garnes i Inndalen.
Gunnar, f. 1933. Gift og bosatt i Vadheim (Høyanger) i Sogn og Fjordane.
Margit, f. 1 936. Gift i 1 954 med Paul Austli, f. 1 921, d. 1 997. Småbrukere på
Bråttåenget i Inndalen. To døtre.
B 7
Agnes, f. 1938, d. 2001. Gift i 1959 med bygningssnekker Petter Odinsen
Vikvang, f. 1921, d. 2000. Bosatt i Garnesmarka i Inndalen. En sønn.
Kristian, f. 1940. Ugift.
B 8
Husmenn og inderster:
KRiSTIANSTYKKET
Kristianstykket er nevnt som husmannsplass først ved folketellinga i 1865, men den
har allerede da en besetning på 1 hest, 2 storfe, 4 sauer og 4 geiter, og utsæden var
en kvart tønne bygg, 1 tønne havre og 2 tønner potet. Husa på plassen lå trolig oppe
i sørøstre kant av innmarka på gården.
INNDALS ALLMENNING
----
114 H&FIS-B
----
Etter navnet på plassen skulle en kanskje tro at det var Kristian Olsen som var den
første husmannen der, men allerede i 1850 er Elias Olsen oppført som inderst i Åsan
- han var gift med dattera på gården, Marta Johnsdatter, og det kan være han som
har ryddet plassen og ført opp hus der. Han benevnes som husmann i 1862.
Elias Olsen (1818-) og Marta Johnsdatter (1824-)
Elias Olsen var født i 1818 på Follovald, og var sønn av Ole Eriksen Follovald og
kone Karen Anfmnsdatter. I 1849 ble han gift med Marta Johnsdatter Aasan, f. 1824
på Julnesset, datter av gårdbruker John Olsen Bringsås (Aasan) og Karen Eriksdatter.
Hele familien utvandret til Amerika i 1864. De reiste fra Bergen 10. mai med seil
skipet (barken) "Laura", som hadde 169 emigranter og et mannskap på 13 om bord.
Quebec var reisemål, og dit ankom de den 28. juni etter 7 ukers strabasiøs seilas over
Atlanterhavet. Det var mye storm og fare for kollisjon med isfjell. To emigrantbarn
døde og ett ble født underveis. Elias ble syk under overfarten og havnet på sykehus
i Quebec. 8 De bosatte seg i Minnesota, og i 1880 var de
farmere i Gennessee, Kandiyohi County i Minnesota,
og dattera Mathilde på 14 år og sønnen Edward på 11
år bodde heime på farmen. Disse to var født i Amerika.
Barna som ble født i Vester-Åsan:
81. Karen Maria, f. 1850. Utvandret 1864.
82. Oluf, f. 1852. Utvandret 1864.
83. Karen, f. 1855, død som spedbarn.
84. Karen, f. 1 856. Utvandret 1 864.
85. Julie Cecilie, f. 1859. Utvandret 1864.
86. Ole Martin, f. 1862. Utvandret 1864,
Barken "Laura", som Marta og Elias
Olsen utvandret tii Amerika med i
1 864, var et seilskip av denne typen.
Vi antar at Kristian Olsen og familien hans bodde i Knstianstykket etter at Elias Olsen
reiste til Amerika og til han overtok gården etter broren i 1876. I 1875 hadde han 1
okse, 4 kyr, 3 kalver, 11 sauer, 11 geiter og 1 gris, og sådde Vi tønne bygg, 1 Vi tønne
havre og 3 tønner potet, slik at det ble en gard av anselig størrelse da Knstianstykket
ble slått sammen med Vester-Åsan.
I 1875 var Karl Johan Andersen bosatt i Knstianstykket som inderst sammen med
kone og tre sønner.
Karl Johan Andersen (1822 -1902) og Anna Kristine (Stina) Johansdatter
(1823 -1899)
Karl Johan Andersen var født i 1822 i Talvik i Alta. Kona Anne Kristine Johansdatter
oppgis i 1875 å være født i 1823 i Fredrikshald (Halden), men ved tellmga i 1891 er
fødselsåret 1830. Vi veit ellers ingen ting om opphavet til noen av dem. Tid og sted
for giftermålet er heller ikke kjent. Paret flyttet en god del mellom Norge og Sverige
før de slo seg til i Verdal for godt i 1869, men de kan ikke ses registrert som innflyt
tet i kirkebøkene. De flyttet en god del rundt i Verdalen også. Således var de på Haga
i 1856, deretter bodde de ei tid på Momoen i Leksdal. 1 1869 får de tvillmger i
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND B
----
115 H&FIS-B
----
Slapgarden, men bare den ene sees dopt, og denne dor to måneder gammel på
Kvernmoen. Men i 1875 er de i Kristianstykket.
I 1885 var Karl Johan og Stina inderster på Stubbe under Lyng, men bodde på
rydningsplassen Lilleenget ovre i 1891. De har kanskje også bodd ei tid i Vinne og
Leksdalen (det er nevnt at de bodde i ei lita stue ved Fikse i 1890-åra), men Stina
avsluttet livsløpet på Steinsvald i mellomjula 1899, i ei lita stue som var satt opp for
fattigvesenets regning ved Stemsmoen, der også Olaus Henriksen og kona Ingeborg
Anna Andersdatter (mor til Anton Larsen Aasan) bodde rundt 1900. "Kørg-Kal" dode
også der i 1902.
Karl Johan Andersen benevnes som "omreisende kobberslager og kurvmaker" da søn
nen Vilhelm ble fodt i 1856, og ved sonnen Edvards dod på Kvernmoen i 1969 er
følgende innført i klokkerboka: "Forddrene er omvankende Folk, der dels beder og dels
re der sig ved Kurvmagerarbtid". Og det ble som "kørgmaker" at Karl Johan seinere ble
mest kjent, og han gjorde seg fortjent til navnet "Kørg-Kal". Rundt omkring i dis
triktet finnes det sikkert ennå mange produkt etter ham. Ved folketellmga i 1875 er
Karl Johan oppført som "tusenkunstner", så det er klart at handlag og ferdigheter har
vært mer enn vanlig hos mannen. 9
Karl og Stina hadde og har fremdeles mange etterkommere:
Bl . Karl Johan, f. 1853 i Tuna, Medelpad, Sverige. Karl Johan Karlsen ("Litj-Kal") var
tjenestegutt på Reitan i Verdal i 1875. I 1880 ble han gift med Ingeborg Anna
Andersdatter Flyanvald, f. 1 855 på Vestgarden i Sul, etter at de hadde fått to barn
sammen. Foreldra hennes var Anders Eriksen Breding og kone Ingeborg
Andersdatter. Familien flyttet til Sverige mellom 1885 og 1888, men av ukjent
grunn ble Karl Johan med kone og fire barn ført over grensen til Norge
1 7.8.1 891, og da er han beskrevet slik: 165 cm lang, blå øyne, mørkebrunt hår,
rett nese, ovalt ansikt og sterkbygd.
Barna:
Cl . Iver, f. 1 877 i Ulvilla, død samme år, to mndr. gammel.
C 2. Jens Olaf, f. 1 879 i Ulvilla. Konfirmert i 1 894 fra Stiklestad.
C 3. Iver Anton, f. 1881 på Flyanvald, d. 1882 på sykehuset.
C 4. Marta, f. 1885 på Hauganvald, d. 1892 i Midt-Grundan.
C 5. Karl Kristian, f. 1888 i Kall?
C 6. Hjalmar Albert, f. 1890 i Undersaker. Konfirmert 1904 i Vuku. 11916 gift
med Pauline Margrete (Paula) Pettersdatter Bolling, f. 1893 i Bolling i
på Trones Bruk og kalte seg Flyum. De hadde to barn: Klara Ingebjørg, f.
1917, d. 1 994, og Hjalmar Ludvik, f. 1918. Han flyttet til Sverige og døde
der, visstnok uten etterkommere. Etter Hjalmar Albert Flyums død i 191 8 ble
Paula gift med Harald Larsson, f. 1898, d. 1950, og fikk 3 barn: Hilma,
Alfrida og Monradt.
82. Vilhelm, f. 1 856 på Haga. Han var tjener på Skjærset i 1 875. Da hadde han,
19 år gammel, tilsynelatende allerede et godt drag på litt eldre jenter, for dette
året fikk han to arvinger med 33 og 36 år gamle kvinner, som hadde henhoidsvis
INNDALS ALIMENNING
----
116 H&FIS-B
----
2 og 1 barn fra før. Ved folketellinga i 1 875 var han hos foreldra i Kristianstykket.
Han fikk attest til Lurøy, Helgeland i 1 879 som Vilhelm Carlsen Hage. Han fikk ny
attest i 1 884, nå til Kjelvik i Finnmark. Det videre levnetsløpet hans er ukjent.
Etterkommere:
Cl. Marius, f. 1875 på Forbregdsvald. Mora var Martina Gunbjørnsdatter
Forbregdsvald, f. 1841 på Tronesvald. Mora var ugift budeie på Reitan i
1900 og kalte seg da for Martine Reitan. Marius ble konfirmert fra Leklem i
1891, der han var gjeter. I 1900 bodde han hos halvbroren Gustav
Petersen på Aglenmoplass i Fosnes som ugift jordbruksarbeider og fisker.
Seinere ukjent.
C 2. Oline, f. 1 875 på Reitan, d. 1 957 i USA. Mor var Marta Olsdatter Reitan,
seinere Bakkenget, f. 1839 i Levanger. Mor og datter losjerte ved nyttår
samme år hos Lars Fordelsen på Råsveet, og mora forsørget seg og barnet
med handarbeid. Oline var tjener i Sulstua i 1 896, og på selveste julekvel
den dette året fikk hun sitt første barn: Marius Johnsen, f. 1896, d. 1897.
Far var drengen i Sulstua, John Marius Kristoffersen Vestgård. I 1900 var
Oline dagarbeiderske hos Kristian Trana på Sandnesset i Sul etter at hun
hadde fått sitt andre barn, dattera Marie Johanna Johnsdatter, f. 1900 i
Sulstua. Innsatt barnefar var ungkar John Olsen Aarstadvald, f. 1880, som
ble gift i 1910 med Gunborg Persson fra Medstugan, og slo seg ned i
Medstugan ijåmtland. Marie ble gift i 1917 med John Ellingsen Lindset, f.
1 892. De startet som bureisere på Krågsvoll i Raset på 1930-tallet.
Etter at hun hadde vært tjener på Haga rundt 1 904, utvandret Oline til USA
i 1908 som Oline Vilhelmsdatter Reitan, og giftet seg der samme år med
enkemann, lærer Anton Nicolai Jensen, f. 1850 på Skånesvald. De fikk tre
døtre i Amerika.
Kristina Vilhelmina, f. 1 860-61 i Sverige. Etter hva som er fortalt, skal hun ha vært
veldig vakker. I 1 875 tjente hun på Husan, men bodde i Kluken da hun i 1 880
B 3
fikk ei datter:
Cl 0 . Laura Kristina, f. 1880 i Kluken. Faren var ungkar og tjener Laurits Olsen
Husan, seinere eier av Hestegrei lille. Laura Kristina bodde hos faren i 1 891,
men var hos besteforeldra på Lilleenget øvre i Inndalsallmenningen da hun
som "ukonfirmert pige" fikk en sønn, Kari Kristian Hansen, i desember 1 896.
Faren, Hans Petter Haldorsen, var sønn på en annen av rydningsplassene i
allmenningen. I 1898 fikk Laura Kristina ei datter, Frida Kristine med samme
mann. Frida Kristine var fosterdatter hos Martin Olsen Skavhaug på
Garnesmoen i 1 900, men flyttet seinere til far sin, som bie gift i Henning og
var bruker på Korsbakken. Så ble hun gift/samboer med sin slektning Konrad
Gustavsen Musum, og de bodde på Nybo under Musernshøa i Leksdalen (se
under 85, Cl). Frida Musum , som hun ble kjent som, var gjeter og setertaus
på forskjellige setervoller på Leksdalsfjellet, m.a. på Skrovesvollen og
Dalumsvollen i til sammen 17 somrer. Mer om dem i Leksdalsboka.
1885, mens hun bodde hos foreldra på Stubbe under Lyng, fikk Kristina
Vilhelmina sønnen
----
117 H&FIS-B
----
02°. Edvard Andersen, f. 1 885 på Stubbe. Faren var ungkar og arbeider Anders
Gustaf Andersson fra Lit i Sverige, f. 1 848. Edvard omkom under brann på
Skavhaugg nedre i oktober 1 890. (Mer om denne hendelsen, se under
Skavhaugg nedre).
Kristina Vilhelmina reiste til Sverige og fikk tre barn der. Muligens ble hun gift med
Erik Eriksson Brostrøm, Ann, men dette er ikke bekreftet.
Otto Fredrik Karlsen, f. 1 863 i Åre. Det er trolig han som var dreng på Forbregd
84.
i 1 875, som Fredrik Karlsen. Han ble konfirmert fra Sundby i 1 879, og bodde i
Storvuku da han ble far til en gutt i 1887. I 1890 fikk han utflyttingsattest til
Jåmtland som Otto Fredrik Karlsen Sundby. Der ble han gift med Brita Jacobsdotter,
f. 1 859 i Offerdal, og slo seg ned på gården Blestersve, Østbacken, Alsen. Ved
siden av gården dreiv han med skogsarbeide/tømmerhogging og grøftegraving.
Men i 1900 bodde familien på Svensta i Undersaker, og Otto arbeidet på sag
bruk. Han døde i 1942.
Barn:
Cl 0 . Anton Fredriksen (Rømo), f. 1887 på Midtgrundvald. Mora var Maria
Andreasdatter, f. 1 869 i Trondheim. Anton ble bortsatt av fattigvesenet som
liten, og bodde på Åsen østre i Ulvilla i 1891 og på husmannsplassen
Sagen av Holmli østre i 1900. Så bodde han ei tid sammen med mor si på
Tveråholman nord for Vera. Maria Andreasdatter ble nemlig gift i 1 892 med
Arnt Mortinus Antonsen, som i 1 893 slo seg ned i de gamle seterhusa på
Tveråholman (se Helgådals-Nytt 1979). Men etter et par år på Tveråholman
kom Anton til Sofie og Gustav Hage, som dreiv forretning i Ulvilla og var bøn
der i Kluken østre. Han ble konfirmert 1903 i Vuku med bopel i Kluken.
2. juledag 1909 ble Anton gift i Vuku med tjenestepike Inga Martinsdatter
Bjørkenget, f. 1 886 som datter av "ungkar, senere gift" Martin Petersen
Reppe og Birgitte Johannesdatter Bjørkenget.
Anton Fredriksen kjøpte Rømo i Leksdalen for kr. 3.000,- i 1917. I tillegg til
at han dreiv gården var han også feier i Leksdalen. De fikk seks barn.
C 2. Kristina Sundby, f. 1 890 i Alsen. Gift med jordbruker Johan Lucius Johanson,
Alsen. Ingen barn
03. Anna Sundby, f. 1893 i Alsen. Gift med symaskininspektør Manne
Norrmann, Alsen, f. 1880. Fem barn.
04. Britta Sundby, f. 1 896 i Alsen. Gift med arbeidsleder Erik Østlund, Mørsil.
05. Emma Sundby, f. 1899 i Undersaker, død ung.
B 5
Gustav, f. 1 865 i Hede socken i Dalarna. Han var vel fire år gammel da famili
en kom flyttende fra Sverige til Verdal. I 1 875 bodde han sammen med foreldra i
Kristianstykket, men ved konfirmasjonen i Vinne i 1 881 var han på Rindsem. Som
tjenestedreng på Fikse giftet han seg i 1889 med Julie Hanna Kristine
Martinsdatter, f. 1 866 i Sparbu, datter av Martin Kristiansen på Musemshøa. De
bosatte seg på Musemshøa hos foreldra hennes.
Gustav Karlsen Musum dreiv med jordbruksarbeid, og i 1 890, da de fikk sitt før
ste barn, var han også telegrafarbeider som svigerfaren. Rundt århundreskiftet ser
det ut til at ektefellene har skilt lag. Gustav finnes ikke bosatt i Verdal ved folke-
iNNDArS ALLMENNING
----
118 H&FIS-B
----
fellinga i 1900. Kanskje årsaken er å finne i at kona Julie Hanna i 1899 får ei
datter med gift husmann Bernt Andersen Bergsvald. Men sidespranget hennes er
tydeligvis tilgitt, for i 1905 får de sitt andre barn sammen, og siden to til. Gustav
Musum hadde også lært kurvmakerkunsten av far sin - han ble etter hvert en habil
kurvmaker og var lærer i dette faget på småbruksskolen på Finsås i Snåsa i flere
år. I 1 908 kjøpte han Musemshøa av svigerfaren. Men i 1 91 3 solgte han gården
til sønnen Martin Konrad og flyttet med resten av familien, først til Fergeberget i
Vuku, og i 1925 til Melsveet i Leksdalen. Etter at han ble enkemann i 1939, flyt
tet han fra Melsveet og losjerte siden på gårdene rundt omkring i bygda og arbei
det for kost og losji. Kurvmakerkunsten holdt han ved like til han kom langt opp i
åra. Det siste kjente bostedet hans var i tyskerbrakkene på Ørmelen før han flyttet
til Verdal aldersheim og døde der i 1961 .
Gustav og Julie Hanna Musum hadde fem barn - fire i lag. Mer om dem og barna
deres finnes under plassen Melsveet u/Marka nordre i Leksdalsboka.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL i 800-1940 - BIND B
----
119 H&FIS-B
----
ØSTER-ASAN
(ØSTRE AAS AN)
GNR. 238, BNR. 1
Flyfoto av ØsterÅsan i 1962. Vestre del av stua er revet. Pilen peker mot jordkjelleren nedenfor husa.
roto Widei
Øster-Åsan var opprinnelig halvparten av rydningsplassen Gravdalslia i
Inndalsallmenningen. Når plassen ble ryddet, er vanskelig å fastslå helt nøyaktig,
men det har trolig skjedd mellom 1815 og 1830, og det var trolig Søren Petersen og
Johannes Jensen som ryddet hver sin halvdel av plassen. I 1833 fikk i hvert fall de to
felles bygsel på plassene.
INNDALS ALIMENNING
----
120 H&FIS-B
----
Eiendomsgrensene ble fastsatt ved skyldsetting 11. september 1854, og det er
verd å merke seg at plassen også offisielt ble kalt Gravdalslien på dette tidspunktet,
jfr. følgende avskrift av skyldsettingsforretningen:
Aar 1854 den Ilte Septbr blev Ret sat paa Almindingspladsen Gravdalslien i
Indalens Alminding til Ajholdelse aj en Skyldsætningsjorretning over bemeldte Plads.
Retten administreredes aj konst. Sorenskr. E. Richter og indstævnede Lagrettemænd.
Uvorda]
Raa det Offentliges Vegne mødte Fogden med sin Betjent Ronne (?), der jremlagde:
Rekvisition aj 17de Januar d. A. og Mands Opnævnelse.
Berammelse med påtegnet Mandsopnævnelse saal:
Comp. joreviste derhos til Rettens Retledning den på Pladsen utstædte Bygselseddel.
Ved den aj Retten derejter joretagne Bejaring bejandtes Pladsen at utgjøre cirka 50
Mælinger, 10 hvoraj cirka 5 Mælinger er opdyrket til Ager, resten er endnu blot opryd
det til England. Pladsen er mod Syd, West og Øst omhegnet medjaste Gjærder, mod
Øst støder den til Almindingspladsen østre Gravdalslien hvorjra den dog ikke er skilt
med Gjærde, men hvor Grændsen gaar ejter en Einie mellom en med X mærket
Træstub, en i Syd og en ligeledes med X mærket Pæl mot Nord. Paa Pladsen jødes 2
Storjæ og 10 Smaajæ og kan der avles 3 a 4 tønder Korn og indtil 12 tønder Poteter.
Eagrettet ærklærede derpaa at det skyldsætter Pladsen til 1 - een - Ort 12 - tolv
-Skilling.
Stedet bliver herejter at benævncs Østre Aasan.
Skyldskjønnet er aj Eagrettet ajgivet i henhold tilfornen ajlagt Eed.
Søren Mikkelsens Enke Mali Mikkelsdatter, der under Eorretningen var tilstede,
ærklærede at hun mot den joretagne Skyldsætning intet har at bemærke.
Ronne begærde Eorretningen sluttet og det beskrevne meddelt.
E. Richter. Ole Garnæss. E. Indahl. Anders Schafhoug (m. p . p. P).
Jon Aasen.
Østre Aasan ble så solgt ved kgl. skjote av 27. august 1856 til Søren Petersens sønn
Mikkel Sørensen, og har vært sjøleiergård fra denne dato. I matrikkelen fra 1891 har
gården fått navnet Aasan østre, men lokalt har heimen alltid gått under navnet Øster
Åsan.
Brukere:
Søren Petersen (1785-1851) og Mali Mikkelsdatter (1780-1870)
Søren Petersen var mnflytter. Han bodde på en plass under Ner-Holmen da han i
1815 ble gift med Mali Mikkelsdatter Prestegard, f. 1780 i Ner-Holmen. Hun var dat
ter av Mikkel Toresen Ner-Holmen, som igjen hadde sine aner fra Inndal øvre på
1600-tallet. Søren var husmann i Oppem i 1825 iflg. skattelista.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND B
----
121 H&FIS-B
----
De fikk en sønn sammen, og i tillegg hadde Mali ei datter fra før:
Bl 0 . Beret Larsdatter, f. 1 809 i Ner-Holmen. Faren var dragon Lars Ellevsen Ulvild, som
i 1 8 11 ble gift med Kjersti Ellingsdatter Inda! og var husmann under Vest-Grundan.
Beret ble gift i 1831 n med Jens Johannessen Garnes, f. 1801 på Nessvald av
foreldre Johannes Roaldsen Nessvald og kone Kari Jensdatter. Sannsynligvis tjente
Beret på Garnes ved giftermålet, for hun brukte Garnesset som etternavn. De var
husmannsfolk på Nessvald, og fra 1 860 gårdbrukere i Leirfallkålen, der Jens døde
i 1 872. Beret solgte Leirfallkålen til Nils Olsen Kjæran fra Skogn, og hun døde på
Lysaker under By søndre i 1 885. De hadde seks barn:
Cl. Johannes, f. 1832 på en av Inndalsgårdene. Han ble gift i 1858 med
Gurianna Larsdatter Bergsvald, f. 1831 på Flotten. Hun var datter av Lars
Pedersen Bergsvald og kone Beret Anfinnsdatter. Johannes og Gurianna var
husmannsfolk under Baglan, og fra 1 885 sjøleiere av Baglan nordre i Vinne
og kalte seg Baglo. Johannes døde som kårmann i 1 896, og Gurianna
ødei 1905.
C 2. Ole, f. 1835 på Nessvald. Han var ugift. I 1891 var han dagarbeider i
Heiloa og i 1900 i Vestre Ravloa. Da han døde i 1928, kalte han seg Ole
Jensen Kålen. Han hadde nok ingen etter seg, for dødsfallet var underskrevet
av Roald M. Veimo.
C 3. Marta, f. 1 839 på Nessvald. Hun har fått attest til Helgeland 1 872, men i
1 875 er hun husholderske hos prestenke Hanna Barbara Kjeldsberg på
Altengård i Alta i Finnmark. Trolig levde hun ugift.
C 4. Lasse, f. 1 842 på Nessvald. I 1 867 har han flyttet til Buksnes i Lofoten, og
j 1 874 til "Frankrig". I 1 875 bor også han på Altengård i Alta sammen med
søstra Marta og arbeider som skredder. Ugift og katolikk.
C 5. Karen Serine, f. 1848 i Kålen, d. 1850.
06. Karen Fredrikke, f. 1853 i Leirfallkålen. Hun flyttet til Trondheim i 1876 og
82. Mikkel Sørensen, f. 1815
på Auskinvald. Han ble
gift i 1845 med Maren
Pedersdatter, f. 1815 i
Mønnes. Neste bruker.
Søren Petersen døde i Grav
dalslia i 1851, og enka dreiv
plassen på mannens bygsel inn
til sønnen Mikkel Sørensen fikk
kjøpe den av Staten i 1856.
Plassen hadde da etter skyldde
linga i 1854 fått navnet Aasan
østre. Mali døde som kårkone i
Øster-Åsan i 1870.
Kiste etter Mali Mikkelsdatter Aasa
INNDALS ALLMENNING
----
122 H&FIS-B
----
Mikkel Sørensen (1815-1894) og Maren Pedersdatter (1815-1899)
Mikkel Sørensen var altså sønn av forrige bruker. I 1845 ble han gift med Maren
Pedersdatter Kvernmovald, f. 1815 i Mønnes. Maren var datter av Peder Ågesen og
Sigrid Ellevsdatter, som var husmannsfolk på Bjørsmoen.
Mikkel fikk kgl. skjote på Øster-Åsan 27. august 1856, tinglyst 6. februar 1857:
Vi
Oscar
aj Guds Naade Konge til Norge og Sverige,
de Gothers og Venders,
Gjøre Vitterligt:
At eftersom Mikkel Sørensen i Medhold aj Lovene om det benificerede Gods, for den
Staten tilhørende Plads Aasan løstrel, nyt Mtr. No. 286, Løbe Nr. 377 i Værdalens
Tinglag, Stør- og Værdals Fogderier, Nordre Trondhjems Amt, aj ny Skyld 1 Ort 12/:,
har buden den Summa 60 Syd:, skriver sexti Speciedaler, og dette Bud naadigst er
approberet, saa meddeles ham i henhold til Salgsconditioneme hermed lovligt
Eiendomsskjøde paa bemeldte Plads Aasan løstrel:
Dette Skjøde maa ikke Thinglæses jonnden enten Kjøberenjremlægger Qvitteringjor
at have betalt Kjøbesummen, eller hansjor sammes udstædte Panteobligasjon jram
kommer til Thinglæsing.
Givet i Christiania den 27de August 1856. Under Rigets Segl (L. S.) Ejter Hans
Majestæt Kongens naadigste Bejaling.
Vogt. Riddervold. Bretteville. Bloch. E. Møinichen. Hagerup. Schaubo.
Kjøbesummen 60 Spdlr - sexti Speciedaler, er Dags Dato indbetalt.
Stør- og Værdals Fogedcontor den 13de Decbr 1856. j. M. Schive.
I 1862 ble Mikkel, sammen med et par rydmngsmenn, etterforsket for ulovlig hugst
i allmenningen (se under Gravdalslia).
I 1865 var besetningen i Øster-Åsan 5 storfe, 12 sauer og 1 geit, og utsæden Vi
tønne bygg, l h tønne havre og 3 tønner potet. Tilsvarende var det i 1875 2 okser, 3
kyr, 2 ungnaut, 10 sauer og lam, 4 geiter og kid og 1 svin, og utsæden 1 tønne bygg,
Vi tønne havre og 3 tønner potet. Etter som det ikke fantes hest på gården, men to
okser, må vi tro at Mikkel brukte disse som trekkdyr. Trolig brukte Mikkel også nabo
plassen Gravdalslia østre mot avgift etter at denne plassen var fråflyttet.
Mikkel døde som kårmann i Øster-Åsan i 1894, etter at han hadde overdratt går
den til svigersonnen Nils Andersen i 1891. Maren døde på samme sted i 1899.
Maren hadde en sønn før ekteskapet med Mikkel:
Bl°. Peter Johannessen, f. 1837 på Sundbyvald. Faren var Johannes Ellingsen, f.
1817, som siden ble husmann på Østgårdsgrava i Ness. Peter Johannessen var
husmann på Rotmoen i noen år rundt 1 870. Hele familien hans utvandret til
Amerika på 1 880-tallet.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND B
----
123 H&FIS-B
----
Jordkjelleren i Øster-Åsan. Kjelleren er restaurert av nåværende eiere. Foran k|e!lerdøra står Inger Elnes, som sam
men med mannen Olav Elnes var de siste beboerne på gården. Fotoet er tatt i 2007avjohan Aasan jr.
Barna til Maren og Mikkel:
B 2 . Søren, f. 1 847 i Åsan, d. samme år.
B 3'. Marta, f. 1 849 i Åsan. Hun ble gift i 1 878 med Nils Andersen Leren fra Levanger
landsogn, f. 1 849 på Vangstadvald av foreldre Anders Johnsen og kone Anne
Arntsdatter. Neste brukere.
Nils Andersen Aasan (1849-1928) og Marta Mikkelsdatter (1849-1934)
Nils Andersen var født i 1849 på Vangstadvald av foreldre Anders Johnsen Vangstad
og k. Anne Arntsdatter. Foreldra hans kom flyttende fra Enlid i Budal i 1846. I 1865
var han tjener hos John Jakobsen i Holmli vestre, og da han ble gift med Marta
Mikkelsdatter Aasan i 1878 var han rådsdreng hos kaptein Bernhoft på sjefsgarden
Leira ved Levanger og kake seg Nils Andersen Leren.
Nils bosatte seg i Øster-Åsan og dreiv gården sammen med svigerfaren fram til
han kjøpte gården for 800 kroner i 1891. Skjøtet er datert 12. august og tinglyst 13.
august 1891. Nils dreiv i tillegg jorda i Gravdalslia mot avgift til staten (se festesed
del under Gravdalslia).
1 april 1893 utvandret Nils til New York, mens Marta ble igjen med barna. Han
gikk om bord i MS "Tasso (2)" i Trondheim 26. april med Hull i England som forste
----
124 H&FIS-B
----
etappe. 20. mai ankom han New
York etter å ha seilt med MS
"Peruvian" fra Glasgow i Skottland
sammen med over fem hundre
andre utvandrere fra forskjellige
europeiske land. Ved ankomst USA
er han oppført som Nils Aasen.
Han kom aldri tilbake til Norge.
Ved folketellinga for Minnesota
1905 finner vi ham bosatt i
Scanlon Township, Carlton
County, for øvrig sammen med
sønnen Anton, der han har bodd
de siste frem åra. Sammen med
dem bor også Odin og Annie
Indahl. I 1910 finner vi ham som
ugift farmer Neis Oas i Good Hope
Township, Itasca County. I 1920
bor han på samme sted, men da er
han blitt pensjonist (retired) og har
overlatt farmen til sønnen Anton
og svigerdattera Anna. Ing. døds
annonse i Innherreds Folkeblad
døde han på St. Marys Hospital i
Duluth, St. Louis, Minnesota
23.7.1928.
I : '.'
L_
Året etter at Nils hadde reist,
ble den gjenværende familien i
Øster-Åsan rammet av en stor tra
gedie. Den niårige dattera Sofie
kom plutselig bort 2. mai 1894.
Marta Mikkelsdatter Aasan.
Marta har fortalt at Sofie skulle gå til en heim i "Rata" (sannsynligvis en av Lilleenget
eller Sagmoplassene) for å låne litt sukker. Det var ikke mer enn en knapp kilometer
bort til plassene, men for å komme dit måtte hun gå gjennom skogen og krysse
Gråvådalen - en meget stygg og djup dal vest for Åsan. Men det var på heimtur etter
at hun hadde fått utrettet ærendet at Sofie gikk seg vill og havnet oppi fjellet og ble
borte.
Sofie var meget glad i blomster, og mora hadde en teori om at hun hadde forlatt
stien for å plukke noen tidlige vårblomster, kanskje kvitveis? Vi veit i ettertid at det
var tidlig vår dette året, det meste av snøen var borte, og det var nok årsaken til at
det ikke ble funnet spor etter henne i marka.
Dette skjedde altså den 2. mai 1894, og det ble søkt etter jenta i flere dager i sko
gen og fjellet i de nærmeste områdene, både av frivillige og av kanalarbeidere fra
Bjartnes som ble utkommandert av lensmannen. Marta Aasan har fortalt at Anton,
----
125 H&FIS-B
----
den et par år eldre broren til Sofie, gikk og lette etter søstra si hver eneste dag i lang
tid. Han hadde fått nye sko på denne tida, og skoene sleit han i filler før han ga opp.
Men all leiting var forgjeves. Sofie ble ikke funnet før det var gått nesten tre måneder
etter at hun kom bort, og da ble liket av henne funnet av en molteplukker ved en
stein på Heståsvola ved Vulusjøen i Frol den 29. juli. Ingen kunne tenke seg at niå
ringen hadde kommet seg så langt som til Heståsen - en strekning på ca. to mil hei
mefra.
Tildragelsen ble omtalt flere ganger i "Nordre Trondhjems Amtstidende":
Forsvundet og ikke gjenjundet barn.
1 begyndelsen aj mai maaned skulde et 11 aars gammelt barn fra Indalsaasan, nær
ved skydsstationen Garnæs i Vuku, gaa et ærende til en nærliggende nabogaard.
Siden har man kverken seet eller hørt om barnet, uagtet der i flere dage efter dets
jorsvinden blev søgt efter det af en mengde mennesker Man formoder, at barnet ved
hjemveien er slaget ind paa en til fj eldet f ørende sti ogformentlig der er bukket under
Man har seet spor efter det, hvilket tyder paa, at barnet paa den maade ergaaet vild.
Barnet var noget underlig af sig og var for et par år siden borte i tre dage, men gjen
fandtes den gang siddende under et tre i en skovdal. At en ørn skulde have bortført
det er lidet troligt. Derimod kan maaske ulven have passet leiligheden til at bemæg
tige sig liget.
(NTA 31. juli 1894)
Gjenfundet barn.
Den oftere og sidst i forrige nummer omtalte Ulle pige fra Aasan ved Garnæs, som
forsvandt fra sit kjem den 2. mai ivaar, er isøndags gjenfundet som Ug oppe paa
Hestaasvolen. Den Ulle pige kav de altsaa vandret flere mile over de uveisomme fei
de. Hendes navn var Sofie Nilsdatter Aasan, hun var født 12. septbr. 1884 og var alt
saa kim 9 Vi aar, da hun kom bort.
Vedkommende kone fra Riarmoen, som under multebærplukning fandt liget meldte
det tirsdag til lensmanden, der først reiste ind til Værdalen for at konferere med
pigens mor og derpaa strøg tilfjelds, hvor liget blev gjenkjendt som den forsvundne
piges. Lensmanden haabede atfaa transporter et liget til nærmeste sæter, men dertil
var det for meget medtaget, hvorfor han afgav melding til vedkommende fattigfor
stander som antagelig i dag lader liget nedbringes i en kasse, hvorefter det en af de
første dage blir begravet sammen med bedstefaren, som i denne uge er afgaaet ved
døden.
(NTA 3. august 1894.)
Sofie ble gravlagt sammen med morfaren Mikkel, som døde 2 dager før Sofie ble fun
net.
I 2005 såtte slektninger opp ei minnetavle på steinen som Sofie ble funnet ved på
Heståsvola.
INNDALS ALLMENNING
----
126 H&FIS-B
----
Minnetavla over Sofie Aasan på Heståsvola
Marta bodde i Øster-Åsan og dreiv både denne heimen og Gravdalslia fram til
1902, da hun fant ut at det var best å flytte ned i bygda. Hun bestemte seg for å seige
farsheimen, og i den forbindelse finner vi følgende annonser i Innherreds Folkeblad:
22. februar 1902:
Gaarden Aasan østre Gnr. 239, Bnr. 1, aj Skyld 0,87, med paastaaende Huse og til
hørende Herligheder, blant hvilke nævnes uhindret Brugsret og Havning i Indals
Ålmenning, er til salgs.
Man henvender sig til Lensmand Wessel.
20. juni s. å:
----
127 H&FIS-B
----
Auktion.
Fredagen den 27de Juni d. A. kl. 12 afholdes en frivillig Auktion hos Martha Aasan
i Vuku til Bortsalg aj 1 Ko, en Del Geder samt Indbo og Husgeraad aj diverse Slags.
Værdalen Lensmandsbestilling den 10de Juni 1902.
Det ble Edvard Olsen som kjøpte Øster-Åsan av Marta. Hun kjøpte i stedet
Garnesmoen av Martin Skavhaug og flyttet dit sammen med sønnen Martin og dat
tera Senne, som var de eneste av barna som ennå ikke hadde reist ut.
Marta var så på Garnesmoen fram til 1910, da hun solgte den til Martin Olsen
Aarstadvald (Indal) for 1200 kroner og flyttet til dattera Serme og svigersønnen Jon
Odin Guddingsmo og bodde hos dem resten av livet. Hun døde på Austheim i 1934.
Barn:
81.
Maren Anna, f. 1880 i
Asan. Hun utvandret i
1901, reiste med D/S
"Tasso" fra Trondheim 10.
april og seilte videre fra
Liverpool 20. april med S/S
"Luciana" og ankom New
York 27. april 1901. Immi
grasjonsprotokollen ved Ellis
Island viser at billetten hen
nes var betalt av Edvard
Indahl (Svegjerdet), som reis-
i
\"A U
te sammen med henne etter S/S "Luciana", som Maren Anna Aasan reiste til Amerika med
åha vært på besøk i gamle- i 1901.
landet, og de dro videre til
Rochester, Minnesota. Maren Anna skal ha blitt gift i Amerika med Odin Olsen
Indahl fra Inndal øvre (sønn av Ole Arntsen), som utvandret året etter at Maren
Anna dro. Trolig er det Maren Anna som er innført som Annie Indahl ved folketel
linga for Minnesota 1905 og bor i Carlton sammen med mannen, faren Nils og
broren Anton. Videre levnetsløp er ikke kjent.
B 2
Anton Marius, f. 1 882 i Asan. Også han utvandret til Rochester, Minnesota, det
skjedde året etter at søstra hadde reist. Avreise med D/S "Tasso" fra Trondheim
16. april 1902 og videre med D/S "Philadelphia" fra Southhampton 26. april og
ankomst New York 3. mai. Han reiste for øvrig sammen med Odin Indahl fra
Inndal øvre, og det står at onkelen, Ole Indal i Rochester hadde betalt billetten
videre fra New York til Rochester. Denne Ole Indal må være Ole Olaussen, sønn
på Olausplassen, som utvandret i 1893. I 1905 bodde Anton sammen med
faren, søstra Maren Anna (Annie) Indahl og Odin Indahl. Anton ble gift i
Minnesota med Anna Martinson/Martinsen, f. 1 886 i Norge, og kalte seg Oas.
I et "Amerikabrev" til Innherreds Folkeblad i 191 3 forteller Anton han at han da er
ansatt som formann ved et sagbruk i Virginia i Minnesota og har vært det i fire år.
INNDALS ALLMENNING
----
128 H&FIS-B
----
Etter alt å dømme en bedrift av store
dimensjoner, for han skriver at
"sagene skriker uavlatelig for at gjøre
300 000 fot av bord og planker paa
ti timer. Det er et alminnelig dagsverk
for dette sagbruk". Ved folketellinga
for 1920 arbeider han fortsott ved
dette sagbruket, mens kona Anna tar
seg av svigerfaren Nils Aasans farm
i Good Hope Township, Itasca,
Minnesota. De fikk seks barn (fem
døtre og en sønn) i årene
1908-1923.
Anton døde i Harney County,
Oregon, i oktober 1963, mens Anna
døde i Hennepin Co, MN, i oktober
1966.
Serine, f. 1887 i Åsan, d. 1935.
Serine hadde også tenkt å utvandre
til Amerika, og i 1 903 var hun på vei
B 5
Anton Marius Aasan (Oas) og kona Anna, f.
Martinsen.
til Stewartville, Minnesota, men måtte snu i England på grunn av smittsom sykdom
på båten som skulle frakte utvandrerne over Atlanteren. Hun ble gift i 1909 med
Jon Odin Sefaniassen Guddingsmo på Austheim i Ness.
Martin, f. 1 890 i Åsan. ! 1 900 var han gjeter hos Olaus og Dordi Karlgård i Åsen
Sul og gikk på skole der. Det er fortalt at AAartin, som var vanfør i ungdommen,
ble helbredet ved bønn. Han bie baptist, og Martin Nilsen Aasan, som han kalte
seg, praktiserte i flere år som forkynner i Verdal Baptistmenighet. Så flyttet han til
Oppdal, men etter å ha vært forstander i to år for baptistmenigheten der, omkom
han ved drukning i Bynaelva ved Fagerhaug 1 6. juli 1919. Han ble således bare
29 år gammei.
I Innherreds Folkeblad for 14. august 1919 stod følgende nekrolog, skrevet av
Petter Olaus Skjørdal:
"Det var nok saa trist at faa høre, at den udmerkede unge mand, Martin
Aasan, fik saa hastig reisebud fra denne verden, bare 29 aar gammei. Han
druknet under bading i Bynaelven i Opdal den 16de f. m.
Martin Aasan var født paa gaarden Aasan i Vuku i Værdalen, ganske nær det
sted, hvor jeg bor. Jeg kjendte ham meget godt baade som barn og som ung
dom. Han var en snil gut, vilde aldrig delta i noget som var rart og stygt. Han
blev i sin ungdom en nesten hjælpeløs krøbling, bundet til sykeleie og krykker
i flere aar. I den tid, han laa paa Indherreds sykehus, læste han en del religi
øse bøker og begyndte at tænke meget over religionen og de aandelige ting.
----
129 H&FIS-B
----
Hans inderlige ønske blev at komme i samband med Gud og bli frelst, og den
rette vei til frelse og salighet mente han var den, som baptistene fulgte.
Han gikk over til baptistmenigheten og begynte og virke som predikant, og det
var ganske mærkelig hvor godt anlagt han var som religiøs taler; jeg hørte ham
seiv flere gange og blev ganske forbauset over hans store evner og færdighed.
Han var en ivrig ordets forkynder og vilde gjerne gjøre saa mange andre som
mulig delagtig i de samme goder, som han seiv hadde opnaadd. Han var en
tid utover noget übehjelpelig grundet sin manglende førlighed; men som
aarene gikk bedredes han tilstand ogsaa i saa maade, saa han nu længe
hadde gaat uten krykker. Han var nu forstander for baptistmenigheten i Opdal
og var meget glad i sin gjerning.
Til høsten tænkte han at gaa ind paa misjonsskolen for at gjøre sig enda mer
dyktig til sin gjerning; men derav blev intet.
Martin Aasans gjerning har nu endt, hans arbeidsdag var forbi; hans liv og
hans virke blev braat avbrutt, og der synes for os rart, at forsynet skulde ville
det saaledes med ham, da det var nu han egentlig skulde begynte sin livs
gjerning; men saken var vel den, at Martin Aasan nu hadde gjort den gjerning
han av forsynet var bestemt til, han var færdig med sit virke her paa jorden og
fik nu gaa ut av verdens strid til herlig seier.
Hans hastige bortgang er et alvorsord til os alle om at bruke vor dag vel og
være rede til at gaa bort paa kort varsel. Ingen bør ønske Martin Aasan tilba
ke til denne onde syndige verden, hvor vi endnu er; men vi bør alle ønske og
haape, engang at komme dit, hvor vi sikkert tør tro, han nu er.
Vuku i august 1919.
Peter O. Skjørdal."
I 1887 ble han gift med Mette Olsdatter Ottermo, f. 1859 på Ottermoplassen, dat
ter av Ole Olsen og Else Jakobsdatter (Mette var tante til Anders Ottermo på
Bråttåen.). De bosatte seg først på Ottermoen, der Edvard arbeidet som redskaps
INNDALS ALLMENNING
----
130 H&FIS-B
----
snekker, og han ble fort kjent som hjulmaker. Siden bodde de på Ottermoplassen og
Snekkermoen før de våren 1895 flyttet til Inndalen og ble husmannsfolk på Svartåsen
under Skavhaugg øvre. I 1902 fikk han auksjonsskjøte på Øster-Åsan for 1500 kro
ner og flyttet dit med familien. Ved siden av gardsdrifta fortsatte han som redskaps
snekker og laget bl. a. "skrinder", som var staskjøretøyet på gårdene i den tida.
Edvard Aasan var likevel mest kjent som jeger og skytter. Han deltok aktivt i skyt
terlaga, først i Helgådal skytterlag, og da han flyttet til Inndalen, var han med på å stif
te Kvernmo Skytterlag i 1895, og var lagets første formann. I 1896 ble han tildelt Den
norske skyttermedalje i gull. Kvernmo Skytterlag skiftet seinere navn til Inndal skyt
terlag, og ved femtiårsjubileet i 1945 ble Edvard utnevnt til lagets første æresmedlem.
Som jeger og fangstmann var det ikke mange som kunne måle seg med Edvard, og
det var i første rekke i skogen og på fjellet han hentet utkommet sitt. Det er sagt at
han var kar om å skyte hodet av ei rype på 100 meters hold. Sist i 1880-åra var han
med i et jaktlag som felte ei bjørnebmne ved Vukuvollen.
Om kona Mette veit vi ikke så mye i ettertid, bortsett fra at hun vokste opp ien
husmannsfamilie der det var elleve barn. Det ser ut til at hun var heime hos foreldra
fram til hun ble gift med Edvard. Etter at de ble gift var hun vel som husmødre flest
på småplassene - hadde nok med styr og stell heime og hadde ikke tid til så mye uten
om det. Men hun var i hvert fall med i misjonskvinneforenmgen i Inndalen.
Edvard Aasan ble enkemann i 1941. Han solgte heimen i 1948 til sin sønnedatter
Inger Odinsdatter Elnes, f. Bratli, for kjøpesum 5000,- hvorav kr. 2000,- for løsøre,
og på sine eldre dager flyttet han ned på aldersheimen på Ørmelen og døde der i
1959, nær hundre år gammel.
Barn:
Bl 0 . Odin Severin, f. 1885 på Grensvald, d. 1972. Mora var Jokumina Olsdatter
Grensvald (Bjørkhaug). Han ble gift i 191 1 med Inger-Anna Anneusdatter Bakken,
f. 1886 på Bynavald, d. 1971. Odin kjøpte Fagerlia søndre i
Inndalsallmenningen i 1932, etter at han tidligere hadde eid bruket Bratli (Kasa)
under Midt-Grundan østre i Ulvilla. Han tok Bratli som slektsnavn. Se mer om fami
lien under Fagerlia søndre.
82. Einar Olaf, f. 1887 på Ottermoen, d. 1908 i Åsan.
83. Ole Anton, f. 1891 på Ottermoen, d. 1977. Han ble gift i 1913 med Maren
Edvardsdatter Indal, f. 1890 på Krika, d. 1966, datter av Edvard Olsen
Svegjerdet og Mette Pauline Sefaniasdatter Kvelstad. De var småbrukere på
Steinset (Steinsåkeren), se mer om familien der.
84. Anne Margrete, f. 1892 på Ottermovald. D. 1899 på Svartåsen.
85. Johan Marius, f. 1 895 på Snekkermoen. Som ungkar ble han far til to barn:
Cl 0 . Olaug Konstanse Høgli, f. 1915 på Sneppen, d. 1997. Mora var Eleonora
Olsdatter Høgli. Olaug ble gift i 1 939 med Kolbjørn Skavhaug, f. 1 91 8, og
ble gardkone på Skavhaugg øvre
C 2°. Leif Oddmund Stensmo, f. 1 920 på Svegjerdet. Mora var Lovise Olsdatter
Svegård (gift 1923 med Ola Dillan, Stemsmoen). G. 1949 med Annbjørg
Sende, f. 1930.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND B
----
131 H&FIS-B
----
Familien Aasan. Sittende Mette og Edvard. Stående f. v. barna Adoif, Magna og Johan. Når og i hvilken for
bindelse bildet er tatt, er ikke kjent.
Johan Aasan ble gift i 1 924 med Signe Sørensdatter Kulstad, f. 1901, d. 1943.
Signe var bestyrerinne ved Verdal Samvirkelags systue. De fikk to barn før Johan
døde i 1926:
C3 1 . Sigmund, f. 1924 på Kulstad, d. 1979. Arbeidet som kelner på restaurant
"Caravelle" på Fornebu. Gift to ganger.
C4\ Johan, f. 1926 på Kulstad, d. 1997. G. 1952 med Mary Lillian Liff, f.
1929.
86. Arne, f. 1898 på Svartåsen, d. 1901.
87. Adolf, f. 1900 på Svartåsen, d. 1984. G. 1951 med Ovidia Petrea (Veda)
Henningsen, f. 1900 i Bjarkøy i Troms, d. 1991 . Adolf var ei tid eier av Fagerli
søndre.
88. Magna, f. 1903 i Øster-Åsan, d. 1963. G. 1928 med Gustav Severin Andorsen
Storstad, f. 1 874, d. 1 968. Småbrukere i Litj-Molden. Fire barn - se mer om fami
lien der.
----
132 H&FIS-B
----
Inger og Olav Elnes bodde og dreiv Øster-Åsan i noen år før de flyttet til Leirådalen
på 1950-tallet. Siden har ingen bodd der, men deler av heimen er fortsatt i Aasan
slektas eie. De gamle husene er borte, og det er oppsatt hytte på hustomta etter den
gamle gården.
GRAVDALSUA
(GRAVDALSLIEN ØSTRE)
GNR. 238, BNR. 2
Gravdalslia var en rydmngsplass som i folge et kartriss fra 1861 lå mellom Øster-Åsan
og Rydningen (Olaus-plassen). Som nevnt før ble plassen trolig ryddet av Johannes
Jensen samtidig som Øster-Åsan ble ryddet av Søren Mikkelsen Aasan. Da Johannes
Jensen fikk bygsel på plassen i 1835, ble den benevnt som en del av den oppnnne
lige rydmngsplass Gravdalslia. Da Øster-Åsan ble skyldsatt i 1854, kaltes plassen for
Gravdalslien østre.
Brukere:
Johannes Jensen Aasan (1789-1839) og Ingeborg Eriksdatter (1797-1876)
Johannes Jensen var født i 1789 på Øvre Gjermstadvald. Han var sønn av Jens
Henriksen og Anne Johnsdatter, som kom som rydmngsfolk til Allmenmngsåsan
(Vester-Åsan) omkring 1804. Vi finner Johannes som tjener i Reppe i 1801. I 1830
ble han gift med Ingeborg Eriksdatter Garnes, f. 1797 i Trondheim, etter at de hadde
fått en sønn i lag allerede i 1825. Johannes fikk bygselseddel på Gravdalslia i 1835,
og døde allerede i 1839.
I 1859 ble plassen skyldsatt til 1 ort. Skyidsettmgsforretmngen hitsettes: 12
Aar 1859 den 16de Juli blev Aastedsret sat paa Gravdalslien i Indals Alminding i
Verdalen under Administration aj den const. Sorenskriver Lund i Overvær aj de
opnævnte Lagrettesmænd Gaardbrugerne Ole Olsen Garnæs, ElleJ Olsen Indal, Ellej
Larsen Gjermstad og Halvor Johannesen Levring, samthge Jorhen edjæstede.
Hvorda! Joretoges skyldsætning over Rydningspladsen Gravdalslien. Foged Sehive
møtte paa Statens vegne ogjremla den utjerdigede Reqvisition med Paategninger, der
intages her saal:
Comp. bemerket derhos at den Plads der nu er Gjenstand Jor skyldsætning er en Del
aj det Stykke der ved Rydmngsseddeljor Stør- og Værdal Foged aj 6/7 1835 er bort
byxlet til Søren Petersen og Johannes Jensen. Søren Petersens Del er derhos ved
Skyldsætningsjorretmng aj Ilte September 1854 skyldsat til 1 Ort og 12 Sk. oggivet
navn aj østre Aasan.
Tilstede var Johannes Jensens Enke Ingeborg Eriksdatter med Lagverge Johan Iversen
Indal.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND B
----
133 H&FIS-B
----
Retten i Forming med Fogden og Fnkens Lagverge undersøgte derhos Pladsen, hvis
Grændser og Udstrækning bejantes at være jølgende:
Pladsens nordøstre Hjørne betegnes ved et nu indhugget Kryds i et Berg på vestre side
af en Bæk, der gaar fra Syd mod Nord, og her danner Grændsen mod
Rydningspladsen Rydningen. Herfrå gaar Grændsen imod Vest til Nord i lige Linie
55 Maalestænger 13 til et Grantræ, hvori findes indhugget et Kors. Derfrå gaar
Grændsen i Syd i lige Linie 176 Maalestænger til et Berg, hvori et Kryds blev nug
get. Denne Linie danner Grændsen mellem denne Plads og østre Aasan. Fra sidste
Punkt gaar Grændsen mod Øst 60 Maalestænger ned til et Berg, hvori Kryds, ved
den Bæk der ved Pladsens nordøstre Fnde danner Grændse mod Rydningen, og hvil
ken Bæk herfrå og til dette Punkt er Pladsens østre Grændse mod den tilstøtende
Alminding. Denne Linies Længde er 155 Maalestænger. Ff ter Beskaffenheden af det
saaledes beskrevne og ved de nævnte Mærkespunkter betegned Jordstykke, skjønne
de Retten, at det burde være at ansætte til en Skyld af 1 - een - Ort, og bliver det
fremdeles at benevnes Gravdalslien. Med denne Skyldsansættelse erklærede Fogden
paa det Offentliges vegne intet at have at bemærke, ligesom ogsaa Fnken med
Lagverge erklærede sig med Forretningens Udfald fornøiet. Forretningen blev her
med sluttet og Retten hævet, efterat Lagrettet havde erklæret intet at have at bemær
ke.
0. Lund. Ole Garness. Fllef Gjermstad. F. Indahl. Hal. Lefring.
Enka Ingeborg fikk i 1859 kgl. tillatelse til å bruke plassen på livstid i medhold av
bygselseddelen fra 1835. Men i 1865 er hun på legd i Garnes, i 1875 på Stornesset,
og hun døde som legdslem i Sør-Steine i 1876.
Barn:
Bl °. Erik Johnsen, f. 1821 i Levringan. Ingeborgs sønn med skiløper John Eriksen
Sulstuen, f. 1796. Oohn Eriksen var uekte sønn av Karen Johnsdatter Moen og Erik
Taraldsen Overholmen - se Bergstua under Inndal østre). Erik bodde hos mora i
Gravdalslia til han døde i mellomjula 1 852 på Levanger sykehus som Erikjohnsen
Almendingsaasan, 31 år gammel.
1 846 fikk Erik ei datter:
Cl 0 . Karen, f. 1846 i Levringan. Mora var Maria Gundersdatter, f. 181 6 på
Lyng. Karen døde på Kvellovald i 1 848, og mora døde året etter på samme
sted.
82. Andreas Johannessen, f. 1 825 på Garnes (født før foreldra ble gift). Død 1 832 i
Vester-Åsan.
Åge Johnsen (1807-1886) og Karen Andersdatter (1808-1862)
Ekteparet er omhandlet under Rotmoen, der de var husmannsfolk fra ca. 1833 til
1846, og deretter i Garlia fram til de kom til Gravdalslia rundt 1860. De bodde i
hvert fall der i 1862, det går fram av følgende anmodning fra allmenningskommsjo
nen til prosten om fødsels- og vandelsattest for Åge m. fl. i forbindelse med gransking
av ulovlig hogst i allmenningen:
INNDALS ALLMENNING
----
134 H&FIS-B
----
1 Anledning aj en paabegynt Retsundersøgelse angaaende ulovligt Aavirke i Indals
Stats-Alminding tillater Man sig at anmode Hr. Provsten om at meddele Alders- og
Vandels-Attester jor ejternævnte Versoner:
1. Mikkel Sørensen, der har opgivet sig at være 46 Aar gl, født i Værdalen aj
Forældrene Søren Petersen og Mali Mikkelsdatter, og nu boende paa den ham aj
Staten solgte Rydningsplads Østre Aasen i ovennævnte Alminding.
2. Aage Johnsen, angivelig 55 Aar gl, jødt i Værdalen aj John Aagesen og Eli,
Fadernavnet veed han ikke, men Forældrene vare Inderster paa Gaarden
Mønnæs. Han hor nu paa en Parcel aj ovennævnte Mikkel Sørensens Fiendom.
3. Ole Forkildsen, angivelig 47 Aar gl, jødt i Værdalen aj Torhild Olsen og Beret
Olsdatter, som vare Huusmandsjolk paa Storstadvaldet. Han har i 1858 været
dømt jor Tyven i ovennævnte Alminding, hvor han jremdeles er hoende paa den
ham bygslede Rydningsplads Sagmoen.
Det tiljøies der jor, at det vilde være ønskeligt, om Attesteme kunde erholdes inden 15
Maijørstkm, da Sagen atter skal joretages.
Værdalsøren den 30 April 1862.
Harald Gram (sign). Mejdell (sign).
Karen døde som husmannskone i Gravdalslia i 1862.
Om etterkommerne til Åge og Karen, se under Rotmoen.
Ved folketellmga i 1865 er Gravdalslia nevnt som "en plass under østre Aasan , med
Åges datter Ane og mannen Johannes Andersen som husmannsfolk. Åge finnes ikke
i folketellmga for dette året, men det skyldes trolig en feil i tellmga. I 1875 var han
losjerende husmann på Inndal vestre (Nistu), og døde som inderst på Skavhaugg
nedre i 1886.
Johannes Andersen (1824-1885) og Ane Ågesdatter (1833-1919). 14
Johannes Andersen var født i 1824 på Holmli vestre og var sønn av gardmann Anders
Johnsen Holmli og kone Mali Johnsdatter. I 1857 gift med Ane Ågesdatter, f. 1833
på Rotmoen. Hun var datter av den fornge husmannen, Åge Johnsen. De bodde i
Vangstad fram til ca. 1863/64, da de kom til Gravdalslia som husmannsfolk. I
1872-73 flyttet de til Rotmoen. Mer om familien er oppført der.
Olaus Olsen (1821-1894) og Berntine Larsdatter (1827-1900)
Olaus Olsen var født i 1821 på Skavhaugvald og var sønn av Ole Olsen Molden og
kone Gjertrud Larsdatter (datter av Lars Sakanassen Skavhaug på Skavhaugg nedre).
Han ble gift i 1845 med Berntine Mane Larsdatter, f. 1827 i Hitra.
Olaus var bl. a. husmann under Garnes (i Garberg) før han rundt 1855 ble ryd
ningsmann på Rydningen (Olaus-plassen) i Inndalsallmenmngen. Ved bygselseddel
av 13. august 1859, tinglyst 14. august 1861, fikk han og Berntine lov til åbo på
plassen i deres levetid. Men mellom 1865 og 1875 har de flyttet fra Olausplassen til
Gravdalslia. Trolig brukte Olaus begge plassene da. I 1879 har de flyttet til Reiren
under Inndal vestre, og de var husmannsfolk der til Olaus ble avløst av svigersønnen
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUI i 800-1940 - BIND B
----
135 H&FIS-B
----
Johannes Ellingsen først på 1890-tallet. Olaus døde på Reiren i 1894 og Berntine i
1900. De hadde sju barn. Om etterkommerne deres, se under Rydningen.
Olaus Olsen var trolig den siste som bodde i Gravdalslia. Etter at plassen ble frå
flyttet, ble jorda i Gravdalslia brukt av eierne av Øster-Åsan mot avgift. Nils Andersen
bygslet plassen fra 1889, jfr. nedenstående festeseddel:
Fogden i Stjør- og Verdal Gjør vitterligt: At have med Indredepartementets Samtykke
fæstet, ligesomjeg herved til Nils Andersen Aasanjor et Tidsrum ajs Aarjæster den
i Indals Statsalminding i Værdalen beliggende Plads Gravdalslien, Lnr. 377 b M No
288 af Skyld urev. 1 ort, rev. 29 øre paajølgende Vilkaar:
Foruden Skatter og andre Udredsler svares en aarlig Ajgift til Statskassen aj 4 -fire
- Kroner.
Fæstet medfører ikke Adgang til Fræfiangjra Almindingen yderligere end kvad der
udkreves til Pladsens Indgjærding.
Da der paa Pladsen ikke er Huse, verken til Beboelse eller Avlingens Opbevaring, til
lades detfæsteren at bo paa en Naboplads, herfrå den til Pladsen Gr av dalsliens for
svarlige Drift fornødne Gjødsel henføres til sidstnævnte Sted.
Pladsen bliver at drive forsvarlig, saa den ikke i nogen Maade forringes.
Forseelse mod disse Bestemmelser medfører Fæstets Fortabelse, og Pladsen kan bort
fæstes til en anden, uden at Lovmaal eller Dom udfordres.
Stjør- og Værdals Fogderi 12 September 1889. Johan Paulsen, kst.
Herfor betales til Statskassen 4 -fire - Kroner. Johan Paulsen.
Det er verd å legge merke til at det i 1889 ikke lenger finnes hus på plassen. Hvem
som har fjernet dem er ikke kjent.
Da den nye matrikkelen ble tatt i bruk i 1891, fikk Gravdalslia bruksnummer 2
under Øster-Åsan.
En ny festeseddel for fem år ble utstedt i 1898 til Nils Andersens hustru, Marta
Mikkelsdatter Aasan. Også hun skulle betale 4 kroner i årlig festeavgift.
INNDALS ALLMENNING
----
136 H&FIS-B
----
RYDNINGSPLASSENE
I INNDALSALLMENNINGEN
Vi har nevnt før at gårdene Vester-Åsan og Øster-Åsan opprinnelig var rydmngsplas
ser i Inndals statsallmenning. Men i tillegg til disse ble det fra 1830 og utover til i
1850-åra ryddet mange nye plasser i allmenningen. Det var folk både fra bygda og
utenfra som slo seg ned seg som rydnmgsmenn i åslia på sørsida av Inna, og etter
hvert ble det ei hel lita grend der oppe som til vanlig ble kalt "Rata". Navnet sies å ha
oppstått fordi det lå igjen mye vindfelt skog som gjorde det svært uryddig der oppe.
Allmenmngskommisjonen regner i 1865 opp i alt åtte rydmngsbruk i tillegg til de
skyldsatte gårdene Øster-Åsan og Vester-Åsan.
De fleste av plassene i allmenningen ble trolig ryddet først i 1850-åra. Noen av
rydningsmennene kom som før nevnt fra garder eller plasser i Inndalen, men noen
kom også fra andre deler av bygda og fra andre bygder, og en av dem ("Jamt-Anders")
var opprinnelig fra Jåmtland.
Rydningsmennene slo seg ned i den nordvendte lia uten tillatelse fra Staten, men
da allmenmngskommisjonen av 1861 avgå sin rapport i 1865, var det brakt klarhet
i bruksforholda. Da hadde nemlig alle rydningsmennene fått bygsel på plassene sine,
noen få på livstid, men de fleste på bare 10 år, og under forutsetning av at plassene
skulle fraflyttes etter at bygselstida var utløpt (Indredepartementets skriv av 27. mai
1864). Ingen av plassene ble skyldsatt eller grensemerket.
I et nytt vedtak dat. 27. januar 1871 bestemte Indredepartementet at alle plassene
unntatt Fagerlia og Rydningen (Olaus-plassen) skulle fraflyttes og ryddes innen 14.
april 1871. Denne saken ble behandlet i fattigkommisjonen i Verdal i møte 6. juni s.
å. Fra protokollen hitsettes:
"Reffereredes Fogderiets Sknvelse til Formandskabet aj2ode Februar d. a., hvorved
tilkjendegives at, det kongl. Indredepartement under 27. Januar d. a. grundet på
Indals Almindings Besiktigelses Erklæring- har jattet Bestemmelse om, at samtlige
i Indals Alminding nedsatte Rydmngsmænd - med Undtagehe aj Olaus Olsen
Rydningen og Anders Halvorsen Fagerlien - under Udkastelsestvang har atjravige
og ryddiggjøre deres Pladse inden 14de April, hvilken Skrivelse blev oversendt til
Fattigcommissionen med Formandskabets Paategmng datteret 19de Marts d. a. lige
som man seinerejra det har erholdt Underretning om at Ryddiggjørelsen er udsat til
24de Juni s. a., ligesaa i Forbindelse dermed reffereredes den modtagne Beretning
datteret ste April fra Commissionen som ifølge Fattigcommissionens Beslutnmg
under 31de Marts valgtes til at undersøge og tåge under Overveielse om hvorvidt der
----
137 H&FIS-B
----
fra Fattigvesenets Side bliver nødvendigt at komme de 7 Rydningsmænd med
Familier tilhjelp med Hensyn til disses Fravigelse og Udkastelse afPladsene.
Ovenmeldte Rydningsmænd exe:
1. Christian Andersen 48 og Konen 45 Aar gammel og arbeidsføre Folk, har 4 Børn
fra 3 til 10 Aar, eie en Koe og 6 smaajæe, Stuebygning uden Værd, Faden værd
satjor 8 Spd.
Fattigeommisswnen finder ikkefor Nærværende Anledning til at skride ind med
Fattighjælp hvad denne Familie angaar, da der eiter de inden Commissionen frem
komne Oplysninger fremgår: at baade Mand og Kone ere arbeidsføre Folk, dog
staar det naturligvis vedkommende Fattigcommisær fnt, i Filfelde af at Trang sei
nere maatte opstaa, at sørge for Familiens Underholdning.
2. Arent Guldbrandsen 49 Aar og Konen 59 Aar gammel. Monden er syg og senge
liggende og allerede før bortsat til Forsørgelse for Fattigkassens Regning. Konen
antager man kan ernære sig seiv.
3. Ole Forkildsen 60 og Konen 50 Aar gammel, har 3 Børn som tjenerfor sit Brød af
hvilke 2 ere voxne, Foreldre er sygelige. Denne Familie antages af og til at tiltrenge
midlertidig Understøttelse.
4. Haldor Nielsen 40 og Konen 55 Aar gammel, har 2 Børn, 1 Gut 15 Aar og 1 Pige
12 Aar, eier en Koe, Kalv og 6 Smaafæe.
Samme Beslutning som til No. 1.
5. Paul Andersen 60 og Konen 56 Aar gammel, har 3 Børn som forsorger sig seiv,
eier en Koe og 4 Smaafæe; de ere friske og arbeidsføre Folk, for disse gjelder
samme Beslutning som til No. 1.
6. Andreas Olsen 64 og Konen 62 Aar gammel, har flere voxne Børn som forsorger
sig seiv; Monden er Krøbling og maa bortsættes til Forsørgelse, Konen kanforsør
ge sig seiv.
7. Peder Hansen Sneringen 63 og Konen 65 Aar gammel. Konen er sygelig og bliver
atjorsørge af Fattigvæsenet. Monden ernærer sig seiv. De eier 1 Hest og 1 Koe.
Det overdrages til Ordføreren paa Fattigcommissionens Wegne at indgaa med
Andragende til det kongl. Indredepartement, om at de ifølge de nedsatte
Rydningsmænd, hvilke under Udkastelsestvang skulde fravige og ryddiggjøre deres
Pladse inden 24de Dennes- maatte erholde Filladelse til paa deres Fevetid at blive
boende der.
J.G.Monrad."
Svaret fra departementet på henvendelsen fra kommunen har vi ikke hatt tilgang til,
men på grunnlag av tilgjengelige kilder (kirkebøker og folketellinger) ser det ut til at
det har vært positivt i den forstand at alle som startet fra grunnen av som rydnings
menn i "Rata", fikk bo der på livstid, og at det bare var de som flyttet til plassene sei
nere som måtte flytte derfrå. Alle så nær som én av de åtte plassene var i bruk ennå
i fB9f, og to var bebodd også i f9OO.
I dag er det ingen som kan påvise nøyaktig hvor plassene lå, så vi må nøye oss
med et gammelt kart som i hvert fall viser området. Det ser ut til at alle plassene så
nær som to, lå i området som er dyrkajord på dagens Fagerli-heimer.
INNDALS ALLMENNING
----
138 H&FIS-B
----
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND B
----
139 H&FIS-B
----
På motstående side: Utsnitt av rektangelkart 1:100 000 fra 1883, der rydnings
plassene i Inndals allmenning er markert.
De plassene som ble ryddet var følgende:
RYDNINGEN (OLAUSPLASSEN)
Rydningen lå nede i lia mellom Øster-Åsan og elva Tveråa, og grenset mot naboplas
sen Gravdalslia. Vi tror at plassen ble ryddet omkring 1855 av Olaus Olsen (derav
navnet Olausplassen). Olaus og familien hans er trolig også de eneste som har bodd
der. Deler av plassen lå på grunn tilhørende Inndal vestre, og denne parten ble siden
slått sammen med husmannsplassen Reiren (Inndalsrønning).
Olaus Olsen (1821-1894) og Berntine Larsdatter (1827-1900)
Olaus Olsen var født i 1821 på Skavhaugg nedre og var sønn av Ole Olsen Molden
og kone Gjertrud Larsdatter, som var datter av Lars Sakariassen på Skavhaugg nedre.
Han ble gift i 1845 med Berntine Mane Larsdatter, f. 1827 på Hitra.
Olaus var bl. a. husmann i Garberg under Garnes i en kort periode før han rundt
1855 tok fatt som rydningsmann i Inndalsallmenningen. Ved bygselseddel av 13.
august 1859, tinglyst 14. august 1861, fikk han og Berntine lov til å bo på plassen på
livstid.
I 1864 fikk Olaus også bygsel på ei fjellslette i Indalsallmenningen som tidligere
hadde vært brukt av Volen:
Fogden i Stør- og Verdals Fogderi Gjør vitterligt; at have i Medhold det Kongl.
Indredepartements Skrivelse aj 21de Mai 1864 til Kommisionen til Undersøgelse aj
Almindingsforholdene i nordre Trondhjems Amt, bygslet til Olaus Olsen Almindingen
og etterlevende Fnke, saalænge de hruge Rydningspladsen Almindingen i Værdalens
Thinglag, den i Indals Statsalminding i hemeldte Thinglag beliggende Volens
Fjeldslette. Aj denne Fjeldslaat svares ingen aarlig Afgijt. Brugeren har forøvrigt
under Fortabelse aj Brugsretten at holde sig ejterretlig de aj jørnævnte
Almindingscommission, under 23de August 1864 ajjattede Regler, hvoraj et trykt
Fxemplar er vedhæjtet denne Bygselseddel, der aj Brugeren besørges thinglyst paa
jørste Thing.
Stør- og Værdals Fogedeontor, den 19de Januar 1865.
]. M. Schiwe.
Det bemærkes, at ejter de i Almindingscommissionens Forretning paa Haugslien den
9de September j. A. Tiljørte, har Aage Volen jrasagt sig Brugen aj denne Fjeldslette.
D. u. s. J. M. Schiwe.
Familien bodde på Rydningen i 1865, men i 1875 er de oppført som husmannsfolk
i Gravdalslia. Trolig dreiv da Olaus begge plassene, men bodde i Gravdalslia. I 1879
INNDALS ALLMENNING
----
140 H&FIS-B
----
har de flyttet til Reiren under Inndal vestre og var husmannsfolk der til Olaus døde
i 1894. Berntine døde i 1900.
De hadde sju barn, se mer om dem under Reiren (Inndal vestre).
LILLEENGET NEDRE (DØLEN)
Lilleenget nedre lå på vestsida av Gråvådalen. Plassen ble trolig ryddet først på 1850-
tallet av Kristian Andersen, som kom fra Støren i Sør-Trøndelag. Både plassen og
mannen ble kalt "Dølen", navnet kom fordi han var fra "dalom", som gamle folk sa
om mnflyttere fra Gauldalen, Soknedalen, Budalen o.s.v
Kristian Andersen (1824-1901) og 1] Sigrid Olsdatter (1824-1856),
2) Andrea Pedersdatter (1826-1898)
Kristian Andersen var født i 1824 eller 1825 i Støren og var sønn av Anders Hansen
Solum. Han var gift med Sigrid Olsdatter, også hun fra Støren, da de seinhausten i
1850 kom flyttende fra Støren og slo seg ned på Oppemsvald. Seinere bodde de på
en plass under Vester-Bollgarden, før de kom til Lilleenget omkring 1853.
Barn av Kristian og Sigrid:
Som det går fram av det foran, døde de tre barna som små. Men ikke nok med det:
Sigrid døde også allerede i 1856. Kristian satt igjen som ung og barnlaus enkemann,
og det var naturlig at han søkte seg ei ny livsledsagerske ganske snart. Og det skjed
de allerede i 1857, da han ble gift med Andrea Pedersdatter Indal, f. 1826 i Øster-
Inndalen. Foreldra hennes var Peder Pedersen og Senanna Andosdatter, som var byg
selfolk i Inndal mellem først på 1830-tallet. Andrea tok også to barn med seg inn i
ekteskapet:
B4°.Sefanias Olsen Moe, f. 1851 på Inndal. Faren var Ole Andreas Audingsen. 15
Sefanias utvandret til Amerika i 1 873 som Sefanias Olsen Kvernmo. Han reiste
sammen med Jeremias Johnsen Bjørsmo, og de hadde Marquette, Michigan, som
reisemål. Han ble gift med Petrine og hadde minst ni barn. Han farmet i
Minnesota, Nord-Dakota, og 25 år i Loveland, sørvest for Tacoma, Washington,
etter først å ha vært gruve- sagbruks- og havnearbeider i noen år.
Bs°. Karen Maria Andreasdatter, f. 1854 i Ner-Holmen. Faren var Andreas Eriksen
Ner-Holmen, som ble gift med Gjertrud Johnsdatter Grundvald og var husmann på
Efastplassen under Arstad.
Som ugift hadde Karen Maria to barn:
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1940 - BIND B
----
141 H&FIS-B
----
Cl 0 . Anneus Ellingsen, f. 1874 i Allmenningen, far Elling Ellevsen Øster-lnndalen.
Anneus vaks opp som fostersønn hos Halvor Olsen og Anne Ellingsdatter i
Småsætran under Garnes og ble konfirmert derfrå i 1 889. Han er registret
flyttet til Sverige i 1 894, men har nok kommet tilbake til Norge igjen, for han
er oppført som jembanearbeider i Ytre Skogn da han i september 1 899 får
sønnen Erling med sypige, oppført som Marie Johansen på Meyers Minde i
Levanger, f. 1 870. Hennes rette navn var , så langt vi har funnet ut, Johanna
Maria, og var datter av bokholder Martin Petersen Normann og Guruanna
Johnsdatter på Brusvehyllan i Frol. Mora var for øvrig født på Molberg i Vinne
i 1829.
Så har Anneus på nytt stukket en snartur over grensa, for i 1 900 bodde han
i Berge i Åre og arbeidet på sagbruk. Men i mars 1 901 utvandret han, ennå
ugift, fra Verdal over Trondheim til Osakis, Minnesota som Anneus Ellingsen
Garnesvald. Og han ble nok gift med Marie, for i 1910 finner vi både dem,
sønnen Erling og ytterligere to yngre barn i Sikes Township, Mountrail
County, NordOakota. Anneus har da skiftet navn til Andrew E. Garnes og
arbeider som snekker. Marie og sønnen Erling kalte seg Sægtnan da de
utvandret fra Levanger i 1906, og i innvandringsprotokollen står det at det
var Anneus som hadde betalt billetten for begge. De bor på samme sted i
1 920, og Anneus er da blitt farmer.
C 2°. Mette Anneusdatter, f. 1879 på Haga, d. 1971 på Korsveggjerdet. Faren
var husmannssønn på Reiren, Anneus Nilsen (seinere Høgnes). Det er fortalt
at mora gjemte Mette i høyet på låven etter fødselen, men Kornelius Haugan
fant ungen!
Mette bodde hos bestemora Andrea i Lilleenget i 1891. G. 1897 med
Anneus Olaussen Korsveggjerdet og ble husmannskone på Korsveggjerdet
under Mønnes. Anneus, f. 1864, d. 1918, var sønn av Olaus Andersen
Mønnesvald (1823-1890) og kone Malena Andersdatter (1834-1921),
som også var husmannsfolk på Korsveggjerdet.
I 1883 ble Karen Maria gift med enkemann Ole Halvorsen, f. 1835 i Meråker,
sønn av gårdbruker Halvor Iversen Tømmeråsmo. Ved giftermålet bodde både Ole
og Karen Maria på Skavhaugg, men flyttet samme året til Bergstua under Øster
lnndalen. De bodde der ved folketellinga både i 1891 og i 1 900. De hadde seks
barn, som alle var født der. I 1 903 utvandret Ole, Karen Maria og de fire yngste
døtrene fra Bergstua til White Earth, Nord-Dakota. Se mer om dem under
Bergstua.
Kristian og Andrea fikk så fire barn i lag:
B6 2 .01uf, f. 1858 i Lilleenget. Han utvandret til Fargo, Nord-Dakota, i 1880 under
navnet Oluf Almending.
B7 2 ./\nna Pauline, f. 1861 i Lilleenget. Hun ble kalt "Døl-Anna" og dreiv som skred
derske. Hun bodde i Lilleenget sammen med faren så seint som i 1900, og døde
ugift på Bråttåenget i 1915 som Anna Kristiansdatter Braataaeng.
INN DALS ALLMENNING
----
142 H&FIS-B
----
B8 2 .Anneus, f. 1864 i Lilleenget. G. 1888 med Beret Anna Mikalsdatter Reitanvald,
f. 1 866 på Bjørkenvald av ugifte foreldre Mikal Ågesen Fiksevald og Serianna
Andersdatter Bjørkenvald. De flyttet til Bjerte i Nåsskott i Jamtland i 1 890 sammen
med dattera Anna Sofie, f. 1888. Der ble dattera Hilda Kristina født i 1891. I
1 898 flyttet de til Trång i Alsen. Anneus kalte seg Inndalsvald og var jordbruksar
beider. Seinere har han av en eller annen grunn tatt /Vloe som etternavn. Han døde
i Ytterån i Nåskotts forsamling i 1939. Beret Anna døde på samme sted i 1956.
Dattera Anna Sofie var ugift og ble offiser i Frelsesarmeen. Hun flyttet mye på seg
og døde i Våsterås i 1969.
Dattera Hilda Kristina ble gift i 1926 med Olof Jonasson, f. 1864 i Naskott, d.
1943. Hun døde i 1968 i Froso forsamling og etterlot seg seks barn.
B9 2 . Peder, f. 1 868 i Lilleenget, d. 17 år gammel i 1885 som dreng på en av
Inndalsgårdene. Han fikk hjernebetennelse og døde etter å ha vært syk i halvan
net døgn.
I 1859, tinglyst 1861, fikk Kristian Andersen bygsel på 10 år på Lilleenget, men da
sammen med Marta Jakobsdatter, enka etter Peter Andreas Pedersen (se nedenfor).
1 1865 hadde han 1 hest og 4 storfe, og utsæden var oppgitt til l A tønne bygg og
1 tønne potet. Men i 1875 var besetningen skrumpa inn til 1 ku, 4 sauer og 1 geit.
Utsæden var V 4 tønne bygg og 1 Vi tønne havre. Akkurat da var det nok ekstra smått
stell for ham, for det står anført at han oppholdes for det meste av fattigkassen.
Det følgende beskriver kanskje at forholda ikke var så enkle for rydmngsfolket i
"Ratom": Andrea bar kalkstein fra Tromsdalsåsan til Lilleenget, og Kristian, som ble
helselaus med tida, satt og knuste steinen til skursand som folk brukte når de skur
re trekopper og -kar. Andrea bar så sanden rundt i bygda og fikk litt mjøl isteden.
Huset de bodde i, var av rundtømmer. Det var bare jordgolv, og taket var av kløvde
stokker uten undertak, og dekt med torv. De hadde ingen ovn, men kokte på ei hvel
vet, ødelagt gryte i grua. 16
Kristian Andersen var likevel den som levde lengst av de opprinnelige rydnings
mennene i "Rata". Og seiv om han i likhet med de andre som fikk bygsel på 10 år,
fikk pålegg av Indredepartementet om å flytte ved fristens utløp, ser det ut til at han
likevel fikk bo der på livstid. Han brukte plassen ennå i 1900. Da var han blitt enke
mann, for Andrea døde i 1898. Han seiv døde i 1901 som pasient på Levanger syke
hus.
Peter Andreas Pedersen (1824-1858) og Marta Jakobsdatter (1811-1895)
Peter Andreas Pedersen var født i 1824 i Øster-Inndalen av foreldre Peder Pedersen
Indal (den yngre) og kone Serianna Andosdatter. Han var således bror av Andrea i
Lilleenget nedre. I 1850 ble han gift med Marta Jakobsdatter Tromsdal, f. 1811 på
Kvellovald, datter av Jakob Sevaldsen Levrmgsvald (Sandbekkmoen) og Ingeborg
Mikkelsdatter. 17 De bodde på Stemsvald i 1852. Siden slo de seg ned på Lilleenget
sammen med Kristian Andersen og Andrea Pedersdatter. Nøyaktig nå de kom dit veit
vi ikke, men de var i hvert fall kommet dit under den såkalte Gelleinske allmenn
ingsbefaring i 1854.
----
143 H&FIS-B
----
Peter Andreas fikk imidlertid ikke lang tid som rydningsmann. Han døde i
Lilleenget allerede i 1858, 34 år gammel. Som enke fikk Marta i 1859 bygselseddel
for 10 år på Lilleenget sammen med Kristian Andersen. Men i 1860 ble hun gift på
nytt med Arnt Gulbrandsen, og de flyttet trolig til Bardoplassen (Lilleenget øvre) og
overtok den etter Bardo Andersen. Mer om Marta og Arnt under denne plassen.
Peter Andreas og Marta hadde ei datter:
Bl . Sericmna, f. 1 852 på Steinsvald. Hun var gjeterpike i Jøsås vestre i 1 865. I 1 882
ble hun gift med Ole Hansen Minsås, f. 1 858 på Minsås, sønn av ugifte foreldre
Hans Olsen Sundbymo og Anne Eskildsdatter Minsås. De bodde i Lilleenget i noen
år før de ble husmannsfolk på As under Minsås, der mannen døde i mai f 889 av
lungebetennelse. Serianna med tre barn bodde på plassen i 1891, men i 1900
var hun budeie på Tokstad, og hun kalte seg Serianna Togstad da hun døde i
1935.
De hadde fire barn:
Cl . Peter Marius, f. 1 882 i Lilleenget. Marius var dreng på Akerhus i 1 900 og
døde av tæring på Semsvald i 1903.
C 2. Erik Andreas, f. 1885 i Lilleenget, d. 1887 i Lilleenget.
C 3. Paul Edolf, f. 1886 i Lilleenget, d. 1956. I 1900 bodde Paul på Tokstad
sammen med mora. Gift 1921 med Berntine Albertsdatter Bulling, f. 1891 i
Sparbu, d. 1985. De bodde på Brobakk under Maritvoll og kalte seg
Togstad. De hadde ingen barn, men Bjarne August Berntsen, f. 1928, var
fostersønn hos dem.
C 4. Olga Serine, f. 1 889 på Minsåsvald, d. 1 967. I 1 900 var Olga pleiebarn
hos sin slektning Ole Anfinsen Norum på Norem under Ysse. Hun arbeidet i
trykkeriet på Øra da hun i 1911 ble gift med John Kristian Johannessen
Austad, f. 1866 på Verdalsøra, d. 1934. De bosatte seg på Øra og fikk
fem barn.
Vi avslutter historia om Lilleenget med følgende annonse som sto å lese i Innherreds
Folkeblad for 23. februar 1903:
Huse til salgs
De Anna Kristiansdatter i Indalsallmenningen tilhørende huse sælges til Bortflytning
inden 14de April d. a. ved henvendelse til
Johan P. Stene, Vuku.
Hvorvidt noen kjøper meldte seg, eller hvor husa på Lilleenget havnet, er ikke kjent.
INNDALS ALLMENNING
----
144 H&FIS-B
----
LILLEENGET ØVRE (BARDOPLASSEN)
Kjentfolk i Inndalen har påvist restene av en rydningsplass oppe i skogen på sørsida
av ei myr ovenfor gården som i dag er Fagerli nordre. Den gikk under navnet "Bardo
plassen".
Plassen ses ikke nevnt i allmenningskommisjonen beskrivelse av Inndals allmen
ning fra 1865, men en plass benevnt "Bardo" er inntegnet på et riss over allmen
ningen fra 1861 og er plassert nordost for Gjermstadvollen. Plassen er trolig den
samme som den som i folketellmgene er kalt Lilleenget øvre, og som i 1865 brukes
av Arnt Gulbrandsen og Marta Jakobsdatter. På grunnlag av navnet er plassen trolig
ryddet av Bardo Andersen, som ifølge fødteregistret bodde i Inndalsallmenmngen i
1859, men som i 1865 hadde flyttet til husmannsplassen Mønnesstykket ved
Tronesvollen. Ingen med navnet Bardo har nemlig bodd på noen av de andre regis
trerte plassene i allmenningen.
Bardo Andersen (1815-1894) og Ingeborg Rasmusdatter (1817-1897)
Bardo Andersen var født i 1815 på en plass under Bjørken. Foreldra var Anders
Tørrissen og kone Anne Lorentsdatter. I 1843 ble han gift med Ingeborg
Rasmusdatter, f. 1817 på Togstad (Prestegårdsvald) av foreldre Rasmus Pedersen
Togstad og kone Mana Nilsdatter, som var husmannsfolk under Augla, Verdals gamle
prestegard. Plassen gikk med i Verdalsraset i 1893, og broren til Ingeborg, Peder
Rasmussen, og kona hans omkom.
Bardo og Ingeborg var inderster på Bjørkenvald og husmannsfolk på Sundbyvald
før de kom til Inndalsallmenmngen mellom 1854 og 1859. I 1865 hadde de som
nevnt flyttet til husmannsplassen Mønnesstykket ved Tronesvollen, en plass som til
hørte Mønnes vestre. Eldre folk har fortalt at Mønnesstykket en gang tilhørte Nord-
Steme, men ble gitt som faddergåve til Mønnes vestre. Fra Mønnes ble jorda solgt til
A/S Værdalsbruket, men Ole Levring kjøpte den siden og la den til Tronesvollen nor
dre.
Bardo og Ingeborg bodde på Mønnesstykket også i 1875, men i 1891 har de skilt
lag av ukjent årsak. Bardo bodde da alene i ei smie ved Stubbe, "Smedjen" står det i
folketellmga. Det er fortalt at han hadde kombinert snekkerverksted og butikk i smia.
Mens han var husmann, dreiv han som bygningsarbeider og murte piper av gråstein.
Til daglig ble Bardo kalt for "Pysjkallen". Årsaken til det var at Mønnesstykket
også ble kalt "Pysjet", og det var ganske vanlig at folk fikk et klengenavn.
Helsa til Bardo ble skral med åra, og på vårparten i 1894 fant fattigstyret ut at det
var best at han kom til et sted der han kunne få godt stell. Beret og Johannes Skansen
lovte at han skulle få komme dit som en midlertidig ordning. Seinere tilbød Jakob J.
Molden at han kunne skaffe Bardo kost og losji for 10 øre pr. dag! Men fattigstyret
fant det best at Bardo fikk være i ro på Skansen, og han døde der 2. juledag i 1894.
Ingeborg døde i Østersund i juli 1897 som enke Ingeborg Rasmusdatter Togstad.
Hun bodde trolig hos ett av barna. Når hun flyttet dit er ikke kjent, attest er utstedt
to dager etter hennes død og er vel innhentet i forbindelse med dødsfallet.
Barn:
----
145 H&FIS-B
----
Anders, f. 1 845 på Bjørkvald. G. 1 871 med Maria Halvorsdatter Eklo, f. 1 840.
De flyttet til Sverige i 1 877 og bodde i Østersund i 1 890 og 1 900. Anders arbei
det da som "åkare" (skysskar). De hadde fire barn - Anneus, Johan Bernhard,
Henrik Marius og Anna Maria.
Bl
Anne Marta, f. 1 848 på Bjørkvald. fHun flyttet til Østersund i 1 877. Der ble hun
gift med verdalingen Olaus Kristiansen Lund, f. 1 855 på Bynavald. Han var sønn
av ugifte foreldre Kristian Eriksen Arstad og Marit Larsdatter Bjørstadvald. Olaus
kom som tjener til Lund i Leksdalen og tok gårdsnavnet som sitt etternavn. Han
bodde på Lund til han var konfirmert, og flyttet til Sverige i 1 876. I 1 890 og
1 900 bodde de i Østersund og hadde ei datter - Emma Karolina, f. 1 883. Anne
Marta døde mens de bodde i Sverige, og Olaus og dattera kom tilbake til Verdal.
Olaus Lund var snekker av yrke og var bl.a. med under bygginga av brakkene på
Værnes flyplass og jernbanebrua på Øra. I 1904 flyttet han til Trondheim, og i
1 905 reiste han til USA og ble der til i 1912, da han flyttet tilbake til Trondheim.
Han arbeidet ei tid ved Trondhjems Mek. Verksted som snekker. 11918 giftet han
seg med enka Beret Marie Lorntsdatter og kom til Malmo i Leksdalen. Han døde
der i 1933.
B 2
Mer om Olaus' far finnes under Reiren på Inndal vestre. Mora til Olaus, Marit
Larsdatter, ble gift i 1 859 med Johannes Bastiansen Lundsvald, f. 1 840. De var
husmannsfolk og seinere brukere Hofstadsveet (Dalum) i Leksdalen og fikk 1 3 barn.
To av døtrene deres, Ingeborg Anna og Anna, ble etter tur gift med Edvard Olsen
Inndalsvald (Edvard Kriken).
B 3
Rafael, f. 1851 på Sundbyvald. Han fikk utflyttingsattest til Jåmtland i 1873, men
døde på Skogns sykehus i 1 874.
B 4
Bernt, f. 1 854 på Sundbyvald. Han var tjener hos Tore Gabrielsen Skjørdal i
1 865 og tjener på Ness østre i 1 875. I 1 877 flyttet han til Sverige, og i 1 890
var han "åkare" i Østersund i likhet med broren Anders. I 1 900 var han dreng hos
broren, men kom seinere tilbake til Øster-Ness. Der var det skysstasjon, og Bernt
Bardosen hadde ansvaret for både stall og hesten Han hadde "trefot" og laga seiv
protesene sine. Etter at han var død i 193 1, ble det funnet flere "kasserte" trebein
etter ham.
B 5
Anneus, f. 1859 i Allmenningen. I 1881 har også han meldt utflytting til
Østersund. I 1 890 var han registrert i Katarina forsamling i Stockholms stad som
Aneus Nordstrøm. Han arbeidet som bokholder, var gift med Anna Margareta
Danielson, f. 1 859 i Al, Kopparbergs lån, og de hadde to døtre og ei fosterdatter.
I 1900 bodde de i Storkyrko forsamling i Stockholm. Da er Anneus oppført som
sementarbeider, og de har fått to døtre til.
Arnt Gulbrandsen (1822-1872) og Marta Jakobsdatter (1811-1895)
Arnt Gulbrandsen var født i 1822 i Fron i Gudbrandsdalen og var sønn av Gulbrand
Arntsen Dalsegg. Han har fått mnflyttingsattest fra Melhus til Inndalsallmenningen i
november 1860 for å søke arbeid, og ble gift allerede i desember samme år med enka
Marta Jakobsdatter på Lilleenget. Arnt og Marta bodde på Lilleenget øvre i 1865, men
de hadde mgen buskap iflg. folketellinga. Arnt ble syk og sengeliggende og kom
----
146 H&FIS-B
----
under offentlig forsorg. I fattigkommisjonens protokoll for 6. jui 1872 er anført at
han allerede da er bortsatt til forsørgelse for fattigkassens regning. Trolig var han da
i Vester-Åsan, for han døde der i 1872. Marta bodde alene i Lilleenget i 1875. Da
holdt hun 1 sau og sådde 1 bismerpund bygg og 1 l h tønne poteter. I 1891 hadde
hun flyttet til dattera Senanna på Tokstad (gården ovenfor Råa), der hun døde i 1895.
Dattera og svigersønnen flyttet fra Allmenningen på 1880-tallet, og Marta har da
nokså sikkert funnet det best å flytte sammen med dem.
Arnt og Marta hadde ingen barn i lag.
I 1891 var det kommet ny oppsitter til Lilleenget øvre, nemlig Karl Andersen -
"Kørg-Kal", som bodde der sammen med kona Stina (Anna Kristine). De kom trolig
dit fra Knstianstykket under Vester-Åsan, der de bodde i 1875. Familien er nærmere
omtalt under denne plassen.
Det er fortalt at Kørg-Kal og Stina ble kastet ut fra plassen av allmenningsbønder
fra Vuku som troppet opp en gang sist på 1890-tallet. Stina var syk og sengeliggende,
men det brydde ikke bøndene seg noe om. De bar senga med Stina ut av huset, og
reiv deretter taket av stua. Hvor Karl og Stina holdt hus etterpå er litt uklart, men det
er antydet at de var innom både Vinne og Leksdalen før Stina avsluttet jordelivet i
1899 i ei lita stue som var satt opp for fattigvesenets regning ved Stemsmoen. Karl
døde på Stemsmoen i 1902, der han også var til forpleining i 1900 iflg. folktetellmga.
SAGMOPLASSENE
Det var to Sagmoplasser oppe i "Rata" - Sagmoen og Sagmoen nedre. Den siste ble
også kalt "Ole-plassen". Begge ble ryddet først på 1850-tallet av h.h.v Haldo Nilsen
og Ole Torkildsen, som var svogere.
SAGMOEN
Haldo Nilsen (1831-1881) og Anne Pedersdatter (1816-1893)
Haldo Nilsen var født i 1831 i Stuskm og var sønn av inderst Nils Haldorsen og kone
Karen Margrete Johnsdatter. I juni 1854 ble han gift med Anne Pedersdatter, f. 1816
på Inndalsvald, datter av ugifte foreldre Peder Ottesen Stene (f. 1779 Fossnesset) og
Marta Jakobsdatter Indal (f. 1778 Halsetvald). Det første barnet deres ble lmidlertid
fodt i Inndalsallmenmngen i mars 1854. Det tyder på at de startet som rydmngsfolk
allerede sommeren 1853.
Haldo Nilsen fikk bygselbrev på Sagmoen for et tidsrom av 10 år fra 13. august
1859. Etter den tid var han pålagt å flytte fra plassen ifølge forutsetnmgene.
----
147 H&FIS-B
----
Om Haldo og Anne har det versert historier om at stua deres ble revet ned av sinte
bønder fra Vuku en hostdag i 1856, mens Anne lå i barselvéer, og med den konse
kvens at sønnen Hans Petter ble født under ei gran. Familien skal samtidig ha blitt
jagd vekk fra plassen. Det siste stemmer dårlig med tilgjengelig kildematenale. Som
nevnt foran, fikk de bygsel på plassen i 1859, og familien bodde på Sagmoen både i
1865 og 1875. Haldo døde på Sagmoen i 1881, men kona Anne og sønnen Hans
Petter bodde der fortsatt i 1891. Anne døde i 1893, og da måtte nok Hans Petter også
flytte fra Sagmoen. I 1900 bodde han på Garnesmoen (som mderst hos Martin Olsen
Skavhaug), og flyttet siden til Henning og ble gift på Korsbakken (se mer om ham
nedenfor).
Barn:
Bl : . Elling Olsen, f. 1841 på Inndalsvald, d. 1850. Annes sønn med Ole Olsen
Indalen, f. 1816 i Sulstua. Faren bie gift samme år (1841) med Anne Birgitte
Andersdatter indal, f. 1 81 7 på Byvald, d. 1847 i Kvelstad. Ole Olsen flyttet til
Overhalla i 1 852 og ble gift på nytt i Harran samme år og døde trolig før 1 865.
Han skal angivelig ha druknet i Namsen. Se mer om ham under Sulstua).
B 2°. Maren Olsdatter, f. 1846 på Inndalsvald. Annes datter med Ole Johannessen
Karlgård. Hun flyttet til Fersdalen i 1 870 - "for at boe her", som det står i klok
kerboka for Meråker. .
84. Hans Petter Haldosen, f. 1 855 på Sagmoen (ifølge det som er anført foran ble
han født under ei gran). Hans Sagmo, som han kalte seg, bodde på Garnesmoen
i 1 900. Siden kom han til Fossan i Henning som slåttekar og ble der kjent med ei
jente som het Ingeborg Korsbakken, bie gift med henne og overtok bruket
Korsbakken etter svigerfaren Tore. I daglig tale i Henning ble han kalt Hans
Korsbakka. Han bodde i Henning til han døde i 1931 og er gravlagt på Henning
kirkegård. Ingeborg var i mange år setertaus på Skrovesetra i Leksdals allmenning.
Hans og Ingeborg hadde ingen barn sammen, men Hans hadde to barn fra før
med Laura Kristina Lauritsdatter, f. 1 880, dotterdotter av Karl Andersen ("Kørg-
Kal"):
Cl c . Kar! Kristian Hansen, f. 1896 i Allmenningsåsan, d. 1979. Karl Kristian ble
tidlig bortsatt til andre,og han vokste opp hos enke Julie Anna Reitan på
Reitaunet i Sjøbygda. Siden kom han til slektninger i Leksdalen, og bodde
på Nybo under Musem sammen med svogeren Martin Konrad Musum (se
nedenfor). Seinere flyttet han tilbake til Reitaunet. Karl Kristian var kjent som
en tusenkunstner; han var både børsemaker, elektriker og urmaker. Ei tid
arbeidet han for e-verket på Steinkjer. Han var ugift.
C2 C . Frida Sagmo, f. 1898 i Allmenningsåsan. I 1900 var Frida fosterdatter hos
Martin Olsen Skavhaug på Garnesmoen i Inndalen, men flyttet siden til far
sin i Henning. Som voksen ble hun gift med Martin Konrad Musum, f. 1 880.
De bodde først på Musemshøa, siden på Nybo under Musem. Så solgte de
Nybo og flyttet til Tømmeråsen, der de bodde i den gamle seterstua i noen
år. Frida Musum var gjeter og setertaus på forskjellige setervoller i
----
148 H&FIS-B
----
Leksdalsfjelb i til sammen 17 somrer. Etter siste krig flyttet hun og Konrad til
en heim under Ysse og bodde der resten av livet. Frida døde i 1 972 og
Konrad i 1975. Se mer om dem under Nybo, gnr. 76, bnr. 13, i
Leksdalsbindet.
85. Anna Kirstine, f. 1 858 på Sagmoen. I 1 883 fikk hun en sønn:
Cl 0 . Harald Andreas, f. 1883 i Allmenningen. Faren var Anton Andreassen
Skrove, f. 1 862, som utvandret til Amerika samme år som gutten ble født.
Harald Andreas flyttet til Sverige sammen med mora og bodde på
Baksjønåset i 1 890.
Anna ble gift i 1 887 med gårdbrukersønn Johan Larsson fra Baksjønåset i Kall. De
fikk en sønn - Lars - i mai 1 888, men barnet døde av difteri i november samme
året. Paret flyttet så til Sverige, men i 1 900 finner vi både dem og sønnene Harald
Andreas og Gustav (f. 1 889 i Sverige) i ei tømmerkoie på Tømmerneset i Fosnes.
Mannen driver med skogsarbeid og tømmerfløting. Harald er også skogsarbeider.
Opplysninger ellers savnes.
SAGMOEN NEDRE
("OLE-PLASSEN")
Sagmoen nedre ble trolig ryddet av Ole Torkildsen noenlunde samtidig som Haldo
Nilsen ryddet den andre Sagmoplassen - først på 1850-tallet.
Ole Torkildsen (1812-1879) og Lisbet Nilsdatter (1822-1882)
Ole Torkildsen var født i 1812 på Storstadvald av foreldre Torkild Olsen og kone
Beret Olsdatter (han var den yngste av tre brødre som het Ole !). Foreldra var for
øvrig husmannsfolk på Rotmoen ca. 1825-1835.
I 1845 ble Ole gift med Lisbet Nilsdatter Levnng, f. 1822 i Tromsdalen, datter av
Nils Haldosen og Karen Margrete Johnsdatter. Lisbet var således søster av Haldo
Nilsen på den andre Sagmoplassen.
Ole Torkildsen var inderst på en plass under Dillan før han ble rydningsmann på
Sagmoen rundt 1852. Som nevnt under Gravdalslia ble han som en av flere dømt for
tyveri i allmenningen i 1858.
Ole fikk bygselbrev på 10 år på Sagmoen nedre i 1859 og var i likhet med andre
rydningsmenn pålagt å flytte fra plassen når bygselstida var utløpt. Men Ole og fami
lien hans bodde på plassen både i 1865 og 1875. I 1872 ble både Ole og Lisbet beteg
net som sykelige og støttetrengende av fattigkommisjonen. I 1875 beskrives han som
husmann og lagger (en som laget trekar). Plassen ga ikke mye av seg å leve av. I 1865
hadde de 2 sauer og 4 geiter, og 10 år seinere 1 ungnaut og 4 sauer. Han døde på
plassen i 1879 og Lisbet i 1882.
Barn:
Ole hadde to barn som ungkar:
----
149 H&FIS-B
----
Bl°.Olaus, f. 1839 i Vestgarden i Sul. Mora var Ingeborg Olsdatter. Olaus ble gift i
1 859 med Ingeborg Gudmundsdatter Grundvald, f. 1 836. De var husmannsfolk
under Ulvilla og siden under Fæby og Borgen og hadde seks sønner. Olaus døde
på Borgenvald i 1 873. Kona Ingeborg ufvandret til Amerika i 1901 , etter at fire
av sønnene hadde utvandret tidligere. Her må nevnes at den yngste sønnen deres,
Gustav Edvard Borgen, f. 1872, grunnla Innherreds Folkeblad sammen med
Johannes Aas i 1 900 og var redaktør av bladet fram tii 1.1.1 903. fdan var gift
med Gudrun Malena Stavlo fra Skogn. Han døde i Larvik i 1936.
B2 C .Johannes, f. 1841 på Levring østre. Mora var Bolette Olsdatter Vukuvald, f. 1810
i Kulstad. Johannes vokste opp hos mora og stefaren Peder Pedersen på hus-
mannsplassen Steinsåsen under Nord-Steine og tok Stensaas som familienavn. G.
1 873 med Serianna Jensdatter Holmli, f. 1 840 og datter av Jens Jenssen Buset fra
Singsås, som kom til Engsvehaugan under Østnes som husmann. Johannes og
Serianna var også husmannsfolk på Engsvehaugan. De hadde fem barn, og vi
finner mer om dem og etterkommerne deres i Busethslekta.
Lisbet hadde også et barn før giftermålet:
B 3°. Nils, f. 1841 i Storvuku. Faren var ungkar og tjener Lars Nilsen Indalen. Barnet
døde 3 måneder gammelt på Arstadvald.
Og i ekteskapet fikk Ole og Lisbet fem barn:
84. Tore, f. 1845 på Dillanvald, d. 1855.
85. Kristian, f. 1 849 på Dillanvald. Han flyttet fra Ness til Sverige i 1 876, men ellers
ingen opplysninger om ham.
86. Bernt, f. 1852 på Sagmoen. G. 1883 med Anna Kristine Johannesdatter
87. Nikolina, f. 1856 på Sagmoen, d. 1856
88. Tore, f. 1 857 på Sagmoen. I 1 880 ble Tore far til ei datter:
Cl 0 . Ingeborg Anna, f. 1 880 på Inndalsvald, d. 1 956. Mora var Anne Olsdatter,
f. 1847 på Bollgardsvald, datter av Ole Johansen Almoen ("Ola
Ølmenninga"). Ingeborg Anna ble gift i 191 1 med småbruker John Martin
Eriksen Haugset, f. 1877 på Kolstadvald. De bodde på Haugset på
Bjørstadhøgda i Helgådalen.
Tore har fått flytteattest ti! Bangsund 1 886 og ble gift der samme år med Ovidia
Olsdatter Langøren, f. 1 869 i Bangsund. Ved giftermålet arbeidet han som baker.
Samlivet deres ser ut til å ha vært kortvarig, for da Tore utvandret fra Namsos til
La Crosse, Wisconsin, i 1 888 sto han oppført som ugift, mens Ovidia finnes som
gift i tjeneste på Skjæret i Bangsund i 1900. Hun har da en sønn, Asbjørn
Hovaldsen, f. 1 894.
----
150 H&FIS-B
----
Bernt Olsen (1852-1934) og Anna Kristine Johannesdatter (1849-1930)
Ole Torkildsens sønn Bernt bodde på Sagmoen sammen med foreldra og brukte plas
sen etter at de var gått bort. Ved siden av at han var plassbruker, var han også tre
skomaker.
I 1883 ble Bernt gift med Anna Kristine Johannesdatter Grindgjerdet, f. 1849 i
Tromsdalen av foreldre Johannes Ottersen og Bergitte Haldosdatter (datter av dyrle
ge Haldo Dahl fra Dillan). Foreldra var husmannsfolk på Grindgjerdet under Kvelloa.
Bernt og Anna Kristine fikk seks barn på Sagmoen, der de bodde ennå på 1890-
tallet, men han har nok følt at framtida der oppe var utrygg, og at det var tid for å
skaffe seg en ny heim. I 1897 fikk de kjøpt husmannsplassen Litj-Molden av Johan
P. Stene for 1000 kroner. Bernt reiv da den gamle stua på Sagmoen og fraktet den på
kjelke til Litj-Molden og såtte den opp på nytt. Stua med seinere påbygg var i bruk i
Litj-Molden helt fram til først på 1990-tallet.
Om familien, se under Litj-Molden.
