VERDALSBOKA
- Heimer og folk -
Inndalen og Sul 1800 - 1940  BIND A
Ved Magne Årstadvold
Utgitt av Verdal Kommune v/Bygdeboknemnda. Verdal 2008

----
6 H&FIS-A
----
Tidligere utgitte bygdebøker
111 Gardshistorie
IV Gardshistorie
V Gardshistorie
lIA Kulturhistorie
1930 Einar Musum
1930 Einar Musum
1931 Einar Musum
19r»6 Einar Musum og Johannes Dahl
VIA Skogbruk og Sagbruk i Verdal 1982 Øystein Walberg
VIB Skogbruk og Sagbruk i Verdal 1982 Øystein Walberg
Krig - Okkupasjon - Motstand
Verdal Samvirkelag
1987 Morten Veimo
1988 Erling Austad
1991 Solveig Ness
1993 Øystein Walberg
1993 Øystein Walberg
Verdal Sparebank 1884-1980
Ras i Verdal A
Ras i Verdal B
1998 Eli Knstoflersen og Anders Bendiksen
Bygda og Biblioteket
Heimer og folk - Leksdalen 1800-1940 2002 Jorgen Johnsen og Magne Årstadvold
Heimer og folk - Stiklestad 1800-1940 2005 Ottar Moholt og Solveig Ness
Bygdeboknemnda i 2008
Anders Bendiksen, Solveig Ness, Øystein Walberg, Mant Kvalen Ness, Johan Aasan
Flyfoto side 4-5: Inndden 2008. Foto: Leif Arne Holme
Flyfoto side 6-7: Sul 2008. Foto: Leif Arne Holme
ISBN 978-82-92434-02-4 (Somlet verk - Bind A og B)
ISBN 978-82-92434V3-1 (Bind Aj
Ansvarlig utgiver: Verdal Kommune v/Bygdeboknemnda. Rådhusgata 2, 7650 Verdal.
Layout: WOW Reklame AS, 7650 Verdal • wow.medialab.com
Bilder ved Magne Årstadvold.
Trykk: Kai Hansen AS, Stavanger
Innbinding: Johnsen Bokbinderi AS
Papir: 100 gr. Multiart Silk.
Fonter: Berkley. Futura.
Første utgivelse: Oktober 2008.

----
11 H&FIS-A
----
INNHOLD - BIND A
FORORD Av Øystein Walberg 15
EIN DAL FULL AV HISTORIE OG DRAMATIKK
Av Ronald Inndal 19
KVERNMOEN 43
KVERNMOEN ØSTRE 220/1 46
KVERNMOEN VESTRE 220/2 52
Bjorsmoen 220/4 63
SKAVHAUGG 87
SKAVHAUGG ØVRE 221/1 91
Svartåsen 222/4 1 04
Bergli 221/6 1 17
Branndal 120
SKAVHAUGG NEDRE 221/2 122
Kårplassen 1 45
INNDALSGÅRDENE 153
INNDAL VESTRE 222/1 156
Knka (Vikvang) 222/3 173
Reiren (Inndalsrønning) 222/4 185
Kvistad 222/6 200
Brenne 222/9 200
INNDAL MELLEM 223/1 202
Stornesset 223/3 226
Sneppen (Høgli) 223/4 og 9 235
Svegjerdet (Svegård) 223/5 245
Bruas (Moan) 223/6 258
Svemo (Inndal filial) 223/10 261
Undheim 223/11 263
INNLEDNING

----
12 H&FIS-A
----
Øvrevoll 223/16 263
INNDAL ØSTRE 224/1 265
Rotmoen 224/4 og 8 281
Bergstua 224/5 304
Vaterholmen 224/6 323
Inndalsplassen 335
Østly 224/3 (23) 337
STORMOEN 343
STORMOEN 225/1 345
Stormoen østre 225/6 og 7 355
LILLEMOEN 357
LILLEMOEN 226/1 359
Sandnesset 226/4 369
Bjørkenget 226/12 375
VESTGARDEN 379
VESTGARDEN 227/1 381
TØMTE 389
TØMTE 228/1 391
AUSTGARDEN 401
AUSTGARDEN 229/1 403
Austheim (Litjengsåsen) 229/3 411
SULSTUA 415
SULSTUA ØSTRE 230/1 418
SULSTUA VESTRE 231/1 428
Ådalsvollen 230/5 og 8 432
Nybygget (Kongsstua) 230/6 434
Ådalsvollen tollstasjon 230/9 445
Skogset 230/44 451
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
13 H&FIS-A
----
KARLGARDEN 455
KARLGARDEN (ÅSEN) 232/1 457
Tømtåsen 232/3 464
"Nye" Karlgarden 232/4 469
BRENNA 471
BRENNA ØSTRE 233/1 474
BRENNA VESTRE 233/2 477
Søreng 233/4 487
Sul skole 233/5 488
Sørengel østre 233/13 489
INNS ELLER SULS ALLMENNING 493
Sandvika 234/6 495
Innsmoen 234/2 505
Øster-Innsvollen 507
Plass i Innsallmenningen 511

----
14 H&FIS-A
----
INNHOLD BIND B
FORORD Av Øystein Walberg 15
GARNES 19
GARNES 235/1 21
Garnesmoen 235/2 43
Garlia 235/3 48
Granheim 235/4 og 8 62
Garnes ovre 235/5 66
Garberg 2 3 5/6 69
Småsætran/Sætran 235/7 og 9 86
Garnes vestre 235/10 91
INNDALS ALLMENNING 95
VESTER-ÅSAN 237/1 97
Kristianstykket 111
ØSTER-ÅSAN 238/1 1 17
Gravdalslia 238/2 130
RYDNINGSPLASSER 134
Rydningen (Olausplassen) 137
Lilleenget nedre 138
Lilleenget øvre (Bardoplassen) 142
Sagmoen 1 44
Sagmoen nedre (Ole-plassen) 146
Lillemoen (Ellend-plassen) 148
Fagerlia 151
Haugen (Mortmus-plassen) 155
Hesjebekkvollen (Sneringen) 157
NYE BRUK I INNDALS ALLMENNING 159
Fagerli sondre 285/1 160
Fagerli nordre 285/2 165
Skogli 286/1 168
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
15 H&FIS-A
----
MOLDEN 171
MOLDEN 240/1 173
Moldenget 240/3 182
Granly (Garnes skole) 240/4 1 87
Molden vestre (Solheim) 240/5 1 94
Sandvoll 240/6 196
Vegset 240/7 198
STEINSGÅRDENE 201
SØR-STEINE 241/1 203
STEINE VESTRE 241/5 209
STEINSET 241/6 210
Skansen 241/3 213
Nordenget 219
Bruvollen 224
Übestemt plass 226
NORD-STEINE 242/1 228
STEINE ØSTRE 242/2 232
TRONESVOLLEN NORDRE 242/3 236
TRONESVOLLEN SØNDRE 242/4 238
BRÅTTÅENGET 242/5 245
Stemsåsen 255
Stubbe 242/6 261
Husmannsplassen Stensmoen 268
Steinsmoen 242/7 271
Molden Ulle 242/10 276
Vikdal 242/11 282
LEVRING 289
LEVRING ØSTRE 253/1 291
LEVRING VESTRE 253/2 296
Haugen (Levrmgshaugan) 253/6 303
Sandbekkmoen 3 06
Levnngsmoen 308
På übestemte husmannsplasser 313
BUREISINGSFELTET I TROMSDALEN 315
INNLEDNING

----
16 H&FIS-A
----
Bjolloa 253/7 316
Granli 253/8 318
Forset 253/9 319
TROMSDALEN 321
TROMSDALEN NORDRE 254/1 324
TROMSDALEN SØNDRE 254/2 333
Sveet 254/4 ogs 337
Fætten 339
Allmenmngsplassen (Almoen) 340
KVELLO 343
Grindgjerdet 255/4 og 253/6 345
Kvellolia 255/7 365
SAMAR I INNDALEN, SUL OG FJELLA OMKRING
Av Åke Junge 363
HEIMES DG FOLK- -- : DG SUI : ?4C BIND/*

----
17 H&FIS-A
----
FORORD
Endelig kan Bygdeboknemnda presentere et nytt tilskudd til serien av bygdeboker
kalt Heimer og folk i Verdal. Denne gang er det Inndalen-Sul som blir behandlet.
Magne Årstadvold har gjort arbeidet med personalhistonen. Ronald Inndal har skre
vet innledningskapitlet, og Åke Junge har skrevet om samene i området. Alt i alt er
det blitt så mye stoff at det må fordeles på to bind.
At folk utålmodig venter på nye bind av bygdeboken, er motiverende for oss som
arbeider med den. Men av og til kan det virke urettferdig når det etter flere års arbeid
legges frem et produkt, at det da klages over at bokene ikke inneholder mer og ikke
går helt opp til vår tid. Etter som Verdal alltid har vært en stor kommune med mange
gårdsnumre og et forholdsvis stort innbyggertall, ble det fra faghold anbefalt å dele
inn historien i epoker: Den første fra de eldste tider til ca. 1800; den andre fra ca.
1800 til mellomkngstiden; og den tredje fra mellomkngstiden til i dag. Det ble videre
sterkt anbefalt å prioritere den andre epoken, for der fantes det mye såkalt "manns
minne-stoff som var i ferd med å gå tapt. I samarbeid med det lokalhistoriske miljøet
i Verdal ble det så fattet vedtak om å følge dette rådet, og Bygdeboknemnda har valgt
å prioritere epoke to. Epokene en og tre vil følge senere.
Det er ikke lite arbeid som ligger bak disse bindene. Det er brukt mange år på lete
frem stoff, bearbeide stoffet, og så gjøre det klart som sammenhengende tekst. Til
tross for nitidig arbeid, vil feil forekomme. Den som skriver en slik historie, er
avhengig av å få opplysnmger fra andre. Det hender at hukommelsen svikter, eller at
opplysningene kan være gale. Dette har vist seg ved de tidligere bokene i denne sen
en. Derfor er Bygdeboknemnda takknemlig for tilbakemeldinger om feil og mangler.
Ved senere utgivelser av bøker, vil rettelser til de tidligere bøkene bli vedlagt.
Samtidig med disse bindene om Inndalen-Sul føreligger derfor korreksjoner til bin
dene om Eeksdalen og Stiklestad.
Inndalen-Sul er den tredje delen av befolkningshistonen for Verdal fra epoke to
som legges frem.
Som nevnt mnledmngsvis i dette forordet, er arbeidet utfort av Magne Årstadvold.
Han har lmidlertid hatt stor hjelp fra mange mformanter, og han har bedt bygde
boknemnda rette en takk til personalet på biblioteket for godt samarbeid, til slekts
forskergjengen på lokalhistorisk arkiv for verdifull bistand, til Trond Okkenhaug for
grundig kontroll av data, og til Eystein Ness for innsamling av fotografier. For øvrig
takk til alle som har stilt fotomateriale til rådighet og ellers bidratt med opplysmnger.

----
19 H&FIS-A
----
FORKLARING PÅ NOEN ORD OG UTTRYKK
I folketellingene er det beskrevet hvor mange husdyr det var på de forskjellige bruk,
og hvor stor utsæd (hvor mye de sådde) det var på hvert enkelt bruk.
Måleenheten besto av tonner og en korntønne var 139 liter. Utsæden i poteter er
også oppgitt i tønner, men om dette er tonner på 139 liter er usikkert.
I folketellingen treffer vi også uttrykket "inderst" om folk som har tilhold på for
skjellige bruk. Dette er da losjerende personer.
En kan også finne ordet "Lottbruker". I denne forbindelse mener man en person
som leier jord eller skog, der leien ble betalt med en brokdel av avlingen eller avkas
tingen. Lottbruk er kjent fra flere kanter av landet, men har aldri vært vanlig.
Litt om pengeenheten i denne perioden som vi skriver om
Før 1814 var pengeenheten riksdaler. 1 riksdaler = 6 mark = 96 skilling.
1814 -1875 får vi spesiedaler. 1 spesiedaler = 5 ort = 120 skilling.
I 1875 gikk vi over til å bruke kroner og ved pengeomregningen ble 1 spesiedaler satt
til 4 kroner. 1 ort ble da 80 øre, og 1 skilling ble 3 øre.
INNLEDNiNG

----
20
----

----
21 H&FIS-A
----
EIN DAL FULL AV
HISTORIE OG DRAMATIKK
AV RONALD INNDAL
Den som har lesi i NAF-boka om Riksveg 72 gjennom Inna-dalføret, har merka seg
éin ting: Dette er den dalen som har flest minnesmerke i landet vårt. Heile tolv
minnesteinar finn ein, på em strekning på tre-fire mil. Og fleire av steinane står som
dramatiske milepælar i fedrelandets historie. Ein av dei er nemnd som den viktigas
te minnesteinen i heile Noreg; steinen som er reist til minne om eit lite slag i ein stor
krig. Slaget som la grunnlaget for at Noreg skulle gjenoppstå som eige rike. Det som
skjedde i Inndalen i 1658 la grunnlaget for det som seinare skjedde i 1814 og 1905.
Men dalens blodige historie er langt eldre enn krigane mot broderfolket aust om
fjella.
Mange dalar mellom Noregs fjell har ei historie som er skjult i eit mørke ingen har
greidd å trenge inn i. Men denne dalen veit vi mykje om, på grunn av at det i middel
alderen satt menn på Island og skreiv samtidshistorie. Mest kjend er Snorri
Sturluson, som skreiv om tida under heidendommen, om ufredstida under krigar
kongane, om folkevandringane gjennom Inndalen og Sul. Han fortel og om da Olav
Haraldsson kom denne vegen frå Gardarike - mot døden på Stiklestad og seinare hei
lagkåring. Det er kjent historie for alle nordmenn.
På Island satt fleire menn som skreiv ættehistorier. Ei av dei mest kjente er "Soga
om Skålde Ravn og Gunnlaug Ormstunge". Den startar på Island, men vi kan følge
kampen mellom dei to som kjempa om den vakraste kvinna på øya vest i havet:
Helga den fagre. Begge drog til landet forfedrane kom frå, og i året 1011 følgde dei
etter kvarandre opp gjennom Inndalen og Sul. Historia enda med den velkjende
holmgangen på Dinganeset. I dag ligg dette neset på svensk side. Men heile
Jamtlandet var den gong norsk land. Snorri Sturluson fortel og om korleis dette gikk
til, og om korleis den første "Jamtskyssen" vart etablert. Men alt dette er likevel å
rekne for nyare historie, når ein tenker på kor lenge menneske har haldi liv i seg i
norske dalar.
Veidemannskultur
Dei første veidemenn levde i skogane i dette dalføret alt lenge før nokon kunne lage
bokstavar på stein og skinn for å fortelle ettertida om kampen for føda, tett under
iskanten. Men dei etterlet seg tydelege spor likevel. Fangstgroper for storvilt er enno
EIN DAL FULL AV HISTORIE OG DRAMATIKK

----
22 H&FIS-A
----
å finne i skog og fjell, og steingraver er funni fleire stader. Gravhaugar frå tida før
nokon kunne forteke om det med bokstavar, ligg enno som tause minner frå farne
tider. I Inndalen er det kjente gravhaugar på Mold-høgda og i Tverråmoan.
Når det gjeld fangstgroper, er fangstlma i Tromsdalen mest kjent. Ei lang rekke
med graver viser korleis menneska skaffa seg kjøtt. Ved Ramsåsvollen er ei slik grop
restaurert, og på grunn av namnet "Sjetthølet" veit vi at det var minst seks slike fangst
hol på Ima.
Veidemennene levde nomadisk gjennom tusenåra, og hadde nok svært god plass.
Det var og nødvendig i veidemannskulturen. Langs fjorden voks dei første samfunn
av fastbuande fram i tida rundt Kristi fødsel i vår del av landet. Da vart det behov for
å stenge krøtterflokkane inne på grasvollane, og begrepet "gard" oppsto. Som vi veit
betyr ordet både innhegning og buplass. "Buandi" betydde bufast. Ordet "bonde" er
det same.
Den første jorddyrkaren tok til å hakke med elghornhakka si i solhellmgane oppe
i dalane fleire hundre år etter at menneska ved fjorden var bufaste. Namneforskarane
meiner å ha funni ut at dei første bakkane i Inndalen og Sul var rydda på seks
hundretalet. Skavhaugg-bakkane og Oppstu-bakkane var rydda omtrent på same tid,
mens Inndalsgarden nok er litt eldre. Den opprinnelege Inndalsgarden vart i leilen
dmgstida delt i tre, men den eldste dyrka]orda var nok i dei solvendte bakkane på
nordsida. Når alt foregikk med handhakke, var det lettast å dyrke bakkejord. Ein
annan svært gammel gard er Steine. Gravhaugane på Moldbakken er arkeologisk
datert til tidleg romer-tid, ca 1-300 e. Kr. Funn av stokkar i myrjord i Oppstubakkane
viser at trea var felt med øks. Kanskje var den første jarnøksa i dalen brukt her? Vi
veit i alle fall at det på same tid som den første åkeren vart dyrka var stor utvinning
av myrmalm på begge sider av Inna-dalføret, og tydelege spor etter jarnvinner finn em
både i Sul og Inndalen. Mange stader er det enno lett å finne slagg etter det som var
ein slags industri i alle bygder etter at jarnproduksjon hadde vorti nesten allmenn
kunnskap.
Folkevandring og ufred
Knapp tilgang til mat har til alle tider skapt ufred mellom menneska. Dette har opp
gjennom historia ført menneskemengder på vandring, og dei sterkaste gruppene har
trengt unna dei svakaste. Alle som alt hadde skapt seg eit samfunn med brukbar til
gang på mat fann grunn til å forsvare seg mot mntrengarane. Da var det nødvendig å
bygge forsvarsverk, og samle seg bak murar av stem og stengsel av tømmer. I dag ligg
bygdeborgene i landet som tause minner frå harde og vonde tider. På Steinsberget i
Inndalen ligg restane etter den største i landet. To murar er på til saman halvannan
kilometer, i tillegg til at naturlege stup i terrenget var utnytta for å spare muring. All
steinen i forsvarsverket viser at det må ha von eit velorganisert samfunn i dalen på
den tida. Det er fleire teoriar om korleis bygdeborgene vart til. Mange meiner at bor
gene på desse toppane var tilfluktsstader for både folk og fe i bygda når innvandrande
trengde seg fram. Andre trur at herskaren i lokalsamfunnet budde der på toppen. Det
er lite truleg at det var slik i Inndalen, idet det er små ressursar av beitegras og vatn
på toppen.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
23 H&FIS-A
----
Sverre Marstrander meiner at bygdeborgene og var base for angrep mot innvan
drarfolk. Det er akseptert teori i dag. Steinsberget låg ved den viktigaste innfartsleia
til Trøndelag frå aust. Marstrander meiner at borga i Inndalen var ei kjerneborg i for
svaret av Trøndelag i folkevandringstida. Den var kanskje den viktigaste av bygde
borgene i Inntrøndelag.
Det er gjort berre små utgravingar i borga i Inndalen. Men graving i andre borger
i distriktet viser av det har vori omfattande brannar i fleire tidsepokar, med fleire hun
dre års mellomrom. Fleire forskarar har lagt fram svært ulike resultat av gransking
ane, slik at det enno er langt igjen før vi får fullt lys over denne tida av lokalhistoria
vår.
Steinsberget har vori sentralt i forsvarssamanheng også seinare. Namnet
"Steinsvåttån" viser at det var ein brannplass på toppen, der em i leidangstida kunne
sende røyksignal som kunne sjåas i mange bygder. Leidangen vart organisert rundt
950 e.Kr. av kong Håkon Adalsteinsfostre, i Noreg kjent som Håkon den gode. Når
våttån brann, var det signal om full mobilisering.
Mange har trudd at våttåbrenninga foregikk om natta. Men alle krigar foregikk
normalt på sommars tid i eldre tider. I den lyse årstida var det helst røyk ein kunne
sjå frå våttå-toppane.
På 1000-talet var Verdal organisert i fem skipreider: Ovan myrom, Haug, Forar,
Roar (Råbyggja skipreide - rå er det same som krok, til side for) og Veddrar. Det vil
seie at kvar del av bygda skulle stille mannskap og utrustning til eitt langskip. Inna
dalen og Helgå-dalen var enno tynt befolka, slik at begge hørte med til den same ski
preida: Veddrar. Dette namnet er i våre dagar vakt til live i det største folkeaksje
selskapet i Verdal, der det på nytt er tale om å mobilisere mot krefter utanfrå. Denne
gongen er kampen mindre blodig, idet det er tanken å greie å føre Værdalsbrukets
skogar tilbake til lokalt eigarskap.
Det er lite ein veit om dei tidlegaste folkevandringane. Men Snorri Sturluson for
tel om ei stor folkevandring under kongen Øystein Illråde. Alle som ville vera nks
konge måtte greie å kue småkongane i Trøndelag. Den sterkaste av desse var Kjetil
Jamte i Sparbyggjafylki. Han dreiv kongshæren på flukt, slik at Øystein måtte springe
om bord i skipet sitt ved Bjørga i Verdalen for å berge seg. Derifrå ropte han til krigs
mennene på land: - Eg skal komme att neste sommar, og da skal eg ha så stor manne
makt at eg skal brannskatte kvar einaste gard, og gjera alle til trælar under meg!
Høvding Kjetil Jamte forsto at dette ikkje var tomme truslar. Og han visste og at
ein ikkje greidde å samle nok makt til å stå imot neste gong. Han samla derfor ein stor
del av menneska han rådde over, og starta ei folkevandring mot aust. Vi veit ikkje kor
mange menneske han fekk med seg, da han tok i veg for å starte eit nytt samfunn ved
sjøane aust om fjella. Der var det så godt som folketomt, og det nye landet som vart
etablert fekk namn etter høvdingen frå Sparbyggjafylki: JAMTALAND.
Jamtskyssen
Det nye samfunnet aust om fjella førte til at det opp gjennom hundreåra vart stor tra
fikk av folk som for på fredelege handelsferder. Som vi veit førte storpolitiske trekk til
at Jamtlandet motvillig vart innlemma i det som vart til landet Sverige. Jamtane følte
EIN DAL FULL AV HISTORIE OG DRAMATIKK

----
24 H&FIS-A
----
----
25 H&FIS-A
----
seg heile tida som norske, og det var med stor uvilje dei opp gjennom hundreåra
måtte vera med på krige mot nordmenn. Men på tross av krigar mellom to broder
land, stoppa aldri handelsferdene opp. "Jamtskjøssen" vart eit kjent begrep. Jamtane
kom kvart år på handelsferder ned gjennom Sul og Inndalen, på veg til
Levangsmartnan og andre handelskontaktar.
Det kom etterkvart i gang em toll-ordmng, slik at em veit ganske nøyaktig kva
slags varer som vart ført begge vegane. Alle tunge varer måtte føras på sleder på vin
terstid, til marsimartnan. Frå aust kom jarn, både som barrar og som ferdigsmidde
varer. Vidare var det mengder av skinn av ville dyr, samt handverksvarer av ull, lm
og tre. På turen austover var jamtskrindene tungt lasta med sildtønner og sekker med
korn. Jamtskrindene var spesielt utvikla sleder med lokk. Både på sidene og over lok
ket var det var-meier. Draget var alltid "sløyinn-tåggå"-feste, to kjettinglenker midt på
skrinda var festa til aksølet mellom skjækene. Det innebar at lasset kunne velte i
ulendt terreng utan å bryte med seg hesten. Og varmeiene gjorde at ein kunne kjøre
med lasset på sida eller opp ned med meiene i været utan å ta skade. Til vegleia gjor
de det muleg å bende lasset på meiene igjen.
Når det gjeld tollstasjonar, vart det slike stasjonar på begge sider av grensa. I Sul
var den første stasjonen i Sulstua, men i 1900 vart det reist eit statleg bygg på Ådals
vollen. Den stasjonen var døgnbemanna til 1992. Etter den tid har det von patruljar
frå tollstasjonen i Steinkjer som har foretatt uregelmessige kontrollar av vegfarande
begge leier.
Jamtskyssen skapte sterke band mellom landa, og både i Sul og Inndalen vart det
oppretta overnattingsplassar for folk og hestar. Tal-stallar " var det på fleire av gar
dane langs med den lange ruta. Her var det og ofte skjenkestuer. Lokale namn som
"Oppstu" og Nistu" er frå tida med slike stuer. I Nistu n var det i gammellåven slått
inn hestesko i tømmerveggene i alle rom. Det var til å binde jamthestane i.
Ferdafolket vart innlosjerte på ein måte som etter vår tid blir oppfatta som svært pri
mitivt, på flatsenger med skinnfellar både under og over. Mat hadde dei med i kister,
samt at dei fekk kjøpe seg mjølk og anna mat frå garden.
Den tette kontakten med broderfolket frå Kjetil Jamtes tid førte og til stor kultur
utveksling. Mange hadde med seg instrument, og spelemenn på begge sider av gren
sa lærte kvarandre nye slåttar. På begge sider var det mange flinke spelemenn, og
etterkvart vart det og kvinner som trakterte fela. Når det gjeld musikken, har det aldri
eksistert noko grense mellom landa.
Dei sterke banda mellom folk på begge sider av fjella førte og til ei folkevandring
av kvinner kvar sommar. Frå Verdal vandra unge kvinner for å få seg arbeid som rak
stetauser på gardane der aust. Mange av dei vart på det viset kjerring på ein gard i
nabolandet, og kom aldri meir heim. På det meste vart det sagt at det var norsk kjer
ring på annankvar gard i Jamtlandet.
Det var faste ferdselsleier over fjella i århundra før det vart vegar ein kunne kjøre
hjuldoningar etter. Til Sul kom folk over fjellet frå to leier, frå Åbo og Skalstu-leia.
Det skapte namnet på bygda. På gammalt trøndersk er ei sule ei Y-forma grem. Slike
suler er kjent for eldre folk som det ein brukte for å halde kornbanda oppe frå jorda
når ein trekte banda opp på staur for tørking.
EIN DAL FULL AV HISTORIE OG DRAMATIKK

----
26 H&FIS-A
----
I tillegg til den sivile handelstrafikken over fjellet, vart det og behov for postruter
og offentleg trafikk. Under Kristian den fjerde, som rådde over Noreg frå Danmark,
vart det gjort avtale med svenske styremakter om at det skulle opprettas fjellstuer. Da
fekk em Medstugan, Stalltjårnstugan, Skalstugan og Sulstua. Frå før hadde em
Oppstu og Nistu lenger nede i dalen. Dei to siste var aldri stuer med statleg støtte.
1 1652 vart det oppretta postvesen i Noreg. Da kom det i gang postruter over fjel
la, og sulmgane fekk em særordning knytte til plikter med postfønnga. Den som var
postførar eller bonde med skyssplikt slapp militær plikt. Men mange av postferdene
kunne langt på veg vera like farlege som å vera med i krigen. Jon Suul har skrevi om
fleire farefulle ferder med postskreppa over fjella - i storm og med ulveflokkar rundt
seg.
Em av dei mange som for med postveske frå Sulstua til Skalstugan og Medstugan
var Nils Olsen Suul. Han var em av mange som avtente verneplikta si på denne
måten. I 1830 var det to faste turar kvar veke med postskreppa. Em vinterdag la han
ut frå Skalstugan mot heimfjella. Men han kom ikkje langt før han var midt inne i em
tett snøstorm. 1 fleire timar gikk han i villa, heilt til han var så sliten at han hukte seg
ned bak ein steinmur i fjellet. Her rekna han med at liket hans var lettare å finne om
våren. Da merka han brått at det kom røyk ut av muren, og han fekk nye krefter da
han forsto at det var murpipa på den nedføykne fjellstua han kvilde mot. Dermed
kom han seg i hus før vinterfjellet overmanna han heilt.
To bønder frå Morsil og Mattmar, Greis Olofsson og Anders Matsson, var ikkje
like heldige da dei i 1837 møtte stormen med kvar sin hest på veg til Levanger-mart
nan. Både karane og hestane vart attfunm langt ut på sommaren.
Fleire av fortellingane frå grensefarten handlar om ulv og bjørn. Em av post
drengene, Edvard Olsen Suul, møtte em stor ulveflokk i måneskinnet. På grunn av
den tunge postveska hadde han hengt att børsa heime i Sul. Dermed måtte han slåst
med ulvane med skistaven som våpen i fleire kilometer før han nådde fram til
Skalstugan.
Em annan sulmg, Ola Nilsen Sul, redda seg og hesten ved at han hengte eit langt
reip etter sleden. Når han samtidig skreik og brøla mot villdyra, greidde han å halde
dei unna til han kom fram til folk i Skalstugan. Men da var han heilt mållaus av all
kaukinga.
Av alle dei farefulle ferdene i grensefjella tar vi med ei hending til. I 1890 vart
postføraren Sivert Gjersvoll drepen av postranarar på den andre ruta frå Sul, mot
Åbo. Like før Åbo låg to landevegsrøvarar på lur ved vegleia. Dei låg klare med
munnladmngsbørse, og skaut postføraren i ryggen. Mannen hadde med seg em tret
ten år gammel gut i sleden. Han reagerte raskt da skottet small, og røvarane kom
springande gjennom djupsnøen i staden for å bruke tid på å lade børsa på nytt.
Guten greip taumane og slo på hesten. Dermed nådde aldri ransmennene fram, og
verdiposten i sleden var redda. Guten fekk posten velberga til Åbo, saman med den
drepne kjørekaren. Etter det fekk han medalje av kongen - og fekk stillingen som
postførar. Han hadde dette arbeidet i mange år etterpå, fortel Suul.
Etter at samfunnet utvikla seg på begge sider av fjella, var det ikkje lenger nok
med sledetrafikk om vinteren. Etter at den franske generalen Jean Baptiste Jules

----
27 H&FIS-A
----
Bernadotte i 1810 vart krona til konge i Sverige skjedde mykje som fekk følgjer for
grensetrafikken i dette dalforet i Midt-Noreg. Han vart konge som folge av sin inn
sats under Napoleonskngane, og etter å ha vist store evner som administrator. Han
tok namnet Karl Johan, og tok full styring over det folket han aldri lærte språket til.
Han fekk stotte frå mange land i kravet om å få Noreg som kompensasjon for det
tapte Finland. Den skandinaviske halvøya vart eit naturleg land, meinte han. Det
forte til at han såg at det var nødvendig å bygge vegar som gikk aust-vest.
Bygginga av den nye Karl Johan-ve gen skapte ei ny tid, og det var stor fest i begge
land da franskmannen med stort folge åpna vegen i 1835. Da var det og bygd ei
nybygd fjellstue, Nybygget, ved vegen på norsk side. I dag heiter staden Kongsstua.
og dei gamle husa er borte.
Den nye vegen skapte auka ferdsel mellom landa. Men vegen fekk kort levetid. Alt
i 1865 vart den nye Jamtlandsvegen åpna. Den vart lagt langs Innsvatnet og langs
Inna nedover. Dermed vart det mindre behov for fjellstua i Nybygget, men ei ny fjell
stue vart bygd i Sandvika. Karl Johan-vegen er i dag museums- og turistveg.
Fjellstua i Sandvika har ikkje lenger funksjon som overnattingsstad for farande
folk. Etter at ulike aktorar prøvde å drive fjellhotell her, slo Sparebank 1 det under
seg, og staden er i dag kurs-senter for bankfolk.
Den nye Jamtlandsvegen vart opp gjennom åra sterkt utbedra, og svenskane har
etterkvart valt å levere både slip- og sagtommer til foredling på norsk side. Norske
Skog i Skogn og trønderske sagbruk gjer at det dognet rundt går store verdiar frå aust
til vest. Jamtskyssen har fått anna innhold. Trailersjåførane treng ikkje å overnatte på
gardar langs ruta. Men forholdet mellom verdalingar og Kjetil Jamtes etterkommarar
er fortsatt like godt.
Ufredstider
Som vi alle kjenner til, gjorde storpolitiske forhold nordmenn og svenskar til fiendar
i ulike krigar, sjol om verdalingar og jamtar aldri såg på kvarandre som det. Det var
nok fleire enn den Iranske krigaren som gjerne såg at Skandinavia var eitt land.
Kongane ville ha skatt frå så mange som muleg, og ville derfor legge under seg nytt
land. Dette gikk spesielt hardt ut over jamtane, som i periodar vart skattlagt av kon
gane i begge land. I den samanheng er det verdt å merke seg korleis flagget åt jam
tane ser ut. Midt i felta med grone, kvite og blå striper er det norske riksvåpen. Det
viser at banda vestover enno er sterke.
På ein haug ved Steinsgropa står ein hog minnestein. Den skal minne folket om
det som skjedde em septemberdag i 1658. Etter Den store nordiske krig var begge
trøndelagsfylka på svenske hender. Da var det Jorgen Bjelke greip inn. Han var em
yngre bror av Ove Bjelke på Austråt, som hadde gifta seg til dette adelssetet på
Ørlandet. Dei to brorne kom frå ei adelsslekt i Danmark. Slekta hamna i Noreg i
1537, på Elmgaard i Smålenene, som i dag er Østfold. Jorgen hadde fått militær
utdanning i Danmark, og var med i Hanmbal-feiden 1644-45. Etter det var han i kei
sarleg teneste i kampane mot svenskane i Tyskland. Etter freden i Westfalen vart han
lensherre over Idd og Marker, og seinare over Agdesiden og Bratsberg len. Da det
braut ut ny krig i 1657, vart Jorgen Bjelke utnemnd til norsk generalkommisarius og
EIN DAL FULL AV HISTORIE OG DRAMATIKK

----
28 H&FIS-A
----
øverstkommanderande nord
afjells - med særleg oppgåve å
ta igjen Jamtland og Hårjedalen.
Sjøl hadde han kommandoen
over styrken ved Halden.
Ansvaret for styrken nordafjells
vart derfor overlate til vennen
frå krigsskolen i Danmark;
Eilenk Visborg. Festningen på
Kristiansten i Trondheim var
inntatt av svenske styrkar, men
okkupasjonsstyrken hadde
vanskar med å halde på makta.
Em liten hær av soldatar var
derfor samla for å komme til
unnsetning. Nordmenn som
fekk greie på det ville sette inn
mykje på å hindre denne hjelpe
styrken, men var makteslause.
Da var det Jørgen Bjelke greidde
å samle em leiehær. Han greidde
å organisere em hær av "horder"
og "sygner", som det står på
minnesteinen. På meir moderne
norsk betyr det at soldatane var
hordalendmgar og sogningar.
Eilenk Visborg hadde lært
moderne krigføring med krutt
våpen. Det vart avgjerande for
utfallet av kampen i Inndalen.
I blankvåpen-tida foregikk
alle slag på ei slette, der karane
braka saman mann mot mann.
"Visborgstøtta" ved Steinsgropa. Steinen vart reist av Inndal
Ungdomslag i 1908, i samband med 250-års minnet for tref
ninga. Inskripsjonen på steinen vart gjort av Nils O. Suui. Karen
som står ved sida av støtta har vi ikkje namnet på.
Nesten slik var det og etter at det vart vanleg med krutt-våpen. Hærane stilte opp på
to rekker, der fremste rekke skaut mens bakre rekke ladda børsene på nytt. Eit mus
kettgevær hadde ei drepande rekkevidde på ca 150 meter. Eilenk Visborg hadde lært
den nye krigskunsten, å legge soldatane i dekning, sjøl om det var rekna som feigt. I
terrenget langs elva mellom Bergstuggu og Rotmoen la han leieknektane i stillingar
for å vente på svenskehæren som kom marsjerande nedover dalen. Brått small det
fleire salver, og svenskar fall i haugevis - utan at dei såg fienden. Denne kampen er
av krigshistorikarar kalla den første geriljakamp. Den var så effektiv at det braut ut
vill panikk i svenskehæren, og dei som enno var i live rømte austover. Heile krigen
varte berre nokre timar, men var avgjerande for kva som skjedde vidare med Noregs
historia.

----
29 H&FIS-A
----
Da meldinga om slaget i Inndalen nådde Trondheim, rakna det heilt for styrken på
festningen, og dei så seg nøydt til å trekke unna og aust over Stjørdalen. Dermed var
grunnlaget lagt for at Noreg igjen kunne oppstå som fritt og udeleleg land. Det er van
skeleg å sjå for seg at vi hadde fått samlinga på Eidsvoll i 1814 og den fulle fridomen
i 1905 om Noreg hadde von eitt Sør-rike og em enklave i nord, utan Trøndelag.
Krigane i Europa førte nordmenn inn i krigar dei forsto lite av. Karl den tolvte var
ein kngarkonge som utarma Sverige for å finansiere krigane han var med i ute i
Europa. 11718 kom enda em hær ned over dette dalføret. General Armfeldt kom med
rundt ti tusen mann og mykje tungt utstyr. Det var derfor nødvendig å bygge em veg
for å komme fram forbi Hermannsnasa, og i myrene måtte det leggas kavel av treverk
for å komme fram med tungt utstyr, sjøl om provianten for em stor del gikk på eigne
bein. Tusenvis av storfe var rekvirert eller røva undervegs.
I kyrkjene i Verdal samla allmugen seg til bønn framfor den krigen dei visste ville
komme. Her vart det ikkje bedt: "Fri oss frå krigen", men "fri oss frå finnane"! Folket
i Verdal frykta leiesoldatane frå Finland, som hadde rykte for å fara hardt fram. At
kanskje fleirtalet av hæren var tvangsutskrivne jamtar skapte inga redsel. Det var jo
vennene til folket ned over dalen.
På Stene Skanse var svenskane venta. Men nordmennene var ikkje budde på at
karoliner-hordane skulle koma bakvegen mot skansen. Slaget var derfor kort, og
nederlaget totalt. Det var få falne på begge sider. Korleis det gikk med svenskehæren
veit alle. Karl den 12. vart felt ved Fredriksten, og krigen var over. For karolmarane
var det berre dødsmarsjen over Tydalsfjella igjen, og folk i begge riker kunne begyn
ne å bygge opp landa sine.
Ved Levrmgan i Inndalen står bautaen over husmannen Stor-Ingvald
Landfallnesset, kjempen som fall i sabelkamp med svenske soldatar. Det er ulike ver
sjonar av det som hendte. Det heiter seg at han kjempa som eit vilt dyr mot over
makta, med den heimsmidde sabelen sin. Da han fekk eit hogg som var så kraftig at
han mista eine foten, humpa han seg bort på burstrappa og kjempa vidare med bein
stubben på trappa. Soldatane hadde bedre våpen enn han. Sverd typen som vart kalla
"karolinervårja" var lengre enn den korte sabelen til husmannen, og utfallet var gitt da
dei storma på han. Men da han omsider fall om, låg det sju-åtte svenskar i lag med
han.
Dette er historia som enno lever. I svenske dokument frå den tida står det i em rap
port: "Ingen falna". Kva som er rett kan mgen vite sikkert i dag, men den karolinske
hæren oppretta em gravplass ved feltlasarettet i Sul. Der er det gravi fram bein av over
tretti mann. Om desse var døde av sjukdom, blykuler eller sabelhogg er aldri under
søkt. No er beina samla i ei fellesgrav i hagen på Litlmoen i Sul. Sabelen etter Ingvald
er i privat eige. Den har tydelege hakk, som viser at det er hoggi egg mot egg med
han.
Krigane mot svenskane hadde ulike ansikt opp gjennom hundreåra. I 1825 var
tida slik at det vart arrangert ein militærmanøver på norsk side. Da var alle svenskane
redde for at dei kom til å koma under skarp eld. Men ikkje eit skott fall, og på heim
turen reiste dei em minnestein ved Vaterholmen. På den står det berre eitt ord:
Tacksamhet".
EiN DAL FULL AV HISTORIE OG DRAMATIKK

----
30 H&FIS-A
----
----
31 H&FIS-A
----
Så kom 1905
Da frykta folk i dalen at det enda em gong kom til å flyte blod mellom grannar. På
Garnes, Skavhaugg-gardane, Inndalsgardane og i Sul låg mobiliserte nordmenn frå
det meste av fylket. Ventetida vart på em måte kamuflert som em stor manøver. Men
det var klar sabelrasling overfor svenskane. Nordmennene var budde på kamp for full
nasjonal fridom og reint flagg. Kvar dag vart dei nydikta nasjonalsongane sungi, og
kampviljen var på topp. Dette var klare signal til dei store som satt og forhandla i
Karlstad. Mens stemninga var på det hogaste kom det sivile hestkjorarar fra
Jamtlandet og hadde ærend i Noreg. Dei vart fanga, men slepte fri, da dei svor på at
all sympati var på nordmennene si side.
I ettertid har historie forskarar funni ut at det aldri var fare for krig. Dronning Sofie
hadde nemleg fått mannen sin, kong Oskar den andre, til å skrive under på em høg
tideleg avtale for ho ville seie ja framfor alteret. Han måtte sette namn og segl under
ein lovnad på at han aldri skulle utgyte blod med å starte krig, "och allra minst over
for våra norska broder" (!).
•~-. c t—V
Mannskap frå Trondhjemske Kavalerikorps' Landstormkorps hadde
Garnes som base under mobiliseringa hausten 1905.
Forrige side: Stor-lngvald-støtta ved Levringan

----
32 H&FIS-A
----
Karlstad-forliket gikk ut på at grensefestningane skulle leggas ned. Ingen festning
fekk byggas nærare grensa enn femten kilometer. Det var bakgrunnen for at det etter
forliket vart sett i gang bygging av eit forsvarsverk i Inndalen. Em festning på kvar
side av elva, samt eit stjerneforma blokkhus på eit platå over Vaterholmen skulle sikre
at ingen kom fram etter vegen uten å bli mott av bly. I tillegg til styrken som skulle
leva i kasemattene i fjellet skulle det vera mannskap i em leir ved elva lenger nede.
Stortinget sette av pengar til festmngsprosjektet i Inndalen kvart år fram til 1916,
da festningen sto ferdig. Desse pengane skapte gode tider i lokalsamfunnet. Det vart
arbeid til mange i anleggsperioden, ikkje minst med transport. Skip kom med
sement, jarn og andre varer til hamna på Skånes, og derifrå var det hesttransport opp
over dalen. Mange av bondene tente gode pengar på slik kjøring mellom onntimane.
Det mest vanlege var at dei kjorte ned til Skånes em dag. og heim til garden same
Foto frå Sogna med festningsgalleria i fjellet på begge sider av elva.
dagen. Neste dag kjorte dei så opp til festningen, lessa av og for heim igjen. Tredje
dagen var det ny tur ned til Skånes. Slik tente em bra, men em av leileningsbøndene
tente mykje meir enn dei andre. Han kjorte med to hestar, med laushesten bundi bak
på langvogna. Og han delte ikkje turen i to. Han kjorte direkte opp til anlegget same
dagen, lessa av begge vognene og kjorte heim for han tok kvelden. Xeste dag gikk på
same vis. Det innebar at han aldri kunne unne seg lange pausar, og det blir fortalt at
han sto sidelengs på langvogna og kjorte i trav over flatene i Ness mens han pissa mot
veggrofta. Vegfarande matte berre hoppe unna om dei ville unngå dusj. Dette arbei
det var hardt både for mann og hestar, men mannen hadde sterk motivasjon for hard
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1940 - BIND A
■'

----
33 H&FIS-A
----
kjøret. Pengane han tente vart brukt til å bygge nye hus på garden, og fire år etter at
anlegget var slutt, kjøpte han seg fri frå leilendmgskontrakten og vart sjøleigande
bonde.
Etter å ha ført krigar mot svenskane gjennom hundrevis av år, fekk vi i 1940 em
ny fiende. Da den tyske krigsmaskin rulla inn over landet hadde det i mange år von
norsk politikk å ruste ned. Det var derfor nøyaktig dei same våpna vi stilte med i
1940 som da vi mobiliserte mot svenskane i 1905. Frå festningen i Inndalen vart det
aldri løyst eit skott, verken frå kanonen i nordre galleri eller frå mitraljøsene i søn
dre. Den tyske overmakta rykka berre inn og tok leiren i bruk til eigne formål. For
den tyske styrken passa det godt med em slik leir ved mellomnksvegen. I
Vaterholmen var det forlagt tyske styrkar under heile krigen. Det skapte ekstra vans
kar for den illegale grensetrafikken som etterkvart kom i gang. Dei dramatiske hen
dingane frå den tida er fyldig omtalt i eit eige bind av Verdalsboka.
I åra etter krigen vart Vaterholmen leir for det nyoppretta Heimevernet, men er no
selt til ein privatmann. Ulike drivarar har forsøkt å få til lønnsam drift i leiren utan å
lykkas.
Leilendingsvesen
Det er grunn til å tru at den første veidemannen og den første jorddyrkaren var frie
menn. Men alt i førkristen tid var det eit sterkt klassedelt samfunn Og fram gjennom
seinmiddelalderen utvikla det norske samfunnet seg slik at vi fekk vår eigen variant
av føydalsystemet. Rike menn og den katolske kyrkja slo under seg gardar, og etter
kvart måtte så godt som alle betale avgifter for å få sitte på bruket. I Inndalen og Sul
hamna gardane under rike handelsborgarar i Trondheim, og under Reinsklostret i
Rissa. Ekstra fart i leilendingsvesenet vart det etter Armfeldt- tida i 1718. Alle gren
der var svært utpinte etter fire månader med svensk okkupasjon, der ein måtte halde
liv i eit mangedobbelt folketal i bygda. Den store landeigaren Rasmus Aagesen Hagen
lånte ut pengar til alle som hadde kommi i vanskar, og slo nådelaust bruka under seg
da misvekst og dårlege tider førte til betalmgsproblem. Denne tida er omtala i eige
bind i Verdalsbok-senen. Her nøyer vi oss med å trekke fram det som skjedde i 1912
og 1920:
Gardane i øvre del av Verdal var samla under begrepet Værdalsgodset, seinare
kalla Værdalsbruket, og så godt som alle bønder her var leilendingar under eigaren
Nikolai Jensen da fedrelandet vart fritt i 1905. Han var eigar av store delar av lands
delen, og det hadde ikkje von så mektig em mann i Trøndelag sidan Lade-jarlane i
middelalderen. Men mot slutten av attenhundretalet var det vanskelege tider i tre
lastbransjen, og Jensen-imperiet braut saman. Da det vart klart at bruket ville bli lyst
ut på salg, greip framsynte menn i Verdal kommunestyre sjansen, og fekk fleirtalet
med på å kjøpe bruket. Frå 1908 måtte leilendingane betale leie til kommunen i sta
den for til ein riking i Trondheim. Det såg dei som eit lyspunkt, men var likevel lei
lendingar. Imidlertid greidde heller ikkje kommunen å sitte med bruket, og i 1912
vart det salg på nytt. Men denne gongen sto dei same framsynte menn fram og sa: -
No har vi sjansen til å avvikle det forhatte leilendingsvesenet, og skape ein sjølei
gande bondestand. Lat oss la bøndene kjøpe garden dei leier. La dei få kjøpe em liten
EIN DAL FULL AV HISTORIE OG DRAMATIKK

----
34 H&FIS-A
----
bit av skogen som hører til bruket. Dermed blir Værdalsbruket em rem skogeigen
dom, som får bruksnummer 2. Sa dei framsynte. Og slik vart det. Det var eit merke
år i bygdas historie.
Det neste merkeåret var i 1920, da Stortinget vedtok å oppheve husmannsvesenet
i landet. Vedtaket opna samtidig for at den nyetablerte Hypotekbanken skulle gi lån
til kjøp av jord. Det lausna ei lavine over heile landet. Leilendingane i Verdalen sto
saman med husmennene og fekk lån i banken for å bli frie menneske. Det lånet dei
fekk var med pant i garden og ikkje i mannen. Lånet hadde ei løpetid på 99 år før
det var innfridd. På det viset kunne dei vel knapt kalle seg frie, idet det skulle gå tre
generasjonar før alt var innfridd. Imidlertid skapte fridomskjensla em positiv biverk
nad: Frå dagen sjøleigarbrevet kunne leggas i skuffa skjedde det noko synleg i byg
dene: Det var anlagt hagar med stakitt, og det kom meir måling på bygningane og ei
kvit flaggstong kom opp på mange gardar. Ei ny tid hadde komi til bygdene.
Dei fnkjøpte gardane hadde mista det meste av skogen som hadde hørt til bruka,
men dei gamle rettane til seterbruk og utslåttar vart som før. Imidlertid fekk slike ret
tar etter kvart mindre verdi. Da kunstgjødsel og grasfrø vart handelsvare fram
gjennom det nye hundreåret stilna det i slåttemyrene, og det same gjorde det på
setervollane. I dag er det mest ruinar etter bygningane på setervollane. Men på nokre
vollar har det komi nye hus. På Melbyvollen er det hus knytta til Sørfjella saubeite
lag, og på Tortåsvollen er det gjetarhytte for Stiklestad Seterlag, som kvar sommar har
kviger på beite i fjellet. Den einaste vollen som har melkekyr, er Sjetthølet felles-seter.
Der er det moderne drift med maskinmelking og tankhentmg etter bilveg.
Salget av Værdalsbruket til eit konsortium av pengefolk førte til at det frå 1912
vart sett i gang store skogsdrifter. Det vart arbeid å få i skogane. Dei som hadde hest
fekk kjøring og tok på seg drifter i storskogen. Andre vada seg ut i djupsnøen med
øks og stokksag. Tigersvansen kom seinare.
Det vart så stor etterspørsel etter folk til skogsarbeid at bygdene ikkje var sjølfor
synte. Etter 1905 vart det raskt avspenning mellom broderlanda, og svenske ung
dommar kom for å ta seg arbeid i skogane vest for kjølfjella. Det vart bedre tider, sjøl
om både svenskar og nordmenn klaga over låge prisar på driftene. Skogsarbeidarane
levde i gisne koier, og livet var fullt av frysing i blaute klede. Men tida førde og med
seg at det vart blodoppfrisking i grender med århundrelang innavl. Mange av sven
skane vart gift med skogskokka i hoggarlaget etter nærkontakt om vinteren. Det var
nye tider på mange vis, og det gikk mot bedre tider for alle.
Alt tømmeret som vart framdrevi frå skogane vart kjørt ut til lunmngsplassar på
elv-melane. Der vart det målt om vårane før det vart rulla på elva for fløyting ned til
lensene ved utløpet av Verdalselva. Inna frakta tømmeret ned dit, og det var og fløy
ting i Tverråa , Trongdøla og Kverna. I desse elvene var det bygd fleire dammar for å
få nok vatn til fløytinga.
Tømmerfløytinga var eit hardt arbeid, men alle som hadde von på hogging og kjø
ring om vintrane såg fram til å få vera med "i løyffn". Det var eit lagarbeid alle likte,
sjøl om det ofte var farlege situasjonar å komme ut for, og alle gikk meir eller min
dre gjennomblaute det meste av dagen. Mange stader danna det seg store haugar av
samanfiltra tommer på grunnene eller i fossane. Da krevdes det vågemot å gå ut på
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
35 H&FIS-A
----
tømmeret og plassere ein dynamittladning som kunne få haugen til å flyte vidare i
den flomstore elva.
I 1957 flaut den siste barka tømmerstokken nedover Inna. Frå da av var det
"svarthaugging" i skogane. Tømmeret vart frakta med borken på, med bil til sagbruk
og sliperi, der det var maskiner som sto for barkinga. Nye tider hadde kommi. Det
var slutt på kampen mot frøssibork i skogane, og etterkvart stilna og dei fleste motor
sagene. Hogstmaskinene har tatt over, og det er få som har heilårsarbeid i
Værdalsbrukets skogar. Koiene og livet med kokkelag er og historie. Koiene er borte,
og alle som arbeider i skogen kjører eigen bil etter skogsbilvegar. I dag kan alle ligge
heime, sjøl om arbeidsplassen er fleire mil unna heimen.
I tillegg til skogsarbeid vart det oppretta arbeidsplassar i skifer-bruddet i
Spjellberget. Dette anlegget var så vidt i gang før 1835, og aktiviteten varierte fram
gjennom åra i meir enn hundre år, inntil drifta stilna heilt i etterkrigstida. Mange hei
mar i dalen hadde steintak av skifer frå Spjellberget. Drifta var heile tida på private
hender, uten at nokon svinga seg opp økonomisk på steindrift.
Bureising
På midten av attenhundretalet vart det rydda små plassar i Inndalsallmenningen og i
Tromsdals allmenning. Fattige folk svalt seg gjennom eit liv i forsaking og slit, i ei tid
der det var om å gjere å ha eigenproduksjon av mat. Den som hadde geiter eller ei
ku svalt mindre, og fleire kunne ha håp om at nyfødde barn kunne nå vaksen alder.
I slike heimar var det mange tragiske lagnader. I slektshistoriene i denne boka kan
em finne tåre fulle forteljingar om vonde tider for folk flest i grendene.
I tida rundt århundreskiftet vart det lysning på mange måtar. Men ikkje alle såg
lyst på ei framtid i heimbygda, og enno lokka utsiktene til å få seg sin eigen farm på
andre sida av havet. Frå dette dalføret var det likevel relativt få som utvandra. Folk
flest satsa tross alt på å skape seg ei framtid i heimlandet, og selskapet "Ny Jord" sti
mulerte driftige folk til nydyrking i norske bygder. Etterkvart kom Staten inn med til
skott til både dyrking og husbygging for den som ville satse på norsk jord. Dette førte
til at det fram gjennom trettiåra, og ein periode etter krigen, kom i gang bureising
både i Sul og Inndalen. Skogmoar vart rydda av iherdige menn som sleit med stub
bebrytar og rothogging, slik at dei kvart år la nye areal under plogen. I Tromsdalsåsan
voks det fram ei lita grend med bureismgsbruk. I to generasjonar levde menneska av
slike gardar, men utviklinga gikk i ein retning som gjorde at brukarane av i dag stort
sett har andre yrke som hovudinntekt.
Dei nye tidene med aukande samferdsel skapte og nye arbeidsplassar på vegan
legg og med brubygging. For eksempel vart det bygd ny St. Olavs bru fire gonger på
Jamtlandsvegen. Den første var ferdig i 1863. Den vart skifta ut med ei midlertidig
bru i 1942, ei bru som var frakta frå Steinkjer, som var under oppbygging etter bom
binga. Denne "krigsbrua" vart utskifta med ny i 1953. Denne brua står enno, men da
vegen vart omlagt forbi det farlege bergpartiet i "Skippet", vart brua berre turist- og
museumsbru. Ny veg med ny bru vart opna 13. oktober 1986.
EIN DAL FULL AV HISTORIE OG DRAMATIKK

----
36 H&FIS-A
----
i--
St. Olavs bru slik den så ut i 1 924. Den var ferdig i 1 863.
Skole og undervisning
I fedrelandssalmen skriv Elias Blix om kunnskapsnivået mellom folk av allmuen:..."
og vankunna ljoset gøymde". Folk flest i norske bygder kunne verken lese eller skri
ve. Ved folketellmga i 1801 vart det sett ei stjerne ved navnet til Ando Indal frå
Vester-Inndalen. Fotnoten som forklarer stjerna fortelFDen eneste af almuesbefolk
mng i Øvre Værdal som er lese- og skrivekyndig". Han hadde fått militær utdanning
som gjorde at han hadde lært seg denne kunsten. Enno skulle det gå em generasjon
for folk flest fekk nokon form for skolegang. Forst etter at ein fekk lova om allmu
geskolar på landet i 1860, tok vankunna til å vike. Ut gjennom 1860-åra var det
omgangsskolar i alle grender, og alle ungane fekk ei mimmumsundervisnmg. I
Inndalen og Sul vart det oppretta eigne skoleknnsar for Steine, Garnes og Sul. Det
var enno så få som kunne skrive at dei tre krinsane fekk felles protokoll.
Stene krins gikk raskt inn i Garnes-krmsen, og omgangsskolepenoden vart svært
kort. Skolen vart verande fast på eit loft på Garnes, og var der fram til det var bygd
ny skole i 1920. Den var i bruk til det vart bygd ny skole i Garnesmarka i 1979.
I Sul vart det fast skole i 1860. Dei forste åra var skolen fast i Karlgarden og sei
nare pa Brennmoen. Frå 1890 var skolen igjen i Karlgarden. I 1912 sto nyskolen fer-
OG FOIK - INNDAIEN OG SUL 1 800-1940 - BIND A

----
37 H&FIS-A
----
jr ' li IM i I fc T -
;■, s i il ri. I j 'rt/MMr iiil iii iirfwli 1
%
W
■ »
Å
Storskoleklassen på Garnes 1917/18. Sittende f. v.: Oline Haugan (Skandsen), Ingeborg Kriken (g. Bjørsmo),
Konstanse Garli (g. Indal), Inga Indal (g. Olofsson), lærer J. Johnsen, Magna Aasan (g. Storstad), Gudrun
Skavhaug (g. Moe), Ingeranna Bergstuen og Astrid Skavhaug (g. Hjelde). Stående f. v.: Olaf Berntsen Kvelstad,
Sverre Svartaas, Bjarne Inndal, Ingemar Molden, John Kriken, Lars Johnsen (d. 1922), Oddgeir Wohlen, Ingolf
Rotmo, Kåre Heggås, Einar Skavhaug, Ingemar Ottermo.
dig, Den var i bruk til 1989. Da var det berre to ungar i krinsen, og Sul-krinsen vart
slått saman med Garnes. Nye tider og nye vegar gjorde det forsvarleg med skoleskyss
dei to milene ned til Inndalen.
Den utfyllande delen av skolehistoria kan ein lese om i kulturbindet av
Verdalsboka. Her nøyer vi oss med å ta med at det på trass av lov om opplæring tok
lang tid før alle i grendene kunne lese og skrive. Opprinneleg var det klokkaren som
forsøkte å få dei unge til å lære så mykje kristendomskunnskap at dei sto til konfir
masjonen. Når det var snakk om lesing, skriving og rekning, vart det meir fart i
undervisninga etter at Klæbu Seminar vart oppretta. Her vart det utdanna unge menn
- og nokre få kvinner - som vart lærarar i full stilling. Likevel var det ei absolutt
mimmumsundervisning ungane fekk. Og det vart skilnad på gutar og jenter. Gutane
skulle lære både å lese og skrive skikkeleg, mens jentene - særleg fattige husmann
sjenter fekk nøye seg med å lese. Når dei kunne skrive namnet sitt med griffel på
steintavla var dei rekna som ferdig utdanna, og vart tatt ut av skolen. Elenanna

----
38 H&FIS-A
----
Hellanvald frå Hellbakkan (1865-1948), seinare gift Indal, fortalde at ho var lei seg
over at ho måtte slutte etter seks vekers skolegang. Da hadde ho nådd målet for jen
ter av fattigfolk, og måtte ut for å fø seg sjøl. Ho mintes og den dagen ho som tolvå
ring jente fekk eta seg mett for første gong.
Det tok tid før allmugens barn kunne skrive og lesa skikkeleg. Enno i 1906 vart
det skrevi "m.ph.p." (med paaholden pen) under namn i protokollen. Og enkelte
som skreiv namnet sitt sjøl skreiv det med skrivefeil som ga eit namn utan meining.
Pedagogikken var det så som så med: "A siger a og B siger be", messa læraren
framfor dei storøygde ungane. Og alt som skulle lesas eller skrivas var enno på dansk.
Det gjorde det neppe lettare å komme seg ut av vankunna. Ein merkedag var det ein
junidag i 1906. Da kalla Kristoffer Indal krinsstyret inn til eit møte heime hos seg sjøl.
Han fremma ei sak for styret: Innføring av det nye, norske landsmålet i skolen i
bygda. Ifølge protokollen var det ingen som stemte for å halde fram med undervis
ning i dansk i Inndalen og Sul. Men protokollen vart ført på dansk heilt fram til 1926.
Da hadde dei som hadde lært norsk kommi så langt at dei sjøl hadde barn på sko
len. Georg Tromsdal var den første som skreiv norsk i protokollen.
To generasjonar seinare var det barnebarna til dei som fekk landsmålet inn i sko
len som var på barrikadane for å få det vekk i den neste målkampen. Men da hadde
det språket som vart tatt i bruk vorti sterkt fornorska undervegs.
Kulturliv
Etter at analfabetismen var avvikla gjennom allmenn skolegang vart det ei ny tid på
mange plan. I grendene voks det fram lag og foreiningar i stor fart. I Inndalen fekk
em eit lag som heitte Inndalens samtalelag, som i 1904 vart til Inndalens
Ungdomslag. Her var det langt frå berre unge som var med. Alle samfunnsbevisste av
begge kjønn vart med i laget, som hadde handskrivne protokollar, som vart kalla
"avis". Her kunne dei drøfte tankar i tida. Ein av debattane var om kva som var den
beste giftealder for menn og kvinner. Menneske med dikteriske evner fekk og sleppe
til i lagsavisa. Elles var det naturleg at det i tida rundt 1905 var mange som dyrka den
veksande patriotismen.
Gjennom ungdomslaget vart det tatt initiativ til ulike kulturtiltak. Mellom dei var
reising av fleire av dei minnesteinane som enno står i bygda. Steinen over slaget som
fridde Trøndelag frå svensk okkupasjon vart reist til 250-årsminnet i 1908. Da var
både Fylkesmannen og folk frå sentrale styremakter tilstades.
Eige forsamlingshus var i mange år eit mål for ungdomslaget. Laget fekk kjøpe det
huset som hadde von matsal i Malså gruver mens det hadde von drift der. Da starta
eit stort dugnadsarbeid med hestkjøring av tømmer. I to somrar kjørte frivillige menn
med hestlass frå Malsådalen og opp til den tomta dei hadde skaffa seg, og i 1921 sto
huset ferdig.
Lidarheim vart namnet på det nye ungdomshuset, eit namn etter den ånda som
den tida herska i den frilyndte ungdomsrørsla, etter forslag frå Kristoffer Indal. Det
vart eit hus som vart brukt av alle lag i bygda, eit kulturhus for alle. Her var stor
spennvidde i tilstellingane. Den eine kvelden kunne det vera em lystig fest med dans
og fyll. Den neste dagen var det Baptistmenigheten som hadde møte, og ein annan
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
39 H&FIS-A
----
kveld kunne det vera Norsk
Bygdekino som samla folket. Før
fjernsynet kom inn i alle hei
mane gikk alle inndalingane på
alt som var av arrangement på
Huset. "Huset" med stor H. Alle
var glade i huset, og det var der
for med vemod og uvilje bygde
folk gikk til den siste dugnad,
med å rive det ned og brenne dei
siste restane på ein lunningsplass
i Tverråmoan. Da sto eit nytt
grendehus ferdig, etter ein lang
.
Og god dugnadsinnsats SOm "Lidarheim", Inndalens "kulturhus" i nesten åtti år.
skapte nytt og godt samhald i
bygda.
Den 8. august 1880 vart Verdal Baptistmemghet grunnlagt av vukubyggen Fredrik
Nielsen. Den første tida var det folk frå Sjøbygda som vart med. Men etterkvart flom
ma vekkelsesbølger inn over bygdene, og mange melde seg ut av statskjerka for å la
seg bli døypt som vaksne, med full neddykking. I mange grender fall såkornet frå
Nielsen på steingrunn og mellom tornar. Men i Inndalen voks det fram ei sterk grem
■ *-«* -<
Frå ein vaksendåp ved Bråttåenget ca. 1 930.

----
40 H&FIS-A
----
-di 't® X_s» i* »«
Q
i—». , <. V:
> fciv ■
å
Bapfist-friluftsmøte i Vester-Åsan sommaren 1932.
Første rekke f. v.: Jorunn Årstadvold Jørstad, Signe Olsson Skei, Agnes Kristiansen Årstadvold, Matteus Skavhaug,
Konrad Høgli, Olaug Høgli Skavhaug, Konstanse Garli Indal, Ingeranna Garnesmo Bjørsmo og Magnhild
Ottermo Myhre.
Andre rekke: Anna Ottermo, Charlotte Åsan Hybertsen, Karen Åsan med John Hybertsen på arma, Inger Melby,
ukjent, Inga Garli Olsson, Magnhild Garli, Margot Fossness Garli, Sigrun Sakshaug Garli, Hanna Skavhaug,
Målfrid Vikvang?, Klara Berg, ukjent.
Bakerste rekke: Johannes Garberg, Olaf Garnesmo, Magnus Bjørsmo?, Arne Bjørsmo, Ole Martin Garberg, Einar
Skavhaug, Ole Martin Snippen, Oline Garberg, Anders Ottermo, Odin Vikvang, Asmund Bjørsmo, Martin
Garnesmo, OleJ. Reiren, Kolbjørn Skavhaug, Lorents Rofmo, Leonhard Myhre og Helge Garli.
av memgheten, slik at det etterkvart var halvparten av bygdefolket som var døypt i
Inna. Slike dåpsseremomar var det mellom andre stader ved Bråttån. Det samla
mange skodelystne, av folk som hadde valt å stå på sidelinja, i dobbel forstand.
Baptistmemgheten i Inndalen sette sm spesielle farge på kulturlivet i bygda. Em
sterk pietisme skapte eit skisma i bygda, men motsetningane var aldri større enn at
alle i bygda gikk på møter og basarar som vart arrangert på forsamlingshuset. Eit
biprodukt av kristenlivet i bygda førte til em sterk stimulans av song- og musikkli
vet. Og mange lærte seg å traktere strengeinstrument som eit biprodukt av si guds
dyrking.

----
41 H&FIS-A
----
Baptistmenigheten i Inndalen skaffa seg tomt til eige forsamlingshus, men kom
aldri så langt at planane vart realisert. Dyrtid og fråfall gjorde at mismotet stoppa pla
nane. Og etterkvart stilna salmesongen på moter i heimane og. Men i mange år var
det søndagsskole i gang i regi av memgheten, og her gikk ungar frå heile dalforet.
Den siste søndagsskolelærar for baptistane var Charlotte Hybertsen. Ho heldt skolen
i gang til høg alderdom, inntil Brit Indal Myklebust starta sondagsskole i sekstiåra.
Da ho flytta frå bygda vart det stilt med kristent barnearbeid til sokneprest Halvor
Gregersen i Vuku fekk med frivillige i Inndalen i åttiåra. Men etter den tida har det
vorti pusta lite til glorne under det lokale kristenliv i bygda.
I dag er gamle stridsspørsmål lagt vekk, og det er eit godt samarbeid mellom
restane av Verdal Baptistmenighet og Den norske kyrkja. I jubileumsboka for Vuku
kjerka kan em lesa meir om denne utviklinga.
I tida rundt 1905 vart det starta mange lag og foreiningar i bygdene. Inndalen val
den einaste grenda i Verdal som ikkje hadde noko fråhaldslag. Men i 1939 stifta lærar
Ola Mo barnelaget "Von". Det leid liuidlertid em stille dod da han etter eit par år flyt
ta frå bygda.
Idrettslaget som vart starta etter krigen, fekk til idrettsbane og hoppbakke, og
enno blir det arrangert Fånett-renn og Stormyr-renn. Laget har grasbane ved
"Gammel-Steinsbraa" og grusbane ved skolen.
Inndalens første fotball-lag? Fremste rekke f.v.: Sverre Svartaas, Ole H. Garli, Olaf E. Indal, Einar Garli, Helge
Garli. Midtre rekke f. v.: Nils Wohlen, Manfred Levring, Johan Aasan, Oddgeir Wohlen. Bakerst: Per Rotmo og
Ingolf Rotmo. Fotoet er tatt ca. 1 920.
EIN DAL FULL AV HISTORIE OG DRAMATIKK

----
42 H&FIS-A
----
i m
I T
*■
. Å
■tei
T
->
.\
Jultrådskyting på Svegjaiet i Inndalen ca. 1920. Bak fra v.: Ole Svegaard, Frantz Åstrøm, Johan Aasan, Olaf
Høgli, Anton Skavhaug, Olaf Svegård, Kristoffer Indal. Nederst fra v.: Anton Aamo, Ole Svartås, John O.
Wohlen, Ole Aasan, Paul Sætran, Einar K. Indal, Olaf Arstadvold.
I trettiåra oppsto ei politisk ungdomsrørsle i landet, og ein fekk arbeiderung
domslag. Desse kom i konkurranse med dei frilyndte laga, og det vart i mange gren
der for få ungdommar til to lag. I Inndalen var det stopp i alt lagsarbeid under kri
gen, og etter freden stilna det i det frilyndte laget. Eit arbeidarungdomslag fekk og
kort levetid. Dette førte til at det vart starta eit Bygdelag, der einaste målet var å ta
ansvar for at bygda hadde eit forsamlingshus.
Ola Five frå Kvam starta Det frivillige skyttervesen i 1893, og da den spente tida
fram mot 1905 kom, var det skytterlag i alle bygder. I Inndalen heitte laget først
Kvernmo skytterlag, der den første banen var. Seinare vart det skytebane på
Svegjerdet, og da Lidarheirn var ferdig, vart det anlagt ny skytebane med standplass
på baksida av huset. Skivene var plassert ved foten av skibakken. Aktiviteten i skyt
tarlaget avtok. Tanken til Ola Five var at em skulle ha em hær av frivillige under
våpen i alle bygder. Men forsvarstanken kom meir og meir i bakgrunnen, etterkvart
som forholdet til våre naboland vart meir avslappa. Da det var bygd nytt forsam
lingshus i Sul vart det samtidig bygd nytt sentral-skytebaneanlegg her. Em viktig del
av aktiviteten er no trening og avlegging av storviltprøven framfor elgjakta kvart år -
i konkurranse med Jeger- og Fiskerforeningens jaktskyteanlegg i Tromsdalsåsene.

----
43 H&FIS-A
----
Kvinnene fekk og sine eigne lag. Både i Sul og Inndalen vart det starta misjons
foreiningar og sanitetsforeiningar som arbeidde for bedre forhold for alle. I Inndalen
var det og ein kvinneforeming som arbeidde for finnemisjon. Men det var stort set
dei same kvinnene i alt slikt foreiningsliv Baptistkvinnene var drivande krefter når
det var snakk om møter og basarar til inntekt for misjon i andre land og mellom
samar i vårt eige land.
Mellom dei mange oppgåver sanitetslaga tok på seg var å bygge badstuer. Denne
badstu-perioden fekk kort levetid i alle bygder. Den raskt veksande levestandarden
førte til at alle heimar etterkvart hadde eigne bad.
Etter at inndalingane hadde greidd å få til Lidarheim, kom det ofte sulingar dit på
festlege tilstellingar. Men dei hadde likevel drømmen om eige grendehus. Det vart em
realitet i 1980, etter eit langt dugnadsarbeid i bygda. Nyhuset vart eit samfunnshus
som drog folk langvegs frå for å leie det fine bygget. Sagamarsjen og sentralskyteba
neanlegget gjorde og sitt til at ei så lita bygd kunne makte å bygge så stort eit hus. Og
det tok berre ti år før bygdefolket kunne samlas til "gjeldfrifest". I dag er Sul sam
funnshus ein fest- og møteplass for langt meir enn sulingar. Etter at huset kom vart
det starta eit aktivt songkor. Sul Sangkor arrangerer årlege revyar som er kjent langt
utom Sul-bygda.
Baptistkvinneforeningen i Inndalen samla på Krika. Foran f. v.: Margrete Skavhaug, Magna Kristiansen, Signe
Vikvang, Konstanse Indal og Anna Ottermo. Bak f.v.: Mette Vikvang, Margot Garli, Magnhild Garli, Petter
Vikvang, Kristine Høgli, Hanna Skavhaug, Inga Olsson og Maren Skavhaug.

