Avishistorien Verdalsbilder Verdal kommune
 
 

free hit counter
Verdalsguiden   Et  leksikon / dictionary for Verdal 
        Innholdsliste        Vis  alt (10.000 sider)   <--- Klikk her en gang hvis du vil søke gjennom hele teksten etter ett navn eller sted.
Tast Ctrl+F (find) for å få opp et søkefelt. Du finner søkefeltet i et av hjørnene på websiden.
 Heimer og folk i Stiklestad            Verdalsboka


VERDALSBOKA
- Heimer og folk -
Stiklestad 1800 - 1940
Ved Ottar Moholt og Solveig Ness
Depotbibltoteket
Utgitt av Verdal Kommune v/Bygdeboknemnda. Verdal 2005 H&FSt
----
8 H&FSt
----
Tidligere utgifte bygdebøker
111 Gardshistorie
IV Gardshistorie
V Gardshistorie
lIA Kulturhistorie
1930 Einar Musum
1930 Einar Musum
1931 Einar Musum
1956 Einar Musum og Johannes Dahl
VIA Skogbruk og Sagbruk i Verdal 1982 Øystein Walberg
VIB Skogbruk og Sagbruk i Verdal 1982 Øystein Walberg
Krig - Okkupasjon - Motstand
Verdal Samvirkelag
1987 Morten Veimo
1988 Erling Austad
1991 Solveig Ness
1993 Øystein Walberg
1993 Øystein Walberg
Verdal Sparebank 1884-1980
Ras i Verdal A
Ras i Verdal B
Bygda og Biblioteket
1998 Eli Kristoffersen og Anders Bendiksen
Heimer og folk - Leksdalen 1800-1940 2002 Jørgen Johnsen og Magne Årstadvold
Bygdeboknemnda i 2005
Anders Bendiksen, Ottar Moholt, Solveig Ness, Øystein Walberg.
ISBN nr.: 82-924340 H
Ansvarlig utgiver: Verdal Kommune v/Bygdeboknemnda
Rådhusgata 2, 7650 Verdal.
Layout: Vestvik Reklame AS, 7650 Verdal.
Bilder ved Magne Årstadvold.
Bilde side 4 og 5: Stiklestad. Foto: Leif Arne Holme.
Kart side 6 og 7: Kart over Verdal fra 1813.
Av: Lorentz Kluver.
Tegninger: Bjørn Erik Haug.
Trykk: Innherred Grafisk AS, Levanger.
Innbinding: Gjøvik Bokbinderi AS, Gjøvik.
Papir: 100 gr. Multiart Silk.
Fonter: Berkley. Futura.
Første utgivelse: Oktober 2005.


----
9 H&FSt
----
INNHOLD
FORORD Av Øystein Walberg 15
FORKLARINGER PÅ NOEN ORD OG UTTRYKK 16
STIKLESTAD 1800 - 1940 AvArneHallem 17
STIKLESTAD SOM NASJONALSYMBOL 17
STORE OG SMÅ HENDELSER 27
HAUG 45
HAUG 24 47
Holmsveet 24/2, 3 og 5 48
Holmsveet søndre 24/2 48
Holmsveet nordre 24/3 57
Holmsveet vestre 24/5 58
Svedjan 24/10 63
Svedjanvald (Svedistugu) 66
Holmen (Haugsholmen) 24/1 68
Gabrielshof (Haug vestre) 24/6 73
Hauglund 80
Plass trolig under Haug vestre 80
SLOTTET 24/8 81
Bredakeren 86
Sissellien 88
Bursakeren 89
Haugen 89
Gjerdet 91
Molde 24/9 93
Bjerkan 24/11 97
Bjerkaker 24/12 100
Slottemoen 24/13 103
Kongsvoll 24/14 106
Haugvoll 24/15 106
Nordheim 24/16 110
Slotteli 24/18 112

----
10 H&FSt
----
BJARTNES 115
BJARTNES 25/1 117
Bjartnesøya 127
Bjartnesmarka (Marka) 128
Bjartnesnesset (Nesjan) 131
Bjartnesstua 134
Bjartnesøra 135
Stenerstua 138
Visøya 25/8 140
Velset 25/2 143
Hauglille 25/3 143
Løvli2s/5 146
EKLE 149
EKLE 26/1 151
Ekle vestre 151
Ekle østre 152
Eklesøya 1 60
Eklestua 26/2 162
STIKLESTAD 165
PRESTEGÅRDEN (STIKLESTAD VESTRE) 27/1 167
Tømmeråsen 174
Stabelstua (Stiklestad nedre) 27/2 175
Havet nedre 181
Havstad (Havet nordre) 27/4 182
NORD-STEKSTA (STIKLESTAD NORDRE) 28/1 186
Svartåsen (Lilleverket) 193
Solbakken 28/4 194
Breidablikk (Middelskolen) 28/2 196
ØSTER-STEKSTA (STIKLESTAD ØSTRE) 29/1 198
Brustu (Stiklestad nordre lille) 29/6 206
Kirkestua (Sjurgjalet) 214
Slåkån 215
Gjale 217
Smed-husa 219
Mettestu 220
Stiklestad lille (Stiklestad skole) 29/3 221
Solstad 29/10 224
Heimstad 29/7 227

----
11 H&FSt
----
STIKLESTAD MELLOM 29/2 228
Geilstuen a (Høknes) 29/5 234
Geilstuen b 237
Verkets stue (Verkenstuen) 237
Verdalens meieri Stiklestad 238
Li 29/4 239
Eigebu 29/16 241
ØVER-STEKSTA (STIKLESTAD ØVRE) 30/1 243
Kolshaug3o/2 247
Rognhaugen 30/3 253
Gammelplassen (Lauvdal) 30/4 253
Stikletadmoen (Olavsplassen) 259
Småekran 260
Granheim 30/5 261
Kolset3o/6 264
HEGSTAD 267
HEGSIAD3I/1 269
Fagerhøy 31/2 275
Vodal3l/3 280
Hegstadstua 280
Hegstadakeren (Slåkkåen) 285
AUGLA 287
AUGLA32/1 289
Prestmo32/5 295
Klokkerhaugen 32/6 296
Hegge32/9 300
Skogmo 32/11 301
Åsly 32/13 306
ØGSTAD 309
ØGSIAD 33/1 311
Øgstadmarka 317
Øgstadmyra 318
Østre Buvollen 320
Buvollen33/3 322
INNLEDNING

----
12 H&FSt
----
HALLEM 325
HALLEM 34, 35 OG 36 327
SØRHALLEM (HALLEM SØNDRE) 34/1 327
Gjalet (Sør-Hallemsgjalet / Ellingplassen) 340
Myra 34/3 341
NORD-HALLEM (HALLEM NORDRE) 35/1 349
Støa (Angelbakken) 355
Gjalet (Hallem øvre) 35/6 358
Plassen 361
Haugan3s/7 362
NER-HALLEM (HALLEM NEDRE) 36/1 364
Støa 36/8 370
Støa 374
Hallemstøa (Støa a / Støa østre) 36/19 374
Støa b (Hallemsvald) 380
Hallemsvald nedre (Tangen) 36/14 382
Hallemsvedjan (Svedjan) 36/16 385
Hallem østre 36/2 387
Hallemsenget 36/3 390
Haugli36/4 393
Hallem lille 36/9 394
Hallemsaunet 36/10 397
Myrvoll 36/11 399
Valum 36/18 400
Hallager 36/22 401
VESTER-HALLEM (HALLEM VESTRE) 36/6 403
Moen (Himlen) 409
Svedjan 41 1
Sveet (Kjerstenplassen) 41 1
Skogly 36/28 413
Stiklestad Planteskole 36/30 414
FORBREGD 417
FORBREGD37/1 419
Vestre Forbregd 420
Østre Forbregd 422
Forbregd 423
Moåkeren 433
Geilvollen 434
Øvermoen 435
Nermoen 436
HEIMER OG FOLK I LEKSDALEN

----
13 H&FSt
----
Nordmoen 437
Slåmoen 438
Fagerli37/2 439
Dreiarmoen (Nordli) 37/5 441
Forbregdsaunel 37/7 445
Hammer 37/8 449
Forbregd søndre 3 7/9 45 2
Korsveien (Moholt) 37/10 455
Hylla (Dalhaug) 37/11 461
Hendrum 37/12 463
Verdal pleiehjem (Solhaug) 37/13 464
IYNGÅSEN 467
LYNGÅSEN 104/1 469
Lyngåsen vestre 469
Lyngåshaugen 469
Lyngåsmoen (Lyngås) 104/2 473
Lyngåsheimen (Lyngås mellom) 104/5 477
Lyngåsen østre 481
Ausen søndre (Lyngås nordre) 104/9 482
Torkildplassen 482
Lunheim 104/11 483
MO 485
MO 107 487
MO NORDRE 107/1 492
Momoen 1 495
Momoen 2 496
Movald 496
MO SØNDRE 107/2 497
Moaunet (Moan) 500
Momoen (Grybsveet) 501
Momoen (Mohaugen) 505
Momoen (Støbsveet) 506
Moåkeren 107/5 508
Moenget nordre (Kolshaug søndre) 107/10 509
Moenget søndre 51 1
Moen 107/11 513
Momoen (Bjørklund) 107/12 514

----
14 H&FSt
----
HAGA 517
HAGA 107 519
HAGA ØVRE, HAGA NORDRE ØSTRE 108/1 519
Haugan (Hagahaugen) 525
Steinøra 529
Hagaenget 108/2 530
HAGA VESTRE 108/3 OG 108/4 531
Haga nedre 532
HAGA MELLOM 108/3 532
Gammelplassen 535
HAGA NORDRE VESTRE 108/4 537
Trøa 541
KART OVER HAGA OG LYNG FØR RASET I 1 893 542
LYNG 545
LYNG 109, 110 OG 111 547
LYNG SØNDRE 109 547
LYNG SØNDRE ØSTRE 109/1 549
LYNG SØNDRE VESTRE 109/2 552
Smedstua (Futaker) 109/3 og 110/5 554
Lyngsholmen 559
Lyngsøran søndre 561
LYNG MELLOM 110 562
LYNG MELLOM VESTRE 110/1 563
Overenget (Stubbe) 110/2 568
LYNG MELLOM ØSTRE 110/3 573
Lyngsmoen 110/4 579
Nyvold 110/6 584
Lyngsaunet 110/7 585
Kirkebakken 111/7 587
Øvre Stubbe 590
Lyngsholmen 591
Lyngsholmen a 591
Lyngsholmen b 592
Lyngsholmen c 593
Holmen 594
NORD-LYNG (LYNG NORDRE) 111/1 594
Fergestuen (Lyng lille) 601
Blåmelenget 604
Lyngsøran nordre 605
Nordlyngstuggu 606

----
15 H&FSt
----
FORORD
"Me skal koma, om inkje så brått," heter det i sangen. Disse ordene passer godt på
arbeidet som nå pågår i Bygdeboknemnda i Verdal. Det arbeides mange steder i
Verdal med nye bind i serien Heimer og folk. Det går ikke så veldig fort, for det er et
nitidig arbeid som må gjennomføres. En som arbeider med dette stoffet, kan enkelte
ganger være fornøyd om hun eller han har klart fem linjer på en kveld. Navn, dato
er og steder må sjekkes og dobbeltsjekkes. Seiv ikke da er man sikker på at alt er rett.
Og enkelte ganger finnes det ikke svar på alle spørsmålene som tvinger seg frem.
Summen av alle opplysningene kan noen ganger bli så stor at det virker som en umu
lig oppgave å holde rede på alt sammen, mens til andre tider kan mangelen på opp
lysninger være mer frustrerende.
Bygdeboknemnda er svært stolt over å kunne presentere det andre bindet i serien
Heimer og folk. Det er flere års arbeid som ligger bak dette bindet. Det er i all hoved
sak skrevet av Ottar Moholt, mens Solveig Ness har skrevet deler av kapitlet om
Haug.
Reidar Prestmo etterlot seg en hel del grunnlagsmateriale, og dette har Ottar
Moholt bearbeidet og videreført.
Foruten de nevnte, har også flere andre vært involvert. Arne Hallem har skrevet
innledningskapitlet om Stiklestad. Bjørn Erik Haug har tegnet vignettene til hoved
kapitlene, og gjennomgangstemaet har vært "inngang". Trond Okkenhaug har stått
for den slektshistoriske kvalitetssikringen. Marit Kvalen Ness har lest korrektur og
kommet med mange gode og nyttige innspill. Jørgen Johnsen har på sedvanlig måte
vært behjelpelig med å fremskaffe vanskelig tilgjengelige kilder. Magne Årstadvold
har skannet bildene. Evald Lundkvist og mange andre informanter har skallet stoff
om og bilder av personer og heimer. Her er det uråd å nevne alle, men de har alle
bidratt.
Verdal Historielag, Lokalhistorisk arkiv og folket som vanker der, har også vært til
uvurderlig hjelp.
Bygdeboknemnda vil takke alle som har bidratt med stoff og bilder.
Verdal, september 2005
For Bygdeboknemnda i Verdal
Øystein Walberg

----
16 H&FSt
----
FORKLARING PÅ NOEN ORD OG UTTRYKK
I folketellingene er det beskrevet hvor mange husdyr det var på de forskjellige bruk,
og hvor stor utsæd (hvor mye de sådde) det var på hvert enkelt bruk.
Måleenheten besto av tønner og en korntønne var 139 liter. Utsæden i poteter er
også oppgitt i tønner, men om dette er tønner på 139 liter er usikkert.
I folketellingen treffer vi også uttrykket "inderst" om folk som har tilhold på
forskjellige bruk. Dette er da losjerende personer.
En kan også finne ordet "Lottbruker". I denne forbindelse mener man en person
som leier jord eller skog, der leien ble betalt med en brøkdel av avlingen eller avkas
tingen. Lottbruk er kjent fra flere kanter av landet, men har aldri vært vanlig.
litt om pengeenheten i denne perioden som vi skriver om
Før 1814 var pengeenheten riksdaler. 1 riksdaler = 6 mark = 96 skilling.
1814 -1875 får vi spesiedaler. 1 spesiedaler = 5 ort = 120 skilling.
I 1875 gikk vi over til å bruke kroner og ved pengeomregningen ble 1 spesiedaler sått
til 4 kroner. 1 ort ble da 80 øre, og 1 skilling ble 3 øre.

----
17 H&FSt
----
STIKLESTAD 1800-1940
AV ARNE HALLEM
"I Verdalen ligger mange smukke Gaarde, tildeels mærkværdige fra gamle Tider, jor
nemmelig Gaardene Stiklestad, Hallem, Forbrigd, Houg, Biertnes, Maritvold, m.JI."
Dette skriver topograf og sorenskriver Lars Hess Bing i sin artikkel "Skildring av
Verdalen 1796" i verket "Beskrivelse over Kongeriket Norge" av samme år. Det som
gjør dette interessant er at det er en samtidig øyenvitneskildring av en utenforstå
ende, og utgjør hans spontane inntrykk av bygda fire år før året 1800. I dette bindet
av Verdalsboka - "Heimer og folk- Stiklestad 1800-1940" - vil alle "smukke Gaarde",
alle heimer og folk i Stiklestadgrenda fra denne perioden, vekkes til live og snakke
sitt eget språk, og i seg seiv være en viktig lokalhistorisk dokumentasjon av vår for
holdsvis nære fortid.
Dette innledningskapitlet tar for seg noen begivenheter og hendelser som må ha
vært sentrale for folk i grenda i denne perioden. Hva var folk opptatt av? Hvordan
levde de? Hva skjedde på Stiklestad i disse årene?
Svarene på disse spørsmålene vil delvis bli preget av at grenda det er snakk om er
nettopp Stiklestad, og at dette stedet, som et resultat av Olav Haraldssons fall her i
1030, skulle få en helt spesiell plass i norsk historie, både som sted og som symbol.
To viktige hendelser i denne sammenheng skjer nettopp i denne perioden, på 1800-
tallet, nemlig den bevisste bruken av Stiklestad som et nasjonalsymbol i det vi kan
kalle nyere tid, og den offisielle gjenreisingen av olsokdagen i Norge. Markeringen av
900-årsjubileet for Slaget på Stiklestad i 1930 er selvsagt også sentral i denne
sammenheng.
I tillegg vil det bli korte streiftog innom noen andre sider av grendas historie og
folks dagligliv.
STIKLESTAD SOM NASJONALSYMBOL
Den historiske bakgrunnen: Stiklestad før 1800
For å forstå de sentrale politiske, religiøse og kulturelle begivenheter som skjedde på
Stiklestad i perioden 1800-1940, er det nødvendig å nevne noe om den historiske
bakgrunnen.

----
18 H&FSt
----
Stiklestad er et gammelt gårdsnavn; andreleddet kommer av "stadr" som betyr
"bustad". Det er knyttet en del usikkerhet til betydningen av førsteleddet "stikl"; en
mulig forklaring er at ordet opprinnelig var et elvenavn, "Stikl". En annen og noe
senere forklaring er at ordet betyr "å stikke ut fra noe", og at det har med landskaps
formasjon å gjøre, for eksempel formen på et tjern, et nes, ei vik, eller kanskje også
ei myr.
Det eldste spor av mennesker i Verdal er fra Stiklestad - det er ei 7-8000 år gam
mel elghornhakke funnet på Hallem; noe forenklet kan vi kanskje si at Verdals første
jordbruker var hallemsbygg. Bygda er full av fortidsminner fra forhistorisk tid. Både
i Hegstadmarka og Hallemsmarka finnes en enestående samling av gravhauger fra
forhistorisk tid, fra jernalderen. Samlingen av hauger og størrelsen på dem forteller
oss at området må ha vært et sentralt maktsentrum flere hundreår før Slaget på
Stiklestad; kanskje valgte Olav da han kom tilbake til Norge i 1030 bevisst å gå mot
dette maktsentret hvis han skulle ha noe håp om å vinne tilbake landet?
Olav Haraldssons håp om å vinne tilbake Norge ble knust gjennom hans neder
lag på Stiklestad, men ved at kirken opphøyde han til helgen ett år etter slaget, ble
den døde Olav brukt både religiøst og politisk til å fullføre det han ikke fullt ut lyk
tes med som norsk konge. Som Olav den hellige, "Norges evige konge", fikk han en
symbolfunksjon, og fullførte på den måten både kristningsverket og samlingen av
Norge til et fritt og uavhengig rike.
Opp gjennom middelalderen dro mange pilegrimer og andre tilreisende til
Stiklestad for å besøke stedet hvor helgenkongen hadde dødd, og besøke kirken som
ble reist der. Gradvis må navnet Stiklestad ha fått en spesiell plass i norsk historie.
Folket i Stiklestad-grenda rundt 1800 kjente selvsagt til de utallige Olavssagn og
Olavslegender som hadde dannet seg, mange hadde besøkt Olavssteinen og
Olavskilden i Klingen ved Leksdalsvatnet, like ved den gamle pilegrimsleia nordfrå,
og de hadde vandret Feginsbrekka, gledens bakke, hvor pilegrimene fikk det første
glimt av Stiklestad. Attenhundretalls-menneskene følte kanskje historiens sus over
landskapet, og de må ha vært seg bevisst at de bodde på en helt spesiell plass. I løpet
av 1800-tallet skulle de bli seg dette enda sterkere bevisst.
Stiklestadallé og Olavsstøtter
Stiklestad år 1800. En ti år gammel nyplantet allé av hegg, pil, rogn, furu og bjørk,
anlagt av major Lorentz Diederich Kliiwer på Bjartnes, strakk seg langs
Stiklestadveien fra bryggene på Øra til det gamle slagstedet. Alleen må ha gitt dati
dens "stekstabygg" nok en følelse av å bo på et spesielt sted. Ikke bare var den vak
ker, særlig om våren og høsten, men den må ha hatt noe nesten symbolsk over seg
slik den snorrett førte dem fram til hjertet i den grenda de bodde i; den understreket
på en måte det spesielle ved stedet. Dessuten var Stiklestadalléen et pust av det store
utland - Kliiwer hadde som forbilde lignende alleer fra parker og store hageanlegg ute
i Europa. Noe annet, og som kanskje ikke alle var like begeistret for, var at bønder
og husmenn ble utkommandert for å holde veien ved like.
Fem år etter århundreskiftet, i 1805, ble en ny Olavsstøtte reist på Stiklestad av
stiftsamtmannen i Trondheim, baron Fredrik Adeler, den samme støtten som står der

----
19 H&FSt
----
■ t
„ ''
•3 •■
-
Stiklestad ca. 1 800 Håndkolorert trykk av måler Elias Meyer.
i dag. I 1805 stod ennå en tidligere steinpyramide-støtte med et jernkors på toppen,
reist av oberst Lemfort i 1710, og i flere tiår ut gjennom attenhundretalet stod begge
støttene der oppe på haugen, på samme sted som det i følge legenden stod et skur i
1030, hvor den døde Olav Haraldsson ble lagt etter slaget. At det har stått flere støt
ter på denne plassen opp gjennom århundrene, er i seg seiv interessant, og sier noe
om Stiklestads betydning og symbolverdi. Det samme gjør den interessen støttene ble
viet av tilreisende både fra inn- og utland; skandinaviske, engelske, tyske professo
rer, forfattere, redaktører, prester og andre tilreisende har etterlatt seg sine beskri
velser av støttene og stedet. Støttene må også ha vært noe som folk i grenda var opp
tatt av. Da baron Adeler sluttet i sin stilling som amtmann, ble støtten på Stiklestad
nevnt i flere hyldningsdikt, og i et av dem heter det at "Værdalens Stiklestad gjenly
der nu med Tak - og Ak med sorgfavnet Stemme".
I juni 1873 besøkte unionskongen Oscar II Norge og Stiklestad. Om dette besø
ket skrev professor J. A. Friis:
Ved St. Olaf Støtte på Stiklestad hadde en tallrik og forventningsfull Almue samlet
seg. På et hvert Bakkehell såes tette Menneskemasse!' oppstilte, ivrige etter å få se et
glimt av den folkekjære Konge. — Støtten var prydet med Kranser og rundt
omkring samme var det plantet flagg.

----
20 H&FSt
----
Støttene på Stiklestad i 1 880-årene. I bakgrunnen ser vi Ekle.
Folkemøtet på Stiklestad i 1882
4. og 5. juli 1882 ble det holdt et stort folkemøte med ca. 5000 deltakere på gården
Stiklestad mellom. Initiativtakere til møtet var stortingsmenn i fylket, men også fol
kehøgskolebevegelsen og de frilynte ungdomslagene hadde ivret for et slikt møte. De
to sistnevne hører med blant det vi kaller motkulturene i norsk historie. De stod i
opposisjon til embetsmannskulturen, og de representerte nasjonale strømninger i
Norge som var sentrale i den politiske kampen i 1870- og 1880-årene, og da unio
nen med Sverige ble oppløst i 1905. Hensikten med møtet var å nå ut til folket med
et klart budskap før stortingsvalget samme høst. På samme sted som Olav hadde
kjempet sin kamp om makten i Norge flere hundreår tidligere, ble det igjen kjempet
om den politiske makten i landet - Stortingets bondeopposisjon valgte Stiklestad som
et sentralt sted å markere sin kamp mot kongen og embetsmannsregjeringen på.
På denne måten gjenspeiler Stiklestad og folkemøtet der politiske begivenheter
ikke bare i Norge, men også politiske strømninger ute i Europa. Ideene fra den store
franske revolusjon i 1789 om frihet og likhet, visjonen om et bedre samfunn for alle
lag av folket, levde videre etter Napoleonskriger og reaksjonstid hvor de gamle makt
haverne stort sett beholdt den politiske makten. Etter nye revolusjoner i Frankrike, i
1830 og 1848, gikk det en liberal bølge over Europa med blant annet krav om likhet
for loven, utvidet stemmerett og parlamentarisme. Samtidig hadde den industrielle
revolusjon, som begynte i England i andre halvdel av 1700-tallet, skapt et nytt sam
HEIMER OG FOLK - STIKLESTAD 1 800-1940


----
21 H&FSt
----
funn med nye produksjonsmåter og nye samfunnsgrupper. På den tiden folkemøtet
på Stiklestad ble holdt, kan vi snakke om en gryende industrialisering også i Norge,
og vi ser konturene av et nytt samfunn hvor nye lag av folket ønsker innflytelse og
politisk makt. I klartekst ble dette budskapet båret fram på tunet på Stiklestad
mellom i 1882.
Den konkrete bakgrunnen var Stortingets 9. juni-vedtak fra 1880 hvor stortings
flertallet fastslo statsrådenes møterett i Stortinget. Hensikten med vedtaket var å styr
ke Stortingets makt, samt at kongen skulle peke ut statsråder som Stortinget kunne
samarbeide med, og som ikke førte en politikk som gikk mot flertallet i Stortinget.
Dette vedtaket hadde kongen, Oscar 11, tidligere flere ganger nektet å sanksjonere,
noe som provoserte opposisjonen sterkt. I årene etter 1814 hadde embetsmennene
dominert i norsk politikk; de ble oppnent av kongen til å sitte i regjeringen, og de
var i flertall på Stortinget. Dette flertallet hadde de nå imidlertid mistet til opposisjo
nen, som bestod av en stor gruppe bønder under ledelse av Søren Jaabæk, og noen
radikale byrepresentanter under ledelse av Johan Sverdrup. Som et resultat av denne
striden fikk vi våre to første politiske parti. De stortingsrepresentantene som støttet
kongen og hans embetsmannsregjering, ble til partiet Høyre. Sverdrup klarte å samle
opposisjonen, og de ble til partiet Venstre. Dette partiet var det som trommet sammen
til møte på Stiklestad i 1882.
I følge referat fra møtet går det fram at folk begynte å strømme til allerede dagen
før; dampbåtene måtte gå hele natten for å frakte tilreisende, og på første møtedag
"rak det igjen folk på alle stier" til Stiklestad, til visstnok det største politiske møtet i
landet så langt. Hovedtaler var selveste Bjørnstjerne Bjørnson, dikterhøvding og ivrig
talsmann for Venstre; Johan Sverdrup skulle også delta, men ble forhindret på grunn
av et møte i egen valgkrets. Bjørnson entret talerstolen under stormende applaus, og
holdt en av sine mest berømte taler. Allerede i åpningen trakk han linjene tilbake til
det som en gang hadde skjedd på Stiklestad, og han satte den politiske striden inn i
en historisk sammenheng:
Stedet vi staar paa gjør langsynt. Historien løfter sig af disse Grunde i slig Klarhed,
at vi ser Folkets Aandsveie langt tilbage og langt jram, thi det Slag som sloges her for
over 800 har siden, det reiste sig af noget, som laa langt tilbage, og det har endnu
ikke i dag uttømt alle sine Følger.
Bjørnson trakk også inn det nasjonale aspektet ved den striden de kjempet, og på
denne måten kan det være mye i talen hans som peker framover mot en ny politisk
og nasjonal strid noen år sene re, og som resulterte i brudd med Sverige og unions
oppløsningen i 1905. Etter 434 år i union med Danmark, og etter 1814 i en ny union
med Sverige, etterlyser Bjørnson hva han kaller "Selvstændighedens Æresfølese":
Vi har i dette Forhold (forholdet til Sverige) ikke Selvstændighedens Ære hos andre
Folk. Svensken seiv tror at vi blev erobret i 1814. Dansken tror, at vi er et af Sverige
afhængig Folk. Hva Under at saa Udlændingen ser paa os som et halvfritt Tilhæng
til Sverige? Overalt hvor Kongen, hvor Flaget, hvor Diplomatiet repræsenterer os, er
STIKLESTAD 1800-1940

----
22 H&FSt
----
• ■»
mm
;ø?
%,
i
j-
.!
t>
I
i : '
i
mi
i
c
f ■
Folkemøtet på Stiklestad i 1882.
det som et Tillæg til Sverige....
Vi savnerjo ogsaa den Ære, den Lykke, som alle andre fri Folk har-at have en nati
onal norsk Foregangsmand i vor Statschej. Han tilhører et andet Folk. Han leder der.
Slike Forhold giver ikke Selvstændighedens Æresjølese, ...


----
23 H&FSt
----
Bjørnson nevnte så kongens sanksjonsnekting i
statsrådsaken, han påpekte at vi hadde en konge og
en regjering som gikk imot folkeviljen, og at vi lot
dette skje fordi vi ikke hadde nok av
"Selvstændighedens Æresfølelse". Så spilte han igjen
på Stiklestads symbolfunksjon:
Om her stod en ny Tormod Kolbrunarskald, - det var
dette han med langtrækkende Røst ville synge ud
over det norske Folk i dagningen:'Vaagn op til et selv
stændigt Folks æresfølelse!' Tales der til dine valgte
Mænd som til Drenge, slåa da ned den Regjering,
som har ansvaret jor det. Og er din Konge en svensk
Mand og hans Regjering allikevel kræver absolut
Veto jor ham i din Grundlov, skjønt det ikke staar,
sørg da jor, at det bliver dyrt jor den Regjering og jor
enhver som ejter den kræver det samme. Og lader
nogen Kongedømmet sige, at absolut Veto kan det
ikke opgive, da maa Du aabent svare, at saa maa det
norske Folk opgive Kongedømmet. Mindre maa
Valget ikke blive end mellem det absolute Veto og
Kongedømmet.
Avbrutt av stormende bifall flere ganger, fortsatte
han å appellere til folkets æresfølelse. Han sammen
lignet med den gamle hæren på Stiklestad som våk
net til nederlag, men forutsa at denne gangen ville
det bli seier, for nå samlet alle gode krefter seg for
selvstendighet og frihet, og nå skulle:
... Sejren vindes ved Overbevisningens Vaaben i
Valgenes üblodige Slag ...Paa Stiklestad, vor gamle
Selvstændigheds største Sted, - et Leve jor det til
Selvstændighedens Ære atter opvoxende norske Folk.
Flere andre markante personer fra datidens samfunnsdebatt hadde ordet i løpet av de
to dagene, og det ble talt varmt for saker som utvidet stemmerett, folkevalgt jury
ordning, folkesuverenitet og kvinnesak. Betydningen av å få valgt inn flest mulig ven
strerepresentanter på Stortinget ved høstens valg ble sterkt understreket, for derved
å kunne bruke "Rigsrettens skarpe Vaaben" , som en av talerne uttrykte det, mot
embetsmannsregjeringen.
Ved slutten av møtet samlet deltakerne seg i bakken nedenfor Olavsstøtten, og
grepet av føle Iser da han så folkehavet under seg, tok Bjørnson på nytt ordet og holdt
nok en tale som er gått inn i historien som en av hans største og mest inspirerte. Igjen


----
24 H&FSt
----
var det historiske perspektivet viktig - han snakket om det norske folks minner, og
at slike minner er viktige for et folk, og under Olavsstøtten på Stiklestad følte han at
de stod ved det største minnet i landets historie. Han mintes det alvoret de måtte ha
gått i slaget med, og han takket dem for den æren og friheten de trodde på og ofret
seg for. Han sluttet med å takke de som stupte og ønsket at de tilstedeværende ville
være verdige til å kjempe den kampen de stod foran med det samme alvor i sinnet
som de som kjempet og fait under slaget.
Om det var det alvoret og den "Selvstændighedens Æresfølelse" som Bjørnson
manet fram på Stiklestad som ble utslagsgivende, er ikke godt å si, men at folkemø
tet der hadde stor betydning i den alvorlige politiske striden som raste, er det ingen
tvil om. Ved valget om høsten, som er det første partivalg i Norge, seiv om partiene
offisielt ikke var stiftet ennå, vant Venstre en knusende seier. Venstre besatte alle plas
sene i Lagtinget og fikk også flertall i Odelstinget. Følgelig kunne regjeringen stevnes
for riksrett for å ha frarådd kongen å sanksjonere stortingsflertallets vedtak i stats
rådsaken. Statsrådene ble frådømt sine embeter, den siste embetsmannsregjeringen
ble tvunget til å gå av, og en ny regjering, ledet av Johan Sverdrup, og som baserte
seg på flertallet i Stortinget, ble dannet. Anden fra Stiklestad hadde seiret, det parla
mentariske system var i praksis innført i Norge.
Gjenreisingen av olsokdagen i Norge
I middelalderen ble helgenkongen feiret både av den katolske kirken og av folk flest.
Helgendyrking ble imidlertid forbudt ved innføringen av reformasjonen i 1536, og
markeringen av olsokdagen gikk mer eller mindre i glemmeboka. At folk på
Stiklestad i århundrene etter 1536 hadde et spesielt forhold til denne dagen er mulig,
minnet om Olav ble holdt levende blant annet gjennom de forskjellige støttene som
ble reist.
På attenhundretalet, da den offisielle feiringen av olsokdagen ble tatt opp igjen i
Norge, ble symbolet Stiklestad nok en gang sentralt. I en artikkel i "Morgenbladet" i
1856, hvor presten O. T. Krogh tok til orde for olsok som nasjonal festdag, het det
blant annet følgende om den glemselen han mente rådde i Norge om Olav og hans
verk: "...medens vi lade St. Olafs hellige Minde henblegne og jorsvinde med Fortidens
Jutuler, Dverge, Nisser og Huldre ...". Etter den lange unionstiden med Danmark
mener han at vi til og med etter selvstendigheten i 1814 var så preget av det han kal
ler "den danske Aand" at vi lot den:
.... beherske os i den Grad, at vi ikke havde en Tanke om Gjenoprettelsen av en
Mindejestjor den Mand, som i Livet og Døden gjorde allerjørst Norge til et selv
stændigt og udelelig Kongerige og en til dette Kongeriges christne Borgere.
Også på dette området var folkehøgskolene og de frilynte ungdomslagene sentrale.
Allerede i 1871 arrangerte folkehøgskolen i Stjørdal et olsokstevne på Stiklestad med
en rekke talere.
29. juli 1897 blir imidlertid regnet som den første festdagen for olsok etter refor
masjonen i 1536. Bakgrunnen var markeringen av 900-årsjubileet for Trondheim by.

----
25 H&FSt
----
Olsokstevnet startet med et stort folketog i Trondheim 29. juli, hvor Bjørnstjerne
Bjørnson igjen var hovedtaler. Stevnet gikk over flere dager, og den 1. august var
Stiklestad sentrum for begivenhetene med en folketilstrømning av dimensjoner. Ca.
10 000 mennesker møtte opp, og en del av disse deltok i en marsj fra Trones til
Stiklestad etter at en flåte på 13 skip hadde fraktet dem dit.
Referatet til en begeistret journalist i avisen Dagen om hvordan han opplevde stev
net på Stiklestad taler sitt eget språk:
Mødet paa Stiklestad i gaar er aj de ganske sjeldnes Oplevelser. En slik uhyre
Menneskemasse har aldrig muligens vært somlet herinne, og dog kan dette historis
ke Sted se tilbage paa en lang Rekke Stormøder. Til Stiklestad har Trønderne i store
Flokker stevnet saa mangen Gang. Og slig Begeistring som her var! Det var hele
Landet som igaar samledes om Olavsstøtten.
Om arrangør-komiteens arbeid med "at bespise og bedrikke mange Mennesker", skri
ver avisen:
De hadde i Beredskap jlere tusen Liter Melk og en Mangfoldighed aj Brus, Øl og
Kajje, men hvajorslog det til saa mange. Endog Vandbrøndene paa enkelte Gaarder
tømtes. Men denne Sammenstimling aj Mennesker jorvoldte ikke en eneste Uorden.
Olsokstevnet i 1897 ble ikke like godt mottatt på alle hold, det stod fremdeles
strid om olsokfeiringens berettigelse, blant annet innad i kirken. Grunnlaget for våre
dagers olsokfeiring var imidlertid lagt, og 29. juli i 1917 var det nok en stor samling
av mennesker på Stiklestad, ca. 4000 i følge avisen Nidaros. Redaksjonelt kommen
terer avisen olsokfeiringen på følgende måte:
Først etter at begivenheterne i 1814 hadde git os vor nationale selvstændighet tilba
ke, jik de historiske minde og traditioner igjen sin gamle værdijor os, og ejterhaan
den vokste ogsaa erkjendelsen av Olavsdagens betydningjrem. Olavsdagen symboli
serer det store omslag og den rike nytid i vort jolks ældre historie. Olavs kamp jor
den store kongstanke mot smaakonge- og splittelsesaanden. Vor tids konge treenger
ogsaa en samlende kongstanke. Rivningen inden nationen truer med at splitte vort
joik og svække enheten i vor optreden utadtil. Olav Haraldsons politiske program: Et
samlet Norge burde ogsaa jor os være maalet.
Om arrangementet på Stiklestad hadde avisen en oppfordring: "Olavsdagen på
Stiklestad. Den bør bli høytidsdag". Våre dagers olsokfeiring på Stiklestad viser at
Nidaros sitt ønske har gått i oppfyllelse.
900-årsjubileet i 1930
Den desidert største markeringen av det som hadde skjedd på Stiklestad, var 900-
årsjubileet i 1930. Dette jubileet utgjorde det endelige gjennombruddet for den offi
sielle olsokfeiringen i nyere tid. Til en storstilt anlagt jubileumsfeiring, med en for

----
26 H&FSt
----
Folkemøte på Stiklestad 29. juli 1930.
anledningen nyrestaurert kirke og et nybygd katolsk kapell, kom ca. 42 000 men
nesker for å overvære høymesse i kirken, friluftsgudstjeneste ved Olavsstøtten, den
første katolske messe i det nybygde kapellet, konserter, taler og foredrag sammen
med konge, dronning, kronprins, stortingspresident, statsminister, statsråder, stor
tingsrepresentanter og biskoper.
Overveldet over det han hadde opplevd på Stiklestad, skrev biskop Eivind
Berggrav i en senere artikkel om "Norges folk på Stiklestad". Han forsøkte å forklare
det han hadde opplevd under jubileet med at "Stiklestad blev en åpenbaring av evig
hetsrytmen i det norske folks liv."
Historikeren Arne Bergsgård ble ikke mindre overveldet. I et foredrag under jubi
leet som han hadde kalt "Kvifor til Stiklestad?", sa han blant annet:
Eit eineståande syn! I vår moderne tid eit heilt folk på valfart. Eit minne jr å folket
sin barndom lokkar og dreg 055.... Alt i alt ein samlingsstad for folket sin ideelle evne
og trong. Kunstnerisk og i grunnen også politisk og nasjonalt, men fyrst og sist religi
øst.
Bergsgård kom i sitt foredrag også inn på hvilke krefter som stod bak det at man
igjen offisielt kunne feire olsok i Norge. Svaret han gav var klart - de vi kunne takke
for at vi på nytt kunne markere et "minne frå folket sin barndom" var:
Det er nasjonale krefter som ifrå fyrsten har agitert fram olsok. Det er dei frilynte
ungdomslaga utover bygdene som fyrst tok upp tanken, og i mange år arbeidde dei
for han under nokso stor motstand. Det er eigenleg ikkje før i dei siste 8-9 åra, ikkje
før me nærma oss det store 900-året, at tanken slo igjennom, men då gjorde han det
og med all ynskjeleg kraft.
HEIMER OG FOLK - STIKLESTAD 1 800-1940


----
27 H&FSt
----
STORE OG SMÅ HENDELSER
I STIKLESTAD-GRENDA GJENNOM 140 ÅR
Stiklestad kirke
Stiklestad kirke ble bygget i perioden 1150-1180 på det stedet Olav Haraldsson
døde. I følge tradisjonen var den steinen Olav lente seg mot da han fikk sitt banesår,
opprinnelig bygget inn i alteret i kirken, men den skal ha blitt fjernet etter reforma
sjonen. I dette kapitlet skal vi se på noe av det som skjedde med Stiklestad kirke i
perioden 1800 til 1940, en tid da folk flest kanskje besøkte kirken oftere enn i dag;
mange ble dessuten involvert i ulike reparasjons- og vedlikeholdsarbeid.
I 1812 var faktisk kirken nær ved å bli revet. I dag høres dette ut som rene kul
tur-vandalismen, men dette var nøds- og ufredsår for Norge, og vanskelige tider sik
kert også for folk på Stiklestad. Ute i Europa raste Napoleonskrigene. Danmark-
Norge, en liten brikke i stormaktenes spill, var kommet i krig med England, med
påfølgende engelsk blokade og manglende korntilførsel, kombinert med flere uår.
Årene rundt 1812 var de verste nødsårene som har rammet Norge i nyere tid.
På Stiklestad klaget prost Brandt over at kirken var for mørk og "aldeles for liden
til at rumme kun den halve del av de kirkesøkende". Videre sier han om den forfat
Stiklestad kirke ca. 1890.


----
28 H&FSt
----
ning kirkebygningen var i at "...den både er aldeles übekvem og upassende til
Forsamlingshus og i en Forfatning der skynderpå dens Nedbrydeise ..." Imidlertid ble det
ikke noe av rivningsplanene; de mest nødvendige reparasjoner ble utført, blant annet
av folk fra grenda, og kirken overlevde.
To år senere, i Eidsvoll-grunnlovens og selvstendighetens år 1814, ble orgelet fra
1776 reparert. Alle reparasjonene gjorde at folk i Stiklestad fortsatt kunne gå i sin
gamle kirke. Kanskje følte de glede over nyvunnet selvstendighet knyttet til det nye
stedet i Norge som skulle få en lignende symbolfunksjon som Stiklestad, nemlig
Eidsvoll.
Et tårn reist i 1768, etter at det gamle tårnet hadde blåst ned, ble tatt ned i 1818
av frykt for at kirken ikke tålte vekten av det, og det ble i stedet bygget et åttekantet
klokkehus som stod helt til 1882, da et nytt tårn ble sått opp. Byggmesterens navn i
1882 var Martin Sevaldsen, og arbeidet ble delvis utført etter tegninger av arkitekt
Christie; dette tårnet ble igjen ombygget under den siste restaurering av kirken i
1927-30.
Små og store endringer som folk sikkert var opptatt av, skjedde gjennom årene
med kirken deres. 1 1861 ble det bygget galleri langs nordre langvegg og vestre tverr
gavl, og samtidig fikk kirken ny prekestol, som ble brukt til restaureringen i 1930.
Et likkapell, som var blitt oppført av oberst Reichwein fra Trones gard, var i 1867 så
falleferdig at det ble revet. Helt til 1869 skal det ha ligget en relikvie i et korsformet
hull i alterbordet; denne relikvien bestod av tre små lerretposer innviklet i en bly
plate, og med innskrift som blant annet lød: "...av de helliges ben i Selja...". Disse
posene skal ha blitt fjernet under en noe omfattende restaurering som fant sted i
1870. På denne tiden fikk kirken fem pulpiturer, høystoler, bygget for lensherre med
frue, samt for bispen, fogden og presten. Også andre personer fra de øvre sosiale lag
fikk sine private høystoler i kirken. I 1723 var kirken blitt kjøpt av Rasmus Aagesen
Hagen, for senere, i 1795, å bli kjøpt av bøndene i sognet. For å benytte slike spesi
elle stoler, måtte det betales en avgift til kirkekassen, mens stolene under orgelgalle
riet var til fri bruk for husmenn og andre som ikke hadde hatt noen mulighet til å
være med på kjøpet av kirkene. På denne måten avspeilte selve kirkerommet 1800-
tallets lagdelte samfunn; først i 1888, seks år etter folkemøtet på Stiklestad, i demo
kratiseringens og folkestyrets tiår, ble Stiklestad kirke innløst og overtatt av sognet.
Først på nittenhundretallet var kirken igjen i svært dårlig forfatning, og i forbin
delse med planleggingen av 1930-jubileet ble det vedtatt en større restaurering. En
lokal nemnd fikk i oppdrag å samle inn 50 000 kroner, noe som ikke gikk så bra.
Finansieringen kom imidlertid i orden, blant annet gjennom en pengebevilgning på
100 000 kroner fra det norske pengelotteri. Da arbeidet startet opp, ble det klart at
en omfattende restaurering var nødvendig. Murene, særlig sørveggen, var i så dårlig
forfatning at store deler av den ytre muren måtte rives og bygges opp på nytt. Andre
omfattende endringer var at våpenhuset fra 1882 ble revet og erstattet av det vi har i
dag. Panelhimlingen fra 1849 ble revet for å få fram det gamle taket med røde bjei
ker og hvite fjøler.
Under restaureringen kom noen interessante veggdekorasjoner til syne; disse
stammer antagelig fra senmiddelalderen. En omhyggelig avdekning og konservering

----
29 H&FSt
----
■°
t
P l / li
r
W
? -- •
Interiør fra Stiklestad kirke før restaureringen 1928-29.
av veggflatene ble foretatt; det viste seg å være to rekker med bilder langs skipets veg
ger, blant annet med scener fra lidelseshistorien, og på sørveggen dukket det fram et
våpenmerke fra dansketiden.
En endring som sikkert gjorde inntrykk på folk, var den nye utsmykkingen av
koret. Den gamle altertavlen, som i dag henger i våpenhuset, ble fjernet og erstattet
av maleren Alf Rolfsens frescomalerier med scener fra begivenhetene knyttet til Olavs
fall på Stiklestad. Ny prekestol og alterskranke ble også laget. Både utvendig og inn
vendig var det en fullstendig nyrestaurert kirke som Stiklestad-grenda kunne vise
fram til det store jubileet i 1930.
Skole og undervisning
Rundt år 1800 stod det heller dårlig til med folks lese- og skriveferdigheter i Norge.
I løpet av 1700-tallet hadde man fått en slags orden på skolegangen også på lands
bygda gjennom omgangsskolen. Offentlig ansatte lære re dro fra grend til grend og
holdt skole på en av de større gårdene, hvor barn fra nabogårdene kom og fikk
undervisning i fagene lesing, skriving, bibelhistorie og salmesang. Kvaliteten på
lærerne kunne være så som så, da kravene til deres kvalifikasjoner var minimale. En
rapport fra 1837 viste at bare 20% kunne skrive etter avsluttet skolegang, enda færre
kunne regne. Det er ingen grunn til å tro at det stod noe særlig bedre til i Stiklestad.
Målet med undervisningen var konfirmasjonsopplæring. Vi kan lett tenke oss at det
var mange ungdommer som under konfirmasjonen i Stiklestad kirke, under overhø
ring av presten foran hele kirkelyden, strevde både med Luthers katekisme og Erik
Pontoppidans katekismeforklaring.


----
30 H&FSt
----
I 1796 la en bygdekommisjon for Verdal etter kongelig påbud fram en plan om
organisering av skolen i bygda, og legger man godviljen til, kan man kanskje ane en
liten optimisme eller tegn til forbedring i følgende vurdering fra biskop Bugge om
skolesituasjonen i Verdal etter en visitas i 1809:
Ungdommen bejantes god fm siste Gang; dog syntes mig ikke det var gaaet jremad,
hvilket kunde have sin Grund i Ungdommens Undseelse. Dog maajeg tilstaa atjeg
i det hele syntes at Hr Provst Brandt viste større Iver for den gode Sag endjorrige
Gang.
I 1827 fikk vi vår første skolelov - "Lov om almueskolevæsenet paa landet". Denne
loven slo blant annet fast at alle barn skulle ha minst 3 måneder skolegang i året fra
de var 7 til 8 år gamle og til konfirmasjonsalderen, samt at skriving og regning skul
le være obligatoriske fag. Prestegjeldet ble inndelt i 12 distrikt, hvorav "2. District"
stort sett tilsvarer Stiklestad:
Haug, Do. Peder, Svedjan, Sissellien, Slottet, Bjartnes, Stiklestad 4 Gaarde, Ekle,
Hægstad, Hallem 4 Gaarde, Vestre Lyngaas, Øgstad, Prestgaarden, Moe, Lyng 3
Gaarde, Haga 3 Gaarde, er 26 Gaarde med Ole Sehm som lærer. 20 Spd. i Løn.
I 1860 kom det en ny skolelov som førte med seg store forandringer. Bygdeskolene
skulle nå ha faste skolehus, det ble opprettet egne lærerseminarer for å gi lærerne
skikkelig utdanning, og skolen fikk større anseelse og autoritet.
Skoleklasse ved Stiklestad gamle skole ca. 1900


----
31 H&FSt
----
Kretser som var så tett befolket at 30 barn kunne komme til skolen hver dag
skulle ha fast skole med særskilt klasserom. I andre kretser kunne det fremdeles være
omgangsskole på gårdene. Kretsinndelingen av 1861 for Verdal viser at Stiklestad
krets bestod av følgende gårder: Øgstad, Stiklestad, Bjartnes, Haug, Ekle, Hegstad,
Lyng og Haga med skole på Ekle. Hallem tilhørte Forbregd krets med skole på
Forbregd; begge kretsene hadde som lærer Hans Hallem. I de kommende årene holdt
skolen for Stiklestad krets til både på Lyng, Stiklestad og Hegstad.
På et møte i skolekommisjonen i 1877 ble det foreslått å lage en fast skole på
Stiklestad, og to år senere ble planer med kostnadsoverslag på 8 500 kroner for en
ny skole på en tomt ved siden av kirken lagt fram, og to år deretter, i 1881, stod sko
len på Stiklestad ferdig til å tas i bruk. Morten Slapgaard ble tilsatt som lærer og klok
ker i Stiklestad krets.
I tillegg til klasserom og lærerbolig, rommet den nybygde skolen kommuneloka
le for Verdal. Etter formannskapslovene av 1837 og innføringen av det kommunale
selvstyre, hadde formannskapet og kommunestyret, eller representantskapet som det
ble kalt, hatt møtene på forskjellige gårder på Stiklestad: Stiklestad nordre, vestre og
østre, og Auglen, som da var prestegard i Stiklestad. Også i et rom i den skolen som
ble bygget på Verdalsøra i 1847 ble det avholdt møter, men i perioden 1881 til 1938
lå Verdals første faste "kommunestyresal" i skolen på Stiklestad.
Folkemøtet på Stiklestad i 1882 kan, som tidligere nevnt, sees som uttrykk for det
nye samfunnet som var i emning, og de nye politiske vindene som blåste. Dette ser
vi også når det gjelder synet på betydningen av kunnskap og skolegang. Tidligere
kunne det i mange bygder, og hos mange foreldre, være stor motstand mot for mye
Bespisning av gjester i kommunelokalet på Stiklestad.


----
32 H&FSt
----
skolegang for barna, særlig mot å bruke for mye penger på skolebygninger og anset
telse av lærere. I 1870- og 80-årene kom det krav om mer kunnskap til alle lag av
folket. En av de viktigste reformene regjeringen Sverdrup fikk gjennomført, var sju
årig folkeskole. Den nye skoleloven av 1889 slo fast at den nye folkeskolen skulle
være en skole for alle
samfunnslag, og den
var et viktig skritt på
veien mot at alle
barn skulle ha en fel
les grunnutdanning.
Fagkretsen ble utvi
det, nå kom geografi,
historie og naturfag
inn som pensum,
andre nye fag kunne
være tegning, sløyd
og kroppsøving.
Dessuten skulle det
være mulig å bruke
landsmål i undervis
ningen i stedet for
riksmål. 1 pakt med
Amtskolen på Stiklestad nordre 1892.
tiden var det også at nå skulle skolen bli styrt av folket, ikke som før av kirken; kom
munestyret oppnevnte de nye skolestyrene.
Alt dette nye ser vi også på Stiklestad. Det at Stiklestad skole stod ferdig i 1881,
året før det store folkemøtet, er kanskje symptomatisk. Noe annet som skjedde
samme året, i 1881, var at Værdalens private middelskole ble opprettet nettopp på
Stiklestad. Det første året holdt skolen til på Stiklestad øvre, senere ble det kjøpt tomt
av Stiklestad nordre, og det ble bygget et enetasjes skolehus med to klasserom ved
Stiklestadveien. Skolens første lærer og bestyrer var Carl Johan Braarud. I 1895 ble
både huset og skolen flyttet til Verdalsøra.
Andre former for undervisning på Stiklestad fra denne tiden var husflidsskole fra
1877; den gikk på omgang i Stiklestad, Vinne og Vuku. I 1891 ble det startet opp
med framhaldsskole i Verdal; også denne skolen gikk på omgang i kretsene i kom
munen, og Stiklestad var en av dem. Første læreren her var Karl Hagerup. Andre
undervisningskurs som ble arrangert på tampen av 1800-tallet på Stiklestad var kurs
i treskjæring, kostbinding, handarbeid og veving.
Bibliotek
Folks ønske om kunnskap og opplysning kommer også til uttrykk på et annet områ
de, nemlig gjennom dannelsen av et bibliotek i Verdal, og igjen er Stiklestad og folk
på Stiklestad sentrale aktører. Rundt omkring i landet var det opprettet folkebok
samlinger for å kunne gi en bedre folkeopplysning, og i løpet av året 1848 ble det
holdt en rekke møter med tanke på å opprette et almuebibliotek i Verdal. Flere av


----
33 H&FSt
----
bøndene på gårdene rundt Stiklestad var med i arbeidet for å få opprettet et biblio
tek; et av stiftelsesmøtene ble holdt hos Arnt Stiklestad på Stiklestad østre. Det første
biblioteket hadde tilholdssted i den nye skolebygningen som var reist to år tidligere
på Øra, men aktiviteten der ser ut til å ha opphørt etter få år. I 1868 tok Karl Rygh
initiativ til å gjenopprette biblioteket, og nå ble lokaliseringen Stiklestad, nærmere
bestemt på det vi i dag kjenner som Slottet, en part av den gamle kongsgarden Haug
som familien Rygh hadde kjøpt noen år tidligere. Karl Ryghs søstre, Petra og Gustava,
fikk ansvaret for boksamlingen som bestod av 115 bind.
Noen år senere ble det opprettet en avdeling av biblioteket på Øra, og i 1893 ble
det vedtatt å slå sammen boksamlingene på Stiklestad og Øra og plassere de på Øra.
I 1907 ble imidlertid samlingen igjen delt, en halvdel forble på Øra, den andre ble
stasjonert hos handelsmann Nicolai Skrove på Stiklestad. 1 1925 ble denne boksam
lingen flyttet til Theodor Stiklestad på Stiklestad øvre, for tre år senere igjen å bli flyt
tet til forsamlingshuset hvor Odin Kålen ble ansvarlig bestyrer.
Verdalsraset
Den hendelsen som må ha gjort sterkest inntrykk på folk i grenda i perioden 1800
til 1940, er uten tvil Verdalsraset. Natt til 19. mai 1893 ble Verdal og deler av
Stiklestad rammet av en naturkatastrofe så voldsom og forferdelig at folk hadde van
skelig for å fatte omfanget. 55 millioner kubikkmeter leirmasse raste ut i et 3 kva
dratkilometer stort område og begravde et område på hele 9 kvadratkilometer. I til
legg ble store områder stående under vann. 112 mennesker omkom i selve raset, og
ytterligere fire personer døde noen dager senere som følge av skader de fikk. 116
mennesker var borte, likeså et stort antall husdyr. Hus og gårder var knust og dekket
av leire, noen ble ganske enkelt helt borte. Et helt bygdesamfunn ble revet bort i løpet
av ikke mange minutter denne mainatten, og tilbake lå den enorme rasgropa som et
gapende krater i landskapet.
I 1905 begynte det første forarbeidet med tanke på dyrking i rasområdet.
Straffanger fra Trondheim landsfengsel ble utplassert for å plante skog og arbeide
med grøfting og tørrlegging. De første bureiserne kom noe senere, og i 1920- og 30-
årene la de ned et enestående arbeid, sikkert under et nesten umenneskelig slit, med
nyrydding og bygging av nye hus. Møysommelig ble det tidligere raskrateret for
vandlet til dyrkbar jord, og "Raset" ble til et fruktbart jordbruksområde i Stiklestad
grenda.
Lag- og organisasjonsvirksomhet
I takt med demokratiseringsprosessen, som blant annet resulterte i en bedre skole,
som igjen førte til at flere kunne lese og skrive, endret folks væremåte seg, likeså hva
de var opptatt av. De begynte å lese aviser, noen leste bøker, og en helt ny verden
åpnet seg for stadig flere mennesker. De så på seg seiv og omverden på en helt ny
måte, de fikk nye kulturelle interesser, og de begynte å organisere seg i ulike for
eninger og lag. Tidligere er de såkalte motkulturene nevnt; disse kulturbevegelsene
fikk sine "avleggere" på Stiklestad, men også en rekke andre lag og organisasjoner
dukket opp.

----
34 H&FSt
----
Thranebevegelsen
Et tidlig og interessant eksempel på organisering hvor navnet Stiklestad igjen avspei
ler begivenheter ikke bare i Norge, men ute i Europa, er Stiklestad Sogns
Arbeiderforening, som ble stiftet i 1851. Denne foreningen hørte riktignok ikke
hjemme bare i selve Stiklestad, den ble stiftet på gården Næs i Stiklestad sogn av Carl
Johan Michelsen, en omreisende agitator for arbeiderforkjemperen Marcus Thrane.
Som ung hadde Thrane blitt kjent med sosialistiske ideer under opphold i London
og Paris. Februarrevolusjonen i Frankrike hadde gjort et sterkt inntrykk på ham, og
da han kom tilbake til Norge, begynte han å stifte arbeiderforeninger ved årsskiftet
1848-1849, den første organisering av arbeiderklassen i Norge. Husmenn og andre
arbeidere hadde på denne tiden ingen politiske rettigheter, og Thranes mål var å gi
underklassen slike rettigheter og bedre kår; blant annet krevde han stemmerett for
alle norske menn.
Likedan som arbeideroppstandene ute i Europa ble knust av myndighetene, ble
også Thranebevegelsen i Norge slått ned av en stat ennå styrt av embetsmenn. Thrane
og andre ledere ble fengslet, og foreningene gikk i oppløsning. Det skjedde også med
Stiklestad Sogns Arbeiderforening, men for en kort og hektisk periode eksisterte den
og bar bud om de nye tidene som var i emning. Første formann var Peter Pedersen
Tretli, og antallet medlemmer ved starten var 73.
Meieri og landhandel
En annen form for organisasjonsvirksomhet med politisk islett ble etablert på
Stiklestad i de politisk turbulente 1880-årene. Også denne virksomheten hadde euro
peiske røtter, blant annet til England og tanker om produksjonsforeninger og pro
duksjonssamvirke. Virksomheten det er snakk om er meieridrift, for en periode også
med landhandel.
I dette huset var Ysteriet på Forbregd.


----
35 H&FSt
----
Bakgrunnen var et ønske om rasjonalisering av meieridrifta i kommunen. Fra før
fantes det et meieri i Leirådal (fra 1876) og et ysteri på Forbregd. Rundt 1880 var det
planer om ett stort meieri i Verdal, men de politiske motsetningene melkeprodusen
tene imellom gjorde dette umulig. I de samme årene som den politiske striden
mellom bondeopposisjonen og embetsmennene raste på Stortinget, mellom venstre
siden og høyresiden i norsk politikk, pågikk en nokså uforsonlig strid mellom vår
lokale venstreside og høyreside. Planene om stormeieridrift strandet i første omgang
som et resultat av denne striden. Interessentene i ysteriet på Forbregd var stort sett
høyrefolk, mens de som tilhørte Leirådal meieri var venstrefolk, og så sterke var mot
setningene at det som skulle være jordbrukssamvirke ble til meierisplittelse.
1 1884, samme året som riksrettsdommen mot embetsmannsregjeringen fait, ble
Værdalens Meieri bygget på Stiklestad, et "venstre-meieri"; samme året ble Ørens
Meieri også bygget, et "høyre-meieri". Det sies at de politiske sympatiene var så ster
ke at enkelte melkeprodusenter, uavhengig av avstand til nærmeste meieri, fraktet
melka til det politisk korrekte meieri. Først etter 33 år, i 1917, ble planene om ett
stort meieri realisert, gjennom sammenslutningen til Verdal meieri på Øra.
1 1885 ble Værdalens Meieris Landhandel etablert på Stiklestad, en slags forbru
kerforening knyttet til meieriet. Landhandelen holdt først til i leide lokaler, senere
fikk den eget hus med bakeri. Butikkdriften ble imidlertid ingen suksess, og land
handelen ble i 1895 solgt til Th. Pettersen fra Inderøy.
Misjonsvirksomhet
Lekmannsbevegelsen var en del av motkulturene, og den stod sterkt i Norge.
Vekkelsespredikanter som Hans Nielsen Hauge med krav om en personlig kristen
domsopplevelse, og med brodd mot embetsmennene, nådde ut til mange mennesker.
Det Norske Misjonsselskap ble dannet i 1842, og misjonsiveren var stor i landet. Det
Stiklestad misjonsforening.
STIKLESTAD 1800-1940


----
36 H&FSt
----
ser den også ut til å ha vært i Stiklestad, hvor Stiklestad Misjonsforening ble stiftet på
Kolshaug i 1885 av klokker Morten Slapgard. 15 personer tegnet seg som medlem
mer, og i årene som fulgte økte medlemstallet i takt med økende interesse. Andakt,
sang og opplesning preget møtene; en sentral person var Jens Kolshaug, han var kas
serer i mer enn 30 år.
Noen år senere, i 1890, ble det dannet en forening av Indremisjonen, med
Annemarta Bjartnes som mangeårig kasserer. I 1900 stiftet Marie Hallem et barnelag
som arbeidet for Kinaforbundet, og noenlunde samtidig ble det dannet en manns
forening i Stiklestadgrenda med møter hos medlemmene på søndagskveldene.
Målet for misjonsarbeidet i Norge var å fremme en sann, pietistisk kristendom. De
samarbeidet med kirken, hvor de fikk stor innflytelse, likeså i samfunnet for øvrig.
Avholdsarbeid
En annen motkultur var avholdsbevegelsen, den fikk også sitt gjennombrudd i 1870-
og 1880-årene. Det Norske Totalafholdsselskab ble dannet i 1875, og i løpet av få år
vokste medlemstallet fra 7 000 til 80 000, og arbeidet med å redusere alkoholbruken
og hjelpe alkoholskadde nådde også Stiklestad.
1 1894 ble Losje Hellig Olavs Minne stiftet, og den var i virksomhet til 1925.
Aktive medlemmer ser ut til å ha vært Peder Skultbak, Jens og Johannes Kolshaug,
Bernt Haug, Theodor Elnes, Tolleif Øgstad og Trygve Hofstad.
Barnelosjen Olavs Støtte ble dannet i 1910 med Nicolai Skrove, Karen Enes,
Antonie Kolshaug og Marie Skultbak som de første lederne. Denne losjen ble lagt ned
i 1920, men i 1943 oppstod Stiklestad barnelag med lærer Paul Vist som første og
Stiklestad Barneloge 1919. Fotoet er tatt i "Plassen" (bak skytterbanen på Øgstad).


----
37 H&FSt
----
mangeårig leder. Andre lede re av dette laget var Oddbjørg Bj ørken og Anna
Hendrum.
Rundt 1850 var fylla et av landets største sosiale problem, og den kampen
avholdsbevegelsen tok opp, var en av de viktigste sosialpolitiske sakene i Norge.
Innen avholdsbevegelsen ble det skapt et miljø der medlemmene følte tilhørighet,
blant annet gjennom turer og stevner. Et slikt stort avholdsstevne, med deltakere fra
hele landet, arrangert av Det Norske Totalavholdsselskap og 1.0.G.T., ble holdt på
Stiklestad i august 1930.
Frilynt ungdomslagsarbeid
De frilynte ungdomslagenes innsats for å ivareta den nasjonale kulturarven er allere
de nevnt under kapitlet "Stiklestad som nasjonalsymbol". De første frilynte ung
domslagene ble stiftet i 1870-årene, og i 1896 samlet de seg i det landsomfattende
Norigs Ungdomslag. Frilynt betyr liberal eller framskrittsvennlig, og lagenes mål var
å arbeide for "folkeleg opplysning på fullnorsk grunn".
Så tidlig som i 1880- eller 1890-årene ble det forsøkt å starte et frilynt ungdoms
lag på Stiklestad, men møteboka er forsvunnet, så man vet lite konkret om dette tid
lige laget.
7.1.1900 ble ungdomslaget Arnljot Gelline stiftet av blant andre Mikal Kluken og
Ole Kvalen. Også her er de første møtebøkene, de fra årene før krigen, blitt borte,
man regner med de ble brent under tyskernes tilhold i ungdomshuset under krigen.
I tillegg til tradisjonelle ungdomslagssaker ble det arrangert fester og ungdomsstev
ner. Laget hadde sitt eget håndskrevne blad med navnet Torgils. De arrangerte kurs i
folkedans, og de hadde eget spellag som viste fram skuespill i bygda. Hvert år før kri
gen hadde laget en skogplantingsdag hvor 1000 planter ble sått ned hver gang.
Høyt på ønskelisten til medlemmene i Arnljot Gelline stod forsamlingshus for
grenda, og de satte i gang pengeinnsamling for å kunne realisere dette. Ønsket om
eget hus gikk plutselig i oppfyllelse da meieriet på Stiklestad ble nedlagt.
Gårdbrukerne i grenda tok over bygningen og gjorde den om til møte- og forsam
lingshus. Dette huset brant imidlertid ned i 1949.
Stiklestad Arbeiderlag
De siste tiårene av 1800-tallet ble en gjennombruddstid for den organiserte arbei
derbevegelsen i Norge, både faglig og politisk. Thranebevegelsen var blitt stoppet av
myndighetene. Nå var ikke dette lenger mulig, og i 1880- og 1890-årene ble de før
ste faglige interesseorganisasjonene organisert, samtidig som Det forenede norske
Arbeiderparti ble stiftet i 1887; hovedoppgaven var å organisere arbeidere og støtte
fagforeninger.
Stiklestad Arbeiderlag ble stiftet i kommunelokalet på Stiklestad 21.4.1907, først
riktignok under navnet Værdalens Arbeiderparti, som var navnet de to første årene.
Sentral under forberedelsene til stiftelsesmøtet hadde Helmer Tangen vært, han ble
da også den første formannen. Med seg i det første styret hadde han Theodor Elnes,
Benjamin Hansen, Bernt Haug og Oluf Faaren. Av de 60 som møtte opp til stiftelses
møtet, tegnet 15 seg som medlemmer.

----
38 H&FSt
----
Anleggsarbeidere ser ut til å ha vært sentrale under oppstarten av laget, som var
det nest eldste i kommunen. Anleggsarbeiderne dro fra sted til sted, og tendensen var
ofte at hvor de til enhver tid oppholdt seg, der skjedde det politisk organisering. Fra
1905 til 1907 var veiarbeiderne tilsluttet Inntrøndelagens Veiarbeiderforening knyt
tet til arbeid på veien fra Stiklestad til Østnes bru, og fra 1908 arbeidet de med
omleggingen av strekningen Stiklestad - Øra. Mange av disse anleggsarbeiderne var
aktive i det nystiftede arbeiderlaget i Stiklestad, ofte med tillitsverv. I tillegg til de som
utgjorde styret, finner vi navn som Petter Hallem, Odin Lyngaas, Ole Molde, Kristian
Lyngaas, Marius Norheim, Bernhard Aakerhus og Johannes Lyng; et annet mangeårig
aktivt medlem var skomaker Ole O. Halseth.
Stiklestad Arbeiderlag hadde i 1915 hele 34 medlemmer; samme året deltok laget
med egen fane i en lokal fredsdemonstrasjon i Verdal mot stormaktskrigen i Europa.
Helt fra starten var laget aktivt med i det kommunalpolitiske arbeidet i kommunen.
Stiklestad Idrettslag
Lenge før noe organisert idrettslag så dagens lys i Stiklestad, ble det drevet idrett i
grenda. Så tidlig som i februar 1900 kunne lokalavisen fortelle om et skirenn arran
gert ved Nord-Hallem; beste langrennstid fikk Johan Solberg, mens beste hopper ble
Petter Bjartnes. Det fantes flere hoppbakker i bygda hvor det ble arrangert renn, blant
annet Hallemsbakken oppe i Haugan og tre bakker i Øgstadplassen.
Initiativet til å starte et lag ble tatt på et møte på Øgstad høsten 1921 av de til
stedeværende Bernt Haug, Oskar Gundersen, Birger Jermstad og Bernhard, Kristian,
Tolleif og Ivar Øgstad. I første omgang ble det dannet et fotballag etter at det på dug
nad var ryddet fotballbane på Eklesørin i 1922. Med på det første fotballaget var
blant andre Ole Støa, Birger Jermstad, Tolleif, Bernhard og Kristian Øgstad, Arne,
Ottleif, Einar og Jørgen Hallem, Oskar Gundersen, Bernhard og Birger Haug.
20.2.1924 ble Stiklestad Idrettslag formelt stiftet. Første formann ble Kåre Segtnan,
styret for øvrig bestod av Oskar Gundersen, Tolleif Øgstad, Arne Hallem, Bernt Haug
og Marius Hallem; 28 personer tegnet seg som betalende medlemmer.
Langrenn, hopp, fotball, friidrett og marsjkonkurranser ser ut til å ha vært hoved
idrettene for laget de første årene. I januar 1931 var det åpningsrenn i lagets nye
bakke Blomkollen ("Stor-Blommen") hvor Birger Haug og Johannes Enes strakk seg
lengst; begge hoppet 42,5 meter.
Stiklestad Arbeideridrettslag
Mellomkrigstiden ble preget av sterke motsetninger i samfunnet, både økonomisk,
politisk og kulturelt, motsetninger som også førte til splittelse innad i mange lokal
samfunn. Innen idretten var det blant arbeiderungdom misnøye med ledelsen i
Landsforbundet for norsk idrett og den politikken de representerte, en politikk de
oppfattet som arbeiderfiendtlig. Så sterk ble til sist misnøyen at Arbeidernes
Idrettsforbund ble opprettet som en del av arbeiderbevegelsen i 1924.
Den ideologiske konflikten mellom de to forbundene nådde Stiklestad 14.
november 1936, da ble Stiklestad AIL dannet. 28 personer tegnet seg som medlem
mer, og Helge Støa ble formann i et styre bestående av Einar Redving, Syver Hallem,

----
39 H&FSt
----
Arne Heiberg, Magnus Forbregdsaunet, Peder Moholt og Arne Rømo.
Fra starten i 1936 og fram til 1940 var det arbeideridrettslaget som tok over det
organiserte idrettslivet i grenda, samtidig som det gamle idrettslaget ble sterkt redu
sert. Det ble opprettet skiutvalg, skytterutvalg, skøyteutvalg, friidrettsutvalg og fot
ballutvalg, og på disse områdene ser det ut til å ha vært stor aktivitet i noen korte,
hektiske år før andre verdenskrig. Laget tok initiativ til å arrangere et turrenn på ski,
og sammen med Helgådal Arbeiderungdomslag ble Hervolrennet arrangert første
gang i 1937 med Ottleif Hallem som første vinner. Det ble arbeidet med ny idretts
plass på Eklesørin, arbeidet i Blommen fortsatte, og fotball ble høyt prioritert.
Krigen og en felles ytre fiende dempet mellomkrigstidens motsetninger i samfun
net, den virket samlende på mange områder. På årsmøtet 1.10.1940 vedtok
Stiklestad AIL å melde laget inn i Norges Idrettsforbund og å gå til sammenslutning
med det gamle Stiklestad IL.
Sang og musikk
5. november 1925 kom Arnt S. Bakken, Johs. Dahl, Karl K. Grønn, Anton Slapgård,
Per Sundby, Jon Suul og Ole Østgård sammen til et møte hos Johs. Dahl på Stiklestad;
formålet med møtet var å ta initiativ til å starte et kor knyttet til Stiklestad kirke.
Noen dager senere kunne sanginteresserte sambygdinger lese i lokalavisen:
Sangerbrødrene på Stiklestad.


----
40 H&FSt
----
Stiklestad Hornmusikklag. Bakerste rekke f.v.: Arne Eklo, Ola Haga og Magnus Kålen. I midten: Ingolf Grande,
Kåre Jermstad, Andor Jermstad, Johan Dahl og Harald Kvalen. Foran: Jarle Eklo, dirigenten Ellevjermstad og Ola
Valsø.
Underskrivne indbyr herved sangere av kvinder og mænd til at medvirke ved opp
rettelse av et sangkor for Stiklestad kirke. Formålet med dette er å skaffe den ærvær
dige Stiklestad kirke et kor som kunde synge korsong på høytidsdager og ved andre
festlige anledninger; og ikke mindst vil vi søke å fremme menighets-sangen ved guds
tjenesten. ... Vi vil derfor oppfordre sangere med god sangstemme og øre for musikk
til å melde seg til kirkesanger Dahl ...
I tillegg til initiativtakerne var Henrik Hofset og Egbert Olsen blant de "underskriv
ne", sistnevnte ble korets første dirigent. 120 personer meldte sin interesse, 67
kvinner og 53 menn, Johs. Dahl ble den første formannen, og 1. juledag samme året,
etter bare en måneds øvelse, hadde Stiklestad kyrkjekor sin første opptreden i
Stiklestad kirke. I årene som fulgte skulle dette koret komme til å skape sangglede og
stemning for mange mennesker, ikke bare i kirken, men også i andre sammenheng
er, gjennom konserter i og utenfor bygda, opptreden på sykehus, sykeheimer og
aldersheimer.


----
41 H&FSt
----
. ■
/■,
<£>
-I
J - .JJ'B
é?É j
-.*>■■
i
Stiklestad kirke og Stiklestad gamle skole/kommunelokale. Bilde tatt ca. 1910-15. De gamle hestestallene kan
sees mellom trærne til høyre.
I årene rundt 1930 eksisterte det også et musikkorps i Stiklestad. Vi vet at blant
andre Johan Dahl, Arne Eklo, Jarle Eklo, Ingolf Grande, Ola Haga, Andor Jermstad,
Kåre Jermstad, Harald Kvalen, Magnus Kvalen og Ola Valsø var med i et korps som
antagelig hadde navnet Stiklestad Hornmusikklag. Det er noe uklart hvor lenge dette
korpset eksisterte, men i beretningen til 40-årsjubileet til Vinne musikkforening heter
det at de ved starten i 1933 hadde kjøpt instrumenter av "steksa-byggen". Dette kan
ha vært instrumentene til Stiklestad Hornmusikklag; i så fall fortsatte de å klinge på
den andre siden av elva.
Planer om sagaspel og stevneplass
Dette innledningskapitlet har vært et streiftog gjennom Stiklestads historie i perioden
1800 til 1940, en historie preget av både nasjonale og lokale aspekter og samspillet
mellom disse. På tampen av vår histone-reise fram mot 1940 er det naturlig å nevne
to begivenheter, begge fra året 1938, som skulle komme til å få stor betydning, ikke

----
42 H&FSt
----
bare for Stiklestad, men for hele Verdal og Trøndelag. Igjen skulle det lokale og det
nasjonale komme til å gå hand i hand.
I 1938 så Jon Suul et historisk skuespill på Gimsar i Gauldal, og dette skal være
første gangen han fikk ideen om et lignende sagaspel i Verdal. Samme året ble det på
Stiklestad, etter initiativ fra Arnt S. Bakken og Verdal turistforening, sått i gang for
beredelser til en forskjønnelse av området. Behovet for et permanent stevneområde
for de mange lag og organisasjoner som gjennom årene hadde lagt sine møter og stev
ner til Stiklestad, resulterte nå i at nivileringsarbeid ble sått i gang i et nærmest sump
aktig område med olderskog og liljekonvall nordøst for kirken. I første omgang ble
det med dette nivileringsarbeidet. Våren 1940 ble Norge okkupert av tyske tropper,
og både planene om sagaspel og om stevneplass måtte vente. Ideene var imidlertid
født og de første initiativ tatt til det som senere skulle bli til Olav Gullvågs Spelet om
Heilag Olav og til friluftsamfiet på Stiklestad. I forlengelsen av dette finner vi dagens
Stiklestad Nasjonale Kultursenter, et nasjonalt knutepunkt midt i hjertet av
Stiklestad-grenda.
La oss så vende tilbake til Lars Hess Bings "smukke Gaarde" fra hans "Skildring av
Verdalen 1796"; la disse gårdene, de mennesker som bodde der, og noen av de begi
venheter som er knyttet til dem, seiv slippe til med sin historie om Stiklestad-grenda
i perioden 1800 til 1940.

----
43 H&FSt
----
KILDER:
Arne Gunnar Bakken: "Stevneplassen på Stiklestad", Verdal historielags skrifter, 1992
Thomas Berg: "Lars Hess Bing", Verdal historielags skrifter 21, 1994
Johs. Dahl: "Misjonsforeiningar", Verdalsboka HA
Johs. Dahl: "Skule- og opplysningsarbeid", Verdalsboka lIA
Margit Harsson: "Om Stikle- og Stiklestad"
Anna Hendrum: "Stiklestad Kyrkjekor 70 år - Jubileumsberetning", 1995
Åke Junge: "Tre dager i februar. Historien om Levangeropprøret i 1 85 1 . Thranerørsla i Innherred"
Eli Kristoffersen og Anders Bendiksen: "Bygda og Biblioteket - Verdal bibliotek 1 848-1 998", Verdalsboka 1 998
Olav Lillesand: "Arbeideridretten i Verdal", Verdal historielags skrifter, 1987
Anders Musum: "Det frilynde ungdomsarbeidet", Verdalsboka lIA
Einar Musum: "Kirkeliv i Verdal", Verdalsboka lIA
Johs. Nordnes: "Fråhaldsarbeidet i Verdal", Verdalsboka lIA
Magnus B. Ranheim:"Et 200-års jubileum: Stiklestadalleen", Verdal historielags skrifter, 1990
Bjarne Slapgard: "Det store folkemøtet på Stiklestad 1882", Verdal historielags skrifter, 1982
Sverre Tiller: "Framveksten av arbeiderbevegelsen i Verdal", hovedoppgave i historie ved universitetet i Trondheim
Øystein Walberg: "Kommunalt selvstyre 150 år i 1987", Verdal historielags skrifter 1 3, 1987
"Føre slaget", Verdal historielag, Årbok 1954-55
"Kultursti i Hallemsmarka", Kulturlandskapsprosjektet i Verdal
"Nidaros og Stiklestad - Minneskrift til Olavsjubileet 1930", redigert av Olaf Kolsrud
"Stiklestad IL 1924-1999", jubileumsberetning 1999
"Stiklestadtalen 4de Juli 1882", Bjørnstjerne Bjørnsons tale
"Støttene på Stiklestad", Nord-Trøndelag historielag, Årbok for 1975
"Verdal landbrukslag 100 år 1 878-1978", redaktør Morten Veimo
"Verdalsraset 1893", Verdal historielag til 100-årsminnet 19. mai 1893

----
44
----

----
45 H&FSt
----
HAUG


----
46
----


----
47 H&FSt
----
HAUG
GNR. 24
Haug var krongods fra Olav den helliges tid og fram til 1663. Lensmann Åge Jonsen
fikk odelsskjøte på gården i 1664, men han døde bare noen få år etterpå. Etter noen
tvistigheter mellom hans arvinger og fogden Jens Bing, kom sistnevnte i besittelse av
Haug. I 1698 fikk kapellan Tomas Jenssen Collin skjøte på gården, og fra da av har
den vært brukernes eiendom.
Fra Musums gardshistorie finner vi det riktig å ta med følgende sitat:
"Det opprinnelige Haug må ha vært en meget betydelig gard - kanskje bygdens
viktigste, og den er sikkert en av dens aller eldste. Den er den Verdalsgård, som vi
har de eldste oplysninger om, idet den er nevnt i sagaene jør slaget på Stiklestad."
1 1782 overtok løytnant (senere major) Lorents Didrik Kluver, Haug etter sin mor
Selle Marie Kluver. Han eide samtidig også Bjartnes. Nå ble det store og merkbare for
andringer på gården. Uvisst av hvilken grunn, men Kluver delte opp Haug i 10 gård
parter. Skjøtene er fra 1784, og gården ble delt opp slik:
1. Holmsveet ble solgt til fogd Arnet
2. Haugslien til Ole Anderssen Skydsskaffer
3. Holmen til Anfin Olsen Færgestuen
4. Svedjan til Ole Olsen
5. Bredakeren til Sevald Jonsen Landstad
6. Sissellien til Anders Bastiansen
7. Bursakeren til Ole Wilmann
8. Gabrielshof (Haug vestre) til Ingebrigt Sivertsen
9. Sørpen eller Slottet til Erik Hanssen Gustad
10. Haug, en gårdpart som ble underlagt Bjartnes i tillegg til skogstrekningen
Garåen
Årsaken til oppdelinga av Haug kan vi spekulere på. Var Kluver i beit for penger?
Kanskje hadde han nok med Bjartnes, og ønsket å investere pengene der. Stadig skif
te av eiere går igjen på flere av brukene som ble til ved Kliivers oppdeling av Haug.
Årsakene kan vel være så forskjellige. Musum antyder at den skjedde for tidlig, og at
brukene ble for små til å livberge seg på.
Under planleggingen av bokserien Heimer og folk har vi tatt sikte på så noenlun
de å følge de gamle skolegrensene, altså et bind for hver krets. Skulle vi ha fulgt dette

----
48 H&FSt
----
slavisk, måtte gården Haug blitt delt, fordi Haug vestre tilhører Øra, mens Haug østre
(Slottet) tilhører Stiklestad. Derfor er Haug vestre med i Stiklestadbindet sammen
med Holmsveet, Holmen, Svedjan. Den oppmerksomme leser vil kanskje undres på
at ikke Haugslien er med i dette bindet. Det har igjen sammenheng med at Martinus
Moe i 1847 fikk skjøte på hele Østvoll, og slo denne gården sammen med Haugslia.
Til Østvoll hørte i sin tid flere tomter på selve Øra, dessuten deler av Tinden. Derfor
blir Østvoll/Haugslia med i det påtenkte bindet om Øra. Martinus Moe var ellers gift
med Guruanna, datter til Peder Østvold, så her var det familiære band.
HOLMSVEET
G.NR. 24, B.NR. 2, 3 OG 5
For oversiktens skyld vil vi nevne hvem som var eiere av de enkelte deler av
Holmsveet ved matrikkelen i 1944:
Holmsveet søndre g.nr. 24/2 eier Johan Martin Lyngaas
Holmsveet nordre g.nr. 24/3 eier John Baglo (som også eide Holmen g.nr. 24/1)
Holmsveet vestre (Litj-Holmsveet) g.nr. 24/5 eier Johan Stiklestad
I årenes løp kunne det være samme eier på flere av gårdpartene på Haug som Kliiver
delte opp i 1784. Holmsveet er et eksempel på det. På grunn av dette kan vår beret
ning by på en del gjentagelser, men det får så være.
HOLMSVEET SØNDRE
Ved folketellingen i 1801 var Holmsveet delt i to - søndre og nordre. La oss først ta
for oss det som i matrikkelen kalles Holmsveet søndre.
Arnt Kristofer Arnet (1733-1822) og Sibilla Catarina Lemfort (1706-1773)
Arnet var i 1801 68 år, enkemann og avskjediget fogd. 1 huset ellers hadde han en
husholderske, enken Ragnhild Olsdatter på 70 år, en ugift tjenestedreng, Tørres
Josefsen på 42 år, og en budeie, enken Maren Hansdatter som var 31 år. Etter som
det var budeie på gården, var det nok også noe buskap, uten at vi kjenner til hvor
mye.
Arnt Kristoffer Arnet var eldste sønn av fogden Peder Arnet og hans første kone
Anna Dorothea Arnesdatter Løwe. Peder Arnet var fogd i Stjør- og Værdalen fra


----
49 H&FSt
----
1735-1780, og bodde på Gjemble på Levangernesset. En gard som han eide fra 1735
til sin dod i 1785.
Arnt Arnet ble allerede i 1766 ansatt som vikar/assistent for sin far, med løfte om
å bli hans ettermann i embedet. Han ble utnevnt til fogd i 1780, men ble avsatt ti år
senere.
Arnet ble gift med Sibilla Lemfort i 1769. Det var hennes andre ekteskap, idet hun
første gang var gift med Sivert Flet på Fæby. I tillegg til Fæby eide Flet også Verdalens
kirker. Ved at Arnet giftet seg med Flets enke, fikk han nå overta disse herlighetene.
Fogd Arnet og Sibilla Lemfort hadde kongelig bevilgning til å vies i huset. Ellers kan
kirkeboka berette at Sibilla "måtte i nytt ekteskap skjønt at sørgeaaret ikke var
omme". Dette ekteskapet ble bare kortvarig, Sibilla døde nemlig fire år senere. Ved
sin død kalles hun: Sibilla Katarina Lemfort madam Arnet. I sitt andre ekteskap skal
Arnet ha vært gift med enke Elise Schmidfeldt.
Fogd Arnet har eid Holmsveet i to perioder, første gang 1783-1787. 1 1801 var
han der igjen som nevnt, men da var han avskjediget fogd. Det heter at han kom i
kassemangel. Som bakgrunn for dette skriver Amund Arnet i Stamtavle over Slægten
Arnet (utg. 1914):
"Det er sandsynlig at hans Spekulationer i Jordegods - den Tids "Jobbing" har bragt
ham Tab, og at det har været Aarsagen til den opstaaede Kassemangel."
Fogd Arnet vil bli nærmere omtalt under Fæby. Han solgte Holmsveet søndre i 1812
til Jon Olsen Holmsveet By. Arnet skal også ha bodd på Lyng søndre en periode. Han
flyttet fra Verdal på sine gamle dager, og døde i 1822 på gården Gilstad i Skogn. Da
var han i sitt 89. år.
Jon Olsen Holmsveet By (1775-1826) og Ingeborg Alfs/Olsdatter
(1792/3-1820)
Jon og Ingeborg fikk tre barn i sitt ekteskap, og alle kom til verden på Holmsveet.
Familien ble på gården bare sju år, idet Jon By solgte til Tore Eriksen Wullum i
1819. Jon Olsen Holmsveet kjøpte By på auksjon i 1819, og både Jon og Ingeborg
døde der. Jon hadde planer om å gifte seg for andre gang. Det var lyst til ekteskap for
ham og Brynild Gabrielsdatter, men han døde i 1826 før vielsen.
Jon og Ingeborg sine barn:
81. Ole f. 181 2 på Holmsveet, d. 181 3 på samme sted.
82. Ole f. 1 81 4 på Holmsveet, ikke funnet død i Verdal.
83. Randi f. 181 6 på Holmsveet, d. 1 866 ugift på Bjartnes. Ved folketellingen i 1 865
var hun fosterdatter på Bjartnes. Hun fikk i 1 850 sønnen Johannes Ellingsen. Han
ble stamfar til Lundsaunet-familien (Se Heimer og folk Leksdalen s. 322).
Tore Eriksen Wullum (1774-1823) og Maren Andersdatter (1792-)
Som allerede nevnt ble Tore Wullum eier av Holmsveet søndre i 1819. I 1822 ble
også Tore eier av Haugslia og Holmsveet nordre, så nå var Holmsveet samlet igjen.

----
50 H&FSt
----
Med Tore Wullum ble det altså samme eier både av Haugslia og begge
Holmsvegårdene. Hans eierforhold var bare kortvarig, idet han døde i 1823. Hans
enke giftet seg igjen, denne gang med Anders Kristensen Berg.
Tore og Marens barn:
81. Erik Andreas f. 1 820, d. 1 838 i Bjørken.
82. Berte Maria f. 1 823 på Holmsveet, d. s. år på samme sted
Anders Kristensen Berg (1795-) og Maren Andersdatter (1792-)
Marens annet ekteskap ble inngått i 1825, og samme år er Anders oppført som skat
tebetaler på Holmsveet. Trolig var han da også eier av gården. Anders Kristensen var
sønn av Kristen Jonsen og Magnhild Olsdatter på Berg i Stadsbygd. Ved giftermålet i
1825, får vi opplyst at Maren var fra Kimo i Stadsbygd.
Barn:
81. Tore f. 1 825 på Holmsveet. Gift med Anne Marta Johannesdatter f. 1 820 i Frol.
Attest til Skogn 1 841. I 1 865 var de husmenn under Fredrikkefryd østre i Skogn.
De hadde da en datter Maren Johanna f. 1 860.
82. Kristoffer f. 1 826, d. 1 830 i Bjørken.
Anders og Maren ble imidlertid separert i 1832, og begge eiendommene ble solgt ved
auksjon samme år til landhandler Johannes Groth Monrad. Skjøte fikk han ikke før i
1837.
Johannes Groth Monrad (1797/1803-1873) og ° Maren Andrea Muller
(1800-1844), 2) Martha Nikoline Bernhoft (1798-1869)
Monrad var en kjent mann i bygda, og drev sin landhandel i Gamle Storgate på Øra.
Han ble senere eier av Ekle ved ekteskap med enken etter sin onkel, regimentskirurg
Johannes Monrad, og er omtalt nærmere der. Dette var Groth Monrads andre ekte
skap, og bryllupet sto i 1846.
Monrad eide også en periode Mikvoll store og Landstad. (Se nærmere Mikvoll.)
Holmsveet søndre solgte han i 1838 til kirkesanger Aagaard.
Barn i 1. ekteskap:
81. Hans Anton Bendix f. 1 833, d. 1 892.
82. Kristine Anne Birgitte f. 1 835, d. 1 837.
Jørgen Kristian Aagaard (1804-1853) og Anne Iversdatter Østgård
(1804-1887)
Jørgen Kristian Aagaard var sønn av Ole Torbersen Aagaard og Margrete Jørgensdatter
Lund. Han ble oppfostret hos prost Brandt, og giftet seg med Anne Iversdatter i 1826.
Aagard ble omgangsskolelærer i 1823, og tre år senere ble han lærer ved den faste
skolen. Etter Elias Balgaard ble han klokker i Stiklestad fra 1832. Familien bodde på
Øra til han kjøpte Holmsveet i 1838. Jørgen Aagaard drukna i Verdalselva i 1853.

----
51 H&FSt
----
Barn:
81. Karen Regisef. 1826 på Øra, d. 1829 på Øra.
82. Karen f. 1828 på Øra, d. 1889 i Trondheim. Gift 1861 med John Olsen Holm
f. 1 8 1 2 i Malvik, d. 1 894 i Trondheim. Arbeidet i 30 år som gartner hos H. AA.
Lundgreen i Trondheim.
83. Johan Olaus f. 1 830 på Øra, d. 1 899 som farmer i Sidney. Ugift.
84. Martinus f. 1833 på Øra, d. 1914 som farmer i La Center, Washington, USA.
Gift første gang i 1862 med Elen Birgitte Røstad f. 1843, d. 1873. Gift andre
gang i 1 876 med Anna Augusta Stuskin f. 1 844, d. 191 8 i La Center.
85. Oluf f. 1836, d. 1912 i Kristiania. Gift med Julie Augusta Mathiesen f. 1823 i
Kristiania, d. 1 898 s. sted. Oluf Aagaard var snekkermester.
86. Anneus Kristian f. 1838 på Holmsveet, d. 1902 på Sakshaugvang, Inderøy. Gift
1 863 med Grete Birgitte Sehm f. 1 837. Hun var datter av kirkesanger Ole Sehm
og kona Olivia Øgstad. Anneus Aagaard eide Hallem vestre en periode, og fra
1887 var han underkontrollør for brennevins- og malttilvirkningen i det oplandsk
trondhjemske distrikt og gårdbruker på Medbroen i Stjørdal.
87. Vilhelm f. 1 842 på Holmsveet, d. 1 899 på Bolkå i Stjørdalen. Ugift.
Neste eier av begge Holmsvegårdene skal ifølge folketellingen fra 1865 være kirke
sanger Sivert Sehm, men han hadde visstnok ikke hjemmel på gårdene.
Sivert Ingebrigtsen Sehm (1817-1901) og Anne Marta Andersdatter Leklem
(1823-1865)
Sivert og Anna Marta giftet seg i 1845. Han var sønn av Ingebrigt Olsen Semsvald og
kona Gollaug Sveinsdatter. Anne Marta var datter av Anders Larsen Leklem og Ellen
Ottesdatter som var gårdbrukere på Leklem.
Sivert Sehm brukte begge Holmsvegårdene i 1865. Han var nettopp blitt enke
mann da, og hadde ansvaret for sju barn fra 1 år og oppover. Til hjelp hadde han tje
nestepiken Sigrid Jakobsdatter på 26 år. Dessuten bodde legdekona Beret Olsdatter
på 77 år der og kårkona Anne Aagaard på 59. Kanskje kunne disse bidra med en
handsrekning av og til? Med alt dette folket, var det sikkert godt å ha to beboelige
hus på gården. Sivert Sehm er nærmere omtalt under Haugsholmen, der han var en
lengere periode. Neste eier var Anne Aagaard.
Anne Aagaard (1804-1887)
Da Sivert Sehm var konkurs i 1867, ble Holmsveet solgt til Anne Aagaard. Hun ser
ut til å være identisk med Jørgen Aagaards ektefelle og kårkona som vi omtalte i for
rige avsnitt. Litt uvanlig kanskje at en enslig kvinne på over seksti år kjøper gard.
Kanskje gikk hun med et håp om at ett av barna skulle slå seg ned på Holmsveet?
Anne fikk skjøte på Holmsveet i 1870, men solgte igjen til Martin Eriksen Svinhammer
i 1873.

----
52 H&FSt
----
Martin Andreas Eriksen Holmsveet (1840-1923) og Elen Catrine (Trine)
Jakobsdatter (1846-1932)
Martin Eriksen ble født på Svinhammer, og hadde i årenes løp flere eiendommer.
Holmsveet kjøpte han i 1873, men solgte den allerede i 1879 til sin svoger Sejanias
Jakobsen Stiklestad. Samme år kjøpte han Haug østre (Slottet), og han er nærmere
omtalt der. Martin gikk også under navnet Martin Slottet. Etter et kortere opphold på
Kongsvoll under Haug, flyttet Martin og Trine til Rostadgården på Øra. Der bodde de
resten av livet sammen med datteren Mette, som ble gift med Anton Rostad fra
Inderøy.
Sefanias Jakobsen Stiklestad (1841-1903) og °Thora Karlsdatter Gylche
(1857-1882), 2) Grethe Petersdatter Valberg (1863-1924)
Sefanias var sersjant i det militære. Han var sønn av gårdbruker på Stiklestad nordre,
Jakob Sevaldsen Stiklestad og kone Karen Maria. Hans første kone Thora Gylche var
født i Trondenes, men døde av hjertefeil etter bare halvannet års ekteskap. Hans
annen kone Grethe var datter av Hanna Natanielsdatter og Petter Valberg på Ørmelen
(Mikvollvald). En kan ikke se at det var barn i noen av ekteskapene. Sefanias døde
av slag på Kjæran i 1903, og Grethe kalles husholderske da hun døde i 1924. Det var
ganske ofte eierskifte på Holmsveet og Sefanias Stiklestad solgte allerede i 1883 går
den til lensmann Wessel.
Hieronymus Heyerdahl Wessel (1834-1917) og Hanna Birgitte Giæver (1840-)
Holmsveet ble lensmannsgård ganske lenge, for Wessel var eier av gården fra 1883 til
1904. Da solgte han til standardtjunker Teodor Wisth og flyttet sjøl til Melastua i
Gamle Storgate på Verdalsøra. Der hadde han sitt kontor og leilighet til han tok
Holmsveet i 2001. Lensmannsgård 1883-1904.


----
53 H&FSt
----
Hieronymus Heyerdahl Wessel (1834-1917) og frue Hanna Birgitte, f. Giæver (1840-1919). Foto fra 1902.
Foto: Bjerkan.
avskjed som lensmann og flyttet til Nordstrand ved Oslo i 1911. Lensmann Wessel
er også omtalt under Stiklestad nordre og Melastua. I Verdal Historielags årbok for
2001 finnes det mer stoff om denne lensmannen, som kanskje er den mest populæ
re, men samtidig også mest respekterte øvrighetsperson vi har hatt i bygda. Wessel
eide og bodde på flere gårder mens han var lensmann i Verdal, men den lengste peri
ode holdt han til på Holmsveet. Vi har derfor valgt å ta med litt om hans 12 barn
under denne gard.


----
54 H&FSt
----
Lensmann Wessel klar til utrykning fra Holmsveet i 1895. Wessel var lensmann i Verdal 1869-1910. ■>
81. Theodora f. 1 865. d. s. år.
82. Theodor f. 1 866 i Vardø. Bankmann i Oslo.
83. Sigrid f. 1 867 i Vardø, d. 1893.
85. Gudrun f. 1870 i Verdal. Gift med Fritz Gottlieb Zapffe. Bosatt i Tromsø. Deres
sønn Peter Wessel Zapffe var en internasjonalt kjent filosof. Dessuten var han fjell
klatrer, humorist, tegner og fotograf.
86. Dagny f. 1 871 i Verdal. Gift med Hjalmar Frantz Rabe fra Bergen. Dagny utvan
drettil USA i 1893.
87. Ursilla Eleonora f. 1873 på Stiklestad nordre. Utv. til USA i 1893. Sykepleierske
ved L. J. Cole Hospital, Brooklyn.
88. Hanna f. 1875 på Stiklestad nordre. Utv. til Chicago i 1893, men kom tilbake
1898. Ansatt hos Emil Larsen, Oslo. Gift med von Porat. Deres sønn Otto von
Porat var en kjent bokser med mange gode prestasjonen Han ble profesjonell bok
ser fra 1926.
89. Signe f. 1 876 på Stiklestad nordre. Gift med lege Severin Andreas Heyerdahl fra
Oslo. Signe var ansatt hos Emil Larsen i Oslo.
810. Valborg f. 1 878 på Folio. Gift med Halvard Birkeland fra Egersund. Han var lege
i Oslo.

 


----
55 H&FSt
----
Hvor mange barnebarn Wessel hadde kjenner vi ikke til, men Peter Wessel Zappfe og
Otto von Parat, som vi allerede har nevnt, ble kjendiser på hvert sitt interessefelt.
Begge kom til Verdal for å besøke sine besteforeldre.
Teodor Wisth (1842-1928) og Ellen Marie Wisth (1855-)
Wisth var sønn av Ole Toresen og hans andre kone Ragnhild Pedersdatter Østvoll på
Vist øvre. Han tok eksamen ved Kavaleriets underoffiserskole i 1867, og ble stan
dartjimker i 1886. Wisth var gårdbruker på Skjærset og Nestvoll store 1887-94. Hvor
lenge han eide Holmsveet er noe usikkert, men det var han som hadde hjemmel i
1907. Han ble pensjonist fra det militære 1904. Teodor Wisth ble påskjønnet med
Oscar Us sølvmedalje. Ifølge Musums gardshistorie skal neste eier av Holmsveet være
en ved navn Austad. Det har ikke lykkes å finne ut hvem han var og hvor han var fra,
men hans tid på Holmsveet må ha vært svært kortvarig. Omkring 1910 het eieren
Sevald Hansen Valstad.
Sevald Hansen Valstad (1864-1929)
Han var sønn av Hans Peter Johnsen og kona Berit Sevaldsdatter som hadde Valstad
østre en periode omkring 1875. Sevald var i USA fra 1884-1908. Trolig ble det noen
penger til gårdkjøp av den turen, men også hans opphold på Holmsveet ble bare
kortvarig. Neste eier Stejfen Johansen var på gården allerede i 1911.
Steffen Johansen (1866-1932) og Bertha Margrete Martinusdatter (1879-1973)
Steffen Johansen kom til Verdal fra Skatval, men var født på Frosta. Han eide i årenes
løp flere gårder, men på Holmsveet var han omkring 1911-1913. Senere kom fami
lien til Sende midtre, og er omtalt nærmere i Heimer og Folk i Leksdalen s. 487.
Steffen Johansen solgte Holmsveet til sersjant Johan Martin Lyngaas i 1914.
Johan Martin Lyngaas (1883-1962) og Selle Kristine Olufsdatter Brovold
(1887-1951)
Johan Martin Lyngaas var sønn av Lorents Pettersen og Nikoline Ellingsdatter. Han
gikk Kavaleriets underoffiserskole, og tok eksamen i 1905. Han fikk løytnants grad i
1930 og var administrasjonsoffiser ved Verdal eskadron. Lyngaas hadde mange til
litsverv i kommunen. Han var bl.a. fattigforstander i Verdal i mange år, formann i
jordstyret, formann i ligningsnevnda osv. Selle Kristine som til daglig ble kalt Kristine,
var datter av Oluf Petersen Holmesvald og kona Marie Sofie Andreasdatter
Skjærsetvald. Neste eier på Holmsveet søndre var hans sønn Johan. Han tok over i
1946. I 2004 er Berit Katralen Lyngaas eier av Holmsveet søndre.
81. Solveig f. 1910 på Lyngåsen, d. 2000. Gift med Ragnar Vangstad f. 191 1, d.
1963. Ragnar var måler av yrke og eide i mange år gården Lindbo i Gamle
Storgate på Verdalsøra. Bygde senere hus på Prærien.
82. Dagny f. 1911 på Borgen, d. 1 996 på Hitra. Gift med Anders Seehuus f. 1911,
d. 1985. Seehuus drev fiske med egen båt sammen med en bror, og familien
bodde i Hestvika på Hitra.

----
56 H&FSt
----
B 3
B 4
B 5
I hagen på Holmsveet 21. mars 1933.
Ingrid Lyngaas Haugmark stående.
Ingrid f. 1914 på Holmsveef, d. 1971. Gift
med John Haugmark f. 1910, d. 1981.
Haugmark var meieriarbeider og familien
hadde eget hus på Garpa.
Johan f. 1916 på Holmsveet, d. 1980. Gift
med Ruth Synnøve Aagaard f. 1916 i
Trondheim, d. 1997. Johan tok over Holm
sveet etter faren i 1 946.
Knut f. 1922 på Holmsveet, d. 2000. Gift
med Margit Iversen Fossland f. 1 924. Knut var
jernbanemann og hadde eget hus i Grong.
Ingrid Haugmark, f. Lyngaas, i hagen på
Holmsveet.

 

 

----
57 H&FSt
----
HOLMSVEET NORDRE
Ulrica Susana Arnet (1737-1824)
Vi har heller knapt med opplysninger om denne dåmen eller "jomfruen" som hun
kalles i folketellingen for 1801. Her kan vi imidlertid lese at hun er 62 år, ugift og har
"en ringe pension og gaardpart". Hun hadde en tjenestepike som het Serina og var 21
år og ugift. Ole Mathisen og hans kone Kirsten Olsdatter, på henholdsvis 24 og 23 år
var leieboere hos henne.
Ulrica var søster av fogd Arnt Arnet som på noenlunde samme tid eide Holmsveet
søndre.
Hun hadde kjøpt gården på auksjon i 1788, og solgte den i 1801 til Jørgen
Johansen Solberg. Jomfru Arnet tok unna kår, og bodde på Holmsveet til hun døde i
1824.
Jørgen Johansen Solberg (1758-1808) og Golla Larsdatter Ekle (17597-1839?)
Jørgen Johansen Solberg var sønn av Johan Taraldsen Solberg og kona Anne
Jørgensdatter. Han giftet seg i 1793 med Golla Larsdatter Ekle, født ca. 1759. De før
ste åra etter at Jørgen hadde stiftet familie, var han strandsitter og arbeidsmann under
Maritvoll på Øra. På Holmsveet var familien til 1806. Da ble gården solgt til regi
mentkvartermester Peter Ludvig Sylow. Jørgen Johansen Solberg kom senere til
Mikvoll lille som forpakter. Der døde han i 1808. Ekteparet hadde fire barn som alle
ble født mens familien bodde på Øra. (Se ellers Solbergslekta Verdalsboka bd. 111 s.
548).
Peter Ludvig Sylow (1751?-1819) og Elisabet Niemeier Wein (-1801)
Sylow var regimentkvartermester og kjøpte Holmsveet nordre i 1806. Ved hans død
i 1819 ble amtmann Christen Lorentz Elster den nye eier. Sylow er nærmere omtalt
under Haugslia.
Christen Lorentzen Elster (1763-1833) og Christiane Fredricka Collin
(1777-1821)
Christen Elster ble utnevnt til amtmann i Nordre Trondhjems Amt i 1815. Han kom
til Verdal i 1819 og forpaktet, senere eide han gården Kråg. Hva slags planer han
hadde med å kjøpe Haugslia og Holmsveet er ikke godt å si. Han solgte begge i 1822
til Tore Eriksen Wullum og prisen var 1203 spdl. Elster og familien er nærmere
omtalt under Haugslia.
Fra og med Tore Wullums kjøp i 1822 ble Holmsveet drevet samlet til Adam David
Jelstrup fikk skjøte på Holmsveet nordre i 1872. Han eide også Haugsholmen. (Se
nærmere omtale der.) Jelstrup solgte begge gårdene til Nelius Pedersen Hynne i 1889.
Hynne er også nærmere omtalt under Haugsholmen. Holmsveet nordre eies og drives
i 2004 av eieren av Haugsholmen (Holmen), nemlig Arnfinn Baglo.


