Avishistorien Verdalsbilder Verdal kommune
 
 

free hit counter
Verdalsguiden   Et  leksikon / dictionary for Verdal 
        Innholdsliste        Vis  alt (10.000 sider)   <--- Klikk her en gang hvis du vil søke gjennom hele teksten etter ett navn eller sted.
Tast Ctrl+F (find) for å få opp et søkefelt. Du finner søkefeltet i et av hjørnene på websiden.
 Heimer og folk i Inndalen og Sul bind A            Verdalsboka


VERDALSBOKA
- Heimer og folk -
Inndalen og Sul 1800 - 1940  BIND A
Ved Magne Årstadvold
Utgitt av Verdal Kommune v/Bygdeboknemnda. Verdal 2008

----
6 H&FIS-A
----
Tidligere utgitte bygdebøker
111 Gardshistorie
IV Gardshistorie
V Gardshistorie
lIA Kulturhistorie
1930 Einar Musum
1930 Einar Musum
1931 Einar Musum
19r»6 Einar Musum og Johannes Dahl
VIA Skogbruk og Sagbruk i Verdal 1982 Øystein Walberg
VIB Skogbruk og Sagbruk i Verdal 1982 Øystein Walberg
Krig - Okkupasjon - Motstand
Verdal Samvirkelag
1987 Morten Veimo
1988 Erling Austad
1991 Solveig Ness
1993 Øystein Walberg
1993 Øystein Walberg
Verdal Sparebank 1884-1980
Ras i Verdal A
Ras i Verdal B
1998 Eli Knstoflersen og Anders Bendiksen
Bygda og Biblioteket
Heimer og folk - Leksdalen 1800-1940 2002 Jorgen Johnsen og Magne Årstadvold
Heimer og folk - Stiklestad 1800-1940 2005 Ottar Moholt og Solveig Ness
Bygdeboknemnda i 2008
Anders Bendiksen, Solveig Ness, Øystein Walberg, Mant Kvalen Ness, Johan Aasan
Flyfoto side 4-5: Inndden 2008. Foto: Leif Arne Holme
Flyfoto side 6-7: Sul 2008. Foto: Leif Arne Holme
ISBN 978-82-92434-02-4 (Somlet verk - Bind A og B)
ISBN 978-82-92434V3-1 (Bind Aj
Ansvarlig utgiver: Verdal Kommune v/Bygdeboknemnda. Rådhusgata 2, 7650 Verdal.
Layout: WOW Reklame AS, 7650 Verdal • wow.medialab.com
Bilder ved Magne Årstadvold.
Trykk: Kai Hansen AS, Stavanger
Innbinding: Johnsen Bokbinderi AS
Papir: 100 gr. Multiart Silk.
Fonter: Berkley. Futura.
Første utgivelse: Oktober 2008.

----
11 H&FIS-A
----
INNHOLD - BIND A
FORORD Av Øystein Walberg 15
EIN DAL FULL AV HISTORIE OG DRAMATIKK
Av Ronald Inndal 19
KVERNMOEN 43
KVERNMOEN ØSTRE 220/1 46
KVERNMOEN VESTRE 220/2 52
Bjorsmoen 220/4 63
SKAVHAUGG 87
SKAVHAUGG ØVRE 221/1 91
Svartåsen 222/4 1 04
Bergli 221/6 1 17
Branndal 120
SKAVHAUGG NEDRE 221/2 122
Kårplassen 1 45
INNDALSGÅRDENE 153
INNDAL VESTRE 222/1 156
Knka (Vikvang) 222/3 173
Reiren (Inndalsrønning) 222/4 185
Kvistad 222/6 200
Brenne 222/9 200
INNDAL MELLEM 223/1 202
Stornesset 223/3 226
Sneppen (Høgli) 223/4 og 9 235
Svegjerdet (Svegård) 223/5 245
Bruas (Moan) 223/6 258
Svemo (Inndal filial) 223/10 261
Undheim 223/11 263
INNLEDNING

----
12 H&FIS-A
----
Øvrevoll 223/16 263
INNDAL ØSTRE 224/1 265
Rotmoen 224/4 og 8 281
Bergstua 224/5 304
Vaterholmen 224/6 323
Inndalsplassen 335
Østly 224/3 (23) 337
STORMOEN 343
STORMOEN 225/1 345
Stormoen østre 225/6 og 7 355
LILLEMOEN 357
LILLEMOEN 226/1 359
Sandnesset 226/4 369
Bjørkenget 226/12 375
VESTGARDEN 379
VESTGARDEN 227/1 381
TØMTE 389
TØMTE 228/1 391
AUSTGARDEN 401
AUSTGARDEN 229/1 403
Austheim (Litjengsåsen) 229/3 411
SULSTUA 415
SULSTUA ØSTRE 230/1 418
SULSTUA VESTRE 231/1 428
Ådalsvollen 230/5 og 8 432
Nybygget (Kongsstua) 230/6 434
Ådalsvollen tollstasjon 230/9 445
Skogset 230/44 451
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
13 H&FIS-A
----
KARLGARDEN 455
KARLGARDEN (ÅSEN) 232/1 457
Tømtåsen 232/3 464
"Nye" Karlgarden 232/4 469
BRENNA 471
BRENNA ØSTRE 233/1 474
BRENNA VESTRE 233/2 477
Søreng 233/4 487
Sul skole 233/5 488
Sørengel østre 233/13 489
INNS ELLER SULS ALLMENNING 493
Sandvika 234/6 495
Innsmoen 234/2 505
Øster-Innsvollen 507
Plass i Innsallmenningen 511

----
14 H&FIS-A
----
INNHOLD BIND B
FORORD Av Øystein Walberg 15
GARNES 19
GARNES 235/1 21
Garnesmoen 235/2 43
Garlia 235/3 48
Granheim 235/4 og 8 62
Garnes ovre 235/5 66
Garberg 2 3 5/6 69
Småsætran/Sætran 235/7 og 9 86
Garnes vestre 235/10 91
INNDALS ALLMENNING 95
VESTER-ÅSAN 237/1 97
Kristianstykket 111
ØSTER-ÅSAN 238/1 1 17
Gravdalslia 238/2 130
RYDNINGSPLASSER 134
Rydningen (Olausplassen) 137
Lilleenget nedre 138
Lilleenget øvre (Bardoplassen) 142
Sagmoen 1 44
Sagmoen nedre (Ole-plassen) 146
Lillemoen (Ellend-plassen) 148
Fagerlia 151
Haugen (Mortmus-plassen) 155
Hesjebekkvollen (Sneringen) 157
NYE BRUK I INNDALS ALLMENNING 159
Fagerli sondre 285/1 160
Fagerli nordre 285/2 165
Skogli 286/1 168
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
15 H&FIS-A
----
MOLDEN 171
MOLDEN 240/1 173
Moldenget 240/3 182
Granly (Garnes skole) 240/4 1 87
Molden vestre (Solheim) 240/5 1 94
Sandvoll 240/6 196
Vegset 240/7 198
STEINSGÅRDENE 201
SØR-STEINE 241/1 203
STEINE VESTRE 241/5 209
STEINSET 241/6 210
Skansen 241/3 213
Nordenget 219
Bruvollen 224
Übestemt plass 226
NORD-STEINE 242/1 228
STEINE ØSTRE 242/2 232
TRONESVOLLEN NORDRE 242/3 236
TRONESVOLLEN SØNDRE 242/4 238
BRÅTTÅENGET 242/5 245
Stemsåsen 255
Stubbe 242/6 261
Husmannsplassen Stensmoen 268
Steinsmoen 242/7 271
Molden Ulle 242/10 276
Vikdal 242/11 282
LEVRING 289
LEVRING ØSTRE 253/1 291
LEVRING VESTRE 253/2 296
Haugen (Levrmgshaugan) 253/6 303
Sandbekkmoen 3 06
Levnngsmoen 308
På übestemte husmannsplasser 313
BUREISINGSFELTET I TROMSDALEN 315
INNLEDNING

----
16 H&FIS-A
----
Bjolloa 253/7 316
Granli 253/8 318
Forset 253/9 319
TROMSDALEN 321
TROMSDALEN NORDRE 254/1 324
TROMSDALEN SØNDRE 254/2 333
Sveet 254/4 ogs 337
Fætten 339
Allmenmngsplassen (Almoen) 340
KVELLO 343
Grindgjerdet 255/4 og 253/6 345
Kvellolia 255/7 365
SAMAR I INNDALEN, SUL OG FJELLA OMKRING
Av Åke Junge 363
HEIMES DG FOLK- -- : DG SUI : ?4C BIND/*

----
17 H&FIS-A
----
FORORD
Endelig kan Bygdeboknemnda presentere et nytt tilskudd til serien av bygdeboker
kalt Heimer og folk i Verdal. Denne gang er det Inndalen-Sul som blir behandlet.
Magne Årstadvold har gjort arbeidet med personalhistonen. Ronald Inndal har skre
vet innledningskapitlet, og Åke Junge har skrevet om samene i området. Alt i alt er
det blitt så mye stoff at det må fordeles på to bind.
At folk utålmodig venter på nye bind av bygdeboken, er motiverende for oss som
arbeider med den. Men av og til kan det virke urettferdig når det etter flere års arbeid
legges frem et produkt, at det da klages over at bokene ikke inneholder mer og ikke
går helt opp til vår tid. Etter som Verdal alltid har vært en stor kommune med mange
gårdsnumre og et forholdsvis stort innbyggertall, ble det fra faghold anbefalt å dele
inn historien i epoker: Den første fra de eldste tider til ca. 1800; den andre fra ca.
1800 til mellomkngstiden; og den tredje fra mellomkngstiden til i dag. Det ble videre
sterkt anbefalt å prioritere den andre epoken, for der fantes det mye såkalt "manns
minne-stoff som var i ferd med å gå tapt. I samarbeid med det lokalhistoriske miljøet
i Verdal ble det så fattet vedtak om å følge dette rådet, og Bygdeboknemnda har valgt
å prioritere epoke to. Epokene en og tre vil følge senere.
Det er ikke lite arbeid som ligger bak disse bindene. Det er brukt mange år på lete
frem stoff, bearbeide stoffet, og så gjøre det klart som sammenhengende tekst. Til
tross for nitidig arbeid, vil feil forekomme. Den som skriver en slik historie, er
avhengig av å få opplysnmger fra andre. Det hender at hukommelsen svikter, eller at
opplysningene kan være gale. Dette har vist seg ved de tidligere bokene i denne sen
en. Derfor er Bygdeboknemnda takknemlig for tilbakemeldinger om feil og mangler.
Ved senere utgivelser av bøker, vil rettelser til de tidligere bøkene bli vedlagt.
Samtidig med disse bindene om Inndalen-Sul føreligger derfor korreksjoner til bin
dene om Eeksdalen og Stiklestad.
Inndalen-Sul er den tredje delen av befolkningshistonen for Verdal fra epoke to
som legges frem.
Som nevnt mnledmngsvis i dette forordet, er arbeidet utfort av Magne Årstadvold.
Han har lmidlertid hatt stor hjelp fra mange mformanter, og han har bedt bygde
boknemnda rette en takk til personalet på biblioteket for godt samarbeid, til slekts
forskergjengen på lokalhistorisk arkiv for verdifull bistand, til Trond Okkenhaug for
grundig kontroll av data, og til Eystein Ness for innsamling av fotografier. For øvrig
takk til alle som har stilt fotomateriale til rådighet og ellers bidratt med opplysmnger.


----
19 H&FIS-A
----
FORKLARING PÅ NOEN ORD OG UTTRYKK
I folketellingene er det beskrevet hvor mange husdyr det var på de forskjellige bruk,
og hvor stor utsæd (hvor mye de sådde) det var på hvert enkelt bruk.
Måleenheten besto av tonner og en korntønne var 139 liter. Utsæden i poteter er
også oppgitt i tønner, men om dette er tonner på 139 liter er usikkert.
I folketellingen treffer vi også uttrykket "inderst" om folk som har tilhold på for
skjellige bruk. Dette er da losjerende personer.
En kan også finne ordet "Lottbruker". I denne forbindelse mener man en person
som leier jord eller skog, der leien ble betalt med en brokdel av avlingen eller avkas
tingen. Lottbruk er kjent fra flere kanter av landet, men har aldri vært vanlig.
Litt om pengeenheten i denne perioden som vi skriver om
Før 1814 var pengeenheten riksdaler. 1 riksdaler = 6 mark = 96 skilling.
1814 -1875 får vi spesiedaler. 1 spesiedaler = 5 ort = 120 skilling.
I 1875 gikk vi over til å bruke kroner og ved pengeomregningen ble 1 spesiedaler satt
til 4 kroner. 1 ort ble da 80 øre, og 1 skilling ble 3 øre.
INNLEDNiNG

----
20
----


----
21 H&FIS-A
----
EIN DAL FULL AV
HISTORIE OG DRAMATIKK
AV RONALD INNDAL
Den som har lesi i NAF-boka om Riksveg 72 gjennom Inna-dalføret, har merka seg
éin ting: Dette er den dalen som har flest minnesmerke i landet vårt. Heile tolv
minnesteinar finn ein, på em strekning på tre-fire mil. Og fleire av steinane står som
dramatiske milepælar i fedrelandets historie. Ein av dei er nemnd som den viktigas
te minnesteinen i heile Noreg; steinen som er reist til minne om eit lite slag i ein stor
krig. Slaget som la grunnlaget for at Noreg skulle gjenoppstå som eige rike. Det som
skjedde i Inndalen i 1658 la grunnlaget for det som seinare skjedde i 1814 og 1905.
Men dalens blodige historie er langt eldre enn krigane mot broderfolket aust om
fjella.
Mange dalar mellom Noregs fjell har ei historie som er skjult i eit mørke ingen har
greidd å trenge inn i. Men denne dalen veit vi mykje om, på grunn av at det i middel
alderen satt menn på Island og skreiv samtidshistorie. Mest kjend er Snorri
Sturluson, som skreiv om tida under heidendommen, om ufredstida under krigar
kongane, om folkevandringane gjennom Inndalen og Sul. Han fortel og om da Olav
Haraldsson kom denne vegen frå Gardarike - mot døden på Stiklestad og seinare hei
lagkåring. Det er kjent historie for alle nordmenn.
På Island satt fleire menn som skreiv ættehistorier. Ei av dei mest kjente er "Soga
om Skålde Ravn og Gunnlaug Ormstunge". Den startar på Island, men vi kan følge
kampen mellom dei to som kjempa om den vakraste kvinna på øya vest i havet:
Helga den fagre. Begge drog til landet forfedrane kom frå, og i året 1011 følgde dei
etter kvarandre opp gjennom Inndalen og Sul. Historia enda med den velkjende
holmgangen på Dinganeset. I dag ligg dette neset på svensk side. Men heile
Jamtlandet var den gong norsk land. Snorri Sturluson fortel og om korleis dette gikk
til, og om korleis den første "Jamtskyssen" vart etablert. Men alt dette er likevel å
rekne for nyare historie, når ein tenker på kor lenge menneske har haldi liv i seg i
norske dalar.
Veidemannskultur
Dei første veidemenn levde i skogane i dette dalføret alt lenge før nokon kunne lage
bokstavar på stein og skinn for å fortelle ettertida om kampen for føda, tett under
iskanten. Men dei etterlet seg tydelege spor likevel. Fangstgroper for storvilt er enno
EIN DAL FULL AV HISTORIE OG DRAMATIKK

----
22 H&FIS-A
----
å finne i skog og fjell, og steingraver er funni fleire stader. Gravhaugar frå tida før
nokon kunne forteke om det med bokstavar, ligg enno som tause minner frå farne
tider. I Inndalen er det kjente gravhaugar på Mold-høgda og i Tverråmoan.
Når det gjeld fangstgroper, er fangstlma i Tromsdalen mest kjent. Ei lang rekke
med graver viser korleis menneska skaffa seg kjøtt. Ved Ramsåsvollen er ei slik grop
restaurert, og på grunn av namnet "Sjetthølet" veit vi at det var minst seks slike fangst
hol på Ima.
Veidemennene levde nomadisk gjennom tusenåra, og hadde nok svært god plass.
Det var og nødvendig i veidemannskulturen. Langs fjorden voks dei første samfunn
av fastbuande fram i tida rundt Kristi fødsel i vår del av landet. Da vart det behov for
å stenge krøtterflokkane inne på grasvollane, og begrepet "gard" oppsto. Som vi veit
betyr ordet både innhegning og buplass. "Buandi" betydde bufast. Ordet "bonde" er
det same.
Den første jorddyrkaren tok til å hakke med elghornhakka si i solhellmgane oppe
i dalane fleire hundre år etter at menneska ved fjorden var bufaste. Namneforskarane
meiner å ha funni ut at dei første bakkane i Inndalen og Sul var rydda på seks
hundretalet. Skavhaugg-bakkane og Oppstu-bakkane var rydda omtrent på same tid,
mens Inndalsgarden nok er litt eldre. Den opprinnelege Inndalsgarden vart i leilen
dmgstida delt i tre, men den eldste dyrka]orda var nok i dei solvendte bakkane på
nordsida. Når alt foregikk med handhakke, var det lettast å dyrke bakkejord. Ein
annan svært gammel gard er Steine. Gravhaugane på Moldbakken er arkeologisk
datert til tidleg romer-tid, ca 1-300 e. Kr. Funn av stokkar i myrjord i Oppstubakkane
viser at trea var felt med øks. Kanskje var den første jarnøksa i dalen brukt her? Vi
veit i alle fall at det på same tid som den første åkeren vart dyrka var stor utvinning
av myrmalm på begge sider av Inna-dalføret, og tydelege spor etter jarnvinner finn em
både i Sul og Inndalen. Mange stader er det enno lett å finne slagg etter det som var
ein slags industri i alle bygder etter at jarnproduksjon hadde vorti nesten allmenn
kunnskap.
Folkevandring og ufred
Knapp tilgang til mat har til alle tider skapt ufred mellom menneska. Dette har opp
gjennom historia ført menneskemengder på vandring, og dei sterkaste gruppene har
trengt unna dei svakaste. Alle som alt hadde skapt seg eit samfunn med brukbar til
gang på mat fann grunn til å forsvare seg mot mntrengarane. Da var det nødvendig å
bygge forsvarsverk, og samle seg bak murar av stem og stengsel av tømmer. I dag ligg
bygdeborgene i landet som tause minner frå harde og vonde tider. På Steinsberget i
Inndalen ligg restane etter den største i landet. To murar er på til saman halvannan
kilometer, i tillegg til at naturlege stup i terrenget var utnytta for å spare muring. All
steinen i forsvarsverket viser at det må ha von eit velorganisert samfunn i dalen på
den tida. Det er fleire teoriar om korleis bygdeborgene vart til. Mange meiner at bor
gene på desse toppane var tilfluktsstader for både folk og fe i bygda når innvandrande
trengde seg fram. Andre trur at herskaren i lokalsamfunnet budde der på toppen. Det
er lite truleg at det var slik i Inndalen, idet det er små ressursar av beitegras og vatn
på toppen.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
23 H&FIS-A
----
Sverre Marstrander meiner at bygdeborgene og var base for angrep mot innvan
drarfolk. Det er akseptert teori i dag. Steinsberget låg ved den viktigaste innfartsleia
til Trøndelag frå aust. Marstrander meiner at borga i Inndalen var ei kjerneborg i for
svaret av Trøndelag i folkevandringstida. Den var kanskje den viktigaste av bygde
borgene i Inntrøndelag.
Det er gjort berre små utgravingar i borga i Inndalen. Men graving i andre borger
i distriktet viser av det har vori omfattande brannar i fleire tidsepokar, med fleire hun
dre års mellomrom. Fleire forskarar har lagt fram svært ulike resultat av gransking
ane, slik at det enno er langt igjen før vi får fullt lys over denne tida av lokalhistoria
vår.
Steinsberget har vori sentralt i forsvarssamanheng også seinare. Namnet
"Steinsvåttån" viser at det var ein brannplass på toppen, der em i leidangstida kunne
sende røyksignal som kunne sjåas i mange bygder. Leidangen vart organisert rundt
950 e.Kr. av kong Håkon Adalsteinsfostre, i Noreg kjent som Håkon den gode. Når
våttån brann, var det signal om full mobilisering.
Mange har trudd at våttåbrenninga foregikk om natta. Men alle krigar foregikk
normalt på sommars tid i eldre tider. I den lyse årstida var det helst røyk ein kunne
sjå frå våttå-toppane.
På 1000-talet var Verdal organisert i fem skipreider: Ovan myrom, Haug, Forar,
Roar (Råbyggja skipreide - rå er det same som krok, til side for) og Veddrar. Det vil
seie at kvar del av bygda skulle stille mannskap og utrustning til eitt langskip. Inna
dalen og Helgå-dalen var enno tynt befolka, slik at begge hørte med til den same ski
preida: Veddrar. Dette namnet er i våre dagar vakt til live i det største folkeaksje
selskapet i Verdal, der det på nytt er tale om å mobilisere mot krefter utanfrå. Denne
gongen er kampen mindre blodig, idet det er tanken å greie å føre Værdalsbrukets
skogar tilbake til lokalt eigarskap.
Det er lite ein veit om dei tidlegaste folkevandringane. Men Snorri Sturluson for
tel om ei stor folkevandring under kongen Øystein Illråde. Alle som ville vera nks
konge måtte greie å kue småkongane i Trøndelag. Den sterkaste av desse var Kjetil
Jamte i Sparbyggjafylki. Han dreiv kongshæren på flukt, slik at Øystein måtte springe
om bord i skipet sitt ved Bjørga i Verdalen for å berge seg. Derifrå ropte han til krigs
mennene på land: - Eg skal komme att neste sommar, og da skal eg ha så stor manne
makt at eg skal brannskatte kvar einaste gard, og gjera alle til trælar under meg!
Høvding Kjetil Jamte forsto at dette ikkje var tomme truslar. Og han visste og at
ein ikkje greidde å samle nok makt til å stå imot neste gong. Han samla derfor ein stor
del av menneska han rådde over, og starta ei folkevandring mot aust. Vi veit ikkje kor
mange menneske han fekk med seg, da han tok i veg for å starte eit nytt samfunn ved
sjøane aust om fjella. Der var det så godt som folketomt, og det nye landet som vart
etablert fekk namn etter høvdingen frå Sparbyggjafylki: JAMTALAND.
Jamtskyssen
Det nye samfunnet aust om fjella førte til at det opp gjennom hundreåra vart stor tra
fikk av folk som for på fredelege handelsferder. Som vi veit førte storpolitiske trekk til
at Jamtlandet motvillig vart innlemma i det som vart til landet Sverige. Jamtane følte
EIN DAL FULL AV HISTORIE OG DRAMATIKK

----
24 H&FIS-A
----
----
25 H&FIS-A
----
seg heile tida som norske, og det var med stor uvilje dei opp gjennom hundreåra
måtte vera med på krige mot nordmenn. Men på tross av krigar mellom to broder
land, stoppa aldri handelsferdene opp. "Jamtskjøssen" vart eit kjent begrep. Jamtane
kom kvart år på handelsferder ned gjennom Sul og Inndalen, på veg til
Levangsmartnan og andre handelskontaktar.
Det kom etterkvart i gang em toll-ordmng, slik at em veit ganske nøyaktig kva
slags varer som vart ført begge vegane. Alle tunge varer måtte føras på sleder på vin
terstid, til marsimartnan. Frå aust kom jarn, både som barrar og som ferdigsmidde
varer. Vidare var det mengder av skinn av ville dyr, samt handverksvarer av ull, lm
og tre. På turen austover var jamtskrindene tungt lasta med sildtønner og sekker med
korn. Jamtskrindene var spesielt utvikla sleder med lokk. Både på sidene og over lok
ket var det var-meier. Draget var alltid "sløyinn-tåggå"-feste, to kjettinglenker midt på
skrinda var festa til aksølet mellom skjækene. Det innebar at lasset kunne velte i
ulendt terreng utan å bryte med seg hesten. Og varmeiene gjorde at ein kunne kjøre
med lasset på sida eller opp ned med meiene i været utan å ta skade. Til vegleia gjor
de det muleg å bende lasset på meiene igjen.
Når det gjeld tollstasjonar, vart det slike stasjonar på begge sider av grensa. I Sul
var den første stasjonen i Sulstua, men i 1900 vart det reist eit statleg bygg på Ådals
vollen. Den stasjonen var døgnbemanna til 1992. Etter den tid har det von patruljar
frå tollstasjonen i Steinkjer som har foretatt uregelmessige kontrollar av vegfarande
begge leier.
Jamtskyssen skapte sterke band mellom landa, og både i Sul og Inndalen vart det
oppretta overnattingsplassar for folk og hestar. Tal-stallar " var det på fleire av gar
dane langs med den lange ruta. Her var det og ofte skjenkestuer. Lokale namn som
"Oppstu" og Nistu" er frå tida med slike stuer. I Nistu n var det i gammellåven slått
inn hestesko i tømmerveggene i alle rom. Det var til å binde jamthestane i.
Ferdafolket vart innlosjerte på ein måte som etter vår tid blir oppfatta som svært pri
mitivt, på flatsenger med skinnfellar både under og over. Mat hadde dei med i kister,
samt at dei fekk kjøpe seg mjølk og anna mat frå garden.
Den tette kontakten med broderfolket frå Kjetil Jamtes tid førte og til stor kultur
utveksling. Mange hadde med seg instrument, og spelemenn på begge sider av gren
sa lærte kvarandre nye slåttar. På begge sider var det mange flinke spelemenn, og
etterkvart vart det og kvinner som trakterte fela. Når det gjeld musikken, har det aldri
eksistert noko grense mellom landa.
Dei sterke banda mellom folk på begge sider av fjella førte og til ei folkevandring
av kvinner kvar sommar. Frå Verdal vandra unge kvinner for å få seg arbeid som rak
stetauser på gardane der aust. Mange av dei vart på det viset kjerring på ein gard i
nabolandet, og kom aldri meir heim. På det meste vart det sagt at det var norsk kjer
ring på annankvar gard i Jamtlandet.
Det var faste ferdselsleier over fjella i århundra før det vart vegar ein kunne kjøre
hjuldoningar etter. Til Sul kom folk over fjellet frå to leier, frå Åbo og Skalstu-leia.
Det skapte namnet på bygda. På gammalt trøndersk er ei sule ei Y-forma grem. Slike
suler er kjent for eldre folk som det ein brukte for å halde kornbanda oppe frå jorda
når ein trekte banda opp på staur for tørking.
EIN DAL FULL AV HISTORIE OG DRAMATIKK

----
26 H&FIS-A
----
I tillegg til den sivile handelstrafikken over fjellet, vart det og behov for postruter
og offentleg trafikk. Under Kristian den fjerde, som rådde over Noreg frå Danmark,
vart det gjort avtale med svenske styremakter om at det skulle opprettas fjellstuer. Da
fekk em Medstugan, Stalltjårnstugan, Skalstugan og Sulstua. Frå før hadde em
Oppstu og Nistu lenger nede i dalen. Dei to siste var aldri stuer med statleg støtte.
1 1652 vart det oppretta postvesen i Noreg. Da kom det i gang postruter over fjel
la, og sulmgane fekk em særordning knytte til plikter med postfønnga. Den som var
postførar eller bonde med skyssplikt slapp militær plikt. Men mange av postferdene
kunne langt på veg vera like farlege som å vera med i krigen. Jon Suul har skrevi om
fleire farefulle ferder med postskreppa over fjella - i storm og med ulveflokkar rundt
seg.
Em av dei mange som for med postveske frå Sulstua til Skalstugan og Medstugan
var Nils Olsen Suul. Han var em av mange som avtente verneplikta si på denne
måten. I 1830 var det to faste turar kvar veke med postskreppa. Em vinterdag la han
ut frå Skalstugan mot heimfjella. Men han kom ikkje langt før han var midt inne i em
tett snøstorm. 1 fleire timar gikk han i villa, heilt til han var så sliten at han hukte seg
ned bak ein steinmur i fjellet. Her rekna han med at liket hans var lettare å finne om
våren. Da merka han brått at det kom røyk ut av muren, og han fekk nye krefter da
han forsto at det var murpipa på den nedføykne fjellstua han kvilde mot. Dermed
kom han seg i hus før vinterfjellet overmanna han heilt.
To bønder frå Morsil og Mattmar, Greis Olofsson og Anders Matsson, var ikkje
like heldige da dei i 1837 møtte stormen med kvar sin hest på veg til Levanger-mart
nan. Både karane og hestane vart attfunm langt ut på sommaren.
Fleire av fortellingane frå grensefarten handlar om ulv og bjørn. Em av post
drengene, Edvard Olsen Suul, møtte em stor ulveflokk i måneskinnet. På grunn av
den tunge postveska hadde han hengt att børsa heime i Sul. Dermed måtte han slåst
med ulvane med skistaven som våpen i fleire kilometer før han nådde fram til
Skalstugan.
Em annan sulmg, Ola Nilsen Sul, redda seg og hesten ved at han hengte eit langt
reip etter sleden. Når han samtidig skreik og brøla mot villdyra, greidde han å halde
dei unna til han kom fram til folk i Skalstugan. Men da var han heilt mållaus av all
kaukinga.
Av alle dei farefulle ferdene i grensefjella tar vi med ei hending til. I 1890 vart
postføraren Sivert Gjersvoll drepen av postranarar på den andre ruta frå Sul, mot
Åbo. Like før Åbo låg to landevegsrøvarar på lur ved vegleia. Dei låg klare med
munnladmngsbørse, og skaut postføraren i ryggen. Mannen hadde med seg em tret
ten år gammel gut i sleden. Han reagerte raskt da skottet small, og røvarane kom
springande gjennom djupsnøen i staden for å bruke tid på å lade børsa på nytt.
Guten greip taumane og slo på hesten. Dermed nådde aldri ransmennene fram, og
verdiposten i sleden var redda. Guten fekk posten velberga til Åbo, saman med den
drepne kjørekaren. Etter det fekk han medalje av kongen - og fekk stillingen som
postførar. Han hadde dette arbeidet i mange år etterpå, fortel Suul.
Etter at samfunnet utvikla seg på begge sider av fjella, var det ikkje lenger nok
med sledetrafikk om vinteren. Etter at den franske generalen Jean Baptiste Jules

----
27 H&FIS-A
----
Bernadotte i 1810 vart krona til konge i Sverige skjedde mykje som fekk følgjer for
grensetrafikken i dette dalforet i Midt-Noreg. Han vart konge som folge av sin inn
sats under Napoleonskngane, og etter å ha vist store evner som administrator. Han
tok namnet Karl Johan, og tok full styring over det folket han aldri lærte språket til.
Han fekk stotte frå mange land i kravet om å få Noreg som kompensasjon for det
tapte Finland. Den skandinaviske halvøya vart eit naturleg land, meinte han. Det
forte til at han såg at det var nødvendig å bygge vegar som gikk aust-vest.
Bygginga av den nye Karl Johan-ve gen skapte ei ny tid, og det var stor fest i begge
land da franskmannen med stort folge åpna vegen i 1835. Da var det og bygd ei
nybygd fjellstue, Nybygget, ved vegen på norsk side. I dag heiter staden Kongsstua.
og dei gamle husa er borte.
Den nye vegen skapte auka ferdsel mellom landa. Men vegen fekk kort levetid. Alt
i 1865 vart den nye Jamtlandsvegen åpna. Den vart lagt langs Innsvatnet og langs
Inna nedover. Dermed vart det mindre behov for fjellstua i Nybygget, men ei ny fjell
stue vart bygd i Sandvika. Karl Johan-vegen er i dag museums- og turistveg.
Fjellstua i Sandvika har ikkje lenger funksjon som overnattingsstad for farande
folk. Etter at ulike aktorar prøvde å drive fjellhotell her, slo Sparebank 1 det under
seg, og staden er i dag kurs-senter for bankfolk.
Den nye Jamtlandsvegen vart opp gjennom åra sterkt utbedra, og svenskane har
etterkvart valt å levere både slip- og sagtommer til foredling på norsk side. Norske
Skog i Skogn og trønderske sagbruk gjer at det dognet rundt går store verdiar frå aust
til vest. Jamtskyssen har fått anna innhold. Trailersjåførane treng ikkje å overnatte på
gardar langs ruta. Men forholdet mellom verdalingar og Kjetil Jamtes etterkommarar
er fortsatt like godt.
Ufredstider
Som vi alle kjenner til, gjorde storpolitiske forhold nordmenn og svenskar til fiendar
i ulike krigar, sjol om verdalingar og jamtar aldri såg på kvarandre som det. Det var
nok fleire enn den Iranske krigaren som gjerne såg at Skandinavia var eitt land.
Kongane ville ha skatt frå så mange som muleg, og ville derfor legge under seg nytt
land. Dette gikk spesielt hardt ut over jamtane, som i periodar vart skattlagt av kon
gane i begge land. I den samanheng er det verdt å merke seg korleis flagget åt jam
tane ser ut. Midt i felta med grone, kvite og blå striper er det norske riksvåpen. Det
viser at banda vestover enno er sterke.
På ein haug ved Steinsgropa står ein hog minnestein. Den skal minne folket om
det som skjedde em septemberdag i 1658. Etter Den store nordiske krig var begge
trøndelagsfylka på svenske hender. Da var det Jorgen Bjelke greip inn. Han var em
yngre bror av Ove Bjelke på Austråt, som hadde gifta seg til dette adelssetet på
Ørlandet. Dei to brorne kom frå ei adelsslekt i Danmark. Slekta hamna i Noreg i
1537, på Elmgaard i Smålenene, som i dag er Østfold. Jorgen hadde fått militær
utdanning i Danmark, og var med i Hanmbal-feiden 1644-45. Etter det var han i kei
sarleg teneste i kampane mot svenskane i Tyskland. Etter freden i Westfalen vart han
lensherre over Idd og Marker, og seinare over Agdesiden og Bratsberg len. Da det
braut ut ny krig i 1657, vart Jorgen Bjelke utnemnd til norsk generalkommisarius og
EIN DAL FULL AV HISTORIE OG DRAMATIKK

----
28 H&FIS-A
----
øverstkommanderande nord
afjells - med særleg oppgåve å
ta igjen Jamtland og Hårjedalen.
Sjøl hadde han kommandoen
over styrken ved Halden.
Ansvaret for styrken nordafjells
vart derfor overlate til vennen
frå krigsskolen i Danmark;
Eilenk Visborg. Festningen på
Kristiansten i Trondheim var
inntatt av svenske styrkar, men
okkupasjonsstyrken hadde
vanskar med å halde på makta.
Em liten hær av soldatar var
derfor samla for å komme til
unnsetning. Nordmenn som
fekk greie på det ville sette inn
mykje på å hindre denne hjelpe
styrken, men var makteslause.
Da var det Jørgen Bjelke greidde
å samle em leiehær. Han greidde
å organisere em hær av "horder"
og "sygner", som det står på
minnesteinen. På meir moderne
norsk betyr det at soldatane var
hordalendmgar og sogningar.
Eilenk Visborg hadde lært
moderne krigføring med krutt
våpen. Det vart avgjerande for
utfallet av kampen i Inndalen.
I blankvåpen-tida foregikk
alle slag på ei slette, der karane
braka saman mann mot mann.
"Visborgstøtta" ved Steinsgropa. Steinen vart reist av Inndal
Ungdomslag i 1908, i samband med 250-års minnet for tref
ninga. Inskripsjonen på steinen vart gjort av Nils O. Suui. Karen
som står ved sida av støtta har vi ikkje namnet på.
Nesten slik var det og etter at det vart vanleg med krutt-våpen. Hærane stilte opp på
to rekker, der fremste rekke skaut mens bakre rekke ladda børsene på nytt. Eit mus
kettgevær hadde ei drepande rekkevidde på ca 150 meter. Eilenk Visborg hadde lært
den nye krigskunsten, å legge soldatane i dekning, sjøl om det var rekna som feigt. I
terrenget langs elva mellom Bergstuggu og Rotmoen la han leieknektane i stillingar
for å vente på svenskehæren som kom marsjerande nedover dalen. Brått small det
fleire salver, og svenskar fall i haugevis - utan at dei såg fienden. Denne kampen er
av krigshistorikarar kalla den første geriljakamp. Den var så effektiv at det braut ut
vill panikk i svenskehæren, og dei som enno var i live rømte austover. Heile krigen
varte berre nokre timar, men var avgjerande for kva som skjedde vidare med Noregs
historia.


----
29 H&FIS-A
----
Da meldinga om slaget i Inndalen nådde Trondheim, rakna det heilt for styrken på
festningen, og dei så seg nøydt til å trekke unna og aust over Stjørdalen. Dermed var
grunnlaget lagt for at Noreg igjen kunne oppstå som fritt og udeleleg land. Det er van
skeleg å sjå for seg at vi hadde fått samlinga på Eidsvoll i 1814 og den fulle fridomen
i 1905 om Noreg hadde von eitt Sør-rike og em enklave i nord, utan Trøndelag.
Krigane i Europa førte nordmenn inn i krigar dei forsto lite av. Karl den tolvte var
ein kngarkonge som utarma Sverige for å finansiere krigane han var med i ute i
Europa. 11718 kom enda em hær ned over dette dalføret. General Armfeldt kom med
rundt ti tusen mann og mykje tungt utstyr. Det var derfor nødvendig å bygge em veg
for å komme fram forbi Hermannsnasa, og i myrene måtte det leggas kavel av treverk
for å komme fram med tungt utstyr, sjøl om provianten for em stor del gikk på eigne
bein. Tusenvis av storfe var rekvirert eller røva undervegs.
I kyrkjene i Verdal samla allmugen seg til bønn framfor den krigen dei visste ville
komme. Her vart det ikkje bedt: "Fri oss frå krigen", men "fri oss frå finnane"! Folket
i Verdal frykta leiesoldatane frå Finland, som hadde rykte for å fara hardt fram. At
kanskje fleirtalet av hæren var tvangsutskrivne jamtar skapte inga redsel. Det var jo
vennene til folket ned over dalen.
På Stene Skanse var svenskane venta. Men nordmennene var ikkje budde på at
karoliner-hordane skulle koma bakvegen mot skansen. Slaget var derfor kort, og
nederlaget totalt. Det var få falne på begge sider. Korleis det gikk med svenskehæren
veit alle. Karl den 12. vart felt ved Fredriksten, og krigen var over. For karolmarane
var det berre dødsmarsjen over Tydalsfjella igjen, og folk i begge riker kunne begyn
ne å bygge opp landa sine.
Ved Levrmgan i Inndalen står bautaen over husmannen Stor-Ingvald
Landfallnesset, kjempen som fall i sabelkamp med svenske soldatar. Det er ulike ver
sjonar av det som hendte. Det heiter seg at han kjempa som eit vilt dyr mot over
makta, med den heimsmidde sabelen sin. Da han fekk eit hogg som var så kraftig at
han mista eine foten, humpa han seg bort på burstrappa og kjempa vidare med bein
stubben på trappa. Soldatane hadde bedre våpen enn han. Sverd typen som vart kalla
"karolinervårja" var lengre enn den korte sabelen til husmannen, og utfallet var gitt da
dei storma på han. Men da han omsider fall om, låg det sju-åtte svenskar i lag med
han.
Dette er historia som enno lever. I svenske dokument frå den tida står det i em rap
port: "Ingen falna". Kva som er rett kan mgen vite sikkert i dag, men den karolinske
hæren oppretta em gravplass ved feltlasarettet i Sul. Der er det gravi fram bein av over
tretti mann. Om desse var døde av sjukdom, blykuler eller sabelhogg er aldri under
søkt. No er beina samla i ei fellesgrav i hagen på Litlmoen i Sul. Sabelen etter Ingvald
er i privat eige. Den har tydelege hakk, som viser at det er hoggi egg mot egg med
han.
Krigane mot svenskane hadde ulike ansikt opp gjennom hundreåra. I 1825 var
tida slik at det vart arrangert ein militærmanøver på norsk side. Da var alle svenskane
redde for at dei kom til å koma under skarp eld. Men ikkje eit skott fall, og på heim
turen reiste dei em minnestein ved Vaterholmen. På den står det berre eitt ord:
Tacksamhet".
EiN DAL FULL AV HISTORIE OG DRAMATIKK

----
30 H&FIS-A
----
----
31 H&FIS-A
----
Så kom 1905
Da frykta folk i dalen at det enda em gong kom til å flyte blod mellom grannar. På
Garnes, Skavhaugg-gardane, Inndalsgardane og i Sul låg mobiliserte nordmenn frå
det meste av fylket. Ventetida vart på em måte kamuflert som em stor manøver. Men
det var klar sabelrasling overfor svenskane. Nordmennene var budde på kamp for full
nasjonal fridom og reint flagg. Kvar dag vart dei nydikta nasjonalsongane sungi, og
kampviljen var på topp. Dette var klare signal til dei store som satt og forhandla i
Karlstad. Mens stemninga var på det hogaste kom det sivile hestkjorarar fra
Jamtlandet og hadde ærend i Noreg. Dei vart fanga, men slepte fri, da dei svor på at
all sympati var på nordmennene si side.
I ettertid har historie forskarar funni ut at det aldri var fare for krig. Dronning Sofie
hadde nemleg fått mannen sin, kong Oskar den andre, til å skrive under på em høg
tideleg avtale for ho ville seie ja framfor alteret. Han måtte sette namn og segl under
ein lovnad på at han aldri skulle utgyte blod med å starte krig, "och allra minst over
for våra norska broder" (!).
•~-. c t—V
Mannskap frå Trondhjemske Kavalerikorps' Landstormkorps hadde
Garnes som base under mobiliseringa hausten 1905.
Forrige side: Stor-lngvald-støtta ved Levringan

 

----
32 H&FIS-A
----
Karlstad-forliket gikk ut på at grensefestningane skulle leggas ned. Ingen festning
fekk byggas nærare grensa enn femten kilometer. Det var bakgrunnen for at det etter
forliket vart sett i gang bygging av eit forsvarsverk i Inndalen. Em festning på kvar
side av elva, samt eit stjerneforma blokkhus på eit platå over Vaterholmen skulle sikre
at ingen kom fram etter vegen uten å bli mott av bly. I tillegg til styrken som skulle
leva i kasemattene i fjellet skulle det vera mannskap i em leir ved elva lenger nede.
Stortinget sette av pengar til festmngsprosjektet i Inndalen kvart år fram til 1916,
da festningen sto ferdig. Desse pengane skapte gode tider i lokalsamfunnet. Det vart
arbeid til mange i anleggsperioden, ikkje minst med transport. Skip kom med
sement, jarn og andre varer til hamna på Skånes, og derifrå var det hesttransport opp
over dalen. Mange av bondene tente gode pengar på slik kjøring mellom onntimane.
Det mest vanlege var at dei kjorte ned til Skånes em dag. og heim til garden same
Foto frå Sogna med festningsgalleria i fjellet på begge sider av elva.
dagen. Neste dag kjorte dei så opp til festningen, lessa av og for heim igjen. Tredje
dagen var det ny tur ned til Skånes. Slik tente em bra, men em av leileningsbøndene
tente mykje meir enn dei andre. Han kjorte med to hestar, med laushesten bundi bak
på langvogna. Og han delte ikkje turen i to. Han kjorte direkte opp til anlegget same
dagen, lessa av begge vognene og kjorte heim for han tok kvelden. Xeste dag gikk på
same vis. Det innebar at han aldri kunne unne seg lange pausar, og det blir fortalt at
han sto sidelengs på langvogna og kjorte i trav over flatene i Ness mens han pissa mot
veggrofta. Vegfarande matte berre hoppe unna om dei ville unngå dusj. Dette arbei
det var hardt både for mann og hestar, men mannen hadde sterk motivasjon for hard
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1940 - BIND A
■'


----
33 H&FIS-A
----
kjøret. Pengane han tente vart brukt til å bygge nye hus på garden, og fire år etter at
anlegget var slutt, kjøpte han seg fri frå leilendmgskontrakten og vart sjøleigande
bonde.
Etter å ha ført krigar mot svenskane gjennom hundrevis av år, fekk vi i 1940 em
ny fiende. Da den tyske krigsmaskin rulla inn over landet hadde det i mange år von
norsk politikk å ruste ned. Det var derfor nøyaktig dei same våpna vi stilte med i
1940 som da vi mobiliserte mot svenskane i 1905. Frå festningen i Inndalen vart det
aldri løyst eit skott, verken frå kanonen i nordre galleri eller frå mitraljøsene i søn
dre. Den tyske overmakta rykka berre inn og tok leiren i bruk til eigne formål. For
den tyske styrken passa det godt med em slik leir ved mellomnksvegen. I
Vaterholmen var det forlagt tyske styrkar under heile krigen. Det skapte ekstra vans
kar for den illegale grensetrafikken som etterkvart kom i gang. Dei dramatiske hen
dingane frå den tida er fyldig omtalt i eit eige bind av Verdalsboka.
I åra etter krigen vart Vaterholmen leir for det nyoppretta Heimevernet, men er no
selt til ein privatmann. Ulike drivarar har forsøkt å få til lønnsam drift i leiren utan å
lykkas.
Leilendingsvesen
Det er grunn til å tru at den første veidemannen og den første jorddyrkaren var frie
menn. Men alt i førkristen tid var det eit sterkt klassedelt samfunn Og fram gjennom
seinmiddelalderen utvikla det norske samfunnet seg slik at vi fekk vår eigen variant
av føydalsystemet. Rike menn og den katolske kyrkja slo under seg gardar, og etter
kvart måtte så godt som alle betale avgifter for å få sitte på bruket. I Inndalen og Sul
hamna gardane under rike handelsborgarar i Trondheim, og under Reinsklostret i
Rissa. Ekstra fart i leilendingsvesenet vart det etter Armfeldt- tida i 1718. Alle gren
der var svært utpinte etter fire månader med svensk okkupasjon, der ein måtte halde
liv i eit mangedobbelt folketal i bygda. Den store landeigaren Rasmus Aagesen Hagen
lånte ut pengar til alle som hadde kommi i vanskar, og slo nådelaust bruka under seg
da misvekst og dårlege tider førte til betalmgsproblem. Denne tida er omtala i eige
bind i Verdalsbok-senen. Her nøyer vi oss med å trekke fram det som skjedde i 1912
og 1920:
Gardane i øvre del av Verdal var samla under begrepet Værdalsgodset, seinare
kalla Værdalsbruket, og så godt som alle bønder her var leilendingar under eigaren
Nikolai Jensen da fedrelandet vart fritt i 1905. Han var eigar av store delar av lands
delen, og det hadde ikkje von så mektig em mann i Trøndelag sidan Lade-jarlane i
middelalderen. Men mot slutten av attenhundretalet var det vanskelege tider i tre
lastbransjen, og Jensen-imperiet braut saman. Da det vart klart at bruket ville bli lyst
ut på salg, greip framsynte menn i Verdal kommunestyre sjansen, og fekk fleirtalet
med på å kjøpe bruket. Frå 1908 måtte leilendingane betale leie til kommunen i sta
den for til ein riking i Trondheim. Det såg dei som eit lyspunkt, men var likevel lei
lendingar. Imidlertid greidde heller ikkje kommunen å sitte med bruket, og i 1912
vart det salg på nytt. Men denne gongen sto dei same framsynte menn fram og sa: -
No har vi sjansen til å avvikle det forhatte leilendingsvesenet, og skape ein sjølei
gande bondestand. Lat oss la bøndene kjøpe garden dei leier. La dei få kjøpe em liten
EIN DAL FULL AV HISTORIE OG DRAMATIKK

----
34 H&FIS-A
----
bit av skogen som hører til bruket. Dermed blir Værdalsbruket em rem skogeigen
dom, som får bruksnummer 2. Sa dei framsynte. Og slik vart det. Det var eit merke
år i bygdas historie.
Det neste merkeåret var i 1920, da Stortinget vedtok å oppheve husmannsvesenet
i landet. Vedtaket opna samtidig for at den nyetablerte Hypotekbanken skulle gi lån
til kjøp av jord. Det lausna ei lavine over heile landet. Leilendingane i Verdalen sto
saman med husmennene og fekk lån i banken for å bli frie menneske. Det lånet dei
fekk var med pant i garden og ikkje i mannen. Lånet hadde ei løpetid på 99 år før
det var innfridd. På det viset kunne dei vel knapt kalle seg frie, idet det skulle gå tre
generasjonar før alt var innfridd. Imidlertid skapte fridomskjensla em positiv biverk
nad: Frå dagen sjøleigarbrevet kunne leggas i skuffa skjedde det noko synleg i byg
dene: Det var anlagt hagar med stakitt, og det kom meir måling på bygningane og ei
kvit flaggstong kom opp på mange gardar. Ei ny tid hadde komi til bygdene.
Dei fnkjøpte gardane hadde mista det meste av skogen som hadde hørt til bruka,
men dei gamle rettane til seterbruk og utslåttar vart som før. Imidlertid fekk slike ret
tar etter kvart mindre verdi. Da kunstgjødsel og grasfrø vart handelsvare fram
gjennom det nye hundreåret stilna det i slåttemyrene, og det same gjorde det på
setervollane. I dag er det mest ruinar etter bygningane på setervollane. Men på nokre
vollar har det komi nye hus. På Melbyvollen er det hus knytta til Sørfjella saubeite
lag, og på Tortåsvollen er det gjetarhytte for Stiklestad Seterlag, som kvar sommar har
kviger på beite i fjellet. Den einaste vollen som har melkekyr, er Sjetthølet felles-seter.
Der er det moderne drift med maskinmelking og tankhentmg etter bilveg.
Salget av Værdalsbruket til eit konsortium av pengefolk førte til at det frå 1912
vart sett i gang store skogsdrifter. Det vart arbeid å få i skogane. Dei som hadde hest
fekk kjøring og tok på seg drifter i storskogen. Andre vada seg ut i djupsnøen med
øks og stokksag. Tigersvansen kom seinare.
Det vart så stor etterspørsel etter folk til skogsarbeid at bygdene ikkje var sjølfor
synte. Etter 1905 vart det raskt avspenning mellom broderlanda, og svenske ung
dommar kom for å ta seg arbeid i skogane vest for kjølfjella. Det vart bedre tider, sjøl
om både svenskar og nordmenn klaga over låge prisar på driftene. Skogsarbeidarane
levde i gisne koier, og livet var fullt av frysing i blaute klede. Men tida førde og med
seg at det vart blodoppfrisking i grender med århundrelang innavl. Mange av sven
skane vart gift med skogskokka i hoggarlaget etter nærkontakt om vinteren. Det var
nye tider på mange vis, og det gikk mot bedre tider for alle.
Alt tømmeret som vart framdrevi frå skogane vart kjørt ut til lunmngsplassar på
elv-melane. Der vart det målt om vårane før det vart rulla på elva for fløyting ned til
lensene ved utløpet av Verdalselva. Inna frakta tømmeret ned dit, og det var og fløy
ting i Tverråa , Trongdøla og Kverna. I desse elvene var det bygd fleire dammar for å
få nok vatn til fløytinga.
Tømmerfløytinga var eit hardt arbeid, men alle som hadde von på hogging og kjø
ring om vintrane såg fram til å få vera med "i løyffn". Det var eit lagarbeid alle likte,
sjøl om det ofte var farlege situasjonar å komme ut for, og alle gikk meir eller min
dre gjennomblaute det meste av dagen. Mange stader danna det seg store haugar av
samanfiltra tommer på grunnene eller i fossane. Da krevdes det vågemot å gå ut på
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
35 H&FIS-A
----
tømmeret og plassere ein dynamittladning som kunne få haugen til å flyte vidare i
den flomstore elva.
I 1957 flaut den siste barka tømmerstokken nedover Inna. Frå da av var det
"svarthaugging" i skogane. Tømmeret vart frakta med borken på, med bil til sagbruk
og sliperi, der det var maskiner som sto for barkinga. Nye tider hadde kommi. Det
var slutt på kampen mot frøssibork i skogane, og etterkvart stilna og dei fleste motor
sagene. Hogstmaskinene har tatt over, og det er få som har heilårsarbeid i
Værdalsbrukets skogar. Koiene og livet med kokkelag er og historie. Koiene er borte,
og alle som arbeider i skogen kjører eigen bil etter skogsbilvegar. I dag kan alle ligge
heime, sjøl om arbeidsplassen er fleire mil unna heimen.
I tillegg til skogsarbeid vart det oppretta arbeidsplassar i skifer-bruddet i
Spjellberget. Dette anlegget var så vidt i gang før 1835, og aktiviteten varierte fram
gjennom åra i meir enn hundre år, inntil drifta stilna heilt i etterkrigstida. Mange hei
mar i dalen hadde steintak av skifer frå Spjellberget. Drifta var heile tida på private
hender, uten at nokon svinga seg opp økonomisk på steindrift.
Bureising
På midten av attenhundretalet vart det rydda små plassar i Inndalsallmenningen og i
Tromsdals allmenning. Fattige folk svalt seg gjennom eit liv i forsaking og slit, i ei tid
der det var om å gjere å ha eigenproduksjon av mat. Den som hadde geiter eller ei
ku svalt mindre, og fleire kunne ha håp om at nyfødde barn kunne nå vaksen alder.
I slike heimar var det mange tragiske lagnader. I slektshistoriene i denne boka kan
em finne tåre fulle forteljingar om vonde tider for folk flest i grendene.
I tida rundt århundreskiftet vart det lysning på mange måtar. Men ikkje alle såg
lyst på ei framtid i heimbygda, og enno lokka utsiktene til å få seg sin eigen farm på
andre sida av havet. Frå dette dalføret var det likevel relativt få som utvandra. Folk
flest satsa tross alt på å skape seg ei framtid i heimlandet, og selskapet "Ny Jord" sti
mulerte driftige folk til nydyrking i norske bygder. Etterkvart kom Staten inn med til
skott til både dyrking og husbygging for den som ville satse på norsk jord. Dette førte
til at det fram gjennom trettiåra, og ein periode etter krigen, kom i gang bureising
både i Sul og Inndalen. Skogmoar vart rydda av iherdige menn som sleit med stub
bebrytar og rothogging, slik at dei kvart år la nye areal under plogen. I Tromsdalsåsan
voks det fram ei lita grend med bureismgsbruk. I to generasjonar levde menneska av
slike gardar, men utviklinga gikk i ein retning som gjorde at brukarane av i dag stort
sett har andre yrke som hovudinntekt.
Dei nye tidene med aukande samferdsel skapte og nye arbeidsplassar på vegan
legg og med brubygging. For eksempel vart det bygd ny St. Olavs bru fire gonger på
Jamtlandsvegen. Den første var ferdig i 1863. Den vart skifta ut med ei midlertidig
bru i 1942, ei bru som var frakta frå Steinkjer, som var under oppbygging etter bom
binga. Denne "krigsbrua" vart utskifta med ny i 1953. Denne brua står enno, men da
vegen vart omlagt forbi det farlege bergpartiet i "Skippet", vart brua berre turist- og
museumsbru. Ny veg med ny bru vart opna 13. oktober 1986.
EIN DAL FULL AV HISTORIE OG DRAMATIKK

----
36 H&FIS-A
----
i--
St. Olavs bru slik den så ut i 1 924. Den var ferdig i 1 863.
Skole og undervisning
I fedrelandssalmen skriv Elias Blix om kunnskapsnivået mellom folk av allmuen:..."
og vankunna ljoset gøymde". Folk flest i norske bygder kunne verken lese eller skri
ve. Ved folketellmga i 1801 vart det sett ei stjerne ved navnet til Ando Indal frå
Vester-Inndalen. Fotnoten som forklarer stjerna fortelFDen eneste af almuesbefolk
mng i Øvre Værdal som er lese- og skrivekyndig". Han hadde fått militær utdanning
som gjorde at han hadde lært seg denne kunsten. Enno skulle det gå em generasjon
for folk flest fekk nokon form for skolegang. Forst etter at ein fekk lova om allmu
geskolar på landet i 1860, tok vankunna til å vike. Ut gjennom 1860-åra var det
omgangsskolar i alle grender, og alle ungane fekk ei mimmumsundervisnmg. I
Inndalen og Sul vart det oppretta eigne skoleknnsar for Steine, Garnes og Sul. Det
var enno så få som kunne skrive at dei tre krinsane fekk felles protokoll.
Stene krins gikk raskt inn i Garnes-krmsen, og omgangsskolepenoden vart svært
kort. Skolen vart verande fast på eit loft på Garnes, og var der fram til det var bygd
ny skole i 1920. Den var i bruk til det vart bygd ny skole i Garnesmarka i 1979.
I Sul vart det fast skole i 1860. Dei forste åra var skolen fast i Karlgarden og sei
nare pa Brennmoen. Frå 1890 var skolen igjen i Karlgarden. I 1912 sto nyskolen fer-
OG FOIK - INNDAIEN OG SUL 1 800-1940 - BIND A

----
37 H&FIS-A
----
jr ' li IM i I fc T -
;■, s i il ri. I j 'rt/MMr iiil iii iirfwli 1
%
W
■ »
Å
Storskoleklassen på Garnes 1917/18. Sittende f. v.: Oline Haugan (Skandsen), Ingeborg Kriken (g. Bjørsmo),
Konstanse Garli (g. Indal), Inga Indal (g. Olofsson), lærer J. Johnsen, Magna Aasan (g. Storstad), Gudrun
Skavhaug (g. Moe), Ingeranna Bergstuen og Astrid Skavhaug (g. Hjelde). Stående f. v.: Olaf Berntsen Kvelstad,
Sverre Svartaas, Bjarne Inndal, Ingemar Molden, John Kriken, Lars Johnsen (d. 1922), Oddgeir Wohlen, Ingolf
Rotmo, Kåre Heggås, Einar Skavhaug, Ingemar Ottermo.
dig, Den var i bruk til 1989. Da var det berre to ungar i krinsen, og Sul-krinsen vart
slått saman med Garnes. Nye tider og nye vegar gjorde det forsvarleg med skoleskyss
dei to milene ned til Inndalen.
Den utfyllande delen av skolehistoria kan ein lese om i kulturbindet av
Verdalsboka. Her nøyer vi oss med å ta med at det på trass av lov om opplæring tok
lang tid før alle i grendene kunne lese og skrive. Opprinneleg var det klokkaren som
forsøkte å få dei unge til å lære så mykje kristendomskunnskap at dei sto til konfir
masjonen. Når det var snakk om lesing, skriving og rekning, vart det meir fart i
undervisninga etter at Klæbu Seminar vart oppretta. Her vart det utdanna unge menn
- og nokre få kvinner - som vart lærarar i full stilling. Likevel var det ei absolutt
mimmumsundervisning ungane fekk. Og det vart skilnad på gutar og jenter. Gutane
skulle lære både å lese og skrive skikkeleg, mens jentene - særleg fattige husmann
sjenter fekk nøye seg med å lese. Når dei kunne skrive namnet sitt med griffel på
steintavla var dei rekna som ferdig utdanna, og vart tatt ut av skolen. Elenanna

----
38 H&FIS-A
----
Hellanvald frå Hellbakkan (1865-1948), seinare gift Indal, fortalde at ho var lei seg
over at ho måtte slutte etter seks vekers skolegang. Da hadde ho nådd målet for jen
ter av fattigfolk, og måtte ut for å fø seg sjøl. Ho mintes og den dagen ho som tolvå
ring jente fekk eta seg mett for første gong.
Det tok tid før allmugens barn kunne skrive og lesa skikkeleg. Enno i 1906 vart
det skrevi "m.ph.p." (med paaholden pen) under namn i protokollen. Og enkelte
som skreiv namnet sitt sjøl skreiv det med skrivefeil som ga eit namn utan meining.
Pedagogikken var det så som så med: "A siger a og B siger be", messa læraren
framfor dei storøygde ungane. Og alt som skulle lesas eller skrivas var enno på dansk.
Det gjorde det neppe lettare å komme seg ut av vankunna. Ein merkedag var det ein
junidag i 1906. Da kalla Kristoffer Indal krinsstyret inn til eit møte heime hos seg sjøl.
Han fremma ei sak for styret: Innføring av det nye, norske landsmålet i skolen i
bygda. Ifølge protokollen var det ingen som stemte for å halde fram med undervis
ning i dansk i Inndalen og Sul. Men protokollen vart ført på dansk heilt fram til 1926.
Da hadde dei som hadde lært norsk kommi så langt at dei sjøl hadde barn på sko
len. Georg Tromsdal var den første som skreiv norsk i protokollen.
To generasjonar seinare var det barnebarna til dei som fekk landsmålet inn i sko
len som var på barrikadane for å få det vekk i den neste målkampen. Men da hadde
det språket som vart tatt i bruk vorti sterkt fornorska undervegs.
Kulturliv
Etter at analfabetismen var avvikla gjennom allmenn skolegang vart det ei ny tid på
mange plan. I grendene voks det fram lag og foreiningar i stor fart. I Inndalen fekk
em eit lag som heitte Inndalens samtalelag, som i 1904 vart til Inndalens
Ungdomslag. Her var det langt frå berre unge som var med. Alle samfunnsbevisste av
begge kjønn vart med i laget, som hadde handskrivne protokollar, som vart kalla
"avis". Her kunne dei drøfte tankar i tida. Ein av debattane var om kva som var den
beste giftealder for menn og kvinner. Menneske med dikteriske evner fekk og sleppe
til i lagsavisa. Elles var det naturleg at det i tida rundt 1905 var mange som dyrka den
veksande patriotismen.
Gjennom ungdomslaget vart det tatt initiativ til ulike kulturtiltak. Mellom dei var
reising av fleire av dei minnesteinane som enno står i bygda. Steinen over slaget som
fridde Trøndelag frå svensk okkupasjon vart reist til 250-årsminnet i 1908. Da var
både Fylkesmannen og folk frå sentrale styremakter tilstades.
Eige forsamlingshus var i mange år eit mål for ungdomslaget. Laget fekk kjøpe det
huset som hadde von matsal i Malså gruver mens det hadde von drift der. Da starta
eit stort dugnadsarbeid med hestkjøring av tømmer. I to somrar kjørte frivillige menn
med hestlass frå Malsådalen og opp til den tomta dei hadde skaffa seg, og i 1921 sto
huset ferdig.
Lidarheim vart namnet på det nye ungdomshuset, eit namn etter den ånda som
den tida herska i den frilyndte ungdomsrørsla, etter forslag frå Kristoffer Indal. Det
vart eit hus som vart brukt av alle lag i bygda, eit kulturhus for alle. Her var stor
spennvidde i tilstellingane. Den eine kvelden kunne det vera em lystig fest med dans
og fyll. Den neste dagen var det Baptistmenigheten som hadde møte, og ein annan
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
39 H&FIS-A
----
kveld kunne det vera Norsk
Bygdekino som samla folket. Før
fjernsynet kom inn i alle hei
mane gikk alle inndalingane på
alt som var av arrangement på
Huset. "Huset" med stor H. Alle
var glade i huset, og det var der
for med vemod og uvilje bygde
folk gikk til den siste dugnad,
med å rive det ned og brenne dei
siste restane på ein lunningsplass
i Tverråmoan. Da sto eit nytt
grendehus ferdig, etter ein lang
.
Og god dugnadsinnsats SOm "Lidarheim", Inndalens "kulturhus" i nesten åtti år.
skapte nytt og godt samhald i
bygda.
Den 8. august 1880 vart Verdal Baptistmemghet grunnlagt av vukubyggen Fredrik
Nielsen. Den første tida var det folk frå Sjøbygda som vart med. Men etterkvart flom
ma vekkelsesbølger inn over bygdene, og mange melde seg ut av statskjerka for å la
seg bli døypt som vaksne, med full neddykking. I mange grender fall såkornet frå
Nielsen på steingrunn og mellom tornar. Men i Inndalen voks det fram ei sterk grem
■ *-«* -<
Frå ein vaksendåp ved Bråttåenget ca. 1 930.

 

----
40 H&FIS-A
----
-di 't® X_s» i* »«
Q
i—». , <. V:
> fciv ■
å
Bapfist-friluftsmøte i Vester-Åsan sommaren 1932.
Første rekke f. v.: Jorunn Årstadvold Jørstad, Signe Olsson Skei, Agnes Kristiansen Årstadvold, Matteus Skavhaug,
Konrad Høgli, Olaug Høgli Skavhaug, Konstanse Garli Indal, Ingeranna Garnesmo Bjørsmo og Magnhild
Ottermo Myhre.
Andre rekke: Anna Ottermo, Charlotte Åsan Hybertsen, Karen Åsan med John Hybertsen på arma, Inger Melby,
ukjent, Inga Garli Olsson, Magnhild Garli, Margot Fossness Garli, Sigrun Sakshaug Garli, Hanna Skavhaug,
Målfrid Vikvang?, Klara Berg, ukjent.
Bakerste rekke: Johannes Garberg, Olaf Garnesmo, Magnus Bjørsmo?, Arne Bjørsmo, Ole Martin Garberg, Einar
Skavhaug, Ole Martin Snippen, Oline Garberg, Anders Ottermo, Odin Vikvang, Asmund Bjørsmo, Martin
Garnesmo, OleJ. Reiren, Kolbjørn Skavhaug, Lorents Rofmo, Leonhard Myhre og Helge Garli.
av memgheten, slik at det etterkvart var halvparten av bygdefolket som var døypt i
Inna. Slike dåpsseremomar var det mellom andre stader ved Bråttån. Det samla
mange skodelystne, av folk som hadde valt å stå på sidelinja, i dobbel forstand.
Baptistmemgheten i Inndalen sette sm spesielle farge på kulturlivet i bygda. Em
sterk pietisme skapte eit skisma i bygda, men motsetningane var aldri større enn at
alle i bygda gikk på møter og basarar som vart arrangert på forsamlingshuset. Eit
biprodukt av kristenlivet i bygda førte til em sterk stimulans av song- og musikkli
vet. Og mange lærte seg å traktere strengeinstrument som eit biprodukt av si guds
dyrking.

----
41 H&FIS-A
----
Baptistmenigheten i Inndalen skaffa seg tomt til eige forsamlingshus, men kom
aldri så langt at planane vart realisert. Dyrtid og fråfall gjorde at mismotet stoppa pla
nane. Og etterkvart stilna salmesongen på moter i heimane og. Men i mange år var
det søndagsskole i gang i regi av memgheten, og her gikk ungar frå heile dalforet.
Den siste søndagsskolelærar for baptistane var Charlotte Hybertsen. Ho heldt skolen
i gang til høg alderdom, inntil Brit Indal Myklebust starta sondagsskole i sekstiåra.
Da ho flytta frå bygda vart det stilt med kristent barnearbeid til sokneprest Halvor
Gregersen i Vuku fekk med frivillige i Inndalen i åttiåra. Men etter den tida har det
vorti pusta lite til glorne under det lokale kristenliv i bygda.
I dag er gamle stridsspørsmål lagt vekk, og det er eit godt samarbeid mellom
restane av Verdal Baptistmenighet og Den norske kyrkja. I jubileumsboka for Vuku
kjerka kan em lesa meir om denne utviklinga.
I tida rundt 1905 vart det starta mange lag og foreiningar i bygdene. Inndalen val
den einaste grenda i Verdal som ikkje hadde noko fråhaldslag. Men i 1939 stifta lærar
Ola Mo barnelaget "Von". Det leid liuidlertid em stille dod da han etter eit par år flyt
ta frå bygda.
Idrettslaget som vart starta etter krigen, fekk til idrettsbane og hoppbakke, og
enno blir det arrangert Fånett-renn og Stormyr-renn. Laget har grasbane ved
"Gammel-Steinsbraa" og grusbane ved skolen.
Inndalens første fotball-lag? Fremste rekke f.v.: Sverre Svartaas, Ole H. Garli, Olaf E. Indal, Einar Garli, Helge
Garli. Midtre rekke f. v.: Nils Wohlen, Manfred Levring, Johan Aasan, Oddgeir Wohlen. Bakerst: Per Rotmo og
Ingolf Rotmo. Fotoet er tatt ca. 1 920.
EIN DAL FULL AV HISTORIE OG DRAMATIKK


----
42 H&FIS-A
----
i m
I T
*■
. Å
■tei
T
->
.\
Jultrådskyting på Svegjaiet i Inndalen ca. 1920. Bak fra v.: Ole Svegaard, Frantz Åstrøm, Johan Aasan, Olaf
Høgli, Anton Skavhaug, Olaf Svegård, Kristoffer Indal. Nederst fra v.: Anton Aamo, Ole Svartås, John O.
Wohlen, Ole Aasan, Paul Sætran, Einar K. Indal, Olaf Arstadvold.
I trettiåra oppsto ei politisk ungdomsrørsle i landet, og ein fekk arbeiderung
domslag. Desse kom i konkurranse med dei frilyndte laga, og det vart i mange gren
der for få ungdommar til to lag. I Inndalen var det stopp i alt lagsarbeid under kri
gen, og etter freden stilna det i det frilyndte laget. Eit arbeidarungdomslag fekk og
kort levetid. Dette førte til at det vart starta eit Bygdelag, der einaste målet var å ta
ansvar for at bygda hadde eit forsamlingshus.
Ola Five frå Kvam starta Det frivillige skyttervesen i 1893, og da den spente tida
fram mot 1905 kom, var det skytterlag i alle bygder. I Inndalen heitte laget først
Kvernmo skytterlag, der den første banen var. Seinare vart det skytebane på
Svegjerdet, og da Lidarheirn var ferdig, vart det anlagt ny skytebane med standplass
på baksida av huset. Skivene var plassert ved foten av skibakken. Aktiviteten i skyt
tarlaget avtok. Tanken til Ola Five var at em skulle ha em hær av frivillige under
våpen i alle bygder. Men forsvarstanken kom meir og meir i bakgrunnen, etterkvart
som forholdet til våre naboland vart meir avslappa. Da det var bygd nytt forsam
lingshus i Sul vart det samtidig bygd nytt sentral-skytebaneanlegg her. Em viktig del
av aktiviteten er no trening og avlegging av storviltprøven framfor elgjakta kvart år -
i konkurranse med Jeger- og Fiskerforeningens jaktskyteanlegg i Tromsdalsåsene.

----
43 H&FIS-A
----
Kvinnene fekk og sine eigne lag. Både i Sul og Inndalen vart det starta misjons
foreiningar og sanitetsforeiningar som arbeidde for bedre forhold for alle. I Inndalen
var det og ein kvinneforeming som arbeidde for finnemisjon. Men det var stort set
dei same kvinnene i alt slikt foreiningsliv Baptistkvinnene var drivande krefter når
det var snakk om møter og basarar til inntekt for misjon i andre land og mellom
samar i vårt eige land.
Mellom dei mange oppgåver sanitetslaga tok på seg var å bygge badstuer. Denne
badstu-perioden fekk kort levetid i alle bygder. Den raskt veksande levestandarden
førte til at alle heimar etterkvart hadde eigne bad.
Etter at inndalingane hadde greidd å få til Lidarheim, kom det ofte sulingar dit på
festlege tilstellingar. Men dei hadde likevel drømmen om eige grendehus. Det vart em
realitet i 1980, etter eit langt dugnadsarbeid i bygda. Nyhuset vart eit samfunnshus
som drog folk langvegs frå for å leie det fine bygget. Sagamarsjen og sentralskyteba
neanlegget gjorde og sitt til at ei så lita bygd kunne makte å bygge så stort eit hus. Og
det tok berre ti år før bygdefolket kunne samlas til "gjeldfrifest". I dag er Sul sam
funnshus ein fest- og møteplass for langt meir enn sulingar. Etter at huset kom vart
det starta eit aktivt songkor. Sul Sangkor arrangerer årlege revyar som er kjent langt
utom Sul-bygda.
Baptistkvinneforeningen i Inndalen samla på Krika. Foran f. v.: Margrete Skavhaug, Magna Kristiansen, Signe
Vikvang, Konstanse Indal og Anna Ottermo. Bak f.v.: Mette Vikvang, Margot Garli, Magnhild Garli, Petter
Vikvang, Kristine Høgli, Hanna Skavhaug, Inga Olsson og Maren Skavhaug.


----
44 H&FIS-A
----
Epilog
Historia til menneska i Inndalen og Sul avvik lite frå historia til folket i andre av
Noregs dalar når det gjeld kampen for det daglege brød og eit bedre liv. Den kampen
var lang og hard opp gjennom hundreåra. Det er ei forteljing om liv i slit og armod
for folk flest. Når em les slektshistoriene til folk frå alle heimane, ser ein at det var
mykje flytting mellom plassar og mellom leilendingsbruk. Alle strevde for å skape seg
eit bedre liv for seg og sine, og forsøkte å komme seg til em plass det var litt feitare
og sikrare enn plassen dei sist var på. På slutten av attenhundretalet og eit stykke inn
i det tjuande århundret kom mange frå fattigheimar seg over til Amerika, der drøm
men om eit friare og bedre liv lettare kunne bli realitet. Mange gjorde det bra på
andre sida av havet, men etterkvart vart det og lettare for alle som var igjen i gamle
landet. Dei nye tider kom på begge sider av havet, og i dag er velstanden større enn
våre besteforeldre nokon gong hadde våga å tru på. Det gjeld både materiell velstand
og kulturell utvikling. Folkeopplysninga har gått framover på alle område, og få
snakkar om "gode gamle dagar" som bedre enn dagane ein har i vår tid.
Kjelder:
Snorri Sturluson: Kringla Heimsins.
Islandske ætte-fortellingar.
Gyldendal og Aschehougs Store Norske leksikon.
Artiklar i ulike årbøker, Verdal Historielag og den N
Bernt Karlgård. Gammelt og nytt fra Sul.
Jubileumsboka for Vuku: "Kjerka varn
Ivar Indal: Gardshistorie.
Gamle protokollar frå lagsliv i Inndalen og Su
Muntlege kjelder i Inndalen og Sul.
■rske Turistforening, nedtegningar etter John Suul

----
45 H&FIS-A
----
KVERNMOEN


----
46
----


----
47 H&FIS-A
----
KVERNMOEN
GNR. 220
Kvemmoen 1927, sett fra nord. Foto
Kvernmoen er trolig ryddet i første halvdel av 1600-tallet. Nyrydderne i kongens all
menning skulle ifølge Kristian IVs recess 1 nyte fnhet for å betale skatt og landskyld
et visst antall år, men samtidig ble de regnet som kongens husmenn. Når rydningen
ble skyldsatt, ble oppsitteren leilending under Kronen.
Gården ble skyldsatt i 1672 sammen med Lmdset. I 1683 ble den kjopt opp av
lagmann i Trondheim, Peter Drejer, og ble mnlemmet i Sul og Helgådalens eller Sul
og Nybyggernes gods, som var forloperen til Værdalsgodset.
Fra starten bestod gården av to bruk, Kvernmoen ostre og Kvernmoen vestre.
Dette fortsatte fram til 1841, da brukene ble slått sammen til ett, og etter den tid er
gården blitt drevet som ett bruk.
Kvernmoen tilhørte Værdalsgodset og Værdalsbruket inntil Verdal kommune
solgte Værdalsbruket i 1912. Ved salget holdt kommunen unna godsets leilendmgs
gårder med tilstrekkelig skog, og Kvernmoen var så leilendingsgård under kommu
nen fram til den ble solgt til oppsitteren Ole Pedersen Kvernmo i 1920.
På grunn av beliggenhet og vegforbindelse lå Kvernmoen under Arstad skolekrets
fram til det ble bygd bilveg fram til gården fra riksveg 72 (Jamtlandsvegen) sist på


----
48 H&FIS-A
----
1940-tallet. Før den tid var vegforbindelsen til Årstadbakkan etter kjerreveg og bru
over Kverna, og til Inndalen via kjerreveg over skogen fram til Skavhaugg øvre.
Kjente brukere fra tida etter 1800:
KVERNMOEN ØSTRE
Mikkel Johansen (1742-1822) og Beret Svendsdatter (1745-1825)
Mikkel Johansen var født i 1742 på Skavhaugg øvre og var sønn av Johan Samuelsen
Skavhaug og kone Marit Johansdatter. Faren var for øvrig født på Kvernmoen vestre,
og det har vært mye flytting fram og tilbake mellom Kvernmoen og Skavhaugg i
denne slekta.
Mikkel kom til Kvernmoen østre i 1781 og var bruker fram til sin død i 1822.
Kona til Mikkel, Beret Svendsdatter, som døde i 1825, var født i 1745 på Arstad og
var datter av Svend Jensen Aarstad, som inntil 1742 var bruker på Inndal vestre.
Mikkel og Beret ble gift i 1779, men ekteskapet var trolig barnlaust, slik at det ikke
var noen etterkommere av dem.
I 1801 var det tre andre personer som bodde sammen med Mikkel og Beret, og
som trolig hadde bodd der i en del år og derfor bør nevnes. Det var inderstenke
Gunmld Olsdatter, f. 1756, hennes sønn Arnt Johnsen, f. 1793, og tjener Peder
Bårdsen, f. ca. 1782. Nokså sikkert var nevnte Peder Bårdsen også Gunnilds sønn.
Gunhild var født på Arstad søndre av foreldre Ole Arntsen Arstad og kone Gunhild
Svendsdatter, som var søster av Beret, kona på Kvernmoen. Gunnild Olsdatter ble gift
i 1778 med Bård Pedersen Kvello mens hun tjente i Levringan, og de fikk sønnen
Peder på Bjørkvald i 1782. Hvor mannen hennes ble av, har vi ikke funnet ut, men i
justisprotokoll fra 1794 finner vi at "gift Kone Gunnild Olsdatter Qvelmoen har ladet sig
besvangre under hendes Mands Undvigelse til Sverrig", og for dette er hun idømt dob
belte leiemålsbøter med 14 Lod sølv eller 12 riksdaler. Men da Gunnild i 1793 døper
sønnen Arnt, som altså var "resultatet" etter et eventyr med drengen John Pedersen i
Midtholmen, er hun oppført som enke, så mannen er kanskje død i Sverige i mellom
tida? Mikkel og Beret på Kvernmoen er blant fadderne, og Gunnild og de to sønnene
fikk kanskje komme til Kvernmoen etterpå, for de var jo i slekt med gårdfolket, og
det var god bruk for hjelp på gården. Peder Bårdsen ble for øvrig gift i 1819 med
Mana Sivertsdatter Trøgstad, og de kom til en plass under Lindset og fikk sønnen
Sivert Pedersen i 1820. Hvor det ble av dem siden, er ikke kjent, men sønnen Sivert
ble gift i 1847 med Mette Johnsdatter Hage, f. 1823 på Landstad. 1 1865 finner vi
Sivert og Mette i Tromsø, da kaller de seg Follo, og Sivert er tømmermann.
Arnt Johnsen derimot kjenner vi mer til. Faren hans var altså ungkar John
Pedersen, dreng i Midtholmen. Arnt ble gift i 1817 fra Lindset med Malena Larsdatter
Indalsvald, f. 1790 på Gjermstadvald, og vi finner igjen dem som husmannsfolk på


----
49 H&FIS-A
----
Svegjerdet og Skansen, før Arnt fikk bygsel på Inndal mellom i 1836, se mer om dem
der. Gunnild dode hos sonnen Arnt Johnsen på Skansen i 1836.
I Verdalsboka, bd. V, skriver lektor Musum at neste bruker på Kvernmoen ostre var
Johannes Ellevsen. Dette er ikke kronologisk helt korrekt. Johannes Ellevsen bodde
på Arstad søndre og dreiv denne gården. Kanskje hadde han bygsel også på
Kvernmoen ostre, men det var nok broren Kristoffer Ellevsen som dreiv gården fra
1822 og utover til ca 1840. Da byttet de garder, slik at Kristoffer flyttet til Arstad og
Johannes til Kvernmoen.
Kristoffer Ellevsen (1790-1864) og Anne Ellevsdatter (1800-1874)
Kristoffer Ellevsen var fodt i 1790 på Kvernmoen vestre og var sonn av Ellev Pedersen
og kone Maren Larsdatter. Han ble gift i 1821 med Anne Ellevsdatter Kvam, f. 1800
på Kvam i Volhaugen (se Okkenhaug-ætta, Ysse). Kristoffer var gårdbruker på
Kvernmoen ostre fra ca. 1822 og som før nevnt på Arstad søndre fra ca. 1840. Han
døde som bonde på Arstad i 1864 og Anne som kårenke i 1874.
Barn:
82. Beret Marta, f. 1825 på Kvernmoen, d. 1913 på Skavhaugg nedre. Hun ble gift
i 1863 med Age Jeremiassen Skavhaug, f. 1828 i Mønnes, død på Skavhaugg
nedre i 1 897. (Se under Skavhaugg nedre)
83. Mikal, f. 1 827 på Kvernmoen, d. 1 890 på Inndal vestre. Han ble gift første gang
i 1 865 med Beret Hansdatter Overnessvald, f. 1 833 på Overnesset, d. 1 870 på
Arstad. Så ble han gift på nytt i 1871 med Guruanna Arntsdatter Indal, f. 1832
på Steine, d. 1 889 på Inndal vestre. Mikal Kristoffersen var gårdbruker på Arstad
søndre i 1 865 og forpaktet Inndal vestre fra 1 871 . (Se under Inndal vestre).
84. Elling, f. 1 833 Kvernmoen. Atten år gammel ble Elling Aarstad konstituert som
omgangsskolelærer i Vuku. I 1 854 reiste han til Klæbu seminar og gikk ut derfrå to
år etterpå med særdeles gode vitnemål. I 1 856 ble han tilsatt som omgangsskole
lærer, og hadde skole i Sjøbygda, Volhaugen og Vinne. I 1 860 ble han konstitu
ert som klokker i Vinne og hadde denne stillingen til han hausten 1 862 ble ansatt
som lærer ved Vuku fastskole. Men året etter søkte han avskjed og fikk lærerpost i
Borge i Lofoten. Han ble gift i 1 863 med Hanna Marie Johnsdatter Schjelderup, f.
1 837 i Hamarøy. I 1 865 bodde de på Elgtofthalsen i Borge og hadde sønnen
Kristoffer Toralf, f. 1 864 i Borge. Der hadde de egen lærerbolig med ganske stor
jordvei. Under Lofotfisket tok skolen en pause, og Elling Aarstad benyttet tida til å
drive fiske. Men under et fælt uvær i februar 1 868 omkom han på sjøen, 35 år
gammel. Familien flyttet da tilbake til Hamarøy, der kona som nevnt var ifrå, og i
1 875 bodde Hanna Marie og sønnene Kristoffer (f. 1 864) og John (f. 1 866) på
Røtang i Hamarøy. Hanna var da gift på nytt, med gårdbruker og skredderjohn
Johannessen fra Vuku. Det må være John Johannessen Grundvald, f. 1830, sønn
av husmann Johannes Ulriksen Grundvald og kone Mali Taraldsdatter. I 1 865 flyt
tet han fra Ulvilla til Nordland, der vi samme år finner ham som skredder, bosatt på
Gjerstad i Buksnes. Han losjerer for øvrig hos husmann og fisker Ole Olsen, f.
KVERNMOEN


----
50 H&FIS-A
----
1 8 1 8 i Vuku. Denne Ole Oisen var født på en plass under Øst-Heilan, og flyttet fra
Verdal til Sandstad på Hitra i 1 846 for å arbeide som møller. Siden må han da ha
flyttet til Nordland, og han ble gift i Buksnes i 1 857 med Andrine Andersdatter
Leknes, f. 1833.
Ved folketellinga for 1900 finner vi igjen Hanna og John Johannessen som hus
mannsfolk på Korsvik i Hamarøy. John driver da fortsott som skredder. Elling
Aarstads sønn Kristoffer Ellingsen er gift og bosatt på Skogheim i Hamarøy, der han
driver som smed for egen regning. Han har tidligere vært bosatt i Ålesund og i
Borgund kommune på Sunnmøre.
Det må nevnes at Elling Aarstad hadde en sønn utenfor ekteskap før han reiste nord
over, og at det nok var årsaken til at han søkte - eller kanskje heller ble tvunget ti!
å søke avskjed fra lærerstillingen i Vuku. Følgende skriv fra Trondhjems Stiftsdireksjon
til prosten i Søndre Innherred tyder på at han ikke hadde noe valg:
Ved at titbagesende det over Skolelærer i Vuku Sogn Elling Aorstod optagne Forhør,
skulde Stiftsdirektionen meddele at bemældte Skolelærer Aarstad indtil videre bliver
at fjærne fra sin lærervirksomhed, og vil Skolekommissionen og Provstiet snarest
mulig indgive til Stiftsdirektionen Erklæring og Beslutning om hvorvidt ikke Aarstad i
Overensstemmelse med Skolelovens § 67 for sit udviste Forhold i Ev bør afskediges
fra sin Lærerstilling.
Trondhjem den i ste Octbr. 1863.
Sønnen som Elling hadde i Verdal:
Cl 0 . Oluf Ellingsen, f. 1863 på Hallan. Mora var Elen Olsdatter Halian, som i
1 868 ble gift med gårdbruker Oiaus Petersen Håbet i Vinne. Oluf utvandret
til Fergus Falls, Minnesota, i 1 884 under navnet Oluf Ellingsen Balhald. Han
ble gift to ganger i Amerika og bodde i Fergus Falls og arbeidet som snekker.
I 1900 bodde han sammen med kona Lovna Nestvold, f. 1 861 i Norge, ste-
dottera Nanney, f. 1 885 i Norge, og fostersønnen Willie Goodwin, f. 1 894
i Minnesota. Han ble gift på nytt, trolig før 1903, med Olava Romstad, f.
1 871 i Bangsund. De hadde sønnen Alvin, f. 1 903. I 1 908 var Oluf med
og stiftet "Trønderlag of America", som er en organisasjon for emigranter fra
Midt-Norge og deres etterkommere, og i 1910 ble han og familien innmeldt
i Vor Frelsers Menighet i Fergus Falls. Han døde i Otter Tail, Minnesota, i
1942 som Oluf E. Orstad. Hans andre kone døde i 1965 og sønnen Aivin i
1977.
Elen Anna, f. 1841 på Arstad, d. 1902. Hun ble gift i 1872 med Hans Olsen
Tømte, f. 1 836 på Tømte i Sul og d. 1 898 i Småengan under prestegården i Vuku.
Hans Olsen var skredder og husmann i Småengan. De hadde tre barn:
Cl . Oluf, f. 1 872 på Arstad. Han utvandret til Boston i 1 892 og kalte seg Olof
Eng i Amerika. I 1900 var han tjener på en farm i Nord-Dakota, i 1910,
1920 og 1930 bodde han i Grand Forks, Nord-Dakota og var gift med
Nellie, som var født i Norge. Han var avdelingsleder (section foreman) ved
B 5
jernbanen.-
HEIMER OG FOrK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
51 H&FIS-A
----
C 2. Ingeborg Anna, f. 1876 på Småengan, d. 1882.
C 3. Iver Andres, f. 1882 på Småengan. Han ble gift i 1905 med Gustava
Mikalsdatter Hallem, f. 1883. Etter at han var blitt enkemann i 1907, ble
han gift for andre gang i 1910 med Julie Gustava Olsdatter Øgstad, f.
1 885. Iver tok også Eng som etternavn og ble gårdbruker på Tømte i Sul i
1919. Han døde i 1941, mens Julie Gustava levde helt til 1975. Se mer
om familien under Tømte.
Johannes Ellevsen (1792-1841) og Marta Ellevsdatter (1796-1841)
Johannes Ellevsen var født på Kvernmoen vestre i 1792 og var en yngre bror av den
forrige brukeren Kristoffer Ellevsen. I 1816 ble han gift med Marta Ellevsdatter
Aarstad, f. 1796 på Sagen, datter av Ellev Andersen Aarstad og kone Ragnhild
Ingvaldsdatter. Ved giftermålet overtok Johannes Arstad søndre. Rundt 1840 ser det
ut til at han byttet gard med Kristoffer og flyttet til Kvernmoen østre, der både han
og Marta døde i 1841.
Johannes og Marta hadde følgende etterkommere:
81. Ellev, f. 181 6 på Arstad. Konfirmert i 1832. Han ble gift i 1846 med Karen
Arntsdatter Indalen, f. 1 825 på Inndalsvald (Svegjerdet). Hun var datter av Arnt
Johnsen Indal og kone Malena Larsdatter, som var brukere på Inndal mellem
1 836-1 854. Ellev døde i 1 847 - dagen før hans yngste datter ble født, og ble
bare 31 år gammel. Karen var seksti år eldre da hun døde på Arstad hos sønnen
Lornts i 1916, 91 år gammel.
Ellev og Karen fikk tre barn, og to av dem ble født før det ble giftermål:
Cl. Lornts, f. 1843 på Inndal mellem, d. 1921. Han ble gift i 1873 med
Guruanna Olsdatter Aarstad, f. 1849, d. 1927. Lornts Aarstad var gård
bruker på Arstad mellom. 7 barn.
C 2. Johannes, f. 1846 på Inndal østre, d. 1921 på Slapgarden. Han ble gift i
1 872 med Gjertrud Johannesdatter Slapgård, f. 1 846, d. 1 895. Johannes
ble gårdbruker på Slapgarden søndre og tok Slapgård som slektsnavn. 6
barn.
C 3. Elen Anna, f. 1 847 på Inndal mellem. I 1 873 fikk hun sønnen Edvard med
Ole Nilsen Suul, f. 1 840 på Sulstua. Elen Anna tok rned seg sønnen og flyt
tet til Sulstua og var tjener der til hun ble gift med barnefaren, Ole Nilsen, i
1 881 . Ole Nilsen Suul var gårdbruker i Sulstua fra 1 882 til 1 895, da han
byttet med broren Martin Nilsen Suul og ble fjellstuemann i Sandvika. Se mer
under Sulstua og Sandvika.
82. Lisbet, f. 1818 på Arstad. I 1865 var hun i tjeneste på Hegstad. Hun ble gift i
var husmannsfolk på Gammelplassen/Lauvdal under Stiklestad øvre, der Lisbet
sønnen Anneus Ellingsen, far Elling Andersen Hallem? I 1 865 var Anneus gjeter-
gutt på Hegstad, og han ble konfirmert fra Stiklestad prestegard i 1 868, men etter
det har en ikke funnet opplysninger om ham.

 

----
52 H&FIS-A
----
Ingvald, f. 1821 på Arstad, d. 1893. Konfirmert fra Kvemmoen i 1837. Som ung
kar var Ingvald far til tre barn født utenfor ekteskap, og for disse forholdene ble han
anmeldt til amtet i 1 850. Barna var:
Cl 0 . Elen, f. 1842 på Molden. Mora var Marta Johansdatter Molden, f. 1818.
Elen flyttet sammen med mora til Skogn i 1 848. Mora ble for øvrig gift med
husmann Hans Thoresen på Søgstadmyra, og Elen ble gift med husmann og
bergarbeiderjørginius Petersen, f. ca. 1 840 på Ytterøy, og bodde på Sanding
på Ytte røy a.
C 2°. Sivert, f. 1 846 i Bollgarden. Mora var Ingeborg Simonsdatter Kjesbu. Han ble
gift i 1 880 med Oline Olsdatter Lyng, f. 1 842 på Nessvald, d. 1 909. De var
husmannsfolk på Melbyvald. Sivert døde i 1 898
C 3°. Serianna, f. 1850 på Mønnesvald (Hyppen), d. 1917. Mora var Johanna
Rasmusdotter Mønnesvald. Serianna ble gift i 1899 med enkemann og sag
bruksarbeider Peder Torstensen Seter, f. 1 836 i Meråker, d. 1933. De bodde
på Brobakk på Verdalsøra i 1900. De hadde ingen barn, men Serianna, som
ble kalt "Svensk-Serianna", hadde fem barn før hun ble gift:
Det første barnet var sønnen John, f. 1871 på Vinnesvald. Faren var Erik
Eliassen Søraker. John Eriksen var sersjant i kavaleriet da han i 1 897 ble gift
med Maren Anna Martinusdatter Bjartnes, f. 1870, d. 1949. Han tok slekts
navnet Baglo og ble gårdbruker på Veie i Vinne og seinere på Holmen. Han
døde i 1954. "
Det andre barnet til Serianna; Margreta Olausdatter, ble født i Østersund i
1 875. Faren var Olaus Olsen, nærmere data ikke oppgitt. Margrete Gresset,
som hun kalte seg, ble gift i Bakklandet kirke i Trondheim i 1 904 med sjømann
Nils Theodor Hansen, f. 1 874 i Vefsn.
Barn nummer tre var Maja, f. 1 878 i Østersund, d. 1 880.
Den neste var Ada Johanne Larsen, f. 1 880, som i sin tur hadde åtte barn uten
om ekteskap.
Det femte barnet til Serianna var Marie Henriette Brobak f. 1885 i Aspås i
Jåmtland. Hun hadde fem barn utenfor ekteskap.
I 1852 ble Ingvald gift med Anne Olsdatter Bjørganvald, f. 1834. De var hus
mannsfolk mange steder; på Bjørganvald, Fårenget under Stiklestad og fra ca.
1860 på Fyksveet under Trøgstad, der de bodde i 1893. Heimen ble tatt av
Verdalsraset, og Ingvald, sønnen Iver Anneus og dattersønnen Arne Odinsen omkom.
I 1900 bodde Anne på Maritvoll lille på Verdalsøra sammen med ei datterdatter,
Ingrid Amalie Trøgstad, og døde i 1906.
Ingvald og Anne fikk sju barn:
Cl. Johannes, f. 1853 på Bjørganvald, d. 1 932. Johannes Ingvaldsen, som var
sne kker, ble i 1 879 gift med Hanna Hans-Pettersdatter Amundsen, f. 1 852 på
Verdalsøra, d. 1945. Johannes Ingvaldsen var snekker og husmann på
Slottavald.
C 2. Olaus, f. 1856 i Mønnes. Olaus Ingvaldsen var også snekker. Han flyttet til
Ytterån i Sverige og ble gift med Ursilla Berglund fra Alsen. I 1900 var han
"odelstorpare" i Ytterån, og de hadde tre barn.
HEIMER OG rOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
53 H&FIS-A
----
C 3. Martin, f. 1 859 på Fårenget. Snekker og bodde på Mikkelaunet i Ulvilla. Han
ble gift med Beret Andrea Jeremiasdatter Sagmo, f. 1861. De hadde seks
barn. Martin Ingvaldsen døde av tæring i 1 895, og Beret Andrea døde i
1935.
C 4. Liva Birgitte, f. 1863 på Fyksveet. I 1900 var hun budeie på Slottet (Haug).
Hun var ugift, men hadde fem barn:
Dl . Charlotte Johnsdatter, f. 1 890 i Sverige.
D 2. Arne Odinsen, f. 1 892, omkom i Verdalsraset.
D 3. Ingrid Amalie Johnsdatter, f. 1895, ble konfirmert fra Holte i 1910.
I 1902 nedkom Liva Birgitte med tvillinger (Arne og Liva Brynhilda) på
Maritvoll, og hun døde dagen etter. Begge tvillingene døde i ung alder av
tuberkulose, Arne i 1910 og Liva Brynhilda i 1924.
C 5. Iver Anneus, f. 1 867 på Fyksveet. Snekker. Han omkom under Verdalsraset og
ble ikke funnet igjen, men liket av en mannsperson som dreiv i land på Ytterøy
ei tid seinere ble antatt å være han.
C 6. Eliseus, f. 1 872 på Fyksveet. Eliseus Trygstad ble ikke snekker som sine eldre
brødre, men gikk skogskolen i Steinkjer og utdannet seg siden til gartner. Han
var lærer ved hagebruksskolen på Hylla og bygartner i Trondheim i hele 33 år,
og fikk H. M. Kongens Fortjenstmedalje i gull. Eliseus var gift tre ganger: I
1899 med Inga Marie Mortensdatter Sundnes, f. 1874, d. 1901, i 1906
med Maren Anna Lorentsdatter Grande fra Røra, f. 1 876, d. 191 2, og i 1916
med Margot Eline Ingvarsdatter Lund, f. 1 884. Eliseus Trygstad døde i 1950.
CB. Karen Maria, f. J 878 på Fyksveet, d. 1 880.
84. Elling, f. 1823 på Arstad. Han ble gift i 1853 med Beret Marta Pedersdatter
Kveldstadenget. I 1 875 hadde familien flyttet til Bergstua under Inndal østre, men i
Beret Marta flyttet så til døtrene sine på Lykkens Prøve i Frol (se nedenfor). Hun bodde
der i 1 900 og har nok dødd der.
Cl . Johannes, f. 1 853. Han ble gift i 1 879 med Beret Anna Olausdatter Garnes,
f. 1 848 på Garnesvald, datter av Olaus Olsen Reiren (se Reiren under Inndal
vestre). Johannes ble også husmann på Reiren, og begge to døde der, Beret
Anna i 1914 og Johannes i 1926. De hadde 2 sønner, Edvard og Ole J.
Reiren.
C 2. Peder, f. 1 854. Han kalte seg Peder Ellingsen Skrove da han flyttet ti! Ragunda
i Jåmtland i 1 876. I 1 888 ble han gift med bondedotter Elena Kristina Gisslén,
f. 1 867 i Ragunda. I 1 890 og 1 900 bodde de på Skog i Ragunda, og Peder
dreiv som smed. De hadde fem barn.
C 3. Mette, f. 1858. Hun kalte seg Mette Kvello da hun utvandret til Kennedy,
Minnesota i 1883.
C 4. Martinus, f. 1 860 på Kveistadvald. Attest Sverige 1 881, men kom tilbake fra
USA 1 897. I 1 898 kjøpte han "Lykkens Prøve" i Frol sammen med Anneus
Stornes. Svogeren Martin Indal overtok siden Martinus' part, se Frol I, s. 210.
KVERNMOEN

 


----
54 H&FIS-A
----
C 5. Elen Birgitte, f. 1863. Hun ble gift i 1895 med Anneus Martin Pedersen
Stornæs, "Lykkens Prøve", Frol, f. 1864 i Slapgarden nordre, d. 1954. Han
var sønn av Peder Olsen, som var bruker på Stornesset i Inndalen. Anneus
Stornes og Martin Indal dreiv "Lykkens Prøve" i Frol i lag.
C 6. Ole, f. 1 866. I 1 891 var Ole rådsdreng i Skalstugan og ble gift samme år
med Marie Matelie Johannesdatter Dahl, f. 1869 i Sulstua. Hun var datter
av overvegvokter Johannes Dahl, Melen i Jåmtland, og Sara Nilsdatter
Sulstuen. Ole tok Suul som slektsnavn. I 1900 var han jernbanearbeider, og
familien losjerte på en plass under Leira i Frol. Han døde i 1919.
(Sulstuætta).
C 7. Beret Maria, f. 1871. Hun ble gift med Anton Martin Mikalsen Indal ("Martin
Prøven"), Lykkens Prøve, Frol, f. 1 875 på Inndal vestre av foreldre Mikal
Kristoffersen og Guruanna Arntsdatter.
85. Petter, f. 1826 på Arstad. Ugift. I 1875 var han legdslem i Levringan, i 1891 i
Oppem, og han døde i 1901 på Brannåsen. Han gikk da under navnet "Legd-
Petter".
Som nevnt foran dode både Johannes og Marta på Kvernmoen i 1841, henholdsvis
bare femti og fortifire år gamle. Etter dem overtok broren til Johannes, Peder Ellevscn
Kvernmoen vestre, begge gårdene, som siden har vært drevet som ett bruk.
KVERNMOEN VESTRE
GNR. 220, BNR. 2
Den 28. juni 1786, tgl. 15. august s.å. fikk Ellev Pedersen bygselbrev på Kvernmoen
vestre av enkefru Hjelm. Men han hadde nok hatt gården i noen år for, for bygsel var
betalt allerede i 1783.
Ellev Pedersen Kvernmoen (1756-1839) og Maren Larsdatter (1753-1839)
Ellev Pedersen var fodt på Storvukuvald (Stobsveet) i 1756 av foreldre Peder Olsen
Vestgård og kone Karen Olsdatter, f. Kulstad. I 1782 ble han gift med Maren
Larsdatter Josås, f. 1753 på Lille Langdal. Ellev hadde gården i ca. 40 år for han over
dra den til sonnen Peder Ellevsen. Ellev og Maren dode som kårfolk på Kvernmoen
med ca. en måneds mellomrom i 1839.
Bl . Lars, f. 1 783 på Kvernmoen, døde 3 dager gamme
82. Peder, f. 1785 på Kvernmoen. Neste bruker.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1940 - BIND A


----
55 H&FIS-A
----
83. Sigrid, f. 1788 på Kvernmoen. Hun ble gift i 1815 med underoffiser Peder
Aagesen Mønnes, f. 1781 på Skrove. De var husmannsfolk på Bjørsmoen fra ca.
1816, og Sigrid døde der i 1 844 og Peder i 1 860. De hadde 7 barn. Se mer
om familien under Bjørsmoen.
84. Kristoffer, f. 1790 på Kvernmoen, d. 1 864 på Arstad. Han ble gift i 1 821 med
Anne Ellevsdatter Kvam, f. 1800 på Kvam (Okkenhaug-ætta, Ysse). Bruker på
Kvernmoen østre fra ca. 1 822 til 1 840, deretter gårdbruker på Arstad søndre. De
hadde fem barn. Familien er tidligere omtalt under Kvernmoen østre.
85. Johannes, f. 1792 på Kvernmoen. Han ble gift i 1816 med Marta Ellevsdatter
Aarstad, f. 1 796 i Sagen. Gårdbruker på Arstad søndre fra ca. 1 8 1 6. Ca. 1 840
byttet han med broren Kristoffer Ellevsen og flyttet til Kvernmoen østre, der både
han og Marta døde i 1 841 . Om etterkommerne deres, se under Kvernmoen østre.
Peder Ellevsen (1785-1846) og Mali Olsdatter (1780-1865)
Peder Ellevsen var fodt i 1785 på Kvernmoen og var sonn av forrige bruker Ellev
Pedersen. I 1807 ble han gift med Mali Olsdatter Bredmg, f. 1780, datter av Ole
Olsen Bredmgsvald. Peder var skomaker av yrke for han fikk forpaktmngskontrakt
på Kvernmoen av Hilmar Memcke i 1824. Fra 1840 til han dode i 1846 dreiv han
også Lmdset i tillegg til Kvernmoen.
Peder Ellevsen dode "plutselig" 8.11.1846, og i klokkerboka står det at "han dode
ved spisebordet i et bryllup på Arstad ". Vi er kommet fram til at det må ha vært i
bryllupet til Elias Olsen Årstadvald (Vollan) og Guru Johannesdatter Garnesvald at
dette skjedde. Men de giftet seg 6. november, så det har nok vært et såkalt 3-dagers
bryllup, som skikken ofte var for i tida.
Mali dode på Kvernmoen i 1865.
Barn:
81. Ole, f. 1 810 på Kvernmoen. Han ble gift i 1841 med Beret Marta Mikkelsdatter
Skavhaug, f. 1 8 1 9 på Skavhaugg øvre. Ole Pedersen ble neste bruker.
83. Marta, f. 1814 på Kvernmoen. I 1847 tjente hun i Trondheim hos grasserer
Nicolai Jensen og har fått flytteattest dit i 1 848. I 1 849 ble hun gift med "bryg
gemand" Arnt Paulsen Munkvold, f. 1813 i Oppdal. I 1865 bodde de i
Danielsveita i Trondheim og hadde ei datter, Inger Marie Munkvold, f. 1852. I
1 875 var mannen vaktmann i Norges Bank, og de bodde i Munkegaten 21, der
også dattera Inger Marie bodde. Hun var da gift med urmakermester Haldorf O.
Wognild, f. 1843 i Oppdal.
84. Ellev, f. 1818 på Lindset. Ellev ble gift på Lindset i 1844 med Ragnhild
Pedersdatter Kjelland, 32 år. I vigselsprotokollen står det at hun er født i Leirset,
men finnes ikke i fødselsregistret. De overtok som brukere på Lindset etter at de i
noen år hadde bodd på Midtholmsvald, og de bodde på Lindset til de døde -
Ragnhild i 1872 og Ellev i 1884.
Barn:

 

----
56 H&FIS-A
----
Cl . Martina, f. 1 845 på Lindset, d. 1 939. Hun ble gift med den kjente furer og
spellmann Ellev Olsen Indal, f. 1 855, d. 1 927, sønn av Ole Arntsen Indal.
De bodde på Kårenget i Ulvilla.
C 2. Ingeborg Anna, f. 1848 på Midtholmsvald. Hun flyttet til Inderøy i 1872,
men i 1875 finner vi henne som pasient på Rotvoll Sinnssykeasyl i Strinda.
Hun er da oppført som sjømannskone Ingeborg Anna Ellefsdatter Sandvaag.
Hun var gift med Jørgen Sandvaag
C 3. Paulma, f. 1852 på Midtholmsvald. Hun ble gift i 1876 med Peter
Pedersen, f. 1 846 på Årstadvald (Storhaugen). De var brukere på Lindset på
Elbv Pedersens kontrakt for 40 kroner årlig fra 1 884 "saalænge Peter levet".
Peter druknet under tømmerfløting i Kverna i 1888, og da ble Lindset for
paktet til Paul Arntsen Guddingsvaldet, men han var der bare i 2-3 år.
Paulina døde som kårkone på Lindset i 1906. De hadde fire barn. Sønnen
Iver Lindseth ble gårdbruker på Grindgjalet, og dottera Ragnhild Elise ble gift
med Ellev Ellevsen Stubbe på Tingvoll i Vuku, mens sønnene Paul og Severin
utvandret til Osakis, Minnesota, Paul i 1 900 og Severin i 1 902, etter at Paul
hadde sendt ham billett. Begge fikk tak i norske jenter der borte: Paul ble gift
med ei som het Inga. Han var farmer i Douglas, Minnesota og døde der i
1958. Severin ble gift med ei som het Gudrun og ble farmer i McKenzie i
Nord-Dakota. I 1930 hadde de 7 barn. 3
Som enkemann ble Ellev Lindset far til:
C 4°. Gustav Ellevsen, f. 1875 på Årstadvald (Efastplassen). Mora var enke
Gjertrud Johnsdatter Aarstadvald på Efastplassen. Gustav ble gift i 1901
med Anne Bergitte Andorsdatter Heiden, f. 1880, datter av Andor Olsen
Heiden. Gustav var skomaker og bruker på Sagmoen under Ner-Holmen, og
familien tok Sagmo som slektsnavn. De hadde tre barn.
Karl, f. 1823 på Kvernmoen. Han ble gift i 1849 med Anne Marta Olsdatter
Jøsås, f. 1823 på Skrove, datter av Ole Tørrisen Skrove og kone Maren
Tomasdatter. De var ikke gift mer enn i to år før Karl omkom ved drukning i Kverna
i 1 85 1 . Anne Marta ble gift på nytt i 1 853 med Erik Jakobsen Overholmen. Hun
døde på Overholmen i 1903 som enke for annen gang, for hennes andre mann
B 5
døde i 1 877.
Karl og Anne Marta hadde sønnen:
Cl. Peder Karlsen, f. 1849 på Lindset, d. 1929. Han ble gift i 1883 med
Guruanna Gundb|ørnsdatter Gren, f. 1 841, d. 1911, datter av Gundbjørn
Olsen Gren og kone Beret Paulsdatter. Leilendinger på Overholmen mellom.
I sitt andre ekteskap fikk Anne Marta fire barn:
C 2. Anne Marta Eriksdatter, f. 1853 på Overholmen, d. 1915. Hun ble gift i
1883 med Mikal Gundbjømsen Røe, f. 1851, d. 1929. Husmann på
Røesvald.
C 3. Olme Eriksdatter, f. 1855 på Overholmen, d. 1910. Hun ble gift i 1886
med gårdbruker Hans Johannessen Jøsås, f. 1852, d. 1 91 8. Gårdbruker på
Jøsås østre.
HEIMER OG FOLK - INNDALFN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
57 H&FIS-A
----
C 4. Beret Maria Eriksdatter, f. 1859 på Overholmen, d. 1948. Hun ble gift i
1884 med Sefanias Ellingsen Bjørstad, f. 1859, d. 1909. Gårdbruker i
Bjørstad.
C 5. John Eriksen, f. 1863 på Overholmen, d. 1950. Han ble gift i 1891 med
Oline Emilie Olsdatter Kvelstad, f. 1 864, d. 1 947. John Eriksen Rø var gård
bruker i Rø og seinere på Nord-Minsås.
86. Ragnhild, f. 1826 på Kvernmoen. I 1847 tjente hun i Holmen, og i 1849 flyttet
hun til Trondheim, og ble gift i Domkirken i juli 1 854 med bøkkersvenn Georg
Martin Nordtvedt, f. 1 829. I 1 865 bodde de på Øvre Bakklandet, og i 1 875 i
Kirkesletten i Trondheim. De hadde minst sju barn og har stor etterslekt i Trondheim.
Ole Pedersen Kvernmo (1810-1884) og Beret Marta Mikkelsdatter
(1819-1902)
Ole Pedersen var født på Kvernmoen i 1810 og var sønn av forrige bruker Peder
Ellevsen. Han ble gift i 1841 med Beret Marta Mikkelsdatter Skavhaug, f. 1819 på
Skavhaugg øvre, datter av Mikkel Andorsen og kone Gunhild Pedersdatter.
I 1848 fikk Ole Pedersen kontrakt for 1 år på Kvernmoen. Ifølge bygselkontrak
ten fikk han bare lov til å bruke nedfall, topper og tørre trær til bruk på gården, og
dessuten skulle han betale 10 spesidaler til Vuku skoleklasse for "sitt mislige for
hold". Han må allerede da ha brukt gården så lenge at han hadde hatt tid til å gjøre
seg skyldig i misligholdelse, som sannsynligvis har bestått i ulovlig hogst i skogen.
Faren hadde betalt 12 spesidaler i bygselavgift, men Ole skulle betale 20 spesida
ler og kår til mora, så han har sikkert drevet både Kvernmoen østre og vestre. Det var
i hans tid at gårdene ble slått sammen til ett bruk og har vært det siden.
I 1865 var det en besetning på 2 hester, 7 storfe, 16 sauer og 8 geiter på
Kvernmoen. Utsæden var 1 72 tønne bygg, 6 tønner havre og 8 tønner potet.
Foruten gårdfolket var det også to fosterbarn på gården. Det ene var dattersønnen
Lorents Mikalsen (se nedenfor) og det andre var Bergitta Martinusdatter, f. 1858.
Hun var trolig født utabygds.
Som tjenere på gården finner vi i 1865:
Sejanias Olsen, f. 1851. Han var sønn av Ole Audingsen Skavhaug og Andrea
Pedersdatter Indal. Sefanias utvandret til Amerika i 1873.
Anneus Andorsen, f. 1856 på Skavhaugg. Han var sønn av Andor Mikkelsen og
Beret Olsdatter på Skavhaugg øvre. Anneus utvandret også til Amerika - i 1883.
Barn:
Før han ble gift hadde Ole dattera
Bl 0 . Marta, f. 1841 på Årstadvald. Mora hennes var Lisbet Olsdatter Aarstadvald, dat
ter av Ole Olsen Aarstadvald (Vollan) og kone Beret Andersdatter. Om Lisbet
Olsdatter, som var født i 1816, veit vi at hun i 1 854 fikk utflyttingsattest til Fosnes.
Seinere finner vi henne omtalt i bygdebøker for Flatanger. Der er det fortalt at hun
kom vandrende over fjellet med 2 kyr (!!). Hun ble gift i 1 856 med enkemann og
husmann Ole Olsen Hattestad på plassen Smørdal under gården Vedvik i
Flatanger. I bygdeboka står det at de var mye plaget av bjørn på plassen. De
KVERNMOEN

----
58 H&FIS-A
----
hadde visstnok ingen barn sammen. Mannen døde i 1 882 og Lisbet i 1 887 (av
kreft).
11 910 fant grasserer Nikolai Jenssen, Trondheim, en kontrabok med Trondhjems
Sparebank, utstedt til Lisbet Olsdatter Aarstadvald, og med pålydende kr. 64,00
i etterlatenskapene etter sin avdøde far Chr. Jenssen. Han oversendte beløpet til
s^fter etten i Stjør- og Verdal med anmodning om at pengenet ble utbetalt til avdø
des arvinger eller om sådanne ikke meldte seg, til Vuku fattigstyre. I skifte retts be
handling 9, februar 191 1 ble det endelige beløp til fordeling, kr. 58,30, fordelt
på arvingene, barnebarna Lornts Mikalsen Rotmo og Pauline Olsdatter Kveilo (se
nedenfor) med 29 kroner og 1 5 øre på hver.
Marta døde i 1 887 i Dillenget. Hun var ugift, men hadde to barn.
Cl 0 . Lorents Mikalsen, f. 1 864 på Kvemmoen, d. 1958. Faren var Mikal Johnsen
Kvernmoen. Lorents Mikalsen ble husmann på Rotmoen under Inndal østre (se
under denne).
C 2°, Pauline Olsdatter, f. 1874 på Årstadvald. Far Ole Hansen Midtholmen, f.
1 856 på Storstad. Han utvandret til Eau Claire, Wisconsin i 1 878. Pauline
tjente i Dillan i 1 891, og ble gift i 1 897 med Anneus Edvardsen Kveilo, f.
1 866 på Guddingsvald av ugifte foreldre Edvard Teodorsen Melby og Anne
Marta Sivertsdatter Guddingsvald. De var leilendinger i Kvelloa i noen år
først på 1 900-tallet før de flyttet til Froi, der Anneus Kveilo dreiv som steinar
beider. 11917 kjøpte de heimen Austheim under Rokne. De hadde sju barn.
Sønnen Evald Kveilo, f. 1905, bodde på Verdalsøra, de andre i Frol.
Ole og Beret Marta fikk sønnen
Bk. Peder, f. 1 841 . Ugift. Neste bruker på Kvernmoen.
Ole Pedersen overlot gården til sønnen Peder Olsen i 1872.
Ole døde i 1884, mens Beret Marta døde i Ulleenget hos sønnen Peder i 1902.
Peder Olsen Kvernmoen (1841-1930)
Peder Olsen Kvernmoen overtok tok som nevnt foran Kvernmoen i 1872.
Per Kvernmo, som han ble kalt, var ugift og barnlaus. Til hjelp på gården hadde
han i 1875 følgende personer:
Beret Rasmusdatter, f. 1821 på Lmdsetvald. Beret var ugift, og døde som legdslem
i Midtholmen i 1894.
Bergitta Nikolaisdatter, f. 1859 i Ness. Bergitta døde på Kvernmoen i 1880.
Det ser ut som Per har vært en god driver, for i 1875 hadde han 2 hester og 1 føll,
1 okse, 6 kyr, 6 kalver og 16 sauer på bås, og sådde 1 tø tønne bygg, 7 tønner havre
og 8 tønner potet.
Men etter ca. 15 år som driver slo helsa til Per seg vrang, og i 1886 overlot han
bygselen av Kvernmoen til Olaus Andersen Dillanvald mot å få plassen Ulleenget
under Dillan isteden.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
59 H&FIS-A
----
Per var en kjent felespiller og ble med
rette kalt Per Spellmann. I Verdal
Historielags Årbok 1954/55 har lærer Helge
Dillan følgende omtale av Per:
"Per fortalde meg sjølv livslaupet sitt ein
gong eg såg om han. -Første skulemeisteren
min var Ole Efastsen, og sea Elling Skrove
på Grunnan, Austgarden, sa Per.
Heilt jrå barnealderen hadde han lyst til å
spela. Han øksa til ei veaskie og sette tagl
strenger på da han var urliten gut. Men i
10-12 års alderen fekk han seg ein skikke
leg fiol. Farbroren hans, Karl Linset, var
ein morsk spelmann som Per lærde mykje
av. Men mest lærde han av Ellev Holmen.
Første brølloppet han spela i, var hennes
Gjertrud Sagmoa og hans Andreas Eriksen
Efasplassa. Da var han Per i tjueårsalde
ren. Seinare var han så å seie «fastkar»
som brøllopsspelmann. Og vakkert spela
han. Han hadde ikkje for ingen ting lært av han Ellev Holmen. Mjukt og fint kom
tonane. Å bruke rå makt på strengen låg ikkje for han. Det vart mykje godt til det at
han måtte spela «andre fiol» i lag med han Ellev Indahl. Og Indahl som fann ord for
alt, la på'n namnet «kapellanen». (Sjølv var han «sokneprest» og spela første-fiol,
sjølvsagt!)
Det var såleis ikkje ojte åfå høyre at Per spela sjølvstendig. Men når det hende var
det ikkje vanskeleg å høyre at han ikkje berre var «kapellan udi musikken». Det er
sikkert ikkje mange bygdespelmenn som har hatt det fine og kultiverte bogedraget
som han hadde. Men det låg ikkje for han å «bravere» med musikken sin. Han var
eit altfor fint menneske til det. Smålåten og kravlaus. Smått var det sjølvsagt for han
all sin dag. Ein spelmann vart ikkje feit av fiol og husmannsplass. Men Per var i god
lag like vel. Han snakka ikkje mykje, og aldri noko vondt om andre.
Når han kom gåande etter vegen, og han hadde uvanleg godt gonglag, så blistra han
så smått på ein slått eller song på ein tone. Ja, han hadde så klar og lys ein tenor.
Siste gongen eg var borte i Enget og såg om han, lærde han meg fleire salmetonar som
han sjølv sa han hadde lært av ho «Blind-Ragnhild» 4 (fødd 1796) som kunne så
mange både songar og slåttar. Ho skulle vera så overlag flink til å tralle. (Mor har
fortalt meg mykje om henne.) Elles hadde han vel lært noko av mor si og, truleg.
1 dei siste leveåra sine budde Per på alderdomsheimen ned på Ør'n. Men ofte måtte
han gå ein tur til Vuku. Og der fekk han den siste kvilestaden."
Per bodde i Lilleenget - "Einni" - fram til sine siste leveår, men døde på Verdal alders
heim i 1930, og som nevnt gravlagt i Vuku.
KVERNMOEN

 

----
60 H&FIS-A
----
Olaus Andersen Dillenget (1846-1897) og Elen Aagesdatter (1838-1907)
Olaus Andersen var født i 1846 på Bredingsvald av husmannsforeldre Anders
Mikkelsen Ekren og kone Agnes Olsdatter Storvukuvald i farens første ekteskap.
Foreldra bodde først på Bredingsvald og siden i Dillenget (Lilleenget) under Dillan.
Om mora til Olaus, Agnes Olsdatter, kan nevnes at hun var født utenfor ekteskap av
foreldre Beret Nilsdatter Holmli og Ole Eriksen Storvukuvald. Agnes var videre bar
nebarn av Nils Sivertsen og Agnes Nilsdatter, som kom flyttende fra Esingen i Sverige
til Vera en gang før 1790. Nils Sivertsen var født i Gudbrandsdalen, men kom i sin
tid til Ogndalen for å arbeide i gruvene der. Da drifta opphørte, dro han til Esingen
for å arbeide som dreng. Det var her han traff Agnes Nilsdatter, og de giftet seg i Kall
kirke i 1781. Agnes Nilsdatter tilhører Essmgslekta, og begge to er utførlig omtalt i
boka om "Essing och Randklevslekten". De flyttet fra Vera til Ottermovald en gang i
perioden 1790-1801, og en gang etter 1815 har de flyttet utover i bygda og bosatt
seg på en av plassene under Storvuku.
I 1868 ble Olaus gift med Elen Aagesdatter, f. 1838 på Rotmoen, datter av Aage
Johnsen og Karen Andersdatter, som var husmannsfolk på Rotmoen og i Garlia under
Garnes. Noenlunde samtidig ble de husmannsfolk på Lilleenget.
Far til Olaus gikk under navnet 'Anders smed", og Olaus lærte tidlig smedhånd
verket av ham. Sjol fikk han tilnavnet "Storsmeden", og Johannes Dahl skriver om
ham i "Helgådalsnytt' ! for 1993:
Han var ein hag og dugande reiskapssmed. Han var ein meister til å smi på finare
kjørety, karjolar og breisledar
Olaus smed ville til dels også drive handverket litt forretningsmessig, idet han kjøpte
treverk til ymse slag kjøredoningar og plogar, smidde på dei og selde dei.
I 1880 åra vart han smed ved nikkelverket i Skjækerfossen. Stor og sterk var han,
storlagt og stortenkt i all si framferd. Han ville ha noko meir å sysle med enn berre
å smi, han ville ha eit gardsbruk. Peder Olsen Kvemmo, gamal ungkar og spele
mann, ville helst ha eit mindre bruk. Så vart han og Olaus smed samde om å bytte
Dillenget og Kvernmoen, som begge låg under Værdalsbruket. Sidan han vart bonde
slutta han meir som handverkar, og dreiv den tungvinte garden godt.
Olaus smed var ein heilt igjennom snill og godmodig mann. Han hadde særs omsut
for kone og born, ordhalden og pålitande i all si ferd. Men kom han i dårleg selskap,
der han vart traktert med brennevin og øl, kom blodet i kok, så han tålte ikkje mykje.
Fekk han eit sneiord av nokon, var han ferdig til å ha eit oppgjer med han, og ein kan
seie med Wessel: "Han farlig var når han blev vred".
Det var berre store sterke karar han ville prøve styrke med, medelmådige brydde han
seg ikkje om. Ingen våga seg borti han, han var frikar Slike bataljar var det godt høve
til da han var smed i Skjækerfossen. Når han hadde vore borti noko slikt, angra han
det så sårt etterpå. Han var så redd han skulle såre kona og borna med det.
Men så kom det ein opp til Skjækerfossen og skipa ein godtemplarlosje. Olaus gjekk
inn i losjen og var sidan stø fråhaldsmann heile si tid. Han var så glad etterpå, han
tykte vera kvitt eit onde som hadde plaga han heile hans liv.
Olaus var ikkje så reint utan humor Som før nemnd var Kvernmoen leilendingsgard
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
61 H&FIS-A
----
under Værdalsbmket og soleis hadde han noko hopehav med bruket som skaffa peng
ar eller varer for arbeide dei hadde gjort. Olaus var på Øra og gjekk på brukskonto
retfor åfå seg ein mjølsekk. Han trefte direktøren og bar fram erendet. Direktøren
var i dårleg lune og bad Olaus fjerne seg så jort som mogleg og reise til h Olaus
gjekk ein tur på Øra, men kom om ei stund att på kontoret. «Nå er du her igjen»,
seier direktøren. «Ja, eg ska rikti sei Dokk som sant e, eg hi så lite løst på den reisa.
Di fe heller skaff meg ein mjølsekk». Direktøren kunne ikkje stå for denne lune og
humoristiske måten å ta det på, han måtte le, og Olaus fekk mjølsekken.
Den losjen det her er snakk om, var
"Losje Fjell", Skjækerfossen, som ble
stiftet i 1885 av den kjente godtempla
ren Oluf Bergmann, som var redaktør
av Innherreds Folkeblad i 1903, og som
seinere startet Levanger Avis. Olaus
Andersen var med i styret i losjen, som
imidlertid ikke var i virksomhet lenger
enn til utgangen av 1886.
Olaus var altså husmann i Lilleenget
fram til 1886, da han og Peder
Kvernmo ble emge om å bytte heimer,
og slik ble det til at Olaus ble leilending
på Kvernmoen, mens Peder Kvernmo
ble husmann i Lilleenget.
Olaus og Elen fikk barna:
Bl . Kristine, f. I 866 på Rotmoen (født
før foreldra ble gift), d. 1940
(Kristine var tvilling med ei død
født jente som ble født 1 0 dager
før Kristine!). G. 1889 med hus
mann Ole Martin Olsen Sneppen,
f. 1865 på Ner-Holmen, d.
1 941 . Husmannsfolk på Sneppen
(Høgli) under Inndal mellem og fra
1918 eiere av samme gard.
83. Anna, f. 1870 i Lilleenget, d.
1945. Hun ble gift i 1889 med
Peder Olsen Fossnesset, f. 1 859
på Fossnesset, d. 1906, sønn av
Ole Pedersen Fossnesset. Neste
bruker på Kvernmoen.
KVERNMOEN
\\
"Storsmeden" Olaus Anderssen Dillenget (Kvernmo) med
kone Elen Aagesdatter og sønn, muligens Anneus.
Anneus (f. 1 876) var døvstum og kom til Trondhjem
døveinstitutt i 1 884 og ble konfirmert der i 1 890. Vi kan
anta at bildet er fra 1 884, da foreldrene fulgte sønnen
til døveinstituttet. Orginalbildet eies av Inge Haugan,
Vuku.

 

----
62 H&FIS-A
----
Anneus, f. 1872 på Lilleenget. Anneus Kvernmo var døvstum. Han kom til
Trondhjem Døveinstitutt hausten 1 884, og ble konfirmert der i 1 890. I 1900 var
han salmakerarbeider hos salmaker John Wold på Geburstad under Geite i Frol.
Han døde i 1934.
84.
Maren Anna, f. 1 875 i Lilleenget. Hun ble gift i 1 898 med skredder Gunnerius
Karlsen Haugan, f. 1 876 på Hagahaugan, foreldre husmann Karl Kristoffersen
Hagavald og kone Anne Larsdatter.
85.
Gunnerius Haugan gikk i skredderlære hos sin bror Kornelius Haugan. I 1898
startet han skredderforretning i sin egen heim "Vestly" på Bredingsberg og hadde
skreddere som Anneus Skavdal og Elling Holmlimo på verkstedet.
Gunnerius Haugan var også forpakter av prestegården i Vuku i noen år. I 1916
kjøpte han Ekren i Vuku, men solgte gården til Erling Aarstad (i 1 933?). De hadde
fire sønner: Oddgeir, f. 1902, d. 1917, Kåre, f. 1910, d. 1996, Egil, f. 1914,
d. 1996, og Oddgeir, f. 1917, d. 1999. Vi husker Kåre og Oddgeir fra
"Haugans Trio", der de spilte sammen med Einar Hjelde.
Maren Anna døde i 1 927 og Gunnerius i 1 937.
Ole Edvard, f. 1 876 i Lilleenget. Han ble gift i 1 899 med Inga Tronsdatterjøsås,
f. 1 878 i Inndal østre som datter av gårdbruker og sersjant Tron Transen og
Ingeborg Anna Ellevsdatter Indal.
B 6
Ole er oppført som leilending på Kvernmoen 1900, men siåen ble han bruker i
Gudding vestre (Ner-Guddingan) 1901-1908, og i Bjørgan fra 1908 til 1910,
da han kjøpte Bollgarden østre søndre. 11918 kjøpte han også Bollgarden østre
nordre og dreiv siden begge gårdene under ett. Ole Kvernmo døde i 1935 og
Inga i 1968. De hadde åtte barn.
Anton, f. 1878 i Lilleenget. Nitten år gammel utvandret han til Manitoba,
Deloraine, Canada, i april 1 898. I februar 1909 ble han skutt ned og drept i en
saloon i Portland, Oregon. Det var salooneieren, som også var nordmann, som
skaut og drepte Anton med et revolverskudd etter at Anton hadde ignorert ordre
om å fjerne seg fra stedet. Hendelsen ble omtalt i avisen "Pasific Skandinavien",
som den gang var det eldste skandinaviske ukeblad i Oregon, 1 2. februar 1 909: 5
B 7
"— Torsdag aften i sidste uge udspilledes et af disse sørgeiige dromaer, hvis aar
sag man ikke behøver at lede længe elter, nåar man kjender til hvad overnydelse
af brændevin saa tidt har ført til. En 32 aang ung mand ved navn Anton Moe fra
Værdalskanten i Norge, bødede med sitt liv i en saloon paa Bdie nær Davis St.,
som følge af at han hovde ignoreret salooneierens truende befaling om at fjerne
sig fra stedet. Saloonens eier, Hans Goodager, der ogsaa er nordmand, affyrede
det revolverskud som gjorde ende paa Moes liv. hor denne sin overilede daad er
nu Goodager indespærret i Counryfængslet anklaget for mord, afventende sin
skjæbne i haab om en mild dom.
Den preliminære behandling som sagen har faaet, giver lidet detaljert lys i sagen,
ondet end det faktum at Moe og en ven af ham kom ind i Goodagers saloon, gik
til disken og ordrede to glas øl, hvilke blev dem nægtede af Goodager, idet sidst
nævnte ansaa dem for berusede til at drikke mere, og hævede en revolver op fra
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
63 H&FIS-A
----
et bord bak disken, befolede dem at forlade saloonen, en ordre Moe's kamerat,
O. Bensen (dansk), adlød øieblikkelig, hvori-mod Moe blev tilbage i saloonen.
Nogle skarpe ord paa norsk vexledes mellem Moe og Goodager, ifølge sigende
af et par mænd der sad i et bagrum og spillede kort, som disse ikke forstod, der
kort efter fulgtes af knaldet fra revolveren i salooneierens haand, med det sørgeli
ge resultat for begge mænd, der efter alle udsagn at dømme, begge var mere og
mindre under inflydelse af liquør.
Et par politimænd entrede saloonen nogle minutter efter og efterat Goodager
havde erklæret sig seiv at være drabsmanden, blev han af disse erklæret under
arrest og bragt til politistationen. County corroneren indfandt sig imidlertid og
ordrede Moe forflyttet til et nærliggende begravelses bureau.
Den afdøde var en afholdt gut, der har arbeidet med skogarbeide langs Columbia
i længere tid, og bar renome for at være uforfærdet og modig i sine handlinger,
agtet saavel af sine overordnede som blandt arbeidskameraterne.
Hans Goodager, der i flere aar har boet i denne by og kjendt af de fleste, tidli
gere, som en ordentlig ung mand, ble for ca. 2 aar siden ved et ulykkestilfælde
gjort til krøbbling og efter et længere sygeleie blev tilslut istand til at bevæge sig
uafhængigt ved hjælp af et kunstigt ben og en stok.
Nogle søstre som dengang drev en restaurantforretning i øst Portland, hjalp bro
deren igjennem hans sygdom og bistod ham med at faa sig en liden cigarforret
ning nede ved Villa Bros. Cafe, hvor han i noget over et aar sparede sig op nogle
penge; men istedenfor at fortsætte i sin cigarforretning solgte han denne og kjøb
te en saloon og begyndte som saloonvært for noget over et aar siden.
I denne forretning er der vistnok liden moralsk indflydelse, og de omgivelser en sta
dig er omgivet af, bidroger vistnok i stor udstrækning til at slappe en mands moral
ske dømmekraft. Saavel dette som hundrede lignende tilfælder, og paa lignende
steder, beviser dette.
Vidende de omstændigheder, der ledede til denne sørgelige tildrogelse, sømmer
det sig ikke nordmænd, seiv om de var den afdødes bedste venner at lægge hin
dringer iveien for drabsmandens forsvor og øve sin idflydelse for at se strikken fes
tet om hans hals. Paa nordmænds foster jord straffes vel ugjerningsmænd, men
ingen bøder med sit liv."
Anton var ugift, men her i Verdal var han innsatt som far til to gutter:
Cl 0 . Jakob Antonsen, f. 1897 på Holmlivald, d. 1974. Mor Ragnhild Cecilie
Jakobsdatter Holmlivald, f. 1873, datter av Jakob Sørli. Mora ble gift med
gårdbruker Ole Marius Olsen Morken, bureiser på Morkaheimen under
Hofstad nedre i Leksdalen. Jakob tok Kvernmo som slektsnavn. I 192 1 kjøp
te han Tillervoll i Leksdalen av Anton Aksnes og hadde denne gården til
193 1, da flyttet han til Øvrum under Skjørdal i Ness. Han var gift med Olga
Augusta Henriksdatter Sende, f. 1 895, d. 1 986. De hadde to barn - Alf, f.
1919, og Hildur, f. 1923.
KVERNMOEN

----
64 H&FIS-A
----
C 2 :. Olav Antonsen, f. 1898 på Dilianvald (Lilleenget). Mora var Beret Marta
Berntsdatter Dillan, f. 1 873, som var datter av Grete Andorsdatter Skavhaug
og Bernt Jakobsen. Olav tok navnet Ola Dillan. Han var småbruker på
Steinsmoen fra 1921 og ble gift med Lovise Olsdatter Svegård i 1923.
Lovise var født i 1901 og var datter av Ole Olsen Svegård og kone Inger
Marie Kristensdatter i farens første ekteskap. Ola Dillan døde i 1970 og
Lovise i 1984. Ekteskapet var barnlaust, men Lovise hadde sønnen Leif
Oddmund Stensmo, f. 1920 på Svegjerdet. Far til Oddmund var Johan
Edvardsen Aasan. Se mer om familien under Steinsmoen.
Olaus Andersen var bare 50 år da han døde av tæring i 189/. Elen dode som kåren
ke på Kvernmoen i 1907.
Etter Olaus overtok svigersonnen Peder Olsen Fossnesset bruken av gården
Peder Olsen Kvernmo (1859-1906) og Anna Olausdatter (18/0-1945).
Peder Olsen var fodt i 1859 pa Fossnesset av foreldre Ole Pedersen Fossnesset og
kone Marta Simonsdatter, f. Kjesbu.
I 1875 var Peder dreng hos Age Jeremiassen pa Skavhaugg nedre, og i 1889 ble
han gift med Anna Olausdatter Kvernmo, datter av fornge bruker. Peder Olsen var
leilending på Fossnesset til han overtok pa Kvernmoen. Nøyaktig nar det skjedde, er
litt uklart. Familien bor pa Fossnesset ennå i 1900, mens Olaus Kvernmos sonn Ole
star oppfort som leilending pa Kvernmoen. trolig pa moras (enka Elensl bygsel. Vi
må gå ut fra at Peder kom til Kvernmoen ca. 1901.
Peder fikk tæring og dode på Kvernmoen i 1906. 47 år gammel, og enka Anna
brukte gården til sonnen Ole Pedersen kjopte begge Kvernmogårdene av Verdal kom
mune i 1920 for 7500 kroner. Hun dode i 1945.
Barn:
Bl . Ole, f. 1889 på Fossnesset, d. 1970. Neste bruker.
82. Dødfødt gutt, f. 1892 på Fossnesset.
83. Olaus, f. 1894 på Fossnesset. Olaus Kvernmo druknet under bading i Inna ved
Holmsberget søndag 30. juni 1912. Han skulle redde sin jevnaldrende kamerat,
Peder Martinsen Hyppen, som også druknet. Olaf Årstadvold (1893-2000), har
fortalt at han var med og hentet de druknede opp fra elva, og at han og Iver
Lindset hadde den utakknemlige oppgoven å bringe dødsbudskapet til Olaus' mor
Anna på Kvernmoen.
84. Elling (Erling), f. 1896 på Fossnesset, d. 1950. Han ble gift i 1924 med meier
ske Andrea Matilde Andreasdatter Grande, f. 1891 på Ørlandet, d. 1965. Erling
Kvernmo var forpakter i Ekren og prestegården i Vuku og seinere besryrer på kones
gard.
85. Magna, f. 1901 på Kvernmoen. Død i spanskesyka i 1918.
86. Ingolf, f. 1903 på Kvernmoen, d. 1923.
00-1940-BIND A

----
65 H&FIS-A
----
Ole Pedersen Kvernmo (1889-1970) og Inga Oline Johansdatter (1889-1938)
Ole Pedersen var som nevnt foran fodt i 1889 på Fossnesset og var sonn av Peder
Olsen Kvernmo og kone Anna Olausdatter. Etter at faren dode i 1906, var det Ole
som i praksis var bruker på Kvernmoen, seiv om gården ble drevet i navnet til mora
fram til 1920, da Ole kjopte Kvernmoen ostre og vestre av Verdal kommune for 7500
kroner I 1923 ble han gift med Inga Oline Johansdatter Helmo, f. 1889 på Kolstad,
datter av furer Johan Gunbjornsen Helmo og kone Guruanna Olausdatter, f. Kolstad.
Ole P Kvernmo ble enkemann i 1938 og dode i 1970.
Barn:
BP. Oddvar Johnsen, f. 1917 på Helmoen, d. 1988 på Løvenstad i Rælingen kom
mune i Akershus. Ingas sønn før ekteskapet. Far: John Johnsen Overmo.
B 2 . Åshild Pauline, f. 1 925 på Kvernmoen, d. 2005. Hun ble gift i 1 949 med Einar
Adolf Heiden, f. 1920 på Heiden, d. 1988, foreldre småbruker Karl Iver Olsen
Heiden og kone Mette Andorsdatter. Pe barn: Inger Marie, f. 1949, Ole Petter,
f. 1951, og Kjetil Olav, f. 1960.
I dag er det femte generasjon etter "Storsmeden" Olaus Kvernmo som rår om
Kvernmoen, nemlig Ole Petter Heiden og kona Bjornhild, f. Daling.
Hvor lang tid tilbake Bjorsmoen har vært husmannsplass under Kvernmoen er uvisst,
men det har nok vært husmenn der allerede på midten av 1700-tallet. Således er
Anders Kvernmovalds datter Beret dopt i 1746, og i 1752 er Sjur Olsen Kvernmoens
sonn Mogens født. Sjur var ikke bruker på gården og må derfor nmeligvis ha vært
husmann.
Iflg. skifteprotokoll fra 1785 er det også foretatt arveskifte etter avdød husmann
Enk Johnsen Kvernmovald, som har vært husmann der fra en gang etter 1764 og til
han døde i 1785.
Pil sine tider har det vært to husmenn samtidig på Bjorsmoen.
Bjørsmoen var en av de største husmannsplassene. I 1889 var det 26 dekar dyr
kajord og 20 dekar slåtteng, og det var 3 storfe og 11 småfe på plassen. Husmannen
betalte da 52 kroner i bygselavgift til Værdalsgodset, og var til gjengjeld fritatt for
pliktarbeid til hovedbruket. Men det var trolig at Værdalsgodset bare bygslet bort
plassen til folk som kunne ta på seg skogsarbeid, tømmerfløting eller sagbruksarbeid.
KVERNMOEN

 


----
66 H&FIS-A
----
Bjørsmoen. Flyfoto ca. 1960. FotoWid.
Plassen lå nokså avsides til med lang og tungvint adkomst. Vegen dit gikk fra
Holmen opp til Arstad, og videre over Kverndalen om Kvernmoen. Deler av vegen
kunne knapt kalles for veg i det hele tatt, for det var ikke annet enn et hestetråkk
med et djupt hjulspor på hver side. Til fots kunne de riktig nok ta noe kortere veger
til bygds - enten ned den svært bratte stien nedover Bjorsmoberga og ned til der
Kverna og Inna møtes, eller stien over Skavhaugskogen til Svartåsen. Den siste var
ofte brukt. Det var først i 1949, da det ble bygd bilveg fra Molden, at det var mulig
å komme fram til Bjørsmoen med bil.
Helt fram til etter 2. verdenskng hørte Bjørsmoen i likhet med Kvernmoen under
Arstad skolekrets. Det var først etter at bilvegen kom at den ble tilknyttet Garnes
krets i Inndalen.
De første to husmennene som omtales her, var begge svensker:
Erik Johnsen Granberg (1718-1785) og Karin Larsdatter ()
Erik Johnsen Granberg var fodt ca 1718 i Sverige, men hvor i Sverige veit vi ikke.
Han var gift med Kann Larsdatter, og arbeidet trolig ved Husa gruver i Kall før han
og familien kom til Norge forst på 1760-tallet. I mimstenalregistret for Jåmtland er
det nemlig anfort at han var "bruksarbetare" da dattera Catharina ble født.
De hadde folgende barn:
81. Jonas, f. 1755 i Kall. 11 801 var han tjener i Overnesset og døde ugift der i
1 809, da er han kaltjohn Eriksen.


----
67 H&FIS-A
----
82. Catharina, f. 1 757 på Skutan i Kall. I 1 790 ble hun gift med Lars Nilsen på Øvre
Gjermstadvald. Han var født i 1765 på Indal av foreldre Nils Knutsen og
Magdalena Larsdatter. Se mer om dem og etterkommerne deres under Bergstua
(Inndal østre)
83. Lars, 1760 i Husa, Kall, d. 1761.
84. Lars, f. 1762 i Husa. I kirkeboka for Kall står det: "Febr. d. 9 føddes och d. 14.
døptes kåhlaren Eric Granberg och h. Karin Larsdotters barn i Husån - Lars."
Seinere er tilføyd "i Norje".
85. Christina, f. 1764 på Bredingsvald. Christina var tjener hos Jeremias Holmen i
Midtholmen i 1785. I 1793, mens hun bodde i Nord-Ekloa, fikk hun sønnen Lars
med ungkar Torkild Olsen Voldsvald. Barnet døde bare 3 uker gammelt. Ellers
ingen opplysninger om henne.
Erik døde på Øver-Kvernmoen i 1785, står det i kirkeboka. Når Kann døde, er ikke
kjent.
I 1800 er lflg. kirkeboka Beret Samuelsdatter født på Kvernmoen av foreldre
Samuel Samuelsen og Ingeborg Halvorsdatter. Foreldra må ha vært husmannsfolk
eller inderster på Bjørsmoen i 1800 og kanskje året før, men allerede året etter er de
husmannsfolk på Moen (Overmoen).
Samuel Samuelsen Ridderberg (1765 -) og Ingeborg Halvorsdatter
(1775-1840)
Samuel Samuelsen var født i 1765 i Husa i Jåmtland, foreldre Samuel Johansson
Ridderberg og Brita Månsdatter Essing. Faren arbeidet som gruvearbeider ved Husa
gruver i Kall, men etter en konflikt mellom arbeiderne og gruveledelsen på 1760-tal
let, rømte en del av arbeiderne til Verdal, og blant disse var også Samuel Johansson
Ridderberg, som sammen med kona Brita, f. Essing, og seks barn kom til Helgådalen.
De fleste av "rømlingene" returnerte til Kall etter ei tid, men Samuel Johansson
Ridderberg hadde også et tyven på samvittigheten og foretrakk derfor å holde seg
unna lovens arm i Sverige og ble værende her. Så vidt vi kan se, kom familien først
til Holmlivald, og siden bodde de både på Stor-Langdal og Telsnesset. I 1801 var de
hos dattera Agnes og hennes mann Peder Pedersen på en husmannsplass under
Østnes. Samuel Johansson Ridderberg døde som husmann på Nordsteinsvald i 1804,
70 år gammel.
I 1799 ble Samuel Samuelsen gift med enke Ingeborg Halvorsdatter, f. 1775.
Hennes opphav er ukjent.
Etter at de flyttet fra Bjørsmoen bodde de på Overmoen, Pømmeråsen, Sundby og
Valstad. De hadde fire barn:
81. Beret, f. 1800 på Kvernmoen. Hun ble gift i 1835 med Ole Pedersen
Øren/Bergsvald, f. 1 801 . Ole Pedersen var strandsitter under Mikvoll. De fikk to
barn:
Cl. Karen, f. 1836 på Verdalsøra. Det kan være henne som i 1868 flyttet til
KVERNMOEN


----
68 H&FIS-A
----
C 2. Petter, f. 1 840 på Verdalsøra. Han flyttet til Trondenes i 1 878.
82. Malena, f. 1803 på Tømmeråsen, d. 1 8 1 8 på Hallevald.
83. Randi, f. 1808 på Sundbyvald. Hun ble gift i 1833 med Bardo Nilsen Bjørken,
f. 1805 på Hellovald. I 1865 bodde de på Kvelstadmelen, og Randi døde der
i 1 868. Enkemannen Bardo flyttet til Skogn i 1 873 og ble gift på nytt der i 1 874
med Beretjensdatter Bambergvald, f. 1 833. I 1 875 var han inderst på Veske, og
arbeidet som treskomaker, og døde på Kjønstadvald i Skogn i 1 891 som gift snek-
ker og fattiglem.
Randi og Bardo hadde følgende barn:
Cl. Inger Maria, f. 1 833 på Lund, d. 1 834.
C 2. Nikolai, f. 1 835. Han er registrert utflyttet til Sverige i 1 867 og har fått attest
dit i 1 876. I Inger Jønsson Qvarnstrøms bok om Essinge- og Randklefslekten
står det at han druknet i Verdalselva, men tidspunkt er ikke oppgitt. Han fin-
nes heller ikke i døderegistret i Verdal.
C 3. Sefanias, f. 1839. I 1864 fikk han dottera Mette Pauline med Marit
Pedersdatter Indal, f. 1 835 på Inndal mellem, datter av Peder Pedersen Indal
og Sirianna Andosdatter. Mette Pauline, som i bygda gikk under navnet "Litj-
Mette" p.g.a. sin småvokste skikkelse, var ugift, men hadde tre barn. Da hun
døde i 1941, bodde hun hos Borghild og Ole Høgli på Kvistad i Inndalen.
I 1 865 var Sefanias tjenestekar i Volen. I 1 872 fikk han flytteattest til Hadsel
i Nordland, og ble gift der sankthansaften samme år med Marie Kristine
Jakobsdatter, f. 1842 i Borge i Lofoten, d. 1927. I 1875 bodde familien i
Sannes lille i Dverberg, der Sefanias var gårdsforpakter og snekker, og de
hadde tre barn. I 1900 bodde de i Lanesskogen i Dverberg kommune i
Nordland. Sefanias var da husmann, snekker og tømmermann, og de hadde
i hvert fall fått fire barn i tillegg.
C 4. Martinus, f. 1842 på Bjørkenvald. Han ble gift i 1866 med Beret Marta
Halsteinsdatter, f. 1 844 på Steinsvald, datter av Halstein Ellingsen Steinsvald
og kone Marta Bårdsdatter. (Om Halstein Ellingsen - se under Inndal mellem)
De bodde på Heggjanesset under Reppe i 1 875, på Bollgardsøra i 1 891
og i Skogtrøa under Skrove i 1900. Martinus Balgård, som han kalte seg,
døde i 1927.
C 5. Eliseus, f. 1845. I 1879 flyttet han til Dverberg i Lofoten, og utvandret i
1910. Gift med Kaja Forsnes.
C 6. Ragnhild Bergitta, f. 1 849. Hun flyttet til Sverige i 1 876 og ble gift der. Hun
skal ha vært bosatt i trakten rundt Sundsvail, men døde ugift i 1920 på en
aldersheim i Stockholm.
84. Ole, f. 1 810 på Valstadvald. Han ble gift i 1 841 med Karen Olsdatter Øren, f.
1812. Ole var strandsitter på Øra. Karen døde i 185 1, og i 1 854 flyttet Ole til
Buksnes i Lofoten, og han var husmann uten jord på Skotnes i 1 865, oppgift i
1857 med Christiane Andersdatter Bruun, f. 1833, fra Buksnes. Kona var enke
og levde på fattigkassen i 1875. Det yngste av de tre barna deres var født i
1 872, så Ole er trolig død mellom 1 872 og 1 875.
Barn i første ekteskap:
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
69 H&FIS-A
----
Cl. Oluf, f. 1841 på Østvollvaid, d.s.å.
C 2. Julianna Maria, f. 1842 på Verdalsøra, d. 1844.
C 3. Julianna Maria, f. 1844 på Verdalsøra. I 1865 flyttet hun til Sverige fra
Aksnesvald.
Ingen husmann er oppført under Kvernmoen i 1801. De neste vi kjenner til som
bodde på Bjørsmoen, var brødrene Peder og Ole Aagesen Mønnes, som kom dit
noenlunde samtidig. Sannsynligvis delte de husværet, for vi har ikke noen indikasjon
at det var mer enn én plass.
Peder Aagesen (1781-1862) og Sigrid Ellevsdatter (1788-1844)
Peder Aagesen var født i 1781 på Skrove og var sønn av Aage Pedersen og kone
Malena Johnsdatter i Mønnes ostre. I 1801 var Peder tjener i Slapgarden, men var
underoffiser ved skiløperkompaniet da han ble gift med dattera på Kvernmoen,
Sigrid Ellevsdatter, i 1815. De bodde på forskjellige steder fram til ca. 1820, så ble
de husmannsfolk på Bjørsmoen, der Sigrid døde i 1844 og Peder i 1862.
Før han ble gift, hadde Peder Aagesen to barn utenfor ekteskap
Bl 0 . Marta, f. 181 2 på Brennmoen, d.s.å. Mora var Mali Olsdatter, som siden ble gift
med Anders Larsen Skavhaug.
B2°.Johannes, f. 1 8 1 5 på Eklovald. Mora var Elen Jensdatter, som i 1 8 1 8 ble gift med
Samuel Mikkelsen Trygstad, f. 1792. Samuel var sønn av gifte foreldre Mikkel
Eriksen Sul og Brita Samuelsdatter Ridderberg av Essingeslekta. I 1837 har
Johannes fått flytteattest fra Hallem til Kolvereid, men ellers finnes ingen opplys
ninger om ham.
I ekteskapet hadde Peder og Sigrid sju barn:
B 1 . Maren, f. 18 1 5 i Mønnes. Hun ble gift i 1 845 med Mikkel Sørensen Østnesvald,
f. 1 815 på Auskinvald. Mikkel var sønn av Søren Petersen og Mali Mikkelsdatter
i Øster-Asan, og de tok over som brukere i Øster-Åsan i 1851. Mikkel døde i
1 894 og Maren i 1 899. De fikk to barn. Se mer om dem under Øster-Asan.
82. Aage, f. 1 81 7 på Kvernmoen, d. 1 827.
83. Ellev, f. 1 8 1 8 på Kvernmoen. El lev var ugift da han flyttet til Helgeland i 1842,
men i 1865, da han var leilending på Opland gard på Tjøtta, var han blitt gift
med Serine Christensdatter fra Tjøtta, og de hadde seks barn. I 1 875 var Ellev blitt
selveiende gårdbruker på Audne i Tjøtta.
Ellev hadde også ei datter i Verdal før han dro nordover:
Cl 0 . Sirianna, f. 1838 på Lindset. Mora var Marta Olsdatter Lindset, som også
var mor tii Gjertrud Johnsdatter på Efastplassen. Sirianna ble gift i 1 870 med
Hans Peter Hansen Hegstad, f. 1838 på Forbregdsvald. De var husmanns-
folk på Hegstadåkeren/Slåkkån under Hegstad og fikk fem barn. Hans Peter
døde i 1 898. Sirianna døde i 1 91 5 i Levanger. Sønnen Harald Hegstad var
i sin tid eier av den kjente forretningen H. Hegstad i Levanger.
KVERNMOEN

----
70 H&FIS-A
----
84. Lars, f. 1821 på Bjørsmoen, d. 1825.
85. Malene, f. 1 823 på Bjørsmoen. Hun ble gift i 1 843 med Mikkel Johansen Molden,
f. 1 8 1 0 i Molden. De var inderster på husmannsplassen Moldenget i 1 865. De fikk
fem barn - se mer om familien under Molden.
86. Karen, f. 1 825 på Bjørsmoen. I 1 865 var hun tjenestepike i Øster-Guddingan. Hun
døde ugift i barsel hos søstra Maren i Øster-Åsan 15. desember 1 870 etter å ha
forløst et dødfødt barn. Far til barnet var ungkar Johannes Jensen Gudding, f. 1 842.
Han ble husmann i Kvellolia.
87. Inger, f. 1828 på Bjørsmoen. Hun flyttet til Alstahaug i Nordland i 1856, men i
1 865 er det kanskje henne vi finner i Trondheim, gift med båtfører Johannes
Wolseth, f. 1818 i Inderøy. De bor da i Danielsveiten 15.
Ole Aagesen (1790-1851) og Marta Mortensdatter (1792-)
Ole Aagesen var født i 1790 på Mønnes østre og var bror av den andre husmannen,
Peder Aagesen. I 1801 var han i Bollgarden, og ble gift derfrå i 1816 med Marta
Mortensdatter Slapgård, f. 1792, datter av Morten Olsen Slapgård og kone Ingeborg
Ellevsdatter.
Ole og Marta flyttet svært mye på seg. De første åra etter at de ble gift, bod de de i
Mønnes hos mora hans, som var blitt enke i 1814. Men da mora giftet seg på nytt ble
det trangere om plassen i Mønnes, og i 1820 flyttet de til en plass under Stor-Fleskhus,
til broren Lars Aagesen, som var gift med enka på plassen. Men også der ble det trangt
om plassen, og det ble ny flytting, nå til Bjørsmoen, der broren Peder også var hus
mann. Etter ca. syv år på Bjørsmoen var de igjen på flyttefot, og nå gikk vegen til
Martas bror i Slapgarden, der de var inderster et par år før de i 1832 dro ut på en skik
kelig langtur og flyttet til Nærøy. Dette året er han og kona meldt mnflyttet dit i den
hensikt "at drive Gaard paa Aagvigen", som det står i kirkeboka for Nærøy.
Flytteattesten er datert 17. april 1833. Hvordan det gikk med gardsdrifta veit vi ikke,
men de kan ikke ha vært der så lenge heller, for i juni 1834 får de sønnen Mikal på
gården Skillingsås i Leka. Sønnen hadde vært sykelig og ble døpt i Kolvereid kirke
først i juni 1835. Da brukte Ole Mønnes som etternavn. Hvor lenge familien ble i
Nærøy-distriktet er heller ikke kjent, men antakelig er de tilbake i Vuku i 1836/37.
Hvor familien holdt hus på denne tida, er ikke klart, kanskje hos broren på Bjørs
moen? Dattera Ingeborg blir konfirmert fra Garnes i 1840 og Lars fra Stiklestad i 1842.
Ole tok ikke med seg alle barna tilbake fra Nærøy. Som nevnt nedenfor ble dattera
Mant igjen og ble gift der i 1838. Heller ikke minstebarnet Mikal ble med. Muligvis
ble han adoptert bort til en familie i Kolvereid, men ble gjenforent med familien i
Sparbu i 1850.
I 1846 flyttet nemlig Ole, Marta og de fire yngste barna utenom Mikal til Sparbu.
Ole kalte seg da for Ole Aagesen Balgård. Det tyder på at de akkurat da bodde i
Bollgarden. I Sparbu slo de seg ned på en plass under Lem.
De siste leveåra ble tunge for Ole. Han var spedalsk og hadde store plager på grunn
av sykdommen. Kanskje var dette også en av årsakene til at familien flyttet så meget
på seg fordi Ole ikke alltid var full arbeidskar. I 1851 døde han på plassen Halltjern
hos sin eldste sønn Aage.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1940 - BIND A

----
71 H&FIS-A
----
Barn:
Bl . Marit, f. 1 8 1 6 i Mønnes. Hun ble konfirmert i Nærøy i 1 832, og ble gift i Nærøy
i 1838 med ungkar Reier Johnsen, f. ca. 1806 i Ringebu. De var husmannsfolk
bl.a. i Juvika i Nærøy og fikk seks barn før Marit døde i 1 856. I 1 865 bodde
enkemannen som føderådsmann i Juvika.
82. Aage, f. 1 820 på Fleskhus. Konfirmert fra Sundby i 1 837 og flyttet til Sparbu i
1 846. Han ble gift i Sparbu i 1 847 med Serine Christiansdatter Gustadplads. Hun
hadde vært taus i Verdalen og hadde nok blitt kjent med Aage der, for da hun retur
nerte til Sparbu til jul 1 846 var hun gravid med Aages barn. De slo seg ned på en
liten og ussel plass som het Halltjern og som i dag kan sees fra rasteplassen like før
tettbebyggelsen i Sparbu. Rester av grunnmuren på plassen kan ennå finnes. De
hadde fem barn i 1 865. Vi veit at sønnen Bernt Andreas, f. 1 861, dro til Amerika
i 1887.
83. Ingeborg, f. 1 823 på Bjørsmoen. Konfirmert fra Garnes i 1 840 og flyttet til Sparbu
i 1 846. Hun var ugift, men hadde to barn utenfor ekteskap i Sparbu: Petter
Simonsen, f. 1 859, og Martin Andreas Toresen, f. 1 860.
84. Lars, f. 1 826 på Bjørsmoen. Han flyttet til Sparbu sammen med foreldra i 1 846,
men har nok kommet tilbake til Verdal, for i 1 852 er han på nytt meldt innflyttet fra
Dillan til Skorset i Sparbu som dreng. I 1 853 ble han gift med Anne Henriksdatter
Semsplass, f. 1 832 på Tuset i Leksdalen. De var husmannsfolk under Skorset fram
ti! 1 865, da Lars byttet plass med broren Mikal og ble husmann under Rognan. Der
var de til 1 868/69, da de flyttet tilbake til Skorset og startet opp på en ny plass
som ble kalt Trøa (Både Rognan og Skorset ligger på vestsida av Leksdalsvatnet). I
tillegg til at han dreiv plassen, var Lars Olsen også en dyktig treskomaker. Han var
også en flink og mye brukt bygdespellmann. Lars døde i 1890 og kona i 1916.
Da hadde plassen for lengst blitt selveierbruk. Lars og Anne hadde i alt ni barn. 0
85. Malene, f. 1830 i Slapgarden. I 1865 bosatt i Steinkjer (Stod kommune) og gift
med sjømann Kristoffer Jakobsen, f. 1 830 i Sparbu.
86. AvAichael (Mikal), f. 1834 på Skillingsås i Leka, døpt 1835 i Kolvereid. Som nevnt
før vaks han nok opp i Namdalen, for han var meldt innflyttet fra Kolvereid da han
i 1 850 kom som tjener til Dyrstad i Sparbu. Da han i 1 859 giftet seg med Lorentse
Lorntsdatter Oppemsplass, f. 1 836, var han dreng på Rognan. Samme året fikk
han husmannskontrakt på Skotrøvolden under Rognan og bodde der til han i
1 864/65 byttet plass med broren Lars og ble husmann under Skorset. I midten av
1 880-åra flyttet Mikal Olsen og Lorentse til plassen Heimly under Midjo ved
Steinkjer, der de fortsotte som husmannsfolk til Mikal døde i 1 906. Når kona døde,
er ikke kjent.
Mikal og Lorentse hadde sju barn, hvorav en sønn reiste til Amerika i 1 880. De
andre ble gift/bosatt i Steinkjer. Det kan nevnes at dattera Marta, f. 1 864, ble gift
med vognmann og enkemann Sivert Jakobsen Opdahl, som var far til dikteren
Kristoffer Uppdal i sitt første ekteskap. Ei datter av Marta og Sivert Opdahl var mor
til maleren Jakob Weidemann, som altså viser seg å ha sine aner fra Vuku (og
Bjørsmoen).
KVERNMOEN

----
72 H&FIS-A
----
Rasmus Ellingsen (1783-1845) og Lisbet Pedersdatter (1790?-)
Rasmus Ellingsen var fodt i 1783 i Sulstua østre og var sonn av Elling Rasmussen
Lille-Vuku og Agnes Larsdatter i hennes andre ekteskap. I 1811 ble han gift med
Lisbet Pedersdatter Lillemo, f. ca. 1790.
Rasmus og Lisbet avløste Ole Aagesen omkring 1829, etter at de tidligere hadde
bodd i Sul og på Rotmoen. Men i 1833 hadde de flyttet til sonnen Anders Rasmussen
på plassen Langsveet (Fikseaunet) i Leksdalen. Og det var mens de bodde der, at det
livet til Rasmus tok en dramatisk vending som er omtalt nærmere mens familien
bodde på Rotmoen.
Johannes Johannessen Haugen (1782-1859) og Beret Olsdatter (1779-1855)
Johannes Johannessen var fodt ca. 1782 på gården Østre Skjerstad i Ogndalen, en
gard som ligger på nordsida av Lustadvatnet i fjellgrenda Gaulstad. Foreldra hans,
Johannes Tostensen Norddal og Else Hennksdatter, kom flyttende fra Gaulstad først
på 1790-tallet og slo seg ned på Haugen i Helgådalen. Begge var egentlig fra Lesja,
men var kommet til Gaulstad i 1774, og faren hadde arbeidet i ei av gruvene i Øvre
Ogndal (Gaulstad eller Mokk) fram til gruvedrifta tok slutt. De hadde ni barn og har
ei stor etterslekt. 7
Johannes ble gift i 1802 med Beret Olsdatter Sorstemsvald, f. 1779 på Åkervollen.
Hun var datter av husmannsfolket på Skansen, Ole Torkildsen og kone Beret
Johnsdatter. Johannes og Beret var husmannfolk i Nordenget under Sørsteme fra
1803 til ca. 1820, flyttet så til Dillvald og kom trolig derfrå til Bjorsmoen om lag
1830. De var husmannsfolk der til sonnen Henrik overtok ca. 1843.
Johannes Bjorsmo var med under kampene ved Jårpe skanse i 1808, ble såret og
gikk seinere all si tid med ei kule i låret. 8 Han dode i 1859 etter at Beret var død i
1855.
De hadde ni barn, og barna er omtalt under husmannsplassen Nordenget under
Sørsteine.
Henrik Johannessen Bjorsmo (1821-1905) og Sirianna Johnsdatter
(1813-1905)
Henrik Johannessen var fodt i 1821 på Dillvald og var sønn av fornge husmann
Johannes Johannessen.
I 1843 ble han gift med Sirianna Johnsdatter Aarstad, f. 1813 på Grundanvald,
datter av ugifte foreldre, dragon John Kristoffersen og Kjersti Svendsdatter (som ble
gift i 1831 med Henriks bror Ole).
Henrik var husmann på Bjorsmoen fra ca. 1844 til ca. 1860. Han havnet siden
som husmann uten jord ved Ulvillen Saugsted, der han bodde ved folketellinga i
1865 og arbeidet som tømmermann. I 1875 var han mderst i Stuskin søndre. I 1891
bodde han og Sirianna på Leirdal under Trogstad, og i 1900 var de inderster på
Brannhaugen. Da hadde de havnet på fattigkassa, men Henrik dreiv også med litt lag-
ging.
Henrik dode som fattiglem på Prestegårdsvald (Dalen?) i april 1905 etter at
Sirianna var dod på Brannhaugen tre måneder tidligere.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
73 H&FIS-A
----
Barn:
Bl . Johannes, f. 1 844 på Bjørsmoen. I 1 872 fikk han det travelt med å reise ut av
landet, for seks uker etter at han utvandret til Eau Claire, Wisconsin, ble han far til
en jente på Svartåsen:
Cl 0 . Olianna, f. 1872 på Skavhauggvald. Mora var Ingeranna Olsdatter
Olsdatter. Olianna flyttet sammen med mora til Kvæfjord i 1877 (Se
Svartåsen under Skavhaugg øvre). Hun ble gift med Alfred Eilertsen,
Sortland.
Det er ukjent hva som seinere skjedde med Johannes.
82. Kirstine, f. 1846 på Bjørsmoen. Hun var tjenestejente i Stor-Vuku i 1865 og ble
gift i 1 875 med Jakob Jensen Østgrund, f. 1 851 på Ravlovald. Han var sønn av
husmann Jens Jensen og kone Anne Johnsdatter. De var husmannsfolk på "J Q kob-
Hella" under Midtholmen og fikk 7 barn. Mannen døde i 1 893 og Kirstine i
1899.
83. Beret Marta, f. 1849 på Bjørsmoen. Hun ble gift i 1872 med Ellev Henriksen
Ulvild, f. 1 848 på Vestgrundvald ("Ellev Kveinnmann"). Foreldra hans var husmann
Henrik Johnsen og Beret Marta Pedersdatter i Henriksstuggu i Ulvilla. Beret Marta
og Ellev losjerte først hos foreldra hans i Henriksstuggu, Ellev som bergarbeider.
Rundt 1 880 ble Ellev husmann på "Lassgjalet" under Vest-Grundan, og var i tillegg
kvernmann ved kverna i Grundan. "Ellev Kveinnmann" var den siste brukeren på
Lassgjalet. I 1900 hadde de flyttet til Innlegghaugen, og seinere kom de til Dalen
under Vuku prestegard, der Ellev døde i 1931. Beret Marta kom da til
Grundmoen, der hun døde i 1933.
Beret Marta og Ellev fikk åtte barn, her nevnes at den eldste sønnen Hans Peter, f.
1 872, ble gift med Paulina Olsdatter Aarstadvald og kom til Garlia.
84. Ole, f. 1 852 på Bjørsmoen. I 1 879 gift med Ingeborg Anna Iversdatter Haug, f.
1 849 på Midtgrundvald, datter av Iver Larsen og kone Gjertrud Eriksdatter, som
var husmannsfolk på Nerplassen under Jøsås. Begge foreldra hennes kom fra
Støren. De fikk sønnen Olaf i 1 879. Olaf Reppesaunet var tjener hos lærer
Andreas Tessem på Trøgstad skole under Verdalsraset i 1 893. Han omkom i raset
og ble ikke funnet igjen.
Ingeborg Anna døde i 1881, og Ole ble gift på nytt i 1889 med Oline
Ellingsdatter Volen, f. 1 866 i Kvelstadlia, etter at de hadde fått en sønn sammen
i 1 887. Oline var datter av husmann Elling Ingebrigtsen Kvelstadlien. I dette ekte
skapet var det fire barn. Mellom de to ekteskapene hadde også Ole ei datter,
Beret Marta, f. 1883 på Karmhus. Mora hennes, Oline Bårdsdatter, ble gift i
1 889 med Iver Andresen på Bråttåenget, se mer der. I 1 890 kjøpte Ole bruket
Reppesaunet, gnr. 1 32, bnr. 3, og tok Reppesaunet som slektsnavn. Ole døde i
1940 og Oline i 1953.
85. Jakob, f. 1855 på Bjørsmoen, d. 1855.
86. John, f. 1 856 på Bjørsmoen. John var skomaker og bodde sammen med foreldra
på Stuskin søndre i 1 875. Han flyttet til Sverige i 1 882, og i 1 890 bodde han i
KVERNMOEN


----
74 H&FIS-A
----
Trång i Alsen kommune som ugift jordarbeider. I 1 892 ble han gift i Alsen med
Julie Amalie Andreasdatter Langås, f. 1 868 på Munkebyvald i Frol av ugifte for
eldre Karen Anna Johnsdatter Munkebyvald og Andreas Olsen Mogård fra
Levanger. De bodde fortsatt i Trångsviken i 1900. Tre barn.
En annen som var husmann/inderst på Bjørsmoen noen få år på 1840-tallet var Petter
Olsen Storstad, f. 1817. Han ble gift i 1842 med Hennkka Simonsdatter Kjesbu, f.
1822. De bodde på Bjørsmoen da barn nummer to, dattera Serianna, ble født i 1844.
Men Petter Olsen kunne visst ikke holde seg i ro så lenge på hvert sted.
Kildematenale viser at rundt 1850 var han inderst i Ulvilla noen år, i 1855 husmann
på Vestgrundvald, så husmann på Steinsåsen under Nord-Steine i noen år, deretter
på Holmlivald, på Leirhaugmoen under Midtholmen og i Steingrundan. Det var kan
skje derfor han fikk tilnavnet Laupar-Petter. 1 1881 reiste Petter og Hennkka til
Amerika og ble farmere i Fergus Falls, Minnesota. Petter var da 64 år og Hennkka
61. De fikk i alt ni barn, og har stor etterslekt både i Norge og Amerika. Se mer om
dem under plassen Steinsåsen under Nord-Steine.
De neste fire husmannsfamiliene på Bjørsmoen ble alle sammen lokket av den
store utvandringa til USA sist på 1800-tallet, og en stor del av dem havnet i Amerika.
John Mikkelsen Bjørsmo (1815-1902) og Johanna Olsdatter (1817-)
John Mikkelsen var født i 1815 på en av husmannsplassene på Årstadbakkan og var
sønn av Mikkel Andersen Aarstadvald i hans første ekteskap (med Marta Jensdatter
Ulvild). Han ble gift i 1842 med Johanna Olsdatter Prestegårdsvald (Tyve), f. 1817,
foreldre Ole Jakobsen Prestegårdsvald og kone Anne Johannesdatter. Mora var søster
av Johannes Johannessen Bjørsmo, så plassen var fortsatt i samme slekta. De var
inderster på en plass under Arstad før de kom tii Bjørsmoen som husmannsfolk
omkring 1847. I 1888, da både John og Johanna var godt over sytti år gamle, utvan
dret de sammen med barnebarnet Ragnhild til Escanaba, Michigan. I 1900 bodde
John hos sønnen Jeremias i Escanaba, mens Johanna bodde hos dattera Elen i Ford
River som Hannah Moe. John døde 4. september 1902 i Ford River, Delta County,
Michigan, som John Moe.
Barn:
Bl . Mikal, f. 1 842 på Årstadvald. I 1 864 fikk han en sønn utenfor ekteskap (se neden
for). I 1872 reiste han til Vardø, og ble gift der året etter med en finsk kvinne,
Maini Mathilde Kiliniemi. Men han fikk en trist skjebne da han omkom på havet i
1 874 ved at en brottsjø slo ham over bord fra en håkjerringbåt. Det skjedde mens
han var i ferd med å trekke line, og inntraff samme dag som sønnen Mikal Jeremias
ble født. Sønnen døde da han var ca. 2 måneder gammel, og det finnes ingen
etterkommere etter Mikal i Nord-Norge.
Cl 0 . Lorents, f. 1864 på Kvernmoen. Mora var Marta Olsdatter Kvernmo, f.
1 841, datter av Ole Pedersen Kvernmo. Lorents vaks opp hos bestefaren på
Kvernmoen. Gift i 1 884 med Anna Kristine Olsdatter Storvuku, f. 1 865 på
Storvukuvald (Støbsveet). I 1892 ble de husmannsfolk på Rotmoen under
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
75 H&FIS-A
----
Inndal østre og tok Rotmo som slektsnavn. Lorents og Anna hadde 8 barn.
(Se mer om familien under Rotmoen).
82. Olaus, f. 1843 på Årstadvald. Han var heime hos foreldra i 1865 og arbeidet
på sagbruk, sannsynligvis på Dillansaga. Det var jo ikke så lang veg nedover
Bjørsmoberga og ned til sagbruket der. I april 1 872 utvandret han til St. Paul,
Minnesota, men fikk en sønn i Verdal et par måneder etter at han hadde reist. Ei
historie som er fortalt om Olaus er at han en kveld skulle "gå utpå" til noen tje
nestejenter som sov på låven i Garnes. Det var mørkt, og i mørket kom Olaus til å
velte ei likkiste som stod på et bord inne på låven, og liket av ei legdkjerring som
lå i kista, trillet ned på låvegolvet. Dersom historia er sann, var ungdommene san
nelig ikke "skuggredd" i gamle dager. Sønnen han etterlot seg var:
Cl 0 . Lasse, f. 1872 på Sundbyenget. Mora var Guruanna Lorentsdatter Sundby-
Andorsdsatter Storstad (se nedenfor). Lasse Olaussen ble gift i 1901 med
Sofie Pettersdatter Hjelde, f. 1 873. De ble gårdbrukere i Hellan mellom ves
tre (Veststuggu), og hadde sju barn.
83. Martinus, f. 1 846 på Årstadvald. Flyttet til Hammerfest i 1 870, ble gift samme år
med enke Anna Margrete Johnsen Histrøm, f. 1 844 i Hammerfest, og fikk åtte
barn, men utvandret seinere til Amerika. Død 1926 i West Ford River.
84. Anne Marta, f. 1 848 på Bjørsmoen, d. 1 873. I 1 872 fikk hun dottera Ragnhild
Olsdatter med Hans Olsen Tømte, f. 1836 i Tømte. (Hans Olsen ble samme år
gift med Elen Anna Kristoffersdatter Kvernmo, søster til Mikal Kristoffersen Aarstad,
som kom til Inndal vestre). Ragnhild utvandret til Amerika i 1 888 sammen med
besteforeldra (se foran).
85. Elen, f. 1850 på Bjørsmoen. Hun ble gift i 1872 med Olaus Olsen
Prestegårdsvald, sønn av Ole Olsen og kone Magnhild Nilsdatter, som var hus
mannsfolk på Prestegårdsenget under Varsloten fram til 1 880, da de utvandret til
Escanaba, Michigan. Olaus var husmann på Bjørsmoen sammen med John
Mikkelsen fra 1 872 til han utvandret i 1 880. Elen og tre barn fulgte etter i 1881.
I folketellinga fra 1900 finnes heie familien til Olaus i Escanaba. Han kalte seg
da Ole M. Olsen og var farmer i Ford River, Delta County, og barneflokken var
økt til ni.
86. Ragnhild, f. 1852 på Bjørsmoen, d. 1871.
87. Jeremias (John), f. 1 854 på Bjørsmoen. I 1 873 utvandret han til Marquette,
Michigan. Han ble gift i 1881 med Elisabeth Nilsson, f. 1864 Sverige. I 1900
finner vi Jeremias, som nå kaller seg John Moe, og kona samt far hans bosatt i
Escanaba Ward 4, Delta County, Michigan. De bor på samme sted i 1910,
1 920 og 1 930. I 1 920 ser det ut til at John driver en saloon. Han døde i 1 934.
89. Elen Anna, f. 1859 på Bjørsmoen. I 1880 utvandret hun til Menomonie,
Michigan. Hun reiste sammen med svogeren Olaus Olsen, se foran.
KVERNMOEN

 

----
76 H&FIS-A
----
Ando Andorsen (1808-) og Ingeborg Jakobsdatter (1815-)
Ando Andorsen var født i 1808 i Rø og var sønn av Andor Olsen Rø og kone Anne
Eriksdatter. I 1839 ble han gift med Ingeborg Jakobsdatter Overholmen, født 1815 i
Overholmen, datter av Jakob Eriksen Overholmen og kone Anne Mortensdatter. De
var mderster i Overholmen, Holmli og Kvelloa før de omkring 1845 ble husmanns
folk på Bjørsmoen (også på denne tida har det således bodd to husmannsfamilier
der). I 1865 bodde Ando, Ingeborg og barna Ando og Elenanna som mderster i
Storstad vestre, i 1875 bodde de i Storstad mellem hos svigersønnen Andor
Lorentsen, og i 1880 utvandret Ando og Ingeborg til Fargo, Nord-Dakota sammen
med dattera Elenanna. Da kalte de seg Storstad.
Barn:
81. Marta, f. 1839 i Overholmen, d. 1932. I 1871 utvandret hun til Quebec sam
men med broren Martinus. De kalte seg Holmen. Gift i 1872 med Johannes
Johnsen Nordnes/Holmen, f. 1837 på Holmsvald, d. 1910 i USA.
82. Gurianna, f. 1841 på Holmli, d. 1 922. Hun ble gift i 1 864 med Andor Lorentsen
Sundbyenget, f. 1838 i Rø, d. 1903, sønn av Lorents Johnsen Rø og kone
Gjertrud Andersdatter. De ble gårdbrukere i Storstad mellom i 1 866 og fikk ni
barn.
83. Anna, f. 1843 på Kvellovald, d. 1933. Hun ble gift i 1869 med Johannes
Lorentsen Sundbyenget, f. 1841 i Rø, d. 1 943 i en alder av 1 01 år. Han var bror
av førnevnte Andor Lorentsen. Anna og Johannes var husmannsfolk på
Storstadmoen og fikk åtte barn.
84. Ando, f. 1845 på Bjørsmoen, d. 1906. I 1870 utvandret han til Amerika. I
1900 er han farmer i Warren Township, Cass County i Nord-Dakota, er gift med
Gurine, f. 1 856, d. 1926, og de har sønnene Alfred på 15 og Joseph på 1 3 år.
85. Jakob, f. 1848 på Bjørsmoen, d. 1940. I 1872 utvandret han til Faribault,
Minnesota under navnetJakob Andosen Storstad. I Amerika ble han gift med Olina
Johansdatter Breding, f. 1856 i Breding, d. 1914, datter av Johan Andersen
Breding og kone Guruanna Larsdatter. Olina utvandret til Fargo, Nord-Dakota i
1 882. Etter århundreskiftet har de vendt tilbake til Norge, men utvandret på nytt i
1 905 til Avanse, Nord-Dakota, og hadde da med seg noen ungdommer over, bl.
a. Jakobs søstersønn Martin Johannessen Storstad.
86. Mortinus, f. 1 852 på Bjørsmoen, d. før 1 905. Utvandret til Quebec sammen med
søstra Marta i 1 871 .
87. Elenanna, f. 1854 på Bjørsmoen. Utvandret til Fargo, Nord-Dakota, sammen med
foreldra i 1 880, og gift med John Brækken, f. 1 849.
Rundt 1880 kom også Ok Eriksen til Bjørsmoen, og det var således to husmanns
familier der på nytt fram til John Mikkelsen og Johanna reiste til Amerika i 1888.
Ole Eriksen Bjørsmo (1845-1902) og Grete Petrine Paulsdatter (1856-1920)
Ole Eriksen var født i 1845 i Lilleenget under Dillan og var sønn av Enk Larsen og
kone Beret Marta Hansdatter. Foreldra bodde på forskjellige plasser før Enk Larsen

----
77 H&FIS-A
----
ble forpakter i Sulstua vestre ca. 1850. Om Oles aner og slekt for øvrig, se Bergstua
under Inndal ostre.
I 1873 ble Ole gift med Grete Petrine Paulsdatter, f. 1856 på Bergsvald av ugifte
foreldre, kavalleriloytnant Paul A. Holmboe og Paulina Olsdatter Bergsvald. Mora
flyttet til Sverige, og i 1890 og 1900 var hun i tjeneste hos gårdbruker Per Malmsten
i Berge, Åre. Grete vokste opp hos mormora, ugift husmannskvinne Maria
Pedersdatter på Brannan under Berg mellem.
De første åra etter at de ble gift, dreiv Ole med vegarbeid, og de bodde i kårstua
i Sulstua (Ft. 1875). Seinere - rundt 1880 - kom de som nevnt til Bjorsmoen som
husmannsfolk.
Ole dreiv forskjellig slags arbeid utenfor heimen, mest for Værdalsbruket. I åra
1886-88 var han med på bygginga av Kråksjøvegen fra gamle Jamtlandsvegen til
Kråksjøen. Dette går fram av at navnet hans (O. E. Bjorsmo) sammen med navn på
flere andre kjente personer fra Vuku er hogd inn i fast fjell et stykke oppe i vegen.
Kråksjøvegen ble anlagt i forbindelse med at Værdalsbruket bygde hytte ved
Kråksjøen og leide den ut til engelske sportsfiskere og jegere.
Men i mai 1902 forulykket Ole under tommerrulling i loyfta mellom Bjorsmoen
og Kvernmoen. Etterpå stod folgende og vel nokså spesielle nekrolog å lese i
Innherreds Folkeblad:
Bare enfløiter.
Som før meddelt her i Bladet, saa har Arbeider Ole Bjørsmoen stridt sin sidste Strid
her paa Jorden.
Etter sigende skal det være en Tømmerstok som gav ham Dødsslaget, Grunden er
nok ikke den, at Ole var ukjendt med Tømmerstokkerne, uøvet og uforsiktig; for han
har hele sin tid kjæmpet og stridt med Tømmer tr ajiken haade tillands og til vands.
Men det var naturligvis et uheregnende Træf, som med Stokken til Vaaben fremkald
te Døden.
Men liva er det at gjøre Væsen aj? "Bare en Fløiter"? Er slikt Stoj at fylde Aviserne
med? Naar "store" Mænd dør, saasom Bestillings og Embedsmænd, da er det gang
bar Regel at sende Meddelelser til Aviserne. Og skulde det være høitstaaende
Embedsmænd, saa ser det mangen Gang ud som Landets Præsse skulde kappes om,
hvem som først og bedst kan give Besked om den bortgangne Mands Dygtighed. Ære
være dem for det, og lad os ogsaa se op til disse, som har saadanne Stillinger Lad
Respekt staa for alt saadant; men derfor er det intet til Hinder om man til en
Afveksling kunde finde for godt at nævne en af de smaa i Samfundet, det kan da ikke
genere verken Embedsmændene eller deres høit agtede Stillinger.
Ole Bjørsmoen døde for det Arbeide som han kjæmpede med; det Arbeide som er lidet
paaskjønnet i Forhold til sin Livsfarlighed.
Folk som har været med og set denne Trafik med Tømmerflødningen, vil være enige
om, at det er bra ikke flere Ulykkestilfælder indtræffer under Trafiken. Og i Forhold
til saafaa Mænd som er sysselsat med denne usle Fløitningen, saa kræves nok saa
mange Ofre. Og det værste er, at de er tvungne til at deltage nåar det forlanges. En
i Aar og en fjor og en i detforrige Aar; men det er da heldigvis bare Smaafolk, saa
KVERNMOEN

----
78 H&FIS-A
----
det kan da ikke være videre at tale om, nåar ikke den Omstændighed var, at ogsaa
Smaafolk er stor i nogles Øine.
Naar en Embedsmand dør, tales der ikke blot om hans Dygtighed, men ogsaa om de
vanskelige Gjøremaal, som vedkommende har syslet med i sit Liv.
Men nåar en stakkars Fløiter kjæmper saa trojast i sin Gjærning, at han seiv giver
sig til Offer for det han har strævetfoi; høres der sjelden noget om hans vanskelige
Livsgjærning; nei, detfortelles kun at han er død, og saa intet mer at tale om.
Efter Døden er en Embedsmand og en Fløiter Uge meget. Rigtignok kan det hænde,
Kirkeklokken slaar flere Slag for Embedsmanden, og at hans Jordefærd har større
Følge, men saa derefter ingen Forskjel.
En Forskjel er det ogsaa, paa hva afdødes Efterladte faar til Livsophold.
Enken efter høitstaaende Statsmænd maa have Tusinder; men Enken efter en Fløiter,
skal hun have noget? Aa, det har nu været lidt forskjellig; somme har ret og sletfaat
hjælpe sig seiv, andre har dafaat lidt Hjælp, men bare faa Kroner pr Aar Det tviles
vel ikke om, at Ole Bjørsmoens Enke blir hjulpet, saa hun faar det hun behøver til
Livsophold; thi Værdalsbruget har da baade Midler og Forstand nok, og man maa da
haabe, at de ogsaa har "Kjærlighed nok". Ole var som sagt ingen Stormana, men tro
og flittig i sit Kald.
Gud styrke og trøste hans Efterladte!
K
Da husmannsplassen Svartåsen under Skavhaugg øvre ble ledig omkring 1904, lot
Grete eldstesønnen Edvard Olsen overta på Bjørsmoen og flyttet sammen med resten
av barna til Svartåsen. Der bodde hun til hun døde i 1920.
Grete og Ole Bjørsmo hadde ni barn:
Bl . Edvard, f. 1 875 i Sulstua. Neste husmann.
82. Bernt, f. 1 878 i Sulstua. Han ble gift i 1 900 med Karen Marie Nilsdatter Kolstad,
f. 1 880 i Mønnes. Kona døde i mellomjula 1900 etter at de hadde fått sønnen
Oluf. Bernt var dreng i Ner-Guddingan i 1903 og utvandret derfrå samme år til
Jackson, Minnesota i 1903 som Bernt Olsen Gudding. Han utvandret på nytt i
191 1, nå som Bernt Aarstad, sammen med brørne Lars og Gustav og søstra
Karoline. I folketellinga 1920 for Multnomah County, Oregon som omfatter
Portland, er følgende oppført: Ben Orstad, 42 år, ugift, innvandret 1903, arbei
der på et skipsverft som dampkjelebygger (boilermaker). Han bor under adresse
41 24 71 . Avenue, Portland. I 1938 var han bosatt i byen Superior, og var pen
sjonist etter å ha drevet som saloonvert i mange år. Av Social Security Death Index
går det fram at han døde i januar 1964 i Multnomah i Oregon, 85 år gammel.
Riktignok står det der at han var født 1 6.1 1.1 878 mot 6.1 2.1 878 i kirkeboka,
men vi kan vanskelig tro at det er feil person all den tid han er den eneste i hele
Oregon som koller seg Ben Orstad.' I Amerika ble Bernt gift med ei dame fra Vik
i Sogn, og de hadde flere barn.
Sønnen Oluf levde opp hos morforeldra. Han kalte seg Olaf B. Kolstad og hadde
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 8001 940 - BIND A

----
79 H&FIS-A
----
småbruket Voldset ovenfor Volden. Han
døde ugift i 1 98 1 . Han fikk arv etter faren
i 1964.
B 3
Marie fikk to barn:
Cl 0 . Gisle Olaf Johansen Sakshaug, f.
1902 på Bjørsmoen. Faren var
Johan Petter Antonsen Sakshaug, f.
1883 i Inderøy. Gisle ble gift i 1926
med Gudrun Petersdatter Nordheim,
f. 1902 på Nordheim, d. 1989,
datter av ugifte foreldre Peter
Mikalsen Skogmo og Gusta
Gunneriusdatter Nordheim. Gisle
B 4
B 5
Johanna Marie, f. 1881 på Bjørsmoen, d.
1970. Hun tok Svartaas som slektsnavn. I
1 900 var hun hushjelp hos Edvard Suul på
Bredingsberg. Seinere arbeidet hun på
gårdene i Inndalen inntil hun tok seg tje
neste på forskjellig garder i Frol, der hun
ble i mange år. Hun tjente på Røstad i flere
år, og var i tjeneste hos Anneus Stornes på
Lykkens Prøve rundt 1930. Men etter hvert
slo helsa så feil at hun måtte slutte med slikt
arbeid. I mange år bodde hun hos Kristine
Gran på Ørmelen og hjalp henne i huset.
I 1937 meldte hun seg ut av statskirken,
og medlemskort i pinsemenigheten viser at
hun trolig bodde i Trondheim i noen år
først på 1950-tallet. Hun døde i 1970 på
Verdal Aldersheim.
Sakshaug døde i 1 928. De hadde sønnen Gunnar Olav, f. 1 927, d. 2005.
C 2°. Leif Johannessen, f. 1912 på Vold i Frol, far sagbruksarbeider Johannes
Sefaniassen Hojem, Levanger, f. 1893. Leif døde i 1929 på Lykkens Prøve,
Frol.
Lars, f. 1884 på Bjørsmoen. Atten år gammel utvandret han til Amerika i 1902.
Han seilte med S/S "Oscar II" fra Kristiania den 24. april og ankom New York
6. mai. Derfrå reiste han til Jackson, Minnesota, og tok inn hos Johannes Andersen
Holmen, husmannssønn på Holmsberget som utvandret i 1 900 og som også betal
te billetten hans fra New York.' 0 Lars var heime en tur rundt 1911, men da reiste
han tilbake og hadde følge av brødrene Bernt og Gustav og søstra Karoline.
Reisemålet da var Portland, Oregon.
Ole, f. 1887 på Bjørsmoen, d. 1976. Han ble gift i 1910 med Laura Otilie
Olsdatter Svegjerdet, f. 1882, d. 1963. Husmann og seinere småbruker på
Svartåsen. Tok Svartaas som slektsnavn.
Marie Svartaas da hun fjente på Garnes.