LILLEMOEN
("ELLEND-PLASSEN")
Lillemoen lå visstnok lengst sydøst i innmarka på gården som i dag kalles Fagerli nor
dre. Plassen ble ryddet av Paul Andersen Tømte. Den ble seinere kalt for "Ellend
plassen" etter Elling Paulsen, som var den siste som bodde der.
Paul Andersen (1811-1874) og " Marta Eriksdatter (1808-1858), 2) Serianna
Rasmusdatter (1815-1884).
Paul Andersen var født i 1811 i Tømte i Sul og var sønn av Anders Paulsen og kone
Maren Nilsdatter. I 1842 ble han gift i Stiklestad kirke med Marta Eriksdatter Åsen,
f. 1808 på Hallemsvald. Marta var uekte datter av reservedragon Enk Ellevsen
Hallem og Eli Larsdatter Hallemsvald.
Paul og Marta var husmannsfolk under Sundby før de kom til Lillemoen som ryd
ningsfolk først på 1850-tallet. Marta døde i februar 1858 (i klokkerboka står det at
"hun dræbte sig seiv ved hængmng"), og Paul ble gift for andre gangi 1859 med
Serianna Rasmusdatter Stuskrn, f. 1815 på Kulstadvald av gifte foreldre Rasmus
Johnsen Kulstadvald og Mant Pedersdatter Fossnesset.
I 1859 fikk Paul bygselseddel for 10 år på Lillemoen.
Lillemoen var i likhet med Haugen, Fagerlia og Hesjebekkvollen av de største ryd
ningsplassene i allmenningen. I 1865 var det en besetning på 1 storfe og 5 sauer, i
1875 1 ku og 8 sauer, og Paul ryddet også så mye land at utseden økte med åra.
Paul døde på plassen i 1874, og Serianna dreiv plassen videre sammen med ste
sønnene Martinus og Elling fram til hun døde i 1884.
Paul etterlot seg fire barn, alle fra første ekteskap:
----
151 H&FIS-B
----
Elen Anna, f. 1 842 i Tømte. G. 1 863 m Olaus Halvorsen Reppe, f. 1 840 ijøsås,
sønn av Halvor Olsen Jøsåsvald og kone Gunhild Olsdatter i Halvors første ekte
skap. De var inderster i Stuskin vestre i 1 865 og husmannsfolk i Stuskinssveet i
1 875 før de rundt 1 880 tok over husmannsplassen Jøsåsdalen under Jøsås ostre
etter svigerfaren. Olaus dreiv med gardsarbeid og var også med på litt byg
ningsarbeid. Han skal også ha vært en dyktig treskomaker. Elen Anna var også ei
geskjeftig kvinne, hun sådde frø i såkasser i vinduskarmen og dreiv fram grønn
saksplanter som hun siden plantet ut i hellinga ovenfor husa. Hun var også flink til
å plukke skogsbær, noe som kanskje ikke var så rart, etter som hun var oppvokst i
villmarka i Inndalsallmenningen og var vant til å ferdes i skog og fjell fra barnsben
av. Hun var også betraktet som en mester når det gjaldt plantefarging.
Bl
Elen Anna døde i 1 91 2 og Olaus i 1 923. De hadde fem barn:
Cl. Hans Peter, f. 1 863 på Reppe, d. 1933. I 1889 bie Hans Peter, som da
kalte seg Halset og var dreng på Halset, gift med Maren Anna Mikalsdatter
Halset, f. 1 857 på Gudmundhusvald, d. 1928. Hun var datter av husmann
Mikal Andersen og kone Anne Nilsdatter på Valøen under Tømmerås.
Hans og Maren var husmannsfolk på Øverplassen under Jøsås Vestre i noen
år før de kom til Nordvik under Bunes i Leksdalen.
Hans Nordvik, som han siden kalte seg, var en allsidig kar. Han var først tøm
mermann, men da Leksdalens Meieri ble startet i 1900, ble han ansatt som
maskinist der, og han hadde trolig denne stillingen til meieriet opphørte i
1917. Han arbeidet også med saging av tømmer og med skogsarbeid. Han
spilte fele og var læremester for andre i faget.
Maren hadde to barn fra før, og Hans og Maren fikk fire barn, men to døde
som små. I tillegg til sine egne barn tok Hans og Maren seg også av andre
sine barn. Hedvig Molden, f. 1922 og Einar Dillan, f. 1925, som begge
var barnebarn av Hans' søster Hanna, vokste opp på Nordvik. Det samme
gjaldt Magnus Bjartnes og Kristine Bjørneberg, f. 1916. Kristine var bare lita
jente da Hans og Maren henta henne på meieriet i Leksdalen. De pakket en
fiit rundt henne og bar henne hvert sitt stykke fram til Nordvik. Mora til Kristine
var Else Pettersen fra Sortland, som var meierske ved Leksdalens Meieri. Hun
ble gift seinere og reiste fra bygda.
C 2. Gurianna, f. 1866 på Stuskinsvald. G. 1887 med skogsarbeider Gunder
Pedersen Holte, f. 1 855 i Holtålen. De flyttet til Sverige i 1 892 og bosatte
seg Gråsjølia i Enkroken ved Enafors. I 1900 hadde de fem barn.
Etterkommerne kalte seg Gunnarson.
C 3. Hanna, f. 1873 på Stuskinsvald, d. 1954. Hanna kom som lita til
Mikkelaunet i Ulvilla. Fjorten år gammel kom hun i tjeneste i Øster-Jøsås og
ble der resten av livet, bortsett fra de to siste åra, som hun tilbrakre på
Innherreds Helseheim i Leklemsåsen. Før det hadde hun vært setertaus på
Nord-Bellingsvollen og Fåravollen i til sammen tretti somrer. Om vinteren stel
te hun i fjøset ijøsås fram til 1933, da hun måtte slutte pga. gikta. I 1920
fikk hun Nord-Trøndelag landbruksselskaps diplom for lang og tro tjeneste.
Hanna Jøsås var glad i sang og musikk, og hun var flink til å spinne garn,
----
152 H&FIS-B
----
hekle og strikke. Når hun satt med slikt arbeid, sang hun ofte, er det fortalt.
Hanna var ugift, men hadde ei datter - Hanna Oline Jakobsdatter, f. 1896
på Jøsås. Faren hennes var Jakob Johannessen Skansen. Hanna Oline ble gift
i 1922 med Arne Olsen Dillan, f. 1901 på Dillanvald av ugifte foreldre
Beret Marta Berntsdatter Dillan og Ole Lassesen Sagen. Hanna Oline og
Arne Dillan bodde i Jøsåsdalen under Jøsås til Hanna Oline døde i 1929.
Arne flyttet da til mora på Magnusmoen, mens barna Hedvig og Einar som
nevnt foran i noen år bodde hos Hans og Maren Nordvik i Leksdalen.
C 4. Ole Edvard, f. 1878 på Stuskinsvald. Ole var gårdskar i Østerjøsås i noen
år før han ble gårdskar på Hegstad og tok Hegstad som etternavn. I 1908
fikk han dattera Gudrun med budeia på Hegstad, Ragnhild Bergitte
Olsdatter, f. 1864. Gudrun Hegstad ble gift i 1930 med Kåre Jermstad, f.
1910, og de var gårdbrukere på Nordli under Forbregd.
I 1908 ble Ole Edvard gift med Oleanna Mikalsdatter Hallem, f. 1 876 på
Eklevald, datter av Mikal Halvorsen på Hallem lille. De fikk to barn - Margot
Oline, f. 1911, og Eivind, f. 1920, og kom til småbruket Bratlia under
Sørhaug i Volhaugen. Ole Edvard døde som enkemann i 1946. Kona
Oleanna døde i 1943.
C 5. Karl Severin, f. 1881 påjøsåsvald. Ugift. Karl, eller "Kal Dala", som han ble
kalt, gikk i snekkerlære hos Ola Grindberg i Leirådalen. Ei tid arbeidet han
på snekkerverkstedet hos Grindberg om vinteren og var med på bygnings
arbeid om sommeren. Etter at mora døde i 1912, flyttet Karl heim til
Jøsåsdalen, og i 1919 kjøpte han husa av faren for 700 kr. Karl stelte for
faren samtidig som han arbeidet på gårdene omkring. Dessuten laget han
tresko og rammet inn fotografier for foik. Initialene "kj" er nok framdeles å
finne på baksida av mangt et innramma bilde rundt omkring i bygda. En
annen av hans spesialiteter var å reparere fat, kopper og anna krustøy som
var gått i stykker. Karl såtte bitene sammen med lim og U-formede nagler. Karl
hadde også stor interesse for musikk, og han var med i Vuku hornmusikklag
i mange år. I 1 938 flyttet han den vesle stua i Jøsåsdalen til ei tomt like ved
riksveg 72 mellom Grindgjerdet og Levringan. Der bodde han til han flyttet
på Verdal aldersheim, og døde der i 1960.' 8
Martinus, f. 1 845 på Sundbyvald, d. 1 925. Martinus var dreng i Øster-lnndalen
i 1 865, men var oppe på Lillemoen og hjalp mora i 1 875. G. 1 882 med dat
tera i Småætran, Marie Halvorsdatter, f. 1 859, d. 1934, og ble noenlunde sam
tidig husmann i Garlia under Garnes. Like før århundreskiftet flyttet de til
Småsætran under Garnes, og Martinus ble husmann der etter svigerfaren.
Barn:
B 2
Cl. Paul, f. 1883 i Garlia. G. 1935 med sin husholderske Olga Konstanse
Johannesdatter Ness, f. 1900, datter av skredder Johannes Sefaniassen
Ness og kone Elen Anna Olsdatter Nybygget. Se mer om dem under
Småsætran.
C 2. Anna, f. 1885 i Garlia. (Anna Ottermo). G. 1905 med snekker Anders
Johannessen Ottermo, f. 1880 i Vera av foreldre Johannes Olsen
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND B
----
153 H&FIS-B
----
Ottermovald og kone Maria Andersdatter, født Ward. Se mer om dem under
Granheim og Bråttåenget.
83. Elling, f. 1849 på Sundbyvald. Han dreiv Lillemoen etter at foreldra var død.
Elling var ugift, men i 1 891 hadde han skaffet seg husholderske ijonetta Olsdatter,
f. 1 837. Muligens kan det være enka etter Petter Olaus Sundbyvald (som døde i
1879).
I 1 900 har Elling kjøpt Bråttåenget, gnr. 242, bnr. 5, av Iver Andersen, som utvan
dret til Amerika i 1 892, og det sies at Elling tok med seg stua fra Lillemoen og
såtte den opp på nytt på Bråttåenget. Trolig flyttet Elling til Bråttåenget da Iver
Andersen utvandret i 1 892. Se mer om ham under Bråttåenget.
84. Gurianna, f. 1853 på Lillemoen. G. 1878 med Anders Andersson Åsander, f.
1 842 i Hålsingland, Sverige. Han kom flyttende fra Jårvsjø og arbeidet som smed
og steinarbeider. Han bodde i Bjørkenget i 1 875, men var møller i Grundan da
han utvandret til Fergus Falls, Minnesota, i 1882. Gurianna og barna Anneus, f.
1 877 og Pauline, f. 1 880, reiste etter seinere samme året.
Paul Andersens andre kone Serianna hadde også en sønn før ekteskapet:
Bs°.Johannes Olsen, f. 1839 i Storstad. Far Ole Olsen Storstad. Johannes ble gift i
1 863 med Lovise Jensdatter Øren, f. 1 839, datter av fisker Jens Evensen Øren. I
1 875 arbeidet Johannes på telegrafen, og de losjerte på Maritvollvald. Men han
var husmann og ka Ite seg Bjertnes da han i 1881 utvandret til Fergus Falls,
Minnesota. Lovise og de to yngste barna reiste etter i 1 882. Den eldste dattera,
Maria Kristine, hadde utvandret allerede i 1 880.
Plassen lå noenlunde midt på eiendommen som i dag er Fagerli nordre, og husa skal
ha stått ikke så langt fra der de står i dag. Den ble ryddet av svensken Anders
Halvarson fra Jåmtland først på 1850-tallet.
Anders Halvarson (1818-1889) og Ragnhild Olsdatter (1817-1893)
Anders Halvarson var født i 1818 på Sandnåset ved Esingen i Kall i Jåmtland. Han
var sønn av Halvar Andersson, f. 1774 i Backen, Kall, og kone Brita Gunnarsdotter,
f. 1782 i Husa, Kall (av Essingslekta). Foreldra, som ble gift i Kall i 1807, bodde først
i Husa, flyttet siden til Sandnåset ved Esingen, derfrå til Baksjønåset, og havnet til sist
på Lien i Offerdal, som de kjøpte i 1826. Det var åtte barn i familien, og Anders var
nr. seks i rekka.
Anders var dreng i Offerdal før han dro til Norge for å ta seg tjeneste hos Morten
Mortensen på Stormoen, som var gift med tanta til Anders, Agnes Essing.
INNDALS ALLMENNING
----
154 H&FIS-B
----
Innflyttingsattesten hans var datert 12.6.1839, men han har nok kommet dit noe før,
for allerede i november samme året fikk han ei datter med tjenestejenta på Stormoen,
Ragnhild Olsdatter, f. 1817 i Strinda, datter av Ole Jakobsen Melbyvald.
Anders og Ragnhild giftet seg 3. nyårsdag 1840 og bosatte seg på Melbyvald
(Innlegget), og de bodde der til de først på 1850-tallet tok fatt som rydningsfolk i
Fagerlia. De hadde da fått fem barn, og ytterligere tre små ble født oppe i Fagerlia.
Anders Halvarson, også kalt "Jamt-Anders", fikk bygselbrev på 10 år på plassen i
1859, og skulle etter dette ha flyttet derfrå i 1869. Men både Anders og Ragnhild ble
boende i Fagerlia så lenge de levde, og de ble nok ikke jagd fra heimen slik det er
blitt fremstilt både på folkemunne og i forskjellige nedskrevne fortellinger om "Jamt-
Anders".
Jamt-Anders ser ut til å ha vært en driftig rydningsmann. Ved folketellinga i 1865
hadde de 2 kyr og 8 sauer og sådde tø tønne bygg. I 1875 hadde de også 2 okser og
noen geiter i tillegg, og utseden var fordoblet. Det er fortalt at Anders kjørte med okse
til kverna i Ulvilla for å få malt kornet. Anders døde av lungebetennelse i 1889, mens
Ragnhild levde til 1893.
De åtte barna deres var:
81. Oline, f. 1839 på Stormoen, d. 1 932 på Verdal Aldersheim. I 1 863 fikk hun søn
nen Ole Ellingsen med ungkar Elling Olsen Nordgård fra Sparbu, og hun og søn
nen losjerte på Stormoen i 1865. I 1875 var Oline budeie på Garnes. Sønnen
Ole var da i pleie hos enke Anna Stormo på Stormoen, og han døde der i 1881.
I kirkeboka er anført at han var åndssvak.
I 1 884 ble Oline gift med drengen på Garnes, Mortinus Andreassen, f. 1 850 på
Steinsvald, sønn av rydningsmann Andreas Olsen på plassen Haugen i
Inndalsallmenningen (se under denne). Se mer om Oline og Mortinus under
Haugen og Granheim.
82. Halvor, f. 1 842 på Melbyvald, død s. å.
83. Beret, f. 1 843 på Austgarden i Sul. Beret rjente på Stormoen i 1 865. Hun ble gift
i Vuku i november 1872 med en som presten har innført som Erik Jørgensen, f.
1 846 i Åre, men hans rette navn var nok Erik Gøransson, født 27.07.1 846 i Kall,
sønn av nybygger i Gråviken, Gøran Svensson og h. Årsil (Ursilla) Ersdotter. Faren,
som døde som husmann og enkemann i Medstugan (Saxvallen?) i 1 879, var for
øvrig av norsk avstamning, idet bestefaren hans var Nils Olsen Brende (se mer om
ham under Lillemoen). Erik fikk innflyttingsattest til Stormoen fra Vester Flandern i Are
i november 1 872. Men han døde allerede i april 1 874, og Beret satt igjen som
enke med en sønn på ni måneder og på vei med en til. I 1 875 var hun taus på
Lillemoen, men bodde på Stormoen da hun i 1883 fikk dattera Ragnhild Anna
med enkemann Nils Nilsen Reiren. I 1891 hadde hun flyttet tii søstra Oline på
plassen Haugen i Inndalsallmenningen, og i 1900 var hun budeie i Vester-
Guddingan. Hvor hun tilbrakte de siste åra av livet sitt er uklart, men folk i Inndalen
har fortalt at hun bodde ei tid hos dattera Ragnhild Anna på Levringshaugan. Hun
gikk da under navnet "Beret Haugja". Hun døde som Beret Andersdatter Stormo i
1926.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND B
----
155 H&FIS-B
----
Barn:
Cl. Johannes, f. 1873 på Stormoen, d. 1925 i Cooperstown, Nord-Dakota.
Han er oppført flyttet til Sverige allerede i 1 875, sannsynligvis er det beste
faren på Saxvallen som har tatt hand om ham etter at mora ble enke, men
han får utflyttingsattest først i 1 890, trolig for å konfirmeres. Han var skyss
gutt hos Martin Suul i Sandvika i 1891 og utvandret til Amerika i 1892
under navnet Johannes Eriksson. Fra 1908 var han bestyrer av en trelastfor
retning i Esmond, Nord-Dakota. Der kalte han seg John Eriksen og ble gift i
1907 med Emma Josephine Ericksson, f. 1886, d. 1962. 19 De etterlot seg
sju barn i Amerika og har ei stor etterslekt der.
C 2. Edvard, f. 1 874 på Stormoen. Edvard ble konfirmert fra Garnes i 1 890 og
var tjener der i 1 891 . I 1 896 gift med Anna Sofie Edvardsdatter Melby, f.
1 874, datter av ungkar Edvard Teodorsen Melby, seinere Kvello, og Anne
Marta Sivertsdatter Guddingsvald. De var husmannsfolk på Guddingsmoen.
Kona døde av tæring i mars 1900, og de to små barna kom i pleie hos
andre. I 1900 var Edvard tjener i Ner-Guddingan, og i 1901 ble han gift
på nytt i Ørland kirke, nå med Augusta Johansdatter Berg, f. 1 875 i
Trondheim. Han utvandret til Boston i 1902 som Edvard Eriksen Gudding
sammen med den nye kona og deres førstefødte. De fikk i alt ni barn og har
ei stor etterslekt i Amerika.
C 3°. Ragnhild Anna Nilsdatter, f. 1883 på Stormoen. Faren var enkemann Nils
Nilsen Reiren. Ragnhild Anna var budeie i Inndal vestre i 1900, og ble i
1905 gift med Jakob Johannessen Skansen, sønn av husmann Johannes
Olsen Steinsvald og kone Beret Marta Jakobsdatter Molden, og ble småbru
kerkone på Levringshaugan. De fikk fire barn før Ragnhild Anna døde på
Haugan i 1915.
Ragnhild, f. 1849 på Melbyvald, d. 1852 i Fagerlia.
Halvor, f. 1852 i Fagerlia. Han flyttet fra Ekloa til Sverige i 1874 og ble gift i
1 880 med Anna Andersdatter, f. 1 857 i Rødøn. I 1 890 og 1 900 var han snek
ker og bodde i Østersund. Han døde i Østersund i 1 91 9 og etterlot seg fire barn.
Han brukte etternavnet Andersson.
Anneus, f. 1854 i Fagerlia, d. 1918. Anneus ble konfirmert i 1870, flyttet til
Sverige i 1 875 og ble gift i 1 876 med Anna Mattsdotter, f. 1 846 i Offerdal, d.
1919. I 1 890 og 1 900 bodde familien, inkl. fem barn, på Tjemåsen i Offerdal,
der Anneus var arrendator (forpakter). Han kalte seg Anneus Indal.
Ragnhild, f. 1 857 i Fagerlia. Ragnhild var ugift og bodde i Fagerlia både mens
foreldra levde og ei tid etterpå. Hun hadde tre sønner:
B 7
B 8
Cl 0 Ole Nilsen, f. 1881 i Fagerlia. Faren var den 17 år gamle proprietærsøn
nen Nils Juel på Reitan. Ole Nilsen kom som tjener til Edvard Garnes på
Sogstad ved Levanger (var der i 1900). Siden ble han slaktermester ved
Levanger Samvirkelag. Han ble gift i Levanger og har etterslekt der.
INNDALS ALLMENNING
----
156 H&FIS-B
----
C 2°. Anton Karlsen, f. 1886 i Fagerlia. Faren var "kvaksalver" Kar! Teodor
Falkenstierna, Vistvald. Anton Karlsen tjente hos Peder Stornes på Stornesset
i Inndalen i 1 900, og han kalte seg Anton Karlsen Storness og bodde i
Levanger da han utvandret til Amerika i 191 1, 25 år gammel. Om far hans,
Karl Teodor Falkenstierna, som var svensk, er det opplyst at han hadde opp
holdt seg i Leksdalen i tre år og praktiserte i distriktet. Iflg. "Nordre
Trondhjems Amtstidende" for 10. mai 1887 soner han da "20 dager i dis
triktsfengslet for å ha forvoldt en manns død i Verdal i forbindelse med en
operasjon. Etter å ha sonet, skal han transporteres ut av riket."
Anton Stornes var på besøk i Inndalen i 1923. Han døde i 1951 ugift i
Powers Lake, Nord-Dakota. I en notis om dødsfallet i Innherreds Folkeblad
står det at han dreiv forskjellig slags arbeid, og ved sin død hadde han egen
farm i nærheten av Powers Lake. Det står videre at han var en interessert ama
tørarkeolog og på sine mange turer på prærien samlet han mange ting etter
indianerne, og en hel del av gjenstandene han fant sendte han til
Videnskapsselskapets museum i Trondheim.
C 3°. Ole Martin Olsen, f. 1 894 i Fagerlia. Faren var enkemann Ole Andreassen
Garnes, f. 1 842, sønn av Andreas Olsen og Gjertrud Sivertsdatter på ryd
ningsplassen Haugen. Han var svoger av Ragnhilds mor Oline (se under
Haugen), og bodde da i Trångsviken. Ole Martin vokste opp på Reiren som
fostersønn hos Beret Anna og Johannes Ellingsen. I 1914 ble han gift med
Oline Gustava Edvardsdatter Bjørsmo, f. 1 895 på Bjørsmoen, datter av
Edvard Olsen Bjørsmo og kone Anna Cecilie Andersdatter. I 1 920/2 1 kjøp
te Ole Martin heimen Garberg under Garnes av Johannes Kvelstad og bruk
te siden Garberg som slektsnavn. Mer om Ole Martin og familien hans fin
nes under denne plassen.
Ifølge folketellinga bodde Ragnhild i Fagerlia sammen med mora og sønnene Ole
og Anton i 1 891, og hun bodde også der i 1 894 da hun fikk sønnen Ole Martin
(Garberg). Men etter at mora døde i 1 893, hadde Ragnhild tapt retten til å bo
der, og hun måtte flytte fra plassen en gang på nittitallet. Rundt 1900 var hun
budeie hos Anneus Johannessen på Inndal øvre i noen år. Og i følge kirkeboka for
Alstadhaug prestegjeld var hun i tjeneste på Bamberg i Skogn da hun døde av
hjerneslag i mars 1922 som Ragnhild Andersen. Hun ble begravet og jordfestet i
Levanger, der sønnen Ole Nilsen bodde.
----
157 H&FIS-B
----
HAUGEN
(MORTINUSPLASSEN)
Haugen ble ryddet av Andreas Olsen forst på 1850-tallet. I ettertid er plassen også
kalt for Mortimisplassen, oppkalt etter den siste plassmannen som bodde der.
Andreas Olsen (1808-1882) og Gjertrud Sivertsdatter (1812-1898)
Andreas Olsen var fodt i 1808 i Ulvilla av ugifte foreldre, gift mann Ole Arntsen hos
Tarald Berg, Trondheim, og Marit Enksdatter Holmlivald. Andreas bodde på
Holmlivald da han i 1835 ble gift med Gjertrud Sivertsdatter Holmlivald, f. 1812 i
Ulvilla, datter av Sivert Embretsen Holmli og kone Jonetta Amundsdatter. De var
inderster på Holmlivald og husmannsfolk på Stubbe under Nord-Steine for Andreas
ble rydningsmann på Haugen.
I 1859 fikk Andreas bygsel på plassen på livstid. I 1865 hadde han fått ryddet så
mye land at han sådde l A tønne bygg og såtte Vi tonne poteter, og de hadde 2 kyr og
5 sauer. Ti år seinere (1875) var buskapen på 2 kyr, 1 kalv, 2 sauer og 2 geiter, og i
tillegg til bygg og potet sådde han også litt havre. Ellers spedde han på til livsopp
hold med dagarbeid på gårdene nede i bygda så lenge han var kar om det. På sine
gamle dager var han betegnet som krøpling uten at vi veit direkte hva som feilte ham.
Han døde på Haugen i 1882 og Gjertrud samme sted i 1898.
Andreas og Gjertrud hadde ni barn:
Bl . Serianna, f. 1 835 på Holmlivald. Serianna ble gift med Ole Olsen Sætre, f. 1 822
i Elverum, og i 1 865 og 1 875 var de husmannsfolk på Kolbergmoen søndre
("Plassen") i Frol. I 1875 hadde de fire barn boende på plassen, mens dattera
Karen Lisabet, f. 1 869, hadde flyttet til besteforeldra oppe i allmenningen og
bodde der til i 1888, da hun har fått flytteattest tilbake til Levanger. Serianna
bodde som enke på Kolbergmoen sammen med sønnen Ove ennå i 1900. Men
da hun døde i 1916, bodde hun på Halsan øvre.
82. Dødfødt tvilling, f. 1 835. Tvillingene født på selveste julekvelden 1 835.
83. Marta, f. 1 840 på Nordsteinsvald. Marta fikk en tragisk død. Hun var gjeterpike
84. Ole, f. 1 843 på Nordsteinsvald. Han var tjenestedreng i Garnes i 1 865 og tok
Garnes som slektsnavn. Han flyttet til Levanger 5. januar 1 874 for å gifte seg, og
30. januar samme år ble han gift med Ingeborg Anna Bøgseth. Hun var født på
Dillanvald i 1 854 av foreldre Anders Larsen Bøgseth og kone Anne Halvorsdatter
Skavdal. Om Bøgsethfamilien veit vi at de flyttet til Levanger før 1 870, og Anders
Bøgseth dreiv som byggmester. Han var en kjent kar når det dreide seg om å
bygge sagbruk i elvene i Trøndelag. I 1 875 bodde familien i Kirkegade 23 i
Levanger. Anders Bøgseth var da sagmester, noe han også trolig var da han flyt
tet fra Verdal, for familien bodde på plasser under Øst-Grundan, Holmen og
Dillan, som aile hadde sagbruk.
Ole Garnes var tømmermann og bodde i samme hus som svigerforeldra før han i
1876 flyttet til Jåmtland med kone og sønnen Alfred. I 1890 bodde familien i
INNDALS ALLMENNING
----
158 H&FIS-B
----
Trångsviken i Alsen, Ole var da sagbruksarbeider ved Trångsviken Angsåg, og de
hadde fått fire nye barn - to av hvert kjønn. Ingeborg Anna døde i mars dette året,
36 år gammel. Ole arbeidet fortsott på "Trångsviken sågverk" i 1900.
Et besøk som Ole avla i barndomsheimen i Rata midtsommers 1 893, fikk som
følge at dattera på naboheimen Fagerlia, Ragnhild Andersdatter (datter avjamt-
Anders), nedkom med en sønn på vårparten året etter:
C 6°. Ole Martin, f. 1 894 i Fagerlia (kjent som Ole Martin Garberg, og tidligere
omtalt under Fagerlia).
85. Jonetta, f. 1846 på Nordsteinsvald. D. 1857 på Haugen.
86. Mortinus, f. 1 850 på Nordsteinsvald. G. 1 884 med Oline Andersdatter, f. 1 839
på Stormoen, datter av Anders Halvarsson (Jamt-Anders) og Ragnhild Olsdatter i
Fagerlia (se mer om dem nedenfor).
87. Gurianna, f. 1 850 på Nordsteinsvald (Tvilling med Mortinus). I 1 865 var hun gje
terpike i Øster-lnndalen. I 1 881 har hun fått flytteattest til Sverige, og i 1 887 skal
hun ha utvandret til Amerika under navnet Gurianna Andreasdatter Indahl.
88. Ingeborg Anna, f. 1853 på Haugen, d. 1855 på Haugen.
89. Anneus, f. 1857 på Haugen. Utvandret i mars 1882 til Minnesota. Han reiste
sammen med kona og barna til Johannes Olsen på naboplassen Lillemoen og med
billett betalt i Amerika, så trolig var det Johannes som hadde sendt billetten.
Mortinus Andreassen (1850-1940) og Oline Andersdatter (1839-1932)
Mortinus Andreassen var som nevnt foran sønn av Andreas Olsen og Gjertrud
Sivertsdatter på Haugen. Han bodde hos foreldra i 1865, men var dreng på Garnes
både i 1875 og da han ble gift i 1884 med Oline Andersdatter, dattera til "Jamt-
Anders" i Fagerlia. Olme tjente som budeie i Garnes samtidig med Mortinus.
Mortinus overtok rydningsplassen etter foreldra, og han og Olme var nok de siste
av rydmngsfolka som bodde i "Rata". De dreiv Haugen både i 1891 og 1900, og plas
sen ble etter dette også kak Mortinusplassen. Olines søster Beret med sin 8-årige dat
ter Ragnhild Anna Nilsdatter bodde hos dem i -91. I 1900 fødde de 2 kyr, 1 sau og
1 geit på plassen. Etter krav fra allmenningsstyret måtte de flytte fra plassen først på
1900-tallet, og omkring 1904 kjøpte Mortinus en parsell av Garnes for 400 kroner
og tok med seg husa fra Haugen dit. Dermed oppstod plassen Granheim.
Ekteskapet mellom Mortinus og Olme var barnlaust, men Olme hadde en sønn:
Bl 0 . Ole Ellingsen, f. 1863 i Inndalsallmenningen, d. 1881 på Stormoen (åndssvak).
Faren var ungkar Ellend Olsen Nordgård fra Sparbu.
Det finnes mer om Mortinus og Olme på Granheim under Garnes.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND B
----
159 H&FIS-B
----
HESJEBEKKVOLLEN
(SNERINGEN)
(DEL AV NÅVÆRENDE BRUK SKOGLI, GNR. 286, BNR. 1)
Plassen, som lå vest for Allmenningsåsan (Vester-Åsan) ble trolig ryddet av en Nils
Andersen. Dokumentasjonen for dette finnes i ei åstedssak fra 1848, der grasserer
Nikolai Jensen har stevnet Nils Andersen Almindingåsen for uten lov å ha nedsatt seg
og bygd hus i utmarka til Jensens gard Inndal øvre.
Rydningsplassen er i rettsboka benevnt som en
"- indhegning of nogle jaa Mælinger Jord hvorpaa en Deel eller omtrent det Halve
jandtes opdyrket til Potetesager, hvorimod det Øvrige var besat med gamle Stubber
og aldeles uopdyrket. De opførte Huse bestode aj et Udet usselt Fæhuus til hvis 2"
Side et saakaldet Vaaningshuus var tilbygget og udgjorde den usleste Bolig for
Mennesker, man fast kan tenke sig".
På grunnlag av åstedsbeskrivelsen må denne plassen ha vært Hesjebekkvollen. Det
hører med til saken at det ved grenseoppgang ble fastslått at plassen lå i allmenning
en, og at Nils Andersen ble frikjent for anklagen.
Hvem denne Nils Andersen var og kom fra, er uvisst. Han kan være sønn av hus
mann Anders Nilsen, som var husmann under Vist nedre. I skattelista for 1825 finner
vi en Nils Andersen som inderst i Vester-Levringan. Det kan også være samme per
son. Om han hadde familie er heller ikke klarlagt. I 1851 dør et fattiglem med samme
navn i Allmenningsåsan, 55 år gammel.
I f 859 ble plassen bygslet bort på 10 år til Peder Hansen.
Peder Hansen (1807-1876) og Anne Johansdatter (1805-1890)
Peder Hansen var født i 1807 på Musem og var sønn av ugifte foreldre, skiløper Hans
Arntsen Langdal og Brynhild Arntsdatter Ulvilden. (Faren ble gift i 1823 med Mali
Andorsdatter Leirset, og mora ble gift med Arnt Olsen Karlgård i 1811).
I 1833 ble Peder gift med Anne Johansdatter Molden, f. 1805. Hun var datter av
Johan Olsen Molden og kone Eli Johnsdatter, som var brukere i Molden fra 1807 til
1842. Peder bodde i Ekloa ved giftermålet.
Ved bygselkontrakt av 27. september 1841 ble Peder husmann under Johannes
Moe i Vester-Ness, men ble ved dom av 26. januar 1854 dømt til å flytte fra plassen.
Om han så kom direkte til Hesjebekkvollen er ikke klarlagt, for bygselkontrakten ble
som nevnt foran opprettet først i 1859.
1 en dom fra 1848 kalles en husmann under Ness for "Peder Snæringen", sikkert
samme mann, og som da også er mannen bak plassnavnet "Sneringen". Han kalles
for øvrig også Peder Hansen Sneringen i 1871.
Historikeren Nils Hallan fra Skogn skriver i en artikkel i Nord-Trøndelag
Historielags årbok for 1960 at
INNDALS ALLMENNING
----
160 H&FIS-B
----
Per Sneringen frå Verdalen var flink til å kurere hestar Han var ofte i Frol med slikt
arbeid. Ein mann her i hygda fortalde ein gong at ein av hestane hans vart sjuk, og
"Sneringen" vart henta. Han fekk tak i ein lang skammel som han steig oppå attmed
hesten - og tok så til å tanne [tygge på] ryggskinnet på hesten heilt frå fremste kant
av manken til rumptangen. Han tanna slik at lort og heståke valt utor munnen på
han, og slik heldt han på lenge. Da han var ferdig, sputta han ut det meste av
uhumskheita. Noko vasking av munnen var det ikkje tale om.
På same garden var det ein sers gild stohingst. Den var så fin og blank at det var
reint så det skein av han. Sneringen gjekk bort til Brunen, som hesten heitte, klappa
han på halsen og sa til hesteigaren: "Du må itj tru det er berre du som gjev Brunen
mat. Dersom du hadde sett alt det høy som småkaran gjev honom, hadde du vorti
forfæld".
(Det siste avsnittet i sitatet viser at trua på tusser o. 1. var levende på denne tida.)
Peder og Anne bodde på Hesjebekkvollen både i 1865 og 1875. I 1865 har de
hest, ku og en sau, og en utsed på l A tønne bygg og 1 tønne potet. I 1875 har de bare
hesten igjen av husdyra, og utseden er på l A tønne bygg, Vs tønne havre og l A tønne
potet. Begge to er under forsorg.
Peder døde som fattiglem på Hesjebekkvollen i januar 1876. Kona var som nevnt
sykelig og under forsorg allerede i 1871, og kom sannsynligvis på legd etter at Peder
gikk bort. Hun døde i hvert fall som legdslem på en av Skavhaugg-gårdene i 1890.
De hadde ingen etterkommere.
Hesjebekkvollen er ikke nevnt i folketellingene etter 1875, og ble neppe brukt før
den i 1937 ble utlagt som del av et bureismgsbruk og kjøpt av Olaf Edvardsen Indal.
(Se Skogli, gnr. 286, bnr. 1)
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND B
----
161 H&FIS-B
----
NYE BRUK I INNDALS ALLMENNING
Fagerli nordre (nærmest) og Fagerli søndre (borterst) ca 1960
Etter at samtlige rydningsmenn og andre bosatte var borte fra plassene i
Inndalsallmenningen, ble det foretatt befaring og taksering av allmenningen. Det ble
da vurdert slik at det ville være synd om den jorda som rydningsmennene hadde dyr
ket opp, skulle vokse til med skog, og omkring 1910 ble det skapt to nye heimer i
"Rata", Fagerli nordre og Fagerli søndre. Begge brukene ble utskilt fra allmenningen
ved skylddelingsforretning av 5.9.1914, tinglest 16.9.1914. Ifølge Verdalsboka V ble
brukene i første omgang kjøpt av Ole Kvello og Peter Eklo. Hvordan eier- og bruks
forholda utviklet seg de første årene deretter er litt uklart, men i Innherreds
Folkeblad i 1918 finner vi følgende kunngjøring:
----
162 H&FIS-B
----
Avktxon
Lørdag den 11. oktober d. a. kl. 12 middag avholdes ejter jorlangende av Stjør- og
Verdals skogforvaltning avktxon paa gaarden Garnes over parcellerne:
Fagerli søndre, g.nr. 265, b.nr. 1, av skyld mark 1.12 og
Fagerli nordre, g.nr. 265, b.nr. 2, av skyld mark 1.65 i Indals statsalmenning.
Parsellerne paavises aj skogvokter K. Indal.
Konditionerne erfares ved auktionen.
Verdalens lensmandsbestilling,
25. sept. 1919.
R. Holmvik.
I annonsen ser vi at brukene er benevnt gårdsnummer 265, men det må vel bare være
feiltrykk. I matrikkelen har de gårdsnummer 285.
FAGERLI SØNDRE
GNR. 285, BNR. 1
Fagerli søndre inkluderte de gamle rydmngsplassene Sagmoen og Lilleenget i
inndalsallmenmngen. Resultatet ble et bruk med ca. 65 dekar dyrkbar jord og 80
dekar produktiv skog.
Som det framgår av nedenstående kongelige skjote var det Lars Molden som fikk
tilslaget på eiendommen på auksjonen i 1919, men han har semere overlatt kjøpet til
Adolf Aasan.
Skjøte.
Vi, Haakon, Norges konge Gjør vitterlig:
Ved kongelig resolusjon av 24. oktober 1919 blev Landbruksdepartementet bemyn
diget til aa seige til Lars Berntsen Molden eiendommen Fagerlig søndre, gnr 285, bnr.
1, av skyld mark 1,12 t Verdal kerred, Nord-Trøndelag fylke for kr. 2000,-. Seinere
er kjøpet med Landbruksdepartementets samtykke gaat over til Adolf Aasan. 1 hen
hold hertil meddeles herved nevnte Adolf Aasan lovlig eiendomsskjøte paa omhand
lede eiendom. Av kjøpekontrakten inntas:
Post 4: Gjerdeholdet mot den tilbakeholdte del av statsalmeningen (Indals) overtas
av kjøperen.
Post 5: Det offentlige saavell som de i ålmenningen bruksberettigede forbeholdes gra
tis rett til nødvendige reiser over salgsparsellen. Forsaavidt enighet ikke opnaas, om
hvor saadanne veier skal legges eller om nødvendigheten av disse, kan saken av hver
av partene kreves avgjort efter bestemmelsene herom i lov om veivæsenet av 21. juni
1912.
HEIMER OG FOLK - iNNDALEN OG SUL 1 800-1940 - BIND B
----
163 H&FIS-B
----
Post 9: Kjøperen jorpliktes til innen 21/8 1924 å ha opført nødvendige beboelses- og
uthuser paa parsellen og aa ha tilflyttet denne. Inntil kjøperen har behygget og tatt
bopel paa plassen, maa han kun aavirke paa plassens grunn til husfang, gjerde og
brenneved. Aavirke til salg er jorbudt. Overholdes ikke disse bestemmelser, har det
offentlige ret til uten lovmaal og dom aa la eiendommen bortsælges ved offentlig auk
sjon. Forsaavidt salgssummen utgjør mer enn restgjelden til det offentlige, dekkes
først alle det offentliges utgifter og resten tilbakebetales den oprindelige kjøper
Post 10: Den i nærværende kontrakt omhandlede eiendom maa ikke uten det offent
liges samtykke pantsettes uten til Den norske stats Smaabruk- og Boligbank eller helt
eller delvis overdras til eiendom eller bruk til nogen, som ikke er beslegtet eller besvo
gret med eteren i op- eller nedstigende linje eller i første eller annen sidelinje.
Saafremt en mot denne bestemmelse stridende rettshandel erfullbyrdet ved tinglesing
av pantedokument eller hjemmelsebrev eller ved at erhververen er innsatt i eien
dommens besittelse, skal det offentlige være berettiget til å la eiendommen seige ved
auksjon. Det offentlige forbeholdes rett til aa godta eller forkaste et hvilketsomhelst
bud og aa inntre i det høieste bud. Salget foregaar for eierens eller besitterens reg
ning. Denne heftelse bortfaller, nåar der er vunnet odel paa eiendommen.
Dette skjøte maa ikke tingleses, før enten kjøperen har fremlagt kvittering for aa ha
betalt kjøpesummen eller den for samme utstedte pantobligasjon er fremkommet til
tinglesing.
Nærværende skjøte er utferdiget paa ustemplet papir (I. 23/7 1915 § 78)
Gitt paa Kristiania slott d. 3. august 1921.
Under Våar haand og rikets segl.
Haakon (segl)
0. Blehr H. S. Furu.
Skjøtet kan tinglæses.
Stjør- og Verdal skogforvaltning, 19. september
Ffter bemyndigelse: Friing Øverland.
1921.
Adolf Edvardsen Aasan (1900-1984)
Adolf Aasan var født på Svartåsen i 1900, foreldre
Edvard Olsen og Mette Aasan, som ble eiere av
Øster-Åsan i 1903, og Adolf vokste opp der. Han
fikk som vi har nevnt foran, skjøte på Fagerli søndre
i 1921 og bygde nye hus i de påfølgende år. Eil kjø
pet fikk han innvilget et pantobligasjonslån på kr.
5550,- med fem års avdragsfrihet i den Norske Stats
Smaabruk- og Boligbank.
Som så mange andre i samme situasjon i disse åra
hadde også Adolf Aasan problemer med å svare for
låneforpliktelsene, og i november 1929 ble det tillyst
tvangsauksjon på heimen etter krav fra banken. Noe
tvangssalg ser det ikke ut til å ha blitt den gang, men
Adolf Aasan
INNDALS ALLMENNING
----
164 H&FIS-B
----
i 1932 måtte han gå fra gården, og Adolfs halvbror Odin Bratli kjøpte gården på
tvangsauksjon for kjøpesummen 3500 kroner. Han fikk auksjonsskjøte datert
22.8.1932, tinglest 16.1.1933.
Adolf flyttet tilbake til farsheimen Øster-Åsan, og dreiv siden mye med saging av
tømmer.
I 1951 ble Adolf gift med Ovidia Petra (Veda) Henningsen, f. 1900 i Bjarkøy i
Troms. De losjerte i 2. etasje i garasjebygget til Alf Liff ved Lille-Molden.
Adolf Aasan døde i 1984 og Veda i 1991.
Odin Severin Edvardsen Bratli (1885-1972) og Inger Anna Anneusdatter
(1886-1971)
Odin Severin var, f. 1885 på Grensvald av ugifte foreldre Edvard Olsen Skjækermo
(Aasan) og Jokumrna Olsdatter Grensvald (Bjørkhaug) og kalte seg Odin Bjørkhaug.
Han ble gift i 1911 med Inger-Anna Anneusdatter Bakken, f. 1886 på Bynavald.
Odin kjøpte som nevnt Fagerli søndre i 1932, etter at han fra 1912 hadde eid bru
ket Bratli (Kasa) under Midt-Grundan østre i Ulvilla og tatt Bratli som siektsnavn.
Denne heimen solgte han til John Ellefsen Indahl i Kårenget for 1504 kroner, skjøte
datert 2. januar og tinglyst 1. februar 1933.
Ved siden av at han dreiv gården, skaffet Odin Bratli det nødvendige til underhold
av familien med jakt og fangst i skog og fjell, både av matvilt og rovvilt. I 1915 hadde
han anskaffet seg nytt gevær, og fikk lånt penger til kjøpet i banken mot å skaffe kau
sjomster. I panteboka for 1915 er registrert følgende pantebrev:
Pantebrev.
Undertegnede Odin E. Bratli boende paa Bratli i Værdalen erkjender herved at være
bleven skyldig hr. Ragnvald O. Langdahl ogjohan O. Lerhagen, Værdalen kr 200,00
-to hundrede kroner -for kautionsansvarfor mig i Værdalens sparebank. Til sik
kerhetfor ovennævnte beløp med renter og i tilfælde andre omkostninger pantsætter
jeg herved til Ragnvald O. Langdahl ogjohan O. Lerhagen et mig tilhørende nyt 3-
løpet gevær (to hagl- og et nfleløp) medfuldt tilbehør Geværet blir fra pantsættelsen
at betrakte som kautionisternes ejendom indtil hele laanet med renter er betalt saa
ledes at det ikke kan pantsættes til andre, likesom jeg overtoker ansvaret for at gevæ
ret til enhver tid skal holdes i forsvarlig stand - rent for rust og annet smuds - saa
ledes at ikke dets værdiforringes.
Bratli i Værdalen den 31te mai 1915.
Odin E. Bratli.
Til vitterlighet: A. Lynghaug. Gustav Hage.
Og Odin var kjent over hele bygda som en særdeles dyktig jeger som skaut og fang
et både rev og gaupe både før og etter at han kom til Fagerlia. Så tidlig som i 1920
er han omtalt i en liten notis i "Innherredsbladet", der det står følgende:
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND B
----
165 H&FIS-B
----
Odin og Inge Anna Bratli.
Rovdyrfangsten.
Odin Bratli har atter fanget en gaupe i saks — en hunne. Dette er den 3die gaupe han
har fanget i vinter
Men Odin gikk ikke akkurat rundt i bygda og skrøt av det han dreiv med, og hva
antallet av felt rovvilt ble til slutt, var det vel bare han seiv som visste.
På 1950-tallet kjøpte Odin gården Volen nedre og overdrog Fagerlia til sønnen
Ingvald.
Odin døde i 1972 etter at Inger Anna var død året før.
Odins barn før ekteskapet:
----
166 H&FIS-B
----
Hele Bratlifamilien samlet. Stående f. v. søskena Arne, Ole, Lotte, Ella, Oddvor, Borghild, Inger, Tormod, Ingvald
og Edel. Sittende foreldra Odin og Inger Anna. Eier av bildet: Borghild Høgii, f. Bratli.
Bl 0 . Oline Kirstine, f. 1 907 i Stamna, d. 1996. Mora var Pauline Olausdatter Trøbakk.
Gift 1926 med småbruker Olaf Severinsen Helrno, f. 1904, d. 1994.
Småbrukere på Helmoen østre. Tre barn.
B 2 :". Signe Henrikke, f. 1907 i Stamna, d. 1997. Tvilling med Oline Kirstine. Gift
1933 med småbruker Sverre Severinsen Helmo, f. 1911. Småbrukere på Helmo
vestre
Barna i ekteskapet:
81. Ella Johanna, f. 1911 i Bratli, d. 1999. Gift med Sigvald Hallem, f. 1901 i
Skogn, d. 1985. De bodde på Myrenget under Gustad i Frol. To barn.
82. Ingvald Adolf, f. 1913 i Bratli, d. 1976. G. 1942 med Klara Kvelstad, f. 1917,
d. 2004. Småbrukere i Småsetran. Fem barn.
83. Oddvor Sofie, f. 1914 i Bratli, d. 2006. Gift 1942 med murer Bjarne Haugdahl,
f. 1904, d. 1997. De bygde hus ved Stamphusmyra. Ei dafter.
84. Edel Otilie, f. 1916 i Bratli, d. 2007. Gift 1941 med skomaker Bernhard
Haugdahl, f. 1900, d. 1987. Bosted Kristiansveet og siden i Skolmestervegen i
Vuku. To døtre.
85. Arne Sigvald, f. 1 91 8 i Bratli, d. 2007. Gift 1 948 med Signe Vikvang, f. 1918.
Arne Bratli kjøpte Bjørstad vestre av Olav Green i 1953. Tre barn.
----
167 H&FIS-B
----
86. Lotte Alvhilde, f. 1919 i Bratli, d. 1973. Gift 1947 med Ola Vikvang, f. 1915,
d. 1993. Småbrukere på Krika. To barn.
87. Borghild Elfrida, f. 1922 i Bratli. Gift 1947 med Ole Olafsen Høgli, f. 1921.
Bosted på Bruborg, Inndalen (frådelt part av Høgli). I 2007 flyttet de til eldreboli
gene på Stekke. Tre barn.
88. Inger Antonie, f. 1 924 i Bratli. Gift 1 943 med Olav Elnes, f. 191 9, d. 2006. De
kjøpte Øster-Asan i 1946, men bosatte seg seinere i Leirådalen. Tre barn.
89. Ole Edvard, f. 1926 i Bratli. Gift 1959 med Sigrid Marta Suul, f. 1939, d.
1997. Tre barn.
810. Tormod Magner, f. 1932 i Fagerli søndre. Samboer med Mary Overholmen, f.
1936. De bor i Konsul Moes gate 1 på Verdalsøra.
FAGERLI NORDRE
GNR. 285, BNR. 2
Fagerli nordre oppsto som egen heim ved at de gamle rydningsplassene Haugen,
Fagerlia og Lillemoen, samt et tillagt skogstykke ble utskilt fra Inndalsallmenningen
og slått sammen. Johannes Johannessen Kvelstad kjøpte den for 3000 kroner i 1920.
Han fikk kongelig skjote tinglyst 2.9.1921. Med skog ble heimen på ca. 145 dekar.
Johannes Johannessen Kvelstad (1890-1981) og Sofie Martinsdatter
(1896-1993)
Johannes Johannessen Kvelstad var født i 1890 i Kvelstadlia (Kvelstad øvre) og var
sønn av svensk borger, murer og steinarbeider Johannes Israelsson Balgård og Kjersti
Olsdatter Prestegårdsvald. Ettersom Johannes Kvelstad ofte ble kalt Johannes Isaksen
av bygdefolket, skal vi ta med noen opplysnmger om faren som kan forklare grun
nen til det.
I folketellinga for Verdal i 1875 finner vi på Bjørkenget i Leirådalen som en av to
"logerende" svenske stenarbeidere Svend Johan Isaksen, oppgitt født i Karlskrona i
1836.
I folketellinga for 1891 finner vi samme personen i Kvelstadlia, men nå som "sten
arbeider, selveier og enkemann Johannes Israelsen, f. 1829 i Kronobergs len,
Sverige".
Årsaken til navneendringa finner vi nok i ekteskapelige forhold. Han var nemlig
gift i Sverige med Justina Johannesdatter, f. 1820 i Algutsboda. Kona døde i Sverige
i 1889. Etter hva som er blitt fortalt var dette ikke noe lykkelig ekteskap, og Johannes
dro sin veg fra det hele og over Kjølen, og foretrakk å skjule identiteten sin gjennom
Isaksen-navnet.
Men det rette navnet hans var altså Johannes Israelsson, og han var født i
Algutsboda, (Långasjø) i Sverige i 1829, som sønn av snekker Israel Johansson og
INNDALS ALLMENNING
----
168 H&FIS-B
----
kone Marta Stina Håkansdatter. Johannes kom til Norge mellom 1865 og 1875. Og
på grunn av, eller på tross av, sin ekteskapelige fortid ble han samboar med Kjersti
Olsdatter, som var født på Prestegårdsvald i Vuku i 1853 av husmannsfolket der, Ole
Johannessen og Guru Olsdatter.
Johannes og Kjersti fikk ti barn sammen, og åtte av dem var født før de ble gift i
1891. De bodde på Reppevald fram til de sist på 1880-tallet kom til Kvelstadlia. De
hadde planer om å gifte seg første sommeren etter at Johannes var blitt enkemann,
men det ble utsettelse lflg. klokkerboka i Vuku: "Da Johannes Israelson Balgård måtte
have kongelig bevilling til at intræde i Ækteskab, ble vielsen udsatt til anførte datum."
(frajum 1890 til 09.4.1891). 20
Johannes Israelsson arbeidet som murer og steinarbeider, og han var kjent som en
særdeles dugandes arbeidskar. Eksempelvis skriver Hans Jøsås at det var Johannes -
som stort sett bare ble kalt Isak, som braut stem og murte fjøskassen da det ble bygd
nytt fjøs i Sør-Steme i 1885. Han arbeidet stort sett alene, for han ville helst det. 21
Johannes Israelsson fikk skjote på Kvelstadlia (Kvelstad øvre) av Ole Danielsen
Kvelstad i 1899. Han døde på Levanger sykehus i mai 1903 etter å ha pådratt seg kra
mebrudd i ei ulykke i bergbruddet ved Rindsem. Kjersti Olsdatter flyttet etterpå ned
til Kvelstad, der hun først bodde i "Karenstuggu". Siden fikk hun satt opp ei lita stue
til seg på tomt av Bollgarden mellom og bodde der til hun døde i 1923. Denne stua
ble kalt "Kjerstistuggu".
Johannes Kvelstad, som var den attende i barneflokken i Kvelstadlia, ble gift i 1916
med Sofie Martmsdatter, f. 1896 på Inndalsvald av ugifte foreldre Martin Sivertsen
Støbsve og Mette Pauline Sefamasdatter Inndalsvald. Samme år flyttet de til små
bruket Garberg under Garnes, som Johannes kjøpte av Nils Garnes for 1800 kroner.
I 1919/20 solgte Johannes denne heimen til Ole Martin Olsen Reiren og kjøpte i
stedet Fagerli nordre. Her startet han med oppbygging av en ny gard på tuftene etter
de nedlagte rydmngplassene i "Rata". I 1920 hadde han fått opp ei lita stue og et lite
fjøs, men alt året etter såtte han opp ny uthusbygning og våningshus og begynte å
dyrke opp jorda på skikkelig vis. Johannes har seiv fortalt at å pløye mer enn et halvt
mål pr. dag var vanskelig nok, og etter pløyinga var jorda så full av stem at han måtte
kjøre vekk 30 sternlass fra hvert mål. Men 30 år seinere hadde han dyrket opp mellom
80 og 90 mål og etter hvert fått så stor avling at uthuset var blitt for lite. Til bygging
av nytt hus hogg og kjørte han heim 100 m 3 tømmer som han saget til byggemateri
alen likeså kjørte han heim over 400 hestlass støpesand nede fra elva, for det var ennå
ingen bilveg opp til Fagerlia. Det gikk med over 70 dagsverk for hest og kar bare til
gruskjørmga.
Da Johannes startet i Fagerlia, var det ikke veg til gards i det hele tatt, og han
måtte, uten kommunal hjelp, bygge en veg på 1 km opp gjennom bratte dalsida, der
vegen delvis måtte sprenges ut i fjellet.
I tillegg til oppbygginga av gården måtte Johannes også arbeide utenfor heimen for
å skaffe penger til å'fø familien. Vinters dag var han i skogen og i sommertida var han
på vegarbeid. Ofte syklet han opptil 1 Vi mil til arbeidsstedet, og etter endt arbeids
dag syklet han heim igjen for å arbeide på nybrottsfeltet. Som vel fortjent påskjøn
nelse for innsatsen ble han tildelt Ny Jords diplom.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND B
----
169 H&FIS-B
----
Familiesamling i Fagerli nordre. Foran f.v.: Jenny Frigård m/sønnen Oddvar Frigård på fanget, Sofie Kvelstad,
Klara Brafli m/dattera Signe Bratli på fanget og Oline Kvelstad (g. Kristiansen). Bak f.v.: Ingvald Bratli, Olav
Frigård, Magnus, Johannes, Kåre, Magna og Sverre Kvelstad. (Personopplysninger v/Agnar Bjørnmælen)
På sine eldre dager kom Johannes på aldersheimen på Ørmelen og døde der i
1981. Sofie flyttet noen år seinere fra Fagerlia til Vuku Eldresenter og døde i 1993.
Bl . John Magnus, f. 191 6 i Garberg. Død 1 uke gammel.
82. Klara Margit, f. 191 7 i Garberg, d. 2004. G. 1 942 med Ingvald Adolf Odinsen
Bratli, f. 1913 i Bratli, sønn av Odin Edvardsen Bratli og kone Ingeranna
Anneusdatter. Klara og Ingvald ble småbrukere i Sætran etter Ingemar Ottermo og
fikk fire barn. Ingvald døde i 1976, og sønnen Ottar Bratli overtok gården.
83. Jenny Margrete, f. 1919 i Garberg. G 7 1943 med Olav Frigård, Åsen, f. 1916,
d. 1948. G 2l i 1955 med Bjarne Nilsen, Åsen, f. 1926 Ørlandet.
84. Magna Pauline, f. 1922 i Fagerlia. G. 1946 med Agnar Bjørnmelen, f. 1921,
d. 2003.
INNDALS AUMENNING
----
170 H&FIS-B
----
85. John, f. 1924 i Fagerlia. Han flyktet til Sverige under 2. verdenskrig og bosatte
seg og ble gift der.
85. Jens, f. 1927 i Fagerlia, d. 1985. G. 1959 med Dagrun Baglo, f. 1929, d.
1989.
86. Sverre, f. 1929 i Fagerlia. Ugift.
87. Oline Gustava, f. 1932 i Fagerlia. G. 1956 med Reidar Kristiansen, f. 1920, d
1999. Bosatt på Trones.
88. Kåre, f. 1935 i Fagerlia, d. 2003. Han overtok gården etter foreldra. Ugift, men
hadde en sønn, Jarle Øystein Øverby, f. 1 959, bosted Frosta, som også arvet hei-
men etter Kåre.
89. Magnus, f. 1938 i Fagerlia, d. 2001. G. 1962 med Brit Margit Levring, f.
1 944. Gårdbruker på Tronesvollen nordre. Han kjøpte også Skogli (Sneringen) av
Olaf E. Indal og dreiv det som underbruk.
I 2007 solgte Jarle Øystein Øverby heimen til Henriette B Skjelbred og Børge Mmsaas
for 680 000 kroner. De driver bl. a. treningssenter for hester på gården.
SKOGLI
GNR. 286, BNR. 1/GNR. 242, BNR. 16
Heimen ble utlagt som bureismgsbruk i 1936 og kjøpt av Olaf Edvardsen Indal.
Bruket fikk navnet Skogli, gnr. 286, bnr. 1.
Deler av arealet på eiendommen var den tidligere rydmngsplassen
Hesjebekkvollen eller Sneringen, som er omtalt under rydningsplassene i
Inndalsallmenmngen. Parsellen ble utskilt fra Inndals statsallmenning ved skyldde
lingsforretnmg av 23.6.1936, og overdratt til Olaf E. Indal for kr. 1400,- ved konge
lig skjøte datert 22.9. s. å. I skjøtet er tatt flere forbehold med hensyn til bruken av
eiendommen, der Staten er forbeholdt flere rettigheter, og gjerdehold mot den
tilbakeholdte del av statsallmenningen påhviler i sin helhet kjøperen.
I tillegg kjøpte Olaf Indal en bit av Volmarka - Skogli vestre (242/16), som ble
utskilt ved skylddelmgsforretnmg av 22.4.1936. Skjøte fra Oluf Gudding av
4.8.1936.
I lokalmiljøet er denne heimen som oftest blitt kalt "Sneringen".
Einar Olaf Edvardsen Indal (1901-1994) og Konstanse Hansdatter
(1905-1992)
Einar Olaf Edvardsen var født i 1901 på Tillervald av foreldre Edvard Olsen Indal
(Kriken) og Ingeborg Anna Johannesdatter. Faren var sønn av Ole Olsen Sneppen og
var husmann på Knka under Inndal vestre. Mora var datter av Johannes Bastiansen
Hofstadvald, som var husmann på Kroken under Tiller i Leksdalen.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND B
----
171 H&FIS-B
----
Skogli 1954, med. Vester-Åsan i bakgrunnen. Foto. widerøe.
Olaf E. Indal ble blant kjentfolk kalt Olaf Kriken. Han ble gift i 1931 med
Konstanse Hansdatter Garli, f. 1905, og de bodde i Garlia før Olaf tok fatt som burei
ser i Sneringen sist på 1930-tallet.
Olaf E. Indal dreiv ellers forskjellig slags arbeid, bla. skogsarbeide både hos
Staten og Værdalsbruket både før og etter at han ble bureiser. I 1929 var han med på
stiftelsen av arbeiderforemng i Inndalen, og var også formann i Inndal bygdalag da
det ble stiftet etter 2. verdenskrig.
Olaf og Konstanse hadde ingen barn. Magnhild og Henrik H. Garli, som var søs
ken av Konstanse, bodde hos dem. I 1961 solgte Olaf heimen til Magnus Kvelstad og
kjøpte i stedet småbruket Bergli (221/6), som tidligere var eid av Konstanses bror Ole
Hansen Garli, og flyttet dit. Konstanse døde der i 1992. Olaf kom siden på sykehei
men på Øra og døde der i 1994.
Magnus Kvelstad (og i seinere år hans sønn Tore Levring Kvelstad) har drevet
jorda på Skogli som underbruk av Tronesvollen nordre.
----
172 H&FIS-B
----
NOTER
Det var major Elling Lyng som bygde Mo-låna som står på Stiklestad Museum.
Utskrift av Tingbok nr 24 (1 806-1 809) for Stjør- og Verdal sorenskriverembete.
Se Frol I, s. 41 1.
Åke Junge: "Tre dager i februar". Historia om Levanger-opprøret i 1 85 1 . Thranerørsla i Innherred.
Kilde: Jon Bakken.
Kilde: Innherreds Folkeblad 25.9.1927.
Kilde: Innherreds Folkeblad 6.10. og 10.10.1939.
Se Verdal Historielags Årbok 1980, s. 53.
Opplysningene om "Kørg-Kal" er i hovedsak innsamlet av Trond Okkenhaug.
1 mæling tilsvarte ca. 950 m 2.
I Verdalsboka V s. 591 står det at Beret ble gift med Peder Haldosen Lerfaldaunet og døde der i 1 885, men
det er feil.
Ekstrarettsprotokoll for Stjør- og Verdal, nr. 1 7.
1 målestang var 3 4/7 alen = ca. 2,25 m.
14 Verdal Historielags Årbok 1984, s. 83: Lensmann Jon Suul: En "arbeidets adelskvinne"
Ole Andreas Audingsen, f. 1828 på Svenningsplass i Stod. G. 1859 med Serianna Olsdatter Molden
(Skavhaug).
Kilde: Helge Dillan, Verdal Historielags Årbok 1982, s. 136.
I Verdalsboka, bd. V, s. 469 står det at Marta Jakobsdatter visstnok var født i 1811 og var dotter av Jakob
Jonsen Østnesvald, men det er feil. Marta Jakobsdatter Østnesvald ble gift i 1 849 med gårdbruker Ole Olsen
Stor-Vuku.
Kildestoffet om folket i Jøsåsdalen er hentet fra: Hansjøsås: "Husmannsplassane på og kring Jøsås-grenda" i
Verdal Historielags Årsskrift 1978.
Verdal Historielags Årbok 1951, s. 36.
Se Verdal Historielags Årbok 1992: "Slekt etter Kjersti Olsdatter og Johannes Israelsson Kvelstad", av Trond
Okkenhaug.
Se Verdal Historielags Årbok 1982: "Beret og Erik Stene", av Hansjøsås.
HEIMER OG FOtK - INNDALEN OG SUL I 800-1 940 - BIND B
----
173 H&FIS-B
----
MOLDEN
På Berguglebergef med
Steinsvåttåberget i bakgrunnen.
----
174 H&FIS-B
----
r r —?
o
i; '•■■\ •■••■■• A \v
W® 1 "^
y-.
• \
\
O
\
fr
/
/
/
/
i
/
\
v
-'f'cO
l
'X
/
s ) /7/F^W
"\ Game.
\ ■■•\ te^v y -°co ■•
i / wJk
\ / ■' / .
\/ : /
\ ' '■' .-■■'
----
175 H&FIS-B
----
MOLDEN
GNR. 240, GNR 1
Molden 1929, sett fra sørvest. Vi ser porten i låven, som den gamle Jamtlandsvegen gikk igjenomm. På gards
plassen Står "Gammel-Jakob" Molden. Foto: Henning Andersson.
Lektor Musum skriver i Verdalsboka bind V at Molden antagelig ble ryddet i første
halvdel av 1600-åra. Men det er gjort fornminnefunn fra eldre jernalder på gården,
altså fra før 500 e. Kr., så det har nok vært bosetting her lenge før. Men gården lå tro
lig øde i lang tid pga nedgangstida etter svartedauden.
Etter at gården ble skyldsatt omkring 1660 tilhørte den Kronen, men gikk ganske
tidlig over til å bli propnetærgods. I midten av 1660-åra var gården eid av enka
"Birgitte Anders Olsens" og i slutten av 1660-åra av Knstofer Kaspersen Schøller, og
den var eid av Schøllerfamilien til løytnant (seinere oberstløytnant) Lorents Didrik
Kluver på Bjartnes kjøpte den på auksjon og fikk skjote i 1739, tgl. 4/3 1740.
Seinere var gården kirkegods ei tid gjennom makeskifte, så sjøleiergård i en kort
periode før den i 1791 ble innlemmet i Værdalsgodset og var leilendmgsgård fram til
1918. Da fikk Jakob Jakobsen Molden kjøpt den av Verdal kommune.
Det må nevnes at siden 1843, da Jakob Olsen Gjermstad overtok drifta av gården,
har Molden hatt brukere i samme slekta.
----
176 H&FIS-B
----
I Allmenningskommisjonens rapport av 1865 går det fram at Molden hadde seter
på Jervdalsvollen, som ligger 5-600 meter sør for Jamtlandsvegen og vel en kilometer
vest for Innsmoen. Siste året setra var i bruk var i 1933.
Brukere fra ca. 1800:
Ole Mikkelsen Stuskin (1733-1813) og Anne Nilsdatter (1741-1804)
Ole Mikkelsen var født i Midtholmen i 1733 og var sønn av Mikkel Andersen
Midtholmen og kone Marit Olsdatter. Han ble gift i 1759 med Anne Nilsdatter Indal,
f. 1741 i Ekloa (søster av Ando Nilsen Indal).
Ole Mikkelsen kom til Molden i 1774, men hadde eid flere andre garder før. I
1762 kjøpte han Aust-Hellan på auksjon, men solgte gården i 1766 til kjøpmann Enk
Dahlstrøm på Verdalsøra, men fortsatte å bruke gården som bygselmann. Samme år
kjøpte han hele Midtholmen og Leirhaugen (Aunet) av Henrik Hornemann, men solg
te disse gårdene allerede året etter til Verdalsgodsets eier Hans Jakob Blix og fikk byg
selbrev på Midtholmen. I 1770 kjøpte han Stuskin vestre, men han hadde heller ikke
denne gården lenger enn til 1774. Da solgte han den og kjøpte Molden på skifteauk
sjon etter Ole Olsen Levring (Ole Spillemann), som var død i 1773.
I 1791 ble nok Ole nødt til å seige gården til Johan Widerø, for det heter i skjøtet
at kjøpesummen er likvidert i gjeld ifølge obligasjon av 8/3 1774 og seinere ervervet
dom, og forøvrig synes Ole stadig å ha vært i økonomiske vanskeligheter, og han var
stevnet for gjeld flere ganger.
Molden havnet nå i Værdalsgodset, og Ole ble leilending istedenfor bonde i
Molden fram til 1807. Da overlot han den til sønnen Johan Olsen mot kår. Den eld
ste levende sønnen, Bård Olsen hadde i 1796 lyst odelsrett til gården, men noen inn
løsning skjedde ikke.
Ole Mikkelsen døde i Molden i 1813. Kona Anne var død allerede i 1804
Barn:
81. Mikkel, f. 1760 i Midtholmen. Han ble gift i 1785 med Marit Johansdatter
Skavhaug, f. 1749, datter av Johan Samuelsen på Skavhaugg øvre. Men de var
ikke gift mer enn et års tid før Mikkel døde. Han har trolig vært bruker av
Skavhaugg øvre i denne tida, men hadde ikke bygselbrev Etter at Mikkel døde,
giftet enka Marit seg på nytt i 1 787 med Andor Larsen Nonset, f. 1 75 1 i Nonset,
d. 1 829 på Skavhaugg øvre. Marit døde i 1 830.
Før Mikkel døde, fikk de sønnen Johan, f. 1 785 på Skavhaugg, men barnet døde
bare 6 dager gammelt.
82. Bård, f. 1763 i Aust-Hellan. Sersjant ved skiløperkompaniet. G. 1792 med Maria
Nilsdatter, f. 1767, datter av gårdbruker og klokker Nils Eriksen «velstad. I 1 801
var de inderster i Kvelstad og hadde tre barn, men kom seinere til Molden. Fra ca.
1 8 1 5 og fram tii han døde i 1 824 var han bruker i Karlgarden i Sul. Maria døde
i Holmli i 1859.
De hadde 7 barn - se mer om dem under Karlgarden.
HEIMER OG rOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1940 - BIND B
----
177 H&FIS-B
----
83. Nils, f. 1766 i Aust-Hellan. G. 1793 med Beret Paulsdatter Tømte, f. 1765 i Tøm
te. De var inderster i Molden ei tid rundt århundreskiftet, seinere var de brukere på
Stormoen, der Nils døde i 1 8 1 4. De hadde 6 barn, som er omtalt under Stormoen.
84. Maria, f. 1 768 i Midtholmen. Hun var heime i Molden i 1 801 , men ellers savnes
sikre opplysninger om henne. Men trolig er det henne som dør i Molden i 1 805,
hun er da benevnt som Maren.
86. Ole, f. 1774 i Molden. I 1805 gift med Gjertrud Larsdatter Skavhaug, f. 1780 i
Melby, datter av Lars Sakariassen på Skavhaugg nedre. De bodde på Skavhaugg
som husmannsfolk da barna deres ble født (1 806 - 1 828), men var husmannsfolk
på Svegjerdet da Gjertrud døde i 1 849 og Ole i 1 854. Mer om dem og den store
etterslekta deres er oppført under Svegjerdet.
Johan Olsen Molden ble gift i 1805 med husmannsdattera i Moldenget, Eli
Johnsdatter, f. 1780 på Midtholmsvald. Foreldra hennes var John Rasmussen og kona
Kari Bårdsdatter, og Eli var søstra til husmennene Bardo Johnsen i Garberg og John
Johnsen på Rotmoen.
Johan Olsen fikk festeseddel på Molden av proprietær Miiller 20. april 1807 og var
bruker fram til 1842. I 1835 var besetningen 1 hest, 3 storfe, 8 sauer og 6 geiter, og
utsæden var på l h tønne bygg, 3 tønner havre og 2 tønner potet. Men ved skifte etter
Eli, som døde i 1840, var det registrert bare 1 hest, 1 ku og 5 geiter. Økonomisk stod
således ikke Johan seg særlig bra, og ved skifteauksjonen etter ham i 1843 ble aktiva
knappe 50 spesidaler, men passiva var over 200 spesidaler, inkludert 115 spesidaler
obligasjonsgjeld til Nikolai Jensen.
Johan og Eli hadde seks barn:
Bl . Anne, f. 1 805 i Molden. Hun ble gift i 1 833 med Peder Hansen Eklo, f. 1 807 på
Musum. Peder var barn av ugifte foreldre, Brynhild Arntsdatter Ulvilden og Hans
Andersen Langdal. Peder Hansen fikk bygsel på Hesjebekkvollen (Sneringen) i
Inndalsallmenningen i 1 859 (se mer om dem der).
82. Ole, f. 1 808 i Molden. Han ble gift i 1 833 med Anne Maria Bårdsdatter Lillemo,
f. 1809 i Molden (søskenbarn). De var inderster i Molden ti! Ole døde i 1843.
Anne Maria ble gift på nytt i 1 845 med enkemann Anders Larsen Skavhaug på
Skavhaugg nedre.
83. Mikkel, f. 1810 i Molden. Han ble gift i 1843 med Malena Pedersdatter
Kvernmovald, f. 1 823 på Bjørsmoen, datter av husmann Peder Agesen og Sigrid
Ellevsdatter. Mikkel og Malena ble husmannsfolk i Moldenget. I 1 875 ser vi at
Malena var budeie i Steine nordre østre, mens Mikkel var kommet på legd til ves
tre Bollgarden. Mikkel døde på Skogns sykehus i 188 1, og Malene døde på Gran
under Skrove i 1912. Mikkel hadde ei datter før han ble gift, og det var fem barn
i ekteskapet. Se mer om dem under Moldenget.
----
178 H&FIS-B
----
84. Karen, f. 1812 i Molden. Hun ble gift i 1835 med søskenbarnet Ole Olsen
Inndalsvald (Karlgård), f. 1806 på Skavhauggvald. De var brukere i Karlgarden i
Sul fra ca. 1 856. Se mer om dem og etterkommerne deres der.
85. John, f. 1 8 1 6 i Molden. Han ble gift i 1 842 med Marta Lovise Olsdatter Svedjan,
f. 1 8 1 6 på Svedjan (av Haug). John var bruker i Molden i 1 842, men ble seinere
inderst i Ner-Fåra og husmann på Moen/Himmelen under Hallem vestre. Han
døde der i 1 875 og Marta i 1 891 . De hadde tre barn.
86. Marta, f. 1 8 1 8 i Molden. Som ugift fikk hun ei datter - Elen Ingvaldsdatter, f. 1 842
i Molden. Faren var Ingvald Johannesen, f. 1821 på Arstad. Han ble gift med en
annen kvinne og kom som husmann til Fyksveet under Trøgstad og omkom under
Verdalsraset i 1 893.
Marta og dattera flyttet til Skogn i 1 848. Der ble Marta gift med Hans Toresen, og
i 1 865 og 1 875 var de husmannsfolk på Søgstadmyra ved Levanger.
Martas datter Elen var på Ulve i 1 860, før vi finner igjen henne på Sanding på
Ytterøy i 1 865, gift medjørginus Petersen, f. 1 841, bergarbeider og husmann uten
jord. De bodde på Ytterøya ennå i 1886, men i 1900 hadde de flyttet til
Trondheim, og mannen var murer.
87. Maria, f. 1821 i Molden. Død 1840 i Molden.
Etter at Johan Olsen var død, ble Molden bygslet til Jakob Olsen Gjermstad, og det er
etterkommerne hans som siden har vært leilendinger og selveiende brukere i Molden.
Jakob Olsen Gjermstad (1819-1900) og Serianna Olsdatter (1821-1885)
Jakob Olsen var født i 1819 på Gjermstad Ulle og var sønn av Ole Hansen Gjermstad
og kone Anne Jakobsdatter. I 1841 ble han gift med Serianna Olsdatter Karlgård, f.
1821 i Karlgarden. Hun var datter av Ole Olsen
Åsen (Karlgård) og kone Beret Bårdsdatter (Beret
var barnebarn av Ole Mikkelsen Molden). De var
mderster i Karlgarden (Åsen) et par år før de kom
til Molden i 1843.
Jakob Gjermstad arbeidet opp gården slik at
den i 1865 hadde en besetning på 2 hester, 6 stor
fe, 12 sauer, 4 geiter og 1 svin, og utsæden var på
Vi tønne bygg, 6 tønner havre og 5 tønner poteter.
Sju av barna (alle unntatt Beret Marta) bodde fort
satt heime, slik at de greidde seg med bare ei taus
- Marit Andersdatter Rødsvald, f. 1819.
I 1875 var besetning økt til 2 hester, 5 kyr, 1
ungnaut, 16 sauer og lam, 9 geiter og kid og 1
svin, og utsæd til 1 tønne bygg, 7 tønner havre og
7 tønner poteter. Seks av barna var fortsatt heime
og hjalp til på gården, og de hadde ingen tjenere.
Jakob og Serianna etterlot seg en barneflokk på
åtte:
Sinanna og Jakob Oisen Molden.
HEIMER OG FOrK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND B
----
179 H&FIS-B
----
Guruanna, f. 1 841 i Karlgarden (Åsen). Gurianna var ugift. Hun var for det meste
heime og hjalp foreldra med gardsstellet, men i 1891 bodde hun på Melenget i
Sjøbygda hos søstra Julie Cecilie, som var gift med Johan Martin Skavhaug, og i
1 900 hos broren Ole Molden i Kjæran og levde av sin formue. Hun døde på gam
leheimen i 1 926.
Bl
Beret Marta, f. 1843 i Karlgarden (Åsen). Hun ble gift i 1865 med Johannes Olsen
Stensvald, f. 1 838, sønn av husmann Ole Pedersen og Sissel Jonsdatter på
Skansen. Beret Marta og Johannes ble også husmannsfolk på Skansen og fikk sju
barn, se mer om dem der.
B 2
Ole, f. 1 846 i Molden. Han utvandret til Big Rapids, Michigan, i 1 872, men kom
heim for godt i desember 1 890 etter å ha vært over to ganger til i mellomtida. Han
ble gift i 1 892 med Julie Anna Olsdatter Svegjerdet, f. 1 871 , d. 1 948, datter av
husmann Ole Ellevsen Svegjerdet. Ole Molden ble gårdbruker i Kjæran da han
kjøpte gården av faren i 1 896. Han døde i 1904, og Julie Anna ble gift på nytt i
1 905 med Johannes Rosvold, som ble ny eier av Kjæran. Julie Anna døde i 1 948.
Ole og Julie Anna hadde fem barn:
B 3
med Karen Kringen fra Stokke i Vestfold.
ningssnekker. Gift med Marta Gustava Fredriksen, f. 1905. I april 1929 har
Sigurd fått utvandringsattest til USA sammen med kona og en sønn, men kom
tilbake samme år. De hadde barna Olav Just, f. 1926, og Sigrid Marie, f.
1929.
C 3. Lovise, f. 1897 i Kjæran, g. m. Karl Hartvigsen Lund, f. 1893. Lovise Lund
d. 1966.
C 4. Arne, f. 1900 i Kjæran. Gartner fra Staup. Forlovet 1924 med Ragna Høiby,
f. 1908, d. 1989. Han var snekkerlærer ved Røstad off. skole før han ble
blind og ble møbelstopper.
I ekteskapet med Johannes Rosvold fikk Julie Anna sønnen:
C6 2 . Olav Johannessen, f. 1906 i Kjæran, d. 1985. Gift med Eva Mariusdatter
Lein, f. 1913 i Beitstad, d. 1990. Gårdbruker i Kjæran fra 1938.
Oluf, f. 1 849 i Molden. Han var heime på gården til han ble gift i 1 879 med Anna
Maria Larsdatter Lundenvald, f. 1855, datter av husmann Lars Olsen Lundenvald
(Kalvtrøbakken). De bosatte seg på Valne på Verdalsøra og brukte også Valne som
etternavn. Oluf var snekker og jordbruker. I 1889 utvandret han til Rochester,
Minnesota, sammen med broren Ole, men kom tilbake (trolig i 1890). Oluf og
Anna Maria hadde ingen barn, men tok til seg som pleiedatter Laura Larsdatter
Eggen, f. 1 887 i Mørsil, datter av ugifte foreldre Lars Bengtson Eggen, Mørsil, og
Beret Anna Larsdatter Lundenvald (søster av Anna Maria). Laura Eggen ble gift i
1 906 med jernbanearbeider Anneus Eriksen Rindsem, f. 1 877, og de tok over som
brukere på Valne etter Oluf og Anna Maria. Oluf døde i 1920 og Anna Maria i
1942.
B 4
MOLDEN
----
180 H&FIS-B
----
85. Jakob, f. 1851 i Molden. Neste bruker.
86. Anneus, f. 1854 i Molden. Han ble gift i 1884 med Oline Olsdatter Leirfall, f.
1 857, d. 1930, datter av gårdbruker Ole Jakobsen Leirfall.
Anneus kjøpte Molde under Haug i 1 886 og ble gårdbruker der. I tillegg dreiv han
som snekker. Han fikk ryggmargsbetennelse og døde i 1 899, bare 45 år gamme!.
Se mer om familien i "Heimer og folk - Stiklestad", s. 94.
87. Maren Anna, f. 1 858 i Molden. Hun ble gift i 1 879 med enkemann Kar! Ludvig
Olsen Leirfall, f. 1836 i Skogn, sønn av Ole Jakobsen Leirfall. Maren Anna døde
i 1 888. Karl Leirfali fikk frådelt parten Gravvoll fra Leirfall østre da han solgte går
den i 1887, og bodde der og dreiv som vognmann da heimen ble tatt av
Verdalsraset i 1893. Karl kom seg unna, men dattera Marie Kristine omkom, og
hele gården ble ødelagt. Karl Leirfall flyttet så til Fæbyenget og tok med seg den
delen av stua som stakk opp av leira etter raset. Han fortsotte som vognmann til
han døde på Fæbyenget i 1903. De hadde fire barn.
88. Julie Cecilie, f. 1861 i Molden, d. 1950. Hun ble gift i 1882 med sersjant (sei
nere standartjunker) Johan Martin Ågesen Skavhaug, f. 1854, d. 1930, sønn av
Åge Jeremiassen på Skavhaugg nedre. Johan Skavhaug var gårdbruker på
Melenget i Sjøbygda fram til 1891, deretter på Holmsveet vestre, og på Lyng
mellom østre 191 0 - 1 920. Han tok militær avskjed i 1914.
Barn:
Cl. Magda Sofie, f. 1883 i Molden, d. 1957. Hun ble gift i 1912 med Nils
Marius Aspås, f. 1 885 på Åspåsen i Leksdalen. Nils Aspås gikk på under
offisersskole 1 904 - 07. Etter ei kort tid i militæret begynte han i bankvese
net, og var siden i hele sin karriere ansatt i Spareskillingsbanken i Trondheim,
der han avanserte til hovedbokholder. Død 1974.
C 2. John Albert, f. 1890 på Melenget, d. 1984. Gift med Johanna Olsdatter
Øgstad, f. 1898 på Øgstad, d. 1995, datter av Ole Nilsen Øgstad og
kone Ingeborg Johannesdatter. John Skavhaug var først ansatt på
Værdalsbrukets kontor i Vuku, seinere ble han kontorsjef ved Trones Bruk. Han
kjøpte Fagerhøy ved Hegstad i 1936. Tidlig på 1950-tallet fikk han frådelt
et jordstykke av Øgstad og bygde hus der og flyttet dit. Heimen heter Dagali.
Både Fagerhøy og Dagali er fortsott i slektens eie.
C 3. Ida Marianne, f. 1892 på Holmsveet vestre, d. 1982. Hun ble gift i 1914
med Johan Sefaniassen Hofstad, f. 1889, d. 1980. Gårdbrukere på
Stiklestad østre.
C 4. Ingemar Alfred, f. 1896 på Holmsveet vestre, d. 1985. Gift 1920 med
Signe Sefaniasdatter Hofstad, f. 1895, d. 1980. Gårdbrukere på Lyng
mellom østre fra 1 920.
89. Dødfødt gutt, f. 1 864.
Fra 14. april 1885 og ca. et års tid framover har trolig sønnen Anneus Jakobsen brukt
Molden "paa faderen, Jakob Olsens, vilkaar, saalænge faderen lever". Men han kjøpte
Molde under Haug i 1886, og ny bygselkontrakt ble utstedt til en av de andre sønne
ne Jakob Jakobsen, som dermed ble ny bruker.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND B
----
181 H&FIS-B
----
Jakob ble enkemann da Senanna døde av kreft på deres 44 års bryllupsdag i 1885.
Men han var fortsatt i aktivitet, også etter at han ble kårmann i 1886. I 1894 kjøpte
han Kjæran etter at tidligere eier var gått konkurs, og overlot denne gården til søn
nen Ole Jakobsen Molden i 1896.
Jakob døde i Molden i 1900.
Jakob Jakobsen Molden (1851-1953) og n Inger Anna Johannesdatter
(1856-1901), 2) Anna Otelie Anneusdatter (1876-1972)
Jakob Molden har fortalt at han måtte hjelpe til på bruket fra han var en neve stor. Ti
år gammel var han gjeter på Jervdalsvollen, som var seter for Molden og Levrmgan,
og han var heller ikke gamle karen før han måtte være med som skyssgutt i kjøretra
fikken til Sverige om vinteren. Da han var blitt konfirmert kjørte han plank mellom
Melen i Sverige og Levanger, og
som voksen bar det til Sverige på
tømmerhogst, fløyting og sag- og
jordbruksarbeid.
På den tida var det slik at de
som hadde god råd kunne stille en
stedfortreder for å utføre militær
tjeneste, og Jakob var leiesoldat på
Steinkjersannan i seks somrer. Da
gikk han den lange vegen fra
Østersund til Steinkjer til fots. Det
var slitsomt, men lønna for å stå ut
regimentsamlinga var 20 spesida
ler, har Jakob fortalt, så traskinga
var vel regningssvarende.
I april 1882 utvandret han til
Duluth, Minnesota, der han m. a.
var med på jernbanebygging, men
kom tilbake i desember året etter.
Jakob overtok så som leilending
i Molden etter faren i 1885-86. Det
var ikke så enkelt å greie seg på
gardsbruket i den første tida, og
Jakob måtte ta arbeid ved siden av,
mellom anna i tømmerfløytinga om
våren.
•»
To livskraftige karer i Inndalen: Jakob Molden, som ble 101
år, og Edvard Aasan, som ble 99 år.
1 1878 hadde Jakob ei datter med Anna Kristine Johannesdatter Grmdgjerdet. Gift
ble han først i 1889, men da med søstra hennes, Inger Anna Johannesdatter
Grmdgjerdet, f. 1856 på Oppemsvald. Foreldre til begge kvinnene var Johannes
Ottersen og Bergitta Kristiana Haldosdatter Dahl.
Ingeranna døde i 1901 etter at de hadde fått to barn, og som enkemann fikk Jakob
tre sønner med husholderska si, Anna Otelie Anneusdatter Bjørkenvald, før det ble
MOLDEN
----
182 H&FIS-B
----
giftermål i 1917. Anna Otelie var født i 1876 og var datter av husmann Anneus Olsen
og kone Marta Olme Olsdatter på Ragnhildplassen under Bj ørken i farens første ekte
skap (Anneus Olsen ble gift for andre gang i 1889 med Ragnhild Anna Arntsdatter.
Levring).
I 1918 kjøpte Jakob gården av Verdal kommune og ble selveiende bonde. Han
overdrog gården til sønnene Ingemar, John Odin og Alf Molden i 1936. Da hadde han
vært gårdbruker i mer enn femti år.
Og Jakob Molden nådde den uvanlig høye alder på nærmere 102 år før han døde
i juni 1953, etter at han kort tid i forveien hadde brekt lårhalsen. Han var da den eld
ste innbyggeren i Verdal. I en generasjon ble han i grenda omtalt som "Gammel-
Jakob", dette mest for å skille han fra sønnen Jakob Severin, som til gjengjeld gikk
under navnet "Litj-Jakob".
Barn:
Bl o .Johanne Birgitte, f. 1878 på Grindgjalet. Mora var Anna Kristine Johannesdatter
Grindgjerdet, som siden bie gift med Bernt Olsen Molden og ble gardkone i Litj-
Molden. Barnet døde bare en måned etter fødselen.
B2 I .Jakob Severin, f. 1 889 i Molden. I 1911 utvandretJakob til Portland, Oregon, og
oppholdt seg i Amerika til 1920. I 1924 ble han gift med Anna Sofie
Sefaniasdatter Dalum, f. 1 897, datter av småbruker Sefanias Larsen og kone
Hanna Marie Amundsdatter. I 1 927 fikk han frådelt parten Solheim av Molden og
skapte sin egen heim der (se under denne).
B3 I .Julie Borghilde, f. 1893 i Molden, d. 1962. Hun ble gift i 1916 med skogsar
beider Frantz Teodor Johnsson Åstrøm, f. 1 888 i Dorotea, Sverige, d. 1945 (bror
av Reinholdt Johnsson, som ble gift med Laura Sagen). De bodde på Byafossen
og hadde fem barn.
B4 2 . Ingemar Alfred, f. 1904 i Molden. G. 1941 med Sigrid Oline Olsdatter Kulsli, f.
1913. De ble de neste gårdbrukerne i Molden.
B5 2 .John Odin, f. 1914 i Molden. John Molden var ugift. Han bodde i Molden og
arbeidet i skogen for Værdalsbruket. Han hadde også et lite sagbruk nede ved
Garnes skole. Død 1994 på Verda! Bo- og Helsetun.
B6 2 . Alf, f. 191 7 i Molden. (Foreldra ble gift samme dag som Alf ble døpt - 28. juni
1917). Også Alf Molden var skogsarbeider og ugift. Han bodde i Molden til han
flyttet til omsorgsbolig ved Vuku Bo- og Helsetun i 1 997 sammen med svigerinna
Sigrid Molden. Han døde i 2005.
Ingemar Alfred Jakobsen Molden (1904-1978) og Sigrid Oline Olsdatter
(1913-2002)
Som før nevnt overtok Ingemar og brødrene John og Alf som eiere i Molden i 1936,
og det var vel Ingemar som tok hovedansvaret for gardsdrifta. Han ble gift i 1941
med Sigrid Olme Olsdatter Kulsli, f. 1913 Kulsli, foreldre Ole Olufsen Kulsli og kone
Selle Lovise Lorentsdatter Hofstadvald.
Barn:
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1800-1940 - BIND B
----
183 H&FIS-B
----
Fra et "sanitetsmøte" i Molden i 1942. Foran f. v.: Anna Molden, Pauline Johnsen, Laura Svartaas, Maren Aasan.
Bak f. v.: Magna Storstad, Oline Garberg, Lovise Dillan, Sofie Molden, Aslaug Mo, Laura Kvelstad, Bina
Bergstuen, Olga Svartaas. Foto:john Molden.
81. Jostein, f. 1941 i Molden. Biimekaniker. Ugift.
82. Solveig Anette, f. 1944 i Molden. Gift med gårdbruker Jens Løvstad i Vinne
83. Ola, f. 1956 i Molden. Samboer med Berit Nilsen, f. 1958. Neste bruker.
Ingemar Molden var en ivrig skytter og elgjeger. Han døde i 1978. Sigrid bodde i
Molden fram til 1997, da hun flyttet til omsorgsbolig ved Vuku Bo- og Helsetun sam
men med svogeren Alf Molden. Seinere kom hun ned på Ørmelen Bo- og Helsetun
og døde der i 2002.
MOLDEN
----
184 H&FIS-B
----
Husmannsplass:
Så vidt vi kan se, har Moldenget vært den eneste husmannsplassen under Molden.
Den lå på vestsida av Inna mellom riksvegen ved den gamle Steinsbrua og Trongdøla.
I 1889 var arealet 3 dekar dyrka jord og 5 dekar slåtteeng, og buskapen var på 4
småfe. Plassen lå svært utsatt til når det var flom i elva, og husa ble like før århun
dreskiftet flyttet til Tronesvollhaugen på andre sida av Inna.
Da Verdal kommune solgte Molden i 1918, ble Moldenget unntatt fra salget, da
det ville bli neddemt i tilfelle regulering av Dillfossen. Plassen ble derfor utskilt fra
hovedbruket ved skylddelingsforretning av 19. juni, tinglyst 16. november 1918.
Men Molden fikk bruksrett til jorda på plassen inntil utbygging skulle bli aktuelt.
Jorda hører fortsatt til Verdal kommune, men drives nå av brukeren på Vikdal.
John Rasmussen (1749-1814) og Karen (Kari) Bardosdatter (1756-1837)
John Rasmussen kom som husmann til Molden mellom 1805 og 1808. Han kom dit
fra en plass under Midtholmen, der han var i 1801.
John var født på Sundbyhaugen i 1749 av foreldre Rasmus Johnsen Krågsvald og
kone Eh Ottesdatter. Han ble gift i 1779 med Karen Bardosdatter, f. 1756, datter av
ugifte foreldre Bardo Ellevsen Fossnesset (1720-1794) og Mant Mogensdatter
Balgård (1733-1801).
Barn:
1 805 med Johan Olsen Molden, som var
81. Eli (Elen), f. 1780 på Sørsteinsvald.
bruker i Molden fra 1 807 til 1 842
G
Inderst/husmann i Molden og husmann på
82. Rasmus, f. 1782 på Sørsteinsvald
Inndalsplass (Svegjerdet?).
83. Mikkel, f. 1787 på Nordsteinsvald
d. 1810 i Østnes
83. John, f. 1790 i Midtholmen, d. 1840. Husmann på Rotmoen.
84. Bardo, f. 1795 i Midtholmen. Husmann i Molden og Garnes.
John Rasmussen døde i Molden i 1814 og Karen i 1837.
Rasmus Johnsen (1782-1844?) og n Inger (Ingrid?) Nilsdatter (1780-1817),
2) Marta Johnsdatter (1788-)
Rasmus Johnsen var sønn av den fornge husmannen John Rasmussen.
I 1801 var han tjener i Midtholmen, der foreldra var husmannsfolk da. I 1816 ble
han gift med Inger (Ingrid 7) Nilsdatter Stuskm. Hennes opphav er litt usikker, men
vi tror hun var født i Undersaker i 1780 som datter av Nils Svensson Nylander og
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND B
----
185 H&FIS-B
----
hustru Margret (Måret) Hemmingsdotter.' Dersom vi går ut fra at det er rett, var hun
søster av Magnus Nilsen, f. 1785 i Kall, som var husmann på Magnusmoen under
Jøsås, og av Svend Nilsen, f. 1777 i Kall, gift med Gjertrud Andersdatter på Brenna i
1803 og død på Sundbymoen i 1867. Inger tjente hos Bård Olsen Molden i Kvelstad
i 1801, og fikk dattera Anne Johnsdatter der i 1805 (barnet døde i 1806). Faren til
barnet var sønnen på gården, John Nilsen Kvelstad. Inger døde i Molden allerede i
1817, etter at de hadde vært gift i bare et halvt år. Rasmus ble gift på nytt i 1820 med
Marta Johnsdatter Breding, f. 1788. Heller ikke hennes opphav er klarlagt.
Rasmus ble inderst/husmann i Moldenget etter at faren døde i 1814 og deretter
husmann på Inndalsvald (Inndalsplassen) i 1820-åra, men hvor det ble av dem siden
er usikkert. Det kan være Rasmus som er død som inderst på Steinsvald i 1844.
Barn:
81. Inger, f. 1822 i Molden. Hun ble gift i 1840 med Andor Nilsen Stormoen, f.
1 805 på Stormoen, sønn av Nils Olsen Molden og Beret Paulsdatter. De var hus
mannsfolk på Snausagjalet da Andor døde i 1 865. Han døde på Levanger syke
hus og ble gravlagt på Alstadhaug kirkegård. Før det hadde de vært husmanns
folk under Sør-Steine, Ravlo, Skrove og Fara. De fikk ti barn. Som enke var Inger
tyende på Ness østre i 1875, og ble gift på nytt i 1882 med enkemann Ole
Sivertsen Nessmoen, f. 1 824 på Bjørstadvald. I 1 891 bodde de i Melby, og Ole
ernærte seg som hustømmermann og treskomaker. I 1900 losjerte de på Skjørdal
vestre, og Inger døde av magekreft der dette året.
Otte Olsen (1802-) og Marit Pedersdatter (1797-)
Otte Olsen var født i 1802 på Steine av ugifte foreldre Ole Ottersen Nordsteinsvald
og Marit Pedersdatter Steine (foreldra ble gift samme år og var husmannsfolk på
Steinsåsen). Han ble gift i 1821 med Marit Pedersdatter Levringsvald, f. 1797, og de
var husmannsfolk på Steinsåsen i noen år før de kom til Moldenget. Se mer om dem
og etterkommerne under Steinsåsen.
Bardo Johnsen (1796-1865) og Kirstina Andersdatter (1798-1863)
Bardo Johnsen var født i 1796 på Midtholmsvald og var sønn av John Rasmussen,
husmann i Moldenget (se foran). I 1821 ble Bardo gift med Kirstina Andersdatter, f.
1798 på Bjartnesvald, datter av husmann Anders Svendsen og kone Anne
Tørrisdatter. Ved giftermålet bodde begge på Garnes, så de tjente nok der. Ole
Pedersen Garnes og Johan Olsen Molden var faddere (forlovere). Johan Olsen
Molden var for øvrig svoger av Bardo.
Så vidt vi kan se var Bardo Johnsen inderst/husmann i Garberg fra 1821 til 1832,
deretter husmann i Moldenget i noen år før han igjen ble husmann i Garberg. I 1846
flyttet de til Ådalsvollen under Sulstua og ble husmannsfolk der. Kirstina døde på
Ådalsvollen i 1863 og Bardo samme sted i 1865, begge som fattiglemmer.
Om etterslekta deres - se Garberg under Garnes.
MOLDEN
----
186 H&FIS-B
----
Mikkel Johansen (1810-1881) og Malena Pedersdatter (1823-1912)
Mikkel Johansen var født i 1810 i Molden og var sønn av Johan Olsen Molden og Eli
Johnsdatter. Han ble gift i 1843 med Malena Pedersdatter Kvernmovald, f. 1823, dat
ter av husmann Peder Ågesen på Bjørsmoen. De var husmannsfolk i Moldenget fra
ca. 1846 fram til ca. 1860 og deretter inderster på plassen i noen år. Mikkel ble blind
på sine eldre dager. I 1875 var Malena budeie i Steine nordre ostre, mens Mikkel var
kommet på legd til Vester-Bollgarden. Mikkel døde i 1881 på Skogns sykehus, og
Malena døde i 1912 på Gran under Skrove.
Mikkel hadde ei datter før han ble gift, og det var fem barn i ekteskapet:
Ingeborg, f. 1830 i Molden. Mor Malene Andersdatter, f. 1794, datter av hus
mann Anders Andersen på Krika under Inndal vestre. I 1 854 fikk Ingeborg ei dat
ter, Olianna Margrete, med ungkar Olaus Olsen fra Ranem i Overhalla. Barnet
døde bare to måneder gammelt. Ingeborg ble gift i Skogn i 1 862 med Hans
Fredrik Lorntsen Gjemblevald (36 år). Samme år har hun fått flytteattest til
Overhalla, men ellers ingen opplysningen
Bl
Elen Maria, f. 1 844 i Moldenget. Att. Tjøtta 1 883. I 1900 var hun ugift tjenes
tepike og bodde i arbeiderboligen ved Svenningdal sølvgruber i Vefsn.
Johannes, f. 1 848 i Moldenget. Han ble gift i 1 875 med Ragnhild Olsdatter
Gumundhusvald, f. 1849, d. 1939, datter av Ole Olsen Gudmundhusvald.
Johannes Mikkelsen var husmann på Halsetbakken i noen år og deretter på Gran
under Skrove. Han tok Gran som etternavn. Han var også tømmermann og feier.
Johannes døde på Verdalsøra i 1917.
B 2
B 3
Cl. Maren Anna, f. 1 876 på Gudmundhusvald, d. 1 959. Hun ble gift i 1914
med gårdbruker Anton Marius Antonsen Fikse (Anton Aas), f. 1883 på
Minsåsvald, d. 1 955. Anton Aas og stefaren Gustav Søreng (Aas) var eiere
av Fikse søndre fra 1911 til 1933. Maren Anna og Anton hadde ei datter
- Astrid, f. 1914 og gift 1940 med Otto Konrad Kristoffersen.
C 2. Oline, f. 1877 på Forbregdsvald. Død 1877.
C 3. Martin, f. 1 879 på Gudmundhusvald. Martin Gran var jernbanearbeider og
bodde på Steinkjer da han i 1 905 ble gift med Marta Eliseusdatter, f. 1 883.
Marta var født på Aksnes og var datter av ugifte foreidre Eliseus Iversen fra
Aronhytta og Anne Olsdatter Sendesvald. Faren frøs i hjel i Malsådalen jula
1923. Martin Gran bie bruker på Aksneshaugen nedre i 1905 og hadde
gården til den ble nedlagt som eget gardsbruk. Etter 1913 losjerte familien
på forskjellige steder i bygda før de flyttet til Levanger, der Martin arbeidet
som feier. Han døde i 1 936. Kona flyttet til Hamar og døde der i 1 954. De
tre barna som levde opp, flyttet også til Hamar.
C 4. Ole, f. 1881 på Vistvald. Ole ble gift 1904 rned Marta Mikalsdatter
Bjørkenget, f. 1882, d. 1918. De hadde 4 barn - Ragna, f. 1904 (taus i
Sør-Steine), Matteus, f. 1906, Johan Angel, f. 1909, og Alvhild Bergljot, f.
1916. De bodde i Bjørkenget i Leirådalen. Barna brukte Bjørkeng som etter
navn. Ole, som brukte Skrove som etternavn, ble gift for andre gang i 1 925,
----
187 H&FIS-B
----
med Anna Oline Larsdatter Råsveet (1876-1960) og ble småbruker på
C 5. Marie Sofie, f. 1883 på Lyngåsvald, d. 1974. Hun ble gift første gang i
andre gang i 1911 på Hamar med Gudbrand Olsen. De fikk fem barn.
C 6. Kristine, f. 1 886 på Halsetvald, d. 1 956. Kristine Gran bodde på Ørmelen.
Hun var ugift, men hadde ei datter - Rakel Sofie, f. 1 922. Som far ble inn-
sett Alfred Martel Hansen Nestvoll, f. 1 890. Ved dom ble han frikjent for far-
skapet, men pålagt bidragsplikt.
CB. Julie Rebekka, f. 1890 på Skrovevald, d. 1975. Hun ble gift i 1912 med
Gustav Haldorsen Væren, f. 1881 i Vera, gårdbruker på Væren søndre, d.
f. 1920, og Gunnar, f. 1926.
Petter Olaus, f. 1 850 i Moldenget. Han ble gift i 1 873 med Guruanna Jensdatter
Gudding, f. 1847 i Holmli, datter av Jens Jensen Holmli. I 1886 kjøpte Petter
Olaus Mikkelsen husmannsplassen Hagaenget under Haga nordre østre, etter at
han hadde vært husmann på plassen siden 1875. Hagaenget ble tatt av
Verdalsraset i 1 893. Petter, som også var skredder, var borte på arbeid rasnatta,
og Guruanna var alene heime med fire barn. Hun ble vekket av leirmassene som
sprengte døra og veltet inn i stua. Hun rakk å gripe det minste barnet på tre år,
Grete, og kom seg ut, mens de andre tre barna, som lå ovenpå, ikke hadde noen
mulighet og forsvant med det samme. Guruanna rakk heller ikke å komme seg
langt før hun ble innhentet av leirmassene, og hun fikk så slem medfart at hun
besvimte og mistet barnet. Hun ble truffet i hodet av en gjenstand slik at hodehu
den nesten ble flådd av henne. Leirstrømmen førte henne i retning Sundby, og hun
maktet å komme seg inn på fast grunn og ta seg dit. Petter Olaus og Guruanna
mistet alle sine gjenlevende barn i raset. Tidligere hadde tre dødd som små. I
1900 bodde Petter Olaus og Guruanna på Ørmelen på en bygslet plass under
Mikvoll vestre som var en del av Værdalsbrukets eiendom. Han kalles da bord
skriver ved sagbruk og arbeidet sikkert ved sagbruket på Ørmelen. Seinere kjøpte
de Bentsengården på Ørmelen, og Peter Olaus døde der i 1916 av tuberkulose.
Guruanna døde i 1939.
E 4
B 5
Sefanias, f. 1 855 i Moldenget. Han ble gift i 1 876 med Karen Johannesdatter
Hallem, f. 1848 på Storvukuvald, datter av Johannes Pedersen Hallemsvaid. De
fikk attest til Sverige i 1881, men flyttet allerede i 1879. I 1890 hadde de et
"torp" i Øver-Ocke i Mørsil i Jåmtland, og Sefanias kalte seg Sefanias Mikkelsen
Hage. Da hadde de to barn.
Maren Anna, f. 1 861 i Moldenget. Maren Anna kom som lita til sin tante i Øster-
Asan, og vaks ve! opp der, for vi finner henne der som 4-åring i 1 865. Ti år sei
nere er hun oppført som tjener i Øver-Guddingan. Hun har fått attest til Sverige i
1883, men flyttet allerede i 1880. Hun bodde seinere hos sin bror Sefanias
Mikkelsen Hage i Øver-Ocke.
B 6
MOLDEN
----
188 H&FIS-B
----
Barn:
Cl 0 . Martin Person, f. 1884 i Mørsil. Faren skal visstnok ha hett Petter Høgen,
men nærmere data er ukjent. Martin Person ble nok tidlig bortsatt til foster
foreldre. Ved hans giftermål i 1924 er oppgitt som far P. Larsson. Denne P
eller Per Larsson finner vi igjen som odelstorpare i Bye i Mørsil, gift i 1 888
med enke Greta Oline Martinsdatter, f. 1 859 i Levanger. Grete Oline var fra
Storborgmoen i Frol. Hun ble gift første gang med Tomas Pedersen Venås fra
Frol. Fra første ekteskap hadde hun dattera Otilia, og sammen med sin andre
mann fikk hun barna Anna, Brita, Martha, Lars Erik og Olof.
Etter det han seiv skal ha fortalt, kom Martin Persson hit til bygda i 191 2 og
begynte som tømmerhogger for Værdalsbruket i Skjækerdalen. I 1914 fikk
han sønnen Anton Marius med Albertine Berntsdatter Molden (omtalt under
Lille-Molden). Det er ikke usannsynlig at Martin og Albertine var kjente fra før,
da Martins mor Maren Anna og Albertines foreldre, Anna og Bernt Molden,
var tidligere naboer.