----
58 H&FSt
----
HOLMSVEET VESTRE
G.NR. 24, B.NR. 5
Holmsveet vestre, kalles gjerne Litj-Holmsveet.
Denne gards historie begynner fra 1876. I dagligtale gjerne kalt Litj-Holmsveet. Da
fikk nemlig eieren av Holmsveet nordre, Adam David Jelstrup, fradelt en part av sin
eiendom, og den ble kalt Holmsveet vestre. Han solgte den fraskilte part til Oline
Kinberg som fikk skjøte på eiendommen i 1880. Hvem var så denne Oline?
Oline Sofie Hansdatter Kinberg (182 7-)
Oline Kinberg var født Krog fra Trondheim, og var gift med stasjonsholder og gar
vermester Henrik August Kinberg som hadde egen gard i Gamle Storgate på Øra.
Bakgrunnen for at Oline kjøpte gårdparten er ikke godt å si, hun solgte imidlertid til
sønnen, Johan OlujKinberg i 1885. Husa på Litj-Holmsveet skal være bygd av famili
en Kinberg.
Johan Oluf Kinberg (1862-1945) og Mette Olsdatter Follovald (1862-1896)
Oluf Kinberg var sønn av garvermester Henrik August Kinberg og Oline Sofie
Hansdatter, som hadde egen gard i Gamle Storgate på Øra. Han giftet seg i 1884 med
Mette Follovald, og ekteparet fikk seks barn, men bare fem levde opp. Etter noen få
år som gårdbruker på Holmsveet vestre, bestemte familien seg for å prøve lykken i
USA, og den 28. september 1891 reiste de til Tacoma i Washington. Da var minste -
barnet Otilie Karoline knappe fire måneder gammel. Sikkert en strabasiøs tur for alle
i familien. Neste eier på Holmsveet vestre var Johan Martin Skavhaug.
Oluf og Mette Kinbergs barn:


----
59 H&FSt
----
81. Henrik Olaf f. 1 884 på Øra, d. 1954. Ulv. til USA i 1891. Gift 1903 med Faye
Mathews.
82. Gotvard Oskar f. 1886 på Øra, d. 1954. Utv. til USA i 1891. Fotograf. Gift
191 5 med Rachel Doris Hull f. 1 886.
83. Johan Mateus f. 1 887 på Øra, d. 1954 i Texas. Utv. til USA i 1 891. Fotograf
Gift med Bessie Townsend i Texas.
84. Otto Valentin f. 1 888 på Holmsveet, d. 1 960. Utv. til USA i 1891. Gift med Mary
Estabrookf. 1903.
85. Gyda Charlotte f. 1 889 på Holmsveet, d. 1 890 s. sted
86. Otilie Karoline f. 1891 på Holmsveet, d. 1949. Utv. til USA i 1891. Gift med
John Viken f. 1890, d. 1970.
87. Alvin f. 1894 i Washington.
Etter at Oluf ble enkemann i 1896, giftet han seg med Marie Modahl, og de fikk to
barn:
88. Myrtle Dorothy f. 1905, d. 1959.
89. Carl Leonard f. 1908, d. 1972.
Alle kake seg Kingborg i USA ei tid, men senere Kinberg.
Johan Martin Ågesen Skavhaug (1854-1930) og Julie Cecilie Jakobsdatter
Molden (1861-1950)
Johan Martin Skavhaug og Julie Cecilie Molden giftet seg i 1882, og bodde først på
Mælenget i Sjøbygda, men kom til Holmsveet vestre ca. 1891. Datteren Ida ble født
der i 1892. Skavhaug hadde militær utdannelse, og tok eksamen ved Kavaleriets
underoffisersskole i 1878. Fra 1894 var han standart]unker, men tok avskjed fra det
militære i 1914.
Neste eier var en person ved navn Utset. Skavhaug kjøpte Lyng mellom østre i
1910, så eierskifte har vel foregått noe før den tid.
Johan Martin og Julies barn:
81. Magda Sofie f. 1883 på Molden, d. 1957. Gift med Nils Marius Aspaas f.
1 885, d. 1974. Aspaas var ansatt i bank i Trondheim, og ekteparet bodde der.
82. John Albert f. 1 890 på Mælenget, d. 1984. Gift 1920 med Johanna Øgstad f.
1 898 på Øgstad, d. 1995. Først ansatt på Værdalsbrukets kontor i Vuku, senere
på Trones Bruks kontor på Trones. Kjøpte Fagerhøy og jordstykket Dagali på auk
sjon i 1 936. Tidlig på 1950-tallet ble det bygd opp våningshus og driftsbygninger
på Dagali, og Skavhaug flyttet dit og drev som gårdbruker.
83. Ida Marianne f. 1892 på Holmsveet, d. 1982. Gift med Johan Sefaniassen
Hofstad f. 1 889, d. 1980. Gårdbrukere på Stiklestad østre.
84. Ingmar Alfred f. 1896 på Holmsveet, d. 1985 Gift med Signe Sefaniasdatter
Hofstad f. 1 895, d. 1980. Gårdbrukere på Lyng mellom østre.

----
60 H&FSt
----
Berntine Sevaldsdatter Lyng (1 850-1907),
g. m. Olaus Olsen Lyng.
Obus Olsen Lyng (1846-1940)
Olaus Olsen Lyng (1846-1940) og Berntine Sevaldsdatter (1850-1907)
Olaus var sønn av Ole Ulriksen Prestegårdsvald og kona Anne Johansdatter som i
1865 var husmenn på Indhaugen i Vuku. Berntine var datter av Sevald Olsen
Østvollvald og kona Inger Andrea Jensdatter. De giftet seg i 1872, og losjerte hos svi
gerforeldrene den første tida. Olaus var skreddermester i 1875, men hadde likevel
lyst til å prøve mulighetene i USA. Ifølge familien skal han ha vært tre ganger i USA.
Han kom tilbake for godt i 1906.
Olaus Lyng tok visstnok over på Litj-Holmsveet i 1907. De var eiere bare en kort
periode, fordi Berntine døde allerede samme året som de tok over. Olaus derimot ble
en gammel mann,og enda som 90-åring var han med på potetopptakinga.
Svigersønnen Johan Johannessen Stiklestad og dattera Bergitte begynte på Litj-
Holmsveet i 1909.
Barn:
Bl . Ole Albert f. 1 873 på Lyngsmoen, d. s. år på samme sted.
82. Søren August f. 1 875 på Østvollvald. Utv. til USA 1 892 som Søren Estvold. Han
var heime på besøk i 1928, og levde enda i 1940.

 

----
61 H&FSt
----
Bergithe Lyng Stiklestad (1880-1968),
datter av Berntine og Olaus Lyng. G. m. Johan
Marius Johannessen Stiklestad.
Johan Marius Johannessen Stiklestad
(1879-1966)
Johannessen Stiklestad f. 1 879, d. 1966. Neste eiere av Litj-Holmsveet.
84. Olga Antonie f. 1 883 på Østvollvald, d. 1905 på Øra. Tuberkulose. Utv. til USA
1902 sammen med faren og broren Otto. Kom tilbake.
Johan Marius Johannessen Stiklestad (1879-1966) og Bergitte Otelie
Olausdatter Lyng (1880-1968)
Johan var sønn av Johannes Sørensen og kona Maria Bårdsdatter fra Kroken
(Tillervoll) i Leksdalen. (Se Heimer og folk i Leksdalen 5.162). Johannes døde da
Johan var 7 år. I 1891 var Johan gjeter på Stiklestad østre (hos Hofstad). Bergitte var
datter av Olaus Olsen Østvollvald og kona Berntine Sevaldsdatter, de forrige eierne
på Holmsveet. Den første heimen til Olaus og Berntine lå visstnok på Tinden, men
huset skal senere være flyttet ved siden av Kornsiloen på Øra.
Johan arbeidet som snekker i Trondheim, og Bergitte var hushjelp der. De giftet
seg i Trondheim i 1905. Deres første oppholdssted var i Meldal, der Johan var med
på oppbygging av Løkken Verk. Deres eldste sønn Ottar ble født der i 1908. Men da
HAUG

 


----
62 H&FSt
----
84. Dødfødt gutt 1915.
85. Ella f. 1918 på Holmsveet, d. 2002. Gift med Birger Bekkbråten f. 1899, d
1997. Bosatt på Nesodden.
86. Brit f. 1920 på Holmsveet. Gift med Tore Bjørgen f. 1908, d. 1994. Tore var
snekker, men arbeidet i mange år som vaktmester i Sivilforsvaret på Årvoll. Brit bor
nå i blokkleilighet på Linnerud i Oslo.
87. Sigrid f. 1 922 på Holmsveet. Gift første gang med Olav Ydse f. 1 908, d. 1 960.
Gift andre gang med Arne Dehli f. 1910, d. 2000. Sigrid er bosatt på Moelv.
88. Gunnar f. 1925 på Holmsveet, d. 1965. Gift med Klara Bragstad f. 1923 på
Sandvollan, d. 1984. Gunnar Stiklestad tok over heimen etter far sin i 1950, og
var regnskapsfører ved siden av gardsbruket.


----
63 H&FSt
----
SVEDJAN
G.NR. 24, B.NR. 10
Svedjan er også et av de 10 bruk som oppsto ved Lorents Didrik Kluvers oppdeling
av Haug i 1784. Den første eier på Svedjan etter oppdelinga var Ole Olsen.
Ole Olsen (1757-1832) og Berit Jonsdatter (1729-1811)
En kan ikke finne Ole og Berit gift i Verdal, så de er trolig innflyttere. Ifølge folketel
lingen av 1801 var det hele 31 års aldersforskjell på disse ektefellene. Hvis opplys
ningene er riktige, kan en nesten fristes til å tro at Berit tilførte boet noen midler. I
1801 kalles Ole bonde og gårdbruker på Svedjan, men han solgte allerede i 1803 til
Johannes Ellingsen.
Johannes Ellingsen Svedjan (1754-1815) og Berit Olsdatter (1758-1829)
Johannes Ellingsen var sønn av Elling Jonsen Auglen og kone Kirsten Sevaldsdatter
Karmhus. Johannes og Berit giftet seg i 1778, og fikk en sønn, Ole Johannessen, som
ble neste bruker av Svedjan sammen med sin mor, som sått i uskiftet bo etter man
nens død. Johannes bodde på Leklem og Beret på Gresset ved giftemålet.
Barn:
81. Elling f. 1780, d. samme år.
82. Ole f. 1787 på Svedjan.
Ole Johannessen Svedjan (1787-1820) og Karen/Kari Larsdatter (1783-1861)
Ole og Karen/Kari giftet seg i 1811, men Ole ble ingen gammel mann og døde aller
ede i 1820, uten at han hadde fått hjemmel (skjøte) på Svedjan. For å få det hele opp
gjort, ble det skiftet mellom hans mor Berit Olsdatter og hans enke Karen/Kari
Larsdatter og deres fem barn. Karen/Kari giftet seg allerede i 1821 med Bardo
Tomassen Skrove, som etter hvert innløste arvingene og dermed ble neste eier av går
den. Ved giftermålet har presten skrevet i merknadsrubrikken: Fikk gården med
enken.
Ole og Karen/Karis barn:
81. Berit f. 1 809 på Svedjan, død etter 1815
82. Johannes f. 1811 på Svedjan. Attest til Namdalen 1 840.
83. Elling f. 1 8 1 2 på Svedjan, d. 1 822 på Svedjan.
84. Ole f. 1814 på Svedjan, d. 1 833 på Svedjan.
85. Marte Lovise f. 1 81 6 på Svedjan d. 1891 på Hallemsvald. Gift 1842 med John
Johansen Molden f. 1 816, d. 1 875. Husmannsfolk på Moen under Vester Hallem
i 1865.
86. Karen Kirstine f. 1 8 1 8 på Svedjan. Død av tæring på Forbregdsvald 1 887. Ugift.
Ernærte seg med spinning.
87. Johan Martinus f. 1 820 på Haug (Svedjan), d. 1 828 på Svedjan.

----
64 H&FSt
----
Bardo Tomassen Skrove (1795-1846) og Karen/Kari Larsdatter (1783-1861)
Som vi allerede har nevnt, giftet Bardo seg til Svedjan i 1821. Hans foreldre var Maren
Bårdsdatter Sundbyhaugen og Tomas Olsen Skrove (østre). (Se Hallanslekta bd V s.
711).
Bardo ønsket at sønnen Tore skulle ta over på Svedjan, men med det forbehold at
enken skulle ha bruksretten så lenge hun ønsket, og senere få kår. På disse vilkår fikk
Tore Bardosen hjemmel på gården i 1846.
Som vi forstår var dette Karen/Kari sitt andre ekteskap, og med Bardo fikk hun
disse barna:
88. Olava f. 1 822 på Svedjan, d. 1 883 på Haugan. Olava var tvilling med Maria,
som døde s. år. Gift 1 849 med enkemann Erik Arntsen Bjørstad f. 1 809 på
Bjørstad, d. 1 898 som fattiglem på Bjørstad. Det kan se ut som paret ikke hadde
noen fast bopel sammen. I 1865 var Erik tjener i Byna, mens Olava tjente i
Storiangdal. Dit hadde hun med seg dattera Berit på tre år. Ti år senere var han
gardsdreng i Flyum, mens hun losjerte på Overholmen nordre. Flatbrød ba kerske.
89. Tore f. 1 824 på Svedjan, d. 1909 i USA. Gift 1 857 med Maria Johnsdatter som
var født på Bjartnesvald i 1 834, d. i USA 1916. Neste eier av Svedjan. Attest til
Dyrstad i Stod i 1 862. Til USA trolig i 1 866.
810. Marta f. 1 826 på Svedjan, d. 191 3 på Havet under Stiklestad. Gift første gang
i 1 847 med Christian Jacobsen Ulvillen f. 1 822 på Østgrunnvald., d. 1 857 Gift
andre gang i 1 861 med enkemann Peter Larsen Hallemsvald f. 1 829 på Inderøy,
d. 1901 på Lyng. Marta og Peter var i Hallemstøa i 1 865, men ti år senere var
de på Fæbyvald. I 1 891 og 1900 var de imidlertid husmannsfolk på Solbakken
under Stiklestad nordre.
Bl 1. Gurianna f. 1828 på Svedjan, d. etter 1888. Gift 1860 med Peter Olaus
Pedersen Forbregdsvald f. 1840 på Forbregdsvald. Gårdbruker og selveier på
Forbregdsaunet 1863-1889, konkurs. Dokkarbeider på Strinda i 1891 (Se
Heimer og folk i Leksdalen s. 86).
Tore Bardosen Svedjan (1824-1909) og Maria Johnsdatter Haug (1834-1916)
Tore og Maria giftet seg i 1857. Hvor lenge Tore fikk bruke Svedjan vet vi ikke. Hans
mor døde i 1861 som kårkone, så Tore har vel fått bruksretten noen år før dette.
Uvisst av hvilken grunn, men denne familien valgte imidlertid å flytte ut av bygda. I
1862 fikk Tore, Maria og de to døtrene attest for utflytting til Dyrstad i Stod. Familien
utvandret senere til USA, trolig i 1866. Der ble etternavnet til Barduson. Tore og
Maria skaffet seg etter hvert farm i Bentson i Minnesota. Den er enda i slektens eie.
Etterslekta i USA har en familiesamling i Bentson hvert år den 29. juli (eller nærmeste
helg) som de kaller "Barduson Open". Da møtes ca. 100 familiemedlemmer til golf
på formiddagen og kaffe med sosialt samvær på ettermiddagen. En hyggelig tradisjon
som nå har pågått i 30 år.
Barn:

----
65 H&FSt
----
81. Berntine Julianne f. 1858 på Svedjan. Til Stod med foreldrene i 1862, senere
1 866 til USA.
82. Kristine Margrete f. 1860 på Svedjan. Til Stod med foreldrene i 1862, senere
1 866 til USA.
Tore Bardosen solgte gården til skomaker Hans Hanssen fra Holtålen. Han og famili
en bodde på Svedjan i 1865.
Hans Hansen (1816-1896) og "Karen Andrea Pedersdatter Byvald
(1830-1854), 2) Marta Olsdatter (1836-1926)
Hans Hansen var sønn av Hans Pedersen fra Holtålen, og skal være kommet til Verdal
som barn. Han ble første gang gift i 1851 med Karen Andrea Pedersdatter Byvald.
Hun var datter av Peder Hansen By og Kanikken Olsdatter. Det ser ut som lysing er
tatt ut i Vinne, men vielsen har foregått i Salberg kirke på Røra. Brudgommen bodde
på Bartnes på Inderøy, og brura i heimen sin Byvald ved giftermålet. De har bodd på
Inderøya straks etter bryllupet, men fikk attest til Verdal i 1853. Hensikten med flyt
tinga var at Hans skulle etablere seg som handverker på Øra. Ekteskapet ble svært
kort, fordi Karen døde allerede i 1854. Men Hans gikk på frierføtter ganske snart, og
giftet seg i oktober 1855 med Marta Olsdatter fra Slottemoen. Hun var datter Ole
Mosesen og Marta Pedersdatter.
Hans og Marta eide gården Svarva på Inderøy et års tid etter giftermålet sammen
med Olaus Jonassen Sakshaug. Hans solgte imidlertid sin part til Olaus, flyttet tilba
ke til Verdal og kjøpte Svedjan.
Hans Hansen var både salmaker og skomaker. Marta overlevde sin mann, og i
1900 er det hun som kalles gårdbrukerske i folketellingen. Dattera Oline som enda
var ugift, hadde ansvaret for krøtterstellet. Ifølge Musum i bygdeboka fikk Oline
Hansdatter hjemmel på Svedjan i 1888.
Barn:
81. Dødfødt barn i 1867.
82. Oline f. 1877 på Svedjan, d. 1933. Gift 1902 med Edvard Marius Johansen
Edvard Marius Johansen Lynum (1879-1964) og " Oline Hansdatter
(1877-1933), 2) Ottine Solberg (1893-1983)
Marius Lynum kom til Verdal i 1887 sammen med flere søsken og sin far Johan
Hansen Lynum som kjøpte Skrove nedre østre samme året. Hans mor var Gurine
Larsdatter. I 1900 var Marius gardsarbeider og lensmannsdreng hos lensmann Wessel
på Holmsveet. Derfrå var ikke veien lang til Svedjan, der han to år senere giftet seg
med gårdeieren Oline. Ved siden av gardsbruket var Marius Lynum oppkjøper av høy,
halm og poteter.
Marius Lynum ble enkemann i 1933, men giftet seg på nytt i 1946 med Ottine
Solberg født på Strinda.
Barn i 1. ekteskap:


----
66 H&FSt
----
*♦
\lvX.
'/
}
\
f
gmt
V.

v
'
\
Slij

f
.
'#
."'■
r
Svedjan ca. 1910. Personene på bildet er fra venstre: Oline Hansdatter Lynum, Margit Lynum Kiran, Marius
Johansen Lynum med Magnus Lynum på armen, Petra Marie Johansdatter Lynum (søster av Marius Lynum),
Hanna Lynum, Marta Olsdatter Hansen (mor til Oline).
82. Margit f. 1905 på Svedjan, d. 1977. Gift med Ole Kiran f. 1896, d. 1963.
Kiran var snekker og familien bodde i Trondheim. (Wesselsgt. 19).
83. Ole Magnus f. 1908 på Svedjan, d. 1980. Gift med Klara Margrete Aagård f.
1911 i Trondheim, d. 1998. Magnus som han kalte seg, drev drosjetrafikk på
1 930-tallet før han tok over på Svedjan i 1 949.
84. Trygve f. 1910 på Svedjan, d. 2002 Gift med Åsta Fiskaa f. 1917, d.
1984.Trygve tok meieriutdannelse i Danmark og var meieribestyrer i Hallingdal i
mange år.
85. Herdis Johanne f. 1915 på Svedjan. Gift med Torstein Hansbakk f. 1912, d.
1970. Hansbakk arbeidet hos I. K. Lykke i Trondheim der også paret var bosatt.
Plass under Svedjan, kalt Svedjanvald eller Svedistugu
Når denne plassen ble ryddet er noe usikkert. Det er ikke oppført noen husmann
under Svedjan i 1801, men i 1839 fikk Anne Jakobsdatter og Ole Larsen datteren
Hanna på Svedjanvald. Trolig er den drevet noen år før, for i 1825 er dette ekteparet
oppført som inderster på Svedjan.
HEIMER OG FOLK - STIKLESTAD 1 800-1940


----
67 H&FSt
----
Ole Larsen (1790-) og Anne Jakobsdatter (1803-)
Ole og Anne er de første vi vet om på Svedjanvald. Han var sønn av Lars Olsen og
Kari Olsdatter på Skjærsetvald, mens Anne var datter av Jakob Olsen Byvald og kona
Marit Jonsdatter. De giftet seg i 1822, og begge holdt til på Østvoll ved giftermålet.
De leide hus på Haugslia straks de var gifte, men flyttet senere til Svedjan som leie
boere i første omgang. I 1865 er Anne blitt enke, men bor på Svedjanvald sammen
med sine to døtre Lovise og Marie. Seiv kalles hun huseier med jord. Ti år senere bor
hun fremdeles på Svedjanvald, men nå er det bare Lovise som bor heime. To av barna
til Ole og Anne var døvstumme, nemlig Marta og Lovise.
Barn:
81. Karen f. 1822 på Haugslia., trolig d. 1901 på Kolvereid. Gift ca. 1850 med
Kristian Olsen Rognan f. 1823 i Sparbu, d. 1906. Husmann på Skorsetplass i
Sparbu i 1 865.
82. Johannes f. 1 825 på Svedjan. Johannes ble konfirmert i 1 841 . Flyttet til Inderøy i
1846 (att. 1852). Gift med Karen Olsdtr. f. 1819 i Verdal. Husmannsfolk på
Kurubakken under Kverkild.
83. Marta f. 1 829 på Svedjan, d. 1 860 på Svedjan. Døvstum.
84. Lovise f. 1833 på Svedjan. Døvstum.
85. Hanna f. 1839 på Svedjanvald, d. 1929 på Ørmelen. Gift 1874 med Olaus
Iversen Barstad f. 1 819 på Mikvollvald , d. 1 876 på Mikvollvald. Olaus var gift
første gang 1 849 med Julianne Marie Olsdatter Fleskhusvald f. 1 827, d. 1 873.
86. Marie f. 1 844 på Svedjan. Attest til Trondheim i 1 875 som ugift.
1 1891 ser det ut som det er kommet nye folk til Svedjanvald og det var
Jon Johannessen Kluken (1866-1938) og Sigrid Olufsdatter (1862-1943)
Jon var sønn av lærer Johannes Kluken og Karen Olsdatter Holmli som kjøpte Elnes
østre da Jon var ett år gammel. Sigrid var født på Inderøy og de giftet seg i 1890. Jon
kalles husmann med jord i 1891, men i likhet med flere i hans familie var også han
fristet av Amerika. Bare to år senere forlater han kone og to barn og utvandrer til
Osakis i Minnesota. Knappe ett år senere reiser kona Sigrid og barna Anna Elise og
Johannes til samme bestemmelsessted. Vi finner ingen beboere i Svedistugu i 1900,
så dermed må vi nesten tro at Jon og Sigrid Kluken var de siste som bodde der.
Barn:
81. Anna Elise f. 1 890 på Klukenvald, d. 1973. Utvandret til USA sammen med mora
i 1 894. Gift med Carl Marius Korsmo f. 1 872 nær Oslo.
82. Johannes f. 1 892 på Gudmundhusvald, d. ugift 1 956 i Sisseton S.D. Utvandret til
USA sammen med mora i 1 894.
Jon og Sigrid Kluken fikk seks barn til som alle ble født i USA.

----
68 H&FSt
----
HOLMEN
G.NR. 24, B.NR. 1 (HAUGSHOLMEN)
Den første eier på Holmen i den perioden vi skal behandle var Andfind Olsen
Færgestuen. Han døde imidlertid i 1799, og ved folketellinga i 1801 var det enka og
deres barn som bodde på gården.
Gården blir delvis kalt Holmen og delvis Haugsholmen. Det siste er kanskje det
enkleste, for å unngå misforståelse med Holmen i Vuku.
Andfind Olsen Færgestuen (-1799) og Guru Larsdatter Byvald (1756?-1827)
Andfind og Guru giftet seg i 1784 og fikk til sammen sju barn. Da Guru ble enke var
barna fra 0 til 14 år, så hun hadde nok sitt å stri med, men barna var også sikkert til
god hjelp på gården etter hvert som de vokste til. I 1812 valgte hun å gifte seg på
nytt. Brudgommen var Tomas Johansen Solberg, og fra nå og til Guru døde i 1827 var
han eier av Holmen.
Barn:
81. Lars f. 1785 på Holmen, d. 1823 på Fæbyvald. Gift 1815 med Karen Torfinns
datter f. 1771, d. på Kvelstadvald som fattiglem i 1867. Inderster på Holmen,
senere på Fæbyvald.
82. Marit f. 1788 på Holmen, d. 1862. Gift 1819 med Hans Hansen f. 1792, d.
1 870 som fattiglem på Byvald. Hans Hansen bodde på Vinne ved giftermålet, mens
brura bodde heime på Holmen. De var også leieboere på Holmen en periode.
83. Anders f. 1792 på Holmen, d. 1 866. Gift 1 828 med Marit Olsdatter f. 1794 i
Øyer, Gudbrandsdalen, men bosatt på Bjartnes ved giftermålet. Død hos sin sønn
Anfind Andersen på plassen Leret under Ydse vestre i 1 886.
84. Berit f. 1 794 på Holmen, d. 1 892 på Baglo som husmannsenke. Gift 1 825 med
Lars Pedersen f. 1792 i Stangvik på Nordmøre, d. 1870 på Bergsvald som fat
tiglem. Berit og Lars var husmannsfolk på Brannan (Bergsvald), men etter mannens
død flyttet Berit til datteren Guruanna på Baglo nordre. Der bodde hun til sin død.
85. Anne f. 1 795 på Holmen. Gift 1 82 1 med Peder Christen Melby f. 1 793. Begge
bodde i Melby ved giftermålet, senere inderster på Eklovaid. I 1 824 var ektepa
ret husmannsfolk på Sør-Minsåsvald.
86. Karen f. 1 798 på Holmen, muligens var det hun som døde på Follovald i 1 850.
Gift 1 826 med Johan Andersen f. 1798, ukjent skjebne. Johan bodde i Wohlen,
og Karen på Haug (Holmen) da de giftet seg.
87. Kristiana f. 1799 på Holmen, d. 1852. Gift 1820 med Lars Olsen f. 1797.
Ukjent skjebne. Ved giftermålet bodde Kristiana i Melby, mens Lars bodde på
Østgårdsvald. I tida 1821-23 ser det ut til at ekteparet var leieboere på
Østgårdsvald, men fra 1825 og til og med 1833 har de bodd på Holmen.
Kristiana og Lars Olsen hadde seks barn. To er født på Østgårdsvald og fire er
født på Holmen.

----
69 H&FSt
----
Tomas Johansen Solberg (1767-) og Guru Larsdatter Byvald (1756-1827)
Tomas Johansen var sønn av Johan Taraldsen Solberg og Anne Jørgensdatter. Han var
første gang gift med Anne Arntsdatter Svinhammer, og var skredder. En eldre bror av
Tomas var Johannes Billedhugger. (Se Solbergslekta bd. 111 side 549 Verdalsboka).
Da Guru Larsdatter var død, ble Holmen solgt på auksjon. Den nye eier var Ole
Jonsen Myren fra Børsa, og han fikk skjøte i 1829. Gurus datter Kristiana og hennes
familie bodde fortsatt noen år på Holmen, seiv etter eierskifte. (Se ovenfor under B 7).
Ole Jonsen Myren (1799-) og Anne Estensdatter (1794-)
Ole Jonsen Myren var født i Børsa, og hans kone Anne på Geitastrand. Kjøpte
Holmen i 1828, men fikk skjøte året etterpå. Familien flyttet fra Verdal til Trondheim
i 1836, etter at gården var solgt på auksjon til lensmann Peder Strand Rygh året før.
Barn:
81. Kirsten f. 1825 i Børsa.
82. Jon f. 1827 i Børsa.
83. Elling f. 1830 på Haugsholmen. Gift med Marit Olsdtr. f. 1835 i Buvik. I 1865
var Elling husmann og fisker på Sandstuen under Husby i Buvik.
84. Anne f. 1 832 på Haugsholmen.
85. Anders f. 1835 på Haugsholmen. Gift med Else Pedersdtr. f. 1841 i Brønnøy.
1 865 var Anders lottbruker på Brønnøy prestegard.
Peder Strand Rygh (1800-1868) og Ingeborg Marie Bentsen (1808-1878)
Lensmann Rygh eide Holmen i perioden 1835 til 1845, men han har neppe bodd der.
Han eide Haug (Slottet) på samme tid, og har kanskje brukt jorda, men leid bort
husa? Neste eier var Ole Estensen Bjartnes eller Øiås. Se nærmere om lensmann Rygh
under Haug (Slottet).
Ole Estensen Bjartnes/Øiås (1816-) og Ingri Nilsdatter (1812-)
Ole Estensen var fra Melhus og Ingri fra Bynesset. De fikk skjøte på Holmen i 1845,
men solgte gården allerede året etter til organist Sivert Sehm. Han fikk skjøte i 1847.
Ole og Ingri flytta tilbake til Melhus. Seiv om Oles opphold på Holmen var svært
kortvarig, fikk han en sønn der mens han var eier.
Barn:
81. Elling f. 1 846 på Haugsholmen. I 1 865 er Elling oppført som bondesønn på Øiås
i Melhus. Da var hans mor blitt enke og selveier på gården. I 1900 var Elling
bonde i Melhus og gift med Sigrid Johnsen f. 1 830 i Melhus.
Sivert Ingebrigtsen Sehm (1817-1901) og Anne Maria Andersdatter Leklem
(1823-1865)
Av Sivert og Anne Martas ti barn er sju kommet til verden på Haugsholmen. Det var
i perioden 1848 til 1861. De to yngste ble født etter at familien flyttet til Holmsveet
søndre.

----
70 H&FSt
----
Sehm var organist i Stiklestad og ei tid omgangsskolelærer og vaksinatør. Han var
bror til Ole Sehm på Hallem vestre.
Men økonomien var ikke altfor god og Sehm gikk konkurs. Både Haugsholmen
og Holmsveet nordre ble solgt i 1872, begge til Adam David Jelstrup fra Skogn.
Etter konkursen flyttet Sehm på Øra, og i 1875 bodde han på Borgenvald. I 1900
kan vi se av folketellingen at han bodde på Gammelskolen, og var forhv. lærer og
organist. Han levde av en liten pensjon og litt jord. Hans datter Elen bor også der og
hun "pleier sin gamle Fader", står det. Gammelskolen lå inntil Nordgata, der lærer
bygningen ble bygd i 1922.
Barn:
81. Anton f. 1 846 på Leklem, d. 1 850.
82. Jon f. 1848 på Haugsholmen. Gift med Pauline Pedersdtr. f. 1841 i Åsen. Attest
til Skogn 1873. Utv. til Big Rapid i Michigan, USA i 1884. Han var snekker.
83. Elen f. 1 850 på Haugsholmen, ikke funnet død i Verdal.
84. Anton Jakob f. 1852 på Haugsholmen. Utv. Big Rapids i Michigan i 1873 som
ugift.
85. Anne Sofie f. 1 854 på Haugsholmen. Utv. til USA 1 882 som ugift.
86. Gustav f. 1857 på Haugsholmen. Flyttet til Trondheim i 1876 som ugift. Utv. til
USA fra Inderøy i 1878.
87. Lars Odin Sivertsen Sehm f. 1 859 på Haugsholmen.Utv. til Big Rapids i Michigan
i 1 881 som ugift.
88. Bertram f. 1861 på Haugsholmen. Utvandret til Big Rapids i Michigan som ugift
i 1880.
89. Birgitta f. 1 863 på Holmsveet. Utvandret til Fergus Falls i Minnesota som ugift i
1886.
Bl O.Anne Marta f. 1 865 på Holmsveet. Mora døde i barsel, og Anne Marta vokste
opp som fosterbarn hos sin tante på Rokne i Frol. Gift med Johan Odin Jonasen
Munkebyvald f. 1 861. Småbruker på Myrvang under Gran.
Adam David Jelstrup (1828-1900) og Anna
Karoline Johnsdatter (1834-1912)
Adam Jelstrup var fra Skogn, og kona Anna Karoline
kom fra Åsen. Ekteparet hadde fire barn, som er
omtalt under Mikvoll store. Den yngste av barna,
Inga Marie ble født på Haugsholmen, der døde hun
også bare 20 år gammel. Som nevnt ble Jelstrup eier
av Haugsholmen i 1872, og eide både den og
Holmsveet fram til 1889. Etter at han solgte disse to
gårdene flyttet han på Øra, trolig først til et hus i
Sørgata, senere til Smedveita. Der kjøpte han
"Fagervold" gnr. 18/8, en gard som gjerne ble kalt
Jelstrupgården. Neste eier var Kristian Nelius Pedersen
Hynne fra Skogn.
Adam David Jelstrup (1828-1900)
som var fra Skogn, hadde flere
gårder i Verdal i årenes løp.


----
71 H&FSt
----
Kristian Nelius Pedersen Hynne (1848-1931) og Oline Andersdatter Lein
(1853-1926)
Nelius Hynne og Oline Anders Lein kom til Verdal som ugifte i 1886. De giftet seg
samme år i Stiklestad, og har visstnok bodd på Holmen fra da av. Skjøte fikk imid
lertid ikke Nelius før i 1889. Neste eier var John Eriksen Baglo som tok over i 1914.
Nelius Hynne og kona hadde kårrettigheter på Holmen, og Oline døde der i 1926 og
Nelius i 1931. Da Nelius døde, kalles han fhv. gårdbruker og rentenist.
Barn:
Bl . Peder f. 1 887 på Haugsholmen. Utvandret
til Ashby, M.N. i 1907 og til Minneapolis
i M.N. i 1914 som ugift jordarbeider. D. i l?at .^^
1948 i Ashby. Kalte seg Peter Holman. .
Gift med Marie Emelie Bernt Olufsdtr. f. JjÉÉ
1 893 på Va Istad va Id, d. 1 980 i Ashby. Til
USA i 1914.
82. Augusta Matilde f. 1888 på
Haugsholmen. Hadde visstnok kafé i Holmen, sett fra nordvest i 1929.
Trondheim.
John Eriksen Baglo (1871-1954)
og Maren Anna Bjartnes
(1870-1949)
John var sønn av Serianna Ingvalds
datter Vinnesvald og Erik Ellevsen
Søraker, og Maren var datter av Anne
Marta og Martinus Bjartnes.
John Baglo tok eksamen ved
Kavaleriets underoffisersskole i 1895,
og var sersjant da paret giftet seg i
1897. De bodde først på Bjartnes en
periode, men fikk ca. 1899 kjøpe går
den Veie i Vinne. Til Holmen kom de
som nevnt i 1914. John Baglo gikk
gradene i det militære, og var løyt
nant da han søkte avskjed i 1930.
S]
Maren Anna (f. Bjartnes) og John Baglo fotografert heime
på Holmen.
Baglo var også aktiv i det sivile og var mangeårig medlem av Stiklestad kyrkjekor
Han var dessuten styremedlem i Verdal Samvirkelag noen år.
Barn:
Bl . Maria f. 1897 på Bjartnes, d. 1997. Arbeidet i mange år som butikkdame på
Verdal Meieri. Maria var ugift og ble begravet på sin 100-årsdag.
82. Astrid f. 1899 på Veie, d. 1972. Astrid hadde sin arbeidsdag som telefondame
på Rikstelefonen. Ugift.
HAUG

 

----
72 H&FSt
----
Skolonn på Holmen ca. 1930. Bak f. v.: John Baglo med avleggerrive, Arne Baglo og med vanlig rive Martinus
Baglo. Guttene på bildet er alle fra Bjartnes.
Maren Anna og John Baglo og barna deres. Foto fra slutten av 1930-åra.
Bak f. v.: Åsta, Martinus, Marta, Arne, Ingrid og Olaug. Foran f. v.: Astrid, Maren Anna, John og Maria
HEIMER OG FOLK - STIKLESTAD 1 800-1940

 

----
73 H&FSt
----
83. Martinus f. 1901 på Veie, d. 1 952. Gift med Martha Raaen f. 1901, d. 1975.
Martinus var utdannet gartner og hadde eiendommen Østly g.nr. 21/9 av
Østvoll/Haugslia.
84. Ingrid f. 1904 på Veie, d. 1993. Gift med Jon Rødseth f. 1904 fra Volda, d.
1962. Ingrid var bestyrer på Rikstelefonen og Jon var arbeidsformann på Statens
Kornsilo i Verdal.
85. Arne f. 1 906 på Veie, d. 1 997. Gift med Magnhild Aakerhus f. 1907, d. 1990.
Arne tok over Holmen etter far sin.
86. Marta f. 1908 på Veie, d. 1994. Gift med Asbjørn Myrvang f. 1905 fra
Hasselvika, d. 1996. Asbjørn Myrvang var bestyrer på et sagbruk, og ekteparet
bodde på Hell.
87. Åsta f. 1911 på Veie, d. 1987. Gift med Henry Andersen fra Danmark, men skilt.
Åsta var utdannet sykepleier.
88. Olaug f. 1915 på Holmen, d. 2001. Gift med Erling Gregersen f. 1912 i
Porsgrunn, d. 1990. Erling var sjåfør på Verdal Kassefabrikk, og de bodde i eget
hus ved Holmen.
Haugsholmen (Holmen) er fortsatt i slektens eie, og Arnfinn Baglo eier den i 2004.
GABRIELSHOF - NÅ HAUG VESTRE
Navnet på Haug vestre har skiftet i årenes løp. Her er en oversikt over det:
1801 - HOUGSHOF
1815 - HAUG
1820 og 1825 - HOUG
1838 - GABRIELSHOF MED BURSAKEREN
1875 - GABRIELSHOFF ELLER HAUG
1900 - HAUG VESTRE
1907 - HAUG VESTRE OG LANGÅKEREN
Ingebrigt Sivertsen (1754-1833) og Berit Johannesdatter (1757-1823?)
Det opprinnelige Haug ble som allerede nevnt oppdelt i 10 parter i 1783, og
Gabrielshof var en av disse. Den ble solgt til Ingebrigt Sivertsen samme år. Han var
også eier i 1801, men da kalles eiendommen Hougshoff. Hans foreldre var Brynhild
Sivertsdatter og Sivert Ingebrigtsen Sundbyvald. Gift 1790 med Berit Johannesdatter.
Ingebrigt hadde bosted på Haug og Berit som var fra Lein, bodde der ved giftermå
let. Ingebrigt overdrog Gabrielshof og Bursakeren til svigersønnen Peder Olsen i 1828,
men kjøpesummen var ikke stor nok til å dekke Ingebrigts heftelser, så det endte


----
74 H&FSt
----
med auksjon året etterpå. Det var distriktslege Carl Johan Daniel Hermann som fikk til
slaget for 470 spesiedaler.
Barn:
Bl . Martha f. 1782 på Lein. Født før ekteskapet, men mora var Berit Johan nesdatter.
Gift 1 802 med Elias Einarsen Holme f. 1 773 på Holme, d. 1 832 som inderst på
Kausmo. Dette ekteparet hadde ti barn, sju av dem er født på Haug i tidsrommet
1 802-1816. Trolig har Marta og Elias vært leieboere hos hennes foreldre i denne
perioden. Omkring 1819-1 822 ser det ut som Elias var strandsitter på Maritvoll.
82. Magnhild f. 1 792 på Haug. Gift 1824 med Peder Olsen Tromsdal f. 1798 på
Sundbyvald som sønn av Ole Monsen Sundbyvald. Magnhild og Peder hadde
så vidt skjøte på Haug, men som allerede nevnt gikk gården på auksjon. Dermed
ble neste stoppested for ekteparet Tromsdal søndre, der Peder var oppsitter allere
de i 1829.
83. Brynhild f. 1794 på Haug, d. 1795 på Haug.
84. Sivertf. 1796 på Haug, d. før 1801 på Haug.
85. Johannes f. 1799 på Haug, d. 1801 på Haug.
86. Johannes f. 1 802 på Haug, d. 1 806 på Haug.
Carl Johan Daniel Hermann (1785-1844)
Hermann var født i Stettin i 1785 og hadde atskillig medisinsk erfaring bak seg, da
han ble beordret som distriktslege i Verdal i 1826. Men foruten jobben som lege må
han ha vært ganske interessert og flink i jordsbruk. Han kjøpte som allerede nevnt
Gabrielshof med Bursakeren i 1829 og eide gården til sin død i 1844. Samtidig for
paktet han Reitan i tre år, før han kjøpte den i 1832. Hermann eide også Reitan til
sin død. Denne gården var noe nedslitt da han kjøpte den, men Hermann brukte
atskillige midler på å få den i hevd igjen. En kort periode i 1828 eide Hermann også
Bjartnes.
Carl Johan Hermann var ikke gift, men hadde fire barn med fire forskjellige
kvinner.
B 1 . Johan Karl f. 1818. Bodde i 1 845 på Håvehaugen i Fron i Gudbrandsdalen. Det
er ukjent om han hadde etterslekt.
82. Kristian Fredrik f. 1 828 på Bjartnes (?), d. 1 879 på Fisknes i Sparbu. Arvet Reitan
etter faren, men solgte denne i 1 860 og flyttet til Fisknes. Gift 1 849 med Marta
Katarine Borgen f. 1 827 på Borgen. Datter av gårdbruker, lærer og stortingsmann
Peder Eriksen Borgen. Mor til Kristian Fredrik var Berit Kristoffersdatter Bjerkan fra
Sparbu, bodde på Bjartnes ved fødselen.
83. Dødfødt datter i 1 834. Mor var Ingeborg Tørrisdatter Hegstad i Sparbu.
84. Liva f. 1840. Gift 1864 med Johannes Johannesen Stenersen f. 1832 på
Bjartnesvald. Ekteparet bodde i 1 875 på Lyngsøran nordre. Johannes og en sønn
utvandret til USA 1881, og Liva og fem barn fulgte etter i 1884. Livas mor var
Anne Johannesdatter Rosvollvald.

----
75 H&FSt
----
Andreas Erland Johansen Hegge (1800-1853) og Marta Hanna Tiller
Da Carl Fredrik Hermann var død i 1844, ble det igjen auksjon over gårdene. Men
nå ble Gabrielshof solgt til landhandler Andreas Hegge på Øra og Bursakeren til lens
mann Peder Strand Rygh på Haug østre. Hegges skjøte er tinglest i 1848, og Ryghs
skjøte er fra 1849. Fra nå av har de før nevnte eiendommene hver sin eier.
Andreas Hegge, som var født i Trondheim, kom til Verdal i 1830 for å bosette seg
som handelsmann i Gamle Storgate på Øra. Med Panteregisteret som kilde vet vi at
det i 1859 fantes disse husa i Heggegården på Øra:
1 våningshus, 2 vognremisser (vognskjul), 1 stallbygning, 1 låvebygning, 2 stab
bur og 1 brygge. Seiv om Andreas Hegge var død noen år før, var det trolig de samme
husa da han drev sin virksomhet der. Med bakgrunn i disse opplysningene må vi nes
ten tro at Andreas i likhet med sin etterfølger (Marcus Hegge) hadde husdyr i gården.
I 1865 hadde Marcus Hegge disse dyra: 1 hest, 2 kyr og en gris. Men har man dyr,
må man skaffe for til dem, og på selve Øra var det smått med det. Det var kanskje
bakgrunnen for at Andreas Hegge kjøpte Gabrielshof eller Haug vestre? Da han døde
i 1853, overdrog hans enke Marta Hanna, Haug vestre til sønnen Rudolj Hegge. Han
fikk skjøte i 1854.
Ekteparet Hegge hadde disse barna:
Bl . Rudolf Kristian f. 1 831 på Øra. Neste eier av Haug vestre.
82. Hanna f. 1832 på Øra. Gift 1 859 med Erik Lorentsen Moe f. 1 81 4 på Levanger.
Han bodde på Steinkjer ved giftemålet, og ekteparet var bosatt der også i 1 865.
Han kalles da handelsborger og huseier.
Rudolf Hegge (1831-)
Rudolf Hegge fikk skjøte på Haug vestre i 1854, men hadde nok økonomiske pro
blemer ettersom det allerede året etterpå ble forlangt auksjon over eiendommen. I
1857 ble Haug avertert til salgs eller forpaktning. Samme år ble den solgt til kirke
sanger og poståpner Johannes Rygh. I 1865 var Rudolf Hegge handelsbetjent hos land
handler og gårdbruker Johan Monsen Moe på Vikan i Beitstad, som også var fra
Verdal. Rudolf Hegges videre skjebne er ukjent.
Johannes Olsen Rygh (1817-1908) og ° Sofie Margrethe Olsdatter Nygarden
(1823-1859), 2) Bergitte Olsdatter Nygarden (1828-1909)
Johannes Rygh var på mange måter og i mange år en sentral person i Verdal. Han
kom til bygda som lærer ved Vuku fastskole i 1846. Rygh var den første lærer i Verdal
som hadde gått seminaret eller lærerskolen, som den gang var i Klæbu. Fem år senere
ble han ansatt ved den faste skolen på Øra, og her hadde Rygh sin arbeidsplass til
han søkte avskjed i 1879. Rygh hadde flere verv å skjøtte, han var fast ansatt som kir
kesanger (klokker) i Stiklestad fra 1856, og dessuten var han poståpner på Øra fra
1852 og til 1889. 1 tillegg til alt dette var han altså gårdbruker på Haug, visstnok også
i to perioder.
Da Rygh kom til Verdal var han nylig blitt gift med sin første kone Sofie Margrethe
Olsdatter Nygarden, men hun døde i 1859. I 1862 ble han så gift med en søster av

----
76 H&FSt
----
henne Bergitte Olsdatter Nygarden. Mens Rygh var lærer i Vuku bodde han og fami
lien på skolen der, og da han fikk lærerpost på Øra, fikk han husvære der. I 1865 ser
det ut som det var übebodd på Haug, men ti år senere har Rygh omsider flyttet dit.
Da hadde han eid Haug vestre siden 1857.
Ellers merker vi oss at Rygh på dette tidspunkt hadde 2 hester på stallen og 5 kyr
på båsen. Rygh kunne alltids trenge en egen skysshest. Til hverdags holdt han skole
på Øra, og ved gudstjenestene i Stiklestad kirke hadde han plikter å utføre som kir
kesanger. Med dette som bakgrunn må vi nesten kunne si at Haug var en gunstig
plass å bo på.
I 1879 ble gården heimsøkt av brann, og både våningshuset og låven brant ned.
Våningshuset som fremdeles er i bruk i 2004, ble bygd samme år. Tapetet på veggene
i storstua er fra 1879.
Johannes Rygh døde i 1908. I Innherreds Folkeblad for 18. mai kan vi lese litt
både om begravelsen og om den betydning Rygh hadde for Verdalssamfunnet. Til
begravelsen var det møtt fram mye folk - naboer og venner, men også noen uten
bygds fra. "Bygdens gamle og til dels nyere lærerpersonale var ogsaa samlet til afsked
med den afdøde," skriver avisa blant annet.
Vi får også vite at Rygh hadde et kvikt og muntert gemytt, og at han kunne kun
sten å skape en belivet stemning så vel i skolen som overalt hvor han kom. Men at
han også var et følelsesmenneske som hadde lett for å bli rørt, var en annen side ved
ham. Når han skulle ta avskjed enten med skoleelevene eller konfirmantene (som
han i lang tid forberedte for konfirmasjonen), "da saa man den kraftige mand rørt til
taarer," skriver avisa og avslutter slik:
"Derfor vil han ogsaa mindes med agtelse og velvilje aj den store skare, hvis lærer
han har været, eller som paa anden maade kom i berørelse med ham. Samstemmig
vil man ønske fred og velsignelse over hans minde."
Barn i 1. ekteskap:
81. Oluff. 1 848 i Vuku, d. 1 914. Gift 1 873 med Lovise Olsdatter Høylo f. 1 848, d.
1928 på Jensvold på Øra. Postfører og gårdbruker på Haug vestre en periode.
Oluf var i USA fra 1 889-1909. Lovise var den første telefonbestyrerinne på Øra.
82. Martinus f. 1852 på Øra, d. 1912 på Leangen? Gift med Karen Pauline Peders
datter Hansen f. 1852 fra Levanger, d. 1925 på Frydenlund på Øra. Gårdbruker
på Kjæran 1880-1889. Poståpner fra 1889, postmester fra 1892 (den første i
Verdal). Postkontoret hadde sine første lokaler i Martinus Rygh sin bopel på Leangen
i Nordgata (senere gullsmed Svebak og deretter Woxholt sin bokhandel).
83. Karl Edvard f. 1 857 på Øra, d. 1 859 på Øra.
Barn i 2. ekteskap:
84. Dødfødt pike 1 865
85. Dødfødt gutt 1865.

----
77 H&FSt
----
Oluf Johannessen Rygh (1848-1914) og Lovise Olsdatter Høylo (1848-1928)
Oluf Rygh hentet sin kone fra Vinne, og de ble gift i Vinneskirka en augustdag i 1873.
Han fikk skjøte på Haug vestre i 1881, men hvor lenge han eide gården, framgår ikke
av bygdeboka. Ifølge matrikkelen av 1891 hadde han hjemmel på Haug, men da
hadde Oluf vært i USA et par år. Han har også vært postfører en periode, og var som
nevnt ovenfor, i USA hele 20 år. Han kom imidlertid tilbake i 1909.
Haug vestre. Foto fra 191 8-20.
La oss se litt på hvem som var på Haug da Oluf var fra værende. I 1891 bodde
fremdeles hans foreldre der. Da var Johannes pensjonert lærer. Gardsdrengen var Karl
Olsen Haga, født i Ekne i 1863. Pleiedatter var Johannes og Bergittes barnebarn, Olga
Bergitte, født 1876 på Levanger. Senere skal vi møte disse to som eiere av gården.
Oliva Andreasdatter, født i Vuku i 1835, var fortsatt hos familien som budeie og tje
nestepike. Det ser ut som også tjenestefolket trivdes godt på Haug. Oliva
Andreasdatter Storvukuvald eller Liva som hun ble kalt, fikk i jula 1894 både sølv
skje og sølvmedalje for sin arbeidsinnsats hos familien Rygh. Liva var i samme tje
neste fra før 1865 og til sin død i 1909.1 1900 var det igjen folketelling, men vi møter
omtrent de samme menneskene. Nå er gardsdrengen blitt forpakter og har giftet seg
med pleiedattera Olga. Året før fikk paret en sønn, som fikk navnet Johannes Rygh
Haga - oppkalt etter sin oldefar. Nå må vi høre litt om neste eier på gården, Karl
Andreas Olsen Haga, men først må vi ta med oss litt om Oluf og Lovise Rygh sine fire
døtre og hvor det ble av dem:
81. Sofie Margrethe f. 1873 på Høylo, d. 1945. Gift 1907 med Toralf Marius
Toresen Grue f. 1 869, d. 1 960, fra Os i Østerdalen. Lærere på Røstad off. skole.
82. Olga Bergithe f. 1876 på Levanger, d. 1958 på Haug. Gift 1898 med Karl
Haga f. 1 863 på Ekne, d. 1958 på Haug. Gårdbrukere på Haug vestre.
HAUG


----
78 H&FSt
----
83. Inga Berntine f. 1880 på Haug, d. 1966 på Øra. Gift 1905 med lensmann
Rudolf Holmvik f. 1 868 på Holmvik i Beitstad, d. 1 939. Han var lensmann i Verdal
fra 1910 til 1938, og ekteparet bodde på Frydenlund.
84. Laura Otilie f. 1882 på Haug, d. 1969 på Jonsvoll på Verdalsøra. Gift 1913
med lensmann Jon AA. Suul f. 1884 på Sulstua, d. 1961. Suul var lensmann i
Verdal fra 1938 til 1955, og hadde løytnants grad ved IR 13. Treskjærer, lokal
historiker og initiativtager til Spelet om Heilag Olav på Stiklestad.
Olgu Bergithe og Karl Andreas Haga på gullbryilupsdagen i 1948
Karl Andreas Olsen Haga (1863-1958) og Olga Bergithe Olufsdatter Rygh
(1876-1958)
Karl Haga var født på Ekne, men hans far kjøpte Haga nordre vestre i 1866, og der
med ble Karl verdaling. Som 12-åring bodde han enda heime på Haga, men senere
ble han altså gardsdreng, forpakter og fra 1905 gårdbruker på Haug. Både Olga og
Karl døde i 1958. Karl var da en av bygdas eldste. I en omtale i lokalbladet ved hans
død ble han skildret som en lun og omgjengelig mann. Som et apropos til dette er
det flere som kan fortelle om en apen, gjestfri og trivelig heim i flere generasjoner på
Haug - der naboer og venner av huset gjerne samlet seg til sang og musikk. I storstua
på Haug var det plass til både dans og andre ablegøyer.
Karl og Olga Haga fikk fire barn, men bare tre vokste opp:


----
79 H&FSt
----
81. Johannes Rygh f. 1899 på Haug, d.
1979 på Haug. Gift 1918 med
Kristoffa Elisabeth Strand f. 1887 i
Henning, d. 1926. Gårdbrukere på
Haug.
r
m
-J^fnJß
82. Lars Olai f. 1903 på Haug, d. 1971 i
Fagersta, Sverige. Gift 1933 med
Anna Louise Johansdatter Hansen f.
1903 i Fredrikstad, d. 1990 i
Fagersta. Lars Haga tok eksamen ved
Kavaleriets underoffisersskole i 1926,
og hadde i 1939 løytnants grad. Han
var oppsynsmann på Rinnleiret. Flyttet til
Fagersta med familien i 1949, der han
arbeidet på Jernverket.
Vannkvaliteten var dårlig i Haugområdet, der
for bie det mange turer med vasstønna for
Johannes Rygh og hesten "Jonsok". Fra 1948
ble det ført fram vatn fra Leklemsvatnet.
83. Brynhild Olava f. 1908 på Haug, d. 2001. Ugift. Arbeidet som hushjelp i Oslo
fra tidlig 1930-årene til krigsutbruddet. Bodde heime på Haug under krigen og til
1 950. Da ble Brynhild ansatt hos firmaet Per Kure, der hun arbeidet til 1 967. Som
pensjonist kom hun igjen tilbake til Haug.
84. Kari Oddbjørg f. 1914 på Haug, d. 1918 på Haug. Døde av krupp.
Johannes Karlsen Rygh (1899-1979) og Kristoffa Elisabeth Strand (1887-1926)
Johannes giftet seg som nevnt i 1918, men fikk bare et kort ekteskap. Hans kone som
til daglig ble kalt Elise eller Lise, døde allerede i 1926 på Pleiehjemmet i Volhaugen
av tuberkulose. Johannes fikk skjøte på Haug vestre av far sin i 1932.
81. Eldri Johanne f. 191 8. Overtok Haug i 1978.
Skuronn på Mastuekra på Haug. På maskina f. v.: Johannes Rygh, Karl Haga, videre Olga Haga, Eldri Rygh-
Haga, Anna Rognhaug. Barna foran er Finn Age og Lars Agnar Haga. Foto fra ca. 1945.
HAUG


----
80 H&FSt
----
Fortsatt er det mange som gjerne besøker Haug. Nymalte røde uthus omkranser et
fredelig tun, der en både inne og ute fornemmer en positiv stemning fra før i verden.
På Haug vestres grunn vest for Haugvold, lå det ei stue på bygslet tomt. Navnet var
Hauglund, trolig bygd omkring 1900. Tomta var på ca. 4 da. Husa på Hauglund skal
være flyttet fra Litj-enget, en husmannsplass som lå mellom Høyem og Svedjan.
På Hauglund bodde omkring 1915-20 Karen Andreasdatter Salberg født på
Inderøy i 1843, og hennes datter Maren Anna Mikalsdatter Salberg. Maren Anna var
også født på Inderøy i 1873. Karen giftet seg med Oluf Andersen født 1834 i
Trondheim, men ble enke i 1895 mens familien bodde på Gudmundhusvald. Karen
og Oluf hadde en datter sammen. Det var Karen Olme som i 1903 ble gift med
Johannens Pettersen Lyng på Slotteli.
Maren Anna Salberg var nok en driftig dame. Hun startet med kafé i
Gjersinggården i Nordgata på Øra, og i 1917 averterer hun i lokalbladet:
Maren Anna Salbergs
Privathotell & Kaje
Nordre gate Verdalsøren
Anbefales
Karen Salberg Andersen bodde i 1900 på Litjenget under Gudmundhus, og av den
grunn ble hun til daglig kalt Karen Litjenget. Familien er nærmere omtalt under
Gudmundhus.
På et lite loft på Hauglund bodde også en gammel kone ved navn Kjerstina. Hun
hadde visstnok vært barnepike for de fleste barna hos Johan Marius Wisth på Slottet.
Historien forteller at hun manglet kaffekvern, men det hadde hun råd for. Hun la kaf
febønnene mellom to fjøler, satte seg på dem og rugget litt på seg til bønnene var
knust. Kjerstina er trolig identisk med Kirstine Hansdatter, som var født på
Haugsvald i 1841. Hun var datter av Hans Johansen og Lisbeth Pedersdatter. I 1900
bodde hun på Svedjan og ernærte seg med diverse dagarbeide.
Karen Sofie Berntsen f. 1871 eide Hauglund fra 1944. Sofie Berntsen døde i 1964.
PLASS trolig under Haug vestre
Ved utgraving av en byggetomt for Tor Hansen, ble det for noen år tilbake funnet
restene av en grunnmur. Den kan godt være identisk med en plass som er påtegnet
et kart fra 1815, der husmannsplassene er med. En gravhaug lå også på samme
tomta.
På folkemunne verserer det enda en historie om at en mann skal ha bodd der. Det
har ikke lykkes oss å få klarhet i dette.


----
81 H&FSt
----
Slottet
G.NR 24, B.NR 8
Slottet var opprinnelig en del av storgården Haug, og det opprinnelige navnet er mest
trolig Slåtten. I 1801 er navnet på gården Sørpen, og senere ble den kalt Haug østre,
til den har fått navnet Slottet. Nåværende Slottet består av de tidligere parsellene av
Haug, Bredakeren, Sissellien og Bursakeren.
Er-

I Li
i
1
L 1 I
F
Z- M i.-..T9f m
i/
Slottet 1954: FotoWiderøe.
Statsråd Evald Rygh har fortalt fra barndomsheimen sin, (Se Verdal Historielags
årbok for 1949) og han kunne fortelle at de to parsellene Bredaker og Bursakeren ble
kalt Haug og Haugen, og lå nordenfor Slottet på høgda nedenfor Leinsmyra.
På den østre siden av gardsplassen på Slottet var det en toetasjes bygning som de
kake Borgstua. Her var tjenernes oppholdsrom og soverom. Borgstua ble også brukt
som lensmannsarrest da lensmann Rygh var eier av Slottet. Der var det vel det som

----
82 H&FSt
----
vi nå kaller fri soning, for både varetektsfanger og straff-fanger kunne ferdes fritt
omkring på gården. Det var bare når det var spesielt farlige fange r, at det var snakk
om vakthold. Fangene spiste sammen med tjenerne på kjøkkenet, og de som skulle
ha vann og brød måtte nøye seg med det, men det kunne vel hende at de fikk en liten
ekstrabit fra matmora.
Borgstua ble solgt til Anneus Molde da han kjøpte Molde, og den ble sått opp som
våningshus der.
I 1865 er det tre husmannsplasser på Slottet: Slottamoen, Haugen og Gjerdet,
men det har vært husmannsplasser også på 1700-tallet, for så langt tilbake som i
1718 var det en husmannsplass på Haug.
Erik Hansen Gustad (-1797) og Gunhild Olsdatter (1739-1814)
Eiendommen ble i 1783 fraskilt hovedbølet Haug, og gården ble da skyldsatt under
navnet Sørpen og solgt for 320 riksdaler til Erik Hansen Gustad. Erik pantsatte går
den for 300 riksdaler til Lorents Didrik Kliiver på Bjartnes, men Erik hadde proble
mer med å innfri dette pantet, for da han døde i 1797, hadde han ikke betalt noe på
denne gjelden.
Gunhild Olsdatter ble gift i 1772 med Erik Hansen. Hun var født på Sørhaug der
hennes far, Ole Tørrisen, var bygsler. Hennes mor var Anne Halvorsdatter.
Tomas Olsen Langli (1767-) og Gunhild Olsdatter (1739-1814)
Enka etter Erik, Gunhild Olsdatter, ble gift igjen med Tomas Olsen Langli som da ble
driver av gården. Tomas Olsen var fra en husmannsplass under Langli nedre i
Henning, og der var han nummer fem i en søskenflokk på åtte. Hans foreldre var Ole
Jørgensen og Ragnhild Anfindsdatter.
Kliiver hadde tatt visse forbehold da den forrige eieren pantsatte gården, og da
Gunhild døde i 1814, anla Kliiver sak mot Tomas Olsen, og han ble da drevet fra går
den. Dette skjedde i 1817.
Thomas Olsen giftet seg igjen i 1817 med Gunnhild Eliasdatter Skjærset f. 1792.
De bodde først en kort tid på Haug før de måtte flytte derfrå. Senere var de inderster
på Skjærset, Husby og Kvam.
Slottet ble da drevet under Bjartnes fram til Kliiver døde i 1820. På skifteauksjon
etter han i 1821 ble Sørpen solgt for 410 spesiedaler til Lorents Eriksen Moe og Gabriel
Ølstøren i fellesskap.
Lorents Eriksen Mo og Gabriel Ølstøren
De dreiv gården felles til i 1831. Da delte de gården mellom seg, men hvordan drif
ta foregikk etter delingen er usikkert. De hadde ikke gården lengre enn til i 1836, da
de solgte den til lensmann Rygh for 700 spesiedaler.
Peder Strand Rygh (1800-1868) og Ingeborg Marie Berntsen (1808-1878)
Peder Strand Rygh var født på Lilleøra i Overhalla, og han var sønn av Ole Gautesen
Rygh og Dorte Skjelbred. Han ble gift i 1832 med Ingeborg Marie Bentsen, datter av
lensmann Bentsen og hans kone Eva Clara Johannesdatter.

----
83 H&FSt
----
Som nygifte losjerte de på Stiklestad nordre inntil de kjøpte Slottet i 1836.
Etter at lensmann Rygh kom til Slottet, kjøpte han Bredakeren i 1838, Sissellien i
1846 og Bursakeren i 1849, alle disse eiendommer under Haug. Disse eiendommene
dreiv han som ett bruk, og han hadde Slottet som bosted.
Lensmann Rygh var mye benyttet i styre og stell, både i og utenfor Verdalen. Han
var kommunestyrerepresentant i over tretti år, og han var stortingsrepresentant i flere
år. (I Verdalsboka bind 111 side 257 er det en lengre artikkel om lensmann Rygh og
hans sønner. I forbindelse med denne artikkelen er det også en oversikt over
Ryghætta.) (I Verdal historielags årbok 1949 har Evald Rygh skrevet om
"Opptegnelser fra barne- og ungdomsårene", Gusta Rygh har skrevet i samme årbok
for 1950 om "Hjemmet i Verdalen".) Etter lensmann Rygh døde, fortsatte Ingeborg
drifta av gården så lenge hun levde.
Etter hennes død i 1878, solgte arvingene Slottet med Bredakeren, Bursakeren og
Sissellien til Martin Eriksen Holmsveet for kr. 14.000.
Peder og Ingeborg Marie hadde seks barn:
81. Oluf, f. 1833 på Stiklestad nordre, ugift. Han døde på Ulefoss i 1899. Oluf tok
i 1856 filologisk embetseksamen, og i 1863 fikk han fast ansettelse som lektor
ved Oslo universitet. Han ble i 1 866 utnevnt til professor i historie. På Slottet er
det reist en bauta fil minne om Oluf Rygh.
82. Didrike (Rikka), f. 1836, d. 1896, gift i 1866 med lensmann Jon Vold fra Åsen.
83. Karl Ditlef, f 1839 på Slottet, ugift. Han var overlærer ved Trondhjems katedral
skole og døde i Trondheim i 1915.
84. Evald, f. 1 842 på Slottet, gift med Sofie Arntsen. Evald Rygh tok juridisk embets
eksamen i 1 864. Etter mange år med ledende stillinger ble han i 1 889 finansmi
nister, noe han var til 1 891 . Senere ble han representant for Oslo på Stortinget. I
1893 ble han administrerende direktør for "Christiania Sparebank". På
Holmenkollen er det reist et minnesmerke over Evald Rygh.
85. Petra, f. 1845 på Slottet, gift i 1874 med Martin Daniel Muller på Vist. Martin
var eier av Vist øvre, og han døde der i 1 906, Petra døde i 1918. (Se Vistætta,
Verdalsboka 111 s. 597)
86. Gusta, f. 1 850 på Slottet. Gusta var ugift, og hun bodde på Slottet til faren døde
i 1868. Da flyttet hun til Oslo og gikk på Nissens guvernantskole samtidig som
hun gikk tegneskole. Hun flyttet tilbake til Slottet, og da ble hun bibliotekar for et
"almuebibliotek" i Verdal. I 1880 flyttet hun til Oslo igjen og arbeidet i
Morgenbladet. Hun bodde på Nordstrand ved Oslo, og døde der i 1928.
Martin Andreas Eriksen Holmsve (1840-1923) og Elen Catrine (Trine)
Jakobsdatter (1846-1932)
Martin Eriksen ble født på Svinhammer og var sønn av Erik Johannesen og Marit
Andersdatter. Han ble gift i 1867 med Elen Catrine (Trine) Jakobsdatter, født på
Stiklestad nordre, datter av Jakob Sevaldsen og Karen Johnsdatter.
Martin Eriksen var eier av Holmsveet fram til han kjøpte Slottet. Han var der til
han solgte gården for kr. 12.100 til Mikal Ellevsen Lundskin i 1886.

----
84 H&FSt
----
Da Martin solgte Slottet, tok han unna eiendommen Kongsvoll som ble fradelt
Slottet i 1885. I 1889 ble det holdt tvangsauksjon over boet til Martin Eriksen, og i
1891 finner vi han i Rostadgården som vognmann på Verdalsøra, men han sto også
da som eier av Kongsvoll
Martin og Elen hadde en datter:
Bl . Mette Christine, f. 1 868 på Svinhammer. Hun flyttet sammen med sine foreldre til
Kongsvoll og i 1 896 giftet hun seg med Anton Edvard Andreasen Rostad f. 1 863
på Inderøy. De drev butikk i Rostadgården på Øra.
Mikal Ellefsen (1847-) og Karen Oliva Bardosdatter (1844-)
Mikal og Karen kom fra Lundskin der de var brukere på gården fram til de kjøpte
Slottet i 1879. Mikal var ikke der så lang tid, for allerede i 1892 solgte han gården til
Johan Marius Ellingsen Wisth.
Familien flyttet til Stor-Vuku der de bygslet en tomt av gården. Mikal arbeidet da
som smed, datteren Marie var landhandlerske, og sønnen Mikal var middelskoleelev
i Trondheim. Sønnen Ellef var gift og flyttet hjemmefra.
Mikal var født på Lundskin og var sønn av Ellef Mikkelsen og Martha Larsdatter.
Han ble gift i 1872 med Karen Oliva Bardosdatter. Hun var fra Rosvoll, datter av
Bardo Andersen og Kirsti Pedersdatter.
Mikal og Karen hadde tre barn
B 1 . Marie Christine, f. 1 872 på Lundskin, d. 1 937, ugift. Hun dreiv Grenne hotell på
Øra.
82. Ellef, f. 1874 på Lundskin, d. 1937, gift i 1898 med Laura Jakobsdatter f. 1871
på Gjermstad, d. 1919, de ble gårdbrukere på Gjermstad.
83. Mikal, f. 1 885 på Slottet, d. 1946. Han var apoteker på Koppang og gift med
Aslaug Halvorsen f. 1894 i Fredrikstad.
Johan Marius Ellingsen Wisth (1863-1941) og Elise Olausdatter (1865-1946)
Johan Marius var født på Vist øvre, sønn av Elling Olsen og Berith Martha
Johannesdatter. De var mderster og senere brukere på Vist øvre. Han ble gift i 1893
med Elise Olausdatter. Hun var født på Leklem og var datter av Olaus Jakobsen og
Madsine Martinusdatter, f. Moe.
I 1900 bodde mor til Johan Marius på gården, og de hadde en kokkepike og en
kvegrøkterske. Kokkepiken var Anna Bergitte Mikalsdatter, født 1877, og kvegrøk
tersken var søster av Johannes Ingvaldsen på Haugvoll, og hun het Liva
Ingvaldsdatter født 1865.
Johan Marius og Elise fikk seks barn:
Bl . Olaf Andreas, f. 1 894 på Slottet. Han ble neste eier.
82. Brynjulf, f. 1 895 på Slottet, gift i 1936 med Jenny Marie Rødset f. 1902 i Volda.
Brynjulf var gartner, og de bodde på Kongsvoll.

----
85 H&FSt
----
83. Madsine, f. 1 896 på Slottet, ugift. I 1 939 bygde hun seg en stue på andre siden
av riksveien ved Slottet. Eiendommen kalte hun Solbu.
84. Einar, f. 1898 på Slottet, gift i 1936 med Ella Braarud. Einar arbeidet som revi
sor ved Verdal Sparebank. Han kjøpte tomt av Slottet og bygde i 1950 villaen
Ruglia, i det området husmannsplassen Haugen lå.
85. Arve, f. 1900 på Slottet, d. 1987, ugift og bodde på Slottet, senere på Solbu.
86. Harald, f. 1902 på Slottet, d. 1902.
87. Eyvind, f. 1904 på Slottet, gift og bosatt på Steinkjer der han var leder i
Skogdirektoratet.
88. Hjørdis, f. 1906 på Slottet, gift Brovoll og bosatt i Voss.
Olaf Andreas Wisth (1894-1966) og Borghild Høylo (1892-1961)
Olaf Andreas overtok gården i 1939. Han giftet seg med Borghild Høylo. Hun ble
født i 1892 på Kjæran der hennes foreldre var gårdbrukere. Hennes foreldre var Ole
Eriksen og Ragnhild Andersdatter.
Olaf og Borghild fikk to barn:
81. Odd Marius, f. 1918. Han var fortskandidat og bestyrer på Skogskolen på
Steinkjer, gift i 1945 med Marit Johannesdatter Hofstad. Bosatt på Steinkjer.
82. Asbjørn, f. 1923, gift med Torbjørg Stene, som arbeidet som lærerinne ved
Stiklestad skole, og de ble de neste brukerne på Slottet.
Dagens eier er Trond Arne Wisth.
Olaf Wisth på selvbinderen. Tilskuer: Sverre Risan.


----
86 H&FSt
----
Asbjørn Wisth som melkekjører i 1941.
Bredakeren
Bredakeren ble i 1783 fraskilt fra Haug og solgt til Sevald Johnsen Landstad for 320
riksdaler. Han hadde gården til 1798 da han dyttet til Lennes og solgte gården tilba
ke til Kliiver for samme pris. Kluver solgte gården samme dag til Lars Olsen Haugen
for 520 riksdaler. Dette kan en si var en bra dagsfortjeneste.
Lars Olsen Haug (1751-1799) og Guru Fastesdatter (1749-1807)
Lars Olsen var født på Øra av foreldre Ole Olsen Tambur f. 1716 og Marit Larsdatter
f. 1717. Han ble gift i 1777 med Guru Fastesdatter, og hennes foreldre var Fast Olsen
Fikse f. 1715 og Randi Andersdatter Fikse f. 1725.
Lars og Guru hadde en datter:
81. Marit, f. 1779. gift med Peder Lagesen og de ble de neste brukerne på
Bredakeren.
Peder Lagesen (1771-1849) og l) Marit Larsdatter (1779-1811) 2) Berit
Ellevsdatter (1778-1865)
Peder Lagesen giftet seg i 1799 med datteren på Bredaker, Marit Larsdatter, og de
overtok gården da hennes mor døde i 1807. Marit døde i 1811, og Peder giftet seg
HEIMER OG FOLK - STIKLESTAD 1 800-1940


----
87 H&FSt
----
igjen i 1812 med Berit Ellevsdatter født på Risan. Hun var datter av Ellev Olsen og
Inger Halvorsdatter.
Peder hadde gården til i 1834 da han solgte til Lasse Johannesen Baglo. Peder tok
seiv kår på Bredakeren. Lasse Johannesen hadde ikke gården lengre enn til i 1838 da
han solgte til lensmann Rygh som da var eier av Slottet, og dermed var Bredakeren
en del av Slottet.
Både Peder og Berit døde på Haug, men på hvilken av gårdene der er usikkert,
men en må gå ut fra at husene på Bredaker ble stående etter sammenslåingen med
Slottet.
Peder og Marit fikk fem barn:
81. Lars, f. 1800, gift i 1827 med Marit Andersdatter f. 1805 på Bjartnesvald. De
ble husmannsfolk, først på Eklesøya, senere på Rosvollvald.
82. Lisbeth, f. 1 802. Henne finner vi igjen som husmannskone på Haugen under
Slottet.
83. Guru, f. 1 805, d. 1 873, gift i 1 839 med Olaus Bardosen f. 18 14 på Ravlovald,
d. 1 875. De var husmannsfolk på Nestvollvald og senere på Ravlovald.
84. Lorents, f. 1808, gift 1831 med Gjertrud Andersdatter f. 1805 på Nestvoll. De
bodde som nygifte en kort tid på Bredaker, senere var de på Nestvollvald.
85. Martha, f. 1809. Henne finner vi igjen på Slottamoen under Slottet.
Peder og Bent fikk tre barn:
81. Marit, f. 1814, d. 1900, gift i 1843 med Elias Kristian Larsen f. 1820 på
Skjærset, d. 1903. De ble først husmannsfolk på Follovald, men senere brukere
på Eklo mellom.
82. Inger, f. 1818, gift i 1 848 med Ole Eriksen f. 1 8 1 8 på Mikvollvald. De flyttet en
del omkring etter de giftet seg. Først bodde de på Øra en kort tid, så var de hus
mannsfolk på Rosvoll, inderster på Stiklestadvald og Haug før de ble husmannsfolk
på Mikvollvald. Begge døde på Valnes, hun i 1903 og han i 1911.
83. Elling, f. 1824, d. i 1826.
Lasse Johannesen (1798-1878) og Gjertrud Larsdatter (1809-1880)
Lasse og Gjertrud giftet seg i 1832. Hun var fra Bjartnesøra og var datter av Lars
Larsen og Gjertrud Pedersdatter. Lasse og Gjertrud var inderster på Bjartnesøra fra
1832 til de ble brukere på Bredakeren i 1834. De var her til i 1838 da fikk Lasse for
paktning på Ravlo vestre hvor de var til de døde.
Lasse og Gjertrud fikk ti barn, men hele seks av dem døde før de ble 23 år.
81. Gurianna, f. 1833 på Bjartnesvald
82. Lars, f. 1835 på Haug, d. 1835.
83. Lars, f. 1837 på Haug, d. 1903 som kårmann på Valbekkmo. Han ble gift i
1 865 med Ingeborg Anna Olsdatter Hallan f. 1 829, d. 1903 på Valbekkmo.

----
88 H&FSt
----
84. Gjertrud, f. 1839 på Ravlo, d. 1847
85. Karen, f. 1841, d. 1843.
86. Anne, f. 1843, d. 1866.
87. Petter, f. 1844, d.l 848.
88. Jonas, f. 1 846, d. 1918, gift i 1 874 med Grete Martine Andersdatter f. 1 849
på Fleskhus. De overtok Ravlo vestre i 1 881 .
89. Petter, f. 1848, d.l 848.
810. Karen, f. 1855. Hun fikk flytteattest til Sverige i 1883.
Sissellien ble fradelt Haug i 1873. Navnet har den visstnok fått fra kappelan Thomas
Jensen Collins tredje hustru Cecilie Collin. Etter sin manns død var fru Cecilie eier
av Haug fram til 1763.
Den første brukeren vi kommer i befatning med etter 1800, er Søren Andersen
Gjersing.
Søren Andersen Gjersing (1775-1846) og Marit Nilsdatter (1767-1845)
Søren Andersen kjøpte Sissellien på skifteauksjon etter Peder Svendsen Aspås fra
Røros, som døde etter at han hadde hatt gården bare noen uker. Dette var i 1799, og
Søren betalte da 771 riksdaler for Sissellien. Søren hadde gården til i 1806 da han
solgte den til Johannes Olsen Sanden.
Søren og Marit hadde ingen barn, og de døde som strandsittere på Øra, hun i
1845 og han i 1846. De brukte da Gjersing som ettemavn.
Johannes Olsen (1774-1862) og Anne Haldosdatter (1776-1845)
Johannes var fra Sand, og han var sønn av Ole Eriksen Sand og Inger Sevaldsdatter.
Han ble gift i 1803 med Anne Haldosdatter.
Johannes kjøpte Sissellien i 1806 for 1100 riksdaler, og han ble her til i 1845. Da
ble gården solgt på auksjon til Lars Bjartnes som overdrog den videre til lensmann
Rygh, slik at også denne gården ble slått sammen med Slottet.
Etter at Johannes og Anne forlot Sissellien, finner vi dem igjen på Stavlund, og
begge to døde der.
Johannes og Anne fikk fire barn:
81. Ole, f. 1 804 på Sand, gift i 1 835 med Randi Larsdatter f. 1 809. De losjerte på
Sissellien så lenge hans foreldre bodde der, og de ble med til Stavlund da forel
drene flyttet dit. I folketellingen for 1 865 er Randi på Stavlundvald som enke. Ole
døde i 1 865 på Stavlund og Randi i 1 894 på Åkerhus.


----
89 H&FSt
----
82. Inger, f. 1808 på Sissellien, d.1900 på Gudmundhusvald, ugift.
83. Martha, f. 181 2 på Sissellien, d. 1 893 ugift på Mikvollvald av koldbrann. Hun var
mor til skredder Johannes Halvorsen på Øra, f. 1 850 på Stavlund.
84. Sevald, f. 1816 på Sissellien, d. 1 845 på Stavlund, ugift.
Bursakeren (Bursåkeren)
Bursakeren ble fradelt Haug og solgt til vaktmester Ole Jonsen Villmann på Forbregd.
I 1800 er det Ole Sivertsen Skrove som får skjøte på eiendommen, men han hadde
den ikke lengre enn til 1801 da han solgte til Ingebrigt Sivertsen på Gabrielshof.
Disse to eiendommene ble da drevet som ett bruk og gikk under navnet Haugshof.
Eiendommene ble drevet sammen til i 1849, da ble Bursakeren solgt på dødsboauk
sjon til lensmann Rygh og kom således under Slottet. Mer om brukerne her finnes
under Gabrielshof (Haug vestre).
Husmannsplasser og fradelte bruk under Slottet.
Haugen
Plassen Haugen lå ovenfor og vestafor Slottet. Einar Wisth bygde villaen Ruglia
omtrent på samme plassen. Da Anders og Lisbeth slo seg ned her, var nok denne
plassen mest trolig under Bredaker, for Haugen og Bredaker lå ganske nær hveran
dre. Vi kan heller ikke se at det har vært folk her tidligere, så vi må gå ut fra at dette
var de første brukerne på denne plassen.
Anders Ellefsen (1800-1834) og Lisbeth Pedersdatter (1802-1889)
Anders var født på Risan og hans far het Ellev Olsen. Han ble gift i 1825 med datter
til Peder Lagesen på Bredaker, og de slo seg ned som husmannsfolk på Haugsvald.
Anders døde allerede i 1834 og Lisbeth giftet seg igjen i 1836 med Hans Jonsen, og
de fortsatte som husmannsfolk på Haugen.
Anders og Lisbeth fikk to barn:
81. Marit, f. 1826 på Haug, d. 1875, gift i 1862 med Mikal Olsen f. 1835 på
Auskinvald, d. 1907. I 1865 er de husmannsfolk på Haugan under Sand.
82. Elling, f. 1833 på Haugsvald, d. 1904. Eli ing ble husmann på Hauka under
Hallem Vestre, og han ble gift hele tre ganger. Først i 1 854 med Sigrid Jensdatter
f. 1818 på Auskinvald. Hun døde i 1877. I 1879 ble han gift med Anne
Olsdatter f. 1 828 på Hegstadvald. Hun døde i 1 888. Til slutt ble han gift i 1 889
med Serianna Andersdatter f. 1 856 på Fåravald.

----
90 H&FSt
----
Hans Johnsen (1807-1876) og Lisbeth Pedersdatter (1802-1889)
Hans Johansen var født på Langdal lille, og han var sønn av John Hansen og Kiersti
Haldorsdatter. Han ble gift i 1836 med enken etter den forrige husmannen på
Haugen. Hans døde på Haugsvald i 1876, og i folketellingen for 1875 bor deres dat
ter Kristine og sønnesønnen Ole Andreas Halvorsen på Haugen. Lisbeth døde i 1889
på Bjartnesnesset hos sønnen Andreas.
Hans og Lisbeth fikk seks barn:
81. Andreas, f. 1837 på Haugsvald, d. 1914, gift i 1867 med Berit Pedersdatter
f. 1 833 på Sendevald. De bodde på Haugen til 1 871. Da flyttet de til Bjartnes
nesset der de ble husmannsfolk.
82. Johan Petter, f. 1839 på Haugsvald, d. 1907, gift i 1868 med Elen Anna
Johnsdatter f. 1 840 på Lund, d. 1929. Han ble husmann og senere selveier på
Tangen under Hallem nedre.
83. Kirstine, f. 1841 på Haugsvald, ugift, og hun arbeidet for det meste i Åre i Sverige
fram til ca. 1890. Fra da av hadde hun losji på Svedjan under Haug og arbei
det som vanlig dagarbeider.
84. Halvor, f. 1 843 på Haugsvald. Han fikk flytteattest til Steinkjer i 1 876 og i 1900
er han bosatt i Kongensgt. 108 i Steinkjer. Han arbeidet som veiarbeider, gift med
Mathea f. 1 845 i Egge. Han brukte Haug som etternavn. Halvor hadde en sønn
med Elen Anna Olsdatter, bosatt på Haugslia. Denne gutten bodde på Haugen i
1 875, og han døde i 1 891 under eksersis på Steinkjersannan.
85. Bernt, f. 1 846 på Haugsvald, d. 1 846, 1 0 dager gammel.
86. Olaug, f. 1 846. Hun var tvilling med Bernt og døde en time gammel.
Johan Olaus Johnsen (1857-) og Ragnhild Karoline Johnsdatter (1849-1924)
I 1891 finner vi denne familien på Haugen. Vi må gå ut fra de kom hit som nygifte i
1882, eller kanskje Johan var her noe tidligere, for han hadde Slottet som bosted da
han giftet seg i 1882. Johan Olaus var født på Svedjan av ugifte foreldre John
Andersen Haugslia og Martha Olsdatter Svedjan. Ragnhild Karoline var fra Levanger
og ble oppfostret på Slottemoen.
1 1891 hadde de to losjerende på Haugen. Det var John Bårdsen f. 1816 og kona
Elisabeth f. 1815. John hadde litt arbeide, men ellers var de betalt av fattigvesenet.
De kom fra Gjale under Stiklestad østre der John var husmann.
Johan og Ragnhild flyttet fra Haugen i 1892, og de flyttet da til Fæby hvor Johan
ble husmann og bosatt på plassen Volden. De ble senere selveiere på plassen, heimen
heter nå Voll og har bruksnr. 13 under Fæby.
Johan Olaus og Ragnhild Karoline fikk tre sønner:
81. John Marius, f. 1 882 på Slottevald, gift i 1 907 med Julie Pauline Martinsdatter f.
1885 på Eklo. 11915 kjøpte de småbruket Myre i Vinne og de tok Myhre som
slektsnavn.
82. Ingvald, f. 1 886 på Slottevald, gift i 1909 med Beret Marta Landfall f. 1 886 på
Landfall. De var først eiere av Stabelstua, 191 2-26. Senere bygde de egen villa

----
91 H&FSt
----
ved kornsiloen på Øra, og de brukte Johansen som slektsnavn.
83. Anton AAartel, f. 1889 på Slottevald. Han ble gift med Julie Lundbakken, og de
overtok småbruket Vol! etter hans foreldre. De brukte Johansen som slektsnavn.
Elling Olsen (1850-1918) og Andrianna Mikalsdatter (1835-1928)
Elling ble født på Nessøran under Ness østre. Hans foreldre var Ole Bardosen og
Martha Olsdatter. Han giftet seg i 1877 med Andrianna Mikalsdatter, født 1835 på
Rosvollvald av foreldre Mikal Hemmingsen og Beret Pedersdatter.
Elling var husmann på Nessøran, og husman
nen på denne plassen var også fergemann fra
Ness til Haga. Under raset i 1893 ble
husene sopt vekk av leirflommen og
havnet ved Rosvoll. Både Elling og
kona berget livet. (Se mer om
denne hendelsen i Verdalsboka,
Ras i Verdal B side 382.) Elling
fikk kr. 765 i erstatning etter
raset, og Elling flyttet da til Ekle
stua. Han kjøpte denne plassen i
1904 og ga den navnet Ekle vestre.
Elling solgte senere Eklestua og de
flyttet da til Haugen.
Hjørdis Wisth kan huske dette paret.
Andrea, som hun ble kalt, var litt ufør, og
hun stelte bare med hønene sine. Hønene
hadde navn, og Hjørdis nevner navn som
Svartknappa og Gulnutta. Elling var en
Elling Eklestuen, fergemann,
og kone Andrea Mikalsdatter.
stram kar og han gikk i vindjakke og lue med blank skjerm. Han gikk på arbeide på
prestegården og Bjartnes, og han bar alltid med seg et blankt spann. Det var vel anta
gelig melk som han hadde med til Andrea.
Elling døde på Levanger sykehus i 1918. Andrianna flyttet da til en sønn som hun
hadde før ekteskapet med Elling, Martin Julius Andreasen. Han bodde i Jåmtland, og
hun døde der i 1928. Far til Martin Julius var Andreas Johannesen Fæbyvald.
Gjerdet
1 folketellingen for 1875 er det en husmannsplass under Slottet som heter Gjerdet.
Husmann på Gjerdet var da Johannes Pettersen, og han var også kirkegraver.
Fra kårkona på plassen, som var svigermor til Johannes, kan en følge brukerne på
plassen tilbake til 1820-tallet. Det er to ledd av samme slekta som har vært her, men
da er plassen bare nevnt som Haugsvald.
HAUG


----
92 H&FSt
----
Det er nokså usikkert hvor denne plassen lå, for navnet Gjerdet er det ingen i dag
som har hørt om i forbindelse med noen husmannsplass på Haug. Det kan hende at
denne plassen var i det området som gården Sissellien lå, for på gamle kart kan en se
at det var en plass nord-øst for Sissellien, og den eksisterte både i 1815 og 1878.
Enda en ting som tyder på at Gjerdet var i dette området, er at Gjertrud Henriks
datter, som var kårkone på Gjerdet i 1875, hadde Sissellien som bostedsadresse da
hun giftet seg i 1821.
Anders Pedersen (1792-) og Gjertrud Henriksdatter (1796-1886)
Anders og Gjertrud giftet seg i 1821. Anders bodde da på Bjartnesvald og Gjertrud
på Sissellien. Anders ble husmann under Haug like etter de giftet seg. Det er noe
usikkert når Anders døde, men Gjertrud giftet seg igjen i 1834 med Ole Jakobsen, og
de fortsatte som husmannsfolk på denne plassen. Gjertrud var fra Skogn, og hun
døde i 1886 på Bunesbakken hos sin datter Serianna.
Anders og Gjertrud fikk tre barn:
81. Ole, f. 1821 på Sissellien, d. 1821
82. Ole, f. 1 823 på Haugsvald. I folketellingen for 1 900 finner vi igjen Ole på Frøya,
og han hadde da Hammer som etternavn. Han var fisker og hadde et lite jords
bruk. Han var gift med Elen Margrethe Larsdatter f. 1 831 på Fjellvær, Hitra.
83. Mikael, f. 1829 på Haugsvald, d. 1886 på Valøya, gift i 1852 med Anne
Nilsdatter f. 1 8 1 9 på Sandsvald. Etter de giftet seg, bodde de først på Haug en
tid, senere ble Mikael husmann på Gudmundhus i noen få år før de flyttet til Valøya
på Tømmeråsen. Anne Nilsdatter døde i 1 876, og Mikael giftet seg igjen i 1 877
med Beret Martha Olsdatter f. 1 850 på Prestegardsvald i Vuku.
Ole Jakobsen (1816-1871) og Gjertrud Henriksdatter (1796-1886)
Den andre ektemannen til Gjertrud var født på Brustua under Stiklestad østre, og han
var sønn av Jakob Jensen og Serianna Ottesdatter.
Ole og Gjertrud fikk to barn:
81. Henrikka, f. 1835 på Haugsvald, d. 1836
82. Serianna, f. 1838 på Haugsvald, d. 1919, gift i 1867 med Johannes Pettersen
og de ble neste brukere på denne plassen.
Johannes Pettersen (1842-1909) og Serianna Olsdatter (1838-1919)
Johannes Pettersen var født på Storstad og var sønn av Petter Henriksen, som var lei
lending på Storstad, og hans kone Agnes Ellevsdatter.
Johannes var husmann her på Gjerdet fram til omkring 1880. Da flyttet de til
Bunesbakken under Bunes, og de var nok siste brukerne på Gjerdet.
Johannes og Serianna fikk fem barn, men fire av dem døde før de nådde voksen
alder:

----
93 H&FSt
----
81. Ole Andreas, f. 1868 på Haugsvald, d.1879
82. Hans Petter, f. 1873 på Haugsvald, gift i 1898 med Lovise Julianne Lorentsdatrer
f. 1869 på husmannsplassen Bjartnesmarka, d. 1960. De losjerte på
Bunesbakken til Hans Petter døde i 1909. Da flyttet Lovise og barna til Øra, og
Lovise arbeidet som kokke. Hun arbeidet på Verdal meieri og på Rinnleiret. Hun
drev også som selskapskokke.
83. Gustav, f. 1875 på Haugsvald, d. 1892.
84. Jette Sofie, f. 1 879 på Haugsvald, d. 1 887.
85. Ole Andreas, f. 1 882 på Bunesvald, d. 1 882.
Molde
GNR. 24, BNR. 9
Molde ca. 1928 (eldste kjente bilde)
Molde ble fradelt Slottet i 1886 og solgt til Anneus Jakobsen for kr. 1525.
Eiendommen var på 30 mål dyrket jord og 6 mål myr, og dette var fra parsellene
Bursaker og Bredaker. Med på handelen var Borgstubygningen på Slottet med mur og
naglefaste innredninger.


----
94 H&FSt
----
Borgstubygningen ble brukt til våningshus på Molde, og den står fremdeles der.
Den ble bygd i 1886-87. I kjøpekontrakten kan vi se at kjøperen hadde litt over ett
års frist til å fjerne borgstubygningen, men han kunne bo der og likedan hadde han
rett til plass for avling og krøtter på hovedbølet i samme tid.
Anneus Jakobsen (1854-1899) og Oline Olsdatter (1857-1930)
Anneus Jakobsen var født på Molden i 1854 der hans far var leilending. Hans forel
dre var Jakob Olsen Gjermstad og Serianna Olsdatter
Karlgård. (Se Gjermstadætta, Verdals
boka bind IV side 319 ) Anneus ble
gift i 1884 med Olme Ols
datter, født 1857 på Leirfall
østre, av foreldre gårdbru-
ker Ole Jakobsen, født
1810 i Skogn, og Beret
Anna Andreasdatter,
født 1814 på Levan
ger.

Anneus ble som
mange andre på
denne tiden grepet av
"Amerikafeber". Bror til
Anneus, Ole, hadde tidli
gere reist over, og i 1880
reiste Anneus over til broren i
Rochester i Minnesota. Anneus
var da forlovet med Oline.
Julen 1883 var Anneus tilbake
til Verdal, og fra de giftet seg i
1884, bodde de på Leirfall fram
til de flyttet til Molde.
Oline og Anneus Molde.
Anneus tok Molde som slektsnavn, og han kalte også heimen Molde. Navnet
kommer ganske sikkert av at Anneus var født på Molden, og han ville beholde dette
som slektsnavn, men han måtte ha en liten forandring slik at det ikke ble helt likt.
Molde var ikke et bruk som var så stort at det kunne fø en familie, så Anneus
arbeidet som snekker i tillegg til drifta av heimen.
Ole døde bare 45 år gammel. Det er lett å forstå at det måtte bli vanskelig å klare
seg for Oline, med fire små barn, etter at Anneus døde. Barna måtte ut på arbeide så
snart de var i stand til det. Hun skaffet seg litt penger ved å seige melk, smør og egg,
men dette ble ikke noe stor inntekt. Hun prøvde også andre utveier for å få inn litt
penger, blant annet ved å ta til seg små barn til oppfostring, noe hun fikk betaling
for. Slik hadde det seg at Arne, Magda og Margot kom til Molde.
Anneus og Oline fikk fire barn:

 

----
95 H&FSt
----
Oline Molde med barna Arne, Magda og Alma foran, Anna, Ole og Julie bak.
Bilde tatt våren 1908.
Bl . Ole Alfred, f. 1 884 på Leirfall østre. Han ble neste eier på Molde.
82. Julie Sofie, f. 1 888 på Molde, d. 1972, gift i 1910 med Anton Marius Mikalsen
f. 1 882 på Rinnan, d. 1958. Han arbeidet som jernbanevokter, og de var bosatt
på Steinkjer.
83. Anna Otelie, f. 1890 på Molde, d. 1982, gift med John Marius Johansen
Rognhaug f. 1 885 på Rognhaugen, d. 191 8, samme året som de giftet seg. De
bosatte seg i Trondheim, men Anna flyttet tilbake til Verdal etter mannens død.
84. Alma Elise, f. 1896 på Molde, gift med John Herstad, f. 1895, d. 1959. De
bodde i Odda.
HAUG


----
96 H&FSt
----
Fosterbarn til Oline:
B 1 . Arne Iversen, f. 1 902, d. 1910. Arne var sykelig hele sitt liv og han døde av tuber
kulose på pleiehjemmet på Forbregd.
82. Magda Sigurdsdatter Elverum, f. 1905, d. 1968 i Steinkjer. Magda kom til Molde
i 4-5 årsalderen, etter at hennes mor døde av tuberkulose i 1 908. Magda ble gift
1932 med John Hermann Lein, f. 1903 i Verdal.
83. Margot Eggen, f. 1909, d. 2002 på Verdal sykeheim. Margot kom til Molde i
1911 og hun var her til Oline døde i 1930. Senere var hun på forskjellige steder
i Verdal.
Ole Alfred Molde (1884-1961) og Marie Karoline Prestmo (1888-1965)
Ole ble gift i 1912 med Marie Karoline Prestmo, født på Lyngsmoen. Hun var datter
av Iver Anneus og Ingeborg Anna Prestmo.
Ole og Marie Molde med sønnene Reidar, Knut og Gunnar foran og Alf, Odd og Ivar bak. Bilde tatt 193 1 -32
I 1916 overtok Ole Molde heimen etter sin mor som hadde vært eier fra hennes
mann døde i 1899, og kjøpesummen var da kr. 4000. Ole arbeidet ved jernbanen
som snekker.
HEIMER OG FOLK - STIKLESTAD 1 800-1940


----
97 H&FSt
----
Ole og Marie Karoline fikk åtte barn:
Bl . Marie., f. 1 91 2, d. 1 91 2 bare fire timer gamme
82. Alf Ingemar, f. 1914, d. 1 995, gift med Målfrid Gausen f. 1 920 i Ogndal. Han
arbeidet som bygningssnekker, og han ble neste eier på Molde.
83. Odd Marius, f. 1917, d. 1990, gift i 1941 med Alfhild Petrine Sellæg f. 1918,
d. 1998. De bosatte seg på Molde der de bygget villaen Heimly. Han var snek
ker og var ansatt ved Verdal meieri.
84. Ivar Olaf, f. 1919, gift i 1950 med Inger-Anna Okkenhaug f. 1920, d. 1979.
De bosatte seg på Øra. Sammen med Lars Veimo startet Ivar Molde opp bilverk
stedet "Veimo og Molde"
85. Gunnar Alfred, f. 1921, gift i 1948 med Ruth Forbregdsaunet, og de bosatte seg
på Molde. De bygde villaen Solstad.
86. Reidar Magnus, f. 1923, d. 1989, gift i 1972 med Lorine Sætran f. 1921 i
Hegra. Reidar var ansatt ved Verdal mølle, og de bosatte seg på Øra.
87. Knut Albert, f. 1926, gift i 1956 med Oddny Kleppen, f. 1927. Knut var ansatt
på Aker Verdal, og de bosatte seg på Molde der de bygde villaen Solheim.
88. Kari Oline, f. 1928, døde i 1929.
Dagens eier på Molde er Robert Molde.
Bjerkan
GNR. 24, BNR. 11
Bjerkan ble utskilt fra Bredakeren i 1885.
Mikal Ellevsen Lundskin som da eide
Bredakeren, solgte denne eiendommen til
Lars Larsen Bjartnesvald for kr. 1000.
Lars Larsen (1855-) og Berntine
Jonetta Andreasdatter ( 1853-)
Lars Larsen var født på Bjartnesøra av for
eldre Lars Andreasen og Beret Larsdatter.
Bjartnesøra var husmannsplass under
Bjartnes, men i 1875 ble Lars Andreasen
selveier på plassen. Lars ble gift i 1879
med Berntine Jonetta Andreasdatter, født
1853 på Sveet under Lænn i Sparbu.
Bjerkan, gnr. 24/1 1. Foto fra 1930-tallet.
Berntine Jonetta var nr. tre i en søskenflokk på ti, og hennes foreldre var Iver Andreas
Johansen, født 1824 i Gjevika og Marie Andreasdatter, født 1825 på Oksur.
Da Lars kjøpte Bjerkan, flyttet han stuelån, uthus og stabbur fra Vinne.


----
98 H&FSt
----
Bjerkan ca. 1 949. I bakgrunnen Molde, gnr. 24/9. Fra v. Serianna Bjerkan med barnebarna Tor og Arne Risan.
På Bjerkan var det 2-3 kyr omkring 1940. Senere ble det hest på bruket.
Lars tok Bjerkan som slektsnavn, og han var der til i 1892. Da reiste han til
Amerika. Berntine og de tre barna ble igjen på Bjerkan til 1896. Da reiste også de til
Amerika.
Berntine hadde en datter før hun ble gift med Lars:
Lars og Berntine fikk to barn:
81. Ludvig Bernhard, f. 1887.
82. Anna Marie, f. 1891 .
Anton Gustav Andersen (1862-1922) og Serianna Halvorsdatter (1871-1952)
Anton kjøpte Bjerkan da den fornge eieren reiste til Amerika i 1896. Anton var født
på Perstua under Fleskhus, og hans foreldre var Anders Olsen og Gjertrud
Thomasdatter.
Anton var også en kort tid i Amerika. Han reiste dit i 1887 og kom tilbake i 1894.
Han ble så gift med Serianna Halvorsdatter i 1898. Hun var født på Busveet under
Leklem av foreldre Halvor Eriksen og Martha Sivertsdatter. Serianna brukte Gresset
som etternavn da hun giftet seg.
Serianna hadde huspost hos Mikal Mo på Verdalsøra før hun flyttet til Bjerkan.
Anton arbeidet på torvstrø fabrikken på Haugsmyra, og han døde av tuberkulose i
1922. Etter hun ble enke, fortsatte Serianna med drifta av heimen til datteren Sigrid
og svigersønnen Anton Risan overtok da hun døde i 1952.
Anton og Serianna fikk tre barn:
HEIMER OG FOLK - STIKLESTAD 1 800-1940

 

----
99 H&FSt
----
81. Gunhild, f. 1 899, d. av tuberkulose i 1 91 5
82. Martha Helene, f. 1905, d. 1 990, ugift. Hun arbeidet i Oslo der hun blant annet
var husholderske hos skuespillerinne Aase Bye
83. Sigrid Antonie, f. 1909, gift med Anton Risan, og de ble neste eiere på Bjerkan
Nabotreff ved nepekjelleren på Bjerkan ca. 1930. Fra v. Sigrid Risan, f. Bjerkan, Margot Eggen, Martha
Bjerkan. Sittende: Anna Rognhaug (bodde på Molde) og Sefanias Kolshaug fra Bjerkaker.
Anton Risan (1902-1967) og Sigrid Antonie Antonsdatter (1909-1974)
Anton var født på Risan i Vinne av foreldre Johan og Johanna Marie Risan. Anton og
Sigrid giftet seg i 1936, og de tok over Bjerkan i 1952, men de bodde på Bjerkan fra
de giftet seg. I tillegg til arbeidet på gården arbeidet Anton som mur-og betongarbei
der.
Anton og Sigrid fikk fire barn:
Bl . Marit Johanne, f. 1937, gift med Erling Hojem. Hun var lærer og er bosatt på
Skånes.
82. Arne Sigmund, f. 1939, gift med Haldis Wass, bosatt på Verdalsøra.
83. Sverre Asbjørn, f. 1941, gift med Anbjørg Bakkan bosatt på Haug. Både Arne og
Sverre arbeider som bygningsarbeidere med mur og puss som spesialfelt.
84. Tor Gunnar, f. 1943, gift med Aud Tingstad, skilt, nåværende eier på Bjerkan.


----
100 H&FSt
----
Bjerka ker
Bjerkaker ble fradelt Bredaker i 1885 samtidig med Bjerkan, og solgt til Sefanias
Johannesen for kr. 615. Dette er en noe mindre eiendom enn Bjerkan, og det er ikke
mer enn ca. 10 da. dyrket jord.
Sefanias Johannesen (1855-1937) ogjørgine Sefaniasdatter (1863-1957)
Foreldrene til Sefanias var Johannes Johannesen og Oline Sivertsdatter. De var inder
ster på Reitan da Sefanias ble født. Senere ble de husmannsfolk på Moenget nordre
under Mo. Sefanias tok Kolshaug som familienavn. Han var måler, og han giftet seg
i 1884 med Jørgine Sefaniasdatter, født på Skrove. Hun var datter av Sefanias
Johansen og Martha Pedersdatter. De var inderster på flere gårder før de ble hus
mannsfolk på Halsetvald.
I 1900 hadde de en pleiedatter. Hun het Signe Margrete, født 1895 i Sverige. Hun
ble gift med Johannes Berg, og de bodde i Klokkerstu på Øra.
Sefanias ogjørgine hadde en sønn:
Jørgine og Sefanias Kolshaug.

 

----
101 H&FSt
----
I bakgrunnen Bjerkaker, gnr. 24/12. Fra v.: Serianna Bjerkan,
f. Gresset, Sigrid Risan, f. Bjerkan, og Jørgine Kolshaug. Foto
fra 1930-tallet.
Jørgine Kolshaug (1863-1957). Som
gammel bodde hun på Øra hos Signe
og Johannes Berg.
Oline og Jørgen Kolshaug.
HAUG

 

----
102 H&FSt
----
81. Jørgen Kolshaug f. 1885 på Haug, d. 1926, gift i 1909 med Oline Margrethe
Kålen f. 1886 på Lerfallkålen, d. 1944. Jørgen og Oline (Line) losjerte på
Bjerkaker. Jørgen var måler, og han drev også med litt snekkering. Han satte opp
kombinert snekker- og malerverksted på Bjerkaker. I 1917 losjerte de på Haug
lille, og senere losjerte de i bestyrerboligen på Stiklestad Meieri som da var ned
lagt. Oline drev en liten fruktbutikk mens de var på Stiklestad. Fra 1929 og til sin
død var hun bestyrer på Verdal Samvirkelags filial på Lysthaugen.Jørgen og Oline
fikk en datter da de var på Bjerkaker:
Cl . Hjørdis f. 1910, hun ble gift med Petter
Hjørdis var også ansatt på Lysthaugen
filial fra 1929 til 1977. Først som hjelp
for mora, senere for sin mann. Petter
Guddingsmo tok over bestyrerjobben
etter sin svigermor.
Einar M. Musum (1902-1975) og
Reidun Aagaard (1905-1979)
Einar Musum var født på Øver-Musum, og hans
foreldre var Ole Marius Andersen Musum og
Anne Olsdatter (Se Solbergætta Verdalsboka bind
111 s. 547 ) Einar ble gift i 1926 med Reidun
Helene Aagaard, født på Strinda av foreldre
Hilmar og Ragna Aagaard. (Se Aagaardsætta
Verdalsboka bind 111 s. 317.)
Einar Musum utdanna seg som lærer ved Oslo
toårige lærerskole i 1935, og etter dette ble han
lærer ved skolene i Verdal. Han var også en frem
tredende politiker og medlem av Arbeiderpartiet.
Han var ordfører i Verdal i tidsrommet 1946-
1959.
Husene på Bjerkaker ble bygd som vanlig i
disse tider med stue og fjøs bygd sammen. Da
Einar Musum overtok, restaurerte han stua og
bygde nytt uthus. Alle de gamle husene er revet.
Einar og Reidun fikk fem barn:
81. Torbjørn, f. 1926. Han var sjømann. Han
døde i en skipsbrann i 1952.
82. Halvard, f. 1930, gift med Bjørg
Okkenhaug. Han arbeidet ved
Arbeidskontoret på Levanger. Han overtok
farsheimen og bygde en villa der.
Einar M. Musum
Ordfører i Verdal 1946-1959.
Reidun Aaagaard Musum.