----
80 H&FIS-A
----
86. Gustav, f. 1890 på Bjørsmoen.
Han kalte seg Gustav Aarstad
da han utvandret til Portland,
Oregon i 1911 sammen med
brødrene Lars og Bernt og søstra
Karoline.
%
\
('
87. Karoline, f. 1 892 på Bjørsmoen.
Hun kalte seg Karoline Aarstad
da hun utvandret til Portland, B
R 1
Oregon i mars 1911 sammen
med brødrene Lars, Gustav og
Bernt [Jakob Molden reiste også
samtidig).
I et brev til søstra Marie, datert
10. april 191 1 forteller hun om
ei lang og strabasiøs reise:
Portland den l 0 April
Kjære søster
I dag maa jeg skrive nogle ord
til dig saa du faar se at jeg lever
og er frisk og er vel kornet frem.
Det gikk bra paa veien vi hadde
saa fint vei r hele tiden. Det er en
maaned i dag siden vi reiste
hjemmefra, vi reiste den i 3
Marts og nu er det den i 0 April.
Du har vel turet ud paaske, ja
jeg har haft ingen paaske jeg, Bernt og Gustav Svartaas (Orstad) i Amerika.
verken lørdag eller søndag siden
jeg reiste. Jeg var lit syg paa
sjøen, paa taaget var jeg frisk. Vi var paa taaget i 8 dage. Vi maatte paa sjøen
3 gange, først paa norsksjøen, da var jeg syg, saa paa havet der i 7 døgn, saa
paa taaget i 7 døgn, saa maatte vi paa sjøen igjen, der var vi i 8 timer, saa tok
vi taaget til Portland i 7 timer til. Ja jeg var saa glad nåar vi kom frem, vi var saa
svart og fæl, vi maatte kjøpe klæder til os. Jeg blev saa træt av denne tur, jeg saav
ikke meget paa hele tiden men det var ikke farlig for vi hovde saa fint veir hele
veien. Det var 2000 som var paa samme baad som vi, du kan tænke det var
meget folk der baade ung og gammel.
Du har vel ikke været hjem siden vi reiste, saa vist du gaar hjem saa maa du hilse,
jeg skal skrive til dem, for Gustav har skrevet hjem i dag saa jeg skal skrive siden.
Jeg har ikke noget arbeide ennu, verken jeg eller dem, men dem er ude i dag og
ser e ft er arbeide. Jeg ved ikke ennu hva jeg skal gjøre. Vi er hos en som kolder
sig Janson midt i byen.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL i 800-1 940 - BIND A

----
81 H&FIS-A
----
Ja jeg fænker mig hjem igjen, jeg har sagt at jeg skal være her i 6 aar, da skal
jeg komme tilbage, men alle siger jeg kommer aldri tilbage. Da maa du være med
hvis du ikke kommer før, men du maa komme.
Du maa hilse Ragna Kriken kra mig, jeg skal skrive til hende siden, og saa maa
du skrive. Gjør du ikke det saa skriver jeg ikke til dig mer. Du maa være der til
vaaren saa maa du komme til os, ønsker forresten at alle kommer hid.
Jeg har ikke mer at fortelje denne gang, i dag regner det her, men der ude er vel
sne ennu.
Du maa skrive snart, saa maa du leve saa vel. Skriv inderlig til mig
Fra din søster
Karoline Orstad
253 Twent st, Portland, Oregon, USA.
Det ser ikke ut som Marie har svart på brevet, for til jul et seinere år (ikke påført)
sender Karoline et nytt brev til henne, som gjengis med litt ortografisk korrigering:
Kjære søster
Jeg maa tåge mig en liden tid at skrive til dig saa du ser at jeg er frisk og det haa
ber jeg du er ogsaa, men jeg tror du er død eftersom du ikke skriver til mig. Har
du ikke faat noget brev fra mig, det er lenge siden jeg skrev til dig men intet svar
jeg har faat i fra dig saa jeg ved ikke enten du lever eller du er død eller du ikke
skrive eller hva er det.
Mor er flink til at skrive til mig og Petra ogsaa. Jeg har skrevet til mange men intet
svar saa tenker ogsaa jeg skal ikke skrive noe mer nåar jeg ikke kan faa svar.
Jeg har ingen nyheder at fortælle dig denne gangen, jeg lever med heisen og
arbeider hver dag, jeg arbeider paa et norsk hotell nu og det gaar bare vel. Det
er ikke saa tungt her som i Norge, man er dum at gaa der og slite tungt for intet.
For gutter er det tungt men for piger er det bedre, vel alle maa arbeide men ikke
saa tungt som i Norge, saa gutterne er saa dum at gaa i Norge hos bønderne og
slite for intet, og piger ogsaa. Jeg kommer visst aldri tilbage og arbeider hos bøn
derne i Indaten noe mer, jeg tenker at komme tilbage en tur hvis jeg faar leve. Du
tenker visst aldri at komme, du synes vel det er bedre at gaa hos de graadige bøn
derne for ingen ting. Jeg har ikke havi saa meget som jeg har nu om jeg har gaat
i Norge og tjent for hele mi levetid. Jeg maa arbeide fra kl. 5 om morgen og til
8 om kvelden men jeg er fri 2 timer paa dagen, og Fastdagen er jeg fri og
Søndagen fra kl. 2 til 6 saa det gaar bare vel. Jeg ønsker mig ikke tilbage noe
mere.
Gustav og Bernt ved jeg ikke vor dem er, det er længe siden jeg hørte noget ifrå
dem og jeg er mange mil ifrå dem. Og J. Molden ved jeg ikke hvor han er, jeg
maa søge at finde nogen av dem.
Jeg maa visst slute for denne gang, jeg beder dig skrive til mig snart saa jeg faar
høre om du lever eller ikke, du maa hilse din søn og mor og alle. Det er ikke længe
KVERNMOEN

----
82 H&FIS-A
----
Karoline Jensen, f. Svartaas, med mann og to barn.


----
83 H&FIS-A
----
siden jeg skrev til hende. Du maa hi Ise din gut hvis du har nogen. Jeg skjønner du
er gjift nu og har mange barn, ja jeg er ikke gjift enda men snart. Jeg kan hilse
dig fra ham, hans navn tør jeg ikke sige nu men til neste gang.
Jeg maa slutte for denne gang med en hilsen fra din søster, du maa ha en
Glædelig Jul og et godt nyt aar ønskes av din søster.
Karoline Olsen
369 N 16 st
Portland Oregon USA
I mai 1912 har også Karoline sendt et bilde av seg og "sin ven" til søstra Petra,
som da hadde Vuku som adresse. Et nytt bilde sendt til mora Grete noen år sei-
nere viser Karoline med mann og to barn 1-2 år. Bildet er signert "Mr. og Mrs. M.
Jensen", og slektninger av Karoline har bekreftet at hun ble gift med en Jensen, som
var skipskaptein.
88. Petra, f. 1 895 på Bjørsmoen. Ingen sikre opplysninger om henne, men det er for
talt at hun bodde på Strinda.
89. Harald, f. 1899 på Bjørsmoen, d. 1982. Han ble gift i 1926 med Olga Oline
Lorentsdatter Rotmo, f. 1892 på Rotmoen, d. 1978. Harald tok Svartaas som
etternavn. Han arbeidet i vegvesenet og bygde hus på Sandvoll under Molden.
Seinere ble han vegvokter og bodde med familien på Innsmoen og på Lundemo
ved Rotmoen. Som pensjonister flyttet Harald og Olga til dattera Henny i Malvik.
Begge døde der, men er gravlagt på Vuku kirkegård. Om familien, se Sandvoll u.
Molden.
Eldstesønnen Edvard Olsen Bjørsmo ble den neste og siste husmannen på Bjørsmoen.
Edvard Olsen Bjørsmo (1875-1954) og Anna Cecilie Andersdatter
(1872-1938)
Edvard Olsen Bjørsmo var som nevnt foran født i
Sulstua i 1875. I 1891 tjente han i Ner-Holmen
sammen med broren Bernt, og i sin ungdom arbei
det han også ei tid på jernbaneanlegg.
Han ble gift i 1894 med Anna Cecilie
Andersdatter Lillegård, f. 1872 på Helgåsen.
Foreldra hennes var Anders Olsen og Marta
Andersdatter, som ble leilendmger på Lillegården i
Helgådalen.
De første åra bodde Edvard og Anna på for
skjellige plasser, mellom anna var han husmann på
Heiden på Årstadbakkan, men etter at faren
omkom og mora flyttet til Svartåsen, overtok
Edvard som husmann på Bjørsmoen i 1903/1904.
Han kjøpte plassen av Verdal kommune i 1919 for
Anna Bjørsmo, f. Lillegård.
KVERNMOEN


----
84 H&FIS-A
----
Edvard Bjørsmo. Bildet er taft på Eide.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BiND A


----
85 H&FIS-A
----
2000 kr, men solgte den i 1925 til Anders Krieg og kjøpte Eide under Lundskin og
flyttet dit. Utenom gardsbruket dreiv Edvard med litt skogsarbeid. Han overdrog
Eide til sønnen Evald Bjørsmo i 1940.
Anna Bjørsmo døde i 1938 og Edvard i 1954
De hadde 10 barn:
81. Oline Gustava, f. 1 895 på Bjørsmoen, d. 1 979. Hun ble gift i 1914 med Ole
Martin Olsen Inndalsvald (Garberg), f. 1894 i Inndalsallmenningen, d. 1965. De
bodde bl. a. i Garberg under Garnes (se under denne) og på Reiren. Bygde sei
nere egen bolig på Vegset i Inndalen.
82. Olga, f. 1897 på Lillegård, d. 1973. Hun ble gift i 1919 med Sigurd Nilsen
Kolstad, f. 1887 i Steingrundan, d. 1973. Småbruker på Kolstad øvre i
Helgådalen. Fire barn.
83. Arne, f. 1899 på Lillegård, d. 1982. Han ble gift i 1934 med Inger-Anna
Martinsdatter Garnesmo, f. 1905 på Sneppen, d. 1991. Småbrukere på
Garnesmoen. Se mer der.
84. Margot, f. 1902 på Heiden, d. 1955. Hun ble gift i 1924 med Karl Oskar
Johansen Berg, f. 1895, d. 1971. Bruker på Berg i Helgådalen. Sju barn.
85. Signe, f. 1905 på Bjørsmoen. Hun ble gift i 1929 med Ingolf Lorentsen Rotmo, f.
1904, d. 1976. Småbrukere på Rotmoen. Signe døde i 2000 på Vuku Bo- og
Helsetun. Se mer om dem under Rotmoen.
86. Evald, f. 1908 på Bjørsmoen, d. 1989. Han ble gift i 1930 med Gunvor
Edolfsdatter Sørli, f. 1909, d. 1972. Overtok småbruket på Eide etter faren i
1940. Seks barn.
87. Sverre, f. 1910 på Bjørsmoen, d. 1982. Han ble gift med Elvira Rolfsdatter
Marken, f. 1914 på Ørmelen, d. 2001. Sverre arbeidet i skogen og i
Vassdragsvesenet. Fire barn.
88. Magnus, f. 1913 på Bjørsmoen. Han ble gift i 1937 med Målfrid Odinsdatter
Vikvang, f. 1915 på Arstadvald. Småbrukere, først på Efastplassen under Arstad
Verdalsøra. Magnus Bjørsmo var også bygningssnekker. Målfrid døde i 1995.
Som enkemann flyttet Magnus til eldreboligene på Stekke på Verdalsøra, og døde
der i 2004. Tre barn.
89. Åsmund, f. 1916 på Bjørsmoen, d. 2000. Han ble gift i 1946 med Johanne
Johansdatter Nesset fra Vallersund, f. 1916, d. 2005. Åsmund var i ei årrekke
fjøsrøkter hos Jarle Benum på Minsås. En sønn.
Bl O.Solveig, f. 1 920 på Bjørsmoen. Hun ble gift i 1 942 med bygn. arb. Johan Oskar
Eliseussen Halseth, f. 1913, d. 1982. Bosatt på Øra. Fire barn.
Anders Krieg (1889-1959) og Emma Oline Olsdatter (1889-1942)
Anders Krieg var svensk statsborger, f. i 1889 på Hognås i Hedesunda forsamling i
Gestrikland i Gåvleborgs lån. Foreldra hans var hemmansågare/soldat Jons Krieg (f.
1861) og hustru Margta Andersdotter (f. 1853) i moras andre ekteskap. 11
KVERNMOEN


----
86 H&FIS-A
----
Anders Krieg begynte på underofh
sersskole i Gåvle, men sluttet etter ei tid
og reiste ut og tok seg arbeid. Han kom
til Jåmtland og seinere til Verdal i 1915.
Her begynte han som tømmerhogger og
kom inn i et arbeidslag som bodde i ei
skogskoie, der Emma Oline Sneppen
(Høgli) var kokke, og det ble gifting
allerede i 1915. Emma var født i 1889
og var datter av Ole Martin Sneppen
(Høgh) og Kristine Olausdatter, f.
Kvernmo.
Anders begynte deretter å arbeide på
anlegg, således var han lagbas ved
Malså gruver i 1917. Familien bodde på
flere steder i disse åra, og dattera Olga
ble født i Ogndal i 1919.
I 1925/26 kjøpte de Bjørsmoen av
Edvard Bjørsmo for 5150 kroner.
Skjøtet er datert 3. september og ting
lyst 2. oktober 1926.
Før 1930 fikk Anders arbeid som
anleggsarbeider ved Statens Vegvesen
og arbeidet der til han ble pensjonist.
Som anleggsarbeider var han ofte borte
fra heimen i lengre tid om gangen, og
da var det Emma og barna som måtte ta
seg av arbeidet heime på gården. Far
hans, Jons Kneg, var også på Bjørsmoen
en del år og hjalp til med gardsdrifta.
Anders Kneg beholdt sitt svenske
statsborgerskap, og også det meste av
sitt morsmål gjennom hele livet. Han
døde i 1959 etter å ha vært enkemann
siden 1942.
Anders og Emma fikk fem barn.
Anders og Emma Krieg hos fotografen. Den stramme
karen i uniform er Olaf Snippen (Høgli), bror av
Emma. Fotoet tatt ca. 1915.
81. Agnes Marta, f. 1916 på Sneppen, d. 1970. Gift med Bjarne Retrø, f. 1902,
d. 1978.
82. Olga Kristine, f. 1919 i Ogndal, d. 1994. Gift i 1948 med bygningsarbeider
Torvald Edvin Hansen, f. 1914, d. 1979. De bodde på Solheim på Kirkehaug.
83. Karl Johan, f. 1920 på Sneppen, d. 1982. Gift i 1945 med Ingrid Tronsmo, f.
1920, d. 2005. Overtok Bjørsmoen i 1947. Sju barn (en sønn og seks døtre).
Bruker på Bjørsmoen 1947-1982.

----
87 H&FIS-A
----
84. Einar Martin, f. 1923 på Sneppen, d. 1982. Gift i 1947 med Målfrid Heiden,
d. 2005. Småbrukere på Vollan under Arstad. Tre barn.
85. Agnar, f. 1929 på Bjørsmoen. Agnar har vært kommuneingeniør i Malvik. Gift
med Margot Berg fra Stavern. Nå enkemann og samboer med Bjørg Hugdahl. De
bor på Stjørdal.
Anders Krieg overdrog Bjørsmoen til sønnen Karl Krieg i 1947. Etter at Karl døde ved
ei tragisk trafikkulykke ved Bodsjoedet i Jåmtland i 1982, overtok sønnen Karl Inge
Krieg heimen. Men i 1986 solgte han gården til sin søster Åsta og hennes mann Inge
Helberg. De bygde ny stuebygning og dyrket nytt land slik at heimen i dag er på ca.
115 da. dyrkajord.
KVERNMOEN

----
88 H&FIS-A
----
NOTER
Recess: Fra det 15. og ut i det 17. årh. brukes ordet i dansk rettsspråk som en betegnelse på resultatet av
møter mellom konge og riksråd eller stender. Det er da særlig tale om lover som kom i stand gjennom for
handlinger på slike møter. Kilde: Norsk Historisk Leksikon.
Opplysninger hentet fra internettstedet Ancestry.com.
Kilde:
www.ancestry.com.
s Det var Ragnhild Pedersdatter, f. 1 797 på Storvukuvald (Arnsveet), d. 1 874. Hun fikk kopper som 1 3-åring
og ble blind (derav navnet "Blind-Ragnhild"). Hun hadde en sønn, Nils Mikkelsen, f. 1833. Faren var gift
husmann Mikkel Andersen Aarstadvald. Nils fikk utflytting til Inderøy i 1860 og ble gift der med Lovise
Karlsdatter, f. 1841. I 1865 var han losjerende bergverksarbeider på husmannsplassen Saltbuberget på
Sakshaug, i 1875 bodde familien i en boligbrakke ved gruvene på Ytterøy, og i 1900 i Innherredsveien
Trondheim. De tok Strømmen som slektsnavn og hadde minst åtte barn.
Artikkelen er hentet fra "Helgådalsnytt" 1988.
t Kilde: Bygdebok for Sparbu, bd. 5.
Kilder: Tormod Aarholt: "Kobberverka i Ogndalen" og "Haugen-ætta" av Bjørn Inge Langdal og Joar
Nessemo, Helgådals-Nytt 1986.
Verdal Historielags Årbok 1951, s. 64
Opplysninger fra Jon Bakken.
Kilde: Ancestry.com - New York Passenger Lists 1 820-1957.
Kilde: Svensk Folkråkning 1890/1900.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
89 H&FIS-A
----
SKAVHAUGG
Minnestøtta over
Ole Larsen Skavhaug (1777-1845).

----
90
----


----
91 H&FIS-A
----
SKAVHAUGG
GNR. 221
Skavhaugg øvre og nedre ca. 1 930. Foto. Hei
Først litt om gårdsnavnet - både skrivemåten og uttalen:
Skrivemåten av både gards- og slektsnavnet i våre dager har vært og er fremdeles
"Skavhaug" (med 1 g), men i matrikkelen skrives gårdsnavnet Skavhaugg (2 g-er).
Navneforskerne mener at navnet på gården skal ha opprinnelse i det oldnorske
intetkjønnsordet Skafhogg, som betyr "sted hvor man hogger skav, - kvist og små trær
der barken brukes til kreaturfor". (O. Rygh: "Norske Gaardnavne".) Opp gjennom
tida har skrivemåten vært: Skaffhug (1559), Skaffuehog, Skaffhugg (1590),
Skaffhoug (1610), Schaffhug (1626), Schauhug (1664), Schafhug (1723), Skavhaugg
(matr. 1884 og semere).
At skrivemåten -haugg er den rette, synes også å ha støtte i uttalen av gårdsnav
net i lokalmiljøet. Der sies det "Øver-Skavhauggje", "Ner-Skavhauggje", "oppi
Skavhaugg]i" osv.
SKAVHAUGG


----
92 H&FIS-A
----
Litt historikk
Dagens to Skavhaugg-gårder var samlet i én gard fram til 1742. I 1592 var det Kroneri
som eide hele gården, og den forble krongods fram til 1728. Da kjøpte rektor mag.
Nils Krog den på auksjon i Trondheim for 230 riksdaler (fikk skjote i 1731).
Nils Krog var sønn av biskop Peder Krog. Han var født i 1683 på Samsø i
Danmark, der faren da var prest, men kom fem år gammel med foreldra til
Trondhjem. Han tok teologisk embedseksamen i 1701 og var rektor ved Trondhjems
latinskole i fra 1709 til 1729. Da sa han fra seg embetet, både på grunn av gnisning
er med lektoren på skolen, Tomas von Westen (også kjent som samenes apostel), men
kanskje også fordi han i mellomtida var blitt en rik mann gjennom oppkjøp av flere
garder i Verdal, og rikdommen ble økt ved ekteskapet med Margrete Angell, som var
søster av legatstifteren Tomas Angell i Trondhjem. Da Nils Krog døde i 1738, eide han
hele 14 garder i Verdalen, og av disse lå sju i Inndalen.
Gården deles
1 1742 ble Skavhaugg-gården delt i to, og Johan Samuelsen Qvernmoe og Israel
Jonsen Aarstad fikk bygselbrev på hver sin gårdpart av justisråd Bredal og Peder Frost
(som var bestyrere av Krogs dødsbo). Johan Samuelsen og Israel Jonsen var for øvrig
svogere.
Parten som Johan Samuelsen brukte, svarte antakelig til dagens Skavhaugg øvre,
og Israel Jonsens part til Skavhaugg nedre. Hvilken av de to partene som var bebygd
før delinga, er ikke godt å si. Mest sannsynlig var det den øvre, etter som Johan
Samuelsens mor kom fra Skavhaugg, og at Johan derfor ville beholde "slektsgården".
Israel Jonsen var trolig en svenske som kom fra Duved.
Seterdrift
Skavhauggårdene har fra gammel tid hatt seter - Skavhauggvollen - i Kverndals all
menning. Det går fram av matrikuleringa i 1723, der det står "- seter Vi mil borte", og
i allmenmngskommisjonen besknvelse fra 1865 heter det i avsnittet om setervoller i
allmenningen: "Skavhaugs, brugt ajOpsidderne paa Gaardene Skavhaug og Overmo". Her
er det forveksling av navna Overmo og Qvernmo. Ole P Kvernmo (1890-1970) har
opplyst å ha hørt at også Kvernmoen har setret på Skavhauggvollen. Når seterdrifta
opphørte, er ikke kjent, men det skjedde nok før århundreskiftet 1800/1900.
Seterbua står for øvrig den dag i dag, istandsatt og tilhører Kverndals allmenning.
I 1767 gikk gårdene inn i Værdalsgodset og lå under det fram til Verdal kommu
ne kjøpte Værdalsbruket i 1908.
Ved kommunens salg av Værdalsbruket i 1912 ble leilendmgsgårdene og plassene
med husbehovsskog unntatt fra salget, og etter at leikndmgsskjønn var avhjemlet og
skylddelmg og oppmåling av eiendommene var unnagjort, begynte kommunen å
seige gårdene til oppsitterne.
I 1918 ble begge gårdene solgt til brukerne - Skavhaugg øvre til Albert Martinsen
og Skavhaugg nedre til Jeremias Ågesen.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
93 H&FIS-A
----
SKAVHAUGG ØVRE
GNR. 221, BNR. 1
Skavhaugg øvre på 1950-tallet. Den lille stua til høyre ble satt opp som midlertidig bolig mens det ble bygd ny
stuelån i 1946. Siden ble den ombygd til fritidsbolig av Svein Skavhaug.
Gården er i dagligtale kak "Øver-Skavhaugget". Etter at den ble selveierbruk i 1918
fikk den et areal på ca. 70 mål dyrkajord samt et skogstykke på ca. 150 mål.
Brukere fra ca. 1800:
Andor Larsen Skavhaug (1751-1829) og Marit Johansdatter (1749-1830)
Andor Larsen var født i 1751 i Nonset og var sonn av Lars Andorsen Nonset (1726-
1810) og kone Sin Olsdatter Røe (1720-1814). Han kom til Skavhaugg i 1787
gjennom ekteskap med enka Mant Johansdatter Skavhaug, f. 1749 på Skavhaugg
øvre, datter av Johan Samuelsen Skavhaug og kone Mali Mikkelsdatter. Marit hadde
tidligere (fra 1785) vært gift med Mikkel Olsen Molden, men ble enke allerede i 1786.
SKAVHAUGG


----
94 H&FIS-A
----
I første ekteskapet hadde Mant sønnen Johan i 1785, men han døde bare 6 dager
gammel etter hjemmedåp ved Sigrid Olsdatter fra nabogården Skavhaugg nedre.
Andor og Mant fikk barna:
Bl . Sigrid, f. 1788 på Skavhaugg, død samme år, 1 måned og 3 dager gammel.
82. Marta, f. 1790 på Skavhaugg.
83. Mikkel, f. 1791 på Skavhaugg. Neste bruker.
I 1817 overlot Andor Larsen gården til sønnen Mikkel Åndorsen mot et kår på 6 mål
åkerland og for til 2 kyr og 4 småfe - verdi 10 spesidaler. Mikkel fikk bygselbrev av
proprietær Miiller datert 24. oktober 1817, tinglyst 8. februar 1819. Faren hadde
brukt gården uten bygselkontrakt.
Andor og Marit døde som kårfolk på Skavhaugg øvre i 1829 og 1830.
Mikkel Åndorsen Skavhaug (1791-1851) og Gunnhild Pedersdatter
(1781-1857)
Mikkel Åndorsen ble gift i 1812 med enka Gunnhild Pedersdatter Slapgård, f. 1781,
datter av bonde Peder Olsen Kvello og kone Beret Johnsdatter. Gunnhild hadde et
kortvarig og barnlaust ekteskap bak seg, idet hun i 1810 ble gift med kårmann, ser
sjant og enkemann Ole Jacobsen i Slapgarden søndre, f. 1747, men han døde allere
dei 1811.
Barn:
81. Dødfødt gutt, f. 1814.
82. Ole, f. 1815 på Skavhaugg, d. 1 858. Han bie gift i 1 843 med Anne Olsdatter,
f. 1815 i Sparbu, og som i 1842 var tjener på Skavhaugg øvre. De var hus
mannsfolk på Svartåsen (se under denne).
83. Andor, f. 1 8 1 6 på Skavhaugg. Han ble gift i 1849 med Beret Olsdatter Indal, f.
1817. Neste bruker på Skavhaugg øvre.
84. Beret Marta, f. 1 819 på Skavhaugg. Hun ble gift i 1841 med Ole Pedersen
Kvernmo, f. 1 81 0 på Kvernmoen. Han var sønn av Peder Ellevsen Kvernmo (som
også var bruker av Lindset i noen år) og kone Mali Olsdatter. Ole Pedersen var for
pakter på Kvernmoen fra 1 848 til 1 872 og siden kårmann der. Han døde av kreft
i 1884, og Beret Marta flyttet til Lilleenget under Dillan i 1886, og døde der i
1902.
Barn:
Cl. Peder, f. 1841 på Kvernmoen. Peder ble bruker (forpakter) på Kvernmoen
etter faren og dreiv gården i ca. 15 år. Da byttet han gåra med Olaus
Andersen (populært kalt Stor-Smeden), som bodde på plassen Lilleenget under
Dillan, og flyttet dit i 1886. Peder Kvernmo var kjent som felespiller, og ble
me d rette kalt Per Spellmann. Han var ugift og bodde i "Enget" fram til sine
siste leveår, men døde på Verdal aldersheim i 1930. Se mer om ham under
Kvernmoen.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A


----
95 H&FIS-A
----
Mikkel var leilending på Skavhaugg øvre til han døde i 1851, og deretter overtok
sønnen Andor Mikkelsen. Gunnhild dode som kårkone på gården i 1857.
Andor Mikkelsen Skavhaug (1816-1871) og Beret Olsdatter (1817-1904)
Andor Mikkelsen ble gift i 1849 med Beret Olsdatter Indal, f. 1817 på Inndal vestre.
Mora til Beret var Marta Andosdatter fra Inndal vestre, og som far var innsatt den
kjente Ole Larsen Skavhaug på Skavhaugg nedre, men den virkelige faren var nok en
annen (se mer om dette under Skavhaugg nedre).
Fra for hadde Beret sonnen Sivert Olsen med Ole Arntsen på Inndal øvre, og
Andor og Beret fikk sju barn i lag:
Sivert Olsen, f. 1 843 på Inndal vestre. Faren var altså Ole Arntsen Indal. Om
Sivert veit vi at han ved konfirmasjonen i 1 859 kalte seg for Sivert Skavhaug - at
han har tatt Skavhaug-navnet har nok sin årsak i at han flyttet til Skavhaugg øvre
sammen med mora da hun ble gift. Han bodde også på Skavhaugg da han i
1 864 ble gift med Ingeborg Anna Olsdatter Rosvollvald, f. 1 836. Ingeborg Anna
var søster av husmann Hans Olsen Garnesvald i Garberg, og vi kan kanskje tenke
oss at paret er blitt kjent med hverandre gjennom ham. De fikk tre barn før
Ingeborg Anna døde i barsel i januar 1 869, to dager etter at hun hadde født det
tredje barnet. Barnet døde også da det bare var to uker gammelt, og et nytt hardt
slag rammet Sivert da barn nr. to døde i april samme året, to år gammelt. Men
Sivert giftet seg på nytt i 1 871 med Inger Oline Larsdatter Bergsvald. Hun var født
Bl
i 1 850 og var datter av Lars Nilsen Selbo på Karmhus østre. De fikk to barn før
Sivert utvandret til Hancock, Michigan i 1 873. Han kalte seg for Syvert Roswold
i Amerika og hadde farm i Urness, Douglas County, Minnesota. Kona og de tre
barna reiste etter i 1 874 med Berg som etternavn. Flere opplysninger om familien
finnes under Inndal mellem (øvre).
B 2
Grete, f. 1850 på Skavhaugg. Historia om Grete Skavhaug (også kjent som
Grete Heiden) er på en måte ei ulykksalig historie om ei enslig, men sterk kvinne.
Som ung jente kom hun til Kvernmoen, der søskenbarnet Peder Kvernmo (Per
Spellmann) var leilending, og hun vaks opp der. Grete levde ugift, men i åra fra
1 873 til 1 892 fikk hun sju barn med fem forskjellige fedre. På den tida var det
skam nok med bare ett uekte barn, om ikke hele sju. Og etter den tids straffelov
kunne kvinner som hadde flere barn utenfor ekteskap (såkalt kvalifisert leiermål)
dømmes til enten straffarbeid eller fengsel. Iflg. sakslistene for Stjør- og Verdal
sorenskriveri ble da også Grete den 14. mars 1892 dømt til 15 dagers fengsel
på vann og brød. Grete vedtok dommen, men ba om at soning måtte bli utsatt til
etter jul, og at straffa ble sonet på vanlig fangekost. (Straffebestemmelsen om leier
mål ble for øvrig opphevet da vi fikk den nye straffelova av 22. mai 1 902).
Det skulle en sterk personlighet til for å møte omverdenen med reist hode under
slike omstendigheter. Dersom ei enslig mor ikke skulle bukke under i det sosiale
landskapet, måtte hun lære seg å svare for seg. Og Grete var, heldigvis for henne
seiv, ei slik kvinne. De saftige replikkene hennes lever fortsott på folkemunne.
SKAVHAUGG


----
96 H&FIS-A
----
mora Beret, og det ble heimen hennes fram til 1928. Da brann den vesle hus
mannsstua ned, og Grete tapte alt hun eide. Redaktøren i Innherreds Folkeblad,
Wilhelm Eriksen, skreiv i avisa om forholdet og oppfordret folk til å gi Grete en
handsrekning, og innsamlingslister ble lagt ut både i Vuku og på Øra.
Husmannsplassen Heiden ble ikke bygd opp igjen, og Grete fikk flytte til plassen
Bastuhaugen i Ulvilla. Men etter hvert som alderen seig på, ble det vanskelig å
greie seg for henne på Bastuhaugen også, og i trettiåra kom hun på Gamleheimen
på Øra.
Da krigen kom i 1940, måtte pensjonærene på Gamleheimen evakueres. Grete
havnet på Augla, og der døde hun 15. januar 1 941 .
Barna til Grete:
Cl . Anna Marie Berntsdatter, f. 1873 på Kvernmoen. Faren var Bernt Jakobsen,
f. 1842 på Skjørholmsvald. Han var nok det vi kaller en "rundbrenner", for
han var allerede blitt gift med ei anna jente og fått barn med henne to måne
der før Anna Marie kom til verden. Anne Maria flyttet sammen med mora til
Nordholmen og vokste opp og tjente der. Seinere kom hun som taus til Ole
Mortensen på Arstad nordre, men reiste så til Åre i Sverige, der hun dreiv en
melkebutikk. Hun tok farens etternavn og kaite seg Anne Marie Jakobsen. Hun
var ugift og barnlaus.
C 2. Beret Marta Berntsdatter, f. 1873 på Kvernmoen. Tvilling med Anna Marie.
Beret Marta vaks opp hos "Per Spellmann" på Kvernmoen, og da Peder
Kvernmo byttet gard med "Storsmeden" og flyttet til Lilleenget under Dillan, ble
også Beret Marta med ham dit. Beret Marta ble seinere kjent over hele Verdal
som høgtidskokka Beret Dillan. I mange år var hun husholderske hos Arnt
Holmen på Nordholmen. Seinere kjøpte hun Magnusmoen under Jøsås. Beret
Marta var ugift, men fikk to barn, Ola Antonsen Dillan (1898-1970, små
bruker på Steinsmoen), og Arne Olsen Dillan (1901-1961, småbruker på
Magnusmoen). Hun døde hos sønnen Arne på Magnusmoen i 1 957. '^
C 3. Ole Bernhard Ellingsen, f. 1 878 i Midtholmen. Faren var Elling Olsen Arstad
søndre, f. 1856. D. 1883 i Midtholmen.
C 4. Bernhard Karlsen, f. 1 886 på Midtholmsvald. Faren het Karl Karlsson og var
fra Karlstad i Sverige. I 1891 var Bernhard i pleie hos Beret Marta
Mikkelsdatter og sønnen Peder Kvernmo i Lilleenget. I 1900 var han gards
arbeider i Vest-Hellan, der også tvillingsøstra Oline var i tjeneste da. Bernhard
utvandret til Clark, Sør-Dakota i 1904 under navnet Ben Dillan, og i Amerika
kalte han seg Ben Dillon. I sine yngre dager dreiv han med bryting, og i
1910 konkurrerte han mot verdensmesteren Frank Gooch. Gjennom bryte
sporten fikk han tilnavnet "Sleipingen" ("Slippery"), og dette bar han med seg
resten av livet. I 1910 ble Ben gift med Fannie Rennaker i Hamilton,
Montana. De flyttet til Salmon i Lehmi County i staten Idaho og fikk fire døtre
og en sønn. Ben dreiv med mangt slags arbeid; siakter, rancharbeider, mann
skap på elvelekter, saueklipper og hestehandler. Han døde i Salmon i 1962
etter langvarig sykdom.

----
97 H&FIS-A
----
05. Oline Karlsdatter, f. 1 886 på Midtholmsvald. Tvilling med Bernhard. 11 891
var hun i pleie hos Hans Olsen Tømte i Småengan, og i 1900 i tjeneste i
Vest-Hellan. Hun kalte seg Oline Hellan da hun som tjenestepike på Leklem
i 1911 ble gift med Johan Gerhard Bernhardussen Fleskhus (Bakken), f.
1 887, fra Breigutu i Bjørga. De dreiv småbruket Bakke under Leklem og fikk
tre barn før mannen døde i spanskesyka i 1918. Oline Bakken arbeidet mye
som selskapskokke. Hun døde i 1970. De hadde 3 barn: Birger, f. 191 1,
Alf, f. 191 3, og Gunvor Mane, f. 1917.
C 6. Emilie Edvardsdatter, f. 1 890 på Midtholmsvald. Faren var gullsmed Edvard
Gjertsen fra Bergen. Emilie ble bortsatt til Anne Maria og Laurits Johansen i
Breding vestre, men døde der 1 . juledag i 1 890, elleve måneder gammel.
C 7. Ida Lauritsdatter, f. 1892 på Midtholmsvald. Faren var enkemann og gård
bruker Laurits Johansen Breding i Breding vestre, som Grete var tjener hos
etter at han ble enkemann i 1 891 . Ida døde 1 893 i Storvuku, 1 3 måneder
gammel, og var sannsynligvis bortsatt dit.
B 3
Mikkel, f. 1 851 . Attest til Sverige i 1 873. Han ble gift med Maria Jonsdotter, f.
1 854 i Offerdal, og de bodde først i Nåsskott og siden i Røde i Alsen. Han kalte
seg Mikael Andersson. I 1900 var han blitt enkemann og var skogsarbeider. De
hadde fire barn, og mon tro om ikke Mikkel etterlot seg en sønn i Verdal:
Cl 0 . Peter, f. 1873 på Gjermstadvald. Mora var Paulina Pedersdatter
Gjermstadvald. Peter Mikkelsen var dreng på Haugskott i Frol i 1891, og
døde under anleggsarbeid på Bergensbanen.
B 4
Ole, f. 1 854 på Skavhaugg. Han finnes ikke i Verdal i folketellinga 1 875. Det
kan være han som i 1 884 har fått utflytting til Bergen. Han finnes heller ikke i den
landsdekkende folketellingsbasen for 1900, så trolig har han allerede da utvan
dret til Amerika. I 1905 finner vi ham som snekker (carpenter) i Plummer Village,
Red Lake County, Minesota, i 1910 som arbeider på jernbaneanlegg i
Thermopolis, Fremont, Wyoming, og i 1920 er han ugift arbeider på farmen til
halvbroren Sivert Roswold i Douglas County, Minnesota. Han døde 27. mai 1 932
iflg. dødsannonse i Innherreds Folkeblad, underskrevet av hans søster Grete
Skavhaug. Han bodde da på Mo på Stiklestad, og døde på sykehuset av kreft.
Anneus, f. 1 856 på Skavhaugg. Han bodde i Ner-Holmen da han utvandret til
Evansville, Minnesota, USA, i 1 883. Da han reiste, var han ungkar, men etterlot
seg to døtre:
B 5
Cl c . Gustava, f. 1876 i Sundbyenget. Mor Anne Lorentsdatter Sundbyenget, f.
1852, datter av Lorents Johnsen Fossnesset (Leirhaug) og kone Gjertrud
Andorsdatter Rø. Gustava tjente i Holmli østre i 1900, men utvandret til
Windom, Minnesota i 1 901, og kom tilbake i 1912. Hun døde ugift i 1 955
som Gustava Andersen.
C 2°. Olise, f. 1 883 på Skavhauggvald (Svartåsen). Mora var Anna Kjerstine
Olsdatter (se under Svartåsen og Steinsmoen). Olise var budeie i Stuskin ves
tre i 1900, og utvandret til Jackson, Minnesota i 1902 som Olise A.
Stubskind.
SKAVHAUGG

----
98 H&FIS-A
----
86. John, f. 1 858 på Skavhaugg. I september 1 880 utvandret han til USA. Han reis
te med D/S "Argo" fra Trondheim med billett betalt i Amerika. Sannsynligvis var
det halvbroren Sivert som hadde sendt billetten, for John bodde hos ham i
Douglas, Minnesota, ved folketellinga dette året (kalte seg John Andersson).
87. Dødfødt pike, f. 1861.
88. Maria, f. 1863 på Skavhaugg. D.1865.
Ifølge folketellinga for 1865 hadde Andor da en besetning på 2 hester, 4 kyr, 11 sauer
og 7 geiter, og utsæden var 1 tønne bygg, 6 tønner havre og 6 tønner potet. Samme
året ble det tatt utlegg i kreaturer og løsøre hos ham for gjeld på 54 spesidaler 82 skil
ling til godseier Nicolai Jensen.
Trolig slo helsa hans Andor seg vrang, for han var så vidt fylt femti år da han måtte
gi seg som gårdbruker. Han kom i stedet på legd under fattigvesenet. I en møtepro
tokoll for Fattigkommisjonen fra 6. juni 1871 kan vi lese at Ole Kvernmoen får utbe
talt 1 spesidaler 58 skilling for å ha forsørget Andor i 34 dager. Gundbjørn Olsen
Green har fått avslag på søknad om godtgjøring for å ha skysset Andor fra Holmen
til Gren, og Langdalslegdet har bedt om å få et annet legdslem istedet for Andor. Den
siste saken er blitt utsatt til neste møte, men det ble nok ikke nødvendig å behandle
den på nytt, for Andor døde som legdslem i Byna i august samme året.
Beret ser ut til å ha greidd seg bedre, lhvert fall helsemessig, til langt opp i åra.
Hun var kokke hos Anne Olsdatter Haga (datter av Ole Skavhaug og Kirsti Garnes) i
1875. I boka "Seterbruket i Verdal" står det at Beret var setertaus på Kvelstadenget i
Inndalsallmenmngen i 1892 og at Olme Haabet (siden Olme Kolstad), som var 13 år
gammel den gangen, var gjeter. Oline har fortalt at de hadde sauene i ei trø om net
tene. Trøa lå tett ved seterhusa og ved et par-tre bustgraner som ga både tak og ly i
tilfelle styggvær. Men det ble litt utrygt for udyr på denne måten, og ei natt ble det
svært til bjellerammel ute i sau trøa. Beret spratt opp og slengte på seg litt klær og
ropte på Olme at hun måtte komme og bli med ut. Med det samme de kom bort til
trøa, hoppet en varg over gjerdet og for sin veg. Ingen av sauene var revet, så de
hadde kommet i rett tid. Olme fortalte at hun hadde vært svært redd for å gjete dagen
etter, men gamle Beret hadde trostet henne og sagt at hun måtte bare sjaue og holde
mest mulig leven, så holdt nok vargen seg borte. Og hun hadde heller ikke sett noe
mer til udyret.
I 1900 bodde Beret sammen med dattera Grete Skavhaug på Holmshelden, og
hun døde i Kulstad i 1904.
I 1868 ble Skavhaugg øvre uten husmannsplass forpaktet til Ole Kristiansen.
Ole Kristiansen (1837-1918) og Ragnhild Jeremiasdatter (1834-1898)
Ole Kristiansen var født i 1837 på Hellvald av ugifte foreldre Kristian Johnsen
Aarstadvald og Marta Hansdatter, som var datter av skolelærer Hans Efskind. Kristian
Johnsen var sønn av John Kristiansen Dillan, som igjen var bror til dyrlege Haldo
Kristiansen Dahl og søster til Beret Knstiansdatter Dillan (kona til Ole Larsen
Skavhaug på Skavhaugg nedre). Foreldra til Ole giftet seg i 1843, men mora døde
allerede i 1845 i Dillan. Faren ble gift på nytt i 1851 med Marta Haldorsdatter
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL I 800-1 940 - BIND A

----
99 H&FIS-A
----
Hjeldevald, f. 1813. Han var husmann på Årstadvald (Vollan) under Arstad mellom
og døde der i 1872.
Som ungkar ble Ole far til 3 barn:
Bl°.Olina, f. 1856 på Årstadvald, d. 1924.
Mora var Beret Olsdatter Aarstadvald, f.
1 834 på Midtholmsvald, og som i 1 866
ble gift med Ole Andorsen Aarstadvald
(Heiden). Olina ble gift i 1875 med
Mortinus Johnsen Storhaug, og Storhaug
folket i Verdal nedstammer fra dem.
B 2°. Martin, f. 1864 på Årstadvald. Mora var
Ragnhild Jeremiasdatter Mønnes, som sei
nere ble kona til Ole (se nedenfor). Martin
ble gift i 1 890 med Maren Anna
Eilingsdatter Indal, f. 1 863 på Inndalsvald,
og ble bruker på Skavhaugg øvre fra
1904.
B 3°. Dødfødt barn, f. 1 866 på Arstad. Ole var
da i Midt-Grundan. Mora var Mali
Johnsdatter Arstad, f. 1 828 på
Holimlivald. Hun bodde hos Oles foreldre
ved folketellinga i 1865. I 1875 losjerte
hun i Lindset, og døde ugift på Arstad i
1878.
I 1867 ble Ole gift med før nevnte Ragnhild
Jeremiasdatter Mønnes, f. 1834 i Mønnes, datter
av Jeremias Ågesen Mønnes og kone Anne
Olsdatter Gjermstad (Breding). Ragnhild var
således søster av Åge Jeremiassen på Skavhaugg
nedre.
Som gifte fikk Ole og Ragnhild fire barn:
Kårmann Ole Kristiansen Skavhaug og dat
tersønn Ole Ragnvald Johansen Skavhaug
84. Anna, f. 1868 på Skavhaugg øvre. Hun bodde heime på gården i 1891, men
reiste seinere til Sverige og var visstnok bosatt i Ann. I kirkeboka (fødde) for 1 893
i Åre annex er innført: "Juli 25: Ett oakta gossebarn till Anna Olsd. Skavhaug från
Wucku i Norge, forqvavt strax efter fodselen. Attest til Wucku, Norge, 23 Aug
1893. "Anna kom seinere tilbake ti! Verdal, og døde i 1942.
86. Ole, f. 1 872 på Skavhaugg øvre. D. 1 886 av tuberkulose. "Været svag fra 2-3
aarsalderen", er anført i ministrialboka.
87. Hanna, f. 1 874 på Skavhaugg øvre, d. 1 955. Hanna var ugift, men fikk i 1 898
sønnen Ole Ragnvald med enkemann og gårdbruker Johan Olaus Sundby på
SKAVHAUGG

 

----
100 H&FIS-A
----
LL*i/
Sundby østre mens hun tjente hos
ham. Ole (Ola) Skavhaug ble gift
med Klara Juliusdatter Kålen, og de
bodde på Skogly under By søndre i
Vinne.
Ved folketellmga i 1875 hadde Ole 1 hest,
3 kyr, 3 kalver, 12 sauer, 9 geiter og 1 gris,
og utsæden var på 1 tønne bygg, 6 tønner
havre og 6 tønner potet. De hadde også ei
tjenestekvinne; Marta Johnsdatter
Sundbyenget, f. 1835. Hun var søster av
husmannen på Svartåsen, Ole Johnsen
Aarstadvold. Vi finner igjen Marta som tje
ner i prestegården i Vuku i 1891, videre
som losjerende hos broren Mortmus
Storhaug i 1900, og hun døde hos bror-
sønnen Ole O. Indal på Inndal mellem i
1908. Marta var ugift.
Etter at Ole Kristiansen var blitt enke
mann i 1898, overtok sønnen Jeremias
Olsen Skavhaug som bygselmann og fikk
kontrakt på livstid. Ole levde så som kår
mann fram til han døde i 1918.
Hanna Olsdatter Skavhaug.
Jeremias Olsen Skavhaug (1870-1942) og Marta Mikalsdatter (1868-1948)
Jeremias ble gift i 1899 med Marta Mikalsdatter Haga, f. 1868 på Haga nordre østre.
Hun var datter av gårdbruker Mikal Olsen Haga og kone Gurme Johnsdatter på Haga
nordre østre.
Jeremias Olsen ble ikke så lenge som bruker på Skavhaugg. Som ungkar hadde
han vært en snartur over "dammen" til Amerika i 1897 og hadde tydeligvis fått mer
smak på mulighetene der borte. 1 1903 dro han derfor med familien over til Amerika
på nytt, med Minnesota som reisemål. Dristig må en kanskje si at det var å legge i veg
på ei så strabasiøs reise med to barn på hhv halvannet år og fire måneder. De reiste
med skipet "Salmo" fra Trondheim til Hull den 15. april 1903, og fortsatte reisa
videre med S/S "Cymnc" fra Liverpool 24. april og ankom New York 4. mai.
Billettene ble betalt i Amerika av Martas bror Ole Marius Mikalsen Haga, som utvan
dret i 1888, og de reiste i første omgang til ham i Otter Taii. Marta hadde for øvng 8
søsken, og 6 av dem utvandret til Amerika.
Sammen med Jeremias og Marta reiste også Anneus Levring, sønn av Karen
Arntsdatter i Levrmgan. Han hadde fått billett av John Martin Stene i Ashby,
Minnesota, som utvandret i 1870, og reiste til ham.
Etter ei omflakkende tilværelse som jordbruksarbeider - familien bodde i
Sverdrup Township i Otter Tail County i 1910 - tok Jeremias "homestead" 2 i Dalton,

----
101 H&FIS-A
----
Familien Skavhaug i Amerika. Stående f. v.: Olaf, Ragna Gurine og Magna Jorgine. Foran: Jeremias, Oscar og
Marta. Fotoet synes å være tatt ca. 1915-16.
Minnesota i 1911 og opparbeidet seg etter hvert en farm på ca. 200 acres (ca. 800
dekar). 1 1930 bodde familien i Tumuli Township, Otter Tail. Han døde i Otter Tail i
1942, og Marta døde i 1948 på samme sted.
De hadde fire barn - to født i Norge og to født i USA:
81. Ragna Gurine, f. 1901 på Skavhaugg øvre. Gift i Amerika med Eddie A.
Vikesland, f. 1901 i Minnesota av norske foreldre. Hun døde i 1974 i Dalton.
Mannen ble gift på nytt i 1977 med jevngamle Alma H. Andersson. Hun døde i
1987 og mannen i 1992.
82. Olaf Matteus, f. 1902 på Skavhaugg øvre. Han overtok farmen i Dalton etter
faren. Olaf var ungkar, og i 1 950 stiftet han og ble president i den eksklusive ung
karsklubben "The Bachelors Club" som blant mange andre hadde president-
kandidaten Adlai Stevenson som medlem.
Olaf Skavhaug besøkte Verdal i april-oktober 1953, og i Innherreds Folkeblad er
gjengitt et brev som han har sendt til bladet i 1954:


----
102 H&FIS-A
----
"Fra vår venn Olaf Skavhaug, Dalton, Minnesota, sorn var på Verdalsbesøk i fjor
somrner, har vi mottatt følgende hyggelige brev med hilsen til bygd og folk:
-Jeg har så mange venner i Verdal at jeg ikke kan skrive til dem alle. Jeg ønsker
at jeg var i Norge igjen, da jeg likte meg så godt der.
jeg kom opp i en ulykke da jeg kom heim. Jeg brøt av benet og et ribben, og
ødela bilen min. Men jeg har en ny bil nå, og jeg f årer overalt og fortelter om den
vidunderlige reisen jeg hadde til Norge, den beste reisen jeg noen gang har hatt.
Vær så snill og hiis alte, hiis Jon Suul fra meg, og alle mine andre venner i Verdal.
Vi har hatt en storm her som blåste ned min store låve, men jeg har bygd den opp
igjen na.
Få svenskene til å holde seg på rett side av vegen når jeg kommer tilbake om to
år!
Med beste hilsen Olaf Skavhaug
Men det ble ingen flere turer tit gamlelandet for Olaf. Han døde i Otter Tali,
Minnesota, i januar 1955.
83. Magna Jorgine, f. 1906, d. 1951 i Dalton, Minnesota. Ugift
84. Oscar, f. 1912 i Dalton, d. 1983 i Grant County, Minnesota
Broren Martin Olsen overtok bygselen av gården etter at Jeremias hadde utvandret.
Martin Olsen Skavhaug (1864-) og Maren Anna Ellingsdatter (1863-1936)
Martin Olsen var som nevnt før, født i 1864, før foreldra ble gift. Han var fosterbarn
i Lindset i 1865, men ble med foreldra til Skavhaugg øvre i 1868. Han var tjeneste
dreng på Inndal østre da han i 1890 ble gift med Maren Anna Ellingsdatter Indal, f.
1863 i Inndalen. Hun var datter av ugifte foreldre Elling Ellevsen Indal østre og Anne
Mikkelsdatter Hellan.
Om foreldra til Maren kan nevnes at Elling Ellevsen Indal var født på Inndal østre
i 1841 og var sønn av gårdbruker/leilendmg Ellev Olsen Indal og kone Ingeborg
Pedersdatter. Elling ble gift i 1876 med Marine Dortea Mikalsdatter Leirfallaunet, f.
1834 i Trondheim, og var gårdbruker i Stamphusmyra fra 1877 og til han i 1884 ble
bruker på Inndal østre. I 1896 kjøpte han bruket Vestre under Kjæran, gnr. 283, bnr.
6, og flyttet dit. Om Marens mor, Anne Mikkelsdatter, veit vi ikke så mye, men vi
mener at hun var født i 1832 i Hellan og var datter av Mikkel Toresen og kone Inger
Larsdatter, som bl. a. var husmannsfolk under Vest-Grundan. Anne var hos Gerhard
Dahl på Aunet (Leirhaug) i 1865 og ugift kokkepike i Vest-Grundan i 1875. Videre
ukjent.
Maren vaks opp på husmannsplassen Knka (Krikja) under Inndal vestre som fos
terdatter hos Ole og Marta Kriken og ble konfirmert derfrå i 1878.
Det ser ut som Martin Skavhaug arbeidet som gårdskar på farsgården (eller kan
skje i Inndal østre) fram til 1898. Som eldste sønn hadde det vært naturlig at han
overtok som leilending på gården etter faren, men i stedet ble det altså den yngre bro
ren Jeremias som overtok i første omgang (se foran). Martin kjøpte plassen
Garnesmoen under Garnes av Nils Garnes og flyttet dit med familien i 1898. Men i
HEIMER OG FOrK - INNDALEN OG SUL 1 800-1940 - BIND A

----
103 H&FIS-A
----
1904, etter at broren Jeremias reiste til Amerika, solgte han Garnesmoen til Marta
Mikkelsdatter Aasan og overtok som leilending på Skavhaugg ovre.
Både Martin og Maren meldte seg ut av statskirka i 1898 og gikk inn i baptist
samfunnet.
Etter mobliseringa i forbindelse med unionsopplosninga i 1905 var det folksomt
på gården i noen septemberdager dette året. Skognske landstormeskadron bestående
av 124 mann under kommando av premierløytnant H. Baumann var forlagt som
grensevakt der i 14 dager. Som takk for oppholdet skreiv befal og mannskap under
på følgende takkesknv til vertskapet.
Til minde om opholdet paa gården øvre Skavhaug aar 1905, mellom den 17 og 30
september, nedtegner vi, bejal og mandskap ved Skognske eskadron aj Trondhjemske
kavalerilandstormkorps, vore navne, idet vi udtaler vor bedste tak for den opofrelse,
venlighed og uegennytte som af husets folk er os udvist under vort ophold her
Skavhaug i Vuku 30 september 1905
Hans Baumann, pr.løitnant, eskadronskommandør - Hans Schou, pr.løitnant, eska
dronskommandør - M. H. Benum, gaardbruger, for. pr.løitnant og eskadronskom
mandør -John Segtnan, gaardbruger, for. kom. sergeant - R Kvarving, gaardbruger,
for. sergeant -Johan Haugan, gaardbruger, for. sergeant - Peder Skjerve, gaardbru
ger, for. korporal - Paul Lynaas, sanitetskorporal - S. T. Berg, for furer - Nikolay
Johansen, skrædder, for. korporal.
Konrad Ystgaard - P M. Storborg, gaardbruger - John Westrum, gaardbruger -
Vilhelm Valnes - Peder Mære - Ludvig Valbækken - Jacob J. Baglo for. korporal -
Johs. Tynestangen - Olaf Øwre -J. M. Storborg - Sivert Lyngstad -Johannes Skaanes
- Johannes Kolberg - Oluf Lund - Ole Lætnes - Jon Vistven - Johs. Følstad - K M.
Karlsen - Christian Næss - Ole Fetaren - J. A. Hansen, trompeter - Gustav Volen - P
0. Vold - Karl Grønn - Peder A. Fleskhus - Ole Brækken - Mortinus Lyngstad - M.
Pettersen, gaardsbestyrer - Peter Johansen - Anton Grevskot - Gust Gundersen
Løkken -Johan B. Solberg - Ludvig Pulling - Paul Røiseng - Ole Berget, hovslager -
Edvard Bakenget, gaardbruger - Iver Snerting - Edvard Moaas, gaardbruger -
Anders 0. Vang - Joakim Gulstad, skrædder - J. M. Sagmo - Johan Koa - Johannes
Balgaard - Ole A. Bjørken - M. Hallan, meierist - Ole A. Follo - Alfred Lyng - 0. B.
Hoem - Hem: M. Ertzgaard - S. Høi - Johannes A. Kvam -Aneus 0. Stubskind - J.
Bjørge - R. Henning, gaardbruger - P Huseby - G. Flyum - 0. Øksnes - John M.
Brataas -J. Ramstad -Johs. Haga - Sefanias 0. Lillemarken
- Alfred Haugan - Ludvig Schei - Ole Bruaas, handelsbetjent Trondhjem - 0. H.
Sjaastad, gaardbruger Skogn - Sofian Rendum - Erik 0. Ree - Ragnvald Bjørgum,
lærer Trondhjem - Ole Eliassen - Andreas Viken - G. A. Olsen - S. Myraas - Anders
Rosvold - Anton Bye.
Når Martin Skavhaug døde er ikke kjent, men han var trolig død før sønnen Albert
overtok som bruker ca. 1917. Maren Anna døde i desember 1935 (gravlagt i Vinne
2.1.1936).
De hadde tre barn:
SKAVHAUGG

----
104 H&FIS-A
----
B 1 . Ragna Oline, f. 1 890 på Inndal, d. 1 977. I sin ungdom tjente hun hos Anna og
Jeremias Indahl på Inndal østre. Hun ble gift i 1928 med lensearbeider Paul
Olaussen Valberg, f. 1887 på Mikvollvald, d. 1975, sønn av husmann Olaus
p e t ersen Valberg og kone Hanna Hansdatter Overholmen. De bodde på småbru
ket Valberg på Ørmelen. Ragna hadde en sønn:
Cl. Agnar Skavhaug, f. 1919, d. 1973. Gift med Helga Johnsdatter Vang, f.
1921, d. 1996.
82. Albert, f. 1892 på Inndal, d. 1960. Gårdbruker på Skavhaugg øvre.
83. Einar, f. 1906 på Skavhaugg, d. 1986. Gift i 1935 med Anna Otelie Nordahl,
f. 1904, d. 1999, datter av Karl Edvard Eriksen Nordahl og kone Serine
Margrete Sivertsdatter på Nordgård i Vinne. Einar Skavhaug ble bureiser på
Spandet nordre i Raset i 1936. De hadde tre barn - Eva Sofie, f. 1937, Minda
Martine, f. 1942, og Elstein Aslak, f. 1947.
Martin Olsen Skavhaug og
Gustav Andorsen Storstad. Foto. Larsson
Maren Anna Skavhaug
med yngstebarnet Einar.

 

----
105 H&FIS-A
----
Albert Martinsen Skavhaug (1892-1960) og Inga Margrete Karlsdatter
(1896-1977)
Albert ble gift borgerlig i 1915 med Inga
Margrete Flyum. f. 1896 på Flyan i Helgådal.
Hun var datter av vegvokter Karl Iver Olsen
Flyum i Vaterholmen og kone Marta
Sivertsdatter i mannens forste ekteskap. Albert
var med på bygginga av festningsanlegga ved
Vaterholmen under forste verdenskrig, og det
var nok mens dette pågikk at han og Margrete
mottes og ble et par.
11918 kjopte Albert gården av Verdal kom-
mune for 2050 kroner. Skjotet er datert 13.
desember 1920. Folgende spesialklausuler er
nevnt i skjotet:
For Bergli gnr 221 bnr 6 adkomstvei til den
nes skog og havnegang over eiendommen.
Paa eiendommen hviler jølgende kår til Maren
Skavhaug for livstid med prioritet efter kr.
2050: Frit passende husværelse som vedlige-
holdes av opSldderen. Adgang til kjøkken, kjel- Margrete og Albert Skavhaug i Vaterholm
der og bur Ved smaakløvet til tilstrækkelig (i forlovelsestida?).
mengde og denne om fornødes indbaaret.
Ligesaa godt vand og 1 liter nysilt melk og 1
liter separert melk daglig. 6 kgjlæsk aarlig. Fødsel og pas vinter og sommer for 1 sau
med lam, det sidste til indsætningen om hosten. Aarlig leveres av opsidderen 100 kg
byg og 80 kg havre av det bedste og skikket til menneskeføde. Opsidderen besørger og
bekoster jormaling etter kaartagerens ønske. Opsidderer skajjer og sætter (forsvarlig
gjødslet) Vi td. (70 lit.) poteter og om fornødiges besørger optagningen. Fornøden
hjelp og pasning i sygdom og alderdom. Fornøden hestskyds. Kaarets aarlige værdi
kr. 300.
Albert såtte opp nytt uthus (fjøs, stall og låve) i 1926 og ny stuelån i 1946. Ved siden
av gardsbruket dreiv han i skogen vinters tid som tømmerkjører og brosler.
Albert Skavhaug og familien tilhørte baptistsamfunnet, og han var aktiv i baptist
foreningen i Inndalen. Han var glad i sang og hadde en god sangstemme.
I 1952 overlot Albert gården til sønnen Kolbjørn Skavhaug.
Albert døde i 1960 og Margrete i 1977.
Barn:
81. Morten Arnold, f. 1916 på Skavhaugg øvre, d. 1987. Gift i 1941 med Dagrun
Andersdatter Lundgren, f. 1 920 på Dillmoen, d. 1991, datter av Anders Lundgren
og kone Mette Lassesdatter, f. Sagen. Arnold var såkalt "fastkar" på Værdalsbruket
SKAVHAUGG

----
106 H&FIS-A
----
så lenge han var yrkesaktiv. Han kjøpte Sandvoll, gnr. 240, bnr. 6, i 1948, men
bygde seinere egen villa på Inndalsåkeren. Fem barn (fire døtre og en sønn), men
to døtre døde som spedbarn.
82. Kolbjørn, f. 1918 på Skavhaugg øvre, d. 1998. Gift i 1939 med Olaug
Konstanse Johansdatter Høgli, f. 1915, d. 1997, datter av Eleonora Olsdatter
Høgli og Johan Edvardsen Aasan. Kolbjørn arbeidet som måler før han ble gard-
bruken Tre døtre og to sønner.
83. Matteus, f. 1920 på Skavhaugg øvre. Gift i 1947 med Astrid Berget fra Verran.
Sjåfør ved Fylkesbilene i Nord-Trøndelag. Bosatt i Steinkjer. Matteus døde i 2006.
De hadde fire barn, og Matteus var far til ei datter fra før.
84. Marta, f. 1922 på Skavhaugg øvre, d. 2003. Gift i 1946 med Leif Thormod
Andersen Lundgren, f. 1914, d. 2000, sønn av Anders Lundgren og kone Mette
Lassesdatter, f. Sagen. Småbrukere på Dillmoen i Vuku fra 1949. De fikk ei datter
og to sønner. Marta hadde også ei datter, Audhild Margrete Nordheim, f. 1942,
d. 2008.
85. Svein, f. 1926 på Skavhaugg øvre. Gift med Sissel Wicklund fra Kabelvåg, f.
1929, d. 2007. Underdirektør ved Direktoratet for Naturforvaltning og bosatt i
Trondheim. To sønner og to døtre.
86. Aslaug, f. 1928 på Skavhaugg øvre. Gift i 1955 med Johan Agnor Johansson, f.
1927. Bosatt på Verdalsøra. En sønn og ei datter.
Nåværende eier av gården er Atle Skavhaug, f. 1945, sønn av Kolbjørn og Olaug
Skavhaug. Gift med Erna Ydse, f. 1947.
Husmannsplass:
SVARTÅSEN
GNR. 221, BNR. 5
Svartåsen var husmannsplass under Skavhaugg allerede på 1700-tallet. Kanskje
eksisterte den også på 1600-tallet, mulig som plass for dragonen fram til Skavhaugg
ble slettet som dragonkvarter i 1688.
Den var husmannsplass fram til Ole Olsen Svartaas kjøpte den av Verdal kom
mune for 1800 kr i 1920. Heimen er i dag på ca 20 mål dyrkbar jord samt en skog
teig på ca 60 mål. Som på de øvnge heimene oppe i Skavhaugbakkan er jorda bratt
lendt og tungdrevet.
De gamle husa på Svartåsen stod helt fram til etter 2. verdenskrig.
Fra 1800 kjenner vi til at følgende husmenn har bodd på Svartåsen:
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
107 H&FIS-A
----
På Svartåsen i 1932. Stående bak: Leif, Sverre og Oddny Svartaas, g. Bye. Sittende foran: Ole og Laura
Svartaas med dattera Hjørdis, g. Sellæg.
Svend Larsen (1767-1815) og Kari Bårdsdatter (1760-1826)
Svend Larsen var født i 1767 på Lille-Langdal av foreldre Lars Torkildsen Lille-
Langdal (1714-1779) og kone Johanna Svendsdatter (1733-1797). Han kalte seg ski
løper Svend Larsen Nederholmen da han i 1793 ble gift med Kari Bårdsdatter
Nederholmen, f. 1760. Hun var datter av Bård Olsen Nerholmsvald (1734-1804) og
kone Sara Mogensdatter (1731-1802).
Svend og Kari kom trolig til Svartåsen rundt århundeskiftet 1799/1800, for deres
eneste barn, sønnen Lars var født i Gaulstad i Ogndal i 1799, mens de altså er hus
mannsfolk på Skavhaugg øvre i 1801. Svend døde på Årstadvald i 1815, der han var
husmann da, mens Kari døde som inderst på Mønnesvald i 1826, sannsynligvis hos
sønnen Lars Svendsen.
Om sønnen Lars veit vi at han arbeidet som skredder da han ble gift fra Arstad i
1822 med Randi Nilsdatter, f. 1801 på Auskmvald. Etter at de hadde losjert i Lmdset
var de husmannsfolk under Mønnes (på Hyppen eller Korsveggjerdet?) i hvert fall
fram til 1837. Rundt 1840 flyttet familien til Nærøy, og Lars ble gårdbruker på Fornes
på Vikna. Han døde i 1854. I 1865 er Randi føderådsenke på gården, som sønnen
Nils har overtatt. Seks av barna deres var født i Verdal, samt Lorents, f. 1840 på
Vikna. De ble gift og bosatt på Vikna og fikk mange etterkommere der. (Se Vikna 11,
s. 31).
Omkring 1820 var Ellev Olsen husmann eller inderst på Svartåsen.


----
108 H&FIS-A
----
Ellev Olsen (1782-1863) og Grete (Margrete) Mikkelsdatter (1779-1868)
Ellev Olsen var født ca. 1782, hans opphav er ukjent. I 1801 var han dreng i Øver-
Fåra, og han bodde på Storstad da han i 1817 ble gift med enka Grete Mikkelsdatter
Leirhaug, f. 1779. Hennes avstamnmg er også ukjent, men hun var fosterdatter i
Kjesbua i 1801. Med Margrete som fornavn ble hun i 1810 gift med enkemann Ole
Larsen Lmdset, som døde i 1814.
Ellev og Grete var inderster på Leirhaug (Aunet) i Ulvilla før de kom til Svartåsen
rundt 1820. I 1822 har Ellev betalt 2 ort i skatt. De bodde på Svartåsen også i 1824,
men har flyttet til Storstad før 1826, og begge døde som fattiglemmer på Åsenvald i
Ulvilla.
Barn:
Bl "'.Marta Olsdatter, f. 1811 i Lindset. Gretes datter i første ekteskap. Marta var ugift,
men hadde tre barn utenfor ekteskap. Hun er registrert flyttet til Overhalla i 1 880,
men har nok flyttet dit lenge før, for i 1 865 losjerte hun på Moen på Skage i
Overhalla sammen med sin ugifte sønn, baker Olaus Johnsen, f. 1844 på
Fleskhusvald i Verdal. I 1 875 var hun budeie på Homstad.
82. Ole, f. 1818 på Leirhaugen. Han ble gift i 1846 med Anne Larsdatter
Nordbergsvald, f. 1 826. I 1 865 bodde de i Øvre Grønnevoldgate i Hammerfest,
og Ole Ellevsen arbeidet som skipstømmermann. De hadde en fostersønn, Konrad
Ove Hansen, f. 1 859 i Brønnøy. De bodde på samme sted i 1 875, Ole var da
brannkonstabe! og kalte seg Ole Eiiefsen Værdahl.
83. Marta, f. 1 820 på Skavhaugg. I 1 852 flyttet hun til Overhalla.
84. Mikkel, f. 1 826 på Storstad. I 1 865 losjerende på Munkrøstad i Levanger lands
ogn sammen med kona Pauline Pedersdatter, f. 1 842 i Levanger. Mikkel var gru-
vearbeider. Siden finnes de ikke registrert.
Ole Hansen (1775-1832) og Marit Jensdatter (1774-1871)
Ole Hansen og familien kom trolig til Svartåsen først på 1820-tallet, og Ole døde som
inderst der i 1832. Før det hadde familien bodd på plasser under Nord- og Sør-Steine
og i Kvelloa. Mant kom på sine gamle dager til Aust-Grundan som legdslem og døde
den 1871.
Mer om familien finnes under husmannsplassen Bruvollen under Sør-Steine.
Ole Mikkelsen (1815-1858) og Anne Olsdatter (1815-1874)
Ole var født i 1815 på Skavhaugg øvre og var sønn av Mikkel Andorsen. Han ble gift
i 1843 med Anne Olsdatter, f. 1815 i Sparbu, og som i 1842 var tjener på Skavhaugg
øvre. De ble trolig husmannsfolk på Svartåsen noenlunde på samme tid, seiv om Ole
benevnes som inderst i dokumenter fra 1840-åra.
I 1858 fikk Ole fikk arbeid på veganlegg i Gevmgåsen, men dette skulle bli hans
bane. Dagen etter at han begynte på anlegget, den 15. april, forulykket han da han
ble rammet av en steinblokk. I Nordre Trondhjems Amtstidende for 8. juni s. å. skri
ver res. kap. A. Steen følgende:
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
109 H&FIS-A
----
"Blant de mange Ulykkestilfælde, som Aviserne i den sanere Tid har bragt
Efterretninger om fra vort Lands forskjellige Egne, vil det erindres, at der i
Amtstidenden for en Tid tilbage ogsaafandtes indrykket en Anmeldelse om en Mand,
som død 15de April sidstleden blev ihjelslaaet of et nedfaldende Klippestykke under
Arbeidet ved Veiomlægningen over Gevingaasen. Denne Mand er Ole Mikkelsen
Skavhoug af Værdalen. Skjønt Ulykken skeede Dagen efter at han var antaget som
Arbeider sammesteds og hans Arbeidskammerater selvfølgelig ikke kunde have syn
derlig Bekjendskab til ham, ønskede de dog, saasnart de kom til Kundskab om, at den
Afdøde efterlod sig Enke og flere smaa Børn i trængende Kaar, at vise disse sin
Deeltagelse, i Hensig de og seinere have sammenskudt et Beløb af 29 Spd, som ved
Hr Kapitain Lossius ere Enken tilstillede. Disse vakre Træk af kjærlig og virksom
Deeltagelse i Enkens og de Faderløses Sorg og store Tak har jeg trota at burde bring
es til Almenhedens Kundskab, idet jeg derhos, efter Enkens Eoiiangende, skulde
bevidne Giverne hendes hjertelig Tak for den ligesaa uventede som for hende betyde
lige Hjelp i hendes forladte Stilling.
Værdalen den 3diejuni 1858. A. Steen, Resid. Capellan."
Ole og Anne hadde fire barn:
81. Guruanna, f. 1842 på Skavhaugg. I 1865 flyttet hun til Jamtland sammen med
søstra Inger Anna. Det er trolig Guruanna som i 1 890 og 1900 bor på Finnsved
i Gillhof kapells forsamling i Østre Jamtland under navnet Gurianna Olofsdotter.
Hun er gift med arrendator (forpakter) Olof Petter Karlsson, f. 1 838, og de har fem
barn. De ble gift i Bodsjø i 1 867.
82. Inger Anna, f. 1 845 på Svartåsen. Flyttet som før nevnt til Jamtland sammen med
søstra Guruanna i 1865. Men hun kom tilbake og fikk to barn før hun flyttet til
Kvæfjord i Troms. Flyttinga dit er registrert i 1 877, men hun må ha reist allerede i
1 875, for da finner vi henne og dattera Olianna som losjerende hos broren Mikal
på Refsnes i Kvæfjord (se nedenfor). Hun ble gift i Kvæfjord i 1 877 med Matias
Kristensen Refsnes, f. 1 853, og de fikk tre barn. Inger Annas to barn utenfor ekte
skap var disse:
Cl . Olianna Johannesdatter, f. 1 872 på Skavhaugg. Faren var ungkar Johannes
Wisconsin, USA, seks uker før Olianna ble født. Olianna flyttet sammen med
mora til Kvæfjord i 1 875, og det er også trolig Olianna vi finner igjen på
Olderskog i Sortland kommune i Vesterålen i 1900. Hun er da gift med not-
mann og gårdeier Alfred Hartvik Eilertsøn, f. 1 874 i Sortland. De har to barn
født hhv i 1898 og 1900. Som tjenestepike hos dem finner vi Magda
1932 og Olianna i 1951. Begge er gravlagt på gravstedet Dalsand 1
Sortland kommune. De brukte Ridderseth som etternavn.
C 2. Inga Andersdatter, f. 1 875 på Skavhauggvald, død på amtssykehuset bare
en måned gammel. Faren var ungkar Anders Olsen Forberg fra Melhus.

 

----
110 H&FIS-A
----
83. Mikal, f. 1 848 på Svartåsen. I 1 865 var han fjenestekar på Arstad, men flyttet til
Kvæfjord i Troms i 1871. I 1872 ble han gift med Jakobine Bernhardine
Esausdatter, f. 1843, datter av leilending Esau Martinus Jakobsen og hustru
Elisabet Birgitta Martinusdatter på gården Holand i Kvæfjord. I 1 875 dreiv Mikal
som snekker ved siden av at han var husmann på Refsnes i Kvæfjord. I 1 900 kolte
han seg Mikal Olsen Skavhaug og var blitt eier av Refsnes, gnr. 30, bnr. 3. Han
dreiv fortsott som snekker, og sammen med broren Ole (se nedenfor) produserte
han bl. a. en stoltype som ble kjent som "Skavhaugstolene", og som det fortsott
skal finnes eksemplarer av i Kvæfjorddistriktet. Ekteparet hadde åtte barn. 3
84. Ole, f. 1 853 på Svartåsen. Registrert flyttet til Kvæfjord i 1 874. I 1 875 var han
fisker og hustømmermann på Nedre Hemmestad i Kvæfjord, og ble gift samme år
med Jensine Hertvigejensdatter Hemmestad, f. 1 852 i Kvæfjord. I 1 900 kalte han
seg for Ole Olsen Skavhaug. Kona Jensine døde i 1 902, og Ole ble gift for andre
gang i 1909, med Theodore Amalia Thomasdatter Djupvik, f. 1874, d. 1933.
Ole døde i 1937. Ole hadde åtte barn i første ekteskap og tre i sitt andre. Alle
barna brukte Skavhaug som etternavn.
Enka Anne Olsdatter ble gift på nytt i 1863 med enkemann Ole Jakobsen Skurseth,
f. 1795 i Sparbu, se nedenfor:
Ole Jakobsen Skurseth (1795-1887) og » Beret Johnsdatter (1780-1851),
2) Anne Olsdatter (1815-1874)
Ole Jakobsen Skurseth var født på Skorset i Sparbu i 1795 og var sønn av gårdbru
ker Jakob Olsen Skurseth og kone Gumlla Ågesdatter. Gården Skorset ligger på nord
vestsida av Leksdalsvatnet.
1 Sparbu og Verdal gikk Ole under navnet «Skorseten», og han var en mangfoldig
kar som til sine tider førte et nokså uryddig liv. Som ung arbeidet han i sorenskn
vergården Viken på Inderøy. Ei tid var han også på Valstad i Sparbu, og her ble han
far til et barn født av pike Rachel Iversdatter Valstad i april 1826. (barnet het
Christianna).
Han var fortsatt ungkar da han i 1832 kjøpte gården Dalemark ved
Leksdalsvatnet, men allerede i 1833 ble gården solgt på auksjon etter rekvisisjon av
proprietær Jelstrup, Levanger.
I 1835 er Ole igjen oppført som barnefar, denne gang i Stiklestad sogn til et gut
tebarn, Jacob, født av Ingeborg Arntsdatter Logtun fra Frosta, som var tjenestepike
på Mantvoll.
I desember 1837 er Ole meldt mnflyttet til Sparbu igjen, 43 år og fortsatt ugift.
Men året etter, i 1838, giftet han seg i Verdal med Beret Johnsdatter Tiller, f. 1780,
som var enke etter Bård Andersen Tiller på Ner-Tjellran i Leksdalen. I bygdeboka for
Sparbu samt i boka om Hodalsætta er anført at de ble husmannsfolk under
Skavhaugg, og at begge døde der, men dette er ikke rett. Derimot var de husmanns
folk på en plass under Leirfall som i ettertid er kalt Skorsetstuggu. Plassen det er tale
om, hørte under Leirfall vestre og lå høgt oppe i marka sør for skytebanen i Leirfallia.
I kirkeregnskapet for Vinne har Ole betalt kirkeskatt fra 1845 til 1860, først som hus
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
111 H&FIS-A
----
mann og de tre siste åra som inderst. Kona Beret dode på Leirfallvald i 1851. Ole har
så flyttet til Svartåsen en gang mellom 1860 og 1863, da han ble gift med enka Anne
Olsdatter, som for nevnt også var fodt i Sparbu, så de var kanskje gamle kjente. 1
1865 er han oppfort som husmann på Svartåsen og bor sammen med Anne og hen
nes sønn Ole fra forste ekteskap. De hadde hest, men ellers bare 3 sauer som beset
ning. Seinere (kanskje ca. 1870) har de nok mattet flytte fra plassen og kom under
offentlig forsorg. Anne dode som legdslem på Kvelstad i januar 1874. Ole Skurset
finner vi som enkemann og tyende, "litt fattigunderstottet". på Tronesvollen i 1875,
og han dode i januar 1887 som fattiglem i Oster-Åsan.
Ole Jakobsen hadde ingen barn i de to ekteskapene. Om de to han hadde "på si"'
har vi opplysnmger om, at dattera Christianna ble gift med Peter Eliassen, f. 1823 i
Inderøy I 1865 bodde de på husmannsplassen Rønningen på Mære, mannen var sjø
mann og de hadde 4 barn. Om sonnen Jacob føreligger ingen opplysninger. 1
Ole Johnsen Aarstadvald var så husmann på Svartåsen i noen år - fra først på
1870-tallet til ca. 1876.
Ole Johnsen Aarstadvald (1841-1917) og Ingeborg Anna Pedersdatter
(1840-1927)
Han var fodt i 1841 i Sundbyenget av foreldre John Olsen, f. 1810 pa Helmoen, og
Malene Olsdatter, f. 1808 på Skrovemelen (gift 1834). Malene var datter av Ole Olsen
Ner-Skrove og Stina Håkansdatter, som var fodt i Nåsskott i Jåmtland i 1782.0 m
Stinas opphav og livsløp står folgende å lese i utdrag fra en artikkel i Helgådalsnytt
1989 av Reidar Prestmo:
"Ingen av mine forjedre har gitt meg så mye hodebry som ei av mine tipptippolde
mødre, Stina Håkansdatter, eller på norsk, Håkonsdatter. Første gang hun var nevnt
i kirkebøkene her i Verdal er i år 1800. I de åra var det mye innflytting til bygda,
m.a. fra Sverige, Ogndal, Trysil og flere steder. 1 ca. 50 år har jeg nu og da prøvd å
løyse problemet, men uten hell. 1 1987 sendte jeg mitt "hodebry" til Jens Brønstad i
Østersund. Han tok noen omgonger på Landsarkivet der, og ikke lenge etter kom det
svar. Mitt mangeårige problem hadde han løyst på kort tid. Stoffet Jens fann fram og
det kirkebøkene har å fortelte, viser oss slektsledda i hard kamp for tilværelsen. Stina
vart Jødd i Nåsskott i 1782 som eldste barn av Håkan Håkanson og kona Kerstin
Hindriksdotter. Håkan hadde 12 barn i sitt første ekteskap og 1 barn i sitt andre. 8
av barna døde i ung alder. Han vart fødd i Aspås, der ætta er ifrå. (Aspås litt nord
for Østersund). Håkan var torpare og skomaker. Familien flyttet mye, en gang er de
nevnt som "utfattige". Kanskje var det en av årsakene til at Stina vart sendt til far
bror Peder i Skavdalen ved Kjesbuvatnet? Peder og kona Magnhild hadde seiv 9
barn, så hvor velkommen Stina var der er nok et spørsmål.
Stina må ha vært ca. 16 år da hun kom til Verdal og måtte sikkert straks ut som tje
nestepike, muligens på en av Skrovesgårdene. 18 år gammel kommer ho i "uløkka"
ogfår sitt første barn, Karen. Far til barnet er Ole Olsen Ner-Skrove, som ho sanere
vart gift med.
SKAVHAUGG

----
112 H&FIS-A
----
Stinas farbror, Peder Håkanson Skavdal, var jødd i Aspas år 1748. Han vart gift i
Vuku Urke i 1775 med Magnhild Johannesdatter De har stor etterslekt. En annen
farbror av Stina var Mathias Håkanson, født i 1750 i Aspås. Når han kom til Verdal
er ukjent, men han må ha bodd på Mattiastangen ved Kjesbuvatnet. 1 folketellingen
i 1801 er opplyst at brødrene er dreiere og at i hvertfall Peder er rokkmaker. Mathias
er da inderst i Kjesbua. Han døde på Skavdalen i 1813.
Stinas liv var nok ingen dans på roser. Mannen Ole må ha dødd i 1813/14. Årene
mellom 1801 og 1813 var barkebrødsår med krig, sykdom og mange døde. Stina og
Ole har flyttet mye. De har mellom annet bodd på Ner-Fåra, Skrovemælen, Ysse,
Sem. 11815 er Stina på Solberg østre og Øra. På grunn av flyttinga har nok ingen
av fattigkretsene vedkjent seg henne. Så nok har fattigstyrelsen i Verdal sendt Stina
med sine 2 yngste barn tilbake til Nåsskott (ca. 2,5 mil hitenfor Østersund), der hen
nes far da hodde, en strekning på ca. 20 mil. Malena 8-9 år, Ole 1-2 år
Brønstad har funnet dette i Socknens Fattighjon's protokoller. "Hitkommen från
Norrige, utsagd of Socknen, tvistas om henne." Seinere er det skrevet: "Enligt
Kommers Collegies Utslag på Socknemannens Besvår, blev Enkan Stina med sina
Barn afsanda till Wærdalen uti Norrige i Septr Månad 1820." Protokollerfra denne
tiden finnes ikke her i Verdal. Hva tanker Stina hadde der hun gikk den lange vegen
over skog og fjell tilbake til Verdal, kan vi bare tenke oss. Lange strekninger bar hun
nok minstebarnet på "påsaryggen." Utvist fra sine barndomsbygder i Jåmtland og
uønsket i Verdal. Seinere har vi ikke noen opplysmnger om henne før hun døde i 1835
på Indalsvald, kanskje hos dattera Kjersti i Asan"
I tilknytning til det som Reidar Prestmo skriver om Stina, kan det også nevnes at hun
kom i dårlig selskap og havnet i et personlig uføre etter at hun kom tilbake fra Sverige
i 1820. I Trondhjems Tugthusprotokoll kan vi lese følgende:
Stina Haagensdatter indkom den 26. Januar 1832 ifølge Høiesterettsdom af 1. Juli
1831 på 6 Maanederfor Iste gangs Heleri. Født i Jåmtland sogn. 51 aar 58" høi,
mørkt Håar og Øienbryn, blåa Øinejyldigt Ansigt og fin af Vekst og Legemsbygning.
Ved Domsagtene for no. 11,12,13,14 og 15, oppererede under no. 10.
Den 16. Februar: 1 stoff es Skjørt. 26. Juli: Helsaalet, flikket og overtraaklet 1 p. sko.
Løsladt den 26. Juli. (noe av det oppførte er uleselig).
Årsaken til at Stina kom i fengsel var at hun hadde gått rundt i bygda og solgt tyve
gods for en rømt straffange - Ole Ottersen - som holdt hus i Inndalen/Sul- området
i 1820-åra. Hun delte for øvng skjebne med flere inndalinger i samme sak, Peder
Pedersen Indal den eldre, og Peder Pedersen Indal den yngre blant andre.
Vi må også ta med at far til Ole Johnsen døde på Storstadvald i 1852 av nerve
feber (tyfoidfeber). Nervefeberen var på den tiden en ikke uvanlig sykdom hos små
kårsfolk her som ellers i landet, og skyldtes som oftest dårlige hygieniske forhold, og
dødeligheten var høy.
Mora ble gift på nytt i 1854 med Christian Pedersen Storstadvald, f. 1824. De var
husmannsfolk på Storbakken under Storstad vestre i 1865. I 1868 utvandret
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
113 H&FIS-A
----
Christian til Kingston, Michigan,
mens Malene ble igjen. Da hun døde
i 1875, bodde hun trolig hos slekts
folket på Storhaugen.
I 1863 ble Ole Johnsen gift med
Ingeborganna Pedersdatter Stor
haugen, f. 1840 på Prestegårdsvald,
datter av husmann Peder Pedersen
Storhaugen og kone Sigrid Ellevs
datter (som begge utvandret til
Amerika i 1891, 84 og 75 år gamle!).
Av søskena til Ingeborganna kan nev
nes Peter Pedersen Lindset, far til Iver
PLindseth på Grindgjalet, og Marit
Pedersdatter som ble gift med
Gunnerius Bårdsen. De sistnevnte var
foreldre til bl.a. vegvokter Paul
Stiklestad på Tømtåsen i Sul.
Før de kom til Svartåsen, bodde
Ole og Ingeborganna som inderster
på Storhaugen. På plassen fødde de 1
ku og 6 sauer, og utsæden var l A
tønne bygg, % tønne havre og 2 V 2
tønne potet. Ole var dagarbeider i til
legg til plassmannsjobben.
Ole Johnsen og Ingeborg Anna Pedersdatter Aarstadvold.
De flyttet fra Svartåsen til Efastplassen under Arstad og ble husmannsfolk der 1
1876 etter husmannenka Gjertrud Johnsdatter, enke etter husmann Andreas Eriksen,
som døde 1 1866. Bygselkontrakten forpliktet Ole Johnsen til å avstå 3 dekar av
jorda på plassen til Gjertrud. Hun bodde sammen med Ole og Ingeborg Anna i
"Plassa" i mange år, men døde på Sagmoen hos sønnen Gustav i 1920.
I åra 1886 - 88 var Ole med på bygginga av Kråksjøvegen fra gamle
Jamtlandsvegen (Karl Johans veg) til Kråksjøen. Dette går fram av at navnet hans (O.
J. Plassen) sammen med navn på flere andre kjente personer fra Vuku er hogd inn 1
fast fjell et stykke oppe i vegen. Kråksjøvegen ble anlagt i forbindelse med at
Værdalsbruket bygde hytte ved Kråksjøen og leide den ut til engelske sportsfiskere
ogjegere.
Det er også fortalt at Ole også skal ha vært på Lofotfiske en eller flere vintre.
"Ola Plassa" som han ble kalt, fikk kreft og døde på Efastplassen 1 1917, og
Ingeborg Anna døde der 1 1927.
Barn:
81. Serianna, f. 1863 på Storhaugen. Hun ble gift i 1888 med Ole Martin
Johannessen Skavdal, f. 1866 på Lundskinvald, d. 1956. De var brukere i
Skavdalen.
SKAVHAUGG


----
114 H&FIS-A
----
Johanna Maria, f. 1865 på Storhaugen. Hun ble gift i 1897 med Carl Odin
Olufsen, f. 1 878 på Bredingsvollan. Foreldra hans var Oluf og Karen Anna Veie
(se mer omtale av dem under Reiren under Inndal vestre). Odin var ikke gamle
karen da han kom til Anneus Inda! på Inndal øvre (Opstu), og fulgte med da
Anneus flyttet til Inndal østre ca. 1 896. Som 1 8-åring begynte han å arbeide for
Værdalsbruket som tømmerfløter, og arbeidet for "Bruket" i alle år. I 6 år arbeidet
han på sagbruket på Øra og 7 år på sagbruket på Levanger. Da det på den tida
fantes verken sykler eller rutebiler, måtte arbeidskarene gå til fots når de skulle heim
lørdag kveld og tilbake på søndag. I 1912 var Odin med på bygging av
Innsdammen, og som et tegn på at han var ekspert på dambygging, kan nevnes
at han var med på å bygge 4 dammer i Kvam, i tillegg til 6-7 dammer i Verdal.
I 1921 ble han ansatt som "fastkar" på Værdalsbruket.
I 1900 kom Odin og Johanna til Lilleaunet, også kalt Mikkelaunet, i Ulvilla og var
husmannsfolk der til de kjøpte heimen ca. 1920. De tok Leirhaug som slektsnavn.
Odin og Johanna bodde på Mikkelaunet så lenge de levde. Johanna døde i
1954 og Odin i 1956. De hadde seks barn, alle jenter. Fire av dem ble gift i
Sverige. Før de ble gift, hadde Johanna også sønnen Olaf Sakariassen Arstad
vold, f. 1 893 (se Garberg under Garnes).
Paulina, f. 1870 på Storhaugen, d. 1944. Hun ble gift i 1893 med Hans Peter
Ellefsen, f. 1 872 i Ulvilla, d. 1930. Brukere i Garlia under Garnes, se der.
82.
B 3
Mette, f. 1873 på Svartåsen, d. 1878.
Ole, f. 1875 på Svartåsen, d. 1952. Han ble gift i 1903 med Ingeborg
Mortensdatter Lillemo, f. 1878 på Lillemoen, d. 1959. Ole ble gårdbruker på
Inndal øvre (se under denne gården) og kjent som Ole O. Indal.
Martin, f. 1878 på Efastplassen, d. 1959. Han ble gift i 1905 med Olga Oline
Olsdatter Sneppen, f. 1886 på Maritvoilvald. Martin ble småbruker på
Garnesmoen og tok Garnesmo som slektsnavn. Se mer der.
John, f. 1880 på Efastplassen, d. 1965 på Saxvallen.
Som ugift var John Arstad innsatt som far til to jentebarn i Verdal. Det ene var Marie
Johanne, f. 1900 i Sulstua, d. 1977. Mora hennes var Oline Vilhelmsdatter, f.
1 875 på Skjærset. Hun var sønnedatter av Karl Johan Andersen ("Kørg-Kal"). I for
bindelse med denne fødselen kan nevnes at Martin Nilsen Suul sendte ei regning
på 53 kroner til kommunen som "godtgjørelse for røgt og pleie af Oline
Wilhelmsdtr. under hendes nedkomst". I herredsstyremøte 17. 12.1900 ble det
med 1 8 mot 14 stemmer besluttet: "Regningen bliver ikke at betale". 5
Oline Vilhelmsdatter utvandret ugift til USA i 1 908 og giftet seg der samme året
med enkemann, lærer Anton Nicolai Jensen, f. 1 850 på Skånesvald. De fikk tre
døtre i Amerika. Hun døde i 1957. Marie Johanne ble gift i 1917 med John
B 4
B 5
B 6
B 7
Ellingsen Lindseth, som var bureiser på Krågsvoll i Raset.
Det andre barnet til John Arstad var Ella Ingeborg, f. 1902 i Dillan, d. 1989.
Mora hennes var Cecilie Bergitte Martinsdatter Dillan, f. 1 882 på Reppevald, og
som ble gift med Johan Petter Iversen Sakshaug. Ingeborg vokste opp hos dem og
tok Sakshaug som slektsnavn. Hun var ugift, men hadde en sønn, Aksel Waade,
f. 1926, d. 1983.
HEIMER OG rOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
115 H&FIS-A
----
John Arstad flyttet til Medstugan i Jamtland og ble gift der i 1910 med Gunborg
Persson, f. 1 874. Gunborg var datter av gårdbruker Per Person og kone Anna
Lena Andersdotter i Medstugan. De hadde to sønner: Olle, f. 1908, og Axel, f.
1914.
88. Mette, f. 1884 på Efastplassen, d. 1970. Gift i 1905 med John Odin Olsen
Vikvang, f. 1883 på Sneppen, d. 1968. Småbrukere på Krika (Krikja) under
Inndal vestre, se mer der.
89. Iver, f. 1 886 på Efastplassen, d. 1956. Ugift. Han tok over Efastplassen etter for
eldra og kjøpte plassen av Verdal kommune for 1700 kr i 1922. I 1946 solgte
han heimen til Magnus Bjørsmo og flyttet til Olaug og Asmund Kvernmo på Granli
i Tromsdalsåsan, og døde der i 1 956. Olaug Kvernmo var søsterdattera hans (dat
ter av Mette og Odin Vikvang). Hun ble født og vaks opp i "Plassa" og stelte for
Iver fram til hun flyttet ti! Tromsdalsåsan i 1939.
Ole Olsen (1835-1913) og Marta Olsdatter (1828-1915)
Ole Olsen var født i 1835 på Hjeldevald (Svedjan), en plass under Midt-Hellan, og
var sonn av Ole Svendsen og Mant Simonsdatter Hjeldevald. Han ble gift i 1862 med
Marta Olsdatter Røesvald, f. 1828 på Roesvald (Eggja), datter av Ole Pedersen og
Anne Olsdatter Roesvald. I 1865 bodde de på husmannsplassen Bredingsvollan, også
kalt Skotrøvollan. Ole arbeidet også som tømmermann (hustomrer). I 1875 var han
inderst i Hellan østre, men overtok trolig som husmann på Svartåsen etter Ole
Johnsen. Familien bodde i hvert fall der i 1883 og 1891, men seinest i 1895 flyttet
de til Stemsmoen, der Ole døde i 1913 og Marta i 1915. Mer om etterkommerne
deres finnes under Stemsmoen.
Neste husmann på Svartåsen ble Andreas Edvard Olsen, seinere mer kjent bare
som Edvard Aasan:
Andreas Edvard Olsen (1860-1959) og Mette Olsdatter (1859-1941)
Andreas Edvard Olsen var født i 1860 på Heirsaunet i Frol og var sønn av Ole Hansen
og kone Olianna Einarsdatter, f. Heirsvald. Foreldra bodde på Heglesmoen i Frol,
men faren var født i 1825 på Fangdal Hile i Helgådalen og var sønn av Hans Svendsen
Fangdal lille og kone Marta Olsdatter Kleppen.
Edvard, som var navnet han brukte til daglig, var i 1875 gjetergutt hos morfaren
på Nordenget i Frol. På 1880-tallet kom han til Skjækermoen i Helgådalen, der han
arbeidet som snekker og hjulmaker. I 1887 ble han gift med Mette Olsdatter
Ottermo, f. 1859 på Ottermovald, datter av Ole Olsen Ottermovald. De bodde på
Ottermoen før de på vårparten 1895 kom til Svartåsen og avløste Ole Olsen som hus
mann. 1 1900 hadde de 7 kyr og ungnaut, 6 sauer og 1 geit.
Edvard Olsen var en fremragende jeger og fangstmann, og hentet mye av maten
som familien trengte i skog og fjell, kanskje ikke alltid på helt lovformelig vis. Det
har versert ei historie om at skytterlaget var samlet til skirenn på Svartåsen en vinter.
Edvard hadde like før skutt en elg for å skaffe familien sårt tiltrengt mat, og for å skju
le elgkjøttet hadde han spadd snø over det, og snøhaugen ble brukt som hopp under
skirennet!
SKAVHAUGG

----
116 H&FIS-A
----
I 1902 kjøpte han Øster-Åsan av Marta Mikkelsdatter Aasan og flyttet dit. Se mer
om familien der.
Grete Petrine Paulsdatter Bjørsmo (1856-1920)
Da Svartåsen ble ledig etter at Edvard Olsen hadde flyttet til Øster-Åsan, kom enka
etter Ole Eriksen Bjørsmo, Grete Petrine Bjørsmo, og de yngste av barna hennes til
Svartåsen. Både Grete og barna tok Svartaas som slektsnavn. Hun bodde på Svartåsen
til hun døde i 1920. Etter at sønnen Ole hadde overtatt plassen, arbeidet Grete mye
på Garnes.
Om familien, se under Bjørsmoen.
Ole Olsen Svartaas (1887-1976) og Laura Otilie Olsdatter (1882-1963)
Ole Olsen var født i 1887 i Sulstua og var sønn av Ole Eriksen Sulstuen (seinere
Bjørsmo) og kone Grete Petrine Paulsdatter Holmboe. Av folketellmga kan vi lese at
han i 1900 var gjeter i Midt-Grundan, men etter at faren omkom i tømmerfløytinga
våren 1902, flyttet han sammen med mora til Svartåsen, og han ble den siste hus
mannen på plassen. Han dreiv plassen sammen med mora de første åra, men etter at
han ble gift tok han over som husmann. Han bygde nytt uthus i 1910, og ble leilen
ding da Svartåsen ble utskilt fra hovedbølet ved skylddelmgsforretmng av 2. novem
ber 1914, og i 1920 kjøpte han heimen av Verdal kommune for 1800 kroner, skjote
utstedt 16. desember 1920.
Ole ble gift i 1910 med Laura Otilie Olsdatter Svegjerdet, f. 1882 på Svegjerdet.
Hun var datter av husmann Ole Ellevsen og Liva Olsdatter på Svegjerdet.
Ved sida av å være småbruker, arbeidet Ole i mange år som skogsarbeider på
Værdalsbruket. I mellomkrigstida fikk han som så mange andre oppleve nedgangs
tid og arbeidsløyse, og da var det mange ganger tungt for "småhakkere" å greie seg
økonomisk, slik at de måtte forsøke alle slags inntektsmuligheter. Nedenfor gjengir
vi deler av et usignert inserat som stod i Innherreds Folkeblad 1. juli 1930, der vi
synes å kjenne igjen en hendelse som dreide seg om Ole:
Frå Indalen
Folk klagar over arbtidslaushtit. På Verdalsbruket er det noko arbeid, men det er so
dårleg betalt at dei som har familie klarer seg ikkje med den betalinga dei jår Dei
held no på og skipar fagforening og resultatet av det fær tida syne.
Men no er det utsikt til ei betre tid. Det er vel ikkje alle som veit at fjella rundt
Indalen er fulle av sylv og gull. Berre dei no vil opna for det dei ligg og gøymer på,
so me fær sving i det. I Steinsberget aust for Aasan er det funne svovlkis; folk hev vore
der og skjerpa og dei skal kanskje taka til med utbonng. I Seternessdalen er det ogso
funne noko glimande; men um det er sylv eller gull har eg ikkje høyrd. Men det er
ogso inne til etterrøknad.
Han Ola uppmed skogåsen for og leita etter sylv ein dag og da var han svært hep
pen, han fann gull i staden. Han fann eit reve-hi på seks ungar, tri hu-ar og 3 han
nar og det gjorde honom 450 kroner rikare. Slikt har aldri hendt fyr i Indalen. Skulde
det ikkje no i denne arbeidslause tid vore gjort alvor med å finna sylv-verket? Vi fær


----
117 H&FIS-A
----
vona og tru at han Ola eller nokon annan finn det gull eller sylv som ligg gøymt slik
at det vert arbeidsrørsla med god betaling.
Noe gull eller sølv ble ikke funnet i Inndalen verken da eller seinere. Men Ole fikk
omsider arbeid i vegvesenet, der han ble arbeidsformann på anlegg. Han hadde også
noen kommunale tillitsverv. Som person var han humørfylt og slagferdig.
I 1939 overlot Ole heimen til sønnen Ottar, kjøpte tomt av Svegård og bygde vil
laen "Lindheim" ved forsamlingshuset i Inndalen, og der bodde Laura og Ole resten
av livet. Laura døde i 1963 og Ole i 1976.
Barn:
Bl
Sverre Odinsen, f. 1904 på Svegjerdet, d. 1963. Lauras sønn før ekteskapet.
Faren var John Odin Olsen Vikvang. Sverre vaks opp på Svartåsen og tok Svartås
som slektsnavn. Han var skogsarbeider all sin dag. I 1 949 ble han gift med Ingrid
Ragna Johnsdatter Myhre, f. 1909 på Vinnesmoen, d. 2000. Ingrid var datter av
småbruker John Johansen Myhre og hustru Julie på Myre i Vinne. De bodde først
på Holmestad ved Litj-Molden i Inndalen, men flyttet seinere til farsheimen til Ingrid.
De fikk en sønn, Jens Olav, f. 1 949 i Inndalen.
Ottar, f. 1 910 på Svegjerdet, d. 1 982. Han ble gift i 1 939 med Gudrun Kristine
Edvardsdatter Stubbe, f. 1914 på Stubbe. Neste bruker.
B 2
B 3
Gunvor, f. 191 1 på Svartåsen. Gift med Bjarne Tønne fra Sparbu (1907-1986).
Bureisere på Myrstad under Mære fra 1 934. Ekteskapet var barnlaust, men de tok
til seg Eldbjørg Svartås' datter Liv, f. 1 944, som ble gift med den kjente skihop
peren Torgeir Brandtzæg fra Ogndal. Liv og Torgeir Brandtzæg overtok heimen til
Gunvor og Bjarne Tønne i 1973.
B 3
Liva, f. 191 3 på Svartåsen. Gift i 1947 med Johannes Brenden fra Vestfossen (d.
1997). Bosatt på Hokksund og døde der i 2000.
M
Ola, f. 1915 på Svartåsen. Gift i 1947 med Helga Katrina Arstad, f. 1916 på
Heiden, datter av ugifte foreldre Fabian Guldbrandsen Fjållsjo og Marie
Helmersdatter Heiden. Fabian var fra Norrby i Fjållsjø anneks i Angermanland i
Sverige og født der i 1888. Mora til Helga ble siden gift med vegvokter Olaf
Olsen Svegård, og de bodde på Myra under Musem i Leksdalen. Helga vokste
opp hos Betra og Arne Arstad på Arstad nordre. Ola Svartås deltok i kampene
ved Narvik i 1940, ble tatt til fange av tyskerne og sendt over til Sverige. Han
kom tilbake ti! Norge utpå sommeren samme år, men stakk til Sverige på nytt og
oppholdt seg der til krigen var slutt i 1 945. Etter at han kom tilbake, arbeidet han
først som skogsarbeider. I noen år var han vaktmester i Vaterholmen leir. Seinere
ble han vegvokter på mellomriksvegen, med bosted på Innsmoen. Han overtok
"Lindheim 11 etter faren, men da vegvesenet kjøpte "Lindheim" for nedriving, kjøpte
han eiendommen Molden østre av Alf Liff og bodde der til han døde i desember
1 984. Helga flyttet ned på Øra og bodde der til hun døde i 1 998. Ola og Helga
fikk fem døtre, og Helga hadde fra før dattera Aud Ingebjørg Arstad, f. 1941 .
Eldbjørg Ingeborg, f. 1917 på Svartåsen, d. 2001 . I 1944 fikk Eldbjørg dattera
Liv med Reidar Aagaard fra Trondheim. Liv vaks som nevnt foran opp hos mostra
B 5
SKAVHAUGG

----
118 H&FIS-A
----
Gunvor Tønne på Myrstad i Sparbu. Eldbjørg ble gift i 1950 med Bernhard
Odinsen Granheim, f. 1920. Bosatt ved Hallemskorsen på Stiklestad. Eldbjørg og
Bernhard Granheim fikk tre barn.
86. Oddny, f. 1 91 9 på Svartåsen. Gift i 1 943 med stasjonsbetjent Ottar Asbjørn Bye,
f. 1 920 i Strinda, d. 1 987. Skilt. Bosatt på Øra. Oddny døde i 2005. De hadde
to døtre.
87. Leif, f. 1921 på Svartåsen, d. 2006. Gift i 1952 med Sigrun Teodorsdatter
Nessemo, f. 1922, d. 1991. Leif var skogsarbeider på Værdalsbruket og fikk
Kongens fortjenstmedalje i sølv for lang og tro tjeneste. De bodde i eget hus ved
Skjækerfossen. I perioden 1975-1979 var Leif kommunestyremedlem for
Arbeiderpartiet. De fikk to sønner, og Leif hadde også en sønn, Tore, f. 1 946, med
Gjertrud Guddingsmo (Stubbe).
88. Helga, f. 1923 på Svartåsen. Død som spedbarn.
89. Hjørdis, f. 1927 på Svartåsen. Gift i 1949 med Morten Hermann Pettersen
Sellæg, f. 1925, d. 1995. Gårdbrukere på Sellæg i Raset, tre barn.
Ottar Olsen Svartås (1910-1982) og Gudrun Kristine Edvardsdatter (1914-)
Ottar Svartås ble gift i 1939 gift med Gudrun Kristine Edvardsdatter Stubbe, f. 1914
på Stubbe. Gudrun var datter av Edvard Ellevsen Stubbe og kone Ovedie Karoline
Olufsdatter Snausen.
Ved siden av å være småbruker på Svartåsen, som han overtok etter foreldra i
1939, arbeidet Ottar som tømmerhogger. På Svartåsen såtte han opp ny stue i 1949.
1 likhet med sine to brødre var også Ottar en ivrig langrennsløper, og han var lld
sjelen bak det tradisjonelle "Stormyrrennet", et lokalt skirenn som hver Skjærtorsdag
ble arrangert fra Svartåsen så lenge han levde. Han var også en populær aktør i loka
le revyer og skuespill.
Ottar døde i 1982. Gudrun ble boende på Svartåsen også etter at hun ble alene,
men dyrkajorda ble bortleid til beitemark og seinere brukt til juletre dyrking av søn
nen Odd, som med tida også overtok som eier.
Som pensjonist fikk Gudrun anledning til å reise rundt i landet, og besøkte ste
der på kryss og tvers fra Oslo til Nordkapp. Og i forkant av sin 90-årsdag fikk hun
også oppfylt et helt spesielt ønske: Åfå komme på toppen av Hermannssnasa, fjellet
som hun hadde hatt utsikt til hver eneste dag siden hun kom til Svartåsen for 65 år
siden, men som det aldri ble anledning til å realisere mens hun var fysisk i stand til
det. Det var barna som skjenket henne en tur med helikopter over toppen av "Snasa"
som mttiårsgave.
Gudrun og Ottar fikk to barn:
Bl . Odd Edvard, f. 1940 på Svartåsen. Gift i 1961 med Oddlaug Ekren, f. 1941
Gårdbrukere på Lennes i Ness. To sønner.
82. Kjellrun Leikny, f. 1944 på Svartåsen. I 1964 fikk hun sønnen Geir med Ottar
Jostein Melby, f. 1942. Hun ble gift i 1966 med Arne Landfald, f. 1938. De var
gårdbrukere på Hegge under Augla, men bor nå på Stiklestad prestegard. To
barn.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
119 H&FIS-A
----
Gudrun, Ottar og sønnen Odd Svartås på Svartåsen
1942.
Frådelt bruk
BERGLI
GNR. 221, BNR. 6
Bergli ble frådelt Skavhaugg øvre ved skylddelingsforretnmg 13. november 1920. Fra
skylddelingsforretningen hitsettes:
"Skylddelingsjoretmng. Aar 1920 den 13de november avholdt undertegnede smaa
bruksnevnd skylddelingsforretning over gaarden Skavhaug gnr 221 bnr. 1 av skyld
mark 2,12 i Vuku sogn, Verdal herred, tilhørende Verdal kommune i anledning av, at
der er solgt en parsel av gaarden til Ola Garli.
Over de dele av gaarden som er fråskilt, meddeles herfølgende grænsebeskrivelse:
1. Indmarken: Fra nordøstre hjørne av Garlis indmark gaar grensen langs hovedbø
lets indmark i ret linje i sydøstlig retning til Skavhaug nedres indmarkgrense hvor
stein med x er nedsat. Fortsætter saa i sydlig retning langs nevnte eiendomsgrense til
Garness øvre støter imot. Følger så denne eiendomsgrense i vestlig retning indtil
Garlis indmark. Derfrå i nordlig retning til utgangspunktet.
SKAVHAUGG


----
120 H&FIS-A
----
Bergli 1 946. Fotoet utlånt av Olaug Lyng:
2. Skogen: Fra x ifastfjéld ved Skavhaug nedre indmarksgjerde, følger grensen langs
gjerdet til Skavhaug øvres utmarksgjerde, grenser saa mot hovedbølet i nordlig ret
ning langs gjerdet til stein med x er sat. Derfrå i nordøstlig retning indtil stein med x
ved skogsveien og jortsætter langs denne vei i sydlig retning til utgangspunktet.
Sistnævnte grense mot hovedbølet.
Skyldenfor den fraskilte del blev bestemt til mark 0,60. Hovedbøllets gjenværende
skyld utgjør mark 1,52. Den fraskilte del er git bruksnavn Bergli."
Verdal kommune solgte heimen til Ole Hansen Garli for 3500 kroner, skjote utstedt
29. desember 1920.
Ole Hansen Garli (1899-1960) og Margot Olsdatter (1898-1986)
Ole Garli var født i 1899 på Sagmoen og var sønn av Hans Ellefsen Garli og kone
Paulma Olsdatter Aarstadvald og kom til Garlia under Garnes sammen med foreldra
i 1903. I 1922 ble han gift med Margot Olsdatter Fossnesset, f. 1898 på Fossnesset i
Ulvilla, datter av Ole Ludvigsen Fossnesset og kone Anna Kristine Olufsdatter Veie.
Margot var manntallsført som taus på Inndal østre i 1921.
Ole Garli var snekker av yrke, og hadde uthus oppsatt på Bergli i 1922, men stua
var ferdig til innflytting først i 1928. 1 mellomtida bodde familien i Garberg og på
Garnes øvre. Det må kanskje nevnes at samtidig som de flyttet inn på Bergli, flyttet
også Ole søster, Magna Kristiansen, og hennes familie inn der, og i tjue år bodde det
to familier på Bergli.
Ole og Margot hadde ei datter:
Bl Olaug f 1 924 i Garberg. Gift i 195 1 med Ivar Neliussen Lyngsaunet, f. 1923.
Bosatt på Sandheim u. Fæby. Ivar døde i 2008. De fikk to døtre, Marit Olea, f.
1951, og Randi Turid, f. 1953, d. 1994.

 

----
121 H&FIS-A
----
Ole og Margot Garli med barnebarna Marit Olea og Randi Turid Lyngsaunet
Olaug Lyngsai
Ole arbeidet som bygnmgssnekker ved sida av at han dreiv småbruket. Han var
også teknisk interessert og kyndig, og bygde bl. a. sine egne radioer. Han spilte fio
lin, var sangmteressert og dirigerte en mannskvartett i Inndalen noen år etter 1945.
Han døde i 1960 etter kort tids sykdom.
I 1961 solgte Margot heimen til Oles svoger Olaf E. Indal, som inntil da hadde eid
Skogli (Sneringen). Margot flyttet til datter og svigersønn ved Fæby og bodde der til
hun døde i 1986.
Olaf Indal leide bort jordvegen til brukeren på Skavhaugg nedre.
Siden først på 1990-tallet har det ikke bodd noen i Bergli.
Heimen eies i dag av Aud Kristiansen Kverkild.
SKAVHAUGG


----
122 H&FIS-A
----
BRANNDAL (RAUSTUGGU)
Denne stua var opprinnelig en kommunal bolig som sto i Baggelåsen ved
Stamphusmyra. Med kommunal støtte ble huset flyttet derfrå i 1931 og satt opp på
tomt av Bergli som bolig for familiene til Helge og Einar Garli. På folkemunne ble hei
men kalt "Raustuggu", navnet skulle den angivelig ha fått med seg fra tida den sto i
Vinne, fordi de som bodde der var "raude" (kommumster). Huset har ikke vært
bebodd etter ca. 1960 og er i sterkt forfall.
Helge Hansen Garli (1901-1983) og Sigrun Johansdatter (1907-1997)
Helge Hansen Garli var født i 1901 på Sagmoen og var sønn av Hans Peter Ellevsen
og kone Paulma Olsdatter. Foreldra kom til Garlia under Garnes i 1903.
Helge ble gift i 1926 med Sigrun Johansdatter Sakshaug, f. 1907 på Hellvald. Hun
var datter av Johan Petter Iversen Sakshaug og kone Cecilie Birgitte Martmsdatter.
Helge og Sigrun bodde de første åra i Vinne før de kom til "Raustuggu" i 1931. 1
1938 bygde de sin egen heim Øvrevoll på tomt av Svegjerdet og flyttet dit. Se mer
om dem og familien der.
Einar Hansen Garli (1896-1989) og Karen Olsdatter Sagen (1903-1985)
Einar Hansen Garli ble født på Sagmoen i 1896, foreldre Hans og Paulma Garli. Han
ble gift i 1923 med Karen Margit Olsdatter Sagen, f. 1903 på Hellsveet, d. 1985, dat
ter av Ole Lassesen Sagen og kone Julie Kristine Martmsdatter.
Karen og Einar bodde på forskjellige steder - Vikvang, Sagen og Reiren - før de
kom til Brandal. Der bodde de inntil de flyttet til ny bolig ved Garnes rundt 1960.
Einar arbeidet for det meste i skogen. Som ung gutt var han med far sin på arbeid
på Garnessaga, og var da så uheldig å kappe av seg tre fingre på den eine handa, men
det så ikke ut til å hemme ham så mye i arbeidet. Om hausten var han "fastkar" på
"stortrøska" når den gikk på rundgang på gårdene i bygda. Karen arbeidet mye som
høgtidskokke.
Karen døde i 1985 og Einar i 1989. De hadde 7 barn:
81. Jenny Pauline, f. 1 924 på Vikvang, d. 2008. Hun ble gift i Åre i 1958 med gård
bruker Lennart Reinholdt Nilsson, Nordhallen. De hadde to sønner. Før hun ble gift
hadde hun dottera Eldrid Kristine, f. 1944. Eldrid ble gift i 1969 med Ola
Skavhaug, f. 1936.
82. Henrik, f. 1925 i Sagen. Som ung ble han rammet av sykdom som såtte ham en
del tilbake fysisk. Men han lærte seg handels- og kontorfag pr. korrespondanse,
og var leder av Verdal regnskapslag i mange år. Han bygde heimen "Dalheim"
for seg og foreldra ved vegen like øst for Garnes. Han døde i 1992. Ugift.
B 3 Solveig, f. 1 926 i Sagen, d. 2002. Gift i 1 953 med Lasse Arstadvold, f. 1 923,
d. 2005. Fem barn.
84. Ole, f. 1928. Han ble gift i Sverige med Marta Ingeborg Johansson og ble gard
bruker i Rissna i Jåmtland. D. 2004. Seks barn.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
123 H&FIS-A
----
85. Anna Bergljot, f. 1932. Gift i 1951 med Ola Indahl, f. 1924, d. 2001. De var
gårdbrukere på Vikdal. Fire barn.
86. Knut Edmund, f. 1937, d. 2006. Gift i 1961 med Møyfrid Johanne Garberg, f.
1943, d. 1995. Fire barn.
87. Odd Kristian, f. 1940. Gift 1966 med Målfrid Kristine Sellæg, f. 1946.
Gårdbrukere i Ørtugen. Odd døde i 2007. Tre barn.
SKAVHAUGG

----
124 H&FIS-A
----
SKAVHAUGG NEDRE
GNR. 221, BNR. 2
"Gammelgården" på Skavhaugg nedre. Trolig har husa på gården vært noenlunde slik helt fra starten av, bort
sett fra stua, som brann ned i 1 890 og ble erstattet med ei stuelån fra Levring østre. Fotoet er tatt før 1920.
Etter at gården ble selveierbruk i 1918, består den av ca. 75 dekar dyrka jord og vel
200 dekar skogsmark. 1 dagligtale i grenda blir gården kalt "Ner-Skavhaugget".
Som nevnt rnnledmngsvis var Israel Jonsen den første bygselmannen etter at
Skavhaugg nedre var blitt egen gard i 1742, og rimeligvis var det nok han som såtte
opp de første husa på gården.
Israel Jonsen var trolig svensk av fødsel, født i Duved i 1699. Han ble gift i 1737
med Anne Mikkelsdatter Lundskm. De bodde på Kvernmoen før de kom til
Skavhaugg, og i 1741 fikk de en sønn, Mikkel, som døde i 1765. Anne døde før
1751, for da ble Israel gift på nytt med Malena Ellmgsdatter Bunes, f. 1706 (se Øvre-
Vistætta).
Israel døde i 1780, etter at han hadde oppgitt gården i 1776 til Arnt Olsen
Storstad. Malena døde i 1785 på Skavhauggvald, står det i skifteprotokollen.
Arnt Olsen døde allerede i 1782, og ifølge skiftet etterlot han seg et fattigslig bo.
Blant annet bestod besetningen av bare 2 geiter og 3 sauer.
Den neste bruker på gården ble dragon Lars Sakanassen Melby som fikk bygsel
brev av enkefru Hjelm, datert 28. oktober 1786, tinglyst 21. februar 1789.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A


----
125 H&FIS-A
----
Lars Sakariassen Skavhaug (1744-1814) og Sigrid Olsdatter (1753-1842)
Lars Sakariassen var født i 1744 og var sønn av Sakarias Larsen Rimgvald (Ronglan),
som var fra gården Ronglan i Skogn. Faren ble gift i 1746 med enka i Melby, Marit
Olsdatter Melby, f. ca. 1691, og ble gårdbruker i Melby i 1747. Mant Olsdatter, som
var fra Molden, var først blitt enke etter Ole Iversen Melby (Garnesætta) i 1739, og
for andre gang i 1743 etter Hans Olsen Nord-Eklo. Mant døde i 1763, og Sakarias
Larsen ble gift på nytt i 1764, nå med Siri Lomasdatter Aust-Grundan, og døde i
1785, 71 x k år gammel. Vi kan ikke se at Sakarias hadde andre barn enn Lars, som
ble født før faren kom til Melby, sannsynligvis i Skogn.
I 1774 fikk Lars en sønn, Rasmus Larsen Fåravald, med Elen Rasmusdatter
Mønnes eller Stuskin (f. 1755 på Lyngsvald?).
I 1776 ble Lars gift med Sigrid Olsdatter Gjermstad, f. 1753 på Lyngåsen, datter
av Ole Olsen Øver-Gjermstad og kone Gjertrud Andosdatter, født på Eklo (se
Stuskinsætta II).
Lars og Sigrid bodde på flere plasser før de kom til Skavhaugg rundt 1786.
Barn:
Bl 0 . Rasmus, f. 1774 i Mønnes, mor Elen Rasmusdatter. Han ble gift i 1797 med
Magnhild Olsdatter Julnesset, f. 1756, datter av Ole Jakobsen Julnesset og kone
Marit Olsdatter. Rasmus Larsen var husmann under Bollgarden i 1 801 . Seinere var
de husmannsfolk under Fara, der Magnhild døde i 1826. Når og hvor Rasmus
døde er uvisst.
B2\Ole, f. 1777 på Eklovald. Allerede som unggutt begynte Ole å øve seg i skilø
ping og å gå på jakt, og han skaffet seg på den måten sjeldne ferdigheter både
som skiløper og rifleskytter. 19 år gammel ble han innrullert som skiløpersoldat i
Sneaasenske Skiløbercompagnie, og for dyktighet og gode skussmål ble han for
fremmet til korporal utenfor tur og seinere til sersjant. Han deltok i krigen mot sven
skene i 1 808-09. Her utmerket han seg ved flere anledninger, og spesielt ved
fremrykningen mot Jerpe skanse i august 1 808.
For sin innsats og dyktighet ble Ole tildelt Dannebrogmennenes hederstegn,
Sølvkorset, av selveste Kong Fredrik VI i 1 808.
Om Ole Skavhaug sivile heltebedrifter har det versert mange fortellinger og sagn.
Noe av bravadene hans er kanskje overdrevet, men det som først og fremst er
bevart for ettertida, er heltedåden han utførte da han forfulgte og arresterte
Garnesmorderne i 1 806 (se Verdalsboka, bd. V).
I 1810 ble Ole gift med Beret Christiansdatter Dillan, f. 1787 i Dillan, datter av
leilending Christian Pedersen Dillan. Men ekteskapet ble ikke av de lykkeligste.
Noe av årsaken til dette var nok at Beret hausten og førjulsvinteren i 1812, mens
de losjerte på Arstad, begikk diverse tyverier både i Ner-Holmen og i Midtholmen,
på Kvelstad hos Oles kompanisjef, kaptein von Køppen, og hos en husmann under
Arstad. Beret ble arrestert for dette på nyåret i 1 8 1 3, og i april samme år ble hun
dømt ti! seks måneders arbeid i Trondhjems Tukthus. Dette førte til at Ole begjærte
skilsmisse, og de ble separert 1 . april 1813. Om skilsmissebegjæringen er det i
arkivet til Sneaasenske Skieløber Compagnie og Nordenfjeldske Skieløber
SKAVHAUGG

----
126 H&FIS-A
----
Fra kampene ved Jarpstrømmen i 1 808. Ole Skavhaug bærer en fallen kamerat ut av slaget.
Tegning av A. Block.


----
127 H&FIS-A
----
Danneborgsmennenes hederstegn, Sølvkorset, som Ole Skavhaug fikk i 1808. Forside (t.v.) og bakside.
Batallion funnet følgende skriv fra kompanisjef kaptein Køppen på Kveldstad,
datert 2 1 . desember 1812:
"Den ved Sneaosenske Skieløber Compagnie staaende Comander Sergent og
Danebrogsmand Ole Skavhoug haver for Compagniet anmeldt:
Han have sig den übehagelige Omsfændighed at ansøge den civile Øvrighed om
Ægteskabsskilsmisse med sin Kone Birte Christians Datter Dilland, der flere gong
er haver gjort sig skyldig i Tyverier.
Hvilket jeg herved ærbødigst skulde have anmeldt.
Quelstad d 21 Db 1812.
Køppen."


----
128 H&FIS-A
----
Mens Beret sonet straffa i tukthuset, ble det foretatt megling mellom partene av sog
neprest Brandt, jfr. nedenstående utskrift av diarium fra Verdal sokneprestembete
p ar j um = register over behandlede saker ved embetet):
Diarium.
Fra Wærdahlens Præstegield
betræffende
bielæggelse af Ægteskabs Stridigheder.
Indrættet i Følge Skrivelse af biskop Dr Theol: Bugge.
daterit den 19d September 1812.
Tilligemed
Et vedhæftet latinsk Hyrdebrev fra bægge
Rigernes Biskopper.
Wærdalen i October Maaned 1812.
P: Joh Brandt.
Pr og Stædets Sognepræst.
No 2.
Aar 1813 død 1 April blev Ægtefolkene Sergeant Ole Schavhug og Hustrue Beret
Christiansdatter gienem Forligelses Væsenet her paa Stædet separerede fra Bord
og Seng. Aarsagen dertil var - Konen havde vel tilforn vi ist Hang til Tyverie men
i den store Hungers Nød i Vinteren 1813 bortstial hun fra en Huusmand i hvis
Naboelaug de boede nogle Føde og Klæde Vahre, hvorfor hun blev hæftet og
dømt til Tugthuus Straf paa nogen Tiid. Dette benyttede Monden sig af for at
erhværve Separation giennem Forliigs Væsenet - Jeg var i den Andledning hos
hende i Arresten, hvor hun med megen Anger bevidnede sin vi iste Fremgangs
Maade - og beklagede høyligen Mandens Haardhed i ej at ville tilgive hende og
var aldeeles uvillig til Separation. - Men ved Forliigs Væsenet blev dette dog
baade ved Lokkelse og Trudsel til Fordeel for Monden bevirket -Jeg havde ham
ogsaa for mig, formanende ham af Gud Ord til ikke saaledes at fremgaae mod
hende, da hun paa den mest ydmygende Maade søgte at faae hans Tilgivelse -
Men alt blev frugtesløst og saaledes staaer Sagen nu ved Aarets Utgang 1813.
I aaret 1814 ere Ingen Ægteskabs Ueenigheder for mig andmældte, heller ikke i
Aaret 1815.
I Aaaret 1816 ere Ingen Ægteskabs Ueenigheder for Mig Andmældte d: 31
Desembr 1816.
ad No 2. De omnævnte Ægtefolk levede saaledes separerede fra Vinteren 1813
til nu i Foraaret 1817 da hun nedkom med et Drænge Barn d: 5 Januarij til hvil
ket den separerede Ægtefelle var Fader -Jeg loed dem derfor Bægge kalde for
Mig og Medhjælpere, hvor de da Begge høytiidelig tilgave hinanden, lovede fra
den Dag af at flytte samen og som christelige Ægtefolk heretter leve med hinan
den i Gudsfrygt og opdrage deres Børn hvortil de ogsaa ønskes Naade af Gud!!
HEIMER OG rOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
129 H&FIS-A
----
Som det går fram av det foranstående, har Ole tydeligvis tilgitt Beret og tatt opp
samlivet på nytt allerede i 1816, etter som det fjerde barnet deres, Lars, ble født
12. mars 1817.
Det er grunn til å anta at oppstyret omkring både kona Berets vandel og den sei
nere farskapstvisten med Marta Andosdatter Indal bidro til at Ole Skavhaug forlot
bygda i 1818/19. Han var eldste sønn på Skavhaugg og hadde under norma
le forhold trolig overtatt drifta av gården etter at faren var død i 1814, men han
overlot nå gården til broren Anders og flyttet til Vikna, og bodde der resten av livet.
Han kom først til Steinfjorden, et småbruk med kvern som tilhørte gården Vikestad,
og ble møller der. I 1 822 bygslet han en part av Vikestad, gnr, 26, bnr. 2, av
lensmann Anziøn. Han bygde ny stue på gården, som sto helt til 1932.
Både A. O. Øverland ("En Helt af Folket - " fra 1 869) og Torbjørn Prestvik
("Sersjant Skavhauga saga" fra 1 964) har skrevet mye om Ole Skavhaug si tid på
Vikna, og vi har her tatt med litt fra begge forfatterne, slik at vi kan danne oss et
bilde av livet hans etter at han forlot Verdal.
"Gaorden Vikestad var, dengang Skavhaug overtog den, meget vanskjøttet, vand
syg og frostkjendt, og hvad den kastede af sig i hans Tid, var næppe tilstrække
ligt til hans og hans Families Underholdning. Gaardsdriften med dens Krav til jevnt,
vedholdende Arbeide og Flid, var vel heller neppe altid Skavhaugs sterke Side,
saa meget mindre som forskjellige af Jæger- og Krigerlivets Vaner, navnlig Frangen
til sterke Drikke, fulgte ham til hans nye Hjemsted. Navnlig i de første Aar efter hans
Komme til Vikten, var denne hans Filbøielighed saa sterkt fremtrædende, ot han
kunde drikke 8-14 Dage i Fræk, alt efter som Forraadet varede og Selskabet
huede ham. Det siger da ogsaa sig seiv, at saavel hans Gaardsstel som hans hus
lige Liv i det hele maatte lide meget herunder.
Beret, Skavhaugs Hustru, var allerede af Naturen et arrigt Frold og derhos henfal
den til Drik, og det maa vel nærmest kaldes en Selvfølge, at Mandens uordentli
ge ievesæt hverken skulde forbedre hendes Moral eller blødgjøre hendes Sind. De
havde to Sanner, tars og Kristian, der mere slægtede paa sin Moder end paa sin
Fader, der seiv i sine værste Drikkerider stedse vedblev at være den samme stil
færdige og sagtmodige Mand, som han var, nåar han var ædru. Naar Faderen
irettesette disse slemme Krabater, gav Moderen dem Medhold, og det hændfe sig
da tit og ofte, at den djærve Idrætsmand og tapre Kriger ikke kunde mestre to hal
woxne Gutter. Lars var dog den værste, skøieragtig og lumsk. En gang var en
Purke sluppen ud af Fjøset og gik og traakkede ned Engen. Faderen bød da Lars
at gaa efter den. Først vilde han ikke; men da Befalingen gjentoges, gik han lige
hen og rendte Kniven i det stakkars Dyr. At Skavhaugs Hjem under saadanne
Forhold skulde blive ham et sandt Helvede, kan nok enhver tænke sig, og nogen
Forbedring skulde da heller ikke indtræde derigjennem, at Beret i mange, mange
Aar var syg og sengeliggende. Man hørte dog aldrig Skavhaug klage over sin
üblide Skjæbne. Derimod kan man meget tidlig efter hans Bosættelse paa Vikten
merke, at han helst holder sig hjemmefra, nåar det overhovedet kunde lade sig
gjøre. Saaledes skal han have delfaget i en, maaske flere, Expeditioner til


----
130 H&FIS-A
----
Spitsbergen og rnedbragte herka det bedste Lov som en god Kammerat og en væl
dig Isbjørnjæger. Ogsaa til Finmarken synes han at have gjort et par Ture; men sik
ker Oplysning herom har dog ikke været at Opdrive.
Saa mangelfullt Gaardsstellet paa Vikestad var, søgte Skavhaug dog ikke Tilskud
til ievemaaden hverken ved Fiskeri eller Haandverk, - han var, som det synes, alt
andet end hændig i at bruge Kniv og Høvl-; men det var Bøssen, som for en stør
re Del maatte bidrage til Husets Behov Den fulgte ham da ogsaa trolig, hvor han
færdedes. Paa sine Kirkereiser sad han paa sin reserverede Plads i Baaden og
skjød Søfugl hele Tiden, altid med samme Sikkerhed. Under Gudstjenesten var
Bøssen anbragt i en Vråa af Kirken. I Begyndelsen fandt Viktenværingerne vistnok,
at dette var noget besynderlig Adfærd; men det varede ikke længe, før de forso
nede sig dermed, saa meget mere, som de maatte beundre hans Skudsikkerhed".
[Øverland]
"Det ble børsa og flaska som ble Ole Skavhaugs beste venner og følgesvenner
også på Vikna. Han var ikke særlig interessert i gardsdrift, lå mye ute på jakt, og
kunne enkelte ganger gå heime på gården og drikke både en og to uker i gang
en. Det fortelles at Beret, hans kone, også var glad i det sterke,- og det skulle da
si seg sjøl at det måtte bli noe dårlig med stellet både ute og inne. Han hadde
aldri god økonomi siden han bosatte seg der ute, og folk har påstått at det skyld
tes hovedsakelig at han hadde så sterk trang til alkohol. Han, som så mange
andre kunne vel av egen erfaring si: Brennevin og kvinner ga de største gleder i
øyeblikket, men ga den største sorg i det lange løp.
Ole Skavhaug har etterlott seg en del dokumentariske beviser fra den tid han var
på Vikna:
Tingprotokollene for Nærøy og Vikna sier at Ole Skavhaug møtte på tinget på
Kråkøya 19. september 1822 og viste fram skinnet av en voksen bjørn, skutt i
Vikna fjerding, og lagretten og allmuen bevitnet forholdet, så skuddpenger kunne
bli utbetalt hos lensmann eller fogd.
Folketellingen i i 825 viser at Ole Skavhaug hadde i dreng, Johannes Isaksen,
3 i år, og hans kone Kristine, 26 år, videre enda en tjenestepike, Sara Olsdatter,
1 9 år. Det var vanlig at det var mye arbeidsfolk på gårdene i den tiden, og Ole
Skavhaug, som lå mye ute på jakt, var enda mer avhengig av hjelp enn andre. I
anledning det var 2 brukere på samme gard, så ble det ugreitt driftsforhold, og i
1 826 er det utskifting, så jord og rettigheter ble tydelig delt mellom de to brukere.
Denne gard ligger noe langt fra sjøen, og det passer ikke for dem som er bosatt
der å drive fiske. Men Ole Skavhaug kunne delvis drive jakt på kobbe, for kob
beskinn var bra betalt. Av dyr han kunne jakte på var det hjort, ulv, bjørn og rev.
Ole Skavhaugs familiære forhold bedret seg ikke noe etter at han kom til Vikestad.
Han var borte fra heimen så snart det lot seg gjøre, og hans to sanner bar snart
preg av det. De fikk ikke den tukt og rettledning de trengte, og faren hadde tungt
for å holde styr på dem da de kom noe opp i åra. Folketradisjonen sier at kona,
Beret, såtte sønnene opp imot faren, og ga dem medhold når de gjorde noe galt.
Men 'dette endret ikke befolkningens syn på Ole Skavhaug. Han ble sett opp til av
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
131 H&FIS-A
----
sine naboer, som ofte søkte hans råd om forskjellige ting som skulle gjøres. Han
som hadde vært borti så mye, var allsidig orientert og bedre opplyst enn de
andre". [Prestvik]
"Efter sin hlustrues Død overlod Skavhaug Bygselen af Vikestad til en Viktenværing
ved Navn Kasper, men forbeholdt sig Føderaad af den. Derhos beholdt han
Bestyrelsen af den lensmand Anzjøn tilhørende Mølle i Steinfjorden, saaledes som
han hadde havi den en hel Aarrække tidligere. Hans Kaar bedrede sig nu efter
haanden. Nogle Aar efter Berets Død ægtede han en ald rende Pige fra iekø ved
Navn Maren, almindelig kjendt i Bygden under Navnet Skavhaug-Maren. Det var
en fuldstændig Modsætning til hans første Kone, en gjennem brav, stilfærdig og
huslig Kvinde, der omfattede sin Ægtefælle med Høiagtelse og Kjærlighed Hun
fødte ham en Datter, der dog kun levede til sit sjette Aar.
Som ovenfor er fortalt, var det ikke frit for, at Skavhaug hadde Hang til at søge
Lindring og Trøst for sine huslige Sorger og Bekymringer i Flasken. "Havde jeg saa
sandt en Ko, som melkede Brændevin, skulde jeg være god i mod den", skal han
en gang have sagt. Men eftersom Aarene gik, lagde han mere og mere Baand
paa denne Tilbøielighed, ikke mindst vistnok fordi han fandt det nødvendigt ved
sit eget Exempel at indvirke paa Sønnerne og deres hærd. Det kan dog i ethvert
Fald ikke være stort at sige paa, at han seinere hen hvert Aar i Januar og Februar,
nåar Lofotskipperne fra Kristiansund paa Peisen nordover laa i Rørvik, kom derhen
paa Ski med et Knippe Ryper for at tiltuske sig lidt Brændevin. Han sad da gjer
ne en Stund ombord i Skippernes Kahyt og passiarede lidt om sine Oplevelser paa
Jagten og i Krigen. Desværre, siger en Af mine Hjemmelsmænd, en gamme!
Skipper fra Kristiansund, troede de for det meste, at han skrønede dem fuld, skjønt
de alle vidste at han var en framifraa Karl, og gjerne hørte paa ham. Men i en
Henseende iagttog den gamle Jæger dyb Taushed: han vilde aldrig omtale sine
huslige Forhold eller den bedrøvelige Tildrageise paa Garnes.
Kun nogle faa af hans Sambygdinger paa Vikten blev indviede i dette Kapitel af
hans iivsroman, nåar de sad hos ham inde i Møllen i Steinfjorden. Da kunde den
gamle Helt græde som et Barn, nåar Minderne fra hine Dage seg indpaa ham".
[Øverland]
"En dag i slutten av april eller begynnelsen av mai 1845, går Ole Skavhaug fra
Vikestad til Nærøysund for å treffe en skipper som hadde ankret opp med sin
skute. Dette møte forløper som vanlig med bytte av litt varer, og Ole Skavhaug pas
ser anledningen til å få seg noen drammer, - og det ble noen for mange. Han
brukte å gå over fjellet for å se etter ryper eller annet vilt på slike turer. På veien til
bake ble han liggende ute en stund i det kalde vårværet, og det ble hans bane.
Da han omsider kom heim, ble han sengeliggende og fikk en meget hard lunge
betennelse.
Ole Skavhaug fikk ikke noe langt dødsleie. Han sovnet inn den 17. mai 1845, -
et skjebnens lune at han døde på Norges frihetsdag, - den dag han mer enn noen
annen av hans likemenn hadde kjempet for.
SKAVHAUGG

----
132 H&FIS-A
----
Så stod der en sørgeskare av naboer igjen og viste hom den siste ære. Gardens
eier fra 1840, lensmann Peder Anzjøn, ville gi Ole Skavhaug den siste ære, men
ble noe for sen til å møte opp på Vikestad. Han møtte gravfølget underveis, lok
ket på kista ble tatt av, og to venner var ansikt til ansikt med hverandre for siste
9 an 9- , ,
Ole Skavhaug ble ført til Garstad kirkegård, og ut fra det som en har kunnet skaf
fe fram av opplysninger, ble hans gravplass på nordsida av kirka, delvis under kir
kemuren under midterste vindu. Det ble ikke satt opp noe varig merke på grava,
så gjennom årenes løp ble den vanskelig å påvise.
Bygda ga ham den beste plass på kirkegården etter den tids tro og oppfatning.
Den heldigste plass var så nær kirka at det drøpp fra kirketaket ned på grava.
Oppgjøret av Ole Skavhaugs dødsbo ble foretatt ved Namdal sorenskriveri den
26.november 1845, og det viser aktiva på 56 daler og 57 skilling. Men gjeld
og utgifter ved begravelse og skifte beløp seg til 47 daler og lOi skilling, - igjen
til arv og deling ble 8 daler og 76 skilling. Av dette får enken det halve, sønnen
Lars 2 dl. 105 sk. og datteren Serina Bergithe, som han hadde med sin siste kone,
får l dl. 53 sk. [Prestvik]
Beret Chrisfiansdatter, kona til Ole, døde i 1 841, etter at hun hadde vært syk og
sengeliggende de siste leveåra.
Maren Eriksdatter Amdal, f. 1 800 i Overhalla, den andre kona til Ole, var datter
av plassmann Erik Hansen på Breide i Harran. Han giftet seg med Maren året etter
at Beret døde, og i 1 843 fikk de dottera Sirianna Bergitta. Maren ble boende på
Vikestad i noen år etter at Ole var død. Men etter at dottera Serianna Birgitta døde
i 1 849, følte Maren seg mindre bundet til Vikestad, og noen år etterpå reiste hun
til Leka og ble husholderske hos sin bror, gårdbruker Christian Eriksen på gården
Husby. Hun bodde der i 1 865, men da broren ga fra seg gården og flyttet ti!
Overhalla, ble Maren heimlaus og endte sine dager på legd.
Ettertida har ikke glemt folkehelten:
På kirkegården ved Garstad-kirka vart det reist en bautastein til minne om Ole
Skavhaug den 17. mai 1914. Penger var samlet inn blant bygdefolket et års tid i
forveien, trolig på initiativ fra lensmann Østnes, som sjøl kom fra Verdal og holdt
avdukingstalen for 700 mennesker.
På Vikna er skytterlaget "Skavhaug" oppkalt etter Ole.
I området der Garnes-gården stod ved Garnesmordet, reiste Indal ungdomslag i
1906 en bauta til minne om Oles Skavhaugs heltedåd hundre år tidligere".
Og på Verdalsøra (Ørmelen) er det ei gate som heter "Korporal Skavhoggs veg".
Etterkommere av Ole Skavhaug:
Ole Skavhaug hadde i alt åtte barn med tre forskjellige kvinner, fire med si første
kone, ett med den andre, og tre utenfor ekteskap:
Cl 0 . Anne, f. 1 806 på Garnes. Mora var Kirsti Pedersdatter Garnes, som ble myr
det ved Garnesmordet 29. juli 1 806. Anne overlevde mordnatta. På vinter
tinget i februar 1 807 lyste Ole Skavhaug henne i kull og kjønn, og Anne

----
133 H&FIS-A
----
Ole Skavhaug-støtta ved Garnes. r-oto: Eystein Nes*.


----
134 H&FIS-A
----
vokste opp på Skavhaugg nedre og bodde der til Ole reiste til Vikna i 1819.
Da flyttet hun tilbake til Garnes. Anne ble gift i 1828 med korporal Ole
Olsen Hage (1792-1873). Fra 1833 var de gårdbrukere på Haga nordre
vestre, og de fikk fem barn. Anne var kårkone på gården da Verdalsraset
gikk i 1 893. Tre fjerdeparter av jorda på gården ble ødelagt av raset, men
husa berget, og verken folk eller dyr ble skadd. I erstatning fikk Anne 300
kroner samt ei årlig livrente på 300 kroner. Hun døde i 1 895 som kårenke
på Stuskin hos dattera Karen Maria.
C2\ Marta Olava, f. 1808 i Dillan, d. 1810. Mora var Beret Christiansdatter
Dillan, og barnet ble født før foreldra ble gift.
C 3°. Elias, f. 1809 på Inndal vestre. Mora var Marta Andosdatter Indal. Elias
Olsen Skavhaug ble gift i 1 830 med Anne Marta Christoffersdatter Holmen
og ble bygselmann i Sør-Steine, se mer om familien der.
C4 1 . Kristian, f. 1811 på Skavhaugg. Han flyttet til Vikna sammen med foreldra
og ble gift i 1 838 med Johanne Fredrikke Fredriksdatter Borkhus fra Værøy i
Lofoten, som da var 21 år gammel. De hadde ei datter, Birgitte Kristine, født
på Vikestad i 1 837. Men ekteskapet ble kortvarig, for Kristian druknet i mars
1 840 i Aunsundet ved Bremneset på Vikna. Han hadde kort tid i forvegen
overtatt husmannsplassen Bremneset og hadde tenkt å slå seg til der. En sønn,
som også ble døpt Kristian, så dagens lys noen måneder etter at Kristian var
død. Enka reiste samme haust tilbake ti! Lofoten og tok med seg barna.
Kristian Skavhaug jr. ble gift på Værøy i 1 866 med Anna Torstine Jensen fra
Værøy (f. 1847. død 1921), og i 1900 var han forpakter på gården
Sørland i Værøy, forøvrig på samme gard som han var tjener i 1 865 og
strandsitter på i 1875. De hadde sju barn. Blant barna veit vi at dattera
Birgitte Kristine ble gift på Værøy med husmann og fisker August Kristensen,
f. 1 845 i Værøy. En sønn, Teodor, f. 1 880, kom tilbake til Nærøy og kjøp-
te gard.
Cs'. Beret, f. 1 8 1 2 på Skavhaugg, d. 1814.
C6 C . Beret, f. 181 7 på Inndal vestre. Mora var Marta Andosdatter Indal. Ole har
tydeligvis bestridt farskapet, noe som følgende utskrift fra forhandlingsproto
koll nr 2(1 814 - 1 822) for Verdal forliksråd viser:
Aar 1817 den 7de Juni, blev den Kongelige Forligelsescommission for
Werdalens Præstegield fremholdt paa Gaarden Østvold, og do foretaget føl
gende Sager:- No 53. -Sergeant Ole Skavhoug har indkaldt Pigen Martha
Andorsdatter Indalen for at hun har udlagt ham som Fader til sit Pigebarn som
er givet Navn Berrethe, hvilket han ikke vedkiender sig. Begge Parter mødte,
og den Indkaldte med Værge forrige Sergeant Andor Indahl. Men da den
Indklagte med Værge ikke kunde giøre nogen Forandring i sin til Provsten
nedlagte Opgivning som Barnefader, og Klageren tillige fremdeeles nægte
de Sandheden af samme, saa blev, da intet Forliig var at opnaae, efter
Klagerens forlangende henviist til Retten. Indvarslingen blev tilbageleveret
med Paategning. -
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
135 H&FIS-A
----
Noen rettssak ses ikke reist i forbindelse med farskapet, men i kirkebokas
dåpsregister er tilføyd følgende anførsel i merknadsrubrikken for Beret:
"Da hun falskeligen havde udlagf ovenstående blev uk. Johannes Williamsen
udlagt død 24/8 s. aar" (med "hun" menes her mora, Marta AndosdatterJ.
Hvem som etter dette er faren til Beret, får stå som et åpent spørsmål. Beret
er uansett kalt Olsdatter både ved konfirmasjonen i 1 833, ved giftermålet
med Andor Mikkelsen Skavhaug i 1 849, og når hun dør som kårenke på
1 875 viser forresten at hun i 1 875, som enke (mannen døde i Byna i 1 871)
er kokkepike hos halvsøstra Anne Olsdatter på Haga nordre vestre.
Den seinere "udlagte" far til Beret, Johannes Williamsen, ble født på
Leklemsvald 1796 av ugifte foreldre William A. Lange og Anne Larsdatter
Leklemsvald. I 1801 bodde han på Ekle sammen med bestemora si, enke
Berte Olsdatter. I 1 865 finner vi ham på Musemssvedjan i Leksdalen, han
oppføres da som "liinarbeider" og ugift, og dør 74 år gammel i mars 1 871
i Skogns Sykehus etter å ha vært legdslem på Bunes i sine siste leveår.
Beret Indal ble gift i 1 849 med Andor Mikkelsen Skavhaug (se under
Skavhaugg øvre).
C7 1 . Lars, f. 181 7 på Skavhaugg. Flyttet til Vikna sammen med foreldra. Som ung
kar og tjenestedreng på Lodding i Nærøy ble han far til en gutt:
Dl 0 . Hans Olaus, f. 1 840. Mora var pike Olava Hansdatter Smevigaunet.
Hans Olaus tok Skavhaug som slektsnavn. 1 1 865 var han garnisons-
soldat i Trondheim. Seinere flyttet han til Orkdal, der han ble gift 20.
på Hofsøren, og Hans titulerte seg vekselvis som høkker, handelsmann
og tolk i 1875, og som slakter både i 1900 og ved sin død i 1910.
De hadde tre døtre.
I 1843 reiste Lars Skavhaug til Tromsø og kom ikke tilbake til Vikna. Paul
Woxeng skriver i en artikkel i Namdalens Folkeblad 1 938 at Lars ble gift og
bosatte seg på Værøy i Lofoten og omkom på Røsthavet.
C8 2 . Sirianna Bergitta, f. 1 843 i Vikna, d. 1 849. Mora var Oles andre kone,
Maren Eriksdatter Amdal.
B 3
Gjertrud, f. 1781 i Leråstuen. Hun ble gift i 1805 med Ole Olsen Molden, f.
1 774 i Molden, sønn av Ole Mikkelsen Molden og kone Anne Nilsdatter. De var
husmannsfolk under Skavhaugg nedre da barna deres ble født, men var på
Svegjerdet da Gjertrud døde i 1 849 og Ole i 1 854 (se mer om dem under hus
menn).
B 4
Anders, f. 1786 på Skavhaugg nedre. Gift første gang i 1823 med Mali
Olsdatter Brenden, f. 1781 på Brenna i Sul av foreldre Ole Olsen Brenden og
kone Gjertrud Olsdatter. Gift på nytt i 1 845 med enke Anne Maria Bårdsdatter
Molden, f. 1 809. Anders ble neste bruker (se nedenfor).