----
44 H&FIS-A
----
Epilog
Historia til menneska i Inndalen og Sul avvik lite frå historia til folket i andre av
Noregs dalar når det gjeld kampen for det daglege brød og eit bedre liv. Den kampen
var lang og hard opp gjennom hundreåra. Det er ei forteljing om liv i slit og armod
for folk flest. Når em les slektshistoriene til folk frå alle heimane, ser ein at det var
mykje flytting mellom plassar og mellom leilendingsbruk. Alle strevde for å skape seg
eit bedre liv for seg og sine, og forsøkte å komme seg til em plass det var litt feitare
og sikrare enn plassen dei sist var på. På slutten av attenhundretalet og eit stykke inn
i det tjuande århundret kom mange frå fattigheimar seg over til Amerika, der drøm
men om eit friare og bedre liv lettare kunne bli realitet. Mange gjorde det bra på
andre sida av havet, men etterkvart vart det og lettare for alle som var igjen i gamle
landet. Dei nye tider kom på begge sider av havet, og i dag er velstanden større enn
våre besteforeldre nokon gong hadde våga å tru på. Det gjeld både materiell velstand
og kulturell utvikling. Folkeopplysninga har gått framover på alle område, og få
snakkar om "gode gamle dagar" som bedre enn dagane ein har i vår tid.
Kjelder:
Snorri Sturluson: Kringla Heimsins.
Islandske ætte-fortellingar.
Gyldendal og Aschehougs Store Norske leksikon.
Artiklar i ulike årbøker, Verdal Historielag og den N
Bernt Karlgård. Gammelt og nytt fra Sul.
Jubileumsboka for Vuku: "Kjerka varn
Ivar Indal: Gardshistorie.
Gamle protokollar frå lagsliv i Inndalen og Su
Muntlege kjelder i Inndalen og Sul.
■rske Turistforening, nedtegningar etter John Suul

----
45 H&FIS-A
----
KVERNMOEN

----
46
----

----
47 H&FIS-A
----
KVERNMOEN
GNR. 220
Kvemmoen 1927, sett fra nord. Foto
Kvernmoen er trolig ryddet i første halvdel av 1600-tallet. Nyrydderne i kongens all
menning skulle ifølge Kristian IVs recess 1 nyte fnhet for å betale skatt og landskyld
et visst antall år, men samtidig ble de regnet som kongens husmenn. Når rydningen
ble skyldsatt, ble oppsitteren leilending under Kronen.
Gården ble skyldsatt i 1672 sammen med Lmdset. I 1683 ble den kjopt opp av
lagmann i Trondheim, Peter Drejer, og ble mnlemmet i Sul og Helgådalens eller Sul
og Nybyggernes gods, som var forloperen til Værdalsgodset.
Fra starten bestod gården av to bruk, Kvernmoen ostre og Kvernmoen vestre.
Dette fortsatte fram til 1841, da brukene ble slått sammen til ett, og etter den tid er
gården blitt drevet som ett bruk.
Kvernmoen tilhørte Værdalsgodset og Værdalsbruket inntil Verdal kommune
solgte Værdalsbruket i 1912. Ved salget holdt kommunen unna godsets leilendmgs
gårder med tilstrekkelig skog, og Kvernmoen var så leilendingsgård under kommu
nen fram til den ble solgt til oppsitteren Ole Pedersen Kvernmo i 1920.
På grunn av beliggenhet og vegforbindelse lå Kvernmoen under Arstad skolekrets
fram til det ble bygd bilveg fram til gården fra riksveg 72 (Jamtlandsvegen) sist på

----
48 H&FIS-A
----
1940-tallet. Før den tid var vegforbindelsen til Årstadbakkan etter kjerreveg og bru
over Kverna, og til Inndalen via kjerreveg over skogen fram til Skavhaugg øvre.
Kjente brukere fra tida etter 1800:
KVERNMOEN ØSTRE
Mikkel Johansen (1742-1822) og Beret Svendsdatter (1745-1825)
Mikkel Johansen var født i 1742 på Skavhaugg øvre og var sønn av Johan Samuelsen
Skavhaug og kone Marit Johansdatter. Faren var for øvrig født på Kvernmoen vestre,
og det har vært mye flytting fram og tilbake mellom Kvernmoen og Skavhaugg i
denne slekta.
Mikkel kom til Kvernmoen østre i 1781 og var bruker fram til sin død i 1822.
Kona til Mikkel, Beret Svendsdatter, som døde i 1825, var født i 1745 på Arstad og
var datter av Svend Jensen Aarstad, som inntil 1742 var bruker på Inndal vestre.
Mikkel og Beret ble gift i 1779, men ekteskapet var trolig barnlaust, slik at det ikke
var noen etterkommere av dem.
I 1801 var det tre andre personer som bodde sammen med Mikkel og Beret, og
som trolig hadde bodd der i en del år og derfor bør nevnes. Det var inderstenke
Gunmld Olsdatter, f. 1756, hennes sønn Arnt Johnsen, f. 1793, og tjener Peder
Bårdsen, f. ca. 1782. Nokså sikkert var nevnte Peder Bårdsen også Gunnilds sønn.
Gunhild var født på Arstad søndre av foreldre Ole Arntsen Arstad og kone Gunhild
Svendsdatter, som var søster av Beret, kona på Kvernmoen. Gunnild Olsdatter ble gift
i 1778 med Bård Pedersen Kvello mens hun tjente i Levringan, og de fikk sønnen
Peder på Bjørkvald i 1782. Hvor mannen hennes ble av, har vi ikke funnet ut, men i
justisprotokoll fra 1794 finner vi at "gift Kone Gunnild Olsdatter Qvelmoen har ladet sig
besvangre under hendes Mands Undvigelse til Sverrig", og for dette er hun idømt dob
belte leiemålsbøter med 14 Lod sølv eller 12 riksdaler. Men da Gunnild i 1793 døper
sønnen Arnt, som altså var "resultatet" etter et eventyr med drengen John Pedersen i
Midtholmen, er hun oppført som enke, så mannen er kanskje død i Sverige i mellom
tida? Mikkel og Beret på Kvernmoen er blant fadderne, og Gunnild og de to sønnene
fikk kanskje komme til Kvernmoen etterpå, for de var jo i slekt med gårdfolket, og
det var god bruk for hjelp på gården. Peder Bårdsen ble for øvrig gift i 1819 med
Mana Sivertsdatter Trøgstad, og de kom til en plass under Lindset og fikk sønnen
Sivert Pedersen i 1820. Hvor det ble av dem siden, er ikke kjent, men sønnen Sivert
ble gift i 1847 med Mette Johnsdatter Hage, f. 1823 på Landstad. 1 1865 finner vi
Sivert og Mette i Tromsø, da kaller de seg Follo, og Sivert er tømmermann.
Arnt Johnsen derimot kjenner vi mer til. Faren hans var altså ungkar John
Pedersen, dreng i Midtholmen. Arnt ble gift i 1817 fra Lindset med Malena Larsdatter
Indalsvald, f. 1790 på Gjermstadvald, og vi finner igjen dem som husmannsfolk på

----
49 H&FIS-A
----
Svegjerdet og Skansen, før Arnt fikk bygsel på Inndal mellom i 1836, se mer om dem
der. Gunnild dode hos sonnen Arnt Johnsen på Skansen i 1836.
I Verdalsboka, bd. V, skriver lektor Musum at neste bruker på Kvernmoen ostre var
Johannes Ellevsen. Dette er ikke kronologisk helt korrekt. Johannes Ellevsen bodde
på Arstad søndre og dreiv denne gården. Kanskje hadde han bygsel også på
Kvernmoen ostre, men det var nok broren Kristoffer Ellevsen som dreiv gården fra
1822 og utover til ca 1840. Da byttet de garder, slik at Kristoffer flyttet til Arstad og
Johannes til Kvernmoen.
Kristoffer Ellevsen (1790-1864) og Anne Ellevsdatter (1800-1874)
Kristoffer Ellevsen var fodt i 1790 på Kvernmoen vestre og var sonn av Ellev Pedersen
og kone Maren Larsdatter. Han ble gift i 1821 med Anne Ellevsdatter Kvam, f. 1800
på Kvam i Volhaugen (se Okkenhaug-ætta, Ysse). Kristoffer var gårdbruker på
Kvernmoen ostre fra ca. 1822 og som før nevnt på Arstad søndre fra ca. 1840. Han
døde som bonde på Arstad i 1864 og Anne som kårenke i 1874.
Barn:
82. Beret Marta, f. 1825 på Kvernmoen, d. 1913 på Skavhaugg nedre. Hun ble gift
i 1863 med Age Jeremiassen Skavhaug, f. 1828 i Mønnes, død på Skavhaugg
nedre i 1 897. (Se under Skavhaugg nedre)
83. Mikal, f. 1 827 på Kvernmoen, d. 1 890 på Inndal vestre. Han ble gift første gang
i 1 865 med Beret Hansdatter Overnessvald, f. 1 833 på Overnesset, d. 1 870 på
Arstad. Så ble han gift på nytt i 1871 med Guruanna Arntsdatter Indal, f. 1832
på Steine, d. 1 889 på Inndal vestre. Mikal Kristoffersen var gårdbruker på Arstad
søndre i 1 865 og forpaktet Inndal vestre fra 1 871 . (Se under Inndal vestre).
84. Elling, f. 1 833 Kvernmoen. Atten år gammel ble Elling Aarstad konstituert som
omgangsskolelærer i Vuku. I 1 854 reiste han til Klæbu seminar og gikk ut derfrå to
år etterpå med særdeles gode vitnemål. I 1 856 ble han tilsatt som omgangsskole
lærer, og hadde skole i Sjøbygda, Volhaugen og Vinne. I 1 860 ble han konstitu
ert som klokker i Vinne og hadde denne stillingen til han hausten 1 862 ble ansatt
som lærer ved Vuku fastskole. Men året etter søkte han avskjed og fikk lærerpost i
Borge i Lofoten. Han ble gift i 1 863 med Hanna Marie Johnsdatter Schjelderup, f.
1 837 i Hamarøy. I 1 865 bodde de på Elgtofthalsen i Borge og hadde sønnen
Kristoffer Toralf, f. 1 864 i Borge. Der hadde de egen lærerbolig med ganske stor
jordvei. Under Lofotfisket tok skolen en pause, og Elling Aarstad benyttet tida til å
drive fiske. Men under et fælt uvær i februar 1 868 omkom han på sjøen, 35 år
gammel. Familien flyttet da tilbake til Hamarøy, der kona som nevnt var ifrå, og i
1 875 bodde Hanna Marie og sønnene Kristoffer (f. 1 864) og John (f. 1 866) på
Røtang i Hamarøy. Hanna var da gift på nytt, med gårdbruker og skredderjohn
Johannessen fra Vuku. Det må være John Johannessen Grundvald, f. 1830, sønn
av husmann Johannes Ulriksen Grundvald og kone Mali Taraldsdatter. I 1 865 flyt
tet han fra Ulvilla til Nordland, der vi samme år finner ham som skredder, bosatt på
Gjerstad i Buksnes. Han losjerer for øvrig hos husmann og fisker Ole Olsen, f.
KVERNMOEN

----
50 H&FIS-A
----
1 8 1 8 i Vuku. Denne Ole Oisen var født på en plass under Øst-Heilan, og flyttet fra
Verdal til Sandstad på Hitra i 1 846 for å arbeide som møller. Siden må han da ha
flyttet til Nordland, og han ble gift i Buksnes i 1 857 med Andrine Andersdatter
Leknes, f. 1833.
Ved folketellinga for 1900 finner vi igjen Hanna og John Johannessen som hus
mannsfolk på Korsvik i Hamarøy. John driver da fortsott som skredder. Elling
Aarstads sønn Kristoffer Ellingsen er gift og bosatt på Skogheim i Hamarøy, der han
driver som smed for egen regning. Han har tidligere vært bosatt i Ålesund og i
Borgund kommune på Sunnmøre.
Det må nevnes at Elling Aarstad hadde en sønn utenfor ekteskap før han reiste nord
over, og at det nok var årsaken til at han søkte - eller kanskje heller ble tvunget ti!
å søke avskjed fra lærerstillingen i Vuku. Følgende skriv fra Trondhjems Stiftsdireksjon
til prosten i Søndre Innherred tyder på at han ikke hadde noe valg:
Ved at titbagesende det over Skolelærer i Vuku Sogn Elling Aorstod optagne Forhør,
skulde Stiftsdirektionen meddele at bemældte Skolelærer Aarstad indtil videre bliver
at fjærne fra sin lærervirksomhed, og vil Skolekommissionen og Provstiet snarest
mulig indgive til Stiftsdirektionen Erklæring og Beslutning om hvorvidt ikke Aarstad i
Overensstemmelse med Skolelovens § 67 for sit udviste Forhold i Ev bør afskediges
fra sin Lærerstilling.
Trondhjem den i ste Octbr. 1863.
Sønnen som Elling hadde i Verdal:
Cl 0 . Oluf Ellingsen, f. 1863 på Hallan. Mora var Elen Olsdatter Halian, som i
1 868 ble gift med gårdbruker Oiaus Petersen Håbet i Vinne. Oluf utvandret
til Fergus Falls, Minnesota, i 1 884 under navnet Oluf Ellingsen Balhald. Han
ble gift to ganger i Amerika og bodde i Fergus Falls og arbeidet som snekker.
I 1900 bodde han sammen med kona Lovna Nestvold, f. 1 861 i Norge, ste-
dottera Nanney, f. 1 885 i Norge, og fostersønnen Willie Goodwin, f. 1 894
i Minnesota. Han ble gift på nytt, trolig før 1903, med Olava Romstad, f.
1 871 i Bangsund. De hadde sønnen Alvin, f. 1 903. I 1 908 var Oluf med
og stiftet "Trønderlag of America", som er en organisasjon for emigranter fra
Midt-Norge og deres etterkommere, og i 1910 ble han og familien innmeldt
i Vor Frelsers Menighet i Fergus Falls. Han døde i Otter Tail, Minnesota, i
1942 som Oluf E. Orstad. Hans andre kone døde i 1965 og sønnen Aivin i
1977.
Elen Anna, f. 1841 på Arstad, d. 1902. Hun ble gift i 1872 med Hans Olsen
Tømte, f. 1 836 på Tømte i Sul og d. 1 898 i Småengan under prestegården i Vuku.
Hans Olsen var skredder og husmann i Småengan. De hadde tre barn:
Cl . Oluf, f. 1 872 på Arstad. Han utvandret til Boston i 1 892 og kalte seg Olof
Eng i Amerika. I 1900 var han tjener på en farm i Nord-Dakota, i 1910,
1920 og 1930 bodde han i Grand Forks, Nord-Dakota og var gift med
Nellie, som var født i Norge. Han var avdelingsleder (section foreman) ved
B 5
jernbanen.-
HEIMER OG FOrK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
51 H&FIS-A
----
C 2. Ingeborg Anna, f. 1876 på Småengan, d. 1882.
C 3. Iver Andres, f. 1882 på Småengan. Han ble gift i 1905 med Gustava
Mikalsdatter Hallem, f. 1883. Etter at han var blitt enkemann i 1907, ble
han gift for andre gang i 1910 med Julie Gustava Olsdatter Øgstad, f.
1 885. Iver tok også Eng som etternavn og ble gårdbruker på Tømte i Sul i
1919. Han døde i 1941, mens Julie Gustava levde helt til 1975. Se mer
om familien under Tømte.
Johannes Ellevsen (1792-1841) og Marta Ellevsdatter (1796-1841)
Johannes Ellevsen var født på Kvernmoen vestre i 1792 og var en yngre bror av den
forrige brukeren Kristoffer Ellevsen. I 1816 ble han gift med Marta Ellevsdatter
Aarstad, f. 1796 på Sagen, datter av Ellev Andersen Aarstad og kone Ragnhild
Ingvaldsdatter. Ved giftermålet overtok Johannes Arstad søndre. Rundt 1840 ser det
ut til at han byttet gard med Kristoffer og flyttet til Kvernmoen østre, der både han
og Marta døde i 1841.
Johannes og Marta hadde følgende etterkommere:
81. Ellev, f. 181 6 på Arstad. Konfirmert i 1832. Han ble gift i 1846 med Karen
Arntsdatter Indalen, f. 1 825 på Inndalsvald (Svegjerdet). Hun var datter av Arnt
Johnsen Indal og kone Malena Larsdatter, som var brukere på Inndal mellem
1 836-1 854. Ellev døde i 1 847 - dagen før hans yngste datter ble født, og ble
bare 31 år gammel. Karen var seksti år eldre da hun døde på Arstad hos sønnen
Lornts i 1916, 91 år gammel.
Ellev og Karen fikk tre barn, og to av dem ble født før det ble giftermål:
Cl. Lornts, f. 1843 på Inndal mellem, d. 1921. Han ble gift i 1873 med
Guruanna Olsdatter Aarstad, f. 1849, d. 1927. Lornts Aarstad var gård
bruker på Arstad mellom. 7 barn.
C 2. Johannes, f. 1846 på Inndal østre, d. 1921 på Slapgarden. Han ble gift i
1 872 med Gjertrud Johannesdatter Slapgård, f. 1 846, d. 1 895. Johannes
ble gårdbruker på Slapgarden søndre og tok Slapgård som slektsnavn. 6
barn.
C 3. Elen Anna, f. 1 847 på Inndal mellem. I 1 873 fikk hun sønnen Edvard med
Ole Nilsen Suul, f. 1 840 på Sulstua. Elen Anna tok rned seg sønnen og flyt
tet til Sulstua og var tjener der til hun ble gift med barnefaren, Ole Nilsen, i
1 881 . Ole Nilsen Suul var gårdbruker i Sulstua fra 1 882 til 1 895, da han
byttet med broren Martin Nilsen Suul og ble fjellstuemann i Sandvika. Se mer
under Sulstua og Sandvika.
82. Lisbet, f. 1818 på Arstad. I 1865 var hun i tjeneste på Hegstad. Hun ble gift i
var husmannsfolk på Gammelplassen/Lauvdal under Stiklestad øvre, der Lisbet
sønnen Anneus Ellingsen, far Elling Andersen Hallem? I 1 865 var Anneus gjeter-
gutt på Hegstad, og han ble konfirmert fra Stiklestad prestegard i 1 868, men etter
det har en ikke funnet opplysninger om ham.

----
52 H&FIS-A
----
Ingvald, f. 1821 på Arstad, d. 1893. Konfirmert fra Kvemmoen i 1837. Som ung
kar var Ingvald far til tre barn født utenfor ekteskap, og for disse forholdene ble han
anmeldt til amtet i 1 850. Barna var:
Cl 0 . Elen, f. 1842 på Molden. Mora var Marta Johansdatter Molden, f. 1818.
Elen flyttet sammen med mora til Skogn i 1 848. Mora ble for øvrig gift med
husmann Hans Thoresen på Søgstadmyra, og Elen ble gift med husmann og
bergarbeiderjørginius Petersen, f. ca. 1 840 på Ytterøy, og bodde på Sanding
på Ytte røy a.
C 2°. Sivert, f. 1 846 i Bollgarden. Mora var Ingeborg Simonsdatter Kjesbu. Han ble
gift i 1 880 med Oline Olsdatter Lyng, f. 1 842 på Nessvald, d. 1 909. De var
husmannsfolk på Melbyvald. Sivert døde i 1 898
C 3°. Serianna, f. 1850 på Mønnesvald (Hyppen), d. 1917. Mora var Johanna
Rasmusdotter Mønnesvald. Serianna ble gift i 1899 med enkemann og sag
bruksarbeider Peder Torstensen Seter, f. 1 836 i Meråker, d. 1933. De bodde
på Brobakk på Verdalsøra i 1900. De hadde ingen barn, men Serianna, som
ble kalt "Svensk-Serianna", hadde fem barn før hun ble gift:
Det første barnet var sønnen John, f. 1871 på Vinnesvald. Faren var Erik
Eliassen Søraker. John Eriksen var sersjant i kavaleriet da han i 1 897 ble gift
med Maren Anna Martinusdatter Bjartnes, f. 1870, d. 1949. Han tok slekts
navnet Baglo og ble gårdbruker på Veie i Vinne og seinere på Holmen. Han
døde i 1954. "
Det andre barnet til Serianna; Margreta Olausdatter, ble født i Østersund i
1 875. Faren var Olaus Olsen, nærmere data ikke oppgitt. Margrete Gresset,
som hun kalte seg, ble gift i Bakklandet kirke i Trondheim i 1 904 med sjømann
Nils Theodor Hansen, f. 1 874 i Vefsn.
Barn nummer tre var Maja, f. 1 878 i Østersund, d. 1 880.
Den neste var Ada Johanne Larsen, f. 1 880, som i sin tur hadde åtte barn uten
om ekteskap.
Det femte barnet til Serianna var Marie Henriette Brobak f. 1885 i Aspås i
Jåmtland. Hun hadde fem barn utenfor ekteskap.
I 1852 ble Ingvald gift med Anne Olsdatter Bjørganvald, f. 1834. De var hus
mannsfolk mange steder; på Bjørganvald, Fårenget under Stiklestad og fra ca.
1860 på Fyksveet under Trøgstad, der de bodde i 1893. Heimen ble tatt av
Verdalsraset, og Ingvald, sønnen Iver Anneus og dattersønnen Arne Odinsen omkom.
I 1900 bodde Anne på Maritvoll lille på Verdalsøra sammen med ei datterdatter,
Ingrid Amalie Trøgstad, og døde i 1906.
Ingvald og Anne fikk sju barn:
Cl. Johannes, f. 1853 på Bjørganvald, d. 1 932. Johannes Ingvaldsen, som var
sne kker, ble i 1 879 gift med Hanna Hans-Pettersdatter Amundsen, f. 1 852 på
Verdalsøra, d. 1945. Johannes Ingvaldsen var snekker og husmann på
Slottavald.
C 2. Olaus, f. 1856 i Mønnes. Olaus Ingvaldsen var også snekker. Han flyttet til
Ytterån i Sverige og ble gift med Ursilla Berglund fra Alsen. I 1900 var han
"odelstorpare" i Ytterån, og de hadde tre barn.
HEIMER OG rOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
53 H&FIS-A
----
C 3. Martin, f. 1 859 på Fårenget. Snekker og bodde på Mikkelaunet i Ulvilla. Han
ble gift med Beret Andrea Jeremiasdatter Sagmo, f. 1861. De hadde seks
barn. Martin Ingvaldsen døde av tæring i 1 895, og Beret Andrea døde i
1935.
C 4. Liva Birgitte, f. 1863 på Fyksveet. I 1900 var hun budeie på Slottet (Haug).
Hun var ugift, men hadde fem barn:
Dl . Charlotte Johnsdatter, f. 1 890 i Sverige.
D 2. Arne Odinsen, f. 1 892, omkom i Verdalsraset.
D 3. Ingrid Amalie Johnsdatter, f. 1895, ble konfirmert fra Holte i 1910.
I 1902 nedkom Liva Birgitte med tvillinger (Arne og Liva Brynhilda) på
Maritvoll, og hun døde dagen etter. Begge tvillingene døde i ung alder av
tuberkulose, Arne i 1910 og Liva Brynhilda i 1924.
C 5. Iver Anneus, f. 1 867 på Fyksveet. Snekker. Han omkom under Verdalsraset og
ble ikke funnet igjen, men liket av en mannsperson som dreiv i land på Ytterøy
ei tid seinere ble antatt å være han.
C 6. Eliseus, f. 1 872 på Fyksveet. Eliseus Trygstad ble ikke snekker som sine eldre
brødre, men gikk skogskolen i Steinkjer og utdannet seg siden til gartner. Han
var lærer ved hagebruksskolen på Hylla og bygartner i Trondheim i hele 33 år,
og fikk H. M. Kongens Fortjenstmedalje i gull. Eliseus var gift tre ganger: I
1899 med Inga Marie Mortensdatter Sundnes, f. 1874, d. 1901, i 1906
med Maren Anna Lorentsdatter Grande fra Røra, f. 1 876, d. 191 2, og i 1916
med Margot Eline Ingvarsdatter Lund, f. 1 884. Eliseus Trygstad døde i 1950.
CB. Karen Maria, f. J 878 på Fyksveet, d. 1 880.
84. Elling, f. 1823 på Arstad. Han ble gift i 1853 med Beret Marta Pedersdatter
Kveldstadenget. I 1 875 hadde familien flyttet til Bergstua under Inndal østre, men i
Beret Marta flyttet så til døtrene sine på Lykkens Prøve i Frol (se nedenfor). Hun bodde
der i 1 900 og har nok dødd der.
Cl . Johannes, f. 1 853. Han ble gift i 1 879 med Beret Anna Olausdatter Garnes,
f. 1 848 på Garnesvald, datter av Olaus Olsen Reiren (se Reiren under Inndal
vestre). Johannes ble også husmann på Reiren, og begge to døde der, Beret
Anna i 1914 og Johannes i 1926. De hadde 2 sønner, Edvard og Ole J.
Reiren.
C 2. Peder, f. 1 854. Han kalte seg Peder Ellingsen Skrove da han flyttet ti! Ragunda
i Jåmtland i 1 876. I 1 888 ble han gift med bondedotter Elena Kristina Gisslén,
f. 1 867 i Ragunda. I 1 890 og 1 900 bodde de på Skog i Ragunda, og Peder
dreiv som smed. De hadde fem barn.
C 3. Mette, f. 1858. Hun kalte seg Mette Kvello da hun utvandret til Kennedy,
Minnesota i 1883.
C 4. Martinus, f. 1 860 på Kveistadvald. Attest Sverige 1 881, men kom tilbake fra
USA 1 897. I 1 898 kjøpte han "Lykkens Prøve" i Frol sammen med Anneus
Stornes. Svogeren Martin Indal overtok siden Martinus' part, se Frol I, s. 210.
KVERNMOEN

----
54 H&FIS-A
----
C 5. Elen Birgitte, f. 1863. Hun ble gift i 1895 med Anneus Martin Pedersen
Stornæs, "Lykkens Prøve", Frol, f. 1864 i Slapgarden nordre, d. 1954. Han
var sønn av Peder Olsen, som var bruker på Stornesset i Inndalen. Anneus
Stornes og Martin Indal dreiv "Lykkens Prøve" i Frol i lag.
C 6. Ole, f. 1 866. I 1 891 var Ole rådsdreng i Skalstugan og ble gift samme år
med Marie Matelie Johannesdatter Dahl, f. 1869 i Sulstua. Hun var datter
av overvegvokter Johannes Dahl, Melen i Jåmtland, og Sara Nilsdatter
Sulstuen. Ole tok Suul som slektsnavn. I 1900 var han jernbanearbeider, og
familien losjerte på en plass under Leira i Frol. Han døde i 1919.
(Sulstuætta).
C 7. Beret Maria, f. 1871. Hun ble gift med Anton Martin Mikalsen Indal ("Martin
Prøven"), Lykkens Prøve, Frol, f. 1 875 på Inndal vestre av foreldre Mikal
Kristoffersen og Guruanna Arntsdatter.
85. Petter, f. 1826 på Arstad. Ugift. I 1875 var han legdslem i Levringan, i 1891 i
Oppem, og han døde i 1901 på Brannåsen. Han gikk da under navnet "Legd-
Petter".
Som nevnt foran dode både Johannes og Marta på Kvernmoen i 1841, henholdsvis
bare femti og fortifire år gamle. Etter dem overtok broren til Johannes, Peder Ellevscn
Kvernmoen vestre, begge gårdene, som siden har vært drevet som ett bruk.
KVERNMOEN VESTRE
GNR. 220, BNR. 2
Den 28. juni 1786, tgl. 15. august s.å. fikk Ellev Pedersen bygselbrev på Kvernmoen
vestre av enkefru Hjelm. Men han hadde nok hatt gården i noen år for, for bygsel var
betalt allerede i 1783.
Ellev Pedersen Kvernmoen (1756-1839) og Maren Larsdatter (1753-1839)
Ellev Pedersen var fodt på Storvukuvald (Stobsveet) i 1756 av foreldre Peder Olsen
Vestgård og kone Karen Olsdatter, f. Kulstad. I 1782 ble han gift med Maren
Larsdatter Josås, f. 1753 på Lille Langdal. Ellev hadde gården i ca. 40 år for han over
dra den til sonnen Peder Ellevsen. Ellev og Maren dode som kårfolk på Kvernmoen
med ca. en måneds mellomrom i 1839.
Bl . Lars, f. 1 783 på Kvernmoen, døde 3 dager gamme
82. Peder, f. 1785 på Kvernmoen. Neste bruker.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1940 - BIND A

----
55 H&FIS-A
----
83. Sigrid, f. 1788 på Kvernmoen. Hun ble gift i 1815 med underoffiser Peder
Aagesen Mønnes, f. 1781 på Skrove. De var husmannsfolk på Bjørsmoen fra ca.
1816, og Sigrid døde der i 1 844 og Peder i 1 860. De hadde 7 barn. Se mer
om familien under Bjørsmoen.
84. Kristoffer, f. 1790 på Kvernmoen, d. 1 864 på Arstad. Han ble gift i 1 821 med
Anne Ellevsdatter Kvam, f. 1800 på Kvam (Okkenhaug-ætta, Ysse). Bruker på
Kvernmoen østre fra ca. 1 822 til 1 840, deretter gårdbruker på Arstad søndre. De
hadde fem barn. Familien er tidligere omtalt under Kvernmoen østre.
85. Johannes, f. 1792 på Kvernmoen. Han ble gift i 1816 med Marta Ellevsdatter
Aarstad, f. 1 796 i Sagen. Gårdbruker på Arstad søndre fra ca. 1 8 1 6. Ca. 1 840
byttet han med broren Kristoffer Ellevsen og flyttet til Kvernmoen østre, der både
han og Marta døde i 1 841 . Om etterkommerne deres, se under Kvernmoen østre.
Peder Ellevsen (1785-1846) og Mali Olsdatter (1780-1865)
Peder Ellevsen var fodt i 1785 på Kvernmoen og var sonn av forrige bruker Ellev
Pedersen. I 1807 ble han gift med Mali Olsdatter Bredmg, f. 1780, datter av Ole
Olsen Bredmgsvald. Peder var skomaker av yrke for han fikk forpaktmngskontrakt
på Kvernmoen av Hilmar Memcke i 1824. Fra 1840 til han dode i 1846 dreiv han
også Lmdset i tillegg til Kvernmoen.
Peder Ellevsen dode "plutselig" 8.11.1846, og i klokkerboka står det at "han dode
ved spisebordet i et bryllup på Arstad ". Vi er kommet fram til at det må ha vært i
bryllupet til Elias Olsen Årstadvald (Vollan) og Guru Johannesdatter Garnesvald at
dette skjedde. Men de giftet seg 6. november, så det har nok vært et såkalt 3-dagers
bryllup, som skikken ofte var for i tida.
Mali dode på Kvernmoen i 1865.
Barn:
81. Ole, f. 1 810 på Kvernmoen. Han ble gift i 1841 med Beret Marta Mikkelsdatter
Skavhaug, f. 1 8 1 9 på Skavhaugg øvre. Ole Pedersen ble neste bruker.
83. Marta, f. 1814 på Kvernmoen. I 1847 tjente hun i Trondheim hos grasserer
Nicolai Jensen og har fått flytteattest dit i 1 848. I 1 849 ble hun gift med "bryg
gemand" Arnt Paulsen Munkvold, f. 1813 i Oppdal. I 1865 bodde de i
Danielsveita i Trondheim og hadde ei datter, Inger Marie Munkvold, f. 1852. I
1 875 var mannen vaktmann i Norges Bank, og de bodde i Munkegaten 21, der
også dattera Inger Marie bodde. Hun var da gift med urmakermester Haldorf O.
Wognild, f. 1843 i Oppdal.
84. Ellev, f. 1818 på Lindset. Ellev ble gift på Lindset i 1844 med Ragnhild
Pedersdatter Kjelland, 32 år. I vigselsprotokollen står det at hun er født i Leirset,
men finnes ikke i fødselsregistret. De overtok som brukere på Lindset etter at de i
noen år hadde bodd på Midtholmsvald, og de bodde på Lindset til de døde -
Ragnhild i 1872 og Ellev i 1884.
Barn:

----
56 H&FIS-A
----
Cl . Martina, f. 1 845 på Lindset, d. 1 939. Hun ble gift med den kjente furer og
spellmann Ellev Olsen Indal, f. 1 855, d. 1 927, sønn av Ole Arntsen Indal.
De bodde på Kårenget i Ulvilla.
C 2. Ingeborg Anna, f. 1848 på Midtholmsvald. Hun flyttet til Inderøy i 1872,
men i 1875 finner vi henne som pasient på Rotvoll Sinnssykeasyl i Strinda.
Hun er da oppført som sjømannskone Ingeborg Anna Ellefsdatter Sandvaag.
Hun var gift med Jørgen Sandvaag
C 3. Paulma, f. 1852 på Midtholmsvald. Hun ble gift i 1876 med Peter
Pedersen, f. 1 846 på Årstadvald (Storhaugen). De var brukere på Lindset på
Elbv Pedersens kontrakt for 40 kroner årlig fra 1 884 "saalænge Peter levet".
Peter druknet under tømmerfløting i Kverna i 1888, og da ble Lindset for
paktet til Paul Arntsen Guddingsvaldet, men han var der bare i 2-3 år.
Paulina døde som kårkone på Lindset i 1906. De hadde fire barn. Sønnen
Iver Lindseth ble gårdbruker på Grindgjalet, og dottera Ragnhild Elise ble gift
med Ellev Ellevsen Stubbe på Tingvoll i Vuku, mens sønnene Paul og Severin
utvandret til Osakis, Minnesota, Paul i 1 900 og Severin i 1 902, etter at Paul
hadde sendt ham billett. Begge fikk tak i norske jenter der borte: Paul ble gift
med ei som het Inga. Han var farmer i Douglas, Minnesota og døde der i
1958. Severin ble gift med ei som het Gudrun og ble farmer i McKenzie i
Nord-Dakota. I 1930 hadde de 7 barn. 3
Som enkemann ble Ellev Lindset far til:
C 4°. Gustav Ellevsen, f. 1875 på Årstadvald (Efastplassen). Mora var enke
Gjertrud Johnsdatter Aarstadvald på Efastplassen. Gustav ble gift i 1901
med Anne Bergitte Andorsdatter Heiden, f. 1880, datter av Andor Olsen
Heiden. Gustav var skomaker og bruker på Sagmoen under Ner-Holmen, og
familien tok Sagmo som slektsnavn. De hadde tre barn.
Karl, f. 1823 på Kvernmoen. Han ble gift i 1849 med Anne Marta Olsdatter
Jøsås, f. 1823 på Skrove, datter av Ole Tørrisen Skrove og kone Maren
Tomasdatter. De var ikke gift mer enn i to år før Karl omkom ved drukning i Kverna
i 1 85 1 . Anne Marta ble gift på nytt i 1 853 med Erik Jakobsen Overholmen. Hun
døde på Overholmen i 1903 som enke for annen gang, for hennes andre mann
B 5
døde i 1 877.
Karl og Anne Marta hadde sønnen:
Cl. Peder Karlsen, f. 1849 på Lindset, d. 1929. Han ble gift i 1883 med
Guruanna Gundb|ørnsdatter Gren, f. 1 841, d. 1911, datter av Gundbjørn
Olsen Gren og kone Beret Paulsdatter. Leilendinger på Overholmen mellom.
I sitt andre ekteskap fikk Anne Marta fire barn:
C 2. Anne Marta Eriksdatter, f. 1853 på Overholmen, d. 1915. Hun ble gift i
1883 med Mikal Gundbjømsen Røe, f. 1851, d. 1929. Husmann på
Røesvald.
C 3. Olme Eriksdatter, f. 1855 på Overholmen, d. 1910. Hun ble gift i 1886
med gårdbruker Hans Johannessen Jøsås, f. 1852, d. 1 91 8. Gårdbruker på
Jøsås østre.
HEIMER OG FOLK - INNDALFN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
57 H&FIS-A
----
C 4. Beret Maria Eriksdatter, f. 1859 på Overholmen, d. 1948. Hun ble gift i
1884 med Sefanias Ellingsen Bjørstad, f. 1859, d. 1909. Gårdbruker i
Bjørstad.
C 5. John Eriksen, f. 1863 på Overholmen, d. 1950. Han ble gift i 1891 med
Oline Emilie Olsdatter Kvelstad, f. 1 864, d. 1 947. John Eriksen Rø var gård
bruker i Rø og seinere på Nord-Minsås.
86. Ragnhild, f. 1826 på Kvernmoen. I 1847 tjente hun i Holmen, og i 1849 flyttet
hun til Trondheim, og ble gift i Domkirken i juli 1 854 med bøkkersvenn Georg
Martin Nordtvedt, f. 1 829. I 1 865 bodde de på Øvre Bakklandet, og i 1 875 i
Kirkesletten i Trondheim. De hadde minst sju barn og har stor etterslekt i Trondheim.
Ole Pedersen Kvernmo (1810-1884) og Beret Marta Mikkelsdatter
(1819-1902)
Ole Pedersen var født på Kvernmoen i 1810 og var sønn av forrige bruker Peder
Ellevsen. Han ble gift i 1841 med Beret Marta Mikkelsdatter Skavhaug, f. 1819 på
Skavhaugg øvre, datter av Mikkel Andorsen og kone Gunhild Pedersdatter.
I 1848 fikk Ole Pedersen kontrakt for 1 år på Kvernmoen. Ifølge bygselkontrak
ten fikk han bare lov til å bruke nedfall, topper og tørre trær til bruk på gården, og
dessuten skulle han betale 10 spesidaler til Vuku skoleklasse for "sitt mislige for
hold". Han må allerede da ha brukt gården så lenge at han hadde hatt tid til å gjøre
seg skyldig i misligholdelse, som sannsynligvis har bestått i ulovlig hogst i skogen.
Faren hadde betalt 12 spesidaler i bygselavgift, men Ole skulle betale 20 spesida
ler og kår til mora, så han har sikkert drevet både Kvernmoen østre og vestre. Det var
i hans tid at gårdene ble slått sammen til ett bruk og har vært det siden.
I 1865 var det en besetning på 2 hester, 7 storfe, 16 sauer og 8 geiter på
Kvernmoen. Utsæden var 1 72 tønne bygg, 6 tønner havre og 8 tønner potet.
Foruten gårdfolket var det også to fosterbarn på gården. Det ene var dattersønnen
Lorents Mikalsen (se nedenfor) og det andre var Bergitta Martinusdatter, f. 1858.
Hun var trolig født utabygds.
Som tjenere på gården finner vi i 1865:
Sejanias Olsen, f. 1851. Han var sønn av Ole Audingsen Skavhaug og Andrea
Pedersdatter Indal. Sefanias utvandret til Amerika i 1873.
Anneus Andorsen, f. 1856 på Skavhaugg. Han var sønn av Andor Mikkelsen og
Beret Olsdatter på Skavhaugg øvre. Anneus utvandret også til Amerika - i 1883.
Barn:
Før han ble gift hadde Ole dattera
Bl 0 . Marta, f. 1841 på Årstadvald. Mora hennes var Lisbet Olsdatter Aarstadvald, dat
ter av Ole Olsen Aarstadvald (Vollan) og kone Beret Andersdatter. Om Lisbet
Olsdatter, som var født i 1816, veit vi at hun i 1 854 fikk utflyttingsattest til Fosnes.
Seinere finner vi henne omtalt i bygdebøker for Flatanger. Der er det fortalt at hun
kom vandrende over fjellet med 2 kyr (!!). Hun ble gift i 1 856 med enkemann og
husmann Ole Olsen Hattestad på plassen Smørdal under gården Vedvik i
Flatanger. I bygdeboka står det at de var mye plaget av bjørn på plassen. De
KVERNMOEN

----
58 H&FIS-A
----
hadde visstnok ingen barn sammen. Mannen døde i 1 882 og Lisbet i 1 887 (av
kreft).
11 910 fant grasserer Nikolai Jenssen, Trondheim, en kontrabok med Trondhjems
Sparebank, utstedt til Lisbet Olsdatter Aarstadvald, og med pålydende kr. 64,00
i etterlatenskapene etter sin avdøde far Chr. Jenssen. Han oversendte beløpet til
s^fter etten i Stjør- og Verdal med anmodning om at pengenet ble utbetalt til avdø
des arvinger eller om sådanne ikke meldte seg, til Vuku fattigstyre. I skifte retts be
handling 9, februar 191 1 ble det endelige beløp til fordeling, kr. 58,30, fordelt
på arvingene, barnebarna Lornts Mikalsen Rotmo og Pauline Olsdatter Kveilo (se
nedenfor) med 29 kroner og 1 5 øre på hver.
Marta døde i 1 887 i Dillenget. Hun var ugift, men hadde to barn.
Cl 0 . Lorents Mikalsen, f. 1 864 på Kvemmoen, d. 1958. Faren var Mikal Johnsen
Kvernmoen. Lorents Mikalsen ble husmann på Rotmoen under Inndal østre (se
under denne).
C 2°, Pauline Olsdatter, f. 1874 på Årstadvald. Far Ole Hansen Midtholmen, f.
1 856 på Storstad. Han utvandret til Eau Claire, Wisconsin i 1 878. Pauline
tjente i Dillan i 1 891, og ble gift i 1 897 med Anneus Edvardsen Kveilo, f.
1 866 på Guddingsvald av ugifte foreldre Edvard Teodorsen Melby og Anne
Marta Sivertsdatter Guddingsvald. De var leilendinger i Kvelloa i noen år
først på 1 900-tallet før de flyttet til Froi, der Anneus Kveilo dreiv som steinar
beider. 11917 kjøpte de heimen Austheim under Rokne. De hadde sju barn.
Sønnen Evald Kveilo, f. 1905, bodde på Verdalsøra, de andre i Frol.
Ole og Beret Marta fikk sønnen
Bk. Peder, f. 1 841 . Ugift. Neste bruker på Kvernmoen.
Ole Pedersen overlot gården til sønnen Peder Olsen i 1872.
Ole døde i 1884, mens Beret Marta døde i Ulleenget hos sønnen Peder i 1902.
Peder Olsen Kvernmoen (1841-1930)
Peder Olsen Kvernmoen overtok tok som nevnt foran Kvernmoen i 1872.
Per Kvernmo, som han ble kalt, var ugift og barnlaus. Til hjelp på gården hadde
han i 1875 følgende personer:
Beret Rasmusdatter, f. 1821 på Lmdsetvald. Beret var ugift, og døde som legdslem
i Midtholmen i 1894.
Bergitta Nikolaisdatter, f. 1859 i Ness. Bergitta døde på Kvernmoen i 1880.
Det ser ut som Per har vært en god driver, for i 1875 hadde han 2 hester og 1 føll,
1 okse, 6 kyr, 6 kalver og 16 sauer på bås, og sådde 1 tø tønne bygg, 7 tønner havre
og 8 tønner potet.
Men etter ca. 15 år som driver slo helsa til Per seg vrang, og i 1886 overlot han
bygselen av Kvernmoen til Olaus Andersen Dillanvald mot å få plassen Ulleenget
under Dillan isteden.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
59 H&FIS-A
----
Per var en kjent felespiller og ble med
rette kalt Per Spellmann. I Verdal
Historielags Årbok 1954/55 har lærer Helge
Dillan følgende omtale av Per:
"Per fortalde meg sjølv livslaupet sitt ein
gong eg såg om han. -Første skulemeisteren
min var Ole Efastsen, og sea Elling Skrove
på Grunnan, Austgarden, sa Per.
Heilt jrå barnealderen hadde han lyst til å
spela. Han øksa til ei veaskie og sette tagl
strenger på da han var urliten gut. Men i
10-12 års alderen fekk han seg ein skikke
leg fiol. Farbroren hans, Karl Linset, var
ein morsk spelmann som Per lærde mykje
av. Men mest lærde han av Ellev Holmen.
Første brølloppet han spela i, var hennes
Gjertrud Sagmoa og hans Andreas Eriksen
Efasplassa. Da var han Per i tjueårsalde
ren. Seinare var han så å seie «fastkar»
som brøllopsspelmann. Og vakkert spela
han. Han hadde ikkje for ingen ting lært av han Ellev Holmen. Mjukt og fint kom
tonane. Å bruke rå makt på strengen låg ikkje for han. Det vart mykje godt til det at
han måtte spela «andre fiol» i lag med han Ellev Indahl. Og Indahl som fann ord for
alt, la på'n namnet «kapellanen». (Sjølv var han «sokneprest» og spela første-fiol,
sjølvsagt!)
Det var såleis ikkje ojte åfå høyre at Per spela sjølvstendig. Men når det hende var
det ikkje vanskeleg å høyre at han ikkje berre var «kapellan udi musikken». Det er
sikkert ikkje mange bygdespelmenn som har hatt det fine og kultiverte bogedraget
som han hadde. Men det låg ikkje for han å «bravere» med musikken sin. Han var
eit altfor fint menneske til det. Smålåten og kravlaus. Smått var det sjølvsagt for han
all sin dag. Ein spelmann vart ikkje feit av fiol og husmannsplass. Men Per var i god
lag like vel. Han snakka ikkje mykje, og aldri noko vondt om andre.
Når han kom gåande etter vegen, og han hadde uvanleg godt gonglag, så blistra han
så smått på ein slått eller song på ein tone. Ja, han hadde så klar og lys ein tenor.
Siste gongen eg var borte i Enget og såg om han, lærde han meg fleire salmetonar som
han sjølv sa han hadde lært av ho «Blind-Ragnhild» 4 (fødd 1796) som kunne så
mange både songar og slåttar. Ho skulle vera så overlag flink til å tralle. (Mor har
fortalt meg mykje om henne.) Elles hadde han vel lært noko av mor si og, truleg.
1 dei siste leveåra sine budde Per på alderdomsheimen ned på Ør'n. Men ofte måtte
han gå ein tur til Vuku. Og der fekk han den siste kvilestaden."
Per bodde i Lilleenget - "Einni" - fram til sine siste leveår, men døde på Verdal alders
heim i 1930, og som nevnt gravlagt i Vuku.
KVERNMOEN

----
60 H&FIS-A
----
Olaus Andersen Dillenget (1846-1897) og Elen Aagesdatter (1838-1907)
Olaus Andersen var født i 1846 på Bredingsvald av husmannsforeldre Anders
Mikkelsen Ekren og kone Agnes Olsdatter Storvukuvald i farens første ekteskap.
Foreldra bodde først på Bredingsvald og siden i Dillenget (Lilleenget) under Dillan.
Om mora til Olaus, Agnes Olsdatter, kan nevnes at hun var født utenfor ekteskap av
foreldre Beret Nilsdatter Holmli og Ole Eriksen Storvukuvald. Agnes var videre bar
nebarn av Nils Sivertsen og Agnes Nilsdatter, som kom flyttende fra Esingen i Sverige
til Vera en gang før 1790. Nils Sivertsen var født i Gudbrandsdalen, men kom i sin
tid til Ogndalen for å arbeide i gruvene der. Da drifta opphørte, dro han til Esingen
for å arbeide som dreng. Det var her han traff Agnes Nilsdatter, og de giftet seg i Kall
kirke i 1781. Agnes Nilsdatter tilhører Essmgslekta, og begge to er utførlig omtalt i
boka om "Essing och Randklevslekten". De flyttet fra Vera til Ottermovald en gang i
perioden 1790-1801, og en gang etter 1815 har de flyttet utover i bygda og bosatt
seg på en av plassene under Storvuku.
I 1868 ble Olaus gift med Elen Aagesdatter, f. 1838 på Rotmoen, datter av Aage
Johnsen og Karen Andersdatter, som var husmannsfolk på Rotmoen og i Garlia under
Garnes. Noenlunde samtidig ble de husmannsfolk på Lilleenget.
Far til Olaus gikk under navnet 'Anders smed", og Olaus lærte tidlig smedhånd
verket av ham. Sjol fikk han tilnavnet "Storsmeden", og Johannes Dahl skriver om
ham i "Helgådalsnytt' ! for 1993:
Han var ein hag og dugande reiskapssmed. Han var ein meister til å smi på finare
kjørety, karjolar og breisledar
Olaus smed ville til dels også drive handverket litt forretningsmessig, idet han kjøpte
treverk til ymse slag kjøredoningar og plogar, smidde på dei og selde dei.
I 1880 åra vart han smed ved nikkelverket i Skjækerfossen. Stor og sterk var han,
storlagt og stortenkt i all si framferd. Han ville ha noko meir å sysle med enn berre
å smi, han ville ha eit gardsbruk. Peder Olsen Kvemmo, gamal ungkar og spele
mann, ville helst ha eit mindre bruk. Så vart han og Olaus smed samde om å bytte
Dillenget og Kvernmoen, som begge låg under Værdalsbruket. Sidan han vart bonde
slutta han meir som handverkar, og dreiv den tungvinte garden godt.
Olaus smed var ein heilt igjennom snill og godmodig mann. Han hadde særs omsut
for kone og born, ordhalden og pålitande i all si ferd. Men kom han i dårleg selskap,
der han vart traktert med brennevin og øl, kom blodet i kok, så han tålte ikkje mykje.
Fekk han eit sneiord av nokon, var han ferdig til å ha eit oppgjer med han, og ein kan
seie med Wessel: "Han farlig var når han blev vred".
Det var berre store sterke karar han ville prøve styrke med, medelmådige brydde han
seg ikkje om. Ingen våga seg borti han, han var frikar Slike bataljar var det godt høve
til da han var smed i Skjækerfossen. Når han hadde vore borti noko slikt, angra han
det så sårt etterpå. Han var så redd han skulle såre kona og borna med det.
Men så kom det ein opp til Skjækerfossen og skipa ein godtemplarlosje. Olaus gjekk
inn i losjen og var sidan stø fråhaldsmann heile si tid. Han var så glad etterpå, han
tykte vera kvitt eit onde som hadde plaga han heile hans liv.
Olaus var ikkje så reint utan humor Som før nemnd var Kvernmoen leilendingsgard
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
61 H&FIS-A
----
under Værdalsbmket og soleis hadde han noko hopehav med bruket som skaffa peng
ar eller varer for arbeide dei hadde gjort. Olaus var på Øra og gjekk på brukskonto
retfor åfå seg ein mjølsekk. Han trefte direktøren og bar fram erendet. Direktøren
var i dårleg lune og bad Olaus fjerne seg så jort som mogleg og reise til h Olaus
gjekk ein tur på Øra, men kom om ei stund att på kontoret. «Nå er du her igjen»,
seier direktøren. «Ja, eg ska rikti sei Dokk som sant e, eg hi så lite løst på den reisa.
Di fe heller skaff meg ein mjølsekk». Direktøren kunne ikkje stå for denne lune og
humoristiske måten å ta det på, han måtte le, og Olaus fekk mjølsekken.
Den losjen det her er snakk om, var
"Losje Fjell", Skjækerfossen, som ble
stiftet i 1885 av den kjente godtempla
ren Oluf Bergmann, som var redaktør
av Innherreds Folkeblad i 1903, og som
seinere startet Levanger Avis. Olaus
Andersen var med i styret i losjen, som
imidlertid ikke var i virksomhet lenger
enn til utgangen av 1886.
Olaus var altså husmann i Lilleenget
fram til 1886, da han og Peder
Kvernmo ble emge om å bytte heimer,
og slik ble det til at Olaus ble leilending
på Kvernmoen, mens Peder Kvernmo
ble husmann i Lilleenget.
Olaus og Elen fikk barna:
Bl . Kristine, f. I 866 på Rotmoen (født
før foreldra ble gift), d. 1940
(Kristine var tvilling med ei død
født jente som ble født 1 0 dager
før Kristine!). G. 1889 med hus
mann Ole Martin Olsen Sneppen,
f. 1865 på Ner-Holmen, d.
1 941 . Husmannsfolk på Sneppen
(Høgli) under Inndal mellem og fra
1918 eiere av samme gard.
83. Anna, f. 1870 i Lilleenget, d.
1945. Hun ble gift i 1889 med
Peder Olsen Fossnesset, f. 1 859
på Fossnesset, d. 1906, sønn av
Ole Pedersen Fossnesset. Neste
bruker på Kvernmoen.
KVERNMOEN
\\
"Storsmeden" Olaus Anderssen Dillenget (Kvernmo) med
kone Elen Aagesdatter og sønn, muligens Anneus.
Anneus (f. 1 876) var døvstum og kom til Trondhjem
døveinstitutt i 1 884 og ble konfirmert der i 1 890. Vi kan
anta at bildet er fra 1 884, da foreldrene fulgte sønnen
til døveinstituttet. Orginalbildet eies av Inge Haugan,
Vuku.

----
62 H&FIS-A
----
Anneus, f. 1872 på Lilleenget. Anneus Kvernmo var døvstum. Han kom til
Trondhjem Døveinstitutt hausten 1 884, og ble konfirmert der i 1 890. I 1900 var
han salmakerarbeider hos salmaker John Wold på Geburstad under Geite i Frol.
Han døde i 1934.
84.
Maren Anna, f. 1 875 i Lilleenget. Hun ble gift i 1 898 med skredder Gunnerius
Karlsen Haugan, f. 1 876 på Hagahaugan, foreldre husmann Karl Kristoffersen
Hagavald og kone Anne Larsdatter.
85.
Gunnerius Haugan gikk i skredderlære hos sin bror Kornelius Haugan. I 1898
startet han skredderforretning i sin egen heim "Vestly" på Bredingsberg og hadde
skreddere som Anneus Skavdal og Elling Holmlimo på verkstedet.
Gunnerius Haugan var også forpakter av prestegården i Vuku i noen år. I 1916
kjøpte han Ekren i Vuku, men solgte gården til Erling Aarstad (i 1 933?). De hadde
fire sønner: Oddgeir, f. 1902, d. 1917, Kåre, f. 1910, d. 1996, Egil, f. 1914,
d. 1996, og Oddgeir, f. 1917, d. 1999. Vi husker Kåre og Oddgeir fra
"Haugans Trio", der de spilte sammen med Einar Hjelde.
Maren Anna døde i 1 927 og Gunnerius i 1 937.
Ole Edvard, f. 1 876 i Lilleenget. Han ble gift i 1 899 med Inga Tronsdatterjøsås,
f. 1 878 i Inndal østre som datter av gårdbruker og sersjant Tron Transen og
Ingeborg Anna Ellevsdatter Indal.
B 6
Ole er oppført som leilending på Kvernmoen 1900, men siåen ble han bruker i
Gudding vestre (Ner-Guddingan) 1901-1908, og i Bjørgan fra 1908 til 1910,
da han kjøpte Bollgarden østre søndre. 11918 kjøpte han også Bollgarden østre
nordre og dreiv siden begge gårdene under ett. Ole Kvernmo døde i 1935 og
Inga i 1968. De hadde åtte barn.
Anton, f. 1878 i Lilleenget. Nitten år gammel utvandret han til Manitoba,
Deloraine, Canada, i april 1 898. I februar 1909 ble han skutt ned og drept i en
saloon i Portland, Oregon. Det var salooneieren, som også var nordmann, som
skaut og drepte Anton med et revolverskudd etter at Anton hadde ignorert ordre
om å fjerne seg fra stedet. Hendelsen ble omtalt i avisen "Pasific Skandinavien",
som den gang var det eldste skandinaviske ukeblad i Oregon, 1 2. februar 1 909: 5
B 7
"— Torsdag aften i sidste uge udspilledes et af disse sørgeiige dromaer, hvis aar
sag man ikke behøver at lede længe elter, nåar man kjender til hvad overnydelse
af brændevin saa tidt har ført til. En 32 aang ung mand ved navn Anton Moe fra
Værdalskanten i Norge, bødede med sitt liv i en saloon paa Bdie nær Davis St.,
som følge af at han hovde ignoreret salooneierens truende befaling om at fjerne
sig fra stedet. Saloonens eier, Hans Goodager, der ogsaa er nordmand, affyrede
det revolverskud som gjorde ende paa Moes liv. hor denne sin overilede daad er
nu Goodager indespærret i Counryfængslet anklaget for mord, afventende sin
skjæbne i haab om en mild dom.
Den preliminære behandling som sagen har faaet, giver lidet detaljert lys i sagen,
ondet end det faktum at Moe og en ven af ham kom ind i Goodagers saloon, gik
til disken og ordrede to glas øl, hvilke blev dem nægtede af Goodager, idet sidst
nævnte ansaa dem for berusede til at drikke mere, og hævede en revolver op fra
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
63 H&FIS-A
----
et bord bak disken, befolede dem at forlade saloonen, en ordre Moe's kamerat,
O. Bensen (dansk), adlød øieblikkelig, hvori-mod Moe blev tilbage i saloonen.
Nogle skarpe ord paa norsk vexledes mellem Moe og Goodager, ifølge sigende
af et par mænd der sad i et bagrum og spillede kort, som disse ikke forstod, der
kort efter fulgtes af knaldet fra revolveren i salooneierens haand, med det sørgeli
ge resultat for begge mænd, der efter alle udsagn at dømme, begge var mere og
mindre under inflydelse af liquør.
Et par politimænd entrede saloonen nogle minutter efter og efterat Goodager
havde erklæret sig seiv at være drabsmanden, blev han af disse erklæret under
arrest og bragt til politistationen. County corroneren indfandt sig imidlertid og
ordrede Moe forflyttet til et nærliggende begravelses bureau.
Den afdøde var en afholdt gut, der har arbeidet med skogarbeide langs Columbia
i længere tid, og bar renome for at være uforfærdet og modig i sine handlinger,
agtet saavel af sine overordnede som blandt arbeidskameraterne.
Hans Goodager, der i flere aar har boet i denne by og kjendt af de fleste, tidli
gere, som en ordentlig ung mand, ble for ca. 2 aar siden ved et ulykkestilfælde
gjort til krøbbling og efter et længere sygeleie blev tilslut istand til at bevæge sig
uafhængigt ved hjælp af et kunstigt ben og en stok.
Nogle søstre som dengang drev en restaurantforretning i øst Portland, hjalp bro
deren igjennem hans sygdom og bistod ham med at faa sig en liden cigarforret
ning nede ved Villa Bros. Cafe, hvor han i noget over et aar sparede sig op nogle
penge; men istedenfor at fortsætte i sin cigarforretning solgte han denne og kjøb
te en saloon og begyndte som saloonvært for noget over et aar siden.
I denne forretning er der vistnok liden moralsk indflydelse, og de omgivelser en sta
dig er omgivet af, bidroger vistnok i stor udstrækning til at slappe en mands moral
ske dømmekraft. Saavel dette som hundrede lignende tilfælder, og paa lignende
steder, beviser dette.
Vidende de omstændigheder, der ledede til denne sørgelige tildrogelse, sømmer
det sig ikke nordmænd, seiv om de var den afdødes bedste venner at lægge hin
dringer iveien for drabsmandens forsvor og øve sin idflydelse for at se strikken fes
tet om hans hals. Paa nordmænds foster jord straffes vel ugjerningsmænd, men
ingen bøder med sit liv."
Anton var ugift, men her i Verdal var han innsatt som far til to gutter:
Cl 0 . Jakob Antonsen, f. 1897 på Holmlivald, d. 1974. Mor Ragnhild Cecilie
Jakobsdatter Holmlivald, f. 1873, datter av Jakob Sørli. Mora ble gift med
gårdbruker Ole Marius Olsen Morken, bureiser på Morkaheimen under
Hofstad nedre i Leksdalen. Jakob tok Kvernmo som slektsnavn. I 192 1 kjøp
te han Tillervoll i Leksdalen av Anton Aksnes og hadde denne gården til
193 1, da flyttet han til Øvrum under Skjørdal i Ness. Han var gift med Olga
Augusta Henriksdatter Sende, f. 1 895, d. 1 986. De hadde to barn - Alf, f.
1919, og Hildur, f. 1923.
KVERNMOEN

----
64 H&FIS-A
----
C 2 :. Olav Antonsen, f. 1898 på Dilianvald (Lilleenget). Mora var Beret Marta
Berntsdatter Dillan, f. 1 873, som var datter av Grete Andorsdatter Skavhaug
og Bernt Jakobsen. Olav tok navnet Ola Dillan. Han var småbruker på
Steinsmoen fra 1921 og ble gift med Lovise Olsdatter Svegård i 1923.
Lovise var født i 1901 og var datter av Ole Olsen Svegård og kone Inger
Marie Kristensdatter i farens første ekteskap. Ola Dillan døde i 1970 og
Lovise i 1984. Ekteskapet var barnlaust, men Lovise hadde sønnen Leif
Oddmund Stensmo, f. 1920 på Svegjerdet. Far til Oddmund var Johan
Edvardsen Aasan. Se mer om familien under Steinsmoen.
Olaus Andersen var bare 50 år da han døde av tæring i 189/. Elen dode som kåren
ke på Kvernmoen i 1907.
Etter Olaus overtok svigersonnen Peder Olsen Fossnesset bruken av gården
Peder Olsen Kvernmo (1859-1906) og Anna Olausdatter (18/0-1945).
Peder Olsen var fodt i 1859 pa Fossnesset av foreldre Ole Pedersen Fossnesset og
kone Marta Simonsdatter, f. Kjesbu.
I 1875 var Peder dreng hos Age Jeremiassen pa Skavhaugg nedre, og i 1889 ble
han gift med Anna Olausdatter Kvernmo, datter av fornge bruker. Peder Olsen var
leilending på Fossnesset til han overtok pa Kvernmoen. Nøyaktig nar det skjedde, er
litt uklart. Familien bor pa Fossnesset ennå i 1900, mens Olaus Kvernmos sonn Ole
star oppfort som leilending pa Kvernmoen. trolig pa moras (enka Elensl bygsel. Vi
må gå ut fra at Peder kom til Kvernmoen ca. 1901.
Peder fikk tæring og dode på Kvernmoen i 1906. 47 år gammel, og enka Anna
brukte gården til sonnen Ole Pedersen kjopte begge Kvernmogårdene av Verdal kom
mune i 1920 for 7500 kroner. Hun dode i 1945.
Barn:
Bl . Ole, f. 1889 på Fossnesset, d. 1970. Neste bruker.
82. Dødfødt gutt, f. 1892 på Fossnesset.
83. Olaus, f. 1894 på Fossnesset. Olaus Kvernmo druknet under bading i Inna ved
Holmsberget søndag 30. juni 1912. Han skulle redde sin jevnaldrende kamerat,
Peder Martinsen Hyppen, som også druknet. Olaf Årstadvold (1893-2000), har
fortalt at han var med og hentet de druknede opp fra elva, og at han og Iver
Lindset hadde den utakknemlige oppgoven å bringe dødsbudskapet til Olaus' mor
Anna på Kvernmoen.
84. Elling (Erling), f. 1896 på Fossnesset, d. 1950. Han ble gift i 1924 med meier
ske Andrea Matilde Andreasdatter Grande, f. 1891 på Ørlandet, d. 1965. Erling
Kvernmo var forpakter i Ekren og prestegården i Vuku og seinere besryrer på kones
gard.
85. Magna, f. 1901 på Kvernmoen. Død i spanskesyka i 1918.
86. Ingolf, f. 1903 på Kvernmoen, d. 1923.
00-1940-BIND A

----
65 H&FIS-A
----
Ole Pedersen Kvernmo (1889-1970) og Inga Oline Johansdatter (1889-1938)
Ole Pedersen var som nevnt foran fodt i 1889 på Fossnesset og var sonn av Peder
Olsen Kvernmo og kone Anna Olausdatter. Etter at faren dode i 1906, var det Ole
som i praksis var bruker på Kvernmoen, seiv om gården ble drevet i navnet til mora
fram til 1920, da Ole kjopte Kvernmoen ostre og vestre av Verdal kommune for 7500
kroner I 1923 ble han gift med Inga Oline Johansdatter Helmo, f. 1889 på Kolstad,
datter av furer Johan Gunbjornsen Helmo og kone Guruanna Olausdatter, f. Kolstad.
Ole P Kvernmo ble enkemann i 1938 og dode i 1970.
Barn:
BP. Oddvar Johnsen, f. 1917 på Helmoen, d. 1988 på Løvenstad i Rælingen kom
mune i Akershus. Ingas sønn før ekteskapet. Far: John Johnsen Overmo.
B 2 . Åshild Pauline, f. 1 925 på Kvernmoen, d. 2005. Hun ble gift i 1 949 med Einar
Adolf Heiden, f. 1920 på Heiden, d. 1988, foreldre småbruker Karl Iver Olsen
Heiden og kone Mette Andorsdatter. Pe barn: Inger Marie, f. 1949, Ole Petter,
f. 1951, og Kjetil Olav, f. 1960.
I dag er det femte generasjon etter "Storsmeden" Olaus Kvernmo som rår om
Kvernmoen, nemlig Ole Petter Heiden og kona Bjornhild, f. Daling.
Hvor lang tid tilbake Bjorsmoen har vært husmannsplass under Kvernmoen er uvisst,
men det har nok vært husmenn der allerede på midten av 1700-tallet. Således er
Anders Kvernmovalds datter Beret dopt i 1746, og i 1752 er Sjur Olsen Kvernmoens
sonn Mogens født. Sjur var ikke bruker på gården og må derfor nmeligvis ha vært
husmann.
Iflg. skifteprotokoll fra 1785 er det også foretatt arveskifte etter avdød husmann
Enk Johnsen Kvernmovald, som har vært husmann der fra en gang etter 1764 og til
han døde i 1785.
Pil sine tider har det vært to husmenn samtidig på Bjorsmoen.
Bjørsmoen var en av de største husmannsplassene. I 1889 var det 26 dekar dyr
kajord og 20 dekar slåtteng, og det var 3 storfe og 11 småfe på plassen. Husmannen
betalte da 52 kroner i bygselavgift til Værdalsgodset, og var til gjengjeld fritatt for
pliktarbeid til hovedbruket. Men det var trolig at Værdalsgodset bare bygslet bort
plassen til folk som kunne ta på seg skogsarbeid, tømmerfløting eller sagbruksarbeid.
KVERNMOEN

----
66 H&FIS-A
----
Bjørsmoen. Flyfoto ca. 1960. FotoWid.
Plassen lå nokså avsides til med lang og tungvint adkomst. Vegen dit gikk fra
Holmen opp til Arstad, og videre over Kverndalen om Kvernmoen. Deler av vegen
kunne knapt kalles for veg i det hele tatt, for det var ikke annet enn et hestetråkk
med et djupt hjulspor på hver side. Til fots kunne de riktig nok ta noe kortere veger
til bygds - enten ned den svært bratte stien nedover Bjorsmoberga og ned til der
Kverna og Inna møtes, eller stien over Skavhaugskogen til Svartåsen. Den siste var
ofte brukt. Det var først i 1949, da det ble bygd bilveg fra Molden, at det var mulig
å komme fram til Bjørsmoen med bil.
Helt fram til etter 2. verdenskng hørte Bjørsmoen i likhet med Kvernmoen under
Arstad skolekrets. Det var først etter at bilvegen kom at den ble tilknyttet Garnes
krets i Inndalen.
De første to husmennene som omtales her, var begge svensker:
Erik Johnsen Granberg (1718-1785) og Karin Larsdatter ()
Erik Johnsen Granberg var fodt ca 1718 i Sverige, men hvor i Sverige veit vi ikke.
Han var gift med Kann Larsdatter, og arbeidet trolig ved Husa gruver i Kall før han
og familien kom til Norge forst på 1760-tallet. I mimstenalregistret for Jåmtland er
det nemlig anfort at han var "bruksarbetare" da dattera Catharina ble født.
De hadde folgende barn:
81. Jonas, f. 1755 i Kall. 11 801 var han tjener i Overnesset og døde ugift der i
1 809, da er han kaltjohn Eriksen.