I 1915 anskaffet Martin seg egen hest og begynte som driver i skogen. I
Juldalen dreiv han både vinter og sommer. I 1920 solgte han hesten og ble
driver for John Edvard Grunden i Levringan i noen år.
Martin Persson giftet seg i 1924 med enke Signe Gustava Heggås, født i
1 894 på Gudmundhus. Hun ble gift første gang i 191 3 med Anton Olsen
Sæter fra Helgådalen, men han døde halvannet år etter at de var blitt gift.
Etter at han hadde vekslet mellom gåras- og skogarbeid, ble han fast arbeids
kar på Gjermstad fra 1933. Han døde i 1973, nitti år gammel, og Signe
hadde også fylt nitti da hun døde i 1985.
Uten å være gift fikk Maren Anna tre barn til, men bare sønnen Oskar Emanuel
levde opp. Han hadde etternavnet Sjølund.
Maren Anna giftet seg så i 1 906 med enkemann og torpare Olof Adolfsson på
Norrgård i Mattmar. De hadde ingen barn sammen.
Bardo Ulriksen Moldenget (1832- 1912) og Johanna Johnsdatter (1827-1917)
Bardo Ulriksen var født i 1832 på Innhaugen i Vuku av foreldre, husmann Ulrik
Olsen og kone Marta Bardosdatter. Han var tjener på Jøsås da han i 1858 ble gift med
Johanna Johnsdatter, f. 1827 på Holmlivald av ugifte foreldre, soldat John Johansen
og Guru Sivertsdatter Holmlivald.
Bardo og Johanna var husmannsfolk i Moldenget fra ca. 1860 til ca. 1875. I 1865
hadde de bare 3 sauer og sådde Vi tønne havre og 1 tønne poteter. I 1875 hadde
buskapen økt til ei ku og en kalv samt 4 får, 2 geiter og 1 gris, og de sådde V 2 tønne
bygg, Vi tønne havre og 2 Vi tønne poteter. Etter det oppgitte arealet på Moldenget
må dette enten være feil, eller så må de ha hatt tilleggsjord på en annen plass.
I 1875 ble det skrevet kjøpekontrakt mellom Bardo og Ole Volen om kjøp av
Bråttåenget. Hans Jøsås skriver 1 Verdal Historielags Årbok 1985 at Bardo flyttet til
plassen Nordenget under Sør-Steine 1 1875, men kanskje har han bare brukt jorda
der 1 noen år som tillegg, eller kanskje han bodde der til han fikk opp hus på
Bråttåenget?
HEIMER OG TOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - B(ND B
----
189 H&FIS-B
----
Men i 1889 var Bardo og familien tilbake i Moldenget og bodde der til de en gang
før 1900 flyttet husa opp på Tronesvollhaugen på andre sida av elva. Samtidig som
han dreiv Moldenget, leide han også Mønnesstykket, som tidligere hadde vært hus
mannsplass under Mønnes vestre. Mønnesstykket lå mellom Tronesvollhaugen og
Inna og ble seinere innlemmet i Tronesvollen nordre.
Bardo Ulriksen var tømmermann i tillegg til husmannsyrket. Han var også en flink
redskapssnekker, og han laget redskaper av ymse slag som var i bruk på gårdene i
lang tid framover. Det føreligger kvittering på at han 2.4.1888 mottok kr 2,50 av
Annæus Okkenhaug for 1 stk. "grmdslæde"! Etter at han flyttet på Tronesvollhaugen
ble han til daglig kalt Bardo Haugja.
I 1865 bodde også Peter Olsen, Johannas halvbror, f. 1842, i Moldenget. Han var
dagarbeider i Molden.
Bardo og Johanna hadde ingen barn, men i 1875 hadde de tatt til seg som pleie
barn John Olsen, f. 1866 på Innhaugen, sønn av Bardos bror Ole Ulriksen og kone
Anne Johansdatter. John Olsen ble seinere kjent som John O. Haugdal i Kristiansveet.
Videre bodde enka Sigrid Olsdatter, f. 1793, på plassen på fattigkassens regning
som tyende. Hun var enke etter Ellev Mortensen Slapgård, og døde som legdslem i
Molden i 1878.
I 1891 bodde også Anneus Mikalsen i Moldenget. I folketellinga står det at han
tilhører familien og lager skinnfeller. Anneus Mikalsen var født i 1863 på Bjørkenvald
av ugifte foreldre Mikal Ågesen Stuskin og Serianna Andersdatter Bjørkenvald. I 1875
var Anneus tjener i Oklan. Han bodde i Moldenget også i 1900, men da kalte han seg
Anneus Tronesvoll. Anneus var ugift. Han fikk tuberkulose og døde i Kvelloa i 1915.
Bardo Ulriksen døde i Moldenget i 1912. Johanna flyttet da til pleiesønnen John
Olsen Haugdal i Kristiansveet og bodde der til hun døde i 1917.
Etter at Bardo var død, ble husa på Tronesvollhaugen revet. Stua ble flyttet til
Kvelstadlia. 2
Frådelte bruk:
GRANLY
(GARNES SKOLE)
Etter at den nye skolelova av 1860 gjorde slutt på omgangsskolen, hadde Garnes sko
lekrets lokale på Garnes, siden på Inndal mellem og så igjen på Garnes.
I 1913 søkte kretsen om å få bygd egen skole, men saken ble utsatt i første
omgang. I 1916 kom en ny søknad, og hvis tomtespørsmålet hadde vært klart, hadde
nok skolen blitt bygd året etter. Men innbyggerne i kretsen kunne ikke bli enige om
hvor skolen skulle ligge, de var delt i to partier - ett "østparti" og ett "vestparti". Det
var jo heller ikke så lett å gjøre alle til lags, da skolekretsen var lang og smal og strakte
MOLDEN
----
190 H&FIS-B
----
Garnes skole ca. 1940.
Mo Holmerud, Oslo.
seg fra Tromsdalen til Vaterholmen, så noen barn ville få lang skoleveg uansett hvor
skolen ble plassert. Det gikk to nye år før det ble avgjort hvor skolen skulle ligge.
Godkjente planer som var utarbeidet av Karl Grindberg og Martin Melby ble lagt
fram i skolestyret på nyåret i 1919. Ca. 18 mål grunn av Molden og Stornesset var da
frådelt til ny skoletomt. Det meste av jorda var udyrka. Skolen med lærerbolig sto fer
dig i 1921 og ble bygd av Ole og Marius Skrove. Med hus (inkl. fjøs og stabbur) og
jordveg kom det hele på kr 62056,22.
At så kostbare skoler som Garnes og Vuku (som ble bygd noenlunde samtidig) ble
bygd akkurat i denne dyrtida, skyldtes et strengt påbud i et departementskriv fra
1918. Da ble nemlig alle kommunene i landet pålagt å skaffe lærerbolig til alle lærere
i storskolen og småskolen innen 10 år. Dispensasjon kunne ikke påregnes uten i helt
spesielle tilfelle. Skolestyret måtte etter dette gå ut fra at det var ingen veg utenom,
og så ble det bygging i de kretsene der det var mest behov.
Skolen hadde bare to klasserom, og det ble undervist i 4 klasser som gikk på skole
annenhver dag.
I 1940 ble parsellen Myrset, gnr. 223, bnr. 12, frådelt og solgt som tilleggsjord til
Arne Bjørsmo på Garnesmoen.
1 1979 ble det bygd ny skole for Sul og Garnes kretser i Garnesmarka, og dermed
var det slutt for skolen på "Granly". Eiendommen ble seinere vederlagsfritt overdratt
til Inndal Bygdalag som mulig tomt for et nytt grendehus i Inndalen. Dette ble det
ikke noe av, og "Gammelskolen" er i dag i privat eie som boligeiendom og camping
plass.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND B
----
191 H&FIS-B
----
Lærerfamilier på Granly:
John L. Johnsen (1875-1946) og n Inger Anna Eriksdatter Haugdahl
(1877-1934), 2) Pauline Marie Hansen (1882-1962)
John L. Johnsen var født i 1875 i Litj-Molden og var sønn av lærer Lars Johnsen og
kone Maria Johannesdatter. Faren var lærer i Steine, Inndalen og Sul skolekretser fra
1866 til 1894 (se under Nord-Steme/Vikdal).
John Johnsen tok eksamen ved Levanger lærerskole i 1899, og han var lærer i
Arstad, Balhall og Volden skolekretser før han i 1902 ble tilsatt som lærer i Sul og
Garnes, Han overtok da lærerposten etter Johannes Dahl, som hadde hatt stillingen
siden lærer Lars Johnsen døde i 1894. Ansettelsen av John L. Johnsen foregikk for
øvng ikke uten litt plunder underveis. Først gang ansettelsen skulle behandles i sko
lestyret var nemlig en annen søker innstilt av kretsen, men skolestyret var av den
oppfatning at Johnsen var urettmessig forbigått og sendte saken tilbake til kretsen til
uttalelse. Med noen stemmers overvekt fastholdt kretsen tilsynsutvalgets innstilling.
Skolestyret var imidlertid fortsatt av en annen mening, og Johnsen ble ansatt.
Skolestyret la vekt på at han i tillegg til at han var eldre enn de som tilsynsutvalget
hadde innstilt, så hadde han også andre grunner til å komme i betraktning. Han
hadde gode karakterer og attester, og var i tillegg oppvokst og hadde heimen sin i
Garneskretsen.
John Johnsen tok avskjed som lærer ved Garnes skole i 1939. Han overtok Vikdal
etter sin far allerede i 1909, men da nyskolen for Garnes ble bygd i 1922, flyttet han
med familien dit og dreiv jorda på skolen samtidig som han også dreiv jorda på
Vikdal. Husa på Vikdal ble bortleid til Laura og Remholt Johnson og Anna Steinsmo.
Skolebarn og voksne i 17. mai-tog i Inndalen en gang på 1920-tallet.
I front går lærer Johnsen og flaggbærer er Ole E. Aasan.
MOLDEN
----
192 H&FIS-B
----
'
- •-:
■ .
Elever og lærere ved Garnes skole i skoleåret 1938-1939:
1 . rekke f.v.: Lars Rotmo, Karl Indal, Jens Skavhaug, Hans Austli, John Hybertsen, Andor Storstad, Torkjell Østerås,
Alf Garli, Sverre Kvelstad, Ole Bratli, Magne Årstadvold.
2. rekke: Ola Levring, Magnus Aasan, Hans Kristiansen, John Garli, Ole E. Garli, Olav Aasan, Henny Svartaas
(ikke begynt på skolen ennå), Levin Svartaas, Torgeir Hofstad, Sverre Molden, Ellev Indahl, Jens Kvelstad, Magne
Olav Stene.
3. rekke: Åsta Rotmo Fikse, Karen Hofstad Ness, Kari Hybertsen Vangstad, Hjørdis Austli Bakkan, Aslaug
Skavhaug Johansson, Grete Svartaas Lysaker, Pegny Garli Lyngsaunet, Orla Svartaas Karlson, Marit Storstad
Lindseth.
4. rekke: Kristoffer Indahl, Jostein Wohlen, Ingebjørg Levring Øen, Haldis Garli Indstad, Agnes Kristiansen Års
tadvold, Liv Aasan Kristiansson, Anne Aasan, Sigrun Skavhaug Midtlien, Inger Bratli Elnes, Lise Skavhaug Rotmo,
Solveig Garli Årstadvold, Elbjørg Indal Høgli, Hjørdis Svartås Sellæo.
Bakerste rekke: Lærer Hans Figenschou, John Kvelstad, Ola G. Tromsdal, John Hofstad, Ola Indahl, Svein
Skavhaug, Ola H. Svartaas, Alf Austli, Ivar Molden, Leif Hofstad, Reidar Berg, Reidar Høgli, lærer John L.
Johnsen.
----
193 H&FIS-B
----
Lærer Johnsen flyttet tilbake til Vikdal etter at han ble pensjonist og bodde der til han
døde i 1946.
Lærer Johnsen var gift to ganger: I 1905 med Inger-Anna Enksdatter Haugdal, f.
1877 på Rosvollvald. Hun var datter av husmann Enk Andreassen og kone Anne
Olsdatter på plassen Myra under Rosvoll. Kona dode i februar 1934, og han ble så
gift på Levanger prestekontor i oktober 1935 med sin husbestyrerinne Pauline Marie
Eilertsdatter Hansen, f. 1882 i Steigen i Nordland. Pauline dode i 1962.
I skolestua var Johnsen kjent som en lærer av den "gamle skolen", og som var
opptatt av disiplin i klasserommet. Som vanlig var på den tida, skaffet han seg også
autoritet i grenda i kraft av stillingen sin. Han ble bare omtalt som "lærer Johnsen" -
egentlig var det vel ikke så mange som visste fornavnet hans.
Utenom skolearbeidet hadde Johnsen mange interesser. I sitt samfunnssyn var
han i utgangspunktet konservativ. Men det er samtidig sagt at han var idealistisk og
utålmodig og mente at det skulle være mulig å få rettet opp åpenbare skavanker i
samfunnet, og da han ikke fikk innfridd det han brann for, gikk han over til den
andre sida i politikken. I 1929 var han med og stiftet Inndal Arbeiderlag etter at han
året før ble innvalgt i herredsstyre og formannskap som representant for DNA. Men
det ble med én valgperiode i kommunepolitikken. Han var også med i Vuku sogne
råd.
Lærer Johnsen hadde sju barn, alle i første ekteskap. Disse er omtalt under Vikdal.
Ola I. Mo avløste John L. Johnsen som styrer ved Garnes skole i 1939.
Ola I. Mo (1900-1978) og Aslaug Johannesdatter, f. Dahl (1902-1975)
Ola I. Mo var født i 1900 på gården Mo i Stordalen i Stranda kommune på
Sunnmøre. Foreldra hans var gårdbruker Ole Iver Sivertsen Moe og hustru Enga
Nikoline Sivertsdatter. Han hadde lærereksamen fra Levanger lærerskole 1922 og fra
lærerhøgskole 1924. Før han kom til Garnes i 1939 med kone og tre barn hadde han
vært lærer i Tingvoll 1922-32 og deretter i Flemma i Gjemnes kommune.
Ola I. Mo ble gift i 1926 med ei ekte verdalsjente, Aslaug Johannesdatter Dahl, f.
1902 på Garnes. Hun var datter av lærer og skoleinspektør Johannes Dahl og kone
Ingeborg Nilsdatter, født Garnes. Aslaug var også lærerutdannet, hun og mannen
møttes for øvrig på lærerskolen, og hun var også vikar- og timelærer på Garnes.
For oss som var elever ved skolen da Mo-familien kom, var det litt spesielt at vi
fikk en lærer som snakket slik som vi skreiv eller leste fra skolebøkene. Det var
nynorsk som var opplæringsspråket på skolen på den tida. Men nynorsk var jo også
nærmest talemålet for en ekte sunnmøring, så det hadde si naturlige forklaring.
Døtrene Ingrid og Einrun, som da ble medelever av oss, stakk seg nok også litt ut
språkmessig så vidt vi kan huske, og det skulle da også bare mangle. Kanskje hadde
de større problemer med "inndalsdialekten" i førstninga enn vi "innfødte" hadde med
deres.
Dattera Ingrid, nå gift Carlsen og bor i Meldal, har ellers i et brev skrevet litt om
lærerbarnas følelser og tanker ved ankomsten til Inndalen:
MOLDEN
----
194 H&FIS-B
----
- Lærerbarnas lodd var som regel å flytte mellom flere fylker - Minnes det var
vemodig å flytte fra Flemma på Nord-Møre den høstdagen i 1939. Første kvelden vi
var på Garnes-skolen lå Einrun ogjeg i senga vår og studerte norgeskartet for å finne
korteste veg tilbake til Flemma - om vi skulle finne på å rømme. Heldigvis fikk vi fort
venner i Inndalen. Os så bodde fohan og Trine Dahl på "filialen", fohan var min
onkel.
feg ble konfirmert i Vukukjerka i 1941 - og var 14 år. feg og Lise Skavhaug og
Hjørdis Svartås gikk for presten i lag. Eldbjørg Indal Høgli varjeg mest sammen med
- men hun var akkurat 1 år yngre enn meg - og ble konfirmert året etter.
Og Einrun Mo, nå gift Holmerud og bosatt i Oslo, har sendt blider. Hun husker
naturlig nok ikke så mange navn fra Inndalen lenger, men noen husker hun fremde
les, bl. a.
"-John Garli og Hans Kristiansen, for de kunne jodle. Og så husker jeg Moldberget-
Vi klatret mye derfor å se nærmere på Bergfrua, som vokste i sprekkene. Oppe på
berget var det masse bær, så vi ble sendt oppfor å plukke blåbær til dessert."
I mars 1942 ble både Mo og den andre læreren ved Garnes skole, Hans Figenschou,
arrestert og sendt til Falstad fangeleir. De ble arrestert fordi de i likhet med et så åsi
samlet lærerkorps i Verdal meldte seg ut av lærerlaget og dermed også ut av Norsk
lærersamband. Lærersambandet var en organisasjon som myndighetene hadde opp
rettet og tvangsorganisert lærerne inn i som et ledd i å "nyordne" skolen. Både Mo og
Figenschou satt arrestert fram til 24. april 1942, da de slapp ut og fikk gjenoppta
lærergj erningen.
Hausten 1942 ble Ola I. Mo til
satt som styrer ved Ness skole, og
Mo-familien flyttet fra Inndalen.
Fra Ness flyttet de til Ørsta i 1947,
der han ble skoleinspektør.
Men som pensjomster flyttet
Ola og Aslaug Mo tilbake til Verdal
og nybygd villa "Pynten" i
Bakke gata på Verdalsøra.
Aslaug Mo døde i 1975 og Ola
Moi 1978.
Ved siden av lærergj erningen
var Ola Mo engasjert i avholdssak
og avholdsarbeid. I Inndalen stiftet
han barneavholdslaget "Von", og
han var medlem i Inntrøndelag fyl
kesstyre av D.N.T.
Ola og Aslaug Mo hadde tre
barn:
Lærerparet Ola og Aslaug AAo og sønnen Odd, fotografert
ved innkjøringa til Garnes skole etter en sykkeltur. Vi skimter
et lite norsk flagg på gjerdestolpen til venstre, så det er vel en
festdag som feires, eller kanskje en diskret 1 7. mai-feiring i
1 940? Fotoet eies av Einrun Mo Holmerud, Oslo.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND B
----
195 H&FIS-B
----
81. Ingrid, f. 1927 i Tingvoll. Gift i 1948
med meieribestyrer Torger Carlsen, f.
192 1 i Klepp på Jæren. Bosatt i Meldal.
Tre barn.
82. Einrun, f. 1931 i Tingvoll. Gift to ganger,
første gang i 1953 med Torfinn
Hellandsvik, andre gang i 1963 med
Ove Arnfinn Holmerud, f. 1929 i
Nittedal. Bosatt på Slattum i Nittedal,
deretter i Oslo. Einrun har arbeidet som
skatteoppkrever i Oslo kommune, og
mannen som tekniker i Oslo Lysverker. To
sønner fra første ekteskap.
83. Odd, f. 1 936 i Tingvoll. Ansatt ved et rei
sebyrå i Ørsta. Gift i 1959 med Bodil
Rebbestad, f. 1936 i Ørsta. To barn.
Hans Petter Figenschou (1910-2002) og
Gudrun Ottarsdatter, født Kvål
(1912-1973)
Hans Petter Figenschou var født på Vestly i
Helgådalen i 1910. Han var sønn av skogassis
tent ved Værdalsbruket, Oskar Olav
Figenschou og hustru Petra Kristine, født
Bjøraa.
Hans Figenschou hadde lærereksamen fra
Elverum lærerkole fra 1934, og etter å ha hatt
diverse vikanater ble han ansatt som lærer ved
Garnes i 1938. Samme år ble han gift med
Aslaug og Ola I. Mo med barna Einrun, Odd og
Ingrid. Fotoet eies av Ingrid Mo Carlsen, Meldal.
lærennne Gudrun Ottarsdatter Kvål fra Stjørdal, som han møtte på lærerskolen.
Hans Figenschou overtok som styrer ved Garnes skole da lærer Mo flyttet til Ness
hausten 1942. Etter seksten år som lærer ved Garnes ble han styrer ved Vinne skole,
og var der til han ble pensjonist. Kona Gudrun vekslet mellom å være husmor og
lærennne. De hadde hus på Garpa på Verdalsøra.
Gudrun døde allerede i 1973, bare 62 år gammel, mens Hans var i sitt 92. år før
han gikk bort i 2002.
De fikk tre barn:
Bl . Bjørg, f. 1939. Tannlege. Bosatt på Røros.
82. Ottar, f. 1944. Død 1947.
83. Guri, f. 1949. Gift med Per Steinar Raaen. Guri er høgskolelektor ved HiNT og
mannen er konservator ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter. De har overtatt huset
på Garpa etter Guris foreldre.
MOLDEN
----
196 H&FIS-B
----
MOLDEN VESTRE
(SOLHEIM)
GNR. 240, BNR. 5
Heimen ble frådelt Molden i 1927 og solgt til Jakob Severin Molden. Eiendommen
er på ca. 100 da., derav ca. 50 da. dyrkajord.
Jakob Severin Jakobsen Molden (1889-1965) og Anna Sofie Sefaniasdatter
(1897-1970)
Jakob Severin Molden var født 1889 i Molden og var sønn av Jakob Jakobsen Molden
og hans første kone Ingeranna Johannesdatter. For å unngå personforveksling med
faren gikk han i lokalmiljøet under navnet "Litj-Jakob".
I 1911 utvandret Jakob til Portland, Oregon, og ble i Amerika til 1920. Avet regis
treringskort for innkalling til amerikanske styrker under 2. verdenskng ser vi at han
i 1914 arbeidet på en farm i Burlmgton, Skagit County i staten Washington.
I 1924 ble Jakob gift med Anna Sofie Sefaniasdatter Dalum, f. 1897, datter av
småbruker Sefanias Larsen Dalum og kone Hanna Mane Amundsdatter (Baglovald).
I 1927 fikk han som nevnt frådelt parten Solheim av farsgården Molden, og han
bygde hus og skaffet egen heim for familien der. Ved siden av dreiv han som byg
deslakter. Han var også en ivrig skytter og elgjeger.
Jakob dode i 1965 og Sofie i 1970.
Barn:
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 8001 940 - BIND B
----
197 H&FIS-B
----
Jakob Severin Molden og Sofie Molden, f. Daium
Bl 0 . Helga, f. 1919, d. 1971. Dotter av Sofie. Gift 1946 med Gunvald Lassesen
Hjelde, f. 1914. Gårdbrukere i Hellan midtre.
82. Ivar, f. 1925, d. 1988. Gift med Hedvig Dillan, f. 1922.
83. Sverre, f. 1928, d. 1974. G. 1954 med enke Aslaug Sagen, f. 1922 på
Holmsberget, d. 2000. Foreldrene til Aslaug var ungkar Johan Johnsen Holmen og
Pauline Andorsdatter Holmsberg. Aslaug ble gift i 1942 med Ingolf O. Sagen, f.
1914, men ble enke allerede i 1942. Sverre og Aslaug ble de neste bruker på
Solheim. De hadde en sønn, Inge, f. 1955.
84. Joar Anton, f. 1 934. G. 1 957 med Mari Ingebjørg Indal, f. 1 937. Skilt. Joar var
ansatt i Televerket.
85. Svein, f. 1936. Gift med Ingrid Pauline Sel læg, f. 1941. Bosatt i Skogn.
Molden vestre eies i dag av Inge Molden, sønn av Aslaug og Sverre Molden.
----
198 H&FIS-B
----
SANDVOLL
GNR. 240, BNR. 6
Sandvoll ca. 1 965.
En parsell på ca. 2 dekar ble frådelt Molden i 1932 og solgt samme år av Jakob
Jakobsen Molden til Harald Svartaas for 75 kroner. Skjøtet er datert 10.10. og ting
lyst 1.11.1932. Området ble kalt for "Sautrøa", men etter frådelinga fikk eiendom
men navnet "Sandvoll".
Harald Olsen Svartaas (1899-1982) og Olga Oline Lorntsdatter (1892-1978)
Harald Svartaas var født 1899 på Bjørsmoen av foreldre Ole Eriksen og kone Grete
Paulsdatter. Han flyttet sammen med mora til Svartåsen under Skavhaugg øvre etter
at faren forulykket under tømmerrullmg i Kverna våren 1902, og tok fra da av
Svartaas som etternavn.
Harald var skogsarbeider da han ble gift i 1926 med Olga Olme Lorntsdatter
Rotmo, f. 1892 på Rotmoen. Seinere ble han vegarbeider og vegvokter. De bodde
først på Rotmoen, så på Garnes øvre før Harald kjøpte Sandvoll, der han såtte opp
stue og et lite fjøs.
Forut for det ble det i herredsstyret i 1930 behandlet en ekspropriasjonssak, der
Harald Svartaas ville ha ekspropriert en parsell av Værdalsbruket vest for Høgli til
nydyrkingsbruk. Værdalsbruket hadde nektet å seige med begrunnelse at jorda ikke
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND B
----
199 H&FIS-B
----
egnet seg til nydyrking, samt at det også var protestert fra havneberettigede nabobruk
mot at det ble dannet et nytt bruk der som ville innskrenke rettighetene deres.
Arealet som Svartaas ville ha, bestod av 50 mål dyrkingsjord og 22 mål skog.
Jordstyret hadde behandlet saken og anbefalt søknaden på grunn av de dårlige tidene
for sysselsetting, men poengterte samtidig at jorda var nokså skrinn og at det ville
koste mye å få den i hevd. Saken ble i første omgang utsatt, men i det neste møtet i
herredsstyret ble søknaden avslått med 20 mot 15 stemmer. I parentes kan det vel
nevnes at det samme området noen år seinere ble solgt som bureisingsbruk til Mikal
Indal.
I 1944 ble Harald ansatt som vegvokter med bolig på Innsmoen og flyttet dit med
familien. Siden fikk han vegvokterstillingen etter Johannes Bjørgvik, og de flyttet til
vegvokterboligen Lundemo ved Rotmoen.
Olga, som var vokst opp i en baptistfamilie (hun var datter av Anna og Lornts
Rotmo), var en aktiv kvinne i baptistkvinneforeningen i Inndalen, og var leder i for
eningen både ved 25-årsjubileet i 1937 og ved 50-årsjubileet i 1962.
Som pensjomster flyttet Harald og Olga til dattera Henny, som bodde i
Hommelvik og seinere på Hundhammeren i Malvik, og begge døde der, Olga i 1978
og Harald i 1982. Begge er gravlagt på Vuku kirkegård.
Barn:
Bl 0 . Evyjeremiasdatter, f. 191 1. Olgas datter med Jeremias Storhaug. Gift med Fred
Jensen, f. 1 899 i Skogn. Bosatt i USA.
B 2°. Anny Hansdatter, f. 1920. Olgas datter med Hans Iversen Blomli fra Målselv. Gift
med John Martin Langdal, f. 1919 i Vinne. Bosatt i Levanger.
83. Ola, f. 1926 på Rotmoen. Han ble gift i 1954 med Elvira Skogen, f. 1931 i
Nordli, d. I 992. Ansatt i Tolletaten og var sist tollstasjonsbestyrer på Ådalsvollen.
To sønner og ei datter.
84. Levin, f. 1928. Han ble gift i 1953 med Lisa Østborg, f. 1927 i Sørli. Bosatt på
Hundhammeren i Malvik. Levin var også ansatt i Tolletaten og var sist tollinspektør
i Trondheim. Ei datter og to sønner.
85. Grete, f. 1929, d. 1979. Gift med Johan Lysaker, f. 1917. Bosatt i Hof i Vestfold.
86. Ola, f. 1931. Hun ble gift i 1951 med Johan Erik Karlsson, f. 1921 i Kall. Bosatt
i Sandviken i Sverige.
87. Henny, f. 1933. Bosatt på Hundhammeren. Hun arbeidet i helsevesenet i Malvik,
og i en periode hadde hun forretning i Hommelvik. Ugift.
Etter at Harald Svartaas flyttet til Innsmoen, losjerte Alf O. Rotmo med familie på
Sandvoll ei tid. Arnold Skavhaug kjøpte heimen i 1948. Siden har Olaf Årstadvold
og flere vært eiere. Eiendommen har flere ganger vært utsatt for oversvømmelse i for
bindelse med isgang i Inna.
Sandvoll eies i dag av Trond Ingebrigtsen.
MOLDEN
----
200 H&FIS-B
----
VEGSET
GNR. 240, BNR. 7
Vegset lå ved gammelnksvegen under Moldbakken og grenset til Sandvoll. Tomta,
som hadde form av en trekant, var på ca. 2,6 dekar. Den ble frådelt Molden vestre i
1938 og solgt til Ole Martin Garberg, som såtte opp bolig der.
Ole Martin Olsen (1894-1965) og Oline Gustava Edvardsdatter (1895-1979)
Ole Martin Olsen var født 1894 i Fagerlia i Inndalsallmenmngen av ugifte foreldre,
enkemann Ole Andreassen fra Trångsviken (sønn av Andreas Olsen på Haugen i
Inndalsallmenmngen) og Ragnhild Andersdatter (datter av "Jamt-Anders").
Ole Martin vokste opp som fostersønn hos Beret Anna og Johannes Ellingsen
Reiren på Reiren under Inndal vestre, og kalte seg Ole Martin Inndalsvald da han ble
gift i 1914 med Olme Gustava Edvards
datter Bjørsmo, f. 1895 Bjørsmoen. Hun
var datter av Edvard Olsen Bjørsmo og
kone Anna Cecilie Andersdatter.
De bodde på Reiren før de kjøpte
Garberg av Johannes Kvelstad i 1920/21 og
tok Garberg som slektsnavn. Men etter at
Ole Martin solgte Garberg til svogeren
Arne Bjørsmo for 3500 kroner i 1924
(skjøtet er datert 24. mars og tinglyst 2.
april 1924), ble det ei urolig tid med mye
flytting for familien: Først til Ole Reiren,
deretter et kort opphold på Svartåsen før
det bars til Ole Martins svigerforeldre på
Eide i Vuku. I 1931 bodde de på ett rom i
"Kjerstistuggu" ved Kvelstad, før det igjen
ble flytting tilbake til Reiren.
Først i 1938, da de kom til Vegset, fikk
Olme og Ole Martin igjen en heim som de
kunne kalle sin egen. Men her var flom
men i Inna lei mange ganger når det var
lsdam ute ved Stemsbrua, og minst to-tre
ganger måtte de evakuere fra stua i båt.
Ole Martin Garberg arbeidet i mange år
i Statens Vegvesen, først som anleggsarbei
der og på slutten som vegvokter i
Inndalen. Olme var skredder og sydde
"karrabukser".
Barn:
Ole Martin og Oline Garberg med eldstesønnen
Johannes. Fotoet er tatt mens de bodde på Reiren,
rundt 1915.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND B
----
201 H&FIS-B
----
Vegset under storfiommen 3. april 1946.
81. Bjarne Johannes, f. 1914 på Bjørsmoen, d. 1965. Han ble gift i 1937 med
Magnhild Ingeborg Andersdafter Lundgren, f. 1916 på Dillmoen, d. 2000, dot
ter av Anders Halvorsen Lundgren og kone Mette Lassesdatter. Johannes Garberg
arbeidet som gards- og skogsarbeider. Fra 1951 bodde de i eget hus Lidareng
(også kalt Grini) på tomt av Inndal vestre.
Magnhild og Johannes fikk åtte barn:
Cl. Oddbjørn, f. 1937. Gift med Svanhild Håkonsen, f. 1934. Skilt. Ei datter.
Oddbjørn er bosatt på Verdalsøra.
C 2. Anne Mari, f. 1940, d. 1981. Gift med Harry Hågg, f. 1929. Bosatt i
Bjørnånget ved Are. Tre barn.
C 3. Møyfrid Johanne, f. 1943, d. 1 995. Gift med Knut Edmund Garli, f. 1937,
d. 2006. Fire barn. De hadde eget hus, først i Garnesmarka, siden på tomt
av Reiren.
C 4. Gunnar Olav, f. 1946. Gift med Annie Tove Sjømæling, f. 1955. To barn.
Eget hus ved Inndal filial.
C 5. Ragnhild Margrete, f. 1948. Gift med Kent Lindberg, f. 1950. To barn.
Bosted Stockholm.
C 6. Lasse Edvard, f. 1952. Gift med Grete Elisabeth Ratama, f. 195 1 . Skilt. To
barn. Eget hus ved Inndal filial.
C 7. Audun, f. 1 954. Gift med Bente Moholt, f. 1 961 . Tre barn. Eget hus på tomt
av Reiren.
----
202 H&FIS-B
----
CB. Kirsten, f. 1961 . Samboer med Svein Kåre Haugan, f. 1954. Tre barn. De
overtok heimen "Lidareng" etter foreldra hennes.
82. Erling, f. 191 7 på Reiren, d. 1 967. Han ble gift i 1 946 med Hilda Sofie Kolstad,.
f. 1919, d. 1995, foreldre Julius Johnsen Kolstad og kone Eline Olsdatter. Erling
Garberg arbeidet i Televerket. De hadde egen heim, Garset, på tomt av Garnes.
Cl 0 . Solfrid Lillian, f. 1944. Mora varjanni Hallem fra Stabelstua, f. 1924, d.
1962, gift 1951 med gårdbruker Hans Haugen (1 91 6-1 961) på Svensvoll
i Engfløtdalen i Glåmos. Solfrid Lillian fikk skjote på Svensvoll etter at foreldra
døde, men solgte i 1979. Bodde i Levanger. Hun var gift to ganger. Første
gang med Tore Døhl fra Røros og andre gang med Svein Gunnar Kiran, f.
1 948 i Skogn. To barn i hvert av ekteskapene. Hun hadde dessuten sønnen
Geir Ove Østgård, f. 1964, med Rolf Steinar Østgård fra Sul.
C2 1 . Harry, f. 1946. Televerksarbeider og gårdbruker på Sneppen. Gift med Eva
Vigdis Jensdatter Høgli, f. 1948. Skilt. To døtre.
83. Magne Olav, f. 1921 i Garberg. Død 1922.
84. Magne Olav, f. 1922 i Garberg. Død 1995. Ugift.
Etter at Ole Martin var død, bygde Olme og sønnen Magne Olav ny heim på tomt av
Inndal østre (ved Smiåkeren) i 1970. Husa på Vegset ble da fjernet.
NOTER
Kilde: Jens Brønstad, Østersund.
Opplysninger fra Hansjøsås.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND B
----
203 H&FIS-B
----
o
STEINSGARDENE
Kanon og pæleverk
på den rekonstruerte Stene skanse.
----
204 H&FIS-B
----
o A
y \
er \
----
205 H&FIS-B
----
STEINE
GNR 241 OG 242
Steinsgårdene kan vi følge langt bakover i historia. Så tidlig som i første halvdel av
det 13. århundre var de trolig eid av birkebeiner/høvdingen Vegard av Verdal, som var
gift med Inga fra Varteig, mora til kong Håkon Håkonsson (1204-1263). Ifølge erke
biskop Gautes jordebok har noe av gården vært erkebispegods i middelalderen.
Erkestolen kvittet seg imidlertid med eiendommen, og Bjelkefamilien på Østraat,
Bakke kloster og Rems kloster har siden hatt parter i gårdene.
Fra begynnelsen av 1500-tallet var gården vært delt i to - Steine søndre og Steine
nordre. Steine nordre ble igjen delt i to i 1844 og vi fikk Steine østre. Steine søndre
ble delt i to i 1925, og vi fikk Steine søndre østre og Steine søndre vestre, slik at det
i dag er fire selvstendige Stemsgårder.
STEINE SØNDRE (SØR-STEINE)
GNR. 241
STEINSGÅRDENE
----
206 H&FIS-B
----
Omkring 1660 var det Kronen som eide storparten av Steine søndre. I 1666 ble
Kronens part solgt til lensmann Aage Jonsen Haug. Lensmannens arvmger solgte den
videre i 1698 til vtsepastor, magister Tomas Svendsen Scheen, som var en spekulant
i jordegods og i si tid også eide Hegstad og Flyan. I parentes kan tilføyes at som prest
synes Scheen å ha vært mindre skikket, og han kom i konflikt både med sin kapel
lan Tomas Collin (kjent fra Armfeldts inntog i 1718), lensmann Nils Brun og mange
i menigheten. I følge tradisjonen skal han til og med ha kastet Collin ned fra preke
stolen en gang.
I 1711 pantsatte Scheen eiendommene sine til rektor mag. Nils Krog. Pantet ble
ikke mnløst, og ved auksjon i sistnevntes dødsbo kjøpte justisråd Åge Hagen gårdene
hans i Verdal. Etter Hagens død gikk Steine søndre sammen med flere andre garder i
arv til hans søsterdatter Anne Mane Aussig, og etter henne til major Aussig, som i
1768 solgte dem til generalauditør 1 Kjerulf og kaptein Bay. Slik kom gården inn i
Værdalsgodset, seinere Værdalsbruket, og tilhørte dette fram til 1912. Som de øvri
ge 74 leilendingsgårdene og 61 plassene ble den Verdal kommunes eiendom da kom
munen solgte Værdalsbruket etter å ha eid det siden 1908.
Gården hadde i eldre tid vår- eller heimseter på Steinsvollen, som skal ha ligget
på sør-østsida av Inna, vel en kilometer fra Sternsbrua. Seterhusa skal ha stått nederst
i Seternessdalen, på et lite platå litt høyere enn Seternesset, ei engslette nede ved elva
som har tilhørt Sør-Steine, men som i dag eies av kommunen.
Videre har Sør-Steine hatt seter på nordsida av Fersvatnet så langt tilbake som fra
før 1723, seinere sammen med de to andre Steinsgårdene. Vegen til "Steins-Fer'n"
skal ha fulgt Jamtlandsvegen til Kleivdalen, deretter opp denne etter "gammel-vegen"
til der stien til Havervollen tar av. Derifrå gikk det med kløv forbi Havervollen,
Tveråsjøene, Gomtjønna, aust for Snasa og ned til Steinsvollen. Det var ca. fire timers
kløvmg, fortalte Lars Molden, som hadde vært gjeter der i to år omkring 1900 (siste
året gikk han for presten.). 2 Setra var i bruk til ca. 1916.
I 1925 ble gården delt i to; Steine søndre østre og Steine søndre vestre, og kom
munen solgte Steine søndre østre til oppsitteren Johan Johannessen Stene og Steine
søndre vestre til Ole Edvardsen Aasan.
Brukere:
Ole Olsen (1748-1831)
Ole Olsen var født i 1748 i Melby og var sønn av den fornge brukeren i Sør-Steine,
Ole Olsen og kone Gollaug Olufsdatter. Faren døde i 1773, og Ole overtok trolig går
den dette året og dreiv den på bygselen til mora. Hun døde i 1808, 82 år gammel, og
ved skiftet etter henne er det opplyst at boet ikke hadde midler nok til å dekke begra
velsesomkostningene. Ole satt også i stor fattigdom, med betydelig gjeld. Han var
også rammet av uhell, blant annet hadde han i begynnelsen av 1790-åra mistet fem
hester på to år, og måtte få et forskudd på 70 riksdaler av fogdekassen for å anskaffe
dragonhest.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND B
----
207 H&FIS-B
----
I 1814 bygslet Værdalsgodsets daværende eier, Miiller, gården til Lars Larsen Foss.
Ole Olsen fikk kår, og døde som ungkar og kårmann i Sør-Steine i 1831. "Levde i
mange år som en nomade", heter det om ham i kirkeboka.
Lars Larsen Foss (1773-) og Maren Andersdatter (1777-1826)
Begge var innflyttere, opprinnelig fra Frosta. Vi finner dem der rundt århundreskiftet
17-1800. Lars var født ca. 1773 og var sønn på Nåvik nedre av foreldre Lars
Gundersen Naavig og kone Gudlaug Larsdatter, født Viktil. Han ble gift første gang i
1793 som Lars Larsen Naavig. Kona var Ragnhild Olsdatter Ravlo. Ved folketellinga
for 1801 var de brukere på gården Storlien i Frosta. Kona Ragnhild må ha dødd
mellom 1801 og 1804, for da ble han gift på nytt i Loktu kirke med Maren
Andersdatter Over Hogstad, født ca. 1777. Da kalte han seg Faanes. Noe seinere har
de flyttet til Stadsbygd (Rissa) og fikk en sønn der i 1810. Foss-navnet har han nok
tatt med seg derfrå, for det finnes flere Foss-gårder i Stadsbygd. I Verdal finnes ikke
Lars og Maren i andre offentlige registre enn i folketellinga for 1815 og som foreldre
i dåpsregistret for barna som ble født etter 1814 (de fikk tre barn mens de bodde i
Sør-Steine).
Lars Larsen ble nødt til å gi fra seg bygselen på gården p.g.a. ulovlig hogst i gar
dens skog. Eier av Værdalsgodset på denne tida var grasserer Hilmar Meincke.
Dyrlege Haldo Dahl i Dillan, som var bruksfullmektig på Værdalsgodset i åra fra ca.
1820 til 1826, frafalt tiltale mot Lars Larsen gjennom et forlik av 7. august 1820, der
Lars forplikte! seg til å fråvike gården mot en erstatning på 90 spesidaler og å reise fra
gården innen ett år. Han måtte også finne seg i at husmannsplassen Skansen og kår
plassen Bruvollen ble skilt fra gården, slik at avgiftene av disse ble betalt til landdrot
ten istedenfor til oppsitteren.
Lars Larsen er meldt innflyttet til Ørlandet prestegjeld fra Verdal i 1822 sammen
med kona Maren og seks av barna. Der bosatte de seg på gården Moldtun i Agdenes
(Agdenes tilhørte Ørlandet prestegjeld den gangen). Maren døde som bondekone der
i 1826. Om Lars foreligger det ikke flere opplysninger.
Barn:
81. Beret, f. ca. 1795. G. 1820 med dragonen på gården, Bård (Bardo) Johnsen, f.
178 1, etter at de hadde fått to barn sammen, og det tredje kom tre dager etter
bryllupet! Bardo var mulig sønn av John Villumsen Volen. De var inderster på
Levringsvald og «velstad. Beret døde i Nord-Steine i 1832. Hvor og når Bård
døde er ukjent.
82. Lars, f. 1795 på Frosta. I 1820 fikk han dattera Nikoline med pike Maren
Pedersdatter Levring. G. 1 822 med Serianna Lorentsdatter Øren, f. 1798, etter at
de hadde fått sønnen Gunder samme året. Serianna var datter av strandsitter og
fisker Lorents Nilsen Øren og hustru Agnes Hansdatter. De oppgis å være inderster
på Øra ved giftermålet, seinere har de flyttet til Hemne. I 1 865 er Serianna kåren
ke på Betten i Stangvik på Nordmøre, der sønnen Gunder er sjøleier.
83. Olava, f. 1798 på Frosta. Til Agdenes 1822. Gift ca. 1825 med Lars Jensen
Slavig i Ørlandet.
STEINSGÅRDENE
----
208 H&FIS-B
----
84. Gunder, født ca. 1 8022 Til Agdenes 1 822.
85. Ole, f. 1 806 på Frosta. Til Agdenes 1 822.
86. Anders (Andreas), f. 1810 i Stadsbygd. Til Agdenes 1822.
87. Anne Marta, f. 18 14 i Sør-Steine, d. 1815.
88. Johannes, f. 1817 i Sør-Steine. Til Agdenes 1822. Konfirmert fra Kongensvoll
Agdenes i 1833.
89. Anne Marta, f. 1820 i Sør-Steine. Til Agdenes 1822. Konfirmert fra Sæternes
Imsterfjorden, Agdenes i 1 835.
Hvem som var bruker i Sør-Steine etter at Lars Larsen måtte gå fra gården, er ikke
klarlagt. Den neste bygselmann vi veit om der, er Kristoffer Olsen, men han fikk
kontrakt først i 1828.
Kristoffer Olsen (1757-1829) og Anne Johnsdatter (1774-1835)
Kristoffer Olsen, som var bror av Elling Olsen i Nord-Steme, var bygselmann i Ner-
Holmen fra 1784. Grasserer Memcke ville bruke Ner-Holmen som hovedgård for
Værdalsgodset, og ved kontrakt av 5. februar, tinglyst 16. august 1828, gikk
Kristoffer med på å oppgi Ner-Holmen mot å få kår der og bli bygselmann i Sør-
Sterne, men være fritatt fra å drive gården. Bygselen gjaldt også for kona hvis hun ble
enke og giftet seg på nytt.
Kristoffer Olsen kom aldri til å flytte til Sør-Steine, for han døde i Ner-Holmen
allerede i januar i 1829. Enka, Anne Johnsdatter, overtok imidlertid bygselen av går
den og bodde der til hun døde i 1835.
Ekteskapet med Anne Johnsdatter var det andre for Kristoffer. Den første kona
hans var enka Mali Olsdatter Ner-Holmen, som han ble gift med i 1784. Hun var 40
år eldre enn Kristoffer, og døde i 1796. Anne var fra Stor-Vuku, og de ble gift i 1797.
Anne og Kristoffer fikk seks døtre, alle født i Ner-Holmen:
81. Mali, f. 1798. G. 1826 med ridende jeger John Johnsen Efskind, f. 1796. De
var gårdbrukere i Auskin vestre, og Mali døde som kårenke der i 1 858.
82. Beret, f. 1 800. G. 1 822 med enkemann Kristen Sevaldsen Volden, f. 1789. Eier
av Lein fra 1 836. Beret døde der i 1 880.
83. Marte, f. 1802.
84. Anne Marta, f. 1 804. G. 1 830 med Elias Olsen Skavhaug, f. 1 809. Neste bru
ker.
85. Maren, f. 1807, d. 1825.
86. Karen, f. 1 81 0, d. 1 850. G. 1 844 med gårdbruker og enkemann Anfind Olsen
Valstad, f. 1796 i Støren, d. 1 851 . Gårdbruker i Valstad vestre.
Elias Olsen Skavhaug (1809-1866) og Anne Marta Kristoffersdatter
(1804-1875)
Elias Olsen var født i 1809 på Inndal vestre og var sønn av ugifte foreldre, sersjant
Ole Larsen Skavhaug på Skavhaugg nedre og Marta Andosdatter Indal. Han ble gift i
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-i 940 - BIND B
----
209 H&FIS-B
----
1830 med Anne Marta Knstoffersdatter Stene, f. 1804 i Ner-Holmen. Elias overtok
formelt som bruker i Sør-Steine i 1835. Han var også underoffiser - overjeger.
Elias og Anne Marta fikk ni barn, men bare fem av dem levde opp, og fire av de
fem utvandret til Amerika.
81. Anne Marta, f. 1 830 i Sør-Steine. G. 1 857 med Oie Olsen Stubskind, f. 1 820,
ei. 1 889. Han var eier av Stuskin søndre fra 1 852 til han i 1 873 solgte gården
til lærer Andreas Tessem og utvandret til Wilmar, Minnesota. Etter at mannen utvan
dret, bodde Anne Marta i Steine hos broren Ole og stelte for ham fram til de
begge reiste til Amerika i 1 880 sammen med hennes sønn Ole (f. 1 859). (Tessem
dreiv Stuskin som underbruk. Han bodde på Trøgstad skole og omkom under
Verdalsraset i 1 893.)
82. Maren, f. 1832 i Sør-Steine. G. 1862 med John Johnsen Auskin, f. 1830. Han
utvandret til Quebec, Canada, i 1 867, og Maren reiste etter i 1 870 med to barn,
da med Minneapolis, Minnesota, som reisemål.
83. Kristoffer, f. 1834 i Sør-Steine. D. 1853.
84. Gurianna, f. 1 836 i Sør-Steine. Hun var heime i Steine inntil hun utvandret som
ugift til Alexandria, Minnesota, i 1 881 .
85. Beret, f. 1 839 i Sør-Steine, d. 1 924. G. 1 870 med Peder Ellevsen Indal, f. 1 835
på Inndal østre, som kjøpte Nord-Steine i 1 868 og Nord-Tronesvollen i 1 882.
86. Ole, f. 1841 i Sør-Steine. Neste bruker.
87. Dødt barn. f. 1 841, tvilling med Ole.
88. John, f. 1 844 i Sør-Steine, d. s. å.
89. Elen Anna, f. 1 846 i Sør-Steine. D. 1 847.
I forhold til de to forrige brukerne stod Elias Skavhaug seg godt i Sør-Steine. I 1865
hadde han 4 hester, 1 okse, 6 kyr, 1 ungnaut, 22 sauer og lam, 4 geiter og kje og 2
griser, og sådde 2 Vi tønne bygg, 12 tønner havre og 14 tønner poteter. Det var to
husmannsplasser under gården - Skansen og Nordenget.
Elias Skavhaug døde i 1866, og enka Anne Marta brukte gården til hun døde i
1875. Da overtok sønnen Ole Eliassen.
Ole Eliassen Stene (1841-1908)
Ole Eliassen hadde gården i bare fem år før han i 1880 utvandret til Melrose,
Minnesota. Han ble gift i Ashby, Minnesota, i januar 1882 med Elen Karoline
Olsdatter Green, f. 1860 i Elnes. Foreldra hennes var Ole Olsen Hellan og Anna
Eriksdatter Green. Karoline utvandret til Minnesota i 1880, hun reiste for øvrig sam
tidig med Oles søster Anne Marta (se foran). De hadde farm i Nidaros, Otter Tail,
Minnesota. Mora til Karoline, Anna Gren, som utvandret i 1881, bodde også hos
dem. De fikk ni barn, men fire av dem døde i ung alder. Ole døde i 1908. I 1920
bodde Karoline i Vining Willage, Otter Tail, sammen med to døtre, som begge var
lærerinner. Hun døde i Otter Tail i 1957.
Neste bruker i Sør-Steine ble Erik Johannessen Jøsås, som overtok gården i 1880 og
brukte den til 1901.
STEINSGÅRDENE
----
210 H&FIS-B
----
Erik Johannessen Stene (1842-1928) og Beret Ellevsdatter (1837-1929)
Erik Johannessen var født i 1842 og var sønn av Johannes Eriksen Mønnes og kone
Marta Olsdatter, som var leilendinger i Øster-Jøsås.
I 1865 kjøpte Enk farsgården Nord-Mønnes for 700 spesidaler og dreiv denne til
i 1873, da han solgte den til broren Olaus Johannessen og tok over Øster-Jøsås på
moras bygsel. Året før (1872) ble han gift med Beret Ellevsdatter Balgård, f. 1837 i
Bollgarden. Hun var datter av gardmann Ellev Olsen Balgård og kone Senanna
Hansdatter.
Som nevnt foran dro Ole Eliassen Stene til Amerika i 1880, og Erik og Beret tok
over som leilendinger etter ham. Fjøset på Sør-Steine var da i dårlig forfatning, og
etter avtale med Værdalsgodset bygde Enk nytt fjøs i 1885. Det kan nevnes at fjøs
veggene ble murt opp av gråstein, og muringa var det svensken Johannes Israelsson
Balgård (far til Johannes Kvelstad i Fagerlia) som stod for.
Erik Stene var med og stiftet Vuku Forbrugsforenmg i 1877 og var styremedlem i
foremngen i noen år. Han var leilending på Sør-Steine til 1901, da Johan Johannessen
Aasan overtok.
Enk og Beret hadde ingen etterkommere. I 1898 opprettet de gjensidig testament
om at den lengstlevende av dem skulle ha boet udelt. Etter at begge var døde, skulle
det som var igjen i boet deles likt mellom Berets søsterdatter Lovise Pedersdatter
Balgård og Eriks søsterdatter Marta Sefamasdatter Kulstad, som utvandret til
Minnesota i 1900. Enk og Beret døde som kårfolk i Sør-Steine h.h.v. i 1928 og 1929.
I 1925 ble gården delt i to parter, Steine søn
dre østre og Steine søndre vestre, og solgt. Johan
Stene kjøpte Steine søndre østre for 19 000 kr og
kår til Enk og Beret Stene, mens Steine søndre
vestre ble solgt til Ole Edvardsen Aasan.
Johan Johannessen Stene, gårdbruker i
Sør-Steine fra 1901 til 1939.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND B
----
211 H&FIS-B
----
Ved salget ble Steinsengene på begge sider langs Inna holdt tilbake av hensyn til
fallrettighetene til Dillfossen. Disse områdene beholdt bruksnummer 1, mens Steine
søndre østre fikk bruksnummer 4 og Steine søndre vestre bruksnummer 5. Eierne av
de to brukene fikk bruksrett på hver si side av elva mot ei årlig avgift.
For oversiktens skyld har vi valgt fortsatt å kalle Steine søndre østre for Sør-Steine.
Johan Stene bygde ny hovedbygning i Sør-Steine i 1925 og nytt stabbur i 1926.
Dagen før han skulle ha fylt 70 år, 16. februar 1939, døde Johan Stene av hjerte
svikt. Han ble funnet død på høylemmen, dit han hadde gått for å ha ned høy til
buskapen.
Johan og Lovise Stene hadde heller ingen barn, og Lovise dreiv gården videre sam
men med drengen Olaf Johnsen Karlgård - "Olaf x4sa", f. 1899, og tausa Ragna
Olsdatter Bjørkeng, f. 1904. Etter at Lovise døde i 1954, overtok Olaf Karlgård som
eier av gården i 1955. Han ble gift med Margrethe Sefaniasdatter Ulvild, f. 1903 i
Dillan. Margrete, som var sydame, døde i 1963. Olaf Karlgård døde i 1975.
Etter Olaf Karlgård ble brorsønnen Morten Jostein Karlgård eier av Sør-Steine, og
gården er fortsatt i denne familiens eie.
Frådelte bruk:
STEINE SØNDRE VESTRE
GNR. 241, BNR. 5
Steine søndre vestre ble frådelt det opprmnelige Steine søndre i 1925. Verdal kom
mune solgte bruket til Ole Edvardsen Aasan for 12 300 kr. Ole Aasan såtte opp hus
der. Men i 1928 ble også denne gården delt. Ole Aasan beholdt 20 dekar omkring
husene, mens resten ble solgt til handelsmann Nils Jonassen Stene på Bredingsberg
for 5200 kr. Den parten som Ole Aasan beholdt, fikk bruksnavnet Steinset, bnr. 6 -
se nedenfor.
Etter kontrakten skulle Nils Stene bygge hus på sin part innen fem år. Han dreiv
imidlertid bare jordveien på Steine, men bodde på Bredingsberg. Hus på eiendom
men ble først satt opp etter 2. verdenskng, etter at sønnen John Nilsen Stene hadde
overtatt eiendommen.
Nåværende eier av Steine søndre vestre er Nils Carl-Gustav Stene, sønn av John
Nilsen Stene.
STEINSGÅRDENE
----
212 H&FIS-B
----
STEINSET (STEINSAKEREN)
GNR. 241, BNR. 6
Steinset - også kalt Steinsåkeren - ble bygd opp av Ole Aasan
Ole Anton Edvardsen Aasan (1891-1977) og Maren Edvardsdatter
(1890-1966)
Ole Aasan ble født i 1891 på Ottermoen av foreldre Andreas Edvard Olsen (Aasan)
og kone Mette Olsdatter. Han vaks opp i Øster-Åsan, som faren kjøpte i 1903, og ble
gift i 1913 med Maren Edvardsdatter Indal, f. 1890 på Knka, d. 1966, datter av
Edvard Olsen Svegjerdet og Mette Pauline Sefamasdatter Kvelstad. De losjerte på
Inndal østre og Levrmgan før de kom til Steinsåkeren.
Bruket bestod av ca. 20 da. dyrka areal og 20 da. produktiv skog. Hovedbygmng
ble oppført i 1927 og påbygd og modernisert i 1950. Låve ble satt opp i 1930 og fjøs
og stall i 1941. De hadde to kyr, gris og høner. 3
Ole Aasan arbeidet i mange år i Vassdragsvesenet, og hadde ord på seg for å være
"hag" i alt slags arbeid. Han var snekker, og dreiv også en del som bygdeslakter. Alt
i tillegg til at han dreiv småbruket på Steinsåkeren. Han var også en ivrig baneskyt
ter som medlem av Inndal Skytterlag, der han var formann 1917-18 og 1946-47.
Maren husker vi som ekspert på å binde kranser.
Ole og Maren fikk åtte barn:
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 8001 940 - BIND B
----
213 H&FIS-B
----
Maren og Ole Aasan.
81. Egil, f. 1913 på Inndal østre, d. 1987. G. 1946 med Olme Otelie Sende, f.
1912, d. 1993. Bosatt på Skogly, Lysthaugen. Tre døtre.
83. Mildrid, f. 1 91 7 på Inndal østre, d. 1 998. Gift med Sigfred Meidell Johansen, f.
1909 i Trondheim. Bosatt i Trondheim.
84. Einar, f. 1920 på Inndal østre, d. 1990. Einar var bussjåfør hos Fylkesbilene i
Nord-Trøndelag. G. 1952 med Mant Olaug Bjørken, f. 1928, d. 1984.
86. Liv Oddny, f. 1924 i Levringan, d. 2005. Gift med svensk borger, toller Axel
Kristiansson, f. 1914, d. 2001 . Bosatt i Åre.
87. Olav, f. 1927 på Steinsåkeren. Gift med Edna Vollan, f. 1928, og bosatt i
Steinkjer.
88. Magnus, f. 1930 på Steinsåkeren. Gift med Ase Bergljot Hybertsen, f. 1930, d.
2001 . Bruker på Storøra.
Maren døde i 1966 og Ole i 1977. Heimen ble overtatt av sønnen Magnus Aasan,
men har ikke vært bebodd i seinere tid.
STEINSGÅRDENE
----
214 H&FIS-B
----
Søskena Aasan på Steinsåkeren. Fra v. Egil, Mildrid, g. Johansen, Einar, Aslaug, g. Guddingsmo, Liv, g.
Kristiansson, Olav og Magnus.
Husmannsplasser:
Vi veit at det har vært husmenn under Sør-Steme så langt tilbake som fra begynnelsen
av syttenhundretallet, men det er uråd å vite på hvilken plass de enkelte bodde, for
i kirkebøkene er alle plassene for det meste omtalt som Sørstemsvald eller Stemsvald.
Det er også trolig at enkelte av plassene etter hvert er blitt borte fordi dyrkajorda på
plassen er blitt lagt til dyrkajorda på gården, og en ny husmann har mattet rydde ny
jord lenger unna.
De plassene som det finnes en del opplysninger om i diverse kilder, er Moen,
Skansen, Nordenget og kårplassen Bruvollen.
Om krigsåret 1718 står det i Verdalsboka at enka etter husmann Ole Moen hadde
mistet ei ku og en gris, som svenskene hadde tatt. Det er uvisst hvor denne hus
mannplassen lå. Men vest for Sørstemsflata og under ei bratt rem er det en helning
ned mot Kvelstaddalen. Hans Jøsås har skrevet at her var det rundt 1910 et jord
stykke som var snautt for skog, og stedet ble kalt Sørsteinsbakken. Han mener at etter
forholdene kan det en gang kan ha vært en husmannsplass der, og kanskje har plas
sen Moen ligget her. Oppe på flata lenger vest lå Nordsteinsmoen og Levrmgsmoen,
og det er trolig at Moen i Sør-Steme har ligget i nærheten av de to andre
Moenplassene. Da Sør-Steme ble delt i 1925, ble Sørsteinsbakken med i den jorda
som Ole Aasan fikk kjøpe. 4
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND B
----
215 H&FIS-B
----
SKANSEN
GNR. 241, BNR. 3
Skansen ca. 1950. Foto Widerøe.
Husmannsplassen Skansen lå på samme sted som det nåværende småbruket Skansen
ligger. Likevel skal en ikke se helt bort fra at plassen en gang i tida har ligget lenger
mot nord. På et kart over området rundt Stene skanse fra 1773 er det avmerket en
plass på nordsida av vegen som gikk fra Levringan til Sør-Steine. Det er rimelig at det
ikke var noen husmannsplass, i hvert fall hus, på jorda som i dag tilhører Skansen,
så lenge det var skanse der.
Fra sist på 1700-tallet kan vi følge husmenn og brukere.
Ole Torkildsen (1748-1821) og Beret Johnsdatter (1752-1843)
Ole Torkildsen var født i Bjartan i 1748 og var sønn av Torkild Tomassen Bjartan
(1693-1774) og kone Sunm Tomasdatter (1702-1794). Han ble gift i 1775 med
Beret Johnsdatter Lerseth, f. 1752 i Leirset. Beret var datter av John Danielsen Lerset
og Anne Olsdatter i farens tredje og moras andre ekteskap.
Ole og Beret var husmannsfolk på Skansen på 1790-tallet, og bodde der ennå i
1815. Siden flyttet de til en plass under Flyan, der Ole døde i 1821. Beret døde i
Kvelloa i 1843, 91 år gammel.
Barn:
----
216 H&FIS-B
----
Bl . Torkild, f. 1775 i Bjartan. Neste husmann.
82. John, f. 1777 1 Bjartan. D. 1777.
83. Sigri, f. 1778 på Åkervollen, d. 1779.
84. Beret, f. 1779 på Åkervollen. G. 1802 med Johannes Johannesen Haugen, født
ca. 1782 i Ogndalen. De var husmannsfolk i Nordenget og sist på Bjørsmoen.
85. Thomas, f. 1781 på Åkervollen. Død ung?
86. John, f. 1783 på Åkervollen, d. 1833 i Vera. G. 1 81 9 med enke Kirsti Larsdatter
Mælen, født ca. 1766, d. 1 824, enke etter Sivert Knutsen Kluken. Ekteskapet var
barnlaust.
87. Peder, f. 1786 på Åkervollen. D. 1806 på Sørsteinsvald (Skansen).
88. Anne, f. 1789 på Vollenget. G. 1819 med Johannes Pedersen Reppevaid, f.
1 795. De var inderster på Reppevaid og Landfallvald og fikk fire barn. Anne døde
i 1 833, og Johannes ble gift på nytt i 1 837 med enke Kirsti Larsdatter Bergsvald,
f. 1797. I 1841 flyttet de til Ørlandet, og i 1865 var de husmannsfolk på
Myrskaget i Bjugn.
89. Arnt, f. 1792 på Haugen. G. ,] 1822 med enke Lisbet Hansdatter Eklovald, født
ca. 1 786. Etter et barnlaust ekteskap døde kona i 1 834, og Arnt ble gift 2: 1 835
med Beret Andersdatter Eklo, født ca. 1789, d. 1860 på Reppe. De bodde på
Rognhaugen da Arnt døde i 1 841 ved at han druknet seg i Verdalselva. Også det
andre ekteskapet var barnlaust.
810. Mant, f. 1793 på Haugen. G. 1823 med Lars Pedersen Bjørstad, f. 1796 i Bjør
stad. De var husmannsfolk under Bjørstad og fikk fire barn før Marit døde i 1 833.
Enkemannen giftet seg med ei ny Marit Olsdatter året etter. Hun var født i 1 805 og
var datter av Ole Johnsen Sundbyenget. Også de fikk fire barn. Kona døde i Over
holmen søndre i 1 872 og Lars Pedersen døde som legdslem samme sted i 1 877.
Bl 1. Jakob, f. 1796 i Elnes. Bodde på Skavhaugg nedre ved folketellinga 1801 og
døde samme år.
Bl 2. Sigrid, f. 1 798 på Sørsteinsvald, d. 1 801 . [Jakob og Sigrid døde på samme dag
-6.9.1801).
Torkild Olsen (1775-1835) og Beret Olsdatter (1773-1837)
Torkild Olsen var født i Bjartan i 1775 og var sønn av de fornge husmannsfolka på
Skansen.
1 1793, mens han gikk for presten, fikk Torkild sønnen Lars med Christina
Enksdatter (datter av Enk Granberg på Bjørsmoen). I 1801 tjente han hos Gudmund
Ellevsen Fossnesset, og i 1805 ble han gift med Beret Olsdatter Overholmen, oppgitt
født ca. 1773 i Hackås i Jåmtland. Ved giftermålet fikk de plass som husmannsfolk
under Storstad vestre hos Ellev Gudmundsen Ness (sønn på Fossnesset), og bodde der
til de flyttet til Tromsdalen rundt 1815 og var husmannsfolk på Fætten noen få år. I
1820 var de på Skansen, og etter skattelista skulle Torkild betale 1 ort 12 skilling i
skatt. I 1825 hadde de flyttet til Rotmoen.
Torkild døde som husmann på Rotmoen i 1835 og Beret døde som "almisselem"
samme sted i 1837.
De hadde åtte barn - se mer om barna under Rotmoen.
----
217 H&FIS-B
----
Arnt Johnsen (1793-1880) og Malena Larsdatter (1790-1882)
Arnt Johnsen er samme person som vi finner igjen både som husmann på Svegjerdet
og som bruker på Inndal mellem og i Tromsdalen. Han var husmann på Skansen fra
ca. 1825 til 1836.
Utførlige opplysninger om ham og familien hans er tatt med under Inndal ovre.
Hvem som ble den neste husmann på Skansen etter Arnt Johnsen, er uvisst, men
i 1845 er Ole Pedersen husmann der, og var der til han dode i 1867.
Ole Pedersen (1808-1867) og Sissel Johnsdatter (1809-1858)
Ole Pedersen var fodt på Skjærset i 1808 og var sonn av Peder Olsen Bjorgan
Skjærset og kone Mant Jonasdatter Nordberg. Han ble gift i 1834 med Sissel
Johnsdatter Breding. Hun var fodt i Mønnes i 1809 og var datter av John Ågesen
Monnes og kone Eli Torkildsdatter. John Agesen var husmann bl. a. i Garlia under
Garnes.
Ole og Sissel var husmannsfolk under Auskm og Ostnes for de kom til Skansen.
Ole ble enkemann i 1858 og dode i 1867.
Barn:
Bl . Peder, f. 1 834 i Ekren. G. 1 859 med Beret Marta Olsdatter Slapgård, f. 1 832.
Peder Oisen var forpakter av Stornesset under Inndal øvre fra 1 868 til han kjøpte
heimen i 1920. Se under denne gården.
83. Johannes, f. 1838 på Auskinvald. G. 1865 med Beret Marta Jakobsdatter
Molden, f. 1 843. Johannes ble husmann på Skansen etter faren.
84. Marta, f. 1840 på Auskinvald. G. 1863 med Ole Andersen Jøsås, f. 1835 på
Eklovald. De var inderster i Levring vestre i 1865, og i 1875 losjerte de på
Sagvollen i Helgådalen. Ole var da gruvearbeider i Malså gruver. Etter som to av
barna deres var født på Ytterøy, har han trolig også arbeidet i gruvene på Ytterøya
før. De flyttet fra Sagvollen til Aksnesenget i Leksdalen i 1 8/6, og hadde denne
gården til 1 880", da Ole utvandret til Minneapolis, USA. Marta og fire barn reis
te etter i 1 882 til Cumberland, Wisconsin. De hadde sju barn, men tre av dem
døde i 1 879 av skarlagensfeber. Ole døde før 1 900, for da var Marta enke og
dreiv pensjonat i Mason Town, Bayfield, Wisconsin. Hun bodde der også i 1 920.
85. Eien, f. 1 842 på Østnesvald. G. 1 867 med Iver (Ivar) Jeremiassen Dillan, f. 1 841
på Dillan av foreldre Jeremias Iversen Aarstad (Dillan) og Malena Larsdatter. Ivar
var m. a. bror av lærer og klokker Mikal Dillan i Vuku. I 1 865 finner vi både Elen
og Ivar i tjeneste hos sogneprest Broch Steen på Næsset prestegard i Romsdal.
Steen hadde vært residerende kapellan i Verdal, og Elen og Iver hadde kanskje
vært tjenere hos ham her også og fulgte med da han flyttet til Romsdalen. Ivar var
leilending i Dilian fra 1 88 1 til 1 906, da de tok kår og flyttet til nybygd kårhus på
Ner-Dillmoen. Det var for øvrig Severin og Ole Skansen som såtte opp huset deres.
Magne Nordnes antyder i boka om Dillanslekta at de ikke var så lystne på å være
kårfolk på gården under den nye brukeren. Ivar skal ha også ha hatt problemer
med å få ut de kårytelsene han hadde rett til, og skriver i et brev til en av sønne-
STEINSGÅRDENE
----
218 H&FIS-B
----
ne i Amerika: " - Hvem som helst kan få overta disse kårytelsene, men da må han
i tilfelle ta med seg gevær når han skal hente varene".
Elen døde på Dillmoen i 1916 og Ivar i 1920. De bodde sammen med søsken
paret Inga og Olaf Bjartan, som var slektninger av Ivar. Olaf Bjartan kjøpte husene
av arvmgene.
Ivar Dillan døde bare ei uke etter broren Mikal Dillan. Broren hadde vært klokker
i Vuku kirke i 25 år og ble av den grunn gravført fra kirka. Dette var uvanlig på
den tida, men da Ivar skulle gravføres bare to uker seinere, kunne det ikke gjøres
forskjell på brødre. Men det gikk mange år før dette ble vanlig.
Barna til Elen og Ivar:
Cl . Ole, f. 1 867 i Dillan. G. 1 887 med Oline Olsdatter inndalsvald, f. 1 863,
datter av Ole Ellevsen Svegjerdet. Ole utvandret i 1889 til Rochester,
Minnesota, sammen med brødrene Ole og Oluf Jakobsen Molden. Oline
fulgte etter (til New York) i 1 893 sammen med dattera Ingeborg, broren
Edvard Olsen Svegjerdet og tolv andre fra Verdal.
C 2. Jeremias, f. 1 869 i Dillan. Han utvandret til Eau Claire, Wisconsin i 1 891 .
Samtidig reiste 16 andre verdalinger over, derav 1 1 fra Vuku sogn.
86. Ola, f. 1845 på Skansen. D. s. å.
87. Olina, f. 1 846 på Skansen, d. 1 886 på sykehuset etter han hun hadde forfrosset
beina. Ugift.
88. Serianna, f. 1849 på Skansen. D. s. å.
89. Ingeborg Anna, f. 1850 på Skansen. I 1865 var hun fosterbarn hos Ole og
Marta Kriken (Marta var tanta hennes). I 1875 bodde hun i Trondheim og tjente
hos overtollbetjent Fredrik Christian Marcus Gylche i Thomas Angells gate 4. Hun
døde i 1931 i Alsen, jåmtland, som ugift strikkerske.
810. Ingeborg, f. 1853 på Skansen. G. 1883 med Anton Kristiansen Øgstad, f.
1853 på Frosta. Han kjøpte Bjørklund av Trøgstad lille i 1892. Familien; mann,
kone og fire barn fra 10 og ned til 2 år bodde der da Verdalsraset gikk i 1 893.
Hele heimen forsvant i skredet, og foreldra og de tre yngste barna omkom. Den
eldste sønnen, Karl Olaf på 1 0 år, berget livet ved at han var på besøk hos tante
Elen i Dillan. Han ble boende i Dillan, og var dreng der da han ble syk i 1901
og døde på Levanger sykehus av ukjent årsak.
Johannes Olsen Skansen (1838-1922) og Beret Marta Jakobsdatter
(1843-1935)
Johannes Olsen var født i 1838 på Auskmvald og var sønn av fornge husmann på
Skansen. Han ble gift i 1865 med Beret Marta Jakobsdatter Molden, f. 1843.
Johannes ble altså husmann på Skansen etter faren. Han var også skredder ved
siden av at han arbeidet i skogen for Værdalsbruket.
De hadde sju barn:
81. Cecilie, f. 1866 på Skansen, d. 1899. Ugift.
82. Ole, f. 1869 på Skansen. G. 1893 med Grete Bergitte Olausdafter Levring, f.
1 867. 1 1 899 kjøpte Oie plassen Jøsåsmoen av Johannes Pedersen Sundbyvald,
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1940 - BIND B
----
219 H&FIS-B
----
og de bodde der siden. Han var tømmermann ved siden av at han dreiv småbru
ket sitt. Og han var med i kommunestyret i noen år som representant for Venstre.
Både Ole og Grete Bergitte døde av tuberkulose i 1929. Tuberkulosen tok også
fem av de seks barna deres.
83. Jakob, f. 1872 på Skansen, d. 1921. G. 1905 med Ragnhild Anna Nilsdatter,
f. 1883 på Stormoen, d. 1915, datter av enkemann Nils Nilsen Reiren og enke
Beret Andersdatter Stormo. De var bygselsfolk på Levringshaugan. Se mer under
denne heimen.
84. Odin Severin, f. 1875 på Skansen. Neste bruker.
85. John Martin, f. 1878 på Skansen. G. 1907 med Olianna Olausdatter Hofstad,
f. 1 885 på Innhaugen. John Skansen kom i unge år til handelsmann Odin Stornæs
på Bredingsberg og ble gårdskar der. Han kjørte varer til butikken og var samti
dig postkjører mellom Øra og Vuku, og ble kalt "Post-John" og 'John Bu'n". 11911
kjøpte han Slapgarden nordre av Anna Stornæs. John Martin Skansen døde i
1957 og Olianna i 1964. De hadde to døtre, men bare den yngste, Magnhild
Annette, f. 1915, levde opp. Hun g. 1 950 med Magne Stene, gårdbruker i Stene
østre.
87. Bergitte, f. 1884 på Skansen. Bergitte Skansen var i mange år husholderske hos
Lars O. Melby og seinere på Svegjerdet hos Ole O. Svegård, der hun levde til
sin død i 1956. Hun var ugift, men i 1911 fikk hun dattera Johanna Birgitte
Eriksdatter med Erik Erikson fra Strømsund i Sverige. Johanna Skansen levde også
ugift, men hun fikk sønnen Sigmund Joar Skansen i 1939. De bodde i mange år
i eget hus på Sandnesset i Sui før de tok med seg huset og flyttet til Mule. Johanna
døde i 2001 og er gravlagt i Vuku.
Johannes Skansen døde på Skansen i 1922. Beret Marta døde t 1935 De siste åra
bodde hun visst nok hos "tantebarna" på Levringshaugan.
Odin Severin Johannessen Skansen (1875-1927) ogjonetta Petrine
Ellingsdatter (1874-1932)
Severin Skansen ble gift i 1906 med Jonetta Petrine Ellingsdatter Valum, f. 1874 i
Inderøy. Hun var datter av Elling Jakobsen på Valum under Ner-Hallem. Jonetta var
budeie i Oppem fra 1890 til og med 1902. Hun tok ikke ut hele lønna mens hun var
tjener, og ble godskrevet 5 % rente av det hun hadde til gode, og ved sluttoppgjør i
1907 fikk hun en dreiebenk tii kr. 25,- og ei "kalvløben kvige" til kr. 100,- av Anneus
Okkenhaug. 5
Severin Skansen var bygningsarbeider av yrke, og mange hus i bygda ble satt opp
under hans ledelse. Han hadde også et lite sagbruk. Han tok over som husmann på
Skansen etter faren og kjøpte heimen av Verdal kommune i 1921. Kjøpesummen var
på 4280 kroner pluss kår av årlig verdi 300 kroner til foreldrene Johannes og Beret
Marta Skansen.
Som ung var Severin Skansen en av de mest aktive i Inndal ungdomslag og var en
vel ansett person i bygda. Han deltok også i det politiske liv og var medlem i kom
----
220 H&FIS-B
----
munestyret fra 1904 til 1916, medlem i fattigstyret og ligningsnemnda, og var for
mann i Stene og Indal småbrukarlag.
Severin var 52 år da han døde i 1927. Jonetta døde i 1932. De hadde bare ei dat
ter, Borghild Margrete, f. 1906, og hun var bare ni år gammel da hun døde av lung
ebetennelse i 1916.
Samme år som Jonetta Skansen døde, ble Skansen solgt på dødsboauksjon etter
begjæring fra skifteretten, og kjøper var Arne Johnsen Tromsdal. Salgssummen var
6200 kroner, hvorav 1100 kroner for løsøre.
Arne Johnsen Tromsdal (1905-1984) og Olaug Olsdatter (1903-1996)
Arne Tromsdal var født i Tromsdalen i 1905 og var sønn av gårdbruker John Arntsen
Tromsdal og kone Anna Petersdatter.
Arne og Olaug Tromsdal. Bilde fra boka "Arven fra Tromsdalen" av Bjørnar Tromsda
Arne Tromsdal var skogsbruksutdannet og ble ansatt som herredsskogmester i
Verdal i 1929. Det var da innført nye skogvedtekter for Verdal, og han fikk oppgaven
å veilede skogeierne i kommunen i rasjonell behandling og utnytting av skogen.
Samtidig fikk han være med på den eksplosive utviklinga og mekaniseringa som fant
sted mnenfor skogbruket - fra øks, svans, barkespade og hest til motorsag, traktor
og andre maskiner. Han hadde denne stillingen til han gikk av for aldersgrensen i
1975. Han var en høgt respektert fagmann i skogfylket Nord-Trøndelag.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND B
----
221 H&FIS-B
----
I 1931 ble Arne gift med Olaug Olsdatter Kvelstad, f. 1903 i Kvelstad vestre. Hun
var datter av gårdbruker Ole Konrad Olsen Kvelstad og kone Inger Marie
Olausdatter.
Arne dode i 1984. Olaug flyttet ned til Vuku Bo- og Helsetun på 1990-tallet, og
døde der i 1996.
Arne og Olaug fikk tre sønner:
Bl . Jostein, f. 1932 på Skansen. G. 1958 med Margit Fridtjovsdatter Heir, f. 1932
i Lundskin, foreldre Fridtjof og Astrid Heir. Han overtok Skansen etter foreldra. I
1960 ble han ansatt som disponent ved Verdal Kassefabrikk og satt i stillingen til
drifta ved kassefabrikken opphørte i 1 98 1 . Etterpå var han bl. a. salgsleder i fir
maet R. Svendsen/Verdalskalk i Tromsdalen. Margit var ekspeditrise ved Verda
Samvirkelag. To barn - Astrid, f. 1959, og Odd Arne, f. 1962. Bosatt på
Skansen.
82. Olav, f. 1936 på Skansen. Utdannet tannlege med praksis på Stjørdal. G. 1959
med Kjellaug Linnea Ness, f. 1938, foreldre Ingeborg og Leif Ness på Øyan i
Ness. Tre barn - Arne Olav, f. 1960, Berit Elisabeth, f. 1962, og Pål Christian,
f. 1966. Bosatt på Hell.
83. Arve, f. 1940 på Skansen. Utdannet lege. Praksis ved Orkdal sykehus og
Regionsykehuset i Trondheim. G. 1967 med Solfrid Tannvik, f. 1943. Tre barn -
Trine, f. 1968, Kjersti, f. 1970, og Vegard, f. 1979. Bosatt i Trondheim.
I dag er det Odd Arne Tromsdal, f. 1962, som er eier av Skansen. Gift 1988 med
Hilde Jorunn Kolstad, f. 1962. Han er yrkessjåfør og hun barne- og ungdomsarbei
der. De bor i eget hus på Skansen og har tre barn; Cathrine Holm, Fredrik og Lise.
NORDENGET
Nord Sørsteinsvald er nevnt i kirkeboka i 1750-åra. Det er trolig at denne plassen lå
der som i seinere tid er blitt kalt Nordenget, som ligger mellom Steinsberget og Inna.
Oppe i bakken ovenfor der en tror at husa har stått, er det funnet spor etter en jord
kjeller.
Zakarias Nilsen, f. 1727, og kona Agnes Knutsdatter, f. 1728, bodde på plassen i
1750-åra. De ble gift i 1752 og ett av barna deres ble født der. I 1801 var de hus
mannsfolk under Øster-Guddingan, og Zakarias døde der i 1803. Agnes døde som
legdslem på Lyng i 1822.
Ved folketellinga i 1801 finnes det bare en husmann under Sør-Steine, og det er
på Skansen. Under Nordenget finner vi neste husmann først ca. 1803 - Johannes
Johannessen:
----
222 H&FIS-B
----
Johannes Johannessen (1782-1859) og Beret Olsdatter (1779-1855)
Johannes Johannessen var født ca 1782 på gården Østre Skjelstad i Ogndalen.
Gården ligger på nordsida av Lustadvatnet i fjellgrenda Gaulstad. Foreldra hans,
Johannes Tostensen Norddal og Else Hennksdatter, kom flyttende fra Gaulstad først
på 1790-tallet og slo seg ned på Haugen i Helgådalen. Begge var egentlig fra Lesja,
men var kommet til Gaulstad i 1774, og faren hadde arbeidet i ei av gruvene i Øvre
Ogndal (Gaulstad eller Mokk) fram til druvedrifta opphørte. De hadde m barn og har
ei stor etterslekt. 6
Johannes ble gift i 1802 med Beret Olsdatter Sørstemsvald, f. 1779 på Åkervollen.
Hun var datter av Ole Torkildsen og kone Beret Johnsdatter, som var husmannsfolk
på Skansen.
Johannes og Beret var husmannfolk i Nordenget fra 1803 til ca. 1820, men flyttet
så til Dillvald og derfrå til Bjørsmoen om lag 1830, og var husmannsfolk der til søn
nen Henrik overtok ca. 1843.
Johannes var med under kampene ved Jårpe skanse i 1808, der han ble såra, og
gikk seinere i livet med ei kule i låret. Han døde i 1859 på Bjørsmoen. 7 Beret døde i
1855.
De hadde ni barn
Bl . Ole, f. 1 803. Han var ridende jeger og bodde i Reppe da han i 1 826 ble gift
med Magnhild Olsdatter Faren, f. 1799, som han hadde barn med allerede i
1 823. Magnhild døde i 1 827, og Ole ble gift på nytt i 1 831, nå med den femti
år gamle Kjersti Svendsdatter Grundan, f. 1 78 1 . Hun døde i 1849, og Ole ble
gift for tredje gang i 1 853. Den tredje kona hans var Guru Olsåatter Molden, f.
1810 på Nordsteinsvald. Hun var datter av husmann Ole Hansen på plassen
Bruvollen (se under denne). Ole og Guro var husmannsfolk på Enget under
Stiklestad nordre i 1 865. I 1 875 er Ole kommet på legd på Gjermstad øvre og
lager tresko, mens Guro er budeie i Øver-Fåra. Ole døde som legdslem på AAo i
1876. Guro bodde på Hallem vestre i 1891, hos dattera Ingeborg på Hyllan
under Forbregd i 1 900, og døde som fattiglem på Oklan i 1 907, 97 år gammel.
Etterkommere:
Cl'-.Johannes, f. 1823 på Fikse, d. 1824. Mora var Magnhild Olsdatter.
C 2"'. Johannes, f. 1827 på Fåravald. Mora var Magnhild Olsdatter. I 1851 flyt
tet han til Beitstad. G. 1851 med Anne Marie Clementsdatter, f. 1811 i
Trondheim. To barn.
C 3°. Beret Marta, f. 1850 på Prestegårdsvald. Mora var Guro Olsdatter. Beret
Marta bodde sammen med foreldra i Stiklestadenget i 1 865. I 1 877 ble hun
gift med enkemann og husmann Mikal Andersen Tømmeråsvald på Valøya
under Tømmeråsen, og de fikk fem barn. Hun ble enke i 1886. I 1900
losjerte hun i Eklestua og kalte seg Beret Valøen. Hun døde i 1929 og kalte
seg da for Beret Marta Nordberg (datteren Anne Birgitte var gift med Severin
Nordberg fra Sparbu).
C4 3 . Kjersti, f. 1 853 på Prestegårdvald. Mora var Guro Olsdatter. Kjersti ble gift
i 1891 med svensk statsborger, murer og steinarbeider Johannes Israelsson
HEIMER OG rOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND B
----
223 H&FIS-B
----
Balgård, f. 1 829 i Langasjø i Sverige, etter at de hadde fått åtte barn sam-
men som ugifte. De bodde først på Reppevald og siden i Kvelstadlia og fikk
to barn til som gifte. Mannen døde på Levanger sykehus etter kraniebrudd i
Kvelstad, der hun først bodde i "Karenstuggu". Siden fikk hun satt opp ei lita
stue til seg på tomt av Bollgarden mellom, og bodde der til hun døde
1923. Stua ble kalt "Kjerstistuggu". Ett av barna deres var Johannes
Johannessen Kvelstad, som var bruker i Garberg under Garnes, og siden
kjøpte Fagerlia søndre.
B 2
John, f. 1 805 i Nordenget. G. 1 826 med Marit Andersdatter Reppe, f. 1 804 på
Skjækermoen. Hun var datter av Anders Josefsson Skjækermo (Bergqvist)v De var
husmannsfolk på Hauganvald i Helgådalen, der John døde i 1 858 og Marit i
1874.
Barn:
Cl . Tomas, f. 1 825 på Reppe. I 1 859 flyttet han til Vega på Helgeland og ble
gift der samme år med Karen Fredrikka Nekolaisdatter Skrøder, f. 1 825 i
Tjøtta. De utvandret med to barn til Lansing, lowa, i 1 869.
C 2. Elen, f. 1 827 på Skjækermoen. I 1 885 utvandret hun som ugift til Lakefield,
Minnesota. Hun hadde to barn født i Norge, og som også havna i Amerika.
C 4. Johannes, f. 1831 på Hauganvald, d. 1 908 i Haugan. G. 1 875 med Beret
Marta Johannesdatter Holmlivald, f. 1849, d. 1905. De ble husmannsfolk
på Hauganvald etter foreldra til Johannes.
C 5. Marta, f. 1841 på Bjartan, d. 1930 i Detroit Lakes, Minnesota. G. 1867
med Halvor Olsen Stavna, f. 1846, d. 1925 i Windom, Minnesota. Halvor
Olsen utvandret i 1 886 til Grantsburg, Wisconsin, og Marta i 1 890 til
Brainerd, Minesota. De hadde seks barn, som alle fulgte foreldra til Amerika.
C 6. Olina, f. 1 848 på Hauganvald. Hun utvandret til Amerika etter at hun hadde
fått ei datter: Inger Maria Martinusdatter, f. 1 874 på Hauganvald. Faren var
Martinus Pedersen, f. 1852 i Bjartan. Han var bruker på Lundsmoen i
Leksdalen. Inger Maria ble gift i 1900 med Edvard Teodor Olaussen Kålen,
f. 1 877 på Fåravald. De bodde på Leira under Haga nordre og seinere på
Bergli under Melby. I Amerika ble Olina gift med Per Moen.
Som gift mann hadde John også barn med svigerinna si, Karen Andersdatter
Skjækermo (som siden ble gift med Bertel Kristiansen Skoknes):
07°. Kristen Johnsen, f. 1831 på Skjækermoen. Han ble husmann på Busvean
under Leklem.
B 3
Johannes, f. 1 807 i Nordenget. G. 1 827 med Ingeborg Olsdatter Storstad, f.
1 797. Johannes ble enkemann i 1 871 , og ble gift på nytt i 1 874, nå med Maria
Halvorsdatter Stuskinsvald. Han døde i Marka østre i 1 893.
Barn:
Cl. Ole, f. 1 827 i Storstad. G. 1 847 med Senanna Olsdatter Marken, f. 1829.
Han døde i 1 861, og Serianna ble gift for for andre gang i 1 864, da med
Ole Eskildsen Marken.
STEINSGÅRDENE
----
224 H&FIS-B
----
C 2. Petter, f. 1829 i Storstad, d. 1908. Han flyttet til Trondenes i 1853. Gift
1859 med Karen Dorthea Hansdatter (1 837-1 91 5). Ni barn.
under Mo.
C 4. Bardo, f. 1837 på Storstadvald, d. 1837.
C 5. Jonas, f. 1841 på Bunesvald, d. 1927. G. 1865 med Hanna Sofie
Halvorsdatter Tillervald, f. 1842. De var gårdbrukere i Marka østre. Kona
døde i 1924.
C6 2 .John, f. 1875 på Lundsvald, d. 1948. G. 1895 med Anne Marta
Sefaniasdatter Aspås, f. 1 867. De overtok som gårdbrukere i AAarka østre
etter Jonas Marken.
C7 2 . Marius, f. 1878 i Marken østre, d. 1946. Gift 1899 med Anna
Pedersdatter, f. 1864 på Bunesvald, d. 1922.
Elen, f. 1810 i Nordenget. G. 1834 med Andreas Olsen, f. 1809 i Grytten. I
1 835, mens de var inderster på Nordholmsvald fikk de sønnen Ole. I 1 865 bor
de på Lademoen i Trondheim. Mannen kaller seg da for Andreas Olsen Kavle
(Kavli?). I 1 875 finner vi igjen Elen i Oslogade 20 i Kristiania som gift husmor Elen
Kavli, men mannen bor ikke der. Derimot bor dattera Bente Kavli, f. 1838 i
Trondheim, sammen med henne i tillegg til to oppfostringsbarn.
Sirianna, f. 1812 i Nordenget. Hun var ugift og barnlaus. Hun bodde i Marka
østre i Leksdalen som fattigunderstøttet i 1 865, som legdslem samme sted i 1 875
og døde der i 1 893.
84.
B 5
Ole, f. 1815 i Nordenget, d. 1844 i Skalvika på Sømna. I 1839 er han regist
rert utflyttet til Brønnøy i Nordland. Gift 1839 i Brønnøy med enke Doret Birgitte
Pedersdatter, f. 1797 på Skille i Brønnøy, d. 1859. De hadde en sønn, Johan
Beck, f. 1 840.
B 6
Jakob, f. 1 8 1 7 i Nordenget, d. 1 879 i Brønnøy. Han flyttet til Nordland i 1 840,
og i 1 865 finner vi ham som gårdbruker og fisker på Mossem i Brønnøy kommu
ne, gift 1 847 med Kristiane Sevaldsdatter, f. 1 800 i Brønnøy, d. 1 875. Jakob gift
for andre gang i 1 876 med Pernille Andriana Andreasdatter, f. 1 833 i Velfjord,
d. 1 883 på Mossem.
B 7
Beret, f. 1820 i Nordenget, d. 1821 på Dillvald.
Henrik, f. 1821 på Dillvald. G. 1 843 med Sirianna Johnsdatter Aarstad, f. 1813
på Grundanvald. De var husmannsfolk på Bjørsmoen (se under denne).
B 8
B 9
Siver Jakobsen (1783-1829) og Marit Bardosdatter (1787-1867)
Siver Jakobsen var trolig født på Haugsvald i 1783. I 1801 tjente han i Levringan,
men var i Volen da han ble gift i 1817 med Mant Bardosdatter Grundan, f. 1787. Hun
var datter av husmann Bardo Sevaldsen (1758-1832) og kone Mant Bardosdatter
(1751-1839) i Midt-Grundan. Ved giftermålet står det at de skulle ha en plass under
Fæby, men de bodde på Levrmgsmoen i 1820, og var inderster i Nordenget i 1823.
To år seinere har de flyttet fra Nordenget til en plass under Vester-Levringan, og Siver
døde som husmann der i 1829. Marit døde som legdslem i Bollgarden i 1867.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1940 - BIND B
----
225 H&FIS-B
----
Vi finner mer om dem under Levringan.
Den neste husmann som bodde i Nordenget, var Ole Pedersen.
Ole Pedersen (1826-) og Sirianna Olsdatter (1832-)
Ole Pedersen var født i Litj-Molden i 1826. Foreldra hans var Peder Olsen Steinsvald og
kone Kjersti Jensdatter. Han ble gift i 1854 med Sirianna Olsdatter, f. 1832 på Verdals
øra. Foreldra hennes var strandsitter Ole Olsen Mikvold og kone Gjertrud Lorentsdatter.
Ole Pedersen kom til Nordenget mellom 1862 og 1865, men allerede i 1866 har de
flyttet ned på Verdalsøra. Da dattera Kirstma ble gift i 1874, bodde familien på
Dyrhaugen. I 1875 var de inderster på Mønnesmoen hos Oles søster Ingeborg, som var
blitt enke. Ole betegnes da som verksarbeider. Muligens arbeidet han i gruvene på
Ytterøya, for den yngste dattera er født der, og det er sendt dåpsattest for sønnen Oluf
til Ytterøya i 1882, trolig i forbindelse med konfirmasjon.
Hvor det ble av Ole og Sirianna? I folketellinga 1891 for Strinda, krets 9-78
Amalienborg finner vi familien. Og i folketellinga 1900 for Strinda finner vi ekteparet
Ole og Serianna Maritvold fra Verdal bosatt på Dalen i Strinda. Fødselsdata stemmer gan
ske bra for begge. Ole arbeider på cellulosefabrikk (Ranheim?) til tross for sin høye
alder. Og det er nok samme mann, nå som Ole Pedersen Markvold, fhv. fabnkkarbeider,
som dør av kreft på Ranheim i november 1905. Sirianna lever ennå på det tidspunktet,
men vi har ikke funnet mer om henne.
Barn:
81. Kirstina, f. 1854 på Steinsvald. I 1875 var hun tjenestepike på Ringsveet, Ytterøy.
Gift 1 890 i Strinda som Kirstina Olsdatter Skurvold med Johan Peter Martinsen
Væraas, f. 1 859 i F rosta/Ytte røy. I 1 891 bor de sammen med hennes foreldre og
søsken på Amalienborg i Strinda.
83. Pauiina, f. 1 862 på Bollgardsvald. I 1 891 er hun besøkende fra Verdal hos foreldra
på Amalienborg, Strinda.
84. Gurianna, f. 1865 på Steinsvald. Døde i 1865 i Nordenget. (Gurianna og Olina
døde med en dags mellomrom!)
85. Oluf, f. 1 866 på Verdalsøra. Dåpsattest Ytterøy 1 882. Vi finner han igjen på Hitteren
på Strinda i 1900. Kan kaller seg Oluf Maritvold (som foreldrene) og arbeider på
cellulosefabrikk (Hitteren var arbeiderbolig for ansatte ved Ranheim Papirfabrikk). Oluf
er gift med Ida Mathilde, f. 1 876 i Trondheim, og de har sønnen Sivert Oskar, f.
1899.
86. Oline Sofie, f. 1871 på Ytterøy. Det er trolig henne som vi finner igjen som hushol
derske hos enkemann Gerhard Dahl i Trondheim i 1900. Gerhard Dahl var bruks
fullmektig på Værdalsbruket i sin tid.
Hans Jøsås skriver i Verdal Historielags Årbok for 1986 at Bardo Ulriksen Moldenget
bodde i Nordenget i noen år fra ca. 1876. Det kan være riktig, men samtidig veit vi at
Bardo kjøpte Bråttåenget i 1875 (se under denne heimen). Han bodde kanskje i
Nordenget fram til han fikk satt opp hus på Bråttåenget?
STEINSGÅRDENE
----
226 H&FIS-B
----
BRUVOLLEN
Plassen er inntegnet og navnsatt på et kart over området kring Stene skanse fra 1773.
Som nevnt foran om hovedbølet Sør-Steme, måtte bygselmannen Lars Larsen Foss
fråvike gården i 1821, samtidig som husmannsplassen Skansen og kårplassen
Bruvollbakken ble utskilt fra gården. Lokalkjente folk har ment at navnet
Bruvollbakken er feil. Der plassen lå på østsida av Inna, er det helt flatt. Noe av jorda
på plassen ble siden lagt til Nord-Tronesvollen.
Ole Hansen (1775-1832) og Marit Jensdatter (1775-1871)
Ole Hansen var født i 1775 og var sønn av dragon Hans Olsen Gjermstad, f. 1745,
og kone Ingeborg Olsdatter Ner-Fåra. I 1801 var foreldra husmannsfolk på
Nordsternsvald (det kan være Stensmoen, Tronesvollen eller Litj-Molden, som alle
var husmannsplasser under Nord-Steine). Faren, Hans Olsen, druknet for øvng da
han skulle vade over elva ved Steine natta mellom 14. og 15. oktober 1811. Han ble
funnet igjen i sjøen ved Levanger.
Ole Hansen var dragon fra kvarteret både i Levringan og Sør-Steine fra 1799 og
var i tjeneste ennå i 1807. Ellers veit vi om ham at han sammen med sersjant Ole
Larsen Skavhaug (som var søskenbarnet hans) fakket to russere ved Garnes i juni
1810. Russerne hadde begått tyveri hos løytnant Anders Holm i Midtholmen og var
på vei til Sverige med tyvgodset da de ble arrestert.
I 1801 ble Ole gift med Mant Jensdatter, f. 1775 på Halsetvald. Hun var trolig dat
ter av husmann Jens Johannessen Jøsåsvald og kone Kan Ulnksdatter. Mant var ved
giftermålet tjener i Nord-Steine.
Ole og Mant bodde på Nordsteinsvald til de en gang mellom 1810 og 1813 kom
til Bruvollen. Men allerede i 1815 var de inderster i Kvelloa. Seinere kom de til
Svartåsen, der Ole døde som inderst i 1832. Når familien kom dit er uvisst, men det
må ha skjedd før 1824, for dette året dør også Oles mor, enka Ingeborg Olsdatter, på
Svartåsen, og vi må gå ut fra at hun flyttet dit sammen med sønnen og familien hans.
Trolig har de flyttet til Svartåsen like etter 1820, kanskje samtidig med at oppsitteren
Lars Larsen Foss måtte gå fra hovedbølet?
Kona Mant Jensdatter kom på sine gamle dager til Aust-Grundan som legdslem
og døde der i 1871.
Barn og etterslekt av Ole og Marit:
Bl . Halvor, f. 1 801 på Nordsteinsvald. Han bodde sammen med foreldra i Kvelloa i
1815, og ble konfirmert fra Heltan i 1818, men eliers ingen opplysningen
82. Ole, f. 1 803 på Nordsteinsvald. G. 1 830 med Gjertrud Tørrisdatter Valstadvald,
f. 1805 på Valstadvald. De var husmannsfolk/inderster på Leirfallaunet under
Leirfall østre, der Ole døde i 1 865. Gjertrud døde i 1 878 som legdslem i Leirfall
vestre.
83. Karen, f. 1805 på Nordsteinsvald. Karen er konfirmert i 1822. I 1847 ble hun
gift i Strinda med Nils Nilsen Rostad, 27 år, født i Støren. Ellers ingen sikre opp
lysningen
----
227 H&FIS-B
----
84. Jens, f. 1808 på Nordsteinsvald, d. 1809.
85. Ingeborg, f. 1 81 0 på Nordsteinsvald. I Kvelloa i 1815, men ellers ingen sikre
opplysninger. Det kan være henne som var tjener på Grensvald da hun falt i elva
og druknet i 1 822.
86. Guro, f. 1810 på Nordsteinsvald. Tvilling med Ingeborg. Hun bodde på
Prestegårdsvald i Vuku da hun i 1 853 ble gift med enkemann Ole Johannessen, f.
1803, sønn av Johannes Johannessen Bjørsmoen. Ole Johannessen hadde tidli-
gere vært gift to ganger; i 1 826 med Magnhild Olsdatter Faren, som døde
døde i 1 849 på Prestegårdsvald. Ole og Guro var husmannsfolk på Enget under
Stiklestad nordre i 1865. I 1875 er Ole kommet på legd på Gjermstad øvre,
mens Guro er budeie i Øver-Fåra. Ole døde som legdslem på Mo i 1 876. Guro
bodde på Hallem vestre i 1 891, hos dattera Ingeborg på Hyllan under Forbregd
i 1900, og døde som fattiglem på Oklan i 1907, 97 år gammel. Guru hadde ei
datter utenfor ekteskap før hun traff Ole, og de fikk ei datter sammen før de ble
gift, og ei i ekteskapet:
Cl 0 . Ingeborg Bårdsdatter, f. 1835 i Inndalen. Faren var ungkar Bård Olsen
Kvelstad. Ingeborg ble gift i 1859 med Lars Svendsen Forbregdsvald, f.
1 809 i Binde i Stod. Han var enkemann og hadde vært gift to ganger tidli
gere; i 1835 med Marta Taraldsdatter Minsås, d. 1848, og i 1853 med
Pauline Olsdatter, f. 1 827 på Haugen i Helgådalen, d. 1 855. De var hus
mannsfolk på Hyllan under Forbregd, der Lars døde i 1 897. Ingeborg døde
på Lademo i 1920. De hadde to barn.
C 2° Beret Marta Olsdatter, f. 1850 på Prestegårdsvald. G. 1877 med enke
mann Mikal Andersen Tømmeråsvald, f. 1829 på Haugsvald. A/\ ika I var
enkemann fra 1 876 etter Anne Nilsdatter Vist, som han ble gift med i 1 852.
De var husmannsfolk på Valøya under Tømmeråsen og fikk seks barn før
AvAikal døde i 1886 og plassen Valøya ble nedlagt. Beret Marta losjerte i
Eklestua i 1900 og kalte seg da for Beret Valøen.
C 3'. Kjersti Olsdatter, f. 1 853 på Prestegårdsvald. I 1 865 tjente hun i Volen og i
1875 i Kulstad. G. 1891 med svensk statsborger Johannes Israelsson
Balgård, f. 1 829. Se mer om dem under Nordenget.-
87. Marit, f. 1 8 1 3 på Sørsteinsvald. G. 1834 med enkemann Erik Pedersen Steine,
f. 1808 i Levanger. Han var husmannssønn fra en plass under Røstad ved
Levanger, og hadde tidligere vært gift med Beret Larsdatter Skrove, som døde i
1832. Marit og Erik var husmannsfolk under Nord-Steine, Ner-Holmen og
Lundskin, og fikk sju barn. I 1 85 1 flyttet de ti! Beitstad, der vi i 1 865 finner dem
bosatt på Ulstad vestre.
Det er uklart om det har vært husmenn på Bruvollen etter Ole Hansen.
STEINSGÅRDENE
----
228 H&FIS-B
----
ÜBESTEMT PLASS
Ando Nilsen (1805-1865) og Inger Rasmusdatter (1822-1900)
Ando Nilsen var født i 1805 på Stormoen og var sonn av Nils Olsen Stormoen og
kone Beret Paulsdatter. I 1840 ble han gift med Inger Rasmusdatter Inndalsvald, f.
1822. Hun var datter av Rasmus Johnsen Molden.
Ando og Inger var husmannsfolk under Sør-Steine fra 1841 til rundt 1850, der
etter flyttet de til Ravlovald og siden til Skrove og Fara og var husmannsfolk under
disse gårdene. Og de var husmannsfolk på Snausagjalet da Andor døde i 1865. Inger
var tyende på Ness østre i 1875, og ble gift på nytt i 1882 med enkemann Ole
Sivertsen Nessmoen, f. 1824 på Bjørstadvald. I 1891 bodde de i Melby, og Ole ernær
te seg som hustømmermann og treskomaker. I 1900 losjerte de på Skjørdal vestre,
der Inger døde av magekreft samme år.
Ando og Inger hadde ti barn, og minst ni av dem flyttet ut av bygda. Tre av søn
nene havnet i Bergen, og to av døtrene flyttet til Sverige.
81. Beret, f. 1841 på Sørsteinsvald. Ingen sikre opplysningen
82. Rasmus, f. 1842 på Sørsteinsvald. I 1865 var han husmann med jord på
Snausagjalet. I 1888 er han registrert flyttet til Lofoten, og i 1900 bor han på
Svinøya i Svolvær som ugift losjerende snekker og kaller seg Rasmus Sten.
83. Marta, f. 1 844 på Sørsteinsvald. I 1 866 fikk hun ei datter- Elen Anna Arntsdatter,
med gift mann Arnt Mortensen Breding på Halsetbakken. i 1 894 har Marta fått
attest til Levanger for å gifte seg. Hun ble gift med skomakermester Kristoffer A.
Hegle, f. 1835 i Sparbu. I 1900 bodde de i Jernbanegata i Levanger, uten barn.
84. Nikolai, f. 1 847 på Sørsteinsvald. Han flyttet til Bergen i 1 869. Det er trolig han
vi finner registrert som Nikolai Andersen Stend i Bergen i 1 875. Han er da ugift
malersvenn.
85. Ingeranna, f. 1 85 1 på Ravlovald. Hun er opgitt flyttet til Trondheim i 1 872, men
flyttingen er registret først i 1 882. Som Ingeborg Anna Andorsdatter Steen ble hun
gift i Bakklandet 9. desember 1883 med Johan Henrik Bergsvendsen, f. 1852 i
Strinda. I 1900 bor de på Rønningssletta i Trondheim med tre døtre og tre sønner.
Hun bruker da bare Anna som fornavn. Mannen er kjelsmed på fabrikk.
86. Ola, f. 1854 på Skrove øvre. Han flyttet til Bergen i 1878. I 1900 bor han i
Sandvigsveien 26 i Bergen, er smedmester og gift med Serenne, f. 1 852 i
Bergen. Han kaller seg Ole A. Steen. De har dottera Petra, f. 1 880 i Bergen.
87. Karen Anna, f. 1857 på Skrovevald. G. 1900 med Martin Mikalsen Nyvold, f.
1 866. Han var sønn av Mikal Henriksen Reppevald og kone Marta Rasmusdatter,
som flyttet til Lit i Jåmtland i 1 885. Martin fikk frådelt Nyvoll av Lyng sist på 1 800-
tallet og startet som gårdbruker og bygde hus der. Ekteskapet var barnlaust. Karen
Anna og Martin Nyvold døde med 1 9 dagers mellomrom i 1 939. Etter at de var
død, ble Nyvoll kjøpt av Arne Lyngsmo og slått sammen med Lyngsmoen.