 


----
136 H&FIS-A
----
Bs\Lars, f. 1790 på Skavhaugg. Han ble gift i 1820 med Brynhild Olsdatter
Brenden, f. 1796 på Brenna, søster av den første kona ti! broren Anders. De
bodde i Tromsdalen nordre, der Lars var dreng hos Marit og John Arntsen
Tromsdal. John og Marit hadde ikke barn, og i 1 820 opprettet de gjensidig tes
tamente der det ble bestemt at den lengstlevende skulle beholde boet, og etter
begges død skulle fosterdattera Kirsti Aagesdatter (1772 - 1844), samt Lars og
Brynhild ha en tredjedel hver "for den hjelp de har udvist og fremdeles vil yde os
i vor alderdom". Marit døde i 1 822, og da John Tromsdal døde i 1 835, arvet de
tre ovenfor nevnte boet hans. Lars Skavhaug overtok gården, men fikk bygselbrev
av Nikolai Jenssen først i 1856, tinglyst 1857, og da på begge
Tromsdalsgårdene. Ekteskapet til Lars og Brynhild var barnlaust. Lars døde i
Tromsdalen i 1 857 og Brynhild døde som kårenke der i 1 879.
Lars Sakanassen døde i 1814, 70 år gammel. Etter hans død fortsatte enka Sigrid å
drive gården i mange år, men hadde sikkert hjelp fra sønnene. Ennå i 1822/23 er hun
skattlagt som leilending. Sedvanemessig skulle vel eldstesønnen Ole ha overtatt går
den etter faren, men han reiste som før nevnt til Vikna rundt 1818/1819, og det ble
den nest eldste sønnen, Anders Larsen, som overtok som neste bruker.
Sigrid var 89 år da hun døde som kårenke på Skavhaugg nedre i 1842.
Anders Larsen Skavhaug (1786-1871) og "Mali Olsdatter (1781-1833),
2) Anne Maria Bårdsdatter (1809-1869)
Anders Larsen Skavhaug var som nevnt foran født i 1786.
Om ungdomstida til Anders veit vi en del både gjennom lensmann Jon Suuls opp
tegnelser fra "Kommandotida" og gjennom andre kilder. Anders var med i felttoget
mot Jårpe skanse i 1808-09, som "halvmåneblåser", og på sine gamle dager hadde
han seiv fortalt følgende historie til Martin Nilsen Suul: Ei natt hadde han (Anders)
vært ute hos "veikjåm", og av den grunn hadde han forsovet seg neste morgen og blitt
for sem til oppstilling. Som straff ble han diktert "stokkpryl" eller tamp. For å berge
seg best mulig mot denne harde korporlige refselsa, gikk Anders bort i skogen og
"løypet" barken av ei gran og la under klærne på ryggen. Deretter tok han modig imot
straffa.
Anders skal i likhet med sin eldre bror Ole ha vært en stor og "grop" kar, men på
langt nær så stor og kraftig som korporalen - "Ola bror" - som Anders kalte ham, for
han var ikke som "i anna menmsj", sa Anders: "Når han Ola åt, drakk, sov eller
våkkå, så va' e' så uttu nø og lag, og utan mat kunn vårrå på døgnvis på jakt." Anders
var til dels med ham på jaktturene i skog og fjell.
Ved å lese rettsreferater fra tingbøkene kan vi finne mange eksempler på at skjen
kestuene på Inndalsgårdene hadde besøk ikke bare av reisende, men også av bygde
folket. Sikkert er det også at de to yngste Skavhaugbrødrene (Anders og Lars) var flit
tige gjester der, for de er nevnt i mange rettssaker der fyll og slagsmål har vært ingre
diensen Hva Anders angår, kan vi fra en rettsprotokoll fra 1817 lese at han under et
drikkelag på Inndal mellom (Opstu) terget på seg en svensk måler Frederik Johan

----
137 H&FIS-A
----
Bjerkbom fra Duved. som til slutt tok en medbrakt sabel og hogg Anders i hodet og
skadet ham så alvorlig at regimentskirurg Stuven måtte hentes for å lappe ham sam
men, og han ble sengeliggende pa Inndalsgården i flere dager etterpå.
Anders var gift to ganger. I 1823 ble han gift med Mali Olsdatter Brenden, som
han for ovng hadde barn med allerede i 1819. Mali, som var fodt i 1781 på Brenna
i Sul. var datter av Ole Olsen Brenden og kone Gjertrud Olsdatter. Mali var heller
ikke noe dydsmønster, for hun hadde også to barn før hun ble kjent med Anders.
Hun dode i 1833 etter at de hadde fått to barn i ekteskapet.
Anders levde så som enkemann til i 1845. Da ble han gift med enka Anne Mana
Bårdsdatter, f. 1809 i Molden. Anne Maria var datter av sersjant Bard Olsen Molden
og kone Mana Nilsdatter, fodt på Kveldstad. Bård Molden, som var svogeren til
Anders' soster Gjertrud, var bruker av Karlgarden i Sul fra ca. 1815 og til han dode
i 1824. Anne Mana var enke fra 1843 etter Ole Johansen Molden, f. 1808, som hun
ble gift med i 1833, og hadde to barn fra forste ekteskap.
Sammen med Anne Maria Bårdsdatter fikk Anders tre barn.
Men Anders var far til i alt ni barn, for i tillegg til barna som han hadde med sine
to koner, var Anders også far til et barn fodt på Garnes i 1816. Og i 1834, etter at
han var blitt enkemann, ble han utlagt som far til et pikebarn fodt i Trondheim av
gift kone Marta Larsdatter Græsli, men unnfanget mens mora var gardkone på Inndal
ovre (om dette, se under Inndal ovre). Og for han ble gift med Anne Maria, rakk han
også å bli far til et barn fodt på Bynavald i 1839 (se nedenfor).
Lektor Einar Musum skriver i Verdalsboka at ekteskapet mellom Anders og Anne
synes a ha vært høyst ulykkelig. Noe av bakgrunnen for dette kan være at Anders i
1849 ble stilt for retten, anklaget for flere ganger å ha forovd eller forsøkt øvd vold
tekt mot sin 12-årige stedatter Sirianna Olsdatter. Av mangel på bevis ble Anders ble
frikjent for anklagen, men retten fant forholdet så mistenkelig at han likevel ble domt
til å betale saksomkostnmger.
Anders og Malis etterkomme re:
Bl \Peder Larsen, f. 1807 på Brenna. Malis sønn med Lars Johnsen Sulstuen. Peder
ble konfirmert fra Tromsdalen i 1 825, og døde ugift av tæring på Skavhaugg
nedre i 1838.
B2\ Marta Pedersdafter, f. 1 8 1 2 på Brenna. Malis datter med Peder Ågesen Mønnes.
Død 1812. (Peder Agesen var bror til Jeremias Ågesen Mønnes, som igjen var far
til Age Jeremiassen Mønnes, bruker av Skavhaugg nedre fra 1865. Se mer om
Peder Agesen under Bjørsmoen.)
B 3°. Ole, f. 1 81 6 på Garnes. Mora var Lisbet Svendsdatter Garnes, f. 1788/90 i
Flatanger. (Mora ble gift med Ole Johnsen Vangstad i 1 825, ble enke i 1 833, og
gift på nytt i 1842 med enkemann Nils Andersen Aksnesvald, f. 1794 på
Røsenget i Leksdalen. De flyttet ti! Burmoen i Frol i 1 849.) Ole Andersen ble kon
firmert som Ole Andersen Wolden i 1 833 (17 år gammel) og er meldt utflyttet til
Flakstad i Lofoten i 1 854. Han bodde flere år i Flakstad, men i 1 865 var han
bosatt i Trondenes utenfor Harstad. Han var da ugift gardsdreng på gården
Erikstad. I 1 875 var han gift husmann på Seljestad ved Harstad. Gift med
SKAVHAUGG

----
138 H&FIS-A
----
Bernhardine Gurine Cornelesdatter, f. 1841 i Trondenes. De hadde to barn,
Dortea Ursin, f. 1 867, og Hanna Charlotte Albertine Græger, f. 1 874.
B 4°. Lars, f. 1 81 9 på Brenna, død s. å. Mali og Anders 1 sønn før de ble gift.
Bs\ Sigrid, f. 1823 på Skavhaugg. Datter i første ekteskap. Hun ble konfirmert fra
Skavhaugg i 1839, og i 1846 flyttet hun til Trondheim, men flere sikre opplys
ninger finnes ikke om henne. Kanskje er det henne som ved folketeljinga for
Trondheim i 1 865 og 1 875 er gift med fhv. vognmann Andreas Berg, f. 1 824 i
Trondheim. De losjerer i Vestre Gade 41 .
B 6 ;. Ole, f. 1 825 på Skavhaugg. Sønn i første ekteskap. Det er ikke kjent hvor det ble
av ham.
B 7°. Anne Marta, f. 1834 i Trondheim. Mora var gift kone Anne Marta Larsdatter
Græsli, gift med leilending Anders Græsli på Inndal øvre (se mer om dette forhol
det under Inndal øvre).
B 8 :. Anne, f. 1 839 på Bynavald. Mora var Anne Olsdatter Bynavald. Anne ble gift i
Volen vestre. Han var sønn til husmann Elias Pedersen og kone Kjerstine
Pedersdatter Brannhaug. Anneus var husmann/inderst på Vistvald, Fåravald,
Lillemarka under Halset, Volenvald og Mønnesvald før han i 1 891 ble ferjemann
og husmann i Dalen under Vuku prestegard. Det ser ut til at de har overtatt i Dalen
etter Anders Skavhaugs stedotter Sirianna Olsdatter og mannen hennes, se neden
for. Familien flyttet seinere til Halsetbakken, der de var husmannsfolk i 1 900. Anne
døde på Halsetbakken i 1915 og Anneus i 1920. De hadde fem barn.
Cl . Anne Katrine, f. 1 873 på Vistvald. Død 1 876 på Fåravald.
C 2. Eliseus, f. 1 875 på Halsetvald, død 1 942. Han ble gift i 1 898 med Laura
Bergittejohansdatter, f. 1 876 på Lundskinvald, død 1966, datter av ungkar
Johan Oluf Bårdsen Rødsvald og pike Ingeborg johnsdatter Lundskinvald (for
eldra ble gift i 1 876). Eliseus og Laura bodde på Stuskinssveet før de kom
til Halsetbakken, først som husmannsfolk og siden som sjøleiere. De fikk fire
barn.
C 3. Kristian, f. 1878 på Volenvald. Snekker, arbeidet på Steinkjer i 1900.
C 4. Anna Oline, f. 1880 på Mønnesvald, død 1937. Gift med Ole Martin
Petersen Eklo mellem østre, f. 1885, død 1966. Gårdbruker på Eklo. De
hadde ingen barn sammen, men Anna Oline hadde en sønn: Anton Aifred
Edvardsen Almli, f. 1902 på Halsetbakken, død 1977. Far handelsmann
Edvard Almli, Levanger. Gift med Borgny Stokkan, f. 1909 i Åsen, død
1996 Anton Almli var veiearbeider, og de bodde på Nyborg under
Mikvoll.
C 5. Inga Sofie, f. 1887 på Bjørganvald, død 1954. Hun ble gift i 191 1 med
Gustav Rikard Johannessen Lundås, f. 1875 på Follovald. Småbruker på
Lundås under Lunden i Ness.
B9 2 . Marta, f. 1 845 på Skavhaugg. Datter i andre ekteskap. Hun ble gift i 1 869 med
Bernt Oluf Johannessen Stubbe (Østborg), f. 1 844 på Rosvollvaid. Oluf var sønn
av bokbinder Johannes Schrøder fra Trondheim og Beret Olsdatter Rosvollvaid.
Marta og Oluf var inderster på Skavhaugg nedre fram ti! 1872, da de flyttet til


----
139 H&FIS-A
----
Nordsveet i Levanger landsogn og ble husmannsfolk der. I 1891 er de hus-
bodde familien i Østersunds gate 10 og brukte Østborg som slektsnavn. Oluf
Østborg arbeidet da ved et mekanisk verksted. Marta døde der i 1927. Barn:
Cl. John Anton, f. 1869 på Skavhaugg. Att. Trondheim 1892. I 1900 bodde
han i Østersunds gate 10, Trondheim, var stasjonsbetjent og var gift med
Mette Marie Langås, f. 1 862 i Skogns Markabygd, og de hadde fem barn.
C 2. Anna, f. 1872 i Levanger landsogn. I 1900 var hun ugift, bodde hos forel
dra i Østersunds gate, Trondheim, og hadde en sønn, Johan Aass, f. 1 899.
C 3. Maria, f. 1875 i Levanger landsogn. Bodde hos foreldra i 1900
C 4. Ole, f. 1886 i Levanger landsogn. Bodde hos foreldra i 1900.
C 5. Arne, f. 1889 i Levanger landsogn. Bodde hos foreldra i 1900.
B 10 2 . Oline, f. 1848 på Skavhaugg. Datter i andre ekteskap. Oline bodde hos søs
tra Marta på Nordsveet i Levanger landsogn i 1 875, men i 1 885 bodde hun i
Sjøgaten 82 i Levanger by og var gift med ølbryggeriarbeider Johan Tauiow
Bamberg, f. 1 855 i Skogn. I 1 884 fikk de sønnen Arne på Levanger, men barnet
døde i 1 885, et halvt år gammelt, og flere barn ser det ikke ut til at de fikk. I 1 900
bodde de i Kirkegt. 52b, og Oline dreiv da et melkeutsalg. Da hadde de i tje
neste Oline Halset, f. 1 879 i Verdal (sannsynligvis var sistnevnte søsterdattera
Anna Oline Anneusdatter, se foran).
Bl 12.l 2 . Lasse, f. 1 853 på Skavhaugg. Sønn i andre ekteskap. Trolig er det han som i
1 865 står oppført som tjener i Stuskin. I 1 873 flyttet han til Jåmtland, men ellers
ingen opplysninger om ham.
Anders Skavhaug døde 3. september 1871. Han hadde da vært under forsørgelse av
fattigvesenet ei tid, for av fattigkommisjonens protokoll går det fram at søstersønnen
Olaus Olsen Almmdmgen (på Olaus-plassen) har forsørget Anders fra nyttår til 17.
mai 1871 og for dette fått 3 spesidaler 48 skilling, og skolelærer Lars Johnsen fikk 2
spesidaler 110 skilling for hans underhold fra 17. mai og fram til han døde. Ved
dødsfallet er han oppført som husmann, og trolig bodde han på "Kaiplassen". Han
døde som enkemann, idet Anne Maria døde i 1869.
Først på 1860-tallet drev Nils Jakobsen Skrove gården et par år, men trolig på
Anders Skavhaugs bygsel.
Nils Jakobsen Skrove (1836-) og Kjerstina Arntsdatter (1826-)
Nils Jakobsen var født i 1836 på Skrove av foreldre, gårdbruker Jakob Jonassen
Skrove og kone Anne Olsdatter. Han ble gift i 1860 med Kjerstina Arntsdatter
Moxness, f. 1826 på Jøsås av foreldre, fanejunker Arnt (Arnoldus) Moxness og kone
Beret Andersdatter. De bodde på Skrove i 1861 og på Skavhaugg nedre i 1864. I 1865
flyttet de til Snåsa sammen med barna Jakob og Birgitte, og Nils var forpakter på går
den Parnas hos Broder Wilhelm Kluwer ei tid. Seinere kjøpte Nils Skrove gården
Oldernes i Snåsa. 6
Barn:
SKAVHAUGG


----
140 H&FIS-A
----
Bl . Jakob, f. 1 861 på Skrove. Han var utdannet urmaker, men døde i ung alder.
82. Birgitte, f. 1 864 på Skavhaugg. Gift 1 . gang med Petter Johansen Muus. De eide
og bodde på gården Kleiv i Snåsa. Ingen barn. Gift 2. gang med John Tiltnes fra
Stod, f. 1 863, d. 1 939. De bodde på Kleiv inntil de i 1 894 overtok Tiltnes i Stod.
De hadde ingen barn seiv, men var gode fosterforeldre for mange andre barn.
Birgitte døde i 1950.
83. Anna, f. 1869 i Snåsa, d. 1951. Gift med gårdbruker Petter Oldernes, Snåsa
(1858-1934). Seks barn.
I 1865 ble Skavhaugg nedre forpaktet til Ågejeremiassen Mønnes, og det er slekta etter
ham som fortsatt er på gården.
Ågejeremiassen Mønnes (Skavhaug)(lB2B-1897) og Beret Marta
Kristoffersdatter (1825-1913)
Ågejeremiassen ble født 1828 i Mønnes og var sønn av skiløper Jeremias Ågesen og
kone Anne Olsdatter, som var mderster i Mønnes og siden husmannsfolk under
Breding. Åge var bror av Ragnhild Jeremiasdatter som var gift på Skavhaugg øvre. I
1863 ble han gift med Beret Marta Kristoffersdatter Arstad, f. 1825 på Kvernmoen.
Hun var datter av Kristoffer Ellevsen Arstad og kone Anne Ellevsdatter Kvam (se Stor-
Ingvaldætta).
Både Åge og Beret Marta hadde hvert sitt barn før ekteskapet i tillegg til tre felles
barn:
BT.Johannes Andersen, f. 1 850 på Arstad, d. 1930. Beret Martas sønn med Anders
Jonassen Mønnes. Johannes var tjenestekar på Arstad søndre i 1 865, men i 1 875
bodde han hos mora og stefaren på Skavhaugg nedre og arbeidet som smed.
Han tok også Skavhaug som slektsnavn og ble gift i 1 877 med Ingeborg Anna
Olsdatter Indal, f. 1851 på Inndal øvre, datter av Ole Arntsen Indal og kone
Sirianna Ellevsdatter. De losjerte flere steder, blant annet i Bergstua, for de kom til
Ness i 1 888 og slo seg ned på husmannsplassen Skogtrøa under Bjørken mot å
utføre pliktarbeid på gården. Bruket ble frikjøpt i 1904 og fikk namnet Bjørkli. Se
mer om familien under Bergstua.
82 ; .J0/ian Martin Ågesen, f. 1854 i Breding. Åges sønn med Marit Johnsdatter, f.
1 835, datter av sersjant John Mathisen og Beret Andosdatter Indal på Inndal ves
tre. (Mora ble gift med Georg Johansen fra Tromsø og flyttet dit). Johan Martin
bodde hos faren på Skavhaugg i 1 865 og tok Skavhaug som slektsnavn. Johan
Martin Skavhaug valgte i første omgang en militær yrkeskarriere. I 1 878 ble han
uteksaminert fra kavaleriets underoffisersskole som en god nr. 1 . Etter eksamen var
han ulønnet sersjant ved Skognske eskadron og hausten 1 879 lønnet sersjant ved
en eskadron i Oslo. I 1 882 ble han forflyttet som sersjant til Sparbuske eskadron.
Han ble forfremmet til kommandersersjant i 1889 og til standardjunker i 1894.
Han var troppsfører ved Skognske Linje Eskadron under grensevakta i 1905. I
1910 fikk han Kongens fortjenstmedalje i sølv. Etter at den nye hærordningen tråd
te i kraft i 1911, ble han overflyttet til landvernet. 11914 falt han for aldersgren-

----
141 H&FIS-A
----
sen etter å ha vært militær i 40 år. Han ble gift i 1 882 med Julie Cecilie
Jakobsdatter Molden, f. 1 86 T i Molden, datter av Jakob Olsen Molden. Ved siden
av sitt militære yrke varjohan Martin Skavhaug også gårdbruker, først på Melenget
i Sjøbygda fram til 1 891, deretter på Holmsveet vestre, og på Lyng mellom ostre
fra 1910. Johan Martin Skavhaug var også en meget nyttet mann i kommunens
tjeneste. Han var medlem i skolestyret og fattigstyret og sekretær i ligningsnemda
i 25 år, og var også lagrette- og domsmann. Han døde som kårmann på Lyng
mellom i 1930. Kona Julie døde i 1950.
De hadde fire barn, se mer om dem og deres etterkommere i Stiklestad boka:
B 3 Jeremias Agesen, f. 1 865 på Skavhaugg nedre, d. 1 947. Jeremias ble neste bru-
ker på Skavhaugg nedre.
B 4". Dødfødt barn, f. 1868.
B 5 .Anna Kristine Ågesdatter, f. 1869 på Skavhaugg nedre, d. 1958. Hun ble gift i
1 893 med enkemann, skomaker Johannes Mikalsen Garnesvald, f. 1 856 på
Skjækermoen av ugifte foreldre Mikal Andersen Skjækermo og Andrea Hansdatter
Ottermovald. Ekteskapet var Johannes' andre, idet han i 1 886 ble gift med Maren
Anna Johannesdatter Indal, f. 1863 på Vangstad, datter av Johannes Andersen
Inndalsvald (Rotmoen) og kone Anne Ågesdatter, men ble enkemann allerede i
1 887. Før de ble gift, hadde Johannes og Anna sønnen Ole Johannessen, f.
1 890 på Skavhaugg. Anna og Johannes var husmannsfolk på Midtholmsvald, i
Garlia under Garnes og i Bergstua under Inndal østre, som Johannes kjøpte i
1918. Se mer om familien under disse plassene.
Lars Johnsen, lærer i Steine, Inndal og Sul skolekretser fra 1866, losjerte på gården i
en kortere periode fra hausten 1867, og hans eldste datter Laura Maria kom til ver
den på Skavhaugg i september dette året. Lærer Johnsen flyttet siden til Molden lille
og derfrå til Stubbe, før han rundt århundreskiftet bygde eget hus på Vikdal, som ble
frådelt Stubbe i 1897.
I 1875 var Peder Olsen Fossnesset, f. 1859, gårdsgutt hos Åge Jeremiassen. Han
ble siden (1889) gift med Anna Olausdatter Kvernmo og var bruker på Kvernmoen
i noen år først på 1900-tallet, og det er etterkommerne hans som har vært på
Kvernmoen siden.
I februar 1890 døde den 85-årige Anne Johansdatter som legdslem på gården.
Anne var født i 1805 i Molden og var datter av Johan Olsen Molden og Eli
Johnsdatter, og hun var enke etter Peder Hansen, rydningsmann på Hesjebekkvollen
(Sneringen) i Inndalsallmenningen.
Den 23. oktober 1890 brann hovedlåna på Skavhaugg nedre, og en femårig gutt,
Edvard Andersen, omkom. Hva slags forhold han hadde til familien på gården er
ukjent, trolig var han der i forpleining. Edvard var fodd utenfor ekteskap på Stubbe
under Lyng i 1885 av foreldre Kristine Vilhelmme Karlsdatter og Anders Gustav
Andersson fra Lit i Sverige. Mora var datter av Karl Andersen (Kørg-Ka'l) på
Kristianstykket i Vester-Åsan, og Edvard var ett av hennes fire barn utenfor ekteskap.
Om brannen står følgende å lese i "Nordre Trondhjems Amtstidende" for 29. okto
ber 1890:
SKAVHAUGG

----
142 H&FIS-A
----
"Hovedbygningen paa Ldlændingsgaarden Skavhaug i Vuku nedbrændte ijlg. "Nfj.
Tid." (Nordenfjeldske Tidende) Torsdag Morgen ijorrige Uge. Desverre indebrænd
te en 6 Aar gammel Gut. Gjætergutten, der laa sammen med den Indebrændte, red
dedes men noget jorbrændt.
liden skal være opkommet i Kjøkkenet, og da man vaagnede Kl. 5 om Morgenen, stod
Huset i lys Tue. Hverken Rusene eller Indboet skal være assureret. Det nedbrændte
Hus tilhørte Værdalsgodset, men Opsidderen, der er Teilænding, skal have
Torpligtelse til at opjøre nyt Våningshus. Dette vil blijøleligtfor Monden, da han som
deflæste Teilændinger sidder i smaa Kaar.".
Gjetergutten som er nevnt i forbindelse med brannen var trolig Anneus Gustafsen, som
ved folketellmga i 1891 er oppført som tjener på Skavhaugg nedre. Han var født i
1876 på Hegstadvald av ugifte foreldre Gustaf Svendsen (Svensson?) fra Småland i
Sverige og Beret Petersdatter, f. 1845 på Storstad (mora døde ugift på Ørmelen i 1928
som Beret Pedersdatter Berg). Anneus Gustafsen ble konfirmert fra Skjørdal vestre i
1893 som Anneus Skjørdal. Siden tok han Berg som etternavn. I 1900 finner vi ham
som losjerende jernbanearbeider på gården Melhus i Åsen. Han ble gift i 1902 med
Karoline Birgitte Olufsdatter Kverkild, f. 1877 på Mikvollvald, datter av Oluf
Johannessen Kverkild og hustru Gunanna Mikalsdatter. De hadde to døtre:
81. Borghild Gustava, f. 1903 på Ørmelen. Gift med kjøpmann, fiskehandler
Wilhelm O. Olsen.
82. Klara Antonie, f. 1 91 0 på Ørmelen. Gift ' i 1 930 med fisker Harald Edin Larsen,
f. 1904, d. 1937. To barn. Gift 2 med lagerarbeider Konrad Johansen Nilsen.
Bosatt på Nesset østre under Maritvoll, gnr. 19, bnr. 145. To barn.
Anneus ble gift på nytt i 1919 med Petra Amalie Hansdatter Valberg, f. 1885, d.
1930. Dette ekteskapet var barnlaust. Anneus Berg var sagbruksarbeider og fisker, og
familien bodde på Ørmelen. Han døde nyttårsaften i 1939.
Etter brannen i 1890 måtte det bygges nytt våningshus på gården. Men da Levnng
østre og Levnng vestre ble slått sammen til én gard samme året (1890), ble den ene
stuelåna der ledig, og den ble da kjøpt og flyttet til Skavhaugg nedre og ble ny hoved
lån der.
Åge Jeremiassen fikk sykkersyke og døde i mars 1897, 69 år gammel, mens Beret
Marta var i sitt 88. år da hun døde i 1913.
Forut for det hadde Åge Jeremiassens sønn, Jeremias Ågesen, overtatt gården i
1891.
Jeremias Ågesen Skavhaug (1865-1947) og Karen Bergitte Rasmusdatter
(1870-1923)
Jeremias Ågesen ble gift i 1891 med Karen Bergitte Rasmusdatter Brendmo, som da
tjente på Garnes. Karen var født i 1870 i Nybygget og var datter av overvegvokter og
seinere leilendmg Rasmus Bardosen Brendmo og kone Sinanna Andersdatter.
Jeremias overtok som bruker på gården samme år som de ble gift.

----
143 H&FIS-A
----
Jeremias og Karen Bergitte Skavhaug.
Som nevnt tidligere var var det særdeles folksomt på begge Skavhaugg-gårdene i
forbindelse med grensevakta i 1905. På Skavhaugg nedre var det forlagt ca. hundre
mann fra Sparbuske eskadron av Trondhjemske kavalerikorps' landstormkorps. At
dette førte med seg en god del bryderi for folket på gården er vel utvilsomt, men at
mannskapene likevel ble godt mottatt, vises best av et utdrag av en artikkel i heftet
"Nogle Minder jr a Grændsevagten i Værdalen 1905", nedskrevet og utgitt av boktryk
ker Fridtjof Andersen, Steinkjer, som var ett av mannskapene:
Indenjeg slutter disse mine ufuldstændige og fattige Betragtninger har jeg at erindre
om de Folk, som mest maatte svi for os under vor Grændsevagttjeneste. Gamle
Bestemor Skavhaug, Jeremias Skavhaug, Hustruen og de 6 ham. De maatte alle
trænge sig sammen paa Fladseng inde paa det Ulle Rjøkkenloft. Den mindste - naa
ja - hanjandt sig vel, nåar han bare fik sig en "liten Draappaa" nu og da hos Mor
sin han! Og de andre? -feg har aldrig set Barn være saa lidet i Veien.
Et Udtrykfor den Velvilje, som Karene f ølte for Kvarterværten fik et vakkert Udslag
en Dag. Kornet stod tørt paa Staur nedigjennem Skavhauglien. Men det var travelt
at være Husvært og derfor Hev det smaat med Kornkjøringen. Saa var det en of
Karene somforeslog at man skulde gaa ned i Lien efter hver sin Staur og ikkefør var
det sagt, saa var det ogsaa gjort. Thi ret som det var myldret det nedi Lien of sorte
Skikkelser, som la Kornstaur paa sine stærke Skuldre og har dem kjem til Staalet.
Saa vel og saa fort har aldri Avlingen paa Skavhaug kommen i Hus.


----
144 H&FIS-A
----
7
-i
U
4.-
Sparbuske Landstormseskadron, forlagt på Skavhaugd nedre i 1905
Som på Skavhaugg øvre såtte alle offiserene og soldatene ved eskadronen navnet sitt
under en historisk hilsen og takk til husbondsfolket på gården da de lå og ventet på
krigen som aldri kom. Og dette dokumentet har siden hengt på stueveggen på
Skavhaugg nedre som et historisk minne fra septembermåneden 1905.
I 1918 kjøpte Jeremias gården av Verdal kommune for 5500 kroner, skjote datert
30. mars 1920.
Ved taksering av eiendommen forut for kjøpet ble følgende takst fastsatt:
Ca. 30 mål åkerland
50
80 skogland
a 50,-
Kr 1500,
a 40 r
2000,
a 25,-
2000,
2000,
Husene
Kr 7500
2000,
- kontraktsrett
Forlangende
Kr 5500
Ved siden av gardsdrifta arbeidet Jeremias i mange somre også på Nybygg-vegen i Sul,
og til langt opp i åra kjørte han tømmer for Værdalsbruket.
Han ble enkemann allerede i 1923, og overlot samme året gården til sønnen
Anton Skavhaug og ble kårmann.
I 1941 fikk Jeremias koldbrann i en fot og måtte amputere beinet. Det medførte
at han siden for det meste måtte holde senga. Han døde i april 1947.
Jeremias og Karen Skavhaug fikk i alt ti barn, alle født på Skavhaugg:


----
145 H&FIS-A
----
81. Berntine Sofie, f. 1892, d. 1929. Hun ble gift i 1922 med John Ellevsen Indahl, f.
1888 på Kårenget i Ulvilla, d. 1971 . De bodde i Kårenget.
82. Anton Ragnvald, f. 1893. Han ble gift i 1919 med Ingrid Olsdatter Svegård, f.
1 898 i Kvelloa. De ble de neste brukerne på gården.
83. Anna Konstanse, f. 1895, d. 1 985. Hun ble gift i 191 7 med Olaf Olsen Høgli, f.
1893 på Sneppen, d. 1978. Gårdbrukere på Sneppen.
84. Inga Karoline, f. 1 897. Hun tjente på Sogstad da hun ble gift i 191 8 med Martinus
Borgsø, f. 1 893 i Frol, d. 1942. Han var sønn av Olaus Mikalsen Storborgvald. De
bodde på Borgheim og Østerås.
85. Edvard, f. 1899, d. 1975. Gift med Aslaug Nybo, f. 1911 i Egge. Gårdbruker på
Hå botn i Stod.
86. Marie, f. 1901, d. 1992. Gift med Trygve Sefaniassen Hofstad, f. 1893 på
Stiklestad, d. 1971 . Gårdbrukere i Levringan fra 1936.
87. Astrid Margrete, f. 1904, d. 1984. Gift i 1934 med Paul Lassesen Hjelde, f. 1904
i Sundbyenget, d. 1974. Småbrukere på Svedjan på Hellbakkan fra 1928.
88. Gudrun, f. 1906, d. 1998. Gift i 1939 med Otto Moe, Grong, og bosatt der.
89. Ella, f. 1909, d. 1993. Gift i 1930 med Eivind Paulsen Stiklestad, f. 1905 på
Ramstad. Vegvokter i Sul. Han døde i 1954.
Bl O.Sigrid, f. 191 1, d. 2001. Gift i 1935 med Trygve Paulsen Stiklestad, f. 1910 i Sul
Han var skogsarbeider, og småbruker på Skogset i Sul fra 1 940. Han døde i 1 986
Karen og Jeremias Skavhaug med sine barn: Bakerst Inga Karoline (g. Borgsø) og Anna (g. Høgli). Midterste
rekke f. v. Berntine Sofie (g. Indahl), Gudrun (g. Moe), Astrid Margrete (g. Hjelde), Marie (g. Hofstad) og Edvard.
Foran f. v. Ella (g. Stiklestad), Karen, Sigrid (g. Stiklestad), Jeremias og Anton Ragnvald. Bildet er tatt på sølv
bryllupsdagen til Karen og Jeremias, 23.10.1916.


----
146 H&FIS-A
----
Ingrid og Anton Skavhaug.
Anton Ragnvald Skavhaug (1893-1977) og Ingrid Olsdatter (1898-1973)
Anton ble gift i 1919 med Ingrid Olsdatter Svegård, f. 1898 i Kvelloa, datter av Ole
Olsen Svegård og hans første kone Inger Mana Knstensdatter Kvello.
Anton overtok som bruker i 1923, men Jeremias stod som eier fram til 1938.
Skjøtet fra Jeremias til Anton er datert 2.5.1938.
Ved siden av gardsbruket arbeidet han vinters tid i skogen som tømmerkjører. I
hans tid ble det bygd nye hus på gården, driftsbygning og stabbur først på 1920-tal
let og våningshus i 1958.
Fra 1947 til 1955 var Anton medlem av kommunestyre og formannskap, og ei tid
var representant for Inndalen krets i representantskapet i Verdal Samvirkelag. Han
var videre med i ligmngsnemda og skolestyret, og var også kretsforstander for for
sorgsvesenet i noen år.
Vi må heller ikke glemme Ingrid, som var ei flink og arbeidssom husmor, som
utenom det ordinære hus- og fjøsarbeidet også spann, vevde og strikket. Hun klip
pet sauer, både egne og andres, og hun tok omsorgen for svigerfaren, Jeremias, etter
at han ble avhengig av andre.
Barn:
81. Inger Marie, f. 1920. Gift i 1942 med Trygve Jeremiassen Indahl, f. 1914, d.
1997, Tre døtre og en sønn. Eget hus på "Smiåkeren" ved inndal østre.
82. Kari Bergljot, f. 1921. Ugift. Hun flyttet ned på Verdalsøra etter at foreldra var
død.


----
147 H&FIS-A
----
83. Solveig, f. 1923, d. 1924.
84. Sigrun, f. 1925. Gift I 1947 med Mattis Midtlien, f. 1922 i Gausdal. Bosatt i
Gausdal. To sønner.
85. Lise, f. 1 927. Gift i 1 947 med Agnar Olsen Rotmo, f. 1 924. Tre barn. Bosatt på
Bredingsberg.
86. Jens, f. 1931. Gift i 1955 med Marie Lovise Mikalsdatter Indal, f. 1936, d.
2002. Seks barn.
87. Ola, f. 1936. Ansatt i kommuneadministrasjonen i Verdal. Gift i 1969 med Eldrid
Kristine Garli, f. 1943. To døtre. Bosatt på Verdaløra.
I 1960 overdrog Anton og Ingrid gården til sønnen Jens Skavhaug og ble kårfolk.
Ingrid døde i 1973 og Anton i 1977.
I dag er det Jens og Maries sønn Arve Magnus Skavhaug og kona Anne Lise Osestad
som er eiere og brukere på gården.
KÅRPLASSEN
På Skavhaugg nedre eksisterer fortsatt navn som indikerer at det kan ha vært flere
husmannsplasser på gården opp gjennom tidene. Navnet "Gammelplassen", et lite
område som i dag er tilvokst med skog, antyder at de her kan ha vært en hus
mannsplassen fra gammel tid, og antyder samtidig at det kan ha vært flere og nyere
plasser. Av andre typiske plassnavn under gården finnes Åkergjerdet, Rønningen og
Nysveet, men om dette har vært plassnavn eller navn på åkrer/slåtteteiger er det
ingen som veit noe sikkert om idag.
Vi har ikke funnet bygsel på noen husmannsplass under gården, men en plass
som. synes nok så sikkert å ha vært i bruk, både som husmannsplass og bosted for
kårfolket på gården, er "Kårplassen", som lå like inntil eiendomsgrensa mot Svegård.
Der skal det ennå være synlige merker etter det som kan ha vært en utgravd kjeller.
Ved skifte etter enka etter Israel Jonsen står det at hun døde på Skavhauggvald i
1785. Det kan tyde på at Kårplassen har vært vært bebodd av husmenn i perioder
det ikke har vært bruk for den til kårfolket?
Om alle etternevnte har bodd på Kårplassen, er umulig å slå fast med sikkerhet,
men vi tar dem likevel med i kronologisk orden.
Nils Olsen (1735-1814) og Beret Svendsdatter (1728-1787)
En Nils Olsen Brende, som var gift med Beret Svendsdatter, var husmann under går
den i 1761, da de fikk sønnen Svend.
Nils Olsen var født i 1735 i Sul og var nok sønn av Ole Olsen Brenden, som var
bruker på Brenna fram til 1746. Han ble gift i 1759 med Beret Svendsdatter, f. 1728
på Holmsvald av foreldre Svend Johansen og Beret Olsdatter. De var som nevnt hus
mannsfolk under Skavhaugg da sønnen Svend ble født i 1761. Men allerede i 1764

----
148 H&FIS-A
----
bodde familien på Stormoen, og de ble siden brukere på Lillemoen, der Beret døde i
1787. Nils Olsen ble gift på nytt i 1788 med Sigrid Johnsdatter Karmhus, og han
døde på Lillemoen i 1814.
Nils og Beret hadde i hvert fall fem barn, og av dem kan nevnes at sønnen Svend,
f. 1761, dro til Sverige. Han var "torpare" i Rånnberg vest for Duved da han i 1793
ble gift med Brita Aronsdotter, f. 1774 i Stalltjårnstugan. Så var han "kronotorpare" i
Stalltjårnstugan ei kort tid før han ble bonde i Medstugan i 1815. Sven Nilsson, som
han kalte seg, er i svensk musikklitteratur beskrevet som en storspellmann i
Jåmtland, vidt berømt for sine ferdigheter på fiolen. Han gikk under navnet "Bogg-
Sven". Se mer om ham og etterkommere under Lillemoen.
1 1779 har ugifte Guru Pedersdatter Skavhaugvald fått dattera Ingeborg med
Mikkel Eriksen Suhl, og i 1781 fikk hun dattera Mant med dreng Mikkel Olsen fra
Skogn. Guru var født på Stormoen i 1755 og var datter av Peder Johnsen Stormoen
(bruker på Stormoen sammen med førnevnte Nils Olsen). Ingeborg Mikkelsdatter ble
gift i 1808 med Jakob Sevaldsen Tromsdal, og døde som husmannskone på
Sandbekkmoen under Levrmgan i 1844. Se mer der.
Sivert Larsen (1761-1812) og Eli Olsdatter (1745-1804)
Ved folketellmga i 1801 er Sivert Larsen og kone Eli Olsdatter oppført som hus
mannsfolk på gården. Sivert var født i 1761 på Skredsenget under Fara av foreldre
Lasse Sivertsen Jøsåsvald og kone Beret Andersdatter Midtgrund. Eli var født i 1745
av foreldre Ole Smrdsen Indal og Beret Johnsdatter Sørstemsvald, som var søster til
husmann Hans Johnsen i Garberg under Garnes. Eli ses konfirmert fra Garnes i 1762.
Sivert og Eli ble gift i 1792. De har flyttet til Inndalsvald før 1804, for Eli døde
der dette året og Sivert i 1812. De hadde ingen barn, men sammen med dem i 1801
bodde Jakob Olsen, 7 år. Jakob var trolig sønn av Ole Lorkildsen på Skansen under
Sør-Steme, og døde på Stemsvald samme år.
Ole Bårdsen (1764-1815) og Anne Ellevsdatter (1775-1849)
En Ole Bårdsen var husmann under gården i 1804. Det går fram av fattigvesenet pro
tokoll. Det kan være den Ole Bårdsen som i 1801 var inderst i Ner-Holmen og var
gift med Anne Ellevsdatter. I så fall var han født på Holmsvald i 1764 av foreldre Bård
Olsen Nederholmen og kone Sara Mogensdatter. Anne Ellevsdatter var født i
Stemgrundan i 1775, foreldre Ellev Olsen Ulvild og kone Ragnhild Olsdatter.
I 1807 var de i Storstad, men Ole døde i Midtholmen i 1815. Anne døde på
Vestgrundvald i 1849
De hadde 2 barn:
81. Ole, f. 1801 på Nerholmsvald. Konfirmert fra Ner-Holmen i 1819, og gift i
1 828 med Maren Johnsdatter Grundan, f. 1 805. Inderster i Brattasen i 1 838?
82. Bård, f. 1 807 i Storstad. Konfirmert i Ner-Holmen i 1 825, men ellers ingen opp-
lysningen

----
149 H&FIS-A
----
Ole Olsen Molden (1774-1854) og Gjertrud Larsdatter (1781-1849)
Ole Olsen Molden var født i Molden i 1774 og var sønn av Ole Mikkelsen Molden
og kone Anne Nilsdatter. I 1805 ble han gift med Gjertrud Larsdatter Skavhaug, f.
1781 i Leråstuen, datter av Lars Sakariassen på Skavhaugg nedre.
De var husmannsfolk på Skavhaugg da barna deres ble født (1806-1828), men
var husmannsfolk på Svegjerdet under Inndal øvre da Gjertrud tok sitt eget liv i
1849. I skattelista for 1822/23 står Ole oppført som inderst og husmann, så de bodde
kanskje på Kårplassen sammen med kårkona Sigrid. Ole døde på Svegjerdet i 1854.
Barn:
Anne, f. 1 806 på Skavhaugg. Hun ble konfirmert fra Skavhaugg i 1 821, og reis
te til Trondheim i ung alder og ble gift med bryggemann Eilert Arntsen, f. 1 807 i
Trondheim. I 1865 bodde de i Brattørveita 1 sammen med fosterdatter
Ingeborganna Oline Olsdatter, 15 år.
Bl
Ole, f. 1808 på Skavhaugg. Han ble gift i 1835 med Karen Johansdatter
Molden, f. 1812. Karen var datter av Johan Olsen Molden (bror av Ole Olsen
Moiden) og kone Eli Johnsdatter, som var leilendinger i Molden 1 807-1 843. Ole
og Karen, som således var søskenbarn, var inderster/husmannsfolk i Molden, på
Garnesvald (Garlia) 1 840-45 og i Vaterholmen fra 1 846 til Ole ble oppsitter på
Karlgarden (Asen) i Sul i 1856 og tok Karlgård som slektsnavn. Ole gikk under
navnet "Ol 1 Smed". Han døde som kårmann i 1 877, etter at sønnen Olaus Olsen
hadde overtatt gården. Karen levde helt til 1900. De fikk 10 barn. Se mer om
familien og etterkommere under Vaterholmen.
B 2
B 3
Lars, f. 1812 på Skavhaugg. Konfirmert i 1828. Ugift. Han tjente ei tid hos far
broren Lars Larsen i Tromsdalen og ble derfor ofte kalt for Lars Tromsdalen den
yngre. I 1 875 var han dreng i Sør-Steine, og han døde der i 1 881 .
Andor, f. 1 8 1 5 på Skavhaugg. Han flyttet som ugift til Kolvereid i 1 852 men kom
tilbake en tur før han flyttet fra Verdal for godt. I 1 865 finner vi ham som ugift losje
rende fisker på Hoel øvre i Buksnes, Lofoten. Her i bygda ble han far til tre barn:
01° Elenanna, f. 1841 på Rosvoll. Mora var Guro Johannesdatter. Elenanna ble
B 4
Sundbyvald og Landfallvald. De fikk fem barn. Mannen utvandret til
Minneapolis i 1 893 og Elenanna fulgte etter i 1 895.
C 2° Johannes, f. 1 843 i Mønnes, mora var Beret Rasmusdotter Reppe (søster til
bl.a. Peder Rasmussen Hyppen). Johannes, med etternavnet Andorsen Stene,
finner vi som gevorben soldat i Trondheim i 1 865, attest dit i 1 869 for å
drive næring hos T. Geving, Jonsløkka. Han ble gift i 1 869 i Bakklandet kirke
dem på Valhalla i Strinda, han som losjerende løssjauer. De har da 3 barn,
Ida Mathilde, f. 1870 Bakklandet, Axel Bernhard, f. 1873 Domsognet, og
Anne Fredrikke, f. 1 875 Bakke sogn.
C 3° Mette, f. 1857 på Sundbyvald, d. 1863 på Nessvald. Mora var Marta
Johannesdatter Nessvald, f. 1837.

 

----
150 H&FIS-A
----
85. Sakarias, f. 1818 på Skavhaugg. Konfirmert i 1834, og gift i 1849 med
Ingeranna Hansdatter Slapgård, f. 1 8 1 5 i Slapgarden av foreldre Hans Andersen
Slapgård og kone Gjertrud Olsdatter. Sakarias døde som husmann på Svegjerdet
i 1 856, og Ingeranna døde på samme sted i 1 878. De hadde tre barn sammen,
og i tillegg hadde Ingeranna ei datter - Liva Olsdatter - før de ble gift. Se mer om
familien under Svegjerdet under Inndal øvre.
86. Olaus, f. 1821 på Skavhaugg, d. 1894 som husmann på Reiren under Inndal
vestre.' Han ble konfirmert fra Vester-Sulstua i 1836 og gift i 1845 med Berntine
Marie Larsdatter, f. 1 827 på Hitra, d. 1 900 på Reiren. Olaus var bl. a. husmann
under Garnes (Garberg) før han rundt 1855 ble rydningsmann i
Inndalsallmenningen. I 1865 bodde han med familien på Rydningen (Olaus-plas
sen), og i 1 891 var han husmann på Reiren. Se mer om familien under plassene
Rydningen (Olausplassen) i Inndalsallmenningen og Reiren under Inndal vestre.
87. Sirianna, f. 1 828 på Skavhaugg. I "Gammelt og nytt fra Sul" står det at hun utvan
dret med tre barn i 1 861, hun må iså fall ha utvandret fra Trondheim, for i regis-
ter over utflyttede står det at hun flyttet til Trondheim i 1 850.
I 1843 finner vi Arnt Olsen som inderst på gården. Han tok kanskje over Kårplassen
etter at kårkona Sigrid var død året før.
Arnt Olsen (1798-1861) og !) Sigrid Olsdatter (1798-), 2) Anne Paulsdatter
(1819-1891)
Arnt Olsen var født på Jøsås i 1798 og var sønn av Ole Halstensen Ulvilden og kone
Ingeborg Johannesdatter. I 1825 ble han gift med Sigrid Olsdatter Steinsvald, f. 1798,
etter at de året før hadde fått et barn sammen. Sigrid var trolig innflytter, for hun fin
nes ikke døpt i Verdal og heller ikke i folketellingene for 1801 og 1815. I 1832 var
de husmannsfolk i Bergstua. Når Sigrid døde er uvisst, men Arnt var enkemann da
han ble gift på nytt i 1843 med Anne Paulsdatter Sulstuen, f. 1819 i Skogn. (Anne
var søster til Guruanna, mor til Kristoffer Vestgård.) Ved giftermålet bodde Arnt på
Østnesvald, men de var inderster på Skavhaugg nedre da de fikk sønnen Ole samme
år, så de må ha flyttet dit seinere på dette året. Når de flyttet fra Skavhaugg er ikke
kjent, men det skjedde trolig sist på 1840-tallet. Seinere finner vi dem på Ådalsvol
len, der Arnt døde i 1861, mens Anne døde hos sønnen Ole i Nybygget i 1891.
Barn:
Bl'. Marta, f. 1824 på Nordsteinsvaid. Marta flyttet til Trondheim i 1856 og ble gift
Trondhjems Domsogn i 1 864 med enkemann og jektskipper Hans Kristian Nilsen,
56 år, født i Åfjord. I 1 865 bor de i Krambugaten sammen med to barn fra man
nens første ekteskap og fellesbarnet Mathilde Hansine på 2 år.
Marta hadde også ei datter i Verdal:
Cl 0 . Marit Johansdatter, f. 1842 på Efskindvald. Faren var gårdmannssønn Johan
Andersen Midtholmen. Marit ble gift i 1861 med Ellev Olsen Tømte
(Sundby), f. 1 839 på Tømte, sønn av Ole Hansen Tømte. Familien flyttet til
Trondheim i 1867. Marit var blitt enke i 1900 og bodde da i Øvre

----
151 H&FIS-A
----
Møllenberggt. 7. De fikk to barn mens de bodde i Verdal og åtte ble født i
Trondheim.
B2 1 . Ingeborg, f. 1 832 på Inndalsvald.Hun har fått attest til Trondheim i 1 855 og ble
gift i 1 858 i Vår Frue kirke med musketer Eilert Martin Wold, f. 1 838 i Trondheim.
I februar 1 860 fikk de ei datter, Ingeborg Eline. Så har Ingeborg dødd, for i okto
ber 1 862 ble enkemann og musketer Eilert Martin Wolg gift med Anna Kristine
Dahl fra Røros. I 1 865 bodde familien i Smedbakken 5 i Trondheim med tre barn,
deriblant også Ingeborgs datter. Smedbakken 5 ser ut til å ha vært leiegård for
vervede soldater, for i 1 865 bor det hele ti musketerer der, en av dem er Nils
Pedersen Holmli (Helgas), f. 1837 i Verdal.
B3 Z . Ole, f. 1 843 på Skavhaugg nedre. 11 871 gift med Karen Eliasdatter Volenvald,
f. 1 843, datter av Elias Pedersen Volenvald (Elias Volplassen). Ole var tjener hos
gjestgiver Mikal Sevaldsen i Sandvika i 1 865, seinere bodde de på Volplassen
før Ole kom til Nybygget som vegarbeider og fjellstuemann. Ole var på folke
munne mest kjent under navnet Ole Nybygget. De hadde tre barn. Se mer om
familien under Nybygget.
I 1865 bodde den før nevnte stedattera til Anders Skavhaug - Sirianna Olsdatter -
på gården sammen med ektemann Ole Au dingsen. De bodde i samme hus som kår
mannen Anders, og det er da rimelig å tro at de bodde på "Kårplassen". Anders
Skavhaug benevnes nemlig som husmann da han dør i 1871.
Ole Andreas Audingsen (1828-1920) og Sirianna Olsdatter (1837-1900)
Ole Andreas Audingsen var født i 1828 på Svenmngplass i Stod og var sønn av hus
mann Au dm Andersen og kone Ingeborg Enksdatter. Ved forskjellige anledninger er
Ole oppført skiftevis med Audingsen, Audensen og Andersen som etternavn.
Ole bodde på Skavhaugg nedre allerede da han i 1851 fikk barn med to jenter i
Inndalen. Og i 1858 fikk han barn med stedattera på gården, Sirianna Olsdatter
Skavhaug, f. 1837 i Molden, datter av Ole Johansen Molden og Anne Mana
Bårdsdatter. Sirianna flyttet til Skavhaugg nedre da mora ble gift for andre gang i
1845, med Anders Larsen Skavhaug.
Ole og Sirianna giftet seg i november 1859, og de bodde trolig som inderster på
Skavhaugg nedre fram til ca. 1870, muligens avbrutt av et kort opphold på en plass
under en av Inndalsgårdene, idet sønnen Oluf er oppført død på Inndalsvald i
desember 1865. I 1871 var Ole husmann under Ekren og i 1875 husmann i Dalen
under Vuku prestegard, samtidig som han var fergemann ved Holmen. I 1888 kjøp
te han Haugan i Vinne, gnr. 277, bnr. 8, og flyttet dit og tok Haugan som slektsnavn.
Han døde som kårmann på Haugan i 1920. Sirianna døde på Haugan i 1900.
Etterkommere av Ole:
Bl 0 . Sirianna, f. 1851 på Rotmoen, d. 1853. Mora var Beret Marta Johnsdatter, f.
1828, datter av husmann John Johnsen Rotmoen. Hun tjente på Garnes i 1865
og på Sogstad ved Levanger i 1 875, og der bodde hun også i 1900, som fat
tiglem.

----
152 H&FIS-A
----
B 2°. Sefanias, f. 1 851 på Indal vestre. Mora var Andrea Pedersdatter, f. 1 826, datter
av Peder Pedersen Indal d. y. Hun ble gift i 1857 med rydningsmann Kristian
Andersen i Lilleenget i Inndalsallmenningen (se mer der). Sefanias var tjenestegutt
på Kvernmoen i 1 865 og ble konfirmert fra Skavhauggvald i 1 867. I juli 1 873
utvandret han til USA under navnet Sefanias Olsen Kvernmo. I USA dreiv han som
sagbruks- og havnearbeider, deretter som farmer i Loveland, Washington i 25 år.
Gift med Petrine, og de hadde 9 barn. Sefanias døde i 1934 i Tacoma,
Washington, som S. O. Moe.
83. Anneus, f. 1858 på Skavhaugg. I 1875 bor han sammen med foreldra på plas
sen Dalen i Vuku. I juni 1885 druknet han under tømmerfløyting i elva Damån i
Hallen i Sverige. Han var ugift, men hadde en sønn:
Cl 0 . Severin, f. 1882 i Guddingan. Mora, Elen Birgitte Hansdatter Gudding, f.
1 858 i Vaterholmen, var datter av Hans Eriksen Gudding nedre. Hun ble gift
i 1 888 med Ole Petersen Tromsdal, og Severin vokste opp hos mora og ste
faren i Vester-Bollgarden og tok Balgård som etternavn (Ole P. Tromsdal ble
O. P. Balgård). Severin ble så gift i 1907 med Hanna Johannesdatter
Slapgård, f. 1884 på Slapgård, datter av Johannes Ellevsen Tromsdal
(Slapgård), og Gjertrud Johannesdatter Slapgård. Severin gikk på underoffi
serskole i Kristiania og tok eksamen i 1905. Men han var uheldig og mistet
en finger og fikk ikke fast ansettelse i militæret. Derfor bestemte han seg for
å utvandre, og i juni 1907, like etter at han og Hanna ble gift, seilte han
med båten "Tasso" fra Trondheim. Hanna ble igjen i Norge til 1 909, da reis
te også hun og sønnen Arne Sofus. De slo seg ned som formere i Blooming,
Saskatchevan, Canada, men bodde i seinere år i Beaubier, en prærieby i
samme distrikt. Severin døde i 1967, mens Hanna var hele 102 I/2 år gam-
B 2°
mel da hun døde i 1986. De hadde fem barn.
Oluf, f. 1860 på Skavhaugg. D. 1865 på Inndalsvald.
B 4 Oluf, f. 1860 på Skavhaugg. D. 1865 pa Inndalsvaia.
85. Oluf', f. 1 866 på Skavhaugg, d. 1964. Han ble gift i 1 896 med Oline Margrete
Andreasdatter Berg, f. 1867 i Levanger, d. 1944. Oluf Haugan var arbeidsfor-
mann ved jernbanen ved siden av at han var jordbruker på Haugan (han tok over
bruket etter faren ved kjøpekontrakt av 1 4. april 1 900, skjøte av 1 3. april 1 904).
Barn:
01°. Hanna Sofie, f. 1891 på Buran 1 Frol. Mora hennes var Karen Henriksdatter
Buran. Hanna Sofie bodde på Haugan i 1900. Hun hadde ei datter,
Olaug, f. 1912, med ungkar Henrik Hansen fra Frol, som hadde reist til
Amerika da barnet ble født.
C 2. Sofie Oline, f. 1 896 på Haugan. Hun ble gift i 1 920 med vegvokter Anders
Antonsen Nordli, f. 1 889 på Mikvold. Anders var sønn av Anton Andersen
Lerfald, f. 1 858 og Grete Olsdatter Valstcdvald, f. 1 862. De overtok Sofies
heim Haugan i Vinne, og fikk åtte barn. De døde i 1958 og 1953, hen
holdsvis 62 og 63 år gamle.
86. Johanna Marie, født julaften 1 871 på Ekrenvald, d. 1 908 i Sverige. Hun flyttet ti!
Nålden i Sverige 1 1 892, men ble gift i Trondheim i 1 893 med gårdbruker Jonas
Larsson Faxén, f. 1867. Mannen døde av en leversjukdom i 1897, og i 1900


----
153 H&FIS-A
----
bodde Johanna Marie i Faxelven i Nåsskott i Jåmtland sammen med sønnen Lars
Hugo, f. 1 893 i Nåsskott.
87. Anna Augusta, f. 1876 på Dalen. Att. til Frol i 191 1 med sin tilkommende Peter
Agesen Holmen, f. 1865 på Lyngsholmen, d. 1949 i Frol. De var brukere på
Holmen u. Salthammer og fikk 3 barn. Anna Augusta hadde også ei datter før hun
ble gift - Signe Oline, f. 1 903 på Haugan. Faren var smed Gustav Andersson fra
Nålden i Jåmtland.
Vi kjenner ikke til andre som har bodd på Kårplassen eller på andre plasser under
Skavhaugg nedre etter at Anders Skavhaug døde.
SKAVHAUGG

----
154 H&FIS-A
----
NOTER
Om Beret Dillan, se artikler i Verdal Historielags Årbok 1 982, s. 88, og Årbok 2004, s, 2 1 1 .
2 homestead [houmsted] [eng., eg. 'hjem, boplass'), i USA navn på små jordeiendommer, som har særskilt lov
beskyttelse. Ved en forbundslov av 1 862 fikk enhver som var amerikansk borger eller hadde søkt borgerrett,
på visse vilkår rett til å få gratis av Unionens jord et areal på 1 60 acres (647 dekar). Etter 5 år fikk nybygg
geren full eiendomsrett til sitt homestead. (Kilde: Store Norske Leksikon).
; Opplysnmger fra Gunn Marslett, Hemmestad, Borkenes i Kvæfjord (etterkommer av Ole Mikkelsen).
4 Kilder: Bygdebok for Sparbu og Ogndal, "Hodalsætta", kirkeregnskap for Vinne kirke.
5 Kilde: Nordre Trondhjems Amtstidende.
4 Kilde: Johan Weisæth: Litt om fanejunker Arnoldus Andreassen Moxness og hans etterslekt. Utgitt 1 977.
7 Jfr. skifte 4.8.1899.

----
155 H&FIS-A
----
INNDALSGARDENE


----
156
----


----
157
----


----
158 H&FIS-A
----
INNDAL VESTRE
GNR. 222
Innddl Vestre 1929. Foto. Henning Andersson
Gården er også kak Inndal nedre, og i lokalmiljøet brukes mest "Nistu'".
Eierforhold:
Kronen ble eier av gården rundt 1650. Men i 1728 kjøpte rektor mag. Nils Krog den
for 71 riksdaler og fikk skjote 22. juni 1731. Gården ble nå propnetærgods, og fra
1763 ble den og de to andre Inndalsgårdene deler av Værdalsgodset, seinere A/S
Værdalsbruket, og tilhørte dette fram til Verdal kommune solgte bruket i 1912. Da
ble gården med et tilliggende skogareal og husmannsplasser unntatt fra salget.
Grensene ble fastsatt ved skylddelingsforretmng av 31. oktober 1914. Kristoffer
Mikalsen Indal kjøpte så gården av Verdal kommune i 1918 for kr 8000,-, skjote dat.
22. april 1922.
I gammel tid hadde gården, sammen med Inndal mellem, seter på Indals-Feren,
som lå ved Indalsbekken i sørenden av Kråkfjellet. Seterdrifta opphørte rundt 1800.
Sommerfjøset lå utpå "Nistuemnan", nesten ved eiendomsgrensa mot Garnes.
Den "gamle" Jamtlandsvegen, som var ferdig i 1798, gikk gjennom gardsplassen
på Inndal vestre fram til 1865, noe som førte til stor gjennomgangstrafikk av jamter,
og som på de andre Inndalsgårdene var det jamtstaller på gården. En bit av denne
vegen er fortsatt adkomstveg til gården.


----
159 H&FIS-A
----
1
* ,
iÅ\

1
\ \ J /
I i AVSL
T i I'
På hengebrua over Inna nedenfor Nistu (Inndal vestre) i 1923. F.v. Oline Garberg med melkespann, gutten i mid
ten er Ivar Indal, og til høyre Ingeborg Indal på Inndal øvre med melkemugge. Bak skimtes så vidt Erling Garberg.
I bakgrunnen til høyre Nistu'. Det lille huset til venstre er Nistusmia. Bildet er tatt av Anton Stornes, som var på
besøk fra Amerika.
Etter unionsoppløsninga i 1905 var et infanterikompani stasjonert på gården som
grensevakt i de spente septemberdagene før Karlstadforliket var bragt i orden.
I 1920 ble det bygd hengebru over Inna like sør for gården. Før den tid måtte folk
og varer fraktes over elva i en kasse som hang i en lauparstreng, eller stake seg over
på flåte, dersom vannføringa i elva ikke var så lita at de kunne vade over. Ved Reiren
var det vadested over mot Inndal østre. Lauparstrengen eksisterte allerede før 1900.
Det går fram av referat fra møte i herredstyret 17. desember 1900, der det ble bevil
get fem kroner pr.år "indtil videre" til vedlikehold av lauparstrengen ved Inndalen.
Hengebrua ble åpnet 6. juli 1920, og det ble omtalt i lokalavisa på følgende måte:
En kabelbro er bygget over Inna ved Indalen. Den blev tat i bruk tirsdag den 6te juli.
Som prøve paa broens bæreevne stod 30 voksne mennesker paa den. Broen er bygget
av hr. Martin Sagmo, Vuku. Av de 6 kabelbroei; som er bygget i Verdalen, er broen
ved Indalen den sværeste. Den har kostet 4000 kroner

----
160 H&FIS-A
----
Hengebrua gjorde tjeneste til den ble ødelagt av storm i 1958. Den ble avløst av den
nåværende vegbrua lengre vest året etter, og først da ble det mulig å komme over til
sørsida av elva med bil.
Fra 1787 og fram til i dag er registrert 9 brukere/oppsittere på gården:
Ando Nilsen Indal (1760-1832) og Marta Olsdatter (1763-1848)
Ando Indal var født på gården i 1760 som sønn av den fornge brukeren Nils Andosen
Indal (Follo) og kone Mant Bårdsdatter.
I 1787 fikk Ando bygselbrev av Johan Widerøe Thonning, som da var gårdeier.
Bygselbrevet lod som følger:
"Jeg Johan Widerøe Thoning, gjør hermed vitterligt:
at have stædet og jæstet, ligesom jeg hermed stæder, bøxler og jæster til Corporal
Andohr Nielssøn Indahlen 1 Øre 8 Mkl: Landskyld og Bøxel, samt aparta Bøxel 10
Mkl: uden Landskyld udi Gaarden Indahlen, i Wærdahls Fogderie og Ditto
Præstegjeld heliggende, og hvorafhan Bøxelen, ifølge Loven, til mig betalt kaver; Thi
skal han for Livets Tid ny de, bruge og besidde bemeldte 1 Øre 18 Mkl: udi bemeldte
min Gaard Indahlen med de dessen til- og underliggende af Ager og Enge, Skov og
Mark, intet undtagen som denne Gaards Deel tilligger og af Gaardens fornge Beboer
Niels Indahlen været brugt og Gaarden med Rette tilligge bør, imedens og al den Stund
han deraf aarligen og i rette Tid betaler de Kongelige Contnbutioner; yder sin
Landskyld i rette Tiid; kolder Gaardens Huuser med Gjærder udi forsvarlig Stand,
Hævd og Rydning; rydder og forbedrer Jorden; forsvarer dens Lejemaal; Skoven ei til
Upligt hugger eller forhugge lader; ingen Huusmænd eller Inderster indtager uden
min Tilladelse; iche Høe eller Halm fra Gaarden bortsælger, og ellers i alle Maader
udviiser Hørighed og Lydighed, skikker ogforholder sig, som Loven enhver Leilænding
foreskriver; Ligesom han og, ved Publication af denne Bøxelseddel, betaler til
Tronhjems Tugt- og Verk-Huus 18 s; Alt under denne hans Fæstes Forbrydeise. Til
Stadfæstelse udgives denne Bøxelseddel under min Haand og Seigl-
Tronhjem, den Bde Februarii 1787.
Joh: W: Thonning. (L:S:)
Jeg tilstaaer hermed, at have imodtaget Bøxelseddel af samme Indhold, hvilken jeg
lover med al Hørsomhed udi eet og alt at efterkomme. - Thjem, den Bde Febr: 1787.
A: Indahl, Corporal ved det Sneeaasiske Compagnie
Like etter ble han nok forfremmet, for Ando titulerte seg som sersjant da han ble gift
i 1789 med Marta Olsdatter Sør-Steine, f. 1763. Hun var datter av Ole Olsen Sør-
Steine (fra Melby) og kone Gollaug Olsdatter.
For de brede lag er Ando Indals navn i ettertid mest kjent som forfatter av visa om
Garnesmordet, og lokalt også som fadder til en veg i byggefeltet i Garnesmarka.
Mindre kjent er det kanskje at han i tillegg til at han var gårdbruker, også hadde andre
verv og oppgåver. Han var som nevnt militærutdannet, og som befalingsmann var han
i tjeneste under "kommandotida" 1807-1814.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
161 H&FIS-A
----
De fleste av Værdalsgodset skiftende eiere bodde i Trondheim, men hadde full
mektiger eller "tilforordnede", som de ble kalt den gang, i Verdal. På Thonnings tid
var Ando Indal en slik tilforordnet, og kanskje var han ikke så populær hos de andre
leilendingene i bygda av den grunn. Et eksempel på dette skulle gå fram av følgende
brev fra fra Ando til Thonnings fullmektig i Trondheim, Roshauw, levert under et
besøk i Trondheim i 1804:
Welædle Hr. Roshauw.
I dag tør ieg ey lade nogen mig se udi Hr Thonnings gaard i Byn, men ieg f ordlister
mig nu at lade mig anmeldejor Dem med disse Enfoldige Linier om Dem kunde for
høre hos Deres Herre at ieg kunde jaa saa mange Tønder Korn at ieg kunde hiælpes
til Udsæd og ved min Hjemkomst lade same forby tes ofTndenlandsk Korn. Skulde ey
saadant kunde ske maa ieg sige som tilforn det er mig ey mer mulig at stride for mit
fattige Huses tilstand mer. Dog Gud ske tak ieg er ey yderligere komen udi nogen
Mands Bog saa ieg komer vel ganske vel derifrå. Men forbandet være alle onde
Menesker som har dene Gangforvoldet mig stor bekømringer denne Gang: faar ieg
et übestemt Svar enten muntlig (uleselig). Deres umage skal aligevelfor
skyldes.
Den Mandfra Sul som agter at bøxle Østergaard maa ey slippe ifrå lettere end 150
men ieg haaber Dem lader mine ord og navn forties. ieg haaber nu denne gang at
tale muntlig med Dem om mange ting. forlad min enfoldige Skrift denne gang paa
dette Sted.
Deres underdanigste samt pligtskyldigste tilforordnede.
A. Indahl.
Trondhjem den 29 Martti 1804.
Skrivet viser kanskje også at Ando Indal allerede da sto seg dårlig økonomisk. Av for
skjellige årsaker såtte han seg i stor gjeld som han sleit med hele livet. Et eksempel
finner vi i pantebok litr. D (1800-1812) for Stjør- & Verdal sorenskriverembete, fol.
284:
Jeg underskrevne Andoe Nielsøn Indahlen tilstaar og herved giør bekiendt: at da Hr:
Major Elling Lyng under 25de Februarii sistledende ved Lovlig Executions Forretning
efter Nams Dom for 118 rd 3ort, haver erholdet udlæg i følgende mine Løsøre-
Effecter paa Gaarden Indahlen nemlig: 1 tre Etage jern Kakkelovn med Træefod og
jern Rør i Daglig Stuen, 1 toe Etage jern Kakkelovn med Træefod og jern Rør i Side-
Kammeret, 1 toe Etage jern Kakkelovn med Træefod og jern Rør i den østre Stue, 1
Kaaberkiedel 2 Bpd: 22 Mark; 1 Do 1 Bpd 14 Mark; Samt 11 skriver elleve Kjør; og
Velbemelte Hr Major Lyng efter min Anmodning, i min nu trængende Forfatning
haver overladt mig til brug disse ham udlagte Effekter og Kreature;
Saa er det jeg herved tilstaar at være Hr Major Lyng skyldig forbemelte 118 Rdr
3ort, samt for denne Obligations Bekostning, som han har betalt, 3 Rdr 12 skil:
Tilsammen et Hundrede, Tyve og en Rigsdaler tre Ort tolv Skilling hvor af jeg, til de
Tiider Plakaten af 13de Martii 1782 befale svare Lovlig Renter 4 proCento aarlig,
INNDALSGÅRDENE

----
162 H&FIS-A
----
fra Executions Dagen den 25de Februarii sidstleeden.- Til Sikkerhed for denne
Summa med paaløbende Renter, pantsætterjeg til Hr Major Lyng med første Prioritet
forestaaende Specificerede og til ham ved Executions Forretning udlagte Fffecter og
Kreature, Ligesom ]eg og herved forbinder mig til hvad leg inden Executions
Forretmngen har vedtaget: At Pantet i Ulykstdfælde bliver for min Regning, og der
som nogen af de her Pandtsatte 11 Kiør skulle frakomme, skal Hr Major Lyng have
Adgang til Sin Betaling i de øvnge, indtil det her benævnte Antall saavelsom til hvad
viiderejeg der eller eiendes vorder-
Tillige forbinder mg mig at betale Capitalen med paaløbne Renter efter sex Ugers
foregaaende Opsigelse fra en af Sideme, og dersom fuld Betaling ikke skeer efter at
'denne Opsigelses Tid er udløbet, giverjeg herved Hr Major Lyng frie Raadighed uden
videre Søgsmaal at stille Pantet til Auction paa min Bekostning og der af giøre sig
betalt.-
Bekræftes under min Haand og Signet samt 2de Maznds Undersknvt til Vitterhghed.-
Moe den 26de Martii 1805.- A. Indahlen.
Til Vitterlighed underskriver Ole Baarsøn Hage m:p:P: (LS) Jacob Balgaard (IS)
Økonomien ble sikkert ikke noe beclre da Ando i 1806 mistet de tre hestene sine av
en smittsom sykdom, jfr. utskrift av tingbok (justisprot.) nr. 22 (1803 -1807) for
Stjør- og Verdal sorenskriverembete; fol. 342:
Aar 1806, den 15de Augusti, blev det ordinære Sommer- Sage- og Skatte-Ting for
Wærdalens Tinglaug, Dagen derpaa, den 16de Augusti, continuerede Sommer- Sage
og Skatte-Tinget for Wærdalens Tinglav Afskediget Segiant Andohr Ingdahl, mødte
for Retten og tilkjendegav, at han imellem lde April og 13de Maji dette Aar havde det
bedrøvelige Uhæld at miste hans ejende 3de Brugsheste, hvoraf de 2de kostbareste
kreperede af sig seiv, men den 3die og ringeste Hest maatte han lade ihjælskyde, saa
som han var forvisset om, at den ellers, ligesom de 2de førstbenævnte Heste, havde
kreperet af sig seiv Komparenten fremstillede i Hensigt til et lovhgt Tingsvidnes
Erhvervelse de 2de goede Gaardemænd, nemlig hans Naboer Elling Pedersen Ingdahl
og Peder Pedersen Ingdahl, hvilke han begjærede maatte under Eed forklare, ej ale
ene Maaden eller Aarsagen hvorfor at bemældte 3de Heste bleve ham berøvet, men
og hvad de ansaae enhver Hest i sær at være væra, altfor at Komparenten kan erhol
de den ham efter det Anordnede tilkommende Godtgjørelsefor det lidte Tab, der saa
megetmere varføleligt og betydeligt da Tabet blev ham tilføjetjust ved den Aarets Tid,
da hans ej übetydelige Vaaraansdrivt stoedfor Haanden.
Derhos tilkjendegav Komp. videre: at han ej har kundet tilveiebringe den befalede
Attest fra vedkommende Dyrelæge i den Tid Ulykken indtrefte saasom ingen saadan
var atfinde ved bemældte Tid.
De fremstillede 2de Vidner bleve betydede Eedens Vigtighed, den de før var velvi
dende, desuden advarede om at vidne efter deres Samvittighed og bedste
Overbevusning, hvilket de lovede og bekræftede med deres korporhge Eed efter Lovens
Eorskrivt, og hvorunder de forklarede:
Som nærmeste Naboer til Sergeant Ingdahl og forbunden med denne i daglig
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
163 H&FIS-A
----
Omgang, vare Vidnerne meget i hans Huus især imellem den 7de April og 13de Maji
d: A:, saasom de vare vidende at de 3de Heste Sergiant Ingdahl var ejende og hvor
aj den eene var en Hoppe, alle havde bleven bejængte med en vis Sygdom, derfore
kom Vidnerne meget übekjendt og farlig, eller smitsom, og de saakaldede Snive,
havde den Formeening at det maatte være den saasom Hestkreaturene vare opsvul
mede og havde faaet endeel store Knuder i Kjødet, især i Brystet og ellers nogle min
dre tilgrændsende Knuder over den øvrige Krop, ligesom blev Sergiant Ingdahl berø
vet først en Lysbrun Hest, 15 a 16 Aar gammel, som Vidnerne anseer i det mindste
værd 33 a 34 Rdr, dernest en mørkbrun Hest Celler Vallak, ligesom den først
bemældte:) der var 7 Aar gammel ogfuldkommen værd 40 Rdr, hvilke 2de Heste kre
perede i Stalden, og endelig en sort Hoppe, 8 Aar gammel taxeret til 35rdr, der, i deres
Nerværelse blev ihjælskudt efter at de havde befunden Samme, ligesom de 2de før
ste, færdig at krepere at sig seiv. Enhver Gang Vidnerne inden omforklarede Tid,
besaae Hestkreaturene ansaae de det for en reen Umuelighed at anvende nogen nyt
tig Kuur til Sygdommens Udryddelse og de have ladet sig berette af Ingdahl at den
antagne Dyrelæge her i Egnen da var fr av ærende i andre Egne. Tillige bekræftede
Vidnerne at alle 3 Hestene bleve - dog Huden aftruken - nedgravne i Jorden ihvor
vel man endda havde den kolde Aarets Tid. Og hvad Sergiant Ingdals oeconomiske
Forfatning angaar, da erklærede de: at Uhældet blev dobbelt ynkværdigt, ved det at
hans Armod og Fattigdom findes vitterlig over det heele Præstegjeld.- Videre havde
Vidner ej at forklare, men de bleve demmitterede og hvorefter Ingdahl begjærede det
Passerede beskreven meddeelt.-
Da Ando døde i 1832, var boet hans grundig fallitt, med en underbalanse på 226 spe
sidaler og 3 skilling.
Etterkommere:Samme år som han ble gift, hadde Ando en sønn utenfor ekteskap
med Beret Andreasdatter Guddingsvald (Lunden), f. 1756:
B°. Andreas, f. 1789. Han vaks opp hos mora, som ble gift med Bård Jensen
Guddingsvald i 1792, husmann under Lunden. Andreas ble gift i 1813 med
Petronella (Nella) Pedersdatter Guddingsvald, f. 1 788. De var husmannsfolk under
Guddingan (på Brubakken) og hadde ei datter:
Cl. Beret Marta, f. 1815 på Melbyvald. Gift i 1847 med Anders Olsen Sør-
Ando og Beret hadde åtte barn, alle født på Inndal vestre
Bl . Marta, f. 1 789. Marta var ugift, men hadde to barn. Hun døde hos sønnen Elias
Olsen i Sor-Steine i 1863.
Cl o .Elias Olsen, f. 1809 Inndal vestre. Faren var Ole Larsen Skavhaug på
Skavhaugg nedre. Elias, som kalte seg Skavhaug, ble gift i 1 830 med Anne
Marta Kristoffersdatter Steine, f. 1 804 i Holmen, datter av Kristoffer Olsen
Holmen og Annejonsdatter. Elias var gårdbruker i Sør-Steine fra 1 835 til han
døde i 1 866.

 

----
164 H&FIS-A
----
C2°.Beret Olsdatter, f. 1817 på Inndal vestre. Også her ble Ole Larsen
Skavhaug, som da var en gift mann, innsatt som far, men protesterte mot far
skapet (se mer om dette under Skavhaugg nedre). Om Beret kan her nevnes
at hun i 1 843 fikk sønnen Sivert Olsen med Oie Arntsen på Inndal mellom,
og i 1 849 ble hun gift med gårdbruker Andor Mikkelsen på Skavhaug øvre
og fikk sju barn med ham. Se mer om dem der.
Beret, f. 1790. Hun ble gift i 1816 med sersjant John Mathisen, f. 1781 på
Melen, sønn av Matias Steffensen Melen og hustru Johanna Johnsdatter Midt-
Hellan. De fikk seks barn. John Mathisen døde i mars 1 838, det står i kirkeboka
B 2
at han ble funnet ihjelfrossen på vegen. Det er fortalt at familien bodde på
Rotmoen på denne tida, og at John fraus i hjel da han var på heim etter et drik
kekalas på en av Inndalsgårdene. Han ble funnet i vegsvingen vest for Rotmoen.
Beret døde som legdslem i Breding i 1 878.
Beret hadde et barn før de ble gift:
Cl ° Ole Gundersen, f. juiaften 1 809 på Inndal vestre. Faren var reservekorporal
Gunder Dehli fra Snåsa. Dette var som kjent i den såkalte "Kommandotida",
og det er da nærliggende å anta at soldaten var yrkesbror av Ole Larsen
Skavhaug. Ole fikk attest til Overhalla i 1853, som tjener på Ålhus. Siden
ukjent.
Og Beret og John Mathisen fikk seks barn:
C2.Jonetta, f. 1816. Hun ble konfirmert i 1832 og gift i 1851 med Elling
Haldorsen Sehm, f. 1823 på Råa, d. 1908 på Fleskhusvald. De var hus
mannsfolk bl. a. på Nordbakken under Fleskhus lille, der Jonetta døde i
1 861 . De hadde et barn i lag allerede i 1 847, og fikk to barn etter at de
ble gift.
C 3. Marta, f. 1818. Hun ble gift i 1 847 med John Iversen Ekren, f. 1816. De
var husmannsfolk på Ekersveet og Lundskinvollan og hadde sju barn. John
døde på Ekrenvald i 1898, mens Marta døde i Fara i 1910.
C 4. Andreas, f. 1821. Han ble gift i 1847 med Karen Halvorsdatter Indal, f.
1823 på Melbyvald. Hun var datter av Halvor Pedersen Melby og kone
Sigrid Larsdatter Inndalsvald (Bergstua). De var inderster på Sneppen under
Inndal meilem i 1865, og husmannsfolk uten jord på Kvelstadmelen i 1875.
Andreas døde på Kvelstadmelen i 1890. I 1900 bodde Karen i
"Karenstuggu" ved Kvelstad, og døde på Kvelstadnesset i 1919. De hadde
sju barn.
C 5. Mikal, f. 1 826. Mikal var ugift, og der er anført at han var "noget sindssvag
fra barndommen". I 1 865 var han gårdskar i Lundskin, i 1 875 bodde han i
Vester-Guddingan på fattigkassens regning (da har han fått betegnelsen "tul
ling"), i 1 891 var han på legd i Reppe, og da han døde i 1 894, bodde han
i Mønnes, men døde på Levanger sykehus av dysenteri.
C 6. Nikolai, f. 1830. I 1849 flyttet han til Trondheim under navnet Nikolai
Johnsen Levring, så han var antakelig tjener i Levringan før han reiste ut. I
1856 ble han gift i Trondheim domkirke med Ingeborg Magdalene
Johannesdatter Carlvig, f. 1816. Nikolai koller seg Johnsen Mathisen ved gif-
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
165 H&FIS-A
----
termålet. 1 865 bor kona hos sin mor på Øvre Boklandet (se nedenfor) under nav
net Malene Mathisen, men det er ukjent hvor Nikolai holder til akkurat da. Men i
1 875 finner vi dem i Prestelv i Nord-Varanger, og Nikolai er fabrikkarbeider. Som
tjenestepike har de ei jente fra Verdalen - Liva Eriksdatter, f. 1 840 på
Hallemsvald. Hun har fått attest til Vardø i 1 876. Så vidt vi kan se hadde ikke
Nikolai noen etterkommere.
C 7. Marit, f. 1 835, d. 1 908 i Tromsø. I 1 863 er hun meldt flyttet til Trondheim,
og i 1 865 er hun tjenestepike hos enke, handlerske Karen Karlvig på Øvre
Boklandet 64. Sammen med Marit bor også hennes fire år gamle datter
Marie Berntine Dahl, f. 1861 i Trondheim.
Før hun ble gift hadde nemlig Marit to barn. Det første barnet til Marit var
Johan Martin Agesen, f. 1 854 i Breding. Faren var Age Jeremiassen Mønnes,
seinere Skavhaug. Johan Martin bodde hos faren på Skavhaugg i 1 865 og
tok også Skavhaug som slektsnavn. Vi finner ham igjen som gårdbruker på
Holmsveet vestre og Lyng mellom østre (se mer om ham under Skavhaugg
nedre og i "Heimer og folk i Stiklestad"). Faren til Marie Berntine Dahl var ser
sjant Lars Eilertsen Dahl, ytterligere data på på ham er ukjent.
Marit ble gift i 1 874 med bryggemann og enkemann Georg Theodor
Johansen, Tromsø, f. 1 829, og de fikk to døtre, Oline Georgine og Karen,
begge født i Tromsø. I 1 875 bor de i Bakkegaten 65 i Tromsø.
I 1 900 losjerer Marit i Storgaten 65 b, Tromsø, sammen med døtrene Marie
Dahl, som er ugift lærerinne, og Oline Johansen. Marit er oppført som gift,
men mannen mangler, og hun forsørges av dattera Marie, det tyder på at man
nen ikke lenger lever. Dattera Karen Johansen, f. 1 877, ble for øvrig gift i
1 898 med en utflyttet verdaling; garvermester Peter Andreas Olsen Næsvofd,
f. 1868 på Verdalsøra. Han var sønn av strandsitter og fisker Ole Ellevsen
Mikvollvald og kone Beret Taraldsdatter Næstvold, og flyttet til Tromsø i 1 890.
Der overtok han garveriet til sin morbror Petter Andreas Taraldsen Næsvold, f.
1827 på Nestvold. I 1900 bodde de i Nordre Strandgate, Tromsø. De fikk
fem barn og har stor etterslekt i Tromsø. Mannen døde i 1932 og Karen i
1956.'
Ole, f. 1792. Han ble gift i 1 849 med Beret Olsdatter Solberg, f. 1 807. Neste
bruker.
Nils, f. 1794. Han ble gårdbruker på Hellem på Røra og ble gift med Elisabet
Hansdatter, f. ca. 1792.
B 5
Lars, f. 1 797. Vi veit ikke så mye om Lars, men av div. rettsprotokoller går det fram
at han tjenestegjorde i fem år som ridende jeger ved Sneaasenske kompani og
deretter i seks år som landvernssoldat. I 1 826 ble han arrestert og tiltalt for for
brytelse i Trondheim. Dette går fram av en rettssak dette året, der Lars rett nok bare
var innkalt som vitne. Hva forbrytelsen hans bestod i, er ukjent. Men i 1 837 ble
han dømt ti! åtte måneders straffarbeid i Trondhjems tukthus for heleri. Når og hvor
han døde, er ukjent. Han var trolig ugift, men hadde en sønn utenfor ekteskap:
Olaus, f. 1 825 på Stiklestad. Mora var Marit Larsdatter. Ingen opplysninger ellers.
Marta Andrea, f. 1799, d. 1800.
Bo

 


----
166 H&FIS-A
----
87. Sirianna, f. 1799, tvilling med Marta Andrea. Hun ble gift i 1821 med Peder
Pedersen Indal, f. 1792, bruker på Inndal mellem (se mer om dem under denne
gården).
88. Bård, f. 1 806. I likhet med to av brørne sine kom også Bård på kant med loven,
og sonet dom i Trondhjems tukthus i 1 832. Forut for det hadde han to barn med
Inger Paulsdatter Rosvoll, som vi savner opplysninger om. Det første barnet, dotte
ra Marta Andrea, ble født i 1 828. Hun ble gift i 1 853 med Lorents Johannessen
Bjartnesvald. De var brukere i Bjartnesmarka fram til Verdalsraset i 1 893. Da ble
husene omflødd av leire og ødelagt, og de flyttet til Tinden. De bukte Stenersen
som etternavn. Det andre barnet, sønnen Johannes, ble født i Asen i desember
1 829 og døde også der i januar året etter. Bård døde ugift på Inndal vestre i
1833.
Etter at Ando var død, hadde enka Marta Indal gården fram til hun døde i 1848, men
det var trolig sønnen Ole Andosen som dreiv den.
Ole Andosen Indal (1792-1870) og Beret Olsdatter (1807-1872)
Ole Andosen Indal var den eldste sønnen til Ando Indal. Han dreiv trolig gården
allerede fra den dag faren døde, seiv om det ved skifte etter mora i 1848 ser ut til at
det er henne som har stått som bruker i navnet til hun døde. I likhet med tre av sine
søsken måtte også Ole sone straff i Trondhjems tukthus for lovbrudd. Han levde som
ungkar til i 1849, men da ble han gift med Beret Olsdatter Solberg, f. 1807 på Solberg
av foreldre Ole Johansen Solberg og kone Malena Andersdatter.
I 1859 overlot Ole Andosen bygselen av gården til Olaus Olsen Folioen og ble kår
mann. Han døde på Inndal vestre i 1870 og Beret samme sted i 1872. De hadde ei
datter:
81. Anne Marta, f. 1851 på Inndal vestre. Etter at foreldra var død, flyttet hun til
Solberg og var tjener hos onkelen til mora, Martinus Solberg, og bodde der både
i 1875, 1891 og 1 900. Hun døde ugift på Hestegrei i 1 925, som Anna Marta
Hestegrei.
Olaus Olsen Lyng (1824-) og Beret Pedersdatter (1822-1872?)
Olaus Olsen var født i 1821 på Follo av ugifte foreldre Ole Larsen Follo og Anne
Knstoffersdatter. Han var tjener på Lyng da han ble gift i 1848 med tjenestejenta på
gården, Beret Pedersdatter Lerfald, f. 1822 på Leirfall. Hun var datter av Peder
Pedersen Lerfald og kone Ingeborg Ellmgsdatter, som. var husmannsfolk på Sørmarka
under Leirfall vestre.
Olaus og Beret var inderster på Nord-Lyng til de ble bygselfolk på Inndal vestre i
1859. De fikk åtte barn, og var på gården fram til 1867, da bygselen ble overtatt av
Johannes Hagensen.
Familien har flyttet fra Verdalen til Øvre Stjørdal og bosatt seg på Boraas i Hegra.
Utflyttinga er registrert her 28.12.1874, men i mnflyttingsprotokollen i kirkeboka for
Nedre Stjørdal er det i 1875 innført at hele familien flyttet til Haabet i Nedre Stjørdal
HEIMER OG rOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
167 H&FIS-A
----
i 1872. I protokollen ser det ut å være tilfoyd at Olaus er enkemann, og kona Beret
er overstroket, så hun må da være dod mellom 1872 og 1875. Ved folketellinga 1875
bor Olaus og fem av barna samt mora hans på Haabet. Han benevnes som forpakter,
og yngste dattera Sofie står for husholdet. Etterpå har vi ikke funnet noe mer om
Olaus.
Barna:
81. Anna Otelie, f. 1848 på Nord-Lyng. Gift i 1878 med bakermester Albert
Kristoffersen, f. 1 828 på Hitra. I 1900 bodde de på Stokmoen i Stjørdal med tre
barn.
82. Juliana Paulina, f. 1850 på Nord-Lyng. Konfirmert i Vuku i 1866 som Juliane
Pauline Indal. Av kirkeboka for Nedre Stjørdal går det fram at hun ble gift i 1 875
med landhandler Sivert Danielsen Bang, f. 1 848 i Nedre Stjørdal. Hun døde i
februar 1 898. De bodde på Ole Vigs Minde.
83. Marie Birgitte, f. 1851 på Nord-Lyng. Konfirmert i Vuku 6. oktober 1867 som
Maria Birgitha Indal. I konfirmasjonprotokollen er tilføyd: Stordalen. Att. 25/12-
74.
84. Elen Kristine, f. 1 854 på Nord-Lyng. Konfirmert i Hegra, men ellers ingen opplys
ningen
85. Sofie Margrete, f. 1 856 på Nord-Lyng. Konfirmert i Hegra, og i 1 875 er hun hus
holderske hos faren. I 1891 bor hun i Trondheim, g. m. oppsynsbetjent Anders
Larsen Tasknes, f. 1 854 i Surnadal, og de har to døtre da.
86. Bernt Oluf, f. 1 860 på Inndal vestre. Død der i mars 1 866.
87. Anna Oline, f. 1863 på Inndaf vestre. I 1900 bodde hun hos søstra Anna på
Stokmoen og kalte seg Oline Lyng, og var offentlig understøttet. Hun døde i 1 909
av epilepsi. I kirkeboka er hun oppført som sinnssyk.
88. Bernt Oluf, f. 1866 på Inndal vestre. Oppkalt etter sin avdøde bror. Bodde hos
faren på Haabet i Stjørdal i 1 875. I 1 892 utvandret han til Chicago, og ble gift
der med norskfødte Gjertrud. De hadde to barn. Se Skogn XII, s. 1 95. Han hadde
en uekte sønn iTrondheim:
C 7. Georg Albert Lyng, f. 1 886, d. 1 970, murmester, g. m. Brita Henny Lundin.
Einar Musum skriver i Verdalsboka bd. V at Johannes Hagensen fra Frol bygslet går
den i 1867 og hadde den i to år. Men det er neppe den rette Johannes Hagensen han
nevner. Ut fra opplysmnger som er kommet fram i seinere tid, synes det som det er
Johannes Hagensen fra Bruplassen under Rmdsem i Vinne som var på Inndal vestre
i de åra. 3
Denne Johannes var født i 1821 på Haug av ugifte foreldre, enkemann Hagen
Paulsen Rosvold og Magnhild Embretsdatter Haug. Faren var forovng født i 1790 på
Sundlo, Skogn, og ble gift i 1816 med Anne Olsdatter Prestegard, f. 1791. Hun døde
allerede i 1817 etter at de hadde fått dattera Gurianna, født på Rosvold i desember
1816. Gurianna ble forøvng gift i 1836 med Lars Andersen Jøsås, og de var bygsel
INNDALSGÅRDENE


----
168 H&FIS-A
----
folk i Øster-Jøsås 1835-1848. Hagen Paulsen giftet seg for andre gang i 1830 med
Anne Pedersdatter Hallem, f. 1799, og de fikk sønnen Petter samme år. Familien flyt
tet i 1837 fra Hallemsvald til Nærøy prestegjeld, der de ble husmannsfolk på Indre
Laugsjøen (Nærøy Bygdebok, bd. V).
Mora til Johannes ble gift i 1824 med Peder Olsen Tromsdal, og de var brukere i
Tromsdalen søndre i noen år først på 1830-tallet og siden husmannsfolk under
Sundby, der hun døde i 1848.
Johannes Hagensen ble gift i 1846 med Hisabet/Lisbet Mortmusdatter, f. 1823 på
Øver-Sende, og de var husmannsfolk under Molberg, Balhall og Rindsem før de kom
til Inndal vestre. Etter det korte oppholdet på Inndal flyttet de tilbake til Vinne og ble
husmannsfolk på Olderbakken under Hallan mellom. I 1876 flyttet de til Bervrnvald
i Skogn og var husmannsfolk der til de utvandret til West Salem, Wisconsin, i 1883.
De kalte seg Hallan da de reiste, men i Amerika kalte de seg Indahl.
Lisbet døde i La Crosse, Wisconsin i 1899 og Johannes i 1911.
De hadde åtte barn:
Bl . Martin, f. 1 847 på Molbergsvald. Utvandret til West Salem, Wisconsin, i 1 870
som Martin Indal. Sammen med 268 andre utvandrere, av dem en rekke verda
linger, gikk han om bord i barken "New Brunsvick" i Namsos 1 2. mai og ankom
Quebec i Canada først den 28. juni. Om reisa står bl. a. følgende å lese (over
satt fra eng.) på den amerikanske nettsiden Norway Heritage.com: " Det var
utbrudd av meslinger og kopper (smallpox) om bord. Da skipet ankom karantene-
stasjonen på Grosse Ile, var 40 av
passasjerene syke og ble satt i
land. Det var en fødsel og fire
dødsfall under overfarten". Martin
ble gift i La Crosse i 1 890 med
enke Karoline Berg, f. 1858 på
Kvamsvald i Verdal. Karoline
hadde vært gift med Marius
Johansen Berg fra Nordbergsvald
(Kriken) og utvandret til La Crosse i
1882. De fikk ei datter i 1891.
Opplysninger tyder på at Karoline
døde allerede i 1 891 og at dotte
ra døde i ung alder, for Martin
bodde alene ved folketellinga i
Barken "New Brunswick", som Martin og Hans Indal
emigrerte med fra Namsos i 1 870. Her ligger båten
for anker på havna i Namsos.
1900, som farmarbeider hos broren Hans. Da han døde i 1920, bodde han hos
søstra Marta og svogeren Simon Berg, se nedenfor.
82. Hans Peter, f. 1 849 på Molbergsvald. Utvandret til West Salem sammen med bro
ren Martin i 1 870. Gift i La Crosse i 1 878 med Martine Johnsen Berg, f. 1 856
i Kvæfjord, som utvandret i 1877. Hans Petter Indahl, som han kalte seg i
Amerika, var farmer i Hamilton Town og døde der i 1911. Kona døde i 1927.
De etterlot seg fire barn.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A


----
169 H&FIS-A
----
B 3
Ludvig, f. 1852 på Balhallvald. Gift i Alstadhaug kirke 1882 med Ane Caroline
Jørgensdatter Haadenvald, f. 1853. De utvandret sammen med foreldra hans i
1 883 og hadde med seg dattera Ida, f. 1 882. Ludvig Indahl var også farmer i
Hamilton Town, La Crosse. Han døde i 1926 og kona i 1928. De etterlot seg
fem barn.
B 4
Iver, f. 1 854 på Balhallvald. Iver utvandret i 1 888, og ble gift samme år med
Pauline Jørgensdatter, f. 1 856 i Skogn, som utvandret samtidig med Iver. Han var
farmer i Bums Town, La Crosse, og de fikk seks barn. Iver døde i 1 927 og Pauline
i 1938.
B 5
Beret Marta, f. 1 856 på Balhallvald. I desember 1 882 fikk hun dattera Inga Elise
i Skogn med oppgitt far, ungkar Johannes Gjertsen Fredrikkefryd. Barnet var med
da Beret Marta utvandret i lag med foreldra i 1 883. Beret Marta ble gift i 1 884
med Simon Johnsen Berg, f. 1 85 1 i Kvæfjord. Han var bror til kona til Hans Peter
Indahl og hadde utvandret i 1 877. De dreiv som farmere i Hamilton Town. I ekte
skapet var det sju barn. Mannen døde i 1936 og Marta i 1946.
Oluf, f. 1 858 på Balhallvald. Han var skomakerlærling i 1 875 og fortsotte i yrket
etter at han kom til Amerika. Han utvandret i 1 881 og dro med D/S "Argo" fra
Trondhjem 18. mai til Hull i England, og fortsotte med nytt skip fra Liverpool og
ankom Quebec i begynnelsen av juni. Han kalte seg Oliver Indahl i Amerika og
ble gift med ei norsk kvinne, Marie (Mary) Halvardsdatter, f. 1 865. De bodde ei
tid ved La Crosse, Wisconsin, men flyttet til Minneapolis, og ved folketellinga
1 91 0 er han gatearbeider i Minneapolis. De hadde fire barn. Oluf døde i 1 928
og kona i 1 948.
36
B 7
Guruanna, f. 1 860 på Balhallvald. Hun var den eneste i familien som ikke utvan
dret til Amerika. Det var tanken at også hun skulle reise, men kjærligheta holdt
henne tilbake. Hun ble gift i Trondheim med John Andreas Iversen Kjønstad, f.
1860 på Ytterøy. Han var smed og hovslager, og i 1900 bodde de på
Voldsminde i Trondheim og hadde seks barn.
B 8
Nikoline, f. 1 864 på Rindsemvald. Hun utvandret med D/S "Hero" fra Strinda
14. mai 1 884 under navnet Nikoline Hallan. I 1 888 ble hun gift i La Crosse med
John Edvard Ellingsen Nestvold, f. 1857 på Nestvollvald, utvandret 1886.
Mannen var snekker av yrke, men dreiv som farmer i Burns Town, La Crosse. De
kalte seg Nastvold i Amerika og hadde 1 1 barn. Mannen døde i 1927 og
Nikoline i 1954.
Etter at Johannes Hagensen flyttet fra Inndal vestre, var gården übebodd i to år, og
det var Ellev Olsen på Inndal østre som dreiv jorda.
I 1871 kom så Mikal Kristoffersen Aarstad dit som leilending.
Mikal Kristoffersen (1827-1890) og :) Beret Hansd. (1833-1870),
2> Guruanna Arntsd. (1832-1889)
Mikal Kristoffersen var født i 1827 på Kvernmoen og var sønn av gardmann Kristoffer
Ellevsen og kone Anne Ellevsdatter. Faren var gårdbruker på Kvernmoen østre fra ca.
1825 og på Arstad søndre fra ca 1840.
INNDALSGÅRDENE

----
170 H&FIS-A
----
Mikal ble gift i 1865 med Beret Hansdatter, f. 1833 på Overnessvald. Hun var dat
ter av husmann Hans Andersen og kone Maria Johannesdatter. Beret døde på Arstad
i januar 1870 etter at de hadde fått to barn, og et halvt år etterpå døde også det yng
ste barnet, dattera Hanna Mana på to og et halvt år. Mikal ble gift for andre gang i
1871 med Guruanna Arntsdatter Indal, f. 1832 på Steinsvald (Skansen). I dette ekte
skapet var det en sønn.
Mikal Kristoffersen var gårdbruker på Arstad søndre fra 1865 til 1871. Deretter
forpaktet han Inndal vestre (uten husmannsplassene Reiren og Krika) fram til han
døde i 1890.
I 1875 hadde Mikal 1 hest, 1 føll, 5 kyr, 3 ungnaut og kalver, 15 får, 8 geiter og 1
gris, og utsæden var på 1 tønne bygg, 4 tønner havre og 7 tønner potet.
Mikal døde som nevnt i 1890, 63 år gammel. Han var da blitt enkemann for andre
gang etter at Guruanna var død av magekreft året før i en alder av 57 år.
Barn:
Bl 1 . Kristoffer, f. 1866 på Arstad. Han ble gift i 1887 med Elenanna Ellingsdatter
Hjeldevald, f. 1865. Bruker fra 1891.
B2\ Hanna Maria, f. 1867 på Arstad. D.1870.
B3 2 . Anton Martin, f. 1875 på Inndai vestre. Gift med Beret Maria Ellingsdatter, f.
1871 på Kvelstadvald, d. 1955, datter av husmann Elling Johannessen i Bergstua.
Fra ca 1900 var Martin gårdbruker på Lykkens Prøve i Frol sammen med svogeren
Anneus Stornæs fra Stornesset, og i 1914 fikk han skjøte på halvparten av gården.
Fra 1912 var Martin også oppsitter på Statens Fjellstue (Kongsstua) på Karl Johans
veg etter Ole Arntsen og hadde denne jobben fram til 1918, da Karl Johans veg
og fjellstua ble nedlagt etter at nyvegen mellom Skalstugan og Sandvika var ferdig.
Se mer om familien der.
Martin Indal døde i 1968, etter at Beret var død i 1955.
Før de ble gift, hadde Guruanna sønnen:
B 4°. Anneus Johannessen, f. 1857 på Kolberg i Levanger landsogn. Se nedenfor
For å ta med folk utenfor familien som bodde på gården i 1875, kan nevnes enke
mann Åge Johnsen som var losjerende husmann og dagarbeider. Åge Johnsen hadde
tidligere vært husmann på Rotmoen og i Garlia. Kona hans, Karen Andersdatter, var
død i 1862. Åge flyttet seinere til Skavhaugg nedre og var inderst der da han døde i
1886.
Av folketellinga går det også fram at Gunanna Olausdatter Allmenningen var te
nestejente på gården i 1875. Hun var datter av rydningsmannen Olaus Olsen på
"Olaus-plassen", og som seinere ble husmann på Reiren. Gunanna flyttet siden fra
Verdalen. I 1900 var hun husholderske hos gårdbruker og landhandler Anton
Olaussen Grønlien i Grønka, Frol, og ble gift med ham i 1904. Hun døde i 1924 som
Gurianna Grønli.
HEIMER OG rOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
171 H&FIS-A
----
Anneus Johannessen (1857-1903)
Anneus Johannessen var født i 1857 på Kolberg i Levanger landsogn og var sønn av
Guruanna Arntsdatter Indal og Johannes Halvorsen Okkenhaug. Han er oppført som
leilending på Inndal vestre i 1891 og dreiv nok gården etter at stefaren Mikal
Kristoffersen døde i 1890 og fram til Kristoffer Mikalsen overtok i 1891, uten at han
hadde bygselkontrakt. Anneus ble leilending på nabogården Inndal mellem i 1896.
Han ble gift i 1897 med Marie Pedersdatter Stornæs, f. 1870 på Stornesset, men døde
allerede i 1903. Se mer om ham og familien under Inndal mellem.
I 1891 var Karen Arntsdatter, enka etter Ellev Johannessen Aarstad, tjener hos
Anneus. Karen var født i 1825 og var datter av Arnt Johnsen på Inndal mellem. Hun
ble gift i 1846 med Ellev Johannessen Garnes, f. 1815 på Arstad. De fikk tre barn (to
før de ble gift), men Ellev døde dagen før det yngste barnet ble født i 1847, og 22 år
gammel ble Karen sittende igjen som enke med tre barn fra null til fire år. I 1900 har
hun flyttet til sønnen Lornts Aarstad, og hun døde der i 1916.
Det gikk bra med barna til Ellev og Karen. Eldstemann, Lorents, ble leilending på
Arstad mellem, Johannes ble gårdbruker i Slapgarden søndre, og Elen Anna ble gift
med Ole Nilsen Suul og ble gardkone i Sulstua og siden fjellstuevertmne i Sandvika.
Kristoffer Mikalsen Indal (1866-1940) og Elenanna Ellingsdatter (1865-1949)
Kristoffer Indal var født i 1866 på Arstad og var sønn av tidligere bruker Mikal
Kristoffersen Indal og kone Beret Hansdatter. I 1887 ble han gift med Elenanna
Ellingsdatter, f. 1865 på Hjeldevald (Josveet) av foreldre Elling Larsen Hjeldevald og
kone Beret Marta Bardosdatter. Tolv år gammel kom Elenanna til Inndal østre som
gjeterjente, og hun ble der til hun ble gift med Kristoffer.
Kristoffer overtok som leilending på Inndal vestre 6. juni 1891. Kontrakten var
som følger;
Forpagtnings-Kontrakt
Den Værdalsbruget tilliggende gaard "Indal nedre" Mati: No 223, Løb No 306 aj
skyld revideret Mark9,l4 bortjorpagtes hervedjra 14de April 1891 aj til Christojjer
Mikalsen.
Forpagtningen gjælderjor Christojjer Mikalsen og nuværende kones levetid, når hun
i enkestand jorbliver, dette dogpå betingelse aj at nedenstående og omstående vilkår
i rette tid opjyldes.
Vilkårene erejoruden omstående:
At den årlige ajgijt, der er kr. 95,00-jem og nitti kr-erlægges inden hvert års udgang.
At der på gården ikke holdes gjeder eller modtages sådanne til havning.
Det bemærkes at de gården underliggende pladse ikke medjølger i jorpagtningen,
ligesom at et jordstykke på søndre side aj elven er jradelt gården og bortjorpagtet til
Ole Snippen.
Forøvrigt jorbeholdes grundeieren sig jagtretten, samt ret til at lade mageskijte jord
mot Øvre Indal, om så måtte jindes tjenligt, ligesom til at sløije de gjærder, der måtte
ansees overjlødige.
INNDALSGÅRDENE

----
172 H&FIS-A
----
Det bemærkes derhos at Jorpagteren Jorpligter sig til ikke at forrette nogenslags leie
kjørseljra Stats eller Bygdealmenningjor andre end Værdalsbruget.
Værdalen den 6te Juni 1891
for Værdalsbruget
Johan Getz (sign.)
Ovenstående kontrakt vedtages
Kristofer Mikkalsen Indahl (sign.)
Til vitterlighet:
Gustav Olsen (sign.)
Kristoffer Indal ble sjøleier da han kjøpte gården av Verdal kommune i 1918 for kr.
8000,-, skjøte dat. 22. april 1922. Den forutgående taksten på gården, avholdt
11.9.1917, var som følger:
I 1925 solgte Kristoffer en parsell av gården,
kalt Sætran nordre, gnr. 222, bnr. 5, til Paul
Sætran for kr. 225,-. Salget ble godkjent av her
redsstyret 27.8.1925.
"Krestafer Nistun", som han ble kalt i lokal
miljøet, var fram til 1936 også skogvokter ved
siden av å være bonde. Både yrkes- og sam
funnsmessig var han aktiv på mange felt. 1 1894
var han med på å stifte "Indakls Kvæg
avlsforening, der har til formaal at virke for et
bedre kvægrase ogfjøsstel inden distrigtet", og var
formann i foreningen 1894-97 og 1901-1912.
Han var også med og stiftet Inndal
Ungdomsforening i 1893 og var også dette
lagets første formann, og i flere tiår var han
aktiv i laget på forskjellige mater. Han var også
Mikal Kristoffersen indal (1887-1914)
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1940 - BIND A

 

----
173 H&FIS-A
----
Familie på Inndal vestre ca. 1910. F. v. Borghild, Elen Anna, Bjarne, Kristoffer og Einar. Sønnen Mikal mangler
på bildet. Eier av bildel: Ronald Inndal.
en ivrig skytter, og var formann i Kvernmoens skytterlag 1899-1901. I 1898 ble han
valgt inn i herredsstyret og satt der i tre år.
Barn:
81. Mikal, f. 1887 på Inndal vestre. Mikal Indal var utdannet underoffiser og gikk
også Mære landbruksskole. 11913 vikarierte han etter anmodning fra kretstilsynet
som lærer i Garnes skolekrets under lærer Johnsens sykdom. Men Mikal fikk tuber
kulose og døde allerede i 1914.
83. Einar, f. 1895 på Inndal vestre. Han ble gift i 1921 med Ella Johanna Karl
Iversdatter Flyum, f. 1899 i Flyan, datter av vegvokter Karl Iver Flyum i
Vaterholmen. Einar Indal kjøpte Stornesset i 1922 og ble småbruker der.
84. Borghild, f. 1901 på Inndal vestre. Hun ble gift i 1923 med Ole Olsen Høgli, f.
1 901 på Sneppen, foreldre Ole Martin Sneppen og kone Kristine Olausdatter. De
fikk frådelt jord av Inndal vestre og skapte sin egen heim på småbruket Kvistad (se
seinere).
Kristoffer Indal døde i 1940 og Elen Anna i 1949.
INNDALSGÅRDENE

 


----
174 H&FIS-A
----
Åtte unge damer samlet i Nistu'n ca. 1920. F.v. Borghild indal (Høgli), Oline Leirhaug (Carlsson), Inga Garli
(Olsson), Magna Garli (Kristiansen), Konstanse Garli (Indal), Ingeborg Vikvang (Kleven), Emma Vikvang (død
1924), Magnhild Garli.
Bjarne Kristoffersen Inndal (1904-1975) og Aslaug Akselsdatter (1914-1998)
Bjarne Inndal overtok gården etter foreldra i 1937. Han ble gift i 1941 med sin hus
holderske Aslaug Akselsdatter Stubbe, f. 1914 i Frol. Hun var datter av gårdbruker
Aksel Hansen Stubbe og hustru Henriette Pauline, f. Valberg.
Barn:
Bl 0 . Nils Arthur Olander, f. 1938, d. 1996. Sønn av Aslaug. Bosatt i Sverige. Gift
med Maj Britt Gullberg fra Offerdal. Ulike arbeidsplasser, sist i skiferverket i
Offerdal. De dreiv farsheimen til Maj Britt i Trången. To barn - Anna Britta, f.
1976, Elin Kristina, f. 1986.
82. Ronald, f. 1942 på Inndal vestre. Journalist. Gift med lærer Gretha Johansen fra
Frol, f. 1945. Neste brukere på Inndal vestre. En sønn - Sverre Bjarne, f. 1978.
Musiker (plateutgivelser, "Sjuende far i huset").
83. Ranveig, f. 1945 på Inndal vestre. Lærer. Gift med Dagfinn Wie, bru-ingeniør NT
Vegvesen. Bosatt i Steinkjer. Fire barn; Hallvard, Ragnhild, Åsmund og Tormod.
84. Brit, f. 1948 på Inndal vestre. Lærer, gift med bygningstekniker Aage Martin
Myklebust fra Nærøy. Fire barn. Brit og Aage Myklebust var i en årrekke i
Santalmisjonens tjeneste i Mali i Vest-Afrika. Men malaria og andre tropesykdom-


----
175 H&FIS-A
----
mer gjorde at de i 2006 flyttet tilbake til Norge og gjenopptok sine gamle yrker.
De bor på Inderøya. Fire barn.
Som gårdbruker var Bjarne Inndal kjent som en "hest-kar". På fritida skreiv han en
god del i lokalavisa og var gjennom livet bidragsyter i diverse jule-hefter, både med
dikt og prosa.
Bjarne Inndal døde i 1975 og Aslaug i 1998.
Eiere av Inndal vestre i dag er Gretha og Ronald Inndal.
Husmannsplasser:
Hvor langt tilbake i tida det har vært husmenn under Inndal vestre er ikke godt å
fastslå. Det ser ikke ut til å ha vært flere enn to plasser under gården - Knka og
Reiren, men de har vært bebodd allerede fra før 1800 og fram til idag. Begge plas
sene, som ligger på sørsida av elva Inna, er nå sjøleierbruk.
KRIKA (VIKVANG)
GNR, 222, BNR. 3
Kri ka. Flyfoto ca. 1960.
iNNDALSGÅRDENE


----
176 H&FIS-A
----
Knka var husmannsplass med jord ved folketellinga for 1801. I 1865 ble det fram
fødd 2 kyr, 5 får og 4 geiter på plassen, og utsæden var på l A tønne bygg, 1 Vi tønne
havre og 3 tønner potet. I 1875 var det samme 2 kyr, 7 sauer og 1 gris, 74 tønne bygg,
1 tønne havre og 4 tønner potet.
Heimen ble utskilt som eget bruk ved skylddelingsforretning av 31. oktober 1914
og gitt navnet Vikvang. Men den ble sjøleierbrak først i 1943, da Odin Vikvang fikk
skjøte.
Husmenn fra ca. 1800:
Anders Andersen (1754-1816?) og Ingeborg Pedersdatter (1752-1814?)
1 1801 var Anders Andersen og Ingeborg Pedersdatter husmannsfolk på Krika.
Anders var født på Levnngsvald i 1754, foreldre Anders Steffensen og Maren
Enksdatter. Ingeborg var født på Fossnesset i 1752, foreldre Peder Olsen og Ragnhild
Ottesdatter. De ble gift i 1775. Før de kom til Knka, hadde de vært i Grundan, på
Fossnesset, Ekrenvald og Nord-Stemsvald. Hvor lenge de bodde på Knka, eller hvor
de havnet siden, er uklart, men det kan være Ingeborg som døde på Kvellovald i
1814 og Anders som døde på Vinnesvald i 1816.
Etterkommere:
81. Maren, f. 1775 i Grundan, d. 1787.
82. Malena, f. 1779 på Fosnesset, d. 1793.
83. Ragnhild, f. 1783.
84. Anders, f. 1787 på Ekrenvald. Han ble gift i 1 81 0 med enke Kari Johnsdatter
Levring, som var enke etter Lars Nilsen Kvelstad, og som hun var gift med fra 1 803
til han døde i 1 807 på Levringsvald. Anders og Kari hadde ingen barn i lag, men
Kari hadde to fra det første ekteskapet.
Cl 1 . Anne Larsdatter, f. 1803 i Kvelstad. Hun ble konfirmert fra Nord-Steine i
1 820 og gift i 1 846 med Ole Kaspersen Holmen, f. 1 8 1 7 på Nordholmen
i Vuku av ugifte foreldre, dragon Kasper Eliassen og Maren Olsdatter Holmli
vestre. I 1 865 og 1 875 var de husmannsfolk på plassen Nilsstua under
Sende, men i 1 891 var de blitt fattigunderstøttet og bodde på Verdalsøra.
Ole Kaspersen døde i 1 897 på Malmo i Leksdalen, og Anne døde på
samme sted året etter. De hadde ingen barn i iag, men Anne hadde en sønn
før de ble gift- LorntsJohannessen, f. 1 831 på Nordbergsvald. Han kom til
Malmo i Leksdalen.
C2 1 . Nils Larsen, f. 1 805 på Levringsvald. Han ble konfirmert fra Kvelstad i 1 822
og gift i 1834 med Inger Eriksdatter, f. 1813 på Vistvald. De var hus
mannsfolk på Eklovald og fikk tre barn før Nils døde i 1845. Som enke
losjerte Inger i Ekloa både i 1865 og 1875, og da hun døde i 1890,
bodde hun på Trygstadaunet. Alle barna ser ut til å ha flyttet ut fra Verdal.
Kari døde før 1816, for da ble Anders gift på nytt med Marta Johnsdatter, f.
1 791, og de ble husmannsfolk under Mønnes. Marta døde allerede i 1 822 etter
at de hadde fått to barn. Hvor det til slutt ble av Anders, er ikke kjent. De to barna
var:

----
177 H&FIS-A
----
C3 2 . Ingeborg Andersdatter, f. 181 7 på Mønnesvald. Ingeborg hadde to, muli
gens tre barn før hun ble gift i 1 846 med Paul Sakariassen Sul, f. 1 809 på
Austgarden i Sul. Han var sønn av Sakarias Olsen og kone Kjersti
Paulsdatter. Paul og Ingeborg var husmannsfolk under Aust-Grundan og fikk
en sønn i iag. De kalte seg Grunden da de utvandret til Minneapolis,
Minnesota i 1 874.
C4 2 . Johannes Andersen, f. 1821 på Mønnesvald. Konfirmert i 1839 fra
Holmesvaldet som Johannes Andersen Holme, ellers ingen sikre opplysning
en Kanskje er det ham vi finner som husmann og enkemann med fire min
dreårige barn på Jøssundlien i Fosnes kommune i 1865.
Malena, f. 1794 på Nord-Steinsvald. Hun ble gift i 1841 med enkemann Jonas
Johnsen Øren, f. 1801 på Verdalsøra av ugifte foreldre, soldat John Larsen Wist
og Maria Larsdatter Øren. Jonas var tidligere (fra 1831) gift med Anne Larsdatter
Østnesvald, f. 1 800, men hun døde i 1 840. Jonas og Malena hadde ingen barn
i lag, men Malena hadde to barn fra før:
Cl 0 . Ingeborg Mikkelsdatter, f. 1830 i Molden. Faren var Mikkel Johansen
Molden. I 1854 fikk Ingeborg ei datter, Olianna Margrete, født på
Mikvoldvald, med ungkar Olaus Olsen fra Ranem i Overhalla, og Ingeborg
flyttet til Overhalla i 1 862. Ellers ingen opplysninger om dem.
C 2°. Anne Pedersdatter, f. 1835 på Moldvald. Faren var "jamtdreng" Peder
Olsen Dillvald. Anne ble i 1864 gift med Karl Martin Kristiansen Fagervig
fra Ytterøy, f. 1 844 i Verran. I 1 865 var de husmannsfolk på Maritvollvald.
I 1 875 bodde Anne på samme plassen, men mannen var da sjømann og
bosatt i Trondheim. Trolig har de tatt utflytting til Trondheim seinere, for det er
innhentet dåpsattest på ett av barna deres derfrå i 1 889 for konfirmasjon.
Malena bodde på Maritvollvald hos dattera Anne i 1 865. Hun var da enke etter
at mannen døde i 1 857. I 1 875 var Malena kommet på legd til Skrove øvre
østre, og hun døde der i 1 880.
Peder, f. 1794 på Nord-Steinsvald (tvilling med Malena). Død før 1 801 .
B 7
Den neste husmannen på Krika var trolig Sivert Larsen.
Sivert Larsen (1761-1812) og Eli Olsdatter (1745-1804)
Ved folketellinga i 1801 var Sivert Larsen husmann under Skavhaugg nedre, men var
på en plass under Indal da kona Eli døde i 1804, og det kan ha vært på Krika. Sivert
var født i 1761 på Skredsenget under Fara av foreldre Lasse Sivertsen Jøsåsvald og
kone Beret Andersdatter Midtgrund. Eli Olsdatter, som Sivert ble gift med i 1792, var
født i 1745 av foreldre Ole Sigurdsen Indal og Beret Johnsdatter Sørsternsvald. Mora
var søster til husmann Hans Johnsen i Garberg under Garnes. Eli ble konfirmert fra
Garnes i 1762.
INNDALSGÅRDENE

 

----
178 H&FIS-A
----
Hans Pedersen Krigen (1755-1835) og Ragnhild Pedersdatter (1748-1818)
Hans Pedersen var født i 1755 på Klokkhaugen i Meråker av foreldre Peder Hansen
Volden og kone Sigrid Larsdatter Klokkhaugen. 1 1779 bygslet han husmannsplassen
Haukbergmo (Klokkhaugtrøa) under Klokkhaugen, og i 1780 ble han gift med
Ragnhild Pedersdatter Solem, f. ca. 1748. Mellom 1787 og 1789 ble han rydnings
mann på Lille Åbakk på østsiden av Fersvatnet og såtte opp to stuer samt fjøs, stall
og vedhus.
Hans Pedersen og familien kom trolig til Sul mellom 1805 og 1810. De var inder
ster i Sulstua vestre i 1815 og kom til Knka som inderster rundt 1816-17.
Her reiser en interessant tanke seg: Hvorfor flyttet Hans Pedersen fra en heim som
han med slit og møye hadde bygd opp fra grunnen av? Ble også han rammet av den
samme skjebne som ble flere andre nybyggere ved Færen til del først på 1800-tallet?
1 1800 fikk nemlig den svenske forretningsmannen Peter Stalin og prokurator
Mons Lie fra Trondheim skjøte på halve Færen allmenning og bevilling på sagbruk i
Langsåa. I 1801 bygde Stalin hus på Langsåvollen. Det ble liv og rørelse ved Færen,
og alle oppsitterne fikk arbeide hos Stalin, som tømmerhoggere og -kjørere og sag
bruksarbeidere. Ved siden av sagbruket dreiv han også handel, der arbeiderne kunne
få kjøpt tobakk, mjøl, salt m.v. Han godtgjorde gjerne arbeidslønna med varer, og da
kunne det ofte bli slik at arbeiderne kom i gjeld til sin arbeidsgiven Stalin lot dem da
vite at det ville være godt med et pant som sikkerhet, og i god tro deponerte de byg
selsedlene på heimene sine. Det er fortalt at de aldri fikk bygselsedlene tilbake.
Isteden ble de møtt med trakassering og måtte til sist fråvike plassene. Vi kjenner til
at noen av bygselmennene da flyttet over fjellet og bosatte seg i Verdalen. En av dem
var eksempelvis Ole Torstensen Gudå, som ble kastet ut fra Sulåmoen av Peter Stalin
og kom til Sulstua. Det var hans sønn Halvar Olsen - "Lit]-Halvar" - som ble døds
dømt for å ha satt fyr på sagbruket til Stalin som hevnakt. 4
Hans Krigen ble enkemann da Ragnhild døde i juni 1818. Etterpå hadde han for
skjellige kvinner boende hos seg som hjalp ham med husholdet, kanskje uten å få
den påskjønnelse de syntes de fortjente. Således har Marta Andersdatter Indalsvald
stevnet Hans for forlikskommisjonen i 1825 "betræffende Erstatning for 5 Vi Aars
Tieneste". Iflg protokollen ble partene forlikt ved at Hans betalte henne 24 skilling og
resten gjennom 8 skilling årlig. Den samme Marta Andersdatter ser for øvng ut til å
ha vært en kranglevoren person som ofte har vært rnnblandet i tvister (se eksempel-
vis under B 3).
Hans var husmann og inderst på Knka fram til han døde som enkemann der i
1835.
Hans og Ragnhild hadde seks barn, og det er slekta etter dem som har vært hus
mannsfolk eller sjøleiere på Knka og Sneppen fram til i dag.
Barn:
81. Peder, f. 1781 i Meråker. Død før 1785?
82. Sigrid, f. 1782 i Meråker. Hun var hos foreldra i Fersdalen i 1801, og ble kan
skje igjen i Meråker da de flyttet til Verdal?
83. Peder, f. ca. 1785 i Meråker. Han bodde hos foreldra i Sulstua i 1815. I 1817
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
179 H&FIS-A
----
ble han gift med Karen Sørensdatfer Lillemo, f. 1781 i Øver-Fåra. I 1801 var
Karen kokkepike hos oberst Carl Henrich Schultz på Nord-Lyng og i 1 8 1 5 hos dyr
lege Haldo Dahl i Dillan. Peder og Karen var først inderster på Lillemoen og hus
mannsfolk i Øster-Levringan i 1825. Deretter kom de som inderster til Krika og
bodde der siden. I 1829, ble Peder stevnet i forliksrådet av førnevnte Marta
Andersdatter angående tvist om 3 vog gjødsel, /2 tønne byggmel og 2 vog hav
remel. Karen døde i 1847. I kirkeboka er hun feil innført som Karen Johnsdatter.
Peder døde i 1 865. Ekteskapet var barnlaust.
84. Ingeborg, f. 1787 i Meråker. Trolig død som barn.
85. Beret, f. 1 789 i Fersdalen. Beret tjente hos Ole Arntsen i Karlgarden (Åsen) og hos
Ole Ellevsen i Sulstua østre intil hun i 1814 ble gift med Hans Johansen
Ridderberg, f. 1786, sønn av husmann Johan Samuelsen Ridderberg (Lundsaunet)
på Seterenget under Lund i Leksdalen. Hans Johansen var husmann på
Karmhusbakken (under Bunes) og Røsenget i Leksdalen. Både Beret og mannen ble
i 1830 anklaget for tyveri fra husmannen på den andre Karmhusbakken. Beret
slapp visstnok straff, mens mannen måtte sone tre måneder i Trondhjems tukthus.
Mannen døde på Røsenget i 1856. I 1865 var Beret legdslem på
Nordbergsvald, og hun døde på samme sted i 1 870. Hans og Beret hadde bare
ett barn, dattera Kjersti. Hun finnes ikke i dåpsregistret, men iflg. dødsregistret er
hun både født og død på Lundsvald/Seterenget i 1 814, så hun døde vel før de
rakk å døpe henne.
86. Ingeborg, f. 1791 i Fersdalen. Hun var i Sulstua vestre både i 1 81 5 og da hun
ble gift i 1 8 1 8 med Lars Olsen Karlgård, f. 1 792, sønn av Ole Arntsen Karlgård.
Som gifte kom de som husmannsfolk til Krika og overtok plassen etter Ingeborgs
far Hans Kriken (se nedenfor).
Lars Olsen (1792-1868) og Ingeborg Hansdatter (1791-1860)
Lars Olsen var født i Karlgarden i 1792 og var sønn av Ole Arntsen Karlgård og kone
Anne Larsdatter. I 1818 ble han gift med Ingeborg Hansdatter, datter av fornge hus
mann på Krika. Etter at de hadde bodd i Sulstua noen år, kom de til Krika og over
tok som husmannsfolk. Forholdet mellom den gamle husmannen og svigersønnen
ser ut til å ha skurret, for i 1826 klaget Hans svigersønnen innfor forlikskommisjo
nen for å ha stjålet fra ham bl. a. ei ku og og fem sauer. Lars og Ingeborg flyttet der
for til Tømte og var inderster der noen år, men kom tilbake til Krika etter at Hans
Kriken var død i 1835. De var husmannsfolk til sønnen Ole Larsen overtok, og bodde
sammen med familien hans resten av livet.
Ingeborg døde i 1860 og Lars i 1868.
Barn:
Bl . Ragnhild, f. 1 820 i Vester Sulstua. d. s. å.
82. Ole, f. 1 821 i Vester Sulstua. Konfirmert fra Tømte i 1 836. Han ble husmann på
Krika etter faren (se nedenfor).
83. Ellef, f. 1 831 i Tømte. I 1 850 reiste han til Trondheim for å la seg verve, og reis
te på nytt i samme hensikt i 1 853. Som korporal ble han gift i Trondheim Domsogn
INNDALSGÅRDENE

----
180 H&FIS-A
----
26. nov. 1 861 med pige Birgitte Andrine Pedersdtr, f. 1 831 i Tromsø. Vi har fun
net at hun var datter av gårdbruker og selveier Peder Jeremias Larsen på gården
Berg indre på Kaldslett i Tromsøysund.
Familien er registrert bosatt på Waisenhuset i Trondheim i 1 865. Han under nav
net Ellev Indal, med skolebud som yrke. Sammen med dem er oppført tre barn på
ti, fire og to år. For det eldste barnet, sønnen Johannes Anton, oppgis Tromsø som
fødested. Han er konas sønn, og dåpsboka for Tromsø viser at han ble født i
Tromsø i nov. 1 856 av ugifte foreldre, ungkar Amund Johannessen, Trondhjem, og
pige Bergithe Andrine Pedersdatter Bergh. De to andre barna heter Inga Amalie
Lovise, f. 1862, og Laura Rikharda Marie, f. 1864. De bor på samme sted i
1 875'0 g har fått to barn til, Paul Axel August, f. 1 867 og Olaf Audun Rostan, f.
1 870. Da har de også en pleiesønn, Frithjof Andreas By, f. 1 873 i Trondhjems
domssogn. Han er sønn av ugifte foreldre, soldat og ungkar Anders By og pige
Anna Fredrikke Bergh (kan det være søster av kona til Ellef?). Stesønnen Johannes
Johansen, som nå betegnes som "søfarende", er fraværende ved folketellinga.
I 1 882 utvandret Ellef og Birgitte til Chicago sammen med barna Axel og Olaf og
pleiesønnen Frithjof. Billett betalt i Amerika. De to døtrene hadde reist tidligere -
Inga utvandret til St. Paul, Minnesota, 1 1878, og Laura utvandret til Chicago i
1 881 . Billettene betalt i Amerika.
I 1900 bor Ellef og Birgitte i Portland, Multnomah i staten Oregon, sammen med
sønnen Axel, som har skiftet navn til Alexander. Ellef arbeider som "carpenter"
(snekker) og Alexander som "sign pointer" (skiltmaler). Alexander er ugift. I 1920
bor far og sønn på samme sted, Ellef er blitt enkemann, for Birgitte døde 3. mars
1918. Alexander er fortsott ugift og har samme yrke, også i 1930, men bor da
alene. Ellef døde nemlig den 24. november 1 924 1 Portland. Om de andre barna
har vi funnet følgende om Inga: I 1 880 bor hun hos frøken (lady) Lina Berg, 40
år, i Chicago, Illinois, og benevnes som hennes kusine (cousin). Hun arbeider i en
skredderforretning. Kanskje er Lina hennes tante (søster til Birgitte Berg), og at det
var dit de siste fem av familien reiste i 1 882?
I "Aftenposten" for 5.10.2006 sto følgende artikkel med bilde:
Kongebrev gjenfunne! etter 250 år
Et såkalt beskyttelsesbrev som kong Frederik II ulstedte for Nidarosdomen i 1561,
er gjenfunnel i USA.
Brevel, skrevet med renessanseskrlft på pergament og som bærer kong Frederik Ils
underskrift, dukket før sommeren opp på et loft under et arveskifte 1 en amerikansk
familie med norske aner 1 Portland, Oregon. Nå har familien bestemt seg for å
skjenke brevet til Nidarosdomen, representert ved Nidaros Domkirkes
Restaureringsarbeider (NDRj.
Glede. o
- Vi er henrykt over at dokumentet er kommet for en dag, og planlegger a stille
det ut, enten i Nidarosdomen eller i Erkebispegården, opplyser forsker Øystein


----
181 H&FIS-A
----
Ekroll ved NDR. - I sin bok om Nidarosdomen utgitt i 1762 nevnte historikeren
Gerhard Schøning at brevet den gang befant seg i domkirkens arkiv. Siden for
svart det fra arkivet, uten at vi vet hvordan.
- USA-familien, som heter Clinton, klarte å lese navnet "Thrunhiem" og "Fredrik" på
pergamentet, og sendte en e-mail med bilde av kongebrevet til Fredrikstad
Museum. Der forsto man at brevet dreide seg om Nidarosdomen, og vi ble vars
let. Forhandlinger med familien gjennom et halvt år har nå ført frem.
Clinton-familien i Oregon er etterkommere etter familien Indahl, opprinnelig fra
Verdal i Nord-Trøndelag, som i 1884 urvandretfra Trondheim til USA. Indahl-utvan
drerne besto av mor, far og fire søsken. Med seg brakte de et omfattende famili
earkiv; en stor samling av bøker og dokumenter som flere familiemedlemmer
hadde samlet fra midten av 1700-tallet. Det forsvunne beskyttelsesbrevet inngikk i
familiearkivei, som nå skal returneres til Stiklestad Nasjonale Kulturhus/Verdal
Museum.
Beskyttelsesbrevet for Nidarosdomen fra 156 7 som dukket opp i Oregon i 2006.


----
182 H&FIS-A
----
Skatter tapt.
- Kongebrevet måler cirka 30 x 30 centimeter og er i svært god stand. Skriften er
så tydelig som om den var blitt til i går, opplyser Ekroll. - Man ser også merket
etter kongens segl på brevet. Selve seglet er gått tapt. Vi vil nå kontakte
Utenriksdepartementet for å få hjelp fra ambassaden i Washington og det norske
generalkonsulatet i Portland til å frakte kongebrevet trygt tilbake til Norge.
Forhåpentlig ankommer det i løpet av hosten, sier han.
Det hører med til historien at det meste av domkirkens arkiv gjennom århundrene
smuldret opp på grunn fuktighet i kapittelhuset. Hvis ikke kongebrevet var blitt fjer
net fra arkivet en gang etter 1762, hadde trolig det også vært tapt for alltid.
Clinton-familien som omtales i artikkelen er vel uten tvil etterkommere av hus
mannssønnen Ellef Larsen fra Krika.
Ole Larsen Inndalsvald (1821-1895) og Marta Johnsdatter (1816-1907)
Ole Larsen, dattersønnen til Hans Krigen, ble gift i 1843 med Marta Johnsdatter
Mønnes, f. 1816 i Bollgarden, datter av John Ågesen Mønnes og hans første kone, Eli
Lorkildsdatter. John Ågesen var på denne tida husmann i Garlia under Garnes.
Vi veit ikke nøyaktig når Ole og Marta ble husmannsfolk på Krika, men det var
kanskje etter at mora til Ole, Ingeborg Hansdatter, døde i 1860. Av folketellinga for
1875 ser vi at Ole også dreiv som snekker ved siden av husmannsjobben. På plassen
føddes 2 kyr, 7 sauer og 1 gris.
Ole og Marta fikk to barn:
Bl . Elen, f. 1 843 på Krika Hun var tjener i Vest-Grundan da hun ble gift i 1 864 med
Ole' Olsen Ner-Holmen, f. 1840 på Storstad, sønn av Ole Mikkelsen
Steingrundan og kone Ingeborg Olsdatter. De bodde i Ner-Holmen det første året,
men flyttet allerede i 1 865 til Sneppen og var husmannsfolk der fra 1 867 til
1901 . Begge døde som kårfolk der i 1917. De fikk i alt elleve barn, men seks
av barna døde som små. Se mer om familien på Sneppen under Inndal mellem.
82. Ingeborg Anna, f. 1851 på Krika, d. 1857 på Krika
Ole og Marta Kriken tok seg også av andre sine barn og stilte opp med losji til folk
som trengte det, og vi skal omtale noen av dem. I 1865 er de således fosterforeldre
til to jenter; Ingeborg Anna Olsdatter, f. 1850, og Maren Anna Ellingsdatter, f. 1862.
Ingeborg Anna var søsterdatter av Marta Kriken, som datter av husmannsfolka på
Skansen, Ole Pedersen og Sissel Johnsdatter. Ingeborg Anna har fått attest til
Lrondheim i 1878. I protokollen for innflyttede i mimstnalregistret for Domkirken
sogn er hun registrert i 1882, og det er anført at hun flyttet til sognet hosten 1875.
Der heter hun Ingeborg Anna Olsdatter Stiklestad og bor i Ravelsveiten 1. Hun døde
ugift i Alsen i Jåmtland i 1931.
Maren Anna Ellingsdatter var datter av ugifte foreldre Elling Ellevsen Indai og
Anne Mikkelsdatter Hjelden. Hun ble gift i 1890 med Martin Olsen på Skavhaugg
øvre.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
183 H&FIS-A
----
I 1875 losjerte Karen Mana Andreasdatter fra Lilleenget i Inndalsallmennmgen
med sønnen Anneus Ellingsen hos Ole og Marta Kriken. Karen Mana ble siden gift
med enkemann Ole Halvorsen, som ble husmann i Bergstua. Se mer om denne fami
lien der.
Anneus Ellingsen, f. 1874 i Allmenningen, var ett av to barn som Karen Maria
hadde for hun ble gift. Faren til Anneus var Elling Ellevsen Indal, og Anneus var såle
des halvbror av Maren Anna Skavhaug. Anneus vaks opp som fostersønn hos Halvor
Olsen og Anne Ellmgsdatter i Småsetran, og flyttet til Sverige i 1894. Se ellers mer
Anneus under Lilleenget nedre i Inndalsallmennmgen.
I 1890-årene losjerte Mette Pauline Sefamasdatter, f. 1864 i Kvelstad, (Litj-Mette)
med to barn hos Ole og Marta Kriken. Barna var Maren Edvardsdatter, f. 1890 på
Knka (far Edvard Olsen Svegjerdet) og Sofie Martmsdatter, f. 1896 på Knka (far
Martin Sivertsen Støbsve). Maren ble siden fosterdatter hos besteforeldra på
Svegjerdet, og i 1913 ble hun gift med Ole Anton Edvardsen Aasan, f. 1891. De ble
småbrukere på Steinset (Stemsåkeren) under Sør-Steine. Sofie bodde i lag med mora
i Steine østre i 1900, og i 1916 ble hun gift med Johannes Johannessen Kvelstad, f.
1890. Vi finner mer om denne familien i Garberg under Garnes og i Fagerlia nordre.
Ole var husmann på Knka til han døde av lungebetennelse våren 1895. Marta døde
på Sneppen hos sønnesønnen Ole Martin Snippen (Høgli) i 1907.
Etter Ole Larsen var dattersønnen Ole Martin Olsen Snippen husmann på Knka i
noen år.
Ole Martin Olsen (1865-1941) og Kristine Olausdatter (1866-1940)
Ole Martin Olsen var født i 1865 i Ner-Holmen og var sønn av husmann Ole Olsen
Snippen og kone Elen Olsdatter. I 1889 ble han gift med Kristine Olausdatter
Kvernmo, f. 1866 på Rotmoen av foreldre Olaus Andersen Dillan (semere Kvernmo)
og Elen Ågesdatter. Ole Martin ble husmann på Knka etter bestefaren og var der fra
1895 til 1906, deretter ble han husmann på Sneppen etter foreldra. Se mer om fami
lien der.
Edvard Olsen Indal (1878-1940) og "Ingeborg Anna Johannesdatter
(1871-1915), 2) Anna Johannesdatter (1867-1928)
Edvard Olsen ble husmann på Knka etter broren Ole Martin. Han var født i 1878 på
Sneppen. I 1900 ble han gift med Ingeborg Anna Johannesdatter Hofstadvald, f. 1871,
datter av Johannes Bastiansen Hofstad, som var husmann på Dalum under Hofstad
nedre og på Kroken under Tiller søndre.
Ingeborg Anna hadde to barn før hun ble gift med Edvard, og de fikk tre barn i lag:
Bl 0 . Inga Margrete Martinusdatter, f. 1 889 på Hofstadvald. Faren var Martinus Olsen
Tronhusmyr, Inderøy, f. 1 870. Barnet døde av tuberkulose i 1 891 .
B 2°. Ragna Margrete Lauritsdatter, f. 1891 i Stor-Vuku. Faren, Laurits Johannessen, var
født i 1 872 på Mikvollvald av ugifte foreldre, gift mann Johannes Jakobsen og enke
Annejonasdatter, som losjerte hos Johannes og kona hans, og fikk nok en sønn med
ham i 1 874 (Johannes Jakobsen var etterkommer av Jakob Johannessen
INNDALSGÅRDENE

----
184 H&FIS-A
----
Ottermoplassen - se "Haugen-ætta" i Helgådals-Nytt 1986). Laurits var dreng i
Stor-Vuku samtidig som Ingeborg Anna tjente der. I 1900 finner vi ham som gru
bearbeider i Kongens Grube på Røros. Ragna var gjeterjente i Stor-Vuku ved fol
ketellinga 1900, og muligens vaks hun opp der, for hun kom ikke til Inndalen før
i 1 904 og gikk siste året på folkeskolen her. Hun ble gift på 1 930-tallet med enke
mann, gårdbruker Ivar Alstad på Levangernesset. Hun døde i 1945 og er grav
lagt på Alstadhaug kirkegård. Ekteskapet var barnlaust.
B3 1 . Einar Olaf, f. 1901 på Tillervald. I 1931 gift med Konstanse Hansdatter Garli, f.
1905 i Garlia av foreldre Hans Ellevsen Garli og kone Paulina Olsdatter. Olaf
begynte som bureiser i Sneringen i Inndalsallmenningen sist på 1930-tallet.
Bureisingbruket fikk navnet Skogli, gnr, 286, bnr. 1. I 1961 solgte han Skogli til
Magnus Kvelstad og kjøpte småbruket Bergli, som tidligere var eid av Konstanses
bror Ole H. Garli. Konstanse døde der i 1992. Olaf kom på sykeheimen på Øra
og døde der i 1994. Ekteskapet var barnlaust.
B4k John, f. 1904 på Krika. Gift med Signe Gustavsdatter Bjørgan, f. 1904. Hun var
datter av Gustav og Anna Kristiansen på småbruket Bjørgan under Sem. John Indal
begynte i pølsemakerlære ved Verdal Samvirkelags slakteri i 1922 og var pølse
maker der da han døde av hjertesvikt i 1955, 51 år gammel. De hadde heimen
Solvåg i Møllegata på Verdalsøra (rett bak kornsiloen). Ekteskapet var barnlaust.
Bs'.Ella Ingeborg, f. 1913 på Krika, d. 1946. Ella vaks opp hos Bernt og Oline
Hofstad på Elverhøy under Hofstad øvre i Leksdalen, som var barnlause. Bernt var
onkelen hennes. Hun ble gift i 1 932 med Arne Vangli, f. 191 0 på Vangli under
Karmhus, og de var de siste som bodde på Elverhøy. De fikk fire barn. Etter at Ella
døde i 1946, giftet Arne Vangli seg på nytt i 1947 med Hjørdis Stamnes og flyt
tet til Beitstad, der hans andre kone var ifrå.
Ingeborg Anna fikk tuberkulose og døde på Krika i 1915. Edvard ble gift på nytt med
søstra til sin første kone, enka Anna Sjøvoll, f. 1867 på Dalum. Anna hadde tidligere
(fra 1894) vært gift med Johannes Johnsen Sjøvoll, som var gårdbruker på Sjøvoll
under Lein, og som døde i 1924.
Edvard og Anna Indal bosatte seg på Trones, der han arbeidet på sagbruket. Anna
døde i 1928, mens Edvard døde i 1940 på Skogli ("Sneringen") hos sønnen Olaf E.
Indal.
John Odin Olsen Vikvang (1883-1968) og Mette Olsdatter (1884-1970)
John Odin Olsen var den siste av Sneppen-brødrene som bosatte seg på Krika. Han
brukte bare Odin som fornavn og tok Vikvang som etternavn etter at han kom til
Krika. I 1905 ble han gift med Mette Olsdatter Aarstadvald, f. 1884 på Efastplassen.
Mette var datter av Ole Johnsen Aarstadvald, husmann på Efastplassen under Arstad.
Odin og Mette losjerte de første åra på Sneppen, og de bodde også på Efastplassen
før de overtok Krika ca. 1918, og kake heimen Vikvang.
For å spe på med for til buskapen, slo Odin gras på myrene oppunder Stor- og
Litj-Havren, tørket det på bakken og stakket det, og så kjørte han foret heim pa
vinterføre. Det hendte at han måtte dra det heim på kjelke også.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
185 H&FIS-A
----
Mette og Odin Vikvang
Ellers arbeidet Odin i skogen hele sitt voksne liv og var i arbeid ennå som 75-
åring. I tillegg rakk han også å rydde nytt land på Vikvang. Han bygde nye uthus i
1939, og ny stue ble oppført etter 2. verdenskng.
Odin var også kjent som treskomaker, og spesielt i krigsåra hadde han nok å gjøre
med å lage tresko til folk.
Både Odin og Mette tilhørte baptistsamfunnet, og Mette var formann i misjons
forenmgen i Inndalen i til sammen 25 år.
De overlot heimen til sønnen Ola Vikvang i 1954.
Odin døde i 1968 og Mette i 1970.
Odin var far til to barn før han og Mette ble gift:
Bl 0 . Charlotte, f. J 901 i Vester-Åsan, d. 1983. Mora var Karen Gustava
Kristiansdatter Åsan. Charlotte ble gift i ) 928 med Gustav Hybertsen, f. 1 893, d.
1955, og de var gårdbrukere i Vester-Åsan.
B 2°. Sverre, f. 1904 på Svegjerdet, d. 1963. Mora var Laura Otilie Olsdatter
Svegjerdet, f. 1882. Laura ble gift med Ole Oisen Svartås, og Sverre tok også
Svartås som slektsnavn og bodde hos dem til han ble gift i 1949 med Ingrid
Ragna Johnsdatter Myhre fra Vinne, f. 1909, d. 2000. De bodde først i villaen
Holmestad ved Lille-Molden, men flyttet seinere til Vinne. Sverre var skogsarbeider
all sin dag. De hadde en sønn, Jens Olav, f 1 949.
INNDALSGÅRDENE


----
186 H&FIS-A
----
ekteskapet fikk Mette og Odin ti barn:
81. Olaf, f. 1905 på Sneppen, d. s. å.
82. Ingeborg, f. 1906 på Efastplassen, d. 1984. Gift i 1938 med Elias Kleven fra
Vikna og bosatt der.
83. Emma, f. 1909 på Efastplassen, d. 1924.
84. Olaug, f. 1 91 2 på Efastplassen, d. 1 994. Olaug vokste opp hos onkel Iver Olsen
på Efastplassen og stelte for ham fram til hun i i 1935 ble gift med Asmund
Kvernmo, f. 1912, d. 1995. De ble bureisere på Granli i Tromsdalen.
85. Målfrid, 'f. 1915 på Efastplassen, d. 1995. Tvilling. Gift i 1937 med Magnus
Bjørsmo, f. 1913. De losjerte på flere steder før Magnus kjøpte Efastplassen av
Målfrids'onkel Iver Olsen Årstadvold i 1946 og flyttet dit. I 1950 solgte han
Efastplassen til Kåre Storhaug og kjøpte Indalsrønningen (Reiren).
B 6 Ola, f. 1915 på Efastplassen, d. 1 993. Tvilling med Målfrid. Han ble gift i 1947
med Lotte Alvhilde Odinsdatter Bratli, f. 1919, d. 1973. Brukere på Vikvang etter
Odin og Mette.
87. Dagny, f. 1918 på Vikvang. Gift i 1942 med Bjørn Flyum, f. 1915, d. 1999.
Småbrukere på Elverum østre i Vuku fra 1953. Dagny omkom under brann på
Elverum i 2003. De hadde ingen
barn.
88. Signe, f. 1918 på Vikvang. Gift i
1948 med Arne Odinsen Bratli, f.
1918, d. 2007. Gårdbrukere i
Bjørstad vestre fra 1953.
89. Petter, f. 1921 på Vikvang, d.
2000. Gift med Agnes Hybertsen,
f. 1938, d. 2001. De hadde egen
bolig i Garnesmarka. Petter arbei
det som bygningssnekker. En sønn.
810. Magnus, f. 1923 på Vikvang.
Ugift. Magnus var skogsarbeider og
arbeidet på Værdalsbruket. I 1989
ble han tildelt Kongens fortjenstme
dalje i sølv for lang og tro tjeneste.
Han bygde seg eget hus i
Garnesmarka og bodde der til
2004, da han kom til Verdal Bo- og
Helsetun. Han døde i 2007, og
etterlater seg ei datter og en sønn.
Nåværende eier av Vikvang er Mildrid
Anfinnes, Rørvik. Hun er datter av Lotte
og Ola Vikvang.
Tre søstre Vikvang, f. v. Signe, Olaug og Dagny.

 

----
187 H&FIS-A
----
REIREN (INDALSRØNNING)
GNR. 222, BNR. 4
i
Reiren (Inndalsrønning) ca. 1 920. Som vi ser, er det flaggstong og flagg på husmannsplassen, og flaggstong var
det visstnok bare Garnes og Reiren som hadde på den tida.
Reiren er trolig noenlunde like gammel som Knka som husmannsplass. I 1865 hadde
husmannen der 2 kyr og 2 sauer, og utsæden var l A tønne bygg, 1 tønne havre og 1
tønne potet, og i 1875 var buskapen 2 kyr, 1 kalv og 4 geiter, og det ble sådd og satt
V 2 tønne bygg, 1 tønne havre og Vi tønne potet.
Heimen, som etter at den ble frådelt hovedbruket ved skylddelingsforretning av
31. oktober 1914 fikk navnet Inndalsrønning, ble solgt av Verdal kommune til Ole
Johannessen Reiren 1 1919. Men også etter frådelinga har bygdafolket beholdt det
gamle plassnavnet i dagligtale.
Husmenn:
Ole Gjertsen (1753-1811) og Anne Rasmusdatter (1755-1819)
Ved folketellmga 1 1801 var Ole Gjertsen husmann på Reiren. Han var født 1 1753 på
Ørtugen og var sønn av Gjert Olsen Ørtugen (1717-1781) og kone Anne
Andersdatter (1721-1786). Ole var landvernssoldat på Haug østre da han 1 1783 ble
gift med Anne Rasmusdatter, f. 1755 på Øver-Gren. Hun var datter av Rasmus Olsen
iNNDALSGÅRDENE


----
188 H&FIS-A
----
Sør-Stene (1716-1763) og kone Beret Haldosdatter (1722-1772), som var leilen
dinger på Øver-Gren fra 1745.
De hadde to døtre:
Bl . Berit, f. 1 784. Det er trolig henne som tjener på Inndal øvre i 1 801, men ingen
sikre opplysninger om henne etterpå.
82. Anne, f. 1789. Hun bodde sammen med foreldra i 1801, men ingen sikre opp-
lysninger videre.
Hvor lenge Ole Gjertsen var på Reiren, er ikke helt klart. Han døde på Volenvald i
1811, mens Anne døde på Grundlegdet i 1819.
Kristen Larsen (1776-1831) og Anne Olsdatter (1778-1865)
Kristen Larsen var født ca 1776, men finnes ikke født i Verdal. Ved folketellrnga i
1801 var han ugift tjener og dragon i Flyan, og dragon på Vestgrundvald da han i
1805 ble gift med Anne Olsdatter Årstadvald, f. 1778 i Side, Oviken. Hennes opp
rinnelige (svenske) navn var Anna Olofsdotter, og hun var datter av Ole Efastsen
(Olof Edfastsson, 1746-1814), og kone Beret (Brita) Johansdatter, f. 1747 i Oviken,
i farens 1. ekteskap. Faren ble gift på nytt i 1803 med Gunhild Pedersdatter
Inndalsvald, f. ca. 1750.
Familien flyttet mye på seg. De bosatte seg først som inderster på en av hus
mannsplassene under Arstad, sannsynligvis på Efastplassen. Så var de husmannsfolk
under Inndal vestre (sannsynligvis på Reiren) i 1807, men hadde flyttet til en hus
mannsplass under Kvelloa i 1811. 1 1815 var de på nytt kommet til Efastplassen, der
de bodde hos enka Gunhild, Annes stemor, og de fikk det siste barnet mens de bodde
der (1817). De var inderster i Ulvilla da Kristen druknet i ei råk i elva i 1831. Anne
døde hos dattera Inger på Fergeberget i 1865.
Anne hadde et barn utenfor ekteskap før de ble gift:
Bl 0 . Beret Johansdatter, f. 1796 i Midtholmen. Faren var Johan Jeremiassen, f, 1776 i
Midtholmen, sønn av bonde Jeremias Andersen Midtholmen. Faren døde for øvrig
i 1799 Beret vokste muligens opp hos besteforeldra, for hun er på Midtholmen
som 5-åring ved folketellinga i 1 801 og tjener på samme sted i 1815. Beret ble
gift i 1818 med Ellev Andorsen Holmen, f. 1791 på Høylovald. Han var sønn av
Andor Ellevsen og Marit Andersdatter, som var husmannfolk på Svegjerdet i noen
år rundt 1800 og brukere på Lillemoen 1806-1810. Ellev og Beret ble hus
mannsfolk på Sagmoen. Ellev døde i 1859 som sagmester i Ner-Holmen. Beret
døde i 1 869.
Beret og Ellev fikk fire barn. Om etterkommere og slekt, se under Svegård.
Kristen og Anne fikk fire barn i lag.
B2'\ Inger, f. 1 803 på Årstadvald. I 1 822 fikk Inger sønnen Lars utenfor ekteskap med
John Johnsen Kulstad. Sønnen ble gift i 1850 med Agnes Jonasdatter Hjeldevald,


----
189 H&FIS-A
----
De flyttet til Skogn i 1851, og i 1865 finner vi dem som gårdbrukere på Lille-
Gustad i Frol. Inger ble så gift i 1825 med Johan Johansen Nerholmsvald
(Fergeberg), f. 1801 på Levringsvald. Han var sønnesønn av Johan Svendsen
Kulstad. De var husmannsfolk på Fergeberget i Vuku, og mannen var fergemann
ved Holmen og kirketjener (graver og ringer) ved Vuku kirke. De hadde ei datter -
Serianna, f. 1825. Hun ble gift i 1858 med inderst Olaus Larsen Dillanvald, f.
1 831 i Sparbu. Han var halvbror til Ellev Larsen Stubbe. Serianna og Olaus flyt
tet til Buraunet i Frol, som Olaus kjøpte en part av i 1 864. Olaus Buraunet og Ellev
Stubbe var for øvrig to jegerkamerater som er kjent som de som skaut en bjørn i
hiet oppe i Storhavren i 1 886. Olaus Buraunet fikk for øvrig en "udaude" da han
døde i 1 890 etter å ha fått en bit av et kjøttbein på tvers i halsen I
Da de var blitt så gamle at de ikke kunne stelle seg seiv, flyttet også Johan og Inger
til Buraunet, men Inger døde som fattiglem på Fergeberget i 1 891 . Når og hvor
Johan døde, er ikke kjent, kanskje døde han mens de bodde i Buraunet.
Ole, f. 1 807 på Inndalsvald.
B 3
B 4
Lars, f. 1811 på Kvellovald. Gift i 1836 med Karine Lisbet Hansdatter Holmen,
f. 1811. Kona var født i Åfjord og kom til Ner-Holmen som tjener hos Nicolai
Jenssen i 1 835. De bodde på forskjellige plasser i Vuku før de flyttet ut av bygda,
trolig til Namdalen. De hadde fem barn. De to eldste døde av brannkopper på
Hjeldevald i 1 841 . Ei datter, Lisbet, ble gift på Venås i Frol, mens to sønner flyttet
til Nord-Norge. I 1 865 finner vi Lars som enkemann og legdslem på Halvardmoen
i Skage i Overhalla.
Henrik, f. 1 8 1 7 på Årstadvald. Gift i 1 843 med Agnes Nilsdatter Øren, f. 1813
på Maritvollvald. Hun var datter av strandsitter Nils Lorentsen Øren og kone Marit
Olsdatter. De bodde på Arnevoll under Maritvoll, der Agnes døde i 1892. De
hadde tre døtre: Kristiana, f. 1 844, ble gift i 1 875 med Martin Kristiansen
Vibeplass fra Sparbu. Nikoline Margrete, f. 1 846, ble gift med husmann og sko
maker Lars Bones, Strinda, og Anna, f. 1 852, ble gift i 1 876 med sagbruksar
beider (høvelmester) Olaus Pedersen Borgenvald. Et barnebarn, Olaf Arne
Pedersen, f. 1 886, var skolelærer i Leksdalen 1 91 0-1 952. Henrik døde i 1901.
B 5
Den neste sannsynlige husmannen på Reiren var John Larsen Kulstad.
Dokumentasjon for dette finnes i ekstrarettsprotokoll nr. 2 (1809-181 f) for Stjør- og
Verdal Sorenskriverembete, fol. 81b. Ved rettssak mot Ando Indal for skyssforsøm
melse er husmann under gården, John Larsen, ført som vitne. Han døde på
Inndalsvald i 1812.
John Larsen (1747-1812) og Siri Johansdatter (1759-1819)
John Larsen var født i 1747 på Lindset av foreldre Lars Johnsen (1710-1779) og
Mant Mikkelsdatten (1709-1779). Han ble gift i 1784 med Sin Johansdatter
Kulstad, f. 1755 på Leirhaug. Hun var datter av Johan Svendsen Kulstad og hans før
ste kone Beret Andersdatter.
INNDALSGÅRDENE

----
190 H&FIS-A
----
John og Sin var husmannsfolk på Vuku, Overmoen, Lmdsetvald og Storstadvald
før de kom til Inndal vestre. John døde som nevnt der i 1812, mens Sin døde i
Kulstadi 1819.
De hadde åtte barn:
81. Lars, f. 1784 i Vuku. Død før 1793.
82. Johan, f. 1786 på Overmoen, d. 1794 på Lindset.
83. Rasmus, f. 1789 på Overmoen, d. 1864 på Mønnesvald (Hyppen). Gift i 1815
med Marit Pedersdatter Fossnesset, f. 1782 på Overmoen, d. 1879 på
Fossnesset. De hadde sju barn.
84. Beret, f. 1791 på Overmoen, d. s. å.
85. Lars, f. 1 793 på Lindset, d. 1 853 på Hjeldevald (Smatta). Gift to ganger. 11818
med Ingeborg Amundsdatter Vuku, f. 1 795, d. 1 838 etter at hun hadde født fem
barn. Lars ble gift på nytt 1 842 med Susanna Olsdatter, f. 1 8 1 7 i Leirset. De fikk
ei datter. Susanna omkom under Verdalsraset i 1 893. Hun bodde da hos dottera
på Gran under Krag.
86. Johan, f. 1796 på Overmoen, d. 1889 i Bredmg. Gift i 1829 med Maria
Johansdatter Vuku, f. 1802. De var husmannsfolk i Bergstua under Inndal østre i
noen år rundt 1 850, se mer om dem der. Johan dreiv som måler og ble kalt Johan
Måler. De hadde 13 barn.
87. John, f. 1 800 på Overmoen. Gift i 1 827 med Maria Larsdatter Otmoen, f. 1 799.
De bodde på Stor-Langdal og Sletdalshaugan under Aust-Grundan og fikk åtte
barn. Maria døde før 1 875, for da bodde John som enkemann hos sønnen John
Johnsen på Fossneset østre og arbeidet som snekker. Han døde der i 1 889.
88. Ole, f. 1803 på Storstadvald, d. 1833 som husmann i Vera. Gift i 1825 med
Lisbet Svendsdatter, f. ca. 1790 i Flatanger. Om Lisbet, se mer under Skavhaugg
nedre.
(Den store slekta etter John og Sin er ellers utførlig omhandlet i Johan Aasans bok
om slekta etter Mana Johansdatter Kulstad.)
Rasmus Mikkelsen (1778-1846) og Kjersti Nilsdatter (1778-1866)
Rasmus Mikkelsen var født i 1776 og var sønn av Mikkel Larsen Lindset og kone
Guro Johannesdatter. 1 1800 ble han gift med Kjersti Nilsdatter Lillemoen, f. 1778 på
Brenden. Kjersti var datter av Nils Olsen Sul (Brenden) og Beret Svendsdatter. Fra
1801 til ca. 1807/08 var de inderster i Sulstua vestre, så på Lillemoen i noen år før
de kom til Reiren. Men i 1817 var de tilbake på Lillemoen, og fra 1822 var de hus
mannsfolk i Sul. Da dattera Gunhild giftet seg i 1835, bodde de på Sandnesset i Sul.
Se mer om familien der. Siden må de ha flyttet til Brennrnoen, for Rasmus er oppført
som leilending da han døde på Brennrnoen i 1846, mens Kjersti døde hos datter og
svigersønn på Reiren i 1866.
Barn:
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1940 - BIND A

----
191 H&FIS-A
----
Bl
Beret, f. 1801 i Sul. Konfirmert fra Lillemovald (Sandnesset?) i 1819. I 1828 fikk
hun sønnen Peder med svensk omvankende skredder Peder Olsson. Sønnen, Peder
Pedersen Lillemo, ble gift i 1 854 med Beret Tomasdatter Midtholmen, f. 1 822 på
Fersdalen. Beret Tomasdatter var som ugift mor til Lasse Johnsen Sagen. Beret og
Peder flyttet til Buraunet i Frol. Hun døde på Ulvesli i 1908. Beret Rasmusdotter
hadde også et barn ti! utenfor ekteskap: Johannes Andorsen, f. 1 843 i Mønnes.
Faren var Andor Olsen Inndalsvald (Svegjerdet). Johannes flyttet fra Steine til
Trondheim i 1 865, der vi finner ham som frivillig gevorben musketer Johannes
Andorsen Stene ved folketellinga samme år. I 1 879 utvandret han til Minnesota
som Johannes Andorsen Wæraas. Beret finner vi igjen i Levanger landsogn både
i 1 865 og 1 875, gift med enkemann Haldor Ellevsen på Nordre Buranmoen i
Frol. Haldor var også fra Verdal, f. 1 81 0 på Kvam og tidligere gift i 1 834 med
Henrikka Andersdatter Øgstadvald.
Johannes, f. 1 803 i Sul. Han ble gift i 1 837 med Anne Olsdatter Østgårdsvald,
f. 1807 på Østgårdsvald av foreldre Ole Gabrielsen og Ragnhild Pedersdatter.
Johannes ble leilending på Stormoen. De hadde ingen barn.
Gunhild, f. 1 807 i Sulstua. Hun ble gift i 1 835 med Ole Gjertsen Bunesvald, f.
1 802 på Minsåsvald, sønn av husmann Gjert Olsen Minsås og kone Beret
Hansdatter. I 1 865 bodde de på Ytre Kilen i Tjøtta kommune i Nordland, der Ole
var gårdbruker (leilending). De må ha flyttet dit før 1851, for dattera Hanna er
født på Tjøtta i 1851.
Nils, f. 1809 på Lillemoen. Han ble gift i 1839 med Beret Samuelsdatter
Hegstad, f. 1819 i Follostua, datter av Samuel Mikkelsen og Elen Jensdatter. De
var husmannsfolk på Sandnesset i Sul i hvert fall fra 1 839 til 1 876, da Beret døde
på sykehuset (i Skogn) og ble gravlagt på Alstadhaug kirkegård. Hvor og når Nils
døde, er ikke kjent.
B 2
B 3
B 4
Marit, f. 1817 på Lillemoen. Hun ble gift i 1848 med Nils Nilsen, f. 1815 i
Bergstua av ugifte foreldre Nils Nilsen fra Steinkjer og Malena Larsdatter
Inndalsvald. Nils Nilsen var husmann på Reiren fra sist på 1850-tallet til sist på
1 870-tallet, og døde der i 1 895 som enkemann, idet Marit døde i 1 876. Se mer
om dem nedenfor.
B 7
Kristine (Kjerstine), f. 1822 på Brennmoen. Hun bie gift i 1844 med Tore Nilsen
Dillanvald, f. 1 8 1 6 på Dillmoen av foreldre Nils Larsen Dillanvald (1776-1853)
og Gjertrud Mikkelsdatter (1777-1818). I 1848 flyttet Tore og Kjerstine fra
Brennmoen til Frol og ble husmannsfolk på Kolbergmoen. De fikk to barn mens de
bodde i Verdal og ytterligere fem etter at de kom til Frol:
Cl. Ragnhild, f. 1840 på Brennmoen. Hun ble gift med en bakersvenn
Fredriksen fra Troms, og de fikk sønnen Kristian Martin mens de bodde på
Andøya i 1 869. I 1 875 losjerte de hos foreldra hennes på Nordsveet
under Kolberg.
C 2. Nikolai, f. 1845 på Brennmoen. Nikolai ble gift ca. 1868 med Karen
Bergitte Nilsdatter, f. 1843. Mannen døde allerede før 1875, for da
bodde Karen Bergitte som enke på Restadmoen søndre i lag med barna


----
192 H&FIS-A
----
Johan Nikolai Lassesen (Kolset), f. 1 864 i Buraunet (hennes sønn utenfor
ekteskapmed Lasse Johnsen Sagen), Ole Andreas, Ingeborg Nikoline og
Hans Martin Nikolaisen.
I 1900 bodde Karen Bergitte (oppført som Karen Nilsen) på plassen
Bjønnstykket under Geite i Frol og var husholderske for husmann Edvard
Pettersen. Sammen med dem bodde også dattera deres, Marie Pettersen,
f. 1 885. (Bjønnstykket ble siden frådelt som eget bruk "Granly" og overtatt
av Jarle Olsen Jørstad, f. 1910, d. 2002. Han var sønn på Geite og var
gift med Jorunn Årstadvold, datter av Olaf og Ingeborg Årstadvold i
Garberg under Garnes.)
C 3. Guruanna, f. 1848 på Kolbergmoen. Gift med skredder Hilmar Lian. I
1900 bodde de på Rolien østre.
C 4. Mikal, f. 1850 på Kolbergmoen. I 1875 bodde han på Nordsveet og
ernærte seg som skomaker.
C 5. Martinus, f. 1856 på Kolbergmoen. Martinus var ugift. I 1900 har han
overtatt Kolberg nedre. Faren, Tore Nilsen bor der som kårmann.
C 6. Lorentse, f. 1 859 på Kolbergmoen. Gift med gårdbruker og skredder Oluf
Hansen på Rolien østre.
C 7. Thale Kristine, f. 1862 på Kolbergmoen. I 1900 bodde hun hos broren
Martinus på Kolberg nedre og stelte huset for ham. Hun var ugift.
11817 finner vi en Ole Nilsen Indalsvald som far til en konfirmant i Vuku, og en med
samme navn er husmann under Inndal vestre i skattelistene for 1820 og 1825. Med
støtte i bl. a. Inger Qvarnstrøms bok om Essmg- og Randklevslekten tar vi sjansen på
at er det Ole Nilsen, som var gift med Kerstin Samuelsdatter Ridderberg.
Ole Nilsen (17??-) og Kerstin Samuelsdatter (1768-1840?)
Ole Nilsens opphav er ikke kjent. Han ble gift i Volden i 1795 med Kerstin
Samuelsdatter Ridderberg, f. 1768 i Husa i Kall av foreldre Samuel Johansson
Ridderberg og hustru Brita Månsdotter Essmg. Foreldra kom til Verdal sist på 1760-
tallet (se under Bjørsmoen). Ved giftermålet bodde Kerstin i Volden, siden bodde de
på Balgårdsvald og Stemsvald før de kom til Inndalsvald. Hvor de gjorde av seg siden,
er ikke kjent. Vi veit ikke noe mer om Ole, men Kerstin døde trolig som legdslem på
Bergsvald i 1840.
De hadde tre barn:
Bl . Nils, f. 1795 på Voldenvald. Han ble gift i 1 820 med Ingeborg Ingebrigtsdatter
Indal, f. ca. 1782. De var trolig husmannsfolk i Vaterholmen på 1 820-30-tallet.
Se der.
82. Sigriå, f. ca. 1798, d. før 1843. Gift i 1825 med ridende jeger Arnt Olsen
Stene,' f. 1798 i Jøsås, sønn av Ole Halstensen Ulvillen. De var husmannsfolk i
Bergstua på 1 830-tallet, se mer om dem der.
83. Ole, f. 1809 på Steinsvald, d. 1811 på Steinsvald.


----
193 H&FIS-A
----
Erik Olsen (1802-1866) og Karen Kristensdatter (1804-1875)
Enk Olsen var født i 1802 på Holmlivald og var sønn av husmann Ole Jonsen
Holmlivald og kone Sin Olsdatter. I 1828 ble han gift med med Karen Kristensdatter,
f. 1804 på Josåsvald, datter av Kristen Jensen, som var husmann på Sneppen under
Inndal mellom i 1820-åra. De bodde på Reiren fra 1828 til de først på 1830-tallet
flyttet til Garnesmoen. Etter noen år på Garnesmoen flyttet de så til Efastplassen
under Arstad og ble husmannsfolk der. Enk dode der i 1866 og Karen i 1875.
Etterslekt:
Erik hadde en sønn utenfor ekteskap for de ble gift:
Ellev, f. 1826 på Midtgrundvald. Mora var Agnes Ellevsdatter Midtgrundvald, f.
1 804. I 1 853 ble Ellev gift med Gjertrud Jonsdatter Østnes, f. 1 826 i Støren, dat
ter av Jon Estensen Saugen og Kari Eriksdatter Berg, som kom flyttende fra
Soknedalen i 1831 og bosatte seg som husmannsfolk på Engsvehaugan under
Østnes. Etter at de hadde bodd i Garberg i noen år midt på 1 850-tallet, flyttet
Ellev og Gjertrud til Nerplassen under Jøsås og bodde der til 1 862, kanskje enda
lenger, før de fikk husmannskontrakt på Gammelplassen under Skjørdal øvre i
Ness. Ellev Eriksen døde der i 1 890, mens Gjertrud døde på Guddingsmoen øvre
(Nymoen) i 1902.
Bl
B 2
Andreas, f. 1 828 på Reiren. Gift i 1 858, også brura hans het Gjertrud Jonsdatter,
f. 1 832 på Grundvald og var dotter av ugifte foreldre Jon Iversen Ekren og Marta
Olsdatter Saukinn. [John Iversen Ekren ble seinere gift med Marta Johnsdatter, dat
ter av sersjant John Mathisen, som vor svigersønn av Ando Indal). Andreas og
Gjertrud ble husmannsfolk på Efastplassen etter hans far og fikk fire barn før
Andreas døde i 1866, knapt 40 år gammel. Gjertrud, som gikk under nøvnet
"Jørtrud Plassa" dreiv plassen videre fram til 1 876, da hun ble avløst av Ole
Johnsen Aarstadvald. Hun døde i 1920 på Sagmoen hos sønnen Gustav Sagrno.
Gjertrud hodde også ett born før hun ble gift og også ett etter ot hun ble enke:
Cl c . Kirstine Olsdatter, f. 1855. Før Ole Andersen Bjørken, f. 1829. Att.
Amerika 1 888.
C 2". Anne Marie, f. 1 860. Hun ble gift i 1 884 med Martin Ellingsen Nestvoll,
f. 1 859, d. 1 894. De hadde fem born. Anne Marie og barna Emma og
Gustav Adolf bodde på Katrinevoll i 1900 med etternavn Næstvold.
C3 1 . Karolina, f. 1862. Vi finner henne som gjeterjente på Arstad mellem i
1 875. I 1900 bodde hun i log med mora på Efastplassen, og døde i Vest-
Grundan i 1922. Karolina var ugift, men hadde tre sønner, og en av dem
var Alf Martinussen Grunnan, f. 1 888 i Vest-Grundan, og som ble gård
bruker der. Faren var gårdbrukersønn Martinus Johnsen Grunden (av
Garnes-ætta).
C4 1 . Elling, f. 1 864. I 1 875 var han gjetergutt på Arstad nordre, men finnes ikke
i folketellinga verken i 1891 eller 1900. Iflg. Johs. Dahl utvandret han ti
Amerika.
Cs\ Andreas, 1 866. Han reiste til Sioux Falls, Sør-Dakota, Amerika i 1 884, og
etteriot seg ei datter - Hanna, f. 1884 (Mora var Klaudia Marie
INNDALSGÅRDENE

----
194 H&FIS-A
----
Henriksdatter, f. 1863 i Åfjord, se under Grindgjerdet). Hanna ble gift i
1907 med Marius Olaussen Levring, f. 1 883. Begge døde av tuberkulo-
se, Marius i 1917 og Hanna i 1918.
C 6 ;. Gustav Severin Ellevsen, f. 1875, d. 1954. Faren var enkeman Ellev
Pedersen Lindset. Gustav ble gift i 1901 med Anna Birgitta Andorsdatter
Aarstadvald, f. 1880, d. 1969. De ble brukere på Sagmoen og tok
Sagmo som slektsnavn.
83. Kristian, f. 1 830 på Reiren. I 1 860 meldte han flytting fra Årstadvald til Lade sogn
i Strinda og ble registrert innflyttet Strinda i 1861 som Kristian Eriksen Aarstad.
Han ble gift samme år med Lava Andersd. Leistad, 24 år gammel og datter av
gardmann Anders Olsen Øiaas på Leistad i Malvik (Strinda prestegjeld omfattet
også Malvik på den tida). I november samme år fikk de sønnen Elesæus. Men
Kristian døde på Øiaas 3 1 . januar 1 862, altså etter bare fire og en halv måneds
ekteskap, og sønnen Elesæus døde i mai 1 862. I 1 865 finner vi enka Olava som
kokkepike på Carlseng pleiestiftelse for spedalske, som ble startet på Reitgjerdet i
Strinda i 1 863 og tok imot leprapasienter fra hele landet. I 1 865 var det således
hele 230 pasienter der. I 1923 ble stiftelsen omgjort til asyl for farlig sinnsyke.
Kristian etterlot seg en sønn i Verdal:
Cl 7 Olaus, f. 1 855 på Bynavald. Mora var Marit Larsdatter Bjørstadvald, som
i 1 859 ble gift med Johannes Bastiansen Lundsvald og kom til Dalum i
Leksdalen (de var svigerforeldre til Edvard Kriken). Olaus fulgte med, og ble
tjener på Lund og tok gårdsnavnet som sitt etternavn. Han bodde på Lund
til han var konfirmert, reiste så til Østersund i 1 876 og giftet seg der med
Anna Marta Bardosdatter, som var født i 1 848 på Bjørkenvald i Verdal. De
hadde ei datter, Emma Karoline, f. 1883 i Østersund. Anna Marta døde
mens de bodde i Sverige, og Olaus og dattera kom tilbake til Verdal.
Olaus Lund var snekker av yrke og var bl.a. med under bygginga av brak
kene på Værnes flyplass og jernbanebrua på Øra. I 1904 flyttet han til
Trondheim, og i 1 905 reiste han ti! USA og ble der til i 1912, da han flyt
tet tilbake til Trondheim. Han arbeidet ei tid ved Trondhjems Mek. Verksted
som snekker. 11918 giftet han seg med enka Beret Marie Lorntsdatter og
kom til Malmo i Leksdalen. Han døde der i 1933. Dattera Emma Lund ble
gift i 1 908 med Gotfred Bernhard Gunneriussen Olsen, f. 1 884, d. 1 930,
sønn av verksarbeider Gunnerius Olsen og Ellen Birgitte Olsdatter. 11914
kjøpte de eiendommen Dale, gnr. 19, bnr. 89 på Verdalsøra. De hadde
sønnen Eivind Olsen, f. 1910, som var telegrafbud på Øra. Han døde i
1984. Emma døde i 1963.
84. Serianna, f. 1 833 på Garnesmoen. Som ugift fikk Serianna tre barn:
Cl 0 . Elling Olsen, f. 1856 på Årstadvald. Faren var Ole Ellevsen Inndal østre
(seinere Svegjerdet). Elling var pleiebarn på inndal østre i 1 865 og dreng
samme sted i 1 875. Han er registrert flyttet derfrå til Sverige i 1 877, men
hvor han eventuelt havnet i Sverige er ikke kjent. Det kan også være han
som i 1888 utvandret over Trondheim som Elling Olsen Garnes, seiv om
alderen ikke stemmer helt.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
195 H&FIS-A
----
C 2 :. Kristine Olsdatter, f. 1 861 på Årstadvald. Faren var den samme som ti! det
første barnet - Ole Ellevsen Indal. Kristine var fosterbarn på Efastplassen i
1865. ! 1875 var hun i tjeneste på Halsan søndre i Levanger landsogn.
Gift med skomaker Odin Jensen, f. 1 860 i Levanger. I 1 891 bodde de i
Agergt. 40 b, Levanger, med sønn Olaf Severin, f. 1 886.
C 3 :. Karolina Gerhardsdatter, f. 1865 på Holmlivald. Faren var bruksfullmektig
Gerhard Dahl i Ner-Holmen. Mor og datter bodde på Holmlivald i 1 865.
I 1 875 var Karolina, som da kalte seg Dahl, fosterbarn hos skolelærerenke
Gollaug Jonsen på Follovald (Gollaug omkom ved utraset i 1893). I 1886
ble hun gift med baker Iver Andresen (Andreassen), Verdalsøra, f. 1 860 på
Hallemsvald, sønn av Andreas Jensen og Anne Jensdatter (Andreas Jensen
var født i Vester-Asan i 1 830).
Karolina døde i desember 1887 etter at de hadde fått to barn. Dattera
Gudrun Amalie ble gift i 1908 med jembanebetjent, seinere stasjonsmes
ter i Verdal, Arnt Svendsen Bakken.
Enkemannen Iver Andresen fikk i 1 888 sønnen Einar Ottinus Haugen med
Karen Margrete Johannesdatter Fleskhusvald. Så giftet han seg på nytt
1 860 på Leklemsvald, men døde samme år. Sammen fikk de sønnen
Håkon Iversen, f. 1891, d. s. å.
1 869 tok Serianna utflytting til Levanger landsogn med Forbregd som etternavn.
Der ble hun gift i 1 872 med Bernt Oluf Olsen Matbergvald (Mostad), f. 1 844,
og de bodde der i 1 875. I 1900 var de kårfolk hos sønnen Anton Matberg, og
Serianna døde der i 1908. De hadde to sønner: Henrik, f. 1873, og Anton, f.
1876.
B 5
Ole, f. 1836 på Efastplassen. Gift 1859 med Elen Rebekka Nilsdatter
Sandnesset, f. 1839 på Brenna. De var husmannsfolk i Bergstua under Inndalen
østre, se mer om dem der.
Johannes, f. 1840 på Efastplassen. Gift 1868 med Serianna Olsdatter Ulvild, f.
1 838. Hun var datter av Ole Larsen Ulvild og kone Ragnhild Olsdatter Sulstuen,
som var gårdbrukere i Aust-Grundan lille (Ulvillenget) fra 1843. Johannes og
Serianna var forpaktere av Arstad mellem før de i 1 880 tok med seg fire barn og
reiste til Amerika med Menomonie, Wisconsin, som reisemål. Johannes må ha
dødd før 1900, for da bor Serianna som enke hos sønnen Christian, som er for
mer i Benton, Minnehaha i SørOakota.
B 6
Jonetta, f. 1843 på Efastplassen. Jonetta bodde hos foreldra på Efastplassen i
1 865. I 1 875 var hun i Trondheim og tjente hos distriktsbergmester August Ellefsen
i Munkegaten 29. I 1880 slo hun følge med broren Johannes og urvandret til
Amerika. Hvor det ble av henne i Amerika, er ikke kjent. Hun etterlot seg en sønn
i Verdal:
B 7
Cl. Anneus Olsen, f. 1868 på Efastplassen, far Olaus Pedersen
Gjermstadvald, f. 1841. Anneus ble fostersønn på Auskinmelen hos Ole
Olsen og sin tante Sirianna Pedersdatter, og bodde der både i 1 875,
1891 og i 1900. I 1900 var han jembanearbeider. I 1908 ble han gift
iNNDALSGÅRDENE


----
196 H&FIS-A
----
med Julie Berntine Johansdatter, født 1881 på Sundbyvald, dotter av Johan
p ec Jersen Sundbyvald (Revhaugen) og Anna Birgitte Johannesdatter. De fikk tre
barn, og bodde først på Stuskinsmelen og siden på Øra. Julie døde i 1916, og i
1919 giftet Anneus seg på nytt, nå med søstra til Julie, Laura Oline Johansdatter,
f. 1 879, som var enke etter Hans Eriksen Gudding. Anneus og Laura fikk sønnen
Anton Laurits på Levanger i 1 92 1 . Anton Laurits Olsen reiste til Sverige under kri
gen og bosatte seg i Arvidsjaur. Gift med Viola og død i 2000. Anneus og Laura
bodde ei tid på Bjørgåsen. Begge havnet til sist på aldersheimen, der Anneus
døde i 1939 og Laura i 1942.
Karen Anna, f. 1 847 på Efastplassen. Gift 1 868 med Oluf Andreassen Holmli, f.
1 844 på Grennevald i Åsen, sønn av Andreas Olsen og Marit Knutsdatter
Grennevald. De losjerte først i Holmli vestre før de kom til Davenget (Brekkenget) i
Ulvilla, en plass under Stor-Vuku. I 1875 var de husmannsfolk på Bredingsvollan
(Skotrøvollan), og de bodde der til de i 1 897 flyttet til Slapgardsenget (Veie) i
Ulvilla, der Oluf døde i 191 4 og Karen Anna i 1 926. De hadde elleve barn:
Cl . 'Anton Edvard, f. 1 869 på Holmli vestre. Utflyttingsattest 1 889 til Nyheden,
Sverige. I 1900 var han ugift dreng på Brattmon i Offerdal, men ble gift
B 8
siden.
C 2. Karen Maria, f. 1 871 på Davenget, d. 1 930 i Powers Lake, Nord-Dakota.
11 891 var hun tjener på Inndal mellem (Opstu), og reiste så i 1893 til
Quebec, Canada, og ble gift med Peder Bardosen Breding, f. 1 863, sønn
av Bardo Breding-"Tresko-Balo"-på Bredingsberget. Peder Breding døde i
Powers Lake i 1 947.
03. Anna Kristine, f. 1874 på Davenget, d. 1958. Hun ble gift i 1898 med
Ole Ludvigsen Fossnesset, f. 1 871, d. 1908. De var brukere på Fossnesset
vestre. Fire barn.
04. Anna Sofie, f. 1 876 på Bredingsvollan, d. 1 956. Hun ble gift i 1 897 med
Iver Andreas Iversen Nordset, f. 1 875. Fem barn (se Nordset under Tiller i
Leksdalsboka). Åtte barn.
C 5. Karl Odin, f. 1 878 på Bredingsvollan, d. 1 956. ! 1 O-årsalderen kom Odin
til Anneus Indahl i Inndal østre og var der til han ble gift i 1897 med
Johanna Maria Olsdatter Aarstadvald, f. 1 865 på Storhaugen, datter av
Ole Jonsen Aarstadvald og kone Ingeborg Anna Pedersdatter. (Se mer om
denne familien under Skavhaugg øvre/Svartåsen )
C 6. Ole Martin, f. 1 880 på Bredingsvollan, d. 1 883.
07. Gustav, f. 1 881 på Bredingsvollan, d. 1908 på Veie. Han ble gift i 1906
med Gusta Lovise Andorsdatter Storstad, f. 1 887, d. 1922. To barn.
08. Ole Martin, f. 1884 på Bredingsvollan. Han ble gift i 1909 i Levanger
med Sigrid Augusta Nordborg, f. 1888 De reiste til Canada i 191 1 og
bodde i Westlock, Alberta, Canada i 1957. Ole Martin tok Wold som
etternavn.
C 9. Anna Otelie, f. 1886 på Bredingsvollan, d. J 968. Hun ble gift i 1905
med Ole Andorsen Holmsberget, f. 1 882 på Årstadvald, d. 1967. De flyt
tet til Saukinn i Ulvilla og tok navnet Vollan. De hodde 18 barn.