----
67 H&FIS-A
----
82. Catharina, f. 1 757 på Skutan i Kall. I 1 790 ble hun gift med Lars Nilsen på Øvre
Gjermstadvald. Han var født i 1765 på Indal av foreldre Nils Knutsen og
Magdalena Larsdatter. Se mer om dem og etterkommerne deres under Bergstua
(Inndal østre)
83. Lars, 1760 i Husa, Kall, d. 1761.
84. Lars, f. 1762 i Husa. I kirkeboka for Kall står det: "Febr. d. 9 føddes och d. 14.
døptes kåhlaren Eric Granberg och h. Karin Larsdotters barn i Husån - Lars."
Seinere er tilføyd "i Norje".
85. Christina, f. 1764 på Bredingsvald. Christina var tjener hos Jeremias Holmen i
Midtholmen i 1785. I 1793, mens hun bodde i Nord-Ekloa, fikk hun sønnen Lars
med ungkar Torkild Olsen Voldsvald. Barnet døde bare 3 uker gammelt. Ellers
ingen opplysninger om henne.
Erik døde på Øver-Kvernmoen i 1785, står det i kirkeboka. Når Kann døde, er ikke
kjent.
I 1800 er lflg. kirkeboka Beret Samuelsdatter født på Kvernmoen av foreldre
Samuel Samuelsen og Ingeborg Halvorsdatter. Foreldra må ha vært husmannsfolk
eller inderster på Bjørsmoen i 1800 og kanskje året før, men allerede året etter er de
husmannsfolk på Moen (Overmoen).
Samuel Samuelsen Ridderberg (1765 -) og Ingeborg Halvorsdatter
(1775-1840)
Samuel Samuelsen var født i 1765 i Husa i Jåmtland, foreldre Samuel Johansson
Ridderberg og Brita Månsdatter Essing. Faren arbeidet som gruvearbeider ved Husa
gruver i Kall, men etter en konflikt mellom arbeiderne og gruveledelsen på 1760-tal
let, rømte en del av arbeiderne til Verdal, og blant disse var også Samuel Johansson
Ridderberg, som sammen med kona Brita, f. Essing, og seks barn kom til Helgådalen.
De fleste av "rømlingene" returnerte til Kall etter ei tid, men Samuel Johansson
Ridderberg hadde også et tyven på samvittigheten og foretrakk derfor å holde seg
unna lovens arm i Sverige og ble værende her. Så vidt vi kan se, kom familien først
til Holmlivald, og siden bodde de både på Stor-Langdal og Telsnesset. I 1801 var de
hos dattera Agnes og hennes mann Peder Pedersen på en husmannsplass under
Østnes. Samuel Johansson Ridderberg døde som husmann på Nordsteinsvald i 1804,
70 år gammel.
I 1799 ble Samuel Samuelsen gift med enke Ingeborg Halvorsdatter, f. 1775.
Hennes opphav er ukjent.
Etter at de flyttet fra Bjørsmoen bodde de på Overmoen, Pømmeråsen, Sundby og
Valstad. De hadde fire barn:
81. Beret, f. 1800 på Kvernmoen. Hun ble gift i 1835 med Ole Pedersen
Øren/Bergsvald, f. 1 801 . Ole Pedersen var strandsitter under Mikvoll. De fikk to
barn:
Cl. Karen, f. 1836 på Verdalsøra. Det kan være henne som i 1868 flyttet til
KVERNMOEN

----
68 H&FIS-A
----
C 2. Petter, f. 1 840 på Verdalsøra. Han flyttet til Trondenes i 1 878.
82. Malena, f. 1803 på Tømmeråsen, d. 1 8 1 8 på Hallevald.
83. Randi, f. 1808 på Sundbyvald. Hun ble gift i 1833 med Bardo Nilsen Bjørken,
f. 1805 på Hellovald. I 1865 bodde de på Kvelstadmelen, og Randi døde der
i 1 868. Enkemannen Bardo flyttet til Skogn i 1 873 og ble gift på nytt der i 1 874
med Beretjensdatter Bambergvald, f. 1 833. I 1 875 var han inderst på Veske, og
arbeidet som treskomaker, og døde på Kjønstadvald i Skogn i 1 891 som gift snek-
ker og fattiglem.
Randi og Bardo hadde følgende barn:
Cl. Inger Maria, f. 1 833 på Lund, d. 1 834.
C 2. Nikolai, f. 1 835. Han er registrert utflyttet til Sverige i 1 867 og har fått attest
dit i 1 876. I Inger Jønsson Qvarnstrøms bok om Essinge- og Randklefslekten
står det at han druknet i Verdalselva, men tidspunkt er ikke oppgitt. Han fin-
nes heller ikke i døderegistret i Verdal.
C 3. Sefanias, f. 1839. I 1864 fikk han dottera Mette Pauline med Marit
Pedersdatter Indal, f. 1 835 på Inndal mellem, datter av Peder Pedersen Indal
og Sirianna Andosdatter. Mette Pauline, som i bygda gikk under navnet "Litj-
Mette" p.g.a. sin småvokste skikkelse, var ugift, men hadde tre barn. Da hun
døde i 1941, bodde hun hos Borghild og Ole Høgli på Kvistad i Inndalen.
I 1 865 var Sefanias tjenestekar i Volen. I 1 872 fikk han flytteattest til Hadsel
i Nordland, og ble gift der sankthansaften samme år med Marie Kristine
Jakobsdatter, f. 1842 i Borge i Lofoten, d. 1927. I 1875 bodde familien i
Sannes lille i Dverberg, der Sefanias var gårdsforpakter og snekker, og de
hadde tre barn. I 1900 bodde de i Lanesskogen i Dverberg kommune i
Nordland. Sefanias var da husmann, snekker og tømmermann, og de hadde
i hvert fall fått fire barn i tillegg.
C 4. Martinus, f. 1842 på Bjørkenvald. Han ble gift i 1866 med Beret Marta
Halsteinsdatter, f. 1 844 på Steinsvald, datter av Halstein Ellingsen Steinsvald
og kone Marta Bårdsdatter. (Om Halstein Ellingsen - se under Inndal mellem)
De bodde på Heggjanesset under Reppe i 1 875, på Bollgardsøra i 1 891
og i Skogtrøa under Skrove i 1900. Martinus Balgård, som han kalte seg,
døde i 1927.
C 5. Eliseus, f. 1845. I 1879 flyttet han til Dverberg i Lofoten, og utvandret i
1910. Gift med Kaja Forsnes.
C 6. Ragnhild Bergitta, f. 1 849. Hun flyttet til Sverige i 1 876 og ble gift der. Hun
skal ha vært bosatt i trakten rundt Sundsvail, men døde ugift i 1920 på en
aldersheim i Stockholm.
84. Ole, f. 1 810 på Valstadvald. Han ble gift i 1 841 med Karen Olsdatter Øren, f.
1812. Ole var strandsitter på Øra. Karen døde i 185 1, og i 1 854 flyttet Ole til
Buksnes i Lofoten, og han var husmann uten jord på Skotnes i 1 865, oppgift i
1857 med Christiane Andersdatter Bruun, f. 1833, fra Buksnes. Kona var enke
og levde på fattigkassen i 1875. Det yngste av de tre barna deres var født i
1 872, så Ole er trolig død mellom 1 872 og 1 875.
Barn i første ekteskap:
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
69 H&FIS-A
----
Cl. Oluf, f. 1841 på Østvollvaid, d.s.å.
C 2. Julianna Maria, f. 1842 på Verdalsøra, d. 1844.
C 3. Julianna Maria, f. 1844 på Verdalsøra. I 1865 flyttet hun til Sverige fra
Aksnesvald.
Ingen husmann er oppført under Kvernmoen i 1801. De neste vi kjenner til som
bodde på Bjørsmoen, var brødrene Peder og Ole Aagesen Mønnes, som kom dit
noenlunde samtidig. Sannsynligvis delte de husværet, for vi har ikke noen indikasjon
at det var mer enn én plass.
Peder Aagesen (1781-1862) og Sigrid Ellevsdatter (1788-1844)
Peder Aagesen var født i 1781 på Skrove og var sønn av Aage Pedersen og kone
Malena Johnsdatter i Mønnes ostre. I 1801 var Peder tjener i Slapgarden, men var
underoffiser ved skiløperkompaniet da han ble gift med dattera på Kvernmoen,
Sigrid Ellevsdatter, i 1815. De bodde på forskjellige steder fram til ca. 1820, så ble
de husmannsfolk på Bjørsmoen, der Sigrid døde i 1844 og Peder i 1862.
Før han ble gift, hadde Peder Aagesen to barn utenfor ekteskap
Bl 0 . Marta, f. 181 2 på Brennmoen, d.s.å. Mora var Mali Olsdatter, som siden ble gift
med Anders Larsen Skavhaug.
B2°.Johannes, f. 1 8 1 5 på Eklovald. Mora var Elen Jensdatter, som i 1 8 1 8 ble gift med
Samuel Mikkelsen Trygstad, f. 1792. Samuel var sønn av gifte foreldre Mikkel
Eriksen Sul og Brita Samuelsdatter Ridderberg av Essingeslekta. I 1837 har
Johannes fått flytteattest fra Hallem til Kolvereid, men ellers finnes ingen opplys
ninger om ham.
I ekteskapet hadde Peder og Sigrid sju barn:
B 1 . Maren, f. 18 1 5 i Mønnes. Hun ble gift i 1 845 med Mikkel Sørensen Østnesvald,
f. 1 815 på Auskinvald. Mikkel var sønn av Søren Petersen og Mali Mikkelsdatter
i Øster-Asan, og de tok over som brukere i Øster-Åsan i 1851. Mikkel døde i
1 894 og Maren i 1 899. De fikk to barn. Se mer om dem under Øster-Asan.
82. Aage, f. 1 81 7 på Kvernmoen, d. 1 827.
83. Ellev, f. 1 8 1 8 på Kvernmoen. El lev var ugift da han flyttet til Helgeland i 1842,
men i 1865, da han var leilending på Opland gard på Tjøtta, var han blitt gift
med Serine Christensdatter fra Tjøtta, og de hadde seks barn. I 1 875 var Ellev blitt
selveiende gårdbruker på Audne i Tjøtta.
Ellev hadde også ei datter i Verdal før han dro nordover:
Cl 0 . Sirianna, f. 1838 på Lindset. Mora var Marta Olsdatter Lindset, som også
var mor tii Gjertrud Johnsdatter på Efastplassen. Sirianna ble gift i 1 870 med
Hans Peter Hansen Hegstad, f. 1838 på Forbregdsvald. De var husmanns-
folk på Hegstadåkeren/Slåkkån under Hegstad og fikk fem barn. Hans Peter
døde i 1 898. Sirianna døde i 1 91 5 i Levanger. Sønnen Harald Hegstad var
i sin tid eier av den kjente forretningen H. Hegstad i Levanger.
KVERNMOEN

----
70 H&FIS-A
----
84. Lars, f. 1821 på Bjørsmoen, d. 1825.
85. Malene, f. 1 823 på Bjørsmoen. Hun ble gift i 1 843 med Mikkel Johansen Molden,
f. 1 8 1 0 i Molden. De var inderster på husmannsplassen Moldenget i 1 865. De fikk
fem barn - se mer om familien under Molden.
86. Karen, f. 1 825 på Bjørsmoen. I 1 865 var hun tjenestepike i Øster-Guddingan. Hun
døde ugift i barsel hos søstra Maren i Øster-Åsan 15. desember 1 870 etter å ha
forløst et dødfødt barn. Far til barnet var ungkar Johannes Jensen Gudding, f. 1 842.
Han ble husmann i Kvellolia.
87. Inger, f. 1828 på Bjørsmoen. Hun flyttet til Alstahaug i Nordland i 1856, men i
1 865 er det kanskje henne vi finner i Trondheim, gift med båtfører Johannes
Wolseth, f. 1818 i Inderøy. De bor da i Danielsveiten 15.
Ole Aagesen (1790-1851) og Marta Mortensdatter (1792-)
Ole Aagesen var født i 1790 på Mønnes østre og var bror av den andre husmannen,
Peder Aagesen. I 1801 var han i Bollgarden, og ble gift derfrå i 1816 med Marta
Mortensdatter Slapgård, f. 1792, datter av Morten Olsen Slapgård og kone Ingeborg
Ellevsdatter.
Ole og Marta flyttet svært mye på seg. De første åra etter at de ble gift, bod de de i
Mønnes hos mora hans, som var blitt enke i 1814. Men da mora giftet seg på nytt ble
det trangere om plassen i Mønnes, og i 1820 flyttet de til en plass under Stor-Fleskhus,
til broren Lars Aagesen, som var gift med enka på plassen. Men også der ble det trangt
om plassen, og det ble ny flytting, nå til Bjørsmoen, der broren Peder også var hus
mann. Etter ca. syv år på Bjørsmoen var de igjen på flyttefot, og nå gikk vegen til
Martas bror i Slapgarden, der de var inderster et par år før de i 1832 dro ut på en skik
kelig langtur og flyttet til Nærøy. Dette året er han og kona meldt mnflyttet dit i den
hensikt "at drive Gaard paa Aagvigen", som det står i kirkeboka for Nærøy.
Flytteattesten er datert 17. april 1833. Hvordan det gikk med gardsdrifta veit vi ikke,
men de kan ikke ha vært der så lenge heller, for i juni 1834 får de sønnen Mikal på
gården Skillingsås i Leka. Sønnen hadde vært sykelig og ble døpt i Kolvereid kirke
først i juni 1835. Da brukte Ole Mønnes som etternavn. Hvor lenge familien ble i
Nærøy-distriktet er heller ikke kjent, men antakelig er de tilbake i Vuku i 1836/37.
Hvor familien holdt hus på denne tida, er ikke klart, kanskje hos broren på Bjørs
moen? Dattera Ingeborg blir konfirmert fra Garnes i 1840 og Lars fra Stiklestad i 1842.
Ole tok ikke med seg alle barna tilbake fra Nærøy. Som nevnt nedenfor ble dattera
Mant igjen og ble gift der i 1838. Heller ikke minstebarnet Mikal ble med. Muligvis
ble han adoptert bort til en familie i Kolvereid, men ble gjenforent med familien i
Sparbu i 1850.
I 1846 flyttet nemlig Ole, Marta og de fire yngste barna utenom Mikal til Sparbu.
Ole kalte seg da for Ole Aagesen Balgård. Det tyder på at de akkurat da bodde i
Bollgarden. I Sparbu slo de seg ned på en plass under Lem.
De siste leveåra ble tunge for Ole. Han var spedalsk og hadde store plager på grunn
av sykdommen. Kanskje var dette også en av årsakene til at familien flyttet så meget
på seg fordi Ole ikke alltid var full arbeidskar. I 1851 døde han på plassen Halltjern
hos sin eldste sønn Aage.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1940 - BIND A

----
71 H&FIS-A
----
Barn:
Bl . Marit, f. 1 8 1 6 i Mønnes. Hun ble konfirmert i Nærøy i 1 832, og ble gift i Nærøy
i 1838 med ungkar Reier Johnsen, f. ca. 1806 i Ringebu. De var husmannsfolk
bl.a. i Juvika i Nærøy og fikk seks barn før Marit døde i 1 856. I 1 865 bodde
enkemannen som føderådsmann i Juvika.
82. Aage, f. 1 820 på Fleskhus. Konfirmert fra Sundby i 1 837 og flyttet til Sparbu i
1 846. Han ble gift i Sparbu i 1 847 med Serine Christiansdatter Gustadplads. Hun
hadde vært taus i Verdalen og hadde nok blitt kjent med Aage der, for da hun retur
nerte til Sparbu til jul 1 846 var hun gravid med Aages barn. De slo seg ned på en
liten og ussel plass som het Halltjern og som i dag kan sees fra rasteplassen like før
tettbebyggelsen i Sparbu. Rester av grunnmuren på plassen kan ennå finnes. De
hadde fem barn i 1 865. Vi veit at sønnen Bernt Andreas, f. 1 861, dro til Amerika
i 1887.
83. Ingeborg, f. 1 823 på Bjørsmoen. Konfirmert fra Garnes i 1 840 og flyttet til Sparbu
i 1 846. Hun var ugift, men hadde to barn utenfor ekteskap i Sparbu: Petter
Simonsen, f. 1 859, og Martin Andreas Toresen, f. 1 860.
84. Lars, f. 1 826 på Bjørsmoen. Han flyttet til Sparbu sammen med foreldra i 1 846,
men har nok kommet tilbake til Verdal, for i 1 852 er han på nytt meldt innflyttet fra
Dillan til Skorset i Sparbu som dreng. I 1 853 ble han gift med Anne Henriksdatter
Semsplass, f. 1 832 på Tuset i Leksdalen. De var husmannsfolk under Skorset fram
ti! 1 865, da Lars byttet plass med broren Mikal og ble husmann under Rognan. Der
var de til 1 868/69, da de flyttet tilbake til Skorset og startet opp på en ny plass
som ble kalt Trøa (Både Rognan og Skorset ligger på vestsida av Leksdalsvatnet). I
tillegg til at han dreiv plassen, var Lars Olsen også en dyktig treskomaker. Han var
også en flink og mye brukt bygdespellmann. Lars døde i 1890 og kona i 1916.
Da hadde plassen for lengst blitt selveierbruk. Lars og Anne hadde i alt ni barn. 0
85. Malene, f. 1830 i Slapgarden. I 1865 bosatt i Steinkjer (Stod kommune) og gift
med sjømann Kristoffer Jakobsen, f. 1 830 i Sparbu.
86. AvAichael (Mikal), f. 1834 på Skillingsås i Leka, døpt 1835 i Kolvereid. Som nevnt
før vaks han nok opp i Namdalen, for han var meldt innflyttet fra Kolvereid da han
i 1 850 kom som tjener til Dyrstad i Sparbu. Da han i 1 859 giftet seg med Lorentse
Lorntsdatter Oppemsplass, f. 1 836, var han dreng på Rognan. Samme året fikk
han husmannskontrakt på Skotrøvolden under Rognan og bodde der til han i
1 864/65 byttet plass med broren Lars og ble husmann under Skorset. I midten av
1 880-åra flyttet Mikal Olsen og Lorentse til plassen Heimly under Midjo ved
Steinkjer, der de fortsotte som husmannsfolk til Mikal døde i 1 906. Når kona døde,
er ikke kjent.
Mikal og Lorentse hadde sju barn, hvorav en sønn reiste til Amerika i 1 880. De
andre ble gift/bosatt i Steinkjer. Det kan nevnes at dattera Marta, f. 1 864, ble gift
med vognmann og enkemann Sivert Jakobsen Opdahl, som var far til dikteren
Kristoffer Uppdal i sitt første ekteskap. Ei datter av Marta og Sivert Opdahl var mor
til maleren Jakob Weidemann, som altså viser seg å ha sine aner fra Vuku (og
Bjørsmoen).
KVERNMOEN

----
72 H&FIS-A
----
Rasmus Ellingsen (1783-1845) og Lisbet Pedersdatter (1790?-)
Rasmus Ellingsen var fodt i 1783 i Sulstua østre og var sonn av Elling Rasmussen
Lille-Vuku og Agnes Larsdatter i hennes andre ekteskap. I 1811 ble han gift med
Lisbet Pedersdatter Lillemo, f. ca. 1790.
Rasmus og Lisbet avløste Ole Aagesen omkring 1829, etter at de tidligere hadde
bodd i Sul og på Rotmoen. Men i 1833 hadde de flyttet til sonnen Anders Rasmussen
på plassen Langsveet (Fikseaunet) i Leksdalen. Og det var mens de bodde der, at det
livet til Rasmus tok en dramatisk vending som er omtalt nærmere mens familien
bodde på Rotmoen.
Johannes Johannessen Haugen (1782-1859) og Beret Olsdatter (1779-1855)
Johannes Johannessen var fodt ca. 1782 på gården Østre Skjerstad i Ogndalen, en
gard som ligger på nordsida av Lustadvatnet i fjellgrenda Gaulstad. Foreldra hans,
Johannes Tostensen Norddal og Else Hennksdatter, kom flyttende fra Gaulstad først
på 1790-tallet og slo seg ned på Haugen i Helgådalen. Begge var egentlig fra Lesja,
men var kommet til Gaulstad i 1774, og faren hadde arbeidet i ei av gruvene i Øvre
Ogndal (Gaulstad eller Mokk) fram til gruvedrifta tok slutt. De hadde ni barn og har
ei stor etterslekt. 7
Johannes ble gift i 1802 med Beret Olsdatter Sorstemsvald, f. 1779 på Åkervollen.
Hun var datter av husmannsfolket på Skansen, Ole Torkildsen og kone Beret
Johnsdatter. Johannes og Beret var husmannfolk i Nordenget under Sørsteme fra
1803 til ca. 1820, flyttet så til Dillvald og kom trolig derfrå til Bjorsmoen om lag
1830. De var husmannsfolk der til sonnen Henrik overtok ca. 1843.
Johannes Bjorsmo var med under kampene ved Jårpe skanse i 1808, ble såret og
gikk seinere all si tid med ei kule i låret. 8 Han dode i 1859 etter at Beret var død i
1855.
De hadde ni barn, og barna er omtalt under husmannsplassen Nordenget under
Sørsteine.
Henrik Johannessen Bjorsmo (1821-1905) og Sirianna Johnsdatter
(1813-1905)
Henrik Johannessen var fodt i 1821 på Dillvald og var sønn av fornge husmann
Johannes Johannessen.
I 1843 ble han gift med Sirianna Johnsdatter Aarstad, f. 1813 på Grundanvald,
datter av ugifte foreldre, dragon John Kristoffersen og Kjersti Svendsdatter (som ble
gift i 1831 med Henriks bror Ole).
Henrik var husmann på Bjorsmoen fra ca. 1844 til ca. 1860. Han havnet siden
som husmann uten jord ved Ulvillen Saugsted, der han bodde ved folketellinga i
1865 og arbeidet som tømmermann. I 1875 var han mderst i Stuskin søndre. I 1891
bodde han og Sirianna på Leirdal under Trogstad, og i 1900 var de inderster på
Brannhaugen. Da hadde de havnet på fattigkassa, men Henrik dreiv også med litt lag-
ging.
Henrik dode som fattiglem på Prestegårdsvald (Dalen?) i april 1905 etter at
Sirianna var dod på Brannhaugen tre måneder tidligere.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
73 H&FIS-A
----
Barn:
Bl . Johannes, f. 1 844 på Bjørsmoen. I 1 872 fikk han det travelt med å reise ut av
landet, for seks uker etter at han utvandret til Eau Claire, Wisconsin, ble han far til
en jente på Svartåsen:
Cl 0 . Olianna, f. 1872 på Skavhauggvald. Mora var Ingeranna Olsdatter
Olsdatter. Olianna flyttet sammen med mora til Kvæfjord i 1877 (Se
Svartåsen under Skavhaugg øvre). Hun ble gift med Alfred Eilertsen,
Sortland.
Det er ukjent hva som seinere skjedde med Johannes.
82. Kirstine, f. 1846 på Bjørsmoen. Hun var tjenestejente i Stor-Vuku i 1865 og ble
gift i 1 875 med Jakob Jensen Østgrund, f. 1 851 på Ravlovald. Han var sønn av
husmann Jens Jensen og kone Anne Johnsdatter. De var husmannsfolk på "J Q kob-
Hella" under Midtholmen og fikk 7 barn. Mannen døde i 1 893 og Kirstine i
1899.
83. Beret Marta, f. 1849 på Bjørsmoen. Hun ble gift i 1872 med Ellev Henriksen
Ulvild, f. 1 848 på Vestgrundvald ("Ellev Kveinnmann"). Foreldra hans var husmann
Henrik Johnsen og Beret Marta Pedersdatter i Henriksstuggu i Ulvilla. Beret Marta
og Ellev losjerte først hos foreldra hans i Henriksstuggu, Ellev som bergarbeider.
Rundt 1 880 ble Ellev husmann på "Lassgjalet" under Vest-Grundan, og var i tillegg
kvernmann ved kverna i Grundan. "Ellev Kveinnmann" var den siste brukeren på
Lassgjalet. I 1900 hadde de flyttet til Innlegghaugen, og seinere kom de til Dalen
under Vuku prestegard, der Ellev døde i 1931. Beret Marta kom da til
Grundmoen, der hun døde i 1933.
Beret Marta og Ellev fikk åtte barn, her nevnes at den eldste sønnen Hans Peter, f.
1 872, ble gift med Paulina Olsdatter Aarstadvald og kom til Garlia.
84. Ole, f. 1 852 på Bjørsmoen. I 1 879 gift med Ingeborg Anna Iversdatter Haug, f.
1 849 på Midtgrundvald, datter av Iver Larsen og kone Gjertrud Eriksdatter, som
var husmannsfolk på Nerplassen under Jøsås. Begge foreldra hennes kom fra
Støren. De fikk sønnen Olaf i 1 879. Olaf Reppesaunet var tjener hos lærer
Andreas Tessem på Trøgstad skole under Verdalsraset i 1 893. Han omkom i raset
og ble ikke funnet igjen.
Ingeborg Anna døde i 1881, og Ole ble gift på nytt i 1889 med Oline
Ellingsdatter Volen, f. 1 866 i Kvelstadlia, etter at de hadde fått en sønn sammen
i 1 887. Oline var datter av husmann Elling Ingebrigtsen Kvelstadlien. I dette ekte
skapet var det fire barn. Mellom de to ekteskapene hadde også Ole ei datter,
Beret Marta, f. 1883 på Karmhus. Mora hennes, Oline Bårdsdatter, ble gift i
1 889 med Iver Andresen på Bråttåenget, se mer der. I 1 890 kjøpte Ole bruket
Reppesaunet, gnr. 1 32, bnr. 3, og tok Reppesaunet som slektsnavn. Ole døde i
1940 og Oline i 1953.
85. Jakob, f. 1855 på Bjørsmoen, d. 1855.
86. John, f. 1 856 på Bjørsmoen. John var skomaker og bodde sammen med foreldra
på Stuskin søndre i 1 875. Han flyttet til Sverige i 1 882, og i 1 890 bodde han i
KVERNMOEN

----
74 H&FIS-A
----
Trång i Alsen kommune som ugift jordarbeider. I 1 892 ble han gift i Alsen med
Julie Amalie Andreasdatter Langås, f. 1 868 på Munkebyvald i Frol av ugifte for
eldre Karen Anna Johnsdatter Munkebyvald og Andreas Olsen Mogård fra
Levanger. De bodde fortsatt i Trångsviken i 1900. Tre barn.
En annen som var husmann/inderst på Bjørsmoen noen få år på 1840-tallet var Petter
Olsen Storstad, f. 1817. Han ble gift i 1842 med Hennkka Simonsdatter Kjesbu, f.
1822. De bodde på Bjørsmoen da barn nummer to, dattera Serianna, ble født i 1844.
Men Petter Olsen kunne visst ikke holde seg i ro så lenge på hvert sted.
Kildematenale viser at rundt 1850 var han inderst i Ulvilla noen år, i 1855 husmann
på Vestgrundvald, så husmann på Steinsåsen under Nord-Steine i noen år, deretter
på Holmlivald, på Leirhaugmoen under Midtholmen og i Steingrundan. Det var kan
skje derfor han fikk tilnavnet Laupar-Petter. 1 1881 reiste Petter og Hennkka til
Amerika og ble farmere i Fergus Falls, Minnesota. Petter var da 64 år og Hennkka
61. De fikk i alt ni barn, og har stor etterslekt både i Norge og Amerika. Se mer om
dem under plassen Steinsåsen under Nord-Steine.
De neste fire husmannsfamiliene på Bjørsmoen ble alle sammen lokket av den
store utvandringa til USA sist på 1800-tallet, og en stor del av dem havnet i Amerika.
John Mikkelsen Bjørsmo (1815-1902) og Johanna Olsdatter (1817-)
John Mikkelsen var født i 1815 på en av husmannsplassene på Årstadbakkan og var
sønn av Mikkel Andersen Aarstadvald i hans første ekteskap (med Marta Jensdatter
Ulvild). Han ble gift i 1842 med Johanna Olsdatter Prestegårdsvald (Tyve), f. 1817,
foreldre Ole Jakobsen Prestegårdsvald og kone Anne Johannesdatter. Mora var søster
av Johannes Johannessen Bjørsmo, så plassen var fortsatt i samme slekta. De var
inderster på en plass under Arstad før de kom tii Bjørsmoen som husmannsfolk
omkring 1847. I 1888, da både John og Johanna var godt over sytti år gamle, utvan
dret de sammen med barnebarnet Ragnhild til Escanaba, Michigan. I 1900 bodde
John hos sønnen Jeremias i Escanaba, mens Johanna bodde hos dattera Elen i Ford
River som Hannah Moe. John døde 4. september 1902 i Ford River, Delta County,
Michigan, som John Moe.
Barn:
Bl . Mikal, f. 1 842 på Årstadvald. I 1 864 fikk han en sønn utenfor ekteskap (se neden
for). I 1872 reiste han til Vardø, og ble gift der året etter med en finsk kvinne,
Maini Mathilde Kiliniemi. Men han fikk en trist skjebne da han omkom på havet i
1 874 ved at en brottsjø slo ham over bord fra en håkjerringbåt. Det skjedde mens
han var i ferd med å trekke line, og inntraff samme dag som sønnen Mikal Jeremias
ble født. Sønnen døde da han var ca. 2 måneder gammel, og det finnes ingen
etterkommere etter Mikal i Nord-Norge.
Cl 0 . Lorents, f. 1864 på Kvernmoen. Mora var Marta Olsdatter Kvernmo, f.
1 841, datter av Ole Pedersen Kvernmo. Lorents vaks opp hos bestefaren på
Kvernmoen. Gift i 1 884 med Anna Kristine Olsdatter Storvuku, f. 1 865 på
Storvukuvald (Støbsveet). I 1892 ble de husmannsfolk på Rotmoen under
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
75 H&FIS-A
----
Inndal østre og tok Rotmo som slektsnavn. Lorents og Anna hadde 8 barn.
(Se mer om familien under Rotmoen).
82. Olaus, f. 1843 på Årstadvald. Han var heime hos foreldra i 1865 og arbeidet
på sagbruk, sannsynligvis på Dillansaga. Det var jo ikke så lang veg nedover
Bjørsmoberga og ned til sagbruket der. I april 1 872 utvandret han til St. Paul,
Minnesota, men fikk en sønn i Verdal et par måneder etter at han hadde reist. Ei
historie som er fortalt om Olaus er at han en kveld skulle "gå utpå" til noen tje
nestejenter som sov på låven i Garnes. Det var mørkt, og i mørket kom Olaus til å
velte ei likkiste som stod på et bord inne på låven, og liket av ei legdkjerring som
lå i kista, trillet ned på låvegolvet. Dersom historia er sann, var ungdommene san
nelig ikke "skuggredd" i gamle dager. Sønnen han etterlot seg var:
Cl 0 . Lasse, f. 1872 på Sundbyenget. Mora var Guruanna Lorentsdatter Sundby-
Andorsdsatter Storstad (se nedenfor). Lasse Olaussen ble gift i 1901 med
Sofie Pettersdatter Hjelde, f. 1 873. De ble gårdbrukere i Hellan mellom ves
tre (Veststuggu), og hadde sju barn.
83. Martinus, f. 1 846 på Årstadvald. Flyttet til Hammerfest i 1 870, ble gift samme år
med enke Anna Margrete Johnsen Histrøm, f. 1 844 i Hammerfest, og fikk åtte
barn, men utvandret seinere til Amerika. Død 1926 i West Ford River.
84. Anne Marta, f. 1 848 på Bjørsmoen, d. 1 873. I 1 872 fikk hun dottera Ragnhild
Olsdatter med Hans Olsen Tømte, f. 1836 i Tømte. (Hans Olsen ble samme år
gift med Elen Anna Kristoffersdatter Kvernmo, søster til Mikal Kristoffersen Aarstad,
som kom til Inndal vestre). Ragnhild utvandret til Amerika i 1 888 sammen med
besteforeldra (se foran).
85. Elen, f. 1850 på Bjørsmoen. Hun ble gift i 1872 med Olaus Olsen
Prestegårdsvald, sønn av Ole Olsen og kone Magnhild Nilsdatter, som var hus
mannsfolk på Prestegårdsenget under Varsloten fram til 1 880, da de utvandret til
Escanaba, Michigan. Olaus var husmann på Bjørsmoen sammen med John
Mikkelsen fra 1 872 til han utvandret i 1 880. Elen og tre barn fulgte etter i 1881.
I folketellinga fra 1900 finnes heie familien til Olaus i Escanaba. Han kalte seg
da Ole M. Olsen og var farmer i Ford River, Delta County, og barneflokken var
økt til ni.
86. Ragnhild, f. 1852 på Bjørsmoen, d. 1871.
87. Jeremias (John), f. 1 854 på Bjørsmoen. I 1 873 utvandret han til Marquette,
Michigan. Han ble gift i 1881 med Elisabeth Nilsson, f. 1864 Sverige. I 1900
finner vi Jeremias, som nå kaller seg John Moe, og kona samt far hans bosatt i
Escanaba Ward 4, Delta County, Michigan. De bor på samme sted i 1910,
1 920 og 1 930. I 1 920 ser det ut til at John driver en saloon. Han døde i 1 934.
89. Elen Anna, f. 1859 på Bjørsmoen. I 1880 utvandret hun til Menomonie,
Michigan. Hun reiste sammen med svogeren Olaus Olsen, se foran.
KVERNMOEN

----
76 H&FIS-A
----
Ando Andorsen (1808-) og Ingeborg Jakobsdatter (1815-)
Ando Andorsen var født i 1808 i Rø og var sønn av Andor Olsen Rø og kone Anne
Eriksdatter. I 1839 ble han gift med Ingeborg Jakobsdatter Overholmen, født 1815 i
Overholmen, datter av Jakob Eriksen Overholmen og kone Anne Mortensdatter. De
var mderster i Overholmen, Holmli og Kvelloa før de omkring 1845 ble husmanns
folk på Bjørsmoen (også på denne tida har det således bodd to husmannsfamilier
der). I 1865 bodde Ando, Ingeborg og barna Ando og Elenanna som mderster i
Storstad vestre, i 1875 bodde de i Storstad mellem hos svigersønnen Andor
Lorentsen, og i 1880 utvandret Ando og Ingeborg til Fargo, Nord-Dakota sammen
med dattera Elenanna. Da kalte de seg Storstad.
Barn:
81. Marta, f. 1839 i Overholmen, d. 1932. I 1871 utvandret hun til Quebec sam
men med broren Martinus. De kalte seg Holmen. Gift i 1872 med Johannes
Johnsen Nordnes/Holmen, f. 1837 på Holmsvald, d. 1910 i USA.
82. Gurianna, f. 1841 på Holmli, d. 1 922. Hun ble gift i 1 864 med Andor Lorentsen
Sundbyenget, f. 1838 i Rø, d. 1903, sønn av Lorents Johnsen Rø og kone
Gjertrud Andersdatter. De ble gårdbrukere i Storstad mellom i 1 866 og fikk ni
barn.
83. Anna, f. 1843 på Kvellovald, d. 1933. Hun ble gift i 1869 med Johannes
Lorentsen Sundbyenget, f. 1841 i Rø, d. 1 943 i en alder av 1 01 år. Han var bror
av førnevnte Andor Lorentsen. Anna og Johannes var husmannsfolk på
Storstadmoen og fikk åtte barn.
84. Ando, f. 1845 på Bjørsmoen, d. 1906. I 1870 utvandret han til Amerika. I
1900 er han farmer i Warren Township, Cass County i Nord-Dakota, er gift med
Gurine, f. 1 856, d. 1926, og de har sønnene Alfred på 15 og Joseph på 1 3 år.
85. Jakob, f. 1848 på Bjørsmoen, d. 1940. I 1872 utvandret han til Faribault,
Minnesota under navnetJakob Andosen Storstad. I Amerika ble han gift med Olina
Johansdatter Breding, f. 1856 i Breding, d. 1914, datter av Johan Andersen
Breding og kone Guruanna Larsdatter. Olina utvandret til Fargo, Nord-Dakota i
1 882. Etter århundreskiftet har de vendt tilbake til Norge, men utvandret på nytt i
1 905 til Avanse, Nord-Dakota, og hadde da med seg noen ungdommer over, bl.
a. Jakobs søstersønn Martin Johannessen Storstad.
86. Mortinus, f. 1 852 på Bjørsmoen, d. før 1 905. Utvandret til Quebec sammen med
søstra Marta i 1 871 .
87. Elenanna, f. 1854 på Bjørsmoen. Utvandret til Fargo, Nord-Dakota, sammen med
foreldra i 1 880, og gift med John Brækken, f. 1 849.
Rundt 1880 kom også Ok Eriksen til Bjørsmoen, og det var således to husmanns
familier der på nytt fram til John Mikkelsen og Johanna reiste til Amerika i 1888.
Ole Eriksen Bjørsmo (1845-1902) og Grete Petrine Paulsdatter (1856-1920)
Ole Eriksen var født i 1845 i Lilleenget under Dillan og var sønn av Enk Larsen og
kone Beret Marta Hansdatter. Foreldra bodde på forskjellige plasser før Enk Larsen

----
77 H&FIS-A
----
ble forpakter i Sulstua vestre ca. 1850. Om Oles aner og slekt for øvrig, se Bergstua
under Inndal ostre.
I 1873 ble Ole gift med Grete Petrine Paulsdatter, f. 1856 på Bergsvald av ugifte
foreldre, kavalleriloytnant Paul A. Holmboe og Paulina Olsdatter Bergsvald. Mora
flyttet til Sverige, og i 1890 og 1900 var hun i tjeneste hos gårdbruker Per Malmsten
i Berge, Åre. Grete vokste opp hos mormora, ugift husmannskvinne Maria
Pedersdatter på Brannan under Berg mellem.
De første åra etter at de ble gift, dreiv Ole med vegarbeid, og de bodde i kårstua
i Sulstua (Ft. 1875). Seinere - rundt 1880 - kom de som nevnt til Bjorsmoen som
husmannsfolk.
Ole dreiv forskjellig slags arbeid utenfor heimen, mest for Værdalsbruket. I åra
1886-88 var han med på bygginga av Kråksjøvegen fra gamle Jamtlandsvegen til
Kråksjøen. Dette går fram av at navnet hans (O. E. Bjorsmo) sammen med navn på
flere andre kjente personer fra Vuku er hogd inn i fast fjell et stykke oppe i vegen.
Kråksjøvegen ble anlagt i forbindelse med at Værdalsbruket bygde hytte ved
Kråksjøen og leide den ut til engelske sportsfiskere og jegere.
Men i mai 1902 forulykket Ole under tommerrulling i loyfta mellom Bjorsmoen
og Kvernmoen. Etterpå stod folgende og vel nokså spesielle nekrolog å lese i
Innherreds Folkeblad:
Bare enfløiter.
Som før meddelt her i Bladet, saa har Arbeider Ole Bjørsmoen stridt sin sidste Strid
her paa Jorden.
Etter sigende skal det være en Tømmerstok som gav ham Dødsslaget, Grunden er
nok ikke den, at Ole var ukjendt med Tømmerstokkerne, uøvet og uforsiktig; for han
har hele sin tid kjæmpet og stridt med Tømmer tr ajiken haade tillands og til vands.
Men det var naturligvis et uheregnende Træf, som med Stokken til Vaaben fremkald
te Døden.
Men liva er det at gjøre Væsen aj? "Bare en Fløiter"? Er slikt Stoj at fylde Aviserne
med? Naar "store" Mænd dør, saasom Bestillings og Embedsmænd, da er det gang
bar Regel at sende Meddelelser til Aviserne. Og skulde det være høitstaaende
Embedsmænd, saa ser det mangen Gang ud som Landets Præsse skulde kappes om,
hvem som først og bedst kan give Besked om den bortgangne Mands Dygtighed. Ære
være dem for det, og lad os ogsaa se op til disse, som har saadanne Stillinger Lad
Respekt staa for alt saadant; men derfor er det intet til Hinder om man til en
Afveksling kunde finde for godt at nævne en af de smaa i Samfundet, det kan da ikke
genere verken Embedsmændene eller deres høit agtede Stillinger.
Ole Bjørsmoen døde for det Arbeide som han kjæmpede med; det Arbeide som er lidet
paaskjønnet i Forhold til sin Livsfarlighed.
Folk som har været med og set denne Trafik med Tømmerflødningen, vil være enige
om, at det er bra ikke flere Ulykkestilfælder indtræffer under Trafiken. Og i Forhold
til saafaa Mænd som er sysselsat med denne usle Fløitningen, saa kræves nok saa
mange Ofre. Og det værste er, at de er tvungne til at deltage nåar det forlanges. En
i Aar og en fjor og en i detforrige Aar; men det er da heldigvis bare Smaafolk, saa
KVERNMOEN

----
78 H&FIS-A
----
det kan da ikke være videre at tale om, nåar ikke den Omstændighed var, at ogsaa
Smaafolk er stor i nogles Øine.
Naar en Embedsmand dør, tales der ikke blot om hans Dygtighed, men ogsaa om de
vanskelige Gjøremaal, som vedkommende har syslet med i sit Liv.
Men nåar en stakkars Fløiter kjæmper saa trojast i sin Gjærning, at han seiv giver
sig til Offer for det han har strævetfoi; høres der sjelden noget om hans vanskelige
Livsgjærning; nei, detfortelles kun at han er død, og saa intet mer at tale om.
Efter Døden er en Embedsmand og en Fløiter Uge meget. Rigtignok kan det hænde,
Kirkeklokken slaar flere Slag for Embedsmanden, og at hans Jordefærd har større
Følge, men saa derefter ingen Forskjel.
En Forskjel er det ogsaa, paa hva afdødes Efterladte faar til Livsophold.
Enken efter høitstaaende Statsmænd maa have Tusinder; men Enken efter en Fløiter,
skal hun have noget? Aa, det har nu været lidt forskjellig; somme har ret og sletfaat
hjælpe sig seiv, andre har dafaat lidt Hjælp, men bare faa Kroner pr Aar Det tviles
vel ikke om, at Ole Bjørsmoens Enke blir hjulpet, saa hun faar det hun behøver til
Livsophold; thi Værdalsbruget har da baade Midler og Forstand nok, og man maa da
haabe, at de ogsaa har "Kjærlighed nok". Ole var som sagt ingen Stormana, men tro
og flittig i sit Kald.
Gud styrke og trøste hans Efterladte!
K
Da husmannsplassen Svartåsen under Skavhaugg øvre ble ledig omkring 1904, lot
Grete eldstesønnen Edvard Olsen overta på Bjørsmoen og flyttet sammen med resten
av barna til Svartåsen. Der bodde hun til hun døde i 1920.
Grete og Ole Bjørsmo hadde ni barn:
Bl . Edvard, f. 1 875 i Sulstua. Neste husmann.
82. Bernt, f. 1 878 i Sulstua. Han ble gift i 1 900 med Karen Marie Nilsdatter Kolstad,
f. 1 880 i Mønnes. Kona døde i mellomjula 1900 etter at de hadde fått sønnen
Oluf. Bernt var dreng i Ner-Guddingan i 1903 og utvandret derfrå samme år til
Jackson, Minnesota i 1903 som Bernt Olsen Gudding. Han utvandret på nytt i
191 1, nå som Bernt Aarstad, sammen med brørne Lars og Gustav og søstra
Karoline. I folketellinga 1920 for Multnomah County, Oregon som omfatter
Portland, er følgende oppført: Ben Orstad, 42 år, ugift, innvandret 1903, arbei
der på et skipsverft som dampkjelebygger (boilermaker). Han bor under adresse
41 24 71 . Avenue, Portland. I 1938 var han bosatt i byen Superior, og var pen
sjonist etter å ha drevet som saloonvert i mange år. Av Social Security Death Index
går det fram at han døde i januar 1964 i Multnomah i Oregon, 85 år gammel.
Riktignok står det der at han var født 1 6.1 1.1 878 mot 6.1 2.1 878 i kirkeboka,
men vi kan vanskelig tro at det er feil person all den tid han er den eneste i hele
Oregon som koller seg Ben Orstad.' I Amerika ble Bernt gift med ei dame fra Vik
i Sogn, og de hadde flere barn.
Sønnen Oluf levde opp hos morforeldra. Han kalte seg Olaf B. Kolstad og hadde
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 8001 940 - BIND A

----
79 H&FIS-A
----
småbruket Voldset ovenfor Volden. Han
døde ugift i 1 98 1 . Han fikk arv etter faren
i 1964.
B 3
Marie fikk to barn:
Cl 0 . Gisle Olaf Johansen Sakshaug, f.
1902 på Bjørsmoen. Faren var
Johan Petter Antonsen Sakshaug, f.
1883 i Inderøy. Gisle ble gift i 1926
med Gudrun Petersdatter Nordheim,
f. 1902 på Nordheim, d. 1989,
datter av ugifte foreldre Peter
Mikalsen Skogmo og Gusta
Gunneriusdatter Nordheim. Gisle
B 4
B 5
Johanna Marie, f. 1881 på Bjørsmoen, d.
1970. Hun tok Svartaas som slektsnavn. I
1 900 var hun hushjelp hos Edvard Suul på
Bredingsberg. Seinere arbeidet hun på
gårdene i Inndalen inntil hun tok seg tje
neste på forskjellig garder i Frol, der hun
ble i mange år. Hun tjente på Røstad i flere
år, og var i tjeneste hos Anneus Stornes på
Lykkens Prøve rundt 1930. Men etter hvert
slo helsa så feil at hun måtte slutte med slikt
arbeid. I mange år bodde hun hos Kristine
Gran på Ørmelen og hjalp henne i huset.
I 1937 meldte hun seg ut av statskirken,
og medlemskort i pinsemenigheten viser at
hun trolig bodde i Trondheim i noen år
først på 1950-tallet. Hun døde i 1970 på
Verdal Aldersheim.
Sakshaug døde i 1 928. De hadde sønnen Gunnar Olav, f. 1 927, d. 2005.
C 2°. Leif Johannessen, f. 1912 på Vold i Frol, far sagbruksarbeider Johannes
Sefaniassen Hojem, Levanger, f. 1893. Leif døde i 1929 på Lykkens Prøve,
Frol.
Lars, f. 1884 på Bjørsmoen. Atten år gammel utvandret han til Amerika i 1902.
Han seilte med S/S "Oscar II" fra Kristiania den 24. april og ankom New York
6. mai. Derfrå reiste han til Jackson, Minnesota, og tok inn hos Johannes Andersen
Holmen, husmannssønn på Holmsberget som utvandret i 1 900 og som også betal
te billetten hans fra New York.' 0 Lars var heime en tur rundt 1911, men da reiste
han tilbake og hadde følge av brødrene Bernt og Gustav og søstra Karoline.
Reisemålet da var Portland, Oregon.
Ole, f. 1887 på Bjørsmoen, d. 1976. Han ble gift i 1910 med Laura Otilie
Olsdatter Svegjerdet, f. 1882, d. 1963. Husmann og seinere småbruker på
Svartåsen. Tok Svartaas som slektsnavn.
Marie Svartaas da hun fjente på Garnes.

----
80 H&FIS-A
----
86. Gustav, f. 1890 på Bjørsmoen.
Han kalte seg Gustav Aarstad
da han utvandret til Portland,
Oregon i 1911 sammen med
brødrene Lars og Bernt og søstra
Karoline.
%
\
('
87. Karoline, f. 1 892 på Bjørsmoen.
Hun kalte seg Karoline Aarstad
da hun utvandret til Portland, B
R 1
Oregon i mars 1911 sammen
med brødrene Lars, Gustav og
Bernt [Jakob Molden reiste også
samtidig).
I et brev til søstra Marie, datert
10. april 191 1 forteller hun om
ei lang og strabasiøs reise:
Portland den l 0 April
Kjære søster
I dag maa jeg skrive nogle ord
til dig saa du faar se at jeg lever
og er frisk og er vel kornet frem.
Det gikk bra paa veien vi hadde
saa fint vei r hele tiden. Det er en
maaned i dag siden vi reiste
hjemmefra, vi reiste den i 3
Marts og nu er det den i 0 April.
Du har vel turet ud paaske, ja
jeg har haft ingen paaske jeg, Bernt og Gustav Svartaas (Orstad) i Amerika.
verken lørdag eller søndag siden
jeg reiste. Jeg var lit syg paa
sjøen, paa taaget var jeg frisk. Vi var paa taaget i 8 dage. Vi maatte paa sjøen
3 gange, først paa norsksjøen, da var jeg syg, saa paa havet der i 7 døgn, saa
paa taaget i 7 døgn, saa maatte vi paa sjøen igjen, der var vi i 8 timer, saa tok
vi taaget til Portland i 7 timer til. Ja jeg var saa glad nåar vi kom frem, vi var saa
svart og fæl, vi maatte kjøpe klæder til os. Jeg blev saa træt av denne tur, jeg saav
ikke meget paa hele tiden men det var ikke farlig for vi hovde saa fint veir hele
veien. Det var 2000 som var paa samme baad som vi, du kan tænke det var
meget folk der baade ung og gammel.
Du har vel ikke været hjem siden vi reiste, saa vist du gaar hjem saa maa du hilse,
jeg skal skrive til dem, for Gustav har skrevet hjem i dag saa jeg skal skrive siden.
Jeg har ikke noget arbeide ennu, verken jeg eller dem, men dem er ude i dag og
ser e ft er arbeide. Jeg ved ikke ennu hva jeg skal gjøre. Vi er hos en som kolder
sig Janson midt i byen.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL i 800-1 940 - BIND A

----
81 H&FIS-A
----
Ja jeg fænker mig hjem igjen, jeg har sagt at jeg skal være her i 6 aar, da skal
jeg komme tilbage, men alle siger jeg kommer aldri tilbage. Da maa du være med
hvis du ikke kommer før, men du maa komme.
Du maa hilse Ragna Kriken kra mig, jeg skal skrive til hende siden, og saa maa
du skrive. Gjør du ikke det saa skriver jeg ikke til dig mer. Du maa være der til
vaaren saa maa du komme til os, ønsker forresten at alle kommer hid.
Jeg har ikke mer at fortelje denne gang, i dag regner det her, men der ude er vel
sne ennu.
Du maa skrive snart, saa maa du leve saa vel. Skriv inderlig til mig
Fra din søster
Karoline Orstad
253 Twent st, Portland, Oregon, USA.
Det ser ikke ut som Marie har svart på brevet, for til jul et seinere år (ikke påført)
sender Karoline et nytt brev til henne, som gjengis med litt ortografisk korrigering:
Kjære søster
Jeg maa tåge mig en liden tid at skrive til dig saa du ser at jeg er frisk og det haa
ber jeg du er ogsaa, men jeg tror du er død eftersom du ikke skriver til mig. Har
du ikke faat noget brev fra mig, det er lenge siden jeg skrev til dig men intet svar
jeg har faat i fra dig saa jeg ved ikke enten du lever eller du er død eller du ikke
skrive eller hva er det.
Mor er flink til at skrive til mig og Petra ogsaa. Jeg har skrevet til mange men intet
svar saa tenker ogsaa jeg skal ikke skrive noe mer nåar jeg ikke kan faa svar.
Jeg har ingen nyheder at fortælle dig denne gangen, jeg lever med heisen og
arbeider hver dag, jeg arbeider paa et norsk hotell nu og det gaar bare vel. Det
er ikke saa tungt her som i Norge, man er dum at gaa der og slite tungt for intet.
For gutter er det tungt men for piger er det bedre, vel alle maa arbeide men ikke
saa tungt som i Norge, saa gutterne er saa dum at gaa i Norge hos bønderne og
slite for intet, og piger ogsaa. Jeg kommer visst aldri tilbage og arbeider hos bøn
derne i Indaten noe mer, jeg tenker at komme tilbage en tur hvis jeg faar leve. Du
tenker visst aldri at komme, du synes vel det er bedre at gaa hos de graadige bøn
derne for ingen ting. Jeg har ikke havi saa meget som jeg har nu om jeg har gaat
i Norge og tjent for hele mi levetid. Jeg maa arbeide fra kl. 5 om morgen og til
8 om kvelden men jeg er fri 2 timer paa dagen, og Fastdagen er jeg fri og
Søndagen fra kl. 2 til 6 saa det gaar bare vel. Jeg ønsker mig ikke tilbage noe
mere.
Gustav og Bernt ved jeg ikke vor dem er, det er længe siden jeg hørte noget ifrå
dem og jeg er mange mil ifrå dem. Og J. Molden ved jeg ikke hvor han er, jeg
maa søge at finde nogen av dem.
Jeg maa visst slute for denne gang, jeg beder dig skrive til mig snart saa jeg faar
høre om du lever eller ikke, du maa hilse din søn og mor og alle. Det er ikke længe
KVERNMOEN

----
82 H&FIS-A
----
Karoline Jensen, f. Svartaas, med mann og to barn.

----
83 H&FIS-A
----
siden jeg skrev til hende. Du maa hi Ise din gut hvis du har nogen. Jeg skjønner du
er gjift nu og har mange barn, ja jeg er ikke gjift enda men snart. Jeg kan hilse
dig fra ham, hans navn tør jeg ikke sige nu men til neste gang.
Jeg maa slutte for denne gang med en hilsen fra din søster, du maa ha en
Glædelig Jul og et godt nyt aar ønskes av din søster.
Karoline Olsen
369 N 16 st
Portland Oregon USA
I mai 1912 har også Karoline sendt et bilde av seg og "sin ven" til søstra Petra,
som da hadde Vuku som adresse. Et nytt bilde sendt til mora Grete noen år sei-
nere viser Karoline med mann og to barn 1-2 år. Bildet er signert "Mr. og Mrs. M.
Jensen", og slektninger av Karoline har bekreftet at hun ble gift med en Jensen, som
var skipskaptein.
88. Petra, f. 1 895 på Bjørsmoen. Ingen sikre opplysninger om henne, men det er for
talt at hun bodde på Strinda.
89. Harald, f. 1899 på Bjørsmoen, d. 1982. Han ble gift i 1926 med Olga Oline
Lorentsdatter Rotmo, f. 1892 på Rotmoen, d. 1978. Harald tok Svartaas som
etternavn. Han arbeidet i vegvesenet og bygde hus på Sandvoll under Molden.
Seinere ble han vegvokter og bodde med familien på Innsmoen og på Lundemo
ved Rotmoen. Som pensjonister flyttet Harald og Olga til dattera Henny i Malvik.
Begge døde der, men er gravlagt på Vuku kirkegård. Om familien, se Sandvoll u.
Molden.
Eldstesønnen Edvard Olsen Bjørsmo ble den neste og siste husmannen på Bjørsmoen.
Edvard Olsen Bjørsmo (1875-1954) og Anna Cecilie Andersdatter
(1872-1938)
Edvard Olsen Bjørsmo var som nevnt foran født i
Sulstua i 1875. I 1891 tjente han i Ner-Holmen
sammen med broren Bernt, og i sin ungdom arbei
det han også ei tid på jernbaneanlegg.
Han ble gift i 1894 med Anna Cecilie
Andersdatter Lillegård, f. 1872 på Helgåsen.
Foreldra hennes var Anders Olsen og Marta
Andersdatter, som ble leilendmger på Lillegården i
Helgådalen.
De første åra bodde Edvard og Anna på for
skjellige plasser, mellom anna var han husmann på
Heiden på Årstadbakkan, men etter at faren
omkom og mora flyttet til Svartåsen, overtok
Edvard som husmann på Bjørsmoen i 1903/1904.
Han kjøpte plassen av Verdal kommune i 1919 for
Anna Bjørsmo, f. Lillegård.
KVERNMOEN

----
84 H&FIS-A
----
Edvard Bjørsmo. Bildet er taft på Eide.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BiND A

----
85 H&FIS-A
----
2000 kr, men solgte den i 1925 til Anders Krieg og kjøpte Eide under Lundskin og
flyttet dit. Utenom gardsbruket dreiv Edvard med litt skogsarbeid. Han overdrog
Eide til sønnen Evald Bjørsmo i 1940.
Anna Bjørsmo døde i 1938 og Edvard i 1954
De hadde 10 barn:
81. Oline Gustava, f. 1 895 på Bjørsmoen, d. 1 979. Hun ble gift i 1914 med Ole
Martin Olsen Inndalsvald (Garberg), f. 1894 i Inndalsallmenningen, d. 1965. De
bodde bl. a. i Garberg under Garnes (se under denne) og på Reiren. Bygde sei
nere egen bolig på Vegset i Inndalen.
82. Olga, f. 1897 på Lillegård, d. 1973. Hun ble gift i 1919 med Sigurd Nilsen
Kolstad, f. 1887 i Steingrundan, d. 1973. Småbruker på Kolstad øvre i
Helgådalen. Fire barn.
83. Arne, f. 1899 på Lillegård, d. 1982. Han ble gift i 1934 med Inger-Anna
Martinsdatter Garnesmo, f. 1905 på Sneppen, d. 1991. Småbrukere på
Garnesmoen. Se mer der.
84. Margot, f. 1902 på Heiden, d. 1955. Hun ble gift i 1924 med Karl Oskar
Johansen Berg, f. 1895, d. 1971. Bruker på Berg i Helgådalen. Sju barn.
85. Signe, f. 1905 på Bjørsmoen. Hun ble gift i 1929 med Ingolf Lorentsen Rotmo, f.
1904, d. 1976. Småbrukere på Rotmoen. Signe døde i 2000 på Vuku Bo- og
Helsetun. Se mer om dem under Rotmoen.
86. Evald, f. 1908 på Bjørsmoen, d. 1989. Han ble gift i 1930 med Gunvor
Edolfsdatter Sørli, f. 1909, d. 1972. Overtok småbruket på Eide etter faren i
1940. Seks barn.
87. Sverre, f. 1910 på Bjørsmoen, d. 1982. Han ble gift med Elvira Rolfsdatter
Marken, f. 1914 på Ørmelen, d. 2001. Sverre arbeidet i skogen og i
Vassdragsvesenet. Fire barn.
88. Magnus, f. 1913 på Bjørsmoen. Han ble gift i 1937 med Målfrid Odinsdatter
Vikvang, f. 1915 på Arstadvald. Småbrukere, først på Efastplassen under Arstad
Verdalsøra. Magnus Bjørsmo var også bygningssnekker. Målfrid døde i 1995.
Som enkemann flyttet Magnus til eldreboligene på Stekke på Verdalsøra, og døde
der i 2004. Tre barn.
89. Åsmund, f. 1916 på Bjørsmoen, d. 2000. Han ble gift i 1946 med Johanne
Johansdatter Nesset fra Vallersund, f. 1916, d. 2005. Åsmund var i ei årrekke
fjøsrøkter hos Jarle Benum på Minsås. En sønn.
Bl O.Solveig, f. 1 920 på Bjørsmoen. Hun ble gift i 1 942 med bygn. arb. Johan Oskar
Eliseussen Halseth, f. 1913, d. 1982. Bosatt på Øra. Fire barn.
Anders Krieg (1889-1959) og Emma Oline Olsdatter (1889-1942)
Anders Krieg var svensk statsborger, f. i 1889 på Hognås i Hedesunda forsamling i
Gestrikland i Gåvleborgs lån. Foreldra hans var hemmansågare/soldat Jons Krieg (f.
1861) og hustru Margta Andersdotter (f. 1853) i moras andre ekteskap. 11
KVERNMOEN

----
86 H&FIS-A
----
Anders Krieg begynte på underofh
sersskole i Gåvle, men sluttet etter ei tid
og reiste ut og tok seg arbeid. Han kom
til Jåmtland og seinere til Verdal i 1915.
Her begynte han som tømmerhogger og
kom inn i et arbeidslag som bodde i ei
skogskoie, der Emma Oline Sneppen
(Høgli) var kokke, og det ble gifting
allerede i 1915. Emma var født i 1889
og var datter av Ole Martin Sneppen
(Høgh) og Kristine Olausdatter, f.
Kvernmo.
Anders begynte deretter å arbeide på
anlegg, således var han lagbas ved
Malså gruver i 1917. Familien bodde på
flere steder i disse åra, og dattera Olga
ble født i Ogndal i 1919.
I 1925/26 kjøpte de Bjørsmoen av
Edvard Bjørsmo for 5150 kroner.
Skjøtet er datert 3. september og ting
lyst 2. oktober 1926.
Før 1930 fikk Anders arbeid som
anleggsarbeider ved Statens Vegvesen
og arbeidet der til han ble pensjonist.
Som anleggsarbeider var han ofte borte
fra heimen i lengre tid om gangen, og
da var det Emma og barna som måtte ta
seg av arbeidet heime på gården. Far
hans, Jons Kneg, var også på Bjørsmoen
en del år og hjalp til med gardsdrifta.
Anders Kneg beholdt sitt svenske
statsborgerskap, og også det meste av
sitt morsmål gjennom hele livet. Han
døde i 1959 etter å ha vært enkemann
siden 1942.
Anders og Emma fikk fem barn.
Anders og Emma Krieg hos fotografen. Den stramme
karen i uniform er Olaf Snippen (Høgli), bror av
Emma. Fotoet tatt ca. 1915.
81. Agnes Marta, f. 1916 på Sneppen, d. 1970. Gift med Bjarne Retrø, f. 1902,
d. 1978.
82. Olga Kristine, f. 1919 i Ogndal, d. 1994. Gift i 1948 med bygningsarbeider
Torvald Edvin Hansen, f. 1914, d. 1979. De bodde på Solheim på Kirkehaug.
83. Karl Johan, f. 1920 på Sneppen, d. 1982. Gift i 1945 med Ingrid Tronsmo, f.
1920, d. 2005. Overtok Bjørsmoen i 1947. Sju barn (en sønn og seks døtre).
Bruker på Bjørsmoen 1947-1982.

----
87 H&FIS-A
----
84. Einar Martin, f. 1923 på Sneppen, d. 1982. Gift i 1947 med Målfrid Heiden,
d. 2005. Småbrukere på Vollan under Arstad. Tre barn.
85. Agnar, f. 1929 på Bjørsmoen. Agnar har vært kommuneingeniør i Malvik. Gift
med Margot Berg fra Stavern. Nå enkemann og samboer med Bjørg Hugdahl. De
bor på Stjørdal.
Anders Krieg overdrog Bjørsmoen til sønnen Karl Krieg i 1947. Etter at Karl døde ved
ei tragisk trafikkulykke ved Bodsjoedet i Jåmtland i 1982, overtok sønnen Karl Inge
Krieg heimen. Men i 1986 solgte han gården til sin søster Åsta og hennes mann Inge
Helberg. De bygde ny stuebygning og dyrket nytt land slik at heimen i dag er på ca.
115 da. dyrkajord.
KVERNMOEN

----
88 H&FIS-A
----
NOTER
Recess: Fra det 15. og ut i det 17. årh. brukes ordet i dansk rettsspråk som en betegnelse på resultatet av
møter mellom konge og riksråd eller stender. Det er da særlig tale om lover som kom i stand gjennom for
handlinger på slike møter. Kilde: Norsk Historisk Leksikon.
Opplysninger hentet fra internettstedet Ancestry.com.
Kilde: www.ancestry.com.
s Det var Ragnhild Pedersdatter, f. 1 797 på Storvukuvald (Arnsveet), d. 1 874. Hun fikk kopper som 1 3-åring
og ble blind (derav navnet "Blind-Ragnhild"). Hun hadde en sønn, Nils Mikkelsen, f. 1833. Faren var gift
husmann Mikkel Andersen Aarstadvald. Nils fikk utflytting til Inderøy i 1860 og ble gift der med Lovise
Karlsdatter, f. 1841. I 1865 var han losjerende bergverksarbeider på husmannsplassen Saltbuberget på
Sakshaug, i 1875 bodde familien i en boligbrakke ved gruvene på Ytterøy, og i 1900 i Innherredsveien
Trondheim. De tok Strømmen som slektsnavn og hadde minst åtte barn.
Artikkelen er hentet fra "Helgådalsnytt" 1988.
t Kilde: Bygdebok for Sparbu, bd. 5.
Kilder: Tormod Aarholt: "Kobberverka i Ogndalen" og "Haugen-ætta" av Bjørn Inge Langdal og Joar
Nessemo, Helgådals-Nytt 1986.
Verdal Historielags Årbok 1951, s. 64
Opplysninger fra Jon Bakken.
Kilde: Ancestry.com - New York Passenger Lists 1 820-1957.
Kilde: Svensk Folkråkning 1890/1900.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
89 H&FIS-A
----
SKAVHAUGG
Minnestøtta over
Ole Larsen Skavhaug (1777-1845).

----
90
----

----
91 H&FIS-A
----
SKAVHAUGG
GNR. 221
Skavhaugg øvre og nedre ca. 1 930. Foto. Hei
Først litt om gårdsnavnet - både skrivemåten og uttalen:
Skrivemåten av både gards- og slektsnavnet i våre dager har vært og er fremdeles
"Skavhaug" (med 1 g), men i matrikkelen skrives gårdsnavnet Skavhaugg (2 g-er).
Navneforskerne mener at navnet på gården skal ha opprinnelse i det oldnorske
intetkjønnsordet Skafhogg, som betyr "sted hvor man hogger skav, - kvist og små trær
der barken brukes til kreaturfor". (O. Rygh: "Norske Gaardnavne".) Opp gjennom
tida har skrivemåten vært: Skaffhug (1559), Skaffuehog, Skaffhugg (1590),
Skaffhoug (1610), Schaffhug (1626), Schauhug (1664), Schafhug (1723), Skavhaugg
(matr. 1884 og semere).
At skrivemåten -haugg er den rette, synes også å ha støtte i uttalen av gårdsnav
net i lokalmiljøet. Der sies det "Øver-Skavhauggje", "Ner-Skavhauggje", "oppi
Skavhaugg]i" osv.
SKAVHAUGG

----
92 H&FIS-A
----
Litt historikk
Dagens to Skavhaugg-gårder var samlet i én gard fram til 1742. I 1592 var det Kroneri
som eide hele gården, og den forble krongods fram til 1728. Da kjøpte rektor mag.
Nils Krog den på auksjon i Trondheim for 230 riksdaler (fikk skjote i 1731).
Nils Krog var sønn av biskop Peder Krog. Han var født i 1683 på Samsø i
Danmark, der faren da var prest, men kom fem år gammel med foreldra til
Trondhjem. Han tok teologisk embedseksamen i 1701 og var rektor ved Trondhjems
latinskole i fra 1709 til 1729. Da sa han fra seg embetet, både på grunn av gnisning
er med lektoren på skolen, Tomas von Westen (også kjent som samenes apostel), men
kanskje også fordi han i mellomtida var blitt en rik mann gjennom oppkjøp av flere
garder i Verdal, og rikdommen ble økt ved ekteskapet med Margrete Angell, som var
søster av legatstifteren Tomas Angell i Trondhjem. Da Nils Krog døde i 1738, eide han
hele 14 garder i Verdalen, og av disse lå sju i Inndalen.
Gården deles
1 1742 ble Skavhaugg-gården delt i to, og Johan Samuelsen Qvernmoe og Israel
Jonsen Aarstad fikk bygselbrev på hver sin gårdpart av justisråd Bredal og Peder Frost
(som var bestyrere av Krogs dødsbo). Johan Samuelsen og Israel Jonsen var for øvrig
svogere.
Parten som Johan Samuelsen brukte, svarte antakelig til dagens Skavhaugg øvre,
og Israel Jonsens part til Skavhaugg nedre. Hvilken av de to partene som var bebygd
før delinga, er ikke godt å si. Mest sannsynlig var det den øvre, etter som Johan
Samuelsens mor kom fra Skavhaugg, og at Johan derfor ville beholde "slektsgården".
Israel Jonsen var trolig en svenske som kom fra Duved.
Seterdrift
Skavhauggårdene har fra gammel tid hatt seter - Skavhauggvollen - i Kverndals all
menning. Det går fram av matrikuleringa i 1723, der det står "- seter Vi mil borte", og
i allmenmngskommisjonen besknvelse fra 1865 heter det i avsnittet om setervoller i
allmenningen: "Skavhaugs, brugt ajOpsidderne paa Gaardene Skavhaug og Overmo". Her
er det forveksling av navna Overmo og Qvernmo. Ole P Kvernmo (1890-1970) har
opplyst å ha hørt at også Kvernmoen har setret på Skavhauggvollen. Når seterdrifta
opphørte, er ikke kjent, men det skjedde nok før århundreskiftet 1800/1900.
Seterbua står for øvrig den dag i dag, istandsatt og tilhører Kverndals allmenning.
I 1767 gikk gårdene inn i Værdalsgodset og lå under det fram til Verdal kommu
ne kjøpte Værdalsbruket i 1908.
Ved kommunens salg av Værdalsbruket i 1912 ble leilendmgsgårdene og plassene
med husbehovsskog unntatt fra salget, og etter at leikndmgsskjønn var avhjemlet og
skylddelmg og oppmåling av eiendommene var unnagjort, begynte kommunen å
seige gårdene til oppsitterne.
I 1918 ble begge gårdene solgt til brukerne - Skavhaugg øvre til Albert Martinsen
og Skavhaugg nedre til Jeremias Ågesen.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
93 H&FIS-A
----
SKAVHAUGG ØVRE
GNR. 221, BNR. 1
Skavhaugg øvre på 1950-tallet. Den lille stua til høyre ble satt opp som midlertidig bolig mens det ble bygd ny
stuelån i 1946. Siden ble den ombygd til fritidsbolig av Svein Skavhaug.
Gården er i dagligtale kak "Øver-Skavhaugget". Etter at den ble selveierbruk i 1918
fikk den et areal på ca. 70 mål dyrkajord samt et skogstykke på ca. 150 mål.
Brukere fra ca. 1800:
Andor Larsen Skavhaug (1751-1829) og Marit Johansdatter (1749-1830)
Andor Larsen var født i 1751 i Nonset og var sonn av Lars Andorsen Nonset (1726-
1810) og kone Sin Olsdatter Røe (1720-1814). Han kom til Skavhaugg i 1787
gjennom ekteskap med enka Mant Johansdatter Skavhaug, f. 1749 på Skavhaugg
øvre, datter av Johan Samuelsen Skavhaug og kone Mali Mikkelsdatter. Marit hadde
tidligere (fra 1785) vært gift med Mikkel Olsen Molden, men ble enke allerede i 1786.
SKAVHAUGG

----
94 H&FIS-A
----
I første ekteskapet hadde Mant sønnen Johan i 1785, men han døde bare 6 dager
gammel etter hjemmedåp ved Sigrid Olsdatter fra nabogården Skavhaugg nedre.
Andor og Mant fikk barna:
Bl . Sigrid, f. 1788 på Skavhaugg, død samme år, 1 måned og 3 dager gammel.
82. Marta, f. 1790 på Skavhaugg.
83. Mikkel, f. 1791 på Skavhaugg. Neste bruker.
I 1817 overlot Andor Larsen gården til sønnen Mikkel Åndorsen mot et kår på 6 mål
åkerland og for til 2 kyr og 4 småfe - verdi 10 spesidaler. Mikkel fikk bygselbrev av
proprietær Miiller datert 24. oktober 1817, tinglyst 8. februar 1819. Faren hadde
brukt gården uten bygselkontrakt.
Andor og Marit døde som kårfolk på Skavhaugg øvre i 1829 og 1830.
Mikkel Åndorsen Skavhaug (1791-1851) og Gunnhild Pedersdatter
(1781-1857)
Mikkel Åndorsen ble gift i 1812 med enka Gunnhild Pedersdatter Slapgård, f. 1781,
datter av bonde Peder Olsen Kvello og kone Beret Johnsdatter. Gunnhild hadde et
kortvarig og barnlaust ekteskap bak seg, idet hun i 1810 ble gift med kårmann, ser
sjant og enkemann Ole Jacobsen i Slapgarden søndre, f. 1747, men han døde allere
dei 1811.
Barn:
81. Dødfødt gutt, f. 1814.
82. Ole, f. 1815 på Skavhaugg, d. 1 858. Han bie gift i 1 843 med Anne Olsdatter,
f. 1815 i Sparbu, og som i 1842 var tjener på Skavhaugg øvre. De var hus
mannsfolk på Svartåsen (se under denne).
83. Andor, f. 1 8 1 6 på Skavhaugg. Han ble gift i 1849 med Beret Olsdatter Indal, f.
1817. Neste bruker på Skavhaugg øvre.
84. Beret Marta, f. 1 819 på Skavhaugg. Hun ble gift i 1841 med Ole Pedersen
Kvernmo, f. 1 81 0 på Kvernmoen. Han var sønn av Peder Ellevsen Kvernmo (som
også var bruker av Lindset i noen år) og kone Mali Olsdatter. Ole Pedersen var for
pakter på Kvernmoen fra 1 848 til 1 872 og siden kårmann der. Han døde av kreft
i 1884, og Beret Marta flyttet til Lilleenget under Dillan i 1886, og døde der i
1902.
Barn:
Cl. Peder, f. 1841 på Kvernmoen. Peder ble bruker (forpakter) på Kvernmoen
etter faren og dreiv gården i ca. 15 år. Da byttet han gåra med Olaus
Andersen (populært kalt Stor-Smeden), som bodde på plassen Lilleenget under
Dillan, og flyttet dit i 1886. Peder Kvernmo var kjent som felespiller, og ble
me d rette kalt Per Spellmann. Han var ugift og bodde i "Enget" fram til sine
siste leveår, men døde på Verdal aldersheim i 1930. Se mer om ham under
Kvernmoen.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
95 H&FIS-A
----
Mikkel var leilending på Skavhaugg øvre til han døde i 1851, og deretter overtok
sønnen Andor Mikkelsen. Gunnhild dode som kårkone på gården i 1857.
Andor Mikkelsen Skavhaug (1816-1871) og Beret Olsdatter (1817-1904)
Andor Mikkelsen ble gift i 1849 med Beret Olsdatter Indal, f. 1817 på Inndal vestre.
Mora til Beret var Marta Andosdatter fra Inndal vestre, og som far var innsatt den
kjente Ole Larsen Skavhaug på Skavhaugg nedre, men den virkelige faren var nok en
annen (se mer om dette under Skavhaugg nedre).
Fra for hadde Beret sonnen Sivert Olsen med Ole Arntsen på Inndal øvre, og
Andor og Beret fikk sju barn i lag:
Sivert Olsen, f. 1 843 på Inndal vestre. Faren var altså Ole Arntsen Indal. Om
Sivert veit vi at han ved konfirmasjonen i 1 859 kalte seg for Sivert Skavhaug - at
han har tatt Skavhaug-navnet har nok sin årsak i at han flyttet til Skavhaugg øvre
sammen med mora da hun ble gift. Han bodde også på Skavhaugg da han i
1 864 ble gift med Ingeborg Anna Olsdatter Rosvollvald, f. 1 836. Ingeborg Anna
var søster av husmann Hans Olsen Garnesvald i Garberg, og vi kan kanskje tenke
oss at paret er blitt kjent med hverandre gjennom ham. De fikk tre barn før
Ingeborg Anna døde i barsel i januar 1 869, to dager etter at hun hadde født det
tredje barnet. Barnet døde også da det bare var to uker gammelt, og et nytt hardt
slag rammet Sivert da barn nr. to døde i april samme året, to år gammelt. Men
Sivert giftet seg på nytt i 1 871 med Inger Oline Larsdatter Bergsvald. Hun var født
Bl
i 1 850 og var datter av Lars Nilsen Selbo på Karmhus østre. De fikk to barn før
Sivert utvandret til Hancock, Michigan i 1 873. Han kalte seg for Syvert Roswold
i Amerika og hadde farm i Urness, Douglas County, Minnesota. Kona og de tre
barna reiste etter i 1 874 med Berg som etternavn. Flere opplysninger om familien
finnes under Inndal mellem (øvre).
B 2
Grete, f. 1850 på Skavhaugg. Historia om Grete Skavhaug (også kjent som
Grete Heiden) er på en måte ei ulykksalig historie om ei enslig, men sterk kvinne.
Som ung jente kom hun til Kvernmoen, der søskenbarnet Peder Kvernmo (Per
Spellmann) var leilending, og hun vaks opp der. Grete levde ugift, men i åra fra
1 873 til 1 892 fikk hun sju barn med fem forskjellige fedre. På den tida var det
skam nok med bare ett uekte barn, om ikke hele sju. Og etter den tids straffelov
kunne kvinner som hadde flere barn utenfor ekteskap (såkalt kvalifisert leiermål)
dømmes til enten straffarbeid eller fengsel. Iflg. sakslistene for Stjør- og Verdal
sorenskriveri ble da også Grete den 14. mars 1892 dømt til 15 dagers fengsel
på vann og brød. Grete vedtok dommen, men ba om at soning måtte bli utsatt til
etter jul, og at straffa ble sonet på vanlig fangekost. (Straffebestemmelsen om leier
mål ble for øvrig opphevet da vi fikk den nye straffelova av 22. mai 1 902).
Det skulle en sterk personlighet til for å møte omverdenen med reist hode under
slike omstendigheter. Dersom ei enslig mor ikke skulle bukke under i det sosiale
landskapet, måtte hun lære seg å svare for seg. Og Grete var, heldigvis for henne
seiv, ei slik kvinne. De saftige replikkene hennes lever fortsott på folkemunne.
SKAVHAUGG

----
96 H&FIS-A
----
mora Beret, og det ble heimen hennes fram til 1928. Da brann den vesle hus
mannsstua ned, og Grete tapte alt hun eide. Redaktøren i Innherreds Folkeblad,
Wilhelm Eriksen, skreiv i avisa om forholdet og oppfordret folk til å gi Grete en
handsrekning, og innsamlingslister ble lagt ut både i Vuku og på Øra.
Husmannsplassen Heiden ble ikke bygd opp igjen, og Grete fikk flytte til plassen
Bastuhaugen i Ulvilla. Men etter hvert som alderen seig på, ble det vanskelig å
greie seg for henne på Bastuhaugen også, og i trettiåra kom hun på Gamleheimen
på Øra.
Da krigen kom i 1940, måtte pensjonærene på Gamleheimen evakueres. Grete
havnet på Augla, og der døde hun 15. januar 1 941 .
Barna til Grete:
Cl . Anna Marie Berntsdatter, f. 1873 på Kvernmoen. Faren var Bernt Jakobsen,
f. 1842 på Skjørholmsvald. Han var nok det vi kaller en "rundbrenner", for
han var allerede blitt gift med ei anna jente og fått barn med henne to måne
der før Anna Marie kom til verden. Anne Maria flyttet sammen med mora til
Nordholmen og vokste opp og tjente der. Seinere kom hun som taus til Ole
Mortensen på Arstad nordre, men reiste så til Åre i Sverige, der hun dreiv en
melkebutikk. Hun tok farens etternavn og kaite seg Anne Marie Jakobsen. Hun
var ugift og barnlaus.
C 2. Beret Marta Berntsdatter, f. 1873 på Kvernmoen. Tvilling med Anna Marie.
Beret Marta vaks opp hos "Per Spellmann" på Kvernmoen, og da Peder
Kvernmo byttet gard med "Storsmeden" og flyttet til Lilleenget under Dillan, ble
også Beret Marta med ham dit. Beret Marta ble seinere kjent over hele Verdal
som høgtidskokka Beret Dillan. I mange år var hun husholderske hos Arnt
Holmen på Nordholmen. Seinere kjøpte hun Magnusmoen under Jøsås. Beret
Marta var ugift, men fikk to barn, Ola Antonsen Dillan (1898-1970, små
bruker på Steinsmoen), og Arne Olsen Dillan (1901-1961, småbruker på
Magnusmoen). Hun døde hos sønnen Arne på Magnusmoen i 1 957. '^
C 3. Ole Bernhard Ellingsen, f. 1 878 i Midtholmen. Faren var Elling Olsen Arstad
søndre, f. 1856. D. 1883 i Midtholmen.
C 4. Bernhard Karlsen, f. 1 886 på Midtholmsvald. Faren het Karl Karlsson og var
fra Karlstad i Sverige. I 1891 var Bernhard i pleie hos Beret Marta
Mikkelsdatter og sønnen Peder Kvernmo i Lilleenget. I 1900 var han gards
arbeider i Vest-Hellan, der også tvillingsøstra Oline var i tjeneste da. Bernhard
utvandret til Clark, Sør-Dakota i 1904 under navnet Ben Dillan, og i Amerika
kalte han seg Ben Dillon. I sine yngre dager dreiv han med bryting, og i
1910 konkurrerte han mot verdensmesteren Frank Gooch. Gjennom bryte
sporten fikk han tilnavnet "Sleipingen" ("Slippery"), og dette bar han med seg
resten av livet. I 1910 ble Ben gift med Fannie Rennaker i Hamilton,
Montana. De flyttet til Salmon i Lehmi County i staten Idaho og fikk fire døtre
og en sønn. Ben dreiv med mangt slags arbeid; siakter, rancharbeider, mann
skap på elvelekter, saueklipper og hestehandler. Han døde i Salmon i 1962
etter langvarig sykdom.