88. Johannes, f. 1 859 på Fåravald. Johannes var gjeter i Bjartan i 1 875 og flyttet til
Bergen fra Bjartan i 1 886. Da var han smed av yrke. Etter at han kom til Bergen,
utdannet han seg som skipsmaskinist, og seilte ute i 1900. Da hadde han kone
HEiMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1940 - BIND B
----
229 H&FIS-B
----
og to sønner boende i Bergen. Han kalte seg Johannes Steen. Kona Johanne var
født i 1 870 i Jølster.
89. Elen, f. 1 861 på Fåravald. Hun var fosterbarn på Halsetbakken i 1 865, men tjen
te på Nord-Fikse i 1 875 og ble konfirmert derfrå i 1 877. Hun bodde også på
Fikse da hun flyttet til Sverige i 1888, flytteattest utstedt i 1890. Gift i Nygård,
Jåmtland i 1 891 med Petter Nelius Nilsson, f. 1 854 i Skogn. De hadde ei datter,
Anne Marta, f. 1892.
810. Pauline, f. 1864 på Fåravald. I 1875 var hun gjeterjente i Øster-Musem. Hun
har fått attest til Sverige 25.2.1 890, og det er trolig henne vi finner i Østersund i
1900, gift med Gustaf Olsson, f. 1 864 i Gåvleborgs lån.
STEINSGÅRDENE
----
230 H&FIS-B
----
NORD-STEINE
Omkring 1660 skaffet Kroneri seg hele eiendomsretten over Nord-Steme. Ved auk
sjon over krongods i 1754 ble gården solgt til oppsitteren Ole Larsen, og siden har
gården vært sjøleiergård.
Steine nordre i 1929, sett fra nordvest. Vegen mellom Inndaien og Vuku gikk gjennom gardsplassen på gården.
Foto: H
Ole Larsen Stene (1720-1782) og Beret Andersdatter (1726-1803)
Ole Larsen var sønn av fornge bruker på gården, Lars Olsen Melby og Beret
Rasmusdatter. (Garnesætta). Han ble gift i 1751 med Beret Andersdatter Lem, født i
1726 på Lein.
Ole fikk bygsel på gården etter at faren døde i 1753, og året etter kjøpte han den
av Kronen for 430 riksdaler. Noenlunde samtidig kjøpte han også Jøsås østre, men
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL I 800-1940 - BIND B
----
231 H&FIS-B
----
makeskiftet denne gården til Stiklestad kirke mot Molden i 1756. Ole døde i 1782,
og enka Beret fikk i 1783 kgl. bevilling til å sitte i uskiftet bo. I stiftsamtmannens
påtegning på søknaden heter det at "hun er seiv bekjendt for den der ved at bestyre sit
hus og sit bo vel, saa i den henseende intet med grund kan være å erindre mod hendes ansøg
ning".
Beret døde i 1803.
Barn:
81. Anne, født i 1752 på Steine.
82. Lars, født i 1753 på Steine. G. 1784 med Beret Iversdatter Follo, f. 1760 på
Follo. Lars kjøpte Eklo nordre i 1795, men måtte gå fra gården etter odelskrav i
1 807, og deretter bodde han på Follo til sin død i 1813.
83. Marit, f. 1754 på Steine. G. 1789 med John Arntsen, f. 1753 på Tangen. Han
fikk bygselbrev på Tromsdalen nordre i 1799.
84. Anders, født i 1755 på Steine. G. 1786 med Beret Kristensdatter Volden, f.
1762. Anders Olsen bygsletjøsås østre av Rasmus Hagen i 1785 og var der til
han døde i 1813. Han etterlot seg et fallittbo. Beret døde i 1 847.
85. Kristoffer, f. 1757 på Steine. I 1784 gift med enke A/\a!i Olsdatter Holmen nedre.
Hun døde i 1796, 79 år gammel, og Kristoffer ble gift for 2. gang i 1797 med
Annejohnsdatter Storvuku, f. 1774. Han var bygselmann i Ner-Holmen fra 1784
til 1 828, da han avstod bygselen til Holmen mot bygsel av Steine søndre (se under
denne gården).
86. Beret, f. 1760 på Steine, d. 1843 på Fæby. G. 1788 med sin tremenning Elling
Olsen Fæby, f. 1757, d. 1838 på Fæby. Han var eier av halvparten av Fæby
og i noen år også Skjørholmen.
87. Elling, f. 1762 på Steine. Neste bruker.
Elling Olsen Stene (1762-1844) og Karen Jeremiasdatter (1763-1848)
Elling Olsen var født på Nord-Steine i 1762 og var nest yngste sønn av forrige eier.
Han ble gift i 1794 med enke Karen Jeremiasdatter Vest-Grundan, f. 1763 i Midt-
Grundan. Hun var datter av Jeremias Larsen Midt-Grundan og enke etter Anders
Nilsen Vest-Grundan, som hun ble gift med i 1788, men som ble myrdet i 1789. 9
Elling Olsen fikk skjote på gården av mora i 1797 og brukte den til han døde i
1844.
Karen hadde ei datter fra ekteskapet med Anders Nilsen Vest-Grundan:
BIT Anne, f. 1788 i Vest-Grundan, d. 1862 på Reppe. G. 1 8 1 2 med bonde og for
likskommissær Ole Mikkelsen Reppe, f. 1748, som var søskenbarn av mora til
Anne. Brudgommen var førti år eldre enn brura, og det er fortalt at han var fadder
da Anne ble døpt, og at han da hadde sagt, at hun skulle bli "sergifta" hans. 10
Mannen døde i 1 8 1 8 etter et barnlaust ekteskap, og Anne ble gift for andre gang
i 1 8 1 9, nå med søskenbarnet Nils Johnsen Stor-Vuku, f. 1 794, og de fikk tre barn.
STEINSGÅRDENE
----
232 H&FIS-B
----
Sammen fikk Elling og Karen barna:
B2 2 . Ole, f. 1 795 på Nord-Steine. Neste bruker.
B3 2 .Jeremias, f. 1798 på Nord-Steine. Første bruker på Steine østre.
B4 2 .Beret, f. 1805 på Nord-Steine. D. 1808.
Et par år etter at Elling Olsen døde, delte Karen gården i to, og i 1846 overlot hun
en halvpart til hver av sønnene Ole og Jeremias. Den halvparten som Ole overtok,
beholdt navnet Steine nordre (gnr. 242, bnr, 1), mens den andre halvparten i matrik
kelen fikk navnet Steine østre (bnr. 2). Jeremias Ellingsen bygde opp en ny gard. Se
mer om denne gården i egen omtale seinere.
Karen Stene døde som kårkone på Nord-Steine i 1848.
Ole Ellingsen Stene (1795-1852) og Anne Larsdatter (1794-1875)
Ole Ellingsen ble gift i 1820 med sitt søskenbarn Anne Larsdatter Follo. Anne var
født i 1794, foreldre Lars Olsen Sør-Stene og kone Beret Iversdatter Follo, som var
brukere i Nord-Eklo og Follo. Det må nevnes at Anne ble hjemmedøpt av Ole Olsen
Faren, og blant fadderne finner vi så vidt forskjellige personer som fogden Lind og
Stina Håkansdatter, som møtte hverandre i helt andre sammenhenger seinere.
Ole og Anne var mderster på gården før Ole tok over som bruker av sm part.
De fikk fire barn etter en dødfødt gutt i 1821:
Bl . Beret, f. 1 822 på Nord-Steine. Beret ble gift i 1 842 med Ole Olsen Garnes og
ble gardkone på Garnes.
82. Elling, f. 1825 på Nord-Steine. Neste bruker.
83. Lasse, f. 1 828 på Nord-Steine. Han var døvstum, ugift og bodde i Melby meste
parten av livet. Han døde i 1907 på plassen Buvollen.
84. Karen, f. 1 834 på Nord-Steine. D. 1 889 i Melby. Ugift. Hun var også døvstum.
Ole Ellingsen døde allerede i 1852, og sønnen Elling Olsen fikk hjemmelsbrev på går
den i 1856.
1 1865 hadde Nord-Steine en besetning på 2 hester, 8 storfe, 12 sauer, 8 geiter og
2 svin, og en utsæd på 1 tønne bygg, 10 tønner havre og 2 tønner potet. Det var to
husmannsplasser under gården (Stensmoen og Stubbe).
Elling Olsen - eller "Elling Olsa" som han ble kalt, var ugift. Han maktet ikke å
beholde gården i mer enn ca. 10 år, og mora tok den tilbake. Så ble den solgt på auk
sjon til Peder Ellevsen Indal i 1868.
I 1875 bodde Elling i kårstua i Nord-Steine som losjerende smed og snekker. I
1891 hadde han flyttet til føderådsenka Guruanna Hågensdatter på husmannsplas
sen Gammelplassen under Øster-Jøsås, og i 1892 flyttet han til slektninger på Reppe.
I 1900 bodde han hos Karl Grindberg på Trøgstadaunet som fattigunderstøttet. Året
etter flyttet han til Skrove vestre øvre, og døde der samme år.
----
233 H&FIS-B
----
Peder Ellevsen Indal (1835-1908) og Beret Eliasdatter (1839-1924)
Peder Ellevsen Indal var født i 1835 på Inndal østre av foreldre Ellev Olsen Indal og
kone Ingeborg Pedersdatter. Som ungkar kjøpte han Nord-Steine på auksjon i 1868,
men solgte gården allerede året etter til svogeren Tron Tronsen Jøsås, samtidig som han
tok unna plassen Tronesvollen nordre og flyttet dit. Se mer om familien under denne
heimen.
Tron Tronsen Jøsås (1841-1913) og Ingeborg Anna Ellevsdatter (1844-1931).
Tron Tronsen var født på Tynset i 1841 og var sønn av Tron Johnsen Vold, som kjøp
te Vester-Jøsås i 1850. Tron Tronsen var utdannet sersjant da han i 1871 ble gift med
dattera på Inndal østre, Ingeborg Anna Ellevsdatter. Etter at han hadde vært bruker i
Nord-Steine et par år, solgte han gården til brødrene Ole og Johannes Jakobsen Volen
og overtok som bruker på Inndal østre i 1874. Tron var så der til i 1884, da han over
tok som bruker i Vester-Jøsås, som han hadde kjøpt noen år tidlige re. Seinere (i
1889) kjøpte han Bollgarden østre søndre. Tron døde der i 1913 og Ingeborg Anna i
1931. De hadde ni barn - se mer om familien under Inndal østre.
Verken Ole eller Johannes Volen bodde i Nord-Steine. Ifølge folketellinga for 1875
var gården da bebodd av inderst og dagarbeider Lomts Larsen:
Lornts Mortinus Larsen Tiller (1837-1917) og Ingeborg Anna Ågesdatter
(1838-1916)
Lornts Mortinus Larsen var født i 1837 på Ner-Tjellran i Leksdalen og var sønn av
Lars Andersen Tiller og kone Marta Knstensdatter. Han ble gift i 1858 med Ingeborg
Anna Ågesdatter Hallem, f. 1838 på Hallem, datter av gårdbruker Åge Ellingsen
Hallem (se Øvre Stiklestad-ætta). Lornts overtok i 1860 svigerfarens gard Hallem
søndre og hadde den til i 1871. Deretter bodde familien på flere steder, først på
Hofstad i Leksdalen og seinere i Hellan, Nord-Steine og Kålen, før Lornts kjøpte Ner-
Tjellran i Leksdalen av mora i 1878, og bodde der resten av livet. Ingeborg Anna
døde i 1916 og Lornts i 1917. De hadde åtte barn. Barna er omtalt under Ner-
Tjellran.
Ole og Johannes Volen solgte Nord-Steine til Nils Jonassen Mønnes i 1875 for 1500
spesidaler. Fra salget var unntatt skogstykket Sørmarka på ca. 1000 mål. Dette delte
de mellom seg, og skogen hører fortsatt under Volen-gårdene. Dessuten unntok de
Stensmoen, Stubbe, Vikdal og Bråttåen.
Nils Jonassen Mønnes bodde heller ikke på gården, og i 1877 overdrog han den
til sønnen Jonas Nilsen, som fikk skjote av Ole Volen i 1882.
Jonas Nilsen Mønnes (Stene) (1851-1937) og Brita Kristina Larsdatter
(1856-1918)
Jonas Nilsen var født på Mønnes i 1851 av foreldre Nils Jonassen og hustru Serianna
Olsdatter, født Skrove. I sin ungdom oppholdt han seg en fem års tid i Sverige på
skogsarbeid, og under oppholdet der ble han kjent med Brita Kristina Larsdotter
Norlander, f. 1856 i Mårdsjon, Stugun, og de ble gift i 1876. Året etter overtok de
som gårdbrukerpar i Nord-Steine.
STEINSGÅRDENE
----
234 H&FIS-B
----
De fikk to sønner:
81. Nils Oluf, f. 1877 i Sverige. Gift første gang i 1902 med Johanne Birgitte
Olsdatter Østnes, f. 1 877, d. 1915. Gift andre gang i 1 925 med Aagot Gudrun
Johnsdatter Wold, f. 1889 i Chicago, d. 1972. Nils Stene var kjøpmann på
Bredingsberg og eier av gården Evje. I 1928 kjøpte han Steine vestre av Verdal
kommune og dreiv jorda der. Han døde i 1960. Han etterlot seg tre sønner, en
fra første ekteskap og to fra det andre.
82. John Severin, f. 1 881 på Nord-Steine. Neste eier og bruker.
Jonas Nilsen overdro gården til sønnen John Severin for 5000 kroner i 1914. Brita
døde i spanskesyka i desember 1918 og Jonas 1. nyttårsdag i 1937.
John Severin Jonassen Stene (1881-1973) og Elen Anna Hansdatter (1881-)
John Severin, eller Severin Stene som han ble kalt, ble gift i 1912 med Elen Anna
Hansdatter Jøsås. Hun var datter av Hans Johannessen Jøsås på Jøsås østre.
De fikk tre barn:
81. Oline, f. 1912 på Jøsås, d. 2005. Ugift.
82. Bjarne Johannes, f. 1914 i Nord-Steine. D. 1998. Ugift.
83. Harald, f. 1923 i Nord-Steine, d. 1950, ugift.
De tre ugifte søskena dreiv gården sammen, med Johannes som formell eier. På sine
eldre dager flyttet Johannes og Olme til Leklemsåsen i Sjøbygda og overdro Nord-
Steine til Nils Carl-Gustav Johnsen Stene, f. 1956, som også er nåværende eier.
STEINE ØSTRE
GNR. 242, BNR. 2
Steine østre ble som før nevnt frådelt Steine nordre i 1846 og overdratt til Jeremias
Ellingsen Stene. Skjøtet er datert 11. februar, tinglyst 23. april 1846, og Jeremias
bygde opp en helt ny gard. Men det var først i 1855 at skylddeling ble foretatt, og det
ble da bl. a. bestemt at plassen Stensmoen skulle høre til begge gårdene, og at hus
mannen der skulle betale avgift annethvert år til de to brukerne.
Jeremias Ellingsen (1798-1870) og 1) Ingeborg Olsdatter (1809-1847), 2)
Marit Olsdatter (1818-1881)
Jeremias var født i 1798 i Nord-Steine av foreldre Elling Olsen og Karen
Jeremiasdatter. Han ble gift i 1845 med enke Ingeborg Olsdatter Skei, f. 1809 i Aust-
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND B
----
235 H&FIS-B
----
Steine østre i 1920, sett fra sørvest. Foto-e Musum
Grundan. Hun hadde tidligere (1840) vært gift med enkemann Ellef Ottersen Skei,
f. 1777 i Skogn, leilending på Skei og død der i 1844.
Jeremias og Ingeborg fikk en sønn
Bl 1 . Elling, f. 1 847 i Nord-Steine. Elling ble oppfostret hos sin faster Anne Andersdatter
Reppe, dotter av Anders Nilsen Vest-Grundan, som ble myrdet i 1 789. Han var
gift med Grete Halvorsdatter Lords, f. 1858 i Inderøy, ble gårdbruker på Reppe
og bodde der til sin død i 1906. Elling Reppe, som han kalte seg, var ordfører i
Verdal 1 896-1901 . Kona døde i 1940. De hadde seks barn.
Ingeborg døde i barsel da Elling ble født (1. januar 1847), og Jeremias ble gift på nytt
i 1849 med enke Marit Olsdatter Midt-Grundan, søstra til den første kona hans. Hun
hadde før vært gift med Peter Olsen Midt-Grundan, f. 1807 i Trondheim, d. 1848.
Ekteskapet var barnlaust, men Marit hadde en sønn fra første ekteskap:
B2 2 .Johan Petersen, f. 1 847 i Midt-Grundan. Johan Petersen kjøpte gården avjeremias
Ellingsen i 1 869 for 1 100 spesidaler + kår.
Både Jeremias og Mant døde som kårfolk i Steine østre, Jeremias i 1870 og Marit i
1881.
STEINSGÅRDENE
----
236 H&FIS-B
----
Johan Petersen Stene (1847-1914) og Maria Lovise Larsdatter (1851-1933)
Johan Petersen Stene var født i Midt-Grundan i 1847 av foreldre Peter Olsen og Mant
Olsdatter. Han kjøpte som nevnt foran Stene østre av sin stefar Jeremias Ellingsen
Stene i 1869.
1 1874 ble han gift med Maria Lovise Larsdatter Sundby, f. 1851 i Sundby, datter
av Lars Larsen Sundby og kone Senanna Ottersdatter.
I 1875 var besetningen på gården 3 hester, 9 kyr, 18 sauer og lam, 13 geiter og
kid og 3 griser. Utsæden var tø tønne rug, 1 Vi tønne bygg, 12 tønner havre, 1 tønne
havre til grønnfor og 5 tønner potet. Da var det to husmannsplasser under gården -
Litj-Molden og Stubbe, men samtidig hadde gården også delt rett på Stensmoen med
Nord-Steine. I 1895 inngikk Johan Stene avtale med enka etter Johannes Volen, som
hadde kjøpt Nord-Steine i 1870, om at Steine østre skulle ha hele Stensmoen, mens
Nord-Steine skulle ha eneretten til Stubbgjerdet, et engstykke som lå ned mot elva.
Men da Stensmoen ble regnet som mer verdifull enn Stubbgjerdet, ble det tatt 50
alner fra Steine østres del av Nystykket, ei eng på sørsida av Trongdøla, og lagt til
Stubbgjerdet. Stubbgjerdet er den jorda som småbruket Steinsmoen ved Stubbe har
hatt.
I 1908 overdrog Johan Stene gården til sønnen Marius for 10 000 kroner.
Johan Stene var medlem i herredsstyret i Verdal sammenhengende fra 1883 til
1907.
Johan døde i 1914 og Lovise i 1933.
De fikk tre sønner
Bl . Peter Marius, f. 1 876 i Steine østre. Neste bruker.
82. Lars Severin, f. 1880 i Steine østre, d. 1972. G. 1906 med Thore Fredrikke
Andersdatter Tiller, f. 1884 i Tjellran, Leksdalen, d. 1966. Lars Stene dreiv som
handelsmann på Bredingsberg og som gårdbruker i Eklo før han i 1914 overtok
Augia, Verdals gamle prestegard, etter sin avdøde yngre bror Jeremias. Lars og
Tora Stene fikk sju barn, som alle er omtalt under Augla.
83. Jeremias, f. 1883 i Steine østre. fdan var ugift. Jeremias kjøpte Augla, Verdals
gamle prestegard, i 1913, men døde allerede i 1914, og gården ble da over
tatt av hans eldre bror Lars (se foran).
Peter Marius Johansen Stene (1876-1971) og Maren Elisabeth Martinsdatter
(1883-1930)
Peter Marius Johansen ble født i Steine østre i 1876 som sønn av forrige bruker. Han
ble gift i 1906 med Maren Elisabeth Martinsdatter Suul, f. 1883 på Bunes. Hennes
foreldre var Martin Nilsen Suul og kone Johanna Elisabeth Olsdatter. De overtok som
nevnt foran Steine østre i 1908 og fikk åtte barn:
81. Magnhild Ingebjørg, f. 1 906 i Steine, d. 1922.
82. Ingeborg Margrete, f. 1908 i Steine, d. 1996. Ugift.
83. Johan, f. 1909 i Steine, d. 1948. G. 1940 med meierske Gunvor Gotland fra
Tynset. Johan Stene bygde hus og såtte opp sagbruk på Holmestad (242/1 8) ved
----
237 H&FIS-B
----
Lille-Molden, men våren 1948 ble han rammet av en infeksjonssykdom som kostet
ham livet. Etter at Johan var død, flyttet Gunvor og dattera Gerd Mildrid, f. 1940,
til Tynset, der Gunvor var styrer på sykeheimen.
Heimen Holmestad ble seinere kjøpt av Oskar Selnes.
84. Sigrun, f. 1910 i Steine, d. 2002. Ugift.
85. Magne, f. 1913 i Steine. G. 1950 med Magnhild Annette Johnsdatter Skansen,
f. 1915, datter av gårdbruker i Slapgarden nordre, John Martin Johannessen
Skansen og kone Oleanna Olausdatter. Magne overtok farsgården sammen med
broren Torleif i 1 950. De fikk tre døtre. Den yngste av dem, Ase, f. 1 955, og gift
med Egil Brenne, overtok gården etter dem.
86. Jeremias, f. 1915 i Steine, d. 2001. G. 1941 med Dagny Evensdatter Olsen, f.
1 91 9 i Ner-fdolmen. Tre barn. De bygde hus ved Lille-Molden, men flyttet etter kort
tid til Lundamo, der Jeremias først arbeidet på Trøndelag Impregnering. Siden dreiv
de egen bensinstasjon på Lundamo. Som pensjonister flyttet de tilbake til Verdal og
bosatte seg på Øra. Tre barn.
87. Marit Elisabet, f. 1917 i Steine, d. 1970. G. 1948 med Oddvar Johannessen
Jøsås, f. 1922 i Jøsås. De kjøpte Slapgarden nordre, gnr. 249, av Magnhild
Skansen Stene etter å ha forpaktet den i noen år. Tre barn. Dattera Mari, f. 1 948,
og hennes mann Reidar Thomassen tok seinere over som brukere i Slapgarden.
88. Torleif, f. 1921 i Steine. G. 1956 med Oline Johannesdatter Jøsås, f. 1928, d.
2007. Torleif overtok farsgården sammen med broren Magne i 1950. De såtte
opp sin egen heim like nord for gården. Tre barn. Yngste sønnen Torbjørn, f.
1 968, har overtatt Jøsås østre, heimgarden til Oline. Sønnen John Marius er gårds
bestyrer på Rostad, Inderøy.
Marius Stene var medlem i kommunestyret i fire penoder fra 1928 fram til 1940 og
representerte Vuku Bondeparti. I perioden 1931-1934 var han også medlem i for
mannskapet. Han døde i 1971, 95 år gammel.
Maren Stene døde allerede i 1930. Marius dreiv gården sammen med barna fram
til han overlot den til sønnene Magne og Torleif i 1950.
Nåværende eiere av gården er ekteparet Åse Stene Brenne og Egil Brenne.
STEINSGÅRDENE
----
238 H&FIS-B
----
TRONESVOLLEN NORDRE
GNR. 242, BNR. 3
Oversiktsbilde over Tronesvoll-heimene ca. 1 955. Til venstre ser vi Tronesvollen nordre, og på andre sida av riks
vegen Tronesvolien søndre med stua til Petra Skjørdal nærmest. De andre husene tilhørte Oskar Selnes. Vi ser også
den gamle Steinsbrua. Både brua og alle disse husene er borte i dag, Husa på Tronesvollen nordre er bygd opp
på nytt på andre sida av vegen.
Peder Ellevsen Tronesvold (1835-1908) og Beret Eliasdatter (1839-1924)
Peder Ellevsen var født i 1835 på Inndal østre av foreldre Ellev Olsen Indal og kone
Ingeborg Pedersdatter. Som ungkar kjøpte han Nord-Steine på auksjon i 1868, men
solgte gården etter kort tid til svogeren Tron Tronsenjøsås, samtidig som han tok unna
plassen Tronesvollen nordre, bygde hus der og flyttet dit. Han kjøpte plassjorda av
Ole Volen i 1875 for 600 kroner.
Peder ble gift i 1870 med Beret Eliasdatter Stene, f. 1839 i Sør-Steine. Hun var
datter av Elias Olsen Skavhaug og kone Anne Marta Knstoffersdatter.
"Per Tronesvolla" som han ble kalt, var kjent som en dyktig fiolspellmann som
spilte mye sammen med Ola Østgård og Ola Bjørken. Det er fortalt at disse tre ofte
reiste over til Jåmtland og spilte. En gang drog de til fots østover, men da de kom til
bake hadde de både hest og kjøredoning. Så mye hadde de tjent på spillinga.
----
239 H&FIS-B
----
Ole Martin Olaussen Levring (1872-1961) og Ingeborg Anna Pedersdatter
(1875-1948)
Ole Martin Olaussen var født i Levringan i 1872. Foreldra hans var Olaus Arntsen og
Marta Pedersdatter. I 1900 ble han gift med dattera på Nord-Tronesvollen - Ingeborg
Anna Pedersdatter. Hun utvandret til Ashby, Minnesota, i 1893 men kom tilbake i
1898 eller -99.
Ole Martin Levring såtte opp nytt fjøs i 1902 og stall og låve i 1916. I 1918 kjøp
te han Mønnesstykket, som hadde vært husmannsplass under Mønnes vestre.
Mønnesstykket lå mellom Tronesvollhaugen og Inna.
Ingeborg Anna døde i 1948 og Ole Martin i 1961. Bruket overdrog de til sønnen
Manfred i 1942.
Bl . Oskar Manfred, f. 1901, d. 1972. Gift med Borghild Otilie Bemtsdatter Kvelstad,
f. 1907 i Kvelstadlia, Neste bruker.
Oskar Manfred Levring (1901-1972) og Borghild Otilie Bemtsdatter
(1907-1991)
Manfred ble gift i 1928 med Borghild Otilie Bemtsdatter Kvelstad, datter av Bernt
Olsen Kvelstad og kone Ellen Kirstine Ellingsdatter i Kvelstadlia. De overtok som
bruker på Tronesvollen i 1942.
Tronesvollen ble etter hvert så utsatt for oversvømmelse ved stor vannføring eller
isgang i Inna at Manfred så seg nødt til å flytte husene opp på Tronesvollhaugen, om
lag 100 meter søraust fra der de stod før.
STEINSGÅRDENE
----
240 H&FIS-B
----
Manfred døde i 1972 og Borghild i 1991.
De fikk fire barn:
81. Oia, f. 1928. Ugift. Han bodde heime hos foreldra og flyttet ti! Vuku Bo- og
Helsetun etter at mora var død.
82. Ingebjørg Bergljot, f. 1930. G. 1950 med maskinfører Olaf Øen fra Nes i
Hallingdal. Mannen ble siden stortingsmann for Arbeiderpartiet. Bosatt i Nesbyen
i Hallingdal.
83. Brynjar Einride, f. 1935. Brynjar omkom da han på moped kolliderte med en bil
i "storsvingen" i Østnesbakkan i september 1961.
84. Brit Margit, f. 1944. G. 1962 med Magnus Kvelstad, f. 1938. De overtok som
brukere på Tronesvollen etter at Manfred døde. Magnus døde i 2001 etter å ha
TRONESVOLLEN SØNDRE
GNR. 242, BNR. 4 (NÅ BNR. 10)
Tronesvollen søndre ble utskilt fra Nord-Steine ved forretning av 24.6., tgl.
10.12.1875.
Peter Olaus Olsen (1842-1904) og Karen Andersdatter (1847-1932
Peter Olaus Olsen, som var hans fulle navn, var født på Østnesvald i 1842 og var
sønn av husmann Ole Olsen og kone Marta Andersdatter. I 1865 finner vi ham som
inderst og dagarbeider i Moldenget. I 1872 ble han gift med Karen Andersdatter
Jøsåsvald, f. 1847 på Magnusmoen under Jøsås. Hun var datter av husmann Anders
Magnussen og kone Beret Olsdatter. De kom trolig til Tronesvollen søndre noenlun
de samtidig som de ble gift, og i 1882 fikk de kjøpe plassen av Ole Volen for 800 kro
ner. Skjøtet er datert 5.8. og tinglyst 16.8.1882.
Olaus var på Tronesvollen søndre fram til 1889. Da solgte han heimen til Peter
Olaus Pedersen Skjørdal for 2000 kroner, og Olaus og Karen flyttet til Østnesenget
(Øvre) og var trolig husmannsfolk der etter foreldra til Olaus før de fikk kjøpe plas
sen i 1891. I 1894 solgte de Østnesenget til Gøran Liff og kjøpte Brannseggen under
Bunes.
Olaus dreiv også litt med hustømring.
Ekteskapet til Olaus og Karen var barnlaust, men de hadde to fosterbarn. Mette
Sefamasdatter, f. 1872 på Fiksevald, var i pleie hos dem på Tronesvollen i 1875. Hun
var datter av Sefamas Johansen og Marta Pedersdatter, husmannsfolk og seinere eiere
av Kolshaug søndre. Mette utvandret til Amerika i 1892, ble gift der med Albert
Myers og fikk åtte barn. Hun døde i 1961. Det andre pleiebarnet hos Olaus og Karen
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND B
----
241 H&FIS-B
----
var Laura Gustava Johnsdatter, f. 1883 på Kjæranvald, ugifte foreldre John Arntsen
Guddingsvald (Tromsdal) og Kristiane Andreasdatter Bergsvald. Laura var pleiedatter
hos dem både i Østnesenget i 1891 og på Brannseggen i 1900. Laura Brandsegg ble
også testamentarvmgen deres. Hun ble gift i 1910 med Lars Olsen Tuseth på Sor-
Tuset.
Olaus døde på Brannseggen i 1904. Karen dode i 1932 på Brannseggen.
Petter Olaus Pedersen Skjørdal (1856-1936) og Beret Marta Hansdatter
(1851-1935)
Petter Olaus var fodt på Skjordalsvald i 1856. Foreldra hans var Peder Olsen og
Senanna Andersdatter. I panteregistret finner vi innført "Fæsteseddel fra Thore
Gabrielsen til Peter Olaus Pedersen paa Pladsen Indlcegmoen med Brugsret for dennes for
eldre Peder Olsen og Senanna Andersdatter, dat. 1. thl. 13/6 61." Petter var da ennå ikke
fylt fem år. Faren var svensk, trolig fodt 1795 i Husa i Kall med etternavn Hedman.
Han var gift to ganger, første gang i 1825 med Sara Phomasdatter Ness, fodt ca. 1780.
Hun kan heller ikke sees fodt i Verdal, kanskje var hun også svensk? Etter et barn
laust ekteskap døde Sara i 1847, og faren ble gift på nytt i 1848 med Senanna
Andersdatter Bjørkenvald, som var søster av Bardo Andersen på rydningsplassen
Lilleenget øvre (Bardoplassen) i Inndalsalmenningen. Petter var det eneste barnet
deres. Ved folketellmga 1875 er plassen kalt Gravemoen under Skjørdal nedre. Petter
bor sammen med mora, etter at faren var død samme år.
Petter Skjørdal hadde gode evner og ville gå skole og lære seg et yrke. Han kom
inn på lærerskolen eller seminaret som det het den gangen. Men da han hadde
gjennomført halve pensumet, avbraut han av en eller annen grunn lærerutdanninga
og søkte seg inn på skogskolen i stedet. Den fullførte han med beste karakter.
Etter utdanninga søkte han seg jobb på Værdalsgodset og ble ansatt som "skov
betjent" - skogtekniker etter dagens språk.
I 1885 ble han gift med Beret Marta Hansdatter Mmsås, f. 1851 på Forbregdsvald.
Hun var datter av ugifte foreldre Hans Petter Andersen Rosvold og Beret Johnsdatter
Forbregdsvald. (Beret Marta var også halvsøster av Grete Petnne Svartås gjennom
samme mor).
Petter og Beret Marta bodde på Skjørdalsplassen den første tida etter giftermålet,
og det eneste barnet deres, Petra, ble født der. Men i 1889 kjøpte han Tronesvollen
søndre av Olaus Olsen, og familien flyttet dit.
Petter Skjørdal var den første formannen i tilsynsutvalget for Stene skolekrets, og
han var medlem i skolestyret i fire år fra 1892-95.
Som delvis utdannet lærer hadde Skjørdal også lov til å undervise i småskolen,
men han fikk ikke så mye bruk for utdanninga. I 1913 søkte han nktignok stilling
som vikarlærer i Garnes skolekrets under lærer Johnsen sykdom. Men til tross for at
han var eneste søker, ble det med 11 mot 4 stemmer vedtatt at han ikke skulle anset
tes. I stedet ble en med underoffisersskole og landbruksskole anmodet om å vikari
ere. Seinere hadde Skjørdal en kortvarig vikarpost i Verran kommune.
Som forstmann var Skjørdal ansett som en dyktig fagmann som på et vis var forut
for si tid. Han dreiv nemlig med flatehogst, men på en helt annen måte enn som det
STEINSGÅRDENE
----
242 H&FIS-B
----
ble drevet i seinere tid. Når han
kom til et sted der han mente at det
burde blinkes snauhogst, gikk han
rundt feltet og blinket noen trær.
Så ga han ordre til han som skulle
ha drifta at han fikk hogge det han
ville innenfor denne ringen. Trær
som var svært stygge, var det bare
å la stå.
Som skogvokter hadde han
også tilsyn med tømmerfløytinga i
elva. Det er fortalt om en gang det
hadde hopet seg opp en stor tøm
merbrøyt i Dillfossen. Der sto
Skjørdal sammen med flere og ven
tet på at damvatnet skulle komme.
Og da damvatnet endelig kom, løs
net hele tømmerbrøyten med
dunder og brak. Ved denne anled
ningen skal han ha sagt: "Guds
makt e stor, men vassmakta e stør".
Som privatperson var Skjørdal
gudfryktig anlagt og gikk ofte i
kirka sammen med familien.
Familien Skjørdal.
Derfor såret det ham at han ble beskyldt for å være uærlig. Det kommer bl. a. fram i
to innlegg i Innherreds Folkeblad i 1917 og 1918:
(Indsendt.)
"Det er noget, som forskjellige har gaat og undret sig over siden ivaai; og det er dette:
Hvor blev det av den røde noen, som kom bort paa søndre Tronesvold i våar, styrtet
den, eller blev den solgt? Eieren sier, den styrtet, men vi føler os ikke sikker paa dette,
det gikk saa mystisk til dette der, at vi fik ikke anledning til atfølge begivenhetenes
gang rigtig. Men det maa bringes paa det rene, hvor den røde koen er henne, vi maa
spørre os for; vi maa grave i jorden, for at komme efter, hvordan dette er, vi for vor
del tror nu saa halvt om halvt, at den røde koen likesaasnart blev solgt og vi da, og
en lys, blank vaarnat ial hemmelighet bragt til sin nye eier, denforrige eier udspred
te saa det rykte, at han led en stor skade i våar, han mistet sin beste ko, og ryktets
hensig var vist, at vække folks medlidenhet ogfaa ind en del penger i form av gåver
og saa sitte inde med en klækkelig sum, som betaltes for koen ved salget.
Slik omtrent resonerer vist en stor del folk om dette.
Indsenderen herav, koens eier, ønsker herved at ha et ord med i laget, og det lyder
saa:
Det er, desværre for mig, nok saa sandt, at den koen styrtet for mig i våar, enhver
som er i tvil herom, kan henvende sig til mig, saa skal defaa grei ogfuld besked og
----
243 H&FIS-B
----
fuldgyldigt bevis derpaa. Jeg ved, hvor koen er og hvorledes den er kommet dit, den
nu er, og denne tale om, at hoen solgtes, erklærer jeg for ret og siet løgn. Og det vil
jeg si, at det er meget sjofelt avfolk, at sætte ut slike ryktei; som savner al grund. Og
fremdeles vil jeg si, at de folk, som opfinder saadanne løgnhistorier om andre, seiv
vist maa være godt inde i utøvelsen av lignende uhederlige handlinger, som de til
legger andre.
Foreløpig dette. I den nærmeste fremtid kommer jeg til at foreta noget mer i sakens
anledning, jeg harfuldt rede på, hvem ryktets ophavsmand er
Vuku i november 1917.
Peder 0. Skjørdal
Hr redaktør
Vil De gi spalterum i Deres ærede blad for nogle linjer
Vaaren 1917 mistetjeg en ko, den blev syk og styrtet. Imidlertid blev det rykte sat ut
at koen neppe var styrtet, men at den var solgt og i al hemmelighed paa nattens tid
br agt av sted til sin nye eier og at dette utsagn om, at koen var styrtet var et falsk
rykte, som jeg som koens eier, såtte utfor at vække folks medlidenhet ogfaa ind en
del penger i form av gåver. Dette rykte fandt jeg ærekrænkende for mig og skrev en
imødegaaelse derav, som er indtat i Indherreds Folkeblad nr. 128 for onsdag 7
november 1917 og som jeg henviser til. Men det viste sig, at dette ikke var nok til at
slaa ryktet i kjel, det holdt sig fremdeles. Jeg var imidlertid bestemt paa at gjøre hva
jeg kunne for at bevise rigtigheden av min paastand at koen var styrtet, da jeg ikke
vilde gjældefor en saafræk person, der la an paa at føre folk bak lyset, og den 24.
f. m. blev kadaveret av koen gravet op ogfremvistforfem personer, og deres erklæ
ring i sakens anledning er saalydende:
"At kadaveret av en voksen ko ligger nedgravet paa gaarden Tronesvold søndres ind
mark ca. 40 meter syd for gaardens huse og har ligget der ca. et aar bevitnes av
undertegnede.
Vuku den 24. april 1918.
Andreas Kvello.
Marius Stene. J. Skansen.
Arne Kvello. J. Johnsen."
Originalen er beroende hos mig og er til eftersyn for enhver, som ønsker det.
Vuku den 8. mai 1918.
Peder 0. Skjørdal.
Skjørdal var også en kultur- og samfunnsmteressert person. Således var han aktiv i
Inndal ungdomslag og var en av dem som ivret for å få reist minnesteinene over Stor-
Ingvald ved Levringan og Eilerik Visborg på "Visborghaugen" i Steinsgropa.
Han var også kjent som en selskapsmann. Så ofte han hadde anledning til det, tok
han del i selskaper og sammenkomster som ble holdt i bygda, enten han var buden
eller ikke. Og som regel ble han et midtpunkt i forsamlingen, der han satt og fortal
te om sine egne eller andres opplevelser. Hans store lidenskap var god høgtidsmat,
og det var utrolig hvor mye han kunne ta til seg av mat på et høgtidsbord. På folke -
STEINSGÅRDENE
----
244 H&FIS-B
----
munne ble det sagt at det var denne lidenskapen som førte til hans endelikt. Han ble
sjuk etter å ha deltatt i ei begravelse i Vuku, og noen mente at han hadde forspist seg
på den gode maten som det ble vartet opp med i gravferda. Han døde 20. januar
1936, knapt 80 år gammel. Kona Beret Marta var død året før. 11
Petter og Beret Marta Skjørdal hadde bare ei datter
Bl . Petra, f. 1 886 på Skjørdals
vald. Petra var ugift og bodde
sammen med foreldra. Hun
var nok litt preget av den over
beskyttede tilværelsen i hei
men, og i bygda ble hun
betraktet som litt original. Men
det fortelles at hun som barn
var særdeles flink på skolen,
og den dagen hun ble konfir
mert sto hun fremst av konfir
mantene på kirkegolvet. I den
tida var det nemlig sedvane at
den flinkeste konfirmanten ble
plassert først.
Petra forsatte å bo på
Tronesvollen også etter at for
eldra var døde. Hun døde på
Aldersheimen i 1967, 80 år
gammel.
Om Petter Skjørdal var en dyktig
forstmann, så hadde han liten inter
esse for jordbruk, og med tida ble
jorda på Tronesvollen liggende mer
eller mindre brakk. Det ble til at
kommunen overtok jorda, men
familien fikk bo i husa, jfr. neden
stående skjøte, datert 27.10.1933:
Skjøtejra Peter 0. Skjørdal og hustru Beret Marta Skjørdal til Verdal kommune på
denne gard for kjøpesum kr 2700,00, samt rett til husværelser m. v. for selgerne og
deres datter Petra Skjørdal for deres levetid, kapitalisert til kr 1000,00.
I 1933 behandlet herredsstyret en søknad fra Eivind Sollie, sønn på Valstadmoen i
Vinne, om å få kjøpe eiendommen, og som underbygde søknaden nettopp med den
påstand om at jorda ikke ble drevet forsvarlig, noe som forøvng både jordstyret og
fattigkretsen i Inndalen var emg i. Men det var andre faktorer som gjorde at disse
----
245 H&FIS-B
----
instansene frarådde salg. 81. a. at søkeren ikke var inndaling, og at det etter omsten
dighetene ville falle uforholdsmessig dyrt for kommunen å ikke beholde den nåvæ
rende ordning. Så noe salg ble det ikke i denne omgang.
Men i 1934 bestemte kommunen seg for å utlyse gården tilsalgs, og i herredssty
remøte i april ble gården besluttet solgt til Oskar Selnes. Men saken ble tatt opp til
ny behandling i neste møte, idet det var innkommet protest fra kretsen som mente at
det var uriktig at en mann fra en annen krets skulle få kjøpe eiendommen når det
fantes habile kjøpere i kretsen. Samtidig ble også saken opptatt på nytt fordi vedta
ket ved forrige gangs behandling ikke hadde fått to tredjedels flertall. Ved ny vote
ring ble så Tronesvollen enstemmig besluttet solgt til Manfred Levring, sønn på nabo
eiendommen Tronesvoll nordre.
Men saken var ikke ferdig med det. I Innherreds Folkeblad for 5. juni 1934 kan
vi lese følgende referat fra herredsstyremøte:
Salget av Tronesvolden.
- Salget av Tronesvolden kom op til behandling også lørdag. Grunnen var en skri
velse fra eieren, M. Levring, om åfå omgjøre handelen. Han hadde nemlig ingen
utsikt til å nyttiggjøre sig eiendommen. Det hie oplyst at Levrings familie var blitt
truet på livet av de forrige eiere, der som hekjent skal ha husvær på eiendommen.
Der var blitt kastet sten etter Levrings ham, og hans far hadde fått en sten i hodet,
slik at han fikk hjernerystelse. Dette var naturligvis meldt til politiet, og vedkom
mende der kastet den første sten har forhåpentlig også kastet den siste, slik at Levring
kan få fred for fremtiden. Herredsstyret vedtok etter formannskapets innstilling å
avslå andragendet om annulasjon av salget.
Men i herredsstyrereferat i samme avis 14 dager seinere står det:
Tronesvolden igjen.
- Referertes meddelelse om at M. Levring nu har overdratt eiendommen
Tronesvolden til Oskar Selnes. Ef ter hvad der oplyses skal ikke forholdet forøvrig på
Tronesvolden være bedret i noen vesentlig grad.
Oskar Selnes kom således likevel til Tronesvollen søndre i 1934. Men skjøtet fra
kommunen er dagbokført først 25.9.1939. I realpanteregistret er innført:
Skjøte fra Verdal kommune v/ordf. til Oskar Selnes og hustru Olga Selnes på denne
gard for kjøpesum kr 2700,00, dat. 23/9 1939, dgbf 25/9, grbf 7/10 1939, (Dagbnr.
1873/39). Petra Olausdtr. Skjørdal har rett tilfor livstid å bu og bruke de huse som
var på gården ved kommunens overtakelse, samt til å bruke 4 dekar jord omkring
husene iberegnet hustomta, verdien av denne rettighet settes til kr 1000,00 kapitali
seret.
STEINSGÅRDENE
----
246 H&FIS-B
----
Oskar Meclius Antonsen Selnes (1890-1966) og Olga Olausdatter
(1890-1978)
Oskar Selnes var født på Overnessvald i 1890 av foreldre Ole Anton Andreassen Moan
og kone Karen Marie Mikalsdatter. Foreldrene var de første og eneste som bodde på
plassen Moan under Skjækermoen. Faren var født i 1862 på Snekkermoen og ble gift
i 1888 med Karen Mikalsdatter Nessemo født 1859 på Helmoen. De kom flyttende
fra Nessemoen til Moan i 1892. I 1915 delte Martin Grunnan opp Selnesset i 6 deler
som han solgte ut. Anton Andreassen Moan kjøpte den delen som ble kalt Øster-
Selnesset. 12 Oskar tok etternavnet sitt derfrå.
Oskar ble gift i 1915 med Olga Olausdatter Aarstad, f. 1890 i Arstad nordre, dat
ter av Olaus Olsen Aarstad og kone Maria Olsdatter (datter av Ole Arntsen Indal). De
losjerte i Arstad de første åra, seinere var Oskar småbruker i Steingrundan i Ulvilla
inntil de kom til Tronesvollen. I panteboka for 1920 finnes innført et skjøte dat. 15.
juni 1920 fra Edvard Kaalen til Oskar A. Selnes på eiendommen Leira i Ness, gnr.
119, bnr. 5, men han solgte denne eiendommen tilbake til Edvard Kaalen ved skjo
te dater 7. april 1921, forøvrig for to tusen kroner mer enn han betalte ved kjøpet.
Om han i det hele tatt brukte denne gården eller bodde der, er ikke kjent. Fra rundt
1926/27 og til han kom til Tronesvollen var han småbruker i Steingrundan i Ulvilla.
Oskar Selnes bygde opp nye hus på Tronesvollen, samtidig som de gamle husa til
familien Skjørdal ble stående så lenge Petra Skjørdal levde (hun døde som før nevnt
i 1966).
Men naturkreftene la hindnnger i vegen for brukeren. Ei lørdagsnatt i mars 1938
tok en kraftig storm tak i uthuset på gården, løftet det opp og knekte det sammen i
Isgang og storflom rundt Tronesvollen i april 1946. Foto: John Moldi
----
247 H&FIS-B
----
en haug. Hele høybeholdningen ble ødelagt. (Dette uværet raste for øvng i flere dager
og gjorde stor skade mange steder over hele kommunen) Tronesvollen ble også
omflødd mange ganger på grunn av isgang og flom i elva, og i lengden fant Selnes
familien ut at det ikke var mulig å drive og bo på "normalt" vis på gården. I 1960-åra
flyttet de fra Tronesvollen og kjøpte heimen "Holmestad", 242/18, øst for Lille-
Molden, og bodde der resten av livet. Jordveien på Tronesvollen ble solgt til Andor
Storstad i Lille-Molden.
81. Magnhild, f. 1 91 5 i Arstad. Gift i 1 948 med Olaf Henriksson, f. 1 902 i Sverige.
Død 2002 i Fillsta, Sverige.
82. Kjeldrun, f. 191 7 i Arstad. Gift i 1 943 med Karl Fredrik Henriksson, f. 1 908 i Ås,
Fillsta, Sverige (bror til Magnhilds mann). Bosatt i Østersund.
83. Anna Konstanse, f. 1920 i Arstad, d. 2006. G. 1940 med Magne K. Green, f.
1917, d. 2005. De hadde eget hus i Bjørga.
84. Ruth, f. 1922 i Arstad, d. 2005. Ugift. Kontordame i Oslo, men kom heim og stel-
te for mora.
85. Arvid, f. 1927 i Steingrundan. Gift med Mary Johnsson, f. 1932. Egen villa ved
Litj-Molden.
86. Olaug Gurine, f. 1929 i Steingrundan. Gift med drosjeeier Anton A. Valstad, f.
1914, d. 1967. Bosatt i Brannan.
BRÅTTÅENGET
GNR. 242, BNR. 5 OG 12.
Så vidt vi kan se har Bråttåenget aldri vært husmannsplass. Eiendommen var en del
av Nord-Steine inntil den ble frådelt ved skylddelingsforretning 17. juni 1875. Fra
skylddelingsprotokollen hitsettes:
"Braataaenget som er beliggende paa søndre Side ajStenselven og begynder i Vest ved
en Sten paa Elvebredden, der er nedsat som Mærke mellem dette og den del aj
samme Eng der tilhører Løbeno. 323 b Stene østre, herfrå gaar Mærket i Østjølgende
Elvemælen circa 257 Alen til et Gr antr æ der er mærket med x, gaar her jr a i Syd til
Tjernet Braataaevjens vestre Kant, derfrå i Vest til et Led paa Gjærdesgaarden, hvor
en Stenrøs blev sat, derfrå i Nord modstødende Løbno. 323, dets Andel av samme
Eng til Stenen paa Elvemælen, hvor man begyndte. Til denne Parcel hører en Holme
paa vestre Side af Stenselven Bjergholmen haldet omtrent aj et Par Maals Størrelse
og begynder ved en Vig i Elven, der kaldes Svenskehølen, hvor et i Elven udstikkende
----
248 H&FIS-B
----
Foto av gammelhusa på Bråttåenget. Fotoet e.es av Aud Krist
Bjerg blev mcerket med x. Mærket gaar herfrå i Sy døst ogfølger Bjergets Fod mod
stødende Stene østres Udmark til et Led i Bjergholmdalen beliggende omtrent 111
Alen fra Elven, følger derpaa paa østre Side Bjergets Fod til Elven og begrændses aj
denne til Udgangspunctet.
Ole Volen solgte Bråttåenget til Bardo Ulriksen for 800 kroner, skjøtet datert 15.
august og tinglyst 16. august 1882. Den forutgående kjøpekontrakten fra 1875, slik
den er innført i panteboka, var som følger:
"Undertegnede vare tilstede paa Gaarden Volen og vare Vidner til jølgende Handel
som Jandt sted imellem Ole Andorsen Volen og Bardo Uldriksen Moldenvaldet i
Værdalen:
Ole Andorsen Volen sælger herved 2 dc Jordstykker aj min eiede Gaard nordre vestre
Stene, LøbeN 323 aj revideret Skyld 5 Spdl 3 Ort 7 I. til Bardo Uldriksen
Moldenvaldet paa følgende Vilkaarer:
1, Det ene Jordtykke der kaldes Braataaen ere beliggende paa søndre Side aj
Stenselven, og ere indhægnet paa østre og søndre Side aj Gjerde, paa vestre Side
støder det til Johan Stenes Engstykke, som ere skilt fra dette ejter jør opsatte
Punkter, og mot Nord støder Jordtykket til Stenselven.
2, Det andet Jordstykke kaldes Bjergholmen, og dets Udstrækning henhører hva som
før forne Tider har tilhørt Jordstykket med dets Benævnelse.
----
249 H&FIS-B
----
3, Frit Havnegang tillades Eteren ajjordstykkerne av ham for de Kreaturer der jødes
paa Jordstykkerne, kvert Aar hele Sommeren i Gaarden Stenes søndre Udmarh.
4, Frit Brænde tillades ham at tåge i samme Mark aj Kvist og nedjaldne Træer.
5, Frit Gjerdesjang tillades ham ligeledes at tåge i Marken ejter Udvisning en Gang
jor alle, til at istandsætte Gjerdet om Jordstykkerne med, samtjor hvert Aar sei
nere en Gran aj Størrelse paa 6 Roer til at vedligeholde Gjerdet med.
6, For ovennævnte Jordstykker, med innævnte Herligheder har Bardo Uldriksen jor
bundet sig til at betale den imellem os omakkerderede Kjøbesum 200 Spdl, hvilke
to Hundrede Speciedalere bliver at betale 100 Spd inden 30 tL Mai dette Aar, og
Resten 100 Spdl til 30" Mai 1876, imod 5 Procent Renter jr a 14 dc April 1875.
7, Jordstykkerne der med detjørste bliver aj Selgeren at jaa jraskilte Gaarden Stene
ved lovlig Skylddelingsjorretning, bliver dets Kostende at udbetale aj Selgeren,
hvorimod Kiøberen koster sig Skjødet
8, Alle Skatter og Udgijter som jalder
og Selgeren dets Thinglæsning.
paa dets Matrikul, ejter Skylddelingen er
ajholdt, bliver at udrede aj Kiøberen.
Volen den 3 d,c Mai 1875.
Ole Volen
Som Vidner:
0. Opheim. Nils 1 Mønes.
Dags dato har undertægnede motlaget aj Bardo Molenget et Hundrede Spcdaler som
herved kviteres.
Volen den 12 Juni 1875.
Ole Volen"
I en bekk sør for Bråttåenget finnes rester etter en dam og et sagbruk som nok har
tilhørt Volengårdene, etter som de hadde skogteiger i området. Trolig ble saga bygd i
1880-åra, og den skal ha vært i bruk fram til det ble bygd sag på Garnes først på
1900-tallet. 13
Bardo Ulriksen (1832-1912) og Johanna Johnsdatter (1827-1917)
Bardo Ulriksen og kona Johanna Johnsdatter er nærmere omtalt på husmannsplassen
Moldenget under Molden, der de var husmannsfolk fra ca. 1860. Som vi ser foran,
kjøpte Bardo Bråttåenget i 1875. Om de flyttet dit med en gang er litt uvisst. Skjøtet
er utstedt først i 1882, og Hans Jøsås skriver at Bardo først bodde ei tid på Nordenget
under Sør-Steine, og at han tok med seg husa fra Nordenget og såtte de opp på
"Bråttåen". Men i 1889 var Bardo og Johanna tilbake i Moldenget.
Anders Olsen (1823-) og Ingeborg Simonsdatter (1819-1888)
Anders Olsen var født på Dillvald i 1823 og var sønn av Ole Johnsen og kone Kjersti
Andersdatter, som var husmannsfolk bl.a. under Langdalen. Han var tjener i Sør-
Steine da han i 1847 ble gift med tjenestejenta der, Beret Marta Andreasdatter, f. 1815
på Melbyvald. Beret Marta var fra Brubakken under Ner-Guddingan. De var hus
STEINSGÅRDENE
----
250 H&FIS-B
----
mannsfolk i Bjørken og Melby og fikk to barn før Beret Marta døde i 1856. Mer om
dem finnes under plassen Melbymyra.
Året etter at den første kona var død, ble Anders gift med Ingeborg Simonsdatter,
f. 1819 i Kjesbua. Ingeborg var datter av gardmann Simon Tørrisen Kjesbu og kone
Ingeborg Henriksdatter. Anders og Ingeborg fikk to barn, og ennå i 1875 var de hus
mannsfolk under Melby.
Anders ble kalt for "Landvern-Anders" på grunn av sin store interesse for militær
vesenet. Det er fortalt at han i flere perioder gjorde tjeneste som grenader.
En gang på 1880-tallet kom så Anders Olsen til Bråttåenget sammen med sønnen
Iver. I 1891 er det Iver som er oppført som eier. Men de hadde ikke skjøte på heimen.
Kona Ingeborg døde på Bråttåenget i 1888.
I 1892 - da Anders var nesten 70 år gammel - utvandret han til Underwood,
Minnesota, sammen med barnebarnet Ingeborg Anna Sivertsdatter, etter at sønnen
Iver hadde utvandret et halvt år tidlige re. Anders skal ha forulykket i Amerika under
kjøring med hest.
Barn:
Bl 0 . Sivert Ingvaldsen, f. 1846 i Bollgarden. Han var Ingeborgs sønn med Ingvald
Johannessen Fyksveet. (Faren omkom under Verdalsraset i 1 893). Sivert ble gift i
1 880 med Oline Olsdatter, f. 1 842 på Nessvald (Nessøra?). Hun var datter av
Ole Bardosen Nessvald. Sivert overtok som husmann i Melbymyra etter Anders
Olsen og var der til han døde i 1 898. Oline døde i Melby i 1 909. De hadde to
barn, samt at Sivert hadde ei datter før ekteskapet; Ingeborg Anna, f. 1 875, mora
var Pauline Hansdatter Leirfallaunet, f. 1833 på Sakshaug.
B2 2 . Ingeborg Anna, f. 1 858 på Melbyvald. D. 1 862.
B3 2 . Iver, f. 1 864 på Melbyvald. G. 1 889 med Oline Bårdsdatter Karmhus, f. 1 852
på Tillervald, datter av husmann Bård Nilsen og kone Marta Olsdatter på Kroken
under Tjeliran i Leksdalen. Oline hadde med seg ei datter (Beret Marta Olsdatter,
f. 1 883) inn i ekteskapet, og sammen fikk de dattera Julie Augusta, f. 1 890. Hele
Den neste som kom til Bråttåenget, var Elling Paulsen.
Elling Paulsen (1849-1921)
Elling Paulsen var født i 1849 på Sundbyvald. Foreldra hans var Paul Andersen og
kone Marta Enksdatter, som ble rydningsfolk på Lillemoen i Inndalsallmenningen
først på 1850-tallet.
Elling var ugift. Han dreiv plassen i allmenningen etter at foreldra var død, og i
1891 hadde han skaffet seg husholderske i Jonetta Olsdatter, f. 1832. Hvem denne
Jonetta var, har det ikke lykkes å spore opp, men det kan ha vært enke Jonetta
Sundbymoen, f. 1837. Hun ble enke i 1879 og døde i 1926, men sees ellers ikke i
Verdal.
Elling kjøpte nok Bråttåenget etter at Iver Andersen og Anders Olsen hadde utvan
dret i 1892, men han fikk skjøte av Bardo Ulriksen først i 1900:
----
251 H&FIS-B
----
Skjøde
Undertegnede Bardo Ulriksen Braattaaenget erkjender og vitterliggjør herved at
have solgt, ligesom jeg herved sælger skjøder og overdroger til Elling Paulsen min i
Værdalens Tinglag liggende Gaard Braattaaenget GN 242 BrN 5, aj Skyld Mark
0.30 med Huse til og underliggende Herligheder for omforenet Kjøbesum kr. 800.00
- otte Hundrede Kroner, der er erlagt som omforenet. Den i mit Skjøde aj 15de
August 1882, thinglest 16de August næstefter, paaberaabte Kjøbekontrakt af 3die
Mai 1875, gjælder fremdeles med Hensyn til de der omhandlede Rettigheder ligeo
verfor Hovedbølet, og bliver denne for Tydeligheds Skyld at thinglæse samtidig med
mit nærværende Skjøde. Thi skal den solgte Eiendom med Navn og Matr.skyld som
foran anført med de tidligere mig tilkommende Rettigheder og Herligheder følge
Kjøberen som hans retmæssige Eiendom, hvorfor jeg bliver hans Hjemmelsmand.
Verdalen d. 24de November 1900.
Bardo U. Molden
Til Vitterlighed:
Peder E. Tronesvold. Ole 0. Tevring.
Det er sagt at Elling tok med seg stua fra allmenningen og såtte den opp på nytt på
Bråttåenget.
I 1900 kjøpte også Elling en parsell, Bråttåenget vestre, av Nord-Steine som ble
lagt til eiendommen, jfr. følgende skjøte:
Skjøde
Undertegnede Johan P.Stene erkjender og vitterliggjør herved at have solgt ligesom
jeg herved selger, skjøder og overdroger til Elling Paulsen en Parcel af min Eiendom
Stene østre i Verdalen, GN 242, BrN 2 der med Delingsforretning afholdt 12te den
nes fik Navnet Braattaaenget vestre, og en Skyld af Mark 0.26 for omforenet
Kjøbesum Kr 500.00 -fem hundrede Kroner, der er af gjort som omforenet. Det
bemerkes at med Parcellen følger for Kjøberen og efterfølgende Eiere Ret til
Havnegang i Hovedbølets Udmarkfor de Kreaturer som fødes paa samme. Thi skal
den solgte Eiendom med Navn og Matr.Skyld som ovenfor nævnt med de den følgende
Rettigheder og Herligheder følge Kjøberen som hans retmæssige Eiendom ogforbli
ver jeg hans Hjemmelsmand efter Toven.
Verdalen d. 24de November 1900.
Johan Stene
Til Vitterlighed:
Joh. Aas. Ole Volen.
Vi tar også med skylddelingsforretningen vedr. denne parsellen samt for Nyenget,
som samtidig ble lagt til Vikdal:
Delings- og Skyldsætningsforretning.
Aar 1900 den Ilte November var undertegnede Skjøns- og Taxationsmænd samlet
paa Gaarden Stene nordre GN 242 BrN 2 for at frådele og skyldsætte 2 parceller
som agtes frasolgt. Til Opmand valgtesjohs. Aas.
----
252 H&FIS-B
----
Iste Parsell "Braattaaenget vestre" grændser mot øst til Braattaaenget, mot Nord og
Nordvest til Stenselven, mot sydvest til Hovebølets Udmark. Parsellen der danner en
Trekant er ajmærket paa sydøstre Hjørne med en gammel Mærkegran hvor et x er
indskaaret, og paa vestre Hjørne med et x indhugget i en Bergknaus. Det er
Grændsen mellem disse 2 Punkter der støder til Hovedbølet, den er 118 Meter.
2de Parcel "Nyenget" støder mod Syd til søndre Stenes Udmark; mot Vest til Stubbes
Udmark; mot Nord til Traangdølsdelven; mod Øst i en brukket Linje til Gaardparten
Stensmoen. Den støder saaledes udelukkende tiljremmede Eiendommer.
Begge Parceller bejandtes at udgjøre 5/125 Dele, saaledes at Iste Parcel udgjør 3/125
og 2de Parcel 2/125 Dele, med Skyld henholdsvis Mark 0.26 og Mark 0.17.
Intet Sameie i Jord eller skov finder Sted. Det bemerkes herhos at de fraskilte
Parceller kar en Værdi fyldestgjørende i Henhold til Lov aj 4de Mai 1884, samt at
Udskiftningslovens § 103 er iagttatt. Forretningen sluttet. Johs. Aas. Elling
Reppe.Ole Volen. N. Garness.
I 1900 har Elling fått ei ny husholderske som i folketellmga er oppført som enke Julie
Bråteng, f. 1849, og hun ble boende hos ham livet ut. Julianna var for øvrig baptist.
Hennes rette navn var Julianna Kristiansdatter, f. 1849 på Svedjan, datter av Kristian
Jakobsen Svedjan og kone Marta Bardosdatter. Julianna ble gift i 1874 med Ove Adolf
Nilsen, f. 1852 i Ås sogn i Beitstad. Han var sønn av Nils Olsen på Momoen
(Bjørklund) på Stiklestad, der Ove Adolf og Julianna også losjerte i 1875 sammen
med sønnen John August. Familien var vokst til fem da de flyttet til Østersund i
1883, men de kom tilbake i 1887 etter at mannen hadde vært en tur i Amerika mens
de bodde i Sverige. Mannen, som var skredder, døde på Movald i 1888. Sønnen John
August har i 1889 fått attest til Harran, og 1893 utvandret han til Starbuck,
Minnesota, som John August Adolfsen Moe. Men han har nok kommet tilbake, i
1898 fikk han sønnen Adolf Ingmar med ugift pike Olme Kristine Olsdatter Morken,
f. 1865 (hennes 3. leiermål). I 1900 finner vi en med navnet August Nilsen, oppgitt
født 1876 i Verdal, bosatt på Langevandsoset i Ulvik r Hardanger som anleggsarbei
der på Bergensbanen.
I 1891 er Julianna registrert midlertidig bosatt på Follovald, men oppgis å opp
holde seg delvis i Sverige. Dattera Mane Birgitte, f. 1878, bor da hos husmann Peder
Rasmussen på Mønnesvald (Hyppen). Hun ble gift i 1897 med Enk Toresen Holmvik
på Holmvik i Leksdalen. Den andre dattera, Nora Kristine, som var født i 1882, døde
ifølge dødboken for Østersund av bronkitt i Østersund 19. januar 1884. Det merke
lige er imidlertid at en person med samme navn og fødselsdato er ført opp i utvan
drerlista fra Verdal, der hun står oppført som utvandret ugift til Boston i 1913. Her
det altså noe som ikke stemmer, men det skyldes nok en forveksling av navn. I utvan
drerprotokollen fra Trondheim i 1913 finnes nemlig en Kristine Nilsen fra Verdal, f.
1832, som utvandret til Boston. Men hun var datter av Johan Nilsen Dillenget.
Ellers ser vi at Elling tok imot mange fosterbarn på Bråttåen. I 1898 bor Paul
Edvin Eriksen, f. 1883, der og gikk på skole på Garnes. Han var født på Mikvollvald
av ugifte foreldre, Erik Johannessen Berg fra Undersaker og Anna Olme Olufsdatter
Mikvollvald. Gutten var nok noe tilbakestående, og i 1900 var han blitt elev ved
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND B
----
253 H&FIS-B
----
Lindern off. åndssvageskole i Kristiania. I 1900 er en ny gutt, benevnt Oskar Bråteng,
f. 1894, bortsatt hos Elling for fattigkassens regning. I skoleprotokollen for Garnes
skole er han oppført som Oskar Marius Olaussen, f. 10.12.1893, og noen med det
navnet finnes ikke i fødselsregistret i Verdal. Hans rette navn var trolig Oskar
Manmus, f. 8.12.1893, dopt i Kall 5.2.1894 (mf. i Vinne MINI s. 3). Oskar gikk på
skole fra Bråttåen fram til 1908, men så er han borte.
I 1906 er det kommet nok en gutt til Bråttåen. Der er Adolf Eriksen, f. 1899 på
Holmvik i Leksdalen, sønn av Erik Toresen Holmvik som er nevnt foran. Det var nok
bestemora Julianna som tok seg av Adolf etter at mora hans døde i 1903. Av skole
protokollen for Garnes går det fram at Adolf bodde på Bråttåen fram til han var fer
dig med folkeskolen i 1914. Han skal siden ha havnet i Beitstad.
Anna Pauline Kristiansdatter fra Lilleenget i Inndalsallmenningen - "Døl-Anna" -
bodde også på Bråttåenget da hun døde i 1915, men om hun hadde bodd der over
en lengre periode er ikke kjent.
Elling og Julianna døde med seks dagers mellomrom i 1921, han 1. mai og hun
7. mai. Hun er gravlagt i Vuku som Julie Mo.
Anders Johannessen Ottermo (1880-1963) og Anna Martinusdatter
(1885-1967)
Anders Johannessen Ottermo var født 1880 i Strådalen som den nest eldste av de sju
barna til Johannes Olsen Ottermovald og kone Maria Andersdatter Ward fra Sågen i
Kall. Foreldra, som ble gift i Kall i 1876 og bodde i Sågen de første åra, var hus
mannsfolk på Ottermoplassen fra 1889 til 1899. Mora døde i 1898, og de minste søs
kena til Anders kom da til andre heimer i Helgådalen, som Kleppen og Julnesset.
Faren ble gift på nytt i 1905 med Mette Hansdatter Storvukuvald, f. 1866, og ble hus
mann på Nersveet under Storvuku og døde der i 1918, etter at han var blitt enke
mann på nytt i 1916. Han dreiv også som skomaker og murer.
1 yngre år var Anders med på forskjellig slags arbeid, bl. a. tømmerfløyting i
Helgåa. Men han skal seiv ha fortalt at etter at familien måtte flytte fra
Ottermoplassen, hadde han ikke satt sin fot oppi Helgådalen. Han var ei tid på
anleggsarbeid på Hell-Sunnanbanen, og under sprengningsarbeid i ei fjellskjæring i
Grubbåsen var han med på ei tragisk hending. Under arbeidet ble tre mann begravd
i et kvikkleireras og mistet livet.
Men hovedyrket hans ble hustømring, og han startet med dette allerede i 17—18-
årsalderen i Sverige, der han også arbeidet en god del i sin ungdom. Ellers var han
litt av en altmuligmann innen snekkerfaget. Han dreiv således en del med lagging av
trekopper av forskjellig slag, særlig fleskbauner, som var en gjenstand som måtte fin
nes i nær sagt hver eneste heim på den tida.
I 1905 ble Anders gift med Anna Martinusdatter Sætran, f. 1885 i Garlia. Anna
var datter av Martinus Paulsen og Marie Halvorsdatter i Sætran.
Anders og Anna kom til Bråttåenget etter Elling Paulsen i 1921, etter at de hadde
hatt Granheim siden 1913. Elling Paulsen var onkelen til Anna.
Anders og Anna bodde på Bråttåenget fram til 1932. De opplevde de harde "tred
veåra", med arbeidskdighet og fattigdom. Som så mange andre maktet heller ikke
STEINSGÅRDENE
----
254 H&FIS-B
----
Familien er samlet på Anders Ottermos 65-årsdag
1 945. Sittende foran Anders og Anna. De tre barna er
barnebarna Agnar, Astrid og Lydia Myhre. Stående
bakerst Aslaug og Ingemar Ottermo og Leonhard og
Magnhild Myhre. Bildet er tatt i Øver-Guddingan.
Foto lånt av Jon Bokken.
Anders forpliktelsene på heimen og
måtte gå fra den. Bråttåenget ble solgt
på tvangsauksjon, og Anna og Anders
måtte se seg om etter nytt husvære.
Anders forsøkte seg på gjenkjøp av
eiendommen ved å tilby å betale forfalt
rentetermin, med lærer Johnsen som
garantist, men dette ble avslått av her
redsstyret. Anders og Anna flyttet da til
Øver-Guddingan (Sanden) og losjerte
der bortimot tretti år. Som så mange
andre kom også de til slutt på alders
heimen, der Anders døde i 1963 og
Anna i 1967.
Både Anna og Anders var dypt reli
giøse, og fra 1919 var de med i baptist
foreningen i Inndalen, og Anders var
meget aktiv i foreningen i alle år. Det
ble holdt mange baptistmøter på
Bråttåen og også foretatt voksendåp i
elva. Anders var også leder av søndags
skolen i grenda.
Anders Ottermo var kjent som en
hedersmann. En kar som forlangte lite
av samfunnets goder, men var nøysom,
smålåten og stillfarende i all sin gjer
ning, er ett av de ettermæle han har
fått.
De hadde to barn:
81. Ingemar, f. 1905 i Sætran, d. 1960. Gift 1939 med Aslaug Antonsdatter
Bakken, f. 1914, d. 1 967. Småbruker i Sætran fra 1 939. De hadde ingen barn.
82. Magnhild, f. 1913 på Granheim, d. 1975. G. 1932 med agent Leonhard
Ludvigsen Myhre, f. 1908, d. 1987. De bodde på Rinnmo i Vinne og hadde tre
barn.
I dødsannonsen etter Anders Ottermo er foruten barn og barnebarn m.v. også nevnt
tre pleiebarn - Agnes, Marie og Karin (Kari). De var barna til Olaf Engvard (Ingvald)
Urvold og Beda Olme, f. Ottermo, søster av Anders Olaf Urvold var født i Bindalen
i 1892, sønn av fisker Johan Mølman Bugge Olsen og kone Anne Olsdatter. Faren
døde av tæring i 1896, og Olaf vokste opp hos besteforeldra Ole Stefanus
Martmussen og Enkka Ingebngtsdatter på Urvold i Bindalen. Han kom til Verdal som
skogsarbeider og ble gift med Beda Ottermo i 1916 (for øvng et dobbelbryllup, da
Bedas bror Edvard Ottermo giftet seg samtidig med Ragna Martmusdatter Helgas).
----
255 H&FIS-B
----
Fra bryllupet ti! Beda og Olaf Urvold i 1916. Foruten brudeparet kjenner vi følgende på bildet: Til høyre bak
brura står Anders Ottermo og lengst til høyre Anna Ottermo. Ved siden av Anna står Anders Ottermos far Johannes
Olsen, og barna foran er Ingemar og Magnhild Ottermo.
Olaf Urvold eide ei tid både Ekersveet og Nersveet i Vuku før han solgte eiendom
mene til Nils Falstad (skjøte dat. 4.9.1920). De bodde på Nersveet i Vuku da den eld
ste dattera, Agnes Elfrida, ble født i 1917, på Granheim da det andre barnet, Mane;
kom i 1919, og da den yngste dattera Kan ble født i 1921, var Olaf tuberkulosepasi
ent på Verdal Pleiehjem, mens Beda bodde på Bråttåen.
Olaf Urvold var fortsatt pasient på Verdal Pleiehjem på Forbregd i 1921 (iflg.
manntallet). Han døde på Bakkenget ved Verdalsøra i januar 1931. Dødsannonsen er
undertegnet av Johan Petter og Helga Sundseth. Ingen andre pårørende er nevnt. I
kirkeboka er anført at avdøde var smnssyk og fråskilt. Det siste stemmer med det som
er oppført i Ottermoslekta, der det også står at Beda og Olaf ble skilt, og at Beda ble
STEINSGÅRDENE
----
256 H&FIS-B
----
gift på nytt med Isak Knstiansson, f. 1889 i Kall, og bodde i Torvalla, Østersund. Med
sin nye mann fikk Beda åtte barn i tidsrommet 1928-1943. Hun døde i 1971.
Eldre folk mener å huske at døtrene til Beda Urvold bodde på Bråttåen så lenge
Anders Ottermo hadde heimen, og skoleprotokollen viser at de tre jentene gikk på
Garnes skole i årene fra høsten 1925 til våren 1932. Siden reiste også de til
Østersund. Alle ble gift i Sverige og har stor etterslekt der.
Planer om bru over Inna
Fra et referat fra møte i herredsstyret i 1930 kan vi lese at kommunen bevilget 50
kroner som bidrag til bygging av ny kabelbru over Inna ved Bråttåenget, etter søknad
fra Stene og Indal småbrukerlag. Men bru ble det ikke noe av den gangen, og folket
på "Bråttåen" var avhengig av å bruke brua ved Stornesset og ellers å bruke båt eller
vade over elva helt fram til det ble bygd bru ved Garnesmoen på 1970-tallet. Når elva
var lita, ble det riktig nok montert ei gangbru på bukker over elva ved Bråttåen, men
det skulle ikke stor vannføring til før brua reiste sin veg.
Etter Anders Ottermo kom Ivar Johnsen Austli til Bråttåenget.
Ivar Johnsen Austli (1890-1943) og Anna Kristine Antonsdatter (1891-1983)
Ivar Johnsen Austli var født i 1890 på Fåravald (Austli) av foreldre, husmann John
Olsen Skrove (Austli) og kone Inger Andersdatter. Foreldra var ei tid husmannsfolk
på Nerplassen under Vester-Jøsås. Han ble gift i 1916 med Anna Kristine
Antonsdatter Dypdal, f. 1891 på Dalemarkmoen i Leksdalen som den eldste av de to
døtrene til Anton Johansen Dypdal og kone Marta Nikoline Hansdatter, f. Hallem.
Ivar og Anna var småbrukere på Austli under Skrove fram til ca. 1930, og deret
ter bodde de i Ekloa inntil Ivar kjøpte Bråttåenget av Verdal kommune i 1932 for
6000 kroner med kommunal garanti.
Ivar dreiv også som tømmermann i tillegg til yrket som småbruker.
Austlifamilien, og da kanskje spesielt husmora Anna ble hardt rammet av skjeb
nen. I 1924 døde dattera Inger bare to måneder gammel. Ti år seinere mistet den
neste eldste sønnen livet i ei skyteulykke på fjellet. I 1943 døde mannen Ivar etter to
års opphold på helseheimen, og i mars 1949 omkom sønnen Alf i ei kjøreulykke
mens han gjorde militært]eneste i Tysklandsbrigaden. Det må her nevnes at militær
myndighetene kun bekostet transport av båra fram til Verdal stasjon, Anna fikk ikke
engang bidrag til gravferda. Det ble derfor etter anmodnmg i bladet "Verdalingen"
utlagt innsamlingslister på flere steder i bygda med oppfordring til sambygdingene
om å bidra med litt økonomisk støtte til den hardt rammede familien.
Og Anna måtte tåle enda mer sorg og motbør i livet. Den siste tragedien skjedde
i 1968, da sønnen Ola omkom ved ei traktorulykke i Volhaugen.
I 1949 ga Anna over bruket til sønnen Paul, og hun og sønnen Hans flyttet til
Undheim og losjerte hos Ole Svartås. Hun døde på Verdal aldersheim i 1983.
Anna og Ivar fikk 10 barn:
81. Johan Aksel, f. 1916 i Austli. Gift med Elbjørg Næsvold, f. 1917 på Frosta. De
bodde i mange år på Hitra, men som pensjonister flyttet de til Verdal og bodde
----
257 H&FIS-B
----
først på "Vegtun", huset til søstra Hjørdis Bakkan på Nessflata. Siden bosatte de
seg i eldrebolig på Ørmelen og til sist på Stekke.
82. Marius, f. 1917 i Austli. Død i november 1934 ved ulykkestilfelle.
83. Ingolv, f. 1919 i Austli. Han flyktet til Sverige under 2. verdenskrig og ble gift der
med Hulda Johansson, f. 1924. Bosatt i Landsbro i Småland.
84. Paul, f. 1921 i Austli, d. 1997. G. 1 954 med Margit Hybertsen, f. 1936iVester
Åsan. De var småbrukere på Bråttåenget fra 1949. På 1990-tallet, etter at dotte
ra Aud Kristin hadde overtatt gården, bygde de kårbolig på frådelt tomt øst for
gården. To døtre.
86. Alf, f. 1925 i Austli. Han omkom som nevnt ved ei ulykke i Tysklandsbrigaden i
1949. Ugift.
87. Hjørdis, f. 1928 på Gran. G. 1945 med skomaker Einar Ludvigsen Bakkan, f.
1921, d. 1975. De hadde egen heim, Vegtun, på Nessflata. Fire barn.
88. Hans, f. 1930 i Eklo. Ugift. Hans var skogsarbeider på Værdalsbruket i hele sitt
yrkesaktive liv, og ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv. Han var fotballentusi
ast og dyktig keeper for Inndal og Øvre Verdal i. I. Han losjerte på flere steder i
Inndalen før han kjøpte Steinsmoen, og bodde der til han døde i januar 2004.
89. Marta, f. 1935 på Bråttåenget. G. 1958 med Peder Pedersen Lien, f. 1924
Selbu. Gårdbrukere på Fossheim i Skjørdalen. To barn.
810. Ola, f. 1937 på Bråttåenget. Død ved traktorulykke i juli 1968. Ola var ugift.
Etter Paul og Margit Austli har Bråttåenget hatt flere eiere. Eiere i 2007 er Mona og
Gunnar Sundqvist (Mona er datter av Møyfrid og Knut Garli).
Andre plasser og frådelte parter:
Det har vært mange husmannsplasser under Nord-Steine opp gjennom tida:
Stensmoen, Stemsåsen, Litj-Molden, Stubbe og en eller to TronesvolPer er nevnt i for
skjellige sammenhenger. Problemet er at få av dem er nevnt med sitt rette navn i kir
kebøker eller folketellinger, men oppført bare som Stenevald eller Stensvald. Det har
derfor vært uhyre vanskelig å finne ut hvilke plasser de forskjellige husmenn har
bodd på. De som er usikre, er derfor ført opp på uspesifisert plasser.
I Verdalsboka står det at det var en husmannsplass under gården i 1723. I 1801
er det oppført to husmannsfamilier under gården.
STEINSÅSEN
Stemsåsen, også kalt Sveaplassen, lå på nersida (vestsida) av gårdsvegen mellom
Steine og Dillan. Husa på plassen lå ca. 35 m fra vegen og ca. 100 m fra grensa
mellom Nord-Steine og Mønnes. Vest for plassen er en djup dal som er kalt
Kjerkdalen. Det sies at her skal vegen fra Inndalen til Vuku ha gått i eldre tider.
Navnet skal dalen ha fått fordi det var her folk for når de skulle til kirka.
STEINSGÅRDENE
----
258 H&FIS-B
----
Jorda på Steinsåsen strakk seg fra Dillvegen og nedover mot Kjerkdalen, og bestod
av om lag 6-7 mål (mæling) 14 brattlendt terreng.
Det er trolig at plassen ble ryddet før 1800. Hvem som ryddet den, og hvem som
bodde der fram til i 1840-åra er uråd å fastslå med sikkerhet.
De eneste som det med sikkerhet kan sies bodde på Steinsåsen, var Peder
Pedersen og Boletta Olsdatter, men trolig bodde også Ole Ottersen der før dem.
Ole Ottersen (1774-1850) og Marit Pedersdatter (1778-1843)
Ole Ottersen var husmann under Nord-Steine i hvert fall fra 1812 til 1825 (jfr. fød
selsregister og skattelister).
Ole var født i 1774 og var sønn av Otto Pedersen Fossnesset (1749-1785) og
kone Karen Pedersdatter (1755-1785). Han var landvern skiløper og tjener i Nord-
Steine i 1801, og ble gift der i 1802 med Mant Pedersdatter, f. 1778, som også tjen
te der på samme tid. Hun var mulig datter av gift mann Peder Haagensen
Vangstadvald og pike Sunm Torkildsdatter Bjartan. I 1829 er de i Reppe iflg. kon
firmantregistret, og begge døde som inderster der.
82. Beret, f. 1 806 på Sørsteinsvald? Død s. år.
83. Karen, f. 1809 på Steinsvald. Konfirmert fra Østnes 1822. Gift 1836 med Ole
Nilsen, f. 1 805 på Auskinvald. Attest Beitstad i 1 843.
84. Beret, f. 1 8 1 2 på Nordsteinsvald. Konfirmert fra Reppe i 1829. Trondheim
1839?
85. Ragnhild, f. 1 8 1 7 på Steinsvald. Konfirmert 1834, ellers ingen opplysninger.
86. Ole, f. 1821 på Nordsteinsvald. Konfirmert fra Reppe 1838. Ellers ingen opp-
lysninger.
Otte Olsen (1802-) og Marit Pedersdatter (1797-)
Otte Olsen var født i 1802 og var sønn av fornge husmann. Han ble gift i 1821 med
Mant Pedersdatter Levrmgsvald, f. 1797 på Lyngsvald. Hun var datter av Peder
Andersen og kone Kjersti Johnsdatter, som var husmannsfolk under Ner-Fåra i 1801.
Familien var på Steinsåsen i noen år før de ble husmannsfolk i Moldenget sist på
1820-tallet. I 1832 har de flyttet til Nordland, men samme år er de også registrert
mnflyttet til Nærøy sammen med de tre yngste barna. Marit og de tre barna har meldt
ny flytting fra Verdalsøra til Nærøy i 1839.
Barn:
Bl . Peter Andreas, f. 1 820 på Borgenvald. Han ble konfirmert i Verdal i 1 837. Iflg.
kirkeboka for Nærøy ble han gift i Nærøy i 1 843 med Davidina Eliasdatter, 26
år. Men i 1 865 er han losjerende fisker på Bonø, Storviken i Lebesby i Finmark,
og er gift med Anne M. Johansdatter, 65 år, født på Hedemarken, og de har søn
nen p e ter Angel!, 1 5 år, født i Hammerfest (trolig konas sønn). De har fortsott etter
slekt i Finnmark. 15
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND B
----
259 H&FIS-B
----
82. Ole, f. 1823 på Steinsåsen. Han har fått utflytting til Nærøy i 1840 og gift i
Nærøy i 1 848 med Anejensdatter, 22 år. I 1 865 husmann på Stranden i Nærøy.
Han døde som gift husmann på Thorstad i Nærøy i 1 894. I 1900 losjerte enka
på Va røya i Nærøy.
83. Otte, f. 1826 på Steinsåsen. I 1852 har han meldt flytting fra Nærøy til
Alstahaug, og i 1 865 er han gift husmann på Akvik i Herøy i Nordland. I 1 892,
66 år gammel, ufvandret han, kona Elen, født Jakobsen, og dattera Marie fra
Herøy til Boston over Trondheim. Billettene var betalt i Amerika, så noen av barna
deres har sikkert reist før. To av barna deres reiste etter i 1 893. I Amerika bosatte
de seg ved Dalton i Minnesota, og de fikk i alt ni barn. Otte i døde i Dalton i
1916, 88 år gammel. Kona Elen døde i 1 91 3.' 6
84. Mikal, f. 1 829 på Moldenvald. Om Mikals brokete livsløp kan vi lese i utdrag av
et skriv dat. 1 1 . nov. 1 895 fra fattigkommisjonen i Stjernarøy pr. Stavanger:
"Konf. i Nærø, er oppdraget hos handelsm. Johan N. Wibe, Austfjord, hvor
fra han reiste i i B-årsalderen, oppholdt sig paa Helgeland, Lofoten, Finmarken
og flere steder, reiste saa til sjøs fra hlammerfest. Siden faret verden rundt paa
fremmede nationers skibe med undtagelse av at han i sin tid var om bord i et
par Fr.hald-skuter. Lengst har han seilt fra Hamburg og Bremen, nemlig 14 aar
fra hvert sted. I i 890 maatte han p.g.a. sygdom slutte med sjøen og reiste til
Kr.sand, hvor han opholdt sig i 2 7? aar. Ved byens brand dro han til
Haugesund, hvorfra han gjorde 2-3 smaaturer til sjøs et 7? aars tid. Siden har
han fisket avvekslende ved fiskeværet Rovær og inne i Ryfylkefjordene. Ikke
aldeles umulig kan det være han nordover kan ha familie der evner at forsør
ge ham. Han opgir således at han har en bror Ole Ottersen ved Thorstad
strand og en anden et sted paa Helgeland."
Trolig er Mikal blitt sendt nordover til heimkommunen, for i 1 900 er han losjerende
fattiglem på Yttersund på Vikna.
85. Kjerstine, f. 1 832 på Moldenvald. I 1 865 er hun gardkone på Bondøy i Nærøy,
gift med fisker og gårdbruker (leilending) Jeremias Jensen, f. 1 825 i Vikna. De bor
på samme sted som kårfolk i 1900. Sønnen Ole Jeremiassen har da overtatt går
den og blitt sjøleier.
Halvor Olsen (1814-1879) og Gunhild Olsdatter (1816-1841)
Halvor Olsen var født i 1814 på Nordholmsvald av ugifte foreldre Ingeborg
Halsteinsdatter og skiløper Ole Bardosen Nordholmen. Han ble gift i 1836 med
Gunhild Olsdatter, f. 1816 i Molden av ugifte foreldre, sersjant Ole Bårdsen Hage og
Beret Larsdatter Molden. De var husmannsfolk under Nord-Steine og Jøsås (plassen
Knutsgjerdet?) fram til Gunhild døde 1 1841.
De hadde da fått to barn:
Bl 1 . Beret, f. 1 837 på Nordsteinsvald. G. 1 860 med ridende jeger Peter Kristoffersen
(Aas), f. 1834 på Nessvald. Rundt 1870 flyttet de til Blåmelenget under Nord-
STEINSGÅRDENE
----
260 H&FIS-B
----
Lyng og bodde der da plassen ble ødelagt av Verdalsraset i 1 893. De kjøpte der
etter plassen Ås under Nord-Minsås i Volhaugen. De døde med tre dagers mellom
rom som kårfolk på Fikse (Skotrøa) i 1914. De hadde fem barn.
B2\Olaus, f. 1840 påjøsås. G. 1863 med Elen Anna Paulsdatter, f. 1842 i Tømte.
Hun var datter av Paul Andersen på Lillemoen i Inndalsallmenningen. De overtok
som husmannsfolk i Jøsåsdalen etter Halvor og Karen (mer omtale av dem og etter
kommerne deres finnes under rydningsplassene i Inndalsallmenningen).
Halvor ble gift på nytt i 1842 med Karen Hansdatter Sundbyvald, f. 1812. Hun
var datter av Hans Pedersen Bergsvald og kone Marit Pedersdatter.
Halvor og Karen var husmannsfolk i Levringan i noen år mellom 1841 og 1850,
før de flyttet til Markaplassen under Jøsås. De fikk tre barn sammen, men alle tre
døde som små. Se mer om dem under Sandbekkmoen under Levringan.
Peder Pedersen (1820-1853) og Boletta Olsdatter (1810-1888)
Peder Pedersen var født i 1820 på Levrmgsvald av foreldre Peder Olsen og Kirsti
Jensdatter (som ble husmannsfolk i Litj-Molden). Han ble gift i 1841 med Boletta
Olsdatter Prestegårdsvald, f. 1810 på Kulstad av foreldre Ole Johansen og Anne
Pedersdatter (av Ørnfeldtslekta). Boletta var setertaus på Vukuvollen da hun var 17
år gammel.
Den første tida etter at de ble gift, bodde Peder og Boletta på Vukubrannan, men
i 1844 var de kommet til Steinsåsen.
Boletta hadde to sønner før hun ble gift:
Bl 0 . Ole Kristiansen, f. 1830 på Vukuvald. Faren var Kristian Johnsen Hjeldevald
Uosveet) Ole dro til Jåmtland i 1 862 og ble sagmester på et trelastbruk ved
Østersund, ble gift med ei svensk kvinne og fikk 1 1 barn. Som enkemann utvan-
dret Ole sammen med barna til Amerika.
B2°.Johannes Olsen, f. 1 841 i Levring østre. Faren var Ole Torkildsen Nordsteinsvald
(som siden ble rydningsmann i Inndalsallmenningen). Johannes vaks opp på
Steinsåsen, og var dreng i Nord-Steine i mange år. I 1 873 ble han gift med tausa
i Østnes, Serianna Jensdatter Holmli, f. 1 840 i Holmlia, datter av Jens Johnsen og
Gunhild Johnsdatter. De ble husmannsfolk på Engsvehaugan under Østnes og fikk
fem barn. Stensåsfolket i Verdal nedstammer fra dem.
Peder og Boletta fikk en sønn i lag
B3 1 . Peder, f. 1 844 på Vukuvald. Peder flyttet til Frol i 1 870, og ble gift i 1 871 med
Mette Oline Hansdatter Borgsø, f. 1 843 på Øvre Storborg. I 1 865 var han gårds
bestyrer på Sogstad for Ole Garnes. Seinere ble han gårdsbestyrer på Skånes ves
tre for kjøpmann Smedsås fra Trondheim, og rundt 1880 ble han husmann på
Søgstadsveet, samtidig som han på nytt arbeidet for Ole Garnes. Peder brukte
både Garnes og Stensås som etternavn. Han var også bygdeslakter.
Peder og Mette Oline hadde seks barn. Mest kjent av dem var kaptein Ole Martin
Skånes (f. 1 877), som var en ivrig slektsgransker og ga ut "Frolslekten Gran" og
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND B
----
261 H&FIS-B
----
"Frolslekten Sæter". Han ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i guli for samfunnsnyt
tig arbeid.
Både Peder og Mette Oline døde på Bakken aldersheim, hun i 1924 og han i
1936.
Peder Pedersen døde i 1853, og Boletta flyttet da fra Steinsåsen. Hun tok seg arbeid
som budeie vinters tid, og om somrene var hun setertaus på forskjellige setervoller. I
1865 var hun budeie på Inndal ostre, og i 1875 bodde hun hos sonnen Johannes på
Engsvehaugan. Fra 1881 til 1885 var hun setertaus på Vukuvollen, med Johannes
Dahl (den seinere kjente lærer og skoleinspektør) som gjeter. Da hadde Boletta vært
taus på forskjellige setervoller i om lag 40 år. Det er fortalt at hun var lita, tynn og
mager, men seig og modig. Et arbeidsmenneske som ikke ville være til byrde for
andre, og var livende redd for å bli plasert på legd i alderdommen. Hun dode på
Engsvehaugan i 1888.
Ifølge Hans Jøsås var Peder og Boletta de siste husmannsfolka som bodde på
Steinsåsen. Men et husmannspar som kanskje har bodd der etter dem, er Petter
Olsen Storstad og kona Henrikka Simonsdatter, født Kjesbu, som iflg kirkeboka
bodde på Steinsvald noen år først på 1860-tallet, og vi har tatt sjansen på at plassen
er Steinsåsen.
Petter Olsen Storstad (1817-1911) og Henrikka Simonsdatter (1822-1913)
Petter Olsen var født på Storstad i 1817, foreldre Ole Olsen og Mali Jeremiasdatter.
Han ble gift i 1842 med Henrikka Simonsdatter Kjesbu, f. 1822 i Kjesbua, foreldre
Simon Tørrissen Kluken og Ingeborg Henriksdatter Kjesbu, som bygslet Kjesbua fra
1830.
Petter Olsen forsøkte å drive Storstad vestre sammen med broren Kristoffer Olsen,
men det gikk visst ikke så bra, og vi finner Petter og Henrikka på Bjørsmoen da det
andre barnet, dattera Senanna blir født. Men de hadde vanskelig for å slå seg til ro
noe sted, for etter som åra går, finner vi dem også i Ulvilla, i Vest-Grundan, på
Steinsåsen, Leirhaugmoen og i Steingrundan. Kanskje ikke så rart at Petter fikk til
navnet "Laupar-Petter".
I 1881 tok de ut på den lengste flyttinga. Fra Steingrundan reiste de til Amerika
og begynte som farmere i Fergus Falls, Minnesota. Petter var da 64 år og Henrikka
61.1 1900 bor de på farmen til sønnen John Storstad i Tordenskjold Township, Otter
Tail, Minnesota. De bor på samme sted i 1910.
Petter og Henrikka hadde i alt ni barn, to døde som små, og fire utvandret til
Amerika. 17
Etterkommere:
Bl . Olaus, f. 1 842 i Storstad. I 1 865 var Olaus tjener i Aust-Grundan. Der var det
også to tjenestejenter (tauser), og Olaus hadde barn med dem begge! Da han ble
gift i 1 867 med tausa i Vest-Grundan, Kjerstina Olsdatter Nordsveet, var også hun
''på vei", slik at Olaus ble far til tre barn på knappe to år! Kjerstina var født i 1 845
av ugifte foreldre Ole Olsen Hjeldevald og Ingeborg Johnsdatter Hjeldevald. Etter
STEINSGÅRDENE
----
262 H&FIS-B
----
at de giftet seg bodde nok Olaus og Kjerstina på Nordsveet, for han ka Ite seg
Bredingsvald (Nordsveet) da dattera Hanna ble født i 1868. Mora til Kjerstina,
Ingeborg Johnsdatter og mannen hennes, Lars Pedersen var også husmannsfolk på
Nordsveet.
Siden ble Olaus husmann på Storbakken under Vester-Storstad, deretter husmann
på det halve av Selnesset under Vest-Hellan. Han tok med seg husa fra Storbakken
til Selnesset. Det kan nevnes at Olaus også var tømmermann av yrke og hadde
mange byggeoppdrag.
I 1 884 kjøpte han "Stamna", en plass under Haugan i Helgådalen, men flyttet dit
først på 1 890-tallet. Heimen ble også kalt Braset. Inntil da hadde han drevet jorda
på alle tre plassene. Olaus tok Selnes som slektsnavn, og storparten av Selnes-fol
ket i Verdal er etterkommere av Olaus og Kjerstine.
11 91 2 solgte Olaus Stamna til sønnen Jeremias Selnes. Han døde samme året,
mens Kjerstine døde i 1925.
Jeremias Selnes solgte Stamna til Lornts O. Rotmo i 1935 og kjøpte Musem vestre
i Leksdalen. Det hører med ti! historia at stua i Stamna brann ned ti! grunnen i
1967, og både Lornts Rotmo og kona Borghild omkom under brannen.
Serianna, f. 1844 på Kvernmoen, d. 1908. G. 1864 med Mikal Olsen
Grunden, f. 1 839 i Haugan. (Se mer om ham under Vestgarden). De bodde først
på Smådølan under Grundan, så på Gjermstadvald til de utvandret til Amerika i
1 874. Der bodde de først i Minneapolis, så flyttet de til Otter Tail County i
Minnesota og dreiv farm der. De hadde sju barn.
82.
Mette, f. 1849 i Ulvilla, d. 1875 på Eklovald. G. 1872 med Peder Tørrissen
Eklovald, f. 1 846 i Trøgstad lille. Han gift på nytt i 1 876 med Anna Andersdatter
Gjermstad, f. 1 855 på Østnesvald. Peder reiste til Amerika i 1 881 . Han hadde
antakelig vært på gården Trøgstad, som gikk med i Verdalsraset, for han tok nav
net Trygstad i Amerika. Hans andre kone reiste etter i 1 882. De har ei stor etter
slekt i Amerika.
83.
B 4
Jeremias, f. 1 852 i Ulvilla, d. 1 939 i Trondheim. Jeremias Pettersen reiste som ung
til Trondheim, og var først selskapskusk og gårdsbestyrer hos konsul Jensen. Seinere
ble han stallmester og snekker ved Aktiebryggeriet. Han var gift med Anna
Arntsdatter Volden fra Oppdal (f. 1 848). De hadde seks barn.
Ingeborg Anna, f. 1855 på Vestgrundvald, d. 1919 på Prestmo. G. 1880 med
| ver Anneus Prestmo, f. 1859, d. 1914 på Prestmo. De hadde ni barn og har ei
stor etterslekt, først og fremst i Verdal, men også i Amerika.
B 5
Marie, f. 1858, d. 1914 i Fergus Falls, USA. Hun utvandret i 1882 og ble gift i
1884 med OleJ. Franze, f. 1852. De hadde farm i Sverdrup Township, Otter
Tail, Minnesota, og i 1910 bodde åtte barn hjemme på farmen, eldstemann 25
år og minstemann 6 år. Mannen døde i 1 936.
B 6
Pauline, f. 1 862 på Steinsvald. Hun utvandret til USA i 1 882 og ble gift i 1 890
med en nordmann - Christian Kruger, f. 1 852 i Fusa i Hordaland. De var formere
i Otter Tail, Minnesota, og hadde to barn i 1885. Seinere (1920) dreiv mannen
som snekker.
B 7
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1940 - BIND B
----
263 H&FIS-B
----
88. John, f. 1864 på Steinsvald, d. 1945 i USA. Han utvandret sammen med forel
dra i 1881 og hadde farm i Tordenskjold Township, Otter Tail, Minnesota. Han
var ungkar fram til han i 1926 ble gift med Mathilde Svendsen, f. 1880. Ingen
barn. John døde i Otter Tail i 1 945 og Mathilde i 1 965.
Magne Selnes, oldebarn av Petter og Henrikka, har utgitt bok om den tallrike slekta
etter Petter og Henrikka.
Etter at husmannsfolka hadde flyttet vekk, ble forda på plassen brukt til slåtteng
for brukeren i Steine ostre. Eldre folk har fortalt at Marius Stene pløyde opp forda der
og sådde havre et av de første åra etter at han overtok gården i 1908. Men i tredve
åra hadde plassen voks til med olderskog som da ble hogd vekk og erstattet med
granplanter. I dag kan en knapt finne igjen hustomta på det som engang var
Steinsåsen. 18
Stubbe. Bildet er sannsynligvis tatt mellom 1910 og 1920.
STEINSGÅRDENE
----
264 H&FIS-B
----
Tradisjonen sier at navnet på heimen - Stubbe - har sin oppnnnelse tilbake til tida
da Stene Skanse ble anlagt. Da ble skogen hogd ned i området foran skansen, men
det ble stubbet høyt for at det skulle bli vanskelig for en fiende å ta seg fram ved et
angrep på skansen. Stubbene ble stående også etter at skansen var nedlagt, og derfor
ble plassen kalt Stubbe da det ble husmannsplass her.
Det spesielle forhold at det var forsvarsverk i området til etter 1814, tilsier at
Stubbe neppe har vært i bruk som plass før den tid.
Etter at det ble fred med Sverige, skaffet svenske handelsmenn seg depoter og
overnattingssteder på vegen fra Skalstugan til Levanger. På Stubbe ble det opprettet
en slik stasjon i 1830-åra, da handelsmannen Eric Gudfastsson fra Mykkelås i Mørsil
kjøpte husene på plassen og opprettet depot der. Men samtidig bodde husmannen
der og dreiv jorda.
Stubbe ble frådelt som eget bruk i 1875 men var fortsatt husmannsplass under
Nord-Steine fram til Ellev Ellevsen Stubbe fikk kjøpt jorda i 1896. Fra da av har
Stubbe vært sjøleierbruk.
En av de første husmenn som vi mener bodde på Stubbe, var Erik Pedersen, men
det er uklart om han var den aller første.
Erik Pedersen (1808-) og Marit Olsdatter (1813-)
Erik Pedersen var født i Levanger ca 1808. Han var husmannssønn fra en plass under
Røstad, og ble gift i 1829 med Beret Larsdatter Skrove, som døde allerede i 1832. 1
1834 ble han gift med Mant Olsdatter Stene, f. 1813 på Sørsteinsvald. Marit var dat
ter av husmann Ole Hansen og kone Mant Jensdatter, som var husmannsfolk på
Nordsteinsvald, Bruvollen under Sør-Steme og på Svartåsen.
Mant og Enk var husmannsfolk under Nord-Steine i tre-fire år fra 1834. Deretter
var de på Nerholmsvald og Lundskmvald. De fikk sju barn. Rundt 1850 flyttet de til
en Fosnesplass i Beitstad. De bodde først på Kolberg, i 1865 var de bosatt på Ulstad
vestre og i 1891 på en Kvarvingplass.
Barn:
81. Ole, f. 1834 på Nordsteinsvald. Registrert innflyttet til foreldrene på Kolberg i
Beitstad i 1 850. I 1 865 er han gift husmann uten jord på Oldret i Beitstad, gift
med Serina Olsdatter, født ca. 1 836 i Beitstad.
82. Bardo, f. 1837 på Steinsvald. Han ble gift i Grong i 1872 med Ingeborg
Johannesdatter, f. 1843 i Skogn. Hun var datter av Johannes Kristensen, som var
bruker på Øster-Karmhus på 1 850-tallet, men som flyttet til Overhalla/Grong i
1 858 og ble husmann på Langmoen i Grong. Kona døde i 1 875, og i 1 878 ble
Bardo gift på nytt, med enke Mari Kristiansdatter Eidem, f. 1 844 i Lom.
83. Elling, f. 1840 på Nerholmsvald. Gift i Beitstad i 1864 med Karen Martha
Larsdatter. I 1 865 losjerte de på Ulstad vestre.
84. Karen Marie, f. 1842 på Nerholmsvald, d. 1914. Gift i Beitstad i 1873 med
Anders Kornelius Antonsen Tessem (18 år), d. 1939.
85. Anne Marta, f. 1845 på Nerholmsvald. I 1865 er hun ugift tjenestepike på går
den Velde øvre i Beitstad.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1940 - BIND B
----
265 H&FIS-B
----
86. Hans, f. 1 847 på Nerholmsvald. I 1 865 er han i tjeneste hos pottemaker Anton
Andersen i Beitstad. I 1900 bor han i Friberg arbeiderbolig i Fosnes, dagarbei
der på høvleri og gift med Fredrikke Fredriksdatter, f. 1 843 i Leksvik.
Andreas Olsen (1808-1882) og Gjertrud Sivertsdatter (1812-1898)
Andreas Olsen var husmann på Stubbe fra sist på 1830-tallet til først på 1850-tallet.
Han var født i 1808 i Ulvilla av ugifte foreldre, gift mann Ole Arntsen, Trondheim,
og Mant Eriksdatter Holmlivald. I 1835 ble han gift med Gjertrud Sivertsdatter
Holmlivald, f. 1812 i Ulvilla, datter av Sivert Embretsen Holmli og kone Jonetta
Amundsdatter. De var inderster på Holmlivald før de kom til Stubbe. Etter hus
mannstida på Stubbe ble Andreas rydningsmann på Haugen i Inndalsallmenningen.
Se mer om familien der.
Ellev Larsen (1818-1901) og Ingeborg Anna Ellevsdatter (1822-1904)
Neste husmann på Stubbe var Ellev Larsen. Han var født i 1818 på Auskinvald av
ugifte foreldre Lars Olsen Lundskinvald og Kjersti Larsdatter Auskinvald. I 1844 ble
han gift med Ingeborg Anna Ellevsdatter Balgård, f. 1822 Jøsås, foreldre Ellev
Mortensen Balgård og Sigrid Olsdatter. De var inderster i Jøsås og Sør-Steine før de
kom til Stubbe som husmannsfolk etter Andreas Olsen først på 1850-tallet.
Men var det altså en svenske som eide husa på Stubbe - Eric Gudfastsson fra
Morsil, og Ellev var i tjeneste hos ham. I bygda gikk svensken under navnet
"Gufasten". Han dreiv kjøring med varer mellom Jåmtland og Trøndelag, og på
Stubbe hadde han depot og staller. Fra Sverige fraktet han blant annet kobber fra
Husa til Verdalsøra, og tok med sild, fisk og andre gangbare varer i retur. Etter som
Ellev Larsen på folkemunne ble kalt for "Koppår-Ellev", var han sikkert engasjert i
kobbertransporten han også.
I 1859 ble Ellev Larsen Stene, som han kake seg den gangen, ansatt som skog
vokter for Indals og Svarthovds allmenmnger.
Ellev og Ingeborg Anna fikk i alt sju barn, men ett av dem var dødfødt, og tre døde
som småbarn. Barna var:
B 1 . Lasse, f. 1 845 i Jøsås. Han har fått attest til Sverige 1 868, der han ble gift og fikk
flere barn. Fra Sverige utvandret familien til Canada.