----
197 H&FIS-A
----
CIO. Inga Bergitte, f. 1888 på Bredingsvollan, d. 1981. Hun ble gift i 1914
med Ole Martin Olsen Helgas, f. 1 881 på Helgåsen, d. 1963. De over
tok Veie etter Inga foreldre. Inga hadde to barn (Gunhild og Ola Veie) før
hun ble gift, og ett barn (Målfrid) med Ole.
Cl 1. Johan, f. 1891 på Bredingsvollan. Han døde i 1 904 av forbrenninger han
fikk da han pustet inn damp fra en kokende kaffekjele.
89. Elen Anna, f. 1849 på Arstadvald. Hun fikk en sønn i 1871, og tjente på
Maritvoll i 1875. I 1881 ble hun gift i Bakklandet kirke med murer Karl Severin
Haugan, f. 1 855 i Namsos.
Cl 0 . Johan Martin, f. 1871 i Midtholmen. Far Magnus Johansen (ukjent opprin
nelse). I 1 875 var Martin pleiesønn hos husmann Peder Larsen i Øver-Fåra,
i 1891 var han tjener i Gjermstad, og døde i 1897 som inderst på Ars
tadvald, som "gift arb., hjemkommen fra Amerika".
Nils Nilsen (1815-1895) og Marit Rasmusdatter (1817-1876)
Nils Nilsen var født i 1815 i Bergstua av ugifte foreldre Nils Nilsen fra Steinkjer og
Malena Larsdatter Inndalsvald. Malena ble siden gift med Arnt Johnsen Indal på
Inndal mellem.
I 1848 ble Nils gift med Mant Rasmusdatter Garnes, f. 1817 på Lillemoen av for
eldre Rasmus Mikkelsen og kone Kjersti Nilsdatter.
Nils Nilsen var husmann på Reiren fra sist på 1850-tallet til sist på 1870-tallet. I
1875 ser vi at han også hadde arbeid på Jamtlandsvegen. Heime på plassen hadde
Marit to kyr, en kalv og fire geiter å ta seg av. Men året etter døde Marit. I 1879 ga
Nils seg som husmann, men fortsatte å bo på Reiren som vegarbeider, i 1891 benev
nes han som "stenpukker". Han døde på Reiren i 1895.
Før giftermålet hadde Nils Nilsen en sønn og Mant hadde tvillingen
Bl °. Petter Nilsen, f. 1 843 på Garnesvald. Mora var Guro Pedersdatter Nord-Steine,
f. 1820 på Bjørganvald. (Mora bie i 1852 gift med Ole Johannessen Eklovald,
f. 1 826, og de var husmannsfolk på Kvellovald, Levringsvald og Garnesvald. I
1 873 er de meldt flyttet til Levanger landsogn. De må imidlertid ha flyttet lenge før,
for allerede i 1865 er de husmannsfolk på Venåsmoen.) Ved konfirmasjonen i
1 859 kalte Petter seg for Petter Brenden. I 1 880 er han registrert flyttet til Lenvik i
Finnmark (Troms?) under navnet Peter Nilsen Garnesvald, men har trolig reist ut
lenge før, for han bor ikke i Verdal verken i 1865 eller 1875. Hans videre lev
netsløp er ukjent.
B 2°. Dødfødt tvilling, f. 1 843. Marits barn.
B 3°. Martinus Olsen, f. 1843 på Brenna. Marits tvillingbarn med Ole Pedersen Øren
(sjømann?). | 1 865 var Martinus losjerende bergarbeider i Ørtugen. Samme år er
han oppført reist tii Jåmtland i lag med søskena Gurianna og Ingeranna Olsdatter
Skavhaug fra Svartåsen. Han slo seg ned på Løfsåsen i Lockne forsamling i Ostre
Jåmtland og kalte seg Martin Olsson. Han var "odelstorpare" og gift med Anna
Marta Jon sd otte r, og de hadde to barn.
INNDALSGÅRDENE

----
198 H&FIS-A
----
ekteskapet fikk de fire barn:
84. Ragnhild, f. 1849 i Sul. Hun ble gift i 1870 med snekker Gunnerius Sørensen
Stiklestad, f. 1841 på Hagavald. I 1875 bodde de på Borgenvald. De hadde
ingen barn. I 1 880 utvandret de til La Crosse, Wisconsin.
85. Mikal, f. 1851 på Brenna. I 1873 flyttet han til Sverige. I 1900 bodde han på
Kyrkbolandet i Frostviken i Jåmtland, var gift med Brita Persdotter, f. 1 862 i
Frostviken, og de hadde fire sønner og tre døtre.
86. Anneus, f. 1 853 på Stormoen. I 1 875 bodde han hos foreldra på Reiren, var veg
arbeider og "treskomester". I 1900 gift med Mette Larsdatter Johnsen, f. 1 870 på
Steine, datter av lærer Lars Johnsen på Vikdal i Inndalen. Anneus var da bosatt på
Høgness og dreiv som snekker. Anneus Høgness døde i 1914 og Mette i 1938.
Cl 0 . Mette, f. 1 879 på Haga, d. 1971 . Mora var Karen Maria Andreasdatter
Hage, f. 1 854, som igjen var datter av ugifte foreldre Andreas Eriksen
Aarstadvald og Andrea Pedersdatter Inndal vestre (sistnevnte ble gift med
rydningsmann Kristian Andersen i Inndalsallmenningen, og Karen Maria
ble gift med husmann Ole Halvorsen i Bergstua). Mette ble gift borgerlig i
1 897 med Anneus Olaussen Korsveggjerdet, f. 1 864 i Mønnes. Han var
sønn av Olaus Andersen Mønnesvald og kone Malena Andersdatter. De
bodde på Korsveggjerdet under Mønnes og fikk åtte barn. Anneus
Korsveggjerdet døde i 1918.
Som enke fikk Mette Korsveggjerdet i 1923 sønnen Kåre med Konrad
Antonsen Grande. Kåre Korsveggjerdet døde ugift i 1995.
02'. Anton Marius, f. 1901 på Høgness, d. 1980. Lærer i Ness og organist i
Vinne kirke. Gift i 1927 med Lotte Eliasdatter Ness, f. 1901 på Skjørdal,
d. 1993.
87. Kristine, f. 1 858 på Inndalsvald. i 1 883-84 har hun flyttet til Trondheim, og hun
har fått attest til Kristiania i 1 889 (kanskje ble hun gift derB). Flere opplysninger har
vi ikke om henne.
Som 68-ång enkemann ble så Nils Nilsen Reiren far til:
B 8 :. Ragnhild Anna, f. 1 883 på Stormoen. Mora var Enke Beret Andersdatter Stormo,
f. 1 843 på Austgarden i Sul, datter av Anders Halvorsen (Jamt-Anders). Beret var
en ke etter Erikjørgensen Stormo, som hun bte gift med i 1 872. Ragnhild Anna var
budeie hos Kristoffer Indal i "Nistun" i 1900 og hos Anneus Johannessen i
"Opstu'n i 1902. I 1905 ble hun gift med Jakob Johannessen Skansen, f. 1872,
og de ble brukere på Haugan under Levringan. Ragnhild Anna døde av tuberku
lose i 1915, og Jakob ble alene med fire barn i alderen tre til ti år. Til hjelp i huset
fikk han nå Oleanna Johannesdatter Sørnes, f. 1 873, som tok seg av både heim
og barn, også etter at Jakob Skansen døde i 1921 - også han døde av tuberku
lose.
Barn av Jakob og Ragnhild Anna:
Cl . Oline Cecilie, f. 1905 på Skansen, d. 1980. Ugift.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 8001940 - BIND A

----
199 H&FIS-A
----
C 2. Johannes, f. 1907 på Skansen, d. 1970. Ugift.
C 3. Bergljot Margrete, f. 1909 på Haugan, d. 1916.
CA. Borghild, f. 1912 på Haugan, d. 1993. Ugift.
Se mer om denne familien under Levringshaugan.
Olaus Olsen (1821-1894) og Berntine Marie Larsdatter (1827-1900)
Olaus Olsen kom som husmann til Reiren i 1879 etter å ha vært rydningsmann i
Inndalsallmennmgen fra ca. 1855 (på Rydmngen/Olausplassen). Før det hadde han
vært husmann under Garnes.
Olaus var født i 1821 på Skavhauggvald og var sønn av Ole Olsen Molden og
kone Gjertrud Larsdatter (datter av Lars Sakariassen Skavhaug på Skavhaugg nedre).
Han ble gift i 1845 med Berntine Marie Larsdatter, f. 1827 på Hitra.
De hadde sju barn:
82. Beret Anna, f. 1848 på Gamesvald. Beret tjente på Garnes helt til hun i 1879
ble gift med skomaker Johannes Ellingsen Bergstuen, f. 1 853 i Lundskin, og de ble
brukere på Reiren etter Olaus (se nedenfor).
83. Gjertrud, f. 1851 på Inndalsvald. Til Sverige 1875. I 1890 tjente hun i preste
gården i Sunne i Jåmtland, og i 1900 var hun i tjeneste hos folkskoleinspektør
Jonas Kjellin i Østersund, og var ennå ugift.
84. Ole, f. 1853 på Gamesvald. Ole var gjetergut på Garnes som 1 2-åring. Til
Sverige i 1 875, og både i 1 880 og 1 890 var Ole dreng på garder Rødøn i
Jåmtland. Han emigrerte over Trondheim til St. Paul, Minnesota i 1893, og bruk
te da Indal som etternavn.
85. Gurianna, f. 1 857 på Rydningen. I 1 875 tjenestepike hos Mikal Kristoffersen på
inndai vestre. I 1891 budeie på Sogstad søndre i Frol. I 1900 var hun hushol
derske hos gårdbruker og landhandler Anton Grønlien i Grønlia, Frol, og ble gift
med ham i 1904. Hun døde i Grønlia i 1924.
86. Serine, f. 1859 på Rydningen. Hun utvandret til Amerika i 1891 under navnet
Serine Indahl etter å ha bodd i Trondheim i 10-12 år.
87. Bernt Oluf, f. 1863 på Rydningen. Utvandret til St. Paul, Minnesota i 1893, og
kalte seg Bernt Oluf Indahl da han reiste ut.
Olaus ble avløst av svigersønnen Johannes Ellingsen først på 1890-tallet. Han døde
av sykkersyke på Reiren i 1894. Berntine døde i 1900.
Johannes Ellingsen Reiren (1853-1926) og Beret Anna Olausdatter
(1841-1914)
Johannes Ellingsen var født i 1853 på Lundskinvald av foreldre Elling Johannessen
og Beret Marta Pedersdatter. Foreldra bodde på Kvelstadenget i 1865, og i 1875 var
faren husmann i Bergstua under Inndai østre og arbeidet samtidig som skomaker.
Johannes bodde også der da og arbeidet som skomaker hos faren. I 1879 ble han gift
med Beret Anna Olausdatter Garnes, f. 1848 på Gamesvald (Garberg), som var dat
ter av den forrige husmannen på Reiren.
INNDArSGÅRDENE


----
200 H&FIS-A
----
Johannes var husmann på Slapgardsenget i 1880-åra, men flyttet til Reiren før
1888. Han fortsatte med skomakeryrket også etter at han overtok som husmann på
Reiren etter svigerfaren.
Johannes og Beret Anna hadde to sønner og en fostersønn:
81. Edvard, f. 1881 på Slapgardsenget. Han utvand ret til Minneapolis, Minnesota i
1902. Ved folketellinga 1910 finner vi ham som sagbruksarbeider i St. Louis,
Minnesota, er gift med Anna, 27 år og født i Norge, og de bor i Wirginia Wards
6, St. Louis. Ti år seinere finner vi dem i Cross River, Minnesota, sammen med 20-
årige Augusta, som er oppført som deres datter, emigrert til Amerika i 1912. Hun
er vel antakelig datter til kona Anna. Edvard er skogsarbeider.
82. Ole, f. 1888 på Reiren, d. 1974. Neste bruker.
B 3°. Ole Martin Olsen, f. 1894 i Inndalsallmenningen av ugifte foreldre, enkemann
Ob Andreassen fra Trångsviken og Ragnhild Andersdatter Allmenningen. Han ble
gift med Oline Gustava Edvardsdatter Bjørsmo, f. 1 895 på Bjørsmoen, datter av
Edvard Olsen Bjørsmo og kone Anna Cecilie Andersdatter. Fra 1 92 1 til 1 924 var
Ole Martin eier av småbruket Garberg under Garnes, og brukte siden Garberg
som slektsnavn. I 1 930-åra losjerte de på Reiren før de bygde eget hus - Vegset
- på tomt av Molden. Mer om familien finnes under denne plassen.
I tillegg til egne barn hadde Beret Anna og Johannes i mange år srnnsyke Elen
Margrete Minsås i forpleining for det offentlige. Elen Margrete var født på
Fleskhusvald i 1866 av foreldre Johannes Ellevsen Borgenvald, f. 1834 på Lund, og
Elen Mana Johannesdatter Fleskhusvald, f. 1839 på Fleskhusvald. Elen Margrete
bodde sammen med foreldra på husmannsplassen Stinastua under Fleskhus i 1875.
I 1891 er hun oppført som budeie på Bjartnes, men så er hun vel blitt syk, og i 1900
er hun på Reiren. Kanskje har hun vært på Minsås i mellomtida og tatt med seg etter
navnet derfrå. Hun bodde på Reiren til hun døde i januar 1920. På folkemunne i
Inndalen gikk hun mest under navnet "Reiratulla".
Ingeborg Anna Larsdatter Garnesmo var også på Reiren som fattiglem etter at hun
ble enke i 1894 og fram til hun døde i 1911.
Johannes døde som kårmann og enkemann i 1926, etter at Beret Anna var død i
1914 av en leversykdom. De var dissentere (tilhørte baptistsamfunnet).
Sjøleier fra 1921:
Ole Johannessen Reiren (1888-1974)
Ole J. Reiren var ugift. Han kjøpte plassen av Verdal kommune i 1921 for 1800 kro
ner + kår til faren, Johannes. I skjøtet er kårforpliktelsene beskrevet slik:
Paa eiendommen hviler med prioritet ejter hr. 2700 dån i Smaabruk og Boligbanken)
husvære og håar til Johannes Reiren hestaaende av: juldt forsvarlig ophold, røgt og
pleie i enhver henseende. Kaarets aarlige værdi ansættes til hr 300 - tre hundrede
kr.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
201 H&FIS-A
----
OleJ. Reiren og Edvard Bjørsmo til hest utenfor stua på Reiren.
Ole hadde hest og dreiv i skogen med både blinking, hogst og kjøring ved siden av
at han dreiv småbruket. Inne i Kverndalen ost for Skavhaugvollen såtte han opp ei
lita tommerkoje der både han sjøl og hesten hadde husvære i samme rommet.
Kjentfolk kalte koia "Reirakoia". Ennå som syttiårmg dreiv han litt i skogen. Ellers var
han en ivrig kar i bærskogen og bar heim store kvanta av både molte og tyttebær.
"Ola Reira" eller bare "Reir en", som han ble kalt av folk som kjente ham, var en
stillferdig og vennesæl person som aldri gjorde andre folk fortred. Han hadde ingen
stor omgangskrets, men de han hadde kontakt med, besokte han ofte. Han brukte
bare apostlenes hester når han var ute og ferdes, og var en lettkjennelig skikkelse når
han med sakte og lange steg kom ruslende etter vegen.
Ola var ikke spesielt opptatt av jakt, men han var likevel en av de få i bygda som
har skutt gaupe. Det skjedde på Krikaberga en sommer da han var ute for å se etter
sauene. Han fikk 25 kroner i skuddpremie for fellinga.
I 1941 solgte Ola bruket til Erling Garberg for 3/00 kroner (skjote tgl. i januar
1942). Om Erling Garberg, se mer under Vegset under Molden.
I 1952 fikk Ola satt opp ei lita stue, Haugmo, på frådelt tomt av heimen, og bodde
der til han kom på Verdal Aldersheim. Han døde i 1974.
I 1950 solgte Erling Garberg heimen videre til Magnus Bjørsmo.
Etter Magnus Bjørsmo var sonnen Einar eier og bruker, og fra 2005 er det Stig
Bjørsmo, f. 1967, sønnesønn av Magnus Bjørsmo som er eier av Inndalsronnmgen.
INNDALSGÅRDENE


----
202 H&FIS-A
----
Frådelt bruk:
KVISTAD
GNR. 222, BNR. 6
I 1936 ble ca 130 da. frådelt Inndal vestre og kjøpt av Ole Olsen Høgli for 1500 kro
ner. Heimen fikk navnet Kvistad.
Ole Olsen Høgli (1901-1979) og Borghild Kristoffersdatter (1901-1974)
Ole Olsen Høgli var født i 1901 på Sneppen av foreldre Ole Martin Sneppen og kone
Kristine Olausdatter. 1 1923 ble han gift med Borghild Kristoffersdatter Indal, f. 1901,
datter av Kristoffer Mikalsen Indal og Elen Anna Ellingsdatter på Inndal vestre. De
fikk som nevnt foran frådelt jord av Inndal vestre og skapte seg en heim på Kvistad.
Hovedbygmng og uthus ble satt opp i 1937 og stabbur året etter.
Ole O. Høgli var utdannet agronom. Han dyrket opp ca. 35 dekar jord på eien
dommen, og var i tillegg ansatt i Verdal kommune som nydyrkmgsveileder.
Barn:
Bl . Elfrid, f. 1923. Gift i 1945 med Rolf Eriksen, levanger, og bosatt der. De hadde
hytte på Kvistad.
82. Kjersti, f. 1936. Gift med Henry Slapgaard, f. 1926. Gårdbrukere på Hogstad
i Inderøy.
Nåværende eiere av Kvistad er Maj Brit Slapgaard Larsen og Geir Egil Larsen.


----
203 H&FIS-A
----
BRENNE
GNR. 222, BNR. 9
Ved festekontrakt dat. 20.1.1939 ble et jordstykke av Kvistad på 670 m 2 udyrket
jord, kalt "Brenne" bortfestet av Ole O. Høgli til broren Konrad Høgli for et tidsrom
av 35 år regnet fra 1. januar 1939 mot årlig avgift kr 5,00. Heimen lå i vegsvmgen
øst for Svegård, og ble derfor også kalt "Svinggård". Eiendommen fikk sitt eget
matrikkelnummer i 1951. Konrad Høgli såtte opp hus der i 1939.
Konrad Olsen Høgli (1907-1993) og Marta Kristine Edvardsdatter
(1903-2000)
Konrad Høgli var født på Sneppen i 1907 og var som nevnt bror av Ole Høgli på
Kvistad.
Konrad Høgli arbeidet en del som tømmerhogger, men mest som måler. Ei tid var
han i tillegg herrefrisør for mndalingene. Han var religiøs (baptist), og de som var
barn i 1930-åra, husker ham som søndagsskolelærer.
Konrad ble gift i 1945 med Marta Kristine Edvardsdatter Nordal, f. 1903 på
Nordgård i Vinne, men de skilte lag etter kort tid og bodde hver for seg.
Marta Nordal var datter av jernbanearbeider Edvard Eriksen Nordal og hustru
Serine Margrete Sivertsdatter. Hun var lærerinne i en mannsalder på forskjellige sko
ler i bygda, sist på Vinne skole. Hun hadde farsheimen i Vinne og siden hus på
Ørmelen, men som aldrende pensjonist fikk hun bygd enebolig i Garnesmarka sist i
1980-åra og flyttet dit. Hun avfant seg aldri med samlivsbruddet og ønsket å bo så
nært Konrad som mulig. Men etter at Konrad var død i 1993, bodde Marta på Vuku
Bo- og Helsetun ei tid. Hun døde på Ørmelen Bo- og Helsetun i 2000.
Heimen eies i dag av Kolbjørn Høgli.
INNDALSGÅRDENE

----
204 H&FIS-A
----
INNDAL MELLEM (ØVRE)
GNR. 223, BNR. 1
FotO 177: Inndal mellom 1929. Foto Henning Anderss.
Eierforhold
Gården var trolig bondegods fram til Kro nen ble eier rundt 1650. Fra 1728 var den
propnetærgods fram til den kom under A/S Værdalsbruket i 1887. Da kommunen
solgte Værdalsbruket i 1912, ble gården og husmannsplassene med husbehovsskog
utskilt og unntatt fra salget. I 1918 solgte kommunen gården til Ole Olsen Indal
(bruker fra 1903), og siden har den vært sjøleiergård. Den er på ca. 100 dekar dyr
ket mark og ca. 100 dekar produktiv skog.
I en rettsprotokoll fra september 1809 er referert at Elling Indal var på sin "Sæter-
Bolig i Billmg-Sæteren" for å hente heim buskapen. Det viser at gården på den tid
hadde seterrett ved Bellingen - sannsynligvis på Strokkvollen, som lå der Bellmgsåa
løper ut fra Storbellmgen. Før det hadde gården hatt seter på nordsida av Fersvatnet,
ved Indalsbekken, sammen med Inndal vestre. "Inndals-Fer n" ble nedlagt omkring
1800.
I ei liste fra 1838 over fjellsletter som det skal svares avgift for til statskassen, er
gården oppført med 6 skilling for engslette i Fånettdalen i Inndals statsallmenning.
Gården kalles i offisielle dokumenter (og matrikkelen) for Indal mellem, men i
folketellingene fra 1875 og framover er den kalt Indal øvre. I dagligtale i Inndalen
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A


----
205 H&FIS-A
----
blir gården for det meste kalt "Oppstu". Det kommer vel av at den ligger litt høyere
i terrenget enn nabogården Inndal vestre, som på samme vis blir kalt "Nistu".
For sammenhengens skyld tar vi med brukerne fra 1749 og framover:
John Olsen Aarstad (1704-1792) og l) Kari Nilsdatter (1686-1770),
2) Ingeborg Andersdatter (1745-1829)
John Olsen Aarstad ble bygselmann på gården i 1749 gjennom giftermål med enka
Kari Nilsdatter Indal, f. 1686 i Sulstua. Hun var datter av bygselmann Nils Nilsen
Sulstuen, og hun hadde tidligere (fra 1727) vært gift med den forrige brukeren på
gården, Tore Jensen Indal, som døde samme år som hun ble gift med John.
John Olsen var født i 1704 på Arstad nordre av foreldre Ole Pedersen (1660-
1732) og Agnes Johnsdatter Aarstad (1666-1751). De var brukere på Arstad nordre
og søndre fram til 1732.
Da John overtok gården i Inndalen, var nesten alle hus nye etter gardsbrann i mars
1746. Da hadde i alt 9 hus gått med i brannen, nemlig 3 stuer, 2 stabbur, 3 staller og
1 høybu, og alt som ble oppbevart i bygningene brann også opp. På vårtinget i 1748
ble det opplyst at det var bygd opp to nye stuer, en stall og to jamtstaller.
John og Kari hadde av naturlige årsaker ingen barn sammen. Kari døde i 1770,
84 år gammel, og John giftet seg på nytt samme året med den 26-årige Ingeborg
Andersdatter Slapgård, f. 1744 i Bollgarden. Hun var datter av bygselmannen i
Bollgarden østre nordre, Anders Olsen Balgård, og kone Agnes Eriksdatter. John fikk
nå en ektefelle som var 58 år yngre enn den forrige og 39 år yngre enn han seiv, og
nå kom det fem barn på rekke og rad, det siste da John var 74 år gammel, men som
vi ser nedenfor, døde tre av barna før de nådde voksen alder:
81. Karen, f. 1771 på Inndal mellem. Hun bie gift i 1 792 med Peder Pedersen Innda!
østre, f. 1764, foreldre Peder Olsen og Ingeborg Ellingsdatter. Peder og Karen
bodde på Inndal østre fram til 1797. Da flyttet de til Sulstua østre, og var der til
de fikk bygselbrev på Lillemoen hausten 1 799. I 1 806 overtok de som brukere på
Inndal østre etter Peders mor, som var blitt enke for 2. gang. Og det er slekta etter
Peder og Karen som nå har bodd på Inndal østre i to hundre år.
Barn:
Cl. Peder, f. 1792 på Inndal østre. Han ble gift i 1821 med Serianna
inderster på Inndal østre før de fra 1 829 og noen år framover hadde byg
sel på halvparten av Inndal mellem (se nedenfor). De fikk sju barn.
C 2. Grete, f. 1797 i Sulstua. Hun ble gift i 181 8 med korporal Tarald Andersen
Brende, f. 1784. Tarald var gårdbruker på Brenna i Sul.
C 4. Ingeborg, f. 1 806 på Inndal østre. Hun ble gift i 1 829 med Ellev Olsen
Sulstuen, f. 1810 i Sulstua, foreldre Ole Ellevsen Sulstuen og kone Sigrid
Nilsdatter. Ellev Olsen var bruker på Inndal østre fra 1 833 til 1 874.
82. Agnes, f. 1 774 på Inndal mellem, d. 1788, 14 år gammel.
83. Sigrid, f. 1774 på Inndal mellem (tvilling med Agnes), d. 1797.
84. Anders, f. 1777 på Inndal mellem, d. 1793, 16 år gammel.
INNDALSGÅRDENE

 

----
206 H&FIS-A
----
85. Agnes, f. 1779 på Inndal mellem. Hun ble gift i 1802 med tambur John Ottersen
Øren, f. 1773, sønn av hanskemaker og strandsitter Otter Olsen Øren og kone
Marta Johnsdatter. De bodde på en plass under Maritvoll og fikk tre barn.
John Ottersen døde på Mikvollvald i 1810.1 1811 ble Agnes gift på nytt, nå med
Andreas Andersen Næss fra Inderøy, f. 1 779 i Sparbu. 11817 overtok de gården
Næss på Inderøya og dreiv samtidig med skyss-stasjon, gjestgiveri og handel. I
dette ekteskapet var det fire barn.
John Olsen døde i desember 1792, 87 år gammel.
Enka Ingeborg var ennå ikke fylt femti år, og innen ett år var gått, sto det nytt bryl
lup på Inndal mellem, nå med den 16 år yngre Elling Pedersen fra nabogården Inndal
østre som brudgom, og han ble neste bruker.
Elling Pedersen Indal (1761-1828) og Ingeborg Andersdatter (1745-1829)
Elling var født på Inndal østre i 1761 og var sønn av Peder Olsen Inndal østre og hans
andre kone Ingeborg Ellingsdatter (Hallem). Som nevnt foran ble han gift med enka
Ingeborg Andersdatter i 1793, og fikk bygselbrev på Inndal mellem 27. september
1793, tinglyst 20. april 1794.
Det er kanskje verd å merke seg at det nå var to brødre fra nabogården som hadde
hentet konene sine fra Inndal mellem. Ingeborgs datter Karen var som nevnt blitt gift
året før med Ellings bror Peder Pedersen.
Elling Indal såtte straks i gang med bygging av nye hus på gården. Allerede i 1794
ble det bygd ny hovedlån, som besto av kjøkken, dagligstue, en gang med kammers
mnenfor, og nok ei stue, som ble brukt som skjenkestue. Og i skjenkestua i Oppstun
veit vi at det til tider gikk ganske livlig for seg. Det var der Ole Skavhaug iflg. tradi
sjonen solgte bjørneskinnet til "Mor Indal" før bjørnen var skutt. Skjenkestua ble for
resten også brukt til skolestue, både mens omgangsskolen eksisterte (før 1860), og
også en kortere periode etterpå. Anders Johnsen Garnes, "Blomster-Anders", som ble
født på gården i 1859, har fortalt at han hadde gått på skole der.
Som nevnt bygde Elling ny hovedbygnmg i 1794, og videre ny låve i 1795 og nytt
stabbur i 1799. Dette synes dokumentert ved at disse årstallene ble funnet mnskåret i
hustømmeret da husene ble revet. Alle husene sto nemlig til langt ut på 1900-tallet
uten større forandringer (stabburet ble revet så seint som i 1943).'
På en så travel gard som Inndal mellem var på denne tida var det stort behov for
tjenestefolk. Ved folketellinga i 1801 er det fire tjenere på gården - to gutter og to jen
ter. Av tjenerne kan nevnes John Ågesen Mønnes, f. 1779, som ble gift i 1805 med Eli
Torkildsdatter Indal, f. 1777, og vi finner igjen etterkommerne deres på mange plas
ser i bygda.
Ingeborg Andersdatter Indal er i ettertid blitt kjent som den "Mor Indal" som tok
så godt imot garnesmorderne at de avstod fra et planlagt tyven på Inndal i olsokhel
ga 1806 og i stedet slo til mot folka på Garnes.
Elling og Ingeborg fikk ingen barn sammen. Hun er beskrevet som ei trofast og
strevsom husmor, men hun var mye eldre enn sin husbond, og maktet vel ikke med

----
207 H&FIS-A
----
åra - naturlig nok - å innfri ektemannens behov på alle områder. Det vises blant
annet ved at Elling i 1814 er oppført som far til en gutt født og døpt i Stjørdal:
B 2°. Halstein Ellingsen, f. 1814 i Stjørdal. Mora var Mali Halsteinsdatter, f. 1779 i
Ulvilla av ugifte foreldre Halstein Olsen Røesvald og Marit Johannesdatter Ulvild.
Ved folketellinga i 1801 var Mali (kalt Malena) kokkepike hos løytnant Bernhoff
på Rosvoll, og hun døde som tjenestejente på Kjønstad i Skogn i 1817. Ved arve
skifte etter henne 6. desember 1 8 1 7 er det anført at sønnen Halstein da bodde
hos Elling Indal. Halstein ble konfirmert fra Nordsteinsvald i 1 829, og bodde på
Kvellovald da han ble gift i Vuku kirke i 1842 med Marta Bårdsdatter
Guddingsvald, f. 1810. Foreldra hennes var Bård Kristoffersen Østgårdsvald og
kone Siri Tronsdatter. Halstein og Marta var inderster på Steinsvald og
Oppemsvald da de to barna deres ble født. Halstein døde på Melbygrava i
1 857, mens Marta døde hos sønnen Bendik i 1 905. De fikk to barn:
Cl. Beret Marta, f. 1844 på Steinsvald. Hun ble gift i 1866 med Martinus
Bardosen Østgård, f. 1842 på Bjørkenvald. De var husmannsfolk på
Bollgardsøra, og sist i Skogfrøa under Skrove. De var foreldre ti! bl. a. Hans
Balgård, som var ferjemann ved Haga-Ness ferjested 1908-1936.
C 2. Bendik, f. 1849 på Oppemsvald. Bendik Halsteinsen var ugift. I 1865
bodde han sammen med mora på Melbygrava, og i 1 875 var han dreng i
Melby. I 1891 og utover var han husmann på en plass under Melby som ble
kalt Bendikplassen. Han dreiv også som skomaker. Bendik døde i 192 1 hos
søstersønnen Hans Balgård på Haga ferjested/
Diverse rettsdokumenter viser ellers at Elling kanskje var en noe "vidløftig" og det vi
kaller "fresk" person som av og til rotet seg borti übehageligheter.
I en rettssak fra 1824, der skolelærer Hans Efskind og Thomas Grunden stevnet
hverandre for ærekrenkende beskyldninger, var det sentrale punktet at Elling Indal
skulle ha gått til sengs med lærerkona etter bryllupet til Anders Larsen på Skavhaugg
nedre, og at dette ryktet hadde versert i hele bygda i lang tid etterpå. Men som så ofte
i slike saker, saken manglet handfaste beviser, og det endte med irifmnelse for begge
parter. 0
"Mor Indal" overlevde også sin andre husbond. Elling dode i 1828, 67 år gammel.
Men alierede året etter gikk også Ingeborg bort, i en alder av 85 år.
Etter at Elling og Ingeborg var dod, føretok grosserer Hilmar Meincke deling av
hus og jordvei i to parter, samtidig som det ble gjort et slags makeskifte mellom
Inndal mellem og Inndal vestre. Delingsforretnmgen, som ble foretatt 20.oktober
1829, gjengis i sin helhet nedenfor: 10
Aar 1829 den 20 d October var vi undertegnede efter anmodning aj Hr Lieutenent
Hakk paa Grosserer Hilmar Meinhes vegne paa Gaarden Øvre- Indahl for at deele
lorden samt Huusebygningerne i tvende Deele for undtagen Svedgjerdet,
Bergamyhren og Sveet, og den halve Deel af Lillemarken, Hvoraf Gaardens Huuse
blev Deelt saaledes. - .

----
208 H&FIS-A
----
Nor 1. Hovelaanen som begynder ved Laavbygningen og Stalden, som staaer ved
samme Bygning, samt de tvende Fjøs, som staaer i vestre ende afGaarden og den Ulle
Laave, som staaer i søndre side og det Stabuhr, som staaer paa nordre side afGaarden.
Nor 2 den Store Ladebygning med underbygninger m:m: og den Ulle Staldbygning paa
østre og søndre Side og den Ulle Stuebygning, samt det store Stabuhr, som staaer i søn
dre side aj Gaarden. Det paa nordre side aj Gaarden værende Badstuue og Tørkehuus
haver begge parterne Uge Adgang til. -
Den Deel aj Jorden som ligger til Nor 1 i Huusene tåger Merket sin begyndelse jr a det
østre og nordre Hjørne aj det der varende nord Kammer, og i Uge Linje i Nord til
Raangnhaugen og videre i Nord til et Udet berg haldet Orknoppen og i Uge Linje i Nord
til et Berg vesten jor Brataasbod vor da var en ajtørret Grantre. -
Hvad Brataasenget betræjjer tåger Merket sin begyndelse jra Brataasbod og gaaer i
Uge Lienje i Nord til et Birktre, der er Merket og i Uge Linie til Granhaugen hvor der
ogsaa er Treer merket og videre i Nord til et merket Bjerketre og i Uge Linie til det træj
jer Skavhaugmarken, og videre hvad Eng og Ager angaaer paa Nordre side aj Gaarden
tillægges den vestre Deel aj joromtalte til Nor 1.
Hvad Stoernæsset angaaer tåger Merket sin begyndelse jra Elvemehlen hvor der nu
staaer et merket Grantre og i Nord til et merket Grantre ved Garnessvald, hvor aj den
vestre Deel tilhører Nor 1.
NB: paa søndre side aj Elven!
1. Buuhgjerdet hvor Merket tåger sin begyndelse i jra nordre og vestre Ejøsnaav eller
Haugen-Knop og Uge i nordvester til et Merket Bjerketre ved vestre Indahls Gjerdet
hvorav den øvre Deel tilhører Nor 1.
2. Agergjerdet, hvor Merket tåger sin begyndelse jra et Merket Grantre ved Feegjelen
og i syd til en Granestubbe Merket, hvor aj den vestre Deel tilhører Nor 1.
3. Baard-Holmen vestenjor Tveraaen tåger Merket sin begyndelse ved Tveraaen og
gaaer i Nester til Smaaseterbekken: med et tillæg aj Holmøren Endemerket jra Vestre
Stoernæs-Mehls Pynt og Uge op i Sydvest i Uge Lime til Almendingsaasen Ejøsebygning
hvor blodt er et pege-Merke, Hvor aj den vestre Deel tilhører joromtalte Nor 1.
NB: Lii Nor 2 i Huusene tilhører de tilstødende Uge Parter aj Ager og Eng med de
Merker som er jor omtalt ved Nor 1.
NB: Hva Sommerjjøsene angaaer som tilhører Gaarden, haver begge Parterne til Uge
Deeling, likeledes ved Utengsbodten (?) jor undtagen Stuen, Stalden og Stabuhret paa
Stornæsset. -
l Henseende til Hr Lieutenant Halcks baade anmodning og bestemmelse at øvre og
nedre Indalen skulde gjøre et Mageskijte Engene, er samme skeet, saa at ingen aj til
træderne har der jor ejtertiden noget at Anke. -
Ejter Formemng har vi undertegnede beslutted ogjundet Deelingenjor Rigtig og ejter
joranskrevne Merker har vi samme sluttet.
Indahlen den 28 October 1829.
P. Indahl
Ole Garnæs
0 Lejring
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
209 H&FIS-A
----
Den østre halvparten ble etter delinga bygslet til Anders Græslie fra Stjørdal og den
vestre halvparten til Peder Pedersen Indalen (den yngre). Begge bygselkontraktene er
datert 14. februar 1830.
Anders Johnsen Græslie (1783-1838) og Anne Marta Larsdatter (1793-)
Vi er kommet fram til at Anders Johnsen Græslie var født i Selbu som sønn av John
Andersen og kone Mant Nilsdatter på husmannsplassen Hårstadåsen under Hårstad
nedre. 11 Foreldra ble gift i Tydal i november 1783. Anders var heime på Hårstadåsen
både i 1801 og i 1811, men flyttet så ut. Han ble gift på Haugan i Malvik i 1815 (lys
ning 2. pinsedag 1815) med Anne Marta Larsdatter Løvseth, angivelig født 1793 i
Trondheim. Det kan være henne vi finner i folketellrnga 1801 i Trondheim som Anna
Løwset, 10 år. Foreldre er styrmann Lars Løwset og kone Gjertrud Ellingsdatter. De
bor i Bersvendsveiten, Hus 10. (Bersvendsveita er gata som går på baksida av
Hornemannsgården ved Trondheim Torg - der politikammeret lå inntil 1970).
Anders Græslie hadde sersjantutdannmg og tilhørte Meragerske
Skiløberkompam, og kom med familien til Lanke i 1816. De bodde på plassen
Lånkemoen, i nærheten av kompaniets telthus som sto på Hell. Da Meragerske
Skiløberkompam sammen med Snåsens og Holtålens ble nedlagt i 1820, fikk Anders
stilling som bruksfullmektig hos Gram & Jensen på Tangen i Stjørdal. Midtsommers
i 1828 kom han så til Verdal for å forpakte gard og drive gjestgiveri på Inndal mel
lem.
Da familien kom til Lundalen, hadde de seks døtre - Beret Marta, f. 1816, Mant,
f. 1818, Senna, f. 1820, Lorentse, f. 1823, Gjertrud, f. 1825 ogjonetta, f. 1828. Alle
var født i Lanke.
Mens Græslifamilien bodde på Inndal mellem, fikk de først en sønn, Lars i 1830,
men som levde bare 1 time, og så en sønn til, John, i 1831.
Familien har flyttet fra Inndal mellem før 1836. Om Anders ble oppsagt av gård
eieren, eller det var av mer personlige grunner vites ikke, men en sivilsak ved Stjør
og Verdal sorensknverembete fra 1836 kan kanskje forklare en del. Av saksdoku
menter går det der fram at Anders Larsen Skavhaug den 18. september 1835 har stev
net Anders Græslies kone Anne Marta Larsdatter fordi hun, som det står i stevmnga:
- "aldeles uforskyldt har udlagt mig (Anders Skavhaug) til Fader til et aj hende i et
uopløst Ægteskab med Anders Græslie født og den 13d Januar dette Aar døbt Barn,
der samme Dag ved Daaben erholdt Navnet Anne Martha". 12
(I dåpsregistret i kirkeboka for Baklandet sogn, Trondheim, er barnet innført som
Anne Martha Andersdatter Skavhaug Græsli, født 20.12.1834 og døpt 13.1.1835.
Som far er innført Anders Skavhaug Græslie, så her er det helgardert!)
Det går videre fram at Anders Græslie da arbeider på Marinen i Trondheim og
losjerer hos Peder Hougans Enke i Broveiten i Trondheim, og at kona - Anne Marta
- er innsatt i Trondhjems Tukthus for soning av to måneders straff for tyven. Partene
møttes i Trondhjems Bys Forligelsescomission den 18. september 1835, uten at for
lik ble oppnådd, og saken ble henvist til retten. Saken er imidlertid avvist i 1836 som
iNNDALSGÅRDENE

----
210 H&FIS-A
----
uforfulgt. Men Anders Græslie fikk ved bytingsdom i november 1835 skilsmisse fra
kona "formedelst begaaet Hoer".
I dødsfallsprotokoll for Trondheim er oppført at "arbeidsmand Anders Greske er
død 17. juli 1839. Det er anført at "enken bor i Bergsgaarden på Baklandet. Efterlader
sig 3 umyndige børn". I kirkeboka for Bakke sogn i Strinda er limdlertid dødsåret
1838. Myndighetsalderen var 21 år på den tida, og etter det må et av barna være død
etter at familien flyttet fra Verdal. Vi har funnet følgende opplysmnger om seks av
dem:
Den eldste dattera, Beret Marta, ble gift i 1846 med Hagen Larsen Værnesplass, f.
1818, d. 1875. Han var husmann med jord på Værnesmoen på Stjørdalen og arbei
det dessuten på Værnes teglverk, og han skal ha vært en uvanlig kraftig kar. De hadde
tre barn. Beret Marta gikk over til mormonerne flere år før mannen døde. Det er for
talt at hun ble døpt i elva øst for Sandfærhus. Videre at hun som enke bodde ei tid
på Stjørdalshalsen, der hun livnærte seg med å fabrikkere kaffetilsetnmg. Seinere
utvandret hun sammen med flere fra Stjørdal til mormonerstaten Utah i USA og døde
der.
I 1834 er det i Stiklestad kirke konfirmert ei jente ved navn Marit Andersdatter,
f. 1818. Ingen foreldre er oppgitt, men det kan kanskje være dattera til Anders
Græslie? Hun har også vært i Trondheim, for i 1844 er hun utflyttet fra domssognet
til Stjørdal, dit hun var utplassert på fattigkassens regning. Flere opplysmnger er ikke
funnet om henne.
Senna, som var født i Stjørdal i 1820, ble konfirmert i Stiklestad kirke i 1837, men
flyttet til Trondheim i 1842, der hun fikk en sønn, Laurits Pedersen i 1846. Far til
gutten var jektmann Peder Andersen Tømmerås, f. 1820 på Tømmeråsplassen i
Leksdalen, men som flyttet til Trondheim i 1841 og seinere til Troms. Senna kom til
bake til Verdalen, men flyttet så til Nord-Møre i 1849, flytteattest utstedt i 1852. I
1865 er hun gift husmannskone på Kvanne i Stangvik, gift med Fredrik Nilsen, f.
1821 i Stangvik, og de har tre barn.
Lorentse finnes konfirmert i Trondhjems domssogn i 1841. Hun bor fortsatt i
Trondheim i 1846, da hun er fadder ved dåpen til barnet til søstra Senna. Det kan
være henne vi finner igjen som enke Lorense Unsethe i Ila i Trondheim ved folketel
linga for 1865. Fødselsdata stemmer bra. Hun bor da sammen med tre barn født i åra
1847-53. I 1875 bor hun på Rosenborg.
Jonette finner vi som ugift tjenestepike på gården Lerstad østre i Leksvik i 1865,
og i 1900 er hun, fortsatt ugift, enslig losjerende som Jonætta Græsli på Raaen i
Leksvik. Hun døde i 1914 som fattiglem på Rokhaugen i Leksvik.
Sønnen John er registrert flyttet til Leksvik 16. mai 1846, men finnes ikke i mn
flytterregistret i Leksvik. Derimot er det trolig han som vi finner igjen i Grong på
1860-tallet: Ungkar Johan Andersen, f. 1831 i Verdal, far Anders Indal, blir gift fra
Tømmerås i Grong 22. oktober 1863 med Benth Johanna Ingebngtsdatter
Tømmerås, f. 1831. Ved folketellinga for Grong i 1865 losjerer de på Formo i Grong
og har to barn - Alexander og Sanna. Seinere bodde de i Namsos og Fosnes og fikk
tre barn til: Ingebngt, Dina og Sanna. Ekteparet finner vi igjen i Namsos i 1900, og
da kaller de seg Indal. Sanna (f. 1876) er gift Hansen og bor i Namsos, og søstra Dina
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
211 H&FIS-A
----
Indahl (f. 1879), som er ugift sydame, bor hos Sanna i 1900. Sonnene Ingebngt og
Aleksander bosatte seg og ble gift på Lysfjord i Bindal og er gravlagt på Solstad kir
kegård. De er omtalt i Bindal Bygdebok bind I. 13
Det sjuende barnet, Gjertrud, har vi ikke noen sikre opplysmnger om.
Peder Pedersen Indal (1792-1872?) og Serianna Andosdatter (1799-1845?)
Peder var fodt på Inndal ostre i 1792 og var sonn av Peder Pedersen Indal (den eldre)
og kone Karen Johnsdatter (se foran). I 1821 ble han gift med Serianna Andorsdatter
Indal, f. 1799, datter av Ando Nilsen Indal på Inndal vestre. Paret var mderster på
Inndal ostre fram til Peder overtok som bruker av sin halvpart av Inndal mellem. De
bodde der ennå da det yngste barnet ble fodt i september 1835, men hva som videre
skjedde med dem er uklart. Seinere samme året er det nemlig en ny bruker på går
den, Knut Olsen Ness (se nedenfor).
Brukerskiftet kan kanskje skyldes at både Peder og Serianna kom på kant med
loven og måtte sone straff i Trondhjems Tukthus. For Peders del er notert i tukthus
protokollen:
"Peder Pedersen Indahl (:Yngre:)innkom 26-1-1832; født i Wærdalens Prestegjeld,
39 år".
Om Serianna står anført:
"Gaardmands Kone Strint Andersdatter Indahl af Wærdalen innkom -1-10-183-1
etter Høiesteretsdom jra 1831 paa 2 Maaneder for Heleri, 34 Aar gammel.
Løsladt den 4de Desember Angjeldende har for det meste lagt paa Sygtstuen".
Videre kan vi i panteboka fra 1834 lese at Peder den 15. mai dette året har utstedt et
gjeldsbrev til gårdeieren, grasserer Nicolai Jensen, pålydende 106 spesidaler, og som
sikkerhet pantsatt alt løsøre (hester, buskap, redskaper og avling), alt med forste pri
oritet. Dette kan kanskje ytterlig forklare det raske brukerskiftet på gården.
Peder finnes ikke nevnt ved folketellinga i 1865, men trolig er det han som dør
som legdslem på Yssevald i 1872, for dattera Ingeborg bodde der som gift på denne
tida. Serianna har vi heller ingen sikre opplysmnger om etterpå, men kanskje er det
henne som døde som fattiglem på Haug i 1845 (oppført som "Serianna Andersd.
Kone og Fattiglem, 42 år"), for ved skifte etter mora hennes i 1848 er Serianna ikke
nevnt blant arvmgene, derimot er alle barna til Peder og Serianna oppfort som
arvinger.
Peder hadde ei datter før han og Serianna ble gift:
Bl 0 . Cicilia, f. 1813 i Bergstua, d. 1814. Mora var Malena Larsdatter Inndalsvald,
som seinere ble gift med den nye brukeren Arnt Johnsen.
Peder og Serianna fikk sju barn:
NNDALSGÅRDENE

----
212 H&FIS-A
----
B2 1 . Karen, f. 1 821 på Inndal østre. I 1 848 har hun fått flytteattest til Vår Frue sogn i
Trondheim for å ta tjeneste hos en Hansen, men etter den tid er det ingen opplys
ninger om henne. Hun finnes ikke i folketellingene i 1 865.
B3h Peter Andreas, f. 1 824 på Inndal østre, d. 1 858 i Inndalsallmenningen. Han ble
gift i 1850 med Marta Jakobsdatter Tromsdal, f. 1811 på Levringsvald, foreldre
Jakob Sevaldsen og Ingeborg Mikkelsdatter. De bodde på Steinsvald da de fikk
dottera Serianna i 1852. Siden kom de til rydningsplassen Lilleenget i
Inndalsallmenningen. Se mer om dem der.
B 4". Andrea, f. 1826 på Inndal østre. Andrea var født med såkalt "seiershuve" på
hodet. Seiershuve er rester av fosterhinnen som i sjeldne tilfeller sitter igjen på
hodet til barnet som ei "huve" ved fødselen. Fra gammel tid av var seiershuva
betrakta som et tegn på at barnet var tillagt en eller annen spesiell evne som van
lige mennesker ikke har, og det var viktig at den ble tatt vare på. For Andrea sitt
vedkommende veit vi at hun ble hentet ved en større skogbrann på Rotmoen i
1 832 og ble båret rundt brannen i håp om at den dermed skulle slokne, men i
dette tilfelle var det i hvert fall fånyttes. (Se for øvrig mer om denne brannen under
husmann John Johnsen på Rotmoen.) Andrea ble gift i 1857 med enkemann
Kristian Andersen, f. 1825 i Støren. Kristian var rydningsmann på Lilleenget i
Inndalsallmenningen. Men før de ble gift, hadde Andrea to barn med to andre
menn. Mer om henne under rydningsplassen Lilleenget nedre.
Bs\ Ingeborg, f. 1828 på Inndal østre. Hun ble gift i 1863 med Anfind Andersen
Ydsevald, f. 1829 på Haugsvald. De var husmannsfolk under Ysse og fikk tre
barn. Mannen døde der i 1 886 "etter å ha vært spedalsk i flere år", som det står
i kirkeboka. Ingeborg kom på sine gamle dager til sønnen Ole Anfindsen i Norem,
og døde der i 1913.
Barn:
Cl 0 . Sefanias Johnsen, f. 1 849 på Inndal vestre (Nistu'). Ingeborgs sønn før ekte
skapet, og faren var John Johansen Inndalsvald, husmannsønn i Bergstua.
Sefanias ble konfirmert i Levanger, og var tjener på Buranvald i 1865.
Seinere dreiv han som murer, og i 1 880 ble han gift med sypike Beret Marta
Sefaniasdatter Kvamsvald, f. 1860, datter av Sefanias Bårdsen Kvam
(Skjærset)og kone Aparta Larsdatter. Sefanias og Beret Marta utvandret til La
Crosse, Wisconsin i mars 1 88 1 sammen med faren hennes, og Sefanias fort
sotte i mureryrket også i Amerika. Beret Marta var gravid med det første bar
net da de la ut på reisa. Barnet (ei datter) ble født i La Crosse i juli samme
år, og seinere ble åtte barn til født før Sefanias døde i august 1900. Beret
Marta ble gift på nytt i 1904 med farmer George M Dayton. Hun døde i
1941. 14 Et oldebarn av Sefanias og Beret Marta, den internasjonale opera
sangerinnen Susan Wold, flyttet til Norge og ble gift med redaktør Sverre
Evensen, Oslo. De besøkte Verdal i 1981 . Seinere ble Susan gift med ame
rikaneren Bill Goodman. 5
C 2. Anders, f. 1864 på Yssevald. Han utvandret til La Crosse, Wisconsin, i
1882.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUI 1 800-1 940 - BIND A

----
213 H&FIS-A
----
C 3. Peder, f. 1 867 på Yssevald. I 1 887 fu lg te også han sine eldre søsken og
utvandret til La Crosse, Wisconsin.
C 4. Ole, f. 1870 på Yssevald. Han ble gift i 1897 med Otilie Lorentsdatter
Nordbergsvald, f. 1 873. Gårdbruker på Norem under Ysse vestre, som han
kjøpte i 1912. De tok Norum som slektsnavn og fikk sju barn. Kona døde i
1939 og Ole i 1954.
B 6 .Marta, f. 1831 på Inndal mellem. Hun ble konfirmert fra Haugsvald i 1846 og
bodde på Haug da hun flyttet til Hitra eller Frøya i 1 850. I 1 865 var hun hus
mannskone på Bøningen på Hitra, gift med husmann Jørgen Olsen. I 1875 var
hun blitt enke og losjerte på Bekken som delvis fattigunderstøttet sammen med søn
nene Ole og Saras og dattera Thea Marie. I 1 900 bodde hun hos sønnen Saras,
som var gårdbruker på Myra i Barmfjorden.
B 7 Jonette, f. 1833 på Inndal mellem. I 1865 losjerte hun på husmannsplassen
Sneppen sammen med sin sønn. I 1 875 var hun budeie i Dillan og i 1 900 budeie
på Ysse vestre (oppført som Jonetta Aasan). Hun døde i 1903 på Norem og var
da feilaktig oppført som enke. Hun etterlot seg sønnen:
C 1 ° Iver Martin Ellevsen, f. 1 859 på Indal, far Ellev Andersen Valne, f. 1 840 på
Bredingsvald (utvandret til Amerika i 1 869). Han kalte seg Iver Martin Vohlen
da han ble gift i 1 888 med Anna Olsdatter Vohlen, f. 1 864 i Ulvilla, datter
av ugifte foreldre Oie Andersen Aust-Grundan og Olina Nilsdatter Ulvillen. I
1891 var de husmannsfolk på Østnesvald og i 1900 på Innhaugen under
Vuku prestegard, og de brukte siden Innhaug som slektsnavn. Martin og
Anna Innhaug hadde åtte barn. Martin døde i 1950.
B8 1 . Marit, f. 1 835 på Inndal mellem, d. 191 5 ugift, som dødssted er oppført Bakke.
Det er opplyst at hun var "krøpling" (vanfør). I 1 875 og 1 900 er hun registrert som
legdslem på Lein.
Etter Anders Græslie og Peder Pedersen ble det et kortvarig mellomspill med Knut
Olsen Ness som bruker på gården.
Knut Olsen Ness (1794-1869) og Magnhild Olsdatter (1795-)
Knut Olsen var fodt i 1794 i Vester-Ness og var sønn av Ole Olsen Vester-Ness og
hustru Marit Knutsdatter Okkenhaug (farens 2. ekteskap). Han ble gift i 1818 med
Magnhild Olsdatter Lennes, f. 1795 på Lennes. Hun var datter av gårdbruker Ole
Olsen Lennes og hustru Ragnhild Olsdatter Ness.
Av Verdalsboka, bd. IV går det fram at Knut Olsen kjopte heimgarden Vester-Ness
i 1828, men maktet ikke å beholde den særlig lenge. I 1834 tok proprietær Jelstrup
utlegg hos ham for et krav på 42 spesidaler 107 skilling, og 3. mai 1835 ble gården
solgt på tvangsauksjon til Jelstrup. Knut flyttet da sannsynligvis til Inndal mellem og
ble bruker der, seiv om vi ikke har funnet dokumenter som direkte bekrefter det.
Men da sønnen Peter Olaus blir fodt 17. november 1835 og dopt i Vuku kirke 4. april
1836, oppføres Knut som gardmann i Inndalen, og Garnes- og Øster-Inndalsfolket er
faddere.
iNNDALSGÅRDENE

----
214 H&FIS-A
----
Men Knut Olsen ble ikke lenge på Inndal mellom. Allerede året etter var Arnt
Johnsen bruker av hele gården. Knut Olsen ble siden husmann på Dyrholtet under
Baglo. Han skal flere ganger ha kommet på kant med loven. Han er bl. a. innført i
Trondhjems Tukthus 1 fangeprotokoller nr. 3 (1814-1839, mnsatt i 1838) og nr. 5
(1846-1853), og Tingbok 36 viser at han i 1849 er dømt til 3 år og 6 måneders straff
arbeid i Trondhjems Festning for tyven. I 1865 bor han på Dyrholtet og nyter fattig
hjelp. Han står oppført som gift, men kona er ikke registrert verken der eller andre
steder. Han dør som inderst på Skjørdal i 1869.
Arnt Johnsen (1793-1880) og Malena Larsdatter (1790-1882)
Arnt Johnsen var født i 1793 i Midtholmen av ugifte foreldre, ungkar John Pedersen
Midtholmen, f. 1761/62, og gift kvinne Gunmld Olsdatter Arstad, f. 1756. Hvem
faren var, kan ikke nøyaktig fastslås, han tjente i Midtholmen både i 1801 og 1815
og døde'ugift der i 1832. Mora var datter av Ole Arntsen Storstad og Gunhild
Svendsdatter på Arstad søndre i farens tredje ekteskap. Gunmld Olsdatter ble gift i
1778 med Bård Pedersen Kvello, men mannen må ha dødd før Arnt ble født, for da
er mora oppført som enke. Se ellers mer om Gunmld under Kvernmoen østre.
Ved folketellmga i 1801 bodde Arnt sammen med mora på Kvernmoen. Hun
døde for øvng hos sønnen på Skansen i 1836. I 1815 tjente Arnt hos Ole Olsen
Lmdset, og han kalte seg Arnt Johnsen Linset da han ble gift med Malena Larsdatter
Inndalsvald (Bergstua) i 1818.
Malena var født i 1790 på Øvre Gjermstadvald av foreldre, husmann Lars Nilsen,
f. 1765, d. 1838 på Melbyvald, og Catharina Eriksdatter Granberg, f. 1757 i Kall, d.
1843 på Østgårdsvald. Catharina var datter av svensken Enk Jonsson Granberg, som
døde som husmann på Bjørsmoen i 1785. Foreldra til Malena var husmannsfolk i
Bergstua under Inndal østre i hvert fall mellom 1813 og 1825, men kom seinere til
en plass under Melby.
Arnt Johnsen var husmann på Svegjerdet fra 1818 til 1825, deretter på Skansen
under Sørsteine fram til 1836, da han ble bruker på Inndal mellem, og som nevnt
tidligere brukte han hele gården.
Rundt 1853/54 flyttet Arnt med hele familien til Frol og bygslet Kolberg søndre
av proprietær Hans Severin Jelstrup.
Arnt og familien returnerte til Verdal i 1862, og Arnt fikk forpakungskontrakt på
Tromsdalen nordre etter Lars Larsen Skavhaug og ble der til 1871, da Arnt og Malena
flyttet til Inndal vestre og ble kårfolk hos svigersønnen Mikal Kristoffersen. Arnt døde
den 1880 og Malena i 1882.
Malena hadde to barn før ekteskapet:
BK.Cicilio Pedersdatter, f. 1813 i Bergstua, d. 1814. Faren var Peder Pedersen Indai
(den yngre).
B 2 :. Nils Nilsen, f. 181 5 i Bergstua. Om faren veit vi bare at også han het Nils Nilsen
og var fra Steinkjer. Nils ble gift i 1 848 med Marit Rasmusdotter Garnes, f. 1817
på Lillemoen av foreldre Rasmus Mikkelsen og Kjersti Nilsdatter. Nils Nilsen var
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
215 H&FIS-A
----
husmann på Reiren under Inndal vestre (Nistu') fra sist på 1 850-tallet, og døde der
i 1 895. Han ble enkemann i 1 876. Se mer under Reiren.
I ekteskapet ble det fodt tre barn:
B 3
Ole, f. 1 8 1 8 på Inndalsvald. Han ble gift i 1 849 med Serianna Ellevsdatter Indal,
f. 1 829 på Inndal østre. Hun var datter av gårdbruker Ellev Olsen og kone
Ingeborg Pedersdatter på Inndal østre. Ole Arntsen var bruker på Inndal mellem
fra 1865 til 1884, se nedenfor.
Karen, f. 1 825 på Inndalsvald. Hun ble gift i 1 846 med Ellev Johannesen Arstad,
f. 1 815 på Arstad. Bryllupet ble holdt på Arstad. Karen og Ellev fikk tre barn (to
før de ble gift), men Ellev døde dagen før det tredje barnet ble født i 1 847. Karen
ble da, 22 år gammel, sittende igjen som enke med tre barn fra null til fire år. Hun
og barna flyttet til foreldra hennes og ble med dem både til Kolberg og til
Tromsdalen, og bodde nok i Tromsdalen så lenge faren var forpakter der (fram til
1 871). I 1 875 losjerte hun hos broren Ole Arntsen på Inndal mellem. Der var hun
også i 1891 og stelte for søstersønnen Anneus. Lensmann Jon M. Suul, dattersøm
nen hennes, skriver i historielagets årbok for 1984 at Karen var budeie på Nord-
Innsvollen da han gjette der i 1 899. Han beskriver henne som ikke særlig skrive
kyndig, men hun førte likevel på sin måte notater over setermaten:
"For hver rund ost hun ystet tegnef hun en ring, og for hver kantet ost av kantet "kjø
rål" tegnet hun en firkant på eierens navn.
Men Karen hadde gode evner og kunne "mer enn sitt Fadervår". Hun kunne gjen
gi lange stykker av sine lærerbøker utenat, og hun sang salmer og sanger med
mange vers, dels i spøk og dels i andektighet."
I 1900 hadde Karen flyttet til sønnen Lornts på Arstad mellom, og døde der i
1 91 6, 91 år gammel.
B 4
Barn:
Cl . Lornts, f. 1 843 på Inndal, d. 1921 . I 1 865 bodde han sammen med mora
og besteforeldra i Tromsdalen og var dreng hos bestefaren Arntjohnsen. Han
ble gift i 1873 med Guruanna Olsdatter Aarstad, f. 1849, d. 1927. De
bodde på Arstad nordre fram til 1880, da Lornts ble leilending på Arstad
mellom. Lornts Aarstad var en kjent spellmann og sanger. De hadde sju barn
- Oline, Elling, Karoline (Nygård), Ole, Martinus (2) og Arne Olav.
C 2. Johannes, f. 1846 på Inndal, d. 1921 i Slapgarden. I 1865 bodde han
sammen rned mora og besteforeldra i Tromsdalen og var dreng hos bestefar
Arntjohnsen. Han var, som broren, en kjent spellmann og sanger. Det er for
talt at de to brødrene hadde uvanlig god songstemme, og på søndager gikk
de til Vuku kirke for å synge. Folk kalte dem for "Tromsdalsgutan"" 6 . Johannes
ble gift i 1872 med Gjertrud Johannesdatter Slapgård, f. 1846 i
Slapgarden, d. 1895. Han ble gårdbruker i Slapgarden søndre og tok
Slapgård som etternavn. De hadde 6 barn - Laura (Efskind), Johannes, Anton
NNDALSGÅRDENE


----
216 H&FIS-A
----
C 3. Elen Anna, f. 1847 på Inndal. I 1865 bodde hun sammen med mora og
besteforeldra i Tromsdalen. I 1 875 var hun tjenestepike og sydame i Sulstua,
og i 1881 ble hun gift med sønnen der, Ole Nilsen Suul, f. 1840, sønn av
Nils Olsen Sulstuen og kone Maren Olsdatter, født Garnes (se Sulstuætta). Se
mer om dem under Sulstua og Sandvika.
85. Guruanna, f. 1832 på Skansen, d. 1889 på Inndal vestre. Hun fulgte foreldra til
Kolberg og fikk en sønn under oppholdet der:
Cl 0 . Anneus Johannesen, f. 1857. Far hans var Johannes Halvorsen Okkenhaug
(f. 1 824 og bosatt på Rønningsberg i 1 875?). Anneus ble gift i 1 897 med
Marie Pedersdatter Stornes, f. 1 870 på Stornesset. Han var leilending på
Inndal vestre (Nistu') 1 890-1 891 og på Inndal mellem fra 1 896 til han døde
i 1903.
Guruanna kom til bake til Verdalen i 1 862. Hun og sønnen bodde hos foreldra i
Tromsdalen i 1865. I 1871 ble hun gift med enkemann Mikal Kristoffersen
Aarstad, som ble forpakter på Inndal vestre (Nistu) i 1 871 .
Johan Iversen Aarstad (1820-1894) og Ingeborg Anna Larsdatter (1828-1911)
Johan Iversen var født i 1820 på Arstad av foreldre Iver Kristoffersen Aarstad og kone
Inger Jeremiasdatter. Han var en yngre bror av Kristoffer Iversen i Kvelloa. I 1849 ble
han gift med Ingeborg Anna Larsdatter Bredrng, f. 1828 i Breding, datter av Lars
Olsen Breding og kone Inger Jeremiasdatter.
Familien kom til Inndal mellem da Arnt Johnsen flyttet til Kolberg Søndre i Frol i
1854, og Johan var bruker fram til Ole Arntsen overtok bygselen i 1865. Ved folke
teljinga dette året er Johan oppført som inderst på gården og årsaken til at han mistet
bygselen finnes trolig i det som er innført i pantebok M, folie 193, der det på ekstra
ting for 2. mars 1865 er lest følgende dokument:
Executionsforrretnmg aj 6te Februar 1865 hvorved Godseier N. Jensen hos Johan
Iversen Indal for 195 Spd 29 s er givet Udlæg i Kreaturer og Løsøre ifølge saadan
Beslutning:
Med Hjemmel affremlagte Forlig gives Reqvirenten N. Jensen Execution og Udlæg i
opskrevne og taxerede Eiendele for den efter lovlig Omgang at søge Fyldest for
Beregningssummen med videre Renter og Omkostninger.
Alt lovligt forbeholdes. Forretningen sluttet.
Jens Røstad. J. Grund.cn. Andreas Aarstad mphP.
Trolig flyttet Johan med familien til Garnesmoen ett eller to år semere, og familien bor
der i! 867. , , ,
Johan og Ingeborg Anna bodde fortsatt på Garnesmoen i 1891, men da Johan døde
i 1894, var de mderster hos sønnen Lars på Ørtugen. I 1900 var Ingeborg Anna i for
pleining hos Johannes Ellingsen på Reiren, og hun døde der i 1911.
Barn:
Bl . Iver, f. 1 849 i Breding. I 1 865 druknet han under bading i Inna. Han tjente da pa
Garnes.

----
217 H&FIS-A
----
82. Lars, f. 1 851 i Breding. Han flyttet til Nordland i 1 871, men kom tilbake og ble gift
i 1 876 med sitt søskenbarn Inger Olsdatter Bjartan, f. 1 853 på Bjartan, datter av
Ole Iversen Aarstad, Bjartan og Anne Kristendatter. Lars tok etternavnet Bjartan. Han
forpaktet Ørtugen i 1882, k|øpte gården i 1889, men solgte den i 1894. Han
døde på Bjartan i 1911.
Cl. Anna, f. 1877 på Bjartan. Hun ble gift i 1905 med Karl Martin Haldorsen
Væren, f. 1 875 i Vera, sønn av Haldor Pedersen Væren og kone Karenanna
Haldorsdatter. Anna døde på Bjartan i 191 1, og Martin Haldorsen ble gift
på nytt i 1920, med Marie Benjaminsdatter Sisselvoll, f. 1 878 i Vera. Martin
døde i 1959. I første ekteskap kom sønnen Helge, f. 1906 på Bjartan. Han
var postbud og bodde på Haugan i Vuku og var gift med Marie Andersdatter
Kvelstad, f. 1904. Martin Haldorsen døde i 1959.
C 2. Jon, f. 1886 på Ørtugen, d. 1910 på Bjartan.
C 3. Olaf, f. 1 893 på Ørtugen. Olaf Bjartan var ugift. Han kjøpte Dillmoen nedre
i 191 6 og bodde der ti! han døde i 1 979.
C 4. Inga, f. 1 896 på Bjartan. Ugift. Bodde på Dillmoen nedre sammen med bro
ren Olaf. Inga døde i 1958.
gift i 1 889 med Lars Fredrik Oberg, f. 1 852 i Gåvle. I 1 890 bodde de i Nyhamn,
Njurunda, Medelpad, og hadde dattera Hildur Konstance, f. 1885 i Njurunda.
84. Jeremias, f. 1855 på Inndal mellem. Flyttet til Sverige i 1876. I 1900 bodde han
i Odensala i Brunflo ijåmtland og kalte seg Jeremias Johansson Palm. Han var sko
maker og var gift med Elisabeth Dorothea Sjoberg, f. 1 867 i Rodon, og de hadde
sønnene Johan Leonard, f. 1889, Axel Georg, f. 1890, Anton Herbert, f. 1893,
Karl Algot, f. 1 895, og Jonas Petter, f. 1 898.
85. Johannes, f. 1857 på Inndal mellem. Han var tjenestedreng i Bollgarden i 1875.
Død som fattiglem i Breding i 1 896. Ugift.
86. Anders, f. 1 859 på Inndal mellem. Ugift. I 1 875 var Anders dreng og skyssgut på
Garnes. I 1 888 utvandret han til New York under navnet Anders Garnes. Ved fol-
ketellinga 1910 er han registrert bosatt i Maplewood Township, Otter Tail,
Minnesota, under navnet Andrew Garnes, og arbeider på farm. Han kom tilbake i
191 2, og i 1913 kjøpte han tomt av Ekren og bygde seg bolig - "Tunheim" - på
Bredingsberg, der han også dyrket og solgte blomster. Det var nok av den grunn
han fikk tilnavnet "Blomster-Anders". I 1 93 1 solgte han heimen til baker Petter Hepsø
og bygde seg ei lita stue på Garnesmoen - "Fredheim". Stua var litt spesiell, og
hadde bl. a. skråtak. Kanskje var den inspirert av amerikansk byggeskikk? Anders
døde i 1931.
87. Olina, f. 1861 på Inndal mellem. Ugift. Olina Garnes var tjenestepike hos dis
triktslege Strøm på Fagerhøi i 1 891 . I 1900 finner vi henne som tjenestepike hos
fru Gerner-Nielsen i Briskebyveien 2 i Kristiania, seinere hushjelp hos general Bull i
Oslo. På sine gamle dager bodde hun sammen med broren Anders Garnes på
"Fredheim", Garnesmoen. Hun døde i 1932. Dødsannonsen er underskrevet av
slektningene Olaf og Inga Bjartan på Dillmoen. Bulls sønner var hos henne siste tida,
og reiste minnestein på Vuku kirkegård.
INNDArSGÅRDENE


----
218 H&FIS-A
----
88. Johan, f. 1864 på Inndal mellem, d. 1866.
89. Iver, f. 1867 på Garnesmoen, d. 1869.
810. Johan Iver, f. 1871 på Garnesmoen, d. 1884
Ole Arntsen (1818-1907) og Serianna Ellevsdatter (1829-1909)
Ole Arntsen, i ettertid kjent som "Ol 1 Arntsa", var født 11818 på Svegjerdet og var sønn
av tidligere bruker Arnt Johnsen Lindset Indal og kone Malena Larsdatter. Han ble gift
i 1849 med Serianna Ellevsdatter Indal, f. 1829. Serianna var datter av Ellev Olsen
Sulstuen og Ingeborg Pedersdatter, født Indal, som bygslet Inndal østre fra 1841. Etter
giftermålet var Ole og Serianna trolig brukere på Stornesset fram til 1854. Da flyttet de
sammen med Oles foreldre til Kolberg søndre i Skogn og var der til ca. 1860. Så kom
de tilbake til Inndalen, og var først mderster på Inndal østre et par år, deretter inder
ster på Inndal mellem fram til 1865, da Ole overtok som bygselmann.
Før Ole ble gift med Serianna, hadde han en sønn med Beret Olsdatter Indal på
Inndal vestre (som ble gift med Andor Mikkelsen Skavhaug på Skavhaugg øvre):
B 1 °. Sivert Olsen, f. 1 843 på Inndal vestre. Om Sivert veit vi at han ved konfirmasjonen
i 1 859 ka Ite seg for Sivert Skavhaug - at han har tatt Skavhaug-navnet kommer nok
av at han flyttet til Skavhaugg øvre sammen med mora da hun ble gift dit i 1 849.
Han kalte seg også Skavhaug da han i 1 864 ble gift med Ingeborg Anna Olsdatter
Rosvollvald, f. 1 836. Hun var datter av husmann Ole Torgersen Rosvollvald og kone
Beret Hansdatter, som var husmannsfolk på plassen Moen under Rosvoll store. Hun
var også søster av husmann Hans Olsen i Garberg under Garnes, og vi kan tenke
oss at hun og Sivert ble kjent med hverandre gjennom ham. I 1 865 losjerte de på
Myrbakken under By øvre, og Sivert arbeidet ved et kobberverk. Etterpå ble de hus
mannsfolk under By og Berg i Vinne. De fikk tre barn før Ingeborg Anna døde i bar
sel på Bergsvald i januar 1 869, to dager etter at hun hadde født det tredje barnet.
Barnet døde også to uker gammeit, og et nytt hardt slag rammet Sivert da barn nr.
to døde i april samme året, to år gammeit. Sivert giftet seg på nytt i 1 871 , med
Inger Oline Larsdatter Karmhus. Hun var født i 1 850 på Karmhus østre og var dat
ter av Lars Nilsen Selbo på Karmhus og kone Paulina Olsdatter. De fikk to barn før
Sivert utvandret til Hancock, Michigan i 1 873. Han kalte seg for Syvert Roswold i
Amerika. Kona og de tre gjenlevende barna fulgte etter i 1 874, og brukte da Berg
som etternavn. I 1 880 hadde de farm i Douglas County, Minnesota, og hadde fått
2 nye barn, og i 1900 hadde de sju hjemmeværende barn, alle født i Minnesota.
De bodde på samme sted i 1 920 og dreiv da farmen sammen med sønnen Albert,
f. 1 883. Halvbroren til Sivert, Ole Andorsen Skavhaug, f. 1 854, bodde og arbei
det hos dem. Sivert døde i 1921 i Douglas County.
Ole og Serianna hadde ti barn i ekteskapet
82. Anneus, f. 1849 på Inndal mellem. Han ble gift i 1880 med Gusta Benedikte
Bendiksdatter Jensen Leirhaug, f. 1857 i Leinstrand. Hun var datter av proprietær
Bendik Jensen og enke Albertine, født Engelsen. Anneus overtok som bruker på
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
219 H&FIS-A
----
Inndal mellem i 1884 og var der til
1 896, da han flyttet til Inndal østre og ble
leilending der. Se me r der.
B 3
Ingeborg Anna, f. 1851 på Inndal mel
lem. Hun ble gift i 1 877 med Johannes
Andersen Skavhaug, f. 1 850 på Arstad
av ugifte foreldre Anders Jonassen
Mønnes og Beret Marta Kristoffersdatter
Aarstad. (Mora ble gift i 1 863 med Åge
Jeremiassen Mønnes og ble gardkone på
Skavhaugg nedre i 1865). Johannes
Skavhaug gikk mest under navnet
'Johannes Smed". De havnet ti! sist på
Bjørkli i Ness etter å ha bodd forskjellige
steder, bl. a. som husmannsfolk i Bergstua
-v
i noen år. Johannes døde i 1930 og
Ingeborg Anna i 1946. Se mer om dem
under Bergstua.
B 4
Mette, f. 1 853 på Inndal mellem. Hun
døde i 1 855 mens familien bodde på
Kolberg.
35
Ellev, f. 1 855 på Kolberg. Han ble gift i
1 878 med Martina Ellevsdatter Lindset, f.
1 845 i Lindset, datter av Ellev Pedersen
og Ragnhild Pedersdatter. Ellev Indahi var
furer av yrke og var dessuten en kjent
Fureren og spelmannen
Ellev Indahi på Kårenget i Ulvilla
spellmann. De bodde på Kårenget i Ulvilla, der Ellev døde i 1927 og Martina i
1939. De fikk ni barn, men hele seks av dem døde før de nådde voksen alder.
Ellev hadde også ei datter utenfor ekteskap mens hans var gift med Martina. Det
var Eva, f. 1905 på Leirhaug. Mora hennes var Inga Albertine Jeremiasdatter
Sagmo.
B 6
Maria, f. 1858 på Kolberg. Hun ble gift i 1885 med Olaus Olsen Aarstad, f.
1 852 på Nerholmsvald. Leilending på Arstad nordre fra først på 1 890-tallet fram
til han døde i 1 923. Maria døde i 1 942. De hadde seks barn - Oline, f. 1 885,
Sofie, f. 1888, Olga, f. 1890, Anna Konstanse, f. 1893, Ole, f. 1895, og
Konrad, f. 1 899.
89. Odin, f. 1866 på Inndal mellem, d. 1
Bl O.Oline Cecilie, f. 1869 på Inndal me
gift i 1888 med John Dorius Olsen
Gårdbrukere på Kvelstadnesset.
869 (samme dag som broren Ole).
lem, d. 1905 på Kvelstadnesset. Hun ble
Kvelstad, f. 1861 i Mønnes, d. 1938.
Bl 1. Odin, f. 1871 på Inndal mellem. Han utvandret til Rochester, Minnesota, sam
men med Anton Nilsen Aasan i 1902, og ble gift i Amerika med Antons søster
NNDALSGÅRDENE

 


----
220 H&FIS-A
----
Maren Anna Nilsdatter Aasan, f. 1 880 i Øster-Åsan, og som ufvandret i 1 901 . I
1905 bodde de i Scanlon Twp, Carlton Co. Minnesota. Hun benevnes da som
Annie Indahl. Både Anton og Nils Aasan og Edvard Svegjerdet bodde også på
samme sted i 1 905.
Ole Arntsen overlot gården til sønnen Anneus Olsen i 1884, og Ole og Senanna ble
kårfolk. Han døde på Inndal mellem i midten av desember i 1907, like før han ville
ha fylt nitti år. "Innherreds Folkeblad" skreiv den 13. januar 1908:
OLE ARNTSEN INDAL
der nys før jul ajgik ved døden, var i mange maader en ganske merkelig mana. Hans
evne til at udtale sig let og flytende og hans snartænkthed til at greie enhver tørn
vakte alltid opmerksomhed. Han var adskillig musikalsk, og haandterede violinen
med en ungdoms færdighed langt ud i alderdommen. Næsten hans hele slægt er spil
lemænd. Han var ogsaa en iherdig og flittig arbeider, som drev sin gaard godt, og han
arbeidet ogsaa i hele 5 aar under anlægget ajjemtelandsveien dels som stenarbeider
og dels som træarbeider. Han var aj en livlig og let natur ogfolkflokkedesjevnlig om
ham, nåar han fortalte sine historier Dertil var han en omgjængelig og afholdt nabo.
Ole A. Indal var gift i 59 aar, har havt 10 børn, hvoraf hun 4 lever, 37 børnebørn
hvoraf 25 lever, 8 børnebørnsbøm, som alle lever
X
Senanna døde hos dattera Mana på Arstad nordre i 1909, åtti år gammel.
Anneus Olsen Indal (1849-1907) og Gusta Benedikte Bendiksdatter
(1857-1907)
Anneus Olsen overtok gården på farens kontrakt på faredagen 14. april 1884 og
brukte den til ca. 1897, da han ble leilending på Inndal østre.
Anneus Johannesen Indal (1857-1903) og Maria Pedersdatter (1870-1908)
Anneus Johannesen var født 17. mai 1857 på Kolberg i Frol. Han var sønn av Arnt
Johnsens datter Guruanna Arntsdatter og daværende ungkar Johannes Halvorsen
Okkenhaug. Barnefaren ble i juni s. å. gift med Senanna Jonasdatter Sunde fra Skogn
og ble gårdbruker på Tingstad vestre i Frol.
Anneus ble gift i 1897 med Mana Pedersdatter Stornes, f. 1870 på Inndal
(Stornesset?). Hun var datter av Peder Olsen Stornes og Beret Marta Olsdatter, som
var brukere på Stornesset fra 1868 til 1922.
Anneus var leilending på Inndal mellem fra ca. 1897 til han døde av kreft i 1903.
I tillegg til at han dreiv gården, var han også skogoppsynsmann i Statens allmen
ninger. Mana døde av tuberkulose på Levanger sykehus i 1908. De hadde ei datter:
Bl . Guruanna, f. 1 898 på Inndal mellem. Hun ble foreldreløs allerede som tiåring, og
bodde siden på flere steder i Leirådalen; bl. a. i Ner-Fåra, hos sin onkel Ola
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A


----
221 H&FIS-A
----
Stornes på Skrove og hos Johannes Skrove på Lundegård. Guruanna var døv, og
da hun var 9 år gammel kom hun på Døveskolen i Trondheim og var der til hun
hadde fylt 16 år. Så vidt vi veit, bodde hun de siste åra av sitt liv hos Marius og
Dagrun Slapgård på Halset østre og døde der i 1976. (Guruanna Indal og
Marius Slapgård var tremenningen)
Rundt årsskiftet 1903-1904 ble så Ole Olsen Aarstadvald bruker.
Ole Olsen Indal (1875-1952) og Ingeborg Mortensdatter (1878-1959)
Ole Olsen var fodt i 1875 på husmannsplassen Svartåsen under Skavhaug ovre og var
sonn av Ole Johnsen Aarstadvald og kone Ingeborg Anna Pedersdatter. Foreldra ble
husmannsfolk på Efastplassen under Arstad i 1876.
I sin ungdom - rundt 1900 - var Ole dreng i Skalstugan. Han ble gift i november
1903 med Ingeborg Mortensdatter Lillemo, f. 1878 på Lillemoen i Sul av foreldre
Morten Olsen Lillemo og kone Mette Johnsdatter. Vigselen foregikk i heimen til
Ingeborg (Lillemoen). De kom noenlunde samtidig til Inndal mellem som leilen
dinger, for 17. februar 1904 undertegnet Ole følgende kontrakt med Aktieselskapet
Værdalsbruket:
Gaardscontract
Brugen og Benyttelsen aj Gaarden Indal mellem Matr. No. 146 BrNo. 2, af Skyld 10
mark 60 øre i Værdalens Præstegjæld overdrages herved paa omstaaendc Bctingelser
for Brugen og Benyttelsen aj Godsets Gaarde og Pladse til
Ole Olsen Aarstadvald og nuværende hustru Ingeborg
som har at erlægge den aarlige Ajgjt ejter Vilkaarenes Punkt I med kr. 84,00 - fire
og otti kr Contracten gjælder for aaret 1904.
Det bemærkes herhos,
11. At der svares kaar til Ole Arntsen Indal og kone bestaaende i; Husrum neml.
kammeret og loftet over samme, samt den nødvendige ved hjemkjørt. Videre et jord
stykke omtrent 10 mål stort syd for elven og en kojød.
21. Ole Olsen Aarstadvald har sommeren 1904 at tcekke stuebygningen med skijjer
sten, som han erholder gratis ved Spjelberget i Suul og at forsyne bygningen med et
nyt omfar på jemvæggen eller om nødvendigt 2 omfar De nødvendige træmatenali
er til bygningens Reparatwn forøvrigt fåes frit på Værdalsøren ved dampsagen.
Ligeså må gaardens gjerder fuldstændigt repareres til våren.
3/. Forsåvidt Ole Olsen kjøber gaarden eller ikke får forpagte den mere end dette ene
år, erstattes ham også kjørselen samt tækningsomkostningerne efter billig taxt.
Værdalen den 17de Febr. 1904.
for Aktieselskabet Værdalsbruget
]. Getz (sign.)
Denne Contract, som er udfærdiget i 2 Fxemplarer, ligesom ogsaa de i samme
omhandlede, omstaaende Betingelser, vedtager jeg i alle Dele.
INNDALSGÅRDENE

----
222 H&FIS-A
----
Dato som overfor. Ole Olsen Åarstadvald (sign.)
Til Vitterlighed: 0 Grande(sign.) A. Getz (sign.)
Vilkaarjor Brug og Benyttelse af "Værdalsgodsets" Gaarde og Pladse.
Enhver Gaardbruger og Husmand, der nedsættes paa Godset, vedtager følgende
Vilkaar eller Betingelser.
1. til Eierne punktlig at erlægge den omjorenede Indjæstning og Åfgijt.
2. at svare de Gaarden eller Pladsen vedkommende Skatter og offentlige Byrder
3. i aabodsfri Stand at vedligeholde de paa Gaarden - eller Pladsen - værende
Husebygninger og Gjerder (hvilke sidste skulle være fastbaands) og ingen nye
Bygninger opføre uden Eiernes Tilladelse.
4. i Gaardens Skov eller Udmark ikke atjoretage eller lade foretage nogensomhelst
Hugst eller Brug, det være sig til Leverance til Bruget, eller til Gaardens Behov aj
Husjang eller Gjerdesjang, uden med Eiernes Tilladelse og ejter givet Udvisning,
samt at holde sig den skete Udvisning i alle Dele ejterrettelig; og til Gaardens eller
Pladsens Behov af Brændeved, forsaavidt Udvisning dertil ikke har jundet Sted, kun
at benytte Topender, nedjalne, jortørkede eller beskadigede Træer, samt Kvist og
Stubber - aldrig frisk væxterlig eller til Tømmer tjenlig Skov.
5. ejter Eiernes Paalæg at levere det Tømmer eller den Ved, hvortil Udvisning gives
ham, det være sig i hvilkensomhelst aj de Godset underliggende Skove; samt punkt
ligt og beredvilligt atjorrette de Kjørsler, Flødnings og andre Arbeider, hvortil han
maatte blive tilsagt, alt mot den ved Bruget gjældende Betaling.
6. ikke at vandnve Gaardens eller Pladsens Jordvei, men holde den i Hævd, intet aj
dens Foderavling eller Gjødsel at bortføre eller sælge til Bortjørelse, ikke heller at
foretage Fremleie eller tillade andre nogetsomhelst Brug eller Drift paa Gaarden eller
Pladsen; saaledes heller ikke uden Eiernes Samtykke at medtage fremmede Kreature
til Havning i Gaardens Udmark og Sæterhavn. Eierne forbeholde sig om saafremti
dig skulde ønskes, at forbyde al Havning af Gjeder i Gaardens Udmark.
7. som Gaardbruger at paasee, at ikke Gaardens Grendser fornærmes.
8. som Gaardbruger ikke at nedsætte Husmænd, og kverken som Gaardbruger eller
Husmand at indtage Inderster uden med Eiernes Samtykke. Det er Eierne forbeholdt
at nedsætte Husmænd i Gaardens Udmark, uanseet Bortfæstelsen, ligesom ogsaa der
at lade Skovbrug forrette ved Andre, om saa viser sig fornødent.
9. ligesom en Opfyldelse af disse Vilkaar sikkrer vedkommende Gaardbruger - eller
Husmand - Brugen og Benyttelsen af forden for den omjorenede Tid, er Brugsretten
forbrudt saasnart hvilkensomhelst afdem ikke opfyldes, og Vedkommende har da at
fråflytte Gaarden eller Pladsen uden Lovmaal og Dom, men efter forudgaaen
Opsigelse.
Som det går fram av bygselkontrakten, var det harde betingelser å starte med for Ole.
Bygmngene var gamle og nedslitte og trengte reparasjoner. Spesielt var taket på
hovedlåna i dårlig forfatning, og allerede den første sommeren (1904) ble det lagt ski-
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1940 - BIND A

----
223 H&FIS-A
----
Gardsfolk og arbeidsfolk i Oppstikn under bygging av nye uthus i 1 92 1 . F. v. Jakob S. Molden, Hans Garli, Ola
Dillan, Severin Skansen, Ottar Indal, Einar K. Indal, Mikal Indal, Ole O. Indal, Ivar Indal (med saga til Severin
Skansen), Inga Indal, Olav Indal, Astrid Skavhaug og Harald Svartaas.
ferstein på halvparten av taket. Taksteinen ble hentet og heimkjørt fra skiferbruddet
i Spjeldberget i Sul (som da ble drevet av Nils Garnes).
Hausten etter, i den spente tida etter umonsoppløsmnga, var soldater forlagt på
gården på grensevakt. Soldatoppholdet i Inndalen og Sul er forøvng godt dokumen
tert gjennom heftet "Minder fra grensevakten" av Fridtjof Andersen og i ei feltavis -
"Suuls Tidende", som kom ut med seks nummer. I "Suuls Tidende" står det at solda
tene var forlagt i telt og i alle rom på gårdene. Det ble laget en provisorisk spisesal på
tunet i «Oppstu n», der planker ble lagt over kasser og tønner, slik at de fikk ordnet
med benker og bord. Og det står at bonden Ole Indal var en blid og trivelig kar. Han
I fikk seige produkter fra gården og syntes det var ei spennende tid. Men både venn
lighet og tålmodighet ble satt på prøve, heter det i nedtegnelsene.
Etter at Værdalsbruket kom på kommunens hender, ble ny forpaktmngskontrakt
inngått i 1910, med en årlig avgift på kr 130,-.
Ole var også med og kjørte materialer med hest fra Rinnan stasjon under bygging
av festningsanleggene i Vaterholmen og Sogna.
11918 kjøpte Ole gården av Verdal kommune og ble sjøleier. Ved befaring og tak
sering av gården i 1917 ble følgende takst fastsatt:


----
224 H&FIS-A
----
Kommunens forlangende ble vedtatt 23.2.1918, salg besluttet i herredsstyremøte
13.3.1918, og skjøte ble utstedt til Ole O. Indal 24. april 1920.
Nye uthus ble bygd i 1921, hovedlåna som ble bygd i 1794 ble restaurert og utvi
det i 1924, og i 1927 ble låven fra 1795 erstattet med en ny.
Ole og Ingeborg hadde sju barn sammen, og Ingeborg hadde også en sønn fra før:
Bl o .John Marius Andersen, f. 1900 på Lillemoen. Faren var Anders Rasmussen
Brendmo, f. 1867 i Kongsstua. Anders Brendmo utvandret til Fergus Falls i
Minnesota i 1903, men kom tilbake i 1910. Han dreiv landhandel på Lysthaugen
fram til han døde i 1928. John Marius Lillemo var ugift og bodde på Levanger.
Han døde på Steinkjer tuberkulosehjem i 1947 og er gravlagt i Vuku.
82. Inga Birgitte, f. 1903 på Lillemoen. Hun ble gift i 1939 med Jons Olofsson, f.
1899 i Offerdal, Sverige. Bosatt i Uppsala og etterpå i Østersund. Inga døde i
1983 og Jons i 1985. Begge er gravlagt ved Frøsø kirke. Østersund. De hadde
en sønn, Bo Olof.
83. Ottar, f. 1907 på Inndal mellem. Neste bruker.
84. Mikal, f. 1908 på Inndal mellem. Han ble gift i 1936 med Sigrid Valstad, f.
1916 på Haugåsen i Vinne, datter av Marius og Marta Pauline Valstad. I 1937
kjøpte Mikal parten Bruas på sørsida av Inna og dyrket opp sin egen gard der (se
egen omtale). Han døde i 1 990 og Sigrid i 1 999. Fem barn - Marie Lovise, Mari
Ingebjørg, Odd, Solfrid og Modulf.
85. Olav, f. 1912 på Inndal mellem. Han ble gift i 1940 med Måret Olofsson, f.
191 1 i Offerdal, (søster avjons Olofsson, som igjen var gift med Olavs søster Inga
Bergitte , se foran). De kjøpte Brenna i Sul, og Måret dreiv pensjonat der ved siden
av gardsdrifta. Olav døde av kreft i 1966, og Måret flyttet på sine gamle dager
ned på Ørmelen. Hun døde i 2002 på Ørmeien Bo- og Helsetun. De hadde ei
datter, Karin Irene, gift Rekve, som har overtatt Brenna.
86. Ivar, f. 1916 på Inndal mellem, død 2001. Han ble gift i 1952 med Solveig
Nancy Nilsen, f. 1 923 i Trondheim. De ble skilt i 1 957, og Solveig ble siden gift
med Harald Stjern, f. 1931 i Åfjord. Hun døde i 2001 . Ivar arbeidet fra 1941
som stasjonsbetjent ved NSB i Trondheim og bodde i eget hus i William Farres
veg på Byåsen fra 1953. Som pensjonist flyttet han tilbake til Verdal og bodde i
Getz-gården på Ørmelen inntil han i 1999 ble rammet av hjerneslag under et
besøk i Trondheim. Han kom da til Verdal Bo- og Helsetun, hvor han døde i 2001 .
I ekteskapet mellom Ivar og Solveig var det en sønn, Kjell Peder Indal Stjern, f.


----
225 H&FIS-A
----
--
*■
4$
"tåLåå
:
l
: A*åå
-•i
å
»

/* *s
r i '
.
■V
I* - "- !|
W» «.
Indalsfamilien i "Oppstu" ca. 1918. Sittende fra v. Mikal, Ingeborg, Ole med Ivar på fanget, Olav. Stående
bak fra v. Ottar, John Marius Lillemo, Inga Birgitte (gift Olofsson)
1957 i Trondheim, som overtok huset på Byåsen.
Ivar Indal var levende opptatt av lokalhistorie og samlet mye kildemateriale om hei
men og folk i Inndalen. I 1992 ga han ut "Gardshistorie for Indal øvre".
88. Martha Sofie, f. 1920 på Inndal mellem, død 2008. Hun ble gift i 1939 med
Meier Sørensen Lerfald, f. 1914, foreldre Søren Lerfald og Marie Vatterholm.
Meier arbeidet på Verdal Kassefabrikk. Bosatt i eget hus Meiervoll på Garpa på
Øra. De fikk fire sønner, Otte, Petter (tvillinger), Øystein og Ole Petter. De to første
(tvillingene Otte og Petter) døde som spedbarn.
Ved skjøte, datert 11. februar 1939 og tinglyst 15. februar samme år, overdrog Ole
og Ingeborg gården til sønnene Ottar og Mikal Indal for kjøpesum 8000 kr, hvorav
for løsøre 4000 kr, og kår av årlig verdi 500 kr. Ved skjøte datert 1. desember 1939,
dagbokført 5. desember samme år, overdrog Mikal sin andel av gården til broren
Ottar, som derved ble eneeier av gården.
Ingeborg var ei kvinne med pågangsmot og godt humor. Ved siden av travelt stell
i heimen ofret hun tid for misjonsforenmgen, der hun var et aktiv medlem i om lag
INNDALSGÅRDENE


----
226 H&FIS-A
----
30 år. Etter et slagtilfelle ble hun sengeliggende og kom på aldersheimen, der hun
døde i 1959.
Ole døde som kårmann i "Oppstu n" i 1952.
*■
v
-.
Potetonn i "Oppstu" ca. .1 930. Personene vi kjenner igjen fra v.: Martha Indal, g. Lerfald, ukjent, Jeremias Indahl,
Ole O. Indal, Ole Martin Garberg, ukjent, Olaf Garnesmo, Inga Indal, g. Olovsson, ukjent, Olav og Ottar Indal
(på hesteryggen) og Mikal Indal.
Ottar Olsen Indal (1907-1975) og Margot Olsdatter (1909-1985)
Ottar ble gift i 1939 med Margot Olsdatter Aarstad, f. 1909 på Garnes, datter av gård
bruker Ole Lorentsen Aarstad og kone Konstanse Nilsdatter, født Garnes. Foreldra
hennes var brukere på Garnes øvre fra 1916 til 1930. Som nevnt foran overtok Ottar
som bruker på gården i 1939 og holdt på til 1974. Han døde i 1975 og Margot i
1985.
De fikk seks barn:

----
227 H&FIS-A
----
81. Kjellaug, f. 1940. Gift med
Oddvar Sørsfø, f. 1 940 på Tarva.
Bosatt på Ørmelen.
82. Ingeborg, f. 1941 på Inndal mel
lem. Gift med Morten Storstad, f.
1935. Bosatt på Verdalsøra.
83. Mimmi, f. 1943. Gift med Bjarne
Kvalevåg, f. 1941, og bosatt i
Årdal.
84. Ellinor, f. 1944. Gift med Kjell
Rotmo, f. 1 945. Bosatt på Tinden.
85. Oddrun, f. 1946. Gift med Kaj
Johannessen, f. 1945. Bosatt på
Ørmelen.
86. Ole, f. 1 951 . Gift med Aase Bye,
f. 1953. Skilt. To barn. Ole ble
den neste og nåværende eier i
"Oppstun".
t\
Ottar og Margot Indal.
Fem søstre i Oppstu'n: Kjellaug, Ingeborg, Mimmi, Ellinor og Oddrun. Odelsgutten Ole, mangler, men kanskje
var han ikke født da bildet ble tatt.

 

----
228 H&FIS-A
----
Husmannsplasser og frådelte bruk:
Husmannsplassene under Inndalsgårdene er i de fleste tilfelle kak bare Inndalsvald
i kildematenalet. Det er derfor vanskelig å fastslå med sikkerhet hvilke husmenn som
har bodd på de forskjellige plassene opp gjennom åra, men vi har prøvd å rekon
struere bosted for den enkelte husmann ut fra bl. a. fødselsår og -sted for barna deres,
men kan ikke garantere at alt er blitt riktig.
Under Inndal mellem er følgende husmannsplasser nevnt med navn i
Verdalsboka: Stornesset, Sneppen og Svegjerdet. Om det har vært andre i tillegg, er
ikke kjent.
STORNESSET
(FRA 1914 UTSKILT SOM EGEN GÅRD, GNR. 223, BNR. 3)
Stornesset beskrives ved folketellinga i 1865 som en tredjepart av Inndal mellem, og
oppsitteren kalles gårdbruker og forpakter. Ved delinga av gården i 1829 er plassen
nevnt, men ikke medtatt i delinga. Trolig er det etter at Ole Arntsen overtok som bru
ker på Stornesset omkring 1850 at bruket gikk over fra å være husmannsplass til en
part av Inndal mellem. Ole Arntsen kalles nemlig for gardmann i 1853. Men egen
matrikulert heim ble Stornesset først ved skylddelingsforretning 27.10.1914, tgl.
16.3.1918.
Husmenn fra først på 1800-tallet og framover:
Peter Eriksen (1759-1850) og Susanna Ellingsdatter (1770-1845)
Susanna Ellingsdatter var født i 1770 i Ulvilla av ugifte foreldre Elling Rasmussen
Lille-Vuku og Agathe Iversdatter Ulvild. Faren ble for øvng gift i 1781 med enke
Agnes Larsdatter Sulstuen og var bygselmann i Sulstua østre fra 1782 til han døde i
1797. I 1801 losjerte Susanna hos Anders Taraldsen på Brenna i Sul sammen med
sønnen Elling Pedersen, f. 1799. Samme året (1801) ble hun gift med Peter Eriksen
Hougan fra Overhalla (ingen opplysnmger om hans opphav), og det står at de skul
le få en plass under Skavhaugg (plassen må vel ha vært under Skavhaugg nedre etter
som Lars Sakanassen Skavhaug er en av forloverne). Men de bor i Vestgarden i Sul
da det første barnet blir født i 1802, og altså på Stornesset (Inndalsvald) da de får
tvillmger i 1810. De er fortsatt husmannsfolk der da sønnen Anders blir gift i 1833
og da sønnen Peter blir gift i 1839. Susanna døde hos sønnen Peter Petersen på
Skjørdalsvald i 1845, mens Peter døde som legdslem i Kvelstad i 1850.
Barn:
Bl 0 . Susannas dødfødte datter, f. 1794 i Sul, med ungkar Jørgen Svendsen Indal, f.
1769 på Stormoen, d. 1802 i Karlgarden.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
229 H&FIS-A
----
B 2
Elling Pedersen, f. 1 799. Far: Peder Olsen Skredder fra Røros. 11831 ble han gift
med Gunhild Guttormsdatter, f. 1791 på Fersdalen. Hun var datter av Guttorm
Olsen Næsset, rydningsmann og nybygger på Amoen i Fersdalen. Gunhild var ei
av tre søsken som kom flyttende fra Fersdalen til Verdal først på 1 800-tallet, og alle
har stor etterslekt i Verdal. Elling og Gunnhild fikk et barn sammen allerede i 1 825,
og Gunhild hadde fra før tre barn med tre andre menn. Elling gikk under navnet
"Elling treskomaker". De var inderster på Inndal og etterpå husmannsfolk på
Leirfallvald, der Gunhild døde i 1860. Elling ble gift på nytt i 1861, med Berte
Eline Petersdatter Frøset, f. 1 822 i Sparbu. De fikk ei datter i 1 861 . Elling døde i
1 872. Hans andre kone var tjener på By søndre i 1 891 og døde på Mikvoilvald
1899. Barn:
Cl : . Jørgen Pedersen, f. 1811 i Meråker. Gunhilds sønn med Peder Svendsen
Funtaunplass.
C 2°. Ole Halvorsen, f. 1 820 på Sundbyvald. Gunhilds sønn med soldat Halvor
Pedersen Lillemoen, f. 1795 på Melbyvald. Ole ble gift i 1845 med
Serianna Toresdatter Holmli, f. 1 822 av foreldre Tore Jakobsen Flyum og
Agnes Olsdatter Holmlivald. Ole og Serianna var husmannsfolk på
Lundsmoen i Leksdalen fra 1 845 til Ole døde i 1 880, og de fikk åtte barn.
Serianna døde på Aksnes i 1 898.
C 3°. Niis Eriksen, f. 1823 på Inndal mellem, d. 1825 på Inndalsvald. Gunhilds
sønn rned ridende jeger Erik Larsen Inndalsvald, f. 1798 på Gjermstadvald,
sønn av husmann Lars Nilsen Bergstuen. (Faren gift i 1 828 med Beret Marta
Hansdatter Grunden, f. 1 803 i Auskin, datter av skolelærer Hans Efskind og
kone Brynhild Ellevsdatter. De var inderster i Midt-Grundan, Arstad, Vest-Hellan
og Dillvald før Erik Larsen bygslet Sulstua vestre omkring 1 860.)
C 4 . Serianna Ellingsdatter, f. 1 825 på Inndal vestre (Nistu'). Serianna flyttet til
Trondheim i 1 847 (attest 1 850), og i 1 851 ble hun gift med Peter Williksen,
f. 1825 i Strinda, og de fikk to barn; Elen Serina, f. 1850, og Elling, f.
185 1, begge født i Lade sogn. Familien kom til Verdal i 1 852, men reiste til
bake til Trondheim. I mai 1 856 flyttet de til Namsos og fikk ytterligere fire
(muligens flere) barn. Ved folketellingene i 1891 og 1900 bodde de på
Deråsplass (Langdaien) i Beitstad, der Peder var husmann uten jord og tøm
merhogger. Da Serianna døde i 191 1, bodde de på Bangsund. Mannen
døde i 1918. De har ei stor etterslekt i Namdalen. Et barnebarn ble gift med
værspåmannen Kalf Hagen.
C5 2 . Elen Bertina Ellingsdatter, f. 1 861 på Leirfallvald. Hun døde på Mikvoilvald i
1 896 (det er opplyst at hun var sinnssyk).
B 3
Peter Petersen, f. 1 801 i Vestgarden i Sul. Han ble gift i 1 839 med enka Gunnhild
Olsdatter Skjørdalsvald, f. 1 808 på Øgstadvald, datter av Ole Hansen Øgstad og
Mali Guttormsdatter Åmoen (Peters svigerinne). Gunnhild hadde vært gift med Nils
Olsen Skjørdalsvald, som døde i 1837. Peter og Gunnhild var husmannsfolk på
Gammelplassen under Skjørdal øvre og fikk fem barn. Peter døde der i 1886.
Gunnhild losjerte på Lennes nordre i 1 891, og døde som fattiglem på Brusvehyllan
i Skogn i 1 895. Barn:
iNNDALSGÅRDENE

----
230 H&FIS-A
----
Cl . Nikolai, f. 1 840 på Skjørdalsvald. Flyttet til Overhalla i 1 870.
C 2. Petter Olaus, f. 1843 på Skjørdalsvald. Flyttet tii Overhalla i 1870.
C 3. Sefanias, f. 1 846 på Skjørdalsvald, d. samme år.
CA. Sefanias, f. 1847 på Skjørdalsvald. Flyttet til Herøy i Nordland i 1869. I
1 875 er han ugift fisker og losjerer på Silvalen i Nord-Herøy. I 1 879 ble
han gift i Herøy med Johanna Bergitta Maria Johnsdatter, f. 1 850 i Herøy. I
1900 bor de på Nyheim, gnr, 5, bnr. 4 i Herøy, og Sefanias er strandsitter,
fisker og måler. De har ei ugift datter, Ella Sefaniasdatter, f. 1 879, boende
heime.
C 5. Johannes, f. 1851 på Skjørdalsvald. Vi finner ham som ugift måler på
Silvalen i Nord-Herøy i Nordland i 1 875. i 1 877 ble han gift i Herøy med
Ane Margrete Ingebrigtsdatter, f. 1 847 i Alstahaug.
84. Anders, f. 1 8 1 0 på Inndalsvald. Han ble gift i 1 833 med Beret Ulriksdatter Stene,
f. 1 8 1 2 på Nordholmsvald. De bodde først på en plass under Steine og var etter
på husmannsfolk på Garnesvald (Garnesmoen), Storvukuvald og Ekrenvald. I
1 865 bodde de på plassen Bjørkenhaugen under Bjørken og i 1 875 på "Pynten"
under samme gard (trolig også samme plass som i -65). I 1 881 utvandret de til
Flandreau, Nord-Dakota, med etternavnet Bjørken. De hadde åtte barn. Se mer
om familien under Garnesmoen.
85. Agate, f. 1 8 1 0 på Inndalsvald, d. 1810.
Hvem som eventuelt var på Stornesset på 1840-tallet er uklart. Men sist på 1840-tal
let kom i hvert fall Ole Arntsen Indal C'O'l Arntsa") dit og var bruker fram til 1854,
og som vi har nevnt før var det nok i hans tid at bruket gikk over fra å være hus
mannsplass til å bli en part av Inndal mellem.
Ole Arntsen (1818-1907) og Serianna Ellevsdatter (1829-1909)
Ole Arntsen var født i 1818 på Inndalsvald og var sønn av Arnt Johnsen Lindset Indal
og kone Malena Larsdatter. Han ble gift i 1849 med Serianna Ellevsdatter Indal, f.
1829. Serianna var datter av Ellev Olsen Sulstuen og Ingeborg Pedersdatter, født
Indal, som bygslet Inndal østre fra 1841. Etter giftermålet var Ole og Serianna bru
kere på Stornesset fram til 1854. Da flyttet de sammen med Oles foreldre til Kolberg
søndre i Skogn og var der til ca. 1860, da de kom tilbake til Inndalen. Ole var da først
inderst på Inndal østre et par år, deretter inderst på Inndal mellem fram til 1865, da
han overtok gården som bygselmann.
Om familien og etterkommerne, se under hovedbruket.
Olaus Larsen (1820-) og Elen Olsdatter (1824-1904)
Olaus Larsen var fodt i 1820 Skogn og var sønn av Lars Olsen Heggevald. Han var
tjener på Nordre Lyng da han i 1846 ble gift med Elen Olsdatter Hegstadvald, f.
1824, datter av husmann Ole Andersen Hegstadvald. De kom til Stornesset etter Ole
Arntsen omkring 1854.
Ved folketellinga i 1865 beskrives Stornesset som før nevnt som en tredjepart av
Inndal mellem, og Olaus er gårdbruker og forpakter. Familien var der til 1868, så
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
231 H&FIS-A
----
flyttet de til Solvoll, en plass under Maritvoll pa Verdalsøra. I 1875 betegnes Olaus
som "snekker med jord".
Olaus må være dod for 1891, for da bor Elen som enke hos sonnen Lasse
Olaussen Solvold, som har overtatt som plassmann på Solvoll. Elen dode der i 1904.
Etterkommere:
Bl
Elen Maria, f. 1 846 på Hegstadvald. Elen Maria var ugift og bodde hos foreldra
etter at de flyttet til Solvoll. Død 1 933 på Langnes (hos dottera Oline?). Hun hadde
tre barn utenfor ekteskap:
Cl 0 . Peter Pedersen, f. 1 869 på Steinsvald. Faren var Peder Pedersen Garnes, f.
1 844 på Vu kuva Id, og som flyttet til Levanger Landsogn og ble gift i 1 871
med Mette Oline Hansdatter Borgsø, f. 1843. Se mer om faren under
Steinsåsen.
Peter flyttet til Levanger i 1 885 og til Trondheim i 1 888. I 1 900 bodde han
i Rønningssletta 2, Trondheim, var gift med Henriette Emilie Waseløwski, f.
1 864 i Levanger (gift 1 898). De hadde to barn, Ivan Alexius Waseløwski,
f. 1 898 i Steinkjer, og Sverre Margido Pedersen, f. 1 900 i Trondheim. Peter
arbeidet som bakersvenn.
C 2°. Johan Oiaus Johansen, f. 1875 på Verdalsøren, d. 1966. Far Johan Arnt
Andreassen, Sæter i Skogn. Han ble gift i 1912 med Karen Otelie
Nikolaisdatter Redving, f. 1889 på Klokkerhaug, d. 1964. De bodde på
Solbakk på Øra. Fire barn.
C 3-. Oline Johansdatter, f. 1879 på Maritvoll. Far Johan Olsen Fæbyvald, f.
1 855. Faren flyttet til Østersund i 1 879 og ble gift der med Anna Ytterberg,
f. 1856 i Ragunda. I 1890 bodde de på Østberg i Froson. Men i 1892
utvandret han med kone og fire barn til Chicago fra Sverige over Trondheim
som Johan Ols. Wist.
Oline ble gift i 1 908 med Martin Ellevsen Langnes, f. 1 859 på Bjartnesvald.
Gårdbruker på Langnes ved Verdalsøra. De hadde to døtre og to sønner.
Lasse, f. 1 859 på Stornesset. Han ble gift i 1 888 med Karen Anna Johannesdatter
Inndalsvald, f. 1 860 på Vangstadvald av foreldre Johannes Andersen og Ane
Agesdatter, som bodde i Asan østre og på Rotmoen. Lasse bosatte seg på Solvoll
på Verdalsøra og brukte Solvold som slektsnavn. De fikk sju barn, av dem ble to
født før Lasse og Karen Anna giftet seg. Lasse Solvold døde i 1940 og Karen
Anna i 1942.
B 2
C 2. Olga, f. 1886 på Rotmoen. Hun ble gift i 1909 med vegarbeider Kristian
Lorentsen Lyngaas, f. 1886, d. 1979. Olga død 1935. "
C 3. Emma Otilie, f. 1889 på Solvoll, d. 1981. Hun ble gift i 1915 med Odin
Ingemar Martinsen Myrvold, f. 1893, d. 1956.
C 4. Laura Karoline, f. 1892 på Solvoll, d. 1957. Ugift.
C 5. Ole, f. 1896 på Solvoll, d. 1968. Ole Solvold var ugift. Han hadde sko-
makerverksted på Verdalsøra.
C 6. Dødfødt jente, f. 1898 på Solvoll.
INNDALSGÅRDENE


----
232 H&FIS-A
----
07. Harald, f. 1900 på Solvoll, d. 1984. Gift med Ester Paulsen (Moan) fra
Hommelvik, f. 1901, d. 1988
83. Eline, f. 1862 på Stornesset, d. 1865.
I 1868 ble Stornesset forpaktet til Peder Olsen Slapgård.
Peder Olsen Stornæs (1834-1922) og Beret Marta Olsdatter (1832-1925)
Peder Olsen var født i 1834 i Ekren av inderst Ole Pedersen og kone Sissel
Johnsdatter. Foreldra var husmannsfolk på Skansen fra ca. 1845-1867. I 1859 ble
Peder gift med Beret Marta Olsdatter Slapgård, f. 1832, datter av gardmann Ole
Mortensen Slapgård og kone Anne Mortensdatter. De var inderster i Slapgarden nor
dre og Peder arbeidet som skomaker før de kom til Stornesset i 1868 og fikk for
paktningskontrakt på gården:
Forpagtnings-Contract
Brugen og Benyttelsen af Pladsen eller Gaardeparten "Stornæsset" haldet, under
Gården Mati: No 224 Løbe No 307 i Vuku Sogn i Værdalen overdrages hermed til
Peder Olsen Slapgaardfor saa lang Tid som han punktlig opfylder nedenstaaende
Betingelser:
-at han i det Tidsrum Forpagtningen vedvarer, i rette Tid svarer 1/3 del - en tredi
edel - aj de paa den samlede Gaard mellem Indahl paahvilende eller paakommende
Skatter, offentlige Ajgijter og Byrder under hvilkensomhelst Benævnelse og i aarlig
Afgijt til Tanddrotten 12 Sp skriver tolv Speciedaler som erlægges inden hvert Aars
Udgang.
-at han vedhgeholder de paa Pladsen eller Gaardeparten værende Husebygninger,
som i sin Helhed er Landdrottens Eiendom, i aabodsjri Stand,
-at han ligeledes vedhgeholder de paa Pladsen værende Gjærder, som skulle være
jastbaands, i aabodsjri Stand og intet nyt Gjærde opføres uden med Eierens
Tilladelse,
-at han ikke vandriver Pladsensjordvei, ingen Gjødsel, intet Foder sælger eller bort
fører af Pladsen, ikke lader nogen Del aj Pladsens Jorder drive ved Andre eller ind
tager Inderster, ikke indtager jremmede Creature paa Havn i Gaardens Udmark,
-at han ikke joretager nogensomhelst Hugst eller andet Slags Brug i Gaardens Skov
uden efter meddelt Tilladelse og Udvisning - det være sig til Husjang, Gjærdesjang
eller til Eevering til Bruget. Til detjomødne Brændejang tillades det ham at tagefor
tørkede Grene og Qviste, men efter Skovtilsynsmandens Udvisning,
-at han mod den almindelige Betaling, efter Tilsigelse fremmøder til det Arbeide
Eieren maatte forlange.
Det bemærkes, at Eorpagteren har Ret til at benytte 1/3 del af Gaardens Ejeldslette
ligesom at han har Ret til Havnegang i Gaardens Mark før og efter Sætertidfor de
Creature han kan føde paa Pladsen. Eieren forbeholder sig dog, Ret til at forbyde
Havnegang af Gjerder i Gaardens Mark.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1940 - BIND A

----
233 H&FIS-A
----
Forpagtningen regnes fr a 14 April 1868.
Lerhaug den 9 Marts 1868.
for Værdahbrugets Eiere
Gerh. Dahl (sign.)
Idet jeg bekræfter ovenstaaende Gjenparts juldstendige Overensstemmelse med
Originalen vedtagerjeg i alle Dele Contractens Betingelser
Lerhaug 9 Marts 1868.
Peder Olsen Slapgaard (sign.)
Til Vitterlighed.
John A. Stubskind (sign.)
Ved folketellinga i 1875 er Peder oppført som jordbruker og skomaker, i 1891 som
leilendrng og skogsarbeider, og i 1900 som gårdbruker (leilendmg).
I 1920 kjøpte Peder gården av Verdal kommune for 3600 kr, skjøte dat. 21. april
1921.
Peder Stornæs døde på Stornesset i januar 1922. Beret Marta flyttet til sønnen
Anneus Stornæs på Lykkens Prøve i Frol og døde der i 1925.
Barn:
81. Ole, f. 1859 i Slapgarden, d. 1928. Han ble gift i 1884 med Karenanna
Kristensdafter Kvello, f. 1 859 Kvello, datfer av Kristen Johnsen Kvello. Ole Stornes
arbeidet i Kvelloa fram til 1889, da fikk han bygselkontrakt på gården og dreiv
den til han kjøpte Skrove nedre vestre i 1906. De hadde åtte barn.
82. Odin Severin, f. 1861 i Slapgarden. Han ble gift i 1891 med Anna Kirstine
Petersdatter Grunden, f. 1 855 i Hellan, datter av Peter Olsen Vangstadvald. Odin
Stornes var handelsmann og poståpner på Bredingsberg der Samvirkelagets filial
siden har holdt til, og i 1 890 kjøpte han Slapgarden nordre sammen med Mikal
Skrove. Men Odin døde allerede i 1 894 av dysenteri. Anna var butikkdame ved
Vuku Forbruksforening før de ble gift, og hun fortsotte som poståpner fram til 1 920.
Hun døde i 1946.
83. Anneus Martin, f. 1864 i Slapgarden. Han var rådsdreng på Brusveet gard i
Levanger da han i 1 895 ble gift med Ellen Birgitte Ellingsdatter Slapgardsenget,
f. 1 863 på Kvelstadvald. Hun var datter av Elling Johannesen Slapgardsenget,
som var husmann i Bergstua på 1 870-tallet. Etter å ha vært rådsdreng hos Holst
på Brusveet i 1 2 år ble Anneus Stornes i 1 898 gårdbruker på Lykkes Prøve i Frol
sammen med svogeren Martinus Ellingsen. De hadde to døtre - Ellinor, f. 1 896,
som døde ung, og Borghild, f. 1 899, som overtok etter foreldra.
84. Iver, f. 1 867 i Slapgarden. Iver Stornes var ufør og ugift. Han bodde på Stornesset
og døde der i 1912.
85. Maria, f. 1870 på Inndal (Stornesset?). Hun ble gift i 1897 med Anneus
Johannesen Indal, f. 1857 i Frol. Gårdbruker på inndal meilem fra 1898 (se
foran).
INNDALSGÅRDENE

----
234 H&FIS-A
----
86. Martin, f. 1 872 på Inndal (Stornesset?). Han ble gift i 1907 med jordmor Marie
Pettersdatter Nordtug fra Ytterøy. Hun var distriktsjordmor i Verdal fra 1 907. Martin
Stornæss overtok som handelsmann etter broren i "Østerbua", men flyttet til
"Vesterbua" etter Edvard Olsen Suul i 1903.
87. Paul Manus, f. 1877 på Stornesset, d. 1878.
Ved skjøte av 30. august 1922 ble Stornesset solgt til Einar Kristoffersen Indal for 7000
kroner.
Einar Kristoffersen Indal (1895-1982) og Ella Karlsdatter (1899-1989)
Einar K. Indal var født i 1895 på Inndal vestre av foreldre Kristoffer Mikalsen Indal
og kone Elen Anna Ellrngsdatter. I 1921 ble han gift med Ella Johanna Karl-
Iversdatter Flyum, f. 1899 i Flyan. Hun var datter av vegvokteren i Vaterholmen, Karl
Iver Olsen Flyum og kone Marta Sivertsdatter i farens 1. ekteskap.
Hest og tømmerkjører på Stornesset. Foto utlånt av Karl Ove indal.


----
235 H&FIS-A
----
Både Einar Indal og sønnen Karl Ingvald var ivrige elgjegere. Her har de felt en rugg sammen med jaktkamera
tene Gustav O. Væren og John Hybertsen. foio utlånt ov KoH Ove indd.
Einar Indal kjøpte som før nevnt
Stornesset i 1922 for kjøpesum 3600
kroner og kår til enka Beret Marta
Stornes verdsatt til 3400 kroner i til
felle innløsning. Kåret ble innløst
allerede i 1923. Einar såtte opp nytt
uthus (fjøs og stall) i 1925 og bygde
til låve i 1928. I 1946 ble den gamle
hovedlåna revet og erstattet med
ny.Ved siden av yrket som gårdbru
ker var Einar også skogvokter i
Statens Skogforvaltning.
Han var en ivrig elgjeger og bane
skytter, og var formann i Inndal
Skytterlag 1923-24 og 1954.
Ella og Einar fikk fem barn:
Einar K. Indal og sønnen Karl Ingvald, som ble neste bru-
ker. Foto utlånt av Karl Ove Indal

 

----
236 H&FIS-A
----
Einar Og Ella Indd i jula 1969. Foto utlånt av KariOvelndal
Bl . Marit, f. 1923 på Stornesset. Gift i 1955 med Petter Iversen Lindseth, f. 1920 på
Østly (Inndalsåkeren), d. 1983, foreldre Iver Petersen Lindseth og kone Emma
Marta Johnsdatter, født Kvelstad. De hadde egen heim på Inndalsåkeren. Petter
dreiv med skogsdrift, men han var eier og bruker på Stormoen fra 1 964 til 1 968,
og siden forpakter i Sulstua. Ingen barn.
82. Kristoffer, f. 1925 på Stornesset. Gift med Elin Margrete Selnes, f. 1927, foreldre
Svante og Anna Marie Selnes. Kristoffer arbeidet hos Reidar Svendsen i mange
år. Egen heim på Ørmelen. En sønn.
83. Eldbjørg, f. 1928 på Stornesset, død 2004. Gift i 1948 med Jens Olafsen Høgli,
f. 1920, død 2005, foreldre Olaf Olsen Høgli og kone Anna Konstanse
Jeremiasdatter, født Skavhaug. Gårdbrukere på Høgli fra 1956/57. To døtre.
84. Karl Ingvald, f. 193 1 på Stornesset. Gift i 1 954 med Oddhild Helgesdatter Garli,
f. 1936. Karl Indal overtok Stornesset etter faren. Han døde etter ei vådeskudds-
ulykke ved gården i juli 1993. Tre barn.
85. Ola, f. 1935 på Stornesset, d. 3 dager gammel
Eier av Stornesset i dag er Mona og Karl Ove Indal.


----
237 H&FIS-A
----
SNEPPEN (HØGLI)
GNR. 223, BNR. 4 OG 9
Sneppen (Høgli). Flyfoto ca. 1960. FotoiWid.
Sneppen var husmannsplass under Inndal mellem fram til 1918, da Ole Martin Olsen
kjøpte plassen av Verdal kommune for 4500 kr. Heimen fikk da navnet Hogli.
Erik Amundsen (1772-1806) og Marit Mikkelsdatter (1769-1837)
I 1801 er Erik Amundsen husmann på Sneppen. Han var født ca. 1772 og var gift
med Marit Mikkelsdatter, født ca. 1769. Hvem de to var, er ikke kjent. Ingen av dem
ses født i Verdal, og heller ikke gift her, så de var nok mnflyttere (det finnes 2 Marit
Michelsdatter født på Inderøy i 1769). Erik oppgis å være landvernsoldat samtidig
som han er husmann. De flyttet seinere til Varslåtten i Helgådalen og var husmanns
folk der da Enk døde i 1806. Marit ble gift på nytt i 1819 med enkemann Jens
Henriksen i Vester-Åsan, og døde som kårkone der i 1837.
Vi kjenner til at Erik og Marit fikk to barn:
INNDALSGÅRDENE


----
238 H&FIS-A
----
Bl . Karen, f. 1 800 på Sneppen. Hun bodde i Vester-Åsan da hun ble gift i 1 822 med
John Olsen Bringsås, f. 1 800 i Vera som sønn av fjellbonde Ole Johansen Bringsås
og kone Anne Tronsdatter. Karen og John var inderster i Julnesset og husmannsfolk
under Nordvera før de kom til Åsan i 1 833 og ble gårdfolk der. De er stamforel
dre til folket som har bodd i Vester-Åsan siden. John Olsen Bringsås døde som kår
mann i Åsan i 1881. Han var da enkemann etter at Karen døde i 1 876. Om etter
kommerne deres, se under Vester-Åsan.
82. Anders, f. 1 806 i Varslåtten. Han døde i 1821 da han falt ut av ferja og druknet,
står det anført i kirkeboka.
Det er vanskelig å fastslå hvem som tok over som husmann på Sneppen etter Enk
Amundsen. Anders Hansen Breding og Beret Olsdatter var husmannsfolk på en plass
under Inndal i 1812, men de har allerede i 1814 flyttet til en plass under Lundskm.
På 1820-tallet finner vi en Kristen Jensen som husmann under Inndal mellem, og
det må være på Sneppen han har bodd.
Kristen Jensen (1780-) og Johanne Andersdatter (1780-)
Kristen Jensen var født i 1780 på Bredmgsvald og var sønn av husmann Jens
Johannessen Jøsås og kone Kan Ulriksdatter på husmannsplassen Gammelplassen
under Jøsås østre. Han var dragon på Jøsås vestre da han i 1804 ble gift med Johanne
Andersdatter Jøsås, f. 1780. Johanne var da tjener på samme gard. Hennes opphav er
ikke dokumentert, men hun kan ha vært datter av Anders Knudsen Kolbuen fra
Løten i Hedmark, som kom med familien til Verdal ca. 1784.
De bodde først på Jøsåsvald, men var husmannsfolk i Vester-Levnngan i 1815.
Kristen er da oppført som "Christen Skomager". De var kommet til Sneppen i 1820
og var der ennå i 1825. Men da dattera Karen ble gift i 1828, var de husmannsfolk
under Kvelloa. Siden finnes det ingen opplysnmger om dem, så de har kanskje flyt
tet ut av bygda.
Barn:
81. Karen, f. 1 804 på Jøsåsvald. Hun ble gift i 1 828 med Erik Olsen Indal, f. 1802
på Holmlivald. Husmannsfolk på Reiren.
82. Johannes, f. 1 820 på Sneppen. Han ble konfirmert i 1 835 og døde på Fåravald
i 1839.
Iver Larsen (1793-1861) og Sigrid Eriksdatter (1796-)
Iver Larsen var født 1793 i Vest-Hellan og var sønn av bonde Lars Andersen og kone
Mali Iversdatter. Han ble gift i 1817 med Sigrid Eriksdatter Kulstad, f. 1796 og dat
ter av husmann Enk Olsen Arstad og kone Beret Olsdatter.
De var på Mønnesvald i 1820 og var husmannsfolk på Inndalsvald da de fikk dat
tera Lisbet i 1822, men var inderster i Garnes da dattera døde i 1825. I 1825/26 flyt
tet familien til Vikna, og Iver ble husmann i Bålvika u. Austafjord. På Vikna fikk de
fire barn i tillegg til de tre de hadde fra før. Sønnen Enk, f. 1820, har fått flytteattest
til Skogn fra Mønnesvald i 1836.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
239 H&FIS-A
----
Den neste husmannen som vi veit bodde på Sneppen, var John Thomassen:
John Thomassen (1807-1860) og Malena Olsdatter (1806-1869)
John Thomassen var født på Fersdalen og var sønn av husmann Thomas Lilleåbakken
og kone Anne Thomasdatter på plassen Lille Åbakk (samme plassen som Hans
Pedersen Kriken kom fra). Mora, som var fra Selbu, ble gift på nytt i 1811 med Ola
Thomassen, f. 1770 i Selbu, som bygslet Lille Åbakk i 1812.
John Thomassen fikk innflyttingsattest til Inndalen i september 1835, men er nok
kommet dit noe før, for i august samme år ble han gift med Malena Olsdatter Indal,
f. 1806 på Leklem av ugifte foreldre, trompeter Ole Jakobsen Borgen (Efskind), f.
1778 og Marta Jakobsdatter, f. 1775. Svigermora døde som legdslem på Sneppen i
1849, hun ble da kalt Marta Holmlilægdet.
John Thomassen, som gikk under navnet 'Jo Sneppa", var husmann på Sneppen
fra 1835 (kanskje også tidligere) til han i 1860 fikk en tragisk død. I oktober dette
året ble han funnet død ved Fæbyvollen syd for Svarthovdvatnet. Han var drept av et
sjølskott utlagt for fangst av rovdyr, sannsynligvis for bjørn. I kirkeboka står det
anført at han i lengre tid hadde vært sinnssvak. Dette bekreftes for så vidt i skiftet
etter ham i 1861. Blant de mange som hadde meldt krav i boet etter ham var også
Verdal kommune, som krevde erstatning på 16 spesidaler 3 ort og 3 skilling for avdø
des opphold på Nordre Trondhjems sykehus i Skogn. Andre kreditorer var Nikolai
Jensen, handelsmann E. Mick. Moe, Peder Pedersen Indal, Haldor Nilsen
Almindingen, Martinus Olsen Inndalsvald, Ole Garnes, Andreas Johnsen Indal og
Thomas Lilleåbakken, Fersdalen.
John og Malena hadde ingen barn.
Malena var registrert som husmannskone på Sneppen også i 1865. Ole Olsen,
som da var inderst på plassen, overtok sannsynligvis som husmann da Malena døde
i 1869.
Men Andreas Johnsen bodde også på plassen, som inderst, i 1865. Han har kanskje
bodd der siden midten på 1850-tallet og hjulpet Malena etter at John Thomassen ble
syk, og vi tar derfor også med denne familien i oppsettet.
Andreas Johnsen (1821-1890) og Karen Halvorsdatter (1823-1919)
Andreas Johnsen var født i 1821 på Inndal vestre av foreldre sersjant John Mathisen
og kone Beret Andosdatter. Han ble gift i 1847 med Karen Halvorsdatter, f. 1823 på
Melbyvald av gifte foreldre Halvor Pedersen og Sigrid Larsdatter. Karen tjente da på
Inndal vestre. De bodde de første åra på Inndal vestre. I mai 1852 reiste de til i
Overhalla og var der over sommeren, og fra 1853 var de husmannsfolk på Steinsvald
i noen år, før de rundt 1857 ble mderster på Sneppen. Ved folketellmga for 1865 nev
nes Andreas som inderst og fattiglem. Av folketellmga det året ser vi for øvrig av det
bodde 4 familier med til sammen 11 personer på Sneppen, så det var trolig trangt om
plassen.
I 1875 har Andreas og Karen kommet til Kvelstadmelen, og Andreas brukte da
Mathisen som slektsnavn og var husmann uten jord. Etter at Andreas døde der i
1890, fortsatte Karen å bo på Kvelstadmelen. I 1900 lever hun av diverse arbeid og

----
240 H&FIS-A
----
litt midler og har Marta Olsdatter, enka etter Mikkel Nilsen på Steinsmoen, boende
hos seg.
Karen døde i 1919. Stua hun bodde i ble kak "Karenstuggu" og lå vest for gården
Kvelstad vestre. 1 dag er det satt opp kårstue på samme tomta.
Andreas og Karen fikk åtte barn:
81. Dødf. pike, f. 1 847 på Inndal vestre.
82. Serianna, f. 1 848 på Inndal vestre. I 1 865 var hun pleiebarn hos Sefanias Larsen
på Baglomelen. Hun ble konfirmert i 1 866, og døde på Skogn sykehus i 1 867.
83. Ingeborg Anna, f. 1 848 på Inndal vestre. Tvilling med Serianna. I 1 865 var hun
tjenestejente på Fikse søndre og døde ugift der i 1 872.
84. Lasse, f. 1851 på Inndal vestre, d. knapt 1 måned gammel.
85. Beret Marta, f. 1 853 på Steinsvald. Attest til Levanger 1 874, hun var da gift med
Steffen Olsen Matbergvald, f. 1833, sannsynligvis enkemann, og de hadde ei
datter (se Frolboka 11, side 253). Beret Marta død før 1900.
86. Elisabet, f. 1 857 på Sneppen. I 1 891 er hun på Sogstad i Frol og forsørges av
Levanger kommune..
87. John, f. 1 860 på Sneppen. Han utvandret til Fargo, Nord-Dakota i 1 881 .
88. Anna Karoline, f. 1 863 på Sneppen, d. samme sted i 1 866.
Ole Olsen Snippen (1840-1917) og Elen Olsdatter (1843-1917)
Ole Olsen var født i 1840 i Storstad av foreldre Ole Mikkelsen Holmlivald og kone
Ingeborg Olsdatter Storstad. Foreldra ble siden husmannsfolk i Stemgrundan under
Kulstad. Ole bodde i Ner-Holmen og var ndende jeger da han i 1864 ble gift med
Elen Olsdatter Vest-Grundan, f. 1843 på Inndalsvald (Bergstua?). Hun var datter av
husmann Ole Larsen på Knka. De bodde i Ner-Holmen det første året, men flyttet
allerede i 1865 til Sneppen, og var husmannsfolk der fra 1867 til 1901.
Omkring 1890 ble et jordstykke kalt "Haugen" frådelt Inndal vestre og bortbygs
let til Ole Sneppen i tillegg til jorda som tidligere hadde tilhørt plassen.
Nye uthus ble bygd på Sneppen i 1896 og stuebygning oppført i 1898.
Ole og Elen Snippen fikk i alt 11 barn, men seks av barna døde som små. Spesielt
hardt rammet ble familien i 1882, da to av barna døde med to dagers mellomrom i
februar, og to til på samme dag i mai:
Bl . Ole Martin, f. 1 865 i Ner-Holmen, d. 1 941 . Neste bruker.
82. Ingeborg Anna, f. 1 867 på Sneppen, død samme år.
83. Oluf, f. 1 868 på Sneppen, d. 1 869.
84. Ingeborg Anna, f. 1870 på Sneppen, d. 1882.
85. Juliane, f. 1872 på Sneppen. Hun ble gift i 1894 med kanalarbeider John
Kristiansen Aasan, f. 1857. John var sønn av Kristian Olsen i Vester-Åsan. De
utvandret fra Vester-Åsan til Minneapolis, Minnesota, han i 1901 og hun i 1902,
og slo seg ned i Nary. Mannen døde i 1 927. Juliane bodde i Nary fram til 1 947,
da hun flyttet til ei datter i Kellyher. Hun døde i Guthrie, Minnesota, i 1962 med
etternavnet Oase (amerikanisert Aasan). Juliane var medlem av Nary

----
241 H&FIS-A
----
Baptistsamfunn. I 8 De hadde en sønn og tre døtre. Se mer om familien under Vester
Åsan.
88. Edvard, f. 1878 på Sneppen. Han ble gift i 1900 med Ingeborg Anna
Johannesdatter Hofstadvald (Dalum), f. 1 871, datter av Johannes Bastiansen. Etter
at kona døde i 1915, ble Edvard gift på nytt med søstra hennes, enka Anna
Sjøvoll, f. 1867 på Dalum. Edvard var ei tid husmann på Krika etter broren Ole
Martin, men flyttet siden til Trones. Den andre kona hans døde i 1928. Edvard
døde i Sneringen i 1940 hos sønnen Olaf E. Indal. Se mer om familien under
Krika.
BlO.john Odin, f. 1883 på Sneppen, d. 1968. Han ble gift i 1905 med Mette
Olsdatter Aarstadvald, f. 1 884 på Efastplassen, d. 1 970. Mette var datter av hus
mann Ole Johnsen Aarstadvald. De bodde i noen år på Efastplassen under Arstad
før de overtok på Krika etter broren Edvard. Se mer om familien der.
Bl 1 .Laura Otilie, f. 1 884 på Sneppen. Hun utvandret som ugift tii Duluth, Minnesota,
i 1912. Gift med snekker John Gilberg, f. 1887 i Sparbu. I 1930 bodde de i
Bemidji Township, Beltramy County, Minnesota, og hadde tre barn.
Andre som var bosatt på Sneppen i disse åra
Marta Olsdatter Steingrundan (Oles søster), som ble beskrevet som sinnssvak, bodde
på Sneppen i forpleining i hvert fall fra 1891 til hun døde i 1903.
I 1900 bodde også mora til Elen - Marta Kriken, samt Martin Sigvart Martmussen
Vigdal på Sneppen. Martin Vigdal var også i forpleining for amt og kommune. Han
var født i 1869 på Holmesvald, sønn av Martinus Lorentsen og Siranna Olsdatter.
Martin Vigdal, som også ble beskrevet som sinnssvak, døde i juni 1906 etter at han
hadde gått seg vill i marka og ble funnet på Geitryggen. Marta Kriken døde i 1907.
I 1906 overlot Ole og Elen plassen til sønnen Ole Martin og ble kårfolk. Både Ole
og Elen døde på Sneppen i 1917.
Før de overlot plassen til sønnen, ble det holdt auksjon på Sneppen, jfr. kunn
gjøring i "Innherreds Folkeblad" for 12. mars 1906:
Onsdag den 28. Marts ajholdes en frivillig Auktion på pladsen Snippen - Inndalsvald
- over 3 kjør, smaafæ, Gards- og kjøreredskaper, indbo og husgeraad af diverse slag
samt en ny separator
Værdalens Lensmandsbestilling
H. H. Wessel
Auksjonen, som ble ledet av lensmannsfullmektig Rudolf Holmvik, innbrakte kr
812,20. Auksjonsprotokollen er interessant lesing, og vi ser at naboene møtte man
njevnt opp. Nærmeste nabo, Johannes Ellingsen på Reiren sikret seg den nye separa
toren for kr 75,50, og kjøpte i tillegg bikkvogn for kr 2,20 og sag for kr 6,00. Vi mer
INNDALSGÅRDENE

 


----
242 H&FIS-A
----
ker oss ellers at Ole O. Indal fikk tilslag på en karjol for kr 25,50 og en støtting
m/skjæker for kr 8,10, mens naboen Kristoffer Indal sikret seg bakkjelken for kr
6,75. Ole O. Svegjerdet nøyde seg med et par taumer til 2 kroner og to bissel for kr
1,40, og ungkaren Ole O. Svartaas kjøpte skuvseng som han betalte 2 kroner og 10
øre for. Nils Garnes ser ut til å ha interessert seg bare for buskapen og kjøpte en vær,
en bukk og to geiter for til sammen kr 31,60. Edvard Aasan nøyde seg med ei øks
som han betalte 85 øre for, og Martin O. Skavhaug fikk med seg to orv for 80 øre.
Også sønnene på Sneppen sikret seg noen av gjenstandene fra heimen. Således kjøp
te Edvard Kriken ei lampe, et spann, et sete (benk?), hestetjør, slipstein og et skap
som samlet kostet kr 12,10, mens den nygifte broren Odin sikret seg to trebunker, to
gryter, spiss-slea og skrinn, stamp, kakkelovn og et bord og betalte kr 21,05. Endelig
ser vi at svigersønn Martin Olsen Indal (seinere Garnesmo) kjøpte et klaffbord, et sete
og fire stoler for til sammen kr 10,60.
Johannes Bergstuen vandret heim fra auksjonen med et spann som han betalte 75
øre for, og Karl Iver Flyum i Vaterholmen betalte 11 kroner for ei geit med kjeunge.
En del sulmger var også møtt opp; Martin Brendmo handlet for "hele" kr 48,10 og
fikk for det tilslag på bjelle, frauslea, langslea, sleafell, seier, harv og kakkelovn , mens
Ole O. Østgaard betalte kr 19,60 for en vær og ei geit. John Rasmussen Brendmo sik
ret seg ei langvogn for kr 8,10.
Ole Martin Olsen Snippen (1865-1941) og Kristine Olausdatter (1866-1940)
Ole Martin Olsen ble gift i 1889 med Kristine Olausdatter Kvernmo, f. 1866 på
Rotmoen av foreldre Olaus Andersen Dillan (seinere Kvernmo) og Elen Ågesdatter.
De var først inderster på Sneppen, deretter var Ole Martin husmann på Knka fra
1895 til 1906, da han som før nevnt overtok som husmann på Sneppen etter forel
dra.
Bygselkontrakten fra 1906 lød som følger:
Husmandscontract
Brugen og benyttelsen aj pladsen Haugen & Snippen under den Værdalsgodset til
liggende Gaard øvre Indal Mat. No 224 LNo 307 aj skyld 10 Mark 60 øre i
Værdalens Præstegjæld overdrages herved paa omstaaende Betmgelser for Brugen og
Benyttelsen af Godsets Gaarde og Pladse til Ole Martin Olsen som har at erlægge
den aarlige Afgift efter Vilkaarenes Punkt I med kr 90,- - niti kr
Contracten gjælder for Ole Martin Olsen & nulevende hustrus levetid forsaavidt
Vilkaarene opfyldes til rette tid.
Det bemærkes derhos at Bruget har skoglod i kusene. Brugeren svarer kår til fade
ren Ole Olsen & hustru for hans og konen Ellen Olsdatters levetid: Voder til en ko,
brænde fremkjørt samt 3 mål jord, desuden som bolig en stue & et loft.
Værdalen, den Iste Mai 1906
B. Chr Jensen (sign.)
Denne Contract, som er udfærdiget i 2 Exemplarer, ligesom ogsaa de i samme
omhandlede, omstaaende Betingelser, vedtager jeg i alle Dele.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
243 H&FIS-A
----
Dato som ovenfor.
Ole Martin Olsen (sign.)
Til vitterlighed:
0 Grande (sign.)
Ved leilendingsskjønnet ble plassen utskilt som eget bruk og fikk navnet Høgli. Og
for kommunene skulle seige det, ble det i 1917 avholdt takst som var som folger:
Heimen ble frådelt hovedbruket ved skylddelingsforretmng tinglyst 16. mars 1918,
og Ole Martin fikk skjote av Verdal kommune datert 2. september 1920. Vi synes det
er riktig å ta med skjøtet i sin helhet slik det innført i panteboka, fordi betingelsene
er likelydende med de fleste skj otene som ble utstedt da kommunen solgte leilen
dingsgårdene rundt 1920.
Skjøte.
Verdal kommune ved dens ordfører erkjender herved at ha solgt, likesom jeg herved
sælgei; skjøter og overdrager til Ole Martin Snippen den kommunen tilhørende gaard
Høgli gnr 233 br.nr. 4 av skyld mark 1 øre 60 i Verdalen tinglag for omforenet kjø
pesum kr. 4500 -fire tusindefiem hundrede kroner
- Eiendommen kan ikke uten kommunestyrets samtykke pantsættes eller behæfites
for høiere beløp end ovenstaaende kjøpesum kr. 4500 og maa heller ikke, helt eller
delvis, overdrages eller bortsælges til eiendom, ei heller bortbygsles eller bortforpak
tes til nogen, som ikke tilhører eierens nærmest slegt, til andre end søskende eller
beslegtede i op- eller nedstigende linje.
Saafremt en mot disse bestemmelser stridende retshandlinger erfiddbyrdet ved ting
læsning av hjemmelsbrev eller pantedokument eller ved, at erhververen er indsat i
eiendommens besittelse, skal kommunen være berettiget til at annulere de trujne dis
positioner og til at gjenkjøpe eller gjenløse eiendommen fior den opnndelige salgspris,
tillagt grundjorbedrmgsarbeider, som er gjort i de sidste 10 aar, eller anden varig
kapitalanbiingelse. Paa samme vilkaar er kommunen berettiget til at overta eien
dommen i tiljælde av, at eieren avgaar ved døden uten at ejterlate sig kjøpeberettige
de slegtninger, eller at kjøperen eller seinere eier ønsker at sælge eiendommen til
andre end kjøpeberettigede slegtninger; vil ikke kommunen benytte denne ret, kan
salg ske til andre. Værdien av jorbedringer, som efter foranstaaende bestemmelse


----
244 H&FIS-A
----
skal tillægges den oprindelige salgspris, blir endelig at fastsætte av en takstnævnd
paa 3 medlemmer, hvorav et opnævnes av kommunestyret, et av sorenskriveren og et
av vedkommende eier eller berettigede, undlater eieren at foreta opnævnelsen inden
8 dage efter derom mottat varsel, kan det 3die medlem opnævnes av kommunesty
ret.
Kjøpesummen utbetales eller forrentes til kommunen fra denfastsatte tid. Kjøperen
sorger for snarest mulig at tilveiebringe kapital eller optage laan til dækkelse av kom
munens tilgodehav ende. Indtil dette kan ske, blir panteobligation, formet som for
laan av umyndiges midler, at utstede til kommunen. Paa hel eller delvis indbetaling
av kjøpesummen gives en rabat av 4%.
Eiendommen overtages av kjøperen med indtægter og utgifter den 1. januar 1919.
Utgifterne med hjemmelspapirer og tinglæsning bæres av kjøperen.
For kjøper og sælger gjælder de almindelige bestemmelser angaaende salget av det
kommunale jordegods ifølge herredsstyrets beslutning av 26. juni 1917: A/S
Værdalsbruket har ret til at ta tømmerveler og oplagspladser for tømmer samt bom
fæste paa eiendommen mot erstatning for den skade som derved forvoldes. Gamle
faste tømmerveler og oplagspladser skal respekteres av kjøperen og A/S
Værdalsbruket. A/S Værdalsbruket har ret til eventuelle nye regulennger og dammer
paa den del av eiendommen, som støter mot vasdrag, dog motfuld erstatning for her
med f orvoldt skade. A/S Værdalsbrukets adgang tilfløtning og regulering ifløtnings
øiemed ete. forblir übeskaaret.
Med kjøpet folger: eiendommens huse, samme beitingsret som hittil for storfæ og
sauer, ret til fomøden torvmyr til husbehov paa bekvemt beliggende sted paa A/S
V ærdalsbrukets eiendomme i Verdal, derhos sæterrettighet og fjeldslaatter, i den
utstrekning, som det hittil har tilligget opsiddeme og de bruksberettigede ijuldals og
Værens ålmenning samt i Suul forblir uforandret. Likesaa fisket i Høisjøen. Alt dette
skal dog ikke være til hinder for A/S V ærdalsbrukets foretakelse av eventuelle regu
leringer Utstrækningen av A/S V ærdalsbrukets uthugstret er omhandlet i kjøpetilbud
fra A/S Værdalsbruket av 26-4-1912. Kjøperen har ogsaa forøvng at respektere
samtlige rettigheter, som er tilstaaet A/S Værdalsbruket gjennom vedtakelsen av kjø
petilbud av 26/4-1912 og i det hele at respektere de forpligtelsei; hvormed eiendom
men nu besiddes av kommunen.
Eiendommen sælges i den stand, hvori den befindes ved overtagelsen.
Kommunen skal være berettiget til at kræve avstaat den grund, som kommunen
maatte ønske av de solgte eiendomme, til veie, kraftledninger, vasdragsreguleringer,
damanlæg, taugbane og jernbaner, til skolejord og lignende, mot erstatning efter takst
av 3 mænd, hvorav partene opnævner hver en, og sorenskriveren i Stjør- og Verdal
det 3die medlem, har eieren ikke opnævnt medlemmet inden 8 dage efter derom mot
tat varsel, kan ogsaa dette medlem opnævnes av sorenskriveren. Ved taxten blir intet
hensyn at ta til den nytte, den tilsigtede foranstaltning vil ha for kommunen, men kun
til den verdiforringelse, som paaføres eieren av den avstaaede grund.
Paa ovenstaaende betingelser skal eiendommen med paastaaende huse og tilliggende
rettigheter herefter tilhøre kjøperen som hans retmæssige eiendom.
Ved herredstyrebeslutmng av 13/3 18 tilladt at laane kr. 5000,-fem tusinde kr. paa

----
245 H&FIS-A
----
eiendommen.
Verdal formsk. den 2 septbr. 1920. Ole Holan ordfører. Til vitterlighet: Ole Kvello.
Familien til Ole Martin tok nå etter hvert også Høgli som slektsnavn.
I 1897 meldte Ole Martin og Kristine seg ut av statskirken og ble baptisten
Ole Martin døde i 1941 etter at Kristine var død året før.
Før Ole Martin ble gift var han far til ett barn, og i ekteskapet var det fem barn:
Bl 0 . Olga Oline, f. 1886 på Maritvollvald. Mora til Olga Oline var Karen Anna
Olsdatter, f. 1 867 på Lennesvald som datter av Ole Salomonsen og kone Olina
Jensdatter, og hun ble gift i 1894 med jernbanearbeider Marius Mikalsen, f.
1 874 på Balgårdsvald (etterkommere av Karen Anna og Marius Mikalsen finner
vi bl. a. i Austgarden i Sul og på Heggjaneset i Bollgardssletta).
Olga Oline vokste opp hos Ole Martin og Kristine på Sneppen, og ble gift i 1 905
med Martin Olsen Aarstadvald (Garnesmo).
82. Emma Oline, f. 1889 på Sneppen, d. 1942. Gift i 1915 med Anders Krieg, f.
1 889 i Hedesunda, Gåvleborgs lån, sønn av hemmansågare og soldat Jons Krieg
og kone Margta Andersdotter. Småbruker på Bjørsmoen, d. 1959.
83. Olaf, f. 1893 på Krika. Neste bruker.
84. Eleonora, f. 1897 på Krika, d. 1980. Gift i 1944 med snekker Ingebrigt Larsen
Dahl, f. 1899 i Flå, d. 1981. De hadde egen heim på Verdalsøra. Eleonora
hadde ei datter:
Cl 0 . Olaug Konstansejohansdatter, f. 1915 på Sneppen, d. 1997. Far var Johan
Edvardsen Aasan. Gift i 1939 med Kolbjørn Skavhaug, f. 1918, d. 1998,
gårdbruker på Skavhaugg øvre.
85. Ole, f. 1901 på Sneppen, d. 1979. Gift i 1923 med Borghild Kristoffersdatter
Indal, f. 1901 på Inndal vestre, d. 1974. De fikk frådelt jord av Inndal vestre og
skapte sin egen heim på småbruket "Kvistad". Ole O. Høgli var utdannet agronom
og var ansatt bl. a. som jordstyreplanlegger i Verdal kommune.
86. Konrad, f. 1907 på Sneppen
Kristine Edvardsdatter Nordal,
"Brenne" under Inndal vestre.
d
f.
1993. Gift i 1945 med iærerinne Martha
1903, død 2000. Se mer under heimen
Olaf Olsen Høgli (1893-1978) og
Anna Konstanse Jeremiasdatter
1895-1985)
Olaf Olsen Høgli var født i 1893 på
Sneppen og var sønn av forrige bruker.
I 1917 ble han gift i Trondheim
Domkirke med Anna Konstanse
Jeremiasdatter Skavhaug, f. 1895 på
Skavhaugg nedre, datter av Jeremias
Ågesen Skavhaug og kone Karen
Bergitte Rasmusdatter.
Olaf og Anna Høgli.


----
246 H&FIS-A
----
Olaf Høgli var ansatt ved Værdalsbmket som "fastkar", og de bodde i brukets
bolig "Østly" på Inndalsåkeren før Olaf tok over som gårdbruker på Sneppen etter
faren i 1928. Kjøpesummen var 8200 kroner, hvorav 2200 kroner for løsøre, samt
kår av årlig verdi 300 kroner til foreldrene.
I 1938 kjøpte han et tilleggsareal ved Inna av A/S Værdalsbmket for kr. 290,-.
Før han ble gift, hadde Olaf Høgli en sønn:
Bl 0 . Åsmund Olafsen Kvernmo, f. 1914 på Inndal østre, d. 1995. Mora var Anna
Gustava Anneusdatter Indahl, f. 1894 (Anna Gustava ble i 1920 gift med
Andreas Hybertsen, f. 1 898 i Kall. De ble småbrukere på Storøra). Åsmund vaks
opp hos skyldfolk på Kvernmoen og tok Kvernmo som slektsnavn. Han ble gift i
1935 med Olaug Odinsdatter Vikvang, f. 1912 på Efastplassen under Arstad.
Fra 1940 bureiser/småbruker på Granli i Tromdalsåsan.
I ekteskapet fikk Olaf og Anna fem barn:
82. Kjellrun, f. 191 8 på Skavhaugg nedre. Gift i 1 939 med lastebileier Alf Gøransen
Liff, f. 191 1, d. 1993. De bodde i eget hus på tomt av Molden lille og seinere
ved Steinsbrua. En sønn; Jens Olav, f. 1939.
83. Jens, f. 1920 på Sneppen, død 2005. Gift 1948 med Eldbjørg Einarsdatter
Indal, f. 1927 på Stornesset, død 2004. Jens Høgli var lastebileier og kjørte bl.
a. melkeruta fra Sul til Øra før han overtok som gårdbruker på Sneppen etter faren
i 1957. To døtre; Eva Vigdis, f. 1948, og Anne Karin, f. 1 95 1 .
84. Ole, f. 1922 på Østly. Gift i 1947 med Borghild Odinsdatter Bratli, f. 1922. De
bodde i noen år i Åsan østre før Ole fikk frådelt eiendommen "Bruborg" av
Sneppen og såtte opp hus der. To døtre; Ingebjørg, f. 1945, og Kjellrid, f. 1947,
og en sønn Otte, f. 1952.
85. Kolbjørn, f. 1923 på Østly. Gift i 1949 med Gudveig Edvardsdatter Storstad, f.
1932 i Litj-Molden. Kolbjørn Høgli arbeidet som måler. De såtte opp eget hus på
"Asplund" under Inndal vestre, ved Rv 72 øst for Svegård. Ei datter; Gerd, f. 1 950.
86. Reidar, f. 1926 på Østly. Gift i 1950 med Marta Pauline Olsdatter Landfald, f.
1930. Reidar Høgli fikk frådelt jord av Landfall og fikk sitt eget småbruk, Landfall
østre, i 1957. Ei datter; Randi, f. 195 1, og to sønner; Odd, f. 1958, og Tore, f.
1961.
Olaf Høgli leverte gården til sønnen Jens Høgli i 1957.
Olaf døde i 1978 og Anna i 1985.
Etter Jens Høgli overtok hans datter, Eva Vigdis Høgli og hennes mann Harry
Garberg gården. 1 dag er det deres datter Hilde Elisabeth Wold og hennes mann
Alfred Wold som er eiere og brukere på Høgli.

----
247 H&FIS-A
----
SVEGJERDET/SVEGÅRD
FRA 1914 UTSKILT SOM EGET BRUK, GNR. 223, BNR. 5
Svegård ca. 1 950. Foto eies av Oddvar Øvrum.
I eldre tider ble plassen kalt Inndalsvald eller Svegjerdet, og det var forst etter at den
ble utskilt som eget bruk at den fikk navnet Svegård. I lokalmiljøet blir den for det
meste kalt "Svegjalet" den dag i dag. Plassen er meget gammel.
Husmenn etter 1800:
Andor Ellefsen Bjørgan (1755-1810) n Karen (Kari) Pedersdatter (1765-1787),
2) Marit Andersdatter (1766-)
Andor Ellefsen var fodt i 1755 på Bjørganvald av foreldre Ellef Barosen og kone Mant
Andersdatter. Han ble gift forste gang i 1787, med Kan (Karen) Pedersdatter Melby,
f. 1765 i Sundby(?). Kona døde i barselseng på Ravlovald samme år. Han ble gift
andre gang i 1790, nå med Mant Andersdatter Vinne, f. 1766. De var forst hus
mannsfolk under Høyloa, men var kommet til Svegjerdet i 1801 og var der i noen år.
Etter at Peder Pedersen overtok Inndalen ostre i 1806, kom Andor til Lillemoen
og brukte denne gården uten bygselbrev fram til han dode i 1810. Hvor og når Mant
døde, er ikke kjent.
Barn av Andor og Kan:
INNDALSGÅRDENE


----
248 H&FIS-A
----
Bl '.Carl, f. 1787 i Ravloa. Det ser ut til at han vokste opp i Melby, og tjente der i
1 801 . I unge år benevnes han også som corporal. Han ble gift i 1 81 3 med Beret
Olsdatter Faren, f. 1787. De var inderster i Ner-Fåra fra 1 81 5 og noen år fram
over, og da ble Carl kalt "Karl Skredder". Siden kom han til Skrovesmelen og ble
bruker der. De hadde fire barn. Han døde på Snausen som enkemann og fatti
glem Carl Andersen i 1865. Kona Beret var død på samme sted i 1853.
Sannsynligvis bodde de da hos dottera Karen, som var gift med Johannes
Jakobsen Snausen.
Barn av Andor og Marit:
Ellef, f. 1791 på Høylovald. Han var tjener i Ner-Holmen i 1 81 5 og ble gift i
1818 med Beret Johansdatter Midthoimen, f. 1796. Beret var datter av Johan
Jeremiassen Midthoimen, f. 1776. Mora er ikke nevnt i kirkeboka, da Beret var
født utenfor ekteskap, men det var Anna Olofsdotter, f. 1778 i Side, Oviken i
Jåmtland, datter av Olof Edfastsson, husmann på Efastplassen under Arstad, som
var mora hennes. Beret vokste muligens opp hos sine besteforeldre, da hun som
5-åring er på Midthoimen ved folketellinga i 1801 og tjener på samme sted i
1815. Faren døde for øvrig i 1799, mens mora ble gift i 1805 med Kristen
Larsen, f. 1776, og de var bl. a. husmannsfolk på Reiren i noen år.
Ellef og Beret ble husmannsfolk på Sagmoen. Ellef døde i 1 859 som sagmester i
Ner-Holmen. Beret døde i 1 869. De fikk 4 barn:
Cl. Anders, f. 1 823 på Årstadvaid. Han flyttet til_ Åfjord i i 846. I 1900 er han
enkemann, kårmann og snekker i Breviken i Åfjord.
C 2. Inger, f. 1 827 på Nerholmsvald. Gift 1 852 med skoleholder Thore Johansen
Halseth, f. 1 829. Han tilhørte Solbergslekta. Om Thore Halseth står følgende
B 2
i Verdalsboka (bind II A):
"Fødd på Holsetvald i Vuku 1 829. Han fekk noko privat opplæring og vart
tilsett som omgangsskolelærer i Garnes og Sul krinsar i 1849, og tok avskil
i 1 859. Etter den tid førde han eit omflakkande liv. Ei tid var han ferjemann
ved Lyng, sidan ved Brattøra i Trondheim. I 1880-åra for han til Amerika, der
han ei tid var klokkar, og døydde der i 1905." (Dette er feil årstall. Han
døde i 1904, se nedenfor).
Inger og Thore fikk 8 barn. De flyttet mye. Ved barnedåpene i åra 1 853 -
1 856 bodde familien på tre forskjellige steder: Halset, Jøsaas og Mønnes. I
1 858 bodde familien på Efskind, i 1 860 på Holmsvald, og i 1 863, 1 865
og 1 867 bodde familien på Sundbyhammelen, og Thore var husmann og
fergemann. De hadde ei ku og to sauer, og de dyrket bygg, havre og potet.
Inger døde på Sundbyvald i 1 871, og etter det ser det ut til at de åtte barna
ble plassert hos andre. Ved folketellinga i 1 875 bor ingen av Inger sine barn
sammen med faren. Fem av barna utvandret til Amerika. Av de tre som ble
igjen i Norge, var sønnen Eilert Rinnan ( 1 858-1 930) i flere år handelsmann
på Levanger, men på grunn av svekket helbred måtte han slutte med
HEIMER OG FOrK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - B!ND A

----
249 H&FIS-A
----
forrefningen i 1915 og kjøpte et småbruk ved Haugskottvollan i Frol. Sønnen
John Thoresen Halseth (1 854-1 892) var oppsynsbetjent ved straffeanstalten
i Trondheim, og dottera Inger Marie (1860-1921) bodde forskjellige steder
før hun døde av tuberkulose på Steinkjer pleiehjem i 1921. Hun var ugift,
men hadde tre barn.
Thore Halseth ble gift på nytt i 1 873 med enke Bereth Martha Johannesdatter
Musem, f. 1830 i Levanger by, og de fikk en sønnen Ingvald samme år.
Bereth Martha hadde tidligere vært gift med Johannes Pedersen Musum på
Musem lille søndre og hadde åtte barn med ham, hvorav seks utvandret til
Amerika. Ved folketellinga i 1875 bor Thore i Snausagjalet i Leirådal sam
men med kona Bereth Martha, deres felles sønn Ingvald, og Bereth Marthas
yngste barn fra første ekteskap, John Martin Johannesen, f. 1 868 (utvandret
i 1 891 og døde i USA i 1 940). Familien har 4 får og 2 gjeder, dyrker havre
og potet, og Thore er "Husmand og forfærdiger Træskoe". I 1 880 emigrer
te Thore til Amerika sammen med kona Bereth Martha og sønnen Ingvald. I
emigrantregisteret står Thore oppført i juli, mens Bereth og sønnen er regis
trert i oktober. Billettene deres var betalt i Amerika, og de slo seg ned i
Duluth, Minnesota. På slutten av sitt liv bodde Thore Halseth samme sted som
dattera Mette Birgitha og hennes familie i Evansville, Minnesota. Han døde
av lungebetennelse 9. januar 1904, og ble gravlagt på Mound Grove
Cemetery, Evansville, Minnesota. I avisa Evansville Enterprise 15. januar
1 904 stod han omtalt som en respektert borger, og som en av de tidligste
innbyggerne i Evansville. Bereth Martha døde i 1919."
C 3. Johan, f. 1830 på Nerholmsvald. Gift i 1854 med Marta Andersdatter
Dilian, f. 1835 på Bredingsvald. Marta var søster av Olaus Anderssen
Kvernmo, kalt "Storsmeden", som bodde i Dillengetfør han kom til Kvernmoen
i 1 884. Johan og Marta Sagmo var husmannsfolk på Sagmoen i noen år og
tok nok slektsnavnet derfrå. De flyttet mye på seg. I 1860 bodde de på
Verdalsøra, men av fødestedene til de 1 0 barna deres ser vi at de har bodd
i Melhus, Levanger, Steinkjer og på nytt på Levanger. Ved folketellinga for
Levanger by i 1 875 ser vi f. eks. at foreldrene og seks av barna da bor i
Bakkegaten 82, og Johan tituleres som brobygger. Ti år seinere, i 1 885 bor
Johan alene i eget hus i Bakkegt. 57b i Levanger, yrke byggmester. Marta
og barna må altså i mellomtida ha flyttet til en annen kommune, men bortsett
fra sannene Bernt og Olaf finnes de ikke verken i Levanger landsogn, Skogn
eller Verdal. Bernt hadde salmakerverksted på Verdalsøra og hadde broren
Olaf i arbeid i 1 891 . Han døde i 1 892, og i 1 900 var Olaf politikonstabel
i Kristiania. Bernt Sagmo har stor etterslekt i Verdal.
C 4. Jeremias, f. 1833 på Nerholmsvald, d. 1890 på Leirhaug (Aunet). Gift i
1860 med enke Albertine Gunnelia Elisabet Engelsen Lodell, f. 1829 i
Trondheim, foreldre arbeidsmann Morten Engelsen og hustru Andrea
Andersdatter. Foreldrene bodde på Reperbanen i Trondheim. Jeremias var
sagmester og husmann på Sagmoen og seinere bygselmann på Leirhaug
(Aunet). De fikk fem barn, i tillegg hadde Albertine dattera Gusta Benedikte,


----
250 H&FIS-A
----
f. 1 857 i Leinstrand, som ble gift med Anneus Olsen Indahl på Inndal østre.
Albertine døde på Aunet i 1920.
B3 2 . Karen, f. 1794 på Høylovald. Ingen sikre opplysninger.
B4 2 .Jacob, f. 1797 på Høylovald, d. 1801 i Inndalen.
Arnt Johnsen (1793-1880) og Malena Larsdatter (1790-1882)
Arnt Johnsen var husmann på Svegjerdet fra 1818 til 1825, deretter på Skansen
under Sørsteine fram til 1836, da han ble bruker på Inndal mellem. Mer om famili
en er oppført under hovedbruket.
Rasmus Johnsen (1782-1844?) og Marta Johnsdatter (1788-)
Rasmus Johnsen var født i 1782 på Sørstemsvald. Foreldre John Rasmussen
Midtholmsvald, f. 1751, og Kan Bårdsdatter, f. 1758. 1 1801 var han tjener i
Midtholmen, der foreldra var husmannsfolk. I 1815 ble han gift med Inger Nilsdatter
Stuskm, f. 1785. Inger døde i Molden allerede i 1816, etter at de hadde vært gift i
bare et halvt år. Ekteskapet var barnlaust. Rasmus ble gift på nytt i 1820 med Marta
Johnsdatter Breding, f. 1788. Hennes opphav er ukjent.
Rasmus var bror av Bardo Johnsen, som var husmann under Molden og Garnes,
og også bror av John Johnsen, som var husmann på Rotmoen rundt 1830.
Rasmus var inderst i Molden og deretter husmann på Svegjerdet, men hvor det
ble av familien siden er usikkert, men de bodde nok på Svegjerdet så seint som da
dattera Inger ble gift i 1840. Det kan være Rasmus som døde i 1844 som inderst på
Steinsvald, seiv om fødselsåret stemmer dårlig. Når Marta døde, veit vi heller ikke
med sikkerhet.
Barn:
81. Inger, f. 1822 i Molden. Hun ble gift i 1840 med Andor Nilsen Stormoen, f.
1 805 på Stormoen. Han var sønn av Nils Olsen og Beret Paulsdatter. Andor og
Inger var husmannsfolk under Sørsteine, Ravlo, Skrove og Fara, og de bodde på
Snausagjerdet da Andor døde i 1 865. De fikk ni barn, som så vidt en kan se har
flyttet ut alle sammen.
Cl . Rasmus, f. 1 842 på Sørsteinsvald. Han flyttet fra Fåravald til lofoten i 1888.
Ugift.
C 2. Marta, f. 1 844 på Sørsteinsvald. Attest Levanger 1 894 for å gifte seg. Hun
ble gift med skomaker Kristoffer A. Hegle, f. 1835 i Sparbu, og i 1900
bodde de i Jernbanegata i Levanger.
C 3. Nikolai, f. 1 847 på Sørsteinsvald. Han var måler av yrke og flyttet fra Fara
til Bergen i 1 869. Attest utstedt 1 879. Ugift.
C 4. Ingeranna, f. 1851 på Ravlovald. Hun flyttet til Trondheim i 1872 og kaite
seg da Inger Anna Andorsdatter Stubbe. Attest utstedt 1 882. Gift i 1 883 i
Bakklandet med Johan Henrik Bersvendsen, 1852 i Lade sogn. I 1900
bodde de i Rønningsletten 5 og hadde seks barn. Mannen var kjelsmed på
fabrikk.

----
251 H&FIS-A
----
C 5. Ola, f. 1854 på Skrovevald. Flyttet til Bergen 1878. Kolte seg Ole
Andersen. Ugift.
C 6. Karen Anna, f. 1857 på Skrovevald. Gift i 1900 med Martin Mikalsen
Nyvold, f. 1866 på Reppevald. De hadde heimen Nyvold under Lyng.
Ekteskapet var barnlaust. Begge døde i 1939.
C 7. Johannes, f. 1 858 på Fåravald. Han var smed og flyttet til Bergen i 1 880
(attest utstedt 1886). Ugift. I 1900 bodde han i Ekerenbakken la, Bergen,
og var dampskipsmaskinist. Han kalte seg Johannes Steen, var gift med
Johanne, f. 1 870 i Jølster, og de hadde to sønner, Adolf, f. 1 892, og Olaf
f. 1899.
CB. Elen, f. 1861 på Fåravald. Hun brukte Fixe som etternavn da hun i 1888
flyttet til Sverige (attest 1890). Gift i 1891 i Nygård, Jåmtland, med Petter
Nelius Nilsson, f. 1854 i Skogn.
C 9. Pauline, f. 1864 på Fåravald. Flyttet til Sverige 1890. I 1900 gift med
Gustav Olsson, f. 1 867 i Gåvleborgs lån, og bosatt i Østersund.
Inger var tyende (tjener, hushjelp) på Ness østre i 1 875, og ble gift på nytt i 1 882
med enkemann Ole Sivertsen Nessmoen, f. 1 824 på Bjørstadvald. Ole Sivertsen
hadde tidligere (fra 1 854 til 1 877) vært gift med Guru Jensdatter Buset. I 1 891
bodde de i Melby, og Ole ernærte seg som hustømmermann og treskomaker. I
1 900 losjerte de på Skjørdal vestre, og Inger døde der dette året av magekreft.
82. Karen, f. 1825 på Inndalsplass, d. 1828 på Inndalsplass.
Ole Olsen Molden (1774-1854) og Gjertrud Larsdatter (1780-1849).
Ole Olsen Molden var født i 1774 i Molden, sonn av Ole Mikkelsen Molden og kone
Anne Nilsdatter. I 1805 gift med Gjertrud Larsdatter Skavhaug, f. 1780 i Melby, dat
ter av Lars Sakariassen på Skavhaugg nedre.
De bodde på Skavhaugg som husmannsfolk da barna deres ble fodt (1806-1828),
men ble trolig husmannsfolk på Svegjerdet etter Rasmus Johnsen. Gjertrud dode ved
å ta sitt eget liv i 1849. Ole dode der i 1854.
Barn:
Bl . Anne, f. 1 806 på Skavhaugvald. Hun reiste i ung alder til Trondheim og og ble
gift der med bryggemann Eilert Arntsen, f. 1 807 i Trondhjem.
82. Ole, f. 1808 på Skavhaugvald. Han ble gift i 1835 med Karen Johansdatter
Molden, f. 1812. Karen var datter av Johan Olsen Molden (bror av Ole Olsen
Molden) og kone Eli Johnsdatter, som var leilendinger i Molden 1 807-1 843. Ole
og Karen, som således var søskenbarn, var inderster/husmannsfolk i Molden, på
Garnesvald (Garlia) 1 840-45 og i Vaterholmen fra 1 846 til Ole i 1 856 ble opp
sitter på Karlgård (Asen) i Sul og tok Karlgård som slektsnavn. Ole døde som kår
mann der i 1 877, etter at sønnen Olaus Olsen hadde overtatt gården. Ole gikk
under navnet "Of Smed". Karen levde helt ti! 1900. De fikk 10 barn. Se mer om
familien og etterkommere i Vaterholmen under Inndal østre.