----
97 H&FIS-A
----
05. Oline Karlsdatter, f. 1 886 på Midtholmsvald. Tvilling med Bernhard. 11 891
var hun i pleie hos Hans Olsen Tømte i Småengan, og i 1900 i tjeneste i
Vest-Hellan. Hun kalte seg Oline Hellan da hun som tjenestepike på Leklem
i 1911 ble gift med Johan Gerhard Bernhardussen Fleskhus (Bakken), f.
1 887, fra Breigutu i Bjørga. De dreiv småbruket Bakke under Leklem og fikk
tre barn før mannen døde i spanskesyka i 1918. Oline Bakken arbeidet mye
som selskapskokke. Hun døde i 1970. De hadde 3 barn: Birger, f. 191 1,
Alf, f. 191 3, og Gunvor Mane, f. 1917.
C 6. Emilie Edvardsdatter, f. 1 890 på Midtholmsvald. Faren var gullsmed Edvard
Gjertsen fra Bergen. Emilie ble bortsatt til Anne Maria og Laurits Johansen i
Breding vestre, men døde der 1 . juledag i 1 890, elleve måneder gammel.
C 7. Ida Lauritsdatter, f. 1892 på Midtholmsvald. Faren var enkemann og gård
bruker Laurits Johansen Breding i Breding vestre, som Grete var tjener hos
etter at han ble enkemann i 1 891 . Ida døde 1 893 i Storvuku, 1 3 måneder
gammel, og var sannsynligvis bortsatt dit.
B 3
Mikkel, f. 1 851 . Attest til Sverige i 1 873. Han ble gift med Maria Jonsdotter, f.
1 854 i Offerdal, og de bodde først i Nåsskott og siden i Røde i Alsen. Han kalte
seg Mikael Andersson. I 1900 var han blitt enkemann og var skogsarbeider. De
hadde fire barn, og mon tro om ikke Mikkel etterlot seg en sønn i Verdal:
Cl 0 . Peter, f. 1873 på Gjermstadvald. Mora var Paulina Pedersdatter
Gjermstadvald. Peter Mikkelsen var dreng på Haugskott i Frol i 1891, og
døde under anleggsarbeid på Bergensbanen.
B 4
Ole, f. 1 854 på Skavhaugg. Han finnes ikke i Verdal i folketellinga 1 875. Det
kan være han som i 1 884 har fått utflytting til Bergen. Han finnes heller ikke i den
landsdekkende folketellingsbasen for 1900, så trolig har han allerede da utvan
dret til Amerika. I 1905 finner vi ham som snekker (carpenter) i Plummer Village,
Red Lake County, Minesota, i 1910 som arbeider på jernbaneanlegg i
Thermopolis, Fremont, Wyoming, og i 1920 er han ugift arbeider på farmen til
halvbroren Sivert Roswold i Douglas County, Minnesota. Han døde 27. mai 1 932
iflg. dødsannonse i Innherreds Folkeblad, underskrevet av hans søster Grete
Skavhaug. Han bodde da på Mo på Stiklestad, og døde på sykehuset av kreft.
Anneus, f. 1 856 på Skavhaugg. Han bodde i Ner-Holmen da han utvandret til
Evansville, Minnesota, USA, i 1 883. Da han reiste, var han ungkar, men etterlot
seg to døtre:
B 5
Cl c . Gustava, f. 1876 i Sundbyenget. Mor Anne Lorentsdatter Sundbyenget, f.
1852, datter av Lorents Johnsen Fossnesset (Leirhaug) og kone Gjertrud
Andorsdatter Rø. Gustava tjente i Holmli østre i 1900, men utvandret til
Windom, Minnesota i 1 901, og kom tilbake i 1912. Hun døde ugift i 1 955
som Gustava Andersen.
C 2°. Olise, f. 1 883 på Skavhauggvald (Svartåsen). Mora var Anna Kjerstine
Olsdatter (se under Svartåsen og Steinsmoen). Olise var budeie i Stuskin ves
tre i 1900, og utvandret til Jackson, Minnesota i 1902 som Olise A.
Stubskind.
SKAVHAUGG

----
98 H&FIS-A
----
86. John, f. 1 858 på Skavhaugg. I september 1 880 utvandret han til USA. Han reis
te med D/S "Argo" fra Trondheim med billett betalt i Amerika. Sannsynligvis var
det halvbroren Sivert som hadde sendt billetten, for John bodde hos ham i
Douglas, Minnesota, ved folketellinga dette året (kalte seg John Andersson).
87. Dødfødt pike, f. 1861.
88. Maria, f. 1863 på Skavhaugg. D.1865.
Ifølge folketellinga for 1865 hadde Andor da en besetning på 2 hester, 4 kyr, 11 sauer
og 7 geiter, og utsæden var 1 tønne bygg, 6 tønner havre og 6 tønner potet. Samme
året ble det tatt utlegg i kreaturer og løsøre hos ham for gjeld på 54 spesidaler 82 skil
ling til godseier Nicolai Jensen.
Trolig slo helsa hans Andor seg vrang, for han var så vidt fylt femti år da han måtte
gi seg som gårdbruker. Han kom i stedet på legd under fattigvesenet. I en møtepro
tokoll for Fattigkommisjonen fra 6. juni 1871 kan vi lese at Ole Kvernmoen får utbe
talt 1 spesidaler 58 skilling for å ha forsørget Andor i 34 dager. Gundbjørn Olsen
Green har fått avslag på søknad om godtgjøring for å ha skysset Andor fra Holmen
til Gren, og Langdalslegdet har bedt om å få et annet legdslem istedet for Andor. Den
siste saken er blitt utsatt til neste møte, men det ble nok ikke nødvendig å behandle
den på nytt, for Andor døde som legdslem i Byna i august samme året.
Beret ser ut til å ha greidd seg bedre, lhvert fall helsemessig, til langt opp i åra.
Hun var kokke hos Anne Olsdatter Haga (datter av Ole Skavhaug og Kirsti Garnes) i
1875. I boka "Seterbruket i Verdal" står det at Beret var setertaus på Kvelstadenget i
Inndalsallmenmngen i 1892 og at Olme Haabet (siden Olme Kolstad), som var 13 år
gammel den gangen, var gjeter. Oline har fortalt at de hadde sauene i ei trø om net
tene. Trøa lå tett ved seterhusa og ved et par-tre bustgraner som ga både tak og ly i
tilfelle styggvær. Men det ble litt utrygt for udyr på denne måten, og ei natt ble det
svært til bjellerammel ute i sau trøa. Beret spratt opp og slengte på seg litt klær og
ropte på Olme at hun måtte komme og bli med ut. Med det samme de kom bort til
trøa, hoppet en varg over gjerdet og for sin veg. Ingen av sauene var revet, så de
hadde kommet i rett tid. Olme fortalte at hun hadde vært svært redd for å gjete dagen
etter, men gamle Beret hadde trostet henne og sagt at hun måtte bare sjaue og holde
mest mulig leven, så holdt nok vargen seg borte. Og hun hadde heller ikke sett noe
mer til udyret.
I 1900 bodde Beret sammen med dattera Grete Skavhaug på Holmshelden, og
hun døde i Kulstad i 1904.
I 1868 ble Skavhaugg øvre uten husmannsplass forpaktet til Ole Kristiansen.
Ole Kristiansen (1837-1918) og Ragnhild Jeremiasdatter (1834-1898)
Ole Kristiansen var født i 1837 på Hellvald av ugifte foreldre Kristian Johnsen
Aarstadvald og Marta Hansdatter, som var datter av skolelærer Hans Efskind. Kristian
Johnsen var sønn av John Kristiansen Dillan, som igjen var bror til dyrlege Haldo
Kristiansen Dahl og søster til Beret Knstiansdatter Dillan (kona til Ole Larsen
Skavhaug på Skavhaugg nedre). Foreldra til Ole giftet seg i 1843, men mora døde
allerede i 1845 i Dillan. Faren ble gift på nytt i 1851 med Marta Haldorsdatter
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL I 800-1 940 - BIND A

----
99 H&FIS-A
----
Hjeldevald, f. 1813. Han var husmann på Årstadvald (Vollan) under Arstad mellom
og døde der i 1872.
Som ungkar ble Ole far til 3 barn:
Bl°.Olina, f. 1856 på Årstadvald, d. 1924.
Mora var Beret Olsdatter Aarstadvald, f.
1 834 på Midtholmsvald, og som i 1 866
ble gift med Ole Andorsen Aarstadvald
(Heiden). Olina ble gift i 1875 med
Mortinus Johnsen Storhaug, og Storhaug
folket i Verdal nedstammer fra dem.
B 2°. Martin, f. 1864 på Årstadvald. Mora var
Ragnhild Jeremiasdatter Mønnes, som sei
nere ble kona til Ole (se nedenfor). Martin
ble gift i 1 890 med Maren Anna
Eilingsdatter Indal, f. 1 863 på Inndalsvald,
og ble bruker på Skavhaugg øvre fra
1904.
B 3°. Dødfødt barn, f. 1 866 på Arstad. Ole var
da i Midt-Grundan. Mora var Mali
Johnsdatter Arstad, f. 1 828 på
Holimlivald. Hun bodde hos Oles foreldre
ved folketellinga i 1865. I 1875 losjerte
hun i Lindset, og døde ugift på Arstad i
1878.
I 1867 ble Ole gift med før nevnte Ragnhild
Jeremiasdatter Mønnes, f. 1834 i Mønnes, datter
av Jeremias Ågesen Mønnes og kone Anne
Olsdatter Gjermstad (Breding). Ragnhild var
således søster av Åge Jeremiassen på Skavhaugg
nedre.
Som gifte fikk Ole og Ragnhild fire barn:
Kårmann Ole Kristiansen Skavhaug og dat
tersønn Ole Ragnvald Johansen Skavhaug
84. Anna, f. 1868 på Skavhaugg øvre. Hun bodde heime på gården i 1891, men
reiste seinere til Sverige og var visstnok bosatt i Ann. I kirkeboka (fødde) for 1 893
i Åre annex er innført: "Juli 25: Ett oakta gossebarn till Anna Olsd. Skavhaug från
Wucku i Norge, forqvavt strax efter fodselen. Attest til Wucku, Norge, 23 Aug
1893. "Anna kom seinere tilbake ti! Verdal, og døde i 1942.
86. Ole, f. 1 872 på Skavhaugg øvre. D. 1 886 av tuberkulose. "Været svag fra 2-3
aarsalderen", er anført i ministrialboka.
87. Hanna, f. 1 874 på Skavhaugg øvre, d. 1 955. Hanna var ugift, men fikk i 1 898
sønnen Ole Ragnvald med enkemann og gårdbruker Johan Olaus Sundby på
SKAVHAUGG

----
100 H&FIS-A
----
LL*i/
Sundby østre mens hun tjente hos
ham. Ole (Ola) Skavhaug ble gift
med Klara Juliusdatter Kålen, og de
bodde på Skogly under By søndre i
Vinne.
Ved folketellmga i 1875 hadde Ole 1 hest,
3 kyr, 3 kalver, 12 sauer, 9 geiter og 1 gris,
og utsæden var på 1 tønne bygg, 6 tønner
havre og 6 tønner potet. De hadde også ei
tjenestekvinne; Marta Johnsdatter
Sundbyenget, f. 1835. Hun var søster av
husmannen på Svartåsen, Ole Johnsen
Aarstadvold. Vi finner igjen Marta som tje
ner i prestegården i Vuku i 1891, videre
som losjerende hos broren Mortmus
Storhaug i 1900, og hun døde hos bror-
sønnen Ole O. Indal på Inndal mellem i
1908. Marta var ugift.
Etter at Ole Kristiansen var blitt enke
mann i 1898, overtok sønnen Jeremias
Olsen Skavhaug som bygselmann og fikk
kontrakt på livstid. Ole levde så som kår
mann fram til han døde i 1918.
Hanna Olsdatter Skavhaug.
Jeremias Olsen Skavhaug (1870-1942) og Marta Mikalsdatter (1868-1948)
Jeremias ble gift i 1899 med Marta Mikalsdatter Haga, f. 1868 på Haga nordre østre.
Hun var datter av gårdbruker Mikal Olsen Haga og kone Gurme Johnsdatter på Haga
nordre østre.
Jeremias Olsen ble ikke så lenge som bruker på Skavhaugg. Som ungkar hadde
han vært en snartur over "dammen" til Amerika i 1897 og hadde tydeligvis fått mer
smak på mulighetene der borte. 1 1903 dro han derfor med familien over til Amerika
på nytt, med Minnesota som reisemål. Dristig må en kanskje si at det var å legge i veg
på ei så strabasiøs reise med to barn på hhv halvannet år og fire måneder. De reiste
med skipet "Salmo" fra Trondheim til Hull den 15. april 1903, og fortsatte reisa
videre med S/S "Cymnc" fra Liverpool 24. april og ankom New York 4. mai.
Billettene ble betalt i Amerika av Martas bror Ole Marius Mikalsen Haga, som utvan
dret i 1888, og de reiste i første omgang til ham i Otter Taii. Marta hadde for øvng 8
søsken, og 6 av dem utvandret til Amerika.
Sammen med Jeremias og Marta reiste også Anneus Levring, sønn av Karen
Arntsdatter i Levrmgan. Han hadde fått billett av John Martin Stene i Ashby,
Minnesota, som utvandret i 1870, og reiste til ham.
Etter ei omflakkende tilværelse som jordbruksarbeider - familien bodde i
Sverdrup Township i Otter Tail County i 1910 - tok Jeremias "homestead" 2 i Dalton,

----
101 H&FIS-A
----
Familien Skavhaug i Amerika. Stående f. v.: Olaf, Ragna Gurine og Magna Jorgine. Foran: Jeremias, Oscar og
Marta. Fotoet synes å være tatt ca. 1915-16.
Minnesota i 1911 og opparbeidet seg etter hvert en farm på ca. 200 acres (ca. 800
dekar). 1 1930 bodde familien i Tumuli Township, Otter Tail. Han døde i Otter Tail i
1942, og Marta døde i 1948 på samme sted.
De hadde fire barn - to født i Norge og to født i USA:
81. Ragna Gurine, f. 1901 på Skavhaugg øvre. Gift i Amerika med Eddie A.
Vikesland, f. 1901 i Minnesota av norske foreldre. Hun døde i 1974 i Dalton.
Mannen ble gift på nytt i 1977 med jevngamle Alma H. Andersson. Hun døde i
1987 og mannen i 1992.
82. Olaf Matteus, f. 1902 på Skavhaugg øvre. Han overtok farmen i Dalton etter
faren. Olaf var ungkar, og i 1 950 stiftet han og ble president i den eksklusive ung
karsklubben "The Bachelors Club" som blant mange andre hadde president-
kandidaten Adlai Stevenson som medlem.
Olaf Skavhaug besøkte Verdal i april-oktober 1953, og i Innherreds Folkeblad er
gjengitt et brev som han har sendt til bladet i 1954:

----
102 H&FIS-A
----
"Fra vår venn Olaf Skavhaug, Dalton, Minnesota, sorn var på Verdalsbesøk i fjor
somrner, har vi mottatt følgende hyggelige brev med hilsen til bygd og folk:
-Jeg har så mange venner i Verdal at jeg ikke kan skrive til dem alle. Jeg ønsker
at jeg var i Norge igjen, da jeg likte meg så godt der.
jeg kom opp i en ulykke da jeg kom heim. Jeg brøt av benet og et ribben, og
ødela bilen min. Men jeg har en ny bil nå, og jeg f årer overalt og fortelter om den
vidunderlige reisen jeg hadde til Norge, den beste reisen jeg noen gang har hatt.
Vær så snill og hiis alte, hiis Jon Suul fra meg, og alle mine andre venner i Verdal.
Vi har hatt en storm her som blåste ned min store låve, men jeg har bygd den opp
igjen na.
Få svenskene til å holde seg på rett side av vegen når jeg kommer tilbake om to
år!
Med beste hilsen Olaf Skavhaug
Men det ble ingen flere turer tit gamlelandet for Olaf. Han døde i Otter Tali,
Minnesota, i januar 1955.
83. Magna Jorgine, f. 1906, d. 1951 i Dalton, Minnesota. Ugift
84. Oscar, f. 1912 i Dalton, d. 1983 i Grant County, Minnesota
Broren Martin Olsen overtok bygselen av gården etter at Jeremias hadde utvandret.
Martin Olsen Skavhaug (1864-) og Maren Anna Ellingsdatter (1863-1936)
Martin Olsen var som nevnt før, født i 1864, før foreldra ble gift. Han var fosterbarn
i Lindset i 1865, men ble med foreldra til Skavhaugg øvre i 1868. Han var tjeneste
dreng på Inndal østre da han i 1890 ble gift med Maren Anna Ellingsdatter Indal, f.
1863 i Inndalen. Hun var datter av ugifte foreldre Elling Ellevsen Indal østre og Anne
Mikkelsdatter Hellan.
Om foreldra til Maren kan nevnes at Elling Ellevsen Indal var født på Inndal østre
i 1841 og var sønn av gårdbruker/leilendmg Ellev Olsen Indal og kone Ingeborg
Pedersdatter. Elling ble gift i 1876 med Marine Dortea Mikalsdatter Leirfallaunet, f.
1834 i Trondheim, og var gårdbruker i Stamphusmyra fra 1877 og til han i 1884 ble
bruker på Inndal østre. I 1896 kjøpte han bruket Vestre under Kjæran, gnr. 283, bnr.
6, og flyttet dit. Om Marens mor, Anne Mikkelsdatter, veit vi ikke så mye, men vi
mener at hun var født i 1832 i Hellan og var datter av Mikkel Toresen og kone Inger
Larsdatter, som bl. a. var husmannsfolk under Vest-Grundan. Anne var hos Gerhard
Dahl på Aunet (Leirhaug) i 1865 og ugift kokkepike i Vest-Grundan i 1875. Videre
ukjent.
Maren vaks opp på husmannsplassen Knka (Krikja) under Inndal vestre som fos
terdatter hos Ole og Marta Kriken og ble konfirmert derfrå i 1878.
Det ser ut som Martin Skavhaug arbeidet som gårdskar på farsgården (eller kan
skje i Inndal østre) fram til 1898. Som eldste sønn hadde det vært naturlig at han
overtok som leilending på gården etter faren, men i stedet ble det altså den yngre bro
ren Jeremias som overtok i første omgang (se foran). Martin kjøpte plassen
Garnesmoen under Garnes av Nils Garnes og flyttet dit med familien i 1898. Men i
HEIMER OG FOrK - INNDALEN OG SUL 1 800-1940 - BIND A

----
103 H&FIS-A
----
1904, etter at broren Jeremias reiste til Amerika, solgte han Garnesmoen til Marta
Mikkelsdatter Aasan og overtok som leilending på Skavhaugg ovre.
Både Martin og Maren meldte seg ut av statskirka i 1898 og gikk inn i baptist
samfunnet.
Etter mobliseringa i forbindelse med unionsopplosninga i 1905 var det folksomt
på gården i noen septemberdager dette året. Skognske landstormeskadron bestående
av 124 mann under kommando av premierløytnant H. Baumann var forlagt som
grensevakt der i 14 dager. Som takk for oppholdet skreiv befal og mannskap under
på følgende takkesknv til vertskapet.
Til minde om opholdet paa gården øvre Skavhaug aar 1905, mellom den 17 og 30
september, nedtegner vi, bejal og mandskap ved Skognske eskadron aj Trondhjemske
kavalerilandstormkorps, vore navne, idet vi udtaler vor bedste tak for den opofrelse,
venlighed og uegennytte som af husets folk er os udvist under vort ophold her
Skavhaug i Vuku 30 september 1905
Hans Baumann, pr.løitnant, eskadronskommandør - Hans Schou, pr.løitnant, eska
dronskommandør - M. H. Benum, gaardbruger, for. pr.løitnant og eskadronskom
mandør -John Segtnan, gaardbruger, for. kom. sergeant - R Kvarving, gaardbruger,
for. sergeant -Johan Haugan, gaardbruger, for. sergeant - Peder Skjerve, gaardbru
ger, for. korporal - Paul Lynaas, sanitetskorporal - S. T. Berg, for furer - Nikolay
Johansen, skrædder, for. korporal.
Konrad Ystgaard - P M. Storborg, gaardbruger - John Westrum, gaardbruger -
Vilhelm Valnes - Peder Mære - Ludvig Valbækken - Jacob J. Baglo for. korporal -
Johs. Tynestangen - Olaf Øwre -J. M. Storborg - Sivert Lyngstad -Johannes Skaanes
- Johannes Kolberg - Oluf Lund - Ole Lætnes - Jon Vistven - Johs. Følstad - K M.
Karlsen - Christian Næss - Ole Fetaren - J. A. Hansen, trompeter - Gustav Volen - P
0. Vold - Karl Grønn - Peder A. Fleskhus - Ole Brækken - Mortinus Lyngstad - M.
Pettersen, gaardsbestyrer - Peter Johansen - Anton Grevskot - Gust Gundersen
Løkken -Johan B. Solberg - Ludvig Pulling - Paul Røiseng - Ole Berget, hovslager -
Edvard Bakenget, gaardbruger - Iver Snerting - Edvard Moaas, gaardbruger -
Anders 0. Vang - Joakim Gulstad, skrædder - J. M. Sagmo - Johan Koa - Johannes
Balgaard - Ole A. Bjørken - M. Hallan, meierist - Ole A. Follo - Alfred Lyng - 0. B.
Hoem - Hem: M. Ertzgaard - S. Høi - Johannes A. Kvam -Aneus 0. Stubskind - J.
Bjørge - R. Henning, gaardbruger - P Huseby - G. Flyum - 0. Øksnes - John M.
Brataas -J. Ramstad -Johs. Haga - Sefanias 0. Lillemarken
- Alfred Haugan - Ludvig Schei - Ole Bruaas, handelsbetjent Trondhjem - 0. H.
Sjaastad, gaardbruger Skogn - Sofian Rendum - Erik 0. Ree - Ragnvald Bjørgum,
lærer Trondhjem - Ole Eliassen - Andreas Viken - G. A. Olsen - S. Myraas - Anders
Rosvold - Anton Bye.
Når Martin Skavhaug døde er ikke kjent, men han var trolig død før sønnen Albert
overtok som bruker ca. 1917. Maren Anna døde i desember 1935 (gravlagt i Vinne
2.1.1936).
De hadde tre barn:
SKAVHAUGG

----
104 H&FIS-A
----
B 1 . Ragna Oline, f. 1 890 på Inndal, d. 1 977. I sin ungdom tjente hun hos Anna og
Jeremias Indahl på Inndal østre. Hun ble gift i 1928 med lensearbeider Paul
Olaussen Valberg, f. 1887 på Mikvollvald, d. 1975, sønn av husmann Olaus
p e t ersen Valberg og kone Hanna Hansdatter Overholmen. De bodde på småbru
ket Valberg på Ørmelen. Ragna hadde en sønn:
Cl. Agnar Skavhaug, f. 1919, d. 1973. Gift med Helga Johnsdatter Vang, f.
1921, d. 1996.
82. Albert, f. 1892 på Inndal, d. 1960. Gårdbruker på Skavhaugg øvre.
83. Einar, f. 1906 på Skavhaugg, d. 1986. Gift i 1935 med Anna Otelie Nordahl,
f. 1904, d. 1999, datter av Karl Edvard Eriksen Nordahl og kone Serine
Margrete Sivertsdatter på Nordgård i Vinne. Einar Skavhaug ble bureiser på
Spandet nordre i Raset i 1936. De hadde tre barn - Eva Sofie, f. 1937, Minda
Martine, f. 1942, og Elstein Aslak, f. 1947.
Martin Olsen Skavhaug og
Gustav Andorsen Storstad. Foto. Larsson
Maren Anna Skavhaug
med yngstebarnet Einar.

----
105 H&FIS-A
----
Albert Martinsen Skavhaug (1892-1960) og Inga Margrete Karlsdatter
(1896-1977)
Albert ble gift borgerlig i 1915 med Inga
Margrete Flyum. f. 1896 på Flyan i Helgådal.
Hun var datter av vegvokter Karl Iver Olsen
Flyum i Vaterholmen og kone Marta
Sivertsdatter i mannens forste ekteskap. Albert
var med på bygginga av festningsanlegga ved
Vaterholmen under forste verdenskrig, og det
var nok mens dette pågikk at han og Margrete
mottes og ble et par.
11918 kjopte Albert gården av Verdal kom-
mune for 2050 kroner. Skjotet er datert 13.
desember 1920. Folgende spesialklausuler er
nevnt i skjotet:
For Bergli gnr 221 bnr 6 adkomstvei til den
nes skog og havnegang over eiendommen.
Paa eiendommen hviler jølgende kår til Maren
Skavhaug for livstid med prioritet efter kr.
2050: Frit passende husværelse som vedlige-
holdes av opSldderen. Adgang til kjøkken, kjel- Margrete og Albert Skavhaug i Vaterholm
der og bur Ved smaakløvet til tilstrækkelig (i forlovelsestida?).
mengde og denne om fornødes indbaaret.
Ligesaa godt vand og 1 liter nysilt melk og 1
liter separert melk daglig. 6 kgjlæsk aarlig. Fødsel og pas vinter og sommer for 1 sau
med lam, det sidste til indsætningen om hosten. Aarlig leveres av opsidderen 100 kg
byg og 80 kg havre av det bedste og skikket til menneskeføde. Opsidderen besørger og
bekoster jormaling etter kaartagerens ønske. Opsidderer skajjer og sætter (forsvarlig
gjødslet) Vi td. (70 lit.) poteter og om fornødiges besørger optagningen. Fornøden
hjelp og pasning i sygdom og alderdom. Fornøden hestskyds. Kaarets aarlige værdi
kr. 300.
Albert såtte opp nytt uthus (fjøs, stall og låve) i 1926 og ny stuelån i 1946. Ved siden
av gardsbruket dreiv han i skogen vinters tid som tømmerkjører og brosler.
Albert Skavhaug og familien tilhørte baptistsamfunnet, og han var aktiv i baptist
foreningen i Inndalen. Han var glad i sang og hadde en god sangstemme.
I 1952 overlot Albert gården til sønnen Kolbjørn Skavhaug.
Albert døde i 1960 og Margrete i 1977.
Barn:
81. Morten Arnold, f. 1916 på Skavhaugg øvre, d. 1987. Gift i 1941 med Dagrun
Andersdatter Lundgren, f. 1 920 på Dillmoen, d. 1991, datter av Anders Lundgren
og kone Mette Lassesdatter, f. Sagen. Arnold var såkalt "fastkar" på Værdalsbruket
SKAVHAUGG

----
106 H&FIS-A
----
så lenge han var yrkesaktiv. Han kjøpte Sandvoll, gnr. 240, bnr. 6, i 1948, men
bygde seinere egen villa på Inndalsåkeren. Fem barn (fire døtre og en sønn), men
to døtre døde som spedbarn.
82. Kolbjørn, f. 1918 på Skavhaugg øvre, d. 1998. Gift i 1939 med Olaug
Konstanse Johansdatter Høgli, f. 1915, d. 1997, datter av Eleonora Olsdatter
Høgli og Johan Edvardsen Aasan. Kolbjørn arbeidet som måler før han ble gard-
bruken Tre døtre og to sønner.
83. Matteus, f. 1920 på Skavhaugg øvre. Gift i 1947 med Astrid Berget fra Verran.
Sjåfør ved Fylkesbilene i Nord-Trøndelag. Bosatt i Steinkjer. Matteus døde i 2006.
De hadde fire barn, og Matteus var far til ei datter fra før.
84. Marta, f. 1922 på Skavhaugg øvre, d. 2003. Gift i 1946 med Leif Thormod
Andersen Lundgren, f. 1914, d. 2000, sønn av Anders Lundgren og kone Mette
Lassesdatter, f. Sagen. Småbrukere på Dillmoen i Vuku fra 1949. De fikk ei datter
og to sønner. Marta hadde også ei datter, Audhild Margrete Nordheim, f. 1942,
d. 2008.
85. Svein, f. 1926 på Skavhaugg øvre. Gift med Sissel Wicklund fra Kabelvåg, f.
1929, d. 2007. Underdirektør ved Direktoratet for Naturforvaltning og bosatt i
Trondheim. To sønner og to døtre.
86. Aslaug, f. 1928 på Skavhaugg øvre. Gift i 1955 med Johan Agnor Johansson, f.
1927. Bosatt på Verdalsøra. En sønn og ei datter.
Nåværende eier av gården er Atle Skavhaug, f. 1945, sønn av Kolbjørn og Olaug
Skavhaug. Gift med Erna Ydse, f. 1947.
Husmannsplass:
SVARTÅSEN
GNR. 221, BNR. 5
Svartåsen var husmannsplass under Skavhaugg allerede på 1700-tallet. Kanskje
eksisterte den også på 1600-tallet, mulig som plass for dragonen fram til Skavhaugg
ble slettet som dragonkvarter i 1688.
Den var husmannsplass fram til Ole Olsen Svartaas kjøpte den av Verdal kom
mune for 1800 kr i 1920. Heimen er i dag på ca 20 mål dyrkbar jord samt en skog
teig på ca 60 mål. Som på de øvnge heimene oppe i Skavhaugbakkan er jorda bratt
lendt og tungdrevet.
De gamle husa på Svartåsen stod helt fram til etter 2. verdenskrig.
Fra 1800 kjenner vi til at følgende husmenn har bodd på Svartåsen:
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
107 H&FIS-A
----
På Svartåsen i 1932. Stående bak: Leif, Sverre og Oddny Svartaas, g. Bye. Sittende foran: Ole og Laura
Svartaas med dattera Hjørdis, g. Sellæg.
Svend Larsen (1767-1815) og Kari Bårdsdatter (1760-1826)
Svend Larsen var født i 1767 på Lille-Langdal av foreldre Lars Torkildsen Lille-
Langdal (1714-1779) og kone Johanna Svendsdatter (1733-1797). Han kalte seg ski
løper Svend Larsen Nederholmen da han i 1793 ble gift med Kari Bårdsdatter
Nederholmen, f. 1760. Hun var datter av Bård Olsen Nerholmsvald (1734-1804) og
kone Sara Mogensdatter (1731-1802).
Svend og Kari kom trolig til Svartåsen rundt århundeskiftet 1799/1800, for deres
eneste barn, sønnen Lars var født i Gaulstad i Ogndal i 1799, mens de altså er hus
mannsfolk på Skavhaugg øvre i 1801. Svend døde på Årstadvald i 1815, der han var
husmann da, mens Kari døde som inderst på Mønnesvald i 1826, sannsynligvis hos
sønnen Lars Svendsen.
Om sønnen Lars veit vi at han arbeidet som skredder da han ble gift fra Arstad i
1822 med Randi Nilsdatter, f. 1801 på Auskmvald. Etter at de hadde losjert i Lmdset
var de husmannsfolk under Mønnes (på Hyppen eller Korsveggjerdet?) i hvert fall
fram til 1837. Rundt 1840 flyttet familien til Nærøy, og Lars ble gårdbruker på Fornes
på Vikna. Han døde i 1854. I 1865 er Randi føderådsenke på gården, som sønnen
Nils har overtatt. Seks av barna deres var født i Verdal, samt Lorents, f. 1840 på
Vikna. De ble gift og bosatt på Vikna og fikk mange etterkommere der. (Se Vikna 11,
s. 31).
Omkring 1820 var Ellev Olsen husmann eller inderst på Svartåsen.

----
108 H&FIS-A
----
Ellev Olsen (1782-1863) og Grete (Margrete) Mikkelsdatter (1779-1868)
Ellev Olsen var født ca. 1782, hans opphav er ukjent. I 1801 var han dreng i Øver-
Fåra, og han bodde på Storstad da han i 1817 ble gift med enka Grete Mikkelsdatter
Leirhaug, f. 1779. Hennes avstamnmg er også ukjent, men hun var fosterdatter i
Kjesbua i 1801. Med Margrete som fornavn ble hun i 1810 gift med enkemann Ole
Larsen Lmdset, som døde i 1814.
Ellev og Grete var inderster på Leirhaug (Aunet) i Ulvilla før de kom til Svartåsen
rundt 1820. I 1822 har Ellev betalt 2 ort i skatt. De bodde på Svartåsen også i 1824,
men har flyttet til Storstad før 1826, og begge døde som fattiglemmer på Åsenvald i
Ulvilla.
Barn:
Bl "'.Marta Olsdatter, f. 1811 i Lindset. Gretes datter i første ekteskap. Marta var ugift,
men hadde tre barn utenfor ekteskap. Hun er registrert flyttet til Overhalla i 1 880,
men har nok flyttet dit lenge før, for i 1 865 losjerte hun på Moen på Skage i
Overhalla sammen med sin ugifte sønn, baker Olaus Johnsen, f. 1844 på
Fleskhusvald i Verdal. I 1 875 var hun budeie på Homstad.
82. Ole, f. 1818 på Leirhaugen. Han ble gift i 1846 med Anne Larsdatter
Nordbergsvald, f. 1 826. I 1 865 bodde de i Øvre Grønnevoldgate i Hammerfest,
og Ole Ellevsen arbeidet som skipstømmermann. De hadde en fostersønn, Konrad
Ove Hansen, f. 1 859 i Brønnøy. De bodde på samme sted i 1 875, Ole var da
brannkonstabe! og kalte seg Ole Eiiefsen Værdahl.
83. Marta, f. 1 820 på Skavhaugg. I 1 852 flyttet hun til Overhalla.
84. Mikkel, f. 1 826 på Storstad. I 1 865 losjerende på Munkrøstad i Levanger lands
ogn sammen med kona Pauline Pedersdatter, f. 1 842 i Levanger. Mikkel var gru-
vearbeider. Siden finnes de ikke registrert.
Ole Hansen (1775-1832) og Marit Jensdatter (1774-1871)
Ole Hansen og familien kom trolig til Svartåsen først på 1820-tallet, og Ole døde som
inderst der i 1832. Før det hadde familien bodd på plasser under Nord- og Sør-Steine
og i Kvelloa. Mant kom på sine gamle dager til Aust-Grundan som legdslem og døde
den 1871.
Mer om familien finnes under husmannsplassen Bruvollen under Sør-Steine.
Ole Mikkelsen (1815-1858) og Anne Olsdatter (1815-1874)
Ole var født i 1815 på Skavhaugg øvre og var sønn av Mikkel Andorsen. Han ble gift
i 1843 med Anne Olsdatter, f. 1815 i Sparbu, og som i 1842 var tjener på Skavhaugg
øvre. De ble trolig husmannsfolk på Svartåsen noenlunde på samme tid, seiv om Ole
benevnes som inderst i dokumenter fra 1840-åra.
I 1858 fikk Ole fikk arbeid på veganlegg i Gevmgåsen, men dette skulle bli hans
bane. Dagen etter at han begynte på anlegget, den 15. april, forulykket han da han
ble rammet av en steinblokk. I Nordre Trondhjems Amtstidende for 8. juni s. å. skri
ver res. kap. A. Steen følgende:
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
109 H&FIS-A
----
"Blant de mange Ulykkestilfælde, som Aviserne i den sanere Tid har bragt
Efterretninger om fra vort Lands forskjellige Egne, vil det erindres, at der i
Amtstidenden for en Tid tilbage ogsaafandtes indrykket en Anmeldelse om en Mand,
som død 15de April sidstleden blev ihjelslaaet of et nedfaldende Klippestykke under
Arbeidet ved Veiomlægningen over Gevingaasen. Denne Mand er Ole Mikkelsen
Skavhoug af Værdalen. Skjønt Ulykken skeede Dagen efter at han var antaget som
Arbeider sammesteds og hans Arbeidskammerater selvfølgelig ikke kunde have syn
derlig Bekjendskab til ham, ønskede de dog, saasnart de kom til Kundskab om, at den
Afdøde efterlod sig Enke og flere smaa Børn i trængende Kaar, at vise disse sin
Deeltagelse, i Hensig de og seinere have sammenskudt et Beløb af 29 Spd, som ved
Hr Kapitain Lossius ere Enken tilstillede. Disse vakre Træk af kjærlig og virksom
Deeltagelse i Enkens og de Faderløses Sorg og store Tak har jeg trota at burde bring
es til Almenhedens Kundskab, idet jeg derhos, efter Enkens Eoiiangende, skulde
bevidne Giverne hendes hjertelig Tak for den ligesaa uventede som for hende betyde
lige Hjelp i hendes forladte Stilling.
Værdalen den 3diejuni 1858. A. Steen, Resid. Capellan."
Ole og Anne hadde fire barn:
81. Guruanna, f. 1842 på Skavhaugg. I 1865 flyttet hun til Jamtland sammen med
søstra Inger Anna. Det er trolig Guruanna som i 1 890 og 1900 bor på Finnsved
i Gillhof kapells forsamling i Østre Jamtland under navnet Gurianna Olofsdotter.
Hun er gift med arrendator (forpakter) Olof Petter Karlsson, f. 1 838, og de har fem
barn. De ble gift i Bodsjø i 1 867.
82. Inger Anna, f. 1 845 på Svartåsen. Flyttet som før nevnt til Jamtland sammen med
søstra Guruanna i 1865. Men hun kom tilbake og fikk to barn før hun flyttet til
Kvæfjord i Troms. Flyttinga dit er registrert i 1 877, men hun må ha reist allerede i
1 875, for da finner vi henne og dattera Olianna som losjerende hos broren Mikal
på Refsnes i Kvæfjord (se nedenfor). Hun ble gift i Kvæfjord i 1 877 med Matias
Kristensen Refsnes, f. 1 853, og de fikk tre barn. Inger Annas to barn utenfor ekte
skap var disse:
Cl . Olianna Johannesdatter, f. 1 872 på Skavhaugg. Faren var ungkar Johannes
Wisconsin, USA, seks uker før Olianna ble født. Olianna flyttet sammen med
mora til Kvæfjord i 1 875, og det er også trolig Olianna vi finner igjen på
Olderskog i Sortland kommune i Vesterålen i 1900. Hun er da gift med not-
mann og gårdeier Alfred Hartvik Eilertsøn, f. 1 874 i Sortland. De har to barn
født hhv i 1898 og 1900. Som tjenestepike hos dem finner vi Magda
1932 og Olianna i 1951. Begge er gravlagt på gravstedet Dalsand 1
Sortland kommune. De brukte Ridderseth som etternavn.
C 2. Inga Andersdatter, f. 1 875 på Skavhauggvald, død på amtssykehuset bare
en måned gammel. Faren var ungkar Anders Olsen Forberg fra Melhus.

----
110 H&FIS-A
----
83. Mikal, f. 1 848 på Svartåsen. I 1 865 var han fjenestekar på Arstad, men flyttet til
Kvæfjord i Troms i 1871. I 1872 ble han gift med Jakobine Bernhardine
Esausdatter, f. 1843, datter av leilending Esau Martinus Jakobsen og hustru
Elisabet Birgitta Martinusdatter på gården Holand i Kvæfjord. I 1 875 dreiv Mikal
som snekker ved siden av at han var husmann på Refsnes i Kvæfjord. I 1 900 kolte
han seg Mikal Olsen Skavhaug og var blitt eier av Refsnes, gnr. 30, bnr. 3. Han
dreiv fortsott som snekker, og sammen med broren Ole (se nedenfor) produserte
han bl. a. en stoltype som ble kjent som "Skavhaugstolene", og som det fortsott
skal finnes eksemplarer av i Kvæfjorddistriktet. Ekteparet hadde åtte barn. 3
84. Ole, f. 1 853 på Svartåsen. Registrert flyttet til Kvæfjord i 1 874. I 1 875 var han
fisker og hustømmermann på Nedre Hemmestad i Kvæfjord, og ble gift samme år
med Jensine Hertvigejensdatter Hemmestad, f. 1 852 i Kvæfjord. I 1 900 kalte han
seg for Ole Olsen Skavhaug. Kona Jensine døde i 1 902, og Ole ble gift for andre
gang i 1909, med Theodore Amalia Thomasdatter Djupvik, f. 1874, d. 1933.
Ole døde i 1937. Ole hadde åtte barn i første ekteskap og tre i sitt andre. Alle
barna brukte Skavhaug som etternavn.
Enka Anne Olsdatter ble gift på nytt i 1863 med enkemann Ole Jakobsen Skurseth,
f. 1795 i Sparbu, se nedenfor:
Ole Jakobsen Skurseth (1795-1887) og » Beret Johnsdatter (1780-1851),
2) Anne Olsdatter (1815-1874)
Ole Jakobsen Skurseth var født på Skorset i Sparbu i 1795 og var sønn av gårdbru
ker Jakob Olsen Skurseth og kone Gumlla Ågesdatter. Gården Skorset ligger på nord
vestsida av Leksdalsvatnet.
1 Sparbu og Verdal gikk Ole under navnet «Skorseten», og han var en mangfoldig
kar som til sine tider førte et nokså uryddig liv. Som ung arbeidet han i sorenskn
vergården Viken på Inderøy. Ei tid var han også på Valstad i Sparbu, og her ble han
far til et barn født av pike Rachel Iversdatter Valstad i april 1826. (barnet het
Christianna).
Han var fortsatt ungkar da han i 1832 kjøpte gården Dalemark ved
Leksdalsvatnet, men allerede i 1833 ble gården solgt på auksjon etter rekvisisjon av
proprietær Jelstrup, Levanger.
I 1835 er Ole igjen oppført som barnefar, denne gang i Stiklestad sogn til et gut
tebarn, Jacob, født av Ingeborg Arntsdatter Logtun fra Frosta, som var tjenestepike
på Mantvoll.
I desember 1837 er Ole meldt mnflyttet til Sparbu igjen, 43 år og fortsatt ugift.
Men året etter, i 1838, giftet han seg i Verdal med Beret Johnsdatter Tiller, f. 1780,
som var enke etter Bård Andersen Tiller på Ner-Tjellran i Leksdalen. I bygdeboka for
Sparbu samt i boka om Hodalsætta er anført at de ble husmannsfolk under
Skavhaugg, og at begge døde der, men dette er ikke rett. Derimot var de husmanns
folk på en plass under Leirfall som i ettertid er kalt Skorsetstuggu. Plassen det er tale
om, hørte under Leirfall vestre og lå høgt oppe i marka sør for skytebanen i Leirfallia.
I kirkeregnskapet for Vinne har Ole betalt kirkeskatt fra 1845 til 1860, først som hus
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
111 H&FIS-A
----
mann og de tre siste åra som inderst. Kona Beret dode på Leirfallvald i 1851. Ole har
så flyttet til Svartåsen en gang mellom 1860 og 1863, da han ble gift med enka Anne
Olsdatter, som for nevnt også var fodt i Sparbu, så de var kanskje gamle kjente. 1
1865 er han oppfort som husmann på Svartåsen og bor sammen med Anne og hen
nes sønn Ole fra forste ekteskap. De hadde hest, men ellers bare 3 sauer som beset
ning. Seinere (kanskje ca. 1870) har de nok mattet flytte fra plassen og kom under
offentlig forsorg. Anne dode som legdslem på Kvelstad i januar 1874. Ole Skurset
finner vi som enkemann og tyende, "litt fattigunderstottet". på Tronesvollen i 1875,
og han dode i januar 1887 som fattiglem i Oster-Åsan.
Ole Jakobsen hadde ingen barn i de to ekteskapene. Om de to han hadde "på si"'
har vi opplysnmger om, at dattera Christianna ble gift med Peter Eliassen, f. 1823 i
Inderøy I 1865 bodde de på husmannsplassen Rønningen på Mære, mannen var sjø
mann og de hadde 4 barn. Om sonnen Jacob føreligger ingen opplysninger. 1
Ole Johnsen Aarstadvald var så husmann på Svartåsen i noen år - fra først på
1870-tallet til ca. 1876.
Ole Johnsen Aarstadvald (1841-1917) og Ingeborg Anna Pedersdatter
(1840-1927)
Han var fodt i 1841 i Sundbyenget av foreldre John Olsen, f. 1810 pa Helmoen, og
Malene Olsdatter, f. 1808 på Skrovemelen (gift 1834). Malene var datter av Ole Olsen
Ner-Skrove og Stina Håkansdatter, som var fodt i Nåsskott i Jåmtland i 1782.0 m
Stinas opphav og livsløp står folgende å lese i utdrag fra en artikkel i Helgådalsnytt
1989 av Reidar Prestmo:
"Ingen av mine forjedre har gitt meg så mye hodebry som ei av mine tipptippolde
mødre, Stina Håkansdatter, eller på norsk, Håkonsdatter. Første gang hun var nevnt
i kirkebøkene her i Verdal er i år 1800. I de åra var det mye innflytting til bygda,
m.a. fra Sverige, Ogndal, Trysil og flere steder. 1 ca. 50 år har jeg nu og da prøvd å
løyse problemet, men uten hell. 1 1987 sendte jeg mitt "hodebry" til Jens Brønstad i
Østersund. Han tok noen omgonger på Landsarkivet der, og ikke lenge etter kom det
svar. Mitt mangeårige problem hadde han løyst på kort tid. Stoffet Jens fann fram og
det kirkebøkene har å fortelte, viser oss slektsledda i hard kamp for tilværelsen. Stina
vart Jødd i Nåsskott i 1782 som eldste barn av Håkan Håkanson og kona Kerstin
Hindriksdotter. Håkan hadde 12 barn i sitt første ekteskap og 1 barn i sitt andre. 8
av barna døde i ung alder. Han vart fødd i Aspås, der ætta er ifrå. (Aspås litt nord
for Østersund). Håkan var torpare og skomaker. Familien flyttet mye, en gang er de
nevnt som "utfattige". Kanskje var det en av årsakene til at Stina vart sendt til far
bror Peder i Skavdalen ved Kjesbuvatnet? Peder og kona Magnhild hadde seiv 9
barn, så hvor velkommen Stina var der er nok et spørsmål.
Stina må ha vært ca. 16 år da hun kom til Verdal og måtte sikkert straks ut som tje
nestepike, muligens på en av Skrovesgårdene. 18 år gammel kommer ho i "uløkka"
ogfår sitt første barn, Karen. Far til barnet er Ole Olsen Ner-Skrove, som ho sanere
vart gift med.
SKAVHAUGG

----
112 H&FIS-A
----
Stinas farbror, Peder Håkanson Skavdal, var jødd i Aspas år 1748. Han vart gift i
Vuku Urke i 1775 med Magnhild Johannesdatter De har stor etterslekt. En annen
farbror av Stina var Mathias Håkanson, født i 1750 i Aspås. Når han kom til Verdal
er ukjent, men han må ha bodd på Mattiastangen ved Kjesbuvatnet. 1 folketellingen
i 1801 er opplyst at brødrene er dreiere og at i hvertfall Peder er rokkmaker. Mathias
er da inderst i Kjesbua. Han døde på Skavdalen i 1813.
Stinas liv var nok ingen dans på roser. Mannen Ole må ha dødd i 1813/14. Årene
mellom 1801 og 1813 var barkebrødsår med krig, sykdom og mange døde. Stina og
Ole har flyttet mye. De har mellom annet bodd på Ner-Fåra, Skrovemælen, Ysse,
Sem. 11815 er Stina på Solberg østre og Øra. På grunn av flyttinga har nok ingen
av fattigkretsene vedkjent seg henne. Så nok har fattigstyrelsen i Verdal sendt Stina
med sine 2 yngste barn tilbake til Nåsskott (ca. 2,5 mil hitenfor Østersund), der hen
nes far da hodde, en strekning på ca. 20 mil. Malena 8-9 år, Ole 1-2 år
Brønstad har funnet dette i Socknens Fattighjon's protokoller. "Hitkommen från
Norrige, utsagd of Socknen, tvistas om henne." Seinere er det skrevet: "Enligt
Kommers Collegies Utslag på Socknemannens Besvår, blev Enkan Stina med sina
Barn afsanda till Wærdalen uti Norrige i Septr Månad 1820." Protokollerfra denne
tiden finnes ikke her i Verdal. Hva tanker Stina hadde der hun gikk den lange vegen
over skog og fjell tilbake til Verdal, kan vi bare tenke oss. Lange strekninger bar hun
nok minstebarnet på "påsaryggen." Utvist fra sine barndomsbygder i Jåmtland og
uønsket i Verdal. Seinere har vi ikke noen opplysmnger om henne før hun døde i 1835
på Indalsvald, kanskje hos dattera Kjersti i Asan"
I tilknytning til det som Reidar Prestmo skriver om Stina, kan det også nevnes at hun
kom i dårlig selskap og havnet i et personlig uføre etter at hun kom tilbake fra Sverige
i 1820. I Trondhjems Tugthusprotokoll kan vi lese følgende:
Stina Haagensdatter indkom den 26. Januar 1832 ifølge Høiesterettsdom af 1. Juli
1831 på 6 Maanederfor Iste gangs Heleri. Født i Jåmtland sogn. 51 aar 58" høi,
mørkt Håar og Øienbryn, blåa Øinejyldigt Ansigt og fin af Vekst og Legemsbygning.
Ved Domsagtene for no. 11,12,13,14 og 15, oppererede under no. 10.
Den 16. Februar: 1 stoff es Skjørt. 26. Juli: Helsaalet, flikket og overtraaklet 1 p. sko.
Løsladt den 26. Juli. (noe av det oppførte er uleselig).
Årsaken til at Stina kom i fengsel var at hun hadde gått rundt i bygda og solgt tyve
gods for en rømt straffange - Ole Ottersen - som holdt hus i Inndalen/Sul- området
i 1820-åra. Hun delte for øvng skjebne med flere inndalinger i samme sak, Peder
Pedersen Indal den eldre, og Peder Pedersen Indal den yngre blant andre.
Vi må også ta med at far til Ole Johnsen døde på Storstadvald i 1852 av nerve
feber (tyfoidfeber). Nervefeberen var på den tiden en ikke uvanlig sykdom hos små
kårsfolk her som ellers i landet, og skyldtes som oftest dårlige hygieniske forhold, og
dødeligheten var høy.
Mora ble gift på nytt i 1854 med Christian Pedersen Storstadvald, f. 1824. De var
husmannsfolk på Storbakken under Storstad vestre i 1865. I 1868 utvandret
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
113 H&FIS-A
----
Christian til Kingston, Michigan,
mens Malene ble igjen. Da hun døde
i 1875, bodde hun trolig hos slekts
folket på Storhaugen.
I 1863 ble Ole Johnsen gift med
Ingeborganna Pedersdatter Stor
haugen, f. 1840 på Prestegårdsvald,
datter av husmann Peder Pedersen
Storhaugen og kone Sigrid Ellevs
datter (som begge utvandret til
Amerika i 1891, 84 og 75 år gamle!).
Av søskena til Ingeborganna kan nev
nes Peter Pedersen Lindset, far til Iver
PLindseth på Grindgjalet, og Marit
Pedersdatter som ble gift med
Gunnerius Bårdsen. De sistnevnte var
foreldre til bl.a. vegvokter Paul
Stiklestad på Tømtåsen i Sul.
Før de kom til Svartåsen, bodde
Ole og Ingeborganna som inderster
på Storhaugen. På plassen fødde de 1
ku og 6 sauer, og utsæden var l A
tønne bygg, % tønne havre og 2 V 2
tønne potet. Ole var dagarbeider i til
legg til plassmannsjobben.
Ole Johnsen og Ingeborg Anna Pedersdatter Aarstadvold.
De flyttet fra Svartåsen til Efastplassen under Arstad og ble husmannsfolk der 1
1876 etter husmannenka Gjertrud Johnsdatter, enke etter husmann Andreas Eriksen,
som døde 1 1866. Bygselkontrakten forpliktet Ole Johnsen til å avstå 3 dekar av
jorda på plassen til Gjertrud. Hun bodde sammen med Ole og Ingeborg Anna i
"Plassa" i mange år, men døde på Sagmoen hos sønnen Gustav i 1920.
I åra 1886 - 88 var Ole med på bygginga av Kråksjøvegen fra gamle
Jamtlandsvegen (Karl Johans veg) til Kråksjøen. Dette går fram av at navnet hans (O.
J. Plassen) sammen med navn på flere andre kjente personer fra Vuku er hogd inn 1
fast fjell et stykke oppe i vegen. Kråksjøvegen ble anlagt i forbindelse med at
Værdalsbruket bygde hytte ved Kråksjøen og leide den ut til engelske sportsfiskere
ogjegere.
Det er også fortalt at Ole også skal ha vært på Lofotfiske en eller flere vintre.
"Ola Plassa" som han ble kalt, fikk kreft og døde på Efastplassen 1 1917, og
Ingeborg Anna døde der 1 1927.
Barn:
81. Serianna, f. 1863 på Storhaugen. Hun ble gift i 1888 med Ole Martin
Johannessen Skavdal, f. 1866 på Lundskinvald, d. 1956. De var brukere i
Skavdalen.
SKAVHAUGG

----
114 H&FIS-A
----
Johanna Maria, f. 1865 på Storhaugen. Hun ble gift i 1897 med Carl Odin
Olufsen, f. 1 878 på Bredingsvollan. Foreldra hans var Oluf og Karen Anna Veie
(se mer omtale av dem under Reiren under Inndal vestre). Odin var ikke gamle
karen da han kom til Anneus Inda! på Inndal øvre (Opstu), og fulgte med da
Anneus flyttet til Inndal østre ca. 1 896. Som 1 8-åring begynte han å arbeide for
Værdalsbruket som tømmerfløter, og arbeidet for "Bruket" i alle år. I 6 år arbeidet
han på sagbruket på Øra og 7 år på sagbruket på Levanger. Da det på den tida
fantes verken sykler eller rutebiler, måtte arbeidskarene gå til fots når de skulle heim
lørdag kveld og tilbake på søndag. I 1912 var Odin med på bygging av
Innsdammen, og som et tegn på at han var ekspert på dambygging, kan nevnes
at han var med på å bygge 4 dammer i Kvam, i tillegg til 6-7 dammer i Verdal.
I 1921 ble han ansatt som "fastkar" på Værdalsbruket.
I 1900 kom Odin og Johanna til Lilleaunet, også kalt Mikkelaunet, i Ulvilla og var
husmannsfolk der til de kjøpte heimen ca. 1920. De tok Leirhaug som slektsnavn.
Odin og Johanna bodde på Mikkelaunet så lenge de levde. Johanna døde i
1954 og Odin i 1956. De hadde seks barn, alle jenter. Fire av dem ble gift i
Sverige. Før de ble gift, hadde Johanna også sønnen Olaf Sakariassen Arstad
vold, f. 1 893 (se Garberg under Garnes).
Paulina, f. 1870 på Storhaugen, d. 1944. Hun ble gift i 1893 med Hans Peter
Ellefsen, f. 1 872 i Ulvilla, d. 1930. Brukere i Garlia under Garnes, se der.
82.
B 3
Mette, f. 1873 på Svartåsen, d. 1878.
Ole, f. 1875 på Svartåsen, d. 1952. Han ble gift i 1903 med Ingeborg
Mortensdatter Lillemo, f. 1878 på Lillemoen, d. 1959. Ole ble gårdbruker på
Inndal øvre (se under denne gården) og kjent som Ole O. Indal.
Martin, f. 1878 på Efastplassen, d. 1959. Han ble gift i 1905 med Olga Oline
Olsdatter Sneppen, f. 1886 på Maritvoilvald. Martin ble småbruker på
Garnesmoen og tok Garnesmo som slektsnavn. Se mer der.
John, f. 1880 på Efastplassen, d. 1965 på Saxvallen.
Som ugift var John Arstad innsatt som far til to jentebarn i Verdal. Det ene var Marie
Johanne, f. 1900 i Sulstua, d. 1977. Mora hennes var Oline Vilhelmsdatter, f.
1 875 på Skjærset. Hun var sønnedatter av Karl Johan Andersen ("Kørg-Kal"). I for
bindelse med denne fødselen kan nevnes at Martin Nilsen Suul sendte ei regning
på 53 kroner til kommunen som "godtgjørelse for røgt og pleie af Oline
Wilhelmsdtr. under hendes nedkomst". I herredsstyremøte 17. 12.1900 ble det
med 1 8 mot 14 stemmer besluttet: "Regningen bliver ikke at betale". 5
Oline Vilhelmsdatter utvandret ugift til USA i 1 908 og giftet seg der samme året
med enkemann, lærer Anton Nicolai Jensen, f. 1 850 på Skånesvald. De fikk tre
døtre i Amerika. Hun døde i 1957. Marie Johanne ble gift i 1917 med John
B 4
B 5
B 6
B 7
Ellingsen Lindseth, som var bureiser på Krågsvoll i Raset.
Det andre barnet til John Arstad var Ella Ingeborg, f. 1902 i Dillan, d. 1989.
Mora hennes var Cecilie Bergitte Martinsdatter Dillan, f. 1 882 på Reppevald, og
som ble gift med Johan Petter Iversen Sakshaug. Ingeborg vokste opp hos dem og
tok Sakshaug som slektsnavn. Hun var ugift, men hadde en sønn, Aksel Waade,
f. 1926, d. 1983.
HEIMER OG rOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
115 H&FIS-A
----
John Arstad flyttet til Medstugan i Jamtland og ble gift der i 1910 med Gunborg
Persson, f. 1 874. Gunborg var datter av gårdbruker Per Person og kone Anna
Lena Andersdotter i Medstugan. De hadde to sønner: Olle, f. 1908, og Axel, f.
1914.
88. Mette, f. 1884 på Efastplassen, d. 1970. Gift i 1905 med John Odin Olsen
Vikvang, f. 1883 på Sneppen, d. 1968. Småbrukere på Krika (Krikja) under
Inndal vestre, se mer der.
89. Iver, f. 1 886 på Efastplassen, d. 1956. Ugift. Han tok over Efastplassen etter for
eldra og kjøpte plassen av Verdal kommune for 1700 kr i 1922. I 1946 solgte
han heimen til Magnus Bjørsmo og flyttet til Olaug og Asmund Kvernmo på Granli
i Tromsdalsåsan, og døde der i 1 956. Olaug Kvernmo var søsterdattera hans (dat
ter av Mette og Odin Vikvang). Hun ble født og vaks opp i "Plassa" og stelte for
Iver fram til hun flyttet ti! Tromsdalsåsan i 1939.
Ole Olsen (1835-1913) og Marta Olsdatter (1828-1915)
Ole Olsen var født i 1835 på Hjeldevald (Svedjan), en plass under Midt-Hellan, og
var sonn av Ole Svendsen og Mant Simonsdatter Hjeldevald. Han ble gift i 1862 med
Marta Olsdatter Røesvald, f. 1828 på Roesvald (Eggja), datter av Ole Pedersen og
Anne Olsdatter Roesvald. I 1865 bodde de på husmannsplassen Bredingsvollan, også
kalt Skotrøvollan. Ole arbeidet også som tømmermann (hustomrer). I 1875 var han
inderst i Hellan østre, men overtok trolig som husmann på Svartåsen etter Ole
Johnsen. Familien bodde i hvert fall der i 1883 og 1891, men seinest i 1895 flyttet
de til Stemsmoen, der Ole døde i 1913 og Marta i 1915. Mer om etterkommerne
deres finnes under Stemsmoen.
Neste husmann på Svartåsen ble Andreas Edvard Olsen, seinere mer kjent bare
som Edvard Aasan:
Andreas Edvard Olsen (1860-1959) og Mette Olsdatter (1859-1941)
Andreas Edvard Olsen var født i 1860 på Heirsaunet i Frol og var sønn av Ole Hansen
og kone Olianna Einarsdatter, f. Heirsvald. Foreldra bodde på Heglesmoen i Frol,
men faren var født i 1825 på Fangdal Hile i Helgådalen og var sønn av Hans Svendsen
Fangdal lille og kone Marta Olsdatter Kleppen.
Edvard, som var navnet han brukte til daglig, var i 1875 gjetergutt hos morfaren
på Nordenget i Frol. På 1880-tallet kom han til Skjækermoen i Helgådalen, der han
arbeidet som snekker og hjulmaker. I 1887 ble han gift med Mette Olsdatter
Ottermo, f. 1859 på Ottermovald, datter av Ole Olsen Ottermovald. De bodde på
Ottermoen før de på vårparten 1895 kom til Svartåsen og avløste Ole Olsen som hus
mann. 1 1900 hadde de 7 kyr og ungnaut, 6 sauer og 1 geit.
Edvard Olsen var en fremragende jeger og fangstmann, og hentet mye av maten
som familien trengte i skog og fjell, kanskje ikke alltid på helt lovformelig vis. Det
har versert ei historie om at skytterlaget var samlet til skirenn på Svartåsen en vinter.
Edvard hadde like før skutt en elg for å skaffe familien sårt tiltrengt mat, og for å skju
le elgkjøttet hadde han spadd snø over det, og snøhaugen ble brukt som hopp under
skirennet!
SKAVHAUGG

----
116 H&FIS-A
----
I 1902 kjøpte han Øster-Åsan av Marta Mikkelsdatter Aasan og flyttet dit. Se mer
om familien der.
Grete Petrine Paulsdatter Bjørsmo (1856-1920)
Da Svartåsen ble ledig etter at Edvard Olsen hadde flyttet til Øster-Åsan, kom enka
etter Ole Eriksen Bjørsmo, Grete Petrine Bjørsmo, og de yngste av barna hennes til
Svartåsen. Både Grete og barna tok Svartaas som slektsnavn. Hun bodde på Svartåsen
til hun døde i 1920. Etter at sønnen Ole hadde overtatt plassen, arbeidet Grete mye
på Garnes.
Om familien, se under Bjørsmoen.
Ole Olsen Svartaas (1887-1976) og Laura Otilie Olsdatter (1882-1963)
Ole Olsen var født i 1887 i Sulstua og var sønn av Ole Eriksen Sulstuen (seinere
Bjørsmo) og kone Grete Petrine Paulsdatter Holmboe. Av folketellmga kan vi lese at
han i 1900 var gjeter i Midt-Grundan, men etter at faren omkom i tømmerfløytinga
våren 1902, flyttet han sammen med mora til Svartåsen, og han ble den siste hus
mannen på plassen. Han dreiv plassen sammen med mora de første åra, men etter at
han ble gift tok han over som husmann. Han bygde nytt uthus i 1910, og ble leilen
ding da Svartåsen ble utskilt fra hovedbølet ved skylddelmgsforretmng av 2. novem
ber 1914, og i 1920 kjøpte han heimen av Verdal kommune for 1800 kroner, skjote
utstedt 16. desember 1920.
Ole ble gift i 1910 med Laura Otilie Olsdatter Svegjerdet, f. 1882 på Svegjerdet.
Hun var datter av husmann Ole Ellevsen og Liva Olsdatter på Svegjerdet.
Ved sida av å være småbruker, arbeidet Ole i mange år som skogsarbeider på
Værdalsbruket. I mellomkrigstida fikk han som så mange andre oppleve nedgangs
tid og arbeidsløyse, og da var det mange ganger tungt for "småhakkere" å greie seg
økonomisk, slik at de måtte forsøke alle slags inntektsmuligheter. Nedenfor gjengir
vi deler av et usignert inserat som stod i Innherreds Folkeblad 1. juli 1930, der vi
synes å kjenne igjen en hendelse som dreide seg om Ole:
Frå Indalen
Folk klagar over arbtidslaushtit. På Verdalsbruket er det noko arbeid, men det er so
dårleg betalt at dei som har familie klarer seg ikkje med den betalinga dei jår Dei
held no på og skipar fagforening og resultatet av det fær tida syne.
Men no er det utsikt til ei betre tid. Det er vel ikkje alle som veit at fjella rundt
Indalen er fulle av sylv og gull. Berre dei no vil opna for det dei ligg og gøymer på,
so me fær sving i det. I Steinsberget aust for Aasan er det funne svovlkis; folk hev vore
der og skjerpa og dei skal kanskje taka til med utbonng. I Seternessdalen er det ogso
funne noko glimande; men um det er sylv eller gull har eg ikkje høyrd. Men det er
ogso inne til etterrøknad.
Han Ola uppmed skogåsen for og leita etter sylv ein dag og da var han svært hep
pen, han fann gull i staden. Han fann eit reve-hi på seks ungar, tri hu-ar og 3 han
nar og det gjorde honom 450 kroner rikare. Slikt har aldri hendt fyr i Indalen. Skulde
det ikkje no i denne arbeidslause tid vore gjort alvor med å finna sylv-verket? Vi fær

----
117 H&FIS-A
----
vona og tru at han Ola eller nokon annan finn det gull eller sylv som ligg gøymt slik
at det vert arbeidsrørsla med god betaling.
Noe gull eller sølv ble ikke funnet i Inndalen verken da eller seinere. Men Ole fikk
omsider arbeid i vegvesenet, der han ble arbeidsformann på anlegg. Han hadde også
noen kommunale tillitsverv. Som person var han humørfylt og slagferdig.
I 1939 overlot Ole heimen til sønnen Ottar, kjøpte tomt av Svegård og bygde vil
laen "Lindheim" ved forsamlingshuset i Inndalen, og der bodde Laura og Ole resten
av livet. Laura døde i 1963 og Ole i 1976.
Barn:
Bl
Sverre Odinsen, f. 1904 på Svegjerdet, d. 1963. Lauras sønn før ekteskapet.
Faren var John Odin Olsen Vikvang. Sverre vaks opp på Svartåsen og tok Svartås
som slektsnavn. Han var skogsarbeider all sin dag. I 1 949 ble han gift med Ingrid
Ragna Johnsdatter Myhre, f. 1909 på Vinnesmoen, d. 2000. Ingrid var datter av
småbruker John Johansen Myhre og hustru Julie på Myre i Vinne. De bodde først
på Holmestad ved Litj-Molden i Inndalen, men flyttet seinere til farsheimen til Ingrid.
De fikk en sønn, Jens Olav, f. 1 949 i Inndalen.
Ottar, f. 1 910 på Svegjerdet, d. 1 982. Han ble gift i 1 939 med Gudrun Kristine
Edvardsdatter Stubbe, f. 1914 på Stubbe. Neste bruker.
B 2
B 3
Gunvor, f. 191 1 på Svartåsen. Gift med Bjarne Tønne fra Sparbu (1907-1986).
Bureisere på Myrstad under Mære fra 1 934. Ekteskapet var barnlaust, men de tok
til seg Eldbjørg Svartås' datter Liv, f. 1 944, som ble gift med den kjente skihop
peren Torgeir Brandtzæg fra Ogndal. Liv og Torgeir Brandtzæg overtok heimen til
Gunvor og Bjarne Tønne i 1973.
B 3
Liva, f. 191 3 på Svartåsen. Gift i 1947 med Johannes Brenden fra Vestfossen (d.
1997). Bosatt på Hokksund og døde der i 2000.
M
Ola, f. 1915 på Svartåsen. Gift i 1947 med Helga Katrina Arstad, f. 1916 på
Heiden, datter av ugifte foreldre Fabian Guldbrandsen Fjållsjo og Marie
Helmersdatter Heiden. Fabian var fra Norrby i Fjållsjø anneks i Angermanland i
Sverige og født der i 1888. Mora til Helga ble siden gift med vegvokter Olaf
Olsen Svegård, og de bodde på Myra under Musem i Leksdalen. Helga vokste
opp hos Betra og Arne Arstad på Arstad nordre. Ola Svartås deltok i kampene
ved Narvik i 1940, ble tatt til fange av tyskerne og sendt over til Sverige. Han
kom tilbake ti! Norge utpå sommeren samme år, men stakk til Sverige på nytt og
oppholdt seg der til krigen var slutt i 1 945. Etter at han kom tilbake, arbeidet han
først som skogsarbeider. I noen år var han vaktmester i Vaterholmen leir. Seinere
ble han vegvokter på mellomriksvegen, med bosted på Innsmoen. Han overtok
"Lindheim 11 etter faren, men da vegvesenet kjøpte "Lindheim" for nedriving, kjøpte
han eiendommen Molden østre av Alf Liff og bodde der til han døde i desember
1 984. Helga flyttet ned på Øra og bodde der til hun døde i 1 998. Ola og Helga
fikk fem døtre, og Helga hadde fra før dattera Aud Ingebjørg Arstad, f. 1941 .
Eldbjørg Ingeborg, f. 1917 på Svartåsen, d. 2001 . I 1944 fikk Eldbjørg dattera
Liv med Reidar Aagaard fra Trondheim. Liv vaks som nevnt foran opp hos mostra
B 5
SKAVHAUGG

----
118 H&FIS-A
----
Gunvor Tønne på Myrstad i Sparbu. Eldbjørg ble gift i 1950 med Bernhard
Odinsen Granheim, f. 1920. Bosatt ved Hallemskorsen på Stiklestad. Eldbjørg og
Bernhard Granheim fikk tre barn.
86. Oddny, f. 1 91 9 på Svartåsen. Gift i 1 943 med stasjonsbetjent Ottar Asbjørn Bye,
f. 1 920 i Strinda, d. 1 987. Skilt. Bosatt på Øra. Oddny døde i 2005. De hadde
to døtre.
87. Leif, f. 1921 på Svartåsen, d. 2006. Gift i 1952 med Sigrun Teodorsdatter
Nessemo, f. 1922, d. 1991. Leif var skogsarbeider på Værdalsbruket og fikk
Kongens fortjenstmedalje i sølv for lang og tro tjeneste. De bodde i eget hus ved
Skjækerfossen. I perioden 1975-1979 var Leif kommunestyremedlem for
Arbeiderpartiet. De fikk to sønner, og Leif hadde også en sønn, Tore, f. 1 946, med
Gjertrud Guddingsmo (Stubbe).
88. Helga, f. 1923 på Svartåsen. Død som spedbarn.
89. Hjørdis, f. 1927 på Svartåsen. Gift i 1949 med Morten Hermann Pettersen
Sellæg, f. 1925, d. 1995. Gårdbrukere på Sellæg i Raset, tre barn.
Ottar Olsen Svartås (1910-1982) og Gudrun Kristine Edvardsdatter (1914-)
Ottar Svartås ble gift i 1939 gift med Gudrun Kristine Edvardsdatter Stubbe, f. 1914
på Stubbe. Gudrun var datter av Edvard Ellevsen Stubbe og kone Ovedie Karoline
Olufsdatter Snausen.
Ved siden av å være småbruker på Svartåsen, som han overtok etter foreldra i
1939, arbeidet Ottar som tømmerhogger. På Svartåsen såtte han opp ny stue i 1949.
1 likhet med sine to brødre var også Ottar en ivrig langrennsløper, og han var lld
sjelen bak det tradisjonelle "Stormyrrennet", et lokalt skirenn som hver Skjærtorsdag
ble arrangert fra Svartåsen så lenge han levde. Han var også en populær aktør i loka
le revyer og skuespill.
Ottar døde i 1982. Gudrun ble boende på Svartåsen også etter at hun ble alene,
men dyrkajorda ble bortleid til beitemark og seinere brukt til juletre dyrking av søn
nen Odd, som med tida også overtok som eier.
Som pensjonist fikk Gudrun anledning til å reise rundt i landet, og besøkte ste
der på kryss og tvers fra Oslo til Nordkapp. Og i forkant av sin 90-årsdag fikk hun
også oppfylt et helt spesielt ønske: Åfå komme på toppen av Hermannssnasa, fjellet
som hun hadde hatt utsikt til hver eneste dag siden hun kom til Svartåsen for 65 år
siden, men som det aldri ble anledning til å realisere mens hun var fysisk i stand til
det. Det var barna som skjenket henne en tur med helikopter over toppen av "Snasa"
som mttiårsgave.
Gudrun og Ottar fikk to barn:
Bl . Odd Edvard, f. 1940 på Svartåsen. Gift i 1961 med Oddlaug Ekren, f. 1941
Gårdbrukere på Lennes i Ness. To sønner.
82. Kjellrun Leikny, f. 1944 på Svartåsen. I 1964 fikk hun sønnen Geir med Ottar
Jostein Melby, f. 1942. Hun ble gift i 1966 med Arne Landfald, f. 1938. De var
gårdbrukere på Hegge under Augla, men bor nå på Stiklestad prestegard. To
barn.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
119 H&FIS-A
----
Gudrun, Ottar og sønnen Odd Svartås på Svartåsen
1942.
Frådelt bruk
BERGLI
GNR. 221, BNR. 6
Bergli ble frådelt Skavhaugg øvre ved skylddelingsforretnmg 13. november 1920. Fra
skylddelingsforretningen hitsettes:
"Skylddelingsjoretmng. Aar 1920 den 13de november avholdt undertegnede smaa
bruksnevnd skylddelingsforretning over gaarden Skavhaug gnr 221 bnr. 1 av skyld
mark 2,12 i Vuku sogn, Verdal herred, tilhørende Verdal kommune i anledning av, at
der er solgt en parsel av gaarden til Ola Garli.
Over de dele av gaarden som er fråskilt, meddeles herfølgende grænsebeskrivelse:
1. Indmarken: Fra nordøstre hjørne av Garlis indmark gaar grensen langs hovedbø
lets indmark i ret linje i sydøstlig retning til Skavhaug nedres indmarkgrense hvor
stein med x er nedsat. Fortsætter saa i sydlig retning langs nevnte eiendomsgrense til
Garness øvre støter imot. Følger så denne eiendomsgrense i vestlig retning indtil
Garlis indmark. Derfrå i nordlig retning til utgangspunktet.
SKAVHAUGG

----
120 H&FIS-A
----
Bergli 1 946. Fotoet utlånt av Olaug Lyng:
2. Skogen: Fra x ifastfjéld ved Skavhaug nedre indmarksgjerde, følger grensen langs
gjerdet til Skavhaug øvres utmarksgjerde, grenser saa mot hovedbølet i nordlig ret
ning langs gjerdet til stein med x er sat. Derfrå i nordøstlig retning indtil stein med x
ved skogsveien og jortsætter langs denne vei i sydlig retning til utgangspunktet.
Sistnævnte grense mot hovedbølet.
Skyldenfor den fraskilte del blev bestemt til mark 0,60. Hovedbøllets gjenværende
skyld utgjør mark 1,52. Den fraskilte del er git bruksnavn Bergli."
Verdal kommune solgte heimen til Ole Hansen Garli for 3500 kroner, skjote utstedt
29. desember 1920.
Ole Hansen Garli (1899-1960) og Margot Olsdatter (1898-1986)
Ole Garli var født i 1899 på Sagmoen og var sønn av Hans Ellefsen Garli og kone
Paulma Olsdatter Aarstadvald og kom til Garlia under Garnes sammen med foreldra
i 1903. I 1922 ble han gift med Margot Olsdatter Fossnesset, f. 1898 på Fossnesset i
Ulvilla, datter av Ole Ludvigsen Fossnesset og kone Anna Kristine Olufsdatter Veie.
Margot var manntallsført som taus på Inndal østre i 1921.
Ole Garli var snekker av yrke, og hadde uthus oppsatt på Bergli i 1922, men stua
var ferdig til innflytting først i 1928. 1 mellomtida bodde familien i Garberg og på
Garnes øvre. Det må kanskje nevnes at samtidig som de flyttet inn på Bergli, flyttet
også Ole søster, Magna Kristiansen, og hennes familie inn der, og i tjue år bodde det
to familier på Bergli.
Ole og Margot hadde ei datter:
Bl Olaug f 1 924 i Garberg. Gift i 195 1 med Ivar Neliussen Lyngsaunet, f. 1923.
Bosatt på Sandheim u. Fæby. Ivar døde i 2008. De fikk to døtre, Marit Olea, f.
1951, og Randi Turid, f. 1953, d. 1994.