 


----
103 H&FSt
----
83. Mass, f. 1936, gift med Solveig Olsen, og han arbeidet som sjåfør ved NSB. De
var bosatt på Ran heim.
84. Aslak, f. 1 943, gift med Sonja Wigen. Han er adjunkt og arbeider som lærer ved
Verdalsøra ungdomsskole. De er bosatt i Bjørga, Verdal.
85. Roar, f. 1948. Han omkom i en trafikkulykke i 1980 og var gift med Dagfrid
Sågen.
Slottemoen
I folketellingen for 1865 er Slottemoen husmannsplass under Slottet, og den ble
utskilt fra Slottet i 1878 samtidig som arvingene etter Ingeborg Rygh solgte Slottet.
Ole Mosesen (1786-1863) og Martha Pedersdatter (1809-1880)
Dette er den første brukeren vi kjenner som hadde Slottemoen som husmannsplass.
Det er mulig at foreldrene til Martha var husmannsfolk her, for i 1801 var de inder
ster på Bredakeren, men dette er bare antagelser. Både Ole og Martha hadde Haug
som bosted da de giftet seg. De var sikkert på Slottemoen, for deres første barn ble
født her i 1834.
Ole Mosesen ble født på Havet, en husmannsplass under Stiklestad vestre. Han
var sønn av Moses Olsen og Ragnhild Sivertsdatter. De bodde på Havet i 1801. Ole
ble gift i 1833 med Marthe Pedersdatter. Hun var født på Haug og var datter av Peder
Lagesen og Marit Larsdatter. Peder Lagesen var eier og bruker på Bredakeren under
Haug.
Husmennene måtte stort sett kunne litt mer enn det som berørte deres pliktar
beide på gården. Ole var således gårdens faste slakter, og han arbeidet også som snek
ker og likkistemaker.
1 folketellingen for 1865 er Martha enke, og hun hadde da en dreng som het
Andreas Hansen, født 1836. Han arbeidet også som skomaker.
Ole og Martha fikk to døtre:
Bl . Maria, f. 1 834 på Slottemoen. Maria var skredder, og hun giftet seg i 1 869 med
Martinus Jonasen f. 1832 på Valstadvald. Som nygifte var de inderster på
Slottemoen, før de tok over som husmannsfolk der.
82. Martha, f. 1 836 på Haugsvald, gift i 1 855 med enkemann Hans Hansen f. 1816
Holtålen. Han var gift tidligere med Karen Andrea Pedersdatter f. på Byvald. Hans
Hansen var skomaker, og i 1 865 var han eier og bruker på Svedjan under Haug.
Ole og Martha hadde også to fosterbarn:
81. Kristine Bergitte Lorentsdatter f. 1849 på Fæbyvald av ugifte foreldre, Lorents
Johannesen Bjartnesvald og Berith Olsdatter Fæbyvald. I 1865 var Kristine


----
104 H&FSt
----
skredderlærling og sikkert da i lære hos fostersøsteren Maria som var skredder.
Kristine ble gift i 1 872 med Oluf Eriksen Nonstadplass f. 1 845 i Åsen. De utvan
dra til Amerika i 1882 med fire barn. (Se bygdebok for Åsen I side 44.)
82. Johan Olaus Jonsen f. 1 857 på Svedjan, og var sønn av John Andersen Haugslia
og Martha Olsdatter Svedjan. Johan Olaus giftet seg i 1882 med Ragnhild
Karoline Johnsdatter f. 1 849 på Levanger. Han ble husmann på Haugen under
Slottet og Volden under Fæby.
Martinus Jonasen (1832-1926) og Maria Olsdatter (1834-1917)
I folketellingen for 1875 er det Martha Pedersdatter som står som husmann på
Slottemoen. Da var Martinus og Maria inderster der, men i 1878 fikk han kjøpe plas
sen for kr 800. Skjøtet ble tinglyst
først i 1881. De tok også Slottemo som
slektsnavn.
Martinus ble født på Risan av forel
dre Jonas Olsen og Gjertru Hansdatter.
Martinus arbeidet som skomaker, og
før han giftet seg, var han på Hitra der
han arbeidet som skomaker og fisker.
1 1865 var han losjerende skomaker
på Uttian på Hitra.
Hjørdis Wisth forteller at Maria var
veldig kongelig interessert, og hun
hadde to store bilder på veggen av
kong Oskar og dronning Sofia.
1 Innhereds Folkeblad for
12.10.1926 er det en nekrolog over
Martinus Slottemo.
"Martinus Slottemo
Verdalen, er død 93 aar og 10 måne
der gammel. Han har vært en stræv
som og retskajjen mand og hat en ual
mindelig sterk helbred tiltrods for at
han i sine yngre dager, da han drev
som fisker paa Hitra, døyet meget
ondt."
Martinus og Maria fikk to sønner:
Maria Slottemo,
gitt med Martinus Slottemo.
Bl . Martin, f. 1 870 på Slottemoen. Han ble neste eier her.
82. Oluf, f. 1874 på Slottemoen, d. 1874.


----
105 H&FSt
----
Martin Martinusen Slottemo (1870-1956) og Ida Estensdatter Heggdal
(1887-1969)
Martin Slottemo begynte tidlig som måler, og dette arbeidet holdt han på med hele
sitt arbeidsliv. Han gikk i malerlære hos Peder Larsen på Ørmelen, men han var også
i Oslo og Trondheim for å etterutdanne seg. Martin var betegnet som en av bygdas
dyktigste håndverkere i sitt fag.
Han hadde flere hobbyer. Han var en dyktig amatørfotograf, og han var også en
dyktig hobbysnekker og rosemåler, men dessverre er storparten av hans produkter
og bilder borte.
Martin var en av de første som hadde sykkel i Verdal. I 1905 var han innkalt som
grensevakt i Sul, og han ble da ordonnans for denne troppen. (Se mer om Martin og
hans liv i Verdal historielags årbok for
1998 side 206, der Solveig Ness har
skrevet artikkelen: Fra et gammelt
album.)
Martin ble gift i 1913 med Ida
Estendatter Heggdal f. 1887 på
Semsvald, og hennes foreldre var
Esten Johnsen og Birgitte Haldors
datter.
Martin og Ida fikk tre sønner som
alle ble malere:
81. Einar AAartel, f. 1913 på
Slottemoen, gift med Ester
Amundsen f. 1909 i Lofoten. Han
ble neste eier på Slottemoen
82. Bernhard Marius, f. 1916 på
Slottemoen, d. 1993. Han bosatte
seg på Kirkehaug
83. John Olaf, f. 1919 på Slottemoen,
gift med Elsa Seines f. 1924 på
Øra. De bosatte seg på Øra.
Martin Slottemo (1 870-1 956)
Martel overtok Slottemoen etter sin far, og nå er det et oldebarn av Martin og Ida,
Hilde Gunn, som er eier. Hilde Gunn er gift med Bjørn Erik Haug.


----
106 H&FSt
----
Kongsvoll
GNR. 24, BNR. 14
Kongsvoll ble fradelt Slottet i 1885. Martin Eriksen beholdt ca. 30 da. da han solgte
Slottet til Mikal Lundskin. Kongsvoll ligger på søndre side av riksveien ved
Haugsgropa.
Martin Andreas Eriksen (1840-1923) og Elen Catrine (Trine) Jakobsdatter
(1846-1932)
Martin ble ikke eier av Kongsvoll så veldig lenge, for i 1888 ble det holdt tvangs
auksjon over hans bo, og han flyttet da til Øra og begynte som vognmann. På auk
sjonen var det datteren til Martin som fikk tilslaget på eiendommen for kr 1600.
Familien er nærmere beskrevet under Slottet.
Brynjulf Wisth (1895-1977) og Jenny Marie Rødset (1902-1986)
Brynjulf Wist kjøpte Kongsvoll i 1939. Han var født på Slottet, og han giftet seg i
1936 med Jenny Marie Rødset. Hun var født i Volda og var datter av Anders og
Kristine Rødset. Anders Rødset kom hit til Verdal som garverimester på Verdal
Samvirkelags garveri.
Brynjulf var gartner. Han bygget nye hus på eiendommen og satte opp to drivhus
der han dreiv sin gartnervirksomhet. Brynjulf Wisth var en av stifterne av Verdal
hagelag i 1936.
Brynjulf og Jenny fikk en sønn:
81. Kolbjørn, f. 1942.
Haugvoll
GNR. 24, BNR. 15
I folke tellingen for 1891 ble denne plassen kalt Slottevald. Plassen ble sene re kalt
Haugvoll, og i folketellingen for 1900 har den fått dette navnet.
Johannes Ingvaldsen (1853-1932) og Hanna Hansdatter (1852-1945)
De første vi skal stifte betjentskap med her, er Johannes Ingvaldsen. Han kom hit til
Slottevald, som plassen ble kalt da, i 1882 og de kom fra Haga der de var inderster
fra de giftet seg.
Johannes var født på Bjørganvald der hans far var husmann, og hans foreldre var
Ingvald Johannesen og Anne Olsdatter. Han ble gift i 1879 med Hanna Hansdatter
fra Øra. Hun var datter av Hans Peter Amundsen og Karen Lovise Halvorsdatter.
Johannes og Hanna tok Ingvaldsen som slektsnavn.

----
107 H&FSt
----
■r
I ' ■.'
*r

 


----
108 H&FSt
----
Hjørdis Wisth forteller også litt om Johannes og Hanna på Haugvoll. Det var
gamle og dårlige hus. Stue og uthus var bygget sammen slik som husmannsplassene
for det meste var bygget. Det var lenge jordgulv i kjøkkenet. Videre var det en stue,
et lite soverom og et langt smalt kammers som Johannes for det meste brukte til verk
sted. Johannes var en flink møbelsnekker og alle de tre guttene var flinke snekkere.
Johannes var også en interessert gartner, og han hadde en liten fin hageflekk med
mange fine roser.
Johannes og Hanna fikk sju barn
Bl . Anna Lovise, f. 1 879 på Haga. Hun var ugift.
82. Petter, f. 1 882 på Slottevald, gift i 1914 med Inga Sevaldsen. Petter var snekker
mester, og de bosatte seg på Øra. Petter hadde flere kommunale verv i tillegg til
jobben. Han var takstmann i mange år. Han var også vannverkssjefog brannsjef.
83. Inga, f. 1 885 på Slottevald. Hun ble bosatt i Trondheim og ble gift Vigen. Etter at
hennes første mann døde, giftet hun seg med maskinist Johannes Johannesen fra
Inderøy.
84. Marie, f. 1 889 på Slottevald, gift med Aksel Røe, som arbeidet ved Trondheim
sporveier.
85. Johan Olaf, f. 1891 på Slottevald. Han var gift med Aslaug Limyr fra Røra. Han
arbeidet som snekker på Rotvoll og bodde på Charlottenlund. Johan Olaf hadde
også snekkeri som hobby. Han var en mester i å lage gulvklokker. Han var også
musikalsk som flere av sine søsken, og var en dyktig fiolinspiller.
Familien Ingvaldsen. Foran Hanno og Johannes. Bak f. v.
ngemar, Petter, Marie, Olaf, Inga, Anna og Hildur.


----
109 H&FSt
----
Skuronn på Haugvold: Hanna og Johannes Ingvaldsen med sønnen Ingemar.
86. Hildur Margrethe, f. 1 895 på Slottevald, gift i 1926 med Albert Martinus Lein, f.
1 903, d. 1 992. Albert var smed og hadde verksted på Øra. De overtok Haugvoll
i 1945 etter hennes foreldre. Sønn til Hildur og Albert, Reidar, tok så over
Haugvoll. Nå er det Bjørn Iver Eng, dattersønn av Reidar, som er eier.
87. Ingemar Anneus, f. 1 898 på Slottevald, d. 1 979, gift i 1 932 med Olaug Malmo
fra Malm. Ingemar arbeidet som snekker var NSB, og han hadde søndre del av
Nord-Trøndelag som arbeidsområde. Han bygde en villa på tomt fra farsheimen,
og denne villaen ga han navnet Bjørkheim. Ingemar var en allsidig mann, blant
annet kunne en rett som det var finne artikler i lokalavisa der han skrev under nav
net "Sivert Myrbainni". (Se Verdal historielags årbok 2000 side 37.)
Jeg vil ta med utdrag fra en epistel som Ingemar skrev like etter krigen.
"PÅJULHAINNEL
Bestaindi når de li te jul så får æ sånn uro ti mæ, de hørres kanskje rart ut, fer jula
ska vårrå en gledensjest både fer stor å små, fer da ska aill ha nå nyitt.
Men som de e me mæ å mang fleir, så e itj lønninga stør te jul einn ælles i åri, å da
ere sainnele nå me å lur sæ gjennom henjulstyre! Fer deinn som itj kainn lur unna
nå, heller gjørrå nå "kupp" mfrn slå strek over all slags gjeldsposta. De va nættopp
de æ bestæmt mæjer. I år skuill e bli storhainnel jer nu va både sjokkeladen å man
nujaktura frigitt. Æ stavra heimant me tojlonka ny huinnerlappa i kamjori,følt mæ
som ein gubbe der æ gikk, æ fløtta mæ nestenitj fer bilan!
Når du kjem åt Øfn ifrå austerleia så gji e i småkosle intrøkk te du kjæm i stykj ni
gata, da bli e liksom en "kanossagang". På høger sia hi du Løsverkgårn, de e mørt å


----
110 H&FSt
----
skummelt der å, itj så my som i stærinløs å sjå. Skuill ha vini inn å betalt løse, men
jår bruk pængan på stærinløs heiller, en trøng itj nå aggregat fer å få dæm te å lys.
Lite længer ne træjje du "Parken" der ongdommen prøve om læbestijten e ækt.
Bortafer der igjæn hi du "Herredshuset, som før kailltes Folkets Hus, der skatte
kronan jersvinn.
Ve Samvirkehjørne som de kailles, e de yranes liv, de e itj langt ifrå at de hamle opp
me skyskraperkvartale på Steinkjer.
Å så va de hainneln da! De va my pent å sjå, mæsta kulørt paper, de som æ ha bruk
fer va så dyrt at æ ha itj råa te å kjøp nå tå di. Hainnelsmeinnra va så snill å hjølp
som, ho ja da, men kolles dæmm kuinn tru at æ ha bruk fer nephakk å skurkosta i
julen, dejerstår æ itj. Tænkt å kjøp i par lomtørkle åt madamen, men dæm va så
stor, dæm va berægna på skattesnytera sa butikkdama. Æ vart ståan attmed en
gubbe som å va ut på julhainnel. Hain kjøjt 20 plata sjokolade, å du store min!
Lommeboka hains va så diger som i sojaput; hu vart så slamsin å tyinn dein gamla
mi. Den eine huinnerlappen min va gått å nå tå dein ainner å, så æ lura mæ ut.
Hu vart heiller lett bøla når æ gikk heim, både tå etanes å ainna vara. Trur æ sjer i
tia me å lei frysboks på meierie."
Myrbainne i julsjaun
SIVERT MYRBAINNNI
Nordheim
Gunnerius Bårdsen (1843-1916) og Marit Pedersdatter (1842-1920)
Gunnerius var født på Stiklestad nordre der hans foreldre var inderster. Senere flyt
tet de til Holmen i Vuku. Foreldra til Gunnerius var Bård Gundersen og Martha
Olsdatter. Han ble gift i 1871 med Marit Pedersdatter. Hun var født på Prestegårds
vald i Vuku av foreldre Peder Pedersen og Sigrid Ellefsdatter.
Gunnerius og Marit var på Midt-Holmenvald og Prestegårdsvald i Vuku.
Gunnerius var fergemann ved Holmsbrua fra 1881 til 1887. De flyttet så til Havet, og
de var der til 1899. Da kjøpte Gunnerius jord av Slottet. Han tok med seg husene fra
Havet og bygget opp heimen Nordheim.
Gunnerius hadde tre barn utenfor ekteskapet:
Bl . Karen Maria, f. 1 866 på Årstadvald, hennes mor var Marta Olsdafter Årstadvald.
Karen Maria ble gift med Justinus Paulsen Selbo f. 1 867 på Ekne. Hun døde i
1945 og Jusfinus i 1956. Karen Maria fikk flytteattest til Skogn i 1 889.
82. Hanna Oline, f. 1870 på Hallemsvald. Hennes mor var Andreanna Hansdatter
Hallemsvald. Hanna Oline ble gift i 1891 med Henrik Johansen f. 1862 i Rissa.


----
111 H&FSt
----
83. Ole, f. 1 890 på Hallemsvald. Hans mor var Ingeborg Anna Olsdatter. Ole døde
i 1900. Under lek på Vester-Hallem fikk han tak i noe krutt som han tente på, og
han fikk så store brannskader at han døde av dette.
Gunnerius og Marit fikk sju barn:
81. Bernt Martin, f. 1871 på Midt-Holmenvald, gift første gang i 1903 med Anna
Johanne Johannesdatter f. 1880, d. 1908. Gift andre gang i 1910 med Marie
Hansine Mikalsdatter Kålen f. 1 884. Konene var søskenbarn. Bernt bosatte seg
i Ness og brukte Kålen som etternavn.
82. Selle, f. 1874 på Midt-Holmenvald. Hun var i 1900 kvegrøkterske på Bjartnes,
og i 1904 ble hun gift med Thomas Kålen. De var en tid på Eklestua før de satte
opp en stue ved riksveien ved Bjartnes.
83. Paul, f. 1 877 på Midt-Holmenvald. I 1900 var han i Overhalla som bruarbeider.
I 1904 ble han gift med Hanna Olise Amdal f. 1 879. De bosatte seg i Verdal.
Paul døde i 1955 og Hanna i 1961.
84. Gusta, f. 1 880 på Midt-Holmenvald. I 1 900 var hun på Ekne, og hun ble gift med
Oluf Faren. Gusta døde i 1958 og Oluf i 1929.
85. Marius, f. 1881 på Prestegårdsvald i Vuku, gift i 191 1 med Signe Nikolaisdatter
Hynne f. 1 885 på Øra. De overtok senere farsheimen Nordheim.
86. Gustav, f. 1 883 på Prestegårdsvald i Vuku. Han utvandra til Osakis Minnesota
USA i 1907. Gift med Menne Mikalsdatter Olsen.
87. Petter, f. 1 888 på Stiklestadvald, gift i 191 8 med Petra Moen f. 1 898, han arbe
det som bilforhandler på Levanger.
Marius Gunneriusen Nordheim
(1881-1954) og Signe Nikolaisdatter Hynne
(1885-1927)
Signe var født på Øra i 1885, og hun var datter
av Nikolai Olsen Hynne i Veita og Serine Ols
datter. Nikolai var da garversvenn. I 1924
bodde Nikolai Hynne på Nordheim.
Marius var veiarbeider, og han dreiv små
bruket i tillegg til sitt faste arbeide. Han hadde
bruket til i 1932 da hans datter og svigersønn
overtok.
Marius og Signe hadde to døtre
Bl . Margit, f. 1909 på Øra, gift i 1932 med
Erling Hansen, og de ble neste eiere på
Nordheim.
82. Gustava, f. 1911 på Nordheim, d. 1995,
gift med Arne Rømo f. 1914, d. 1963.
De bosatte seg på Rømo i Leksdalen.
Marius og Signe Nordheim.


----
112 H&FSt
----
Erling Hansen (1907-1997) og
Margit Mariusdatter Nordheim
(1909-1949)
Erling ble født på Forbregd søndre, sønn
av Benjamin Magnus og Grethe Birgitte
Hansen.
Erling var bygningsarbeider og han
arbeidet mye som betongarbeider.
Erling og Margit fikk to barn:
81. Sigrun, f. 1 934 på Nordheim, g. med
Sigmund Melvold. De bosatte seg på
Nordheim der de bygde egen villa.
82. Bjørn, f. 1943 på Nordheim, han ble
neste eier på Nordheim.
Margit Nordheim og Erling Hansen
Slotteli
GNR. 24, BNR. 18
Johannes Pettersen Lyng (1874-1946) og Karen Oline Olufsdatter (1883-1918)
Johannes Lyng kjøpte et jordstykke av Slottet i 1905 og bygde opp heimen Slotteli.
Gården er på ca. 65 mål, og den ligger i noenlunde samme området som gården
Sissellien lå.
Johannes var født på Fergestua under Lyng nordre der hans far var husmann og
fergemann. Han var sønn av Petter Sørensen og Beret Marta Johannesdatter. Han ble
gift i 1903 med Karen Oline Olufsdatter, født 1883 på Gudmundhus. Hun døde av
tuberkulose i 1918. Hun var datter av Oluf Andreasen, født i Trondheim, og Karen
Andreasdatter, født på Inderøy. Oluf var husmann under Gudmundhus, og han dreiv
også som fiske r.
Etter de giftet seg, bodde de først en tid på Fergestua. De var også på
Gudmundhus en tid før de kom til Slotteli. Johannes arbeidet som veiarbeider og
senere sagbruksarbeider på Trones bruk. Han drev også en del med hestetransport,
gruskjøring fra elva og kjøring av torv fra torvmyra ved Haug.
Johannes og Karen Oline fikk åtte barn:
HEIMER OG FOLK - STIKLESTAD 1 800-1940

 

----
113 H&FSt
----
Johannes Pettersen Lyng.


----
114 H&FSt
----
83. Hjalmar, f. 1906 på Slotteli, ugift. Han døde i en sykkelulykke ved Namsos.
84. Klara Olise, f. 1908 på Slotteli, d. 1980, gift med Kalle Kvernstrøm. De bosatte
seg i Jårpen, Sverige.
85. Sigrid Johanne, f. 191 1 på Slotteli, d. 1980, ugift. Hun bodde på Brubakk ved
Slotteli.
86. Einar, f. 1913 på Slotteli, d. 1979, gift med Olga Bergljot Haugset fra Sparbu,
og de overtok Slotteli i 1 947. Olga døde i 2001.
87. Magnus, f. 1915 på Slotteli d. 1936.
88. Ivar, f. 1917 på Slotteli, gift med Bergljot Johansen f.i Frol. I 1946 kjøpte de
Brubakk under Slottet.
Etter Einar Lyng overtok sønnen Odd gården og nå er det hans sønn, Odd Arne Lyng,
som er eier på Slotteli.

----
115 H&FSt
----
BJARTNES


----
116
----


----
117 H&FSt
----
BJARTNES
GNR. 25, BNR 1
- . * ■" ■*
- ■-
Bjartnes 1954. r o tcw,derøe
Eiendomsforholdene på Bjartnes er i middelalderen noe usikre men i 1650 er det kir
ken og kronen som er eiere, da med Stiklestad kirke som den største eieren.
Lorents Didrik Kliiver ble i 1737 eier av kirkene i Verdal og deres jordegods, og
hans ønske var at han skulle bli eier av Bjartnes. Han fikk til en løsning, slik at kir
kens part ble i 1741 makeskiftet til han seiv, og han ble da eneeier av gården. (Om
Bjartnes og Kliiverætta kan en lese mer om i Verdalsboka bind III.)
Lorents Didrik Kliiver (1750-1820)
Først på 1800-tallet var det Lorents Didrik Kliiver som eide Bjartnes og Haug. Han
hadde overtatt gården i 1782 etter sin mor, Selle Marie, som var datter av Broder
m

 

----
118 H&FSt
----
Boysen Hagen på Maritvoll. Selle Marie var enke etter den forrige Lorents Didrik
Kliiver.
Far til Lorents Didrik hadde kjøpt opp Haug i 1766. I 1783 utstykket Lorents
Didrik Haug i 10 små bruk hvorav det ene, Haug sammen med Garåa, fortsatt til
hørte Bjartnes. Lorents Didrik bygde nye hus på Bjartnes. Steinfjøset som ble bygd i
1784 står enda, og steinen til dette bygget ble tatt fra minene av St. Andreaskirken
på Haug. Han var med på å bygge teglverk og vindmølle til drift av dette ved
Forbregdsaunet, men denne bedriften gikk ikke noe særlig bra. (Se Forbregdsaunet.)
Han var også viseveimester, og i denne stillingen gjorde han mye godt arbeide for
bygda. Han fikk bygd mange veier, og det var han som fikk anlagt den første alleen
mellom Øra og Stiklestad. Noen av de furuene som ble plantet da, står enda.
Lorents Didrik hadde også en løpebane i militæret der han avsluttet som major i
1803. Han var ugift, men han hadde en sønn, Johan Kliiver f. 1780, med Anne
Sivertsdatter Haug.
Johan Kliiver døde i 1811. Han druknet under bading i Verdalselva.
Han hadde også en datter, Elsebe Marie Kliiver f. 1798, med Marta Larsdatter
Øren. Elsebe Marie ble oppfostret hos han, og han lyste henne i kull og kjønn.
Elsebe ble gift i 1825 med Peder Arntsen Bjartnes, som hadde tjent hos henne på
Bjartnes. Hun døde i barselseng juleaften 1825 og ble begravd ved Stiklestad kirke,
men senere flyttet til gravstedet på Bjartnes. Peder Arntsen ble gift på nytt i 1826 med
Kirstine Johnsdatter Volen, og han kjøpte Volen i 1828.
Lorents Didrik døde i 1820, og han er gravlagt ved siden av datteren på Bjartnes.
(Lorents Didrik Kliiver og ætta framover kan en lese mer om i Verdalsboka 111 under
Bjartnes.)
Kluverstua på Bjartnes.


----
119 H&FSt
----
Johan Vilhelm Kliiver (1755-1829) og Adolfine Kristine Bie (1772-1843)
Johan Vilhelm var født på Bjartnes. Han var tollkasserer og bror av Lorents Didrik
Kliiver og hadde således odel på Bjartnes. Adolfine Kristine Bie var fra København.
Johan døde i 1829 og Adolfine i 1843.
Johan var ikke eier av Bjartnes så lang tid, for allerede i 1826 overdrog han går
den til sin eldste sønn for kjøpesummen 2950 spesiedaler.
Johan og Adolfine fikk tre barn:
81. Lorents Didrik, f. 1804, d. 1866, gift med Karen Elisabeth Klingenberg. De ble
de neste eiere på Bjartnes.
82. Simon Laurits, f. 1809, d. 1878, gift med Elise Døsher.
83. Johan Vilhelm, f. 1810, gift med Sofie Kristiane Due.
Lorents Didrik Kliiver (1804-1866) og Karen Elisabeth Klingenberg
Allerede i 1827 ble gården solgt på auksjon for 3435 spesiedaler til distriktslege
Hermann, men han dreiv ikke gården for han solgte den straks til Jens Jensen
Lodgård fra Melhus, kjøpesummen var da 3850 spesiedaler.
Dette var en underlig gårdhandel for det fortelles at Lodgård kom vandrende til
bygda med skreppa på nakken. Da han spurte doktor Hermann hva han ville seige
gården for, hadde denne halvt i spøk nevnt en sum og sagt at hvis han kom med dette
beløpet skulle han få gården. Lodgård åpnet skreppa og telte opp pengene, og
Hermann kunne for skams skyld ikke gå fra sitt ord.
Lorents Didrik og Karen Elisabeth fikk ett barn:
Bl . Johan Vilhelm, gift med Beret Muus.
Jens Jensen Lodgård.
Lodgård var fra Melhus, og solgte gården i 1835 til Nikolai Kristian Sandborg for
samme sum, så han hadde ikke noen fortjeneste på denne handelen.
I 1835 var besetningen 7 hester, 35 storfe, 83 sauer og 2 geiter og utsæden var
3 3 A tønner bygg, 65 V 2 tønner havre og 60 '/t tønner poteter.
Nikolai Kristian Sandborg (1790-1840) og Trine Sandborg
Proprietær Sandborg døde på Bjartnes i 1840, og enken Trine hadde nå gården inn
til hun solgte den i 1852 for 4000 spesiedaler til Lars Olsen Bleke fra Melhus. I skjø
tet forbeholdt hun seg opphold på Bjartnes for seg og sin familie 14 dager hver som
mer og i den tiden en kanne melk daglig.
Lars Olsen hadde flere gårder i Verdal, opptil 14 stykker, og han drev også med
hestehandel.
Lars Olsen Bjartnes (1790-1886) og Marit Nilsdatter Øie
Både Lars Olsen og Marit Nilsdatter var fra Melhus. Marits bror, Ole Nilsen Øie, som
var gift med Sara Pedersdatter Rosvoll, døde på Baglan i 1840, Lars og Marit tok da
til seg hans barn:

----
120 H&FSt
----
Gardsplassen på Bjartnes før 1917. Det var ikke innlagt springvatn på gården på den tiden. Vi kan se to brøn
ner på gardsplassen, men del fortelles at de var tre. Etter lengden på brønnstengene er det lydelig at brønnene
var dype. Folo Erik Olsen, rrnndhjem
81. Nils Olsen (Øgstad), f. 1822 på Valstad, d. 1901, gift med Gunnhild
Andersdatter Øgstad, overtok Øgstad i 1860.
83. Johannes Olsen (Næs), f. 1828 på Rosvoll nordre, d. 1914 på Kleven, gift med
Oline Andreasdatter Røstad. Han ble gårdbruker på Ness vestre, og etter raset i
1893 kjøpte han Kleven i Frol.
84. Martinus Olsen (Bjartnes), f. 1 835 på Baglan, neste eier av Bjartnes.
85. Karen Olsdatter (Salater), f. 1838 på Baglo, gift med Iver Andreas Iversen fra
Martinus Olsen Bjartnes (1835-1877) og Anne Marta Andreasdatter Røstad
(1844-1930)
Anne Marta var fra Røstad i Frol. Hun var datter av Andreas Jonasen Røstad og Maria
Sisilia Grav. Martinus Bjartnes døde allerede i 1877 og Anne Marta drev gården til i
1880 da hun ble gift med Mikal Stuskin.
Martinus og Anna Marta fikk fire barn:
81. Marie Lovise, f. 1868, gift i 1893 med Anders Ingebrigtsen Lund fra Leksdalen.
De ble brukere på Lund østre. (En kan se mer om dem i Leksdalsboka side 315.)
82. Maren Anna, f. 1 870, gift i 1 897 med Jon Eriksen Baglo f. 1 871 på Vinnesvald
og oppfostra på Busveet under Søraker. De ble brukere på Veie i Vinne og fra
1914 på Holmen under Haug.
83. Sara Oline, f. 1 872, gift med Ole Bertram Eriksen Høylo. Han eide gården Rinnan
mellom i Frol.
84. Peter Olaus, f 1 874. Han overtok Bjartnes etter sin stefar, Mikal Andersen Stuskin.

 


----
121 H&FSt
----
Til høyre: Barna som Anne Martha Bjartnes
hadde i sine to ekteskap. Bak: Anna, Petter
og Oline. I midten Lovise og Maren. Foran
Anton. Foto Bjerkan 1 896.
Mikal Andersen Stuskin (1838-1924) og Anne Marta Andreasdatter Røstad
(1844-1930)
Mikal var fra Stuskin, og han var sønn av Anders Jonsen Stuskin og Kirsti Olsdatter
Breding. Mikal hadde gården til 1913 da han overdrog den til stesønnen Peter Olaus
Martinusen for kr 40.000.
Mikal var også en aktiv politiker, han var representant i herredsstyret fra 1891 og
var med i formannskapet fra 1898 til 1901.
Mikal og Anne Marta fikk to barn
81. Anna Margrete, f. 1881, gift med Mikal Johannesen Kluken. Han var lærer i
Sjøbygda.
82. Anton AAartel, f. 1 883, gift med Charlotte Antonie Johnsdatter Myhr. Anton kjøpte
gården Råa i 1914 og de tok Bjartnes som slektsnavn.
Peter Olaus Martinusen Bjartnes (1874-1956) og Borghild Olsdatter Volen
(1890-1992)
Peter giftet seg i 1913 med Borghild Olsdatter Volen. Hun var datter av Ole Andorsen
og Anne Elisabeth Volen.
I påska i 1934 var det storbrann på Bjartnes, og hele gården unntatt stuelåna brant
ned.
Peter og Borghild fikk åtte barn:
BJARTNES

 


----
122 H&FSt
----
fc
-
r.
#
*ft
Familien til Borghild og Petter Bjartnes. Bak fra v.: Martinus, Anders, Anne Marta, Ola, Lars og Einar. Foran:
Elisabeth, Petter, Borghild og Marit.
Bl . Anne Marta, f. 1914, gift med Olav Gilstad fra Skogn, eier av Gilstad sagbruk
og forpakter av Alstadhaug prestegard.
82. Ola Magnus, f. 1916, d. 1 995, gift med Margot Skrove. Neste eier av Bjartnes.
83. Einar, f. 1918, d. 1 987, gift med Inger Nortug fra Verran. De bygde opp heimen
Bjartnes vestre i 1950.
84. Lars, f. 1920, gift med Borgny Rønning, Lars var ansatt ved Verdal Samvirkelag
og de bosatte seg på Fleskhus.
85. Anders, f. 1922, gift med Reidun Woll Sigurdsen, de bosatte seg i eget hus vest
for gården på Bjartnes.
86. Martinus, f. 1926, d. 1959, gift med Oddny Grostad fra Bynesset. De bosatte
seg i egen villa ved riksveien på tomt av Bjartnes. Martinus var en utmerket idretts
mann og hans største prestasjon på idrettsbanen var vel da han ble norgesmester
i 10-kamp.
87. Elisabeth, f. 1930, gift med Reidar Voll på Bunes. De ble gårdbrukere på Bunes.
88. Marit Bjartnes f. 1933, gift med Asbjørn Ven fra Snillfjord.
Nå er det Petter Bjartnes, sønn av Ola og Margot Bjartnes, som er eier av gården.
HEIMER OG FOLK - STIKLESTAD 1800-1940


----
123 H&FSt
----

..., -
f'
\
i
Fra biannen på Bjartnes 29. mars 1934
På Bjartnes var det ett spesielt rom i hovedbygningen som de kalte "taterkam
merset". Dette rommet ble benyttet til oppholdsrom for tatere som var på gjennom
reise i bygda, og dette rommet ble ikke benyttet av gårdens folk. Hvor langt tilbake
denne gesten ovenfor de reisende har eksistert, vites ikke, men det fortelles at Peter
Bjartnes kunne huske dette rommet da han var barn, og han var født i 1874. Rommet
var alltid åpent, slik som alle andre rom i den tiden, og det hendte at når gårdens iolk
kom opp om morgenen, hadde det kommet folk i "taterkammerset" i løpet av natta.
En gang var det en familie med en nyfødt unge som var der. Kona på gården tok med
seg ungen til kjøkkenet for å vaske den, men da fikk hun beskjed av mora til ungen
at hun måtte bruke kaldt vann, ellers ble ungen syk.
"Taterkammerset" ble avstengt omkring 1913, men seiv om de ikke fikk benytte
dette rommet, fortsatte de reisende å komme til gården, så de hadde ikke blitt for
nærmet av den grunn. Det var tydelig et godt forhold på Bjartnes mellom de reisende
og gårdens folk. Det var sikkert også noe de ville seige, og når handelen var gjort var
det alltid et spørsmål til husfrua om hun hadde et fleskestykke å unnvære. De slapp
å gå tomhendt fra gården. Elisabeth Voll forteller en historie om da hennes mor,
Borghild Bjartnes tok over kjøkkenet på Bjartnes.
"Dette var i 1913 og det var da brukelig å skifte middagsmaten til arbeiderne.
Borghild syntes det var jorjerdelig at de ikke fikk forsyne seg etter behov, og hun slut
tet med denne skikken.
Det var en eldre arbeidskar på gården og hun forsto at han ikke var så begeistretfor
den nye ordningen. Hun fikk høre at han tidligere hadde spist bare halve porsjonen
han fikk tildelt og tok med resten heim til kona. Dette syntes han ikke han kunne fort
sette med etter at maten bleframsatt på fat og de fikk forsyne seg seiv."


----
124 H&FSt
----
Husmenn på Bjartnes som en ikke kan stedfeste til spesielle plasser
I Verdalsboka 111 er det nevnt 2 husmenn på Bjartnes i 1723. I oberstløytnant Kliivers
tid, omkring 1750, var det 10 husmenn på gården. I folketellingen for 1801 var det
registrert seks husmenn og i 1815 var det ni husmenn på Bjartnes. Vi har forsøkt å
rekonstruere hvilke av husmennene som var på de forskjellige plasser, men vi kan
ikke garantere at det resultatet vi har kommet fram til, er riktig. Det er ikke helt
enkelt når det i folketellingene for 1865 ikke er nevnt navn på plassene, og det er
nesten dobbelt så mange husmenn som det er kjente plasser. Derfor er det en del hus
menn som ikke er plassert på noen bestemte plasser.
De plassene som er kjent på 1800-tallet, er Bjartnesnesset (Nesjan), Bjartnesstua,
Bjartnesøra, Stenerstua, Bjartnesmarka, Visøya.
I Verdalsboka om Verdalsraset er det nevnt en nedlagt plass som het Myra. Den
skal ha vært like ved elva sydøst for gården. Ved denne plassen var det båtstø og ferge
som de trakk over elva når de skulle ha dyrene over på den andre siden, eller de skul
le dit for å melke. Myra må være nedlagt før 1865 for denne plassen er ikke nevnt i
folketellingen for 1865 og 1875.
Bjartnesøya er også en av de plassene som er vanskelig å stedfeste. Elva har
gjennom tidene forandret løp, og tidligere hadde Bjartnes jord på andre siden av elva.
Denne plassen lå enten på andre siden eller på en holme i elva.
Av husmannsplassene på Bjartnes ble en ødelagt av Verdalsraset. På resten av plas
sene ble jordene ødelagt på grunn av at de ble oversvømmet av leire. Etter raset var
det bare Visøya som ble opprettholdt.
I tidsrommet 1800 til 1865 har vi flere husmannsfamilier som vi ikke kan sted
feste til noen husmannsplass. Det er vel sikkert at noen av disse familiene var på den
tidligere nevnte plassen Myra, men hvem?
Ole Larsen (1777-1835) og Lisbeth Halsteinsdatter (1775-1834)
Dette er en familie som var på Bjartnes fra før århundreskiftet og fram til ca. 1835,
men det er usikkert hvilken plass de var på.
Ole var født på Haugsvald av foreldre Lars Johnsen og Karen Tørresdatter. Han
ble gift i 1798 med Lisbeth Halsteinsdatter født på Øra av foreldre Halstein Olsen og
Kirsti Knutsdatter.
Ole døde i 1835 på Bjartnesvald. Lisbeth døde i 1834 på Tvistvold.
Ole og Lisbeth hadde sju barn:
81. Karen, f. 1799 på Bjartnesvald, d.
82. Lars, f. 1802 på Haug, d. 1810.
83. Halvor, f. 1806 på Bjartnesvald, d.
84. Hanna, f. 1810 på Bjartnesvald,
1800.
1810.
d. 1874 på Maritvollvald, gift med Elias
Amundsen.
85. Berit Katarina, f. 1 8 1 2 på Bjartnesvald

----
125 H&FSt
----
86. Obva, f. 1 815 på Bjartnesvald, gift 1 846 med Johannes Andreasen f. 1 823 på
Bjartnesøra. Han var skredder, og de bosatte seg på Reitan. Olava døde i 1 864
og Johannes giftet seg på nytt i 1 866 med Maria Magdalena Gullbrandsdatter,
f. 1842 i Trondheim.
87. Ingeborg, f. 1819 på Bjartnesvald, d. 1 823.
Anders Svendsen (1769-) og Anne Thoresdatter (1770-1838)
Denne familien var på Bjartnes fra ca. 1797 til omkring 1840, og før de kom til
Bjartnes var de på Stiklestadvald og Sissellien.
Denne familien er det også vanskelig å stedfeste.
Anders og Anne hadde sju barn:
81. Svend, f. 1791 på Stiklestadvald.
82. Pauline, f. 1795 på Sissellien, gift 1820 med enkemann Sevald Pedersen Haga
f. 1778.
83. Kristina, f. 1798 på Bjartnesvald.
84. Karen, f. 1802 på Bjartnesvald, d. ugift i 1862 på Byvald
85. Marit, f. 1805 på Bjartnesvald, gift 1827 med Lars Pedersen f. 1800 på Haug.
86. Karen, f. 1808 på Bjartnesvald, d. 1862 på Inndalsallmenningen, gift i 1837
med Aage Johnsen Austnes, f. 1 807
87. Sirianna, f. 1811 på Bjartnesvald, gift med husmann Magnus Pettersen på
Skånesvald.
John Johnsen (1782-1866) og Ragnhild Olsdatter (1777-1846)
Opphavet til John kan vi ikke finne, og heller ikke vet vi hvor lenge han var på
Bjartnesvald. Men vi finner han igjen i folketellingen for 1865 da han var husmann
på plassen Melen under Rosvoll. Datteren Ragnhild bodde da sammen med John, og
hun var ugift. John døde på Rosvoll i 1866. Ragnhild døde på Rosvoll i 1846.
John og Ragnhild giftet seg i 1803 og da hadde begge bosted på Bjartnes. De fikk
seks barn:
81. Martha, f. 1803 på Bjartnesvald, d. 1807
82. Karen, f. 1805 på Bjartnesvald, gift i 1828 med Ellef Pedersen f. 1805 i Selbu
og de bosatte seg på Bjartnesvald. Det er mest trolig at de var på samme plassen
som hennes foreldre. I 1 829 var de inderster og i 1 830 var han husmann på plas
sen. De flyttet til Rosvoll omkring 1 835.
83. Martha, f. 1809 på Bjartnesvald, gift med Kristian Jensen f. 1806 i Skogn. De
flyttet til Hitra.
84. Olava, f. 1814 på Bjartnesvald
85. Jonetta, f. 1 81 7 på Bjartnesvald, gift med Sivert Andersen f. 1 822 på Strinda, og
de flyttet dit.
86. Ragnhild, f. 1819 på Bjartnesvald. Hun var ugift, og i 1875 var hun hushalder-
ske på Strinda.

----
126 H&FSt
----
Ellef Pedersen (1801-1841) og Karen Johnsdatter (1805-1901)
Karen var datter av John Johnsen og Ragnhild Olsdatter og en må gå ul fra at de tok
over plassen etter hennes foreldre.
Det ser ut som de flyttet til Rosvoll en gang mellom 1830 til 1840. Ellef døde på
Rosvollvald i 1841, og Karen døde på Nesshaugen i 1901. Karen var tydeligvis på
legd i Nessgrenda, for i folketellingen for 1900 var hun på Leirfallaunet som fattig
lem.
Ellef og Karen hadde tre barn:
81. Petter, f. 1 829 på Bjartnesvald, gift i 1 854 med Marta Larsdatter Okstad, f. 1 830
i Gausdal. Han ble husmann på Høylandet.
82. Johanne Rebekka, f. 1832 på Bjartnesvald, gift med Johan Martin Olsen f. 1835
på Levanger, husmann på Mule lille og Malislettet under Skånes i Frol.
John Olsen (1750-1809) og Marit Baardsdatter (1750-ca.1817)
Denne familien kom fra teglverket på Forbregd ca. 1799. og de var på Bjartnes til
John døde i 1809.
Peder Larsen og Anne Svendsdatter (1762-)
Dette er en familie som var på Bjartnes i 1815, og som vi har få opplysninger om.
De har flyttet mye, for i 1795 var de på Togstad, i 1797 på Vinnevald, og 1801
var de Melby, men der hadde de ikke jord.
De ble gift i 1794 og hadde to barn:
81. Lars, f. 1795 på Togstad
82. Berit, f. 1797 på Vinnevald
Arnt Baardsen Berg (1783-) og Inger Nilsen
Denne familien er registrert på Bjartnes som husmann med jord i folketellingen for
1815. De kom hit til Bjartnes fra Berg i 1813, men hvor lenge de var her, og hvilken
plass de var på er usikkert.
Arnt Baardsen var født på Hamremsleira i Sparbu, sønn av Baard Nilsen fra Giskås
i Ogndal og Maren Arntsdatter fra Verdal.
Arnt var militær, og i 1812 og 1814 hadde han grad som sersjant. I 1816 var han
korporal, og i 1819 var han overjeger.
Arnt og Inger fikk fire barn:
B 1 . Inger Maria, f. 18 1 2 på Berg, d. 181 2.
82. Bernt Nikolay, f. 1 814 på Bjartnesvald, gift første gang i 1839 med Karen
Kristina Pedersdatter f. 1 799 på Fleskhusvald, gift andre gang i 1 854 med Marie
Eriksdatter, han hadde da bosted Nestvollvald.
83. Johan Magnus, f. 18 1 6 på Bjartnesvald, gift i 1842 med Serianna Iversdatter.
Han hadde da bosted Nordbergsvald.


----
127 H&FSt
----
84. Inger Catrine, f. 181 9 på Bjartnesvald, gift i 1845 med Eli ing Ellingsen. Hun
bodde da på Haug.
Ole Henriksen (1814-1886) og Martha Eliasdatter (1819-)
Disse var bare en kort tid på Bjartnes fra de ble gift i 1839, for vi finner dem igjen på
Støa under Hallem søndre i 1844.
Ole var født på Sundby, og hans foreldre var Henrik Jensen og Anne Baardsdatter.
Ole druknet under sildefiske i Foldenfjorden i 1852. Han var da bosatt på
Gudmundhusvald.
Martha var født i 1819 på Back i Kall, og i 1865 var hun losjerende dagarbeider
med bosted på Hestegrei lille. Hun flyttet til Trondheim i 1890, hvor det heter at "har
faaet Plads i en af Hospitalenne der".
Husmannsplasser på Bjartnes
Bjartnesøya
Ole Andersen (1754-1827) og ° Kirsten Pedersdatter (1754-1787) og 2) Kirsti
Salamonsdatter (1759-1833)
Dette er en av de husmenn som en med sikkerhet kan plassere på Bjartnesøya.
Plassen har nok vært befolket tidlig på 1700-tallet, og det er mest trolig at Ole og søn
nen Salamon var de siste husmenn på denne plassen. Ole Andersen var husmann på
Bjartnesøya i 1801, og vi finner han her også i 1815 og 1820.
Ole og Kirsten var på Kvamsvald fra de giftet seg og til de flyttet til Bjartnesvald
omkring 1780.
Han var født på Bjartnes, sønn av Anders Johnsen og Anne Olsdatter Bjartnesvald.
Kirsti var også født på Bjartnes. Hun var datter av Salamon Eriksen Bjartnesvald og
Maren Pedersdatter.
Både Ole og Kirsti døde på denne plassen.
Kluver anla vannverk på Bjartnes, og Ole Andersen fikk for godt utført arbeide
med dette i 1794 et sølvstaup (tomling), 3,8 cm høgt og 5,3 cm i diameter, med føl
gende inskripsjon: "Foræret til Ole Andersen Øyen til Agtelse AF L. D. Klyver - For
tanke og flid wed wandwerket på Biertnes 1794"
Dette kruset har gått i arv i generasjoner, og på 1950-tallet var det hos Magne
Ydse.
Ole og Kirsten hadde fire barn.
82. Peder, 1779 på Kvamsvald, gift med Inger Johannesdafter Aunemo fra Orkdal.
83. Anders, f. 1782 på Bjartnesvald, gift med Anne Olsdatter Sissellien.
84. Berit, f. 1786 på Bjartnesvald.
BJARTNES


----
128 H&FSt
----
Ole og Kirsti hadde en sønn:
Bl . Salamon, f. 1796 på Bjartnesvald. Han ble neste husmann på Bjartnesøya
Salamon Olsen (1796-1859) og " Gjertrud Larsdatter (1797-) og 2) Karen
Olsdatter (1802-)
Salamon var husmann på Bjartnes under hele sitt første ekteskap, men etter at han
ble gift andre gangen i 1839, var han strandsitter på Borgenvald.
Salamon og Gjertrud ble gift i 1820 og de hadde seks barn:
82. Lars, f. 1 822 på Bjartnesvald. Han ble først gift med Olava Knudsdatter, f. 1818
i Trondheim, d. 1 866. I 1 865 var de bosatt på Borgenvald der Lars var selveier
og rokkemaker. Olava døde, og Lars ble gift på nytt i 1 868 med enke Anne
Hansdatter Movald, f. 1 826 på Bunesmoen.
83. Anne Kirstine, f. 1 824 på Bjartnesvald, gift med enkemann Henrik Andreas Olsen
f. 1819 på Stiklestadvald d. 1882 i Minnesota. I 1865 var de bosatt på
Maritvollvald, og Andreas var dagarbeider. I 1 880 utvandra han til Amerika sam
men med en sønn, og Anne Kristine kom etter i 1 884 sammen med to døtre.
84. Olava, f. 1 826 på Bjartnesvald gift med Peter Gustav Eriksson f. 1811 i Uppsala,
Sverige. De var selveiere på Maritvollvald, og han arbeidet som kobberslager.
85. Martha, f. 1828 på Bjartnesvald, gift på Ytterøy med husmann Johan Olsen.
86. Ingeborg Anna, f. 1831 på Bjartnesvald, gift med Kristian Olaus Svendsen f.
1839 på Borgenvald. I 1865 losjerte de hos Tarald Andersen på Mikvollvald,
Kristian Olaus var fisker.
Salamon og Karen ble gift i 1839 og de hadde to barn:
81. Guruanna, f. 1839 på Borgenvald, gift i Oppdal med Hans Olsen f. 1829 fra
Oppdal.
82. Ole, f. 1 842 på Borgenvald. Før han ble gift, losjerte han sammen med sin søs
ter på Mikvollvald. Han ble senere husmann på Sendesvedjan, (Heimer og Folk
Leksdalen, side 51 B),men i 1 891 hadde han flyttet til Øra der han arbeidet som
skorsteinsfeier. Han ble gift med Olina Jensdatter f. 1 844 på Tusetvald. Familien
brukte Øyen som etternavn, ganske sikkert etter Bjartnesøya.
Plassen lå syd for gården på venstre side av den nåværende veien mot elva og bare et
kort stykke fra elva. Plassen ble ødelagt av raset i 1893.
Sevald Jonsen (1753-1813) og Anne Sivertsdatter (1759-1851)
Sevald og Anne var husmannsfolk på Bjartnesmarka i 1801

 

----
129 H&FSt
----
Sevald kom fra Vistastøa, og hans foreldre var Jon Sevaldsen og Sunni
Ingebrigtsdatter. Han ble gift i 1787 med Anne Sivertsdatter. Hun var fra
Bjartnesvald, og det var ganske sikkert på den plassen hun vokste opp. Hennes for
eldre var Sivert Ingebrigtsen Sundbyvald og Brynhild Sivertsdatter Sundbyvald.
Sevald døde på Haug i 1813, men Anne var fremdeles på Bjartnesmarka i 1815,
for under folketellingen dette året var Anne på plassen som husmannsenke sammen
med sønnenjohn. Datteren Brynhild og hennes mann Johannes Stenersen var inder
ster her da. Johannes og Brynhild flyttet til Haug senere på året i 1815. Om Anne var
med til Haug er usikkert, men det er mest trolig at hun dreiv plassen sammen med
sønnenjohn, fram til han overtok plassen. Anne flyttet til dattera Brynhild på Haug,
og hun døde der i 1851 som kårkone.
Anne hadde en sønn med eieren av Bjartnes, Lorents Didrik Kliiver. Denne søn
nen hette Johan Lorentsen Kliiver. Han ble født i 1780, men i 1811 druknet han
under bading i elva.
Sevald og Anne fikk ni barn:
B 1 . Johannes, f. 1 787 på Bjartnesvald, gift i 18 1 8 med Gjertrud Olsdatter f. 1 784
De var bosatt på Haug, og Johannes døde der i 1821.
82. Siver, f. 1788 på Bjartnesvald, d. 1 881, gift med Marit Johnsdatter f. 1 789 på
Kjæranvald. I 1 865 var Siver enkemann. Han bodde da på Fleskhus lille og arbei
det som skomaker. Siver kom på legd, og han døde i 1 881 på Dalemark.
83. Mette, f. 1789 på Bjartnesvald.
84. Gunnhild, f. 1791 på Bjartnesvald.
85. Sunni, f. 1791.
86. Brynhild, f. 1793, gift i 1815 med Johannes Stenersen fra Stenerstu på Bjartnes,
og dem finner vi igjen som husmannsfolk der. Brynhild bodde da på Haug. De
bodde på Haug en kort tid etter at de giftet seg, men flyttet til Stenerstua og over
tok plassen der.
87. Ole, f. 1795.
88. Marit, f. 1797, d. 1 885 på Fleskhusvald, gift med Ottejoensen Fleskhus. De var
inderster på Haug fram til ca.l 830 da ble de husmannsfolk på Fleskhus.
89. John, f. 1798, d. 1858 på Haug, gift med Marit Olsdatter Haug f. 1804. De
ble senere brukere på Bjartnesmarka en tid, men flyttet til Haug, og han ble hus
mann der.
John Sevaldsen (1798-1858) og Marit Olsdatter (1804-1874)
John var yngste sønnen til Sevald Johnsen og Anne Sivertsdatter, som var den første
husmannsfamilien vi har med på Bjartnesmarka. Johan flyttet med til Haug i 1815,
og han var der enda da han giftet seg i 1828. John kom tilbake til Bjartnesmarka like
etter 1830, og det er mulig han var her til omkring 1850 da Lorents Johannesen over
tok plassen. John døde på Haug i 1860, og Marit flyttet i 1863 til dattera i Stod.
Marit var fra Kvam, og hennes foreldre var Ole Olsen og Maria Sivertsdatter.
Marit døde i 1874 på Haug.
John og Marit giftet seg i 1828 og de fikk ett barn

----
130 H&FSt
----
81. Maria, f. 1 834 på Bjartnesvald, gift i 1 857 med Thore Bardosen Dyrstad f. 1 824
på Svedjan. De var brukere på Dyrstad i Stod til de utvandra til Amerika i 1 866,
hvor de var farmere i Benson i Minnesota.
Før han ble gift hadde John to barn med Karen Elisabeth (Lisa) Jørgensdatter Belbo
fra Trones:
Lorents Johannessen (1824-1914) og Marta Andrea Baardsdatter (1828-1914)
Lorents og Marta giftet seg i 1853, men de bodde på Bjartnesmarka i 1851.
Lorents var sønn av Johannes Stenersen og Brynhild Sevaldsdatter i Stenerstua på
Bjartnes.
Foreldra til Martha var Baard Andersen Inndal og Inger Paalsdatter Rosvoll.
I 1875 var Lorents og Martha Andrea selveiere og hadde en besetning på 1 ku, 4
sauer og 1 gris og de hadde en utsæd på Vb tønne bygg, >/2 tønne havre, 3 tønner
poteter og Vs tønne rot.
Da Verdalsraset gikk i 1893, var Lorents og
Marta alene på plassen, og ingen av dem kom
til skade under raset, men husene ble omflødd
av leire og ødelagt. Lorents fikk 400 kroner i
erstatning etter raset. I 1900 bodde de på
Tinden, og han hadde da tatt Stenersen som
etternavn.
Lorents hadde en datter med Beret
Olsdatter før han ble gift med Martha:
Bl . Christine Bergithe, f. 1 849 på Fæbyvald.
Hun flyttet til Åsen i 1 867, gift i 1 872
med Oluf Eriksen Nonstadplass, f.
1 845. Han utvandra til Amerika i 1 882,
hun i 1 883 med tre barn.
Lorents og Martha Andrea hadde seks barn:
81. Julianna, f. 1851 på Bjartnesvald.
Lorents Johannessen og
Marta Andrea Baardsdatter.
82. Johan, f. 1 857 på Bjartnesvald, gift med Mette Larsdatter, f. 1 853 på Slapgård
Han utvandra til Amerika i 1888, hun i 1893.
83. Gustav Edvard, f. 1 858 på Bjartnesvald, d. ugift i 1 885 av tuberkulose.
84. Ludvig, f. 1864 på Bjartnesvald, d. 1868.
85. Lovise Juliane, f. 1869 på Bjartnesvald, gift med Hans Petter Johannesen, Bunes,
f. 1 873, d. 1 901 . Lovise flyttet til Øra og dreiv som kokke.
86. Marie, f. 1872 på Bjartnesvald, d. ugift i 1926.

 

----
131 H&FSt
----
I 1891 losjerte disse på plassen:
Mette Larsdatter f. 1853. Mette var gift med Johan Lorentsen, sønn på Bjartnesmarka.
Han var reist til Amerika, og i folketellingen for 1891 står det oppført at han sender
penger derfrå. I 1893 reiste Mette etter sammen med de tre eldste barna.
Foreldra til Mette var Lars Eriksen Volen og Martha Olsdatter Slapgård.
Barn:
81. Ole, f. 1878.
81. Laura Margrethe, f. 1 881.
82. Lorents Marius, f. 1884.
83. Gustav Edvard, f. 1887.
Denne plassen la langt vest på Bjartnesvaldet. Den lå syd for Visøya og helt nede ved
elva.
På grunn av den lave beliggenheten var den sterkt utsatt for flom. Det skulle ikke
være stor vannføring i elva før en måtte bruke båt for å komme til Nesjan.
Plassen ble ødelagt i Verdalsraset.
Anders Ellefsen (1794-1858) og Ellen Ellefsdatter Løvset
Anders og Ellen kom til Bjartnes som husmannsfolk i 1829. De kom fra Melhus.
Deres sønn Ellef ble født i Melhus, men han ble døpt i Stiklestad. Ellef tok over plas
sen i 1858 da Anders døde.
Barn:
81. Ellef, f. 1 829 på Melhus. Han ble neste bruker på plassen
Ellef Andersen (1829-1916) og Ragnhild Nilsdatter (1829-1896)
Ellef ble gift i 1858 med Ragnhild Nilsdatter, f. 1829 på Hjeldevald, datter av Niels
Sevaldsen og Martha Andersdatter.
Omkring 1870 flyttet denne familien til Borgenvald. I 1875 er de registrert på
Borgenvald, og i 1891 var de også på Verdalsøra. Ellef arbeidet da som måler og dag
arbeider, og han leide jord.
1 1900 bodde Ellef hos sønnen Martin på Langnes, og han dreiv fremdeles med
gardsarbeid. Martin var ikke gift, men søsteren Serianne styrte huset for han. Hun var
også ugift, men hadde to barn, Sverre og Edin. Bror til Martin, Nils, bodde også på
Langnes.
I 1865 hadde de en besetning på Ikuog 3 sauer og de sådde ] A tønne bygg, 1
tønne havre og satte 2 tønner poteter.
Ellef og Ragnhild fikk ni barn:


----
132 H&FSt
----
81. Marenanna, f. 1853 på Leinsvald, gift i 1884 med Johannes Ellingsen f. 1854
på Skrovevald. De ble husmannsfolk og senere selveiere på Haugset i Haukåa.
82. Anton, f. 1858 på Bjartnesvald, gift med Guruanna Olsdatter Stiklestad f. 1858
på Hellovald.
83. Nils, f. 1859 på Bjartnesvald, d. 1948. Han var i Amerika i mange år, og i
1 900 bodde han på Langnes. Han var ugift og arbeidet som snekker.
84. Martin, f. 1859 på Bjartnesvald, gift i 1908 med Oline Johansdatter f. 1879 på
Fæby. De var eiere på Langnes på Tinden, og de tok Langnes som slektsnavn. Han
arbeidet også som jernbanearbeider, og i 1900 hadde han Levanger som
arbeidssted.
85. Elen, f. 1 862 på Bjartnesvald, flyttet til Trondheim i 1 891.
86. Elling, f. 1863 på Bjartnesvald, flyttet til Bodø i 1882.
87. Gurianna Caroline, f. 1 868 på Bjartnesvald, gift i 1 894 på Bakklandet med skip
per Bertin Gunnerius Vigen f. 1 854 i Verran.
88. Serianna, f. 1871 på Borgenvald. Hun var ugift og bodde på Langnes i 1900.
Hun hadde tre barn, bl. a. møbelhandler Sverre Langnes.
89. Ole, f. 1874 på Borgenvald. Han utvandra til Amerika i 1900.
Etter Ellef kom denne familien til Bjartnesnesset:
Andreas Hansen (1837-1914) og Beret Pedersdatter (1834-1906)
Foreldra til Andreas var Hans Johnsen og Lisbeth Pedersdatter, husmannsfolk på
Haugsvald.
Beret var datter av Peder Pedersen og Berit Olsdatter, husmannsfolk på Nilsstua
under Ner-Sende.
Andreas og Beret ble gift i 1867. De bodde på Haugsvald fram til de kom til
Bjartnes i 1871, og 1899 kjøpte de Haug lille.
Andreas drev som skomaker i tillegg til jordsbruket, og på plassen hadde de en
besetning på Ikuog 4 sauer, og de hadde en utsæd på ] A tønne bygg, 1 tønne havre
og Vs tønne rot.
Dattera Lovise bodde hjemme. Hun var ugift, og arbeidet som sypike. Sønnene
John og Martin var også hjemme. John var gift og dreiv som snekker. Martin var ugift
og han var veiarbeider.
Andreas og Beret hadde fem barn:
81. Birgitha, f. 1869 på Haugsvald, d.1869
82. Lovise, f. 1 870 på Haugsvald. Hun var ugift og arbeidet som syerske.
83. Bernt, f. 1873 på Bjarfnesvald, gift med Johanne Olava Johnsdatter Kosten f.
1 866 på Sandvollan. De var på Bjartnesvald fram til 1 899. Da kom de til Haug.
Derfrå flyttet de til Gammelplassen under Stiklestad øvre i 1900, og ble selveiere
på Lauvdal i 1903. De hadde da familienavnet Haug.
84. Hans Martin, f. 1875 på Bjartnesvald, gift med Dorthea Julie Sefaniasdatter fra
Rinnan. Hans Martin brukte bare Martin som fornavn. Han arbeidet som veiopp
synsmann og var bosatt i Trondheim.

----
133 H&FSt
----
85. John Marius, f. 1 875 på Bjartnesvald, gift med Ingeborg Ågot Larsdatter, f. 1 876
på Hallem. Han arbeidet som snekker og var bosatt på Steinkjer.
Andreas Simonsen (1847-1919) og Anne Pedersdatter (1846-1929)
Først på 1890-tallet kom Andreas Simonsen og hans familie til Bjartnesnesset.
Andreas var treskomaker. Han var født på Ner-Grenvald og var sønn av Simon
Johnsen og Ingeborg Jakobsdatter. Anne var
født på Gjermstadvald av foreldre Peder
Olsen og Anne Ulriksdatter.
Andreas flyttet videre til Gjermstadenget
under Gjermstad i april 1893, og i 1900 var
han selveier på Gjermstad vestre med
Gjermstad som etternavn.
Andreas og Anna ble gift i 1875 og de fikk
tre barn:
81. Julie, f. 1878 på Gjermstadvald. Julie
Gjermstad var ugift og bodde på plas-
sen Folloaunet.
82. Sofie, f. 1887 på Krågsvald. Sofie ble
gift med Petter Prestmo og de tok over
heimen Gjermstad vestre.
83. Petra, f. 1887 på Krågsvald. Petra ble
gift med Oskar Ahlgren og bodde på
Folloaunet etter at hun ble enke.
Andreas Simonsen (t. v.) sammen med Olaus
Pedersen Jermstad. Olaus var svoger til
Andreas, f-olograf: Martin Sloltemo
Petter Iver Pedersen "Neffer" (1859-1943) og Maria Baardsdatter (1855-1946)
Petter Iver var sønn av Peder Jensen og Serianna Johannesdatter fra plassen Neffer
under Rosvoll. Han ble gift i 1882 med Marta Baardsdatter fra husmannsplassen
Kroken under Tiller i Leksdal, og hun var datter av Baard Nilsen Tillervald og Martha
Olsdatter.
Petter Iver kom hit fra Havet under Stiklestad vestre. Han flyttet herfrå etter raset
i 1893 og til Øra hvor han dreiv som skredder og senere jernbanearbeider. Før han
kom til Havet var han en tid på Rosvollvald.
Petter Iver Pedersen er en av dem som er oppført under Bjartnes, som skadeli
dende etter raset. Han må ha vært på denne plassen bare en kort tid, for den forri
ge brukeren flyttet herfrå i april, og Verdalsraset gikk 19. mai. Han fikk 150 kroner i
erstatning etter raset.
Petter Iver og Marta fikk seks barn. De er omtalt under Havstad.
BJARTNES


----
134 H&FSt
----
Bjartnesstua
Det er usikkert hvor denne plassen lå, men på gamle kart kan en se at så godt som
alle husmannsplassene på Bjartnes lå vest for gården. Også denne plassen må ha vært
i området mellom Visøya og det gamle elveløpet. Det ser ikke ut som det var folk på
denne plassen i 1893 da Verdalsraset gikk, men hele dette området ble oversvømmet
av leire.
Det ser ut som dette har vært en stor husmannsplass, for i folketellingen for 1865
var det to familier på denne plassen.
De første en med sikkerhet kan si var på Bjartnesstua, kom hit først på 1820-tal
let, men også her må en gå ut fra at det har vært husmenn tidligere.
Lars Olsen (1800-1868) og Elen Sofie Jakobsdatter (1799-1882)
Lars var fra Inndalen og han var sønn av Ole Larsen og Mari Olsdatter. Han giftet seg
i 1823 med Elen Sofie Jakobsdatter. Hun var datter av Jakob Jakobsen og Berit
Larsdatter. De var husmannsfolk på Landfallvald.
I 1865 hadde de en besetning på 1 ku og 3 sauer, og de hadde en utsæd på l A
tønne bygg, 1 tønne havre og 2 tønner poteter.
I 1875 bodde Elen Sofie på plassen sammen med dattera Marie. Hun var da enke
og sto som eier av plassen.
Det er ikke nevnt noe om at det bodde folk på Bjartnesstua under raset i 1893, så
en må gå ut fra at plassen var fraflyttet da.
Lars og Elen fikk ni barn:
Bl . Olaus, f. 1824 på Bjartnesvald, gift med Anne Amundsdatter Stor-Vuku. De ble
husmannsfolk på Moen under Stiklestad øvre fra 1885. Olaus var ståtarkonge
(Bygdavekter).
82. Beret, f. 1 827 på Bjartnesvald, gift med Lars Andreasen. De ble husmannsfolk på
Bjartnesøra.
83. Jakob, f. 1830 på Bjartnesvald, gift med Gjertrud Andersdatter fra Bjartnesøra.
1 865 finner vi dem som husmannsfolk på Gropa under Rosvoll store.
84. Dødfødt pike, 1934.
85. Maria, f. 1835 på Bjartnesvald, gift i 1876 med Peder Svendsen Musumvald. I
1 878 overtok de plassen Musumrydningen. Peder var vognmaker og møbelsnek
ker.
86. Johannes, f. 1 838 på Bjartnesvald, neste bruker på Bjartnesstua
87. Dødfødt barn, 1 840.
88. Olava, f. 1842 på Bjartnesvald, d.l 842
89. Ingeborganna. f. 1844 på Bjartnesvald, gift med Martin Larsen. De var hus
mannsfolk på Lyngåshaugen 1871 - 1886. De kjøpte jord av Hallem nedre og
bygget opp småbruket Myrvoll, og de tok Myrvold som slektsnavn.

----
135 H&FSt
----
Johannes Larsen (1838-1928) og Serianna Olsdatter (1834-1903)
Denne familien bodde som inderster på plassen i 1865, men han var også registrert
med jord.
Johannes ble gift i 1859 med Serianna Olsdatter f. 1834 på Bergsvald, og hun var
datter av Ole Jakobsen og Anne Nilsdatter.
Familien flyttet til Havet under Stiklestad vestre omkring 1866-68. I 1885 kjøpte
Johannes en parsell av Hallem nedre (Hallem østre), og de tok familienavnet Hallem,
og en kan se mer om denne familien der.
Bjartnesøra
Denne plassen lå også i samme område som Bjartnesstua. Etter navnet å dømme må
Bjartnesøra ha ligget like ved elva. Denne plassen var heller ikke nevnt blant dem som
fikk erstatning etter raset, så en må gå ut fra at den ikke var bebodd i 1893.
Denne plassen har vært bebodd av samme slekta fra før århundreskiftet og fram til
1884, og det ser ut som det til tider har vært flere familier som har bodd her samtidig.
Lars Johnsen (1738-1811) og Karen Tørresdatter (1736-)
I folketellingen for 1801 er disse husmannsfolk med jord på Bjartnes. Når de kom hit
er usikkert, men tidligere var de husmannsfolk på Lund og Ekle.
Lars var født på Haugsvald av foreldre John Jørgensen og Karen Halvardsdatter.
Han ble gift i 1760 med Karen Tørresdatter. Hun var født på Sundby av foreldre
Tørris Rasmusen Sundby og Berit Halvorsdatter Haugsvald.
Lars og Karen hadde ti barn:
Bl . Tørres, f. 1760, gift i 1793 med Karen Olsdatter f. 1772 på Østnesvald. Tørres
var da på Nord-Holmsvald, og etter at de giftet seg bodde de en tid på
Bjartnesvald. Senere var de på Ravlovald, og under folketellingen i 1 801 var de
på Vist nedre. Tørres var da husmann uten jord. Tørres døde i 18 1 4 på Midt-
Holmsvald og Karen i 1 839 på Østnesvald.
82. John, f. 1762, d. 1762.
83. Magnhild, f. 1 764, gift med Simon Madsen. De ble husmannsfolk på Bjartnes og
senere på By, og der ble de til de døde, Simon i 1 822 og Magnhild i 1 834.
84. Karen, f. 1 766, gift i 1 792 med Hans Hansen f. 1 763. De flyttet litt omkring etter
de giftet seg, men like før århundreskiftet kom de til Grundan. Hans døde i 1 830
på Baglan, og Karen døde i 1 833 på Øra der hun var inderst.
85. John, f. 1768, d. 1 ZBB og brukte da Lund som etternavn, så det er mest trulig at
han var tjener på Lund da han døde.
86. Haldo, f. 1771.
87. Lars, f 1774, han ble neste bruker på Bjartnesøra
89. Berit, f. 1779.
Bl O.Martha, f. 1781.


----
136 H&FSt
----
Simon Madsen (1774-1822) og Magnhild Larsdatter (1764-1834)
Disse var også husmannsfolk på Bjartnes i 1801, og det er usikkert hvor lenge de var
her, men i 1815 var de på By, og det er mest trulig at de flyttet like etter århundre
skiftet.
Magnhild var datter av Lars Johnsen og Karen Tørrisdatter på Bjartnesøra.
Simon og Magnhild hadde ingen barn.
Lars Larsen (1774-1825) og Gjertru Pedersdatter (1768-1824)
De var husmannsfolk på Bjartnes i 1801, og de kom til Bjartnesøra like før århundre
skiftet.
Lars var født på Bjartnesøra, og hans foreldre var Lars Johnsen og Karen
Tørresdatter. Han ble gift i 1795 med Gjertru Pedersdatter, født 1768.
Etter at de var gift, var de en kort tid på Haugsvald før de bosatte seg på
Bjartnesøra, og her døde begge to.
Lars og Gjertrud fikk åtte barn, men det var bare tre av disse som levde opp
Resten døde før de ble fem år.
81. Karen, f. 1796 på Haugsvald, d. 1796.
82. Karen, f. 1797 på Haugsvald. Neste bruker på plassen.
83. Peder, f. 1800 på Bjartnesvald, d. 1801.
84. Kirstine, f. 1802 på Bjartnesvald, d. 1802.
85. Gullaug, f. 1803 på Bjartnesvald, d. 1808
86. Kirstine, f. 1806 på Bjartnesvald, d. 1808.
87. Gjertrud, f. 1 809 på Bjartnesvald, gift med Lasse Johannesen. Lasse ble leilending
på Ravlo vestre.
88. Gullaug Kristine, f. 1812, gift med Johan Magnus Johnsen Østvollvald. I 1865
finner vi dette paret som husmannsfolk på Follomyra. Johan Magnus utdannet seg
som lærer, og han ble tilsatt i Volhaugen, Leksdalen og Skrovegrenda. Han dreiv
også med litt glassmakerarbeide. Gullaug Kristine omkom i Verdalsraset i 1893.
Andreas Jensen (1792-1853) og Karen Larsdatter (1797-1872)
Andreas Jensen var født på Sand av foreldre Jens Eriksen Borgen og Elen Andrea
Hansdatter Hoff. (Se Ballhaldætta, Verdalsboka bind V side 670). Han ble gift i 1821
med datter av den forrige brukeren på Bjartnesøra, og han overtok plassen da hans
svigerfar døde i 1825.
Andreas og Karen fikk seks barn:
81. Johannes, f. 1823 på Bjartnesvald, d. 1894, gift i 1846 med Olava Olsdatter.
Hun døde i 1 864, og Johannes giftet seg igjen i 1 866 med Maria Magdalena
Guldbrandsdatter fra Trondheim. I 1 865 varjohannes husmann på Reitanvald. Da
var hans andre kone tjenestepike og bestyrer hos han. Han fortsatte som skredder
og husmann på Reitan.
82. Lars, f. 1828 på Bjartnesvald. Neste bruker på Bjartnesøra.

----
137 H&FSt
----
83. Gjertrud, f. 1831 på Bjartnesvald. Hun ble gift i 1852 med Jakob Larsen fra
Bjartnesstua. De ble husmannsfolk og senere selveiere på Gropa under Rosvoll
store, og hun døde der i 1915. Heimen kalte de da Solnes.
84. Hans Petter, f. 1 833 på Bjartnesvald, d. 1907, gift i 1861 med Ragnhild Johnsen
Kjæranvald. Hans Petter var skomaker, og de hadde en eiendom med litt jord
under Mikvoll.
85. Olaus, f. 1837 på Bjartnesvald, gift med Elen Anna Johansdatter fra Øra.Olaus
finner vi igjen i 1 865 som husmann og handelsmann på Gjermstad vestre. Olaus,
Elen Anna og to barn døde i Verdalsraset.
86. Erik, f. 1840, d. 1912, gift med Anne Olsdatter. De ble husmannsfolk på Myra
under Rosvoll, og de tok navnet Haugdal.
Lars Andreasen (1828-1884) og Beret Larsdatter (1827-1878)
Lars Andreasen ble gift i 1849 med dattera på Bjartnesstua, Beret Larsdatter.
De overtok Bjartnesøra omkring 1850. 1 1875 var de selveiere, og Lars arbeidet
som sagarbeider. Etter hans død i 1884 ser det ikke ut som plassen har vært bebodd.
1 1865 hadde de en besetning på 1 ku og 4 sauer, og de hadde en utsæd på 'A
tønne, bygg, 1 tønne havre og 2 tønner poteter.
Lars og Beret fikk fire barn. I tillegg hadde de en pleiesønn, Anton Johannesen.
81. Anneus, f. 1 849 på Bjartnesvald, gift i 1 874 med Elen Jensdatter fra Verdalsøra.
De bosatte seg på Øra, og Anneus arbeidet ved jernbanen, han døde på Øra i
1878.
82. Lars, f. 1855 på Bjartnesvald, gift i 1879 med Berntinejonetta Andreasdatter fra
Sparbu. Lars var gårdbruker på Bjerkan i 1 891 . Han utvandra til Amerika i 1 892.
Kona og to barn utvandra i 1 896.
83. Karen, f. 1862 på Bjartnesvald, flytteattest til Sverige i 1884. Hun døde der i
1886.
84. Elen Sofie, f. 1 867 på Bjartnesvald, gift i 1 890 med Ole Olausen f. 1 859 på
Fætten.
85. Anton, f. 1 872, pleiesønn. Hans foreldre var ugift og het Johannes Larsen Vist og
Lovise Olsdatter Svedjanvald. Lovise var døvstum. Anton døde i 1 884.

----
138 H&FSt
----
Stenerstua
Plassen lå sammen med Bjartnesstua og Bjartnesøra vest på Bjartneseiendommen.
Dette er også en plass som var befolket så tidlig som på 1700-tallet.
Plassen ble ødelagt i Verdalsraset.
Stener Johnsen (1757-1827) og Ingeborg Willumsdatter (1765-1837)
Det var etter Stener at plassen fikk navn, og de bodde der i hvert fall i 1801 og 1815.
Stener var født i Skogn, og han døde på Bjartnesvald i 1827. Ingeborg døde på
Bjartnesvald i 1837.
Det ser ut som det var bra med husrom i Stenerstuen, eller at det har vært mer
enn en stue, for i 1801 var det tre familier som losjerte her:
Lars Olsen født 1728, inderst og arbeidsmann, kone Marit Thoredatter, født 1730.
Tørres Olsen fødtl 777, inderst og arbeidsmann, kone Berethe Madsdatter, født 1775
og sønn Erik Tørresen.
Ole Larsen født 1777, dragon, inderst og arbeidsmann, kone Lisbet Halstensdatter,
født 1776.
Stener og Ingeborg hadde en sønn:
81. Johannes, f. 1787 på Holme. Han fok over plassen etter foreldrene.
Johannes Stenersen (1787-1858) og Brynhild Sevaldsdatter (1793-1870)
Johannes og Brynhild var en tid på Haug før de kom til Stenerstua, og før han tok
over som husmann, var han i militæret som ridende jeger og skiløper. Johannes døde
på Leklem i 1858.
Johannes og Brynhild giftet seg i 1815. Hun var fra Bjartnesmarka og var datter
av Sevald Jonsen og Anne Sivertsdatter.
I 1865 var det en besetning på 1 ku og 4 sauer, og de hadde en utsæd på 'A tønne
bygg, 1 tønne havre og 2 tønner poteter.
Johannes fikk en sønn utenfor ekteskapet, Andreas. Mor var Marit Anfindsdatter:
81. Andreas, f. 1815. Det er mulig at det er denne Andreas, med etternavn Tynes,
som er snekker på Namsos i 1 865 og 1 870.
Johannes og Brynhild fikk fem barn:
82. Lorents, f. 1824 på Bjartnesvald, d. 1914, gift med Martha Baardsdatter. De var
husmannsfolk på Bjartnesmarka.
83. Ingeborg Anna, f. 1827 på Bjartnesvald, d. 1893, gift med Ole Andersen, f.
1 8 19, d. 1 858. Ole og Ingeborg Anna var husmannsfolk på Fårenvald, og deres
datter Anna Birgitte var kona til neste bruker på Stenerstua.
84. Serianna, f. 1830 på Bjartnesvald, d. 1910, gift i 1857 med enkemann Peder
Jensen Rosvollvald f. 1 803, d. 1 890. Peder var husmann på Neffer under Rosvoll.
■?.?.
HEIMER OG FOLK - STIKLESTAD 1 800-1940


----
139 H&FSt
----
85. Johannes, f. 1832 på Bjartnesvald, gift i 1864 med Liva Karlsdatter Rosvollvald.
De bodde på Bjartnesvald en kort tid etter de giftet seg. Senere var de på
Rosvollvald ca. fem år før de kom til Lyng nordre og ble husmannsfolk på Lyngsøran
nordre like etter 1 870. Han utvandra til Amerika i 1881. Liva og fem barn reiste
etter i 1 884.
Gustav Mikalsen (1862-1914) og » Anna Bergitte Olsdatter (1854-1896) og
2> Laura Birgitte Eilertsdatter (1868-1955)
Gustav var sønn av plassfolkene på Valøya under Tømmeråsen, Mikal Andersen og
Anne Nilsdatter. Han ble gift i 1887 med Anna Bergitte Olsdatter Fårenvald. Hun var
datter av Ole Andersen og Ingeborg Anna Johannesdatter. Anna Birgitte døde i 1896,
og Gustav giftet seg igjen i 1897 med Laura Birgitte Eilertsdatter fra Tokstad. Hun var
datter av Eilert og Be ret Tokstad.
I 1891 finner vi Gustav og Anna Bergitte som plassfolk på Stenerstua, og de kom
nok hit like etter at de giftet seg i 1887. De bodde på plassen da raset gikk i 1893,
og på grunn av at jordene ble overflømt av leire, måtte de flytte herfrå. Han fikk kr
180 erstatning etter raset og i 1900 finner vi Gustav på Ørmelen der han da hadde
bygd seg nytt hus. Han var da gift med Laura Birgitte Eilertsdatter. Han arbeidet som
jernbanearbeider og sagbruksarbeider, og han kake seg da Gustav Bjertnes. Gustav
døde i 1914 ved en ulykke under et sykkelritt.
Gustav hadde en sønn med Karoline Andreasdatter Sende:
81. Karl, f. 1 884. Han døde like etter fødselen.
Gustav og Anna Bergitte fikk tre barn:
81. Marie Oline, f. 1 887 på Bjartnesvald. Hun reiste fil Amerika i 1906 og ble gift
to ganger, først med G. E. Thorp, og etter at han døde i 1943, ble hun gift med
Dan Anderson. Marie Oline døde i 1975.
82. Anton Julius, f. 1 890 på Bjartnesvald. Han reiste til Amerika, og han døde i Fergus
Falls i 1968.
83. Gustav Albert, f. 1893, d. 1893 av lungebetennelse
Gustav og Laura Birgitte fikk åtte barn og de brukte Bjertnes som familienavn:
81. Emma Bemtine, f. 1898, d. 1983, gift i 1924 med Olav Bragstad fra Frol. De
dreiv qården Lysaker.
82. Gudrun Lovise, f. 1900, d. 1980, gift i 1921 med Trygve Frøseth fra Trones. De
bosatte seg på Trones, og han arbeidet på Trones bruk.
83. Peder Matheus, f. 1902, d. 1970, gift med Gudrun Schjetne fra Buvika. De var
bosatt på Ørmelen. Peder arbeidet ved Verdal kommune.
84. Evald, f. 1904, d. 1989, gift med Klara Seines fra Ørmelen, og de bosatte seg
på Øra. Evald arbeidet ved Verdal kommune.
85. Ole Magnus, f. 1905, d. 1957, gift i 1928 med Eva Vestrum fra Øra. Han var

----
140 H&FSt
----
smed, og en tid dreiv han smedverksted sammen med Sverre Bakke på Øra. De
flyttet senere til Levanger og bosatte seg på Nesset.
86. Klara Sofie, f. 1907, d.1920.
87. Gea Bergitte, f. 1909, d. 1995, gift med John Petter Strand bosatt på Øra. De
dreiv Strand kafé.
88. Ingeborg, f. 191 1, d. 1968. Hun var ugift, og hun arbeidet hos sin søster og svo
ger på Strand kafé.
Visøya
GNR. 25, BNR. 8
Visøya.
Visøya lå helt på vestre enden av Bjartnesvaldet og like ved der heimen nå er. Plassen
var noe større enn husmannsplasser flest, og dette er nok ingen gammel plass. Det
ser ut som Visøya er en av de yngste plassene på Bjartnes, og første gangen vi ser noe
om Visøya, er i folketellingen for 1865.
Plassen lå noe høyere i terrenget enn de andre plassene på Bjartnes. Nærmest som
på en øy, spesielt når elva flommet over, og det er vel derfor den har fått navnet
Visøya. Hva den første stavelsen kommer av er noe usikkert. På grunn av beliggen


----
141 H&FSt
----
heten berget husene under raset, men jordene ble oversvømt av leire. Plassen er også
blitt kalt Visøybakken. Visøya er den eneste husmannsplassen på Bjartnes som eksis
terer som eget bruk nå.
Erik Johannesen (1792-1878) og" Brynhild Olsdatter (1792-1867)
2) Ingeborg Eriksdatter (1832-)
Foreldra til Erik var skomaker Johannes Eriksen og Guru Johnsdatter. De var bosatt
på Verdalsøra. Erik og Brynhild ble gift i 1823 og de hadde ingen barn. Brynhild var
født på Fæby datter av husmann Ole Haldosen og Marit Sivertsdatter.
I 1865 finner vi disse som husmannsfolk på Visøya, men når de kom dit er usik
kert.
Brynhild døde 1867, og Erik giftet seg igjen i 1868 med Ingeborg Eriksdatter, født
1832 på Støren.
Ingeborg flyttet fra Visøya kort tid etter at Erik døde. I folketellingen for 1891 er
hun på besøk på Mønnes, der eieren av Mønnes, Peder Pedersen Moe og kårenka på
gården begge var født på Støren, så det kan vel være slektsforhold med Ingeborg.
Besetningen på Visøya var i 1865 1 ku og 4 sauer, og de hadde en utsæd på l A
tønne bygg, 1 tønne havre og 2 tønner poteter.
I 1875 var de selveiere og hadde da en besetningen på 1 okse, 2 kyr, 8 sauer og
en gris, og de hadde en utsæd på V 2 tønne bygg, 3 tønner havre og 6 tønner poteter.
Ingeborg hadde tre barn da hun ble gift med Erik:
81. Elen Marie f. 1855 på Musumvald, og hennes far var Martin Daniel Muller (av
Mullerætta på Vist). Elen Maria ble oppfostret hos lærer Erik Trøgstad på
Dalemark, og hun ble gift i 1878 med Peder F. Hermann, gårdbruker på Ner-
Hofstad i Leksdalen.
82. Gustav Edvard Andersen f. 1860 på Forbregdsaunet, og hans far var Anders
Halvorsen bosatt på Eklo. Gustav Edvard flyttet til Sverige i 1 884.
83. Ingeborg Anna Andrea sa 1 åtte r f. 1865 på Karmhus, og hennes far var Andreas
Nilsen. Hun ble gift i 1 887 med Anneus Johnsen f. 1 864 på Forbregdsvald.
Erik og Ingeborg fikk to barn:
Bl . Erik, f. 1 869 på Bjartnesvald, flytteattest til Levanger i 1 896.
82. Birgitha, f. 1872 på Bjartnesvald, d. 1885.
Andreas Olsen (1844-1927) og Berit Nilsdatter (1846-1918)
De ser ut som de kom til Visøya omkring 1880, og før de kom hit var de bosatt i
Skogn. Andreas var født på Skogn i 1844. Berit var født på Støren i 1846.
I 1891 var Andreas fremdeles husmann på Bjartnes, og da raset gikk i 1893, måtte
familien rømme fra Visøya. Leirmassene oversvømmet jordene på plassen, men
husene berget. Det er usikkert om de flyttet tilbake hit igjen etter raset. Andreas fikk
kr. 350 i erstatning, og i 1896 kjøpte de Nesset vestre på Tinden, og Andreas fikk da
arbeid som sagbruksarbeider. De tok også Nesset som slektsnavn.

----
142 H&FSt
----
Andreas og Berit fikk sju barn:
82. Laura Marie, f. 1 873 i Skogn, d. 1 885 på Visøya.
83. Nils Edvard, f, 1 876 i Skogn, d. 191 3 på Øgstad. Han var dreng der.
84. Arne Bemtinus, f. 1 879 på Skogn, gift i 1908 med Marie Jensen f. 1 879. De tok
over småbruket på Tinden.
85. Anna Margrethe, f. 1 883 på Bjartnesvald. Anna var ugift. I 1 900 var hun budeie
på Stiklestad øvre, og senere dreiv hun i mange år som kokke. Hun reiste rundt i
bygda og kokte i bryllup og begravelser. Hun døde i 1967.
86. Laura Marie, f. 1 886 på Bjartnesvald, gift i 191 1 med August Leonard Nilsen født
1 883 i Sverige. De flyttet til Levanger i 1912.
87. Augusta Birgitte, f. 1893, d. 1910 på Nesset av tuberkulose
Nelius Lyngsaunet (1895-1979) og Inga Moen (1895-1972)
I 1932 ble det kjøpt jord av Bjartnes, og Nelius Lyngsaunet startet nybrottsbruk på
Visøya. Arealet var da på ca. 40 mål, men det er senere blitt kjøpt en del areal i til
iegg-
Nelius var sønn av Eliseus
og Anna Lyngsaunet, og han var
gift med Inga Moen, født på
Elvsveet under Hofstad i Leks
dal. Hun var datter av Martinus
Pedersen Moen og Inger Mar
grete Tørrisdatter Moen. De var
husmannsfolk, senere selveiere
på Lundsmoen.
Nelius og Inga fikk fem
barn:
81. Einar, f. 1921, gift med
Dagrunn Hofstad fra Øra.
De bosatte seg på
Steinkjer, der Einar var
ansatt i militæret.
Neliu
•9
nga Lyngsaunet.
82. Ivar Matheus, f. 1 923, gift med Olaug Garli fra Inndalen. De bosatte seg på Øra.
83. Alf, f. 1926, gift med Pegny Garli fra Inndalen, og de overtok bruket Lyngsaunet.
84. Sigrid, f. 1928, gift med Helge Buran. De bosatte seg på Ørmelen.
85. Norodd, f. 1933, gift Sigrun Bragstad fra Sandvollan. De overtok bruket på
Visøya, sønnen Jan Erik er driver av bruket.
HEIMER OG FOLK - STIKLESTAD 1 800-1940

 

----
143 H&FSt
----
Før 1940 ble disse partene fraskilt Bjartnes:
Velset
GNR. 25, BNR. 2
Thomas Kålen (1885-1976) og Selle Kålen (1874-1956)
Thomas og Selle bodde på Eklestua fram til 1933 da de kjøpte 2 mål jord av Bjartnes
og bosatte seg her på Velset. (Vi finner mer om denne familien under Ekle.)
Velset ligger på andre siden av gårdsveien til Bjartnes i forhold til Eklestua.
Nå er det Terje Nonseth som er eier på Velset.
Haug lille
Haug lille.
Haug lille er en eiendom på 13 dekar og ligger på andre siden av riksveien i forhold
til Bjartnes. Dette er den eneste av de fradelte eiendommer på Bjartnes som ligger på
denne siden av riksveien.

 

----
144 H&FSt
----
Den første brukeren som en med sikkerhet kan plassere her, er Andreas Hansen,
og han kom fra Bjartnesnesset der han var husmann. I 1899 kjøpte han Haug lille.
(Se mer om denne familien under Bjartnesnesset.)
Etter notater fra Reidar Prestmo der Bernt Haug forteller om denne plassen, så har
det vært en husmann her, som han trodde het Lars, og at stua på Haug lille hadde
kommet fra Nesset i Båbua i ca. 1870. De setter et spørsmålstegn om det kan være
Lars Andreasen, men han var beviselig på Bjartnesøra, og han døde i 1884. Lars
Andreasen hadde en sønn som også het Lars, og han finner vi som bruker på Bjerkan
under Haug i 1891. Så dette spørsmålet om det har vært husmenn på Haug lille før
Andreas Hansen kom hit, må vi bare la være übesvart.
Plassen er ikke nevnt i folketellingene for 1875 og 1891
Andreas Hansen (1837-) og Beret Pedersdatter (1835-1906)
Denne familien er omtalt under Bjartnesnesset.
Anna og Ole Halset.
Ole Olausen Halset (1876-1968) og ■> Maren Jørgine Olsdatter (1876-1903)
2) Anna Pauline Lorentsdatter Lyngås (1883-1970).
Denne familien kom fra Lyngåsen i 1908. Ole var født på Bredingsvald, og hans for
eldre var Olaus Olsen og Beret Larsdatter. De var på Halsetvald før de kom til
Lyngåsen, og det er fra den tiden de var på Halset at de tok Halset som slektsnavn.
Ole ble gift i 1899 med Maren Jørgine Olsdatter. Hun var født på Vistvald, og hen
nes foreldre var ungkar og dagarbeider Ole Kristoffersen bosatt på Sæter og Karen
Martha Kristiansdatter Vistvald. Maren Jørgine døde i 1903, og Ole giftet seg igjen i


----
145 H&FSt
----
Ole og Anna Halseth med barna Anne og Leif Olav.
1905 med Anna Lorentsdatter Lyngås. Hun var fra naboheimen på Lyngåsen, og hen
nes foreldre var Peder Lorents Petersen og Nikoline Ellingsdatter.
Ole var skomake r, og han hadde mange forskjellige kommunale verv. Han var
medlem av herredsstyret, og der var han varaordfører en periode. Han var medlem
av ligningsnemda og overligningsnemda i 25 år, i forliksrådet i 17 år hvor han også
var formann i 5 år. I 1924 var han med og startet opp Verdal Smørlag igjen, og han
ble den første formannen. Dette vervet hadde han til 1950.
Ole og Maren Jørgine fikk to barn:
81. Karen f. 1901 på Lundskin, d. 1901.
82. Ole Bernhard, f. 1903 på Lundskin, d. 1903.
Ole og Anna fikk to barn:
81. Anne, f. 1906, d. 1925.
82. Leif Olav, f. 1909, d. 1987. Han ble gift med Ruth Elvira Larson fra Øra. Olav
arbeidet som ekspeditør og sjef ved jernvareavdelingen i Verdal Samvirkelag.
Olav var en utmerket revyskuespiller, og han var med i et utall revyer og andre fore
stillinger her i Verdal og bygdene omkring. Olav var også utlært som homøopat
og drev dette mest på hobbybasis. De ble neste eiere på Haug lille, nå er det dat
tersønn av Olav, Ole Kristian Suul, som er eier.


----
146 H&FSt
----
Løvli
GNR. 25, BNR. 5
Løvli 1930.
Løvli ble fradelt Bjartnes i 1903 og første eier var kirkesanger
Morten Slapgård (1843-1914)
Morten Slapgård var fra Slapgård. Han var sønn av Johannes Hansen Slapgård og
Lisbet Mortensdatter Kulstad. Han var ugift. Han var lærer i Sparbu, Inndalen,
Sjøbygda, og fra 1881 var han lærer og kirkesanger i Stiklestad.
I 1901 sluttet han som lærer, og i 1903 kjøpte han jord av Mikal Bjartnes og
bygget opp bruket Løvli. Dette jordstykket betalte han kr. 1000 for. Etter at han slut
tet som lærer, fortsatte han som kirkesanger fram til 1906.
Neste eier på Løvli var:
Oluf Toresen Gran (1877-1926) og Nicoline Marie Nilsdatter (1865-1942)
Oluf og Nicoline Marie ble gift i 1902, og like etter de giftet seg, utvandra de til
Amerika. De kom tilbake i 1920 og kjøpte Løvli. Oluf og Nicoline Marie hadde ingen
barn.


----
147 H&FSt
----
Oluf arbeidet som mure r. Han kom fra Aksnes søndre, og han var sønn av Tore
Olsen Gran og Ingeborg Anna Larsdatter Gran.
Nicoline Marie ble født i Sandvika som var husmannsplass under Vist, og hennes
foreldre var Nils Evensen og Martina Einersdatter.
Dette var en familie som flyttet mye på seg. De var på Hallemsmyra under Hallem
søndre, der Oluf ble født. Før var de på Klokkerhaugen, der de var inderster. Videre
var de husmannsfolk på Stiklestad vald, Øgstadvald og Eklovald.
Oluf hadde en datter før han ble gift:
81. Laura Mathea, f. 1 896 i Sparbu, gift med Johan Aksnes.
I 1935 solgte Nicoline Marie heimen til Ole Rein og tok unna kår så lenge hun levde
Ingebjørg og Ole Rein.
Ole Rein (1889-1977) og Ingebjørg Segtnan (1910-1996)
Ole var sønn på Rein i Vinne, og hans foreldre var Paul og Ingeborg Rein. Han ble
gift med Ingebjørg Segtnan, datter av Ole og Antonie Segtnan. Ingebjørg ble født på
Kolberg i Frol, men hennes foreldre var eiere på Sør-Hallem da hun giftet seg.
Ole gikk Politiskolen i Trondheim, og han ble yrkesmilitær og tjenestegjorde på
Steinkjersannan. Da han sluttet der, hadde han kapteins grad.
I tillegg til jobben på Steinkjersannan eide Ole et sagbruk som han dreiv i mange
år. Han hadde det plassert flere steder i bygda, og til sist dreiv han saging ved avkjør
selen til Bjartnes. Sagbruket var et stort bruk drevet av en stor damplokomobil. Det


----
148 H&FSt
----
Arbeidere på saga til Ole Rein
var til tider 8 ansatte ved bruket og derav en fast fyrbøter. Fyrbøteren måtte starte
dagen klokka 5 for å fyre opp under kjelen og skaffe nok damp før sagingen kunne
begynne.
Ole hadde sagbruket plassert en tid ved Hallemskorsen, og da hadde han losji på
Sør-Hallem. Der var det ei av døtrene som han ble spesielt godt kjent med, og dette
ble det giftermål av.
Etter han sluttet som militær og hadde awiklet sagbruket, startet han opp som
lastebilkjører med egen bil.
Ole og Ingebjørg fikk sju barn:
81. Oddbjørg, f. 1934, d. 1 995, gift med Jon Lodvard Holmlimo f. 1 938. De bosat
te seg i Verdal.
82. Ingrid, f. 1937, gift med Olav Bakkan f. 1935. De kjøpte tomt av Løvli og bygde
tomannsbolig sammen med søsteren Martha.
84. Aud, f. 1940, gift med Bjørn Jonny Kvebekk f. 1942. De er bosatt i Fetsund.
85. Asbjørn, f. 1942, d. 2002, gift med Turid Aunøyen f. 1951. Han var ansatt i
Statens vegvesen, og han overtok farsheimen.
86. Øystein, f. 1942, d. 1943.
87. Åshild, f. 1946, gift med Åge Rudolf Kristiansen f. 1941 .

 

----
149 H&FSt
----
EKLE


----
150
----


----
151 H&FSt
----
EKLE
GNR. 26, BNR 1
Vi ser i Verdalsboka at første gang Ekle nevnes, er i 1325. I 1520 har det vært to Ekle
gårder og to husmannsplasser. I manntallet for dette året har Otte på Ekle betalt 3 Vi
lodd sølv, Jon husmann også 2 Vi lodd, en Iver har betalt 3 Vi lodd sølv og 1 lodd
sølv for jordegods, og Anders husmann på Ekle 3 skilling i skatt. Det er ikke mulig
å avgjøre på hvilke av gårdene disse oppsittere har vært.
Før det raste ut ved museumsområdet, sist på 1400-tallet gikk elva ved
Stiklestadgårdene, og Ekle lå på sørsida av elva. Etter at raset hadde gått, ble løpet
fylt med leire og elva måtte ta seg et nytt løp. Etter den tid har elva gravd mye, helt
fram til 1 dag. Det har vært jord som har tilhørt Ekle på sørsida av elva. Noe ble solgt
i 1903 til Haga nordre og det siste ble solgt til Rosvoll i 1948.
Eklesøyene var et område som ble liggende på sørsida av elva. Det har vært stri
digheter mellom de to Eklegårdene om eiendomsforholdet til Eklesøyene, og ved
dom av 17. oktober 1750 ble denne uenigheten avgjort slik at Kluver, som eier av
Ekle vestre, ble kjent überettiget til dette området og forpliktet til å fjerne to av tre
husmenn som han hadde nedsatt på gårdenes felles mark i Eklemoen. Denne
Eklemoen var en ekserserplass som ble nedlagt i 1732.
I 1754 har elva gått bare 34 alen fra husene på Ekle, og disse elvemelene er syn
lige fremdeles. Etter den tid og fram mot 1840-årene var det en elendig drift, og går
den forfalt etter hvert. I tillegg gjorde både elva og Bjartnesbekken store innhogg i
jordene, og skylden på gården ble redusert flere ganger.
Fram til 1824 var det to gårder på Ekle, Ekle vestre og østre. Ekle vestre ble da
sammenslått med Ekle østre.
Ekle vestre
Elling Barosen Lyng (1741-1808) og Katarina Rebekka Mejer (1748-1817)
Fra middelalderen har Ekle vestre tilhørt Trondhjems katedralskole, men fra 1743 ble
det et makeskifte slik at Lorents Didrik Kluver fikk hand om gården, og senere har
den vært brukernes eiendom.
I 1776 var det Thomas Lyng som var eier av gården, men han dreiv den bare som
underbruk, for han var også eier av Lyng søndre som var hans hovedgård. Dette året
overdrog Thomas Ekle vestre til sønnen Elling som da var eier av Mo.

----
152 H&FSt
----
Ekle vestre ble fremdeles drevet som underbruk. Etter Ellings død i 1808 brukte
enken Katarina gården, og hun solgte unna Eklesøya til Johannes Pedersen Haga i
1814.
Eklesøya ble solgt videre til Thomas Jensen Sæterbakken. Han festet og forpaktet
bort eiendommen stykkevis.
Da enke fru Katarina Rebekka Lyng døde i 1817, ble Ekle vestre på skifteauksjon
i 1824 solgt til Johannes Monrad som eide Ekle østre og dermed ble begge
Eklegårdene sammenslått til en eiendom.
Ekle østre
Ekle 1954. Foto Widerøe.
Hvis vi starter først på 1800-tallet, ser vi i Verdalsboka at Ekle østre ble solgt i 1789
til løytnant Rasmus Hagen, sønn av Rasmus Brodersen Hagen på Maritvoll.
Kjøpesummen var 1400 riksdaler.
Den tidligere eieren var visstnok i stadig økonomiske vanskeligheter, og gården
var veldig forfallen da Rasmus Hagen overtok.
Rasmus Hagen døde på Ekle i 1799, men kort tid i forveien hadde han skjøtet går
den til sin svigerinne Anna Katarina, enke etter Broder Rasmusen Hagen.
I perioden 1860 til 1881 var det skole på Ekle. Det var da fastskole for Stiklestad
krets, som omfattet gårdene Øgstad, Stiklestad, Bjartnes, Haug, Ekle, Hegstad, Lyng,
Haga, samt tre av Rosvollgårdene. Lærer var Hans Hallem.
Først på 1800-tallet holdt framhaldsskolen en tid kurs på Ekle.


----
153 H&FSt
----
JØmmk
HB
AL
**],
• <■*
r «* «51
k~
*•
V
*
'<• *
-•
'«»*.
*
\r
r-
m v
<9 fc ,1
Cl-
Fortsettelsesskole på Ekle 1902-03. Første rekke fra v.: 1. Ukjent. 2. Cecilie Lyngsaunet, f. 1887. 3. Mikal
Kluken (1875-1945), lærer i fortsettelsesskolen 1902-06, senere i Sjøbygda. 4. Sofie Jermstad Prestmo, f.
1 887, tvilling med nr. 1 2. 5. Ukjent. 6. Peder Hynne, f. 1 887 (på Holmen). 2. rekke fra v.: 7. Peter Bratlien, f.
1888. 8. Jørgen Sef. Kolshaug, f. 1 886. 9. Oline (Line) Margrete Kålen Kolshaug, f. 1 886. 10. Karen Kolshaug
Enes, f. 1 887. 1 1 . Marie Kålen, f. 1 884, gift med Bernt Kålen (Sørnes). 1 2. Petra Jermstad Ahlgren, f. 1 887,
tvilling med nr. 4. 13. Ole Klokkerhaug, f. 1886.3. rekke fra v.: 1 4. Johannes Gran, f. 1883. 15. Jon Marius
Suul, f. 1884, lensmann i Verdal. 16. Ingvald Lein Rognhaug, f. 1878. 17. Arne Pedersen, f. 1886. 18. Ole
Kvalen, f. 1881. 19. Ole Martin Minsaas, f. 1886. Opplysninger fra Solveig Ness m. fl. Org.bilde tilh.
Bjerkansamlingen.
Johannes Monrad (1765-1840) og "Anna Katarine Mejer Hagen (1744-1823)
2) Marta Nikoline Johansdatter Bernhoft (1798-1869)
Johannes Monrad var sønn av kjøpmann Lago Monrad i Haderslev i Danmark. Han
utdannet seg som militærlege i Haderslev, og i 1797 ble han utnevnt til underkirurg
ved Trondhjemske dragonregiment med bopel i Trondheim. I 1799 kom han til
EKLE

----
154 H&FSt
----
Verdal der han startet som praktiserende lege med bopel på Ekle, og han praktiserte
til sin død i 1840.
I 1803 giftet Johannes Monrad seg med eieren på Ekle, Anna Katarine Hagen.
Hun var datter av oberstløytnant Søren Nilsen Mejer på Lyng nordre og hustru
Magdalena Kristine Mohrsen. Anne Katarine var enke etter Broder Rasmusen Hagen.
Johannes Monrad kjøpte Ekle vestre i 1824 og siden har de to gårdene vært ett
bruk.
Anne Katarine døde i 1823, og Johannes giftet seg på nytt med den 33 år yngre
Marta Nikoline Johansdatter Angell Lysholm Bernhoft. Hun var datter av rittmester
Johan Kristoffer Bernhoft på Rosvoll og hustru Johanne Katarine v. Schultz.
I folketellingen for 1815 ser vi at Marta Nikoline Bernhoft og hennes søster
Johanna Catarina var på Ekle, og det var sju tjenere på gården i den tiden.
Johannes Monrad fikk ikke noen barn i sine to ekteskap. Han døde i 1840, og
enken dreiv gården videre til hun ble gift igjen i 1847 med landhandler Johannes
Groth Monrad.
Johannes Groth Monrad (1803-1873) og ° Maren Andrea Miiller
2) Marta Nikoline Bernhoft (1798-1869)
Marta Nikoline Bernhoft ble gift i 1847 med enkemann Johannes Groth Monrad. Han
var brorsønn av Johannes Monrad. Han var landhandler og en meget rik mann, og
han eide flere gårder i bygda. I kortere eller lengre tid var han eier av disse gårdene:
Holmsveet, Mikvoll store, Landstad, Lyngåsen, Kråg, Folio og Ner-Hallem.
Johannes Groth Monrad var tidligere gift med Maren Andrea Miiller fra Skogn.
Før han kom til Ekle, var han landhandler i Gamle Storgate (på tomta der
Eriksengården står i dag) med to tilhørende brygger. Han var en av stifterne av
Levanger sparebank i 1843. Han var representant i kommunestyret fra 1847 til 1871
og ordfører i perioden 1844 til 1849. Han var også en av stifterne av Værdalens
Spareskillingsbank og formann i styret formann i perioden 1854 til 1873.
Johannes Groth Monrad var en stor kraftig og meget korpulent mann. Han hadde
ualminnelig bred karjol og slede, for han fikk ikke plass i en vanlig kjøredoning.
Johannes Groth Monrad fikk ingen barn med Martha Nikoline, men i det første
ekteskapet hadde han to barn, og da han døde i 1873, var det en sønn fra hans før
ste ekteskap som tok over Ekle.
I 1835 var besetningen 3 hester, 18 storfe, 30 sauer, 15 geiter og 3 griser og utsæ
den var 1 >/2 tønne rug, 3 Vi tønner bygg, 24 tønner havre, >A tønne erter og 15 tøn
ner poteter.
I 1875 var besetningen på Ekle 9 hester, 42 storfe, 13 sauer og 4 griser og utsæ
den var 4 tønner bygg, 20 tønner havre, 100 skålpund gressfrø og 25 tønner poteter.
Johannes og Maren fikk to barn:
Bl . Hans Anton Bendix f. 1 833 på Øra. Han ble neste eier på Ekle.
82. Christine Anne Bergitte f. 1 835 på Øra, d. 1 837.