----
252 H&FIS-A
----
83. Lars, f. 1 81 2 på Skavhaugvald. Ugift. Han tjente ei tid hos morbroren Lars Larsen
i Tromsdalen og ble derfor ofte kait for Lars Tromsdalen den yngre. I 1 875 var han
dreng i Steine søndre og døde der i 1 881 .
84. Andor, f. 18 1 5 på Skavhaugvald. Han flyttet som ugift til Kolvereid i 1 852 ; men
i 1 865 losjerte han på Hol i Buksnes kommune i Lofoten og dreiv som fisker. Han
var da fortsott ugift. Før han reiste fra Verdal, ble han far til tre barn:
Cl°. Elenanna, f. 1841 på Rosvoll, mora var Guro Johannesdatter Rosvoll.
Elenanna ble gift i 1867 med Ingebrigt Andersen Østnesvald. De fikk fem
barn. Hele familien utvandret til Amerika. Ingebrigt reiste i 1893 til
Minneapolis, Minnesota, og Elenanna fulgte etter i 1895.
C 2°. Johannes, f. 1 843 i Mønnes, mora var Beret Rasmusdotter, d åtte r av Rasmus
Mikkelsen Lillemo, husmann på Reiren rundt 1810-15 og siden på
Sandnesset i Sul. Johannes flyttet til Trondheim i 1 865, der vi finner ham som
frivillig gevorben musketer Johannes Andorsen Stene ved folketellinga samme
år. Han bodde på Steinkjer i 1 875, og i 1 879 utvandret han til Minnesota
som Johannes Andorsen Wæraas.
C3O. Mette, f. 1857 på Sundbyvald, d. 1863 på Nessvald. Mora var Marta
Johannesdatter Sundbyvald.
85. Sakarias, f. 1818 Skavhaugvald. Han ble gift i 1 849 med Inger Anna Hansdatter
Slapgård, f. 1815 i Slapgarden. Se mer om familien nedenfor.
86. Olaus, f. 1821 på Skavhaugvald, d. 1 894 som husmann på Reiren. Han ble gift
1 1 845 med Berntine Marie Larsdatter, f. 1 827 i Hitra, d. 1 900 på Reiren. Olaus
var bl. a. husmann under Garnes (Garberg) før han rundt 1 855 ble rydningsmann
i Inndalsallmenningen. I 1 865 bodde han med familien på Rydningen (Olaus-plas
sen), og i 1 891 var han husmann på Reiren. Se mer om familien under disse plas-
sene.
87. Serianna, f. 1 828 på Skavhaugvald. I 1 850 flyttet hun til Trondheim. I "Gammelt
og nytt fra Su!" står det at hun utvandret med tre barn i 1 861, men en har ikke
greid å verifisere disse opplysningene. Hun må i så fall ha utvandret fra Trondheim.
Sakarias Olsen (1818-1856) og Inger Anna Hansdatter (1815-1878)
Sakarias Olsen var født 1 1818 på Skavhauggvald (plass under Skavhaugg nedre) og
var sønn av fornge husmann Ole Olsen Molden. Han ble gift 1 1849 med Inger Anna
Hansdatter Slapgård, f. 1815 i Slapgarden av foreldre Hans Andersen Slapgård og
kone Gjertrud Olsdatter.
Sakarias var husmann på Svegjerdet fra ca. 1849 til han døde 1 1856. Inger Anna
fortsatte trolig å drive plassen fram til svigersønnen Ole Ellevsen overtok som hus
mann 1 1863, og hun døde som fattiglem på plassen 1 1878.
De hadde fire barn sammen, og Inger Anna hadde også ei datter før de ble gift.
Bl c . Liva Olsdatter, f. 1 838 1 Slapgarden. Inger Annas datter før ekteskapet. Faren var
sønnen i Sulstua, Ole Olsen Sulstuen, f. 1 8 1 6 (se mer om ham under Sulstua). Liva
ble gift i 1 863 med Ole Ellevsen Indal, f. 1 838, og de ble de neste husmannfol
ka på Svegjerdet.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
253 H&FIS-A
----
82. Olaus, f. 1 850 på Svegjerdef. Olaus losjerte på Svegjerdet sammen med mora i
1 865 (Ole Ellevsen hadde overtatt som husmann). Han ble gift i 1 873 med Liva
Tørrisdatter Trygstad, f. 1844 på Trygstad, datter av Tørris Pedersen Eklovald.
Olaus var husmann på Fåravald (1875) og Lundenvald (1891) før han kjøpte
Leirfallkålen østre i 1 898 og tok Kålen som slektsnavn. Han døde som kårmann i
Kålen i 1919. Liva døde i 1935. De hadde tre barn:
Cl. Martin Severin, f. 1874 på Fåravald, d. 1967. Han ble gift i 1916 med
Gustava Sivertsdatter Lunden, f. 1877 på Lundbakken, d. 1929. Gustava
var datter av Sivert Jakobsen Lundbakken og kone Ingeborg Anna Ågesdat
ter Sulstuen (søster av Kristoffer Vestgård). Martin Kålen overtok halvparten av
Leirfallkålen østre i 1915, men solgte den til Ole M. Bjørken i 1931. De
hadde to barn, Signe Oline, f. 1917 (g. Ulvin og bosatt på Inderøy), og Lars
Ingemar, f. 1918.
C 2. Edvard Teodor, f. 1877 på Fåravald, d. 1968. Han ble gift i 1900 med
Inger Maria Martinusdatter Lundsmo, f. 1 874 på Hauganvald av ugifte for
eldre Martinus Pedersen Varslot og Olina Johnsdatter Hauganvald. De var
brukere på Leira og Bergli i Ness. 4 barn.
03. Sofie, f. 1 887 på Lundenvald, d. 1971 . Hun ble gift i 1916 med Peterjulius
Johnsen Tromsdal, f. 1887 i Tromsdal nordre, sønn av John Arntsen
Guddingstua (Tromsdal) og kone Anna Petersdatter Tromsdal. Peter Julius
Tromsdal overtok den andre halvparten av Leirfallkålen østre, Kålen søndre,
1915. Han døde i 1927. 4 barn.
83. Gjertrud, f. 1851 på Svegjerdet. Hun ble gift i 1873 med Halvor Kristiansen
Breding, f. 1 847 på Bredingsvald (Hårråsveet). Halvor var husmann og ferjemann
på Ferjemelen ved Østnes. Han kjøpte Elverum østre i 1892. Seinere kjøpte han
Storøra, der begge døde i 1925. De hadde sju barn.
84. Dødfødt pike, f. 1 854 på Svegjerdet.
85. Hans Ove, f. 1 855 på Svegjerdet, d. 1 857.
Ole Ellevsen Indal (Svegjerdet) (1838-1907) og Liva Olsdatter (1838-1928)
Ole Ellevsen var født i 1838 på Inndal østre og var sønn av Ellev Olsen Indal og kone
Ingeborg Pedersdatter. I 1863 ble han gift med søskenbarnet Liva Olsdatter
Inndalsvald (Svegjerdet), f. 1838 i Slapgarden. Hun var datter av ugifte foreldre Ole
Olsen Sulstuen og Ingeranna Hansdatter Slapgård (mora gift med fornge husmann
Sakanas Olsen). Par til Liva, Ole Olsen Sulstuen, f. 1816, var bror til Ellev Olsen
Indal (se mer om Ole Olsen under Sulstua, samt rydmngsplassen Sagmoen, der han
også hadde en sønn. Han flyttet til Overhalla i 1852 og skal ha druknet i Namsen).
Ole og Liva var husmannsfolk på Svegjerdet fra ca. 1863 til 1901. Ved folketel
linga i 1900 er Ole oppført som skredder i tillegg til at han var husmann.
Før de ble gift, hadde Ole Ellevsen to barn med Senanna Enksdatter Aarstadvald,
f. 1833 på Garnesmoen. Senanna var datter av Enk Olsen og kone Karen
Kristensdatter, som var husmannsfolk på Reiren, Garnesmoen og Efastplassen (Års
tadvald):
INNDALSGÅRDENE

----
254 H&FIS-A
----
Bl 0 . Elling Olsen, f. 1 856 på Årstadvald. Elling var pleiebarn på Inndal østre i 1 865,
tjener samme sted i 1 875 og flytter til Sverige i 1 877 under navnet Elling Indal,
men ellers ingen opplysninger om ham.
B 2 :. Kristine Olsdatter, f. 1 861 på Årstadvald. Fosterbarn på Efastplassen i 1 865. Hun
flyttet seinere til Frol sammen med mora, og tjente på Halsan nordre i 1 875. Siden
ble hun gift med snekker og gårdbruker Paul Hansen på Heieråsaunet i Frol.
(Senanna Enksdatter hadde også et tredje barn utenfor ekteskap, se mer om dette og
henne under Reiren.)
Ole og Liva Svegjerdet fikk ni barn:
Oline, f. 1863 på Svegjerdet. Hun ble gift i 1887 med Ole Iversen Dillan, f.
1867 på Steinsvald, sønn av gårdbruker Iver Jeremiassen Dillan. De utvandret til
Amerika i 1 893 sammen med dottera Ingeborg Anna, f. 1 887. De hadde 7 barn.
Ei datter, Esther Karlsson (gift med Algot Karlsson fra Åland), var på besøk i Verdal
i 1970.'
B 3'
B 4"
B 5;
Edvard, f. 1865 på Svegjerdet, d. 1869.
Hans Petter, f. 1 867 på Svegjerdet. I 1 888 fikk han sønnen Harald Marius med
husmannsdattera i Garberg, Birgitte Hansdatter Garnesvald. Barnet døde i 1 891 .
Hans Petter flyttet til Sverige i 1890 og ble gift der med Brita Persdotter
Halvarsson, f. 1 874 i Mattmar. Hun var datter av torpare Per Halvarsson og kone
Karin Bengtsdotter. I 1900 bodde de i Übyn i Mattmar og hadde to sanner, og
Hans Petter arbeidet som skredder. Etter hva som er fortalt, fikk han en tragisk død.
Cl. Olov (Olle), f. 1898 i Mattmar. Olle Olsson ble i 1920 gift med Inga
Endresdatter Garli, f. 1 890 på Årstadvald (Efastplassen), se under Garlia.
C 2. Per, f. 1899 i Mattmar.
B 6
Julianna, f. 1871 på Svegjerdet. Hun
ble gift i 1 892 med Ole Jakobsen
Molden, som var gårdbruker på
Kjæran. Mannen døde i 1904. og
Julianna ble gift på nytt i 1906 med
Johannes Olsen Rosvold. Julianna
døde i 1948 og Johannes i 1954.
Edvard, f. 1 872 på Svegjerdet. Han
utvandret til New York i 1 893 sam
men med søstra Oline og familien
hennes, og tjente på farmen til svo
geren Ole Dillan i Rock Deil,
Minnesota i 1900. Han var på visitt
i Norge i 1 901, og da han reiste til
bake, hadde han Maren Anna
Nilsdatter fra Øster-Åsan som reise-
B 7
følge. De reiste fra Trondheim med Edvard Olsen Indahl, som utvandret til Amerika
D/S "Tasso" 10. april 1901 og 1901 og døde i Minnesota i 1925.
1901 og døde i Minnesota i 1925.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A


----
255 H&FIS-A
----
videre med S/S "Luciana" fra Liverpool i England 20. april og ankom New York
ei uke seinere. I 1905 bodde han i Snelling Aveny, Hennepin, Minnesota, og
arbeidet som snekker. Der bodde han også i 1 91 0 og 1 920, og arbeidet fortsott
som snekker. Han var ugift ennå i 1910, men i 1 920 var han gift med Anna, opp
ført som 34 år gammel og født i Norge, men ellers ukjent. Det er anført at kona
innvandret til Amerika i 1909. I Minnesota Death Index 1908-2002 finner vi
Edward Olsson Indahl oppført som død i Dakota County 16. oktober 1925.Ved
folketellinga i 1930 er enka Anna Indahl oppført som husholderske hos en tysk
familie Miller i Hennepin, og 1 2. januar 1 932 er en Anna Indahl oppført død i
Hennepin.
Ekteskapet mellom Edvard og Anne ser ut til å ha vært barnlaust, men før han
utvandret ble Edvard far:
Cl-.Maren Edvardsdatter, f. 1890 på Inndalsvald (Krika?). Mora var Mette
Pauline Sefaniasdatter Inndalsvald, f. 1864 i Kvelstad. Mette var trolig
budeie på Inndal vestre da Maren ble født, for det var Kristoffer Indal som
meldte fødselen, og både Kristoffer og Elenanna Indal var faddere ved
dåpen i Vuku kirke 31. august 1890. Maren ble gift med Ole Anton
Edvardsen Aasan, og de bosatte seg med tida på Steinset (Steinsåkeren).
BB'.Ole, f. 1875 på Svegjerdet, d. 1954. Han ble gift i 1896 med Inger Marie
Kristensdatter Kvello, f. 1870. Kona døde allerede i 1901. Ole ble gift for 2.
gang i 1910 med Inga Otilie Martinusdatter Brandhaug, f. 1887, d. 1913. Han
tok over som husmann på Svegjerdet etter faren i 1901 (se nedenfor).
B 9 . Sofie, f. 1 878 på Svegjerdet, d. 1 890 av hjemebetennelse.
Bl O.Odin, f. 1880 på Svegjerdet, d. 1 882 i meslinger.
Bl IS Laura Otilie, f. 1882 på Svegjerdet, d. 1963. Hun ble gift i 1910 med Ole
Olsen Svartås, f. 1887 på Bjørsmoen, d. 1976. Småbruker på Svartåsen under
Skavhaug øvre.
Ole Ellevsen dode på Svegjerdet på nyåret i 1907.
Liva bodde som kårkone på Svegjerdet i noen år etter at hun var blitt enke. Men
etter at sonnen Ole Olsen Svegaard var blitt enkemann for annen gang i 1913, bodde
visstnok Liva hos dattera Laura og svigersonnen Ole Olsen på Svartåsen. Hun døde
på nyåret i 1928.
Ole Olsen Svegaard (1875-1954) og 1) Inger Marie Kristensdatter
(1870-1901), 2) Inga Otilie Martinusdatter (1887-1913)
Ole Olsen var som nevnt foran, født på Svegjerdet i 1875 og var sønn av fornge hus
mann Ole Ellevsen og Liva Olsdatter.
Ole er oppført som bruker av Svegjerdet allerede i 1901, men fikk husmanns
kontrakt først i 1907:
Husmandscontract
Brugen og benyttelsen aj pladsen Svegjerdet under den Værdalsgodset tilliggende
Gaard øvre Indal Mat. No 224 LNo 307 aj skyld 5 dl 2 o 20/ - i Værdalens
INNDALSGÅRDENE

----
256 H&FIS-A
----
Præstegjæld overdrages herved paa omstaaende Betingeher for Brugen og
Benyttelsen aj Godsets Gaarde og Pladse til Ole Olsen.
Inden hvert års udgang erlægges den aarlige Ajgift ejter Vilkaarenes Punkt 1 med kr
48,00 - firti otte kr Contracten gjedder for 5 -fem år fra den 14de April 1907, for
udsat at Vilkaarene opfyldes i rette tid.
Det bemærkes derhos, at nødvendigt kår svares til Brugerens mor - Liva Olsdatter
- af Ole Olsen.
Brugeren overtager den på pladsen hvilende Gjæld til Bruget.
Værdalen, den 14de April 1907
B. Chr f ensen (sign.)
Denne Contract, som er udfærdiget i 2 Exemplarer, ligesom ogsaa de i samme
omhandlede, omstaaende Betingeher, vedtagerjeg i alle Dele.
Dato som ovenfor.
Ole Olsen Svegjerdet (sign.)
Til vitterlighed:
0 Grande (sign.)
Ole Svegaard var gift to ganger. Første gang i 1896 med Inger Mane Knstensdatter
Kvello, f. 1870. Hun var datter Kristen Johnsen og Ingeranna Knstoffersdatter i
Kvelloa. Inger Mane døde i 1901, og Ole ble gift på nytt i 1910 med Inga Otilie
Martinusdatter Brannhaugen, f. 1887. Hun fikk lungebetennelse og døde i 1913, tre
uker etter at hun hadde fått ei datter, som ble oppkalt etter mora.
Barn:
81. Olaf Konrad, f. 1 896 i Kvelloa, d. 1 964. Han ble gift i 1921 med Inger Maria
Helmersdatter Væren, f. 1 895, d. 1 949. Hun var datter av ugifte foreldre Helmer
Olsen Hallemsvald (Støa) og Hanna Serine Haldorsdatter Væren. Olaf Svegård
dreiv som skogsarbeider før han kjøpte Sende lille søndre i Leksdalen i 1925. I
1935 ble han ansatt som vegvokter i Leksdalen og hadde denne jobben i mange
år. I sine unge år var Olaf en habil trekkspiller som spilte til både underholdning
og dans. Inger Marie og Olaf hadde følgende barn:
Cl 0 . Helga Katrine Fabiansdatter, f. 1916 på Heiden på Årstadbakkan. Hun var
Inger M>aries datter før ekteskapet, og faren var Fabian Guldbrandsen Fjållsjo
f ra Ångermanland i Sverige. Helga ble gift med Ola Olsen Svartås, f. 1915
på Svartåsen, Inndalen. Ola Svartås var skogsarbeider og deretter vegvok
ter i mange år, og de bodde på Lindheim, på Innsmoen, og sist i Molden
østre, som de kjøpte av Alf Liff. Ola døde der i 1985. Helga flyttet seinere
ned på Øra og døde der i 1 998. De hadde fem døtre.
C2\ Odd, f. 1921 på Svegård. Gift i 1950 med Solveig Harriet Jeppesen.
C 3". Ingvar, f. 1923 på Svegård. Gift med Solveig Hermansen og bosatt i
Østfold.
C 4 . Magne, f. 1923 på Svegård. Gift i Oslo i 1952 med Olga Bardosen.
C5 1 . Hildur, f. 1 927 på Sende lille søndre. Gift med skipsmaskinist Olav Lervik fra
Valsøyfjord.

----
257 H&FIS-A
----
Ole O. Svegcrard og hans andre kone, Inga Otelie Martinusdatter.
C 6 . Svein, f. 1930 på Sende lille søndre. Gift i 1957 med Karlotte Snekkermo,
Helgådal, f. 1933. De ble skilt, og Svein gift for andre gang med Ida
Sandvik. Bosatt i Trondheim.
C7 1 . Liv, f. 1934 på Sende lille søndre. Gift med Steinar Knotten fra Gurkebotn
C8 1 . Olav, f. 1936 på Sende lille søndre. Bosatt i Trondheim. Gift med Inger
Reitan.
B2\ Ingrid, f. 1898 i Kvelloa, d. 1973. Hun ble gift i 1919 med Anton Ragnvald
Jeremiassen Skavhaug, f. 1893, d. 1977, gårdbruker på Skavhaugg nedre.
B3 1 . Lovise, f. 1901 på Svegjerdet, d. 1 984. Hun ble gift i 1 923 med Ola Antonsen
Dillan, f. 1898, d. 1970. Småbruker på Steinsmoen. Ekteskapet var barnlaust,
men Lovise hadde en sønn:
Cl 0 . Leif Oddmund Stensmo, f. 1920 på Svegjerdet. Far Johan Edvardsen Aasan.
B4 2 .Anna Marie, f. 191 1. Hun ble gift i 1930 med Sigurd Johansen Granlund, f.
1903 på Hallanvald, sønn av møller Johan Martin Granlund og kone Sofie
Johnsdatter. Småbruker på Granlund i Hallbakkan under Hallan østre. Sigurd døde
i 1996. De fikk fem barn. Anna døde i 2007.
B5 2 .lnga Otilie, f. 1913, d. 1989. Hun ble gift i 1937 med Alf Norman Øvrum, f.
1915 på Øvrum, sønn av Ole Martin Andersen Øvrum og kone Klara Marie
Jakobsdatter. Bruker på Svegjerdet fra 1937. Alf døde i 2000.
B 6°. Ole, f. 1918 på Brannhaugen, d. 1929. Mora var Maren Anna Martinusdatter
Brandhaug, f. 1 890, d. 1 967. Hun var søster av den andre kona til Ole, og ble
gift i 1923 med Ole Bernhard Olufsen Reinsberg, f. 1899, d. 1963.
NNDALSGÅRDENE

 

----
258 H&FIS-A
----
I 1918 ble heimen utskilt som selveiergård, og Ole Svegaard kjøpte den av Verdal
kommune samme år, men fikk skjote først i 1920. Kjøpesummen var på 3200 kro
ner samt kår av årlig verdi 300 kroner til Liva Olsdatter. Bruket fikk da navnet
Svegård, og Ole tok også det som slektsnavn. Nye uthus ble bygd i 1924 og ny stue
i 1927.
Ved Oles 60-årsdag stod følgende å lese i "Innherreds Folkeblad" for 23. april
1935:
"60 år
fyller Ola Svegård 24. april.
Det sermerkte ved Ola Svegård er kjærleiken til arbeidet for heim og land.
Sparesansen og sjølbergingstanhen hev ligget honom nært, men so hev det ligget
honom langt unda å ligge inn på andre mennesker med noko konsekvenser. Punktleg
og grei hev han vore til alle som hev kome i berøring med honom.
I politiske retningar, med offentlege hverv hev han vore opteke med lite, for det hev
interessert honom minder Hans store interesse hev vore skogen og jorda. Han hev
vore ein arbeidsmaur som det hev stade respekt av, ein arbeidsmann som landet har
havt og har bruk for Han har fått den skrinne jorda til å gjeva grøda og skogen oppe
ved fjellbandet i det berglendte landet hev han heller ikkje vore redd å teke i hop med.
1 mange vettrar hev han vore i skogen og hans raske arbeidstempo kjem til å talas
um lenge. Ja i virksomheit hev han vore alltid. No kan han sjå attende på sitt strev
med gleda, for han er eigar av ein av dei vakraste heimane i bygdi. Han har bygget
alle husa ny. Vi kan berre segje, at her hev
Norge fostra ein son som virkeleg har vore
til nytte for landet sitt. Når han no rundar
det 60, ynskjer vi honom til lukka og vel
møtt på den andre sida av milepelen
x.
Etter at Ole Svegård var blitt enkemann
for andre gang, fikk han Bergitte Skansen,
f. 1884, som husholderske. Bergitte var
datter av Johannes Olsen og hustru Beret
Marta jakobsdatter på Skansen under Sør-
Steine.
I 1937 overlot Ole bruken av gården til
svigersonnen Alf Norman Øvrum, men
skjote ble utstedt først i 1941.
Ole Svegård døde som kårmann på
Svegård i 1954. Husholderska Bergitte
Skansen dode i 1956. Hun etterlot seg dat
tera Johanna Birgitte Eriksdatter Skansen,
f. 1911 på Skansen, dod 2001, far Enk
Erikson fra Stromsund i Sverige.
Bergitte Skansen,
husholderske hos Ole Svegaard
i nærmere førti år.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 8001940 - BIND A


----
259 H&FIS-A
----
Familien Øvrum på Svegård. Sittende Inga og Alf. Ståend
f. v. Inger, Oddvar, Tore og Bjørg
Alf Norman Olsen Øvrum (1915-2000) og Inga Otilie Olsdatter (1913-1989)
Alf Norman Øvrum var født på Øvrum i Ness i 1915 og var sonn av Ole Martin
Andersen Øvrum og kone Klara Mane Jakobsdatter. Faren kjopte Sende midtre i
Leksdalen i 1920-åra, etter at familien for hadde bodd på Øvrum og Skjordal øvre.
Det var ni barn i familien, og Alf var nummer fire i rekka.
Faren hadde vært i Amerika og prøvd livet der borte flere ganger, første gang i
1902, og i 1924 dro han på nytt over havet, der han håpet på bedre økonomiske kår
enn i Norge. Mora med åtte barn ble igjen på Sende, men det var menmgen at også
de skulle reise etter når han hadde fått etablert seg. Han hadde kjøpt land i Everett i
nærheten av Seattle og planlagt at den nye heimen skulle bygges der, og i 1926 skrev
han heim og ba Klara gå til fotograf for å ta passbilder av seg og barna. Men brevet
med billettpengene kom aldri, og det ble også lengre og lengre mellom de vanlige
pengebrevene. I 1929 kom det et nytt brev fra en ulykkelig mann. Børskrakket i USA
hadde medført at han hadde tapt pengene han hadde fått spart opp. Etter 1934 hørte
ikke familien noe mer fra faren, og først 53 år etter at han reiste heimefra, greidde ett
av barna å spore ham opp i Amerika. Det viste seg at han levde fortsatt, og han hadde
giftet seg på nytt i USA uten at han og Klara var blitt lovmessig skilt - men han var
enkemann da barna fikk kontakt med ham. Ole Martin Øvrum døde i Ewerett i
1979, 95 år gammel.
INNDALSGÅRDENE


----
260 H&FIS-A
----
Etter at mannen reiste til Amerika, solgte Klara Øvrum gården i Leksdalen og flyt
tet først til Vinne og seinere til småbruket Flaten på Fætten.
Alf kom som tiåring til Bernt Berg i Vinne, først som gjeter og gårdsgutt, og siden
som dreng. Han fortalte at han ikke fikk lønn før han som tjueåring ble dreng på
Flotten, før det måtte han nøye seg med mat og det aller nødvendigste av klær som
betaling for arbeidet.
I 1937 ble Alf gift med Inga Otelie Olsdatter Svegård og tok over som gårdbruker
på Svegård. 1 tillegg til gardsdrifta kjørte han tømmer vinters tid.
Alf og Inga dreiv gården fram til 1976, men da ble Inga syk og ufør, og gården ble
overtatt av sønnen Oddvar.
Alf Øvrum var en ivrig fjellkar, med fiske som spesialhobby I yngre år var han en
habil skihopper.
Inga døde i 1989 og Alf i 2000.
De hadde fire barn - alle født på Svegård
Bl . Oddvar, f. 1937. Gift 1959 med Irene Lundås, f. 1939. Oddvar hadde gården
fra 1976 til 1996. Ansatt i Verda! kommune fra 1958 til 1990, sist som avde
lingsleder. To barn. Frode f. 1961, og Marit, f. 1963.
82. Inger, f. 1941 . Gift med revisor Gunnar R. Henden. Bosatt i Vear ved Tønsberg.
To barn, Wenche og Tore.
83. Tore, f. 1946. Gift med Kari Antonie Guddingsmo, f. 1949. Kona døde i 1986.
De fikk to barn, Arild og Vidar. Tore har arbeidet på NTE, nå pensjonert og bor
på Levanger. Samboer med Marvell Johannessen.
84. Bjørg, f. 1950. Gift 1976 med Kåre Hansen fra Borre. De bor i Borre, og begge
arbeider i skoleverket, han som lærer og hun i administrasjonen. Tor barn, Håkon
og Jon.
I dag er det Alf og Inga Øvrums sønnesønn Frode Øvrum og hans kone Sidsel
Tronsmo Øvrum som er eiere og brukere på Svegård.
BRUAS (MOAN)
GNR. 223, BNR. 8
I 1937 solgte A/S Værdalsbruket område på ca. 90 da. i Tveråmoan til Mikal Olsen
Indal som bureismgsbruk. Eiendommen ble utskilt fra gnr. 223, bnr. 2 Indal mellem
skog, ved skylddelingsforretmng av 19. september 1937. Skjøtet er utstedt 4. april
1938 og vedtatt av Verdal kommunestyre v/ordføreren som hjemmelsmnehaver ved
påtegmng 16. mai 1938. Kjøpesummen var 5580 kroner. I skjøtet er inntatt bl. a. føl
gende:
"A/S Værdalsbruket jorbeholder sig rett til uhindret ferdsel over den solgte eiendom
jorjremdrift av sitt virke jr a omliggende skoger, likeledes forbeholdes rett til velte-

----
261 H&FIS-A
----
Bruas ca. 1960. På andre sida av elva ser vi Fredly til v. og Inndal øvre (Oppsfu) fil h.. Flyfoto (ra Wideræ
plasser. Gjerdeholdet påhviler i sin helhet den nye der. - Mikal Indal har rett til å
havne i 10 år med de kreaturer han føder på den solgte eiendom i Værdalsbrukets
Inndalsskog på sydsiden av Inna, efter utløpet av disse 10 år må han seiv skaffe beite
til sine kreaturer - Det er for alltid forbudt å havne med gjeder, for havningen i de
nevnte 10 år betales kr 2,00 årlig."
De første stubbene brytes opp på det som skal bli Bruas. Personene er f. v. brødrene Olav, Mikal og Ottar Indal,
og Henrik E. Garli, som tjente i Oppstu' i sin ungdom.

 

----
262 H&FIS-A
----
Mikal Olsen Indal (1908-1990) og Sigrid Mariusdatter (1916-1998)
Mikal Indal var født i 1908 på Inndal mellem og var sønn av Ole og Ingeborg Indal.
Som anført under hovedbraket var han eier av Inndal mellem sammen med broren
Ottar fra 1929 til 1939, da han overdrog sin andel av gården til broren. Han ble gift
i 1936 med Sigrid Mariusdatter Valstad, f. 1916 på Haugås i Vinne. Hun var datter
av Marius Kristiansen Valstad og kone Marta Pauline Nilsdatter.
I 1938 startet Mikal som bureiser på Bruas (Moan). Han hogg unna skog, dyrket
opp jorda og bygde opp gården fra bunnen av, og familien flyttet dit hausten 1938.
Etter hvert fikk Mikal dyrket opp ca. 80 dekar, og på 1950-tallet hadde de 2 hes
ter, 8 kyr samt kalver, griser og sau på 'Moan".
I 1959 ble både Mikal og Sigrid hedret med Selskapet for Ny Jords diplom for
fremragende nydyrkingsarbeid.
I 1974 overgå de bruket til sønnen Odd og flyttet inn i nybygd kårbolig. Mikal
døde i 1990 og Sigrid i 1998.
Barn:
81. Marie Lovise, f. 1936 på Inndal mellem, død 2002. Hun ble gift i 1955 med
Jens Skavhaug, f. 1931 . Gårdbrukere på Skavhaugg nedre.
82. Mari Ingebjørg, f. 1 937 på Inndal mellem. Gift i 1 957 med Joar Anton Molden,
f. 1934 i Molden vestre. Skilt.
83. Odd, f. 1939 på Bruas. Gift med Gerd Mary Hansen, f. 1943. Eier og bruker
på Bruas fra 1 974.
84. Solfrid, f. 1942 på Bruas. Gift Rølvåg. Bosatt på Steinkjer. Hun døde i 2008.
85. Modulf, f. 1951 på Bruas. Ugift. Skogsarbeider på Værdalsbruket. Bosatt i Vinne.
Nåværende eier av Bruas er Mikal Indal, sønn av Gerd og Odd Indal.
På Bruas ca. 1955. F. v.: John Lillemo, Odd Indal.. Mikal Indal, Modulf Indal og Johannes Garberg.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A


----
263 H&FIS-A
----
SVEMO (INNDAL FILIAL)
GNR. 223, BNR. 10
På bildet ser vi Inndal filial, og til venstre se vi "Lidarheim" forsamlingshus og "Lindheim", heimen til Laura og Ole
Svartaas. Nederst til venstre "Lidareng", der Johannes Garberg med familie bodde. Helt til høyre Svegård.
I bakgrunnen, oppe i "Svegjalsmyra", skimter vi skivevollen for skytterbanen, og til høyre for den lå hoppbakken
- "Storbakken"
Verdal Samvirkelag kjøpte tomt av Svegård og etablerte sin filial nr. 7 der i 1939.
Butikken kom i stand etter at samvirkemedlemmene i Inndalen gjennom en
underskriftskampanje til styret hadde anmodet om å få en butikk også her oppe.
Tomt ble kjøpt av Ole Svegård for kjøpesum kr 590,- etter at det hadde vært en del
diskusjon om tomtevalget blant bygdefolket. Noen ville ha butikken lengre vest.
Tomta ble gravd ut - med hakke, spade og bikkvogn - av Anton Skavhaug og Alf
Øvrum, og til sammen fikk de 327 kroner for jobben! Byggearbeidet ble etter anbud
satt bort til byggmester Paul Gran for 15790 kroner. Hele bygget inkl. innredning og
utstyr kom til slutt på 26500 kroner.
Fra starten var Inndal filial en ren landhandel med omsetning av alle slags varer;
kolonial- og husholdmngsvarer, dnftsmidler (kraftfor og gjødning), metervarer, garn
osv. Mange varesorter forsvant da det ble lagt om til sek/betjening i 1971. Da ble
utvalget mnskrenket til stort sett bare dagligvarer med tillegg av litt gaveartikler og
lignende, men med hovedvekt på matvarer. Seinere er butikken drevet etter samvir
INNDALSGÅRDENE


----
264 H&FIS-A
----
kelagets nærkjøpskonsept, der vareutvalget skal være tilpasset befolkningsunderlaget
og kundenes ønsker og behov.
Butikken har gjennom årene også blitt ombygd og modernisert både interiør- og
utstyrsmessig. I 1956 ble det eksempelvis oppført fryseboksanlegg for utleie til med
lemmene. Anlegget var i bruk til først i 1970-åra, da det ble overflødiggjort av hjem
mefryserne.
Trine Bakken Dahl fra Øra ble ansatt som den første bestyreren ved Inndal filial.
Johan Ingebrigt Dahl (1910-1980) og Trine Marie Arntsdatter (1910-1999)
Trine Mane Arntsdatter Bakken var født i 1910 på Verdalsøra. Hun var datter av sta
sjonsmester Arnt Svendsen Bakken og hustru Gudrun Amalie, født Andresen.
I 1938 ble hun gift med Johan Ingebrigt Dahl, f. 1910 på Stiklestad. Han var sønn
av lærer og klokker (seinere skoleinspektør) Johannes Dahl og hustru Ingeborg
Nilsdatter, født Garnes.
Før hun kom til Inndalen, hadde Trine vært butikkdame i H. E. Eldes Bok- og
Papirhandel i mange år, og fra 1. august 1936 hadde hun egen manufakturforretmng
i Sørhuus-gården på Verdalsøra.
Trine Dahl bestyrte Inndal filial i nesten 35 år før hun sluttet i 1974, det meste av
tida sammen med mannen Johan. De fikk en tøff start, med kngsutbruddet i 1940 og
påfølgende varemangel og rasjonering. Matmangelen var nok verst for de fleste. Når
filialen et par ganger i uka fikk vareforsyninger med "samvirkebilen", var butikken
gjerne stappfull av folk som ville prøve å sikre seg litt av det sparsomme utvalget, og
stemningen kunne nok av og til bli noe amper blant kundene, og også vanskelig fol
de som sto bak disken og skulle fordele de små rasj onene på best mulig måte. Men
både Trine og Johan kom godt ut av det med bygdefolket og var et avholdt styrerpar.
De bodde hele tida i 2. etasje i forretningsbygget.
Johan ble syk i 1973, og de måtte fråtre som bestyrere i Inndalen. De bygde seg
hus ved Øra, og Trine fortsatte ved samvirkelagets avdelinger på Øra til 1977, da hun
fratrådte etter nesten 38 års innsats i Verdal Samvirkelag.
Begge ble tildelt Norges Vels medalje med diplom i 1969.
Johan døde i 1980 og Trine i 1999.
De hadde tre barn:
81. Johannes, f. 1942 i Inndalen. Gift i 1963 med Gunvor Arnstad, f. 1943. Skilt
1968. Gift igjen i 1972 med Gretha Lisbeth Hansen, f. 1945 i Fredrikstad.
Johannes har to barn fra første ekteskap og to i det andre. Han har vært bussjåfør
i 38 år, først i Trondheim, så i Bærum, og de siste 28 år i Fredrikstad. Bosatt i
Sellebakk i Østfold.
82. Guri, f. 1945 i Inndalen. Gift med Luciano Telatin, f. 1941 i Italia, d. 1998. Guri
er bosatt i Italia og har ei datter fra ekteskapet.
83. Torunn, f. 1947 i Inndalen. Gift med Fausto Telatin, f. 1945 i Italia, skilt 1998.
Torunn er utdannet barnepleier og bor på Verdalsøra. Tre barn fra ekteskapet.
HEIMER OG FOrK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
265 H&FIS-A
----
Etter Trine og Johan Dahl var Jond Svee (f. Indahl) hlialbestyrer i vel fjorten år. Så
kom Else Eklo (1989-1991), Ole Einar Wmnberg (1991-1993), Jan Tore Amdahl
(1993-1995), og fra 1995 har Thure Olsson vært avdelingsleder.
Den generelle samfunnsutviklinga har fort til synkende omsetning og lonnsomhet
for filialen, og framtida er uviss.
UNDHEIM
GNR. 223, BNR. 11
Lindheim ble frådelt Svegård i 1939 og Ole O. Svegård solgte tomta til svogeren Ole
Olsen Svartås for 150 kroner. Ole Svartås bygde hus og flyttet dit etter at han solgte
Svartåsen til sønnen Ottar.
I 1953 solgte Ole heimen til sonnen Ola O. Svartås.
Om familiene deres, se under Svartåsen.
Av trafikkmessige hensyn ble eiendommen oppkjopt av Statens Vegvesen på
1970-tallet, og husa ble fjernet. Tomta er fort tilbake til Svegård.
ØVREVOLL
GNR. 223, BNR. 16
Ei tomt på ca 0,7 dekar dyrkajord ble frådelt Svegård i 1938 og festet til Helge
Hansen Garli og hustru Sigrun. Festetiden var 32 år og festeavgiften 20 kroner pr. år.
Helge Garli bygde hus der samme år. Heimen fikk navnet Øvrevoll.
Helge Hansen Garli (1901-1983) og Sigrun Johansdatter (1907-1997)
De er også omtalt på heimen Branndal
under Skavhaugg, der de bodde før de
kom til Øvrevoll.
I unge år tjente Helge på Garnes og på
Sogstad. Seinere arbeidet han i skogen og i
på div. anlegg, mens Sigrun arbeidet mye
som høgtidskokke omkring i bygda. m
Helge døde i 1981. Sigrun døde på
Ormplpn Rn- na Hplcptnn i 1 007 ottor n Ro fcj^
Ørmelen Bo- og Helsetun i 1997, etter åha
bodd der de siste åra
Sigrun og Helge fikk en stor barne-
tiokk: Helge og Sigrun Garli
INNDALSGÅRDENE

----
266 H&FIS-A
----
nr
1
I
I
k ■ ■ I
Øvrevoll.
81. Haldis, f. 1926 i Vinne, d. 1994. Gift i 1946 med ingemar Indstad, f. 1913, d.
1965. De bodde i Bergstuggu.
81. John, f. 1927 i Vinne, død 2003. Gift i 1955 med Pauline Rotmo, f. 1936, død
2003. John var bygningssnekker. De bodde i eget hus ved Inndal filial.
83. Alf, f. 1928 i Vinne. Gift i 1952 med Matilde Haugen, f. 1931. De flyttet til
Hundeidvik på Sunnmøre, og begge arbeidet på møbelfabrikk.
84. Pegny Synnøve, f. 1931 på Branndal. Gift i 1949 med Alf Lyngsaunet, f. 1926,
død 2007. Fra 1949 brukere på Lyngsaunet, Stiklestad.
85. Harry Sigmund, f. 1933 på Branndal. Gift med Oddrun G|ævenes, Hundeidvik.
Bosatt i Hundeidvik på Sunnmøre.
86. Signe, f. 1936 på Branndal. Gift i 1958 med Karl Johan Bjørgvik, f. 1936. Skilt
og gift på nytt i 2006 med Guttorm Stornes, f. 1938.
87. Oddhild, f. 1936 på Branndal. Tvilling med Signe. Gift i 1954 med Karl Ingvald
Indal, f. 1931, d 1993. Gårdbrukere på Stornesset.
88. Liv, f. 1 943 på Øvrevoll. Gift i 1 966 med skogsarbeider Sigmund Dahle, f. 1 940
i Romsdal. Eget hus ved Garnesmoen.
89. Åse, f. 1944 på Øvrevoll. Gift i 1965 med Einar Olaf Sundal, Skogn. Skilt.
Eiere av Øvrevoll i dag er Inger (f. Øvrum) og Gunnar R. Henden, som har kjøpt og
restaurert eiendommen til fenebolig.

----
267 H&FIS-A
----
INNDAL ØSTRE
GNR. 224, BNR. 1
Øster-lnndalen 1936. Foto: Annar E. Petersen.
Gården blir vanligvis kalt Øster-lnndalen.
På auksjon over krongods i 1728 kjøpte rektor mag. Ntls Krog gården for 89 riks
daler. Etter Krogs død i 1744 kjøpte justisråd Åge Hagen gården, og etter ham arvet
søsterdattera Anne Marie Aussig den i 1763. Deretter lå gården under Værdalsgodset
som i 1887 ble omdannet til A/S Værdalsbruket. Verdal kommune kjøpte
Værdalsbruket i 1908, og da kommunen solgte bruket i 1912, ble gården med et til
hørende skogareal (ca. 300 da.) og husmannsplasser frådelt og unntatt fra salget, og
den ble sjøleiergård da Jeremias Anneussen Indahl (bruker fra 1907) kjøpte den av
Verdal kommune for 8600 kroner i 1928.
Ved matrikuleringa i 1723 er det opplyst at gården hadde setervoll "1/2 mil borte".
Det var Indalsvollen, som lå i sørvestenden av Skavhaugvola. Setra ble nedlagt som
vanlig seter i 1906, men ble i noen år etterpå brukt som slåtteng og delvis til ham
ning. De siste restene av seterhusa skal ennå (2005) være synlig.
Fra sist på 1700-tallet kan vi følge brukerne av gården og familiene deres.
INNDALSGÅRDENE


----
268 H&FIS-A
----
Anders Olsen (1749-1806) og Ingeborg Ellingsdatter (1729-1811)
Anders Olsen Slapgård var født i 1749 i Slapgarden nordre og var sønn av Ole
Andersen (Balgård) Slapgård og kone Anne Mortensdatter. I 1783 ble han gift med
enka på Inndal østre, Ingeborg Ellingsdatter.
Ingeborg var født på Hallem søndre i 1729 og var datter av Elling Jensen Hallem
og kone Mant Johnsdatter. I 1761 ble hun gift med Peder Olsen, 63 år gammel enke
mann på Inndal østre, og ble gardkone der. Mannen døde i 1782, 85 år gammel, og
året etter ble hun så gift med Anders Olsen.
Anders Olsen fikk bygselbrev på gården i april 1784, tinglyst 21. februar 1785:
Jacob Hielm bestaltet Regimentz Qyarteermæster og Auditeur ved det lte
Tronhjemske National Infanterie Regiment: Glør Vitterligt:
Åt have bøxlet og Fæstet, ligesom Jeg nu herved bøxler og Fæster til Velagtbare
Anders Olsen Slapgaard, min Odels og Eiendoms Gaard øster Indahlen som Peder
forken hover beboet, og hvis Enke han kaver ægtet, bemeldte Gaard skylder
Landskyld med Bøxel 2 øre aparte Bøxel over Aatte Marklaug beliggende udi
Wærdahlens Præstegield; samt Stør og Wærdahls Eogderie; og som han kaver betalt
ogforsikret mig den om accorderede Bøxel efter Loven; Saa maae han benævnte min
Gaard tiltræde, og for sin Livstiid, som Lejlending, nyde bruge og beholde, nåar han
i rette Tiid betaler de kø] kongelige Skatter og Landdrottelig Herligheder, sætter
Gaardens Huuser og Gaardens Gierder i forsvarlig Stand, samt dette vedligeholdei;
Jorden ryddei; dyrker ogforbædrer, Skoven ei til upligt forhugger; eller hugge lader,
item hvad deraf hugges, ligesom alt andet; af Gaardens Avl og Opfødning, som sæl
ges tilby des mig først; Da Jeg vil være nærmest at kiøbe for hvad andre velger. Det
Aarhg bevilgede Qyantum Tømmer fremskaffes for den tilforn Gangbare og given
Priis, dertil ogsaafor billig Betaling/forretter hvad Arbejde til og ved mit Saugbrugs
Drifft udfordres, uden nogen Forsømmelse, Ingen Inderster eller Huusmænd indta
ger, uden min Tilladelse, ej heller lader noget af Gaardens underliggende frakomme,
eller af andre brugest intet Høe eller Halm af Gaarden bortføres og ellers i alle
Maader, er sin Landrot hørig og lydig, som Lov befaler; Alt at effterkommes og
Efterleves, under hans Bøxel-Rettes Eorbrydelse og Gaardens Eraviigelse, uden
videre Lov og Dom, til næste Fardag, effter at nogen afforskrevne Vilkaar og dessens
Eorbrydelse, ham lovlig er overbeviist. Paa indbemeldte og ingen anden Vilkaar
bemeldte min Gaard Øster Indahlen er bøxlet til Anders Olsøn Slapgaard. Dette
Bøxel-Breev udstædes Lejlendingen til Sikkerhed, og Hiemmelfor Gaardens Brug in
duploe, Men derimod moa han paa en ligelydende Gienpart, som Jeg beholder
medens Lejetiiden varer, udstæde og meddeele sin Revers for übrødeligen at holde, det
hamforeskrevne, saaledes at Vedtages. Endeligen ved dette Eæstebreevs Publication,
inden Tinge, som han seiv bekostei; erlægges til Tronhjems Tugthuus 12 s: Danske:
hvilket saaledes til Stadfæstelse under min Haand og Seigel bekræftes .
Ihlen d: 15de April 1784. Jacob Hielm (L:S:) .
Ingeborg var blitt for gammel til å få barn med Anders Olsen, men fra sitt første ekte
skap hadde hun tre sønner og to døtre:
HEIMER OG FOLK - [NNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
269 H&FIS-A
----
Bl . Elling Pedersen, f. 1 762 på Inndal østre. Han ble gift i 1 793 med enka på nabo
gården Inndal mellem, Ingeborg Andersdatter, f. 1744 i Bollgarden. Ingeborg var
enke etter John Olsen (Arstad) Indal. Elling fikk bygselbrev på Inndal mellem i
1 793 og er omtalt der.
82. Peder Pedersen, f. 1764 på Inndal østre. Han ble gift i 1792 med Karen
Johnsdatter, f. 1771 på Inndal mellem, datteravjohn Olsen (Arstad) Indal og kone
Ingeborg Andersdatter. De ble de neste brukere på Inndal østre (se nedenfor) etter
at de hadde vært bygselfolk på Lillemoen fra 1 799 til 1 806. Her er kanskje grunn
til å merke seg at to brødre ble gift med mor og datter på nabogården!
Ingeborg Ellingsdatter overlevde også sin andre husbond, som døde i 1806. Hun
overlot så gården til sønnen Peder Pedersen mot en god kårkontrakt. Hun døde på
nyåret i 1811.
Kårkontrakten var følgende: 20
Vi underskrevne, nemlig Jeg Enke Ingeborg Ellingsdatter Ingdahlen, og Jeg Peder
Pedersen Lillemoen, hav er med hinanden oprettet følgende
Contragt:
Jeg Ingeborg Ellingsdatter Østre Ingdahlen Enke ejter afgangne Anders Olesen opla
der og overgiver min hidtil, paa min Mands Bøxel Gaard Østre Ingdahlen til min Søn
Peder Pedersen Lillemoen paa følgende
Conditioner:
Skal benevnte min Søn Peder Pedersen Lillemoe eller hvem der i min Livs Tid maat
te blive Beboer af Gaarden Østre Ingdahl være forpligtet til atforskaffe mig Ingeborg
Ellingsdatter et vel indredet Kammer med Kakkelovn til Beboelse; Ligesaa et Stabuhr
som feg seiv udnevner paa Gaarden til min Benyttelse. Disse Værelser skal han holde
ved lige og forsvarlig Stand. - Desforuden forbeholder Jeg mig og frie Adgang til de
andre Gaarden tilhørende Huuse, nåar jeg til disses Afbenyttelse maatte trænge. Den
fornødne Brende forskaffer Gaardens Opsidder mig uden Betaling.- .
Saa forbeholder jeg mig og Aarlig Tre Trønder bædste Byg, og Sex Tønder god Havre;
dette Korn skal han og besørge tørret og målet vel og forsvarlig, uden Betaling.
Erie Hæst til Kirken, eller andre steds.
Underholder Opsidderen paa Gaarden for mig, ligeledes uden Betaling Vinter og
Sommer To Kiør og Otte Smaafæe. Tinder jeg mig i stand til seiv at melke disse mine
Kreature, da giør jeg det, men hvis ikke skal oftnevnte Opsidder, lade det uden
Vederlag forrette, ved sine Eolk.
Og endelig om jeg af paakommende Sygdoms eller Alderdoms Skrøbelighed bliver
Sengeliggende da skal min Søn eller om der paa Gaarden maatte være en anden
Opsidder, være forpligtet til at lade mig paa alle muelige og bædste Maade rygte og
pleje i min Svaghed uden derfore at fordre Betaling.
■NNDALSGÅRDENE


----
270 H&FIS-A
----
Jeg Peder Pedersen Lillemoen forbinder mig i alle Deele nøjagtig at opjylde alle disse
aj min Moder Enken Ingeborg Ellingsdatter ovenanjørte Poster.
Denne Contract have vi begge underskrevet i Overværelse aj 2de Vitterligheds Vidner.
Levanger Ilte Januar] 1806.
Ingeborg Ellingsdatter Peder Pedersen Lillemoen, Begge med paaholden Pen.
Til Vitterligked: H: 0: Efskind. Andoe Ellefsen Lillemoe.
Peder Pedersen (1764-1835) og Karen Johnsdatter (1771-1830)
Peder Pedersen var født i 1764 og var altså sønn av før nevnte Peder Olsen Indal og
kone Ingeborg Ellingsdatter. I 1792 ble han gift med dattera på Inndal mellem, Karen
Johnsdatter, f. 1771, datter av John Olsen Indal og kone Ingeborg Andersdatter.
Peder og Karen var mderster på Inndal mellem fram til 1797. Da flyttet de til
Sulstua østre og var brukere der til i 1799. Så fikk de bygsel på Lillemoen, og var altså
der til de i 1806 fikk bygsel på Inndal østre.
Bygselkontrakten lød som følger: 21
Else Lind sal: Thonings afgangne Kiøbmand Johan Widerøe Thomngs Enke:
Gjør vitterligt:
at have bøxlet ogfæstet ligesom ieg herved bøxler og tilfæster, velagte Peder Pedersen
Lille-Moen min Odels og Ejendoms Gaard Øster Ingdahlen, som Anders beboede for
ken, kvis Enke har opladt ham samme, imod han nøjagtig opfylder dend Korkontrakt,
der imellem hende og ham er sluttet. Bemældte Gaard skylder Landskyld med Bøxel
2 Øre, aparte Bøxel over 8 Mkl:, beliggende udi Wærdalens Præstegeld, Stør- og
Wærdals Eogdene; og saasom han kaver fyldestgjort mig den eontenterende Bøxel
efter Loven, maae han forbenævnte min Gaard, tiltræde og for sin Levetid, som
Lejlænding bruge og beholde, nåar han i rette Tid betaler de Kongelige Skatter og
Landdrottelige Rettigheder, sætter Gaardens Huuser og Gjerder i forsvarlig Stand -
Jorden ry der, dyrker ogforbædrer, Skoven ej til Upligt kugger eller hugger lade, item
kvad derafhuges, ligesom alt øvngt af Gaardens Avel og Opfodning tilbydes migfor
trinlig til almindelig Priis.
Det aarlige bevilgede Qyantum Tømmerforudskaffer for den forken gj ense Priis - der
til ogsaa for billig Betaling, forretter hvad Arbejde, til og ved mit Saugbrugs Drift
udfordres, uden Forsømmelse.
Ingen Inderster eller Huusmænd indtager uden min Tilladelse, ej eller ladet noget af
Gaardens Underliggende frakomme, eller af andre bruges. Intet Høe eller Halm af
Gaarden bortføres, eller i andre Maader, er sin Landdrot hørrig og lydig som Loven
befaller. Alt at efterkomme og efterleve, under kans Bøxel Rets Eorbrydelse, og
Gaardens Fravigelse, uden videre Lov og Dom, næste Fakrdag, efter at Forbrydelsen
samme er overbeviist.- .
Paa indbemeldte og ingen anden Vilkaar Bøxles min Gaard Øster Ingdahlen til Peder
Pedersen Lille Moen.
Dette Bøxelbrev udstædes Lejlændingen til Sikkerked og Hjemmelfor Gaardens Brug
in Duplo, men deiimod tåger kan paa den ligelydende sit Revers at han übrødelig i alle
Maader, vedtager foresknvne Poster Endelig ved dette Bøxelbrevs Tinglysning, som
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1940 - BIND A

----
271 H&FIS-A
----
han seiv betaler til Trondhjems Tugihuus otte 8 s:, Hvilket saaledes til Stadjæstelse
bekræjtes under min Haand og Sejgl.
Trondhiem, Janu: 15de 1806. Else Lind sal: Thonings.
Ved dette Bøxelbrevs Publication fulgte en ligelydende Gjenpart og Qvitterings Bog,
begge forsynede med det bejalede stp: og med saadan Paategning:
Forestaaende Vilkaar, antage ieg til nøjagtig Ejterlevelse og imodsadt Fald, under
kaster kg mig de bestemte Følger; Hvilket ieg herved under min Haand reverserer og
forbinder mig.
Tronhiem samme Dato.
Peder Pedersen Lillemoe med iholden Pen.
Bygselkontrakten ble lest opp på sommertinget for Verdal 18. august 1807.
Peder ble i mange sammenhenger benevnt som Peder Pedersen Indal den eldre, til-
svarande ble sønnen Peder (se nedenfor) kalt Peder Pedersen Indal den yngre.
Peder var blitt enkemann da han døde på Inndal østre i 1835, for Karen døde fem
år tidligere.
De hadde fire barn:
81. Peder, f. 1 792 på Inndal mellem. Han ble gift i 1821 med Sirianna Andosdatter,
f. 1799 på Inndal vestre, datter av Ando Nilsen Indal. De var brukere på Inndal
mellem fra 1828 til ca. 1835-36.
82. Grete, f. 1 797 i Sulstua. Hun var fosterdatter i Sulstua i 1 8 1 5 og ble gift i 1 8 1 8
med korporal Tarald Andersen Brende, f. 1784. Tarald Andersen var gårdbruker
på Brennmoen.
84. Ingeborg, f. 1 806 på Inndal østre. Hun ble gift i 1 829 med Ellev Olsen Sulstuen,
f. 1 809. De ble brukere på Inndal østre etter foreldra hennes.
Ellev Olsen (1809-1884) og Ingeborg Pedersdatter (1806-1902).
Ellev Olsen var født i 1809 i Sulstua og var sønn av Ole Ellevsen Sulstuen og kone
Sigrid Nilsdatter. 1 1829 ble han gift med dattera på Inndal østre, Ingeborg
Pedersdatter, og de overtok som brukere på Inndal østre rundt 1830. Men Ellev fikk
bygselbrev først i 1841, og han bygslet samtidig plassene Bergstua og Rotmoen.
Kontrakten var som følger:
Undertegnede fæster og bygsler herved til Velagtede Fllej Olsen, for hans og nuha
vende Hustrne Ingeborg Pedersdatters Levetid,
Gaarden Østre Ingdahl, gl. Mati: No. 171, nyt N 0.308 i Wærdalens Lhinglaug, Stør
og Wærdals Fogderie, aj gl. Skyld 1 Øre 18 Mkl. eller nye 5 d: 4 o. 22 S, med alle
dens Lilliggender aj Pladse Engesletter Sæter og Havne Gange, og med den
Forbeholdenhed, som nedenjor bestemmes, med Hensyn til Benyttelsen aj Gaardens
Skov, Alt paajølgende Wilkaar:
-At Fæsteren ikke vandriver men jorbedrer Gaardens Jorder og i forsvarlig aabods
jrie Stand vedligeholder dens Husebygninger og Gjærdei;
INNDALSGÅRDENE


----
272 H&FIS-A
----
-i Skoven ikke allene ikke seiv joretage andet Brug end til hvilket Landdrottens
Tilladelse haves, men ogsaa paaseer, at intet andet Brug, kverken Hugst aj Tømmer
eller Løbmng aj Næver eller Bark aj Andre eller Uvedkommende joretages, og gjør
Anmeldelse demm til Landdrotten, dersom Saadant skeer:
-at kan til Gaardens Fornødenkeder aj Brænde og Gjærdesjang kun benytter nedjald
ne og tørkede Træer, samt Grene, intet Fremleie Aj Gaardens Jord joretager, ikke uden
med Landdrottens Tilladelse indtager Inderster eller Huusmænd, eller opfører nye
Bygninger. Intet aj Gaardens Foderavling eller Gjødsel bortfører eller sælger til
Bortjørelse jr a Gaarden;
-uden Ophold forretter det Brug eller Arbeide til hvilket han af Landdrotten tilsiges;
-i rette Tid betaler eller besørger de offentlige Skatter, Afgifter og Byrder af etkvert
Slags, som paafalder Gaarden, og ligeledes i rette Tid til Landdrotten erlægger den
aarlige Landskyld og Skydsferd efter Loven, samt hver Høst enfuldvoxen ogfedjeldet
Veder med Uld, istedetfor det til Landbohold sedvanlig Faar.
Det erkjendes at Bygselen er betalt, og anmerkes, at Bygsleren harfrafaldt sin Ret til
Skovbrug han efter Loven mueligens maatte have, saafremt det ei skulde svare Regning
jor Landdrotten at lade samme jorrette.
Trondhjem, 10" August 1841.
N: Jensen.
En ligelydende Gjenpart aj dette Bygselbrev er-forsynet med saadan Paategning:
Denne Contract, afhvilken et ligelydende Exemplar er mig overleveret vedtages afmig
i alle dens Deler .
Fllev Olsen Indahl.
Til Witterlighed:
G: Høiseth.
Ole Moe.
Trafikken av svenske skyssbønder opp og ned gjennom Inndalen var stor på denne
tida, og mange tok inn for kvile og overnatting på Inndal østre. I boka "Te byn å
Levang" står det at
-"I Indal hos den bekanta Fllov bodde alltid grddden av jåmterna. Det var en bonde
af den gamla, stolta, medvetna men gåstfna och vanliga norska typen. Kaskar ville
han ha och kaskar ville han ge."
(grådde = krem. Kask = dram)
Og i et nytt avsnitt i den samme boka står det:
"Likt Suul i glatt och hjårtligt umgånge med husets folk var Indal hos Fllov. Annu min
nes vål en och annan den glade, på kaskar begifne gubben och hans anordning med
ringen, hvilken man skulle kasta på en krok i taket. Ftittade man kroken ochfick ring
en att hanga blefman bjuden, men i motsatt fall fick man bjuda. På så såttfick Fllov
många kaskar af svenskar na. Men det bor jade vål också handa att en och annan fård-
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
273 H&FIS-A
----
man hemma ofvade sig i Ellovs konststycke, for att vid nåsta jard lura denne. Ellov
fann vål sedermera rådligt att vara något varsam når han skulle bjuda ut sin ring
konst."
Ellev og Ingeborg fikk ti barn, alle født på Inndal østre, men Ellev hadde også et sides
prang mens de var gift, og som resulterte i en sønn med Anne Rasmusdatter
Mønnesvald. Barnet, som var døpt Olaus, ble født i mellomjula 1852 og døde i mars
året etter. Barnemora ble gift med Ole Pedersen Nerholmsvald i 1857 etter at de hadde
fått to barn sammen, og som gift fikk de seks barn til. De var først mderster på
Mønnesvald (Hyppen?)og siden husmannsfolk i Barlia under Østnes.
Barna i ekteskapet til Ellev og Ingeborg:
81. Serianna, f. 1829. Hun ble gift i 1849 med Ole Arntsen Indal, f. 1818. Ole
Arntsen ble bruker på Inndal mellem, se under denne.
84. Annejonette, f. 1833, d. seks måneder gammel.
85. Peder, f. 1835. Han ble gift i 1870 med Beret Eliasdatter Steine, f. 1839. Peder
Ellevsen kjøpte Nord-Steine på auksjon i 1 868, men hadde gården bare kort tid før
han solgte den videre til svogeren Tron Tronsen Jøsås. Ved salget tok Peder unna hus
mannsplassen Nord-Tronesvollen og flyttet dit. Familien brukte siden Tronesvold som
slektsnavn. Peder døde i 1 908 og Beret i 1 924. Se mer om dem under Nord-Steine.
86. Ole, f. 1 838. Han ble gift i 1 863 med Liva Olsdatter Svegjerdet, f. 1 838, og ble
husmann på Svegjerdet under Inndal mellem.
87. Dødfødt pike, f. 1 840.
88. Elling, f. 1841. Han ble gift i 1876 med Marine Dortea Mikalsdatter, f. 1834 i
Trondheim, og var bruker på Inndal østre 1884-1897 og siden på Vestre ved
Kjæran.
89. Ingeborg Anna, f. 1844. Hun ble gift i 1871 med Tron Tronsen Jøsås, f. 1841
Tynset. Neste brukere på Inndal østre.
Bl 0 Kristian, f. 1846, d. 1846.
Bil Nils, f. 1847. Han ble gift i 1871 med Mette Kristensdatter Kveita, f. 1850
Gårdbruker på Garnes.
1 1865 hadde Ellev 2 hester, 10 kyr, 20 sauer, 10 geiter og 2 griser, og utsæden var på
2 tønner bygg, 15 tønner havre og 10 tønner potet. I tillegg til gardsfolket var det tre
tjenere på gården:
Martinus Paulsen, f. 1845, som siden ble husmann i Sætran under Garnes, var
dreng, enka Brynhild Ingebngtsdatter, f. 1799 i Stjørdal og enke etter husmann John
Aagesen i Garlia, var kjøkkenjente. Enka Boletta Olsdatter, f. 1810 og enke etter Peder
Pedersen Stemsåsen var budeie. Vi ser også at Johannes Andreassen Nord-Lyngsvald, f.
1849, og Gunanna Andreasdatter, f. 1850, fra rydmngsplassen Haugen i Inndals
allmenmngen var der som gjetere. Og de hadde et pleiebarn, Elling Olsen, f. 1857 på
Prestegårdsvald (utvandret i 1883).
INNDALSGÅRDENE


----
274 H&FIS-A
----
Ellev og Ingeborg Indahl med sønner og døtre. Stående f.v. Sønnene Ole Ellevsen Svegaard (1 838-1907) og
Peder Ellevsen Tronesvoll (1835-1908), faren Ellev Indahl (1810-1884) og sønnene Elling Ellevsen Indahl
(1841-1919) og Nils Ellevsen Games (1847-1931). Sittende f. v.: Dottera Senanna Ellevsd. Indal
(1829-1909), mora Ingeborg Pedersd. Indahl (1806-1902) og dottera Ingeborg Anna Ellevsd. Jøsås
(1 844-1 93 1). Når bildet er tatt er ukjent, men det er altså tatt før 1 884.


----
275 H&FIS-A
----
I 1874 overtok svigersønnen Tron Tronsen som bruker på gården, og Elle v og
Ingeborg ble kårfolk. Ellev dode i 1884 og Ingeborg i 1902.
Tron Tronsen Jøsås (1841-1913) og Ingeborg Anna Ellevsdatter (1844-1931)
Tron Tronsen var fodt i Tynset i 1841 og var sonn av Tron Johnsen Vold og hustru
Kan Johnsdatter, som med åtte barn fikk mnflyttmgsattest fra Tynset til Holme i
1847. Faren kjøpte Vester-Jøsås i 1850.
Tron Tronsen var utdannet sersjant da han i 1871 ble gift med dattera på Inndal
ostre, Ingeborg Anna Ellevsdatter. De overtok som brukere i 1874 etter at de hadde
vært brukere i Nordsteme et par år, og de ble på Inndal ostre til i 1884, da Tron
Tronsen overtok Vester-Josås. Seinere - i 1889 - kjøpte han Bollgarden ostre sondre.
Tron døde der i 1913 og Ingeborg Anna i 1931.
Ved folketellinga i 1875 var besetningen på Inndal ostre på 2 hester, 1 foll, 5 kyr,
1 kalv, 8 sauer, 9 geiter og 1 gris, og kårfolket hadde i tillegg 2 kyr, 6 sauer og 2 gei
ter. Utsæden var på 2 tønner bygg, 10 tonner havre og 8 tønner potet. Til hjelp på
gården hadde de fortsatt Elling Olsen som dreng, Liva Abrahamsdatter (Karlgård)
som tjenestejente og Bergitta Hansdatter Garnesvald, f. 1864, som barnepike. Bergitta
ble i tjeneste på Inndal østre også etter at hun ble voksen, således er hun registrert
som tjenestejente der i 1891.
Endelig var det to tilreisende svenske kobberslagere fra Karlstad som bodde der
akkurat da. De er oppført som A. Brun og E. Lindberg.
Tron og Ingeborg Anna hadde ni barn:
Bl . Trine Kristine, f. 1 871 på Inndal østre. Utvandret til Amerika i 1 896.
82. Inga, f. 1873 på Inndal østre, d. 1873.
83. Ellev, f. 1 875 på Inndal østre. Han utvandret til Amerika i 1 896.
84. Vilhelm, f. 1876 på Inndal østre, d. 1882.
85. Inga, f. 1878 på Inndal østre. Hun ble gift i 1899 med Ole Edvard Olaussen
Kvernmo. Gårdbruker i Bollgarden.
86. John Odin, f. 1 880 på Jøsås. Han utvandret til Amerika i 1 900 og tok "homeste
ad" i Bottineau County, Nord-Dakota. G. 1904 med Anna Nybakken, og samme
år skaffet de seg farm i Torning Township. De fikk åtte barn. Odin Wold var char
ter - medlem av Fron Lutheran Church, og i 1 8 år var han medlem av skolestyret i
Torning og medlem i Farmers Union. Han døde i 1954 V
87. Konrad, f. 1 882 på Inndal østre. Han dreiv handel på Verdalsøra da han i 1907
bie gift med Signy Marie Pedersdatter Hermann, f. 1883 i Sparbu, datter av
Peder Hermann på Hofstad i Leksdalen. Han er oppført som gårdbruker i
Bollgarden østre søndre 1909-191 1, men flyttet seinere til Trondheim.
88. Olaf William, f. 1885 på Jøsås. Utvandret til Minot, Nord-Dakota i 1909.
89. Tora Jørgine, f. 1887 på Jøsås. Hun ble gift i 1915 med overrettssakfører Hans
Abraham Johannessen Meyer Bjørn, f. 1880 i Oslo.


----
276 H&FIS-A
----
Elling Ellevsen (1841-1919) og Marine Dortea Mikalsdatter (1834-1914)
Elling Ellevsen var født på Inndal østre i 1841 og var sønn av før nevnte Ellev Olsen
og Ingeborg Pedersdatter. I 1876 ble han gift med Marine Dortea Mikalsdatter
Leirfallaunet, f. 1834 i Trondheim. Hun var datter av Mikal Pedersen fra Trondheim,
og tjente hos Josias Jakobsen på Leirfallaunet i 1865 og losjerte hos Olaus
Johannessen på Nessmoen i 1875. Hun livnærte seg da med veving og spinning.
Elling arbeidet som smed heime på Inndal østre fram til 1877, da han kjøpte
Stamphusmyra på auksjon og var bruker der til 1883. Da solgte han bruket til Nils
Olsen Graven, og ble leilending på Inndal østre. Bygselkontrakten er datert 14. april
1884 med klausulen "indtil Ellev og kones død".
Ved folketellrnga 1891 var følgende personer bosatt på Inndal østre i tillegg til
Elling, kona Marine og sønnen Ellev:
Kårenka Ingeborg Pedersdatter, 85 år, tausa Ingeborg Hansdatter, 30 år (datter av
husmann Hans Olsen Garnesvald), måler Enk Daniel Valin, 32 år, født i Ångerman
land, og hans kone Kjersti Nilsdatter, 21 år, født i Åre (datter av Nils Persson i
Renssjon?).
Med den før nevnte klausulen i bygselkontrakten hengende over seg, syntes kan
skje Elling at framtida på Inndal østre var usikker, og i 1896 kjøpte han småbruket
Vestre ved Kjæran og flyttet dit. Før han reiste, ble det holdt auksjon over både dyr,
gårdsredskaper, innbo og husgeråd.
I 1900 var Elling oppført som bruarbeider ved siden av å være gårdbruker på
Vestre.
Elling døde som kårmann og enkemann på Vestre i 1919, etter at kona døde i
1914.
Før de ble gift hadde Elling to barn:
Bl 0 . Maren Anna Ellingsdatter, f. 1863 på Inndal østre. Mora hennes var Anne
Mikkelsdatter Hjelden, f. 1 832. Maren Anna vaks opp hos Ole og Marta Kriken,
og ble gift med Martin Olsen på Skavhaugg øvre i 1 890.
B2°.Anneus Ellingsen, f. 1874 i Allmenningen. Mora var Karen Maria Andreasdatter
fra plassen Lilleenget i Inndalsallmenningen, f. 1854 i Ner-Holmen, og som i
1883 ble gift med enkemann Ole Halvorsen. Disse var husmannsfolk i Bergstua
før de utvandret til White Earth, Nord-Dakota i 1903. Anneus vaks opp som fos
tersønn hos Halvor Olsen og Anne Ellingsdatter i Småsætran under Garnes, og flyt
tet til Sverige i 1 894. I 1900 bodde han i Berge i Åre og arbeidet på sagbruk.
Men i 1901 utvandret han over Trondheim til Osakis, Minnesota som Anius
Ellingsen Garnesvald.
Elling og Marine Dortea hadde bare en sønn sammen
B 3". Ellev, f. 1 878 i Stamphusmyra. Som 1 8-åring fikk Ellev sønnen Sigurd Alfred med
Anna Kjerstine Steinsmo (se under Steinsmoen). Så ble han gift i 1 899 med Grete
Bergitte Johannesdatter Østnesvald, f. 1 873. Grete var datter av Johannes Olsen
og Sirianna Jensdatter på Engsvehaugan under Østnes.

----
277 H&FIS-A
----
Ellev Indahl arbeidet ved jernbanen i hele sitt yrkesaktive liv. Han startet karrieren
som anleggsarbeider på Hell-Sunnanbanen i 1898. I 1906 begynte han ved
Verdal stasjon og fikk fast ansettelse som betjent i 1 91 1 . I 1 91 7 ble han forfrem
met til stasjonsformann, en stilling han hadde til han sluttet etter oppnådd alders
grense i 1 942. Ellev tok også over småbruket Vestre etter faren og hadde dette til
han i 1926 solgte til Anton Hofstad og kjøpte seg heim på Øra (Sjåstad, gnr. 20,
bnr. 32).
De hadde ti barn. Grete døde i 1923. Ellev ble gift for andre gang i 1952.
Cl . Einar, f. 1900 på Vestre, d. 1983. Einar Indahl arbeidet ved garveriet på
Øra. Han ble gift i 1 921 med Olga Marie Eliseusdatter Bye, f. 1899 i
Meråker, og som var datter av baneformann Eliseus Bye. De hadde to barn
-Else, f. 1921, og Leif, f. 1923.
C 2. Sigrun, f. 1903 på Vestre, d. 1924.
C 3. Johan, f. 1904 på Vestre, d. 1904.
C 4. Magnus, f. 1905 på Vestre, d. 1973 i Saskatchewan, Canada.
C 5. Gunhild, f. 1907 på Vestre, d. 1908.
C 6. Johan, f. 1908 på Vestre, d. 1966. Johan Indahl var regimentskredder ved
DR3 på Rinnleiret. G. 1934 med Hedvig Charlotte Winnberg, f. 1910 i
Levanger, d. 2003. De overtok heimen på Øra etter Johans far i 1 95 1 .
C 7. Gunhild, f. 1910 på Vestre, d. 1931.
CB. Ella, f. 1912 på Vestre, d. 1984. G. 1935 med kommunerevisor Arnold
Næss, f. 1909, d. 1977. De bodde i villaen Solheim i Jernbanegata, like
bak nåværende Esso bensinstasjon.
C 9. Dagny, f. 1914 på Vestre. G. 1940 med Alf Berg, Levanger.
Cl O.Gunnar, f. 1 91 8 på Vestre, d. 1 967. Stasjonsbetjent. G. 1 940 med Hjørdis
Mariusdatter Selnes, f. 1919, d. 1995. De hadde bolig i Gamlevegen på
Ørmelen.
Neste bruker ble Anneus Olsen Indahl:
Armeus Olsen Indahl (1849-1907) og Gusta Benedikte Bendiksdatter
(1857-1907)
Anneus Olsen var født i 1849 på Inndal mellem av foreldre Ole Arntsen og kone
Sinanna Ellevsdatter. I 1880 ble han gift med Gusta Benedikte Bendiksdatter Jensen,
f. 1857 i Lemstrand. Hun var datter av proprietær Bendik Jensen i Mosvik og enke
Albertine Engelsen Lodell. Mora ble gift i 1860 med Jeremias Ellevsen Sagmo, sag
mester og husmann på Sagmoen og seinere bygselmann på Leirhaug (Aunet).
Bryllupet til Anneus og Gusta ble trolig holdt på Leirhaug, og paret bodde der det
første året. Siden flyttet de til Inndal mellem, og Anneus tok over denne gården etter
Ole Arntsen i 1884, d. v. s. han skulle bruke den på farens kontrakt. Men i 1896 flyt
tet han til Inndal østre og ble leilending der.
Ved siden av gårdbrukeryrket var Anneus Indahl også en særdeles dyktig og selv
lært smed. Han smidde alle slags redskaper, men spesialiteten hans var å lage eng
elskploger, som kom i bruk i 1860-70-åra. Anneus laget både treverket og utførte
INNDArSGÅRDENE

----
278 H&FIS-A
----
Gusta og Anneus Olsen Indah
smedarbeidet på plogene sine, som var berømte over hele bygda. Men han fikk ikke
tid til å lage ploger til alle som ville ha, fordi gardsbruket tok det meste av tida.
Både Anneus og Gusta døde i 1907.
Anneus og Gusta fikk til sammen tolv barn, men fire av dem døde som små:
Bl . Ole, f. 1 880 på Leirhaug, d. 1 882 på Inndal mellem. Derte året var det en epi
demi av skarlagensfeber og struphoste (krupp) i Verdalen, og kirkebøkene viser at
så mange som 59 barn under ti år døde i løpet av året.
82. Jeremias, f. 1881 på Inndal mellem. Trilling. Døde 1 time etter fødselen, hjemme
døpt av Tron Jøsås.
83. Albert, f. 1881 på Inndal mellem. Trilling, levde % time etter fødselen, hjemme
døpt av jordmor Gunhild Kausmo.
84. Dødfødt gutt, f. 1881 på Inndal mellem. Trilling.
85. Jeremias, f. 1882 på Inndal mellem. Han ble gift i 1907 med Anna Oline
Nilsdatter Garnes, f. 1 884 på Garnes, datter av Nils Ellevsen Garnes og Mette
Kristensdatter. De ble de neste brukerne på Inndal østre.
86. Signe, f. 1884 på Inndal mellem. Hun ble gift i 1905 med Anton Kristian
Johannessen Slapgård, f. 1880 i Slapgarden, d. 1 95 1 . De bodde på Nessgård
under Ness østre. Signe døde i 1956. Seks barn.
87. Albertine, f. 1 887 på Inndal mellem. I 1 900 var hun elev ved Thorshaugs Institutt
i Oslo, en skole for utviklingshemmede. Hun var ugift og bodde hos søstera Anna
Hybertsen på Storøra. Hun døde i 1975.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

 

----
279 H&FIS-A
----
88. Emma Karoline, f. 1889 på Inndal mellem, d. 1968. Hun ble gift i 1910 med
Ole Marius Eliassen Ness, f. 1 884 på Ness, og ble gardkone på Ness østre. 1 1
barn.
89. Ole, f. 1892 på Inndal mellem. Han ble gift i 1915 med Elise Olsdatter
Vangstad, f. 1894 på Vangstad, datter av gårdbruker Ole Vangstad. Ole Indal
var forpakter i Ravloa og seinere gårdbruker på Rinnaunet i Frol, som han kjøpte
i 1 935. De hadde åtte barn, en av sønnene var den kjente felespillemannen Olav
Indahl (1924-2004). Ole døde i 1968 og Elise i 1989.
810. Anna Gustava, f. 1894 på Inndal mellem, d. 1962. Hun ble gift i 1920 med
Andreas Hybertsen, f. 1898 i Kall, d. 1970. Småbruker på Storøra. Fem barn.
Bl 1. Ingeborg, f. 1897 på Inndal østre, d. 1986. Gift med Annar E. Petersen, Oslo,
f. 1892, ingeniør i NSB. De bodde i Oslo. Henrik E. Petersen, mangeårig kultur
sjef i Verdal, er en av sønnene deres.
Bl 2. Bergljot, f. 1 900 på Inndal østre, d. 1979. Hun ble gift i 1922 med John Nelius
Martinsen Suul, f. 1894 i Sandvika, d. 1980. De var gårdbrukere i Sulstua.
Jeremias Anneussen Indahl (1882-1948) og Anna Oline Nilsdatter
(1884-1961)
Jeremias ble gift i 1907 med Anna Olme Garnes, f. 1884 på Garnes, datter av Nils
Ellevsen Garnes og kone Mette Knstensdatter (Da var det for øvng dobbeltbryllup på
Garnes, for Annas søster Konstanse ble samtidig gift med Ole Lorentsen Aarstad.).
Samme år som de ble gift, fikk Jeremias bygselkontrakt på Inndal østre.
Kontrakten mellom ham og Værdalsbruket var følgende:
Gårdmandskontrakt Inndal østre.
Brugen og Benyttelsen aj den A/S Værdalsbruget tilhørende gard Inndal østre gårds
no 176 Brno 3 aj skyld mark 12,03 beliggende i Værdalens Thinglag, overdrages
herved til Jeremias A. Indal for hans og nuværende hustru Annas levetid, så lenge
hun i Enkestand jorbliver, på betingelse aj at omstående alminnelige og nedenstående
særlige vilkår i rette tid opjyldes:
Ingen aj gardens husmandspladse medjølger jorpagtmngen, som forøvngt gjedder
gården i dens nuværende omfang, hvad dyrketjord og indmark betrejjer.
I årlig afgift erlægges inden kvert års udgang kr. 120 - et hundredeog tyve kr. -.
I tilfælde aj, at eieren ønsker at sælge gården, er Brugeren, som har forkjøbsret, jor
pligtet til atjravigegården med 1 -et- års varsel.
Jagtretten jorbeholdes grundeieren eller hvem han måtte overdrage den til.
Det bemærkes, at ajgijten vil blive forhøiet med kr. 10,00 efter 3 årsforløb.
Forpagtningen tåger sin begyndelse 14de April 07.
Værdalen Iden November 1907.
A/S VÆRDALSBRUGET.
B. Chr Jensen (sign).
INNDALSGÅRDENE


----
280 H&FIS-A
----
Nærværende kontrakt som er utstedt i 2 expl. vedtages aj mig i alle dele
JeremiasA. Indahl (sign).
Til Vitterlighed:
0. Grande (sign).
N.Garness (sign)
Anna ogjeremias Indahl
I 1918 kjøpte Jeremias gården av Verdal kommune for 8600 kroner, men skjote ble
utstedt først i 1928.
Jeremias Indahl tok vare på musikkarven etter Ol' Arntsa" og leverte den videre
til sine barn. De fleste av dem trakterte et instrument.
Jeremias døde i 1948 og Anna i 1961.
Jeremias og Anna fikk ti barn:
Bl . Agnar, f. 1907 på Garnes, d. 1989. Gift 1935 med Ellen Paulsdatter Lerfald, f.
1907, d. 1996. De var forpaktere i Ravloa. Han eide også Lillebergsmoen, gnr.
278, bnr. 2 i Vinne, som han kjøpte i 1943. Agnar og Ellen hadde ingen barn.
82. Nils, f. 1 909 på Inndal østre, d. 1 992. Nils var lastebileier og var den første som
kjørte melkebilrute fra Inndalen til meieriet på Øra. Det skjedde i 1935. Han var
ugift og bodde lenge på Inndal østre, men flyttet siden ned på Verdalsøra.
83. Gunnar, f. 1910 på Inndal østre, d. 2001 . Gift 1936 med Målfrid Sørensdatter


----
281 H&FIS-A
----
C-c-
NT
■i
i
i
Gruppebilde fra Inndal østre ca 1915: Bakerste rekke fra v.: Ole Aasant, Ragna Skavhaug (g. Valberg), Anna
Indahl (g. Hybertsen), Andreas Hybertsen (?). Midtre rekke fra v.: Maren Aasan, Anna Indahl m/sønn Trygve,
Mette og Nils Garnes, jeremias A. Indahl. Foran: Agnar Indahl, Nils Indahl, Egil Aasan, Gunnar og Asbjørn
Indahl (rekkefølgen er usikker)
Bergsmo, f. 1913 i Kluken, datter av sersjant og gårdbruker Søren Olaussen
Bergsmo og kone Oline Larsdatter, født Bakke. I 1937 kjøpte Gunnar gården
Vester-Asen i Leksdalen av sin svigerfar for 14 000 kroner og hadde denne til
1 948, da han solgte den til Karl Langåssve og overtok farsgården på Inndal østre.
Etter at de overlot gården til sønnen Magne, kjøpte Målfrid og Gunnar eiendom
men Solstad på Garpa og flyttet dit. Gunnar døde i 2001 og Målfrid i 2002. Sju
barn. Familien er omtalt i Leksdalsboka, s. 564.
84. Asbjørn, f. 1912 på inndal østre, d. 1982. Gift 1939 med Åsta Olbertsdatter
Aalberg, f. 1917 i Sparbu, d. 2000. Åsta var datter av Olbert og Jenny Aalberg
og søster av Alfhild Østerås på Garnes øvre. Hun tjente på Garnes før hun ble gift
med Asbjørn. Asbjørn kjøpte småbruket Haugli under Hallem nedre vestre i 1942.
Fire barn.
85. Trygve, f. 1914 på Inndal østre, d. 1997. Gift med Inger Margrete Skavhaug, f.
1920. Etter 2. verdenskrig forpaktet Trygve, sammen med Ingemar Indstad, går
den Gravbrøt i Snåsa en periode, og etterpå var han gårdsbestyrer på Brenna i
Sul et par år. I 1 950 bygde de hus på Smiåkeren, en frådelt parsell av Inndal østre
(bnr. 10), og Trygve dreiv da med maskinkjøring. Som enke flyttet Inger til eldre
leilighet på Stekke på Øra. Fire barn.
INNDALSGÅRDENE


----
282 H&FIS-A
----
Indahlskarene spilte i mange bryllup. På dette bildet er Asbjørn t. v. og Gunnar t. h. sammen med John I. Lindseth
med trekkspill på "brøllopsspelling"på Rinnan i 1955 for brudeparet Liv Norum og Asbjørn Røstad.
87. Minda, f. 1920 på Inndal østre. Gift
1952 med Egii Hanevold fra Asker, f.
191 9, d. 1 993. De bodde i Asker, sei
nere på Verdalsøra. Ei datter.
88. Aslaug Ingeborg, f. 1922 på Inndal
østre, d. 2007. Gift 1949 med
Norodd Hynne, f. 1920, d. 1978,
gårdbruker på Eklo søndre. Etter at hun
ble enke, bodde Aslaug i Rådhusgata
på Øra og i Leklemsåsen. Aslaug og
Norodd Hynne hadde fire barn.
89. Ola, f. 1924 på Inndal østre, d. 2001 .
Gift 1951 med Anna Bergljot Garli, f.
1932. Gårdbruker på Vikdal. Fire
barn.
BlO.Ellev, f. 1927 på Inndal østre, d.
2008. Gift 1950 med Hildur Skjerve,
Skogn, f. 1929. Bosatt på Skjerve i
Skogn. Fem barn.
Målfrid og Gunnar Indahl var gårdbrukere på
Inndal østre fra 1 948 til ca. 1 977. Fotoet er fra
da de bodde på Vester-Åsen i Sør-Leksdalen.

 

----
283 H&FIS-A
----
Etter av Jeremias var dod, ble gården som nevnt overtatt av sonnen Gunnar
Jeremiassen Indahl. Han og familien hans er nærmere omtalt i Leksdalsboka. Seinere
har Gunnars sonn Magne Indahl og kona Bjørg, f. Nessemo, vært eiere og brukere av
gården. Nåværende eier er Hans Morten Indahl, som er sonn av Mant og Hroar
Indahl og sonnesonn av Gunnar Indahl.

har Gunnars sonn Magne Indahl og kona Bjorg,
gården. Nåværende eier er Hans Morten Inda
Indahl og sonnesonn av Gunnar Indahl.
Husmannsplasser og frådelte bruk:
Som på andre garder er også husmannsplasser
benevnt som -vald, og det har vært litt av et n
på de enkelte plassene. Forhåpentligvis stemma
vel en eller annen husmann ha blitt plassert på
ROTMOEN
ooj dk in a
Som på andre garder er også husmannsplassene under Inndal ostre stort sett bare
benevnt som -vald, og det har vært litt av et mosaikkarbeid å fordele husmennene
på de enkelte plassene. Forhåpentligvis stemmer det noenlunde bra, og skulle like
vel en eller annen husmann ha blitt plassert på feil plass, bes det om forståelse.
GNR. 224, BNR. 4 OG 8.
Rotmoen i 1955.
INNDALSGÅRDENE


----
284 H&FIS-A
----
Det foreligger opplysninger om at både plassjorda og husa på Rotmoen har hatt veks
lende plassering opp gjennom tida. Den første Rotmoplassen skal ha ligget mellom
Bergstua og Kilholmen, men ved anlegget av Karl Johans veg skal plassen og husa ha
blitt flyttet østover og til sørsida av vegen (mellom vegen og elva). Husa lå da ca 100
meter lenger vest enn nåværende plassering. Det var Lornts Mikalsen som såtte opp
hus der de står i dag.
Ved folketellrnga i 1801 er oppført bare en husmannsplass under Inndal østre, og
vi mener at det må være Rotmoen.
Svend Johansen (1769-1813) og Guru Arntsdatter (1761-)
Svend Johansen var husmann på Rotmoen i 1801 og var samtidig dragon på Inndal
østre. Han var født i 1769 på Prestegårdsvald i Vuku av foreldre Johan Pedersen Vest-
Grunden og kone Sissel Svendsdatter. Sissel var født utenfor ekteskap av foreldre
Svend Jensen Indal og Mant Torkildsdatter. Mant var igjen datter av husmann
Torkild Indal, som døde i 1732 og som kanskje også var husmann på Rotmoen i si
tid. Som enke bodde Sissel hos sønnen på Rotmoen i 1801, og ble med da han flyt
tet til Halsetbakken, og hun døde der i 1805, 77 år gammel.
Svend ble gift i 1794 med Guru Arntsdatter Balgård, f. 1761 på Lundskmvald av
foreldre Arnt Mortensen og Sigrid Olsdatter (se Stuskmsætten I). I 1805 hadde de
flyttet til Halsetbakken, og Svend døde den 1813. Guru levde som husmannsenke
på Halsetbakken ennå i 1825, men det er ukjent når hun døde.
Det ser ikke ut til at Svend og Guru etterlot seg livsarvmger.
Baard Larsen Schieflo (1771-1839) og Sigrid Nilsdatter (1770-1854)
Baard Larsen Schieflo var utenbygds fra. Han var født i 1771-72 og var "reforme cor
poral" da han i 1797 ble gift med Sigrid Nilsdatter Kvelstad, f. 1770. Sigrid var dat
ter av lærer og klokker Nils Eriksen Kvelstad, som også var bygselmann i Kvelstad.
Baard og Sigrid fikk sitt første barn i Lromsdalen og var deretter husmannsfolk
under Kvelstad før de kom til Rotmoen mellom 1804 og 1807. Mellom 1811 og 1815
flyttet de til Tangen ved Kjesbuvatnet.
Om Sigrid "Tanga" har det versert mange og til dels makabre historier uten at alle
kan verifiseres. Det er således fortalt at hun skal ha drept mannen sin ved å stikke ei
stoppenål i hjertet hans. Hun dreiv også med heimebrenning i stor stil i den vesle
stua si. Lensmannen hadde nok mistanke, men det var vanskelig åfå ram på henne.
Sigrid hadde godt utsyn fra stuevmduet og så lensmannsskyssen når den kom over
isen på Kjesbuvatnet, og da fikk hun gjemt unna utstyret i tide.
En gang greide likevel lensmannen å lure Sigrid. I stedet for å kjøre over isen, kom
han skogleies og bakveien til Tangen og tok Sigrid på fersk gjerning og beslagla utsty
ret. Det gikk lmidlertid ikke lang tid før Sigrid hadde skaffet seg nytt apparat, og pro
duksjonen var i gang som før! 23
Baard døde i 1839 og Sigrid i 1854.
De hadde åtte barn:
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
285 H&FIS-A
----
Lars, f. 1797 i Tromsdalen. Han ble gift i 1828 med enke Karen Børresdatter
Gren, f. 1795 i Ulvilla, d. 1880 i Gren. Hun var datter av strandsitter Børre
Bardosen Ulvillen og kone Sunni Ellevsdatter, og var enke etter bonde Jakob
Kristiansen Gren, f. 1 780 i Dillan, som hun ble gift med i 1 8 1 8, og som døde i
1 827. Lars Bårdsen ble gjennom giftermålet bonde på Gren nedre fram til 1 873
og døde der i 1 879. De hadde fem barn.
Nils født 1 800 i Kvelstad. Gift første gang i 1 822 med enke Marit Pedersdatter
Ørtugen, f. 1782 på Elnes. Marit var enke etter Ole Bardosen Ørtugen, som hun
ble gift med i 1 808. Nils Bårdsen fikk forpaktningskontrakt på Ørtugen i 1 824 og
hadde gården til sin død i 1 874. Kona Marit døde i 1 863, og Nils ble gift på
nytt i 1 864, nå med Marta fdansdatter, f. 1 826 på Overnessvald. fdun var datter
av husmann Hans Andersen og Maria johannesdatter. Nils hadde for øvrig et barn
med Marta mens han ennå var gift med Marit! Nils døde i Ørtugen i 1 874, mens
Marta døde som kårenke på Snekkermoen hos sønnen Hans Nilsen i 1 897.
Beret, f. 1802 på Kvelstadøra. Hun ble gift i 1824 med Anders Johansen, f.
1 797 i Kluken, gårdbruker i Kluken vestre. Beret døde i 1 894 hos sønnen Lars på
Holmlivald - Jamtplassen- etter å ha vært enke fra 1 870.
Anne, f. 1804 på Kvelstadvald. Gift første gang i 1827 med skiløper John
Pedersen Lund, f. 1 803 på Lund. Han døde i 1 830, og Anne ble gift for andre
gang i 1834 med Sivert Tørrisen Kluken, f. 1790, d. 1868. Sivert var gårdbru
ker i Kluken østre 1 845-1 868. Anne fikk kgl. skjøre på gården i 1 875. Hun døde
i 1879.
Bl
B 2
B 3
B 4
B 5
Serianna, f. 1 807 på Rotmoen. Hun ble gift i 1 828 med Amund Torkildsen Bunes,
f. 1 800 på Langdal lille. De bodde på Karmhusvald, Klukstangen og Røsenget før
de igjen flyttet til Klukstangen, der Amund døde i 1 841 . Som enke fikk Serianna
i 1 846 dattera Beret Marta med Ole Mortensen Lerhaug. Så giftet hun seg i 1 855
med Ole Olsen Røske fra Inderøy. I 1 865 var de kårfolk på Røske. Dattera Beret
Marta bodde også der da.
Marta, f. 1811 på Rotmoen. I 1848 flyttet hun til Inderøy, og i 1865 var hun
gardkone på Nordheien i Inderøy, gift med gårdbruker Ingebrigt Andreassen, født
ca. 1791, og de hadde sønnen Sivert på ti år. Ved folketellinga 1875 losjerer
Marta på Bergsmarka på Inderøy, delvis fattigunderstøttet. Det er anført at hun
fremdeles er gift, men at mannen er kommet på legd på Grande.
John, f. 1816 på Tangen. Han ble gift i 1840 med Lisbet Svendsdatter, f. 1815
B 6
B 7
i Sverige. Lisbet var trolig født i Gråsjøen i Kall og var datter av Gjertrud
Olofsdotter, f. 1778, og ukjent far. 24 Mora ble gift i 1825 med Lars Jakobsen
Fossnesset, og ved giftermålet står det at de var inderster på Årstadvald, men mer
enn dette finner vi ikke om dem.
John Bårdsen var husmann på Tangen og seinere på Åsenvald i Ulvilla. I 1875
bodde John og Lisbet hos dattera Serianna og svigersønn Gunnerius Bårdsen på
husmannsplassen Gjerdet under Stiklestad østre, i 1891 losjerte de på plassen
Haugen under Slottet, og den siste plassen de bodde på var Stubbe under Lyng.
John døde der i 1 895, mens Lisbet døde hos sønnen, lærer Lars Johnsen på Vikdal
i 1896.
INNDALSGÅRDENE

----
286 H&FIS-A
----
De hadde tre barn:
Cl . Serianna, f. 1 840 på Tangen. Hun ble gift i 1 871 med Gunnerius Bårdsen,
f. 1851 på Nessvald under Ness vestre. I 1875 var de husmannsfolk på
Gjærdet under Stiklestad østre. Serianna døde i 1 880 etter et barnlaust ekte
skap, og Gunnerius giftet seg på nytt i 1882, nå med Grete Lisabet
Sørensdatter, f. 1860 på Lorås, Inderøy. I 1884 fikk de dottera Sofie
Berntine. Sofie bodde på Halset vestre i 1900, og hadde husarbeid og fjøs
stell. I 1921 ble hun gift med Andreas Olaussen Kvello og ble bondekone i
Kvelloa. Gunnerius ble på nytt enkemann i 1885, og giftet seg for tredje
gang i 1 889, nå med Karoline Andersdatter Stiklestadvald, f. 1 870, og de
fikk seks barn i åra 1891-1906. I 1900 var de bosatt på Heggås under
Stuskin.
C 2. Lars, f. 1 843 på Tangen (Kjesbu), d. 1 894. Lars Johnsen var skolelærer med
eksamen fra seminaret i Klæbu, og hadde lærergjerning, først i Helgådalen,
og fra 1 867 i Steine, Inndal og Sul skolekretser. Han kjøpte rydningsland av
Nord-Steine og skaffet seg heimen Vikdal. Stua som han såtte opp, kjøpte
han på auksjon etter Ola Allmenningen på Almenningsplassen i Tromsdalen
i 1885. Han ble gift i 1867 med Maria Johannesdatter, f. 1846 på
Holmlivald, d. 1920 på Vikdal. De hadde fire barn. Se under Vikdal.
C 3. Karoline Birgitte, født 1 857 på Åsenvald. Hun ble gift i 1 880 med Andreas
Martin Eriksen Fryckblad, f. 1853 i Inderøy. De bodde på en plass under
Borgen i 1 900, og Andreas Fryckblad var i hesteskyssens tid skysskar hos
flere av skyss-skafferne på Øra, og lengst hos Arnt Sneve. Etter at han sluttet
som skysskar, var han i mange år krøtterpasser under transport med jernba
nen til Oslo. De mistet heimen under brann i 1920-åra, og bodde etter den
tid på aldersheimen. Birgitte døde på Innherreds Sykehus 1. april 1935,
etter at mannen var død året før. De hadde sju barn. Ei dotterdotter av dem,
Kjellrun Liden, ble gift med Rasmus Brendmo i Sul.
Rasmus Ellingsen (1783-1845) og Elisabet Pedersdatter (1790-)
Rasmus Ellingsen var født i 1783 i Sulstua og var sønn av Elling Rasmussen
Suulstuen og kone Agnes Larsdatter.
Rasmus var en geskjeftig kar på mange mater. Han vaks opp i Sulstua og hadde
tidlig et godt drag på jenter. Således hadde han noen besøk nedover i Inndalen og
såtte barn på to jenter der i 1805. I 1808 og -09 var han kusk ved skiløperkorpset,
men ble siden fritatt på grunn av at han skadet seg med øks i høyre hand og bl.a.
mistet lillefingeren.
I 1811 ble Rasmus gift med Elisabet (Lisbet) Pedersdatter Lillemo, f. ca. 1790.
Hennes opphav er høyst usikkert, men hun kan ha vært datter av Ingeborg
Hansdatter Nordløkken, som kom fra Singsås til Verdalen ca. 1770 og ble gift i 1796
med Anders Eriksen Bynen. I 1801 bodde disse på Sæter i Helgådalen.
Rasmus og Lisbet var mderster i Sulstua og Austgarden i Sul før de ble hus
mannsfolk på Rotmoen ca. 1822, og var der i fire år. I 1827 hadde de flyttet til
Vestgarden i Sul, og seinere kom de til Bjørsmoen. 1 1833 bodde de hos Rasmus'
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1940 - BIND A

----
287 H&FIS-A
----
sonn, Anders Rasmussen, på plassen Langsveet under Fikse i Leksdalen. Hvorfor de
flyttet så mye og ofte, kan vi bare gjette oss til, men gjennom å lese rettsdokumenter
får vi opplyst at Rasmus hadde et "siet rygte", og mens han bodde i Leksdalen begikk
han en ugjerning som kostet ham friheten for resten av livet.
Dette skjedde sommeren i 1835. Familien var i fattige kår og manglet mat, og etter
at Rasmus i fjorten dager hadde gått omkring i bygda og forgjeves hadde sokt arbeid,
drog han om kvelden den 20. juli ut på en skjebnesvanger tur til fots fra Leksdalen
og helt opp til Fagerlivollen oppe i Sognavola, som denne sommeren var seter for
noen garder i Leirådalen, og han ankom dit tidlig neste morgen. Hva som skjedde der
oppe, fortalte den 68-årige setertausa Mant Enksdatter Spandvaldet om i den påfol
gende rettssaken. 25 For lesbarhetens skyld er forklarmgen hennes gjengitt i vår tids
språkdrakt:
Marith Enksdatter Spandvaldet eller Gjermstadvaldet, 68 år gammel. Hun forklar
te, at om morgenen den 21. f. m. ved 6-7-tiden holdt hun på i fjøset på Fagerlivollen
på Sulfjellet, der hun i sommer røkter klagerens ogfleres krøtter Hun merket da at
noen stengte fjøsdøra for henne med en staur, og ble var at en person gikk inn i mas
tua. Hun smøg seg ut gjennom fjøsgluggen og gikk etter ham. Ved ankomst til kjels
kjolet og mastua traff hun på personen, som hadde svertet ansiktet og forøvrig for
søkte å skjule ansiktet sitt. Han hadde lue på hodet og så vidt erindres et blått hal
størkle, hvordan han ellers var kledd erindres ikke, med han så ut til å være noe
aldrende og hadde en skade eller et arr på høyre hand. Hun kjenner anklagede så
mye fra før at hun skal kunne skjelne ham fra et annet menneske, men tør likevel
ikke med bestemthet påstå at det var han somforøvde den anmeldte misgjerningen,
fordi han som sagt hadde forsøkt å gjøre sig ukjennelig. Ved ankomsten til kjelskjolet
bad hun personen på mat, hvis han var suiten, men bad ham for Guds skyld å ikke
røve osten hun hadde laget. Til det svarte han under bannskap, at "han skulde gi
henne mat, han", og tok deretter tak i henne, kastet henne ned på golvet, som var av
stenheller, og dro henne så etter håret over setervollen og inn i fjøset og stengte døra,
etter å ha mishandlet henne ved å trampe på henne og slå henne to ganger med
nevene og en gang i hodet med en øks. Øksa som han brukte, tilhører setra og var
oppbevart i et skur eller en gang imellom mastua og kjelskjolet. Personen gikk deret
ter på nytt inn i mastua, og i en stripet sekk som han hadde med seg, tok han med
segfølgende varer:
1. tilhørende Peder Johnsen Trøgstad: 7 hvitoster, 1 mysost på ca. 1 mark, 20 leiver
flatbrød, 1 fleskestykke på ca. 5 eller 6 merker og 1 pel brennevin.
2. tilhørende Anders Eklosveet: 1 mysost, 1 kvitost og 9 eller 10 merker smør.
3. tilhørende Ellef Skrove: 1 kvitost, en dall med ca. 4 potter fløte eller rømme, og 1
dall med smør.
4. tilhørende Lars Togstad: 1 kvitost og 20 merker smør.
5. tilhørende Elias Olsen Trøgstadvaldet: 1 kvitost.
6. tilhørende henne seiv: 1/8 merker tobakk.
INNDALSGÅRDENE

----
288 H&FIS-A
----
Etter at hun fra fjøset hadde sett at røveren dro til skogs med tyvegodset, og hun på
nytt hadde kommet seg ut av fjøset gjennom gluggen, hie hun på nytt oppmerksom
på røveren, som under banning f orfulgte henne helt til hun kom seg inn i skogen.
Etter at forbrytelsen var skjedd fikk hun tak i gjetergutten ute i marka, og han hie
sendt til bygds for å varsle om det som hadde skjedd.
Rasmus ble ganske fort mistenkt for ugjerningen, og Leirådalsbøndene som eide
tyvegodset tok saken i egne hender, troppet opp heime hos ham for ransaking, og
etter at de hadde funnet en del av varene, overleverte de ham til lensmannen.
Deretter ble han stilt for retten, anklaget for ran (røveri) og dømt til åtte års straffar
beid i Trondhjems Tukthus. Om han seinere fikk enda strengere straff i overretten, er
ikke kjent, men han var kalt "slave nr. 116" da han døde på Trondhjems hospital 5.
januar 1845. Som dødsårsak er oppgitt "brystsvaghet". Hvor Lisbet bodde resten av
livet, er ikke kjent.
I avhøret i retten opplyste Rasmus at han og Lisbet hadde ti barn, hvorav fem
levde i 1835. Bare åtte finnes i dåpsregistret, så de to manglende er kanskje dødfød
te, eller så har han også tatt med de to som han hadde utenom ekteskapet. Disse to
var:
Bl 0 . Anders, f. 1805 på Kvellovald. Mora var Ingeborg Steffensdatter, tjener i
Levringan i 1 801 . I mai 1 827 fikk Anders en sønn utenfor ekteskap:
Cl°. Olaus Andersen, f. 1827 på Inndal østre. Mora var Kjersti Olsdatter, f.
1 805 på Fåravald, datter av Ole Olsen Krag og Stina Håkansdatter. (Kjersti
ble i 1 829 gift med Jens Jensen Vester-Åsan, f. 1 802 på Nordsteinsvald. De
var husmannsfolk på Nessøran.) Olaus flyttet til Trondheim i 1 847, og kalte
seg Lyng. I 1 85 1 fikk han sønnen Odin Gerhard Lyng med Oline Holm fra
Trondheim. Odin Lyng var født utenfor ekteskap, og vokste opp hos foster
foreldre Nils Jacobsen og Marit Jonsdatter Grønbergshaug på
Vikhammerløkka, en husmannsplass under Vikhammer Nedre. Han ble sei
nere gift med Siri Gurine Iversdatter Brubakken. Hun kom fra husmannsplas
sen Bjørnstadtrø, også kalt Brubakken. Den lå under gården Bjørnstad
Søndre, bare noen få hundre meter fra Bjørnstadbakk som de bygslet fra
ca. 1 880 og kjøpte i 1 905. De ga plassen navnet Granli. Kjøpesummen var
1400,- kroner. Da Odin jobbet på Ranheim papirfabrikk, gikk han frem og
tilbake fra Malvik. Det ble lange dager, gardsarbeidet måtte ve! gjøres på
kveldstid. Det har vært spekulert i farskapet til Odin og hevdet at han var et
"resultat" av svenskekongens reiser i landsdelen. Denne historien skal også
ha vært gjengitt i Malvikbladet. Men i realiteten ska! det ha vært liten tvil om
farskapet.
Olaus giftet seg i 1854 med Laura Anette Urland. Han titulerte seg som
"musikkorporal", seinere som "musikkoffiser" og sersjant, og var nok militær
musiker. I ekteskapet fikk han tre barn, men var separert i 1 865. julaften dette
året fikk han sønnen Carl Theodor Odin Lyng med "jomfru" Martha Hauan.
Ved guttens konfirmasjon i 1 880 står det i kirkeboka om hans far: "Separert
Mand, Sergeant nu Kontorist". I klokkerboka for Trondheim Domkirke står det
HEIMER OG POrK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
289 H&FIS-A
----
at "Fhv. Sergeant" Olaus Lyng, med bosted Prinsens gate 11, døde 7. okto
ber 1 897 med "organisk hjernesygdom" som oppgitt dødsårsak. 26
Men da Olaus ble født, var Anders allerede blitt gift med Magnhild Ellingsdatter
Sende, og han ble far på nytt tre måneder seinere på året.
Anders og Magnhild var husmannfolk på Langsveet under Fikse, hvor Anders døde
i 1 877 og Magnhild i 1 882. De fikk tre sønner. En av sønnene, Sivert Andersen,
f. 1 832, ble den 4. mai 1 858 dømt til døden ved halshogging for ran og drap
i Håggenås i Sverige. Fullbyrdelse av dommen fant sted ved Høgbroforsen på
grensa mellom Lit og Håggenås socken ijåmtland, ca. tre mil nord for Østersund. 27
B 2°. Elling, f. 1806 på Inndalsvald, d. s. å. Mora var Marta Johnsdatter Inndalsvald.
Barna i ekteskapet til Rasmus og Lisbet
B 3
Elling, f. 1812 i Sulstua. Han ble gift i 1836 med Anne Maria Jakobsdatter
Kausmo, f. 1810. I 1852 har de fått utflytting til Nordland sammen med sønnen
Andreas, f. 1836. I 1865 bodde far og sønn som fiskere i Akkarfjordbotn,
Hammerfest landdistrikt i Finnmark. Anne Maria var da død (hun ble stanget i hjel
av en okse), og Elling var gift på nytt (i 1 863?) med (enke?) Marte Marie
Nilsdatter Frank (35 år) fra Talvik, og de hadde dattera Anna på to år. I 1 875
bodde de på samme sted og hadde fått ei datter til, Seriane, i 1 873. Sønnen
Andreas var gift to ganger; i 1 858 i Talvik med Henrikka Margareta Hansdatter
Smaahougen (f. 1 832) fra Langfjordbotn i Talvik, og fikk tre barn. Henrikka døde
i 1 866, og Andreas ble gift på nytt i Hammerfest i 1 869 Anne Maria Nilsdatter
Frank, f. 1 846 i Talvik. Hun var søster av den andre kona til Elling Rasmussen og
tjente hos dem i 1 865. I 1 875 hadde de fått tre barn.
Ole, f. 1 8 1 8 i Sulstua, d. 1 830 da han druknet i elva i Sul.
Rasmus, f. 1 820 i Austgarden, død av kopper på Sende i 1 834
B 4
B 5
B 6
Johannes, f. 1824 på Rotmoen. Han døde på Skogn sykehus 9. mai s. å., 1 1
uker gammel. 28
Agnes, f. 1 827 i Vestgarden. Gift med Ole Iversen, født ca. 1 822 i Fron. Agnes
og Ole bodde først på plassen Rønningen under gården Hjelde på Sandvollan,
og deretter på Ulvengjerdet på Utøy. I 1 865 finner vi familien på Øksnås i Mosvik
(Ytterøy prestegjeld), og Ole er sjøleier. Det var under en tur fra Inderøy til mølla
på Vinje i Mosvik at brukseier Jenssen tilbød Ole å kjøpe Øksnås. Men i 1870
kjøpte Ole Iversen gården Troset nedre i Mosvik på auksjon for 1400 spd. De
hadde seks barn, og tre av dem emigrerte til U.S.A. Agnes døde som kårenke på
Troset i 1 893. Ved skiftet etter henne var hun betraktet som en ganske velstående
dame, og boets brutto formue var på kr 1 889,38, derav innestående på kontra
bok i Ytterøens sparebank kr 1 328,44. Hun hadde ei ku på fjøset og en velutstyrt
kårleilighet. Under rubrikken forskjellig er det oppført en paraply og en koppema
skin. Det siste betyr kanskje at Agnes dreiv som lokal doktor og dyrlege i bygda. 29
Beret Marta, f. 1 829 på Bjørsmoen. Hun ble konfirmert fra Lindset 28. september
1 845, ellers ingen opplysninger.
B 7
B 8
INNDALSGÅRDENE

----
290 H&FIS-A
----
89. Ole, f. 1 833 på Fiksevald. Ole ble gift på Gran i Inderøy i Inderøy i 1 862 med
Margrete Nilsdatter Sakshaugvang, f. 1 837 i Inderøy, og var gårdbruker på
Grinden i Mosvik i 1 865. De hadde en sønn, John Martin, på tre år. I 1 875 er
Ole losjerende enkemann hos søstra Agnes på Troset i Mosvik, men folketelt som
tilreisende håndsagskjærer på Tronstad i Inderøy. I 1891 er han husmann på
Remarken i Skogn med datter Ingeborg, f. 1 883 i Skogn.
Torkild Olsen (1775-1835) og Beret Olsdatter (1773-1837)
Torkild Olsen var født i Bjartan i 1775 og var sønn av Ole Torkildsen og Beret
Johnsdatter, som var husmannsfolk på Skansen under Sør-Steine i 1801.
I 1793, mens han gikk for presten, fikk Torkild sønnen Lars med Christina
Eriksdatter (datter av Enk Granberg på Bjørsmoen). 1 1801 t/jente han hos Gudmund
Ellevsen Fossnesset, og i 1805 ble han gift med Beret Olsdatter Overholmen, født ca.
1773 i Hackås i Jåmtland?
Ved giftermålet fikk de plass som husmannsfolk under Storstad vestre hos Ellev
Gudmundsen Ness (sønn på Fossnesset), og bodde der til de flyttet til Tromsdalen
rundt 1815 og trolig var husmannsfolk på Fætten. I 1820 var de husmannsfolk på
Skansen og i 1825 på Rotmoen.
Torkild døde som husmann på Rotmoen i 1835, og Beret døde som almisselem
samme sted i 1837.
De hadde åtte barn:
Bl . Ole, f. 1 806 på Storstadvald. Han døde knapt tre uker etter fødselen.
82. Beret, f. 1 807 på Storstadvald. Beret hadde to barn utenfor ekteskap før hun ble
gift i 1 839 med Bård Sivertsen Hallevald, f. 1 809. De var brukere på Haugåsen
under Sør-fdallan fra 1 839 og fikk tre barn. Beret døde i 1 880 og Bård i 1 896.
Barn:
Cl 0 . Johannes Kristoffersen, f. 1831 på Rotmoen. Berets sønn med Kristoffer
Pedersen Hage. Johannes flyttet til Overhalla i 1 850 og er meldt innflyttet til
Romstad i Grong i 1 85 1 . Han ble gift på Høylandet i 1 857 med enke Anne
Sivertsdatter, 50 år. I 1 865 er de føderådsfolk på Eidet på Høylandet, se
Høylandet 11, s. 64-65.
C 2°. Marta Sevaldsdatter, f. 1835 på Søraker. Berets datter med Sevald
Mikkelsen fra Gilstad i Skogn. Marta flyttet fra Sundby til Rødøen i Jåmtland
i 1859. Hun ble gift i Nåsskott i 1861 med landbande Pehr Jonsson på
Trollsåsen og de fikk fem barn. I 1 880 er hun losjerende enke på Bleckåsen
i Alsen med to barn på 1 3 og 1 1 år og kaller seg Martha Sewall. Hun bor
på samme sted også i 1 890 og 1900.
C 3'. Sefanias Bårdsen, f. 1 841 på Haugåsen. Han ble gift i 1 884 med Ragnhild
Pedersdatter Leirfallvald, f. 1837. I 1891 hadde de overtatt som gårdbru
kere på Haugåsen. De hadde ingen etterkommere. Kona døde i 1901, og
Sefanias døde på Nordgård i 1916.
C4\ Karen Bergitte Bårdsdatter, f. 1 844 på Haugåsen. Karen var ugift og bodde
hos broren Sefanias i 1900, og døde i 1915 på Berg lille.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
291 H&FIS-A
----
05 . Elen Anna Bårdsdatter, f. 1846 på Haugåsen, d. 1847.
B 3
Ole, f. 1809 på Storstadvald. Han ble gift i 1858 med Anne Serine Olsdatter
Holme, f. 1832 på Mulevald. De var husmannsfolk under Fleskhus Store i 1865
og losjerende på Skrapenget under Sør-Hallan i 1 875. Ole døde der i 1 883.
Fire barn:
Cl . Teodor, f. 1 858 på Holme. Han flyttet til Sverige i 1 881, og i 1 890 bodde
han på Målsta i Frøsø kommune i Jåmtland, gift med Maria Matsdotter, f.
1857 i Strøm, og de hadde sønnen Olof Martin Teodor, f. 1887. Teodor
kalte seg da for Teodor Nås. I 1900 var han "torpare" på Hammernes i
Hallen, og barneflokken var økt til 5. I Amerika ved skifte 3 1 .3.1 92 1 .
C 2. Olaus, f. 1860 på Yssevald. Att. Østersund 1887. Han kalte seg Olaus
Olsen Sundby, og i 1900 var han torpare i Anundsjo i Angermanland, gift
med Sigrid Johansdotter, f. 1 868 i Anundsjo, og de hadde to døtre og en
sønn.
03. Grete Birgitta, f. 1867 på Fleskhusvald, d. 1907. Hun ble gift i 1888 med
Martin Nikolaisen Gustadplass, f. 1859 i Levanger, d. 1938. De var hus
mannsfolk på Balhallvald og fikk seks barn.
C 4. Ole, f. 1874 på Hallanvald. Ole var tjener i Tromsdalen i 1891, og kalte
seg Ole Olsen Tromsdal da han i 1 895 utvand ret til Nord-Dakota. Han
bodde i Bottineau. Det er foretatt skifte etter ham i 1 92 1 .
B 4
Ole, f. 1812 på Storstadvald. Han ble gift i 1845 med Lisbet Nilsdatter Levring,
f. 1822 i Tromsdalen, datter av Nils Haldorsen og Karen Johnsdatter. De ble ryd
ningsfolk på Sagmoen nedre i Inndalsallmenningen (se under denne).
Petter, f. 1 819 på Tromsdalsvald. Han ble gift i Vinne i 1847 med Kjerstine
Olsdatter Karmhus, f. 1 823 på Dalemark. De var husmannsfolk under Stiklestad
øvre og Skrove nedre og hadde fem barn. I 1 860 flyttet hele familien til Sparbu og
bodde på Bjørnhusplass i 1865, og flyttet til Bilstad i 1870. Petter døde i 1901
på Fossan, Sparbu. De hadde ni barn.
B 7
B 8
Johannes, f. 1822 på Skansen, d. der i 1826.
Serianna, f. 1825 på Rotmoen. Hun ble gift i 1849 med Peter Haldorsen Øvre
Faren, f. 1825 på Stuskinsvald. De var husmannsfolk på Stuskinsvald og fikk fem
barn før Peter døde i 1 860, tre dager etter at det yngste barnet døde. I 1 865 var
Serianna tjenestejente i Voien, og døde i Stuskin i 1 869.
Barn:
Cl. Haldor, f. 1850 på Stuskinsvald. Han har fått utflyttingsattest fra Oppem til
Trondenes i i 873. Han var dreng hos handelsmann og gårdbruker Jacob
Andreas Dinessen på Harstadhavn i Trondenes i 1875, og 1900 var han
murer, gift med Antonethe Birgithe Larsen, f. 1 854 i Levanger landsogn (dat
ter av skipper Halvor Larsen), og de hadde da sju sønner. De bodde i Harstad
i 1921.
C 2. Teodorius, f. 1852 på Stuskinsvald, d. 1860.
C 3. Ingeborg, f. 1854 på Stuskinsvald, d. samme år.
iNNDALSGÅRDENE


----
292 H&FIS-A
----
C 4. Guruanna, f. 1 855 på Stuskinsvald. Guruanna var ugift, men hadde to barn
med John Oluf Johannessen Fæbyvaid i 1 880 og 1881, det første var død
født. I 1 900 bodde hun sammen med dattera Serine hos skredder Edin Follo
på Maritvoll lille og halte seg Guruanna Gjermstad. Hun døde i 1948.
Dattera Serine ble gift i 1905 med måler Martin Andreassen Tiller på
Verdalsøra.
C 5. Johannes, f. 1857 på Stuskinsvald. Til Amerika 1884 somj. P. Bjerken, gift
med Maria Johannesdatter, f. 1859 på Inndalsvald (Bergstua), d. 1947 i
Minneapolis. Sønnen Maurice Bjerken var på besøk i Verdal i 1948, se
Verdalingen 23.4.1948.
C 6. Anna, f. 1860 på Stuskinsvald, d. 1860.
John Johnsen (1790-1840) og Siri Olsdatter (1793-1878)
John Johnsen var født i 1790 på Midtholmsvald. Foreldre var husmann John
Rasmussen Midtholmsvald, f. 1751, og Kan Bårdsdatter, f. 1758. Fra han var ti år
gammel tjente han i Midtholmen og Lillevuku. I 1815 ble han gift med tenestejenta
i Lillevuku, Sin Olsdatter, f. 1793 på Nerholmsvald av foreldre, husmann Ole Larsen
og Beret Ulnksdatter. De førte ei omflakkende tilværelse før John ble husmann på
Rotmoen omkring 1826-27.
I juni 1832 skjedde det noe dramatisk på Rotmoen. Sin holdt på med bråtebren
ning på mnjorda, og det utviklet seg til en voldsom skogbrann som varte i nærmere
ei uke før den sloknet av seg seiv på grunn av regnvær. Brannen spredte seg over ei
strekning på bortimot ei mils lengde og 3/8 mil i bredden, noe som skulle tilsi at hele
nordsida av dalen fra Inndalsgårdene og østover til Stormoen sto i brann. I rettspro
tokollen vedr. den påfølgende straffesak 30 er anført at det ikke ble anrettet noen skade
på verken hus eller bruer, unntatt en mindre del av ei kavlebru i ei myr nedenfor
Brennberget. Vaterholmsbrua var lmidlertid sterkt utsatt ei tid.
Folk fra gårdene og plassene omkring kom etter hvert til stede og deltok i forsø
ket på å slokke brannen og med vakthold. De hadde selvsagt lite å stille opp med. I
starten ble det også forsøkt å stanse brannen ved å hente den seks år gamle Andrea
Pedersdatter på Inndal mellem. Andrea var nemlig født med "seiershuve". Seiershuve
er rester av fosterhmnen som i sjeldne tilfeller sitter igjen som ei "huve" på hodet til
barnet ved fødselen. Fra gammel tid av var seiershuva sett på som et tegn på at bar
net var tillagt en eller annen spesiell evne som vanlige mennesker ikke har, og det var
viktig at den ble tatt vare på. Andrea ble båret rundt brannen i håp om at den der
med skulle slokne, men i dette tilfelle var det i hvert fall uten nytte. Arnt Andersen
Ner-Holmen, som også var født med seiershuve, ble også tilkalt og gikk rundt bran
nen i samme hensikt, men uten virkmng.
Både John og Sin ble stilt for retten og tiltalt for utilbørlig og skjødesløst forhold,
men ble frifunnet fordi retten ikke kunne finne noen lovbestemmelse som de kunne
felles etter. De ble lmidlertid pålagt å dekke saksomkostmngene. Om saken er blitt
påanket, eller at de har gjort seg skyldig i annet straffbart forhold er ikke klarlagt,
men i februar 1834 er begge ektefellene innsatt i Trondhjems Tukthus. 31
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
293 H&FIS-A
----
Ellers ser vi at John satt i trange kår som så mange andre husmenn på den tida.
Like før jul 1833 har han vært nodt til å be om økonomisk hjelp hos landdrotten, og
i panteboka står følgende:
Undertegnede John Johnsen Rotmoen vedgaaer herved i Mellemregning Heven skyl
dig til Herr Grosserer N. Jenssen Spd 9 - 88s skriver ni Speciedaler otte og otteti
Skillinge, som /eg med dette mit Revers forbinder mig at betale inden Februar
Maaneds UdgangAar 1834. Til Kreditors Sikkerhed for disse Penge pantsætter jeg
herved 1 - een - Koe, 2 -to - Sauer, 1 - ten Geed, 1 - eet - Bagstjern, 1 - een -
Gryde, ogjorøvrigt alt hvad LøsøreJJecter jeg nu eier eller for Fremtiden eiendes wor
dei; indtil at min Kreditor Herr Grosserer N. Jenssen har erholdt sit tilgodehav ende
betalt. Det bekrcejtes ved min Underskrivi i Vidners Overvær
Indalen den 21 Desember 1833. John Johnsen Rotmoen m.p.p. Til Vitterlighed J.
Dahl. Ole Olsen Smed Indahlsvaldet, med paaholden Pen.
Fra Rotmoen flyttet John og Siri sannsynligvis til Moldenget under Molden og losjer
te der, for John er død på Moldenvald i 1840. I 1865 hodde Sin hos sønnen Ole
Johnsen, som da hadde overtatt som husmann på Rotmoen. I 1875 oppføres hun
som tyende i Moldenget, og hun dør som legdslem i Molden i 1878.
John og Sin hadde åtte barn:
Bl . John, f. 1 8 1 6 på Østgrundvald. I 1 865 og 7S er han losjerende hustømmermann
på llevollen i Trondheim, gift med Karen , f. 1 81 8 i Skogn. Fem kjente barn..
82. Ole, f. 1 8 1 8 på Midtholmsvald, d. 1 868 i Skogns sykehus. Han ble gift i 1 846
med Andrea Olsdatter, f. 1 823 i Gren av foreldre Ole Andreassen og kone Marit
Andersdatter. De ble husmannsfolk på Rotmoen i 1 846.
84. Karen, f. 1824 på Levringsvald. I 1865 er hun husmannskone på Fremskogen i
Brønnøy i Nordland, gift med husmann uten jord Johan Hanssen, f. 1826 i
Brønnøy. I 1 875 bor de på Tilrum i Brønnøy, og mannen står oppført som inderst,
garnbinder og huseier. Det der ikke ut til at de hadde barn.
87. Beret Marta, f. 1 828 på Rotmoen. I 1 851 fikk hun dattera Sirianna Olsdatter med
Ole Andersen Skavhaug. Barnet døde i 1 853. I 1 865 var Beret Marta ugift te
nestejente på Garnes. I 1 875 var hun sammen med Anders Olsen Vestgård driver
av gården Søgstad søndre ved Levanger, som Ole Garnes eide, og der bodde
hun både i 1900 og da hun døde i 1914.
88. Mikal, f. 1831 på Rotmoen. Han er meldt flyttet til Trondheim i 185 1, men er inn
flyttet til Overhalla i 1852 som Mikal Johnsen Indal. Ellers ingen opplysningen
John Mathiesen (1781-1838) og Beret Andosdatter (1790-1878)
Som nevnt under Inndal vestre er det fortalt at sersjant John Mathiesen bodde på
Rotmoen da han fraus i hjel på vegen heim fra Lundalen i mars 1838. Og det ser ut
INNDALSGÅRDENE

 

----
294 H&FIS-A
----
som det kan ha vært plass for ham der mellom John Johnsen og Åge Johnsen. Men
vi har ingen kilder på at han var der som husmann, for han benevnes bare som ser
sjant i alle sammenhenger. Og familien bodde på Inndal vestre så seint som ved søn
nen Andreas' konfirmasjon i 1836. Mer om John, Beret og resten av familien finnes
under Inndal vestre.
Åge Johnsen (1807-1886) og Karen Andersdatter (1808-1862)
Åge Johnsen var født i 1807 i Mønnes og var sønn av John Ågesen Mønnes og kone
Eli Torkildsdatter i farens første ekteskap. Han ble gift i 1837 med Karen
Andersdatter Garnes, f. 1808 på Byvald, datter av Anders Svendsen Byvald og kone
Anne Toresdatter. Karen var søster av Kirstma Andersdatter, som var gift med Bardo
Johnsen Garnes, husmannen i Garberg.
Åge og Karen fikk dattera Ane allerede i 1833. Åge er da oppført med bosted
Inndalen og Karen bor på Inndalsvald, uten nærmere presisering. Da de ble gift fire
år semere, var Åge i Østnes og Karen i Garnes, og de var husmannsfolk på Rotmoen
i 1838. Fra Rotmoen flyttet de rundt 1846 til Garlia under Garnes og var hus
mannsfolk der til ca. 1860.
Barn:
Bl . Ane, f. 1 833 på Inndalsvald. Hun ble gift i 1 857 med Johannes Andersen Holmli
(Flyanætta). De bodde i Vangstad fram til først på 1 860-tallet, da de overtok plas
sen Gravdalslia under Åsan østre. I 1 872-73 kom de til Rotmoen som hus
mannsfolk (se nedenfor).
82. Dødfødt barn, f. 1836 på Garnes.
83. Elen, f. 1838 på Rotmoen. Hun ble gift i 1868 med "storsmeden" Olaus A.
Kvernmo. Se under Kvernmoen.
84. John, f. 1 841 på Rotmoen. Hvor det ble av ham, er ikke kjent, men som ungkar
ble han far til:
Cl 0 . Carl Christian Balgård, f. 1 864 i Sul. Mor Sirianna Bardosdatter, datter av
Bardo Johnsen på plassen Garberg. Carl Christian ble gift i 1 889 med Laura
Marie Larsdatter Johnsen, f. 1867 på Skavhaugg nedre. Hun var datter av
lærer Lars Johnsen. De utvandret ti! Minnesota i 1904, og Carl Christian
døde der i 1943.
85. Anne, f. 1844 på Rotmoen. I 1865 var hun i tjeneste hos handelsmann Jakob
Olsen Stamnes på Steinkjer. Hun flyttet til Grong i 1 879 som ugift, men giftet seg
året etter med Einar Johnsen Godejord, f. 1852 i Grong. Hun døde i 1922 og
het da Anne Frengen.
86. Marta, f. 1848 i Garlia. Hun ble gift i 1896 med enkemann Hans Andreas
Johnsen Nestvold, f. 1 847 på Røstad, Levanger. Han var fyrbøter ved dampsaga
på Ørmelen. De hadde ingen fellesbarn, men mannen hadde seks barn fra sitt før-
ste ekteskap med Beret Marta Riksvold.
87. Johannes, f. 1 854 i Garlia. Att. Sverige 1 875. I Sverige vervet han seg først som
dragon, seinere som feltjeger i Jåmtland Fåltjågarregimente. I 1880 bodde han i
Bods|ø, i 1 890 og 1 900 i Lockne, der han hadde et "torp". Som dragon het han
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
295 H&FIS-A
----
Sfene, men etter at han ble feltjeger kalte han seg Bystrom, som også ble navnet
til etterkommerne hans. Han giftet sig i 1881 med Anna Katrina Svensdotter, f.
1 857 i Lockne, og de fikk sju barn. Tre av sannene utvandret til! USA, men alle
kom tilbake og døde i Sverige. 32
Fra ca. 1860 var Åge og Karen husmannsfolk i Gravdalslia under Åsan østre i et par
tre år fram til dattera Ane Ågesdatter og svigersonnen Johannes Andersen overtok
denne plassen. Karen døde i Gravdalslia i 1862.
I 1875 var Åge Johnsen inderst på Inndal vestre (Ni'stu), men døde som mderst
på Skavhaugg nedre i 1886.
Ole Johnsen (1818-1868) og Andrea Olsdatter (1823-1911)
Ole Johnsen var født i 1818 i Midtholmen av gifte foreldre John Johnsen og Sigrid
Olsdatter. Faren var husmann på Rotmoen sist på 1820-tallet (se foran). Fra han var
8-9 år gammel var Ole tjener hos Ellev Olsen på Inndal østre fram til han i 1846 ble
gift med Andrea Olsdatter, f. 1823 i Gren av foreldre Ole Andreassen og kone Mant
Andersdatter. Som belønnmg for lang og tro fast tjeneste hos husbonden fikk nok Ole
og Andrea overta som husmannsfolk på Rotmoen etter at Åge Johnsen flyttet til
Garlia, men bygselseddel ble utstedt først i 1860. Det var gårdbrukeren på Inndal
østre, Ellev Olsen, som bygslet bort plassen på følgende vilkår:
feg underskrevne Ellef Olsen Indahl gjør herved vitterligt at have overdraget til Ole
Johnsen Rodmoen og kone til Brug og Benyttelse Rodmopladsen haldet under min til
bygslede Gaard østre Indahl for 1 -eet-Aarjra H. April 1860 til 14. April 1861 og
det paa følgende conditioner:
1. Afbemeldte Plads Rodmoen svarer han mig for bemeldte 1 - eet-Aar 6 Spd 1 0
siger sex Speciedaler og een Ort, som afgjøres ved Arbeide i Aarets Løb nåar for -
langes, mod en Dagløn saavel Sommer som Vinter a 8 s otte Skilling daglig, dog
med den Undtagelse, at Arbeide ved Savning, Tømring og Veiarbeide etc: nyder
han 12 Skilling daglig, ligesom og 12 Shilling pr Mæling Koms Shjænng - Alt paa
Opsidderens Kost. At han levnes Tid til at rygte Pladsen og øvrigt Fornødne kjem
me, er en selvfølge.
Han skal efter Tilsigelse fremmøde til mit Arbeide i rette Tid, og paa samme saa
velsom ved alle Leiligheder forholde sig tro, flittig og ingen Aarsag give til
Forargelse i nogen Maade.
2. Havning i Udmarken for hans egne Kreature tillades ham, dog med Undtagelse of
8 Uger i Sættertiden, ligesaa tåger han Brænde frit i Marken til eget Behov, lige
som og Gjærdesfang - begge Dele of nedfaldne eller fortørret Træer.
3. Af Pladsen maa Hø, Halm samt Gjødsel ikke bortføres.
4. Inderster eller Indlogerende maa ei indtages uden min Tilladelse.
5. Han skal holde Husene paa Pladsen, som hører mig til, istand forsaavidt Tågene
og iøvrigt smaa Reparationer betræffer.
6. Af Gaardens Skov maa han ei hugge nogetsomhelst Slags Træ - stort eller Udet til
Salg.

----
296 H&FIS-A
----
Naar Ole Johnsen og Kone prompte opjylder ovenstaaende Forpligtelser og iøvrigt
holder sig Huusmandsloven etc: ejterrettelig, maa dem som sagt, i nævnte 1 Aar
bruge og benytte den omhandlede Plads Rodmoen som dem bedst veed og kan paa
lovlig Maade.
Gaarden østre Indahl den 14. April 1860.
F Indahl (sign).
Foranstaaende Contract med dens mig paahvilende Forpligtelser har jeg modtaget in
originale og vedtager samme til prompte Opjyldelse og Ejterlevelse.
Datum ut supra.
Ole Johnsen Rodmoen.
mp?.
Til Vitterlighed:
Ole Arntsen Indahl.
Johannes M. Indahlsvaldet.
Kontrakten ble avløst av en ny i 1862:
Jeg underskrevne Fllev Olsen Indahl gjør herved vitterligt at have overdraget til Ole
Johnsen Rodmoen og Kone Andrea Olsdatter til Brug og Benyttelse Rodmopladsen
haldet under min tilby gslede Gaard østre Indahl for 5 -Jern - Aar fra 14de April
1862 til samme Dato 1867 og det paajølgende Vilkaar:
For bemeldte Plads Rodmoen svarer han Opsidderen 8 spd - otte - Speciedaler aar
lig som ajgjøres med Arbeide hvert Aar saaledes at hanfremmøder til Arbeide hver
anden Uge i Aarets Løb, saavel Sommer som Vinter mod en Dagløn a 8 - otte -
Skilling daglig, og at forrette hvilketsomhelst Arbeide ham maatte blive anviist.
Foruden det nævnte Pligtarbeide forbeholder Opsidderen fremfor nogensomhelst
anden at være berettiget til at have Huusmanden i Arbeide mod at betale ham 14 -
fjorten - Skilling daglig.
Han skalfremmøde til Arbeide i rette tid, paa samme, saavelsom ved alle Leiligheder
forholde sig tro, flittig og ingen Aarsag give til Forargelse i nogen Maade.
Havmng i Gaardens Udmarkfor enten 1 - ee.n - Koe og 12 - tolv - Smaafæ eller 2
-to- Kjør og 6- sex - Smaafæ tillades ham, dog med Undtagelse of 8- otte - Uger
i Sætertiden, ligesaa tåger hanfrit Brænde i nævnte Mark til eget Behov - ligesaa
Gjærdesfang - begge Dele af nedfaldne eller aftørret Træer.
AfPladsen maa Hø, Halm samt Gjødsel ikke bortføres.
Inderster eller Indlogerende maa ei indtages uden Opsidderens og Jorddrottens
Tilladelse.
Han skal holde Husene paa Pladsen, som hører mig til istana, forsaavidt Tågene og
andre smaa Reparationer betræffer.
Af Gaardens Skov maa han ei hugge eller lade hugge nogetsomhelst Træ stort eller
Udet til Salg.

----
297 H&FIS-A
----
Huusmanden er forpligtet til paa egen Bekostning at anskaffe og vedligeholde for
svarlige Gjærder om Pladsen, kvilke Gjærder blive Opsidderen tilhørende uden
Godtgjørelse nåar Huusmanden fråflytter Pladsen.
Naar Ole Johnsen og Kone Andrea Olsd. prompte opjylder ovenstaaende
Forpligtelser og iøviigt holder sig Huusmandsloven efterretlig maa dem som sagt i
nævnte 5 -jern - Aar bruge og benytte omhandlede Plads som dem bedst veed og
kan paa lovlig Maade.
Gaarden ostre Indahl 6te Februar 1863.
E. Indahl (sign.).
Nærværende Contract forbinder jeg mig til i alle Dele at opfylde
Dat. ut supra.
Ole Johnsen Rodmo.
m.p.P
Til Vitterlighed:
Jacob Aasen. 33
Kristian A. Alminding m.p.P.
Ole og Andrea hadde fem barn:
81. Johannes, f. 1847 i Inndalen. Han ble gift i 1873 med Ingeborg Anna
Kristiansdatter Holmli, f. 1849 på Holmlivald, d. 1939. De losjerte i Holmli ves
tre i 1 875, og Johannes var snekker. Siden bie han husmann på Skjermengmoen,
og døde der i 1 923.
Barn:
Cl. Karl Olaf, f. 1873 i Holmli, d. 1953. Han ble gift i 1898 med Ragnhild
Olsdatter Ulvild, f. 1878, d. 1960. Gårdbrukere i Aust-Grundan lille.
C 2. Marius, f. 1 877 i Holmli, d. 1 953. Han var smed da han i 1 899 ble gift
gnr. 212, av Verdal kommune i 1918. Marius døde i 1953 og Anna i
1955.
C 3. Iver Anton, f. 1879 i Holmli. Han utvandret ugift ti! Osakis, Minnesota
1904.
C 4. Ingeborg Anna, f. 1883 i Holmli, d. 1956. Hun ble gift i 1913 med
Johannes Olsen Overnesset, f. 1889 i Kolstad, d. 1972.
C 5. Jeremias, f. 1886 på Skjermengmoen. Utvandret til Ransom, Nord-Dakota i
1907.
C 6. Oie, f. 1 888 på Holmlivald. Han ble gift i 191 5 med Karoline Gøransdatter
Bengtson, f. 1893. Ole Holmli dreiv som snekker og var småbruker på
Skjermengmoen fra 1925. Han døde i 1965 og Karoline i 1984.
INNDALSGÅRDENE


----
298 H&FIS-A
----
07. Håkon, f. 1891 på Skjermengmoen. Han ble gift i 1914 med Bergitte
Johannesdatter Kulsli, f. 1 893. Håkon Holmli var handelsmann i Ulvilla. Han
døde i 1931. Kona døde i 1971.
82. Mette, f. 1852 på Rotmoen. Hun var budeie i Vestre Volen i 1875, og ble gift
1882 med Tore Johannessen Holmlivald, f. 1855. De ble seinere leilendinger i
Kluken vestre og tok Kluken som slektsnavn. Tore Kluken døde i 1916 og Mette i
1933. De hadde fem barn.
83. Ole, f. 1857 på Rotmoen. I 1875 losjerte han hos broren Johannes i Holmli ves
tre og arbeidet som snekker. I 1 880 utvandret han til Windom, Minnesota, under
navnet Ole Olsen Holmli.
84. Serianna, f. 1 861 på Steinsvald? Hun var gjeterjente i Aust-Grundan i 1 875, men
hvor det ble av henne siden, er ikke kjent. Kanskje er det henne som i 1900 var
tjener på Leirfall vestre?
85. Karen Anna, f. 1 865 på Rotmoen. Hun var gjeterjente på Skjermengsmoen i 1 875
og budeie på Augla i 1891 (kalte seg da Karen Anna Holmli). I 1900 var hun
budeie i Vest-Grundan, og bodde i Holmen da hun i 1902 fikk sønnen Olaf med
Iver Anton Larsen Åsan (se under Vester-Åsan). I 1909 ble hun gift med enkemann
og landarbeider Olaus Haldorsen Innhaug, f. 1 849 på Hallemsvald. Karen Anna
Innhaug døde som enke i 1941, etter at mannen var død i Burstua i Ulvilla i
1920.
Ole var fortsatt husmann på Rotmoen da han døde på Skogns sykehus i 1868, femti
år gammel. Etter at Andrea var blitt enke, var hun budeie på Stor-Langdalen, og i
1875 hadde hun to sauer som sine eiendeler. I 1891 og 1900 bodde hun hos datte
ra Mette på h.h.v Holmli vestre og Kluken vestre, og hun døde som fattiglem hos
sønnen Johannes på Skjermengmoen i 1911.
En Peter Johannessen har vært husmann på Inndalsvald i 1871, og vi har ikke fun
net plass til ham noe annet sted enn på Rotmoen og går derfor ut fra at det var han
som etterfulgte Ole Johnsen.
Peter Johannessen (1837-19??) og Elsebe Eliasdatter (1844-18??)
Peter Johannessen var født på Sundbyvald i 1837 av ugifte foreldre. Faren var
Johannes Ellingsen, f. 1817 på Stuskmsvald, og mora var Maren Pedersdatter
Sundbyvald. Mora ble for øvng gift i 1845 med Mikkel Sørensen i Øster-Åsan.
Peter ble gift i 1865 med Elsebe Eliasdatter Landfallvald, f. 1844. Foreldra hennes
var Elias Johannessen og Lisa Olsdatter Landfallvald, seinere Sundbyvald.
Peter og Elsebe var inderster på Sundbyvald (Revhaugen) før vi som nevnt antar
at de rundt 1870 ble husmannsfolk på Rotmoen. Men de har ikke blitt der så lenge,
for allerede i 1873 er Peter blitt husmann og fergemann på fergestedet under Mellom-
Ness. De fikk seks døtre og en dødfødt sønn. I 1882 reiste Peter til Amerika, og
Elsebe og døtrene reiste etter i 1883. I Amerika fikk de to døtre til, Olma i 1884 og
Inga i 1886. Elsebe er død før 1895, da bor Peter som enkemann Peter Ness sammen
med fire av døtrene i Battle Lake Village, Otter Tail, Minnesota. Han bor på samme
plass både i 1900 og 1910.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
299 H&FIS-A
----
Johannes Andersen (1824-1885) og Ane Ågesdatter (1833-1919). 34
Johannes Andersen var født i 1824 på Holmli vestre og var sonn av gardmann Anders
Johnsen Holmli og kone Mali Johnsdatter. I 1857 ble han gift med Ane Ågesdatter, f.
1833 på Rotmoen, datter av førnevnte husmann Åge Johnsen. De bodde i Vangstad
fram til ca. 1863/64, da de overtok plassen Gravdalslia under Åsan ostre. I 1872/73
kom de til Rotmoen.
Johannes og Ane fikk ni barn:
Bl
Mette, f. 1 857 i Vangstad. Hun flyttet til Sverige i 1 884 og ble gift i Offerdal i
juni 1890 med Kristian Johnsen Reppe (Voll), f. 1851, sønn av John Iversen og
Marta Johnsdatter på Lundskinvollan (se Vester-lnndalsætta). Han kjøpte Steinslia i
1 875, men fikk ikke konsesjon og solgte igjen i 1 879. Han tok arbeid på
Meråkerbanen, men flyttet til Sverige i 188 1 (attest 6.2.1 884). Mette hadde vært
kokke på det samme jernbaneanlegget som Kristian hadde arbeidet på.
I 1 890 var Mette og Kristian torparfolk på Kaxås i Offerdal i Jåmtland med nyfødt
sønn, Jonas. Der bodde de også i 1900 og hadde fått tre døtre i tillegg. Siden
kjøpte Kristian gården Offlo i Offerdal - en gard på 10.000 mål. De har ei stor
etterslekt i Sverige som fortsott bruker navnet Reppe.
B 2
B 3
Anders, f. 1 859 i Vangstad, d. 1 . juledag s. å., fem dager gammel.
Karen Anna, f. 1 860 i Vangstad. Hun ble gift i 1 888 med Lasse Olaussen Solvold
på Verdalsøra. Han var født i 1 859 på Inndalsvald, sønn av Olaus Larsen på
Stornesset, og døde i 1940. Karen Anna døde i 1942. De hadde sju barn, se
mer om dem under Stornesset.
B 4
Maren Anna, f. 1863 i Vangstad. Hun ble gift i 1886 med Johannes Mikalsen
Bergstuen i hans første ekteskap. D. 1 887 på Rotmoen.
B 5
Marta, f. 1865 i Gravdalslia. Hun ble gift i 1885 med John Johansen Vestgård,
f. 1861 i Vestgarden. John Johansen ble husmann på Rotmoen og seinere gård
brukei på Stormoen. Se mer om familien nedenfor.
Anneus, f. 1 867 i Gravdalslia. Flyttet til Sverige i 1 888, og i 1 890 var han dreng
hos hemmansågare Erik Ersson på Simabacken i Rødøn, og bodde på samme
plass i 1900 som ugift arbeider. Han ble gift i 1902 med Marta Mortensdatter,
f. 1881 i Åflo, Offerdal, d. 192 1 . Han ble bonde på Simabacken til 1 932. De
fikk ni barn. Det føreligger opplysninger om at Anneus døde i Backen, Rødøn, i
1937.
B 6
Johan, født 1869 i Gravdalslia. Han ble gift i 1903 med Lovise Pedersdatter
Balgård. Gårdbruker i Sør-Steine fra 1 901 . D. 1 939.
B 7
B 3
Julianna, f. 1 871 i Gravdalslia, d. 1 966. Hun var tjener i Sulstua da hun ble gift
i 1891 med John Pedersen Lillemo, f. 1870 på Sandnesset i Sul, sønn av bruks
holder Peder Johnsen, Skalstugan og Karen Nilsdatter Sandnesset. De bodde på
Ramstad, frådelt part av Reitan i Sjøbygda, og tok Ramstad som slektsnavn. De
hadde seks barn. Mannen døde i 1952.
John, f. 1 874 på Rotmoen, d. 1960. G. 1 898 med Maria Olausdatter Karlgård,
f. 1875, d. 1915. Gårdbruker i Karlgarden (Asen) i Sul fra 1903, sjøleier fra
1919. Sju barn.
B 9
INNDALSGÅRDENE

----
300 H&FIS-A
----
Johannes døde i 1885, og Ane overlot plassen til dattera Marta og tok seg arbeid på
gårdene omkring i bygda, blant annet i Sulstua. I 1890 ble hun gift med Oluf Olsen
Høylo, f. 1865 på Høylovald. Det ble et "livat" bryllup iflg. Jon Suul. 35
Oluf og Ane var husmannsfolk på Nessmoen under Ness østre i 1891. I 1900 er
de registrert fast bosatt på Hammernes under Mantvoll på Verdalsøra, men begge er
midlertidig bosatt på andre steder - Oluf losjerer som jernbanearbeider i Kirkegata
57 på Levanger, mens Ane er i dag- og husarbeid hos gårdbruker Åge Larsen Holmen
på Holmen gard i Frol. Både Åge Holmen (Lyngsholmen) og kona Guruanna var fra
Verdal. 1 1902 kjøpte Oluf småbruket Østerås i Borgsåsen i Frol, og de bodde der da
Oluf døde av tuberkulose i juni 1906.
De siste åra av sitt liv bodde Ane hos dattera Karen Anna Solvold på Verdalsøra,
og døde der i 1919.
John Johansen (1861-1933) og Marta Johannesdatter (1865-1945)
John Johansen var født i 1861 i Vestgarden i Sul, foreldre Johan Svendsen og Senanna
Larsdatter. 1 1885 ble han gift med Marta Johannesdatter, f. 1865 i Gravdalslia, dat
ter av de forrige husmannsfolka på Rotmoen, Johannes Andersen og Ane Ågesdatter.
De overtok på Rotmoen etter at Martas far døde i 1885, og var der til John ble lei
lending på Stormoen først på 1890-tallet. De hadde 12 barn, hvorav to ble født mens
de bodde på Rotmoen. Marta døde som enke i 1945, etter at John var død i 1933.
Se mer om familien under Stormoen.
Ved folketellinga i 1891 bodde det ingen på Rotmoen, men Lomts Mikalsen flyttet
dit seinere samme året og ble den neste - og siste - husmannen der.
Lornts Mikalsen (1864-1958) og Anna Kristine Olsdatter (1865-1936).
Lornts Mikalsen var født i 1864 på Kvernmoen og var sønn av ugifte foreldre Mikal
Johnsen Kvernmovald (Bjørsmoen), f. 1842 på Årstadvald, og Marta Olsdatter
Kvernmo, f. 1841 på Årstadvald
Faren til Lornts, Mikal Johnsen, var sønn av husmann John Mikkelsen på
Bjørsmoen. Mikal reiste til Vardø i 1872, og ble gift der i 1873 med ei finsk kvinne,
Maim Mathilde Kilimemi. Han omkom på havet der nord ved at en brottsjø slo ham
over bord fra en håkjernngbåt. Det skjedde mens han var i ferd med å trekke Ime.
Ulykka inntraff for øvng samme dag som sønnen Mikal Jeremias ble født. Sønnen
døde da han var ca. to måneder gammel, og det finnes ingen etterkommere etter
Mikal i Nord-Norge.
Mora til Lornts, Marta Olsdatter, var datter av ugifte foreldre Ole Pedersen
Kvernmo (1810-1884) og Lisbet Olsdatter Årstadvald (1816-). Ole Pedersen ble
siden gift med Beret Marta Mikkelsdatter Skavhaug og var bruker på Kvernmoen fra
1848 til 1872. Lisbet Olsdatter reiste i 1854 som ugift til Fosnes i Namdalen. Hun
ble gift i 1856 med husmann under Smørdalen i Flatanger, enkemann Ole Olsen
Hattestad, født ca. 1819 i Fåberg (se mer under Kvernmoen).
Marta Olsdatter hadde også ei datter, Pauline Olsdatter, f. 1874 på Årstadvald, far
Ole Hansen Midtholmen, f. 1856 i Storstad (utvandret i 1878). Pauline ble gift i 1897
med Anneus Edvardsen Kvello.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
301 H&FIS-A
----
Marta bodde på Dillvald (Sagen) i 1875 og døde som ugift der i 1887.
Lornts vaks opp hos bestefaren på Kvernmoen, men kom i ung alder til Storvuku
som tjener. Her fikk han anledning til å være med i skysstrafikken Levanger - Melen
og Levanger - Skalstugan. Han har fortalt at han mange ganger traska den gamle
skyssleia og overnatta på fjellstua i Nybygget. Ofte var trafikken så stor at det var van
skelig med husrom til alle skyssbøndene.
I 1884 ble Lornts gift med Anna Kristine Olsdatter Storvuku, f. 1865 på
Storvukuvald (Støbsveet). Hun var datter av ugifte foreldre Ole Salomonsen Rosvoll
og Anne Andreasdatter Storvukuvald.
Lornts og Anna var inderster i Storvuku og i Sagen under Dillan før de kom til
Rotmoen i 1891 og tok Rotmo som slektsnavn.
Først i 1903 fikk Lornts bygselkontrakt på plassen av Værdalsbruket:
Husmandscontract.
Brugen og benyttelsen af pladsen Rotmoen under den Værdalsgodset tilliggende
Gaard Inndal østre gaards nr 224 brugs nr 1 af skyld 12,03 mark i Værdalens
Præstegjæld overdrages herved paa omstaaende Betingelser for Brugen og
Benyttelsen af Godsets Gaarde og Pladse til Lorentz Mikalsen Rotmoen som har at
erlægge Ajgijt ejter Vilkaarenes Punkt I med kr 32,00 - to og tredve kr. Contracten
gjælderjor saa lang tid som Vilkaarene opjyldes.
Det bemærkes derhos: at jorpagtningen gjælder pladsen i dens nuv ærende omfang,
men at der vil være adgang til at få tillagt det østre Indal tilliggende jordstykke vest
for pladsen mellem veien og elven mod et tillæg afkr 2,00 -to kr- pr mål, idet dette
jordstykke dog først kan fåes efter et års varsel.
Værdalsbruget eier skoglod i kusene, som Lorentz Mikalsen forresten maa kjøbe af
de nuværende eiere.
Værdalen, den 25de April 1903.
for Aktieselskabet Værdalsbruget.
J. Getz (sign.).
Denne Contract, som er udfærdiget i 2 Exemplarer, ligesom ogsaa de i samme
omhandlede, omstaaende Betingelser, vedtager jeg i alle Dele.
Dato som ovenfor.
Lornts M Rodmo (sign.).
Til Vitterlighed:
0. Grande (sign.).
Bra 14de April 1905 utvides pladsen med ovennævnte "Inndal østre" tilliggende jord
stykke circa 85 ar stort, hvorfor afgiftenfor 1905forhøies til kr. 48,00 -otte ogførti
kr.
Garnæs den 28de April 1905.
INNDALSGÅRDENE

----
302 H&FIS-A
----
Lornts måtte arbeide mye utenfor heimen for
å skaffe utkomme til livsopphold, de første åra
mest med gards- og skogsarbeid. Da arbeidet
med å bygge festmngsanleggene i Sogna tok tii,
var han med på dette, og han arbeidet også i ski
ferbruddet i Spjeldberget fram til 1925. Og han
dreiv i skogen til han hadde fylt sytti.
Under anleggsarbeidet i festningen i Sogna
bodde det anleggsarbeidere på Rotmoen i noen
år. De hadde både kost og losji, og det var Anna
som måtte sørge for å skaffe maten til karene.
I 1923 kjøpte Lornts plassen av Verdal kom
mune for 800 kroner og ble sjøleier. I salget fulg
te med ca 40 mål skog. Samtidig bygde han nye
hus på den tomta de har stått siden.
I "de harde tredveåra" maktet heller ikke
Lornts, som så mange andre låntakere, å svare
Lorents Mikalsen Rotmo.
for gjeldsforpliktelsene til banken, og i 1931 ble heimen solgt på tvangsauksjon
Heldigvis var det sønnen Ingolf som bød og fikk tilslaget for 2870 kroner, auksjons
skjøte tinglyst 15.1.1932.
Tømmerkjøring ved Rotmoen co. 1915. Personene på bildet er f. v. Grete Skavhaug (Heiden), Anna Rotmo, Lornts
Rotmo, Leander Henriksson, Henrik Hemmingsson, Andreas Hybertsen, Hybert Andersson og Ola Hybertsen. De
to unge karene foran er sannsynligvis Ingolf og Per Rotmo.