----
121 H&FIS-A
----
Ole og Margot Garli med barnebarna Marit Olea og Randi Turid Lyngsaunet
Olaug Lyngsai
Ole arbeidet som bygnmgssnekker ved sida av at han dreiv småbruket. Han var
også teknisk interessert og kyndig, og bygde bl. a. sine egne radioer. Han spilte fio
lin, var sangmteressert og dirigerte en mannskvartett i Inndalen noen år etter 1945.
Han døde i 1960 etter kort tids sykdom.
I 1961 solgte Margot heimen til Oles svoger Olaf E. Indal, som inntil da hadde eid
Skogli (Sneringen). Margot flyttet til datter og svigersønn ved Fæby og bodde der til
hun døde i 1986.
Olaf Indal leide bort jordvegen til brukeren på Skavhaugg nedre.
Siden først på 1990-tallet har det ikke bodd noen i Bergli.
Heimen eies i dag av Aud Kristiansen Kverkild.
SKAVHAUGG

----
122 H&FIS-A
----
BRANNDAL (RAUSTUGGU)
Denne stua var opprinnelig en kommunal bolig som sto i Baggelåsen ved
Stamphusmyra. Med kommunal støtte ble huset flyttet derfrå i 1931 og satt opp på
tomt av Bergli som bolig for familiene til Helge og Einar Garli. På folkemunne ble hei
men kalt "Raustuggu", navnet skulle den angivelig ha fått med seg fra tida den sto i
Vinne, fordi de som bodde der var "raude" (kommumster). Huset har ikke vært
bebodd etter ca. 1960 og er i sterkt forfall.
Helge Hansen Garli (1901-1983) og Sigrun Johansdatter (1907-1997)
Helge Hansen Garli var født i 1901 på Sagmoen og var sønn av Hans Peter Ellevsen
og kone Paulma Olsdatter. Foreldra kom til Garlia under Garnes i 1903.
Helge ble gift i 1926 med Sigrun Johansdatter Sakshaug, f. 1907 på Hellvald. Hun
var datter av Johan Petter Iversen Sakshaug og kone Cecilie Birgitte Martmsdatter.
Helge og Sigrun bodde de første åra i Vinne før de kom til "Raustuggu" i 1931. 1
1938 bygde de sin egen heim Øvrevoll på tomt av Svegjerdet og flyttet dit. Se mer
om dem og familien der.
Einar Hansen Garli (1896-1989) og Karen Olsdatter Sagen (1903-1985)
Einar Hansen Garli ble født på Sagmoen i 1896, foreldre Hans og Paulma Garli. Han
ble gift i 1923 med Karen Margit Olsdatter Sagen, f. 1903 på Hellsveet, d. 1985, dat
ter av Ole Lassesen Sagen og kone Julie Kristine Martmsdatter.
Karen og Einar bodde på forskjellige steder - Vikvang, Sagen og Reiren - før de
kom til Brandal. Der bodde de inntil de flyttet til ny bolig ved Garnes rundt 1960.
Einar arbeidet for det meste i skogen. Som ung gutt var han med far sin på arbeid
på Garnessaga, og var da så uheldig å kappe av seg tre fingre på den eine handa, men
det så ikke ut til å hemme ham så mye i arbeidet. Om hausten var han "fastkar" på
"stortrøska" når den gikk på rundgang på gårdene i bygda. Karen arbeidet mye som
høgtidskokke.
Karen døde i 1985 og Einar i 1989. De hadde 7 barn:
81. Jenny Pauline, f. 1 924 på Vikvang, d. 2008. Hun ble gift i Åre i 1958 med gård
bruker Lennart Reinholdt Nilsson, Nordhallen. De hadde to sønner. Før hun ble gift
hadde hun dottera Eldrid Kristine, f. 1944. Eldrid ble gift i 1969 med Ola
Skavhaug, f. 1936.
82. Henrik, f. 1925 i Sagen. Som ung ble han rammet av sykdom som såtte ham en
del tilbake fysisk. Men han lærte seg handels- og kontorfag pr. korrespondanse,
og var leder av Verdal regnskapslag i mange år. Han bygde heimen "Dalheim"
for seg og foreldra ved vegen like øst for Garnes. Han døde i 1992. Ugift.
B 3 Solveig, f. 1 926 i Sagen, d. 2002. Gift i 1 953 med Lasse Arstadvold, f. 1 923,
d. 2005. Fem barn.
84. Ole, f. 1928. Han ble gift i Sverige med Marta Ingeborg Johansson og ble gard
bruker i Rissna i Jåmtland. D. 2004. Seks barn.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
123 H&FIS-A
----
85. Anna Bergljot, f. 1932. Gift i 1951 med Ola Indahl, f. 1924, d. 2001. De var
gårdbrukere på Vikdal. Fire barn.
86. Knut Edmund, f. 1937, d. 2006. Gift i 1961 med Møyfrid Johanne Garberg, f.
1943, d. 1995. Fire barn.
87. Odd Kristian, f. 1940. Gift 1966 med Målfrid Kristine Sellæg, f. 1946.
Gårdbrukere i Ørtugen. Odd døde i 2007. Tre barn.
SKAVHAUGG

----
124 H&FIS-A
----
SKAVHAUGG NEDRE
GNR. 221, BNR. 2
"Gammelgården" på Skavhaugg nedre. Trolig har husa på gården vært noenlunde slik helt fra starten av, bort
sett fra stua, som brann ned i 1 890 og ble erstattet med ei stuelån fra Levring østre. Fotoet er tatt før 1920.
Etter at gården ble selveierbruk i 1918, består den av ca. 75 dekar dyrka jord og vel
200 dekar skogsmark. 1 dagligtale i grenda blir gården kalt "Ner-Skavhaugget".
Som nevnt rnnledmngsvis var Israel Jonsen den første bygselmannen etter at
Skavhaugg nedre var blitt egen gard i 1742, og rimeligvis var det nok han som såtte
opp de første husa på gården.
Israel Jonsen var trolig svensk av fødsel, født i Duved i 1699. Han ble gift i 1737
med Anne Mikkelsdatter Lundskm. De bodde på Kvernmoen før de kom til
Skavhaugg, og i 1741 fikk de en sønn, Mikkel, som døde i 1765. Anne døde før
1751, for da ble Israel gift på nytt med Malena Ellmgsdatter Bunes, f. 1706 (se Øvre-
Vistætta).
Israel døde i 1780, etter at han hadde oppgitt gården i 1776 til Arnt Olsen
Storstad. Malena døde i 1785 på Skavhauggvald, står det i skifteprotokollen.
Arnt Olsen døde allerede i 1782, og ifølge skiftet etterlot han seg et fattigslig bo.
Blant annet bestod besetningen av bare 2 geiter og 3 sauer.
Den neste bruker på gården ble dragon Lars Sakanassen Melby som fikk bygsel
brev av enkefru Hjelm, datert 28. oktober 1786, tinglyst 21. februar 1789.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
125 H&FIS-A
----
Lars Sakariassen Skavhaug (1744-1814) og Sigrid Olsdatter (1753-1842)
Lars Sakariassen var født i 1744 og var sønn av Sakarias Larsen Rimgvald (Ronglan),
som var fra gården Ronglan i Skogn. Faren ble gift i 1746 med enka i Melby, Marit
Olsdatter Melby, f. ca. 1691, og ble gårdbruker i Melby i 1747. Mant Olsdatter, som
var fra Molden, var først blitt enke etter Ole Iversen Melby (Garnesætta) i 1739, og
for andre gang i 1743 etter Hans Olsen Nord-Eklo. Mant døde i 1763, og Sakarias
Larsen ble gift på nytt i 1764, nå med Siri Lomasdatter Aust-Grundan, og døde i
1785, 71 x k år gammel. Vi kan ikke se at Sakarias hadde andre barn enn Lars, som
ble født før faren kom til Melby, sannsynligvis i Skogn.
I 1774 fikk Lars en sønn, Rasmus Larsen Fåravald, med Elen Rasmusdatter
Mønnes eller Stuskin (f. 1755 på Lyngsvald?).
I 1776 ble Lars gift med Sigrid Olsdatter Gjermstad, f. 1753 på Lyngåsen, datter
av Ole Olsen Øver-Gjermstad og kone Gjertrud Andosdatter, født på Eklo (se
Stuskinsætta II).
Lars og Sigrid bodde på flere plasser før de kom til Skavhaugg rundt 1786.
Barn:
Bl 0 . Rasmus, f. 1774 i Mønnes, mor Elen Rasmusdatter. Han ble gift i 1797 med
Magnhild Olsdatter Julnesset, f. 1756, datter av Ole Jakobsen Julnesset og kone
Marit Olsdatter. Rasmus Larsen var husmann under Bollgarden i 1 801 . Seinere var
de husmannsfolk under Fara, der Magnhild døde i 1826. Når og hvor Rasmus
døde er uvisst.
B2\Ole, f. 1777 på Eklovald. Allerede som unggutt begynte Ole å øve seg i skilø
ping og å gå på jakt, og han skaffet seg på den måten sjeldne ferdigheter både
som skiløper og rifleskytter. 19 år gammel ble han innrullert som skiløpersoldat i
Sneaasenske Skiløbercompagnie, og for dyktighet og gode skussmål ble han for
fremmet til korporal utenfor tur og seinere til sersjant. Han deltok i krigen mot sven
skene i 1 808-09. Her utmerket han seg ved flere anledninger, og spesielt ved
fremrykningen mot Jerpe skanse i august 1 808.
For sin innsats og dyktighet ble Ole tildelt Dannebrogmennenes hederstegn,
Sølvkorset, av selveste Kong Fredrik VI i 1 808.
Om Ole Skavhaug sivile heltebedrifter har det versert mange fortellinger og sagn.
Noe av bravadene hans er kanskje overdrevet, men det som først og fremst er
bevart for ettertida, er heltedåden han utførte da han forfulgte og arresterte
Garnesmorderne i 1 806 (se Verdalsboka, bd. V).
I 1810 ble Ole gift med Beret Christiansdatter Dillan, f. 1787 i Dillan, datter av
leilending Christian Pedersen Dillan. Men ekteskapet ble ikke av de lykkeligste.
Noe av årsaken til dette var nok at Beret hausten og førjulsvinteren i 1812, mens
de losjerte på Arstad, begikk diverse tyverier både i Ner-Holmen og i Midtholmen,
på Kvelstad hos Oles kompanisjef, kaptein von Køppen, og hos en husmann under
Arstad. Beret ble arrestert for dette på nyåret i 1 8 1 3, og i april samme år ble hun
dømt ti! seks måneders arbeid i Trondhjems Tukthus. Dette førte til at Ole begjærte
skilsmisse, og de ble separert 1 . april 1813. Om skilsmissebegjæringen er det i
arkivet til Sneaasenske Skieløber Compagnie og Nordenfjeldske Skieløber
SKAVHAUGG

----
126 H&FIS-A
----
Fra kampene ved Jarpstrømmen i 1 808. Ole Skavhaug bærer en fallen kamerat ut av slaget.
Tegning av A. Block.

----
127 H&FIS-A
----
Danneborgsmennenes hederstegn, Sølvkorset, som Ole Skavhaug fikk i 1808. Forside (t.v.) og bakside.
Batallion funnet følgende skriv fra kompanisjef kaptein Køppen på Kveldstad,
datert 2 1 . desember 1812:
"Den ved Sneaosenske Skieløber Compagnie staaende Comander Sergent og
Danebrogsmand Ole Skavhoug haver for Compagniet anmeldt:
Han have sig den übehagelige Omsfændighed at ansøge den civile Øvrighed om
Ægteskabsskilsmisse med sin Kone Birte Christians Datter Dilland, der flere gong
er haver gjort sig skyldig i Tyverier.
Hvilket jeg herved ærbødigst skulde have anmeldt.
Quelstad d 21 Db 1812.
Køppen."

----
128 H&FIS-A
----
Mens Beret sonet straffa i tukthuset, ble det foretatt megling mellom partene av sog
neprest Brandt, jfr. nedenstående utskrift av diarium fra Verdal sokneprestembete
p ar j um = register over behandlede saker ved embetet):
Diarium.
Fra Wærdahlens Præstegield
betræffende
bielæggelse af Ægteskabs Stridigheder.
Indrættet i Følge Skrivelse af biskop Dr Theol: Bugge.
daterit den 19d September 1812.
Tilligemed
Et vedhæftet latinsk Hyrdebrev fra bægge
Rigernes Biskopper.
Wærdalen i October Maaned 1812.
P: Joh Brandt.
Pr og Stædets Sognepræst.
No 2.
Aar 1813 død 1 April blev Ægtefolkene Sergeant Ole Schavhug og Hustrue Beret
Christiansdatter gienem Forligelses Væsenet her paa Stædet separerede fra Bord
og Seng. Aarsagen dertil var - Konen havde vel tilforn vi ist Hang til Tyverie men
i den store Hungers Nød i Vinteren 1813 bortstial hun fra en Huusmand i hvis
Naboelaug de boede nogle Føde og Klæde Vahre, hvorfor hun blev hæftet og
dømt til Tugthuus Straf paa nogen Tiid. Dette benyttede Monden sig af for at
erhværve Separation giennem Forliigs Væsenet - Jeg var i den Andledning hos
hende i Arresten, hvor hun med megen Anger bevidnede sin vi iste Fremgangs
Maade - og beklagede høyligen Mandens Haardhed i ej at ville tilgive hende og
var aldeeles uvillig til Separation. - Men ved Forliigs Væsenet blev dette dog
baade ved Lokkelse og Trudsel til Fordeel for Monden bevirket -Jeg havde ham
ogsaa for mig, formanende ham af Gud Ord til ikke saaledes at fremgaae mod
hende, da hun paa den mest ydmygende Maade søgte at faae hans Tilgivelse -
Men alt blev frugtesløst og saaledes staaer Sagen nu ved Aarets Utgang 1813.
I aaret 1814 ere Ingen Ægteskabs Ueenigheder for mig andmældte, heller ikke i
Aaret 1815.
I Aaaret 1816 ere Ingen Ægteskabs Ueenigheder for Mig Andmældte d: 31
Desembr 1816.
ad No 2. De omnævnte Ægtefolk levede saaledes separerede fra Vinteren 1813
til nu i Foraaret 1817 da hun nedkom med et Drænge Barn d: 5 Januarij til hvil
ket den separerede Ægtefelle var Fader -Jeg loed dem derfor Bægge kalde for
Mig og Medhjælpere, hvor de da Begge høytiidelig tilgave hinanden, lovede fra
den Dag af at flytte samen og som christelige Ægtefolk heretter leve med hinan
den i Gudsfrygt og opdrage deres Børn hvortil de ogsaa ønskes Naade af Gud!!
HEIMER OG rOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
129 H&FIS-A
----
Som det går fram av det foranstående, har Ole tydeligvis tilgitt Beret og tatt opp
samlivet på nytt allerede i 1816, etter som det fjerde barnet deres, Lars, ble født
12. mars 1817.
Det er grunn til å anta at oppstyret omkring både kona Berets vandel og den sei
nere farskapstvisten med Marta Andosdatter Indal bidro til at Ole Skavhaug forlot
bygda i 1818/19. Han var eldste sønn på Skavhaugg og hadde under norma
le forhold trolig overtatt drifta av gården etter at faren var død i 1814, men han
overlot nå gården til broren Anders og flyttet til Vikna, og bodde der resten av livet.
Han kom først til Steinfjorden, et småbruk med kvern som tilhørte gården Vikestad,
og ble møller der. I 1 822 bygslet han en part av Vikestad, gnr, 26, bnr. 2, av
lensmann Anziøn. Han bygde ny stue på gården, som sto helt til 1932.
Både A. O. Øverland ("En Helt af Folket - " fra 1 869) og Torbjørn Prestvik
("Sersjant Skavhauga saga" fra 1 964) har skrevet mye om Ole Skavhaug si tid på
Vikna, og vi har her tatt med litt fra begge forfatterne, slik at vi kan danne oss et
bilde av livet hans etter at han forlot Verdal.
"Gaorden Vikestad var, dengang Skavhaug overtog den, meget vanskjøttet, vand
syg og frostkjendt, og hvad den kastede af sig i hans Tid, var næppe tilstrække
ligt til hans og hans Families Underholdning. Gaardsdriften med dens Krav til jevnt,
vedholdende Arbeide og Flid, var vel heller neppe altid Skavhaugs sterke Side,
saa meget mindre som forskjellige af Jæger- og Krigerlivets Vaner, navnlig Frangen
til sterke Drikke, fulgte ham til hans nye Hjemsted. Navnlig i de første Aar efter hans
Komme til Vikten, var denne hans Filbøielighed saa sterkt fremtrædende, ot han
kunde drikke 8-14 Dage i Fræk, alt efter som Forraadet varede og Selskabet
huede ham. Det siger da ogsaa sig seiv, at saavel hans Gaardsstel som hans hus
lige Liv i det hele maatte lide meget herunder.
Beret, Skavhaugs Hustru, var allerede af Naturen et arrigt Frold og derhos henfal
den til Drik, og det maa vel nærmest kaldes en Selvfølge, at Mandens uordentli
ge ievesæt hverken skulde forbedre hendes Moral eller blødgjøre hendes Sind. De
havde to Sanner, tars og Kristian, der mere slægtede paa sin Moder end paa sin
Fader, der seiv i sine værste Drikkerider stedse vedblev at være den samme stil
færdige og sagtmodige Mand, som han var, nåar han var ædru. Naar Faderen
irettesette disse slemme Krabater, gav Moderen dem Medhold, og det hændfe sig
da tit og ofte, at den djærve Idrætsmand og tapre Kriger ikke kunde mestre to hal
woxne Gutter. Lars var dog den værste, skøieragtig og lumsk. En gang var en
Purke sluppen ud af Fjøset og gik og traakkede ned Engen. Faderen bød da Lars
at gaa efter den. Først vilde han ikke; men da Befalingen gjentoges, gik han lige
hen og rendte Kniven i det stakkars Dyr. At Skavhaugs Hjem under saadanne
Forhold skulde blive ham et sandt Helvede, kan nok enhver tænke sig, og nogen
Forbedring skulde da heller ikke indtræde derigjennem, at Beret i mange, mange
Aar var syg og sengeliggende. Man hørte dog aldrig Skavhaug klage over sin
üblide Skjæbne. Derimod kan man meget tidlig efter hans Bosættelse paa Vikten
merke, at han helst holder sig hjemmefra, nåar det overhovedet kunde lade sig
gjøre. Saaledes skal han have delfaget i en, maaske flere, Expeditioner til

----
130 H&FIS-A
----
Spitsbergen og rnedbragte herka det bedste Lov som en god Kammerat og en væl
dig Isbjørnjæger. Ogsaa til Finmarken synes han at have gjort et par Ture; men sik
ker Oplysning herom har dog ikke været at Opdrive.
Saa mangelfullt Gaardsstellet paa Vikestad var, søgte Skavhaug dog ikke Tilskud
til ievemaaden hverken ved Fiskeri eller Haandverk, - han var, som det synes, alt
andet end hændig i at bruge Kniv og Høvl-; men det var Bøssen, som for en stør
re Del maatte bidrage til Husets Behov Den fulgte ham da ogsaa trolig, hvor han
færdedes. Paa sine Kirkereiser sad han paa sin reserverede Plads i Baaden og
skjød Søfugl hele Tiden, altid med samme Sikkerhed. Under Gudstjenesten var
Bøssen anbragt i en Vråa af Kirken. I Begyndelsen fandt Viktenværingerne vistnok,
at dette var noget besynderlig Adfærd; men det varede ikke længe, før de forso
nede sig dermed, saa meget mere, som de maatte beundre hans Skudsikkerhed".
[Øverland]
"Det ble børsa og flaska som ble Ole Skavhaugs beste venner og følgesvenner
også på Vikna. Han var ikke særlig interessert i gardsdrift, lå mye ute på jakt, og
kunne enkelte ganger gå heime på gården og drikke både en og to uker i gang
en. Det fortelles at Beret, hans kone, også var glad i det sterke,- og det skulle da
si seg sjøl at det måtte bli noe dårlig med stellet både ute og inne. Han hadde
aldri god økonomi siden han bosatte seg der ute, og folk har påstått at det skyld
tes hovedsakelig at han hadde så sterk trang til alkohol. Han, som så mange
andre kunne vel av egen erfaring si: Brennevin og kvinner ga de største gleder i
øyeblikket, men ga den største sorg i det lange løp.
Ole Skavhaug har etterlott seg en del dokumentariske beviser fra den tid han var
på Vikna:
Tingprotokollene for Nærøy og Vikna sier at Ole Skavhaug møtte på tinget på
Kråkøya 19. september 1822 og viste fram skinnet av en voksen bjørn, skutt i
Vikna fjerding, og lagretten og allmuen bevitnet forholdet, så skuddpenger kunne
bli utbetalt hos lensmann eller fogd.
Folketellingen i i 825 viser at Ole Skavhaug hadde i dreng, Johannes Isaksen,
3 i år, og hans kone Kristine, 26 år, videre enda en tjenestepike, Sara Olsdatter,
1 9 år. Det var vanlig at det var mye arbeidsfolk på gårdene i den tiden, og Ole
Skavhaug, som lå mye ute på jakt, var enda mer avhengig av hjelp enn andre. I
anledning det var 2 brukere på samme gard, så ble det ugreitt driftsforhold, og i
1 826 er det utskifting, så jord og rettigheter ble tydelig delt mellom de to brukere.
Denne gard ligger noe langt fra sjøen, og det passer ikke for dem som er bosatt
der å drive fiske. Men Ole Skavhaug kunne delvis drive jakt på kobbe, for kob
beskinn var bra betalt. Av dyr han kunne jakte på var det hjort, ulv, bjørn og rev.
Ole Skavhaugs familiære forhold bedret seg ikke noe etter at han kom til Vikestad.
Han var borte fra heimen så snart det lot seg gjøre, og hans to sanner bar snart
preg av det. De fikk ikke den tukt og rettledning de trengte, og faren hadde tungt
for å holde styr på dem da de kom noe opp i åra. Folketradisjonen sier at kona,
Beret, såtte sønnene opp imot faren, og ga dem medhold når de gjorde noe galt.
Men 'dette endret ikke befolkningens syn på Ole Skavhaug. Han ble sett opp til av
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
131 H&FIS-A
----
sine naboer, som ofte søkte hans råd om forskjellige ting som skulle gjøres. Han
som hadde vært borti så mye, var allsidig orientert og bedre opplyst enn de
andre". [Prestvik]
"Efter sin hlustrues Død overlod Skavhaug Bygselen af Vikestad til en Viktenværing
ved Navn Kasper, men forbeholdt sig Føderaad af den. Derhos beholdt han
Bestyrelsen af den lensmand Anzjøn tilhørende Mølle i Steinfjorden, saaledes som
han hadde havi den en hel Aarrække tidligere. Hans Kaar bedrede sig nu efter
haanden. Nogle Aar efter Berets Død ægtede han en ald rende Pige fra iekø ved
Navn Maren, almindelig kjendt i Bygden under Navnet Skavhaug-Maren. Det var
en fuldstændig Modsætning til hans første Kone, en gjennem brav, stilfærdig og
huslig Kvinde, der omfattede sin Ægtefælle med Høiagtelse og Kjærlighed Hun
fødte ham en Datter, der dog kun levede til sit sjette Aar.
Som ovenfor er fortalt, var det ikke frit for, at Skavhaug hadde Hang til at søge
Lindring og Trøst for sine huslige Sorger og Bekymringer i Flasken. "Havde jeg saa
sandt en Ko, som melkede Brændevin, skulde jeg være god i mod den", skal han
en gang have sagt. Men eftersom Aarene gik, lagde han mere og mere Baand
paa denne Tilbøielighed, ikke mindst vistnok fordi han fandt det nødvendigt ved
sit eget Exempel at indvirke paa Sønnerne og deres hærd. Det kan dog i ethvert
Fald ikke være stort at sige paa, at han seinere hen hvert Aar i Januar og Februar,
nåar Lofotskipperne fra Kristiansund paa Peisen nordover laa i Rørvik, kom derhen
paa Ski med et Knippe Ryper for at tiltuske sig lidt Brændevin. Han sad da gjer
ne en Stund ombord i Skippernes Kahyt og passiarede lidt om sine Oplevelser paa
Jagten og i Krigen. Desværre, siger en Af mine Hjemmelsmænd, en gamme!
Skipper fra Kristiansund, troede de for det meste, at han skrønede dem fuld, skjønt
de alle vidste at han var en framifraa Karl, og gjerne hørte paa ham. Men i en
Henseende iagttog den gamle Jæger dyb Taushed: han vilde aldrig omtale sine
huslige Forhold eller den bedrøvelige Tildrageise paa Garnes.
Kun nogle faa af hans Sambygdinger paa Vikten blev indviede i dette Kapitel af
hans iivsroman, nåar de sad hos ham inde i Møllen i Steinfjorden. Da kunde den
gamle Helt græde som et Barn, nåar Minderne fra hine Dage seg indpaa ham".
[Øverland]
"En dag i slutten av april eller begynnelsen av mai 1845, går Ole Skavhaug fra
Vikestad til Nærøysund for å treffe en skipper som hadde ankret opp med sin
skute. Dette møte forløper som vanlig med bytte av litt varer, og Ole Skavhaug pas
ser anledningen til å få seg noen drammer, - og det ble noen for mange. Han
brukte å gå over fjellet for å se etter ryper eller annet vilt på slike turer. På veien til
bake ble han liggende ute en stund i det kalde vårværet, og det ble hans bane.
Da han omsider kom heim, ble han sengeliggende og fikk en meget hard lunge
betennelse.
Ole Skavhaug fikk ikke noe langt dødsleie. Han sovnet inn den 17. mai 1845, -
et skjebnens lune at han døde på Norges frihetsdag, - den dag han mer enn noen
annen av hans likemenn hadde kjempet for.
SKAVHAUGG

----
132 H&FIS-A
----
Så stod der en sørgeskare av naboer igjen og viste hom den siste ære. Gardens
eier fra 1840, lensmann Peder Anzjøn, ville gi Ole Skavhaug den siste ære, men
ble noe for sen til å møte opp på Vikestad. Han møtte gravfølget underveis, lok
ket på kista ble tatt av, og to venner var ansikt til ansikt med hverandre for siste
9 an 9- , ,
Ole Skavhaug ble ført til Garstad kirkegård, og ut fra det som en har kunnet skaf
fe fram av opplysninger, ble hans gravplass på nordsida av kirka, delvis under kir
kemuren under midterste vindu. Det ble ikke satt opp noe varig merke på grava,
så gjennom årenes løp ble den vanskelig å påvise.
Bygda ga ham den beste plass på kirkegården etter den tids tro og oppfatning.
Den heldigste plass var så nær kirka at det drøpp fra kirketaket ned på grava.
Oppgjøret av Ole Skavhaugs dødsbo ble foretatt ved Namdal sorenskriveri den
26.november 1845, og det viser aktiva på 56 daler og 57 skilling. Men gjeld
og utgifter ved begravelse og skifte beløp seg til 47 daler og lOi skilling, - igjen
til arv og deling ble 8 daler og 76 skilling. Av dette får enken det halve, sønnen
Lars 2 dl. 105 sk. og datteren Serina Bergithe, som han hadde med sin siste kone,
får l dl. 53 sk. [Prestvik]
Beret Chrisfiansdatter, kona til Ole, døde i 1 841, etter at hun hadde vært syk og
sengeliggende de siste leveåra.
Maren Eriksdatter Amdal, f. 1 800 i Overhalla, den andre kona til Ole, var datter
av plassmann Erik Hansen på Breide i Harran. Han giftet seg med Maren året etter
at Beret døde, og i 1 843 fikk de dottera Sirianna Bergitta. Maren ble boende på
Vikestad i noen år etter at Ole var død. Men etter at dottera Serianna Birgitta døde
i 1 849, følte Maren seg mindre bundet til Vikestad, og noen år etterpå reiste hun
til Leka og ble husholderske hos sin bror, gårdbruker Christian Eriksen på gården
Husby. Hun bodde der i 1 865, men da broren ga fra seg gården og flyttet ti!
Overhalla, ble Maren heimlaus og endte sine dager på legd.
Ettertida har ikke glemt folkehelten:
På kirkegården ved Garstad-kirka vart det reist en bautastein til minne om Ole
Skavhaug den 17. mai 1914. Penger var samlet inn blant bygdefolket et års tid i
forveien, trolig på initiativ fra lensmann Østnes, som sjøl kom fra Verdal og holdt
avdukingstalen for 700 mennesker.
På Vikna er skytterlaget "Skavhaug" oppkalt etter Ole.
I området der Garnes-gården stod ved Garnesmordet, reiste Indal ungdomslag i
1906 en bauta til minne om Oles Skavhaugs heltedåd hundre år tidligere".
Og på Verdalsøra (Ørmelen) er det ei gate som heter "Korporal Skavhoggs veg".
Etterkommere av Ole Skavhaug:
Ole Skavhaug hadde i alt åtte barn med tre forskjellige kvinner, fire med si første
kone, ett med den andre, og tre utenfor ekteskap:
Cl 0 . Anne, f. 1 806 på Garnes. Mora var Kirsti Pedersdatter Garnes, som ble myr
det ved Garnesmordet 29. juli 1 806. Anne overlevde mordnatta. På vinter
tinget i februar 1 807 lyste Ole Skavhaug henne i kull og kjønn, og Anne

----
133 H&FIS-A
----
Ole Skavhaug-støtta ved Garnes. r-oto: Eystein Nes*.

----
134 H&FIS-A
----
vokste opp på Skavhaugg nedre og bodde der til Ole reiste til Vikna i 1819.
Da flyttet hun tilbake til Garnes. Anne ble gift i 1828 med korporal Ole
Olsen Hage (1792-1873). Fra 1833 var de gårdbrukere på Haga nordre
vestre, og de fikk fem barn. Anne var kårkone på gården da Verdalsraset
gikk i 1 893. Tre fjerdeparter av jorda på gården ble ødelagt av raset, men
husa berget, og verken folk eller dyr ble skadd. I erstatning fikk Anne 300
kroner samt ei årlig livrente på 300 kroner. Hun døde i 1 895 som kårenke
på Stuskin hos dattera Karen Maria.
C2\ Marta Olava, f. 1808 i Dillan, d. 1810. Mora var Beret Christiansdatter
Dillan, og barnet ble født før foreldra ble gift.
C 3°. Elias, f. 1809 på Inndal vestre. Mora var Marta Andosdatter Indal. Elias
Olsen Skavhaug ble gift i 1 830 med Anne Marta Christoffersdatter Holmen
og ble bygselmann i Sør-Steine, se mer om familien der.
C4 1 . Kristian, f. 1811 på Skavhaugg. Han flyttet til Vikna sammen med foreldra
og ble gift i 1 838 med Johanne Fredrikke Fredriksdatter Borkhus fra Værøy i
Lofoten, som da var 21 år gammel. De hadde ei datter, Birgitte Kristine, født
på Vikestad i 1 837. Men ekteskapet ble kortvarig, for Kristian druknet i mars
1 840 i Aunsundet ved Bremneset på Vikna. Han hadde kort tid i forvegen
overtatt husmannsplassen Bremneset og hadde tenkt å slå seg til der. En sønn,
som også ble døpt Kristian, så dagens lys noen måneder etter at Kristian var
død. Enka reiste samme haust tilbake ti! Lofoten og tok med seg barna.
Kristian Skavhaug jr. ble gift på Værøy i 1 866 med Anna Torstine Jensen fra
Værøy (f. 1847. død 1921), og i 1900 var han forpakter på gården
Sørland i Værøy, forøvrig på samme gard som han var tjener i 1 865 og
strandsitter på i 1875. De hadde sju barn. Blant barna veit vi at dattera
Birgitte Kristine ble gift på Værøy med husmann og fisker August Kristensen,
f. 1 845 i Værøy. En sønn, Teodor, f. 1 880, kom tilbake til Nærøy og kjøp-
te gard.
Cs'. Beret, f. 1 8 1 2 på Skavhaugg, d. 1814.
C6 C . Beret, f. 181 7 på Inndal vestre. Mora var Marta Andosdatter Indal. Ole har
tydeligvis bestridt farskapet, noe som følgende utskrift fra forhandlingsproto
koll nr 2(1 814 - 1 822) for Verdal forliksråd viser:
Aar 1817 den 7de Juni, blev den Kongelige Forligelsescommission for
Werdalens Præstegield fremholdt paa Gaarden Østvold, og do foretaget føl
gende Sager:- No 53. -Sergeant Ole Skavhoug har indkaldt Pigen Martha
Andorsdatter Indalen for at hun har udlagt ham som Fader til sit Pigebarn som
er givet Navn Berrethe, hvilket han ikke vedkiender sig. Begge Parter mødte,
og den Indkaldte med Værge forrige Sergeant Andor Indahl. Men da den
Indklagte med Værge ikke kunde giøre nogen Forandring i sin til Provsten
nedlagte Opgivning som Barnefader, og Klageren tillige fremdeeles nægte
de Sandheden af samme, saa blev, da intet Forliig var at opnaae, efter
Klagerens forlangende henviist til Retten. Indvarslingen blev tilbageleveret
med Paategning. -
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
135 H&FIS-A
----
Noen rettssak ses ikke reist i forbindelse med farskapet, men i kirkebokas
dåpsregister er tilføyd følgende anførsel i merknadsrubrikken for Beret:
"Da hun falskeligen havde udlagf ovenstående blev uk. Johannes Williamsen
udlagt død 24/8 s. aar" (med "hun" menes her mora, Marta AndosdatterJ.
Hvem som etter dette er faren til Beret, får stå som et åpent spørsmål. Beret
er uansett kalt Olsdatter både ved konfirmasjonen i 1 833, ved giftermålet
med Andor Mikkelsen Skavhaug i 1 849, og når hun dør som kårenke på
1 875 viser forresten at hun i 1 875, som enke (mannen døde i Byna i 1 871)
er kokkepike hos halvsøstra Anne Olsdatter på Haga nordre vestre.
Den seinere "udlagte" far til Beret, Johannes Williamsen, ble født på
Leklemsvald 1796 av ugifte foreldre William A. Lange og Anne Larsdatter
Leklemsvald. I 1801 bodde han på Ekle sammen med bestemora si, enke
Berte Olsdatter. I 1 865 finner vi ham på Musemssvedjan i Leksdalen, han
oppføres da som "liinarbeider" og ugift, og dør 74 år gammel i mars 1 871
i Skogns Sykehus etter å ha vært legdslem på Bunes i sine siste leveår.
Beret Indal ble gift i 1 849 med Andor Mikkelsen Skavhaug (se under
Skavhaugg øvre).
C7 1 . Lars, f. 181 7 på Skavhaugg. Flyttet til Vikna sammen med foreldra. Som ung
kar og tjenestedreng på Lodding i Nærøy ble han far til en gutt:
Dl 0 . Hans Olaus, f. 1 840. Mora var pike Olava Hansdatter Smevigaunet.
Hans Olaus tok Skavhaug som slektsnavn. 1 1 865 var han garnisons-
soldat i Trondheim. Seinere flyttet han til Orkdal, der han ble gift 20.
på Hofsøren, og Hans titulerte seg vekselvis som høkker, handelsmann
og tolk i 1875, og som slakter både i 1900 og ved sin død i 1910.
De hadde tre døtre.
I 1843 reiste Lars Skavhaug til Tromsø og kom ikke tilbake til Vikna. Paul
Woxeng skriver i en artikkel i Namdalens Folkeblad 1 938 at Lars ble gift og
bosatte seg på Værøy i Lofoten og omkom på Røsthavet.
C8 2 . Sirianna Bergitta, f. 1 843 i Vikna, d. 1 849. Mora var Oles andre kone,
Maren Eriksdatter Amdal.
B 3
Gjertrud, f. 1781 i Leråstuen. Hun ble gift i 1805 med Ole Olsen Molden, f.
1 774 i Molden, sønn av Ole Mikkelsen Molden og kone Anne Nilsdatter. De var
husmannsfolk under Skavhaugg nedre da barna deres ble født, men var på
Svegjerdet da Gjertrud døde i 1 849 og Ole i 1 854 (se mer om dem under hus
menn).
B 4
Anders, f. 1786 på Skavhaugg nedre. Gift første gang i 1823 med Mali
Olsdatter Brenden, f. 1781 på Brenna i Sul av foreldre Ole Olsen Brenden og
kone Gjertrud Olsdatter. Gift på nytt i 1 845 med enke Anne Maria Bårdsdatter
Molden, f. 1 809. Anders ble neste bruker (se nedenfor).

----
136 H&FIS-A
----
Bs\Lars, f. 1790 på Skavhaugg. Han ble gift i 1820 med Brynhild Olsdatter
Brenden, f. 1796 på Brenna, søster av den første kona ti! broren Anders. De
bodde i Tromsdalen nordre, der Lars var dreng hos Marit og John Arntsen
Tromsdal. John og Marit hadde ikke barn, og i 1 820 opprettet de gjensidig tes
tamente der det ble bestemt at den lengstlevende skulle beholde boet, og etter
begges død skulle fosterdattera Kirsti Aagesdatter (1772 - 1844), samt Lars og
Brynhild ha en tredjedel hver "for den hjelp de har udvist og fremdeles vil yde os
i vor alderdom". Marit døde i 1 822, og da John Tromsdal døde i 1 835, arvet de
tre ovenfor nevnte boet hans. Lars Skavhaug overtok gården, men fikk bygselbrev
av Nikolai Jenssen først i 1856, tinglyst 1857, og da på begge
Tromsdalsgårdene. Ekteskapet til Lars og Brynhild var barnlaust. Lars døde i
Tromsdalen i 1 857 og Brynhild døde som kårenke der i 1 879.
Lars Sakanassen døde i 1814, 70 år gammel. Etter hans død fortsatte enka Sigrid å
drive gården i mange år, men hadde sikkert hjelp fra sønnene. Ennå i 1822/23 er hun
skattlagt som leilending. Sedvanemessig skulle vel eldstesønnen Ole ha overtatt går
den etter faren, men han reiste som før nevnt til Vikna rundt 1818/1819, og det ble
den nest eldste sønnen, Anders Larsen, som overtok som neste bruker.
Sigrid var 89 år da hun døde som kårenke på Skavhaugg nedre i 1842.
Anders Larsen Skavhaug (1786-1871) og "Mali Olsdatter (1781-1833),
2) Anne Maria Bårdsdatter (1809-1869)
Anders Larsen Skavhaug var som nevnt foran født i 1786.
Om ungdomstida til Anders veit vi en del både gjennom lensmann Jon Suuls opp
tegnelser fra "Kommandotida" og gjennom andre kilder. Anders var med i felttoget
mot Jårpe skanse i 1808-09, som "halvmåneblåser", og på sine gamle dager hadde
han seiv fortalt følgende historie til Martin Nilsen Suul: Ei natt hadde han (Anders)
vært ute hos "veikjåm", og av den grunn hadde han forsovet seg neste morgen og blitt
for sem til oppstilling. Som straff ble han diktert "stokkpryl" eller tamp. For å berge
seg best mulig mot denne harde korporlige refselsa, gikk Anders bort i skogen og
"løypet" barken av ei gran og la under klærne på ryggen. Deretter tok han modig imot
straffa.
Anders skal i likhet med sin eldre bror Ole ha vært en stor og "grop" kar, men på
langt nær så stor og kraftig som korporalen - "Ola bror" - som Anders kalte ham, for
han var ikke som "i anna menmsj", sa Anders: "Når han Ola åt, drakk, sov eller
våkkå, så va' e' så uttu nø og lag, og utan mat kunn vårrå på døgnvis på jakt." Anders
var til dels med ham på jaktturene i skog og fjell.
Ved å lese rettsreferater fra tingbøkene kan vi finne mange eksempler på at skjen
kestuene på Inndalsgårdene hadde besøk ikke bare av reisende, men også av bygde
folket. Sikkert er det også at de to yngste Skavhaugbrødrene (Anders og Lars) var flit
tige gjester der, for de er nevnt i mange rettssaker der fyll og slagsmål har vært ingre
diensen Hva Anders angår, kan vi fra en rettsprotokoll fra 1817 lese at han under et
drikkelag på Inndal mellom (Opstu) terget på seg en svensk måler Frederik Johan

----
137 H&FIS-A
----
Bjerkbom fra Duved. som til slutt tok en medbrakt sabel og hogg Anders i hodet og
skadet ham så alvorlig at regimentskirurg Stuven måtte hentes for å lappe ham sam
men, og han ble sengeliggende pa Inndalsgården i flere dager etterpå.
Anders var gift to ganger. I 1823 ble han gift med Mali Olsdatter Brenden, som
han for ovng hadde barn med allerede i 1819. Mali, som var fodt i 1781 på Brenna
i Sul. var datter av Ole Olsen Brenden og kone Gjertrud Olsdatter. Mali var heller
ikke noe dydsmønster, for hun hadde også to barn før hun ble kjent med Anders.
Hun dode i 1833 etter at de hadde fått to barn i ekteskapet.
Anders levde så som enkemann til i 1845. Da ble han gift med enka Anne Mana
Bårdsdatter, f. 1809 i Molden. Anne Maria var datter av sersjant Bard Olsen Molden
og kone Mana Nilsdatter, fodt på Kveldstad. Bård Molden, som var svogeren til
Anders' soster Gjertrud, var bruker av Karlgarden i Sul fra ca. 1815 og til han dode
i 1824. Anne Mana var enke fra 1843 etter Ole Johansen Molden, f. 1808, som hun
ble gift med i 1833, og hadde to barn fra forste ekteskap.
Sammen med Anne Maria Bårdsdatter fikk Anders tre barn.
Men Anders var far til i alt ni barn, for i tillegg til barna som han hadde med sine
to koner, var Anders også far til et barn fodt på Garnes i 1816. Og i 1834, etter at
han var blitt enkemann, ble han utlagt som far til et pikebarn fodt i Trondheim av
gift kone Marta Larsdatter Græsli, men unnfanget mens mora var gardkone på Inndal
ovre (om dette, se under Inndal ovre). Og for han ble gift med Anne Maria, rakk han
også å bli far til et barn fodt på Bynavald i 1839 (se nedenfor).
Lektor Einar Musum skriver i Verdalsboka at ekteskapet mellom Anders og Anne
synes a ha vært høyst ulykkelig. Noe av bakgrunnen for dette kan være at Anders i
1849 ble stilt for retten, anklaget for flere ganger å ha forovd eller forsøkt øvd vold
tekt mot sin 12-årige stedatter Sirianna Olsdatter. Av mangel på bevis ble Anders ble
frikjent for anklagen, men retten fant forholdet så mistenkelig at han likevel ble domt
til å betale saksomkostnmger.
Anders og Malis etterkomme re:
Bl \Peder Larsen, f. 1807 på Brenna. Malis sønn med Lars Johnsen Sulstuen. Peder
ble konfirmert fra Tromsdalen i 1 825, og døde ugift av tæring på Skavhaugg
nedre i 1838.
B2\ Marta Pedersdafter, f. 1 8 1 2 på Brenna. Malis datter med Peder Ågesen Mønnes.
Død 1812. (Peder Agesen var bror til Jeremias Ågesen Mønnes, som igjen var far
til Age Jeremiassen Mønnes, bruker av Skavhaugg nedre fra 1865. Se mer om
Peder Agesen under Bjørsmoen.)
B 3°. Ole, f. 1 81 6 på Garnes. Mora var Lisbet Svendsdatter Garnes, f. 1788/90 i
Flatanger. (Mora ble gift med Ole Johnsen Vangstad i 1 825, ble enke i 1 833, og
gift på nytt i 1842 med enkemann Nils Andersen Aksnesvald, f. 1794 på
Røsenget i Leksdalen. De flyttet ti! Burmoen i Frol i 1 849.) Ole Andersen ble kon
firmert som Ole Andersen Wolden i 1 833 (17 år gammel) og er meldt utflyttet til
Flakstad i Lofoten i 1 854. Han bodde flere år i Flakstad, men i 1 865 var han
bosatt i Trondenes utenfor Harstad. Han var da ugift gardsdreng på gården
Erikstad. I 1 875 var han gift husmann på Seljestad ved Harstad. Gift med
SKAVHAUGG

----
138 H&FIS-A
----
Bernhardine Gurine Cornelesdatter, f. 1841 i Trondenes. De hadde to barn,
Dortea Ursin, f. 1 867, og Hanna Charlotte Albertine Græger, f. 1 874.
B 4°. Lars, f. 1 81 9 på Brenna, død s. å. Mali og Anders 1 sønn før de ble gift.
Bs\ Sigrid, f. 1823 på Skavhaugg. Datter i første ekteskap. Hun ble konfirmert fra
Skavhaugg i 1839, og i 1846 flyttet hun til Trondheim, men flere sikre opplys
ninger finnes ikke om henne. Kanskje er det henne som ved folketeljinga for
Trondheim i 1 865 og 1 875 er gift med fhv. vognmann Andreas Berg, f. 1 824 i
Trondheim. De losjerer i Vestre Gade 41 .
B 6 ;. Ole, f. 1 825 på Skavhaugg. Sønn i første ekteskap. Det er ikke kjent hvor det ble
av ham.
B 7°. Anne Marta, f. 1834 i Trondheim. Mora var gift kone Anne Marta Larsdatter
Græsli, gift med leilending Anders Græsli på Inndal øvre (se mer om dette forhol
det under Inndal øvre).
B 8 :. Anne, f. 1 839 på Bynavald. Mora var Anne Olsdatter Bynavald. Anne ble gift i
Volen vestre. Han var sønn til husmann Elias Pedersen og kone Kjerstine
Pedersdatter Brannhaug. Anneus var husmann/inderst på Vistvald, Fåravald,
Lillemarka under Halset, Volenvald og Mønnesvald før han i 1 891 ble ferjemann
og husmann i Dalen under Vuku prestegard. Det ser ut til at de har overtatt i Dalen
etter Anders Skavhaugs stedotter Sirianna Olsdatter og mannen hennes, se neden
for. Familien flyttet seinere til Halsetbakken, der de var husmannsfolk i 1 900. Anne
døde på Halsetbakken i 1915 og Anneus i 1920. De hadde fem barn.
Cl . Anne Katrine, f. 1 873 på Vistvald. Død 1 876 på Fåravald.
C 2. Eliseus, f. 1 875 på Halsetvald, død 1 942. Han ble gift i 1 898 med Laura
Bergittejohansdatter, f. 1 876 på Lundskinvald, død 1966, datter av ungkar
Johan Oluf Bårdsen Rødsvald og pike Ingeborg johnsdatter Lundskinvald (for
eldra ble gift i 1 876). Eliseus og Laura bodde på Stuskinssveet før de kom
til Halsetbakken, først som husmannsfolk og siden som sjøleiere. De fikk fire
barn.
C 3. Kristian, f. 1878 på Volenvald. Snekker, arbeidet på Steinkjer i 1900.
C 4. Anna Oline, f. 1880 på Mønnesvald, død 1937. Gift med Ole Martin
Petersen Eklo mellem østre, f. 1885, død 1966. Gårdbruker på Eklo. De
hadde ingen barn sammen, men Anna Oline hadde en sønn: Anton Aifred
Edvardsen Almli, f. 1902 på Halsetbakken, død 1977. Far handelsmann
Edvard Almli, Levanger. Gift med Borgny Stokkan, f. 1909 i Åsen, død
1996 Anton Almli var veiearbeider, og de bodde på Nyborg under
Mikvoll.
C 5. Inga Sofie, f. 1887 på Bjørganvald, død 1954. Hun ble gift i 191 1 med
Gustav Rikard Johannessen Lundås, f. 1875 på Follovald. Småbruker på
Lundås under Lunden i Ness.
B9 2 . Marta, f. 1 845 på Skavhaugg. Datter i andre ekteskap. Hun ble gift i 1 869 med
Bernt Oluf Johannessen Stubbe (Østborg), f. 1 844 på Rosvollvaid. Oluf var sønn
av bokbinder Johannes Schrøder fra Trondheim og Beret Olsdatter Rosvollvaid.
Marta og Oluf var inderster på Skavhaugg nedre fram ti! 1872, da de flyttet til

----
139 H&FIS-A
----
Nordsveet i Levanger landsogn og ble husmannsfolk der. I 1891 er de hus-
bodde familien i Østersunds gate 10 og brukte Østborg som slektsnavn. Oluf
Østborg arbeidet da ved et mekanisk verksted. Marta døde der i 1927. Barn:
Cl. John Anton, f. 1869 på Skavhaugg. Att. Trondheim 1892. I 1900 bodde
han i Østersunds gate 10, Trondheim, var stasjonsbetjent og var gift med
Mette Marie Langås, f. 1 862 i Skogns Markabygd, og de hadde fem barn.
C 2. Anna, f. 1872 i Levanger landsogn. I 1900 var hun ugift, bodde hos forel
dra i Østersunds gate, Trondheim, og hadde en sønn, Johan Aass, f. 1 899.
C 3. Maria, f. 1875 i Levanger landsogn. Bodde hos foreldra i 1900
C 4. Ole, f. 1886 i Levanger landsogn. Bodde hos foreldra i 1900.
C 5. Arne, f. 1889 i Levanger landsogn. Bodde hos foreldra i 1900.
B 10 2 . Oline, f. 1848 på Skavhaugg. Datter i andre ekteskap. Oline bodde hos søs
tra Marta på Nordsveet i Levanger landsogn i 1 875, men i 1 885 bodde hun i
Sjøgaten 82 i Levanger by og var gift med ølbryggeriarbeider Johan Tauiow
Bamberg, f. 1 855 i Skogn. I 1 884 fikk de sønnen Arne på Levanger, men barnet
døde i 1 885, et halvt år gammelt, og flere barn ser det ikke ut til at de fikk. I 1 900
bodde de i Kirkegt. 52b, og Oline dreiv da et melkeutsalg. Da hadde de i tje
neste Oline Halset, f. 1 879 i Verdal (sannsynligvis var sistnevnte søsterdattera
Anna Oline Anneusdatter, se foran).
Bl 12.l 2 . Lasse, f. 1 853 på Skavhaugg. Sønn i andre ekteskap. Trolig er det han som i
1 865 står oppført som tjener i Stuskin. I 1 873 flyttet han til Jåmtland, men ellers
ingen opplysninger om ham.
Anders Skavhaug døde 3. september 1871. Han hadde da vært under forsørgelse av
fattigvesenet ei tid, for av fattigkommisjonens protokoll går det fram at søstersønnen
Olaus Olsen Almmdmgen (på Olaus-plassen) har forsørget Anders fra nyttår til 17.
mai 1871 og for dette fått 3 spesidaler 48 skilling, og skolelærer Lars Johnsen fikk 2
spesidaler 110 skilling for hans underhold fra 17. mai og fram til han døde. Ved
dødsfallet er han oppført som husmann, og trolig bodde han på "Kaiplassen". Han
døde som enkemann, idet Anne Maria døde i 1869.
Først på 1860-tallet drev Nils Jakobsen Skrove gården et par år, men trolig på
Anders Skavhaugs bygsel.
Nils Jakobsen Skrove (1836-) og Kjerstina Arntsdatter (1826-)
Nils Jakobsen var født i 1836 på Skrove av foreldre, gårdbruker Jakob Jonassen
Skrove og kone Anne Olsdatter. Han ble gift i 1860 med Kjerstina Arntsdatter
Moxness, f. 1826 på Jøsås av foreldre, fanejunker Arnt (Arnoldus) Moxness og kone
Beret Andersdatter. De bodde på Skrove i 1861 og på Skavhaugg nedre i 1864. I 1865
flyttet de til Snåsa sammen med barna Jakob og Birgitte, og Nils var forpakter på går
den Parnas hos Broder Wilhelm Kluwer ei tid. Seinere kjøpte Nils Skrove gården
Oldernes i Snåsa. 6
Barn:
SKAVHAUGG

----
140 H&FIS-A
----
Bl . Jakob, f. 1 861 på Skrove. Han var utdannet urmaker, men døde i ung alder.
82. Birgitte, f. 1 864 på Skavhaugg. Gift 1 . gang med Petter Johansen Muus. De eide
og bodde på gården Kleiv i Snåsa. Ingen barn. Gift 2. gang med John Tiltnes fra
Stod, f. 1 863, d. 1 939. De bodde på Kleiv inntil de i 1 894 overtok Tiltnes i Stod.
De hadde ingen barn seiv, men var gode fosterforeldre for mange andre barn.
Birgitte døde i 1950.
83. Anna, f. 1869 i Snåsa, d. 1951. Gift med gårdbruker Petter Oldernes, Snåsa
(1858-1934). Seks barn.
I 1865 ble Skavhaugg nedre forpaktet til Ågejeremiassen Mønnes, og det er slekta etter
ham som fortsatt er på gården.
Ågejeremiassen Mønnes (Skavhaug)(lB2B-1897) og Beret Marta
Kristoffersdatter (1825-1913)
Ågejeremiassen ble født 1828 i Mønnes og var sønn av skiløper Jeremias Ågesen og
kone Anne Olsdatter, som var mderster i Mønnes og siden husmannsfolk under
Breding. Åge var bror av Ragnhild Jeremiasdatter som var gift på Skavhaugg øvre. I
1863 ble han gift med Beret Marta Kristoffersdatter Arstad, f. 1825 på Kvernmoen.
Hun var datter av Kristoffer Ellevsen Arstad og kone Anne Ellevsdatter Kvam (se Stor-
Ingvaldætta).
Både Åge og Beret Marta hadde hvert sitt barn før ekteskapet i tillegg til tre felles
barn:
BT.Johannes Andersen, f. 1 850 på Arstad, d. 1930. Beret Martas sønn med Anders
Jonassen Mønnes. Johannes var tjenestekar på Arstad søndre i 1 865, men i 1 875
bodde han hos mora og stefaren på Skavhaugg nedre og arbeidet som smed.
Han tok også Skavhaug som slektsnavn og ble gift i 1 877 med Ingeborg Anna
Olsdatter Indal, f. 1851 på Inndal øvre, datter av Ole Arntsen Indal og kone
Sirianna Ellevsdatter. De losjerte flere steder, blant annet i Bergstua, for de kom til
Ness i 1 888 og slo seg ned på husmannsplassen Skogtrøa under Bjørken mot å
utføre pliktarbeid på gården. Bruket ble frikjøpt i 1904 og fikk namnet Bjørkli. Se
mer om familien under Bergstua.
82 ; .J0/ian Martin Ågesen, f. 1854 i Breding. Åges sønn med Marit Johnsdatter, f.
1 835, datter av sersjant John Mathisen og Beret Andosdatter Indal på Inndal ves
tre. (Mora ble gift med Georg Johansen fra Tromsø og flyttet dit). Johan Martin
bodde hos faren på Skavhaugg i 1 865 og tok Skavhaug som slektsnavn. Johan
Martin Skavhaug valgte i første omgang en militær yrkeskarriere. I 1 878 ble han
uteksaminert fra kavaleriets underoffisersskole som en god nr. 1 . Etter eksamen var
han ulønnet sersjant ved Skognske eskadron og hausten 1 879 lønnet sersjant ved
en eskadron i Oslo. I 1 882 ble han forflyttet som sersjant til Sparbuske eskadron.
Han ble forfremmet til kommandersersjant i 1889 og til standardjunker i 1894.
Han var troppsfører ved Skognske Linje Eskadron under grensevakta i 1905. I
1910 fikk han Kongens fortjenstmedalje i sølv. Etter at den nye hærordningen tråd
te i kraft i 1911, ble han overflyttet til landvernet. 11914 falt han for aldersgren-

----
141 H&FIS-A
----
sen etter å ha vært militær i 40 år. Han ble gift i 1 882 med Julie Cecilie
Jakobsdatter Molden, f. 1 86 T i Molden, datter av Jakob Olsen Molden. Ved siden
av sitt militære yrke varjohan Martin Skavhaug også gårdbruker, først på Melenget
i Sjøbygda fram til 1 891, deretter på Holmsveet vestre, og på Lyng mellom ostre
fra 1910. Johan Martin Skavhaug var også en meget nyttet mann i kommunens
tjeneste. Han var medlem i skolestyret og fattigstyret og sekretær i ligningsnemda
i 25 år, og var også lagrette- og domsmann. Han døde som kårmann på Lyng
mellom i 1930. Kona Julie døde i 1950.
De hadde fire barn, se mer om dem og deres etterkommere i Stiklestad boka:
B 3 Jeremias Agesen, f. 1 865 på Skavhaugg nedre, d. 1 947. Jeremias ble neste bru-
ker på Skavhaugg nedre.
B 4". Dødfødt barn, f. 1868.
B 5 .Anna Kristine Ågesdatter, f. 1869 på Skavhaugg nedre, d. 1958. Hun ble gift i
1 893 med enkemann, skomaker Johannes Mikalsen Garnesvald, f. 1 856 på
Skjækermoen av ugifte foreldre Mikal Andersen Skjækermo og Andrea Hansdatter
Ottermovald. Ekteskapet var Johannes' andre, idet han i 1 886 ble gift med Maren
Anna Johannesdatter Indal, f. 1863 på Vangstad, datter av Johannes Andersen
Inndalsvald (Rotmoen) og kone Anne Ågesdatter, men ble enkemann allerede i
1 887. Før de ble gift, hadde Johannes og Anna sønnen Ole Johannessen, f.
1 890 på Skavhaugg. Anna og Johannes var husmannsfolk på Midtholmsvald, i
Garlia under Garnes og i Bergstua under Inndal østre, som Johannes kjøpte i
1918. Se mer om familien under disse plassene.
Lars Johnsen, lærer i Steine, Inndal og Sul skolekretser fra 1866, losjerte på gården i
en kortere periode fra hausten 1867, og hans eldste datter Laura Maria kom til ver
den på Skavhaugg i september dette året. Lærer Johnsen flyttet siden til Molden lille
og derfrå til Stubbe, før han rundt århundreskiftet bygde eget hus på Vikdal, som ble
frådelt Stubbe i 1897.
I 1875 var Peder Olsen Fossnesset, f. 1859, gårdsgutt hos Åge Jeremiassen. Han
ble siden (1889) gift med Anna Olausdatter Kvernmo og var bruker på Kvernmoen
i noen år først på 1900-tallet, og det er etterkommerne hans som har vært på
Kvernmoen siden.
I februar 1890 døde den 85-årige Anne Johansdatter som legdslem på gården.
Anne var født i 1805 i Molden og var datter av Johan Olsen Molden og Eli
Johnsdatter, og hun var enke etter Peder Hansen, rydningsmann på Hesjebekkvollen
(Sneringen) i Inndalsallmenningen.
Den 23. oktober 1890 brann hovedlåna på Skavhaugg nedre, og en femårig gutt,
Edvard Andersen, omkom. Hva slags forhold han hadde til familien på gården er
ukjent, trolig var han der i forpleining. Edvard var fodd utenfor ekteskap på Stubbe
under Lyng i 1885 av foreldre Kristine Vilhelmme Karlsdatter og Anders Gustav
Andersson fra Lit i Sverige. Mora var datter av Karl Andersen (Kørg-Ka'l) på
Kristianstykket i Vester-Åsan, og Edvard var ett av hennes fire barn utenfor ekteskap.
Om brannen står følgende å lese i "Nordre Trondhjems Amtstidende" for 29. okto
ber 1890:
SKAVHAUGG

----
142 H&FIS-A
----
"Hovedbygningen paa Ldlændingsgaarden Skavhaug i Vuku nedbrændte ijlg. "Nfj.
Tid." (Nordenfjeldske Tidende) Torsdag Morgen ijorrige Uge. Desverre indebrænd
te en 6 Aar gammel Gut. Gjætergutten, der laa sammen med den Indebrændte, red
dedes men noget jorbrændt.
liden skal være opkommet i Kjøkkenet, og da man vaagnede Kl. 5 om Morgenen, stod
Huset i lys Tue. Hverken Rusene eller Indboet skal være assureret. Det nedbrændte
Hus tilhørte Værdalsgodset, men Opsidderen, der er Teilænding, skal have
Torpligtelse til at opjøre nyt Våningshus. Dette vil blijøleligtfor Monden, da han som
deflæste Teilændinger sidder i smaa Kaar.".
Gjetergutten som er nevnt i forbindelse med brannen var trolig Anneus Gustafsen, som
ved folketellmga i 1891 er oppført som tjener på Skavhaugg nedre. Han var født i
1876 på Hegstadvald av ugifte foreldre Gustaf Svendsen (Svensson?) fra Småland i
Sverige og Beret Petersdatter, f. 1845 på Storstad (mora døde ugift på Ørmelen i 1928
som Beret Pedersdatter Berg). Anneus Gustafsen ble konfirmert fra Skjørdal vestre i
1893 som Anneus Skjørdal. Siden tok han Berg som etternavn. I 1900 finner vi ham
som losjerende jernbanearbeider på gården Melhus i Åsen. Han ble gift i 1902 med
Karoline Birgitte Olufsdatter Kverkild, f. 1877 på Mikvollvald, datter av Oluf
Johannessen Kverkild og hustru Gunanna Mikalsdatter. De hadde to døtre:
81. Borghild Gustava, f. 1903 på Ørmelen. Gift med kjøpmann, fiskehandler
Wilhelm O. Olsen.
82. Klara Antonie, f. 1 91 0 på Ørmelen. Gift ' i 1 930 med fisker Harald Edin Larsen,
f. 1904, d. 1937. To barn. Gift 2 med lagerarbeider Konrad Johansen Nilsen.
Bosatt på Nesset østre under Maritvoll, gnr. 19, bnr. 145. To barn.
Anneus ble gift på nytt i 1919 med Petra Amalie Hansdatter Valberg, f. 1885, d.
1930. Dette ekteskapet var barnlaust. Anneus Berg var sagbruksarbeider og fisker, og
familien bodde på Ørmelen. Han døde nyttårsaften i 1939.
Etter brannen i 1890 måtte det bygges nytt våningshus på gården. Men da Levnng
østre og Levnng vestre ble slått sammen til én gard samme året (1890), ble den ene
stuelåna der ledig, og den ble da kjøpt og flyttet til Skavhaugg nedre og ble ny hoved
lån der.
Åge Jeremiassen fikk sykkersyke og døde i mars 1897, 69 år gammel, mens Beret
Marta var i sitt 88. år da hun døde i 1913.
Forut for det hadde Åge Jeremiassens sønn, Jeremias Ågesen, overtatt gården i
1891.
Jeremias Ågesen Skavhaug (1865-1947) og Karen Bergitte Rasmusdatter
(1870-1923)
Jeremias Ågesen ble gift i 1891 med Karen Bergitte Rasmusdatter Brendmo, som da
tjente på Garnes. Karen var født i 1870 i Nybygget og var datter av overvegvokter og
seinere leilendmg Rasmus Bardosen Brendmo og kone Sinanna Andersdatter.
Jeremias overtok som bruker på gården samme år som de ble gift.