----
155 H&FSt
----
Hans Anton Bendix Monrad (1833-1892) og Amalie Sofie Juul (1835-1889)
Hans Anton var sønn av landhandler Johannes Groth Monrad og Maren Andrea
Miiller. Han ble gift i 1856 med Amalie Sofie, fødtlB3s på Strinda. Hun var datter av
Caroline Waldemara Scmettow Trampe, som i følge familienotater i Juul-slekten skal
ha vært hoffdame ved det kongelige hoff. Faren var stallmester Niels Juul, men det er
også sagt at det var kong Carl Johan som var far.
I folketellingen for 1865 er Hans Anton gårdbruker på Folio.
Hans Anton var en flott mann og han arvet en betydelig formue. Han oppførte
praktfulle bygninger på gården og innlot seg på forskjellige prosjekter som kostet
mange penger. Da han også førte et selskapelig hus, gikk det etter hvert tilbake med
den formuen som han hadde arvet. Han var også med i det politiske liv, og var ord
fører i Verdal i perioden 1876 til 1881. Han sått i styret i Verdal landbrukslag fra
1878 til 1881, direktør i Værdalens Spareskillingsbank fra 1866 til 1887, unntatt det
året han var kasserer, og han var direksjonens formann fra 1874 til 1887.
Han drev gården til han døde i 1892.
Hans Anton og Amalie Sofie fikk sju barn:
Bl . Johannes, f. 1 857 på Folio, d. 1 888 på Øra.
82. Niels, f. 1861 på Folio, d. 1885 på Greenwich hospital.
83. Carl Martel Marius, f. 1 864 på Folio, druknet i 1 874 i Nidelva.
84. Antonie Amalie, f. 1 867 på Folio, gift med handelsmann Odin Frøseth.
85. Maren Andrea, f. 1 868 på Folio, gift på Steinkjer i 1 893.
86. Carolina Valdemara, f. 1871 på Folio, senere eier av Ekle.
Oskar Monrad (1872-) og Marie Jørginusdatter Næss (1877-)
Oskar Monrad tok over gården etter sin fars død i 1892 og betalte kr 16.000. Da ble
alle de andre gårdene som hans far hadde eiet, solgt for å dekke noe av gjelden som
han hadde opparbeidet.
I 1893 da Verdalsraset gikk, bodde Oskars søster Caroline på gården, en tjener
som en ikke har navnet på, og ei taus som het Anna Johannesdatter Lyng. Anna ble
senere gift med Olaus Pettersen Karmhus, og de bosatte seg på Karmhus i Leksdalen.
Kommunelegen i Verdal, Albert Strøm, bodde også på Ekle. Han hadde flyttet hit
fra Fagerhøy i 1893, og hans familie er mer omtalt der. Kommunelegen kom til å spil
le en vesentlig rolle i forbindelse med raset. (Se mer om dette i Verdalsboka "Ras i
Verdal").
Oskar ble gift i 1896 med Marie Jørginusdatter fra Øra. Hennes far het Jørginus
Jørgensen Næss, fødtlB43 på Mikvollvald, og han drev som forretningsmann på Øra.
Hennes mor var Emilie Hals, og hun var datter av kjøpmann Hals på Steinkjer. Etter
at han solgte Ekle, dreiv Oskar Monrad forretningen til svigerfaren, før han reiste til
Amerika.
Oskar utvandra til Amerika i 1899, og i 1904 bodde han i Des Moines i lowa.
Marie var ikke med da Oskar emigrerte, men hun kom etter i 1900. Oskar og Marie
ble skilt i Amerika.


----
156 H&FSt
----
Caroline Valdemara Monrad (1871-)
Carolina kjøpte gården i 1896 av sin bror Oskar for samme som han ga i 1892, og går
den var da i en meget dårlig forfatning. Husene var dårlige, og tårnfløya, som Oskar
Monrad hadde brukt til ballsal, ble revet. Fløya ble solgt til Mikal Eklo på Levanger i
1897. Tjenestefløya, også kalt størhuset, ble solgt til Verdal samvirkelag, og dette ble
bakeri på Øra. Alt som kunne selges, ble solgt. Gården ble ribbet for alt, men dette var
ikke nok, Caroline maktet ikke å beholde gården, og etter to år var det konkurs.
Caroline flyttet til Steinkjer der hun ble gift med banksjef Hansen.
Mikal Pedersen Kålen (1829-1913) og Hanna Olausdatter Haga (1853-1940)
I desember 1898 kom en bonde og landhandler fra Leirfallkålen til Ekle for å kjøpe
halm. Det var Mikal Pedersen Kålen, og utfallet ble at han kjøpte gården på auksjon
for kr 15.000.
Mikal Pedersen var født på Nordbergsvald, og han hadde tilhold på Leirfallkålen
vestre. Foreldra til Mikal var Peder Johnsen og Karen Elisabeth (Lisa) Jørgensdatter
Belbo. De var ikke gift.
Mikal Pedersen ble gift i 1880 med Hanna Olausdatter Haga. Hun var datter av
Olaus Bårdsen Haga og Martha Olsdatter, gårdbrukere på Haga mellom.
Han starta med å ordne på husene. Kornburene ble solgt til Rinnleiret. Låven var
av tømmer, og den rev han og solgte tømmeret. Fjøset var stort, så han rev deler av
dette, og han bygde ny låve.
Monrad eide i si tid Hallem nedre. Der var det noen husmannsplasser i Haukåa,
og der fulgte det også med en del skog. En del av dette skogstykket ble senere med
til Krågset som arv (medgift). Ekle eide også et skogstykke i Leksdalen.
Mikal Pedersen hadde en sønn med Ragnhild Johnsdatter Vollen før han ble gift
med Hanna. Denne sønnen het Paul Mikalsen Leirfall og var født i 1864. I 1888 gif
tet han seg med Ingeborg Anna Olsdatter født i 1864 på Bjørkenvald. De bosatte seg
først på Leirfallvald og senere på Bjørkenvald. De ble bureisere på Ryan på Nessleira
i 1911. Paul døde i 1942.
Mikal og Hanna fikk ni barn:
Bl . Julianna eller Juliane, f. 1 880 på Leirfallkålen. Hun døde seks dager gammel.
82. Ole Martin, f. 1881 på Leirfallkålen, d. 1947, gift i 1907 med Marie Nikolai
datter Moksnes, f. 1 880 på Stiklestad. Han tok over Ekle etter sin far.
83. Iver Andreas, f. 1882 på Leirfallkålen, d. 1968, gift med Oline Kristine
Petersdatter Hallem f. 1883 i Hallemstøa. De kjøpte Hallemsenget av Hallem
nedre i 1925.
84. Marie Hansine, f. 1884 på Leirfallkålen, gift i 1903 med enkemann Bernt Martin
Gunneriusen Kålen f. 1 871 på Midt-Holmenvald i Vuku. Han var tidligere gift med
Anna Johanna Johannesdatter Kålen. Hun døde i 1908 på Kålen vestre. Marie
Hansine døde i 1 974 og Bernt Martin i 195 1.
85. Oline Margrete, f. 1886 på Leirfallkålen, d. 1944, gift i 1909 med Jørgen
Sefaniasen Kolshaug f. 1 885 på Haug, d. 1926. Hun var bestyrer på Lysthaugen
filial fra starten i 1929 og fram til hun døde.

----
157 H&FSt
----
Mikal og Hanna Kålen med familien på Ekle 1898. Sittende foran: Mikal og Hanna Kålen med Julie Kålen på
fanget. Stående f. v. Odin Kålen, Oline Kålen Kolshaug, Andreas Kålen, Ole M. Kålen, Marie Kålen, Pauline
Johnsen og Anna Kålen Høknes.
86. Anna Birgitte, f. 1888 på Leirfallkålen, d. 1928, gift i 191 1 med Anton Severin
Martinusen Høknes f. 1876, d. 1966. Han tok over Høknes etter sin far Martin
(Martinus) Andreasen.
87. Bernt Odin, f. 1890 på Leirfallkålen, d. 1963, gift i 1925 med Sigrid Skultbakk
f. 1 897 på Skultbakk, d. 1974. I 1938 kjøpte de gården Tvistvoll ved Øra.
88. Gutt, dødfødt 1893.
EKLE


----
158 H&FSt
----
89. Julie Pauline, f. 1896 på Lei rfa 11 kå len, d. 1985, gift i 1918 med Ole Juliusen
Kålen f. 1 896 på Sørakervald, d. 1 973. De ble eiere av Ekle vestre (Eklestua)
Fem staselige søsken på Ekle. Fra venstre foran: Oline, Marie og Anna i Hardangerbunad Bak: Ole og Andreas
i uniform.
Ole Martin Kålen (1881-1947) og Marie Nikolaidatter Moksnes (1880-1969)
Ole Martin overtok gården etter sin far i 1907 for kr. 12.000. Han ble gift i 1907 med
Marie Nikolaidatter Moksnes. Hennes foreldre var Nikolai Kristiansen Moksnes og
Anne Larsdatter, gårdbrukere på Stiklestad mellom. Ole Martin og Marie skiftet navn
til Kvalen i 1928.
Ole Martin Kvalen var også med i det politiske liv, og han var formann i skolesty
ret i 1932.
Ole Martin og Marie fikk seks barn:
B 1 . Magnus Nikolai, f. 1 907. Magnus gikk i lære som organist, og han vikarierte som
organist i Stiklestad kirke. Han gikk landbrukshøgskolen på Ås, men han døde av
kreft i 1933.
HEIMER OG FOLK - STIKLESTAD 1800-1940


----
159 H&FSt
----
86. Erling Moksnes, f. 1921, d. 1923

 

----
160 H&FSt
----
si
L
■H
Fra gardsplassen på Ekle 1915. Marie og Ole skal dra til Alf Høknes sin barnedåp.
Husmenn på Ekle
I 1785 og 1801 var det to husmannsplasser på Ekle vestre og ingen på Ekle østre.
Disse to plassene må ha vært Eklestua og Eklesøya.
Som en ser i Verdalsboka, ble Eklesøya solgt i 1814, og en vet ikke om de hus
mennene som var på Eklesøya etter den tid var selveiere eller husmenn. Mest trolig
var de selveiere, etter som Eklesøya ble utparsellert etter salget, men den familien
som var på Eklesøya omkring 1830 hadde status som "husmann".
Olav Skjetnemark nevner i heftet "Husmannstuer i Verdal" at det har vært en plass
på Ekle som han kaller Fergestua. Det er mulig at det er plassen på Eklesøya han kal
ler Fergestua, for det har sikkert vært båtforbindelse mellom Ekle og Eklesøya.
I 1865 var det en husmannsplass på gården, og det var Eklestua.
(Monrad på Ekle eide en tid Hallem nedre og dermed også husmannsplassene der.
De er registrert under på Hallem nedre.)
Eklesøya
Eklesøya var på Ekle vestre, men hvor plassen lå, er usikkert.
Området Eklesøya ble solgt til Johannes Pedersen Haga i 1814, og senere ble
området makeskiftet med Rosvoll. Elva har forandret løp flere ganger, og etter dette
kan en tro at Eklesøya har vært på en holme i elva, eller at plassen lå på sørsiden av
elva.

----
161 H&FSt
----
Bardo Olsen (1754-1813) og Dorthea Ingebrigtsdatter (1723-1808)
I 1801 var det en husmann med jord på Ekle som het Bardo Olsen. Det er ikke nevnt
navn på plassen han var på, men ganske sikkert var det Eklesøya.
Bardo ble født på Maritvollvald på Øra, og hans foreldre var Ole Bardosen
Sørhaugsmyr og Sara Johnsdatter. Han ble gift i 1779 med enken Dorthea
Ingebrigtsdatter.
Dorthea ble født på Vistvald. Hennes foreldre var Ingebrigt Haldosen og mora het
Mildrid.
Dorthea var gift tidligere med Lars Ingebrigtsen fra Øra. Hun døde i 1808 på Sør-
Minsås. Bardo døde i 1813 på Øra.
De hadde ingen barn, men en fostersønn:
81. Peder Bardosen f. 1792 av ugifte foreldre, Bardo Olsen Reitanvald og Kari
Nilsdatter.
Lars Pedersen (1800-) og Marit Andersdatter (1805-1900)
Fra ca 1829 til ca 1840 finner vi en husmannsfamilie som har vært på Eklesøya og
som flyttet til Rosvollvald omkring 1840.
Lars Pedersen ble født på Bredaker på Haug, og hans foreldre var Peder Lagesen
og Marit Larsdatter. Han ble gift i 1827 med Marit Andersdatter født på Bjartnesvald
av foreldre Anders Svendsen og Anne Toresdatter. Både Lars og Marit hadde bosted
på Bjartnes da de giftet seg.
Lars og Marit fikk seks barn:
Bl . Michael f. 1 827. Foreldrene var da inderster på Haug. Han var ugift og døde i
1 849 på Bergsvald i Vinne.
82. Anne f. 1 829 på Eklesøya, d. 1 895, gift i 1 856 med Elling Knudsen f. 1 825 på
Reitan. Elling døde i 1 863, og i 1 875 var Anne husholderske på Sve under Berg
i Vinne og hun brukte Sve som etternavn.
83. Gurianna f. 1833 på Eklesøya. Hun fikk flytteattest til Skogn i 1875, gift med
Odin Hansen.
84. Petter f. 1 837 på Eklesøya. Han var ugift, og i 1 865 var han losjerende dagar
beider og bodde på Baglo i Vinne.
85. Andrea f. 1 841 på Rosvollvald. Hun var tjenestepike på Søraker i 1 865.
86. Martinus f. 1845 på Rosvollvald. Han var tjenestekar på Rosvoll i 1865, og i
1 878 fikk han flytteattest til Sverige.

----
162 H&FSt
----
Eklestua
GNR. 26, BNR. 2
Eklestua ligger ved riksveg 757 i krysset ved avkjørselen til Bjartnes, og den har
eksistert som eget bruk fra den ble fraskilt gården i 1904. Eiendommen var da på 20
mål.
Anders Eriksen (1749-1821) og ° Malena Nilsdatter (1745-1777)
2) Maria Svendsdatter (1748-1801) 3) Byrild Eriksdatter (1759-1837)
I folketellingen for 1801 er det ingen husmann på Eklestua, men sent på året i 1801
kom denne familien flyttende dit. De var tidligere husmannsfolk på Mo og registrert
der i folketellingen for 1801. (Se mer om denne familien under Mo.)
Svigersønnen Ole Olsen kom også flyttende til Eklestua i 1801-02, og det er mulig
at de kom samtidig.
Ole Olsen Moe (1777-) og Malene Andersdatter Eklevald (1781-)
Ole Olsen var dreng på Mo i 1801. Ole og Malene ble gift i 1802, og de kom vel hit
til Eklestua i 1801 eller 1802, men det er usikkert når de tok over plassen.
Ole og Malene fikk sju barn:
81. Ole f. 1 802 på Eklevald, d. 1 892, gift i 1 828 med Gunhild Johnsdatter f. 1 803
i Selbu, d. 1889. I 1875 hadde de plassen Haugen under Heilo.
82. Maria f. 1 805 på Eklevald, gift i 1 828 med Erik Halvorsen f. 1 800 på Brustua.
De var inderster på Minsåsvald og Tømmeråsen før de ble husmannsfolk på
Hallemsmyra under Hallem søndre. Erik døde der i 1 866 og Maria døde på
Lillebergsmo i Vinne i 1 882.
83. Anders f. 1807 på Eklevald, gift i 1831 med Gunhild Johnsdatter f. 1809 på
Skjærset. Anders var husmann på Hallan i 1 875 og han døde i 1 892 på
Verdalsøra. Gunhild døde i 1889.
84. Martha f. 1809 på Eklevald, d. 1897 i Sparbu, gift i 1833 med John Jakobsen
f. 1 809, d. 1 873. John ble gårdbruker og selveier på Kjærenget.
85. Johannes f. 1812 på Eklevald, gift i 1848 med Martha Olsdatter f. 1 81 4 på
Holme. Johannes ble gårdbruker og selveier på Rognhaugen, og han døde i
1901 på Sollia hos sin sønn Johan Martin. Han hadde da pensjon fra
Verdalsfondet. Martha døde i 1 866.
86. Karen f. 1 81 5 på Eklevald.
87. Elling f. 1 81 7 på Eklevald.
Jakob Jensen (1788-1871) og Serianna Ottesdatter (1792-1882)
Jakob og Serianna kom til Eklestua en gang mellom 1820-24, og han kom da fra
Stiklestad østre. Jakob var på Eklestua til han døde i 1871. Serianna ble født på
Hestegreivald av foreldre Otte Eriksen og Gjertrud Knutsdatter Brustua. Serianna
kom på legd, og hun døde på Sørakervald i 1882 som fattiglem.

----
163 H&FSt
----
Jakob og Serianna fikk tre barn:
81. Ole f. 181 6 på Stiklestadvald, gift i 1 834 med enken Gjertrud Henriksdatter. Hun
var tidligere gift med Anders Pedersen, bosted Bjartnesvald. I 1865 var de hus
mannsfolk på Gjerdet under Haug.
82. Martha f. 1 820 på Stiklestadvald, d. 1911, gift i 1 843 med Thomas Olsen. De
fikk sitt første barn på Eklestua i 1 843. Senere flyttet de til Rosvollvald og videre
til Sørakervald. (Busveet)
83. Johannes f. 1824 på Eklevald, d. 1841 av brannkopper.
Gunnerius Halvorsen (1834-1927) og Olava Sevaldsdatter (1827-1876)
Gunnerius og Olava var på Eklestua i 1865, og de kom nok hit ikke så lenge før.
Gunnerius var født på Aksnesvald, og han kom hit fra Hallemstøa der hans forel
dre var husmannsfolk. Hans foreldre var Halvor Ottesen og Brynhild Mosesdatter.
Gunnerius ble gift i 1862 med Olava Sevaldsdatter. Hun var født utenfor ekteskap,
og hennes foreldre var Ole Sevaldsen Langdal og Ingeborg Larsdatter Leirset.
Den tidligere bruker, Jakob Jensen og Serianna Ottesdatter bodde på plassen som
føderådsfolk. Jakob var da blind.
På plassen var det i 1865 en besetning på 4 sauer og 2 geiter og de hadde en utsæd
på V 2 tønne bygg, 3 A tønne havre og 1 Vi tønne poteter.
Gunnerius og Olava var barnløse. Olava døde allerede i 1876, og Gunnerius var
på Eklestua fram til ca. 1890. Da bygde han seg en stue på Hallem lille. Gunnerius
hadde da jobb som graver på Stiklestad kirke. Han døde i 1927 på Aldersheimen.
Elling Olsen (1850-1918) og Andrianna Mikalsdatter (1835-)
Dette var de neste husmannsfolkene på Eklestua og de var også barnløse.
Elling kom hit like etter 1890, og han kom fra Østre-Nessvald. Foreldrene hans
var Ole Baardsen og Martha Olsdatter. Han ble gift i 1872 med Andrianna Mikals
datter fra Rosvollvald, og hun var datter av Mikal Hemmingsen og Berit Pedersdatter.
Elling kjøpte Eklestua i 1904 og kake heimen for Ekle vestre. Den ble da på 20
mål.
Elling solgte den senere til Thomas Iversen Kålen og Selle Guneriusdatter. Etter at
Elling solgte Eklestua, bodde de på Haugen under Slottet, og Elling døde der i 1918.
Thomas Iversen Kålen (1885-1976) og Selle Guneriusdatter (1874-1956)
Thomas var født utenfor ekteskap på Sørakervald, og hans foreldre var Iver Andreas
Johannesen og Hanna Thomasdatter. Iver Andreas Johannesen var reist til Amerika
da Thomas ble født. Thomas ble gift i 1904 med Selle Guneriusdatter. Hun var født
på Midt-Holmenvald, og hennes foreldre var husmann Gunnerius Bårdsen Nordheim
og Marit Pedersdatter.
I 1933 solgte Thomas heimen til sin halvbror Ole Juliusen Kålen. Han kjøpte 2 mål
jord av Bjartnes på vestre siden av gårdsveien til Bjartnes og bygde hus der.
Thomas og Selle fikk en datter:

----
164 H&FSt
----
81. Marie f. 1905 på Eklestua. Hun ble visstnok gift Rossing og bosatt i Trondheim
Ole Juliusen Kålen (1896-1973) og
Julie Mikalsdatter Kålen ( 1896-1985)
Ole var født på Sørakervald, og hans for
eldre var Julius Olsen og Hanna
Thomasdatter. Han ble gift i 1918 med
Julie Mikalsdatter Kålen. Hun var født på
Leirfallkålen, og hennes foreldre var
Mikal Pedersen Kålen på Ekle og Hanna
Olausdatter Kålen.
Jorda på Eklestua er utparsellert til tre
boligtomter, og resten er solgt til Ekle.
Ole og Julie fikk åtte barn:
81. Helge, f. 1918 på Kålen, d.
1 978. Han arbeidet som fjøsrøkter
på Bjartnes og ble gift med enken
Oline Margrete Hårberg f. 1914
på Lågnes i Ness, d. 1989. Helge
kjøpte tomt av Bjartnes og bygde
villaen Sandheim like ved qårds
veien til Bjartnes.
82. Johan, f. 1923 på Kålen. Han vok
ste opp hos sin tante Marie
Hansine, som var gift med Bernt
Martin Kålen. Johan ble gift i 1 954
med Elin Sæheim f. 1915 i
Henning, d. 1960. Johan var bru
ker på Sør-Ness fra 1951-95.
Ole og Julie Kaalen som brudepar.
83. Morten, f. 1925 på Kålen, gift
med Emma Bergstad fra Røra.
84. Asmund, f. 1927 på Kålen. Han var ugift
85. Aslaug, f. 1930 på Kålen, gift med Alf Einarsen og bosatt på Øra.
86. Gunnar, f. 1933 på Eklestua, gift med Svanhild Hornberg f. 1926.
87. Olaug, Johanne f. 1 935 på Eklestua.
88. Marit, f. 1938 på Eklestua.
Etter Julie døde, var det Jens Olav Kålen, sønn av Helge, som ble eier av Eklestua. Nå
er det Alf Jonny Kålen, sønn av Jens, som er eier.


----
165 H&FSt
----
STIKLESTAD


----
166
----


----
167 H&FSt
----
STIKLESTAD
GNR. 27, 28, 29 OG 30
I middelalderen var det to Stiklestadgårder, Stiklestad øvre og Stiklestad (nedre).
Stiklestad øvre, tilsvarte den nåværende Stiklestad øvre.
Stiklestad nedre ble i slutten av 1500-årene delt i østre, vestre og nordre.
Stiklestad østre ble senere delt i to, østre og mellom.
Etter sagnet skal de to Stiklestadgårdene før raset sist på 1400-tallet ha ligge t på
noenlunde samme høyde, men med bekken mellom seg.
Stiklestad nedre har i middelalderen tilhørt Erkestolen, men etter reformasjonen
gikk gården over i Kronens eie.
Stiklestad nordre var den første av de tre gårdene som ble solgt, og ved auksjon
over krongods i 1728 ble den solgt for 231 riksdaler til kommandør Fredrik Hoppe.
Stiklestad vestre ble solgt på auksjon i 1754 til oppsitteren Anders Johnsen og
Stiklestad østre ble ved den samme auksjonen solgt til oppsitteren Anders Larsen.
Siden har gårdene vært brukernes eiendom unntatt Stiklestad vestre som ble inn
kjøpt til prestegard i 1896.
Stiklestad øvre var bygselbruk fram til 1755, da er det en kaptein Kristian Klein
som står som eier.
Prestegården (Stiklestad Vestre)
GNR. 27
Ole Torbersen Ågård (1769-1834)
Ole Torbersen tok over Stiklestad vestre i 1790 etter sine foreldre Torber klokker og
Anne Ågesdatter Ågård fra Beitstad. Han betalte da 1044 riksdaler for gården.
Ole kjøpte samtidig Tømmeråsen som hans bror Åge hadde kjøpt av Ingebrigt
Jensen i 1784. Siden har Tømmeråsen fulgt Stiklestad vestre og vært dels brukt som
husmannsplass, og dels brukt som seter og hamnegang.
Torber Olsen Hjellan var fra Hjellan i Beitstad. Han var født i 1723 og døde i
1808, og han nådde en alder av 85 år. Han var klokker i 52 år, og i noen av disse
årene var han klokker i Beitstad. Han var en meget ansett mann i bygda, særlig som
doktor. Hans legevirksomhet førte til at han i sitt 85. år ble sått under tiltale for
kvakksalveri, men for dette ble han frikjent. Torber hadde to sønner, Ole som tok
over Stiklestad vestre, og den andre, Åge, som var lensmann i Stjørdal. (Se
Aagaardsætten i Verdalsboka bind 111 s. 317.)

----
168 H&FSt
----
Den gamle hovedlåna på Stiklestad prestegard. Den står i dag på Norsk Folkemuseum på Bygdøy.
Torber fikk som kår 2 tønner bygg og 8 tønner havre, samt for til 1 hest, 2 kyr og
4 småfe.
Ole Torbersen var ugift, men han hadde to barn med Margrete Jørgensdatter
Lund, født 1779, kokkepike hos major L.D. Kliiver på Bjartnes:
Bl . Jørgen Kristian, f. 1804. Han ble gift med Anna Iversdatter Østgård. Jørgen vok
ste opp hos prost Brandt. Jørgen var lærer og kirkesanger og bodde på Holmsveet.
Han druknet i Verdalselva i 1 853.
82. Marie, f. 1 806, d. 1 896, gift med Ole Holan, farver på Verdalsøra, f. 1 793, d.
1853. Birger Holan, oldebarn av Marie og Ole, ble senere forpakter på
Stiklestad vestre.
Peter Andreas Hjort (1741-) og Birgitte Kristine Werner (1752-)
Peter Andreas Hjort kjøpte Stiklestad vestre i 1800 for 7150 riksdaler. Han var mili
tær, og i 1808 gikk han av med generalmajors rang.
I følge folketellingen for 1801 var det ni barn på gården. I Verdalsboka sies det at
Hjort hadde 18 barn. (Tre døtre av han bodde som gamle, fram til 1860 på Langli i
Sparbu.)
I 1801 var det et par som var husfolk (trolig tjenere) på gården. Det var Ole
Hansen, født 1756, og Barbro Olsdatter, født 1759.
Ole Hansen døde 1818 på Vistvald. Barbro Olsdatter Nessvald ble f. 1756 på
Hallemstøa av foreldre Ole Mattisen Hallemstøa og Berit Olsdatter. Barbro døde i
1827 på Nessvald.
Peter Andreas og Birgitte Kristine hadde ni barn da de bodde på Stiklestad:
HEIMER OG FOLK - STIKLESTAD 1 800-1940


----
169 H&FSt
----
81. Kristian, f. 1778.
82. Anne, f. 1782.
83. Birgitta, f. 1784.
84. Johanne, f. 1786.
85. Karen, f. 1786.
86. Johan, f. 1787.
87. Ditlevine, f. 1790.
88. Hans, f. 1794.
89. Hermann, f. 1795.
Christian Munk von Holst (1788-1844) og
Dorotea Jensine Wessel (1786-1863)
I 1812 kjøpte Christian Munk von Holst,
Stiklestad vestre for 20.000 riksdaler. Han var også
militær, og var løytnant da han kjøpte gården. Han
avanserte senere til kaptein.
Gården hadde i 1835 en besetning på 4 hester, 16
storfe, 28 sauer, 14 geiter og 4 griser og den hadde en Christian Munk von Holst
utsæd på V 4 tønne rug, 2 Vi tønner bygg
havre, l A tønne erter og 18 tønner poteter.
18 tønner
Christian og Dorotea hadde to barn:
81. Wilhelm Christian, f. 181 6 på Stiklestad vestre
Han ble neste eier av Stiklestad vestre.
82. Christine, f. 1817, gift i Tromsø med baker
Georg Andreas Ludvig Mack, f. 1805 i
Braunschweig.
Wilhelm Christian Wessel Holst (1816-
1887) og Sofie Amalie Schmidt (1818-1895)
I 1847 overdrog enke fru Dorotea gården til sin
sønn Wilhelm Christian for 2000 spesiedaler.
Hun hadde da sittet som eier av gården etter at
hennes mann døde i 1844.
Wilhelm Christian Holst var kaptein i militæret og
sjef for Snåsen skiløperkompani. Wesselnavnet viser at
det var slektskap med Peter Wessel Tordenskjold.
Wilhelm Christian Holst var en av bygdas fremste
jordbrukere og ellers en meget vel ansett mann. I 1865 William Christian Wessel Holst
- 1875 var han bygdas ordfører. Han var amtsveimester
i 1860 - 1870 årene, og hans navn kan knyttes til mange store veianlegg både når
det gjelder planlegging og utførelse.
Han var en foregangsmann innen jordbruket, og Stiklestad vestre var et mønster
bruk på hans tid. Han var ridder av St. Olav orden og Wasa-ordenen.

 


----
170 H&FSt
----
Sofie Amalie Schmidt var datter av Peter Schmidt, Eidsvollsmann fra Trondheim
Hun døde i 1895.
Wilhelm Christian Holst døde i 1887, og sønnen Peter som tok over gården
Wilhelm og Sofie hadde to barn:
81. Peter, f. 1 843 i Trondheim. Han ble neste eier av Stiklestad vestre.
82. Christianne, f. 1845 i Trondheim.
Peter Holst (1843-1908) og Marianne Bolette Christiansdatter Carlsen
(1844-1909)
Peter Holst tok over gården i 1887 da hans far døde. Han var født i Trondheim. Han
ble rittmester i kavaleriet og avsluttet sin militære karriere som generalmajor.
I 1870 kjøpte han Hallem søndre som han hadde til 1889, da han kjøpte Brusve
i Levanger. Der var han til 1891. Han overtok som nevnt Stiklestad vestre da hans far
døde i 1887, og han drev gården sammen med Sør-Hallem fram til 1889.
Peter Holst er nærmere beskrevet under Sør-Hallem.
Fra 1889 var det forpaktere på Stiklestad vestre.
1 1894 ble Stiklestad vestre sammen med Tømmeråsen kjøpt som prestegard for
Verdal for kr 26.000. Det tilhørende utenget, Fåraenget, ble siden frasolgt.
Siden har det vært forpaktere på prestegården, men presten har også delvis dre
vet gården seiv. Den første forpakteren etter at det ble prestegard var Ludvig Julius
Floan.
Ludvig Julius Floan (1863-) og Marta Kristine Floan (1862-)
Ludvig og Marta var fra Levanger og de hadde ti barn:
81. Nelly Karoline, f. 1888.
82. Olaf Nikolai, f. 1890.
83. Margit, f. 1891, d. 1891.
84. Nils, f. 1892.
85. Olaug, f. 1893
86. Sigrun, f. 1895
87. Bergljot Elfrida, f. 1 897.
88. Trygve, f. 1900.
89. Margot, f. 1901
Bl O.Ludvig, f. 1903.
Antoni Østerås (1866-) og Karoline Henriksdatter Gran (1868-)
Antoni var fra Sparbu og Karoline var født på Strinda.
De hadde tre barn:
81. Hjalmar, f. 1901 på Stiklestad.
82. Alf f. 1903 på Stiklestad.
83. Trygve, f. 1904 på Stiklestad.

----
171 H&FSt
----
Iver Andreas Mikalsen Kålen (1882-1968) og Oline Kristine Pettersdatter
(1883-1952)
I 1913 kom det ny forpakter til prestegården.
Andreas var fra Ekle, sønn av Mikal Pedersen Kålen og Hanna Olausdatter Haga.
Oline var født på Støa østre under Hallem nedre, datter av Peter Olsen og Serianna
Nilsdatter.
Fra 1910 til 1913 var Andreas på Heggdal i Volhaugen. Fram til 1923 var han for
pakter på prestegården. Senere ble han vognmann på Øra inntil han kjøpte
Hallemsenget i 1925.
Andreas og Oline fikk tre barn:
81. Helga Sofie, f. 1910 på Heggdal i Volhaugen, d. 1995. Hun var ugift og arbei
det som ekspeditør på kolonialforretningen ved Verdal Samvirkelag i mange år.
82. Matheus, f. 1 91 3 på Stiklestad, d. 1987. Han var ugift og tok over Hallemsenget
i 1952. Matheus og Helga bygde seg senere villa i boligfeltet Forbregd.
83. Per, f. 1916 på Stiklestad, d. 1992. Han ble gift med Nelly Hallem og de startet
opp nybrottsbruket Spelan i 1 95 1 . Dette nybrottsbruket var jord kjøpt av Augla.
Birger Holan (1895-1978) og Karen Lovise Støp (1901-1994)
Birger Holan overtok som forpakter i 1923. Han ble født på Ysse, sønn av Ole
Andreas Holan, født 1859, gårdbruker på Ysse, og hustru Grete Salberg, født 1861
på Salberg. Birger ble gift i 1931 med Karen Lovise Støp, født 1901.
Birger og Karen Lovise fikk to barn:
Prestegården er fremdeles eid av Staten, presten har bolig her, forpakterboligen er
bortleid, og det samme er dyrket mark.
Prester som har bodd i presteboligen på Stiklestad vestre:
Vi tar med i korte trekk en omtale av prestene og deres familier. (Se mer i Verdalsboka
bind II A om kirkeliv i Verdal.
Alfred Rosenlund (1847-) og ° Jørgine Anette Engebregtsen (1846-1892)
2) Helena Elenora Berg (1878-)
Alfred Rosenlund ble født i Aker, sønn av repslager og gårdbruker Ernst Aleksander
Rosenlund og hustru Maren Nilsen.
Han ble gift i 1874 med Jørgine Anette Engebregtsen, født 1846. død 1892. Alfred
giftet seg igjen i 1899 med Helene Elenora Berg, født 1878, datter av maskinmester
Erik Berg og hustru Karoline Kristiansen.
Han ble utnevnt som sogneprest i Verdal i 1898, og han var her til 1905, da han
ble utnevnt som sogneprest i Enebakk.


----
172 H&FSt
----
Erik Veel (1861-).
Sogneprest i Verdal 1906-1 91 7
og ordfører 1914-1916.
Sogneprest Alfred Rosenlund og
hans andre kone Helena Elenora Berg.
Rosenlund var sogneprest i Verdal 1 898-1905.
ErikVeel(lB6l-) og
Anna Benedicte Bendicsen (1866-)
Erik Veel ble født i Torsnes, sønn av gårdbruker
Hans Andreas Veel og hustru Anne Humlekjær.
Han ble gift i 1894 med Anna Benedicte Bendicsen,
født 1866 i Kristiansand, datter av kjøpmann Ole
Bendicsen og hustru Amalie Kathrine Olsen.
Han ble utnevnt som sogneprest i Verdal i 1906, og
han var prest her til 1917. Før han kom hit, var han
residerende kapellan i Tromsø. Delvis på grunn av
konas sykdom, søkte han embete lengre sørover, og ble utnevnt som residerende
kapellan i Moss i 1917.
Han var også politisk interessert, og dette gjorde at han ble innvalgt som medlem
av herredsstyret i 1910, og han var ordfører i perioden 1914 - 16.
Erik og Anna Benedicte hadde seks barn:
81. Ingrid, f. 1895 i Holt.
82. Helga, f. 1 896 i Tromsø, gift med grasserer Fridtjof Løken fra Moss.
83. Anne Kathrine, f. 1897 i Tromsø. Hun var lærerinne.
84. Hans Andreas, f. 1 898 i Tromsø. Han var ingeniør.
85. Dagny, f. 1 899 i Tromsø, gift med distriktsdyrlege Joh. Williams Løkke.
86. Kirsten Amalie, f. 1909 i Verdal.

 

----
173 H&FSt
----
Harald Vig (1880-1918).
Ansatt som sogneprest i Verdal i 1918,
død i spanskesyken samme år.
Harald Vig (1880-1918) og
Mira Ingeborg Øwre (1889-)
Harald Vig ble født i Masinandreina på
Madagaskar, og han var sønn av misjonsprest
Lars Vig og hustru Laura Margrethe Walk.
Han ble gift i 1910 med Mira Ingeborg
Øwre, datter av kjøpmann Nils Øwre og hustru
Marie Amalie Astrup.
Før han kom hit til Verdal som sogneprest i
1918, hadde han embete forskjellige steder
nordover landet, senest i Vikna. Han rakk ikke å
bli i Verdal så lenge, for han døde i spanskesyken
allerede samme år som han kom hit.
Conrad Vilhelm Krohn (1882-1927) og
Johanne Marie Kristensen (1880-)
Conrad Vilhelm Krohn ble født i Alta, sønn av
stiftsprost Conrad Henrik Krohn og hustru
Bolette Kristiane Vilhelmine Riiser.
Krohn giftet seg i 1906 med Johanne Marie Kristensen, datter av bestyrer av Bodø
folkeskole, K. J. Kristensen og hustru Anna Kristine Pedersen.
Han kom til Verdal som sogneprest i 1919. Krohn kom da fra Beitstad, der han
hadde vært sogneprest i fem år. Krohn var på Stiklestad til
han døde i 1927.

 

----
174 H&FSt
----
Øystein Orre Hovden (1901-) og Astrid
Beichmann
Øystein Hovden ble født i Sande i Jarlsberg, sønn
av sogneprest Anders Hovden og hustru Kari
Hansdatter f. Huglen.
Han giftet seg i 1927 i Hoff på østre Toten
med Astrid Beichmann, datter av oberstløytnant
Edgar Meyer Beichmann og hustru Rebekka, f.
Muller.
Han ble utnevnt som sogneprest i Verdal i
1937, og før han kom hit var han sogneprest i ti
år i Gulen i Sogn. 1 1948 flyttet familien til Vang på
Hedmark der han ble utnevnt som sogneprest.
Øystein og Astrid fikk tre barn:
Bl . Karl Anders, f. 1927 i Eivindvik, Gulen.
82. Kari, f. 1930 i Eivindvik, Gulen.
83. Edgar Bjørn, f. 1933 i Eivindvik, Gulen.
Øystein Hovden (1901-).
Sokneprest i Verdal 1937-1948.
Husmenn på Stiklestad vestre:
1 Verdalsboka er det i 1718 nevnt 1 husmannsplass på gården. Den het da Flattrøen.
Dette er en plass som vi ikke hører om siden, men ettersom Stabelstua eksisterte på
den tida er det mest trolig at det er den samme plassen det er snakk om.
I 1723 er det 2 husmenn, hvorav den ene sådde 1/2 vog, den andre sådde 1 pund.
Hva de sådde er ikke oppgitt.
Tømmeråsen
Tømmeråsen var en gammel eiendom som den første tiden tilhørte Kronen. Omkring
1660 kom den over i private hender.
Det var mange eiere opp gjennom tidene inntil Ole Torbersen Ågård kjøpte eien
dommen av sin bror, Åge Torbersen og etter dette har den fulgt gården, dels som hus
mannsplass og dels som seter og hamnegang.
(Tømmeråsen er nærmere beskrevet i Heimer og folk Leksdalen s. 395.)
Det er en familie som var på Tømmeråsen og som ikke er nevnt i Leksdalsboka:
Morten Rasmusen (1827-) og Beret Baardsdatter (1815-)
Denne familien kom fra Melby i 1856, og de var på Tømmeråsen til 1860. Da flyttet
de til Kolshaug under Stiklestad øvre der vi finner dem i 1865 og 1875. Morten og
Beret utvandra til Amerika i 1883.


----
175 H&FSt
----
Morten var født på Hjelde midtre, sønn av Rasmus Mortensen og Gjertrud
Jonsdatter. Beret var fra Guddingsvald, datter av Baard Kristoffersen og Siri
Tronsdatter.
Morten og Beret fikk tre barn:
Bl . Bernt Gunnerius f. 1 854 på Melbyvald, d. 26.08.1 862
82. Martin, f. 1856 på Tømmeråsen, d. 24.08.1862
83. Cecelie Regise, f. 1 860 på Kolshaug. Hun utvandra til Amerika i 1 881
Stabelstua (Stiklestad nedre)
Stabelstua 1954. Foto: w
Jon Larsen Stabel (1690-1781) og Eli Olsdatter Dillan (1687-1757)
Vi må gå litt tilbake til 1700-tallet slik at vi kan få med opprinnelsen av navnet
Stabelstua.
Jon Larsen Stabel var garnisonsoldat ved Stene Skanse, antakelig fra begynnelsen
av 1700-tallet. Han bodde da på plassen og har utvilsomt gitt navn til Stabelstua.
STIKLESTAD

 

----
176 H&FSt
----
Han var nok av slekten Stabel, men noen dokumentert slektsrekkefølge er ikke
funnet. Mest trolig er han den Jon som ble født i Sandsvær i 1690, uekte sønn av fen
rik Lars Bastian Stabel og Malene Pedersdatter. Linjene synes å gå tilbake til den rike
og mektige fogd og senere borgermester i Trondheim, Lauritz Bastiansen Stabel. Dette
er hentet fra heftet "Ætta fra Brustuen" av Olav Skjetnemark.
Ellers synes Jon å ha vært en mangfoldig herre. Ved siden av husmannsdonten
drev han med produksjon og salg av brennevin fra Stabelstua på sine gamle dager.
Dessuten huset han fattige og legdslemmer på plassen.
Jon døde i 1781 i Stabelstua.
I 1750 var Jon og Eli husmannsfolk på Stabelstua, og de hadde tre barn:
81. Lisbet, f. 1725. Antagelig gift på Dillanvaldet.
82. Ole, f. 1731. Han døde ung.
83. Marit, f. 1 727 d. 1 785 på Husby. Hun ble gift med Erik Ottesen Brustuen. De var
husmannsfolk på Brustua fram til ca 1784 da de flyttet til Husby.
Jakob Eliassen Balgård (1750-1811) og Kirsten Nikolaidatter (1768-1839)
Ole Ågård bygslet i 1800 Stabelstua til skolemester Jakob Eliassen Balgård.
Det var 10 mål, og avgiften var 8 riksdaler. I 1809 ble resten av Stabelstugjerdet,
11 mål, bygslet, og avgiften ble da forhøyd til 13 riksdaler.
Jakob Eliassen ble født på Balgård i 1750, og han var sønn av Elias Amundsen
Balgård og Marit Torkildsdatter Kolstad. (Se Bollgårdsætten, Verdalsboka bind V s.
578). Jakob ble skolemester allerede da han var 18 år, og det er skrevet om han at
han var en særs gåverik og dugende lærer. Etter at Torber Hjellan døde i 1808, ble
Jakob tilsatt som klokker i Stiklestad og Vinne. Men allerede ut på sommeren 1810
ble han syk. Han hadde da fått kreft, og han døde i 1811.
1 1800 giftet Jakob seg med Kirsten Nikolaidatter. Hun var da i tjeneste på pres
tegården. Etter at Jakob døde, fortsatte Kirsten å bo i Stabelstua, og hun døde her i
1839.
Jakob og Kirsten fikk tre barn
81. Elias, f. 1801 på Balgård. Elias var ugift, og på sine gamle dager kom han på
egd. I 1 865 var han på Stiklestad øvre, og i 1 875 var han på Ekle, og han døde
der i 1879.
82. Nikolai, f. 1806 på Stiklestad, d. 1 808.
83. Nikolai, f. 1809. Han arbeidet som måler, og i 1865 losjerte han på Hegstad.
Han var ugift og døde i 1 888.
Thomas Nordberg Schultz (1814-1903) og " Anna Sofie Tønder (1818-1877)
og 2) Marie Kinberg (1865-)
Fra Kirsten Nikolaidatter døde i 1839, og fram til 1864 er det usikkert hvem som
bodde i Stabelstua. Det er mulig at de to sønnene til Kirsten fortsatte å bo her etter
at mora døde, men det kan også hende at Thomas Nordberg Schultz bodde her før
han fikk bygsel på eiendommen i 1864. 1 1889 fikk han kjøpe Stabelstua for kr 1800.
HEIMER OG FOLK - STIKLESTAD 1 800-1940

----
177 H&FSt
----
Thomas Nordberg Schultz var fra Kristiansand, og han var sønn av stadskirurg
Carl Schultz og Ødegård Gjersin Nordberg. Han tok embetseksamen i 1842 og
begynte som lege samme år i Verdal. Verdaling ble han til han døde i 1903. Seiv om
Schultz fikk bygsel på Stabelstua først i 1864, er det mye trolig at han bodde der fra
han kom til bygda.
Etter det vi kan lese om Thomas Nordberg Schultz i Verdalsboka, var han mer
kunstner enn lege. Han var glad i blomster og alt i naturen, og i Stabelstua hadde han
anlagt en stor hage med stort blomsterflor, frukttrær og bærbusker av alle slag. Han
var også en dyktig spillemann og en flink tegner og måler.
Epletreet i Stabelstua 1930.
Thomas Nordberg Schultz ble gift første gang med Anna Sofie Tønder. Hun var
datter av sogneprest Peder Borch Tønder og Marie Caroline Rotvollberget.
Etter at hans første kone Anna Sofie døde i 1877, giftet han seg med Marie
Kinberg fra Steinkjer.
Besetningen var i 1865 1 hest og 2 kyr, en utsæd på 1 tønne bygg og 6 tønner
poteter.
Thomas og Anna Sofie hadde også tjenerskap, og i 1865 var disse på Stabelstua:
Christiane Bergitte Quale født 1842, husjomfru.
Bernt Oluf Johannesen født 1844, tjenestekar.
Johanne Olsdatter født 1846, tjenestepike.


----
178 H&FSt
----
Thomas og Anna Sofie hadde to barn:
81. Caroline, f. 1 845 på Øra. Hun var ugift, og i 1 900 var det hun som sto som eier
av Stabelstua. Senere bosatte hun seg i Trondheim, og hun døde der i 1920.
82. Fredrich Wilhelm, f. 1847 på Øra, d. 1848.
Johan Anton Strand (1876-1948) og Anna Marie Eilertsdatter (1874-)
Strand var baker hos Vigens landhandel på Stiklestad og han kjøpte Stabelstua like
etter 1900. Han var eier her fram til 1912 da han solgte den for kr 4.300 til Ingvald
Fæby. (Strandfamilien finner vi mer om under Stiklestad østre.)
Ingvald Johansen Fæby (1886-1960) og Beret Martha Olsdatter Landfald
(1886-1967)
Ingvald var født på Haugen under Slottet og sønn av husmann Johan Olaus Johnsen
og kone Ragnhild Karoline Johnsdatter. Ingvalds foreldre flyttet til Vollen under
Fæby, og Ingvald tok da navnet Fæby. Etter at de flyttet fra Stabelstua og bosatte seg
på Øra, tok han navnet Johansen.
Ingvald ble gift i 1909 med Beret Martha Olsdatter. Hun var datter av gårdbruker
Ole Pedersen Landfald og Barbro Anna Larsdatter.
I 1927 bosatte de seg på Øra der de satte opp villaen Øvre.
81. Borghild, f. 1909 på Landfall.
82. Inger Marie, f. 1911 på Landfall.
83. Olav, f. 1912 på Stabelstua.
Johan Marius Martinsen Hallem (1874-1952) og Mette Øyen (1877-1930)
Marius var født på Okkelenget, og hans foreldre var Martin Jonsen Landstadhåggån
og Maria Olsdatter Helgås. Da Marius var tre år gammel, flyttet familien til Myra og
ble husmannsfolk under
Hallem søndre.
Mette var født på Svedjan
(Salomonitterplassen) under
Sende øvre. Hun var datter
av Ole Salamonsen født
1842 på Borgenvald og
Oline Jensdatter født 1844
på Tusetvald. Familien flyttet
til Øra i 1880 og brukte
Øyen som etternavn, antage
lig på grunn av at foreldra til
Ole bodde på Bjartnesøya en
lang tid. I 1895 flyttet famili
en til Levanger og bodde i
Kirkegaten 8.
Mette og Marius Hallem, muligens fotografert utenfor deres hjem
"Sundberg" på Levanger ca. 1920, eller Stabelstua, ca. 1930?
HEIMER OG FOLK - STIKLESTAD 1 800-1940


----
179 H&FSt
----
"Stabelstua Strengeorkester" 1930: F.v.: Gudrun H. Østgård, Arthur Vangen, Jannie Hallem, Odin Hallem
Margot Hallem Vangen, Valborg Hallem Larsen. Sittende fremst: Valdis Lillian Hallem
Marius og Mette bodde på Levanger den første tida etter at de stiftet familie. Fra
1920 til 1924 var de brukere på Myra under Sør-Hallem, og de kom etter dette til
Stabelstua.
Marius og Mette var adventister, og denne trosretningen var det visstnok Mette
som hadde med seg fra før hun ble gift med Marius. En del av barneflokken var også
adventister. Dette var også en veldig musikalsk familie, noe som går igjen i senere
slektsledd.
Asbjørn Hallem på Levanger, sønnesønn av Marius, forteller at farfaren var tje
nestegutt på Stabelstua i sin ungdom, og hans store drøm var å få kjøpe Stabelstua
en gang.
Marius og Mette tok over Hallemsmyra i 1921. De var der i 2 år, bodde så i
Levanger en tid, og drømmen til Marius gikk i oppfyllelse da han kjøpte Stabelstu i
1926.


----
180 H&FSt
----
Fra Stabelstua ca. 1930. Stående f. v.: Jannie Hallem, Gislaug Lyng, Valdis H., Valborg H., Charles Lyng
Margot H. Vangen, Karen Hansen, Ole Hansen, Arthur Vangen, Gustava Lyng, Marius Hallem, Oskar Hallem
Anny Hallem. Barna i forgrunnen f.v.: Ruth Vangen, Hans Hansen, Kristen Vangen, Ragnhild Hansen.
Marius og Mette fikk 11 barn:
Bl . Oskar Martel, ukjent fødselsår, han døde 1 år gammel.
82. Valborg, f. 1 897, gift med enkemann Johannes Larsen. De var bosatt i Trondheim
83. Sigvald, f. 1901, gift med Ella Brattli f. 1911 i Brattli, Inndalen. De hadde et
gardsbruk i Buran, Levanger.
84. Gudrun, f. 1904, gift med Ola Østgård f. 1905 på Ådalsvollen i Sul, d.1983.
De var eiere av Østheim (Litlengåsen) i Sul
85. Margot, f. 1906, gift med Arthur Vangen. De var bosatt i Trondheim.
86. Odin Guttorm f. 1907, d. 1973, gift med Anny Larsen f. 1910, i Levanger, d.
2000. Odin var gartner, han arbeidet på Vårtun hagebrukskole på Steinkjer og
senere på Levanger.
87. Håkon, f. 1910, d. 1969, gift med Sigrid Jensen f. 1912, d. 1948. De var
bosatt i Bergen. Huset de bodde i, ble rasert under den store eksplosjonsulykka på
Bergen havn under krigen. De flyttet da til Stabelstua en tid, men senere flyttet de
tilbake til Bergen.
88. Oskar Martin, f. 1913, gift med Johanna Eggen. De var bosatt på Fannrem.
89. Jan Lui, ukjent fødselsår. Han døde 5 år gammel
Blo.Valdis Lillian, f. 1918, gift første gang med Ole Kvello. De ble skilt, og hun ble
gift andre gang med Edin Nonset. Valdis og Edin overtok Stabelstua. Nå er det
Jostein Terje Nonset som er eier.
Bl 1 Jannie Louise, f. 1924 gift med Hans Haugen. De var bosatt på Glåmos.
HEIMER OG FOLK - STIKLESTAD 1 800-1940


----
181 H&FSt
----
Havet nedre
Denne plassen lå like ovenfor Teglverket ved veien til Forbregdsaunet.
Den første husmannen som vi med sikkerhet kan plassere her, er Bardo Jonsen,
men når han kom hit, er usikkert.
Bardo Jonsen (1789-1878) og Anne Sevaldsdatter (1790-)
Bardo var født på Vangstadvald av foreldre Jon Johannesen Skei og Kirsti Larsdatter
Vangstadvald. Han ble gift i 1819 med Anne Sevaldsdatter. Både Bardo og Anne
bodde på Skei da de giftet seg.
Etter at de giftet seg, var de husmannsfolk på Bergsvald før de kom hit til Havet.
Som så mange andre ble Bardo og Anne bortsatt på legd på sine gamle dager.
Bardo var på Rognhaugen i 1865, i 1875 var han på Rosvoll store, og han døde der
i 1878. Anne var på Augla i 1865. Det er usikkert hvor og når hun døde.
Johannes Dahl forteller om Bardo:
"Bardo er ofte mellom joik omtalt som omgangskolemester, men han har aldri vært
tilsett som noe slikt. Men han skal ha vært brukt til å lære småbarn til å stave og
lese. Han var en særs dyktig trearbeidsmann, særlig til å lage kjøredoninger. Han var
ellers i mange måter en original som det går mange segner om. "
(Slekta til Bardo kan en se i Willumsætta under Forbregd i Verdalsboka 111 s. 407.)
Bardo hadde sønnen John f. 1813 med Marta Andersdatter Gjermstadvald. Han
døde 5 mnd. gammel.
Bardo og Anne fikk tre barn
81. Jonefta, f. 1 81 9 på Bergsvald, gift i 1859 med Johannes Sivertsen f. 1 834 på
Lyngsvald. De utvandra til Amerika i 1864.
82. Serianna, f. 1822 på Bergsvald.
83. Johannes, f. 1825 på Bergsvald. Han ble gift i 1853 med Ingeborganna
Sivertsdatter f. 1 832 på Lyngsvald. De ble husmannsfolk på Momoen og utvandra
til Amerika i 1 866. I Amerika kalt de seg Moe. De var pionergårdbrukere ved
Danvers i Minnesota. De fikk 7 barn.
Ole Olsen (1828-1904) og Olava Rasmusdatter (1824-1898)
Ole var født på Leirfallvald av foreldre Ole Henriksen og Marit Larsdatter. Han ble
gift i 1862 med Olava Rasmusdatter, født på Vistvald av foreldre Rasmus Andersen
og Edrika Olsdatter.
Ole var husmann med jord på Havet vestre i 1865 og 1875. Han bodde her også
i 1891, men da drev han ikke jorda. Ole og Olava bodde på plassen til de døde, Olava
i 1898 og Ole i 1904.
I 1865 var det en besetning på 1 ku og 3 sauer og en utsæd på V 2 tønne bygg, 1
tønne havre og 2 tønner poteter.
Ole og Olava hadde ingen barn.

----
182 H&FSt
----
Gunnerius Baardsen (1843-1916) og Marit Pedersdatter (1842-1920)
Disse var de siste husmannsfolka på Havet nedre, og de kom hit fra Midt-Holmen i
1887 og var her til 1889 da de flyttet til Nordheim under Slottet.
(Det er mer om denne familien under Slottet.)
Havstad (Havet nordre)
GNR. 27, BNR. 4
Husmannsplassen Havet nordre var i området der heimen Havstad nå er. Havet nor
dre er også en gammel husmannsplass. Vi ser at i 1723 hadde Stiklestad vestre 2 hus
mannsplasser, den ene var Stabelstua, og den andre tror vi at vi med sikkerhet kan si
var Havet nordre.
Vi finner fortegnelse over husmenn omkring 1750-tallet som har vært på
Stiklestadvald. Vi kan nevne Baard Larsson med kona Anne Olsdatter og barna Lars
og Maria. Videre var Ellef Olson og Guru Pedersdatter med dattera Marit der. Begge
disse parene har vært på Stiklestadvald under Stiklestad vestre, men det er usikkert
hvilke plasser de var på.
Den første som vi tar med i denne beretningen er Moses Olsen.
Moses Olsen (1753-1811) og Ragnhild Sivertsdatter (1765-)
Moses og Ragnhild kom lil Havet en gang omkring 1780 og var her under folketel
lingen i 1801. Moses døde i 1811 på Slottemoen.
Moses nedslammer fra Sul, og var sønn av Ole Mosesen og Kristine Pedersdatter
Brattåsen. Han ble gift i 1781 med Ragnhild Sivertsdatter, født på Trygstad og dat
ter av Sivert Sivertsen og Maren Pedersdatter.
Moses og Ragnhild fikk åtte barn:
82. Marit, f. 1782 på Stiklestad vestre-vald, gift med Ole Gulliksen fra Ullensaker.
83. Kirsten, f. 1782 på Stiklestadvald, d. før 1800.
84. Ole, f. 1786 på Stiklestad vestre-vald, gift med Martha Pedersdatter Haug. Disse
finner vi igjen som husmannsfolk på Slottemoen under Slottet.
85. Brynhild, f. 1790 på Stiklestadvald, d.1791.
86. Sin, f. 1791 på Stiklestadvald, d.1791.
87. Brynhild, f. 1 793 på Stiklestad vestre-vald, gift med Halvor Ottesen Stiklestadvald.
Halvor ble husmann i Støa under Hallem nedre og kjøpte senere denne plassen.
88. Kirsten, f. 1796 på Stiklestad vestre-vald. 11817 fikk Kirsten en datter med Ole
Olsen fra Langli i Sparbu. Kirsten bodde da på Haugvald. Kirsten og Ole ble
senere gift og bosatte seg på Maritvoll.


----
183 H&FSt
----
Carl Andersen (1774-) og Marthe Olsdatter (1778-)
Disse folkene må ha kommet til Havet like etter folketellingen i 1801.
Carl og Marthe fikk fem barn:
81. Marta, f. 1799, hun døde 1 81 6 på Stiklestad.
82. Ane, f. 1802 på Stiklestadvald. Mest trolig døde hun som fattiglem på Øra i
1865.
83. Ingeborg Anna, f. 1 806 på Stiklestadvald. I 1 865 er hun losjerende enke, fattig
em på Sjetnehaug i Tiller, Klæbu.
84. Andreas, f. 1 81 0 på Stiklestadvald, gift med Berit Kristofferdatter Reitan. I 1865
var han gardsarbeider på Riksvoll under Nestvoll, og han døde der i 1 879.
85. Ole, f. 1816 på Stiklestadvald, gift 1849 i Vår Frue kirke med Anne Marta
Toresdatter Tiller, f. 1 8 1 3 i Trondheim. Han arbeidet som gårdskar. I 1 865 hadde
de melkeutsalg i Kofodgeilen 6. I 1 891 var han belgtrøer i Vår Frue kirke.
Bardo Larsen (1797-1876) og Marta Jakobsdatter (1792-1866)
Når den forrige familien flyttet fra Havet, og når disse kom hit, er usikkert.
Bardo Larsen ble født på Årstad av foreldre Lars Ingebrigtsen Årstad og Mali
Bardosdatter Årstad. Bardo og Marta var på Årstad fra de giftet seg i 1818 og i hvert
fall fram til 1827. Marta var datter av Jakob Erlingsen Auskin og Gjertrud
Ingebrigtsdatter.
Bardo og Marta var føderådsfolk på Havet i 1865. Hun døde der i 1866, og han
døde i 1876. Han var da legdslem.
Bardo hadde i 1816 sønnen Ole med pike Ragnhild Olsdatter Årstad. Ole ble gift
med Marta Olsdatter Lyngsvald, husmann på Lyngsvald og Nessvald.
Bardo og Marta fikk fire barn:
81. Lars, f. 1 8 1 8 på Årstad, d. JBl9.
82. Berit Martha f. 1820 på Årstad, flytteattest til Sparbu i 1841, gift med Ole
Sakariasen Kirkhenningsplass, f. 1 824.
83. Gjertrud, f. 1822 på Årstad d. 1873. Hun ble gift med Jens Andersen Rye, f.
1823 på Bynesset, og de bosatte seg på Maritvollvald. Han var strandsitter og
snekker.
84. Jakob, f. 1 827 på Årstad. Han fikk flytteattest til Nordland i 1 846. I 1 865 er han
husmann på Indre Snedvig i Borge i Lofoten, gift med Berit Larsdatter f. 1830 i
Lærdal.
Kristen Mortensen (1824-1893) og Tonette Mathea Tronsdatter (1829-1893)
I 1865 var disse plassfolk på Havet, og de kom nok hit like før 1865.
Kristen var født på Breding av foreldre Morten Arntsen og Guru Ellevsdatter
Halsetvald. Han ble gift i 1857 med Tonette Mathea Tronsdatter fra Beitstad. 1 1875
finner vi igjen disse to som eiere av Haga søndre nordre. Kristen solgte gården i 1891,
og han og kona tok da kår der. Under raset i 1893 ble gården utslettet, og alle som
bodde der omkom.
STIKLESTAD
■*3

----
184 H&FSt
----
På plassen var det i 1865 en besetning på 1 ku og to sauer og en utsæd på Va tønne
bygg, 1 tønne havre og 2 tønner poteter.
Kristen hadde to sønner utenfor ekteskap:
81. Jakob, f. 1 845, gift i Trondheim med Kirsten Olsdatter Konstad f. 1 846. Jakobs
mor var Olava Johnsdatter Hellmo.
82. Anneus, f. 1854. Han utvandra til Amerika i 1880 og kalte seg Garnes. Senere
kalte han seg Anneus Chr. Eklo. Hans mor var Ragnhild Aagesdatter Eklo.
Kristen og Tonette Mathea hadde ingen barn, men de hadde en pleiedatter:
81. Anna Bergitte Berntsdatter f. 1864 på Melbyvald. Hun var datter av husmann
Bernt Petersen Melbyvald og hustru Olina Olsdatter. Anna Bergitte utvandra til
Amerika i 1 885.
Johannes Larsen (1838) og Serianna Olsdatter (1836-1903)
Johannes og Serianna kom fra Bjartnesvald der de var husmannsfolk i Bjartnesstua.
Mer om denne familien og deres foreldre finner du på Bjartnestua under Bjartnes
og Hallem østre under Ner-Hallem.
Familien kom hit til Havet i 1866-68. De var på plassen til i 1884. Da kjøpte de
en parsell av Hallem nedre og kalte heimen Hallem østre.
Petter Iver Pedersen "Neffer" (1859-1943) og Marta Baardsdatter (1855-1946)
Peter Iver og Marta kom til Havet i 1884-85 fra Rosvollvald.
Peter Iver var født på husmannsplassen Neffer, under Rosvoll av foreldre Peder
Jensen og Serianna Johannesdatter. Som vanlig fikk folkene navn etter plassene de
var på, og Petter Iver ble kalt Petter Iver Neffer. Han ble gift i 1882 med Martha
Baardsdatter. Hun var født på Tillervald av foreldre Baard Nielsen og Martha
Olsdatter. I 1900 bygslet Peter og Marta en plass under Mikvoll og flyttet dit.
1 brannprotokollen kan vi se at i 1894 besto bygningene på Havet av stue, kjøk
ken og kammer, samt fjøs og lade og et stabbur. Stue og uthus var taksert til 75 spe
siedaler og stabburet til 8 spesiedaler. Av inventar var det assurert en 3-etasjes kakkel
ovn til 6 spesiedaler og et bakstejern til 1 spesiedaler.
Peter Iver og Martha fikk seks barn:
B 1 . Maren Secilie, f. 1 882 på Rosvollvald, d. 195 1 . Hun ble gift med Hilmar Kristian
Meyersen Thomsen fra Frosta, f. 1 884, d. 1938. De var bosatt på Øra der han
var lensearbeider og senere baker.
82. Peder Bernhard, f. 1884 på Rosvollvald, d. ugift i 1970.
83. Pauline Margrethe, f. 1887 på Stiklestadvald, d. ugift i 1965.
84. Julianna, f. 1890 på Stiklestadvald. Hun var hushjelp hos lensmann Suul i mange
år.
85. Nelius, f. 1894 på Øren, d. 1979, gift 1915 med sætterske Grethe Birgitte
Olsdatter Vold, f. 1 895 på Øra. Han var baker og sagbruksarbeider.

----
185 H&FSt
----
86. Inga Otilie, f. 1897 på Mikvollvald, d. 1916, g. med sagbruksarbeider, senere
fiskehandler Wilhelm Olsen, f. 1896.
Eilert Martin Nilsen Skurseth (1849-1936) og " Bergitte Johannesdatter (1833-
1892) og 2) Karen Maria Olausdatter (1866-1951)
Eilert og Karen kom flyttende hit til Havet i 1900, og de kom da fra Brustua under
Stiklestad østre. I 1900 kjøpte de plassen og kake den da Havstad. De tok også
Havstad som familienavn.
Eilert kom fra Rise i Sparbu og han
var sønn av Nils Larsen Rise og Karen
Einersdatter. Han og Karen ble gift i
1893. Hun kom fra Jøsåsvald og var dat
ter av Peter Olaus Johannesen ogjonetta
Olsdatter.
Eilert var husmann på Brustua og var
gift tidligere med Bergitte Johannesdatter
f. 1833. Hun døde i 1892 på Brustua.
Eilert hadde en sønn med Frida
Karoline Kjesbu:
Før hun ble gift med Eilert hadde Karen
en sønn med Gustav Adolf Olsen
Myhrås:
Karen Maria Olausdatter.
81. Paul Olaf Gustavsen, f. 1892 på Brustua, d. 1975, gift 1918 med Anna
Olausdatter f. 1 898 på Hallberget i Skogn. Vinteren 1918/19 flyttet de til Skogn,
til en husmannsplass som ble kalt Vinterveien. Denne plassen hadde Annas slekt
ninger hatt tilknytninger til, og de kjøpte denne plassen og kalte den Myhrås. De
tok Myhrås som slektsnavn, visstnok etter Paul Olafs far som hadde tatt dette nav
net da han flyttet til Løkken. Paul Olaf arbeidet på veianlegg. Senere ble han vei
vokter i Skogn.
Eilert og Karen fikk tre barn:
81. Julie Karoline, f. 1 894 på Forbregdsvald, d. 1 894.
82. Julie Kristine, f. 1898 på Brustua, d. 1921, ugift.
83. Egil Martin, f. 1901 d. 1903.
84. Egil Konrad, f. 1906 på Havet, gift med Gudlaug Vold. Neste brukere på
Havstad.
STIKLESTAD

 

----
186 H&FSt
----
Egil Konrad Havstad (1906-1983) og
Gudlaug Vold (1910-1979)
Gudlaug var født på Vold og hen
nes foreldre var Martin Petersen
Vold og Trine Sofie Olausdatter
Vold.
Egil tok over heimen i 1938.
De hadde en pleiesønn:
81. Bernt Hårberg, f. 1939. Han
neste eier på Havstad.
Gudlaug og Egil Havstad.
Nord-Stekksta (Stiklestad Nordre)
GNR. 28, BNR 1
Stiklestad nordre 1954.
Stiklestad nordre er Stiklestad vestre fraskilt den gamle "Stiklestad" (nedre
Stiklestad).

 


----
187 H&FSt
----
I middelalderen tilhørte Stiklestad nordre Erkestolen, og ved reformasjonen gikk
gården over i Kronens eie. Ved auksjon over krongods i 1728 ble gården solgt for 231
riksdaler til Fredrik Hoppe, og senere har gården vært i brukernes eie.
Rundt år 1300 gikk det et ras i Verdal som betegnes som Skroves-raset, og ved
dette raset forsvant gården Øst-Fåra som tilhørte Reinskloster. Under Stiklestad-raset
ca 200 år senere ble gårdene i Stiklestad betydelig skadelidende. Stiklestad nordre
fikk utparsellert Stiklestadenget (Sollia) av denne klostergården i Leirådal.
(Se mer om engstykkene i Leirådal i Verdal historielags årbok for 1987 s. 217.)
Gården Sollia var under Stiklestad nordre fram til 1888. Da ble den fradelt går
den, og solgt til Ole Johannesen for kr. 1200. Sollia er ikke tatt med under Stiklestad
nordre, men kommer i en annen bok sammen med Leirådal.
Ole Ellevsen Halset (1751-1799) og Elen Johnsdatter Hegre (1749-)
Først på 1800-tallet var Elen Johnsdatter Hegre eier på Stiklestad nordre. Elen var
enke for andre gang. Hun var først gift med Sevald Andersen Lein (Se Leinsætta). De
eide Stiklestad nordre, og etter Sevald døde i 1776, giftet Elen seg i 1777 med Ole
Ellevsen Halset som døde i 1799 (Se Halsetætta).
Sevald og Elen hadde en datter som het Anne, og hun ble gift med Åge Jakobsen
Lyng. Etter at han døde, ble hun gift med klokker Elias Balgård.
Etter at Elen ble enke, sått hun med gården til i 1812. Da innløste den eldste søn
nen, Sevald både hennes og sin brors arveparter etter faren i Stiklestad og Lyngåsen.
Elen fikk et kår på 4 tønner bygg, 10 tønner havre, V 2 mål potetjord samt for til 2 kyr
og 4 småfe.
Far til Sevald, Anders Jonsen Lein, kjøpte i 1765 Lyngåsen sammen med Jakob
Lyng. Eiendommen ble utskiftet mellom dem, og den vestre delen fulgte Stiklestad
nordre som underbruk.
Den østre delen av Lyngåsen ble underbruk til Kråg. Senere har landhandler
Monrad, videre hans sønn Anton Bendiks Monrad vært eiere. Einar Valsø kjøpte også
den østre delen av Lyngåsen, slik at hele Lyngåsen nå tilhører Stiklestad nordre.
Ole og Elen fikk to barn:
81. Sevald, f. 1777. Neste eier av gården.
82. John, f. 1 780, gift med Beret Larsdatter Karmhus. Beret var enke og sått som eier
av Karmhus. John døde i 1 855 og Beret i 1 859.
Sevald Olsen (1777-1851) og Ingeborg Jakobsdatter Stuskin (1790-1869)
Sevald ble gift 1813 med Ingeborg, datter av Jakob Andersen Stuskin og Ingeborg
Andosdatter Eklo søndre.
I 1835 var gårdens besetning 3 hester, 12 storfe, 20 sauer, 10 geiter og 2 griser,
og utsæden var A tønne hvete, 3 tønner bygg, 13 tønner havre, l A tønne erter og 8
tønner poteter.
Sevald og Ingeborg fikk tre barn:

----
188 H&FSt
----
B 1 . Elen Johanna, f. 1814-, d. 1911 på Salthammer i Frol. Hun ble gift i 1 842 med
Johannes Thomasen f. 1 808 på Øren, d. 1 879. De ble eiere på Ness vestre.
82. Jakob, f. 1816. Neste eier av Stiklestad nordre.
83. Berit, f. 1 826, d. 1 891, gift i 1 859 med Hans Petter Jonsen Valstad. Fra 1 860 til
1 868 var de eiere av Nord-Hallem. Senere ble de eiere av Valstad østre.
Jakob Sevaldsen (1816-1892) og Karen Maria Johnsdatter Mikvoll (1818-1878)
Jakob og Karen Maria giftet seg i 1841. Hun var fra Mikvoll store og var datter av John
Petersen Minsås og Elen Katrine Olsdatter Mikvoll.
I 1849 tok Jakob Sevaldsen over Nord-Steksta, sammen med Lyngåsen vestre. Han
var eier her fram til i 1871 da han solgte gården og Lyngåsen vestre til lensmann
Wessel for 3200 spesiedaler og kår.
Jakob og Karen Maria hadde tre barn:
81. Sefanias, f. 1841 på Stiklestad, d. 1903, gift i 1880 med Thora Karlsdatter f.
1 857 på Trondenes. Hun døde i 1 882, og han giftet seg igjen i 1 884 med Grete
Petersdatter Valberg, f. 1 863 på Mikvollvald, d. 1924. I 1900 var de bosatt på
Kjæranvald der han hadde pensjon som forhenværende sersjant, og der hadde de
også et lite jordsbruk.
82. Elen Katrine, f. 1846 på Stiklestad, d. 1932. Hun ble gift i 1867 med Martin
Andreasen Holmsveet, f. 1 840 på Svinhammer.
83. Oluf, f. 1 850 på Stiklestad. Han flyttet til Trondheim i 1 874 og arbeidet som over
konduktør ved jernbanen og giftet seg med Nikoline f. 1 837 i Kristiansund.
Hjeronymus Heyerdahl Wessel (1834-1917) og Anna Birgitte Giæver (1841-)
Wessel var fra Trondheim, og Anna Birgitte var født Giæver fra Tromsø.
Hjeronymus Wessel var lensmann i Verdal i vel 40 år. Han eide senere Holmsveet
og deretter Melastu på Øra. Han døde i Oslo i 1917. Lensmann Wessel og kona
hadde 12 barn. Disse er nærmere omtalt under Holmsveet.
Det ser ikke ut som at lensmann Wessel har hatt tinglyst hjemmel på Stiklestad
nordre, og heller ikke Nils Juel, som var her etter lensmann Wessel.
Nils Juel (1864-) og Petra Juel
Nils Juel kom til Stiklestad nordre i 1878, og han var her til 1888. Han brukte titte
len proprietær, og var sønn av proprietær Fredrik Juel på Reitan og kone Agnes Juel.
Etter de opplysninger som finnes, var Nils Juel bare 14 år da han kjøpte gården,
og han bodde på Reitan i 1881.
Før han giftet seg, hadde Nils en sønn med Ragnhild Andersdatter:
81. Ole, f. 1881 på Inndalsallmenningen.
Nils og Petra fikk en sønn:
81. Nils, f. 1884 på Stiklestad.

----
189 H&FSt
----
Kristian Frost
Etter Juel ble Kristian Frost eier av Stiklestad nordre for kr 26.000, skjøte utskrevet
av Jakob Sevaldsen i 1888. Jakob Sevaldsen står derfor som hjemmelsinnehaver både
når lensmann Wessel og Nils Juel var her.
Kristian Frost bodde nok ikke på gården, for i 1891 er det Jonas Segtnan, sviger
sønn av Kristian Frost som er driver.
Jon Rostad (1851-1917) og Bergitte Magdalene Hansdatter Valeur (1861-1893)
1 1893 kjøpte Jon Rostad gården, og han var eier her til 1910, da flyttet han til
Kjellsrud i Bærum. Han giftet seg på nytt med Brita Forberg fra Ytterøy.
Veiingeniør Jon Rostad var tidligere eier av gården Folio som gikk med i raset i
1893. Jon var fra Trones og sønn av Ole Jonsen Rostad og Marie Martinusdatter. Han
ble gift med Bergitte Magdalene Hansdatter Valeur, fødd i Beitstad. Hun var datter av
lensmann Hans Petter Valeur på Namdalseid og kone Birgitte Ingebrigtsdatter Muus.
Jon Rostad hadde allerede kjøpt Stiklestad nordre, og de hadde planlagt flytting
dit den 18. mai i 1893, men flyttingen ble utsatt en dag på grunn av at datteren Marie
fylte året denne dagen. Dette må en vel kalle skjebnens ironi, for det endte med at
Bergitte Magdalene og den yngste sønnen Tormod Mikal omkom på rasnatta.
I 1900 bodde også doktor Wetlesen og familie på Stiklestad nordre.
Jon og Bergitte hadde seks barn:
81. Ole, f. 1 882, d. 1967, gift med Margit Moksnes fra Trondheim. De ble brukere på
Haugslien.
82. Bjarne, f. 1 883 på Folio, d. 1949, gift med Valborg Øvre fra Ytterøy. De utvandra
til Amerika i 1906.
83. Marie, f. 1 886 på Folio, gift med Trygve Forberg. Neste eiere på Stiklestad nordre.
84. Ingrid Elisabeth, f. 1888 på Folio, gift med Olav Brårud. De bosafte seg i Oslo.
85. Helge, f. 1890, d. 1915, gift med Gisken Sem fra Grong.
86. Tormod Mikal, f. 1892, d. rasnatta 1893.
Trygve Forberg (1887-1971) og Marie Rostad (1886-1951)
Trygve Forberg ble gift i 1910 med Marie Rostad. Han var født på Brustad på Ytterøy,
sønn av Peder og Anna Forberg. Trygve og Marie ble på Stiklestad nordre til 1912.
Da kjøpte de gården Reitan og bror til Trygve, Valdemar tok over Stiklestad nordre.
Trygve og Marie fikk åtte barn, hvorav to tvillingpar:
81. Birgitte Magdalene, f. 191 1 på Stiklestad nordre.
82. Else, f. 1913 på Reitan.
83. Per, f. 1915 på Reitan.
84. Knut, f. 1915 på Reitan.
85. Erling Mikal, f. 1920 på Reitan
86. Anna, f. 1922 på Reitan.
87. Aasta, f. 1922 på Reitan.
88. Marie, f. 1929 på Reitan. Hun ble kaltMari.

----
190 H&FSt
----
Valdemar Forberg (1892-) og Borgny Lydersen (1902-)
Valdemar Forberg ble gift med Borgny Lydersen, f. 1902 på Gjøvik, datter av apote
ker Lydersen på Verdalsøra.
Han var eier av Stiklestad nordre fram til 1918. Da flyttet de til Vibe i Ogndal, og
i 1924 kjøpte Valdemar Hamrem i Sparbu på tvangsauksjon.
Etter at de kom til Hamrem fikk de fire barn:
83. Astrid, f. 193 1 , provisor, gift med tannlege Arne Skjeflo, f. 1932 i Stod
84. Sverre, f. 1933, ingeniør, gift med Jorunn Ween.
Alf Nikolai Getz (1888-1918) og Johanne Mathilde Arnemann Greger (1890-
1981)
Alf Getz står som eier av Stiklestad nordre fra 1918 til 1921. Alf Getz ble gift med
Mathilde Arnemann Greger i 1913. Hun ble senere gift med Arne Voll.
Den vestre delen av Lyngåsen har tilhørt Stiklestad nordre. Alf Getz kjøpte også
den østre delen, og den beholdt han da han solgte gården videre til Edvard Valsø.
Hele denne eiendommen var da gjenvokst av skog og spesielt like etter krigen var det
stor skogsdrift her.
Edvard Valsø (1873-1945) og
Gjertrud Havdal (1873-1951)
Ole Valsø, far til Edvard, kom fra går
den Valsø på Valsøya på Nord-Møre.
Ole kjøpte Ulve gard på Nøtterøy i
1873. Han var her til i 1920, da
kjøpte han gården Sørum på
Byåsen.
Edvard og Gjertrud var i Amerika
fra 1904 til 1907. 1 1921 kjøpte Edvard
Stiklestad nordre for kr 115.000, og senere
har gården vært i denne slektens eie.
Edvard og Gjertrud fikk seks barn:
Gjertrud og Edvard Valsø.
Bl . Karen, f. 1905, ugift. Karen var handarbeidslærer på Røstad og flyttet senere til
Lier som handarbeidslærer.
82. Gunnhild, f. 1 907, ugift. Gunnhild arbeidet som lærer på Røstad skole.
83. Ola, f. 1908 på Leinstrand, han ble neste eier på Nord-Steksta.
84. Knut, f. 1910, gift med Marta Degernes fra Østfold. Knut var regnskapsfører og
han arbeidet ved riksrevisjonen i Oslo. De var bosatt i Asker.
85. Inger, f. 1912, gift med Trygve Altin, de bosatte seg på Sjøåsen på Namdalseid.
86. Margit, f. 1914, gift med Jon Lein. De bosatte seg på Øra.
HEIMER OG FOLK - STIKLESTAD 1 800-1940

 


----
191 H&FSt
----
Høykjøring på Nord-Steksta. Høykjørerne er fra venstre Inger, Knut og Ola Valsø.
Ola Valsø (1908-1993) og Klara Masine Røe (1904-1989)
I 1926 kjøpte Ola Valsø Stiklestad nordre av sin far. Ola var født på Leinstrand, og
giftet seg i 1935 med Klara Masine Røe, datter av Karl Martin og Elen Røe.
Ola og Klara Masine fikk to sønner:
Ola og Klara Masine Valsø med sønnene Einar og Olav.

 

----
192 H&FSt
----
<&.
!
i^a
* -'■« *^
WsS&mSmw"
raggpi
ÉKaZKrøÅææ
ss
Ola Valsø hadde egen høypresse (i bakgrunnen) som han dreiv leiearbeid med. Her er både mannskap og kok
ker avbildet.
81. Einar f. 1938, gift med Astrid Klara Flataunet f. 1935 i Rissa, datter av Andreas
og Karen Buhaug Flataunet. Einar overtok gården etter sin far og nå er det hans
82. Olav f. 1940.
Husmenn på Stiklestad nordre:
Etter at Lyngåsen vestre ble underbruk til Stiklestad nordre i 1777, har husmanns
plassene på Lyngåsen tilhørt Stiklestad nordre.
De husmennene som var på Lyngåsen og gjorde sitt pliktarbeide til Stiklestad nor
dre, er tatt med under Lyngåsen.
I folketellingen for 1801 er det en husmann på Stiklestad nordre, og det var Hans
Olsen. Han hadde plass på Lyngåsen. 1 folketellingen for 1815 er det bare Elias
Jensen som er nevnt som husmann på Stiklestad nordre.
I skattelisten for 1820 er det to husmenn under Stiklestad nordre som har betalt
skatt, og de er Elias Jensen og Knud Ellingsen. Elias var mest trolig husmann her på
gården, men Knud var husmann på Lyngåshaugen.
I Verdalsboka er det nevnt to husmannsplasser i 1865 og det er Svartåsen og
Enget. Solbakken er ikke nevnt før i 1891.
HEIMER OG FOLK - STIKLESTAD 1 800-1940

 

----
193 H&FSt
----
Elias Jensen (1779-1860) og Martha Pedersdatter (1786-1863)
Det ser ut som Elias hadde en plass på Stiklestad nordre, men hvor han bodde, er
usikkert.
Både Elias og Martha døde på Byvald, han i 1860 og hun i 1863.
Elias og Martha ble gift i 1808 og de fikk fire barn:
81. Petter, (Peder) f. 1808 på Stiklestad nordre vald, d. 1883, gift i 1833 med
Magnhild Johannesdatter, f. 1807, d. 1877. Begge var da bosatt på Bye, men
senere var de husmannsfolk på Valstadvald.
82. Jens, f. 1 81 7 på Stiklestad nordre vald, d. 1 827
83. Marta, f. 1818, gift i 1 839 med Ole Henriksen, f. 18 14 på Sundby. Han druk
net etter forlis under fiske på Folla i 1 852.
84. Elias, f. 1 820 på Stiklestad nordre vald, gift i 1 847 med Gurianna Hansdatter f.
1 827 på Fæbyvald. De ble husmannsfolk først på Baglovald og senere Byvald.
På Svartåsen var det på Forbregds grunn et teglverk som var i drift fra 1782 til
omkring 1800. Stiklestad nordre grenset opp mot Forbregd i dette området.
Svartåsen fikk navnet Forbregdsaunet, men i daglig tale ble det sagt bare "Verket"
Husmannsplassen som tilhørte Stiklestad nordre, lå like ved grensa til "Verket" så
det er vel naturlig at plassen også ble kalt "Lilleverket"
Svartåsen var en liten husmannsplass, i hvert fall når en ser på besetningen og
utsæden både i 1865 og 1875. Når en tar i betraktning den korte tida begge disse
familiene har vært der, så har de vel ikke hatt mulighet til særlig mye dyrkingsarbeid
på heimen.
Vi kan ikke bevise at det har vært folk her på denne plassen før i 1865, men det
er trolig at den har vært bebodd tidligere.
Otte Andersen (1797-1840) og Marit Jonsdatter (1796-1870)
Otte og Marit giftet seg i 1820, Otte bodde da på Stiklestad og Marit på Rosvoll. Hit
til Svartåsen kom de først antagelig omkring 1850 og vi kan se mer om denne fami
lien under Stiklestad østre.
I 1865 hadde de en besetning på 4 sauer og det var en utsæd på >/8 tønne bygg,
V 4 tønne havre, og 1 tønne poteter.
Anders Andreasen (1836-1918) og Maria Andreasdatter (1847-)
I 1875 finner vi disse som plassfolk på Svartåsen. Dette er en familie som har flyttet
mye, som vanlig var for husmenn. De kom til Svartåsen mellom 1870-75, og de var
her til litt før 1880. De flyttet så til Hestegreivald. Der var de bare en kort tid før de
bosatte seg på Leinsvald. Denne plassen kjøpte de og kalte den Nordal, og de tok
Nordal som slektsnavn.


----
194 H&FSt
----
Anders var født på Rosvoll, sønn av ungkar Andreas Johannesen, bosatt som tje
ner på Fæby og Karen Andersdatter bosatt på Rosvoll. Anders ble gift i 1869 med
Maria Andreasdatter f. på Yssevald, datter av Andreas Svendsen fra Mosvik/Ytterøy og
Ingeborg Eriksdatter Yssevald.
De hadde i 1875 en besetning på 4 sauer og 4 geiter og en utsæd på Vi tønne bygg,
Vi tønne havre og 1 tønne poteter.
Anders og Maria fikk åtte barn:
81. Julie Kristine, f. 1870 på Byavald, d. 1915 på Pleiehjemmet av tuberkulose, gift
1907 med enkemann Halvor Lundgren, f. 1851.
82. Anton Marius, f. 1874 på Stiklestadvald, d. 1971, gift med Kristine Petersdatter
Aas, f. 1873, d. 1952. De var i 1900 bosatt hos Aas, og Anton arbeidet da
som skomaker. I 1900 kjøpte de eiendommen Nordal. Anton var i USA fra 1911
til 1915. Senere var han sagbruksarbeider ved Trones bruk i mange år.
83. Andreas Annelius, f. 1 877 på Stiklestadvald, utvandra til Amerika.
84. Karl Alfred, f. 1880 på Hestegreivald, d. 1 880.
85. Maria Magdalena, f. 1881 på Hestegreivald, gift 1904 med fyrbøter og natte
vakt ved Trones bruk, Ludvig Larsen, f. 1885, d. 1948.
86. Inga Amalie, f. 1884 på Leinsvald, gift Vollset, bosatt i Levanger.
87. Karl Odin, f. 1 887 på Leinsvald, flyttet til Mo i Rana.
88. Anna Margrete, f. 1 891 på Leinsvald, flyttet til Sverige
Solbakken
GNR. 28, BNR. 4
Det ser ikke ut som plassen Solbakken har eksistert så langt bakover på 1800-tallet.
Første gangen vi ser den nevnt, er under folketellingen i 1891.
Peter Larsen (1829-1901) og Marta Bardosdatter (1826-1913)
Peter var fra Lundåsen på Inderøy. Han var enkemann og giftet seg i 1861 med enke
Marta Bardosdatter. Begge bodde da i Støa under Hallem nedre. Marta var født på
Svedjan under Haug, og hun var datter av Bardo Thomasen og Karen Larsdatter.
Marta var gift tidligere med Kristian Jakobsen, født 1822 på Green. Han døde
1857 på Borgenvald.
De var i Støa enda i 1865, og senere flyttet de til Fæbyvald, og de kom hit til
Solbakken før folketellingen i 1891. De flyttet fra Solbakken i 1904, men det er litt
usikkert hvor det ble av dem senere.
I 1900 bodde Martas sønn Bardo på Solbakken, og det ser ut som det er han som
har overtatt plassen. Han er registrert som husmann med jord. Det ser ut som også

----
195 H&FSt
----
Solbakken.
Peter har husmannskontrakt, men han har også litt fattigunderstøttelse. Marta hadde
noe husarbeide, men også hun hadde litt hjelp fra det offentlige.
Peter og Marta ble gift i 1861. De hadde ingen barn, men i 1891 bodde en sønn
av Martas datter Karen Lovise på Solbakken. Han var født utenfor ekteskap i 1873 og
hans navn var Peter Martin Olsen. Hans far var Ole Iversen Fæby.
Marta var tidligere gift med Kristian Jakobsen. De hadde fem barn:
81. Bardo, f. 1 847 på Telsnesset, d. ugift i 1921 på Aldersheimen. Han arbeidet som
gards, vei og jernbanearbeider.
82. Jakob, f. 1 847 på Telsnesset, d. 1 848.
83. Julianna, f. 1849 på Svedjan, gift i 1874 med Ove Adolf Nilsen Movald, f.
1849 i Beitstad, d. 1888.
84. Karen Lovise, f. 1 853 på Svedjan. Hun utvandra til Amerika i 1 881 .
85. Peter, f. 1855 på Mikvollvald, d. 1865 på Solbakken.
Karl Edvard Andreasen Solbakken (1869-1952) og Inga Sofie Gjertsdatter
(1875-1966)
Edvard og Sofie kjøpte Solbakken i 1904. Før den tid var de en kort tid på Nordheim,
og dit kom de fra Skjærsetvald. Edvard var fra Sparbu. Han giftet seg i 1898 med Inga
Sofie Gjertsdatter. Hun var født på Landstadvald, datter av Gjert Olsen og Martha
Sevaldsdatter.
Edvard var fisker, og i 1897 var han registrert som lofotfisker. Senere dreiv han
heimen, og fra ca 1912 arbeidet han på Statens vegvesen.
Karl Edvard hadde en sønn med enke Mane Svendsen:


----
196 H&FSt
----
Bl . Sefanias Marius, f. 1 896 på Myrsvald. Han finner vi igjen som transportarbeider
Marius Ramberg i Egge, gift med Aslaug Kristiansen f. 1 899 i Egge.
Karl Edvard og Inga Sofie fikk ti barn:
81. Martha Elisabeth, f. 1897 på Landstadvald, d. 1967.
82. Gudrun Antonie, f. 1899 på Skjærsetvald, d. 1981 i Trondheim.
83. Eva Sofie, f. 1902, gift med Oskar Berg, f. 1900.
84. Paul Johannes, f. 1903 på Nordheim, d. ugift i 1922 av tuberkulose.
85. Oline Birgithe, f. 1905 på Solbakken, gift med Oskar Lindkvist f. 1907
86. Arne Marius, f. 1908 på Solbakken, d. 1984, gift med Judit Pettersen, f. 191 8,
d. 1982. De bodde på Stiklestad og Arne arbeidet som gardsarbeider, senere
ble han ansatt i Verdal kommune som vegvokter.
87. Peder Magnus, f. 1910 på Solbakken, d. 1974, gift med Jenny Arnesdatter
Forbregd, f. 1913 på Dalhaug, d. 1997. De bodde på Kirkehaug i Verdal.
88. Peter Anton, f. 191 2 på Solbakken, d. 191 2 av influensa.
89. Alma Pauline, f. 1914 på Solbakken, gift med småbruker John Rundhaug, f. 1906
på Frosta.
BlO.Sofus, f. 1916 på Solbakken, d. 1 972, gift med Sigrid Marie Berg f. 1932 på
Røra, d. 1993. De ble neste eiere på Solbakken og nå er det Svein Erling
Solbakken som er eier.
Fraskilte parter av Stiklestad nordre.
Breidablikk (Middelskolen)
Den private middelskolen i
Verdal startet opp på Stiklestad
i 1881. Det første året leide
skolen lokaler på Stiklestad
øvre med Carl Johan Braarud
som bestyrer. Så ble det kjøpt
tomt av Stiklestad nordre, og
det ble bygd skolehus ved
hovedveien. 1 1895 ble skolen
og husene flyttet til Øra, og
den private middelskolen ble
avsluttet i 1931. Huset ble
solgt til Frelsesarmeen.
Breidablikk 1954. Foto Widerøe.

 

----
197 H&FSt
----
Amtsskolen på Stiklestad nordre 1 892.
Eiendommen Breidablikk var eiet av ett selskap som hette: "Stiklestad private
Skoles Interessentskab"
Oskar Lyngsaunet (1897-1979) og Agnes Julie Elfrida Alstad (1905-1985)
I 1933 kjøpte Oskar Lyngsaunet tomta der middelskolen hadde stått og bygde opp
bolighus og sykkelverksted.
Oskar drev med reparasjon av sy kler og han bygde også opp nye sy kler. Han
hadde eget sykkelmerke som het St. Olav.
Oskar var født på Lyngsaunet, sønn av Eliseus og Anna Kristine Lyngsaunet.
Oskar giftet seg i 1930 med Agnes Alstad, datter av Julius og Petrine Alstad.
Oskar hadde en datter før han ble gift
81. Ingrid Brandtsegg, f. 1928, gift med Arne Bye, Levanger.
Oskar og Agnes fikk to barn:
81. Asbjørn Odd, f. 1930, gift med Berit Olafsen, f. 1933, d. 1994.
82. Astrid Pauline, f. 1938, gift med Arnold Haga f. 1932, d. 2004.
STIKLESTAD


----
198 H&FSt
----
Eier på Breidablikk nå er Inger Åse Lyngsaunet, datter av Odd og Berit
Lyngsaunet.
I andre etasje på sykkelverkstedet bodde Cecelie Lyngsaunet, søster til Oskar, og
hennes sønn Harald. Harald var født i 1907, død 1961. Far til Harald var Arne
Martin Hansen fra Levanger.
Harald dreiv med drosjetransport og var mye benyttet som spillemann både på
fester og andre tilstelninger. Det var trekkspillet som var hans instrument. Harald ble
gift i 1932 med Oline Margrete Olausdatter Nordheim, født 1904, død 1942.
Harald og Oline hadde en datter før de giftet seg og to døtre etter de giftet seg:
81. Hildur Olea Lyngsaunet, f. 1930, d. 1930.
82. Synnøve Lyngsaunet, f. 1934 gift med Johan Lorentsen, f. 1928. De er bosatt i
Stjørdal.
83. Ragnhild Lyngsaunet, f. 1937, gift med Odd Hovd. Senere skilt og gift på nytt
med Bjørn Arve Drøyvold. De er bosatt i Vinne.
ØSTER-STEKSTA (STIKLESTAD ØSTRE)
GNR.29, BNR 1
Stiklestadgårdene ca. 1917.
I middelalderen var Stiklestad østre kirkegods og tilhørte Erkestolen. Etter reforma
sjonen overtok Kronen Erkestolens gods, og ved auksjon over krongods i 1754 ble
gården solgt til brukeren Anders Larsen Breding.


----
199 H&FSt
----
Den første brukeren på 1800-tallet var Anders Olsen. Han overtok gården i 1792
etter sin mor Marit Andersdatter Midt-Grunnan som hadde sittet i uskiftet bo siden
hennes siste mann døde.
Marit var først gift med Anders Larsen, men han døde i 1769. Etter skiftet ser det
ut til at Anders var en av bygdens mest velstående menn.
Marit Andersdatter giftet seg igjen i 1770 med Ole Olsen Leirfall, sønn av lens
mann Ole Sevaldsen Leirfall. (Se Leinsætta, Verdalsboka bind 111 side 420.)
Marit hadde to sønner fra første ekteskap, Anders Andersen Øst-Grunnan og Lars
Andersen Leklem. Ole Olsen utløste i 1790 disse to stesønnene for henholdsvis 375
og 425 riksdaler. Ole døde i 1792, og gården ble da verdsatt til 1600 riksdaler, og
samme året ble gården overdratt til Anders Olsen. Marit døde i 1828 i en alder av 90
år.
Under Stiklestad østre, nordre og vestre lå Fåraenget. Dette var den gamle gården
Øst-Fåra som Erkestolen la under Stiklestad etter raset i 1490. Halvparten av gården
tilhørte Stiklestad østre, og de to andre gårdene hadde en fjerdepart hver. Stiklestad
østre hadde den vestre delen, Storbuvollen, og de to andre den østre delen, Bakkan.
1 1910 ble det holdt utskifting, og Anders Olsen solgte da Storbuvollen til Ole Olsen
Faren nedre for 179 riksdaler 2 ort.
Stiklestad kirke ligger på Stiklestad østres grunn, og i området der kulturhu
set nå ligger, lå Kavaleriets telthus. Det var da ekserserplass ved kirken, og øvelsene
foregikk etter gudstjenesten. Telthusene ble solgt eller flyttet, og det siste huset ble
fjernet i 1775. Et hus ble flyttet til Rinnleiret, og det er nå oppsatt på Verdal Museum.
Anders Olsen (1771-1840) og Berit Larsdatter (1769-1858)
Anders og Berit ble gift i 1802 og de fikk fem barn:
Bl . Marit, f. 1 803 på Stiklestad østre, gift med Johannes Ottesen Minsås f. 1 795. De
ble gårdbrukere på Minsås søndre.
82. Lars, f. 1805 på Stiklestad østre, gift med Serianna Ellingsdatter Melby f. 1806.
De ble neste eiere på Stiklestad østre.
83. Maria, f. 1 807 på Stiklestad østre, gift med Johannes Olsen f. 1 797. De ble bru
kere på Vist fra 1 825 - 1 829, deretter husmannsfolk på Brustua til 1 836. De var
på Augla i Volhaugen fra 1 836 -1 839, men kom da tilbake til Brustua igjen.
84. Berit, f. 1 808 på Stiklestad østre, gift med Ole Ellingsen Melby, sønn av Elling
Olsen og Guri Pedersdatter De ble gårdbrukere på Melby.
85. Ole, f. 1811 på Stiklestad østre. Ole er med som arving etter sin mor ved skifte i
1 858. Dette er det eneste en kan finne om han.
I 1833 overdrog Anders gården til sin sønn Lars Andersen for 1800 spesiedaler.
Lars Andersen (1805-1840) og Serianna Ellingsdatter Melby (1806-1895)
Lars Andersen ble gift i 1834 med sin tremenning Serianna Ellingsdatter. Hun var fra
Melby og var datter av Elling Olsen og Guri Pedersdatter.

----
200 H&FSt
----
Lars Andersen døde i 1840 bare 35 år gammel. I boet etter han ble gården verdsatt
til 3000 riksdaler, og under gården lå det da 2 husmannsplasser med til sammen 15
spesiedaler årlig avgift.
Serianna drev gården alene i tre år. 1 1843 giftet hun seg igjen, nå med Arnt
Andersen Holmen.
Arnt Andersen Holmen (1806-1852) og Serianna Ellingsdatter (1806-1895)
Arnt var fra Holmen og var sønn av Anders Jeremiasen og Maria Ellefsdatter.
Arnt døde i 1852, og enken sått med gården til 1860 da hun overdrog den til
Nikolai Moksnes, som var gift med datteren Anne, og sammen med Liva drev de går
den inntil Liva giftet seg. Liva ble i 1862 gift med Johannes Sivertsen, og nå delte de
to søstrene gården mellom seg slik at Johannes Sivertsen fikk den nåværende
Stiklestad østre, og Nikolai Moksnes fikk Stiklestad mellom.
Arnt og Serianna fikk fire barn:
Bl . Ellen, f. 1 843. Hun var ugift og bodde heime på gården enda i 1 891 . Hun døde
i 1919 på Søgstad i Frol.
82. Gustav, f. 1844, d. 1848.
83. Johan Edvard, f. 1846, d. 1848
84. Gustav Johan Edvard, f. 1849, Gustav ble på 1870-tallet bruksfullmektig på
Rostad på Inderøy. Han ble gift med Serianna Jensdatter f. 1842 på Inderøy, og
i april 1889 kjøpte de Gjermstad vestre og flyttet til Verdal. Rasnatta i 1893


----
201 H&FSt
----
bodde det 1 1 personer på Gjermstad vestre, og alle omkom i raset. Det var
Gustav, kona og åtte barn, og en tjenestejente som bodde på gården. Bare søn
nen Karl Olaf, som var elev ved underoffiserskolen i Kristiania, overlevde.
Johannes Sivertsen Borgen (1824-1912) og Liva Larsdatter (1840-1929)
Johannes Sivertsen ble født utenfor ekteskap på Borgen. Hans mor var Sirianna
Hansdatter, datter på Borgen, og hans far var drengen på Borgen, Sivert Olsen
Fæbyvald.
Johannes ble gift i 1862
med Liva Larsdatter.
Johannes og Liva fikk tre
barn:
81. Laura Sofie, f. 1865,
gift med Sefanias
Torgersen Hofstad, og
de ble neste eiere av
Stiklestad østre.
82. Petra Ceselie, f. 1869,
d. 1954. Hun var ugift,
og i yngre år var hun
ute på diverse arbeide,
blant annet var hun kol
djomfru på Skalstugan.
Men storparten av sitt liv
bodde hun på "kåren
den" på Stiklestad østre.
83. Johannes, f. 1871, d.
1871.
Familien Borgen på Stiklestad, ca. 1888. Foran, Liva og Johannes.
Bak, døtrene Petra og Laura.
Sefanias Torgersen Hofstad (1856-1933) og Laura Sofie Johannesdatter
(1865-1917)
Sefanias var fra Hofstad øvre i Leksdal, sønn av Torger Johnsen og Marit
Svendsdatter. Han kom til Stiklestad østre som gårdskar i 1886 eller tidligere. Dette
året fikk han nemlig skjøte på en hogstrett i skogen på farsgården. Det må da ha vært
klart at Sefanias skulle overta Stiklestad østre. Han ble gift i 1888 med eldste datte
ren på Stiklestad østre, Laura Sofie Johannesdatter.
Sefanias var i seks 3-års perioder mellom 1898 og 1922 medlem av herredsstyret,
herav fem perioder i formannskapet. I årene 1907 til 1910 var han varaordfører.
Sefanias var styremedlem i Verdal Sparebank i tidsrommet 1906-09 og 1921-29.
Videre var han medlem av lignings- og overligningskommisjonene, skolestyret og fat
tigstyret. Han fungerte som lagrettemann, og ble mye brukt som skjønns-og takst
mann, både i og utenfor bygda.
Sefanias og Laura Sofie fikk seks barn:
STIKLESTAD


----
202 H&FSt
----
81. Johan, f. 1889, gift med Ida
Marianne Skavhaug. De ble neste
eierne av Stiklestad østre.
82. Marie Lovise, f. 1 890, d. 1 983. Hun
var ugift og bodde på Brustu.
83. Trygve, f. 1893, d. 1971, gift med
Marie Jeremiasdatter Skavhaug, f.
1 901, d. 1 991 .De var gårdbrukere
i Verran, på Storlia i Volhaugen før de
kom til Levring i 1 936.
84. Signe, f. 1895, gift med Ingemar
Alfred Skavhaug. De ble eiere av
Lyng mellom østre. Signe døde i
1980 og Ingemar i 1985.
85. Gudrun, f. 1900, d. 1985. Hun var
ugift og bodde på Brustu sammen
med søstera Marie.
86. Sofus, f. 1905. Han ble i 1945 gift
med Inger Moe fra Stokmarknes,
f. 1918. Sofus utdannet seg som sivil
ingeniør, sterkstrøm. Han var politibe
tjent på Verdalsøra, og i årene 1933
Sefanias og Laura Hofstad ca. 1888.
Trygve Hofstad henter melk på Øgstad 12. juni 1919. Fotoeier: Johan Skavhaug, Stjørda
HEIAAER OG FOLK - STIKLESTAD 1 800-1940

 

----
203 H&FSt
----
3
a
«*«
F
.;
J*X
\
%
■■
*
-■
u
I
i?
m
i
t
»• i
På Stiklestad 1915. Laura og Sefanias med sine 6 barn: Fra v. Sefanias, Sofus, Marie, Laura, Gudrun, Trygve,
Signe og Johan. Sittende i midten, Ida med Jenny. Helt til høyre, Liva og datteren Petra.
til 1935 hadde han stilling som bokholder og kasserer i Verdal komm. e-verk. I
1935 flyttet de til Moss der han arbeidet i to år ved Moss lysverker, og i 1940
fikk han stillingen som driftsbestyrer ved Hadsel kommunal e-verk i Stokmarknes.
1 946 ble han driftsbestyrer ved Tune e-verk i Sarpsborg, men allerede samme året
tok han over stillingen som driftsbestyrer ved Modum kommunale e-verk i Vikersund.
Sofus døde i 1978 og Inger i 1987.
Johan Hofstad (1889-1980) og Ida Marianne Skavhaug (1892-1982)
Johan Hofstad giftet seg i 1914 med Ida Marianne Skavhaug. Hun var datter av Johan
Martin Ågesen Skavhaug og Julie Cecelie Jakobsdatter. Ida vokste opp på småbruket
Holmsveet vestre (Litj-Holmsveet). I 1913 tok hun eksamen ved Skansgården
Husholdningskole ved Kongsvinger. Ida var aktivt med i grendas sanitetsforening, og
hun ble æresmedlem i Verdal bondekvinnelag.
I 1921 flyttet de til Follafoss og forpaktet gården Lillefolla. De ble der til i 1922
da kom de tilbake og overtok farsheimen på Stiklestad.
I likhet med sin far var Johan engasjert i bygdas styre og stell. Han var medlem av
kommunestyret i to perioder omkring 1930, forstanderskap og styret i Verdal
Sparebank, styret i Verdal meieri, formann i Verdal landbrukslag og i Verdal lig
ningsnemnd. Han deltok som takstmann ved Aura-anlegget under utbygginga.
STIKir>AD

----
204 H&FSt
----
Høystakking på Stiklestad østre 1920-25. Johan Hofstad står fremst med gaffel. De andre er ukjent.
(Se Verdal historielags årbok for 1991 s. 105 artikkel av Svein Hofstad: "Aasmund
Olavsson Vinje. Jenta på Stiklestad". Den omhandler Stiklestad østre og Vinjes besøk
der i 1860.)
1 1956 overlot Johan gården til sønnen Tormod, og nå er det hans sønn, Johan,
som er eier.
Johan og Ida Marianne fikk ni barn:
81. Jenny, f. 1915, utdannet seg som sykepleier, gift med Sverre Kristian
Guldbrandsen fra Oslo, f. 1910. Han arbeidet som sjåfør på Fellesmeieriet i
Oslo. Han døde i 1995.
82. Svein, f. 1916, d. 2004, gift med Ingrid Bergan f. 1931 i Orkdal. Svein var
cand. oecon og arbeidet som underdirektør i Miljøverndepartementet.
83. Jens, f. 191 8, gift med Ruth Marie Stornæs f. 1 91 9. Jens overtok forretningen etter
sin svigerfar i Vuku. Ruth døde i 1978 og Jens i 1992.
84. Ruth Lovise, f. 192 1, gift med Petter Alfred Lyng. De bosatte seg på Ørmelen. Ruth
var kontorfullmektig ved Uni-Storebrand, og Petter drev lastebiltransport. Petter
døde i 1976 og Ruth i 1993.
85. Marit, f. 1922, gift med Odd Marius Wisth f. 191 8 på Råkvåg. De bosatte seg
på Steinkjer. Marit arbeidet ved Steinkjer sanitetsforenings sykeheim, og Odd
Marius var forstkandidat. Han var rektor på Skogskolen og skogforvalter i
Statskog, Innherred skogforvaltning.
86. Tormod, f. 1924, gift med Torlaug Vist f. 1926, neste eier av Stiklestad østre.