 

----
303 H&FIS-A
----
Både Lornts og Anna var religiøst anlagt og ble som voksne opptatt i baptistme
nigheten i Verdal.
Anna dode i 1936, 71 år gammel, mens Lornts var hele 94 år ved sin dod i 1958.
De siste to leveåra bodde han på Verdal aldersheim. 36
81. Ole Marius, f. 1 884 i Stor-Vuku. Han bie gift i 1 907 med Inga Emilie Ellingsdatter
Lindset, f. 1 890 på Fossnesset. Inga døde i 191 8 etter at hun hadde født deres
sjette barn. Ole ble så gift på nytt i 1923, med Signe Otelie Sefaniasdatter
Marken, f. 1 899, d. 1974. De fikk tre sønner. Ole var småbruker på Lilleenget i
Vuku. Han døde i 1932.
82. Maren Anna, f. 1887 på Kvernmoen, d. 1977. Hun ble gift i 1916 med enke
mann, vegvokter Karl Iver Olsen Flyum, f. 1 870. De bodde i Vaterholmen og sei
nere på Elverum i Vuku og fikk seks barn (se under Vaterholmen). Før giftermålet
hadde også Maren Anna sønnen:
Cl v Fridtjof Fredriksen Hansen, f. 1908 på Rotmoen. Faren var Fredrik Hansen,
Levanger. Fridtjof ble adoptert 24.4.1930 av sin far, som var tolloppsyns
mann i Levanger og gift med Karoline, f. Ertsås. Som sersjant ble Fridtjof
Hansen gift i Levanger i 1934 med Aslaug Auran, f. 1912 i Frosta. Seinere
skilt og samboer Thea Kulsli Dillan.
Tre generasjoner på Rotmoen i 1934. F. v. Åsta, far Ingolf, besteforeldre Anna Kristine og Lornts med sønnesønn
Lars.
NNDALSGÅRDENE

 

----
304 H&FIS-A
----
83. Oliva, f. 1889 på Dillanvald (Sagen). Hun ble gift i 1909 med bygningssnekker
Johan Konrad Eliseussen Sørhaug, f. 1885, d. 1969. De bodde i "Eilertstua"
under Sem i Bjørga. Oliva døde av tuberkulose i 1915. De hadde fem barn.
Johan Sørhaug ble gift på nytt i 1919 med Ida Antonie Martinsdatter Høknes, f.
1888, d. 1963, og de fikk seks barn. De hadde heimen Minde på Øra (ved
siden av tannlege Sørhuus-gården).
84. Olga Oline, f. 1 892 på Rotmoen. Hun ble gift i 1 926 med Harald Olsen Svartås,
f. 1 899 på Bjørsmoen. Harald Svartås var vegvokter. De bodde først på Rotmoen,
så på Garnes øvre, før Harald kjøpte Sandvoll under Molden og bygde hus der.
De solgte Sandvoll til Arnold Skavhaug og flyttet til Innsmoen. Deretter bodde de
på Lundemo i Inndalen. Som pensjonister flyttet de til dattera Henny, som bodde
først i Hommelvik og seinere på Hundhammeren i Malvik, og begge døde hos
henne, Olga i 1978 og Harald i 1982. Begge er gravlagt i Vuku. Se mer om
dem på Sandvoll under Molden.
85. Mikal, f. 1 894 på Rotmoen, d. 1 920 av tæring.
86. Amanda Lovise, f. 1896 på Rotmoen, d. 1915 på pleiehjemmet av tæring. Hun
hadde en sønn - Svein, f. og d. 1 91 3 på Rotmoen. Faren het Jensen ti! etternavn,
ellers ingen opplysninger.
87. Pauline, f. 1 898? Død to år gammel.
88. Gutt, f. 1900. Død like etter fødselen.
89. Peder (Per) Aksel, f. 1901 på Rotmoen, d. 1979. Han ble gift i 1928 med
Hjørdis Jonasdatter Aasander, f. 1905 i Lanke, d. 1978, datter av handelsmann
Jonas Aasander. P. A. Rotmo dreiv landhandel i Vollen og var samtidig poståpner.
De hadde tre barn. Hans Rotmo, skaperen av Vømmølbegrepet, er sønnen deres.
810. Ingolf Konrad, f. 1904 på Rotmoen, d. 1976. Han bie gift i 1929 med Signe
Edvardsdatter Bjørsmo, f. 1 905 på Bjørsmoen, datter av Edvard Olsen Bjørsmo
og Anna Cecilie Andersdatter. De overtok som småbrukere på Rotmoen etter Lornts
og Anna i 1 932.
Ingolf Konrad Rotmo (1904-1976) og Signe Edvardsdatter (1905-2000)
Da Ingolf og Signe overtok heimen, var det ca. 23 da. dyrkajord på Rotmoen. I 1940
fikk han kjøpt et areal på ca. 20 dekar øst for Rotmoen (Rotmoen østre, bnr. 8) av
Værdalsbrnket, som han dyrket opp, og han restaurerte stuelåna.
På 1950-tallet dreiv de kafé på Rotmoen i åtte år, og Signe stod seiv for baking av
"kaffebrødet" som ble servert. Signe var ei meget strevsom, sterk og arbeidsglad hus
mor, som ved siden av stell i hus og fjøs også fikk tid til både spinning, veving, strik
king og hekling. Ingolf ble med åra mer eller mindre helselaus og arbeidsufør, og mer
arbeid falt dermed på henne. Men hun beholdt både arbeidskraft og sitt gode humør
opp til høy alder.
Ingolf døde i 1976, 72 år gammel, mens Signe levde til hun var 95. De siste åra
bodde hun i omsorgsbolig ved Vuku eldresenter.
Barn:
HEIMER OG FOLK - fNNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
305 H&FIS-A
----
Signe og Ingolf Rotmo. Foto fra 1966
81. Åsta, f. 1929 på Rotmoen. G. 1957 med Odvar Fikse, f. 1926, d. 1996.
Gårdbrukere på Heggjanes i Vuku. De overtok også Rotmoen og dreiv jorda der,
mens husa ble leid ut. Tre barn.
82. Lars, f. 1931 på Rotmoen, d. 1999. Tolltjenestemann. Gift med Karin Walinder,
f. 1918 i Sverige. Skilt. En sønn.
83. Edvard, f. 1932 på Rotmoen. Gift 1956 med Målfrid Guldteig, f. 1935,
Ørlandet. Skilt. Tre sanner. Bosatt i Trondheim. Bilmekaniker.
84. Anna, f. 1934 på Rotmoen, d. 2000. Gift 1954 med Egil Arvid Skjerve,
Levanger, f. 1933, d. 1993. Fire barn.
85. Pauline, f. 1936 på Rotmoen, d. 2003. Gift 1955 med John Garli, f. 1927, d.
2003. Fire sanner.
86. Aslaug, f. 1938 på Rotmoen, d. 2004. G. 1957 med reingjeter Nils Nilsson,
født i Offerdal. Skilt og gift i 1962 med Håkon Asbjørn Pettersen, f. 1938 i
Narvik. Skilt. Ett barn i første ekteskap og tre i det andre.
87. Svem Ingolf, f. 1941 på Rotmoen, d. 2008 i Oslo. G. 1958 med Gerd Olsen,
f. 1944 i Oslo. To sønner. Svein var gartner og sosialarbeider.
88. Ottar Magnus, f. 1947 på Rotmoen. G. 1970 med Kari Johanne Jakobsen, f.
Uthuset på Rotmoen er revet. Stua med et kringliggende tomteareal er utskilt og eies
av Ottar Magnus Rotmo, mens resten av bruket eies av Stein Ivar Fikse, sønn av Åsta
Rotmo og Odvar Fikse.
INNDALSGÅRDENE

 

----
306 H&FIS-A
----
BERGSTUA
GNR. 224, BNR. 5
Et "klassisk" gammelt postkort fra Inndalen. Bergstua i forgrunnen og Krika på andre siden av elva. I bakgrunnen
ser vi de tre Inndalsgårdene. Foiograf o. Snekkermo.
Bergstua, eller "Bergstuggu" som plassen blir kalt i dagligtale, har vært husmanns
plass fra langt tilbake. Stedet har også sin egen plass i Norgeshistona, da det var ved
Bergstua at major Eilerik Visborg nedkjempet styrken til den svenske oberst
Drakenberg i 1658 og dermed bidro til at Trøndelag ble vunnet tilbake til Norge.
Major Visborg har for øvng fått sin egen bauta ved Steine, reist av Indal Ungdomslag
i 1908.
Bergstua ble sjøleierbruk da den ble utskilt og solgt til husmannen Johannes
Bergstuen i 1918. Arealet var ca. 20 da. dyrket mark og ca. 40 da. skog.
Fra 1800 mener vi at følgende har vært husmenn i Bergstua:
Efast Olsen (1776-1858) og Karen Johnsdatter (1770-1833)
Efast Olsen var født i 1776 i Oviken i Jåmtland og var sønn av husmann Ole (Olof)
Efastsen (Edfastsson) Årstadvald og Beret (Brita) Johansdatter. Familien kom flyt
tende fra Side i Oviken til Årstadvald (Efastplassen) mellom 1776 og 1801. Vi finner


----
307 H&FIS-A
----
Efast som dragon og skomaker på Inndal ostre i 1801, og i 1802 blir han gift med Kari
(Karen) Johnsdatter Overmoen, f. 1770, som da var tjenestejente på Inndal ostre. De
bodde på Midtholmsvald et par år før de kom til Bergstua, men hadde flyttet til
Kulstadvald i 1810. Seinere ble de husmannsfolk på Efastplassen under Arstad, der
Karen døde i 1833. Efast døde som kårmann på Sende i 1858.
Efast og Karen fikk tre barn sammen, og i tillegg hadde Karen en sonn for de ble
gift:
John Eriksen, f. 1796, Karens sønn med skiiøper Erik Taraldsen Overholmen
(Brenna) (1764-1844). John ble gift fra Sulstua i 1823 med Anne Larsdatter, f.
1798, datter av Lars Jeremiassen Ulvild og Magnhild Nilsdatter «velstad. De fikk
fem døtre, men de tre første døde som små. I 1845 flyttet de til Løddingsplass i
Overhalla sammen med de to yngste døtrene, Karen og Magnhild, men i 1 865 er
de føderådsfolk på Røbergvikbakken i Vemundvik. Begge døtrene ble gift;
Magnhild i Overhalla i 1 863 med enkemann Hans Iversen (Foss?), født i Leksvik. I
1 865 forpaktet de gården Lervigen i Vemundvik, som var eid av Ole Olsen fra
Verdal. Karen ble gift i 1864 med tømmermann (og enkemann?) Christian
Christensen, f. 1 824 i Fåberg. I 1 865 bodde de i Namsos by sammen med man
nens to sønner på seks og to år.
Bl
B 2
Beret, f. 1 803 på Midtholmsvald. Hun ble gift i 1 830 med Arnt Pedersen, f. 1 800
på Hallan nordre. De var husmannsfolk på Moan under Sende fra 1830 til ca.
1865 og siden føderådsfolk samme sted. Beret døde i 1888 og Arnt i 1889.
Familien er omtalt under Sendesmoan ("Heimer og folk i Leksdalen").
Ole, f. 1 806 i Bergstua. Ole Efastsen ble omgangsskolelærer da han var atten år
gammel og dreiv som sådan fra 1 824 til 1 861 . I 1 827 ble han gift med Marta
Bårdsdatter Karlgård, f. 1 802 i Molden, hun var datter av sersjant Bård Olsen
Molden. De bodde på forskjellige plasser før Ole forpaktet Holmli mellom i 1 847.
Marta døde der i 1 854, og Ole giftet seg året etter med Martas søster, Beret
Bårdsdatter, f. 1 797. Beret var blitt enke i 1 854 etter Ole Olsen Brenden, som hun
ble gift med i 1 821, og som forpaktet både Åsen og Karlgarden i Sul. Ole Efastsen
døde som kårmann i Holmlia i 1881. Han var da blitt enkemann på nytt, da Beret
døde i 1 879. Ole Efastsen hadde sju barn i sitt første ekteskap og har ei stor etter
slekt i Verdal. Her kan nevnes at lærer Mikal Kluken var barnebarn av ham. Se mer
om etterkommerne under Molden.
B 3
B 4
Guru, f. 1810 på Kulstadvaid. Hun ble gift i 1837 med Arnt Olsen Levring, f.
1 806 av foreldre Ole Eriksen Holmli og kone Ragnhild Andersdatter. Arnt Oisen var
forpakter i Vester-Levringan fra 1 836 til 1 890 og døde som kårmann der i 1 891 .
Guru døde i 1 889. De hadde fire barn - se mer om dem under Levring.
Lars (Lass) Nilsen (1765-1838) og Catharina Eriksdatter (1757-1843)
Lars Nilsen var født i 1765 på Indal av foreldre Nils Knutsen og Magdalena Larsdatter.
I 1790 ble han gift med Catharina Eriksdatter Granberg, f. 1757 på Skutan i Kall av
foreldre Enk Jonsson Granberg og kone Kann Larsdotter, som kom fra Kall til Verdal
først på 1760-tallet og var husmannsfolk på Bjørsmoen fram til 1785. 3T
INNDALSGÅRDENE

----
308 H&FIS-A
----
I 1783, mens hun bodde på Bjørganvald, fikk Catharina sønnen Tomas med ung
kar Lars Hansen Krag. Barnet døde i januar 1784. Både Catharina og barnefaren ble
idømt leiermålsbøter.
Det neste vi veit om Catharina som ugift, er at hun i 1784 er vitne i en rettssak
mot ei tenestejente på Inndal vestre, Magnhild Johnsdatter, som ble dømt til hals
hogging for å ha født et barn i dølgsmål. Catharina var i tjeneste hos Nils Indalen på
Inndal vestre på denne tida, og hun fant fosteret i ei kleskiste på loftet.
Ved skiftet etter faren i 1785 er Catharina i tjeneste hos lensmann Ole Sevaldsen
på Leirfall.
Lars og Catharina bodde på Gjermstadvald i mange år før de kom til Bergstua som
husmannsfolk en gang mellom 1801 og 1813. De flyttet en god del opp gjennom åra.
Ved folketellmga i 1801 er de husmannsfolk under Øver-Gjermstad. Ifølge skattelis
tene for 1820 og 1825 var de husmannsfolk i Bergstua i disse åra, men er trolig kom
met dit mange år tidligere, for dattera Malena får barn på Inndalsvald allerede i 1813,
se nedenfor. Trolig bodde de i Bergstua også i 1828, men Lars var inderst i Melby da
han døde i 1838, og Catharina var fattiglem på Østgårdsvald da hun døde i 1843.
Etterkommere:
Bl . Malena, f. 1790 på Øvre Gjermstadvald. Hun hadde barn med to andre menn
før hun ble gift i 1817 med Arnt Johnsen Lindset, f. 1793 i Midtholmen. Arnt
Johnsen var forpakter på Inndal mellem ("Oppstu") fra 1836, og familien og er
utførlig omtalt der. De etterlater seg ei stor slekt.
82. Nils, f. 1792 på Øvre Gjermstadvald. Han ble gift i 1818 med Maren
Pedersdatter Melby, f. 1789. De var inderster og seinere husmannsfolk på
Melbyvald og fikk tre barn. Nils døde på Østgårdsvald i 1 862.
Cl. Lars, f. 1819 på Melbyvald. I 1845 flyttet han til Nesna i Nordland sam
men med søstra Marta, men kom tilbake og ble gift i 1 85 1 med Beret Marta
Andreasdatter Østgård, f. 1 823 på Lyngåsvald, foreldre husmann Andreas
Andersen og Eli Larsdatter. De var husmannsfolk på Østgårdsvald og fikk seks
barn. Lars døde i 1912.
C 2. Marta, f. 1 827 på Melbyvald. I 1 845 flyttet hun til Nesna i Nordland sam
men med broren Lars. Der ble hun først (i 1 855) gift med gårdbruker Ole
Eriksen Saura på Ørnesset. Han døde i september 1 857 etter å ha vært spe
dalsk i ti år. Marta ble gift på nytt i 1 858 med Elias Andreas Pedersen Lund,
f. 1 827 i Dønnes, Nesna. I 1 865 og 1 875 og 1 900 var de gårdbrukere
på Ørnesset i Nesna. Marta hadde en sønn i første ekteskap og to i sitt
andre.
C 3. Kristiane, f. 1832 på Melbyvald. Hun er registrert flyttet til Alstahaug i
Nordland i 1 850. I 1 865 bor hun på Melbostranden i Hadsel kommune i
Nordland, gift med styrmann Hans Hansen, f. 1 827 i Alstahaug, og de har
tre barn, alle født i Nesna. I 1 875 bor de på Stø i Øksnes kommune, og
mannen er strandsitter og dampskipslos. I 1 900 er bostedet Lillevig i Øksnes.
Mannen driver fortsott i losyrket.
83. Hans, f. 1795 på Øvre Gjermstadvald, d. samme år.
HEIMER OG FOrK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 BIND A

----
309 H&FIS-A
----
Sigrid, f. 1796 på Øvre Gjermstadvald. Hun ble gift i 1821 med Halvor
B 4
på Lillemoen i Sul. Da Sigrid døde av tæring i 1 837 bodde de på Sendesvald.
Halvor Pedersen ble gift på nytt i 1851, med Marta Olsdatter Nestvoll, f. 1 807.
1865 bodde de på Tvistvollvald, og Halvor var da "snekker uten jord". Han
Cl. Karen, f. 1823 på Melbyvald. Hun ble gift i 1847 med Andreas Johnsen
Inndal vestre, f. 1821, sønn av sersjant John Mathisen og Beret Andosdatter.
De var inderster på Sneppen under Inndal mellem i 1 865 og i 1 875 hus
mannsfolk uten jord på Kvelstadmelen. Andreas døde der i 1890. I 1900
bodde Karen i "Karenstuggu" ved Kvelstad og døde på Kvelstadnesset i
1919. De hadde sju barn, disse er omtalt under Inndal mellem (Sneppen).
C 2. Peder, f. 1 825 på Melbyvald. Attest tii Kolvereid 5.3.1 852. I 1 865 er han
gårdbruker på Røseidet i Leka, gift med Olianna Olsdatter, f. 1819 i
Kolvereid.
C 3. Lars, f. 1 828 på Risanvald. I 1 854 flyttet han til Gimsøy i Lofoten, men var
husmann på Vollan i Vågan kommune i 1 865. Han var da gift med Matea
Matisdatter, f. 1 81 7 i Gimsøy. I 1 875 er han fisker av yrke, og de bor på
Lyngsværstrand i Vågan. I 1896 er det utstedt attest fof ham til Lyngvær i
Lofoten. I 1900 bor han på Steinan i Lyngvær som smed og snekker og er
gift med Anne Wesenlund, f. 1 833 i Valberg i Lofoten. Her i Verdal hadde
Lars ei datter, Oliva, f. 1851 på Lyngsvald. Mora var Beret Olsdatter. Iflg.
Brookings County History (1989) utvandret Oliva til USA i 1866. Oppført
med etternavnet Brunick.
C 5. Nils, f. 1 834 på Lillemoen. Han flyttet fra Levringan til Trondheim for å la seg
verve i 1 856. Men i 1 875 finner vi ham som fisker i Vardø, gift med Elen
Olsdatter, f. 1 832 i Voss, og de har tre barn, derav et tvillingpar, alle født i
Vardø. De bor i Vardø også i 1900, og Nils driver som fisker og snekker.
Erik, f. 1798 på Øvre Gjermstadvald. Han ble gift i 1828 med Beret Marta
Hansdatter Grunden, f. 1 803 i Auskin, datter av skolelærer Hans Efskind og kone
Brynhild Ellevsdatter. De var inderster i Midt-Grundan, Arstad, Vest-Hellan og
B 5
Dillvald før Erik Larsen bygslet Sulstua vestre omkring 1 860. Se mer om familien
der.
Jakob Arntsen (1791-) og Marit Kristensdatter (1789-)
Jakob Arntsen var fodt i 1791 på Tromsdalsvaldet av foreldre Arnt Mortensen og
Ingeborg Jorgensdatter i farens andre ekteskap. Om foreldra har vi funnet: Faren Arnt
Mortensen var fodt i Stuskin i 1727 av foreldre Morten Davidsen og Lisbet Olsdatter.
Morten Davidsen ble for ovng gift tre ganger og var bygselmann i Stuskin og Auskin
ostre. Mora Ingeborg Jorgensdatter var fodt i 1755 i Marken og var datter av Jorgen
Bårdsen Marken og hans andre kone Sølvi Olsdatter (,enke på Skjørholmen).
Foreldra til Jakob ble gift i 1777 og fikk åtte barn, i tillegg hadde faren sju barn
fra sitt forste ekteskap og ett utenfor ekteskap (i 1775 med Beret Olsdatter Krågstuen)
INNDALSGÅRDENE

 


----
310 H&FIS-A
----
mellom sine to giftermål, så vi kan vel si at han var en høyst produktiv mann på det
området. Vi finner ham for øvng i Stuskmsætta 1 Verdalsboka bd. IV
Ifølge kirkeboka var Jakob tvilling, men tvillingbroren Ole døde bare 12 uker
gammel (begge er uteglemt i Stuskmsætta I). Faren døde på Sørstemsvald i 1796.
Mora bodde på Halset i 1801 og døde på Mælen i 1834.
Jakob ble bortsatt til andre allerede før han var tre år gammel, og i 1801 var han
hos sin tante Sin Mortensdatter, bondekone i Slapgarden. I fire år avtjente han mili
tært] eneste i Trondheim, og han ble gift i 1818 med Mant Knstensdatter Indal, f.
1789 på Fossnesset, datter av husmann Kristen Pedersen og kone Olava Lorntsdatter,
som var husmannsfolk i Slapgardsenget. De var mderster og husmannsfolk i Bergstua
i tidsrommet 1819-1826, og bodde siden ei tid i Vester-Åsan (bosatt der i 1828). I
1841 er hele familien meldt utflyttet fra Storstadvald (Bjørnmelen?) til Overhalla for
å feste plassen Sagmoen under Galguften. Mant bor som enke på denne plassen i
1865.
Barn:
81. Serianna, f. 1 81 9 i Bergstua. Konfirmert i Vuku fra Bergstua i 1 834. Gift med Just
Kristoffersen, f. 1 81 3 i Vemundvik. I 1 875 husmannsfolk på Røttesmo i Overhalla.
82. Kristian, f. 1821 i Bergstua. I 1865 og 1875 var han husmann med jord på
Lilleberremoen i Overhalla, gift med Karen Eriksdatter, f. 1816 i Grong. I 1865
hadde de fem barn fra 1 6 og ned til 2 år.
83. Ingeborg, f. 1 823 i Bergstua. Gift i Grong i 1 858 med husmann Peter Mathiasen.
I 1 865 bodde de på Brautan i Grong og hadde fire barn.
84. Arnt, f. 1826 i Bergstua. Han ble gift i Grong i 1855 med Nikoline
Johannesdatter, 39 år, født i Overhalla, i 1865 og 1875 var han husmann på
Lilleberrenæsset i Overhalla. De hadde visstnok ingen barn.
Ole Paulsen (1777-1850) og Magnhild Jakobsdatter (1792-1845)
Ole Paulsen var inderst i Bergstua i 1822 og skattlagt som husmann samme sted i
1825. Han var sønn av Paul Andersen Tømte og kone Gjertrud Olsdatter, som var
brukere i Tømte.
Ole ble gift i 1816 med Magnhild Jakobsdatter, f. 1792 i Molden. Hun var uekte
datter av enke Anne Ellmgsdatter Molden og ungkar Jakob Malmstøper fra Stjørdal.
Mens de bodde i Bergstua, fikk de sønnen:
Bl . Paul, f. 1 822 i Bergstua. Han var fotjeger og bodde på Stormoen da han i 1 849
ble gift med Serianna Johannesdatter, f. 1 824 på Fleskhus. Hun var datter av
Johannes Bårdsen og Elen Jensdatter. Paul og Serianna var husmannsfolk i Bergstua
mellom 1 850 og 1 854, se nedenfor.
Hvor Ole og Magnhild bodde fram gjennom tida, er uvisst. Magnhild døde som
inderst på Skavhaugg nedre i 1845, så det er mulig at de ble mderster eller hus
mannsfolk der etter at de flyttet fra Bergstua rundt 1830. Ole døde i Sul-legdet i
1850.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
311 H&FIS-A
----
Arnt Olsen (1798-1861) og :) Sigrid Olsdatter (1798-), 2) Anne Paulsdatter
(1819-1891).
Arnt Olsen var født i 1798 i Jøsås og var sønn av Ole Halstensen Ulvilden og kone
Ingeborg Johannesdatter. I 1825 ble han gift med Sigrid Olsdatter Stemsvald, f. 1798,
etter at de året før hadde fått et barn i lag. Sigrid var datter av Ole Nilsen og Kerstin
Samuelsdatter, som var husmannsfolk på Reiren under Inndal nedre.
I 1832 var de husmannsfolk i Bergstua. Sigrid må være død før 1843, for da ble
Arnt gift på nytt i 1843 med Anne Paulsdatter Sulstuen, f. 1819 i Skogn. Arnt bodde
da på Østnesvald, men de var inderster på Skavhaugg nedre da de fikk sønnen Ole i
1843, så de må ha flyttet dit dette året.
Arnt Olsen døde på Ådalsvollen i 1861, mens Anne døde hos sønnen Ole i
Nybygget i 1891.
Om etterkommerne, se under Skavhaugg nedre.
Johan Johnsen (1796-1889) og Maria Johansdatter (1808-1856)
Johan Johnsen var født i 1796 på Overmoen og var sønn av husmann John Larsen og
kone Sin Johansdatter. I 1829 ble han gift med Mana Johansdatter Vuku, f. 1808, for
eldre Johan Johansen Slapgård (Fergeberg) og kone Mana Johnsdatter.
De flyttet mye på seg, og hadde bodd på plasser under Storvuku, Hellan og
Breding (Skrampenget), før de kom til Bergstua som husmannsfolk rundt 1848-49.
Men oppholdet der varte heller ikke så lenge. Ailerede i 1853 har de flyttet derfrå og
bor da på plassen Smatta under Vest-Hellan.
Mana døde i 1856 i Ulvilla. I 1865 var Johan inderst i Kirkvuku. I 1875 bodde
han hos sønnen Sefanias på Øra, og døde hos sønnen Laurits i Breding i 1889.
Johan var måler, og flere av sønnene hans ble også malere.
Johan og Maria hadde i alt 11 fellesbarn, og Johan hadde fra før tre barn utenfor
ekteskap.
Bl c . Marta, f. 1820 på Vollenvald, d. 1821. (Mora var Beret Johnsdatter Vollenvald).
B2°.Jonas, f. 1 823 på Maritvollvald (Mora het Malene Johannesdatter Øren, f. 1 802.
Hun ble gift i 1835 med en Johannes Andersen, og familien flyttet til Lurøy i
Nordland). Jonas reiste til Lødingen i Nordland i 1 853 og ble gift der med Pernele
(Peternelle) Mikkelsdatter, f. 1823 i Ankenes i Ofoten. I 1865 og 1875 bodde
de i Lødingen, og Jonas var husmann og fisker på Lasletta.
B 3°. Lars, f. 1 824 i Stor-Langdal (Mora var Randi Larsdatter Leirset. Hun ble gift i 1 837
med enkemann Anders Mortensen i Stor-Langdalen). Lars reiste til Helgeland og
ble gift i Rødøy i 1 853 med Karen Johanna Karlsdatter, f. 1 823. I 1 875 husmann
og møller på Sperstadmoen i Rødøy.
84. John, f. 1829 på Vukuvald, d. 1900 på Verdalsøra. John reiste til Helgeland i
1 854 og ble gift i Rødøy i 1 855 med Marit Olsdatter, f. 1 824 i Snåsa. Familien
kom siden til Verdal og var husmannsfolk under Borgen. John var også måler i lik
het med faren. John døde i 1900 og Marit i 1902. Før John reiste til Helgeland
hadde han en sønn i Inndalen:
INNDALSGÅRDENE

----
312 H&FIS-A
----
Cl 0 . SefaniasJohnsen, f. 1 849 på Inndal vestre. Mora var Ingeborg Pedersdatter
Indal, f. 1828 på Inndal østre. Sefanias ble konfirmert i fra Buranvald i Frol
i 1864 og var tjenestegutt samme sted i 1865. Seinere ble han murer av
yrke, og i 1880 ble han gift med sypike Beret Marta Sefaniasdatter
Kvamsvald, f. 1 860, datter av Sefanias Bårdsen Kvam og kone Marta
Larsdatter. Sefanias og Beret Marta fikk attest til La Crosse, Wisconsin
1 881 . De utvandret sammen med hennes far.
John og Marit hadde ei datter:
C 2. Anne Marta Johansen, f. 1864 i Rødøy. Hun var ugift sydame og hadde
syforretning på Verdalsøra. I 1900 bodde hun på Garpa sammen med
mora. Anne Marta døde i 1923.
85. Johannes, f. 1 832 på Vukuvald, d. 1 832.
86. Johannes, f. 1833 på Vukuvald. Han reiste til Rødøy i Nordland hausten 1854
sammen med broren John. Ellers ingen opplysninger.
87. Olaus, f. 1836 på Hjeldevald. Attest Overhalla 1862..
88. Sefanias, f. 1840 på Bredingsvald. Han reiste til Bossekop i Finnmark, der han i
1872 ble gift med Lovise Eriksdatter, f. 1852. De kom tilbake til Verdal i 1873
og bodde først i Midt-Grundan. Seinere flyttet de på Øra, der Sefanias arbeidet
som måler og fotograf. Han utvandret til Amerika i 1 886, men kom tilbake igjen
før 1 891 . I 1 892 utvandret han på nytt, og kona og to av barna fulgte etter i
1 893 til La Crosse, Wisconsin. De hadde fire barn, men de to yngste døde før
familien utvandret.
89. Mikal, f. 1840 på Bredingsvald. Tvilling med Sefanias. D. 1843.
810. Anne Marta, f. 1843 på Bredingsvald, d. 1843.
Bil. Beret Marie, f. 1 843 på Bredingsvald, tvilling med Anne Marta. Beret Marie ble
gift i 1872 med Olaus Henriksen Henriksstu, f. 1851 Ulvilla, sønn av Henrik
Johnsen og Beret Pedersdatter. De bodde på Lassgjerdet i Ulvilla før de i 1880
flyttet til Frol, og der bosatte de seg på Reinsborg, en plass under Gran. Seinere
(ca. 1885) kom de til Hegleshaugen, der Olaus var møller. Beret Marie døde i
1 889, og Olaus ble gift på nytt i 1 890 med Elen Margrete Johansdatter Trygstad
fra Ytterøy. Olaus døde i 1948 og hans andre kone i 1949. Beret Marie og
Olaus hadde åtte barn i ekteskapet, og i sitt andre ekteskap hadde Olaus fem
barn.
Bl 2. Jokumina, f. 1846 på Storvukuvald, d. 1850 i Bergstua.
Bl 3. Johan Magnus, f. 1 850 i Bergstua. Han var tjener i Midtholmen i 1 865, og flyt
tet til Sverige i 1873, og gift i Østersund i 1875 med Kristina Helgesdatter, f.
1850 i Marby. De bodde i Verdal i 1877-78, men reiste så tilbake til Sverige
og utvandret derfrå til Amerika.
814. Laurits, f. 1853 på Hjeldevald. Han ble gift i 1878 med Anne Maria Johans
datter Breding, f. 1851 i Breding av foreldre Johan Andersen og Gurianna
Larsdatter. Laurits Johansen utvandret til Amerika i 1 880, men kom tilbake og kjøp
te Breding vestre av sin svigermor i 1 884. Etter at kona døde av tæring i februar
1 891, solgte Laurits gården og utvandret i 1 892 på nytt til Amerika sammen med
dottera Marlotte. Før han dro, rakk han å bli far til et pikebarn med Grete

----
313 H&FIS-A
----
Andorsdatter Skavhaug, som var taus hos ham i 1891. Barnet, Ida, ble født i
Midtholmen i 1892 og døde i Storvuku i 1894. I 1912 kom Laurits tilbake til
Norge og overtok Bruenget i Ulvilla. Han døde i 1934.
I ekteskapet med Anne Marie hadde Laurits fire barn.
Paul Olsen (1822-1890) og Sirianna Johannesdatter (1824-1906)
Paul Olsen var fodt i Bergstua i 1822 og var sonn av Ole Paulsen og Magnhild
Jakobsdatter, se foran. Han kaltes fotjeger og bodde på Stormoen da han ble gift i
1849 med Senanna Johannesdatter, f. 1824 på Fleskhus, datter av Johannes Bårdsen
og Elen Jensdatter.
Paul og Senanna var husmannsfolk i Bergstua mellom 1850 og 1854, seinere
inderster på Brennmoen og husmannsfolk på Ådalsvollen, så inderster i Skavhaugg
nedre i 1865, i Pomte i 1871 og på Stormoen i 1875.
Paul Olsen var kjent som en dyktig revejeger, og i Sul gikk han under navnet
"Ræv-Pål".
Paul døde i Kall i 1890, og Senanna døde også i Jåmtland i 1906, så de har trolig
flyttet til noen av barna i Sverige sist på 1870- eller først på 1880-tallet
Barn:
81. Dødfødt barn, f. 1 849 i Molden.
82. Ole, f. 1850 på Stormoen. Han ble gift i 1876 med Kjerstine Johnsdatter
Sandviken, f. 1855 i Kongsstua. Hun var datter av John Bardosen (Jo Inna) og
Maria Eriksdatter på Nord-lnnsvollen. De flyttet til Sverige i 1878, og Ole ble
arrendator (forpakter) på Baksjonåset i Kall. I 1900 hadde de fem barn. I Sverige
kalte han seg Olof Pålsson.
84. Elenjonetta, f. 1855 på Brenna. Hun led av epilepsi, og under et anfall fait hun
i "Suulelven" (Inna) 30. juli 1871 og druknet. Hun bodde da i Sulstua. I fattig
kommisjonens protokoll av 6. juni 1 871 går det fram at hun var bortsatt til forsør
gelse hos Ole Arntsen Indal i forbindelse med at hun gikk for presten.
85. Marta, f. 1858 i Sulstua. Hun flyttet til Sverige 1878 og ble gift i Kall med tor
pare Erik Olsson Berg, f. 1 854. De bodde på Baksjonåset.
86. Martinus, f. 1861 på Ådalsvollen, d. 1862.
87. Martina, f. 1865 på Ådalsvollen. Hun ble konfirmert i Sverige, dåpsattest sendt
dit i 1884, og ble gift med Jonas Andersson, f. 1863 i Kall. De bodde i
Tjernåsen, der mannen var forpakter. I 1900 hadde de fått seks barn.
1 1861 bygslet Ellef Indahl bort Bergstua til sin svoger Johannes Mortensen.
Johannes Mortensen (1820-1908) og Marta Olsdatter (1814-1881)
Johannes Mortensen var født i 1820 i Kulstad og var sonn av Morten Jonassen
Slapgård (Kulstad) og kone Mana Johansdatter (Mana var søster av Johan Johnsen,
som var husmann i Bergstua rundt 1850, se foran).
INNDALSGÅRDENE


----
314 H&FIS-A
----
I 1843 ble Johannes gift med Marta Olsdatter Sulstuen, f. 1814 i Sulstua, datter
av Ole Ellevsen Sulstuen østre og kone Sigrid Nilsdatter (Marta var altså søster av
Ellef Indahl). De var inderster i Kulstad, Hellan og Ulvilla sagsted før de kom til
Bergstua sist på 1850-tallet. Johannes fikk husmannskontrakt for tre år på Bergstua
14. april 1861:
Jeg underskrevne Ellef Olsen Indahl gjør herved vitterligt at have overdraget til
Johannes Mortensen og Kone Martha Olsdatter til Brug og Benyttelse Bergstue
Pladsen haldet under min tilby gslede Gaard østre Indahl for 3 Aar fr a 14de April
1861 til 14de April 1864 og det paafølgende Conditioner:
1) Afbemeldte Plads Bergstuen svarer han migAarlig 6 Spd 1 Ort, som opgjøres ved
Arbeide i Aarets Løb, saaledes 12 Dage i Vaaraanden, 12 Dage imellem
Vaaraanden og Sletaanden, 12 Dage i Slaataanden og 6 Melling Kornskjering, 12
Dage Høstarbeide og 33 Dage Vinter arbeide, alt mot en Dagløn af 8 Skilling
Daglig. Alt paa Opsidderens Kost. Videre skal han arbeide hos mig fremfor til
nogen Anden mot en Dagløn efter Overenskomst.
2) Han skal efter Tilsigelse fremmøde til mit Arbeide i rette Tid og paa samme saa
vel som ved alle Leiligheder, forholde sig tro, flittig og ingen Aarsag give til
Forargelse i nogen Maade.
3) Havning i Udmarkenfor hans egne Kreaturer tillades ham, dog med Undtagelse
af 8 Dage i Sættertiden, ligesaa tåger han Brænde f rit i Marken til eget Behov,
ligesom Gjærdefang, begge Dele af nedfalne eller fortørret Træer.
4) Af Pladsen maa Høe, Halm samt gjødsel ikke bortføres.
5) Inderster eller Indlogerende maa ei indtages uden Landdrotten og min Tilladelse.
6) Han skal holde Huusene paa Pladsen i Stand, forsaavidt Tågene og smaa
Reparationer betræffer
7) Af Gaaardens Skov maa han ikke hugge nogetsomhelst Slags Træ stort eller Udet
til Salg.
Naar Johannes Mortensen og Kone prompte opfylder ovenstaaende Forpligtelser, og
i øvrigt kolder sig Husmandsloven efterretlig, maa dem som sagt, i nævnte 3 Aar,
bruge og benytte den omhandlede Plads Bergstuen, som dem bedst veed og kan paa
lovlig Maade.
Gaarden østre Indahl den 14de April 1861.
E. Indahl.
Til Vitterlighed: Ole Arntsen Indahl. Tass Garnæss.
Foranstaaende Contract med dens mig paahvilende Forpligtelser har jeg modtaget in
originale og vedtager samme til prompte Opfyldelse og Efterlevelse.
Datum in supra.
Johannes M Sen Indalsvald.
Til Vitterlighed: Ole Arntsen Indahl. Tass Garnæss.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
315 H&FIS-A
----
Kontrakten ble nok ikke forlenget, for i 1865 hadde de flyttet til Sulstua ostre, der
Johannes var inderst og dagarbeider. I 1875 var de blitt husmannsfolk i Barlia under
Sundby.
Johannes ble enkemann i 1881 da Marta døde av lungebetennelse, og i 1883
utvandret han til Amerika sammen med dattera Maria. I 1900 og 1905 bodde han
hos sønnen Ole i Red Wing, Minnesota, og seinere i Minneapolis (hos dattera
Maria?), der han døde i 1908.
Johannes og Marta hadde sju barn:
Morten, f. 1844 i Kulstad, d. 1844.
Ole, f. 1 845 i Kulstad. I 1 865 bodde han hos foreldra i Sulstua og arbeidet som
skredder. I 1 867 flyttet han til Finnmark, og var trolig sjømann ei tid. Men han kom
tilbake til Trøndelag, og i 1 871 ble han gift med Louise Jonetta Larsdatter, f. 1 848
i Moksnestrøa, Stjørdal. I 1 875 bodde de på Møllenberg i Trondheim, da var Ole
trompeter og skredder med eget verksted. De utvandret 1881 med fem barn og
bosatte seg i Red Wing, Minnesota. Ole arbeidet også som skredder der borte.
Oie døde i 1925 og Louise i 1936. De hadde i alt ti barn, og i tillegg hadde
Ole ei datter, Nicoline, f. 1 868 i Trondheim.
Martinus, f. 1 848 i Hellan midtre vestre. Han utvandret til Red Wing, Minnesota
i 1873 og ble gift året etter med Pauline Margrete Brenne, f. 1848 Skogn.
Martinus startet som møbelsnekker og -handfer i Amerika. Han døde som enke
mann i Red Wing i 1 935, da Pauline var død i 1 924. De fikk ti barn, hvorav tre
døde som små.
B 3
B 4
Sefanias, f. 1852 i Ulvilla. I 1865 var han gjetergutt hos Mikal Sevaldsen i
Sandvika. Som voksen dreiv han som snekker. I 1880 ble han gift med Karen
Marie Svendsdatter Lyng, f. 1851 på Nessvald, datter av husmann Svend
Matiassen og kone Anne Ellingsdatter, som seinere ble husmannsfolk i Morken
under Hofstad nedre i Leksdalen. Sefanias tok over Barlia etter at faren utvandret
til Amerika. Han og etterslekta tok også Barli som slektsnavn. Både Karen og
Sefanias Barli døde i 1912. De hadde fire barn. Eldste datter, Anna Margrete,
ble gift med Odin Olsen Fæby, og de overtok Barlia etter Sefanias. De hadde søn
nen Sverre Barli, f. 1916, som ble gift med Kjellrun Olsdatter Ness, og de over
tok Barlia i 1939.
Maria, f. 1 859 i Bergstua. Hun utvandret til Amerika sammen med faren i 1 883.
I Amerika ble hun gift med Johannes Petersen Bjerken, f. 1 857 på Stuskinsvald av
foreldre Peter Haldorsen og Serianna Torkildsdatter. Johannes, som var dattersønn
av Torkild Olsen på Rotmoen, utvandret til Red Wing, Minnesota året etter at
Maria dro. De bodde i Minneapolis og fikk seks barn. Maria døde i 1947.
Ragnhild Anna, f. 1 863 i Bergstua, d. samme år.
B 7

 

----
316 H&FIS-A
----
Halvor Olsen (1830-1896) og Anne Ellingsdatter (1832-1906)
Halvor Olsen var født i Hegstadstua på Stiklestad i 1830 av foreldre, husmann Ole
Andersen og Maria Halvorsdatter. 1 1856 ble han gift med Anne Ellingsdatter
Gudding, f. 1832 i Sparbu.
I 1859 var de inderster på Guddmgsvald og i 1865 husmannsfolk i Bergstua. 1
1875 var de blitt husmannsfolk i Småsætran under Garnes, og bodde der til de døde
henholdsvis i 1896 og 1906.
De hadde ei datter:
Bk Marie, f. 1859 på Guddingsvald. Hun ble gift 1882 med Mortinus Paulsen
Inndalsallmenningen, f. 1 845, sønn av rydningsmann Paul Andersen Lillemoen og
kone Serianna Rasmusdotter. De ble neste brukere av Småsætran etter at de hadde
bodd i Garlia i noen år. Marie døde i Småsætran i 1934 og Mortinus samme
sted i 1937.
Mer om familien og etterkommerne er tatt med under Småsætran.
Ole Eriksen (1836-1877) og Elen Rebekka Nilsdatter (1839-1917)
Ole Eriksen var født i 1836 på Efastplassen under Arstad av foreldre Enk Olsen og
Karen Knstensdatter. Han ble gift i 1859 med Elen Rebekka Nilsdatter Sandnesset, f.
1839 på Brenna i Sul. Foreldra hennes var Nils Rasmussen og kone Beret
Samuelsdatter, som var husmannsfolk på Sandnesset under Lillemoen.
Ole og Elen Rebekka var leieboere hos foreldra hennes de første åra etter at de ble
gift. Av folketellmga i 1865 ser vi at Ole hadde hest, og sannsynligvis arbeidet han på
anlegget av Jamtlandsvegen fram til den ble ferdig dette året. Rundt 1868 kom de til
Bergstua etter Halvor Olsen. Seinere flyttet de ned på Øra og bodde på plasser under
Borgen, Mikvoll og Mantvoll.
Ole døde på Mantvollvald i 1877. Elen Rebekka flyttet til Matberg i Levanger
landsogn i 1881, og bodde hos dattera Mane Otelie Johansen i Jernbanegata i
Levanger 1900. Da kalte hun seg Matberg. Hun døde på Levanger i 1917 som enke
Elen Rebekka Olsen.
Barn:
Bl . Eliseus, f. 1 860 på Sandnesset. Han utvandret til Amerika rundt 1 882 som Eliseus
Olsen Sandnæsset. Vi har ikke funnet andre opplysninger om ham enn at han
døde i 1 887 i Goodhue County, Minnesota.
82. Nils Kristian, f. 1 862 på Sandnesset, d. av tæring på Steine i 1 883.
83. Karen Birgitta, f. 1 864 på Sandnesset, d. av tæring på Maritvollvald i 1 881 .
84. Anton, f. 1868 i Bergstua. Han flyttet til Levanger i 1879 og ble konfirmert fra
Matberg i 1884, tok Matberg som slektsnavn og ble gift med Jakobine
Pettersdatter Matbergvald (Heimstad), f. 1 870 (Jakobines mor var født på Øver-
Musem). I 1 899 fikk han sk|øte på gården Løvås 58/4 i Frol. Han var også murer.
Ti barn.

----
317 H&FIS-A
----
85. Marie Otelie, f. 1872 på Borgenvald. Hun ble gift i Levanger med vognmann
Sigurd Nikolai Johansen, f. 1 871 . I 1 900 bodde de i Jernbanegata med to barn.
86. Juiius Edvard, f. 1875 på Mikvollvald, d. 1879 på Maritvollvald.
Elling Johannessen (1823-1895) og Beret Marta Pedersdatter (1828-)
Elling Johannessen var fodt på Arstad sondre i 1823 og var sonn av gardmann
Johannes Ellevsen (Arstad og Kvernmoen) og Marta Ellevsdatter. Han ble gift i 1853
med Beret Marta Pedersdatter Lundskrn, f. 1828 i Fara av da ugifte foreldre Peder
Larsen Gjermstad og Malene Olsdatter Faren ( de giftet segl 1829).
Elling og Beret Marta var inderster i Lundskrn og husmannsfolk på
Kveldstadenget for de kom til Bergstua rundt 1871-72. Prolig bodde de i Bergstua til
ca. 1878, da de flyttet til Slapgardsenget i Ulvilla.
Elling var også skomaker. Han dode i Slapgardsenget i 1895. Beret Marta var bar
nepike hos dattera Elen Birgitte på "Lykkens Prove" i Levanger i 1900, og bodde tro
lig der i sine siste leveår.
Barn:
Bl . Johannes, f. 1853 i Lundskin. Han ble gift i 1879 med Beret Anna Olausdatter
Garnes, f. 1848 på Garnesvald, datter av husmannen på Reiren, Olaus Olsen.
Johannes var husmann på Reiren fra 1894 til 1920.
82. Peder, f. 1854 i Lundskin. Han flyttet til Sverige fra Skrove i 1876 og ble gift i
Ragunda i 1888 med bondedotter Eima Kristina Gisslén, f. 1867 i Ragunda. De
bodde i Skogen i Ragunda forsamling, han kalte seg Per Ellingsen og var smed
av yrke, og i 1900 hadde de fem barn.
83. Mette, f. 1858 på Kveldstadenget. Hun kalte seg Mette Kvello da hun som ugift
utvand ret til Kennedy, Minnesota, i 1883.
84. Martinus, f. 1860 på Kveldstadenget. Han flyttet til Sverige 1881 og kalte seg
Martinus Indal. I 1890 bodde han på Bergom i Rødøn i Jåmtland som arbeider
hos hemmansågare Hemming Bergner. Men han kom tilbake til Norge, og sam
men med svogeren Anneus Stornes (se nedenfor) kjøpte han gården "Lykkens
Prøve" i Frol i 1898. I 1900 overdrog han sin part til svogeren Martin Inda! (se
nedenfor) og flyttet til Nyborg under Ulve, som ugift kjører og gardsarbeider. Og
året etter - i 1901 - ble han gift med tjenestepike Johanna Olsen Nøstvold, f.
1 857 i Leksvik.
85. Elen Birgitte, f. 1 863 på Kveldstadenget. Hun ble gift i 1 895 med Anneus Martin
Pedersen Stornes, f. 1 864. Anneus Stornes var rådsdreng på Brusveet gard i
Levanger i 1 2 år før han i 1 898 ble gårdbruker på "Lykkens Prøve", først sammen
med Martinus Ellingsen og siden med Martin Mikalsen Indal, som begge var svo
gere av Anneus. Elen Birgitte døde i 1942 og Anneus i 1954.
86. Ole, f. 1866 på Kveldstadenget, d. 1919. Han flyttet til Sverige 1888 og var
rådsdreng i Skalstugan da han i 1 891 ble gift med Marie Matelie Johannesdatter
Dahl, f. 1 869 i Sulstua. Hun var datter av ugifte foreldre, ungkar og overvegvok
ter Johannes Dahl og gift kvinne Sara Nilsdatter Sulstuen. I 1900 bodde de på
Leiravald ved Levanger, Ole var da jernbanearbeider og kalte seg Ole Ellingsen
INNDALSGÅRDENE

----
318 H&FIS-A
----
Suul. Siden ble han vaktmester ved Levanger folkeskole. Sønnen Edvard Julius ble
født i Sulstua i 1891, d. 1959 i Oslo. Gift med Nini Hansen, f. 1884..
87. Beret Maria, f. 1 871 på Kveldstadenget. Gift med Anton Martin Mikalsen Indal,
f. 1 875 på Inndal vestre av foreldre Mikal Kristoffersen Indal og Guruanna
Arntsdatter. Som nevntforan overtok Martin Indal svogeren Martinus Ellingsens part
av "Lykkens Prøve" i 1900, men fikk skjote først i 1914. Beret Maria døde i 1955.
Se mer om dem under Nybygget (Kongsstua).
Johannes Andersen Skavhaug (1850-1930) og Ingeborg Anna Olsdatter
(1851-1946)
Johannes Andersen var født i 1850 på Arstad av ugifte foreldre Anders Jonassen
Mønnes og Beret Marta Knstoffersdatter Arstad. Faren utvandret til Amerika før
Johannes ble født.
Johannes vokste opp på Arstad søndre, men da mora giftet seg med Åge
Jeremiassen Mønnes i 1863 og kom til Skavhaugg nedre i 1865, ble også Johannes
med dit og tok Skavhaug som slektsnavn.
Johannes gikk i smedlære hos "storsmeden" Olaus Kvernmo og ble etter hvert kalt
"litjsmeden" fordi han var forholdsvis kortvokst, men brei og kraftig.
1 1877 ble han gift med Ingeborg Anna Olsdatter Indal, f. 1851 på Inndal mellem.
Hun var datter av Ole Arntsen og Sinanna Ellevsdatter. De bodde først i Bergstua,
samtidig som Johannes dreiv med smedarbeid. Men han syntes at plassen lå for avsi
des for smedhåndverket, og de losjerte siden i Nord-Steme og på Østgård i Ness. I
1888 fikk de leie husmannsplassen Skogtrøa under Bjørken mot at Johannes utførte
pliktarbeid på gården. Bruket ble frikjøpt i 1904 og fikk navnet Bjørkli.
Det verserer ei bjørnehistorie om Johannes mens han bodde i Bergstua, fortalt av
John N. Suul. På denne tida var det mye bjørn, og Johannes smidde ei åtesaks som
han såtte opp i Rotmoberga, og som var fastgjort til ei "nerluggu" (ei vindfelt gran).
Det gikk ikke bedre til enn at en bjørn ble sittende fast i saksa. Det er fortalt at Martin
Suul var på besøk på Inndal østre, da Johannes kom heseblesende dit og ville låne
børse for å få livet av bjørnen. De hadde ikke annet enn ei kulebørse av lite kaliber
som ble brukt til fuglejakt, men med denne la de to karene i vei. Da de kom fram,
viste det seg at bjørnen satt fast i saksa med den ene framfoten. Han bura og belja og
hadde flådd av kvistene på "nerluggua" et langt stykke. For å få livet av bjørnen
sprang Johannes rundt den for å få den til å bite over munningen på børsepipa, og
til slutt lyktes det.
Johannes Skavhaug var som nevnt utdannet som smed, og han var holdt for å
være bygdas flmkeste smed i si tid og var en etterspurt mann i faget. I mange år fartet
han rundt som redskapssmed på gårdene i øvre del av bygda. I tillegg hadde han sin
egen smie i Bjørkli der han dreiv handverket sitt helt til et par dager før han døde i
1930, 80 år gammel. Sønnesønnen Leif Bjørkli beskriver bestefaren slik:
"I smia var bestefar bas, og her vanka det folk heile dagen. Nesten alle som køyrde
eller gikk, stoppa opp og slo av ein prat. Det kunne vere joik frå grenda, eller folk frå
lundalen og Sul som hadde vore på Øra eller Veimo og handla, som hadde vore på

----
319 H&FIS-A
----
kverna, køyrd mjølk el Nokre skulle ha hesten skodd og nokre hadde med hestesko
som skulle kvessast eller grevsetjast. Andre henta ting som smeden hadde gjort og
somme tinga han til å smi på ein vogn eller slede, rette på ein støtting el. Og praten
gjekk om ting som hadde hendt i det siste, gamle historier og om slekt. Ofte hende det
at folk kom langvegs frå og jekk bestefar til å utføre ting som tok mest heile dagen.
Da hadde han dei med når han var inne og åt. Han stakk gjerne inn til bestemor føre
åt og høyrde om ho hadde ein matbit til vedkomande. Eg hugsar ein gong hos svara:
- Nei, huff, ikkje kom med honom, han er da lusåt. Men han vart no med inn og åt
han også. Bestefar hadde ei rekneskapsbok liggjande på ei hylle i smia der han hadde
ei side for kvar han hadde gjort arbeid for Der gjekk det fram at det var mest bytte
arbeid mot hestlån til kyrkja, bryllaup, gravferder o.a. Dessutan måtte han leige
plognad, harving, frauk]øring m.m. John Tromsdal var han særleg god ven med og til
han smidde han for ved og for åfå ha ei ku på beite om somrane. Det vart sjølvsagt
litt pengar for arbeidet også, men det var lite.
Alltid når bestefar smidde kunne vi på lang lei høyre på "songen" i steet om det var
grovt eller lettare arbeid han heldt på med."
Mye av smed verktøyet til Johannes havnet på Verdal Museum.
Anna Skavhaug var som kjent av 01' Arntsen-slekta, der musikken lå i blodet hos
alle. Og Anna handterte fiolinen så godt at hun fikk være med brodrene Anneus og
Ellev Indahl på spille]obber rundt omkring i bygda. Ellers var hun ei strevsom
arbeidskvinne all sin dag. I iltre år var det småskole i stua på Bjørkli, og Anna tok i
mot skolebarna med moderlig omsorg. Det er fortalt at det ofte hang ei hel rad med
barnevotter til tørk over kjøkkenkomfyren i Bjørkli når det var skole der. Anna var
95 år da hun døde i 1946.
Johannes og Ingeborg Anna fikk fire barn:
81. Odin, f. 1879 på Inndal. I 1900 finner vi ham som handelsbetjent hos land
handler Sannan i Rissa. Siden flyttet han til Trondheim og etablerte et stort firma -
Odin Skavhaug AS - som bl. a. produserte jernsenger og madrassen Han ble gift
i 1906 med Katrina Fransiska Broholm, f. 1886 i Agdenes. Åtte barn.
82. Anneus, f. 1882 i Bergstua. G. 1903 med Marianne Christine Anneusdatter
Prestmo, f. 1880 på Lyngsvald. Samme år utvandret Anneus til Amerika, mens
kona og deres nyfødte sønn ble igjen i Norge. Marianne reiste etter i 1908, mens
sønnen ble boende hos besteforeldra på Bjørkli.
Her er et utdrag av en artikkel om Anneus som stod i Innherreds Folkeblad for
9.1 1.1954:
"En gammel verdaling har i sommer vært på besøk i sin fødebygd for første gang
siden han i 1 903, for 5 1 år siden, forlot sin heim i Verdal.
Det er Anneus Skavhaug med sitt amerikaniserte navn Ernst Johnsson sammen med
sin kone av annet ekteskap, Anna, født Syversen, fra Lillestrøm.
Anneus er sønn av den kjente bygdasmed Johannes Skavhaug og Anna, født
Indal, på Bjørkli.
INNDALSGÅRDENE

----
320 H&FIS-A
----
Som unggutt starta han som de fleste andre på den tida som gjetergutt, og var først
i 90-åra gjeter i Melby den sommeren det var invasjon av russervarg i grensefjel
la. Sammen med avdøde Jon Nesmo gjette han på Melbyvollen og de var på
grunn av ryktene om varginvasjonen utrustet med hver sin gamle pistol og løst krutt
som skulle brukes i tilfelle vargbesøk. Og ganske riktig — en dag kom to store var
ger med brunaktig langt ragg og angrep saueflokken. Guttene hylte og skrek både
av redsel og kampmot samtidig som pistolene ble avfyrt — og dertil assistert av
gjeterhunden som også gjorde sitt beste mot udyrene. Resultatet ble tap av to sauer
som ble ihjelrevet av udyrene, mens resten av buskapen ble berget over somme-
ren.
Etter konfirmasjonen arbeidet han i smia hos faren og i 17-års-alderen gikk han inn
i lære hos smed Ola Karlgaard på Levanger, iæretiden var 3 år uten lønn - men
han skulle ha fri 4 uker hver sommer. Denne fritiden ble benyttet til slåttonnarbeid
og betaltes med kr. 10.- pr. uke og fri kost som var den kontante årsinntekt i Iære
tiden. Etter utstått læretid arbeidet han som svenn hos Karlgaard for kr. 7.- pr. dag
+ kost og losji, hvilket var ansett som god betaling for en ungdom i den tiden, men
Karlgaard kunne ikke sikre ham fast arbeid. Dertil var tidene for usikre.
Imidlertid var Anneus blitt gift med Marianne, født Presfmo, i Verdal og de fikk
omsider et barn - så det økonomiske ansvar begynte å gjøre seg gjeldende på et
ganske tidlig tidspunkt, men tidene var så dårlige at det var umulig for en ungdom
uten midler å komme seg i noen fast stilling eller virksomhet. Den eneste utvei som
sto igjen var Amerika, og ca. 2 7 år gammel forbi han heimbygda, sin unge kone
og lille barn som hans foreldre på Bjørkli tok seg av. Etter å ha opparbeidet sin
egen billett tok han sin kone etter seg mens lillegutten ble tilbake på Bjørkli.
Marianne og Anneus fikk seks barn i den nye verden, men så kom ulykkene for
alvor Marianne ble syk og døde og Anneus ble sittende igjen med seks morløse
barn - hvorav den eldste var 14 år. En kort tid etter mistet han et av barna ved en
trafikkulykke. Tiden var vanskelig både på den ene og den annen måte, men hel
digheta var som en sier - han hadde fast arbeid.
Etter å ha vært enkemann en del år ble Anneus gift med Anna Syversen fra
Lillestrøm. Hun har nå også vært i Amerika over 40 år uten å ha besøkt gamle
landet - og har i en lang årrekke drevet pensjonat i Cloquet som hun nå sluttet
med siste år. Begge ektefellene er i god vigør - ungdommelig og kvikk etter alde
ren. Det er ingen barn i ekteskapet og alle barna er gifte og i gode stillingen Når
de nå kommer hjem til Cloquet i Minnesota hvor de har sitt eget hjem, kan de i
fred og ro nyte sitt otium tilsynelatende uten sorger.
Da Anneus i i 903 kom til Amerika drev han først med skogsarbeid og arbeid på
sagbruk - inntil han i i 908 ble ansatf på en stor papirfabrikk i Minnesota som
smed. Der var han ansatt helt til utgangen av i 953 - da han måtte slutte på grunn
av aldersgrensebestemmelsene. Ved fratredelsen ble han sammen med en del
andre hedret med en pen minnegåve og forholdsvis bra pensjon idet han hadde
vært ansatt i fabrikken uavbrutt i 45 år."
HEIMER OG FOLK - INNDAI.EN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
321 H&FIS-A
----
I Amerika fikk Anneus og Marianne seks barn - John, Agnes, Helen, Arnold,
Edward og Edna.
Marianne døde i 1921 og Anneus i 1956, begge i Minnesota.
Sønnen deres som ble født i Norge var:
Cl. Arne Marius, f. 1903 i Bjørkli, d. 1985. Han ble som nevnt igjen i Norge
og ble gift i 1928 med Marie Gunhilde Johansdatter Granlund, f. 1 899 på
Hallanvafd, d. 1995. Arne Bjørkli var skogsarbeider. Fra 1947 bosatt på
Grønvoll under Berg Vestre i Vinne. Tre barn.
84. Bernt Martin, f. 1 889 i Skogtrøa, d. 1 978. Han overtok bruket etter faren og kalte
seg Martin Bjørkli, og arbeidet også som smed. Han var gift to ganger: I 1912
med Julie Mikalsdatter Hallem, f. 1 887. Hun døde i barselseng samme år. Han gif
tet seg på nytt i 1919 med Olga Elisabeth Lorntsdatter Ydseaunet, f. 1 897, datter
av Lornts og Maria Ydseaunet i Sjøbygda. Hun døde i 1938. Martin Bjørkli hadde
ti barn i sine to ekteskap.
Ole Halvorsen (1835-1919) og Karen Maria Andreasdatter (1854-)
Ole Halvorsen var født i Meråker i 1835, sønn av gårdbruker Halvor Iversen
Tømmeråsmo. Han kom til Østgmndvald som tjener i 1851, men var på Steine da
han i 1859 ble gift med Anne Olsdatter Hjeldevald, f. 1831 av foreldre Ole Olsen
Rognhaugen og kone Maren Bardosdatter Hjeldevald. (Anne var søster av Bardo Olsen
Breding -"Tresko-Balo").
De kom som husmannsfolk til Garlia under Garnes omkring 1860, og var der i alle
fall til 1879, for Anne døde der dette året. De fikk to barn i lag, og Anne hadde ei dat
ter - Mette Eistensdatter - før de ble gift. Se mer om denne familien under Garlia.
Ole ble så gift på nytt i 1883 med Karen Mana Andreasdatter, f. 1854 i Ner-
Holmen, datter av ugifte foreldre Andreas Eriksen Ner-Holmen og Andrea
Pedersdatter Indal (Andreas Eriksen ble siden gift med Gjertrud Olsdatter Årstadvald
- kalt "Gjertrud Plassa", og Andrea Pedersdatter ble gift med rydningsmann Kristian
Andersen i Inndalsallmenmngen). Ved giftermålet bodde og tjente både Ole og Karen
Mana på Skavhaugg nedre, men flyttet like etter til Bergstua. De fikk seks barn, som
alle var født i Bergstua.
I 1903 utvandret Ole, Karen Mana og de fire yngste døtrene, først til Minnesota og
deretter til Powers Lake, Nord-Dakota. Før det (1901) hadde dattera Anne og sønnen
Ole Konrad utvandret til Campbell, Minnesota, samtidig som Karens sønn Anneus
utvandret til Osakis, Minnesota. I Amerika kalte familien seg for Garness.
Karen Mana hadde to barn født utenfor ekteskap før hun og Ole ble gift:
Bl 0 . Anneus Ellingsen, f. 1874 i Allmenningen, far Elling Ellevsen Inndal østre. Anneus
vaks opp som fostersønn hos Halvor Olsen og Anne Ellingsdatter i Småsætran, og
flyttet til Sverige i 1 894. I 1 900 var han ugift sagbruksarbeider på Berge i Åre og
kalte seg Anneus Indal Garnæs. Men han kom tilbake til Verdalen og utvandret til
Osakis, Minnesota, i mars 1901 . Halvsøskena Anne og Ole Konrad reiste samti
dio med Anneus.
INNDALSGÅRDENE


----
322 H&FIS-A
----
B 2°. Mette, f. 1879 på Haga, d. 1979, far Anneus Nilsen Høgnes, f. 1853 på
Stormoen. Hun ble gift borgerlig i 1 897 med Anneus Olaussen Korsveggjerdet, f.
1864, sønn av husmann Olaus Andersen Mønnesvald og kone Malena
Andersdatter. De bodde på Korsveggjalet og hadde åtte barn.
Oles og Karen Marias barn:
B3\Anne, f. 1883 i Bergstua. Hun utvandret til Campbell, Minnesota, i mars 1901
og ble gift samme år med Bernt Martin (Ben) Breding, f. 1 872 på Bredingsberget,
sønn av Bardo Olsen Breding. I 1903 flyttet de til Powers Lake i Nord-Dakota og
ble formere der. Anne døde i 1928. I 1935 flyttet Bernt til Great Falls, Montana,
hvor han døde i 195 1 . 11 barn, hvorav åtte vokste opp.
84'.01 e Konrad, f. 1885 i Bergstua. Han utvandret til Campbell, Minnesota sammen
med søstra Anne i mars 1901 . Om Konrad veit vi ellers at han bodde sammen
med mora i Powers Lake i 1 920 og 1 930, og at han dreiv en melkeforretning på
stedet. Han døde i Sunburst, Toole, Montana, julaften i 1966, ugift. 38
B 5". Anna Pauline, f. 1888 i Bergstua. Gift i Amerika i 1912 med Martin Olsen Enget.
Martin var født i 1 879 på Hellvald (Lassenget) av foreldre Ole Olsen og Marta
Andersdatter. Familien, som var baptister, kom til Elverhøy under Øver-Hofstad i
1 894, og hele familien utvandret til Amerika rundt århundreskiftet og tok Enget som
slektsnavn. Martin utvandret i 1902. I 1910 bodde han på foreldrenes farm i
Coleville, Burke, Nord-Dakota (forøvrig nabo med Bredingfamilien). I 1920 hadde
Anna og Martin antakelig overtatt farmen etter faren hans, for bostedsadressen er
den samme som i 1910. De fikk ti barn. Martin døde i 1955 og Anna i 1966,
begge i Powers Lake.
B6 1 . Hansine, f. 1891 i Bergstua. Gift i Amerika med Carl Hansen, f. ca. 1887 i
Norge. I 1920 bodde de i White Earth Willage, Powers Lake, med to barn, og
mannen var eier av et hotell.
B7'.Olianna, f. 1 895 i Bergstua. I 1920 bodde hun hos søstra Hansine i Powers Lake
og arbeidet på hotellet til svogeren. Siden ble hun gift med Arthur F Jensen, f. ca.
1893 i Danmark. I 1930 bodde de med tre sønner i Garness Township, Red
Lake, Minnesota, der de hadde farm. Hun døde i 1982 i Oklee, Red Lake,
Minnesota.
B 8". Sofie, f. 1 898 i Bergstua. Også hun bodde hos søstra Hansine i 1920 og arbei
det på samme hotell. Siden bie hun gift med Joe Anderson.
Johannes Mikalsen Bergstuen (1856-1940) og Anna Kristine Ågesdatter
(1869-1958)
Johannes Mikalsen var født i 1856 på Skjækermoen av ugifte foreldre Mikal
Andersen Skjækermo og Andrea Hansdatter Ottermovald. Mora var for øvng tante av
Edvard Olsen Aasan. Johannes og Edvard var således søskenbarn.
I 1886 ble Johannes gift med Maren Anna Johannesdatter Indal, f. 1863 i
Vangstad, datter av Johannes Andersen Inndalsvald (Rotmoen) og kone Anne Åges
datter, og var husmann på Rotmoen. Men ekteskapet ble kortvarig, for Johannes ble

----
323 H&FIS-A
----
enkemann allerede i januar 1887, tre måneder etter at Maren Anna hadde nedkom
met med sønnen Jeremias.
I 1891 losjerte Johannes på Garnesplass øvre (Garberg) og ernærte seg som sko
maker. Året før hadde han fått han sønnen Ole med Anna Kristine Ågesdatter, f. 1869
på Skavhaugg nedre, datter av Åge Jeremiassen Skavhaug, og Anna Kristine ble hans
andre kone i 1893.
Anna og Johannes var husmannsfolk på Midtholmsvald (Bakken?) før de kom til
Garlia under Garnes sist på 1890-tallet. I 1903 flyttet de til Bergstua, som Johannes
kjøpte av Verdal kommune i 1918. Skjøtet er datert 8. juli 1919, og kjøpesummen
var 650 kroner..
Ved kontrakt dat. 15. januar 1936 overdro Johannes et areal på 2,28 dekar dyr
ket mark til Nord-Trøndelag fylkes vegvesen til uttak av grus (Bergstuggugruva).
Salgssummen var 800 kroner en gang for alle.
Ved skjøte datert 12. oktober 1938 overdrog han heimen til sønnen Arne
Bergstuen (se nedenfor).
Johannes Bergstuen døde i 1940 og kona Anna i 1958.
Barn:
Fra sitt første ekteskap hadde Johannes sønnen
Bl'.Jeremias, f. 1 886 på Rotmoen. jeremias vaks opp som fostersønn hos tante Elen
Ågesdatter på Kvernmoen, som var gift med Olaus Andersen Kvernmo (Stor-
Smeden). I 1 907 ble han gift med sitt søskenbarn Maren Anna Johnsdatter Stormo,
f. 1 889 på Stormoen. Maren Anna Stormo var datter av Marta Johannesdatter,
som igjen var søster av mora til Jeremias. I 1907 fikk Jeremias og Maren Anna
dattera Anna Margrete, og samme år utvandret han, med Gudding som etternavn,
til Foxhome, Minnesota, til sin svoger og søskenbarn Severin Stormo, som også
hadde betait billetten hans. Overfarten til Amerika foregikk med S/S "Hellig Olav"
fra Kristiania til New York. Maren Anna og dattera reiste etter i 1909. I 1910
bodde familien i Tumuli Township, Otter Tail, Minnesota, og jeremias arbeidet på
jernbanen. Jeremias fikk svulst på hjernen og ble delvis blind. Han døde i 1917
etter at de hadde fått sønnene John i 1 91 0, og Oscar Alfred i 191 3 i Amerika.
Om barna foreligger opplysninger om at dattera Anna Margrete ble utdannet syke
pleierske og arbeidet i 1 930 på sinnssykehuset i Fergus Falls, der også broren
John var tjener. Hun ble gift med farmersønn Arden Lawrenson fra Maine, Otter
Tail, men født 1 908 i Nebraska. Faren var dansk mens mora var norsk. De hadde
to barn - sønn og datter. Anna Margrete døde i mars 1965 i Tacoma,
Washington, og mannen døde samme sted i 1975. John ble gift med Ellen T.
Trosvig og de hadde fire barn. John døde i Fergus Falls i 1976. Sønnen Oscar
var krigsveteran etter deltakelse som korporal i US Army under 2. verdenskrig. Etter
krigen ble han gift med Genevieve Arlene Anderson og fikk tre sønner. Han døde
i 1991 og er gravlagt på Ft. Snelling National Cemetery i Minneapolis.
Maren Anna ble gift fire ganger til, tre ganger som enke. I 1920 bodde hun og
sønnene sammen med hennes andre mann, farmer Mathias C. Hoff, i
Tordenskjold, Otter Tail. Se ellers mer om Maren Anna under Stormoen.
INNDALSGÅRDENE

----
324 H&FIS-A
----
Johannes og Anna Bergstuen hadde sju barn:
Ole, f. 1890 på Skavhaugg nedre, d. 1966 i Kvelloa. Han var jordarbeider på
Kjønstad i Skogn da han i 192 1 ble gift med Bina Johanna Einarsdatter Lund, f.
1887 på Hynnesvald i Skogn, d. 1966 i Kvelloa. Foreldra hennes var husmann
Einar Bjørnsen og Mette Michaelsdatter. De første åra bodde de i Skogn, og så
bodde de mange steder i Inndalen (Rotmoen, Svegjerdet, Inndal vestre, Litj-Molden,
Levringan) før de fikk egen heim ved Kvelloa. Ole var slakter hos Andreas Kvello.
De hadde tre barn; sønnen Oddgeir Anton, f. 1922 i Skogn, gift i 1949 med
Andrea Larsdatter Molden, videre dattera Agnes Margrete, f. 1 924 i Skogn og gift
i 1 950 med Svein Severinsen Guddingsmo, og til sist sønnen Birger Olai, f. 1 932.
Han arbeidet som fjøskar på Mære landbruksskole og døde ugift i Sparbu i 1999.
B2 2
B3 2 . Berntine, f. 1895 på Midtholmsvald, d. 1976.
Hun ble gift i 1 923 med Olaf Mariussen Holmli, f.
1900 på Elnesvald, d. 1968. Ingen barn. De
bodde i Sundbyenget i Ulvilla, og Olaf Holmli dreiv
som snekker.
B4 2 . Arne Marius, f. 1 899 i Garlia. Arne var ugift. Han
overtok som eier av Bergstua ved skjøte fra forel
drene, datert 12. oktober 1938. Kjøpesummen var
kr 592,72. I tillegg forpliktet han seg til å skaffe
husvære til foreldrene på deres livstid, samt husvæ
re til søskena Magnus, Inger Anna og Ingemar så
lenge de ikke hadde noe annet hjem. I 1949 solg
te han heimen til broren Ingemar, se nedenfor, etter
at han hadde frådelt eiendommen Innstad, der han
bygde hus og flyttet til sammen med mora og søstra
Inger Anna. Arne dreiv med skogs- og gardsarbeid.
Han døde i 1 976.
B6 2 . Inger Anna, f. 1906 i Bergstua. D. 1970. Ugift.
B7 2 . Magnus, f. 1910 i Bergstua, d. 1981 i Stamnlia i
Ness. Måler. Han fikk bevilling til å bruke Indstad
som slektsnavn. Gift med Dagny Antonsdatter
Stamnli, f. 1921, d. 1982 i Stamnlia.
B8 2 . Ingemar, f. 1913 i Bergstua, d. 1965. Han over
tok Bergstua etter broren Arne ved skjøte datert 6.
juli 1949. Sammen med Trygve Indahl forpaktet
Arne Bergstuen,
eier av Bergstua 1938-1949
han gården Gravbrøt i Snåsa et par år like etter 2. verdenskrig, og deretter det
samme på Brenna i Sul et par år. Ellers dreiv han som måler. Han fikk bevilling til å
bruke indstad som slektsnavn. G. 1946 med Haldis Helgesdatter Garli, f. 1926,
d. 1994.
Haldis og Ingemar hadde to barn; Just Annar, f. 1946, og Sølvi Henni, f. 1952.
Begge to gift og bosatt i Sykkylven på Sunnmøre. Det er de som eier Bergstua i dag.
HEIMER OG FOtK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

 

----
325 H&FIS-A
----
VATERHOLMEN
GNR. 224, BNR. 6
Vaterholmen. Bildet kan være fra tida da militærleiren ble anlagt (mellom 1910 og 1920).
Vaterholmen, eller Vaterholmsbro som plassen også er blitt kalt, finner vi ikke direk
te omtalt ved navn før ved folketellinga i 1875. Det er imidlertid klart at den har vært
husmannsplass under Inndal ostre i mange år før den tid.
Plassen lå på sørsiden av Inna og riksveg 72 (Jamtlandsvegen) like øst for
Vaterholmsbrua, og husa lå like inn til vegen.
I 1870 ble plassen bortleid til det offentlige som. boplass for vegvokter, og byg
ningene ble overtatt av Staten for 60 spesidaler. Som vegvokterbolig gjorde den tje
neste fram til 1948. Etterpå sto husa übebodd fram til 1987, da stua og stabburet ble
flyttet til Stiklestad Museum og restaurert.
Hvem som først bodde i Vaterholmen er ikke klarlagt. Vi veit at Ole Olsen
Karlgård (Ol 1 Smed) bodde der ca. 1846-1856 under anlegget av Jamtlandsvegen,
men det har sikkert bodd folk der også før ham. Vi tror således at en Nils Olsen
Volden var inderst/husmann der fra ca 1820 og i hvert fall til 1836, kanskje enda
noen få år.
iNNDALSGÅRDENE


----
326 H&FIS-A
----
Nils Olsen Volden (1795-) og Ingeborg Ingebrigtsdatter Indal (1782-1839)
Nils Olsen var født i 1795 på Vollenvald og var sønn av Ole Nilsen Volden og Kerstin
Samuelsdatter Ridderberg, som var husmannsfolk under Inndal vestre. Han ble gift i
1820 med Ingeborg, født ca. 1782. Ved giftermålet deres i 1820 kalles Ingeborg for
Jonasdatter, men bruker Embretsdatter når barna deres blir født, og Ingebrigtsdatter
ved sin død. Hennes opphav er ukjent.
Rundt 1825 søkte Nils, sammen med Bardo Johnsen Garnes, Finansdeparte
mentet om tillatelse til å rydde en gard i Inns allmenning om lag der hvor Statens
Fjellstue i Sandvika ble bygd seinere. Søkerne anførte at det kunne være levevilkår
for en gard der når det skulle bygges ny veg over til Sverige, og under forutsetning
av at de kunne nytte beite m.v i allmenningen. Finansdepartementet innstilte på at
tillatelse ikke ble gitt, da rettighetene til gårdbrukerne i Sul kunne bli krenket, og
avslag ble gitt ved Kgl. res. av 26. mai 1826.
Nils er for øvng oppført i panteboka i 1836. Han er da blitt skyldig grasserer
Nicolai Jensen vel 35 spesidaler som han skal betale tilbake innen 1. oktober dette
året, og har som sikkerhet pantsatt "12 voxne Geder, 2 Faar, 1 Lam, 1 eenetages
Kakkelovn aj Grødsteen, 1 Bagerhylde aj Jern, 1 Gry åt paa een Bytte, 1 Sengsted, 1 umå
let Rundbord, 1 Sengbenk, 2 Klædekister ogjorøvrigt hvadjeg der eller maatte komme til
at eie".
Familien har nok flyttet til Nordbergsvald før 1839, for da dattera Kirstine blir
konfirmert, bor de på Øra, og kona Ingeborg døde på Nordbergsvald 1. juledag
1839. Nils ble gift på nytt i 1842 med Anne Larsdatter Ydse, f. 1805 på Salbergvald,
Inderøy. Om de fikk noen etterkommene er ukjent, men Nils hadde to barn i ekte
skapet med Ingeborg:
81. Beret Marta, f. 1821 på Inndalsvald. Att. Trondhjem 1844. I 1865 bor hun i
Danielsbagerveita 29, Trondhjem, gift med tømmermann Jakob Moe, f. 1 825 i
Trondhjem. De har da fire barn, de tre eldste er født i Namsos,
82. Kirstine, f. 1825 på Inndalsvald. Hun flyttet til Overhalla i 1841 (att. 1848), og
ble gift i Harran i 1851 med gårdbruker Ole Pedersen Bya, født ca. 1822 i
Grong. De bodde på Bya gard i Grong i 1 865 og hadde sønnene Peder og Isak.
I 1 866 utvandret de til Amerika sammen med barna.
Hvor det ble av Nils Olsen til slutt, er ukjent. Kanskje flyttet han til Sparbu og døde
der. I 1865 losjerer nemlig enke Anne Larsdatter, f. 1805 i Inderøy, på Bjerkanplass
i Sparbu.
Om det var noen husmann, eller hvern som i så fall var husmann i Vaterholmen
før Ole Olsen Karlgård kom dit, er uvisst.
Ole Olsen (Karlgård) (1808-1877) og Karen Johansdatter (1812-1900)
Ole Olsen var født i 1808 på Skavhaugvald og var sønn av husmann Ole Olsen
Molden og kone Gjertrud Larsdatter Skavhaug (søster til Ole Larsen Skavhaug). Han
ble gift i 1835 med søskenbarnet Karen Johansdatter Molden, f. 1812. Karen var dat
ter av Johan Olsen Molden (bror av Ole Olsen Molden) og kone Eli Johnsdatter, som

----
327 H&FIS-A
----
var leilendinger i Molden 1807-1843.
Ole og Karen var mderster/husmannsfolk i Molden, på Garnesvald (Garlia)
1840-45 og i Vaterholmen fra 1846 til 1856, da Ole ble oppsitter på Karlgarden
(Åsen) i Sul og bodde der til han dode som kårmann i 1877.
Karen levde helt til 1900 og dode som kårenke i Åsen.
De fikk ti barn. Se mer om dem under Karlgarden.
Hans Eriksen (1831-1918) og Maria Pedersdatter (1821-1907)
Hans Eriksen var fodt på Arstad i 1831 av foreldre Enk Larsen og Beret Marta
Hansdatter. Faren bygslet Sulstua vestre omkring 1860.
Hans bodde i Sulstua da han ble gift med Mana Pedersdatter Årstadvald i 1855.
Maria var fodt på Helgåsen i 1821 av foreldre Peder Larsen Helgas og Sinanna
Bårdsdatter.
Hans fikk bygsel som husmann på Vaterholmsplass av Ellev Olsen Indal i 1860,
men er nok kommet dit noen år tidligere (han overtok etter Ole Olsen da han flyttet
til Karlgarden).
Husmannskontrakten var som folger:
Undertegnede Ellef Olsen Inddal gjør herved bekjendt at kave overdraget til Hans
Eriksen Vaterholmsbwe og Kone Marie Pedersdatter Brugen og Benyttelsen aj
Vaterholmsplads haldet, under min tilbøgslede Gaard ostre Inddal for s—fem— Aar fra
14de April 1860 til 14de April 1865 paafølgende Vilkaar:
I aarlig Afgift erlægges til mig eller Gaardens fremtidige Brager 14 skriver fjorten
Speciesdaler, som betales kvert Aar med 7 Spdlr den 14de October og 7 Spd den 14de
April samt 6 Dages Arbeide i Vaaraannen, 6 Dage i Slaataannen og 6 Dages
Høstarbeide, hvilket Arbeide skeer efter Tilsigelse.
De paa Pladsen værende Huse vedligeholdes Tågene og indvendige smaa
Reparationer af Brugeren.
Brugeren erforpligtet til, forsaavidt det ansees nødvendigt, at kolde Pladsen indheg
net med fastbaands Gjærdesgaard.
Fornødent Brænde af nedfaldne ogfortørkede Træer tillades det Brugeren at tåge i
Gaardens Mark, Grene og Qyiste ligesom, efter Udviisning, fornødne Træmaterialier
til Gjærdesgaardens og Husenes Vedligekoldelse.
1 Gaardens Mark tilstaaes Brugeren hele Sommeren fri Græsning for de Creaturer
som han kan føde paa Pladsen i den udviste Strækningfra Brandbjerget til Sulkleven.
Ingen Frcmmede eller denne Contrakt uvedkommende Personer tillades Til - eller
Ophold paa Pladsen uden Landdrottens Tilladelse.
I Gaardens Skov maa Brugeren paa ingen Maade hugge eller lade hugge nogetsom
helst Slags Træer til Salg eller eget Brug uden Landdrottens Tilladelse, ligesom det
forby des Løbning af Gran- eller Birkebark samt Løvbrydning.
Hans Eriksen lover for øvrigt i alle Maader at opføre sig som det en retskaffen og ære
kiær Mand egner og anstaar, samt vedtager, at dersom nogen af denne Forenings
Bestemmelser overtrædes inden foranførte Brugstid, ansees Brugsretten til Pladsen
forbrudt og han fraviger den uden Lovmaal og Dom, dog efter Udsigelse.
INNDALSGÅRDENE

----
328 H&FIS-A
----
Forøvrigt henholder man sig til Huusmandsloven aj 24 September 1851.
Inddal, 11 August 1860.
E. Indahl.
Foranstaaende Vilkaar vedtager jeg i alle Dele. Datum ut supra.
Hans Eriksen Vaterholmsbro m p h p.
Til Vitterlighed:
P. O. Dahl.
P. Schjefloe.
Hans Eriksen var i Vaterholmen til han ble forpakter på Brennmoen i Sul rundt 1865.
I 1876 fikk han forpaktmngskontrakt på Guddrng vestre.
Mana døde i Guddmgan i 1907, og i 1913, i en alder av 82 år, ble Hans gift på
nytt med tausa si, Laura Olme Johansdatter Sundbyvald, f. 1879, etter at de hadde
fått to barn. Laura Oline var datter av husmann Johan Andreas Pedersen Sundbyvald
(Revhaugen) og kone Anna Birgitte Johannesdatter.
Barn:
Bl 0 . Maria, f. 1854 i Sulstua. Mora var Beret Pedersdatter Kvellovald, f. 1825 på
Lundskinvald av foreldre Peder Arntsen Kvelloli og kone Maria Olsdatter. Mora ble
gift i 1860 med Esten Johnsen Østnesvald (Engsvehaugan), enke i 1868, gift på
nytt i 1 869 med Ulrik Pedersen Nordsteinsvald, men ble enke på nytt samme år.
(Se Solveig Ness: Saugenslekta). 11 881 utvandret hun til Amerika og ble gift der
med Andrew Benson.
82. Serianna, f. 1855 i Sulstua. Hun ble gift i 1877 med Ole Pedersen Landfald, f.
1854. De fikk to sønner før Serianna døde i 1881, og Ole ble gift på nytt i
1 884, med Barbro Anna Larsdatter Vigtil, f. 1 861 i Frosta. Ole Pedersen var gård
bruker på Landfall og fikk 1 1 barn i sitt andre ekteskap. Han døde i 1941 og
Barbro Anna i 1 943.
Barna etter Serianna:
Cl. Peder Martin, f. 1 877 i Guddingan, d. 1958.
C 2. Harald Marius, f. 1 880 Guddingan, d. 1882.
83. Elen Birgitte, f. 1858 i Vaterholmen, d. 1939. Hun ble gift i 1888 med Ole
Petersen Tromsdal (Balgård), f. 1863 på Gjermstad, d. 1933, sønn av Peter
Olsen Tromsdal. De ble gårdbrukere i Vester-Bollgarden. Elen Birgitte hadde en
sønn før ekteskapet: Severin Anneussen Balgaard, f. 1882 i Guddingan. Faren
var Anneus Olsen, f. 1 858 på Skavhaugg nedre. Se mer om ham der.
85. Paulina, f. 1862 i Vaterholmen. Hun ble gift i 1887 med Johan Olaus Larsen
Sundby, f. 1866, d. 1942. Paulina døde i 1895, og Johan Sundby ble gift på
nytt i 1 900 med Pauline Margrete Karstensdatter Myhr, f. 1 867, d. 1 946. Johan
Sundby var gårdbruker i Sundby østre.
86. Oluf, f. 1864 i Vaterholmen, d. 1936. Han ble gift i 1887 med Ingeborg Anna
Kristensdatter Kvello, f. 1865. Oluf Gudding forpaktet Værdalsbrukets gard Ner-
Holmen i noen år før han fikk forpaktningskontrakt på livstid på Gudding vestre

----
329 H&FIS-A
----
etter sin far i 1 892. I 1901 kjøpte han Volen vestre av enke Mette Andosdatter
for 1 1 000 kroner. Han deite gården i to og bygde nye hus nede på flata ved
vegen. Ingeborg Anna Gudding fødte i alt tretten barn, men seks av dem var død
fødte.
B7°.John Bernhard, f. 1910 på Sundbyvald (Revhaugen). John Gudding kom som fos
terbarn til Andreas og Sofie Kvello i 1920, og han bodde i Kvelloa til han flyttet
til eldreboligene i Vuku i 1973. Han døde ugift på Verdal aldersheim i 1994.
BB°. Edvard, f. 1 91 3 i Guddingan, d. 2005. Edvard Gudding vokste opp hos sin halv
bror Oluf Gudding i Volen vestre. Han gikk Mære landbruksskole og arbeidet som
agronom på Vibe i Ogndalen før han utdannet seg som murer og gikk over i murer
yrket. I 1940 gift med Klara Synnøve Haug fra Leka, f. 1910, d. 2005. Bosatt
på Steinkjer.
Hans Gudding døde i 1918. Det hører med til hrstonen at Laura ble gift på nytt i
1919 med enkemann Anneus Olaussen Stubskmd, f. 1868 på Årstadvald
(Efastplassen). Anneus, som også brukte Olsen som etternavn, hadde tidligere vært
gift med Lauras søster, Julie Berntine Johansdatter Sundbyvald, f. 1881, og hadde tre
barn med henne. Laura og Anneus fikk sønnen Anton Laurits i 1921. Han ble født i
Levanger og døpt i Levanger kirke. Anton Laurits Olsen reiste til Sverige under kri
gen og bosatte seg i Arvidsjaur. Gift med Viola og død i 2000.
Både Laura og Anneus bodde ei tid på Bjørgåsen. De havnet til sist på aldershei
men, der Anneus døde i 1939 og Laura i 1942.
Kristian Andreassen Trana (1839-1913) og Gjertrud Oline Olsdatter
(1840-1921)
Kristian Andreassen Trana var husmann i Vaterholmen i noen få år rundt 1866. 1
1863 ble han gift med Gjertrud Olma Olsdatter Karlgård, f. 1840 på Garnesvald.
Hun var datter av Ole Olsen Karlgård og Karen Johansdatter, som var husmannsfolk
i Vaterholmen noen år tidligere (se foran). I 1869 var de inderster i Garlia under
Garnes, men i 1871 var Kristian blitt vegvokter i Nybygget. De bodde i Nybygget
fram til 1885, da de kom til Sandnesset i Sul og var husmannsfolk der i mange år. Se
mer om familien der.
Mortinus Johannessen Fergeberg (1839-1923) og Anne Kristine Andersdatter
(1838-1910)
Mortinus Johannessen var født i 1839 på Fergeberget, som var husmannsplass under
Kirkvuku, og han var sønn av ferjemann Johannes Olsen og kone Boletta
Johansdatter. I 1863 ble han gift med Anne Kristine Andersdatter, f. 1838 i Beitstad,
datter av Anders Paulsen Langås. Hun tjente i Ner-Holmen ved giftermålet. De bodde
først i Småengan under prestegården i Vuku, men i 1868 hadde de flyttet til
Vaterholmen.
Mortinus Fergeberg som han kake seg, ble den første fastlønte vegvokteren, ikke
bare i Verdal, men i hele Norge. Samtidig som Stortinget i 1866 behandlet slutt
bevilgningen til ny Jamtlandsveg ble det nemlig også vedtatt å bevilge midler til fast
INNDAISGÅRDENE

----
330 H&FIS-A
----
avlønnede vegvoktere.
Fra 1870 var ikke Mortinus lenger å regne som husmann, for det året ble det inn-
gått overenskomst mellom eierne av Værdalsgodset og amtet:
Med jorbehold aj det Kongelige Indre-Departements Approbation ajsluttes herved
mellem Amtmanden i Nordre Throndhjems Amt og Eierene aj Værdalsgodset jøl
gende
Overenskomst:
Mod en aarlig Ajgjt ajjemten-15-Speciedaler, som erlægges inden hvert aars 31.
Desember bortfester Eierne aj Værdalsgodset Pladsen Vaterholmsbro under Østre
Indal uopsigeligt til det Ojjentlige, Pligtarbeide og enhver anden personlig Ydelsejra
jaldes.
Husene paa Pladsen overtages aj det Ojjentlige med en Kjøbesum aj
sexti-60-Speciedaler. Opjørelse aj flere Huse end til den aj det Ojjentlige nedsatte
Beboers personlige Behov og til Hvilested jor Eærdesjolk i den hidtilværende
Udstrækning jornødent tilstedes ikke, navnligen ingen Oprettelse aj Auberge jor
Reisende, under Eæstets Eorbrydelse. Inderster maa ikke indtages.
Den aj det Ojjentlige nedsatte Beboer, der vedligerholder Pladsens Gjærder i brugbar
Stand som ved Modtagelsen, jaar dertil det jornødne Materiale udvist i Gaardens
Udmark, hvor han ogsaa har adgang til at tåge det jor hans personlige Husbehov jor
nødne Brænde aj nedjald, jortørket Skov, Stub og Qvist. Saavidt det dertil tiltræng
es, enten jordi tilstrækkelig Tørskov etc. mangler, eller jordi det aj Grundeierne jin
des jornødent, kan ogsaa Brænde jordres tåget ejter Udvisning, der i begge Tiljælde
gives paa bekvemme Steder, hvor der findes dertil tjenlig Skov. Forøvrigt har
Beboeren ikke Adgang til nogetsomhelst Brug aj Skoven, men i Gaardens Udmark til
stedes ham Adgang til havning jor de Kreaturer, der jødes paa Pladsen, jor hele
Sommeren i en Strekning jr a Brændberget til Karl Johans Kiev, som nærmere udvi
ses.
Forser den aj det Offentlige nedsatte Beboer sig mod nogen aj de ham vedkommende,
heri contraherede Bestemmelser, uden at dette giver Anledning til Fæstets
Forbrydeise, ere Grundeierne berettigede til at jordre ham jernet fra Pladsen til
Eovens jørste Faredag derejter. Pladsen kan jra det Ojjentliges Side opsiges med
3-tre-Maaneders Varsel til Fraflyttelse jørste Faredag derejter.
Nordre Trondhjems Amt ste Mai 1870.
Smitt. Paa Medeieres og egne Vegne:
L. N. Jensen.
Ovenstaaende Overenskomst approberes.
Den Kongelige Norske Regjerings Departement jor det Indre,.
Christiania den 28. Juni 1870.
Bretteville (sign.).
I 187 d var buskapen i Vaterholmen på 2 kyr, 1 kalv, 6 sauer og 1 geit. Plassen var for

----
331 H&FIS-A
----
liten til å dyrke nok vinterfor til dyra, og det er kjent at Mortinus slo gras i fjellet i
tillegg til avlinga på plassen.
Ved folketellinga i 1900 er han fortsatt oppført som vegvokter og jordbruker, og
han hadde vegvokterjobben fram til 1902, da han ble avløst av Karl Iver Flyum. Hvor
Mortinus og Anne flyttet hen, er uklart, men Anne er oppført med Sandheim som
bolig da hun dør i 1910 (trolig bodde hun hos sønnen John Martin). Mortinus døde
på Verdalsøra i 1923.
Mortinus og Anne hadde åtte barn:
B 1 . Kristine Berntine, f. 1 863 på Vukuvald, d. 1 957. Hun ble gift i 1 887 med Nikolai
Olsen Faren, f. 1 862 på Skei, sønn av Ole Nilsen Fåravald og kone Kristina
Larsdatter. Etter at de hadde bodd på Klokkerhaugen u/ Augla i noen år, kom de
til Redving under Reitan i Sjøbygda i 1 895 og tok Redving som etternavn. Mannen
var sagbruksarbeider på Trones. Han døde i 1946.
Cl. Karen Otelie, f. 1 889 på Klokkerhaug, d. 1 964. Hun ble gift i 191 2 med
sagbruksarbeider Johan Olaus Johansen, f. 1 875. De bodde på Solbakk på
Verdalsøra og hadde fire barn.
C 2. Anna Marie, f. 1 894 på Verdalsøra, d. 1 969. Hun ble gift i 1914 med Karl
Berntsen Baglomo, f. 1 893 på Salthammer, sønn av smed Bernt Olufsen
Vinnesmo og kone Serine Simensdatter (f. 1 862 i Frol). Karl Baglomo druk
net i Snåsavatnet under anleggsarbeid. Fire barn.
C 3. John Nelius, f. 1896 på Redving. Ufvandret til Amerika i 1913. Gift med
Aslaug og bosatt i Powers Lake, Nord-Dakota.
C 4. Niis Kristian, f. 1899 på Redving, d. 1987. Nils Redving var banearbeider
ved NSB og småbruker på Reitaunet. Gift med Paula Karoline Martinusdatter
Moen, f. 1904 på Moen i Leksdal. Tre barn.
C 5. Johan Bernhard, f. 1 902 på Redving, d. 1 98 1 . Gift med Alfhild Berntsdatter
Haug, f. 1899, d. 1982. Småbruker på Redving. Ei datter.
82. Julianne, f. 1866 i Småengan. Hun ble gift i 1890 med Odin Hansen,
Hommelvik, som var født i 1 867 i Verdal. Han var sønn av ugifte foreldre Hans
Henriksen Sundnesvald og Anne Pettersdatter Øren. I 1900 forpaktet de
Midtsandan i Malvik. Søstra til Julianne, Mette Martinusdatter, var tjenestejente hos
dem (se mer om Mette nedenfor).
83. Nikoline, f. 1868 i Vaterholmen. Hun ble gift i 1894 med søskenbarnet Johan
Johannesdatter Fergeberg. Foreldra bodde i Kjoland i Kall i 1890. Petter
Magnusson var skomaker og salmaker. De bodde i eget hus i Sørgata på Øra.
De hadde tre fellesbarn og Nikoline hadde i tillegg en sønn, Arne Matteus, f.
1888 i Vaterholmen. Matteus Vatterholm vokste opp hos besteforeldra
Vaterholmen og gikk folkeskolen på Garnes. Han ble gift i Sparbu.
84. John Martin, f. 1871 i Vaterholmen, d. 1932. Han ble gift i 1896 med Hanna
Pauline Pedersdatter By, f. 1 872 på Solem, Røra, d. 1 959. I 1 900 bodde de på
Gudmundhus østre, og John Martin dreiv som skomaker og salmaker. Seinere dreiv
han Sandheim under Gudmundhus inntil han i 1912 kjøpte gården Rødtelle i
INNDALSGÅRDENE


----
332 H&FIS-A
----
Sparbu. De hadde seks barn. Den yngste sønnen, Arne Vatterholm, f. 1914, d.
2004, var gårdbruker i Raset og var i tillegg ansatt i Verdal kommune fra 1944
ti! 1980.
85. Sefanias, f. 1 874 i Vaterholmen. Utvandret i 1 893 tii Deil Rapids, Sør-Dakota, d.
1 91 9 i Minnesota av spanskesyka.
86. Anna Marie, f. 1 876 i Vaterholmen, d. 1962 på aldersheimen. Marie Vatterholm
var ugift, men hadde tre sønner:
Cl 0 . Einar Redving, født 1905 på Midtsand i Malvik. Faren var ungkar Bernhard
Marius Raaen, f. 1878. Einar Redving var skogsarbeider på Snåsa, døde
ugift der ca. 1 978.
C 2°. Aksei Margido Hagen, f. 191 1 på Verdalsøra, d. 2001. Far sagbruksar
beider Torstein Hagen, Frol. Aksel Hagen var baker hos Roald Veimo og sei
nere ved Verdal Samvirkelag. Gift 1933 med Haldis Roaldsdatter Veimo, f.
1914, d. 1995.
C 3°. Meier Lerfald, f. 1914 på Ørmelen. Far Søren Lerfald. Gift 1939 med
Marta Sofie Olsdatter Indal, f. 1920 på Inndal meilem. Meier Lerfald arbei-
det i mange år ved Verdal Kassefabrikk. Bosatt på Garpa.
87. Mette, f. 1 879 i Vaterholmen. Gift Haugen og bosatt i Hommelvik.
88. Anneus, f. 1883 i Vaterholmen. Gift på Løkken. D. 1934.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A


----
333 H&FIS-A
----
manglet. Han ville ikke ha navnet sitt på et kors!
Etter at Karl Iver Flyum var tiltrådt som vegvokter, ble ny kontrakt om leie av
Vaterholmen inngått i 1903:
Kontrakt.
Pladsen "Vaterholmen" under den Værdalsbruget tilhørende gaard Indal Østre
gaards nr. 224, bnr 1 i Vuku sogn aj Værdalens thinglag bortleies herved til Statens
Veivesen for at anvendes til veivogterbosted.
Kontrakten som regnes fra 14. april 1903 gjælder for saalenge som neden
staaende vilkaar i rette tid opfyldes.
Vilkaarene ere:
l. Der erlægges inden kvert aars 31.desember en aarlig ajgijt aj kr. 60 - seksti kr.
2. Forpagtningen gjælder pladsen i dens nuværende omfang, kvad indmark betræf
jei; og må den ikke udvides, eller nye gjærder opjøres. Der medfølger ret til hav
ning i udmarkenjor pladsens besætning.
3. Husene tilhører Staten og vedligeholdes aj samme.
4. Til brænde må blot tages nedfaldne, jortørkede eller beskadigede - til tømmer
übrugelige - trær, samt topp, røder og kvist. Findes ikke sådant indens gaardens
grændser, vil på begjæring udvisning finde sted aj til brænde passende skog.
5. Beboerne aj pladsen har forresten at holde sig husmandsloven efterretlig.
Værdalsøren den 9. maj 1903.
prp Aktieselskabet Værdalsbruget
Getz (sign).
Karl Iver og Marta fikk fem barn
BT. Inga Margrete, f. 1896 i Flyan, d. 1977. Hun ble gift i 1915 med Albert
Martinsen Skavhaug, f. 1892 på Skavhaugg øvre, d. 1960. Gårdbrukere på
Skavhaugg øvre.
B2\ Marta Sofie, f. 1897 i Flyan, d. 1979. Hun ble gift i 1918 med Paul Eriksen
Green, f. 1891, d. 1965. Gårdbrukere i Green øvre.
B3 1 . Ella Johanna, f. 1899 i Flyan, d. 1989. Hun ble gift i 1921 med Einar
Kristoffersen Indal, f. 1 895 på Inndal vestre, d. 1 982. Gårdbrukere på Stornesset.
B4 1 . Ole Marius, f. 1901 i Flyan. Han begynte som handelsbetjent i butikken til Håkon
Holmli i Ulvilla da han var femten år gammel, men døde allerede i 1930. Ole
Flyum var ugift.
Bs\ Sigrid, f. 1908 i Flyan. G. 1929 med Helge Johansen Kolset fra Frol, f. 1904.
Helge var sønn av Johan Lassesen Kolset.
Marta fikk lungetuberkulose og døde i 1913, og Karl Iver giftet seg på nytt i 1916,
INNDALSGÅRDENE

----
334 H&FIS-A
----
nå med Maren Anna Lorntsdatter Rotmo, f. 1887 på Kvernmoen, datter av Lornts
Mikalsen Rotmo og kone Anna Kristine Olsdatter.
Karl Iver Flyum fikk ny tilknytning til militærvesenet da anleggsarbeidet med fest
ningsverkene i Sogna og Vaterholmen ble igangsatt. I februar 1912 ble han i tillegg
til vegvokterstillmgen ansatt som oppsynsmann for galleriene og blokkhuset, og
godtgjørelsen for dette var kr 300,00 pr. år. Denne stillingen hadde han i 13 år - da
ble festnmgsanleggene satt i reserve, og han ble i stedet ansatt som bestyrer av
Vaterholmen telefonsentral etter avtale med militæret. Telefonsentralen ble betjent av
kona Maren. Han var også bestyrer av feltpostkontoret i Vaterholmen.
Barn etter Karl Iver og Maren Anna:
B 6 ;. Bjørn, f. 1915 i Vaterholmen. G.
1942 med Dagny Odinsdatter
Vikvang, f. 1918 på Krika. Bjørn
Flyum var måler, og overtok småbru
ket Elverum i 1953. Han stod for
malerarbeidet da Vuku kirke ble res
taurert og oppusset i 1 954. Han var
dessuten en flink kunstmaler. Bjørn
døde i 1999. Dagny omkom under
brann i heimen i 2003.
B 7 :. Magne, f. 1916 i Vaterholmen, d.
2004. G. 1) 1946 med Gudrun
Edvardsdatter Julnes, f. 1924, d.
1949. G. 2) 1951 med Gerd
Einarsdatter Gjersing, f. 1934.
Bosatt på Nyborg søndre, Tinden.
BB : .Åse, f. 1918 i Vaterholmen. G.
■v»
■åte.
B9 : .Knut, f. 1920 i Vaterholmen. Gift
med Synnøve Oksvoll, f. 1921.
Begge døde med to måneders
mellomrom i 2002. Knut var vakt
mester ved Verdal samvirkelag.
P--
B 10 2 . Lodve, f. 1922 i Vaterholmen, d.
2000. Gift 1952 med Solveig
Bernhardsdatter Skoknes, f. 1927.
Bosatt på Tvistvoll.
Bl IV Asmund, f. 1927 i Vaterholmen.
«I
"•■'-' #
Maren Flyum i Vaterholmen.
I barnesluffa sitter sønnen Bjørn.

 


----
335 H&FIS-A
----
Det var lang veg til skolen på Garnes for barna i Vaterholmen, og de måtte delvis bo
hos andre familier nærmere skolen. Men fra ca. 1925 til 1935 ble det holdt skole i
Vaterholmen. Det var Marta Nordahl som var lære rinne, og ungene hadde skole to
uker om gangen, med to uker fri i mellom.
Karl Iver Flyum sluttet i vegvokterstillingen i 1933 etter 31 års tjeneste og kjopte
småbruket Elverum ostre i Vuku.
Han var medlem av herredsstyret i flere penoder. Fra 1910 til 1916 som repre
sentant for Vuku sogn. 11910 var det ingen partilister i Vuku, men i 1913 represen
terte han Venstrelaget og jordbrukerne. I 1931 ble han på nytt valgt inn i kommu
nestyret som representant for Arbeiderpartiet og var med til han dode i 1936. Han
var også en av stifterne av Inndal arbeiderlag i 1929, og var lagets torste formann.
Karl Iver Flyum dode i desember 1936, 66 år gammel. Da han ei tid ikke hadde
folt seg helt vel, reiste han ned på Øra for å søke lege, og mens han satt på ventevæ
relset til dr. Wold, falt han plutselig sammen og dode. Maren var nær 91 år da hun
døde i 1977.
Johannes Olsen Bjørgvik (1893-1965) og Klara Josefine Hovden (1899-1952)
Johannes Bjørgvik var født i 1893 i Flåtåvika (Bjørgvik) i Bjorga og var sønn av små
bruker og tømmermann Ole Gundersen Bjørgvik og kone Anna Olme.
Allerede som 12-åring begynte Johannes som boregutt på anleggsbanen Hell-
Sunnan, og 16 år gammel fikk han arbeid på Orkdalsbanen (Thamshavnbanen).
Etter å ha vært tre år i Canada fikk han arbeid i vegvesenet i 1930. Han ble gift med
Klara Josefine Hovden fra Hundeidvik i Sykkylven på Sunnmøre. Klara var fodt i
1899 og var datter av husmann og fisker Knut Knutsen Hovden og hustru Anne
Birgitte Jensdatter.
De hadde sju barn da Johannes ble vegvokter i Vaterholmen i 1933. Der fikk de
sju barn til, av dem var et tvillingpar som døde ved fødselen.
Jord- og skogarealet i Vaterholmen var fortsatt eid av kommunen, og det ble gjort
følgende avtale om bruk av skogen:
Overenskomst
Undertegnede ansat veivokter ved Vaterholmen treffer herved saadan overenskomst
med Verdal kommune angaaende drijten av det Vaterholmen tillagte skogstykke:
Da skogstykket har forlidet skikket vedskog gives mig anledning til aarlig aa jaa
udblinket i dette 8 å 10 sagtømmer tr ær for jrit salg for hjelp til kjøp av manglende
ved og skogsyrke.
Passende skikket vedtrær paa stykket kan hugges ejterhvert efter udvisning og sam
raad med skogopsynsmannen. Paa samme maate forholdes med hugst av staur og
pæler til hjelp for parsellens behov nåar det kan ske uten skade for skogstykket.
Nærværende overenskomst er utferdiget i 2 ekspl. og gjelder til begge blir enig om ny
overenskomst.
Vuku 14novbr. 1933.

----
336 H&FIS-A
----
Johannes Bjørgvik (sign.)
veivokter
Paa kommunens vegne
efter bemyndigelse
Ole Kvello (sign.)
Godkjent i møte i styret for det kommunale jordegods 14/12-1933.
E. Muller (sign)
Som vegvokter hadde Johannes Bjørgvik sitt arbeidsområde på strekningen Inndalen
- Stormoen i nærmere 25 år før han fratrådte i 1958. For sin innsats på
Jamtlandsvegen ble han hedret med Norsk Automobilforbunds hedersmerke.
Familien flyttet fra Vaterholmen til nybygd vegvokterbolig Lundamo øst for
Rotmoen i 1948.
Johannes Bjørgvik var en kraftkar som var kjent for sin enorme styrke. Eksempelvis
greide han å løfte biler opp på vegen når de hadde kjørt i grøfta. Han var personlig
kristen og var aktivt med i baptistforemngen i Inndalen.
Klara døde i 1952, og som pensjonist flyttet Johannes til sine barndoms trakter i
Bjørga og hadde Anna Auglen som husholderske. Han døde i 1965.
Barn:
81. Ole Anton, f. 1918, d. 1962. Bygningssnekker, bosatt på Bjørgvik under Sem. G.
1940 med Gunvor Antonie Haldås, f. 1917, d. 1983. To barn.
82. Knut Arne, f. 1920, d. 1997. Sjåfør, ansatt i vegvesenet. Først gift med Margit
Nilson (svensk). To barn. Skilt og gift i 1948 med Else Marie Lyng, f. 1917. To
barn.
83. Josef Ingemar, f. 1921. Måler. Gift 1947 med Gerd Elin Bjørkmann, f. 1927. To
barn.
84. Oline, f. 1923. Gift med Asbjørn Hestnes. Ett barn.
85. Erling' Gunnar, f. 1924, d. 1999. Stasjonsbetjent ved NSB Trondheim. Gift med
Aslaug Lunde. Bosatt på Hundhammeren i Malvik. To barn.
86. Gunnar Petter, f. 1926. Elektriker. Gift med Agnes Vik, f. 1926 i Sparbu. Ett barn.
Ekteskapet ble oppløst og Gunnar ble siden gift med Margit Fredrikke Hallem, f.
1935. Tre barn. Bosted på "Melan". Gunnar døde i 2007.
87. Anne, f. 1932. Gift 195 1 i Hundeidvik på Sunnmøre med Jørgen Midtgård. Fire
barn.
88. John Ragnvald, f. 1 933. Flyttet til Ikornnes på Sunnmøre og hadde egen bedrift der.
G. 1954 med Gunvor Helene Berg. Ett barn.
89. Hans, og
810. Kristine, tvillinger som døde som små.
Bl 1 . Karl Johan, f. 1935. Ansatt i vegvesenet. G. 1958 med Signe Garli. Tre barn.
Skilt og samboer med Solveig Sandnes, f. 1940. Bosatt i eget hus ved Bergstua.
Bl 2. Martha, f. 1937. G. 1957 med Bjørn Ertzgård. Skilt. Tre barn. Bosted Verdalsøra.
Bl 3. Per Martinius, f. 1939. Gift med Anne-Margrethe. To barn. Bosatt på Ikornnes på
Sunnmøre.
Bl 4. Karin, f. 1942. Gift med Roar Wærnes, f. 1941 . To barn. Bosatt på Verdalsøra.

----
337 H&FIS-A
----
Etter at Vaterholmen ble fråflyttet i 1948, sto trusene übebodd fram til 1987, da bolig
huset ble flyttet til Stiklestad Museum og restaurert. I 1981 solgte Verdal kommune
eiendommen av til Gunnar Bjørgvik for kr 18000. Konsesjon ble gitt i 1984 og skjo
te utstedt samme år.
Gunnar Bjørgvik anla en campingplass med hytter mellom riksvegen og elva.
INNDALSPLASSEN
Ved flere tilfelle finnes i registre og dokumenter en plass benevnt "Ingdalsplassen".
Om det har vært en egen plass, eller om det er en av de mange plassene som er
benevnt som Inndalsvald, er usikkert. Men det er kjent at et område nord for gården,
der sommerfjøset i sin tid stod, også i våre dager er blitt kalt "Plassen".Det er derfor
ikke unaturlig om det har vært husmannsplass der i gamle dager. Kanskje er det den
samme plassen som på 1700-tallet er kalt Sveet?
I tingbok nr. 30 fra 1825 er nevnt ei Marta Andersdatter Ingdalsplassen, 58 år
gammel, og i tingbok fra 1828 er Johannes Olsen Ingdalsplass omhandlet, og vi har
følgende data om ham og familien hans:
INNDALSGÅRDENE

 

----
338 H&FIS-A
----
Johannes Olsen (1773-1856?) og Marit Halvorsdatter (1775-1843)
Johannes antas å være født ca. 1773 etter som han i 1828 oppgir å være 55 år gam
mel. Han oppgir videre å være født i Ångermanland i Sverige av foreldre Ole
Johannesen og kone Marit. Han kom til Norge i tjueårsalderen og var først tjener på
Stormoen, i 1801 tjente han hos Elling Nilsen Valstad, og bodde også der da han i
1804 ble gift med Marit Halvorsdatter Stiklestad, født ca. 1775.
Om Mant kan vi i en rettsprotokoll fra 1808 lese at hun var født på gården
Løvbakken i Ringebu Gudbrandsdalen av foreldre Halvor Knudsen og Marit
Johannesdatter. Mora ble seinere oppgift med en Gunder Ellingsen, og de bodde i
Namdalen ei tid før de kom til Verdal rundt århundreskiftet.
I 1801 var Mant tjenestejente på Musem. Ved giftermålet i 1804 bodde både
Johannes og Mant på en plass under Valstad, men er oppført under Molberg da de
får sitt eneste barn, sønnen Ole, året etter. I 1808 var de på Eklesøya. Når de kom til
Inndalsplassen, er usikkert, men de bodde der da sønnen Ole ble konfirmert i 1820.
Eikedan er det uvisst når de flyttet fra plassen, men de var fortsatt husmannsfolk der
da sønnen ble gift i 1834. Mant døde som inderst på Stiklestadvald i 1843, og det er
trolig at det er Johannes som dør som legdslem på Landstad i 1856.
Etterslekt:
81. Ole, f. 1805 på Molberg. Han ble gift i 1834 med Ingeborg Estensdatter, f.
1 804 i Skalstugan, dotter av Esten Jonsson og Mali Arntsdatter Sulstuen, som var
brukere i Sulstua vestre fra ca. 1 8 1 3 og utover. Ole og Ingeborg var inderster og
kanskje husmannsfolk under Inndal østre fram til 1 847, da de bodde på en av
plassene under Garnes. I 1 857 flyttet de til Sverige sammen med barna Marit og
Mortinus, se nedenfor, og ved flyttinga bodde de igjen på Inndalsvald. Trolig har
også de, i likhet med foreldra til Ole, bodd på "Plassen". I Sverige kalte Ole seg
for Olof Johansson, og var bonde i Medstugan da han døde i 1865. Ingeborg
døde i Medstugan i 1 894.
Barn:
Cl . Elen, f. 1 834 på Inndalsvald. Elen flyttet til Sverige og ble gift i Are i 1 859
med Sven Persson, f. 1827 i Nordhallen. Sven var torpare og snekker i
Xotten i Åre og døde på lasarettet i Østersund i 1 895. De hadde åtte barn.
Elen (eller Elin som hun kalte seg i Sverige) døde som enke i Are i 1 922 eller
1923.
C 2. Johannes, f. 1837 på Inndalsvald. I 1858 flyttet han til Medstugan og ble
gift i 1 866 med Anna Christina Nilsdotter, f. 1 837 i Medstugan, d. 1 897.
Kona var datter av bonde Nils Nilsson og Ingeborg Pehrsdotter i Medstugan.
Johannes, som brukte Olofsson som etternavn, døde i 1932. Han var bonde
i Lund og i tillegg smed av yrke. De hadde ei datter, Ingeborg, f. 1871 i
Medstugan.
C 3. Halvor, f. 1840 på Inndalsvald. Han flyttet til Medstugan i 1861 og til
Sundsvall i 1 864. To år seinere flyttet han til nærliggende Skons socken i
Medelpad. Halvor burde vei være identisk med den Halvor Olofsson fra
Sundsvall som i 1 872 emigrerte over Goteborg med New York som oppgitt
HEIMER OG TOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
339 H&FIS-A
----
destinasjon. I 1 873 kom han til Minneapolis, der han i mange år var ansatt
ved kornmøllene. Han døde i 1923 og etterlot seg kone og fire stebarn i
Amerika.
C 4. Marit, f. 1 843 på Inndalsvald. Hun flyttet til Sverige i 1 857 og utvandret der
frå til Amerika i 1 871 . Gift med politibetjent Ole Anderson.
C 5. Martinus, f. 1846 på Inndalsvald, d. 1847 på Garnesvald.
C 6. Mortinus, f. 1847 på Garnesvald. Flyttet i likhet med broren Halvor til
Sundsvall. Der ble han politikonstabel og brukte navnet Martin Olofsson. Han
døde av gassforgiftning i 1 889.
Vi kjenner ikke til at plassen har vært bebodd av noen andre.
ØSTLY
GNR. 224, BNR. 3 (23)
Østly, Værdalsbrukets bolig for ansatte fra 191 2 til 1934. Hovedbygningen ble da flyttet til Ner-Holmen og ble
pensjonistbolig for skogforvalter Morten P. Moen.
En parsell på ca. 12 dekar, på Inndalsåkeren ble frådelt i 1913 for oppføring av bolig
for skogsassistenten på Værdalsbruket. Eiendommen fikk navnet Østly. Vi kjenner til
at følgende har bodd der:
INNDALSGÅRDENE


----
340 H&FIS-A
----
fm
L m III:
- H^.
»
rI V
S^-**"'
Fra starten på planteskolen på Inndalsåkeren i 1 939, der de driver med utprikling av granplanter. Vi k|enner igjen
følgende personer på bildet: I forgrunnen arb. formann Olaf Årstadvold stående ved siden av Henrik H. Garli
(med spaden). Lengst til høyre skimter vi Einar H. Garli. Ungdommen som står midt i bildet ser ut til å være
Magnus Vikvang. I bakgrunnen til venstre står John Molden.
roto tilh A/S Værdalsbrukel.
John 0. Wohlen var skogsassistent hos Værdalsbruket og familien bodde på Østly da
dattera Ruth og sønnen John Ingolf ble født i 1913 og 1914. I 1916 overtok John
Wohlen som gårdbruker på Garnes, og familien flyttet vel dit senest da.
Trolig var det Iver P. Lindseth som overtok som leieboer etter John Wohlen og
bodde der med familien fram til han kjøpte Grindgjerdet i 1929.
Magnus Enksson i Sandvika (f. 1914) har fortalt at da han var liten, bodde de på
"loftet" på Østly. Det må sannsynligvis ha vært en kort periode, fra ca 1919 og til han
ble fjellstuemann i Sandvika i 1920 at Erik Enksson og familien hans bodde der. Da
dattera Mant Johanne ble født hausten 1918, bodde de ennå i Sulstua.
Etter Enk Enksson kom også Olaf og Anna Høgli som leieboere til Østly ca.
1920/21. De bodde der til Olaf ble gårdbruker på Sneppen (Høgli) i 1928.
Oddmund Skavhaug har fortalt at far hans, John Skavhaug, som var kontorist ved
skogkontoret i Holmen og siden ble kontorsjef ved Trones Bruk, bodde med famili
en på Østly en kort periode sommeren 1929.

----
341 H&FIS-A
----
Sevald Stubskin med familie var på Østly fra 1929 til 1932. Det går fram av skole -
protokollen for Garnes skole, der barna Oddfrid og Alfhild var elever i disse åra.
Sevald Stubskin kjøpte Skogenget i Bjørga i 1932.
Den siste som bodde på Østly var forstkandidat og seinere skogsjef ved
Værdalsbruket, Leif Lykke. Han og familien bodde der for de flyttet til Holmen gard i
Vuku i 1934.
Samme året ble også stua på Østly flyttet fra Inndalsåkeren til Skogheim ved Ner-
Holmen. Der ble den bolig for skogforvalter Morten Moen da han gikk av som sjef
for Værdalsbruket.
Men uthuset på Østly ble stående og bl. a. brukt som plantelager da
Værdalsbruket hadde planteskole på "Inndalsåkeren" fra sist på 1930-tallet og en del
år framover. Planteskolen ga sommerarbeid til både voksne og skolebarn.
Arbeidslag på planteskolen 1939. Foran f. v.: Inger Skavhaug (g. Indahl), Martha Skavhaug (g. Lundgren)
Olaug Garli, (g. Lyngsaunet), Magnhild Garli, og Haldis Garli (g. Indstad). Bak f. v.: Magne Olav Garberg
Bjørn Arstadvold, Einar H. Garli, Magnus Vikvang, Henrik E. Garli.
I 1952 ble det satt opp nytt bolighus på Østly for skogtekmker Hallstein Fjesme, som
avløste John O. Wohlen som skogformann i distriktet Inndal-Sul. Fjesme kjøpte
siden husene og en frådelt parsell på fire dekar av eiendommen, som i dag har bruks
nummer 23.


----
342 H&FIS-A
----
NOTER
Kilde: Frolslekten Gran, bd. 11, s. 821 ff.
Kilde: Brev dat. 24.2.1 830 fra prest Widerøe, Frosta, til prost Brandt.
Opplysnmgene bygger på Jostein Moldes artikkel i Verdai Historielags Årbok 2002: "Verdalinger i La Crosse,
Wisconsin, s. 33-57.
Verdal Historielags Årbok 1992, s. 141 .
Waisenhuset var en av Trondheims første sosiale institusjoner. Fra 1 732 fant foreldreløse barn skoleplass og
husrom her. Waisenhuset ligger i Kongsgårdsgata 2 foran Domkirkens Vestfront. Den nåværende bygningen
ble oppført 1771-72. Fra 1732 til 1932 har det her vært skole og internat for foreldreløse barn.
"Waisenhuset" kommer av det tyske ordet "Waise" som nettopp betyr "foreldreløst barn". Huset ble opprettet
som en av Trondheims milde stiftelser i 1635. Stiftelsen led under dårlig økonomi inntil Thomas Angell testa
menterte midler til stiftelsen i 1762. Huset inneholder i dag kontorer for domprosten, sognepresten og andre
ansatte ved Nidaros Domkirke og domprosti.
Verdal Historielags Årbok 1992: Fergeberget, av Hansjøsås.
Ivar Indal: Gardshistorie for Indal øvre, utgitt 1992.
Solveig Ness: "N'Bendik på Gravom". Verdal Historielags årbok 1983.
Tingbok nr. 29 (1823-1828) for Stjør- og Verdal sorenskriverembete, fol. 321, 322, 360 b.
Avskrift fra Statsarkivet i Trondheim.
Se bygdeboka "Selbu i fortid og nåtid", bd. IV, s. 436-37.
Ane Martha Andersdatter f. 20.1 2.1 834, døpt 1 3.1 .1 835 i Boklandet kirke.
Opplyst av Monica Kristoffersen, Måneset, Kolvereid (tipp-tippoldebarn av Anders Græslie?).
Jostein Molde: Verdalinger i La Crosse, Wisconsin (Verdal Historielags Årbok 2002).
Trønder-Avisa 19.9.1981.
Opplyst av Ivar Tromsdal.
Ole O. Svartaas og Harald Svartaas.
Erik Larsen var bestefar til bl. a. Edvard Bjørsmo
Notis i Innherreds Folkeblad 25.9.1962.
Kilder: 1 . Verdalsboka: Heimer og folk i Leksdal
(1902-1971) og hans familie og slekt (2001).
2. Eldbjørg Lyngstad: Til minne om Trygve Rinnan/Raimar

----
343 H&FIS-A
----
Utskrift av pantebok litr. D 2 (1 807-1 81 2) for Stjør- og Verdal sorenskriverembete, fol. 433. Tinglysingsdata
18. august 1807.
Pantebok litr. D 2 (1 807-1 8 1 2) for Stjør- og Verdal sorenskriverembete, fol. 440.
Notis i Innherreds Folkeblad 17.8.1954.
Opplysningene om Sigrid Tangen er hentef fra en artikkel i HELGÅDALS-NYTT 1976.
Kilde: Ministrialregisteret forjdmtland.
Kilde: Ekstra rettsprotokoll nr. 11 (1 7.3.1 834-3.3.1 840) for Stjør- og Verdal sorenskriveri.
Kilde: Slektsside til Geir Edvard Lyng (
http://home.onlin.no/~edvly/).
Verdal Historielags Årsskrift 1978: «Avrattingen vid Høgbroforsen 1858», av Torsten Dixelius.
Kopi av brev dat. 6.2.1840 fra sognepresten i Alstadhaug ti! captein Sommerschild.
Kilde: Bygdeboka for Inderøy.
Jacob Aasen var konstituert skolelærer i Inndalen og Sul skolekretser 1 859-63. Etter å ha tatt eksamen ved
Klæbu seminar i 1 865 fikk han fast ansettelse i de samme kretsene. Men da han hadde holdt skole i to uker,
ble han syk og måtte slutte som lærer. Han døde i mars 1 866.
Verdal Historielags Årbok 1984, s. 83: Lensmann Jon Suul: En "arbeidets adelskvinne".
' Jon Suul: "En arbeidets adelskvinne". Verdal Historielags Årbok 1984.
Noen av opplysningene om Rotmoen er hentet fra skoleelev Anne Elin Skjerves særoppgåve "Folk og liv på
husmannsplassen Rotmoen".
Ministrialregistret forjåmtland.
Kilde: Montana Death Index, 1907-2002.
Opplysninger om familien til Ole Johannessen er gitt bl.a. av slektsgranskeren Karl Gøran Ericsson, Uppsala.

 

 

----
344
----


----
345 H&FIS-A
----
STORMOEN
.'*■ -•
Karl-Joban-støtta
vest for Stormoen.

----
346
----


----
347 H&FIS-A
----
STORMOEN
GNR. 225/1
Stormoen 1927, Sett fra ØSt. Foto: Einar Musui
Fra sist på 1600-tallet og ca. hundre år framover var Stormoen, lflg. Verdalsboka bd.
V, delt i to parter og med to brukere, men fra 1777 har eiendommen bare hatt én
oppsitter. Gården var krongods fra den ble skyldsatt i 1672 og fram til lagmann Peter
Drejer fikk skjote og den ble mnlemmet i Sul og Helgådalens gods, som var begyn
nelsen til Verdalsgodset. Den var så leilendmgsgård fram til John Johansen Vestgård
(Stormo) kjøpte den av Verdal kommune i 1919.
Oppsittere fra 1800 og framover:
Peder Pedersen (1762-1841) og " Maren Hemmingsdatter (1746-1802),
2) Marit Jørgensdatter (1776-1816), 3) Gunhild Kristoffersdatter (1782-1857)
Peder Pedersen var født i 1762 på Melbyvald og var sønn av Peder Haldosen og kone
Berit Greisdatter, som kom til Stormoen fra Melbyvaldet i 1777. De var brukere der
til han døde i 1797. Mora døde hos ei datter i Råa i 1804.


----
348 H&FIS-A
----
Peder var skiløpersoldat og bodde på Haga da han ble gift i 1786 med Maren
Hemmmgsdatter Hage, født ca. 1746. Hennes opphav er ukjent. Ved folketellmga i
1801 er de oppført sammen med en sønn Haldor Pedersen. Etter som Haldor er opp
ført født i 1774, kan han ikke være sønn av Peder. Derimot er han trolig broren, som
riktignok ble født i 1773.
Peder Pedersen ble trolig bruker på Stormoen da faren døde og var der til ca.
1805. Det er ikke kjent når Maren døde, men det må ha skjedd i 1801/02, for i 1802
ble Peder gift på nytt med Mant Jørgensdatter (Måreta Gøransdotter) Østgård - se
under Austgarden. De fikk tvillmger i 1803, men begge barna døde like etter fødse
len. Kort tid etterpå flyttet Mant og Peder til Sverige, og bodde som "inhyses" (losje
rande) på Duveds Tollstation da de fikk sønnen Gøran i 1806. Peder ble enkemann
da Marit døde i Duved i 1816. Sønnen Gørans videre skjebne er ukjent.
Som enkemann kom Peder tilbake til Verdal, og i 1821 ble han far til en gutt -
Peder - født på Gudding østre vald. Mora var Gunhild Knstoffersdatter, f. 1782 i
Karlgarden, og det var visstnok hennes 4. leiermål. De ble gift året etter og var inder
ster på Oppemsvald, Bjartnes og Fleskhus og fikk 3 barn til. Gunhild var datter av
Christoffer Pedersen og Agnes Jakobsdatter.
Peder og Gunhilds barn:
BV.Peder, f. 1821 på Gudding østre vald. I 1852 har han fått utflytting til Bjørum i
Overhalla, men i 1 863 ble han gift i Vik i Fosnes som Peder Pedersen Hoviken
med enke Gullaug Sofie Olsdatter, f. ca. 1818 i Overhalla. I 1865 er han hus
mann med jord og fisker på Andsnæs i Fosnes, da oppført som Peder Olsen.
B2 3 . Kjersti, f. 1 823 på Oppemsvald, d. 1 824. I kirkeboka er anført "Omvankende,
fattig", det gjelder vel foreldrene.
B3V Anders, f. 1825 på Bjartnes. Vi finner ham som ugift losjerende skomaker A: P.
Bjartnes i Vardø både i 1 865, -75 og 1900.
B43Anne, f. 1828 på Fleskhus. Hun flyttet til Trondheim i 1849. Ellers ingen opplys-
ningen
Peder døde trolig på Husanlegdet i 1841 og Gunhild på Risan i 1857
Nils Olsen (1766-1814) og Beret Paulsdatter (1765-1861)
Nils Olsen var født i Aust-Hellan i 1766 og var sønn av Ole Mikkelsen og Anne
Nilsdatter i Molden. I 1793 ble han gift med Beret Paulsdatter Tømte, f. 1765 i
Tomte, datter av Paul Anderssen Tømte og kone Gjertrud Olsdatter. De var inderster
i Molden og husmannsfolk under Nord-Steme i noen år før de kom til Stormoen ca.
1805. Nils ble kårmann på gården allerede i 1811, bare 45 år gammel, og døde der
i 1814. Det kan tyde på at helsa hans slo seg vrang. Beret døde hos svigersønnen
Ingvald Johannessen på Trøgstadvald (Fyksveet) i 1861.
Barn:
BIV Anne, f. 1792. Nils' barn med Beret Jørgensdatter Østgård. Barnet døde bare 4
dager gammelt. Mora ble gift i 1797 med Erik Olsen Levring, og de var inderster

----
349 H&FIS-A
----
på Stormoen i 1 801 . Se ellers under Austgarden.
82. Anne, f. 1793 i Molden, død samme år.
83. Anne, f. 1795 i Molden. Hun er oppført på Stormoen i prestens sjeleregister
1 809, men ellers ingen sikre opplysningen
84. Gjertrud, f. 1798 i Molden. I 1 809 er hun i Tømte, men ellers ingen opplysning-
en
85. Ole, f. 1800 i Molden. G. 1827 med Lisa Haldorsdatter Oppem, f. 1798, dot
ter av gårdbruker Haldor Oppem. De var husmannsfolk på Oppemsvald,
Stuskinsvald og Bjørganvald. Ole døde på sistnevnte sted i 1 873, mens Lisa døde
på Skrovevald i 1886. De hadde fem barn.
86. Paul, f. 1802 i Molden, død i 1868 på Stensmoen (hos broren Mikkel). Ugift.
87. Andor, f. 1805 på Stormoen. Han var skomaker da han i 1840 ble gift i Vuku
kirke med Inger Rasmusdotter Indalsvald, f. 1822 i Molden, datter av Rasmus
Johnsen og kone Marta Johnsdatter i Moldenget. De fikk 9 barn før Andor døde
som husmann på Snausagjalet i 1 865. Før det hadde de vært husmannsfolk under
Sør-Steine, Ravlo, Skrove og Fara. Inger var tyende på Ness østre i 1 875 og ble
gift på nytt i 1882 med enkemann Ole Sivertsen Nessmoen, f. 1824 på
Bjørstadvald. I 1 891 bodde de i Melby, og Ole ernærte seg som hustømmermann
og treskomaker. I 1900 losjerte de hos Elias Ness på Skjørdal vestre, og Inger
døde av magekreft dette året. Når hennes andre mann døde, er ikke kjent.
88. Mikkel, f. 1 808 på Stormoen. Han ble gift i 1 834 med enka på Stensmoen, Beret
Henriksdatter Stenevaid, f. 1771, og ble husmann på Stensmoen. Han ble enke
mann i 1855 og gift på nytt i 1856 med Marta Olsdatter Slapgård, f. 1826.
Mikkel døde i 1891, mens Marta døde som fattiglem i Fara i 1 906. Se mer under
husmannsplassen Stensmoen.
Jens Johansen (1766-1833) og Marta Jonasdatter (1778-1838)
Jens Johansen var født på Leirhaug i 1768 og var sønn av Johan Svendsen Kulstad og
kone Boletta Jensdatter Ørnfeldt. Han var husmann med litt jord på Sandbekkmoen
under Levringan i 1801 og 1804, og var da gift med Ingeborg Bardosdatter
Fossnesset (gift 1794), som døde i Levringan i 1804 etter et barnlaust ekteskap. Jens
ble gift på nytt i 1805 med Marta Jonasdatter Garnes, f. 1778 på Bjartnes, datter av
ungkar Jonas Larsen (Haug) og Maren Arntsdatter, og ble husmann på Gnndgjalet.
I 1811 fikk han bygsel på Stormoen. Vi gjengir bygselkontrakten som finnes i
utskrift i pantebok litra D (1800-1812) for Stjør- og Verdal sorensknven:
Christen Johan Mutter Giør vitterlig:
at have paa Ajgivt overladt til Jens Johannesen min eiende Fieldgaard Stormoen
Matricul No. 258 og 259, of Skyld 12 Mkl: i Wærdahls Præstegield beliggende paa
jølgende Conditioner:
Betaler han i aarlig AJgivt 16 rå. er sexten Rigsdaler.
Rydder og Jorbedrer Gaardens nu tildeels mishandlede Jord samt inden 5 Aar jra
Dato opbygger aj nyt de nu paa Gaarden værende Jorjaldne Huuse paa egen
Regning.
STORMOEN

----
350 H&FIS-A
----
Leverer aarlig aj Gaardens Skov 50 Tylter Saug-Tømmer, der bringes til ]nd-Elven
eller Risvas-Elven, hvor det aj mig annammes og betales i Regnskab ejter den Friis
Somjor nærværende Tid er Stipuleret i Godset jor ethvert Tømmer ejter Maal.
Det paalægges ham at sørge jor at Stormoe Bommen bliver udlagt i rette Tid om
Vaaren og opkiørt aj Elven om Høsten imod Betaling. Saaledes skal han og Assistere
og ejter Tilsigelse være med Tømmer Fletningen nåar Sull-Lænsen gaaer ajsted hvor
jor han nyder den Betaling pr. Dag, som 1810 er kleven givet-
Han maae intet Fremleje aj Gaardens Jord, kverken Hemme eller i Eieldet aj Field-
Slotteme til Andre, men opstille den ganske jouragie paa Gaarden.
Forrige Opsidder Niels Olsen reserveres de paa Gaarden værende Kaar-Huuse og den
Ager og Eng, samt Fieldslotte, der nu ved kans Fratrædelse jra Gaarden er bleven
ham tilstaaet imod aarlig Betaling som kan erlægger til Landdrotten.
Til Gaardens Bygninger og dens Giærder samt Brænde-Veed, tåger han i Gaardens
Skov til Fornødenhed, hvorimod hanjorbydes at sælge enten Bork eller Stok aj Skoven.
Skulde der trejje Tiljælde, kvor jeg kunde behøve kans Tieneste eller Hest-Hielp, da
maae kan i begge Henseender Assistere nåar kan derom bliver varslet imod Betaling.
Skulle Jens Johannesen i nogen Deel ikke opjylde denne Contract eller kandle imod
samme, da er den ejter Lovlig Overbeviisning jorspildt, saaledes at han jraviger
Gåanden ejter Udsigelse.
Som Eier jorbeholder jeg migjri Disposition over Skoven, saaledes at jeg lader hugge
ved andre om jeg saa jinder jor godt.
Naar denne Contract bejølges og ikke overtrædes skal den gielde jor Jens Johannesens
og Kones Levetiid.
Maritvold, den 22de April 1811. CjMuller
Paa en ligelydende Gienpart var jølgende Reversal Paategning: Ligelydende Bøxel
Contract hav er jeg modtaget, kvis Indhold, jeg i enhver Henseende reverserer mig at
opjylde, under dette mit Fæstes Fortabelse. Datum ut supra. Jens Johannesen med
paaholden Pen. Den tiltrædende Fæster maae i Følge Reskriptet kverken opsiges,
ajstaae eller udkastes jra sin Bøxel, uden saadant i jorvejen tilkiendegives
Overjormynderiet til Rigtigkeds erholdelse jor kvad Børnemidler hannem maatte
være betroet. Alt under Ansvar aj Landkerren om herimod handles. For resten kaver
Stiør og Wærdahls Sorenskrivenes Overjormynderie intet at erindre. - Spildset
Tingstue, den 3die October 1811. - Lie."
Lest ved månedstinget jor Stjør- og Verdal sorensknven den 3. oktober 1811.
Jens Johansen var bruker på Stormoen til ca. 1823. Deretter flyttet han tilbake til
Grrndgjalet og ble husmann der på nytt. Han døde der i 1833. Marta døde samme sted
i 1838.
Marta hadde ei datter før de ble gift:
BT.AnneJohnsdatter, f. 1803 på Skavhaugg, far John Ågesen Mønnes, f. 1779. Anne
var ugift. Hun bodde hos mora og stefaren og hadde tre barn, alle født på
Grindgjalet. Hun døde i 1 837 i forbindelse med fødselen til de to siste barna, som
var tvillingen Se mer under Grindgjalet.

----
351 H&FIS-A
----
Jens og Marta hadde en sonn:
B 2 . Johannes, f. 1 8 1 0 på Grindgjalet. G. 1 835 med enke Beret Haldorsdatter Wist,
f. 1 797 i Stjørdal. Beret hadde tidligere vært gift med Peder Olsen Nessvald, som
døde i 1 833. Johannes Jensen ble bruker på Brenna og døde som kårmann der i
1 868. Kona Beret var død samme sted i 1 859. Ekteskapet var barnlaust.
Etter Jens Johansen skal en Bertel Stormoen ha vært bruker i folge Verdalsboka, men
det finnes ingen personopplysnmger om ham i tilgjengelige kilder. Kanskje var han
svensk? Det skal ha vært ganske smått for ham: I 1835 hadde han en besetning på
bare 1 hest, 2 storfe, 5 sauer og 5 geiter og ingen utsæd, og i 1836 er det holdt ekse
kusjon hos ham for skyldig gjeld, og ikke lenge etter har han mattet gi fra seg byg
selen av Stormoen til Morten Mortensen fra Vera.
Morten Mortensen Væren (1778-1846) og Agnes Gunnarsdatter Essing
(1787-1857)
Morten Mortensen var født ca. f 778 i Trysil og var sønn av gifte foreldre Morten
Mortensen og Marta Andersdatter, som kom flyttende fra Trysil til Vera ca. f 800. I
1808 ble han gift med Agnes Gunnarsdatter Essing, f. 1787 i Esingen i Kall. Agnes
var tante til Anders Halvorsen (Jamt-Anders) i Fagerlia i Inndals Allmenning.
Morten Mortensen bygslet Sørmoen i Vera fra ca. 1819 til ca. 1835. Fra 1836 til
ca. 1840 bygslet han også Stormoen og dreiv således begge gårdene i en del år. Det
er fortalt at han flyttet buskapen over fjellet mellom Sørmoen og Stormoen om vin
teren når det var slutt med foret på den ene plassen. Vegleia som han brukte er siden
blitt kak Mortensvegen.
Morten døde i Sørvera i 1846. I klokkerboka står det at han døde av kreft i ansik
tet. Agnes døde i 1857. Ekteskapet var barnlaust bortsett fra en dødfødt gutt som ble
født i Esingen før de ble gift.
Johannes Rasmussen (1803-1871) og Anne Olsdatter (1807-1884)
Johannes Rasmussen var født i 1803 i Sulstua og var sønn av inderst Rasmus
Mikkelsen Sul og kone Kjersti Nilsdatter. I 1837 ble han gift med Anne Olsdatter
Østgårdsvald, f. 1807 i Strinda, datter av Ole Gabnelsen Melbyvald.
Johannes ble leilending på Stormoen etter Morten Mortensen og brukte gården til
ca. 1862, da han overlot den til Elling Pedersen Flotten. Men Johannes og Anne levde
som kårfolk på Stormoen til de døde henholdsvis i 1871 og 1884. De hadde ingen
etterkommere.
Elling Pedersen (1831-1906) og Ingeborg Pedersdatter (1820-1914)
Elling Pedersen var født i 1831 på Leirfall og var sønn av Peder Pedersen og kone
Ingeborg Ellingsdatter.
I 1862 ble Elling gift med Ingeborg Kristine Pedersdatter Flotten, f. 1820 i
Trondheim og datter av Peder Johnsen. De overtok noenlunde samtidig Stormoen
etter Johannes Rasmussen og dreiv gården brukbart: I 1865 var det en besetning på

----
352 H&FIS-A
----
2 hester, 8 storfe, 8 sauer og 5 geiter - men ingen utsæd. I 1875 var besetningen 1
hest, 7 kyr, 5 ungnaut og kalver, 16 sauer og lam, 22 geiter og kidd og 1 gris, og
utsæden var % tønne havre til grønnfor og 3 tønner potet.
Elling og Ingeborg fikk ingen etterkommere, men det var likevel folksomt på
Stormoen i de åra de bodde der. I 1865 bodde foruten sjølfolket som før nevnt
Johannes Rasmussen og kona på kåret, Senanna Bardosdatter Garnesvald losjerte der
sammen med sine to sønner John Andreassen (6 år) og Carl Johnsen (2 år). Søstrene
Beret og Olme Andersdatter fra Fagerlia i Inndalen tjente hos Elling, og Oline hadde
med seg sønnen Ole Ellingsen på tre år.
Mindre folksomt var det ikke på Stormoen i 1875. Serianna Bardosdatter var nå
blitt tjenestejente sammen med Guruanna Endresdatter, og Anton Martin Hansen, f.
1855, fra Vinne var dreng, Martin Iversen var gjetergutt og Carl Kristian Johnsen var
pleiebarn hos Elling og Ingeborg. Kårkona Anne var nå blitt enke, men hadde Ole
Ellingsen i pleie mot betaling fra fattigkassen. I egen husholdning bodde så Paul
Olsen ("Ræv-Pål") sammen med kona Sirianna og dattera Martina der da. (Se mer om
Paul Olsen under Bergstua/Inndal østre.)
Elling Pedersen kjøpte Balgård vestre på auksjon i 1878 og hadde den til 1890
uten tinglest hjemmel, men flyttet så tilbake til Stormoen og ble føderådsmann der
etter at John Johansen Vestgård overtok som leilending. Elling og Ingeborg fikk nem
lig ingen etterkommere.
Elling døde i 1906 og Ingeborg i 1914.
John Johansen (Vestgård) Stormo (1861-1933) og Marta Johannesdatter
(1865-1945)
John Johansen var født i 1861 i
Vestgarden i Sul, foreldre Johan
Svendsen og Serianna Larsdatter.
I 1885 ble han gift med Marta
Johannesdatter Brendmo, f. 1865 i
Gravdalslia i Inndalsallmenningen.
Marta var datter av husmannsfolka på
Rotmoen, Johannes Andersen og Ane
Ågesdatter.
De overtok som husmannsfolk på
Rotmoen da Martas far døde i 1885 og
var der til John ble leilending på
Stormoen rundt 1890.
I realpanteregistret er registrert en
kontrakt mellom militærmyndighetene
og John Stormo, datert 16. februar
1913, der han forplikter seg til å flytte
ut av gården under de årlige skarpsky
tingene mot en erstatning på 10 kroner
pr. dag utflyttingen varer.
Marta og John Stormo


----
353 H&FIS-A
----
I 1919 kjøpte John gården av Verdal kommune for 3500 kroner.
John døde på Stormoen i 1933 og Marta i 1945.
De fikk hele 12 barn:
Bl . Johan Severin, f. 1 885 på Brenna. I 1906 utvandret han ti! Foxhome, Minnesota.
I US Cencus (folketelling) 1910 er han pleier ("nurse") på Fergus Falls State
Hospital i Otter Ta il, Minnesota. Død 1959 i Nipavin, Saskatchewan, Canada?
82. Johannes, f. 1887 på Rotmoen. Druknet i Sogna i Inna under gjeting sommeren
1893.
83. Maren Anna, f. 1 889 på Rotmoen. G. 1 907 med Jeremias Johannessen, f. 1886
på Rotmoen, sønn av Johannes Mikalsen Bergstuen i hans første ekteskap. I okto
ber samme år (1907) utvandret Jeremias, med Gudding som etternavn, til
Foxhome, Minnesota. Maren Anna og dattera fulgte etter i 1909 til Boston,
Massachusetts. 11910 bodde familien i Tumuli Township, Otter Tail, Minnesota,
og Jeremias arbeidet på jernbanen. Men Jeremias fikk svulst på hjernen og ble del
vis blind før han døde i 1917 etter at de hadde fått sønnene John i 1910 og
Oscar Alfred i 1913.
16. august 1919 ble Maren Anna gift på nytt, nå med Mathias C. Hoff, født ca.
1 872 i Minnesota, og hun og sønnene fra første ekteskap flyttet til den nye ekte
mannen på farmen hans i Tordenskjold, Otter Tail. 12. mars 1920 fikk hun søn
nen Joseph Orval Hoff. Hennes andre mann døde 29. juni 1930 i Fergus Falls.
Ved folketeljinga dette året er Maren blitt husholderske hos farmer og enkemann
Jacob Lyng i Aurdal Township, Otter Tail, Minnesota, og sønnen Joseph Hoff bor
også der sammen med henne. Hun var fortsott hos Jacob Lyng da Bernt Karlgård
var på besøk i Amerika i 1 938. Jakob Lyng var født i 1 866 og var sønn av Haldo
Jakobsen Lyng på Lyng mellom østre, som utvandret til Quebec i 1 867 etter at går
den ble solgt på tvangsauksjon, og resten av familien, inkl. Jacob, fulgte etter fra
Rosvoll i 1 871 .' De hadde farm i Aurdal, Otter Tail, så tidlig som i 1 880.
Av div. kilder, m a. et slektsoppsett som er utlagt på internett av Dana Essex Hoff
(etterkommer av Joseph Hoff) går det fram at dattera Anna Margrete Gudding ble
utdannet sykepleierske og arbeidet i 1930 på sinnsykehuset i Fergus Falls, der
også broren John da var ansatt. Hun ble gift i 1930/31 med farmersønn Arden
E. Lawrenson fra Maine, Otter Tail, men født 1908 i Nebraska. Faren hans var
dansk mens mora var norsk. De hadde to barn - sønn og datter. Anna Margrete
døde i 1980 i Tacoma, Washington, etter at mannen var død samme sted i
1975. John Gudding ble gift med Ellen T. Trosvig og de hadde fire barn. John
døde i Fergus Falls i 1 976. Oscar Gudding var krigsveteran etter tjeneste som kor
poral i US ARMY under 2. verdenskrig. Etter krigen ble han gift med Genevieve
Arlene Anderson og fikk tre sønner. Han døde i 1991 og er gravlagt på Ft.
Snelling National Cemetery i Minneapolis.
Om sønnen Joseph Hoff fra andre ekteskap er anført at han var politimann og
brannmann i Tacoma, Washington. Han ble gift i Tacoma, Washington, i 1942
med Mary Madalene Barnhouse, f. 1925 i Tacoma. De hadde to sønner og ei
datter. Han døde som enkemann 25. januar 2004 i Mesguite, Clark, Nevada,
>TORMOEN

----
354 H&FIS-A
----
etter at kona var død samme sted i 1996.
Maren Anna ble gift tre ganger til etter at hun ble enke for andre gang: De tre
nes te ektemennene (i ukjent rekkefolge) het Shields (som hun ble skilt fra), Storwick
og John Rakusich, den siste født 1 895 i Kroatia. Han døde i Seattle i 1949, uten
at vi har nærmere detaljer om verken ham eller de to andre.
I det nevnte slektsoppsettet står det også at Maren Anna døde i mars 1965 i
Tacoma, Pierce, Washington. Hvis det er rett, bodde hun da enten hos dattera
Anna Margrete Lawrenson eller hos sønnen Joseph Hoff.
Anneus, f. 1891 på Stormoen. I mars 191 1 slo han følge med John Lillemo og
utvandret til Amerika med Boston, Massachusetts som første reisemål. De reiste
med Cunard-linjen fra Trondheim til Liverpool og fortsotte videre til Boston med S/S
"Ivernia" 4. april 191 1. Billetten skulle Anneus betale i Amerika. I immigrasjons
protokollen står det at han skal reise til broren Severin i Fergus Falls, men han er i
Dalton når broren Ole reiser etter i 1914 og når broren Anton utvandrer i 1916.
Men før det har han nok også vært i Canada ei tid, for i august 1913 har han
passert grensestasjonen Baudette, Minnesota, etter et halvt års opphold i Canada.
Han oppgir da Grand Forks, Nord-Dakota, som destinasjon, uten noen bestemt å
reise til. 2 På et miiitært registreringkort i 1917 er anført at han er bosatt i Dalton,
men arbeider på farm hos en Emil Nilsson i Otter Tail, Minnesota, og er ugift. Da
broren Marius utvandret i 1929, bodde Anneus i Tacoma, Washington. Han var
gift med Eva, og levde ennå ved broren Ragnvalds død i 1971 .
84.
Ole, f. 1893 på Stormoen. I 1914 reiste han til sin bror Anneus i Dalton,
Minnesota. Han utvandret via Southampton i England til Portland, Maine, dit han
ankom 15. april 1914. Ifølge dødsnotis i Innherreds Folkeblad døde han i span
skesyka i Fergus Falls i januar 1919, 25 år gammel.
John Marius, f. 1896 på Stormoen. Utvandret til Amerika, d. 1970 i Tacoma,
Washington.
85.
B 6
Anton, f. 1 897 på Stormoen. 1 8 år gammel utvandret han til Dalton, Minnesota.
Han reiste med S/S "Bergensfjord" fra Kristiania 4. juni 1916 og ankom New
York 19. juni og drog videre til broren Anneus. Og i likhet med Anneus var også
Anton i Canada ei tid, og i immgrasjonsprotokollen er han registrert ankommet fra
Winnipeg i Canada i 1923 og skal da reise til sin søster, Mrs. Maren Hoff (eks
Maren Anna Gudding, se B 2), i Underwood, Minnesota. I de samme papirene
står det at han reiste fra USA til Canada i september 1 920. Ellers ser det ut til at
han også var sjømann, for vi finner ham som avmønstrende mannskap på et norsk
skip S/S "Kommandøren 1" (et hvalkokeri?) som ankommer til Seattle fra
Magdalena Bay, Mexico i april 1 926. I skipslista er anført at han da har vært sjø
mann i 5 år, og at han mønstret på dette skipet i Seattle i november 1925. Hvor
det ble av ham etterpå, er ikke kjent.
B 7
Johan, f. 1 899 på Stormoen, d. 1 993. G. 1 928 med Marie Ottilie Mariusdatter
Mikaisen, f. 1894, d. 1962. (Marie var halvsøster av kona til Sigurd Østgård.)
Johan Stormo var bruker på Sørenget i Sul fra 1939.
38
B 9
Marius, f. 1902 på Stormoen. Neste bruker.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 SOOI 940 - BIND A

----
355 H&FIS-A
----
«i
-, "ttfc j»
."
, \«*v
6*. Ofl
3^
.--ilt ,
W'
Ml
•*j.
?v
%
r -
Søskentreff på Stormoen: F. v.: Hjørdis, f. Kristiansen, Ingemar, Marie, f. Mikalsen, Johan, Ragnvald, Ester (kona
til Ragnvald), Helga, f. Selnes, og Marius Stormo. Den unge gutten og jenta har vi ikke navn på.
(Eier av bildet: Jorid Stormo.)
Bl O.lngeborg Kirstine, f. 1 904 Stormoen, d. 1980. G. 1923 med Kaare Kristoffersen
Vestgård, f. 1 900, d. 1 980. De fikk frådelt jord av Stormoen og skapte sin egen
heim på Stormoen østre.
Bl 1 .Elling Ragnvald, f. 1908 på Stormoen, d. 1971 . Reiste til Sverige under 2. ver
denskrig og ble gift der. Kona het Ester til fornavn. De bodde i Jårpen, og han
arbeidet som lastebilsjåfør.
Bl2.lngemar, f. 1911 på Stormoen, d. 1990. Gift med Hjørdis Richardsdatter
Kristiansen, f. 1923, d. 1993. Ingemar dreiv lastebilkjøring for vegvesenet. De
bodde på Ørmelen.
I 1937 overdro Marta Stormo gården til sønnen Marius Johnsen Stormo.

 

----
356 H&FIS-A
----
Marius Johnsen Stormo (1902-1980) og Helga Severinsdatter (1898-1988)
Marius Johnsen Stormo var sønn av fornge bruker. Han ble gift i 1927 med Helga
Severinsdatter Selnes, f. 1898 i Saukinn. Hun var datter av John Severin Kristiansen
Selnes og kone Hanna Olausdatter. Marius utvandret med S/S "Bergensfjord" fra
Stavanger til Halifax i Canada i februar 1929, og dro i første omgang videre til sin
bror Anneus Stormo i Tacoma, Washington i USA. Helga og dattera Ruth reiste etter
Bl . Ruth, f. 1927 på Stormoen. G. 1947 med Iver Nilsen Falstad, f. 1924, sønn av
Nils og Inger Falstad. Skilt og gift på nytt i 1954 med Petter Stiklestad, f. 1930.
Ruth arbeidet som postbud og kjørte postruta fra Vuku til Sandvika inntil hun ble
syk. Hun døde av kreft i 1 987. Hun hadde ei datter i første ekteskap og sønn og
datter i det andre. Mannen Petter døde i 2007.
82. Marit Johanne, f. 1938 på Stormoen. Sykepleier. Gift med Oddgeir Johannes
Bye, f. 1935, gårdbruker på Storborg øvre i Frol. Fire barn - Mette, f. 1967,
Hilde Gunn, f. 1 968, f. 1 970, og Johannes, f. 1 971 .
83. Harry Sigbjørn, f. 1942 på Stormoen. Gift i 1966 med Jorunn Oline Sjømæling,
f. 1 949. De var brukere på Stormoen 1 968-1 994. Fire barn: Aud Tove, f. 1 967,
John Henrik, f. 1969, Jan Are, f. 1970, og Ann Kristin, f. 1972.


----
357 H&FIS-A
----
Som nevnt foran overtok Harry Sigbjørn Stormo gården i 1968 og hadde den til
utgangen av 1994, da sønnen John Henrik Stormo, f. 1969, overtok som eier og bru
ker på Stormoen, og er det fortsatt. Harry og Jorunn bor i kårlåna på nordsida av
vegen.
STORMOEN ØSTRE
GNR. 225, BNR. 6-7
Stormoen østre
Kaare Vestgård fikk frådelt og kjøpt to parter på til sammen ca. 30 da. av Stormoen i
1930. Kjøpesummen var på 200 kroner. Han bygde stue, fjøs og mastu.
Kaare Kristoffersen Vestgaard (1900-1980) og Ingeborg Kirstine Johnsdatter
(1904-1980).
Kaare Vestgaard var født i Vestgarden i 1900 og var yngstemann av de tolv barna til
Kristoffer og Ingeborg Anna Vestgaard.
Han ble gift i 1923 med dattera på Stormoen, Ingeborg Kirstine Johnsdatter.
Kaare Vestgaard arbeidet i skogen og som vegvokter på Jamtlandsvegen ved siden
av at han dreiv småbruket.
De hadde barna:
STORMOEN


----
358 H&FIS-A
----
Ingeborg og Kåre Vestgaard med sønnenjon Marius og sønnesønnen Glenn.
81. Asbjørg, f. 1923 på Stormoen. Gift 1945 med Tormod Øverli. Bosatt i Snåsa.
Åtte barn.
82. Jon Marius, f. 1928 på Stormoen, d. 1987. Bosatt i Sverige. Gift med Hjørdis
Nystrøm. To barn.
NOTER
Se Verdalsboka, "Heimer og folk, Stiklestad", s. 574.
http://Ancestry. com: Boarder Crossing: From Canada to U.S., 1895-1956.
Kilde: Passasjerlister for S/S "Bergensfjord".


----
359 H&FIS-A
----
LILLEMOEN
Karolinermonumentet i hagen på Liilemoen.

----
360 H&FIS-A
----
å
245.8 -.Vli
4 '■
'• F:
1
>
o
-■:■- 'I j
* Å)
MO
; &yKf (I ri t\
\ x "v / v
1/
/( 226/1/9..-
-' Il
UK

'■ /V •' ■' ' \ N V_//]L
■■/ii '■..■' l\i\ /Æ26/4/K,.. , i fV\

 


----
361 H&FIS-A
----
LILLEMOEN
GNR. 226, BNR. 1
Lillemoen nevnes første gang i kildene ved matrikuleringen i 1672, der det i opplys
ningene om de skyldsatte garder står at Nils Olsen Lillemoen har bevillingsseddel fra
fogden datert 9. desember 1659. Men gården er sikkert mye eldre. Ved skyldsetting
en i 1672 kom gården i Kronens eie, og fulgte med da Kong Christian V ga skjøte til
lagmann Peter Drejer på Sul og Helgådalens gods i 1683.
Gården fikk ekstra hard medfart av Armfeldts menn i 1718. Folket måtte evakuere
til Dillan, og alle hus unntatt ei lita høyløe og ei badstue ble oppbrent, i tillegg gikk
fe og innbo tapt.
Gården hadde fjellslætter både på nord- og sørsida av elva, og seter ved sørenden
av Kråksjøen - Kråksjøvollen (Lillemovollen). Setra er ikke blitt brukt etter 1890,
men i mange år etterpå ble både setervollen og slættene brukt som fjellslått.
Lillemoen hadde også fiskerett i Kråksjøen.
Lillemoen var bygselgård inntil Nils Olsen Suul kjøpte den av Verdal kommune
for 4500 kroner i 1918.
Brukere fra 1786:

 

----
362 H&FIS-A
----
Nils Olsen Brende (1735-1814) og 15 Beret Svendsdatter (1728-1787),
2) Sigrid Johnsdatter (1752-1829)
Nils Olsen var født i 1735 i Sul og var nok sønn av Ole Olsen Brenden, som var bru
ker på Brenna fram til 1746. Han ble gift i 1759 med Beret Svendsdatter, f. 1735 i
Storstad av foreldre Svend Johansen og Beret Olsdatter. De bodde i Vestgarden i
1759, og var husmannsfolk under Skavhaugg i 1761. 1 1763 er Nils oppsitter på
Stormoen, men er på Guddingsvald fra 1770 og utover til ca. 1780. Muligvis var de
innom Brenna før Nils fikk bygselbrev på Lillemoen i 1786. Beret døde allerede i
1787, og Nils ble gift på nytt i 1788 med Sigrid Johnsdatter Karmhus, f. 1752.
Nils var bruker på Lillemoen fram til 1799, da han overlot bygselen til Peder
Pedersen Indalen og tok kår. Han døde i 1814 og hans andre kone i 1829.
Barn i første ekteskap:
B2 1 . Svend, f. 1761 på Skavhauggvald. Han flyttet til Sverige, og var "torpare" i
Rannberg vest for Duved da han i 1 793 ble gift med Brita Aronsdotter, f. 1 774 i
Stalltjarnstugan. Så var han "kronotorpare" i Stalltjårnstugan ei kort tid før han ble
bonde i Medstugan i 1815.
Sven Nilsson, som han kalte seg, er i svensk musikkiitteratur beskrevet som en stor
spellmann i Jåmtland, vidt berømt for sine ferdigheter på fiolen. Han gikk under
navnet "Bogg-Sven". Et annet økenavn på ham var "Norsk-Sven", som han skal ha
fått fordi han under ufreden 1 808-09 stakk over til Norge.
Sønnesønnen hans, Sven Persson (1838-1926), var bonde i Medstugan fram til
først på 1900-tallet, siden flyttet han til Moan øst for Medstugan. Han var i likhet
med farfaren Sven Nilsson en glimrende spellmann og formidler av verdalske spell
mannstradisjoner over grensa. Men som person beskrives han av slekten som en
envis og sta person. På gammelt, nesten islandsk manér skal han ha sjukmeldt seg
og holdt senga annethvert år i 15-20 år før sin død. Og da han kjente at han
ikke lenger maktet å spille som før, slo han like godt i stykker fiolen. Sven og kona
Kerstin fikk seks barn, og blant barna kan nevnes at en av sønnene deres, Zakarias
Svensson, f. 1 868, var far til Olaf Årstadvold i Garberg under Garnes.
En annen sønnesønn av Svend Nilsson, Erik Gøransson, ble i 1 872 gift med Beret
Andersdatter Almendingen, datter av Anders Halvarsson (Jamt-Anders) i Fagerlia
(se under denne rydningsplassen).
B3\Ole, f. 1764 på Sundbyvald, d. 1779 på Sundbyvald.
B 4'. Marit, f. 1767 på Sundbyvald. Gift Gjersing? D. 1845 på Verdalsøra?
Bs\ Berit, f. 1770 på Sundbyvald, d. 1773 samme sted.
B6\ Berit, f. 1774 på Sundbyvald. Hun var barnepike hos fogden Lind på Krag da
hun i 1 808 ble gift med Tomas Pedersen Stiklestad, f. 1 763 på Stiklestad øvre,
sønn av Peder Ellingsen Hallem og kone Karen Olsdatter. De var gårdbrukere på
Stiklestad øvre fra 1 808 til 1 847 og hadde to barn. Mannen døde i 1 854, mens
Berit ble 1 00 år før hun døde i 1 874.
B7 1 . Kirsten (Kjersti), f. 1777 på Sundbyvald. G. 1 800 med Rasmus Mikkelsen Sul, f.
1 777 i Lindset. Fra 1 801 til ca. 1 807/08 var Rasmus og Kjersti inderster i Vester
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A


----
363 H&FIS-A
----
Sulstua, så på Lillemoen i noen år før de ble husmannsfolk på Reiren i Inndalen.
Men i 1817 var de tilbake på Lillemoen, og fra 1822 var de husmannsfolk på
Sandnesset, se mer om dem der.
Barn i 2. ekteskap:
B8 2 . Berit, f. 1789 på Lillemoen. G. 1818 med Lars Pedersen Stor-Vuku, f. 1792 på
Grundanvald. De var husmannsfolk under Stor-Vuku da de fikk sønnen Ole i 1818.
Berit døde som husmannskone på Bredingsvald i 1 849. Mannen ble gift på nytt
1851 med Ingeborg Johnsdatter Hjeldevald, f. 1 8 1 2 på Overmoen. Han døde
1882 som husmann på Nordsveet under Breding.
B 10 2 . Anne, f. 1 793 på Lillemoen. G. 1 835 med Aage Larsen Holmsvald, f. 1810.
Hvor det ble av dem, er uklart. Men i kirkeboka for Overhalla er under døde inn
ført: 31.1.1 860 -Aage Larsen fra Verdalen 50 aar, Opholdssted Bjørum. Hengte
Peder Pedersen Indalen (1764-1834) og Karen Johnsdatter (1771-1830)
Peder Pedersen var født i 1764 på Inndal østre og var sønn av Peder Olsen Indal og
kone Ingeborg Ellingsdatter. I 1792 ble han gift med dattera på Inndal mellem, Karen
Johnsdatter, f. 1771 (datter av John Olsen Indal og kone Ingeborg Andersdatter).
De var mderster på Inndal mellem til de flyttet til Sulstua østre i 1797 og var bru
kere der til i 1799. Da fikk de bygsel på Lillemoen etter Nils Olsen Brenna. Peder fikk
så bygsel på Inndal østre etter sin mor i 1806. Se mer om familien der.
Andor Ellefsen Bjørgan (1755-1810) » Karen Pedersdatter (1765-1878),
2) Marit Andersdatter (1766-)
Andor Ellefsen var født i 1755 på Bjørganvald av foreldre Ellef Barosen og kone Marit
Andersdatter. Han ble gift første gang i 1787, med Karen Pedersdatter Melby, f. 1765
i SundbyO). Kona døde i barselseng samme år. Han ble gift andre gang i 1790, nå
med Marit Andersdatter Vinne, f. 1766. De var først husmannsfolk under Høyloa,
men var kommet til Svegjalet i Inndalen i 1801 og var der i noen år. Men etter at
Peder Pedersen overtok Inndal østre i 1806, kom så Andor til Lillemoen og brukte
gården uten bygselbrev fram til han døde i 1810. Hvor og når Marit døde, er ikke
kjent.
Om etterkommerne deres, se Svegjalet (Svegjerdet) under Inndal mellom.
Åge Johansen overtok som bygselmann samme år som Andor Ellevsen døde.
Åge Johansen Lillemoen (1766-1836) og n Katarina Sakariasdatter
(1765-1826), 2) Maria Nilsdatter (1769- )
Åge var født i 1766 på Overnesset av foreldre Johan Eriksen Tromsdalsvald og kone
Magnhild Ågesdatter (se Åkranætta). Gift 1791 med Katarina Sakariasdatter
Guddingsvald, f. 1765 på Auskinvald. Vi tror at hun var datter av Sakanas Nilsen
LILLEMOEN

 

----
364 H&FIS-A
----
Nord-Steine og kone Agnes Knudsdatter, som var husmannsfolk under Auskin. Åge
og Katarina var husmannsfolk på Kvellovald i 1801, og i 1810 ble de så leilendinger
på Lillemoen. Katarina døde i 1826, og Åge ble gift med Maria Nilsdatter i 1828. Hun
var datter av Nils Kvelstad, og enke etter Bård Olsen Molden i Karlgarden, som hun
ble gift med i 1792.
Åge døde i 1836. På skiftet etter ham var registrert 2 hester, 6 kyr, 3 ungnaut, 12
sauer og 12 geiter. Han hadde ingen etterkommere, og arvinger var søskena Svend
Johansen Vestgård og Gjertrud Johansdatter. Etter forlik med arvingene overtok enka
Maria boet mot å svare for gjelda.
Ole Nilsen (1817-1849) og Agnes Olsdatter (1806-1860)
Ved giftermålet er anført at Ole Nilsen var født i Strinda i 1816, og at han var sønn av
Nils Olsen Sulstuen. Men vi tror at Ole var sønn av Brynild Olsdatter, som ble gift med
Peder Pedersen Sulstuen i Sulstua vestre i 1825. Han var i så fall født på Bostadtrøa i
Malvik i 1817, og far hans var ungkar og soldat Nils Jonsen fra Byneset. Ole kom flyt
tende sammen med mora fra Malvik til Sør-Steine i 1825. I 1836 ble han gift med
Agnes Olsdatter Sulstuen, f. 1806 i Sulstua, datter av Ole Ellevsen Sulstuen og kone
Sigrid Nilsdatter. Ole og Agnes var inderster i Sulstua i noen år, deretter leilendinger
på Lillemoen ca. fem år før de igjen flyttet til Sulstua. Kanskje måtte Ole si fra seg
Lillemoen p.g.a. sviktende helse, for han døde i Sulstua i 1849, trettien år gammel.
Agnes døde som fattiglem i Sulstua i 1860.
Ole og Agnes fikk sju barn:
81. Paulina, f. 1837 i Sulstua. D. 1849.
82. Olina, f. 1 839 i Sulstua. Gift 1 864 med Bernt Oluf Pedersen Gudding, f. 1 841
Trondheim. Mannen døde på Melbyvald seks uker etter bryllupet. De hadde ei dat-
ter, Anna Birgitta, f. 1 864, som utvand ret til Amerika i 1 885.
Olina ble gift på nytt i 1 875 med Ellef Pedersen Ner-Holmen, f. 1 849 på Årstad
vald, sønn av Peder Pedersen Årstadvald. De var bl. a. husmannsfolk under Aker
hus før de utvandret til Amerika i 1 882. De hadde tre barn, de to eldste døde som
små i 1 879.
83. Nils, f. 1842 på Lillemoen. Død før han kom i kirken.
84. Birgitta, f. 1 843 på Lillemoen (tvilling), d. 1 928 i Hauka. Birgitta var eller ble sinns
svak. I 1 865 var hun tjenestejente på Vist øvre, og i 1 875 er anført at hun nylig er
kommet heim fra sinnssykeasyl. Ved folketellinga for 1 891 for Strinda er hun innlagt
på Rotvoll Asyl. Hun hadde tre barn utenfor ekteskap:
Cl 0 . Peter Olaus Kristensen, f. 1865 i Guddingan. Faren var Kristen Amundsen
Byvald. Peter Olaus var fostersønn på Melbygrava hos Kristoffer Bårdsen i
1 875, og utvandret til Minnesota i 1 884.
C 2°. Anneus Johansen, f. 1 877 på Inndalsvald (Reiren). Faren var underoffiser
Johan Mikalsen, ukjent adr. Anneus ble fostersønn hos Elling Johannessen
Slapgardsenget, og han utvandret til Minnesota sammen med 8-9 andre fra
Inndalen i 1 902.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
365 H&FIS-A
----
C 3°. Ole Ottosen, f. 1881 i Sul, d. 1882 på Skavhaugg. Faren var dansk bor
ger, skreppehandler Otto Lilje Hansen, f. 1841 i Danmark, d. 1915 i
Mønnes. Han gikk under navnet "Hokkus".
86. Ellef, f. 1 845 på Lillemoen. I 1 867 reiste han til Finnmark sammen med en kame
rat, Ole Johannessen Sulstuen (Kulstad), f. 1 845. I 1 875 finner vi Ellef ansatt som
snekker ved Kaafjord Altens Kobberværk i Alta, og gift med Anna Catrine
Wilhelmine Purane, f. 1848 i Alta (av kvensk avstamning). I 1900 bodde de i
Hammerfest og hadde fire barn. Både Ellef, to sønner og ei datter arbeidet i tele
grafverket.
87. Ragnhild, f. 1848 i Sulstua. G. 1869 med Ole Johannessen Kluken, f. 1842 på
Holmlivald. I 1 870 utvandret de til Amerika sammen med sin månedsgamle sønn
Johannes. De bodde ved Osakis, Minnesota, og fikk åtte barn i USA.
Ole Ellingsen Balgård (1815-1892) og Ingeborg Mortensdatter (1814-1898)
Ole Ellingsen var født på Østnes i 1815, foreldre Elling Larsen Balgård og hustru
Marta Larsdatter Østnes. Han ble gift i 1842 med Ingeborg Mortensdatter Bjørgan, f.
1814. Ved giftermålet arbeider Ole som skomaker. De var inderster i Bjørgan før han
fikk forpaktningskontrakt på Lillemoen i 1846. Han brukte gården i over 40 år før
han overlot den til sønnen Morten Olsen Lillemo i 1887.
I 1865 hadde gården en besetning på 2 hester, 7 storfe, 9 sauer og 6 geiter, og
noenlunde det samme i 1875.
Enka Beret Andersdatter, f. 1843, var taus hos Ole og Ingeborg i 1875. Hun var
datter av Anders Halvorsen (Jamt-Anders) i Fagerlia i Inndalsallmenningen og enke
etter Erik Jørgensen fra Saksvallen, som hun ble gift med i 1872, men som døde aller
ede i 1874. Se mer om henne under Fagerlia.
Ole Ellingsen døde i 1892 og kona Ingeborg i 1898. De hadde tre barn:
81. Ellef, f. 1842 i Bjørgan. G. 1867 med enke Johanna Johannesdatter Bjørstad, f.
1 839 i Elnes. Hun var enke fra 1 865 etter to års ekteskap med Johannes
Gudmundsen Bjørstad. Johanna hadde med seg sønnen Johannes Johannessen, f.
1 865, inn i ekteskapet med Ellef. Johannes ble pleiesønn på Lillemoen hos Ole og
Ingeborg, og døde ugift der i 1883, mens Ellef og Johanna flyttet til Levanger
landsogn i 1 871 og kjøpte Leveras vestre. Han døde i 1 920, etter at Johanna var
død i 1918.
83. Elen, f. 1 852 på Lillemoen, død samme dag som hun ble født.
Morten Olsen Lillemo (1847-1910) og Mette Johnsdatter (1856-1947)
Etter å ha vært inderst på gården i noen år overtok Morten Olsen som bruker på
Lillemoen i 1887 og fikk kontrakt på livstid mot ei årlig avgift på 48 kroner og kår
til foreldra. Avgifta ble siden økt til 60 kroner.
Han ble gift i 1876 med Mette Johnsdatter Stor-Vuku, f. 1856 i Kulstad. Mette var
datter av John Johnsen Storvuku og kone Beret Marta Sørensdatter, f. Kulstad.

 

----
366 H&FIS-A
----
Foreldra og søskena hennes utvandret
til Amerika først på 1880-tallet, og
Mette var den eneste i familien som ble
igjen i Norge.
Sønnen John hadde overtatt bygse
len, så vidt en kan se uten kontrakt, i
1907, og Morten døde som kårmann i
1910. Mette levde helt til 1947.
De fikk 6 barn:
81. Ole, f. 1877 på Lillemoen. Han
utvandret til Minnesota i 1900
og bodde i tre år hos sin onkel
John O. Johnsen (Stor-Vuku) før
han tok "homestead" i Nord-
Dakota i 1903. I 1906 reiste
han til Canada og arbeidet i ei
kullgruve. Der ble han utsatt for ei
ulykke som gjorde ham arbeidsu
før. Han døde ugift i 1943 i
Doran, Minesota, der han bodde
hos sin tante Margrete Shelstad.
Mette Lillemo
82. Ingeborg, f. 1878 på Lillemoen, d. 1959 på Verdal aldersheim. G. 1903 med
Ole Olsen Aarstadvald (Indal), som var gårdbruker på Indal mellom (Oppstu) fra
1903. Se mer om dem der.
83. John Edvard, f. 1880 på Lillemoen. Neste bruker.
84. Bernt Severin, f. 1 886 på Lillemoen, d. 1 903. I klokkerboka er anført at han døde
av meslinger.
85. Marie Berntine, f. 1 892 på Lillemoen. G. 1918 med Anton Kristoffersen Vestgård,
f. 1 888, d. 1923. Marie Vestgård dreiv kafé på Ørmelen i mange år. Hun døde
1976. Hun hadde to døtre.
John Edvard Mortensen Lillemo (1880-1974) og Olea Sofie Jonasdatter
(1884-1948)
John Lillemo ble gift i 1907 med Olea Sofie Jonasdatter Vmnesmoen, f. 1884 i Snåsa.
Hun var datter av gårdbruker Jonas Johnsen på Murumoen i Sørli og Karen
Launtsdatter Salthammervald (Barli) fra Frol. Mora til Olea Sofie ble siden (1895) gift
med John Sivertsen, sønn av Sivert Jørgensen og Mana Enksdatter (enka etter Jon
Bardosen -"Jo Inna" - på Øster-Innsvollen). De kom til Sanne i Vinne omkring 1900.
John Lillemo hadde overtatt bruken av Lillemoen da han ble gift, men allerede i
1911 overlot han drifta av gården til Nils Suul og reiste til broren Ole i Fergus Falls,
Minnesota, for om mulig å søke lykken der borte. Før han reiste, ble det holdt auk
sjon på Lillemoen for bortsalg av buskap, gårdsredskaper, innbo og løsøre.

 

----
367 H&FIS-A
----
De fikk fire barn, men de to yngste døde ved fødselen. De to som levde opp var
81. Morten, f. 1910 på Lillemoen, d. 1977. G. 1943 med Jenny Margot
Anneusdatter Tiller, f. 1909 på Aksnesenget, d. 1994. De overtok bruket Sanne i
Vinne etter Mortens foreldre i 1 950.
82. Leif Hermann, f. 191 2 på Sanne, d. 1 98 1 . G. 1 950 med Ingrid Sofie Haugdal,
f. 1905, d. 1960, datter av Severin Marius og Serianna Haugdal på Haugdal i
Haukågrenda. Leif Lillemo var bygningssnekker, og de bodde i eget hus på Øra.
LILLEMOEN


----
368 H&FIS-A
----
Nils Olsen Suul (1882-1957) og Ragna Sofie Ellevsdatter (1883-1976)
Nils Olsen Suul var født i Sulstua i 1882 som sønn av Ole Nilsen Suul og hustru
Elenanna Ellevsdatter, Han gikk på underoffiserskole i Trondheim rundt århundre
skiftet, og ble gift i 1906 med Ragna Ellevsdatter Indahl, f. 1883 i Kårenget. Ragna
var datter av furer (og kjent spellmann) Ellev Olsen Indahl og kone Martina
Ellevsdatter.
Nils og Ragna kom altså til Lillemoen da John Lillemo dro til Amerika i 1911. De
første åra dreiv han gården på kårenka Mette Lillemos livstidskontrakt, men kjøpte
gården av Verdal kommune i 1918. Fra takstprotokollen hitsettes:
Bejaret 12/9-17.
Lillemoen
gnr. 226 bnr. 1 av skyld 1 mark 56 øre. Brukes f. t. av Nils Suul paa enke efter
Morten Lillemos (Mette 61 aar) livskontrakt mot aarlig avgift kr 60 og kaar til Mette
Lillemo. Brukeren har hoft gaarden i 6 aar Kaaret opgives at være: lkoog3 smaa
jæjødt vinter og sommer. Smaajæets avjødinger til 14. oktober. Kontant kr 30,00.
Ved sønderhugget. V 4 tår. poteter sat. Fomødne husbekvemmeligheder o.s.v.
Takst
ca. 70 maal plogvendt
a kr 20
Kr IAOO
engslaat
10
700
70
50 slaatland
4
200
140 skog
30
4.200
husl
1.000
Kr 7.500
3.000
h- kaarjradrag
Kr 4.500
-fire tusindefem hundrede kroner -
Forlangendet kr 4.500 vedtat underforudsætning at styret er behjelpelig med atfaa
ordnet mærketfor Storholmen.
Salg besl. i herredsstyremøte 24/4 18.
Kjøpesummen ordnet ved anvisning av 8/7 19 sendt herredskassereren.
Skjote utfærdiget den 12. aug. 1919 med kaar til Mette Lillemo.
Det ble bygd ny stue på Lillemoen 1 1924 og nytt fjøs i 1954.
Nils Suul dreiv med bryting av skifer i Bellingsåbruddet ved Bellingsåas utløp 1
Innsvatnet. Den første som tok ut stein her inne, var for øvrig faren hans, Ola Nilssen
Suul, etter at han hadde flyttet fra Sulstua til Sandvika i 1896. Men det ble ikke noe
stort omfang av skiferuttak før Nils fikk kontrakt om leveranse av stein til restaure
ring av golvet 1 Stiklestad kirke foran 900-års jubileet i 1930, og han og sønnen Ola
tok fatt på oppdraget inne ved Nord-Innsvollen vinteren 1928-29. Først ble stein
hyllene tatt ut og fraktet med hest og slede over til Litj-Sandvika, ei bukt i Innsvatnet
vest for Sandvika, og her ble 330 m 2 steinheller finhogd for hand. Iflg. kontrakten

----
369 H&FIS-A
----
J ' ■■Mlf^
■^
■EL ,~*» —I-''-".-. - nS!
L-i,
1
*
Fra gardstunet på Lillemoen mens de gamle uthusa ennå var i bruk
Suul-familien på Lillemoen ca. 1930. Bak: Narve, Ola, Asbjørn og Elfrid. Foran: Gudrun, Nils, Ragna, Magnhild
Eldbjørg og Tørge.