----
143 H&FIS-A
----
Jeremias og Karen Bergitte Skavhaug.
Som nevnt tidligere var var det særdeles folksomt på begge Skavhaugg-gårdene i
forbindelse med grensevakta i 1905. På Skavhaugg nedre var det forlagt ca. hundre
mann fra Sparbuske eskadron av Trondhjemske kavalerikorps' landstormkorps. At
dette førte med seg en god del bryderi for folket på gården er vel utvilsomt, men at
mannskapene likevel ble godt mottatt, vises best av et utdrag av en artikkel i heftet
"Nogle Minder jr a Grændsevagten i Værdalen 1905", nedskrevet og utgitt av boktryk
ker Fridtjof Andersen, Steinkjer, som var ett av mannskapene:
Indenjeg slutter disse mine ufuldstændige og fattige Betragtninger har jeg at erindre
om de Folk, som mest maatte svi for os under vor Grændsevagttjeneste. Gamle
Bestemor Skavhaug, Jeremias Skavhaug, Hustruen og de 6 ham. De maatte alle
trænge sig sammen paa Fladseng inde paa det Ulle Rjøkkenloft. Den mindste - naa
ja - hanjandt sig vel, nåar han bare fik sig en "liten Draappaa" nu og da hos Mor
sin han! Og de andre? -feg har aldrig set Barn være saa lidet i Veien.
Et Udtrykfor den Velvilje, som Karene f ølte for Kvarterværten fik et vakkert Udslag
en Dag. Kornet stod tørt paa Staur nedigjennem Skavhauglien. Men det var travelt
at være Husvært og derfor Hev det smaat med Kornkjøringen. Saa var det en of
Karene somforeslog at man skulde gaa ned i Lien efter hver sin Staur og ikkefør var
det sagt, saa var det ogsaa gjort. Thi ret som det var myldret det nedi Lien of sorte
Skikkelser, som la Kornstaur paa sine stærke Skuldre og har dem kjem til Staalet.
Saa vel og saa fort har aldri Avlingen paa Skavhaug kommen i Hus.

----
144 H&FIS-A
----
7
-i
U
4.-
Sparbuske Landstormseskadron, forlagt på Skavhaugd nedre i 1905
Som på Skavhaugg øvre såtte alle offiserene og soldatene ved eskadronen navnet sitt
under en historisk hilsen og takk til husbondsfolket på gården da de lå og ventet på
krigen som aldri kom. Og dette dokumentet har siden hengt på stueveggen på
Skavhaugg nedre som et historisk minne fra septembermåneden 1905.
I 1918 kjøpte Jeremias gården av Verdal kommune for 5500 kroner, skjote datert
30. mars 1920.
Ved taksering av eiendommen forut for kjøpet ble følgende takst fastsatt:
Ca. 30 mål åkerland
50
80 skogland
a 50,-
Kr 1500,
a 40 r
2000,
a 25,-
2000,
2000,
Husene
Kr 7500
2000,
- kontraktsrett
Forlangende
Kr 5500
Ved siden av gardsdrifta arbeidet Jeremias i mange somre også på Nybygg-vegen i Sul,
og til langt opp i åra kjørte han tømmer for Værdalsbruket.
Han ble enkemann allerede i 1923, og overlot samme året gården til sønnen
Anton Skavhaug og ble kårmann.
I 1941 fikk Jeremias koldbrann i en fot og måtte amputere beinet. Det medførte
at han siden for det meste måtte holde senga. Han døde i april 1947.
Jeremias og Karen Skavhaug fikk i alt ti barn, alle født på Skavhaugg:

----
145 H&FIS-A
----
81. Berntine Sofie, f. 1892, d. 1929. Hun ble gift i 1922 med John Ellevsen Indahl, f.
1888 på Kårenget i Ulvilla, d. 1971 . De bodde i Kårenget.
82. Anton Ragnvald, f. 1893. Han ble gift i 1919 med Ingrid Olsdatter Svegård, f.
1 898 i Kvelloa. De ble de neste brukerne på gården.
83. Anna Konstanse, f. 1895, d. 1 985. Hun ble gift i 191 7 med Olaf Olsen Høgli, f.
1893 på Sneppen, d. 1978. Gårdbrukere på Sneppen.
84. Inga Karoline, f. 1 897. Hun tjente på Sogstad da hun ble gift i 191 8 med Martinus
Borgsø, f. 1 893 i Frol, d. 1942. Han var sønn av Olaus Mikalsen Storborgvald. De
bodde på Borgheim og Østerås.
85. Edvard, f. 1899, d. 1975. Gift med Aslaug Nybo, f. 1911 i Egge. Gårdbruker på
Hå botn i Stod.
86. Marie, f. 1901, d. 1992. Gift med Trygve Sefaniassen Hofstad, f. 1893 på
Stiklestad, d. 1971 . Gårdbrukere i Levringan fra 1936.
87. Astrid Margrete, f. 1904, d. 1984. Gift i 1934 med Paul Lassesen Hjelde, f. 1904
i Sundbyenget, d. 1974. Småbrukere på Svedjan på Hellbakkan fra 1928.
88. Gudrun, f. 1906, d. 1998. Gift i 1939 med Otto Moe, Grong, og bosatt der.
89. Ella, f. 1909, d. 1993. Gift i 1930 med Eivind Paulsen Stiklestad, f. 1905 på
Ramstad. Vegvokter i Sul. Han døde i 1954.
Bl O.Sigrid, f. 191 1, d. 2001. Gift i 1935 med Trygve Paulsen Stiklestad, f. 1910 i Sul
Han var skogsarbeider, og småbruker på Skogset i Sul fra 1 940. Han døde i 1 986
Karen og Jeremias Skavhaug med sine barn: Bakerst Inga Karoline (g. Borgsø) og Anna (g. Høgli). Midterste
rekke f. v. Berntine Sofie (g. Indahl), Gudrun (g. Moe), Astrid Margrete (g. Hjelde), Marie (g. Hofstad) og Edvard.
Foran f. v. Ella (g. Stiklestad), Karen, Sigrid (g. Stiklestad), Jeremias og Anton Ragnvald. Bildet er tatt på sølv
bryllupsdagen til Karen og Jeremias, 23.10.1916.

----
146 H&FIS-A
----
Ingrid og Anton Skavhaug.
Anton Ragnvald Skavhaug (1893-1977) og Ingrid Olsdatter (1898-1973)
Anton ble gift i 1919 med Ingrid Olsdatter Svegård, f. 1898 i Kvelloa, datter av Ole
Olsen Svegård og hans første kone Inger Mana Knstensdatter Kvello.
Anton overtok som bruker i 1923, men Jeremias stod som eier fram til 1938.
Skjøtet fra Jeremias til Anton er datert 2.5.1938.
Ved siden av gardsbruket arbeidet han vinters tid i skogen som tømmerkjører. I
hans tid ble det bygd nye hus på gården, driftsbygning og stabbur først på 1920-tal
let og våningshus i 1958.
Fra 1947 til 1955 var Anton medlem av kommunestyre og formannskap, og ei tid
var representant for Inndalen krets i representantskapet i Verdal Samvirkelag. Han
var videre med i ligmngsnemda og skolestyret, og var også kretsforstander for for
sorgsvesenet i noen år.
Vi må heller ikke glemme Ingrid, som var ei flink og arbeidssom husmor, som
utenom det ordinære hus- og fjøsarbeidet også spann, vevde og strikket. Hun klip
pet sauer, både egne og andres, og hun tok omsorgen for svigerfaren, Jeremias, etter
at han ble avhengig av andre.
Barn:
81. Inger Marie, f. 1920. Gift i 1942 med Trygve Jeremiassen Indahl, f. 1914, d.
1997, Tre døtre og en sønn. Eget hus på "Smiåkeren" ved inndal østre.
82. Kari Bergljot, f. 1921. Ugift. Hun flyttet ned på Verdalsøra etter at foreldra var
død.

----
147 H&FIS-A
----
83. Solveig, f. 1923, d. 1924.
84. Sigrun, f. 1925. Gift I 1947 med Mattis Midtlien, f. 1922 i Gausdal. Bosatt i
Gausdal. To sønner.
85. Lise, f. 1 927. Gift i 1 947 med Agnar Olsen Rotmo, f. 1 924. Tre barn. Bosatt på
Bredingsberg.
86. Jens, f. 1931. Gift i 1955 med Marie Lovise Mikalsdatter Indal, f. 1936, d.
2002. Seks barn.
87. Ola, f. 1936. Ansatt i kommuneadministrasjonen i Verdal. Gift i 1969 med Eldrid
Kristine Garli, f. 1943. To døtre. Bosatt på Verdaløra.
I 1960 overdrog Anton og Ingrid gården til sønnen Jens Skavhaug og ble kårfolk.
Ingrid døde i 1973 og Anton i 1977.
I dag er det Jens og Maries sønn Arve Magnus Skavhaug og kona Anne Lise Osestad
som er eiere og brukere på gården.
KÅRPLASSEN
På Skavhaugg nedre eksisterer fortsatt navn som indikerer at det kan ha vært flere
husmannsplasser på gården opp gjennom tidene. Navnet "Gammelplassen", et lite
område som i dag er tilvokst med skog, antyder at de her kan ha vært en hus
mannsplassen fra gammel tid, og antyder samtidig at det kan ha vært flere og nyere
plasser. Av andre typiske plassnavn under gården finnes Åkergjerdet, Rønningen og
Nysveet, men om dette har vært plassnavn eller navn på åkrer/slåtteteiger er det
ingen som veit noe sikkert om idag.
Vi har ikke funnet bygsel på noen husmannsplass under gården, men en plass
som. synes nok så sikkert å ha vært i bruk, både som husmannsplass og bosted for
kårfolket på gården, er "Kårplassen", som lå like inntil eiendomsgrensa mot Svegård.
Der skal det ennå være synlige merker etter det som kan ha vært en utgravd kjeller.
Ved skifte etter enka etter Israel Jonsen står det at hun døde på Skavhauggvald i
1785. Det kan tyde på at Kårplassen har vært vært bebodd av husmenn i perioder
det ikke har vært bruk for den til kårfolket?
Om alle etternevnte har bodd på Kårplassen, er umulig å slå fast med sikkerhet,
men vi tar dem likevel med i kronologisk orden.
Nils Olsen (1735-1814) og Beret Svendsdatter (1728-1787)
En Nils Olsen Brende, som var gift med Beret Svendsdatter, var husmann under går
den i 1761, da de fikk sønnen Svend.
Nils Olsen var født i 1735 i Sul og var nok sønn av Ole Olsen Brenden, som var
bruker på Brenna fram til 1746. Han ble gift i 1759 med Beret Svendsdatter, f. 1728
på Holmsvald av foreldre Svend Johansen og Beret Olsdatter. De var som nevnt hus
mannsfolk under Skavhaugg da sønnen Svend ble født i 1761. Men allerede i 1764

----
148 H&FIS-A
----
bodde familien på Stormoen, og de ble siden brukere på Lillemoen, der Beret døde i
1787. Nils Olsen ble gift på nytt i 1788 med Sigrid Johnsdatter Karmhus, og han
døde på Lillemoen i 1814.
Nils og Beret hadde i hvert fall fem barn, og av dem kan nevnes at sønnen Svend,
f. 1761, dro til Sverige. Han var "torpare" i Rånnberg vest for Duved da han i 1793
ble gift med Brita Aronsdotter, f. 1774 i Stalltjårnstugan. Så var han "kronotorpare" i
Stalltjårnstugan ei kort tid før han ble bonde i Medstugan i 1815. Sven Nilsson, som
han kalte seg, er i svensk musikklitteratur beskrevet som en storspellmann i
Jåmtland, vidt berømt for sine ferdigheter på fiolen. Han gikk under navnet "Bogg-
Sven". Se mer om ham og etterkommere under Lillemoen.
1 1779 har ugifte Guru Pedersdatter Skavhaugvald fått dattera Ingeborg med
Mikkel Eriksen Suhl, og i 1781 fikk hun dattera Mant med dreng Mikkel Olsen fra
Skogn. Guru var født på Stormoen i 1755 og var datter av Peder Johnsen Stormoen
(bruker på Stormoen sammen med førnevnte Nils Olsen). Ingeborg Mikkelsdatter ble
gift i 1808 med Jakob Sevaldsen Tromsdal, og døde som husmannskone på
Sandbekkmoen under Levrmgan i 1844. Se mer der.
Sivert Larsen (1761-1812) og Eli Olsdatter (1745-1804)
Ved folketellmga i 1801 er Sivert Larsen og kone Eli Olsdatter oppført som hus
mannsfolk på gården. Sivert var født i 1761 på Skredsenget under Fara av foreldre
Lasse Sivertsen Jøsåsvald og kone Beret Andersdatter Midtgrund. Eli var født i 1745
av foreldre Ole Smrdsen Indal og Beret Johnsdatter Sørstemsvald, som var søster til
husmann Hans Johnsen i Garberg under Garnes. Eli ses konfirmert fra Garnes i 1762.
Sivert og Eli ble gift i 1792. De har flyttet til Inndalsvald før 1804, for Eli døde
der dette året og Sivert i 1812. De hadde ingen barn, men sammen med dem i 1801
bodde Jakob Olsen, 7 år. Jakob var trolig sønn av Ole Lorkildsen på Skansen under
Sør-Steme, og døde på Stemsvald samme år.
Ole Bårdsen (1764-1815) og Anne Ellevsdatter (1775-1849)
En Ole Bårdsen var husmann under gården i 1804. Det går fram av fattigvesenet pro
tokoll. Det kan være den Ole Bårdsen som i 1801 var inderst i Ner-Holmen og var
gift med Anne Ellevsdatter. I så fall var han født på Holmsvald i 1764 av foreldre Bård
Olsen Nederholmen og kone Sara Mogensdatter. Anne Ellevsdatter var født i
Stemgrundan i 1775, foreldre Ellev Olsen Ulvild og kone Ragnhild Olsdatter.
I 1807 var de i Storstad, men Ole døde i Midtholmen i 1815. Anne døde på
Vestgrundvald i 1849
De hadde 2 barn:
81. Ole, f. 1801 på Nerholmsvald. Konfirmert fra Ner-Holmen i 1819, og gift i
1 828 med Maren Johnsdatter Grundan, f. 1 805. Inderster i Brattasen i 1 838?
82. Bård, f. 1 807 i Storstad. Konfirmert i Ner-Holmen i 1 825, men ellers ingen opp-
lysningen

----
149 H&FIS-A
----
Ole Olsen Molden (1774-1854) og Gjertrud Larsdatter (1781-1849)
Ole Olsen Molden var født i Molden i 1774 og var sønn av Ole Mikkelsen Molden
og kone Anne Nilsdatter. I 1805 ble han gift med Gjertrud Larsdatter Skavhaug, f.
1781 i Leråstuen, datter av Lars Sakariassen på Skavhaugg nedre.
De var husmannsfolk på Skavhaugg da barna deres ble født (1806-1828), men
var husmannsfolk på Svegjerdet under Inndal øvre da Gjertrud tok sitt eget liv i
1849. I skattelista for 1822/23 står Ole oppført som inderst og husmann, så de bodde
kanskje på Kårplassen sammen med kårkona Sigrid. Ole døde på Svegjerdet i 1854.
Barn:
Anne, f. 1 806 på Skavhaugg. Hun ble konfirmert fra Skavhaugg i 1 821, og reis
te til Trondheim i ung alder og ble gift med bryggemann Eilert Arntsen, f. 1 807 i
Trondheim. I 1865 bodde de i Brattørveita 1 sammen med fosterdatter
Ingeborganna Oline Olsdatter, 15 år.
Bl
Ole, f. 1808 på Skavhaugg. Han ble gift i 1835 med Karen Johansdatter
Molden, f. 1812. Karen var datter av Johan Olsen Molden (bror av Ole Olsen
Moiden) og kone Eli Johnsdatter, som var leilendinger i Molden 1 807-1 843. Ole
og Karen, som således var søskenbarn, var inderster/husmannsfolk i Molden, på
Garnesvald (Garlia) 1 840-45 og i Vaterholmen fra 1 846 til Ole ble oppsitter på
Karlgarden (Asen) i Sul i 1856 og tok Karlgård som slektsnavn. Ole gikk under
navnet "Ol 1 Smed". Han døde som kårmann i 1 877, etter at sønnen Olaus Olsen
hadde overtatt gården. Karen levde helt til 1900. De fikk 10 barn. Se mer om
familien og etterkommere under Vaterholmen.
B 2
B 3
Lars, f. 1812 på Skavhaugg. Konfirmert i 1828. Ugift. Han tjente ei tid hos far
broren Lars Larsen i Tromsdalen og ble derfor ofte kalt for Lars Tromsdalen den
yngre. I 1 875 var han dreng i Sør-Steine, og han døde der i 1 881 .
Andor, f. 1 8 1 5 på Skavhaugg. Han flyttet som ugift til Kolvereid i 1 852 men kom
tilbake en tur før han flyttet fra Verdal for godt. I 1 865 finner vi ham som ugift losje
rende fisker på Hoel øvre i Buksnes, Lofoten. Her i bygda ble han far til tre barn:
01° Elenanna, f. 1841 på Rosvoll. Mora var Guro Johannesdatter. Elenanna ble
B 4
Sundbyvald og Landfallvald. De fikk fem barn. Mannen utvandret til
Minneapolis i 1 893 og Elenanna fulgte etter i 1 895.
C 2° Johannes, f. 1 843 i Mønnes, mora var Beret Rasmusdotter Reppe (søster til
bl.a. Peder Rasmussen Hyppen). Johannes, med etternavnet Andorsen Stene,
finner vi som gevorben soldat i Trondheim i 1 865, attest dit i 1 869 for å
drive næring hos T. Geving, Jonsløkka. Han ble gift i 1 869 i Bakklandet kirke
dem på Valhalla i Strinda, han som losjerende løssjauer. De har da 3 barn,
Ida Mathilde, f. 1870 Bakklandet, Axel Bernhard, f. 1873 Domsognet, og
Anne Fredrikke, f. 1 875 Bakke sogn.
C 3° Mette, f. 1857 på Sundbyvald, d. 1863 på Nessvald. Mora var Marta
Johannesdatter Nessvald, f. 1837.

----
150 H&FIS-A
----
85. Sakarias, f. 1818 på Skavhaugg. Konfirmert i 1834, og gift i 1849 med
Ingeranna Hansdatter Slapgård, f. 1 8 1 5 i Slapgarden av foreldre Hans Andersen
Slapgård og kone Gjertrud Olsdatter. Sakarias døde som husmann på Svegjerdet
i 1 856, og Ingeranna døde på samme sted i 1 878. De hadde tre barn sammen,
og i tillegg hadde Ingeranna ei datter - Liva Olsdatter - før de ble gift. Se mer om
familien under Svegjerdet under Inndal øvre.
86. Olaus, f. 1821 på Skavhaugg, d. 1894 som husmann på Reiren under Inndal
vestre.' Han ble konfirmert fra Vester-Sulstua i 1836 og gift i 1845 med Berntine
Marie Larsdatter, f. 1 827 på Hitra, d. 1 900 på Reiren. Olaus var bl. a. husmann
under Garnes (Garberg) før han rundt 1855 ble rydningsmann i
Inndalsallmenningen. I 1865 bodde han med familien på Rydningen (Olaus-plas
sen), og i 1 891 var han husmann på Reiren. Se mer om familien under plassene
Rydningen (Olausplassen) i Inndalsallmenningen og Reiren under Inndal vestre.
87. Sirianna, f. 1 828 på Skavhaugg. I "Gammelt og nytt fra Sul" står det at hun utvan
dret med tre barn i 1 861, hun må iså fall ha utvandret fra Trondheim, for i regis-
ter over utflyttede står det at hun flyttet til Trondheim i 1 850.
I 1843 finner vi Arnt Olsen som inderst på gården. Han tok kanskje over Kårplassen
etter at kårkona Sigrid var død året før.
Arnt Olsen (1798-1861) og !) Sigrid Olsdatter (1798-), 2) Anne Paulsdatter
(1819-1891)
Arnt Olsen var født på Jøsås i 1798 og var sønn av Ole Halstensen Ulvilden og kone
Ingeborg Johannesdatter. I 1825 ble han gift med Sigrid Olsdatter Steinsvald, f. 1798,
etter at de året før hadde fått et barn sammen. Sigrid var trolig innflytter, for hun fin
nes ikke døpt i Verdal og heller ikke i folketellingene for 1801 og 1815. I 1832 var
de husmannsfolk i Bergstua. Når Sigrid døde er uvisst, men Arnt var enkemann da
han ble gift på nytt i 1843 med Anne Paulsdatter Sulstuen, f. 1819 i Skogn. (Anne
var søster til Guruanna, mor til Kristoffer Vestgård.) Ved giftermålet bodde Arnt på
Østnesvald, men de var inderster på Skavhaugg nedre da de fikk sønnen Ole samme
år, så de må ha flyttet dit seinere på dette året. Når de flyttet fra Skavhaugg er ikke
kjent, men det skjedde trolig sist på 1840-tallet. Seinere finner vi dem på Ådalsvol
len, der Arnt døde i 1861, mens Anne døde hos sønnen Ole i Nybygget i 1891.
Barn:
Bl'. Marta, f. 1824 på Nordsteinsvaid. Marta flyttet til Trondheim i 1856 og ble gift
Trondhjems Domsogn i 1 864 med enkemann og jektskipper Hans Kristian Nilsen,
56 år, født i Åfjord. I 1 865 bor de i Krambugaten sammen med to barn fra man
nens første ekteskap og fellesbarnet Mathilde Hansine på 2 år.
Marta hadde også ei datter i Verdal:
Cl 0 . Marit Johansdatter, f. 1842 på Efskindvald. Faren var gårdmannssønn Johan
Andersen Midtholmen. Marit ble gift i 1861 med Ellev Olsen Tømte
(Sundby), f. 1 839 på Tømte, sønn av Ole Hansen Tømte. Familien flyttet til
Trondheim i 1867. Marit var blitt enke i 1900 og bodde da i Øvre

----
151 H&FIS-A
----
Møllenberggt. 7. De fikk to barn mens de bodde i Verdal og åtte ble født i
Trondheim.
B2 1 . Ingeborg, f. 1 832 på Inndalsvald.Hun har fått attest til Trondheim i 1 855 og ble
gift i 1 858 i Vår Frue kirke med musketer Eilert Martin Wold, f. 1 838 i Trondheim.
I februar 1 860 fikk de ei datter, Ingeborg Eline. Så har Ingeborg dødd, for i okto
ber 1 862 ble enkemann og musketer Eilert Martin Wolg gift med Anna Kristine
Dahl fra Røros. I 1 865 bodde familien i Smedbakken 5 i Trondheim med tre barn,
deriblant også Ingeborgs datter. Smedbakken 5 ser ut til å ha vært leiegård for
vervede soldater, for i 1 865 bor det hele ti musketerer der, en av dem er Nils
Pedersen Holmli (Helgas), f. 1837 i Verdal.
B3 Z . Ole, f. 1 843 på Skavhaugg nedre. 11 871 gift med Karen Eliasdatter Volenvald,
f. 1 843, datter av Elias Pedersen Volenvald (Elias Volplassen). Ole var tjener hos
gjestgiver Mikal Sevaldsen i Sandvika i 1 865, seinere bodde de på Volplassen
før Ole kom til Nybygget som vegarbeider og fjellstuemann. Ole var på folke
munne mest kjent under navnet Ole Nybygget. De hadde tre barn. Se mer om
familien under Nybygget.
I 1865 bodde den før nevnte stedattera til Anders Skavhaug - Sirianna Olsdatter -
på gården sammen med ektemann Ole Au dingsen. De bodde i samme hus som kår
mannen Anders, og det er da rimelig å tro at de bodde på "Kårplassen". Anders
Skavhaug benevnes nemlig som husmann da han dør i 1871.
Ole Andreas Audingsen (1828-1920) og Sirianna Olsdatter (1837-1900)
Ole Andreas Audingsen var født i 1828 på Svenmngplass i Stod og var sønn av hus
mann Au dm Andersen og kone Ingeborg Enksdatter. Ved forskjellige anledninger er
Ole oppført skiftevis med Audingsen, Audensen og Andersen som etternavn.
Ole bodde på Skavhaugg nedre allerede da han i 1851 fikk barn med to jenter i
Inndalen. Og i 1858 fikk han barn med stedattera på gården, Sirianna Olsdatter
Skavhaug, f. 1837 i Molden, datter av Ole Johansen Molden og Anne Mana
Bårdsdatter. Sirianna flyttet til Skavhaugg nedre da mora ble gift for andre gang i
1845, med Anders Larsen Skavhaug.
Ole og Sirianna giftet seg i november 1859, og de bodde trolig som inderster på
Skavhaugg nedre fram til ca. 1870, muligens avbrutt av et kort opphold på en plass
under en av Inndalsgårdene, idet sønnen Oluf er oppført død på Inndalsvald i
desember 1865. I 1871 var Ole husmann under Ekren og i 1875 husmann i Dalen
under Vuku prestegard, samtidig som han var fergemann ved Holmen. I 1888 kjøp
te han Haugan i Vinne, gnr. 277, bnr. 8, og flyttet dit og tok Haugan som slektsnavn.
Han døde som kårmann på Haugan i 1920. Sirianna døde på Haugan i 1900.
Etterkommere av Ole:
Bl 0 . Sirianna, f. 1851 på Rotmoen, d. 1853. Mora var Beret Marta Johnsdatter, f.
1828, datter av husmann John Johnsen Rotmoen. Hun tjente på Garnes i 1865
og på Sogstad ved Levanger i 1 875, og der bodde hun også i 1900, som fat
tiglem.

----
152 H&FIS-A
----
B 2°. Sefanias, f. 1 851 på Indal vestre. Mora var Andrea Pedersdatter, f. 1 826, datter
av Peder Pedersen Indal d. y. Hun ble gift i 1857 med rydningsmann Kristian
Andersen i Lilleenget i Inndalsallmenningen (se mer der). Sefanias var tjenestegutt
på Kvernmoen i 1 865 og ble konfirmert fra Skavhauggvald i 1 867. I juli 1 873
utvandret han til USA under navnet Sefanias Olsen Kvernmo. I USA dreiv han som
sagbruks- og havnearbeider, deretter som farmer i Loveland, Washington i 25 år.
Gift med Petrine, og de hadde 9 barn. Sefanias døde i 1934 i Tacoma,
Washington, som S. O. Moe.
83. Anneus, f. 1858 på Skavhaugg. I 1875 bor han sammen med foreldra på plas
sen Dalen i Vuku. I juni 1885 druknet han under tømmerfløyting i elva Damån i
Hallen i Sverige. Han var ugift, men hadde en sønn:
Cl 0 . Severin, f. 1882 i Guddingan. Mora, Elen Birgitte Hansdatter Gudding, f.
1 858 i Vaterholmen, var datter av Hans Eriksen Gudding nedre. Hun ble gift
i 1 888 med Ole Petersen Tromsdal, og Severin vokste opp hos mora og ste
faren i Vester-Bollgarden og tok Balgård som etternavn (Ole P. Tromsdal ble
O. P. Balgård). Severin ble så gift i 1907 med Hanna Johannesdatter
Slapgård, f. 1884 på Slapgård, datter av Johannes Ellevsen Tromsdal
(Slapgård), og Gjertrud Johannesdatter Slapgård. Severin gikk på underoffi
serskole i Kristiania og tok eksamen i 1905. Men han var uheldig og mistet
en finger og fikk ikke fast ansettelse i militæret. Derfor bestemte han seg for
å utvandre, og i juni 1907, like etter at han og Hanna ble gift, seilte han
med båten "Tasso" fra Trondheim. Hanna ble igjen i Norge til 1 909, da reis
te også hun og sønnen Arne Sofus. De slo seg ned som formere i Blooming,
Saskatchevan, Canada, men bodde i seinere år i Beaubier, en prærieby i
samme distrikt. Severin døde i 1967, mens Hanna var hele 102 I/2 år gam-
B 2°
mel da hun døde i 1986. De hadde fem barn.
Oluf, f. 1860 på Skavhaugg. D. 1865 på Inndalsvald.
B 4 Oluf, f. 1860 på Skavhaugg. D. 1865 pa Inndalsvaia.
85. Oluf', f. 1 866 på Skavhaugg, d. 1964. Han ble gift i 1 896 med Oline Margrete
Andreasdatter Berg, f. 1867 i Levanger, d. 1944. Oluf Haugan var arbeidsfor-
mann ved jernbanen ved siden av at han var jordbruker på Haugan (han tok over
bruket etter faren ved kjøpekontrakt av 1 4. april 1 900, skjøte av 1 3. april 1 904).
Barn:
01°. Hanna Sofie, f. 1891 på Buran 1 Frol. Mora hennes var Karen Henriksdatter
Buran. Hanna Sofie bodde på Haugan i 1900. Hun hadde ei datter,
Olaug, f. 1912, med ungkar Henrik Hansen fra Frol, som hadde reist til
Amerika da barnet ble født.
C 2. Sofie Oline, f. 1 896 på Haugan. Hun ble gift i 1 920 med vegvokter Anders
Antonsen Nordli, f. 1 889 på Mikvold. Anders var sønn av Anton Andersen
Lerfald, f. 1 858 og Grete Olsdatter Valstcdvald, f. 1 862. De overtok Sofies
heim Haugan i Vinne, og fikk åtte barn. De døde i 1958 og 1953, hen
holdsvis 62 og 63 år gamle.
86. Johanna Marie, født julaften 1 871 på Ekrenvald, d. 1 908 i Sverige. Hun flyttet ti!
Nålden i Sverige 1 1 892, men ble gift i Trondheim i 1 893 med gårdbruker Jonas
Larsson Faxén, f. 1867. Mannen døde av en leversjukdom i 1897, og i 1900

----
153 H&FIS-A
----
bodde Johanna Marie i Faxelven i Nåsskott i Jåmtland sammen med sønnen Lars
Hugo, f. 1 893 i Nåsskott.
87. Anna Augusta, f. 1876 på Dalen. Att. til Frol i 191 1 med sin tilkommende Peter
Agesen Holmen, f. 1865 på Lyngsholmen, d. 1949 i Frol. De var brukere på
Holmen u. Salthammer og fikk 3 barn. Anna Augusta hadde også ei datter før hun
ble gift - Signe Oline, f. 1 903 på Haugan. Faren var smed Gustav Andersson fra
Nålden i Jåmtland.
Vi kjenner ikke til andre som har bodd på Kårplassen eller på andre plasser under
Skavhaugg nedre etter at Anders Skavhaug døde.
SKAVHAUGG

----
154 H&FIS-A
----
NOTER
Om Beret Dillan, se artikler i Verdal Historielags Årbok 1 982, s. 88, og Årbok 2004, s, 2 1 1 .
2 homestead [houmsted] [eng., eg. 'hjem, boplass'), i USA navn på små jordeiendommer, som har særskilt lov
beskyttelse. Ved en forbundslov av 1 862 fikk enhver som var amerikansk borger eller hadde søkt borgerrett,
på visse vilkår rett til å få gratis av Unionens jord et areal på 1 60 acres (647 dekar). Etter 5 år fikk nybygg
geren full eiendomsrett til sitt homestead. (Kilde: Store Norske Leksikon).
; Opplysnmger fra Gunn Marslett, Hemmestad, Borkenes i Kvæfjord (etterkommer av Ole Mikkelsen).
4 Kilder: Bygdebok for Sparbu og Ogndal, "Hodalsætta", kirkeregnskap for Vinne kirke.
5 Kilde: Nordre Trondhjems Amtstidende.
4 Kilde: Johan Weisæth: Litt om fanejunker Arnoldus Andreassen Moxness og hans etterslekt. Utgitt 1 977.
7 Jfr. skifte 4.8.1899.

----
155 H&FIS-A
----
INNDALSGARDENE

----
156
----

----
157
----

----
158 H&FIS-A
----
INNDAL VESTRE
GNR. 222
Innddl Vestre 1929. Foto. Henning Andersson
Gården er også kak Inndal nedre, og i lokalmiljøet brukes mest "Nistu'".
Eierforhold:
Kronen ble eier av gården rundt 1650. Men i 1728 kjøpte rektor mag. Nils Krog den
for 71 riksdaler og fikk skjote 22. juni 1731. Gården ble nå propnetærgods, og fra
1763 ble den og de to andre Inndalsgårdene deler av Værdalsgodset, seinere A/S
Værdalsbruket, og tilhørte dette fram til Verdal kommune solgte bruket i 1912. Da
ble gården med et tilliggende skogareal og husmannsplasser unntatt fra salget.
Grensene ble fastsatt ved skylddelingsforretmng av 31. oktober 1914. Kristoffer
Mikalsen Indal kjøpte så gården av Verdal kommune i 1918 for kr 8000,-, skjote dat.
22. april 1922.
I gammel tid hadde gården, sammen med Inndal mellem, seter på Indals-Feren,
som lå ved Indalsbekken i sørenden av Kråkfjellet. Seterdrifta opphørte rundt 1800.
Sommerfjøset lå utpå "Nistuemnan", nesten ved eiendomsgrensa mot Garnes.
Den "gamle" Jamtlandsvegen, som var ferdig i 1798, gikk gjennom gardsplassen
på Inndal vestre fram til 1865, noe som førte til stor gjennomgangstrafikk av jamter,
og som på de andre Inndalsgårdene var det jamtstaller på gården. En bit av denne
vegen er fortsatt adkomstveg til gården.

----
159 H&FIS-A
----
1
* ,
iÅ\
•
1
\ \ J /
I i AVSL
T i I'
På hengebrua over Inna nedenfor Nistu (Inndal vestre) i 1923. F.v. Oline Garberg med melkespann, gutten i mid
ten er Ivar Indal, og til høyre Ingeborg Indal på Inndal øvre med melkemugge. Bak skimtes så vidt Erling Garberg.
I bakgrunnen til høyre Nistu'. Det lille huset til venstre er Nistusmia. Bildet er tatt av Anton Stornes, som var på
besøk fra Amerika.
Etter unionsoppløsninga i 1905 var et infanterikompani stasjonert på gården som
grensevakt i de spente septemberdagene før Karlstadforliket var bragt i orden.
I 1920 ble det bygd hengebru over Inna like sør for gården. Før den tid måtte folk
og varer fraktes over elva i en kasse som hang i en lauparstreng, eller stake seg over
på flåte, dersom vannføringa i elva ikke var så lita at de kunne vade over. Ved Reiren
var det vadested over mot Inndal østre. Lauparstrengen eksisterte allerede før 1900.
Det går fram av referat fra møte i herredstyret 17. desember 1900, der det ble bevil
get fem kroner pr.år "indtil videre" til vedlikehold av lauparstrengen ved Inndalen.
Hengebrua ble åpnet 6. juli 1920, og det ble omtalt i lokalavisa på følgende måte:
En kabelbro er bygget over Inna ved Indalen. Den blev tat i bruk tirsdag den 6te juli.
Som prøve paa broens bæreevne stod 30 voksne mennesker paa den. Broen er bygget
av hr. Martin Sagmo, Vuku. Av de 6 kabelbroei; som er bygget i Verdalen, er broen
ved Indalen den sværeste. Den har kostet 4000 kroner

----
160 H&FIS-A
----
Hengebrua gjorde tjeneste til den ble ødelagt av storm i 1958. Den ble avløst av den
nåværende vegbrua lengre vest året etter, og først da ble det mulig å komme over til
sørsida av elva med bil.
Fra 1787 og fram til i dag er registrert 9 brukere/oppsittere på gården:
Ando Nilsen Indal (1760-1832) og Marta Olsdatter (1763-1848)
Ando Indal var født på gården i 1760 som sønn av den fornge brukeren Nils Andosen
Indal (Follo) og kone Mant Bårdsdatter.
I 1787 fikk Ando bygselbrev av Johan Widerøe Thonning, som da var gårdeier.
Bygselbrevet lod som følger:
"Jeg Johan Widerøe Thoning, gjør hermed vitterligt:
at have stædet og jæstet, ligesom jeg hermed stæder, bøxler og jæster til Corporal
Andohr Nielssøn Indahlen 1 Øre 8 Mkl: Landskyld og Bøxel, samt aparta Bøxel 10
Mkl: uden Landskyld udi Gaarden Indahlen, i Wærdahls Fogderie og Ditto
Præstegjeld heliggende, og hvorafhan Bøxelen, ifølge Loven, til mig betalt kaver; Thi
skal han for Livets Tid ny de, bruge og besidde bemeldte 1 Øre 18 Mkl: udi bemeldte
min Gaard Indahlen med de dessen til- og underliggende af Ager og Enge, Skov og
Mark, intet undtagen som denne Gaards Deel tilligger og af Gaardens fornge Beboer
Niels Indahlen været brugt og Gaarden med Rette tilligge bør, imedens og al den Stund
han deraf aarligen og i rette Tid betaler de Kongelige Contnbutioner; yder sin
Landskyld i rette Tiid; kolder Gaardens Huuser med Gjærder udi forsvarlig Stand,
Hævd og Rydning; rydder og forbedrer Jorden; forsvarer dens Lejemaal; Skoven ei til
Upligt hugger eller forhugge lader; ingen Huusmænd eller Inderster indtager uden
min Tilladelse; iche Høe eller Halm fra Gaarden bortsælger, og ellers i alle Maader
udviiser Hørighed og Lydighed, skikker ogforholder sig, som Loven enhver Leilænding
foreskriver; Ligesom han og, ved Publication af denne Bøxelseddel, betaler til
Tronhjems Tugt- og Verk-Huus 18 s; Alt under denne hans Fæstes Forbrydeise. Til
Stadfæstelse udgives denne Bøxelseddel under min Haand og Seigl-
Tronhjem, den Bde Februarii 1787.
Joh: W: Thonning. (L:S:)
Jeg tilstaaer hermed, at have imodtaget Bøxelseddel af samme Indhold, hvilken jeg
lover med al Hørsomhed udi eet og alt at efterkomme. - Thjem, den Bde Febr: 1787.
A: Indahl, Corporal ved det Sneeaasiske Compagnie
Like etter ble han nok forfremmet, for Ando titulerte seg som sersjant da han ble gift
i 1789 med Marta Olsdatter Sør-Steine, f. 1763. Hun var datter av Ole Olsen Sør-
Steine (fra Melby) og kone Gollaug Olsdatter.
For de brede lag er Ando Indals navn i ettertid mest kjent som forfatter av visa om
Garnesmordet, og lokalt også som fadder til en veg i byggefeltet i Garnesmarka.
Mindre kjent er det kanskje at han i tillegg til at han var gårdbruker, også hadde andre
verv og oppgåver. Han var som nevnt militærutdannet, og som befalingsmann var han
i tjeneste under "kommandotida" 1807-1814.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
161 H&FIS-A
----
De fleste av Værdalsgodset skiftende eiere bodde i Trondheim, men hadde full
mektiger eller "tilforordnede", som de ble kalt den gang, i Verdal. På Thonnings tid
var Ando Indal en slik tilforordnet, og kanskje var han ikke så populær hos de andre
leilendingene i bygda av den grunn. Et eksempel på dette skulle gå fram av følgende
brev fra fra Ando til Thonnings fullmektig i Trondheim, Roshauw, levert under et
besøk i Trondheim i 1804:
Welædle Hr. Roshauw.
I dag tør ieg ey lade nogen mig se udi Hr Thonnings gaard i Byn, men ieg f ordlister
mig nu at lade mig anmeldejor Dem med disse Enfoldige Linier om Dem kunde for
høre hos Deres Herre at ieg kunde jaa saa mange Tønder Korn at ieg kunde hiælpes
til Udsæd og ved min Hjemkomst lade same forby tes ofTndenlandsk Korn. Skulde ey
saadant kunde ske maa ieg sige som tilforn det er mig ey mer mulig at stride for mit
fattige Huses tilstand mer. Dog Gud ske tak ieg er ey yderligere komen udi nogen
Mands Bog saa ieg komer vel ganske vel derifrå. Men forbandet være alle onde
Menesker som har dene Gangforvoldet mig stor bekømringer denne Gang: faar ieg
et übestemt Svar enten muntlig (uleselig). Deres umage skal aligevelfor
skyldes.
Den Mandfra Sul som agter at bøxle Østergaard maa ey slippe ifrå lettere end 150
men ieg haaber Dem lader mine ord og navn forties. ieg haaber nu denne gang at
tale muntlig med Dem om mange ting. forlad min enfoldige Skrift denne gang paa
dette Sted.
Deres underdanigste samt pligtskyldigste tilforordnede.
A. Indahl.
Trondhjem den 29 Martti 1804.
Skrivet viser kanskje også at Ando Indal allerede da sto seg dårlig økonomisk. Av for
skjellige årsaker såtte han seg i stor gjeld som han sleit med hele livet. Et eksempel
finner vi i pantebok litr. D (1800-1812) for Stjør- & Verdal sorenskriverembete, fol.
284:
Jeg underskrevne Andoe Nielsøn Indahlen tilstaar og herved giør bekiendt: at da Hr:
Major Elling Lyng under 25de Februarii sistledende ved Lovlig Executions Forretning
efter Nams Dom for 118 rd 3ort, haver erholdet udlæg i følgende mine Løsøre-
Effecter paa Gaarden Indahlen nemlig: 1 tre Etage jern Kakkelovn med Træefod og
jern Rør i Daglig Stuen, 1 toe Etage jern Kakkelovn med Træefod og jern Rør i Side-
Kammeret, 1 toe Etage jern Kakkelovn med Træefod og jern Rør i den østre Stue, 1
Kaaberkiedel 2 Bpd: 22 Mark; 1 Do 1 Bpd 14 Mark; Samt 11 skriver elleve Kjør; og
Velbemelte Hr Major Lyng efter min Anmodning, i min nu trængende Forfatning
haver overladt mig til brug disse ham udlagte Effekter og Kreature;
Saa er det jeg herved tilstaar at være Hr Major Lyng skyldig forbemelte 118 Rdr
3ort, samt for denne Obligations Bekostning, som han har betalt, 3 Rdr 12 skil:
Tilsammen et Hundrede, Tyve og en Rigsdaler tre Ort tolv Skilling hvor af jeg, til de
Tiider Plakaten af 13de Martii 1782 befale svare Lovlig Renter 4 proCento aarlig,
INNDALSGÅRDENE

----
162 H&FIS-A
----
fra Executions Dagen den 25de Februarii sidstleeden.- Til Sikkerhed for denne
Summa med paaløbende Renter, pantsætterjeg til Hr Major Lyng med første Prioritet
forestaaende Specificerede og til ham ved Executions Forretning udlagte Fffecter og
Kreature, Ligesom ]eg og herved forbinder mig til hvad leg inden Executions
Forretmngen har vedtaget: At Pantet i Ulykstdfælde bliver for min Regning, og der
som nogen af de her Pandtsatte 11 Kiør skulle frakomme, skal Hr Major Lyng have
Adgang til Sin Betaling i de øvnge, indtil det her benævnte Antall saavelsom til hvad
viiderejeg der eller eiendes vorder-
Tillige forbinder mg mig at betale Capitalen med paaløbne Renter efter sex Ugers
foregaaende Opsigelse fra en af Sideme, og dersom fuld Betaling ikke skeer efter at
'denne Opsigelses Tid er udløbet, giverjeg herved Hr Major Lyng frie Raadighed uden
videre Søgsmaal at stille Pantet til Auction paa min Bekostning og der af giøre sig
betalt.-
Bekræftes under min Haand og Signet samt 2de Maznds Undersknvt til Vitterhghed.-
Moe den 26de Martii 1805.- A. Indahlen.
Til Vitterlighed underskriver Ole Baarsøn Hage m:p:P: (LS) Jacob Balgaard (IS)
Økonomien ble sikkert ikke noe beclre da Ando i 1806 mistet de tre hestene sine av
en smittsom sykdom, jfr. utskrift av tingbok (justisprot.) nr. 22 (1803 -1807) for
Stjør- og Verdal sorenskriverembete; fol. 342:
Aar 1806, den 15de Augusti, blev det ordinære Sommer- Sage- og Skatte-Ting for
Wærdalens Tinglaug, Dagen derpaa, den 16de Augusti, continuerede Sommer- Sage
og Skatte-Tinget for Wærdalens Tinglav Afskediget Segiant Andohr Ingdahl, mødte
for Retten og tilkjendegav, at han imellem lde April og 13de Maji dette Aar havde det
bedrøvelige Uhæld at miste hans ejende 3de Brugsheste, hvoraf de 2de kostbareste
kreperede af sig seiv, men den 3die og ringeste Hest maatte han lade ihjælskyde, saa
som han var forvisset om, at den ellers, ligesom de 2de førstbenævnte Heste, havde
kreperet af sig seiv Komparenten fremstillede i Hensigt til et lovhgt Tingsvidnes
Erhvervelse de 2de goede Gaardemænd, nemlig hans Naboer Elling Pedersen Ingdahl
og Peder Pedersen Ingdahl, hvilke han begjærede maatte under Eed forklare, ej ale
ene Maaden eller Aarsagen hvorfor at bemældte 3de Heste bleve ham berøvet, men
og hvad de ansaae enhver Hest i sær at være væra, altfor at Komparenten kan erhol
de den ham efter det Anordnede tilkommende Godtgjørelsefor det lidte Tab, der saa
megetmere varføleligt og betydeligt da Tabet blev ham tilføjetjust ved den Aarets Tid,
da hans ej übetydelige Vaaraansdrivt stoedfor Haanden.
Derhos tilkjendegav Komp. videre: at han ej har kundet tilveiebringe den befalede
Attest fra vedkommende Dyrelæge i den Tid Ulykken indtrefte saasom ingen saadan
var atfinde ved bemældte Tid.
De fremstillede 2de Vidner bleve betydede Eedens Vigtighed, den de før var velvi
dende, desuden advarede om at vidne efter deres Samvittighed og bedste
Overbevusning, hvilket de lovede og bekræftede med deres korporhge Eed efter Lovens
Eorskrivt, og hvorunder de forklarede:
Som nærmeste Naboer til Sergeant Ingdahl og forbunden med denne i daglig
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
163 H&FIS-A
----
Omgang, vare Vidnerne meget i hans Huus især imellem den 7de April og 13de Maji
d: A:, saasom de vare vidende at de 3de Heste Sergiant Ingdahl var ejende og hvor
aj den eene var en Hoppe, alle havde bleven bejængte med en vis Sygdom, derfore
kom Vidnerne meget übekjendt og farlig, eller smitsom, og de saakaldede Snive,
havde den Formeening at det maatte være den saasom Hestkreaturene vare opsvul
mede og havde faaet endeel store Knuder i Kjødet, især i Brystet og ellers nogle min
dre tilgrændsende Knuder over den øvrige Krop, ligesom blev Sergiant Ingdahl berø
vet først en Lysbrun Hest, 15 a 16 Aar gammel, som Vidnerne anseer i det mindste
værd 33 a 34 Rdr, dernest en mørkbrun Hest Celler Vallak, ligesom den først
bemældte:) der var 7 Aar gammel ogfuldkommen værd 40 Rdr, hvilke 2de Heste kre
perede i Stalden, og endelig en sort Hoppe, 8 Aar gammel taxeret til 35rdr, der, i deres
Nerværelse blev ihjælskudt efter at de havde befunden Samme, ligesom de 2de før
ste, færdig at krepere at sig seiv. Enhver Gang Vidnerne inden omforklarede Tid,
besaae Hestkreaturene ansaae de det for en reen Umuelighed at anvende nogen nyt
tig Kuur til Sygdommens Udryddelse og de have ladet sig berette af Ingdahl at den
antagne Dyrelæge her i Egnen da var fr av ærende i andre Egne. Tillige bekræftede
Vidnerne at alle 3 Hestene bleve - dog Huden aftruken - nedgravne i Jorden ihvor
vel man endda havde den kolde Aarets Tid. Og hvad Sergiant Ingdals oeconomiske
Forfatning angaar, da erklærede de: at Uhældet blev dobbelt ynkværdigt, ved det at
hans Armod og Fattigdom findes vitterlig over det heele Præstegjeld.- Videre havde
Vidner ej at forklare, men de bleve demmitterede og hvorefter Ingdahl begjærede det
Passerede beskreven meddeelt.-
Da Ando døde i 1832, var boet hans grundig fallitt, med en underbalanse på 226 spe
sidaler og 3 skilling.
Etterkommere:Samme år som han ble gift, hadde Ando en sønn utenfor ekteskap
med Beret Andreasdatter Guddingsvald (Lunden), f. 1756:
B°. Andreas, f. 1789. Han vaks opp hos mora, som ble gift med Bård Jensen
Guddingsvald i 1792, husmann under Lunden. Andreas ble gift i 1813 med
Petronella (Nella) Pedersdatter Guddingsvald, f. 1 788. De var husmannsfolk under
Guddingan (på Brubakken) og hadde ei datter:
Cl. Beret Marta, f. 1815 på Melbyvald. Gift i 1847 med Anders Olsen Sør-
Ando og Beret hadde åtte barn, alle født på Inndal vestre
Bl . Marta, f. 1 789. Marta var ugift, men hadde to barn. Hun døde hos sønnen Elias
Olsen i Sor-Steine i 1863.
Cl o .Elias Olsen, f. 1809 Inndal vestre. Faren var Ole Larsen Skavhaug på
Skavhaugg nedre. Elias, som kalte seg Skavhaug, ble gift i 1 830 med Anne
Marta Kristoffersdatter Steine, f. 1 804 i Holmen, datter av Kristoffer Olsen
Holmen og Annejonsdatter. Elias var gårdbruker i Sør-Steine fra 1 835 til han
døde i 1 866.

----
164 H&FIS-A
----
C2°.Beret Olsdatter, f. 1817 på Inndal vestre. Også her ble Ole Larsen
Skavhaug, som da var en gift mann, innsatt som far, men protesterte mot far
skapet (se mer om dette under Skavhaugg nedre). Om Beret kan her nevnes
at hun i 1 843 fikk sønnen Sivert Olsen med Oie Arntsen på Inndal mellom,
og i 1 849 ble hun gift med gårdbruker Andor Mikkelsen på Skavhaug øvre
og fikk sju barn med ham. Se mer om dem der.
Beret, f. 1790. Hun ble gift i 1816 med sersjant John Mathisen, f. 1781 på
Melen, sønn av Matias Steffensen Melen og hustru Johanna Johnsdatter Midt-
Hellan. De fikk seks barn. John Mathisen døde i mars 1 838, det står i kirkeboka
B 2
at han ble funnet ihjelfrossen på vegen. Det er fortalt at familien bodde på
Rotmoen på denne tida, og at John fraus i hjel da han var på heim etter et drik
kekalas på en av Inndalsgårdene. Han ble funnet i vegsvingen vest for Rotmoen.
Beret døde som legdslem i Breding i 1 878.
Beret hadde et barn før de ble gift:
Cl ° Ole Gundersen, f. juiaften 1 809 på Inndal vestre. Faren var reservekorporal
Gunder Dehli fra Snåsa. Dette var som kjent i den såkalte "Kommandotida",
og det er da nærliggende å anta at soldaten var yrkesbror av Ole Larsen
Skavhaug. Ole fikk attest til Overhalla i 1853, som tjener på Ålhus. Siden
ukjent.
Og Beret og John Mathisen fikk seks barn:
C2.Jonetta, f. 1816. Hun ble konfirmert i 1832 og gift i 1851 med Elling
Haldorsen Sehm, f. 1823 på Råa, d. 1908 på Fleskhusvald. De var hus
mannsfolk bl. a. på Nordbakken under Fleskhus lille, der Jonetta døde i
1 861 . De hadde et barn i lag allerede i 1 847, og fikk to barn etter at de
ble gift.
C 3. Marta, f. 1818. Hun ble gift i 1 847 med John Iversen Ekren, f. 1816. De
var husmannsfolk på Ekersveet og Lundskinvollan og hadde sju barn. John
døde på Ekrenvald i 1898, mens Marta døde i Fara i 1910.
C 4. Andreas, f. 1821. Han ble gift i 1847 med Karen Halvorsdatter Indal, f.
1823 på Melbyvald. Hun var datter av Halvor Pedersen Melby og kone
Sigrid Larsdatter Inndalsvald (Bergstua). De var inderster på Sneppen under
Inndal meilem i 1865, og husmannsfolk uten jord på Kvelstadmelen i 1875.
Andreas døde på Kvelstadmelen i 1890. I 1900 bodde Karen i
"Karenstuggu" ved Kvelstad, og døde på Kvelstadnesset i 1919. De hadde
sju barn.
C 5. Mikal, f. 1 826. Mikal var ugift, og der er anført at han var "noget sindssvag
fra barndommen". I 1 865 var han gårdskar i Lundskin, i 1 875 bodde han i
Vester-Guddingan på fattigkassens regning (da har han fått betegnelsen "tul
ling"), i 1 891 var han på legd i Reppe, og da han døde i 1 894, bodde han
i Mønnes, men døde på Levanger sykehus av dysenteri.
C 6. Nikolai, f. 1830. I 1849 flyttet han til Trondheim under navnet Nikolai
Johnsen Levring, så han var antakelig tjener i Levringan før han reiste ut. I
1856 ble han gift i Trondheim domkirke med Ingeborg Magdalene
Johannesdatter Carlvig, f. 1816. Nikolai koller seg Johnsen Mathisen ved gif-
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
165 H&FIS-A
----
termålet. 1 865 bor kona hos sin mor på Øvre Boklandet (se nedenfor) under nav
net Malene Mathisen, men det er ukjent hvor Nikolai holder til akkurat da. Men i
1 875 finner vi dem i Prestelv i Nord-Varanger, og Nikolai er fabrikkarbeider. Som
tjenestepike har de ei jente fra Verdalen - Liva Eriksdatter, f. 1 840 på
Hallemsvald. Hun har fått attest til Vardø i 1 876. Så vidt vi kan se hadde ikke
Nikolai noen etterkommere.
C 7. Marit, f. 1 835, d. 1 908 i Tromsø. I 1 863 er hun meldt flyttet til Trondheim,
og i 1 865 er hun tjenestepike hos enke, handlerske Karen Karlvig på Øvre
Boklandet 64. Sammen med Marit bor også hennes fire år gamle datter
Marie Berntine Dahl, f. 1861 i Trondheim.
Før hun ble gift hadde nemlig Marit to barn. Det første barnet til Marit var
Johan Martin Agesen, f. 1 854 i Breding. Faren var Age Jeremiassen Mønnes,
seinere Skavhaug. Johan Martin bodde hos faren på Skavhaugg i 1 865 og
tok også Skavhaug som slektsnavn. Vi finner ham igjen som gårdbruker på
Holmsveet vestre og Lyng mellom østre (se mer om ham under Skavhaugg
nedre og i "Heimer og folk i Stiklestad"). Faren til Marie Berntine Dahl var ser
sjant Lars Eilertsen Dahl, ytterligere data på på ham er ukjent.
Marit ble gift i 1 874 med bryggemann og enkemann Georg Theodor
Johansen, Tromsø, f. 1 829, og de fikk to døtre, Oline Georgine og Karen,
begge født i Tromsø. I 1 875 bor de i Bakkegaten 65 i Tromsø.
I 1 900 losjerer Marit i Storgaten 65 b, Tromsø, sammen med døtrene Marie
Dahl, som er ugift lærerinne, og Oline Johansen. Marit er oppført som gift,
men mannen mangler, og hun forsørges av dattera Marie, det tyder på at man
nen ikke lenger lever. Dattera Karen Johansen, f. 1 877, ble for øvrig gift i
1 898 med en utflyttet verdaling; garvermester Peter Andreas Olsen Næsvofd,
f. 1868 på Verdalsøra. Han var sønn av strandsitter og fisker Ole Ellevsen
Mikvollvald og kone Beret Taraldsdatter Næstvold, og flyttet til Tromsø i 1 890.
Der overtok han garveriet til sin morbror Petter Andreas Taraldsen Næsvold, f.
1827 på Nestvold. I 1900 bodde de i Nordre Strandgate, Tromsø. De fikk
fem barn og har stor etterslekt i Tromsø. Mannen døde i 1932 og Karen i
1956.'
Ole, f. 1792. Han ble gift i 1 849 med Beret Olsdatter Solberg, f. 1 807. Neste
bruker.
Nils, f. 1794. Han ble gårdbruker på Hellem på Røra og ble gift med Elisabet
Hansdatter, f. ca. 1792.
B 5
Lars, f. 1 797. Vi veit ikke så mye om Lars, men av div. rettsprotokoller går det fram
at han tjenestegjorde i fem år som ridende jeger ved Sneaasenske kompani og
deretter i seks år som landvernssoldat. I 1 826 ble han arrestert og tiltalt for for
brytelse i Trondheim. Dette går fram av en rettssak dette året, der Lars rett nok bare
var innkalt som vitne. Hva forbrytelsen hans bestod i, er ukjent. Men i 1 837 ble
han dømt ti! åtte måneders straffarbeid i Trondhjems tukthus for heleri. Når og hvor
han døde, er ukjent. Han var trolig ugift, men hadde en sønn utenfor ekteskap:
Olaus, f. 1 825 på Stiklestad. Mora var Marit Larsdatter. Ingen opplysninger ellers.
Marta Andrea, f. 1799, d. 1800.
Bo

----
166 H&FIS-A
----
87. Sirianna, f. 1799, tvilling med Marta Andrea. Hun ble gift i 1821 med Peder
Pedersen Indal, f. 1792, bruker på Inndal mellem (se mer om dem under denne
gården).
88. Bård, f. 1 806. I likhet med to av brørne sine kom også Bård på kant med loven,
og sonet dom i Trondhjems tukthus i 1 832. Forut for det hadde han to barn med
Inger Paulsdatter Rosvoll, som vi savner opplysninger om. Det første barnet, dotte
ra Marta Andrea, ble født i 1 828. Hun ble gift i 1 853 med Lorents Johannessen
Bjartnesvald. De var brukere i Bjartnesmarka fram til Verdalsraset i 1 893. Da ble
husene omflødd av leire og ødelagt, og de flyttet til Tinden. De bukte Stenersen
som etternavn. Det andre barnet, sønnen Johannes, ble født i Asen i desember
1 829 og døde også der i januar året etter. Bård døde ugift på Inndal vestre i
1833.
Etter at Ando var død, hadde enka Marta Indal gården fram til hun døde i 1848, men
det var trolig sønnen Ole Andosen som dreiv den.
Ole Andosen Indal (1792-1870) og Beret Olsdatter (1807-1872)
Ole Andosen Indal var den eldste sønnen til Ando Indal. Han dreiv trolig gården
allerede fra den dag faren døde, seiv om det ved skifte etter mora i 1848 ser ut til at
det er henne som har stått som bruker i navnet til hun døde. I likhet med tre av sine
søsken måtte også Ole sone straff i Trondhjems tukthus for lovbrudd. Han levde som
ungkar til i 1849, men da ble han gift med Beret Olsdatter Solberg, f. 1807 på Solberg
av foreldre Ole Johansen Solberg og kone Malena Andersdatter.
I 1859 overlot Ole Andosen bygselen av gården til Olaus Olsen Folioen og ble kår
mann. Han døde på Inndal vestre i 1870 og Beret samme sted i 1872. De hadde ei
datter:
81. Anne Marta, f. 1851 på Inndal vestre. Etter at foreldra var død, flyttet hun til
Solberg og var tjener hos onkelen til mora, Martinus Solberg, og bodde der både
i 1875, 1891 og 1 900. Hun døde ugift på Hestegrei i 1 925, som Anna Marta
Hestegrei.
Olaus Olsen Lyng (1824-) og Beret Pedersdatter (1822-1872?)
Olaus Olsen var født i 1821 på Follo av ugifte foreldre Ole Larsen Follo og Anne
Knstoffersdatter. Han var tjener på Lyng da han ble gift i 1848 med tjenestejenta på
gården, Beret Pedersdatter Lerfald, f. 1822 på Leirfall. Hun var datter av Peder
Pedersen Lerfald og kone Ingeborg Ellmgsdatter, som. var husmannsfolk på Sørmarka
under Leirfall vestre.
Olaus og Beret var inderster på Nord-Lyng til de ble bygselfolk på Inndal vestre i
1859. De fikk åtte barn, og var på gården fram til 1867, da bygselen ble overtatt av
Johannes Hagensen.
Familien har flyttet fra Verdalen til Øvre Stjørdal og bosatt seg på Boraas i Hegra.
Utflyttinga er registrert her 28.12.1874, men i mnflyttingsprotokollen i kirkeboka for
Nedre Stjørdal er det i 1875 innført at hele familien flyttet til Haabet i Nedre Stjørdal
HEIMER OG rOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
167 H&FIS-A
----
i 1872. I protokollen ser det ut å være tilfoyd at Olaus er enkemann, og kona Beret
er overstroket, så hun må da være dod mellom 1872 og 1875. Ved folketellinga 1875
bor Olaus og fem av barna samt mora hans på Haabet. Han benevnes som forpakter,
og yngste dattera Sofie står for husholdet. Etterpå har vi ikke funnet noe mer om
Olaus.
Barna:
81. Anna Otelie, f. 1848 på Nord-Lyng. Gift i 1878 med bakermester Albert
Kristoffersen, f. 1 828 på Hitra. I 1900 bodde de på Stokmoen i Stjørdal med tre
barn.
82. Juliana Paulina, f. 1850 på Nord-Lyng. Konfirmert i Vuku i 1866 som Juliane
Pauline Indal. Av kirkeboka for Nedre Stjørdal går det fram at hun ble gift i 1 875
med landhandler Sivert Danielsen Bang, f. 1 848 i Nedre Stjørdal. Hun døde i
februar 1 898. De bodde på Ole Vigs Minde.
83. Marie Birgitte, f. 1851 på Nord-Lyng. Konfirmert i Vuku 6. oktober 1867 som
Maria Birgitha Indal. I konfirmasjonprotokollen er tilføyd: Stordalen. Att. 25/12-
74.
84. Elen Kristine, f. 1 854 på Nord-Lyng. Konfirmert i Hegra, men ellers ingen opplys
ningen
85. Sofie Margrete, f. 1 856 på Nord-Lyng. Konfirmert i Hegra, og i 1 875 er hun hus
holderske hos faren. I 1891 bor hun i Trondheim, g. m. oppsynsbetjent Anders
Larsen Tasknes, f. 1 854 i Surnadal, og de har to døtre da.
86. Bernt Oluf, f. 1 860 på Inndal vestre. Død der i mars 1 866.
87. Anna Oline, f. 1863 på Inndaf vestre. I 1900 bodde hun hos søstra Anna på
Stokmoen og kalte seg Oline Lyng, og var offentlig understøttet. Hun døde i 1 909
av epilepsi. I kirkeboka er hun oppført som sinnssyk.
88. Bernt Oluf, f. 1866 på Inndal vestre. Oppkalt etter sin avdøde bror. Bodde hos
faren på Haabet i Stjørdal i 1 875. I 1 892 utvandret han til Chicago, og ble gift
der med norskfødte Gjertrud. De hadde to barn. Se Skogn XII, s. 1 95. Han hadde
en uekte sønn iTrondheim:
C 7. Georg Albert Lyng, f. 1 886, d. 1 970, murmester, g. m. Brita Henny Lundin.
Einar Musum skriver i Verdalsboka bd. V at Johannes Hagensen fra Frol bygslet går
den i 1867 og hadde den i to år. Men det er neppe den rette Johannes Hagensen han
nevner. Ut fra opplysmnger som er kommet fram i seinere tid, synes det som det er
Johannes Hagensen fra Bruplassen under Rmdsem i Vinne som var på Inndal vestre
i de åra. 3
Denne Johannes var født i 1821 på Haug av ugifte foreldre, enkemann Hagen
Paulsen Rosvold og Magnhild Embretsdatter Haug. Faren var forovng født i 1790 på
Sundlo, Skogn, og ble gift i 1816 med Anne Olsdatter Prestegard, f. 1791. Hun døde
allerede i 1817 etter at de hadde fått dattera Gurianna, født på Rosvold i desember
1816. Gurianna ble forøvng gift i 1836 med Lars Andersen Jøsås, og de var bygsel
INNDALSGÅRDENE

----
168 H&FIS-A
----
folk i Øster-Jøsås 1835-1848. Hagen Paulsen giftet seg for andre gang i 1830 med
Anne Pedersdatter Hallem, f. 1799, og de fikk sønnen Petter samme år. Familien flyt
tet i 1837 fra Hallemsvald til Nærøy prestegjeld, der de ble husmannsfolk på Indre
Laugsjøen (Nærøy Bygdebok, bd. V).
Mora til Johannes ble gift i 1824 med Peder Olsen Tromsdal, og de var brukere i
Tromsdalen søndre i noen år først på 1830-tallet og siden husmannsfolk under
Sundby, der hun døde i 1848.
Johannes Hagensen ble gift i 1846 med Hisabet/Lisbet Mortmusdatter, f. 1823 på
Øver-Sende, og de var husmannsfolk under Molberg, Balhall og Rindsem før de kom
til Inndal vestre. Etter det korte oppholdet på Inndal flyttet de tilbake til Vinne og ble
husmannsfolk på Olderbakken under Hallan mellom. I 1876 flyttet de til Bervrnvald
i Skogn og var husmannsfolk der til de utvandret til West Salem, Wisconsin, i 1883.
De kalte seg Hallan da de reiste, men i Amerika kalte de seg Indahl.
Lisbet døde i La Crosse, Wisconsin i 1899 og Johannes i 1911.
De hadde åtte barn:
Bl . Martin, f. 1 847 på Molbergsvald. Utvandret til West Salem, Wisconsin, i 1 870
som Martin Indal. Sammen med 268 andre utvandrere, av dem en rekke verda
linger, gikk han om bord i barken "New Brunsvick" i Namsos 1 2. mai og ankom
Quebec i Canada først den 28. juni. Om reisa står bl. a. følgende å lese (over
satt fra eng.) på den amerikanske nettsiden Norway Heritage.com: " Det var
utbrudd av meslinger og kopper (smallpox) om bord. Da skipet ankom karantene-
stasjonen på Grosse Ile, var 40 av
passasjerene syke og ble satt i
land. Det var en fødsel og fire
dødsfall under overfarten". Martin
ble gift i La Crosse i 1 890 med
enke Karoline Berg, f. 1858 på
Kvamsvald i Verdal. Karoline
hadde vært gift med Marius
Johansen Berg fra Nordbergsvald
(Kriken) og utvandret til La Crosse i
1882. De fikk ei datter i 1891.
Opplysninger tyder på at Karoline
døde allerede i 1 891 og at dotte
ra døde i ung alder, for Martin
bodde alene ved folketellinga i
Barken "New Brunswick", som Martin og Hans Indal
emigrerte med fra Namsos i 1 870. Her ligger båten
for anker på havna i Namsos.
1900, som farmarbeider hos broren Hans. Da han døde i 1920, bodde han hos
søstra Marta og svogeren Simon Berg, se nedenfor.
82. Hans Peter, f. 1 849 på Molbergsvald. Utvandret til West Salem sammen med bro
ren Martin i 1 870. Gift i La Crosse i 1 878 med Martine Johnsen Berg, f. 1 856
i Kvæfjord, som utvandret i 1877. Hans Petter Indahl, som han kalte seg i
Amerika, var farmer i Hamilton Town og døde der i 1911. Kona døde i 1927.
De etterlot seg fire barn.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
169 H&FIS-A
----
B 3
Ludvig, f. 1852 på Balhallvald. Gift i Alstadhaug kirke 1882 med Ane Caroline
Jørgensdatter Haadenvald, f. 1853. De utvandret sammen med foreldra hans i
1 883 og hadde med seg dattera Ida, f. 1 882. Ludvig Indahl var også farmer i
Hamilton Town, La Crosse. Han døde i 1926 og kona i 1928. De etterlot seg
fem barn.
B 4
Iver, f. 1 854 på Balhallvald. Iver utvandret i 1 888, og ble gift samme år med
Pauline Jørgensdatter, f. 1 856 i Skogn, som utvandret samtidig med Iver. Han var
farmer i Bums Town, La Crosse, og de fikk seks barn. Iver døde i 1 927 og Pauline
i 1938.
B 5
Beret Marta, f. 1 856 på Balhallvald. I desember 1 882 fikk hun dattera Inga Elise
i Skogn med oppgitt far, ungkar Johannes Gjertsen Fredrikkefryd. Barnet var med
da Beret Marta utvandret i lag med foreldra i 1 883. Beret Marta ble gift i 1 884
med Simon Johnsen Berg, f. 1 85 1 i Kvæfjord. Han var bror til kona til Hans Peter
Indahl og hadde utvandret i 1 877. De dreiv som farmere i Hamilton Town. I ekte
skapet var det sju barn. Mannen døde i 1936 og Marta i 1946.
Oluf, f. 1 858 på Balhallvald. Han var skomakerlærling i 1 875 og fortsotte i yrket
etter at han kom til Amerika. Han utvandret i 1 881 og dro med D/S "Argo" fra
Trondhjem 18. mai til Hull i England, og fortsotte med nytt skip fra Liverpool og
ankom Quebec i begynnelsen av juni. Han kalte seg Oliver Indahl i Amerika og
ble gift med ei norsk kvinne, Marie (Mary) Halvardsdatter, f. 1 865. De bodde ei
tid ved La Crosse, Wisconsin, men flyttet til Minneapolis, og ved folketellinga
1 91 0 er han gatearbeider i Minneapolis. De hadde fire barn. Oluf døde i 1 928
og kona i 1 948.
36
B 7
Guruanna, f. 1 860 på Balhallvald. Hun var den eneste i familien som ikke utvan
dret til Amerika. Det var tanken at også hun skulle reise, men kjærligheta holdt
henne tilbake. Hun ble gift i Trondheim med John Andreas Iversen Kjønstad, f.
1860 på Ytterøy. Han var smed og hovslager, og i 1900 bodde de på
Voldsminde i Trondheim og hadde seks barn.
B 8
Nikoline, f. 1 864 på Rindsemvald. Hun utvandret med D/S "Hero" fra Strinda
14. mai 1 884 under navnet Nikoline Hallan. I 1 888 ble hun gift i La Crosse med
John Edvard Ellingsen Nestvold, f. 1857 på Nestvollvald, utvandret 1886.
Mannen var snekker av yrke, men dreiv som farmer i Burns Town, La Crosse. De
kalte seg Nastvold i Amerika og hadde 1 1 barn. Mannen døde i 1927 og
Nikoline i 1954.
Etter at Johannes Hagensen flyttet fra Inndal vestre, var gården übebodd i to år, og
det var Ellev Olsen på Inndal østre som dreiv jorda.
I 1871 kom så Mikal Kristoffersen Aarstad dit som leilending.
Mikal Kristoffersen (1827-1890) og :) Beret Hansd. (1833-1870),
2> Guruanna Arntsd. (1832-1889)
Mikal Kristoffersen var født i 1827 på Kvernmoen og var sønn av gardmann Kristoffer
Ellevsen og kone Anne Ellevsdatter. Faren var gårdbruker på Kvernmoen østre fra ca.
1825 og på Arstad søndre fra ca 1840.
INNDALSGÅRDENE