82. Ellev, f. 1847 i Jøsås. Neste bruker.
83. Sefanias, f. 1852 i Sør-Steine. D. 1858, fem år gammel
84. Kristoffer, f. 1 856 på Stubbe, død tre uker gammel.
85. Sefanias, f. 1 858 på Stubbe. D. 1 887 på Stubbe av giktfeber, 29 år gammel.
86. Dødfødt tvillingpike, f. 1 858 på Stubbe.
Ellev Larsen var husmann på Stubbe ennå i 1891, men før 1896 har sønnen Ellev
Ellevsen overtatt.
Ellev døde på Stubbe i 1901 og Ingeborg Anna i 1904.
STEINSGÅRDENE
----
266 H&FIS-B
----
Ellev Ellevsen Stubbe (1847-1929) og Gunhild Simonsdatter (1850-1930)
Ellev og Gunhild ble gift i 1870. Gunhild var født på Grensvald (Simenjale) i 1850,
og var datter av Simon (Simen) Johnsen og kone Ingeborg Jakobsdatter (i begge for
eldres andre ekteskap).
De var mderster på Stubbe fram til de overtok som husmannsfolk etter foreldra
hans. Eivind Stubbe, Ellevs sønnesønn, skriver i Verdal Historielags Årbok 1990 at
husene på Stubbe forfalt etter som åra gikk, men etter som det var Eric Gudfastsson
som eide husene, ville ikke husmannen foreta seg noe med restaurering før han fikk
eiendomsforholdet i orden. I 1896 skreiv derfor Ellev til Gustaf Encsson (sønnen til
Eric Gudfastsson) og forklarte forholdene, og fikk svar tilbake med løfte om at han
skulle få overta husa gratis etter foreldrenes død. Det fulgte nemlig en bestemmelse
med Gudfastssons eiendomsrett til husene, at foreldrene (Ellev og Ingeborg Anna)
skulle få bo der så lenge de levde. Etter at han hadde fått dette svaret, begynte Ellev
å restaurere stuelåna, jamtstallene ble revet ned og nytt uthus ble satt opp i 1903. I
1897 fikk han også kjøpt jorda av Ole Andosen Volen og ble sjøleier.
Ellev dreiv med forskjellig slags arbeid. Han var redskapssnekker, måler, børse
maker, og det er fortalt at han også prøvde seg som urmaker. Og han var en kjent
jeger og fangstmann. Sammen med Ola Suul skaut han to bjørner i Skarfjellet i 1880.
Men mest kjent er nok historia om da han sammen med sin farbror Olaus Buraunet
skaut en bjørn oppe i Storhavren i 1886. Om denne hendinga tar vi med et utdrag
fra en artikkel i "Verdalingen" fra 1947:
"1 november 1886 skaut Ellev Stubbe sammen med Olaus Buraunet fra Frol en stor
slagbjørn oppe i Havren, og den jakta går det ennå frasagn om. De to tenkte seg
egentlig å gå over til Steinsdalen ved Fersvatnet, men kvelden nærmet seg så de
måtte snu og gå mot Vaterholmen. 1 skumringa så de at det var revet løs mose, og de
jant ei løsrevet lyngtue "som bjønn ka jern å tåsså me, og oppme i berg låg det 'n
stor dong med måssa , fortalte Ellev. "Æ gjekk oppå eit bergsprang, å så sa æ åt åm
Olaus: -Hain hi verri ken å ramsa måsså å.
Karene hoppet ned på mosesenga, og fikk da se at det var et høl i berget og skjønte
da at her var bamsen. De ropte og slo mot berget, men bjørnen ga ikke lyd fra seg.
Ellev skaut inn i hølet, og da ble det et leven uten like. Med det samme bjørnen kom
settende, skaut Olaus, men skadeskaut, og beistet trakk seg inn i hiet igjen. Mørkt
som det var, kunne de se at det lyste i to grønne øyne. Det var nok for Ellev til å sikte
etter, og da det small ble det slutt på levenet inne i fjellet.
Men så skulle bjørnen ut, og Olaus smatt innfor å skyve på og Ellev skulle trekke.
De fikk hodet ogforparten gjennom åpningen, men bjørnens svære aktertavle ble sit
tendefast. Og ikke kom Olaus seg ut heller - Send inn matveska mi og hent hjelp fra
bøgda, sa Olaus. Men Ellev ville ikke komme til bygds med en slik beskjed. Han spen
te av børsereima, såtte den på bamsen, og til slutt sleit dæ han fram.
Dagen etter ble beistet hentet ned fra fjellet. Oluf Gudding kjørte, og den kvelden ble
det folkevandring til Stubbe for å se storbjørnen. Etterpå reiste de til Trondheim, hvor
bjørnen ble lagt på "lit de parade" i Arbeiderforeningens gardsrom. Det ble tatt 2 øre
i entre, og en masse folk kom for å se det sjeldne dyret. Den veide 15 våg og 8 mark
----
267 H&FIS-B
----
- hele 280 kilo i rund tilstand. Men kjøttvekta var
nesten også det samme, for bjørn som ligger i hi
har tomme tarmer. Den hadde hare en liten "dart"
i bakenden som vindstengsel. Huda, som var 5
alen mellom labbene, ble solgt til Bruun for 75
kroner Kjøttet var det lite betaling for den tida.
Men bjørnen hadde nylig lagt seg i hiet, for spekk
laget var ei tverrhand tykt. Men så hadde den også
husert stygt inne på fjella i mange år. Et år slo den
en elg i Bård-Eiikdalen."
Ikke mindre kjent er Ellevs bedrifter fra skytter
stevnene. I sine velmaktsdager var han en av lan
dets beste skyttere. Han var med og stiftet Vuku
skytterlag i 1878, for øvng sammen med Mikal
Dillan og Lasse Sagen, og ved 50-årsjublieet i
1928 skaut 81-ånngen 86 poeng på 200 meters
hold og 2-meters skive. Interessen for, og duglei
ken i skyting ble for øvng viderefort av Ellevs søn
ner og sonnesønner.
I 1898 og 1901 ble Ellev valgt inn i kommu
nestyret.
De hadde seks barn
Bi . John, f. 1 871 på Stubbe. Død s.å
82. Julie, f. 1872 på Stubbe, d. 1909 i Frol. I
1891 er hun tjener på Okkenhaug vestre.
Gift ca. 1900 med Johan Martin Kristiansen,
f. 1843, d. 1915. Brukere på Lidarende
under Okkenhaug. To barn.
83. Ellev, f. 1874 på Stubbe, d. 1966. G.
1904 med Ragnhild Elise Petersdatter
Lindseth, f. 1 877 i Lindset. Ellev kjøpte hus
mannsplassene Nord-Auskinnesset, Sør-
Auskinnesset og Lilleenget i Bollgardssletta.
Ellev Stubbe på sitt siste skytterstevne i
1928. Da brukte han Krag-
Jørgensenrifle, men det var en
Remington uten magasin han brukte på
bjønnjakt. Foto tani ov Eystein Ness.
Det nye bruket fikk navnet Tingvoll. Ellev og Ragnhild hadde to døtre - Gudlaug
Pauline og Ingeborg. Pauline ble gift med Sigurd Risan og Ingeborg med Harald
Lundgren.
84. Sofie, f. 1 879 på Stubbe. G. 1 904 med Gustav Richard Johannessen Lundsaunet,
f. 1875 på Lundsaunet. Sofie døde av tuberkulose i 1909, og Gustav ble gift
igjen i 1911 med Inga Sofie Anneusdatter Halset, f. 1887 på Bjørganvald.
85. Edvard, f. 1 882 på Stubbe. G. 1912 med Ovedie Karoline Olafsdatter Bratli, f.
1886, d. 1976. Karoline var født på Snausen i Leirådalen av gifte foreldre
Bernhard Olaf Olsen Gustadplass (fra Sparbu) og Kristine Aronsdatter (fra Tuset i
STEINSGÅRDENE
----
268 H&FIS-B
----
Foto av familien Stubbe ca. 1900. Foran: Inga, i midten Gunhild og Ellev, og bak Edvard, Julie (g. Kristiansen),
Sofie (g. Lundsaunet) og Ellev. Legg merke til at både far Ellev og sønn Ellev er dekorert med skyttermedal|er.
Fotoet lånt av Eystein Ness
----
269 H&FIS-B
----
Leksdalen). Foreldra losjerte på Halsetbakken i 1891, og kom til Bratlia
(Oklanvald) i Volhaugen som husmannsfolk ca. 1 893.
De var planen at Edvard skulle ta over bruket på Stubbe etter faren, men han ble
syk og døde i 1 924.
Edvard og Karoline hadde seks barn:
Cl. Ingeborg Synnøve, f. 191 3 på Stubbe, d. 1989. G. 1 933 med Leif Edvard
Evaldsen Ness, f. 191 l,d. 1 987. De var gårdbrukere på Øyan i Ness og
hadde fire barn: Egil, f. 1933, Kjellaug Linnea, f. 1938, Eystein, f. 1943,
og Inger Lise, f. 1 949.
C 2. Gudrun Kristine, f. 1914 på Stubbe. G. 1939 med Ottar Olsen Svartås, f.
1910, d. 1982. Småbrukere på Svartåsen.
C 3. Eivind Olaf, f. 1916 på Stubbe. G.
1945 med Maria Bjørkli. Neste bruker
på Stubbe.
04. Ingvar, f. 191 7 på Stubbe, d. 1992
f. 1925, d. 2007.
05. Edvard Konrad, f. 1919 på Stubbe
d. 1992. Ugift
d. 1924.
86. Inga, f. 1886 på Stubbe. Hun fikk tuberkulose og døde ugift i 1912.
Som nevnt foran var det memngen at sønnen Edvard skulle ta over Stubbe etter for
eldra, men han ble syk og døde i 1924. Så da Ellev ble eldre og helsa dårligere, solg
te han bruket til eldstesønnen Ellev Ellevsen Stubbe i 1926. Han solgte igjen bruket
til brorsønnen Eivind Edvardsen Stubbe i 1930
Ellev døde i 1929 og Gunhild i 1930.
----
270 H&FIS-B
----
Han var politisk interessert
og var med i kommunestyret i
to valgperioder (1955-1963).
Dessuten var han en interessert
lokalhistonker og leverte stoff i
årbøkene til Verdal Historielag.
Eivind døde i 1990. Maja
flyttet til eldrebolig ved
Lysthaugen etter at hun ble
enke, og døde der i 2005.
Eivind og Maja fikk tre
barn:
81. Eli Oddbjørg, f. 1945.
G. 1966 med Gunnar
Danielsson. Ett barn.
Skilt og gift på nytt med
Leif Lindqvist. Bosatt i
Are. Ett barn.
82. Ellev Johannes, f. 1949,
d. 1988. G. 1968 med
Anbjørg Storhaug, f.
1948. Skilt. Han bygde
egen bolig på tomt av
Stubbe. Tre døtre.
83. Gerd Kristin, født 1951.
G. 1969 med Nils
Arnfinn Hallem, f. 1947.
De bor i Støavegen ved
Leksdalsvatnet. Tre barn.
Eyvind Stubbe med Remingtonrifla som bestefaren Ellev Stubbe
brukte på bjønnjakt. Fotoet lam av Eystein Ness.
-..
I dag er det Laila Stubbe, datter av Ellev Johannes Stubbe, og hennes samboer Ove
Høyem som er eiere av Stubbe. Jordveien er solgt og lagt til naboheimen Vikdal.
HUSMANNSPLASSEN STENSMOEN
For å unngå forveksling mellom husmannsplassen Stensmoen og småbruket
Steinsmoen har vi bevisst brukt forskjellig skrivemåte på de to heimene.
Stensmoen var en gammel husmannsplass som hadde vært i bruk i alle fall fra
først på syttenhundretallet. I 1716 var det barnedåp hos dragon Ole Sør-Steene. En
av fadderne het Ole Karlsen Stensmoen. Ellers er navnet Stensmoen nevnt i kirkebø
kene flere ganger utover syttenhundretallet.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL I 800-1 940 - BIND B
----
271 H&FIS-B
----
Hans Jøsås skriver at den Stensmoen som er omtalt i de historiske kildene, lå
mellom Sør-Steine og Levrmgan. Plassen grenset i vest mot Levrmgan, i nord og øst
mot Sør-Steine, og i sør mot Skansmyra. Iså fall må den ha liggell området vest for
Steinset (Steinsåkeren).
Ved skylddelinga i 1855, etter at Nord-Steine ble delt i to bruk, ble det bestemt at
de to gårdene skulle ha Stensmoen sammen, og at husmannen der skulle betale avgift
for plassen annethvert år til de to brukerne. I 1875, da Steine østre ble solgt til Nils
Jonassen Mønnes, ble Stensmoen holdt utenfor handelen, og først i 1895 ble det
avtalt at Stensmoen skulle tilhøre bruksnummer 2 (Steine østre), som da var eid av
Johan R Stene, mens Stubbgjerdet, som var den jorda som siden ble tilhørende små
bruket Stemsmoen ved Stubbe, skulle tilhøre Volen. Men da Stensmoen ble regnet
som mer verdifull enn Stubbgjerdet, ble 50 alner fra Nystykket lagt til Stubbgjerdet.
Stensmoen var en av de beste husmannsplassene, med ca. 16 da. flat og fin dyrka
sandjord. Mot Kvelstaddalen var det ei bratt helling, delvis myrlendt. Dette arealet på
ca. 31 da. ble vel brukt til beite og kanskje slåtteeng.
Sannsynlige husmenn på Stensmoen fra 1800 og framover:
Hans Olsen (1747-1811) og Ingeborg Olsdatter (1748-1824)
Hans Olsen var født på Eklovald i 1747. Foreldre var Ole Olsen Gjermstad øvre og
kone Gjertrud Andosdatter. Hans var bror av Sigrid Olsdatter, som var gift med Lars
Sakariassen på Skavhaugg nedre. I 1774 ble han gift med Ingeborg Olsdatter Faren,
f. 1748 i Ner-Fåra.
De var husmannsfolk under Nord-Steine i 1801. Mellom 1810 og 1811 flyttet de
til Bruvollen under Sør-Steine.
Hans druknet da han skulle vade over elva ved Steine natta mellom 14. og 15.
oktober 1811. Han ble funnet igjen i sjøen ved Levanger. Ingeborg døde på Svartåsen
i 1824. De hadde fire barn:
81. Ole, f. 1775, d. 1832. Husmann på Bruvollen under Sør-Steine, seinere på
Svartåsen.
84. Gjertrud, f. 1783, d. 1857. G. 1819 med skomaker Lars Jakobsen Togstad, f.
1796, sønn av husmann Jakob Jakobsen på Stiklestad prestegard (Augla). De var
husmannsfolk under Skjørdal og Lyng mellom og fikk tre barn:
Cl . Beret, f. 18 1 9 på Togstad. Beret var ugift og døvstum. Hun tjente på Augla
prestegard i i 865. I 1875 losjerte hun på Klokkerhaug, og på sine eldre
dager kom hun på legd. I 1891 var hun på prestegården, og hun døde i
1 893 på Follovald.
C 3. Ole, f. 1826 på Lyngsvald. G. 1850 med Marta Børresdatter Togstad, f.
1 825 på Vukuvald. De var husmannsfolk på Togstad under Augla prestegard
før de i 1 866 sammen med to barn utvandret til Amerika. De fikk seks barn
på Togstad, men fire døde som små.
STEINSGÅRDENE
----
272 H&FIS-B
----
Amund Nilsen (1768-1833) og Beret Henriksdatter (1771-1855)
Amund Nilsen var født 1768 på Steinsvald av foreldre Nils Knutsen Ekren og kone
Malena Larsdatter. Han ble gift i 1797 som Amund Nilsen Ingdal med Beret
Henriksdatter Bjørgum, f. 1771. Beret var datter av Henrik Johannessen Gjermstad
og søster av Jens Henriksen, som slo seg ned som rydningsmann i Vester-Åsan rundt
1800.
I 1801 finnes de ikke bosatt i Verdal. Når de kom til Stensmoen, er usikkert, men
de var der i 1820, og kanskje kom de dit etter at Hans Olsen døde. De hadde ingen
etterkommere. Amund døde på Stensmoen i 1833, og Beret ble gift på nytt i 1834
med Mikkel Nilsen, som ble neste husmann på plassen.
Mikkel Nilsen (1808-1891) og ° Beret Henriksdatter (1771-1855), 2) Marta
Olsdatter Slapgård (1826-1906)
Mikkel Nilsen var født i 1808 på Stormoen. Foreldra hans var Nils Olsen og Beret
Paulsdatter, som var oppsittere på Stormoen noen år først på 1800-tallet. Mikkel ble
som nevnt foran plassmann på Stensmoen da han, 26 år gammel, giftet seg med den
63 år gamle enka Beret Henriksdatter i 1834. De hadde selvsagt ingen barn sammen,
og Beret døde i 1855. Året etter giftet Mikkel seg med Marta Olsdatter Slapgård, og
fikk ei kone som var 55 år yngre enn den forrige!
"Mikkel på Moa", som han ble kalt, var husmann på Stensmoen i hele 57 år før
han døde i mars 1891. I kirkeboka står det at han døde av krampe. Men på folke
munne skal han ha druknet i vassbekken da han skulle hente vann. Bekken lå i hel-
linga mot Kvelstaddalen.
Hans Jøsås skriver at Mikkel stod seg bra økonomisk til å være husmann. Han
hadde ikke pliktarbeid på gården, men betalte årlig avgift for plassen. Han var kan
skje mer å regne som en forpakter enn som husmann. Han hadde hest, og dreiv lass
kjøring m.a. til Sverige.
Marta finner vi som losjerende fattiglem hos enka Karen Halvorsdatter på
Kvelstadmelen i 1900, og hun døde som fattiglem i Fara i 1906.
Marta hadde to barn før giftermålet med Mikkel:
Bl 0 . Mette, f. 1853 i Slapgarden, d. 1942 i USA. Faren var ungkar Lars Eriksen Volen
(Slapgård). Mette ble gift i 1881 med Johan Lorentsen Bjartnesvald, f. 1857, d.
1 936. Johan utvandret til Fergus Falls, Minnesota, i 1 888, og Mette fulgte etter i
1 893 og hadde med seg fire barn.
B 2°. Beret, f. 1 856 i Slapgarden. Faren var Mortinus Ellevsen Aarstadvald. Beret fikk
flytteattest til Sverige i 1883. Hun havnet i Luleå i Norrbotten og var gift med
"åkare" Karl Fredrik Andersson, f. 1852 i Skønberge (?), Norge. De hadde to
barn.
Mikkel og Marta hadde fem barn sammen:
B3 2 Bernt, f. 1 858 på Stensmoen. Han flyttet til Sverige i 1 884, att. 1 887. Det er inn
hentet attest på ham fra Østersund samme år, der det er anført at han akter seg til
HEIMER OG FOrK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND B
----
273 H&FIS-B
----
Amerika, men ny attest er sendt til Luleå i 1 889, så det ble nok ikke noe av
Amerikareisa. Ved "folkråkningen" 1890 og 1900 bor han som "åkare" i Luleå,
kaller seg for Bernt Mikkelson Stenberg og er gift med Brita Margreta Eriksdotter,
f. 1858 i N. Luleå.
B - Nikolai, f. 1 860 på Stensmoen. Nikolai Stensmo var døvstum. Han var elev ved
Trondhjems Døvstumme-lnstitut og ble konfirmert der i 1877. I 1891 bodde han
hos foreldra, men han var også dreng på Landfall og i Volen vestre. På sine eldre
dager ble han også blind, og han fikk bli i Volen så lenge han levde. Han døde
på "fredsdagen" 8. mai 1945.
B5 J Birgitta, f. 1 864 på Stensmoen. I 1 880 flyttet hun til Sverige, og i 1 890 er hun
"piga" hos faktor Johan Anders Forsberg i Refsund i Jåmtland. I 1900 bodde hun
ugift i Østersund som Birgitta Mikaelsson, og hun hadde en sønn: Martin Arvid, f.
1 896 i Froson, ukjent far. I 1 903 får hun attest fra Aspås, Jåmtland, til Verdal med
2 barn: Martin Arvid, f. 9.9.1896, og Nils Edvard, f. 24.12.1901, begge døpt
i Sverige. Så får hun attest til Aspås 28.1 1.1 903 - alene - fra Vuku sognl
B 7: Pauline, f. 1 868 på Stensmoen. Pauline Stensmo var døvstum i likhet med broren
Nikolai. I 1885 var hun elev ved Døveinstituttet i Trondheim, i 1891 bodde hun
hos foreldra på Stensmoen, mens hun i 1900 var tjener hos Oluf Gudding i Volen
vestre sammen med broren Nikolai. Hun fikk tuberkulose og døde i 1907, som
taus på Garnes.
STEINSMOEN
GNR. 242, BNR 7
I Nordenfjeldske Tidende for 16. mai 1889 finner vi følgende annonse:
"De Huse som staa paa Pladsen Stensmoen i Vukku, bestaaende aj ny Stuebygning
med Udhuse, som nu beboes aj Mikkel Stensmoen, exe underhaanden til salgs ved
Undertegnede paa lempelige Vilkaar. Husene sælges til Bortjlytning.
Værdalen den Ilte Mai 1889.
H. H. Wessel"
Spørsmålet som da reiser seg, er om det var Ole Olsen Svartaas som kjøpte husene
og flyttet de til Stubbgjerdet og den plassen som vi seinere har kjent som Stemsmoen.
Som nevnt under Svartåsen var Ole hustømmermann av yrke og var nok i stand til å
utføre flyttinga seiv Det synes i hvert fall klart at han og familien kom til nåværende
Steinsmoen mellom 1891 og 1895.
STEINSGÅRDENE
----
274 H&FIS-B
----
Steinsmoen fra den tida Lovise og Ola Dillan bodde der. Foio lånt av Oddmund ste.
Ole Olsen Stensmo (1835-1913) og Marta Olsdatter (1828-1915)
Som nevnt under Svartåsen var Ole født i Svedjan under Hellan i 1835. Marta
Olsdatter Røesvald, som han ble gift med i 1862, var fra Eggja under Røe. De bodde
både på Skotrøvollan under Breding og i Hellan østre før de kom til Svartåsen sist i
1870-åra. Ole kjøpte Steinsmoen av Mette Volen for 450 kroner, skjøtet er datert
20.11., tinglyst 20.12.1895.
I 1912 solgte Ole heimen til dattersønnen Marius Berntsen Stensmo. Både Ole og
Marta døde på Steinsmoen, Ole i 1913 og Marta i 1915.
Ole og Marta hadde to barn:
Bl . Anna Kjerstine, f. 1862 på Hjeldevald (Svedjan). Anna flyttet sammen med forel
dra fra plass til plass inntil de slo seg til ro på Steinsmoen. Etter at foreldra var
døde, og det kom nye folk dit og overtok Steinsmoen, fikk Anna et lite kammers til
rådighet, der hun hadde plass til bare det aller nødvendigste av utstyr. I 1 93 1 flyt
tet hun til naboheimen Vikdal, som lærer Johnsen eide, og fikk bo i mastua der.
Denne mastua hadde sin egen historie, idet den hadde vært vaktstue ved militær
anlegget på Bergugleberget. Da dattera Laura og svigersønnen Paul Kvelstad ble
bureisere i Tromsdalen i 1 940, flyttet hun dit, og deretter ble det flytting til sønnen
Sigurd på Verdalsøra, der hun bodde til helsa slo feil og hun kom på aldershei-
men.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND B
----
275 H&FIS-B
----
Anna Steinsmo var ei hjelpsom og arbeids
villig kvinne som tok på seg alt slags arbeid
pleie og barselhjelp. Til og med vaking
over døende tok hun på seg når husets folk
var blitt utslitt av mange vakenetter. Til van
lig dreiv hun mye med flatbrødbaking rundt
omkring på gårdene.
mel, og er gravlagt på Stiklestad kirkegård.
Hun var ugift, men hadde fire barn:
Cl. Olise Anneusdatter, f. 1883 på
Svartåsen. Faren var Anneus
Andorsen Skavhaug, som utvandret ti!
Amerika to måneder etter at Olise
kom til verden. I 1900 var Olise
budeie hos Oluf Olsen Kvelstad i
Stuskin vestre, og i 1902 utvandret
hun ti! Jackson, Minnesota, under nav
net Olise Stubskind. Hun reiste sam
men med Anna Ekeberg og Julie
Elverum, og de seilte fra Christiania
(Oslo) med S/S "Norge" den 1 9. juni
og ankom New York 6. juli. Derfrå
dro de alle sammen til Ole Bjørgan i
Jackson, Minnesota, som hadde
utvandret i 1 891 . S/S "Norge" forlis
te for øvrig to år seinere (28. juni
C 2
C 3
1904) ved øya Rockall vest for Hebridene i Atlanterhavet på en tilsvarende
tur med emigranter fra Christiania, og 583 passasjerer og 45 av skips
mannskapet omkom. Olise ble gift i Amerika med Anton Severin Ludvigsen,
f. 1 885 i Nærøystrand. Han utvandret over Trondheim til Quebec i 1 904. I
1930 bodde de i Jim Creek, Snohomish, Washington, og hadde seks barn.
Marius Berntsen, f. 1888 på Svartåsen. Far Bernt Larsen Østgårdsvald.
Marius ble gift i 1917 med Emma Berntine Johnsdatter Haugdal, f. 1896 i
Kristiansveet (Haugdal). Neste bruker på Steinsmoen.
Sigurd Alfred Ellevsen, f. 1 896 på Steinsmoen. Faren var Ellev Ellingsen
Indal. Sigurd tok Steinsmo som etternavn. G. 1916 med Ingeborg Pauline
Martinsdatter Solli, f. 1895, d. 1971. Seinere skilt og gift på nytt i 1928
med Anna Sofie Antonsdatter Valstad, f. 1 890 på Valstadvald (datter av
Anton Jensen og Serine Hansdatter på Valstadsvedjan).
I første ekteskapet hadde han ett barn og i det andre fem. I mellomtida (i
1921) hadde han dessuten en sønn, Agnar Leonard, med Inga Andreas
datter Bjørnmelen.
Anna Kjerstine Olsdatter Stensmo
(1862-1952).
STEINSGÅRDENE
----
276 H&FIS-B
----
Sigurd Steinsmo kjøpte Sandhaug - "Halvorsen-gården" i Veita på Verdalsøra
og bodde der i mange år. Han døde i 1973. Hans andre kone døde i
1972.
04. Laura AmandaJohansdatter, f. 1900 på Steinsmoen. Farjohan Levin Larsson,
f. 1 875 i Undersaker, Sverige. Han var sønn av møller Lars Johan Johansson
og kone Anna Persdotter i Jårpen. Laura ble gift i 1934 med Paul Kvelstad,
f. 1 899 på Kvelstad, sønn av Anders Olsen Kvelstad og kone Gusta Johanna
Martinusdatter. De var bureisere på Forset i Tromsdalsåsan fra 1940. Laura
døde i 1946 og Paul i 1975. Ekteskapet var barnlaust.
82. Maren Anna, f. 1 871 på Bredingsvollan. I 1 891 var hun tjenestejente på Garnes,
men i 1 895 flyttet hun til Jårpen i Sverige og ble gift der i 1 896 med mølier Enock
Petter Enocksson født 1 869 i Undersaker, i 1900 bodde de på Hårdsta i
Undersaker og hadde to barn. På samme plass bodde for øvrig Johan Levin
Larsson, far til Laura Amanda Stensmo (se foran).
Maren Anna hadde også en sønn før hun ble gift:
Cl. Oskar Leon Eriksen, f. 1894 på Svartåsen. Far ungkar Erik Peter Johansen
(Johansson?) fra Jårpen i Sverige. Oskar flyttet sammen med mora til Jårpen i
1895.
Marius Berntsen Stensmo (1888-1920) og Emma Berntine Johnsdatter
(1896-1962)
Marius Berntsen var født på Svartåsen i 1888. Han var sønn av ugifte foreldre, før
nevnte Anna Kjerstine Olsdatter og Bernt Larsen Østgårdsvald, sønn av husmann
Lars Nilsen i Østgårdsgrava. Faren flyttet til Meråker og ble gift der. I 1900 bodde
han som stenarbeider Bernt Østgaard med kone og fire barn på Meråker østre.
Marius kjøpte Steinsmoen av bestefaren Ole Olsen for 400 kroner i 1912. Skjøtet
er datert 20.10. og tinglyst 10.11.1912. I skjøtet er anført at "sælgeren og hustru til
kommer fritt husvære og røgt og pleie i sygdom og alderdom".
I 1917 ble Marius gift med Emma Berntine Johnsdatter Haugdal, f. 1896 i
Knstiansveet. Hun var datter av John Olsen Haugdal og Karen Olme Kristiansdatter.
(Foreldra hennes er omtalt under Vester-Åsan).
Marius døde i 1920, og i 1921 solgte Emma Berntine heimen til Ola Dillan for
3500 kroner.
De hadde en sønn:
81. John Olav, f. 1 91 7 på Steinsmoen. G. 1 947 med Magnhild Amalie Augustsdatter
Hynne, f. 191 8 på Verdalsøra. Hun var datter av ugifte foreldre, August Lindblom
fra Haksta, Åbodal i Sverige, og Marie Martinsdatter Hynne. Kona døde allere
de i 1 962. John Olav døde i 2000.
Emma Berntine ble gift på nytt i 1922 med vegarbeider Anders Johansson, f. 1890 i
Nåssjo, Hallands lån, Sverige, og de fikk seks barn. Familien bodde i Veita på Øra.
----
277 H&FIS-B
----
Ola (Olav) Antonsen Dillan (1898-1970)
og Lovise Olsdatter (1901-1984)
Ola Dillan var født i 1898 på Dillanvald
(Lilleenget) og var sønn av ugifte foreldre
Anton Olaussen Kvernmo og Beret Marta
Berntsdatter Dillan (datter av Grete
Skavhaug). Han ble døpt Olav, men brukte
Ola som fornavn.
Ola Dillan kjøpte som nevnt Steinsmoen
i 1921. I kjøpekontrakten er anført rett til
husrom for Anna Stensmo, verdsatt til kr 60
pr. år.
Nytt uthus ble bygd i 1922, og stua ble
også restaurert.
I 1923 ble Ola gift med Lovise Olsdatter
Svegaard, f. 1901. Hun var datter av Ole
Olsen Svegaard og hans første kone Inger
Marie Kristensdatter (f. Kvello).
Ved siden av småbruket arbeidet Ola
Dillan som skogsarbeider på Værdalsbruket.
Lovise Og Ob Dillan. Foto lånl av Oddmund Stei
I 1964 solgte han jorda på Steinsmoen til
Ola Indahl for 10 000 kroner, men holdt tilbake husa med hustomt på ca. 1 da. som
fikk bnr. 22. Skjøtet er datert 5.1.1964.
Lovise og Ola hadde ingen barn sammen, men Lovise hadde sønnen Oddmund,
som vokste opp og bodde sammen med dem, og som også overtok som eier av bnr.
22.
Bl 0 . Leif Oddmund Stensmo, f. 1920 på Svegjerdet. Far: Johan Marius Edvardsen
Aasan, f. 1895. Oddmund Stensmo arbeidet som byggmester og snekker. G.
1949 med Annbjørg Gurine Sende, f. 1930 på Asen i Leksdalen. I 1952 bygde
han bolig med snekkerverksted i Steinsgropa på tomt av Sør-Steine - "Visborg",
gnr. 241, bnr. 7. To døtre. I 2005 solgte de heimen og kjøpte leilighet i "Fokus
Park"-bygget på Verdalsøra.
Ola døde i 1970 og Lovise i 1984
Oddmund Stensmo solgte husene og det som var igjen av jorda (bnr. 22) til Hans
Austli, og i dag er det Ketil Indahl, bror av Roger Indahl på Vikdal, som eier det som
er igjen av "gamle" Steinsmoen.
STEINSGÅRDENE
----
278 H&FIS-B
----
MOLDEN LILLE (LiTJ-MOLDEN)
GNR. 242, BNR. 10
Litj-Molden 1954. I bakgrunnen skimtes Tronesvoll-gårdene
Foto: Widerøe.
Molden Hile, eller "Litj-Molden" som den til daglig blir kalt blant folk i grenda, er
nevnt som husmannsplass tidlig på 1700-tallet. Sjøleierbruk ble det først i 1897, da
Bernt Olsen kjøpte plassen av Johan R Stene for 1000 kroner.
Brukere fra ca. 1800 og framover:
Erik Josefsen (1756-1807) og Kirsti Andersdatter (1743-1818?)
Erik Josefsen var født i 1756 på Kvellomoen. Foreldra hans var husmann Josef
Eriksen og Agnes Olsdatter. Han ble gift fra Valstad i 1781 med Kirsti Andersdatter
By, f. 1743 på Lem?
Dersom en ser på barnas fødselsdata, kom nok Enk og Kirsti til Litj-Molden rundt
1790, og de bodde fortsatt der i 1801, men Enk døde i Nord-Vera i 1807. Hvor Kirsti
døde, er ikke kjent, muligens er de hun som er død på Østgårdsvald i 1818.
De hadde tre barn:
----
279 H&FIS-B
----
81. Agnes, f. 1782 på Sør-Steinsvald, d. 1783 samme sted.
82. Agnes, f. 1784 på Buranvald. Gift fra Guddingan i 1815 med enkemann Jens
Jensen Moe. De var husmannsfolk under Berg i Vinne
83. dødfødt sønn, f. 1791 på Nord-Steinsvald.
I tillegg var Erik far til
B 4°. Peder, f. 1793 i Tromsdalen, død ved fødselen. Erik var, som vi ser, ennå gift da
han fikk dette barnet med Peternella Pedersdatter Tromsdal, og for sidespranget ble
han dømt til å betale dobbelte leiemålsbøter med 1 8 lodd J 0 sølv eller 29 riksda
ler. Om mora Peternella, som var født i 1771 i Levanger, kan nevnes at hun i
1798 fikk et nytt barn - Ingeborg Williamsdatter mens hun bodde på
Hallemsvald. Faren var William A. Lange. I 1801 var Peternella taus hos fogd
Samuel Lind på Krag.
Peder Olsen (1788-1856) og Kjersti Jensdatter (1784-1845)
Peder Olsen var født i Dillan i 1788, sønn av reservedragon Ole Gundbjørnsen og
Marit Pedersdatter Dillum. Han var skiløper og kalte seg Balgård da han ble gift med
Kjersti Jensdatter i 1812. Kjersti var født i 1784 i Lille-Vuku og var datter av hus
mann Jens Johannessen og kone Kari Ulriksdatter på en av husmannsplassene under
Jøsås. Etter å ha bodd i Slapgarden et par-tre år, kom Peder og Kjersti til Litj-Molden
som husmannsfolk i 1815/16. I 1820 var de husmannsfolk under Levringan, men
kom tilbake til Litj-Molden og bodde trolig der resten av livet.
De fikk sju barn:
84. Peder, f. 1820 på Levringsvald. G. 1841 med Boletta Olsdatter Prestegårdsvald,
f. 181 0 på Halsetbakken av foreldre Ole Johansen og Anne Pedersdatter (av
Ørnfeldtslekta). De var husmannsfolk på Steinsåsen. Ett barn.
85. Ingeborg, f. 1823 i Litj-Molden. G. 1847 med Jakob Siversen Østnes, f. 1823
på Steinsvald (sønn av Siver Jakobsen på Levringsmoen). De var husmannsfolk på
Øverplassen under Jøsås vestre i 1 865 og på Mønnesmoen i 1 875. Jakob døde
1 875 og Ingeborg i 1 894. To barn.
86. Ole, f. 1 826 i Litj-Molden. G. 1 854 med Serianna Olsdatter Steinsvald, f. 1 832
på Verdalsøra. Hun var datter av strandsitter Ole Olsen Mikvold Øren. De var hus
mannsfolk på Sør-Steinsvald (Nordenget) i 1 865, og inderster på Mønnesmoen i
1 875. I mellomtida hadde de vært ei tid på Ytterøya.
87. Ulrik, f. 1 829 i Litj-Molden. Han bodde hos søstera Ingeborg på Øverplassen
under jøsås i 1 865. I 1 869 ble han gift med enke Beret Pedersdatter Østnesvald
(Engsvehaugan), f. 1825 på Lundskinvald. Hun var enke etter Esten Johnsen
Østnesvald, som hun ble gift med i 1 860. Men Ulrik døde i august 1 869 etter å
ha vært gift i bare fire måneder. Halvåret etter at han var død, fødte Beret ei dat-
STEINSGÅRDENE
----
280 H&FIS-B
----
ter, Eien Ulrikke, men jenta døde bare ni måneder gammel. Beret ble ikke gift flere
ganger. I 1 875 finner vi henne som losjerende dagarbeider hos snekkermester
Lornts Landstad i Landstad-gården på Øra, og hun bodde også der i 1 891 . I sitt
første ekteskap hadde nemlig Beret to sønner, John og Elling Estensen, og begge
utvandret til Amerika i 1882. Da står det at hun "forsørges halvt af børnene i
Amerika". Hun døde for øvrig av magekreft i desember 1 891 7'
Kjersti døde som legdslem i Stene i 1845, mens Peder døde som husmann og fatti
glem i Litj-Molden i 1856.
Så er det et hull i husmannsrekka i Litj-Molden. Vi finner ingen husmann der i
1865. Lærer Lars Johnsen var der i noen år rundt 1875. Han flyttet semere til Vikdal.
Se mer om familien der.
Den neste husmannen var Olaus Henriksen fra Frol, som kom dit fra
Levringsmoen.
Olaus Henriksen (1819-1901) og :) Beret Olsdatter (1806-1882), 2) Ingeborg
Anna Andersdatter (1840-1927)
Olaus Henriksen var født i 1819 på Hojem i Frol. Han kom flyttende til Verdal i 1844
og giftet seg samme år med Beret Olsdatter Hagavald, f. 1806 på Verdalsøra. Hun var
datter av Ole Johnsen Rinnan og kone Marit Olsdatter.
I 1865 var Olaus husmann på Levringsmoen, men var bare losjerende på plassen
i 1875, og da Beret døde i 1882, var de husmannsfolk i Litj-Molden. I 1883 ble Olaus
gift med Ingeborg Anna Andersdatter Mønnes, f. 1840 i Mønnes. Hun var datter av
Anders Nilsen Mønnes i Mønnes østre. I 1891 bodde Ingeborg Annas sønn Iver
Anton Larsen (Åsan) sammen med dem. I 1900 hadde de flyttet til ei lita stue som
var satt opp av fattigvesenet ved Steinsmoen, og Olaus døde der i 1901. Ingeborg
Anna døde på aldersheimen i 1927.
Om barna til Olaus og Beret, se under Levringsmoen:
Den andre kona til Olaus, Ingeborg Anna Andersdatter, hadde som nevnt en sønn:
Bl 0 . Iver Anton Larsen, f. 1 880 i Mønnes. Som far var innsatt svensk gruvearbeider Lars
Andersson Klokken. G. 1910 med Karen Gustava Kristiansdatter Aasan, f. I 870.
Iver Anton Larsen, mer kjent som Anton Aasan, ble gårdbruker i Vester-Asan. Se
mer om han der.
Bernt Olsen Molden (1852-1934) og Anna Kristine Johannesdatter
(1849-1930)
Bernt Olsen var født i 1852 på Sagmoen nedre i Inndalsallmenningen av foreldre Ole
Torkildsen og Lisbet Nilsdatter. Han bodde på Sagmoen sammen med foreldra og
brukte plassen etter at de var gått bort. Ved siden av at han var plassbruker, var han
treskomaker.
I 1883 ble Bernt gift med Anna Kristine Johannesdatter Grindgjerdet, f. 1849 i
Tromsdalen av foreldre Johannes Ottersen og Bergitte Haldosdatter (datter av dyrle
ge Haldo Dahl fra Dillan). Foreldra var husmannsfolk på Grindgjalet under Kvelloa.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND B
----
281 H&FIS-B
----
Bernt og familien hans bodde i Inndalsallmenningen ennå på 1890-tallet. Men i
1897 kjøpte han Litj-Molden av Johan P. Stene for 1000 kroner og tok Molden som
slektsnavn. Bernt reiv da ned den gamle stua på Sagmoen og fraktet den på kjelke til
Litj-Molden. Stua med seinere påbygg var i bruk i Litj-Molden helt til først på 1990-
tallet.
Bernt var kjent som en dyktig jordbruker som dyrket opp en god del nytt land i
Litj-Molden. I 1924 solgte han gården til Gustav Storstad og tok kår.
Anna hadde tre barn før de ble gift:
Bl c . Johanne Bergitte Jakobsdatter, f. 1878 på Grindgjalet, død samme år. Far Jakob
Jakobsen Molden.
B2°.Johanne Bergitte Petersdatter, f. 1 879 på Oppemsvald. Faren var skomakermester
Peter Johnsen, Levanger. Johanne døde i Stockholm i januar 1950 som Johanna
Bergitte Pettersen.
B 3°. Anneus Severin Lorentsen, f. 1881 på Grindgjalet. Faren var Lorents Johansen
Follovald, f. 1 857 i Snåsa. Faren utvandret til Amerika i 1 882. I 1 900 var Anneus
gårdskar hos handelsmann Kristian O. Gravas på Øra, og han utvandret i 1902
til Atwater, Minnesota, som ungkar. Han dro videre til Canada og ble farmer i
Thunder Creek. Han døde i 1952 som Andrew Molden og etterlot seg enke og
fire sønner.
Bernt og Anna Molden fikk seks barn, men bare fire levde opp:
B4 1 . Vilhelm, f. 1 883 på Sagmoen. Vilhelm var tjener hos Ole Nybygget i Kongsstua
i 1 900. Han tenkte også å starte bakeri i Litj-Molden, og såtte opp et lite hus som
var påtenkt til det. Men det ble ikke noe av bakeriet, og Vilhelm utvandret i stedet
til Minneapolis, Minnesota i 1903, og huset ble kårstue for foreldrene. I Amerika
tok han navnet William Molden. Han var nok hjemme på besøk i 1 922, for 11.
september har han gått i land i New York etter å ha seilt med S/S
"Stavangerfjord" fra Oslo. Han oppgir da Duluth, Minnesota, som adresse.
1 930 bodde han i Highland Park City, Wayne, Michigan, og arbeidet på en bil
fabrikk. Han døde ugift i Ferndale, Oakland, Michigan, i 1966.
B6 1 . Lars, f. 1 886 på Sagmoen, d. 1 971 . Gift med Anna Rebekka Øvre, f. 1891, d.
1963. Lars Molden dreiv mye med tømmerkjøring i skogen mens han bodde i
Inndalen, og han var også bas under tømmerfløytinga. Etter at han ble gift, kjøp
te han gården Engan på Røra og flyttet dit. De hadde ei datter:
Cl. Andrea, f. 1921. Gift med Oddgeir Olsen Bergstuen, f. 1923 i Levanger.
B8 ! .OIe, f. 1890 på Sagmoen. Han utvandret til Parkberg, Canada i 1911 og
bodde hos halvbroren Anneus før han samme år dro videre til USA, til broren
Wilhelm i Minneapolis. Han arbeidet på en restaurant i Los Angeles, California,
i 1917. Død i San Diego, California, i 1974.
STEINSGÅRDENE
----
282 H&FIS-B
----
B9 1 . Albertine, f. 1892 på Sagmoen. G. 1916 med anleggsarbeider Nils August
Andersson, f. 1 884 i Tøre, Norrbotten. Han kom første gang til Norge i 1 909 og
var med på ishavsfangst og gruvedrift i Sør-Varanger. Så kom han til Verdal - som
skogsarbeider i Sul og gruvearbeider i Malså i to år inntil drifta ble innstilt. Så ble
det anleggsarbeid på Nordlandsbanen avbrutt av et kort opphold i Canada.
Albertine og Nils kjøpte Nedre Skogenget i Bjørga i 1917. Heimen brann i 1 923
og måtte bygges opp på nytt. Siden flyttet de til eget hus på Ørmelen. Nils
Andersson døde i 1962 og Albertine i 1969.
Barn:
Cl 0 . Anton Marius Martinsen, f. 1914 i Litj-Molden. Albertines sønn før ekteska-
pet. Faren var svensk borger Martin Persson, f. 1 884, fra Mattmar (se mer
om Martin Persson under Molden). Anton vaks opp i Litj-Molden og tok
Molden som slektsnavn. Han ble gift i Stod i 1 938 med Helga Kristiansdatter
Markstein, f. 191 2 i Stod, og ble gårdbruker i Stod. Anton Molden var en
ivrig skytter. I Stod var han formann i Forr skytterlag i flere perioder og var
æresmedlem i skytterlaget.
C 2. Ella Kristine, f. 1917 i Molden, d. 1997. Gift 1934 med småbruker Sverre
Vestvik, f. 191 2, d. 1975. De bodde på Vestvik på Fætten.
C 3. Anna Konstanse, f. 1918 i Molden. G. 1938 med gruvearbeider Odd
Tessem, Malm.
C 4. Aksel, f. 1 920 i Skogenget under Sem, d. 1 990. Gift med Helga Johansen,
f. 1921. Aksel Andersson var maskinkjører, og de bodde på Vestly 1 8/1 44
på Ørmelen. Helga flyttet siden til Leklemsåsen.
C 5. Nelly Augusta, f. 1923 i Skogenget. Hun ble gift i Østersund i 1949 med
malermester Hilding Westerlund fra Håggsjovik. I 2008 bor Nelly (som
enke?) i Vickervågen 50, Igh 69, Østersund.
Anna Kristine døde i 1930. Ved sin død var hun i pleie hos Borghild og Oskar Hynne
på Verdalsøra. Bernt døde i 1934 etter at han de siste årene hadde bodd hos dattera
Albertine Anderson på Ørmelen.
I mai 1924 ble Litj-Molden avertert til salgs gjennom følgende Hile annonse i
Innherreds Folkeblad:
Molden Ulle
hvorpaa fødes hest og 3 kjør er rimelig tilsalgs ved
Lensmand Holmvik.
Og som nevnt før var det Gustav Storstad som ble neste eier.
Gustav Severin Andorsen Storstad (1874-1968) og Magna Edvardsdatter
(1903-1963)
Gustav Severin Storstad var født i Arstad i 1874 av foreldre Andor Lorentsen Røe og
hustru Gurianna Andorsdatter, født Storstad.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND B
----
283 H&FIS-B
----
Gustav var forpakter i prestegården i Vuku i 1900 og hadde da sostra Grete som
husholderske. Seinere dreiv han med skogsarbeid inntil han kjopte Litj-Molden i
1924/1925.
Som ungkar fikk Gustav ei datter:
Bl : . Anne Birgitte, f. 1902 på By. Mora var Beret Marta Pedersdatter, f. 1875. Mor
og datter utvandret til Boston i 1906.
Gustav ble gift i 1928 med Magna Edvardsdatter Aasan, f. 1903 i Øster-Åsan, datter
av Edvard og Mette Aasan. Ved giftermålet er Magna oppfort som tjenestepike, kan
skje tjente hun hos Gustav?
Magna hadde også ei datter for de ble gift:
B 2°. Anne, f. 1924 i Åsan. Faren var Ole Ragnvald Johansen Skavhaug, f. 1898 på
Skavhaugg øvre. G. 1959 med Johannes Ulfsnes fra Korgen. Skilt. Bor i Viggja.
Gustav og Magna fikk tre barn:
82. Andor, f. 1928 i Litj-
Molden, d. 2007. G.
1963 med Marta
Gundersen, f. 1 934, d.
2001 . Neste bruker i
Litj-Molden.
82. Marit, f. 1930 i Litj-
Molden. Gift med John
I. Lindseth, f. 1920, d.
2001, gårdbruker på
Grindgjalet og. kjent
trekkspiller.
83. Gudveig, f. 1932 i Litj-
Molden. G. 1949 med
måler Kolbjørn Høgli, f.
1923.
Magna Storstad døde plutselig
i 1963 mens hun var gjest i
sølvbryllupet til Trine og
Johan Dahl. Gustav døde i
1968.
Gustav Storstad med barna Marit og Ando
----
284 H&FIS-B
----
VIKDAL
GNR. 242, BNR. 11
Heimen oppsto da skolelærer Lars Johnsen kjøpte jord av Stubbe på 1880-tallet og
såtte opp hus der.
Lars Johnsen (1843-1894) og Maria Johannesdatter (1846-1920)
Lars Johnsen var født på Tangen ved Kjesbua i 1843. Foreldra hans var husmann
John Bårdsen og kone Lisbet Svendsdatter, se mer om dem under Rotmoen.
Lars Johnsen startet karrieren som skolelærer som tjueåring i 1863 og hadde
lærergjerning, først i Helgådalen og fra 1867 i Steine, Inndal og Sul skolekretser. Etter
at han hadde fått litt undervisning hos lærer Johannes Rygh, som var den første lære
ren i Verdal som hadde seminarutdannmg, ble han fra nyttår 1863 konstituert som
lærer i 19., 20. og 21. distrikt i Vuku (fra Holmli til og med Nordkleiva) Lønna hans
var 1 ort (80 øre) pr. dag og fritt opphold.
Høsten samme året ble han konstituert i Inndalen krets med samme lønn. I 1864
dro han til seminaret i Klæbu og tok eksamen der i 1866, og fra høsten dette året fikk
han fast ansettelse som lærer i Steine, Inndalen og Sul kretser og virket der til han
døde i 1894 etter tarmslyngoperasjon.
I 1867 ble Lars Johnsen gift med Maria Johannesdatter Holmlivald, f. 1846 på
Skjermengmoen under Holmli vestre. Hun var datter av husmann Johannes Olsen og
kone Marta Olsdatter.
Lærer Lars Johnsen og kona bodde på forskjellige plasser i Inndalen i de første åra
etter at de ble gift, men i 1870 bodde de i Sør-Steme og i 1875 i Litj-Molden. Han
benevnes da som husmann og skolelærer, men de har ingen dyr. Hvor lenge de var i
Litj-Molden, veit vi ikke med sikkerhet. Han kjøpte som nevnt rydnmgsland av
Stubbe og skapte sin egen på Vikdal. Stua som han såtte opp, kjøpte han på auksjon
etter Ola Allmenningen på Allmenningsplassen i Tromsdalen i 1885.
De hadde fire barn:
81. Laura Marie, f. 1 867 på Skavhaugg, d. 1941 i Olympia, Washington, USA. G.
1889 med Karl Christian Johnsen Balgård, f. 1864 på Stormoen (foreldre John
Ågesen, f. 1 841 på Rotmoen og Sirianna Bardosdatter, f. 1 834 på Moldenvald),
d. 1943 i Olympia, Washington, USA. De bodde ei tid i Tromsø, og emigrerte
derfrå til Minnesota, USA, i 1 904. Før de giftet seg, hadde Karl Christian en sønn,
Martin Karlsen, f. 1883 på Reppe og død samme år. (Mora var Marie
Halvorsdatter, f. 1857).
82. Mette, f. 1870 på Steine. G. 1900 Anneus Nilsen Høgness, f. 1853 på
Stormoen. Han var sønn av husmann Nils Nilsen på Reiren. Anneus Høgness
døde i 1914 og Mette i 1938.
Cl . Anton Marius, f. 1901 på Ness. Anton Høgness var lærer i Ness og orga
nist i Vinne kirke. Gift med Lotte Eliasdatter Ness, f. 1901 på Skjørdal.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND B
----
285 H&FIS-B
----
/-*:-
%¥,
I
I
I
.
". i. ~
Foto fra Vikda! tatt før 1920. Personene er lærer John Johnsen og hans mor Maria.
83. Julionna Larsdatter, f. 1872 på Inndalsvald. Utvandret til New York i 1893. Gift
Haugen.
84. John,, f. 1 875 i Litj-Molden. Neste eier og bruker.
Vikdal ble ikke frådelt Stubbe før i 1897, og enka Maria Johnsen fikk skjote av Ole
A. Volen, dat. 9.8.1897. 1 1900 ble parsellen "Nyenget", bnr. 13, på sorsida av
Trongdøla frådelt Steine ostre og tillagt Vikdal..
I 1909 overdro Maria Johnsen heimen til sønn og lærer John L. Johnsen for 500
kroner og kår av årlig verdi 100 kroner. Han fikk samtidig skjote på "Nyenget" av
Johan P. Stene.
Maria døde på Vikdal i 1920.
John L.Johnsen (1875-1946) og " Inger Anna Eriksdatter Haugdahl
(1877-1934), 2) Pauline Hansen (1882-1962)
John J. Johnsen var født i 1875 i Litj-Molden og var sonn av forannevnte lærer
Lars Johnsen og kone Maria Johannesdatter.
John L. Johnsen tok eksamen ved Levanger lærerskole i 1899, og han var lærer i
Arstad, Balhall og Vollen skolekretser for han i 1902 ble tilsatt som lærer i Sul og
Garnes. Han overtok Vikdal i 1909, men da ny skole for Garnes skolekrets ble fer
----
286 H&FIS-B
----
dig, flyttet han med familien dit og dreiv jorda på skolen samtidig som han også dreiv
jorda på Vikdal, men leide bort husa til Laura og Reinholt Johnson og Anna
Steinsmo. Han tok avskjed som lærer ved Garnes skole i 1939. Han flyttet da tilba
ke til Vikdal og bodde der til han døde i 1946.
John L. Johnsen var gift to ganger. 1 1905 med Inger-Anna Eriksdatter Haugdal, f.
1877 på Rosvollvald. Hun var datter av husmann Enk Andreassen og kone Anne
Olsdatter på plassen Myra under Rosvoll. Kona døde i 1934, og i 1935 ble han gift
med Pauline Hansen, f. 1882 i Nordland.
Lærer Johnsen hadde sju barn, alle i første ekteskap:
81.
82.
Lars, f. 1906, d. 1922 på Garnes skole.
Evald Arvid, f. 1908, d. 1984, ugift. Det fortel les at Evald Johnsen var en bega
vet person med flere beste ka ra kte re r fra skoleåra. Men han fikk psykiske proble
mer allerede som ungdom, og fra ca. 1928 til ca. 1936 var han pasient ved
Rotvoll sykehus. Deretter kom han til Marie og Peder Skjørholm i Øver-Skjørholmen
ved Leksdalsvatnet. Einar Kristoffersen var tilsynsvergen hans. I 1 940 såtte han opp
ei hytte ved gården og flyttet inn der og bodde for seg seiv i mange år. Stort sett
ordnet han seg seiv, men Marie Skjørholm sto for matlaging og vask for ham.
Evald fartet rundt omkring på arbeid, og var en flink snekker. A streife i fjellet på
jakt, fiske og bærplukking var hans livs store glede. Han brukte sykkelen før han
skaffet seg en Tempo motorsykkel. Han var også glad i å male, og flere land
skapsbiler ble til i hytta hans.
Med tida sviktet helsa slik at han trengte pleie, og rundt 1970 kom han først til
Tømte i Frol og seinere til Betania sykeheim i Malvik. Han døde i 1 984 og er grav
lagt i Vuku. Søstra Marie (Rosvold) var hans gode støtte i alle år. 22
Marie, f. 1912, d. 1996. G. 1936 med Ingemar Rosvold, f. 1903, d. 1968.
Gårdbrukere på Rosvoll nordre. De hadde dattera Inger Ragnhild, f. 1942, som
ble gift med Leif Søfteland, f. 1932, d. 2008. De var også gårdbrukere på
Rosvoll nordre.
B 3
B 4
B 5
Jenny Ingeborg, f. 1916, d. 1917 på Vikdal.
John Ingvar, f. 1918, d. 2003. Han begynte ved jernbanen og avanserte til sta
sjonsformann ved NSB. G. 1946 med Gunvor Hansen, f. 1919, datter av
Benjamin og Grethe Hansen på Forbregd søndre. De bodde på Øra.
Jenny Ingeborg, f. 1920, d. 1921 på Granly (Garnes skole).
Lars, f. 1922 på Granly, d. 1987. Han hadde handelsskoleeksamen. Like etter
krigen (1 947) var han vikarlærer ved framhaldsskolen. Siden dreiv han eget avskri
vingsbyrå, han var forretningsfører i Innherreds Folkeblad Verdalingen, og til slutt
dreiv han Mobil bensinstasjon ved Levangerbrua sammen med Harry Olsen. G.
1960 med Sigrid Nilsdatter Leirset, f. 1923, datter av Nils Leirset på
Oppemsmoen. Sigrid døde i 1999.
B 6
B 7
Enka Pauline Johnsen bodde på Vikdal til 1959. Da solgte hun heimen til stesønnen
Lars Johnsen for 10 000 kroner + diverse rettigheter av femårig verdi 1000 kroner.
Hun døde i 1962 og bodde da hos Sigrid og Lars Johnsen på Verdalsøra.
----
287 H&FIS-B
----
Lars Johnsen solgte heimen videre til Ola A. Indahl i 1960. Ola Indahl kjøpte i
1964 jorda på Steinsmoen i tillegg, leide jorda på Stubbe og bygde nye hus på Vikdal.
I 1983 overtok sønnen Roger Indahl. Han kjøpte også jordvegen på Stubbe i
1995, slik at jorda på Vikdal i dag består av de tre tidligere brukene Stubbe, Vikdal,
og Steinsmoen.
Leieboere på Vikdal:
Isidor Reinhok Johnsson (1890-1974) og Laura Lassesdatter (1896-1969)
Reinholt Johnsson var født i Dorotea i Våsterbotten i Sverige i 1890. Foreldra hans
var Jonas Jønsson og Eva Magdalena Knstoffersdotter.
Reinholt ble gift i 1917 med Laura Lassesdatter Sagen, f. 1896. Hun var datter av
husmann Lasse Jonssen Sagen og hustru Maria Johannesdatter, født Byvald.
Reinholt og Laura med familien flyttet mye på seg og bodde mange steder før de
fikk sin egen heim. Det første året etter at de ble gift, losjerte de på Dillmoen. Året
etter flyttet de til Byafossen, hvor Reinholt var hestekar ved By bruk, og der han på
det meste hadde 20 hester å passe. Fra 1919 bodde de i to år hos Karl Hynne på
Ørmelen og, og i 1921 flyttet de til Vuku og bodde hos Haldor Henriksen på "Bergja".
I 1922 kom de så til Vikdal, som altså var eid av lærer John Johnsen. Her var de
til i 1938, da lærer Johnsen skulle ha Vikdal til egen bolig, og de flyttet til Mønnes
og bodde her i drøye fem år. Forut for flyttinga hadde sønnen Erling i februar 1938
gjennom forsorgsstyret i kretsen søkt kommunen om garanti for 6000 kroner til kjøp
av Vikdal på vegne av foreldra. Dette fordi Reinholt Johnsson var svensk statsborger
og således var avskåret fra å kjøpe eiendommen. Men da herredsstyret fant prisen alt
for høy besluttet herredsstyret å sende saken tilbake til kretsstyret til underhandling
om nedslag i prisen. Samtidig ble formannskapet gitt bemyndigelse til, i fall tilfreds
stillende nedslag ble oppnådd, å avgjøre garantispørsmålet. Men kjøp ble det ikke
noe av. 23
Mens de bodde i Mønnes, i krigsdagene våren 1940, måtte de evakuere pga at går
dene der omkring var planlagt å brennes, samt at Østnesbrua skulle sprenges i tilfel
le tyskerne kom for å ta Bredingsberg. Norske militære kom og drog halm inn i stua,
slo på bensin og ga beskjed om at familien måtte flytte ut. Det var vanskelig å få noen
plass å bu på, så de havnet i Stormoenget i Tromsdalen, i ei skogstue som tilhørte A/S
Værdalsbruket. Flyttinga foregikk med hest og slede. Oppholdet i Stormoeng-koja
varte i ca. to måneder før de kunne flytte tilbake til Mønnes. Men etter fem år ble
Mønnes tatt tilbake på odel, og det ble flytting på nytt våren 1944. Denne gang til
Melby grava i Ness.
I 1939 hadde de fått kjøpt hustomt på ca. 1,5 mål av Garnes og tenkte å bygge
der. Det var forøvrig dattera Marie stod som kjøper, av samme grunn som nevnt da
det var på tale å kjøpe Vikdal. Tomta ble ryddet for skog og delvis planert slik at byg
ging kunne komme i gang sommeren 1940. Men så kom altså krigen og såtte kjep
per i hjulene, slik at bygging måtte utsettes. Etter at de hadde flyttet til Melbygrava,
bestemte de seg for å bygge ei midlertidig stue på tomta ved Garnes. Det var dårlig
----
288 H&FIS-B
----
Familien Johnson: Foran f. v.: Eldrid, g. Aksnes, Reinholt, Laura og Mary, g. Selnes. Bak f.v. Marie, g. Tromsda
Erling Jonard, John, Lasse, Arnold og Randi Linnea, g. Schjølberg.
tilgang på byggematerialet", og bl. a. ble det brukt kutterspon til isolasjon i vegger og
gulv. Men huset kom da opp, og familien flyttet inn til jul 1944. Her bodde de i nær
mere 10 år før det på samme tomta ble bygd en permanent enebolig. Eiendommen
ble for øvrig skjøtet over til Laura fra dattera Marie Johnsson Tromsdal i 1949. I 1953
flyttet familien inn i nyhuset på Nordtun, som ble navnet på heimen, og Laura og
Reinholt bodde der resten av livet. Laura døde i 1969 og Reinholt i 1974.
De fikk åtte barn:
81. Marie, f. 1 91 7 på Dillmoen, d. 2004. G. 1 942 med John A. Tromsdal, f. 1919,
d. 1 986. De fikk to sønner og to døtre.
82. Erling Jonard, f. 1919 på Ørmelen, d. 1999. Gift 1946 med Esther Storhaug, f.
1922, d. 2000. Erling var ansatt som slakter og pølsemaker ved Verdal
Samvirkelag. De bodde i egen bolig på Ørmelen og hadde en sønn.
83. Randi Linnea, f. 1922 på Østvik, d. 2006. G. 1948 med jernbanemann Edvard
Ragnar Schjølberg, f. 1917 på Røros, d. 2007. De bodde i eget hus i Gamle
Kongeveg på Verdalsøra. En sønn og ei datten
84. Lasse, f. 1924 på Vikdal, d. 1998. Gift 1948 med Tordis Bergljot Haugan, f.
1 926. Lasse var skogformann på Værdalsbruket, og de bodde først i brukets hus
Vestly, og siden i eget hus ved Skjækerfossen. En sønn og to døtre.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1940 - BIND B
----
289 H&FIS-B
----
85. Arnold, f. 1927 på Vikdal, d. 1972. Gift med Eva Haldis Lein, f. 1946. Ei dot
ter og to sønner. De overtok heimen etter Laura og Reinholt, og den eies fortsott av
Eva Lein Johnson.
86. John. født 1929 på Vikdal, d. 1983. Gift med Haldis Kverkild, f. 1923, d.
1 98 1 . Ingen barn i ekteskapet, men John hadde ei datter med Frida Schjølberg
fra Røros.
87. Mary, f. 1932 på Vikdal. Gift med Arvid Selnes, f. 1927. Tre døtre og en sønn.
88. Eldrid, f. 1 936 på Vikdal. Gift med Odd Aksnes, f. 1 932. Skilt. Tre sønner og ei
datter.
STEINSGÅRDENE
----
290 H&FIS-B
----
NOTER
Generalauditør: Embetsmann (dommer) som førte overtilsynet med rikets militære rettspleie (Norsk historisk lek
sikon, s. 230).
Kilde: Ingvar Dillan: Seterbruket i Verdal, s. 97 og 179.
Opplysninger fra "Norges Bebyggelse".
Hansjøsås: Husmannsplasser i Sørsteine. Verdal Historielags Årbok 1986.
Okkenhaugætt, s. 96.
Kilder: Tormod Aarholt: "Kobberverka i Ogndalen" og "Haugen-ætta" av Bjørn Inge Langdal og Joar
Nessemo, Helgådals-Nytt 1986.
Verdal Historielags Årbok 1951, s. 64.
Helgådalsnytt 1996: Ættetavle for Anders Josephsson Skjækermo.
Se Verdalsboka bd. V, s. 9 ff.
Se Verdalsboka, bd. IV, s. 550.
Kilde: "Hainn Skjørdal" av Eivind Stubbe. Verdal Historielags Årbok 1989.
Se "Bosteder i Helgådalen" - http//:www.helgadalen.no.
Se Verdalsboka bd. VI B, s. 212.
Mæling, arealenhet for åker og eng (jfr. mål). M. som åkermål. Trøndelag: m. = 196 (dvs. 14 x 14) stang-
ruter (stang å3 Vi nyere alen) = 2401 kvadratalen eller vel 950 m 2. Lov av 6. juni 1816 fastsatte at 1 m.
(eller mål) skulle være lik 2500 kvadratalen. Den trøndske m. oppnådde samsvar med dette lovmålef ved at
stanga (offisielt) ble forlenget til 3 4/7 alen. M. i Trøndelag ble delvis kalt fjortenfemning. — (Kilde: Norsk
Historisk Leksikon)
Opplysninger ved Gry Axelsen, Alta.
Notis i Innherreds Folkeblad 31 .3.1916.
Kilde: Magne Selnes: "Slekta etter Henrikka Simonsdatter Kjesbu og Petter Olsen Storstad". Utgitt 1989.
Kilde: Hans jøsås:"Husmannsplassen Steinsåsen", Verdal Historielangs Årbok 1987.
Se Verdal Historielags Årbok 1985, 5.255.
Vektenhet. 1 lodd sølv var lik 1 3,4 gram.
"På leiting etter slektsrøtter" av Trond Okkenhaug. Verdal Historielags Årbok 1989, s. 177 ff.
Kilder: Lovise Myhre, f. Sk|ørholm, og Siri Kristoffersen: Grenda mi - Hauka ved Leksdalsvatnet.
Notis i Innherrds Folkeblad 25. mars 1938.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUt 1 800-1 940 - BIND B
----
291 H&FIS-B
----
LEVRING
Stor-lngvaldstøtta ved Levring. Foto: Eysiem Ness
----
292
----
----
293 H&FIS-B
----
LE VRI NG
GNR. 253
Levring 1918, sett fra sør. Mellom de to trærne til høyre for husene står bautaen over Stor-lngvald. Foto.E.Musum
Levring (i dagligtale kak Levringan) er en meget gammel gard som er nevnt allerede
på Aslak Bolts tid, og erkestolen eide en mindre part i gården i middelalderen. Men
sannsynligvis var gården bondegods fra 1500-tallet til den i slutten av 1640-åra ble
krongods. Omkring 1660 kom gården igjen på private hender - nå som proprietær
gods - og ble med tida en del av godset til Nils Krog. Etter å ha vært på flere hender
gjennom kjøp og arv, ble den i 1768 innlemmet i Værdalsgodset.
Gjennom hele 1600-tallet var det to oppsittere i Levringan. I åra fra ca. 1700 til
1745 var det bare én bruker, men etterpå var gården igjen delt i to parter - Levring
ostre og Levring vestre med hver sin oppsitter - i nærmere hundre og femti år før de
på nytt ble samlet til én gard. Det skjedde i 1890.
Ved matrikuleringa i 1723 opplyses det at gården hadde seter X A mil fra gården.
Dette var trolig på Mediåsenget i Tromsdalen, som var bumark for gården. Men i ei
liste over setervoller, hamninger og fjellslætter, oppsatt på vintertinget i 1849 står:
"Garnæss, Ole, Dillan og vestre Lejring. Seterhamning, brug i over hævdtid, Kværndals
alminding." Setra det er snakk om, er Sognavollen, som hadde hamningsrett også i all
menningen. Videre hadde Levringan seterrett sammen med Molden på Jervdalsvollen
sør for Innsvatnet, men trolig først etter at begge gårdene var slått sammen til én - i
1890.'
Levringan var en sentral arena under general Armfelts inntog i Verdal i 1718.
Hendelsen som fortsatt lever på folkemunne, er historia om dragonen på Levring -
LEVRING
----
294 H&FIS-B
----
Ingvald Pedersen Landfaldneset ("Stor-Ingvald"), som kjempet heroisk mot Armfelts
soldater før han døde på stabburstrappa på gården. Ei minnestøtte om Stor-Ingvald
ble reist og avduket ved Levring 16. juni 1901 etter initiativ fra Indals ungdomsfor
ening.
Her passer det også å ta med et dikt av oberstløytnant Lowzow som stod på trykk
i Innherreds Folkeblad 13. september 1918 i forbindelse med 200-årsminnet for
Armfelts inntog:
Dragonen paa Levring
Gjennem Værdalen strøg der en ryttertrop,
det var trønderdragoner som skulde demp
til Stene at stride for joik og land.
Det gaar vel altid at holde stand
en stund ogsaajor en liten skare,
hvor fiendens tusinder frem vil fare
og vinde for hæren en kostbar tid
mens sydpaa de samles til større strid.
Da dragonerne red imod Levring gaard
rev Ingvald sin hat fra det blonde håar
og svang den til hilsen mod dem,der stod
paa tunet demte og tok imod.
Hanjavnet sin viv og strøg barnets kind.
Og hilste paa venner, der bød ham ind,
mens hingsten vrinsked og vilde frem
til stalden, dens velkjendte, lune kjem.
Men Ingvald sig atter i sadlen svang
og strøg i gallop dit hvor hornet klang.
Armfelt vel maatte la det bero
en stund med at gaa over Stene bro
til hans ryttere hadde banet en vei
over ur og myr gjennem skogklædt hei.
Da myldret det frem fra front og side,
men Budde drog sine tilbake i tide,
før de med flerdobbelt overmagt
fik ringet og knust den Ulle vagt.
Kun længst mot vest ved elvens strand
fienden avskar en femti mana.
Der raabtes til dem: "1 gir jer nu,"
før en skaansom fiende har skiftet hu!
Men dragonerne meldte som en i kor!
"Vi er her for at slaas for vor foster jord".
Og sporenefløi imod hæstens sider,
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1940 - BIND B
----
295 H&FIS-B
----
og sværdene lynte og hug omsider
en vei igjennem den jiendeflok:
"Nu til vore egne vi rider nok".
Kun en av dragonerne fulgte ei
sine stridskamerater den lyddede vei,
mens om sig han utdelte vældige hug
og engen blev vædet av rodmende dug.
En saaret fiende førend han faldt,
hug toilerne over, da mest det gjaldt.
Og hingsten for vildt over sten og rod,
den stanset ei før den paa Leviing stod.
Mens fienden fr a alle sider løp til.
Sverde blev sninget og flinter gav ild,
og mange stemmer omkring ham skrek:
"Giv dig dragon, før din kind blir blek!"
Men Ingvald i sadlen sat stærk og rank,
hans klinge isser og skuldre sank.
"Aanei, 1 voldsmænd, paa hjemlig grund
vil endnu jeg være herre en stund".
Snart gjorde dog hingsten sit sidste sprang.
Mod rytterens haser et sværdhug sank,
men Ingvald i staburstrappen slog tag,
At svinge sig op var et øiebliks sag.
Saa stod han paa stubberne atter bered
at give dem med klingen den vante besked.
"Du har vel gjort nok, giv dig nu tilbake!
Du ser at vi er dig dog altfor mange".
"Ei har jeg gjort nok og ei vil jeg mig give.
Eor mange av eder er endnu ilive".
Saa stormed fienden forbitret og hed,
men Ingvalds klinge dog endnu bed.
Thi saa har sagnet deroppe fortalt:
En halv snes fiender om trappen faldt,
før sverdet av haanden han svnke lod
og tunet blev rødt av hans hjærteblod.
Ved Stene man svensken i slagorden saa,
og Armjelt lod brautende paukernc slaa.
"Vi utfordrer Budde, han lægger bi,
han har jo henimod en mod ti".
Henne ved Eevring laa Ingvald paa baare,
de kvindetaarer der randt saa såart.
Menfrasagn gik over land og sjø
om hvordan en norsk dragon kan dø.
LEVRING
----
296 H&FIS-B
----
Levringan var leilendingsbruk fram til Verdal kommune solgte gården til John Edvard
Grunden i 1918.
LEVRING ØSTRE
Brukere fra ca. 1800:
Ole Rasmussen Garnes (1766-1837) og Guru Toresdatter (1754-1841)
Ole Rasmussen var født i 1766 på Garnes og var sønn av Rasmus Larsen Garnes og
kone Kirsten Pedersdatter. Rundt 1790 er Ole nevnt som skolemester. I 1791 ble han
gift med enke Guru Toresdatter Haga, f. 1754 på Østgård, enke etter Ole Jakobsen
Levnng. Guru var datter av Tore Amundsen Østgård og kone Ragnhild Bertelsdatter,
født Haga. Samme året fikk Ole bygsel på Øster-Levnngan etter sin bror Peder
Rasmussen Garnes, som tok heimgarden Garnes på odel.
Ole var oppsitter fram til han og Guru fikk kår i 1824. Ole døde i 1837 som "almis
selem", og Guru døde i 1841.
De hadde to barn:
Bl . Kirsti, f. 1792 i Levringan. Hun ble gift i 1817 med Iver Pedersen Kvello, f. 1790.
De var inderster i Levringan før de ble husmannsfolk i Kvellolia rundt 1 825 og
bodde der livet ut.
82. Ole, f. 1794 i Levringan. Han ble gift i 1828 med Kirsti Larsdatter Jøsås, f. 1796
på Holmsvald. Hun var datter av husmann Lars Larsen Nerholmsvald og kone Maria
Ellevsdatter. Ole forpaktet Øster-Levringan i 1 824, men ved giftermålet med Kjersti
var han inderst på Jøsås. Så kom de til Kvelstadlia som husmannsfolk og deretter til
Garnesmoen - når er vanskelig å fastslå, men de er registrert der ved folketellinga
i 1865.
Etter Ole Rasmussen ble gården forpaktet sønnen til Ole, men i 1828 ble en ny byg
selkontrakt opprettet mellom grasserer Meincke og Jon Monsen Fosli fra Strinda. Han
kan heller ikke ha vært der lang tid, for da han gifter seg i 1829, er han på Steine, og
seinere samme år er han lottbruker i Midtholmen.
Den neste som ble oppsitter i Østre Levringan var Arnt Olsen Holmli.
Arnt Olsen Holmli (1806-1891) og Guru Efastsdatter (1810-1889)
Arnt Olsen var født i Holmlia vestre i 1806 og var sønn av Ole Eriksen Holmli og hus
tru Ragnhild Andersdatter. Arnt var også svoger av førnevnte Jon Monsen Fosli.
Arnt hadde ei datter med Bergitte Haldosdatter Dahl (Dillan) før han ble gift:
HEIMER OG rOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1940 - BIND B
----
297 H&FIS-B
----
Bl 0 . Henrikke Dorthea Amtsdatter, f. 1832 i Dillan, d. 1896. Hun ble gift i 1853 med
Bardo Gudmundsen Ulvild, f. 1832. De var husmannsfolk i Bøgsetstua i Ulvilla og
fikk ni barn. To av barna døde som små, og av de sju som vokste opp reiste fem til
Sverige og to til Amerika. Men sønnen Sefanias kom tilbake fra Amerika i 1 898 og
ble gift samme år med Boletta Sefaniasdatter Kulstad, og i 1906 ble han leilending
i Dillan. Sefanias og Boletta Ulvild hadde fem sønner og to døtre.
I 1837 ble Arnt gift med Guru Efastdatter Årstadvald, f. 1810 på Kulstadvald. Hun var
datter av skolelærer Efast Olsen og kone Kari Johnsdatter. Guru var trolig i tjeneste hos
Arnt før de ble gift.
Allerede i 1835 var Øster-Levringan en gard av anselig størrelse. Besetningen var på
2 hester, 8 storfe, 10 sauer, 10, geiter og 1 gris, og utsæden 1 tønne bygg, 8 tønner havre
og 6 tønner potet. I 1865 og 1875 var besetningen noenlunde den samme som i 1835.
Arnt Levring var oppsitter fram til 1890, da han overlot gården til sønnen Olaus
Arntsen og ble kårmann. Han døde i 1891. Kona Guru var død to år tidligere.
Barn i ekteskapet:
81. Olaus, f. 1838 i Levringan. Neste bruker.
82. Karen, f. 1840 i Levringan. Hun ble gift i 1888 med enkemann og husmann
Johannes Pedersen Sundbyvald, f. 1844 på Leklemsvald. De var brukere på
Sundbyhammelen nedenfor Bjørkberga da Verdalsraset gikk i 1 893, og Karen,
Johannes' datter Anne Birgitte, og den 78-årige Marta Bårdsdatter Bjørken omkom.
Johannes greide å ta seg ut av huset og opp på taket gjennom murpipa og berget
livet på det viset.
Johannes giftet seg for tredje gang i 1 894, nå med Olina Johannesdatter Østgård,
f. 1 854 på Karlgård i Sul.
Etter raset bodde Johannes ei tid i kårstua i Sundby østre, seinere bodde han på
Jøsåsmoen, før han og kona flyttet ti! Austgarden i Sul, der han tok over som leilen
ding etter svigerfaren, Johannes Pedersen Østgård.
Han ble enkemann for tredje gang da Olina døde i 1910, og 72 år gammel giftet
han seg så for fjerde gang, med Kristine Olsdatter Marken, f. 1 864, og kom til
Lillemarka i Leksdalen. Der fordreiv han tida bl. a. med å reparere seletøy for gård
brukerne i bygda. Han døde i Lillemarka i 1922.
Før de ble gift, hadde Karen en sønn:
Cl 0 . Anneus, f. 1 879 i Levringan. Faren var Peter Andersen Melbyvald, f. 1 860 på
Gjermstadvald, som utvandret til Amerika i 1882. Anneus var gjeter i Lunden
da raset gikk, men overlevde. I 1900 var han tjener i Levringan hos onkelen
Olaus Arntsen, og i 1903 utvandret han til Ashby, Minnesota som Anneus
Petersen Levring. Som så mange andre forandret han navnet sitt etter at han kom
til Amerika og ka Ite seg Andrew Levring. I 1930 finner vi ham som farmer i
Nidaros Township, Otter Tail i Minnesota, sammen med kona Elenanna, født
Green?, ei datter og tre sønner. Da journalist Snorre Haugdahl besøkte USA i
1947, bodde Anneus i Vining, Otter Tail, der han døde i 1971 og kona året
etter.
LEVRING
----
298 H&FIS-B
----
83. Ragnhildanna, f. 1843 i Levringan. Hun ble gift i 1889 med enkemann Anneus
Olsen Bjørkenvald, f. 1837 på Rindsemvald. De var husmannsfolk på Bekkestua
(Ragnhildplassen) under Bjørken. Etter at mannen døde i 1903 bodde
Ragnhildanna på forskjellige plasser i grenda, bl. a. var hun i Guddingsstua noen
år. Hun gikk under navnet "Ragnhild Lævringåm". Da hun døde i 1 934, bodde hun
på aldersheimen, og begravelsen foregikk derifrå. Hun hadde ei datter:
Cl 0 . Anna, f. 1876 i Levringan. Faren var Martin Edvard Johannessen Aksnes, f.
1 855, seinere kjent som vognmann Martin Einarsen på Verdalsøra. Anna var
i tjeneste hos Ole Kvello i Breding østre i 1 891, og døde ugift der i 1 894.
84. Elling, f. 1 848 i Levringan. Elling Arntsen var ugift. Han arbeidet på gårdene rundt
omkring i bygda (var i Bollgarden (Nordstu) i 1891 og på Holme søndre i 1900),
og døde i Bjørken i 1908.
I 1865 hadde Arnt og Guru tatt til seg Anders Gundbjørnsen, f. 1854, som fostersønn.
Anders var sønn av Gundbjørn Mikkelsen og Sinanna Jonasdatter i Vangstad. I likhet
med fire av søskena sine utvandret Anders til Amerika sist på 1870-tallet.
I 1890 ble både Øster-Levringan og Vester-Levringan forpaktet til Arnt Olsens
sønn Olaus Arntsen, og siden har det vært én gard (se videre under Levnng vestre).
LEYRING VESTRE
GNR. 253, BNR. 2
Brukere fra ca. 1800:
Jakob Olsen (1730-1820) og Guru Villumsdatter (1735-1812)
Jakob Olsen var født på Sør- Steine i 1730 og var sønn av Ole Rasmussen Sør-Steine
og Kjersti Olsdatter. I 1757 kjøpte han Molden av Ole Larsen Nord-Steine. Men etter
kjøpet av Molden kom Jakob i konflikt med Anders Olsen, som hadde forpaktet går
den fram til da, og som tross oppsigelse nektet å flytte. Det ble sak før Jakob fikk
adgang til gården, som han brukte som eier fram til 1765. Da solgte han den til løyt
nant Tomas Lyng og ble forpakter fram til 1770, da han bygslet Vester-Levringan.
I 1755 ble Jakob gift med Guru Villumsdatter Volen, f. 1735 i Storvuku. Hun var
datter av Villum Larsen Volen og hustru Beret Larsdatter.
Jakob Olsen var bruker i Levringan fram til 1811, da han og kona fikk kår. Guru
dødei 1812 og Jakob i 1820.
De fikk i hvert fall to barn:
81. Ole, f. 1755, død i 1790, etter at han i 1787 ble gift med Guru Toresdatter
Østgård, f. 1754 på Østgård. Som enke giftet Guru seg i 1791 med Ole
Rasmussen Garnes og kom til Øster-Levringan.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND B
----
299 H&FIS-B
----
82. Beret, f. 1 758 i Molden. G. 1 787 med bndvernsoldat Erik Olsen Indal, f. 1 752
i Overholmen. De overtok Eriks heimgard Overholmen mellem i 1789 og fikk fire
barn (men bare to levde opp) før Erik døde i 1 795. Beret ble gift for andre gang
i 1796 med Ole Jeremiassen Midtholmen, som ble bruker i Levringan etter Jakob
Olsen. Bygselbrev utstedt av generalauditør Kjerulf 1 . april, tgl. 2. mai 1811.
Ole Jeremiassen Holmen (1769-1838) og Beret Jakobsdatter (1758-1844)
Ole Jeremiassen var født i 1769 i Midt-Grundan og var sønn avjeremias Andersen
Midtholmen og kone Inger Olsdatter Breding. Han ble gift i 1795 med enke Beret
Jakobsdatter Overholmen, f. 1858 i Molden. Hun var som nevnt foran, datter av
Jakob Olsen Levring og enke etter Erik Olsen Overholmen.
Ole var oppført som lærer ved giftermålet med Beret. Han var av dem som avtjen
te verneplikta som omgangsskolelærer i sju år fra 1789 til 1796. Etter giftermålet ble
han gårdbruker i Overholmen fram til han overtok Levringan i 1811.
Fra 1828 var Ole ansatt som postbonde i postruta mellom Verdal og Østersund
og hadde ansvar for befordring av post på strekningen Steine - Sulstua.
Barn fra Bere ts første ekteskap:
Bk.Jakob Eriksen, f. 1 787 i Levringan. G. 1811 med Anne Mortensdatter Slapgård,
f. 1788. Gårdbrukere i Overholmen mellem fra 1812.
82'.01 e Eriksen, f. 1789 i Overholmen, d. 1790.
B3 1 . Dødfødt sønn, f. 1791 i Overholmen.
B4 I .Ole Eriksen, f. 1792 i Overholmen. Ole ble gift i 1822 med Guru Pedersdatter
Kvello, f. 1787. De var brukere i Kvelloa i noen år på 1830-tallet. Se mer om
dem under Kvelloa.
Ole og Beret fikk tre barn:
85. Inger, f. 1797 i Overholmen. Gift første gang i 1833 med Ole Olsen Faren, f.
1 809, d. 1 844. Gift andre gang i 1 847 med Halvor Johannessen Lyng, f. 1819.
Begge ektemennene var etter tur brukere i Levringan.
86. Erik, f. 1799 i Overholmen, d. 1844 i Melby. Gift med Ellen Anna Pedersdatter
Melby, f. 1 814 i Melby. Erik ble bruker av halvparten av Melby.
87. Guru, f. 1802 i Overholmen, d. 1841. Hun var fosterdatter i Aust-Grundan, og
ble gift i 1 833 med sitt søskenbarn Arnt Andersen Grundan, f. 1 806, og ble bon
dekone i Aust-Grundan.
Ole brukte gården til han døde i 1838. Deretter ble Ole Olsen Faren, som var gift med
dattera Inger, neste bruker. Beret døde i 1844.
Ole Olsen Faren (1809-1844) og Inger Olsdatter (1797-1871)
Ole Olsen Faren var født i 1809 i Ner-Fåra som sønn av Ole Olsen Faren og Beret
Halvorsdatter. Faren var for øvrig bror av Peder Olsen Faren, som kom til Kvelloa i
1779.
LEVRING
----
300 H&FIS-B
----
Ole Faren ble eier av halvparten av Ner-Fåra i 1829. Men etter at han i 1833 ble
gift med dattera i Levringan og overtok gården der, dreiv han Fara bare som et under
bruk.
Barn:
81. Beret Maria, f. 1833 i Fara, d. 1890. G. 1863 med gårdbruker Anders
Gundbjørnsen i Øver-Fåra, f. 1 837. De hadde fire barn.
82. Oline Bergitte, f. 1836 i Fara, d. 1914. G. 1863 med enkemann og gårdbru-
Ole Olsen ble ingen gammel mann. Han døde i 1844, 33 år gammel, og Inger ble gift
på nytt i 1847, med Halvor Johannessen Lyng, som ble neste bruker.
Halvor Johannessen Lyng (1819-1889) og T) Inger Olsdatter (1797-1871),
2) Mette Pedersdatter (1849-1923)
Halvor Johannessen Lyng var født i 1819 på Midt-Lyng av foreldre Johannes
Halvorsen og hustru Anne Sofie Olsdatter. Som nevnt foran ble Halvor gift i 1847
med enka Inger Olsdatter i Levringan, og han overtok som bygselmann i Levringan
i 1848. Samtidig dreiv også han Ner-Fåra østre som underbruk, etter som denne går
den ble utlagt til Inger ved skiftet etter den første mannen hennes.
Inger døde i 1871, og Halvor ble gift for andre gang i 1879 med tausa si, Mette
Pedersdatter Gjermstadvald, f. 1849. Hun var datter av Peder Larsen Gjermstadvald
og kone Malena Olsdatter.
Halvor døde i lungebetennelse i 1889. Mette losjerte så i Levringan fram til hun i
1906 ble gift med Antomus Pedersen Sende, f. 1849 i Inderøy. Han var da bruker og
eier av Vester-Sende (Nilsstua) i Leksdalen.
Det var ingen etterkommere i de to ekteskapene til Halvor Johannessen.
Mette overlevde også sin andre mann, som døde i 1908, og hun ble gift for tredje
gang, nå med enkemann Johannes Ellevsen Ner-Sende, f. 1852. I 1910 ble det opp
rettet ektepakt mellom Mette og Johannes, som bestemte at gard med besetning og
redskaper m.v skulle forbli konas eiendom. Og som testamentarisk arving etter
Antomus Sende solgte Mette Vester-Sende til Olaf Skansen for 7000 kr i 1920. Olaf
Skansen var sønn av Ole og Grete Skansen på Jøsåsmoen.
Mette døde i Vester-Sende i 1923. Johannes Ellevsen døde i 1937.
Samling av gårdene
Den 14. april 1890 ble begge Levrmgsgårdene forpaktet til Olaus Årntsen Levring, og
siden har Levringan vært drevet som én gard.
HEIMER OG rOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND B
----
301 H&FIS-B
----
Olaus Arntsen Levring (1838-1922) og Marta Pedersdatter (1839-1909)
Olaus Arntsen var født i Øster-Levringan i 1838 som sønn av Arnt Olsen Levring og
kone Guru Efastsdatter. I 1864 ble han gift med Marta Pedersdatter Gjermstad, f.
1839 på Mo. Hun var datter av Peder Larsen og kone Malena Olsdatter, som var hus
mannsfolk i Øver-Fåra.
De var inderster i Øster-Levringan fram til Olaus kjøpte Melbygrava i 1878.
Denne heimen hadde han til 1887, da han solgte den til skolelærer Hans Hallem. I
1890 fikk han så forpaktningskontrakt for livstid på Levnngan, og han brukte går
den fram til han ble kårmann i 1908.
Olaus døde i Levringan i 1922 som enkemann, idet Marta døde i 1909.
Marta hadde en sønn før hun ble gift med Olaus:
Bl 0 . Petter Andersen, f. 1860 på Gjermstadvald. Faren var Anders Larsen Jøsåsvald.
Petter var pleiesønn hos besteforeldra i Øver-Fåra i 1 865 og hos Arnt Levring i
1875. Han utvandret til Benson, Minnesota i 1882. I Amerika kalte han seg
Melby.
Olaus hadde også ei datter før han ble gift:
B 2°. Elen Anna, f. 1861 i Guddingan. Mora var Ingeborg Nilsdatter Gudding. Elen
Anna ble gift i 1 890 med Ole Andreas Pedersen Bjørgan, f. 1 870 på Movald.
Mannen utvandret ti! Eau Claire i 1 891 , og Elen Anna og sønnen Iver Bendik, f.
1 890, reiste etter i 1 892. Hun døde allerede i 1 895, og enkemannen flyttet til
Minneapolis og giftet seg på nytt i 1905 med ei norsk jente, Anne Marie Husby,
f 18767
Og Marta og Olaus hadde lem barn:
84. Grete Birgitta, f. 1867 i Levringan, d. 1929. G. 1893 med Ole Johannessen
Skansen, f. 1869 på Kvellovald, d. 1929. Han var sønn av husmann Johannes
Olsen på Skansen. Grete og Ole kjøpte Jøsåsmoen (Magnusmoen) i 1899. De
fikk seks barn.
85. Ole Martin, f. 1872 i Levringan. G. 1900 med Ingeborg Anna Pedersdatter
Tronesvold, f. 1875 på Tronesvollen. Hun var datter av Peder Ellevsen Indal
(Tronesvold) og hustru Beret Eliasdatter Stene. Ole Martin Levring ble gårdbruker
på Tronesvollen nordre ca. 1900.
Marius Olaussen Levring (1883-1917) og Hanna Andreasdatter (1884-1918)
Marius Levring ble gift i 1907 med Hanna Andreasdatter, f. 1884 på Prestegårdsvald
i Vuku av ugifte foreldre Andreas Andreassen og Klaudia Mane Henriksdatter (om
Klaudia Marie, se under Grindgjalet). Faren, som var sønn av Andreas Eriksen og
LEVRING
----
302 H&FIS-B
----
Gjertrud Johnsdatter på Efastplassen, stakk til Amerika før Hanna ble født. Hanna ble
som lita bortsatt til Elling Johannessen i Slapgardsenget, men i 1900 var hun kom
met til Levringan som tjener, og nå ble hun altså gardkone der. Marius tok over som
bruker i Levringan etter faren ca. 1908.
Men Marius og Hanna fikk ikke så mange år sammen. Tuberkulosen tok dem
begge. Marius døde i mellomjula 1917, og Hanna gikk bort fem måneder semere.
Marius og Hanna hadde tre ban:
Bl . Olaug Margrete, f. 1907, d. 1909. I klokkerboka for Vuku står det at hun døde
av engelsk syke, på den tida et vanlig navn på rakitt, og som var en ernærings
og stoffskiftesykdom hos barn, mest i aldersgruppen 3 mnd- 2 år. Sykdommen
skyldtes mangel på vitamin D, og var hyppig i tidligere generasjoner, men opptrer
nå sjelden fordi mødrene bruker tran eller andre vitaminpreparater under svanger
skapet, og spedbarna får D-vitamintilskudd. 3
82. Magnhild, f. 1909. Etter at foreldra var død, kom Magnhild tit innherred
Barneheim ved Levanger. Men også hun fikk tuberkulose og kom på pleiehjem og
døde i 1926.
83. Ole Agnar, f. 1911. Ole kom til Grete og Ole Skansen påjøsåsmoen og var der
mens han gikk på folkeskolen. Deretter tok han handelsskoleutdannelse. I 1938
kom han tilbake til Jøsåsmoen til Arne Dillan. Han arbeidet i sportsforretningen til
Richard Kristiansen på Øra inntil han i 1940 ble ansatt i Verdal forsyningsnemnd.
Siden arbeidet han hos kommunekassereren, samtidig var han også overformyn
der. Ole Levring døde i 1 959, ugift.
84. Magnus, f. 1914, d. 1915 vel 1 år gammet (engelsk syke).
Etter at Hanna var død, ble det avholdt auksjon på gården til salg av boets eiendeler
etter kunngjøring i Innherreds Folkeblad:
Dødsboauktion
Måndag den 10. juni d. s. kl. 11 fm avholdes auktion paa Levring i avdøde enke
Hanna Levrings dødsbo til bortsalg av boets eiendele bestaaende av: Besætning, 1
hoppe 18 aar, 6 voksne kjør, 1 kvige, 1 okse, 1 kalv, 2 lam, 1 væder. Redskaper; 1
jjærvogn, 2 langvogne, 2 bikvogne, 2 sæt støttingei; 3 sæler, 1 firhjulvognoverdel, 1
langvognflake, 1 bikvognoverdel, 2 langslædei; 1 slaamaskine, 1 hakmaskine, 1 hjul
rive, 1 skuvnve, 1/3 andel i træskeverk, Vi andel i radsaamaskine, 1/3 andel i pote
toptaker, 2 ploge, 2 harve, samt diverse jordverktøi, smidjeverktøi. Indbo og løsøre
saasom 1 bife, 1 skrivebord, jlere andre bord samt stoler, flere skap, 2 store komfy
rei; 2 store kakelovne, 2 sofabænke, senger og sengklær, 1 telefonapparat, 2 geværer,
3 gryter hvorav 1 meget stor, diverse kjøkkentøi, dækketøi og stentøi, en del matva
rer, samt diverse løsøre av forskjellig slags.
Verdals lensmandsbestilling, 31. mai 1918.
R. Holmvik.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL I 800-1 940 - BIND B
----
303 H&FIS-B
----
I 1918 kjøpte John Edvard Grundert gården av Verdal kommune. Forut for salget var
det brei debatt med sprikende synspunkter i herredsstyret etter at styret for de kom
munale eiendommer hadde utlyst gården til salgs for høystbydende. Noen represen
tanter var i tvil om en slik salgsmåte var i samsvar med betingelsene som kommunen
hadde fastsatt for salg av leilendingsgårdene, og at den burde selges etter takst til
innenbygdsboende, mens andre mente at det var helt greit at kommunen fikk mest
mulig igjen for salget. Salgsmåten ble imidlertid godkjent, og resultatet ble at John
Edvard Grunden fikk tilslaget på gården med sitt bud på 32 700 kroner.
Høystbydende var forøvrig Hans Snekkermo med 33 300 kroner, men han trakk sei
nere budet sitt. Det kan også nevnes at takstsummen bare var 16 000 kroner.
Men John Edvard Grunden, som var gårdbruker i Aust-Grundan, bodde neppe i
Levringan.. I en fødselsdagsomtale av Martin Persson er det nevnt at han var driver i
Levrmgan i noen år rundt 1920 mens John Grunden var eier. 4
1 1926 solgte han gården til sin eldste sønn, Arne Nikolai Grunnan.
Arne Nikolai Johnsen Grunnan (1903-1976) og Ingebjørg Olov Anneusdatter
(1901-1928)
Arne Nikolai Johnsen Grunnan var født i 1903 i Aust-Grundan. I 1926 ble han gift
med Ingebjørg Olov Anneusdatter Okkenhaug, f. 1901 på Oppem. Hun var datter av
Anneus og Ingeranna Cecilie Okkenhaug i Oppem.
Arne Grunnan overtok Levringan etter faren i 1926. Barn:
81. John Edvard, f. 1927 i Levringan. Gift 1952 med Solbjørg Skjørland, f. 1929 i
Overhalla. John Grunnan var ei tid herredsagronom i Sigdal og Verdal, og ble
gårdbruker i Aust-Grundan etter faren. Ei datter.
82. Anders, f. 1928 på Innherred Sykehus. G. 1956 i Stjørdal med Mali Husby, f.
1932 i Stjørdal, d. 1996. Tre sønner.
Allerede i 1928 mistet Arne Grunnan kona si, som døde i barsel, bare 27 år gammel.
Han dreiv Levringan videre sammen med søstra Thora Grunnan fram til han solgte
gården til Trygve Hofstad og tok over slektsgården Aust-Grundan i 1936.
Trygve Sefaniassen Hofstad (1893-1971) og Marie Jeremiasdatter
(1901-1992)
Trygve Hofstad var født på Stiklestad ostre i 1893 av foreldre Sefamas Torgersen
Hofstad og hustru Laura Sofie Johannesdatter, født Borgen. I 1922 ble han gift med
Marie Jeremiasdatter Skavhaug, f. 1901 på Skavhaugg nedre. Hun var datter av
Jeremias Ågesen Skavhaug og kone Karen Bergitte Rasmusdatter, født Brendmo.
Trygve Hofstad kjøpte gården Kjerkreit Store i Malm i 1925, men gården ble kjøpt
tilbake på odel etter bare ca. et halvt år. Så kjøpte han Storlia i Volhaugen i 1926 og
dreiv denne gården fram til han kjøpte Levringan i 1936. Han bygde nye hus på går
den; fjøs, stall og låve i 1938 og ny stue først i 1950-åra. Den gamle låven fra
Levringan er gjenreist på museet på Stiklestad.
Trygve og Marie Hofstad hadde seks barn:
LEVRING
----
304 H&FIS-B
----
Levringan etter at Trygve Hofstad hadde bygd opp gården på nytt.
Familien Hofstad. Foran f.v. Torgeir, Trygve, Marie og Leif. Bak f. v.: Sigmund, Karen, Olav og John.
----
305 H&FIS-B
----
81. Sigmund, f. 1922 på Skavhaugg nedre. G. 1952 med Magnhild Eldrid
Johansdatter Breding, f. 1923 på Reinsvoll. Sigmund Hofstad arbeidet ved Verdal
Meieri. Bosatt på Verdalsøra.
82. John, f. 1924 på Stiklestad. Gift 1964 med Ragnhild Olga Einarsdatter Nilsen, f.
1944 på Verdalsøra. Gårdbruker i Levringan. Tre barn.
83. Leif, f. 1926 i Storlia. G. 1955 med MargitJohnsdatter Rye, f. 1926 i Moenget.
Gårdbruker på Garnes vestre fra 1963. Fire barn.
84. Torgeir, f. 1928 i Storlia. Avd.ingeniør, bosatt i Trondheim. G. 1958 med Marit
Bakkan, f. 1932 i Verdal. Tre barn.
85. Karen, f. 1930 i Storlia. G. 1952 med Sigmund Johannes Ness, f. 1925 i Ner-
By, død 2002. Gårdbruker på Tune, Stiklestad (gnr. 30, bnr. 9). Fire barn.
86. Olav, f. 1932 i Storlia. G. 1957 med Aud Alice Valstad, f. 1937 i Verdal, død
2005. Olav var yrkesmilitær. De bodde i Løten og Elverum. Fire barn.
Nåværende eiere og brukere er Trygve Johnsen Hofstad, f. 1965 (sønn av Ragnhild og
John Hofstad), og kona Marit Lian Hofstad, f. 1967.
Frådelt bruk:
HAUGEN
(LEVRINGSHAUGAN)
GNR. 253, BNR. 5
Haugan . Fotoet eies av Ragnhild Hofstad
Levringshaugan, på sørsida av Jamtlandsvegen mellom Levringan og Skansmyra, er i
matrikkelen betegnet som Haugen, men i dagligtale mest kalt Haugan. Heimen ble
frådelt hovedbølet etter at kommunen overtok Værdalsbruket i 1908. Det fikk bruks
nummer 5 og ble bygslet tii Jakob Johannessen Skansen. Kontrakten ga bygsleren rett
til kjøp av eiendommen etter bestemt pris på jorda.
----
306 H&FIS-B
----
Jakob Johannessen Skansen (1872-1921) og Ragnhildanna Nilsdatter
(1883-1915)
Jakob Skansen var født på Skansen under Sør-Steine i 1872 av foreldre Johannes
Olsen Skansen og hustru Beret Marta Jakobsdatter, født Molden.
Han ble gift i 1905 med
Ragnhild Anna Nilsdatter, f. 1883
på Stormoen, datter av enkemann
Nils Nilsen Reiren og enke Beret
Andersdatter Stormo (datter av
"Jamt-Anders"), og med tida fikk
de fire barn. Jakob arbeidet som
murer ved siden av å drive hei
men.
Ragnhild Anna fikk tuberkulo
se og døde allerede i 1915, og
Jakob ble alene med de fire barna i
alderen 3 til 10 år. Til hjelp i huset
fikk han nå Oleanna
Johannesdatter Sørnes, f. 1873 på
husmannsplassen Håven under
Skjørdal nedre. Olenanna tok seg
av både heim og barn, også etter at
Jakob Skansen ble syk og døde av
tuberkulose i 1921. Kort tid før
Jakob døde, hadde nemlig han og
Oleanna forberedt giftermål, men
skjebnen ville det altså annerledes.
Men på dødsleiet hans lovte
Oleanna å ta seg barna hans, en
lovnad hun holdt til det fulle.
Oleanna døde på Haugan i 1967,
94 år gammel.
Barn etter Jakob og Ragnhild
anna:
Oleanna Sørnes, som ble "mor" for Skansen-barna etter at for
eldra var borte.
81. Oline Cecilie, f. 1905 på Skansen. Død 1980.
Bl . Johannes, f. 1907 på Skansen. Ugift. Han kjøpte Haugan av Verdal kommune i
1927. Død 1970.
83. Bergljot Margrete, f. 1909 på Haugan, d. 1916 av lungebetennelse.
84. Borghild, f. 1912 på Haugan. D.1993.
----
307 H&FIS-B
----
Tre av søskena Skansen på Haugan i unge år. Fotoet er fra ca. 1920. F.v. Johannes, Oline og Borghild.
Ukjent fotograf.
----
308 H&FIS-B
----
Etter at Jakob var død, ble heimen drevet av sønnen Johannes mot samme avgift som
faren hadde betalt. Og etter avholdt taksering ble den solgt til Johannes for 3400 kro
ner i 1927, men skjøte ble utstedt først i 1962. Men søskena Oline, Johannes og
Borghild, som alle var ugifte, dreiv Haugan i lag så lenge de levde. Nytt uthus ble
bygd i 1930 og ny stue i 1951. Johannes arbeidet også i skogen, mens Oline og
Borghild tok seg av gards- og fjøsstellet. De hadde opptil 14 kyr/ungnaut på bås, og
det var ikke alltid så lettvint når bl. a. vatn måtte bæres i hus til både husdyr og inne
bruk, har de to søstrene fortalt. Det hendte ofte at vassbekken gikk tom, og da måtte
vatnet fraktes heim helt nede fra Trongdøla. Vinters tid måtte vasskoppene dras på
kjelke i djupsnø og så bæres i hus så det ikke fraus til is. Først i 1971 fikk de innlagt
springvatn. De hadde heller ikke hest, så høyet ble båret inn på to staurer, og korn
stauren kom også i hus på samme viset.
Eier av Haugan i dag er Ingolf Bengtsen jr.
Husmannsplasser:
SANDBEKKMOEN
Jens Johansen (1768-1833) og » Ingeborg Bardosdatter (1758-1804),
2) Marta Jonasdatter (1778-1838)
Jens Johansen var født i 1768 på Leirhaug og var sønn av Johan Svendsen Kulstad og
kone Boletta Jensdatter Ørnfeldt i farens 3. ekteskap.
Jens var husmann under Levringan i 1801 og fram til 1804, han var da gift med
Ingeborg Bardosdatter Fossnesset, f. 1758 (gift 1794), som døde i 1804 i Levringan.
Men i 1805, da han ble gift med Marta Jonasdatter Garnes, var han på Gnndgjalet,
og døde som husmann der i 1833. Marta Jonasdatter var født i 1778 på Bjartnes, dat
ter av ungkar Jonas Larsen (Haug) og Maren Arntsdatter. Hun var inderst på
Lillemoen i 1801. Hun døde fem år etter Jens.
I ekteskapet med Ingeborg var det ingen barn, i det andre en sønn:
BP.Johannes, f. 1 8 1 0 på Grindgjalet. G. 1 835 med enke Beret Haldorsdatter Wist,
f. 1797 i Stjørdal. Johannes Jensen ble bruker på Brenna vestre i Sul ca. 1845,
og fikk seinere bygsel på begge Brenna-gårdene. Flan døde som kårmann der i
1 868. Kona Beret var død samme sted i 1 859. Ekteskapet var barnlaust.
Jakob Sevaldsen (1776-1859) og 'Ingeborg Mikkelsdatter (1779-1844),
2) Karen Johnsdatter (1797-1864)
Jakob Sevaldsen var født på Balgårdsvald i 1776. Foreldra hans var Sevald Olsen og
Mant Johnsdatter (1733-1813), som var oppsittere i Tromsdalen nordre på
1780-90-tallet. Faren døde i 1791, og mora ble oppgift med Iver Iversen Kvello
(1743-1810).