 

----
370 H&FIS-A
----
skulle hellene være 5 cm tykke og 60 cm
brede, men med varierende lengder. Etter
hvert som steinen ble hogd ferdig, kjørte
Lars Norum den videre med lastebil ned til
Stiklestad.
I tillegg til stemen til Stiklestadkirka ble
det også leven stem til inngangspartiet på J QéL
det katolske kapellet på Stiklestad. Og stei
nen fra Bellmgsåa ble brukt til flere formål. *
Både gravsteiner og stembord kom fra brud- må
det, og mange gravsteiner fra Bellingsåa står
på kirkegårdene i Verdal. Nils Suul hogg del- |
vis inn også motiv og tekst på steinene. Til £k
Erkebispegårdens riddersal i Trondheim ble
det levert et steinbord som var hele 3,8 m (6
alen) langt. Bordet ble for øvrig ødelagt ved
brann i 1980-åra. 1
Nils Suul StO Også for hogging av Stein Og Lillemofolko på høystakking i fjellet på 1 930-talle
inskripsjon både på Ole SkavhoggS minne- toppen av høystakken står Elfrid. Ved foten står N
bauta ved Garnes (1906) Og på VisborgStØtta Ob, med Magnhild sittende i midten.
ved Steine (1908).
Under Armfelts innmarsj i Norge i 1718 var det feltlasarett på Lillemoen, og i følge
muntlig tradisjon, skal ei gammel kvinne fra Sul ha fortalt om en ganske stor grav
haug på Lillemoen hvor det skulle ligge soldater fra Armfelttida. Rundt 1860 - troiig
i forbindelse med bygging av Jamtlandsvegen, fikk gardens daværende bruker Ola
Ellingsen Suul under et festlig lag hjelp av en del vegarbeidere til å undersøke grav
haugen. Da ble det funnet rester av 30-40 personer. Men grava og de jordiske lev
ninger fikk ligge i fred til etter århundreskiftet. 11916 hentet Nils Suul en stem ved
Kvernfossen vest for Lillemoen, og plasserte den på massegrava, visstnok uten
inskripsjon.
Ved ei ny undersøkelse i 1950-åra fant lensmann Jon Suul gjenstander som støt
tet teorien om at gravhaugen på Lillemoen var ei karolmergrav Og i forbindelse med
husbygging på Lillemoen i 1978 ble spørsmålet om de jordiske levnmgene av solda
tene skulle føres til vigslet jord ved Vuku kinke eller i Sverige, drøftet med begge
lands myndigheter. Men det ble bestemt at de fremdeles burde få ligge på Lillemoen.
Ved medvirkmng fra Verdal kulturstyre og Verdal Museum ble levnmgene så flyttet
til ei ny grav i hagen på Lillemoen, og bautasteinen fra 1916 ble plassert på den nye
gravhaugen og forsynt med ei kobberplate med inskripsjon. 2
Nils og Ragna fikk ni barn:
Bl . Ola, f. 1907 i Kårenget, d. 1995. G. 1945 med Ella Andrea Iversdatter Eng, f.
1913. De overtok Lillemoen i 1956. Tre døtre.
82. Magnhild, f. 1908 i Sandvika, død 5 mndr. gammel.
83. Elfrid, f. 1909 i Sandvika. G. 1954 med, enkemann, tolloppsynsmann Olaf
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
371 H&FIS-A
----
Olsen Haugdahl, f. 1896, d. 1980. De bygde hus på "Milstolphaugen" vest for
Lillemoen. Elfrid døde på Ørmelen Bo- og Helsetun i 2004. Ingen barn.
85. Asbjørn, f. 1912 på Lillemoen. G. 1 940 med Ingeborg Iversdatter Eng, f. 1915.
De bodde i egen heim "Moen" på tomt av Lillemoen. Asbjørn døde i 1988 og
Ingeborg i 2005. Ingeborg bodde ved Ørmelen Bo- og Helsetun de siste åra.
Ingen barn.
87. Narve Rudolf, f. 1916 på Lillemoen, d. 1978. G. 1948 med Milda Birgitte
Klegseth, Selbu.
88. Gudrun, f. 1922 på Lillemoen, d. 1997. Gift med Einar Oddleif Skjørholm, f.
1923, gårdbruker på Skjørholm søndre ved Leksdalsvatnet.
Nils Siml døde i 1957 og Ragna i 1976.
Ola Siml overtok som nevnt som eier og bruker på Lillemoen i 1956. Siden har
Olas datter Gunnhild Suul Elnes vært bruker, og i dag er det Roger Suul Johnsen, f.
1970 (sønn av Gunnhild Suul og Ingolf Johnsen) som er eier og bruker.
Husmannsplass og seinere frådelte bruk:
Sandnesset
GNR. 226, BNR.4
SandneSSet. Fotoet tilhører Gunnhild Elnes
LILLEMOEN

 

 

----
372 H&FIS-A
----
Sandnesset har trolig vært plass under Lillemoen så langt tilbake som på 1700-tallet,
seiv om den ikke kan sees nevnt i noe kildeskrift før ved folketellinga i 1865. Plassen
lå på sørsida av elva.
Plassen ble utskilt fra hovedbruket ved skylddelingsforretmng av 24. oktober
1914, tinglyst 16. september 1915. Harald Sandnes kjøpte eiendommen av Verdal
kommune i 1822 for 2200 kroner. Skjøtet er datert 28. oktober, tinglyst 16. novem
ber samme år.
Vi har ikke funnet hvem som kan ha vært husmannsfolk der før Rasmus
Mikkelsen kom dit først på 1800-tallet.
Rasmus Mikkelsen (1777-1846) og Kjersti Nilsdatter (1778-1866)
Rasmus Mikkelsen var født i 1777 og var sønn av Mikkel Larsen Lmdset. I 1800 ble
han gift med Kjersti Nilsdatter Lillemoen, f. 1777 på Guddmgsvald. Kjersti var dat
ter av Nils Olsen Sul (Brenden) og Beret Svendsdatter. Det ser ut til at de har flyttet
mye. Fra 1801 til ca. 1807-08 var de inderster i Sulstua vestre, så på Lillemoen i
noen år før de kom til Reiren i Lundalen. Men i 1817 var de tilbake på Lillemoen, og
nevnes også som husmannsfolk der i 1823. Også da dattera Gunhild giftet seg i 1835,
bodde de på Sandnesset. Rasmus døde av blodstyrtmng på Brenna i 1846, mens
Kirsti døde hos datter og svigersønn på Reiren i 1866.
Barn:
81. Beret, f. 1801 i Sul, d. 1883 på Venåsen i Frol. Konfirmert fra Lillemovald
(Sandnesset?) i 1819. I 1828 fikk hun sønnen Peder med svensk omvankende
skredder Peder Olsson. Sønnen, Peder Pedersen Lillemo, ble gift i 1 854 med Beret
Tomasdatter Midtholmen, f. 1822 på Fersdalen. De flyttet til Buraunet i Frol og
hadde seks barn i tillegg til Lasse Johnsen Sagen, som Beret fikk før de ble gift. Det
bør kanskje også nevnes at Ingeborg Anna, eldste dattera til Beret og Peder, ble
gift med Andor Olsen Holmsberg og ble stammor til Holmsberg-, Vollan-, Helden
, Sagmo-og Lindsetslekta. Beret Tomasdatter døde i Ulveslia i 1908. "Per Burauni"
døde hos dattera Ingeborg Anna Holmsberg i 1910.
Beret Rasmusdotter hadde også et barn til utenfor ekteskap: Johannes Andorsen, f.
1 843 i Mønnes. Faren var Andor Olsen Inndalsvald (Svegjerdet). Johannes flyttet
fra Steine til Trondheim i 1 865, der vi finner ham som frivillig "gevorben" (vervet)
musketer Johannes Andorsen Stene ved folketellinga samme år. I 1879 utvandret
han til Minnesota som Johannes Andorsen Wæraas.
Beret finner vi igjen i Levanger landsogn både i 1 865 og 1 875, gift med enke
mann!?) Haldor Ellevsen på Nordre Buranmoen i Frol. Haldor var også fra Verdal,
f. 1 8 1 0 på Kvam og tidligere gift i 1 834 med Henrikka Andersdatter Øgstadvald.
82. Johannes, f. 1 803 i Sul. G. 1 837 med Anne Olsdatter Østgårdsvald, f. 1 807 på
Østgårdsvald av foreldre Ole Gabrielsen og Ragnhild Pedersdatter. Johannes bie
leilending på Stormoen. De hadde ingen barn.
83. Gunhild, f. 1807 i Sulstua. G. 1835 med Ole Gjertsen Bunesvald, f. 1802 på
Minsåsvald, sønn av husmann Gjert Olsen Minsås og kone Beret Hansdatter. De
må ha flyttet tii Tjøtta før 1842, for dattera Karen Bergitte ble født der i mars
HEIMER OG FOLK - INNDAIEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
373 H&FIS-A
----
1 842. I 1 865 bodde de på Ytre Kilen i Tjøtta kommune i Nordland, der Ole var
gårdbruker (leilending). I 1 875 er Ole blitt enkemann og bor hos dattera Karen
og hennes mann på Skogsholmen.
84. Nils, f. 1 809 på Lillemoen. G. 1 839 med Beret Samuelsdatter Hegstad, f. 1819
i Follostua, datter av Samuel Mikkelsen og Elen Jensdatter. De ble de neste hus
mannsfolka på Sandnesset, se nedenfor.
86. Marit, f. 1 81 7 på Lillemoen. G. 1848 med Nils Nilsen, f. 1815 i Bergstua i
Inndalen av ugifte foreldre Nils Nilsen fra Steinkjer og Malena Larsdatter
Inndalsvald. Nils Nilsen var husmann på Reiren fra sist på 1850-tallet til sist på
1 870-tallet, og døde der som enkemann i 1 895, idet Marit døde i 1 876.
87. Kristine (Kjerstine), f. 1822 på Brenna. G. 1844 med Tore Nilsen Dillanvald, f.
1816 på Dillmoen av foreidre Nils Larsen Dillanvald (1776-1853) og Gjertrud
Mikkelsdatter (1 777-1 8 1 8). I 1 848 flyttet Tore og Kjerstine fra Brenna til Frol og
ble husmannsfolk, først på Kolbergmoen og siden på Nordsveet under Kolberg.
De fikk to barn mens de bodde i Verdal og ytterligere fem etter at de kom til Frol.
Se mer om dem under Brenna østre.
Nils Rasmussen (1809-1882) og Beret Samuelsdatter (1819-1876)
Nils var født på Lillemoen i 1809 av foreldre Rasmus Mikkelsen og Kjersti Nilsdatter.
I 1839 ble han gift med Beret Samuelsdatter Hegstad, f. 1819 i Follostua av foreldre
Samuel Mikkelsen Follovald og kone Elen Jensdatter. Beret var av Essingætta i Kall,
og oldeforeldra hennes var Samuel Ridderberg og Brita Essing, som kom fra Kall til
Helgådalen i 1765.
Nils og Beret var nok husmannsfolk på Sandnesset fra de giftet seg, skjønt Nils
synes også å ha vært leilending på Brenna en kortere periode, da han kalles for gard
mann da sønnen Nils Martin ble født der i 1854.
Det skal ha vært karrige forhold på Sandnesset for Nils og familien hans.
Lensmann Jon Suul forteller om Nils "Sandnessi" at han ofte var matlaus, men han
klaget aldri. Han såtte potet en vår, men etter to-tre uker begynte han å ta de opp
igjen. Han kunne ikke unnvære dem lenger. Ei tid var han med på vegarbeid på
Jamtlandsvegen, og når de andre karene såtte seg ned for å ete nistematen, gikk Nils
bort i skogen for seg sjøl, og da han kom tilbake sa han: "Nu hi æ etti mæ så diger at
æ knaft e god te å arbe". Men han hadde ikke med seg niste og hadde derfor heller
ikke spist noe. Nils hadde også fortalt at tre sildhau hadde berget livet hans på en slit
som fjelltur en gang. Og fortsatt med lensmann Suul som kilde, så møtte også Nils
opp ved ferdigstillelsen av "Skippbrua" (St. Olavsbrua) i 1863. En del offiserer og
flere andre sto og betraktet nybrua. Nils, som var tom i magen som vanlig, gikk plut
selig over til østre enden på brua, såtte seg ned og spente beina rundt nakken og rul
let framover som ei kule over brua. På den vestre bruenden spratt han opp og sa: -
Gjørrå mæ denne ætte, di karra! Han fikk en slant for showet, og det var det viktig
ste for ham, slik at han kunne kjøpe seg litt mat.
Ved folketellinga i 1865 står det at besetningen på Sandnesset var på 3 hester (!),
2 storfe, 4 sauer og 7 geiter. Spesielt hestetallet tyder kanskje på at både Nils og svi-


----
374 H&FIS-A
----
gersønnen dreiv kjøring på anlegget av Jamtlandsvegen.
Nils er oppført som husmann ennå da Beret døde i 1876 på sykehuset og ble grav
lagt på Alstadhaug kirkegård. Men han døde på Heirshaugen i Frol i 1882,
Sannsynligvis bodde han da hos dattera Marta.
Nils og Beret fikk åtte barn, men fire av dem døde i ung alder:
81. Elen Rebekka, f. 1839 på Brenna. Gift 1859 med Ole Eriksen Aarstadvald, f.
1 836 på Efastplassen under Arstad. De losjerte på Sandnesset de første åra, men
siden flyttet de en del, og bodde i Bergstua, på Borgenvald og var sist hus
mannsfolk på en plass under Maritvoll. Plassen lå på Tinden. Ole døde der i
1 877. Elen flyttet til Matberg i Levanger landsogn i 1 881 . I 1900 kaller hun seg
Madberg. Hun døde på Levanger i 1917 som enke Elen Rebekka Olsen. De
hadde seks barn. Se mer om familien under Bergstua i Inndalen.
82. Martinus, f. 1842 på Sandnesset, d. 1849.
83. Sefanias, f. 1845 på Sandnesset, d. 1846.
84. Karen, f. 1 847 på Sandnesset. Hun fikk attest til Sverige i 1 872 og ble gift i Are
samme år med drengen i Skalstugan, Ole Eliassen, f. 1 848 i Meråker. Han var
bonde på Wallan i Are i 1 890 og 1900 og kalte seg Olof Eliasson. De hadde
7 barn. Karen døde i Are i 1 92 1 .
Før hun ble gift, hadde Karen sønnen John Pedersen, f. 1 870 på Sandnesset.
Faren var bruksholder Peder Johnsen fra Skalstugan. John Pedersen vaks opp hos
besteforeldra på Sandnesset og ble gift i 1891 med Julianna Johannesdatter, f.
1871 i Gravdalslia Inndalsallmenningen. De bodde på Ramstad, frådelt part av
Reitan, og tok Ramstad som slektsnavn. De hadde seks barn. John Ramstad døde
i 1952 og Julianna i 1966.
85. Marta, f. 1 850 på Sandnesset. Hun ble gift i Levanger landsogn i 1 873 med sko
maker Johan Henrik Sivertsen Heierås, f. 1841 på Heieråsaunet. De bodde på
Hyllan i 1875. Siden flyttet de til plassen Heirshaugan (Haugan) i Frol og kjøpte
heimen i 1885. De fikk seks barn, men fire av dem døde i ung alder. To døde
med 1 2 dagers mellomrom av skarlagensfeber i 1 879, og det er fortalt at de ble
gravlagt i samme kiste. Mannen døde i 1 898. Marta hadde heimen til 1923, da
den ble skjøtet til to av barnebarna hennes. 3
86. Nils Martin, f. 1854 på Brenna. Neste bruker.
87. Bernt Anton, f. 1858 på Sandnesset, d. 1878 på Liilemoen.
88. Marta Cecilie, f. 1864 på Sandnesset, d. 1865.
Nils Martin Nilsen (1854-) og Elen Kristine Nilsdatter (1855-)
Det var nok Nils Rasmussens sønn Nils Martin som overtok på Sandnesset etter faren.
Han var gift med Elen Kristine Nilsdatter, f. 1855 i Levanger landsogn. I 18/5 losjer
te de på Berget under Ulve i Frol, men var bruke re på Sandnesset da de fikk dattera
Anna i 1879 (hun var døvstum). De har flyttet fra Sandnesset igjen før 1883, for lille
julaften dette året får de sønnen Nils Kristian da de er mderster på Heirshaugvald. I
~1887 får de sønnen Karl Martin på Halsanvald, og da sønnen Marius kommer i 1896
bor de på Brusvevald, og Nils Martin er kjører av yrke. Blant fadderne ved sønnens
HEIMER OG rOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 ■ BIND A

----
375 H&FIS-A
----
dåp finner vi smed Ola Karlgård og kone, Liva Abrahamsdatter Karlgård og Julie
Lassesdatter Sagen. I 1900 er Nils Martin og Elen Kristine husmannsfolk på
Brusvevald og kaller seg Sandnæs, og Nils Martin driver også fortsatt med kjøring.
Kona er da oppført som vanfør.
Sønnen Karl Martin Sandnes ble gift i 1919 med Mane Augusta Bjørken, f. 1897 i
Åre. Hun var datter av tømmermann Lasse Olsen Bj ørken og kone Olme Bergitte
Olsdatter, f. Berg, som begge var fra Vinne (se Frolslekten Sæter s. 122).
Kristian Andreassen Trana (1837-1913) og Gjertrud Olina Olsdatter
(1840-1921)
Kristian Andreassen Trana var født i 1839 på Tranaplass i Sparbu og var sønn av hus
mann og måler Andreas Smith og kone Frederika Chnstensdatter. Han var oppført
som vegarbeider da han meldte flytting fra Sparbu til Lillemoen i 1863. Trolig jobbet
han på anlegget av den nye Jamtlandsvegen som ble åpnet i 1865.
I 1863 ble han gift med Gjertrud Olma Olsdatter Karlgård, f. 1840 på Garnesvald.
Hun var datter av Ole Olsen Karlgård og Karen Johansdatter. Kristian og Gjertrud var
først inderster på Jøsås, så bodde de på By øvre (der de er registrert ved folketellinga
i 1865), og kom deretter til Vaterholmen og var der til Martinus Fergeberget avløste
ham som husmann og vegvokter. I 1869 bodde de som inderster i Garlia under
Garnes, men i 1871 var Kristian blitt vegvokter i Nybygget. De bodde i Nybygget fram
til 1885, da de kom som husmannsfolk til Sandnesset. I 1891 var Kristian titulert som
steinarbeider (kanskje i Spjeldberget?), men var på nytt blitt vegarbeider i 1900.
Kristian Trana døde som husmann på Sandnesset i 1913, og Gjertrud døde samme
sted i 1921. Om gravferda til Gjertrud forteller Svem Olav Rygg i Verdal Historielags
Årbok 1989:
Mor mi, Signe Haugdahl Rygg, fortalde meg om den første gravferda ho var med i
oppe i Sul etter ho tok til som lærarinne der.
«Seinhaustes 1921 var gamle Gjertrud på Sandneset død. Gjertrud var dotter i Åsa,
OY smeds tredje ham, og vart i 1863 gift med Christian Andreasen Trana frå
Steinkjer Han var veiarbeidskar, men overtok i 1885 Sandneset. Han var død før, og
nu var det hennes tur, og såvidt æ veit så var det sist i oktober hegr av elsa var
Kristoffer Vestgård var bedemann. Han ha gått rundt i Sulgrenda med ei lest slik at
di som skulle ordne med begravelsa fekk rede på kor mang som kom.
Vi var bedt te Sandneset til klokka sju om mårrån. 1 femtida mått vi opp, og da vi
kom dit fekk vi mårrånskaffe med my godt attåt. Alt var sjølsagt heimlaga. Kransan
som låg på kista va og heimlaga. Det hadde vori kurs i kransbinding oppi grenda og
der ha di lært å lag papirblomster osv. Riktig fine kransa va det. Så vart det skikke
lig frukost med varm kjøttkak til slutt. Lærer Johnsen frå lundalen hadde nu kommi.
Han va liksom prest i slike anledninga både i Inndata og oppi Sul. Ætte maten snak
ka han over eit bibelord og fortald litt om livet til Gjertrud og takka for ka hu hadde
verri fer familien og grenda. Song var det og, både førri og ætti talen. Men nu fekk vi
det travelt. Vi skulle til Vuku og heim igjen før det vart mørkt. Mikal Suul kjørd lik
vogna, og han kjørd sakte til vi hadde passert Stormoen, men nedigjennom Sogna
LILLEMOEN

----
376 H&FIS-A
----
mått han kjør på litt, skull vi kom jr am te rett tid.
På kirkegården møtt presten opp. Vi va itj in i kirka, og det tok itj lang tid før det
heile va ferdig. Så gjekk turen te Mønnes der Anna og Aneus Storstad va sjøfolk.
Godt og varmt va de der, og nu smakt det igjen med kaffe og mat og ei kvilstundfør
vi la ut på heimturen. Frå Stein og opp i Sul gjekk det utrulefort, og det va bra for
nu kom styggveret, slaps og snø.
Det va seinkveld før vi roa oss på Sandneset til middag. Sodd med kaffe og ein god
prat vart det før vi for heim, og klokka var over tri før vi kom i seng. Nesten eitt døgn
var gått, men slik var skikken den gangen."
Kristian Trana var en ivrig fisker som samlet småfisk i elva og såtte ut i fiskevatna i
fjellet. Tranatjonnene sør for Drivs] øen er oppkalt etter ham.
Kristian og Gjertrud fikk seks barn, og Kristian var trolig også far til et barn før de
ble gift. Ingeborg Anna Tomasdatter, f. 1830 på Gnndgjalet, losjerte på Brenna i 1865
sammen med sin 6-årige sønn Jørgen Kristiansen, som var født i Sparbu. Jørgen var
tjener i Sundby vestre i 1875, og utvandret i 1881 til New Lisbon, Wisconsin, under
navnet Jørgen Kristiansen Trana, han titulerte seg da som skomaker.
Barn i ekteskapet:
81. Anna Karoline, f. 1 863 i Jøsås, d. 1919. G. 1 883 med enkemann Ole Olsen
Bjartnes, f. 1844 på Brenna, d. 1910. Ekteskapet var Oles tredje etter at han tid
ligere hadde vært gift med Marta Bårdsdatter Mønnesvald (d. ] 877) og Mette
Estensdatter Skavhaug (d. 1882). I 1886 flyttet de til plassen Åsagjerdet under
Åsen vestre i Leksdal. De hadde åtte barn.
82. Olina, f. 1 866 i Vaterholmen. Hun flyttet fra Nybygget til Rensjøen i 1 883 og ble
gift der i 1 885 med bondesønnen Nils Mattson, f. 1 856. Familien bodde i Stor-
Rensjøen i 1890, seinere i Tångbøle i Ånn og hadde ni barn. En sønn, Mattis
Nilsson, f. 1885, ble gift i 191 0 med Mette Gunelie Valstad, f. 1881 i Rein. De
bodde på Ørmelen, men begge døde i Sverige.
83. Ingeborg Anna, f. 1869 i Garlia, d. 1870.
84. John, f. 1871 i Nybygget. G. 1895 i Levanger med Justine Marie Pedersdatter
Rindholmen (Friberg), f. 1 867 i Levanger. John Trana var anleggsarbeider ved Hell-
Sunnan-banen, Elverum-Flisabanen og Bergensbanen, seinere ble han banevokter
og baneformann på Hallingskeid. Sist på 1 890-tallet kjøpte han Melenget under
Reitan, seinere kjøpte han Smedplassen under Reitan og bodde der til familien flyt
tet til Sokna i Buskerud i 1909. John ble overkjørt og drept av toget under tjenes-
te i 1920. Kona døde i 1949.
85. Kristine, f. 1874 i Nybygget. G. 1897 med Thomas Albertinus Thomassen
Rinnanvald, Frol, f. 1875, d. 1961. Ved manntcllet i 1921 bodde de hos lærer
Johnsen på Vikdal i Inndalen. Siden ble han småbruker på Vinnesmoen, Sandaker
og Vestre Fætten. Kristine døde i 1947. De hadde fem barn.
86. Julie, f. 1883 på Sandnesset, d. 1954. G. 1916 med Harald Bernhard Berntsen
Sandnes, f. 1 894 på Vinnesvald, foreldre Bernt Andersen og kone Anna Johanna
Lauritsdatter. Neste brukere.

----
377 H&FIS-A
----
Harald Bernhard Berntsen Sandnes (1894-1971) og Julie Kristiansdatter
(1883-1954)
Harald Berntsen Sandnes var født på Vinnesvald i 1894 av gifte foreldre Bernt
Andreas Andersen og Anna Johanna Launtsdatter Rein. Han kom til Sandnesset aller
ede i 1907 og gikk på skole i Sul og ble konfirmert derfrå i 1909. Og i 1916 ble han
altså gift med dattera på Sandnesset, Julie Kristiansdatter Trana. Og som før nevnt
kjøpte han Sandnesset av Verdal kommune i 1922. Seinere overtok de Brogjerdet i
Vinne.
Julie Sandnes var et arbeidsjern av de sjeldne. Mens de bodde på Sandnesset, tok
hun på seg vasking av klær for de militære mannskapene som lå i festningen i Sogna
og i Vaterholmen. Klesvaskmga foregikk utendørs, sommer som vinter, og klærne ble
skyllet i Inna.
Etter at de flyttet til Vinne, tok Julie på seg vasking og flatbrødbaking på gårdene,
og var også med på onnearbeid. Når det var bryllup eller begravelse, måtte hun være
med og ta grovarbeidet. I mange år hadde hun vaskinga i Vinne kirke, og i flere år
var hun setertaus på Leirfallferen. Det er fortalt at et av de siste åra hun var på Feren,
gikk hun heim i tresko. 4
Julie hadde to barn før hun ble gift med Harald, og det kom to sønner i ekteska
pet.
Bl 0 . Oline Konstanse, f. 1904 på Sandnesset. Julies datter med Johannes Olufsen
Lillesand. G. 1930 med Einar Sørheim på Buraunet i Frol.
B 2°. Ingeborg, f. 1909 på Sandnesset. Julies datter med sersjant Kristian Nilsen fra
Steinkjer. Gift med Trygve Balgård, f. 1903, som var fergemann ved Haga fer
gested. Trygve døde i 1980 og Ingeborg i 1992.
83. Konrad, f. 1914 på Sandnesset, d. 1987. G. 1938 med Sylvia Amanda
Balgård, f. 1916. Konrad var bygningssnekker og hadde eget heim Bekkevoll i
Leirfaliia (gnr. 260, bnr. 3). Sylvia døde i 2004.
84. AK Birger, f. 1916 på Sandnesset. G. 1945 med Oddny Veie, f. 1924. Bosatt
på Nyhaug i Leirfaliia (gnr. 261, bnr. 4). Alf Birger døde i 1972 og Oddny i
1986.
I 1923 ble Sandnesset kjøpt av Jørgen From, se mer om ham under Bjørkenget.
Bjørkenget
GNR. 226, BNR. 12.
Jørgen Johannes Kristiansen From (1880-1958) og Maren Olsdatter
(1888-1948)
Jørgen From var født i Overhalla i 1880 og var sønn av gårdbruker Kristian Magnus
From og hustru Petra Johanna Petersdatter på Skogly i Overhalla. I sin ungdom gikk
LILLEMOEN

----
378 H&FIS-A
----
Biørkenget. Foloel eies av Maren Suul Nessi
han både folkehøgskole og underoffisersskole. Han ble gift i 1915 med Maren
Olsdatter Suul, f. 1888 i Sulstua, datter av Ola og Elenanna Suul.
Jørgen From var bestyrer i Sandvika Fjellstue fra 1915 til 1920. Samtidig var han
også poståpner ved Inna poståpnen. Så flyttet de til Sul, og Jørgen bygslet Bjørkenget
under Lillemoen og såtte opp hus der. På Bjørkenget dreiv han også med litt handel,
men forretmngen gikk konkurs i 1922. I 1923 kjøpte han Sandnesset og dreiv jorda
der. På Biørkenget var det også telefonsentral, og kona Maren og Jørgens søster
Valborg From betjente sentralen.
Jørgen From var også hjelpetolloppsynsmann på Ådalsvollen ei tid, og han var
også jakt- og fiskeoppsynsmann. Han hadde ei hytte oppe i Skaffeliene, og Knut
Stiklestad har skrevet følgende om dette i historielagets årbok 2001 - sitat:
"- - From fikk flytte et lite tømra hus ifrå Larsvolla 5 oppi Skaff dia. Dette kjørte kan
med egen hest, og koja ble bygd på et nærmest genialt sted, noen påstod at en rett og
slett måtte gå seg på den hvis en ikke var kjent. Leif Lillemo påsto at han hadde fått
et fiskesnøre rundt halsen en gang han gikk fram gjennom haugene her. Snøret var
festet på ei fiskestang som hang oppunder takskjegget på hytta, og slik fant han altså
hytta første gang!
Den lå på sørsida av ryggen der "finnveien" gikk. Men i stedet for å fortsette langs
den der den svingte opp til venstre etter åha skrådd opp Skaffelia, kunne man finne
hytta ved å gå rett fram. Dette ble omtrent rett v est for fremmer enden på Vestersjøa.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1940 - BIND A


----
379 H&FIS-A
----
Jørgen og Maren From. Fotoet eies av m<
Men From ville ikke ha sti til hytta si. Derfor gikk han forskjellig lei hver gang. Også
ned til vasshølet var han påpasselig med ikke å lage spor.
I dette etter hvert kummerlige husværet holdt From en til mye av tida, fiska i Vestersjøa
og levde det eremittlivet som tydeligvis lå naturlig for ham. Han gikk ofte kledd i en
stor hatt og - når været var slik - ei regnkappe som var så stor at den gikk utenpå rygg
sekken. - Han elda og sang, sa folk som hadde støtt på ham oppi der. For å hedre fis
ket i Nester Sulsjøa grov han ei grøft og ledet hekken fr a tjøynna oppe på flåa ned i
tjøynna nede ved Vestersjøen. Bekken rant før ned i Medtisjøen, men han laget en dem
ning og grøftet et stykke vestover fra tjøynn, resten fikk hekken ordne sjøl. Og det gjor
de den, delvis under jorda ned mot bekken som kommer nordfrå.
Etter Jørgens død på midten av 50-tallet overtok broren Olav koja og brukte den en tid.
Så, 4. påskedag 1974 brant det inni Skaffelin. Og brannen var påsatt. Dette ble gjort
etter at Olav From gjentatte gonger hadde fått brev om enten å la hytta stå apen eller
rive den. Han oversa alle slike henvendelser, og følgen var altså denne maktdemon
strasjonen. "
Jørgen From var også medlem av kommunestyret i en periode (1928-31). Han ble
valgt inn for Vuku sogn på lista FLB (Forhenværende leilendinger og bruksberettige
de).
Jørgen ble enkemann da kona Maren døde i 1948, og seiv fikk han en tragisk død
da han forulykket under riving av et sommerfjøs på Sandnesset sommeren 1958. Fjøset
LILLEMOEN


----
380 H&FIS-A
----
rauset sammen under
rivinga, og Jørgen ble
klemt i hjel av en bjelke.
Han ble nær 78 år gammel.
>-
*-*
;-
a
Ekteskapet mellom
Maren og Jørgen From var
barnlaust.
Husa på Bjørkenget ble
omflødd flere ganger
under flom i Inna, og etter
at Jørgen From var død,
flyttet Valborg From dem
lenger opp fra elva.
\
Valborg From døde i
1986. Husa ble overtatt av
hennes datter Maren Suul
Nessemo, som også fikk
frådelt hustomta fra
Lillemoen. (Maren var gift
med Magne Kristian
Nessemo, f. 1932, d.
2007.)
:
Å
Jørgen From med ljåen på Bjørkenget eller Sandnesset.
Fotoet eies av Maren Nessei
NOTER
Kilde: Dag Tore Suul: Bellingsåbruddet - stembrudd i særklasse. Verdal Historielags Årbok 1991 .
Kilde: Bjørn Årstadvold: Minnesmerker langs riksvei 72. Verdal Historielags Årbok 1985.
Kilde: Frolboka.
Larsvollen var i si tid seter tii Sulstua, og lå ca. 300 m sør for Langtjønna
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940
BINDA


----
381 H&FIS-A
----
VESTGARDEN
Frokosfsteinen ved St. Olavs Bru

----
382
----


----
383 H&FIS-A
----
VESTGARDEN
Vestgarden 1927, sett fra øst. Foio:PerMi
Ved matrikulering av Sul-gårdene i 1672 opplyses m. a.: "Vestergaard Sul, en eldgam
mel Gaard - -". Når den første busettinga på gården skjedde, er ikke godt å si, men
det antas at den er oppstått som en "knoppskyting" fra den opprinnelige Sul-gården,
og at det skjedde en gang i 1100- eller 1200-åra. ]
Etter at Peter Drejer overtok gården i 1683, tilhørte den Værdalsgodset og
Værdalsbruket fram til 1912, deretter under Verdal kommune fram til den ble solgt
til Kristoffer Ågesen Vestgård i 1919.
Først på 1700-tallet het oppsitteren Moses Olsen. Han var svensk, f. ca. 1680 og
ble gift i Skalstugan i 1710 med Mant Olsdatter Sul. De bodde i Skalstugan da de
fikk sine to første barn, men var kommet til Vestgarden i 1717.
I 1723 hadde gården en oppsitter i tillegg til Moses Olsen. Det var Ole Olsen, som
var bruker på Brenna, som var en frådelt part eller nyrydning under Vestgarden.
Moses Olsen ble avløst av skiløpersoldat Ole Olsen Sul, f. 1720, og som trolig var
sønn av Ole Olsen på Brenna. Han døde i 1769 og ble avløst av (broren?) Peder Olsen
Brenna, f. 1723, som fikk bygselbrev på halve Vestgarden i 1776. Peder døde som
inderst i Vestgarden i 1805, men hadde da for lengst overlatt gården til sønnen Ole
Pedersen.
VESTGARDEN

 

----
384 H&FIS-A
----
Ole Pedersen (1763-1836) og Kirsten Arntsdatter (1754-1844)
Ole Pedersen var født på Brenna i 1763 og var sønnen til forrige bruker i Vestgarden,
Peder Olsen og hans kone Kari Olsdatter. 1 1784 ble han gift med Kirsti (Kirsten)
Arntsdatter Vuku, f. 1754 i Lundskin. Foreldra hennes var Arnt Mortensen og kone
Siri Olsdatter, som var bygselfolk i Lundskin (se Stuskinsætta I).
Ole Pedersen var bruker på halve Vestgarden (den andre halvdelen var altså
Brenna) fra før 1800 til 1816, men hadde ikke tinglest bygselbrev. Etter ham overtok
sønnen Ole Olsen som bruker. I 1822/23 er Ole og Kirsti oppført som husmannsfolk,
og begge døde som kårfolk i Vestgarden.
Barn:
81. Peder, f. 1785 i Vestgarden, død samme år.
82. Ole, f. 1787 i Vestgarden. Neste bruker.
Ole Olsen (1787-1821) og Ingeborg Andersdatter (1787-1868)
Ole Olsen Vestgård fikk bygselbrev på halve Vestgarden i 1816 etter at han i 1815 var
blitt gift med Ingeborg Andersdatter Musum, f. 1787 på Lille-Musum. Hun var dat
ter av Anders Eriksen og kone Marit Johannesdatter Musum.
De fikk tre barn:
81. Kjersti, f. 1 81 6 i Vestgarden, d. 1818.
82. Kirsten Marta, f. 1818 i Vestgarden. Hun ble konfirmert i Vuku som Marta
Olsdatter Westgaard i 1 834, eller ingen opplysninger.
83. Anders, f. 1821 i Vestgarden. Anders var ugift. Han var tjener på Garnes i 1 865.
Siden flyttet han til Sogstad i Frol og var stalldreng der i 1 875, og han bodde der
resten av livet. Han døde nyttårsaften 1901.
Ole ble ingen gammel mann. Han døde i 1821, 34 år gammel. Skiftet etter ham viste
at boet var fallitt.
Ingeborg ble gift på nytt i 1830 med Oles søskenbarn Arnt Mortensen Breding, f.
1806, som var husmann på Halsetbakken.
I 1831 fikk de en sønn, Martinus, som i 1861 ble gift med Elen Johnsdatter, f.
1831 på Skavhaugg. Hun var datter av John Ågesen, som var husmann på Garnesvald
nedre (Garlia) i en del år. Martinus og Elen flyttet til Grong i 1862. Elen døde i 1863
etter at hun hadde fått sønnen Anton i 1862. Martinus ble gift på nytt året etter med
Sofie Olsdatter, f. 1845 i Overhalla. Ved folketellmgene i 1865 og 1900 var de hus
mannsfolk på Håkleppen under gården Skarland på Høylandet. Martinus arbeidet
også som handsager. Han hadde i alt fjorten barn. langrennsløperen og olympia
mesteren Pål Tyldum skal nedstamme fra ham. 2
Det ble ikke flere barn enn Martinus i ekteskapet mellom Ingeborg og Arnt
Mortensen, men i 1865 hadde de tatt til seg 5-årige Elen Andosdatter Fårenvald som
fosterdatter. Og så gikk det ikke bedre til enn at fosterfaren hadde et "kjærlighets
eventyr" med Elens 21-årige søster Marta Andosdatter Snausenvald i 1866, med barn

----
385 H&FIS-A
----
som resultat. Begge jentene var dotre av Ando Nilsen, som var husmann på
Sorsteinsvald i en del år.
Ingeborg dode på Halsetbakken i 1868. Som enkemann flyttet Arnt Mortensen til
Lillemarken, også kalt 'Tullet," under Halset. Han dode i 1886 på en av plassene
under Breding.
Svend Johansen Lillemoen (1775-1843) og Kirsti Andreasdatter (1784-1866)
Svend Johansen fikk forpaktingskontrakt på Vestgarden på livstid for seg og kona av
grasserer Meincke i 1830, på vanlige betingelser ang. arbeide til bruket samt kårfor
pliktelse til den tidligere bruker Ole Pedersen. Svend var fodt på Overnesset i
Helgådalen i 1775 og var bror av Åge Johansen Lillemoen. Han ble gift i 1810 med
Kirsti Andreasdatter Green, f. 1784, datter av Andreas Jensen Green og kone Marit
Olsdatter, mnflyttere (fra Gudbrandsdalen?) som kom til Gren nedre rundt 1786.
De fikk to barn:
81. Anne, f. 1811 i Gren. G. 1843 med Elling Olsen Sulstuen, f. 1819. De var mder
ster i Sulstua østre og brukere i Austgarden i noen år.
82. Johan, f. 1 81 7 på Telsnesset. G. 1 842 med Serianna Larsdatter født ca. 181 6.
Neste brukere i Vestgarden.
Svend Johansen hadde også en sonn utenfor ekteskap for han ble gift med Kirsti:
B 3 :. Erik, f. 1801 på østre Holmlivald, d. 1804. Mora var Marit Eriksdatter
Holmlivald, f. 1775, d. 1 841 . Hun ble gift i 1811 med enkemann Ole Johnsen
Holmlivald, f. ca. 1760, d. 1832.
Svend døde i 1843 og sønnen Johan Svendsen overtok bygselen. Kirsti dode i 1866.
Johan Svendsen Vestgaard (1817-1907) og Serianna Larsdatter (1816-1895)
Ved giftermålet er Serianna Larsdatter oppført født i 1816 i Ner-Holmen, og som far
er oppgitt Lars Ellefsen, men hun kan ikke ses dopt eller konfirmert i Verdal. Ved gif
termålet i 1842 tjente hun i Jøsås.
Johan Svendsen hadde Vestgarden helt til 1886, da svigersonnen Kristoffer Åge
sen overtok. Johan døde i 1907 hos sønnen John på Stormoen, etter at Serianna var
død som kårkone i Vestgarden i 1895.
Barn:
82. Lasse, f. 1 846 i Vestgarden. Han har fått flytteattest til Sverige i 1 882 og ble gift
samme år i Hallen i Jåmtland med bondedatter Brita Jacobsdotter, f. 1858,
Arvesund. I 1 890 bor de i Arvesund i Hallen, Lasse er torpare og kaller seg Lars
Johansson, og de har tre barn født 1 882-1 886.
VEStGARDEN

 

----
386 H&FIS-A
----
85. Kristoffer, f. 1855 i Vestgarden, d. 1865.
86. Ingeborg Anna, f. 1857 i Vestgarden. G. 1880 med Kristoffer Ågesen Sul
(Vestgård), f. 1851 på Sulsvald. Neste brukere i Vestgarden,
87. John, f. 1861 i Vestgarden. G. 1885 med Marta Johannesdatter Brendmo, f.
1 865. De ble gårdbrukere på Stormoen.
Kristoffer Aagesen Vestgaard (1851-1941) og Ingeborg Anna Johansdatter
(1857-1918)
Kristoffer Aagesen var født i 1851 på Sulsvald av Aage Johansen og Gunanna
Paulsdatter (denne familien er omtalt under "Plass i Innsallmenningen").
Han ble gift i 1880 med
Ingeborg Anna Johansdatter
Vestgaard, og de overtok som
brukere i Vestgarden i 1886.
Ingeborg Anna døde i 1918. I
1919 kjøpte Kristoffer gården av
Verdal kommune for 3000 kro
ner, skjøte dat. 9. juli 1919.
I sin ungdom var Kristoffer
postfører i postruta mellom
Sulstua og Skalstugan i mange år.
En gang i et forferdelig vintervær
dro han ut på ski med posten fra
Sulstua etter Karl Johans-vegen i
10-tida om kvelden, men kom
fram til Skalstugan først neste
kveld. Underveis prøvde han å
oppsøke finnene i Mærraskalet
for å komme i ly for uværet. Han
fant omsider bare staurene etter
finnkojene. Finnene hadde dratt
sin veg. - Å Gu' bevare mæ 1 ka
vér det va 1 . Den natta fraus 'e i
hel tri hesta på Skalstufjelli.
Skjøss-bønra mått' fårrå ifrå hes
tom, som stivna framfer lassom.
Det va 1 med mø' karran kom sæ
tebakers åt Nybygg]i (Kongstua
fjellstue) om. natta, fortalte
Kristoffer. 3
Etter at engelskmennene
begynte med fuglejakt i Sulfjella i
Kristoffer Vestgaard var med i fløytinga for 70. gang i 1937.
Da var han 86 år gammel. Foto: a/s Værdoisbruket,
1880-åra, var Kristoffer fast jaktlos for dem i mange år. Ellers arbeidet han hos
Værdalsbruket i alle år, og han var med i fløytinga i sitt 86. år.


----
387 H&FIS-A
----
Kristoffer Vestgaard som jaktlos ved Drivsjøen 1918
Kristoffer og Ingeborg Anna hadde 12 barn:
Bl . John Marius, f. 1 877 i Sulstua. I 1 896 ble han i løpet av to måneder far til to uten
omekteskapelige barn, ett i Sandvika og ett i Sulstua, det siste kom på selve jule
kvelden. Før århundreskiftet flyttet han til Sverige. Han døde i Bjørndnget, Are, i
1945.
Cl 0 . Inger Anna, f. 1 896 i Sandvika. Mora var Bergitte Ingebrigtsdatter, f. 1 852
i Ulvilla. Hun var datter av husmann Ingebrigt Johansen på Bredingsberget.
Se mer om Inger Anna under Sandvika.
02°. Marius, f. 1 896 i Sulstua. Mora var Oline Vilhelmsdatter Reitan (om mora,
se bl. a. under Vester-Asan og Svartåsen). Barnet ble hjemmedøpt i Sulstua
av lærer Johannes Dahl 1 0. januar 1 897, og døde samme dag, 1 7 dager
gammelt.
82. Sofie, f. 1880 i Vestgarden, d. 1939. G. 1900 med Konrad Karlsen Storli, f.
1 879. De hadde to barn-Jenny Amalie, f. 1 901, og John Oskar, f. 1902.
83. Gusta, f. 1 883 i Vestgarden. Utvandret til Ashby, Minnesota i 1903. Hun ble gift
i Amerika ca. 1909 med Lornts Nelius Lorntsen Lyngaas, f. 1881 på Lyngåsen,
som utvandret til Sør-Dakota samme året som Gusta. 11910 var de farmere i dis
trikt 322, Taopi, Minnehaha, Sør-Dakota, og hadde dattera Nora, 5 måneder
gammel. I 1 920 og 1 930 var familien farmere i Dells Rapid, Minnehaha. Broren
VESTGARDEN


----
388 H&FIS-A
----
til Nelius, John August Lyngaas, som utvandret i 1902 og var ungkar, bodde og
arbeidet hos dem i alle disse åra. Han døde i 1 967. Gusta døde i april 1 955 og
Nelius i desember 1963. Dattera Nora tok sannsynligvis over farmen etter forel
dra. Trolig var hun ugift. Hun døde i Minnehaha i april 1 986. 4
84. Kristine, f. 1885 i Vestgarden. G. 1907 med Paul Pettersen Elnes, f. 1884, d.
1962. Seks barn. Bosatt på Rjukan.
85. Karen, f. 1887 i Vestgarden, d. 1966. Bosatt på Vestgård på Ørmelen. Hun var
ugift, men hadde ei datter:
Cl 0 . Aslaug, f. 1907 i Vestgarden. Faren var ungkar Paul Kristiansen fra Verran, f.
1884.
86. Anton, f. 1889 i Vestgarden. Han ble gift i 1919 med Marie Berntine
Mortensdatter Lillemo, f. 1892, datter av Morten Olsen Lillemo. Anton var bruker
av Vestgarden sammen med faren, men døde i 1923. Marie Vestgaard flyttet ned
på Øra og dreiv kafé på Ørmelen i mange år. Hun døde i 1976.
Barn:
Cl . Astrid Margot, f. 1920 i Vestgarden, d. 1999. Gift i 1958 med sjåfør Kåre
Iversen Brøndbo fra Høylandet, f. 1914, d. 1999. Ingen barn.
C 2°. Marit Antonie, f. 1925 på Inndal øvre. Maries datter med Severin
Kristoffersen Vestgaard (bror av avdøde Anton V). G. 1947 med Karo!
Karlsen, f. 1 926, d. 1 975. Skilt og gift med Ole Andreas Olsen, f. 1 923.
4 barn.
87. Maren, f. 1891 i Vestgarden, d. 1959. G. 1914 med Peter Andreas Eriksen
Østvik,'f. 1887, d. 1954.
88. Severin, f. 1 893 i Vestgarden. Se under 86,C2° foran.
89. Inga, f. 1 895 i Vestgarden. Død på Bratsberg i Strinda i spanskesyka i 1918.
810. Karl, f. 1 897 i Vestgarden, d. 1962.
Bil. Kåre, f. 1900 i Vestgarden, d. 1980. Gift i 1923 med Ingeborg Kristine
Johnsdatter Stormo, f. 1904, d. 1980. Småbrukere på Stormoen østre. Kåre arbei-
det også som vegvokter. To barn.
Som så mange andre i "de harde 30-åra" fikk også Kristoffer Vestgaard problem med
å svare for renter og avdrag på pantelånet, og i desember 1932 ble det tillyst tvangs
auksjon over Vestgarden etter forlangende av Småbruk- og Boligbanken. Noe tvangs
salg ble det ikke da, og på nyåret 1933 søkte Kristoffer kommunen om å få seige
Vestgarden til Ola N. Suul for påhvilende pantelån kr 2348 pluss renter og avdrag.
Søknaden ble enstemmig innvilget av kommunestyret under forutsetning av at eien
dommen ble bebodd av den nye eier innen 3 år. Samtidig ble det vedtatt at kommu
nen vedstod garantien for lånet overfor den nye eier.
Ola N. Suul ble dermed neste eier av Vestgarden. Kristoffer flyttet til ei lita stue ved
Stormoen. Han døde i 1941.
Ola Nilsen Suul (1907-1995) og Ella Andrea Iversdatter, f. Eng (1913-)
Ola N. Suul var sønn av Ragna og Nils Suul på Lillemoen. Han ble gift i 1945 med
Ella Andrea Iversdatter Eng, f. 1913 på Øgstad, datter av Iver og Gustava Eng i Tømte.

----
389 H&FIS-A
----
Barn:
81. Nils, f. nyårsdagen 1947, død 2 dager gammel.
82. Gunnhild, f. 1948. Gift med Ove Elnes. Skilt.
83. Eli Martha, f. 1952. Gift med Bjørn Tørhaug. Bor på Grorud i
84. Dagrun, f. 1954. Gift med Svein Frode Grande, f. 1957. Skilt.
Oslo
Ola Suul overtok siden som eier og bruker på Lillemoen og bodde
ble overtatt av Ola Suuls brødre Narve og Tørge Suul.
der. Vestgarden
I dag er det Dagrun Suul Grande som eier og driver Vestgarden.
NOTER
Bernt Karlgård: "Gammelt og nytt i Sul
Opplyst av Ivar Indai.
"Fra postrutenes første tid". Jon Suul, Verdal Historielags Årbok 1953.
4 Kilde. Nettstedet
www.ancestry.com.
VESTGARDEN

----
390
----


----
391 H&FIS-A
----
TØMTE


----
392 H&FIS-A
----
,-' A. \y-y^%
./')'•.-• "\W\ '^
;kv
■•■''' i '/
■••■■■ \ /T>-» ■ L V/
M T\ / V ///
$.
r*»
/ ' H /-.
/
v x \ /
-


----
393 H&FIS-A
----
TØMTE
GNR. 228
Tømte 1927, sett fra nordøst. Sengeklær er hengt ut til lufting på skigarden.
Fjellet i bakgrunnen er Hermannssnasa. roio EinorMusum.
Einar M. Musum skriver i bind V av Verdalsboka at den gamle gården Suul lå her
("Suuel eller Tompten kaldet" i 1723), og at det er bakgrunnen for gårdsnavnet. Som
de andre gårdene i Sul ble Tømte skyldsatt i 1672 og inndratt under Kronen, men
fulgte med da Kong Christian V i 1683 utstedte skjote på Sul og Helgådalens gods til
lagmann Peter Drejer. Siden tilhørte gården Værdalsgodset/Værdalsbruket inntil
Verdal kommune solgte den Iver Andreas Hansen Eng i 1918.
Tømte hadde fjellslætter på Fjellmannmyra og myrene sør for Spjeldberget og på
Nord-Innsvollen, som også var seter for gården sammen med Austgarden fram til ca.
1850.
Paul Andersen Tømte (1729-1796) og Gjertrud Olsdatter (1739-1831)
Paul Andersen var født på Tømte i 1729 og tok over som bruker av gården da faren,
Anders Olsen Tømte, døde i 1762. Paul ble gift i 1764 med Gjertrud Olsdatter Lille-
TØMTE

 

----
394 H&FIS-A
----
Molden, f. 1739 på Moldenvald. Hun var datter av Ole Olsen Molden (Ole
Spillemand) og Mali Tomasdatter Tromsdal, født på Sul i 1709 (datter av Thomas
Pedersen Vestgård, som kom til Tromsdalen ca. 1712-14).
Paul og Gjertrud fikk 7 barn:
Bl Beret, f. 1765 i Tømte. G. 1793 med Nils Olsen Levring. Se under Stormoen.
82. Anders, f. 1767 i Tømte, d. 1837. G. 1 81 0 med Maren Nilsdatter Mønnes, f.
1777, d. 1835. Neste brukere.
83. Mali, f. 1769 i Tømte. Hun døde i 1770, 7 mnd. gammel.
84. Mali, f. 1773 i Tømte. G. 1808 med Tore Andersen Brenden, f. 1777. De var
inderster/husmannsfolk i Sulstua i 1 822/23 og inderster i Sør-Steine da Mali
døde i 1 848. Tore døde som legdslem i Volen i 1 861 . Så vidt vi kan se, hadde
de ingen etterkommere.
85. Marit, f. 1775 i Tømte. Marit var heime i Tømte i 1801, men kom siden til
Levringan som tjener og var setertaus på Sognasetra da morderne på Garnes var
innom setra i 1 806 (Sognasetra var felles seter for Garnes og Levringan). G.
1810 med Ole Sevaldsen Levring, f. 1 778, d. 1 8 1 7 i Austgarden. Så vidt vi veit,
var ekteskapet barnlaust, og Marit ble gift på nytt i 1 820 med Tørris Olsen, f.
1 796. Han var sønn av Ole Arntsen Karlgård. Se mer om dem under Austgarden.
86. Ole, f. 1777 i Tømte. Han var heime hos mora i 1801 og ble gift i 1816 med
Magnhild Jakobsdatter, f. 1792 i Molden. Hun var datter av enke Anne
Ellingsdatter Molden og ungkar Jakob Malmstøper fra Stjørdal. Ole var inderst i
Bergstua i 1 822 og skattlagt som husmann samme sted i 1 825, se mer om dem
der.
87. Kjersti, f. 1780 i Tømte, d. 1869. G. 1804 med Sakarias Olsen Østgård, f.
1 775 på Kvelstadvald, d. 1813. Bruker i Austgarden fra 1 8 1 2 til 1813.
Paul Andersen døde i 1796, men Gjertrud dreiv gården videre sammen med barna
inntil sønnen Anders Paulsen overtok i 1812. Hun døde som kårkone i Tømte i
1831, 92 år gammel.
Anders Paulsen Tømte (1767-1837) og Maren Nilsdatter (1777-1835)
Anders Paulsen ble gift i 1810 med Maren Nilsdatter Mønnes, f. 1777 i Mønnes ves
tre. Hun var datter av Nils Andersen Balgård og hustru Marit Olsdatter.
Anders fikk bygselbrev av proprietær Muller i 1812. Ved kontrakt sikret han kår
til mora på l A mål jord til kålhage, V 4 mål til linland, for til 2 kyr og 6 småfe samt 24
vog høy, som hun skulle ha lov til å seige. Alt til en verdi av 50 riksdaler.
Maren hadde en sønn før hun ble gift med Anders:
Bl c . Ole Hansen, f. 1801 i Mønnes, d. 188 1 . Far: Hans Andersen Balgård, f. 1775
i Skrove og bygselmann i Slapgarden vestre 1 808-1 834. Neste bruker i Tomte.
Anders og Maren fikk barna:
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
395 H&FIS-A
----
B 2 . Paul, f. 1811 i Tømte, d. 1874 i Inndalsallmenningen. I 1842 ble han gift i
Stiklestad kirke med Marta Eriksdatter Asen, f. 1808 på Hallemsvald. Marta var
datter av ugifte foreldre, reservedragon Erik Ellevsen Hallem og Eli Larsdatter
Hallemsvald. Paul og Marta var husmannsfolk under Sundby før de kom til
Lillemoen i Inndalsallmenningen som rydningsfolk først på 1 850-tallet. De fikk fire
barn. Marta døde i 1 858, og Paul ble gift for andre gang i 1 859 med Serianna
Rasmusdotter Stuskin, f. 1 81 5 på Kulstadvald. Se mer om Paul under rydnings
plassene i Inndalsallmenningen.
Bs\ Nils, f. 1 8 1 5 i Tømte. Han ble gift i 1 843 med Anne Olsdatter Brenden, f. 1810
i Meråker. Hun var datter av Ole Haldorsen Funtaunet. Anne døde i 1 848, og
Nils ble gift på nytt i 1850 med enke Gurianna Olsdatter Melbyvald, f. 1818,
datter av husmann Ole Gabrielsen Melbyvald og kone Ragnhild Pedersdatter.
Guruanna var enke etter Ingal Larsen Sul (f. 1 8 1 2 i Tolga), som hun ble gift med
i 1 844. De bodde på Sundbyvald og Bjørkenvald før de sist på 1 850-tallet ble
husmannsfolk på Garnesvald (Garberg) i Inndalen. Se mer om dem og etterkom
merne der.
B6 1 . Marta, f. 1 818 i Tømte. Marta tjente i Melby i 1865 og 1875, i Lunden i 1 891
og døde ugift i Sende i 1 897.
Maren døde i april 1835, og på skiftet etter henne viste boet seg å være fallitt. Skiftet
kunne for øvrig først avholdes i juni på grunn av at store snømengder gjorde det
umulig å komme fram tidligere uten truger på hestene!
Anders sto som bruker fram til han døde i 1837, da Marens sønn Ole Hansen
overtok.
Ole Hansen Tømte (1801-1881) og Ingeborg Olsdatter (1802-1884)
Ole Hansen var som nevnt foran, født i 1801 av ugifte foreldre Hans Andersen
Balgård og Maren Nilsdatter Mønnes. Han ble gift i 1830 med Ingeborg Olsdatter Sul,
f. 1802 i Karlgarden av foreldre Ole Arntsen Karlgård og kone Anne Larsdatter.
Ole Hansen fikk feste på Tømte i 1840. I 1865 var besetningen på gården 2 hes
ter, 7 storfe, 12 sauer og 4 geiter, og utsæden var 1 tønne havre og 1 tønne potet.
Barn:
81. Ole, f. 1831 på Lundskinvald. G. 1 874 med Maria Olsdatter Karlgård, f. 1848
på Inndalsvald (Vaterholmen), datter av Ole Olsen Karlgård. Fra 1 875 og fram til
han døde i 1 898 var Ole bruker i Tømte, se nedenfor. Ekteskapet var barnlaust.
Maria døde i 1892.
82. Marta, f. 1 833 i Austgarden. G. 1 860 med Ole Eriksen Eidet, f. 1 829 i Folldal.
Mannen døde allerede i 1 862, og hun ble gift på nytt i 1 865 med Arnt Bardosen
Garnesvald, f. 1827 i Garberg under Garnes. Se mer om dem under
Garnes/Garberg.
83. Hans, f. 1836 i Tømte, d. 1898. I 1872 fikk han dottera Ragnhild med Anne
TØMTE


----
396 H&FIS-A
----
Marta Johnsdatter Bjørsmo. Ragnhild utvandret til Amerika i 1888 sammen med
besteforeldra på morsida (se under Bjørsmoen).
Hans ble også gift i 1872, med Elen Anna Kristoffersdatter Arstad, f. 1841, d.
1 902. De var husmannsfolk i Småengan under Vuku prestegard og hadde tre barn:
Cl . Oluf, f. 1 872 på Arstad. Utvandret til Amerika i 1 892. Han kalte seg Eng i
Amerika.
C 2. Ingeborg Anna, f. 1876 i Småengan, d. 1882.
C 3. Iver Andreas, f. 1882 i Småengan. Bruker i Tømte fra 1916, se nedenfor.
84. Ellev, f. 1839 i Tømte. G. 1861 med Marit johansdatter Sundby, f. 1842 på
Auskinvald. De fikk to barn før de i 1 867 er registrert flyttet til Trondheim. I 1 875
losjerte de i Nedre Møllenberg gate, og Ellev var "løssjauer", det vil vel si at han
jobbet med lossing og lasting av skip på havna. Da hadde de også fått tre nye
barn. Marit er enke i 1 900. Ni kjente barn.
85. Anne, f. 1843 i Tømte, d. 1934. G. 1864 med Erik Andreassen Haugdahl, f.
1840 på Bjartnesvald, d. 1912. De hadde ti barn og var husmannsfolk på
Haugdal under Rosvoll.
86. Beret Marta, f 1 846 i Tømte, d. 1935. G. 1871 med Ole Olsen Karlgård, f.
1 846 på Inndalsvald, d. 1 896. Brukere i Tømte sammen med Beret Martas bror
Ole Olsen Tømte, se nedenfor.
Ole døde som kårmann på Tømte i 1881, og Ingeborg samme sted i 1884. Sønnen Ole
Olsen Tømte ble neste bruker.
Ole Olsen Tømte (1831-1898) og Maria Olsdatter (1848-1892)
Ole Olsen var født på Lundskinvald i 1831 og var sønn av fornge bruker i Tømte. Han
ble gift i 1874 med Mana Olsdatter Karlgaard, f. 1848 i Vaterholmen. De fikk feste på
Tømte i 1884, men hadde da brukt gården i noen år (faren Ole Hansen døde som før
nevnt i 1881). Mana døde i 1892 og Ole i 1898 etter et barnlaust ekteskap.
Etter dem ble gården overtatt av søstersønnen til Ole - Ole Olsen på Ådalsvollen.
Bruker ca. 1884 - 1896 sammen med Ole Olsen:
Ole Olsen Karlgård (1846-1896) og Beret Marta Olsdatter (1846-1935)
Ole (Ola) Olsen Karlgård var født i 1846 i Vaterholmen. Foreldra hans var Ole Olsen
og Karen Johansdatter, som var oppsittere i Karlgarden (Åsen) fra 1856 til ca. 1875. I
1871 ble han gift med Beret Marta Olsdatter Tømte. De første åra var de inderster i
Åsen og Tømte. Seinere bodde de noen år på Krika i Inndalen, men flyttet tilbake til
Tømte etter at foreldra hennes var død. Ola Karlgård dreiv da Tømte i lag med svoge
ren Ole Olsen Tømte, og dreiv samtidig skiferbruddet i Spjeldberget og et heinbrudd
ved Snekkermoen i Helgådalen. Produktet "Verdalsheinen" ble solgt av Hegge og
Knoph på Verdalsøra.
Ola Karlgård var i det hele en allsidig og aktiv kar. Han ville bli lærer, men peng
ene strakk ikke til. Han var meget musikalsk, hadde god sangstemme, dirigerte sang
kor i Inndalen og gikk den lange vegen fra Sul til Vuku kirke for å synge i Vuku sang
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1940 - BIND A

----
397 H&FIS-A
----
kor under gudstjenestene. Han var et aktivt medlem i Inndal ungdomslag og skreiv
innlegg i den handskrevne lagsavisa.
Ola døde allerede i 1896. På heimtur fra steinbruddet ble han rammet av et hjer
teinfarkt som førte til døden etter få dager.
Beret Marta levde helt til 1935. I 1900 var hun tjener hos enkemann Mikal Olsen
på Akersborg under Nestvoll.
Ola og Beret Marta Karlgård fikk i alt 11 barn, men 5 døde som småbarn:
81. Oluf, f. 1871 på Åsen, d. 1872.
82. Oline, f. 1872 på Åsen, d. 1872.
83. Karen, f. 1873 på Åsen, d. 1923. Hun ble gift i 1893 med Ole Johannessen
og Karen Roaldsdatter. Mannen døde i 1931. De hadde seks barn, og Karen
hadde i tillegg ei datter før de ble gift:
Cl 0 . Maren Elisabet Johnsdatter, f. 1891 i Tømte. Faren var Karens søskenbarn
John Olsen Karlgård, se foran. Maren utdannet seg i skredderfaget, men
ufvandret i 1 91 5 til Sioux City, lowa, for å gifte seg med Henrik Haugan fra
Ytterøy. Hun døde i 1943. De hadde 8 barn.
84. Ole Martin, f. 1 875 i Tømte, d. 1 882.
85. Ingeborg Anna, f. 1 877 i Tømte, d. 1 879.
86. Oline, f. 1878 i Tømte, d. 1878.
87. Ingeborg Anna, f. 1 880 i Tømte. Hun flyttet til Levanger landsogn, og i 1900 var
hun kokkepike på Rinnan øvre. Seinere arbeidet hun hos Edvard Garnes på
Sogstad, og fra 1913 hadde hun strikkeforretning i Levanger. Ingeborg Anna
Karlgård var ugift, men hadde ei datter, Bergljot Olsdatter Sogstad, f. 1906 på
Sogstad søndre. Faren var ugift gårdbruker Ole Johansen Sogstad på Sogstad nor
dre.
88. Olaf, f. 1882 på Krika. Han utvandret til Amerika i 1902 og var bl. a. farmer i
Nord-Dakota fram til 1919. Da kom han tilbake til Verdal og arbeidet i sportsfor
retning på Øra fram til 1922, reiste så tilbake til Amerika og dreiv byggevirk
somhet i Minneapolis. Han ble gift i 1915 med Ruth Marie Reitan fra Bodø. Olaf
Karlgård døde i 1938. De hadde to barn.
89. Iver Martin, f. 1 884 i Tømte. Utvandret til Amerika i 1904, der han var farmer i
White Earth, Nord-Dakota og seinere ved Sarona i Wisconsin. Han ble gift i
1909 med Victoria Johanna Peterson fra Sverige. Han døde i 1947. De hadde
åtte barn.
Bl O.Bernt Oluf, f. 1887, d. 1973. Bernt Karlgård tok eksamen fra Norges land
brukshøgskole i 191 1. Han var lærer ved Jønsberg landbruksskole 1913-1916.
Seinere arbeidet han i administrasjonen for Statens Kornforsyning og var fra 1929
kontorsjef i Statens Kornforretning. I 1940 overtok han Karlgarden i Sul og bygde
nye hus der etter krigen. Han ble gift i 191 8 med Astrid Hansen fra Sandefjord,
f. 1 886. Se mer om dem under Karlgarden (Åsen).
Bl 1 .Anneus, f. 1889 i Tømte. Anneus Karlgård var skogskoleutdannet. Han var her
redsskogmester i Verdal i noen år, deretter dreiv han sportsforretning på Øra fram


----
398 H&FIS-A
----
til 1927, da han ble kontorist ved Statens Kornkjøp i Verdal. Han ble gift i 1920
med Karin Larsson, f. 1 891 . Hun var datter av tollbestyrer Lars Larsson i Skalstugan.
Anneus døde i 1951 og Karin i 1978. De hadde fem barn.
Ole Olsen Tømte (Østgaard) (1861-1918) og l) Ingeborg Anna Johannesdatter
(1865-1896), 2) Ingeborg Anna Eriksdatter (1866-1907)
Ole Olsen var født i 1861 i Tømte og var sønn av fornge eiers søster Marta Olsdatter
Tømte og daværende mann Ole Eriksen Eidet, f. 1829 i Lesja, d. 1862 i Tømte. (Mora
ble oppgift i 1865 med Arnt Bardosen Garnes, Garberg under Garnes).
Ole var gjetergutt hos bestefaren i Tømte i 1875. I 1891 ble han gift med Ingeborg
Anna Johannesdatter Østgård, f. 1865 i Austgarden, datter av Johannes Pedersen
Østgård (Helgas) og kone Ragnhild Olsdatter. De bodde først i Austgarden og seinere
på Ådalsvollen. Ingeborg Anna fikk tæring og døde på Ådalsvollen i 1896.
Etter at onkelen døde i 1898, flyttet Ole til Tømte og overtok gården. Han fikk i
første omgang hjelp i huset av søskenbarnet Ingeborg Anna Eriksdatter Haugdal, f.
1866, datter av Enk Andreassen og kone Anne Olsdatter på Haugdal i Vinne (Mora
til Ingeborg Anna var født i Tømte i 1843 og var tante av Ole Olsen). Men forholdet
mellom Ole og Ingeborg Anna utviklet seg slik at de fikk et barn sammen midtsom
mers i 1899, og i mellomjula samme året ble de gift.
Den andre kona til Ole døde i 1907, også hun fikk tæring, men Ole levde til 1918,
da han døde som kårmann i Tømte. I 1916 hadde han overdratt drifta av Tømte til
sitt søskenbarn Iver Hansen Eng.
Ole brukte både Østgaard og Tømte som etternavn.
Barn:
Bk. Marie Johanna, f. 1892 i Austgarden. Hun bodde hos faren i Tømte i 1900, og
utvandret til Missoula, Montana i 1910 som J. O. Tømte. Gift med Johannes
Haugan/Tætli iflg. skifte 13.3.1915.
B2\ Ragnhild, f. 1894 i Austgarden. Død 1895 på Ådalsvollen.
B3\ Ragnhild, født og døde 1 896 på Ådalsvollen, 4 måneder gammel.
B4 2 .01 e, f. 1899 i Tømte. Hos foreldra i Tømte i 1900. Ved skifte 2.7.1919 er han
oppført som sinnssyk på Rotvoll.
B5 2 . August, f. 1903 i Tømte. Død 8 dager gammel.
Iver Andreas Hanssen Eng (1882-1942) og 'Gustava Mikalsdatter Hallem
(1883-1907), 2) Gustava Olsdatter Øgstad (1885-1975).
Iver Eng ble født på Småengan (Prestegårdsvald) i Vuku i 1882, som sønn av Hans
Olsen Tømte/Småengan og hustru Elen Anna Kristoffersdatter Arstad. Iver med fami
lie kom til Tømte i 1916 da han tok over drifta av gården etter sitt søskenbarn Ole
Olsen Østgaard/Tømte, som døde i 1918. Ivers farbror og farfar hadde også vært tid
ligere brukere i Tømte. Iver kjøpte så Tømte av Verdal kommune for 5500 kroner i
1919 og fikk skjøte samme år.
Iver var gift to ganger, første gang i 1905 med Gustava Mikalsdatter Hallem, f.
1883 i Eklestua. Hun var datter av Mikal Halvorsen Hallem og kona Elsebe Olsdatter.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 8001 940 - BIND A

----
399 H&FIS-A
----
Iver Hansen Eng
Iver ble enkemann i 1907, og i 1910 ble han gift for andre gang, nå med Julie Gustava
Olsdatter Øgstad, f. 1885 på Øgstad. Hun var eldst i en søskenflokk på 13 av forel
dre Ole Andreas Nilssen Øgstad og hustru Ingeborg Johannesdatter fra Rosvoll nor
dre.
Iver og Gustava bodde på kåret på Øgstad de fire første åra etter at de ble gift, der
etter bodde de i to år på Nord-Hallem, til de i 1916 kom til Tømte. Iver døde i 1942,
og Gustava døde i 1975, 90 år gammel.
Barn i første ekteskap:
Bl 1 . Ingrid Gustava, f. 1 907 på Nord-Haiiem, d. 1 987. Mora hennes døde som nevnt
foran da Gustava var bare sju dager gamme!, så hun vokste opp hos sin mormor
Elsebe Olsdatter på Hallem lille. G. 1 93 1 med vegvokter Peder Antonsen Moholt,
f. 1909, d. 1978. De tok over Skogly i Hallemsgrenda og bodde der. Tre barn.
B2 2 . Ole (Ola) Andreas, f. 1910 på Øgstad, d. 1988. Gift med Magnhild Oddbjørg
Olsdatter Vangstad, f. 1906, d. 2002. Ola Eng ble neste eier av Tømte.
B3 2 . Ella Andrea, f. 191 3 på Øgstad. G. 1945 med Ola Nilsen Suul på Lillemoen, f.
1907, d. 1995. De tok over Lillemoen. Tre barn.
B4 2 . Ingeborg, født 1915 i Nord-Hallem, d. 2005. G. 1 940 med Asb|ørn Nilsen Suul
fra Lillemoen, f. 1912, d. 1988. De bygde seg hus på tomt av Lillemoen.

 


----
400 H&FIS-A
----
'fl i
!
%
\ *f*^
4.
lien Eng i Tømte ca, 1936-40: Foran: Gusta va og Iver. Bak f.v.: Gunnar, Ella, Hans, Ingeborg og Ola.
Ingeborg vor sydame, og Asbjørn vor skogsarbeid er, samt at han arbeidet en del
i skiferbruddet i Spjeldberget mens det var i drift.
B5 2 .Hans, f. 1917 i Tømte. G. 1943 med Borgny Haraldsdatter Balgaard, f. 1923
i Vuku. Hans var tømmerhogger i ungdomsåra, men begynte tidlig som møbel
snekker, og ble etter hvert også skimaker og en anerkjent fiolinmaker. Hans var
også en meget habil skiløper, og vant bl. a. Arnljot Gellinerennet i 1938. Han
bygde hus og snekkerverksted (Bergli) på tomt av Stor-Vuku, og de bor der frem
deles (2006). Borgny Eng var bestyrer av posthuset i Vuku i mange år. To barn.
B6 2 . Gunnar, f. 1919 i Tømte, d. 1996. G. 1947 med Lise Mariusdatter Enes, f.
1914, ifrå Kolshaug i Stiklestad, d. 2000. Gunnar var tømmerhogger i ungdoms
åra, deretter dreng på Øgstad en periode til han like etter 2. verdenskrig begyn
te som bygningssnekker, som ble yrket hans helt til han ble pensjonist. Gunnar Eng
var i likhet med sine to eldre brødre en meget habil skiløper som holdt på i mange
år og med en rekke gode plasseringer i renn rundt omkring. Han vant Arnljot
Gellinerennet i 1947, og gikk for øvrig dette rennet 37 ganger. Gunnar og Lise
bygde seg hus (Nyborg) i Volhaugen og bodde der. De fikk tre barn.

----
401 H&FIS-A
----
Ola Andreas Iversen Eng (1910-1988) og Magnhild Oddbjørg Olsdatter
Vangstad (1906-2002).
Ola Eng var som nevnt sønn av Iver Hanssen Eng og Gustava Olsdatter, og var fodt
på Øgstad i 1910. Han ble gift i 1941 med Magnhild Oddbjørg Olsdatter Vangstad,
f. 1906 i Vangstad. Foreldra hennes var Ole Martin Ellingsen Vangstad og hustru
Bergitte Petersdatter, f. Hjelde.
Ola tok over Tomte i 1942, samme år som faren døde.
I ungdomsåra dreiv Ola som tømmerhogger vinters tid. Vinteren 1938 var han på
tømmerhoggmg ved Gevsjon i Ånn, og da gikk han på ski de seks milene over fjellet
både når han skulle dit og på
tur heim, bl.a. når han skulle på
skirenn. Han deltok på 18 km
og 30 km i NM i Mo i Rana
denne vinteren.
Ola arbeidet også i skifer
bruddet i Spjeldberget mens det
var i drift. Deretter kjørte han
tømmer for Værdalsbruket,
først med hest og deretter med
traktor i alle år helt til han ble
pensjonist.
I 1979 ble Ola og fire andre
karer tildelt H.M. Kongens
Fortjenstmedalje i sølv for over
50 års tjeneste i Værdalsbrukets
skoger. Han hadde da 51 år bak
seg i skogen.
I Tømte bygde Ola ny drifts
bygning, og de dreiv med mel
keproduksjon og sau. I tillegg
dyrket han opp en god del ny
jord på gården.
I 1930-åra var Ola en av fyl
kets aller beste langrennsløpere,
med mange gode plassermger
fra kretsrenn, distriktsrenn og
landsrenn. Det kan nevnes at i
1934 vant han 17 km i Stein
kjerrennet, og samme året ble
han også nr. 2 på 30 km i krets
mesterskapet på Sunnan, bare
slått av den landskjente løperen
Konrad Nordfjellmark fra
Bangdalen. I 1935 vant Ola
Et bilde av skiløperbrødrene Eng. F.v. Ola, Hans og Gunnar.
Til høyre onkelen Tollef Øgstad, også kjent skiløper.


----
402 H&FIS-A
----
trettikilometeren i et distriktsrenn på Inderøy, og i 1937 ble han bestemann i 30 km
militært langrenn med skyting på Steinkjer. I Arnljot Gellinerennet ble han suveren
vinner av de tre første rennene (193 5/3 6/3 7). 1
Ola og Magnhild fikk fem barn:
81. Brit Guri født 1942, hjelpepleier. Gift med Odd-Bjørn Røe, f. 1933, fra
Volhaugen, veterinær, bosatt i Hegra. De ble skilt, og Brit Guri har tatt tilbake pike
navnet sitt og bor nå i Stjørdal.
82. Inger Oddny født 1944, sykepleier, bor på Levanger.
83. Turid født 1948, hjelpepleier. Gift med Ben Anders Hanssen født 1949, gård-
bruker på Forbregdsmyra.
84. Tove, f. 1948, tvilling med Turid. Gift med Odd R. Matberg fra Frol, skilt. Bosatt
i Levanger.
B 5: Anne Mari født 1950, gift med Aksel Fjerstad, f. 195 1 . Bosatt i Kristiansund N.
Som pensjomster flyttet Ola og Magnhild til Forbregdsmyra i Stiklestad, der de bygde
tomannsbolig sammen med dattera Turid og svigersønnen Ben Anders Hanssen.
En av Brit Guns sønner, Pål Inge Røe, var eier av Tømte noen år. Nå er det Ella
Eng Suuls dattersønn Tore Suul Grande som er eier og bruker i Tømte.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A


----
403 H&FIS-A
----
AUSTGARDEN
! Ådalsliene, ved Karl Johans veg øst for
krysset med Kråksjøvegen står en
milstein som har inskripsjon
«1 1 MIL FRA TRONDHJEM».
Oppsatt ved Karl Johansvegens
åpning i 1 835.

----
404 H&FIS-A
----
•'/ •■
II
H .N
iW/r
,\
a/v
//
x.
/
//
s.
aV^j
/
"S
'v
/
K f/i
"-\. Il
/
/
/
/
■?.
t
*
/
z
/
\
W Mi
o
/.-•■
<t
/
229/3
•K
/
//
**■
'*■»»
•■I
.i
*,
H
v-. a yi>
/ /%■ *
/ /Krø^
/
I \
/
/
W
/
l.\

 

 

----
405 H&FIS-A
----
AUSTGARDEN
GNR. 229, BNR 1
Ausfgarden 1927. I bakgrunnen skimtes Tømte. r-oio-PerM,
På grunnlag av navn på oppsitterne, synes det som om det hovedsakelig er svensker
som har vært brukere i Austgarden på 16- og 1700-tallet. Vi har Jakob Thomassen
Jamt, som var der fra 1660, og hans sønn Jakob Sul. Videre har vi Jørgen Pedersen
Sul, som døde i 1743 og hans kone, som døde i 1734. Opprinnelige navn på dette
ekteparet kan være Jøran Persson og Lucia Jøransdotter fra Stalltjårnstugan, som ble
gift i Åre i 1704, og fikk sønnen Per der i 1706, men har ikke flere barn i Sverige. De
var husmannsfolk under Sulstua 1709 og han kalles da for Jørgen Persen Jamt. Etter
at de kom til Sul, fikk de tre barn til: Sønnen Karl i 1709 (d. 1732), sønnen Jørgen i
1712 (d. 1719) og dattera Berit i 1715. Lucia ("Jørgen Suhls - hans kone") døde som
nevnt i 1734, og Jørgen ble gift på nytt samme år med Anne Olsdatter. Jørgens sønn,
Peder Jørgensen, f. 1706, ble gift i 1728 med Beret Olsdatter Suhl, f. ca. 1690, og
muligens er det han som ble oppsitter i Austgarden etter faren.
Ved salget av Værdalsgodset i 1762 er det to leilendinger i Austgarden, hvorav den
ene sannsynligvis er nevnte Peder Jørgensen, som døde i 1773, etter at kona døde i
1755. Peder ble for øvrig gift på nytt i 1757 med Ingeborg Mosesdatter Sul, f. 1727.
AUSTGARDEN


----
406 H&FIS-A
----
Hun var datter av Moses Olsen i Vestgarden. Etter ham kom en ny Jørgen Pedersen,
som vi folger videre nedenfor.
Gården ble selveiergård i 1922, da Verdal kommune solgte den ttl Sigurd
Olaussen Østgård for 4000 kroner.
Jørgen Pedersen (Gøran Persson) (1734-) og Beret (Brita) Andersdatter
(1744-1804)
I Verdalsboka bd V står det at Jørgen Pedersen var sønn av fornge oppsitter på går
den, Per Jørgensen Sul, som døde i 1773, men det synes usikkert. Han var født ca.
1734, men finnes ikke døpt i Verdal. Jørgen var gift med Beret Andersdatter, født ca.
X 744 Hennes opphav var også ukjent. Men ved god hjelp av svenske slektsforskere
mener vi at vi er kommet fram til den rette familien, og at også de var fra Jåmtland.
1 Mmisterialregistret for Jåmtland finner vi følgende:
Gøran Persson Wåghals, døpt i Mørsil i 1734, foreldre Pår Wåghals og kone Brita
Chrestendotter på Bye i Mørsil. Han ble gift som dragon Gøran Wåghals i Mørsil
kirke i 1763 med Brita Andersdotter fra Ocke i Mørsil. Brita var fødd i Norderø.
Gøran var dragon nr 103 ved Overstelojtnantens kompani 1757-1766. Dragon i
Bye i Mørsil 1765, avskediget soldat der i 1767. Landbonde i Aggen nr 1, Mørsil i
1769. Familien flyttet fra Mørsil i 1773. 1 HusforhOrslångd Åre AI:1 1765-1784 side
36 finnes Gøran og hans familie registrert i Brattland blant dragoner, torpare, mhy
ses folk m fl.
Vi antar på grunnlag av det som er oppført foran at det er denne Gøran Persson
Wåghals som er registrert som bonde og gårdbruker Jørgen Pedersen i Austgarden
ved folketellmgen 1801, og at familien har kommet dit en gang etter 1784, men før
1792, for da fikk dattera Beret (Brita) barn med Nils Olsen Molden.
Jørgen og Beret fikk fire barn i Sverige:
81. Brita, f. 1765 i Bye, Mørsil. Som nevnt foran fødte Brita, nå som Beret
Jørgensdatter, et pikebarn i Austgarden i desember 1792. Barnet, som ved hjem
medåp fikk navnet Anne, døde 4 dager gammelt. I 1797 ble Beret gift med Erik
Olsen Levring, f. 1751 i Overholmen. De var inderster på Stormoen fram til
1803/04 og fikk 2 barn, i 1801 og 1803. Erik og yngstebarnet Berit døde i
Austgarden i 1804, og eldste barnet Jørgen døde på Stuskinsvald i 1807, noe
som tyder på at Beret også bodde der da. Berets videre skjebne er usikker, rnen
det kan være henne som dør som legdslem i prestegården i 1 847 som Beret
jørgensdatter Tromsdal.
82. Pehr, f. 1767 i Bye, Mørsil. G. 1798 som Peder Jørgensen med Beret Olsdatter
Karlgård, f. 1761. I 1801 bodde de hos foreldrene hans i Austgarden sammen
me d Berets sønn Anders Sivertsen og fellesbarna Jørgen Pedersen, f. 1799, og
Beret Pedersdatter, f. 1 801 . Peder døde i 1 804. Beret og barna kom deretter til
Garnes og bodde der både under Garnesmordet i 1806 og i 1810, da
Garnesgården brann ned og begge guttene omkom i brannen. Hvor det ble av
Beret etterpå er ikke klart, men det kan være henne som er tjener hos kårmann Ole
Olsen i Sør-Steine i 1 815, og som dør som fattiglem på Steinsvald i 1 839.

----
407 H&FIS-A
----
Dottera Beret Pedersdatter ble gift fra Mønnes i 1926 med Iver Evensen Østnes,
f. 1798 på Røskaft, Støren. De bodde på forskjellige plasser og fikk fire barn før
de i 1 840 flyttet til Sparbu og bosatte seg på en plass under Nesset i Henning. I
kirkeboka er anført at hun levde ennå i august 1 898, og det kan være henne som
er i tjeneste hos Hans Iversen på Skei i Sparbu i 1 865. Da er hun blitt enke.
83. Anders,, f. 1769 i Aggen, Mørsil. Nå er faren blitt "lantbonde". Anders døde i
Mørsi! i 1770.
84. Måreta, f. 1776 i Brattland, Åre. Gift som Marit Jørgensdatter i 1 802 med enke
mann Peder Pedersen Stormo, f. 1763. Se under Stormoen.
Jørgen levde ennå i 1801. Når han dode er uvisst, men kanskje døde han omtrent
samtidig med Beret, ettersom ny bruker kom til Austgarden ca. 1804/05. Beret dode
i 1804.
Sakarias Olsen Østgård (1775-1813) og Kirsti Paulsdatter (1780-1869)
Sakanas Olsen var født i 1775 på Kvelstadvald av foreldre Ole Andersen og kone
Karen Johnsdatter. Foreldra var husmannsfolk på plassen Øvermoen (Nymoen)
under Guddmgan i 1801, men hadde før også vært på Nordsteinsvald og Kvellovald.
I 1801 benevnes Sakarias som dragon og skomaker, og han er landvernsdragon i
Austgarden da han blir gift med Kirsti Paulsdatter Tømte i 1804. Kirsti var datter av
Paul Andersen og Gjertrud Olsdatter i Tømte.
Sakarias og Kirsti fikk bygselbrev på Austgarden i 1812, men hadde nok vært der
siden de ble gift. Året 1812 var for øvng et uår - kalt "hardåret" - med en forferde
lig dårlig sommer hva avling angikk. Levesettet for folk var basert på sjølbergmg, så
det var mange som bukket under av sult før det ble ny avling å hente. Hungersnød
og uvant føde resulterte i sykdommer og unormalt mange dødsfall i Verdal. Det ser
vi ved å studere kirkebøkene: I 1812 var det 75 dødsfall i kommunen, men i de
påfølgende åra 1813 og 1814 var dødstallene 183 og 174, før de i 1815 igjen var
nede på et mer "normalt" nivå med 65 døde.
I mars 1813 dro Sakarias til skogs for å samle furubark til barkemel til å blande i
det Hile de hadde av skikkelig brødmel. Men han kom ikke heim i levende live. Det
er fortalt at han ble funnet etter en fjorten dagers tid ved Stormyra, der han hadde
bukket under med "matbøra" på ryggen.
Barn:
81. Karen, f. 1805 i Austgarden. G. 1831 med Nils Svendsen Jøsås, f. 1803 på
Brenna, sønn av Svend Nilsen (svensk) og Gjertrud Andersdatter Brende. De var
husmannsfolk på Sundbymoen i 1865. Hun døde i 1890 og han i 1891. I kir
keboka er anført at mannen ble blind.
82. Paul, f. 1809 i Austgarden. Gift 1846 med Ingeborg Andersdatter, f. 1 81 7 på
Mønnesvald (Hyppen?). De var husmannsfolk på Østgrundvald (Smådølan) inntil
de utvandret til Minneapolis, Minnesota i 1874. Ved folketellinga 1880 hadde
han farm ved siden av stesønnen Arnt Mikalsen (se nedenfor) i Walnut Grove i
Minnesota. Både Paul og Ingeborg døde antakelig en gang rundt 1 890.
AUSTGARDEN

----
408 H&FIS-A
----
Paul hadde ei datter før han ble gift med Ingeborg:
CP.Jonette, f. 1 834 i Midt-Grundan. Mora var tausa på gården, Guru Siversdatter
Hogstad, f. 1 806 i Skogn [jonette var moras tredje leiemål i Verdal, og det fjer-
de kom i 1837).
Jonette ble gift i 1 861 med Martinus Gundersen Brattas, f. 1 842 (Han var av
Åmo-ætta i Meråker). De bodde på Brattasen i Helgådalen og fikk seks barn,
men bare fire av dem vokste opp. Martinus fikk en ukjent skjebne. I 1 869 reis
te han til Amerika, angivelig for å tjene penger til familien som ble værende
hjemme på Brattasen. Det er fortalt at det var en del brevveksling mellom
Martinus og Jonette like etter at han kom til Amerika, men etter hvert opphørte
korrespondansen helt. Grunnen til bruddet er uklart, men en teori er at noen
bekjente av Martinus hjemme i Norge hadde skrevet til ham i USA og fortalt at
Jonette hadde vært utro, og at Martinus trodde på historien og kuttet ut all kon
takt med familien. Det er indikasjoner på at denne teorien kan ha noe for seg.
I 1 877 fikk nemlig Jonette et barn med Ole Andreasen Snekkermo, som var gift
husbonde på Snekkermoen. Gutten het Peter, og han døde bare ti år gammel
da han druknet i Helgåa.
Jonette ble boende på Brattasen helt til hun døde i 1917. Hennes eldste sønn,
Olaus Brattas, f. 1 861, tok over heimen.'
Ingeborg hadde som ugift tre sønner:
C2°.Mikal Olsen, f. 1 839 i Haugan. Far Ole Johannessen Bergsvald. Mikal ble gift
i 1 864 med Serianna Pete rsd åtte r, f. 1 844 på Bjørsmoen. Hennes foreldre var
Peter Olsen og Henrikka Simonsdatter Storstad, som utvandret til Fergus Falls i
1881. Mikal og Serianna utvandret samtidig som Mikals mor og stefar ( 1 874).
De bosatte seg først i Minneapolis, der Mikal arbeidet på et sagbruk. I 1 882
flyttet de fra byen og slo seg ned som formere i Dane Prairie ved Fergus Falls i
Minnesota. De hadde sju barn, fem av dem født i Amerika. Han kalte seg
Michael Grunden.
C3°.Ole Olsen, f 1842 på Hjeldevald. Faren var Ole Olsen Rognhaug, f. 1818,
som flyttet til Buksnes i Lofoten og ble gift der. Ole ble gift i 1 867 med Marta
Andersdatter Mønnes, f. 1 843. De var husmannsfolk, først på Balgårdsvald, så
på Lundskinvald ("Rådåen"), og i 1 877 bodde de på Lassenget under Hellan,
og Ole var treskomaker og grøftegraven Ole ble etter hvert kjent som en av de
ivngste baptistene i bygda. I 1894 solgte han husa på Lassenget og kjøpte
Elverhøi i Leksdalen, og de bodde der til de i 1901/02 utvandret til Amerika.
Etter et kort opphold i Minnesota, dro de sammen med andre baptister fra
Verdal vider til Powers Lake i Nord-Dakota, hvor de dannet sitt eget religiøse
samfunn. Ekteparet hadde 10 barn. I Amerika kalte de seg Enget, og nærmere
omtale av Ole Enget finnes i "The Breding Book" av Kay Breding Netz.
C 4°. Arnt Mikalsen, f. 1 846 på Smådølan, seks måneder før mora ble gift med Paul
Sakariassen. Arnts far var Mikal Andersen Haugsvald. Arnt utvandret fra
Smådølan til Amerika i 1 872. I Amerika fikk han tildelt jord i Redwood County
i Minnesota, og bosatte seg i Walnut Grove. I Amerika tok han navnet
Andrew Grunden, og ble gift i 1 876 med Peroline Sivertsdatter Moe, f. på

----
409 H&FIS-A
----
Ytterøya i 1842. Hun var faus på Skei og seinere på Mo før hun reiste til
Amerika i 1875. Andrew døde i 1923 og Peroline i 1933. De hadde seks
barn. 2
Paul og Ingeborg fikk sønnen:
Cs\ Sefanias, f. 1858 på Austgrundvald, d. 1861 samme sted.
Kirsti ble sittende igjen med to små barn etter at Sakanas ble borte. Hun hadde ei søs
ter, Mant Paulsdatter, og det var Mant og hennes mann, Ole Sevaldsen Levrmg, som
ble de neste brukere i Austgarden (se nedenfor)
Kirsti fortsatte å bo i Austgarden som kårkone etter at hennes svoger overtok som
ny bruker. Johannes Pedersen ("Persa"), som hadde Austgarden i 1860-1890-åra, skal
ha sagt at denne kårkona Kirsti "sleit ut 11 "husbona" på gården, og han var den 12.,
og sleit ut henne gjennom 11 år" 3 . De siste åra bodde Kirsti hos sønnen Paul
Sakariassen på Smådølan under Aust-Grundan, og døde der i 1869.
Ole Sevaldsen Levring (1779-1817) og Marit Paulsdatter (1775-1833)
Ole Sevaldsen Levring var født i 1779 på Balgårdsvald, og var sønn av Sevald Olsen
Levring og Mant Johnsdatter Balgård. Foreldra var brukere i Tromsdalen sist på 1700-
tallet, og broren Jakob Sevaldsen var husmann på Sandbekkmoen under Levrmgan.
Ole er oppført som skiløpersoldat i Levrmgan i 1801, og i 1810 ble han gift med Mant
Paulsdatter Tømte, f. 1775, datter av Paul Andersen i Tømte. Mant var således søster
av den fornge kona på gården, Kirsti Paulsdatter. Mant tjente i Levrmgan både i 1806
og da de ble gift i 1810. At hun var i Levrmgan i 1806 går fram av rettssaken om
Garnesmordet. Mant var da setertaus på Sognasetra, som var felles seter for Garnes,
Levring og Dillan på den tida.
Ole og Mant var mderster i Tromsdalen de første åra etter at de ble gift, men kom
trolig til Austgarden for å hjelpe enka etter at Sakanas Olsen døde i 1813. I februar
1817 fikk Ole bygselbrev på gården av proprietær Muller. I bygselsvilkårene var
anført at han måtte "levere minst 20 tylfter sagtømmer årlig efter pris bestemt av
Værdalsgodset. Dessuten skal enken efter tidligere bygsler, Kirsti Paulsdatter, ha et kår
på 1 mål velgjødslet jord samt for til 2 kjør og 6 småfe, dessuten 30 vog høi".
Uheldigvis fikk Ole kort glede av bygselkontrakten, for han døde allerede i juni
1817. Dermed ble to enker samt to barn sittende igjen på gården.
Ekteskapet mellom Ole og Mant var barnlaust, og Mant ble gift på nytt i 1820, nå
med Tørris Olsen Sulstuen, f. 1796. Han var sønn av Ole Arntsen Karlgård og kone
Anne Larsdatter.
Hvor lenge de var brukere i Austgarden, er uvisst. Mant døde i 1833. I 1865 er
Tørris registrert som gårdskar i Tømte, og han bodde der resten av livet, de siste åra
på fattigkassens regning. Han døde i 1880.
Elling Olsen Sulstuen (1819-1903) og Anne Svendsdatter (1811-1902)
Elling Olsen var født i Sulstua i 1819 og var sønn av Ole Ellevsen Sulstuen og kone
Sigrid Nilsdatter. I 1843 ble han gift med Anne Svendsdatter Vestgård, f. 1811 i
Green, datter av Svend Johansen i Vestgarden.
AUSTGARDEN

----
410 H&FIS-A
----
I sin ungdom var Elling postfører fra Sulstua til Skalstugan, og han er beskrevet
som en "uvanlig hardfør skilaupar" 4
Elling kom til Austgarden midt på 1840-tallet og var der fram til neste bruker
overtok sist på 1850-tallet. 1 1865 var han mderst og dagarbeider i Sulstua østre, og
i 1875 bodde de i "Gammelstua" som sto igjen etter at Sulgårdene var slått sammen.
1 1900 var både Elling og Anne kommet på fattigkassa og var bortsatt til forplei
ning hos Ole Nilsen Suul i Sandvika. Men både Elling og Anne døde i Sulstua - Anne
i 1902 og Elling året etter.
De etterlot seg dattera:
81. Sigrid, f. 1843 i Sulstua, d. 1927. Gift 1865 med Nils Olsen Ekle (Futaker), f.
1841'på Lyngåsvald, d. 1942. Nils Olsen var gårdbruker på Futaker under Lyng.
De hadde sju barn. Lyngsaunet-folket nedstammer fra Sigrid og Nils Futaker.
Johannes Pedersen (1829-1914) og Ragnhild Olsdatter (1826-1899)
Johannes Pedersen var født på Helgåsen i 1829 og var sønn av bonde Peder Larsen
Helgas og kone Senanna Bårdsdatter. 1 1854 ble han gift med Ragnhild Olsdatter
Karlgård, f. 1826 på Kløvjan i Skogn.
De kom som brukere til Austgarden ca. 1858/59 etter å ha vært inderster på
Karlgård og på Stormoen. Johannes var kjent som en hardfør og dyktig fjellbonde.
1 1865 var besetningen i Austgarden på 2 hester, 5 storfe, 15 sauer og 5 geiter, og
tilsvarende i 1875 var 2 hester, derav 1 under 1 år, 1 okse, 5 kyr, 1 ungnaut, 14 sauer
og lam og 10 geiter og kid.
De fikk sju barn:
Bl . Olina, f. 1 854 på Karlgård. Som ugift fikk Olina ei datter:
Cl : .'Ragnhild Johanne Augustsdatter, f. 1881 i Austgarden. Faren var arbeider
August Antonsen Homstad fra Overhalla, f. 1 854. Ragnhild utvandret til Sør-
Dakota i 1903.
Olina ble gift 1894 med enkemann Johannes Pedersen Sundbyvald, f. 1844 pa
Leklemsvald. De var brukere i Austgarden i 1900 (se nedenfor), og Olina døde
der i 1910. Ekteskapet var barnlaust.
82. Sefanias, f. 1857 på Stormoen. Død 1887.
83. Paulina, f. 1 859 i Austgarden. Gift 1 887 med Oiaus Olsen Aarstadvald, f. 1 864
på Vollan under Arstad. De var husmannsfolk på Ådalsvollen, der Paulina døde i
1907. Olaus ble seinere bruker i Austgarden, se nedenfor.
84. Anne Marta. f. 1 861 i Austgarden. Hun har fått attest til Sverige 27.4.1 891 ror
å gifte seg, og i 1900 bodde hun i Bratland i Åre, gift med odelstorpare Olof
Persson, f. 1 838 i Åre. De hadde da 3 barn.
85. Ingeborg Anna, f. 1 865 i Austgarden. Gift 1 891 med Ole Olsen Tømte, f. 1 861
i Tømte. De bodde først i Austgarden og seinere på Ådalsvollen, der Ingeborg
Anna døde i 1 896, og i 1 898 flyttet Ole til Tømte og overtok gården. Han ble
gift på nytt i 1899, med Ingeborg Anna Eriksdatter Reitanvald, f. 1866 på

----
411 H&FIS-A
----
Reitanvald av foreldre Erik Andreassen Haugdal og kone Anne Olsdatter. Den
andre kona døde i 1 907, men Ole levde til 191 8 og døde som kårmann i Tømte.
86. Maria, født 1 867 i Austgarden. Død 1 895.
87. John Nikolai, f. 1 870 i Austgarden. Han utvandret til New York i 1 893.
Johannes Tersa" ble enkemann i 1899 og dode som kårmann i Austgarden i 1914.
Han hadde da for lengst overlatt gården til svigersonnen Johannes Pedersen
Sundbyvald.
Johannes Pedersen Sundbyvald (1844-1922) og Olina Johannesdatter
(1854-1910)
Johannes Pedersen var fodt på Leklemsvald i 1844, foreldre Peder Johnsen
(Minsåsåsen) og Marta Olsdatter.
Før han ble gift med Olma Johannesdatter i Austgarden i 1894, hadde Johannes
Pedersen vært gift to ganger: Forste gang i 1869 med Gunanna Johansdatter
Husanvald, f. 1844 på Solbergvald. De var husmannsfolk på Sundbyhammelen og
fikk fem barn for Gunanna døde i 1887. Johannes ble gift for andre gang året etter,
nå med Karen Arntsdatter Levring, f. 1840.
Sundbyhammelen ble tatt av Verdalsraset i 1893, og Karen, Anna Bergitte
Johannesdatter (datter fra Johannes" første ekteskap) og mderst og fattiglem Marta
Bårdsdatter Bjørkenvald (Skotrøen) omkom i raset. Johannes greide å ta seg ut av
huset og opp på taket gjennom murpipa og berget livet på det viset. Han ble berget
inn til fast land fra hustaket av militære mannskaper, og bare iført skjorte ble han
brakt opp til Bjørken. Ekteskapet mellom Johannes og Karen var barnlaust, men
Karen hadde sønnen Anneus Petersen fra 1879.
Etter raset bodde Johannes ei tid i kårstua i Sundby østre. Han arbeidet på gården
og lappet sko. Etter at han ble gift med Olma, kjøpte han Jøsåsmoen (Magnusmoen)
og hadde denne fram til 1899. Da solgte de denne heimen til Ole Johannessen
Skansen og flyttet til Austgarden, der Johannes tok over som leilendmg etter sviger
faren rundt 1900.
Olma døde i 1910, og 72 år gammel giftet Johannes seg for fjerde gang, nå med
Kristine Olsdatter Marken, f. 1864, og kom til Lillemarka i Leksdalen. Der fordreiv
han tida bl.a. med å reparere seletøy for gårdbrukerne i bygda. Han døde i Lillemarka
i 1922. Den fjerde kona hans døde i 1939.
Johannes og Olma hadde ingen barn sammen.
Olaus Olsen Østgaard (1864-1932) og Paulina Johannesdatter (1859-1907)
Olaus Olsen var født på Vollan på Årstadbakkan i 1864 og var sønn av Ole Olsen Års
tadvald og kone Mali (Malena) Andorsdatter. I 1887 ble han gift med Paulina
Johannesdatter Østgaard, f. 1859 i Austgarden. De bodde først på Vollan sammen
med foreldra hans. I 1897 flyttet de til Ådalsvollen og ble husmannsfolk der etter Ole
Olsen Tømte. Paulina døde i 1907, og omkring 1910 ble Olaus leilendmg i
Austgarden.
AUSTGARDEN

----
412 H&FIS-A
----
Paulina Johannesdatter Østgaard.
Olaus Olsen Østgaard
Barn:
81. Oline, f. 1888 på Vollan, d. 1935. Gift 1925 med Edvard Eugen Eriksen
Backlund, f. 1888 i Vasterbotten, Sverige, d. 1963. Edvard Bdcklund ble siden
samboer med Amanda Pauline Rotmo, f. 1915, d. 1990.
82. Ragnhild, f. 1889 på Vollan, d. 1956. G. 1920 med skogsarbeider Karl Johan
Olsson, f. 1891 i Duved, d. 1959. De bodde i Sørenget i Sul.
83. John, f.' 1 893 på Vollan. Gift 1 920 med Gustava Johansdatter Væren, f. 1 900 i
Vera. Hun var datter av Johan Magnus Væren (Johannessen) i Nord-Vera. I 192 1
kjøpte John småbruket Vollan sammen med onkelen Sefanias Vollan, som siden ble
kårmann. John Vollan dreiv gården til han døde i 1945 og dyrket opp mye nytt
land og bygde nye hus på bruket. Han var også en flink snekker. Gustava dreiv
gården fram ti! 195 1, da den ble solgt til Einar Krieg.
84. Sigurd, f. 1 895 på Vollan. Gift 1 920 med Marie Oline Mariusdatter Mikalsen, f.
1 895 på Verdalsøra. Neste gårdbruker i Austgarden.
85. Martin, f. 1 897 på Ådalsvollen. Martin omkom under tømmerfløyting i Inna oven
for Sul i september 1917. Han og en arbeidskamerat holdt på med å løse opp
en tømmerbinding ovenfor Hjellfossen, da tømmeret plutselig løsnet og de to ble

 

----
413 H&FIS-A
----
(rukket med utfor fossen. Kameraten kom seg i land, mens Martin forsvant. Han ble
funnet igjen i nærheten av Sulstua.
86. Marie, f. 1900 på Ådalsvollen, d. 1965. Gift 1922 med skogsarbeider Aron
Svensson, f. 1891 i Hishult, Sverige, d. 1 945 på Heiden. Aron var sønn av smed
Sven Svensson og hustru Stina Bengtsdotter. De losjerte hos John og Gustava Vollan
fra 1922 til 1929, deretter ble de småbrukere på Heiden østre på Arstadbakkan.
87. Petra, f. 1902 på Ådalsvollen, d. 1980. Gift 1928 med Olaf Georg Mariussen
Fikse, f. 1901 på Verdalsøra, d. 1966. Gårdbruker på Heggjanesset i Vuku fra
1936. Olav Fikse og Marie Oline Mikalsen (se foran) var søsken.
88. Ole (Ola), f. 1905 på Ådalsvollen, d. 1983. Gift med Gudrun Mariusdatter
Hallem, f. 1904 i Levanger, d. 1976. Ola Østgård var gårdbruker i Austheim
under Austgarden fra 1 93 1 .
Sigurd Olaussen Østgård (1895-1990) og Marie Oline Mariusdatter
(1895-1968)
Sigurd Østgård ble gift i 1920 med Mane Oline Mikalsen, f. 1895 på Verdalsøra. Hun
var datter av jernbanearbeider Manus Mikalsen og kone Karen Anna Olsdatter. Han
kjøpte gården av Verdal kommune i 1922 for 4000 kroner og kår til faren Olaus
Olsen av årlig verdi 250 kroner. Sigurd Østgård bygde nye hus - uthus i 1923 og
hovedbygning i 1939.
Barn:
81. Oddmund, f. 1920 i Austgarden. G. 1949 med Ruth Solveig Heiden, f. 1927.
Ruth var datter av Mette og Karl Iver Heiden på Heiden vestre på Arstadbakkan.
Oddmund tok over som gårdbruker i Austgarden i 1 950. Han døde i 1 985, søn
nen Sturla overtok gården. Etter at Ruth var blitt enke, flyttet hun ned på Verdalsøra.
82. Anna, f. 1922 i Austgarden, død 2004. Gift 1951 med Ivar A. Tromsdal, f.
1923. Gårdbrukere på Elgåsen i Frol. Flyttet siden til Sverige.
83. Margot Synnøve, f. 1929 i Austgarden. Gift 1951 med måler Normann Fisknes,
f. 1 926 i Sparbu.
Frådelt bruk:
AUSTHEIM (UTLENGÅSEN)
GNR. 229, BNR. 3
Det var Ola Olaussen Østgård som i 1931 fikk overta et udyrket område av heim
garden for å skape sin egen heim. Den ble utskilt fra hovedbruket ved skylddelings
forretning av 4. november 1930, tinglyst 5. februar 1931 og fikk navnet Austheim.
Heimen kalles også Litlengåsen.
AUSTGARDEN

----
414 H&FIS-A
----
Austheim
Ola Olaussen Østgård (1905-1983) og Gudrun Mariusdatter Hallem
(1904-1976)
Ola var født på Ådalsvollen i 1905 og var sønn av Olaus og Paulina Østgård i
Austgarden. Han var den yngste i søskenflokken og var bare to år da mora døde.
Familien flyttet til Austgarden kort tid etter at mora var død.
Som barn ble Ola rammet av en sjukdom som fikk store følger for han gjennom
livet. Ei ondartet betennelse ødela den ene hofta hans, og han ble sterkt invalidisert
livet ut. Likevel greide han å bygge opp sin egen heim helt fra grunnen. Han braut
opp nytt land, grøftet og bygde hus som var ferdig i 1932. Han skaffet familien det
nødvendige utkomme gjennom gardsdrifta og arbeid i skogen ved siden av. Den før
ste stua brann ned til grunnen i 1950 med mnbo, klær og alt. Da han bygde ny
hovedlån, tok han egenhendig ut takstemskifer i Litjåa og kjørte den heim med hest.
Ola ble gift i 1935 med Gudrun Mariusdatter Hallem, datter av Marius og Mette
Hallem i Stabelstua på Stiklestad. De hadde tre barn:
Bl . Odd Georg, f. 1926. (Hennes før ekteskapet? ) Bor på Flatåsen ved Trondheim.
82. Liv Margaret, f. 1936. Gift 1953 med Tor Kulstad, f. 1928.
83. Rolf Steinar, f. 1944. Gift med Mary Krieg, f. 1949. Neste bruker.
Ola Østgård døde i 1983. Han hadde da vært enkemann siden Gudrun døde i 1976.
1 dag er det Olas sønnesønn Svem Morten Østgård som er bruker på gården.


----
415 H&FIS-A
----
Kilde: Jon Bakken: "Fra Smådølan til farmer i Walnut Grove - Minnesota". Helgådals-Nytt 2007.
Jon Suul: "Hvordan folk kunne leve i gammel tid". Verdal Historielags årbok 1950, s. 64.
Jon Suul: "Fra postrutenes første tid": Verdal Historielags Årbok 1953.


----
416
----


----
417 H&FIS-A
----
SULSTUA


----
418
----


----
419 H&FIS-A
----
SULSTUA (SUULSTUEN)
GNR. 230 OG 231
SulstUQ først på 1 900-tallet. Foto: Henni
Sulstua er mest kjent fra historien gjennom at det var her Olav den Hellige overnat
tet før han falt i slaget på Stiklestad 29. juli 1030.
Men Olav den Hellige overnattet neppe på det som vi i dag forbinder med Sulstua.
Histonkere har antatt at gården - gardstunet - opprinnelig lå oppe på bakkene om
lag der Tømte ligger i dag, men at eierne på et eller annet tidspunkt har funnet det
mer hensiktsmessig å ha den nede ved elva - i nærheten av bebyggelsen på dagens
Sulstue.
Fram til ca. 1755 var Sulstua en gard, men fra da av og fram til ca. 1870 var det
to bruk, Sulstua østre (gnr. 230) og Sulstua vestre (gnr. 231). Siden har gårdene igjen
vært drevet som ett bruk.


----
420 H&FIS-A
----
SULSTUA ØSTRE
Brukere fra ca. 1781:
Elling Rasmussen (1749-1797) og Agnes Larsdatter (1740-1804)
Elling Rasmussen ble bygselmann i Sulstua i 1781. Han var født i Lillevuku i 1749,
og foreldra hans var Rasmus Markussen og Gunnhild Arntsdatter, som var oppsittere
i Lillevuku 1745-1765.
Ellings bygsel av Sulstua kom som et resultat av at han i 1781 ble gift med enka
i Sulstua, Agnes Larsdatter, f. 1740. Agnes var enke etter Nils Tørrissen Sulstuen, som
hun ble gift med i 1763, og som var bygselmann i Sulstua østre fra 1755 til han døde
i 1781. Agnes hadde fire barn fra første ekteskap, og med Elling fikk hun en sønn.
Elling ble i tillegg far til ei datter mens han var ungkar.
Ellings barn før de ble gift:
Bl 0 . Susanna Ellingsdatter, f. 1 770 i Ulvilla. Mora var Agate Siversdatter Fossnesset, f.
1 745, som i 1 777 ble gift med Anders Taraldsen på Brenna. 11 801 ble Susanna
gift med Peter Eriksen Hougan fra Overhalla (ingen opplysninger om hans opp
hav). De bodde i Vestgarden i 1 802 og ble seinere husmannsfolk på Stornesset i
Inndalen. Se mer om dem der.
Agnes sine barn fra første ekteskap:
B2 1 . Ranni Nilsdatter, f. 1766 i Sulstua, d. 1773.
B3\ Sigrid Nilsdatter, f. 1770 i Sulstua, d. 1773.
B 4'. Tørris Nilsen, f. 1774 i Sulstua. G. 1799 med Gjertrud Olsdatter Sulstuen, f.
1775. Foreldra hennes var korporal Ole Jakobsen Sæter (Slapgård) og kone Siri
Mortensdatter, født Stuskin. Gjertrud hadde fra før ei datter, Anne Olsdatter, f.
1794, med Ole Henriksen Øver-Gjermstad. Anne ble gift i 1829 med Ellef
Mortensen Ekren, og de var husmannsfolk under Ekren.
Tørris og Gjertrud var inderster i Sulstua og fikk dattera Agnes i 1 800. Tørris døde
i 1803, og Gjertrud ble gift på nytt i 1805 med korporai Hans Andersen
Bollgarden, f. 1 775 i Skrove. Han var bygselmann i Slapgarden søndre fra 1 808
til 1 834. Gjertrud døde i Slapgarden i 1 844. De fikk fem barn og har ei stor etter
slekt (se bl. a. Slapgårdætten II i Verdalsboka, og Kulstadslekta, kap. 6 i boka til
Johan Aasan jr.). Ei datter av dem, Inger Anna, ble husmannskone på Stornesset i
Inndalen.
Bs\ Sigrid Nilsdatter, f. 1780 i Sulstua. G. 1804 med Ole Ellevsen Ulvillen, f. 1/75
Neste bruker.
Agnes og Rasmus fikk en sønn i lag:


----
421 H&FIS-A
----
B6 2 . Rasmus Ellingsen, f. 1 783 i Sulstua. G. 1811 med Lisbet Pedersdatter Lillemo. De
var indersfer i Sulstua og husmannsfolk på Rotmoen og Bjørsmoen, men havnet til
slutt på Fikseaunet (Langsveet) i Leksdalen. De er fyldig omtalt under Rotmoen.
Elling døde i 1797, men Agnes satt med gården fram til 1803, da svigersønnen Ole
Ellevsen Ulvillen fikk bygsel. I en periode etter at hun var blitt enke for annen gang,
var Peder Pedersen Indal den eldre i Sulstua og hjalp Agnes med gardsdrifta. Men i
1799 fikk Peder Indal bygsel på Lillemoen, og i 1806 bygslet han Inndal ostre.
Agnes døde i 1804.
Ole Ellevsen Ulvillen (1775-1832) og Sigrid Nilsdatter (1780-1835)
Ole Ellevsen var født i 1775 i Ulvilla og var sønn av strandsitter Ellev Olsen Ulvillen
og kone Ragnhild Olsdatter. Ole ble altså gift i 1804 med Sigrid Nilsdatter Sulstuen,
dattera til den tidligere brukeren på gården, etter at han hadde fått bygsel på gården
i 1803. Han dreiv gården fram til han døde i 1832.
Da postruta mellom Verdal og Østersund ble satt i gang i 1824, ble Ole Ellevsen
utnevnt som postbonde. Han hadde ansvar for at post ble brakt fra Sulstua til
Skalstugan en gang hver uke. Men postruta var så ugunstig satt opp at postføringa
alltid foregikk om natta, og postføreren dro til fjells med postveska på ryggen når de
andre på gården gikk til sengs. Og det var stort sett sønnene og gårdsdrengene som
måtte utføre jobben. Lensmann Jon Suul har i Verdal Historielags årbok for 1953 gitt
ei detaljert skildring av de strabasiøse turene som postførerne hadde over fjellet i
mørke og snøfokk. Denne tjenesten varte i nærmere sytti år før den tok slutt først på
1890-tallet.
Den 29. august 1835 hadde Sulstua besøk av en prominent gjest ved åpmnga av
Karl Johans veg, nemlig av Kong Karl Johan, og vi siterer fra en artikkel i Innherreds
Folkeblad 100 år seinere:
"Lørdag den 29. august kl. 16 kom kongen "i ønskeligt Velgaaende" til riksgrensen,
hvor han "ved en opjørt særdeles smagfuld Æreport med Inscription: Folkets
Kiærlighed. Din Belønning" blev mottatt av en række militære, civile og geistlige
embetsmenn som "udtrykte deres underdanige Glæde over Hans Majestæts lykkelige
Ankomst".
Ejterat amtmannen i Nordre Trondhjems amt, Grev Trampe, hadde "lykønsket Hans
Majestæt ved en tale, som Høistsamme i de naadigste Udtryk besvarede", drog kon
gen med sitt store følge ledsaget av 20 gårdbrukere til hest til Sul (Sulstua) for å over
natte i den gamle gjestgivergård.
Det var da 800 år siden noen norsk konge hadde fart denne vei og "denforsamlede
Mængde udtrykte sin Glæde ved nationale Dandse og Songe som fortsattes til langt
ud paa Natten. Store Ildblus paa de omgivende Høider og en Mængde Fakter, deels
anbragte paa Pæle deels baarne of den skare som omgav Stedet, udbredte en levende
Belysning over Egnen".

----
422 H&FIS-A
----
Ole og Sigrid fikk ni barn:
81. Nils, f. 1804 i Sulstua, d. 1805.
82. Agnes, f. 1 806 i Sulstua, d. 1 860. Gift 1 836 med Ole Nilsen Sulstuen, f. 1816
i Strinda, d. 1 849. De var leilendinger på Lillemoen i noen år først på 1 840-tal
let, deretter inderster i Sulstua. Se mer om dem under Lillemoen.
83. Ragnhild, f. 1807 i Sulstua, d. 1811.
84. Ellev, f. 1809 i Sulstua. Gift 1829 med Ingeborg Pedersdatter Indal, f. 1806.
Ellev ble gårdbruker på Inndal ostre og døde der i 1 884.
85. Nils, f. 1811 i Sulstua. G. 1 836 med Maren Olsdatter Garnes, f. 1815. Neste
bruker.
86. Ragnhild, f. 1 8 1 3 i Sulstua, d. 1 858 i Ulvilla. G. 1 837 med Ole Larsen Ulvild,
87. Marta, f. 1814 i Sulstua. G. 1843 med Johannes Mortensen Kulstad, f. 1820.
De var husmannsfolk i Bergstua under Inndal østre i noen år rundt 1 860 og sei
nere inderster i Sulstua før de ble husmannsfolk i Barlia under Sundby. Marta døde
i Barlia i 1 881, og i 1 883 utvandret Johannes til Amerika, dit 3 av de 6 barna
deres også reiste. Han døde i Minneapolis i 1908.
88. Ole, f. 1 8 1 6 i Sulstua. Som ungkar hadde Ole barn med tre jenter før han ble gift
med ei av dem i 1 841 . Det var Anne Birgitte Andersdatter, f. 1 81 7 på Byvald.
Hun var datter av Anders Henriksen og kone Marta Eriksdatter, som var hus-
mannsfolk under Ner-Hailem og By. Det ser ut til at familien har flyttet mye på seg,
for de fire barna deres er født på Inndal østre, Sulstua og Kvelstad.
Kona Anne Birgitte døde i Kvelstad i 1 847. Ole flyttet til Overhalla i 1 852 sam
men med barna Anne Marta, f. 1840, og Ole, f. 1842. Han ble gift på nytt i
Harran samme år med enke? og gårdeier Anne Anfinnsdatter Fiskum (Åssve), f.
1 804. Ole skal ha druknet i Namsen, og det må i så fall ha skjedd før 1 865, for
da var Anne blitt enke på nytt iflg. folketellinga.
Dottera Anne Marta, f. 1840, bie gift i Grong med Lars Kristoffersen, f. 1835 i
Grong. Sønnen Ole, f. 1 842, utvandret til Amerika i 1 866 som Ole Åssve og skal
ha levd (og døde) ugift i Amerika (se Sulstuætta). De to barna som ikke var med
da Ole flyttet til Overhalla, var Serianna, f. 1844, d. 1845, og Ragnhild, f.
1846, d. 1862 på Øgstadvald. Etter som Anne Birgitte hadde ei søster Marta
som var gift med Iver Ottesen på plassen Øgstadmarka, er det sannsynlig at de
tok seg av nyfødte Ragnhild da mora døde i 1 847, og at hun ble boende der.
De to andre barna som Ole ble far til som ungkar, var Liva Olsdatter, f. 1 838 i
Slapgarden og gift i 1 863 med Ole Ellevsen Indal (Svegjerdet), og Elling Olsen,
f. 1841 på Inndalsvald, d. 1850 samme sted. Mora til Elling var Anne
Pedersdatter, f. 1816 og gift i 1854 med rydningsmann Haldor Nilsen på
Sagmoen i Inndalsallmenningen.
89. Elling, f. 1819 i Sulstua. G. 1843 med Anne Svendsdatter Vestgård, f. 1813 i
Gren. De var inderster i Sulstua østre og brukere i Austgarden i noen år. Se mer
om dem der.


----
423 H&FIS-A
----
Sigrid satt med bygselen til hun døde i 1835. Ved skiftet etter henne i 1837 arvet
hvert av barna 47 spesidaler 106 6/11 skilling.
Så overtok sønnen Nils Olsen.
Nils Olsen Sulstuen (1811-1895) og Maren Olsdatter (1815-1875)
Nils Olsen ble gift i 1836 med Maren Olsdatter Garnes, f. 1815 på Garnes. Hun var
datter av Ole Pedersen Garnes (han som overlevde Garnesmordet i 1806) og kone
Marta Johnsdatter.
Nils fikk bygsel på Sulstua østre i 1836 og hadde gården fram til 1882. Mellom
1865 og 1875 overtok han også bygselen av Sulstua vestre og samlet dermed begge
gårdene på nytt.
Da Nils overtok i 1836, sto husa på begge Sul-gårdene på flata ned ved elva, og
Karl Johans veg gikk der. Da Jamtlandsvegen ble anlagt ca. 1865, flyttet Nils husa på
Sulstua østre opp til den nye vegen, der de står den dag i dag. Husa på vestergården
ble stående på den gamle tomta så lenge det var folk der.
Nils overtok også stillingen som postbonde etter far sin, og hadde sønnen Ola som
postfører (se nedenfor).
Det var folksomt i Sulstua på midten av 1800-tallet. I 1865 bodde hele 16 perso
ner på gården; Nils og Maren med fire barn og svigersønn, og i tillegg to losjerende
dagarbeidere med koner og barn, dreng, tjenestepike og gjetergut (Kristoffer
Vestgård). Av besetning var det 4 hester, 10 kyr, 30 sauer, 20 geiter og 1 gris. Utsæden
var halvanna tønne havre og to tønner potet. Ti år seinere var det 12 personer i hus
holdningen.
Fra jamtskysstida sakser vi følgende fra boka "Te byn å Levang" av jemtlendingen
og historikeren Lars Larsson:
"Nils i Suul, gåstgifvaren, horde til dem som ei gora mycket vasen aj sin person, men
Maren, hustran, var en kvinna som kunde styra og stalla. Hon hytte til och med has
tar flinkare an mannen. En gångfrågade jag om hon ville kopa min håst. "Jeg kan
vel hytte med dem", hlef det Ufaga svaret. Nå, hon såg på håsten, såg viktig och hem
lighetsjull ut och sa intet. Men så slog hon sig på lånden och sa: Å dåjveln kva liten
trehest å lell". Det var domen det och det hlef intet byte.
Det var emellertid eit vålbergat hus hos Nils och Maren, gott om husrum och alt hva
man begårde.
- - Ingenstådes samlades fårdmånnen som på Suul. Kornmo de till den gamla fjåll
byn på kvallen efter en anstr angande fård, så var det glada lifvet dår alltid muntert
och hekande och vågen till nåsta by alltfor langfor att man skulle nånnas fara forbi.
Dår fanns allt hvad man behbfde. Dår fanns goda kaskar, dår glammades det och
speltesfiol och dår dansade man med husets och byns unga toser
Stundom togo vål båddar och sångklåder slut på Suul, men då båddade man sjålf så
gott sig gora låt på matspannarna med klådespersedlar och pålsar. Fros man på den
bådden så steg man upp och vårmde sig vid brasan eller kilade och drack kask."

----
424 H&FIS-A
----
Sulstua fikk nytt kongebesøk da Kong Oscar II var innom der på kroningsreisa til
Trondhjem i 1873. Og Maren, som ved Kong Karl Johans besøk på Garnes i 1835
fikk en gulldukat av kongen, fikk nå et fotografi i gave av kong Oscar, og begge disse
klenodiene er fortsatt i slektas eie.
Nils døde som kårmann i Sulstua i 1895 etter å ha vært enkemann siden 1875.
Barn etter Nils og Maren:
81. Ole, f. 1840 i Sulstua. Han ble gift i 1881 med Elenanna Ellevsdatter Indal, f.
1847 på Inndal øvre, d. 191 1 i Sandvika. Ole Nilsen Suul overtok som leilen
ding i Sulstua etter faren i 1 882, se neste bruker.
82. Sara Olina, f. 1 842 i Sulstua. Hun ble gift i 1 861 med Peter Arntsen Oksaas, f.
1830 på Bollgardsvald. Oksaas-navnet hadde han trolig med seg da han meld
te flytting fra Stod til Verdal i 1 860. Peter Oksaas utvandret i 1 868, men Sara ble
igjen i Sulstua. Ekteskapet deres var barnlaust, men Sara fikk dattera Marie
Matelie året etter at mannen utvandret, men mens de ennå var formelt gift. Far til
barnet var overvegvokter Johannes Dahl fra Melen i Jåmtland (som også var far til
lærer og skoleinspektør Johannes Dahl). Marie Matelie Suul var poståpnerske i
Sulstua fra 1891 til 1893. Hun ble gift i 1891 med Ole Ellingsen, f. 1866 på
Kvelstadvald, som var bror til husmann Johannes Ellingsen på Reiren i Inndalen.
Han reiste til Sverige i 1886 og var ved giftermålet dreng i Skalstugan. Ole
Ellingsen tok Suul som slektsnavn. I 1900 var han jembanearbeider, og familien
losjerte på en plass under Leira i Frol. Sara døde i Levanger i 1918.
83. Martinus (Martin), f. 1848 i Sulstua, d. 1934. Han ble gift i 1882 med enke
Johanna Elisabeth Olsdatter Sandviken, f. 1 852 i Skogn, datter av Ole Andersen
Mønsterhaug. Hun var enke etter Bernt Eliseus Fredriksen Sundby, som druknet ved
Haga fergested i 1878. Martin Suul var forpakter på Bunes 1882-1886, fjell
stuemann i Sandvika 1886-1896 og deretter leilending i Sulstua fram til 1919.
Se mer om dem seinere.
84. John, f. 1853 i Sulstua, d. 1853.
85. John Nikolai, f. 1854 i Sulstua, d. 1869.
I 1882 overtok Nils Olsens eldste sønn Ole Nilsen bygselen av Sulstua.
Ole (Ola) Nilsen Suul (1840-1919) og Elenanna Ellevsdatter (1847-1914)
Ole Nilsen ble gift i 1881 med Elenanna Ellevsdatter Indahl, f. 1847 på Indal øvre,
datter av Ellev Johannessen Indal (Arstad) og Karen Arntsdatter. Elenanna var tjener
og sydame i Sulstua fra 1875.
Ola Suul, som han ble kalt, var også postfører og siden postbonde på ruta fra
Sulstua til Skalstugan fram til denne ruta ble nedlagt i 1893. Han kunne fortelle:
En vinternatt i 1870-årene kjørte han posten med hest over Skalstujjellet (Karl
Johans-vegen). I Kvil-liene traffhan i måneskinnet en flokk på 5 vargei; somjulgte
med sleden (en «kjibikk») og lot til å være svært interessert i hesten. Vargene hie så
nærgående med sine sprang at Ole forstod de tenkte å overfalle hesten og rive den i

----
425 H&FIS-A
----
kjel. Gla hauket, hujet og shrek for å skremme udyrene, men de lot seg ikhe skrem
me. Det påståes at varger er modigere i måneskinn, når de ser skyggene av seg og
tror seg tallhkere. Ola fikk i farten brekt av en bjørkvale ved vegen og slo med den
omknng seg og hesten. Han fikk også løsnet den ene enden av et langt reip han hadde
med og eiket det ut, så reipet drogs i buktninger etter sleden. Slik kjørte han så fort
hest og redskap kunne tåle, og endelig etter en lang og anstrengende flukt oppga udy
rene f orfølgelsen. Postkjøreren var helt målløs av kauk og skrål og hesten utkjørt da
han endelig nådde Skalstugan. 1
Sønnen Edvard Olsen Suul var også postfører i tur med gårdsdrengene, og det var
flere av drengene som avtjente militært]enesten ved at de var postdrenger i Sulstua.
Etter at Jamtlandsvegen var ferdig i 1865 og fram til først på 1890-tallet hadde
postbonden i Sulstua også ansvaret for postruta over Sandvika til Melen.
Ola var gårdbruker i Sulstua fra 1882 til 1896. Fra 1893 til 1896 var han også
poståpner i Suul. I 1896 byttet han gard med broren Martin Nilsen Suul og ble fjell
stuemann i Sandvika. Om flyttinga skriver lensmann Jon M Suul i Verdal Historielags
Årbok for 1984:
"Våren 1896 flyttet vi fra Sulstua til Sandvika. Denne flytting bort fra fedrenegården
skjedde av ufrivillige eller tilfeldige grunner Farfar som hadde bykselkontrakten på
denne leilendingsgård døde i 1895 og far var ennå uten sådan kontrakt med godsei
eren. Qg en tilfeldig rivning mellom bruksbestyreren og far var visst årsak nok til å
forlate gården for oss. Flyttingen fore gikk den 21. april 1896, og det var på mange
vis en tung dag. Jegfulgte buskapen sammen med budeia — Bergitta Arntsveet fra
Vuku. Hele dagen gikk fullt ut med, og strakk ikke tilfor alt. Det var bra vognføre til
Bjørndalen, og seinere bra slædeføre fram til Sandvika. Vintervegen var lagt på isen
over Innssjøen fra brakketomter 11 og 12 og helt til gards, og det gikk fint å drive
kreaturene over isen. Det var en dryg transport med mange hester fra nabolaget, og
alt forløp uten uhell på den halvannen mil lange strekning".
Elenanna døde i 1914 og Ola i 1919. Etter at Ola var blitt enkemann og helsa begyn
te å skrante, var sønnen Nils midlertidig fjellstuemann et par år, deretter hadde svi
gersønnen Jørgen Kristiansen From stillingen fra 1917 til 1920.
Ola og Elenanna hadde fire barn:
Bl . Edvard, f. "1 873 på Indal, d. 1961 . Som nevnt foran var også Edvard postfører
i ungdomsåra. Om dette har han seiv fortalt at han ei vinternatt i 1 889 (han var
da bare 1 5 år gammel) gikk på ski med posten etter Karl Johans-vegen over
Skalstufjellet. Han hadde sovet litt utover natta i Nybygget og venta på månen.
Postveska bar han i akselreimer på ryggen. Ved riksgrensa aust for Hansmyra
møtte han en ulveflokk på 6 dyr. Det var måneskinn, og udyra var ikke redde, men
sprang omkring og viste stor interesse for ham. For å skremme dem kauka, huja
og slo Edvard skistaven mot skiene så det smalt, og kom seg velberga fram ti!
Skalstugan. Til vanlig var postveska så tung at børsa ble hengende hjemme, men

----
426 H&FIS-A
----
etter denne turen drog Edvard aldri av garde uten at børsa var med. 2 I 1 892 tok
han fatt på infanteriets underoffiserskole og ble uteksaminert i 1 894. Han ble
ansatt som fastlønnet sersjant og passerte gradene som furer, kommandersersjant
og fanejunker. Han deltok som befal i 1905, og i 1906 ble han tildelt Kong
Haakon Vils kroningsmedalje. Fra 1912 til 1930 var han sjef for 13. kompani
ved IR 13. Han slutta som militær i 1933. I det sivile var Edvard Suul først han
delsbetjent ved Vuku Forbruksforening fra 1 895 og dreiv i noen år også landhan
del for egen regning på Bredingsberg, men gikk konkurs i 1902. I noen år var
han også tolloppsynsmann ved Ådalsvollen tollstasjon, før han i 1 908 overtok går
den Brannhaugen søndre etter svigerforeldra Elisabet og Ole Volen. Han ble nem
lig gift i 1 897 med Marta Olsdatter Volen, f. 1 847, men ble enkemann allerede
i 1 91 1 . I en kortere periode i 1 920 var Edvard Suul også fjellstuemann i Sandvika
etter Jørgen From, og ble avløst av Erik Eriksson. Edvard Suul var politisk aktiv og
var med i herredsstyret som representant for Venstre sammenhengende fra 1913
til 1945 med unntak av okkupasjonsåra. Fra 1919 til 1928 var han formanns
kapsmedlem, og hadde ellers ei rekke offentlige tillitsverv. Seks barn.
Nils, f. 1882 i Sulstua. Han ble gift i 1906 med Ragna Ellevsdatter Indahl, f.
1 883 i Kårenget, d. 1 976. Nils Suul ble gårdbruker på Lillemoen, se mer om han
der.
B 2
Jon Marius, f. 1 884 i Sulstua. Som de fleste andre som hadde sin oppvekst på
landsbygda på den tida, startet også John M. Suul sin yrkeskarriere som gjeter.
Han begynte å gjete sauene i Sulstua allerede som sjuåring, og var gjeter hver
sommer fram til han var konfirmert. Han beskriver seiv gjeterlivet sitt i den før nevn
te artikkelen i historielagets årbok for 1984. I åra 1904-1907 gikk han på
Trondhjemske Brigades Underoffisersskole og utdanna seg til offiser. I 1910 ble
han ansatt som betjent hos lensmannen i Verdal. I perioden 1 91 3-1931 var han
ansatt i forskjellige stillinger i Hæren ved siden av stillingen som lensmannsbetjent.
Han søkte avskjed som offiser da han ble ansatt som lensmann i Verda! i 1938.
Han ble avsatt av nazistene i 1943, ble arrestert og satt i tysk fangenskap på
Falstad fra 1943 til frigjøringa i 1945. Da ble han gjeninnsett som lensmann og
hadde stillingen til 1955. Jon Suul samlet og skreiv ned masse stoff av kultur- og
lokalhistorisk verdi og skreiv en rekke artikler om slike emner i forskjellige tidsskrif
ter. En større avhandling om "Gamle stier og kløvjeveier i Verdal" og "De eldste kjø
reveier j Verdal" finnes i manuskript i Universitetsbiblioteket i Trondheim. Her finnes
også et manuskript om holmgangen mellom Gunnlaug Ormstunga og Skalderavn
i 1012.
B 3
Jon Suul hadde kunstneriske anlegg, spesielt som treskjærer. Ved
Trøndelagsutstillinga i 1930 fikk han sølvmedalje. Etter oppdrag av professor J.
Holmgren utførte han billedskjæringene ved restaureringen av Stiklestad kirke i
1930. Av andre treskjærerarbeider kan nevnes døpefonter i Vuku kirke og Vinne
kirke, veggrelieff i en skole på Island og et krusifiks til Porkkala kirke i Finland.
Jon Suul var medlem av flere kommunale nemnder. Han var også med i styret for
bl. a. Verdal Sparebank og Verdal historielag, i Stiklestadnemnda og i Rådet for
Folkemuseet for Trondheim og Trøndelag. Han var pådriver for "Spelet" på

----
427 H&FIS-A
----
Stiklestad, som ble oppført første gang i 1954. Av æresbevisninger ble han tildelt
Krigsdeltakermedaljen, Ridderkorset av den Islandske Falks Orden og Jåmthelandia
medaljen i gull.
Jon Suul ble gift i 1 91 3 med Laura Otilie Olufsdatter Rygh, f. 1882, d. 1 969, dot-
ter av Oluf Rygh og Louise Olsdatter, født Høilo. De fikk sju barn, og flere av dem
arvet farens kunstneriske evner. Her må kanskje spesielt nevnes de to sønnene
Oddmund og Torgeir:
Oddmund Suul (1914-1977), utdannet arkitekt, var byplansjef i Trondheim i over
30 år. I 1949 tok han initiativ til dannelsen av Verdal Historielag, og var lagets for-
mann fra starten og fram til sin død. I 1 967 kjøpte han tilbake slektsgården Sulstua,
som i dag eies og drives av hans datter Ulla og hennes mann Arvid Wold.
Torgeir Flekk Suul, også han arkitekt, var leder for Trondheim Domkirkes restaure
ringsarbeider. Han har også tegnet Verdalsøra kapell, bygd i 1969.
Jon Suul døde plutselig den 18. mai 1961 på Inndal østre, i begravelsen til Anna
Indahl, som var søskenbarnet hans.
84. Maren, f. 1888 i Sulstua. Hun ble gift i 1915 med Jørgen Johannes Kristiansen
From, f. 1 880 i Overhalla. Jørgen From var fjellstuemann i Sandvika fram til 1 920,
deretter var han ei tid hjelpetolloppsynsmann på Ådalsvollen. I 1923 kjøpte han
Sandnesset i Sul og bygde hus på Bjørkenget ved Lillemoen. Maren døde i 1948.
Jørgen From forulykket i 1958 under riving av et sommerfjøs på Sandnesset.
Martin (Martinus) Nilsen Suul (1848-1934) og Johanna Elisabeth Olsdatter
(1852-1921)
Martin Nilsen Suul var født i Sulstua i 1848 som sønn av Nils Olsen og Maren
Olsdatter. Han ble gift i 1882 med enke Johanna Elisabeth Olsdatter Sandviken
(Mønsterhaug), f. 1852 i Skogn. Hun var enke etter Bernt Eliseus Fredriksen Sundby,
som hun ble gift med i 1877 og som døde i 1878 (druknet i Verdalselva ved Haga).
Johanna Elisabeth var taus hos Mikal Sevaldsen i Sandvika ved giftermålet.
Martin Suul forpaktet Bunes i Leksdalen fra 1882 til 1886. Så flyttet de til Sandvika,
der Martin ble fjellstuemann etter Mikal Sevaldsen, som ble forpakter på Bunes.
I 1896 byttet Martin, som før nevnt, gard med broren Ola Nilsen Suul og ble lei
lending i Sulstua i stedet. Han fikk kontrakt på livstid mot ei årlig avgift på 205 kro
ner samt kår til søstra Sara. Kåret bestod av for til 1 ku og 1 sau, samt hus og ved.
Fra 1896 til 1919 var Martin også poståpner i Sulstuen poståpneri.
Martin Suul hadde en sønn før ekteskapet:
Bl 0 . Anton Aamo, f. 1881 på Fersdalen. Mora var Marit Andreasdatter Aamo fra
Amoen. Anton Aamo kom som 1 6-åring til Garnes som skyssgutt og dreng. Siden
ble han handelsbetjent hos Nils Garnes og tok med tida over "Garnes-bua" og dreiv
den til 1916. I 1913 ble han gift med menighetssøster Anette Johansdatter Stene, f.
1 883 på Bakklandet, Trondheim. Hun var datter av Johan Stene (fra Asen) og Marta
Andreasdatter Fleskhusvald, (f. 1 854), som bodde på Ronglan i Sjøbygda. I åra
1916-1919 dreiv Aamo forretning på Korstad i Hegra. I 1919 kjøpte han


----
428 H&FIS-A
----
Nøisomhed, gnr. 105, bnr. 7 i Stjørdal og hadde forretning der til 1925. Så ble
han handelsmann i Ulvilla, og fra 1930 filialbestyrer for Verdal Samvirkelag filial
i Ulvilla.
Martin og Johanna fikk seks barn:
82. Maren Elisabet, f. 1883 i Bunes, d. 1930. G. 1 906 med Petter Marius Johansen
Stene, f. 1 876. Gårdbruker i Nord-Steine fra 1908.
83. Melta/Julius, f. 1885 i Bunes, d. 1973. Ugift. Eier og bruker i Sulstua fra 1919
sammen med broren John Nelius. Me ka I Suul var også poståpner ved Sul post
åpneri fra 1919 til 1 965. Han var ugift, men hadde dattera Maren Suul (f. 1942)
med Valborg From i Bjørkenget. Maren ble gift med Magne Kristian Nessemo, f.
1932, d. 2007. De hadde egen heim ved Lysthaugen.
84. Ingeborg Matea, f. 1888 i Sandvika, d. 1960. G. 1914 med Erik Eriksson, f.
1888 i Kall, d. 1966. Besfyrer av Statens Fjellstue i Sandvika fra 1923.
85. Nils, f. 1890 i Sandvika, d. 1891.
86. Marie Johanne, f. 1 892 i Sandvika. G. 1 91 6 med Georg Ottosen Moe, f. 1 894
i Grong.
87. John Nelius, f. 1894 i Sandvika. G. 1922 med Bergljot Anneusdatter Indal, f.
1900 på Inndal østre. Eier og bruker i Sulstua fra 1919.
I 1917 ble gården taksert med henblikk på salg. Fra kommunens takstprotokoll site
res:
Befaret 17/9 17:
Sulstuen
Sulstuen østre gnr 230 bnr 1, av skyld 5 mark 35 øre
Sulstuen vestre gnr 231 bnr 1, av skyld 4 mark 58 øre,
brukes f. t. av Martin Suul (69 aar) paa levetidskontrakt for sig og hustru (65 aar).
Aarlig avgift kr 205. Efter Saras (81 aar) død kr 220. Saras kaar opførtfor 1 ko, 2
smaajæ, husvær og ved. Undtat Nordinsvold der f. t. er bortbykslet til Ole Suul,
Sandviken.
Takst:
Crk. 180 mad plogvendt a 35,- Kr 6.300
40 - engslaat a 20,- 800
30 - skogsland a 10,- 300
300 - skog a 20,- 6.000
kusene 6.000
Kr 19A00
+ kaar til Sara Kr 1.500
* kontraktsfradrag Kr 2.200 3./00
Forlangende Kr 15./00
-jemten tusinde, syv hundrede krona
Forlangendet vedtat 19/1 1919.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1940 - BIND A

----
429 H&FIS-A
----
Fra Sulstua sommeren 1940. Personene på bildet er fra v.: Ved hesten Olaf Berntsen, videre Bergljot Suul,
Ingeborg Petersen, født Indahl, Magnhild Eng, Ingeborg Kvilekval, født Petersen, Andreas Hybertsen, Henrik E.
Petersen og Christian E. Petersen. f o io. Annar e. Petersen.
Salg besluttet i herredsstyremøte 24 marts 1919.
Kjøpesummen ordnet ved pantobligation til Verdals kommune av 1. juli 1919.
Skjøte utjærdiget 9/7 19 til Mikal Suul og John Suul paa kr. 15.700 og kaar til Martin
Suul og hustru.
John Nelius Martinsen Suul (1894-1980) og Bergljot Anneusdatter (1900-1979)
John Nelius Suul var født i 1894 i
Sandvika og var sønn av Martin Nilsen
Suul og kone Johanna Elisabeth
Olsdatter. Han og broren Mikal kjøpte,
som anført ovenfor, Sulstua av Verdal
kommune i 1919.
John ble gift i 1922 med Bergljot
Anneusdatter Indal, f. 1900. Hun var
datter av Anneus Indahl på Inndal østre.
<i\
John og Bergljot hadde ingen barn.
Som eldre flyttet de og Mikal til kår
boligen "Arnenget", oppført vest for går
den i 1946.
i" :
I 1967 ble Sulstua kjøpt av byplan
sjef Oddmund Suul, Trondheim. Petter
I. Lindseth var forpakter i mange år.
Bergljot, Mikal og John Nelius Suul med ei natts fangst
av røye i Innsvatnet. Fiske var matauk i Sulstua.
Eiere og brukere i dag er Oddmund
Suuls datter Ulla Suul og Arvid Wold.
Foto: Henrik E. Petersen

----
430 H&FIS-A
----
SULSTUA VESTRE
Ole Pedersen Sulstuen (1733-1813) og Ingeborg Olsdatter (1736-1814)
Ole Pedersen var muligens sønn av Peder Jørgensen i Austgarden. Han ble gift i 1778
med Ingeborg Olsdatter Slapgård, f. 1736, datter av Ole Larsen Breding og enke etter
Arnt Tørrissen Sulstuen, som døde i 1771. De hadde ingen barn sammen, men
Ingeborg hadde fem barn i 1. ekteskap:
81. Ingeborg Arntsdatter, f. 1761, d. 1769.
82. Ole Arntsen, f. 1 763 i Sulstua, d. 1815. Han ble gift i 1 787 med søskenbarnet
Anne Larsdatter, f. 1753, d. 1845. De ble brukere i Karlgarden (Asen).
83. Magnhild Arntsdatter, f. 1765 i Sulstua, d. 1773.
84. Ingeborg Arntsdatter, f. 1769 i Sulstua, d. 1773.
85. Mali Arntsdatter, f. 1 771 i Sulstua. Sannsynligvis gift to ganger, siste gang i 1 804
med Esten Jonsson Medstugan, f. 1 777. Neste brukere.
Ole Pedersen døde i 1813 og Ingeborg i 1814.
Esten Jonsson (Johnsen) (1777-1833) og Mali Arntsdatter (1771-1845)
Det var trolig Arnt Tørrisens Sulstuens datter Mali og hennes mann Esten Johnsen
som overtok som brukere etter Ole Pedersen. De er oppført som brukere der ved fol
ketellrnga for 1815, og i skattelista for 1820 er Esten oppført som leilendrng.
Verken Mali eller Esten bor i Verdal i 1801, og vi er kommet fram til at Esten var
født i Medstugan i 1777 som sønn av Jon Estensson og hans hustru Mana Nilsdotter.
I Jåmtlands låns mimstnalregister er videre anført at Esten Jonsson, Medstugan, Åre
og ånkan Malm Aronsdotter, Skalstugan, giftet seg med vigsel i Skalstugan 16.4.1804.
Mali skal etter dette ha vært gift før, men hennes første giftermål finnes verken i
Verdal eller Jåmtland.
Esten døde i Sulstua i 1833. Han hadde da for lengst overlatt gården til neste bru
ker, som nevnes som forpakter i 1825 og gardmann i 1829. Mali døde som kårkone
i Sulstua i 1845.
Ved folketellmga 1815 står de oppført med tre barn, men de 2 eldste er trolig fos
terbarn:
81. Grete, 19 år. Ingen sikre opplysninger, men mon tro det er hun som i 1 8 1 8 ble
gift med Tarald Andersen og ble gardkone på Brenna. I så fall var hun datter av
Peder Pedersen Indal d. e., som var bruker i Sulstua østre 1797-1799.
82. Peder, 17 år. Ingen sikre opplysninger om ham heller, men det er trolig han som
vi finner som neste bruker.
83. Ingeborg, 1 1 år (født 15.8.1 804 i Skalstugan, d. 1 894 i Medstugan). Ingeborg
ble gift i 1834 med Ole Johannessen Indal, f. 1805 på Molberg. De flyttet til
Sverige i 1 857. Se mer om familien på Inndalsplassen under Inndal østre.


----
431 H&FIS-A
----
Peder Pedersen Sulstuen (1798-1873) og Brynild Olsdatter (1781-1867)
Peder Pedersen Sulstuen var født i 1798. Vi er usikre på hans opphav, men foreldra
hans kan ha vært ugifte Peder Arntsen fra Sverige og Ragnhild Olsdatter Ner-
Hallemsvald. Vi finner verken Peder eller foreldrene i Verdal ved folketellinga 1801.
Hvis vi forutsetter av opphavet er rett, ble mora gift i 1803 med John Johnsen
Bjartnesvald, husmann under Bjartnes, og Peder bodde sammen med dem i 1815.
Han ble gift i 1825 med Brynhild Olsdatter Steen (Stene), f. 1781 i Strinda. Det var
nok Brynild (Brøndel) Olsdatter Bostadtrøen, datter av husmann Ole Larsen og Sin
Larsdatter, og som har fått utflytting fra Strinda/Malvik til Sør-Steine i Verdal i 1825
sammen med sin sønn Ole Nilsen, 8 år. Han var født i 1817 på Bostadtrøen i Malvik,
og far hans var ungkar og soldat Nils Jonsen fra Byneset.
Peder var som nevnt oppført som forpakter på gården i 1825. I 1835 hadde han
en besetning på 1 hest, 4 storfe, 10 sauer og 6 geiter, og utsæden var på x k tønne
bygg, 1 tønne havre og 1 tønne potet.
De hadde bare ett barn, sønnen Peder, som ble født og døde i 1829.
Hvor lenge Peder og Brynild var brukere på gården, er ikke kjent. I 1865 var de
blitt kårfolk, og Enk Larsen Indal hadde overtatt som bruker. Peder døde som legds
lem på Brenna i 1873 etter at Brynild var død i 1867. Det er nok gravferda til Peder
som blir omtalt i en artikkel gjenfortalt av Nils Suul i Verdal Historielags Årbok 1953,
og som vi tillater oss å gjengi her:
En lystig dobbel likferd fra Sul i 1873:
Fjellgrenda Sul ligger 3 mil fra Vuku Virke. Grenda har alltid vært en gjennom
gangsgrend mot Jåmtland. Vegforholdene har skiftet flere gonger ved vegomlegning
er fra kløvjeveg ut 1700-tallet til forbedrede kjøreveger på 1800-tallet, likesom års
tidene ofte har vært avgj ørende for framkomsten.
Begravelser av grendas beboere var fra gammel tid et stort slit for folk og hester på
kløvjeveg over fjellene, noe som endelig opphørte ved de forbedrede kjøreveger, sær
lig etter at den ny este veg ble bygget i årene 1858 til 1865. Gleden over at de gamle
transportvanskeligheter var overvunnet var nok til en viss grad årsak til den lette
stemning under den likferd som her blir gjenfortalt etter en forlengst avdød deltoker
«Per Malisa» (Veststiin) var en gammel legdkall uten nære pårørende. Hans «legd»
rakk fra Inndalen til Sul, men det bry som hans legd var for legdens folk tok nå sin
ende, idet han endelig var død i Sul og lå på «likstrå».
En gammel kjerring som hette Kirsti og bodde i Vestgarden, lå også dødelig syk, og
grendas folk ble da enig om å vente til hun var død, så kunne likferda foregå med
begge samtidig, og så ble det.
Det ville henge igjen fra eldre tid at det foruten mat skulle være brennevin også i
begravelser. Mat hadde enhver med seg som «senninger», og tilstrekkelig brennevin
ble tilrådd, nemlig 1 ankar til bruk i Sul og 1 ankar til bruk undervegs. 1 gammel tid
var det naturlig for sulingene i likferd å raste på Stubbe. Før vegen kom i elvdalen
gjennom Sogna, hugg man om sommeren bare en flåte i Kløyvdalen og fløytet likkis
te med folk utover til Steinsengene. På denne strekning er det ingen fosser På Stubbe
ble det kjørdonskifte og rast og her plaserte man nå ankar nr. 2. Likferda tok til på
SULSTUA

----
432 H&FIS-A
----
Brennmoen og folk motte opp tidlig på morgenen som vanlig. Før avreisen ble det mat
og likeså «jalmålssup», som i dette tilfelle ble mer enn vanlig stor, den var nok «dob
bel» likesom «likfala». Den nødvendige tidlige avreise for den lange vegs skyld ble
nok derav noe forsinket.
Det var i slikt tilfelle nødvendig å ha 2 likkjørere med hver sin hest og vogn.
Likkjøreme hette Johan og Hans. Johan var sønn av avdøde Kirsti og skulle kjøre
henne. De var begge lystige karer, og på grunn av «falmålssupen» visstnok mer enn
vanlig, og de ble enig om å «kappkjøre». Da ingen forhindret det, la de avgarde begge
samtidig, og de øvrige i følget fulgte etter.
Hans fikk straks forspranget, som økte godt så han var langt for an de øvrige, da han
var kommet ut i Inndalsgrenda. På Garnes snudde han og kjørte tilbake imot for å
se hvor langt de øvrige iferden var etter. På Inndalsåkrene fikk han øye på dan, men
da han der bråsnudde på vegen, veltet han både vognen og likkista i veggrøfta. Uten
hjelp gikk han straks igang med å velte opp både vogn og last, men det var ikke så
enkelt, og skynde seg måtte han. Han fikk da først veltet opp vogna, men likkista var
verre åfå på igjen. Under store anstrengelser og med oppby deisen av alle sine kref
ter fikk han også likkista opp på vognen igjen, men herunder skal han ha sagt (like
som henvendt til liket): «Du hi nu vern 'i 5....S låg me'n gong, men at æ' skull'få
møas me 1 dæ' son i dag, det ha' æ' itt' trudd!» — Følget var nå kommet nær innpå,
og det var såvidt Hans kom seg unna og beholdt teten, og så gikk det «hurra bas»
videre. Ftter å ha passert Steinselva ble det som ordnet var en kort rast på Stubbe.
Her ble det «kvesset på» humøret av ankar nummer 2, og kappkjøringa kunne fort
sette.
Den videre start foregikk på samme måte, og farten var som før Nedover
Østnesbakkene var det bratt veg og tildels grove kavel som stakk opp i den vass
gravne og hompige vegen, så «kistan høfsa» og hver gang hørtes «domp i domp». Nå
var det ikke langt igjen til Østnes gard, som lå nær «ferjestaden», og her lå de 2
kappkjørere ved siden av hverandre, men i det samme de skulle kjøre inn gjennom
gardsplassen, kjørte den ene av dan (hvan huskes ikke) fast i nava på uthuset og las
set ble forrrokket, mens den andre kjørte forbi med sin last ned til ferja. Dermed var
kappkjøringa foreløpig forbi.
Overfarten over elva på ferje tok sin tid. Herunder ble en av følget — «Marja-Ola»
— av de andre innestengt iferjemannsstua, da han ansåesfor å være for upassende
til å folge lenger. Men da siste ferjetur var ute i elva, kom «Marja-Ola» seg utfrafer
jemannsstua og la til å vade med klæme på utover i elva. Ferjemannen måtte da snu
for å berge ham og tok ham opp i ferja, og alle kom over.
Det var nå ikke langt igjen til kirkegården, men likkj ører en Johan ville først ha seg
en røyk, stoppet på pipa og tendte den, men seiv om han var kjent for å være snar,
tok det dog htt tid, for han brukte gammeldags «eldfon> («stål, flint og knøsk»). Hans
fikk således pånytt forsprang og kom først til kirkegården.
'Her ved kirka foregikk de to gravlegginger på vanlig vis. Presten, som forretta ved
gravlegginga, var ikke nevnt i denne historie. «Marja-Ola» var også av dan som ville
se ned i grava, men det var heldig at en annen tok fatt i ham, ellers hadde han stupt
ned i grava.

----
433 H&FIS-A
----
Om tilbakereisen er det å fortette at den gikk samme veg over elva opp
Østnesbakkene og til Stubbe. Her ble som vanlig rastet på nytt og forfrisknmger inn
tatt, — litt mat, men mer drikke av ankar nr. 2. Ved den videre start derifrå var tys
dagen gått. På heimvegen ble det kappkjøring av såvel den ene som den andre iføl
get. I Rotmomoen hvor vegen går nokså nær ut mot elvemelen, var «OV Ellensa
Lisjmoa» så uheldig å kjøre utover melen i mørket og ned i elva. Det måtte hentes
«løs og løkt» fra Rotmoen, og det viste seg da at Ola med kona «Ynber» sat i kjær
ra, men hesten stod «attabak» i armene og Ola ropte «arras». Det lyktes også å få
Ola og «Ynber» med hest og vogn opp på vegen igjen, og dermed bar det fort etter
Denne «døbbel-likfala» endte med tilbakekomst til Sul med alle levende i god behold.
Hva som senere foregikk er ikke fortalt.
«Hysj», sa 'n Krestafer, «slekt e da it' no 1 å snakk' om».
Brymlds sønn Ole Nilsen ble gift i 1836 med Agnes Olsdatter Sulstuen, f. 1806. De
var leilendmger på Lillemoen i noen år før de ble mderster i Sulstua, der Ole døde i
1849. Om etterkommerne deres, se under Lillemoen.
Erik Larsen Indal (1798-1881) og Beret Marta Hansdatter (1803-1898)
Erik Larsen var iødt på Gjermstadvald i 1798 og var sønn av husmann Lars Nilsen
og kone Catharina Enksdatter, som var husmannsfolk i Bergstua i Inndalen. Han ble
gift i 1828 med Beret Marta Hansdatter Efskind, f. 1803. Hun var datter av skolelæ
rer Hans Efskind.
Erik hadde en sønn før giftermålet:
B°. Nils, f. 1 823 på Inndal vestre. Mora var Gunnhild Guttormsdatter, f. 1791 i Færen,
foreldre nybygger Guttorm Olsen Amoen og kone Beret Larsdatter. (Gunnhild ble
gift med Elling Pedersen Indal i 1831). Barnet døde i Bergstua i Inndalen i 1 825.
Barn i ekteskapet
Bl . Lars, f. 1 828 i Midt-Grundan, d. 1 848 i Inndalen.
82. Hans, f. 1831 på Arstad. G. 1855 Maria Pedersdatter Årsradvald, f. 1821 på
Helgåsen av foreldre Peder Larsen Helgas og Sirianna Bårdsdatter. Han fikk byg
sel som husmann i Vaterholmen i 1 860, var forpakter på Brenna ca. 1 865 og i
Vester-Guddingan fra 1 876. Se mer om han under disse stedene.
85. Ole, f. 1 845 på Dillvaldet. I 1 873 gift med Grete Petrine Paulsdatter, f. 1 856 på
Bergsvald av ugifte foreldre, kavalleriløytnant Paul A. Holmboe og Paulina
Olsdatter Bergsvald. Grete og Ole var husmannsfolk på Kvernmovald (Bjørsmoen)
fra ca. 1 880. I mai 1 902 forulykket Ole under tømmerrulling i Kverna. Se mer om
dem under Bjørsmoen.


----
434 H&FIS-A
----
Vi kan ikke med sikkerhet fastslå når Enk Larsen kom med familien til Sulstua, men
før de kom dit hadde de vært inderster flere steder i Vuku, sist på en plass under
Dillan, der de bodde i 1845.
Ved folketellinga 1865 hadde de 2 hester, 4 storfe og 12 sauer.
Mellom 1865 og 1875 ble Erik og Beret Marta kårfolk. Bygselen ble da overtatt av
Nils Olsen i Sulstua ostre, og siden har begge gårdene vært drevet som én gard.
Enk døde som kårmann i Sulstua i 1881, mens Beret Marta bodde hos sønnen
Hans Eriksen i Guddingan de siste årene av sitt liv og døde der i 1898.
Frådelte bruk:
ÅDALSVOLLEN
GNR. 230, BNR. 5-8.
Ådalsvollen var heimseter og seinere husmannsplass under Sulstua fram til den ble
utskilt som eget bruk ved skylddelmgsforretnmg av 19.10.1914, tinglyst 16.3.1918.
Kjente brukere:
Rasmus Mikkelsen (1778-1846) og Kjersti Nilsdatter (1777-1866)
Rasmus Mikkelsen var født i 1776 og var sønn av Mikkel Larsen Lindset. 1 1800 ble
han gift med Kjersti Nilsdatter Lillemoen, f. 1777. Kjersti var datter av Nils Olsen Sul
(Brenden) og Beret Svendsdatter. Fra 1801 til ca. 1807/08 var de inderster i Sulstua
vestre, så på Lillemoen i noen år før de ble husmannsfolk på Reiren i Inndalen. Men
i 1817 var de tilbake på Lillemoen, og i 1822 og noen år framover var de hus
mannsfolk under Sulstua, sannsynligvis på Ådalsvollen. Men da dattera Gunhild gif
tet seg i 1835, bodde de på Sandnesset. Siden må de ha flyttet til Brenna, etter som
Rasmus er oppført som leilending da han døde på Brenna i 1846. Kirsti døde hos dat
ter og svigersønn på Reiren i 1866.
Se mer om familien under Brenna.
Bardo Johnsen (1796-1865) og Kjerstina Andersdatter (1798-1863)
Bardo Johnsen Garnes kom som husmann til Ådalsvollen i 1846 etter tidligere å ha
vært husmann under Molden og Garnes (se mer om dem under disse plassene).
Kjerstina døde på Ådalsvollen i 1863 og Bardo samme sted i 1865, begge kalles
da fattiglemmer.
Om etterslekta deres - se Garberg under Garnes.

----
435 H&FIS-A
----
Paul Olsen (1822-1890) og Sirianna Johannesdatter (1824-1906)
var husmannfolk på Ådalsvollen mellom 1860 og 1865. Paul, som også ble kalt "Ræv-
Pål" fordi han var en dyktig revejeger, var født i Bergstua i Inndalen, og de var hus
mannsfolk der på 1850-tallet, seinere var de inderster på Brenna før de kom til Ådals
vollen. Siden losjerte de på Skavhaugg nedre, Tømte og Stormoen. De flyttet til Sverige
og bodde sannsynligvis i Kall resten av livet. Se mer om familien under Bergstua.
Førnevnte Bardos Johnsens sønn, Rasmus Bardosen, ble husmann på Ådalsvollen
etter at Åge Johansen hadde bodd der i noen år mellom 1865 og 1875. Åge hadde før
bodd på en plass ved Innsvatnet, og flyttet siden til Brannåsen i Ness.
Rasmus Bardosen (1830-1898) og Serianna Andersdatter (1839-1927)
Rasmus Bardosen kom til Ådalsvollen fra posten som fjellstuemann i Nybygget, og var
overvegvokter fram til 1891-92, da han ble leilending på Brenna.
Om Rasmus og familien, se under Nybygget og Brenna.
Ole Olsen Tømte (1861-1918) og !) Ingeborg Anna Johannesdatter
(1865-1896), 2) Ingeborg Anna Eriksdatter (1866-1907)
Ole Olsen Tømte var født i 1861 i Tømte av foreldre Ole Eriksen og Marta Olsdatter.
Han var gjetergutt hos bestefaren i Tømte i 1875. I 1891 ble han gift med Ingeborg
Anna Johannesdatter Østgård, f. 1865 i Austgarden, datter av Johannes Pedersen
Østgård (Helgas) og kone Ragnhild Olsdatter. De bodde først i Austgarden og kom til
Ådalsvollen i 1894-95. Ingeborg Anna fikk tæring og døde i 1896, et halvt år etter at
hun hadde født det tredje barnet (som forøvng døde før henne). I 1898 flyttet Ole til
Tømte og overtok denne gården, og ble gift på nytt i 1899 med søskenbarnet Ingeborg
Anna Eriksdatter Haugdal, f. 1866, datter av Erik Andreassen og kone Anne Olsdatter
på Haugdal. I dette ekteskapet var det to barn. Kone nr. 2 fikk også tæring og døde i
1907, men Ole levde til 1918 og døde som kårmann i Tømte.
Barn:
Bk. Marie Johanna, f. 1892 i Austgarden. Hun bodde hos faren i Tømte i 1900. I
1910 utvandret hun til Missoula, Montana. Gift med Johannes Haugan/Tætli iflg.
skifte 13.3.1915.
B2 1 . Ragnhild, f. 1 894 i Austgarden. Død 9 måneder gammel.
B 3'. Ragnhild, f. 1 896 på Ådalsvollen. Død 4 måneder gammel.
B4 2 . Ole, f. 1899 i Tømte. I Tømte i 1900. Sinnssyk, på Rotvoll v/skifte 2.7.1919.
B5 2 . August, f. 1903 i Tømte. Død 2 uker gammel.
Olaus Olsen Østgård (1864-1932) og Paulina Johannesdatter (1859-1907)
Olaus Olsen var født på husmannsplassen Vollan på Årstadbakkan i 1864 og var sønn
av Ole Olsen Årstadvald og kone Mali Andorsdatter. I 1887 ble han gift med Paulina
Johannesdatter Østgaard, f. 1859 i Austgarden. De bodde først på Vollan, og kom til
Ådalsvollen i 1897. Paulina døde der i 1907. Olaus ble leilending i Austgarden ca
1910.


----
436 H&FIS-A
----
Søren Jensen Rygg (1860-1940) og Sveinsdatter, født Opsahl
(1865-1905), 2) Inez Henrika Charlotta, født Larsson (1877-)
Etter at Olaus Olsen flyttet fra Ådalsvollen, ble plassen bygslet på åremål til tollbe
styrer Søren Rygg for en avgift på kr 100,- pr. år. 1 1918 kjøpte Rygg eiendommen av
Verdal kommune for 2200 kroner, skjøte dat. 25.6.1919. Av takstprotokollen forut
for salget går det fram at eiendommen da bestod av 17 mål plogland, 18 mål slåtte
land og 70 mål skog. Påstående hus ble verdsatt til 70 kroner!
Se mer om familien under Ådalsvollen tollstasjon.
Bjørn Opsal Rygg (1897-1984) og Signe Olsdatter, født Haugdal
(1893-1989)
Bjørn Opsal Rygg overtok Ådalsvollen etter far sin ca. 1929. Om ham og familien
hans, se Ådalsvollen Tollstasjon.
NYBYGGET (KONGSSTUA)
GNR. 230, BNR. 6.
»
v- *
ri
S
Nybygget. Bildet utlånt fra Stiklestad Museui
Nybygget var det første bruket som ble bygd opp i daværende Inns eller Sul allmen
ning, som var eid av Værdalsgodset. Det ble til i forbindelse med anlegget av Karl
Johans veg, og lå omtrent midtveis mellom Sul og svenskegrensa.


----
437 H&FIS-A
----
I 1832 ble det opprettet kontrakt mellom bestyrerne av veganlegget og Nikolai
Jenssen, daværende eier av Værdalsgodset, om bruk av tomta hvor det "paa Sulfjeldet
nu opforte Nybygge er anlagt". Kontrakten var som folger:
Undertegnede, Bestyrer ajVeianlegget paa Suulfjeldet i Verdalen, Ritmester Krogh og
Ingenieurlieutnant Tønder, paa det OJjendiges Vægne og med sammes samtykke, og
jeg Nicolai Jenssen, som for tiden Eier af det saakalte Værdalske Jordegods, erkjende
herved at have indgaaet og oprættet folgende Forming:
I. Mod en Aarlig Ajgivt, fra 183/ Aars Begyndelse, aj 60 sk. Sexti Skilling til mig
Jenssen eller tilkommende Eier af Godset, tilstaaes det Ojjentlige:
a) aj den Tomt hvorpaa det paa Suulfjeldet paa min, Jenssens, Eiendomsgrund, nu
opjørte Nybygget er anlagt.
b) at lade indhegne og benytte den ombemeldte Nybygge nærmest beliggende dyrk
bare Mark og Myrer.
c) i bemælte Nybygge at etablere en Opsidder, der fra min, Jenssens, og tilkom
mende Grundeieres Tid indrømmes:
1. At matte slaae og ajhøste de omkring Nybygget beliggende Myrstrækninger, som
aj andre ikke hidtil have været tagne i Brug og Besiddelse og,
2. I Suulfjeldet at maatte tåge den jornødne Brændsel og Veed af selvtørrede og ned
jaldne Træer.
11. Det tilkommer det Ojjentlige at besikte [beskikke?] Opsiddeme i bemelte
Nybygge, og med Samme at Oprætte en saadan Kontract, der kan sikkre
Overholdelsen aj kvad der ovenjor under I ste post er bestemt, og hvorfor
Grundeieren henholder sig til det Ojjentlige.
111. Skulde Opsidderen paa Nybygget overskride de samme i Iste Post bevilgede
Rettigheder, er Grundeieren berettiget til at jordre, at han til Lovens første
Faredag til hvilken lovlig Opsigelse kan gives ham, jraviger Pladsen, paa hvilket
det Ojjentlige da kan indsætte en ny Opsidder.
IV Skulde Nybygget henstaa übeboet i tvende hinanden paajølgende aar, ophøre de
Eorpligtelser og Servituder som ved denne Kontract ert paabundne Grundeieren.
Aj nærværende Kontract, som efter at wære tinglest, jorbliver i det Offentliges
Værge, meddeler det Ojjentlige meg Jenssen, en Verifisert Gjenpart.
Throndhjem den 20de Maris 1832
Krogh
Tønder
N. Jenssen
Overstaaende Kontract ansees herved, i medhold at Kongelig naadigst Resolusjon av
Ili fm. for det Ojjentliges vedkommende approberet.
Den Kongelige Norske Regjerings Justits- og Politie-Departement,
Christiania den Ute april 1833.
Sibbern
K. Arntzen

----
438 H&FIS-A
----
Den første oppsitteren i Nybygget var Hans Kieldsen.
Hans Kieldsen (1792-1840) og Ingeborg Olsdatter (ca. 1780-1843)??
Hvem Hans Kieldsen var, veit vi lite og ingen ting om, bortsett fra at han angivelig
skal ha vært vestgøte (fra Sør-Sverige) eller dansk. Kanskje var han en militær som
var med under bygginga av Karl Johans veg. Han var gift, men vi veit ikke sikkert hva
konas fullstendige navn var. Hun er bare nevnt som Kieldsens enke i tilgi engelige
skrifter.
Vi må gå ut fra Kieldsen ble ansatt som bestyrer samtidig som fjellstua var ferdig
(rundt 1832), og i 1835 var det en besetning på 1 ku, 2 sauer og 2 geiter i Nybygget.
Hans Kieldsen døde i 1840. Hvor lenge enka ble boende i Nybygget er ikke kjent,
heller ikke hvor og når hun døde. Men i Trondheim Domsogns register over innflyt
tede er i november 1842 innført en enke Ingeborg Kjelsen, 60 år gammel, innflyttet fra
Verdal for å "tåge tjeneste". Det er anført at hun er født i Stadsbygd og oppholder seg
hos politibetjent Sundland. I døderegistret for samme sogn er enke Ingeborg Olsdatter
Kjelsen, 63 år, registrert død på Nordre Amts Sygehus av tæring 1. juni 1843. Det kan
jo være enka etter Hans Kieldsen.
Den neste oppsitteren var Arnoldus Andreassen Moxness.
Arnoldus Andreassen Moxness (1792-1880) og Beret Andersdatter
(1801-1865)
Arnoldus Andreassen Moxness ble født i Bakke sogn i Trondheim i 1792 av foreldre
Andreas Moxness og hustru Kirsten Arentsdatter, født Dahl. I 1801 bodde familien
på Kongsvold i Ørland kommune, der faren var gårdbruker og fisker. Arnoldus er da
oppført med Arent som fornavn.
I 1818 ble Arnoldus uteksaminert fra underoffisersskolen i Trondheim, men før
det hadde han vært vervet militær og deltatt som underoffiser i krigen mot svenskene
ved Isebro i Østfold i 1814.
Det er fortalt at Arnoldus angivelig kom til Verdal for å lære jordbruk hos en slekt
ning, men dette er ikke bekreftet. Men det er et faktum at han var i Verdalen en tur
allerede i 1813, for året etter fikk han barn med Beret Paulsdatter Stuskmsvald. Og
han var i Ekloa da han i 1821 ble far til et nytt barn født utenfor ekteskap. Iflg.
Verdalsboka IV forpaktet han Eklo søndre for 5 år fra 13. april 1822. Men allerede i
1825 ble bygselen trolig opphevd, for gården ble solgt dette året.
Samme år ble Arnoldus gift med Beret Andersdatter Jøsås, f. 1801, datter av
Anders Nilsen Jøsås og kone Ingeborg Rasmusdatter Garnes, og samme år kjøpte han
Jøsås vestre og eide den til 1849, da han solgte til Trond Jonsen Vold fra Tynset og
tok kår for seg og Beret.
Arnoldus Moxness var med som arbeidsleder ved anlegget av Karl Johans veg og
fikk medalje av kongen.
I 1841 forpaktet han bort Jøsåsgården og ble oppsitter i Nybygget etter Hans
Kieldsen. Ut fra mnholdet i ansettelsesdokumentet kan vi danne oss et bilde av hvor
dan det så ut i Nybygget i de første åra:

----
439 H&FIS-A
----
A) En Stuebygning med Torvtag bestaaende af 2 Værelser - det ene af disse paa
østre side har 3 og det paa vestre har 2 Fag Vinduer - et Kjøkken og en Forstue.
Ovenpaa er anbragt 2 smaa Værelser i Gavelen paa hver Ende aj Bygningen
med et Fag Vinduer i kvert. Ved siden aj disse Værelser er anbragt flere Rom
som har sin Lysning at 3 smaa Vinduer i form aj en Halv-Circel, paa hver Side
aj Langsiden. Samtlige Døre, saaledes og Forstuedøren som Udgang til
Gaardspladsen ere jorsynede med Laas. I det vestre Værelse er oppført en 3
Ftager Kakkelovn somjølger Stedet.
B) En mindre Stuebygning på 2 Etager næverdækket, indrettet med 4 Værelser,
kvoraj 2 under og 2 over Det ene Værelse er forsynet med Skorsten og Ildsted
og kan betragtes som kjøkken. I den Bygning er anbragt 5 Fag Vinduer. I det
søndre Underværelse eller Kjøkkenet er en Frapopgang til 2-Etage forsynt med
Dør og Laas. For Indgangenjra Gaarden er anbragt et Udkot som Beskyttelse
for Veirlaget. I ingen af Værelsene i denne Bygning er Kakkelovn men denmod
i det nordre Værelse er Kamin.
C) Et Stabur på 2 Etager og tækket med Fagpap.
D) Et Forhus tækket med Birk.
E) En Staldbygning tækket med do.
F) En Færsels-Stald 30 Alen lang og 11 Alen bred med 3 Afdelinger og forsynet fra
hver Afdeling med Dør til Udgang i Gaard og Faget tækket med Bord over
strøgne med Fjære og Brunrødt.
Vi får videre vite at oppsitteren tilkommer lønn eller «Understøttelse» på 60 speci
daler pr. år, om plikt til å utføre småreparasjoner, gjødsle og drive jordveien m.m.
Om oppsitterens plikter overfor de reisende står det så:
At modtage og beværte Reisende og skaffe om paafordres Nattqvarter samt at vise
den Forkommenhed og yde den Hjelp som nødvendigt kunne være. Fil enhver Tids
maa Opsidderen være forsynt med Æmner af Træe, Spiger og samt Værktøijor at
kunne istandsette Kjøreredskaber for Reisende. Kan Opsidderen ei seiv forestaae
Smedarbeide antager han en dertil duelig Karl i sin Fjeneste. Den antagne Opsidder
som med Familie skal bebo Stedet maa sørgefor at der paa Nybygget findes en Karl
skikket til at yde Reisende Hjelp i Fildfælde han maatte være fr av ærende.
Renlighed og Orden i Husene maafinde Sted og maa paasees Forsiktighed med lid
og Lys for at forekomme Ildsvaade.
Ved fratrædelsen aflevere 2 Melkekøer istedenfor de modtagne Kreature.
Justisdepartementet godkjenner avtalen ved brev av 7. august 1841. Godtgjørelse til
Moxness anvises med 5 spesidaler i måneden. Så legger departementet til:
Hvad angaar denforrige Opsidder Kielsens Enke, da maa Departementet med Herr
Amtmanden være emgt i at der ikke kan tilstaaes Hende nogen Andel af den
Opsidderen paa Nybygget af Statskassen bevilgende Understøttelse og at hun lige
saalidt kan have rettigt krav paa at blive boende paa Nybygget.
SULSTUA

----
440 H&FIS-A
----
I brev datert Kongsstuen 13. september 1844 og stilt til «Høi Nordre Trondhjems
Amt», dvs. amtmann grev Adam Trampe, spør fjellstueoppsitter Moxness om å få
- tåge2å3 Støkker Nedjallstrær at have til Bord til smaaeNødvendigheder der intet
er atfinde til noen ting». Han viser til at han tidligere har søkt om gjestgiverbevilling
- tjenligfor de Reisende ogjor Oppsitterne i mange Ting.
Hver uke er det folk med hester som søker herberge der for natten, opplyser han.
Han ser også gjerne at han "- blir anbetroet Postførelsen over Fjeldet og til Garnes".
1 1865 er Arnoldus blitt pensjonist og bor som kårmann i Vester-Jøsås. Kona Beret
dør samme året. Han bodde også der i 1875, men flyttet så til Trondheim og døde
der i 1880.
Nekrolog i "Trondhjems Adressecontors-Efterretmnger" fra 30.12.1880
Avdød veteran:
1 dag ajgik ved Døden her i Byen en aj de ældste og siste av veteranene fra Krigen i
1813, jorhenv. Fanejunker Arnoldus Moxness, i en Alder aj saanær 89 aar. Den
ajdøde deltog som Underojficer hlandt andet i Træjmngen ved Isebro. Han var rask
og rørlig ligetiljor en 3 Maaneder siden og kunde trods sin høie Alder gaa sine 3 Mile
om Dag. Den ajdøde gjorde sig i sin tidjortjent ved Udjørelsen aj Veianlæg hlandt
andet den bekjendte "Karl Johans Kiev" på den gamle Jæmtelandsvei øverst i
Værdalen ogjik av Kong Karl Johan en Medalje jor Udjørelsen. Han ejterlader sig 6
Børn, 20 Bømebørn og 8 Børnebørns Børn.
Begravelsen av Arnoldus Moxness foregikk på Domkirkegården under militær hon
nør (militærmusikk og salutt fra Kristiansten festning).
Barn etter Arnoldus Moxness:
Bl 0 . Peder, f. 1814 i Ekloa. Mora var Beret Paulsdatter Vestre Stuskinsvald. Peder
(Petter) Moxness ble konfirmert i Åsen i 1828 og ble gift i Åsen i 1837 med
Jonetta Jonsdatter Huseby, f. 1811 i Åsen. Han var lærer og kirkesanger i Asen
og Rissa. Han døde i Kvithyll, Rissa, i 1 858. Kona bodde på Kvithyll i 1 865, men
i 1 875 og fram til hun døde i 1 896 bodde hun på Tungen gard på Bromstad i
Trondheim hos sønnen Peter, som var forvalter på gården. 3
B 2°. Maria, f. 1821, død ved fødsel. Mora hennes var trolig Lisbet Andorsdatter
Eklovald, f. 1799.
83. Kirstine (Kjerstina), f. 1826 i Jøsås. Gift 1860 med Niis Jakobsen Skrove. De
bodde på Skrove i 1861 og på Skavhaugg nedre i 1864. Trolig dreiv Nils
Skavhaugg-gården et par år. I 1 865 flyttet de til Snåsa, og Nils var forpakter på
gården Parnas ei tid. Seinere kjøpte de gården Oldernes i Snåsa. Se mer om dem
under Skavhaugg nedre.
84. Anders, f. 1 828 i Jøsås. Han er registrert flyttet til Trondheim i 1 850. Død i
Australia.