----
205 H&FSt
----
87. Inger, f. 1926, var sykepleier og jordmor, gift med Ottar Bergflødt f. 1924. De
var bosatt i Oppigård. Han var sivilagronom og ansatt ved Norges bondelag,
Han arbeidet i Paris, Brussel og landbruksdepartementet, og var direktør i 17 år i
Omsetningsrådet.
88. Knut, f. 1928, gift med Elsa Støp f. 1 932. De bosatte seg på Øra, og Knut arbei
det på teknisk etat i kommunen. Elsa var kontorfullmektig ved Innherred Sykehus.
89. Arnfinn, f. 1934. Han utdannet seg til siviløkonom. Han var konsernsjef ved
Norske skog, styreleder ved NKL og Telenor. Han ble gift med Brit Lillian Nestvold
Ida og Johan Hofstad med familie 1942: Foran fra v.: Svein, Ida, Arnfinn, Johan, Ruth. Bak fra v. Inger, Jens
Knut, Marit, Tormod, Jenny.
Husmenn på Stiklestad østre
I 1718 hadde gården 2 husmannsplasser: Brustua og Kirkestua. I 1723 er det bare
nevnt en plass på gården, og det er Brustua.
1 folketellinga for 1801 er det 1 husmann uten jord og 3 husmenn med jord, og
de tre siste må da mest trolig være Brustua, Kirkestua og Slåkån.
I tellinga fra 1815 er det også tre husmenn på gården.
I 1842 og 1865 har det vært husmannsplasser på Brustua og Slåkån, og i 1875 er
Gjerdet (Gjale) og Brustua nevnt som plasser.
Etter som det er opplyst, har det vært en plass på andre siden av bekken ved
Brustua, og området der ble også senere kalt Gjerdet (Gjale).

 

----
206 H&FSt
----
Brustu (Stiklestad nordre lille)
GNR. 29, BNR. 6
Brustu u/Stiklestad østre. 2. Husmannsplassen Gjerdet u/Stiklestad vestre (vist med pil).
Brustua lå like ved riksvei 759, der Stiklestad skole nå ligger
Brustua er en gammel husmannsplass, og en av de større plassene. Den har eksis
tert i hvert fall fra først på 1600-tallet.
(Mye av bakgrunnsstoffet for "Brustua" er hentet fra Olav Skjetnemarks hefte om
"Ætta fra Brustuen 11 .)
Brustua er nok en av de eldste husmannsplasser i området. Husa var tydeligvis
ikke særlig store, men antallet hus i 1730, var uventet stort. Der fantes blant annet
en badstue, og det var neppe vanlig på husmannsplassene.
Et skifte fra 1730 etter Berit Olsdatter, gjengitt i nevnte hefte, er interessant lese
stoff, det framgår også der at det var mye "medel" (eiendeler) på plassen.
For å få se hva som fantes på en husmannsplass på den tida, tar vi med registre
ringen før skiftet og selve skiftet. Vi kan også se at husene på plassen tilhørte bru
kerne.
Vi tar først med de berørte personer


----
207 H&FSt
----
"Laritdts Brun Sorenskriver over Størdahls Fogderi og Selbo glør witterlig at Anno
1730 den 6te Marti blev arve Skifte holden paa Husmandz Pladzen Brustuen ejter
Afgh. Bent Olsdatter imellom hendes efterladte Mand Tøres Olsen Brustuen og den
Sl. Qwindes Børen med hendes første mand ajgh. Erik Nilsen ajledt, saa som hun
ingen Børn med hendes sidste Mandfornejnte Tøres Olsen har haft, Nembl: A) Otter
Ericsen gift og Boende paa Schei her i Præstegjeldet, B) afgh. Mons Eriksens efter
ladte Børn 1. Eskild Monsen 12 aar, Idet Anne Monsdatter 11 aar gl, C) Berit
Eriksdatter afgh. Ole Balosen Karmhuuses efterladte Hustrue,
D 9 Marit Eriksdatter Sevald Olsen Karmhuuses Hustrue. E) Kirsti Eriksdatter Gres
Olsen Skiersetz hustrue. Hvor etter sig infandt Ancemanden beml.te Tøres Olsen.
Item Otter Eriksen paa Egne og de u-myndiges Wegne indtil videre, saa og paa Encen
Berit Eriksdatter viegne som Seiv er syg og Sengeligende, hendes Datter Brynhild
Olsdatter og Marit Eriksdatter med hendes Mand fornente Sevald Olsen Karmhuus,
Sampt Kiersti Eriksdatter mand Gres Olsen Skierset.
Tilstede var ellers "Weædlede Lieut. Johan Christopher Kliver", lensmann Ole
Jakobsen Lyng samt vurderingsmennene Sevald Sevaldsen Stiklestad og Jon Olsen
Fæby".
Registreringen før skiftet ble foretatt 24. januar, og registreringen er innført i proto
kollen:
"Guld fantes iche, Sølv fantes iche. Kaaber: Kjedell paa 1 qwarter. Jernfang: 1 Gry de
paa 1 Bøtte, 1 Jern Stege Vande, En Skiering, 1 Bagste jern. Tin fantes icke. Seng
Klæder: 3 Søuv feller, 1 feld med aaklcede, 1 kalv Skindz Bonster, 2 Hovedt Dyner af
Skind, 1 Benke Dyne af Lister Syd. Gang Klæder: 1 Svart Kiole med Moschovi
læretz, 1 Blaat Klædes skiørt, 1 Brun Kjersie Trøye. Linklæder: 1 Blaaegarns Lagen.
Creaturer: 2 Kiør hvid og Svart flekket den ene, 3 gjeder, 3 Souer, 2 Smaa griiser.
Korn Wahrer: fantes iche. Træefang: 2 Kar 1 Tønde hver, 2 halv Tønde Kagger, En
Rast Bonker, 2 Bøtter, 1 Stor Træe Stamp, Et Bord, 3 Benkker
Lensmanden infandt Sig iche efter som jeg Dog Sente Hannem Bud og efter lang
Wenting iche fremkom Registrerte jeg udi de ovennemte Dannemændz overværerlse
og saaledes Rigtig Passeret Brustuen d. 24. Janu. 1730: J.C. Kliver, LB.. , Sevald
Sevaldsen Stiklestad, Ole Nilsen Wiist."
Denne registreringen som ble foretatt 24. januar ble funnet ufullstendig eller ukor
rekt, men ble likevel innført i protokollen. Ny registrering ble foretatt under skifte
samlingen.
"Dernest blev Registeret og Wurderet Boens Efterfølgende Indgield
Creature: 1 Hvid Sort Kindet Hornet koe kaldet SvartKind 4 rd, En hvid Sortøret
Kollet dito Storlin 4 rd, Smaae For: 3 Søuer med Lam a 1 ort 16 s = 1 rd 1 ort, 1
ung Buch 1 ort Bs, 3 gjeder a 1 ort 16 s = 1 rd 1 ort, Svin: 1 purke 1 ort Bs, 1
liten galte 20 s. Paa Staburet: 1 hand Kurv 12 s, 1 Maledt Træe skaal 3s, 1 par
bøtter 6 s, 1 Træuv 2 s, 1 Tønde hafer 1 rd 12 s, 1 Koe Bjelde med Jern Klave 16 s,

----
208 H&FSt
----
1 Butelie 4 s, gl. Kaaper og Kiørler 12 s, 1 Tønde Træe 8 s, 1 Nye Træe Skaall 2 s,
1 Målet Træe fad 2s, 1 Hægle gl. 4 s, 1 gl. Liden Hug øxe 2 s, 1 gl. Slibstee med Træe
aas 2s, I Stuen: 1 Kaaber Kjedell vog 1 lestt 4lpaB s = 2 rd i ort Bs, Jernjang: 1
Gry de paa 1 Bøtte Bødet i øret 2 ort, 1 Stege Vandt 1 ort, 1 Skiering 12 s, 1 Bagste
Jern 1 rår, 1 Hug øxe 8 s, 1 Steenfad 2 s, 1 Stee Skaal 2 s, 1 ojn Karm 6s, Senge
Klæder: 1 gul og sort Randet aaklædes Skindjeld gl. og Snøuv 2 ort, 1 Kalvskindz
fæld 1 ort 12s, 1 Snøuv Søuv Skindz jæld 1 ort 12 s, 1 gl. Dito 20 s, 1 Hvid
Kalvskindz bolster fyldt medjjer 1 rd, 1 Find Hovedpude gl. med Reens Håar 4 s, 1
Dito aj Skind 6 s, 1 Benke Dyne aj Skind jyldt med Reens håar 1 ort 8 s, 1 Benke
Dyne aj lister med Skindjoer og Håar udi 20 s. 1 jind benke Dyne gl. 12 s, gang
Klæder: 1 gl. Sort Klædes Kiole med Moschovisk læretzjoer 1 ort 8 s, 1 Brun Kiersies
Trøye med Sort gl. Foer 1 ort Bs, 1 Blaat gl. Klædes Skiørt 2 ort, Linklæder: 1 blaae
garens læretz lagen 3 al. Lang 2 breder 1 ort, 2 gl. Serker a 12 s = 1 ort, Træejang:
2 gl. kar a støket 12 s - 1 ort, ? tønde Kagge 16 s, 1 dito 10 s, 1 Råaste Bunker 4 s,
2 Bøetter 4 s, 1 Stoer Stamp 4 s, I Kiste med laasjor 1 ort 8 s, 1 gl. Rund Borne 6 s,
1 Stuhuus gl. og meget jorfalden 4 rdr, 1 Fæe huus 2 rdr 2 ort, 1 Stabur 2 rdr, 1 Dito
Udet 2 ort, 1 Høe Boe 1 rdr, 1 Korn Lade 1 rdr 2 ort, 1 Nye Badstue 2 ort, ... Summa
lngield 35 rd 2 ort 16 s. Her i mod blev angivet ogjordret Boens jølgende Skyld og
udgield: 1) Sorenskriverens Solarium ejter Kongl. Allernaadigste Reglement bereig
net 1 rd aj 100 rd som bedrager aj Boens Midler 1 ort 9s. 2) Sevald Sevaldsen
Stiklestad fordrede Grundleie jor 1729 2 rd. 3) Brynhild Olsdatter jordrede
Resterende Tienisteløn 1 rd 2 ort. 4) Enkemanden giver at være Skyldig til Bent
Eriksdatter Reede Laante penge 1 rdr. 5) Hl. Lieut. Kliver Prætenderede for
Registreringen og overværelse ved Skiftet 2 rd 2 ort. 6) Enkemanden Tøres Olsen jor
drede till si begravelse Lige imod Hans Hustrues begravelse som har kostet ham 4 rdr.
7) Lensmanden jordrede jor sin u-mage ved Skiftet 1 ort Bs. 8) Anders Hojnagell 2
ort. 9) for Skiftebrevetz beskrivelse ejter Loven samt for Copien eller gjenparten 5
rdrl ort.
10) Stemplet Papir til Skiftebrevet 2 ort. Hvilken gield sig tilsamen bedrager 18 rdr
9 s Da naar frajornevntc boens beløbende Midler 35 rdr 2ort 16 s afgaar den
Specijicerede Skyld og ugield 18 rdr 9 s bliver boens beholdne jormue 17 rdr 2 ort 7s
Som falder Enkemanden og arvingerne imellem till efterjølgende Delling:
Enkemanden Tøres Olsen tilkommer den halve Boe som er 8 rdr 3 ort 3 1/2 s, Sønene
A) Otter Erichsen 2 rdr 2 ort 1 s, B) Eschild Monsen
1 rdr 2 ort 16 213 s, 2: Anne Monsdatter 3 ort 8 1/3 s = 2 rdr 2 ort 1 s. Døtterne
C 9 Berit Erichsdatter 1 rdr 1 ort 1/2 s, D 9 Marit Erichsdatter 1 rdr 1 ort 1/2 s, E)
Kirsti Erichsdatter
1 rdr 1 ort 1/2 5.... Svend Olsen Karmhuus Wærger jor de u-Myndige, ejter som
hand haver Deres jaster till Hustrue.
Folkene på Brustua figurerer ofte i kirkeboka som faddere og som kaveringsmenn
(forlovere) ved vielser på denne tiden. En årsak til det er vel Brustuas laglige plasse
ring nært kirka, men det kan også være et tegn på at de var vel ansette i bygda. Det

----
209 H&FSt
----
kan også være et tegn på at de hadde mange slektninger i Verdal, så det er ikke uri
melig å anta at de var av gammel Verdals-slekt.
Det har nok vært to stuer på Brustua i og med at det har vært flere familier der
samtidig.
Sist på 1700-tallet finner vi Erik Ottesen på Brustua, men før han hadde slekta
hans vært på Brustua siden først på 1700-tallet.
Erik Ottesen (1726-1801) og ° Marit Jonsdatter Stabel (1727-1785) og
2) Beret Pedersdatter Sanden
Erik var født på Skei, og hans foreldre var Otte Eriksen Skei og Malena Halvorsdatter
Bjartnes. Marit var født på Stabelstua og hun var datter av Jon Larsen Stabel og Eli
Olsdatter Dillan.
Erik var i tjeneste forskjellige steder i Verdal, for det meste på Øra. Han var dra
gon i militæret. Antakelig i tiden omkring vielsen flyttet han inn på Brustua. Han og
Marit bodde der i minst 20 år.
I 1779 var Erik og Marit på Lennes, men før 1785 hadde de flyttet til Husby hvor
Marit døde i 1785. Erik ble gift igjen i 1786 med Beret Pedersdatter Sanden. Han ble
på Husby til han døde i 1801.
Erik og Marit ble gift i 1755, og de hadde seks barn:
82. Jon, f. 1759 på Brustua, gift i 1785 med Marit Eriksdatter Myr. De ble hus
mannsfolk på Sem.
84. Halvor, f. 1763 på Brustua, gift i 1792 med Anne Jakobsdatter. Han ble neste
bruker på Brustua.
85. Otte, f. 1767, gift i 1793 med Gjertrud Knutsdatter Hestegrei. De bosatte seg
også på Brustua. I 1 8 1 5 er Gjertrud enke og bor på Brustua sammen med søn
nen Erik. Erik ble gift med Marta Baardsdatter fra Skogn, og de flyttet til Momarka
under Nordberg.
86. Beret Maria, f. 1769.
Erik og Beret ble gift i 1786 og de fikk tre barn:
81. Marit, f. 1787 på Husbyvald.
82. Marit, f. 1791 på Husbyvald.
83. Ingeborg, f. 1792 på Husbyvald.
Halvor Eriksen Brustua (1763-) og Anne Jakobsdatter (1768-)
Han var dragon på Husan da han i 1792 giftet seg med Anne Jakobsdatter. Hun var
da på Sør - Minsås, og de bodde der de første årene av ekteskapet. Men innen 1795
var også de kommet til Brustua, og der bodde de enda i 1802. Halvor var i landver
net.
Halvor og Anne hadde åtte barn:

 

----
210 H&FSt
----
Bl . Maria, f. 1792 på Sør-Minsås.
82. Marit, f. 1 795 på Brustua, d. før 1 801.
83. Berit, f. 1797 på Brustua, gift i 1823 med Hans Hansen Østerås f. 1791 i
Sparbu. Vi finner mer om denne familien under Nordremoen, Forbregd.
84. Erik, f. 1800 på Brustua d. 1 866 på Hallemsvald, gift med Maria Olsdatter
Minsås. De ble husmannsfolk på Minsåsvald, Tømmeråsen og Hallemsmyra.
85. Jakob, f. 1 802 d. 1 837 på Brustua, gift med Marit Olsdatter Minsås, f. 1 800 på
Fæbyvald. De ble husmannsfolk på Minsåsvald.
86. Lisbet, f 1805 på Hesteg reiva Id, d. 1838 på Øra, ugift.
87. Anne, f. 1807 på Hestegreivald, d. 1897 på Ørmelen, gift 1833 med Ole
Kristiansen Borgen, f. 1802 på Leinsvald.
88. Marit, f. 18 1 0 på Hestegreivald, d. 1 883, gift med Ole Svendsen Vistvald, f.
1 805 på Bjartnesvald, d. 1 887. De ble husmannsfolk på Vist nedre.
Otte Eriksen (1767-1811) og Gjertrud Knutsdatter (1760-)
Familien kom hit like etter 1800. Gjertrud var enke etter Otte Halvorsen Hestegrei
vald. Hun var på Brustua enda i 1825.
Otte døde i 1811. Han fikk et tre over seg under skogsarbeid i Sendeskogen.
Otte og Gjertrud giftet seg i 1793 og de fikk fire barn:
81. Serianna, f. 1793 på Hestegreivald. Hun ble gift med Jakob Jensen. De ble hus
mannsfolk her på Brustua en tid, og senere kom de til Eklestua.
82. Erik, f. 1796 på Hestegreivald, gift med Martha Bårdsdatter Venåsvald, og de ble
husmannsfolk på Momarken under Nordberg.
83. Halvor, f. 1798 på Hestegreivald, gift første gang med Brynhild Mosesdatter, gift
andre gang med Ingeborg Eriksdatter. Halvor og Brynhild bosatte seg i Støa under
Hallem nedre.
84. Iver, f. 1 801 på Hestegreivald, gift med Marta Andersdatter. De ble husmannsfolk
på Øgstadmarka.
Jakob Jensen (1788-1871) og Serianna Ottesdatter (1793-1882)
Når Jakob og Serianna tok over som husmannsfolk, kan ikke tidfestes nøyaktig, men
etter som far til Serianna døde i 1811, er det mest trolig at de overtok ganske snart
etter at de ble gift i 1815. De var her på Brustua fram mot 1824 da de flyttet til
Eklestua.
Jakob og Serianna fikk tre barn:
81. Ole, f. 1 816 på Stiklestad va Id, gift med Gjertrud Henriksdatter. Hun var enke etter
Anders Pedersen på husmannsplassen Gjerdet (Gjale) under Haug (Slottet), og Ole
overtok denne plassen.
82. Martha, f. 1820 på Stiklestadvald, gift med Thomas Olsen. De var bosatt på
Rosvollvald og Sørakervald (Busveet).
83. Johannes, f. 1824 på Eklestua, d. 1841

----
211 H&FSt
----
Johannes Olsen (1797-1853) og Maria Andersdatter (1807-1875)
Maria Andersdatter var datter av Anders Olsen og Berit Larsdatter, eiere av Stiklestad
østre. Hun ble gift i 1828 med Johannes Olsen, sønn av Ole Nilsen og Beret
Knutsdatter på Vist nedre.
Etter at de giftet seg, flyttet de til Brustua som inderster. De var drivere her så
lenge Johannes levde, men om han hadde status som husmann, eller han bare var dri
ver og hadde arbeide på gården er usikkert.
1 folketellinga for 1865 er Maria på Brustua oppført som enke, og hun fortsatte å
bo der til hun døde i 1875. Etter at hun døde, bodde datteren Bergitte her, og hun
overtok plassen sammen med sin mann.
I 1865 var besetningen 1 hest, 1 ku, 4 sauer og 4 geiter. Utsæden var 1/4 tønne
bygg, 2 tønner havre og 3 tønner poteter.
På Brustua var det to stuer, og i lillestua losjerte i 1865 enkemann Andreas
Rasmussen sammen med sønnen Mikal f. 1857 på Stubskinvald. De flyttet senere til
Sverige.
Johannes og Maria hadde fem barn:
81. Ole, f. 1 828 på Vist nedre, d. 1 828.
82. Berit, f 1 829 på Leinsvald, d. 1 896 i Østersund på besøk hos en datter, gift med
Peder Olsen Stiklestad, husmann på Slåkån under Stiklestad østre fra 1 85 1 .
83. Bergitte, f. 1833 på Stiklestadvald. Hun ble neste bruker på Brustua.
84. Anne, f. 1 836 på Augla i Volhaugen, d. 1 850 på Stiklestadvald.
85. Oliva, f. 1 849 på Stiklestadvald. I 1 875 bodde hun hjemme på Brustua og arbei
det som sypike. Senere var hun i tjeneste på Melby, og utvandra til Amerika i
1 881 som Oliva Melby. Hun ble gift med Wahl og bosatt i Fergus Falls, og hun
døde der i 1912.
Eilert Martin Nilsen (1849-) og ° Bergitte Johannesdatter (1833-1892) og
2) Karen Marie Olausdatter (1866-)
I 1875 bestyrte Bergitte plassen alene, men ble gift i 1877 med Eilert Martin Nilsen
fra Sparbu. De hadde ingen barn.
Bergitte døde i 1892, og i 1893 giftet Eilert seg med Karen Marie Olausdatter f.
1866 på Jøssåsvald av foreldre Peter Olaus Johannesen ogjonetta Olsdatter.
Karen hadde en sønn før hun ble gift med Eilert, Olaf Gustavsen f. 1891. Hans far
var Gustav Adolf Olsen.
Like før år 1900 flyttet de til plassen Havet under Stiklestad vestre. (Se mer om
familien under Stiklestad vestre.)
Eilert og Karen fikk fire barn:
Bl . Julie Karoline, f. 1894 på Forbregdsvald, d. 1894.
82. Julie Kristine, f. 1898 på Brustua, d. 1921 på Levanger, ugift.
83. Egil Martin, f. 1901 på Havet d. 1903
84. Egil Konrad, f. 1906 på Havet d. 1983

----
212 H&FSt
----
Anton Johansen (1865-1923) og Marta Nikoline Hansdatter (1865-1951)
Anton og Marta kom til Brustua like før 1900, og de kom fra Hofstad i Leksdalen.
Anton var født på Dalemarkvald, og han var sønn av Johan Andersen og Christina
Hansdatter. Han ble gift i 1891 med Marta Nikoline Hansdatter. Hun var født på
Rosvollvald, datter av skolelærer Hans Bertelsen Hallem og Abel Olsdatter.
I 1902 flyttet de til Tømmeråsplass, og i 1904 flyttet de til Dypdal under Lund.
(Se Heimer og folk Leksdalen side 328.)
Anton og Marta fikk to barn:
81. Anna Kristine, f. 1891 på Dalemarkvald, gift i 1916 med Ivar Johnsen Austli. De
bosatte seg på Bråttåenget i Inndalen.
82. Julie Hansine, f. 1893 på Hofstadvald, d. 1971. Hun var ugift og var i tjeneste
blant annet på Borgen og Lyng mellom.
Karl Tibertus Johannesen (1878-1935) og Ida Olausdatter (1880-1913)
Karl fikk kontrakt på Brustua fra 14. april 1902, og han og Ida var her til 1909 da de
kjøpte Karmhusbakken øvre i Leksdalen. Ida døde i 1913 og i 1915 solgte Karl
Karmhusbakken til Arnt Kjesbu og flyttet til Lyngåsen. (Se mer om denne familien
under Lyngåsen.)
I kontrakten ser vi at Karl skulle betale kr. 40 pr. år for Brustua. Det skulle beta
les med 80 dagsverk.
Husmannskontrakten mellom Sefanias Hofstad og Karl Johannesen Lyngås ser slik
ut:
Kontrakt.
Undertegnede Sejanias Hofstad tilstår herved at have overladt Karl Johannesen
Lyngås til bruk og beboelse den under min gard østre Stiklestad beligende plads
Brustuen kaldet, på 1- et år at regne fra 14. april 1902 til 14. april 1903 på følgende
vilkår:
1. For pladsen som er indhegnet betaler Karl Johannesen Kr. 40,00 Jirti kroner året,
der svares i arbeide således. Våranden 10 dager, håbolden 8 dager, høiånden 15
dager, mellom åndene 6 dager, skur og potetånden 15 dager og om vinteren 26
dager. Når opsideren trenger arbeide og Karl Johannesen ikke er syselsatt med
arbeide på pladsen, pligter han på forlangende at arbeide for opsideren efter
almindelige priser inden bygden. Det ncevnte arbeide udføres forsvarlig, enten af
han seiv eller en anden dugelig mand i hans sted.
2. Pladsen dyrkes vel og skal ikke foringes. Ajlingen må ikke selges eller bortføres der
fra og den samlede gjødsel forbliver altid på pladsen. Gjerder vedligeholdes afKarl
Johannesen om pladsen, mod at gjerdefang tages i gårdens udmark.
3. 1 mine på pladsen stående huse tilades Karl Johannesen at bo,for sig og sin fami
lie samt de på pladsen fødende kreature. Ligeså tilades Karl Johannesen i min
udmark, at tåge stubber og tørrkvist til brensel, samt havningfor sin ko i gårdens
vestre udmark.

----
213 H&FSt
----
Opsideren Jorbeholder sig husleie der dog ikke skal overstige Kr 6,00.
Att vi således er forenede bekrejter vi med våre henders underskrifter i tvende vid
ners nervær.
Stiklestad 4de februar 1902
S. Hofstad
Karl Johannesen
Til vitterlighet
Ingeborg Reppe.
Rolf Johnsen Marken (1885-1921) og Brita Elisabeth Anneusdatter (1890-
1963)
Johannes Dahl mener at Rolf Marken og Brita var siste husmannsparet på Brustua,
men hvor lenge de var der, er ikke kjent.
Også i Reidar Prestmos notater med kilde Bernt og Johan Haug har Rolf og Brita
vært de siste som var her på plassen. Der står det at de reiste derfrå i 1906-07, og da
var husa i dårlig forfatning.
Karl Tibertus Johannesen var også her til i 1909, og det er mulig at Rolf og Brita
bodde i den andre stua på Brustua.
Rolf var født på Sveet østre under Øver-Hofstad. (Om hans opphav, se Heimer og
folk i Leksdalen side 242.) Brita var datter av Anneus Ekeberg f. 1890 i Snarsved i
Sverige.
Rolf og Brita giftet seg i 1907. Da bodde de på Skogtrøa. Senere var de på Togstad
og på Øra. Etter dette ser det ut som de var på Brustua en kort tid før de ble gift eller
like etter.
Etter at Rolf døde, ble Brita gift på nytt i 1924 med skomaker Nils Nilsson på
Ørmelen, født 1888 i Offerdal, Sverige
Rolf og Brita fikk ni barn:
81. Emma Antonie, f. 1907 på Skogtrøa, d. 1907
82. Ivar, f. 1908 på Togstad.
83. Reidar, f. 1910 på Øra.
84. Ole Alfred, f. 191 2 på Valbekmo, d. ugift på Ørmelen i 1976.
85. Elvira, f. 1914 på Ørmelen, d. 2001, gift med Sverre Bjørsmo f. 191 1
86. Lilli, f. 1915 på Ørmelen, d. 1916.
87. Olga Dagny, f. 1916 på Ørmelen, d. 1971
88. Ottar Bernhard, f. 1918 på Ørmelen, d. 2000 på Ørmelen, ugift
89. Ruth, f. 1921 på Ørmelen.
Marie Hofstad (1890-1983) og Gudrun Hofstad (1900-1985)
Det ser ikke ut som det har vært folk på Brustua en tid etter 1909. Men først på 1920-
tallet bygde Sefanias Hofstad kårhus der, og fra 1933 var det hans to døtre som sto

----
214 H&FSt
----
Misjonsforeningen på Brustutrappa, ca. 1926. Mette Mikvold lener seg mot rekkverket t.v., nedenfor henne fru
sogneprest Krohn, Julie Sicilie Skavhaug sitter fremst på benken t.h., bak henne t.h. Gudrun, vertinne, den andre
vertinnen, Marie, er sikkert inne og ordner.
som eiere av heimen. Både Marie og Gudrun var ugift, og de stelte bruket med litt
hjelp fra gården. De hadde et lite husdyrhold på bruket, men i 1964 ble jorda solgt
tilbake til hovedbølet.
Brustu ble solgt til Verdal kommune da Stiklestad skole ble bygget i 1971. Mane
og Gudrun dyttet da til Øra.
Kirkestua/Sjurgjalet
Dette er en gammel husmannsplass. Den er nevnt allerede i manntallet for 1666 og
er muligens enda eldre. (Plassen Kirkestua er beskrevet av Reidar Prestmo i Verdal
historielags årbok for 1990.)
Det er ingen sikre tegn eller historier om hvor denne plassen lå. Ifølge artikkelen
som er nevnt i årboka, lå plassen muligens nedenfor Brustua, på samme siden av
veien. På et kart fra 1813 er det en plass påtegnet på andre siden av veien, der går
den Li nå er, så det er mulig at Kirkestua lå der.
Plassen ble også kalt Sjurgjalet, men hvilken Sjur som plassen er oppkalt etter er
usikkert. Det var ingen husmann på 1800-tallet som het Sjur, men tidligere kan en
finne en Sjur Olsen som var født på Kirkestua i 1711. Det er mulig at han fortsatte
som husmann etter sin far og således har gitt navn til plassen.


----
215 H&FSt
----
Ole Ingebrigtsen (1779-) og Beret Eliasdatter (1777-1813)
Disse husmannsfolka er de eneste på 1800-tallet som en med noenlunde sikkerhet
kan plassere i Kirkestua. De var husmannsfolk på Stiklestad østre i 1801, men aller
ede i 1803 ser vi at de er husmannsfolk på Nessvald.
De hadde fem barn:
81. Elias, f. 1 800 på Stiklestad østre
82. Sevald, f. 1803 på Nessvald, d. 1901 på Skavdalen, gift med Karen Olsdatter.
83. Ole, f. 1805 på Nessvald.
84. Ingebrigt, f. 1808 på Nessvald.
85. Berit, f. 1811 på Nessvald, d. ugift på Borgenvald.
Anders Olsen (1755-1821) og Berit Halvorsdatter (1757-1821)
I folketellingen for 1815 finner vi under Stiklestad østre dette ekteparet som var hus
mannsfolk under gården, og en mener at de var på Kirkestua. De kom fra Ner-
Hallem, og en kan se mer om denne familien der.
Slåkån
Plassen har vært sør for gården, på sletta ned mot gårdsveien til Ekle. Nærmere kan
den ikke stedfestes.
Anders Sevaldsen (1752-1840) og Kari Jakobsdatter (1744-1818)
Disse folka finner vi på plassen under folketellingen i 1801 og 1815. Både Anders og
Kari døde på Slåkån, hun i 1818 og han i 1840.
De hadde ingen barn, men de hadde en fosterdatter:
81. Pernille Pedersdatter, f. 1788, gift med Peder Arntsen. De ble husmannsfolk på
Nessvald, og før de kom dit, var de inderster på Lyngåsvald og Follovald.
Otte Andersen (1797-1879) og Marit Joensdatter (1796-1870)
Otte og Marit var husmannsfolk på Stiklestad østre i tiden omkring 1820-25.
Otte var født i 1797, og han var sønn av Anders Olsen Hallemsvald og Berit
Halvardsdatter Hallemsvald. Otte og Marit giftet seg i 1820, og Otte hadde da bosted
på Stiklestad, og Marit bodde på Rosvoll.
En vet ikke hvor lenge de var på Slåkån, men fra de giftet seg, var de husmanns
folk på Stiklestadvald. 1 1830 var de inderster på Stiklestadvald og senere på
Lyngåsvald og Hallemsvald. 1 1865 hadde de slått seg ned som husmannsfolk på
Svartåsen under Stiklestad nordre, men eksakt når de kom dit, er usikkert. Otte var
belgtrøer ved Stiklestad kirke.
Marit døde på Sør-Hallemvald (Angelbakken) i 1870, og Otte døde på Haug som
fattiglem.

----
216 H&FSt
----
Otte hadde en sønn før han ble gift med Marit, og hans mor var Martha
Johnsdatter Haug:
81. Johannes, f. 181 7 på Haug.
Otte og Marit fikk sju barn:
81. John, f. 1 820 på Semsvald, d. 1 868, gift med Inger Marie Olsdatter. I 1 865 var
de husmannsfolk på Landstadhåggån. En sønn av disse to, Olaus Martin, finner vi
igjen som husmann i Myra under Sør-Hallem.
82. Beret, f. 1 822 på Stiklestadvald. Beret døde ugift på Minsås i 1 888. Hun hadde
vært i tjeneste på flere gårder, og hun brukte Hallemsvald som etternavn.
83. Anne, f. 1825 på Stiklestadvald, d.1825.
84. Anders, f. 1 826 på Stiklestadvald, gift første gang i 1 848 med Karen Marie
Olsdatter, f. 1 822 på Nessvald, d. 1 878, gift andre gang med Anne Kirstine
Henriksdatter. De ble husmannsfolk på Valstadsvedjan, og Anders døde der i
1882.
85. Birgitte, f. 1830 på Stiklestadvald. Hun var ugift og døde i 1889 på Stor-Vuku.
Hun hadde hatt bosted på flere gårder, og i folketellinga for 1 875 var hun i tje
neste på Lennes. Hun ble da innskrevet som løsgjengerske. Hun hadde en sønn:
Ole Martin Sefaniasen Nordberg, f. 1 865. Han utvandra til Amerika i 1 891 .
86. Halvor, f 1834 på Lyngåsvald, d. i 1836 på Lyngåsen
87. Mikal, f. 1842 på Hallemsvald. Mikal ble gift to ganger, først i 1864 med
Elisabeth Hansdatter f. 1842, d. 1891. I 1894 giftet han seg med Kirsten
Halvorsdatter, f. 1863 i Bjørnør. I 1865 bodde Mikael og Elisabeth på
Nordremoen under Forbregd hos Mikals svigerforeldre. I 1 875 er de husmanns
folk på Lein og senere ble han rådsdreng på Vist. Han døde på Mikvoll i 1903,
og da var han gardsarbeider.
Peder Olsen (1825-1888) og Beret Johannesdatter (1829-1896)
Peder og Beret var husmannsfolk på Stiklestad østre på 1850-tallet, og det er mest
trolig at de kom hit til Slåkån like etter at de giftet seg i 1851. De var her ikke så
lenge, for allerede i 1855 flyttet de til Sveet, en plass under Melby.
Peder var født på Røesvald, og hans foreldre var Ole Pedersen og Anne Olsdatter
som var inderster på Røesvald da Peder ble født.
Beret ble født på Leinsvald og hennes foreldre var Johannes Olsen og Maria
Andersdatter.
Peder og Beret hadde ni barn:
Bl . Anne Maria, f. 1 85 1 på Stiklestad østre-vald. For henne kan en finne flytteattest til
Sverige både i 1876 og 1882. Hun ble gift med snekker C. O. Bernhardson,
Østersund.
82. Johanne, f. 1853 på Stiklestad østre-vald, d. 1853, bare 7 måneder gammel.
83. Johan, f. 1854 på Stiklestad østre-vald. I 1900 finner vi Johan i Leksvik, han

----
217 H&FSt
----
hadde Minsås som etternavn og var lensmann der. Johan var gift og hadde fem
barn, kona hette Karen Johanna.
84. Oline, f. 1857 på Sveet. Hun utvandra til Amerika i 1883 gift med Peder H.
Friberg.
85. Anna, f. 1 860 på Sveet. Hun var i tjeneste hos en kjøpmann på Steinkjer i 1 896
og kalte seg Anna Melby.
86. Bernt Oluf, f. 1 864 på Sveet, d. 1 880.
87. Bergitte Pauline, f. 1 866 på Sveet, gift med Ole Mikalsen Slapgård. De ble gård
brukere på Halset og foreldre til Bjarne Slapgård.
89. Oliva, f. 1 873 på Sveet. Hun flyttet til Bodø i 1 892, gift med Konrad Hansen fra
Bodø. De bodde senere på Strinda.
Johannes Einarsen (1832-1902) og Elen Michalsdatter (1829-1907)
De kom hit til Slåkån i 1862, i 1875 var de husmannsfolk på Hegstadåkeren, men
når de flyttet fra Slåkån, er usikkert. Johannes kom fra Leksdalen, og han var eier av
Aksnes mellom. (Se Heimer og folk Leksdalen s. 77). Johannes var i 1883 vognmann
på Øra, og i 1891 kjøpte han Lillesand i Vinne.
Johannes var født på Leinsvald, sønn av Einar Pedersen og Guru Estensdatter. De
var gårdbrukere på Aksnes mellom. Johannes giftet seg i 1853 med Elen
Michalsdatter, født på Lyngsvald, datter av Michal Hemmingsen og Andrianne
Larsdatter.
Johannes døde i 1902 på Lillesand. Ellen døde i 1907 hos sønnen Martin Einarsen
på Øra.
På Slåkån var det i 1865 en besetning på 4 sauer og 2 geiter. De hadde en utsæd
på 1/8 tønne bygg, 1 tønne havre og 1 1/2 tønne poteter.
Johannes og Elen fikk tre barn:
81. Elen Anna, f. 1854 på Aksnes, gift i 1876 med Oluf Larsen Lein f. 1853 på
Forbregdsvald. Flytteattest til Sverige i 1 897.
82. Martin Edvard, f. 1855 på Aksnes mellom, gift i 1883 med Anna Olsdatter
Hynne f. 1862 på Øra. Martin tok navnet Einarsen og han ble vognmann på
Øra.
83. Gunnerius Johannes, f. 1859 på Aksneshaugen, gift i 1886 med Grethe Sofie
Andreasdatter f. 1 862 på Hegstadvald. Gunnerius Einarsen var jernbanearbeider
og de bodde på Øra, senere på Norumsmo i Vinne.
Gjalet
I folketellingen for 1875 er det en plass på Stiklestad østre som er kalt Gjerdet. Denne
plassen er ikke nevnt verken før eller senere, så en må gå ut fra at det var bare en
familie på denne plassen.


----
218 H&FSt
----
Etter Reidar Prestmo sine notater har Meier Høknes fortalt at det var en hus
mannsplass på andre siden av bekken ved nåværende Stiklestad skole. Dette kan
stemme, for på gården bruker de navnet "Gjale" på dette stykket. Forbi denne plas
sen gikk det en vei som tok av fra hovedveien nedenfor Brustu og gikk til Forbregd.
På Gjerdet hadde de i 1875 en besetning på 3 sauer og 2 geiter, og det var en
utsæd på L Ao tønne bygg, Vi tønne havre og 2 tønner poteter.
Gunnerius Baardsen (1851-1936) og 1} Serianna Johnsdatter (1840-1880)
2) Grethe Elisabeth Sørensdatter (1860-1885) 3) Karoline Andersdatter
(1870-1952)
Gunnerius var født på Nessvald, sønn av Baard Jakobsen og Lisa Henriksdatter.
Denne familien kom senere til Gjeilstuen under Stiklestad mellom.
Serianna Johnsdatter ble født på Tangen under Kjesbu, datter av John Bårdsen og
Lisbeth Svendsdatter. I 1875 brukte de Tangen som slektsnavn. I 1875 bodde også
John og Lisbeth på Gjerdet hos datteren Serianna, og i 1891 finner vi dem hos sin
andre datter Ragnhild Karoline på Haugen under Slottet. John Bårdsen hadde også en
sønn, Lars. Han fikk i 1863 undervisning som lærer hos Johannes Rygh, og han ble
lærer i Vuku (fra Holmli til Nordkleiva) med en lønn på 1 ort (80 øre) dagen.
Serianna døde i 1880, og Gunnerius ble gift på nytt i 1882 med Grethe Elisabeth
Sørensdatter fra Inderøy. Enda i 1882 var Gunnerius her på Gjerdet, men i 1884 var
han og Grethe Elisabeth inderster på Svedjanvald.
Etter Grethe døde 1 1885, flyttet han til Sparbu i 1887. 1 1889 kom han tilbake
og giftet seg med Karoline Andersdatter. De var inderster på Auskinnesset da. Senere
ble de inderster på Gudmundhus før de ble husmannsfolk på Stubskinvald. I 1903
var de selveiere på Heggås, og de tok da Heggås som familienavn.
Karoline var født på Gammelplassen under Stiklestad øvre, og hennes foreldre var
Anders Larsen og Karen Thoresdatter. Denne familien flyttet fra Gammelplassen til
Lyngåsmoen i 1872, og i 1880 flyttet de til en plass under Fisknes i Henning.
Karoline kom tilbake til Verdal igjen i 1887 og ble altså gift med Gunnerius i 1889.
Gunnerius og Serianna hadde ingen barn.
Gunnerius og Grethe Elisabeth fikk en datter:
Bl . Sofie Berntine, f. 1 884 på Svedjanvald, gift i 1 908 med Andreas Olausen Kvello,
f. 1872 på Skrovevald. De ble gårdbrukere på Kvello.
Gunnerius og Karoline fikk seks barn:
82. Signe Gustava, f. 1894 på Gudmundhus, gift i 1913 med Anton Olsen Sæter, f.
1 885 på Kolstad, d. 1914. De bosatte seg på Sæter. Signe Gustava ble gift på
nytt med svensken Martin Person, f. 1884, d. 1973.
83. Georg Ludvig, f. 1897 på Stubskinvald, gift i 1927 med Ragnhild Olufsdatter
Reinsberg. De overtok heimen Heggås i Leirådal.


----
219 H&FSt
----
84. Arne, f. 1900 på Stubskinvald, gift 1921 med Ingeranna Sefaniasdatter
Guddingsmo, f. 1901. De ble brukere på Kvellomoen.
85. Kåre, f. 1903 på Heggås, gift i 1935 med Tordis Konstanse Guddingsmo, f.
1905, d. 1942. De ble bureisere på Bjørnstad i Ness.
86. Harald f. 1906 på Heggås, gift med Olga Oline Melby, f. 1907. De ble burei
sere på Lauvness i Ness.
Fraskilte parter på Stiklestad østre:
Smed-husa
Nedenfor Brustua var det ei smie som Johannes smed bygde opp en gang omkring
1900-tallet. Det var smie og bolighus og denne heimen lå like ved veien til Leksdalen,
ganske nøyaktig der kårhusa til Tormod Hofstad nå ligger. Hvor lenge Johannes dreiv
som smed her er usikkert, men husa ble revet i 1935. John Hallem kjøpte bolighu
set og førte det opp som bolig på
Moholt, og Bjarne Hofstad kjøpte
smia og brukte materialene til bolig
hus da han kjøpte tomt av Stiklestad
mellom og bygde opp heimen
Heimstad i 1936. Det fortelles at
lukta fra smia sått igjen i tømmeret,
og denne lukta kunne en kjenne
lenge etter at huset ble sått opp.
Johannes Hansen (1848-1935)
Johannes var ugift. Han var fra
Arnsveet under Stor-Vuku og sønn
av Hans Johannesen og Martha
Olsdatter. Før han bygde egen smie
ved Brustua, var han dreng på
Reppe i 1865. I 1875 var han dreng
på Hegstad. I 1891 var han smed,
og han losjerte da på Hegstad. 1
1900 losjerte han på Nord-Hallem,
og arbeidet også da som smed.
Johannes gikk under navnet
"Hegstadsmeden og Johannes
smed", og seiv om han ikke var gift
hadde han tre barn:
Johannes smed.


----
220 H&FSt
----
81. Julie, f. 1 869 på Østnesvald, d. 1 958, gift i 1 898 med Ole Anneusen Åsheim f.
1869 på Rindsemvald, d. 1935. De bodde på Åsheim under Sundby vestre. I
1901 kjøpte de Sundbymoen. Julies mor var Oline Johnsdatter Østnesvald, f.
1844, d. 1910.
82. Bernhard, f. 1 881 på Stiklestad øvre. Hans mor var Pauline Petersdatter f. 1 858
på Bjartnesvald.
83. Peter Georg, "Litj-smeden" f. 1884 på Stiklestad øvre. Peter Georg og Bernhard
hadde samme mor. Peter Georg flyttet til Trondheim i 1 897, og kalte seg da
Stiklestad. Han brukte bare Georg som fornavn, og var smed som sin far. Det er
tydelig at han var hjemme i Verdal en tur mens han bodde i Trondheim, for i 1902
fikk han en datter med Anna Mikalsdatter Vangli, bosatt på Karmhus. Datteren fikk
navnet Marianne. Han flyttet tilbake til Verdal, og i 1 904 bodde han på Forbregd,
og dette året fikk han tre barn med tre forskjellige kvinner:
Cl . Olgajørgine Hallem, f. 1904 på Gjale under Nord-Hallem, hennes mor var
Pauline Olsdatter.
C 2. Inga Johanne Forbregd, f. 1904 på Forbregdsvald, og hennes mor var
Jensine Iversdatter. Inga var ugift og hun bodde sammen med sin mor på
Einan under Lein.
C 3. Margit f. 1904 på Havet, d.1904. Hennes mor var Maren Elise
Anneusdatter.
Dette ble antagelig for mye å stå til rette for, for etter dette utvandra Peter Georg
til Amerika
Mettestu
Like ved smedhusa, men litt lengre mot bek
ken lå det ei stue som ble kalt "Mettestu"
Denne stua ble også oppsatt like etter
1900, og det var Mette Pedersdatter Mikvoll,
født 1851, som bosatte seg der.
Mette var enke, etter at mannen Martinus
Johnsen Mikvoll og to barn ble tatt i raset i
1893. Hun bodde på Nord-Hallem under fol
ketellingen i 1900. Mette døde på aldershei
men i 1944, og husa ble revet en gang omkring
år 1950.
(Se mer om Mette og hennes familie under Mo
søndre.)
Mette Pedersdatter Mikvold.


----
221 H&FSt
----
Stiklestad lille (Stiklestad skole)
GNR. 29, BNR. 3
Stiklestad skole 1954. r-oioWidei«
Den 30/1 1877 gjorde prost Kock framlegg i skolekommisjonen om en fast skole for
Stiklestad skolekrets. Skolen skulle også være bolig for læreren. Kock mente videre
at læreren ved Stiklestad skole også burde være klokker ved Stiklestad kirke.
I et møte 10/12 1878 ble forslaget drøfta, og det ble da nedsatt en nemnd som
skulle se på kostnadsoverslag og byggeplaner. Det ble også da bestemt at det skulle
være kommunelokale i samme bygget.
Nemnda hadde innstillinga klar allerede tidlig i 1879, og forhandlinger om tomt
til bygget startet. Etter som skolen skulle ligge ved kirken, var det på Stiklestad østre
sin grunn skolen ble liggende.
1 1881 var skolen klar til bruk og Morten Slapgård ble tilsatt som lærer og klok
ker.
Morten Slapgård (1843-1914)
Morten Slapgård var den første læreren som bodde på skolen på Stiklestad. Han var
ugift og født på Slapgård i Vuku. Han var sønn av Johannes Hansen Slapgård og
Lisbet Mortensdatter Kulstad. (Se mer om denne slekta i Verdalsboka bind V s. 527.)
STIKLESTAD


----
222 H&FSt
----
I 1891 hadde han en som styrte huset for seg, og hun het Hanna Berntine
Elisæusdatter f. 1838 på Kvammet. Hennes foreldre var Elisæus Bårdsen og Maria
Olsdatter. De var inderster og senere gårdbrukere på Kvammet. Hanna Berntine flyt
tet til Trondheim i 1893.
I 1900 var det Marta Martinusdatter, født 1877, som var husbestyrerinne. Marta
var datter av Martinus Ellefsen og Hanna Johannesdatter. De var inderster på
Slapgård i 1877, og senere ble de gårdbrukere i Steinslia. Martha giftet seg i 1912
med farmer Oluf Nilsen Trygstad og utvandra til Amerika samme år.
Før Morten Slapgård kom hit til Stiklestad, var han lærer i Sparbu fra 1864 til
1866. Han var i Inndalen i ett år, og i Sjøbygda fra 1867 til han kom til Stiklestad.
Han var også klokker i Stiklestad kirke fra 1881. Han gikk av som lærer i 1901
og som klokker i 1906.
1 1903 kjøpte han et jordstykke av Bjartnes og bygde opp heimen Løvli.
Johannes Johannesen Dahl (1870-1963) og Ingeborg Nilsdatter (1878-)
Johannes Dahl ble født på Bjørstadvald, sønn av overveivokter Johannes Johnsen
Dahl, f. 1841 i Folldal, som igjen var sønn av bonde Jon Andersen Dalen og kone
Marit Johansdatter Haugen. Johannes Johnsen Dahl utvandra til Amerika i 1870, død
1887 i Minnesota, gift med Marit Johnsdatter Halvorsen fra Fron.
Mor til Johannes var Sirianna Gundbjørnsdatter. (Se mer om henne i Verdalsboka
bind V s. 163 (Greensætta).)
Ingeborg Dahl ble født på Garnes, og hennes foreldre var Nils Ellevsen Garnes og
Mette Kristensdatter Kvello. (Se mer om hennes ætt i Verdalsboka bind V s. 425
(Sulætta).)
Johannes Dahl var lærer på Stiklestad skole fra 1902 til 1936. Tidligere var han
lærer i Bjartan og Vera fra 1892, i Årstad, Garnes og Sul fra 1894. Han var formann
i skolestyret fra 1908 til 1918, og fra 1918 var han skoleinspektør i Verdal til han
gikk av i 1936. Han var klokker i Stiklestad kirke fra 1906 til 1936.
Johannes var medlem av bygdeboknemnda for Verdal, og etter at Einar Musum
døde, ble han formann. Han var redaktør og forfatter av Verdalsboka II A,
Kulturhistorie.
Johannes Dahl ble tildelt Kongens fortjenestemedalje.
Da Johannes gikk av som lærer, bosatte han og Ingeborg seg i heimen Sagatun
som de bygde på Øra.
Johannes og Ingeborg fikk sju barn:
81. Magnhild, f. 1897 ; d. 1 921, gift med Johan Schei. De er nærmere omtalt under
Hallem søndre.
82. Sigrid, f. 1899, gift med Reidar Torvanger.
83. Aslaug, f. 1902. Hun ble utdannet lærerinne, gift med Ola Mo og bosatt på
Sunnmøre. Begge var lærere i Ness en tid.
84. Dagrun, f. 1905, gift med Peder Johansen Sundby. Gårdbrukere i Øster-Sundby.
85. Nils Egil, f. 1907, d.1921.

----
223 H&FSt
----
!■■■
Sli
II
it*
'r 1?
3
w
Ai
Lærer Johannes Dahl med 17. maitoget på Stiklestad i 1920. Foto: Otto skmve
86. Johan Ingebrigt, f. 1910, gift med Trine Arntsdatter Bakken. De var filialbestyrere
på Verdal Samvirkelags filial i Inndalen. Johan døde 1980 og Trine i 1999.
87. Asmund, f. 1918, d. 1980, gift med Agnes Oline Årstad, og de bosatte seg i
heimen Sagatun på Øra.
Paul Vist (1895-1962) og Olga Otilie (1903-1992)
Paul Vist ble født på Inderøy og var sønn av Sivert Steffensen Vist og Tale Paulsdatter.
Han ble gift med Olga Otilie Sefaniasdatter, født på Åkerhus. Hun var datter av
Sefanias Johannesen og Oline Martinusdatter.
Paul Vist tok eksamen på Levanger lærerskole i 1920. Han var lærer i Tolga fra
1920 til 1921. I 1922 ble han lærer i Volhaugen, og han var der til 1936 da han
begynte som lærer ved Stiklestad skole.
Paul og Olga Otilie fikk fire barn
81. Torlaug Oddny f. 1926, gift med Tormod Hofstad, gårdbrukere på Stiklestad
østre.
82. Snorre f. 1928, gift med Molly Årvik fra Ølen i Hordaland, han arbeidet ved
Mustad fabrikker.
83. Svein f. 1930, gift Solveig Olsen fra Eidsvoll. Han arbeidet som kontorsjef hos
Riksantikvaren.
84. Per Oddmund f. 1935, gift med Eli Saltnes fra Ørlandet. Han arbeidet som apo
teker i Asker.
STIKLESTAD

----
224 H&FSt
----
*
v
!
ff 1
f-Ul
r
<
Solstad, der Gunnar Heir startet som kjøpmann ca. 1936.
Solstad
GNR. 29, BNR.IO
I 1885 opprettet Verdalens Meieri landhandel og bakeri i forbindelse med meieriet på
Stiklestad.
Landhandelen var i den nåværende "Heirgården", og bakeriet var i mastubyg
ningen i bakgården. Den er nå revet.
I følge folketellingen for 1891 var disse ansatt på landhandelen og bakeriet:
Bestyrer Odin August Frøset, født 1859 på Leka. Han ble gift i 1893 med Antoni
Amalie Antonsdatter Monrad, født 1867 i Folio. 1 1900 var han handelsmann i
Steinkjer. Odin Frøset fikk en sønn i 1892 med kokkepiken Liva Bergithe
Ingvaldsdatter, bosatt på Fyksveet under Trøgstad. Sønnen fikk navnet Arne og han
døde i raset i 1893.
Jonetta Gustava Støre var butikkpike. Hun var ugift og født 1861 på Levanger.
John Olausen Berg var baker, og han var født 1864 i Verdal, død 1940. Han ble
gift med Petra Karoline Johansdatter, født 1866 i Namsos, og i 1895 ser vi at de bor


----
225 H&FSt
----
på Graven. Der fikk de sønnen Sofus Andreas Berg som ble bosatt i Verdal. Før hadde
de datteren Erike f. 1887.
Kokkepike var Liva Bergithe Ingvaldsdatter, født 1863 i Verdal, død 1902 på
Maritvoll. Hun var datter av husmann Ingvald Johannesen og hustru Anne Olsdatter
Follovald. Hennes far og sønn omkom i Verdalsraset.
I 1891 ser vi at det er holdt branntakst på gården, forlangt av bestyreren av
"Værdalens Meieris Landhandel, en takstforetning afholdt i og over Landhandelens
huse, oppførte paa gaarden Stiklestad østres Grund i Værdalen".
Samlet takst på våningshus med pakkbod, to stabbur, stall og bakeribygning ble
på kr. 8220.
I 1895 ble landhandelen solgt til Th. Pettersen fra Inderøy.
I 1900 er "Brødrene Vigens landhandel" opprettet.
John Vigen (1870-) og Kristiane Vigen (1867-)
John Vigen var født på Strinda, og Kristiane var født på Ytterøy.
11917 sluttet John og Kristiane med landhandelen og flyttet til Ytterøy der de tok
over en gard.
John og Kristiane fikk fire barn:
Bl . Ingeborg Henriette, f. 1900 på Stiklestad.
82. Jens, f. 1902 på Stiklestad. Han ble gårdbruker på Værås vestre på Ytterøy og
gift med Ragnhild Løvset.
83. Reidar, f. 1903 på Stiklestad.
84. Audhild, f. 1905 på Stiklestad, d. 1906.
Johan Anton Strand (1876-1948) og Anna Marie Eilertsdatter (1874-)
Johan Anton Strand var baker her hos Vigens landhandel. Han bodde først på
Stabelstu og senere i andre etasje over bakeriet.
Johan Anton var født i Hemne, og Anna Marie i Bremnes.
Da Brødrene Vigens landhandel opphørte i 1917, flyttet Johan Anton til Øra der
han ble baker på Verdal Samvirkelag.
Johan og Anna fikk fem barn:
Bl . Einar, f. 1901 i Trondheim. Han utvandra til Amerika og døde i en ulykke i New
York i 1936.
82. Ingebjørg Margrete, f. 1904 på Stiklestad, gift med Ole Bremseth, og de dreiv
forretningen Bremseth Sport på Øra.
83. Solveig, f. 1907 på Stiklestad.
84. Fridtjof, f. 1910 på Stiklestad, gift med Judit Olsen, f. 1914. De bosatte seg på
Øra, der Fridtjof var sykkel reparatør.
85. Ivar, f. 1913 på Stiklestad.
Etter at Vigen sluttet med landhandelen, var det skiftende beboere og geskjeft her.

----
226 H&FSt
----
Presten Harald Vig og kona Mira Vig bodde her en tid. Presten døde i spanskesy
keni 1918.
Sefanias og Laura Sofie Hofstad sammen med døtrene Marie og Gudrun bodde
her en tid, før Sefanias bygde kårhus på Brustua.
En kort tid omkring 1930 drev Ingeborg Leklem kafé i andre etasje på
Vigengården. Det fortelles at hun var flink til å be naboene på kaffe, så det er ikke så
sikkert at denne kafedrifta var så innbringende. Ingeborg bodde ikke på Vigengården.
Gunnar Heir (1905-1986) og Margit Bergljot Stornæs (1909-1992)
Gunnar Heir var født på Lundskin, sønn av Marius og Grete Heir, gift i 1931 med
Margit Bergljot Stornes, datter av Martin og Marie Stornes i Vuku.
1 1935 kjøpte Gunnar Heir gården av familien Vigen og startet med kolonialbu
tikk her.
Tomta var bygslet av Stiklestad østre. Den fikk han skjøte på i 1950, og gården
fikk da navnet Solstad. Han bygde på en fløy mot nord slik at butikken ble større, og
det ble flere beboelsesrom.
Gunnar og Margit Heir.


----
227 H&FSt
----
I 1936 fikk han stillingen som poståpner på Stiklestad, og den stillingen hadde
han til Stiklestad poståpneri ble nedlagt i 1975. En tid dreiv han flatbrødbakeri i kjel
leren, og på butikken var to damer ansatt.
Gunnar og Margit fikk tre barn:
81. Martin, f. 1931 på Stiklestad, gift med Agnes Skogan fra Kvam. Bosatt i Oslo.
82. Gunnar Marius, født 1936 på Stiklestad, gift med Inger Marie Borgen. De bosat-
te seg på Stiklestad og tok senere over forretningen.
83. Odd f. 1944 på Stiklestad, gift med Mary Kristiansen fra Hamar. Bosatt i Oslo.
Nå er det Verdal boligselskap som eier Solstad.
Heimstad
GNR. 29, BNR. 7
I 1936 kjøpte Bjarne Bernhard Hofstad 2,3 mål jord av Stiklestad østre og bygde opp
heimen Heimstad.
Heimen ligger lengst mot sørøst på Stiklestad østre og grenser mot Hallemsenget.
Bjarne Bernhard Hofstad (1891-1952) og Margot Ovedie Martinsdatter (1903-
1989)
Bjarne Bernhard arbeidet som skomaker og bygningssnekker. Han var født på
Hofstadsveet i Leksdal, sønn av John Pedersen og Line Olsdatter.
Margot Ovedie var født på Lund av ugifte foreldre, Martin Nilsen og Mette
Nikoline Mikalsdatter. Martin Nilsen var reist til Amerika da Margot ble født.
Da Bjarne satte opp stua på Heimstad, kjøpte han en smie etter Johannes smed på
Libakken, og brukte materialene til nyhuset.
Bjarne og Margot fikk en datter:
81. Jorunn Lovise f. 1926, d. 1967, gift med Ottar Jakobsen f. 1923, d. 2002. De
ble de neste eiere på Heimstad og nå er det deres sønn, Bjarne Martin, som er
eier.

----
228 H&FSt
----
Stiklestad mellom
GNR. 29, BNR. 2
Stiklestad mellom.
Nikolai Kristiansen Moksnes (1821-1921) og Anne Larsdatter (1838-1915)
Nikolai Kristiansen var født på Moksnes på Frosta. Han var sønn av Kristian
Augustinusen og Anna Hågensdatter. Han kom til Stiklestad som rådsdreng hos kap
tein Holst på Stiklestad vestre. Han ble gift i 1860 med Anne Larsdatter fra Stiklestad
østre. 1 1862, da hennes søster Liva giftet seg, ble Stiklestad østre delt mellom de to
søstrene slik at Anne og Nikolai ble brukere på Stiklestad mellom. Nikolai Moksnes
hadde mange kommunale verv, han var medlem av kommunestyre og formannskap,
og han var branntakstmann og kirkeverge. Han døde i 1921,100 år gammel, som
kårmann på Stiklestad der sønnen hadde tatt over gården i 1896.
I 1875 hadde de en besetning på 3 hester, 11 storfe, 17 sauer, 5 geiter og 3 griser
og utsæden var 3 tønner bygg, 15 tønner havre og 15 tønner poteter.
Nikolai og Anne fikk sju barn:


----
229 H&FSt
----
Folkemøte på Stiklestad mellom 4. og 5. juli 1882.
81. Anna Kristine, f. 1860, d.
1949, gift i 1890 med Peder
Martin Landfald. De var eiere
av Sør-Hallem fra 1893 til
1 896, og i 1 899 fikk de fra
delt en part av Stiklestad
mellom og bygde opp gården
Li.
82. Lars, f. 1862, d. 1 862.
83. Sofie Lovise, f. 1863. Utvandra
til Duluth i Amerika, der hun
dreiv en kolonialforretning sam
men med svogeren Edvard
Strange. Hun døde i 1948.
84. Harald August, f. 1866, d.
1955, gift med Rakel Døving
fra Valldal. Harald August var
lærer på forskjellige steder i lan
det, til slutt på Vaterland. Han
var også en dyktig amatørfoto
graf.
85. Gustava f. 1868, d. 1947.
Utvandra til Amerika, gift med
Edvard Strange.
86. Nikolai Andreas, f. 1870,
neste eier av Stiklestad mellom.
87. Marie, f. 1880, gift med Ole
Martin Kålen, og dem finner vi
igjen som eiere på Ekle.
Anne og Nikolai Moksnes.

 

----
230 H&FSt
----
Anne Moksnes' begravelse.
Høyonnbilde. Gunnar Moksnes med skuvriva og Nikolai Kristiansen Moksnes. Bildet er tatt på Låvåkeren.


----
231 H&FSt
----
Nikolai A. Moksnes
Anna Oline Olsen
Nikolai Andreas Nikolaisen Moksnes (1870-1964) og Anna Oline
Martinusdatter (1865-1948)
Nikolai ble gift med Anna Oline Martinusdatter, født på Ertsgård på Rinnan. Hun var
datter av Martinus Olsen og Karen Marta Monsdatter. Han overtok gården i 1896 og
drev den til i 1936 da hans datter Aslaug overtok.
Nikolai og Anna fikk sju barn:
81. Aslaug, f. 1 893, d. 1 978. Hun var ugift og tok over gården i 1 935. Før hun over
tok, gikk hun Mære landbruksskole og ble beste elev dette året. I 1 936 skreiv
Aslaug over gården til sin bror Gunnar, men hun var driver inntil Gunnar kom heim
fra Oslo i 1940.
82. Magnus, f. 1894, d.1944 ugift.
84. Gunnar, f. 1899, d. 1957, gift i 1928 med Olga Marie Bruem f. 1899 i
Ogndal, d. 1972. De overtok Stiklestad mellom i 1936.
85. Helga, f. 1901, d. 1987, gift i 1932 med Torleif Holst, f. 1894 i Trondheim.
86. Svanhild, f. 1903. Hun var lærer og døde i 1992 ugift.
87. Dagny, f. 1909, d. ugift i 2002. Hun var lærer i Stjørdal.

 


----
232 H&FSt
----
Nikolai A. Moksnes med familie: Nikolai Andreas, Dagny, Svanhild og Anna Oline på første rad.
Magnus, Helga, Aslaug, Kari og Gunnar.
Aslaug Nikolaisdatter Moksnes (1893-1978)
Aslaug var ugift og hun var eier av Stiklestad mellom fra 30. desember i 1935 til 1.
januar i 1936. Men hun var driver av gården til 1940.
Gunnar Nikolaisen Moksnes (1899-1957) og Olga Marie Bruem (1899-1972)
Olga Marie var fra Ogndal. Hun var datter av Maren og Peter Bruem.
Gunnar reiste som ung til Oslo på handelsskole. En onkel av han var grossist i
Oslo, og han hjalp ham i gang med en delikatesseforretning. Denne hadde han til
krigen brøt ut. Da reiste han tilbake til Stiklestad.
Etter Gunnar døde i 1957, sto Olga som eier noen år til Anne Margrethe tok over
i 1969. I denne perioden var det forpaktere på gården: Trond Okkenhaug 1965-1969
og Erik Lian 1969-1979.
1 1978 tok deres datter, Aud Sissel og hennes mann, Bjørn Hovdal over gården og
nå er det deres sønn Øyvind, som er eier. Gården kalles fremdeles "Moksnesgården".
Gunnar og Olga fikk tre barn:
81. Anne Margrethe, f. 1929 d. 2001, gift med Birger Setsås f. 1925. Han varansatt
i militæret og de dreiv også gården en kort tid.
82. Kari Lisbeth, f. 1931, gift med Lauritz Flaaset. De bosatte seg i Oslo.
83. Aud Sissel, f. 1936, gift med Bjørn Hovdal, f. 1935 i Trondheim.
HEIMER OG FOLK - STIKLESTAD 1 800-1940


----
233 H&FSt
----
Olga og Gunnar Moksnes. Bak står f. v. Kari Lisbeth, Anne Margrethe (Lillemor) og Aud Sissel
Husmenn på Stiklestad mellom
I folketellingen for 1865 finner vi 3 husmannsplasser under Stiklestad mellom. To av
dem het Geilstuen, og de ble benevnt som Geilstuen a og b
På Geilstuen var det en husmann med jord og en husmann uten jord, slik at der
har det sikkert vært to stuer på samme plassen.
Så var det Verkenstuen. Der det var en husmann uten jord.
.TIKLESTAD


----
234 H&FSt
----
Geilstuen a / Høknes
GNR. 29, BNR. 5
Høknes u/Stiklestad mellom. 2. Valum u/Hallem nedre. 3. Svedjan u/Hallem nedre.
Geilstuen lå der småbruket Høknes nå ligger, på vestre siden av riksveg 759 like nord for Stiklestad skole.
Baard Jakobsen (1826-1903) og Lisa Henriksdatter (1826-1902)
Første gangen vi ser plassen Geilstuen nevnt, er i folketellingen for 1865. Hvor lenge
Baard og Lise har vært her, er ukjent. De ble gift i 1850, og de fikk et barn på
Stiklestadvald 1858, så det er mest trulig at de tok plassen i bruk litt før 1858.
Tidligere var de på Hestegreivald og Nessvald. De flyttet videre til Halsetbakken
omkring 1870, og i 1891 var de på Auskinvald. Når vi ser på størrelsen på denne
plassen i 1865, kan vi få mistanke om at plassen har vært bebodd tidligere, men
Baard er i hvert fall den første vi med sikkerhet kan si har vært her.
Baard var født utenfor ekteskap, og hans foreldre var Jakob Pedersen, som var tje
ner på Prestegården, og Guru Baardsdatter Marit voll vald. Baard døde i 1903 på
Stubskinvald. Han ble gift i 1850 med Lisa Henriksdatter født på Hagavald av forel
dre Henrik Jensen Hagavald og Ingeborg Larsdatter Hagavald. Lisa døde i 1902 på
Stubskinvald.
På Geilstuen var det i 1865 1 ku og 3 sauer, det var en utsæd på l /« tønne bygg,
'/2 tønne havre og 1 x /i tønne poteter.
Baard og Lisa fikk seks barn:


----
235 H&FSt
----
81. Gunnerius, f. 1851 på Nessvald, gift med Serianna Johnsdatter f. 1840 på
Klukenvald. De ryddet plassen Gjerdet under Stiklestad østre og bosatte seg der.
De kalte seg senere Heggås. (Se mer om denne familien under Stiklestad østre)
82. Johan Oluf, f. 1854 på Hesteg reiva Id, gift med Ingeborg Anna Johnsdatter f.
1 847 på Ekren. Han var husmann på Lyng og Bjørgan.
83. Ingeborganna, f. 1859 på Stiklestadvald, d. 1931 i Frol, gift med Ole Martin
Olsen Sakshaug f. 1 861 på Inderøy. De ble husmannsfolk på Levringsmo og flyt
ta til Frol i 1 894.
84. Hans Petter, f. 1 861 på Stiklestadvald, d. 1945, gift med Elen Olsdatter på Ausen
søndre. Han kjøpte de to plassene Ausen og ga dem navnet Lyngås nordre.
85. Bernt, f. 1 865 på Stiklestadvald, gift med Oline Halvorsdatter f. 1 866. Bernt og
Oline var på Auskinnesset i 1 891 . I 1 893 utvandra de til Amerika med datteren
Laura f. 1 891, og de kalte seg da Ness.
86. Ludvig, f. 1 868 på Stiklestadvald. I 1 891 var han på besøk hos sin bror Bernt på
Auskinvald. Han var da ugift og arbeidet som steinarbeider på Statland. Senere
var han sagbruksarbeider og han giftet seg med Petra Akselsdatter f. 1 864 på
Fosnes.
Martin (Martinus) Andreasen (1841-1919) og Ingeborganna Andersdatter
(1851-1909)
De var de siste husmannsfolka på Geilstuen, og de overtok plassen omkring 1886.
Martin var født på Bjørgan der hans foreldre var inderster. Han var sønn av
Andreas Rasmusen og Serianna Mortensdatter. Han ble gift i 1872 med Ingeborganna
Andersdatter, født på Nonset. Hun var født utenfor ekteskap av foreldre Anders
Johnsen fra Volenvald og Sigri Larsdatter fra Nonset.
Fra Martin og Ingeborganna giftet seg, bodde de først en tid på Geilstuen. Senere
var de husmannsfolk på Halsetvald og Lyngåshaugen før de kom til Geilstuen igjen
omkring 1886.
Martin kjøpte plassen i 1899 for kr 800. Den fikk navnet Høknes og familien tok
navnet Høknes. Han var ansatt som graver ved Stiklestad kirke.
Martin og Ingeborganna fikk sju barn:
81. Anna Sofie, f. 1873. Da Anna Sofie ble født, var foreldrene inderster på
Geilstuen. Anna Sofie ble gift med Johannes Fikse og de bosatte seg på Øra.
82. Anton Severin, f. 1 876. Martin og Ingeborganna var da husmenn på Geilstuen.
Anton ble gift med Anna Mikalsdatter Kålen, Ekle. De var de neste brukerne på
Geilstuen.
83. John Marius, f. 1879 på Halsetvald d. 1913 ugift. Han var i Amerika fra 1902
til 1910.
84. Julie Kristine, f. 1882 på Halsetvald. Hun ble gift med John Fagerli
85. Inga Secelie, f. 1885 på Lyngåshaugen, gift med Ludvig Nilsen Lyng. Ludvig var
sønn av Nils Pedersen og Ingeborg Anna Andersdatter på Verkenstuen på
Stiklestad mellom.

----
236 H&FSt
----
86. Ida Antonie, f. 1888 på Stiklestadvald, gift med Johan Sørhaug. De bosatte seg
på Øra.
87. Olaf, f. 1893 på Stiklestadvald. Han ble gift med Marie Olsen fra Øra. Olaf
arbeidet som sagbruksarbeider, og de eide småbruket Mikvoll søndre.
Anton Severin Martinusen
Høknes (1876-1966) og Anna
Mikalsdatter Kålen (1888-1928)
Anton tok over bruket etter forel
dra og kjøpte til en del mer jord.
Anton tok også over jobben etter
faren som graver ved Stiklestad
kirke, og dette har siden gått fra far
til sønn, slik at det nå er 4. genera
sjon som har denne jobben.
Han ble gift i 1911 med Anna
Mikalsdatter Kålen, hun var datter
av Mikal Pedersen Kålen på Ekle
og Hanna Olausdatter.
Anton og Anna fikk fem barn:
81. Meier Matheus, f. 191 1,
gift med Herdis Andersen.
De ble neste brukere på
Høknes. Nå er det deres
sønn, Asbjørn, som eier
Høknes. Jorda på Høknes
eies og drives av Arnfinn
Høknes, sønn av Alf Høknes.
82. Inger Hedvig f. 1913, gift
med Einar Ydse fra Sjø
bygda, de hadde gården
Ysse nordre.
83. Alf, f. 1915, gift med Olga
Mathilde Kolstad fra Helgå-
Anton og Anna Høknes som brudepar.
dal. Han kjøpte Hallem-Svedjan av Marie Hallem, og han fortsatte som graver ved
Stiklestad kirke etter sin far.
84. Tore, f. 1918. Han var måler og døde ugift i 1983 i Kiruna.
85. Gunnar, f. 1922. Han var også måler og døde ugift i 1998 i Steinkjer.
HEIMER OG FOLK - STIKLESTAD 1 800-1940


----
237 H&FSt
----
Geilstuen b
Jakob Pedersen (1783-) og Beret Berntsdatter (1789-)
Disse budde på Geilstuen b i 1865 og han hadde status som husmann uten jord.
Dette er et ektepar som vi ikke har noen opplysninger om annet enn at de har bodd
på Geilstuen i 1865. Etter det en kan se, var de barnløse.
Verkets stue / Verkenstuen
På andre siden av riksveg 759, rett ovenfor Høknes, var det i sin tid et teglverk, og
en må gå ut fra at denne husmannsplassen var i forbindelse med verket. Det hørte
ikke med jord til denne plassen, men de hadde 2 geiter.
Siver Amundsen (1833-1906) og Berit Sivertsdatter (1833-1914)
De var på plassen i 1865, og før de kom dit var de losjerende på Forbregd.
Siver var født på Kulstadvald av foreldre Amund Sivertsen og Berit Pedersdatter.
Han giftet seg i 1862 med Berit Sivertsdatter. Hun var født på Øra og datter av strand
sitter Siver Olsen og Lisa Andersdatter.
De flyttet til Moenget søndre under Mo omkring 1866. I 1889 kjøpte de
Hallemsenget av Hallem nedre. Sivert døde der i 1906 og Berit i 1914.
Siver og Berit fikk to barn:
81. Liva Severine, f. 1862 på Forbregd, gift i 1886 med Johannes Johnsen f. 1856
på Halsetvald. Han var bosatt på Kolshaug da de ble gift.
82. Anton, f. 1870 på Moenget, utvandra til Amerika i 1890.
Nils Pedersen (1817-1893) og ° Mali Pedersdatter (1816-) og
2) Ingeborg Anna Andersdatter (1831-1921)
De var de neste beboerne på Verkenstuen. Nils ble født på Huseby av foreldre Peder
Christophersen og Sophia Nilsdatter. Han ble gift i 1844 med Mali Pedersdatter født
1816 på Fikse, datter av Peder Sivertsen Fikse og Karen Olsdatter. Mali døde og i
1865 giftet han seg med Ingeborg Anna Andersdatter født på Solbergvald av foreldre
husmann Anders Henriksen og Lisbeth Thomasdatter. De losjerte en tid i Geilstuen
før de flyttet til Verkenstuen. Nils døde i 1893 på Verkenstuen. Ingeborg Anna finner
vi igjen som "Kvægrøterske" på Stiklestad østre i 1900, og hun døde i 1921 som fat
tiglem på Valbekmo.
Ingerborg Anna hadde en sønn før hun ble gift med Nils: Iver Aneus Johannesen
født 1856. Hans far var Johannes Johnsen Nessvald. Iver Aneus flyttet til Sverige i
1874, men kom tilbake i 1893 og kake seg Anneus Ekeberg.
Nils og Mali hadde to barn:
81. Sefanias, f. 1 844 på Forbregdsvald. Han fikk flytteattest til Nesna i 1 870.
82. Marta Pauline, f. 1852 på Stiklestadvald, gift med Iver Olsen Øren.

----
238 H&FSt
----
Nils og Ingeborg Anna hadde en sønn:
81. Ludvig, f. 1 867 på Stiklestadvald, gift i 1904 med Inga Cecelie Martinusdatter f.
1885 på Lyngåshaugen. Inga var bosatt på Geilstuen. Etter at de giftet seg var
de gårdbrukere på Bjørgan. Senere var de ble brukere på Valbekmoen. De bruk
te Lyng som etternavn.
Fraskilte plasser på Stiklestad mellom:
Verdalens meieri Stiklestad
Stiklestadgårdene med meieriet til høyre. Foran til venstre ser vi Eigebu og meieriets landhandel.
Meieriet på Stiklestad lå på Stiklestad melloms grunn, men det var ikke fradelt går
den med eget bruksnummer.
Det var stor politisk uenighet mellom bøndene i Verdal, og dette gikk også ut over
meieriplanene for bygda. Det var ett meieri i Leirådal, der interessentene for det
meste var venstrefolk, og det var ett ysteri på Forbregd der høyrefolkene dominerte,
og med den store politiske striden som eksisterte, var det lite de to partene kunne bli
enige om.
Verdalens meieri som ble bygget på Stiklestad i 1884, var "venstremeieri", og på
Øra ble det samme år bygget et "høyremeieri". Meieriet på Stiklestad var moderne og
bygget som dampmeieri, mens meieriet på Øra var mer gammeldags.
Da begge meieriene var kommet i gang, kjørte høyrefolk melka til Øra og ven
strefolk til Stiklestad. Dette kunne medføre at bønder fra nedre del av bygda kjørte
melka til Stiklestad og de fra Stiklestad kjørte til Øra, og det sies at når de møttes på
"melkeveien" så de bare rett frem eller til andre siden, ingen hilsing på kjentfolk der
nei. Uenigheten i partipolitikken var nok noe større den gang enn den er nå.


----
239 H&FSt
----
Den første bestyreren ved meieriet på Stiklestad var Ole Berg. Han ble avløst av
Ole Nordset i 1886, og i 1887 ble Bernt Arnesen ansatt. Han var født i 1850 på Biri,
og hans kone var Ingeborg Arnesen født 1853 på Biri.
Rasulykken i 1893 var en hard påkjenning for meieriet. Over halvparten av leve
randørene fait fra, og i 1900 ble det dannet eget smørmeieri i Leksdalen.
1 1905 ble meieriet bortforpaktet til bestyreren, B. Arnesen. Fra 1907 til 1908 var
G. Kroppan forpakter, og videre var Andreas Dahling forpakter fram til sammenslå
inga med meieriet på Øra i 1917.
1 folketellingen for 1891 ser vi at det var tre meierielever. De var: Peder Eriksen
født 1860 i Overhalla, Anton Kristoffersen Moen født 1860 i Sparbu, og Anna Julie
Thomasdatter Berre født 1869 i Overhalla.
1 1900 var disse ansatt ved meieriet: Meierist Edvard Johnsen Røli født 1879 på
Sparbu, elever Marie Eriksen født 1883 på Alstadhaug i Nordland og Anna Nøstvold
født 1880.
Meieriet hadde også egen landhandel som startet opp i 1885. Fra 1886 var det
også brevhus sammen med forretningen, først i leide lokaler på Stiklestad mellom.
Senere bygde de ny landhandel med bakeri, (den gården som senere ble Heir-butik
ken). Landhandelen ble drevet av meieriet fram til 1895. Da ble den solgt til Th.
Pettersen fra Inderøy, men dette er nærmere omtalt under Stiklestad østre (Solstad).
Etter at meieriet ble nedlagt i 1915, ble bygningen omgjort til forsamlingshus for
Stiklestad. Det ble brukt fram til 1949 da huset brant ned.
Jørgen og Oline Kolshaug bodde en tid på forsamlingshuset og da hadde Oline en
liten frukt- og godteributikk her. Senere bodde Arne og Judit Solbakken her og de
var da pedeller på huset.
Li
GNR. 29, BNR. 4
Li


----
240 H&FSt
----
Li ble fradelt Stiklestad mellom i 1899 og den første eieren var:
Peder Martin Landfald (1860-1937) og Anna Kristine Nikolaisdatter Moksnes
(1860-1949)
De kom fra Hallem søndre der de hadde vært eiere i tidsrommet 1893 til 1896.
Peder Martin, eller bare PM. som han ble kalt, ble født på Landfall og hans forel-
dre var Peder Olsen Landfald og Martha Bårdsdatter.
Han ble gift i 1890 med Anna Kristine Nikolaisdatter Moksnes, som var datter av
Nikolai og Anne Moksnes på Stiklestad mellom.
Fra de giftet seg, til de kom til Sør-Hallem bodde de på Stiklestad mellom
PM. Landfald fikk Kon
gens fortenestemedalje i
sølv.
Peder Martin og Anna
Kristine hadde fire barn:
81. August Marius f. 1891
på Stiklestad mellom,
gift med Gunnhild
Skultbakkf. 1894. De
ble senere eiere av
Forbregd.
82. Paulus Moksnes f.
1893 på Hallem. Han
var ugift, og han døde
på Li i 1920.
83. Kåre f. 1899 på
Hallem, d. 1996, gift
med Inger Marie
Harnoll f. 1906, d.
1975. De bosatte seg
på Levanger der Kaare
arbeidet som banksjef.
Han var også en tid
ordfører på Levanger.
84. Marie Landfald f.
1901 på Li, gift i
1926 med Eivind
Torbjørn Kvåle f. 1 902
i Vikna.
Peder Martin og Anna Kristine Landfald med familie. Bak f. v.:
August og Paulus. Mellom foreldrene sitter Marie, og foran sitter
Kåre.
John Hjelde (1893-1976) og Olga Larsen (1904-1988)
John Hjelde kjøpte Li i 1927. John var født på Frosta, sønn av Johan og Sofie Hjelde.
Olga var født i Åfjorden og hun var datter av Ove og Helga Larsen.


----
241 H&FSt
----
John og Olga fikk to barn:
81. Johan, f. 1929, gift
med Tordis Skjerve og
de ble neste eiere på
Li. Gården er fremde
les i denne slektens eie
og nå er det Håvard
Hjelde, sønnesønn av
Johan og Tordis, som
er eier.
82. Haldis Sofie, f. 1935.
Olga Larsen og John Hjelde
Eigebu
GNR: 28, BNR. 16
Eigebu 1919. f c
Eigebu ble fradelt i 1901 og ligger på andre siden av riksveien rett over for Stiklestad
mellom.

 

----
242 H&FSt
----
Nicolay Johannessen Skrove (1866-1926) og Ingeborg Iversdatter Sveen
(1867-1952)
Nikolai Skrove var født i Trondheim. Han var sønn av Johannes Jakobsen Skrove, fra
Skrove nedre og Elisabeth Sofie Sommer fra Trondheim. Johannes var lokomotivfø
rer ved jernbanen og var bosatt i Trondheim.
I 1891 hadde Nicolay Skrove butikk i "Moksneslåna", og han bodde da på
Stiklestad mellom. Han ble gift med Ingeborg Iversdatter Sveen fra Folldal i 1893, og
i 1901 bygget de egen heim med forretning på andre siden av riksveien.
I forretningen var det vanlige kolonial
varer, så som kaffe, sukker, mel, egg og litt
brødvarer. I postens skrifter i forbindelse
med postens 350-års jubileum ser vi at fra
1909 var Ingeborg Skrove bestyrer for
Stiklestad poståpneri, og fra 1933 har
Petter Husby Skrove tatt over bestyrerjob
ben, og han hadde den til i 1936 da
Gunnar Heir overtok.
Det er litt usikkert når forretningen i
Eigebu opphørte, men det er trolig at det
var samtidig som Petter Husby Skrove
sluttet som poståpner.
Nicolai og Ingeborg Skrove i 1919. Foto: Otto skrove
Postkjørere ved Stiklestad postkontor 1919. Foto:OttoSki
I 1971 kjøpte Nils og Anne Mari Karlsaune Eigebu, og de er dagens eiere.
(I Verdal historielags årbok for 1994 side 37 har Aasta Kvalen Eklo skrevet en
artikkel om "Minner fra Stiklestad")

 

----
243 H&FSt
----
Nicolay og Ingeborg hadde åtte barn:
Bl
Margit Elisabeth, f. 1894, d. 1 971. Hun var ugift og overtok heimen i 1953. Før
den tid arbeidet hun i mange år ved Møllehaugen i Trondheim, en heim for ugifte
mødre.
Jenny, f. 1 895, d. 1971, ugift og sykepleier ved Gaustad sykehus.
Johannes, f. 1897, d. 1966, ugift og arbeidet på L'Orange bilbatteriverksted i
Oslo.
B 2
B 3
B 4
Ivar Nicolay, f. 1 899, d. 1963, ugift og arbeidet på L'Orange bilbatteriverksted
i Oslo.
B 5
Otto William, f. 1 901, d. 1 985, gift med Alvhilde Elise Waggestad f. 1 904, d.
1976. Han var gartner på Dikemark sykehus. De fikk en datter Guro Mette, f.
1942.
Aagot Katrine, f.
1907, d. 1981,
ugift, bosatt i Valdres
og arbeidet som gart
ner.
B 6
B 7
Gunvor Solveig, f.
1910, d. 1997, ugift
og arbeidet ved Rev
matismesykehuset i
Oslo.
B 8
Petter Husby, f.
191 1, d. 1977, gift
med Gunvor Fjeld
bosatt i Oslo og
arbeidet som diakon
ved Rikshospitalet.
Ivar og Otto Skrove som postekspeditørar på
Stiklestad postkontor i 1919.
Øver-Stekksta
(Stiklestad Øvre)
GNR. 30, BNR. 1
I Verdalsboka bind 111 tar E. Musum for seg gårdshistorien for Stiklestad øvre helt til
bake fra tiden omkring slaget på Stiklestad i 1030, så den skal vi ikke komme mer
inn på her.
Stiklestad øvre hadde som alle andre gårder en seter. Gården hadde først seter på
Leksdalsfjellet, men etter et giftermål mellom folk fra gårdene Stuskin og Stiklestad
øvre i 1787 fikk Stiklestad øvre seter på Stuskinvollen i Hoås allmenning, sammen
med Stuskingårdene. Stiklestadvollen ble da nedlagt.


----
244 H&FSt
----
Stiklestad øvre.
Stiklestad øvre brukte seteren fram til 1910. Deretter ble det opphold noen år,
men fra 1913 var det flere som gikk sammen med Stiklestad øvre om seterdrifta, og
Stiklestad seterlag ble da opprettet. Siste året det var vanlig seterdrift, var i 1947.
Siden har det vært hamning for ungdyr der.
Vi begynner beretningen om folkene på Stiklestad øvre i 1759 da den nåværende
slekten overtok gården.
Peder Ellingsen (1725-1786) og Karen Olsdatter Baglan (1723-1808)
Peder ble født på Hallem søndre. Han var sønn av Elling Jenssen Jermstad og Marit
Johnsdatter Sende. Han giftet seg i 1759 med enken Karen Olsdatter Baglan. Hun var
født på Valstad og var datter av Ole Sivertsen Valstad og Susanne Ågesdatter Valstad.
Karen var enke etter Thomas Larsen Baglan, og etter at Peder Ellingsen døde, giftet
hun seg på nytt i 1787 med den 38 år yngre Ole Andersen Stuskin. Hun stod frem
deles som eier av gården til hun døde i 1808.
Karen og Ole hadde i 1801 et tjenerskap på seks personer. Det var Jens
Ingebrigtsen 18 år, Peder Olsen 12 år, Gollaug Andersdatter 30 år, Marit Matzdatter
27 år, Ragnhild Ingebrigtsdatter 14 år og Magnhild Olsdatter.
Det var to husmenn på gården i 1801.
Peder og Karen hadde to sønner:
82. Thomas, f. 1763 på Stiklestad. Han ble neste eier på Stiklestad øvre.
Thomas Pedersen (1763-1854) og Berit Nilsdatter (1773-1874)
Thomas giftet seg i 1808 med Berit Nilsdatter fra Lillemoen i Sul, datter av Nils Olsen
Lillemoen og kona Siri Johnsdatter.
Thomas overtok gården etter morens død i 1808, og han drev gården til i 1847
da han overlot den til sønnen Peder.

 

----
245 H&FSt
----
På Øver-Steksta var det i 1835 en besetning på 3 hester, 15 storfe, 16 sauer, 14 gei
ter og 2 griser, og utsæden var l /s tønne hvete, 'A tønne rug, 2 tønner bygg, 16 tønner
havre, Vs tønne erter og 8 tønner poteter.
Thomas og Berit hadde to barn:
81. Peder, f. 1 810 på Stiklestad øvre. Neste eier.
82. Karen Birgitte, f. 18 1 3 på Stiklestad øvre, d. 1838 på Ballhald, gift med Peter
Olaus Ellingsen Ballhald f. 1808.
Peder Thomasen (1810-1897) og Olava Pedersdatter (1831-1915)
Peder drev gården som ungkar inntil han i 1867 giftet seg med sin husbestyrerinne,
Olava Pedersdatter. Hun var fra husmannsplassen Nilsstu under Sende vestre og var
datter av Peder Pedersen Sendevald og Beret Olsdatter Sendevald.
I 1865 var besetningen og utsæden stort sett den samme som i 1835 og gården
hadde da fire husmannsplasser: Kolshaugen, Moen, Gamleplassen og Småekrene. I
1875 var det tre husmannsplasser.
På gården var det i 1865 en tjenestekar, Erik Johnsen, og en gjetergutt, Peter Olsen.
Inne var det tre tjenestejenter, Olava Pedersdatter som var husbestyrerinne, og som
senere ble gift med Peder Thomasen. Videre var Anne Katrine Paulsdatter og Ragnhild
Nilsdatter tjenestejenter.
I 1900 ser vi at Ole Olsen med familie var på Stiklestad øvre. Som yrke på han står
det "dagarbeide ved jorbruket", men det er litt usikkert om han arbeidet på gården,
eller om han bodde der som inderst. Denne Ole Olsen kjøpte jord av Stiklestad øvre
og bygde opp småbruket Granheim. Dette var i 1904, og vi finner mer om denne fami
lien under Granheim.
Først på 1900-tallet var det ei budeie på Øver-Steksta som hette Inga Oline
Lorentsdatter, født på Lønnum i Sparbu. Oline kom til Sør-Tuset som 8-åring i 1881,
og hun var i tjeneste der til hun flyttet til Øver-Steksta. I 1909 fikk Oline en datter med
Sverre Marius Eriksen fra Sparbu, bosatt på Tuset. Denne datteren fikk navnet Pauline,
hun vokste opp på Øver-Steksta og fikk Stiklestad som slektsnavn. Pauline ble gift i
1930 med Oskar Hovd, født 1905 i Sparbu, og de bosatte seg i Verdal. Pauline døde i
1992 og Oskar i 1975. Oline flyttet tilbake til Sparbu og døde på Egge sykehjem.
Etter Peder døde i 1897 hadde Olava gården til 1909 da sønnen Theodor overtok
den for 6.000 kroner.
Peder og Olava hadde en sønn:
81. Theodor, f. 1 867 på Stiklestad øvre. Han ble neste eier på Stiklestad øvre
Theodor Pedersen Stiklestad (1867-1949) og Inger Oline Ellevsdatter Hegstad
(1870-1955)
Theodor overtok som nevnt gården i 1909 for kr. 6000, og han hadde den til i 1950
da sønnen Peder overtok. Theodor giftet seg i 1895 med datteren på Hegstad, Inger
Oline Ellevsdatter. Hun var datter av Ellev Andersen Hegstad og Oline Olsdatter
Faren.

----
246 H&FSt
----
Theodor og Inger Oline hadde fem barn:
81. Peder (Per), f. 1 896, cl. 1979. Fra 1950
finner vi ham som eier på Stiklestad øvre.
Han ble ikke gift. Etter at Per overlot går
den til broren Olav, flyttet han sammen
med søstrene Oddny og Tordis til
Skogstad, en villa som Olav tidligere
hadde bygd. Einar, som da hadde blitt
enkemann, flyttet også dit sammen med
sine søsken.
82. Einar, f. 1899, d. 1991, gift i 1940
med Borghild Jermstad. De kjøpte jord av
Stiklestad øvre og bygde opp småbruket
Tune.
83. Oddny Olava, f. 1901, d. 1989. Hun
var ugift og bodde og arbeidet på går
den inntil hun flyttet til Skogstad.
Inger Oline og Theodor Stiklestad.
84. Tordis Ingeborg, f. 1908, d. 1997. Hun ble ikke gift og bodde og arbeidet på
gården inntil hun flyttet til Skogstad.
85. Olav, f. 191 2, d. 1994, gift i 1950 med Marie Alfrido Haugmark. Han ble neste
eier på Stiklestad øvre.
Nå er det sønn til Olav og Alfrida, Torgeir, som er eier på Stiklestad øvre
Familien Stiklestad samlet på Stiklestad øvn
Bak f.v.: Olav, Per, Borghild og Einar. Foran f.v.: Tordis, Inger, Theodor og Oddny.

 

----
247 H&FSt
----
Husmannsplasser og fraskilte bruk på Stiklestad øvre.
Kolshaug
GNR. 30, GNR. 2
Gården Kolshaug.
Kolshaug er en meget gammel gard. Dette er også en selvstendig gard som fra middel
alderen tilhørte kirken. Gården er nevnt for første gang i erkebiskop Aslak Bolts jord
bok i 1430-årene. Da gjorde Aslak Bolt et makeskifte med hr. Knut, sognepresten i
Verdal, om at prestebordet fikk 1 markebol i Kolshaug mot 2 øre i Nordberg. Det er
tydelig at kirken ikke har avhendet Kolshaug, men at den har gått over til å bli en
plass under prestegården Augla. Videre historie på Kolshaug er vanskelig å finne ut
av, og likedan når og hvordan den til sist havnet som husmannsplass på Stiklestad
øvre. Det ser ut som den også har vært husmannsplass på Øgstad for i Verdalsboka
er det oppgitt at Kolshaug var husmannsplass under Øgstad i 1718. 1 1723 hadde
Stiklestad øvre en husmannsplass, og det må en tro var Kolshaug for dette er helt sik
kert den eldste plassen på Stiklestad øvre.
Kolshaug ble selvstendig bruk i 1874, og hadde et areal på 71 dekar. I 1905 ble
det fradelt ca. 31 dekar. Kjøpere var Kristine og Theodor Elnes. Den nye heimen het
Kolset med gards- og bruksnummer 30/6. Eiendommene Kolshaug og Kolset ligger
på nordsiden av Leirådalsveien ca. 1 km fra Stiklestad kirke.


----
248 H&FSt
----
Anders Jørgensen (1766-1814) og Marit Pedersdatter (1768-1846)
I 1801 var denne familien på Kolshaug, og de var her til de flyttet til Lyng nordre i
1809. Anders døde der i 1814. Marit døde som legdslem på Husan i 1846.
Om foreldra til Anders vet vi svært lite, bare at hans mor het Ingeborg Olsdatter,
og at hun var født i 1735.
Anders og Marit hadde seks barn
81. Beret, f. 1795.
82. Anders, f. 1798.
83. Elling, f. 1800 på Stiklestadvald, d. 1886, qift i 1827 med Inqeborq
Pedersdatter f. 1 800, d. 1 876. De var husmannsfolk på en plass under Forbregd
fra de ble gift i 1 827 til 1 840, da de flyttet til Gammelplassen under Tuset nor
dre. Elling bodde i 1 875 hos sin datter Pauline på Tuset, og Ingeborg bodde da
i Ausa nordre hos datteren Anne Martha.
84. Anders, 1803 på Stiklestadvald.
85. Ingeborg, f. 1805 på Stiklestadvald, d. 1809.
86. Karen, f. 1808 på Stiklestadvald, gift i Sparbu med Ole Hansen, f. 1820 på
Mære.
Erik Jakobsen (1747-1814) og Marit Jakobsdatter (1747-)
I 1801 var også denne familien på Kolshaug. Etter dette var det to familier på plas
sen, og en kan stille spørsmålet hvordan kunne det være plass til alle. Kanskje kan vi
finne svaret i at det i 1790 ble tømret ny stuebygning på ny tomt og at den gamle
bygningen også var bebodd.
Erik Jakobsens sønn Jakob Eriksen og kona Berit Olsdatter var på Kolshaug i
1810. Den 14. januar 1810 fikk de en sønn, Erik, som døde 7. mai samme år. I 1811
og 1812 var denne familien på Bjartnesvald der de fikk to barn. Derfrå flyttet de til
Nordbergsvald der de var i 1829, muligens lenger. De fikk ti barn til sammen. Erik
Jakobsen senior døde der.
Jakob Eriksen var skolemester, tilsatt på prøve i 1808. I visitasboka for 1809 har
bispen, Bugge, bemerket at Jakob Eriksen "mangler hoved". Han var lærer i 12 år. I
1850 bodde han på samme sted og søkte da om legd, men fikk avslag. Han døde på
Nordbergsvald i 1859, 81 år gammel.
Sammen med disse bodde i 1801 også en kvinne med et barn på 1 år. Det var Else
Pettersdatter fra Røros med datteren Lisbet Larsdatter, Lisbet døde i 1802.
Anders Bastiansen (1756-1814) og Margrete Aagesdatter (1759-1817)
Anders kom hit til Kolshaug i 1811. Han kom fra Langdalen lille som han hadde byg
selbrev på fra kirkeeier Rasmus Hagen i 1795. Gården ble solgt til Tomas Grundan i
1807, og dermed ble Anders uten forpaktning og gard. Langdalen ble drevet som
underbruk av Grundan, og Anders fortsatte å bo der til i 1811.
Anders var født i Marken i 1756, sønn av Bastian Hansen, født på Kålen i 1727
og Kirsten Andersdatter. Han ble gift i 1781 med Margrete Aagesdatter, født 1759 på
Eklo, datter av Aage Olsen Eklo nordre, født på Valstad i 1726 og Beret

----
249 H&FSt
----
Kolbanusdatter Rosvoll født på Rosvoll i 1726. Anders døde på Kolshaug i 1814, og
Margrete døde hos sin datter Beret på Stuskin i 1817.
(Om slekta til Anders kan en finne mer i Verdalsboka bind IV, Ekloætta, og slek
ta til Margrete finner vi i Verdalsboka bind 111, Tromsdalsætta.)
Beret og Andreas samt mora Margrete var vitner i en rettssak i 1814. Der brukte
alle tre etternavnet Kolshaug.
Anders og Margrete fikk ti barn:
Bl . Aage, f. 1782 på Eklo, han døde som barn.
82. Hans, f. 1784 på Eklo nordre, gift i 1818 med Maria Johannesdatter Nesset f.
1 794 på Nesset. Det er fortalt at Hans var med som soldat i felttoget i 1 808 fra
Helgådalen over Vera motjerpskansen.
83. Beret, f. 1786 på Haug, gift 1814 med Eli ing Olsen. De var først bosatt en kort
tid på Kolshaug. Senere kom de til en plass under Stuskin.
84. Aage, f. 1788 på Haug, han døde som ung.
85. Andreas, 1790 på Haug, han ble gift i 1819 med Elen Larsdatter Lund f. 1785
på Lundsvald. Andreas døde i 1 877 på Movald.
86. Bastian, f. 1792 på Langdal lille, d. 1811 på Langdal.
87. Anne, 1795 på Langdal, d. 1795.
88. Anne, f. 1 797 på Langdal, d. 1 893, gift i 1 81 9 med Ole Olsen Byna f. 1 795
på Rosvoll, d. 1854. "
89. Kirsti, f. 1799 på Langdal. Hun ble gift i 1825 med John Olsen f. 1798 på
Varslott. De hadde plassen Håggån under Vollen.
BlO.Aage, f. 1803 på Langdal, d. 1847, gift i 1827 med Lisbet Olsdatter f. 1805
på Skrove, d. 1888.
Morten Rasmusen (1827-) og Beret Baardsdatter (1815-)
Morten Rasmusen og kona Beret var husmannsfolk på Melbyvald i 1854, i 1856 var
de på Tømmeråsen og kom hit til Kolshaug som husmannsfolk ca. 1857-58. Mortens
far, Rasmus var inderst her. Han døde i 1861, 68 år gammel.
Kolshaug ble av Peder Stiklestad solgt til Morten Rasmusen for 500 spesiedaler
ved skjøte av 17. juni, tinglyst 19. august 1874. Kolshaug hadde i 1875 en besetning
på 1 hest, 1 ku, 1 ungnaut, 6 sauer og 3 geiter og en utsæd på x h tønne bygg, 3 tøn
ner havre og 3 tønner poteter. I 1865 da Kolshaug var husmannsplass, var buskapen
1 ku og 2 sauer, og utsæden 1/8 tønne bygg og 2 tønner poteter. Det ser ut som eien
dommen var større enn den som var utlagt til husmannsplass.
Morten Rasmusen var snekker, og var født på Hjellan mellom, sønn av Rasmus
Mortensen og Gjertru Joensdatter. Han ble gift med Beret Baardsdatter fra Gudding
som var datter av Baard Christophersen og Sigrid Tronsdatter. Morten og Beret utvan
dra begge til Amerika i 1883.
Sønnene Bernt og Martin døde av difteri i august 1862 med 2 dagers mellomrom.
Morten og Beret hadde tre barn:

----
250 H&FSt
----
Bl . Bernt Gunnerius, f. 1 854 på Melbyvald. Han døde 1 862, to dager etter sin bror
Martin.
82. Martin, f. 1856 på Tømmeråsen, d. 1862.
83. Cecelie Regise, f. 1 860 på Stiklestadvald. Hun utvandra til Amerika i 1 881.
Johannes Johannesen (1832-1896) og Olina Sivertsdatter (1827-1903)
Johannes ble født på Storstad der hans foreldre var inderster. Han var sønn av
Johannes Johannesen Storstad og Ingeborg Olsdatter. Han giftet seg i 1855 med
Oline Sivertsdatter, født 1827 på Øra, datter av Siver Olsen og Liva Andersdatter.
Olina var søster av Beret Sivertsdatter på Moenget søndre.
I 1865 er det registrert to husmenn på Kolshaug, begge med jord. Det kan tenkes
at eiendommen var delt på to plasser.
Johannes Johannesen var på Kolshaug til 1874. Da bygde han opp husmanns
plassen Moenget nord under Mo søndre, og familien flyttet dit.
Johannes og Oline fikk tre barn:
Bl . Sefanias, f. 1 855 på Borgenvald (Reitan), d. 1937 på Bjerkaker, gift i 1 884 med
Jørgine Sefaniasdatter, f. 1 863, d. 1 957. Hun var datter av Sefanias Johansen og
Martha Pedersdatter på Kolshaug søndre, under Mo søndre. De bosatte seg på
Bjerkaker under Slottet.
82. Johannes, f. 1858, d. 1864 på Kolshaug
83. John, f. 1860 på Stiklestadvald, d. 1906. Han var skomaker og ble gift i 1883
med Grethe Oline Olsdatter f. 1 860 på Skrovevald. Grethe Oline døde i 1 885,
og i 1889 giftet han seg med Julie Sefaniasdatter. Hun var datter av Sefanias
Johansen og Martha Pedersdatter på Kolshaug søndre, under Mo søndre. John
Johannesen kjøpte jord av Forbregd og bygde opp heimen Hammer i 1 893.
Jens Andreas Johnsen (1850-1933)
Jens Andreas Johnsen kjøpte Kolshaug av Morten Rasmusen i 1883 for 3.700 kroner
Jens var født på Halsetvald, sønn av John Johannesen og Karen Jensdatter. Han
var ugift, og sammen med ham på Kolshaug var hans far og hans søster Grete som
var husbestyrerinne. Grete var også ugift, og hun døde på Kolshaug i 1916.
Broren til Jens, Johannes, som var skinnfellmaker, bodde også en tid på Kolshaug.
Han tok også Kolshaug som slektsnavn, og i 1886 giftet han seg med Liva
Sivertsdatter. Disse finner vi mer om under Hallemsenget, Ner-Hallem, og de ble for
eldre til Karen som senere ble gift med Bernt Marius Enes. De ble de neste eiere av
Kolshaug.
Jens var skredder, og både han og hans søster Grete var i Sverige på arbeide i to
perioder. Han var der første gang i 1866, og Grete var der en periode fra 1873.1 1886
reiste de sammen, men de var der nok ikke så lenge, etter som de på nytt var på
Kolshaug i 1891. Mens de var borte, var det nok hans far og bror som dreiv heimen.
Jens hadde også en søster som hette Johanna, født 1847 på Halsetvald. Hun ble
gift med Carl Carstensen, og de kjøpte jord av Sørhaugan i Volhaugen og bygde opp
gården Storlia.