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND B
----
309 H&FIS-B
----
I 1808 ble Jakob gift med Ingeborg Mikkelsdatter Levring, f. 1779 på
Skavhauggvald (Svartåsen). Ingeborg var datter av ugifte foreldre Mikkel Eriksen
Suul og Guru Pedersdatter Skavhauggvald (datter av Peder Johnsen Stormoen) De
første åra - kanskje fram til ca 1815 - var de på Sandbekkmoen, og de to første barna
deres ble født der. Så flyttet de til Kvellolia. De var i Kvellolia ennå i 1821, men siden
flyttet de tilbake til Sandbekkmoen. Ingeborg døde i 1844, og Jakob ble gift på nytt
samme år, med enke Karen Johnsdatter, f. 1797 i Skogn? Hun hadde fra 1823 vært
gift med Ole Jakobsen Flotten, husmann under Rindsem, og hadde tre barn fra før
ste ekteskap.
Jakob Sevaldsen døde på Sandbekkmoen i 1859. Den andre kona hans, Karen,
døde trolig på Skogn sykehus i 1864, som legdslem i Lundskin.
Barn:
82. Marta, f. 1811 på Sandbekkmoen. G. 1850 med Peter Andreas Pedersen, f.
1 823 på Inndal østre (sønn av Peder Pedersen Indal den yngre). De bodde på
Steinsvald i 1 852, og siden slo de seg ned som rydningsfolk på Lilleenget i
Inndalsallmenningen. Han døde i 1858, og Marta ble gift på nytt i 1860 med
rydningsmann Arnt Gulbrandsen. Arnt døde i 1872 og Marta i 1895. Marta
døde på Tokstad, der dattera Sirianna var budeie.
Peter Andreas og Marta hadde ei datter, Sirianna, f. 1 852, som ble gift med Ole
Hansen Minsås i 1 882. De bodde i allmenningen de første åra, men ble seinere
husmannfolk under Minsås, der mannen døde i 1 889.
83. Sevald, f. 1816 i Kvellolia. G. 1841 med Karen Johnsdatter Guddingsvald, f.
1815. Hun var datter av husmann John Olsen og kone Ingeborg Johnsdatter på
Nymoen (i dag Guddingsmo øvre) under Guddingan. Sevald og Karen ble også
husmannsfolk på Nymoen rundt 1845. De hadde sju barn. Karen døde i 1891
og Sevald i 1 896.
Peder Olsen (1788-1856) og Kjersti Jensdatter (1784-1845)
Peder Olsen var trolig husmann på Sandbekkmoen rundt 1820.
Han var født i Dillan i 1788 og var sønn av ugifte foreldre, reservedragon Ole
Gundbjørnsen (Kolstad?) og Marit Pedersdatter Dillum. Han var skiløper og kake seg
Balgård da han i 1812 ble gift med Kjersti Jensdatter, f. 1784 i Lille-Vuku. Kjersti var
datter av husmann Jens Johannessen og kone Kan Ulriksdatter på en av husmanns
plassene under Jøsås. Etter å ha bodd i Slapgarden et par år, kom Peder og Kjersti til
Litj-Molden som husmannsfolk i 1815-16. I 1820 var de husmannsfolk under
Levringan, flyttet så tilbake til Litj-Molden og bodde trolig der resten av livet. Se mer
om dem og etterslekta under Litj-Molden.
LEVRING
----
310 H&FIS-B
----
LEVRINGSMOEN
Utskrift av skifteprotokoll fra 1772 viser at Levringsmoen var husmannsplass under
Levringan allerede på 1700-tallet. Enkemann Mathias Eriksen Guddmg ble gift i
1747 med enke Gjertrud Nilsdatter Levring, som var født i Hamre i Åre i 1695.
Gjertrud ble gift med enkemann Anders Persen Molden i 1737, men han døde i 1743
etter et barnlaust ekteskap. Hvem Mathias hadde vært gift med før, er ikke klart, men
han hadde to sønner fra tidligere ekteskap. Mathias og Gjertrud var husmannsfolk på
Levringsmoen ved manntallet i 1762. Gjertrud døde på Levringsmoen i 1772, og
Mathias ble gift for tredje gang samme året med Gunhild Olsdatter Ner-Holmen. De
fikk dattera Gjertrud i 1773, men barnet døde 10 dager gammelt. I 1777 fikk de søn
nen Ole Mathiassen, men hvor det ble av ham, er ikke kjent. Gunhild døde på plas
sen i 1797, 71 år gammel, mens Mathias døde som legdslem i Auskm i 1806, 100 år
gammel.
Lars Nilsen Kvelstad var trolig husmann på Levringsmoen i noen få år først på
1800-tallet.
Lars Nilsen Kvelstad (1761-1807) og Kari Johnsdatter (1767-1830)
Lars Nilsen var født i Kvelstad i 1761 og var sønn av klokker Nils Eriksen Kvelstad
og kone Sigrid Larsdatter. Han ble gift i 1803 med tjenestejenta i Kvelstad, Kari
Johnsdatter, f. 1767. Opphavet hennes er ukjent, men vi skal ikke se bort fra at hun
var svensk, da det var mange av svensk avstamming på Kvelstad på denne tida (klok
ker Nils Eriksen var jo også svenske).
Lars og Kan var husmannsfolk under Levringan da det andre barnet deres ble født
i 1805 og da Lars døde i 1807. Kan ble gift på nytt i 1810 med Anders Andersen
Indalsvald, f. 1787 på Ekrenvald. Han var sønn av Anders Andersen og Ingeborg
Pedersdatter, husmannfolk på Krika under Inndal vestre først på 1800-tallet.
Lars og Kan fikk to barn:
81. Anne, f. 1803 i Kvelstad. Hun ble konfirmert fra Nord-Steine i 1820 og gift i
1 846 med Ole Kaspersen Holmen, f. 1 8 1 7 på Nordholmen i Vuku av ugifte for
eldre, dragon Kasper Eliassen og Maren Olsdatter Holmli vestre. I 1 865 og 1 875
var de husmannsfolk på plassen Nilsstua under Sende, men i 1 891 var de blitt fat
tigunderstøttet og bosatt på Verdalsøra. Ole Kaspersen ("Ola Pil") døde i 1897
på Malmo i Leksdalen, og Anne døde på samme sted året etter. De hadde ingen
barn i lag, men Anne hadde en sønn før de ble gift - Lornts Johannessen, f. 1 83 1
på Nordbergsvald. Han kom til Malmo i Leksdalen.
82. Nils, f. 1805 på Levringsvald. Han ble konfirmert fra Indal (Krika) i 1822 og gift
i 1834 med Inger Eriksdatter Forbregdsvald, f. 1813. De var husmannsfolk på
Eklovald og fikk tre barn før Nils døde i 1845. Inger døde i 1890 på
Trøgstadaunet. Alle barna ser ut til å ha flyttet ut fra Verdal.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND B
----
311 H&FIS-B
----
Kan må være død før 1816, for da ble Anders gift på nytt med Marta Johnsdatter,
f. 1791, og de ble husmannsfolk under Mønnes. De fikk to barn før Marta døde i
1822. Hvor det til slutt ble av Anders, er ikke kjent.
Siver Jakobsen (1783-1829) og Marit Bardosdatter (1787-1867)
Siver Jakobsen og Marit Bardosdatter ble husmannsfolk i Vester Levringan en gang
før 1820.
Siver var sønn av husmann Jakob Olsen Haugsvald under Flotten. Han var tje
ner hos Ole Rasmussen (Garnes) i Levringan i 1801. På samme tid var Marit
Bardosdatter Grundan tjener hos Hans Rasmussen (Garnes) i Aust-Hellan. Begge
tjente i Volen da de ble gift i 1817. Marit var født i 1787 på Bunesvald, og foreldra
hennes, smed og husmann Bardo Sevaldsen og kona Marit Bardosdatter, var hus
mannsfolk under Aust-Grundan.
Barn:
Bl . Gjertrud, f. 1 817 i Grundan. Gjertrud hadde to barn utenfor ekteskap før hun i
1 860 ble gift med enkemann Peder Rasmussen Mønnesvald (Hyppen), f. 1 829
i Jøsås. Han hadde tidligere vært gift med Anne Pedersdatter Jøsås, f. 1 828 på
Nerholmsvaid, d. 1853. Peder døde på Bjørnmelen i 191 1, etter at Gjertrud
var død på Hyppen i 1 901 . Ekteskapet var barnlaust.
Barn etter Gjertrud:
Cl 0 . Sivert Mikalsen, f. 1842 på Austgrundvald. Faren var Mikal Jakobsen
Vangstad. I 1 864 ble han gift med søskenbarnet Marta Olsdatter Myrmo,
f. 1 837 på Storstad, datter av husmann Ole Olsen Storstad på Myrmo
under Musem. De var inderster på Follovald og husmannsfolk på Eklovald
fire barn, og sønnen Ole Martin Sivertsen ble gift med Johanna Seselie
Kristiansdatter Aasan, f. 1 873 i Vester-Asan, datter av husmann Kristian
Olsen og Gjertrud Johnsdatter. De bodde i Vester-Åsan og brukte Aasan
som etternavn. De reiste til USA med fire barn i 1903-04. Mer om famili
en ti! Sivert Mikalsen er oppført under Rømo i Leksdalsboka.
C 2°. Martin Olaussen, f. 1 85 1 . Faren var Olaus Larsen Stiklestad. Martin var
gjetergutt på Brenna i 1865. I 1872 flyttet han til Sverige (flytteattest
utstedt 1 883), og i 1 890 er han ugift sagbruksarbeider i Øver Ocke i
Mørsil.
82. Marta, f. 1820 på Levringsvald. Hun ble konfirmert fra Vangstad i 1836. Som
ugift fikk Marta en sønn i 1 856 med Andreas Jensen Lyng søndre. Barnet, Johan
Anneus, døde i 1858. I 1865 tjente Marta i Ness østre, og flyttet i 1868 ti!
Levanger som Marta Sivertsdatter Ness. Gift i Skogn 1 869 med enkemann
Nikolai Pedersen Reevald (1 808-1 871). Gift for andre gang i 1 873 med enke
mann Magnus Kristensen Stavlovald (1 824-1 882)
83. Jakob, f. 1823 på Sørsteinsvald. Han ble gift i 1847 med Ingeborg
Pedersdatter, f. 1 823, datter av husmann Peder Olsen i Litj-Molden. I 1 865 var
de husmannsfolk på Øverplassen under Vester-Jøsås, og i 1 875 på
LEVRING
----
312 H&FIS-B
----
Mønnesmoen. Jakob døde på Mønnesmoen i 1875. Ingeborg kom på legd
på sine eldre dager. Hun var i Lundskin i 1891, og døde på Steinsvald
1894.
Barn:
Cl . Marit, f. 1 847 i Nordsteine. Død 1 848
C 2. Sivert, f. 1849 på Østnesvald. Han ble gift i 1874 med Ingeborg Anna
Agesdatter Lundenvald, f. 1 844 i Sulstua, d. 1 936. Hun var datter av Åge
Johansen Sulstuen og kone Gurianna Paulsdatter. Sivert var husmann på
Lundbakken i Ness.
85. Gunhild, f. 1828 på Levringsvald. Hun ble gift i 1852 med Elling Petersen
Eklovald, f. 1828. De var brukere i Saukinn i Ulvilla, og fikk 10 barn - 7 san
ner og 3 døtre. I 1 890 utvandret Elling, Gunhild og to av sønnene til Quebec i
Kanada. Da hadde i hvert fall to av barna reist "over dammen" tidiigere, mens
tre døde ung i Norge.
Siver døde på Levringsvald allerede i 1829, og Mant døde som fattiglem i
Bollgarden i 1867.
I 1830 er det en Peder Olsen som er husmann under Levrmgan, og han overtok
sannsynligvis etter Siver Jakobsen på Levringsmoen.
Peder Olsen (1800-??) og Anne Johannesdatter (1800-??)
Peder Olsen var født i Sundby i 1800 og var sønn av husmann Ole Gabnelsen
Melbyvald og kone Ragnhild Pedersdatter. Peder ble gift i 1827 med Anne
Johannesdatter Øren, f. 1800 på Øren og datter av strandsitter under Mantvoll,
Johannes Johansen og kone Marit Pedersdatter.
Peder og Anne bodde på Melbyvald, Okkenhaug og i Bollgarden før de kom til
Levringsmoen.
Hvor lenge Peder og Anne var på Levringsmoen, og hvor det ble av familien
siden, er ikke kjent. En Peder Olsen m/kone har fått utflytting til Inderøy i 1837,
men om det er disse det er tale om, er uklart.
De hadde tre barn:
Bl . Mikal, f. 1 827 på Melbyvald, d. 1 828 på Okkenhaug.
82. Ole, f. 1830 i Bollgarden. Ingen opplysningen
83. Marianna, f. 1831 på Levringsvald. Det er trolig henne som vi finner i Namsos
i 1 865 som Mariane Dahl, f. Pedersen. Hun er gift med garver Andreas Dahl,
f. 1 834 i Strinda. I 1900 er hun blitt enke, og driver handel i Namsos.
Hvem som deretter evt. var husmannsfolk på Levringsmoen er uklart inntil horing
en Olaus Henriksen kom dit.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 8001 940 - BIND B
----
313 H&FIS-B
----
Olaus Henriksen (1819-1901) og Beret Olsdatter (1806-1882)
Olaus Henriksen var født i 1819 på Hojem i Frol. Han kom flyttende til Verdal i 1844
og giftet seg samme år med Beret Olsdatter Hagavald, f. 1806 på Verdalsøra. Hun var
datter av Ole Johnsen Rinnan og kone Marit Olsdatter.
I 1865 var Olaus husmann på Levringsmoen, men var bare losjerende på plassen
i 1875, og da Beret døde i 1882 var de husmannsfolk i Litj-Molden. I 1883 ble Olaus
gift på nytt med Ingeborganna Andersdatter Mønnes, f. 1840. Hun var datter av lei
lending Anders Nilsen Mønnes. I 1900 bodde de i ei lita stue som var satt opp av fat
tigvesenet ved Steinsmoen, og Olaus døde der i 1901.
Barna til Olaus og Beret:
82. Karoline, f. 1 847 på Lennesvald. Hun har fått attest til Levanger i 1 877, men fra
før 1900 og til hun døde i 1918 var hun budeie hos Anna og John Arntsen i
Tromsdalen. Hun kalte seg Karoline Tromsdal.
84. Elen, f. 1 852 på Hallemsstøa. Død i 1 881 som ugift tjenestepike på Bjartnes. Ved
dødsfallet er anført at hun døde i "modersyke".
Hans Martin Olaussen (1844-1904) og Serianna Andersdatter (1836-1927)
Hans var født i 1844 på Nord-Lyngsvald og var sønn av den forrige husmannen
Olaus Henriksen. Han ble gift i 1871 med Serianna Andersdatter, f. 1836 på
Garnesmoen. Serianna var datter av Anders Petersen Bjørkenvald og kone Beret
Ulriksdatter, som var husmannsfolk på "Pynten" under Bj ørken til de utvandret til
Flandreau, Sør-Dakota, i 1880.
Hans Martin og Serianna ble trolig husmannsfolk på Levringsmoen rundt 1871.
Hvor lenge de var der, veit vi ikke nøyaktig, men kanskje fram til 1886-87. I 1891
var de kommet til Reitanplass i Sjøbygda, der Hans døde i 1904, mens Serianna døde
på aldersheimen i 1927.
Serianna hadde to barn med Mikal Ågesen Stuskin før hun ble gift med Hans
Martin:
Bl°.Anneus, f. 1863 på Bjørkenvald. Anneus Mikalsen var ugift. Han tjente i Oklan I
1 875, og i 1 891 finner vi ham som skinnfellmaker på Bardoplassen (hos sin gran
donkel Bardo Ulriksen) og seinere i Moldenget. Han døde i Kvelloa i 1915, da
med tittel som tømmermann.
B 2°. Beret Anna, f. 1 866 på Bjørkenvald. Hun ble gift i 1 888 med Anneus Kristiansen
Indal, f. 1 864 i Inndalsallmenningen, sønn av rydningsmann Kristian Andersen på
Lilleenget nedre. De flyttet til Bjerte i Nåsskott i Sverige i 1 890 sammen med dot
tera Anna Sofie, f. 1888. I 1900 bodde de i Trång i Alsen, Jåmtland. Anneus
kalte seg Anneus Kristiansen Indalsvold.
LEVRING
----
314 H&FIS-B
----
Hans Martin og Serianna fikk sønnen:
B3 1 . Oluf, f. 1872 på Levringsmoen. I følge utvandrerlista til Jostein Molde utvandret
han til New York i 1 893 under navnet Oluf Aarstad, og ankom New York 3. mai
med D/S "Grecian". Han reiste for øvrig samtidig med Edvard Olsen Svegjerdet
og hans søster Oline. På samme tid I Amerika kalte han seg Oluf Orstad. I 1900
bodde han som snekker hos John Bjerkness i Brandrup Twp, Wilkin County,
Minnesota. John Bjerkness var nabo med Bardo Breding. Seinere flyttet Oluf til
Mapplewood Twp hvor han var farmer. Bie antagelig gift i 1901 med Anne
Larson, født i Norge. De fikk 4 barn før 191 0, hvorav to døde i 1910. Muligens
ble de skilt, for i 1 91 0 er Oluf gift med ei svensk dame ved navn Caroline Trotse,
født i Sverige 1867. Oluf døde i Mapplewood i 195 1 mens Caroline flyttet til
Olmsted County hvor hun døde i 1 961 . Det er mulig at Olufs yngste datter Selma
ble gift og bodde der. 5
Ole Martin Olsen Sakshaug (1861-1931) og Ingeborg Anna Bårdsdatter
(1859-1930)
Ole Martin Olsen Sakshaug var født i 1861 på Inderøy. Foreldra hans var Ole
Andreas Råen og Ingeborg Marta Eliasdatter Glimstad. De bodde i Raumyråsen under
Sakshaug og tok også Sakshaug som familienavn. De fikk i alt 8 barn, og Ole Martin
var den eldste i søskenflokken. Både foreldra og søskena utvandret til Amerika på
1880- og 1890-tallet.
Ole Martin Sakshaug kom til Verdalen som dreng først på 1880-tallet. I 1882 fikk
han to barn med forskjellige mødre. Den ene av kvinnene, Ingeborg Anna
Bårdsdatter Stiklestadvald, f. 1859, ble han gift med da han tjente i Jøsås i 1886.
Ole Martin og Ingeborg Anna var husmannsfolk på Levringsmoen fra det året de
ble gift og fram til april 1894, da de flyttet til Frol. De bodde først på en plass under
Nedre Gran. I Frolboka står det at heimen deres i Verdal gikk med i raset i 1893, men
dette synes tvilsomt all den tid at de er oppført flyttet fra Levrmgsvald. I 1896 ble de
husmannsfolk på Slettåsen nordre under Hojem og kjøpte husa av den forrige hus
mannen der. Siden kom de til Våttåhaugen og Sørholt (1921). 6
Barn:
Bl 0 . Cecilie Bergitte, f. 1882 på Reppevald. Mora hennes var Karoline Birgitte
Svendsdatter, f. 1851 i Sparbu. Mora ble gift med enkemann Elling Larsen
Hjeldevald i 1901. I 1903 ble Bergitte gift med sin tremenning, Johan Petter
Iversen Sakshaug, f. 1 884. De fikk ti barn i ekteskapet i tillegg til at begge hadde
barn før de ble gift, og har ei stor etterslekt. 7
De var husmannsfolk på Engsvehaugan ca. 1910-1915, seinere flyttet de ti!
Vinne. Da Johan Sakshaug skulle søke arbeid, gikk han fra Vinne til Sunnan.
Underveis spurte han om nattelosji på en gard, men ble avvist og måtte overnatte
under et tre. Da han korn til Sunnan, fikk han straks arbeid på jernbanen, og han
fulgte med under anlegget av Nordlandsbanen fra Sunnan til Drevvatn i åra 1 920
til 1950. 8
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND B
----
315 H&FIS-B
----
82. Lise Bergitte, f. 1882 på Reppevald (før foreldrene ble gift). Gift med småbruker
og steinarbeider John Østborg, Frol.
83. Ole, f. 1886 påjøsås. Gift i 1910 i Trondheim Domkirke med Julianne Magnus
datter Breivik, f. 1 884 i Frosta. De flyttet til Ytterøy. Ole kalte seg Sletås.
84. Inga Marie, f. 1 889 på Levringsvald. Gift med Ole Bjerkan, Henning.
85. Anton, f. 1891 på Levringsvald, d. 1974. Gift med Sofie Tingstad, Frol. Anton
Sakshaug var ansatt i NTE og bodde i Asen. Han satt i Asen herredsstyre i 30 år,
var form. i trygdestyret, arbeidsformidlingen og i jeger- og fiskeforeningen, som
han stifta. Sju barn.
86. Olaf, f. 1 895 på Nedre Granvald, Frol, d. 1 968. Gift først med Margit Gustavs
datter Vardehaug og seinere med søstera Gudbjørg Gustavsdatter Vardehaug. Det
kan nevnes at Olaf Sakshaug også var far til Magne Kristian Blybakken
(1 920-1 957), som var skogformann på Værdalsbruket. Mor til Magne Blybakken
var Ragnhild Martinsdatter Blybakken fra Vinne.
87. Aslaug, f. 1897 på Slettåsen. Død i spanska i 1918.
PÅ ÜBESTEMTE PLASSER
De etterfølgende er husmenn som det ikke har latt seg gjøre å stedfeste til noen
bestemt av de oppførte husmannsplassene under Levringan. Det er sannsynlig at en
eller flere av dem kan ha bodd på Levringshaugan.
Kristen Jensen Jøsås (1780-) og Johanne Andersdatter (1780-)
Kristen Jensen var født i 1780 på Bredingsvald og var sønn av husmann Jens
Johannessen Jøsås og kone Kari Ulriksdatter på husmannsplassen Gammelplassen
under Jøsås. Han var dragon på Jøsås vestre da han i 1804 ble gift med Johanne
Andersdatter Jøsås, f. 1780. Johanne var da tjener på den samme gården. Hennes
opphav er ikke dokumentert, men hun kan ha vært datter av Anders Knudsen
Kolbuen fra Løten i Hedmark, som kom med familien til Verdal ca. 1784.
Kristen og Johanne bodde først på Jøsåsvald (Gammelplassen?), men var hus
mannsfolk i Vester-Levringan i 1815. Kristen er da oppført som "Christen Skomager".
I 1820 var de kommet til Sneppen under Inndal mellem og var der ennå i 1825. Da
dattera Karen ble gift i 1828, var de husmannsfolk under Kvelloa. Se mer om famili
en under Sneppen (Inndal mellem).
John Embretsen (ca 1782-1821) og Kari Pedersdatter (1783-)
En husmann John Embretsen døde på Levringsvald i 1821. Det var dragon John
Ingebrigtsen Restad, født ca. 1782 i Skogn, sønn av husmann Ingebrigt Tollefsen.
Han ble gift i 1813 med Kari Pedersdatter Flotten, hennes opphav ukjent, men hun
kan ha vært datter av Peder Haldosen Sundbyvald. De fikk sønnen Johan Petter på
Østgårdsvald i 1815. Hvor det ble kona og sønnen er heller ikke kjent.
----
316 H&FIS-B
----
John Johnsen (1790-1840) og Siri Olsdatter (1793-1878).
John Johnsen var husmann under Levringan i 1824. Han var født i 1790 på
Midtholmsvald. Foreldre var husmann John Rasmussen Midtholmsvald, f. 1751, og
Kan Bårdsdatter, f. 1758. I 1815 ble han gift med tjenestejenta i Lillevuku, Sin
Olsdatter, f. 1793 på Nerholmsvald av foreldre, husmann Ole Larsen og Beret
Ulriksdatter. De bodde på Østgrundvald, Midtholmsvald, Jøsåsvald, Levringsvald og
Årstadvald før John ble husmann på Rotmoen omkring 1826-27. Fra Rotmoen flyt
tet de sannsynligvis til Moldenget under Molden og losjerte der, for John er død på
Moldenvald i 1840. Se mer om dem under Rotmoen.
Peder Hansen (1784-1865) og Karen Sørensdatter (1787-)
Peder Hansen var husmann under Ole Rasmussen i Levringan på 1820-tallet. Han
var sønn av husmann Hans Pedersen på Knka. I 1817 ble han gift med Karen
Sørensdatter Lillemo, f. 1787. Karen finnes ikke i folketellmgene for Verdal i 1801 og
1815, så hun har mulig vært utenbygds fra.
Hvor lenge de bodde på Levringsplassen, er ikke kjent, men de hadde flyttet til
Knka i 1829. Det går fram av at Peder da ble stevnet i forliksrådet av Marta
Andersdatter Aarstadplassen angående tvist om 3 vog gjødsel, x h tønne byggmel og 2
vog havremel.
Det ser ikke ut til at Peder og Karen hadde noen etterkommere. Peder døde som
enkemann på Krika i 1865, men hvor og når Karen døde er ikke kjent.
Halvor Olsen (1812-1879) og Karen Hansdatter (1812-1887)
Halvor Olsen var født i 1812 på Nordholmsvald av ugifte foreldre Ingeborg
Halstemsdatter og skiløper Ole Bardosen Nordholmen. Han ble først gift i 1836 med
Gunhild Olsdatter, f. 1816 i Molden av ugifte foreldre, sersjant Ole Bårdsen Hage og
Beret Larsdatter Molden. De var husmannsfolk under Nord-Steine og Jøsås inntil
Gunhild døde i 1841. De hadde da fått to barn, se mer om dem under Nord-Steine:
Halvor ble gift på nytt i 1842 Karen Hansdatter Sundbyvald, f. 1812. Hun var dat
ter av Hans Pedersen Bergsvald og kone Marit Pedersdatter.
Halvor og Karen var husmannsfolk i Levringan i noen år mellom 1841 og 1850,
før de flyttet til Markaplassen under Jøsås.
Følger vi dem videre, ser vi at ved folketellinga i 1865 hadde Halvor og Karen fos
tersønnen Olaus Larsen, f. 1853. Han var født på Mønnesvald (Hyppen?) og var sønn
av ugifte foreldre Johanna Rasmusdatter og Lars Mikael Monsen (svensk?). Olaus har
fått utflytting til Sverige i 1874, og i 1890 bor han som ugift arbeider Olaus Larsson
Levring på Mårdsjø i Stugun i Jåmtland. I 1900 er han registrert i Laxsjo forsamling
som tømmerhogger Olaus Levring, fortsatt ugift.
I 1875 var Oluf Petersen, f. 1863 i pleie hos Halvor og Karen. Oluf var en datter
sonn fra Halvors første ekteskap (sønn av Peter Kristoffersen og Beret Halvorsdatter
på Blåmelenget under Nord-Lyng). I 1883 utvandret han til Philadelphia som Oluf
Petersen Lyng.
Halvor dreiv også som skomaker ved siden av å være husmann. I Jøsåsmarka
hadde de bare 2 sauer og 4 geiter.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND B
----
317 H&FIS-B
----
De fikk tre barn sammen, men alle tre dode som små.
Halvor dode som husmann i Josåsdalen i 1879 og Karen på samme sted i 1887.
Ole Bertelsen (1824-1853) og Grete Mortinusdatter (1798-1879)
Ole Bertelsen var fodt på Ekle i 1824 av ugifte foreldre, soldat Bertel Toresen Haga
og pike Maria Pedersdatter Ekle. Ole var halvbror av skolelærer Hans Bertelsen
Hallem.
Ole ble gift i 1849 med Grete Mortinusdatter, f. 1798 på Verdalsora. Hun var dat
ter av Mortmus Gjertsen, som var husmann under Nord-Lyng. Begge tjente på en av
Stemsgårdene ved giftermålet.
Ole og Grete var husmannsfolk under Levnngan da Ole dode i 1853. Når de kom
dit, er ikke kjent. Naturlig nok hadde de ingen etterkommere, men Grete hadde to
barn som ugift.
Ved dom av 1. august 1854 ble Grete, som da kake seg Garnes, domt til straffar
beid i 6 år og 1 måned for forbrytelse av kriminalloven av 20. august 1842, 12. kap.,
§ 1, som omhandlet mened (falsk edelig forklaring) i en sak mot Mikkel Nilsen
Stensmoen.
1 1865 var Grete budeie hos Halvor Johannessen i Vester-Levringan, mens hun i
1875 var kommet på legd til Sør-Steine, og hun dode der i 1879.
Barna til Grete:
Bl 0 . Elias Bardosen, f. 1 823 på Eklo nordre, død samme år. Faren var ridende jeger
Bardo Bardosen Faren.
B 2 :. Ole Olsen, f. 1 828 på Eklo nordre. Faren var ridende jeger Ole Olsen Eklo søn
dre. Ole har fått flytteattest til Ulstadvig (Ulsteinvik?) på Møre i 1 852. I 1 865 er
han husmann på Vikan, Saisbruket i Fosnes, gift med Ingeborg Nilsdatter, f. 1 825
i Fosnes, og de har tre barn da.
BUREISINGFELTET i TROMSDALEN
I 1936 hadde Verdal kommune rettet en henvendelse til Værdalsbruket om salg av
bureisingsjord. Tidene var vanskelige, og nydyrking og etablering av nye bruk ble på
alle mater støttet av myndighetene. Det ble opptatt forhandlinger mellom
Værdalsbruket og Verdal kommune, og for å unngå at kommunen gikk til ekspro
priasjon flere steder på Værdalsbrukets eiendom, tilbod Værdalsbruket at kommu
nen kunne få kjøpe bureisingsjord i Tromsdalen på betingelse av at det ikke ble eks
propriert jord andre steder på Værdalsbrukets eiendom. Dette gikk kommunen med
på, og "Tromsdalsfeltet" på 472 mål ble solgt til Verdal kommune i 1937.
Feltet ble seinere oppdelt i 3 bruk og videresolgt av kommunen til bureiserne.
Gjennomsnittsprisen var ca. kr 17,- pr. mål.
De tre brukene var Bjølloa, Granli og Forset:
LEVRING
----
318 H&FIS-B
----
BJØLLOA
GNR. 253, BNR. 7
Bjølloa.
Det er kjent at det i eldre tider har vært en husmannsplass under Levrmgan i samme
område som bureismgsbruket Bjølloa ligger i dag. I gamle kirkebøker heter det
"Biørloen". Plassen er ellers lite kjent, og vi veit ikke hvor langt bakover i tida den er
blitt brukt. Men først på 1700-tallet er nevnt flere personer - Margarethe Biøloen,
Jens Biørloen, Peder Biørloen m. fl. Det er også hevdet at Stor-Ingvald - dragonen på
Levring - var født i Bjølloa.
Men fra 1800 og fram til det ble bureisingsbruk der kan vi ikke se at plassen har
vært i bruk.
Bureismgsbruket ble kjøpt av Aage Tromsdal i 1939.
Aage Johnsen Tromsdal (1900-1958) og Emma Katrine Emilsdatter
(1913-1999)
Aage Johnsen Tromsdal ble født i Tromsdalen i 1901 og var sønn av gårdbruker John
Arntsen Tromsdal og kone Anna Petersdatter.
Aage utvandret til Amerika i 1923 og var der borte til 1936, og hadde flere for
skjellige jobber der borte. Etter at han kom tilbake i 1936 dreiv han skogsarbeid både
i Verdal og Sverige.
----
319 H&FIS-B
----
I 1940 ble Aage gift med Emma Katrine
Landfald, f. 1913 på Landfall, datter av jernbane
telegrafist Emil Bye, Rinnan, og Karen Marie
Olsdatter Landfald. Emma vokste opp hos beste
foreldrene sine på Landfall, Barbroanna og Ole
Landfald. Mora, Karen Landfald var sydame og
fartet omkring på gårdene i bygda og sydde, før
hun senere fikk eget verksted hos Gunnerms
Haugan i Vuku.
Men Emma var ikke mer enn elleve år da hun
måtte ut i verden og gjøre rett for seg. Somrene
1924 og -25 var hun gjeterjente på Fåravollen, og
som tjueåring var hun tilbake på samme setra, nå
som setertaus i to somrer. Etterpå var hun på
Hellbergsetra i tre somrer, siste året for øvrig sam
men med Aage. Da leide de setra og dreiv den for
egen regning.
I 1939 tok de fatt som bureisere i Bjølloa.
- Vi startet i svarte skogen, har Emma fortalt.
Stue fikk de satt opp i 1939, men uthus og fjøs ble
ikke ferdig før i 1942. I mellomtida hadde de et
provisorisk fjøs der det bare var plass for ei ku.
Ved felles innsats klarte de å rydde omlag 40
mål nytt land, samtidig som de fikk tre barn. Så
ble mannen syk, og i 1958 ble Emma alene med
barna, hvorav den eldste da var 17 år. Alene dreiv
hun så bureisingsbruket helt til i 1983. Hun hadde
5 melkekyr å ta seg av i tillegg til noen ungdyr, gris
og noen høner.
Aage Tromsdal i sitt rette element, i skogen og
på tømmerfløyting. Bilde fra boka "Arven fra
Tromsdalen" av Bjørnar Tromsdal.
Da den yngste av sønnene hadde overtatt Bjølloa i 1983, flyttet Emma til nybygd
hus like ved og bodde der til i januar 1993. Da fikk hun plass ved Vuku Eldresenter
og flyttet dit, og bodde der til hun døde i 1999.
Barn:
81. Kjell Arnfinn, f. 1941. Gift med Hildur Thiel. Skilt i 1999. Kjell Arnfinn k|øpte
Skogenget i Bjørga av Sevald Stubskin, som var gift med tante til Emma Tromsdal.
82. Liv Barbro, f. 1947. Gift Finn Waage, f. 1931. De bor i Eresfjord i
Romsdalen. Barbro har to barn, Age Lennart og Karin, med Thure Roland Nilsson
fra Nordhallen, Are.
83. Einar Asbjørn, f. 1951. Gift med Karin Irene Hybertsen, f. 1960. Einar Asbjørn
er småbruker i Bjølloa og inspektør ved det militære lagringsanlegget i Tromsdalen.
Tre barn.
Yngste sønnen, Einar Asbjørn Tromsdal, overtok som nevnt Bjølloa i 1983.
----
320 H&FIS-B
----
GRANLI
GNR. 253, BNR. 8
Heimen ligger på nordvestre side av Trongdøla, like ved Trongdølsbrua, og grenser
mot Kvellolia i sør og Forset i nord. Det var Åsmund Kvernmo som startet som burei
ser her i 1939/40. Totalt areal var ca. 100 dekar.
Granli.
Åsmund Olafsen Kvernmo (1914-1995) og Olaug Odinsdatter (1912-1994)
Åsmund Kvernmo ble fodt på Inndal østre i 1914 av ugifte foreldre Olaf Olsen Høgli
og Anna Gustava Anneusdatter Indahl (mora ble gift i 1920 med Andreas Hybertsen,
og de var småbrukere på Storøra). I 1935 ble han gift med Olaug Odinsdatter
Vikvang, f. 1912 på Efastplassen, Arstad, foreldre Odin Olsen Vikvang og kone Mette
Olsdatter Årstadvald.
Åsmund tok som nevnt fatt som bureiser her i 1939/1940. Boliglåna sto ferdig
samme år og uthuset året etter.
Barn:
Bl . Emma Ovedie, f. 1935 på Efastplassen.
82. Arne Arnold, f. 1 942 på Granli. Gift med Karla Margrete Bratli, f. 1 946. De over
tok med tida heimen etter Asmund og Olaug.
83. Marit Oline, f. 1947 på Granli.
----
321 H&FIS-B
----
FORSET
GNR. 253, BNR. 9
Heimen ble utlagt som bureisingsbruk samtidig som Granli og kjøpt av Paul
Kvelstad. Bruket grenser mot Granli i sør og Levring i nord.
Forset. Eier av bildet: Ragnhild Hofstad
Paul Andersen Kvelstad (1899-1973) og Laura Amanda Johansdatter
(1900-1946)
Paul Kvelstad ble født i 1899 i Kvelstad østre og var sønn av gårdbruker Anders
Olsen Kvelstad og kone Gustava Johanna Martinusdatter. I 1934 gift med Laura
Amanda Johansdatter Stensmo, f. 1900 på Sternsmoen. Hun var datter av ugifte for
eldre Johan Levin Larsson fra Undersaker og Anna Kristine Olsdatter Stensmo. Laura
var taus i Lromsdalen i mange år.
Paul og Laura Kvelstad tok fatt som bureisere på Forset i 1939. Hovedbygning ble
reist i 1940 og uthuset var ferdig året etter. Arealet på eiendommen var ca. 150 dekar,
derav dyrket Paul opp ca. 30 dekar.
Laura Kvelstad døde allerede i 1946, og Paul Kvelstad døde i 1973. Ekteskapet
var barnlaust, men de tok til seg som fosterdatter Laila Berg, datter av Klara Berg i
Kvellolia.
Eiendommen eies i dag av Jorunn Slapgård. Stua er borte.
LEVRING
----
322 H&FIS-B
----
NOTER
Kilde: Ingolf Dillan: Seterbruket i Verdal, s. 125.
Kilde: Jostein Molde: Verdalinger i Eau Claire, Wisconsin. Verdal Historielags Årbok 2003, s. 101 .
Kilde: Store Norske Leksikon.
Innherreds Folkeblad 8.1.1954.
Opplysninger fra Jon Bakken.
Skogns historie. Frol, bd. I, s. 421
Kilde: Bind 2 av "Erik Fredriksen Bøl og folket etter han", utgitt av Inderøy Museums- og Historielag
Kilde: Jorunn Ingvaldsen, datter av Johan Sakshaug.
----
323 H&FIS-B
----
TROMSDALEN
Fangstgrop Ved Ramsåsvollen. Foto: Ole Morten Larsen
----
324
----
----
325 H&FIS-B
----
TROMSDALEN
GNR. 254
Tromsdalen i 1930, sett fra øst. Foio: o. Snekker™
Gardens historie kan spores tilbake til begynnelsen av 1500-årene, da den var bon
degods. Men det er tvilsomt at Tromsdal er fra fø r-kristen tid, slik som Steine,
Molden, Inndalen og Garnes, muligens også Levring.
I midten av 1600-tallet var den krongods ei kort tid, men ble propnetærgods fra
ca. 1660.
Inne i Tromsdalen var det mye skog, gode forhold for jakt og fangst, fin hamning
og mange utslåtter i gardens nærhet. Langt fram i tida var det 13 høybuer med utslåt
ter.
Det må nevnes at samtlige hus på gården brann ned ei vinternatt i 1732, men går
den ble bygd opp igjen, og hovedbygningen var i bruk til ut i 1950-åra.
I 1744 ble gården kjøpt opp av Åge Hagen, og i 1768 gikk den i likhet med de
fleste gårdene i Inndalen inn i Værdalsgodset og tilhørte dette inntil Verdal kommu
ne solgte gården til Georg Johnsen Tromsdal i 1918.
Tromsdalen hadde kvern og kvernhus straks øst for gården, ved en bekk som fort
satt heter Mølnbekken. Ivar Tromsdal (f. 1923) skriver i boka "Arven fra Tromsdal"
at i hans barndom var det mange tegn etter utvinning av kalk. De brente kalk for å
TROMSDAL
----
326 H&FIS-B
----
bruke den ved muring av skorsteiner og lignende. Like fram for gården, der det i dag
er knuseverk for kalkstein, var det store forbrenmngsovner. Trolig var det engelske
interesser bak kalkbrennmga. Nordost for gården heter det Limbuåsen. Det engelske
ordet for kalk er "lime", kanskje har det en sammenheng? l
Tromsdalen var uten skikkelig vegforbindelse med omverdenen fram til sist i
1930-åra. Da ble det opparbeidet burersmgsveg fra Levringan fram til Trongdøla, og
skogbilveg derfrå til Tromsdalen.
Fra 1624 og et knapt århundre framover var det 2 oppsittere i Tromsdalen, de to
første het Laurits og Baro, og gården har fra den tid hatt 2 matrikkelnummer, men
antall brukere har skiftet mellom en og to.
TROMSDALEN NORDRE
GNR. 254, BNR. 1
Brukere fra ca. 1780 og framover:
Sevald Olsen (1753-1791) og Marit Johnsdatter (1736-1813)
Sevald Olsen var født i Levringan i 1753 og var sønn av Ole Olsen Reitan og kone
Gjertrud Olsdatter Landfallnes, som bygslet Øster-Levnngan fra 1745 til 1776. I 1776
ble han gift med Mant Johnsdatter Balgård, f. 1736. Hun var datter av gårdbruker Jon
Mikkelsen (1706-1798) og kone Anne Olsdatter (1699-1785) i Øster-Bollgarden.
Når Sevald og Mant kom til Tromsdalen, kan ikke fastslås nøyaktig, men det var
trolig først på 1780-tallet. Sevald døde allerede i 1791 (han døde i "høonden"), og det
må ha vært ualminnelig smått for dem økonomisk, for ved skiftet etter Sevald i 1791
var boet dundrende fallitt. Han hadde satt seg opp over ørene i gjeld fra alle kanter.
Alt av eiendeler som ble registrert i dødsboet ble solgt på auksjon til dekning av gjel
da, og enka Mant satt igjen fullstendig nbbet. 2
Barn:
81. Jakob, f. 1776 på Balgårdsvald. Husmann bl.a. på Sandbekkmoen under
Levringan, se der.
82. Ole, f. 1779 på Balgårdsvald. Han ble gift fra Levringan i 1810 med Marit
Paulsdatter Tømte, født ca. 1779. Hun var datter av Paul Andersen Tømte og
Gjertrud Olsdatter. Ole og Marit var inderster i Austgarden i Sul i 1 815, og han
fikk bygselbrev på gården i 1817. Han døde imidlertid samme året, og enka ble
gift på nytt i 1 820 med Tørris Olsen Sulstuen (Karlgård). AvAarit døde i Austgarden
i 1 833. Begge ekteskapene hennes var barnlause.
Ved bygselbrev av 28. mars, tgl. 15. august 1792, bygslet Tonning gården til Ole
Larsen Kvelstad. Det var nok Ok Larsen Balgård (se nedenfor).
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND B
----
327 H&FIS-B
----
Foruten de vanlige forbehold i bygselbrevet med hensyn til avling og arbeid til
Værdalsgodset, skulle enka etter Sevald Olsen ha et kår bestående av fritt hus, 5 mål
åkerland og for til 1 ku og 6 småfe. Men den nye brukeren og kårkona kom sann
synligvis ikke særlig godt overens om betingelsene, og i en kontrakt av 13. august
samme år hadde Thonnmg ordnet med et annet kår, "der mer ophæver fælles
omgang", og etter overenskomst mellom begge fikk Mant plassen Fætten og
Lillemoenget, samt beiterett i utmarka.
Mant ble gift på nytt i 1799 med enkemann Iver Iversen Kvello, f. 1743 i Kvelloa.
Han var sønn av Jon Iversen (1707-1785) og Guru Larsdatter, som var brukere i
Kvelloa fra 1747 til 1779. Iver hadde tidligere (fra 1769 til 1798) vært gift med Mant
Torkildsdatter Balgård, enke etter Elias Amundsen Balgård.
Iver døde i 1810 og Mant i 1813.
Ole Larsen Balgård (1754-1821) og Berit Nilsdatter (1762-1837)
Ole Larsen var født på Jøsås i 1754, foreldre Lars Olsen Balgårdsvald (1727-1790) og
Beret Andersdatter (1721-1785)
Han ble gift 1787 med Bent Nilsdatter Kvelstad, f. 1762. Hun var datter av klok
ker og skoleholder Nils Eriksen Kvelstad (1723-1801) og Sin Larsdatter
(1743-1813).
Ole Larsen fikk, som nevnt foran, bygsel på Tromsdalen i 1792 og var bygselmann
der fram til 1799. Deretter ble han husmann i Kvelstadlia (var der både i 1801 og
1808), og seinere i Lundskm.
Før århundreskiftet 17-1800 skaut Ole to bjørner - en i Ramsåsen og en ved
Nordsteinssetra, en setervoll som lå ved Stemsslettet sør for Digerhaugen i
Inndalsallmennmgen (setra ble nedlagt før 1800).
Ole døde som husmann på Lundskmvald i 1821. Bent døde i Bollgarden i 1837.
Barn:
81. Beret, f. 1788 j Kvelstad. Død 1808 i Kvelstadlia.
82. Anne, f. 1790 i Kvelstad. Tjente i Kvelstad 1801, men ellers ingen sikre opplys
ningen
83. Lars, f. 1791 i Kvelstad. G. 1 824 med Anne Toresdatter Dalemark, født ca. 1793.
Lars kjøpte Aksnes søndre øvre i Leksdalen i 1 825 og hadde gården til 1 830. Da
solgte han den tii Ole Johnsen Langdal for 300 spesidaler. Lars og familien flyttet
ti! Holde i Sparbu og ble husmannsfolk der.
84. Siri (Sigrid), f. 1793 på Nerholmsvald. G. 1820 med Ellev Mortensen Slapgård,
f. 1789. De var inderster på Jøsås. Etter at mannen døde i 1863, kom Siri under
forsorgen. Hun bodde på Inndal østre i 1 865, i Moldenget i 1 875, og døde som
legdslem i Molden i 1 878. En av etterkommerne deres, Ellev Ellevsen, ble husmann
på Stubbe og seinere eier av denne heimen.
85. Nils, f. 1795 i Tromsdalen. G. 1822 fra Rindsem med Kirsti Larsdatter
Skjærsetvald, f. 1 797. Nils døde et halvt år etter at de ble gift og uten at de hadde
fått noen etterkommere. Enka ble gift to ganger til, andre gang bare 4 måneder
etter at Nils døde, og siste gang i 1837 med enkemann Johannes Pedersen
TROMSDAL
----
328 H&FIS-B
----
Landfallvald, som før hadde vært gift med Anne Olsdatter Sørsteinsvald, datter av
husmann Ole Torkildsen på Skansen. 11 841 flyttet de til Ørlandet, og i 1 865 var
de husmannsfolk på Myrskaget i Bjugn.
86. Marta, f. 1 799 i Tromsdalen, d. 1 880 som husmannsenke i Hallemsstøa. G. 1 825
med enkemann Ole Hansen Hallemsstøen, født ca. 1 795, d. 1 875. Sønnen Olaus
Olsen var husmann i Hallemsstøa i noen år, men flyttet til Frol og ble husmann på
Østborgåsen.
87. Ellef, f. 1803 i Kvelstadlia. Ellef ble fostersønn hos Lars Larsen i Bollgarden østre
søndre ("Nord-stu"), og fikk bygsel på gården etter fosterforeldra. I 1831 ble han
gift med Serianna Hansdatter Slapgård, f. 1811 i Slapgarden søndre. Ellef døde
i 1 871 og kona i 1 884. De fikk seks barn (fem levende + en dødf. gutt i 1 833).
88. Maria, f. 1 807 i Kvelstadlia. G. 1 833 med Ole Olsen Sogtnes, f. 1 801 i Støren.
Han var bruker i Bollgarden østre nordre og på folkemunne kjent som
"Gammelbollgardingen". Maria døde i 1 885, og ektemannen i 1 890. De hadde
ni barn, ett av dem var lærer Anders Balgård, som var skolelærer i Ness fra 1 861
til 1900. Han bodde i Vester-Ness i 1865, siden kjøpte han Haga søndre og
Skjørdal nedre.
Neste bruker var John Arntsen.
John Arntsen (1753-1835) og Marit Olsdatter (1754-1822)
John Arntsen var født på Tangen i 1753 og var sønn av gifte foreldre Arnt Johnsen
Breding og Magnhild Olsdatter Tangen. Han var skiløpersoldat og bodde på Jøsås da
han ble gift i 1789 med Mant Olsdatter Nord-Stene, f. 1754 i Vestgarden. Hun var dat
ter av skiløpersoldat Ole Olsen Sul og Mali Tørnsdatter Sulstuen, som var brukere i
Vestgarden. Faren døde for øvrig i 1770 da han "faldt ud af en fløtte i Suul-elven og
omkom, lgjenfunden 27.7", som det står i kirkeboka.
John fikk bygselbrev på Tromsdalen nordre 28.12.1799, tinglyst 21.2. 1800.
Ved folketellmga 1815 var det hele fem tjenere hos John og Mant, men ingen livs
arvmger. John og Mant fikk nemlig ingen barn, men tok til seg Kirsti Aagesdatter, f.
1774 på Haugan, som fosterdatter. Vi tror at Kirsti var datter av Aage Aagesen
Lillegård og kone Beret Mosesdatter. I 1820 opprettet John og Mant gjensidig testa
mente, der de bestemte at den lengstlevende av dem skulle beholde boet, og etter beg
ges død skulle Kirsti, samt drengen Lars Larsen Skavhaug og kona Brynhild, ha en tre
del hver "for den hjælp de har udvist og fremedeles vil yde os i vor alderdom".
Testamentet ble konfirmert 22. mars 1822, fire dager etter at Mant var død.
I 1835 bestod besetningen på gården av 2 hester, 4 storfe, 8 sauer og 6 geiter, og
utsæden var Vi tønne bygg, 2 tønner havre og 1 tønne potet.
John Arntsen døde lflg. Verdalsboka i 1835, og testamentarvmgen Lars Larsen
Skavhaug overtok gården.
Lars Larsen Skavhaug (1790-1857) og Brynhild Olsdatter (1796-1879)
Lars Larsen var født på Skavhaugg nedre i 1790 og var sønn av Lars Sakanassen og
Sigrid Olsdatter. Han var dreng hos John Arntsen i Tromsdalen da han i 1820 ble gift
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND B
----
329 H&FIS-B
----
med Brynhild Olsdatter Brenden, f. 1796 på Brenna. Hun var datter av Ole Olsen og
Gjertrud Olsdatter Brenden.
Lars og Brynhild ble i tjeneste i Tromsdalen også etter at de ble gifte, og som
påskjønnelse arvet de som nevnt John Arntsen og kona, og Lars overtok også som
bruker av gården etter at John var død. Han fikk imidlertid ikke bygselbrev før i 1856
(tinglyst 1857) og da på begge Tromsdalsgårdene, som etter det var samlet til én
igjen.
Lars og Brynhild hadde heller ingen barn.
Lars døde i 1857, og Brynhild satt med bygselen fram til 1862, da Arnt Johnsen
Indal overtok.
Brynhild bodde i Tromsdalen som kårkone fram til hun døde i 1879. Det må også
nevnes at den tredje arvingen, Kirsti Ågesdatter, bodde i Tromsdalen til hun døde i
1844.
Arnt Johnsen (1793-1880) og Malena Larsdatter (1790-1882)
Arnt Johnsen kom til Tromsdalen fra Kolberg i Frol, etter at han tidligere hadde vært
husmann på Svegjalet og Skansen og bruker på Inndal mellem. I 1871 ble Arnt og
Malena kårfolk hos svigersønnen Mikal Kristoffersen på Inndal vestre (Nistu). Arnt
døde der i 1880 og Malena i 1882.
Mer om familien og etterkommerne, se under Inndal mellem.
Neste bygselmann i Tromsdalen ble sersjant Olaus Olsen Oppem, som fikk bygsel
for 1 år i 1871, men han bodde neppe der, for han var samtidig bruker i Vester-Jøsås.
I 1872 ble så Peter Olsen Gjermstad leilendmg på gården.
Peter Olsen Gjermstad (1827-1902) og Liva (Oliva) Jakobsdatter (1838-1913)
Peter Olsen var født i 1827 på Gjermstad og var sønn av gardmann Ole Hansen og
kone Anne Jakobsdatter. Han var bror av Jakob Olsen i Molden.
Peter ble gift i 1860 med Oliva Jakobsdatter Balgård, som var født i Volen i 1838
og var datter av Jakob Andersen ("Vol-smeden) og kone Malena Olsdatter i Vester-
Bollgarden. Liva, som hun ble kalt, var eldst i søskenflokken på tre jenter og seks glit
ter, og alle brødrene og ei søster reiste til Amerika og kom aldri tilbake til Norge. Og
da faren døde i 1878, reiste også mora til Amerika.
Peter var gårdbruker i Vester-Gjermstad sammen med broren Hans fram til 1872,
da solgte de gården, og Peter ble leilendmg til Tromsdalen, mens broren kjøpte
Snausen i Leirådalen. I 1885 fikk Peter livstidskontrakt på gården for en avgift på 30
spesidaler og kår til enka etter Lars Skavhaug - Brynhild Olsdatter.
I 1875 var Tromsdalen etter måten en relativt stor gard. Besetningen var en av de
største i hele Inndalen, med 2 hester, 1 okse, 8 kyr, 4 ungnaut og kalver, 23 sauer og
lam, 18 geiter og kidd og 1 gris på "bås". Peter bygde nye uthus, som var i bruk helt
opp til vår tid.
Peter og Liva fikk fire barn:
B 1 . Anna, f. 1861 i Gjermstad. Gift 1 887 med John Arntsen Guddingsstua, f. 1 864
i Guddingstua. Neste brukere i Tromsdalen.
TROMSDAL
----
330 H&FIS-B
----
M
"Gammelgården" i Tromsdalen, slik den var da Peter Olsen Jermstad hadde den sist på 1 800-taliet.
Foto utlånt av Bjørnar Tromsdal.
82. Ole, f. 1863 i Gjermstad. Gift 1888 med Elen Birgitte Hansdatter Gudding, f.
1 858 i Vaterholmen. De ble gårdbrukere i Vester-Bollgarden og tok Balgaard som
navn..
83. Jakob, f. 1 866 i Gjermstad, d. 1 937. Utvandret til Chicago i 1 888 og tok nav
net Jacob Peterson. Gift ca. 1 895 med Jensine, f. 1 867 i Norge. De var formere
i Bagley, Minnesota, og hadde sju barn (iflg. US Census 1910).
84. Grete, f. 1 869 i Gjermstad. I 1900 var hun tjenestepike hos farmasøyt og mine
ralvannfabrikant Johan Conrad Pettersen på Levanger. Hun fikk tuberkulose og
døde på Levanger sykehus i oktober 1905.
Både Peter og Liva døde som kårfolk i Tromsdalen; Peter i 1902 og Liva i 1913.
John Arntsen Guddingstua (1864-1927) og Anna Petersdatter (1861-1932)
John Arntsen var født i Guddingstua i 1864 som sønn av husmann Arnt Andersen
Guddingstua og kone Mant Jensdatter, født Buset. I 1883 utvandret han til
Minnesota som John Arntsen Sandvigen, men kom tilbake i 1886. Han ble gift i 1887
med Anna Petersdatter Tromsdal og utvandret på nytt like etter at de hadde giftet seg,
mens Anna ble igjen i Tromsdalen. Etter nok et års tid i Amerika, kom John tilbake,
----
331 H&FIS-B
----
og rundt 1892 tok de over som brukere i Tromsdalen. John og etterslekta tok
Tromsdal som slektsnavn. John var også skogvokter og jaktoppsynsmann i tre all
menninger ved siden av arbeidet på gården, og var jaktlos for engelske jegere som var
på besøk. Han behersket engelsk språk både i tale og skrift etter amerikaoppholdet.
John hadde ei datter før han ble gift med Anna:
Bl 0 . Laura Gustava, f. 1883 på Kjæranvald, d. 1962. Mora var Kristiane
Andreasdatter Bergsvald fra Vinne, f. 1 863 (datter av Andreas Martin Andreassen
Kjæranvald). Laura var pleiedatter hos Olaus Olsen og Karen Andersdatter på
Brannseggen i Leksdalen og ble gift i 1910 med Lars Olsen Tuset, f. 1 871, gård
bruker på Tuset i Leksdalen. De hadde seks barn.
John og Anna Tromsdal fikk sju barn som levde opp i (tillegg til to dødfødte)
81. Peter Julius, f. 1887 i Tromsdalen, d. 1927 av tuberkulose. G. 1916 med Sofie
Olausdatter Kålen, f. 1 887, d. 1971 . Gårdbruker i Kålen søndre. De hadde fire
barn i lag, i tillegg hadde Julius en sønn som ungkar [John juliussen Gran, f. 1 908,
bilmekaniker på Verdalsøra).
82. Marie Otilie, f. 1892 i Tromsdalen, d. 1974. Gift 1917 med Peder Johnsen
Storstad, f. 1891 i Storstad, d. 1975, sønn av John Storstad på Grindgjalet. De
kjøpte først Kalset i Henning og seinere Nesset i Sparbu og var gårdbrukere der i
mange år. Fem barn.
Familien ti! Anna og John Tromsdal minus sønnen Albert. Bak f. v. Marie, Julius, Georg, Åge og Inger Anna
Mellom foreldra står minstemann Arne. Bildet er fra 191 2. Foto: p.Togsiad. utlånt av Bjørnar Tromsdal.
----
332 H&FIS-B
----
83. Albert, f. 1894 i Tromsdalen, d. 1972. G. 1918 med Marie Juliusdatter Kålen,
f. 1897, d. 1967. Albert Tromsdal var utdannet skogtekniker ved Steinkjer
Skogskole. Ei tid var han kontorist ved Værdalsbruket. På 1930-tallet overtok han
Sveet, utskilt fra Tromsdalen søndre, og ble gårdbruker der. To sønner.
84. Inger Anna, f. 1896 i Tromsdalen, d. 1924. G. 1916 med Johannes Johnsen
Storstad, f. 1889 i Storstad, d. 1975, sønn av John Storstad på Grmdgjalet. Tre
barn. Se mer om dem under Grindgjalet.
85. Georg Matæus, f. 1899 i Tromsdalen, d. 1988. G. 1920 med Gudrun Aagot
Olsdatter Kvelstad, f. 1898, d. 1990. Neste bruker.
86. Aage, f. 1900 i Tromsdalen, d. 1958. G. 1940 med Emma Katrine Landfald,
1913 i Landfall, d. 1999. Bureisere i Bjølloa i Tromsdalsåsan. Tre barn.
87. Arne, f. 1905 i Tromsdalen, d. 1984. G. 1931 med Olaug Olsdatter Kvelstad,
f. 1903, d. 1996. Arne Tromsdal var herredsskogmester i Verdal, og småbruker
på Skansen. Tre sønner.
Det må kanskje også nevnes at John og Anna hadde ei tjenestekvmne (budeie) i alle
åra. Det var Karoline Olausdatter, f. 1847 på Lennesvald. Hun var datter av Olaus
Henriksen, som var husmann på Levrmgsmoen og i Litj-Molden. Karoline døde i
Tromsdalen i 1918.
John Tromsdal døde som kårmann i Tromsdalen i 1927, mens Anna levde til i
1932.
Georg Matæus Tromsdal (1899-1988) og Gudrun Aagot Olsdatter
(1898-1990)
Georg Tromsdal var som nevnt foran født i Tromsdalen i 1899 og var sønn av forri
ge bruker. Han kjøpte Tromsdalen av Verdal komune i 1918 for 6400 kroner, skjøte
dat. 28. juni 1919. Fra takstprotokollen, datert 30.5.1918 hitsettes:
Tromsdalen nordre gnr. 254 bnr. 1 av skyld 1 mark 81 øre,
Tromsdalen søndre gnr. 254 bnr. 2 av skyld 1 mark 55 øre,
brukt av John Tromsdal i 26 aar mot aarlig avgift kr 150 og dertil tidligere kaar.John
Tromsdal 54 aar og hustruen 58 aar Husene eies helt av kommunen.
Takst:
ca. 80 mad plogvendt a 25,- Kr 2000,-
50 - slaat " 10,- 500,-
180 - skog " 30,- " 5400,-
husene 1500,-
Kr 9400,-
- kontraktret, bra vedligehold
og besværlig adkomst 3000,-
Forlangende El 6400,-
- sekstusinde fire hundre kr: -
Forlangendet vedtaket.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND B
----
333 H&FIS-B
----
Salg besluttet i herredstyremøte 3/7 1918.
Skjøtet ønskes utferdiget til sønnen Georg og kaar til forældrene.
Kjøpesummen ordnet ved pantobligation til Verdals kommune dat. 28. juni 1919.
Denne avlæst og nyt laan optaget i Hypot.b. Skjote utfærdiget 28. juni 1919 til Georg
Tromsdal og med kaar til forældrene.
Skjøte levert Georg Tromsdal 27/11 28 og opgjort samtidig.
Georg ble gift i 1920 med Gudrun Aagot Olsdatter Kvelstad, f. 1898 i Kvelstad. Hun
var datter av gårdbruker Ole Konrad Kvelstad og kone Inger Mane Olausdatter, født
Bjørstad.
Gudrun Og Georg Tromsdal. Foto utlånt av Bjørnar Tromsdal.
Georg Tromsdal ble valgt inn i Verdal herredsstyre for Arbeiderpartiet i 1931 og
ble gjenvalgt i 1934 og 1937. Han var varaordfører 1935-39. 1. januar 1939 tiltråd
te han som herredssekretær og gikk ut av politikken. Ved krigens slutt i 1945 sto
kommunen uten et formelt valgt kommunestyre, og Georg Tromsdal ble ved telegram
av 9. mai fra fylkesmannen konstituert som ordfører i Verdal. Han fungerte fram til
nytt kommunevalg ble avholdt i desember 1945. Etter valget gikk han på nytt ut av
politikken og ble gjenmnsatt som formannskapssekretær, og han hadde denne stil
lingen til han ble pensjonist.
----
334 H&FIS-B
----
Gudrun Tromsdal var den første leder av Inndal Arbeiderlags Kvinnegruppe, som
ble stiftet 5.4.1934.
Gudrun og Georg flyttet til Kirkehaug og bygde seg en heim der sammen med
sønnen Ola.
Georg døde på Verdal aldersheim i 1988 og Gudrun i 1990. Begge er gravlagt i
Vuku.
Barn:
81. Jon G., f. 1921 i Tromsdalen. G. 1971 med Marta Jøsås, f. 1 925 påJøsås østre,
datter av Johannes og Hanna Jøsås. Jon var skogtekniker og arbeidet i mange år
for Inntrøndelag Tømmermåling. Marta var
82. Ola G., f. 1924 i Tromsdalen, d
Gudrun og Bernhard Skoknes
Ola G Tromsdal ble ordfører
i Verdal i 1975 og satt med
ordførervervet i hele 1 6 år.
Fem barn.
83. Åse, f. 1 926 i Tromsdalen,
d. 2005. Ase var utdan
net lærer. Gift 195 1 med
Ingvar Nilsen Leirset, f.
1922 i Leirset, d. 2004,
sønn av Nils og Karen
Leirset på Oppemsmoen.
De overtok som brukere i
Tromsdalen i 1956, og
bygde opp nye hus og drifts
bygninger på gården. Fem
barn.
I dag er det Nils Georg Leirset, sønn av
Åse og Ingvar Leirset, som er eier og bru
ker i Tromsdalen.
barna ti! Gudrun og Georg. Fra venstre Jon G.,
De tn
Oia G. og Åse. Foto fra ca. 1930.
Ullånt av Bjørnar Trom;
HEIMER OG FOtK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND B
----
335 H&FIS-B
----
TROMSDALEN SØNDRE
GNR. 254, BNR. 2
Ole Monsen (1761-1815) og Anne Nilsdatter (1763-1854)
Ole Monsen var født på Skrove i 1757 og var sønn av ugifte foreldre, dragon Mons
(Mogens) Jensen Skrove og Ragnhild Guttormsdatter Reppe. Han ble gift i 1796 med
Anne Nilsdatter Kvelstad, f. 1763, datter av skoleholder og klokker Nils Eriksen
Kvelstad og kone Sin Larsdatter. Anne var således søster til kona på nabogården
Tromsdalen nordre.
Ole og Anne kom trolig som bygselfolk til Tromsdalen rundt århundreskiftet
1700-1800, men noe bygselbrev er ikke funnet.
Ole Monsen døde i 1815, og enka Anne fikk kgl. bevilling til å sitte i uskiftet bo.
Hun ble oppgift i 1816 med enkemann John Johannessen Mølnåen fra Skogn (neste
bruker).
Anne hadde ei datter før hun ble gift med Ole Monsen:
Bl 0 . Maria Trondsdatter, f. 1788 i Kvelstad. Faren var landvernsoldaf Trond Olsen.
Maria var ugift og døde under en barnefødsel på Guddingsvald i 1 820, da hun
nedkorn med 2 dødfødte barn. Barnefaren var gift mann Ole Lyngsvaldet.
Barn etter Ole og Anne:
B 2'. Peder, f. 1798 på Sundbyvald. G. 1824 med Magnhild Embretsdatter Haug, f.
1 792. De ble brukere i Tromsdalen fra 1831.
B3 1 . Lars, f. 1 800 i Tromsdalen. Død samme år.
B4 , .Siri, f. 1803 i Tromsdalen. G. 1825 med Ole Andersen Jøsås, f. 1789. Han
døde i 1 852 som husmann på Oppemsvald etter et barnlaust ekteskap. Hun ble
så gift for andre gang i 1 856 med Jakob Andersen Oppemsmoen, f. 1 8 1 2 på
Nord-Lyngsvald. Siri døde i 1875 på Oppemsvald. Før hun ble gift, hadde hun
sønnen Johannes Ottesen med Otte Johannessen Mølnåen fra Skogn (se under
Grindgjalet).
Bs'.Anne, f. 1 806 i Tromsdalen. G. 1 829 med Kristen Andersen Jøsås, f. 1 803 (bror
til Ole Andersen, se ovenfor). De var husmannsfolk under Sundby og Reppe
(Lilleenget) og fikk sju barn. De to eldste barna, Andrea, f. 1 829 i Tromsdalen, d.
1918 på Høylo, og Anders, f. 1831 i Tromsdalen, d. 1918 på Helmoen, var
døvstumme. I 1 875 bodde Anne og Kristen hos dattera Oline og svigersønn Oluf
Jensen i Slapgardsenget. Kristen døde i 1883 som legdslem i Slapgarden, mens
Anne fulgte med da Oluf Jensen flyttet til Helmoen, og døde der i 1 892.
John Johannessen Mølnåen (1784-1848) og Anne Nilsdatter (1763-1854)
John Johannessen var født i 1784 på Mølna i Skogn og var sønn av leilending
Johannes Johnsen og hustru Anna Olsdatter. Han var enkemann da han ble gift med
TROMSDAL
----
336 H&FIS-B
----
enka Anne i Tromsdalen i 1816, men hvem han hadde vært gift med før, er ikke
kjent.
Ekteskapet mellom John og Anne var barnlaust, naturlig nok.
John Johannesen brukte gården fram til 1831, da han oppga den mot kår, som
bestod av åkerlandet Haugan samt enga Rønningen.
John døde i Tromsdalen i 1848, mens Anne levde til 1854.
Etter John Johannessen ble Annes sønn fra første ekteskap, Peder Olsen, bruker.
Han er for øvrig oppført som gardmann allerede i 1829.
Peder Olsen Tromsdal (1798-1884) og Magnhild Embretsdatter (1790-1848)
Peder Olsen var født i Tromsdalen i 1798 som sønn av Ole Monsen og Anne
Nilsdatter. I 1824 ble han gift med Magnhild Embretsdatter Haug, født i 1790 på
Haug (Haugshof), som var datter av Ingebrigt (Embret) Sivertsen Haug og kone Beret
Johnsdatter. 1 1828 fikk Peder skjøte på Haugshof for 475 spesidaler pluss kår til svi
gerfaren, men summen var ikke tilstrekkelig til å dekke heftelsene. Året etter rekvi
rerte Jelstrup eksekusjon, og gården ble solgt på auksjon til distriktslege Hermann.
Da kjøpet av Haugshof gikk i vasken, overtok Peder Olsen som bruker i
Tromsdalen søndre.
Hvor lenge Peder var bruker i Tromsdalen, er uvisst. Trolig flyttet de fra
Tromsdalen på den tida Lars Larsen Skavhaug fikk bygsel på begge Tromsdalsgårdene
(en gang etter 1835). Da kona Magnhild døde i 1848, var de husmannsfolk under
Sundby. Samme år giftet Peder seg med Gurma Cecilie Chnstiansdatter Østborgvald,
f. 1822 i Skogn, og ble husmann på Heggen under Høylo, og han døde der i 1884.
Hans andre kone utvandret til Osakis, Minnesota, i 1885.
Magnhild hadde to barn før hun ble gift med Peder:
Bl o .Johannes Larsen, f. 18 1 5 på Haug. Faren var ungkar og soldat Lars Bårdsen
Gudmundhus. Johannes døde bare 1 måned gammel.
B2°.Johannes Hagensen, f. 1821 på Haug, d. 191 1 i La Crosse, Wisconsin. Faren
var enkemann Hagen Paulsen Rosvold. Johannes Hagensen var bruker i Inndal ves
tre i to år fra 1 867, men havnet til sist i Amerika. Se mer om familien under Inndal
vestre.
Barn i første ekteskap:
83. Beret, f. 1825 på Haug, d. 1826.
84. Ole, f. 1 826 på Haug. Han og broren Nils har fått utflytting til Nordland i 1 852
og siden til Kvæfjord i Troms. Han ble gift i 1 864 med Karen Nikoline Johnsdatter
fra Berg i Kvæfjord. De flyttet til Trondheim og utvandret derfrå til La Crosse,
Wisconsin i 1 868. De kalte seg Berg i Amerika. De hadde fem barn, men fire av
dem døde som små. Ole døde i 1914.
85. Nils, f. 1829 i Tromsdalen. Han flyttet til Nordland ifølge presteattest av 1852,
og siden flyttet han til Troms og ble gift i Kvæfjord i 1 859 med Ane Margrethe
Johnsdatter, f. 1831 i Kvæfjord. Hun var søster av kona til Nils' bror Ole. De utvan-
----
337 H&FIS-B
----
dret fra Kvæfjord til Amerika i 1 863 under navnet Berg og slo seg ned på et sted
øst for La Crosse i staten Wisconsin. Mellom 1 880 og 1 884 flyttet familien vest
over til Volga i Sør-Dakota og bodde der i 1901 . 3
86. Sirianna, f. 1 832 i Tromsdalen. G. 1 866 med Petter Iver Magnussen Bergsvald,
f. 1 842. Petter Iver var plassmann sammen med faren på Bergsfætten i Vinne i
1 875 og husmann på Øyen i 1 891, da kalte han seg Peter Iver Fæten. I 1900
dreiv han med lasskjøring for Værdalsbruket. Han døde i 1913. Sirianna døde i
1916 i Norum, dit hun var bortsatt til forpleining.
I det andre ekteskapet til Peder Olsen var det åtte barn, alle født på Høylovald. Minst
fem av dem utvandret til Amerika på 1870- og -80-tallet.
Inderster:
Ole Eriksen Brenden (1800-1858) og Marit Olsdatter (1804-1876)
Ole Eriksen var født på Brenna i 1800 av foreldre Enk Taraldsen Brende og hustru
Gjertrud Olsdatter. Han ble gift i 1834 med Mant Olsdatter Karlgård, f. 1804 i
Meråker. De var bruker på Brenna fram til ca. 1845-46, da de kom til Tromsdalen
som inderster. Ole døde i Tromsdalen i 1858, og Marit ble gift på nytt i 1860 med
enkemann Peter Andreas Haldorsen, f. 1810, og ble husmannskone på Kvellomoen.
Hun døde der i 1876.
Ole og Marit fikk åtte barn. Se mer om familien under Brenna.
Johannes Ottesen (1821-1894) og Bergitte Kristiane Haldosdatter
(1810-1903)
Johannes Ottesen var født i 1821 i Tromsdalen søndre og var sønn av ungkar og ski
løper Otte Johannessen Mølnen fra Skogn og Sigrid Olsdatter Tromsdal (datter av Ole
Monsen). I 1847 ble han gift med Bergitte Kristiane Haldosdatter Dahl, f. 1810 i
Dillan. Hun var datter av dyrlege Haldo Dahl. De var inderster og husmannsfolk på
Oppemsvald da de to første barna ble født, så bodde de i Tromsdalen ei tid før de
kom til Grindgjalet som husmannsfolk før 1865. Johannes døde på Grindgjalet i
1894 og Bergitte i 1903. Se mer om dem under Grindgjalet.
Eilert Kristoffer Olsen (1837-1896) og Beret Olsdatter (1841-1912)
Eilert Kristoffer Olsen var født i Dillan i 1837 og var sønn av ugifte foreldre, Ole
Larsen Ulvild og Bergitte Kristiane Haldosdatter Dahl (datter av dyrlege Haldo Dahl).
Han ble gift i 1864 med Beret Olsdatter Tromsdal, f. 1841 på Brenna (datter av Ole
Eriksen, se ovenfor). Beret og Eilert Kristoffer var inderster i Tromsdalen fra 1861 til
først på 1880-tallet og fikk ti barn, seinere flyttet de til Togstad østre, en husmanns
plass under den gamle prestegården Augla, og var husmannsfolk der da Verdalsraset
tok med seg heimen deres. I den vanskelige situasjonen som oppsto etter raset, flyt
tet de til Grindgjalet til Eilerts mor og stefar, Johannes Ottesen og ble husmannsfolk
der etter at Johannes Ottesen døde i 1894. Eilert døde også allerede i 1896, og Beret
TROMSDAL
----
338 H&FIS-B
----
utvandret til Amerika i 1905, dit seks av barna hadde utvandret tidligere. Hun døde
i Osakis i Minnesota i 1912. 4
Barn etter Beret og Eilert:
Bl . Elen Anna, f. 1 861 i Tromsdalen. Hun reiste som ugift på slåttonnarbeid i Sverige
i 1882 og gjorde svenske av seg. I 1891 giftet hun seg med bonde David
Jonasson fra Hdggsjøen. De hadde gard i Bjørndnget øst for Are og hadde fått
fire barn - to gutter og to jenter i 1 900.
82. Gurianna, f. 1865 i Tromsdalen, d. 1866.
83. Ole, f. 1 867 i Tromsdalen, d. 1943 i Osakis. Minnesota. Utvandret til Amerika i
1 893. Gift med Sina av Langdalsætta, f. 1 873, d. 1 958 i Osakis. Tre barn.
84. Laura Birgitte, f. 1868 i Tromsdalen. Hun var den eneste av dem i barneflokken
som nådde voksen alder som ble boende i heimbygda. Hun ble gift i 1 897 med
enkemann Gustav Mikalsen Bjertnes, f. 1862. De bodde på Mathiashaugen
(Elvegården) på Ørmelen og fikk åtte barn i lag. I tillegg hadde Gustav to fra før
ste ekteskap. Gustav døde etter ei ulykke i 1914, men Laura levde helt til i 1955.
85. Gurinanna Henriette, f. 1874 i Tromsdalen. Hun utvandret til Amerika i 1901 og
døde i 1969 i Osakis. 5 Ugift.
86. Odin, f. 1 876 i Tromsdalen. Sammen med brødrene Eliseus og Paul startet han
fotograffirmaet Brødrene Eilertsen i Vuku like før århundreskiftet. I 1 900 ble han gift
med Sofie Johannesdatter Hofstadsveet, f. 1861 som datter av Johannes
Bastiansen. I 1 903 utvandret Odin til Osakis, Minnesota, og Sofie og de to barna
deres fulgte etter i 1905. I Amerika fikk de ti barn i tillegg før ekteparet skilte lag
i 1927. Odin døde i Alexandria, Minnesota, i 1965. Sofie døde i 1952.
87. Eliseus, f. 1879 i Tromsdalen, d. 1880.
88. Beret Maria, f. 1 879 i Tromsdalen (tvilling), d. 1 965 i Osakis, Minnesota, dit hun
utvandret i 1898 som Beret Marie Ulvild. Hun var gift i Amerika med Bernt B.
Andersson, f. 1 871, d. 1 965. De hadde tre barn.
89. Eliseus, f. 1880 i Tromsdalen. I 1900 utvandret han og broren Paul Anton til
Amerika. Etter hvert havnet de i Crosby, Nord-Dakota og startet forretning -
"Togstad Brothers". Først fotoforretning, etter hvert også gullsmed- og urmakerfor
retning. Seinere flyttet de til Osakis og dreiv urmakerforretning der til Paul Anton
døde i 1 922. Eliseus døde i 1 965. Han var både gift og skilt og hadde fire barn.
810. Paul Anton, f. 1883 på Togstad, d. 1923 i Osakis. Utvandret sammen med bro
ren Eliseus i 1 900. 11910 bodde han i Crosby, Nord-Dakota, var gift med norsk
fødte Bergina, 19 år, og de hadde dattera Pearl på 2 Vi år. I 1920 bodde de i
Osakis, Minnesota og hadde dattera Evelyn på ni år og sønnen Rolf på åtte.
Dattera Pearl er da ikke nevnt. (1920 United States Federal Census). I 1930 bor
enka Bergina i Dawson, Minnesota, sammen med før nevnte Evelyn og Rolf samt
sønnen Ivan på ni år.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1940 - BIND B
----
339 H&FIS-B
----
SVEET
GNR. 253, BNR. 4 OG 5.
Sveer. Foto utlånt av Ivar Tromsdal.
Gårdparten Tromsdalen nedre (254/4) ble utskilt fra Tromsdalen søndre i 1937, og
Georg Tromsdal solgte parten til broren Albert Tromsdal for 1080 kroner. Albert
kjøpte samtidig et skogstykke av AS Værdalsbruket, benevnt Tromsdalen østre
(254/5), for 2150 kroner.
Noe av parten som ble utskilt fra Tromsdalen søndre var opprinnelig et engstyk
ke - Sveet - sydøst for gården. Fra gammelt av skal det ha hengt sammen med inn
marka på gården og bare avdelt fra denne med en geile for husdyra når de skulle på
beite. Men mer og mer fikk det vokse igjen slik at gjerdet rundt gården ble flyttet, og
slik ble Sveet et lite engstykke for seg seiv Det besto av ca 25 dekar dersom man reg
net med alt sammen, men skikkelig plogland var ikke over 10 da Albert Tromsdal
overtok. 6
Gården fikk også navnet Sveet.
Albert Johnsen Tromsdal (1894-1972) og Marie Juliusdatter (1897-1969)
Albert Johnsen Tromsdal var født i Tromsdalen i 1894 og var sønn av John Arntsen
Tromsdal og kone Anna Pettersdatter.
Han ble gift i 1918 med Mane Juliusdatter Kålen, f. 1897 på Sørakervald. Albert
var utdannet skogtekmker ved Steinkjer Skogskole. Han var kontorist ved
----
340 H&FIS-B
----
Værdalsbruket ei tid. Siden ble han skogvokter (skogoppsynsmann) og tok bl. a. over
stillingen etter Kristoffer Inndal i 1936. Som representant for Verdal sosialdemokra
tiske arbeiderparti var han medlem av Verdal herredsstyre 1922-25.
Albert og Mane fikk to sønner:
John, f. 1919 i Grundan. G. 1942 med Marie Reinholtsdatter Johnson, f. 1917
på Dillmoen. De skilte lag etter å ha fått fire barn. John flyttet til Sandviken i
Sverige, der han var jernverksarbeider og døde i 1986 (gravlagt i Vuku). Marie
bygde hus til seg og barna ved Stamphusmyra
Bl
og bodde der. Hun døde i 2004. Barn:
På 1950-tallet ble Sveet solgt til Einar
Magnus Johannessen Slapgård
(1918-1991), og det er hans etter
kommere som fortsatt eier gården.
Albert og Marie Tromsdal
sammen med eldstesønnen John.
Bilde fra boka "Arven fra Tromsdalen"
av Bjørnar Tromsdal.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND B
----
341 H&FIS-B
----
Husmannsplasser:
Som anført foran fikk enka etter Sevald Olsen, Marit Jonsdatter, tildelt plassen Fætten
og Lillemoenget som kårplass 1792, da hun ikke kom overens med den nye bruke -
ren om kårbetingelsene. Det tyder jo på at det har vært husmannsplass(er) der også
for den tid, uten at vi veit hvem som eventuelt har bodd der.
Marit ble oppgift i 1799 med enkemann Iver Iversen Kvello, f. 1743 i Kvelloa.
Han var sønn av Iver Iversen Kvello (1707-1785) og Guru Larsdatter, som var bru
kere i Kvelloa fra 1747 til 1779. Iver hadde tidligere (fra 1769 til 1798) vært gift med
Marit Torkildsdatter Balgård, enke etter Elias Amundsen Balgård i Vester-Bollgarden,
og Iver var medeier i Vester-Bollgarden fra 1776 til kona døde i 1798.
Iver og Marit er oppført som inderster under Tromsdalen ved folketellinga i 1801.
Iver døde i Tromsdalen i 1810 og Marit i 1813.
Den neste husmann som vi tror var på Fætten i noen år deretter, var Torkild Olsen
Bjartan.
Torkild Olsen (1772-1835) og Beret Olsdatter (1773-1837).
Torkild Olsen var født i Bjartan i 1772 og var sønn av Ole Torkildsen og Beret
Johnsdatter, som var husmannsfolk på Skansen under Sør-Steine i 1801.
Torkild hadde i 1793 sønnen Lars med Christina Eriksdatter Bjørsmoen (datter av
Erik Granberg på Bjørsmoen). I 1801 tjente han hos Gudmund Ellevsen Fossnesset,
og i 1805 ble han gift med Beret Olsdatter Overholmen, født ca. 1773 i Hakås i
Jåmtland(?). Ved giftermålet fikk de plass som husmannsfolk under Storstad vestre
hos Ellev Gudmundsen Ness (sønn på Fossnesset), og bodde der til de flyttet til
Tromsdalen mellom 1812 og 1817. Tromsdalsvald er da oppført som bosted. Men i
1822 var de husmannsfolk på Skansen og i 1825 på Rotmoen.
Torkild døde som husmann på Rotmoen i 1835, og Beret døde som almisselem
samme sted i 1837.
Torkild og Beret hadde åtte barn (se under Rotmoen).
Om det har bodd flere husmenn på Fætten før eller siden, er ikke kjent. Heller
ikke har vi funnet noe sikkert om det har vært andre husmannsplasser under
Tromsdalen i eldre tider, men det kan godt være mulig. Ivar Tromsdal har således
opplyst, at litt nedenfor der hvor husene i Tromsdalen står i dag, var det i hans ung
dom tydelige spor og tomt etter en heim. Likeså hadde Anna Petersdatter Tromsdal
(1861-1932) fortalt at det hadde vært en husmann oppe på "haugom", rett øst for
der den gamle gården stod. Men den hadde de aldri funnet spor etter.
TROMSDAL
----
342 H&FIS-B
----
ALLMENNINGSPLASSEN (ALMOEN)
På Tromsdals allmenning ble det 13. august 1861 utstedt bygselbrev til Ole Johansen
på rydningsplassen Almoen.
Almoen - eller Almenmngsplassen som den er mest kjent som, lå på høyre side
av vegen fra Levnngan til Tromsdalen, i nærheten av Kvernhusbekken.
Ole Johansen (1817-1906) og Ragnhild Pedersdatter (1811-1885)
Ole Johansen - i dagligtale kalt "Ola ØTmenninga" - var født på Nedre Fåravald i
1817. Foreldra hans var Johan Pedersen Prestegard og hustru Beret Olsdatter
Kvernmovald.
Ola ble gift i 1841 med Ragnhild Pedersdatter, f. 1811 på Holmlivald. Foreldra
hennes var Peder Olsen Nygård og hustru Agnes Andersdatter Holmlivald.
Både Ola og Ragnhild var litt opp i åra da de tok til med å rydde
Almeningsplassen - Ragnhild var fylt femti og Ola førtifire år. Før hadde de bodd på
plasser under Ekren og Bollgarden. De hadde tre barn - to døtre og en sønn, som alle
var født før de kom til Almenmngsplassen.
Første året fikk de satt opp ei lita jordhytte og bodde i denne i mange år. Seine re
ble det bygd ei stue med to rom, ett rom til folket og ett til husdyra. Det er fortalt at
det skal ha vært bare ei inngangsdør i huset, slik at de måtte leie dyra gjennom stua
når de skulle ut og inn i "fjøset". Men fra andre kilder er det også nevnt at fjøset bare
var et utgravd hull i bakken med tak over.
I 1865 hadde Ola og Ragnhild fire sauer og to geiter, mens det i 1875 var fire sauer
og fire geiter. Ola tjente vel til livsopphold med arbeid omkring på gårdene.
I 1875 var Ragnhild blitt syk på sinnet, og i folketellmga står det at hun får 20
spesidaler av amtet til opphold. Hun døde på plassen i 1885. Bare 14 dager etter at
hun døde, ble det holdt auksjon over hus, buskap, avling og løsøre på
Almenmngsplassen, og fra auksjonen kan nevnes at lærer Lars Johnsen kjøpte stua
for femti kroner og brukte tømmeret i stua som han såtte opp på Vikdal. Auksjonen
innbrakte forøvrig beskjedne kr. 159,50.
Etter at Ragnhild var død, flyttet Ola til dattera Beret på Levanger. Han døde i
Levanger i 1906 og er gravlagt der.
Barna til Ola og Ragnhild og litt av etterslekta deres:
Bl . Beret, f. 1 842 på Ekrenvald. Hun flyttet til Levanger i 1 867 og ble gift samme år
med enkemann Arnt Ellingsen Solem fra Eggenvald. Han var født på Støren i
1 823. De var eiere av Solemgården i Levanger, der de dreiv spisested og stallut
leie. Mannen døde i 1888 og Beret i 1909.
De hadde fem barn, men bare en sønn levde opp:
Cl . John Olav Arntsen Solem, f. 1875. Han utdannet seg til lærer og flyttet til
Skjervøy i Troms. Der ble han gift med Anna Kristine Dahlhaug, f. 1875 i
Austnesfjorden i Lofoten, og de fikk sju barn og har ei stor etterslekt. De
flyttet til Minde i Rotsundelv i Troms i 1918. Begge døde og er gravlagt
der.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 8001 940 - BIND B
----
343 H&FIS-B
----
82. Johannes, f. 1 844 på Balgårdsvald. Han ble gift i 1 868 med Karen Sivertsdatter
Guddingsmo, f. 1 844. De tok Gudding som slektsnavn, etter som de i noen år før
de giftet seg tjente i Ner-Guddingan. De var husmannsfolk på Storåkeren under
Musum i Leksdalen i 1 875, siden flyttet de ned på Øra og dreiv handel der. Karen
døde etter barsel i 1 883, og Johannes giftet seg i 1 890 med Ingeborg Oline
Olausdatter Einarsen fra Bergsvald. Oline Gudding dreiv handelen videre etter at
Johannes døde i 1906. Hun ble gift på nytt i 1914 med Gustav Ludvik Mikalsen,
f. 1881. Hun døde i 1 923. Hennes andre mann døde i 1 964.
Johannes hadde fem barn i sitt første ekteskap, men bare to sønner levde opp til
voksen alder:
Cl . John Odin, f. 1 872, ble gårdbruker på Nygård i Vinne. Han ble gift i 1 899
med Ragna Gustava Vinne, f. 1 878, og de fikk tre barn. John Odin døde i
1946 og Ragna i 1956.
C 2. Johannes, f. 1 875. Han var jernbanearbeider før han utvandret til Amerika i
1907, men kom tilbake etter 1 2 år og ble gift i 1920 med Anna Cecilie
Vinne, f. 1881 (Anna og John Odins kone Ragna var søstre). De kjøpte små
bruket Slåtsveet i Vinne og bosatte seg der. De hadde ikke barn. Johannes
døde i 1943 og kona i 1952.
83. Anne, f. 1847 på Balgårdsvald. Hun brukte Olsen som etternavn. Hun var ugift,
men hadde ei datter. Ved folketellinga for 1 865 tjente hun i Ner-Guddingan, og
i 1 875 tjente hun hos Oluf Moe på Verdalsøra. Oluf Moe hadde bryggeri og
dreiv handel og hadde tre jekter. Da hans sønn John O. Moe reiste til Finland som
kjøpmann og konsul, ble Anne med ham dit som tjener. Oppholdet i Finland varte
i 1 1 år, fra ca. 1 890 til først på 1 900. Da kom hun tilbake og tok over spisefor
retningen til søstra Beret på Levanger. Hun døde på Levanger i 1924 og er grav
lagt der.
Dattera til Anne,
Cl . Anna Katrine Båchstrøm, ble født på Levanger i 1 885. Hennes far var Carl
Gustav Båchstrøm, f. 1 851 i Kristiansund N. Hun var ugift, og da hun døde
Almenningsplassen ble såLedes ikke brukt i mer enn ca. 25 år, og plassen er i dag til
plantet med skog. Men fremdeles skal finnes rester av en grunnmur og et utgravd
hull i jorda på plassen.
----
344 H&FIS-B
----
Se Verdal Historielags Årbok 1980, side 1 25, der Svein Guddingsmo skriver om skiftet etter Sevald Olsen
Tromsdal.
Opplysningene om Ole og Nils Pedersen finnes i Verdal Historielags Årbok 2002, "Verdalinger i La Crosse,
Wisconsin" av Jostein Molde.
4 Se Verdal Historielags Årbok 1 983, s. i 67: "Brødrene Eilertsen, Vuku - Togstad Brothers, Crosby, N. Dakota"
av Trond Okkenhaug.
Opplysninger ved Trond Okkenhaug.
T Opplysninger ved Ivar Tromsdal.
Opplysningene om "Ola Ølmenninga" er skaffet av Svein Guddingsmo, Randi Sandvik, Malm. m.fl.
----
345 H&FIS-B
----
KVELLO
----
346
----
----
347 H&FIS-B
----
GRINDGJERDET
GNR. 255, BNR. 4 OG GNR. 253, BNR. 6
Grindgjalet slik det var der før husene på gården ble flyttet i 1940. Stue og fjøs sto da i retning nord/sør. Etter
flyttinga fram tii jamtlandsvegen i 1940 ble de stående i retning øst/vest. Foto utlånt av Ivar Lerfald.
Grindgjerdet, eller Grindgjalet som gården blir kalt til daglig, var husmannsplass
under Kvelloa fram til den ble utskilt som eget bruk i 1905 og forpaktet til John
Johannessen Storstad. Det ble sjøleierbruk da Johannes Johnsen Storstad kjøpte går
den av Verdal kommune i 1918.
Hvor langt tilbake i tida heimen har vært husmannsplass, er uvisst. Vi veit at den
var en av to plasser under Kvelloa i 1801.
Fram til andre verdenskrig sto husene på gården noe lengre sør enn de står i dag.
Da sto de inntil vegtraseen for den gamle Jamtlandsvegen, som gikk på sørsida av
Finnmyra. Det var Iver Lindseth som flyttet husene dit de står idag.
----
348 H&FIS-B
----
Husmenn og brukere:
Jens Johansen (1768-1833) og ° Ingeborg Bardosdatter (1757-1804),
2) Marta Jonasdatter (1778-1838)
Jens Johansen var født på Leirhaug i 1768 og var sønn av Johan Svendsen Kulstad og
kone Boletta Jensdatter Ørnfeldt. 1
Jens var husmann under Levnng vestre både i 1801 og 1804, han var da gift med
Ingeborg Bardosdatter Fossnesset (gift 1794), som døde i Levringan i 1804. Men da
han ble gift med Marta Jonasdatter Garnes i 1805, var han på Grindgjalet, og han var
husmann der fram til 1811, da han fikk bygsel på Stormoen og var bruker der til ca.
1823. Så flyttet han tilbake til Grindgjalet og ble husmann der på nytt.
Dokumentasjon for at han var på Grindgjalet på denne tida finner vi i et tinglyst pan
tebrev fra mars 1823. I dette pantebrevet tilstår Jens å være skyldig 39 norske spesi
daler 16 skilling til kjøpmann Rasmus B. Parelius fra Hitra, og at gjelda skal tilbake -
betales med en halvdel på førjulsmartnan på Levanger 1823 og siste halvdel på før
julsmartnan i 1824. Handelen har sannsynligvis foregått på "marsimartnan" i 1823.
Jens døde på Grindgjalet 1833. Marta døde samme sted i 1838.
Marta Jonasdatter var født i 1778 på Bjartnes, datter av ungkar Jonas Larsen
(Haug) og Maren Arntsdatter. Hun var inderst på Lillemoen i 1801.
Det første ekteskapet til Jens var barnlaust, men i det andre kom en sønn, samti
dig som hans andre kone hadde ei datter før de ble gift:
Bl 0 . Annejohnsdatter, f. 1803 på Skavhaugg, far Jon Ågesen Mønnes, f. 1779. Anne
var ugift. Hun bodde hos mora og stefaren på Grindgjalet og hadde tre barn, alle
født på Grindgjalet. Hun døde i 1837 i forbindelse med fødselen til de to siste
barna, som var tvillingen
Cl . Ingeborg Anna, f. 1 830 på Grindgjalet. Far var Tomas Jakobsen Skavhaug,
en ungkar og rundbrenner fra Mule som var dreng på forskjellige garder i
Inndalen og fikk fire barn med tre jenter i bygda.
Ingeborg Anna levde ugift. I 1 865 losjerte hun på Brenna sammen med sin
6-årige sønn Jørgen Kristiansen, som var født i Sparbu (sønn av Kristian Trana
på Sandnesset). Sønnen Jørgen var tjener i Vester-Sundby i 1875. I 1881
utvandret han til New Lisbon, Wisconsin, under navnet Jørgen Kristiansen
Trana, og titulerte seg som skomaker.
I 1 875 var Ingeborg Anna inderst i Barlia under Sundby, i 1 891 var hun tje
ner i Østgård i Ness, og i 1900 losjerte hun på Brannås nedre hos Anneus
Edvardsen (Kvello). Hun døde i 1 906. Som dødssted er oppført Lunden, men
gården Lunden ble ødelagt av raset i 1 893, så det er spørsmål om hun kan
skje døde på Lundåsen.
I boka "Seterbruket i Verdal" er det foto av Ingeborg Anna i lista over seter
tauser, og hun er også nevnt i omtalen av Melbyvollen, der hun var setertaus
i mange år. Hun brukte delvis etternavnet Lunden.
C 2. Johannes, f. 1837 på Grindgjalet, d. 14 dager gammel. Far ungkar Ole
Johnsen Kvello (Guddingsvald?).
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND B
----
349 H&FIS-B
----
C 3. Jonette, f. 1 837 på Grindgjalet, død 3 uker gammel. Tvilling med Johannes.
B2 2 .Johannes, f. 1 81 0 på Kvellovald. G. I 835 med enke Beret Haldorsdatter Wist, f.
1797 i Stjørdal. Beret hadde tidligere vært gift med Peder Olsen Nessvald, som
døde i 1 833. Johannes Jensen ble bruker på Brenna ca. 1 845 og døde som kår
mann der i 1 868. Kona Beret var død samme sted i 1 859. Ekteskapet var barn
laust.
Kildematerialet gir oss ikke noe svar på hvem som eventuelt var husmann på
Grindgjalet i de åra Jens Johansen var på Stormoen, og heller ikke om noen andre var
der etterpå før Arnt Pedersen kom dit rundt 1849.
Arnt Pedersen (1827-1881) og Klara Arntsdatter (1825-1913)
Arnt Pedersen var bondesønn, født i Volen i 1827 av foreldre Peder Arntsen Volen og
hustru Kjerstine Johnsdatter. I 1849 ble han gift med Klara Arntsdatter, f. 1824 i
Soknedal, datter av Arnt Ingebrigtsen Dillanvald, som kom flyttende med familien fra
Støren i 1835, men som flyttet til Frosta i 1839.
Arnt og Klara var på Kvellovald i 1849, på Oppemsvald i 1853 og på Kvellovald
(altså Grindgjalet) igjen i 1856, da som husmannsfolk. Men i 1859 var de tilbake på
Oppemsvald, og Arnt døde der i 1881. Klara døde hos dattera Kjerstine i Småengan
lVukui 1913.
Barn:
Bl . Petter, f. 1 849 på Kvellovald, d. 1915 i USA. Att. Sverige 1 877. Gift 1 883 med
Anne Hansdatter Lyshaugen f, 1 844 i Nord-Fron. De hadde ei datter, Clara
Berntine, f. 1 883 i Alsen. Ifølge en nekrolog utvandret de ti! Amerika i 1 889. De
bodde ved Ashby, Minnesota, og han kalte seg Peter Anderson.
82. Anneus, f. 1853 på Oppemsvald, d. 1932 i Canada. Flytteatt. til Sverige 1874.
I 1890 og 1900 var han gårdbruker på Bleka i Lockne forsamling i Jåmtland og
kalte seg Annius Lantz. G. m. Karolina Persdotter, f. 1 857 i Lockne, og de hadde
ni barn. Familien utvandret til Canada i 1903.
83. Kjerstine, f. 1856 på Kvellovald, d. 1946 på Verdal aldersheim. G. 1881 med
skredder John Ellevsen Tiller, f. 1859 på Aksnesvald. Han var sønn av husmann
Ellev Andersen på Kleven under Dalemark i Leksdalen. John Ellevsen kjøpte heimen
Malmo i Leksdalen i 1 890. Han døde allerede i 1 892, og Kjerstine satt igjen med
fire små. Likevel satt hun med bruket i to år før hun solgte det i 1 894 og reiste ti!
Sverige og tok seg arbeid der noen år. Barna ble bortsatt til fosterforeldre - Vi kjen
ner til at døtrene Karoline og Klara kom til ekteparet Sørager på Bredingsberg i
Vuku. I 1900 var Kjerstine kommet tilbake, og hun var ei tid kokke hos Martin
Grunnan i Vest-Grundan, der også sønnene Anneus og Sigurd tjente samtidig
(begge utvandret til Amerika). I 1905 kjøpte hun husene på Småengan i Vuku og
forpaktet jorda av prestegården. Ved en stor flom i 1932 kom elva inn i husene på
Småengan, og Kjerstine flyttet da til dattera Klara og svigersønn Per Korneliussen
Haugan på Bredingsberg. Siden kom hun på aldersheimen på Øra, og døde der
i 1946.
KVELLO
----
350 H&FIS-B
----
Kjersti ne hadde også ei fosterdatter, Gudrun Brandhild Småeng, f. 1904 i Oppem
av foreldre Andreas Olaussen Kvello og Ellen Birgitte Hansdatter Gudding (jfr. omta
le av Andreas Kvello).
84. Serianna, f. 1859 på Oppemsvald, d. 1929 i Østersund. Att. Sverige 1888 og
1889. G. 1889 i Østersund med Anders Olof Gron, f. 1855 i junsele, Våster-
Norrland, d. 1 892. De bodde i Østersund i 1 890. En sønn, Karl Oskar Arnt, han
ble militærmusiker.
86. Anna Kristine, f. 1865 på Oppemsvald. G. 1887 med Ole Kristian Olsen
Vibeplass, f. 1 865 i Sparbu. De flyttet til Sverige, og i 1 890 bodde de i Tramsta
i Lockne forsamling i Jåmtland, og i 1 900 i Østersund med fire barn. De hadde åtte
barn i alt. Familien utvandret til Amerika i 1912.
87. Mette, f. 1867 på Oppemsvald. Gift i Lockne i Jåmtland 10. mars 1894 med
bonde Sven Johansson, f. 1 859 i Lockne. I 1900 bodde de på Bleka i Lockne og
hadde 4 barn. De hadde i alt åtte barn.
Johannes Ottesen Grindgjerdet(lB2l-1894) og Bergitte Kristiane Haldosdatter
(1810-1903)
Johannes Ottesen var født i 1821 i Tromsdalen og var sønn av ungkar og skiløper Otte
Johannessen Mølnen fra Skogn og Sigrid Olsdatter Tromsdal. I 1847 ble han gift med
Bergitte Kristiane Haldosdatter Dahl, f. 1810 i Dillan. Hun var datter av dyrlege Haldo
Dahl.
De var mderster og husmannsfolk på Oppemsvald da de to første barna ble født,
så bodde de i Tromsdalen ei tid før de kom til Grindgjalet som husmannsfolk noen år
før 1860.
I en bekjentgjørelse fra allmenningsstyret i Verdal, dat. 18. juni 1859, er Johannes
Ottersen Qvellovaldet oppnevnt som oppsynsmann for østre del av Tromsdals og Hoås
allmenninger. Oppsynsmennene i de respektive allmennmgene var pålagt å føre tilsyn
med hva som foregikk i allmenningsskogene og rapportere ulovligheter, spesielt tyv
hogst, noe som foregikk i ganske stor målestokk på denne tida, ganske enkelt lordi
folk gjennom lang tid hadde ansett det som en soleklar rett å ta ut det virket de ønsket
i allmenningen. I en rapport fra 1861 skreiv Johannes Grmdgjerdet: 2
"I afwigte Januar Maaned forøve de EllefMichelsen Lundskind ulovlig Hugst i Hoaas
Alminding ved at hugge etfortørret Furru Træ hvorafblev en Stok til 7 a 8 Alen lang
og 12 Tommers Top."
Johannes dode på Grindgjalet i 1894 og Bergitte i 1903.
Barn:
Bl . John Gunnerius, f. 1 847 på Oppemsvald, d. 1 849.
82. Anna Kristine, f. 1 849 på Oppemsvald. G. 1 883 med Bernt Olsen Allmenningen,
f. 1852 på rydningsplassen Sagmoen i Inndalsallmenningen. Se mer om familien
under Litj-Molden.
----
351 H&FIS-B
----
83. Ingeranna, f. 1856 i Tromsdalen, d. 1901. Gift 1889 med Jakob Jakobsen
Molden, f. 1 85 1 i Molden, d. 1 953. Se mer om dem under Molden.
I 1875 var også to barn i pleie på Grindgjalet:
Den ene var Klaudia Marie Hennksdatter, f. 1863 i Åfjord i Sør-Trøndelag. Det har
gått historier om at et taterfølge skulle ha satt igjen Marie i gangen på Grrndgjalet en
gang etter 1865. I 1880-åra kom hun til Midtholmen og tjente for fire familier der i
ca. femti år. Hun arbeidet for det meste i fjøset. Ellers er det fortalt om henne at hun
var til hjelp i andre heimer både ved barnefødsler og dødsfall.
I 1934 kjøpte Marie husene i Småengan under prestegården i Vuku og flyttet dit
og bodde der til hun døde i 1940.
Marie var ugift, men hadde fem barn, deriblant et tvillingpar. Den eldste dattera,
Hanna Andreasdatter, f. 1884, ble gift med Marius Olaussen Levring og er omtalt
under Levringan. Ei anna datter, Inga Emilie Johnsdatter, f. 1892, ble gift med sag
bruksarbeider Ole Valberg på Ørmelen. To av barna døde som små, mens den gjen
levende av tvillingene, Arne Berntsen, f. 1900, levde ugift. Han vaks opp i
Midtholmen og kalte seg Holmen. Han flyttet til Småengan sammen med mora og
tok over heimen etter henne og hadde Oline Korsveggjerdet som hushjelp. Arne
Holmen dreiv med gards- og skogsarbeid, og var med på trøsking om hausten. Han
døde i 1956. 3
Det andre pleiebarnet på Grindgjerdet var Anneus Gunneriussen, f. 1867 på
Vukuvald. Hans ugifte foreldre var Gunnenus Qvam fra Trondheim og Kjersti
Andreasdatter Storvukuvald. Mora døde i 1872, og Anneus kom trolig til Grrndgjalet
like etterpå. I 1890 har han fått attest til Kall (oppgitt flytting i 1887), og han ble gift
1. juledag 1890 med torpardotter Agnes Andersdotter, f. 1868 i Kall. I 1900 er han
oppført som Aneus Gunnermsson Qvam, de bor i Sølvsved og har fire barn, og han
er skogsarbeider.
Bergitte Haldosdatter hadde to barn før hun ble gift med Johannes Ottersen:
Bl 0 . Henrikka Dorthea Arntsdatter, f. 1832 i Dillan, d. 1896. Far hennes var Arnt
Olsen Holmli (Levring). Hun ble gift i 1853 med Bardo Gudmundsen Ulvild, f.
1 832. De var husmannsfolk i Bøgsetstua i Ulvilla og hadde ni barn.
B 2°. Eilert Kristoffer Olsen, f. 1 837 i Dillan. Faren var Ole Larsen Ulvild. Eilert ble gift
i 1 864 med Beret Olsdatter Brenden, foreldre Ole Eriksen Brenden og kone Marit
Olsdatter, født Karlgård Eilert og Beret bodde i Tromsdalen fra 1861 og fikk 10
barn, se mer om dem og familien der. Men her nevnes at de før 1 891 hadde flyt
tet ti! Tokstad østre og var husmannsfolk der da Verdalsraset tok med seg heimen
deres, og etterpå flyttet de til Eilerts mor og stefar på Grindgjalet og ble de neste
husmannsfolka der. Eilert døde der i 1 896.
Etter at seks av barna hadde utvandret til Amerika, reiste også Beret etter i 1 905.
Før hun dro, averterte hun husene på Grindgjalet til salgs gjennom en annonse i
Innherreds Folkeblad for 6. februar 1905:
----
352 H&FIS-B
----
Huse til salgs
Mine husebygninger paa Grindgjerdet er billig til salgs, nåar Handel kan ske
snart. Kjøberen kan ved henvendelse til Værdalsbruget faa leie eller kjøbt Pladsen
-Jorden.
Beret Grindgjerdet
Og i en annonse i samme blad for 13. februar står å lese følgende
Auktion
Torsdagen den 16de Marts d. A. kl. 12 Middag afholdes efter forlangende av
Beret Grindgjerdet en frivillig Auktion paa Grindgjerdet til Bortsalg af 1 Ko, 2
sauer, i Kakkelovn, i Kogeovn, 1 Symaskine, Senge, Sengeklæder, Bord, Stole,
Skabe samt diverse Indbo og iøsøre.