----
441 H&FIS-A
----
85. Ingeborg Anna, f. 1831 i Jøsås. Gift 1853 med enkemann, bokbinder Ellev
Berntsen Forset, f. 1 8 1 5 i Holtålen. I 1 865 og -75 bodde de i Brogaten i Levanger
og hadde 4 barn. I 1900 var hun blitt enke og bodde hos sin svigersønn, kjøp
mann Lauritz Herstad i Nye Asvei 5 b i Trondheim.
86. Andreas, f. 1834 i Jøsås. Han ble gift med Ingeborg Martha Lorentsdatter Myhr,
f. 1 834 i Ytterøy. I 1 865 bodde de i Levanger, og Andreas var blikkenslager.
87. Elisabet, f. 1837 i Jøsås, d. 1926 i USA. Hun ble gift med bokbinder Bernt
Forseth, f. 1 834 i Holtålen. I 1 865 bodde de i Trondheim, men i 1 869 utvandret
Bernt ti! Chicago, og Elisabet og dattera Rosa reiste etter i 1 872 med La Crosse,
Wisconsin, som reisemål. De bodde i La Crosse i 1880 og Bernt dreiv fortsott i
bokbinderyrket. Seinere flyttet de til Minneapolis i Minnesota.
88. Anne Birgitte, f. 1840 i Jøsås, d. 1913. Hun flyttet ti! Trondheim, og i 1875 var
hun husholderske for sin ennå ugifte bror Ole Andreas, se nedenfor. I 1 879 ble hun
gift i Bakklandet med Johan Henrik Johannessen, f. 1855 i Frosta, d. 1931.
89. Ole Andreas, f. 1844 i Jøsås. Att. Trondheim 25. 8.1870. Gift med Jenny Erbe,
f. 1857 i Hommelvik, d. 1943. I 1900 bodde familien i Dronningens gate 56,
Trondheim. De hadde 10 barn. Ole Andreas Moxness var blikkenslager av yrke.
Mikal Sevaldsen (1823-1886) og Jonetta Andersdatter (1821-1916)
Mikal Sevaldsen var født på Holme i 1823. Foreldra var Sevald Jensen Gudding og
Magnhild Olsdatter. Han ble gift i 1852 med Jonetta Andersdatter, f. 1821 i Skogn.
Foreldra hennes var gardmann Anders Olsen Bye og Lava Johannesdatter.
Mikal ble fjellstuemann i Nybygget etter Arnoldus Moxness først på 1850-tallet og
hadde stillingen til han ble ansatt som den første fjellstuemann i Sandvika i 1863/64.
Se mer om dem der. De kom seinere til Bunes i Leksdalen.
Mikal og Jonetta fikk to sønner mens de bodde i Nybygget, men begge barna døde
som spedbarn.
I 1859 skjedde det ei ulykke med en arbeidskar som bodde i Nybygget. Det var
den 27-årige Ole Eriksen Vammen fra Oppdal som forulykket ved at en sprenglad
ning eksploderte under vegarbeid i Ådalsliene. Og tre måneder seinere skjedde ei ny
arbeidsulykke på det samme veganlegget, da den 22-årige Lorents Jonassen
Verdalsøren ble drept av en fallende steinblokk.
Etter Mikal Sevaldsen kom Rasmus Bardosen (Brændmo) til Nybygget som oppsit
ter.
Rasmus Bardosen (1830-1898) og Serianna Andersdatter (1839-1927)
Rasmus Bardosen var født i 1830 på husmannsplassen Garberg under Garnes og var
sønn av Bardo Johnsen og Kirstma Andersdatter.
Trolig var Rasmus gjeter i Innstraktene som guttunge, for det er fortalt at han i
10-12-årsalderen fant hunden etter "Labb-Jerek" oppe ved Innsvatnet, "dau ti ei snur
ra på Svartvikåsom". Til opplysning var "Labb-Jerek" en heimlaus jeger og fangst
mann som hadde tilhold i fjelltraktene oppe ved grensa. Han het Enk, men gikk i
"labba" året rundt, derav navnet. Han ble omsider borte, og skiene hans ble funnet i
SULSTUA

----
442 H&FIS-A
----
Innsvatnet, så han hadde antakelig gått seg gjennom svak is og druknet. Så lenge
etterpå som i 1916 fann svenske vegarbeidsfolk ei flintlåsbørse og ei øks i ei berghu
le i Kudalen, og det ble antatt at sakene hadde tilhørt "Labb-Jerek".
Sammen med broren John ("Jo Inna") bygslet Rasmus en del av Øster-Innsvollen
på 1840-tallet. Men i 1850, nitten år gammel, reiste han til Trondheim for å la seg
verve i militæret. Etter å ha gjort tjeneste som musketer i Trondheim, kom han tilba
ke til Verdal i 1863, og samme år ble han gift med Senanna Andersdatter Kongsstuen,
f. 1839 på Holmli mellom. Hun var datter av leilending Anders Johnsen Holmli og
kone Mali Johnsdatter.
Rasmus ble altså fjellstuemann i Nybygget ca. 1863. I 1865 hadde han 1 hest, 3
storfe, 4 sauer og 3 geiter. Oppsitteren i Nybygget hadde hammngsrett i
Innsallmennmgen, men gjennom en privat avtale hadde Rasmus forpliktet seg til å gi
Mikal Sevaldsen i Sandvika noen høylass hvert år for at han fikk overta etter ham.
Det er vel slikt vi i dag kaller for "smøring". Vegmester Holst gjorde raskt slutt på
dette da ordnmgen kom ham for øre, men ellers ser det ikke ut til å ha fått andre kon
sekvensen
Mellom 1870 og 1875 flyttet Rasmus til Ådalsvollen og var overvegvokter fram til
1891, da han ble leilending på Brenna. Han døde i 1898.
Om familien, se under Brenna.
Den neste fjellstuemannen i Nybygget var Ole Arntsen
Ole Arntsen (1843-1911) og Karen Eliasdatter (1843-1916)
Ole Arntsen var født i 1843 på Skavhaugg nedre. Foreldra hans var Arnt Olsen og
Anne Paulsdatter, som var husmannsfolk bl.a. under Skavhaugg og Sulstua.
Ole tjente hos Mikal Sevaldsen i Sandvika i 1865. Likedan i 1871, da han ble gift
med Karen Eliasdatter Volenvald, f. 1843, datter av Elias Pedersen Volenvald (Elias
Volplassen) og Kjerstine Pedersdatter. Karen var også i tjeneste i Sandvika både før og
ved giftermålet.
Ole og Karen bodde i Sandvika og på Volplassen før han kom til Nybygget som
vegarbeider og fjellstuemann etter Rasmus Bardosen.
1 1875 var besetningen i Nybygget 1 hest, 3 kyr, 9 sauer og 3 geiter. Samtidig
hadde Kristian Trana, som var vegvokter og losjerte i "lillestuen" i Nybygget, 1 ku, 5
sauer og 7 geiter. Det var således folksomt i Nybygget akkurat da, med to familier på
til sammen 11 personer, samt 2 tjenere. Kristian Trana bodde i Nybygget fram til
1885, da han ble husmann på Sandnesset under Lillemoen.
Men med åra ble det færre som bodde i Nybygget. 1 1891 bodde bare Ole, Karen,
de tre døtrene og mora til Ole der, og i 1900 var det bare ekteparet og to av døtrene,
samt drengen Vilhelm Berntsen fra Lille-Molden som levde der oppe i fjellet.
Og til slutt ble Ole og Karen helt alene. Vi tar med et lite sitat fra artikkelen "En
landsvågsfård år 1911" fra boka "Te byn å Levang" av Lars Larsson:
"Tre kvarts mil till och vi når Bygget eller Kungsstugan. I Suul våxte endast graset,
och det ymnigt, men hår våxer knappast detta.
Hår år det kalajjållet med backar som sjunga i diskant och has samt små spar. Hår

----
443 H&FIS-A
----
i Kungsstuen, aj norska staten underhållct hårberge, bor bara en familj. Nårmaste
granngard år Suulstuen. Man kan tanka sig lifvetjor det gamla paret dar påjjållets
ensligajyrbåk. Vi tråffa endast gumman, gammal och trott, litetfåordig och sorgsen,
som månniskor bli då de lefva och kåmpa med ensamheten och en hard natur ijyr
tio år. Hennes gubbe låg sjuk - på dodslågret kanske. Ett månniskobde, stilla och
enkelt, obekant och obesjunget."
Og Ole, som på folkemunne var kjent under navnet Ole Nybygget, døde av mage
kreft i Nybygget i september 1911. Karen flyttet så til dattera Elen Anna Ness på
Bergli i Ness og døde der i 1916.
Olga Næss Sætran, barnebarn av Ole og Karen Nybygget, sammen med geitene "Dokka" og "Sara".
Dokka var en gave fra Ole Nybygget til dattera Anna da han lå for døden i 1911.
Bildet utlånt fra Stiklestad Museum


----
444 H&FIS-A
----
Ole og Karen hadde tre barn:
Bl . Elen Anna, f. 1 872 i Sandvika. Hun
ble gift i 1 897 med skredder
Johannes Sefaniassen Ness, f. 1 871
på Nessvald. Ca. 1900 kjøpte de
eiendommen Bergli u/Melby.
Mannen døde i 1935. Elen Anna
døde hos dattera Olga Sætran i
1957. (Se Småsætran u. Garnes)
82. Kjerstine, f. 1875 i Nybygget. I
1 891 var hun i Skalstugan, men var
heime i Nybygget og hjalp foreldra
i 1900. I 1912 flyttet hun til Oslo.
Hun tjente ei tid hos Mette Frøseth (f.
Slapgård) som dreiv pensjonat, og
arbeidet også i Oslo kommunale
storkjøkken. I en sommerferie tok hun
seg jobb om bord på
"Stavangerfjord" og var med på en
tur til USA. I dødsannonse i
"Innherreds Folkeblad" står det at
hun døde på Lovisenberg Sykehus i
Oslo den 25. rnars 1935 som
Kjerstine Nybygget. Hun var ugift og
er gravlagt i Vinne.
Elen Anna (Anna) Olsdatter Ness.
83. Anne. født 1875 (Tvilling med Kjerstine). Hun arbeidet i Nybygget til hun utvan
dret til Newark, Sør-Dakota, i 1901.
Den neste, og siste, fjellstuemann i Nybygget var Anton Martin Indal.
Anton Martin Mikalsen Indal (1875-1968) og Beret Maria Ellingsdatter
(1871-1955)
I 1912 fikk Anton Martin Indal stillingen som fjellstuemann i Nybygget etter Ole
Arntsen. Det kan kanskje være interessant å ta med utlysninga av stillingen, slik den
sto i "Værdalens Blad" 3.2.1912:
Posten
som fjeldstuemand ved Kongsstuen fjeldstue i Værdalen er ledigfra Iste juli d. a.
Lønnen er kr 280 pr aar, hvorav kr. 120 gaar til avgift for eiendommens bruk.
Fjeldstuemanden har fri benyttelse av bygmnger, jordvei og beite samt skog til hus
bruk.
Nærmere oplysninger om posten erholdes ved henvendelse enten til amtsingeniør
kontoret eller til lensmanden i Værdalen.


----
445 H&FIS-A
----
Ansøkning om posten bilagt med attestavskrifter indsendes til amtsingeniøren adr
Stenkjær inden februar maaneds utgang.
Og kontrakten mellom departementet og Martin var denne:
Kontrakt for fjeldstuemanden paa Kongsstuen.
Departementet for de offentlige arbeider overdrager herved til Martin Indahl bruken
av fjeldstuen Kongsstuen i Værdalen, Nordre Trondhjems amt paa nedenstaaende
betingelser:
Opsidderen har
1. -at utrede alle paa gaarden hvilende skatter og andre byrder av kvad navn næv
nes kan, efter nærmere bestemmelse
- at utføre mindre vedligekoldsarbeider, som nærmest knytter sig til den fortsatte
brug og benyttelse av bygninger gjærde m. v.
- at drive ejendommen forsvarlig og i det keie at skikke og forholde sig som en bra
og samvittigketsfuld fjeldstuemand. Ønsker opsidderen at opføre egne bygninger
paa fjeldstuen maa dertil indhentes det offentliges samtykke. Disse forblir i til
fælde hans private ejendom.
2. Opsidderen har, saalangt husrummet rækker, paa bedste maade at hjælpe og
bistaa reisende samt for skaffe dem forsvarligt herberge og forpleining mot beta
ling, som i fornødent fald kan bestemmes ved en av øvrigheden fastsat taxt , og
har han at forsyne fjeldstuens bygninger med saadanne møbler og andre bekvem
meligheter for reisende, som øvrigheden anser nødvendig og foreskriver.
Logerende maa som regel ikke indtaes i længre tid end 2 døgn ad gangen uden at
være forberedt paa at maatte vige pladsfor seinere ankomne. Ligeledes har opsid
deren at holde fornødent for til de reisendes heste mot betaling, der i fornødent
fald kan bestemmes ved en av øvrigheden sat taxt.
3. Opsidderen forpligter sig til mot saadan godtgjørelse, som det offentlige til enhver
tid maatte bestemme, at overta de hverv, som av det offentlige som fjeldstuens eier
maatte blive ham paalagt, som født ex. postbefordring, vedligeholdelse og bevogt
ning av veien med hvad dertil hører o.s.v alt i overensstemmelse med de forskrif
ter, som for tiden gjælder eller herefter avgives, samt under mulkt og ansvar i
overtrædelsestilfælde.
4. Opsidderen har med hensyn til fjeldstuens drift, dyrkning og indgjærdning atfølge
den anvisning som gives av det offentlige og er underkastet dettes kontroll.
Ligeledes har han at befølge den instrux, som av det offentlige maatte blive ham
meddelt med hensyn til opsynet med fjeldstuen samt benyttelsen av dens byg
ninger
5. Opsidderen erholder som aarlig løn av statskassen det beløp, som til enhver tid er
bevilget.
6. Misligholdelse av nærværende kontrakt saavelsom uordentligt eller strafbart for
hold medfører forpagtningen forbrydelse.
7. Omkostninger ved kontraktens tinglæsning utredes av opsidderen.
8
Nærværende kontrakt kan saavel av det offentlige som av opsidderen opsiges med

----
446 H&FIS-A
----
1 aars varsel, dog maa opsigelsen finde sted inden St. Hans og opsidderen gives
frist til det paafølgende aars Iste juni. Fratræder opsidderen ejendommens brug
somjølge av opsigelse ejter nærværende punkt eller paa grund av forhold, som i
punkt 6 ovenfor angivet, har han at avgive fjeldstuen ryddiggjort, samt med den
paa ejendommen faldende gjødsel og uopbrugtfor o. lignende.
9. I tilfælde tvist angaaende denne kontrakts forstaaelse eller anden memngsfor skjel
mellom det offentlige og opsidderen angaaende dennes forhold som saadan avgjø
res saken med endelig virkning av en voldgiftsret, bestaaende av 2 mænd valgte
en av hver av partene med en av disse to mænd eller i mangel av enighed dem
imellem av departementet valgt opmand.
Denne kontrakt er utfærdiget i 2 likelydende exemplarer.
For det Kongelige departement for de offentlige arbeider.
Stenkjær den 26. mars 1912.
Ffter bemyndigelse:
Løchen, amtmand.
Vedtages som fjeldstuemand:
Martin Indahl.
Martin Indal hadde formelt denne stillingen fram til 1918, men det siste året var det
visstnok Martinus Granheim og Ingeborg Garnesvald (Garberg) som sto for drifta.
Anton Martin Indal var født i 1875 på Inndal vestre, foreldre Mikal Kristoffersen
Indal og hans andre kone Guruanna Arntsdatter.
Martin var gift med Beret Mana Ellmgsdatter, f. 1871, datter av husmann Elling
Johannessen i Bergstua i Inndalen. Kona døde i 1955.
I et avisintervju (Verdalmgen) i 1951 forteller Martin Indal at han kom til
Skalstugan som 16-åring og ble der i ni år. I Skalstugan var det skysstasjon, og Martin
var skyssgutt over Skalstufjellet både i maksvær og snøstorm.
I 1900 ble han gårdbruker på "Lykkens Prøve" i Frol sammen med svogeren
Anneus Stornæs fra Stornesset. Han tok over sin part etter svogeren Martinus
Ellingsen. Martin og Anneus delte gården mellom seg, bygde på husene slik at hver
eier fikk sitt eget våningshus og sin egen del av driftsbygningen.
Gårdsnavnet "Lykkens Prøve" har for øvng sin egen historie. Den første som slo
seg til på Heglesmyra i Frol het Anders Munkrøstad. Det var som et eksperiment på
å dyrke opp myrjord, og derfor kake Munkrøstad gården sin for "Lykkens Prøve".
Munkrøstad døde før han fikk nyte fruktene av sitt strev, og det ble de to inndaling
ene som fikk fullføre prøven. Dette klarte de med glans, og gården heter "Lykkens
Prøve" den dag i dag.
I 1918 ble drifta av Nybygget nedlagt etter at nyvegen mellom Skalstugan og
Sandvika var ferdig. Martin Indal hadde da flyttet tilbake til "Lykkens Prøve", der han
i tillegg til å drive gården også var vegvokter i Frol i ei årrekke.
Martin og Beret Marie hadde en sønn:

----
447 H&FIS-A
----
81. Matteus, f. 1902 på Lykkens Prøve. Han tok over Lykkens Prøve nordre i 1949.
Gift med Herdis Margrete Stavrum, f. 1900. Mateus Indal var en musikalsk per
son, og var dirigent for Frol orkester i en mannsalder. De hadde to døtre, Borgny
og Hildur.
Fra 1918 og fram til 1923 ble Nybygget brukt som vegvokterbolig for John Lillemo
(se under Lillemoen). Da ble hovedbygget flyttet til Innsmoen og fortsatt brukt som
vegvokterbolig. En annen stuebygning ble gitt til Verdal Museum.
Verdal kommune ble som kjent eier av Nybygget gjennom oppkjøpet av
Værdalsbruket og holdt eiendommen tilbake da den solgte bruket i 1912. Hva som
skulle gjores med eiendommen ses å ha vært oppe til drøfting i herredsstyret rundt
1930, uten at det ble tatt noen avgjørelse da. Men i august 1933 averterte kommu
nen den til salgs etter at den var tilbudt Verdal Turistforemng, som av økonomiske
grunner ikke så seg istand til å motta tilbudet. Eiendommen, ca. 330 dekar iflg. kart,
ses samme år solgt til hotelleier Mane Lundschien for 2000 kroner. 4 Mane
Lundschien døde i 1937, og eiendommen ble overført til tannlege Hans Brynjulf
Lundschien, Oslo, som eneste myndige og selvskiftende arving etter henne.
I 1946 kjøpte arkitekt Torgeir Flekk Suul eiendommen av Hans Brynjulf
Lundschiens enke for 7000 kroner. Iflg. skjøtet ønsket kjøperen å få eiendommens
navn forandret til "Kongsstua". Og i matnkkelutkastet for 1950 har eiendommen fått
dette navnet.
ÅDALSVOLLEN TOLLSTASJON
GNR. 230, BNR. 9
I"

 

----
448 H&FIS-A
----
Ådalsvollen tollstasjon ble oppfort i 1898. Staten bygslet tomt av Værdalsbruket, og
bygselbrevet gir en god stedsbeskrivelse av stasjonen:
Bygselbrev.
Aktieselskapet Værdalsbruget bortbygsler herved til den "Norske Stat"for et tidsrum
a f4o -firti - aarjra lte Juli 1898 aj et mindre jordstykke i udmarken til dets eiende
gaard Sulstuen gaardsnr 231 brugsnr 1 beliggende i Vukku sogn ajVerdalens herred,
paa nedenanjørte betingelser og vilkaar. Det bemærkes at jordstykket, der er 20 -
ty Ve _ ar s tort, er beliggende ved veiskillet mellom veien til Sandvigen og Mælen og
veien til Skalstugan i Sverige og danner en uligesidig firkant, kvis vestlige side langs
veien til Skalstugan mellom veiskillet og broen over Inna elv er 70 - syvti - meter,
nordre sidejra veiskillet langs veien til Sandvigen ligesaa 70 - syvti - meter, østlige
sidefra endepunktet vedførstnævnte vei i ret lime til Inna elv 42 - to og firti - meter
samt endelig imod syd langs Inna elv 14 - fjorten meter til førbemeldte bro.
Grændserne er afmærkede i marken med pæler.
Betingelsene ere:
1. Der erlægges imod dette bygselbrev en indfæstning afkr. 25,00 -jern og tyve kro-
ner.
2. Der erlægges inden kvert aars udgang og første gang inden 31de decbr 1898 en
aarlig afgift afkr. 5,00 -fem kroner.
3. Nogenslags rettighed udenfor jordstykkets grændser medfølger ikke i bygselen lige
som heller ikke bygsleren "Norske Stat" har ret tilfremleie.
Værdalen den 7de Septbr 1898.
p.p. Aktieselskabet Værdalsbruget. Johan Getz.
I 1900 er Nicolai Jepsen, f. 1864 i Levanger landsogn oppfort som stasjonsbestyrer på
Ådalsvollen. Han var sønn av gårdbruker Nekolai Jepsen på Granaunet i Frol. Øvnge
mannskaper på stasjonen var stasjonsbetjent August Normann fra Leka, tjener
Johannes Rovig fra Inderøy og tjenestepike Anna Groset fra Oppdal.
Fra 1901 til 1906 var Henrik Seehuus tolloppsynsmann på Ådalsvollen. Det har vi
funnet gjennom skoleprotokollen for Sul skole, der barna hans er oppført som elever
i disse årene. Han var "Leie Toldopsynsmand" i Lrondheim i 1900, og bodde der sam
men med kona Caroline og de fem barna Petrine, Oscar Martin, Olme, Karl og Olaf.
Henrik Seehuus var født i Kristiansund N. i 1861 som sønn av en skipsfører. Kona
var fodt i Namsos, og basert på opplysnmger ved barnas dåp hadde også Henrik
Seehuus vært styrmann for han ble ansatt i tolletaten.
Barna gikk som nevnt på skole i Sul fram til våren 1906. Siden flyttet familien til
Levanger. Om Seehuus fortsatt arbeidet på Ådalsvollen, er ikke klarlagt, men mulig.
I boka "Garder i Levanger by", er det nemlig omtale av "Seehuus"-gården,
Jernbanegaten 26 A, som ble bygd i 1911 av tolloppsynsmann Henrik Antonio Peter
Seehuus i 1911, og at han hadde sitt arbeid ved grensestasjonen på Ådalsvollen. Der
står det også at han var gift med Gjertrud, født Mockelbart, så han må ha blitt gift på
nytt for 1895. Hans andre kone (Caroline Thomine, f. 1868) døde av tuberkulose på

----
449 H&FIS-A
----
Levanger i 1916, og Henrik Seehuus ble gift for tredje gang i 1919, med sin hushol
derske Sara Josefine Gundersen, f. 1866 i Alstadhaug. Henrik Seehuus døde i 1925.
I 1904 kom Søren Rygg som stasjonsbestyrer til Ådalsvollen.
Søren Jensen Rygg (1860-1940) og 'Kjerstine Svendsdatter, født Opsal
(1865-1905), 2) Inez Henrika Charlotta, født Larsson (1877-1968)
Søren Rygg var født på gården Rygg nedre på Frosta i 1860 og var sønn av gårdbru
ker Jens Jonsen Rygg og kone Mette Olsdatter. Etter folkeskolen gikk han to vintre
på folkehøyskole og deretter på Jønsberg landbrukskole, hvor han tok eksamen i
1880. Han var så gårdsbestyrer hos Kristian Brustad på Tautra et år. I 1882 fikk han
post på kontoret hos post- og dampskipsekspcditør Petter Berg, Valsøy og var sam
tidig leder av gardsbruket hans. Deretter var han 1 år hos Seip i Åfjorden og reiste så
i 1887 til Amerika, hvor han var i tre år. Etter returen fra Amerika ble Rygg bestyrer
av gardsbruket ved Nydalens fabrikker i Åsen og var der til 1897. Mens han var der,
ble han av landbruksselskapet ansatt som vandrelærer i fjøsstell, og reiste da rundt i
Stjør- og Verdal fogden og den siste vinteren også i Inderøy fogderi.
Til tollvesenet kom Rygg i 1897, idet han da fikk ansettelse som tolloppsynsbet
jent ved Lillebo grensetollstasjon syd for Femundsjøen (ved Vurrusjøen), og familien
bodde i bygda Lillebo i Engerdal kommune. Han var der til i 1904, da han ble ansatt
som tollstasjonsbestyrer ved Ådalsvollen.
Hans første kone Kjerstme, som han ble gift med i 1886, var født i Østre Gausdal
i 1865 og var datter av gårdbruker Svend Opsal og kone Kristine. Ved giftermålet
arbeidet begge to på prestegården på Å i Åfjord, Søren som agronom. Søren og
Kjerstine fikk seks sønner og tre døtre før Kjerstine døde i barsel på Ådalsvollen i juli
1905.
Barna til Kjerstine og Søren:
Bk. Svein, f. 1887, d. 1 909 i Sul av tuberkulose.
B3 1 . Magne, f. 1895 på Frosta, d. 1997 i Oslo. Kirkegårdsbestyrer på Vår Frelsers
gravlund, Oslo. Gift med Ester Sivertsen, sentralborddame. Død 1982. Ingen
barn.
B4 1 . Bjørn Opsal, f. 1 897 på Lillebo, d. 1984. Tollstasjonsbestyrer på Ådalsvollen toll
stasjon i Sul. Gift med Signe Haugdal, lærerinne, f. 1893, d. 1989. Seks barn -
Kjersti Lovise Haugdal, Svein Olav Opsol, Inge Haugdal, Bjørg Sissel Haugdal,
Torstein Haugdal og Sigrun Haugdal.
Bs'.Kåre, f. 1899 på Lillebo, d. 1982. Gartner i Bærum. Gift med Karin Margrethe
Schytte, f. 1910, d. 1988. Fem barn - Kirsti Margrethe Schytte, Inez Marie
Schytte, Svein Martin Schytte, Anne Liv Schytte og Eva Karin Schytte.
B6 1 . Gudrun, f. 1901 på Lillebo, d. 1976. Husmor på Frosta. Gift med Jarle Dybvad,
lærer, f. 1 897, d. 1 957. To barn - Tor og Bjørg.
B7 1 . Rønnaug, f. 1903 på Lillebo, d. 1998. Bondekone i Skogn. Gift med gårdbruker
Andreas Eggen, f. 1906, d. 1979. Gårdbruker i Skogn. Fire barn - Rolf, Steinar,
Svein og Håvard.


----
450 H&FIS-A
----
B8 1 . Reidun, f. 1903 på Lillebo, d. 1981. Bondekone i Skogn. Gift med gårdbruker
Per Ringstad, Skogn, f. 1910, d. 1975. En sønn - Kåre.
Rønnaug og Reidun var tvillinger. De ble født for tidlig, og den første tida lå de i
ull og bomull i ei eske og ble måtet med pipette. J
B 9 !. Kolbjørn, f. 1905 på Ådalsvollen. Tolltjenestemann i Trondheim. Døde i
Dautmergen konsentrasjonsleir i Tyskland 1 944. Gift med Aase Alstad, friserdame,
f. 1905, d. 2005, datter av Andreas Johan Alstad og Helga Petrine Hovde,
Nesna. To barn - Kirsten og Inger.
Det oppstod en ganske fortvilet situasjon både for Søren Rygg og for barna på Ådals
vollen da de mistet mora så tidlig. Men under oppholdet på Lillebo hadde familien
fått god kontakt med ei svensk lærermne som hadde jobb rett over grensa på svensk
side, og hun ble Sørens neste kone. Hun het Inez Henrikka Charlotta Larsson, født i
1877 i Skara. Hun var datter av Par Johan Larsson, f. 1847 i Skara. Farens yrke var

! . ■-
v m
"Storfamilien" til Søren og Inez Rygg samlet på Ådalsvollen ca. 1920.


----
451 H&FIS-A
----
"stationskarl". Mor hennes var Anna Charlotta Halvorsdotter, f. 1847 i Stenkyrka.
Inez var lærerinne på Fløtningen i Sverige da hun ble venninne med Kjerstine Rygg
på Lillebo. Hun var småskolelærerinne i Ostansjo, Lillhårdal i Jåmtland ved folketel
linga 1900, og bodde også der da hun og Søren ble gift i 1907. På folkemunne heter
det at Inez sa engang: "-Jag hadde friare både bland grever och baroner, men tok
gamla Ryggen med nio barn".
Og Inez skjenket ham tre barn:
BlOv Leif, f. 1908 på Ådalsvollen, d. 1964. Bestyrer på Røros tollkontor. Gift med
Guri Ness, husmor, f. 191 1, d. 1994, dotter av Ole og Karoline Ness, Verdal.
Fem barn - Ingrid, Karl Ottar, Snorre, Rut og Anne Kristin.
Bil 2 . Åsta, f. 1910 på Ådalsvollen. Sykepleier. Død 2004. Gift med Erling Faaravik,
Åsen, f. 1910, d. 1989. Bussjåfør. Ei datter-Gerd.
B 12 2 . Kjellrid, f. 1914 på Ådalsvollen. Død 2000. Gift med Tormod Alstad, Frosta,
elektriker, f. 1912, d. 2001. To barn- Britt og Eli.
I 1918 kjøpte Søren Rygg den tidligere husmannsplassen Ådalsvollen (se under
denne) og dreiv gardsbruk der ved siden av stillingen som tolltjenestemann.
Søren Rygg var bestyrer på tollstasjonen til han tok avskjed etter oppnådd alders
grense 1. juli 1928. Som pensjonister flyttet Søren og Inez først til Levanger og sei
nere til Frosta der de bygde seg hus.
Han døde i 1940 og Inez i 1968, begge på Frosta så vidt vi vet.
Bjørn Opsal Rygg (1897-1984) og Signe Olsdatter, født Haugdal (1893-1989)
Bjørn Rygg ble gift i 1920 med Signe Olsdatter Haugdal, f. 1893 i Leksdalen. Hun
var datter av skolelærer Ole Sivertsen Haugdal og hustru Lovise, født Gjermstad.
Signe tok lærereksamen ved Levanger lærerkole i 1916. Etter at hun hadde vært
lærerinne i Furnes i Hedmark, kom hun til Sul og var lærerinne ved Sul skole fra
1919 til 1948.
Bjørn Rygg ble tolloppsynsmann som sin far og overtok stillingen som tollsta
sjonsbestyrer da faren sluttet i 1928. Familien flyttet da til tollstasjonen etter å ha
bodd på Sul skole.
Under 2. verdenskrig var Ådalsvollen et nøkkelpunkt for deler av den trønderske
heimefronten når det gjaldt kontakt med grupper i Sverige, og en innfallsport for
anskaffelse av materiell i motstandskampen mot okkupasjonsmakta.
Bjørn Rygg ble en sentral person i det illegale arbeidet og kom tidlig med i fri
hetskampen. I løpet av krigen gjorde han hele 52 turer over til Sverige, de fleste til
Skalstugan. I tillegg ble det et utali turer nedover til Verdalsøra og Trondheim i for
bindelse med videretransport av materiell, organisering av lagringsplasser i utmarka
m. v. I april 1945 ble han arrestert av Gestapoagenten Henry Rinnan og satt fengslet
til frigjøringa.
Bjørn Rygg stod i stillingen som tollstasjonsbestyrer fram til 1968. Som pensjo
nister flyttet Signe og Bjørn Rygg til Trondheim. Bjørn døde i 1984 og Signe i 1989.
Begge er gravlagt på Vuku kirkegård.
SULSTUA

----
452 H&FIS-A
----
Familien til Signe og Bjørn Rygg på Ådalsvollen.
Fra v. Torstein, Inge, Svein Olav, Bjørn, Signe, Kjersti, Bjørg Sidsel og Sigrun
Barn:
81. Kjersti Lovise Haugdal, f. 1920 på Sul skole. G. 1945 med Per Lorentsen
Hogstad, f. 1919 på Lynghaug, Trones i Verdal. Han var sønn av sagbruksarbei
der Petter Lorents Hansen Hogstad og kone Birgitte Serine, f. Enes. Bosatt i
Trondheim, der mannen var ansatt i fa. A/S E. A. Smith. Fire barn.
82. Svein Olav Opsol, f. 1921 på Sul skole. G. 1950 med Randi Pettersdatter Olsen,
f. 1928 i Stamsund, d. 1970 i Levanger. Olav Rygg var utdannet lærer og var
sist lærer ved Nesheim skole, Levanger. Fire barn.
83. Inge Haugdal, f. 1 923 på Sul skole, d. 1 995. Gift 1 950 med lege Birthe Svenne,
København, f. 1 927. Ekteskapet oppløst, og han ble gift andre gang i 1 969 med
Birgit Christensen, f. 1935 i Aalborg. Ett barn i første ekteskap og to i det andre.
Inge Haugdal Rygg hadde medisinsk embetseksamen fra Universitetet i København
fra 1952. Han ble overlege ved Rigshospitalet i København og var en internasjo
nalt kjent hjertekirurg. 81. a. var han oppfinner av ei hjerte/lungemaskin av vital
betydning for operasjon av såkalte "blå barn". Mottaker av flere ærespriser i medi-
sin.


----
453 H&FIS-A
----
84. Bjørg Sidsel Haugdal, f. 1925 på Sul skole. G. 1950 med tannlege Finn
Kjølmoen, f. 1914, sønn av stasjonsmester Per Johan Kjølmoen, Røra. De bodde
i Levanger, der mannen dreiv tannlegepraksis og Bjørg Sidsel var hans kontoras
sistent. Tre barn.
85. Torstein Haugdal, f. 1927 på Sul skole. G. 1953 med Kari Johansen, f. 1932 i
Levanger, d. 2007, datter av salmaker A. I. Johansen. Torstein Haugdal Rygg var
ansatt i tolletaten med siste tjenestested og bosted i Levanger. Tre barn.
86. Sigrun, f. 1929 på Sul skole. G. 1954 med Johan Longvastøl, f. 1926 i Haram.
Sigrun hadde en vakker songstemme, og som ungdom opptrådte hun som solist
ved tilstelninger i Verdal. Hun utdannet seg til sykepleier og var helsesøster i
Longva, Flemsvåg på Sunnmøre. Tre barn.
Etter Bjørn Rygg ble Ola H. Svartaas ansatt som stasjonsbestyrer ved Ådalsvollen og
tjenestegjorde der til stasjonen ble nedlagt.
SKOGSET
GNR. 230, BNR. 7
Skogset på 1950-tallet. Foto: Knut Stiklestad


----
454 H&FIS-A
----
Et skogareal på ca 75 da. ble i 1940 solgt som bureisingsbruk til Trygve Stiklestad av
Værdalsbruket. Heimen fikk navnet Skogset. Eiendommen ligger mellom Karl Johans
veg og den nye Jamtlandsvegen, fra krysset mellom disse, 200 m øst for Sulstua og
østover.
Det kan nevnes at Sulstua gikk til sak mot Værdalsbruket pga tapt beiteområde
nær gården. Denne saken gikk til Høyesterett, der bruket ble dømt til å betale Sulstua
erstatning.
Trygve Paulsen Stiklestad (1910-1986) og Sigrid Jeremiasdatter (1911-2001)
Trygve Stiklestad ble født på Tømtåsen i 1910 og var sønn av vegvokter Paul
Gunnenussen Stiklestad og hustru Hanna Olise Ottesdatter. Han ble gift i 1935 med
Sigrid Jeremiasdatter Skavhaug, f. 1911 på Skavhaugg nedre. Hun var datter av
Jeremias Ågesen Skavhaug og hustru Karen Rasmusdatter Nybygget.
De dyrket opp ca 35 da. jord. Ny stuebygning var ferdig i 1941. Taket var av
Spjeldbergskifer. Både Trygve og Sigrid hadde arbeidet i Spjeldberget i 1937 - 38,
hun som kokk.
/w
1
lidu^y
fl
i
v
I !,
iåJ

'
il
* "S--SL:.
f. W
i
>
Den første stubben brytes opp på Skogset, der gårdsvegen nå går. Trygve og sønnen Hans. Foto: Knut stiklestad

----
455 H&FIS-A
----
Høykjøring med slede på Skogset tidlig på 1 950-ta
I Sigrid og Trygve Stiklestad m/Blakken.
Foto: Knut Stiklestad
Uthus var ferdig i 1943 og mastu ble satt opp 1953, flyttet dit fra Jøsås vestre.
Mastua var av tømmer i 2 etasjer.
Ved siden av småbrukeryrket arbeidet Trygve i skogen om vinteren, han kjørte
tømmer med hest. I tillegg var han damvokter ved Innsdammen i mange år.
De hadde fra 2 til 4 kuer, gris, sauer, høns og altså hest. Det var et stort tap da
fjordingen Blakken druknet i Inna 8. juni 1952, tatt av damvatnet oppå "Gjelfossom",
der den og to andre hester gikk på beite.
De første årene ble det kjernet smør og levert på meieriet, etter hvert ble det leve
ranse av melk.
I noen år etter 2. verdenskrig og fram til 1954 var det ungdomsherberge på
Skogset i sommertida. Det var 11 faste tunstsenger, men det var ofte overfylt. Da
måtte hellen tas i bruk. Dette var alltid forbundet med brannfare, og røykeforbud ble
meget strengt håndhevet!
Strømmen kom som kjent seint til Sul. Først den 18. desember 1957 ble parafin
lampene kassert.
Trygve Stiklestad satt i kommunestyret fra 1945 til 1971 som representant for
Arbeiderpartiet, fra 1955 til 1967 som formannskapsmedlem.
I 1980 flyttet Sigrid og Trygve ned på Ørmelen. Sønnen Hans tok over bruket.
Etter noen år ble dyrkamarka og skogen fråskilt og solgt til Sulstua. Heimen har i dag
bruksnummer 44.
Trygve døde på Verdal sykeheim 20.januar 1986.
Sigrid døde 24.mai 2001. De siste åra bodde hun på eldresenteret i Vuku og på
Verdal Bo- og Helsetun. 6


----
456 H&FIS-A
----
Pljf I
s ill f. $
LaA' jßt i .'ai '"!
■ - - '
nær på Værdalsbruket. Siden --^jft^
kom han til Felleskjøpet som sel- f 1 Élj*C y i
ger og med tida som avdelings- .«^fj^v
leder. Gift 1965 med Svanhild •■ / £*—
Saur, f. 1942 i Egge. I M
Sykepleier. De bor på
Levangsnesset. To barn - Trond, /^\
f. 1966, og Sigrun, f. 1967. I \
82. Knut, f. 1948 på Levanger syke- jÉ| 1
hus. Utdan net lærer. Opera- BU _ L j
sanger og sangpedagog.
Underviser på Nord-Østerdal HfeMM
videregående skole, Tynset. Gift
197 1 med Else Marie Olsen, f. En av de siste gangene parafinlampa ble tent på Skogset.
1950 i Skedsmo. Sekretær og Sigrid, Trygve og Knut i 1957. Foto. Knut stiklestad.
deltidsbi bliotekar. De bor i
Alvdal. To døtre - Siri, f. 1972,
og Kristin, f. 1975.
NOTER
Jon Suul: "Fra postrutenes første tid": Verdal Historielags Årbok 1953.
Kilde: Jon Suul: "Fra postrutenes første tid": Verdal Historielags Årbok 1953.
Slektsider for Arve Olaussen (
http://slekt.olaussen.org/)
4 Kilde: Innherreds Folkeblad.
Opplyst av Ingrid Rygg Haanæs, Trondheim.
Opplysningene om Skogset er ved Knut Stiklestad, Alvdal

----
457 H&FIS-A
----
KARLGARDEN
Oiavskilden - "Ols-kje!da".lflg. sagaen holdt Olav Haraldsson natterast på Sul før slaget på Stiklestad
i 1030. Etter sagnet skulle kongen ha drukket vann av denne kjelda. Kjelda ligger ved vegen til
Karlgarden, og en minnestein ble avduket ved Olsok 1954.
Innskrifta er tegnet av Jon O. Suul og innhogd av Ola N. Suul.
(Foto: Eystein Ness|

----
458
----


----
459 H&FIS-A
----
KARLGARDEN (ASEN)
GNR. 232, BNR 1
Karlgård (Åsen) 1924, sett fra sør. Foto: Einar Musum.
Det er antatt at Karlgarden, i likhet med Vestgarden og Austgarden, er utskilt fra den
opprinnelige Sulgården, som lå der Tømte ligger i dag. Tidspunktet for når det skjed
de, er ukjent, men navnet skal gården ha fått etter en svenske som dreiv den i siste
halvdel av 1600-tallet. Han het Karl Jamt, og døde i 1708, 103 år gammel.
Men brukerne av Karlgarden hadde også en særskilt matrikulert parsell nede i lia
som ble kalt Skalleråsen og er nevnt allerede i 1672. Men gårdsnummeret er det
samme som for Karlgarden, og parsellene er sammen regnet som én gard.
Husene på den opprinnelige Karlgarden lå i eldre tider høgt oppe i lia, på toppen
av Karlgardsbakken, der den eldgamle ferdselsveg østover fra Sul tok av over
Skarfjellet til Kall. Dette er bevist ved funn av grunnmursrester. Først i slutten av før
ste halvdel av 1800-åra ble det bygd hus på Skalleråsen, og gardsdrifta foregikk etter
hvert derfrå, seiv om husa på "gammelgården" ble stående i mange år etterpå. Det var
Ole Olsen Åsen som bygde opp gården på Skalleråsen. Gården ble etter dette vanlig
vis kalt Åsen.


----
460 H&FIS-A
----
I 1940 ble de to brukene skilt på nytt, og Karlgarden ble kjøpt av Bernt Olsen
Karlgård, som bygde opp en helt ny gard, gnr. 232, bnr. 4.
Karlgarden med Åsen hadde fra gammel tid seter på Øster-Innsvollen og fiskerett
i østre del av Innsvatnet. Seterbruket på Øster-Innsvollen ble nedlagt omkring 1850.
Etter at det i 1860 ble slutt med omgangsskolen og det ble fast skole i kretsene,
holdt skolen i mange år til på Åsen, siden var den på Brenna ei tid før den kom til
bake til Åsen og var der til eget skolebygg - Sul skole - sto ferdig i 1912.
Brukere:
Ole Arntsen (1763-1814) og Anne Larsdatter (1761?- 1845)
Ole Arntsen var født i Sulstua i 1763 og var sønn av Arnt Tørrissen Sulstuen og
Ingeborg Olsdatter, f. Slapgård. Han måtte søke kongelig bevilling for å gifte seg i
1787 med søskenbarnet Anne Larsdatter Sulstuen. Hennes opphav har vi mudlertid
ikke funnet ut av. Iflg. folketellingene for 1801 og 1815 skal hun være født i. 1761,
men da hun dør i 1845, er hun oppført som 92 år gammel (f. ca. 1753)
Ole og Anne overtok som brukere i Karlgarden sist på 1780-tallet og dreiv gården
til Ole døde i 1814. Ved hans død var boet dundrende fallitt - med aktiva på 196 nks
bankdaler og passiva 536 riksbankdaler.
Anne døde som kårkone i Karlgarden i 1845.
Barn:
81. Arnt, f. 1788 i Sulstua. G. 1811 med Brynhild Arntsdatter Indal, f. 1784 (datter
av Arnt Olsen Ulvilden). Brynhild døde i Karlgarden i 1814, og Arnt ble gift på
nytt i 1816 med Kjersti Pedersdatter Sulstuen, f. 1787, som han hadde et gutte
barn (Ole) med før han ble gift med Brynhild. Barnet levde for øvrig i bare 7 dager.
Etter at Arnt og Kjersti var blitt gift, fikk de tre barn til. De bodde i Sulstua og
Austgarden da barna ble født, men da døtrene Anne og Karen ble konfirmert i
1 837, bodde de i Lundskin. Kanskje ble de seinere husmannsfolk på Heggjanesset
under Reppe, for en Arnt Olsen er død på Reppesvald i 1 864, og enke Kjersti
Pedersdatter bor på Heggeneset i 1 865, der dattera Anne da er husmannskone,
gift med Sivert Sakariassen, f. 1819 i Musem. De to andre døtrene, Brynhild og
Karen, flyttet til Helgeland i 1852. I 1865 bodde Brynhild i Mosjøen og var gift
med farger Jens Hansen, f. 1824 i Stjørdal. Karen finner vi i folketeiiinga 1875
som husmannskone i Nesna, gift med fisker og husmann Peder Andreas Eliassen,
f. 1829 i Nesna. Sønnen Arnt, f. 1812 i første ekteskap, flyttet til Alstahaug i
Nordland i 1 847, ble gift med ei jente derfrå og var husmann under Søvik i
Alstahaug.
82. Lars, f. 1 792 i Karlgarden, d. 1 868. G. 1 81 9 med Ingeborg Hansdatter Indal, f.
1791 på Fersdalen. Ingeborg var datter av husmann Hans Pedersen på Krika i
Inndalen. Lars og Ingeborg var inderster i Sulstua og Tømte i noen år, men kom
siden til Krika. Se mer om dem der.
83. Tørris, f. 1 795 i Karlgarden, d. 1 880 i Tømte. G. 1 820 med enke Marit Paulsdat
ter Østgård, f. ca. 1 775, d. 1 833 i Austgarden. Marit var enke etter Ole Sevald-

----
461 H&FIS-A
----
sen Levring, som hun ble gift med i 1810. Se mer om dem under Austgarden.
84. Ole, f. 1 797 i Karlgarden. G. 1 822 med Anne Kristensdatter Indal, f. 1 795. Hun
var datter av Kristen Pedersen Fossnesset og kone Olava Lorntsdatter. Ole og Anne
var husmannsfolk under Vester-Auskin, der Anne døde i 1 833. De hadde fire barn.
85. Ingeborg, f. 1 803 i Karlgarden, død i 1 884 i Tømte. Gift 1 830 med Ole Hansen
Mønnes, f. 1 801, d. 1881 i Tømte. Brukere i Tømte.
Etter Ole Arntsen brukte Bård Olsen Molden gården i noen år.
Bård Olsen (1763-1824) og Maria Nilsdatter (1767-1859)
Bård Olsen var født i Aust-Hellan i 1763 og var sønn av Ole Mikkelsen og Anne
Nilsdatter, som var brukere i Molden i Inndalen fra 1774 til først på 1800-tallet. Han
ble gift i 1792 med Maria Nilsdatter Kvelstad, f. 1767, datter av gårdbruker og klok
ker Nils Eriksen Kvelstad. De var inderster i Kvelstad og Molden før de kom til
Karlgarden rundt 1815. Og seiv om Bård benevnes som pensjonert sersjant i folke
tellinga dette året hadde han nok tatt over som bruker da, for Anne Larsdatter opp
føres som kårenke. Han døde i Karlgarden i 1824, mens Maria døde hos dattera Beret
i Holmli i 1859.
Barn:
81. Ole, f. 1 793. I 1 820 ble han gift med enke Gunnhild Iversdatter Helgas, f. 1 755,
og ble oppsitter på Helgåsen vestre. Gunnhild hadde vært gift med Haldo
Andersen Helgas, som døde i 1817. Gunnhild døde i 1843, og Ole ble gift på
nytt i 1 845 med Marta Tronsdatter Væren, f. 1 806 på Tronsmoen, som han for
øvrig hadde barn med allerede i 1838, altså mens han ennå var gift med
Gunnhild. I 1 865 losjerte de på Asenvald i Ulvilla sammen med Oles søster
Serianna, og Ole døde som fattiglem der i 1 869. Marta bodde på Brudal under
Holmli i 1875, og døde som legdslem i Holmli i 1881. De hadde to barn -
Birgitta, f. 1838, og Maria, f. 1846.
82. Serianna, f. 1795. Hun ble gift i 1818 med Peder Larsen Helgas, f. 1793.
Bygselmann på Helgåsen østre. De hadde fem barn. Serianna ble enke i 1860,
og i 1 865 var hun enke med jord på Asenvald i Ulvilla. I 1 875 bodde hun hos
dattera Maria, som var gift med Hans Eriksen Sulstuen og var gardkone på Brenna,
og Serianna døde der i 1 877.
83. Beret, f. 1797 på Oppemsvald. Hun ble gift i 1821 med Ole Olsen Brenna, f.
1791, foreldre Ole Olsen Brenna og Gjertrud Olsdatter. Se neste bruker.
84. Marta, f. 1802 i Molden. Hun ble gift i 1827 med skolelærer Ole Efastsen
Aarstadvald, f. 1 806 i Bergstua under Inndal østre. De bodde på forskjellige plas
ser før Ole forpaktet Holmli mellom i 1 847. De fikk sju barn - Beret, f. 1 827,
Karen, f. 1830, Elling, f. 1832, Maria, f. 1835, Nils, f. 1838, Serianna, f.
1 842, og Olaus, f. 1 845. Marta døde i 1 854, og Ole Efastsen giftet seg året
etter med Martas søster Beret, se nedenfor.


----
462 H&FIS-A
----
87. Anne Maria, f. 1809 i Molden. Hun ble gift i 1833 med søskenbarnet Ole
Johansen Molden, f. 1 808. De var inderster i Molden og hadde to barn - Bård,
f. 1 833, og Sirianna, f. 1 837. Anne Maria ble enke i 1 843, og i 1 845 ble hun
gift med enkemann Anders Larsen Skavhaug på Skavhaugg nedre og ble gardko
ne der.
Ole Olsen Karlgård (Åsen) (1792-1854) og Beret Bårdsdatter (1797-1879)
Ole Olsen var fodt på Brenna i 1792 og var sonn Ole Olsen og Gjertrud Olsdatter på
Brenna vestre.
I 1821 ble Ole gift med Beret Bårdsdatter Karlgård, f. 1797, datter av den fornge
brukeren i Karlgarden. Han fikk forpaktmngskontrakt på Karlgarden (Åsen) i 1830.
Kontrakten inkluderte kår til enka Anne Larsdatter.
I 1835 var besetningen i Karlgarden 1 hest, 4 storfe, 8 sauer og 6 geiter, og utsæ
den var V 4 tonne bygg, 1 tønne havre og l k tonne potet.
Ole brukte gården til han dode i 1854. Beret ble gift på nytt året etter med enke
mann, skolelærer Ole Efastsen Holmli (Aarstadvald), som tidligere hadde vært gift
med hennes soster Marta, se foran. Hun dode som kårkone i Holmli mellom i 1879.
De fikk tre barn:
81. Serianna, f. 1821. G. 1841 med Jakob Olsen Gjermstad, f. 1 8 1 9. Han var bru
ker i Molden fra 1 843. Se mer om dem under Molden.
82. Marta, f. 1826, d. 1835.
83. Olina, f. 1841, d. 1921. G. 1865 med artillerist Peter Gudmundsen Fossnesset,
f. 1 841 . Han var bruker i Midt-Hellan fra 1 874.
Den neste brukeren i Karlgarden het også Ole Olsen. Han kom fra husmannsstillmg i
Vaterholmen.
Ole Olsen (Karlgård) (1808-1877) og Karen Johansdatter (1812-1900).
Ole Olsen var fodt i 1808 på Skavhauggvald og var sonn av husmann Ole Olsen
Molden og kone Gjertrud Larsdatter Skavhaug (soster til Ole Larsen Skavhaug). Han
ble gift i 1835 med soskenbarnet Karen Johansdatter Molden. f. 1812. Karen var dat
ter av Johan Olsen Molden (bror av Ole Olsen M.), som var leilendmg i Molden
1807-1843.
Ole og Karen var mderster/husmannsfolk i Molden, på Garnesvald (Garlia)
1840-46 og i Vaterholmen fra 1846 til 1856, da Ole ble oppsitter på Karlgarden
(Åsen) og bodde der til han dode som kårmann i 1877. Sonnen Olaus Olsen Karlgård
hadde overtatt garden. Ole Karlgård gikk under navnet "Ol 1 smed". Som navnet sier
var han utdannet som smed og praktiserte yrket både for og etter at han overtok Åsen.
Mens han bodde i Vaterholmen, var han smed under anlegget av den nye mellom
nksvegen, og etter at han kom til Åsen, såtte han opp smie på en bergknaus
("Smihaugen") mellom riksvegen og husa på Åsen.
Karen levde helt til 1900 og dode som kårenke i Asen.
De fikk 10 barn:

----
463 H&FIS-A
----
Bl . Elen, f. 1 836 i Molden. I 1 859 fikk hun dottera Liva Abrahamsdatter (seinere kjent
som Liva Karlgård) med en kar fra Duved. Så ble hun gift i 1871 med Johannes
Jensen Gudding, f. 1 842 på Holmli, sønn avjensjensen Buset. I 1 875 bodde de
på Asen hos Elens bror Olaus (se nedenfor), etter at de i noen år hadde bodd på
Guddingsmoen. Seinere (1878) kom de til Kvellolia som husmannsfolk. De fikk 3
barn. Hele familien ble rammet av tuberkulose og døde i løpet av en tiårsperiode,
Elen døde i 1906 og Johannes i 1908. Se ellers mer om dem under Kvellolia.
82. Olaus, f. 1838 i Molden. Han ble gift i 1865 med Dordi Jensdatter Holmli, f.
1 836 i Holtålen, datter avjensjensen Buset. Olaus overtok Asen i Sul etter faren,
se nedenfor.
83. Gjertrud Olina, f. 1840 i Garlia. Hun ble gift i 1863 med Kristian Andreassen
Trana, f. 1 839 på Tranaplass i Sparbu. De var inderster på Jøsås i 1 863, bodde
på By øvre i 1 865, var husmannsfolk i Vaterholmen i 1 866 og inderster på
Garnesvald i 1 869. I 1 875 var Kristian Trana blitt vegvokter og de bodde i
Nybygget. Seinere kom de til Sandnesset, der Kristian døde i 191 3 og Gjertrud
i 1 92 1 . Se mer om dem seinere på disse plassene.
84. Mane, f. 1842 i Garlia, d. 1842.
85. Johannes, f. 1843 i Garlia, d. 1848 i Vaterholmen.
86. Ole, f. 1 846 i Vaterholmen. Han ble gift i 1 871 med Beret Marta Olsdatter Tømte,
f. 1 846 i Tømte, datter av Ole Hansen Tømte og kone Ingeborg Olsdatter. I 1 875
var Ole vegarbeider og de var inderster i Tømte. Seinere bodde de noen år på
Krika i Inndalen før de flyttet tilbake til Tømte. Ole Karlgård dreiv da Tømte sam
men med svogeren Ole Olsen Tømte, og dreiv samtidig skiferbruddet i
Spjeldberget. Ole døde allerede i 1 896, mens kona levde til 1 935. Ole og Beret
Marta Karlgård fikk i alt 1 1 barn, men 5 døde som småbarn. Se mer under Tømte.
B/. Maria, f. 1 848 i Vaterholmen. Hun ble gift i 1 874 med Ole Olsen Tømte, f. 1831
på Lundskinvald. Han var sønn av Ole Hansen Tømte og kone Ingeborg Olsdatter.
Fra 1875 og fram til han døde i 1898, var Ole bruker i Tømte. Maria døde i
1 892. Ekteskapet var barnlaust.
B 8
Jonetta, f. 1851 i Vaterholmen. Tjenestepike hos broren Olaus Karlgård (Åsen) i
1 875. Hun fikk utflyttingsattest til Meråker i 1 880 og ble gift der samme år med
Ole Johannessen Nyhustrø, f. 1 847, i hans andre ekteskap. Mannen arbeidet ved
Nustadfoss Smeltehytte, men fikk i tidlig alder en ondartet sykdom og døde i
1902. De bodde på bygslet eiendom Nyhustrø, som Jonetta fortsotte å drive til
hun døde i 1908. De fikk fire barn.
89. Karen Anna, f. 1 853 i Vaterholmen, d. 14 dager gammel
810. Lars, f. 1853 i Vaterholmen. Tvilling med Karen Anna. Lars døde 1 1 dager gam
mel, og han og Karen Anna ble gravlagt same dag.
Olaus Olsen Karlgård (1838-1924) og Dordi Jensdatter (1836-1926)
Olaus var sønn av fornge bruker i Karlgarden Han ble gift i 1865 med Dordi
Jensdatter Holmli, f. 1836 på Buset i Singsås, datter avjensjensen Buseth og Gunhild
Johnsdatter, f. Svardal. Familien kom som forpaktere til Holmli ostre i 1839.
KARLGARDEN

----
464 H&FIS-A
----
Olaus overtok gården etter faren, og den er fremdeles i slektas eie. Ved siden av
gårdbrukeryrket dreiv Olaus Karlgård med kjøring, dels i skogen og dels for vegvese
net, og for broren Ola kjørte han ned det meste av skifersteinen fra Spjeldberget. Som
arbeider på riksvegen fikk Olaus pensjon av Staten.
Olaus og Dordi Karlgård hadde åtte barn, og tok i tillegg til seg som fostersønn
John Odin Paulsen, f. 1885 på Bollgardsvald, foreldre husmann Paul Arntsen og
Ingeborg Olsdatter. John Odin utvandret til Deloraine, Manitoba, Canada, i 1907
under navnet John Odin Kvelstad.
Olaus døde i 1924 og Dordi i 1926.
Barn:
Bl . Gurianna, f. 1 865 på Åsen. I 1 894 gift med Johannes Olsen Nyhustrø, f. 1 873
i Meråker. Mannen var sønn av Ole Johannessen Nuhustrø, som var gift med
Guriannas tante Jonetta i sitt andre ekteskap, se foran. De dreiv Nyhustrø ei tid før
de overtok eiendommen Kvernmo i Meråker, og tok Kvernmo som etternavn.
Gurianna døde i 1957. De hadde seks barn - Ole, f. 1894, Olaus, f. 1896,
Borghild, f. 1900, Dina, f. 1902, Olav, f. 1906, og Gunhild, f. 1908. Blant
barna kan nevnes at Olav Kvernmo ble arrestert av tyskeme i begynnelsen av 2.
verdenskrig, og ble skutt 1. mars 1943. Etter kapitulasjonen ble han funnet
begravd ved Trandum.
82. Ola, f. 1867 på Åsen. Han ble gift i 1891 med Ingeranna Sefaniasdatter
Gudding, f. 1 868 i Guddingan. Ola Karlgård utdannet seg som smed hos Henrik
Vinje i Levanger. Etter at han hadde praktisert som smed i noen år på Straumen på
Inderøy, kjøpte han en stuebygning fra Vester-Ness etter utraset i 1 893, tok med
huset og slo seg ned som smedmester i Jernbanegata i Levanger i 1 894 og hadde
ei tid 1 5 - 1 6 mann i arbeid, derav flere verdalinger. Det var mang en eldre gård
bruker som omtalte "Karlgårdplogen" og "Karlgårdharva" som svært gode land-
bruks red ska per.
Ola Karlgård kom tidlig inn i bystyret i Levanger, og ble gjenvalgt ved alle valg
fram til 1924. Han ble også tilsatt som borgermester, en stilling han hadde til pen
sjonsalderen. Foruten ordførervervet var han skolestyreformann, forlikskommissær,
valgmann, lagrettemann m.m. I mange år var han Venstres kandidat til stortingslis
ta for Trondheim og Levanger. Ola Karlgård arbeidet iherdig for avholdssaken og
var hedret med Klostermedaljen, DNTs høyeste utmerkelse. Hobbyen hans var sang
og musikk. Han døde nær 85 år gammel i 1952 og kona Ingeranna døde i
1953. De hadde tretten barn.
83. John, f. 1869 på Østnesvald. John Karlgård utvandret til Minnesota i 1893, men
kom tilbake etter 6-7 år og ble gift i 1900 med dottera på nabogården, Maria
Rasmusdotter Brendmo, f. 1 866. De hadde to barn da de utvandret fra Brenna til
Fergus Falls, Minnesota, i 1903. Etter et års tid flyttet de til Nord-Dakota, der de
dreiv gardsbruk i nærheten av Battlevue. De fikk fire barn til i Amerika. John hadde
også ei datter før han ble gift med Maria. Mer om dem er oppført under Brenna.
84. Karl, f. 1872 på Åsen. Han utvandret til Campbell, Minnesota i 1893. Han ble
farmer i Doran og ble gift der borte i 1905 med Marie Eline Johnsson, f. 1885,

----
465 H&FIS-A
----
d. 1984, datter av John Johnsson Stor-Vuku, som utvandret i 1889. Karl deltok i
gjenoppbygginga av Vuku kirke i Doran etter at den gamle kirka var brent ned.
Han døde i 1946 og er begravd på Vuku kirkegård ved Doran. De hadde fire
barn - May Dagny, f. 1907, Oscar Julius, f. 1909, Clarence Oliver, f. 1910, og
Elmer Kenneth, f. 1916.
85. Maria, f. 1874 på Åsen, d. 1874.
86. Maria, f. 1 875 på Asen. Hun ble gift i 1 898 med John Johannessen, f. 1 874 på
Rotmoen, sønn av Johannes Andersen og Anne Agesdatter. De overtok Asen etter
Olaus.
87. Johannes, f. 1878 på Åsen. I 1900 var Johannes smedsvenn hos broren Ola
Karlgård i Levanger. Siden dreiv han egen smedbedrift i Strinda 1904-08, og
deretter i Melhus fram til 1919. Fra 1916 var han forretningsfører i Melhus tryg
dekasse, og fra 1926 tilsynsmann for Rikstrygdeverket. Han var medlem av
Melhus herredsstyre i 30 år og representerte Venstre. Han ble gift i 1904 med
Marie Danielsdatter Eggen fra Skogn (f. 1881), og de hadde seks barn. Johannes
Karlgård døde i Melhus i 1958. Kona døde i 1954. De hadde seks barn -
Dagny, f. 1905, Olav, f. 1907 (banksjef i Spareskillingsbanken i Trondheim),
Byrge Dagfinn, f. 1914, Ottar, f. 1917, Johannes, f. 1917, og Magnhild, f.
1922 (d. 1923).
88. Oluf Dorius, f. 1879 på Åsen. Han utvandret til Fergus Falls, Minnesota, i 1903
og arbeidet som farmer og sementstøper der før han kom tilbake til Norge i 1 91 1
og bosatte seg på Verdalsøra, der han dreiv som sementstøper til han døde i
1947. Han giftet seg mens han var i Amerika (1907) med Bertha Stenberg, f.
1881 i Stangvik på Nord-Møre. De hadde fem barn - Doris, Frida, Oddlaug,
Arne og Oddmund Bjarne, de to eldste ble født i Amerika. Familien bodde på
Fredheim, gnr. 19, bnr. 1 30 (nåv. Lektor Musums gate 1 1).
John Johannessen Karlgaard (1874-1960) og Maria Olausdatter (1875-1915)
John Johannessen var født på Rotmoen i Inndalen i 1874. Foreldra hans var Johannes
Andersen og Anne Agesdatter. I 1898 ble han gift med Mana Olausdatter Karlgaard,
f. 1875 i Åsen. De overtok som brukere i Åsen etter Olaus Karlgård først på 1900-
tallet, og i 1919 kjøpte han gården av Verdal kommune for 4000 kroner. Han fikk
samtidig kommunal garanti for kr 5250 i lån i Statens Arbeiderbruk- og Boligbank.
Skjøtet er datert 1. november 1920. Da var han blitt enkemann, for Maria døde aller
edei 1915.
John Karlgaard, som mest gikk under navnet 'John ÅsaI', 1 ', bygde nye hus på går
den etter at han ble sjøleier. Stua ble oppført i 1921 og uthusa ble bygd i 1919 og
1924.
I 1948 overdro John gården til sin yngste sønn Sigmund Karlgaard. Han døde i
1960.
John og Maria hadde sju barn:
81. Ivar, f. 1898, d. 1975. G. 1 929 med Mane Karoline Johannesdatter Vandvik, f.
1903, d. 1995. Vegvokter. Se under Tømtåsen.
KARrGÅRDEN

----
466 H&FIS-A
----
82. Olaf, f. 1899, d. 1975. G. 1955 med sydame Bjørnhild Margrete
Sefaniasdatter Ulvild, f. 1903 i Dillan, d. 1963. Olaf Karlgård ble gårdbruker i
Sør-Steine.
83. Dordi, f. 1900, d. 1991 . Dordi var ugift og var heime på gården og stelte for
faren etter at mora døde.
84. Aslaug, f. 1903, d. 1928
85. Kåre, f. 1906, d. 1988.
86. Arne, f. 1910. G. 1942 med Sofie Lundsaunet, f. 1911, d. 2006, foreldre
Anders Halvorsen Lundgren og Julie Johannesdatter Lundsaunet. Ame Karlgård var
forpakter på Brenna under 2. verdenskrig og kjøpte Mønnes nordre i 1946. De
fikk 3 sønner, Morten Jostein, f. 1942, Alf Gunnar, f. 1945, og Svein Arnfinn, f.
1956.
87. Sigmund, f. 1913, d. 2006. Overtok Åsen i 1948. Ugift, men hadde ei datter -
Randi Kristine Olsson, f. 1948, med Ruth Olsson, f. 1924.
I dag er det Per Arne Karlgård som er eier av Åsen. Han er sønnesønn av Arne
Karlgård i Mønnes.
Frådelte bruk:
TØMTASEN
GNR. 232, BNR. 3
GammelhuSQ på Tømtåsen. Foto: Knut Stiklestad.


----
467 H&FIS-A
----
Tegning/maleri av Tømtåsen fra 1916 av Ola Garlaus.
Tømtåsen oppstod som heim i 1909, da vegvokter Paul Stiklestad bygslet et område
av Karlgarden (Åsen) mellom riksvegen og elva, der han bygde hus og dyrket opp
jorda. Inntil da hadde området angivelig vært kutrø for Åsen. Eiendommen ble etter
hvert til et bruk på 20-25 da. Den ble frådelt hovedbølet i 1919. Paul Stiklestad solg
te heimen til vegvesenet for 3000 kroner i 1920, men fortsatte å bo der så lenge han
var vegvokter.
Paul Guneriussen Stiklestad (1877-1955) og Hanna Olise Ottesdatter (1879-1961)
Paul Stiklestad var født i 1877 på husmannsplassen Bakkan under Midtholmen.
Plassen lå like ved Brakstaden - et gammelt kulturområde med gravhauger og forn
minner som kan skrive seg helt tilbake til vikingtida. Foreldra hans var Gunerius
Bårdsen og Mant Pedersdatter. Faren var fergemann ved Holmen fra 1881 til 1887.
Familien flyttet så til Havet under Stiklestad prestegard og bodde der fram til 1899,
da Gunerius kjøpte jord av Slottet og bygde opp heimen Norheim. 1
Paul ble boende hos besteforeldra på Bakkan fram til skolepliktig alder. Da flyttet
han til Kjerkvuku og bodde der og arbeidet som gjeter til han var konfirmert. Etter å
ha gått et kurs på Kuløy folkehøgskole i Hegra, arbeidet han et par år som gardsar
beider ved Levanger.
I 1899 begynte Paul som veganleggsarbeider, og han arbeidet på Statens vegan
legg i begge Trøndelagsfylkene fram til 1907, da han ble ansatt som vegvokter i Sul.


----
468 H&FIS-A
----
Da hadde han stiftet familie, for i 1904 ble han gift i Trondheim Domkirke med
Hanna Olise Amdal, f. 1879, fra Overhalla, datter av Otte og Karoline Matilde Amdal.
Paul og Hanna bodde i Sjøbygda, Ness og på Lillemoen før de som nevnt foran skap
te sin egen heim på Tømtåsen. De fire barna deres ble født på hvert sitt av disse fire
bostedene.
I panteboka kan vi lese at 4. juli 1899 ble parsellen Slåtteli med et areal på 2,6
hektar frådelt gården Haug østre, gnr. 24, bnr. 8, og ved skjøte dat. 1. mai 1900 solg
te Marius Ellingsen Wisth parsellen til Paul Stiklestad for 800 kroner. Penger tilsva
rande kjøpesummen fikk han låne av Verdal kommune, lflg. panteobligasjon dat. 11.
desember 1899.
I 1905 solgte Paul Slåtteli til Johannes P. Lyng og kjøpte isteden heimen Nessgård,
gnr. 118, bnr. 7, av Ole Andersen Bjørken, og hadde denne til han i 1908 solgte til
standart]unker Anton Slapgård. 2
Den håndskrevne instruksen fra 1907 for vegvoktere ved Jamtlandsvegen inne
holdt bl. a. disse bestemmelsene:
§1.
Vtivogterens pligter omfatter:
Veiens vedligehold sommer & vinter
Politiopsyn
Almindelige forhold.
§2.
Veivogteren staar direkte under overveivogteren. I alle anliggender vedkommende
vedligeholdelsen har de at indhente overveivogterens bestemmelse og med lydighed at
følge givne ordre. I tilfælde, som fordrer særegen og øieblikkelig jorføining, har de
strax at udjøre de nødvendige arbeider og derom sanere at meddele overveivogteren
underretning.
§3.
Veivogteren skal udelukkende anvende hele sin arbeidstid til arbeide paa og inspek
tion aj det ham tildelte veistykke, om jornøiges nat eller dag, og skal han saavidt
mulig udjøre arbeidet alene, tiltrænges hjælpjorlanges denne hos hansjoresatte. Kun
i nødsjald kan han paa egen haand anvende hjælpere. I regelen fastsættes dagsverk
til 10 timer.
§4.
Naar arbeidere er givne veivogteren til medhjælp, jorretter han som jormand for
disse og fører i den anledning fornødne lister efter givne schemata; disse sidste ind
sendes til overveivogteren ved udgangen af hver uge.
§5.
Hovedsagen ved den hele vedligeholdelse er at veibanen til enhver tid er let at pas
sere i hvilket øiemed den oprindelige profil maa søges bibeholdt til vandets lette afløb
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
469 H&FIS-A
----
og banen stadig holdes fast, jævn og ren. Det opslidte materiale tilligemed anden
urenslighed og lost liggende stene maa derfor strax bortføres. Ved hvilestcdcne moa
heste og las ikke tillades at henstaa paa veien.
I starten skulle Paul vedlikeholde
strekningen fra Sul til svenskegrensa
både på den gamle og den nye
Jamtlandsvegen. Av instruksen som
er gjengitt foran ser vi at han skulle
bruke all si arbeidstid på vegen. I
regelen var et dagsverk fastsatt til 10
timer, men vi ser av kontrakten at det
også var gardert mot ledige stunder.
Da skulle han slå pukk!
Vegvokterlonna var 60 kroner
måneden fra 1907 og utover. Etter
noen år ble den okt med 5 kroner i
måneden, og da var det at enkelte
begynte å spørre hva i all verden veg
vokteren skulle bruke alle pengene
til!
1 1918 ble Karl Johans veg lagt
ned etter at strekningen fra Sandvika
til Skalstugan var ferdig. Det førte til
store endringer for Paul som vegvok
ter, som da fikk bare en vegstrekning
å stelle med. Strekningen (roden) var
nå fra Olavsbrua til litt nedenfor Sul.
Paul Stiklestad var fra starten av
sin yrkeskarriere faglig organisert i
Inntrøndelagens Veiarbeiderforemng.
Navnet hans finnes også fra stiftelses
møtet i Nordre Trondhjems Amts arber
Hanna og Paul Stiklestad ved Høgfjellsstøtta ca. 1935.
derparti i 1903, der han ble valgt som sekretær. 1 1913 ble han formann i det nystar
tede Vuku arbeiderlag. 3 11916 ble han valgt inn i kommunestyret som representant for
Arbeiderpartiet og satt i to penoder. Han ble valgt inn på nytt i perioden 1925-28.
Paul Stiklestad var vegvokter fram til 1944. Som forberedelse på pensjonisttilvæ
relsen begynte han under krigen å bygge hus på Ørmelen, men før de flyttet inn der,
bodde de et par år på Fergemelen i Ness.
Paul døde i 1955 og Hanna døde i 1961. De er gravlagt på Vuku kirkegård.
Paul og Hanna Stiklestad hadde 3 sønner og ei datter:
81. Eivind, f. 1905 på Ramstad i Sjøbygda, d. 1954. G. 1930 med Ella
jeremiasdatter Skavhaug, f. 1909 på Skavhaugg nedre, d. 1993 i Sul. De bodde


----
470 H&FIS-A
----
Familien på Tømtåsen i 1913. I midten foran: Trygve og Matilde. Bak: Paul, Gunnar, Eivind og Hanna
Fotoet utlånt ov Knut Stiklestad.
Og her er et familiebilde etter at barna var blitt voksne. Stående f. v.: Trygve, Mathilde, Gunnar og Eivind. Foran:
Hanna Og Paul. Fotoet utlånt av Øystein Stiklestad.
Øystein Stiklestad

 

----
471 H&FIS-A
----
i Sul og losjerte bl.a. på Brenna og Sul skole før de fikk sin egen heim Bergstad
på tomt av Sulstua i 1953. Men allerede året etter døde Eivind. Han dreiv med
forskjellig slags arbeid, og var bl. a. kjent som en dyktig smed. De hadde to san
ner -Petter, f. 1930, d. 2007, og Kjell, f. 1934, d. 1991.
Se mer om familien under Sul skole.
82. Gunnar, f. 1907 i Ness, d. 1980. G. 1941 i Nærøy med Inger Sandnes, f.
1919, d. 2004. Gunnar Stiklestad begynte som tømmerhogger. Så gikk han på
Sund folkehøgskole og deretter på Levanger lærerskole. Han virket som lærer bl.
a. ved Falstad skole for evneveike, og fra 1940-årene ved Varna skolehjem for
gutter i Våler i Østfold.
To barn -Tor, f. 1942, og Inger Johanne, f. 1946.
83. Matilde, f. 1908 på Lillemoen, d. 1977. Gift 1946 med Kristian Stenberg, f.
1906, d. 1978. De bodde i Balsfjord og fikk sønnen Torbjørn i 1954.
84. Trygve, f. 1910 på Tømtåsen, d. 1986. G. 1935 med Sigrid Jeremiasdatter
Skavhaug, f. 1911 på Skavhaugg nedre, d. 2001 . Trygve Stiklestad fikk frådelt
og kjøpte bureisingsbruket Skogset øst for Sulstua i 1 940. Se mer om familien der.
Etter Paul Stiklestad kom Ivar Johnsen Karlgård flyttende fra Innsmoen til Tømtåsen.
Se mer om ham og familien hans under Innsmoen.
I dag er det Ivar Karlgårds sønn Åsmund Karlgård som eier Tømtåsen og bor der.
"NYE" KARLGARDEN
I 1940 ble Karlgarden på nytt utskilt fra Åsen noenlunde etter de gamle grensene
og kjøpt av kontorsjef Bernt Karlgård, og fra da av har Åsen og Karlgarden vært dre
vet som to selvstendige bruk. Bernt Karlgård kjøpte samtidig ca. 400 mål skog av
Værdalsbruket og la til Karlgarden, slik at arealet ble ca. 150 mål innmark og 400 mål
skog. Samtidig som Bernt Karlgård overtok Karlgarden, kjøpte han og gården Brenna.
Det ble utført en del nydyrking på Karlgarden i krigsåra, men bygging av hus
måtte utsettes til krigen var slutt. Byggearbeidet begynte i 1945, og høsten 1946 ble
husa tatt i bruk. De ble satt opp på østsida av vegen ca. 100 meter vis a vis tomta der
husa på den opprinnelige Karlgarden lå.
Bernt Karlgård dreiv ikke gården sjøl. Som gårdsbestyrere fra 1. juni 1947 ble
ansatt Måret og Olav Indal. Det ble drevet med svineavl, sauer og høns i tillegg til
kornproduksjon. I tillegg ble det i to somre tatt imot husmødre på ferie i regi av
Norsk Folkehjelp.
Olav og Måret Indal var bestyrere i Karlgarden fram til 1955, da de kjøpte Brenna
og flyttet dit.
KARLGARDEN


----
472 H&FIS-A
----
Neste
styrerpar
1
Karlgarden var Bjørn og
Ragnhild Steen. Så overtok
Bernt Karlgårds sønn Gunnar
Karlgård og hans kone Anne
Mane, f. Petersen, gården, og
i dag er det sønnesønnen
Bernt Olav og hans kone
Mette Karlgård som er eiere
og brukere i Karlgarden.
låt
!
Vertskap i Karlgarden under husmorferie først på 1950-tallet. F.v.
Måret Indal, Jorunn Årstadvold, Karin Irene Indal, Bergitte Valstad og
Olav Indal.
NOTER
Norheim. Dette navnet skrives altså uten d, og er muligens i slekt med andre navn med Nor-, f.eks.
Norheimsund og det svenske Noret, et innsnevret, trangt parti av ei elv eller en fjord. Fjorden og elva har jo
laget mange formasjoner forbi der opp gjennom tidene. Kilde: Knut Stiklestad.
I pantebok nr. 5, folie 352 er innført skjøte dat. 2. februar 1905 på samme eiendom med påstående hus
bygninger fra Paul Stiklestad til Johannes P. Lyng.
Opplysningene om Paul Stiklestad er m. a. hentet fra Verdal Historielags Årbok 1985: "Den siste vegvokte
ren på gammelvegen" av Knut Stiklestad.

----
473 H&FIS-A
----
BRENNA
Kleivdalskjerka.
Når "døra" i "kjerka" var fylt med vann, var det et tegn ti! sulingene om
at elva ikke var farbar ved Østnes.

----
474
----


----
475 H&FIS-A
----
BRENNA
GNR. 233
Brenna eller Brennmoen i 1924, sett fra sørøst. Foio: EinarMusum
I bind V av Verdalsboka skriver E. M. Musum at Brenna opprinnelig har vært en
nyrydning under Vestgarden, og på 1700-tallet ble den betraktet som en halvpart av
denne gården.
Gårdsnavnet Brenna kan tyde på at gården er dyrket opp ved bråtebrenning, en
dyrkingsmåte som ble innført til Norge av finner i siste halvdel av 1500-tallet.
På 1770-tallet ble gården delt i to parter, Brenna ostre og Brenna vestre, og det var
to brukere fram til sist på 1840-tallet. Da bygslet Johannes Jensen begge, og siden har
det vært én bruker.
I folge muntlige overlevennger skal husene ha ligget høyere opp i lia før i tida, og
det var etter at de ble flyttet ned på sletta (moen) ved elva at gården også ble kalt
Brennmoen, et navn som fortsatt brukes i dagligtale i Sul.
Som de andre gårdene i Sulgrenda tilhørte Brenna Værdalsgodset og var bygsel
gård fram til John Rasmussen Brendmo kjøpte hele gården av Verdal kommune i
1918.
Brukere fra ca. 1800:


----
476 H&FIS-A
----
BRENNA ØSTRE
GNR. 233, BNR. 1
Anders Taraldsen (1755-1831) og Agate Sivertsdatter (1745-1837)
Anders Taraldsen var født i 1755 på Overholmen og var sønn av Tarald Andersen
Overmoen og hans andre kone Gjertrud Andersdatter Balgård. Han ble gift i 1777
med Agate Sivertsdatter Ulvild, f. 1745. Hun var datter av Sjurd (Sivert) Olsen
Fossnesset.
Anders fikk bygselbrev på Brenna østre i 1779 og var bruker der i mange år, tro
lig helt fram til sønnen Tarald overtok omkring 1823.
Barn:
Agate hadde ei datter før de ble gift:
Bl 0 . Susanna Ellmgsdatter, f. 1771 i Ulvilla. Faren var Elling Rasmussen Lille-Vuku, som
vi finner igjen som bygselmann i Sulstua fra 1781 til 1797 . Susanna vokste trolig
opp hos mora og stefaren på Brenna. I 1801 ble hun gift med Peter Eriksen
Haugan fra Overhalla, og det står da at de skulle få en plass under Skavhaugg .
Men de bor i Vestgarden i Sul da det første barnet blir født i 1802, og på
Stornesset i Inndalen da de får tvillinger i 1 810. Se mer om familien der.
Anders og Agate fikk tre barn:
B2'.Tore, f. 1778. G. 1808 med Mali Paulsdatter Tømte. De var inderster/husmanns
folk i Sulstua i 1822/23 og inderster i Steine da Mali døde i 1848. Tore døde
som legdslem i Volen i 1 861 . Så vidt vi kan se, var de uten etterkommere.
B3 1 . Gjertrud, f. 1781. G. 1803 med skomaker Svend Nilsen, f. 1777 (eg. Sven
Nilsson). Se mer om dem under Brenna vestre.
B4 1 . Tarald, f. 1785. G. 18 1 8 med Grete Pedersdatter Sulstuen, f. 1/97, datter av
Peder Pedersen Indal (d.e.) Neste bruker.
Anders døde som kårmann på gården i 1831, og Agate døde i 1837
Tarald Andersen (1785-1845) og Grete Pedersdatter (1797-??)
Tarald var som nevnt foran, sønn av fornge bruker Anders Taraldsen. Han benevnes
som korporal da han i 1818 blir gift med Grete Pedersdatter. Hun var født i 1797 i
Sulstua og var datter av Peder Pedersen Indal og hustru Kan Johnsdatter, som var bru
kere i Sulstua østre sist på 1790-tallet. Tarald og Grete ble for øvng gift på dåpsdagen
til det første barnet deres.
Tarald kalles bonde da dattera Mali blir født i 1823. Hvor lenge han var bruker er
usikkert, men det er kommet en ny oppsitter dit i 1836.
De hadde åtte barn, og fire av dem flyttet ut av bygda:

----
477 H&FIS-A
----
Agate, f. 1 81 7 på Brenna, d. 1900 på Otterøya. Hun har fått utflyttingattest til
Skogn i 1 840, men i 1 865 finner vi henne som fiskerkone i Langvika på Otterøya
81.
i Fosnes, gift med Olaus Johannessen Langvig, f. 1827 i Fosnes. De overtok hus
mannsplassen Langvika etter far til Olaus. Ingen kjente barn.
82.
83.
84.
Peder, f. 1 8 1 9 på Brenna, videre ukjent.
Anders, f. 1821 på Brenna, d. 1822.
Mali, f. 1823 på Brenna. Som ugift fikk Mali tvi Ili nger med ungkar Lars Olsen
Stormo:
Cl 0 . Gurianna, f. 1846 i Sulstua. G. 1873 med Bernhardus Johannessen, f
1 847. De var husmannsfolk i Breigutu under Fleskhus og fikk 4 barn. Hun
Ytterøy til Fosnes som Serianna Larsdatter Hallanvald. Hun ble gift i Fosnes i
1 871 med fisker Andreas Laurits Paulsen Frendal, f. 1 845, etter at de hadde
fått en sønn samme år. Hun døde i Fosnes i 1 891 . Enkemannen var inderst
på Bragstad i Fosnes i 1 900 og dreiv fiske og diverse arbeid. Om de hadde
flere barn, er ikke kjent.
Mali kom til Ole Sivertsen Leklemsvald som hushjelp etter at han var blitt enkemann
i 1 865, og de giftet seg i 1 867. Før det hadde hun arbeidet ei tid på Leklem. De
var husmannsfolk på Bakken i Bjørga. De hadde ingen barn sammen. Mali døde
1 900 og mannen i 1912.
Ingeborg Anna, f. 1827 på Brenna. Hun har fått flytteattest til Skogn i 1851. I
1 865 er hun ugift tjener på Langåkeren, Storborg nedre i Frol. I 1 875 er hun losje
rende på Berget under Ulve og ernærer seg med spinning.
B 7
Ole, f. 1829 på Brenna. Han ble gift i 1864 med enke Malena Olsdatter
Tronesvald, f. 1816.1 1 872 har de fått attest ti! Fosnes. I 1 875 og 1 900 bodde
de på plassen Varpvika på Otterøya i Fosnes. Plassen ble også kalt Ola-vika, etter
som det var Ole som ryddet den og også var den eneste som bodde der. Ole
Taraldsen Finanger, som han kalte seg, dreiv fiske som hovednæring, for plassen
var så liten at de fødde bare noen sauer og geiter. Huset i Olavika var bygd siik
at krøttera var i den ene enden, og folket bodde i den andre enden. Boligrommet
bestod bare av ei lita stue og et kott. Ole skal også ha vært en habil snekker som
laget både møbler og mange av redskapene som ble brukt på gårdene omkring.'
Malena døde i 1908, men Ole levde ennå i 1910.
Ole og Malena hadde ingen barn sammen, men Ole hadde ei datter før de ble
gift:
Cl 7 Mane, f. 1 861 på Borgenvald. Mora var Anne Mikalsdatter. Marie har fått
Andreas, f. 1831 på Brenna. Han ble gift med Beret Marta Ellingsdatter Kirkråen,
f. 1835. De flyttet til Grong, og i 1865 var han gardmann og sjøleier på
Sandåmoen. Han døde i 1887, da han omkom under fløting i Opdalselva i
Namdalen. Ti barn.
B 8

 


----
478 H&FIS-A
----
Tarald døde som fattiglem på Brenna i 1845. Når Grete døde, er uklart. Trolig flyt
tet hun ut av bygda til ett av barna.
Rasmus Mikkelsen (1777-1846) og Kjersti Nilsdatter (1777-1866)
Rasmus Mikkelsen var født i 1777 i Lindset og var sønn av Mikkel Larsen Lindset og
Guro Johannesdatter. I 1800 ble han gift med Kjersti Nilsdatter Lillemoen, f. 1777.
Kjersti var datter av Nils Olsen Brenden og Beret Svendsdatter (Nils Olsen var bruker
på Lillemoen fra 1787 til 1800). Fra 1801 til ca. 1807/08 var Rasmus og Kjersti inder
ster i Vester Sulstua, så på Lillemoen i noen år før de ble husmannsfolk på Re iren i
Lindalen. Men i 1817 var de tilbake på Lillemoen, og fra 1822 var de husmannsfolk
i Sul, sannsynligvis på Sandnesset, for da dattera Gunhild giftet seg i 1835, bodde de
der. Siden må de ha flyttet til Brenna, for Rasmus er oppført som leilendmg der da han
døde av blodstyrtmng i 1846, mens Kirsti døde hos datter og svigersønn på Reiren i
1866.
Se mer om familien under Lillemoen (Sandnesset).
Tore Nilsen (1816-1901) og Kjerstine Rasmusdatter (1822-1899)
Tore Nilsen var født i 1816 på Dillmoen og var sønn av Nils Larsen Dillanvald
(1776-1853) og Gjertrud Mikkelsdatter (1777-1818). Han ble gift i 1844 med
Kjerstine Rasmusdatter, dattera til forrige bruker. Det første barnet fikk de allerede i
1840, og det er trolig at de bodde noen år på Dillmoen før de kom til Brenna. I pan
teboka finner vi nemlig følgende gjeldsbrev innført:
"Jeg undertegnede Niels Larsen Diimoen tilstaaer herved og witterliggjør at have
bekommet paa Laan aj min Søn Tore Nielsen Diimoen een Koe rødflækket, een
Kakkeloven, støbt paa Ulefoss Værk hvilken er en Tretasie Oven, og en Bagsthælle
eller Bagsthjarn. For ovennævnte Laan betaler jeg ham for Laanet efter Bøygdens
gjældende Pnis. Til Sikerhed meddeles ham dette Beviis under Vidners Overvær, som
gjelder for det første Aar, om lengere Laan faar vi siden Agordere.
Diimoen 17de Januar 1843.
Nils Larssen Diimoen i Wærdahlen.
Til Viterlighed
Petter O. Reppe. Anders Ellevsen Saugmo
Trolig var det på dette tidspunkt - i 1843 - at Tore flyttet fra Dillmoen til Brenna.
Tore var bruker på Brenna noen år før han tok med seg familien og flyttet til Frol
og ble husmann på Kolbergmoen (Nordsveet). Det skjedde mellom 1845 og 1848.
Tore og Kjerstine fikk to barn på Brenna og fem til etter at de kom til Frol:
Bl°. Ragnhild, f. 1840 på Brenna. I 1865 var hun husholderske hos ugift gårdbruker
Tomas Larsen på Berge i Grong. Siden ble hun gift med en bakersvenn Fredriksen
fra Tromsøysund, og de fikk sønnen Christian Martin i 1 869, mens de bodde på
Andøya. I 1875 losjerte de hos foreldra hennes på Nordsveet i Frol. Ellers ingen
opplysninger.

----
479 H&FIS-A
----
82. Nikolai, f. 1 845 på Brenna. Han var "malersvend" da han ble gift i 1 870 med
Elen Pedersdatter Jørstad, f. 1942 i Asen.
83. Guruanna, f. 1848 på Kol berg moen. Gift med skredder Hilmar Olufsen Lian, f.
1 858 i Frol. I 1900 losjerte de hos svogeren Oluf Hansen på Rolien østre i Frol
og hadde to pleiebarn.
84. Mikal, f. 1 850 på Kolbergmoen. Han var heime på Nordsveet både i 1 865 og
1875 og ernærte seg som skomaker. Gift 1879 med Pauline Margrete
Lorentsdatter Nossum, f. 1 846 i Skogn.
85. Martinus, f. 1856 på Kolbergmoen. Martinus var ugift. I 1900 var han gårdbru
ker på Kolberg nedre og dreiv også som måler.
86. Lorentse, f. 1859 på Kolbergmoen. G. 1881 med Oluf Hansen Buran, f. 1858
på Kløvjanvald. I 1900 var de gårdbrukere på Rolien østre i Frol, men i 1903
kjøpte Oluf Buran gården Vester-Asen i Leksdal. Han hadde Vester-Asen fram til
1910, da han solgte og flyttet først ned på Verdalsøra og siden til Sørenget i Frol.
I 1 928 kom de til Veie i Vinne. Oluf Buran arbeidet også som skredder. De hadde
1 2 barn og har etterslekt både i Levanger og Verdal. Oluf Buran døde i 1 943 og
Lorentse i 1 947.
87. Telle Kristine, f. 1862 på Kolbergmoen. I 1900 stelte hun huset for broren
Martinus på Kolberg og hadde også to pleiedøtre; Birgitte og Alfhild. I 1903 ble
Telle gift med Karl August Brochmann, f. 1 859 i Levanger. Han var gårdbruker på
Nedre Kolberg.
Kjerstine døde i 1899 og Tore i 1901.
Neste bruker var Johannes Jensen, som samtidig også ble bruker på Brenna vestre
og dermed samlet de to brukene til ett. Omtales der.
BRENNA VESTRE
Erik Taraldsen (1764-1844) og Gjertrud Olsdatter (1757-1839)
Enk Taraldsen var bror av Anders Taraldsen på Brenna østre. Han ble gift i 1799 med
enka på Brenna vestre, Gjertrud Olsdatter, f. 1757, og fikk bygsel på gården samme
år.
Gjertrud hadde før vært gift med Ole Olsen Brenna, som døde i 1798, og hadde
i hvert fall tre barn fra første ekteskap:
Bl'.Mali, f. 1781 på Brenna. G. 1 823 med Anders Larsen Skavhaug på Skavhaugg
nedre. Død 1 833. Mer om dem under Skavhaugg.

 

----
480 H&FIS-A
----
■ ;\
-i
nnn
r'
Her er et annet bilde av Brenna, sist på 1920-tallet. I bakgrunnen ser vi Sul skole.
forpaktet Karlgarden (Åsen) i Sul fra 1 830 til han døde i 1 854. Se mer om dem
under Karlgarden.
B3".Brynhild, f. 1797 på Brenna, d. 1879 i Tromsdalen. G. 1820 med Lars Larsen
på Skavhaugg nedre. De ble brukere i Tromsdalen.
Før de ble gift, fikk Enk Taraldsen en sønn med Karen Johnsdatter Indal (Overmoen),
som siden ble gift med Efast Olsen Årstadvald. Sønnen het:
B 4 :. John Eriksen, f. 1796 på Inndal østre. Han ble gift i 1 823 med Anne Larsdatter
Indal, f. 1798 på Kveldstad. Anne var datter av ungkar og trompeter Lars
Jeremiassen Midtholmen og Magnhild Nilsdatter Kveistad. De var inderster/hus
mannsfolk på Årstadvald, Slapgardsvald, Kveistad og Auskinvald og fikk fem døtre,
men tre av dem døde som småbarn. I 1 845 flyttet John, Anne og de to gjenlevende
barna til Overhalla, og i 1 865 bodde de i Vemundvik. John Eriksen hadde dessu
ten sønnen Erikjohnsen Allmenningsåsan, f. 1821 i Levringan. Mora var Ingeborg
Eriksdatter Garnes, f. 1797 i Trondheim, og som ble gift med Johannes Jensen
Aasan, rydningsmann i Gravdalslia/Øster-Åsan. Sønnen døde på Levanger syke
hus i 1852.
Erik og Gjertrud fikk sønnen:
BsvOle, f. 1800 på Brenna. G. 1834 med Marit Olsdatter Karlgård, f. 1806 i
Meråker? Seinere bruker, se nedenfor.
I 1835 var besetningen på Brenna vestre 1 hest, 2 storfe, 5 sauer og geiter, og utsæ
den var på 74 tønne bygg, l A tønne havre og l A tønne potet, noe som viser at gården
var heller liten. Og da Gjertrud døde fire år seinere, var boet etter henne fallitt, og
buskapen bestod av bare 1 ku og 4 geiter/sauer.
Enk dode i 1844, 80 år gammel. Ved dødsfallet står han fortsatt oppført som lei
lending, men han var nok bare kårmann hos sønnen Ole.


----
481 H&FIS-A
----
Svend Nilsen (1777-1867) og Gjertrud Andersdatter (1781-)
Svend var svensk, født på Bonåset i Kall som Swen Nilsson og var sønn av bruksar
betare Nils Swensson Nylander og hustru Måreth Hemmingsdotter. Foreldra ble gift
i Undersaker i 1776, og familien skal ha kommet til Verdalen rundt 1790. Det er tro
lig faren som døde som legdslem i Bjartan i 1837, men vi har ingen opplysninger om
mora.
Svend hadde flere søsken som bodde i Verdal, og noen ble gift her, m. a. Magnus
Nilsen på Magnusmoen under Jøsås, og Inger (Ingrid), som ble gift i 1816 med
Rasmus Johnsen Molden, men døde året etter.
Svend var tjener og skomaker i Slapgarden i 1801, og skomaker i Sulstua da han
i 1803 ble gift med Gjertrud Andersdatter Brenden, f. 1781 på Brenna østre. Hun var
datter av Anders Taraldsen og kone Agate Sivertsdatter. Basert på fødested for barna
deres, bodde Svend og Gjertrud først på Brenna og Lillemoen, så i Sundet i Kall i
årene 1815-1818 ifølge nusforhørslångden" for Kall. Siden var de på Oppemsvald
fram til 1823, da de på nytt kom til Brenna. Svend er oppført som gårdbruker på
Brenna når sønnen Nils gifter seg i 1831. Det må ha vært på Brenna vestre, kanskje
har han brukt gården på Enk Taraldsens bygsel, for Enk var da blitt en aldrende
mann på 71 år.
Svend og Gjertrud fikk 8 barn (2 født i Kall i Sverige). Flere av barna døde som
små og noen flyttet kanskje til Sverige, men sønnen Nils ble gift med Karen
Sakariasdatter Østgård og var husmann på Sundbymoen, og dattera Ingeborg ble gift
med Ole Olsen, gårdbruker i Kirkråa (Fleskhusråa).
Svend døde som enkemann hos sønnen Nils på Sundbymoen i 1867, der han
også var som føderådsmann i 1865. Når Gjertrud døde, er ikke kjent.
Ole Eriksen (1800-1858) og Marit Olsdatter (1806-1876)
Ole Eriksen var født i 1800 på Brenna vestre og var sønn av Erik Taraldsen og
Gjertrud Olsdatter.
Ved giftermålet med Marit Olsdatter Karlgård i 1834 er anført at Marits far bor i
Meråker, så Marit var trolig derfrå.
Ole benevnes som gardmann i Brenna allerede da han og Marit får sitt første barn
i 1835. Han hadde vel drevet gården for sine gamle foreldre ei tid.
Ole og Marit var brukere i Brenna fram til ca. 1845. Da flyttet de til Tromsdalen
og ble mderster der.
Ole døde i Tromsdalen i 1858, og Mant ble gift på nytt i 1860 med enkemann
Peter Andreas Haldosen Kvellovald (Kvellomoen), f. 1808. Hun overlevde så vidt
også sin andre mann, og døde som enke på Kvellomoen i 1876.
Ole hadde et barn før han ble gift med Marit:
Bo°. Kirsten f. 1832 i Vestgarden. Mora var pige Anne Svendsdatter Vestgård, f.
1811, og som ble gift i 1 843 med Elling Olsen Sulstuen, f. 1 8 1 9 (se mer om
dem under Austgarden). Kirsten døde ugift i 1902.
Barn i ekteskapet:

----
482 H&FIS-A
----
81. Erik, f. 1835 på Brenna. Ingen opplysninger.
82. Mali, f. 1837 på Brenna., d. 1930. G. 1872 med Johannes Olsen Faren, f.
1 835 på Gjermstadvald. De var husmannsfolk i Fara (Skjefte). Det var Johannes
Faren som sammen med en annen husmann fant et gullsmykke fra folkevandrings
tida ved Fåravollen i 1869. Reidar Prestmo har omtalt hendelsen i Verdal
Historielags Årsskrift for 1 976.
83. Elen, f. 1839 på Brenna, d. 1925 i Ålesund. Hun flyttet til Steinkjer i 1863 og
bodde i Sverres gate 37 i 1 865. Hun var da gift med handelsborgerJakob Olsen
Stamnes, født ca. 1836 i Fosnes. Iflg. dåpen til dattera Elise i Ålesund i aug.
1 871 , giftet de seg i 1 863. I 1 865 hadde de to sønner, og Anne Ågesdatter fra
Rotmoen var hushjelp hos dem. I 1 875-1 900 finnes de i Ålesund, Jakob er tøm
mermann/snekker. 5 kjente barn: 1. Otto Meyer f. 1 864, 2. Ole Marius f. 1 865,
3. John Edvard f. 1 868, 4. Elise Berntine f. 1 871, 5. Gustav f. 1 874. Vi tror at
en av sønnene, Ole Marius Stamnes, f. 1 865, utdannet seg til boktrykker og
hadde eget trykkeri i Aker i 1 900. John Edvard var gulismedmester i Ålesund.
84. Beret, f. 1841 på Brenna. G. 1864 med Eilert Kristoffer Olsen Dillan, f. 1837.
Foreldra hans var Ole Larsen Ulvild og Bergitte Kristiane Haldosdatter Dahl. Beret
og Eilert Kristoffer var inderster i Tromsdalen fra 1 861 ti! 1 883 og fikk 10 barn.
Seinere flyttet de til Tokstad østre, en husmannsplass under den gamle prestegår
den Augla, og var husmannsfolk der da Verdalsraset tok med seg heimen deres.
Etterpå bosatte de seg på Grindgjalet, der mora og stefaren til Eilert bodde da,
og ble husmannsfolk etter dem. Eilert døde der i 1896, og Beret utvandret til
Amerika i 1 905, etter at 6 av barna hadde utvandret tidligere. Hun døde i Osaka
i 191 2. Se mer om dem under Grindgjalet.
85. Ole, f. 1844 på Brenna (Ole Olsen Bjertnes). Han var gift tre ganger: I 1871
med Marta Bårdsdatter Mønnesvald (1849-1877), i 1881 med Mette
Estensdatter Østnesvald (1854-1882), og i 1883 med Anna Karoline
Kristiansdatter Trana, f. 1 863. Ole døde som husmann på Åsagjalet i Leksdalen i
1910. Enka Anna Karoline døde samme sted i 1919. Han hadde tre barn i før
ste ekteskap og sju i det tredje, mens det andre var barnlaust.
86. Anders, f. 1 844 på Brenna, død samme år.
87. Gurianna, f. 1 846 i Tromsdalen. Hun tjente i Vester-Levringan i 1 865, var budeie
på Hegstad i 1 875, og ble trolig værende der livet ut, for hun døde i 1935 som
Gurianna Hegstad. Ugift. Gurianna var også setertaus i mer enn femti år, på
Jervdalsvollen, Havervollen, Hellbergsvollen og Lyngsvollen (se foto i seterboka, s.
235).
88. Anne, f. 1851 i Tromsdalen. G. 1885 med enkemann, gårdbruker Sakarias
Nilsen Grande på Grande i Sjøbygda. Anne døde i 1 892, etter at de hadde fått
tre barn. Mannen ble gift for tredje gang i 1 895, og han ble far til i alt tretten
barn i sine tre ekteskap. Mest kjent av dem er nok kunstmaleren Severin Grande
(1 869-1 934, fra første ekteskap). Han var elev ved Statens handverks- og kunst
industriskole og hos Eyolf Soot, Erik Werenskiold og Harriet Backer. Han var i Paris
1905-06, våren 1906 hos Kristian Zahrtmann i København, i 1907 elev av
Christian Krohg i Paris og av Henri Matisse. Severin Grande malte bybilder, land-

----
483 H&FIS-A
----
skap og interiører i en fargerik, impresjonistisk stil. Nasjonalgalleriet i Oslo eier tre
bilder av ham.
Etter Ole Eriksen tok antakelig Johannes Jensen over som bruker av Brenna vestre, og
de to gårdene var samlet på en bruker.
Johannes Jensen (1810-1868) og Beret Haldorsdatter (1797-1859)
Johannes Jensen var født i 1810 på Kvellovald (Grindgjalet) og var sønn av husmann
Jens Johansen og Marta Jonasdatter. Gift i 1835 med enke Beret Haldorsdatter Wist,
f. 1797 i Stjørdal. Beret hadde tidligere vært gift med Peder Olsen Nessvald, som
døde i 1833 etter at de hadde vært gift bare et halvt år.
Vi veit ikke hvor Johannes og Beret bodde de første åra. Johannes ble trolig bru
ker på Brenna vestre etter Ole Eriksen ca. 1845, og da fornge bruker på Brenna østre,
Tore Nilsen flyttet til Frol, fikk Johannes bygsel på begge Brenna-gårdene. Han døde
som kårmann der i 1868. Kona Beret var død samme sted i 1859. Ekteskapet var
barnlaust.
Hans Eriksen (1831-1918) og 1} Maria Pedersdatter (1821-1907), 2) Laura
Oline Johansdatter (1879-).
Hans Eriksen var født i 1831 på Arstad av foreldre Enk Larsen og Beret Marta
Hansdatter (se Bergstua u/Inndal østre). Faren bygslet Sulstua vestre omkring 1860.
Hans ble gift i 1855 med Maria Pedersdatter Årstadvald, f. 1821 på Helgåsen av
foreldre Peder Larsen Helgas og Sirianna Bårdsdatter. Han fikk bygsel som husmann
på Vaterholmsplass av Ellev Olsen Indal i 1860, men er nok kommet dit noen år tid
ligere. Han var i Vaterholmen til han ble forpakter på begge Brenna-gårdene i 1864.
Avgifta var 30 spesidaler pluss kår til enka Kirsti Reiren og Johannes Jensen. I 1869
bygslet han gården for 200 spesidaler og en årlig landskyld av 10 spesidaler. I 1875
var besetningen på gården 2 hester, 10 kyr, 3 ungnaut og kalver, 21 sauer og lam og
4 geiter og kid, og utsæden var l /i bygg, 1 tønne havre og 5 tønner potet. Hans
Eriksen var tydeligvis en dyktig gårdbruker.
Hans dreiv Brenna til han fikk forpaktmngskontrakt på Gudding vestre i 1876.
Maria døde i Guddingan i 1907, og i 1913, i en alder av 82 år, ble Hans gift på nytt
med tausa si, Laura Oline Johansdatter Sundbyvald, f. 1879, etter at de hadde fått to
barn. Laura Oline var datter av husmann Johan Andreas Pedersen Sundbyvald
(Revhaugen) og kone Anna Birgitte Johannesdatter. Hans Gudding døde i 1918.
Om etterkommere, se under Vaterholmen.
Martin Johannessen (1851-1925) og Inger Anna Johansdatter (1853-1923)
Martin Johannessen var født i 1851 i Karlgarden av ugifte foreldre Johannes Hansen
Østborgvald og Maria Pedersdatter Karlgård, og var altså stesønn av Hans Eriksen.
Han tok nok over som driver på Brenna da stefaren flyttet til Guddingan i 1876, men
vi har ingen kontrakt før i 1887, da han fikk bygsel på livstid på Brenna mot 80 kro
ner i årlig avgift.

----
484 H&FIS-A
----
Martin ble gift i 1876 med Inger Anna Johansdatter Breding, f. 1853 i Breding ves
tre. Hun var datter av Johan Andersen Breding og kone Gurianna Larsdatter.
Martin Brendmo, som han ble kalt, ble ikke så lenge på Brenna. I 1890 kjøpte han
Vester-Bollgarden på auksjon for 7000 kroner og fikk tinglyst skjote 13. august 1891.
Men allerede året etter solgte han Bollgarden til Ole Petersen Tromsdal, som var gift
med halvsøstra hans, og overtok Breding vestre, heimgarden til Inger Anna. Etter at
han kom til Vuku, dreiv Martin også som "lasskjører" - varetransport fra Skånes og
Trones til handelsmennene på Bredingsberg,
Barn:
81. Maria, f. 1 876 på Brenna, d. 1948. G. 1 900 med Johannes Eilevsen Grundvald
(Breding), f. 1876, d. 1937. (Foreldre til Marius Breding, f. 1900).
82. Gustava, f. 1 879 på Brenna. I sine unge år tjente hun hos John Grundan og Andor
Leirset før hun utvandret til Amerika i 1 904. Hun døde i Fargo, Nord-Dakota i april
1955. Gustava Breding var ugift og dreiv med forskjellig slags arbeid, både på
farm, hotell og andre arbeidsplasser. Hun var ikke på besøk i Norge etter at hun
emigrerte. 2 Hun hadde ei datter:
Cl 0 . Ella, f. 1909. I 1930 bodde Ella sammen med mora i Stanley Township,
Cass County, Nord-Dakota, og var sykepleier ved St. Lukis Hosptal i Fargo.
G. m. Alfred Roe.
83. Serianna, f. 1881 på Brenna, d. 1 953. Gift 1 91 7 med Halvor Olsen Væren, f.
1888 i Vera, d. 1962.
84. Johan Andreas, f. 1884 på Brenna, d. 1929 i Breding. G. 1910 med Anne
Korneliusdatter Haugan, f. 1891 på Hagahaugan, d. 1932. Gårdbrukere i
Breding vestre fra 1923.
85. Hans Marius, f. 1 887 på Brenna, d. 1939.
86. Maren Anna, f. 1891 i Bollgarden, d. 191 2 i Breding.
87. Inger Oline, f. 1 895 i Breding, d. 1 968. Gift i Levanger i 1 920 med Ole Olsen
Evjen, f. 1879 i Selbu, d. 1963. Salmaker på Bredingsberg.
Den neste brukeren på Brenna var Rasmus Bardosen.
Rasmus Bardosen Brændmo (1830-1898) og Serianna Andersdatter
(1839-1927)
Rasmus Bardosen var født i 1830 på husmannsplassen Garberg under Garnes og var
sønn av Bardo Johnsen og Kirstma Andersdatter.
Sammen med broren John ('Jo Inna") bygslet Rasmus Øster-Innsvollen. Men i
1850, nitten år gammel, reiste han til Trondheim for å la seg verve i militæret. Etter
å ha gjort tjeneste som musketer i Trondheim, kom han tilbake til Verdal i 1863, og
samme år ble han gift med Serianna Andersdatter Kongsstuen, f. 1839 på Holmli
mellom. Hun var datter av leilending Anders Johnsen Holmli og kone Mali
Johnsdatter. Serianna var i tjeneste hos Mikal Sevaldsen i Nybygget ved giftermålet,
og det ble Rasmus og Serianna som overtok som fjellstueparfolk i Nybygget etter
Mikal Sevaldsen.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 8001 940 - BIND A

----
485 H&FIS-A
----
Sirianna Andersdatter og Rasmus Bardosen
Semere flyttet de til Ådalsvollen, der Rasmus var husmann og overvegvokter fram
til 1891, da han ble leilending på Brenna.
Rasmus Brændmo døde i 1898, mens Senanna levde til 1927.
Barn:
81. Kjerstina, f. 1864 i Nybygget. Bodde hos foreldra på Ådalsvollen i 1875 og
1891 og arbeidet da som skredder. I 1900 bodde hun sammen med mora på
Brenna. Hun døde i 1926.
82. Maria, f. 1866 i Nybygget, d. 1942 i Nord-Dakota. Hun ble gift i 1900 med
John Olaussen Karlgård, f. 1869, d. 1938 i Nord-Dakota. John Karlgård var bru
ker på Brenna etter at Rasmus Bardosen døde og fram til 1 903, da han og fami
lien utvandret til Fergus Falls, Minnesota.
83. Anders, f. 1867 i Nybygget. Samtidig med søstra Maria utvandret også Anders
til Fergus Falls, Minnesota, i 1903, men kom tilbake i 1910 og dreiv som han
delsmann på Lysthaugen til han døde i 1928. Anders Brendmo var ugift, men
hadde en sønn utenfor ekteskap:
Cl 0 . John Marius Andersen Brendmo, f. 1900 på Lillemoen, mor Ingeborg
Mortensdatter Lillemo, f. 1 878 på Lillemoen. Mora ble i 1903 gift med Ole
mellem (Oppstu) samme år. John Marius var ugift og bodde i Levanger. Han
døde på Steinkjer tuberkulosehjem i 1947 og er gravlagt i Vuku.
84. Karen Birgitte, f. 1 870 i Nybygget. 3 Hun tjente på Garnes i 1 891 og ble samme
år gift med Jeremias Aagesen Skavhaug og ble gardkone på Skavhaugg nedre.
85. John, f. 1880 på Ådalsvollen. Bruker på Brenna fra 1903.

 

----
486 H&FIS-A
----
John Olaussen Karlgård (1869-1938) og Maria Rasmusdatter (1866-1942)
John Olaussen var født i 1869 på Østnesvald (Engsvehaugan), foreldra var Olaus
Olsen Karlgård og Dordi Jensdatter (av Buset-slekta). Foreldra var brukere i Åsen fra
ca. 1875.
John utvandret i 1893 og slo seg ned i Wilkins County i Minnesota og arbeidet
hos farmere der i fem år og greidde seg brukbart. Likevel reiste han tilbake til Åsen i
Sul og ble hjemme til 1903. I 1900 giftet han seg med dattera på nabogården Brenna
(Mana Brendmo), og overtok som bruker på Brenna etter Rasmus Bardosen. De fikk
de to eldste barna, Rasmus og Olaug mens de var i Sul. Men i 1903 reiste John med
hele familien på nytt til USA. og tok arbeid i Fergus Falls, Minnesota. Men da det ble
utlyst ny kolonisering i White Earth i Nord Dakota, tok John sjansen på åta land der.
Og han ble ikke den eneste i slekta som gjorde det. Også brødrene hans, Karl og Olul
samt brødrene Olav og Iver Karlgård, og andre verdalinger, reiste over, dyrket opp
jord og bygde heimer her. Men det ble
ingen vellykket kolonisering for alle. John
ble den eneste av de nevnte som beholdt
heimen. De andre reiste fra jord og heim, og
enkelte fikk ikke nevneverdig igjen for
slitet.
Før han ble gift, hadde John ei datter:
Bl 0 . Maren Elisabet, f. 1891 Tømte. Mora
var Johns søskenbarn Karen Oisdatter
Tømte, f. 1 873 i Karlgarden (Asen),
datter av Ole Olsen Karlgård og Beret
Marta Oisdatter. Maren Elisabet
utdannet seg i skredderfaget, men
utvandret i 1915 til Sioux City, lowa,
for å gifte seg med Henrik (Henry)
Ha uga n fra Ytterøy, som utvandret i
1912. I 1920 bodde de i Platte,
Charles Mix, South Dakota, der man
nen hadde skomakerverksted. De fikk
8 barn. Maren døde i 1943.
John og Manas to barn som ble født i
Norge:
Maren Elisabet Karlgård (Åsa).
Foto: E. Lars:
B2\ Rasmus, f. 1900 på Brenna. G. 1926 med Edna Qualley, f. 1905 i Nord-
Dakota av norskfødt mor, d. 1961 . Han var utdannet typograf og arbeidet i avi
ser. Han døde i Nord-Dakota i 1 987.
B3\ Olaug, f. 1902 på Brenna. G. 1924 med Edvard Wolla, født i Minnesota i
1900 av norske foreldre, d. 1954. I 1930 bodde de i Minot, Nord-Dakota, og
Olaug arbeidet som stenograf på et rettskontor (law office).


----
487 H&FIS-A
----
De fikk fire barn til i Amerika:
B4\ Dagmar, f. 1905.
B 5". Sigurd, f. 1905.
B6'.Jens, f. 1907.
B7 1 . Margot, f. 1908.
Bodde hos søstra Olaug
i Minot, Nord-Dakota, i
1930.
John fortsatte som farmer i
White Earth til sin død. Han
hadde også en stilling i korn
handelen i distriktet, og var
ellers sterkt interessert i kultu
relle spørsmål, særlig religiøse.
Han var i mange år medlem av
skolestyret. 4
John døde i 1938 og Maria i
1942.
* p H-
Barna til John og Maria Karlgård. Bak: Olaug og Rasmus.
I midten: Jens, Sigurd og Dagmar, og helt foran Margot.
Bildet er latt i Amerika. Utlånt av Knut Stiklestad
John Rasmussen Brendmo (1880-1945) og Ragnhild Bergitte Martinusdatter
(1873-1958)
John Brendmo ble gift i 1907 med Ragnhild Birgitte Martinusdatter Balgård, f. 1873.
Hun var datter av Martinus Bardosen Balgård og kone Beret Marta Halstemsdatter i
Skogtrøa under Skrove.
John Brendmo overtok Brenna etter svogeren John Karlgård i 1903, og kjøpte går
den av Verdal kommune i 1918 for 5500 kroner.
I 1939 søkte John Brendmo Verdal kommune om tillatelse til å seige gården til
kontorsjef Bernt Karlgård for 11000 kroner, og i herredsstyremøte ble følgende ved
tak fattet:
Herredsstyret innvilger søknaden jra John Brendmo om salg av eiendommen, dog
med det forbehold at hustomt og tilstrekkelig lekeplass til Sul skole (som er leiet av
Brendmoen uten erstatning jor denne grunn) ca 3 mål, hlir tilhjemlet kommunen.
Og i 1940 ble Brenna overtatt av Bernt Karlgård med Arne Karlgård som bestyrer, og
John og Ragnhild ble kårfolk. John døde i 1945 og Ragnhild i 1958, hun bodde da
på Verdal aldersheim.
John og Ragnhild hadde sønnen:
81. Rasmus, f. 1 908 på Brenna, d. 1988. G. 1 949 med Kjellrun Andersdatter Liden,
f. 1917 på Verdalsøra, d. 1964. Hun var datter av gruvearbeider Anders Liden
fra Sverige og Julie Otelie Andreasdatter Fryckblad. Rasmus fikk frådelt ca. 1 6 mål


----
488 H&FIS-A
----
John og Ragnhild Brendmo med sønnen Rasmus. Foto utlånt av Dagfinn Brendmo.
Rasmus og Kjellrun Brendmo med
Ragnhild Brendmo siftende foran.
jord av Brenna nede ved elva og fikk sitt eget
småbruk der - Brennmo, gnr. 233, bnr. 6.
Rasmus og Kjellrun hadde tre sønner - Gunnar
Arnfinn, f. 1940, d. 1961, John, f. 1950, og
Dagfinn, f. 1953. Det er sønnen John Brendmo
som har overtatt heimen etter Rasmus.
Etter at Arne Karlgård kjøpte Mønnes i 1946,
ble Brenna forpaktet bort i noen år, først til
Olav Indal fram til han ble gårdsbestyrer på
"nye" Karlgarden i 1947, så til Trygve Indahl
og Ingemar Indstad, og fra 1949 til 1955 til
Magne M. Green. I 1955 kjøpte Olav Indal
gården. Han bygde ny hovedlån, og kona
Måret dreiv pensjonat der i tillegg til gards
drifta. Olav døde i 1966, og med tida flyttet
Måret ned på Verdalsøra og overlot Brenna til
dattera Karm Irene Rekve. Måret døde på
Ørmelen Bo- og Helsetun i 2002.

 

----
489 H&FIS-A
----
Frådelte heimer:
SØRENGET
GNR. 233, BNR. 4
Sørenget. Foto fra ca. 1950.
Heimen ble frådelt Brenna i 1939 og solgt til Johan
Johnsen Stormo for kr 200,-, skjote tgl. 25.1.1939.
Johan Johnsen Stormo (1899-1993) og Marie
Othelie Mariusdatter (1894-1962)
Johan Stormo var født på Stormoen i 1899 og var
sønn av John Johansen Stormo og Marta
Johannesdatter.
1 sine unge år var Johan dreng hos John og Inger
Anna Wohlen på Garnes.
Han ble gift i 1928 med Mane Othelie
Mariusdatter Marken, f. 1894. Hun var datter av
ugifte foreldre Oline Kristine Olsdatter Marken og
Marius Mikalsen, og var halvsøster til Mane Oline
Østgård (kona til Sigurd Østgård).
Johan Stormo dreiv mest med skogsarbeid ved
siden av småbrukeryrket. Han var en særdeles
humørfylt og slagferdig person, som det går mange
historier om.
Johan Stormo og Olaf Karlgaard.
Johan og Marie fikk tre sønner:
BRENNA

 

----
490 H&FIS-A
----
81. Dødfødt gult, f. 1928.
82. Knut, f. 1929, d. 1954.
83. Joralf, f. 1934. Gift med Jenny Vollan, f. 1933 i Henning. Neste bruker på
Sørenget.
I dag er det sønn av Joralf, Bjørn Vidar Stormo, som er bruker på Sørenget.
SUL SKOLE
GNR. 233, BNR. 5.
Su! skole, ferdig til skolestart i 191 2
Etter at det i 1860 ble fast skole for Sul skolekrets, var skolen i flere år på Karlgård
(Åsen), siden ei tid på Brenna, og fra 1890 på Karlgård igjen.
I 1908 søkte kretsen om å få bygd skole, men saken ble utsatt. I 1911 kom ny
søknad. Skolestyret gjorde da vedtak om å bygge et hus med ett klasserom, gang og
kammers. Kostnadsoverslaget var 2500 kroner, og ettersom det ikke fantes høvelig
lokale til skolen i Suul, ble de nødvendige midler bevilget. Karl Grindberg tok på seg
bygginga av skolen for 2750 kroner, og den var ferdig til skolestart i 1912 på frådelt
parsell av Brenne, som ennå var kommunens eiendom. Noen år semere ble bygget
utvidet slik at det også ble lærerbolig og uthus.
Så vidt vi kjenner til, var Signe og Bjørn Rygg de første som bodde i lærerboligen
på skolen. De var der fra 1920 til ca. 1930, da de flyttet til Ådalsvollen tollstasjon. Se
mer om familien der.
Etter Signe og Bjørn Rygg losjerte Eivind og Ella Stiklestad på Sul skole i ca 20 år.


----
491 H&FIS-A
----
Eivind Paulsen Stiklestad (1905-1954) og Ella Jeremiasdatter (1909-1993)
Eivind Stiklestad var født i 1905 på Ramstad i
Sjøbygda. Han var sønn av vegvokter Paul *>*
Gunneriussen Stiklestad og Hanna Olise, født
Amdal (se Tømtåsen under Karlgarden).
Bergstad på tomt av Sulstua i 1953. Men allerede
året etter at de flyttet inn i den nye heimen, døde

1927, d. 1987. Ruth var skilt etter ekteskap
med Iver Nilsen Falstad, f. 1924. Petter arbei- ■
det i alle år på Værdalsbruket, først som skogs
arbeider og siden som "altmuligmann", og Ruth
var ansatt i Postverket som landpostbud. De
hadde to barn; Øystein, f. 1 956, og Hanne, f. a
1958, og fra første ekteskap hadde Ruth dotte
ra Signy, f. 1948. De hadde egen heim -
Plassbakken - på tomt av Sulstua vestre.
82. Kjell, f. 1934 på Sul skoie, d. 1991 i Steinkjer.
Arbeidet på "NoTraMo" på Steinkjer. Samboer Ella og Eivind Stiklestad som brudepar
med Tora Susegg.
i 1930.
Ella døde i 1993.
SØRENGET ØSTRE
GNR 233, BNR. 13.
Karl Johan Olsson (1891-1959) og Ragnhild Olausdatter (1889-1956)
Karl Johan Olsson var født i Duved i 1891. Foreldra hans var skomaker Olof Olsson
og hustru Katarina Mattsdotter. I 1920 ble han gift med Ragnhild Olausdatter
Østgård, f. 1889, datter av Olaus og Pauline Østgård.
De losjerte i Austgarden de første åra. Dattera Ruth har fortalt at i 1926 såtte Karl
opp ei koie av tømmer for familien oppe i Brennmoenget. Huset besto av to rom - et
av rommene for folket og det andre som fjøs for dyra. Rommet mot sør fungerte som
kjøkken, stue og soverom. I "fjøset" hadde de ei ku, en kalv, julegris og noen høner.
v

 

----
492 H&FIS-A
----
Karl Olsson kantskjærer skiferstein i Spjeldberget.
Dette var heimen fram til 1934, da Karl fikk frådelt en parsell av Brenna. Da ble
koia i Brennmoenget flyttet dit og gjort om til bolighus, samtidig som det ble bygd
eget fjøs. Eiendommen på ca. 14 da. ble ikke matrikulert med eget bruksnummer,
men hustomt med påstående hus er seinere frådelt og gitt bruksnr. 13.
Den nye heimen, som ligger på sørsida av Inna, heter Sørenget østre.
Karl Olsson arbeidet som skogsarbeider og skomaker, og var også arbeidsformann
ved skiferbruddet i Spjeldberget da det var drift der.
Karl og Ragnhild fikk fire barn:
81. Åse, f. 1916 i Austgarden, d. 2004. G. 1938 med Kåre Heiden, f. 1911, d.
1994 Gårdbruker på Arstad mellom fra 1950.
82. Pauline, f. 1920 i Austgarden. Gift med Danielsson fra Nordhallen, Are. Flyttet til
Lit i Jåmtland.
83. Oskar, f. 1922 i Austgarden, d. 1986. G. 1949 med Mari Indahl, f. 1927 i
Kårenget. De overtok Sørenget etter Oskars foreldre etter å ha bodd på Sui skole
i noen år.
84. Ruth, f. 1924 i Austgarden. Ugift. I 1948 fikk hun dottera Randi Kristine Olsson
med Sigmund Karlgård, f. 1913. Ruth og dattera bosatte seg på Verdalsøra etter
å ha bodd i Sørenget ei tid.


----
493 H&FIS-A
----
Knut Stiklestad mener at Karen Birgitte ble født på Ådalsvollen. Året da Rasmus Bardosen flyttet fra Nybygget
til Ådalsvollen, er usikkert.
Kilde: "Gamrneit og nytt fra Sul".


----
494
----


----
495 H&FIS-A
----
BRUK I INNS ELLER
SULS ALLMENNING
Høgfjellsstøtta
på Kar! Johans-vegen.

----
496 H&FIS-A
----
'-'9.
- in-'
*. Sc


----
497 H&FIS-A
----
BRUK I INNS ELLER SULS ALLMENNING
Fra første halvdel av 1800-tallet og framover ble det skapt en del nye bruk i Inns eller
Suis allmenning, mest som folge av behov som oppsto ved og etter bygginga av Karl
Johans veg ogjamtlandsvegen.
Nybygget var det første bruket som ble anlagt i allmenningen. Det ble til i for
bindelse med anlegget av Karl Johans veg, og lå omtrent midtvegs mellom Sul og
svenskegrensa. Bruket og de som bodde der, er omtalt under Sulstua.
SANDVIKA
GNR. 234, BNR. 6.
Vel tjue år etter at Karl-Johansvegen var åpnet, forelå det planer om et hovedveg
anlegg fra Sul til riksgrensa i retning Anjan, og i den forbindelse ble det også bestemt
at det skulle opprettes ei Statens Fjellstue i Sandvika. Ved årsskiftet 1862/63 stod
fjellstua ferdig til bruk. Fra samme tid ble det opprettet fast skysstasjon der, og det
Sandvika Ca. 1920. Foto utlånt av Jørgen Johnsen


----
498 H&FIS-A
----
var skysstasjon i Sandvika fram til 1927, da den i likhet med alle de andre skyssta
sjonene i Verdal ble nedlagt.
Mikal Sev aidsen ble ansatt som den første fjellstuemann og stasjonsholder i
Sandvika. Han kom da fra Nybygget.
Mikal Sevaldsen (1823-1886) og Jonetta Andersdatter (1821-1916)
Mikal Sevaldsen var født på Holme i 1823. Foreldra var Sevald Jensen Gudding og
Magnhild Olsdatter. Han ble gift i 1852 med Jonetta Andersdatter, f. 1821 i Skogn.
Mikal hadde som nevnt tidlige re vært fjellstuemann i Nybygget (se mer om ham der).
I 1865 var det 2 hester, 5 kyr, 12 sauer og 2 geiter på bås. Og Mikal hadde disse i
tjeneste:
Ole Arntsen, f. 1843 på Skavhaugg.
Karen Eliasdatter, f. 1843 på Volenvald. Ole og Karen ble gift i Sandvika i 1871, og
de ble fjellstuepar i Nybygget, se mer om dem der.
Maria Olsdatter, f. 1848 i Vaterholmen. Gift i 1874 med Ole Olsen Tømte. De var
brukere i Tømte, se mer om dem der.
Sefanias Johannessen, gjetergutt, f. 1853 i Ulvilla. Han ble gift i 1880 med Karen
Marie Svendsdatter, f. 1851 på Nessvald. De ble brukere i Barlia i Ness.
I 1875 var besetningen vokst til 3 hester, 1 okse, 6 kyr, 13 sauer, 10 geiter og 1
svin. Og følgende mennesker bodde i fjellstua i tillegg til Mikal og Jonetta:
Dreng og skyssgutt Ole Paulsen, f. 1850. Han var sønn av Paul Olsen Stormoen.
Ole ble gift i 1876 med Kjerstina Johnsdatter Sandvigen, f. 1855 i Nybygget, datter av
John Bardosen ("Jo Inna") og Maria Eriksdatter på Øster-Innsvollen. Se mer om ham
der.
Taus og stuepike Johanna Olsdatter, f. 1852 i Skogn. Hun ble gift i 1882 med
Martin Nilsen Suul (se under Sulstua).
Kjerstina Johnsdatter, f. 1855. Hun ble gift i 1875 med Ole Paulsen, se foran
Husmann og vegvokter Teodor Melby, f. 1825. Han bodde i meieribygget sammen
med dattera Guruanna, f. 1850.
Skyssgutt Anneus Johannessen, f. 1850.
Tyende Krestianna Andreasdatter, f. 1864. Hun var datter av Andreas Olsen
Maritvollvald, og utvandret i 1884 til Minnesota som Kristine Hegstad.
Skyssdagboka fra Sandvika viser at det var mange slags reisende som var innom
stedet i åra etter at fjellstua var ferdig. Mange hadde nær tilknytning til veganlegget,
men også folk fra Kongens råd har skrevet seg inn i protokollen. Forsvarsministeren
fra 1860-68, Harald N. S. Wergeland var på gjennomreise til Melen i 1866 og treng
te 2 hester på turen. Og Sankthansaften 1873 var det mange prominente gjester med
Kong Oscar II i spissen på besøk i Sandvika Fjellstue i følge skyssdagboka:
"Natten emellan den 23 och 24 juni 1873 tog Hans Majestet Konung Oscar II natt
lager hår stedes".
Bak denne noteringen finner vi Kong Oscar Ils norgesreise i 1873 som ble avsluttet
med kroning i Nidarosdomen. Den 15. juni 1873 reiste kongen med sitt følge ira

----
499 H&FIS-A
----
Stockholm med en korvett til Sundsvall. Herfrå gikk ferden over land til Trøndelag.
Den 23. juni kom de fram til den norske grense mnenfor Sandvika. Her ble de mot
tatt av amtmann Smidt, brigadesjef oberst Hoff, adjutant kaptein Frølich, veiinspek
tør Holst o. fl. Etter amtmannens velkomsthilsen drog følget til Sandvika. Her ble det
innkvartering til neste dag, da de fortsatte til Stiklestad. 1
Mange år seinere, i 1892, ble verdalingen Peter Holst, som nå var blitt forsvarsmi
nister, skysset fra Sandvika til Garnes.
I f 874 søkte Mikal Sevaldsen Amtsformannskapet om 40 spesidaler som tillegg i
lønna som skysstasjonsholder. Han hadde fra før 96 spesidaler fra statskassen. Vi site
rer fra Veikomiteens innstilling:
«Komiteen finder at den begjærte Forbedring i Stationsholderens Vilkaar er baade
rimelig og billig, og vilde meget beklage, om den nuværende Stationsholder paa
Sandviken skulde se sig nødt til paa Grund aj for knapt Tilskudd at frasige sig
Stationholdet, da det Ry, Sandviken har som et aj Landets bedste Skydsskijter, ude
lukkende vist maa tilskrives Stationsholder en, men tror ikke at burde anbefale, at
nogen Andel of Forhøielsen i Godtgjørelsen for Stationsholdet udredes of
Amtskommunens Midler, da Fjeldstuerne, saavidt vides, overalt udelukkende paahvi
ler Staten».
Det ble således ikke noen lønnsforhøyelse for Mikal. 2
I f 886 byttet Mikal Sevaldsen med Martin Nilsen Suul og flyttet til Bunes i
Leksdalen og ble bygselmann der. Men Mikal døde allerede samme år. Jonetta døde
som kårkone på Bunes i 19f 6.
Mikal og Jonetta fikk to sønner mens de bodde Nybygget, men begge døde som
små.
Martin (Martinus) Nilsen Suul (1848-1934) og Johanna Elisabeth Olsdatter
(1852-1921)
Martin Nilsen Suul var født i Sulstua i 1848 som sønn av Nils Olsen og Maren
Olsdatter. Han ble gift i 1882 med enke Johanna Elisabeth Olsdatter Sandviken
(Mønsterhaug), f. 1852 i Skogn. Hun var enke etter Bernt Eliseus Fredriksen Sundby,
som hun ble gift med i 1877 og som døde i 1878 (druknet i Verdalselva ved Haga).
Johanna Elisabeth var taus hos Mikal Sevaldsen i Sandvika ved giftermålet. Jonetta
Sevaldsen var fastra hennes.
Martin Suul forpaktet Bunes i Leksdalen fra 1882 til 1886. Da flyttet de til
Sandvika, der Martin ble fjellstuemann etter Mikal Sevaldsen.
Foruten Suul-familien finner vi følgende personer i Sandvika i 1891
Tjener Secilie Larsdatter, f. 1874 på Rindsemvald. Hun var datter av husmann Lars
Hagensen og Beret Marta Johansdatter på Bakke under Rindsem. I 1900 var hun
heime og stelte for faren, i 1904 att. Frol, gift med gårdbruker/banevokter Gunnerius
Johansen Nordberg, f. 1879 i Frol. Hun døde på Graven østre i 1909.
Tjener Anna Lindkvist, f. 1871 på Levanger fattighus. Mora hennes var Jonette
Johnsdatter Indal og faren var ungkar og salmaker Klaus Vilhelm Lindkvist fra

----
500 H&FIS-A
----
Sverige. I 1893 har hun fått flytteattest til Sverige, og kirkeboka for Åre viser at hun
ble gift i Medstugan i november 1893 med Aron Svensson, f. 1860 i Medstugan. De
fikk fire barn, to sønner og to døtre. En av sønnene, Johan Aronson, f. 1895, ble gift
i Verdal i 1920 med Borghild Johanne Gundersen, f. 1897, datter av Julie Lassesdatter
Sagen (Julie Andersen). Og ei av døtrene, Olga Erika, f. 1899, død 1994, ble gift med
John Rydning i Vera (1904-2001).
Skyssgutt Johannes Eriksen, f. 1873 på Stormoen. Han var sønn av Erik Jørgensen
fra Saxvallen og Beret Andersdatter fra Fagerlia i Inndalsallmenningen (datter avjamt-
Anders). Han utvandret til Amerika i 1892 under navnet Johannes Enksson. Fra 1908
var han bestyrer av en trelastforretning i Esmond, Nord-Dakota. Der kalte han seg
John Eriksen og ble gift i 1907 med Emma Josephme Encksson, f. 1886, d. 1962. 3
De etterlot seg sju barn i Amerika og har ei stor etterslekt der.
Losjerende Peder Olsen, f. 1833 i Borgund på Sunnmøre. Bortsatt til forpleining av
Trondhjems fattigvesen. Han døde ugift i Sandvika i 1892 under navnet Peder Olsen
Faarnes.
I 1896 byttet Martin med broren Ola Nilsen Suul og ble leilending i Sulstua i ste
det. Se mer om dem under Sulstua.
Ole Nilsen Suul (1840-1919) og
Ellen Anna Ellevsdatter
(1847-1914)
Ole Nilsen Suul var født i Sulstua i
1840, foreldre Nils Olsen og Maren
Olsdatter Suul. Han ble gift i 1881
med Ellen Anna Ellevsdatter Indahl, f.
1847 på Indal øvre, datter av Ellev
Johannessen Indal (Arstad) og Karen
Arntsdatter. Elen Anna var tjener og
sydame i Sulstua fra 1875.
Ola Suul, som han ble kalt, var
gårdbruker i Sulstua fra 1882 til
1896, men da byttet han med broren
Martin Nilsen Suul og ble fjellstue
mann i Sandvika.
Ifølge folketellinga bodde følgende
i Sandvika i 1900 i tillegg til
Suulfamilien:
Bergitte Sandvigen, tjenestepike
(budeie).
Ingeranna, tjenestepikens barn, f.
1896.
Elling Suul, f. 1819, bortsatt til for
pleining, fhv gårdbruker, oppholdes
av fattigkassen.
Familien Ola Suul i Sandvika: Foran: Maren og Nils, i
midten Ellen Anna og Ola, og bak står Jon Marius (den
senere lensmann).


----
501 H&FIS-A
----
Anne Suul, bortsatt til forpleining, fhv. gardmannskone oppholdes av fattigkassen.
Karen Indahl, enke, lever dels av oppsparte midler, dels med understøttelse av fat
tigkassen.
Om disse kan opplyses:
Bergitte Sandvigen er født 1852 i Ulvilla som Bergitte Ingebrigtsdatter. Hun var
datter av husmann Ingebrigt Johansen og kone Anne Rasmusdatter på Bredingsberget
og Arnsveet i Vuku. Bergitte var først taus i Sulstua, men ble med til Sandvika da Ola
Suul flyttet dit. I 1916 ble hun tildelt Norges Vels medalje for 25 års tjeneste hos Ola.
Trolig flyttet hun med Suul-familien til Lillemoen da det ble styrerskifte i Sandvika i
1917. Hun døde ugift på Lillemoen i 1924.
Hun hadde 2 barn:
Bl 0
John Severin Johansen, f. 1881 i Arnsveet. Faren var Johan Olsen Bredingsgjalet.
Han bodde sammen med mora og besteforeldra i Arnsveet i 1 891 og var tjener
i Bjørgan i 1 900. John Severin Bjørgan fikk attest til Frol i 1 906 - "skal gifte sig".
Gift første gang med Gustava, f. 1 883. Fem barn. Gift andre gang i Frol i 1 923
med Petra Karoline Johansdatter Stokkan, f. 1889 i Åsen. Da var han småbruker
på Friberg. I 1925 fikk de sønnen Johan. Iflg. Norges Bebyggelse, Nord-
Trøndelag, nordre del, s. 400 var han jernbanearbeider på Soltun i Overhalla.
Inger Anna Johnsdatter, f. 1 896 i Sandvika, d. 1983 i Levanger. Faren hennes var
John Marius Kristoffersen Vestgård. Om Inger Anna Sandviken, som hun ble kalt,
har vi følgende episode fra vinteren 1916, fortalt av Ingeborg Årstadvold, som da
var taus i Sulstua:
B 2°
Dr. Wold var budsendt til sykebesøk i Sandvika og hadde bilskyss til Sulstua (det
var vel John Fikse som skallet bilskyssen). Lenger gikk det ikke å kjøre med bil, lor
vegen var gjensnødd. Fra Sandvika kom det skyss imot for å frakte doktoren
videre, og "skysskaren" vor Inger Anna Sandviken. Hun kom med laushest og ski
på beina. I full fart svingte hun inn på gardsplassen i Sulstua, fikk i hui og hast tak
i ei sluffe [slede] som sto der, og spente for hesten. Dr. Wold hadde imens kom
met seg opp i sluffa, og Inger Anna brettet opp sleafellen og slo seg ned ved sia
av doktoren. Så bars det i full fart austover mot Sandvika igjen. Alt dette skjedde
så fort at folket i Sulstua ikke viste ordet av før doktorskyssen forsvont i snødrivene.
Det forte I les at Inger-Anna Sandviken var som den «verste» kar når det gjaldt å
handtere hester, enten det var i skog og fjell eller i skysstrafikken. 4
Inger Anna ble siden budeie på Bamberg ved Levanger. Hun var der for øvrig i to
perioder, og kom dit andre gang i 1 930, etter at hun i mellomtida hadde vært
taus hos Graff på Hegle. Inger Anna på Bamberg var kjent for sin arbeidsomme
stil. Hun var alltid kledd i arbeidsoverall og var for det meste i fjøset eller ute på
åkeren. Hun elsket å kjøre hest, og kjørte melka eller gjorde andre ting som krev
de hesteskyss. I fjøset var hun med på det meste. Utenom arbeidet på gården var
Inger Anna frelsesarmesoldat, var med på møter og gikk rundt og solgte
"Krigsropet". Hun hadde to sønner. Vi kjenner til at den ene av dem het Bjarne, f.

----
502 H&FIS-A
----
1921 på Hegle. Faren var jernbanearbeider Peter Albert Lindberg fra Åre.'
Inger Anna ble gravlagt på Alstadhaug kirkegård.
Elling Suul: Elling Olsen Suulstuen (1819-1903) var bruker i Austgarden sist på
1850-tallet. Se mer om ham under Austgarden.
Anne Suul: Hun var kona til Elling Olsen Sulstuen.
Karen Indahl: Karen Arntsdatter, f. 1825, datter av Arnt Johnsen på Inndal
mellom. Hun var budeie på Nord-Innsvollen rundt århundreskiftet. Se mer om
henne under Inndal mellom.
Fra tida da Nils og Ragna Suul var i Sandvika, ca. 1915. De tre barna er f. v. Ola, Asbjørn og Elfrid.
Kvinnen på benken har vi ikke navnet på.
Elen Anna døde i 1914 og Ola i 1919. Etter at helsa til Ola begynte å skrante, var
sonnen Nils Olsen Suul midlertidig fjellstuemann et par år, deretter hadde sviger
sonnen Jørgen Kristiansen From stillingen midlertidig fra 1915 og fast fra 1917 til
1920.
Se mer om Suul-familien under Sulstua
Jørgen Johannes Kristiansen From (1880-1958) og Maren Olsdatter
(1888-1948)
Jørgen From var født i Overhalla i 1880 og var sønn av gårdbruker Kristian Magnus
From og hustru Petra Johanna Petersdatter på Skogly i Overhalla. Han ble gift i 1915
med Maren Olsdatter Suul, f. 1888 i Sulstua, datter av Ole og Elen Anna Suul.


----
503 H&FIS-A
----
Jørgen From er oppført som driftsbestyrer i Sandvika Fjellstue ved giftermålet i
1915, og var fast ansatt som stasjonsholder fra 1917 til 1920. Samtidig var han også
poståpner ved Inna poståpneri.
Vi har nevnt før at stasjonsholder Mikal Sevaldsen ikke var fornøyd med lønna
han hadde som stasjonsholder, men som forgjeves søkte om lønnsforhøyelse. Jørgen
From forsøkte seg på det samme etter at han ble ansatt, og det ser ut til at han ryk
tes bedre enn sin forgjenger, jfr. ei melding i Innherreds Folkeblad i juni 1918:
"Opsitteren paaa fjeldstuen Sandviken i Værdalen har opsagt sine stillinger som
fjeldstuemann og stationsholder jra Iste juli 1818, men har imidlertid erklært sig vil
lig til at vedhli, saajremt han faar sin lønforhøiet med tilsammen kr 800,00 aarlig.
Opsitteren har dessuten stillet som betingelse at han faar sitt gjærdefang, hesjeved og
brukstrævirke fra statens skog (Inns statsskog).
Kravet paa lønsforhøielse begrundes med at han somfølge av dyrtiden ikke med den
nuværende løn kan klare fjeldstue- og stationholdet uten tap.
Fjeldstuemanden oppebærer nu som bidrag til fjeldstuens vedlikehold og til stations
hold henholdsvis kr 400,00 og kr 500,00 aarlig. Av det til fjeldstuens vedlikehold
bevilgede beløp kr 800,00 utgjør kr 400,00 pension til den forrige opsitter. Disse
bidrag har været gjældende henholdsvis siden Iste juli 1911 og Iste januar 1912.
Amtsingeniøren uttaler at lønnen under de nuværende forhold utvilsomt er for lav, og
anbefaler at den ialfald midlertidig forhøies til kr 800,00 for fjeldstuen og til kr
800,00 for stationsholdet. Det vil bli anbefalt for Veidirektøren at fjeldstuemandens
godtgjørelse for snebrøitning forhøies med kr 100,00 aarlig.
Amtmanden anbefaler denne lønsforhøyelse, idet han anfører, at den nuværende
fjeldstuemands fratræden ganske visst vilde komme til at volde vanskeligheter, og det
er liten utsigt til at kunne faa nogen ny mand i stillingen for mindre betaling end den
forlangte.
Departementet uttaler i sin proposition om bevilgningfor kommende termin tilfjeld
stuerne:
Opsitteren pligter at holde 2 faste hester. Stationen skysser til Mælen i Sverige (19
km) og Sul i Vuku (18 km).
Departementet finder at maatte slutte sig til amtsingeniørens av amtmandens til
traadte forslag, idet man mener at beløpene bør bevilges som midlertidige dyrtidstil
læg."
Jørgen From fratrådte etter egen oppsigelse stillingen som fjellstuemann i Sandvika
1. januar 1920. Han flyttet ned til Sul, der han bygslet Bjørkenget under Lillemoen
og såtte opp hus der. Se mer om ham der.
Etter Jørgen From var Edvard O. Suul fjellstuemann et halvt års tid før Erik
Eriksson overtok.
Erik Eriksson (1887-1966) og Ingeborg Matea Martinsdatter (1888-1960)
Erik Eriksson var født i 1887 i Brattåggen i Kall. Foreldra var bonde Erik Simonsson
(f. 1836) og hustru Måret Ersdotter (f. 1846). De ble gift i Kall i 1871. Erik kom til
BRUK I INNS ELLER SULS ALLMENNING

----
504 H&FIS-A
----
Verdal som skogsarbeider i 1912, og ble gift i 1914 med Ingeborg Matea
Martinsdatter Suul fra Sulstua. I sine unge år var Ingeborg i tjeneste hos engelskmenn
som oppholdt seg i Sulstua sommers tid, og hun ble også med en familie til England
og var der ei tid.
Enk og Ingeborg bodde i Sulstua de første åra etter at de var blitt gift, siden losjer
te de på Østly på Inndalsåkeren til Erik ble ansatt som fjellstuemann i Sandvika fra
1. juli 1920. Kontrakten var ifølge panteboka følgende:
Kontrakt mellom Landbruksdepartementet og jjeldstuemanden ved Sandviken
Fjeldstue.
Landbruksdepartementet overdrager herved til undertegnede Erik Eriksson (under
forutsetning av at han faar norsk statsborgerskap) brugen av fjeldstuen Sandviken i
Verdal, Nord-Trøndelag fylke, paa nedenstaaende betingelser:
1. Den nye fjeldstuemand skal tilflytte og bebo fjeldstuen. Til stilling av stedfortræ
der under fråvær f ordres fylkesmandens tilladelse og godkjendelse av stedfortre
deren.
2. Opsidderen har at udrede alle paa gaarden hvilende skatter og andre byrder av
hvad ncevnes kan, og kolder fjeldstuens bygninger forsikret i Norges Brandkasse.
Han har at vedligeholde fjeldstuens bygninger og gjærder i aabodsfri stand. 6
Aabodsforretninger, bestyret av lensmanden i Verdal med 2 av sorenskriveren i
Stjør- og Verdal opnævnte mcend, kan avholdes med bindende virkning for det
offentlige og opsidderen under brugstiden efter forlangende av en av parterne og
ved brugerens fravigelse av eiendommen. Opsidderen har at drive eiendomen for
svarlig og i det hele at skikke ogforholde sig som en brav og samvittighetsfuldfjeld
stuemand. Ønsker opsidderen at opføre egne bygninger paa fjeldstuen, maa dertil
indhentes departementets samtykke. Bygningerne bliver i tilfælde hans private
eiendom.
3. Opsidderen har, saalangt husrommet rækker, paa bedste maate at hjælpe og bistaa
reisende samt for skaffe dem forsvarlig herberge og forpleining mot betaling, som i
fornødent fald kan bestemmes ved en av fylkesmanden fastsat takst. Han har at
forsyne fjeldstuens bygninger med saadanne møbler og andre bekvemmeligheter
for reisende, som fylkesmanden anser nødvendig og foreskriv er. Reisende maa som
regel ikke indtages i længre tid end 2 døgn ad gangen uten at være forberedt paa
at vike pladsenfor seinere ankomne. Ligeledes har opsidderen at holde fornødent
for til de reisendes heste mot betaling, som i fornødent fald bestemmes ved en av
fylkesmanden sat takst.
4. Opsidderen faar efter skogvæsenets utvisning og nærmere bestemmelser det til
fjeldstuens nødvendige brændsel gratis paa rod i Inns statsskog. Han har at avgi
ve til en veivogter den for dennes kreaturer bestemmendes beitesret og adgang til
brændsel, samt - om fornødent - husrum.
5. (mangler)
6. Opsidderen forpligter sig til mod sadan godtgjørelse, som det offentlige til enhver
tid maatte bestemme, at overtage de hverve, som det offentlige som fjeldstuens eier
maatte paalægge ham f. eks. postbefordring, telefonstation med dertil hørende
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BfND A

----
505 H&FIS-A
----
opsynsmanndstjeneste, vedligeholdelse og bevogtning og bevogtning av veien med
kvad dertil hører o.s.v. alt i overensstemmmelse med de forskrifter, som for tiden
gjedder eller herejter avgives, samt under mulgt og ansvar i overtrædelsestiljælde.
7. Opsidderen har med hensyn til fjeldstuens drift, dyrkning og indgjærdning atjølge
den anvisning, som gives av det offentlige og er underkastet dettes kontroll.
Likeledes har han at befølge den instruks, som av fylkesmanden maatte blive ham
meddelt med hensyn til opsyn med fjeldstuen samt benyttelse av dennes bygning-
er.
8. Opsidderen tilkommer hun den jagtret, han som hovne- og bruksberettiget i Inns
statskog efter jagtlovens § 8 har adgang til mot løsning av jagtkort.
9. Opsidderen erholder som aarlig løn av statskassen det beløp som til en hver tid er
bevilget. Lønnen betales efterskudsvis hvert kvartal.
10. Misligholdelse av nærværende kontrakt saavel som uordentligt eller strafbart
forhold medfører forpagtningens forbrydelse.
11. Omkostningerne med kontraktens tinglæsning utredes av opsidderen.
12. Nærværende kontrakt kan saavel av det offentlige som av opsidderen opsiges
med 1 aars varsel, dog maa opsigelsen finde sted inden St. Hans og opsidderen
gives flist til det paafølgende aars 1. juli. Fratræder opsidderen eiendommens
bruk somfølge av opsigelse efter nærværende punkt eller paa grund av forhold,
som i punkt 10 ovenfor angivet, har han at avlevere fjeldstuen ryddiggjort og saa
ledes vedligeholdt, som i punkt 2 nævnt, samt med den pa eiendommen faldende
gjødsel og übrugtfor 0.1.
13. I tilfælde av tvist angaaende denne kontrakts forstaaelse eller anden menings
forskjel mellem det offentlige og opsidderen angaaende dennes forhold som saa
dan avgjøres saken med endelig virkning av en voldgiftsret bestaaende av 2
mænd, valgt en av hver av pantene, med en av disse to mænd, eller i mangel av
enighet dem i mellem av departementet, valgt opmand.
14. Fjeldstuemanden er, forsaavidt han kommer ind under pensionslovens bestem
melser, forpligtet til at lade sig indlemme i pensionskassen uten av den grund at
kunne kræve ansættelsesvilkaarene ændret.
Ovenstaaende kontrakt vedtages i et og alt. Enk Eriksson.
Til vitterlighet: ]. 0. Vohlen. Inger Anna Vohlen.
Vedtas paa det offentliges vegne:
Nord-Trøndelagfylke, 17. juni 1920
H. B. Guldahl.
I h.t. Stjør-og Verdal skogforvaltnings paategnelse av 29/6-20 antas det vederlag som
fjeldstuemanden skal erlægge for bruken av fjeldstuen m.v. at kunne sættes til kr
'300,00 pr aar.
Stjør-og Verdal sorenskriverembede den 2. juli 1920.
Paul Bøe.
BRUK I INNS ELLER SULS ALLMENNING

----
506 H&FIS-A
----
Fra Sandvika sommeren 1 936. Personene på bildet er f. v. Annar Petersen, Marit Eriksson, Ingeborg Petersen og
Ingeborg EriksSOn. Foto: Annar E. Petersen.
Høykjøring med personbil etter Åbovegen i 1936. Ved rattet sitter Magnus Eriksson, og de to guttene er f. v.
Toralf og Annar Petersen. Kvinnene i veigrøfta er Ingeborg Petersen og Ingeborg Eriksson. r-oto: Annar e. Petersen.

 

----
507 H&FIS-A
----
I 1920 fikk også Erik innvilget norsk statsborgerskap, som ifølge kontrakten var
en forutsetning for ansettelsen. Og samme år ble han også poståpner i Sandvika.
Etter at Fylkesbilene hadde overtatt både person- og godstransport, ble skyssta
sjonen i Sandvika nedlagt i 1927, men som de tidligere brukerne fortsatte Erik og
Ingeborg med kombinert gardsbruk og hotelldrift. Det ble et ufrivillig opphold i
hotelldrifta under 2. verdenskrig, da tyskerne okkuperte hotellet og hadde vaktstyr
ke der, men etter krigen ble drifta gjenopptatt, med sønnen Odd Eriksson som besty
rer. Sammen med sønnen Magnus bygde Erik egen bolig "Skogly" ved Åbovegen.
Erik Eriksson døde som enkemann i 1966, idet Ingeborg var død i 1960.
Barn:
81. Einar Magnus, f. 1914 i Sulstua. Gift i 1945 med Ingeborg Margaret Schei, f.
1916 i Sør-Hallem. Ingeborg var datter av Johan Schei og Magnhild, f. Dahl.
Magnus Eriksson kjøpte seg lastebil i 1 936 og var opptatt med lastebilkjøring på
Jamtlandsvegen for Statens Vegvesen i 48 år, mens Ingeborg arbeidet i fjellstua i
Sandvika. Magnus døde i 1999, og Ingeborg flyttet da til eldrebolig på
Verdalsøra. Hun døde i 2007.
82. Sigmund, f. 1916 i Sulstua. Gift med Hildur Nonstad fra Steinkjer. Sigmund var
ansatt i Tollvesenet i Trondheim og døde i 1998.
83. Marit Johanne, f. 1918 i Sulstua. Gift i 1948 med engelsk major Michael
Howard Stevens. Da hun døde i 1998, var hun bosatt i Sverige. Er gravlagt i
Vuku.
84. Ernst Ingvar, f. 1921 i Sandvika. Bosatt i Sverige, bonde på Brattåggen i Kall.
Død 2000.
85. Odd, f. 1925 i Sandvika. Gift i 1955 med Målfrid Johanne Muller, f. Schei, dat
ter av Johan Schei. Odd Eriksson kjøpte Sandvika Fjellstue, men bosatte seg i
Sverige, der han eide et stort gardsbruk. Målfrid døde i Melløsa i 1 971, og Odd
døde i Ørebro i 2001 .
I dag eies Sandvika av Sparebank 1 Midt-Norge og benyttes som kurs- og konferan
sesenter.
INNSMOEN
GNR. 234, BNR. 2.
Innsmoen ble frådelt Inns Ålmenning ved skylddelingsforretning tinglyst
15.12.1921. Totalt areal på eiendommen var på ca. 30 da.
Som nevnt under Nybygget ble hovedbygningen der flyttet til Innsmoen i 1923
og tatt i bruk som vegvokterbolig.
Vegvokter John Lillemo fulgte med ved flyttinga fra Nybygget og bodde på
Innsmoen fram til 1925/1926. (Om familien til John Lillemo, se under Lillemoen).
I januar 1926 ble vegvokterstillingen utlyst ledig i Innherreds Folkeblad:
BRUK I INNS ELLER SULS ALLMENNING

----
508 H&FIS-A
----
Veivohterpost ledig.
En statslønnet veivohterpost medjuld årstjeneste ledig på mellemriksveien i Verdal.
Distriktet omfatter strekningen fra St. Olafs bro til riksgrædsen, ca. 14 km. Denjaste
løn er kr. 110,- pr. måned stigende stigende med kr. 10,- kvert 3dje år inntil kr. 140,-
. Hertil kommer for tiden et midlertidig lønstillegg av kr 165,- pr. kvartal. Desuten
får veivokteren fri familiebolig. Arbeidstiden er 8 timer hver yrkesdag det hele år
med 14 dagers ferie. Stillingen er innlemmet i Statens Pensjonskasse ogfragår der 10
% av den faste løn som pensjonsinnskudd. For stillingen gjelder 3 måneders gjensidig
opsigelse.
Ansøkninger sendes overingeniøren for veivesenet, Steinkjer, innen 10. februar
Det var Ivar Karlgård som fikk stillingen og ble den neste vegvokter på Innsmoen
Ivar Johnsen Karlgaard (1898-1975) og Marie Karoline Johannesdatter
(1903-1995)
Ivar Karlgaard var eldste sønn av John og Maria Karlgaard i Åsen i Sul. I 1929 ble han
gift med Mane Karoline Johannesdatter Vandvik, f. 1903. Hun var datter av Johannes
Vandvik i Leksdalen.
Som ungkar hadde Ivar en sønn:
Bl 0 . Kåre, f. 1918 i Sul. Mora var KonstanseJohannesdatter Kvelstad, f. 1895. Kåre
ble gift i 1947 med Else Helene Hongseth, f. 1922. De fikk to barn.
Kåre Karlgård flyktet til Sverige under 2. verdenskrig og var der til krigens slutt. Etter
at han kom tilbake til Norge, var han betjent ved llebu fengsel. Han døde i 1 969.
Ivar og Marie Karlgaard fikk to barn:
B2 1 . Eldbjørg Marie, f. 1930, d. 2005. Gift i 1957 med bussjåfør Arnold Nordli, f.
1 93 1 . Bosatt på Ørmelen.
B3 1 . Åsmund, f. 1940. Gift i 1971 med Lilli Lerfald, f. 1941. Skilt. Åsmund har arbei
det i vassdragsvesenet og bor i Tømtåsen.
Da Paul Stiklestad sluttet som vegvokter i Sul i 1944, overtok Ivar Karlgård roden
hans, og familien flyttet samtidig til vegvokterboligen i Tømtåsen. Ivar fortsatte som
vegvokter til han gikk av for aldersgrensen. Han døde i 1975 og kona Mane i 1995.
Deretter kom Harald Olsen Svartaas som vegvokter til Innsmoen. Om ham og
familien hans, se Sandvoll under Molden. Seinere har bl.a., Ola O. Svartås, Johan
Johansson og sist Frode Solvang bodd der som vegvoktere. I etterkrigstida ble det
bygd ny bolig for vegvokteren, men da vegvokterstillmgene ble inndratt på 1980-tal
let, ble nystua solgt og flyttet og står i dag som kårstue i Sør-Steine. Den gamle stua
fra Nybygget står fremdeles på Innsmoen og er fredet.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1940 - BIND A

----
509 H&FIS-A
----
ØSTER-INNSVOLLEN
HuSQ på ØSter-lnnSVollen. Tegningfral
Øster-Innsvollen ligger knapt 1 km nord for Sandvika, mellom vegen og Innsvatnet
Vollen var seter for Åsen og Sulstua fram til ca. 1850.
Brødrene John og Rasmus Bardosen bygslet Øster-Innsvollen av Nikolai Jensen på
1850-tallet, men det ser ut til at det var bare John kom til å bosette seg der.
John Bardosen (1823-1861) og Maria Eriksdatter (1831-1904)
John var født på Garnes i 1823 og var sønn av husmann Bardo Johnsen og kone
Kirstina Andersdatter. Han ble gift i 1854 med Mana Eriksdatter Nybygget, f. 1831
på Mikvollvald. Maria var datter av husmann/strandsitter Erik Olsen Mikvollvald og
kone Karen Olsdatter Råen. John bygslet som nevnt Øster-Innsvollen av Nikolai
Jensen sist på 1850-tallet. Han gikk under navnet "Jo Inna"
Før han ble gift hadde John en sønn
Bl u . Lasse, f. 1 844 på Midtholmsvald. Mora var Beret Tomasdatter Midtholmsvald, f.
1 823 i Meråker, datter av Tomas Guttormsen og kone Ingeborg Eriksdatter, som
kom flyttende fra Amoen i Fersdalen ca. 1 827 og ble plassfolk under Midtholmen,
muligens på en plass som ble kalt "Erikhella". Beret ble gift i 1854 med Peder
Pedersen Brenden, f. 1 828 på Lillemoen i Sul, og de flyttet noenlunde samtidig til
Buraunet i Frol og bodde der resten av livet. Lasse Johnsen ble gift i 1 873 i Vinne
med Maria Johannesdatter Nessvald, f. 1 854 på Byvald, og de ble etter hvert
husmannsfolk i Sagen under Dillan. Maria døde av kreft i 191 3, og Lasse Sagen
døde på Verdal Aldersheim på Ørmelen i 1930.


----
510 H&FIS-A
----
John og Maria hadde to barn sammen:
82. Kjerstine, f. 1855 i Nybygget. Hun ble gift i 1876 med Ole Paulsen Stormo, f.
1 850 på Stormoen, og halvbroren Lasse Johnsen Sagen var en av forloverne. Ole
Paulsen - "Ol Pålsa" - var sønn av Paul Olsen og Sirianna Johannesdatter, som
først var husmannsfolk i Bergstua under Inndal østre og på Adalsvollen, i 1 865
inderster på Skavhaugg nedre og i 1 875 inderster på Stormoen. De flyttet siden
til Kall i Sverige, der Paul døde i 1 890 og Sirianna i 1906. I 1 878 flyttet også
Kjerstine og Ole til Kall etter at de hadde vært inderster i Sandvika siden de ble
gift. I 1 876 fikk de en sønn Jon - sikkert oppkalt etter morfaren, men han døde
bare et halvt år gammel. I Kall ble Ole arrendator (forpakter) på Baksjonåset og
ble kait Olof Pålsson. I 1900 hadde de fem barn.
Som i mange andre sammenhenger har lensmann Jon Siml også etterlatt seg noen
opplysninger om "Jo Inna" og Maria:
"De to hadde ikke egen heim, men hodde på seteren «Øyster-Inns-vollen» nær 2 mil
fra Sulgrenden uten veg.
En dag mens mannen var borte, hadde kona født et ham alene. Min jar, Ola Suul,
var unggutt og kom tilfeldigvis til seteren etter at hun hadde født, og det var gått bra.
I mars 1859 var far min med 2 løytnanter — Lossius og Ramm — som vegviser på
undersøkelser for den planlagte mellomriksveg mot Kall. De for forbi den da nesten
nedsnødde "Øyster-lnnsvoll". Et stykke fra huset ble deforundret over åfå høre sal
mesang innenfra, og da de kom nærmere hørte de også duren av en rokk. Av far fikk
løytnantene høre at et ektepar bodde der.
De tre gikk inn hvor husmora forlegent sluttet med sin sang, men spant på en rokk,
husbonden spant rypesnarer, og et barn krabbet på gulvet.
De fremmede ble vennlig budt hvile og fikk noe å drikke hos defornøydde beboere på
seteren i ødemarken.
Da de fremmede gikk viderefra seteren på ski sa Ramm tankefullt: "Hvor såre lidet
skal der tilfor lykkelig at være." 7
John døde i 1861, bare 38 år gammel. Som enke giftet Mana seg i 1867 med dreng
en sin, Sivert Jørgensen Nyløkken eller Arnklevsvollen fra Lesja, f. 1832 i Fron i
Gudbrandsdalen, etter at de hadde fått to barn sammen.
I 1865 hadde de 1 hest, 1 ku og 3 geiter. Sivert arbeidet nok på veganlegget av
Jamtlandsvegen, for han er oppført som vegarbeider når han får innflyttingsattest i
forbindelse med giftermålet.
I 1867 overgå Maria plassen til Staten, jfr. følgende avskrift fra panteregistret:
Jeg Undertegnede Marie Eriksdatter Insvolden erklærer herved til det Offentlige at
have afhandlet alle mine Rettigheder til min hidtil bygslede Plads østre Insvolden hvor
efter enhver Brugsrettighed til Pladsenfor Eftertiden frafaldes, ligesom de på Pladsen
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A


----
511 H&FIS-A
----
værende Husebygninger afstaaes til det Offentlige, idetjegforpligter mig til inden Januar
Maaneds Udgang 1867 at fråflytte Pladsen. Fra bemeldte Tid har saaledes det
Off endige fri Dispositionsret over saavel Plads som Huse.
Den for Afstaaelsen af Plads og Huse omforenede Godtgjørelse af 30 - tretti - Speeies
forventes udbetalt snarest mulig.
Sandvigen 19 December 1866.
Marie Insvolden mpP.
Til vitterlighed: Mickal Sandvigen. 0. Ophaug.
Herpaa modtaget 5 -fem - Spesies. D.u.s.
Marie Insvolden mpP.
Endvidere imodtaget Restbeløbet 25 - ty ve fem - Speeies tilfølge ovenstaaende. D.D.
saaledes endelig afsluttede og afgjorte Contract.
Suul 26. Januar 1867. Marie Insvolden mpP.
Til Vitterlighed: Rasmus Bardosen Nybygget.
Mod en Godtgjørelse af 2 Vi Spd indgaar Undertegnede at afstaa mine Rettigheder til
ovenstaaende Plads østre Insvoldens Husebygninger og erkjender saaledes det Offentliges
Rettigheder ifølge ovenstaaende Contract. D.D. Beløbet 2 Spd 60 s tillige modtaget.
Suul 26. Januar 1867.
Rasmus Bardosen Nybygget.
Men det ser ikke ut til at Mana og Sivert flyttet fra Øster-lnnsvollen før rundt 1870,
men da ble de husmannsfolk i Lillemarka under Østnes og på Støbsveet under
Storvuku. Maria døde på Støbsveet i 1904 og Sivert i 1914.
Barn av Maria og Sivert:
C 5. Karen, f. 1865 på Øster-lnnsvollen. Gift i 1891 med Ole Olsen Mikvollvald
(Haugan), f. 1 860. Ole døde i 1 924 og Karen i 1 950.
C 6. Serianna, f. 1868 på Øster-lnnsvollen. Gift i 1901 med husmann og enkemann
Olaus Hansen Bredingsvald, f. 1 854. Han var husmann på plassen Bredingsberget
etter Bardo Breding ("Tresko-Balo"), som emigrerte til Amerika i 1 886. Olaus hadde
før (fra 1 876) vært gift med Marta Pedersdatter, f. 1 839 på Gjermstadvald, og ble
enkemann i 1898. Han døde i 1918, og Serianna flyttet da husene på plassen til
jord av Vest-Hellan og kalte heimen for Hellberg.
Serianna og Olaus hadde to døtre, Hanna (1901-1919) og Signe Otelie
(1904-1924). Serianna hadde også ei datter før hun ble gift, Maren Sofie
Andersdatter, f. 1 894 på Støbsveet. Faren var svensk, Anders Andersen Sandviken
fra Kall. Maren ble gift i 1918 med Fritz Ludvig Lundstrøm, f. 1891 i Ofandsjø,
Sverige. Serianna Hellberg døde i 1956.
C7.John, f. 1871 på østnesvald. Gift 1895 med Karen Lauritsdatter Salthammervald
(Barli), f. 1864 i Levanger landsogn. I 1900 bodde de på Sanne i Vinne. Karens
datter, Olea Sofie Jonasdatter, f. 1 884 i Snåsa, ble gift med vegvokter John
Mortensen Lillemo (se under Nybygget og Innsmoen). John tok Sandnes som etter
navn. Han døde i 1954.
BRUK I INNS ELLER SULS ALLMENNING


----
512 H&FIS-A
----
CB. Eliseus (Hellberg), f. 1 874 på Østnesvald, død 1956 på Hellberget. Gift i 1908
med Sofie Ellevsdatter Grundvald, f. 1 884, død 1928. Sofie var datter av Ellev
Henriksen Grundvald ("Ellev Kvennmann"). De hadde sønnen Sigvald Hellberg
(1908-1989).
C 9. Martin (Støbsve), f. 1876 på Østnesvald, død 1956. Gift i 1906 med Laura
Hansine Lauritsdatter Salthammervald, f. 1 872 i Levanger landsogn. De bodde på
Støbsveet under Storvuku og fikk fire barn. I tillegg hadde Martin i 1 896 dattera
Sofie med Mette Pauline Sefaniasdatter Kvelstad. Sofie ble gift med Johannes
Kvelstad, se Fagerlia nordre.
En vegvokter Peder Husby fra Nordland skal ha bodd på Øster-Innsvollen etter Mana
og Sivert, uten at vi veit noe mer om ham. Etterpå kom Teodor Melby dit en gang sist
på 1870-tallet.
Teodor (Teodorius) Toresen Melby (1825-1900) og Elen Anna Pedersdatter
(1814-1901)
Teodor Melby var født på Østgårdsvald i Ness i 1825 og var sønn av husmann Tore
Kristensen og hustru Anne Olsdatter. Han ble gift i 1848 med enke Elen Anna
Pedersdatter Melby f. 1914 i Melby. Elen Anna hadde vært gift før (1833) med Erik
Olsen Levring, som døde i 1844. Han eide halvparten av Melby og da parten ble
solgt, ble Elen Anna sikret kår, og hun og Teodor hadde føderåd på gården hele livet.
Teodor er oppført som vegvokter og bodde i meieribygget i Sandvika i 1875. Han
hadde da med seg dattera Guruanna som husholderske, mens Elen Anna bodde
heime i kårstua i Melby.
Barn:
81. Edvard, f. 1848 i Melby. Som ugift hadde han 2 barn med Anne Marta
Sivertsdatter Guddingsvald fra Nermoen under Guddingan. Han var bryggemann
hos Bratsberg og Reitan i Levanger i 1 875, og har fått flytteattest til Levanger lands
ogn i 1 876 og ble trolig gift der samme år med Bina Margrete Jonsdatter, f. 1 854
i Skogn. De oppholdt seg i Sverige i noen år, seinere på en plass under Ravloa,
og i 1 900 bodde de i Bya myra i Vinne. I 1 904 utvandret de tii Amerika sammen
med tre barn og et fosterbarn.
Edvard døde i 1933 og Bina M\argrete i 1 93 1
82. Guruanna, født 1 850 i Melby, konfirmert i 1 866. Hun ble gift i 1 882 med Bernt
Johannessen Melbyvald, født 1 850 på Melbyvald, husmann på Innlegget under
Melby. Se denne plassen.
83. Petter, født 1 85 1 i Melby, konfirmert i 1867. Han fikk attest til Levanger i 1878
og giftet seg samme året med Hansine Marie Johannesdatter Østborgvald
(Engsveet under Østborg), født 1 856. Foreldra var Johannes Hansen og kone
Inger Olsdatter Engsveet. Petter Teodorsen var smed og hovslager.
I 1 881 reiste Petter til Amerika en tur, hvor lenge han var der er usikkert. I 1900
finner vi ham i Namsos som "jordarbeider". Han er da blitt enkemann og har to
sønner -Johannes fødd 1 880 i Frol og Gabriel født 1 896 i Namsos.
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 800-1 940 - BIND A

----
513 H&FIS-A
----
Teodor Melby skal ha flyttet fra Øster-Innsvollen i 1880-åra, og siden har det ikke
vært fast busetting der. Stua ble brukt av lensmann Wessel en del år. I dag er områ
det bebygd som hyttefelt.
"PLASS I INNSALLMENNINGEN"
En plass med dette navnet finnes i folketellmga for 1865. "Plassen" var bare brakke
nr. 11 fra veganlegget, og stod ved ei lita tjønn ved vegen mellom Sauget og St. Olavs
bru. Brakketomta tilhørte vel Værdalsgodset, men har vel aldri blitt frådelt.
De eneste som har bodd fast der i noen tid, var Aage Johansen og familien hans.
Aage Johansen (1817-1909) og Guruanna Paulsdatter (1824-1899)
Aage Johansen var født på Haug i 1817 av ugifte foreldre, dragon Johan Svendsen
Krag og Ingeborg Knstiansdatter. Han ble gift i Vuku i 1844 med Guruanna
Paulsdatter Myhr, f. 1824 i Skogn. Hun var datter av husmann Paul Johnsen
Myrsvald og kone Karen, som kom flyttende fra Skogn i 1836 og var inderster i
Sulstua i noen år. Det kan nevnes at fanejunker Arnoldus Moxness, som var oppsit
ter i Nybygget på denne tida, er oppført som Aages forlover ved giftermålet.
Aage og Guruanna losjerte også i Sulstua de første åra, deretter i Nybygget, før vi
finner dem på denne plassen ved Innsvatnet, som også er kalt Sulsvald. At de flyttet
dit, kan tyde på at Aage arbeidet på veganlegget.
I 1865 hadde de 1 hest, 2 kyr, 2 sauer og 4 geiter. Vi kan spørre hvor de hentet
foret til dyra, men det må vel nødvendigvis ha vært fra myrene og fjellet omkring.
Mellom 1865 og 1875 bodde familien på Ådalsvollen i noen år, men i 1875 finner vi
dem som husmannsfolk på Brannåsen under Lunden i Ness, og de bodde der resten
av livet. Guruanna døde i 1899 og Aage i 1909.
Barn:
82. Ingeborg Anna, f. 1 844 i Sulstua. G. 1 874 med Sivert Jakobsen Mønnesvald, f.
1 849 på Østnesvald. Husmannsfolk på Lundbakken i Ness.
83. Paulina, f. 1846 i Sul. D. 1846.
84. Peter Olaus, f. 1847 i Nybygget., d 1904 på Elnesvald/Litjengsmelen. Han var
dreng i Sulstua i 1 865. G. 1 871 med Ingeborg Anna Hansdatter Lillemo, f. 1 849
på Overholmen. Brukere på Litjengsmelen.
85. Kristoffer, f. 1851 på Sulsvald. G. 1880 med Ingeborg Anna Johansdatter
86. Paulina, f. 1 854 i Sulstua. Paulina var ugift, men fikk fem barn - i 1 878, 1 885,
1891 og 1893 (tvillinger). Hun var heime på Brannåsen og stelte for faren i
1900.
BRUK I INNS ELLER SULS ALLMENNING

 

----
514 H&FIS-A
----
B 7
Martinus, f. 1 858 i Sulstua. Han fikk attest ti! Sverige i 1 887, og i 1 890 bodde
han på Nygård i Mattmar og arbeidet på sagbruk. Han kalte seg Martinus
Aagesen Lundvald/Melby og var gift med Pauline Severine Pedersen, f. 1 850 i
Skogn. Ellers ingen opplysningen
B 8
Anna Kristine, f. 1861 på Sulstuvald, d. 1929. Gift i 1888 med Eliseus Nilsen
Futager (Lyngsaunet), f. 1865, d. 1949. De bygde opp heimen Lyngsaunet på
Stiklestad.
B 9
Oluf, f. 1 863 på Sulstuvald. "Att Hommelvik 19.4.1 893, skal gifte sig", står det
i kirkeboka. Giftermålet ble det nok ikke noe av, for han utvandret ugift til
Minneapolis i 1 895 som Oluf Aagesen Lunden. Han etterlot seg ei datter, Borghild
Pauline, f. 1 895 på Øra. Mora var enke Elen Marie Sagmo, f. 1 860 i Skogn.
Hun var enke etter salmaker Bernt Sagmo. Borghild ble gift i 1914 med Oskar
Nikolaisen Hynne, f. 1892, og de bodde på "Hynnetun" i Smedveita på Øra.
NOTER
Kild
Kild
Kong Oscar Ils reise gjennom Verdal 1 873. Verdal Historielags Årbok 1 95 I .
Solveig Ness: Skyssfasjonene i Verdal -. Verdal Historielags Årbok 1985, s. 68 ff.
I Historielags Årbok 1951, s. 36.
Verda
Kilde
: Solveig Ness: Skysstasjonene i Verdal -. Verdal Historielags Årbok 1985, s. 64 ff.
vanger Historielags Årbok 2006, s. 35.
Se Li
Åbot:
Det samme som vedlikehold.
Jon Suul: Hvordan folk kunne leve i gammel tid. Verdal Historielags Årbok 1950, s. 65
Kild
HEIMER OG FOLK - INNDALEN OG SUL 1 8001940 - BIND A

----
515
----


----
516 H&FIS-A
----
EGNE ANMERKNINGER
På de neste sidene kan du lage dine egne notater, og sette inn eventuelle rettinger.

----
517
----

----
518
----

----
519
----

----
520
----

----
521
----

----
522
----

----
523
----

----
524
----

----
525
----

----
526
----

----
527
----

----
528
----

----
529
----

----
530
----


----
531
----


----
532
----


----
537
----


----
535
----

----
534 H&FIS-A
----