----
251 H&FSt
----
I 1891 hadde de en ungjente på
Kolshaug som gjeter. Hun het Marie
Petrine Olsdatter, født 1877. Hun var dat
ter av husmann Ole Pedersen Tronesvald
og Elen M. Baardsdatter.
1 1900 var Gustava Martinsdatter i tje
neste på Kolshaug. Hun var fødd i 1880
på Levanger.
Bernt Marius Berntsen Enes (1885-
1962) og Karen Johannesdatter (1887-
1932)
Marius og Karen giftet seg i 1910 og før de
overtok Kolshaug i 1914, bodde de på
Hallemsenget hos Karens foreldre.
Marius var født på Tronesvald som eld
stemann av en søskenflokk på ti stykker.
Hans foreldre var husmann Bernt Jakob
sen, født 1852 på Tronesvald og Serianna
Olsdatter, født 1852 på Hjeldevald.
Marius Enes drev i yngre år fiske med
egen båt. Han var på Lofothavet en sesong
Karen og Marius Enes med sønnen Johannes
Marius Enes (båteier) ved roret, stående hans bror Aksel Enes
STIKLESTAD

 

----
252 H&FSt
----
og da var det vel mest trolig at han transporterte båten over Namdalseidet, fra
Hjellbotn til Sjøåsen. Marius var i ca 30 år ansatt ved Verdal Samvirkelags mølle, der
arbeidet han til han ble pensjonist i 70-årsalderen.
Marius og Karen fikk åtte barn
81. Johannes, f. 191 1 på Hallemsenget, d. 1989, gift med Åsta Alfrida Musum, f.
1912, d. 2000. De hadde ingen barn, men Åsta hadde en sønn før ekteskapet,
Arvid Musum, bosatt i Steinkjer. Johannes var ansatt i postvesenet, og han ble
neste eier av Kolshaug,
82. Sigrid, f. 1 91 2 på Hallemsenget, gift med Arne Haugen, f. 1909. De bosatte seg
i Meldal.
83. Lise, f. 1914 på Kolshaug, d. 2000, gift med Gunnar Eng f. 1919 i Sul, d.
1996. De bosatte seg ved Minsås, og Gunnar arbeidet som bygningssnekker.
84. Bernhard Kristian, f. 1 91 5 på Kolshaug. Han ble gift med Edel Irene Sørli f. 1913
i Ulvilla, d. 2002. De overtok hennes farsheim, Fossli i Ulvilla. Bernhard var ansatt
i Statens Vegvesen.
Barna til Karen og Marius Enes
Stående f. v.: Lise, Johannes, Sigrid, Gunhild, Bernhard. Sittende f. v.: Ruth, Kari, Ottar.
HEIMER OG FOLK - STIKLESTAD 1 800-1940


----
253 H&FSt
----
85. Gunhild, f. 1917 på Kolshaug, d. 1995, gift med Otto Forbregdsaunet f. 1909
på Forbregdsaunet. Otto arbeidet som slakter, men den siste arbeidsplassen hans
var Innherred Teglverk. Gunhild arbeidet som butikkdame.
86. Ruth, f. 1919 på Kolshaug, gift med Johan Grefstad, f. 1914, d. 2003. Han var
ansatt ved Løkken verk.
87. Ottar, f. 1921 på Kolshaug, d. 1985. Han ble gift med Margrethe Woll f. 1928
i Verdal. De kjøpte småbruket Vistvik, og Ottar arbeidet som bygningssnekker.
88. Kari, f. 1 923 på Kolshaug. Hun ble gift med Oddmund Kvernmo f. 191 5 i Vuku,
d. 1985. Oddmund hadde eget byggmesterfirma og de bosatte seg i egen villa
ved Kolshaug.
Dagens eier på Kolshaug er Knut Ivar
Enes, sønn av Bernhard og Edel Irene
Enes.
Rognhaugen
GNR. 30, BNR. 3
I 1876 ble det fradelt to mål jord av
Stiklestad øvre og kjøper var Claudius
Hippolythe Dumahut for 110 spesie
daler, og samme år overdrog Dumahut
jordstykket til Det apostoliske prefek
tur for den katolske kirke i Norge etter
en verditakst på 100 spesiedaler.
I 1928 ble denne tomta utvidet, og
det ble besluttet å føre opp et katolsk
kapell som skulle stå ferdig til
Olavsdagene i 1930.
St. Olavs kapell.
Gammelplassen/Lauvdal
GNR. 30, BNR. 4
Gammelplassen lå ca. 900 m øst for Stiklestad kirke, ved Korshaugbekken, på andre
siden av bekken i forhold til der heimen Lauvdal nå ligger. Plassen var liten, 6-7


----
254 H&FSt
----
Lauvdal 1954. r O | O wid<
dekar med flat lettdrevet jord. I folketellingen for 1865 hadde de 2 sauer, og de sådde
'/4 tønne havre.
Anders Larsen (1837-1922) og Karen Toresdatter (1836-1918)
Anders og Karen giftet seg i 1861, og da bodde de på en plass under Hallem nedre.
I 1863 kom de hit til Gammelplassen som inderster, men under folketellingen for
1865 er de registrert som husmannsfolk med jord. De var her til 1872 da de dyttet
til Lyngåsmoen. Der var de til 1879, da de flyttet til en plass under Fisknes i Henning.
Anders utvandra til Chicago i 1882. Karen var på Fisknes i 1891, og et år senere
utvandra hun sammen med sønnene Martin og Anton.
Anders Larsen ble født på Fleskhusvald. Han var sønn av Lars Jonsen og Birgitha
Jensdatter. Karen Toresdatter ble født utenfor ekteskap på Langdalen, og hennes for
eldre var Tore Jensen Vollen og Martha Olsdatter Langdalen.
Anders og Karen hadde fem barn


----
255 H&FSt
----
Bl . Bergitte, f. 1 862 på Hallemsvald, gift med Petter Olsen Auskin, f. 1 869 i Verdal.
De var husmannsfolk på Lundskinvollen i Vuku og tok Woll som familienavn.
82. Martin, f. 1864 på Stiklestadvald, utvandra til Amerika i 1892.
83. Lovise, f. 1868 på Stiklestadvald, gift i 1888 med Johannes Johansen Forbregd.
De utvandra til Amerika i 1910.
84. Karoline, f. 1 870 på Lyngåsvald, gift med Gunnerius Bårdsen Heggås i Vuku.
85. Anton, f. 1875 på Lyngåsvald, utvandra til Amerika i 1892.
Elling Pedersen (1824-1897) og 1) Inger Rasmusdatter (1829-1869) 2) Lisbeth
Johannesdatter (1818-1896)
Elling kom til Gammelplassen etter at Anders Larsen flyttet i 1872. Tidligere var han
husmann på Hallem vestre og Trones.
Elling ble født på Geilvollen under Forbregd. Han var sønn av Peder Olsen og
Sigri Eriksdatter. Han ble gift i 1851 med Inger Rasmusdatter, født på Fleskhusvald,
hennes foreldre var Rasmus Embretsen og Malene Olsdatter. Inger døde i 1869 på
Tronesvald, litt over tre måneder etter at hun hadde født sønnen John Kristian. Elling
ble gift på nytt i 1870 med Lisbeth Johannesdatter, født på Aarstad, og hennes forel
dre var Johannes Ellefsen og Martha Ellefsdatter. Lisbeth og Elling døde begge på
Gammelplassen.
Elling og Inger hadde åtte barn:
81. Serine, f. 1851 på Forbregdsvald
82. Raphael, f. 1 853 på Fleskhusvald. Han fikk flytteattest til Sverige i 1 873. I 1 886
utvandra han til Amerika.
83. Peder, f. 1856 på Hallemsvald, d. 1 887 på Stiklestadvald, ugift.
84. Elen Maria, f. 1859 på Hallemsvald, d. 1875 på Mikkelsgård, ugift.
85. Juliane, f. 1862 på Fleskhusvald, d. 1868 på Tronesvald.
86. Oliva, f 1 864 på Tronesvald. Hun utvandra til Amerika og giftet seg der?
87. Ole, f. 1 866 på Tronesvald. Han fikk flytteattest til Sverige i 1 884.
88. John Kristian, f. 1 869 på Tronesvald hvor han døde samme år, 3 uker gammel.
Bernt Andreassen Haug (1873-1970) og Olava Johanna Johnsdatter
(1868-1942)
Bernt kom til Gammelplassen i 1900. I 1903 kjøpte han plassen, og i tillegg kjøpte
han noe jord på andre siden av bekken. Han bygde nye hus mellom bekken og
Leirådalsveien, og der dyrket han opp heimen Lauvdal. Heimen fikk etter hvert en
størrelse på ca. 53 dekar dyrket mark.
Bernt var født på Bjartnesnesset, og foreldrene hans var husmann Andreas Hansen
og Beret Pedersdatter. Bernt og Johanna ble gift i 1894. Hun var fra Korsamarka på
Inderøya, en husmannsplass under Korsen. Denne plassen lå ved Gjørvsjøen. Hun
var datter av John og Ane Korsen. Bernt og Johanna bodde sammen med foreldrene
til Bernt på Bjartnesnesset fra de giftet seg, og de ble med da disse flyttet til Haug lille
i 1899. I 1900 flyttet de til Gammelplassen, og de tok da Haug som slektsnavn.

----
256 H&FSt
----
Bernt Andreassen Haug og hustru Olava Johanna Jonsdatter. Eiere av Lauvdal 1902-1939
Bernt var utlært skomaker, og i tillegg til drifta av heimen hadde han skomaker
arbeide som yrke. Bernt var også politisk interessert. Han representerte
Arbeiderpartiet i Verdal kommunestyre i 22 år, derav 15 år i formannskapet.
Dessuten var han med i mange nemnder og utvalg. I 1939 overlot han heimen til sin
eldste sønn Johan og bygget hus til seg og kona på andre siden av fylkesveien. På lof
tet innredet han skomakerverksted, og der arbeidet han lenge etter at han ble pen
sjonist.
Bernt og Johanna fikk seks barn
81. Johan Andreas, f. 1 894 på Bjartnesvald, d. 1979, gift første gang i 1 921 med
Ingeborg Olsdatter Vestvik, f. 1900, d. 1925, gift andre gang med Anna
Mathilde Karlsdatter Lyngås. Han ble neste bruker på Lauvdal.
82. Bernhard, f. 1896 på Bjartnesvald, d. 1973, gift med Eline Sofie Johansen, f.
1 889. Bernhard arbeidet som snekker og de bosatte seg på Øra.
83. Alfhild, f. 1899 på Haug, d. 1982
1981. De hadde småbruket Redving
der i mange år.
gift med Bernhard Redving, f. 1902, d.
Sjøbygda og Bernhard var jernbanearbei-
84. Birgitte, f. 1902 på Gammelplassen,
Stokkbekk fra Stavanger
d. 1993 i Bergen, gift med stuert Harald
85. Evald, f. 1905 på Lauvdal, d. 1918.
86. Birger Johannes, f. 1908 på Lauvdal,
d. 1981, gift med Margot Jakoba Rødset,
f. 191 1, d. 2003. Birger var blikkenslager med eget verksted på Øra. Birger drev
med både turn og friidrett, og deltok i høyde under OL i Los Angeles i 1932.

 

----
257 H&FSt
----
ftoliefelfael
for iDianbftob CføZurtfodtfØ&estS-øH^BsiKfå&tÅ-eZ'.
fonfirmeret i I tr efifiHj. •■• Vlnt , inbfert i
iKote 3(o. af q/',,,,,,,,, . > "-Hmslag tftjobfin»i.
.•''.. ■ - x
Rodeseddel fra 1 887 for Bernt Andreassen Haug.
Flytteattest fra Inderøy til Verdal for Olava Johanna Haug
Møppe-3nfcpo&nm#2(tteft
(£«mu Sltitfl, forn (Tal mtbbtltt nbtn befaling, tet fot«lfrt »«b(cramtnbe e»gntor«|l)
( inbm 6 ttair tfttt 3SoMoatlftn. /
føbt i Jtw/åtf !A>s af gorætbrene 4r/„/£>' " |
./ r 03 boenbe i e J7//.*7ø/f d7*f*
/'■±-/iat gamwcl, et af mig ttnbetffrewte, 3(av .'i/-
tnbpobet SSeb.nøiagttgt
imcHem ben 7be 09 9be gnbpobmngen jeg funb«t
4tte be Sing, forn toife bem al »ære be cegte be oare. .-•:•-.::
SKtbten 03 omgisne meb en røb Girtet}
fiéawa c-/<?/'afø,,.>&\)ox ba oibentltg ajennemgaaet be
ægfe forn beffytørfot Iteweb, /
paa 3gre 09 bei>ibne§ af
Mi,£,/ ben f 3far /^//
Dtnnt atttfi er mig forettip bot
18
€o«nei>t«P ttt
Koppeattest fra 1 868 for Olava Johanna Haug

 

----
258 H&FSt
----
Johan Andreas Haug og hustru Anna Mathilde Karlsdatter med barna Ida Johanne og Evald.
Johan Andreas Berntsen Haug (1894-1979) og Anna Mathilde Karlsdatter
(1910-1993)
Anna Mathilde var født på Karmhusbakken i Leksdal. Hun var datter av Karl
Martinus Tibertus Johansen og kona Ida Olausdatter Lyngås. (Se Lyngåsen mellom
under Lyngåsen.)
Johan overtok Lauvdal i 1939. Han arbeidet også som anleggsarbeider og senere
vegvokter.
Johan og Anna fikk to barn:
81. Ida Johanne, f. 1935, gift med Kåre Petersen Sellæg, f. 1934. Kåre arbeidet som
lagerarbeider ved S-rør og de overtok villaen som Bernt Haug bygde.
82. Evald, f. 1937, d. 1989, gift med Brit Guri Paulsdatter Green. Evald overtok
Lauvdal etter sin far, og nå er det Brit Guri som er eier på Lauvdal.


----
259 H&FSt
----
Stiklestadmoen/Olavsplassen
Stiklestadmoen lå ca. 800 m. øst for Stiklestad kirke, sør for Korshaugbekken. Det var
lettdrevet god jord som ga for til ei ku og litt korn og poteter. Husa var av vanlig stan
dard for husmannsplasser.
Ellev Johannesen (1809-1899) og ° Marta Bårdsdatter (1809-1875) 2) Marta
Jensdatter (1826-1890)
De første en med sikkerhet vet var på plassen, var denne familien. De var her i 1839,
og de flyttet herfrå ca. 1858. Før Ellev kom hit til Stiklestadmoen, var han husmann
under Lund og Forbregd. I 1865 var han selveier på Borgenvald, og i 1875 var han
losjerende enkemann på samme sted.
Ellev var født på Moan i Leksdalen, sønn av Johannes Ellevsen Fikse og Maren
Ågesdatter. Han giftet seg i 1834 med Marta Bårdsdatter, datter av ungkar Bård Nilsen
fra Øra og pike Kirsti Christensdatter fra Øra. Marta døde i 1875, og Ellev giftet seg
igjen i 1878 med enke Marta Jensdatter Melbyvald, datter av Jens Olsen Melbyvald og
Anne Jørgensdatter. Marta Jensdatter var tidligere gift med Ole Larsen, husmann på
Mikvoll store.
Ellev og Marta Bårdsdatter hadde fire barn:
81. Johannes, f. 1834 på Lund, d. 1888, gift 1866 med Elen Maria Johannesdatter,
f. 1839 på Fleskhusvald. De ble husmannsfolk på Stinastuen under Fleskhus.
82. Bernt, f. 1836 på Forbregdsvald, d. 1919, gift 1861 med Karen Bergitte
Johannesdatter, f. 1836 på Maritvollvald. I 1875 var de losjerende på
AAaritvollvald. Han arbeidet i jordbruk og som bøkker. Han var i Amerika i noen år
fra 1881.
83. Maria, f. 1839 på Stiklestadvald, d. 1874 ugift. Hun var da tjenestepike på
Borgen.
84. Karen Birgitta, f. 1 842 på Stiklestadvald, d. 1 933, gift 1 871 med Andreas Larsen,
f. 1841 på Tiller. Andreas var i noen år gårdbruker på Hallem søndre, før han i
1 875 ble husmann på Kroken under Tiller.
Olaus Larsen (1824-1879) og Anne Amundsdatter (1828-1877)
Olaus Larsen kom hit til Stiklestadmoen i 1855. Han var født på Bjartnesstua, sønn av
Lars Olsen og Elen Jakobsdatter. I 1851 ble han gift med Anne Amundsdatter, født på
Maritvoll. Hun var født utenfor ekteskap, og hennes foreldre var Amund Larsen
Maritvoll og Berit Pedersdatter Kulstadvald. Hennes foreldre giftet seg senere, og hun
fikk en bror, Si vert, som ble husmann på naboplassen Moenget søndre.
Olaus var bygdevekter og ståtarkonge og var en stor og kraftig kar. Det fortelles at
han en gang skulle jage vekk et omstreiferfølge. En av følget trakk kniv og rispa litt
bort i Olaus. Olaus ble alvorlig sint og sa: "Kalt stål hi æ aller virri reidd", tok så en
staur og drog til knivstikkeren så kravebeinet røk.

----
260 H&FSt
----
Olaus ble enkemann i 1877 og ble etter hvert alene på plassen. Det fortelles at han
tok med seg kua og gikk til Stiklestad øvre og sa: "Godag, hen kjæm æ, di gjær me
mæ ka di vill". Folket på gården var snille og tok i mot han, og han døde der i 1879.
Stiklestadmoen (Olavsplassen) ble ført tilbake til gården og opphørte som hus
mannsplass.
Olaus og Anne hadde ni barn:
81. Lars, f. 1851 på Bjartnesstua gift med Boletta Andreasdatter. Han fikk flytteattest
til Beitstad i 1875.
82. Annæus, f. 1854 på Bjartnesstua, d. 1857.
83. Elling. f. 1 856 på Moen, d. 1 856.
84. Elling, f. 1857 på Moen, d. 10.03. 1865 av skarlagensfeber.
85. Bernt, f. 1857 på Moen, d. 10.03. 1865 av skarlagensfeber.
86. Annæus, f. 1861 på Moen, d. 09.03. 1865 av skarlagensfeber.
87. Ole, f. 1864 på Moen. Han fikk flytteattest til Sverige i 1883 og utvandra til
Amerika i 1 886.
88. Anton, f. 1 864 på Moen. Han fikk flytteattest til Sverige i 1 886 og utvandra ti
Amerika i 1893.
89. Bernt, f. 1869 på Moen.
Småekran
Småekran var en liten plass, med flat lettdrevet god jord. Plassen ligger ca. 250 m rett
øst for stemneplassen.
Jørgen Sørensen (1837-1899) og Martha Ellingsdatter (1851-1926)
I folketellingen for 1865 ser vi at Jørgen Sørensen var husmann på Småekran sam
men med sin mor, Olava Andrea Jørgensdatter og broren Gunnerius Sørensen.
Det er usikkert når disse kom til Småekran, Olava Andrea var enke etter at hen
nes mann, Søren Johannesen, druknet i Verdalselva i 1841. Familien var da på en
plass under Haga, tidligere var de på Stubbe. Etter at Søren druknet og fram til fol
ketellingen i 1865 vet vi ingen ting om familien, men en må gå ut fra at de kom hit
en god tid før 1865, antagelig ganske snart etter hun ble enke, for i 1865 var det dyr
ket så mye at plassen kunne fø 4 sauer, og de sådde l /2 tønne havre og satte 1 tønne
poteter.
Jørgen ble født på Hagavald. Han var sønn av Søren Johannesen og Olava Andrea
Jørgensdatter, og ble gift i 1873 med Martha Ellingsdatter, født på Minsåsvald, datter
av Elling Olsen og Anne Jakobsdatter. Jørgen arbeidet som snekker i tillegg til arbei
de på plassen.
Bror til Jørgen, Gunnerius, giftet seg i 1870 med Ragnhild Nilsdatter, født 1849
på Brennmoen i Sul. I 1875 var de bosatt på Borgenvald og i 1880 utvandra de til La
Crosse Wisconsin i Amerika.

----
261 H&FSt
----
Olava Andrea Jørgensdatter døde på Småekran i 1872.
I 1865 var det også en familie som losjerte på Småekran, Nils Olsen, født 1840 og
hans kone Sigrid Ellingsdatter, født 1842. De hadde en sønn: Eliseus Nilsen, født
1864.
Denne familien kom senere til Smedstu under Lyng søndre og Nils kake seg da
Nils Futager.
Småekran hadde i 1875 en besetning på 3 sauer og 2 geiter og en utsæd på 1/8
tønne bygg, Vi tønne havre og 2 tønner poteter. Alt tyder på at plassen var liten.
Jørgen Sørensen sluttet som husmann på Småekran i 1880-81. Han kjøpte da jord
av Forbregd, flyttet husene og bygget opp heimen Fagerlia. (Se mer om denne fami
lien under Forbregd.)
Jørgen og Martha hadde fire barn:
Bl . Ole, f. 1 874 på Stiklestadvald. Han utvandra til Amerika i 1903.
82. Erik Andreas, f. 1880 på Stiklestadvald, d. 1883.
83. John Marius, f. 1885 på Fagerli. Han ble gift i 1910 med Julie Kristine
Martinusdatter f. 1882 på Halsetvald.
84. Gustav, f. 1892 på Fagerli, d. 1937 på Fætten, gift med Anna Bergitte
Salthammer, f. 1899, d. 1942.
Granheim
GNR. 30, BNR. 5
Granheim under Stiklestad øvre. Fra v.: Berntine, Ole og sønnene Harald og Odin. Bildet er tatt 1912-15.
Fotograf


----
262 H&FSt
----
Granheim, på ca. 20 mål, ble fradelt Stiklestad øvre
i 1904. Senere ble det kjøpt tilleggsjord av Augla,
slik at gården er nå ca. 60 mål.
Ole Olsen Granheim (1858-1938) og
Berntine Pedersdatter (1861-1927)
Ole Olsen var født på Lundsmoen i Leksdalen,
barn nr. seks i en barneflokk på åtte, sønn av
husmann Ole Halvorsen og Sirianna
Toresdatter. (Se mer om folkene på Lunds
moen i Heimer og Folk, Leksdalen side 304.)
Ole giftet seg i 1885 med Berntine
Pedersdatter, datter av Peder Larsen og Anne
Margrethe Olsdatter. Peder og Anne Margrethe
giftet seg i Inderøy 1852. Berntine ble født i 1861,
og like etter flyttet familien til Verdal, og i folke
tellingen for 1865 har de eget hus på Mikvoll, og
Peder arbeider som måler.
Etter at Ole og Berntine giftet seg, var Ole
Olsen i tjeneste på Mikvoll fram til han tok over
husmannsplassen på Lundsmoen i 1889. I 1895
flyttet de til Stiklestad øvre der de losjerte, og Ole
Ole Olsen Granheim
arbeidet som gardsarbeider fram til 1904, da de startet opp på Granheim. Det var
ikke bare å kjøpe tømmer når de skulle etablere seg på en ny heim, våningshuset på
Granheim vart kjøpt fra en heim i Bjørga.
Før de giftet seg var Berntine i tjeneste på Lyng. Der fikk hun en sønn med Martin
Julius Andreasen, som var tjener på Stiklestad.
81. Anneus f. 1882 på Lyng, han tok etternavnet Lyng. Han utvandra til Amerika i
1902 og like før krigen i 1940 var han her på besøk. Også hans sønn har vært
her på besøk, så båndene til Verdal er holdt vedlike.
Ole og Berntine hadde fire barn:
81. Oline Sofie, f. 1885 på Mikvoll, d. 1952 i Trondheim. I 1900 var hun kokkepi
ke på Lyng mellom østre. Hun flyttet til Trondheim og ble gift med skomaker Nordal
Angel Nilsen, d. 1940.
82. Pauline, f. 1 887 på Mikvoll, d. 1978 i Trondheim. Hun flyttet til Trondheim og ble
også gift med en skomaker. Han hette Magnus Olsen, f. 1 889 i Nordland.
83. Odin Bernhard, f. 1889 på Lundsmoen gift i 1918 med Maren Sofie Olsdatter
Kulsi i. Han ble neste eier på Granheim.
84. Harald, f. 1901 på Stiklestad øvre, d. 1971, gift med Signe Olsen f. 1900 i
Trondheim. Harald arbeidet ved Verdal kornsilo. De bodde på Øra, først som
losjerende, senere bygde de hus i Hanskemakergata.

 

----
263 H&FSt
----
Odin og Sofie Granheim.
Odin Bernhard Granheim (1889-1967) og Maren Sofie Kulsli (1898-1957)
Odin giftet seg i 1918 med Maren Sofie Kulsli, datter av Ole Martin Olufsen og Selle
Lovise Lorentsdatter.
Odin overtok bruket da hans far Ole døde i 1938. I tillegg til arbeidet på små
bruket var Odin fast ansatt på Statens vegvesen. Han arbeidet som anleggsarbeider
og hadde stort sett hele den søndre delen av fylket som arbeidsplass. Odin ble der
med mye borte på arbeide, men han hadde god hjelp av en stor barneflokk med drif
ta av bruket.
Odin og Sofie fikk sju barn:
81. Magnus Olav, f. 1919 på Granheim, d. 1990, gift 1948 med Gunnvor Berg f.
1925, d. 1995. Han ble neste eier på Granheim. Magnus arbeidet som gards
arbeider, og sist var han ansatt på Nord Trøndelag e-verk. Magnus overtok
Granheim i 1952.
82. Bernhard Granheim f. 1920 på Granheim, gift med Eldbjørg Svartås f. 1917, d.
2001 . Bernhard arbeidet en tid på skiverkstedet hos Tollef Øgstad, senere arbei
det han på snekkerverksted på Øra og til sist var han vaktmester på Stiklestad
skole. De bosatte seg på Hallenn.
83. Sverre, f. 1922 på Granheim, d. 2001, gift med Elsa Rotmo, f. 1938, men de
ble senere skilt. Sverre arbeidet som gardsarbeider og skogsarbeider, og den siste
STIKLi )TAD


----
264 H&FSt
----
tida før han ble pensjonist arbeidet han på Innherred teglverk inntil dette ble ned
lagt.
84. Per, f. 1924 på Granheim, gift med Borghild Nordli f. 1928. Per arbeidet mye
som grøftegråver med egen gravemaskin, og han forulykket med traktorgroveren i
1957.
85. Ivar, f. 1926 på Granheim, gift med Nelly Petterine Austli f. 1929. Ivar arbeidet
også med traktorgraver, og han var ansatt på Nord Trøndelag e-verk.
87. Sara Oline, f. 1 930 på Granheim, gift i 1 95 1 med Kåre Sigurd Grande f. 1 924
på Krågset i Raset. De overtok senere denne gården.
Magnus overtok Granheim etter sin far, senere gjorde han et bytte med Ketil Sagvold,
slik at Magnus overtok hans villa på Ørmelen og Ketil overtok Granheim. Nå er det
Arild Olav Sagvold som er eier på Granheim.
Kolset
GNR. 30, BNR. 6
m
Kolset ca. 1910. Personene på bildet: Theodor Elnes, kona Kristine og barna Karla og Karl. r,
Av eiendommen Kolshaug ble det i 1905 fradelt ca. 31 dekar, derav 26,5 dekar dyr
ket mark. Selger var Jens Andreas Johnsen, og kjøper var Theodor Elnes og kona
Ingeborg Kristine Karlsdatter Elnes. Våningshus ble bygd i 1905, og etter hvert kom
driftsbygning til, og udyrket areal ble oppdyrket, og Kolset ble ett veldrevet, pent
bruk.

 

----
265 H&FSt
----
Kolset ligger ca. 1 km øst for Stiklestad kirke og grenser mot Leirådalsveien på
nordre side. Jordarealet ble solgt til Gustav og Olaug Gynhild og de satte opp gart
neri på eiendommen.
Theodor Olsen Elnes (1878-1959) og Ingeborg Kristine Karlsdatter Elnes
(1874-1958)
Theodor ble født på Elnesvald, sønn av husmann Ole Thomasen og kona Ragnhild
Hansdatter. Han giftet seg 1901 med Ingeborg Kristine Karlsdatter. Hun var datter av
Karl Karstensen, inderst på Leklemsvald, og kona Johanna Johnsdatter.
Theodor var ansatt som planlegger ved jordbrukskontoret i Verdal Kommune.
Han var også aktivt med i det politiske liv, og han var representant for Arbeiderpartiet
i kommunestyret i 5 perioder.
Theodor og Ingeborg Kristine fikk fem barn:
82. Klara, f. 1 906, d. 1 987, gift med Alf Pedersen, f. 1 902 i Kistrand i Finnmark d.
1947. Alf og Klara var bureisere i Raset. Etter Alf døde, giftet Klara seg på nytt
med Egil Rikardsen, herredsagronom i Bjørnevatn, f. 1915, d. 1987.
83. Reidun, f. 191 3, gift med Olaf Hermann, f. 1905 i Sparbu, eier av aården Sørli
i Henning.
84. Ole, f. 1917, d. 1946, gift med Klara Edvardsen Marken, f. 1912, d. 2002.
85. Sara Mathilde, f. 1922, d. 2003, gift med Kolbjørn Årstad, f. 1917, d. 2003.
De overtok Kolset i 1946.
Eier på Kolset nå er Olav Årstad, sønn av Kolbjørn og Mathilde Årstad.


----
266
----

----
267 H&FSt
----
HEGSTAD


----
268
----


----
269 H&FSt
----
HEGSTAD
GNR. 31, BNR. 1
Hegstad i 1914. Bygningen foran til venstre er arresten, brukt av lensmann Halvor Olsen Lerfald fram til 1814.
I denne arresten sått bl. a. de to Garnesmorderne Nils Toldsten og Ole Bergmann. Foio: e Toksiad
Hegstad var på slutten av 1400-tallet eiet av Holms kloster, kronen og kirken. Ved
reformasjonen ble klostergodset konfiskert av kronen, som eide gården fram til 1741
da kapellan, senere sogneprest Peder Krog, kjøpte gården.
Etter han var det hans sønn, kapellan Jakob Hersleb Krog, som overtok gården i
1768 for 1000 riksdaler. Da han ble sogneprest, solgte han Hegstad til Halvor Olsen
Leirfall i 1781 for 1700 riksdaler.
I Hegstadmarka ligger en enestående samling fornminner som skriver seg så langt
tilbake i tid som til jernalderen (200-900 e. Kr.) Det er en samling på 8 gravhauger,
hvorav 3 er svært store. Den største gravhaugen er 46 meter i tverrmål og 8 meter
høg. Mellom gravhaugene finnes rester av 5 hus.
Hegstad har seterrett på Havervollen, og denne vollen er nå opprustet med nytt
hus.


----
270 H&FSt
----
Hegstad.
Halvor Olsen Leirfall (1750-1831) og Anne Jakobsdatter (1750-1830)
Halvor Olsen kjøpte Hegstad i 1781, og i 1801 ble han lensmann i Verdal etter sin
far Ole Sevaldsen Leirfall. Han var lensmann fram til 1814, og hadde gården til 1826.
Da overdrog han halvparten av Hegstad til sin datter Anne, og i 1827 overdrog han
også den andre halvparten til henne.
Halvor Olsen var født på Leirfall vestre og hans foreldre var lensmann Ole
Sevaldsen og Beret Pedersdatter By. Han ble gift i 1780 med sin tremenning, Anne
Jakobsdatter Lyng.
Anne Jakobsdatter var datter av Jakob Olsen Lein og Anne Andersdatter Lein. (Se
mer om denne slekta i Verdalsboka 111 s. 420, Leinsætta.)
Halvor tok Hegstad som slektsnavn, og døde som kårmann på Hegstad i 1831.
Anne døde i 1830.
Den tida som Halvor Olsen var lensmann i Verdal, var det arrestbygning på
Hegstad. Denne arresten huset blant annet de berømte "Garnesmorderne".
Halvor og Anne fikk seks barn:


----
271 H&FSt
----
8.l Johannes, f. 1780 på Leirfall vestre, gift i 1809 med Anne Sofie Olsdatter Lyng.
De ble eiere av Lyng mellom vestre. Johannes døde som kårmann på Lyng i 1 850.
82. Ole, f. 1782 på Hegstad.
83. Beret, f. 1784 på Hegstad, d. 1843, gift i 1805 med Ole Olsen Faren nedre.
(Se nedre Fårenætta Verdalsboka IV s. 245.)
84. Anne, f. 1 787, gift i 1 832 med El lev Andersen Faren. ( Se Fårenætta Verdalsboka
IV s. 245.) Anne og Ellev ble neste eiere av Hegstad.
85. Marta, f. 1790 på Hegstad, d. 1820 på Hegstad, ugift.
86. Beret Marta, f. 1 795 på Hegstad, d. 1 876, gift 1 822 med Ole Olsen Ness østre
f. 1792, d. 1849. De var brukere på Ness østre. (Se Nessætta Verdalsboka IV
5.464.)
Ellev Andersen Faren (1802-1877) og " Anne Halvorsdatter Hegstad
(1787-1862) 2) Oline Birgitte Olsdatter (1836-1914)
Ved skjøte av 6. februar 1826 overdrog som nevnt Halvor Olsen halve gården til sin
ugifte datter Anne for 750 spesiedaler, og året etter den andre halvparten for 550
spesiedaler. Halvor tok da kår på gården. Anne ble gift i 1832 med Ellev Andersen
fra Faren øvre, og hans foreldre var Anders Gunnbjørnsen Faren øvre og Beret
Ellevsdatter Halset.
Hegstad var i en dårlig forfatning da Ellev kom dit, men han dreiv gården opp og
bygde nye hus her. Han dreiv også Mo en tid som han forpaktet av løytnant Bang.
Anne Halvorsdatter døde i 1862, og Ellev giftet seg igjen året etter med Oline
Birgitte Olsdatter Faren. Hun var født på Faren nedre, datter av Ole Olsen Levring f.
Faren nedre og Inger Olsdatter f. Holmen.
Ellev var representant i kommunestyret i tre perioder, først i 1837, senere i 1845
og 1849. Ellev døde i 1877, og Oline fortsatte å drive gården til hun overdrog den til
sønnen Annæus i 1890 for 6200 kroner og kår, verdsatt til 300 kroner årlig. Oline
Birgitte døde i 1914.
I 1835 var gårdens besetning på 3 hester, 13 storfe, 20 sauer, 12 geiter og 2 gri
ser, og utsæden var Vs tønner hvete, ] A tønne rug, 2V2 tønne bygg, 16 tønner havre,
'/8 tønne erter og 11 tønner poteter.
I 1865 var besetningen 4 hester, 14 storfe, 20 sauer, 10 geiter og 2 griser, og utsæ
den var Vs tønne hvete, Vs tønne rug, 2 V 2 tønne bygg, 16 tønner havre, Vs tønne erter
og 16 tønner poteter. Gården var nå oppbygd med nye hus.
Ekteskapet mellom Ellev og Anne ble barnløst, men Ellev og Oline fikk tre barn:
81. Annæus Edvard, f. 1 864, neste eier av Hegstad.
82. Bergitte, f. 1 866, gift med Johan Kristian Dahlum f. 1 860 på Dalem i Sparbu. De
ble brukere på Dalem nedre. Sofie, datter av Ole og Jøren på Gjale under Hallem
nordre, var i tjeneste hos Johan Kristian Dahlum i mange år.
83. Inger Oline, f. 1870, gift med Theodor Pedersen Stiklestad øvre. De ble brukere
på Stiklestad øvre.

----
272 H&FSt
----
Folket på Hegstad. Bildet er tatt i 1 898 ved inngangspartiet på den gamle trønderlåna som da stod på Hegstad.
Foran: Oline. 2. rekke v. side Petra, i midten Einar, h. side Grethe Martine, på fanget Astrid. Den gamle dåmen
på v. side er Oline Bergitte, hun var gift med Ellev Hegstad. Bakerst står Annæus Edvard. Asbjørn Magnus var
ikke født da dette bildet ble tatt. l-oto Brødrene Eilerlsen, Vuku


----
273 H&FSt
----
Annæus Edvard Hegstad
(1864-1950) og Grethe
Martine Arntsdatter
(1857-1932)
Annæus ble gift i 1889 med
Grethe Martine Arntsdatter f.
1857 på nedre Dalem i
Sparbu. Grethe var utdannet
jordmor, og hennes foreldre
var Arnt Dahlum, født 1821
på Vådal og Pauline Johans
datter Scheflo, født 1825 på
Sem.
Det var søskenbytte i disse
to familiene for bror til
Grethe, Johan Kristian, ble
gift med søster til Annæus,
Bergitte.
Ved skredet i 1893 ble
jordveien sterkt redusert.
Over halvparten av det dyr
kede arealet nedenfor bakken
ble overslammet av leire,
opptil tre meters dybde.
Hegstad fikk tilbake det
meste av jordarealet, derav
Lyng nordre, g. nr. 111 br. nr.
1.
Dobbeltbryllup på Hegstad i 1 889. Til venstre Johan Kristian A.
Dahlum og Bergitte Hegstad. Til høyre Grethe Martine A. Dahlum
og Annæus Edvard Hegstad.
Annæus har hatt mange offentlige verv, og med unntak for årene fra 1910 til 1913
var han med i kommunestyret fra 1898 til 1922. Han var med formannskapet, og han
var også varaordfører. Han var formann i skolestyret i perioden 1922 til 1928.
Annæus og Grethe fikk fem barn, men fire av disse døde som barn:
81. Einar, f. 1 890, gift med Marie Olsdatter Øgstad. Han ble neste eier av Hegstad.
82. Oline, f. 1892, d. 1904.
83. Petra, f. 1 894, d. 1905.
84. Astrid, f. 1896, d. 1900.
85. Asbjørn Magnus, f. 1 898, d. 1 899.
Einar Hegstad (1890-1981) og Marie Olsdatter Øgstad (1896-1991)
Einar tok over gården i 1926 for kr 20000. Han ble gift i 1930 med Marie Olsdatter
Øgstad, datter av Ole og Ingeborg Øgstad. Vielsen var i Stiklestad kirke, og dette var
den første vielsen etter kirkas restaurering til 900-årsjubileet.
Einar og Marie fikk tre barn:
HEGSTAD


----
274 H&FSt
----
Skuronn på Hegstad, med tre hester i beite foran selvbinderen.
En spesiell landbruksmaskin.

 

----
275 H&FSt
----
Familien Einar Hegstad. F.v. Hallvard, Gunvor og Asbjørn Olav. Foran: Marie, f. Øgstad, og Einar.
82. Asbjørn Olav, 1933, d. 2004, gift med Olaug Olavsdatter Flatland, f. 1951 i
Sauherad. Asbjørn overtok gården i 1961 og etter hans død i 2004, er det søn
nen Olav Einar som har overtatt Hegstad.
83. Hallvard, f. 1937, gift med Aud Elverum. De er bosatt på Ora.
Fagerhøy
GNR. 31, BNR. 2
I 1876 ble Fagerhøy fradelt Hegstad. Oline Olsdatter Hegstad solgte da Fagerhøy til
enkefru Karoline Sættem for kr 873,47. Hun bygde opp husa på Fagerhøy.
Carl Julius Olsen Sættem ( 1813-1875) og "Johanna Catharina Johansdatter
Bernhoft (1807-1852) 2) Caroline Lindemann (1816-1883)
Carl Julius var født i Trondheim. Han ble gift i 1846 med Johanna Catharina
Johansdatter Bernhoft, datter av Johan Jørgensen Bernhoft på Rosvoll. Johanna døde
i 1852, og Carl Julius giftet seg igjen i 1862 med Caroline Lindemann, født 1816 på
Rødøen i Sverige.

 

----
276 H&FSt
----
Fagerhøy 1939
Sættem var først handelsbetjent, senere kompanjong med Johannes Groth
Monrad, og de holdt til i en gard i Gamle Storgate, der Eriksengården nå står.
I 1862 kjøpte Sættem eiendommen i Gamle Storgate og på Tvistvoll for til sam
men 2500 spesiedaler.
Verdal Sparebank startet opp i 1854, og Sættem var bankens kasserer fra 1854 til
1872.
Etter Sættems død benyttet Caroline Sættem endel av tømmeret fra denne gården
ved oppføringen av husa på Fagerøy. I dødsboet etter Caroline Sættem i 1884 er det
utstedt skjøte til dyrlege Anzjøn på Fagerhøy for kr 4.400.
Carl Julius og Johanna fikk en sønn:
B 1 . Anton Johannes, f. 1 847 på Øra.
Carl Julius og Caroline Sættem hadde ingen barn, men i folketellingen for 1865
hadde de en pleiedatter:
Bl . Mathilde Kristine Aaslund, f. 1 852 i Østersund i Sverige. Hun ble gift i 1 872 med
Edvind Matheusen Anzjøn, neste eier av Fagerhøy.
I folketellingen for 1875 hadde de og en annen pleiedatter:
HEIMER OG FOLK - STIKLESTAD 1 800-1940

 

----
277 H&FSt
----
Albert Severin Strøm (1850-1898) og Minda Ursilla Mari Bratt (1858-)
I folketellingen for 1891 bodde kommunelege Albert Severin Strøm på Fagerhøy,
men han var ikke eier av gården.
Han hadde også legekontor der, for det er snakk om at folk var til legen på
Fagerhøy. Det er litt usikkert når han kom hit, men han ble tilsatt som kommunele
ge i Verdal fra 1884, så det er mest trolig han kom hit i den tiden. Han var på
Fagerhøy til Anzjøn kom hit i 1893, og da flyttet Strøm til Ekle. Han ble ikke boende
så lenge på Ekle, for allerede i 1893 ble han tilsatt som distriktslege i Rissa, og der
var han til 1896 da han ble syk. Han flyttet så til Kristiania, og han døde der i 1898.
Albert Severin Strøm var født i Grue og kom til Verdal fra Trondheim. Hans for
eldre var borgermester i Trondheim, Sivert Strøm og Albertine Margrethe Riis.
Minda Ursilla Mari Bratt var fra en svensk adelsfamilie med navn Bratt fra
Høglunda, og hennes foreldre var Johan Abraham Bratt og Thea Randine Bierbek.
Albert og Minda hadde tre barn:
81. Gudrun, f. 1883 på Søndre Fron, d. ugift
82. Ruth, f. 1886 i Verdal, d. ugift.
83. Eva Marie, f. 1888 i Verdal, gift i 1922 med ingeniør Agnar Johannes Blomvik
fra Bodø.
I tillegg til disse bodde en lærer, Lars Fredrik Bratt fra Eidskog, på gården.
Edvind Matheusen Anzjøn (1843-1931) og Mathilde Kristine Olafsdatter
Åslund (1852-1931)
Edvind Anzjøn var født i Nærøy, og han kom til Verdal i 1867. Han var da utdannet
dyrlege. Han ble i 1891 statskonsulent i husdyrbruk, og fra 1900 omfattet hans dis
trikt begge Trøndelagsfylkene og Møre. Anzjøn mottok mange hedersbevisninger for
sitt arbeide. Av disse kan vi nevne kong Oskars belønningsmedalje og kong Haakons
gullmedalje.
Fra 1872 til 1893 var han driver på Gudmundhus, og derfrå kom han til
Fagerhøy.
I 1888 kjøpte han ca. 100 mål jord av Augla gamle prestegard. Eiendommen fikk
navnet Dagali, og denne eiendommen betalte han kr 3220 for. Han dreiv denne eien
dommen sammen med Fagerhøy.
Det sies at Dagali opprmnelig har tilhørt Øgstad, at dette jordstykke skal ha blitt
gitt i dåpsgave fra en prest på Øgstad til en prestefamilie på prestegården på Augla.
Det må i tilfelle ha skjedd i tidsrommet 1749-1768, da kapellan Simon Nikolai
Kortholt var eier og bruker på Øgstad. Da var det sogneprest Peder Krog som var på
prestegården på Augla.
Et stabbur eller brygge på tre etasjer ble i sin tid flyttet fra Sættemgården på Øra
og oppsatt som stabbur på Fagerhøy. Det var oppsatt av tømmer, og havnet på Folio
søndre i Raset. Da Olaf Rønning startet opp nybrottsbruk her sist på 1930-tallet,
kjøpte han det gamle stabburet og benyttet det til bygningsmaterialer.

----
278 H&FSt
----
Alle barna til Edvind og Mathilde Anzjøn døde unge. Det er fortalt at alle døde i
spanskesyken, men etter som den herjet som verst i 1918-20, var det nok noen av
dem som døde før spanskesyken. Det er sagt at Eivind Anzjøn var en av de siste som
døde av spanskesyken i Verdal.
Edvind og Mathilde ble gift i 1872, og de fikk fire barn
83. Martha Hildur, f. 1877 på Gudmundhus, gift 1899 med cand. jur. Oskar
Gottfried Eriksen Waldenstrøm, Oslo, f. 1874 i Halden.
84. Eivind, f. 1892 på Gudmundhus, d. ugift i 1920, han dreiv sagbruk og trelast
handel på Nessleira.
Dagali 1952
John Albert Skavhaug (1890-1984) og Johanna Øgstad (1898-1995)
Etter at Edvind Anzjøn døde i 1931, ble Fagerhøy bortforpaktet i noen år til John
Skavhaug, og han kjøpte gården på auksjon i 1936.
Som for mange andre var det banksjef Carl Braarud som besørget de nødvendige
papirene før eiendomsoverdragelsen av Fagerhøy til John Skavhaug var i orden.
Braarud mente at Skavhaug hadde gjort en god handel, og sa: "Det er jo ovner for
mer enn kjøpesummen på Fagerhøy."
John var født på Mælenget i Sjøbygda, sønn av Johan Martin Ågesen Skavhaug og
Julie Cecelie Jakobsdatter fra Molden.
HEIMER OG FOLK - STIKLESTAD 1 800-1940

 

----
279 H&FSt
----
John og Johanna Skavhaug med barn i 1945
Foran, Johanna, Anne Mari, John Albert. Bak, Inger, Johan, Oddmund
Johanna var født på Øgstad, og hun var datter av Ole Andreas Nilsen Øgstad og
Ingeborg Johannesdatter fra Levanger.
John arbeidet i en årrekke som kontorsjef hos Verdalsbruket, først på kontoret i
Vuku, senere på Trones Bruk.
John og Johanna bygde hus tidlig på 1950-tallet på Dagali som var et jordstykke
like ved Øgstad, og de bosatte seg der. Oddmund Skavhaug eier nå Dagali. Fagerhøy
er også i slektens eie, og der er det Anne Mari Sørhuus som er eier.
John og Johanna fikk fire barn:
81. Johan Skavhaug f. 1920, gift med Magnhild Wæhre f. 1927. Johan arbeidet
som flygeleder på Stjørdal.
82. Inger, f. 1920, gift med Svein Fjerdingen f. 1919 på Steinkjer, d. 1996. Inger
utdannet seg som fysioterapeut, og Svein var kjøpmann på Steinkjer.
83. Oddmund, f. 1932, gift med Inger Johanne Sørhuus fra Øra. Oddmund utdannet
seg som flyger, og han arbeidet som trafikkflyger til han gikk av med pensjon og
de er bosatt på Dagali. Inger Johanne utdannet seg som tannlege.
84. Anne Mari, f. 1934. Anne Mari arbeidet som lærer, gift med Olaf Sørhuus jr. De
bosatte seg på Fagerhøy, og Olaf dreiv som tannlege på Øra. Olaf døde i 1 992.
HEGSTAD


----
280 H&FSt
----
Høyonn på Dagali 1952: F.v.: Knut Finstad, Karl Musum, Johan Skavhaug.
Vodal
GNR. 31, BNR. 3
Fradelt part, Vodal i Leirådal. Hegstad hadde ei ut-eng i Leirådal. Dette ble frasolgt i
1895 på grunn av vanskelig veiforbindelse etter raset. (Vodal blir med under Leirådal
i "Heimer og folk")
Husmenn på Hegstad:
I 1801 var det ingen husmenn på Hegstad, og i 1815 og 1865 var det en husmanns
plass, Hegstadstua. I 1875 var det to husmannsplassen da var Hegstadakeren kom
met i tillegg.
Hegstadstua
Hegstadstua lå ved foten av melbakken, på sletta ned mot elva på østre delen av
Hegstadeiendommen.
Plassen ser ut som den har vært noe større enn husmannsplasser flest. I 1890 var
besetningen 1 ku, 4 sauer og 10 høns, og utsæden var 2 h tønner bygg, 1 V 3 tønner
havre og 4 Vs tønner poteter.
HEIMER OG FOLK - STIKLESTAD 1 800-1940


----
281 H&FSt
----
Under raset i 1893 ble plassen oversvømmet av leire, men sist på 1960-tallet støt
te man på rester av huset under grøfting og i 1970 ble husa utgravd av elever fra
lærerhøyskolen i Levanger.
Åge Halvorsen (1776-) og Marit Olsdatter (1877-)
Den første husmannen på Hegstad var Åge Halvorsen, og han begynte i Hegstadstua
omkring 1807. Åge var sønn av Halvor Ågesen Lyngsvald og Elsebe Ellevsdatter. Åge
var i tjeneste på Hegstad i 1801, og i 1807 giftet han seg med Marit Olsdatter. Hun
hadde da bosted på Leklem.
En må gå ut fra at Åge og Marit slo seg ned på Hegstadstua ganske snart etter de
giftet seg. Etter at de reiste fra Hegstadstua i 1813, finner vi dem igjen på Ravlovald.
Familien flyttet til Frol i 1825, og ble husmannsfolk på Oksbakken under
Okkenhaug.
Åge og Marit hadde fem barn:
81. Zakarias, f. 1 808 på Hegstadvald, gift med Siri Pedersdatter, f. 1 803 på Åmot i
Østerdalen. De var husmannsfolk på Brekken under Munkrøstad i Frol i 1 865. (Se
Frol I side 391, Frol II s. 169.)
82. Halvor, f. 18 10 på Hegstadvald, gift med Beret Sivertsdatter. I 1 865 var de hus
mannsfolk på Storbakken under Hallan vestre. Halvor døde på Bakkenget som kår
mann i 1 871, og han hadde da Storbakken som etternavn.
83. Ole, f. 1812 på Hegstadvald, gift i 1849 med Ingeborg Johansdatter, f. 1807
på Landstad. De flyttet til Namsos der Ole arbeidet som snekker.
84. Elsebe, f. 18 1 5 på Ravlovald, d. 1888, gift i Frol i 1848 med Mikal Pettersen
f. 1823, d. 1899. (Se Frol I s. 33 og 447.)
85. Mikal, f. 1819 på Ravlovald. Han fikk flytteattest til Skogn i 1835, gift i 1848
med Anna Jensdatter, f. 1821, d. 1870. De ble husmannsfolk på Haugen under
Høyslo i Skogn. (Se Skogn XIII s. 31, Xa s. 304.)
Henrik Jakobsen (1775-) og Sigrid Larsdatter (1775-)
Denne familien kom til Hegstadstua i 1813 og de kom da fra Rosvollvald. De hadde
tidligere vært i Ulvilla.
Henrik Jakobsen ble født på Vist, sønn av Jakob Mathisen Vist, født 1721 på
Hofstad og Eli Jensdatter vestre Ekle, født 1736.
Ingen av denne familien kan vi finne igjen etter at de forlot Hegstadstua omkring
1820, så vi må gå ut fra at de har flyttet fra bygda, trolig til Inderøy.
Henrik og Sigrid ble gift i 1800 og de fikk åtte barn:
81. Elen, f. 1801 i Ulvilla, d. 1801.
82. Elen, f. 1802 på Leirhaugvald, gift 1828 med John Johnsen fra Selbu. Familien
flytta i 1 840 til Stjørdal og ble husmannsfolk på Værnesmoen.
83. Johan, f. 1804 på Rosvollvald, gift med Fredrikke Fredriksdatter, f. 1797 i
Verran/Beitstad.
84. Lars, f. 1 808 Rosvollvald, d. 1 809.

----
282 H&FSt
----
85. Lars, f, 18 1 1, d. 1 853 som legdslem på Eklo.
86. Kirsti, f. 1814 på Hegstadvald, d. 1 814 seks dager gammel.
87. Jakob, f. 1 816 på Hegstadvald, d. 1 872, gift med Marta Andersdatter, f. 1 829,
d. 1909. De var husmannsfolk på Granakammen på Inderøy.
88. Ole, f. 1819 på Hegstadvald, d. 1888 på Inderøy, gift med Karen Marta
Kristiansdatter, f. 1 820 på Inderøy.
Ole Andersen (1794-1852) og Marie Halvorsdatter (1793-1855)
Ole Andersen kom til Hegstadstua omkring 1820. Han døde i 1852 på Hegstadvald,
og Maria Halvorsdatter døde i 1855 på Lein.
Etter at Ole døde, kom Elling Martinusen til Hegstadstua og var der til omkring
1860. Da overtok sønnen til Ole Andersen, Andreas Olsen, plassen.
Ole ble født på Lyngsvald av foreldre, Anders Olsen og Berit Halvorsdatter. De var
husmannsfolk på Ner-Hallem i 1801 og Ole arbeidet også som snekker. Ole giftet seg
i 1819 med Marie Halvorsdatter, datter av husmann på Rosvoll, Halvor Ågesen og
Elsebe Ellevsdatter. Ole bodde også på Rosvoll da de giftet seg. De var inderster hos
hennes foreldre da. Senere var de på Stiklestadvald før de kom til Hegstadstua.
Ole og Marie fikk sju barn:
81. Andreas, f. 1 819 på Stiklestadvald, d. 1882 i Minnesota, gift i 1845 med
Ingeborganna Johansdatter, f. 1817, d. 1856. Etter Ingeborganna døde, giftet
Andreas seg i 1 858 med Anna Kirstine Salamonsdatter, f. 1 824 på Bjartnesvald,
d. 1918 i Cass Lake, Minnesota. De ble husmannsfolk på Hegstadstua i 1862,
men i 1 880 utvandra Andreas til Amerika, og i 1 884 utvandra Anna Kirstine.
82. Berit, f. 1821 på Hegstadvald, d. 1896, gift i 1844 med Ole Hansen f. 1817
på Maritvollvald, d. 1896. De var selveiere på et lite bruk på Maritvoll som i
1 865 kunne fø 3 sauer og ei geit. Ole var da sjømann. Senere dreiv han som
dagarbeider og sagbruksarbeider. I 1 891 ser vi at Berits mor bodde hos dem.
83. Elen, f. 1824 på Hegstadvald, d. 1904 på Øra, som enke, gift i 1846 med
Olaus Larsen f. 1 820 i Skogn. De var forpaktere av Stornesset i Inndal mellom i
1 865, og i 1 875 bodde de på Maritvollvald. Olaus arbeidet som snekker.
84. Anne, f. 1 827 på Hegstadvald, d. 1 888 som husmannskone i Hauka, gift i 1 879
med enkemann Elling Andersen Hauka, f. 1 833 på Haugsvald.
85. Halvor, f. 1 830 på Hegstadvald, d. 1 896 på Småsetran, gift i 1 856 med Anne
Ellingsdatter f. 1833 i Sparbu, d. 1906 på Småsetran. I 1875 var de hus
mannsfolk på Småsetran under Garnes i Inndalen.
86. Michael, f. 1 833 på Hegstadvald. Han fikk flytteattest til Beitstad i 1 854, og var
losjerende sagbruksarbeider på Buvarp i Beitstad i 1865, gift med Maren
Ingebrigtsdatter, f. 1 827 i Beitstad.
87. Martha, f. 1837 på Hegstadvald, d. 1919 som gårdeier i Mørsil, Jåmtland, gift
i 1 858 med Peter Ellefsen f. 1 830 på Lyngås. Peter døde i Volen i 1 861, de var
da inderster på Volenvald.

----
283 H&FSt
----
Elling (Larv-Elling) Martinusen (1823-) og Berit Johansdatter (1827-1923)
Elling og Berit kom til Hegstadstua, antagelig i 1855, og de var her til omkring 1860.
Elling var født på Skrove, sønn av Martinus Embretsen Skrove og Kristine
Johansdatter Skrove. Han ble gift 1852 med Berit Johannesdatter, født 1827 på Stor-
Vukuvald, datter av Johan Ingebrigtsen og Sigrid Pedersdatter. Elling reiste fra famili
en, og i 1865 er han losjerende fisker på Høvåg i Skjørna.
I 1865 var Beret inderst på Sveet under Mønnes østre sammen med barna
Ingeborganna og Karl Oluf.
Elling hadde to barn utenfor ekteskapet:
81. Martinus, f. 1 847 på Trøgstad lille-vald. Moren var Anne Eskildsdatter, Trøgstad lille-
vald.
82. Berit Marta, f. 1 857 på Stiklestadvald, moren var Berith Ottersdatter, Stiklestadvald
Elling og Berit fikk tre barn:
81. Dødfødt gutt, f. 1853.
82. Ingeborganna, f. 1 854 på Movald, d. 1909 på Bakken, gift i 1 875 med Anneus
Eriksen f. 1 852, bror av Berit Eriksdatter (søskenbytte). Anneus var skinnfellmaker og
de var inderster i Byna i 1 865, husmannsfolk på Bynavald i 1 891 .
83. Carl Oluf, f. 1858 qift i 1884 med Berit Eriksdatter f. 1857 på Øgstad. De ble
husmannsfolk på Movald og han kjøpte senere Klokkerhaugen.
Andreas Olsen (1819-1882) og » Ingeborganna Johansdatter (1817-1856)
2> Anne Kristine Salamonsdatter (1824-1918)
Andreas Olsen giftet seg i 1845 med Ingeborganna Johansdatter. Hun var født på
Leklem av ugifte foreldre, Johan Svendsen, bosted Kråg og Anne Iversdatter, bosted
Leklem.
Ingeborganna døde i 1856 og Andreas giftet seg igjen i 1858 med Anne Kristine
Salamonsdatter, født 1824 på Bjartnesvald. Hun var datter av en husmann på Bjartnes,
Salamon Olsen og Gjertrud Larsdatter.
Andreas utvandra i 1880 til Red Wing Minnesota, og i 1884 flytta Anna Kristine
etter sammen med barna Ingeborg Anna og Christine.
I 1865 losjerte Andreanna Mikalsdatter på Hegstadstua. Hun var 28 år og ugift.
Hun hadde en sønn, Martin Julius Andreasen, født 1863. Han fikk flytteattest til
Sverige i 1896.
Andreas og Ingeborganna hadde fire barn:
Bl . Oluf, f. 1 845. Han utvandra til Amerika i 1 888.
82. Anne Marta, f. 1 847 på Lyngsvald. Hun fikk flytteattest til Levanger i 1 870.
83. Johannes, f. 1 849. Han utvandra sammen med faren i 1 880.
84. Julianna, f. 1 854 på Lyngsvald, gift i 1 876 med prestesønn, handelsmann Paul
Johan Larsen Steen, f. 1823 i Lom. Etter de giftet seg, bodde de i Lofoten, og i
1 877 utvandra de til Amerika med sønnen Bernt Anker.

----
284 H&FSt
----
Andreas fikk også fire barn med Anne Kristine:
81. Ingeborg Anna, f. 1858 på Borgenvald. Ingeborg Anna utvandra til Amerika i
1 884. At hun har etterslekt der, viser en notat i spalten "I margen" i Innhereds fol
keblad og Verdalingen for tirsdag 15. august i 1986 hvor et barnebarn av
Ingeborg etterlyser slekt i Verdal. Det var Duane Huseby, og han forteller at
Ingeborg ble gift med Lorentz Huseby i 1886 i Minnesota. Duane besøkte
Hegstad og Oppem i 1986.
82. Zefanias, f. 1 858 på Borgenvald, d. 1940 i Frol. Han fikk flytteattest til Levanger
i 1883, gift med Jørgine Andersdatter Okkenhaugvald, f. 1851, d. 1936. De
hadde Hojem som familienavn.
83. Grethe Sofie, f. 1 862 på Hegstadstua, gift i 1 886 med Gunnerius Johannesen f.
1859 på Hegstadakeren, d. 1946. De bosatte seg på Øra og senere på
Norumsmo i Vinne.
84. Christine, f. 1864 på Maritvollvald, d. 1925 i Cass Lake, Minnesota, gift med
Ole Finn. De utvandra i 1 884 til Amerika sammen med hennes mor og søster. De
fikk åtte barn.
Gunnbjørn Petersen (1839-) og Serianna Olsdatter (1829-1914)
Hegstadstua var bebodd av de samme folkene fra omkring 1863 og til Verdalsraset i
1893.
Gunnbjørn var sønn av Petter Henriksen og Agnes Ellevsdatter Storstad, og
Serianna var datter av Ole Olsen og Maren Bardosdatter Hellan.
De hadde i 1875 1 ku, 6 sauer, 1 gris, og hadde en utsæd på 1/ 2 tønne bygg, 1
tønne havre og 3 tønner poteter.
Rasnatta i 1893 bodde en datter av Serianna d.y. hos besteforeldrene på
Hegstadstua. Hun het Sofie Berntsdatter, født 1889. Hennes foreldre var Bernt
Jakobsen og Serianna Olsdatter, og de bodde på husmannsplassen Enes i Trones. (Se
mer om Hegstadstua og Verdalsraset i Verdalsboka "Ras i Verdal B".)
Alle på plassene ble reddet, Sofie ble senere gift med Anton Aksnes. De bodde på
Lundsbakken i Leksdal. Gunnbjørn og Serianna flyttet til sønnen Anneus Martin
etter raset.
Før hun giftet seg med Gunnbjørn, hadde Serianna en datter med Ole Olsen
Reppe:
81. Serianna, f. 1851, gift i 1878 med Bernt Jakobsen fra husmannsplassen Enes
under Trones. De ble husmannsfolk på Trones der de fikk ti barn. Bernt dreiv også
som fisker, i tillegg til husmannsjobben.
Gunnbjørn og Serianna fikk en sønn:
81. Anneus Martin, f. 1871 på Hegstadvald, d. 1954 i Povers Lake, gift med
Karenanna Ellefsdatter f. 1871 i Frol, d. 1959. De kom til plassen Olahaugen
under Munkeby i Frol i 1890. De kjøpte plassen i 1895, og ga den navnet

----
285 H&FSt
----
Munkhaugen. Anneus dreiv også som skomaker. Etter raset i 1893 flyttet
Gunnbjørn og Serianna til Munkhaugen. I 1902 utvandra Anneus Martin med
familie til Powers Lake i Nord-Dakota. De fikk ti barn og har stor etterslekt der.
Gunnbjørn og Serianna hadde en fostersønn:
82. Ole Edvard Jakobsen f. 1878, d. 1946. Ole var døvstum, og hans foreldre var
Jakob Olsen Skavhaug og Mette Estensdatter. Ole kom på døveskole i Trondheim.
Han ble gift og fikk en sønn: Asbjørn Heggstad, som ble gift og bosatt i Ålesund.
De har stor etterslekt der.
Hegstadakeren/Slåkkån
I Verdalsboka og i folketellingen for 1875 er plassen kalt Hegstadakeren, men på
gamle kart er den også kalt Slåkkåen.
Plassen lå på vestre siden av riksveien til Vuku mellom gårdsveien til Ekle og
Hegstadbekken.
Første gang Hegstadakeren er nevnt, er under folketellingen for 1875, da er disse
på plassen:
Johannes Einarsen (1831-1902) og Elen Mikalsdatter (1829-1907)
Johannes var født på Lundsvald, og hans foreldre var husmann Einer Pedersen og
Guru Estensdatter. Han ble gift i 1853 med Elen Mikalsdatter. Hun var født på
Lyngsvald, datter av Mikal Hemmingsen og Andrianne Larsdatter.
Johannes var eier av Aksnes mellom fra først på 1850 og fram til 1858, da han
solgte gården. Fram til 1862 hadde han Aksnesaunet, og dette året flyttet familien til
Slåkkåen under Stiklestad østre. De flyttet videre til Hegstadakeren like før 1875 der
Johannes var husmann og sagbruksarbeider.
I 1875 hadde de 1 gris, og det var en utsæd på ] A tønne bygg, V 4 tønne havre og
2 tønner poteter.
Johannes og Elen finner vi igjen på Øra i 1891. Da dreiv han som vognmann, og
like etter 1891 kjøpte han Lillesand i Vinne der han dreiv som gårdbruker og vogn
mann. Johannes døde i 1902 på Lillesand, og Elen døde i 1907 hos sønnen Martin
på Øra.
Johannes og Elen fikk tre barn:
81. Elen Anna, f. 1854 på Aksnes, d. 1929, gift i 1876 med Oluf Larsen f. 1853
på Forbregdsvald. De fikk en datter, Petra Emelie f. 1 877 på Hegstadvald, senere
flyttet de til Øra og fikk sønnene Johannes i 1 880 og Lars Ingemar, f. 1 883. Barna
tok Lillesand som slektsnavn. Elen Anna dro til Jåmtland, og fikk to sønner i Mørsil:
Karl Emil, f. 1896 og Harald, f. 1898, begge fulgte mora tilbake til Verdal, og
stifta familie her. De brukte Larsson som familienavn.

----
286 H&FSt
----
82. Martin Edvard, f. 1 856 på Aksnes, gift i 1 883 med Anna Olsdatter f. 1 862 på
Verdalsøra. De flyttet til Øra, der Martin dreiv som vognmann, og de tok Einarsen
som familienavn. De fikk fire barn og har stor etterslekt på Øra.
83. Gunnerius, f. 1859 på Aksnes, gift i 1886 med Grete Sofie Andreasdatter f.
1862 på naboplassen Hegstadstua. Gunnerius var jernbanearbeider og bodde
på Øra, senere på Norumsmo i Vinne.
Hans Peter Hansen (1838-1898) og Serianna Ellevsdatter (1838-1915)
I 1891 er denne familien registrert på Hegstadakeren. Hans Peter var skredder og han
var da husmann uten jord. Før de kom hit var de på Follovald og Stubbe.
Hans Peter Hansen var født på Forbregdsvald, sønn av Hans Gjertsen og Lisbeth
Ellingsdatter. Han giftet seg i 1870 med Serianna Ellevsdatter, datter av ugifte forel
dre Ellev Pedersen Kvellovald og Martha Olsdatter Lindset.
Hans Peter døde i 1898, og i 1900 bodde Serianna her, sammen med barna
Gustav og Hanna. De hadde da en Malene Olsdatter, født 1823,, boende for fattig
understøttelse. Serianna døde på Levanger i 1915.
Etter 1900 bodde en skredder Sæter på Hegstadakeren ei tid. Han kjøpte husa av
Serianna og flytta dem til Vistvik der han kjøpte jord av Vist øvre.
Hans Peter og Serianna fikk fem barn:
81. Harald, f. 1871 på Follovald, d. 1960 på Levanger, gift i 1898 med Gunhild
Pedersdatter Slapgård, f. 1 869 på Levanger. I 1 891 var han på Hegstadakeren
og hadde tatt etternavnet Hegstad, og han var da elev på Underoffiserskolen i
Trondheim, senere ble han handelsmann på Levanger. Han gikk underoffiserskolen
sammen med Johan Bojer.
82. Severin, f. 1873 på Follovald, døde i 1900 på Hegstadvald.
83. Ludvig, f. 1875 på Stubbe, d. 1958, gift i 1901 med Lena Bergitte Ellingsdatter
f. 1874 på Efskin. Ludvig kjøpte i 1902 Vodal i Leirådal som i 1895 ble fradelt
Hegstad, og han tok Hegstad som slektsnavn. Før han ble gift hadde Ludvig en
datter sammen med budeia på Hegstad, Ragnhild Bergitte Olsdatter, og hennes
navn var Otelie Hegstad. Ragnhild Bergitte Olsdatter hadde også en datter med
drengen på gården, Ole Edvard Olausen Hegstad. Hennes navn var Gudrun
Hegstad, og hun ble gift med Kåre Jermstad. Ole Edvard Olausen Hegstad ble
senere gift med Oleanna Mikalsdatter Hallem, og de hadde heimen Brattlia i
Volhaugen.
84. Hanna, f. 1 878 på Hegstadvald. Hun utvandra til Amerika i 1907 fra Levanger.
85. Gustav, f. 1882 på Hegstadvald, d. i 1902 på Hegstadvald.

----
287 H&FSt
----
AUGLA


----
288
----


----
289 H&FSt
----
AUGLA
(VERDAL GAMLE PRESTEGARD)
GNR. 32, BNR. 1
Augla.
Augla har vært prestegard helt fra katolsk tid og fram til 1896, da den ble solgt sam
men med underbruket Tokstad for kr 16.500, og siden har gården vært brukernes
eiendom. Underbruket Tokstad sammen med 3 husmannsplasser ble ødelagt under
Verdalsraset, og denne eiendommen ble da lagt til Augla.
Før Verdalsraset gikk hovedveien fra Stiklestad til Vuku forbi Augla, og dit kom
det også en vei som gikk fra Volhaugen, om Hallem og Øgstad.
Sist på 1700-tallet hadde "Værdalske dragonkompani" ekserserplass på "Uglen"
prestegard. Denne plassen lå syd for gården og ble kalt Prestmoen.
Hvis vi staner først på 1800-tallet, ser vi at det er blitt holdt skifte etter presten
Jakob Hersleb Krog i 1799. Da var besetningen på prestegården 5 hester, 18 kyr, 8


----
290 H&FSt
----
kviger og kalve r, 4 okser, 27 geiter og en del kidd, 8 bukker, 39 sauer (hvorav 5 gikk
med til begravelsen av presten) og 11 griser.
Det ser ut som at det har vært prestene som har drevet prestegården, for det er
ikke nevnt noen forpakter her.
Prestegården hadde seter på Tortåsvollen og i "Kaldsbog for Værdalens
Præstegjeld" fra 1875 kan vi lese følgende om sete ren:
"Sæteren Tortaasvolden (ca. 2 Mil fra Præstegården), i Hoaas Alminding tilligger
Verdalens Præstegård og er samme ved (8/2 65) thinglæst Byxelbrev (udstedt 7/2 65
aj Stør- og Værdals Foged) tilsikret. Den har dog ikke på længere Tid, som mindre
rig paa havning, været benyttet for Gaarden, men jor Sætervoldens Vedkommende
bortleiet. Paa Sæteren findes Huse.
(Tilført af OM. Hansen: Grænserne for Sæterhavningen siges i Bygselbrevet at blive
som fra gammel Tid)
I den samme " Kaldsbog for Præstegaarden " kan man også se litt om den residerende
kapellanen og prestegården i Vuku:
" Det residerende Capelanie
Til Embedsgaard for den residerende Capellan blev ved den Kongelige Resolution af
21 April 1856 udlagt den saakaldte Vuku - Præstegaard eller Præste - Vuku, Mart.
No. 143 i Vuku sogn, af Skyld 9 sp. 10. 14 s.
Gaarden, der har daarlige Huse, er imidlertid endu ikke (1875) byxelledig og saale
des heller ikke tågen i Brug efter sin Bestemmelse ".
Raset i 1893 ødela en del av Augla. Ved kgl. res. av 15. mai 1894 ble det bestemt at
gården skulle selges sammen med underbruket Tokstad. Et stort stykke av gårdens
skog ble beholdt av presteembetet.
1 1939 bygde Lars Severin Stene en bolig på andre siden av veien i forhold til
hovedbølet. Denne boligen var så stor og så praktisk innredet at da krigen brøt ut i
1940, evakuerte aldersheimen på Ørmelen med en del av sine beboere hit. De var her
til i 1943 for tyskerne hadde tatt aldersheimen i bruk til soldat forlegning.
Peter Brandt (1754-1837)
I 1801 var det Peter Brandt som var sogneprest. Han var ugift, og det var hans søs
ter Bolette som var husholder.
Peter Brandt var sønn av Johan Rasmus Brandt som var sogneprest i Ullensaker,
og hans kone Birte Marie Hjort. Peter Brandt ble kapellan hos sin far i 1782. Han var
feltprest og sogneprest i Stadsbygd før han ble sogneprest i Verdal i 1799. Her var
han prest til 1836.
Lars Steen (1784-1855) og Pauline Broch
Lars Steen ble født på gården Steen i Ringsaker der hans far, Bernt Anker, var land
handler. Han ble gift med Pauline Broch. Hun var datter av prost Broch i Fåberg.

----
291 H&FSt
----
Lars Steen var sogneprest i Verdal fra 1837 til han
døde i 1855.
Lars og Pauline hadde ni barn, og ingen av barna
var født i Verdal:
81. Bernt, f. 1812. Han var overkontrollør, og
han døde i 1 860. Han brukte Anker Steen
som etternavn.
82. Ole, døde i 1815.
83. Marie Beate, gift med Fredrik Nicolai Gjør som
var sogneprest i Bø på Hedmarken.
84. Andreas Fredrik. Han ble residerende kapellan
og brukte Brock Steen som etternavn, gift med
Henriette Hornemann Klykken.
85. Anna Beate, gift første gang med cand. teol.
Theodor Rynning som døde i 1 838. Gift andre
gang med Hans Nicolai Olaus Nilsen som
Lars Steen (1784-1855).
Sogneprest i Verdal 1 837-1 855.
senere ble sogneprest i Sparbu. Etter at hun giftet seg andre gang, bodde Anna
Beate på Augla sammen med sin ektemann Hans Nicolai Olaus Nilsen.
86. Karen Henriette, gift med sakfører Hans Fredrik Muller.
87. Laurits. Han tok teologisk embetseksamen, og i 1 861 ble han utnevnt som prost i
Nord-Amerika.
88. Paul, f. 1825, gift med Sigrid Anna Steen. Han ble gårdbruker på Sem og de
hadde en pleiedatter, Laura Steen f. 1 857. Laura Steen var hans uekte datter med
Maria Olsdatter, og han hadde minst fem andre barn utenfor ekteskapet.
89. Carl Johan, han ble sakfører i Bergen og han døde som stortingsmann i 1 874.
Hans Nicolai Olaus Nielsen og Anne Beate Larsdatter
På 1840-tallet var det en cand. teol som bodde på prestegården.
Hans Nicolai og Anne Beate hadde fire barn:
81. Pauline Carine Marie, f. 1 842 på Augla
82. Lorentz Petter, f. 1 844 på Augla. Han var agronom på As og drev Tuv prestegard
i Sparbu der faren var sogneprest.
83. Lars, f. 1 847 på Hallem. Han var farmasøyt og drev drikke- og peppermyntefa
brikk på Steinkjer.
84. Hans, f. 1 849 på Augla, han var teolog, gift med Dorthea, f. 1 849 i Gauldalen.
Truls Krog Koch (1808-1884) og Katrina Cecilie Holm (1809-)
Etter Lars Steen var det Truls Krog Koch som var gårdbruker og prost på preste
gården.
Truls Krog Koch var født på Folden prestegard, og han var sønn av sogneprest
Jens Koch og Maren Heggelund Krog. Han ble gift med Katrina Secilie Holm. Hun
var datter av fullmektig i Zahlkassen, Søren Loberg Holm og Anne Hoff.
AUGLA - VERDAL GAMLE PRESTEGARD


----
292 H&FSt
----
Truls Krog Koch var representant på Stortinget for Nordlands amt i 1845 og 1848
og varamann i 1854 og 1857. Han var medlem av militærkomiteen i 1845 og 1848.
Han var prest på flere steder før han kom til Verdal i 1856, og han ble her til i
1879. Han flyttet til Kristiania, og døde der i 1884.
De hadde fire barn:
81. Agnes, f. 1844 på Hamarøy, gift med proprietær FredrikJuel på Reitan.
82. Alvhilde, f. 1 845 på Hamarøy, gift med proprietær Gustav Olsen Eggen på Fæby.
83. Ida Jeanette, f. 1851 på Hamarøy.
84. Hildur, f. 1852 på Hamarøy.
Gerhard Gunnerius Bergh (1826-1880) og Davida Blackstad (1831-1883)
Gerhard Gunnerius Bergh studerte første jus, men gikk over til å studere teologi. Han
ble uteksaminert i 1849. Han ble først lærer på forskjellige skoler før han i 1862 fikk
sin første prestegjerning i Norddalen på Sunnmøre. Han var der til han fikk embete
i Verdal, og det var i 1879. Han ble ikke mer enn et halvt års tid her, for han døde
allerede i 1880.
Han ble gift med Davida Blackstad, født 1831. Hun var datter av sorenskriver
Rasmus Martinus Blackstad og Anne Kristine Trumpy.
Gerhard og Davida hadde ni barn:
81. Davida, f. 1 855, gift med amtskolelærer Ole Andreas Opphaug.
82. Gerhard Gunærius, f. 1857, d. 1879, ugift.
83. Rasmus Martinus, f. 1860, gift i 1890 med Nicoline Sofie Smith. Han var dis
triktslege i Rødenes og Øvermark.
84. Kristine, f. 1862, gift med fabrikant Frithjof Smith.
85. Aage, f. 1864, gift første gang med Olga Berg, og andre gang med Gudrun
Norberg. Han var distriktslege på Nes på Romerike.
86. Mathilde, f. 1 868, ugift og arbeidet som amtskolelærerinne i Buskerud.
87. Amalie, f. 1 871, gift med amtsingeniør Trygve Mathisen fra Lillehammer.
88. Vilhelma, f. 1873, d. 1881.
89. Gerda, f. 1 878, gift med skipsreder Stian Løvold.
Otto Møller Hansen (1826-) og n Marie Leganger Bie 2) Maren Elisabet Mari
Fabricius
Fra 1880 var Otto Møller Hansen prest på Stiklestad.
Otto Møller Hansen var født i Askim og hans foreldre var tollbetjent Hans Hansen
og Severine Elisabeth Møller.
Otto Møller Hansen var først gift i 1857 med Marie Leganger Bie, og hun var dat
ter av skipsreder Bie. Han ble gift andre gang i 1861 med Maren Elisabet Mari
Fabricius, og hun var datter av artillerikaptein Jacob Fabricius. Maren Elisabet var
født i Kristiania.
Før han ble prest i Verdal, var han lærer ved Porsgrunn borgerskole og sogneprest
i Sande på Sunnmøre og på Røros. Han var prest i Verdal fra 1880 til 1898.

----
293 H&FSt
----
Prestegården ble under raset i 1893 omgjort til
midlertidig sykestue og oppsamlingsted for husløse.
(Se Verdalsboka "Ras i Verdal B")
Otto og Maren Elisabet hadde en datter:
81. Elisabeth, f. 1864.
Augla ble brukt som prestegard fram til 1894, etter
den tid ble Stiklestad vestre brukt som prestegard.
Augla ble solgt i 1896 til et konsortium bestående av
Bernhard Rostad, Jon Myr og M.D. Muller, for kr
16.500. Otto Møller Hansen (1 826-).
Konsortiumet solgte gården videre i 1897 til Johan Sogneprest i Verdal 1880-1898
Haugdal.
Johan Martin Haugdal (1868-1939) og Julie Martha Petersdatter (1867-1927)
Johan Martin var fra Hodal i Sparbu, og han ble født i 1868 som nummer sju i en
barneflokk på tolv. Han var sønn av Sivert Olsen, født 1825 på Hodal og Sofie
Olsdatter Gjermstad, født 1836 på Landstad.
Johan Martin utvandra til Amerika i 1887. Han kom tilbake etter noen år og gif
tet seg med Julie Martha Petersdatter fra Henning. I 1897 kjøpte han som nevnt
Augla, og han hadde gården til i 1905. Johan Martin reiste til Amerika igjen sammen
med resten av familien i 1906. Julie døde der i 1927 og Johan Martin i 1939.
Johan Martin og Julie Martha fikk tre barn mens de var i Norge, men de fikk visst
nok ett barn til etter at de kom til Amerika:
81. Gudrun, f. 1899 på Augla.
82. Sigrid, f. 1900 på Augla.
83. Sverre, f. 1903 på Augla.
Torleif Ingebrigtsen Buås og Anna Kristine
De kjøpte Augla i 1905 og hadde gården til 1913.
Torleif og Anna Kristine hadde to barn:
Bl . Ingebrigt, f. 1906 på Augla.
82. Oddbjørg Kristiane, f. 1910 på Augla, gift i 1933 med Nils Nørholm, f. 1907
på Inderøy, og de bosatte seg der.
Jeremias Johansen Stene (1883-1914)
Jeremias kjøpte Augla i 1913. Han var ugift, og han hadde ikke gården mer enn ett
års tid, for han døde allerede i 1914. Hans bror Lars Severin Stene tok da over Augla.
Jeremias og Lars Severin var født i Vuku, og deres foreldre var Johan Petersen
Stene og Maria Lovise Larsdatter.
AUGLA - VERDAL GAMLE PRESTEGARD


----
294 H&FSt
----
Lars Severin Johansen Stene (1880-1972) og Thora Fredrikke Andersdatter
Tiller (1884-1966)
Lars Severin var handelsmann i Vuku og gårdbruker på Eklo før han tok over Augla.
Han ble gift i 1906 med Thora Fredrikke Andersdatter. Hun var fra Tiller søndre i
Leksdalen og hennes foreldre var Anders Ellefsen Tiller og Riborg Torgersdatter.
Lars og Thora hadde seks barn
81. Rakel Marie, f. 1907
på Bredingsberg, d.
1996, ugift. Hun
bodde på Augla.
82. Johan, f. 1909 på
Evje i Vuku, og han
ble neste eier av
Augla.
84. Ruth, f. 1913 i Vuku,
d. 2000, ugift, og
hun bodde på Augla
og senere på Slottet.
Thora og Lar:
Sten
Astrid Kulstadvik, og han ble gårdbruker på Solbu i Ness fra ca. 1947.
86. Torbjørg Elfrid, f. 1921 på Augla, gift med Asbjørn Wisth på Haug østre (Slottet)
f. 1 923 og de ble brukere der.
87. Magnus, f. 1923, d. 1926 av lungebetennelse.
Johan Larsen Stene (1909-)
Johan tok over gården i 1945, han var ugift, og nå er det hans brorsønn, Lars, som
er eier på Augla.
Husmannsplasser på Augla:
1 1718 er det nevnt to husmannsplasser på Augla. På den ene plassen bodde "Klocker
Konen", og det var vel trolig på Klokkerhaugen, for den har vel fått navnet fordi klok
keren bodde der. På den andre plassen var "Encen Anders Myrens". Vi kan vel tolke
dette som at det har vært en plass på myrområdet nordøst for gården.
I 1801 er det ingen husmenn på Augla, men på Tokstad mellom er det beboere.
1 folketellingen for 1865 er det 4 husmannsplasser. Det er Tokstaden vestre,
mellom, og østre, og Klokkerhaugen.

 


----
295 H&FSt
----
1) Augb. 2) Augla søndre. 3) Prestmo
Tokstad lå langt fra prestegården, helt på den andre siden av raset, mot
Eklogårdene. Gården Tokstad eksisterte som underbruk for prestegården i 1801, men
i 1865 er det de tre husmannsplasser på Tokstad.
Tidligere gikk grensen mellom Stiklestad og Leirådal ved Follobekken og derfor
har vi tatt med Tokstad og plassene i Raset under "Heimer og folk" i Leirådal, som
kommer i en annen bok.
Prestmo
GNR 32, BNR. 5
Navnet Prestmo kommer av at "Værdalske dragonkompani" anla ekserserplass i dette
området av prestegården i 1762 og familienavnet Prestmo kommer også herfrå.
Iver Anneus Martinusen (1859-1914) og Ingeborg Anna Petersdatter (1855-
1919)
Prestmo ble fradelt Augla i 1896, og den første eieren var Iver Anneus Martinusen.
Iver Anneus kom fra Lyngsmoen, og vi finner familien omtalt under Lyng mellom.
Etter Iver Anneus var det sønnen Hermann Alfred som tok over Prestmo i 1920.
AUGLA - VERDAL GAMLE PRESTEGARD


----
296 H&FSt
----
Hermann Alfred Prestmo (1894-1991) og Jenny Alfrida Iversdatter Fiskvik
(1900-1978)
Foreldra til Jenny Alfrida var Iver og Albertine Fiskvik.
Etter Hermann var det sønnen Tormod som tok over gården, og nå er det sønnen
til Tormod, Torbjørn, som er eier.
Hermann Albert og Jenny Alfrida fikk tre barn:
81. Asmund, f. 1921, gift med Karla Johanne Haugdal f. 1923. De bosatte seg på
Øra.
82. Tormod, f. 1923, gift med Hjørdis Oline Austli f. 1927
83. Herlaug, f. 1930, d. 1968, gift med Otilde Olsdatter Kulsli, f. 1920, d. 2002.
Klokkerhaugen
GNR. 32, BNR. 6
Fra " Kaldsbog for Præstegaarden " kan vi lese følgende om husmannsplassen
Klokkerhaugen:
"Klokkerhaugen, beliggende i den sydlige UdkanL aj Hovedgaardens Territorium og
grænsende til Gaardene Moe og Stubbe. Til Pladsen hører 9 Maaljord, hvoraf sva
res i aarlig Ajgijt 2 sp. 48 s. Husmanden der er Eier aj de paa Pladsen staaende
Huse, er arbeidspliktig tilenhver Aarets Tid, hvorjor han oppebærer 12 s. Daglig saa
vel Vinter som Sommer, med Ret til at tåge Qvist og Ajjald i Skoven til Huusbrug,
samt til Havning i den Pladsen omgivende Udmark.-
(Tiljøyet aj O. M. Hansen: Husene ere privat Eiendom.
Avling: 3 Tdt: Havre, 1 Td. Bygg, 11 Tdr. Poteter, 10 Voger Hø.
Besetning: 1 ko, 3 Sauer
Husene: Eiendom.)
Fra Verdalsboka 2 A sakser vi dette:
"Henrik Jonsen klokker er i 1696 ført på restanseliste jor consumptionsskatt. Mangt
tyder på at han må ha budd i nærleiken av Moe eller Folio, - kanskje i den heimen
som no heiter Klokkerhaugen. Han har ganske sikkert vore klokker i Stiklestad til
han døydde 27/5 1712, 64 år gml. "
Etter det som er nevnt i tidligere avsnitt så høres dette ikke utrolig ut, i hvert fall så
er det sikkert at Klokkerhaugen er en gammel plass.
Etter at Henrik Jonsen klokker døde, har klokkeren bodd på forskjellige plasser i
bygda. Klokkerhaugen er ikke nevnt som klokkerbolig senere, men sist på 1700-tal

----
297 H&FSt
----
let er det en mann med navn Erik Kristiansen Klokkerhaugen og hans familie som er
bosatt her.
Klokkerhaugen er heller ikke nevnt som husmannsplass før vi finner Johan Petter
Johannesen der i folketellingen for 1865. Det er mulig at det ikke har vært folk på
Klokkerhaugen tidligere på 1800-tallet, for i kirkebøkene kan en ikke finne fødte, gifte
eller døde med bosted Klokkerhaugen.
I brannprotokollen, innmeldt av prosten Koch i 1867, ser vi at plassen besto av "en
bygning hvor i Stue, kjøkken, træskerum, fjøs. Alt under et tak, samt et skur. Verdi 30 spd. Et
stabur innmeldt i 1873. Verdi 10 spd."
Johan Peter Johannesen Fossing (1824-1915) og Marit Ellingsdatter (1821-1889)
I 1862 kommer disse til Klokkerhaugen. Dette er en familie som har flyttet mye
omkring. Før de kom til Klokkerhaugen, var de på Valstad, Rein og Lund, og de flyt
tet videre til Bergsleiret en gang omkring 1870.
Johan Peter ble født på Stokksveet i Åsen, og han ble gift i 1853 med Marit
Ellingsdatter. Hun ble født på Steinslien av foreldre Elling Pedersen og Maria Eriks
datter. Hun døde på Bergsleiret i 1889, og Johan Peter giftet seg for andre gang i 1891
med enken Marta Olsdatter Nordgard, født 1839 på Hallemsvald, død 1928 på
Nordgard.
Johan og Marit fikk fem barn:
Bl . Beret Maria, f. 1853 på Va Istad va Id, d. 1883, gift i 1874 med Lars Haagensen
fra Vinne f. 1822 i Ringebu, d. 1914.
82. Margrethe, f. 1856 på Valstadvald, ugift, og i 1900 finner vi henne som tjeneste
pike på Venås.
83. Johan Peter, f. 1 859 på Reinsvald. Han ble konfirmert på Levanger 1 874 og bodde
sammen med foreldrene på Mulevald i 1 875.
84. Martin, f. 1861 på Lundsvald, d. 1862 på Prestegårdsvald.
85. Mette, f. 1864 på Prestegårdsvald. Hun fikk flytteattest til Levanger sammen med
broren Johan Peter. Hun var døvstum, d. 1887 på Bergsleiret, ugift.
Peder Johansen (1836-1879) og Susanne Olsdatter (1817-1893)
Peder ble neste husmann på Klokkerhaugen. Han kom dit en gang først på 1870-tallet
og kom da fra plassen Smatta i Vuku. Peder og Susanne ble på Klokkerhaugen som
inderster eller kårfolk etter at de nye brukerne kom dit i 1887-88. Peder døde på
Klokkerhaugen, og Susanne døde under raset i 1893. Hun var da hos sin datter fra før
ste ekteskap, Ingeborganna Larsdatter, og Tore Olsen på Gran.
Peder var født på Arnsveet i Vuku av foreldre Johan Pedersen og Ingeborg
Hansdatter. Han ble gift i 1855 med enken Susanne Olsdatter. Hun var født på Leirset
av foreldre Ole Ellefsen og Ingeborg Larsdatter Leirset.
Susanne var gift tidligere med Lars Johnsen (Lars Smatten), og de hadde en datter,
Ingeborganna Larsdatter, født 1845 på Hellan mellom. Hun ble gift i 1869 med Tore
Olsen, og denne familien finner vi igjen i Myra under Hallem søndre, Øgstadmarka og
Gran.

----
298 H&FSt
----
Peder og Susanne fikk tre barn:
81. Olaus, f. 1 855 på Hjelde vestre vald. Han flyttet til Tromsø i 1 872, d. i Sverige
i 1880.
82. Jonetta, f. 1 857 på Hjelde vestre vald, d. 1 858.
83. Johan, f. 1 859 på Hjelde vestre vald. Han flyttet til Sverige i 1 886
Nikolai Olsen (1862-1946) og Kristine Berntine Martinusdatter (1863-1957)
De kom til Klokkerhaugen 1887-88 og flyttet derfrå 1892-93. De kom til Redving i
1895, og de tok da Redving som etternavn.
Nikolai var født på Skei, og hans foreldre var Ole Nielsen og Kristina Larsdatter.
De var inderster på Skei da Nikolai ble født. Senere ble de husmannsfolk på
Fårenvald. Nikolai ble gift i 1887 med Kristine Berntine Martinusdatter fra Vuku.
Hun ble født på Vukuvald av foreldre Martinus Johannesen og Anna Andersdatter. De
var inderster på Vukuvald i 1863. Senere ble de husmannsfolk på Inndalsvald.
Martinus var også veivokter.
Nikolai hadde to barn før ekteskapet. Han var da på Fårenvald. 1 1883 var han
dreng, og i 1884 var han husmann:
81. Berntine, f. 1883 på Bjørkenget, gift med Gustav Mikalsen Sandsli, f. 1882.
Berntines mor var Bergitte Johannesdatter.
82. Odin Kristian, f. 1884 på Brandhaugen. Han utvandra til Amerika i 1901. Han
var gift og hadde fem barn. Mor til Odin Kristian var Petronella Thoresdatter.
Nikolai og Kristine fikk fem barn
81. Karen Ottelie, f. 1889 på Klokkerhaugen, d. 1964, gift med Johan Olaus
Johansen fra Øra, f. 1875.
82. Anna Marie, f. 1 894 på Øra, d. 1 969, gift med Karl Berntsen Baglomo, f. 1 893
på Salthammer.
83. John Nelius, f. 1896 på Redving. Han utvandra til Amerika i 1913, gift med
Aslaug.
84. Nils Christian, f. 1 899 på Redving, d. 1 987, gift med Paula Moen, f. 1 904, dat
ter av Margrethe og Martinus Moen. De bodde på Reitaunet i Sjøbygda
85. Johan Bernhard, f. 1902 på Redving, d. 1981, gift med Alfhild Haug, f. 1899,
datter av Johanna og Bernt Haug. Johan Bernhard tok over heimen i Sjøbygda.
Karl Oluf Ellingsen (1858-1928) og Berit Eriksdatter (1857-1938)
Karl Oluf og Berit kom hit til Klokkerhaugen i 1894. Tidligere var de på Movald, men
den plassen ble fraflyttet etter raset. Karl Oluf kjøpte Klokkerhaugen i 1896 da
denne ble fradelt Augla.
Etter raset i 1893 kjøpte Karl Oluf opp ca. 200 mål jord av Eklo østre, og da søn
nen Arne tok over gården, ble dette området delt. Oskar Grande, som var svoger av
sønnen Arne, kjøpte 100 mål i 1930. Denne parsellen fikk navnet Krågset, og på den

----
299 H&FSt
----
andre parten som fikk navnet Kråg østre, startet sønnen til Arne, Ingebrigt, opp
bureisningsbruk i 1952.
Arne solgte i 1953 Klokkerhaugen til Magne Bakken og flyttet til Kråg østre.
Karl Oluf var født på Hegstadstua, og hans foreldre var Elling Martinusen og Berit
Johansdatter. Han ble gift i 1884 med Berit Eriksdatter. Hun var fra Bjørstad, og hen
nes foreldre var Erik Arntsen og Olava Bardosdatter Bjørstad.
Karl Oluf hadde en sønn før han ble gift med Berit:
81. Karl Edin, f. 1881 på Øra. Hans mor var Elen Marie Edvardsdatter. Karl Edin
utvandra til Amerika i 1 888 sammen med mora.
Karl Oluf og Berit fikk sju barn:
81. Ole Edvard, f. 1886 på Movald, d. 1977 gift første gang med Anna Skogan,
gift andre gang med Magnhild Berre fra Namdalseid. De bosatte seg i Kvam.
82. Eline Birgitte, f. 1 888 på Movald, gift med Kasper Bremset fra Skatval. De bosat
te seg i Trondheim.
83. Berntine Ottelie, f. 1 890 på Movald, d. 1979, gift med Hans Øvre, f. 1 889, d.
1982. De bosatte seg på Verdalsøra.
84. Anton Marius, f. 1892 på Movald, d. 1893.
85. Arne Magnus, f. 1895 på Klokkerhaugen, d. 1980, gift med Ingebjørg Lyngås,
f. 1905, d. 1988, datter av Karl og Ida Lyngås. De ble de neste eierne på
Klokkerhaugen.
86. Marie Sofie, f. 1898 på Klokkerhaugen, d. 1975, gift med Lars Vattengård, f.
1901, fra Orkanger, og de ble bosatt der.
87. Ivar Alfred, f. 1901 på Klokkerhaugen, d. 1985, gift med Johanne Lyngås, f.
1902, d. 1989, datter av Karl og Ida Lyngås. I 1929 kjøpte Ivar Alfred småbru
ket Haugan under Hallem nordre.
Arne Magnus Olufsen Klokkerhaug (1895-1980) og Ingebjørg Lyngås
(1905-1988)
Arne Magnus tok over Klokkerhaugen i 1929, og han hadde den til i 1953 da han
solgte til Magne Bakken. Nå er det Inge Atle Bakken som er eier på Klokkerhaugen.
Arne og Ingebjørg fikk en sønn:
81. Ingebrigt f. 1925, d. 2001. Gift med Gunnvor Synnøve Sørhaug, f. 1934. De
startet opp nybrottsbruket Kråg østre i Raset i 1952.

----
300 H&FSt
----
Hegge
GNR. 32, BNR. 9
Hegge 1954. Foto Wideiæ.
Hegge ble fradelt i 1896 og den første brukeren der var Peder Knutsen Skultbakk:
Peder Knutsen Skultbakk (1850-1942) og ° Lovise Johnsdatter Kvam
(1849-1892) 2) Lovise Nilsdatter (1863-1946)
Peder Skultbakk var født på Skultbakken i Vågå av foreldre skreddermester Knut
Pedersen Skultbakk (farbror til Knut Hamsun) og hustru Mari Iversdatter f. Haugen
fra Lom. 1 1865 flyttet Peder med foreldre og søsken til Emangsmarken i Oppdal.
Vinteren 1868 ble gården og to gårder til tatt av et stort snøras. Peder mistet sine for
eldre og tem søsken, og berget seg seiv ut av snømassene i bare skjortelinninga. Peder
hadde begynt som veiarbeider på Lesja allerede i 1864, og etter ulykka for han rundt
på veiarbeid på forskjellige kanter av landet. 1 1872 kom han til Trøndelag og arbei
det nå som akkordformann, inntil han i 1887 ble ansatt som oppsynsmann.
Peder giftet seg første gang i 1873 med Lovise Johnsdatter Kvam f. 1849 på
Inderøy. Hennes far het Johannes Larsen Krogsplass fra Kvam. De bodde på Egge og
Steinkjer der de fikk tre barn.
Peder kom til Verdalen da Leirådalsveien ble bygget elter raset i 1893, og losjerte
da på Øgstad. Peder var da enkemann og han møtte da en ny Lovise, datteren på går


----
301 H&FSt
----
den og det ble nytt giftermål. De
giftet seg i 1894, og de bodde på
Øgstad fram til de kjøpte jord av
Augla og bygde opp heimen
Hegge.
Peder var blitt en ivrig avholds
mann, og han stiftet losjen "Hellig
Olav" på Stiklestad. Han deltok
også en del i bygdas styre og stell,
og han var medlem i herredsstyret
i en periode fra 1910.
(Se artikkel av Kjelrun
Landfald om Peder Skultbakk i
Verdal historielags årbok 1987.)
Peder og Lovise Nilsdatter fikk
fem barn:
81. Gunnhild, f. 1894, d.
1979, gift med August
Landfald, f. 1891. De
hadde gården Forbregd.
82. Marie, f. 1896, d. 1970,
ugift.
Familien Skultbakk. Bak: Peder og Lovise Skultbakk. I midten
døtrene, f. v. Nelly, Marie, Gunnhild og Sigrid. Foran:
Hilmar.
83. Sigrid, f. 1 898, d. 1974, gift 1925 med Bernt Odin Kaalen, f. 1 890, de hadde
et småbruk på Tvistvoll.
84. Nelly, f. 1899, d. 1981, ugift.
Hilmar Skultbakk (1902-1974)
Hilmar Skultbakk tok over Hegge i 1929.
Han var ugift og etter han var det søstersønnen Arne Landfald som tok over
Hegge, og den er fremdeles i denne slektens eie. Nå er det Annar Landfald som er
eier på Hegge.
Skogmo
GNR. 32 / BNR. 11
Mikal Pettersen (1844-1937) og Anna Elisabeth Arentsdatter (1855-1941)
Skogmo ble fradelt i 1900 og den første eier var Mikal Pettersen. Mikal og familien
kom fra Øgstadmarka, en husmannsplass under Øgstad, og en kan se mer om denne
familien der.
AUGLA - VERDAL GAMLE PRESTEGARD

 

----
302 H&FSt
----
Sl*%

Skogmo, foto tatt 1930.
En tid etter at de hadde flyttet til Skogmo, kjøpte de ca. 120 mål jord i Raset som
ble brukt til beitemark og vedskog.
Mikal ble født på Øgstadmyra, og hans mor var Pauline Nilsdatter, søster av Peder
Nilsen Øgstadmyra. Hans foreldre var ikke gifte. Hans far het Petter Olsen og var tje
ner på Ekle. Mikal ble gift med Anna Elisabeth Arentsdatter i 1876. Hun ble født på
Vukuvald der hennes foreldre, Arnt Ellefsen og Anne Johannesdatter var inderster.
De var senere husmannsfolk på Innlegghaugen under Øst-Grunnan i Vuku.
Like etter at Anna og Mikal etablerte seg på Skogmo, flyttet fire av barna til
Amerika. Som en avskjedshilsen plantet ungdommene bjørketrær i hagen og på
gardsplassen. Noen av disse trærne står fremdeles på Skogmo, ca. 100 år gamle.
Mikal og Anna fikk åtte barn:
Bl . Peder (Petter) Andreas, f. 1876 på Follovald. Peder utvandra til Amerika i 1903
og ble gift der. I 1 920 befant han seg på Vestkysten som jernbanearbeider. Før
han utvandra, hadde han dattera Gudrun Nordheim, f. 1902, d. 1989. Hun ble
gift i 1926 med Gisle Sakshaug, f. 1902, d. 1928.
82. Anna Pauline, f. 1879 på Follovald, d. 1967 Hun utvandra til Amerika sammen
med broren Peder, men hun kom tilbake året etter. Hun ble gift med John Sand,
Sandåker f. 1863, d. 1944. De ble brukere på Sandåker i Volhaugen.
83. Julie Emelie, f. 1 881 på Stiklestadvald, d. 1966, gift med Henrik Alfred Forberg,
f. 1 874 på Ytterøy.
84. Martin Johannes, f. 1883, utvandra til Amerika i 1905.


----
303 H&FSt
----
Mikal og Anna Skogmo sammen med datteren Julie og datterdatteren Alfhild. Foto tatt 17. mai 1931
85. Marie Antonie, f.
1886 på Øgstad
marka, utvandra til
Amerika i 1905, gift
med Adolp Tweder.
86. Maren Lovise, f.
1890 på Øgstad
marka, utvandra ti
Amerika i 1911, d.
1919 i Montevideo,
gift med Ole Hansen.
87. Ingrid Othelie, f.
1893 på Øgstad
marka, d. 1970.
Hun var ugift, flyttet til
Oslo og brukte Skog
mo som etternavn.
Fire damer på Skogmo: Anna, Julie, Alfhild og Hallbjørg
88. Birgitte, f. 1895 på Øgstadmarka, d. 1962, gift i 1930 med Jon Ellingsen f.
1893 på Ness på Inderøy, d. 1971. De ble brukere på Sakshaug østre på
Inderøy fra 1942.
AUGIA - VERDAL GAMLE PRESTEGARD

 

----
304 H&FSt
----
Julie og Henrik Alfred Forberg
Henrik Alfred Forberg (1874-1914) og Julie Emelie Mikalsdatter Skogmo
(1881-1966)
Henrik og Julie ble ikke brukere på Skogmo, men vi tar de med her likevel på grunn
av at deres datter ble neste bruker. På grunn av sykdommen til Henrik og hans tidli
ge død, ble det hoppet over ett ledd i rekkefølgen brukere.
Henrik var født på Bergstien under Forberg på Ytterøy, sønn av bergarbeider
Andreas Johansen og hans kone Hanna Jørgine Johansdatter. Andreas var født i
Gausdal, og han var en av de mange som kom til Ytterøy under bergverksarbeidet
der.
Henrik Alfred begynte som bakersvenn hos bakermester John Sigvart Simonsen
på Levanger. John Sigvart hadde bakeri og butikk i Haakon den godes gate 34.
Julie Emelie Mikalsdatter var i tjeneste hos Mathias og Gyda Skard på Levanger.
De hadde våningshus og to butikker i Kirkegaten 31.
Familien bodde på Levanger inntil Henrik Alfred fikk tuberkulose og dermed mis
tet både arbeide og husrom. De flyttet da til Skogmo, og Henrik Alfred døde i 1914
på pleiehjemmet i Volhaugen. Da var også datteren Hedvig dødssyk, og hun døde
også ikke så lenge etter sin far.
Julie og den andre datteren ble også smittet, men de overlevde sykdommen. Julie
hadde ingen yrkesutdannelse, men hun skaffet seg et levebrød som omreisende bar
selpleierske og sykepasser i Verdal.
De hadde to døtre:


----
305 H&FSt
----
81. Hedvig, f. 1904, d. 1915
82. Alfhild, f. 1 906, d. 1 994. Hun vok
ste opp på Skogmo, og i 1 930 gif
tet hun seg med Karl Ludvig Grønn.
De ble neste eiere på Skogmo.
Alfhild og Karl Grønn. Bildet er tatt i 1930, da de var
nygifte.
To vakre piker på Skogmo: Hedvig og Alfhild. Bildet
er fra 1914, tatl ikke så veldig lenge før Hedvig
døde.
Karl (Kalle) Ludvig Grønn (1904-1985) og Alfhild Forberg (1906-1994)
Karl Ludvig Grønn var fra Sand i Volhaugen, og hans foreldre var Karl Hansen Grønn
og Karoline Ellingsdatter Grønn. De tok over Skogmo i 1930.
Karl Ludvig var salmaker og skomaker, og han fikk bygget et lite verksted på
Skogmo. Kalle var også en dyktig felespiller, og han var dirigent både i kirkekoret og
mannskoret.
Karl Grønn var sang- og musikklærer på Verdal interkommunal realskole og
Verdalsøra Ungdomsskole i mange år.
Karl Ludvig og Alfhild fikk to barn:
81. Hallbjørg Elsa, f. 1938, gift med Eiliv Jostein Furuset. De er begge lærere og
bosatt i Levanger og de er eiere på Skogmo.
82. Kari, f. 1942, gift med Andreas Salberg. De er også lærere, og de bosatte seg
på Rinnan.

 

----
306 H&FSt
----
Asly
GNR. 32, BNR. 13
"Brøyte seg rydning i svartaste skog". Bureisingsbruket Åsly. St. Hansaften 1934, med trillebåra som eneste hjul
gående redskap de første 10 åra.
Åsly ett år senere, St. Hansaften 1935. Personene er Gustava og Tollef Øgstad med elghunden Varg.
Foto: Kntl K. Gføm

 

----
307 H&FSt
----
I 1901 kjøpte Ole Øgstad et jordstykke av Augla. Dette jordstykket lå på østre siden
av veien til Leirådal og grenset opp mot Øgstads eiendom.
I 1933 startet yngste sønnen på Øgstad, Tolleif, opp nybrottsbruk på denne eien
dommen og den fikk da navnet Åsly. Denne eiendommen er på 107 dekar.
Tolleif Øgstad (1904-
1991) og Gustava Heggli
(1906-2005)
Tolleif ble gift i 1933 med
Gustava Heggli. Hun var
datter av Jakob Johannesen
Heggli, født på Minsåsvald
og Anna Ludvike Antons
datter Heggli, født på Ål
bergplassen i Sparbu.
Anna Ludvike kom som
2-åring sammen med forel
drene til plassen Balhald
sveet nedre i Vinne, og hun
vokste opp der. Hun ble
senere tjenestejente på
Rindsem øvre.
Tolleif arbeidet hjemme
på Øgstad, og i 1927 satte
han opp et lite snekkerverk
sted og smie. Han laget ski,
sparkstøttinger, stoler, bord
og diverse andre møbler på
bestilling for å tjene noen
kroner. Allerede som 16/17-
åring laget han det første ski
paret. Det var et par hoppski
av bjørk som han laget til seg
Skimakeren (og skiløperen) Tollef Øgstad som 63-åring i 1967.
seiv. Etter han kom til Åsly bygde han i 1937 et snekkerverksted, der han om vinte
ren laget nye ski og reparerte ski som var brukket. Spesielt under krigen var det stor
pågang når det gjaldt produksjon og reparasjon av ski. I denne perioden og like etter
krigen var skiverkstedet til Tolleif et samlingssted for skiløperne i Stiklestad. Det var
mange skiløyper som gikk ut fra dette området, både til trening og konkurranser.
Ellers laget han både dører, vinduer og diverse andre ting. Alt dette ble gjort i tillegg
til arbeidet på nybrottsbruket, og de første årene med nylandsarbeid foregikk uten
hverken hest eller stubbebryter.
Tolleif var en av stifterne av Stiklestad idrettslag i 1924. Tolleif var en ivrig og god
idrettsmann. Han deltok både i friidrett og ski, men det var som skiløper han hevdet
seg best. Han deltok både i hopp, kombinert og langrenn og med gode plasseringer


----
308 H&FSt
----
Gustava og Tollef Øgstad med barna Brit og Oddbjørn
1 94 1 . Foto: Henn.ng Andersson
både i og utenfor denne skikretsen. Det må nevnes at han gikk samtlige av de første
30 Arnljot Gelline-rennene som ble arrangert, og han var 75 år da han gikk rennet
for siste gang.
Tolleif og Gustava fikk to barn:
Bl . Oddbjørn, f. 1935, gift med Gunn Marit Sørhaug. De ble eiere på Øgstad.
82. Brit, f. 1939, gift med Arvid Kjesbu. De ble neste eiere på Asly.