Verdal Lensmandsbestilling den 6. Febr.
H. H. Wessel
Iflg. auksjonsprotokollen innbrakte auksjonen til sammen kr. 369,34.
Det er fortalt at Beret som så mange andre, og særlig eldre kvinner, hadde mange
tunge dager i det nye landet. Ofte iengtet hun så sterkt til gamlelandet at gråten
tok henne. Hun døde i 1912, 71 år gammel og er gravlagt ved Osakis,
Minnesota, som Bereth Togstad.
Det var nok John Johannessen Storstad som i hvert fall kjøpte husene på Grindgjalet av
Beret. 1 alle fall var det han som fikk bygsel på Grindgjalet etter at plassen ble frådelt
i mars 1905.
John Johannessen Tømte (Storstad) (1862-) og Hanna Marie Pedersdatter
(1860-)
John Johannesen var fodt i 1862 på Holmlivald som sonn av husmann Johannes
Jakobsen og kone Senanna Tomasdatter på plassen Tømte under Holmli vestre. I
1889 ble han gift med Hanna Mane Pedersdatter Storstad, f. 1860 på Røesvald. Hun
var datter av husmann Peder Olsen Rodsvald og kone Gunanna Hågensdatter.
Foreldra ble seinere forpaktere i Storstad ostre.
Barn:
Bl . Johannes, f. 1 889 i Storstad. Neste bruker på Grindgjalet.
82. Peder, f. 1891 i Storstad. Kjøpte Kalset i Henning, men ble seinere bruker på
Nesset i Sparbu (se nedenfor). Peder ble gift med Marie Otilie Johnsdatter
Tromsdal f. 1892 i Tromsdalen. De hadde fem barn. Marie døde i 1974 og
Peder i 1975.
83. Gustava, f. 1 895 i Storstad. Hun ble gift til Rødtellen i Sparbu.
84. Severin, f. 1898 i Storstad. Ugift. Han kjøpte Nesset i Sparbu i 1918, men like
etter at handelen var gått i orden i 1919, døde han, og det ble foreidra som over
tok gården som arvinger. De igjen overdro gården til sønnen Peder, se ovenfor.
----
353 H&FIS-B
----
85. Olaf, f. 1901 i Storstad.
John og Hanna Storstad flyttet til sonnen Peder på Nesset i Sparbu. 4
Johannes Johnsen Storstad (1889-1970) og
Inger Anna Johnsdatter (1896-1924)
Johannes Johnsen Storstad var fodt i 1889 i
Storstad ostre og var sonn av fornge bruker. Han
ble gift i 1916 med Inger Anna Johnsdatter
Tromsdal, f. 1896 i Tromsdalen. Hun var datter av
John Arntsen Tromsdal og kone Anna
Petersdatter.
i
«F
-
*
Johannes Storstad kjopte Grindgjalet av Verdal
kommune i 1918 for 2140 kroner. Jordstykket
Stevre, gnr. 253, bnr. 6, på nordsida av
Jamtlandsvegen og som tidligere tilhørte Levring
vestre, ble samtidig lagt til gården.
Inger Anna var bare 27 år gammel da hun
døde av tuberkulose i 1924, og Johannes ble sit
tende igjen med tre små barn - mrnstebarnet Liv
var ennå ikke årsgammel da mora døde.
Barn:
81. Ingvar, f. 1917 på Grindgjalet. G. 1944
med Jonna Emilie Jonasdatter Svensson, f.
1908 på Sjøvoll i Hauka. Ingvar Storstad
kjøpte Buhaugan i Leksdalen i 1943. Han
døde i 1996 og Jonna i 1999. De hadde
ei datter: Inger Eva Storstad, f. 1 946, gift
1977 med Arne Gisetstad, f. 1946.
Bærum. Severin var utdannet sivilagronom. Johannes og Inger Anna Storstad som
Han var soussjef i Gjensidige Forsikring. Gift brudepar i 1916.
med Ruth Hagas, f. 1921, d. 1952. De
hadde dattera Anne Katrine, f. 1948.
Severin gift : 1 953 med sykepleier Anna Brathole, f. 1 920 i Voss. De fikk tre døtre
-Guri, f. 1954, Lisbeth, f. 1956, og Sin, f. 1959.
83. Liv, f. 1921 på Grindgjalet, d. 1999. Liv Storstad var ugift. Hun bodde ei tid på
Vuku Bo- og Helsetun og sist på Verdal Bo- og Helsetun.
I 1929 solgte Johannes Storstad gården til Iver P. Lmdseth. Seiv flyttet han til Nesset
i Sparbu og bodde der til han kjøpte Sandberg under Berg vestre i Vinne i 1937.
KVELLO
----
354 H&FIS-B
----
Iver Petersen Lindseth (1886-1972) og Emma Martha Johnsdatter
(1895-1968)
Iver Petersen Lindseth var født i Lindset i 1886 og var sønn av gårdbruker Peter
Pedersen Lindseth og kone Paulina Ellevsdatter.
Han ble gift i 1914 med Emma Martha Johnsdatter Kvelstad, f. 1895 på
Kvelstadnesset. Hun var datter av gårdbruker John Dorius Olsen Kvelstad og kone
Oline Cecilie Olsdatter, født Indahl (datter av Ole Arntsen Indal).
Iver Lindseth var ansatt som "fastkar" og skogvokter på Værdalsbruket, og famili
en bodde på Tingvoll i Vuku og i brukets bolig "Østly" på Inndalsåkeren før de kom
til Grindgjalet i 1929.
I 1939 ble husene på gården flyttet fra den opprinnelige plasseringa ved den
gamle Jamtlandsvegen og fram til den nåværende. Stuelåna ble flyttet hel til den nye
plassen og forlenget, mens det ble bygd ny driftsbygning.
Barn:
Bl
Ingeborg Anna, f. 1911 på Holmsberget, d. 1998. Ivers barn med Pauline
Andorsdatter Holmsberg. Ingeborg Anna ble gift med John Gustavsen Holmen i
1937. Han var født i 1911 i Holmen, d. 1992, og var sønn av ugifte foreldre
Gustav Johnsen og Marie Olsdatter Holmen. John og Ingeborg Holmen hadde
småbruket Voll østre under Lundskin. Deres eneste barn, Anne, f. 1938, ble gift
med Hans Kristiansen fra Inndalen i 1957 (se Garlia under Garnes).
B 2
Oline Synnøve, f. 1 91 4 på Tingvoll, d. 1991. G. 1 935 med Ole Paulsen Lerfald,
f. 1900, d. 1985. De var brukere på Ryan på Nessleira. Fire barn.
Ruth Pauline, f. 1915 på Tingvoll, d. 2003. G. 1941 med Peder Guddingsstua,
f. 191 l,d. 1976. De var småbrukere i Guddingsstua fra 1943. En sønn.
Petter, f. 1920 på Østly, d. 1983. G. 1955 med Marit Indal, f. 1923 på
B 3
B 4
Stornesset. Petter kjøpte Stormoen i 1964
og hadde den i fire år før den ble kjøpt til
bake på odel. Deretter var han forpakter i
Sulstua. De hadde egen heim på
Inndalsåkeren, tvers over vegen fra Petters
fødested Østly. Ingen barn.
B 5
John, f. 1920 på Østly (tvilling med Petter),
d. 2001. G. m. Marit Storstad, f. 1930 i
Litj-Molden. Yrkesmessig begynte John som
tømmerhogger, men gikk tidlig over til å bli
tømmerkjører. I etterkrigstida hadde han
store tømmerdrifter i de svenske skogene fra
Skalstugan til Are. Det sies at det var han
som introduserte traktoren til tømmerkjøring i
Våstra Jåmtland da han kom med sin Grå-
Ferguson. Her i distriktet kjørte han tømmer i
mange år både for skogeierlaget og
Statsskog. I tillegg tok John over som gård-
Trekkspilleren John I. Lindseth.
Foto fra 1953.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND B
----
355 H&FIS-B
----
bruker på Grindgjalet etter foreldra. Han fikk også kjøpt igjen farsheimen Lindset,
der det var en de! skog å ta vare på.
Men for folk flest var John I. Lindseth først og fremst kjent som musikeren - spell
mannen - trekkspilleren. Fram til mai 2000 hadde han, ifølge ham seiv, spilt i 706
bryllup, i tillegg til flere tusen andre spilleoppdrag både i Norge og Sverige. 4
Emma Lindset døde i 1968 og Iver i 1972.
I dag er det Marit og John I. Lindseths sønn, Ståle Lindseth, f. 1968, som driver
Grindgjalet.
KVELLO
----
356 H&FIS-B
----
KVELLOUA
Allerede i 1661 er det en Joen Husmand under Kvelloa, men begrepet
"husmann"hadde den gangen en annen betydnmg enn det vi legger i det i dag. Da
var det en skatte teknisk benevnelse på de som bodde på umatrikulert, ikke skyldsatt
grunn, og at de derfor ordinært ikke betalte skatt til staten. Prof. Jørn Sandnes mente
at husmannsvesenet først kom hit til Trøndelag etter 1700. 6
Kanskje har Kvellolia opprinnelig vært boplass for sagmesteren på Liasaga, som
var i bruk i 1668 og ca. hundre år framover. I kirkeboka nevnes i 1705 Ole Sagmester
Lien som fadder for Amund Lefnngs datter Ingeborg.
Videre finner vi Per Ingvaldsen, sønn av Stor-Ingvald, i Kvellolia fra 1740-tallet og
fram til han døde i 1772. Og heimen har antagelig vært i kontinuerlig bruk fram til
vår tid, og eies i dag av Håkon Nessemo.
Husmenn fra ca. 1800:
Jakob Sevaldsen (1776-1859) og Ingeborg Mikkelsdatter (1779-1844)
Jakob Sevaldsen var født på Balgårdsvald i 1776. Foreldra hans var Sevald Olsen og
Marit Johnsdatter, som var brukere i Tromsdalen. I 1808 ble han gift med Ingeborg
Mikkelsdatter Levring, f. 1779. Jakob Sevaldsen kom fra Levringsvald (Sandbekk
moen) mellom 1811 og 1815 og var i Kvellolia ennå i 1825, men siden flyttet de til
tilbake til Sandbekkmoen og ble husmannsfolk der. De hadde 3 barn.
Se mer om dem under Levringan.
Iver Pedersen (1790-1878) og Kirsti Olsdatter (1793-1876)
Iver Pedersen var født i 1790 i Kvelloa, sønn av Peder Olsen. I 1817 ble han gift med
Kirsti Olsdatter Levring, f. 1792. Hun var datter av Ole Rasmussen Levring (Garnes)
og Guru Toresdatter.
Iver ble kalt for Iver Lien og gikk også under navnet Ti-mainn". Kona Kirsti var
på folkemunne litt av en datids øyenlege, og det var også snakk om "rømmkjellarn
hennes Kjersti Lin" - som var ei berghule som finnes ved plassen. Denne berghula
er egentlig ei fossil grotte som kan ha blitt skapt av Trongdøla da elva hadde et høy
ere leie. Fagfolk har antatt at alder, beliggenhet og form kan tilsi at den en gang kan
ha vært brukbar som buplass for fangstfolk og lignende. Grotta ligger på vestsida av
Trongdøla og 3-400 meter nord for Kvellolia.
Iver og Kirsti fikk de tre barna sine mens de var mderster i Levringan, og må der
for ha kommet til Kvellolia etter 1823, men seinest i 1825, for da har Iver betalt skatt
som husmann i Kvelloa.
At det ikke var så feitt å være husmann på denne tida, går fram av en sknvelse av
14. april 1837 fra Iver Pedersen til fogd Ridder Bye:
----
357 H&FIS-B
----
"Da undertegnede, i ajvigte Aars Høst, blev berøvet mit Livsophold ved Nattefrost,
ogjeg desaarsage med en talrig Familie er i høieste Grad udsatjor Hungersnød, og
dajeg saavidt mulig, på en ærlig Maade ønsker at kunde opholde mig og Mine, saa
skulde jeg herved vove ærbødigst at ansøge om Tilladelse til at tåge 12 I tolv I
Saugtømmergraner i Hoaas-Alminding jor der aj ved Plankeskur at tilveiebringe
nogle Levnetsmidler.
Imidlertid beder jeg om at denne min Dristighed ikke ugunstig maatte vorde optaget"
Den 19. mai s. å. har fogden sendt saken til lensmann Rygh til uttalelse
"Aj vedlagte Skrivelse aj 14de jorrige Maaned vil herr Lensmanden er jare at
Huusmand Iver Pedersen Qvelloevaldet anholder om Tilladelse til at hugge 12. St.
Saugtømmerstokke i Hoaas Alminding til Plankeskuur.
1 anledning her ajvilde Hr Lensmanden behage at oplyse Fogderiet:
Om Almindingen taaler denne Hugst uden at skades?
Hvormeget Angjeldende jormenes at burde betale pr Stok i Skovleie eller
Recognition 7 til Statscassen.
Om Angjeldende bejinder sig i saajattige Omstendigheder som antydes i hans Brev,
og aj hvor mange Fenheder hans hjemmeværende Familie bestaar?
Om heele Avlingen på Pladsen som han beboer ødelagdes jorrige Aar?
Om Angjeldende ellers er en ordentlig og strebsom Mand?"
En måned seinere (20. juni) sender lensmann Rygh saken tilbake til fogden:
"Foranlediget av Deres Velbaarenheds ærede aj 19de j. md. og ved at remittere det
dermed mottagne Andragende jra Iver Pedersen Qvelloevaldet om at joretage en
Hugst i den Staten tilhørende Hoaas Alminding er jeg saajri, ejter i den anledning
at have anstillet den jornødne Undersøgelse at meddele jølgende Oplysninger:
at Almindingen vistnok taaler en Hugst av 12 Grantrær, da der ikke skal gives mange
Almuesmænd, som dersteds ere brugsberettigede, men Almindingen er saa avsides
liggende, at det ikkejormodes at Ansøgeren, som ei har Hæst, er i stand til paa denne
Aars Tid atjremjøre saadanne Materialier.
Hvormeget Angjeldende skulde betale i Recognition, i Tiljælde Hugsten bevilges,
maatte være ajhengig aj Stedet, hvor Trærne tages og Vanskeligheden ved samme
Frembringelse. Der jor synes denne Priis rettest at blive Gjenstand jor Taxt under den
Udvisningsjorretning som ventelig vil joregaae, nåar Hugsten bevilges. Under
Udvisningsjorretningen, som er ajholdt i Anledning den Johan Molden bevilgede
Hugst blev hvert Træe taxeretjor 12 s.
Ansøgeren er vistnok i saajattige Omstændigheder som nogen kan være, endskjønt
han ikke skal have mer end Kone og 2 Barn hjemme, ja jeg vil endog raade til, saa
jremt Hugsten bevilges, atjordre Kaution saaveljor denjorventede Recognition som
jor Udgijterne ved Lensmandens ikke übetydelige og ellers besværlige Reise ved
Udviisningen, thi uden Borgen jaar man visst ingen aj disse Dele bagejter.
at Avlingen paa Ansøgerens Plads aldeles bortjrøs i jorrige Aar, jorholder sig ganske
KVELLO
----
358 H&FIS-B
----
riktig.
at Ansøgeren er bekjendt for Drikfældighed og Brutalitet i den Grad at han er en
Udmærkelse ved alle offentlige Leiligheder."
29. juni 1837 sendes saken fra fogden til amtet:
"Efter at have mottaget indlagte Ansøgning fra Huusmand Iver Pedersen
Qyelloevaldet, dateret 14. April d.aa. om Tilladelse til at hugge i Hoaas Alminding
Staten tilhørende og i Wærdalens Thinglaug beliggende, 12 St. Gr antr ær, tilskrev jeg
Stedets Lensmand under 19. forrige Maaned saaledes som vedlagte Afskrift udviser
Herpaa modtogjeg vedlagte Skriv eise fra Lensmanden af 22. dennes som oplyser, at
Skoven kan taale denne Hugst. Jeg skulde derfor ærbødigst henstille, at bemeldte
Hugst vorder Iver Pedersen bevilget imod at betale Recognition eller Skovleie til
Statscassen efter uvillige Mænds Skjøn, og under Betingelse af at Supplicanten
erhverver en lovlig Udviisningsforretning ved Stedets Lensmand og tillige præsterer
Kaution saavel for Forretningens kostende som Skovleien. Lensmandens Skrivelse
oplyser ellers, at Supplieanten befinder sig i meget fattige Omstendigheder og at hans
Aarvei aldeles bortfrøs i forrige Aar, men at han derhos er bekjendt for Drikfældighed
og Brutalitet ved alle offentlige Leiligheder."
Og til slutt skrivelse av 8. juli 1837 fra amtet til lensmannen:
"Under forutsetning af at Iver Pedersen Qyelloevaldet tilveiebringer antagelig
Kaution for Recognition og øvrige paaløbende Omkostninger bevilges han herved
under de sædvanlige Betingelser at hugge 12 Stykker Gr antr ær i Statens Alminding
Hoaas kaldet i Værdalen. Recognition bestemmes af uvillige Mænd."
Om det til slutt ble noe tømmer på Iver, sier ikke historia noe om. Det spørs om han
i det hele tatt hadde råd til å utføre hogsten med de omkostningene det ville med
føre. Kausjomster var kanskje heller ikke så lett å skaffe for en fattig husmann.
Men Iver og Kirsti ble nå husmannsfolk i Kvellolia livet ut i alle fall. I 1865 hadde
de en besetning på 2 kyr og 4 sauer, sådde Va tønne bygg og l /i tønne havre og såtte
1 tønne potet. I 1875 hadde de 2 kyr og 5 sauer, og utsæden var på l A tønne bygg,
1 tønne havre og 2 tønner potet. Dattera Kjersti var heime og hjalp foreldra.
Kirsti døde i 1876 og Iver i 1878.
Barna:
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND B
----
359 H&FIS-B
----
81. Beret, f. 1817 i Levringan, d. 1857 i Skogns sykehus. G. 1843 med Petter
Andreas Haldorsen Sundby, f. 1810 på Berg. De var husmannsfolk på
Kvellomoen.
82. Guruanna, f. 1819 i Levringan. Gift 1848 med Haldor Haldorsen Sundby, f.
1 822 (bror ti! Berets mann). De bodde først på Lennes og Lunden, men var eiere
og brukere på Fætten vestre både i 1 865 og 1 875, og Haldor arbeidet som tøm
mermann ved siden av. I 1 891 hadde de kjøpt Sundbyaunet i Ness. Heimen, som
lå ved elva vest for Sundby, ble tatt av Verdalsraset 19. mai 1893, og begge
omkom. Guruanna ble igjenfunnet dagen etter og Haldor to dager etter raset.
Begge ble gravlagt på Lysthaugen 28 mai. De hadde to sønner, Hans Petter og
Gunnerius. Hans Petter bie gift i 1 874 med Marit Andersdatter Vangstadvald, f.
1 841 i Støren. Han utvandret til Minnesota i 1 881 . Kona og ei datter reiste etter
i 1 882. Gunnerius har fått attest ti! Nordland i 1 876, og i utvandringslista står det
at han utvandret i 1 887, som Gunnerius Haldorsen Berg.
83. Kjersti, f. 1823 i Levringan. Ugift. I 1865 tjente hun i Haga vestre, deretter var
hun heime og hjalp foreldra på deres gamle dager. I 1891 losjerte hun på
Lundenplass, i 1900 var hun i offentlig forpleining i Leirfallkålen, og døde på
Vinnesmoen i 1907 som Kjersti Lien.
Johannes Jensen Gudding (1842-1908) og Elen Olsdatter (1836-1906)
Johannes Jensen var født i Holmlia i 1842 som sønn av leilending Jens Jensen Buset
og kone Gunhild Johnsdatter, som kom flyttende fra Busetgrenda i Singsås til
Holmlia i 1839.
Johannes var tjener i Øster-Guddingan da han i 1871 ble gift med Elen Olsdatter
Karlgård, f. 1836 i Molden. Hun var datter av Ole Olsen Karlgård og hustru Karen
Johansdatter. I 1875 bodde de på Åsen i Sul hos Elens bror Olaus, etter at de i noen
år hadde bodd på Guddingsmoen. Til Kvellolia kom de som husmannsfolk i 1878.
Hele familien ble rammet av tuberkulose og døde i løpet av en tiårsperiode. Elen
gikk bort i 1906 og Johannes i 1908.
Før Elen ble gift, hadde hun ei datter:
Bl 0 . Liva Abrahamsdatter, f. 1 859 på Åsen i Sul. Faren var fra Duved. I 1 875 tjente
Liva i Øster-lnndalen. I 1887 tok hun tjeneste i Trondheim, men kom tilbake til
Verdal i 1 891 . Seinere var hun butikkdame i Strømmen, husmor i Trondheim, og i
tre år husmor for elevene ved Levanger seminar. Fra 1 899 dreiv Liva Karlgård pen
sjonat i gården som seinere ble Østnes Hotell på Verdalsøra, og eide også flere
garder der. Hun hadde sterke religiøse interesser, la ned et stort arbeid for barne
hjemssaken og var med ved bygginga av Innherreds Barnehjem ved Levanger.
Hun døde i juni 1 945, 86 år gammel, og ble etter eget ønske gravlagt i Levanger.
Og Johannes er oppført som far til et dødfødt barn i Øster-Åsan 15. desember 1870.
Mora, som døde i barsel samme dag, var Karen Pedersdatter Kvernmovald, f. 1825
på Bjørsmoen. Hun var tjener i Øster-Guddingan samtidig med Johannes, men flyt
tet til søstra Maren i Øster-Åsan da hun ble med barn.
----
360 H&FIS-B
----
Elen og Johannes fikk barna:
Bl . John, f. 1 871 på Guddingsmoen, døde ved fødselen.
82. John Odin, f. 1 872 på Guddingsmoen. Odin Lien, som han kolte seg, dreiv ei tid
handel i Leirådalen. klan var med og stiftet Inndals ungdomsforening i 1893 og
var ei av de drivende kreftene i laget fram til han døde av tuberkulose i 1903,
bare 31 år gammel. Han var ugift, men hadde en sønn:
Cl 0 . Ole Bernhard Odinsen Sørheim, f. 1897, d. 1921. Mora var Elen Margrete
Olsdatter Sørheim, f. 1 871 . Det er fortalt at Ole Bernhard gikk teknisk ele
mentærskole og arbeidet ei tid ved Rjukan salpeterfabrikk.
83. Grete, f. 1879 i Kvellolia, d. 1898 i Kvellolia.
Etter at Elen og Johannes var død, ser det ut til at det var folktomt i Kvellolia et par
år før Kristen Sagvold kom dit.
Kristen Olsen Sagvold (1887-1915) og Oline Olsdatter (1889-1986)
Kristen Olsen var født på Sagvollen i 1887. Foreldra var gårdbruker Ole Kristiansen
(Ulvild) og Mana Kristensdatter Sagvold.
Kristen ble gift i 1910 med Olme Olsdatter Grensvald, f. 1889, datter av husmann
Ole Johnsen Blokkhaug og kone Senanna Johnsdatter. De kom til Kvellolia mellom
1910 og 1912. Kristen dreiv også med skogsarbeid. Men han fikk tuberkulose og
døde på Verdal Pleiehjem i august 1915, bare 28 år gammel.
Oline Sagvold var 97 år da hun døde i 1986.
Barn:
Bl 0 . Petter Kristensen Langdal, f. 1905 på Langdal. Mora var Trine Elise Olsdatter
Langdal. Petter Langdal ble gift i 1939 med Gudrun Gustavsdatter Sagmo, f.
1902. Kona døde allerede i 1940. Han var gardsarbeider i Vest-Grundan. Død
1994 i Vuku Eldresenter. Ingen barn.
82. Sigmund Odin, f. 1910 på Grensvald, d. 1998. G. 1943 med Else Kaspara
Nordberg, f. 1915, fra Røra.
83. Oia Manfred, f. 1912 i Kvellolia. G. 1938 med Gudrun Olsdatter Vollan, f.
191 3 i Saukinn (et av de 18 barna ti! Ole og Anna Vollan). Ola M. Sagvold var
snekker. De bodde på Grindstad under By i Vinne. Etter at Ola døde i 2001, flyt
tet Gudrun til omsorgsleilighet på Stekke, der hun døde i 2006. Tre barn.
84. Karla Oline, f. 191 4 på Sagvollen, d. 2004 i Borås. G. 1951 med Karl Laiande,
f. 1923 i Borås.
Einar Kristian Olsen Kvelstad (1887-1966) og Anna Olausdatter (1884-1983)
Einar Kristian Olsen Kvelstad var født i 1887 på Oppemsvald av da ugifte foreldre,
enkemann Ole Henriksen Reppesaunet og Olme Ellingsdatter Krokstemen. Foreldra
ble gift i 1890.
Einar vaks opp hos morforeldra på Krokstemen under Bollgarden, og var i ung
alder gjeter og gårdsgutt i Kvelstad vestre.
HEIMER OG FOrK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND B
----
361 H&FIS-B
----
Foto fra Kvellolia på 1940-tallet. Personene er f.v. Martin T. Nessemo, John R Guddingsstua og Olaf P.
Guddingsmo med Olav Rotmo stående foran seg. Foto lånt av Svein Guddingsmo.
Som ungkar fikk han i 1907 en sønn med Marta Olausdatter Bredingsvald. 11913
ble han gift med Anna Olausdatter Hjelde vald, f. 1884. Hun var datter av Olaus
Olsen og Marta Tørrisdatter i Svedjan under Hellan.
Emar Kvelstad begynte tidlig å arbeide for Værdalsbruket som skogskar og tøm
merfløter. Da bruket ansatte såkalte "fastkarer" i 1913 ble Emar en av dem. I 1917
flyttet Emar og Anna til Kvellolia. Her var de til 1920, da de flyttet til Kvelstadlia
(Kvelstad øvre).
Barn:
Bl 0 . Harald Marius, f. 1907 på Bredingsvald, d. 1962 som Harald Breding. Mor til
Harald Marius var altså før nevnte Marta Olausdatter, f. 1 880 på Stuskinsvald av
foreldre Olaus Hansen og hustru Marta Pedersdatter. Marta Breding (Efskind), som
også gikk under navnet Litj-Marta p. g. a. hun var lita av vekst, levde ugift og
bodde ei tid i "Kjerstistuggu" ved Kvelstad. Hun vanket mye omkring i gårdene i
Vuku og hjalp til i onnene. Marius Kvelstad, som kjente henne godt fra sin barn
dom, har omtalt henne som ei snill og meget renslig kvinne. Hun hadde to par tre
sko, det ene paret brukte hun utendørs og det andre inne på det kvitskurte golvet
i Kjerstistuggu. 8 Hun døde i 1947.
82. Oskar, f. 1913 på Svedjan, d. 1996. G. 1941 med Gunvor Haldorsdatter
Henriksen, f. 1916, d. 2002.
83. Kari Oline, f. 1917 på Kvelstad, d. 1998. G. 1940 med handelsbet|ent Olav
Kristian Melby, f. 1913, d. 2003. Olav arbeidet på samvirkelaget på Øra, og
de bodde på Overtun på Garpa.
84. Egil, f. 1921 på Kvelstad øvre. Han druknet under bading ved Steinsbrua i juli
1936.
----
362 H&FIS-B
----
Toralf Johansen Berg (1884-1956) og Randi Pedersdatter (1885-1927)
Toralf Johansen Berg var født i 1884 på Elnesvald av foreldre, verkstedarbeider Johan
August Peterson og Gjertrud Tomasdatter Elnesvald. Faren var svensk og var fra
Karlskronatraktene. Han arbeidet ved Skjækerdal Nikkelverk. Mora, som var født i
Hegra, døde allerede i 1891, og faren ble gift på nytt i 1893 med Karen Olsdatter
Elnesvald, f. 1853, datter av husmann Ole Johnsen Elnesvald og kone Gjertrud
Olsdatter.
Toralf tok Berg som etternavn etter navnet på heimen i Helgådalen. Han ble gift i
1909 med Randi Pedersdatter Røsten, f. 1885 på Elnesvald. Hun var datter av gård
bruker Peder Olsen Røsten og Katrine Mikkelsdatter på Skansmoen søndre.
Toralf Berg kom til Kvellolia i 1920. Iflg. kirkeboka hadde familien før den tid
bodd på Skansmoen, Elnesvald og Haugan østre i Helgådalen. Den siste gården kjøp
te han av Paul Green 11915 og solgte til Karl O. Sagvold i 1920. Etter å ha brukt plas
sen mot avgift, fikk han kjøpe Kvellolia av Verdal kommune i 1922 for 4025 kroner.
Forut for kjøpet var heimen avertert til salgs, og foruten fra Toralf Berg forelå anbud
fra Tomas Sandaker og Elisæus Halset, og Toralf Berg hadde det høgste budet.
Ved herredsstyrebeslutmng av 31/3-30 ble det innvilget et andragende fra Toralf
Berg om å Jaa skjøte paa den sammen med Kvellolien kjøpte og inngjerdede parsell
Liapladsen gnr. 130 bnr 10 av skyld 9 øre". Liaplassen hørte under Gudding østre, men
jorda på plassen har øyensynlig vært brukt av brukerne i Kvellolia etter at den ble
nedlagt som egen husmannsplass. Toralf Berg fikk skjøte 20. mai 1930, og siden den
tid har Liaplassen vært en del av Kvellolia. Folka i Kvellolia kal te den ofte for "Hiter
volln" i motsetning til "Borter-volFn" - Guddmgs-Liavollen, som var vårseter til
Gudding østre. 9
Ved siden av arbeidet på småbruket arbeidet Toralf Berg for det meste som tøm
merkjører, men før han kom til Kvellolia hadde han i noen år også arbeidet i gruvene
i Killingdal og Malså.
Kona Randi døde i 1927 og Toralf i 1956. De siste årene bodde han hos datter og
svigersønn på Verdalsøra.
De hadde fire barn:
Bl . Georg, f. 1909 på Skansmoen.
82. Klara Matilde, f. 1914 på Elnesvald. Klara var gift to ganger, h.h.v. Kjevik og
Wiggen. Hun bodde i Trondheim da hun døde i 1987. Hun etterlot seg 8 barn,
4 av dem født før hun ble gift.
83. Paula Agnete, f. 1916 på Haugan øvre, d. 2002. G. 1942 med Tormod
Guddingsmo, f. 1920, d. 2007. Bosatt på Verdalsøra.
84. Reidar Tormod, f. 1925 i Kvellolia, d. 1988. G. 1948 med Ingrid Martinsdatter
Nessemo, f. 1927. Reidar Berg var småbruker i Kvelstadlia (Kvelstad øvre østre)
fra 1952. I 1960 kjøpte han gården Økdal i Soknedal, og familien flyttet dit. De
hadde fire barn.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND B
----
363 H&FIS-B
----
Marius Olaussen Selnes, f. 1889, hadde Kvellolia ei tid etter Thoralf Berg, men solg
te heimen til sin søstersønn Olai Martin Teodorsen Nessemo, f. 1902 på
Overnessvald, som kom dit i 1945 og bygde nye hus der.
Martin Nessemo var gift 2 ganger. Første gang i 1927 med Ruth Otelie
Martinsdatter Elnes, f. 1908. Samme år fikk de dattera Ingrid. Kona døde i 1928, og
i 1931 giftet Martin seg med hennes søster, Klara Mathilde Martinsdatter Elnes, f.
1912. De fikk fem barn - Magne Kristian, f. 1932, d. 2007, Tor, f. 1935, Bjørg, f.
1940, Håkon, f. 1942, og Liv, f. 1947.
Martin døde i 1980 og Klara i 1994.
I dag er det Martin Nessemos sønn Håkon Nessemo som eier Kvellolia.
----
364 H&FIS-B
----
NOTER
Kilde: Johan Aasan: "Slekta etter Maria Johansdatter Kulstad"
Kilde: Øystein Walberg: Verdalsboka bind VI A, side 255-256.
Kilde: Hansjøsås: Småengan. Verdal Historielags Årbok 1994.
Se Bygdebok for Sparbu, bd. V, side 31 8.
Se egen artikkel om John I. Lindseth i Verdal Historielags Årbok 2006 ved Oddbjørn Øgstad.
Kilde: Øystein Walberg.
Recognition: Ifig. Norsk Historisk Leksikon betegnelse på visse avgifter, bl. a. for hogst i statens skoger.
Se: "Kjerstistuggu" av Marius Kvelstad. Verdal Historielags Årbok 1992.
Se "Litt om Tromsdalen i eldre tider", av Svein Guddingsmo. Verdal Historielags Årbok 1980.
BIND B
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 -
----
365 H&FIS-B
----
SAMAR I
INNDALEN, SUL OG
FJELLA OMKRING
AV AKE JUNGE
----
366 H&FIS-B
----
«
•
'
"Daniel Mortensen født på Skalstufjellet og døpt i Vuku kirke i 1 860,
vaks opp i Gasken-Laante og dreiv med rein her 1 895-1900.
Han organiserte dei første sameforeiningane og ga ut avisa Waren Sardne 1910-13 og 1922-24.
Foto: Åarjel-saemieh - Sørsamisk Årbok nr 3."
----
367 H&FIS-B
----
SAMAR I INNDALEN, SUL
OG FJELLA OMKRING
I. Dei eldste spora etter samar i Gasken-Laante (Færen)
Paul Jåma og kona Inger Stenfjell Jåma er sørsamar og bur i Sul. Inger har budd her
heile livet. Paul er opprinnelig frå Høylandet i Vestre Namdal reinbeitedistrikt, men
kom hit til Verdal og vart gift med Inger i 1964. Dei har drive med rem i Gasken-
Laante (Færen) reinbeitedistrikt i mange år. Inger har vore reineigar heile livet, med
reinmerke og fulle rettar, mens ektemannen Paul har vore remgjetar. No er dei ute av
reindrifta frå 2004 av.
Paul Jåma var registrator i Færen under det store prosjektet for å registrere samis
ke kulturminne på 1980-tallet. Em stor rapport om dette arbeidet vart gitt ut av
Saemien Sijte på Snåsa i 1987. Paul har dessutan gitt ut diktsamlinga Grensefjella i
1998. Eit dikt derifrå kan slå an tonen i dette skriftstykket om samane knytta til Sul
og Inndal.
Stien
Dikt av Paul Jåma, Sul
Den synes såvidt på fjellet
vår jorfedres sti.
Her har vårt joik alltid gått.
Noen gonger lett, andre gonger trått.
Spørsmålet om kor lenge det har vore samar i Trøndelag og i dei tilgrensande områ
da i det som i dag er Sverige, Jåmtland og Hårjedalen, har vore stilt mange gonger.
Paul Jåma og andre samar sitt svar på spørsmålet har oftast vore som i diktet: "Her
har vårt folk alltid gått." Men folk si vanlige meining er ein ting, forsking og fakta
noko anna.
Diskusjon om samane si forhistorie
Opp gjennom åra har forskarar komme med ulike teoriar, ut frå ulik ståstad og med
ulikt iaktagrunnlag. Grovt sett kan ein seie at det rår to motsette historieoppfatning
ar:
----
368 H&FIS-B
----
Ei "bondevennlig" oppfatning går ut på at samane "innvandra" frå nordligare samis
ke område på 1600- og 1700-tallet, kalt "innvandringsteorien" eller helst "framryk
kingshypotesen" - hypotese, fordi det var ein påstand sett fram på nokså sviktande
grunnlag av Yngvar Nielsen i 1889, på ei tid da nasjonsbygginga fram mot lausrivinga
frå Sverige var det politisk korrekte.
Ei "samevennlig" oppfatning legg vekt på at sørsamane sin kultur heng sammen
med den forhistoriske fangstkulturen i Sør- og Mellom-Skandmavia, altså at dei sørli
ge samane må ha vore her lenge, så lenge det går an å snakke om samisk etnisitet utvik
la av urfolk i Midt- og Sør-Skandinavia.
No i dag er det ikkje mange som støttar Yngvar Nielsen sin "framrykkingshypote
se" eller "innvandringsteori". Mange nye funn i fjellområda dei siste to-tre tiåra, under
bygd av nytolking av gamle funn, har bygd opp under den andre oppfatninga. Men det
viktigaste argumentet mot framrykkingshypotesen er det faktum at den sørsamiske dia
lekten er så forskjellig frå nordsamisk at dei ikkje kan forstå kvarandre. Dette tyder på
at desse samegruppene har vore skilt lenge. Fleire viktige forskingsbidrag dei siste åra
har vore med på å gravlegge framrykkingshypotesen, og det er no allment akseptert at
det fanst samar i Sør-Norge i vikingtid og før det. 1 Det som diskusjonen vidare bør dreie
seg om er kor langt attover i tid vi må for å snakke om utviklinga av samisk etnisitet
og kva skjedde med samane i Sør- og Mellom-Skandinavia frå ca år 1000 til ca år 1600.
Fangstmarkgraver på Steikpannvola og Hermannssnasa
Fangstkulturen har sett em del spor etter seg. Dei vanligaste fornminna er buplassar,
fangstgroper og fangstgropsystem, fangstmarksgraver, også kalla fjell-, skog- eller mn
sjøgraver, helleristrngar og bergmaleri. Innanfor eller like ved det som i dag er Gasken-
Laante reinbeitedistrikt er det funne fleire gamle graver som em med god grunn kan
spørre om er samiske frå tida før reinnomadismen:
Arkeolog Lars Stenvik har behandla dei to mulig samiske fangstmarksgravene på
Steikpannvola i Tromsdalen og på Skrovesvola i to interessante artiklar i årboka for
Verdal historielag 1982 og 1988.
Når det gjeld grava på Steikpannvola, tidfesta til ca år 800 e.Kr., reflekterer Stenvik
slik:
"Hvis vi skal forsøke å lete etter bakgrunnen til denne døde mannen, må vi kanskje vende
jordbruk og husdyrhold ryggen og heller se på jakt og utmarksressursene. En del av de
sørnorske Jjellgravene har vært forklart som vitnesbyrd om en befolkning som har levd
parallelt med den norrøne befolkning, men med et annet næringsgrunnlag. Dissefolkene
skulle med andre ord være de siste utløperne av den oppnnnelige fangst- og jeger
befolkning her til lands. En slik forklaring kan være besnærende også for gravfunnet på
Steikpannvola. Hvis det hadde vært en bofast bonde som døde her oppe, er det merkelig
at han ikke ble brakt til bygds og gravlagt i nærheten av gården sin slik skikken tilsa.
Avstanden fra gravstedet til bygda er ikke lenger enn at det måtte være mulig. På annet
hold ser vi at man på denne tiden har hatt stor respekt for døden og stelt vel med de døde.
Det virker derfor urimelig at de skulle ha latt en av sine bli liggende igjen på et slikt
sted." 2
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND B
----
369 H&FIS-B
----
Når det gjeld fangstmarksgrava på Skrovesvola, så ligg den på nordsida av hoveddal
føret og altså utom dagens grenser for Gasken-Laante, men må sjåast i sammenheng
med grava på Steikpannvola, ikkje minst fordi radiologisk datering ga ei tidfesting til
år 830 +/- 100 e. Kr. 3
Stenvik gjer seg dei samme refleksjonane rundt dette funnet:
"Det er imidlertid beliggenheten som gjør gravfunnet på Skrovesvola spesielt. Den lig
ger slik til at det ikke er naturlig å se den i sammenheng med noen fast gårdsbebyg
gelse samtidig som avstanden ikke er lengre enn at det ville være naturlig å frakte en
død person til bygds om han hørte kjemme der... Det naturlige spørsmål blir derfor:
Til hvilket miljø skal vi knytte gravlegginger som gravene på Skrovesvola og
Steikpannvola?
Står vi overfor spor etter en befolkning som har hatt et annet livsmønster enn vanli
ge bofaste bønder? Sagt med andre ord: Er dette levninger etter jegere ogfiskere som
har levd litt på si av bygdesamfunnet?" '
Arkeolog Stenvik er varsom med å nemne det som er mest nærliggande om dei to
branngravene på Steikpannvola og Skrovesvola, nemlig at det er representantar for
datidas samiske fjellfolk som her er gravlagt i område dei var knytta til og dreiv si spe
sielle næringsutøving jakt og fiske i. Å påvise klare etniske kjennetegn i arkeologisk
materiale er svært vanskelig. Men medlemmar av det norrøne bondesamfunnet som
døde i fjellet, vart frakta til bygds og gravlagt nært garden kor dei budde. Den mest
sannsynlige forklaringa på desse to fjellgravene, er at dei er etter folk som levde i fjel
let, hadde ein gravskikk som gjekk ut på å gravlegge sine døde i fjellet og at desse
menneska var samar.
I 1999 fann Paul Jåma og Jan Persson ei mulig grav ved Hermannssnasa, nært ei
steinsetting som trulig er ein gammal samisk offerplass. Desse er rapportert inn til
Saemien Sijte og registrert der, men er enno ikkje skikkelig arkeologisk undersøkt og
aldersbestemt, så den nøyaktige funnstaden er hemmelig. 5
Mulige samiske fangstmarksgraver i Meråker og ved Skalsvatnet, mulig gam
mal samegrav ved Finnkaillbakken i Skogn
Bortsett frå desse gravene i Verdal, er det kjent berre eit liknande gravfunn frå sørde
len av Nord-Trøndelag, nemlig i Kluksdalen i Meråker. Her var det og klare spor av
likbrenning, og eit sverd kunne tidfeste funnet til 800-tallet e. Kr.
Går vi rett på andre sida av riksgrensa i det samme området, finn vi at det nylig er
oppdaga eit gravfelt av branngraver på em holme i Skalsvatnet på Skalstufjellet, gra
ver som må kallast fangstmarksgraver. Dei er mest sannsynlig frå før år 1200, kanskje
eldre. Men forskingsrapport om desse funna er ikkje publisert, så vidt eg har funne
ut. 6
Nemnast må og at det er funne ei mulig samegrav ved Finnkaillbakken i Skogn.
Det er arkeologen og sameforskaren Audhild Schancke som nemner dette i doktorav
handlinga si frå 1997 "Graver i ur og berg. Samisk gravskikk og religion 1000 f. Kr til
1700 e. Kr." Ho er opptatt av gamle graver i steinurer og kan dokumentere at det var
SAMAR 1 INNDALEN, SUL OG FJELLA OMKRING
----
370 H&FIS-B
----
Gammal samisk offerplass ved Hermannssnasa som kanskje har samband med grava rett attmed. Reineigar og
lokalhistorikar Jan Persson frå Offerdal har funne mange slike offerplassar, men dette er den første i Færen.
Foto: Pauljåmo, mai 1999.
funne ei urgrav på austsida av nettopp Fmnkaillbakken i Skogn. Em hodeskalle var
funnen i eit holrom i ei steinur. Skallen vart klassifisert som samisk og sendt inn til
den antropologiske samlinga til Anatomisk institutt ved Universitetet i Oslo og er der
enno. 7
Desse gravspora viser at det var menneske med em annan kultur enn den bonde
nordiske, som livberga seg her. Det er ikkje dristig å hevde at desse stammar frå
samar knytta til fangstbasert vandring i fjellet.
Sørsamisk kulturminneregistrering
I dag er mange forskarar villige til å akseptere at samane har vore lenger sør enn det
som er rekna som sørsamisk område i dag. Og dei har vore der på eit tidligare tids
punkt enn det som tilhengarane av innvandrings- eller framrykkingshypotesen har
hevda. Arkeologar, språkforskarar, historikarar og kulturgeografar har levert nye
bidrag til den tidlige historia til sørsamane.
På 1980-tallet dreiv Saemien Sijte på Snåsa eit stort prosjekt for registrering av
sørsamiske kulturminne. For Gasken-Laante (Færen) reinbeitedistrikt var det Paul
Jåma i Sul som dreiv registreringane. Resultata vart publisert i 1987, men etterpå er
det gjort lite for å aldersbestemme dei mest interessante funna i området. 8 Dei eldre
----
371 H&FIS-B
----
kulturminna krev meir avanserte metodar og blir derfor underrepresentert i ei slik
pionerundersøking. 9 Konservator Sverre Fjellheim ved Saemien Sijte la imidlertid i
1999 fram eit svært materiale frå området sør for Gasken-Laante (Færen), det utvida
Røros-området frå Tevla i nord til Elgå ved Femunden i sør. Fjellheim kunne påvise
gamle samiske stadnamn, graver og offerplassar. Han kunne rekonstruere heile
samiske kulturmiljø med mengder av samiske kulturspor i Røros-området. 10
Gasken-Laante sijte mellom Njaarke sijte og Ruvthen sijte
På svensk side har arkeologen Inger Zachnsson leia eit stort sørsamisk prosjekt som
vart oppsummert i boka Moten i grånsland. Hennes nytolking av gamle funn kopla
med nye funn frå Vivallen i Funåsdalen fem mil aust for Røros konkluderte med at
det må ha vore eit sørsamisk kulturmiljø i dette området i nordvestre Hårjedalen i
perioden ca 800 til 1200 e Kr, ein konklusjon som no er akseptert av dei fleste fag
folk.
Dei aller siste åra har svenske arkeologar gjort nye funn frå samme område,
nærare riksgrensa ved Farrtjårnarna i Ruvhten sijte (tidligare Tånnås sameby). Ein del
gammetufter her er aldersbestemt til 1500- og 1600-tallet. Men dei eldste er Cl -
bestemt til tidsrommet 900 til 1200 e Kr, altså ei styrking av Vivallen-funna. 11
Enda meir interessante funn sett frå "vårt" område Gasken-Laante (Færen) har
svenske arkeologar og samiske registratorar gjort det siste tiåret i samband med det
store prosjektet Njaarke sameby jorr och nu. Njaarke sameby er namnet på tidligare
Sosjo sameby. Dei nye funna viser at samane må ha utvikla omfattande tamreindrift
i dette området rundt tidsrommet 1000 til 1200 e Kr, fleire hundre år tidligare enn
ein har trudd til no. Pollenanalyse av jordsmonnet viser at vegetasjonen har vore
påverka av organisert reindrift. Sosjo-Njaarke er ikkje langt unna Gasken-Laante. Det
er berre Kall sameby som ligg imellom. Liknande gamle samiske kulturmiljø som er
under utforsking i Njaarke, kan godt ha vore til stades her i Gasken-Laante under
100 km lenger mot sørvest. Samane farta vidare før, da fjellområda var tynnare befol
ka og bøndene ikkje nytta utmarka like intensivt til setring og saubeite.
Til no har ein i Njaarke - Sosjo sameby - oppdaga fire hundre gammetufter og eit
stort antall kaggegroper for oppbevaring av reinmjølk, i tillegg til ei rekke andre funn
som utgjer eit sørsamisk kulturmiljø i fjella her, inkludert eit knapt titall mulige offer
plassar. Fleire av Cl4-dateringane av eldstader er frå tidsrommet 1000-1200 e Kr. 12
Sentral i dette arbeidet har vore sørsamen Jan Persson som er barnefødt i Sul i 1958
og levde dei første åra sine i gammene i Gasken-Laante. Han har vore den fremste
samiske informanten under arbeidet mitt med dette skriftstykket.
Sagn om samar mellom Sul og Skalstugan på 1300-tallet
Det finst eit sagn om samar i dette området frå perioden før vi har papirdokumenta
sjon, som blir hevda å stamme frå Svartedauden si tid, altså rundt år 1350. Det er
skriftfesta av student Knut Bergsland, seinare professor i finsk-ugriske språk ved
Universitetet i Oslo, som i 1942-43 skreiv ned sørsamiske tekstar. Episoden med
samen det blir fortalt om skal ha funne stad mellom Sul og Skalstugan midt på 1300-
tallet. 13
SAMAR I INNDALEN, SUL OG FJELLA OMKRING
----
372 H&FIS-B
----
Det er mulig at sjølve det samiske namnet på Gasken-Laante om området mellom
Skjækerfjella og ned til Hårjedalen, avleda av kåska-dtnam (mellom-land), er så gam
malt som frå tida rundt Svartedauden ca 1350, kanskje eldre. Det er den svenske aka
demikaren Gustaf von Diiben som nemner dette i det store verket Om Lappland och
lapparne frå 1873: "Lapska sagor omtala åfven ofre delen af Herjedalen och Jåmtland
samt nårliggande fjellstråckor af Throndhjems amt så som ett kåska-åtnam (mellan
land), hvilket odelades på folk genom digerdoden, kokketahk (kråk-sjukan). Slutligen
omtala dessa sagor att Lapparne blifvit från orten bortjagade af "Vareger" (Verdals
boar), hvilkas afkomlingar ånnu skola finnas i Hede i Herjedalen och Sårna i
Dalarne." 14
Det samiske kulturlandskapet i fjellet
Ser ein på kartet, er det ikkje langt frå Færen-området til Njaarke eller til Ruvthen
sijte. I begge desse områda er det altså dokumentert tidlig samisk reinnomadisme i
perioden ca 900-1200. Det er da ikkje usannsynlig at den eldste samiske reinnoma
dismen kom til å streife innom fjella i Gasken-Laante, Færen, og at samar heldt til i
periodar i "vårt" fjellområde på denne tida. Det er ikkje dokumentert funn av gam
metufter her som er så gamle. Det er funne eit hundretall gamle gammetufter. Ingen
av dei er aldersbestemt. Derfor er det heller ikkje usannsynlig at Gasken-Laante er ein
del av dette eldste kjente området for samisk reinnomadisme og at det er mulig å finne
spor etter samisk reindrift her som kan vere 1000 år gammal.
Sjølve namnet Gasken-Laante betyr som nemnt mellomlandet. Det kan forklarast
på fleire vis. Det kan forståast som eit uttrykk for at samane kanskje såg på området
som eit mellomland mellom Sosjo-Njaarke-fjella og Ruvthen-Røros-Femunden-områ
det i sør, kor det var plass til mye rein og mange flokkar. Ei anna forklaring er at områ
det vart eit mellomland tomt for samar i årtiene etter Svartedauden midt på 1300-tal
let, nemnt av von DUben og andre forskarar. 15
Ei tredje forklaring er at det er eit mellomland mellom tørt innlandsklima i aust i
den vestre delen av Jåmtland og eit fuktigare kystpåvirka klima i vest, kor iallfall vin
terbeita for reinen har ein tendens til å ise ned og gjer det vanskelig for reinen å finne
beite om vinteren. Dette siste er Paul Jåma sin teori, og han har erfaring frå førti år
som reingjetar i Gasken-Laante.
På 1800- og 1900-tallet var det fleire korte periodar at det ikkje var tamreindrift i
Gasken-Laante fordi det var vanskelig å drive her både av klimatiske årsakar og på
grunn av rovdyrplage. Vinterbeite ser ut til å ha vore den mimmumsfaktoren som
gjorde det ekstra strevsomt å klare seg her. 16
Når ein skal søke etter spor etter samisk eksistens i fjellet, er det viktig å vere klar
over at det samiske samfunnet i fjellet har endra seg i tid og rom. Korleis dei har
utnytta ressursane for å klare seg og korleis dei har sett spor etter seg i landskapet, har
variert opp gjennom hundreåra.
Det som for em turgåar kan sjå ut som eit upåvirka naturlandskap, villmark så å
seie, kan vere eit samisk kulturlandskap fullt av spor etter menneskelig aktivitet. Men
det er ikkje ruvande fortidsminne det dreier seg om. Yngre og eldre samiske kultur
miljø er vanskelige å oppdage. Ein kan gå forbi ei gammetuft mange gonger utan å
HEfMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND B
----
373 H&FIS-B
----
-1
f
* si
■f'i
Samisk kulturlandskap ved Hallsjøen, Meråker. I eldre tider svidde samane av gressbakke og småskog rundt
gammetuftene i bjørkeskogen. Jordprofilen viser mange kol-lag etter fleire svirundar. Trulig er her spor etter 1 000
års Samisk bruk. roto: Jan Persson, Njaarke.
oppdage den. Det ser ut til å ha vore em del av samisk tenking og livsfilosofi i tidli
gare tider at menneska hørte til landskapet, og da skulle em unngå å sette spor etter
seg, i respekt for landskapet. Dette med at menneska hørte til landskapet, finn ein
uttrykt i den tradisjonelle måten samane fekk namn på. Den kjente sørsamiske dik
taren og joikaren Gustav Kappfjell fortalte meg at hans samiske namn Gaebpien
Gasta direkte omsett betydde Kappfjellets Gustav. Mennesket Gustav hørte til land
skapet Kappfjell kor han var født.
Men menneskelig aktivitet for å skaffe det em treng for å overleve eller for å bytte
til seg ting, vil sette spor. Enten den samiske økonomien var basert på jakt, fiske,
fangst og sanking eller reindrift, så flytta menneska seg i landskapet og laga buplas
sar etter kor det var greiast livberging til forskjellige årstider. Dei eldste forhistoriske
buplassane i fjellet er ved sjøar og vassdrag. Bustader, klær og reiskap var mest av
organisk slag og forsvann tilbake til naturen. Torvgammer har rasa i hop og danna
sirkelforma eller ovale gamme tufter. Eldstadene, aernieh, av flate steinar midt i gam
mene, kan finnast om ein stikk med kniv i mosen på dei rette plassane. Jordsmonnet
SAMAR I INNDALEN, SUL OG FJELLA OMKRING
----
374 H&FIS-B
----
J
'~;
stø .SE
»
&*
Samisk kulturlandskap ved Hallsjøen, Meråker. Å finne ei gammal gåetjie-sijjie, gammetuft, krev kunnskap om kor
leis samane nytte terrenget. Søkestaven står her i aernie. Her var gammeplassane til familien Fjellberg og famili
en til Rik-Jens på slutten av 1 800-tallet. Store mengder av gammetufter og samiske kulturspor finst her ved
Hallsjøen. Foto: Jan Persson, Njaorke.
under ein aernie har ei karakteristisk fargeendring som ein kan finne med jordbor.
Og restar av trekol frå bålet i gamma kan aldersbestemmast med Cl4-metoden.
Teltgammer er det mest umulig å finne spor etter. Dei vart sett opp for kort tid, og
dei flate aernie-steinane vart frakta med pulk vinterstid. 17
Fangstgroper og fangstgropsystem kan strekke seg over fleire kilometer. I høgfjel
let går det an å finne steinsettingar eller oppståande steinar som rester etter leiegjer
de. Slike er funne i Hårjedalsfjella og på Dovre. 18 Tregjerde og palissadegjerde i skog
sterreng er råtna vekk. Fangstgroper og -system ligg gjerne der elg eller rein framleis
har sine vandringsleier. Lokalhistorikar og stortingsmann Jon Leirfall meinte bestemt
at elggravsystemet som han og andre hadde kartlagt i området mellom Fundsjødalen
og Feren, var brukt av samane i eldre tider. Systemet ligg høgt til fjells og langt frå
bondebygd. Dyregravene måtte ha daglig tilsyn, og Leirfall meinte det måtte vere inn
lysande at samane var nærast til det. Det samme meinte han om dyregravsystemet
ved Bullen ved Fersoset, kor det har vore samegammer i uminnelige tider. 19
Eit landskap kor reinnomadismen har vore til stades, vil bli prega av det.
Reinbeiting kan påvisast ved at vegetasjonen blir påvirka. Pollenanalyse av den rela
----
375 H&FIS-B
----
tive frekvensen til dei forskjellige planteartane sine pollenkorn i vegetasjonslaga som
er avsett opp gjennom åra, er da em av dei viktigaste reiskapane til arkeolologane. I
tillegg går det an for eit trena blikk å sjå reinkruver, samleplassar for rem, fleire hun
dre år etter at plassen var i bruk. Her har reinflokken trodd bakken hard og gjodsla
med ekskrement, slik at landskapet ber preg av det i lange tider.
Reinnomadisme
Under den tidlige fangstbaserte reinnomadismen utnytta samane kunnskap om vill
reinen sine årstidsvandringar. Dei kunne halde tamrein i liten skala, enten som fast
tjora lokkerein for å lokke til seg villrein, eller til transport. Det kunne vere tale om
både kløving av rem og pulktrekkmg. Samepulken, kjerrisen, vart brukt både til gods
og folk. Det er ikkje kjent at andre enn samar beherska reinpulk-tekmkk.
Biskop Olaus Magnus forteller at han fekk skyss med rempulk frå Jåmtland over
fjellet til Nidaros ca år 1520. Han kan og fortelle at det gjekk for seg varefrakt med
rem og pulk over mange mils veg frå Jåmtland til Dovrefjell. Dette blir indirekte bevis
for at det fanst samar med temt rein i området, jamvel om han ikkje nemner samane
direkte. 20
I den fangstbaserte reinnomadismen si tid måtte samefamiliane flytte etter reinen
sine vandringar. Etter kvart som temt rem fekk større antall og villremstammane vart
redusert, kunne menneska styre reinen og gjete den døgnet rundt i periodar, for å
hindre at den temte reinen gjekk opp i villremflokkane. Det krevde flytting frå fjell
til skog til høgfjell etter eit mønster der trivselen til viktigaste livbergingsdyret, rei
nen, sto i fokus. I fjellbjørkeskog hadde dei torvgam-
mer for vår og haust, kalvingstid og paringstid. . ,
Sommarplassane låg høgare opp mot snaufjellet, kor j \
reinen fann kvile og slapp insektplage når dei søkte seg ] , I
opp på snøleiene. Om vinteren måtte dei ned i skog- j W tf f
sterreng kor reinbeitet ikkje var nedisa. Om sommaren ! 1 fl
kunne dei bu i teltkåter som var lette og luftige og
snare å flytte på. I vinterlandet var og teltkåter vanlige i 1 j j
å bruke, med bjørkeraier og vadmelsduk. Etter kvart i
som bøndene utvikla seterbruk vart det vanlig at i I i /
samane leigde seg inn på setrene. V ¥
Etter kalvinga frå slutten av april til slutten av mai, / \ I \
var mjølking av simlene em viktig aktivitet. Fram til \ \ i \
sankthanstid fekk kalvane all mjølka, men så vart sim- K ---<* '■-■■''
lene mjølka fram til paringstida i sem september eller
tidlig oktober. Da vart kalvane hindra i å die mora ein Skråawa. Kalvekjevle, kjeppel
del timar, ofte annankvar dag, ved at samane knytta ei pinn, knytt fast i kjeften på reinkal
skråavva, eit diehinder i kjeften på kalven. Dette var ven. Skulle hindre at kalven saug
ein omtrent 6-10 mm tjukk trepinne sett på tvers i simla. Reinmjølk var viktig i samisk
kalvkjeften som eit hestebissel. Når så simlene var kosthold før. I Gasken-Laante var
mjølka for ein desiliter eller to, vart kalvane henta inn 1952 siste sesongen for mjølking
og skråawah fjerna slik at dei kunne suge resten av av simlene. Foto: Åarjei-sæmieh nr 2-. 1 1.
SAMAR I INNDALEN, SUL OG FJELLA OMKRING
----
376 H&FIS-B
----
mjølka frå simla og ta til seg annan føde. Den feite reinmjølka, med feittprosent opp
mot kremfløte, vart dels brukt fersk, dels samla i mjølkekagger og syrna med tette
gras eller laga ost av. Så kunne kaggene lagrast i kaggerom i tørre bakkar, boernh
(boerne i eintall), med flat dekkstein og torv over som skjul og vern mot plyndring
frå menneske og dyr. Slike boernh er karakteristiske for det samiske kulturlandska
pet.
Fordi simlene skulle mjølkast annankvar dag eller oftare, var det nødvendig å ha
dyra under kontroll nært buplassen. Dei kunne da haldast ei tid i rerntrøer, giedtieh,
som enten hadde naturlige grenser eller vart avgjerda med palissadegjerder av bjør
kestrangar og ris. Samme trøa måtte ikkje brukast for lenge, av omsyn til klauvsjuk
dommar og beite. Slike rerntrøer låg ofte på tørre bakkar i bjørkebeltet, og bruken
kan påvisast lang tid etter at trøa har gått ut av bruk. Det var ikkje uvanlig at bøn
dene dreiv fjellslått på slike plassar og la sine seterløkker der. Konflikt kunne da opp
stå "...nåar Finnerne i Fielddalene nogle aar kan have haft Sit tilhold med deris
Reendyer, og dermed frødig-giordt, eller bemøeget det Støkke græs-land nogen
Stædz imellem heldene, Saa derefter voxer godt Græs; Saa vil eendel bønder tilEigne
Sig det Støcke græs-land til deris Egne Creaturer, og viiser Finnen der fra. 21 Setra
Brennvollen under Sul-garden Brennmo, ei seter som låg i Brenntjønnlia litt aust for
Brenntjønnin, låg oppå ein slik reintrø- og gammeplass frå eldre tider, ifølge Jan
Persson. 22 Major Schnitler vart frakta i pulk av samane tvers gjennom Gasken-Faante
i mai f 742. Delvis natta han over i samane sine gåetieh, torvgammar.
Jon Persson Fjellner sin pulk brukt i Gasken-Laante på 1 800-tallet. Frå venstre: Elias Stenfjell, Jarle Vangstad, Paul
Jåma. Jakob Nordfjell, død 1915, var den siste samen i Gasken-Laanre som brukte pulktransport.
Foto: Innherreds Folkeblad & Verdolingen 1987.
----
377 H&FIS-B
----
Veit ein korleis reinnomadismen vart drive, kan eit trena blikk sjå mange spor som
i alt utgjer eit heilt samisk kulturmiljø i fjellet. Det som for eit utrena blikk kan sjå ut
som eit naturlandskap heilt upåvirka av menneskelig aktivitet, kan vere fullt av
samiske kulturspor som gjer det rettast å kalle landskapet for eit samisk kulturland
skap. Det var jo her dei samiske familiane levde liva sine og farta att og fram frå
komse til grav. Men spora blir meir og meir viska ut av natur- og kulturprosessane jo
eldre dei blir.
Etter at Saemien Sijte ga ut rapporten om kulturminneregistreringane i Gasken-
Laante i 1987 har lite vore gjort for å gå vidare med funna i form av Cl4-datermg av
dei eldste, arkeologisk utgraving og grundigare registreringar. Dette må gjerast av fag
folk slik at spor ikkje går tapt, og det er god grunn for Sametinget sin kulturminne
ekspert på Saemien Sijte for å starte eit omfattande granskmgsprosjekt i Gasken-
Laante etter dei nye funna som Jan Persson og andre har gjort. Fordi delar av det
gamle Gasken-Laante låg på svensk side av grensa er det kanskje mulig å få laus EU
sine Interreg-middel?
Det er grunn til å minne om at alle samiske kulturminne eldre enn 100 år auto
matisk er freda. På eit vis stoppa arbeidet med Gasken-Laante opp da rapporten kom
på bordet i 1987, til fordel for meir presserande arbeid andre stader. Det er eit spørs
mål om arbeidskapasitet, kvalifiserte arkeologar og pengar. Dette gjer at det er umu
lig å skaffe fram ei kontinuerlig framstilling av utviklinga av det samiske samfunnet i
fjellet i Gasken-Laante. Det er for eksempel registrert rundt hundre buplassar innan
for området, men ein har kjennskap til kva for familiar som har nytta plassane berre
for ein brøkdel sitt vedkommande.
Når ein kombinerer opplysningane samla rundt dei ymse kulturminna med his
torisk dokumentasjon og muntlige overleveringar, kan em få fram gløtt inn i samane
sine liv i området i eldre tid. Fleire registreringar og meir arbeid med kulturminna vil
gjere bildet meir fullstendig. Det som er samla til no gir ein god del, men er sjølvsagt
ikkje komplett. Men det er nok til å få innblikk i det samiske kulturmiljøet i Gasken-
Laante opp gjennom hundreåra.
11. Spor av samar i Gasken-Laante i bøker
og dokument på 1500- og 1600-tallet
Før prestane fekk pålegg om å føre kirkebøker midt på 1680-tallet, er det lite doku
ment å finne om folk som ikkje hadde fast eigedom. Det blir da å leite i skattelister
eller rettsprotokollar.
Finn-Henrik Meråker henretta i 1614
Det er lokalhistorikar Bjørn Roar Krogstad i Meråker som har trekt fram saken mot
Henrik Merager frå 1614. Han "kunde Froldomskonst forfare" og hadde ganna ondt
SAMAR 1 INNDALEN, SUL OG FJELLA OMKRING
----
378 H&FIS-B
----
på naboane. For dette måtte han stå til rette. Etter ein lang prosess frå 1611 vart
Henrik dømt til døden og henretta ved halshogging på Langøra i Stjørdal.
Fleire kjelder oppgir at denne Henrik Meråker var bufast same eller bufinn,
buande fast på garden Meråker. Han er først nemnt i skattelistene 1606. 23 Før Henrik
Finn var Paul og Mikkel brukarar, den siste nemnt alt i 1548. Om desse var slekt
ningar av Henrik, betyr dette at det ikkje er usannsynlig at samar budde på garden
der i Meråker frå midt på 1500-tallet og at dei hadde busett seg der i ødetida etter
Svartedauden, mest trulig med jakt og fangst som spesialitet, ifølge Krogstad. 24
Dokument frå 1628/29: Tjuveri frå samar i Ferstraktene
Slik står det å lese i lensrekneskapen for Stjørdal fogderi 1628/29:
"Affsonnett [bøtlagt, avsonet] Siguord Meragger, Olujjibm.Jøsse brende, Lasse nøsta,
Joenn Moenn, Erich ibm., Ochjoen Mailer, for nogenn jettalj [talgj di thog ifiellitjra
nogennfinder, Gajjoffyderste formue - Pendingexxxix [39] dir." 25
Dette handlar altså om tjuveri av fettalg frå samar i fjellet. Av dei sju bøndene som er
dømt, er iallfall dei to først nemnte frå Meråker. Om det er samane sjøl eller rettskaf
ne bønder som har brakt saken inn for futen, går ikkje fram, men det er tydelig at tju
veri frå samar ikkje blir straffa mildare enn anna tjuveri. Samane er fullt ut akseptert
og det blir ikkje blir dømt mildt som det kanskje ville vore gjort om samane ikkje
skulle ha rett til å vere i fjellet. Det viser den harde bota på 39 dalar, altså over fem og
ein halv dalar på kvar skyldig tjuv.
Historikar Kjell Haarstad, som har funne fram til denne notisen og publisert han
første gongen, meiner at desse samane som vart utsett for tjuveriet, trulig var rein
driftssamar og har halde til i Ferstraktene nord for Meråker, i fjella mellom Storlien
og Sul. 26 Namnet på dei to første dømte tyder jo på at brotsverket er gjort ikkje altfor
langt unna Meråker.
Det mest interessante med notisen er at det her er lagt fram det eldste dokumen
terte beviset på at samar held til i fjella nært Meråker og ikkje berre på ein Meraker
gard som Fmn-Henrik, at dei driv næringsdrift der og at dei er fullt akseptert som
rettsobjekt på 1620-tallet. Men namnet på desse samane i fjellet får vi ikkje vite.
Dødsstraff for tjuveri i 1637
I det neste strafferettsdokumentet om samar i området vårt, får vi vite namnet på ein
same. I Jåmtland Dombøcker II for 1634-1643 finn vi eit referat frå vintertinget i
Undersaker i februar 1637 da Jåmtland enno var norsk-dansk land. Undersaker ting
lag grensar mot Meråker-fjella, Kjølhaugane og Skalstufjell.
Her får vi det første kjente namnet på em same som kan knyttast til fjella her: Niels
tørkells som domsboka skriv, altså Niels Torkilsson som vi må utlegge det. Det går ikkje
fram om det er dei samme samane som dei som er nemnt i saka frå Meråker i
1628/29.
Fordi dette er ein såpass lite behandla del av lokalhistoria, tar eg med heile refera
tet frå domsboka med både skrivefeil og datidas litt vanskelig tilgjengelige språkdrakt:
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND B
----
379 H&FIS-B
----
"Haffde Kongens joget Erich Krestenss [fogd Erik Kristensson] i Rette Steffnit [stev
net for retten] Joen Mortenss Jon gregrsen kollas [Jon Mortensson Kolås og Jon
Gregersson Kolås] for de Med Knut Persen shyt [Knut Pedersen Skytte] skulle
hafjue Ulogligen i jjelldet tåget fra en field jind Ved Naffn Niels torkells [Niels
Torkilsson] som de skiftet sig emellem, naaget Kiød, och Joen Mortensøn Kollaas
skall derforuten haffue tåget fraa en find i shiørdals field Udj sin gield som kand
heretter 3 Kop Kiedle [kopparkjelar] ock en Jern gry de kuor om bleff fremlagt Et
Velbeseglede 6 Mens things Vidne Daterit paa kogro tkingsted [Hegra tingstad], Att
Knut pedrss skot skulle haffue bekie(n)t om forx [forannevnte] Kollas Mend
Ittembekient, Att de ochsaa kaffde tåget en shindfeld och siden giorde kannom bud,
Att de kaffde tåget en kei kob Reinøster fraa finderne kuor till de suarede, Att kand
sagde denem Usandked paa, Menfogden biegierde dom offuer denem Huad straff de
kerfore burde Liide eptterdj for:e Knud skøt bleff Reffsit paa Lijfuet [refset på livet,
dømt til døden og kenretta] for hans forseelse der Udj: Ock de kaffde Veritj selskab
mz Hannem, køllt och døllget mz kannem, och till mz tagit sig till en Kiedill [kjel]
ock en gry de ock 2 keiler 3 skammelig Renis shind som de icke kan benegtte, dog de
siger at Knut skyt gaff dem samme Rein skind: Her emod suarede Eagrettet, At
eppttdj [efterdi, fordi] be:e [bemeldte] Kollaas Mend Neggt forx [forannevnte]
beshyldningfor tag, daa Viste dj icke Uden leffuenhs Eoglig prob ock Vindisbyrd At
dømme i denne sag. " 27
Knut Pedersen Skytte vart altså strengt straffa for tjuveri av kjøtt, og for at han kan
skje var med på tjuveri av tre kopparkjelar og ei jerngryte, reinostar og reinskinn,
noko som han tydelig har prøvd å velte over på Kolåsen-karane. Dødsstraff for tju
veri ser strengt ut i dag, men var det ikkje på 1600-tallet. Det vart tydeligvis gjort ein
tabbe da Knut Skyttar vart henretta før saken mot dei andre kom opp.
Også i denne straffesaka ser det ut til at straffa ikkje vart mildare fordi dei for
nærma var samar, sjølv om dei to Kolås-bøndene måtte frikjennast av mangel på lov
lig bevis. Hovedvitnet var jo avretta på Hegra tydeligvis og ute av stand til å bidra til
oppklaring.
Det første dokumentbeviset på samisk reinnomadisme i sør
Det som er meir interessant, er det beviset dokumentet ovanfor gir for at samane i
Gasken-Laante-området no dreiv med tamreindrift, altså reinnomadisme. Og dette er
ikkje tidligare dokumentert i skrift så langt sør. Men arkeologane har altså lagt fram
materiale som tyder på at småskala reinnomadisme er langt eldre i dette området.
Dokumentet nemner "en kei kob Reinøster". Det kan ikkje vere tvil om at dette er
ostar laga av reinmjølk, eit produkt som samane fekk gjennom hardt arbeid med tam
rein i perioden juni til september. Da vart nemlig simlene mjølka for 2-3 desiliter i
døgnet, mens kalvane vart kjevla med trepinnar i kjeften (skråavvah - diehinder) slik
at dei ikkje kunne die mora annankvar dag. Mjølka vart tilsett ulike typar urter så ho
stivna som ein slags feit halvfast tjukkmjølk som vart lagra i kagger og gravd ned i
groper (boernek) på tørre stader. Så kunne samane komme att seinare og bruke av res
sursen når dei var opprådde. Men dei koka og ost av reinmjølka. Osten vart så lagt i
SAMAR 1 INNDALEN, SUL OG FJELLA OMKRING
----
380 H&FIS-B
----
lerretssekkar og lagra tørt og luftig nært buplassen, gjerne i små stabbur som sto på
høge stolpar slik at dyr ikkje skulle få tak i lagret.
Når vi her får høre at Niels Torkilsson og den andre samen utan namn hadde "en
hel hoh Reinøster", så tyder det på at tjuvane hadde funne slike samestabbur. "En hel
hoh" ostar tyder på at det er fleir enn to-tre, altså må reinmjølkinga ha hatt eit visst
omfang.
Å bygge opp ein reinflokk og finne fram til ein heilårssyklus for reinbeite og drift
i fjella og tilgrensande skogsområde, veit ein tar mange år eller tiår. Dette tyder på at
her var etablert reinnomadisme mange år før tjuveriepisodane er nemnt i domsboka.
Det er to samar som er nemnt i domsboka. Om ein reknar med at dette er to atskil
te samefamiliar eller matlag, storfamiliar altså, kan det her vere grunnlag for å anta
som eit minimum mellom ti og tjue samar knytt til reinnomadismen i området på
denne tida. Det kan ha vore fleire familiar i tillegg til dei to som er nemnt sjølvsagt.
Både faren og farfaren til Niels Torkilsson nemnt i rettsdokumentet frå 1637 kan
altså knyttast til samme området. Og da er det faktisk grunnlag for å hevde at det er
dokumenterbart at samane hadde tilhold og bruksrettar i Verdalsfjella tilbake til midt
på 1500-tallet.
Samane har vore her lenge
I første halvdelen av 1600-tallet er det altså at tilfeldige straffesaker gir dei første
dokumenta som kan bevise at samane da heldt til i Færen-området. Kor lenge dei har
vore her, seier desse rettskjeldene ingenting om.
At dei har vore her lenge, tyder det faktum at dei blir behandla som fullverdige
rettsobjekt på. Ingenting er nemnt om at dei dømte forsvarar seg med at samane er
inntrengarar på bøndene sine fjellområde. Ingenting er antyda om at samane er
betrakta som andrerangs menneske. Em fungerande reinnomadisme tar det og
mange år å etablere. Det krevst kunnskap om naturforhold, og det krevst rettshevd
eller godkjenning frå bønder som hevdar sin rett til fjellet. Dokumenta peikar altså
klart attover i tid, lenge før år 1606, 1628/29 og 1637 som dokumenta er ifrå.
Kor var "sznasen fiell som liggie in emott trondheem"?
No viser det seg at det finst svenske dokumentkjelder som går tilbake til 1500-tallet.
Det er professor Knut Bergsland som har brukt mye tid på å grave fram desse. På
1500-tallet var det ein skjerpa konkurranse mellom Sverige og Danmark-Norge i
grenseområda, for grensa var uklar mange stader. Det vart om å gjere å markere kon
gemakta over undersåttane i omtvista område ved skattlegging for å gjere krav på
områda folk budde i. Samane i grensefjella kunne såleis bli utsett for skattoppkreva
rar frå både to og tre statar når dei streifa rundt og skaffa seg livsopphald ved jakt og
sanking og etter kvart ved reinnomadisme. I lys av dette må ein sjå den svenske lap
pefogd Olof Burman sitt arbeid med å sette opp eit register over Lule og Pite lapp
marker i 1591, med personopplysningar basert på rekneskap tilbake til 1553. 28
I dette Burman-registret blir nemnt at ein same ved namn Nils Torkilsson har stått
i Pite lappefogd sine rekneskap frå 1553 til 1562. Han kan ha vore far til samen
Torkil Nilsson, nemnt i Pite lappefogd sine rekneskap frå 1564. I år 1591 går det
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND B
----
381 H&FIS-B
----
fram av Burman-registret at denne Torkil Nilsson har fått som ansvar av slottsherren
i Trondheim å vere befalingsmann over dei andre samane i området, med full rett til
å kreve inn skatt og kjøpe opp skmnvarer for kongen av Danmark-Norge. Og kva for
område var det denne Torkil Nilsson skulle vere "befalingsmann" i? Jo, det går fram
at Torkil Nilsson og hans "Selskap" hadde bruksrett på "sznasen fiell som liggie in
emott trondheem." Bergsland finn da dekning for å stadfeste dette "sznasen fiell" til å
vere fjellområdet frå Skjækerfjella sørover til den gamle ferdavegen mellom Duved og
Sul. 29 Historikaren Olav Skevik tolkar dette "sznasen fiell" som Snåsa-fjella, utan å
drøfte dette nøyare. Det kan sjå ut som namnelikskapen med stadnamnet Snåsa er
nok til at han velger dette. Dessutan passar det bedre med hans skildring av samisk
framrykking sørover, litt i tråd med tankegangen bak Yngvar Nielsen sin framryk
kingshypotese, nemlig at samane er seine inntrengarar i desse fjellområda. 30
Den viktigaste muntlige informanten min, samen Jan Persson, har ei klar formei
ning om at Skevik og Bergsland har tolka dette materialet på eit vis som plasserer
"sznasen fiell" for langt nord. Fjella ned mot Snåsa har aldri vore kalt Snåsa-fjella før
no i nyare tid. Men på gamle svenske kart over grenseområdet som og omfattar Snåsa
området, er ordet Snasa knytt til fjellet Hermannssnasa på norsk side og Snasafjella på
svensk side på veg mellom Storlien og Åre. Begge desse ligg i det gamle Gasken-
Laante. Jan Persson meiner at "sznasen fiell" må vere fjellområdet rundt
Hermannssnasa, fordi det er det dominerande fjellet i Gasken-Laante på norsk side av
grensa, ved sidan av Kjølhaugane - eit landmerke og referansepunkt for folk som har
nytta området opp gjennom hundreåra. Hermannssnasa, på samisk kalt Hermanns
oilk-saiwo, ser ein godt frå Steuker i Kall aust for Vera, frå Volhaugen, Kvinnfjellet,
Hårskallen, Kliningen i Meråker. Det er og opplagt at det kan seiast å ligge inn imot
Trondheim. Snasafjella på svensk side, også kalt Snasahogarna, ligg rett aust for
Meråker og Storlien, er lenger unna Trondheim. Dessutan blir dei liggande for langt
sør i forhold til hendingane rundt fnheitsbrevet frå 1646 som blir omtalt nedanfor.
Det aller beste argumentet for at Skevik og Bergsland plasserer "sznasen fiell" for
langt nord, meiner Persson er å finne i eit "Frijheetz Breef for Jemtarna" som den nye
svenske landshøvdingen Hans Strijk skreiv ut den 2. mars 1646. Vedkommande jåmt
ske bønder var trulig frå Kall eller Kolåsen og hadde levert klage på den "overvold og
de innfall" dei hadde lidd av "dee Noriske finner, som Paa Snasenfiållen hafue deres
tillhåld." Mellom anna skulle samane ha jaga dyre vilt frå bøndene sine fjell i Sverige
over på norsk side. Landshøvding Strijk støtta bøndene og advara samane mot slik
inntrenging, og dei skulle heller ikke komme lenger innpå fjellet enn til den vegen
som ligg "emellan Sull och dufue [Duvedl som tillforne wanligit want
hafuer." 31 Om bøndene held til i Kall og Kolåsen, så snur det opp ned på Bergsland si
tolking om at samane heldt til nord for denne vegen mellom Sul og Duved og at
samane sitt "SnasenfiåU" var Skjækerfjella og fjella vidare vest mot Snåsa. Jan Persson
meiner bestemt at det mest logiske er at "SnasenfiåU" her er fjellområdet rundt
Hermannssnasa og at samane fekk forbod mot å operere nord for vegen mellom Sul
og Duved. Da kunne dei ikkje jage vekk viltet for fjellbøndene i Kall og Kolåsen, men
måtte halde seg i det området "SnasenfiåU" som "tillforne wanligit want hafuer" sør
for vegen mellom Sul og Duved.
SAMAR I INNDALEN, SUL OG FJELLA OMKRING
----
382 H&FIS-B
----
Med det omfanget som samisk reinnomadisme må ha hatt her i lys av seinare års
forsking, blir den mest sannsynlige plasseringa av "sznasen fiell som liggie in emott
trondheem" området rundt Hermannssnasa midt i hjertet av Gasken-Laante. Dette er
det mest logiske ut frå mengden av samiske kulturspor og den mest sannsynlige alde
ren på reinnomadismen i området, trulig rundt 1000 år, meiner Jan Persson. Også
det gamle namnet Finnlegdin om området mellom Kråksjøen, Feren, Kjølhaugan og
Hermannssnasa, er støtte for Jan Persson sin teori. Likens er det med Jan Persson sine
funn av ein samisk offerplass og em gravplass ved Hermannsnasa og det store samis
ke kulturmiljøet det er spor etter vest for Hallsjøen i Meråker, ein liten dagsmarsj
unna. Dette er tegn som tyder på at både Ske vik og Bergsland si plassering av "szna
sen fiell" er for langt nord.
Om Jan Persson har rett, gir dette ytterligare haldepunkt for at samane har drive
på med reindrift og jakt og fiske i Færen-området i stort omfang iallfall frå 1500-tal
let av. For formuleringa frå 1646 "som tillforne wanligit warit hafuer" peikar jo langt
attover i tida. Og samane i "Snasenfiåll" kan ikkje ha vore seine mntrengarar i områ
det.
Olaus Magnus: Samar og tamrein i Gasken-Laante første halvdel av 1500-tallet
No er det ei anna og meir kjent kjelde som kan bygge opp under denne påstanden.
Det er den berømte Historia om dei nordiske joika, "Historia de gentibus septentriona
libus" av den svenske erkebiskopen Olaus Magnus. Verket kom ut i 1555, men rei
sene og faktainnsamlinga til forfattaren var gjort meir enn tjue år før dette, for Olaus
Magnus var busett i Roma frå år 1537. Han skriv i fjerde bok, kapittel 14 "Om farli
ga fårder blant fjallen" at dei fornemste blant fjella er Dovre (Doffra), Skars (Schars),
Sula, Horvilla (Hormlla). Stadnamn og skrivemåtar som har endra seg over tid, er
vanskelige greier. Men ut frå sammenhengen er det ikkje urimelig å tru at Sula er
Sulfjellet, altså fjellområdet inn for Sul og over mot Skalstufjellet, altså fjellet mellom
Duved og Sul. Garden Sul og fjellovergangen frå Verdal til Jåmtland var jo godt kjent
frå gammalt av. Som vi veit er den nemnt av Snorre Sturlason i Soga om Olav den
Heilage. Doffra kan vere dagens Dovre. Schars kan vere Skalstufjellet det heiter i dag
(lokal uttale Skarstufjellet), men det kan og sikte til det som i dag heiter Skardøra og
Skardørsfjella i Sylane. Kapitlet inneheld ei tegnmg av to menn med hester med ein
tamrein. Det er ikkje kjent at andre enn samane hadde temt rein til skyssbruk. 32
Vidare skriv Olaus Magnus: "Men ofver dessa f)all fårdas invånarna vintertiden
med tama renar, som liknar hjortar spånda for åkdon, och dårtill med ingalunda oan
selig last, utofver en stråcka af bortåt 200 italienska mil. En man kan åga sina 40 tama
renar, och af dessa kan hvar och en båra en borda af 200 skålpund och ånnu mera." 3
Strekningen på 200 italienske mil, som er 296 kilometer, er ikkje urealistisk, for
Frostviken-samane kunne flytte ut til kysten ved Sundsvall og flytte til vinterbeitet
over ein slik avstand med rein og pulk (kjerris). 34 Her hos Olaus Magnus blir ikkje
samar nemnt direkte, merkelig nok, men det er ikkje kjent at andre enn samane dreiv
med temt rem og raidtransport i pulk, kjerris. Olaus Magnus hadde dessutan første
hands erfaringar frå kryssing av fjella mellom Sverige og Norge, trulig på ei reise til
Nidaros i 1518. 35
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND B
----
383 H&FIS-B
----
Legg vi Olaus Magnus til grunn, må vi konkludere med at det var samar og tam
rein i området Gasken-Laante første halvdel av 1500-tallet.
I tiåra vidare utover på 1600-tallet blir det fleire bidrag til den lokale samiske histo
ria. Fordi den svenske statsmakta hadde behov for å få orden og system på adminis
trasjonen og skattlegginga av dei nyvunne områda Jåmtland og Hårjedalen - etter fre
den i Bromsebro 13. august 1645 - får vi vite meir etter kvart.
Ein av samane hadde skatte fjella Sarf og Suuk fjåll som eit bruksområde han
hadde skatta til den dansknorske kongen for i tida før svenskane tok over. Det var
Mårten Jonsson Krank, også kalt Krank-Mårten. Kor låg så dette skattlandet Sarf og
Suule fjåll?
Suule fjåll er av den fremste kjennaren av desse sakene, professor Knut Bergsland,
stadfesta til fjellet sør for vegen over Sul til Jåmtland inn på det som i dag er norsk
side av grensa, men datidas grense var omstridd, og samane og skatten vart brukt i
krangelen om kor grensa skulle gå, endelig fastsett først etter major Schnitler si gren
sebefaring 1742-45. Sarf fjåll var lenger sør. 36
Urolige tider også i fjellet
Når det gjeld alle desse dokumentasjonane av samisk eksistens i fjella her på 1600-
tallet, enten dei blir kalt Sulfjellet, Skjækerfjella, Veresfjella eller Stjørdalsfjella - dette
var jo berre vage stadnemningar på heile fjellområde og ikkje heilt presise fjellområ
de som kan avgrensast på eit kart - så må vi ikkje glømme at spenningen mellom
Sverige og Danmark-Norge førte til stadige felttog og krigsepisodar. Desse må og ha
ført til uro for samane si næringsdrift i skogs- og fjellområda, enten det var veiding
eller reinnomadisme.
Under den nordiske sjuårskrigen 1563 til 1570 rykka svenskane inn i Jåmtland
og Hårjedalen som da var norsk (-dansk), og over til Trøndelag på stadige herjings
tokt. Under Kalmarkrigen 1611 til 1613 vart det nye krigshandlingar i Trøndelag. Ein
svensk leigehær marsjerte frå Stjørdalen over til Jåmtland og herja seg ned til datidas
Sverige. Snåsa og Kall vart og herja av svenskane. Hannibalfeiden 1643 til 1645 endte
med freden i Bromsebro og Jåmtland og Hårjedalen over til Sverige.
Under krigen 1657 til 1660 var heile Trondhjems len, det vil seie Trøndelag,
Nordmøre og Romsdal, på svenske hender ein periode. Eit infanteriregiment av den
norsk-danske hæren, om lag 1000 mann under leiing av Reinholdt von Hoven, gjekk
over "Sulefield" og møtte på samar før dei gjekk inn og erobra Jåmtland. To nye regi
ment kom opp Verdal vinteren 1658-59. 37
Også i åra 1675 til 1679 under Gyldenløvefeiden vart dei trønderske fjellområda
herja av soldatavdelingar. Det er ikkje rart at ein mann som samen Morten Jonsson
og hans familie er å finne på vidt forskjellige plassar med reinflokkane i store delar
av fjellområda langs det som først i 1751 skulle bli den endelige grensa mellom
Sverige og Norge: Skjækerfjella, Veresfjella, Sulfjell, Teveldalsfjell.
SAMAR I INNDALEN, SUL OG FJELLA OMKRING
----
384 H&FIS-B
----
Samane i fjellet var fåtallige og vidfarande
Det eg her har lagt fram er dei eldste dokumenta som til no er funne i skriftkj eldene
om samar i fjella her. Dei gir berre bruddstykke av eit enno ganske uklart bilde av ei
lokal sørsamisk historie. Trass i at totalbildet har mange manglar står ein del inntrykk
fast:
For det første får vi inntrykk av ein etnisk minoritet beståande av relativt få men
neske, med ei næringsmessig nisjespesialisenng knytta til fjellet, i form av veiding og
reinnomadisme så tidlig som på 1620- og 30-tallet.
Vi får for det andre inntrykk av at samane flyttar ofte og vidt og at dei held til på
fleire plassar i løpet av få år og kanskje fleire plassar i løpet av året. Reinnomadismen
krev jo det av sine utøvarar.
For det tredje får vi inntrykk av ei folkegruppe som er akseptert av bondesam
funnet og av rettsvesenet, noko som skulle tyde på at folkegruppa har vore her ei
stund, uvisst kor lenge om em berre held seg til det som puristisk histonevitenskap
skal halde seg til, nemlig skrevne kjelder.
Med dette er vi komne fram til 1700-tallet og den tida vi har kirkebøker som kjel
der for opplysningar om folk før oss.
111. Samar i kirkebøkene på 1700-tallet
Det var midt på 1680-tallet det kom pålegg om at prestane skulle føre kirkebok. Men
mange stader drygde det ut til langt utpå 1700-tallet.
Om ein går gjennom dei eldste kirkebøkene, er samane å finne nokså raskt, til
tross for at dei er fåtallige og kanskje ikkje søker kirka så ofte som dei burde. I kir
kebokinnføringane merka prestane folk som tydelig var samar med eit etnonym, fol
kenamn i em eller annan variant: Finn, Find, Fm, Lapp, Lap, Fmntøkje, FmEnehe,
osv. Samar som ikkje merka seg ut med spesiell klesdrakt eller språk, fekk ofte ikkje
etnonym hengt på om presten ikkje hadde lokalkunnskap. Dessutan er det em kjent
sak at fjellsamar lenge heldt seg unna kirka og praktiserte sine tradisjonelle samiske
skikkar når dei ga namn eller gravla folk. Mange søkte ikkje kirke og var ikkje å rekne
som kristne i praksis før langt utpå 1700-tallet. Thomas von Westen, "samenes apos
tel", hadde si glanstid frå 1716 til han døde i 1727, og streva spesielt mye med sør
samane. Bruk av runebomme var konkret bevis på at den tradisjonelle samiske reli
gionen hang att. Ei av bommene von Westen tok og sendte til København, var frå
Skjækerdalen i Verdal, trulig laga på 1600-tallet, men i bruk fram til beslaglegginga i
1723. Når den gamle religionen betydde mye enno, er det ikkje rart om samane er
underrepresenterte i dei første kirkebøkene.
I Innherred er eldste kirkeboka frå Stod 1688. På ei av dei første sidene, i 1689,
er det innføringar om samar. I Verdal startar første kirkeboka i 1705, og her kjem før
ste innføringa om samar og på ei av dei første sidene.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND B
----
385 H&FIS-B
----
Kirkebok for Verdal
Dette er dei første inr
SAMAR I INNDALEN, SUL OG FJELLA OMKRING
----
386
----
Det står ingenting om samane sitt levevis eller sysselsetting, med unntak av Finn-Jon
som er reservesoldat og drukna i Verdalselva ved Fæby. Men at Jon Andersen Find
som får døpt Anne og fleire andre barn frå 1715 og utover, driv med rein i Gasken-
1715 og utover, driv med rein i Gasken-
Laante, er sannsynlig. Faddernamna frå Inndal og Sul kan tyde på det.
Same med runebomme frå Meråker på 1700-tallet. Tegnmgfrå i767avKnud reem.
Kirkebok for Stjørdal
Skal vi spore opp samane i Gasken-Laante-området, kan vi ikkje berre sjå på kirke
bøkene for Verdal. Går vi inn i kirkebøkene frå den andre kanten, Meråker, må vi til
kirkebøkene for Stjørdal. Heile Stjørdal var eit einaste prestegjeld heilt til 1849, da
det vart delt i Øvre og Nedre Stjørdal. Første kirkeboka her startar så seint som år
1718. Her er det em jamn strøm av innføringar om samar frå 1719 og utover. Dei før
ste ser slik ut:
----
387
----
----
388 H&FIS-B
----
Her står ikkje ei einaste opplysning om desse samane sin livbergingsmåte, men ut frå
dokumentasjonane på 1600-tallet er det mest nærliggande å tru at dei fleste hører til
Gasken-Laante sijte. Unntaket er kanskje Niels Andersen som døper sønnen i Hegra
kirka palmesøndagen i 1728.
IV. Reindrift i Gasken-Laante på 1700- og 1800-tallet
Frå 1700-tallet er det til no ikkje laga oversikt over samar eller rem som sokna til
dette fjellområdet. Men ved å kople dei løpande opplysningane i kirkebøkene frå
Stjørdal, Levanger, Verdal, Sparbu, Undersaker, Kall, Offerdal, med andre kjelder, får
ein inntrykk av at det var levande samesamfunn i fjellet her, kor reinnomadismen på
begge sider av riksgrensa spela ein bærande rolle for livberginga. Men jakt, fiske, san
king av bær og andre nyttevekster, var og viktig for overlevinga. Dessutan var vare
bytte med folk i bygdene heilt sikkert viktig.
Em viktig skilnad på samesamfunnet den gongen i forhold til etter 1894 da rein
beitedistrikta og lappefogdane kom, for ikkje å snakke om etter 1905, da riksgrensa
kom tvers gjennom dei naturlige trekkvegane for reinen og samane måtte velge om
dei ville vere norske eller svenske statsborgarar - var at Gasken-Laante sijte omfatta
området mellom Stjørdalselva og Tevla i sør og gjekk opp til Skjæker fjella og Snåsa i
nord. Aust for grensa, som ikkje vart fastlagt før i 1751, kunne samane i Gasken-
Laante bruke områda til Handøl og Enafors i sør, Middagsfjellet, Duved, Undersaker,
Åreskutan og vidare til Kolåsen og Offerdal i nord. Bruken av området var bestemt
av reinen sine naturlige trekkruter og av at det fanst rikelig med beite til alle årstider
ved fornuftig nomadisering. Innanfor dette området kunne det variere med antallet
folk og rein, men det ser ut til at det på visse tidspunkt kan ha vore opptil 200 samar
knytta til det nordlige tyngdepunktet Vera, Strådalen, Grønås lapplåger og det sørli
ge tyngdepunktet Meråker, Enafors. Reintallet kan ha vore over 6-7000 i periodar.
Men dette kunne svinge mye etter beiteforhold og rovdyrplage. Det var kort veg
mellom rikdom og fattigdom i reinfjellet.
Det hadde utvikla seg em grenselaus reindnftstradisjon med eit eige rettssystem,
som gjekk i oppløysing berre få år etter at den norske og svenske staten greip inn
med grensetraktat og lovreguleringar handheva strengt etter 1905.
Det første dokumentariske glimtet inn i dette samfunnet får vi i 1742, da major
Peter Schnitler driv forhør av vitne i for å fastlegge grensa mellom Norge og Sverige.
Den 7. mai 1742 er "Lap Finnen" Ole Nilsen vitne for Schnitler i Meråker. Ole Nilsen
Winchel, som kirkeboka kallar han, er da 50 år, født i Tydalsfjella "af Finne foræl
dre", har 1 barn. ".. .har Sin meste thd holdt til i Tydals heldene, og nu tilholder i de
Norske Mærragers helde". Han og hans familie er altså reinnomadar i Gasken-Laante.
HEIMER OG FOLK - INNDALFN OG SUL 1 800-1 940 - BIND B
----
389 H&FIS-B
----
Etter å ha svara greit på sporsmåla om grensemerker, kjem Ole Nilsen med inter
essante opplysningar: "Paa Rættens til Sporgende forcklarede hand, at der er, i disse
Mærragers fielde 6 Mad Lauger eller Familier, foruden Eett Mad Laug Som Nys er
tilckommet." 38 Eit matlag var trulig em familie eller storfamilie, og om em reknar med
eit gjennomsnitt på 8 personar - det kunne vere opptil 12 i ei stor gamme - så kjem
vi opp mot ca 50 personar i det samiske fjellsamfunnet her i 1742.
To dagar seinare er Schnitler frakta forbi Fundsjoen og Feren over Tuva og ned til
Sul. Der får han vite dette: "Angaaende Fmnerne forcklarer hand, at de Som nu ere i
Mærrager fielde have undertiden deris tilhold i disse Werdals fielde." 39 Av kirke
bøkene kan em i tillegg dokumentere at
em og samme samefamilie soker kirke
både i Snåsa, Verdal, Sparbu og
Undersaker og attpåtil er sagt å hore til
Kalls fjellalmoge på tidlig 1800-tall.
Eg har laga ei tabelloversikt over
samar i Gasken-Laante på 1700-tallet,
men dette er ikkje på noko vis ei full
stendig oversikt over alle som har vore
innom området. Det er meint som ei
samling av spor for dei som ønsker å
forske vidare. (Tabell 1, side 388.)
På 1700-tallet, men og på 1800-tal
let, får ein inntrykk av at det i dårlige år
kunne komme mange samar ned i byg
dene med små flokkar av matrein som
dei hadde til å tære på. Dei kunne flak
ke omkring i bygdene og ta på seg små
arbeid, byttehandle litt, tigge litt og
eventuelt bli bufaste for ei tid, som byg
desamar. Livet i fjellet kunne svinge frå
godar og til remt sveltihjel. Mange byg
desamar hadde reinmerke og slektning
ar til å ta seg av dyra sme. Spesielt
utover på 1800-tallet er det tydelig å sjå
at det var overbefolka i fjellet, akkurat
som det var overbefolka på gardane.
Både samar og bønder emigrerte til
USA.
Eg har laga og ei oversikt over em
del remdrivande samar i Gasken-Laante
på 1800-tallet. Mange fleire kan ha vore
innom utan å bli fanga opp av dei
skriftlige kjeldene. (Tabell 2, side 389
391.)
iv
/•
Jakob Andersson født 1 844. Han og kona Brita dreiv
med rein i Gasken-Laante frå ca 1870. Bilde tatt
1915.
Foto: Nils Thomasson, Jamfland Låns Mi
SAAAAR I INNDALEN, SUL OG FJELLA OMKRING
----
390 H&FIS-B
----
Tabell 1: Samar i Gasken-Laante på 1700-tallet
Kjelde for
Hoved
buplass
Namn
Tid
Kommentar
opplysningane
Alnes,
Samar nemnt i Stjørdal Kirkebok nr 1:
1719: Morten Andersen Fin og Hustru Anna
Cathrina
ngen namn
direkte nemnt
av Isaac Olsen
men kirkeboka
for Stjørda
Me råke r
fjella
Lars Nielsen Fin og Hustru Kari
1 72 1 : Ole Andersen Fin og Hustru Lisbeth
1 723: Morten Torchilsen Finne død 1 00 år gl
1724: Thomas Nielsen Fin og Hustru Gollou Nielsdtr
1726: Torchil Hemmingsen Find og Hustru Maria
Anders Torchelsen Finne død 75 år gl
kirkebok nr 1 .
nemner mange
samar som tru
lig har brukt
området
Eit av arve
fjella til
Ca
Djesse hadde arva fjell av forfedrane sine i området
frå Børgefjell i nord til Hermannssnasa i sør. Desse
fjella drog han rundt og ofra til. Han må ha brukt
områda til livberging, mest trulig reindrift.
Bergsland 1985:
Sørsamiske arve
fjell på 1 700-tal
let. (S 55ff.)
Lappe-
Manden
Djesse
1730
Djesse var
Hermans
oilk-Saiwo
[Hermanns
snasa]
Stjørdal kirkebok
nr 1
FindLappen
Merager
Field
1742
Gift i Værnes kirke
Joseph Jonson
gift med Finde-
Piigen Berit
Andersdtr
FindMand Ole
Nielsen
Mange innføringar i kirkebøkene om denne Ole
Winchel. Namnet hans er radbrekt på mange måtar.
Lap Finnen Ole Nilsen vitna for major Peter Schnitler
7.5. 1742 i Meråker. Da: 50 år gl, født i
Tydalsfjella "af Finne forældre", har 1 barn. "... har
Sin meste tiid holdt til i Tydals fieldene, og nu tilhol
der i de Norske Mærragers fielde."
Nissen og
Merager
1742
og eit
par-tre
tiår
Kvamen 1 962:
73f.
Winchel
Peter Schnitler 9.5. 1742 i Sul: "1 Viidne i Werdalen
heeder Tørres Nilsen Suul [55 år,gift, 5 barn] Hvad
mænd hand kiender at være beqvæmmest og kyndigst
til at vejviise grændsemaaleme dend rætte Grændsens
Gang paa denne kandt? Resp: her i bøjden ved hand
ingen at Nafngiive; thi de Som kan være noget kyndi
ge, ere gamble og Skrøbelige: dog foreSlaar hand der
til een Lap Fin Zacharias Nilsen... Angaaende Finnerne
forcklarer hand, at de Som nu ere i Mærrager fielde
have undertiden deris tilhold i disse Werdals fielde."
Lap Fin
7acharias
Nilsen
Nissen og
Kvamen 1962:
80.
"Gamle
Krøytz"
Austpåmoen
Svensk-
Andre
halvde
av
"Visstnok" budde Gamle Krøytz her. Dette må vere
faren til Anders Mortensson Krøyts (1 776-1 858).
Morten Krøytz
[Krøyts]
Strådalen
1700-
tallet
19.3. 1983.
Junge 2004.
Protokoll for
Finnlegd
rundt Stor
kjølhaugen
nordover til
Sul, sørover
til Færsdalen
1700-
tallet
Omtale av bygselseddel av 30/1 2 1777, på ein
fjellslott "på Stor-Myhren, Kroglien, Stor Kiølen,
Finlægden til Kiølaahougen i nord til Sul og i synden
ned til Færsdalen".
ngen namn
Besigtigelse av
almindingerne i
Størdalens preste
gjeld, Størdalens
ting 28/7 1788.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUI 1 800-1 940 - BIND B
----
391 H&FIS-B
----
Tabell 2: Samar i Gasken-Laante på 1800-tallet
Hoved
buplass
Kjelde for
Tid
opplysningane
Namn
Kommentar
John Johnsen
Tromsfjell
Før
Boerejo født ca 1780. Far til Elias Johnsen født
1815
Jåma 1998: 98
midta
(Tronesfjell)
Boere-Jo
på
Farfar til John Eliassen Boere født 1 843.
1800-
tallet
Anders
Skjækerfjell
°9
Før
Anders M. Krøyts (17764 858). Budde i periodar
på Austpåmoen, Strådalen. Anders lærar for sam
ebarna. Heldt tale for kong Carl Johan ved
Skalstugan eller Hansmyra 30. august 1835.
Notat av Ingvald
Tronsmo, Vera.
Junge 2004.
Mortensson
Krøyts og
midta
Skalstufjell
på begge
sider av riks
grensa
på
kona
1800-
tallet
Kalls och
Offerdals
Margrethe
Jacobsdatter
fjellallmoge
Daniel
Skalstufjellet,
men og
Tidlig
1800-
tall
Daniel født 1790. Milla født 1784. Morfar og mor
mor til "samehøvdingen" Daniel Mortensen, døpt i
Vuku kirke 30. des 1 860. Daniel og Milla sine barn
er født på Skalstufjellet.
Kalls och
Andersson og
kona Milla
Andersdatter
Offerdals fjellall
moge
nordover
Skjækerfjell
og til Snåsa,
samt sørover
til Enafors
Andreas
[Andrias]
Skjækerfjell
°g
Ca
Sønn til Daniel og Milla, født 1815.
Brita født 1 809.
Kalls och
1835-
1860
Offerdals fjellall
moge.
Danielsen og
kone Brita
Jonsdatter
Skalstufjell
Junge 2005 b.
Elias Johnsen
Ukjent, men
trulig mest
mot Meråker
sidan famili
en søkte til
Meråker-
1 844 til
ca
Far til John, Thomas og Jacob Eliassen Boere, kjente
bjørnejegarar og reingjetarar.
Jåma 1998
Kirkebøker for
Stjørdal
1850.
Flytta ca
1850 til
Njaarke
(Vestre
kirka
Namdal
Pelle Jonsa
Skjækerfjell
°9
Budde på Austpåmoen, Strådalen. Datter Maria
["Haltmarja"]
Ca
Ingvald Tronsmo,
notat, Saemien
Sijte.
1840
Skalstufjell
°g
utover
Morten Larsen
og kone Maria
Sofia
Danielsdatter
Dreiv på beg
ge sider av
grensa "kyrko
skrivne i
Undersåkers
lappforsamlinc
bland Kalls
och Offerdals
Fjellalmoge"
Gamme i
Ca
Født 1 828 Røyrvik (Grong) Far til Daniel Mortensen
Gift med Maria Sofia Danielsdtr f 1 821, av
KB Overhalla.
KB Stjørdal.
Nissen 1940.
jOnge 2005 b.
Microfiche
1855-
1880
Volhaugen-samane i Verdal og Inderøy
Undersaker lapp
forsamling 1 800-
tallet.
Brenntjønnlia,
Sul, Verdal.
forts.
----
392 H&FIS-B
----
Tabell 2: Samar i Gasken-Laante på 1800-tallet -forts.
Hoved
buplass
Kjelde for
Tid
Kommentar
opplysningane
Namn
Jens født 1819 Kall død 1893, Kjerstin født
1817 død 1903, gift 1846.
jåmtland Tidning
nr 21 13.1.
Rustdalen (Russ
dalen) inn mot
Steuker (Sand
fjellet) aust for
Vera. Vinter: ned til
Levanger. Sommar
ved Kjølhaugan,
Hermanssnasa,
Ca
Samla reinflokken på ca 2000 dyr ved
Storlien stasjon ved åpning av Meråker
banen 22. juni 1 882
ca 1900
(Kjerstin
1925.
Verdalingen
13.5. 1947
Lappekommi-
Kjerstin
Danielsdatter
D, tante
til Daniel
Morten
sen, har
enno rein
her i
sjonen av 1 889
(Løøv 1998:
Kirkebyfjell. Strå
dalen. Ved Storlien
dei siste åra.