----
170 H&FIS-A
----
Mikal ble gift i 1865 med Beret Hansdatter, f. 1833 på Overnessvald. Hun var dat
ter av husmann Hans Andersen og kone Maria Johannesdatter. Beret døde på Arstad
i januar 1870 etter at de hadde fått to barn, og et halvt år etterpå døde også det yng
ste barnet, dattera Hanna Mana på to og et halvt år. Mikal ble gift for andre gang i
1871 med Guruanna Arntsdatter Indal, f. 1832 på Steinsvald (Skansen). I dette ekte
skapet var det en sønn.
Mikal Kristoffersen var gårdbruker på Arstad søndre fra 1865 til 1871. Deretter
forpaktet han Inndal vestre (uten husmannsplassene Reiren og Krika) fram til han
døde i 1890.
I 1875 hadde Mikal 1 hest, 1 føll, 5 kyr, 3 ungnaut og kalver, 15 får, 8 geiter og 1
gris, og utsæden var på 1 tønne bygg, 4 tønner havre og 7 tønner potet.
Mikal døde som nevnt i 1890, 63 år gammel. Han var da blitt enkemann for andre
gang etter at Guruanna var død av magekreft året før i en alder av 57 år.
Barn:
Bl 1 . Kristoffer, f. 1866 på Arstad. Han ble gift i 1887 med Elenanna Ellingsdatter
Hjeldevald, f. 1865. Bruker fra 1891.
B2\ Hanna Maria, f. 1867 på Arstad. D.1870.
B3 2 . Anton Martin, f. 1875 på Inndai vestre. Gift med Beret Maria Ellingsdatter, f.
1871 på Kvelstadvald, d. 1955, datter av husmann Elling Johannessen i Bergstua.
Fra ca 1900 var Martin gårdbruker på Lykkens Prøve i Frol sammen med svogeren
Anneus Stornæs fra Stornesset, og i 1914 fikk han skjøte på halvparten av gården.
Fra 1912 var Martin også oppsitter på Statens Fjellstue (Kongsstua) på Karl Johans
veg etter Ole Arntsen og hadde denne jobben fram til 1918, da Karl Johans veg
og fjellstua ble nedlagt etter at nyvegen mellom Skalstugan og Sandvika var ferdig.
Se mer om familien der.
Martin Indal døde i 1968, etter at Beret var død i 1955.
Før de ble gift, hadde Guruanna sønnen:
B 4°. Anneus Johannessen, f. 1857 på Kolberg i Levanger landsogn. Se nedenfor
For å ta med folk utenfor familien som bodde på gården i 1875, kan nevnes enke
mann Åge Johnsen som var losjerende husmann og dagarbeider. Åge Johnsen hadde
tidligere vært husmann på Rotmoen og i Garlia. Kona hans, Karen Andersdatter, var
død i 1862. Åge flyttet seinere til Skavhaugg nedre og var inderst der da han døde i
1886.
Av folketellinga går det også fram at Gunanna Olausdatter Allmenningen var te
nestejente på gården i 1875. Hun var datter av rydningsmannen Olaus Olsen på
"Olaus-plassen", og som seinere ble husmann på Reiren. Gunanna flyttet siden fra
Verdalen. I 1900 var hun husholderske hos gårdbruker og landhandler Anton
Olaussen Grønlien i Grønka, Frol, og ble gift med ham i 1904. Hun døde i 1924 som
Gurianna Grønli.
HEIMER OG rOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
171 H&FIS-A
----
Anneus Johannessen (1857-1903)
Anneus Johannessen var født i 1857 på Kolberg i Levanger landsogn og var sønn av
Guruanna Arntsdatter Indal og Johannes Halvorsen Okkenhaug. Han er oppført som
leilending på Inndal vestre i 1891 og dreiv nok gården etter at stefaren Mikal
Kristoffersen døde i 1890 og fram til Kristoffer Mikalsen overtok i 1891, uten at han
hadde bygselkontrakt. Anneus ble leilending på nabogården Inndal mellem i 1896.
Han ble gift i 1897 med Marie Pedersdatter Stornæs, f. 1870 på Stornesset, men døde
allerede i 1903. Se mer om ham og familien under Inndal mellem.
I 1891 var Karen Arntsdatter, enka etter Ellev Johannessen Aarstad, tjener hos
Anneus. Karen var født i 1825 og var datter av Arnt Johnsen på Inndal mellem. Hun
ble gift i 1846 med Ellev Johannessen Garnes, f. 1815 på Arstad. De fikk tre barn (to
før de ble gift), men Ellev døde dagen før det yngste barnet ble født i 1847, og 22 år
gammel ble Karen sittende igjen som enke med tre barn fra null til fire år. I 1900 har
hun flyttet til sønnen Lornts Aarstad, og hun døde der i 1916.
Det gikk bra med barna til Ellev og Karen. Eldstemann, Lorents, ble leilending på
Arstad mellem, Johannes ble gårdbruker i Slapgarden søndre, og Elen Anna ble gift
med Ole Nilsen Suul og ble gardkone i Sulstua og siden fjellstuevertmne i Sandvika.
Kristoffer Mikalsen Indal (1866-1940) og Elenanna Ellingsdatter (1865-1949)
Kristoffer Indal var født i 1866 på Arstad og var sønn av tidligere bruker Mikal
Kristoffersen Indal og kone Beret Hansdatter. I 1887 ble han gift med Elenanna
Ellingsdatter, f. 1865 på Hjeldevald (Josveet) av foreldre Elling Larsen Hjeldevald og
kone Beret Marta Bardosdatter. Tolv år gammel kom Elenanna til Inndal østre som
gjeterjente, og hun ble der til hun ble gift med Kristoffer.
Kristoffer overtok som leilending på Inndal vestre 6. juni 1891. Kontrakten var
som følger;
Forpagtnings-Kontrakt
Den Værdalsbruget tilliggende gaard "Indal nedre" Mati: No 223, Løb No 306 aj
skyld revideret Mark9,l4 bortjorpagtes hervedjra 14de April 1891 aj til Christojjer
Mikalsen.
Forpagtningen gjælderjor Christojjer Mikalsen og nuværende kones levetid, når hun
i enkestand jorbliver, dette dogpå betingelse aj at nedenstående og omstående vilkår
i rette tid opjyldes.
Vilkårene erejoruden omstående:
At den årlige ajgijt, der er kr. 95,00-jem og nitti kr-erlægges inden hvert års udgang.
At der på gården ikke holdes gjeder eller modtages sådanne til havning.
Det bemærkes at de gården underliggende pladse ikke medjølger i jorpagtningen,
ligesom at et jordstykke på søndre side aj elven er jradelt gården og bortjorpagtet til
Ole Snippen.
Forøvrigt jorbeholdes grundeieren sig jagtretten, samt ret til at lade mageskijte jord
mot Øvre Indal, om så måtte jindes tjenligt, ligesom til at sløije de gjærder, der måtte
ansees overjlødige.
INNDALSGÅRDENE

----
172 H&FIS-A
----
Det bemærkes derhos at Jorpagteren Jorpligter sig til ikke at forrette nogenslags leie
kjørseljra Stats eller Bygdealmenningjor andre end Værdalsbruget.
Værdalen den 6te Juni 1891
for Værdalsbruget
Johan Getz (sign.)
Ovenstående kontrakt vedtages
Kristofer Mikkalsen Indahl (sign.)
Til vitterlighet:
Gustav Olsen (sign.)
Kristoffer Indal ble sjøleier da han kjøpte gården av Verdal kommune i 1918 for kr.
8000,-, skjøte dat. 22. april 1922. Den forutgående taksten på gården, avholdt
11.9.1917, var som følger:
I 1925 solgte Kristoffer en parsell av gården,
kalt Sætran nordre, gnr. 222, bnr. 5, til Paul
Sætran for kr. 225,-. Salget ble godkjent av her
redsstyret 27.8.1925.
"Krestafer Nistun", som han ble kalt i lokal
miljøet, var fram til 1936 også skogvokter ved
siden av å være bonde. Både yrkes- og sam
funnsmessig var han aktiv på mange felt. 1 1894
var han med på å stifte "Indakls Kvæg
avlsforening, der har til formaal at virke for et
bedre kvægrase ogfjøsstel inden distrigtet", og var
formann i foreningen 1894-97 og 1901-1912.
Han var også med og stiftet Inndal
Ungdomsforening i 1893 og var også dette
lagets første formann, og i flere tiår var han
aktiv i laget på forskjellige mater. Han var også
Mikal Kristoffersen indal (1887-1914)
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1940 - BIND A

----
173 H&FIS-A
----
Familie på Inndal vestre ca. 1910. F. v. Borghild, Elen Anna, Bjarne, Kristoffer og Einar. Sønnen Mikal mangler
på bildet. Eier av bildel: Ronald Inndal.
en ivrig skytter, og var formann i Kvernmoens skytterlag 1899-1901. I 1898 ble han
valgt inn i herredsstyret og satt der i tre år.
Barn:
81. Mikal, f. 1887 på Inndal vestre. Mikal Indal var utdannet underoffiser og gikk
også Mære landbruksskole. 11913 vikarierte han etter anmodning fra kretstilsynet
som lærer i Garnes skolekrets under lærer Johnsens sykdom. Men Mikal fikk tuber
kulose og døde allerede i 1914.
83. Einar, f. 1895 på Inndal vestre. Han ble gift i 1921 med Ella Johanna Karl
Iversdatter Flyum, f. 1899 i Flyan, datter av vegvokter Karl Iver Flyum i
Vaterholmen. Einar Indal kjøpte Stornesset i 1922 og ble småbruker der.
84. Borghild, f. 1901 på Inndal vestre. Hun ble gift i 1923 med Ole Olsen Høgli, f.
1 901 på Sneppen, foreldre Ole Martin Sneppen og kone Kristine Olausdatter. De
fikk frådelt jord av Inndal vestre og skapte sin egen heim på småbruket Kvistad (se
seinere).
Kristoffer Indal døde i 1940 og Elen Anna i 1949.
INNDALSGÅRDENE

----
174 H&FIS-A
----
Åtte unge damer samlet i Nistu'n ca. 1920. F.v. Borghild indal (Høgli), Oline Leirhaug (Carlsson), Inga Garli
(Olsson), Magna Garli (Kristiansen), Konstanse Garli (Indal), Ingeborg Vikvang (Kleven), Emma Vikvang (død
1924), Magnhild Garli.
Bjarne Kristoffersen Inndal (1904-1975) og Aslaug Akselsdatter (1914-1998)
Bjarne Inndal overtok gården etter foreldra i 1937. Han ble gift i 1941 med sin hus
holderske Aslaug Akselsdatter Stubbe, f. 1914 i Frol. Hun var datter av gårdbruker
Aksel Hansen Stubbe og hustru Henriette Pauline, f. Valberg.
Barn:
Bl 0 . Nils Arthur Olander, f. 1938, d. 1996. Sønn av Aslaug. Bosatt i Sverige. Gift
med Maj Britt Gullberg fra Offerdal. Ulike arbeidsplasser, sist i skiferverket i
Offerdal. De dreiv farsheimen til Maj Britt i Trången. To barn - Anna Britta, f.
1976, Elin Kristina, f. 1986.
82. Ronald, f. 1942 på Inndal vestre. Journalist. Gift med lærer Gretha Johansen fra
Frol, f. 1945. Neste brukere på Inndal vestre. En sønn - Sverre Bjarne, f. 1978.
Musiker (plateutgivelser, "Sjuende far i huset").
83. Ranveig, f. 1945 på Inndal vestre. Lærer. Gift med Dagfinn Wie, bru-ingeniør NT
Vegvesen. Bosatt i Steinkjer. Fire barn; Hallvard, Ragnhild, Åsmund og Tormod.
84. Brit, f. 1948 på Inndal vestre. Lærer, gift med bygningstekniker Aage Martin
Myklebust fra Nærøy. Fire barn. Brit og Aage Myklebust var i en årrekke i
Santalmisjonens tjeneste i Mali i Vest-Afrika. Men malaria og andre tropesykdom-

----
175 H&FIS-A
----
mer gjorde at de i 2006 flyttet tilbake til Norge og gjenopptok sine gamle yrker.
De bor på Inderøya. Fire barn.
Som gårdbruker var Bjarne Inndal kjent som en "hest-kar". På fritida skreiv han en
god del i lokalavisa og var gjennom livet bidragsyter i diverse jule-hefter, både med
dikt og prosa.
Bjarne Inndal døde i 1975 og Aslaug i 1998.
Eiere av Inndal vestre i dag er Gretha og Ronald Inndal.
Husmannsplasser:
Hvor langt tilbake i tida det har vært husmenn under Inndal vestre er ikke godt å
fastslå. Det ser ikke ut til å ha vært flere enn to plasser under gården - Knka og
Reiren, men de har vært bebodd allerede fra før 1800 og fram til idag. Begge plas
sene, som ligger på sørsida av elva Inna, er nå sjøleierbruk.
KRIKA (VIKVANG)
GNR, 222, BNR. 3
Kri ka. Flyfoto ca. 1960.
iNNDALSGÅRDENE

----
176 H&FIS-A
----
Knka var husmannsplass med jord ved folketellinga for 1801. I 1865 ble det fram
fødd 2 kyr, 5 får og 4 geiter på plassen, og utsæden var på l A tønne bygg, 1 Vi tønne
havre og 3 tønner potet. I 1875 var det samme 2 kyr, 7 sauer og 1 gris, 74 tønne bygg,
1 tønne havre og 4 tønner potet.
Heimen ble utskilt som eget bruk ved skylddelingsforretning av 31. oktober 1914
og gitt navnet Vikvang. Men den ble sjøleierbrak først i 1943, da Odin Vikvang fikk
skjøte.
Husmenn fra ca. 1800:
Anders Andersen (1754-1816?) og Ingeborg Pedersdatter (1752-1814?)
1 1801 var Anders Andersen og Ingeborg Pedersdatter husmannsfolk på Krika.
Anders var født på Levnngsvald i 1754, foreldre Anders Steffensen og Maren
Enksdatter. Ingeborg var født på Fossnesset i 1752, foreldre Peder Olsen og Ragnhild
Ottesdatter. De ble gift i 1775. Før de kom til Knka, hadde de vært i Grundan, på
Fossnesset, Ekrenvald og Nord-Stemsvald. Hvor lenge de bodde på Knka, eller hvor
de havnet siden, er uklart, men det kan være Ingeborg som døde på Kvellovald i
1814 og Anders som døde på Vinnesvald i 1816.
Etterkommere:
81. Maren, f. 1775 i Grundan, d. 1787.
82. Malena, f. 1779 på Fosnesset, d. 1793.
83. Ragnhild, f. 1783.
84. Anders, f. 1787 på Ekrenvald. Han ble gift i 1 81 0 med enke Kari Johnsdatter
Levring, som var enke etter Lars Nilsen Kvelstad, og som hun var gift med fra 1 803
til han døde i 1 807 på Levringsvald. Anders og Kari hadde ingen barn i lag, men
Kari hadde to fra det første ekteskapet.
Cl 1 . Anne Larsdatter, f. 1803 i Kvelstad. Hun ble konfirmert fra Nord-Steine i
1 820 og gift i 1 846 med Ole Kaspersen Holmen, f. 1 8 1 7 på Nordholmen
i Vuku av ugifte foreldre, dragon Kasper Eliassen og Maren Olsdatter Holmli
vestre. I 1 865 og 1 875 var de husmannsfolk på plassen Nilsstua under
Sende, men i 1 891 var de blitt fattigunderstøttet og bodde på Verdalsøra.
Ole Kaspersen døde i 1 897 på Malmo i Leksdalen, og Anne døde på
samme sted året etter. De hadde ingen barn i iag, men Anne hadde en sønn
før de ble gift- LorntsJohannessen, f. 1 831 på Nordbergsvald. Han kom til
Malmo i Leksdalen.
C2 1 . Nils Larsen, f. 1 805 på Levringsvald. Han ble konfirmert fra Kvelstad i 1 822
og gift i 1834 med Inger Eriksdatter, f. 1813 på Vistvald. De var hus
mannsfolk på Eklovald og fikk tre barn før Nils døde i 1845. Som enke
losjerte Inger i Ekloa både i 1865 og 1875, og da hun døde i 1890,
bodde hun på Trygstadaunet. Alle barna ser ut til å ha flyttet ut fra Verdal.
Kari døde før 1816, for da ble Anders gift på nytt med Marta Johnsdatter, f.
1 791, og de ble husmannsfolk under Mønnes. Marta døde allerede i 1 822 etter
at de hadde fått to barn. Hvor det til slutt ble av Anders, er ikke kjent. De to barna
var:

----
177 H&FIS-A
----
C3 2 . Ingeborg Andersdatter, f. 181 7 på Mønnesvald. Ingeborg hadde to, muli
gens tre barn før hun ble gift i 1 846 med Paul Sakariassen Sul, f. 1 809 på
Austgarden i Sul. Han var sønn av Sakarias Olsen og kone Kjersti
Paulsdatter. Paul og Ingeborg var husmannsfolk under Aust-Grundan og fikk
en sønn i iag. De kalte seg Grunden da de utvandret til Minneapolis,
Minnesota i 1 874.
C4 2 . Johannes Andersen, f. 1821 på Mønnesvald. Konfirmert i 1839 fra
Holmesvaldet som Johannes Andersen Holme, ellers ingen sikre opplysning
en Kanskje er det ham vi finner som husmann og enkemann med fire min
dreårige barn på Jøssundlien i Fosnes kommune i 1865.
Malena, f. 1794 på Nord-Steinsvald. Hun ble gift i 1841 med enkemann Jonas
Johnsen Øren, f. 1801 på Verdalsøra av ugifte foreldre, soldat John Larsen Wist
og Maria Larsdatter Øren. Jonas var tidligere (fra 1831) gift med Anne Larsdatter
Østnesvald, f. 1 800, men hun døde i 1 840. Jonas og Malena hadde ingen barn
i lag, men Malena hadde to barn fra før:
Cl 0 . Ingeborg Mikkelsdatter, f. 1830 i Molden. Faren var Mikkel Johansen
Molden. I 1854 fikk Ingeborg ei datter, Olianna Margrete, født på
Mikvoldvald, med ungkar Olaus Olsen fra Ranem i Overhalla, og Ingeborg
flyttet til Overhalla i 1 862. Ellers ingen opplysninger om dem.
C 2°. Anne Pedersdatter, f. 1835 på Moldvald. Faren var "jamtdreng" Peder
Olsen Dillvald. Anne ble i 1864 gift med Karl Martin Kristiansen Fagervig
fra Ytterøy, f. 1 844 i Verran. I 1 865 var de husmannsfolk på Maritvollvald.
I 1 875 bodde Anne på samme plassen, men mannen var da sjømann og
bosatt i Trondheim. Trolig har de tatt utflytting til Trondheim seinere, for det er
innhentet dåpsattest på ett av barna deres derfrå i 1 889 for konfirmasjon.
Malena bodde på Maritvollvald hos dattera Anne i 1 865. Hun var da enke etter
at mannen døde i 1 857. I 1 875 var Malena kommet på legd til Skrove øvre
østre, og hun døde der i 1 880.
Peder, f. 1794 på Nord-Steinsvald (tvilling med Malena). Død før 1 801 .
B 7
Den neste husmannen på Krika var trolig Sivert Larsen.
Sivert Larsen (1761-1812) og Eli Olsdatter (1745-1804)
Ved folketellinga i 1801 var Sivert Larsen husmann under Skavhaugg nedre, men var
på en plass under Indal da kona Eli døde i 1804, og det kan ha vært på Krika. Sivert
var født i 1761 på Skredsenget under Fara av foreldre Lasse Sivertsen Jøsåsvald og
kone Beret Andersdatter Midtgrund. Eli Olsdatter, som Sivert ble gift med i 1792, var
født i 1745 av foreldre Ole Sigurdsen Indal og Beret Johnsdatter Sørsternsvald. Mora
var søster til husmann Hans Johnsen i Garberg under Garnes. Eli ble konfirmert fra
Garnes i 1762.
INNDALSGÅRDENE

----
178 H&FIS-A
----
Hans Pedersen Krigen (1755-1835) og Ragnhild Pedersdatter (1748-1818)
Hans Pedersen var født i 1755 på Klokkhaugen i Meråker av foreldre Peder Hansen
Volden og kone Sigrid Larsdatter Klokkhaugen. 1 1779 bygslet han husmannsplassen
Haukbergmo (Klokkhaugtrøa) under Klokkhaugen, og i 1780 ble han gift med
Ragnhild Pedersdatter Solem, f. ca. 1748. Mellom 1787 og 1789 ble han rydnings
mann på Lille Åbakk på østsiden av Fersvatnet og såtte opp to stuer samt fjøs, stall
og vedhus.
Hans Pedersen og familien kom trolig til Sul mellom 1805 og 1810. De var inder
ster i Sulstua vestre i 1815 og kom til Knka som inderster rundt 1816-17.
Her reiser en interessant tanke seg: Hvorfor flyttet Hans Pedersen fra en heim som
han med slit og møye hadde bygd opp fra grunnen av? Ble også han rammet av den
samme skjebne som ble flere andre nybyggere ved Færen til del først på 1800-tallet?
1 1800 fikk nemlig den svenske forretningsmannen Peter Stalin og prokurator
Mons Lie fra Trondheim skjøte på halve Færen allmenning og bevilling på sagbruk i
Langsåa. I 1801 bygde Stalin hus på Langsåvollen. Det ble liv og rørelse ved Færen,
og alle oppsitterne fikk arbeide hos Stalin, som tømmerhoggere og -kjørere og sag
bruksarbeidere. Ved siden av sagbruket dreiv han også handel, der arbeiderne kunne
få kjøpt tobakk, mjøl, salt m.v. Han godtgjorde gjerne arbeidslønna med varer, og da
kunne det ofte bli slik at arbeiderne kom i gjeld til sin arbeidsgiven Stalin lot dem da
vite at det ville være godt med et pant som sikkerhet, og i god tro deponerte de byg
selsedlene på heimene sine. Det er fortalt at de aldri fikk bygselsedlene tilbake.
Isteden ble de møtt med trakassering og måtte til sist fråvike plassene. Vi kjenner til
at noen av bygselmennene da flyttet over fjellet og bosatte seg i Verdalen. En av dem
var eksempelvis Ole Torstensen Gudå, som ble kastet ut fra Sulåmoen av Peter Stalin
og kom til Sulstua. Det var hans sønn Halvar Olsen - "Lit]-Halvar" - som ble døds
dømt for å ha satt fyr på sagbruket til Stalin som hevnakt. 4
Hans Krigen ble enkemann da Ragnhild døde i juni 1818. Etterpå hadde han for
skjellige kvinner boende hos seg som hjalp ham med husholdet, kanskje uten å få
den påskjønnelse de syntes de fortjente. Således har Marta Andersdatter Indalsvald
stevnet Hans for forlikskommisjonen i 1825 "betræffende Erstatning for 5 Vi Aars
Tieneste". Iflg protokollen ble partene forlikt ved at Hans betalte henne 24 skilling og
resten gjennom 8 skilling årlig. Den samme Marta Andersdatter ser for øvng ut til å
ha vært en kranglevoren person som ofte har vært rnnblandet i tvister (se eksempel-
vis under B 3).
Hans var husmann og inderst på Knka fram til han døde som enkemann der i
1835.
Hans og Ragnhild hadde seks barn, og det er slekta etter dem som har vært hus
mannsfolk eller sjøleiere på Knka og Sneppen fram til i dag.
Barn:
81. Peder, f. 1781 i Meråker. Død før 1785?
82. Sigrid, f. 1782 i Meråker. Hun var hos foreldra i Fersdalen i 1801, og ble kan
skje igjen i Meråker da de flyttet til Verdal?
83. Peder, f. ca. 1785 i Meråker. Han bodde hos foreldra i Sulstua i 1815. I 1817
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
179 H&FIS-A
----
ble han gift med Karen Sørensdatfer Lillemo, f. 1781 i Øver-Fåra. I 1801 var
Karen kokkepike hos oberst Carl Henrich Schultz på Nord-Lyng og i 1 8 1 5 hos dyr
lege Haldo Dahl i Dillan. Peder og Karen var først inderster på Lillemoen og hus
mannsfolk i Øster-Levringan i 1825. Deretter kom de som inderster til Krika og
bodde der siden. I 1829, ble Peder stevnet i forliksrådet av førnevnte Marta
Andersdatter angående tvist om 3 vog gjødsel, /2 tønne byggmel og 2 vog hav
remel. Karen døde i 1847. I kirkeboka er hun feil innført som Karen Johnsdatter.
Peder døde i 1 865. Ekteskapet var barnlaust.
84. Ingeborg, f. 1787 i Meråker. Trolig død som barn.
85. Beret, f. 1 789 i Fersdalen. Beret tjente hos Ole Arntsen i Karlgarden (Åsen) og hos
Ole Ellevsen i Sulstua østre intil hun i 1814 ble gift med Hans Johansen
Ridderberg, f. 1786, sønn av husmann Johan Samuelsen Ridderberg (Lundsaunet)
på Seterenget under Lund i Leksdalen. Hans Johansen var husmann på
Karmhusbakken (under Bunes) og Røsenget i Leksdalen. Både Beret og mannen ble
i 1830 anklaget for tyveri fra husmannen på den andre Karmhusbakken. Beret
slapp visstnok straff, mens mannen måtte sone tre måneder i Trondhjems tukthus.
Mannen døde på Røsenget i 1856. I 1865 var Beret legdslem på
Nordbergsvald, og hun døde på samme sted i 1 870. Hans og Beret hadde bare
ett barn, dattera Kjersti. Hun finnes ikke i dåpsregistret, men iflg. dødsregistret er
hun både født og død på Lundsvald/Seterenget i 1 814, så hun døde vel før de
rakk å døpe henne.
86. Ingeborg, f. 1791 i Fersdalen. Hun var i Sulstua vestre både i 1 81 5 og da hun
ble gift i 1 8 1 8 med Lars Olsen Karlgård, f. 1 792, sønn av Ole Arntsen Karlgård.
Som gifte kom de som husmannsfolk til Krika og overtok plassen etter Ingeborgs
far Hans Kriken (se nedenfor).
Lars Olsen (1792-1868) og Ingeborg Hansdatter (1791-1860)
Lars Olsen var født i Karlgarden i 1792 og var sønn av Ole Arntsen Karlgård og kone
Anne Larsdatter. I 1818 ble han gift med Ingeborg Hansdatter, datter av fornge hus
mann på Krika. Etter at de hadde bodd i Sulstua noen år, kom de til Krika og over
tok som husmannsfolk. Forholdet mellom den gamle husmannen og svigersønnen
ser ut til å ha skurret, for i 1826 klaget Hans svigersønnen innfor forlikskommisjo
nen for å ha stjålet fra ham bl. a. ei ku og og fem sauer. Lars og Ingeborg flyttet der
for til Tømte og var inderster der noen år, men kom tilbake til Krika etter at Hans
Kriken var død i 1835. De var husmannsfolk til sønnen Ole Larsen overtok, og bodde
sammen med familien hans resten av livet.
Ingeborg døde i 1860 og Lars i 1868.
Barn:
Bl . Ragnhild, f. 1 820 i Vester Sulstua. d. s. å.
82. Ole, f. 1 821 i Vester Sulstua. Konfirmert fra Tømte i 1 836. Han ble husmann på
Krika etter faren (se nedenfor).
83. Ellef, f. 1 831 i Tømte. I 1 850 reiste han til Trondheim for å la seg verve, og reis
te på nytt i samme hensikt i 1 853. Som korporal ble han gift i Trondheim Domsogn
INNDALSGÅRDENE

----
180 H&FIS-A
----
26. nov. 1 861 med pige Birgitte Andrine Pedersdtr, f. 1 831 i Tromsø. Vi har fun
net at hun var datter av gårdbruker og selveier Peder Jeremias Larsen på gården
Berg indre på Kaldslett i Tromsøysund.
Familien er registrert bosatt på Waisenhuset i Trondheim i 1 865. Han under nav
net Ellev Indal, med skolebud som yrke. Sammen med dem er oppført tre barn på
ti, fire og to år. For det eldste barnet, sønnen Johannes Anton, oppgis Tromsø som
fødested. Han er konas sønn, og dåpsboka for Tromsø viser at han ble født i
Tromsø i nov. 1 856 av ugifte foreldre, ungkar Amund Johannessen, Trondhjem, og
pige Bergithe Andrine Pedersdatter Bergh. De to andre barna heter Inga Amalie
Lovise, f. 1862, og Laura Rikharda Marie, f. 1864. De bor på samme sted i
1 875'0 g har fått to barn til, Paul Axel August, f. 1 867 og Olaf Audun Rostan, f.
1 870. Da har de også en pleiesønn, Frithjof Andreas By, f. 1 873 i Trondhjems
domssogn. Han er sønn av ugifte foreldre, soldat og ungkar Anders By og pige
Anna Fredrikke Bergh (kan det være søster av kona til Ellef?). Stesønnen Johannes
Johansen, som nå betegnes som "søfarende", er fraværende ved folketellinga.
I 1 882 utvandret Ellef og Birgitte til Chicago sammen med barna Axel og Olaf og
pleiesønnen Frithjof. Billett betalt i Amerika. De to døtrene hadde reist tidligere -
Inga utvandret til St. Paul, Minnesota, 1 1878, og Laura utvandret til Chicago i
1 881 . Billettene betalt i Amerika.
I 1900 bor Ellef og Birgitte i Portland, Multnomah i staten Oregon, sammen med
sønnen Axel, som har skiftet navn til Alexander. Ellef arbeider som "carpenter"
(snekker) og Alexander som "sign pointer" (skiltmaler). Alexander er ugift. I 1920
bor far og sønn på samme sted, Ellef er blitt enkemann, for Birgitte døde 3. mars
1918. Alexander er fortsott ugift og har samme yrke, også i 1930, men bor da
alene. Ellef døde nemlig den 24. november 1 924 1 Portland. Om de andre barna
har vi funnet følgende om Inga: I 1 880 bor hun hos frøken (lady) Lina Berg, 40
år, i Chicago, Illinois, og benevnes som hennes kusine (cousin). Hun arbeider i en
skredderforretning. Kanskje er Lina hennes tante (søster til Birgitte Berg), og at det
var dit de siste fem av familien reiste i 1 882?
I "Aftenposten" for 5.10.2006 sto følgende artikkel med bilde:
Kongebrev gjenfunne! etter 250 år
Et såkalt beskyttelsesbrev som kong Frederik II ulstedte for Nidarosdomen i 1561,
er gjenfunnel i USA.
Brevel, skrevet med renessanseskrlft på pergament og som bærer kong Frederik Ils
underskrift, dukket før sommeren opp på et loft under et arveskifte 1 en amerikansk
familie med norske aner 1 Portland, Oregon. Nå har familien bestemt seg for å
skjenke brevet til Nidarosdomen, representert ved Nidaros Domkirkes
Restaureringsarbeider (NDRj.
Glede. o
- Vi er henrykt over at dokumentet er kommet for en dag, og planlegger a stille
det ut, enten i Nidarosdomen eller i Erkebispegården, opplyser forsker Øystein

----
181 H&FIS-A
----
Ekroll ved NDR. - I sin bok om Nidarosdomen utgitt i 1762 nevnte historikeren
Gerhard Schøning at brevet den gang befant seg i domkirkens arkiv. Siden for
svart det fra arkivet, uten at vi vet hvordan.
- USA-familien, som heter Clinton, klarte å lese navnet "Thrunhiem" og "Fredrik" på
pergamentet, og sendte en e-mail med bilde av kongebrevet til Fredrikstad
Museum. Der forsto man at brevet dreide seg om Nidarosdomen, og vi ble vars
let. Forhandlinger med familien gjennom et halvt år har nå ført frem.
Clinton-familien i Oregon er etterkommere etter familien Indahl, opprinnelig fra
Verdal i Nord-Trøndelag, som i 1884 urvandretfra Trondheim til USA. Indahl-utvan
drerne besto av mor, far og fire søsken. Med seg brakte de et omfattende famili
earkiv; en stor samling av bøker og dokumenter som flere familiemedlemmer
hadde samlet fra midten av 1700-tallet. Det forsvunne beskyttelsesbrevet inngikk i
familiearkivei, som nå skal returneres til Stiklestad Nasjonale Kulturhus/Verdal
Museum.
Beskyttelsesbrevet for Nidarosdomen fra 156 7 som dukket opp i Oregon i 2006.

----
182 H&FIS-A
----
Skatter tapt.
- Kongebrevet måler cirka 30 x 30 centimeter og er i svært god stand. Skriften er
så tydelig som om den var blitt til i går, opplyser Ekroll. - Man ser også merket
etter kongens segl på brevet. Selve seglet er gått tapt. Vi vil nå kontakte
Utenriksdepartementet for å få hjelp fra ambassaden i Washington og det norske
generalkonsulatet i Portland til å frakte kongebrevet trygt tilbake til Norge.
Forhåpentlig ankommer det i løpet av hosten, sier han.
Det hører med til historien at det meste av domkirkens arkiv gjennom århundrene
smuldret opp på grunn fuktighet i kapittelhuset. Hvis ikke kongebrevet var blitt fjer
net fra arkivet en gang etter 1762, hadde trolig det også vært tapt for alltid.
Clinton-familien som omtales i artikkelen er vel uten tvil etterkommere av hus
mannssønnen Ellef Larsen fra Krika.
Ole Larsen Inndalsvald (1821-1895) og Marta Johnsdatter (1816-1907)
Ole Larsen, dattersønnen til Hans Krigen, ble gift i 1843 med Marta Johnsdatter
Mønnes, f. 1816 i Bollgarden, datter av John Ågesen Mønnes og hans første kone, Eli
Lorkildsdatter. John Ågesen var på denne tida husmann i Garlia under Garnes.
Vi veit ikke nøyaktig når Ole og Marta ble husmannsfolk på Krika, men det var
kanskje etter at mora til Ole, Ingeborg Hansdatter, døde i 1860. Av folketellinga for
1875 ser vi at Ole også dreiv som snekker ved siden av husmannsjobben. På plassen
føddes 2 kyr, 7 sauer og 1 gris.
Ole og Marta fikk to barn:
Bl . Elen, f. 1 843 på Krika Hun var tjener i Vest-Grundan da hun ble gift i 1 864 med
Ole' Olsen Ner-Holmen, f. 1840 på Storstad, sønn av Ole Mikkelsen
Steingrundan og kone Ingeborg Olsdatter. De bodde i Ner-Holmen det første året,
men flyttet allerede i 1 865 til Sneppen og var husmannsfolk der fra 1 867 til
1901 . Begge døde som kårfolk der i 1917. De fikk i alt elleve barn, men seks
av barna døde som små. Se mer om familien på Sneppen under Inndal mellem.
82. Ingeborg Anna, f. 1851 på Krika, d. 1857 på Krika
Ole og Marta Kriken tok seg også av andre sine barn og stilte opp med losji til folk
som trengte det, og vi skal omtale noen av dem. I 1865 er de således fosterforeldre
til to jenter; Ingeborg Anna Olsdatter, f. 1850, og Maren Anna Ellingsdatter, f. 1862.
Ingeborg Anna var søsterdatter av Marta Kriken, som datter av husmannsfolka på
Skansen, Ole Pedersen og Sissel Johnsdatter. Ingeborg Anna har fått attest til
Lrondheim i 1878. I protokollen for innflyttede i mimstnalregistret for Domkirken
sogn er hun registrert i 1882, og det er anført at hun flyttet til sognet hosten 1875.
Der heter hun Ingeborg Anna Olsdatter Stiklestad og bor i Ravelsveiten 1. Hun døde
ugift i Alsen i Jåmtland i 1931.
Maren Anna Ellingsdatter var datter av ugifte foreldre Elling Ellevsen Indai og
Anne Mikkelsdatter Hjelden. Hun ble gift i 1890 med Martin Olsen på Skavhaugg
øvre.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
183 H&FIS-A
----
I 1875 losjerte Karen Mana Andreasdatter fra Lilleenget i Inndalsallmennmgen
med sønnen Anneus Ellingsen hos Ole og Marta Kriken. Karen Mana ble siden gift
med enkemann Ole Halvorsen, som ble husmann i Bergstua. Se mer om denne fami
lien der.
Anneus Ellingsen, f. 1874 i Allmenningen, var ett av to barn som Karen Maria
hadde for hun ble gift. Faren til Anneus var Elling Ellevsen Indal, og Anneus var såle
des halvbror av Maren Anna Skavhaug. Anneus vaks opp som fostersønn hos Halvor
Olsen og Anne Ellmgsdatter i Småsetran, og flyttet til Sverige i 1894. Se ellers mer
Anneus under Lilleenget nedre i Inndalsallmennmgen.
I 1890-årene losjerte Mette Pauline Sefamasdatter, f. 1864 i Kvelstad, (Litj-Mette)
med to barn hos Ole og Marta Kriken. Barna var Maren Edvardsdatter, f. 1890 på
Knka (far Edvard Olsen Svegjerdet) og Sofie Martmsdatter, f. 1896 på Knka (far
Martin Sivertsen Støbsve). Maren ble siden fosterdatter hos besteforeldra på
Svegjerdet, og i 1913 ble hun gift med Ole Anton Edvardsen Aasan, f. 1891. De ble
småbrukere på Steinset (Stemsåkeren) under Sør-Steine. Sofie bodde i lag med mora
i Steine østre i 1900, og i 1916 ble hun gift med Johannes Johannessen Kvelstad, f.
1890. Vi finner mer om denne familien i Garberg under Garnes og i Fagerlia nordre.
Ole var husmann på Knka til han døde av lungebetennelse våren 1895. Marta døde
på Sneppen hos sønnesønnen Ole Martin Snippen (Høgli) i 1907.
Etter Ole Larsen var dattersønnen Ole Martin Olsen Snippen husmann på Knka i
noen år.
Ole Martin Olsen (1865-1941) og Kristine Olausdatter (1866-1940)
Ole Martin Olsen var født i 1865 i Ner-Holmen og var sønn av husmann Ole Olsen
Snippen og kone Elen Olsdatter. I 1889 ble han gift med Kristine Olausdatter
Kvernmo, f. 1866 på Rotmoen av foreldre Olaus Andersen Dillan (semere Kvernmo)
og Elen Ågesdatter. Ole Martin ble husmann på Knka etter bestefaren og var der fra
1895 til 1906, deretter ble han husmann på Sneppen etter foreldra. Se mer om fami
lien der.
Edvard Olsen Indal (1878-1940) og "Ingeborg Anna Johannesdatter
(1871-1915), 2) Anna Johannesdatter (1867-1928)
Edvard Olsen ble husmann på Knka etter broren Ole Martin. Han var født i 1878 på
Sneppen. I 1900 ble han gift med Ingeborg Anna Johannesdatter Hofstadvald, f. 1871,
datter av Johannes Bastiansen Hofstad, som var husmann på Dalum under Hofstad
nedre og på Kroken under Tiller søndre.
Ingeborg Anna hadde to barn før hun ble gift med Edvard, og de fikk tre barn i lag:
Bl 0 . Inga Margrete Martinusdatter, f. 1 889 på Hofstadvald. Faren var Martinus Olsen
Tronhusmyr, Inderøy, f. 1 870. Barnet døde av tuberkulose i 1 891 .
B 2°. Ragna Margrete Lauritsdatter, f. 1891 i Stor-Vuku. Faren, Laurits Johannessen, var
født i 1 872 på Mikvollvald av ugifte foreldre, gift mann Johannes Jakobsen og enke
Annejonasdatter, som losjerte hos Johannes og kona hans, og fikk nok en sønn med
ham i 1 874 (Johannes Jakobsen var etterkommer av Jakob Johannessen
INNDALSGÅRDENE

----
184 H&FIS-A
----
Ottermoplassen - se "Haugen-ætta" i Helgådals-Nytt 1986). Laurits var dreng i
Stor-Vuku samtidig som Ingeborg Anna tjente der. I 1900 finner vi ham som gru
bearbeider i Kongens Grube på Røros. Ragna var gjeterjente i Stor-Vuku ved fol
ketellinga 1900, og muligens vaks hun opp der, for hun kom ikke til Inndalen før
i 1 904 og gikk siste året på folkeskolen her. Hun ble gift på 1 930-tallet med enke
mann, gårdbruker Ivar Alstad på Levangernesset. Hun døde i 1945 og er grav
lagt på Alstadhaug kirkegård. Ekteskapet var barnlaust.
B3 1 . Einar Olaf, f. 1901 på Tillervald. I 1931 gift med Konstanse Hansdatter Garli, f.
1905 i Garlia av foreldre Hans Ellevsen Garli og kone Paulina Olsdatter. Olaf
begynte som bureiser i Sneringen i Inndalsallmenningen sist på 1930-tallet.
Bureisingbruket fikk navnet Skogli, gnr, 286, bnr. 1. I 1961 solgte han Skogli til
Magnus Kvelstad og kjøpte småbruket Bergli, som tidligere var eid av Konstanses
bror Ole H. Garli. Konstanse døde der i 1992. Olaf kom på sykeheimen på Øra
og døde der i 1994. Ekteskapet var barnlaust.
B4k John, f. 1904 på Krika. Gift med Signe Gustavsdatter Bjørgan, f. 1904. Hun var
datter av Gustav og Anna Kristiansen på småbruket Bjørgan under Sem. John Indal
begynte i pølsemakerlære ved Verdal Samvirkelags slakteri i 1922 og var pølse
maker der da han døde av hjertesvikt i 1955, 51 år gammel. De hadde heimen
Solvåg i Møllegata på Verdalsøra (rett bak kornsiloen). Ekteskapet var barnlaust.
Bs'.Ella Ingeborg, f. 1913 på Krika, d. 1946. Ella vaks opp hos Bernt og Oline
Hofstad på Elverhøy under Hofstad øvre i Leksdalen, som var barnlause. Bernt var
onkelen hennes. Hun ble gift i 1 932 med Arne Vangli, f. 191 0 på Vangli under
Karmhus, og de var de siste som bodde på Elverhøy. De fikk fire barn. Etter at Ella
døde i 1946, giftet Arne Vangli seg på nytt i 1947 med Hjørdis Stamnes og flyt
tet til Beitstad, der hans andre kone var ifrå.
Ingeborg Anna fikk tuberkulose og døde på Krika i 1915. Edvard ble gift på nytt med
søstra til sin første kone, enka Anna Sjøvoll, f. 1867 på Dalum. Anna hadde tidligere
(fra 1894) vært gift med Johannes Johnsen Sjøvoll, som var gårdbruker på Sjøvoll
under Lein, og som døde i 1924.
Edvard og Anna Indal bosatte seg på Trones, der han arbeidet på sagbruket. Anna
døde i 1928, mens Edvard døde i 1940 på Skogli ("Sneringen") hos sønnen Olaf E.
Indal.
John Odin Olsen Vikvang (1883-1968) og Mette Olsdatter (1884-1970)
John Odin Olsen var den siste av Sneppen-brødrene som bosatte seg på Krika. Han
brukte bare Odin som fornavn og tok Vikvang som etternavn etter at han kom til
Krika. I 1905 ble han gift med Mette Olsdatter Aarstadvald, f. 1884 på Efastplassen.
Mette var datter av Ole Johnsen Aarstadvald, husmann på Efastplassen under Arstad.
Odin og Mette losjerte de første åra på Sneppen, og de bodde også på Efastplassen
før de overtok Krika ca. 1918, og kake heimen Vikvang.
For å spe på med for til buskapen, slo Odin gras på myrene oppunder Stor- og
Litj-Havren, tørket det på bakken og stakket det, og så kjørte han foret heim pa
vinterføre. Det hendte at han måtte dra det heim på kjelke også.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
185 H&FIS-A
----
Mette og Odin Vikvang
Ellers arbeidet Odin i skogen hele sitt voksne liv og var i arbeid ennå som 75-
åring. I tillegg rakk han også å rydde nytt land på Vikvang. Han bygde nye uthus i
1939, og ny stue ble oppført etter 2. verdenskng.
Odin var også kjent som treskomaker, og spesielt i krigsåra hadde han nok å gjøre
med å lage tresko til folk.
Både Odin og Mette tilhørte baptistsamfunnet, og Mette var formann i misjons
forenmgen i Inndalen i til sammen 25 år.
De overlot heimen til sønnen Ola Vikvang i 1954.
Odin døde i 1968 og Mette i 1970.
Odin var far til to barn før han og Mette ble gift:
Bl 0 . Charlotte, f. J 901 i Vester-Åsan, d. 1983. Mora var Karen Gustava
Kristiansdatter Åsan. Charlotte ble gift i ) 928 med Gustav Hybertsen, f. 1 893, d.
1955, og de var gårdbrukere i Vester-Åsan.
B 2°. Sverre, f. 1904 på Svegjerdet, d. 1963. Mora var Laura Otilie Olsdatter
Svegjerdet, f. 1882. Laura ble gift med Ole Oisen Svartås, og Sverre tok også
Svartås som slektsnavn og bodde hos dem til han ble gift i 1949 med Ingrid
Ragna Johnsdatter Myhre fra Vinne, f. 1909, d. 2000. De bodde først i villaen
Holmestad ved Lille-Molden, men flyttet seinere til Vinne. Sverre var skogsarbeider
all sin dag. De hadde en sønn, Jens Olav, f 1 949.
INNDALSGÅRDENE

----
186 H&FIS-A
----
ekteskapet fikk Mette og Odin ti barn:
81. Olaf, f. 1905 på Sneppen, d. s. å.
82. Ingeborg, f. 1906 på Efastplassen, d. 1984. Gift i 1938 med Elias Kleven fra
Vikna og bosatt der.
83. Emma, f. 1909 på Efastplassen, d. 1924.
84. Olaug, f. 1 91 2 på Efastplassen, d. 1 994. Olaug vokste opp hos onkel Iver Olsen
på Efastplassen og stelte for ham fram til hun i i 1935 ble gift med Asmund
Kvernmo, f. 1912, d. 1995. De ble bureisere på Granli i Tromsdalen.
85. Målfrid, 'f. 1915 på Efastplassen, d. 1995. Tvilling. Gift i 1937 med Magnus
Bjørsmo, f. 1913. De losjerte på flere steder før Magnus kjøpte Efastplassen av
Målfrids'onkel Iver Olsen Årstadvold i 1946 og flyttet dit. I 1950 solgte han
Efastplassen til Kåre Storhaug og kjøpte Indalsrønningen (Reiren).
B 6 Ola, f. 1915 på Efastplassen, d. 1 993. Tvilling med Målfrid. Han ble gift i 1947
med Lotte Alvhilde Odinsdatter Bratli, f. 1919, d. 1973. Brukere på Vikvang etter
Odin og Mette.
87. Dagny, f. 1918 på Vikvang. Gift i 1942 med Bjørn Flyum, f. 1915, d. 1999.
Småbrukere på Elverum østre i Vuku fra 1953. Dagny omkom under brann på
Elverum i 2003. De hadde ingen
barn.
88. Signe, f. 1918 på Vikvang. Gift i
1948 med Arne Odinsen Bratli, f.
1918, d. 2007. Gårdbrukere i
Bjørstad vestre fra 1953.
89. Petter, f. 1921 på Vikvang, d.
2000. Gift med Agnes Hybertsen,
f. 1938, d. 2001. De hadde egen
bolig i Garnesmarka. Petter arbei
det som bygningssnekker. En sønn.
810. Magnus, f. 1923 på Vikvang.
Ugift. Magnus var skogsarbeider og
arbeidet på Værdalsbruket. I 1989
ble han tildelt Kongens fortjenstme
dalje i sølv for lang og tro tjeneste.
Han bygde seg eget hus i
Garnesmarka og bodde der til
2004, da han kom til Verdal Bo- og
Helsetun. Han døde i 2007, og
etterlater seg ei datter og en sønn.
Nåværende eier av Vikvang er Mildrid
Anfinnes, Rørvik. Hun er datter av Lotte
og Ola Vikvang.
Tre søstre Vikvang, f. v. Signe, Olaug og Dagny.

----
187 H&FIS-A
----
REIREN (INDALSRØNNING)
GNR. 222, BNR. 4
i
Reiren (Inndalsrønning) ca. 1 920. Som vi ser, er det flaggstong og flagg på husmannsplassen, og flaggstong var
det visstnok bare Garnes og Reiren som hadde på den tida.
Reiren er trolig noenlunde like gammel som Knka som husmannsplass. I 1865 hadde
husmannen der 2 kyr og 2 sauer, og utsæden var l A tønne bygg, 1 tønne havre og 1
tønne potet, og i 1875 var buskapen 2 kyr, 1 kalv og 4 geiter, og det ble sådd og satt
V 2 tønne bygg, 1 tønne havre og Vi tønne potet.
Heimen, som etter at den ble frådelt hovedbruket ved skylddelingsforretning av
31. oktober 1914 fikk navnet Inndalsrønning, ble solgt av Verdal kommune til Ole
Johannessen Reiren 1 1919. Men også etter frådelinga har bygdafolket beholdt det
gamle plassnavnet i dagligtale.
Husmenn:
Ole Gjertsen (1753-1811) og Anne Rasmusdatter (1755-1819)
Ved folketellmga 1 1801 var Ole Gjertsen husmann på Reiren. Han var født 1 1753 på
Ørtugen og var sønn av Gjert Olsen Ørtugen (1717-1781) og kone Anne
Andersdatter (1721-1786). Ole var landvernssoldat på Haug østre da han 1 1783 ble
gift med Anne Rasmusdatter, f. 1755 på Øver-Gren. Hun var datter av Rasmus Olsen
iNNDALSGÅRDENE

----
188 H&FIS-A
----
Sør-Stene (1716-1763) og kone Beret Haldosdatter (1722-1772), som var leilen
dinger på Øver-Gren fra 1745.
De hadde to døtre:
Bl . Berit, f. 1 784. Det er trolig henne som tjener på Inndal øvre i 1 801, men ingen
sikre opplysninger om henne etterpå.
82. Anne, f. 1789. Hun bodde sammen med foreldra i 1801, men ingen sikre opp-
lysninger videre.
Hvor lenge Ole Gjertsen var på Reiren, er ikke helt klart. Han døde på Volenvald i
1811, mens Anne døde på Grundlegdet i 1819.
Kristen Larsen (1776-1831) og Anne Olsdatter (1778-1865)
Kristen Larsen var født ca 1776, men finnes ikke født i Verdal. Ved folketellrnga i
1801 var han ugift tjener og dragon i Flyan, og dragon på Vestgrundvald da han i
1805 ble gift med Anne Olsdatter Årstadvald, f. 1778 i Side, Oviken. Hennes opp
rinnelige (svenske) navn var Anna Olofsdotter, og hun var datter av Ole Efastsen
(Olof Edfastsson, 1746-1814), og kone Beret (Brita) Johansdatter, f. 1747 i Oviken,
i farens 1. ekteskap. Faren ble gift på nytt i 1803 med Gunhild Pedersdatter
Inndalsvald, f. ca. 1750.
Familien flyttet mye på seg. De bosatte seg først som inderster på en av hus
mannsplassene under Arstad, sannsynligvis på Efastplassen. Så var de husmannsfolk
under Inndal vestre (sannsynligvis på Reiren) i 1807, men hadde flyttet til en hus
mannsplass under Kvelloa i 1811. 1 1815 var de på nytt kommet til Efastplassen, der
de bodde hos enka Gunhild, Annes stemor, og de fikk det siste barnet mens de bodde
der (1817). De var inderster i Ulvilla da Kristen druknet i ei råk i elva i 1831. Anne
døde hos dattera Inger på Fergeberget i 1865.
Anne hadde et barn utenfor ekteskap før de ble gift:
Bl 0 . Beret Johansdatter, f. 1796 i Midtholmen. Faren var Johan Jeremiassen, f, 1776 i
Midtholmen, sønn av bonde Jeremias Andersen Midtholmen. Faren døde for øvrig
i 1799 Beret vokste muligens opp hos besteforeldra, for hun er på Midtholmen
som 5-åring ved folketellinga i 1 801 og tjener på samme sted i 1815. Beret ble
gift i 1818 med Ellev Andorsen Holmen, f. 1791 på Høylovald. Han var sønn av
Andor Ellevsen og Marit Andersdatter, som var husmannfolk på Svegjerdet i noen
år rundt 1800 og brukere på Lillemoen 1806-1810. Ellev og Beret ble hus
mannsfolk på Sagmoen. Ellev døde i 1859 som sagmester i Ner-Holmen. Beret
døde i 1 869.
Beret og Ellev fikk fire barn. Om etterkommere og slekt, se under Svegård.
Kristen og Anne fikk fire barn i lag.
B2'\ Inger, f. 1 803 på Årstadvald. I 1 822 fikk Inger sønnen Lars utenfor ekteskap med
John Johnsen Kulstad. Sønnen ble gift i 1850 med Agnes Jonasdatter Hjeldevald,

----
189 H&FIS-A
----
De flyttet til Skogn i 1851, og i 1865 finner vi dem som gårdbrukere på Lille-
Gustad i Frol. Inger ble så gift i 1825 med Johan Johansen Nerholmsvald
(Fergeberg), f. 1801 på Levringsvald. Han var sønnesønn av Johan Svendsen
Kulstad. De var husmannsfolk på Fergeberget i Vuku, og mannen var fergemann
ved Holmen og kirketjener (graver og ringer) ved Vuku kirke. De hadde ei datter -
Serianna, f. 1825. Hun ble gift i 1858 med inderst Olaus Larsen Dillanvald, f.
1 831 i Sparbu. Han var halvbror til Ellev Larsen Stubbe. Serianna og Olaus flyt
tet til Buraunet i Frol, som Olaus kjøpte en part av i 1 864. Olaus Buraunet og Ellev
Stubbe var for øvrig to jegerkamerater som er kjent som de som skaut en bjørn i
hiet oppe i Storhavren i 1 886. Olaus Buraunet fikk for øvrig en "udaude" da han
døde i 1 890 etter å ha fått en bit av et kjøttbein på tvers i halsen I
Da de var blitt så gamle at de ikke kunne stelle seg seiv, flyttet også Johan og Inger
til Buraunet, men Inger døde som fattiglem på Fergeberget i 1 891 . Når og hvor
Johan døde, er ikke kjent, kanskje døde han mens de bodde i Buraunet.
Ole, f. 1 807 på Inndalsvald.
B 3
B 4
Lars, f. 1811 på Kvellovald. Gift i 1836 med Karine Lisbet Hansdatter Holmen,
f. 1811. Kona var født i Åfjord og kom til Ner-Holmen som tjener hos Nicolai
Jenssen i 1 835. De bodde på forskjellige plasser i Vuku før de flyttet ut av bygda,
trolig til Namdalen. De hadde fem barn. De to eldste døde av brannkopper på
Hjeldevald i 1 841 . Ei datter, Lisbet, ble gift på Venås i Frol, mens to sønner flyttet
til Nord-Norge. I 1 865 finner vi Lars som enkemann og legdslem på Halvardmoen
i Skage i Overhalla.
Henrik, f. 1 8 1 7 på Årstadvald. Gift i 1 843 med Agnes Nilsdatter Øren, f. 1813
på Maritvollvald. Hun var datter av strandsitter Nils Lorentsen Øren og kone Marit
Olsdatter. De bodde på Arnevoll under Maritvoll, der Agnes døde i 1892. De
hadde tre døtre: Kristiana, f. 1 844, ble gift i 1 875 med Martin Kristiansen
Vibeplass fra Sparbu. Nikoline Margrete, f. 1 846, ble gift med husmann og sko
maker Lars Bones, Strinda, og Anna, f. 1 852, ble gift i 1 876 med sagbruksar
beider (høvelmester) Olaus Pedersen Borgenvald. Et barnebarn, Olaf Arne
Pedersen, f. 1 886, var skolelærer i Leksdalen 1 91 0-1 952. Henrik døde i 1901.
B 5
Den neste sannsynlige husmannen på Reiren var John Larsen Kulstad.
Dokumentasjon for dette finnes i ekstrarettsprotokoll nr. 2 (1809-181 f) for Stjør- og
Verdal Sorenskriverembete, fol. 81b. Ved rettssak mot Ando Indal for skyssforsøm
melse er husmann under gården, John Larsen, ført som vitne. Han døde på
Inndalsvald i 1812.
John Larsen (1747-1812) og Siri Johansdatter (1759-1819)
John Larsen var født i 1747 på Lindset av foreldre Lars Johnsen (1710-1779) og
Mant Mikkelsdatten (1709-1779). Han ble gift i 1784 med Sin Johansdatter
Kulstad, f. 1755 på Leirhaug. Hun var datter av Johan Svendsen Kulstad og hans før
ste kone Beret Andersdatter.
INNDALSGÅRDENE

----
190 H&FIS-A
----
John og Sin var husmannsfolk på Vuku, Overmoen, Lmdsetvald og Storstadvald
før de kom til Inndal vestre. John døde som nevnt der i 1812, mens Sin døde i
Kulstadi 1819.
De hadde åtte barn:
81. Lars, f. 1784 i Vuku. Død før 1793.
82. Johan, f. 1786 på Overmoen, d. 1794 på Lindset.
83. Rasmus, f. 1789 på Overmoen, d. 1864 på Mønnesvald (Hyppen). Gift i 1815
med Marit Pedersdatter Fossnesset, f. 1782 på Overmoen, d. 1879 på
Fossnesset. De hadde sju barn.
84. Beret, f. 1791 på Overmoen, d. s. å.
85. Lars, f. 1 793 på Lindset, d. 1 853 på Hjeldevald (Smatta). Gift to ganger. 11818
med Ingeborg Amundsdatter Vuku, f. 1 795, d. 1 838 etter at hun hadde født fem
barn. Lars ble gift på nytt 1 842 med Susanna Olsdatter, f. 1 8 1 7 i Leirset. De fikk
ei datter. Susanna omkom under Verdalsraset i 1 893. Hun bodde da hos dottera
på Gran under Krag.
86. Johan, f. 1796 på Overmoen, d. 1889 i Bredmg. Gift i 1829 med Maria
Johansdatter Vuku, f. 1802. De var husmannsfolk i Bergstua under Inndal østre i
noen år rundt 1 850, se mer om dem der. Johan dreiv som måler og ble kalt Johan
Måler. De hadde 13 barn.
87. John, f. 1 800 på Overmoen. Gift i 1 827 med Maria Larsdatter Otmoen, f. 1 799.
De bodde på Stor-Langdal og Sletdalshaugan under Aust-Grundan og fikk åtte
barn. Maria døde før 1 875, for da bodde John som enkemann hos sønnen John
Johnsen på Fossneset østre og arbeidet som snekker. Han døde der i 1 889.
88. Ole, f. 1803 på Storstadvald, d. 1833 som husmann i Vera. Gift i 1825 med
Lisbet Svendsdatter, f. ca. 1790 i Flatanger. Om Lisbet, se mer under Skavhaugg
nedre.
(Den store slekta etter John og Sin er ellers utførlig omhandlet i Johan Aasans bok
om slekta etter Mana Johansdatter Kulstad.)
Rasmus Mikkelsen (1778-1846) og Kjersti Nilsdatter (1778-1866)
Rasmus Mikkelsen var født i 1776 og var sønn av Mikkel Larsen Lindset og kone
Guro Johannesdatter. 1 1800 ble han gift med Kjersti Nilsdatter Lillemoen, f. 1778 på
Brenden. Kjersti var datter av Nils Olsen Sul (Brenden) og Beret Svendsdatter. Fra
1801 til ca. 1807/08 var de inderster i Sulstua vestre, så på Lillemoen i noen år før
de kom til Reiren. Men i 1817 var de tilbake på Lillemoen, og fra 1822 var de hus
mannsfolk i Sul. Da dattera Gunhild giftet seg i 1835, bodde de på Sandnesset i Sul.
Se mer om familien der. Siden må de ha flyttet til Brennrnoen, for Rasmus er oppført
som leilending da han døde på Brennrnoen i 1846, mens Kjersti døde hos datter og
svigersønn på Reiren i 1866.
Barn:
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1940 - BIND A

----
191 H&FIS-A
----
Bl
Beret, f. 1801 i Sul. Konfirmert fra Lillemovald (Sandnesset?) i 1819. I 1828 fikk
hun sønnen Peder med svensk omvankende skredder Peder Olsson. Sønnen, Peder
Pedersen Lillemo, ble gift i 1 854 med Beret Tomasdatter Midtholmen, f. 1 822 på
Fersdalen. Beret Tomasdatter var som ugift mor til Lasse Johnsen Sagen. Beret og
Peder flyttet til Buraunet i Frol. Hun døde på Ulvesli i 1908. Beret Rasmusdotter
hadde også et barn ti! utenfor ekteskap: Johannes Andorsen, f. 1 843 i Mønnes.
Faren var Andor Olsen Inndalsvald (Svegjerdet). Johannes flyttet fra Steine til
Trondheim i 1 865, der vi finner ham som frivillig gevorben musketer Johannes
Andorsen Stene ved folketellinga samme år. I 1 879 utvandret han til Minnesota
som Johannes Andorsen Wæraas. Beret finner vi igjen i Levanger landsogn både
i 1 865 og 1 875, gift med enkemann Haldor Ellevsen på Nordre Buranmoen i
Frol. Haldor var også fra Verdal, f. 1 81 0 på Kvam og tidligere gift i 1 834 med
Henrikka Andersdatter Øgstadvald.
Johannes, f. 1 803 i Sul. Han ble gift i 1 837 med Anne Olsdatter Østgårdsvald,
f. 1807 på Østgårdsvald av foreldre Ole Gabrielsen og Ragnhild Pedersdatter.
Johannes ble leilending på Stormoen. De hadde ingen barn.
Gunhild, f. 1 807 i Sulstua. Hun ble gift i 1 835 med Ole Gjertsen Bunesvald, f.
1 802 på Minsåsvald, sønn av husmann Gjert Olsen Minsås og kone Beret
Hansdatter. I 1 865 bodde de på Ytre Kilen i Tjøtta kommune i Nordland, der Ole
var gårdbruker (leilending). De må ha flyttet dit før 1851, for dattera Hanna er
født på Tjøtta i 1851.
Nils, f. 1809 på Lillemoen. Han ble gift i 1839 med Beret Samuelsdatter
Hegstad, f. 1819 i Follostua, datter av Samuel Mikkelsen og Elen Jensdatter. De
var husmannsfolk på Sandnesset i Sul i hvert fall fra 1 839 til 1 876, da Beret døde
på sykehuset (i Skogn) og ble gravlagt på Alstadhaug kirkegård. Hvor og når Nils
døde, er ikke kjent.
B 2
B 3
B 4
Marit, f. 1817 på Lillemoen. Hun ble gift i 1848 med Nils Nilsen, f. 1815 i
Bergstua av ugifte foreldre Nils Nilsen fra Steinkjer og Malena Larsdatter
Inndalsvald. Nils Nilsen var husmann på Reiren fra sist på 1850-tallet til sist på
1 870-tallet, og døde der i 1 895 som enkemann, idet Marit døde i 1 876. Se mer
om dem nedenfor.
B 7
Kristine (Kjerstine), f. 1822 på Brennmoen. Hun bie gift i 1844 med Tore Nilsen
Dillanvald, f. 1 8 1 6 på Dillmoen av foreldre Nils Larsen Dillanvald (1776-1853)
og Gjertrud Mikkelsdatter (1777-1818). I 1848 flyttet Tore og Kjerstine fra
Brennmoen til Frol og ble husmannsfolk på Kolbergmoen. De fikk to barn mens de
bodde i Verdal og ytterligere fem etter at de kom til Frol:
Cl. Ragnhild, f. 1840 på Brennmoen. Hun ble gift med en bakersvenn
Fredriksen fra Troms, og de fikk sønnen Kristian Martin mens de bodde på
Andøya i 1 869. I 1 875 losjerte de hos foreldra hennes på Nordsveet
under Kolberg.
C 2. Nikolai, f. 1845 på Brennmoen. Nikolai ble gift ca. 1868 med Karen
Bergitte Nilsdatter, f. 1843. Mannen døde allerede før 1875, for da
bodde Karen Bergitte som enke på Restadmoen søndre i lag med barna

----
192 H&FIS-A
----
Johan Nikolai Lassesen (Kolset), f. 1 864 i Buraunet (hennes sønn utenfor
ekteskapmed Lasse Johnsen Sagen), Ole Andreas, Ingeborg Nikoline og
Hans Martin Nikolaisen.
I 1900 bodde Karen Bergitte (oppført som Karen Nilsen) på plassen
Bjønnstykket under Geite i Frol og var husholderske for husmann Edvard
Pettersen. Sammen med dem bodde også dattera deres, Marie Pettersen,
f. 1 885. (Bjønnstykket ble siden frådelt som eget bruk "Granly" og overtatt
av Jarle Olsen Jørstad, f. 1910, d. 2002. Han var sønn på Geite og var
gift med Jorunn Årstadvold, datter av Olaf og Ingeborg Årstadvold i
Garberg under Garnes.)
C 3. Guruanna, f. 1848 på Kolbergmoen. Gift med skredder Hilmar Lian. I
1900 bodde de på Rolien østre.
C 4. Mikal, f. 1850 på Kolbergmoen. I 1875 bodde han på Nordsveet og
ernærte seg som skomaker.
C 5. Martinus, f. 1856 på Kolbergmoen. Martinus var ugift. I 1900 har han
overtatt Kolberg nedre. Faren, Tore Nilsen bor der som kårmann.
C 6. Lorentse, f. 1 859 på Kolbergmoen. Gift med gårdbruker og skredder Oluf
Hansen på Rolien østre.
C 7. Thale Kristine, f. 1862 på Kolbergmoen. I 1900 bodde hun hos broren
Martinus på Kolberg nedre og stelte huset for ham. Hun var ugift.
11817 finner vi en Ole Nilsen Indalsvald som far til en konfirmant i Vuku, og en med
samme navn er husmann under Inndal vestre i skattelistene for 1820 og 1825. Med
støtte i bl. a. Inger Qvarnstrøms bok om Essmg- og Randklevslekten tar vi sjansen på
at er det Ole Nilsen, som var gift med Kerstin Samuelsdatter Ridderberg.
Ole Nilsen (17??-) og Kerstin Samuelsdatter (1768-1840?)
Ole Nilsens opphav er ikke kjent. Han ble gift i Volden i 1795 med Kerstin
Samuelsdatter Ridderberg, f. 1768 i Husa i Kall av foreldre Samuel Johansson
Ridderberg og hustru Brita Månsdotter Essmg. Foreldra kom til Verdal sist på 1760-
tallet (se under Bjørsmoen). Ved giftermålet bodde Kerstin i Volden, siden bodde de
på Balgårdsvald og Stemsvald før de kom til Inndalsvald. Hvor de gjorde av seg siden,
er ikke kjent. Vi veit ikke noe mer om Ole, men Kerstin døde trolig som legdslem på
Bergsvald i 1840.
De hadde tre barn:
Bl . Nils, f. 1795 på Voldenvald. Han ble gift i 1 820 med Ingeborg Ingebrigtsdatter
Indal, f. ca. 1782. De var trolig husmannsfolk i Vaterholmen på 1 820-30-tallet.
Se der.
82. Sigriå, f. ca. 1798, d. før 1843. Gift i 1825 med ridende jeger Arnt Olsen
Stene,' f. 1798 i Jøsås, sønn av Ole Halstensen Ulvillen. De var husmannsfolk i
Bergstua på 1 830-tallet, se mer om dem der.
83. Ole, f. 1809 på Steinsvald, d. 1811 på Steinsvald.