----
309 H&FSt
----
ØGSTAD


----
310
----


----
311 H&FSt
----
ØGSTAD
GNR. 33, BNR. 1
Tidlig på 1300-tallet har
Øgstad tilhørt Kristkirken i
Nidaros. Senere har Bakke
kloster vært hovedeier, men
Domkirkens prestebord og
Stiklestad kirke har også hatt
en del av eiendommen.
Første brukeren som var
selveier, var kapellan Kort
holt, og han overtok gården i
1749.
Hvis vi går fram til 1800-tallet, ser vi at Iver Sevaldsen By kjøpte Øgstad i 1799
for 2600 riksdaler og spesielt nevnt i salget var at det fulgte med 2 jern kakkelovner.
Selger var Erik Olsen Leklem, som måtte seige på grunn av at han hadde problemer
med å klare forpliktelsene på gården.
Eriks datter Gjertrud hadde odel på gården og denne løste Iver ut i 1807 for 1500
riksdaler.
Iver Sevaldsen (1773-1833) og Beret Olsdatter (1774-1814)
Iver var født på Mo, sønn av Sevald Olsen By og Ingeborg Jonsdatter. Han var på
Øgstad til 1807 da han flyttet til By nordre og overtok gården der.
Han ble gift i 1799 med Beret Olsdatter Stiklestad f. 1774, datter av Ole Olsen
Stiklestad og hustru Marit Andersdatter Stiklestad. Beret Olsdatter var halvsøsler til
Anders Andersen Grundan som ble bruker på Øgstad i 1807.
Iver eide en kort tid Midt-Grundan sammen med Anders Andersen Øst-Grundan.
Da Iver flyttet til By nordre, solgte han Øgstad til Anders Andersen for 3700 riksdaler.
Iver døde i 1833 da han kjørte seg gjennom isen på Leksdalsvatnet.
Iver og Beret fikk tre barn på Øgstad:
81. Beret, f. 1 800 på Øgstad.
83. Sevald, f. 1805 på Øgstad, gift i 1840 med Anne Johansdatter f. 1803 i
Sparbu. I 1865 og 1875 var Sevald husmann på Vester-Hallem, på plassen
Hallemsvollen i Haukåa. Sevald døde på Hestegreivald i 1892.
ØGSTAD

 


----
312 H&FSt
----
Anders Andersen Øgstad (1767-1821) og n Gunnhild Olsdatter (1739-1818)
2) Beret Ellingsdatter (1795-1879)
Anders Andersen kom til Øgstad i 1807. Han ble født på Stiklestad østre av foreldre
Anders Larsen Stiklestad og Marit Andersdatter Stiklestad. Han ble gift i 1787 med
Gunnhild Olsdatter Øst-Grundan, født på Ekren i 1739, død 1818 på Øgstad. Hun
var enke og tidligere gift med Ole Tomassen Øst-Grundan, og de hadde sønnen
Tomas Olsen Grundan, født 1772, død 1830, samt to barn til som døde unge.
Etter at Gunnhild døde i 1818, giftet Anders seg på nytt i 1819 med Beret
Ellingsdatter Fæby som var enke etter Ole Ellefsen Lundskin. Beret var datter av
Elling Olsen Fæby og Beret Olsdatter Stene. Dette ble ikke noe langt ekteskap, for
Anders døde allerede i 1821.
Beret hadde en datter med Ole Ellefsen, Oliva, født 1817. Oliva ble gift i 1837
med kirkesanger Ole Ingebrigtsen Sehm og kom til Hallem vestre. Beret døde der i
1879. (Se Bredingsætta i Verdalsboka bind IV side 638)
Anders og Beret fikk en datter:
81. Gunnhild f. 1 821, gift med Nils Olsen Bjartnes, og de ble neste eiere på Øgstad
Nils Olsen (1822-1901) og Gunnhild Andersdatter (1821-1875)
Nils Olsen var født på Valstad som eldste sønn av Ole Nilsen og Sara Pedersdatter.
Ole Nilsen døde i 1840, og søster av Ole, Marit, og mannen Lars Olsen, som da var
på Bjartnes, tok seg av de fem barna til Ole og Sara.
Nils Olsen ble i 1844 beskikket som "postkarl ved Suulstuen Poststation" for en
5-årsperiode.
Nils og Gunnhild giftet seg i 1855, og de bosatte seg da på Øgstad. Nils dreiv
Øgstad fra han giftet seg i 1855, men det ble ingen overdragelse av gården før i 1860.
1 1875 hadde gården en besetning på 5 hester, 11 storfe, 26 sauer, 13 geiter og 3
griser og utsæden var 1/8 tønne rug, 2 tønner bygg, 10 tønner havre og 8 tønner
poteter.
Nils og Gunnhild fikk tre barn:
Bl . Ole Andreas, f. 1 855, neste eier av Øgstad.
82. Beret Marta, f. 1857, gift i 1880 med Kristian Kristoffersen Fisknes, f. 1849 på
Fisknes nedre i Sparbu. Kristian var i folketellingen for 1 865 oppført som gards
dreng på Ekle, og han var der enda i 1 878. Senere ble han forpakter av flere
gårder i Beitstad, Inderøy og Trondheim. Omkring 1 897 flyttet de til eget hus på
Rosenborg i Trondheim. Beret Marta døde på sykehuset på Levanger i 1930,
mens Kristian døde i 1920 i Trondheim.
83. Lovise f. 1863, gift 1894 med enkemann Peder Skultbakk f. 1850 i Vågå. De
losjerte på Øgstad noen år etter at de hadde giftet seg. Senere kjøpte Peder jord
fra Augla og bygget opp bruket Hegge. (Vi kan se mer om denne familien under
Augla.)

----
313 H&FSt
----
Ole Andreas Nilsen Øgstad (1855-1908) og Ingeborg (Inga) Johannesdatter
(1863-1935)
Ole Øgstad var smed, og fra 1876 til 1878 gikk han i maskinlære ved Frognerkilens
Fabrikk i Christiania.
Ole Andreas Øgstad tok over gården i 1879, og han giftet seg i 1884 med
Ingeborg Johannesdatter, født i 1863 på Buran midtre i Frol av foreldre Johannes
Andersen og Ingeborg Andersdatter. Far til Ingeborg kjøpte Rosvoll nordre, og
Ingeborg bodde der da hun ble gift med Ole Andreas.
Ole Øgstad var en driftig gårdbruker. I løpet av tretten år bygde han stue, fjøs,
sauefjøs, låve, stall og grisehus. Han satte seg i stor gjeld, og hadde vanskelig for å
klare seg økonomisk og var flere ganger på nippet til å seige gården.
Ole la inn vatn til gården. Han håndbora hull i tømmerstokkene som ble brukt til
rør de 500 meterne fra vannkummen. Det fortelles også at han håndbora hull i tre
røra da Augla la inn vatn, og
det var en strekning på 1200
meter.
Ole Øgstad dreiv også en
del med hesteavl og hestehan
del, bl. a. sammen med Edvin
Anzjøn på Fagerhøy. En på den
tida berømt hingst som het
"Stål", ble i 1907 stasjonert på
Øgstad.
Ole Øgstad solgte en del
parseller av gården i sin tid. I
1884 ble Øgstadenget solgt til
Stiklestad skytterhus.
Sør-Hallem. I 1894 ble Buvollen solgt til Magnus Larsen, og i 1906 ble det solgt en
parsell til Li. I 1901 kjøpte Ole en skogteig på 200 mål av Augla.
Ole Øgstad døde i 1908, og enken Ingeborg drev gården fram til 1933 da sønnen
Bernhard overtok.
I 1922 ble det anlagt skytterbane på Øgstadmyra. Stiklestad skytterlag ble re
organisert samme år etter en tidligere aktiv periode i årene 1899 til 1911, da med en
skytterbane i Raset. Banen på Øgstad ble nedlagt i 1996.
Ole og Ingeborg fikk tretten barn:
81. Julie Gustava, f. 1885, gift med enkemann Iver Andreas Hansen Eng. Han var
født på Småengan i Vuku, og han var tidligere gift med Gustava Mikalsdatter
Hallem. Iver Andreas Eng tok over forpaktingen på Tømte i Sul i 1916, etter sin
onkel Ole Olsen og han kjøpte gården i 1919.
82. Inger Oline, f. 1886. Hun var i tjeneste i Vinne, ble smittet av tuberkulose, og
døde av dette i 1911.
83. Ida Nikoline, f. 1 888, d. 1977. Hun var i tjeneste i Skalstugan og på Røstad ved
Levanger før hun ble gift med enkemann Konrad Julius Karlsen Langås f. 1 875 på
Halsanvald i Frol, d. 1953. Konrad Julius var tidligere gift med Oleanna Kristine


----
314 H&FSt
----
Ole Andreas Øgstad med familie.
Øverst: Ole og Ingeborg. 2. rekke f. v.: Gustava, Oline, Nikoline, Anna.


----
315 H&FSt
----
Larsdatter 1877 på Smøla. Konrad Julius var skomaker i ungdomsårene, men
senere arbeidet han i NSB. Ida Nikoline og Konrad Julius flyttet til Trondheim og
bodde der. Ida Nikoline døde i 1977.
Anna, f. 1 890. Hun hadde som ungdom tjeneste på gården Vollen i Stod. Hun
ble gift i 191 8 med Knut Andreasen Finstad f. 1 896 på Steinkjer. Knut kom sam
men med foreldrene til Fikse nordre i Leksdalen i 1907, og Anna og Knut overtok
Fikse i 1 925 og hadde gården til i 1 950. De kjøpte da tomt på Øgstad og bygde
hus der. Anna døde i 1 959 og Knut i 1 986.
B 4
B 5
Birgitte, f. 1 892. Hun var i ungdommen i tjeneste på Linderud gard ved Oslo. Hun
utdannet seg til handarbeidslærerinne. Hun giftet seg i 1916 med Theodor
Johannesen Husan f. 1 886 på Husan i Volhaugen. Han hadde vært i Amerika en
periode, men tok deretter over Husan i 1913. I 1917 fikk de sønnen Theodor, og
bare halvannen måned etter at sønnen ble født, døde Theodor senior. Birgitte og
sønnen flyttet til Øgstad, hvor de etter to år begge døde med fire dagers mellom
rom i spanskesyken i 1919.
B 6
Sofie, f. 1894, gift i 1932 med Oliver Iversen Gartland, f. 1895 i Minneapolis,
USA. Han vokste opp på Hafstad vestre i Sparbu hvor hans mor var i fra. Oliver
var tømmermåler, senere forretningsfører ved Trana teglverk. Like før krigen overtok
han Hammerstads Sportsforretning på Steinkjer. Sofie døde i 1995, over hundre
år gammel, og Oliver i 1974.
B 7
Marie, f. 1 896. Hun gikk på Vårtun hagebruksskole på Steinkjer. Hun giftet seg i
1930 med Einar Hegstad f. 1890 på Hegstad, og de ble eiere av Hegstad.
Marie døde i 1991 og Einar i 1981.
Johanna, f. 1898, gift 1920 med John Skavhaug, og de ble eiere på Fagerhøy.
(Se mer om denne familien under Hegstad.)
B 8
Bernhard, f. 1899 d. 1987. Han var ugift, og han overtok Øgstad i 1933.
Kristian, f. 1899, d. 1980, han var ugift og bodde på Øgstad. Kristian var tvil
ling med Bernhard. Han ville ikke være medeier av gården, men arbeidet som
gårdskar hjemme på Øgstad. Kristian var flink som smed, og han smidde all slags
redskaper. Dessuten var det han som hadde ansvaret for hestene. Han var også
kjent for å ta lange sykkelturen Det hendte at han tok søndagsturen rundt
Snåsavatnet.
B 9
810
Ingebjørg, f. 1902, gift i 1925 med Martin Johnsen Brobjørg f. 1 899 i Meråker.
Han arbeidet ved Kopperå smelteverk, og de bosatte seg ved Brenna i Meråker.
Ingebjørg døde i 1946, og Martin giftet seg på nytt med Hildur Jakobsen f. 1909
i Træna.
Bil
Tolleif, f. 1904, d. 1991, gift med Gustava Heggli. Han kjøpte jord av Augla og
bygde opp heimen Åsly i 1933. (Disse finnes igjen under Augla.)
Helga, f. 1907. Hun døde i 1919 i spanskesyken, knapt 12 år gammel. Som
nevnt foran døde også hennes søster Bergitte og hennes to år gammel sønn,
Theodor, i spanskesyken, og 28. mars 1919 var det gravferd for de tre fra Øgstad
til Stiklestad kirkegård.
812
813

----
316 H&FSt
----
Høyonn på Øgstad ca. 19101915. (Før hesjetråden kom i bruk)
Bernhard Øgstad (1899-1987)
Han var ugift, og han overtok
gården i 1933 og dreiv den til 1972
da hans brorsønn Oddbjørn over
tok. Bernhard bygde da kårhus
heime på Øgstad. Oddbjørn var
sønn av Tolleif Øgstad.
Bernhard var i sin tid en meget
habil skytter, som blant annet vant
Stangskytingen på Landskytter
stevnet i 1932. 1 1947 erobret han
kongepokalen på Landsdelstevnet
på Heimdal, da han ble trøndersk
skytterkonge blant 750 deltakere.
B.
nhard Øgstad.
Husmannsplasser og fradelte bruk på Øgstad
Vi vet med sikkerhet at det har vært husmenn på Øgstad fra midten av 1700-tallet
og vi vet også at det har vært tre husmannsplasser, Øgstadmarka, Øgstadmyra og
østre Buvollen.
Om det er disse tre plassene som har vært i bruk på 1700-tallet, eller om disse
husmennene har hatt sine stuer på andre plasser, er usikkert.

 

----
317 H&FSt
----
I 1718 var Kolshaug husmannsplass under Øgstad, men den gikk over til
Stiklestad øvre.
I 1801 var det bare Øgstadmyra som var bebodd, og i folketellingen for 1815 var
det ingen husmenn registrert på gården. Men senere dette århundre var det husmenn
på alle tre plassene.
På Øgstad, som på alle andre gårder, er det registrert mange husmenn som ikke
kan stedfestes til plasser.
Øgstadmarka
Plassen Øgstadmarka lå i skogen ovenfor skytebanen, og i senere tid er området
blitt kalt Øgstadplassen.
På Øgstadplassen ble det omkring år 1900, og i over 50 år framover hoppet på ski
og arrangert hopprenn i flere bakker. I de største bakkene ble det hoppet opptil 30
meter. Plassen vokste senere igjen av skog, men nå er plassen ryddet igjen og
Oddbjørn Øgstad har sått opp merke der husa sto.
Iver Ottesen (1801-1887) og Marta Andersdatter (1805-1890)
Iver Ottesen var husmann på Øgstadmarka i 1865. Han var født på Hestegreivald
1801, sønn av Otte Eriksen Minsås søndre som var født på Brustua i 1757, og
Gjertrud Knutsdatter som var født på Hegstad i 1761. Iver vokste opp på Brustua, far
hans døde i 1811 og Iver var på Brustua enda i 1829. Det kom nye brukere på
Brustua i 1830, og Iver flyttet vel derfrå på den tida. Vi må gå ut fra at han slo seg
ned i Øgstadmarka da, for vi vet ikke at han var andre steder i mellomtida.
Han ble gift 1827 med Marta Andersdatter, født på Byvald i 1805, datter av
Anders Henriksen Hallemsvald og Marta Eriksdatter.
I 1865 var plassen opparbeidet slik at de kunne ha 1 ku og 3 sauer og de hadde
en utsæd på 1 tønne havre og 2 tønner poteter.
Iver og Marta bodde fremdeles på Øgstadmarka i 1875, da sammen med sønne
døtrene Ragnhild Birgitte Olsdatter, født 1864 og Anna Olsdatter, født 1874. Men
våren 1877 flyttet Iver og Marta fra Øgstadmarka. De kom da på legd, og de var på
Lyng nordre, Stiklestad vestre og Stiklestad nordre. Iver døde på Bjartnes i 1887, og
Marta døde på Hallemstøa i 1890.
14. mars 1877 var det auksjon over plassen Øgstadmarka, og Nils Olsen Øgstad
kjøpte husa for 260 kroner.
Iver og Marta fikk en sønn:
81. Ole, f. 1829 på Brustua, gift i 1855 med Marta Jakobsdatter Kvamme. (Se
Verdalsboka 111 side 601 Vist-ætta.) De bosatte seg på Fæbyvald og han arbeidet
som dagarbeider. Marta døde i 1 866, og Ole giftet seg for andre gang i Frol
med Ingeborg Anna Andersdatter f. 1 844 på Grevskott i Frol. Ole Iversen døde i
1907 på Fæby og Ingeborg Anna i 1 894 på Fæbyvald.

----
318 H&FSt
----
Tore Olsen Eklovald (1847-1931) og Ingeborganna Larsdatter (1845-1932)
De kom hit til Øgstadmarka i 1877 fra Myra under Hallem søndre. Etter forrige bru
ker ble det holdt auksjon, og husa ble solgt. Det var vanlig at husmennene eide husa
de bodde i, og Tore tok med seg husa fra Myra, der han bodde sist. Før var de på
Stiklestadvald og Klokkerhaugen. (Se mer om denne familien under Myra, Sør-
Hallem.)
Tore med familie flyttet fra plassen en gang i tidsrommet 1881-83 til Eklovald.
Senere kjøpte han plassen Gran under Kråg. Gran ble totalt ødelagt under
Verdalsraset, og tre av barna omkom. (Se Verdalsboka "Ras i Verdal" bind B side 207
- 210, og Verdal historielags årbok 1997, side 103 - 104. Se mer om Tore Olsen og
familien under Myra, Sør-Hallem.)
Mikal Petersen (1844-) og Anna Elisabeth Arentsdatter (1855-1941)
De kom til Øgstadmarka etter Tore og Ingeborganna omkring 1882. Fra de giftet seg,
var de først inderster på Follovald, og deretter var de husmannsfolk på Stiklestad. Det
er usikkert hvilken plass på Stiklestad de var på.
Mikal ble født på Øgstadmyra, og hans mor var Pauline Nilsdatter, søster av Peder
Nilsen Øgstadmyra. Hans foreldre var ikke gifte og hans far het Petter Olsen og var
tjener på Ekle. Mikal ble gift med Anna Elisabeth Arentsdatter i 1876. Hun ble født
på Vukuvald der hennes foreldre, Arnt Ellefsen og Anne Johannesdatter, var inder
ster. De var senere husmannsfolk på Innlegghaugen under prestegården i Vuku.
I 1901 kjøpte Mikal og Anna Elisabeth Skogmo av Augla, og flyttet dit. Samtidig
tok de Skogmo som etternavn. De var de siste brukerne på Øgstadmarka.
(Se mer om familien under Augla, Skogmo)
Øgstadmyra
I folketellingen for 1801 finner vi bare en husmann på Øgstad, og han var bosatt i
Øgstadmyra. Plassen ble også kalt Skogtrøa, Skogtrømyra og Siriplassen.
Plassen lå mot grensa til Hallem søndre, like ved den gamle ferdselsveien som
gikk fra Hallemskorsen, nedenfor Hallem søndre, og videre mot Øgstad, Augla og
Leirådal.
Denne plassen lå veldig fint til, og like til det siste fantes det spor der plassen
hadde vært, og der veien hadde gått.
Kristoffer Pedersen (1741-1812) og Agnis Olsdatter (1746-)
Disse finner vi på plassen i 1801, men når de kom hit, vet vi ikke, og heller ikke når
de flyttet fra plassen. I 1812 var de på Skjørholmsvald, for Kristoffer døde mens han
var der i 1812. Han gikk seg gjennom isen på Leksdalsvatnet.
De hadde to barn:

----
319 H&FSt
----
Bl . Peder, f. 1 786, d. 1 827 på Leklemsvald, gift i 1 808 med BrynhildJohnsdatter. De
ble husmannsfolk på Leklemsvald.
82. Agnes, f. 1789 på Aksnes, d. 1 882 som legdslem på Bjartnes, gift i 1 836 med
Ole Larsen f. 1769 d. 1852 som legdslem på Østgårdsvald.
Ole Hansen (1786-1829) og Mali Guttormsdatter (1784-1874)
1 folketellingen for 1801 var Ole Hansen dragon og inderst på Øgstad. I 1807 ble han
gift med Mali Guttormsdatter Folio, født 1784 i Meråker, datter av Guttorm Olsen
Åmoen og Gunhild Rolaugsdatter Overbrenden. (Se artikkel av Reidar Prestmo om
slekta til Mali i Helgådalsnytt for 1988.)
Fødselsåret til Ole er noe usikkert, et sted står det 1777, og et annet sted står det
1786.
Ole var skomaker i tillegg til at han var husmann.
Familien flyttet til Bymoen under By østre nordre omkring 1811. Ole døde der i
1829 og Mali i 1874.
Ole og Mali fikk sju barn:
81. Gunnhild, f. 1 808 på Øqstadvald, qift med Petter Pettersen fra Sul. I 1 843 var de
husmannsfolk på Skjørdalsvald, og Gunnhild døde som legdslem i 1 895.
82. Hans, f. 1810 på Øgstadvald, gift første gang med enke Johanne Johnsdatter fra
Strinda, gift andre gang med enke Lisa Tørrisdatter. De ble husmannsfolk på Veien
under By, men flyttet senere til Rolien i Frol.
83. Kirsti, f. 1 81 2 på Byvald, gift med Bård Bårdsen fra Hagavald. De var plassfolk på
Bjørkhaugen under Bjørken. De fikk flytteattest til Flatanger i 1 871.
84. Beret, f. 1 816 på Byvald, gift første gang med Peder Johannesen Hojem fra Frol, gift
andre gang med enkemann Mikkel Nilsen f. 1 8 1 2 på Dilianvald, d. 1902 i Frol.
85. Gunnar, f. 181 8 på Byvald, gift første gang med Ingeborg Haldosdafter fra Balgård,
gift andre gang med Beret Henriksdatter fra Støren f. 1 836 d. 1 886. De var plass-
folk på Marka under Hallan. Som selveierbruk ble heimen kalt Granlund. De ble stam
foreldre til Granlundætta i Verdal.
86. Ingeborg Anna, f. 1821 på Byvald, d. 1821.
87. Johannes f. 1 824 på Byvald, gift med Lisa Johannesdatter fra Valstadvald f. 1 821.
De ble husmannsfolk på Aleenborg i Frol, og de kjøpte plassen i 1 884.
Peder Nielsen (1805-1884) og " Beret Pedersdatter (1795-1869)
2) Sigrid Berntsdatter (1825-1907)
Denne familien var på flere plasser i Verdal, på Auglavald i 1805 der Peder ble født,
på Leinsvald, Sandsvald og Solbergsvald. Peder og Beret var inderster på Forbregd fra
1829 til 1831, og det er mulig at de kom til Øgstad like etter 1830. Peder sluttet som
husmann i 1876, men han var på plassen til han døde i 1884.
Peder var født på Auglavald av Niels Paulsen Auglavald og Marit Pedersdatter
Forbregdsvald. Han giftet seg i 1829 med Beret Pedersdatter. Hun døde i 1869, og
Peder giftet seg på nytt 1871 med Sigrid Berntsdatter, født 1825 på Melhus av forel
dre Bernt Eriksen Rønningen og Siri Jensdatter.

----
320 H&FSt
----
I 1835 kom Sigrid med foreldrene og fire søsken til Buran østre i Frol som hen
nes far hadde kjøpt. Men i 1837 måtte han seige gården igjen, og familien kom da til
Burenget, og i 1865 finner vi Bernt og kona og to sønner der.
Etter Peder at døde, ble Sigrid boende på plassen fram mot år 1900, og hun døde
på Havet i 1907. Det er fortalt at Sigrid i sine yngre dager var setertaus på Steins-
Feren.
Søster av Peder, Pauline, var mor til Mikal Petersen som var på Øgstadmarka
omkring år 1900.
Dette er de siste husmannsfolkene på Øgstadmyra, og det var etter Sigrid at plas
sen fikk navnet Siriplassen.
Området der plassen var, heter enda Siriplassen, og på Hallem søndre er det et
jordstykke opp til plassen som heter Siritrøa.
Peder og Beret fikk to barn:
81. Andreas, f. 1829 på Forbregdsvald, gift i 1851 med Gurianna Mathiasdatter f.
1 828 på Melbyvald. De var husmannsfolk på Hallem nedre og senere på Skrove.
De flyttet i 1 876 og ble selveiere på Rolien østre i Frol.
82. Martha, f. 1831 på Forbregdsvald. Hun ble gift i 1861 med Lars Pedersen f.
1 831 på Faren nedre. De ble husmannsfolk på Tokstad østre under Augla preste
gard og de utvandra til Amerika i 1 882. Der kalte de seg Jermstad.
Østre Buvollen
Denne plassen lå ovenfor Buvollen på en haug like opp til grensa mot Nord-Hallem.
Jorda på denne plassen har gått inn under Buvollen, og tidligere pløyde de opp
grunnsteiner etter husa på denne plassen, så det er lett å stedfeste denne plassen.
John Toresen (1787-1850) og Maren Kirstine Andersdatter (1780-1852)
I 1818 kom John Toresen til Øgstad som husmann, og han bosatte seg da på
Buvollen. Dette er mest trolig den første husmannen på denne plassen, for på et kart
fra 1813 er ikke denne plassen inntegnet. John døde her i 1850, og Maren Kirstine
døde i 1852.
John og Maren Kirstine bodde begge på Øgstad da de ble gifte i 1810. De var på
Angelbakken under Nord-Hallem fra 1814 til 1818, men i tidsrommet fra 1810 til
1814 er det litt usikkert om de bodde på gården, eller var på en husmannsplass.
Maren Kirstine ble født på Borgenvald, og hennes foreldre var snekker og strand
sitter Anders Sørensen og Marit Olsdatter.
Maren Kirstine hadde en sønn før hun ble gift med John. Han het Ole Sevaldsen,
født 1807, død 1841, og hans far var Sevald Olsen Stiklestad. Ole Sevaldsen ble gift
i 1835 med Maria Halvorsdatter, og de bosatte seg på Øra.
John og Maren Kirstine hadde en sønn:

----
321 H&FSt
----
81. Tore f. 18 1 9 på Øgstadvald, gift i 1846 med Andrea Johnsdatter f. 1819. De
ble de neste brukerne på denne plassen.
Tore Johnsen (1819-) og Andrea Johnsdatter (1819-)
Tore var skomaker, og de var inderster på Buvollen fram til de tok over plassen etter
hans far. Andrea var datter av ungkar John Jakobsen Jermstad og pike Karen Anfinds
datter.
Det er noe usikkert når Tore flyttet fra Buvollen, men i 1865 er han oppført som
skomaker på Gudmundhus.
Tore og Andrea var på Gudmundhus til 1869. Da utvandra både de og sønnen
Johannes til Amerika, og de kake seg da Bu voll.
Tore og Andrea hadde en sønn:
Bl . Johannes f. 1 847 på Øgstadvald. Han utvandra til Amerika sammen med fore
drene i 1869.
Jens Larsen (1821-) og Beret Elausdatter (1832-)
Jens var født på Støa under Hallem nedre, og hans foreldre var Lars Paulsen og
Ragnhild Embretsdatter. Han ble gift i 1854 med Beret Elausdatter. Hun var født
1832 på Nestvollvald av foreldre Elaus Olsen og Anne Martha Iversdatter. Beret døde
i 1922 i Minneapolis.
Jens var bosatt på Øgstad i 1852, og etter at han ble gift med Beret, var de på østre
Buvollen fram til først på 1860-tallet. 1 1863 fikk de sitt andre barn som ble født på
Augla prestegard, og i folketellingen for 1865 er familien bosatt på prestegården, og
Jens er tjener der.
I følge Reidar Prestmos notater har også Jens vært på Buvollen i 1868, for da har
han meldt plassen inn i branntrygdelaget, og det står at plassen besto av "En bygning
bestående av, stue, kjøkken, fordør, samt fjøs og lade, alt under et tak. Verdi 130
spd." Som innbo er nevnt en "tre etages kakkel ovn. Verdi 6 spd."
1 1875 var han husmann på Mohaugen under Mo. Jens og Beret utvandra til
Amerika i 1889.
Jens hadde en datter utenfor ekteskap, Maria f. 1852. Hennes mor var Annemarta
Eriksdatter fra Rognhaugen.
Jens og Beret hadde to barn:
81. Ragnhild Anna, f. 1 855 på Øgstadvald, d. 1 914 i Minneapolis. Hun ble gift med
John Nilsen. De bodde på Mohaugen. Han utvandra til Amerika i 1 881 , og hun
fulgte etter i 1 882 sammen med 3 barn.
82. Lars, f. 1 863 på Augla prestegard. Han utvandra til Amerika i 1 882, og der kalte
han seg Lars Jensen Moe.

----
322 H&FSt
----
Buvollen
GNR. 33, BNR. 3
Buvollen ble fradelt Øgstad i 1894
da Magnus Larsen kom flyttende
hit fra Moåkeren med husa, som
han hadde berga etter raset.
Denne plassen var ikke bebygd
tidligere, men husmannsplassen
østre Buvollen lå ikke så langt fra
der Magnus satte opp husa. Denne
husmannsplassen var med i det
jordstykket som Magnus kjøpte.
Buvollen.
Magnus Larsen Tokstad (1838-1929) og " Malena Elausdatter (1841-1886)
2) Mette Olsdatter (1852-1918)
Magnus Larsen var født på Forbregdsvald og hans foreldre var Lars Svendsen, født
1807 i Stod, død 1897 på Forbregdsvald og Marta Taraldsdatter, født 1803, død
1848. Han ble gift i 1863 med Malena Elausdatter, hun var født på Nestvollvald av
foreldre Elaus Olsen og Anne Martha Iversdatter. Malena døde i 1886, og Magnus gif
tet seg igjen i 1888 med Mette Olsdatter, født på Flyanvald av foreldre Ole Thomasen
og Ingeborg Pedersdatter.
I 1865 var Magnus og Malena inderster i Øgstadmarka. Han var da tjenestekar på
Augla prestegard. Magnus ble senere rådsdreng der, og de tok over husmannsplassen
Tokstad under prestegården i 1866.
I 1889 kjøpte Magnus bruket Moåkeren av Mo søndre. Moåkeren ble ødelagt av
raset i 1893, men husene ble stående på raskanten. Magnus reiv husene og satte dem
opp igjen på Buvollen i 1894.
Magnus flyttet til sin sønn Ingvald på Lein vestre i 1920, og han døde der i 1929.
Mettes søster Ingeborg Anna Olsdatter, født 1854, bodde en tid på Buvollen sam
men med sin sønn Iver Oskar Pedersen, født 1888. Ingeborg Anna døde på Buvollen
i 1901, og Iver Oskar bodde fremdeles på Buvollen da han ble konfirmert i 1902. Far
til Iver Oskar var Peder Olsen fra Kall. Iver Oskar var smed på Trones bruk. Han gif
tet seg i 1913 med Anna Marie Heggstad fra Røra, født 1894. De bygde seg hus på
Trones i 1915 og fikk fire barn.
Magnus og Malena fikk sju barn:
81. Maren Anna, f. 1863 på Forbregdsvald d. 1953, gift med Eliseus Halvorsen
Gresset.
82. Lars, f. 1 866 på Tokstad. Han utvandra til Minneapolis, Amerika i 1 887.
83. Elen, f. 1 868 på Tokstad, d. 1868, 1 0 dager gammel.


----
323 H&FSt
----
84. Edvard, f. 1 870 på Tokstad. I 1900 var han dreng på Rindsem, og han var da
ugift. Han døde i 1928 på Rinnan, da han under kornkjøring fait ned fra låvebrua
og slo seg i hjel.
85. Martin, f. 1872 på Tokstad. Han utvandra til Amerika i 1892.
86. Gustav, f. 1 875 på Tokstad. Han utvandra til Minneapolis, Amerika i 1 893.
87. Ingvald, f. 1 878 på Tokstad d. 193 1. Han giftet seg i 1 906 med Berntine Kristine
Kristofferdatter Lein f. 1 882. Ingvald kjøpte i 1906 Lein vestre og de tok Lein som
familienavn.
Magnus og Mette hadde en pleiedatter:
81. Ingeborg Theodorsdatter f. 1895 på Flyanvald. Hun var datter av Mettes bror,
Theodor Olsen Flyumvald og Oline Hansdatter Overholmen. Ingeborg ble gift med
Sefanias Overrein, og de ble de neste brukerne på Buvollen.
Sefanias Sivertsen Overrein (1872-1954) og l) Elen Maria Olsdatter Tønne
(1872-1908) 2) Ingeborg Theodorsdatter Buvollen (1895-1982)
Sefanias var fra plassen Melen under Overrein i Ogndal, og han var sønn av Sivert
Pettersen, født 1837, og Serine Ingebrigtsdatter Vålen, født 1842. Han giftet seg med
Elen Maria Olsdatter Tønne, men hun døde allerede i 1908. Elen Maria var datter av
Ole Andersen Tønne og hustru Paulanna Lorntsdatter Våset.
Sefanias kom til Øgstad som gardsarbeider i 1914/15, og der møtte han Ingeborg
som da bodde på Buvollen. De giftet seg i 1916 og bosatte seg på Buvollen. Sefanias
fortsatte som gardsarbeider på Øgstad, og om vinteren var det skogsarbeide som var
yrket. Han overtok Buvollen i 1920.
Sefanias og Elen Marie fikk tre barn:
Bl . Tordis, ukjent fødselsår. Hun døde i Trondheim i unge år.
82. Ole Sefanias, f. 1 903 på Overrein, gift i 1 933 med Marie Lorentsdatter Gangstad
f. 1910 på Sandvollan. Ole Sefanias ble bestyrer på Sandvollan Samvirkelag.
83. Signe Pauline, f. 1905 på Overrein, d. 1991, gift med Johan Hubak f. 1910 i
Åfjord.
Sefanias og Ingeborg fikk tre barn:
81. Osvald Theodor, f. 1917, d. 2000. gift i 1941 med Kjellrun Hynne fra Stjørdal
f. 1915. Osvald ble bruker av hennes farsheim, Børstad nordre, og han var ansatt
i forsvaret.
82. Eivind, f. 1918, gift i 1946 med Magnhild Sem f. 1917, datter av Olaf og
Gudrun Sem. De ble de neste brukerne på Buvollen i 1946. Eivind arbeidet med
gårdsarbeide om sommeren og skogsarbeide om vinteren. Senere arbeidet han i
flere år på grasmelfabrikken Kraftgrønt på Øra. Eivind døde i 1988 og Magnhild
i 2000. Nå er det sønnesønn av Eivind, Rune, som er eier på Buvollen.

----
324
----

----
325 H&FSt
----
HALLEM


----
326
----


----
327 H&FSt
----
HALLEM
GNR. 34, 35 OG 36
Hallem har nok tidligere vært delt i to gårder.
I følge Aslak Boks jordebok er Øvre Hallem nevnt, så det er mulig at Hallem nor
dre og søndre en gang har vært en gard.
Når det gjelder eiendomsforholdene, så ser vi at først på 1600-tallet var Kronen
hovedeier på Hallem søndre og Stiklestad kirke på Hallem nordre.
Hallem nedre og vestre var i middelalderen en gard, kalt Store Hallem og der var
det Erkestolen som var eier. Ved reformasjonen ble erkebispegodset beslaglagt av
Kronen og dermed ble det ny eiere. Gården var krongods fram til 1762, da den ble
solgt til oppsitterne og delt i to, Hallem nedre og vestre.
Store Hallem hadde også en god del jord i Haukåa. Det var en del husmenn som
slo seg ned der og disse ble senere selveiere. Det var også gårder i Volhaugen som
hadde jord og plasser i Haukåa. Hele Haukåa blir derfor samlet tatt med i "Heimer
og folk" i bindet for Volhaugen.
På høydedraget mellom Vester-Hallem og Leksdalsvatnet Hgger et stort gravfelt,
der det i 1870 ble registrert 80 gravhauger. 1 tillegg vet man fra eldre opptegnelser at
mange av haugene er fjernet. Flere av haugene er svært store, den største har et tverr
mål på 40 m og det er 6 hauger som er over 20 m. På 1800-tallet ble noen av grav
haugene undersøkt og det ble gjort funn som tyder på at de som ble gravlagt her, må
ha tilhørt det øverste sjikt i samfunnet på den tiden. Det ble funnet gjenstander av
gull, sølv og bronse, samt glass og spenner som må ha kommet fra Romerriket eller
tilgrensende områder. Det er også en stor bautastein i dette området, men det er
ingen som med sikkerhet kan si hvilken funksjon den har hatt.
Tvers gjennom dette området går det en gammel ferdselsvei som gikk fra den
gamle kongeveien i Volhaugen og videre forbi Sør-Hallem og Øgstad og endte opp
ved hovedveien ved Augla.
Sør-Hallem (Hallem søndre)
GNR. 34, BNR. 1
Sør-Hallem var krongods fram til 1754. Da kjøpte Elling Jensen gården på auksjon
for 260 riksdaler.

----
328 H&FSt
----
Sør-Hallem (foran) og Nord-Hallem. Flyfoto fra ca. 1954, men husene var de samme i 1940.
I 1769 overtok hans yngste sønn, Sivert Ellingsen gården for 550 riksdaler.
Gården kalles nå for første gang Sør-Hallem.
Overdragelsen til Sivert var visst nok ikke i orden, for i 1771 kjøpte han Skrove
vestre, og broren Jon tok over Sør-Hallem.
Jon Ellingsen var leilending på Nord-Hallem slik at Sør-Hallem da ble drevet som
underbruk. I 1787 overdrog han gården til sønnen Elling Jonsen for 550 riksdaler.
Eiendomsforholdene i middelalderen er noe usikre, men det ser ut som at Bakke
kloster har vært i bildet med en liten part av eiendommen. Først på 1600-tallet var
det en liten part odelsgods, men den er blitt overtatt av Kronen, for i 1650 eier den
1 spann og Bakke kloster 1 øre. Litt senere er det Kronen som eier det hele.
Fra Elling Jonsen kom til Sør-Hallem i 1723, var gården i samme familie i fem
generasjoner til Mortinus Larsen solgte gården til Peter Holst i 1870. Det blir nesten
150 år.
På Sør-Hallems grunn i Klinga var det et oppkomme som kaltes Olavskilden. Der
kom vatnet rett ut av fjellet like ovenfor gammelveien, men den er nå blitt tørrlagt på
grunn av sprengningsarbeide da veien ble utbedret i 1958.
Som vanlig i slike oppkommer var det veldig godt drikkevatn, og Karl Aksnes på
Valøya på Tømmeråsen fortake at det hendte at de var i Olavskilda og hentet drik
kevatn når det var tørre sommere og lite vatn på Tømmeråsen.
Seiv om Olav den hellige aldri har passert denne kilden, har den likevel fått navn
etter ham, og som vanlig er det mange sagn i forbindelse med slike Olavskilder.
I Verdal historielags årbok for 1953 finner vi et dikt som Lorents Didrik Kliiver,
brorsønn av Lorents Didrik Kliiver, som var eier på Bjartnes, har skrevet om
Olavskilden i Klinga.


----
329 H&FSt
----
SCT: OLUFS KILDE I VERDALEN
(Ejter gamle Folkesagn)
Fra Klingebjergets Klippeskjul
En Kilde klar nedjlyder
Hvis Vand Midtsommer, som vedjuul
Man lige kjølig nyder-
Det ligekoldt for Sommersol
Som Vintersne nedrinder
Det læsker markens blaa Viol
Og Engens bly Kjerminder.
Saa mangen Krøbling dette Væld
Paa sine Krykker søger
Og haaber Sundhed, Lykke, Hæld
Naar det han det kun besøger-
Og Mangen at dets Læskedrik
-Som ned aj Klippen rinder-
Sin Hælbred og sin Styrke fik
Liig Engens bly Kjerminder.
Uvorlunde sprang jr a Klippejavn
Din Underkildes Bølger?
Jo! - Saga nevner Olujs Navn
- Hvis Færd ej Glemsel dølger-
Med Bøn han kaldte Kildenjrem
For tørstig Hær at svale-
Og end den vederqvæger dem
Som søge Veras Dale.-
Elling Jonsen (1757-1844) og 1) Anne Ågesdatter (1761-1787),
2) Mali Andersdatter 1754-1849)
Elling ble gift med Anne Ågesdatter. Hun var fra Nord-Eklo, og hennes foreldre var
Åge Olsen og Berit Kolbanusdatter. (Om Nord-Ekloætta, se i Verdalsboka IV side
280.) Anne døde i 1787, og Elling ble gift på nytt med Mali Andersdatter som var fra
Vuku. Hennes foreldre var Anders Gunnbjørnsen og Marit Jonsdatter.
1 1801 var det en tjenestedreng på gården som het Bardo Tomassen, 25 år, og en
tjenestepike på 17 år som het Eli Pedersdatter.
I 1815 hadde de en 12 år gammel tjenestepike som het Anne.
Elling og Anne fikk en sønn:
Bl . Åge f. 1 786 på Hallem. Han ble neste eier av Sør-Hallem.

----
330 H&FSt
----
Elling og Mali fikk fire barn:
B 1 . Anne f. 1 788 på Hallem, gift i 1 835 med Ellef Gundersen Storstad. Anne og Ellef
døde begge på Storstad, hun i 1 840 og han i 1 847.
82. Anders f. 1 792 på Hallem, d. 1 846, gift i 1 83 1 med Anne Olsdatter Musum, f.
1804, d. 1887. Anders bygslet Sende øvre fra 1831 og til han døde. Senere
fortsatte Anne med bygselen med sønnen Elling som driver.
83. Kjersti f. 1796 på Hallem, gift med John Jakobsen Gjermstad. De var drivere på
Hallem nordre.
84. Johannes Ellingsen f. 1 798 på Hallem, gift i 1 842 med Martha Sivertsdatter.
Johannes var husmann i Nilsstua nedre under Ner-Sende fra 1 842 til han døde i
1861. Martha var i 1865 tjenestepike på Nord-Hallem hos sin svoger og svi
gerinne, og hun døde i Marka i 1 887.
Åge Ellingsen (1786-1882) og Ingeborg Olsdatter Hofstad (1809-1885)
I 1832 var det eierskifte igjen: Da overtok Ellings eldste sønn, Åge, gården for 700
spesiedaler og et betydelig kår som var på 3 tønner bygg, 7 tønner havre, 'A tønne
rug, Vs tønne hvete, 10 tønner poteter, ] A tønne fisk, jord til 1 bismerpund linfrø og
for til 2 kyr og 6 småfe. Kåret var verdsatt til 20 spesiedaler årlig.
Etter det Olaf Hallem forteller, lå kårhusa på Sør-Hallem sørøst for gården, like
ved den nåværende avlingsveien, ikke langt fra den gamle veien fra Hallemskorsen
til Øgstad. Nærmeste nabo ble da Siriplassen, tilhørende Øgstad. Jordstykket øst på
eiendommen kalles enda for Kårenget.
Åge ble gift i 1831 med Ingeborg Olsdatter. Hun var født på Ner-Hofstad og hen
nes foreldre var eiere av Ner-Hofstad, Ole Michelsen og Ingeborg Andersdatter.
I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 6 storfe, 15 sauer, 5 geiter og 1 gris og
utsæden var Vs tønne hvete, Vs tønne rug, 1 tønne bygg, 6 tønner havre, Vs tønne
erter og 3 tønner poteter.
Åge og Ingeborg fikk fire barn:
81. Elling f 1833, d. 1844
82. Ingeborganna f. 1838, gift i 1858 med Lorents Larsen Tiller, neste bruker på
Hallem søndre.
83. Elen Oliva f. 1844, d. 1923, gift i 1873 med Johannes Ellingsen f. 1850 på
Follovald, d. 1 939. I 1 865 var hun tjenestepike hos Lorents Martinus Larsen. Etter
at de giftet seg, var de inderster på Follovald. I 1891 var de husmannsfolk på
Sæterenget i Leksdalen, og i 1900 finner vi dem som selveiere på Lundsaunet i
Leksdalen.
84. Beret Marta (Kår-Beret) f. 1 847 Hun var tjenestepike hos Lorents Martinus Larsen
i 1 865. I 1 875 bodde hun på kåret hos sine foreldre, men i 1 891 finner vi henne
som husholderske hos Gunnerius Halvorsen på Hallem lille, og hun døde der i
1914.

----
331 H&FSt
----
Lorents Martinus Larsen Tiller (1837-1917) og Ingeborganna Ågesdatter
(1838-1916)
Ingeborganna, datter av forrige eier, ble gift i 1858 med Lorents Martinus Larsen.
Han var født på Tiller nedre, og hans foreldre var eiere av samme gard, Lars Andersen
og Martha Kristensdatter.
Lorents tok over Hallem søndre i 1860 for 1000 spesiedaler. I tillegg til søstrene
til Ingeborganna, Elen Oliva og Beret Marta, var Helmer Larsen, født 1849 tjener på
gården i 1865. I 1871 solgte Lorents gården til Peter Holst, og Lorents og familien
bodde da på forskjellige gårder, først på Hofstad, senere Stene nordre og Kålen inn
til de kjøpte Tiller nedre av hans mor.
I 1865 var Sør-Hallem delt i to. Lorents Larsen brukte den ene parten og Andreas
Larsen, født 1840, den andre. Andreas Larsen var ugift. En tredje bror, Bernt, født
1842, var delaktig i driften på parten til Andreas.
På Lorents part var besetningen 1 hest, 5 storfe, 10 sauer, 5 geiter og 1 gris, og det
var en utsæd på 1/8 tønne rug, 1 tønne, bygg, 5 tønner havre og 6 tønner poteter.
På Anders Larsens part var besetningen 1 hest, 2 storfe, 9 sauer, og 2 geiter og
utsæden var ] A tønne bygg, 4 tønner havre og 4 tønner poteter.
Det ser ikke ut som det var en tinglyst deling av gården mellom Lorents og
Anders, for i 1871 var det Lorents som sto for salget av gården.
Ved skjøte av 1. juli 1871 solgte Lorents Larsen gården for 1100 spesiedaler til
Peter Holst, som tidligere var eier av Stiklestad vestre.
Lorents og Ingeborganna fikk åtte barn:
81. Lars Anton f. 1 858 på Hallem, d. 1 929, gift med Karen Marie Olsdatter f. 1 881
på Tiller. De ble brukere på Dalseng under Tiller nordre.
82. Johanna Maria f. 1 860 på Hallem, d. 1 861.
83. Anna f. 1 865 på Hallem, gift i 1 893 med Johan Arnt Petersen Kvam. De ble bru
kere på Kvam i Volhaugen.
84. Marius f. 1868 på Hallem, d. 1951, gift i 1907 med Karen Marie
Johannesdatter. De ble brukere på Tiller nedre fra 1905 til 1938. Marius døde i
1951.
85. Julie f. 1 872 på Hofstad, gift med Kristian Lorvik fra Steinkjer.
86. Christian f. 1 875 på Stene nordre. Han utvandra til Amerika i 1 893, og døde i
Minneapolis i 1 967.
87. Anneus f. 1877 på Kaalen, d. 1964, gift i 1906 med Anna Ellinga
Johannesdatter f. 1 888 på Haugset, d. 1966. De var en kort tid på Granholt før
de kom til Aksnesenget i Leksdal i 1908, og Aksnesenget er fortsatt i denne slek
tens eie.
88. Jon Edin f. 1880 på Tiller. I 1900 ser vi at han hadde midlertidig bosted på
Steinkjer og han var da skreddersvenn. Han var ugift og døde av tuberkulose i
1902 på Tiller.

----
332 H&FSt
----
Peter Theodor Holst (1843-1908) og Marianne Bolette Christiansdatter
Carlsen (1844-1909)
Peter Holst kom fra Stiklestad vestre i 1870 der hans foreldre var eiere. Han var født
i Trondheim og sønn av Wilhelm Kristian Wessel Holst og Sofie Amalie Schmidt.
Marianne Bolette Carlsen var født i Fredriksvern (Stavern), datter av Christian
Carlsen og Maren Stina Fougner. Peter og Marianne ble viet i Stiklestad kirke i 1869.
16 år gammel (1859) begynte Peter Holst på Krigsskolen og ble utnevnt til
sekondløytnant i kavaleriet i 1863. Han steg i gradene, til han ble generalmajor i
1899.
Mens han var på Hallem søndre, begynte Peter Holst å delta i det kommunalpo
litiske liv og hadde en rekke verv, og var blant annet ordfører i Verdal i perioden 1882
til 1889 og forlikskommissær fra 1884
til 1889. Fra 1886 til 1900 representer
te han Nord-Trøndelag på Stortinget. I
1891 ble han utnevnt til statsråd og sjef
for Forsvarsdepartementet. Peter Holst
tilhørte partiet Venstre.
Han var formann i flere større stadi
ge kommisjoner, blant annet Toll
kommisjonen 1895-97. Han var også
formann i Komiteen for det frivillige
skyttervesen 1892-93. Som formann i
Statens Verdalskomite gjorde han en
stor innsats for bygda etter raset i 1893.
I mange år var han formann i Nordre
Trondhjems Amts Landhusholdnings
selskap, som arbeidet for å øke interes
sen for blant annet husdyrhold, startet
hagebruksskoler og arbeidet hardt for
opprettelsen av landbruksskolen De var
en viktig pådriver for å få meierier ut på
bygdene. Holst var en av de viktigste
Peter Theodor Holst.
forkjemperne for bygging av Nordlandsbanen. Peter Theodor Holst var, i likhet med
sin far, amtsveimester i Nordre Trondhjems amt.
Ved siden av sin militære og politiske karriere var han en betydelig jordbruker og
føregangsmann innen landbruket. Alle fire gårdene han var eier av, Hallem søndre
(1870-1889), Stiklestad vestre (1887-1890), Brusve (1889-1900) og Skredshol på
Ringerike (1900-1908) ble under hans eierskap sett på som mønsterbruk.
I 1875 hadde Sør-Hallem en besetning på 3 hester, 7 kyr, 13 sauer og lam, 7 gei
ter og kidd og 4 griser, utsæden var 2 tønner bygg, 11 tønner havre, Vt tønne havre
til grønnfor, Vb tønne erter, 44 skålpund gressfrø og 12 tønner poteter. Det var en
husmannsplass på gården.
Holst overtok Stiklestad vestre da hans far døde i 1887, og han hadde begge går
dene til 1888. Han solgte da Sør-Hallem til Ole Five (skyttergeneralen) og kjøpte
HEIMER OG FOLK - STIKLESTAD 1 800-1940


----
333 H&FSt
----
Brusveet i Levanger i 1889. I 1900 flyt tet de til Ringsaker der han kjøpte gården
Skredshol.
Peter Holst var kommandør av St. Olav orden 1. klasse, og han døde på Gjøvik i
1908.
Peter og Marianne hadde seks barn:
81. Sophie f. 1 869 på Stiklestad vestre. Hun ble gift Høstmark.
82. Christian f. 1871 på Hallem søndre. Han utvandra til Amerika, og han døde i
Hun var ugift og arbeidet som bokholder
84. Sverre f. 1875 på Hallem søndre.
85. Hildur f. 1876, d.1877.
Han døde før 1914.
86. Gudrun f. 1 882 på Hallem søndre. Hun ble gift Roschberg.
Ole Olsen Five (1846-1930) og
Charlotte Elden (1855-)
Ole Olsen, Ola som han kake seg, kjøp
te Hallem søndre i 1888. Han var født
på østre Five i Kvam i Nord-Trøndelag.
Hans foreldre var Ole Larsen Sunde og
Olava Andersdatter Kirkhol. Charlotte
var født Elden og var fra Namdalseid.
Seiv om Ole Olsen var i Verdal i bare
fire år, kan det være interessant å få med
noe av hans rikholdige liv. Dette er for
talt av hans oldebarn Ane Charlotte Five
Aarset:
Han ble utdannet som lærer på Klæbu
Seminar i 1863-65. Han var lærervikar
på Namdalseid i 1866 og omgangskole
lærer på Senja 1867-70. Han tok
"instruksjonskolen til utdannelse av
reserveoffiser" og ble vernepliktig offiser.
Han tjenestegjorde i sommerferiene bl.
a. på Steinkjersannan.
Ola Five (1846-1930). Eier av Sør-Hallem 1888-
1 893. Kjent som stifter av Det Frivillige Skyttervesen i
1881. Stortingsmann for Venstre 1900-1903.
I 1871 stiftet han skytterlaget Mjølner i hjembygda og samme år reiste han til Oslo
og studerte der til i 1876. Samme år ble han også amtskolelærer, og familien fly ttet
med skolen rundt om i fylket.
11875 bevilget Stortinget penger til støtte av amtsdrevne skolerfor konfirmerte ung
dommer, og i 1876 ble Ole Five bestyrer av Amtskolen i Nord Trøndelag. Det første
året holdt skolen til på Bjartnes i Verdal. Siden ble den flyttet rundt i fylket og var
sjelden mer enn ett år på samme sted.

 

----
334 H&FSt
----
1 1879 tok han initiativet til at menn kunne kjøpe seg stemmerett. Han så det urime
lig at menn måtte ha matrikulert jord for å kunne stemme. Han fikk ordnet med salg
av myrland, og i alt 27 personer i Levanger kjøpte en kvadratmeter jord, og på denne
måten fikk de stemmerett. 11991 ble det avduket en minnestein over myrmennene på
Framnes i Levanger. Denne er plassert ved vegen mellom Skogn og Ekne.
Han stiftet "Inntrøndelagen og Namdalens Folkevæbningsamlag" i 1881, bestående
av 19 skytterlag. 1 1882 ble den landsomfattende organisasjonen "Folkevæbnings
samlagenes Fællesstyre" stiftet med Ole Five som leder. 1 1884 flyttet amtskolen til
Snåsa, og Ole stiftet både dampskipselskap, sparebank og meieri, og han ble formann
i styrene.
I 1888 kjøpte han så Hallem søndre, og her i Verdal ble han medlem i herredsstyret
og skolestyret. I 1892 var det en difteriepidemi i bygda, og tre av barna døde. Bare
Olaf på elleve år overlevde.
Familien flyttet til Kristiansand, der Ole ble lærer ved Kristiansand Seminar.
I 1893 samlet aktive skyttere seg i en organisasjon kalt "Det frivillige skyttervesen"
med Ole som formann i styret. I perioden 1901-03 var Ole Five stortingsrepresen
tant for Venstre i Nord-Trøndelag. I 1919 flyttet familien til Steinkjer, og samme år
var han med på å stifte Nord-Trøndelag historielag. Han ble også styreformann i avi
sen Inntrøndelagen.
1 1928 fikk han reist minnesteinen på Våttåbakken om den første bosetningen på
Steinkjer. Han var også pådriver for bygdemuseum på Steinkjer. I tillegg til skytter
saken og lokalhistorie var han lidenskapelig opptatt av målsaken.
Ole Five fikk Kongens fortjenestemedalje i gull i 1914. Ole Five døde på Tingvold
i 1930.
Ole og Charlotte hadde fire barn:
81. Harald f. 1 871 på Frosta, d. 4.4. 1 892 av difteri
82. Borghild f. 1 879 i Skogn, d. 24.4. 1 892 av difteri
83. Olaf f. 1881 i Hegra.
84. Magne f. 1 886 i Stod, d. 1 .4. 1 892 av difteri.
Peder Martin Landfald (1860-1937) og Anna Kristine Nikolaisdatter Moksnes
(1860-1949)
I 1893 kom Peder Martin Landfald til Sør-Hallem. Han hadde gården til i 1896 da
han solgte til Karl Jermstad.
Han kjøpte Li av Stiklestad mellom i 1899. Du finner mer om denne familien der.
Karl Larsen Jermstad (1856-1919) og 'Berntine Emelie Johannesdatter
(1864-1893) og 2) Sigrid Anna Paulsdatter (1868-1915)
Karl Jermstad kom til Sør-Hallem i 1896. Han var født på Gjermstadspannet, og hans
foreldre var Lars Iversen og Karen Olsdatter. Han ble gift med Berntine Emelie
Johannesdatter. Hun var født i Frol i 1864, og hennes foreldre var Johannes Sørensen
By og Serine Eriksdatter Grevskott.

----
335 H&FSt
----
Karl overtok Gjermstadspannet ca. 1890 og bodde der til gården forsvant under
raset i 1893. Alle på gården mistet livet. Det var Karis kone Berntine Emelie, begge
døtrene og hans foreldre Lars Iversen og Karen Olsdatter. Karl var furer i infanteriet,
og rasnatta var han på Steinkjer, og dette reddet livet hans. Karl Jermstad var med i
kommunalt styre og stell.
Karl ble gift på nytt og da med Sigrid Anna Paulsdatter fra Inderøy. Hun hadde en
sønn før hun ble gift med Karl som het Johan Adolf. Han var født i 1893 på Røra.
Johan Adolf hadde etternavnet Schei, og det navnet hadde han allerede i 1900. Johan
Adolf ble senere eier på Sør-Hallem.
Karl hadde en datter med Elen Anna Iversdatter før han ble gift med Berntine
Emelie:
81. Laura Cicilie f. 1 886 på Kråg.
Karl og Berntine hadde to barn:
81. Sofie, f. 1891 på Gjermstadspannet, døde rasnatta 1893.
82. Karen Birgitte, f. 1 892 på Gjermstadspannet, døde rasnatta 1 893
Karl og Sigrid Anna hadde åtte barn:
81. Sofie, f. 1 897 på Hallem, d. 1 897.
82. Sofie, f. 1898 på Hallem, d. i 1917 på Salberg, Røra.
83. Peggi Semira, f. 1900 på Hallem, d. 1997, gift med Johan Nøst fra Inderøy f.
1901. De bosatte seg i Trøgstad der han ble meieribestyrer.
84. Karl Sigurd, f. 1901 på Hallem, d. 2001, gift med Reidun Østerås f. 1914 fra
Sparbu. De bosatte seg på Steinkjer.
85. Birger, f. 1903 på Hallem. Han bosatte seg i Oslo der han arbeidet på
Fellesmeieriet.
86. Klara Pauline, f. 1905 på Hallem, d. 1921
87. Ivar, f. 1 907 på Hallem. Han arbeidet som snekkerlærling, og han døde av tuber
kulose i 1924.
88. Mary Anne, f. 1909 på Hallem, d. 1916 på Hallem.
Johan Adolf Schei (1893-1978) og u Magnhild Johannesdatter Dahl
(1897-1921) og 2) Martha Pauline Olsdatter (1904-1992)
Karl Larsen Jermstad overdrog gården i 1915 til sin stesønn. Johan Schei ble gift med
Magnhild Johannesdatter. Hun var datter av Johannes og Ingeborg Dahl. Hun ble
født på Garnes da hennes far var lærer i Inndalen, og hun døde på Sør-Hallem i 1921.
Etter at Magnhild døde, solgte Johan gården og flyttet til Øra. Han ble gift på nytt
med Marta Pauline Olsdatter, datter av Ole Larsen Valbekmo og Mette Paulsen
Valbekmo. Johan arbeidet da som gardsarbeider, og han ble senere sjåfør ved Verdal
Samvirkelag.
Johan og Magnhild hadde fire barn:

----
336 H&FSt
----
81. Synnøve, f. 1914 på Hallem, gift med Reidar Elsnes fra Halden, de bosafte seg i
Kristiansand og flyttet senere til Andebu.
82. Ingeborg Margaret, f. 1916 på Hallem, gift med Magnus Eriksson f. 1914,
d. 1999. Magnus og Ingeborg bygde bolig ved "Åbovegen" like øst for Sandvika
fjellstue. Magnus dreiv med lastebiltransport og hadde stort sett all sin kjøring
gjennom Statens vegvesen.
83. Målfrid, f. 1918 på Hallem. Målfrid var gift tre ganger, først i 1939 med Odd
Ottesen fra Trondheim, i 1943 med Walter Muller, og så ble hun gift med Odd
Eriksson. Odd Eriksson var eier av Sandvika fjellstue og de bosatte seg i Ørebro,
Sverige hvor Odd var eier av et gardsbruk.
84. Dagrun, f. 1919 på Hallem, d. 2002, gift med Asmund Vang fra Inderøy og de
bodde på Sakshaug.
Johan og Marta fikk fem barn
81. Marit, f. 1922 på Hallem, gift med Karl Stålaker, de bosatte seg på Lesja.
82. Konrad, f. 1924, gift med Synnøve Granaunet fra Frol, de bosatte seg på Øra
Konrad var ansatt som sjåfør ved Verdal samvirkelag.
83. Olaug, f. 1926, d.1993, ugift.
84. Morten, f. 1928, gift med Gerd Hagen. De bosatte seg i Oslo
85. Bjørn Harald, f. 1930, gift med Berit Ward og er bosatt i Vinne. Bjørn Harald var
ansatt i Verdal samvirkelag og arbeidet på elektroverkstedet.
Hallem søndre. Personer på bildet: De to hestekjøreme er ukjent. Videre fra v. Synnøve Schei, g. Elsnes, Ingeborg
Schei, g. Eriksson, Målfrid Schei, g. Eriksson, Dagrun Schei, g. Vang, og Marta Valbekmo med Marit Schei, g.
Stålaker, på armen.


----
337 H&FSt
----
Ole Andersen Segtnan (1874-1941) og Antonie Ovedie Olsdatter Viken
(1877-1949)
Ole og Antonie kom fra Frol og de kjøpte Hallem søndre i 1923. Før han kom til
Hallem søndre hadde Ole gården Kolberg nordre (1900-1913), Gran øvre i Frol
(1913-1917). Gran øvre ble tatt tilbake på odel, og Ole kjøpte da Kjørås østre i
Ogndal. Med så mange barn ønsket Ole Segtnan seg en større gard og da Hallem søn
dre ble til salgs, kjøpte han den i 1923.
Ole var født på Segtnan i Frol, og hans foreldre var Anders Johnsen Segtnan og
Karen Bergitte Pedersdatter Ballhald. Han ble gift i 1903 med Antonie Ovedie
Olsdatter. Hun ble født på Viken på Ytterøy, og hennes foreldre var Ole Sivertsen
Viken født på Ytterøy og Anna Olsdatter Skogset, født på Skjåk i Gudbrandsdalen.
Som barn flyttet hun med foreldrene sine fra Skjåk til Skogset på Inderøy.
Ole og Antonie fikk elleve barn
81. Arild, f. 1 904 på Kolberg, d. 1 971, gift med Elise Ivarna Busch Hongset f. 1911,
d. 1997. De ble de neste eierne på Hallem søndre.
82. Kåre, f. 1905 på Kolberg. Han utvandra til Australia, der ble han gift med Cora
Adeleide Berlund f. 1913, d. 1979. Da Kåre kom til Australia arbeidet han som
sjauer, og senere jordbruksarbeider. Kåre kjøpte senere en farm i Portland,
Victoria, Australia.
83. Olav, f. 1907 på Kolberg, d. 1967, gift med Gunnvor Haugan f. 1908 i
Trondheim, d. 1996. De bosatte seg i Steinkjer hvor Olav arbeidet i Forsvaret.
Segtnan-familien 1924: Bak f. v.: Ingebjørg, Arild, Kåre, Olav, Ågot, Agnar, Leif. Foran f. v.: Erling Antonie med
Svein på fanget, Ottar, Steinar, Ole.
HALLEM


----
338 H&FSt
----
84. Aagot, f. 1 908 på Kolberg, gift med Odd Georg By f. 1910 i Verdal, d. 1992.
De bosatte seg i Levanger.
85. Ingebjørg, f. 1910 på Kolberg, gift med Ole Paulsen Rein f. 1889 i Verdal. (Se
under Løvli på Bjartnes.)
87. Leif, f. 1914 på Gran, d. 1991, gift med Ida Ramberg f. 1906 i Verdal, d.
1964. De bosatte seg i Verdal hvor Leif dreiv med diverse arbeid. Han arbeidet
mye som gårdskar på Sør-Hallem.
88. Ottar, f. 1916 på Gran, d. 1964, gift med Kristine Haugdal f. 1923 på Inderøy.
han arbeidet som revisor. De var bosatt på
89. Erling, f. 1918 på Kjørås, gift med
var siviløkonom, og de bosatte seg
Karen Berg Svendsen f. 191 8 i Tynset. Erling
i Trondheim.
Blo.Steinar, f. 1920 på Kjørås, gift med Dagrun Krutnes f. 1924 i Vefsn. Steinar var
lærer og de bosatte seg i Mosjøen.
Bl I.Svein, f. 1923 på Kjørås, gift med Asbjørg Paulsen f. 1925 i Sjøvegan. De bosat
te seg på Sjøvegan i Troms hvor de hadde et småbruk, og Svein dreiv som maskin
holder.
*
Sør-Hallem 1924. Grøftegraving og stubbryting i myra
Hallager og Maiius Enes.
F.
v.: Arild Segtnan, Leif Segtnan, Olaf Hallem, Sverre
HEIMER OG FOLK - STIKLESTAD 1 800-1940

 


----
339 H&FSt
----
Elise og Arild Segtnan med barna. F. v. Ella Anne, Arnhild og Kirsten Lisa
Arild Segtnan (1904-1971) og Elise Ivarna Segtnan (1911-1997)
Arild Segtnan tok over Sør-Hallem i 1939. Han ble gift med Elise Ivarna Busch
Hongset fra Sømna på Helgeland, datter av Laurits og Emma Hongset.
Arild og Elise fikk tre barn:
Bl . Ella Anne, f. 1940, gift med Gudmund Håkon Johansen. Han var utdannet lærer,
og de bygde egen bolig ved Sør-Hallem.
82. Kirsten Lisa, f. 1943, d. 1995, gift med Audun Fornes. De ble de neste eiere på
Hallem søndre.
83. Arnhild Segtnan f. 1949, gift med Gunnar Olav Grindberg. De er eiere av går
den Grindberg i Leirådal.
Eier på Sør-Hallem nå er Arve Fornes, sønn av Audun og Kirsten


----
340 H&FSt
----
Husmenn på Hallem søndre:
Sør-Hallems-Gjale grenset mot nord til Nord-Hallems-Gjalet, nåværende Hallem
øvre.
Det er ingen opplysninger om plassen før i 1886 og den ble sist brukt i 1898.
Lorents Larsen (1861-) og Inger Marie Pedersdatter (1858-)
Dette er de første vi finner nevnt på denne plassen. Fra de ble gift i 1882, og fram
til de kom til Gjalet i 1886, bodde de en kort tid på Østgårdsvald, og senere var de
inderster på Fåravald. I 1894 flyttet de til Frol hvor Lorents arbeidet som snekker.
Lorents ble født på Østgårdsvald av foreldre husmann Lars Nilsen og Berit
Andersdatter. Han ble gift med Inger Marie som var født på Kvellovald, datter av for
eldre Peter Ellefsen og Martha Olsdatter. De var da inderster på Kvellovald.
Lorents og Inger Marie fikk ni barn:
Bl . Beret Maria, f. 1882 på Østgårdsvald, d. 1966, g. med Albert Julius Nilsen fra
Frol.
82. Laura, f. 1884 på Fåravald. Hun døde i 1884.
83. Petra Lovise, f. 1885 på Fåravald.
84. Erling Andreas, f. 1 887 på Gjalet.
85. Anna Gustava, f. 1890 på Gjalet.
86. Magne, f. 1 892 på Gjalet.
87. Ingemar Ludvig, f. 1895 i Frol.
88. Aslaug Jørgine, f. 1897 i Frol.
89. Ruth Alfhild, f. 1900 i Frol.
Elling Jakobsen (1850-1918) og Margrete Petersdatter (1856-1923)
Elling var fra Farbu på Inderøy, og hans foreldre var Jakob Nilsen Farbu ogjukumina
Evensdatter. Margrete var også fra Inderøy og hennes foreldre var Johan Peter Hastad
og Sirianne Johansdatter.
Denne familien kom til Gjalet i 1893 fra Rognhaugen (Eklovald). Rognhaugen var
plass under Eklo søndre, og under Verdalsraset gikk storparten av jorda på plassen
med, men husene berget. Opprinnelig kom de fra Farbu på Inderøy, og de kom til
Rognhaugen like før raset. Tidligere var de på en annen husmannsplass på Eklo.
Elling fikk kr 400 i erstatning etter raset.
De var på Gjale til i 1898, da kjøpte de jord av Hallem nedre og bygde opp hei
men Valum, og de tok da Valum som familienavn. Dette var den siste husmannen på
Gjalet, og som ofte var vanlig, ble plassen oppkalt etter eieren, og den ble hetende
Ellingplassen.
Elling døde i 1918 og Margrete i 1923.


----
341 H&FSt
----
Gjale ble liggende brakk til etter 1920. Da ble plassen pløyd opp og tilsådd med
havre, og senere var det hamning der, Gjale ble til sist tilplantet med gran.
Elling og Margrete hadde tolv barn:
81. Jonetta Petrine, f. 1874 på Inderøy, gift i 1906 med Odin Severin Johannesen
Skansen fra Inndalen, f. 1875.
82. Ragna, f. på Inderøy, gift med Hovdal i Frol.
83. Peder Martin, f. 1880 på Inderøy. Han utvandra til Wisconsin, Amerika i 1901.
84. Elen Marie, f. 1 883 på Eklovald, gift med Elling Hansen. Han var bestyrer på en
gard ved Hamar.
85. Johan Peter, f. 1885 på Eklovald, d. 1885.
86. Johan Peter, f. 1886 på Eklovald, utvandra til Sør Dakota, Amerika i 191 1 . Han
døde i Minnesota i 1916.
87. Julie Augusta, f. 1889 på Eklovald, d. 1987, gift med Karl Alfred Andersen f.
1 885 på Strinda. De bosatte seg i Trondheim. Julie var mor til Erling Valum f.
1907.
88. Arne Marius, f. 1891 på Eklovald
broren Bjarne tok over i 1 947.
d
1 956, ugift. Han var eier av Valum fram til
89. Inga Kristine, f. 1 893 på Eklovald
Bl O.Einar Matheus, f. 1 895 på Gjalet
Bl 1 .Signe Othelie, f. 1 898 på Gjalet,
d.1975, ugift.
Han utvandra til Minnesota, Amerika i 1914.
gift med Helge Jonsen f. 1 899 på Nordberg.
De bosatte seg på Øra.
Bl2.Bjarne, f. 1901 på Valum, d. 1978, gift med Oline Østerås f. 1909 i Sparbu,
d. 1996. Han overtok Valum i 1947.
Myra
GNR. 34, BNR. 3
Myra var fram til 1872 husmannsplass
under Hallem nordre, og vi vet at plassen
eksisterte så tidlig som i 1784. Ved skyld
delingsforretning av 6. juli, tgl. 13. august
1872 ble Myra makeskiftet med
Hallemstøa, (Angelbakken). Seiv om
Myra opprinnelig tilhørte Nord-Hallem
velger vi å ta med denne plassen under
Sør-Hallem.
Myra under Hallem søndre.
Plassen lå rett nedenfor Hallem søndre,
og like nedenfor den gamle veitraséen fra Hallemskorsen forbi Siritrøa og til Øgstad.
På tomta der Myra var, har Mai Iren og Knut Hallem bygd villa, og denne heimen
heter fremdeles Myra.


----
342 H&FSt
----
Peder Pedersen (1761-) og " Marit Johnsdatter Nord-Hallem (1759-1784) og 2)
Maria Olsdatter (1762-1814)
Peder var født på Gjermstad, og hans foreldre var Peder Jensen og Elen Jonsdatter.
(Se Jermstadætta Verdalsboka IV side 321). Han ble gift i 1784 med Marit
Johnsdatter. Hun var datter på Nord-Hallem, og hennes foreldre var John Ellingsen
og Kirsten Pedersdatter. Om denne John Ellingsen står det i Verdalsboka at han døde
som en velstandsmann i 1797.
Petter og Marit bosatte seg i Myra, og etter som hun var datter på Nord-Hallem,
er det mest trolig at de fikk dette jordstykket av hennes far, og at dette var de første
brukerne i Myra. Marit døde i 1784 da deres datter Elen ble født.
Peder ble gift på nytt med Maria Olsdatter. Hun var født på Levring, og hennes
foreldre var Ole Olsen Levring og Gjertrud Olsdatter. Peder og Maria flyttet fra Myra
en tid. Først var de på Hofstadvald, og så på Jøsås før de kom til Myra igjen i 1800.
Maria døde i Myra i 1814, og Peder flyttet da til Gjermstadspannet, og i folketel
lingen for 1815 var han inderst på Gjermstadspannet sammen med datteren Kerstine.
I denne folketellingen er det ikke folk på husmannsplassen Myra.
Peder og Marit hadde en datter:
Bl . Elen f. 1784. I 1 801 er Elen tjener på Nord-Hallem og senere kan en ikke finne
henne.
Peder og Maria hadde fire barn:
81. Ole, f. 1788 på Hofstadvald. Han døde i 1788.
82. Ole , f. 1 793 på Hofstadvald, gift i 1 8 1 6 med Agnes Nilsdatter f. 1 788. Da de
giftet seg, var de på en plass under Nord-Hallem, og det var sikkert Myra. Senere
var de inderster på en plass under Holmen nedre og videre husmannsfolk på
Vukuvald og Stubskinvald. Det er mulig at det er denne Ole Pedersen som døde
på Grundan i 1 833. Agnes døde som enke og fattiglem på Mo i 1 873.
83. Peder, f. 1 794 på Jøsås, gift i 1 81 9 med Berit Olsdatter f. 1 797 på Trøgstad lille.
De ble husmannsfolk på Nilsstu under Ner-Sende, men i 1 865 finner vi Peder som
husmann uten jord på Mønnesmoen, og han døde som inderst på Jøsås i 1872.
84. Gjertrud (Kerstine), f. 1799, gift i 1825 med Åge Svendsen f. 1797 på Vest-
Grundanvald, og de ble husmannsfolk på denne plassen. Gjertrud døde der i
1872, og Åge døde i 1877.
Ole Svendsen (1790-) og Anne Andersdatter (1792-)
Denne familien kom fra Fiksevald i Leksdalen og hit til Myra i 1823, og de var her
til ca. 1827 da de flyttet til Lennesvald. I tidsrommet fra Peder Pedersen flyttet fra
Myra i 1814 og til Ole Svendsen kom hit i 1823, kan en ikke finne at det har vært
folk på denne plassen.
Ole ble født på Øra av foreldre Svend Olsen og Maria Johnsdatter. De var inder
ster på Maritvoll i 1801 der Svend var skomaker. I 1811 ble Ole gift med Anne
Andersdatter Trøgstad. Ole var da bosatt på Gjermstad og Anne på Skei.

----
343 H&FSt
----
Ole og Anne fikk åtte barn:
81. Elen, f. 1811 på Gjermstad, gift i 1833 med Johannes Eriksen f. 1807 på
Sfubskinvald. De var inderster på Musum i 1833, og senere ble de inderster på
Musumsvedjan, og begge døde der.
82. Anne Maria, f. 18 1 5 på Fiksevald, d. 1874, gift i 1841 med Otter Jensen f.
1814 på Hjelde. De var husmannsfolk på Brannåsen under Lunden.
83. Zakarias, f. 1 8 1 7 på Fiksevald, d. 1829 på Fiksevald.
84. Ragnhild, f. 1 81 9 på Fiksevald, d. 3 1.08.1 823 i Myra.
85. Anne, f. 1822 på Fiksevald, d. 1 1.05.1823 på Fiksevald.
86. Anders, f. 1824 i Myra. Han flyttet til Sparbu i 1839 og ble gift med Sirianna
Johnsdatter. Anders var bygdevekter og "Ståtarkonge".
87. Ragnhild, f. 1 826 i Myra, gift i 1 855 med John Nilsen f. 1 827 på Vangstadvald.
De var husmannsfolk på Øvermoen under Forbregd i 1 865, og de flyttet til
Korsveien under Forbregd etter 1875. John døde på Korsveien i 1893 og
Ragnhild døde som fattiglem på Nordli under Forbregd i 1905.
88. Zakaris, f. 1829 på Lennesvald.
Erik Halvorsen (1800-1866) og Maria Olsdatter (1805-1882)
De neste husmannsfolkene som var i Myra, kom hit omkring 1831-34. Det var Erik
Halvorsen og Maria Olsdatter. De kom fra Tømmeråsen og tidligere var de på
Minsåsvald. Om det var andre husmenn her mellom Ole Svendsen og Erik Halvor
sen, er usikkert.
Erik Halvorsen ble født på Brustu under Stiklestad østre av foreldre husmann
Halvor Eriksen og Anne Jakobsdatter. Mer om hans slekt finner vi under plassen
Brustu under Stiklestad østre. Erik ble gift i 1828 med Maria Olsdatter. Hun ble født
på Vester-Eklevald, og hennes foreldre var husmann Ole Olsen og Malena
Andersdatter.
Etter at Erik og Maria ble gift, var de inderster på Minsåsvald og på Tømmeråsen
før de kom til Myra omkring 1832. Erik døde her i 1866, og hvor lenge Maria var
her etter Erik døde er usikkert. 1 1875 var hun på Lillebergsmo hos sin sønn Olaus.
Hun døde der i 1882.
Myra hadde en besetning i 1865 på 3 sauer, 2 geiter og en utsæd på >/s tønne bygg,
1 tønne havre og 2 tønner poteter.
Erik og Maria hadde åtte barn:
81. Anne Martha, f. 1828 på Minsåsvald, d. 1886, gift i 1860 med Andreas
Andersen Holm Rindsemvald f. 1 836 på Strinda. De var husmannsfolk på Valborg
i Vinne og han arbeidet også som smed.
82. Halvor, f. 1 830 på Tømmeråsen, d. 1919, gift i 1 857 med Martha Sivertsdatter
f. 1830 på Leklemsvald, d. 1922. Martha var tidligere gift med Erik Rasmusen f.
1 821 på Fleskhus. Halvor og Martha ble husmannsfolk på Busveet under Leklem,
og de tok navnet Gresset. (Se artikkel av Annemor Frisli om Martha og Halvor i
Verdal Historielags årbok for 1993 side 1 12.)

----
344 H&FSt
----
83. Ohus, f. 1834 på Hallemsvald, d. 1902, gift i 1866 med Beret Martha
Nilsdatter f. 1 834 på Bergsvald. De tok over plassen Lillebergsmo og ble senere
selveiere der.
84. Siri Anna, f. 1837 på Hallemsvald, d. 1862 på Hallemsvald, ugift.
85. Liva, f. 1 840 på Hallemsvald. Hun flyttet til Vadsø i 1 876 og ble gift Hoel.
86. Jakob, f. 1843 på Hallemsvald. Han flyttet til Beitstad.
87. Elen, f. 1847 på Hallemsvald.
88. Martinus, f. 1849 på Hallemsvald. Han flyttet til Tullus, Jåmtland i 1866.
Tore Olsen Eklovald (1847-1931) og Ingeborganna Larsdatter (1845-1932)
Tore var født på Lundsmoen, og hans foreldre var Ole Halvorsen, født 1825, og
Serianna Toresdatter, født 1817. Tore ble gift i 1869 med Ingeborganna Larsdatter.
Hun ble født på Hjeldevald, og hennes foreldre var Lars Johnsen, født 1793 på
Lindsetvald, og Susanne Olsdatter, født 1817 på Leirset.
Denne familien var husmannsfolk i Myra fra 1873 - 1877, og før de kom dit var
de på Klokkerhaugen. Etter de flyttet fra Myra, var de på Øgstadvald og Eklovald før
de kjøpte plassen Gran under Kråg. Da Verdalsraset gikk, bodde Tore og
Ingeborganna samt barna Peter Olaus, Sofie, Inger Marie og Gustav på Gran. I tillegg
bodde mor til Ingeborganna, Susanne Olsdatter, og en inderst, Nils Andersen Faren,
på gården. Gran ble totalt ødelagt under raset, Tore og Ingeborganna samt sønnen
Gustav lå i første etasje og de var de eneste som kom seg ut og berget livet. De andre,
som alle lå i andre etasje ble tatt av raset og døde.
Tore, som hadde tatt familienavnet Gran, fikk 1870 kroner i erstatning, og han
kjøpte Aksnes søndre og flyttet dit. Han hadde Aksnes søndre til i 1919 da han flyt
tet til Øra og bygde "Tillergården" på Garpa.
Da Tore bodde i Myra i 1875, hadde han en besetning på 1 ku, 3 sauer og 1 geit,
utsæden var 'A tønne bygg, 1 tønne havre og 1 x fi tønne poteter.
Tore og Ingeborganna hadde ni barn:
81. Ole Severin, f. 1870 på Klokkerhaugen, gift i 1898 med enke Elen Anna
Kasperdatter f. 1 872 i Sparbu. Hun døde i 1905 og Ole Severin ble gift på nytt
i 1910 med Lorentse Olsdatter f. 1868 på Aksneshaugen. De ble brukere på
Aksnes søndre. (Se Heimer og folk i Leksdalen side 1 14.)
82. Sefanias, f. 1872 på Klokkerhaugen, d. 1883.
83. Ludvig Kristian, f. 1874 på Hallemsvald, gift i 1900 med Berntine Jørgine
Lorentsen f. 1 878 i Bjugn. Han utvandra til Amerika i 1910, og hun reiste etter i
1912.
84. Oluf, f. 1 877 på Hallemsvald, gift i 1 902 med Nikoline Marie Nilsdatter f. 1 865
på Vist. De utvandra fil Amerika i 1902, men kom tilbake etter 1920 og kjøpte
Løvli under Bjartnes.
85. Trine Julie. f. 1 879 på Øgstadvald, gift med Ole Albert Olausen Tillereng f. 1 877
på Tillervald, d. 191 9. De ble brukere på Tillerenget nordre. Trine var syerske, og
da Ole døde, flyttet hun i 1926 til Garpa der hun overtok "Tillergården" som hen-

----
345 H&FSt
----
nes far hadde bygd i 1919, etter at han solgte Aksnes. Hun hadde gården til i
1 934 da hun overlot den til sønnen Trygve Tiller.
86. Peter Olaus, f. 1881 på Øgstadvald, d. 1893 i Verdalsraset
87. Sofie, f. 1 884 på Eklovald d. 1 893 i Verdalsraset.
88. Inger Marie, f. 1888 på Eklovald d. 1893 i Verdalsraset.
89. Gustav, f. 1891 på Gran, d. 1968, gift i 1912 med Karen Johanne Grongstad
fra Høylandet.
Olaus Martin Johnsen (1852-1939) og Marie Olsdatter (1846-1922)
Olaus Martin brukte bare Martin som fornavn. Da han kjøpte Myra, tok han Hallem
som etternavn, men han ble kalt bare Martin Myren.
Han kom hit til Myra i 1877, og før den tid var familien på Sandsvald og
Okkelenget. Olaf Hallem fortake at Martin hadde kjøpt noen hus på Brustua som
han bygget opp i Myra. Om dette var straks han kom hit, eller det var noe senere, er
litt usikkert. Disse husene på Brustua var tidligere flyttet fra Dalemarka.
Martin var siste husmann i Myra. Han var født på Landstadhåggån av foreldre
husmann Jon Ottesen Landstadhåggån, født 1820 på Semsvald og Inger Marie
Olsdatter Mikvollvald, født 1823 på Øra. Han ble gift i 1870 med Marie Olsdatter.
Hun var fra Helgåsen, og hennes foreldre var Ole Bårdsen Helgås, født 1797 og
Martha Tronsdatter, født 1806 i Vera. (Se artikkel om slekten til Martha Tronsdatter
i Helgådalsnytt årgang 1979.) Martin og Marie gikk ut av statskirken og ble baptister
i 1894.
Martin fikk kjøpe Myra i 1899, og i tillegg fikk han kjøpe tre mål ovenfor plassen.
Kjøpesummen var på 1000 kroner.
Kontrakten mellom K. Jermstad og Martin Myren lyder som følger:
Kjøbekontrakt.
Undertegnede Furer K. Jermstad vitterligjør at have solgt til Martin Johnsen Myren
Pladsen Myren samt desjoruten 3-tre- Maal jord ovenfor Pladsen aj Hallemsmyren
i Værdalens Prestegjeld, for den mellom os ovenjorenede Kjøbesum 1000- et Tusinde-
Kroner, der er betalt.
Betingelser:
Kjøberen har adkomst til gaarden søndre Hallem i Lighet medjør.
Kjøber og selger holder gjerde den halve Strekning hverfra Merkespunktet i Vest til
Merkespunktet i øst i Merkeslinjen med Hovedbølet. 1 Merkelinjen med Hovedbølet i
øst holder Kjøberen gjerde alene.
Vandetjra grøjter Jra Hovedbølet er Eieren derajJorpligtet atjorjølge i lukket grøjt
gjennem den Jrasolgte Parsell Myren, saa det ikke Jorvolder nogen Skade saaledes
som Loven bestemmer.
Betingelser Jorøvrigt ved Kjøbet er opjylte.
Hallem, Værdalen den 31. September 1899
Som Vidner:
Som Selger
K. Jermstad
Som Kjøber:
Martin Myren

----
346 H&FSt
----
I 1899 ser vi at Martin brukte Myren som etternavn, senere tok han som nevnt, nav
net Hallem, men i dagligtale ble bare "Martin Myren" brukt.
Myren-navnet hang også igjen senere for også Olaf Hallem ble til daglig kalt Olaf
Myren.
Vi ser at Myra hadde adkomst til Hallem søndre, men da det ble anlagt vei i for
bindelse med utparsellering av Hallem nedre, ble også adkomsten til Myra fra denne
veien. 1 en forlikserklæring tgl. 2. april 1924 er eierne av Hallem søndre og Myra
enige om å slette denne adkomsten fra Hallem søndre til Myra.
Martin og Marie fikk ni barn
Maren Oline, f. 1871 på Landstadhåggån, gift med Julius Nygard fra Skogn. De
bosatte seg i Skogn.
81.
82.
Julie, f. 1 872 på Okkulsvald, gift med Nils Larsson fra Sverige. De bosatte seg i
Sverige.
Johan Marius, f. 1874 på Okkulsvald, d. 1952, gift med Mette Olsdatter Øyen
fra Levanger. Mette ble født i 1 877 på husmannsplassen Svedjan under Sende,
d. 1930. Hennes foreldre flyttet til Levanger i 1 895, og de tok Øyen som slekts
navn, antagelig etter Bjartnesøya der Oles foreldre bodde en tid. Marius og Mette
bosatte seg i Stabelstua og fikk 1 1 barn.
83.
84. Oleanna, f. 1877 i
Myra, d. 1958. Hun
utvandra til Amerika i
1900 og giftet seg i
1905 med Hans
Klongland. De bosatte
seg i lowa. De fikk 7
barn og har stor etter
slekt i Amerika.
85. Ole, f. 1879 i Myra,
gift med Oline Øyen
fra Levanger. De bosat
te seg i Levanger.
86. Theodor Hallem, f.
1881, d. 1957. Theo-
Martin og Maria Hallem sammen med barna Serina, Petra og
Olaf.
dor tok tjeneste på Berg og tok etternavnet Berg og han utvandret til Amerika i
1903. Han ble gift med svenskættede Anna Elizabeth "Betty" Larsson f. 1891 i
Blomdala Sverige og de fikk 9 barn.
Dødfødt gutt f. 1883.
B 7
B 8
Petra, f. 1 885, død 1 963. Petra var ugift og var i tjeneste hos baker Thomsen på
Øra nesten hele sitt arbeidsliv. Hun var aktivt med i Frelsesarmeen i alle år. Petra
var født med "seiershuve". Dette er en tynn hinne som enkelte har på hodet ved
fødselen. Fra gammelt av har denne seiershuva hatt stor betydning for de som var
født med den, blant annet kunne de, når de bar den på seg, slukke en brann bare
ved å gå rundt den. Petra slukket en brann hjemme i Myra og noe senere en brann


----
347 H&FSt
----
på Øra. (Se artikkel av Johannes Minsås om "Seiershuva" i Verdal historielags
årbok for 1952. Her forteller han om Petra og andre personer som var født med
denne spesielle hinna over hodet. Denne spesielle "seiershuva" er det ikke noe
snakk om at noen er født med nå. Hva årsaken er, er ikke godt å si, men kanskje
er det ikke er så stor overtro blant jordmødrene og folk ellers. Men når en leser
denne artikkelen avjohs. Minsås, så kan en kanskje begynne å tro på gamle sagn
og fortellinger.)
89. Karl Olaf, f. 1 892 i Myra. Han ble neste eier av Myra
Karl Olaf Martinsen Hallem (1892-1986)
og Marie Johanne Johnsdatter Elverum
(1897-1985)
Karl Olaf brukte bare Olaf som fornavn.
Han tok over Myra i 1917. I 1920 kjøpte
han Haugan som han hadde til i 1926, og i
denne perioden hadde bror av Olaf, Johan
Marius Myra fra 1920 til 1924. Marius Weie
var her fra 1924 til 1927. Olaf kom tilbake
til Myra i 1928, og han hadde den til han
døde. Jorda ble solgt som tilleggsjord til
Hallem østre i 1962, og husa ble fjernet i
1987.
Olaf arbeidet på Steinkjer som ungdom.
Der traff han Marie Johanne Elverum fra
Ogndal, og dette førte til giftermål. Olaf og
Marie (hun brukte bare Marie som fornavn)
ble gift i 1917. Hennes foreldre var John
Johansen Elverum og Anne Serine Hans
datter Hollåsplass.
Olaf arbeidet mye som gårdskar på Sør-
Hallem om sommeren, og i tillegg dreiv han
mye med grøftegraving rundt om på går
dene. Om vinteren var det skogsarbeide
som måtte gi utkomme til det daglige brød.
Marie og Olaf Hallem. Bilde tatt 1917.
Mange har vel hørt historien om kringla. Det var Olaf Hallem som var med i
begynnelsen av denne historien og gamle Ingber, som han fikk kringla fra, er mest
trolig Ingeborg Evensdatter på Hallem nordre. Slik fortake han historien:
"jeg var 7-8 år gammel. Fra gamle Ingber fikk jeg en kringle somjeg ikke åt opp.
Dajeg kom hjem til Hallemsmyra, ga jeg kringla til mor. Pauline Gjale kom til Myra,
hun var sypike og hjalp mor åsy klær. Kaffe fikk hun, og kringla. Pauline hadde ikke
råd til å ete kringla så hun lurte den ned i jorklelomma. Etterpå var jeg på Gjale og
hjalp til med noe, og mor til Pauline trakterte med kringla. Da var den hard som
stein. Jeg lurte knngla ned i lomma, og på vegen heim kastet jeg den i bakken neden-


----
348 H&FSt
----
Olaf M. Hallem som ungdom. Bilde er tatt i 191 7-1 8. f
for Haugan. Kår-Beret fann kringla. Den var da grønn av mugg. Hun kom til mor
og viste den fram og beklaget seg over at folk for så stygt fram med maten. Kår-Beret
tok med seg kringla heim"
Olaf og Marie Johanne hadde sju barn
81. Kåre, f. 1917, d. 1945 ugift.
82. Reidar, f. 1919, gift i 1941 med Aslaug Skavdal fra Leirådal. Hun døde i 1950,
og Reidar giftet seg i 1 957 med Olaug Brønstad fra Snåsa. Reidar vokste opp på
Helgåsen. Han arbeidet i jordbruket og som skogsarbeider. Da han ble gift med
Olaug, tok de over hennes farsheim, Brønstadsveet i Snåsa.
83. Ingrid, f. 1920, gift med Steinar Tingstad fra Frol, f. 1916, d. 1995. De dreiv
farsheimen til Steinar, Heimtun under Tingstad i Frol.
84. Dagny, f. 1923, gift i 1 945 med Konrad Olsen, f. 191 1, d. 2004. Konrad arbei
det ved Trones bruk og de bosatte seg på Trones.
85. Nelly, f. 1924, d. 2004, gift i 1945 med Per Kålen f. 1916 på Stiklestad pres
tegard, der hans far var forpakter, d. 1992. I 1950 startet de opp nybrottsbruket
Spelan, kjøpt av Augla.


----
349 H&FSt
----
86. Kari, f. 1927, gift i 1946 med Toralf Hynne f. 1920 på Øra, d. 1976. Toralf
dreiv mye med fjordfiske sammen med sin far, Oskar Hynne. Senere arbeidet han
ved fiskemafforretningen på Verdal Samvirkelag. De bygde villa i Smedveita på
Øra.
87. Gunnvor, f. 1938, gift i 1958 med Ottar Moholt, f. 1932. Ottar arbeidet ved
Statens vegvesen, og de bygde egen villa på heimjorda i Myra.
Nord-Hallem (Hallem Nordre)
GNR. 35, BNR. 1
Hollem Nordre.
Også Nord-Hallem har vært i kirkens og klostrenes eie så langt tilbake som en kan
finne ut. Før 1400-tallet har Erkestolen hatt en part av eiendommen, senere har
Holms kloster vært inne i bildet, men ved reformasjonen har klostergodset gått over
i Kronens besittelse. 1 1650 hadde Stiklestad kirke den største bygselretten med 1
spann og Kasper Schøller hadde en liten del.


----
350 H&FSt
----
Nord-Hallem var i kirkens eie inntil 1799, da ble den etter rekvisisjon av kirke
verge Ole Ågård solgt ved auksjon 28. desember til Lars Johannesen Lein for 1416
riksdaler. Fra 1799 og fram til i 1933 da Jørgen Wekre kjøpte Nord-Hallem, hadde
gården ti eiere. Siden 1933 har gården vært i Wekre-slektens eie.
Lars Johannessen (1766-1851) og Martha Ellingsdatter (1758-1848)
Lars Johannesen var født på Lein av foreldre Johannes Andersen Lem og Magnhild
Larsdatter. Han ble gift i 1791 med Martha Ellingsdatter, født på Auskin av foreldre
Elling Pedersen Auskin og Siri Jacobsdatter.
Lars Johannessen solgte gården videre til kvartermester Ole Faren i 1803 for 1600
riksdaler og han Byttet da til Sjøbygda hvor han ble forpakter på Sem, der han senere
ble eier.
Lars og Martha døde begge på Sem.
I 1801 var det på gården en tjener som hette Ingeborg Larsdatter, født 1784, ugift,
og det var to inderster som het Lars Johnsen, født 1768, og Johanna Johansdatter,
født 1727, begge ugifte.
Lars og Martha hadde tre barn:
81. Magnhild f. 1793, d. 1839, gift i 1 81 6 med Haldo Andersen Myhr, d. 1848.
Haldo forpaktet Råen fra 1819 fil 1823, og han overtok Sem i 1823 etter sin
svigerfar.
82. Siri f. 1796, d. 1 886, gift i 1821 med enkemann Ellef Andersen Holme f. 1758.
83. Anne f. 1 798, gift i 1 826 med Ole Toresen Vist f. 1791, d. 1 877. De var bru
kere på Vist øvre der Anne døde i 1 834. Ole ble gift på nytt i 1 836 med Ragnhild
Pedersdatter, f. 1806, d. 1884
Ole Olsen Faren (1747-1805)
Ole Olsen Faren bodde ikke på gården, og han dreiv den sammen med Faren nedre
som han eide. Ole døde i 1805, og Nord-Hallem ble solgt på skifteauksjon etter han
den 25. mars i 1805, og kjøpesummen var 1400 riksdaler. Kjøper var Mandrup v.
Alstrup.
Mandrup v. Alstrup (1779-1823) og Sophie Catrine Meyer Schult (1780-1867)
Alstrup var på Nord-Hallem til i 1817. Da kjøpte han Mo som han eide til han døde
i 1823. Sophie levde til i 1867, og hun bodde på Mo til hun døde. Da Alstrup kjøp
te Mo, ble Nord-Hallem solgt til Ole Henriksen Hodal fra Sparbu for 4000 spesieda
ler. Dette salget kan ikke ha gått i orden, eller så har Alstrup tatt gården tilbake, for
Alstrup eide Nord-Hallem fremdeles da han døde i 1823. På skifteauksjon etter han
i 1823 ble Nord-Hallem solgt til Jon Jakobsen Gjermstad for 953 spesiedaler.
Fra 1815 finner vi et tinglyst gavebrev fra løytnant Alstrup til det Norske univer
sitetet på Vi tønne bygg årlig. Dette gavebrevet ble slettet i 1965. Hvor lenge dette
gavebrevet er blitt opprettholdt vites ikke, men ganske sikkert ikke så lenge som til
1965.

----
351 H&FSt
----
Det var et stort hushold hos Alstrup på Hallem, i folketellingen for 1815 var det
to frøkener og ti tjenere.
Mandrup og Sophie Catrine hadde tre barn:
81. Hans Barchman, f. 1 809 på Hallem.
82. Elen Sophie, f. 1811 på Hallem, hun ble gift med Christen Elster.
83. Carl Henrich, f. 181 3 på Hallem. Han døde før 1815.
Jon Jacobsen Jermstad (1795-1866) og Kirsti Ellingsdatter (1795-1879)
Jon Jakobsen hadde gården til i 1860 da han solgte den til Hans Peter Jonsen Mikvoll
for 1200 spesiedaler. Han ble født på Gjermstad av foreldre Jacob Joensen Lund og
Guri Andersdatter. Jon ble gift i 1824 med Kirsti Ellingsdatter. Hun ble født på Sør-
Hallem av foreldre Elling Jonsen og Mali Andersdatter. Jon og Kirsti tok kår da de
solgte gården, og begge døde på Nord-Hallem.
I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 6 storfe, 20 sauer, 7 geiter og 1 gris og de
sådde Vs tønne hvete, Vs tønne rug, 1 tønne bygg, 6 tønner havre, Vs tønne erter og
6 satte tønner poteter.
Jon Jakobsen hadde en datter med Karen Anfindsdatter før han ble gift:
81. Andrea f. 181 9 på Haugsholmen, gift i 1 846 med Tore Johnsen Øgstad f. 1819.
De utvandra til Amerika i 1 869.
Jon og Kirsti hadde fire barn:
81. Gurianna f. 1 825 på Hallem, d. 1905, gift i 1 852 med Nils Johnsen f. 1821
på Grundan, d. 1 887, de ble gårdbrukere på Ness mellom.
82. Martha f. 1827 på Hallem, d. 1888, gift i 1855 med Tore Olsen f. 1822 på
Hjelde, d. 1903, de ble gårdbrukere på Oklan.
83. Elen f. 1831 på Hallem, d. 1910, gift i 1 879 med enkemann Johannes Roaldsen
f. 1841 på Nessmoen, d. 1920. Han ble gift i 1863 med Berit Martha
Andersdatter, men hun døde i 1 878. I 1 875 var de husmannsfolk på Roaldsmoen
under Ness vestre, og senere ble de selveiere på samme plassen.
84. Jonette f. 1 834 på Hallem, d. 1 837.
Hans Peter Jonsen Mikvoll (1829-1911) og Beret Sevaldsdatter (1826-1891)
Denne familien var på Nord-Hallem fra 1860 til 1868. Hans Peter ble født på Mikvoll
av foreldre Jon Petersen og Karen Malena Hansdatter. Hans Peter giftet seg i 1859
med Beret Sevaldsdatter. Hun var datter på Stiklestad nordre og hennes foreldre var
Sevald Olsen og Ingeborg Jakobsdatter.
I 1868 overdrog Hans Peter Jonsen gården til Johan Kristian Jonsen Hofstadvaldet
(Buhaugen) for 1200 spesiedaler. Hans Peter kjøpte da Valstad østre.
I folketellingen for 1875 finner vi dem på Valstad østre, og i 1891 er de på Øra.
Hans Peter og Beret hadde to barn:

----
352 H&FSt
----
81. Julie Kristine Hansdatter f. 1 858 på Mikvoll, d. 1 868 på Hallem.
82. Sevald f. 1 864 på Hallem. Han utvandra til Amerika i 1 884, kom tilbake i
1908, og han døde ugift i 1929 på Sykehuset.
Johan Kristian Jonsen (1831-1908) og Ingeborg Evensdatter (1832-1913)
Johan Kristian kom til Nord-Hallem i 1868, og var husmann på Buhaugan under
Hofstad øvre, før han kjøpte Nord-Hallem. Han var født i Sparbu, sønn av ungkar
John Johnsen Aspås og pike Golla Johnsdatter Hofstad i Sparbu. Johan Kristian gif
tet seg i 1859 med Ingeborg
Evensdatter, datter av Even
Haldorsen Østnes og Berit
Olsdatter. Johan Kristian og
Ingeborg tok Hallem som
etternavn.
Johan Kristian betalte
1200 spesiedaler for Nord-
Hallem, og som det står skre
vet i Verdalsboka, arbeidet
han seg opp til å bli en vel
standsmann.
Johan Kristian Jonsen Hallem og Ingeborg Evensdatter Hallem.
I 1875 bodde far til
Ingeborg, Even Haldorsen, på
gården. Han var behjelpelig med gårdsdriften. Det var også en tjenestegutt som het
John Ellevsen, født 1859, og en tjenestejente som het Ingeborganna Bårdsdatter, født
1859. På Nord-Hallem var det i 1875 en besetning på 2 hester, 5 kyr, 2 kalve r, 20
sauer, 10 geiter og 2 gnser. Det var en utsæd på 2 tønner bygg, 6 tønner havre og 9
tønner poteter. I 1891 var det på gården en gjetergutt som het Edvard Johannesen,
født 1877, og en budeie som het Laura Kristine Johansdatter, født 1868.
Johan Kristian og Ingeborg fikk ingen barn, men de hadde en fosterdatter
Bl . Anna Olsdatter f. 1 873 på Musumenget. Hun var datter av Ole Eriksen, bosatt
på Bunes, og Ingeborganna Eskildsdatter, bosatt på Musumenget. Ingeborganna
var i tjeneste på Hallem søndre i 1 875 og i 1 877 ble hun gift med Johan Edvard
Ellingsen f. 1 85 1 i Skogn. Det er litt usikkert hvor det ble av dem, men det er mulig
at det var den samme Anna som i folketellingen i 1 891 var på besøk på Sætran
i Hegra. Hun var da ugift og arbeidet ved Ranheim papirfabrikk og var bosatt på
Kirkesletten i Trondheim.
Martinus Olausen Leklem (1870-1947) og Ingeborg Eide (1881-1966)
Martinus var født på Leklem og foreldra hans var Olaus Jakobsen Leklem og Madsine
Martinusdatter Moe. Han ble gift med Ingeborg Eide fra Ytterøy, og hennes foreldre
var Konrad og Anna Eide. Konrad var bergverksarbeider på Ytterøy.
Martinus Leklem kjøpte Nord-Hallem 1901 for kr 13.000, og nå fulgte en tid med
mange eierskifter på gården.


----
353 H&FSt
----
Peter Bruem fra Ogndal kjøpte gården av Martinus Leklem for kr. 20.000, men
han hadde den bare i to år før Martinus Leklem kjøpte den tilbake for kr. 27.000. I
den tiden Peter Bruem hadde gården, dreiv han ut en stor del av skogen.
I 1913 var Anton Aksnes på Nord-Hallem for å kjøpe den delen av gården som
grensa mot Leksdalsvatnet (Klingen). Handelen holdt på å gå i orden, men Ingeborg
nektet for salg. Endskapen ble at Aksnes fikk kjøpe den delen av Klingen som lå
nedenfor "gammelveien" og øst for "grinda i Nordbakkan". Kjøpesummen var på kr
200,-. Beiterett og fiskerett ble unntatt fra salget. I ettertid viste det seg at handelen
ikke var tinglyst på grunn av at Ingeborg ikke hadde underskrevet på skjøtet.
Tinglysingen ble foretatt først etter år 2000.
I 1923 solgte Martinus gården til sin bror, Ole Leklem, for kr 52.000, og han
hadde den i to år før Martinus kjøpte den tilbake igjen for kr 54.000.
I 1925 ble Nord-Hallem solgt til Johannes Pedersen By fra Vinne for kr 54.000.
Martinus og Ingeborg hadde ingen barn.
Følgende er en historie om Ingeborg Leklem og Ole Andreasen, husmann på
Gjale:
"Ingeborg led en del for at hun ikke fikk noen barn, og hun misunte Ole den store
barneflokken han hadde. En dag på senhøsten da Ole var inne og spiste, kom sam
talen inn på at hun misunte Ole denne barneflokken. Ingeborg hadde nettopp lagt
fram en stuv med vadmelstøy som hun skulle sy bukser av, og på skøy sa Ole at hvis
hanjikk tøy til en bukse så skulle han nok være behjelpelig så hun fikk barn".
Historien forteller at til jul fikk Ole tøy til en bukse, seiv om tilbudet om hjelp selv
følgelig ikke ble akseptert. Dette forteller at det også kunne være et godt forhold
mellom gardkone og husmann.
Johannes Pedersen (1880-1939) og Petra Emelie Gustavsdatter (1888-1962)
Familien kom til Hallem i 1920 fra Storlien hvor de var eiere fra 1911 til 1920.
Johannes var født på By, og han tok By som slektsnavn. Hans foreldre var Peder
Olaus Thomasen og Bergitha Lovise Johannesdatter. Han ble gift i 1909 med Petra
Emelie Gustavsdatter. Hun ble født i Faren av foreldre Gustav Andersen og Elen
Margrethe Steffensdatter.
Johannes og Petra Emelie fikk sju barn:
81. Odd Georg, f. 1910 på Faren, d. 1992, gift med Aagot Segtnan f. 1908 på
Kolberg og bosatt på Hallem søndre. De bosatte seg på Levanger.
82. Egil Bernhard, f. 1912 på Storlien, d. 1986, gift med Gunvor Ekren, d. 1986,
de bosatte seg på Øra.
83. Anders, f. 1913 på Storlien, d. 1989, gift med Borghild Ingvaldsen f. 1916, d.
2003. De bosatte seg på Øra, og Anders arbeidet som kontorleder ved Verdal
Meieri.
84. Gustav, f. 1 91 5 på Storlien, d. 1 993, gift med Ruth Strand f. 1 91 8, og de bosat
te seg på Øra. Gustav arbeidet som våpensmed på Rinnleiret.