101).
Junge 2005 b.
1899)
Daniel
Vinter: ned til
Ca
Daniel født på Skalstufjellet 1 842, sønn ti!
Andreas (Andrias) Danielsen f 1815 og
Brita Jonsdatter f 1809. Flytting i lag med
Lars Torkildsen, Morten Larsen, Rikjens, Lars
Larsson frå Kolåsen.
Thomasson
1988: 18.
1 860 og
utover.
Andersen
Levanger, ommar
ved Kjølhaugan,
Hermanssnasa,
Kirkebyfjell.
Lappekommi-
Lars Torkildsen
Vinter ved
1844
eller
"...deres Reen søgte da ned imod de
Fastboendes Hjemmemarker."
Skjotingen, østlige
kant av Rinnbu
stadmyrin. Sommar
ved Kjølhaugan,
Hermanssnasa,
sjonen av 1 889
(Løøv 1998:
1845
106.)
Kirkebyfjell.
Vinter NØ-sida
av Hårskallen
"...opslog sin Koie poa nordøstre Side af
Haarskallen inden Herredets Grændser."
Lappekommi-
Bjørnskytter
John fra
Me rake r-
1844
eller
sjonen av 1 889
(Løøv 1998:
1845
fjeldene
Jakob og Brita hadde tre barn: Sigrid,
Anders og Brita.
Ingvald Tronsmo,
notat, Saemien
Sijte. Paul Jåma
1998: 37.
"Rik-lappen"
Jakob Anders
son og kona
Jakob-Brita
Skjækerfjella og
Skalstufjel
Ca
1 870 og
utover
På 1 890-tallet: Vinterland sør for Hails|øen
ved grensa i Meråker, sommarland i
Skjækerfjella.
Anders Larsen
(Larsa)
Haugen,
Strådalen i Vera
Ca
Bror ti! Jo og Morten Larsen.
Sønn Per Andersson
1 870 og
utover
Familien budde
fast i gamme ved
Gravi ka
Bror til Anders Larsen på Haugen og Morten
Larsen, faren til Daniel Mortensen
ngvald Tronsmo,
notat, Saemien
Sijte.
Jo Larsen
(Larsa)
(Rensjøen)
Lars Jensen
[Lars Jensa,
Strådalen, Vera,
Reinsjøen (gamme
ved Gravi ka ca
1900), Skjæker
fjell, Skalstufjell.
Gamme ved
Glupen, sørvest
for Bellingsvollen.
1880 og
utover
"Krokfoten" kallenamn fordi han hadde knekt
foten som så hadde grodd skeivt i hop.
Krokfot-Lisa døde i gamma i Glupen og vart
frakta tii Sandvika ved Innsvatnet i kjerris.
Notat etter
Ingvald Tronsmo,
Vera. Saemien
Sijte.
"Krokfoten"] og
kona Lisa
["Krokfot-Lisa"]
forts.
----
393 H&FIS-B
----
Tabell 2: Samar i Gasken-Laante på 1800-tallet -forts.
Hoved
buplass
Kjelde for
Namn
Kommentar
opplysningane
"Tørrjens" kallenamn fordi han var liten og
mager.
Ingvald Tronsmo
notat, Saemien
Sijte.
"Tørrjens"
John Persson
["Jo-Persa"]
"Jo Persa" var sønn til Pelle Jonsa og vart født i
snøstorm på Abofjellet skuddårsdagen 1 848.
Petra var datter av Paul Andersen (Finn-Pål) og
Lisa som budde på Tinden på Verdalsøra
(bygdesamar). Rydda og bygde hus ved
Austpåmoen, på nordsida av Strådøla,
Heggøya, ca 1 880. Jo Persa var lærar for
samebarna. Drukna i Kallsjøen april 1925.
Ingvald Tronsmo,
notat, Saemien
Sijte.
Fjelner og Petra
Pålsdatter
ca 1890
Junge 2004.
Anders Persson
Krøyts og kona
Margrethe
Skjækerfjell og
Skalstufjell,
Austpåmoen,
Anders var bror til John Persson ["Jo-Persa"].
På utstilling i Paris 1 889 og på verdensutstil
linga i Chicago 1 893
Junge 2004,
2007.
Olsdatter Bull
John Jønson
Fjellberg
Om sommaren
ved Kjølhaugan.
Ellers Enafors og
Hando!
John og Kristine møtte Lappekommisjonen på
Sulstua 14.10. 1889. Antall rein: Jøns Johnson
(Rik-Jens) 550. John Jønson med hustru 120,
har i tillegg 164 sytingsrein for bønder, mest
svenske. Maria Kristina Jønsdtr med mann
Johan Person 30, har i tillegg 75 sytingsrein
for svenske og norske bønder. "John Jønson og
hans Søster blev af Kommissionen under
Mødet gjort opmærksom paa, at de neppe
efter den gjældende Lov havde Ret til at føre
svenske Bofaste og Bønders Rener til Beite paa
Lappekommi-
sjonen av 1 889
(Løøv 1998:
Maria Kjersti na
[Kristine,
101-103.)
Kristina)
Jønsdatter g m
Johan Person
[John og
Kjerstina barn
av Rik-Jens og
Kjerstin
Danielsdtr)
norsk Grund." (Løøv 1998: 103.)
Jens Johansen j Ukjent
Frå seint Ugift. Ulvejeger, spesielt i ulveåra 1912-20.
1 800-tall
Ingvald Tronsmo
notat, Saemien
Sijte.
Lukk
Anders
Rutsdalen aust for Frå seint Sønn til Jakob Andersson. Ulvejeger.
Strådalen 1800-
Ingvald Tronsmo
notat, Saemien
Jakobsen
Daniel f 1 860 på Skalstufjellet døpt i Vuku
krk, død 1 924 Røros
Brita Elisabeth f 1 862 Hotagen (Vinklumpfjel
død 1 899 Trondheim, gravlagt i Meråker
KB Verdal.
Mortensen og
kone Brita
KB Øvre Stjørdal.
Lappefogdarkivet
Saemien Sijte.
Elisabeth
Andersdtr
Lars Olsen
(Olofsson)
Lappefogdarkivet,
Snåsa
Duorra (Dorra)
og kone Maria
Kristine (Stina)
Mortensdatter
SAMAR I I
INNDALEN
SUL OG FJELLA OMKRING
----
394 H&FIS-B
----
Dette er trulig berre ein brøkdel av dei samane som levde sine liv i fjellområda på
begge sider av svenskegrensa på 1800-tallet. Her var mange familiar og stordrift. Når
samane her samla opptil 5000 rem på Hansmyra ved åpninga av Carl Johans veg i
slutten av august 1835, så var det em demonstrasjon av kor stort omfang reindrifta i
Gasken-Laante måtte ha på 1800-tallet, da samane kunne drive på gode sommar- og
vinterbeite uhindra av riksgrense og ressurskonflikter med bøndene, stort sett.
Enkelte år når vinterbeita isa ned, måtte samane drive reinflokkane ned i bygdenær
skog, for eksempel ned Jamtkneppet og rundt Tomtvatnet og Skjotingen i Frol. Da
kunne det bli klage frå bøndene om skade på dyrkamark og høystakkar.
1 tillegg til dei samefamiliane som er nemnt i tabellen ovanfor, kunne det vere
familiar innom med reinflokken berre eit år eller to, som ei nødløysing når vinter
beita isa ned lenger aust. Utover på 1800-tallet hadde dei kanskje eit system med
skalstufjellsamar i sørdelen av området med heilårsgammar i Meråker og skjæker
fjellsamar med åretrundtgammar i norddelen av området, i Strådalen, Grønås,
Rutsdalen. Skalstufjellsamane hadde da vinterbeite vestover mot Levanger og nedre
Verdal, mens skjækerfjellsamane hadde vinterbeitet vestover mot Volhaugen,
Henning, Ogndal, Steinkjer, Stod, Snåsavatnet. Men variasjon i nedising av vinter
beite og ulike vanskar med jerv og ulv kunne gjere at mønsteret vart brote år om
anna. Derfor er det vanskelig å finne eit regelmessig og stabilt mønster og bildet av
samane si reindrift i Gasken-Laante kan sjå kaotisk ut. I vanskelige periodar kan det
og ha vore slik at det var den sterkaste sin rett som var loven. Familiar med fleire
hundre rein det eine året kunne vere slått ut og over på tigging i bygdene det neste.
Når det gjaldt kirkelige handlingar søkte samane dei både på norsk og svensk side
av grensa. Frå ein og samme familie kan ein finne namn i kirkebøkene både i
Undersaker, Offerdal, Kall, Verdal, Stod, Sparbu, Meråker og fleire. Dette gjer det eks
tra vanskelig å finne ut av korleis forholda for samane var.
Utover mot slutten av 1800-tallet auka det på med klagar og skadeerstatmngssa
ker, spesielt etter at Lappekommisjonen av 1889 fekk igjennom eit lovverk som la
opp til erstatningsplikt for remeigarane utan gjerdeplikt for bøndene. Übeskytta høy
stakkar i fjellet utover hausten og vinteren fungerte som rein lokkemat for reinen og
ei erstatningsfelle for samane. Oftast betalte samane bøtene med reinslakt. 40
To av dei verste åra i andre halvdelen av 1800-tallet, var 1887 og 1889. I 1887
kom det mye snø tidlig, og det veksla mellom mildt og kaldt ver. Islaget nærast marka
gjorde at reinen ikkje fekk sparka seg ned til maten. Da måtte dei søke seg ned til
bygdenær skog mot vest for å overleve på låven som voks på granskogen. Rein frå
Gasken-Laante kom da ned i bygdene både i Snåsa, Ogndal, Verdal og Levanger. Det
samme gjentok seg i 1889, og da vart det konflikt med verdalsbøndene, kan Jon
Fjållgren fortelle. Han opplevde sjølv å miste rem som var svekka av elendig vmter
beiteforhold, som gjekk seg utfor den bratte vestsida av Hårskallen. Jacob Andersson
og svigerfaren Lars Jonsson skal i løpet av få dagar i 1889 ha mista 200 rem til tjuv
skyttarar i Verdal. 41
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1940 - BIND B
----
395 H&FIS-B
----
"
■<•
4.
'
mr
et. A . f
>
.- - - —' »-
Anders Larsson, bror til Jon Larsson i Skjækerfjell og Morten Larsson, far til Daniel Mortensen. Bilde tatt ca 1 890
på strekningen Skalstugan - Middagsfjellet, omtrent på riksgrensa. Teltgamma var lett å flytte. Til høgre for og litt
bakom teltgamma står ein spaarra med reinskinn spent opp ti! tørk. Skiparet besto av ei lang og ei kort ski. Lett
trespade og pulk var viktige hjelpemiddel vinterstid.
Foto lånt av Jan Persson, N|aarke.
V. Spor etter samar i stadnamn
Samiske namn i Gasken-Laante
I del I har eg gjort greie for at det finst grunnlag for å hevde at sjølve namnet Gasken-
Laante kan ha rotter i samisk eksistens i fjellområda her frå før Svartedauden midt på
1300-tallet.
Likevel er det ikkje mange samiske stadnamn innanfor det som i dag er Gasken-
Laante reinbeitedistrikt. Hovedårsaken til det er at dei gamle samiske namna ikkje
vart granska og systematisk nedskrivne på den tida dei enno var i bruk fram mot slut
ten av 1800-tallet. Dei periodevis vanskelige reinbeiteforholda i området førte til
ustadig bruk og at samane såg seg om etter mindre krevande reinfjell. Med hyppig
skifte av folk forsvann den kontinuerlige stadnamnbruken.
----
396 H&FIS-B
----
Men litt finst. Best kjent er kanskje det samiske namnet på Hermanssnasa,
Hermans oilk-saiwo, som vart skrive ned på 1720-tallet. 42 Det betyr noko slikt som
Hermans-aksla-helligfjellet. På moderne sørsamisk rettskriving blir oilk skrive åelkie
= skulder, aksel, fjellaksel.
På dei nyaste utgavane av kartserien Norge 1:50000 (M7ll-karta) er det tatt med
em del sørsamiske stadnamn. Statens kartverk hadde professor Knut Bergsland som
namnekonsulent, og etter hans død er det vel Laila Mattsson Magga, født og opp
vaksen i Kall sameby, og hennes mann Ole Henrik Magga, som har halde fram med
dette arbeidet. Her er ein del av dei samiske namna frå Gasken-Laante reinbeite
distrikt:
Voerhtjevaerie er Kråkfjellet rett nord for austenden av sjøen Feren. Voerhtje = kråke,
vaerie = fjell. 43
Geartoeåelkie er Storsjøhøgda mellom Storkjølhaugen og Storsjøen.
Sjealmantjonne er Skardtjønna mellom Storkjølhaugen og Geartoeåelkie.
Skåahte er Liafjellet 4 km sør for Slåggån og Slaggavika i vestendene av Skalsvatnet
Stoer-Skrohte er Hallsjøfjellet nord for Hallsjøen i Meråker, 3 km sør for Skåahte.
Dåammalåetie er den aust-vest-gåande dalsenkmga mellom Skåahte og Stoer-Skrohte.
Åarjelvaerie er Halsfjellet aust for Langen og nord for Fj ergen i Meråker. Åarjel = sør.
Stievhkevaerie er Kjerringfjellet sør for Hallsjøen i Meråker.
Guevtelesjaevrie er Storkjernngvatnet 3-4 km sør for Stievhkevaerie. Guevtele = snau
fjell, jaevrie = innsjø. Det blir da Snaufjellvatnet direkte oversatt.
Med unntak av Hermans oilk-saiwo er det ikkje forska på alderen på desse samiske
stadnamna.
Finn-namn i Gasken-Laante
Stadnamn som startar på Finn, er ofte tegn på at det har budd samar her eller at em
eller annan episode med samar innblanda kan knyttast til staden. Men det kan vere
mange mulige forklaringar:
1. Folkenamnet Finn(e). Det kan enten vere same eller suomifmne.
2. Mannsnamnet Finn, Finni, eller kvmnenamnet Finna.
3. Grasnamnet finngras, finnskjegg, fmntopp, finntott (latin: nardus stncta).
4. Terrengordet Finn, em spiss, noko som stikk ut, likskap med fiskefmnar eller
ansiktsfinnar (kveiser).
5. Elvenamnet Finna.
6. Gammalnorsk Firn, villmark, det som er fjernt frå bygda.
7. Verbet Finna i ei eller anna tyding.
8. Finn kan vere ei forvansking av Fen, blautmyr.
9. Finn som uttrykk for eit forsvunne ord Fmnr/Fmni, med ukjent tyding. 44
Når em oppdagar Finn-namn i område kor det bur samar i dag eller ein veit det har
vore samar i nær fortid, er det mest nærliggande å søke etter dekning for forklaring
----
397 H&FIS-B
----
nr 1. Utanfor slike område har namnegranskarane tydd til forklaring 2 til 9. Derfor
er det avgjerande kva for rammar sameforskarane har sett for samisk eksistens opp
gjennom tidene. Om ein er apen for at samane har vore til stades lenge og langt sør
på den skandinaviske halvøya, må em vurdere tolking em heile tida. Mange av dei
eldste gardsnamna på Fmn er å finne langt sør. Det vil føre for langt å gå inn i dette
interessante namnegranskrngsfeltet her. Eg vil berre sjå på em del av dei mest inter
essante Finn-namna som er kjent her. Det finst fleire.
Mange Finn-namn i Verdal
På verdalssida av Gasken-Laante er det mange Finn-namn, men ingen er dokumen
tert lenger attover enn 1700-tallet: Fmnvola, Fmnkallhaugen, Finnvollan, Finnasen,
Finnheiman, Fmnkoihaugan, Fmnmyra og Fmnlegdm. Alle desse må tolkast som
spor etter samar.
Finnmyra
På Finnmyra litt nedanfor der kor Tromsdalsvegen kjem ut på mellomnksvegen, er
det kjent at samane hadde gammar og slakteplass. Kjøpmenn frå Verdal handla rems
lakt med samane her. Nils Olsen Stamphusmyren Grav, Nils i Graven som samane sa,
var handelsmann og dreiv butikk ved Bergsgrav. Han hadde god kontakt med
samane, og det var nødvendig for å få til god handel. Han handla mye med samane,
skaffa dei mjøl, kaffe og sukker på krita. Betalinga fekk han i form av reinslakt. Da
møtte han opp på Finnmyra eller andre slakteplassar, med hest og kjørekar, flådde
og parterte. Sidan bars det rundt i Verdalen for å seige kjøtt og skinn. 45
Finnlegdin
Dette er eit ekstra interessant stadnamn fordi det tyder på at samane i fjellet mellom
Sul og innsjøen Feren hadde skaffa seg papir på bruksrettar i området. I konkurran
se og konflikt med bønder om ressursane i fjellet fann enkelte av samane etter kvart
ut at dei ikkje kom langt med alders tids bruksrett som var vanskelig å dokumentere.
Nei, dei måtte oppsøke futen og betale for å få papir på bruksrett i sine tradisjonelle
område.
Namnet Finnlegdin dukkar da opp i eit dokument frå andre halvdel av 1700-tal
let. Det er snakk om ei Fmnlegd i området Sulsjøan, Kråksjøen, Kjølhaugan. Namnet
er dokumentfesta i "Besigtigelse av almindingerne i Størdalens prestegjeld, Størdalens
ting 28/7 1788." Det blir da omtalt i ein bygselseddel på em fjellstøtt av 30.12. 1777,
"på Stor-Myhren, Kroglien, Stor Kiølen Finlægden til Kiølaahougen i nord til Sul og
i synden ned til Færsdalen". 46 Henrik Sulåmo kunne fortelle sønnen og lokalhistori
karen Per Sulåmo at han visste bra nøyaktig kor i terrenget den gamle sameleiren i
Finnlegdom sør for Sulsjøene hadde vore, sjølv om det ikkje var mulig å sjå gam
mespor der fordi det var så gammalt. 17
Finnasen ved Skognsgrønningen
Dette namnet er kjent frå 1661. Fmn her har vore tolka som nr 4 i lista ovanfor, fordi
det er ein bratt ås her, altså em spiss oppstikkande terrenggjenstand. Men det er berre
SAMAR I INNDALEN, SUL OG FJELLA OMKRING
----
398 H&FIS-B
----
ei gjetting, og det kann jo sjå ut som smør på flesk. Er ikkje ein ås gjernast noko som
stikk opp frå terrenget omkring?
Rundt år 1700 er det kjent at fjellsamar kjem ned mot bygda ved Alnæs, trulig
utmarka til garden Alnes, altså Alnesvola ved Markabygda. Det er ikkje langt frå
Finnasen. At ei hending i samband med samar, em gammeplass eller liknande kan ha
gitt opphavet til namnet Finnasen, kan ikkje utelukkast.
Også andre namn enn namn på Finn kan vitne om samisk eksistens i eit område,
som for eksempel Tøykjberget i Kverndalen.
Tøykjberget i Kverndalen
Tøykjberget er eit stadnamn ved Kverna, på nordsida av Inndalen. Tøykjberget ligg
på sørsida av Kverna, der elva nnn ut frå Kvernsjøen. Namnet er ikkje samisk, men
det kom til etter ein tragisk episode med ei samejente. Av kirkebøkene kan ein sjå at
det litt nedsettande ordet tøykj e - i dag seier vi vel tøtj - vart nytta ofte om samiske
kvinner: Finntøykje, Lappetøkje kan det stå, sjølv om prestar flest oftare nytta det
meir ærverdige Finnpige eller Fappepige. Så det var kanskje i dagligtalen slik at bon
defolk ga uttrykk for litt nedsettande syn på jenter og kvinner av samisk ætt ved å
seie finntøtj.
Det hadde seg slik at em dag i desember 1871 skulle samejenta Sigrid (også kalt
Senanna) Jakobsdatter gå på ski frå Sul til Neveråsen i Kverndalen. Der skulle ho
besøke kjærasten sin, em samegut som heldt til i ei av fleire samegammer som sto på
Neveråsen den gongen. Sigrid var over 20 år og gifteklar. Ho var god på ski og vel
vant til å ta seg fram i fjellet under alle slags forhold. Trass i dårlig ver denne desem
berdagen så la ho i veg. På Spjellberget over snaufjellet var det snøfokk og dårlig sikt.
Når det er snøfokk i slikt dunkelt vrnterlys, er alt kvitt, og terrenget kan sjå flatt ut
sjølv om det ikkje er det. Ein ser rett og slett ikkje om det går beint fram eller utfor.
Sigrid Jakobsdatter vart offer for desse trasige forholda. Ho må ha komme seg eit
stykke ned bratthallmgane mot Kverna. Så må ho ha løyst ut eit snøskred i ei henge -
fonn. Ho kom aldri fram til kjærasten på Neveråsen.
Det vart leita etter henne, men ho må ha vore umulig å finne, begravd av snø
massane som ho trulig var. Ikkje før i august året etter vart ho funnen av kjærasten
sin, som tok den tunge turen ned til kirkegarden i Vuku, kor ho vart begravd i vigs
la jord.
I klokkarboka for Vuku 1846-1878 står det at dagen dei trur Sigrid Jakobsdatter
døde var 14.12. 1871. Ho vart begravd 25.8. 1872. Det blir oppgitt at ho var 23 år
og var barnefødt i Kall sokn i Jåmtland. "Hun omkom i Snefog paa Sulfjeldet", har
klokkaren føyd til i merknadsrubrikken. 48
Etter dette vart skråninga ned mot Kverna heitande Tøykjberget på denne staden.
Det er em kort artikkel av Reidar Prestmo i Verdal historielag si årbok for 1980 som
leda meg til å grave litt vidare i denne tragedien. Han hadde opplysningane sine frå
Jon Nelius Suul. 49
Kem var så denne Sigrid Jakobsdatter som fekk så trist ein skjebne? Namnet hen
nes vart kjent gjennom Reidar Prestmo sin artikkel. Eg har gravd litt i kirkebøker og
andre kjelder på begge sider av riksgrensa og funne ut ein del meir. Sigrid
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND B
----
399 H&FIS-B
----
Jakobsdatter er å finne i Undersåkers lappforsamlings kyrkoarkiv. 50 Der går det fram
at ho er fodt 1.6.1848. Foreldra er Jacob Larsms Larsson og hustru Sigrid
Damelsdatter "från Norrige," står det. Blant faddrane er nemnt tre av soskena til
mora: Andnas Danielsson, Jon Damelsson og Maria Damelsdatter. Dei er barn av
Daniel Andersen og Milla Andersdatter som slo seg ned og sette opp gammer på
Klingerhaugen i Volhaugen i 1835, men som for det dreiv med reindrift på Sulfjellet
og Skaistufjellet. Kontakten mellom Volhaugen-samane og slektningane i Gasken-
Laante var tett og hyppig. I Volhaugen hadde dei berre 10 rem som matrein, står det
i folketellingane. Men hos slektningane i remfjellet hadde dei resten av reinen sin som
sytingsrein og var oppover og hjelpte til, spesielt på sommarstid da reinen skulle
mjolkast. Så kunne dei ta med seg em liten flokk med matrein når dei drog tilbake
til Volhaugen. Det var trulig under eit slikt opphald at Sigrid Damelsdatter fekk dat
tera Sigrid i juni 1848.
Foreldra til Sigrid Jakobsdatter (1848-1871), Jakob Larsms Larssen og Sigrid
Damelsdatter, begge fodt 1824, er å finne i Kirkeboka for Inderøy-Salberg, gift i
1847. Dei budde i ei av dei to gammene på Klingerhaugen. Mor til Sigrid
Damelsdatter, Milla, budde i den andre gamma. Far Daniel dode i 1840, berre 50 år
gammal. Seinare flytta foreldra Sigrid og Jakob til Heia (Sor-Heia) opp for Salberg og
Solem, og flytta etter ei tid tømmerhuset der til allmenningen i nordenden av
Leklemsvatnet em gong forst på 1860-tallet, kor plassen fekk namnet Liljestrand eller
Finnheimen.
Sigrid Jakobsdatter vart såleis godt kjent langs samane sine stiar og flyttleier i
området mellom Volhaugen og remfjellet Gasken-Laante. Etter kvart som ho voks til
vart ho sikkert vant med å ta seg fram aleine. Men snoskred kan ramme sjølv den
mest fjellvante.
Tilfellet med Sigrid Jakobsdatter er ikkje forste gongen kirkeboka for Vuku kan
vitne om sametragediar i fjellet. Den 7. november 1869 vart den 8 år gamle samegu
ten Jakob Jakobsen "af Sparbo" begravd på Vuku kirkegard. Han lorvildet sig paa
Sulfieldet i kulde og Snofog," står det. Dodsdatoen er sett til 19. oktober 1869. Det
er ikkje kjent at staden kor den unge Jakob Jakobsen vart funnen har fått noko spe
sielt namn.
Ved nærare gransking har eg komme fram til at 8-åringen Jakob Jakobsen var ves
lebroren til Sigrid Jakobsdatter. No var det mange samar som heitte Jakob og
Jakobsen, men alderen til den forulykka guten stemmer heilt med den guten Jakob
Jakobsen, født 27. november 1861, som vart dopt i Sakshaug-kirka på Inderøya den
2. mars 1862. Foreldra Tm' Jacob Larssen og Serina Damelsdatter bur da på Heia i
Volhaugen. 51
På litt over to år mista Sigrid Damelsdatter to barn på Sulfjellet. Faren Jakob
Larsms Larssen slapp å oppleve desse tragediane. Han var dod i 1863. Mor Sigrid
levde mesteparten av livet i Volhaugen, men fekk dei siste åra sine på den samiske
aldersheimen Fjåilgård i Undersaker. Der dode ho i 1921, 97 år gammal.
SAMAR 1 INNDALEN, SUL OG FJELLA OMKRING
----
400 H&FIS-B
----
VI. Samepioneren Daniel Mortensen
hadde sterke band til Gasken-Laante (Færen)
Daniel Mortensen født på Skalstufjellet 2. juni 1860
Ein av dei fremste pionerane i arbeidet med å organisere samane til kamp tidlig på
1900-tallet, var Daniel Mortensen. Han stifta lokale sameforeiningar i både Søndre og
Nordre Trondhjems Amt rett etter 1905 og var ein av leiarane for det første samiske
landsmøtet i Trondheim 1917. Dessutan ga han ut sameavisa Waren Sardne i to peri
odar, 1910-13 og frå 1922 fram til han døde i 1924.
Lite kjent er det at denne samiske foregangsmannen vart født på Skalstufjellet på
grensa mellom Norge og Sverige den 2. juni 1860. 52 Foreldra hans dreiv da med rein
i det som seinare vart Færen reinbeitedistrikt eller Gasken-Laante, som samane har
kalt dette området. Dei var Morten Larsen og Maria
Sofia Danielsdatter. Sidan det har vore relativt
ukjent kva for familiebakgrunn den sentrale sam
epolitikaren og kulturbæraren Daniel Mortensen
hadde, har eg forska spesielt grundig på dette og tar
med litt av det her.
«r
>
Mora Maria Sofia Danielsdatter født på
Skalstufjellet 1821
>
Mora var barnefødt her i dette området, på
Skalstufjellet i 1821. Foreldra hennes var Daniel
Andersen født 1790 og Milla Andersdatter født
1787. Begge er å finne døpt i Snåsa kirke. 53
Begge foreldra ser ut til å ha vore frå fattige rein
driftsfamihar. Daniel Andersen og Milla
Andersdatter fekk mange barn og var i periodar
svært fattige. Dei er å finne i kirkebøkene både for
Inderøy, Sparbu, Verdal og Levanger på 1820- og
30-tallet, og familien hadde berre noen få rem som
dei hadde med seg på vandring i bygdene når dei
kom ned frå fjellet. Frå 1835 heldt dei til i ei
gamme på Klingerhaugen i Volhaugen mellom
Verdal, Sparbu og Inderøya, men etterkommarane
flytta etter kvart inn i eit lite tømmerhus på
Finnheimen eller Liljestrand som dei sjølv kalte
plassen, i nordenden av Leklemsvatnet i
Volhaugen.
Daniel Mortensen (1 860 - 1 924)
ga ut avisa Waren Sardne -
Underretning fra tjeldet - frå år
1910.
Her levde Milla og Daniel sine etterkommarar
som bygdesamar med tette band både til bygdefolk
og til slektningar i reinfjellet. Ein av dei var barne
barnet til Milla og Daniel, predikanten og handar-
Foto: Åarjel-saemieh - Sørsamisk Årbok nr 3
----
401 H&FIS-B
----
beidslæraren Henrik Thomassen Liljestrand (1868-1952). Den siste bygdesamen i
Volhaugen, var den kjente naturdoktoren Ole Liljestrand (1883-1973), som flytta
ned til Flekshus i 1924. Han var oldebarn til Daniel Andersen og Milla Andersdatter.
Da Ole Liljestrand flytta ned i bygda, var det slutt på ein bygdesamisk kultur i
Volhaugen som kan sporast så godt som sammenhengande tilbake til 1680-tallet. 54 Så
langt om slekta til Daniel Mortensen si mor.
Faren Morten Larsen født i Grongfjella 1828
Faren til Daniel Mortensen var av reindriftssameslekt knytta til det sørsamiske kjer
neområdet i Indre Namdal og Børgefjell. Ein finn han i kirkeboka for Overhalla og
Grong født 24.6. 1828. Morten Larsen vart døpt i Røyrvik kirke i september 1828,
etter at han først var heimedøpt av samen Elias Jacobsen, som og var ein av faddrane
ved kirkedåpen. 55 Han voks opp i reindriftsmiljøet i dette sørsamiske kjerneområdet
og fekk sørsamisk språk og kultur inn med morsmjølka.
Korleis han kom i kontakt med Maria Sofia Damelsdatter i voksen alder, er ukjent,
men det kan ha samband med at i dårlige år kunne reindriftssamane på denne tida
søke vidare ut etter overleving for seg og reinflokken, enn det som er vanlig i vår tid
etter at reinbeitedistrikta fekk klare grenser i 1894. Før da var det ikkje uvanlig å flyt
te på langs av fjella i grenseområda mellom Norge og Sverige, som ikkje var noka
naturlig grense for samisk reinnomadisme. Det er og mulig at Morten Larsen var
dreng hos John Johnsen Tromsfjell (Tronesfjell), også kjent som Boere-Jo, for han var
reindrivar i Gasken-Laante første halvdel av 1800-tallet. Boere-Jo var for øvng far til
Elias Johnsen født 1815, som igjen vart far til ei heil rekke begava samar. Mest kjent
blant desse er John Eliassen født 1843, som vart døpt i Meråker 1844, og som sei
nare kom til å samarbeide med Daniel Mortensen om samepolitikk. Blant anna var
desse to med i ein samisk tremannsdelegasjon som fekk møte statsminister og land
bruksminister i 1908, og som fekk audiens hos kong Haakon den VIL 56
Daniel Mortensen, født på Skalstufjellet i juni 1860, vart døpt i Vuku kirke den
30. desember 1860, og foreldra dreiv med rem i fjella mellom Verdalsvassdraget og
Stjørdalsvassdraget frå 1850-tallet, iallfall frå 1858, for dette året er ein eldre bror av
Daniel, Lars, døpt i Meråker kirke i desember. Og dei dreiv med rein her heilt til faren
Morten Larsen døde 24. november 1879 og vart gravlagt i Meråker.
Lappkateket i Kall, reineigar i Hotagen, på verdensutstillinga i Chicago 1893
Daniel Mortensen var ein begava ungdom, som fekk ta seg utdanning som lærar og
lappkateket på småskoleseminariet i Ostersund. Han fekk jobb som lappkateket i
Kalls og Offerdals ijållalmoge på 1880-tallet. Frå 1881 til 1886 hadde han jobben
med å undervise sameungane i datidas Gasken-Laante. Det blir fortalt at han fekk i
gang to songkor i Meråker, men om det var i løpet av desse læraråra på tidlig 1880-
tall eller da han seinare kom hit som reindrivar 1895-1900, er uvisst. 57 Det var vel
helst det siste, for lærararbeidet gjekk helst for seg i skolegamma i Kolåsen aust for
Vera.
Her vart han gift med Brita Elisabeth Andersdatter Vinklumpfjell født 17. februar
1862, datter til den velståande samen Anders Pålsson og kone Måret Nilsdatter
----
402 H&FIS-B
----
Vinklumpfjell. Daniel Mortensen og kona starta da
med rein i svigerforeldra sin sameby i Vinklump fjell,
Hotagen sameby, rett nordaust for Sosjo-Njaarke sam
eby. Her vart dei første ungane født, og det var her han
hadde base da han vart hyra på til å leie em stor dele
gasjon sørsamar til verdensutstillinga i Chicago i 1893.
Med heile familien og ein liten flokk rein drog han til
Amerika for å delta på den svenske paviljongen i
Chicago.
Da familien kom heim frå Amerika, ville dei eta
blere seg i Norge. I 1894 vart grensene for staten si
administrering av reinbeiteområda bestemt, og det var
litt uklart korleis det nye systemet med lappefogdar
skulle fungere og korleis riksgrensa som ny adminis
trativ grense kom til å slå ut i reinbeitedistrikta. Det
var den såkalte Lappekommisjonen av 1889 som
hadde gjort undersøkingane som låg til grunn for dis
triktsinndelinga.
Lappekommisjonen i Levanger og Skogn
Den 12. juli 1889 vart det bestemt ved kongelig reso
lusjon "at undersøge Lappeforholdene i Hedemarkens,
Søndre og Nordre Trondhjems Amter og at afgive
Forslag til fastsættelse af Grændserne for Lappernes
Betesret samt til Ordning forøvrigt af Forholdet mel
lem disse og de Fastboende i de nævnte Amter."
Daniel Mortensen (1860 -
1 924) født på Skalstufjellet, døpt
Arbeidet tok tre år, og kommisjonen heldt møte og
samla materiale i dei fleste kommunane - herreda den
gongen - som låg i det om lag 45000 kvadratkilome
ter store området dei skulle undersøke. Den 19. okto
ber 1891 var Lappekommisjonen kommen til
i Vuku kirke, dreiv med rein
Gasken-Laante 1 895 - 1 900.
Foto: I. Olsen, Røro:
Levanger by. I tillegg til dei tre kommisjonsmedlemmane H.K. Foosnæs, 1.8. Herstad
og K. Kværness, møtte lensmann Ludvig Berg, ordførar Johs. Okkenhaug, CF
Okkenhaug (76 år) og H.N. Storborg (71 år). 58 Dei to sist nemnte var valgt av her
redsstyret for å hjelpe kommisjonen. Begge to heldt fast på at dei aldri hadde hørt
tale om, verken av foreldre eller besteforeldre, at det hadde vore beiting av rem inn
anfor herredsgrensene. Vest for Hermannsnasa hadde det aldri beita rem frå gammal
tid, hevda begge bestemt. Men vinteren 1844 eller 1845 kom em heil del svenske
same familiar, mellom andre Jons Johnson og Lars Torkildsen, og sette opp gammene
sine ved Skjotingen i Skogns allmenning. Først hadde dei vore ei vekes tid ved
Rmnbustadmyrm i samme området. Reinflokken søkte da ned mot bøndene sine inn
marker. Samme vinteren kom em mindre norsk samefamilie under leiing av ein bjør
nejeger John frå Meråkerfjella og sette opp gamma si på den nordaustlige sida av
Hårskallen, innanfor Levanger herre d sine grenser.
----
403 H&FIS-B
----
Dei to informantane meinte at sistnemnte samefamilie ikkje hadde beita reinen sin
innanfor herredsgrensene seinare. Men dei svenske samane hadde vore på stadige
besøk. Dei seinare åra hadde bøndene vore plaga med lausrein som hadde gjort skade
på setervollar, slåttenger og høystakkar. Remeigarane hadde "siddet inde paa
Værdalens Fjelde", meinte dei to.
Etter desse vitneprova erklærte samtlige lokale representantar at samane ikkje
hadde alders hevd eller sedvanerett til beite i distriktet. I dag veit vi godt at dette ikkje
stemte. Trass i det dei hevda hadde bøndene ingenting imot at herredet vart med i
den planlagte inndelinga i reinbeitedistrikt. Motivet for dette var sjølvsagt håpet om
åfå erstatning for skadene som ug]eta lausrein ville gjere på uinngjerda setervollar,
fjellslått og upassa høystakkar.
"Kommissionen antydede en Distriktsinddelrng over disse Trakter, hvorefter den
Del af Landet som mod Syd begrændses af Stjørdalselven og dens biflod Tevla og til
Rigsgrændsen mod Øst denne, mod Nord Værdalselven og enten dennes bielv Inna
eller Helgeaaen og mod Vest Throndhjemsfjorden, skulde udgjøre et Distrikt." Dei
lokale representantane hadde mgen merknader til dette.
Færen reinbeitedistrikt vart da omtrent slik som dei la fram her, men med vest
grense mot den planlagte jernbanelinja og nordgrense mot Verdalselva og Helgåa,
ikkje Inna. Dette er mye trangare enn det gamle Gasken-Laante som strekte seg godt
over på svensk side av grensa. I dag blir Gasken-Laante brukt om Færen reinbeite
distrikt slik det vart avgrensa i 1894 og slik det har vore avgrensa av reindriftsadmi
nistrasjonen.
Daniel Mortensen til Færen i 1895
Det nye lovverket la opp til eit nytt remdriftssystem kor den indre samiske tradisjo
nelle sijte-ordninga vart erstatta med statsstyring og lappefogdar. Den opplyste
Daniel Mortensen var klar over dette da han bestemte seg for å ta med familie og rein
flokk og etablere seg der han hadde barndomsrøtter. Han måtte ha løyve frå lappe
fogden i området for å gjere dette.
Først vart Daniel Mortensen og familien med svær reinflokk tildelt plass i nabo
distriktet nord for Gasken-Laante, nemlig Skjækerfjell reinbeitedistrikt, i lag med
seks andre familiar. Dette ser ut til å ha vore ei midlertidig løysing. Av arkivmateria
let ser det ut som det var krise med vinterbeitet i Hotagen og Søsjo, og at samane her
fekk midlertidig løyve til å søke vinterbeite i Skjækerfjell.
Dei som kom var Klemet Klemetsen Middagsfjeld med kone og to barn, Lars
Paulsen Middagsfjell, Daniel Mortensen med kone, fire barn og to tenarar (drengar),
Olof Mortensen Murfjeld med kone, ein sønn og em dreng, Jonas Persson Murfjeld
med kone, ei datter og tre drengar, Nils Andersson Vinklumpfjeld med em dreng, og
Torkel Torkelsen Middagsfjeld. 1 alt var dette 25 samar med 2053 rein. Lensmann
Brede i Snåsa, som og var lappefogd frå 1894 til 1930, samla mennene i følget til valg
av styre for Skjækerfjell reinbeitedistrikt den 15. januar 1895, eit valg "der foregik
med lukkede Sedler". Alt den gongen sto Daniel Mortensen fram som ein leiartype.
For han vart valgt til formann. Nestformann vart Jonas Persson Murfjeld.
----
404 H&FIS-B
----
Men så må ting ha skjedd fort. Mot våren 1895 vart det klart at det sørlige nabo
distriktet til Skjækerfjell, nemlig Færen reinbeitedistrikt, hadde ledig plass. Dette var
jo barndommens rike for Daniel Mortensen, så han slo til med det samme han fekk
sjansen. I ymse kjelder har det vore nemnt heilt forskjellige årstall for Daniel
Mortensen si tid i Færen, så eg tar med litt dokumentasjon her. Daniel Mortensen
kom til Færen distrikt i mai 1895. Dette veit vi heilt visst, fordi Mortensen korre
sponderte med Lappefogd Brede på Snåsa om flyttinga. Lensmann Lorents Brede var
den første lappefogden i Nord-Trøndelag og fungerte i stillingen i perioden 1894 til
1930. Det hasta med flyttinga, for simlene i flokken var klar for kalving kva tid som
helst. Den 22. mai 1895 skriv Daniel Mortensen til lappefogd Brede på Snåsa: "Jag år
nu framme på Fårendistrikt. Kom hit den Ilte dennes. Råsan gick bra. I brådskande
hast. Hogaktningsfullt Daniel Mårtensson. P.S. Då tid gifves skall jag skrifva utførli
gare. Adr. Suul, Vårdalen. D.S."
Altså: Daniel Mortensen kom til Færen reinbeitedistrikt den 11. mai 1895. Med
seg hadde han og familien 381 rein, rekna før kalvinga tok til denne maimånaden.
Korleis dreiv samane i Færen på denne tida?
Framstillinga er bygd på opplysningane eg har funne i lappefogdarkivet på Saemien
Sijte og i Ostersund og dessutan heftet Sørsamiske kulturminner i Færen.
Lappefogd Brede sin første rapport inneheld følgande tall for Færen reinbeitedis
trikt 1896:
Daniel Mortensen dreiv i fem år med gammebasert reinnomadisme innanfor Færen
reinbeitedistrikt. Rundt år 1900 var det enno vanlig med døgnet-rundt-gjeting av
flokken og med mjølking av simlene frå sankthanstid og fram til september/oktober.
Daniel Mortensen og familien nytta kjørerein og pulk når dei skulle forflytte seg. Da
som no var distriktet avgrensa av jernbanelinjer i sør og vest, Verdalselva og Helgåa i
nord og riksgrensa i aust. I dag er dette land frå fire kommunar: Meråker, Stjørdal,
Levanger, Verdal. I periodar på året vart det før 1905 brukt reinbeite på svensk side
av grensa. Dette var framleis lov etter det nye remdnftslowerket frå 1880- og 90-tal
----
405 H&FIS-B
----
let, underlagt Lappekodicillen av 1751 som slo fast at samane hadde rett til å drive
beiting av reinen sin på begge sider av riksgrensa til bestemte årstider etter bestemte
reglar. Riksgrensa har like lite som kommunegrensene vore ei naturlig grense for dei
som måtte ha em fornuftig årstidssyklus for reinflokken sin. Men Gasken-Laante har
vore problematisk å drive i fordi det har vore lett for reinen å blande seg med flok
kar i nabo-sijtene, spesielt etter at døgnet-rundt-gjetinga avtok.
Daniel Mortensen overtok gamle gammer etter dei som hadde vore i reinfjellet i
Færen før han, men han fekk sett opp fleire nye, blant anna ei som sto i lia om lag 1
kilometer vest for Brenntjønna, ei gamme som det går an å sjå tufta etter enno i dag.
Ved kalvingstida i mai-jum hadde han base i området Hårskallen til Skjotingen i Frol
-sella. Her kunne familien overnatte i teltkåter eller i seterhus etter avtale med eiga
rane. Her var det snøfne rabbar kor reinen kunne kalve i ly av sparsom fjellbjørk eller
fjellgran. Utover på vårparten kom folk opp frå Levanger for å helse på samane og sjå
rem.
Når kalvinga var unnagjort og kalvane vel var greie til å gå, flytta familien i løpet
av forsommarvekene til sommarbuplassen ved Slåggån, Slåggåvika på grensa mellom
Norge og Sverige. Ruta dit kunne gå forbi Verdalsgrønmngen, Hermannssnasa,
Voerhtjevaerie (Kråkfjellet), Merraskarsfjellet, Storsjøen og sørover til dei faste som
margammene ved Slåggåvika, den vestligaste enden av Skalsvatnet. Det er kjent at
Daniel Mortensen sette opp gamme i Brenntjønnlia sør for Sul, som vart brukt ei kort
tid i samband med denne sommarflyttinga. Men hovedbasen midtsommars var i
Slåggåvika. Sommarbeitet her var på begge sider av riksgrensa. Uti august flytta han
sørover til området ved Hallsjøen i Meråker og Skurdalssjøen i Sverige, rett nord for
Storlien.
Her kunne han ligge til reinen si brunsttid var over i september-oktober. Da flyt
ta han med flokken nord-nordvestover og hadde base ved Lillådalsvollen i austenden
av sjøen Fjergen rett vest for Stievhkevaerie (Kjerringfjellet). I november vart det som
regel ny flytting nordvestover forbi Fjergen, Fundsjøen og Færen. Med base i gam
mer ved Fersosen i vestenden av Færen kunne reinen så gjetast i området Fersvola-
Hermannsnasa på tidligvinteren. Svigerforeldra til Daniel Mortensen budde fast i
gamma ved Fersoset i fleire år. Utover seinvinteren kunne reinflokken trekke lenger
vestover igjen, mot kalvingsområda i Frolfjellet. Slik var årssyklusen for Daniel
Mortensen si sijte på slutten av 1800-tallet.
Dette mønsteret var ikkje heilt identisk med måten Daniel Mortensen sin far
Morten Larsen hadde drive på 1860-70-tallet. Han hadde i større grad brukt vinter
beite i Sverige på den nordlige og austlige sida av Ånnsjon opp mot Gevsjøn eit par
mils veg inn i Sverige. Det er vel ikkje usannsynlig at Daniel Mortensen sin måte å
drive på, med vinterbeite heilt vest mot Markabygda og Tomtvatnet og årssyklus stort
sett på norsk side av grensa, hadde sammenheng med det kaldare politiske klimaet
mellom Norge og Sverige. Mortensen var em politisk bevisst kar som fulgte godt med
i tida sjølv om han låg i reinfjellet store delar av året.
Lappefogd Lorents Brede sin årsrapport for 1899 listar opp følgande samar med
rein, som er i Færen distrikt år 1899:
SAMAR I INNDALEN, SUL OG FJELLA OMKRING
----
406 H&FIS-B
----
<**
a
'-#,
Sørsamar frå Gasken-Laante og Kall ca 1895. Nummer to frå høgre er Elin Duorra (1874 - 1922), Daniel
Mortensen Si andre kone. Foto: Waagsbøe, Jaroen, Saemien Siite fotoarkiv.
Saemien Siite fotoarki
----
407 H&FIS-B
----
Daniel Mortensen, Meråker
Brita Mortensen, Meråker (kona til Daniel M.)
Maria Stina Mortensdatter, Meråker
Lars Olofson Dorra (Olsen Duorra), Meråker
Kjerstin Danielsdatter, Meråker
Nils Ronqvist, svenske
Jakob Fjellberg, svenske
Jons J. Fjellberg, Enafors
Maria J. Fjellberg, Enafors
JohnJ. Fjellberg, Enafors
Sameliv i Frolfjellet 1899
I slutten av februar 1899 har ein journalist i Nordre Trondhjems Amtstidende skil
dra sameliv i Frolfjellet på em utmerka måte. Det er Daniel Mortensen sin reinflokk
og reingjetarane hans som blir skildra.
Først er det ein notis i torsdagsavisa den 23.2.:
"Renerne har i denne uge jordetmeste holdt til ved Skjøtingen. Finnerne hav de først
sit hovedkvarter i husene paa Restabusta, men har nujaatjine telte.
Raa søndag vil omtrent samtlige ren holdes somlet i nærheden aj vinterveien ved
Tomtevandet, saa at man har anledning til at kjøre didop. Bedst er det jo dog at gaa
paa ski, saajremt der blir skiføre. Finnerne gjør vistnok regning paa adskilligt besøg
til søndag, hvis veir og føre blir nogenlunde bra. I næste uge vil renhjorden efter
sigende drage til andre tragter." 39
Med slik avisomtale og godt ver var det ikkje rart at det vart reine folkevandringa
oppover til Skjøtingen og Tomtvatnet denne siste februarhelga i 1899, noko som blir
referert inngåande i "Amtstina":
"Hos finnerne.
Da det er adskillige aar, siden finnerne var her paa disse strøg med sine ren, har det
selvfølgelig tiltrakket sig adskillig opmærksomhed. Siden midten af forrige uge hal
det været letvindt at komme op paafjeldet, da der var god skaresne. Anledningen har
derfor været flittig benyttet.
En tur op paa Skjøtingen i dette udmærkede vakre veir lønner sig godt, seiv om der
kverken var fin eller rensdyr at se. Klar og ren luft, pen udsigt og en udmærket moti
on, det har alle godt af.
Renerne har beitet over hele Skjøtingen og de nærmeste trakter heromkring. Seiv om
sneen er haard, er renen utrolig snar til med sine forben at grave håler og komme
ned paa renmosen. Man har ikke hele hjorden samlet paa et sted, men fører dem i
mindre flokke paa ca et par hundrede ren omkring paa beitestederne. Der er en eller
to gjætere med hv er flok. Uver gjæter har en hund.
Finnerne har sit hovedkvarter paa sæteren.
SAMAR I INNDALEN, SUL OG FJELLA OMKRING
----
408 H&FIS-B
----
"Restabustan". Der tar de da livet, som det kan jolde sig. Lidt arbeide har de vel til
enhver tid med renslagtning, skindernes tilberedning ogforskjelligt, hvoriblandt kaf
jekogning. Finnerne bruger nemlig meget kajje.
Lørdag havde seminariet og skolerne fri, foråt de, som ønskede det, kunde reise
opover og se renerne. Og denne anledning blev godt benyttet, dels kjørende, dels
gaaende, dels med kjælke og dels paa ski.
Igaar, søndag, havde finnerne besøg af fere hundrede mennesker Mange kjørte
opover. I bakken mellem husene paa "Reistabustan" og Tomtevandet, skai man have
talt omkring 30 heste med kjøretøier, mest langslæder med en 3-4 sæder paa. Skiene
var ogsaa flittig benyttet. Udpaa dagen blev der tøveir, som gjorde føret daarligt." 60
Trulig er dette foto av Daniel Mortensen (til venstre) på Tomtvatnet med Skjotingen i bakgrunnen, tatt i 1 899, da
det var journalist frå NTA der. At fotograf Røhme frå Levanger heiv seg med på turen dit, er slett ikkje usannsynlig.
Foto lånt av Anne Grete Wold Olsen.
----
409 H&FIS-B
----
Slakteplass på Spjelmyra mellom Tomtvatnet og Kolberg
I samband med vinterbeitet i området Tomtvatnet - Skjotingen slakta samane em del
rein og selte kjøtt og skinn til bygdefolket. Samleplass for rem var på Spjelmyra eit
par kilometer nordvest for Tomtvatnet retning Kolberg, og slakteplassen var der i flei
re år rundt hundreårsskiftet. 61 Reinkjøtt sto høgt i kurs hos folket i Innherred.
Dette kunne vel og vere forklaringa på at det forekom at uvedkommande slakta
rem på kriminelt vis når reinflokken var i bygdenære strøk. Rett etter at samane
hadde dratt frå tomtvassområdet i 1899, sto det følgande notis i Amtstina:
"Daniel Mortensen og John Fjeldberg averterer i en avis, at de er villige til å betale
50 kr til den, der kan give oplysning om, at nogen har skudt ren jra dem. Et blad
berettede nylig, at man hadde merket ulv paa de trakter, hvor renenfærdes. Finnerne
har intet kjendskab dertil, men har derimod hørt, at tobenede ulve har skaffet sig
gratis rensteg." 62
I 1899 vart Daniel Mortensen enkemann. Kona Brita Andersdatter døde av tæring på
Trondhjems Sykehus den 18. september og vart begravd på kirkegarden i Meråker. 63
Dette var berre to veker etter at den yngste sønnen Elias Hermann vart døpt i
Meraker-kirka. Brita vart berre 37 år.
Daniel Mortensen til Elgå år 1900
Året etter vart det ledig plass i Elgå reinbeitedistrikt aust og sør for Femunden, og
Daniel flytta dit med familie, drengar og reinflokk. Paul Jåma meiner han har hørt at
hovedårsaken til flyttinga var at Daniel Mortensen ikkje makta krangel frå bøndene
og stadige erstatningskrav for påstått skade på høystakkar som sto på slåtteengene i
fjellet. 64
15. april 1901 gifta Daniel Mortensen seg på nytt. Kone nummer to var Eim
(Elen) Anna Larsdatter Duorra født 4. august 1874. Ho var datter av Lars Olsen
Duorra som dreiv med rein i Gasken-Laante.
Med base på fjellgarden Svukunset aust for Femunden dreiv han så ei mønster
verdig reindrift, samtidig som han vart em aktiv kar i styre og stell. Han satt i her
redsstyret i Engerdal i Hedmark. Han organiserte sameforeinmgar både i Søndre og
Nordre Trondhjems Amt. Han fekk møte ministrar i Kristiania og la fram samesaker
for kong Haakon VII sjøl i 1908. Det var først og fremst reindriftsnæringen og
samane sine beiterettar han var opptatt av dei seinare åra.
Redaktør og samepolitikar
I 1910 starta han avisa Waren Sardne, som han redigerte frå basen sin på Svukunset
og fekk trykt på Røros. Waren Sardne er sørsamisk og betyr "Underretning fra
Fjeldet", altså Fjellnytt på norsk. Avisa kom ut annakvar veke i periodane 1910-13
og 1922-25.
Daniel Mortensen var glødande opptatt av framtida for reindrifta. Dette vart ned
felt i forslaga hans til forbedring av remdriftslowerket, og han var med i mange
komitear og utvalg som arbeidde fram nye forslag. I februar 1917 var han ein av driv-
----
410 H&FIS-B
----
Sendelaget som møtte ministrar og kong Haakon VII i 1908. Frå venstre: Martin Jonassen, Daniel Mortensen,
John Eliassen. Daniel født på Skalstufjellet 1 860, døpt i Vuku kirke. John Eliassen døpt i Meråker-kirka 1 844.
Aori
----
411 H&FIS-B
----
kreftene for å få til og leie det første samiske landsmøtet, som start i Trondheim den
6. februar. Her vart Daniel Mortensen valgt til møteleiar og leiar av fleire underko
mitéar. Ved sida av den dyktige Elsa Laula Renberg, sørsame frå Brurskanken i
Nordland, sto han fram som drivande leiar for den samiske rettigheitskampen. Det
er til minne om startdagen for Trondheims-møtet at den samiske nasjonaldagen er
lagt til den 6. februar. 65
Den voldsomme aktiviteten tok nok på. Dessutan mista han si andre kone haus
ten 1922. Han var berre 64 år da han døde i 1924. Vennen og forfattaren Johan
Falkberget skreiv nekrolog i Arbeiderbladet under overskrifta "En fjellets sønn":
"Waren Sardnes redaktør, samehøvdingen Daniel Mortenson på Bergstaden, er død.
Han var en av stammens mest begavede og merkeligste menn... Viddens poesi suste
heftig i hans sinn. Hanjordypet sig meget i fjellets og sitt folks forresten nokså dunk
le saga. I den fant han likevel fullgyldige beviser for at det var kun samene, som var
odelsberettiget til de norske og svenske fjell. Nu har den flittige skribent lagt den ikke
lite vanskelige og gjenstridige pen nedfor alltid... Ved hans grav på Bergstadens kir
kegård vil fjellets barn møte op i sine mangefarvede drakter og med lyngkranser i
hendene for å si ham farvel - på sin egen enkle måte." 66
Daniel Mortensen fekk i alt 14 barn med dei to konene sine, fem med Brita Elisabeth
Andersdatter og ni med Eim Anna Larsdatter Duorra. Det er ei stor etterslekt etter dei
i heile det sørsamiske området så vel som utanfor.
VII. Sameliv og reindrift i Gasken-Laante på 1900-tallet
Jakob Nordfjell til Færen
Strakst etter år 1900 kom samen Jakob Nordfjell med familie og reinflokk til Færen
reinbeitedistrikt og fylte tomrommet etter Daniel Mortensen. Dei kom frå naboom
rådet i sør, Essand reinbeitedistrikt. Etter em del uheldige episodar vart det etter
kvart klart at han var hard på flaska og vanskjøtta reindrifta i periodar. Men på
samme tid var han ein dyktig reindrivar og erfaren rovdyrjeger. 67
Jakob Nordfjell fulgte det driftsmønsteret som Daniel Mortensen og andre samar
hadde brukt før han. På seinvinteren ved marsimartnastida kom Jacob Nordfjell med
reinflokken vestover til området ved Hårskallen. Han var da ofte ned til Markabygda
i Skogn, kor fleire samar lenge hadde hatt for vane å komme ned ei vekes tid på
denne tida og seige reinkjøtt og drive handel med diverse handverksprodukt. Åsta
den for dette var Sjevelåsmyra, også kalt Veråsmyra. Dette var ei årviss hending i
mange år på 1800-tallet og dei to første tiåra på 1900-tallet. 68
SAMAR I INNDALEN, SUL OG FJELLA OMKRING
----
412 H&FIS-B
----
Dette med at det var em slags samemartna med handel og folkeliv i Markabygda,
får em og bekrefta i Albert Kjørboe Trapness sitt skrift "Før jernbanenes tid." Han
minnes ein tur til Skogn rundt 1850 da dei møtte Finn-Lars og kona Finn-Kari som
budde i ei lita stue på Støresvald mellom Sandberg og Støre. Dei var bygdesamar der
på sine eldre dagar. Lars og Kari var flittige folk som blant anna laga finnsko, kak
skallar eller komagar. Desse selte dei på gardane i bygda og på martnan. Desse to litt
eldre samane var dessutan flinke skiløparar. Trapnes kan forteke at tvert det var snø
nok, tok Lars og Kan skia fatt og rente opp i Markabygda for å kjøpe reinskinn og
anna materiale som dei nytta til heimeproduksjonen sin. 69
Dette med "samemartna" i Markabygda kan godt vere ei fortsetting av ein eldre
tradisjon. Det er sist på 1700-tallet og først på 1800-tallet vi får høre om at samane
er med og driv salg på Levangsmartnan, gjennom kirkebøkene og skotten Samuel
Laing si skildring. Men i varelistene frå 1683 kan vi sjå at det vart selt finnkjolar, finn
støvlar, finnhanskar og finnsko på Levangsmartnan dette året. Desse var sjølvsagt laga
av samar med rein, men det går ikkje fram at samar var nede på sjølve martnan. I eit
skifte frå Storborg i 1698 blir det for øvrig nemnt finnmudd og finntøflar, så dette var
varar som var kjent i området. 70 Det er direkte usannsynlig at dei mange samane som
for gjennom bygdene på 1700-tallet ikkje var innom både desembermartnan og mar
simartnan på Levanger.
Tilbake til Færen og Jacob Nordfjell. Med dårlig reinmerkingsarbeid og tilfeldig
gjeting år etter år vart det fort remlekkasje til dei svenske samebyane, så lappefogden
måtte gripe inn etter kvart. I lappefogd Brede sin rapport 1903 er berre oppgitt Jacob
Nordfjell og Anna Lisa Nordfjell, Meråker, i Færen reinbeitedistrikt. I samband med
grensevakta utover seinsommar og haust 1905, for Jakob Nordfjell rundt og prata
med soldatane på begge sider av grensa. Han vart skjenka full og vart utnytta som ein
slags dobbeltspion av offiserane på begge sider. 71
Jakob Nordfjell vart til mye bry for lappefogd Brede på Snåsa. I 1905 hadde
Nordfjell avliva og selt to reinsdyr som hadde merket til samar i Kall sameby.
Lappefogden heldt forliksmøte på Sandvika fjellstue, kor Nordfjell skyldte på at han
såg så dårlig at han ikkje kjente att øremerka. Han måtte gi tre av sine eigne reinar til
naboane som erstatning. Verre var det at reinflokkane vart sammenblanda og at
driftsmønstra kom i oppløysing på grunn av Nordfjell sin vanskjøtsel. Nordfjell skal
ha flykta frå problema i Færen og hengte seg i eit portrom i Trondheim.
Den tragiske skjebnen til Jakob Nordfjell er og ein del av bildet av samane i fjel
let her i området. Assosiasjonane går til det samiske opprøret i Kautokeino i 1852,
da brennevmsondet brakt dit av kjøpmannen i bygda, var ei av sakene dei ville bli
kvitt. Og em må og tenke på korleis dei kvite kolonisatorane ga indianarane i Nord-
Amerika eldvatn for å vinne fram og ta frå urbefolkninga land.
No gjekk det ikkje slik i Færen. Det blir fortalt at gravferda etter Jakob Nordfjell
vart livlig og lystig, og aller mest lystig var visst enka. 72 Sønnen, Jakob Nordfjell den
yngre, prøvde å drive reinflokken vidare, men reinen var vanskjøtta og meir eller
mindre vill og uhandterlig. Lappefogden måtte gripe inn. Ein del rein vart selt til
Daniel Mortensen i Elgå reinbeitedistrikt. Em del forsvann inn i dei svenske samane
sine flokkar. Og em del måtte skytast i regi av lappefogden. 73
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND B
----
413 H&FIS-B
----
Familiane Nursfjell og Stenfjell til Gasken-Laante i 1921
Etter Jakob Nordfjell d.e. døde ogjakob Nordfjell d.y. ga opp, vart det ikkje stabil rein
drift i Gasken-Laante på fleire år.
Det var først i 1921 at det vart skikk på reindrifta i området igjen. Da kom famili
ane Nursfjell og Stenfjell med reinflokk og etablerte seg med hovedbase ved
Brenntjønna i Sul. Nils Nursfjell hadde forresten rem i distriktet i 1911 i Nordfjell-tida,
så han var kjent her frå før. Bonde Jon Suul på Sulstua kunne forteke at han kom godt
i hug at samane kom flyttande ned frå Skjækerfjella em haustdag i 1921. Dei kryssa
Inna ved em stad det berre så vidt gjekk an for folk og rein å vasse over. Jon Suul såg
det heile frå gardstunet og vart imponert over at samane ikkje vart blaute sjølv om
vassføringa var stor. Dei hadde klær av skinn som var slik laga at vatnet ikkje trengte
inn. 74
I perioden 1921 til 2004 har desse to familiane danna ryggraden i reindrifta i
Gasken-Laante, berre med eit avbrekk frå 1943 til 1946, da (Elias) Fjeiner Stenfjell og
kona Sofie måtte flykte med reinflokken til Sverige.
Familiane Nursfjell og Stenfjell bygde seg heilårsgammer i Brenntjønnlia sør for
Sul. Frå dei kom til Sul i 1921 og fram til den store vintergamma med kåava brann i
mai 1976, var hovedbasen for den gammebaserte reindrifta i Gasken-Laante her oppe
ved Brenntjønna.
Dei som kom hausten og vinteren 1921 til 1922 var Nils Andersen Nursfjell og
kona Sara Margrete Mortensdatter Nursfjell. Ho var ei av dei mange døtrene til Daniel
Mortensen og hadde såleis slektsband til Gasken-Laante. Dei fekk ingen barn, men
kom i 1921 med om lag 130 rein i flokken. Nils hadde hatt rein her før, i den van
skelige Nordfjelltida da lappefogd Brede hadde prøvd å få hit andre drivarar. Em peri
ode var Nils Nursfjell reingjetar for tamremlag på Hardangervidda. Han vart og hyra
på til eit eksperiment med å prøve reindrift i Danmark, nærare bestemt på heimarkene
i Jylland frå april til juli i 1914. Der dreiv dei på med å få bygd opp reinbeite og drifts
måte for ein liten reinflokk i Kongens hus renpark det heitte. 75 Men første verdenskri
gen laga så mye turbulens at eksperimentet vart mislykka. Prosjektet var dessutan
finansiert med tysk kapital. Mens Nils Nursfjell og kona var sørpå og i utlandet, hadde
reinsflokken vore tatt hand om av andre samar i Låarten sijte, Luru reinbeitedistrikt,
og i Skæhkeren sijte, Skjækerfjell reinbeitedistrikt. Søstra til Nils, Brita Andersdatter
Nursfjell, var og reineigar og busette seg ved Brenntjønna. Ho vart på 1940-tallet gift
med den svenske samen og olympiamedaljøren, skiløparen Torkel Persson i
Oldklumpen. Likens så budde Anders Johnsen Nursfjell der, faren til Brita og Nils.
Den andre familien som kom i 1921, var Stenfjell-familien. Det var enka etter Elias
Johan Andersen Stenfjell som døde i 1919, Anna Andersdatter Stenfjell Med seg hadde
ho fire barn: Den voksne sønnen Anders Eliassen Stenfjell født 1899, Marie, Elias
Fjelner og Sofie. Eit femte barn, dattera Ellen Anna født 1901, vart att i Låarten sijte,
kor ho var gift med Jon J. Stenfjell og dreiv med rein der. Da mannen døde, kom også
Ellen Anna Stenfjell og dei to barna hennes og budde i ei gamme ved Brenntjønna,
Under andre verdenskrigen vart ho ein dyktig grenselos og hjelpte mange flyktningar
over Skalstufjellet til Sverige under krigen. Mora Anna Stenfjell døde samme året som
krigen kom til Norge.
----
414 H&FIS-B
----
Anders Eliassen Stenfjell
var med da familiane Stenfjell og Nursfjel! kom til Brenntjønnlia i 1 92 1 .
HEIMER OG FOLK - INNDAIf N OG SUL 1 800-1 940 - BIND B
----
415 H&FIS-B
----
Elias Fjelner Stenfjell
dreiv med rein i Gasken-Laante til han døde i desember 1976.
----
416 H&FIS-B
----
Nils Nursfjell døde i 1938.
Minneordet i lokalavisa gir bilde
av ein driftig, vidsynt og høgt
respektert mann: "Nursfjell var
en intelligent og dyktig mann, og
så vel blant bumannen som
samene nød han almindehg
aktelse." 76 Proklama-annonsen i
samband med dødsfallet er inter
essant: "De som har noe å kre ve i
boet efter avdøde nomade, rei
neier Nils Andersen Nursfjeld,
fast tilholdssted Brenntjern, Suul
i Verdal, og gjenlevende hustru
Sara Margrete Nursfjeld, Vinje,
Snåsa, må melde kravene sine
..." 77 Nils Nursfjell er vel den
siste samen i Sul som har fått tit
telen nomade, post mortem.
M
f N
•mP:-^*
Slik såg det ut inni storgamma til Anders Stenfjell og Karin
Torkildson Stenfjell påska 1935. Det ryk frå bålet i aernie.
Barna frå venstre er først ein ukjent på besøk, så døtrene Elsa
født 1932 og Anna født 1929.
Foran Stenfjellgamma ved Brenntjønnin i 1936. Frå venstre Elsa Stenfjell, Jon Voll og Anna Stenfjell.
Fotograf er Olaug Kulsli.
----
417 H&FIS-B
----
Gammeliv i Brenntjønnlia
Med Stenfjell- og Nursfjell-familiane vart Brenntjønnlia sør for Sul ved stien oppover
mot Tuva mye av eit tyngdepunkt for reindrifta i Gasken-Laante. Her hadde vore
gammer før. Både Daniel Mortensen og faren Morten Larsen hadde hatt gammer her,
og sikkert fleire av dei mange samefamiliane som har levd her opp gjennom hundre
åra. Frå 1920-tallet av sto det tre store heilårsgammer ved Brenntjønnin, pluss røy
kegammer og eit stort stabbur. Det var og gammer nærare Sul-grenda, mellom anna
ved Kvilbekken kor Nils Persson og familie heldt til på 1950- og 60-tallet. Fram til
storgamma brann i mai 1976 var lia sør for Sul basen for den siste gammebaserte
reindrifta i sørsamisk område, ja trulig den siste gammebaserte reindrifta i heile
Skandinavia.
Familien Persson si kåava-gåetjie ved Kvilbekken i Sul ca 1963. Gamma hadde romslig kåava (bislag, yttergang]
og stort kjøkkenvindu i hovedrommet. Damene på bildet er søstrene Stenfjell. Frå venstre Elsa Stenfjell Persson (gift
med Nils Persson, reindrivar i Gasken-Laante frå 1952), født 1932, Inger Stenfjell født 1943, Anna Stenfjell født
1 929.Gutane er sønnane til Elsa og Nils Persson, Klas født 1 955 og Jan født 1 958.
Foto lånt av Jan Persson, Njaarke
----
418 H&FIS-B
----
Elias Stenfjell og gjetarhunden har pause i reingjetinga ved ein steinhellar. Her gjekk det an å overnatte om det
kneip, rolo lånl av Jan Persson, Njaarke.
Om sommaren var det gammene i Slaggavika (Slåggån) ved Skalsvatnet på norsk
side av grensa, som var basen. Ellers vart det brukt teltgammer med vadmelsduk når
dei skulle flytte reinflokken og berre oppholde seg kortare tid på kvar plass. Samane
kunne og klare seg med å søke ly under store steinar eller i ein berghellar eit døgn
eller to. Dessutan kunne dei ha avtalar med bøndene i Frol eller Skogn om å få bruke
seterhus vinterstid og vår.
I nordenden av Feren står enno restane av skolgamma, kor ungane frå Sul-samane
overnatta på tur til og frå skolen dei gjekk på i Fersdalen. Ellers er gammene i
Slaggavika i årlig bruk. Med unntak av røykgamma til Paul Jåma er alle gammene i
Sul og Brenntjønnlia borte. Stabburet ved Brenntjønnmn er ramla ned og ligg som eit
rum-minnesmerke over ei tid som aldri kjem tilbake.
----
419 H&FIS-B
----
Sommarbuplassen ved Slaggavika 1947. Frå venstre: Anders Eliassen Stenfjell, yngste datter Inger, Karin
Torkildson Stenfjell, eldste datter Anna. Foto lånt av Inger Stenfjelljama og Paul jarna, Sul.
og Paul Ji
Gammene var gjort av solid reisverk av krumme stammar av mellomstor bjørk.
Mot dette vart det stabla rette bjørkestrangar ståande i ring med diameter frå 4 til 6
meter. Desse vart tekte utanpå med bjørkenever i store flak, lagt nedanfrå og oppover
som vass- og vind-tetting. Utanpå der kom eit lag eller to med torv. Heilårsgamma
hadde to-tre lag med bjørkenever lagt som "takstein" utanpå raiereisverket, med to
lag med torv utanpå der igjen. Sommargamma hadde berre eitt lag med never og torv.
Så vart det reist opp tjukkare bjørkestrangar med visse mellomrom utanpå torva
igjen, for å hindre torvsig og vinderosjon. I toppen var det ein åpning for å sleppe ut
røyk frå eldstaden, aernie, midt i gamma. Døråpningen kunne vere dekt av vadmel
festa i stenger eller av ei tredør. Heilårsgammene kunne ha eit tilbygg, eit vindfang
eller yttergang, kak kåava. I enkelte av heilårsgammene kunne det vere montert eit
vmdaug, slik som i Persson-familien si heilårsgamme ved Kvilbekken i Sul.
SAMAR I INNDALEN, SUL OG FJELIA OMKRING
----
420 H&FIS-B
----
Samane i Burbakken ved Brenntjønnin fekk stadig besøk. Her frå påska 1946. Bak frå venstre ser vi Petter
Stiklestad, Ellen Stenfjell, Anna Stenfjell. Foran frå venstre: Sofie Vandvik, Dagmar (?), Elsa Stenfjell, Eldbjørg
Karlgård, Valborg From, Kjell Stiklestad. Fremst: Inger Stenfjell, Elias Stenfjell. Ivar Karlgård tok bildet.
Foto lånt av Inger Jåmo, Sul.
Heilårsgamma (kåawa-gåetije) til familien Nursfjell ved Brenntjønnin ca 1930. Her får Brita Nursfjell (ti! venstre)
besøk av turgåarar frå Fleskhus. Dei er f.v. Øystein, Petra og Arnt Gregersen. Ole Liljestrand fok bildet.
----
421 H&FIS-B
----
Frå 1900-tallet finst det ein brukbar bildedokumentasjon av gammene i Gasken-
Laante. Samane var gjestfrie folk, som baud på kaffe og traktement når det kom
besøk. Kaffen var sterk og god, kan Ingvald Tronsmo fortelle. I staden for kaffefløte
var det å skjere oppi skiver av tørka eller røyka reinkjøtt slik at det la seg feittperler
på overflata. Kaffebrød kunne vere runde skiver med tjukt flatbrød baka av reinblod.
Brødleivene hadde eit hol på eine sida. Dette var til å stikke em kjepp igjennom for
sidan å henge ein ladning brød opp i lagerbur eller annan stad, forteller Ingvald
Tronsmo. 78
Da storgamma ved Brenntjønnin brann opp i mai 1976, var det slutt på gamme
livet i Sul. Søskena Elias og Anna Stenfjell flytta inn i to mobile brakker dei fekk kjøpt
i hui og hast og sette rett innanfor huset til Inger og Paul Jåma. Inger og Paul hadde
alt budd i huset sitt i Sul i fleire år. Gammelivet fortsatte om sommaren.
Sommargammene i Slaggavika ved Skalsvatnet har vore i bruk kvart einaste år og er
det enno, sjølv om samane i Sul har slutta med reindrift.
Siik såg storgamma ved Brenntjønnin ut vinterstid. Anders Stenfjell, kona Karin og darter Elsa vinteren 1935-36.
Foto lånt av Jan Persson, Njaarke.
----
422 H&FIS-B
----
Elsa og Nils Persson si gåetjie i Slaggavika vest for Skalsvatnet, på norsk side av riksgrensa. Mor Elsa ser på at
brørne Klas og Jan øver lassokasting på reingevir. Bilde tatt 1962-63.
av Jan Persson, Njaarke
Fjelner og Sofie Stenfjell i Sverige 1943-46
Fjelner Stenfjell var reindrivar i Gasken-Laante heilt til sin død i desember 1976. Han
vart gift med Sofie Toven, og dei dreiv gammebasert reindrift med hovedbase i
Meråker. Fjelner og kona Sofie kunne vanskelig unngå å hjelpe til med det farlige
grenselosarbeidet Fjelner si søster Ellen Anna dreiv. Reindrifta i grenseområdet ga
godt skalkeskjul for dette. Våren 1943 gjekk alarmen. Fensmann Jon Suul hadde fått
greie på at det nazidominerte statspolitiet hadde eit usnakka ord med Fjelner
Stenfjell. Jon Suul rådde Fjelner til å flykte til Sverige med familie og reinflokk.
Fluktoperasjonen vart gjort i to vendingar, frå Kirkebyfjellet i Meråker. Først drog
Fjelner og Sofie med reinflokken på ca 180 dyr. Desse vart etterlatt ved Holmsjon sør
for Skalstugan. Så drog dei tilbake og henta dattera Sonja Elise på 3år og barnepike
Brita Nursfjell på 53 år, som var barnepassar for Sonja når foreldra dreiv med rei
narbeid. Dei meldte seg for den svenske grenspolisen på Skalstugan og forklarte at
----
423 H&FIS-B
----
dei var politiske flyktningar med 180 rein.
Svenskane tok vel imot dei. Grensevaktene
hjelpte til og med til med å passe reinflokken.
Dei over tre åra i Sverige fekk Fjeiner og Sofie
hjelp av dei svenske samane i området, både frå
Kall, Søsjø og Åre. Dei la om drifta slik at det
vart plass til ein ekstra flokk. Blant anna bygde
Fj einer og Sofie ei torvgamme på nordsida av
Åreskutan. Her var det skiturisme alt på denne
tida, men Stenfjell-familien var lite interessert i å
bli oppfatta som em turistattraksjon. Likevel
vart det slik at lokalavisa Ostersunds-Posten sitt
oppslag da reinflokk og folk drog tilbake til
Norge i oktober 1946, var: "Åre år en betydande
turistattraktion fattigare." 79
Årsaken til at dei drygde med å vende tilba
ke til Gasken-Laante, ser ut til å ha vore at bøn-
dene i Verdal, Levanger og Meråker hadde Brita Nursfjell og Sonja Stenfjell på
mangedobla tallet på sauar på fjellbeite i løpet av Mattmar hotell 1944.
krigsåra. Fjelner var derfor i tvil om det vart BiideiamavAnn-Man sterkn.
SAMAR I INNDALEN, SUL OG FJELLA OMKRING
421
----
424 H&FIS-B
----
beite nok til remen. Men dei svenske samane antyda at det var dårlig med beite for
deres eigne reinflokkar på svensk side av grensa. Lappefogd Ornæs, etterfølgjaren til
Brede, truga Fjeiner med økonomiske straffetiltak og tvangsslaktmg av rem i fleire
brev som var ganske krasse i tonen. 80
I oktober 1946 var såleis Fj einer og Sofie Stenfjell med familie tilbake i Gasken-
Laante og tok opp att reindrifta etter tre års krigsavbrekk. Etter kvart ordna det seg
med bøndene og den altfor omfattande sauebeitmga i området. Men Fj einer Stenfjell
og dei andre remeigarane i Gasken-Laante fekk nye utfordringar som stadig reduser
te reinbeitet: Hyttebygging, kraftutbygging og Vaterholmen skytefelt. Fjelner Stenfjell
vart em ihuga motstandar av at Forsvaret og Værdalsbruket hadde inngått avtale om
skytefelt rett etter krigen, utan at samane var tatt med på råd. Skytefeltet kom der kor
Fjelner hadde flokken på vårbeite og kalving, og han fann fleire gongar lhjelskotne
rem der. Trass i samiske protestar, dialog, korrespondanse og advokathjelp, heldt
Forsvaret fram. Fjelner møtte Forsvaret og Værdalsbruket sin uthalingstaktikk med
nye brev, men samane vart aldri rekna som part i saken, til tross for udiskutable ret
tar basert på alders tids bruk. Fjelner vart sjuk og døde i desember 1976 utan at sky
tefeltet vart redusert. I dag, år 2008, er skytefeltet nedlagt, og Forsvaret har rydda
opp etter seg.
Dei fire dotrene til Sofie og Fjelner Stenfjell, Sonja, Elsa, Nelly og Ann-Man, har
alle vore sterkt knytta til reindrifta. Sonja vart gift med eit av barnebarna til Daniel
Mortensen f 1860, nemlig Nils Danielsen. Det er Sonja og Nils sine barn som driv dei
fire driftseiningane i Gasken-Laante år 2008. Ann-Mari Stenfjell har drive med rem i
Gasken-Laante fram til 2004, da helsa sa stopp.
Samar som har hatt reindrift i Færen frå år 1900
På dei neste to sidene (tabell 3) finst ei oversikt over samar som har hatt reindrift i
Færen frå år 1900.
1 tillegg til dei som er nemnt her, har remeigarane med base i Sul knytta til seg
samiske drengar som har arbeidd med reindrifta i korte og lange periodar. Fleire av
dei var gode skiloparar som ofte plasserte seg bra i dei store turrenna både før og etter
andre verdenskngen. For eksempel fann eg resultatlista for det fjerde Arnljot Gelline
rennet i 1939. Her var både Fjelner Stenfjell, Alfred Lindberg og Ole Stenfjell, alle
samar frå Sul, nemnt blant dei som plasserte seg brukbart. Anders Stenfjell var og em
habil skilopar. Men han var em enda bedre skimakar. Kunsten å lage ski er em gam
mal samisk spesialitet, og dette handverket hadde Anders Stenfjell lært seg til fulle.
Min muntligmformant Jan Persson og broren Klas fekk sjølv sine første ski laga av
Anders Stenfjell. Anders Stenfjell var em sann mester til å lage ski, kan Jan fortelle.
Han laga og skistavar av den spesielle typen som berre samane brukte, det som hei
ter snuddstav på norsk og svensk, men skaavva-klaahha på sørsamisk. Denne var
mannshøg og hadde em jernpigg i eine enden og ei metallause i den andre.
Jernpiggen kunne nyttast til å slå hol i isen, men var først og fremst em stikkreiskap
som samane tok ulv og gaupe med for å forsvare reinflokken. Ausa var først og fremst
reiskap for å grave i sno og is med for å sjekke vmterbeiteforholda for reinen.
----
425 H&FIS-B
----
Tabell 3: Oversikt over samar som har hatt reindrift i Færen frå år 1900
Hoved
buplass
Kjelde for
Tid
opplysningane
Namn
Kommentar
Lars Olsen
(Olofsson)
Meråker
Berre
Foreldra ti
Daniel Mortensen si andre kone.
Lappefogd
arkivet, Snåsa
kort tid
etter år
1900
Duorra (Dorra)
og kone Maria
Kristine (Stina)
Mortensdatter
Kjerstin
Danielsdatter
Fjellberg
Meråker
Til
Kona til Rik-Jens som døde i 1 893. Kjerstin
døde i 1903.
Junge 2005 b
1903
Kjerstin er tante Daniel Mortensen.
"Riklappen"
Jacob
Rutsdalen
Tidlig
1900-
tall
Hadde mange drengar opp gjennom åra.
Ein av dei var Jon Grønås. Reindrift sør til
Middagsfjellet og Meråker enkelte år.
Jan Persson
Vakkerslåttjern i
1 907-08
Ingvald Tronsmo,
notat, Saemien
Sijte.
Andersson
Torkel Persson
og kona Sigrid
Jacobsdatter
Rutsdalen
Tidlig
1900-
tall
Sigrid er datter tii "Riklappen" Jacob
Andersson. Torkel og Sigrid er oldeforeldrar
til informant Jan Persson. Reindrift sør til
Middagsfjellet og Meråker enkelte år.
Jan Persson
Vakkerslåttjern i
1907-08
Ingvald Tronsmo,
notat, Saemien
Sijte.
Grønås lapplåger
Strådalen
JohnJ.
Enafors, Handøl
Til først
Barn av Rik-Jens og Kjerstin Danielsdtr
John født 1847 Kall død 4.1 1. 1908.
Lappefogdarkivet,
Snåsa.
Fjellberg.
Maria J.
Fjellberg.
på
Maria født 1854 Kall død 1934.
Slektsnotat av
Bernt Mevik på
netta dr
www.mevik.se
1900-
tallet
Jakob Nordfjell i Fersoset, Meråker
d e og Anna
1903 til
ca
Kom til distriktet etter at Daniel Mortensen
drog til Elgå rbd år 1900.
Lappefogd
arkivet, Snåsa.
Lisa Nordfjell
1915-
1916
Nils Andersen
Nursfjell og
kone Sara
Brenntjønna, Su
Slaggavika,
Meråker
Frå
Nils Nursfjell født ca 1 871 Grong, død
1938, hadde og rein i Luru og Skjækerfjell
distrikt kor han og familien hadde hovedba
sen fram til flytting til Fersdalen 1921 og
Brenntjønnin, Sul, litt seinare. Ingen barn.
Lappefog
darkivet, Snåsa.
Pauljåma 1987
191 1
Mortensen
Nursfjell
Jakob J.
Meråker
1912
Lappefog
darkivet, Snåsa.
Nordfjell d y
til ca
1916
Brita Nursfjell
Anders Nursfjel
Brenntjønna, Sul
Søster til Nils
Pauljåma 1987
Frå
Far til Nils og Brita
1921
Anna Andersen
Stenfjell med 4
barn
Brenntjønna, Su
Slaggavika,
Enke etter Johan Elias Andersen Stenfjell død
1919. Anna død 1940.
Barn: Anders Eliassen d 1963, Marie,
(Elias) Fjelnerf 1916 d 1976, Sofie d
1940. Gammebasert reindrift heilt til 1976.
Frå
Pauljåma 1987.
Martha Jåma
1921
Meråker
1993:19.
Jon Persson
----
426 H&FIS-B
----
Hoved
buplass
Kjelde for
Namn
Tid
Kommentar
opplysningane
Anders og Karin gift 1927
Karin død 1953
Pauljåma 1987
Anders Eliassen
Stenfjell og
Brenntjønna, Sul
Slaggavika,
Ca
1927 til
1963
kone Karin
Meråker
Anders død 1 963
Torkildson frå
Skjækerfjell
Dei hadde 4 barn: Anna, Elsa, Elias og
Inger (gift med Paul Jåma 1 964)
Marie Stenfjell
og mann Nils
Paulus Nilsson
Brenntjønna, Sul
Slaggavika,
1934-
1936
Marie dtr til Johan Elias Andersen og Anna
Stenfjell. Gift 1934. Eldste sønn Nils født i
gamma ved Brenntjønna i Sul. Flytta til Nils
Paulus sine heimtrakter Grønvollen,
Pauljåma 1987
Meråker
Handølsdalen sameby 1936.
Fjelner Stenfjei
og kone Sofie
Toven
Brenntjønna, Su
Meråker
1940-
Gift 1940. Sofie f 1916. Flykta til fjella ved
Åre i 1943, kom atti 1946.
Pauljåma 1987
1980-
ta I let
3 barn: Sonja, Nelly, Ann-Mari.
Sofie Toven Stenfjell bur på sjukeheimen i
Snåsa pr 2008.
Sommar:
Slaggavika,
Meråker
Elsa datter av Anders Eliassen Stenfjell og
Karin Torkildson.
Pauljåma 1987
Jan Persson
Nils Persson
og kone Elsa
Stenfjell
Gamme ved
1952-
1967
Kvilbekken i Sul
2 barn: Klas Persson født 1955, Jan Persson
født 1958.
2008
Flytta til Sosjo (Njaarke) sameby, Sverige.
Søsken. Barn av Anders Stenfjell og Karin
Torkildson. Dreiv Norges siste gammebaser
te reindrift til Brenntjønn-gamma brann i mai
1976. Flytta da ned til Sul. Anna død
1998. Elias bur i Vuku pr 2008.
Pauljåma 1987
og 2008.
Elias Stenfjell
Anna Stenfjell
Brenntjønna til
1976, Sul
Ca
1950,
til 2004
lan Persson
2008
Inger Stenfjell
og Paul Jåma
Sul
Til
Inger Stenfjell yngste datter av Anders
Stenfjell og Karin Torkildson.
Paul Jåma frå Vestre Namdal rbd
(Høylandet, Nærøy, Fosnes, Vikna). 1 barn:
Karin Anita født 1965
Pauljåma 1987
Sommar: Ved
Slaggavika
2004
Snåsa, Levanger,
Vinne
Til
Yngste datter av Fjeiner og Sofie Stenfjell.
Har ei datter.
Ann-Mari Stenfjell
2005.
Ann-Mari
Stenfjell
2004
Nils Danielsen
og kone Sonja
Stenfjell og
barna deres
Meråker
1976-
dags
Nils frå Riasten rbd
Pauljåma 2006.
Sonja er eldste datter til Fjelner og Sofie
Stenfjell
6 barn: Elias Paul, Ann Sofie, Nils Sigvart,
Lars Tony, Stig Daniel, Sonja Kristine.
dato
----
427 H&FIS-B
----
9:';fi
Dei åra det har vore skikkelig rein
drift på 1900-tallet, og det er dei aller
fleste, så har det vore mellom ca 600 (år
1985) og ca 4100 rem (år 1963) i
området. Mimmumsfaktoren er vinter
beite ned mot bygdene i vestdelen av
området. 81
k^i
Frå 1950-tallet har det stort sett vore
slik at dei 4-5 driftseiningane i Gasken-
Laante reinbeitedistrikt har drive i lag,
med felles samling, merking, slakting
og skilling. Enkelte periodar har van
skelige beiteforhold gjort det nødven
dig å dele opp i mindre flokkar.
Unntaksvis har flokkar vorte frakta
med trailer over til andre område når
vinterbeitet har isa kraftig ned.
n
Styret i Gasken-Laante (Færen) reinbeitedistrikt 1991 .
Frå venstre Paul Jåma, Sul, Nils Danielsen, Meråker,
Elias Stenfjell, Sul.
Foto: Åke Junge.
Anders Stenfjell på ski ved vintergamma i Brenntjønnlia i lag med eldste dattera Anna på 7 år. Skia har han laga
sjølv. Staven han held i høgrehanda er ein nyttig samisk reiskap, ein snuddstav skaavva-klaahka. Bildet er tatt
påska 1936 av lektor Nordby, Levanger. Lånt av jan Persson, Njaarke.
----
428 H&FIS-B
----
Årstidsflyttinga til reindrifta i Gasken-Laante frå 1950-tallet
Denne kan grovt skisserast slik:
Vårbeiteområde
I sør ved Kirkebyfjellet og Kliningen.
I vest og nord frå Hårskallen, Forramyrene, Fersvola og aust til riksgrensa
Sommarbeiteområde
Snaufjellområda i Kjølhaugan sørover langs riksgrensa mot Teveldalen, pluss
Blåberga, Merraskardfjell, Fersvola, Kliningen, Kirkebyfjellet.
Men Gasken-Laante har vore Reinmerking er hardt arbeid og mye trivsel. Familien Persson har
eit vanskelig distrikt å drive matpause og bålkos i reintrøa ved Slaggavika, trulig sommaren
heilt regelmessig i. Vér, ned- 1963. Frå venstre Elsa Persson, Elias Stenfjell, Jonas Danielsen,
bør, beiteforhold Og topografi Inger Jåma, Anna Stenfjell. Brørne Klas og Jan Persson fremst.
Spelar inn. Reinen Sine natUr- Foto lånlavjan Persson, Njaarke.
lige trekkinstinkt har gjort at
det på haust og tidligvinter
har vore mye norsk rein over svenskegrensa mot Middagsfjellet aust for Kjølhaugan.
Dette har vore umulig å hindre utan døgnet-rundt-gjeting, så Paul jarna har årvisst
vore med samane i Kall sameby på svensk side for å skille ut norsk rem og drive den
tilbake over grensa. Grensegjerde er heller inga god løysing, for snøskavler vil lage
bruer over gjerdet. Den tradisjonelle samiske måten å drive på før statsmaktene sette
opp unaturlige grenser gjennom sameland, var mye bedre for reindrifta, meiner Paul
Jåma. Det som skjedde i 1905 var ødeleggande for Strådalssamane sin måte å drive
reindrift på, med utstrakt bruk av områda i vest ned mot Steinkjer og Snåsa som vin
terbeite og Skjækerfjella, Svenskskjækerfjella, Middagsfjellet og Kjølhaugan som
----
429 H&FIS-B
----
Elias Stenfjell merkar reinkalv. Brørne Klas og Jan Persson er med og lærer. Skalsvatnet i bakgrunnen. Bilde trulig
frå Sommaren 1965. Foto lånt av Jan Persson, Njaarke
sommarbeite. Livsgrunnlaget for mange reindrivande samefamiliar vart endra dras
tisk, og reindriftsadministrasjonen på begge sider av riksgrensa arbeidde for at dei
gamle drivarane og den gamle driftsmåten skulle vekk og at nye drivarar skulle inn
og starte frå null på kvar si side av riksgrensa, utan at sedvanerett til beite opparbeidd
gjennom alders tids bruk vart tatt omsyn til. På 1900-tallet vart nye driftsmåtar bygd
opp, men enno er det umulig å drive i Gasken-Laante utan at rem og folk kryssar
riksgrensa. 82
Dei siste åra har dei tre driftseiningane til etterkommarar etter Anna Stenfjell som
kom til området i 1921, blitt lagt ned. Paul og Inger Jåma i Sul har passert 62-års
merket godt og vel, og det er ingen etterkommarar som vil overta. Denne driftsei
ninga er da inndratt av reindriftsagronomen. Elias Stenfjell er pensjonist og bur i
SAMAR I INNDALEN, SUL OG FJELLA OMKRING
427
----
430 H&FIS-B
----
Vuku. Ann-Mari Stenfjell måtte slutte av helsemessige årsakar. Ho har ei datter som
enno er for ung til å overta reindrifta etter mora. Dei to sistnemnte driftseiningane er
no overtatt av to av sønnane til Nils og Sonja Danielsen i Meråker: Stig Daniel og Lars
Tony Danielsen. Alle dei i alt fire driftseiningane i Gasken-Laante reinbeitedistrikt har
dermed base i Meråker, ingen i Sul. Maksimaltallet på rein i området er fastsett til
1600 dyr totalt. Det blir spennande å sjå om nye samefamiliar får sving på eit rein
beitedistrikt som alltid har vore vanskelig å drive i. Men ingen av desse har lenger
base i Sul.
Vel ute av reindrifta etter eit langt gjetarliv i Sulfjellet, er no Paul Jåma pensjonist
og har god tid til å tenke over smått og stort i livet. Ved kjøkkenbordet i huset oppi
Sul går det mye på kaffe og skriving av dikt. Det kan kanskje passe bra å la han
avslutte dette skriftstykket om sameliv i Sulfjella:
I forgrunnen Jan Persson født 1958. I bakgrunnen reinflokk og samar i arbeid med kaivmerking. Samlefrø i skrå
ninga Opp mot ein av Kjølhaugane, trulig Sommaren 1965. Foto !ont av Jan Persson, Njaarke.
----
431 H&FIS-B
----
Født på ny
Av Paul Jåma
I dag er vi her alle sammen.
Både dataoperatøren, industriherren,
presten, politikeren og kemneren,
men også Abdullahs brødre i øst
og vi i vest.
Alle er vi gjester på denne jord
med mange hånord, men også noen visdomsord.
Når Abdullahs brødre har sin daglige bønnestund på kne,
må samen stille be til naturens gode je -
i håp om åjåjlere likeverdige greiner
på det kollektive verditre.
Paul Jåma på jakt etter samiske kulturminne. Foto lånt av Jan Persson, Njaarke.
----
432 H&FIS-B
----
NOTER
Bergstøl og Reitan 2008, junge 2005 a.
Stenvik 1982: 1 98f.
Stenvik 1988: 7\.
Stenvik 1988: 9.
Pauljåma, Sul. Jan Persson, Njaarke (Sosjo) sameby,
Pauljåma, Sul. Jan Persson, Njaarke (Sosjoj sameby,
Sverige. Muntlig melding
Sverige. Muntlig melding
Schanche, Audhild 1997: Graver i ur og berg. Samisk gravskikk og religion 1000 f. Kr til 1700 e. Kr.
Avhandling til graden Doctor Artium. Tromsø: Universitetet i Tromsø, Institutt for samfunnsvitenskap. Appendix
1 : Samiske urgravfunn i Norge og Sverige. Anatomisk institutts antropologiske samling, katalognummer Al.
3904, Tromsø museums katalog nr T 1 2345.
Fjellheim, Jåma & Mjaatvedt 1 987.
Pareli 1982.
Fjellheim 1999.
Ljungdahl 2003
Ljungdahl 2005
Bergsland 1992: 1 70ff.
von Duben 1977 [1873]: 365.
Richard Gothe i Jdmtldndska studier - Festskrift til Erik Festin. Ostersund: Heimbygdas forlag 1928: 84.
Fjellheim m.fi. 1987.
Pauljåma, muntlig melding.
Fjellheim 2005.
Jon Leirfall i intervju med Pauljåma 77. 1987. Upublisert notat.
Olaus Magnus [1555]: Historia om de nordiska folken. Orebro 1976
Nissen og Kvamen 1962.
Muntlig melding april 2008.
O.A. Øverlands norgeshistorie har eit avsnitt "En henrettelse på Langøra" om meråkerfinnen Henrik "straffet
på sin hals for trolldom." Værnesbranden 1928: 140.
Krogstad 2003: 27.
Lensregnskap 1628/29, Stjørdal fogderi, det uvisse. Sitert etter Haarstad 1992: 1 13.
Haarstad 1992: 1 13
Referat frå vintertinget i Undersaker februar 1 637. EtterJåmtland Dombocker och Landstingsprotokoll II: 1 OOf.
Bergsland 1978: 87-88.
Bergsland 1995: 47-48.
Skevik 1997: 347 f.
Bergsland 1995: 57.
Olaus Magnus 1976: 196.
Olaus Magnus 1976 [1555]: 196.
Bergsland 1995: 49.
Merknad i Olaus Magnus 1976 [1555]: 333.
Bergsland 1995: 58.
Haarstad 1992: 1 1 3f.
Nissen og Kvamen 1962: 73f.
Nissen og Kvamen 1962: 80.
Jan Persson, muntlig melding april 2008.
----
433 H&FIS-B
----
Berg 1 960: 1 1 2f.
Bergsland 1985.
Sørsamiske ordforklaringar er henta frå Bergsland og Magga 1993.
Etter Olsen 1998: 17f.
Fakta funne i eit arkivnotat av sameforskar, lappefogd og domprost Kristian Nissen, Universitetsbiblioteket si
handskriftsamling, Oslo. Nissen var ein nøyaktig kar, og det er liten grunn til å tvile på hans lesing av arkiv
dokument.
Digitalarkivet Kirkebok Verdal - Vuku 1 846-1 878 klokkarbok folio 417.
Prestmo 1980: 161.
Kirkebok for Inderøy - Sakshaug 1 855-1 865 Ministerial s 79, Digitalarkivet.
Verdal kirkebok 1 850 - 1 869 folio 1 Ob Ila.
Mi Ila i Snåsa kirke fastelavenssøndag 1788, Daniel i Snåsa kirke nyttårsdagen 1791 . Snåsa kirkebok.
Junge 2005 b.
Overhalla Grong kirkebok 2 folio 1 b 2a.
Meir om dette i Junge 2003.
Opplyst av Henrik Sulåmo, far til lokalhistorikar Per Sulåmo, Fersdalen., i heftet Fjellturer i Verdal.
Løøv 1998:105.
Nordre Trondhjems Amtstidende (NTA, Amtstina) nr 16 23.2. 1 899
NTAnr 17 27.2. 1899.
Muntlig melding frå Asbjørn Andresen, Markabygda, og Einar Haugan, Okkenhaug.
NTA nr 22 16.3. 1899.
Bjørn Roar Krogstad, Meråker. Muntlig melding.
Bjørn Roar Krogstad, Meråker. Muntlig melding.
Mappa til Færen rbd, Lappefogdarkivet, Saemien Sijte.
Jåma 1987: 19.
Jåma 1993: 16.
Verdalingen 14.10. 1938
Verdalmgen 1.11. 1938
Opplysningane om Sverige-oppholdet er henta frå Thomasson 1991 .
Jåma 1987.
Samtalar med Pauljåma, pensjonert reingjetar, mars 2006 og mars 2008. Samtalar med Jan Persson april
2008.
----
434 H&FIS-B
----
LITTERATUR
Berg, Erik 1960
Bjornland. Stockholm: Folket i Bilds Forlag.
Bergsland, Knut 1985
Sørsamiske arvefjell på 1 700-tallet. I: Åarjelsaemieh - Samer i sør. Årbok nr 2. Snåsa: Saemien Sijte.
Bergsland, Knut 1992
Røros-samiske tekster. Oslo: Norsk folkemuseum. (1 . utgave 1943 utgitt av Etnografisk Museum, Oslo).
Bergsland, Knut 1995
Bidrag til sydsamenes historie. Senter for samiske studier. Universitetet i Tromsø.
Bergsland, Knut & Magga, Lojla Mattsson 1993
Aarjelsaemien-daaroen baakoegærja. Sydsamisk-norsk ordbok. Idut.
Bergstøl, Jostein & Reitan, Gaute 2008
Samer på Dovrefjell i vikingtiden. I: Historisk tidsskriftbind 87: 9-27. Oslo: Universitetsforlaget.
Borgen, Peder 1997
Samenes første landsmøte 6. - 9. februar 1917. Trondheim: Tapir.
En fjellets sønn. Nekrolog over Daniel Mortenson.
1997: 98-99.
Arbeiderbladet, Oslo, 4. september. Også i Borgen
Samer i Rørostraktene. Snåsa.
Fjellheim, Sverre 2005
Fra fangstbasert til nomadisk reindrift i Rørostraktene
Fjellheim, Sverre, Jåma, Paul & Mjaatvedt, Svein 1987
Sørsamiske kulturminner Færen. Sørsamisk kulturminneregistrering Rapport nr 1 . Snåsa: Saemien Sijte.
Haarstad, Kjell 1981
Samiske vandringer i Sør-Norge. Trondheim: Tapir.
Haarstad, Kjell 1992
Sørsamisk historie. Ekspansjon og konflikter i Rørostraktene 1630-1900. Trondheim: Tapir.
Hallan, Nils 1981
Dei første meldingane om samar i Nord-Trøndelag. I: Årbok for Nord-Trøndelag historielag nr 58: 121-141.
Steinkjer.
Junge, Åke 2003
Avodiepu - eit sørsamisk skriftstykke frå 1910. I: Årbok for Nord-Trøndelag historielag 2003: 145-158.
Steinkjer.
Junge. Åke 2004
Om Krøyts-namn og Krøyts-folk. Om lappskolelærar Anders Mortensson Krøyts (1776-1 858) og slekta hans.
I: Årbok for Sparbu hfistorielag 2004. Steinkjer.
Junge, Åke 2005 a
Paradigm shifts in Southern Såmi research. I: Garth Cant & al. eds: Discourses and Silences. Indigenous
Peoples, Risks and Resistance 2005: 57-70. Christchurch, New 7ealand: University of Canterbury.
Junge, Åke 2005 b
Bygdesamar i Volhaugen frå 1600-tallet ti! 1930. I: Årbok for Verdal Historielag 2005: 40-60. Verdal.
Junge, Åke 2007
Strådalssamar og andre sørsamar på utstilling i Paris 1 889. Helgådalsnytt. Verdal.
Jåma, Arvid 1998
Klemetsen-familien i Fovsen Njaarke. Deres aner, etterslekter og tilknytning til andre sørsameslekter. I: Åarjel
saemieh - Samer i sør. Årbok nr 6. Snåsa: Saemien Sijte.
Jåma, Martha 1993
Malena Torkelsen - Kvinneskikkelse i Låarte. I : Sverre Fjellheim (red.): Samiske kulturminner i Låarten Sijte, s
10-28. Snåsa: Saemien Sijte.
Jåma, Paul 1987
Reindrift i Færen reinbeitedistrikt. I: Fjellheim, Jåma & Mjaatvedt: Sørsamiske kulturminner Færen, s 1 1-15.
Snåsa: Saemien Sijte.
Ljungdahl, Ewa 2003
Att spara sin historia. Skrifter utgivna av Gaaltije 2. Osfersund: Gaaltije sydsamiskt kulturcenirum.
----
435 H&FIS-B
----
Ljungdahl, Ewa 2005
Samers markanvandning i Njaarke forr och nu. Dokumentationsarbete 2005.
Løøv, Anders 1 994
Samemisjonæren Isaac Olsen (1680-1730) og hans "Underdanigst Unrettning om Norlandenne" (1718).
Nr II i serien Dovletje kildeskrifter fil sørsamisk historie. Snåsa: Saemien Sijte.
Løøv, Anders 1 998
Lappekommisjonen av 1 889 Del 2. Nr IV i serien Dovletje- kildeskrifter til sørsamisk historie. Snåsa: Saemien
Sijte.
Nissen og Kvamen 1962
Major Peter Schnitlers grenseeksaminasjonsprotokoiler 1742-45 Bind I. Oslo.
Nygård, Bjørn Olav [utan år]
Fjellturer i Verdal. Verdal skolekontor.
Olaus Magnus 1976 [1555]
Historia om de nordiska hiken. Forstå delen (Forstå - femte boken. Kommentar: John Granlund. Gidlunds i
samarbete med Institutet for folklivsforskning vid Nordiska museet och Stockholms universitet. Opprinnelig
utgitt på latin i Roma 1 555 som Historia de gentibus septentrionalibus.
Olsen, Leiv 1998
Sørsamane: Urfolk eller nyinnvandra folk? Hovudoppgåve i historie. Universitetet i Bergen. Utrykt.
Prestmo, Reidar 1980
Tøykjberget i Kverndalen. I: Verdal Historielag skrifter 6: 161 . Verdal.
Schanche, Audhild 1997
Graver i ur og berg. Samisk gravskikk og religion 1000 f. Kr til 1700 e. Kr. Avhandling til graden Doctor
Artium. Tromsø: Universitetet i Tromsø, Institutt for samfunnsvitenskap
Skevik, Olav 1997
Folk og fylker i fjerne tider. Inntrøndelags historie før 1 600. Nord-Trøndelag fylkeskommune.
Stenvik, Lars F. 1982
En nyoppdaget fjellgrav i Tromsdalen. I: Verdal Historielags skrifter 8: 190-199. Verdal.
Stenvik, Lars F. 1988
Ei ny fjellgrav fra vikingtida i Verdal. I: Verdal Historielags skrifter 15: 7-10. Verdal.
Thomasson, Lars 1988
Jåmtlandsamerna och den tidigare "grånsbetningen" i Norge. I: Åarjelsaemieh - Samer i sør Årbok nr 3: 7-
18. Snåsa: Saemien Sijte.
Thomasson, Lars 1 991
Ny grånsbetning i jamtland under kriget. I: Åarjelsaemieh -Samar i sør Årbok nr 4: 35-42. Snåsa: Saemien
Sijte.
von Duben, Gustaf 1977 [1873]
UTRYKTE KJELDER
Notat-manuskript frå 1983, sendt inn til Saemien Sijte, Snåsa av Johannes Overmo, Vuku.
Kirkebøker for Trøndelag og Jamtland.
MUNTLIGE KJELDER
Asbjørn Andresen, Markabygda, født 1922, død 2007.
Einar Haugan, Okkenhaug, født 1928.
Pauljåma, reingjetar, Sul, født 1943.
Bjørn Roar Krokstad, Meråker, født 1949.
Jan Persson, Njaarke (Sosjo) sameby, født 1958.
Ann-Mari Stenfjell, reineigar, født 1953.
----
436
----
----
437 H&FIS-B
----
EGNE ANMERKNINGER
På de neste sidene kan du lage dine egne notater, og sette inn eventuelle rettinger.
----
438
----
----
439
----
----
440
----
----
441
----
----
442
----
----
443
----
----
444
----
----
445
----
----
446
----
----
447
----
----
448
----
----
449
----
----
450
----
----
451
----
----
452
----
----
457
----
----
455
----
----
454
----
|