----
193 H&FIS-A
----
Erik Olsen (1802-1866) og Karen Kristensdatter (1804-1875)
Enk Olsen var født i 1802 på Holmlivald og var sønn av husmann Ole Jonsen
Holmlivald og kone Sin Olsdatter. I 1828 ble han gift med med Karen Kristensdatter,
f. 1804 på Josåsvald, datter av Kristen Jensen, som var husmann på Sneppen under
Inndal mellom i 1820-åra. De bodde på Reiren fra 1828 til de først på 1830-tallet
flyttet til Garnesmoen. Etter noen år på Garnesmoen flyttet de så til Efastplassen
under Arstad og ble husmannsfolk der. Enk dode der i 1866 og Karen i 1875.
Etterslekt:
Erik hadde en sønn utenfor ekteskap for de ble gift:
Ellev, f. 1826 på Midtgrundvald. Mora var Agnes Ellevsdatter Midtgrundvald, f.
1 804. I 1 853 ble Ellev gift med Gjertrud Jonsdatter Østnes, f. 1 826 i Støren, dat
ter av Jon Estensen Saugen og Kari Eriksdatter Berg, som kom flyttende fra
Soknedalen i 1831 og bosatte seg som husmannsfolk på Engsvehaugan under
Østnes. Etter at de hadde bodd i Garberg i noen år midt på 1 850-tallet, flyttet
Ellev og Gjertrud til Nerplassen under Jøsås og bodde der til 1 862, kanskje enda
lenger, før de fikk husmannskontrakt på Gammelplassen under Skjørdal øvre i
Ness. Ellev Eriksen døde der i 1 890, mens Gjertrud døde på Guddingsmoen øvre
(Nymoen) i 1902.
Bl
B 2
Andreas, f. 1 828 på Reiren. Gift i 1 858, også brura hans het Gjertrud Jonsdatter,
f. 1 832 på Grundvald og var dotter av ugifte foreldre Jon Iversen Ekren og Marta
Olsdatter Saukinn. [John Iversen Ekren ble seinere gift med Marta Johnsdatter, dat
ter av sersjant John Mathisen, som vor svigersønn av Ando Indal). Andreas og
Gjertrud ble husmannsfolk på Efastplassen etter hans far og fikk fire barn før
Andreas døde i 1866, knapt 40 år gammel. Gjertrud, som gikk under nøvnet
"Jørtrud Plassa" dreiv plassen videre fram til 1 876, da hun ble avløst av Ole
Johnsen Aarstadvald. Hun døde i 1920 på Sagmoen hos sønnen Gustav Sagrno.
Gjertrud hodde også ett born før hun ble gift og også ett etter ot hun ble enke:
Cl c . Kirstine Olsdatter, f. 1855. Før Ole Andersen Bjørken, f. 1829. Att.
Amerika 1 888.
C 2". Anne Marie, f. 1 860. Hun ble gift i 1 884 med Martin Ellingsen Nestvoll,
f. 1 859, d. 1 894. De hadde fem born. Anne Marie og barna Emma og
Gustav Adolf bodde på Katrinevoll i 1900 med etternavn Næstvold.
C3 1 . Karolina, f. 1862. Vi finner henne som gjeterjente på Arstad mellem i
1 875. I 1900 bodde hun i log med mora på Efastplassen, og døde i Vest-
Grundan i 1922. Karolina var ugift, men hadde tre sønner, og en av dem
var Alf Martinussen Grunnan, f. 1 888 i Vest-Grundan, og som ble gård
bruker der. Faren var gårdbrukersønn Martinus Johnsen Grunden (av
Garnes-ætta).
C4 1 . Elling, f. 1 864. I 1 875 var han gjetergutt på Arstad nordre, men finnes ikke
i folketellinga verken i 1891 eller 1900. Iflg. Johs. Dahl utvandret han ti
Amerika.
Cs\ Andreas, 1 866. Han reiste til Sioux Falls, Sør-Dakota, Amerika i 1 884, og
etteriot seg ei datter - Hanna, f. 1884 (Mora var Klaudia Marie
INNDALSGÅRDENE

----
194 H&FIS-A
----
Henriksdatter, f. 1863 i Åfjord, se under Grindgjerdet). Hanna ble gift i
1907 med Marius Olaussen Levring, f. 1 883. Begge døde av tuberkulo-
se, Marius i 1917 og Hanna i 1918.
C 6 ;. Gustav Severin Ellevsen, f. 1875, d. 1954. Faren var enkeman Ellev
Pedersen Lindset. Gustav ble gift i 1901 med Anna Birgitta Andorsdatter
Aarstadvald, f. 1880, d. 1969. De ble brukere på Sagmoen og tok
Sagmo som slektsnavn.
83. Kristian, f. 1 830 på Reiren. I 1 860 meldte han flytting fra Årstadvald til Lade sogn
i Strinda og ble registrert innflyttet Strinda i 1861 som Kristian Eriksen Aarstad.
Han ble gift samme år med Lava Andersd. Leistad, 24 år gammel og datter av
gardmann Anders Olsen Øiaas på Leistad i Malvik (Strinda prestegjeld omfattet
også Malvik på den tida). I november samme år fikk de sønnen Elesæus. Men
Kristian døde på Øiaas 3 1 . januar 1 862, altså etter bare fire og en halv måneds
ekteskap, og sønnen Elesæus døde i mai 1 862. I 1 865 finner vi enka Olava som
kokkepike på Carlseng pleiestiftelse for spedalske, som ble startet på Reitgjerdet i
Strinda i 1 863 og tok imot leprapasienter fra hele landet. I 1 865 var det således
hele 230 pasienter der. I 1923 ble stiftelsen omgjort til asyl for farlig sinnsyke.
Kristian etterlot seg en sønn i Verdal:
Cl 7 Olaus, f. 1 855 på Bynavald. Mora var Marit Larsdatter Bjørstadvald, som
i 1 859 ble gift med Johannes Bastiansen Lundsvald og kom til Dalum i
Leksdalen (de var svigerforeldre til Edvard Kriken). Olaus fulgte med, og ble
tjener på Lund og tok gårdsnavnet som sitt etternavn. Han bodde på Lund
til han var konfirmert, reiste så til Østersund i 1 876 og giftet seg der med
Anna Marta Bardosdatter, som var født i 1 848 på Bjørkenvald i Verdal. De
hadde ei datter, Emma Karoline, f. 1883 i Østersund. Anna Marta døde
mens de bodde i Sverige, og Olaus og dattera kom tilbake til Verdal.
Olaus Lund var snekker av yrke og var bl.a. med under bygginga av brak
kene på Værnes flyplass og jernbanebrua på Øra. I 1904 flyttet han til
Trondheim, og i 1 905 reiste han ti! USA og ble der til i 1912, da han flyt
tet tilbake til Trondheim. Han arbeidet ei tid ved Trondhjems Mek. Verksted
som snekker. 11918 giftet han seg med enka Beret Marie Lorntsdatter og
kom til Malmo i Leksdalen. Han døde der i 1933. Dattera Emma Lund ble
gift i 1 908 med Gotfred Bernhard Gunneriussen Olsen, f. 1 884, d. 1 930,
sønn av verksarbeider Gunnerius Olsen og Ellen Birgitte Olsdatter. 11914
kjøpte de eiendommen Dale, gnr. 19, bnr. 89 på Verdalsøra. De hadde
sønnen Eivind Olsen, f. 1910, som var telegrafbud på Øra. Han døde i
1984. Emma døde i 1963.
84. Serianna, f. 1 833 på Garnesmoen. Som ugift fikk Serianna tre barn:
Cl 0 . Elling Olsen, f. 1856 på Årstadvald. Faren var Ole Ellevsen Inndal østre
(seinere Svegjerdet). Elling var pleiebarn på inndal østre i 1 865 og dreng
samme sted i 1 875. Han er registrert flyttet derfrå til Sverige i 1 877, men
hvor han eventuelt havnet i Sverige er ikke kjent. Det kan også være han
som i 1888 utvandret over Trondheim som Elling Olsen Garnes, seiv om
alderen ikke stemmer helt.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
195 H&FIS-A
----
C 2 :. Kristine Olsdatter, f. 1 861 på Årstadvald. Faren var den samme som ti! det
første barnet - Ole Ellevsen Indal. Kristine var fosterbarn på Efastplassen i
1865. ! 1875 var hun i tjeneste på Halsan søndre i Levanger landsogn.
Gift med skomaker Odin Jensen, f. 1 860 i Levanger. I 1 891 bodde de i
Agergt. 40 b, Levanger, med sønn Olaf Severin, f. 1 886.
C 3 :. Karolina Gerhardsdatter, f. 1865 på Holmlivald. Faren var bruksfullmektig
Gerhard Dahl i Ner-Holmen. Mor og datter bodde på Holmlivald i 1 865.
I 1 875 var Karolina, som da kalte seg Dahl, fosterbarn hos skolelærerenke
Gollaug Jonsen på Follovald (Gollaug omkom ved utraset i 1893). I 1886
ble hun gift med baker Iver Andresen (Andreassen), Verdalsøra, f. 1 860 på
Hallemsvald, sønn av Andreas Jensen og Anne Jensdatter (Andreas Jensen
var født i Vester-Asan i 1 830).
Karolina døde i desember 1887 etter at de hadde fått to barn. Dattera
Gudrun Amalie ble gift i 1908 med jembanebetjent, seinere stasjonsmes
ter i Verdal, Arnt Svendsen Bakken.
Enkemannen Iver Andresen fikk i 1 888 sønnen Einar Ottinus Haugen med
Karen Margrete Johannesdatter Fleskhusvald. Så giftet han seg på nytt
1 860 på Leklemsvald, men døde samme år. Sammen fikk de sønnen
Håkon Iversen, f. 1891, d. s. å.
1 869 tok Serianna utflytting til Levanger landsogn med Forbregd som etternavn.
Der ble hun gift i 1 872 med Bernt Oluf Olsen Matbergvald (Mostad), f. 1 844,
og de bodde der i 1 875. I 1900 var de kårfolk hos sønnen Anton Matberg, og
Serianna døde der i 1908. De hadde to sønner: Henrik, f. 1873, og Anton, f.
1876.
B 5
Ole, f. 1836 på Efastplassen. Gift 1859 med Elen Rebekka Nilsdatter
Sandnesset, f. 1839 på Brenna. De var husmannsfolk i Bergstua under Inndalen
østre, se mer om dem der.
Johannes, f. 1840 på Efastplassen. Gift 1868 med Serianna Olsdatter Ulvild, f.
1 838. Hun var datter av Ole Larsen Ulvild og kone Ragnhild Olsdatter Sulstuen,
som var gårdbrukere i Aust-Grundan lille (Ulvillenget) fra 1843. Johannes og
Serianna var forpaktere av Arstad mellem før de i 1 880 tok med seg fire barn og
reiste til Amerika med Menomonie, Wisconsin, som reisemål. Johannes må ha
dødd før 1900, for da bor Serianna som enke hos sønnen Christian, som er for
mer i Benton, Minnehaha i SørOakota.
B 6
Jonetta, f. 1843 på Efastplassen. Jonetta bodde hos foreldra på Efastplassen i
1 865. I 1 875 var hun i Trondheim og tjente hos distriktsbergmester August Ellefsen
i Munkegaten 29. I 1880 slo hun følge med broren Johannes og urvandret til
Amerika. Hvor det ble av henne i Amerika, er ikke kjent. Hun etterlot seg en sønn
i Verdal:
B 7
Cl. Anneus Olsen, f. 1868 på Efastplassen, far Olaus Pedersen
Gjermstadvald, f. 1841. Anneus ble fostersønn på Auskinmelen hos Ole
Olsen og sin tante Sirianna Pedersdatter, og bodde der både i 1 875,
1891 og i 1900. I 1900 var han jembanearbeider. I 1908 ble han gift
iNNDALSGÅRDENE

----
196 H&FIS-A
----
med Julie Berntine Johansdatter, født 1881 på Sundbyvald, dotter av Johan
p ec Jersen Sundbyvald (Revhaugen) og Anna Birgitte Johannesdatter. De fikk tre
barn, og bodde først på Stuskinsmelen og siden på Øra. Julie døde i 1916, og i
1919 giftet Anneus seg på nytt, nå med søstra til Julie, Laura Oline Johansdatter,
f. 1 879, som var enke etter Hans Eriksen Gudding. Anneus og Laura fikk sønnen
Anton Laurits på Levanger i 1 92 1 . Anton Laurits Olsen reiste til Sverige under kri
gen og bosatte seg i Arvidsjaur. Gift med Viola og død i 2000. Anneus og Laura
bodde ei tid på Bjørgåsen. Begge havnet til sist på aldersheimen, der Anneus
døde i 1939 og Laura i 1942.
Karen Anna, f. 1 847 på Efastplassen. Gift 1 868 med Oluf Andreassen Holmli, f.
1 844 på Grennevald i Åsen, sønn av Andreas Olsen og Marit Knutsdatter
Grennevald. De losjerte først i Holmli vestre før de kom til Davenget (Brekkenget) i
Ulvilla, en plass under Stor-Vuku. I 1875 var de husmannsfolk på Bredingsvollan
(Skotrøvollan), og de bodde der til de i 1 897 flyttet til Slapgardsenget (Veie) i
Ulvilla, der Oluf døde i 191 4 og Karen Anna i 1 926. De hadde elleve barn:
Cl . 'Anton Edvard, f. 1 869 på Holmli vestre. Utflyttingsattest 1 889 til Nyheden,
Sverige. I 1900 var han ugift dreng på Brattmon i Offerdal, men ble gift
B 8
siden.
C 2. Karen Maria, f. 1 871 på Davenget, d. 1 930 i Powers Lake, Nord-Dakota.
11 891 var hun tjener på Inndal mellem (Opstu), og reiste så i 1893 til
Quebec, Canada, og ble gift med Peder Bardosen Breding, f. 1 863, sønn
av Bardo Breding-"Tresko-Balo"-på Bredingsberget. Peder Breding døde i
Powers Lake i 1 947.
03. Anna Kristine, f. 1874 på Davenget, d. 1958. Hun ble gift i 1898 med
Ole Ludvigsen Fossnesset, f. 1 871, d. 1908. De var brukere på Fossnesset
vestre. Fire barn.
04. Anna Sofie, f. 1 876 på Bredingsvollan, d. 1 956. Hun ble gift i 1 897 med
Iver Andreas Iversen Nordset, f. 1 875. Fem barn (se Nordset under Tiller i
Leksdalsboka). Åtte barn.
C 5. Karl Odin, f. 1 878 på Bredingsvollan, d. 1 956. ! 1 O-årsalderen kom Odin
til Anneus Indahl i Inndal østre og var der til han ble gift i 1897 med
Johanna Maria Olsdatter Aarstadvald, f. 1 865 på Storhaugen, datter av
Ole Jonsen Aarstadvald og kone Ingeborg Anna Pedersdatter. (Se mer om
denne familien under Skavhaugg øvre/Svartåsen )
C 6. Ole Martin, f. 1 880 på Bredingsvollan, d. 1 883.
07. Gustav, f. 1 881 på Bredingsvollan, d. 1908 på Veie. Han ble gift i 1906
med Gusta Lovise Andorsdatter Storstad, f. 1 887, d. 1922. To barn.
08. Ole Martin, f. 1884 på Bredingsvollan. Han ble gift i 1909 i Levanger
med Sigrid Augusta Nordborg, f. 1888 De reiste til Canada i 191 1 og
bodde i Westlock, Alberta, Canada i 1957. Ole Martin tok Wold som
etternavn.
C 9. Anna Otelie, f. 1886 på Bredingsvollan, d. J 968. Hun ble gift i 1905
med Ole Andorsen Holmsberget, f. 1 882 på Årstadvald, d. 1967. De flyt
tet til Saukinn i Ulvilla og tok navnet Vollan. De hodde 18 barn.

----
197 H&FIS-A
----
CIO. Inga Bergitte, f. 1888 på Bredingsvollan, d. 1981. Hun ble gift i 1914
med Ole Martin Olsen Helgas, f. 1 881 på Helgåsen, d. 1963. De over
tok Veie etter Inga foreldre. Inga hadde to barn (Gunhild og Ola Veie) før
hun ble gift, og ett barn (Målfrid) med Ole.
Cl 1. Johan, f. 1891 på Bredingsvollan. Han døde i 1 904 av forbrenninger han
fikk da han pustet inn damp fra en kokende kaffekjele.
89. Elen Anna, f. 1849 på Arstadvald. Hun fikk en sønn i 1871, og tjente på
Maritvoll i 1875. I 1881 ble hun gift i Bakklandet kirke med murer Karl Severin
Haugan, f. 1 855 i Namsos.
Cl 0 . Johan Martin, f. 1871 i Midtholmen. Far Magnus Johansen (ukjent opprin
nelse). I 1 875 var Martin pleiesønn hos husmann Peder Larsen i Øver-Fåra,
i 1891 var han tjener i Gjermstad, og døde i 1897 som inderst på Ars
tadvald, som "gift arb., hjemkommen fra Amerika".
Nils Nilsen (1815-1895) og Marit Rasmusdatter (1817-1876)
Nils Nilsen var født i 1815 i Bergstua av ugifte foreldre Nils Nilsen fra Steinkjer og
Malena Larsdatter Inndalsvald. Malena ble siden gift med Arnt Johnsen Indal på
Inndal mellem.
I 1848 ble Nils gift med Mant Rasmusdatter Garnes, f. 1817 på Lillemoen av for
eldre Rasmus Mikkelsen og kone Kjersti Nilsdatter.
Nils Nilsen var husmann på Reiren fra sist på 1850-tallet til sist på 1870-tallet. I
1875 ser vi at han også hadde arbeid på Jamtlandsvegen. Heime på plassen hadde
Marit to kyr, en kalv og fire geiter å ta seg av. Men året etter døde Marit. I 1879 ga
Nils seg som husmann, men fortsatte å bo på Reiren som vegarbeider, i 1891 benev
nes han som "stenpukker". Han døde på Reiren i 1895.
Før giftermålet hadde Nils Nilsen en sønn og Mant hadde tvillingen
Bl °. Petter Nilsen, f. 1 843 på Garnesvald. Mora var Guro Pedersdatter Nord-Steine,
f. 1820 på Bjørganvald. (Mora bie i 1852 gift med Ole Johannessen Eklovald,
f. 1 826, og de var husmannsfolk på Kvellovald, Levringsvald og Garnesvald. I
1 873 er de meldt flyttet til Levanger landsogn. De må imidlertid ha flyttet lenge før,
for allerede i 1865 er de husmannsfolk på Venåsmoen.) Ved konfirmasjonen i
1 859 kalte Petter seg for Petter Brenden. I 1 880 er han registrert flyttet til Lenvik i
Finnmark (Troms?) under navnet Peter Nilsen Garnesvald, men har trolig reist ut
lenge før, for han bor ikke i Verdal verken i 1865 eller 1875. Hans videre lev
netsløp er ukjent.
B 2°. Dødfødt tvilling, f. 1 843. Marits barn.
B 3°. Martinus Olsen, f. 1843 på Brenna. Marits tvillingbarn med Ole Pedersen Øren
(sjømann?). | 1 865 var Martinus losjerende bergarbeider i Ørtugen. Samme år er
han oppført reist tii Jåmtland i lag med søskena Gurianna og Ingeranna Olsdatter
Skavhaug fra Svartåsen. Han slo seg ned på Løfsåsen i Lockne forsamling i Ostre
Jåmtland og kalte seg Martin Olsson. Han var "odelstorpare" og gift med Anna
Marta Jon sd otte r, og de hadde to barn.
INNDALSGÅRDENE

----
198 H&FIS-A
----
ekteskapet fikk de fire barn:
84. Ragnhild, f. 1849 i Sul. Hun ble gift i 1870 med snekker Gunnerius Sørensen
Stiklestad, f. 1841 på Hagavald. I 1875 bodde de på Borgenvald. De hadde
ingen barn. I 1 880 utvandret de til La Crosse, Wisconsin.
85. Mikal, f. 1851 på Brenna. I 1873 flyttet han til Sverige. I 1900 bodde han på
Kyrkbolandet i Frostviken i Jåmtland, var gift med Brita Persdotter, f. 1 862 i
Frostviken, og de hadde fire sønner og tre døtre.
86. Anneus, f. 1 853 på Stormoen. I 1 875 bodde han hos foreldra på Reiren, var veg
arbeider og "treskomester". I 1900 gift med Mette Larsdatter Johnsen, f. 1 870 på
Steine, datter av lærer Lars Johnsen på Vikdal i Inndalen. Anneus var da bosatt på
Høgness og dreiv som snekker. Anneus Høgness døde i 1914 og Mette i 1938.
Cl 0 . Mette, f. 1 879 på Haga, d. 1971 . Mora var Karen Maria Andreasdatter
Hage, f. 1 854, som igjen var datter av ugifte foreldre Andreas Eriksen
Aarstadvald og Andrea Pedersdatter Inndal vestre (sistnevnte ble gift med
rydningsmann Kristian Andersen i Inndalsallmenningen, og Karen Maria
ble gift med husmann Ole Halvorsen i Bergstua). Mette ble gift borgerlig i
1 897 med Anneus Olaussen Korsveggjerdet, f. 1 864 i Mønnes. Han var
sønn av Olaus Andersen Mønnesvald og kone Malena Andersdatter. De
bodde på Korsveggjerdet under Mønnes og fikk åtte barn. Anneus
Korsveggjerdet døde i 1918.
Som enke fikk Mette Korsveggjerdet i 1923 sønnen Kåre med Konrad
Antonsen Grande. Kåre Korsveggjerdet døde ugift i 1995.
02'. Anton Marius, f. 1901 på Høgness, d. 1980. Lærer i Ness og organist i
Vinne kirke. Gift i 1927 med Lotte Eliasdatter Ness, f. 1901 på Skjørdal,
d. 1993.
87. Kristine, f. 1 858 på Inndalsvald. i 1 883-84 har hun flyttet til Trondheim, og hun
har fått attest til Kristiania i 1 889 (kanskje ble hun gift derB). Flere opplysninger har
vi ikke om henne.
Som 68-ång enkemann ble så Nils Nilsen Reiren far til:
B 8 :. Ragnhild Anna, f. 1 883 på Stormoen. Mora var Enke Beret Andersdatter Stormo,
f. 1 843 på Austgarden i Sul, datter av Anders Halvorsen (Jamt-Anders). Beret var
en ke etter Erikjørgensen Stormo, som hun bte gift med i 1 872. Ragnhild Anna var
budeie hos Kristoffer Indal i "Nistun" i 1900 og hos Anneus Johannessen i
"Opstu'n i 1902. I 1905 ble hun gift med Jakob Johannessen Skansen, f. 1872,
og de ble brukere på Haugan under Levringan. Ragnhild Anna døde av tuberku
lose i 1915, og Jakob ble alene med fire barn i alderen tre til ti år. Til hjelp i huset
fikk han nå Oleanna Johannesdatter Sørnes, f. 1 873, som tok seg av både heim
og barn, også etter at Jakob Skansen døde i 1921 - også han døde av tuberku
lose.
Barn av Jakob og Ragnhild Anna:
Cl . Oline Cecilie, f. 1905 på Skansen, d. 1980. Ugift.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 8001940 - BIND A

----
199 H&FIS-A
----
C 2. Johannes, f. 1907 på Skansen, d. 1970. Ugift.
C 3. Bergljot Margrete, f. 1909 på Haugan, d. 1916.
CA. Borghild, f. 1912 på Haugan, d. 1993. Ugift.
Se mer om denne familien under Levringshaugan.
Olaus Olsen (1821-1894) og Berntine Marie Larsdatter (1827-1900)
Olaus Olsen kom som husmann til Reiren i 1879 etter å ha vært rydningsmann i
Inndalsallmennmgen fra ca. 1855 (på Rydmngen/Olausplassen). Før det hadde han
vært husmann under Garnes.
Olaus var født i 1821 på Skavhauggvald og var sønn av Ole Olsen Molden og
kone Gjertrud Larsdatter (datter av Lars Sakariassen Skavhaug på Skavhaugg nedre).
Han ble gift i 1845 med Berntine Marie Larsdatter, f. 1827 på Hitra.
De hadde sju barn:
82. Beret Anna, f. 1848 på Gamesvald. Beret tjente på Garnes helt til hun i 1879
ble gift med skomaker Johannes Ellingsen Bergstuen, f. 1 853 i Lundskin, og de ble
brukere på Reiren etter Olaus (se nedenfor).
83. Gjertrud, f. 1851 på Inndalsvald. Til Sverige 1875. I 1890 tjente hun i preste
gården i Sunne i Jåmtland, og i 1900 var hun i tjeneste hos folkskoleinspektør
Jonas Kjellin i Østersund, og var ennå ugift.
84. Ole, f. 1853 på Gamesvald. Ole var gjetergut på Garnes som 1 2-åring. Til
Sverige i 1 875, og både i 1 880 og 1 890 var Ole dreng på garder Rødøn i
Jåmtland. Han emigrerte over Trondheim til St. Paul, Minnesota i 1893, og bruk
te da Indal som etternavn.
85. Gurianna, f. 1 857 på Rydningen. I 1 875 tjenestepike hos Mikal Kristoffersen på
inndai vestre. I 1891 budeie på Sogstad søndre i Frol. I 1900 var hun hushol
derske hos gårdbruker og landhandler Anton Grønlien i Grønlia, Frol, og ble gift
med ham i 1904. Hun døde i Grønlia i 1924.
86. Serine, f. 1859 på Rydningen. Hun utvandret til Amerika i 1891 under navnet
Serine Indahl etter å ha bodd i Trondheim i 10-12 år.
87. Bernt Oluf, f. 1863 på Rydningen. Utvandret til St. Paul, Minnesota i 1893, og
kalte seg Bernt Oluf Indahl da han reiste ut.
Olaus ble avløst av svigersønnen Johannes Ellingsen først på 1890-tallet. Han døde
av sykkersyke på Reiren i 1894. Berntine døde i 1900.
Johannes Ellingsen Reiren (1853-1926) og Beret Anna Olausdatter
(1841-1914)
Johannes Ellingsen var født i 1853 på Lundskinvald av foreldre Elling Johannessen
og Beret Marta Pedersdatter. Foreldra bodde på Kvelstadenget i 1865, og i 1875 var
faren husmann i Bergstua under Inndai østre og arbeidet samtidig som skomaker.
Johannes bodde også der da og arbeidet som skomaker hos faren. I 1879 ble han gift
med Beret Anna Olausdatter Garnes, f. 1848 på Gamesvald (Garberg), som var dat
ter av den forrige husmannen på Reiren.
INNDArSGÅRDENE

----
200 H&FIS-A
----
Johannes var husmann på Slapgardsenget i 1880-åra, men flyttet til Reiren før
1888. Han fortsatte med skomakeryrket også etter at han overtok som husmann på
Reiren etter svigerfaren.
Johannes og Beret Anna hadde to sønner og en fostersønn:
81. Edvard, f. 1881 på Slapgardsenget. Han utvand ret til Minneapolis, Minnesota i
1902. Ved folketellinga 1910 finner vi ham som sagbruksarbeider i St. Louis,
Minnesota, er gift med Anna, 27 år og født i Norge, og de bor i Wirginia Wards
6, St. Louis. Ti år seinere finner vi dem i Cross River, Minnesota, sammen med 20-
årige Augusta, som er oppført som deres datter, emigrert til Amerika i 1912. Hun
er vel antakelig datter til kona Anna. Edvard er skogsarbeider.
82. Ole, f. 1888 på Reiren, d. 1974. Neste bruker.
B 3°. Ole Martin Olsen, f. 1894 i Inndalsallmenningen av ugifte foreldre, enkemann
Ob Andreassen fra Trångsviken og Ragnhild Andersdatter Allmenningen. Han ble
gift med Oline Gustava Edvardsdatter Bjørsmo, f. 1 895 på Bjørsmoen, datter av
Edvard Olsen Bjørsmo og kone Anna Cecilie Andersdatter. Fra 1 92 1 til 1 924 var
Ole Martin eier av småbruket Garberg under Garnes, og brukte siden Garberg
som slektsnavn. I 1 930-åra losjerte de på Reiren før de bygde eget hus - Vegset
- på tomt av Molden. Mer om familien finnes under denne plassen.
I tillegg til egne barn hadde Beret Anna og Johannes i mange år srnnsyke Elen
Margrete Minsås i forpleining for det offentlige. Elen Margrete var født på
Fleskhusvald i 1866 av foreldre Johannes Ellevsen Borgenvald, f. 1834 på Lund, og
Elen Mana Johannesdatter Fleskhusvald, f. 1839 på Fleskhusvald. Elen Margrete
bodde sammen med foreldra på husmannsplassen Stinastua under Fleskhus i 1875.
I 1891 er hun oppført som budeie på Bjartnes, men så er hun vel blitt syk, og i 1900
er hun på Reiren. Kanskje har hun vært på Minsås i mellomtida og tatt med seg etter
navnet derfrå. Hun bodde på Reiren til hun døde i januar 1920. På folkemunne i
Inndalen gikk hun mest under navnet "Reiratulla".
Ingeborg Anna Larsdatter Garnesmo var også på Reiren som fattiglem etter at hun
ble enke i 1894 og fram til hun døde i 1911.
Johannes døde som kårmann og enkemann i 1926, etter at Beret Anna var død i
1914 av en leversykdom. De var dissentere (tilhørte baptistsamfunnet).
Sjøleier fra 1921:
Ole Johannessen Reiren (1888-1974)
Ole J. Reiren var ugift. Han kjøpte plassen av Verdal kommune i 1921 for 1800 kro
ner + kår til faren, Johannes. I skjøtet er kårforpliktelsene beskrevet slik:
Paa eiendommen hviler med prioritet ejter hr. 2700 dån i Smaabruk og Boligbanken)
husvære og håar til Johannes Reiren hestaaende av: juldt forsvarlig ophold, røgt og
pleie i enhver henseende. Kaarets aarlige værdi ansættes til hr 300 - tre hundrede
kr.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
201 H&FIS-A
----
OleJ. Reiren og Edvard Bjørsmo til hest utenfor stua på Reiren.
Ole hadde hest og dreiv i skogen med både blinking, hogst og kjøring ved siden av
at han dreiv småbruket. Inne i Kverndalen ost for Skavhaugvollen såtte han opp ei
lita tommerkoje der både han sjøl og hesten hadde husvære i samme rommet.
Kjentfolk kalte koia "Reirakoia". Ennå som syttiårmg dreiv han litt i skogen. Ellers var
han en ivrig kar i bærskogen og bar heim store kvanta av både molte og tyttebær.
"Ola Reira" eller bare "Reir en", som han ble kalt av folk som kjente ham, var en
stillferdig og vennesæl person som aldri gjorde andre folk fortred. Han hadde ingen
stor omgangskrets, men de han hadde kontakt med, besokte han ofte. Han brukte
bare apostlenes hester når han var ute og ferdes, og var en lettkjennelig skikkelse når
han med sakte og lange steg kom ruslende etter vegen.
Ola var ikke spesielt opptatt av jakt, men han var likevel en av de få i bygda som
har skutt gaupe. Det skjedde på Krikaberga en sommer da han var ute for å se etter
sauene. Han fikk 25 kroner i skuddpremie for fellinga.
I 1941 solgte Ola bruket til Erling Garberg for 3/00 kroner (skjote tgl. i januar
1942). Om Erling Garberg, se mer under Vegset under Molden.
I 1952 fikk Ola satt opp ei lita stue, Haugmo, på frådelt tomt av heimen, og bodde
der til han kom på Verdal Aldersheim. Han døde i 1974.
I 1950 solgte Erling Garberg heimen videre til Magnus Bjørsmo.
Etter Magnus Bjørsmo var sonnen Einar eier og bruker, og fra 2005 er det Stig
Bjørsmo, f. 1967, sønnesønn av Magnus Bjørsmo som er eier av Inndalsronnmgen.
INNDALSGÅRDENE

----
202 H&FIS-A
----
Frådelt bruk:
KVISTAD
GNR. 222, BNR. 6
I 1936 ble ca 130 da. frådelt Inndal vestre og kjøpt av Ole Olsen Høgli for 1500 kro
ner. Heimen fikk navnet Kvistad.
Ole Olsen Høgli (1901-1979) og Borghild Kristoffersdatter (1901-1974)
Ole Olsen Høgli var født i 1901 på Sneppen av foreldre Ole Martin Sneppen og kone
Kristine Olausdatter. 1 1923 ble han gift med Borghild Kristoffersdatter Indal, f. 1901,
datter av Kristoffer Mikalsen Indal og Elen Anna Ellingsdatter på Inndal vestre. De
fikk som nevnt foran frådelt jord av Inndal vestre og skapte seg en heim på Kvistad.
Hovedbygmng og uthus ble satt opp i 1937 og stabbur året etter.
Ole O. Høgli var utdannet agronom. Han dyrket opp ca. 35 dekar jord på eien
dommen, og var i tillegg ansatt i Verdal kommune som nydyrkmgsveileder.
Barn:
Bl . Elfrid, f. 1923. Gift i 1945 med Rolf Eriksen, levanger, og bosatt der. De hadde
hytte på Kvistad.
82. Kjersti, f. 1936. Gift med Henry Slapgaard, f. 1926. Gårdbrukere på Hogstad
i Inderøy.
Nåværende eiere av Kvistad er Maj Brit Slapgaard Larsen og Geir Egil Larsen.

----
203 H&FIS-A
----
BRENNE
GNR. 222, BNR. 9
Ved festekontrakt dat. 20.1.1939 ble et jordstykke av Kvistad på 670 m 2 udyrket
jord, kalt "Brenne" bortfestet av Ole O. Høgli til broren Konrad Høgli for et tidsrom
av 35 år regnet fra 1. januar 1939 mot årlig avgift kr 5,00. Heimen lå i vegsvmgen
øst for Svegård, og ble derfor også kalt "Svinggård". Eiendommen fikk sitt eget
matrikkelnummer i 1951. Konrad Høgli såtte opp hus der i 1939.
Konrad Olsen Høgli (1907-1993) og Marta Kristine Edvardsdatter
(1903-2000)
Konrad Høgli var født på Sneppen i 1907 og var som nevnt bror av Ole Høgli på
Kvistad.
Konrad Høgli arbeidet en del som tømmerhogger, men mest som måler. Ei tid var
han i tillegg herrefrisør for mndalingene. Han var religiøs (baptist), og de som var
barn i 1930-åra, husker ham som søndagsskolelærer.
Konrad ble gift i 1945 med Marta Kristine Edvardsdatter Nordal, f. 1903 på
Nordgård i Vinne, men de skilte lag etter kort tid og bodde hver for seg.
Marta Nordal var datter av jernbanearbeider Edvard Eriksen Nordal og hustru
Serine Margrete Sivertsdatter. Hun var lærerinne i en mannsalder på forskjellige sko
ler i bygda, sist på Vinne skole. Hun hadde farsheimen i Vinne og siden hus på
Ørmelen, men som aldrende pensjonist fikk hun bygd enebolig i Garnesmarka sist i
1980-åra og flyttet dit. Hun avfant seg aldri med samlivsbruddet og ønsket å bo så
nært Konrad som mulig. Men etter at Konrad var død i 1993, bodde Marta på Vuku
Bo- og Helsetun ei tid. Hun døde på Ørmelen Bo- og Helsetun i 2000.
Heimen eies i dag av Kolbjørn Høgli.
INNDALSGÅRDENE

----
204 H&FIS-A
----
INNDAL MELLEM (ØVRE)
GNR. 223, BNR. 1
FotO 177: Inndal mellom 1929. Foto Henning Anderss.
Eierforhold
Gården var trolig bondegods fram til Kro nen ble eier rundt 1650. Fra 1728 var den
propnetærgods fram til den kom under A/S Værdalsbruket i 1887. Da kommunen
solgte Værdalsbruket i 1912, ble gården og husmannsplassene med husbehovsskog
utskilt og unntatt fra salget. I 1918 solgte kommunen gården til Ole Olsen Indal
(bruker fra 1903), og siden har den vært sjøleiergård. Den er på ca. 100 dekar dyr
ket mark og ca. 100 dekar produktiv skog.
I en rettsprotokoll fra september 1809 er referert at Elling Indal var på sin "Sæter-
Bolig i Billmg-Sæteren" for å hente heim buskapen. Det viser at gården på den tid
hadde seterrett ved Bellingen - sannsynligvis på Strokkvollen, som lå der Bellmgsåa
løper ut fra Storbellmgen. Før det hadde gården hatt seter på nordsida av Fersvatnet,
ved Indalsbekken, sammen med Inndal vestre. "Inndals-Fer n" ble nedlagt omkring
1800.
I ei liste fra 1838 over fjellsletter som det skal svares avgift for til statskassen, er
gården oppført med 6 skilling for engslette i Fånettdalen i Inndals statsallmenning.
Gården kalles i offisielle dokumenter (og matrikkelen) for Indal mellem, men i
folketellingene fra 1875 og framover er den kalt Indal øvre. I dagligtale i Inndalen
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
205 H&FIS-A
----
blir gården for det meste kalt "Oppstu". Det kommer vel av at den ligger litt høyere
i terrenget enn nabogården Inndal vestre, som på samme vis blir kalt "Nistu".
For sammenhengens skyld tar vi med brukerne fra 1749 og framover:
John Olsen Aarstad (1704-1792) og l) Kari Nilsdatter (1686-1770),
2) Ingeborg Andersdatter (1745-1829)
John Olsen Aarstad ble bygselmann på gården i 1749 gjennom giftermål med enka
Kari Nilsdatter Indal, f. 1686 i Sulstua. Hun var datter av bygselmann Nils Nilsen
Sulstuen, og hun hadde tidligere (fra 1727) vært gift med den forrige brukeren på
gården, Tore Jensen Indal, som døde samme år som hun ble gift med John.
John Olsen var født i 1704 på Arstad nordre av foreldre Ole Pedersen (1660-
1732) og Agnes Johnsdatter Aarstad (1666-1751). De var brukere på Arstad nordre
og søndre fram til 1732.
Da John overtok gården i Inndalen, var nesten alle hus nye etter gardsbrann i mars
1746. Da hadde i alt 9 hus gått med i brannen, nemlig 3 stuer, 2 stabbur, 3 staller og
1 høybu, og alt som ble oppbevart i bygningene brann også opp. På vårtinget i 1748
ble det opplyst at det var bygd opp to nye stuer, en stall og to jamtstaller.
John og Kari hadde av naturlige årsaker ingen barn sammen. Kari døde i 1770,
84 år gammel, og John giftet seg på nytt samme året med den 26-årige Ingeborg
Andersdatter Slapgård, f. 1744 i Bollgarden. Hun var datter av bygselmannen i
Bollgarden østre nordre, Anders Olsen Balgård, og kone Agnes Eriksdatter. John fikk
nå en ektefelle som var 58 år yngre enn den forrige og 39 år yngre enn han seiv, og
nå kom det fem barn på rekke og rad, det siste da John var 74 år gammel, men som
vi ser nedenfor, døde tre av barna før de nådde voksen alder:
81. Karen, f. 1771 på Inndal mellem. Hun bie gift i 1 792 med Peder Pedersen Innda!
østre, f. 1764, foreldre Peder Olsen og Ingeborg Ellingsdatter. Peder og Karen
bodde på Inndal østre fram til 1797. Da flyttet de til Sulstua østre, og var der til
de fikk bygselbrev på Lillemoen hausten 1 799. I 1 806 overtok de som brukere på
Inndal østre etter Peders mor, som var blitt enke for 2. gang. Og det er slekta etter
Peder og Karen som nå har bodd på Inndal østre i to hundre år.
Barn:
Cl. Peder, f. 1792 på Inndal østre. Han ble gift i 1821 med Serianna
inderster på Inndal østre før de fra 1 829 og noen år framover hadde byg
sel på halvparten av Inndal mellem (se nedenfor). De fikk sju barn.
C 2. Grete, f. 1797 i Sulstua. Hun ble gift i 181 8 med korporal Tarald Andersen
Brende, f. 1784. Tarald var gårdbruker på Brenna i Sul.
C 4. Ingeborg, f. 1 806 på Inndal østre. Hun ble gift i 1 829 med Ellev Olsen
Sulstuen, f. 1810 i Sulstua, foreldre Ole Ellevsen Sulstuen og kone Sigrid
Nilsdatter. Ellev Olsen var bruker på Inndal østre fra 1 833 til 1 874.
82. Agnes, f. 1 774 på Inndal mellem, d. 1788, 14 år gammel.
83. Sigrid, f. 1774 på Inndal mellem (tvilling med Agnes), d. 1797.
84. Anders, f. 1777 på Inndal mellem, d. 1793, 16 år gammel.
INNDALSGÅRDENE

----
206 H&FIS-A
----
85. Agnes, f. 1779 på Inndal mellem. Hun ble gift i 1802 med tambur John Ottersen
Øren, f. 1773, sønn av hanskemaker og strandsitter Otter Olsen Øren og kone
Marta Johnsdatter. De bodde på en plass under Maritvoll og fikk tre barn.
John Ottersen døde på Mikvollvald i 1810.1 1811 ble Agnes gift på nytt, nå med
Andreas Andersen Næss fra Inderøy, f. 1 779 i Sparbu. 11817 overtok de gården
Næss på Inderøya og dreiv samtidig med skyss-stasjon, gjestgiveri og handel. I
dette ekteskapet var det fire barn.
John Olsen døde i desember 1792, 87 år gammel.
Enka Ingeborg var ennå ikke fylt femti år, og innen ett år var gått, sto det nytt bryl
lup på Inndal mellem, nå med den 16 år yngre Elling Pedersen fra nabogården Inndal
østre som brudgom, og han ble neste bruker.
Elling Pedersen Indal (1761-1828) og Ingeborg Andersdatter (1745-1829)
Elling var født på Inndal østre i 1761 og var sønn av Peder Olsen Inndal østre og hans
andre kone Ingeborg Ellingsdatter (Hallem). Som nevnt foran ble han gift med enka
Ingeborg Andersdatter i 1793, og fikk bygselbrev på Inndal mellem 27. september
1793, tinglyst 20. april 1794.
Det er kanskje verd å merke seg at det nå var to brødre fra nabogården som hadde
hentet konene sine fra Inndal mellem. Ingeborgs datter Karen var som nevnt blitt gift
året før med Ellings bror Peder Pedersen.
Elling Indal såtte straks i gang med bygging av nye hus på gården. Allerede i 1794
ble det bygd ny hovedlån, som besto av kjøkken, dagligstue, en gang med kammers
mnenfor, og nok ei stue, som ble brukt som skjenkestue. Og i skjenkestua i Oppstun
veit vi at det til tider gikk ganske livlig for seg. Det var der Ole Skavhaug iflg. tradi
sjonen solgte bjørneskinnet til "Mor Indal" før bjørnen var skutt. Skjenkestua ble for
resten også brukt til skolestue, både mens omgangsskolen eksisterte (før 1860), og
også en kortere periode etterpå. Anders Johnsen Garnes, "Blomster-Anders", som ble
født på gården i 1859, har fortalt at han hadde gått på skole der.
Som nevnt bygde Elling ny hovedbygnmg i 1794, og videre ny låve i 1795 og nytt
stabbur i 1799. Dette synes dokumentert ved at disse årstallene ble funnet mnskåret i
hustømmeret da husene ble revet. Alle husene sto nemlig til langt ut på 1900-tallet
uten større forandringer (stabburet ble revet så seint som i 1943).'
På en så travel gard som Inndal mellem var på denne tida var det stort behov for
tjenestefolk. Ved folketellinga i 1801 er det fire tjenere på gården - to gutter og to jen
ter. Av tjenerne kan nevnes John Ågesen Mønnes, f. 1779, som ble gift i 1805 med Eli
Torkildsdatter Indal, f. 1777, og vi finner igjen etterkommerne deres på mange plas
ser i bygda.
Ingeborg Andersdatter Indal er i ettertid blitt kjent som den "Mor Indal" som tok
så godt imot garnesmorderne at de avstod fra et planlagt tyven på Inndal i olsokhel
ga 1806 og i stedet slo til mot folka på Garnes.
Elling og Ingeborg fikk ingen barn sammen. Hun er beskrevet som ei trofast og
strevsom husmor, men hun var mye eldre enn sin husbond, og maktet vel ikke med

----
207 H&FIS-A
----
åra - naturlig nok - å innfri ektemannens behov på alle områder. Det vises blant
annet ved at Elling i 1814 er oppført som far til en gutt født og døpt i Stjørdal:
B 2°. Halstein Ellingsen, f. 1814 i Stjørdal. Mora var Mali Halsteinsdatter, f. 1779 i
Ulvilla av ugifte foreldre Halstein Olsen Røesvald og Marit Johannesdatter Ulvild.
Ved folketellinga i 1801 var Mali (kalt Malena) kokkepike hos løytnant Bernhoff
på Rosvoll, og hun døde som tjenestejente på Kjønstad i Skogn i 1817. Ved arve
skifte etter henne 6. desember 1 8 1 7 er det anført at sønnen Halstein da bodde
hos Elling Indal. Halstein ble konfirmert fra Nordsteinsvald i 1 829, og bodde på
Kvellovald da han ble gift i Vuku kirke i 1842 med Marta Bårdsdatter
Guddingsvald, f. 1810. Foreldra hennes var Bård Kristoffersen Østgårdsvald og
kone Siri Tronsdatter. Halstein og Marta var inderster på Steinsvald og
Oppemsvald da de to barna deres ble født. Halstein døde på Melbygrava i
1 857, mens Marta døde hos sønnen Bendik i 1 905. De fikk to barn:
Cl. Beret Marta, f. 1844 på Steinsvald. Hun ble gift i 1866 med Martinus
Bardosen Østgård, f. 1842 på Bjørkenvald. De var husmannsfolk på
Bollgardsøra, og sist i Skogfrøa under Skrove. De var foreldre ti! bl. a. Hans
Balgård, som var ferjemann ved Haga-Ness ferjested 1908-1936.
C 2. Bendik, f. 1849 på Oppemsvald. Bendik Halsteinsen var ugift. I 1865
bodde han sammen med mora på Melbygrava, og i 1 875 var han dreng i
Melby. I 1891 og utover var han husmann på en plass under Melby som ble
kalt Bendikplassen. Han dreiv også som skomaker. Bendik døde i 192 1 hos
søstersønnen Hans Balgård på Haga ferjested/
Diverse rettsdokumenter viser ellers at Elling kanskje var en noe "vidløftig" og det vi
kaller "fresk" person som av og til rotet seg borti übehageligheter.
I en rettssak fra 1824, der skolelærer Hans Efskind og Thomas Grunden stevnet
hverandre for ærekrenkende beskyldninger, var det sentrale punktet at Elling Indal
skulle ha gått til sengs med lærerkona etter bryllupet til Anders Larsen på Skavhaugg
nedre, og at dette ryktet hadde versert i hele bygda i lang tid etterpå. Men som så ofte
i slike saker, saken manglet handfaste beviser, og det endte med irifmnelse for begge
parter. 0
"Mor Indal" overlevde også sin andre husbond. Elling dode i 1828, 67 år gammel.
Men alierede året etter gikk også Ingeborg bort, i en alder av 85 år.
Etter at Elling og Ingeborg var dod, føretok grosserer Hilmar Meincke deling av
hus og jordvei i to parter, samtidig som det ble gjort et slags makeskifte mellom
Inndal mellem og Inndal vestre. Delingsforretnmgen, som ble foretatt 20.oktober
1829, gjengis i sin helhet nedenfor: 10
Aar 1829 den 20 d October var vi undertegnede efter anmodning aj Hr Lieutenent
Hakk paa Grosserer Hilmar Meinhes vegne paa Gaarden Øvre- Indahl for at deele
lorden samt Huusebygningerne i tvende Deele for undtagen Svedgjerdet,
Bergamyhren og Sveet, og den halve Deel af Lillemarken, Hvoraf Gaardens Huuse
blev Deelt saaledes. - .

----
208 H&FIS-A
----
Nor 1. Hovelaanen som begynder ved Laavbygningen og Stalden, som staaer ved
samme Bygning, samt de tvende Fjøs, som staaer i vestre ende afGaarden og den Ulle
Laave, som staaer i søndre side og det Stabuhr, som staaer paa nordre side afGaarden.
Nor 2 den Store Ladebygning med underbygninger m:m: og den Ulle Staldbygning paa
østre og søndre Side og den Ulle Stuebygning, samt det store Stabuhr, som staaer i søn
dre side aj Gaarden. Det paa nordre side aj Gaarden værende Badstuue og Tørkehuus
haver begge parterne Uge Adgang til. -
Den Deel aj Jorden som ligger til Nor 1 i Huusene tåger Merket sin begyndelse jr a det
østre og nordre Hjørne aj det der varende nord Kammer, og i Uge Linje i Nord til
Raangnhaugen og videre i Nord til et Udet berg haldet Orknoppen og i Uge Linje i Nord
til et Berg vesten jor Brataasbod vor da var en ajtørret Grantre. -
Hvad Brataasenget betræjjer tåger Merket sin begyndelse jra Brataasbod og gaaer i
Uge Lienje i Nord til et Birktre, der er Merket og i Uge Linie til Granhaugen hvor der
ogsaa er Treer merket og videre i Nord til et merket Bjerketre og i Uge Linie til det træj
jer Skavhaugmarken, og videre hvad Eng og Ager angaaer paa Nordre side aj Gaarden
tillægges den vestre Deel aj joromtalte til Nor 1.
Hvad Stoernæsset angaaer tåger Merket sin begyndelse jra Elvemehlen hvor der nu
staaer et merket Grantre og i Nord til et merket Grantre ved Garnessvald, hvor aj den
vestre Deel tilhører Nor 1.
NB: paa søndre side aj Elven!
1. Buuhgjerdet hvor Merket tåger sin begyndelse i jra nordre og vestre Ejøsnaav eller
Haugen-Knop og Uge i nordvester til et Merket Bjerketre ved vestre Indahls Gjerdet
hvorav den øvre Deel tilhører Nor 1.
2. Agergjerdet, hvor Merket tåger sin begyndelse jra et Merket Grantre ved Feegjelen
og i syd til en Granestubbe Merket, hvor aj den vestre Deel tilhører Nor 1.
3. Baard-Holmen vestenjor Tveraaen tåger Merket sin begyndelse ved Tveraaen og
gaaer i Nester til Smaaseterbekken: med et tillæg aj Holmøren Endemerket jra Vestre
Stoernæs-Mehls Pynt og Uge op i Sydvest i Uge Lime til Almendingsaasen Ejøsebygning
hvor blodt er et pege-Merke, Hvor aj den vestre Deel tilhører joromtalte Nor 1.
NB: Lii Nor 2 i Huusene tilhører de tilstødende Uge Parter aj Ager og Eng med de
Merker som er jor omtalt ved Nor 1.
NB: Hva Sommerjjøsene angaaer som tilhører Gaarden, haver begge Parterne til Uge
Deeling, likeledes ved Utengsbodten (?) jor undtagen Stuen, Stalden og Stabuhret paa
Stornæsset. -
l Henseende til Hr Lieutenant Halcks baade anmodning og bestemmelse at øvre og
nedre Indalen skulde gjøre et Mageskijte Engene, er samme skeet, saa at ingen aj til
træderne har der jor ejtertiden noget at Anke. -
Ejter Formemng har vi undertegnede beslutted ogjundet Deelingenjor Rigtig og ejter
joranskrevne Merker har vi samme sluttet.
Indahlen den 28 October 1829.
P. Indahl
Ole Garnæs
0 Lejring
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
209 H&FIS-A
----
Den østre halvparten ble etter delinga bygslet til Anders Græslie fra Stjørdal og den
vestre halvparten til Peder Pedersen Indalen (den yngre). Begge bygselkontraktene er
datert 14. februar 1830.
Anders Johnsen Græslie (1783-1838) og Anne Marta Larsdatter (1793-)
Vi er kommet fram til at Anders Johnsen Græslie var født i Selbu som sønn av John
Andersen og kone Mant Nilsdatter på husmannsplassen Hårstadåsen under Hårstad
nedre. 11 Foreldra ble gift i Tydal i november 1783. Anders var heime på Hårstadåsen
både i 1801 og i 1811, men flyttet så ut. Han ble gift på Haugan i Malvik i 1815 (lys
ning 2. pinsedag 1815) med Anne Marta Larsdatter Løvseth, angivelig født 1793 i
Trondheim. Det kan være henne vi finner i folketellrnga 1801 i Trondheim som Anna
Løwset, 10 år. Foreldre er styrmann Lars Løwset og kone Gjertrud Ellingsdatter. De
bor i Bersvendsveiten, Hus 10. (Bersvendsveita er gata som går på baksida av
Hornemannsgården ved Trondheim Torg - der politikammeret lå inntil 1970).
Anders Græslie hadde sersjantutdannmg og tilhørte Meragerske
Skiløberkompam, og kom med familien til Lanke i 1816. De bodde på plassen
Lånkemoen, i nærheten av kompaniets telthus som sto på Hell. Da Meragerske
Skiløberkompam sammen med Snåsens og Holtålens ble nedlagt i 1820, fikk Anders
stilling som bruksfullmektig hos Gram & Jensen på Tangen i Stjørdal. Midtsommers
i 1828 kom han så til Verdal for å forpakte gard og drive gjestgiveri på Inndal mel
lem.
Da familien kom til Lundalen, hadde de seks døtre - Beret Marta, f. 1816, Mant,
f. 1818, Senna, f. 1820, Lorentse, f. 1823, Gjertrud, f. 1825 ogjonetta, f. 1828. Alle
var født i Lanke.
Mens Græslifamilien bodde på Inndal mellem, fikk de først en sønn, Lars i 1830,
men som levde bare 1 time, og så en sønn til, John, i 1831.
Familien har flyttet fra Inndal mellem før 1836. Om Anders ble oppsagt av gård
eieren, eller det var av mer personlige grunner vites ikke, men en sivilsak ved Stjør
og Verdal sorensknverembete fra 1836 kan kanskje forklare en del. Av saksdoku
menter går det der fram at Anders Larsen Skavhaug den 18. september 1835 har stev
net Anders Græslies kone Anne Marta Larsdatter fordi hun, som det står i stevmnga:
- "aldeles uforskyldt har udlagt mig (Anders Skavhaug) til Fader til et aj hende i et
uopløst Ægteskab med Anders Græslie født og den 13d Januar dette Aar døbt Barn,
der samme Dag ved Daaben erholdt Navnet Anne Martha". 12
(I dåpsregistret i kirkeboka for Baklandet sogn, Trondheim, er barnet innført som
Anne Martha Andersdatter Skavhaug Græsli, født 20.12.1834 og døpt 13.1.1835.
Som far er innført Anders Skavhaug Græslie, så her er det helgardert!)
Det går videre fram at Anders Græslie da arbeider på Marinen i Trondheim og
losjerer hos Peder Hougans Enke i Broveiten i Trondheim, og at kona - Anne Marta
- er innsatt i Trondhjems Tukthus for soning av to måneders straff for tyven. Partene
møttes i Trondhjems Bys Forligelsescomission den 18. september 1835, uten at for
lik ble oppnådd, og saken ble henvist til retten. Saken er imidlertid avvist i 1836 som
iNNDALSGÅRDENE

----
210 H&FIS-A
----
uforfulgt. Men Anders Græslie fikk ved bytingsdom i november 1835 skilsmisse fra
kona "formedelst begaaet Hoer".
I dødsfallsprotokoll for Trondheim er oppført at "arbeidsmand Anders Greske er
død 17. juli 1839. Det er anført at "enken bor i Bergsgaarden på Baklandet. Efterlader
sig 3 umyndige børn". I kirkeboka for Bakke sogn i Strinda er limdlertid dødsåret
1838. Myndighetsalderen var 21 år på den tida, og etter det må et av barna være død
etter at familien flyttet fra Verdal. Vi har funnet følgende opplysmnger om seks av
dem:
Den eldste dattera, Beret Marta, ble gift i 1846 med Hagen Larsen Værnesplass, f.
1818, d. 1875. Han var husmann med jord på Værnesmoen på Stjørdalen og arbei
det dessuten på Værnes teglverk, og han skal ha vært en uvanlig kraftig kar. De hadde
tre barn. Beret Marta gikk over til mormonerne flere år før mannen døde. Det er for
talt at hun ble døpt i elva øst for Sandfærhus. Videre at hun som enke bodde ei tid
på Stjørdalshalsen, der hun livnærte seg med å fabrikkere kaffetilsetnmg. Seinere
utvandret hun sammen med flere fra Stjørdal til mormonerstaten Utah i USA og døde
der.
I 1834 er det i Stiklestad kirke konfirmert ei jente ved navn Marit Andersdatter,
f. 1818. Ingen foreldre er oppgitt, men det kan kanskje være dattera til Anders
Græslie? Hun har også vært i Trondheim, for i 1844 er hun utflyttet fra domssognet
til Stjørdal, dit hun var utplassert på fattigkassens regning. Flere opplysmnger er ikke
funnet om henne.
Senna, som var født i Stjørdal i 1820, ble konfirmert i Stiklestad kirke i 1837, men
flyttet til Trondheim i 1842, der hun fikk en sønn, Laurits Pedersen i 1846. Far til
gutten var jektmann Peder Andersen Tømmerås, f. 1820 på Tømmeråsplassen i
Leksdalen, men som flyttet til Trondheim i 1841 og seinere til Troms. Senna kom til
bake til Verdalen, men flyttet så til Nord-Møre i 1849, flytteattest utstedt i 1852. I
1865 er hun gift husmannskone på Kvanne i Stangvik, gift med Fredrik Nilsen, f.
1821 i Stangvik, og de har tre barn.
Lorentse finnes konfirmert i Trondhjems domssogn i 1841. Hun bor fortsatt i
Trondheim i 1846, da hun er fadder ved dåpen til barnet til søstra Senna. Det kan
være henne vi finner igjen som enke Lorense Unsethe i Ila i Trondheim ved folketel
linga for 1865. Fødselsdata stemmer bra. Hun bor da sammen med tre barn født i åra
1847-53. I 1875 bor hun på Rosenborg.
Jonette finner vi som ugift tjenestepike på gården Lerstad østre i Leksvik i 1865,
og i 1900 er hun, fortsatt ugift, enslig losjerende som Jonætta Græsli på Raaen i
Leksvik. Hun døde i 1914 som fattiglem på Rokhaugen i Leksvik.
Sønnen John er registrert flyttet til Leksvik 16. mai 1846, men finnes ikke i mn
flytterregistret i Leksvik. Derimot er det trolig han som vi finner igjen i Grong på
1860-tallet: Ungkar Johan Andersen, f. 1831 i Verdal, far Anders Indal, blir gift fra
Tømmerås i Grong 22. oktober 1863 med Benth Johanna Ingebngtsdatter
Tømmerås, f. 1831. Ved folketellinga for Grong i 1865 losjerer de på Formo i Grong
og har to barn - Alexander og Sanna. Seinere bodde de i Namsos og Fosnes og fikk
tre barn til: Ingebngt, Dina og Sanna. Ekteparet finner vi igjen i Namsos i 1900, og
da kaller de seg Indal. Sanna (f. 1876) er gift Hansen og bor i Namsos, og søstra Dina
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
211 H&FIS-A
----
Indahl (f. 1879), som er ugift sydame, bor hos Sanna i 1900. Sonnene Ingebngt og
Aleksander bosatte seg og ble gift på Lysfjord i Bindal og er gravlagt på Solstad kir
kegård. De er omtalt i Bindal Bygdebok bind I. 13
Det sjuende barnet, Gjertrud, har vi ikke noen sikre opplysmnger om.
Peder Pedersen Indal (1792-1872?) og Serianna Andosdatter (1799-1845?)
Peder var fodt på Inndal ostre i 1792 og var sonn av Peder Pedersen Indal (den eldre)
og kone Karen Johnsdatter (se foran). I 1821 ble han gift med Serianna Andorsdatter
Indal, f. 1799, datter av Ando Nilsen Indal på Inndal vestre. Paret var mderster på
Inndal ostre fram til Peder overtok som bruker av sin halvpart av Inndal mellem. De
bodde der ennå da det yngste barnet ble fodt i september 1835, men hva som videre
skjedde med dem er uklart. Seinere samme året er det nemlig en ny bruker på går
den, Knut Olsen Ness (se nedenfor).
Brukerskiftet kan kanskje skyldes at både Peder og Serianna kom på kant med
loven og måtte sone straff i Trondhjems Tukthus. For Peders del er notert i tukthus
protokollen:
"Peder Pedersen Indahl (:Yngre:)innkom 26-1-1832; født i Wærdalens Prestegjeld,
39 år".
Om Serianna står anført:
"Gaardmands Kone Strint Andersdatter Indahl af Wærdalen innkom -1-10-183-1
etter Høiesteretsdom jra 1831 paa 2 Maaneder for Heleri, 34 Aar gammel.
Løsladt den 4de Desember Angjeldende har for det meste lagt paa Sygtstuen".
Videre kan vi i panteboka fra 1834 lese at Peder den 15. mai dette året har utstedt et
gjeldsbrev til gårdeieren, grasserer Nicolai Jensen, pålydende 106 spesidaler, og som
sikkerhet pantsatt alt løsøre (hester, buskap, redskaper og avling), alt med forste pri
oritet. Dette kan kanskje ytterlig forklare det raske brukerskiftet på gården.
Peder finnes ikke nevnt ved folketellinga i 1865, men trolig er det han som dør
som legdslem på Yssevald i 1872, for dattera Ingeborg bodde der som gift på denne
tida. Serianna har vi heller ingen sikre opplysmnger om etterpå, men kanskje er det
henne som døde som fattiglem på Haug i 1845 (oppført som "Serianna Andersd.
Kone og Fattiglem, 42 år"), for ved skifte etter mora hennes i 1848 er Serianna ikke
nevnt blant arvmgene, derimot er alle barna til Peder og Serianna oppfort som
arvinger.
Peder hadde ei datter før han og Serianna ble gift:
Bl 0 . Cicilia, f. 1813 i Bergstua, d. 1814. Mora var Malena Larsdatter Inndalsvald,
som seinere ble gift med den nye brukeren Arnt Johnsen.
Peder og Serianna fikk sju barn:
NNDALSGÅRDENE

----
212 H&FIS-A
----
B2 1 . Karen, f. 1 821 på Inndal østre. I 1 848 har hun fått flytteattest til Vår Frue sogn i
Trondheim for å ta tjeneste hos en Hansen, men etter den tid er det ingen opplys
ninger om henne. Hun finnes ikke i folketellingene i 1 865.
B3h Peter Andreas, f. 1 824 på Inndal østre, d. 1 858 i Inndalsallmenningen. Han ble
gift i 1850 med Marta Jakobsdatter Tromsdal, f. 1811 på Levringsvald, foreldre
Jakob Sevaldsen og Ingeborg Mikkelsdatter. De bodde på Steinsvald da de fikk
dottera Serianna i 1852. Siden kom de til rydningsplassen Lilleenget i
Inndalsallmenningen. Se mer om dem der.
B 4". Andrea, f. 1826 på Inndal østre. Andrea var født med såkalt "seiershuve" på
hodet. Seiershuve er rester av fosterhinnen som i sjeldne tilfeller sitter igjen på
hodet til barnet som ei "huve" ved fødselen. Fra gammel tid av var seiershuva
betrakta som et tegn på at barnet var tillagt en eller annen spesiell evne som van
lige mennesker ikke har, og det var viktig at den ble tatt vare på. For Andrea sitt
vedkommende veit vi at hun ble hentet ved en større skogbrann på Rotmoen i
1 832 og ble båret rundt brannen i håp om at den dermed skulle slokne, men i
dette tilfelle var det i hvert fall fånyttes. (Se for øvrig mer om denne brannen under
husmann John Johnsen på Rotmoen.) Andrea ble gift i 1857 med enkemann
Kristian Andersen, f. 1825 i Støren. Kristian var rydningsmann på Lilleenget i
Inndalsallmenningen. Men før de ble gift, hadde Andrea to barn med to andre
menn. Mer om henne under rydningsplassen Lilleenget nedre.
Bs\ Ingeborg, f. 1828 på Inndal østre. Hun ble gift i 1863 med Anfind Andersen
Ydsevald, f. 1829 på Haugsvald. De var husmannsfolk under Ysse og fikk tre
barn. Mannen døde der i 1 886 "etter å ha vært spedalsk i flere år", som det står
i kirkeboka. Ingeborg kom på sine gamle dager til sønnen Ole Anfindsen i Norem,
og døde der i 1913.
Barn:
Cl 0 . Sefanias Johnsen, f. 1 849 på Inndal vestre (Nistu'). Ingeborgs sønn før ekte
skapet, og faren var John Johansen Inndalsvald, husmannsønn i Bergstua.
Sefanias ble konfirmert i Levanger, og var tjener på Buranvald i 1865.
Seinere dreiv han som murer, og i 1 880 ble han gift med sypike Beret Marta
Sefaniasdatter Kvamsvald, f. 1860, datter av Sefanias Bårdsen Kvam
(Skjærset)og kone Aparta Larsdatter. Sefanias og Beret Marta utvandret til La
Crosse, Wisconsin i mars 1 88 1 sammen med faren hennes, og Sefanias fort
sotte i mureryrket også i Amerika. Beret Marta var gravid med det første bar
net da de la ut på reisa. Barnet (ei datter) ble født i La Crosse i juli samme
år, og seinere ble åtte barn til født før Sefanias døde i august 1900. Beret
Marta ble gift på nytt i 1904 med farmer George M Dayton. Hun døde i
1941. 14 Et oldebarn av Sefanias og Beret Marta, den internasjonale opera
sangerinnen Susan Wold, flyttet til Norge og ble gift med redaktør Sverre
Evensen, Oslo. De besøkte Verdal i 1981 . Seinere ble Susan gift med ame
rikaneren Bill Goodman. 5
C 2. Anders, f. 1864 på Yssevald. Han utvandret til La Crosse, Wisconsin, i
1882.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUI 1 800-1 940 - BIND A

----
213 H&FIS-A
----
C 3. Peder, f. 1 867 på Yssevald. I 1 887 fu lg te også han sine eldre søsken og
utvandret til La Crosse, Wisconsin.
C 4. Ole, f. 1870 på Yssevald. Han ble gift i 1897 med Otilie Lorentsdatter
Nordbergsvald, f. 1 873. Gårdbruker på Norem under Ysse vestre, som han
kjøpte i 1912. De tok Norum som slektsnavn og fikk sju barn. Kona døde i
1939 og Ole i 1954.
B 6 .Marta, f. 1831 på Inndal mellem. Hun ble konfirmert fra Haugsvald i 1846 og
bodde på Haug da hun flyttet til Hitra eller Frøya i 1 850. I 1 865 var hun hus
mannskone på Bøningen på Hitra, gift med husmann Jørgen Olsen. I 1875 var
hun blitt enke og losjerte på Bekken som delvis fattigunderstøttet sammen med søn
nene Ole og Saras og dattera Thea Marie. I 1 900 bodde hun hos sønnen Saras,
som var gårdbruker på Myra i Barmfjorden.
B 7 Jonette, f. 1833 på Inndal mellem. I 1865 losjerte hun på husmannsplassen
Sneppen sammen med sin sønn. I 1 875 var hun budeie i Dillan og i 1 900 budeie
på Ysse vestre (oppført som Jonetta Aasan). Hun døde i 1903 på Norem og var
da feilaktig oppført som enke. Hun etterlot seg sønnen:
C 1 ° Iver Martin Ellevsen, f. 1 859 på Indal, far Ellev Andersen Valne, f. 1 840 på
Bredingsvald (utvandret til Amerika i 1 869). Han kalte seg Iver Martin Vohlen
da han ble gift i 1 888 med Anna Olsdatter Vohlen, f. 1 864 i Ulvilla, datter
av ugifte foreldre Oie Andersen Aust-Grundan og Olina Nilsdatter Ulvillen. I
1891 var de husmannsfolk på Østnesvald og i 1900 på Innhaugen under
Vuku prestegard, og de brukte siden Innhaug som slektsnavn. Martin og
Anna Innhaug hadde åtte barn. Martin døde i 1950.
B8 1 . Marit, f. 1 835 på Inndal mellem, d. 191 5 ugift, som dødssted er oppført Bakke.
Det er opplyst at hun var "krøpling" (vanfør). I 1 875 og 1 900 er hun registrert som
legdslem på Lein.
Etter Anders Græslie og Peder Pedersen ble det et kortvarig mellomspill med Knut
Olsen Ness som bruker på gården.
Knut Olsen Ness (1794-1869) og Magnhild Olsdatter (1795-)
Knut Olsen var fodt i 1794 i Vester-Ness og var sønn av Ole Olsen Vester-Ness og
hustru Marit Knutsdatter Okkenhaug (farens 2. ekteskap). Han ble gift i 1818 med
Magnhild Olsdatter Lennes, f. 1795 på Lennes. Hun var datter av gårdbruker Ole
Olsen Lennes og hustru Ragnhild Olsdatter Ness.
Av Verdalsboka, bd. IV går det fram at Knut Olsen kjopte heimgarden Vester-Ness
i 1828, men maktet ikke å beholde den særlig lenge. I 1834 tok proprietær Jelstrup
utlegg hos ham for et krav på 42 spesidaler 107 skilling, og 3. mai 1835 ble gården
solgt på tvangsauksjon til Jelstrup. Knut flyttet da sannsynligvis til Inndal mellem og
ble bruker der, seiv om vi ikke har funnet dokumenter som direkte bekrefter det.
Men da sønnen Peter Olaus blir fodt 17. november 1835 og dopt i Vuku kirke 4. april
1836, oppføres Knut som gardmann i Inndalen, og Garnes- og Øster-Inndalsfolket er
faddere.
iNNDALSGÅRDENE

----
214 H&FIS-A
----
Men Knut Olsen ble ikke lenge på Inndal mellom. Allerede året etter var Arnt
Johnsen bruker av hele gården. Knut Olsen ble siden husmann på Dyrholtet under
Baglo. Han skal flere ganger ha kommet på kant med loven. Han er bl. a. innført i
Trondhjems Tukthus 1 fangeprotokoller nr. 3 (1814-1839, mnsatt i 1838) og nr. 5
(1846-1853), og Tingbok 36 viser at han i 1849 er dømt til 3 år og 6 måneders straff
arbeid i Trondhjems Festning for tyven. I 1865 bor han på Dyrholtet og nyter fattig
hjelp. Han står oppført som gift, men kona er ikke registrert verken der eller andre
steder. Han dør som inderst på Skjørdal i 1869.
Arnt Johnsen (1793-1880) og Malena Larsdatter (1790-1882)
Arnt Johnsen var født i 1793 i Midtholmen av ugifte foreldre, ungkar John Pedersen
Midtholmen, f. 1761/62, og gift kvinne Gunmld Olsdatter Arstad, f. 1756. Hvem
faren var, kan ikke nøyaktig fastslås, han tjente i Midtholmen både i 1801 og 1815
og døde'ugift der i 1832. Mora var datter av Ole Arntsen Storstad og Gunhild
Svendsdatter på Arstad søndre i farens tredje ekteskap. Gunmld Olsdatter ble gift i
1778 med Bård Pedersen Kvello, men mannen må ha dødd før Arnt ble født, for da
er mora oppført som enke. Se ellers mer om Gunmld under Kvernmoen østre.
Ved folketellmga i 1801 bodde Arnt sammen med mora på Kvernmoen. Hun
døde for øvng hos sønnen på Skansen i 1836. I 1815 tjente Arnt hos Ole Olsen
Lmdset, og han kalte seg Arnt Johnsen Linset da han ble gift med Malena Larsdatter
Inndalsvald (Bergstua) i 1818.
Malena var født i 1790 på Øvre Gjermstadvald av foreldre, husmann Lars Nilsen,
f. 1765, d. 1838 på Melbyvald, og Catharina Eriksdatter Granberg, f. 1757 i Kall, d.
1843 på Østgårdsvald. Catharina var datter av svensken Enk Jonsson Granberg, som
døde som husmann på Bjørsmoen i 1785. Foreldra til Malena var husmannsfolk i
Bergstua under Inndal østre i hvert fall mellom 1813 og 1825, men kom seinere til
en plass under Melby.
Arnt Johnsen var husmann på Svegjerdet fra 1818 til 1825, deretter på Skansen
under Sørsteine fram til 1836, da han ble bruker på Inndal mellem, og som nevnt
tidligere brukte han hele gården.
Rundt 1853/54 flyttet Arnt med hele familien til Frol og bygslet Kolberg søndre
av proprietær Hans Severin Jelstrup.
Arnt og familien returnerte til Verdal i 1862, og Arnt fikk forpakungskontrakt på
Tromsdalen nordre etter Lars Larsen Skavhaug og ble der til 1871, da Arnt og Malena
flyttet til Inndal vestre og ble kårfolk hos svigersønnen Mikal Kristoffersen. Arnt døde
den 1880 og Malena i 1882.
Malena hadde to barn før ekteskapet:
BK.Cicilio Pedersdatter, f. 1813 i Bergstua, d. 1814. Faren var Peder Pedersen Indai
(den yngre).
B 2 :. Nils Nilsen, f. 181 5 i Bergstua. Om faren veit vi bare at også han het Nils Nilsen
og var fra Steinkjer. Nils ble gift i 1 848 med Marit Rasmusdotter Garnes, f. 1817
på Lillemoen av foreldre Rasmus Mikkelsen og Kjersti Nilsdatter. Nils Nilsen var
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A