----
354 H&FSt
----
85. Per, f. 1918 på Storlien, d.1942, ugift.
86. Eva Jorid, f. 1922 på Hallem, g. med ingeniør Karl Magnus Dahn f. 1922 i
Trondheim.
87. Jon Ingvald, f. 1924 på Hallem, d. 1995, gift med Julie Lillebakk f. 1924 på
Ørlandet, d. 1999. Jon var lærer, og sin siste lærerpost hadde han ved Stiklestad
skole. Han var også klokker i Stiklestad kirke. Jon fikk tildelt Kongens fortjeneste
medalje.
Jørgen Jørgensen Wekre (1886-1967) og Anne (Ane) Karoline Johannesdatter
(1883-1975)
I 1933 kom det nye eiere til Nord-Hallem. Da kjøpte Jørgen og Anne Karoline Wekre
fra Henning gården og sene re har den vært i denne slektens eie.
Jørgen var fra Dyrstad i Ogndal, og hans foreldre var Jørgen Jørgensen Dyrstad og
Lovise Rebekka Lorntsdatter Oppem. Han ble gift med Anne Karoline
Johannesdatter. Hun var fra Vådal i Sparbu og var datter av Johannes Sakariasen og
Maren Lovise Larsdatter Smolan.
Jørgen og Ane fikk tre barn:
Ane og Jørgen Wekre med sønner.
Bak f.v.: Mogne, Johannes og Leif. Foran: Ane og Jørgen.


----
355 H&FSt
----
B 1 . Johannes, f. 191 1 i Sparbu, d, 2001, gift i 1 946 med Astrid Rørmark fra Berg på
Helgeland. De ble de neste eierne av Nord-Hallem.
82. Leif Ingemann, f. 1913 i Sparbu, d. 1985, gift i 1941 med Signe Oline Lyng f.
1918 i Sparbu. De bodde på Stiklestad, og Leif arbeidet som lastebilkjører. Han
var sist ansatt ved Verdal kommune.
83. Magne, f. 1921 i Sparbu, d. 1991, gift i 1952 med Asbjørg Johanne Eklo f.
1933. De bygde egen villa på Nord-Hallem. Magne arbeidet som gårdskar på
Nord-Hallem, og da Innherred Teglverk startet opp, ble han ansatt der.
Neste eier på Nord-Hallem ble Jarle Wekre, sønn til Johannes og Astrid. Jarle giftet
seg med Aud Vollan, og nå er det deres datter Helene, gift med Jens Høyem, som er
eiere.
Husmannsplasser og fradelte bruk på Nord-Hallem:
Fra 1800 til ca. 1870 var det en husmannsplass på Nord-Hallem, og det var Myra.
I 1872 ble det gjort et makeskifte mellom Nord-Hallem og Sør-Hallem, slik at de
to husmannsplassene Myra og Støa (Angelbakken) skiftet eiere.
1 denne oversikten tar vi med plassene der de hørte heime etter makeskiftet i
1872.
Støa / Angelbakken
Denne husmannsplassen lå i området der Otte Hallem bygde villaen Støatun. Dette
er en meget gammel plass, som er nevnt så tidlig som først på 1600-tallet.
Her ser vi hvor viktig Leksdalsvatnet og området omkring vatnet var. Begge disse
to naboplassene kan dateres veldig langt tilbake i tid. De ligger like ved veien til
Leksdalen, og det var rike fiskemuligheter i Leksdalsvatnet.
Angelbakken er et stedsnavn som skal ha tilknytning til kommandotida. I denne
tida var det ekserserplass på Prestmoen ved Augla, Verdalens gamle prestegard.
Soldatene brukte denne bakken fra Nord-Hallem til Støa som øvingsbakke.
Etter at den siste husmannen forlot Angelbakken, kjøpte Petter Olsen plassen og
la den til Støa østre.
Hvor kommer navnet Angelbakken fra? Kan navnet skrive seg fra enke Engel
Kluver som var husmannskjerring? Vi finner henne i sjeieregisteret fra 1748, og i
manntallet fra 1762 var hun registrert som husmann på Sør-Hallem.
Engel Dortea Kluver ble født omkring 1705, og hennes foreldre var Johan Vilhelm
Kluver og Birgitte Bilderling. Hun ble enke i 1739, og var da gift med en underoffi
ser fra Overhalla. Tre barn er oppgitt i begge tellingene: Beret, Lisbeth og Dorthe.
Engel døde i Hallem-Støa i 1772, 78 år gammel.

----
356 H&FSt
----
Navnet Angel er nærmest ukjent fra kirkebøkene for Verdal fra denne tid. Navnet
Engel er tysk, og forandringen til Angel er liten, så det er ganske sikkert henne som
har gitt navnet til Angelbakken.
Jon Tørrisen
Under Hallem søndre er det i en folketelling av 1665 oppført en husmann, Jon
Tørrisen Skjørholmen. Vi vet ikke om han har hatt Støa som husmannsplass, men det
er mest trolig etter som ingen av de andre plassene var bebygd på den tida.
Ole Mortensen (1736-1814) og Gjertrud Rasmusdatter (1742-1794)
Ole Mortensen var fra Kjesbu og hans foreldre var Morten Olsen og Karen Jonsdatter.
Han ble gift med Gjertrud Rasmusdatter. Hun var fra Lille-Vuku og datter av Rasmus
Markusen og Gunnhild Arntsdatter.
I 1801 var Ole Mortensen husmann i Støa, og det er usikkert når han kom hit til
denne plassen.
Ole ble enkemann i 1794, og i 1801 hadde han Marit Jonsdatter, født 1770, som
hushjelp.
Om Ole står det i folketellingen at han var "vanhelsig". Han døde i 1814. Han ble
funnet død i båten på Leksdalsvatnet.
Ole og Gjertrud hadde to sønner:
81. Rasmus f. 1774 i Ulvilla, d.1794.
82. Ole f. 1784. Om Ole står det at han lot seg verve til artilleriet i København
John Toresen (1787-1850) og Maren Kirstine Andersdatter (1780-1852)
John og Maren Kirstine bodde på Øgstad da de ble gift i 1810. De kom til
Angelbakken i 1814 etter at den forrige bruke ren døde. De flyttet tilbake til Øgstad
i 1818. Vi finner mer om denne familien under Øgstad.
Jon Pedersen (1791-1845) og Anne Sørensdatter (1791-1869)
Jon Pedersen ble født på en husmannsplass under Nord-Tiller. Hans foreldre var hus
mannsfolk på Ner-Hallem på 1700-tallet, og de het Peder Sevaldsen og Maria
Jonsdatter. Om Anne har vi ingen andre opplysninger enn at hun kake seg Tiller da
de ble gift.
Jon og Anne ble gift i 1818, og de bodde da begge på Tiller, men de kom hit til
Angelbakken like etter at de giftet seg.
Begge flyttet til Ausa til datteren Beret en gang mellom 1840 og 1845. Begge døde
i Ausa.
Jon og Anne hadde tre barn:
81. Beret Martha f. 1 81 9 på Hallemsvald, d. 1 81 9 på Hallemsvald.
82. Beret Jonsdatter f. 1 820 på Hallemsvald, gift i 1 839 med Ole Nilsen, de ble bru
kere på Ausa søndre fra ca. 1840. Mer om denne familie på Ausa søndre i
Heimer og folk Leksdalen.

----
357 H&FSt
----
83. Peder f. 1823, d. 1906 på Hallemsvald, gift i 1844 med Martha Olsdatter f.
1822 på Leklemsvald, d. = 1850. Han ble gift igjen i 1852 med Martha
Caspersdatter f. 1 823 på Akerhusvald. Han var da husmann på Minsåsåsen.
Ole Henriksen (1814-1852) og Martha Eliasdatter (1819-)
Ole og Martha var i Hallemstøa i tidsrommet 1840 til en gang mellom 1850-1865.
Ole var født på Sundby av foreldre Henrik Jensen og Anne Bårdsdatter. Han ble
gift i 1839 med Martha Eliasdatter. Hun var født på Back i Kall, og hennes foreldre
var Elias Jensen og Martha Pedersdatter. Ole og Martha var bosatt på en plass under
Stiklestad nordre da de giftet seg. Ole døde i 1852 da han forliste og druknet under
sildefisket på Folda.
I folketellingen for 1865 var Martha losjerende på Hestegrei lille. I 1890 har
Martha fått en flytteattest til Trondheim der hun "har jaaet plads i en aj hospitalerne
der".
Ole og Martha fikk tre barn:
81. Elias f. 1 840 på Bjartnesvald. Han fikk flytteattest til Trondheim i 1 865. Han var
ugift og arbeidet som gårdskar og portner ved Trondhjems kommunale sykehus.
82. Ingeborganna f. 1 844 på Sør-Hallemvald, gift i 1 870 med Mikal Jonsen f. 1 845
på Tronesvald. De bosatte seg på Solem på Øra, som lå ved Skilleparken i
Nordgata. Mikal arbeidet som gardsarbeider.
83. Henrik f. 1849 på Sør-Hallem, gift i 1875 med Julianna Ellingsdatter. Sand f.
1853 på Vist. Han utvandra til Amerika i 1882, og kom visstnok ikke tilbake. I
1 891 var Julianna i tjeneste på Holmsveet.
Ole Halvorsen (1823 -1897) Anne Johannesdatter (1832-)
I 1865 og 1875 finner vi Ole som husmann i Angelbakken under Hallem nordre.
Ole var murer, og han ble født på Brustuen under Stiklestad østre. Hans foreldre
var Halvor Ottesen og Brynhild Mosesdatter. Foreldrene var husmannsfolk på Aksnes
og Støa under Vester-Hallem. Ole ble gift med Anne Johannesdatter, som var født på
Lyngsholmen. Hennes foreldre var Johannes Sevaldsen og Martha Olsdatter. De var
husmannsfolk på Lyng mellom.
Ole og Anne hadde i 1865 en besetning på 6 sauer og 1 geit og en utsæd på 1/8
tønne bygg, 1 tønne havre og 3 tønner poteter. I 1875 hadde de 1 ku og 4 sauer og
en utsæd på 1/8 tønne bygg, 1/2 tønne havre og 2 tønner poteter.
Ole Halvorsen var siste bruker i Angelbakken. Det er mulig at han flyttet herfrå i
1879, for vi ser at brannforsikringen er utmeldt da. Ole med familie flyttet ganske
sikkert til hans foreldre i den andre Støaplassen under Vester-Hallem. Ole var også
en tur til Amerika. Han utvandra i 1882, men kom tilbake da hans far døde i 1884.
Han overtok da denne Støaplassen. Vi finner mer om denne familien under Hallem
vestre.
Fra brannprotokollen kan en lese:

----
358 H&FSt
----
En bygning hvori stue, kjøkken, fjøs og lade
Et stabbur
35 spd.
5 "
5 "
Utmeldt 28/6 1879. Bortjlyttet til Bjartnesvald.
Dette er slutten på husmannsplassen Angelbakken.
Gjalet / Hallem øvre
GNR. 35, BNR. 6
Gjalet/Hallem øvre 1958. f O io:k
Gjalet er ingen gammel husmannsplass. Den ble bebygd ca. 1870, og det har vært
bare en slekt på plassen fram til 1980-tallet.
Jorda på Gjalet var meget steinfull noe en kan se på det svære steingjerde rundt
eiendommen. Gjalet har en fin beliggenhet med flott utsikt ut over bygda.
HEIMER OG FOLK - STIKLESTAD 1 800-1940

 

----
359 H&FSt
----
Besetning i 1875: 1 ku, 7 sauer og 1 gris, og utsæd var 1/4 tønne bygg, 1 tønne
havre og 3 tønner poteter.
Plassen ble innmeldt i brannkassen i 1871

1. En bygning, hvori stue og kjøkken med overværelse 40 spd.
2. En bygning bestående ajjjøs, lade samt vedskur 20 spd.
20 spd.
3. En kakkelovn 5 spd.
6/12 18/7 el stabbur ass. jor 20 spd.
Litt fra husmannskontrakten fortalt av Pauline Olsdatter Hallem:
Rett til hamning for 1 ku, 2 geiter og 3 - 4 sauer, unntatt i sætertida.
Pliktarbeide:
6 dage r i potetonna 6 sh
6 dager i våronna 8 sh
15 dager i slåttonna 12 sh
Dessuten om vinteren noen faste dager.
Ole Andreasen (1827-1907) og 1) Pauline Petersdatter (1826-1861) og 2)
Jøren Pedersdatter (1828-1913)
Ole og Pauline kom fra Lyngåshaugen og bosatte seg som første brukere på Gjalet
under Hallem nordre.
Ole var født på Ydsevald av foreldre Andreas Olsen og Martha Jonsdatter. Han ble
gift i 1852 med Pauline Petersdatter. Hun ble født på Bjørganvald av foreldre Peter
Andreas Nilsen og Kirstie Pedersdatter Fikse. Pauline døde 1861, og Ole giftet seg på
nytt i 1861 med Jøren Pedersdatter. Jøren var fra Dreiarmoen under Forbregd, og
hun var datter av Peder Johnsen og Serianna Jørgensdatter. Ole døde på Gjalet i 1907
ogjøren i 1913.
Ole og Pauline hadde tre barn:
81. Martin f. 1852 på Stene, utvandra til Sverige i 1880, senere til Amerika. Han
døde der 1903, gift, men ingen barn.
82. Petter f. 1 854 på Stiklestad, gift med Serianna Nilsdatter. Han var husmann i Støa
under Hallem vestre og døde der i 1 907.
83. Aneus f. 1 858 på Lyngåsvald. Han var i tjeneste på Hegstad i 1 875. Han utvan
dra til Amerika i 1 886, og etter han hadde reist, fikk de aldri noe livstegn fra ham.
Ole og Jøren hadde fire barn
81. Peder f. 1862 på Lyngåsvald, d. 1864.
82. Peder f. 1865 på Lyngåsvald, d. 1866.
83. Sofie f. 1 869 på Lyngåsvald. I folketellingen i 1 891 var hun på besøk på Gjale.
Hun var da barnepike på nedre Dalem i Sparbu, og dit kom hun i 1 885. Senere
var hun budeie på Dalem til hun døde i 1929. Hun brukte da Dalem som etter-

----
360 H&FSt
----
navn. Sofie fikk fortenestemedalje for lang og tro tjeneste. Johan Kristian Dahlum
la særlig vekt på husdyrhold, og ved jubileumsutstillingen i Kristiania i 1914 fikk
han 1. premie for en samling husdyr. Sofie hadde vel sin store andel av æra for
den fine besetningen på gården.
84. Pauline f. 1872 på Hallemsvald. Pauline var ikke gift, men fikk en datter, Olga
Jørgine f. 1 904. Hennes far var Georg Johannesen, og han var født på Sende.
Pauline Olsdatter Hallem
(1871-1963)
Pauline hadde husmanns
kontrakt fra hun overtok
plassen etter sin far, og til
1914 da hun kjøpte Gjalet og
Plassen. Heimen fikk da nav
net Hallem øvre, og Pauline
tok etternavnet Hallem.
Gjalet er ikke noen stor
plass, den var på ca. 30 mål
og av dette var det 20 mål
dyrket jord. Dette var jord
nok til å fø tre kyr, og i tillegg
var det litt åker. De hadde litt
hestehjelp i onnene, men
ellers drev mor og datter
Gjalet aleine. Det var først i de senere
årene de hadde heimen at veien ble
utbedret så pass at det var mulig å
komme til Gjalet med en treskema
skin. Tidligere var det bare å bruke
piggmaskina for å få tresket kornet.
Seiv om det ikke var noen stor avling,
var dette et møysommelig arbeide.
Storparten av veden de brukte, var
kvist som Pauline drog heim fra
skogsdriftene omkring Gjalet, og de
var alltid en stor dunge med kvist lag
ret under en stor gran like ved
husene.
Olga tok over heimen fra sin mor,
og hun solgte den siden til Erik Larsen
som er eier nå. Olga flyttet da til en
leilighet på Øra, og hun døde i 1997.
Nå er det Geir Erik Larsen som er
eier på Hallem øvre.
Olga Hallem.

 

----
361 H&FSt
----
Hjlßi

wmm?S&å
3SBk«
. ;
A
mm
> :
SÉÉ3 7
x
Pauline Hallem.
Plassen
Denne plassen hadde flere navn. På Lyngåsen kalte de den Uti-Plassa, fordi den lå
utenfor Lyngåsen, og de nedenfor kalte den Oppi-Plassa, fordi den var ovenfor Gjalet.
Plassen er nå merket med navnet Ryeplassen.
Husa lå øverst i Gjalplassen ca. 200 m vest for Lyngåsheimen på samme side av
veien.
Anders Ågesen (1828-1883) og l) Kristine Haldosdatter (1839-1872) og
2) Beret Martha Jonasdatter Lyngsvald (1838-)
Det er noe usikkert, men enkelte opplysninger kan tyde på at det er bare Anders Åge
sen som har vært husmann her. Plassen er ikke nevnt i noen folketelling, og de opp
lysninger vi har om plassen og folkene der, er fra Reidar Prestmos notater.

----
362 H&FSt
----
De er på Hallem i alle fall i årene 1868 - 1872. Plassen ble trolig nedlagt mellom
1872 - 1875. I listen "Husmannspenger" for 1868 er de oppført som husmannsfolk
under Hallem nordre.
Anders og Kristine kom fra husmannsplassen Elvsveet i Leksdalen hvor de var
husmannsfolk uten jord i 1865.
Anders Ågesen var tømmermann. Han ble født i 1828 på en plass under Skrove
øvre, og hans foreldre var Åge Andersen og Lisbeth Olsdatter. Han ble gift i 1865 med
Kristine Haldosdatter. Hun var datter av Haldo Pedersen Stubskin og Ingeborg
Pedersdatter. Kristine døde i 1872, og Anders giftet seg igjen i 1882 med enka Beret
Martha Jonasdatter som var født på Vangstadvald. Hennes foreldre var Jonas Olsen
og Gjertrud Hansdatter. Beret Martha var tidligere gift med Mikal Johnsen Kjærenget.
I 1875 var Anders inderst på Haga mellom, og han døde der i 1883.
Anders hadde en sønn med Ragnhild Larsdatter før han ble gift med Kristine:
Bl . Peter Obus f. 1 861 på Auskin. Han utvandra til Amerika i 1 882.
Anders og Kristine hadde to barn:
Bl . Anneus f. 1 867 på Tusetvald, d. 1 867.
82. Ingeborg Anna f. 1 870 på Hallemsvald. Hun ble gift med sitt søskenbarn Andreas
Mikalsen født på Fiksevald. De var på Karmhusbakken i 1900. I 1908 kjøpte de
Fjesme i Henning, og Ingeborg Anna døde der i 1916.
Fraskilte parter fra Hallem nordre.
Haugar»
GNR 35, BNR. 7
Karl Olaf Martinsen Hallem (1892-1986) og Marie Johanne Johnsdatter
Elverum (1897-1985)
I 1920 kjøpte Olaf Martinsen Hallem jordstykket Haugan av Martinus Leklem på
Hallem nordre. Olaf eide Myra under Hallem søndre fra 1917, og da han kjøpte
Haugan, var det hans bror Johan Marius som tok over Myra.
Haugan var på ca. 80 mål, og ca. halvparten var dyrket. Kjøpesummen var på kr
5000.
Haugan var ikke bebodd tidligere, slik at Olaf måtte bygge hus der. Til stuebyg
ning kjøpte han en overbygning på en jordkj eller på Hallem nordre så det var ikke
stor plass de hadde å boltre seg på. Kjøpesummen var stor, og i tillegg kom kostna
den med oppsetting av hus. Det ble vanskelig å berge seg på gården seiv om han
hadde arbeid ved siden av.

----
363 H&FSt
----
Haugan undre Nord-Hallem i 1950. "Nystua" under oppføring
I 1926 ble Haugan solgt på tvangs
auksjon til Anton Venem, men han
bodde aldri på gården. Olaf losjerte en
tid på Nord-Hallem og på Øra. Han
flyttet senere tilbake til Myra, og denne
familien kan en se mer om der.
I 1929 var det på nytt auksjon på
Haugan, og da var det Ivar Klokker
haug som kjøpte gården.
Ivar Alfred Klokkerhaug
(1901-1985) og Johanne Lyngås
(1902-1989)
Ivar Alfred kom fra Klokkerhaugen
under Augla, og Johanne kom fra
Lyngåsen. Om deres slekt kan en finne
mer under deres fødesteder.
Ivar Klokkerhaug hadde Haugan til
1962, da ble gården solgt til Paul
Ivar og Johanne Klokkerhaug.

 

----
364 H&FSt
----
Hojem, og nå er det hans sønn, Per Olav,
som er eier.
Ivar og Johanne flyttet til en bolig
ved Hallemskorsen etter at de solgte
Haugan.
Ivar Alfred og Johanne hadde en
sønn:
81. Reidar Klokkerhaug f. 1926 på
Klokkerhaugen. Han ble gift med
Hjørdis Kristiansen, og de bygde
egen villa ved Hallemskorsen.
Reidar døde i 2002.
Johanne og Ivar Klokkerhaug med sønnen Reidar.
Ner-Hallem (Hallem Nedre)
GNR. 36, BNR. 1
Ner-Hallem sammen med Vester-Hallem ble så langt tilbake som i middelalderen kalt
Store Hallem. Det har også vært en stor gard, men gjennom tidene har deler av eien
dommen blitt utparsellert. Det har vært bosetning på eiendommen i meget lang tid.
Det kan en se på de store mengder gravhauger som finnes i Hallemsmarka. Ner-
Hallem var krongods fram til 1762 da den ble solgt til oppsitteren og delt i to, Ner-
Hallem og Vester-Hallem.
I 1766 ble deler av skogeiendommen på vestre siden av Leksdalsvatnet utparsel
lert til Forbregd og Skjørholmen. Dette skjedde etter at gården ble delt, og denne
skogeiendommen tilhørte Vester-Hallem. Eier der var da Elling Olsen. Begge gårdene
hadde eiendom i Haukåa. Denne besto av husmannsplasser, seter, sag og kvern i
Haukåelva.
Ved matrikuleringen i 1723 hadde gården en husmann. Det var Sevald
Hallemstøen. Gården hadde da seter 3 fjerding borte og et ringe kvernsted. Seteren
var på Steikpannberget i Haukåa, der eiendommen Haugset nå er og den ble nedlagt
mellom 1840 og 1870. Kverna var i Haukåelva, og der har det også vært et sagbruk.
Fossen der saga lå, kalles enda Sagfossen.
Sagbruket i Haukåa eksisterte så sent som 1916, da en i skjøtet fra Martin Moe til
Erling Samdal på Vester-Hallem ser at gården hadde en aksje i sagbruket. (Se mer om
Haukåa i Siri Kristoffersen: "Grenda mi".)
Johannes Pedersen Leklem (1775-1841) og Berit Pedersdatter (1761-1829)
Hvis vi går fram til 1800-tallet finner vi i 1794 skjøte til Johannes Pedersen Leklem
på Ner-Hallem. Gården ble da overtatt fra Jon Villumsen på odelssak.


----
365 H&FSt
----
Johannes Pedersen Leklem overdrog i 1802 gården til sin far Peder Leklem for
2000 riksdaler. Johannes bygslet i 1804 Vester-Hallem som han hadde til i 1810, da
han kjøpte Haga.
Johannes og Berit ble gift i 1803 og de fikk tre barn:
81. Martha f. 1 803 på Ner-Hallem, g. i 1 830 med Ole Halvorsen Hage f. 1 806 på
Ness. Han døde allerede i 1832 og Martha giftet seg på nytt i 1840 med
Johannes Johnsen Gudding, og de ble eiere på Haga østre. Martha døde i 1 874
og Johannes i 1 890.
82. Marit f. 1808 på Leklem, d. 1 821 på Haga.
83. Ole f. 1810 på Haga østre, d. 1810 på Haga.
Peder Olsen Leklem (1751-1827) og Martha Jonsdatter Leklem (1742-)
Peder Olsen ble født på Leklem i 1751. Han var sønn av gårdbruker Ole Sevaldsen
og Marit Jonsdatter.
Peder Leklem drev Ner-Hallem til i 1807 da han overlot gården til sønnen Ole, og
Peder tok da kår.
Peder og Martha fikk sju barn:
81. Johannes f. 1775, gift i 1803 med Berit Pedersdatter f. 1761. I 1809 kjøpte
Johannes Haga nordre østre og han hadde denne gården til han solgte til sin svi
gersønn Johannes Johnsen Gudding i 1 840. Johannes og Berit døde begge på
Haga, han i 1841 og hun i 1829.
82. Marit f. 1 779, gift i 18 14 med Ole Olsen Malmo
83. Ole f. 1 779, tvilling med Marit, gift med enke Ragnhild Pedersdatter. Han var eier
av Ner-Hallem fra 1 807 til 1814.
84. Lorentz f. 1781, d. 1781.
85. Lorentz f. 1782, d. 1786.
86. Gjertrud Margrete f. 1785, d. 1789.
87. Martha Maria f. 1788, gift i 1817 med Jon Torgersen f. 1792. Han hadde da
bosted i Volen. Denne familien bodde på Kvamme fra de ble gift og framover mot
1 830-tallet.
Ole Pedersen Leklem (1779-1826) og Ragnhild Pedersdatter
Ole og Ragnhild giftet seg i 1806. Dette var hennes andre ekteskap. Hun hadde tid
ligere vært gift med Ole Johnsen Wilmann på Forbregd som døde i 1799.
Ole Pedersen hadde gården til i 1814 da han solgte den til Verdalsbrukets eier
Johan Kristian Mutter.
Johan Kristen Miiller
Johan Kristen Miiller var eier av Vinjegodset i Mosvik, så han bodde nok ganske sik
kert ikke på Ner-Hallem, men hadde en driver på gården.

----
366 H&FSt
----
Rasmus Parelius Drejer (1779-) og Marie Elisabeth Miiller
Ved auksjon i proprietær Miillers bo ble gården solgt til hans svigersønn, sogneprest
Drejer fra Ytterøy.
Rasmus Parelius Drejer var født i Trondheim, og hans far var skipper Peter Albrekt
Drejer, og moren var Andrea Margrete Bing. Rasmus Drejer ble gift i 1813 med Marie
Elisabeth Miiller. Hun var datter av proprietær Johan Kristen Miiller som bodde på
Vinje i Mosvik, og som var eier av Verdalsgodset.
Rasmus Drejer var sogneprest i Stiklestad fra 1808 til 1812. Han bodde på Ner-
Hallem enda i 1815, og han var da 60 år. Han døde kort tid etter. Gården var meget
forfallen, og den ble overtatt av panthaveren, Vitenskapenes selskap i Trondheim.
Rasmus Drejer, likesom Johan Kristen Miiller, drev nok ikke Ner-Hallem seiv, og
i folketellingen for 1815 finner vi en familie med tjenerskap som ganske sikkert var
drivere på gården. Det var Lars Johnsen med familie
Rasmus og Marie Drejer hadde tre barn:
81. Kristen Johan f. 1 81 5. Han ble sjømann.
82. Peter Albrekt f. 1 8 1 6, d. 1 906, gift med Gunhild Lorentsdatter Myhr og han ble
gårdbruker på Ytterøy.
83. Laura Kaspara f. 1817, d. 1848, gift med Jokum Thomassen Winstrup fra
Farsund.
Lars Johnsen (1785-) og Anne Olsdatter (1779-)
Lars kom til Hallem fra Lyngsvald omkring 1813. Hvor lenge han var her, er usik
kert, men trolig til omkring 1818. I 1815 var det tre tjenere på gården, og som kår
folk var Peder og Martha Leklem der.
Lars og Anne ble gift i 1811 og de hadde to barn
Bl . Johannes f. 1811 på Lyngsvald.
82. Elling f. 1 8 1 4 på Hallem, d. 1 832 på Forbregd
Ole Henriksen (1792-) og Anne Jakobsdatter (1792-)
De kom til Ner-Hallem som drivere like før 1819 og var her til omkring 1823. Da
kjøpte han Tuset søndre.
Ole Henriksen var født i Sparbu i 1792, han ble gift i 1816 med Anne
Jakobsdatter født 1792 i Sparbu. (Se mer om denne familien i Verdalsboka "Heimer
og folk, Leksdalen" side 52.)
Ole og Anne hadde fem barn
81. Jonetta f. 1817 i Sparbu
82. Martha f. 1 8 1 9 på Ner-Hallem
83. Haldor f. 1822 på Ner-Hallem, gift
Brekkhusmoen.
84. Gurianna f. 1 825 på Tuset, gift med
de ble husmannsfolk på Rødøy.
1 840 på Sømna med Kristina Hansdatter
husmann Jakob Larsen f. 1 824 på Rødøy,

----
367 H&FSt
----
85. Andreas f. 1827 på Tuset, gift i 1853 på Sømna med Ingeborg Pernille
Hansdatter Lyngvær. Etter han ble enkemann, giftet Andreas seg for andre gang i
1 869 i Gamvik med Petronella Olsdatter f. 1 844 på Sømna.
Vitenskapenes selskap overdrog gården til Johs. G. Monrad på Ekle. Det var i 1821.
Det var en bruker på Ner-Hallem i 1830-35 som het Hagen Larsen. Om denne
Hagen er det ikke funnet flere opplysninger.
1 1835 var gårdens besetning på 2 hester, 10 storfe, 20 sauer, 20 geiter og 1 gris
og utsæden var 3 tønner bygg, 8 tønner havre og 8 tønner poteter.
Fra slutten av 1830-årene ble gården drevet som underbruk under Ekle, og i 1875
er gården oppført uten besetning og utsæd. Den ble da benyttet som sommerham
ning til Ekle.
Etter Johannes G. Monrads død arvet sønnen Anton B. Monrad alle hans gårder.
Anton B. Monrad stykket Ner-Hallem opp i en del småbruk, og husmannsplas
sene ble solgt til brukerne. Det som ble igjen, kjøpte eieren av Vester-Hallem.
Husmannsplasser på Ner-Hallem:
På Ner-Hallem var det flere husmannsplasser på 1700-tallet. I Hallemstøa var det en
husmann tidlig på 1700-tallet, og omkring 1750 var det seks husmenn på gården. 1
følge folketellingen i 1801 hadde gården fem husmenn. Ingen av disse kan stedfestes
til noen spesiell plass på grunn av at alle plassene ble kalt Hallemsvald. Da sier det
seg seiv at stedfestingen blir veldig vanskelig.
Under Ner-Hallem var det også en del husmannsplasser i Hauka. For å få gårdene
og folket i Hauka samlet i ett bind, blir alle plassene i Hauka tatt med sammen med
Volhaugen.
Vi tar her med de brukerne fra 1801-tellingen som vi ikke kan stedfeste.
Anders Olsen (1757-1821) og Berit Halvorsdatter (1761-1821)
Anders var født på Hallemsvald, og hans foreldre var Ole Andersen Sandviken (under
Vist) og Anne Mogensdatter Vinne. Foreldra til Berit var Halvor Ottesen Sørhaug og
Kirsten Rasmusdatter.
Anders og Berit flyttet til Slåkkåen under Stiklestad østre, og begge døde der med
en dags mellomrom. Først døde Anders den 10.07 og så Berit den 11.07. De bodde
hos sønnen Otte, som da var husmann på Slåkkåen.
Anders og Berit hadde sju barn:
81. Ole f. 1 782. Han døde som barn.
82. Halvor f. 1784, d. i 1813 på Stiklestad østre-vald
83. Anne f. 1788, d. 1794.
84. Malena f. 1791.
85. Ole f. 1794.
86. Otte f. 1 797, gift i 1 820 med MaritJoensdatter. De var husmannsfolk på Slåkkåen

----
368 H&FSt
----
under Stiklestad østre, senere på Svartåsen under Stiklestad nordre, og så på
Hesteg reiva Id.
87. Anne Martha f. 1800 på Hallemsvald, d. i 1801 på Hallemsvald.
Peder Olsen (1757-) og Gjertrud Johnsdatter (1758-)
Foreldra til Peder var Ole Pedersen Minsås og Marit Jacobsdatter Kvam.
Peder og Gjertrud hadde fire barn:
81. Mali f. 1780 på Stiklestadvald.
82. Magnhild f. 1785 på Yssevald.
83. Marit f. 1792.
84. Martha f. 1 800 på Hallemsvald, gift i 1 822 med Nils Andersen f. 1 794. Martha
hadde da bosted på Karmhus, og Nils bodde på Røsenget. (Se Heimer og folk,
Leksdal side 282.)
Henrik Johannessen (1728-1801) og Marit Olsdatter (1745-)
Henrik hadde ett ekteskap bak seg da han ble gift med Marit, men navn på hans før
ste kone er ukjent.
I sitt første ekteskap hadde Henrik en sønn:
81. Jens, f. 1753, d. 1840.
Henrik og Marit hadde fire barn:
81. Johannes, f. 1768, d. 1800.
82. Ole, f. 1772.
83. Anders, f. 1775, d. 1 820, gift med Martha Eriksdatter. (Se neste husmann under
Hallem nedre.)
84. Stina, f. 1 780. Stina var ikke gift, men hun hadde to barn med Gullbrand Bentsen:
Martha f. 1 800, hun døde i 1 801 og Gunhild f. 1 803.
Anders Henriksen (1775-1820) og Martha Eriksdatter
De ble gift i 1805 og begge hadde bosted Hallemsvald. Før 1810 flyttet de til By og
ble husmannsfolk der.
Anders og Martha hadde sju barn:
81. Marthe f. 1 805 på Hallemstøa, d. 1 890, gift i 1 827 med Iver Ottesen f. 1 801
d. 1 887, de ble husmannsfolk i Øgstadmarka.
82. Marit f. 1807 på Hallemsvald, d. 1893, gift i 1832 med Ole Olsen Stene f.
1 808 på Ner-Holmsvald, d. 1 887. Ole var fergemann på Østnes.
83. Lise f. 1810 på Byvald, d. 1847 på Vinnevald, gift i 1833 med Johannes
Gabrielsen, bosatt på Rosvollvald.
84. Henrika f. 181 2 på Byvald, gift i 1 834 med Haldor Ellefsen f. 1810.

----
369 H&FSt
----
85. Bardo f. 18 1 6 på Byvald, d. 1894 på Vinnevald, gift i 1839 med Ragnhild
Olsdatter. De var inderster på Rosvollvald og Fæbyvald.
86. Anne Birgithe f. 1 81 7 på Byvald, d. 1847, gift i 1841 med Ole Olsen Sul. De
var bosatt på Inndal og Suulstuen. Anne Birgitte døde i 1847, og Ole flyttet ti
Overhalla i 1 852 sammen med to barn.
87. Mikael f. 1 81 9 på Byvald. Han døde visstnok ung.
I folketellingen for 1815 er det bare registrert to husmenn på Ner-Hallem. Denne tel
lingen er noe ufullstendig, og neste folketellingen som er tilgjengelig, kommer først
i 1865, slik at her blir det noen som vanskelig kan stedfestes.
Vi fortsetter med noen av disse.
Andreas Pedersen (1829-) og Guruanna Mathiasdatter (1828-)
Denne familien var på flere husmannsplasser både før og etter de var på Hallem
nedre. De var her fra ca. 1855 til ca. 1860. I 1875 losjerte de på Moenget i Leirådal,
og i 1876 flyttet de til Frol, der de ble brukere på Rolien østre.
Andreas ble født på Forbregdsvald der hans foreldre var inderster. Han var sønn
av Peder Nilsen og Berit Pedersdatter. Han ble gift i 1851 med Guruanna
Mathiasdatter, født på Melbyvald av foreldre Mathias Mathisen og Kari Svendsdatter.
Andreas hadde bosted på Melbyvald da de giftet seg.
Før han ble gift med Guruanna hadde Andreas en datter med Johanna
Andersdatter:
81. Karen Lisbet f. 1 849 på Solbergvald, gift i 1 873 med Ole Larsen Tanemplass
Andreas og Guruanna hadde seks barn
81. Beretf. 1851 på Øgstadvald, d. 1856 på Hallemsvald.
82. Kristina f. 1854 på Hegstadvald, d.1854 på Hegstadvald.
83. Martin f. 1855 på Ner-Hallemvald. Han flyttet til Frol i 1876 og tok navnet
Granås. I 1891 var han i Trondheim som dagarbeider.
84. Berit Anna f. 1 859 på Ner-Hallemvald. Hun døde på Skrovevald i 1 862 av hal
sesyke.
85. Peter f. 1 861 på Øgstadvald. Han døde i 1 862 på Skrovevald 9 dager etter sin
søster Berit Anna.
86. Anneus f. 1 864 på Skrovevald. Han flyttet til Frol i 1876.

----
370 H&FSt
----
Støa
GNR.36, BNR. 8
Oversiktsbilde over plassene i Støa under Ner-Hallem. Lengst bort ser vi Angelbakken under Nord-Hallem. De to
nærmeste pilene viser de 2 plassene som ble slått sammen til Støa, bnr. 8.
Denne Støaplassen lå like
nedenfor den villaen som Ann
Inger Støa og Ivar Lyngstad har
bygd, like ved veien fra
Hallemskorsen til Vistvik.
Støa er ikke drevet som eget
bruk etter Ole Støa sluttet med
drifta der. Husa er nå revet, og
jorda eies av Ann Inger Støa og
Ivar Lyngstad.
Støa vestre (ca. 1960).
Halvor Ottesen (1799-1884) og » Brynhild Mosesdatter (1793-1856)
2) Ingeborg Eriksdatter (1809-1894)
Det er litt vanskelig å si med sikkerhet når de kom til Støa, men det må være før
1856, for Brynhild døde dette året, og da var de på Hallemsvald. Vi tror at dette var
den første husmannsfamilien som slo seg ned på denne plassen, dette på grunn av at
de hadde en liten buskap enda i 1865. De hadde da 4 sauer og 2 geiter og en utsæd
på 1/10 tønne bygg, x ii tønne havre og 1 L /2 tønne poteter. Det ser ikke ut som de har
dyrket opp så mye mer i 1875 heller, for buskapen og utsæden var noenlunde på
samme størrelse også da.

 

----
371 H&FSt
----
Før de kom hit til Støa, var de inderster på Brustua i 8-9 år, og så var de hus
mannsfolk på Aksnes en tid.
Halvor ble født på Hestegreivald, sønn av Otte Eriksen og Gjertrud Knutsdatter.
Otte og Gjertrud var husmannsfolk på Brustua under Stiklestad østre. Halvor ble gift
i 1823 med Brynhild Mosesdatter. Hun var datter av Moses Olsen Nordlyng og
Ragnhild Sivertsdatter.
Brynhild døde i 1856, og Halvor ble gift igjen i 1861, da med Ingeborg Eriksdatter
fra Meråker.
Halvor og Brynhild døde begge i Støa, og Ingeborg døde på Haugli.
Halvor og Brynhild hadde tre barn:
Bl . Ole, f. 1 823 på Brustua under Stiklestad østre, d. 1 897. Ole var en tid husmann
på Angelbakken under Hallem nordre og kjøpte senere Støa av sine foreldre.
82. Mikal, f. 1829 på Brustua under Stiklestad østre, d. 1 897. Han ble gift med
Elsebe Olsdatter Volplassen. Han var en tid husmann på Stiklestadvald, og i 1 887
kjøpte han Hallem lille.
83. Gunnerius, f. 1834 på Aksnesvald, d. 1927, gift i 1862 med Olava
Sevaldsdatter f. 1827 på Leirset, d. 1876. De var barnløse. Gunnerius finner vi
som husmann i Eklestua i 1 875. I 1 891 var han enkemann, bodde på Hallem lille
der han hadde bygd seg egen stue og arbeidet som graver ved Stiklestad kirke.
Ole Halvorsen (1823-1897) og Anne Johanne
Johannesdatter (1833-1920)
Ole Halvorsen ble gift i 1860 med Anne
Johanne Johannesdatter, født på Lyngs
holmen. Hun ble kalt Ane, og var datter
av Johannes Sevaldsen og Martha
Olsdatter.
Ole var husmann i Angelbakken
under Nord-Hallem før han flyttet til
Støa, antagelig i 1879. 1 1882 reiste
Ole til Amerika, og han ble der til i
1884 da han kom tilbake og overtok
Støa da hans far døde.
Ole og Anne fikk fire barn:
Bl . Beret Martha, f. 1860 på
Eklestua, d. 1944, gift med
Peder Petersen Sende f. 1858, d.
1951 . Beret og Peder var hus
mannsfolk på Tokstad mellom i 1 893.
Under raset mistet de tre barn og alt de
eide, og de kjøpte så Sendesvedjan
Leksdalen.
Ole Halvorsen Støa.
HALLEM


----
372 H&FSt
----
82. Helmer, f. 1861 på Hallemsvald. (Støa
under Hallem nordre) Han ble gift med
Bergitte Martinsdatter Myrvold. De ble
neste eiere i Støa.
83. Ingeborg Anna, f. 1866 på
Hallemsvald. (Støa under Hallem
nordre) Hun var ugift og arbeidet
som sykepleierske på Røstad skole
Hun døde i 1922 og bodde da
hos sin søster Oleanna på Bøgset,
Trones.
84. Oleanna, f. 1875 på Hallemsvald
(Støa under Hallem nordre) Hun ble
gift med Godtvard Sefaniasen Myr f.
1870 på Myr. De bosatte seg på
Bøgset på Trones, og han arbeidet på
Trones bruk.
Ane Støa
Helmer Olsen Støa (1861-) og Bergitte
Martinsdatter Myrvold (1875-)
Helmer giftet seg i 1900 med Bergitte Martinsdatter
Myrvold. Hun var datter av Martin og Ingeborg
Myrvold.

Samme året overtok Helmer Støa. Plassen var
da blitt selveiet bruk, og Helmer kjøpte også
den vestre Støa-plassen for kr 500. Han kjøp
te husene på en plass på nedre Vistamoen
for kr 500. Disse bar han ned til vatnet,
rodde dem til Støa og satte dem opp i gren
sa mellom de to eiendommene. Dette ble
den vestre Støa-heimen slik vi kjenner
den fra våre dager.
Før han ble gift, hadde Helmer to barn:
81. Jon Aneus, f. 1880. Hans mor var
Anna Kristine Andreasdatter Hallems
vald. Jon Aneus ble gift med Ida
Mathilde Solberg og de tok navnet
Solberg.
82. Inger Marie, f. 1895. Hennes mor var
Hanna Haldorsdatter fra Vera. Hun ble gift
med Olaf Sveqård, oq de ble bosatt i
Leksdal.
Helmer oq Berqitte Støa.
HEIMER OG FOLK - STIKLESTAD 1 800-1940

 


----
373 H&FSt
----
Helmer og Bergitte fikk fem barn:
Bl . Ole Martin, f. 1900, gift med Anna Sofie Eid fra Ytterøy. Ole ble neste eier av
Støa.
82. Astrid Ingeborg, f. 1905, d. 1936, gift med Olaf Olsen. Astrid og Olaf bodde i
Støa, etter at hun døde giftet Olaf seg på nytt med Nelly Veie, og de bosatte seg
på Øra.
83. Helge Bernhard, f. 1910, d. 1986, gift med Magda Lillegård. De kjøpte Lian i
Leksdal i 1946.
84. Johan, f. 1913, d. 1973, gift med Signe Elisabeth Fagerberg, og de bosatte seg
i egen villa ved Minsås. Johan var en aktiv politiker i Arbeiderpartiet i Verdal. Han
var ordfører i Verdal i perioden 1963 til 1967, og var stor
tingsrepresentant for Nord-Trøndelag i perioden fra
1965 og til han døde i Oslo i 1973
85. Ingrid, f. 1918. Hun døde i
"Spanska
Ole Martin Støa (1900-1996) og
Anna Sofie Eid (1896-1945)
Ole tok over heimen i 1928 og han bodde
der til i 1982. Da flyttet han til sønnen Bjørn
som hadde sått opp villa på eiendommen.
Senere flyttet han til Verdal aldersheim og
døde den 1996.
Ole ble gift med Anna Sofie Eid. Hun
var fra Ytterøy, datter av Olaf og Ellen Eid.
Anna kom til Verdal som tjenestejente hos
Marie og Trygve Forberg på Reitan. Trygve
var også fra Ytterøy.
Ole og Anna fikk to barn
Røe f. 1 93 1 på Nord-Minsås. De bosatte seg
i egen villa ved Støa. Både Bjørn og Oddny
arbeidet ved Stiklestad planteskole. For sitt
langvarige arbeid på planteskolen, fikk Bjørn
Anna og Ole Støa.
Kongens fortenestemedalje.
82. Else, f. 1933, gift med Harald Haugdal fra Sparbu. De bosatte seg i Sørlia ved
Steinkjer.
HALLEM

 


----
374 H&FSt
----
Støa
Dette er vestre Støaplassen under Vester-Hallem og det var denne plassen som Ole
Halvorsen kjøpte da han slo sammen de to Støa-plassene.
Her kan vi ikke finne mer enn en bruker som vi med sikkerhet kan si har vært
beboer, men det er mulig det har vært husmenn her før Erik Johnsen.
Erik Johnsen (1844-1899) og Anne Katrine Paulsdatter (1828-1908)
Erik var født i Vera, og hans foreldre var John Olsen Væren og Ingeborg Eriksdatter.
De kom fra Meråker til Vera. Erik ble gift i 1866 med Anne Katrine Paulsdatter fra
Skogn.
I 1865 var Erik tjener på Stiklestad øvre, og Ane Katrine var budeie på Sulstua
vestre.
1 1887 kjøpte Erik jord da Ner-Hallem ble utparselert og bygde opp småbruket
Haugli. Han tok da navnet Haugli som familienavn.
Ole Støa fortake ei lita historie om da Erik forandret navn. Etter navneforan
dringen (fra Støa til Haugli) var Erik på auksjon. Her fikk Erik tilslag på ett eller
annet, lensmann Wessel ropte da hvem det var som baud. Lensmannen kjentes ikke
med navnet, og Erik gjentok da: Erik Haugli - Erik Haugli er det. Til det svarte lens
mannen: "Phø, jeg skriver Erik Støa lell" Det var tydelig ikke populært hos lensman
nen med skifting av etternavn.
Det var i disse åra mange som endret familienavn etter hvert som de ble selveiere.
Erik og Anne fikk to barn:
bosatte seg på Vestrum på Øra og tok navnet Vestrum.
82. Iver, f. 1 870 på Hallemsvald. Han var ugift og tok over Haugli etter sin far.
Hallemstøa / Støa a / Støa østre
GNR. 36, BNR. 19
Plassen befant seg der heimen Støa nordre/østre, tilhørende Robert Hallem, ligger i
dag.
I folketellingen for 1865 ble denne plassen kalt Støa a.
I 1718 hadde Ner-Hallem 1 husmann, og det var Sevald Hallemstøa, men
Hallemstøa eksisterte nok som husmannsplass lenge før den tid.
Denne plassen hadde en naturlig plassering ved veien opp bakkene fra
Leksdalsvatnet forbi Hallem nedre og videre til Stiklestad. Også veien til Leksdalen
gikk forbi denne plassen. Spesielt om vinteren gikk nok den største trafikken til og
fra Leksdalen over vatnet, og det samme var det vel med trafikken til Haukåa. På et


----
375 H&FSt
----
Støa østre.
gammelt kart fra 1813 ser vi at hovedveien til Leksdalen er avsluttet ved
Leksdalsvatnet ved Støa.
Hvis vi tar utgangspunkt i år 1800, bygslet Jon Villumsen på Hallem nedre bort
Hallemstøa i 1791 til Erik Johannesen for en årlig avgift 4 riksdaler, uten pliktarbei
de. Det var ikke vanlig plassfolka fikk bygslet plassene uten pliktarbeide, og vi vet
ikke om det var spesielt for denne personen, eller det var noe som fulgte med plas
sen. Men beboerne på plassen hadde hele tiden status som husmenn.
Jens Eriksen (1757-1821) og Martha Jakobsdatter (1759-1822)
I folketellingen for 1801 er det nye brukere i Hallemstøa.
Jens Eriksen var skomaker, og han var født på Klokkerhaugen av foreldre Erik
Kristensen Øra og Anne Jensdatter Klokkerhaugen.
Jens og Martha giftet seg i 1783, men de fikk ingen barn.
Jens døde i 1821 i Hallemstøa, og Martha ble gift igjen i 1822. Hun var da 63 år.
(Se neste bruker i Hallemstøa).
Ole Hansen (1794-1875) og n Martha Jakobsdatter (1759-1822)
2) Martha Olsdatter (1799-1880)
Ole og Martha ble gift 21.11.1822. Martha døde 10.12.1822, så det ble ikke noe
langt ekteskap. Ole Hansen ble gift på nytt 1825 og da med Martha Olsdatter født i
Tromsdalen. Hun bodde på Stubskinvald da hun ble gift med Ole. Ole var født på
Lyngåshaugen, og han var sønn av Hans Olsen og Malena Monsdatter. Ole døde i
1875 og Martha i 1880, begge i Hallemstøa. Også mor til Ole, Malena Monsdatter,
bodde her fra hun ble enke i 1813 og til hun døde i 1833.


----
376 H&FSt
----
I 1865 hadde de en besetning på 1 ku og 4 sauer, og de hadde en utsæd på l A
tønne bygg, 1 tønne havre og Vi tønne poteter.
Ole og Martha Olsdatter fikk en sønn:
81. Olaus f. 1 833 på Hallemsvald. Han ble neste bruker,
Olaus Olsen (1833-) og Martha Oline Henriksdatter (1843-)
Olaus ble gift i 1874 med Martha Oline Henriksdatter fra Ekne. Hennes far var
Henrik Ingebrigtsen.
I folketellingen for 1875 bor også mor til Olaus i Hallemstøa. De hadde også en
inderst ved navn Elsebe Olsdatter født 1847. Hun var fra Volplassen og ble senere gift
med Mikal Halvorsen. De flyttet til Hallem lille.
Besetningen i 1875 var 1 ku og 4 sauer, og de hadde en utsæd på Vs tønne bygg,
3 A tønne havre og 1 V 2 tønne poteter.
Olaus hadde Hallemstøa tili 1881. Dette året finner vi en kjøpekontrakt mellom
Olaus Støen som selger og Petter Olsen som kjøper, der Olaus selger hus og utstyr til
den nye husmannen. Dette er kontrakt på kjøp av husa og en del utstyr for en sam
let kjøpesum på kroner 600. Husmennene eide husa, så de ble enten flyttet fra plass
til plass, eller solgt til neste bruker. 1 dette tilfelle kan en merke seg at det var med
noen humlestenger på handelen, så det er tydelig at det har vært en humlehage i
Hallemstøa. Olaus har tydeligvis vært glad i øl for humle ble stort sett brukt til
ølbrygging, og brygging av humleøl var en tradisjon på den tida. Men humlen kunne
nok også gi en ekstraskilling ved salg.
Vi tar med avskrift av denne kontrakten:
Kjøbekontrakt
" Undertegnede erkjender herved at have solgt til Peter Olsen Hallem mine paa
Pladsen Støen østre under vestre Hallem i Værdalen Tinglag staaende Husbygninger
bestaaende aj Vaaningshus, Udhusbygning og Stabur, samt Baadnøst - hermed jøl
ger der paa Pladsen bestaaende Hesjeørke, kornstør og Humlestanger -jor en sam
let kjøbesum aj 600- sexhundre kroner - hvilke erlegges med 500 kroner inden 11.
jebruar jørstkommende og Resten inden 1. marts. Husene tiltredes aj kjøberen 1.
marts-jørste marts - 1881 - indtil hvilken tid de skal jor selgernes Regning og Resico
de ajleveres nærmeste dag til kjøberen i den Stand de i dag bejindes.
Thi skal nevnte huse med tilbehør som overanjørt være Peter Olsens Eiendom er jeg
jor salget hans Hjemmelsmann.
Hallem 8 januar 1881
Til Vitterlighet
Peter Holst
Som Selger
Olaus Støen
Som Kjøber
Petter Olsen
Mariane Holst

----
377 H&FSt
----
I 1891 var Olaus og Martha Oline på Balgård i Vuku. Han var dagarbeider. Før 1900
flyttet de til Frol og ble husmannsfolk på Østborgåsen, og de var her fram til 1920
da de kom til Bakken aldersheim.
Olaus og Martha Oline hadde en datter:
81. Mette Oline, f. 1 876 i Hallemstøa. Hun døde i 1 893 under Verdalsraset. Hun var
da tjenestejente på Trøgstad store.
Petter Olsen Hallemstøa (1855-) og Serianna
Nilsdatter (1850-)

Petter Olsen kom til Støa i 1881. Pet
ble født på Lyngåshaugen av foreldre
Ole Andreassen og Pauline
Petersdatter. De bodde først på
Lyngåshaugen og siden på Gjalet
under Hallem nordre. Han ble
gift i 1880 med Serianna
Nilsdatter. Hun var født på
Reppesvald av foreldre Nils
Fastesen, født 1809 som var hus
mann på Dillenget i 1875, og hus
tru Olina Johansdatter. Serianna ble
mye brukt som jordmor.
I 1900 ser vi av et skjøte fra
Martin Mo på Hallem vestre at Støa
er blitt solgt til Petter Olsen.
Pi
ter Olsen Hallemstøa og kona Serianna Nilsdatter.
Skjøde
Undertegnede Martin Moe gjør herved viterligt at have solgt, ligesomjeg herved aj
min eiende gaard Hallem vestre G.nr. 36 Br.nr. 6 i Stiklestad sogn i Verdalen selger
skjøder og afhandler enjordparsel østre Støen ajSkjyld Mark 0,29 til Peter Olsen jor
den omjorende Kjøbesum aj kr. 500,00 - fem Hundrede Kroner, og foråd paa
Kondisjonen i Henhold til Kjøbekontrakt aj 7 april 1899 - og da ovennvnte
Kjøbesum er mig besvart, skal Eiendomen østre Støen herejter jølge Kjøberen Peter
Olsen som en retmessig kjøbt eiendom, hvorjorjeg er hans Hjemelsmand ejter Loven.
Til vitterlighed
]. Skrove
Verdalen 20 januar 1900
Iver Haugl
Martinus Moe
I 1904 kjøpte Petter Olsen husmannsplassen Hallemstøa (Angelbakken) av Martinus
Leklem på Nord-Hallem, og dermed var Støa østre i den størrelse som den er nå.

 

----
378 H&FSt
----
Skjøde
Undertegnede Martinus Leklem, Eier ajGaarden nordre Hallem Gaards nr 35 Brugs
nr 1 og aj Hallemstøen Gaards nr 35, Brugs nr 2 i Værdalens Prestegjeld gjør her
ved viterligt at have solgt, ligesomjeg herved sælger, skjøder og ajhandler jra mig og
Arvinger til Peter Olsen Støen en Jordparsel aj Hallemstøen, Støen nordre kaldet,
Gaards nr 35, Brugs nr 3aj skyld 17 øre med de tilsamme hørende Rettigheter og
Herligheter for den os omjorenede Kjøbesum Kr. 500,00. Dette jordstykke, er ca 10
Maal og grenser i Nord til Leksdalsvandet, mod Vest til Meien, der gaar ned til
Vandet, mod Syd til grænsen mellom Peter Støen og et Aspetre ved veien, derjører
til Leksdalen, mod øst til et Bergskjær ved Leksdalsvandet og et hjærdes udgangs
punkt ved Leksdalsveien.
Da Kjøbesumen paa omjorenet Maade er ajgjort, skal ovennevnte Eiendom jølge
ham og Arvinger som lovlig kjøbt, og forbliver jeg hans Hjemelsmand ejter loven.
Hallem, Værdalen 27. April 1904.
Martinus Leklem.
I 1891 meldte Petter og Serianna seg ut av statskirken og gikk over til baptistmenig
heten.
Petter og Serianna fikk sju barn:
Bl . Petrine, f. 1 880, gift med Jon Jonsborg fra Sjøbygda. De bosatte seg på Øra, der
Jon dreiv som vognmann.
82. Oline Kristine, f. 1 883, gift med Andreas Kålen. De kjøpte heimen Hallemsenget
avNer-Hallem i 1925. "
83. Anna, f. 1 885, gift med Einar Heir, de bodde på Øra.
84. Inga Otelie, f. 1887, hun var ugift.
85. Sofie, f. 1 889, gift med Sivert Skottheim, og de bosatte seg i Sandefjord.
86. Nils, f. 1892, d. 1955, gift i 1917 med Aslaug Røysing f. 1895 i Ogndal, d.
1983. De ble de neste eierne av Støa, og i 1931 kjøpte de gården Fikse søn
dre. (Se heimer og folk, Leksdal side 547.)
87. John, f. 1 896, gift med Amanda Marie Kolstad fra Vega, de kjøpte heimen Moholt
i 1917. (Se mer om denne familien under Forbregd.)
Nils Petersen Hallem (1892-1955) og Aslaug Røysing (1895-1983)
Nils kjøpte Støa i 1917 og bodde der til i 1931 da han kjøpte Fikse i Leksdalen. Nils
arbeidet i mange år ved Verdal Samvirkelags mølle før han flyttet til Leksdalen.
Heimen var fremdeles i hans eie inntil hans sønn Matheus kjøpte den i 1948. I
mellomtiden var det forskjellige leieboere der. Støa er fremdeles i slektens eie og nå
er det sønnesønn av Matheus, Robert Hallem, som er eier.
Nils og Aslaug fikk ti barn:

----
379 H&FSt
----
Nils Petersen Hallem og Aslaug Røysing.
81. Sigrun, f. 1918, d. 1979, gift med Steinar Pedersen. De bosatte seg i Steinkjer.
82. Petter, f. 1919, d. 1987, gift med Borghild Overrein fra Ogndal. De kjøpte Fikse
nordre av Knut Finstad i 1950.
83. Matheus, f. 192 1, d. 1992, gift med Marit Ness, f. 1920. De ble de neste eier
ne av Støa østre, og han arbeidet på Verdal Samvirkelags mølle.
84. Einar, f. 1923, d. 1992, gift med Erna Magnusson. De bosatte seg på Levanger.
85. Arne, f. 1925, d. 1988, gift med Åse Muller. De ble brukere på Fikse nedre fra
1953.
86. Inge, f. 1928, gift med Kjersti Stornes. De er bosatt på Sør-Fikse i Leksdal
87. Fridtjof, f. 1930, gift med Jenny Grande fra Sparbu. De bosatte seg på Øra,
Fridtjof ble drept i en trafikkulykke i Oslo i 1968.
88. Rolf f. 1932, gift med Svanhild Pauline Lyng. De bosatte seg i Raset, bygde villa
på hennes farsgard, Haga i Raset, og overtok senere denne gården.
89. Gerd f. 1935, gift med Jostein Kvål fra Skatval, d. 2003. De bosatte seg på
Steinkjer.
Bl O.Otte f. 1937, gift med Astrid Elfrid Josve. De bygde villa i Støa, men tok senere
over hennes farsheim i Leksdal.


----
380 H&FSt
----
Støa b / Hallemsvald
I følge opplysninger, gitt av Ole Støa til Reidar Prestmo, går det fram at det var en
Støa-plass der Narve og Elisabet Skrove bygde villa, og tomta etter denne plassen var
synlig helt til nyveien mellom Hallem og Vistvik ble bygd i 1953. På et gammelt kart
fra 1813 er det påmerket en plass ganske nøyaktig der en mener denne plassen var.
En kan ikke finne sikre opplysninger om det har vært sammenhengende boset
ning på denne plassen, eller det har vært perioder det ikke har vært bosetning her.
Ole Støa forteller at hans far, Helmer, husket at det bodde en enslig mann her.
Han var husmann under Hallem nedre som da var eid av Monrad på Ekle. Han hadde
lov til å rydde noe einer og småskog ovenfor husa, og dette skulle han spørre om for
hver gang. På slutten ble han så skrøpelig at han ikke kom seg til Ekle for å spørre.
Monrad overrasket han en gang, og som straff ble det bestemt at han ikke fikk hogge
ved på en stund.
I 1890 kjøpte Mikal Halvorsen denne plassen sammen med Hallem lille som da
ble utparsellert fra Ner-Hallem.
Det er litt vanskelig å plassere folkene på de riktige plassene når det gjelder disse
to Støaplassene, men vi mener at vi har fått riktige folk på riktig plass.
Tørres Olsen Hallemstøa (1740-1813) og Marit Ellevsdatter Hallemstøa
(1744-)
Tørres kom til Støa en gang etter midten av 1700-tallet.
Foreldra til Tørres var Ole Tørrisen Nord-Minsås og Berit Andersdatter Øra.
Tørres døde i Hallemstøa. Marit Ellevsdatter var født på Øra, og hun var datter av
Ellev Olsen Vinnesvald og Guri Pedersdatter Stiklestad.
Tørres og Marit ble gift i 1770 og de fikk en datter:
81. Guri f. 1 772, gift i 1 795 med Ole Andersen, f. 1 776 på Bredingsvald, d. 1 799.
Guri og barna bodde i Hallemstøa i 1 801.
Ole Andersen Hallemstøa (1775-1799) og Guri Tørresdatter (1772-)
Ole ble født på Hallan nedre i 1775 av foreldre Anders Olsen Røssenget og Karen
Dorthea Johansdatter. Hans foreldre var også på en av plassene i Hallemstøa like etter
de giftet seg, i 1773 var de på Bredingsvald og 1775 på Hallan nedre der Ole ble født.
De kom så til Røssenget der de ble boende. Ole giftet seg 1795 med Guri Tørresdatter
som nevnt ovenfor.
Ole og Guri hadde to barn:
81. Anders f. 1795.
82. Ole f. 1799, d.1804.

----
381 H&FSt
----
Ole Andersen Stranden og Guri Tørresdatter (1772-)
Etter Ole Andersen Hallemstøa døde, ble Guri gift igjen i 1802 også da med en som
hette Ole Andersen. Denne Ole Andersen var fra Stranden, og hvor lenge de var hus
mannsfolk i Hallemstøa, vet vi ikke sikkert.
Lars Povelsen (Paulsen) (1778-1844) og Ragnhild Embretsdatter
(Ingebrigtsdatter) (1787-1884)
Lars Povelsen var tjener på Hjelde østre i 1801. I 1810 ble han gift med Ragnhild
Embretsdatter. Hun var født på Movald av foreldre Ingebrigt Jensen Tømmerås og
Berit Tomasdatter Tømmerås.
Dette paret bodde begge på Hallem nordre da de ble gift i 1810, men etter at de
giftet seg var de en kort stund på en plass under en av Stiklestadgårdene. De flyttet
til Hallemstøa ca. 1814, og Lars var der til han døde i 1844.
Ragnhild døde på Movald, men hun har nok også vært på Tømmeråsen en tid
etter hun ble enke, for hun hadde Tømmerås som etternavn da hun døde.
Lars og Ragnhild hadde fire barn:
81. Martha f. 1811 på Stiklestad va Id. Martha var døvstum, og hun døde i 1 898 på
Buvollen. Hun hadde da etternavnet Hallemstøen.
82. Embret f. 1 81 7 på Hallemstøa. Han fikk flytteattest til Hitra i 1 835.
83. Jens f. 1 821 på Hallemstøa, gift i 1 854 med Beret Elausdatter f. 1 832 på Reitan,
d. 1922 i Minneapolis. De utvandra til Amerika i 1889.
84. Beret f. 1 824 på Hallemstøa, d. 1913, gift i 1 847 med Haldor Olsen f. 1 820
på Bredingsvald, d. 1 856. De tok over Støa i 1 847 og var her til 1 853 da de
flyttet til Bredingsvald.
Haldor Olsen (1820-1856) og Beret Larsdatter (1824-1913)
Haldor var født på Bredingsvald av foreldre Ole Ellefsen og Marit Haldorsdatter. Han
ble gift i 1847 med Beret, datter av forrige husmann på denne plassen.
De var husmannsfolk her fra de giftet seg og fram til 1853 da de flyttet til
Bredingsvald i Vuku. Haldor døde her bare 36 år gammel, etter ni års ekteskap, og
han etterlot seg da kone og fire barn.
I 1865 losjerte Beret sammen med datteren Liva på Lassegjerdet under Breding
vestre. 1 1875 var hun husholderske hos Andreas Olsen på Småengan i Vuku, og i
1891 bodde hun hos sin datter Maria. Beret døde på Prestenget i Vuku i 1913.
Haldor og Beret hadde fire barn:
Bl . Maria f. 1847 på Hallemsvald. I 1865 var hun tjenestepike på Kveldstad og i
1 875 på Haga søndre. Maria ble gift i 1 878 med Ole Olsen, og de bodde på
gården Storstuen i Ulvilla i 1 891.
82. Olaus f. 1849 på Hallemsvald. Han var tjenestekar på Bjartan i 1865, og i
1 874 ble han gift med Anne Marta Sevaldsdatter. De var husmannsfolk på
Innhaugen i Vuku. Anne Marta døde i 1 893, og Olaus ble gift for andre gang i
1909 med Karen Anna Olsdatter f. 1 865 på Inndalsåsan.

----
382 H&FSt
----
83. Lovise f. 1852 på Hallemsvald, d. 1852.
84. Liva f. 1 854 på Bredingsvald, gift i 1 895 med Ole Nilsen f. 1 854 på Dillenget.
Før den tid var hun tjenestepike på Grundan vestre og på Øra.
Petter Larsen (1825-1901) og Marta Bardosdatter (1826-1913)
Petter ble født på Lundåsen på Inderøy. Marta var født på Svedjan under Haug, og
hennes foreldre var Bardo Thomasen og Karen Larsdatter.
Petter og Marta ble gift i 1861 og begge hadde da bosted på Hallemsvald. De var
ikke så veldig lenge i Støa, for allerede i 1866 flyttet de til Fæbyvald, og senere var
de på Solbakken under Stiklestad nordre.
Både Petter og Martha hadde vært gift tidligere. For Petter kan vi ikke finne noe
giftermål, men han var muligens gift på Inderøy. Martha derimot ble gift i 1847 med
Kristian Jakobsen, født 1822 på Gren, og han bodde da i Ulvilla.
Etter at denne familien forlot Støa, kan vi ikke med sikkerhet plassere flere hus
mannsfamilier på denne plassen.
Petter og Marta hadde ingen barn, men de tok til seg en sønn som datteren Karen
Lovise Kristiansdatter, fra Martas tidligere ekteskap, fikk.
B 1 . Peter Martin Olsen f. 1 873, gift med Laura Hansdatter Holberg f. 1 869 på Skogn.
De ble brukere på Veimo under Veie i Skogn. (Se Skogns historie 1 16/191 .)
I ekteskapet med Kristian Jacobsen hadde Marta fem barn:
Bl . Bardo f. 1 847 på Telsnesset. Han var ugift og døde på Aldersheimen i 1921 .
82. Jakob f. 1 847 på Telsnesset, d. 1 848. "
83. Julianna f. 1 849 på Svedjan, gift med Ove Adolf Nilsen Movald.
84. Karen Lovise f. 1853 på Svedjan. Hun utvandra til Amerika i 1881 .
85. Peter f. 1855 på Mikvoldvald, d. på Solbakken i 1865.
Hallemsvald nedre / Tangen
GNR. 26, BNR. 14
I folketellingen for 1875 ble plassen kalt Hallemsvald nedre og den lå der som husa
på Tangen nå er. I brannforsikringsprotokollene kan vi lese at Tangen var forsikret
04.07.1868:
En bygning hvori stue, kjøkken og fordør
Et fjøs og ladebygning
40spd
30spd
Et tørkehus, innmeldt senere

----
383 H&FSt
----
Tangen
I og med at Tangen ikke er nevnt i folketellingen for 1865, må en gå ut fra at plassen
først ble bebodd fra ca. 1868. Tangen ble fradelt fra Ner-Hallem i 1892.
1 1875 var det på plassen en besetning på 6 sauer, 3 geiter og 1 gris og en utsæd
på 1/8 tønne bygg, 1 tønne havre og 2 tønner poteter.
Johan Petter Hansen (1839 - 1907) og Ellen Anna Jonsdatter (1840-1929)
Johan Petter Hansen ble født i 1839 på Haugsvald. Han var sønn av Hans Jonsen,
født 1807 på Lille Langdal og Lisbeth Pedersdatter Haug, født 1802. De var husmenn
på Haug i 1865 og 1875. Johan Petter ble gift i 1868 med Ellen Anna Jonsdatter. Hun
var født 1840 på Lund og var datter av John Johnsen og Karen Johnsdatter. De var
inderster på Lund da Ellen Anna ble født. (Se mer om hans slekt i Verdal historielags
årbok 1997 side 105.)
En vet ikke om andre husmenn på Tangen, og en må gå ut fra at Johan Petter og
Ellen Anna var de første på plassen.
I folketellingen for 1891 har denne plassen fått navnet Tangen, og Johan Petter var
da husmann her, og i 1892 fikk han kjøpe plassen.
I 1900 bodde sønnen Helmer hjemme på Tangen hos foreldrene sammen med
søsteren Inga Eline. Helmer arbeidet som jernbanearbeider, og han var da ugift.
Johan Petter og Ellen Anna fikk fem barn:


----
384 H&FSt
----
81. Laura Kristine f. 1868 på Haugsvald, gift i 1895 med Johan Peter Pedersen f.
1873 på Levanger. De hadde småbruket Sandberg på Fætten.
82. Julianna f. 1871 på Hallemsvald, d. 1927, gift i 1898 med Bernhard Hansen f.
1 870 på Nordberg. De bodde på Sveet under Nordberg.
83. Martin f. 1875 på Hallemsvald. Han var ugift, og i 1900 arbeidet han på
Svedjan under Haug, og senere var han dreng på Haugslia.
84. Helmer f. 1 879 på Hallemsvald, gift med Ingeborg Oxaal, han arbeidet som rei-
sende i landbruksmaskiner.
85. Inga Eline f. 1885 på Hallemsvald, d. i 1917 på Rotvoll.
Kristian Lorentsen Lyngås (1886-1979) og Olga Lassedatter (1886-1935)
Kristian var fra Lyngåsmoen, sønn av Peter Lorents Pettersen Lyngås og Nikoline
Ellingsdatter Lyngås. Han ble gift i 1909 med Olga Lassedatter fra Øra, datter av
Lasse Olausen og Karen Johannesdatter Indalsvald.
Etter at de giftet seg, bodde de en tid på Øra, før de kom til Tangen. Kristian
hadde Tangen til i 1938. Han begynte da som veivokter i Verdal kommune og flyttet
til Øra. Han solgte da Tangen til Ivar Kluken.
Kristian og Olga fikk to barn
81. Karl Nikolai f. 191 1 på Øra. Han døde i 191 1
82. Karla Lovise f. 1912 på Øra.
Ivar og Agnes Kluken med barna Alfhild og Modulf.


----
385 H&FSt
----
Ivar Kluken (1903-1987) og Agnes Kluken (1906-1988)
Ivar var født på Bjartnes, og hans foreldre var Mikal og Anna Kluken. Han ble gift
med Agnes Sand. Hun var født på Sandåker, og hennes foreldre var John og Pauline
Sand.
Ivar og Agnes fikk to barn:
81. AAodolv f. 1 934, gift med Randi Nevermo. De ble de neste eierne på Tangen, og
nå er det deres sønn, Mikal, som er eier.
82. Alvhild f. 1936, gift med Eivind Aksnes, og de ble eiere på Lundsbakken i
Leksdal.
Hallemsvedjan / Svedjan
GNR. 36, BNR. 16
Denne husmannsplassen lå nok på noenlunde samme plass som husene på
Hallemsvedjan nå står.
Elling Larsen (1845-1891) og Karen Sakariasdatter (1840-1924)
Den første husmannen vi kan plassere på Hallemsvedjan, er Elling Larsen, og han
kom hit like etter 1870. Han døde her i 1891. Det kan også ha vært husmenn tidli
gere her, men det blir bare gjetninger å plassere noen av dem som en er usikker på.
Foreldre til Elling var Lars Arntsen og Karen Kristine Eliasdatter Vist øvre. Elling
ble gift i 1869 med Karen Sakariasdatter, datter av Sakarias Pedersen og Marta
Olsdatter Sende vald. Elling døde på Vistvald.
Etter at Elling døde, flyttet Karen fra Svedjan, og i 1900 var både hun og datteren
Kristine i tjeneste på Vandvik.
Elling og Karen hadde to barn
81. Martine f. 1870 på Lund der hennes foreldre var inderster. Martine flyttet til
Levanger.
82. Kristine f. 1875 på Hallemsvald. I 1900 var hun tjenestepike på Ytterøy.
Johannes Johannesen Hallem (1855-1946) og Kjersten Rasmusdatter
(1845-1920)
Denne familien kom fra Sveet/Kjerstenplassen under Vester-Hallem og en kan se mer
om denne familien der. De kom nok hit ganske snart etter 1891 for i 1893 kjøpte de
jord av Ner-Hallem da denne gården ble utparsellert. Johannes var snekker, og han
gikk bare under navnet Johannes snekkar.
I 1944 solgte Johannes heimen til Alf Høknes. Datteren Inger Marie var ugift og
hun bodde hjemme på Svedjan så lenge hun levde. Marie var aktivt med i misjons
arbeide og hun var leder av Barneforeningen i mange år.

----
386 H&FSt
----
Johannes Hallem og dottera Marie
Nå er det Arnfinn
Høknes, sønn av Alf, som er
eier på Svedjan.
Om Johannes Hallem sak
ser vi en artikkel i Innhereds
Folkeblad i anledning hans
75-årsdag.
" Torsdag den 2/. november
fyller snekker Johannes
Hallem 75 år. Han er født i
Haukåa og var der hos for-
eldrene Sine til han vart vok- Marie Hallem sammen med Barneforeningen. Det er sikkert mange
sen. Om sommeren var han som gjenkjennes her.
borte på gjeting og anna
arbeid. I Haukå-grenda er
det berre småheimer, og folket der måtte derfor ta seg til noko umjramt arbeid for å
livberge seg. Dei gjorde tresko, trekoppar, korger og anna trevara som dei selde eller
bytta bort i varor som dei trengte. Dette arbeidslivet i heimane var ein god skule jor
ungdommen, og Johannes lærde seg difor fra barnsbein av til å bli arbeidsam og
nevenyttig.

 

----
387 H&FSt
----
Av anna skule hadde han ikkje stort, berre 4 viker i året, og dette kunde endå bli
stridt nok med den lange veg tvers over Leksdalsvatnet til skulen på Dalemark. Men
enda jekk han lære så mykje, at han var millom dei fremste, ikkje berre i å "kunne
bøkene", men han lærde både å skrive og rekne.
Etter han var konfirmert, tok han teneste som gardsdreng eit par år, og gav seg så i
snikkarlære. 1 den tid arbeidet han mykje i Sverige.
I 1883 vart han gift med Kirsten Elisebeth Schem, som hadde bygd seg eit hus på
Vester-Hallems grunn. Der budde dei til i 1893, da han kjøpte småbruket
Hallemsvedjan og flytta husa dit. Av dei ca. 20 mål jord var berre 3 mål dyrka, og
han jekk no arbeid med å gjera 17 mål myr til åker og eng. Frårekna litt hestehjelp
i onnetidene har han gjort alt arbeid sjølv og attåt utført mykje arbeid for andre.
Hanjær tid til alt, og gjer alt du vil ha han til: Grovt og fint snikkararbeid, stopping
av madrassor og møblar, tresko, rivor og gardsarbeid. Han har soleis aldri vore
arbeidslaus, men stødt havt meir å gjera enn han vann på. Sjølv no etter at han er
vorten gamall, jinn du han i arbeid jrå kl. 5 om morgen til 10 - 11 om kvelden. Når
arbeidet er slut ute, tek han til ved hyvelbenken inne. 1 arbeidet jinn han hugnad og
glede; men han er ingen træl av arbeidet utan hugmål og interesse jor andre ting. 1
yngre år sto han i skyttarlag og songkor, og jylgjer jramleides godt med i spursmål
som blir drøjta. Misjonsarbeid og anna gode tiltak har alti havt god studnad i denne
heimen.
Kona døde i 1920, og han bur no saman med den einaste dottra si, Marie Hallem, i
den nette, velstelte heimen sin. Kjem ein inn til desse to -eg hadde nær sagt kva tid
det er på døgnet, så kjenner du at du er velkommen, og du slepp ikkje derfrå fyrr du
harjått ein god kopp kajje og ein koseleg prat. Slike er det hugnad å ha millom seg,
og deijortener takk jor den innsats dei har gjort med sitt arbeidsliv og sitt godejyre
døme. Vi notidsmennesker har mykje å lære av dei.
Eg veit ikkje noko betre ynskje på 75-årsdagen, enn at Gud må signe dei dagane som
er att, og gjere alderdomen god jor deg.
I).
Fraskilte parter av Hallem nedre:
Hallem østre
Hallem østre ble fraskilt ved forretning av
21. nov. 1884, tgl. B.febr. 1885.
Selger var A. B. Monrad, og kjøper var
Johannes Larsen ved skjøte av 1. des.
1885 tgl. 12. febr. 1886.
Eiendommen var den første som ble
fradelt Hallem nedre, og den var på 40
da.
Flyfoto, der en ser Hallem østre lengst til høgre.

 

----
388 H&FSt
----
Johannes Larsen (1838-1928) og Serianna Olsdatter (1863-1903)
Johannes Larsen var sønn av Lars Olsen og Elen Jakobsdatter. Han ble gift i 1859
med Serianna Olsdatter. Hun ble født på Bergsvald av foreldre Ole Jakobsen og Anne
M. Nilsdatter.
Johannes var husmann på Havet under Stiklestad vestre. Han var født på
Bjartnesstua, og etter at de ble gift i 1859, bodde de der til ca. 1866 da de flyttet til
Havet. Etter at de kjøpte Hallem østre, tok de etternavnet Hallem. Johannes var i
mange år kirketjener i Stiklestad kirke. Etter ham ble sønnen Edin Marius kirketje
ner i 30 år, og videre ble hans sønn Ottleif kirketjener i mange år.
Johannes og Serianna fikk seks barn:
81. Ole Ludvig f. 1859 på Bjartnesvald, gift i 1882 med Berit Martha Olsdatter
Prestegårdsvald i Vuku. De kjøpte Hallemsaunet i 1893.
82. Anna Sofie f. 1 862 på Bjartnesvald, gift med Ole Petersen Vangstadvald. 11 901
fikk Ole og Anna Sofie fradelt en part av Hallem østre og startet opp bruket
Hallager.
83. Johan f. 1864 på Bjartnesvald.
84. Sefanias f. 1869 på Stiklestadvald, d. 1 893.
85. Elen Maria f. 1872 på Stiklestadvald, d. 1 872.
86. Edin Marius f. 1 876 på Stiklestadvald. Han ble neste eier på Hallem østre.
Edin Marius Hallem (1876-1960) og Elen Anna Einarsdatter (1865-)
Marius ble gift i 1894 med Elen Anna Einarsdatter, født på Levanger av foreldre Einar
Helgesen og Inger Anna Evensdatter.
Marius og Elen Anna de fikk åtte barn:
81. Jørgen Sigvart f. 1895, d. 1953, gift i 1 922 med Kjersti Grønn f. 1 892 på Sand
i Volhaugen, d. 1969, av foreldre Karl Ludvig Hansen Grønn og Karoline
Ellingsdatter, de bosatte seg på Øra.
82. Nikoline Otilie f. 1 896, d. 1 979, gift med Alfred Neliusen Tiller f. 1 895 fra Tiller
i Leksdal, d. 1969. Alfred var sjåfør på Fylkesbilene, og de var bosatt på
Straumen i Inderøy.
83. Anna Marie f. 1 897, d. 1 898.
84. Einar f. 1 899, d. 1965, gift i 1 920 med Julie Kirknes f. 1 896 i Egge, d. 1978.
De bosatte seg på Øra.
85. Johan f. 1900, gift med Marie Johnsdatter. De bosatte seg på Øra. Johan døde i
1934 på Verdal pleiehjem av tuberkulose.
86. Arne f. 1901, d. 1925, ugift. Arne bodde hjemme på Hallem østre, han varen
av stifterne av Stiklestad idrettslag i 1924.
87. Syver f. 1905, d. 1972, ugift. Syver bodde hjemme på Hallem østre til han kjøp
te en hytte i Hallemsmarka som han restaurerte til bolig.
88. Ottleif f. 1905, tvilling med Syver. Han ble neste eier på Hallem østre.

----
389 H&FSt
----
Familien på Hallem østre omkring 1911. Bak fra v.: Othelie, Elen Anna, Marius og Jørgen. I midten: Arne, Einar
og Johan. Foran: Ottleif og Syver. Foto: Martin Slottemo.
i
Venstre: Flytteattest fra 1 894 for Elen Anna Hallem.
Over: Koppeattest fia 1 876 for Edin Marius Hallem.
HAIIf.V,

 


----
390 H&FSt
----
Ottleif Hallem (1905-1993) og Margot Flyum Hallem (1907-1995)
Ottleif ble gift i 1937 med Margot Edvardsdatter Flyum fra Leksdal, datter av Edvard
og Hanna Flyum.
Ottleif var en av kretsens beste skiløpere, og han var å se på premielistene i mange
år.
1 1924 var han med og stiftet Stiklestad idrettslag.
I 1962 kjøpte Ottleif Hallemsmyra og Hallem lille som tilleggsjord.
Nå er det Odd Hallem som er eier av Hallem østre og han driver gården sammen
med sønnen Tor Ove.
Ottleif og Margot fikk to barn:
81. Odd Magnar f. 1944, gift med Turid Skrove.
82. Arne Harry f. 1947, gift med Eva Heie, de ble senere skilt.
Hallemsenget
GNR. 36, BNR. 3
Hallemsenget
Hallemsenget ble fradelt samtidig med Hallem østre og solgt sammen med
Hallemsenget nedre for kr 1092 til Sivert Amundsen. Eiendommen er på ca. 65 da.


----
391 H&FSt
----
Sivert Amundsen (1833-1906) og Beret Sivertsdatter (1830-1914)
Sivert var tidligere husmann på Moenget søndre under Mo og Kolshaug under
Stiklestad øvre. Han var født på Kulstadvald av foreldre Amund Sivertsen og Berit
Pedersdatter. Han ble gift i 1862 med Beret Sivertsdatter, født på Øra av foreldre
strandsitter Sivert Olsen og Lisa Andersdatter.
Sivert og Beret fikk to barn
81. Liva Severine f. 1862 på Forbregdsvald. Sivert og Beret var inderster på
Forbregdsvald da Liva Severine ble født. Hun ble gift i 1 886 med Johannes
Johnsen og de ble de neste eierne av Hallemsenget.
82. Anton f. 1 870 på Movald. Han var ugift og utvandra til Duluth Minnesota il 890.
Johannes Johnsen Kolshaug (1856-1926) og Liva Severine Sivertsdatter
(1862-1938)
Johannes var født på Halsetvald, og hans foreldre var John Johannesen og Karen
Jensdatter. Johannes og Liva Severine bodde på Hallemsenget fra de ble gift.
I folketellingen for 1891 ser vi at Johannes hadde en del av avlingen, så han og
svigerfaren drev nok bruket i fellesskap.
Johannes drev også som skinnfellmaker og Liva Severine drev som syerske.
Johannes solgte gården i 1925 til Andreas Mikalsen Kålen.
Bror til Johannes, Jens, var eier på Kolshaug, under Stiklestad øvre
Johannes og Liva Severine fikk seks barn:

 

----
392 H&FSt
----
Liva og Johannes innbyr til bryllup


----
393 H&FSt
----
81. Karen f. 1 887 på Kolshaug, d. 1932, gift i 191 0 med Bernt Marius Enes, de ble
neste brukere på Kolshaug, under Stiklestad øvre.
82. Sofie f. 1890 på Hallemsenget.
83. Borghild f. 1890 på Hallemsenget, tvilling med Sofie.
84. Julie Mathilde f. 1893 på Hallemsenget. Hun døde av lungebetennelse i 1902.
85. Antonie f. 1896 på Hallemsenget.
86. Lina Johanne f. 1 899 på Hallemsenget.
Iver Andreas Mikalsen Kålen (1882-1968) og Oline Kristine Pettersdatter
(1883-1952)
Andreas var forpakter på Stikle
stad vestre fra 1913 til 1923.
Senere var han vognmann på Øra
fram til han kjøpte Hallemsenget i
1925. (se mer om denne familien
under Stiklestad vestre.)
Etter Andreas var det hans
sønn, Matheus, som overtok går
den. Matheus var ikke gift og etter
han var det brordatter til Matheus,
Astrid Oline Kålen og hennes
mann Magne Aune, som var eiere.
Nå er det deres sønn, Morten
Asgeir Aune, som er eier.
Oline og Andreas Kålen på Hallemsenget.
Haugli
GNR. 36, BNR. 4
Erik Jonsen (1844-1899) og Ane
Katrine Paulsdatter (1827-1908)
Haugli ble fradelt i 1887 og
solgt for kr 1.500. Kjøper var Erik
Johnsen, og han tok navnet Haugli.
Eiendommen var på ca. 37 da.
Erik kom fra husmannsplassen
Støa under Hallem vestre. (Se mer
om ham under Støa.) Han ble gift
med Ane Katrine Paulsdatter som
var fra Myrsvald i Skogn.
Haugli. Nytl våningshus er under oppføring.

 

----
394 H&FSt
----
Iver Eriksen Haugli (1870-1940)
Etter at Erik døde, tok sønnen Iver over Haugli. Iver var ugift. Han var mye på gårds
arbeide, spesielt på Sør-Hallem. Den dagen han døde, var han også på vei til Sør-
Hallem, men han fikk et illebefinnende på veien dit.
Haugli ble solgt på auksjon, og kjøper var Sverre Vestvik. Han bygde opp ny
hovedbygning, men han hadde ikke Haugli i lang tid, for allerede i 1942 ble heimen
solgt til Asbjørn Indahl. Haugli er fremdeles i denne slektens eie og nå er det Snorre
Indahl, sønn av Asbjørn, som er eier.
Hallem lille
GNR. 36, BNR. 9
1 1(1 eir
1901
Hallem lille ligger ca 100 m rett sør for Hallemskorsen.
Mikal Halvorsen (1828-1897) og Elsebe Olsdatter (1848-1930)
Mikal var født på Stiklestadvald, sønn av Halvor Ottesen og Brynhild Mosesdatter.
Han ble gift i 1876 med Elsebe Olsdatter, født på Bjartnesvald av foreldre Ole
Andersen som var tjener på prestegården, og Ingeborg Johannesdatter Bjartnesvald.
Etter at Mikal og Elsebe giftet seg, bodde de en tid i Eklestua der bror til Mikal,
Gunnerius, var husmann,


----
395 H&FSt
----
Mikal kjøpte Hallem lille i 1886 da Hallem
nedre ble utparsellert. Salget ble avgjort på eks
tratinget for Stjør- og Verdal sorenskriveri 3.
februar 1896. I 1890 kjøpte han i tillegg hus
mannsplassen Støa b av Hallem vestre. Skjøte er
utskrevet 4. februar 1893 og kjøpesummen var
900 kroner. De tok da Hallem som familienavn
og kalte heimen Hallem lille.
En kan nevne at tømmeret i stua på Hallem
lille er tømmer fra låven på Ner-Hallem, og den
stua står enda, men er en del restaurert.
Gunnerius Halvorsen, bror til Mikal, bygde i
1890 en stue på Hallem lille. Gunnerius var gift
med Olava Sevaldsdatter, datter av Sevald Olsen
Langdal og Ingeborg Larsdatter Leirset. De var
husmannsfolk på Eklestua fra 1865 og til 1890.
Gunnerius var graver ved Stiklestad kirke.
Gunnerius og Olava var barnløse, og Olava døde
i 1876.
Elsebe Olsdatter Hallem.
Etter at Gunnerius flyttet til Hallem lille, hadde han en husholderske. Det var
Beret Ågesdatter, datter av Åge Ellingsen og Ingeborg Olsdatter på Sør-Hallem. I 1900
bodde også hennes søster Olava hos dem. Hun var bortsatt av fattigvesenet.
Gunnerius døde på Aldersheimen i 1927.
Mikal hadde to barn før han giftet seg:
81. Johannes f. 1858. Mor til Johannes var Birgitta Ingebrigtsdatter bosatt på Ekle.
Johannes ble oppfostret hos morfaren Ingebrigt Johannesen på Østvollvald
(Digerenget) på Øra, og han tok etternavnet Østvoll. Han ble konfirmert i Frol,der
hans mor var i tjeneste. I 1 875 var han tjenestedreng i Krambogt. 20 i Trondheim.
Han flyttet til Sverige i 1 883 og der ble han gift i 1 885 med Margareta Bergdal
f. 1862 i Husa i Sverige. Familien utvandra til Amerika i 1901, og de har stor
etterslekt der.
82. Hanna Birgitte f. 1865. Hennes mor var Martha Johannesdatter Movald. Hun ble
oppfostret på Tevet, Rindsem. I 1 891 var hun taus på Fæby, og i 1900 var hun
dagarbeiderske hos Johannes Skåneslien i Frol. Senere har vi ingen opplysninger
om henne.
Mikal og Elsebe hadde fire barn:
81. Oleanna f. 1876 på Eklestua, gift i 1908 med Ole Edvard Olausen Hegstad f.
1 878 på Stubskinsveet. Ole arbeidet på Trones bruk, og han kjøpte plassen
Brattlia i Volhaugen.
82. Bernt f. 1 878 på Eklestua. I 1 891 finner vi han som tjener på Dalemarken, og i
1 892 var han gjetergutt på Sør-Hallem. Der var det tre barn som var døde av dif-


----
396 H&FSt
----
teri. Lekene etter disse hadde blitt gravet ned, men Bernt hadde funnet disse og
brukt dem, og dermed hadde også han fått smitten. Bernt ble isolert på et loft på
gården og ble stelt av gårdens folk, for de hadde blitt immun mot sjukdommen.
Hans mor kunne bare snakke med ham gjennom vinduet, for hun hadde andre
barn hjemme slik at hun ikke kunne ta sjansen på bære med smitte til disse. Bernt
døde der i 1892.
83. Hans Martin f. 1 880 på Eklestua, gift med Birgitte Lyngås. De ble de neste eier
ne av Hallem lille.
84. Gustava f. 1883 på Eklestua, d. 1907, gift i 1905 med Iver Andreas Hansen
Eng f. 1882 på Småengan under prestegården i Vuku. Etter at de giftet seg,
bodde de på Nord-Hallem hvor de fikk en datter i 1907, og Gustava døde to
uker etter fødselen. Datteren som også het Gustava, vokste opp på Hallem lille.
Hun ble gift i 1930 med Peder Moholt, og dem finner vi igjen på Skogly under
Vester-Hallem.
85. Julie f. 1887 på Hallem lille, gift i 1912 med Bernt Martin Bjørkli f. 1889 på
Bjørkenvald. De bosatte seg på Bjørkli i Ness. De fikk en datter i 1912, og Julie
døde dagen etter fødselen. Datteren, som også fikk navnet Julie, vokste opp på
Hallem lille. Julie kom tidlig i tjeneste på Stor-Rensjøen i Sverige, og der ble hun til
hun døde.
HEIMER OG FOLK - STIKLESTAD 1 800-1940


----
397 H&FSt
----
Eier på Hallem lille nå, er Toralf Hjelde. Jorda ble solgt i 1962, som tilleggsjord til
Hallem østre.
Hans Martin og Birgitte fikk to barn:
81. Ola Magnus f. 1917, d. 1986. Han var ugift, og han overtok heimen i 1949.
Magnus arbeidet som planlegger ved jordstyrekontoret i Verdal.
82. Eivind Bernhard Hallem f. 1918, d. 1984. Han var ugift, og han arbeidet mye
som bygningsarbeider. Han var også på skogsarbeide i mange vintre.
Hallemsaunet
Hallemsaunet 1954: Foto Widerøe.
Hallemsaunet ble fradelt i 1887, og kjøper var Ole Ludvig Johannesen.
Ole Ludvig Johannesen (1859-1909) og Berit Martha Olsdatter (1860-)
Ole Ludvig og Berit Marta bodde på Havet etter de giftet seg. Så flyttet de sammen
med hans foreldre til Hallem østre og bodde der til de kjøpte Hallemsaunet i 1887.
Kjøpesummen for Hallemsaunet ble kr 840.
Ole Ludvig Johannesen var sønn av Johannes Larsen, som kjøpte Hallem østre i
1884, og Serianna Olsdatter. Han ble gift i 1882 med Berit Martha Olsdatter, født på
Prestegårdsvald i Vuku av foreldre Ole Ulriksen og Anne Johansdatter. Ole Ulriksen
bodde på Hallemsaunet sine siste leveår, og han døde der i 1902.

 

----
398 H&FSt
----
Ole og Berit Martha fikk en datter:
81. Inga Sofie f. 1882 på Havet, d. 1970, gift i 1901 med Karl Anton Pettersen f.
1871 på Grundanvald i Vuku. Han var sønn av Petter Agesen og Inger A.
Olsdatter. Sofie og Anton bodde på Hallemsaunet fra de giftet seg og til de kjøp-
le
Haugmarken
under Lein i 1 902.
Sverre Olsen Hallager
(1887-1971) og Magdalena
(Magda) Andreasdatter
(1881-1954)
Sverre var søstersønn av forrige
eier. Han var født på Hallem
østre, og hans foreldre var Ole
Pedersen og Anna Sofie Johan
nesdatter. Han ble gift i 1907
med Magdalena Andreasdatter.
Hun ble født på Leinsvald av for
eldre Andreas Sevaldsen og Elen
Sofie Eskildsdatter. Fra de ble
gift, til de overtok Hallemsaunet i
1910, bodde de på Hallager.
Første tiden Sverre var på
Hallemsaunet brukte han Hallem
som etternavn, senere ble det
Hallager.
Ingvald Brattli var eier av
Hallemsaunet en kort tid, men
Oskar Hallager tok den tilbake
på odel.
Hallemsaunet er fremdeles i
denne slektens eie, eier nå er
Kyrre Vollan og Liv Sende Vollan.
Liv er sønnedatter av Ole og
Solveig Sende.
Sverre Hallager med familie i 1926. Bak fra v.: Sofus, Signe
og Oskar. Foran: Sverre med Peder på fanget og Magda med
Solveig på fanget.
Sverre og Magda fikk fem
barn:
Bl . Signe Margot f. 1907 på Hallager, d. 1946, gift i 1926 med Konrad Myrmo f.
1895, d. 1958, fra Leksdal. De hadde småbruket Myrmo, under Musum, i
Leksdal.
82. Oskar Andreas f. 1909 på Hallager, d. 1988. Han var ugift, og han overtok
Hallemsaunet i 1 957. Før han overtok heimen arbeidet han med gards- og skogs
arbeide. Han arbeidet som skogarbeider på Snåsa i mange år.
HEIMER OG FOLK - STIKLESTAD 1 800-1940


----
399 H&FSt
----
83. Alfred Sofus f. 191 3 på Hallemsaunet, 1991 , gift i 1937 med Olaug Hustad f.
191 2 i Sparbu, d. 1993. De hadde småbruket Stevren i Sparbu.
84. Solveig f. 1917 på Hallemsaunet, gift i 1937 med Ole Georg Sende f. 191 1.
De hadde småbruket Sende lille, nordre i Leksdal.
85. Peder f. 1924 på Hallemsaunet, d. 1991, gift med Jenny Lucie Bye f. 1926 på
Inderøy, d. 1990. De bosatte seg på Øra, der Peder arbeidet som bilmekaniker
og drosjesjåfør.
Myrvoll
GNR. 36, BNR. 11
1. Myrvold. 2. Hallemsenget. 3. Heimstad.
Myrvoll ble fradelt i 1887 og kjøper var Martin Larsen. Eiendommen er på ca. 50 da.
Martin Larsen (1846-) og Ingeborganna Larsdatter (1844-1931)
Denne familien kom fra Lyngåshaugen. (Se mer om dem under Lyngåsen.)
Sønnen Ole tok over Myrvoll etter sine foreldre.


----
400 H&FSt
----
Ole Martinsen Myrvold (1887-1966) og Kristine Lorentsdatter Myrvold
(1883-1940)
Ole Myrvold ble gift med Kristine Lorentsdatter i 1910. Hun ble født på Stubskinvald
av foreldre Lorents Jakobsen og Martha Ellevsdatter.
1 tillegg til drifta av småbruket, var Ole mye borte på gårdsarbeide. Det var stort
sett på Øgstad han var i arbeide både sommer og vinter. Ole var en stor og kraftig
kar, og det fortelles at det var ingen som hadde så stort og kraftig skogsverktøy som
Ole. Både øks og barkespade skulle være kraftige saker.
Ole og Kristine hadde ingen barn og han solgte Myrvoll i 1948 til Erling Solberg.
Ole kjøpte da jord av Øgstad og bygde en villa ved Myrvoll.
Nå er det Atle Matre, lensmann på Frosta, som er eier på Myrvold.
Valum
GNR36,BNR. 18
Valum ble fradelt i 1898, og de første brukerne var Elling Jakobsen og hans kone
Margrethe Pettersdatter.
Elling Jakobsen (1850-1918) og Margrete Pettersdatter (1856-1923)
Denne familien kom fra husmannsplassen Gjalet/Ellingplassen under Sør-Hallem.
Tidligere var de på Rognhaugen under Eklo søndre, men jorda på denne plassen gikk
med i Verdalsraset. Husene på plassen ble berget, og det var disse som ble sått opp
på Gjalet og senere på Valum. (Se mer om denne familien under Sør-Hallem.)
Elling og Margrete tok etternavnet Valum, og det var sønnen Arne Marius som
overtok gården etter foreldrene.
Arne Marius Valum (1891-1952)
Arne Marius var ugift, og han hadde gården til i 1947 da broren Bjarne overtok.
Bjarne ble gift med Oline Østerås fra Sparbu. Senere eiere var deres datter, Turid, gift
med Terje Kirkholt og nå er det Tone Kirkholt og Jan Ivan Bengtsen som eier Valum.

----
401 H&FSt
----
Hallager
GNR. 36, BNR. 22
Hallager 1954: Foiowiderøe
Ole Petersen (1858-1911) og Anna Sofie Johannesdatter (1862-1943)
Sofie var datter av Johannes Larsen på Hallem østre, men enda i 1882 bodde hun
sammen med sine foreldre på Havet under Stiklestad vestre. Dette året ble Anna Sofie
gift med Ole Petersen. Han var født på Hjelde i Vuku av foreldre Peter Olsen og
Martha Olsdatter.
Ole og Sofie ble med hennes foreldre da de begynte oppdyrkingen av Hallem østre
i 1884, og de ble boende der til 1901. Ole arbeidet da som gardsarbeider og sag
bruksarbeider. Sofie reiste rundt på gårdene som høgtidskokke.
I 1901 ble Hallem østre delt. Ole og Sofie begynte for seg seiv på den fradelte par
ten og kalte bruket for Hallager, de tok også Hallager som slektsnavn.
Ole og Sofie fikk seks barn:
81. Peter Julius f. 1 882 på Havet, d. 1 884.
82. Sverre f. 1 887 på Hallem østre, gift med Magdalena Andreasdatter f. 1 881 på
Leinsvald. De ble eiere på Hallemsaunet.
83. Martel Theodor f. 1 890 på Hallem østre, d. 1952, gift med Åsta Hynne f. 1 890
på Øra, d. 1977. De bosatte seg på Øra.


----
402 H&FSt
----
Sofie Halbger.
84. Olga Antonie f. 1 896 på Hallem
østre, gift med Einar Lyngås f.
1894 på Lyngåsen. De bosatte
seg i Grong der Einar arbeidet
ved jernbanen.
85. Anna Oline f. 1898 på Hallem
østre, gift med Harald Marius
Balgård f. 1892 på Balgård i
Vuku, d. 1959. De bosatte seg i
Vuku.
86. Gustav f. 1901 på Hallem østre
gift med Augusta Mathilde
Mikalsen f. 1898 på Øra. De
ble neste eiere på Hallager.
Gustav Hallager (1901-1970) og
Augusta (Gusta) Mathilde Mikalsen
(1898-1976)
Gustav ble gift med Augusta Mikalsen.
Hun var født på Øra av foreldre Marius
Mikalsen og Karen Anna Olsdatter. I
tillegg til drifta av småbruket hadde
Ole Hallager.
Gustav og Gusta Hallager.

 

 

----
403 H&FSt
----
Gustav diverse jobber, og del var gardsarbeid om sommeren og skogsarbeid om vin
teren som var hans hovedbeskjeftigelse.
Gustav og Gusta fikk to sønner:
81. Ole f. 1922, d. 2004, gift med Jorid Bjørkli f. 1934 i Åsen, d. 2005. Ole tok
over Hallager i 1948. Ole arbeidet mye som gardsarbeider, men da Innherred
Teglverk startet opp i 1952, begynte han som lastebilkjører der.
82. Gunnar f. 1924, d. 1992, gift med Karla Ingeborg Bengtsson f. 1921 i
Helgådal, d. 1990. De bosatte seg i Skjækerfossen.
Eier av Hallager nå er Tone Hallager, datter av Ole og Jorid. Tone er samboer med
Ove Valbekmo.
Vester-Hallem (Hallem Vestre)
GNR. 36, BNR. 6
Hallem vestre. Pil viser der Hallem nedre lå
Den 21. desember 1762, fikk Arnt Ellevsen og Elling Olsen i fellesskap kongelig skjø
te på nedre Hallem for 377 riksdaler, tinglyst 15. august 1763. De delte gården
mellom seg i to like deler således at Stor-Hallem ble til Ner-Hallem og Vester-Hallem.
Elling Olsen ble da eier av Vester-Hallem.


----
404 H&FSt
----
I 1769 solgte Elling gården til Inger Maria Bie på Øra for 460 riksdaler. Hun make
skiftet den straks til Trondheims lektorat og Verdal prestebord mot Nestvoll. Elling
Olsen ble så bygsler på gården fram til 1783 da hans svigersønn Peder Ellingsen
Auskin, som var gift med datteren Marit, født på Hallem, overtok bygselen. Elling
døde som kårmann på Vester-Hallem i 1793.
Peder Ellingsen Auskin (1760-1838) og Marit Ellingsdatter (1761-1846)
Peder Ellingsen, Elling Olsens svigersønn, tok over bygselen på Vester-Hallem i 1783.
Han fikk bygselbrev av sogneprest Krog og biskop Gunnerus tinglyst 15. august 1783.
Peder var født på Auskin, sønn av Elling Pedersen og Siri Jakobsdatter. Han ble gift
i 1782 med sitt søskenbarn Marit Ellingsdatter, Hallem nedre. Hun var datter av
Elling Olsen Hallem nedre og Karen Jakobsdatter. (Se mer om denne slekta i
Verdalsboka 111, Øvre-Vistætta, s. 614.)
Peder var forpakter til i 1804 da han overgå forpaktningen til Johannes Pedersen
Leklem. Peder fikk kår bestående av et jordstykke kalt Haugåkeren. En kan ikke med
sikkerhet si hvor Haugåkeren lå, men det er mest trolig at den lå mellom "Asphaugen"
og den nåværende avkjørselen til Vester-Hallem. Peder bygde hus på Haugåkeren og
han døde der i 1838. Marit døde i 1846 på Hallem.
Peder og Marit fikk åtte barn:
81. Siri, f. 1783 på Hallem vestre, gift i 1808 med husmann Johannes Amundsen
Hestegreivaldet.
82. Ole, f. 1785 på Hallem vestre.
83. Kari, f. 1787 på Hallem vestre.
84. Marta, f. 1790 på Hallem vestre. I 1 838 var hun på Skage i Namdalen i tjenes
te hos kjøpmann Falk.
85. Elling, f. 1791 på Hallem vestre.
86. Jakob, f. 1794 på Hallem vestre, d. 1795.
87. Jakob, f. 1796 på Hallem vestre, gift med Beret Olsdatter Stiklestad.
88. Anne, f. 1800 på Hallem vestre, gift i 1830 med enkemann Hagen Paulsen
Rosvoll. De bodde i 1 838 på en plass under Laugen i Namdalen.
Johannes Pedersen Leklem (1779-1841) og Berit Pedersdatter
Johannes Leklem var tidligere eier av Hallem nedre, men overdrog denne til sin far i
1802.
Johannes Leklems bygselseddel var utstedt av sogneprest Brandt og biskop
Schønheyders enke, tinglyst 1804. Johannes var forpakter fram til 1809 da ble det
skifte av forpaktere igjen.
Hermann Henrik Bay von Schultz og Boletta Brandt (1765-1839)
Schultz hadde bygsel på gården til sin død, og etter han var det hans enke som drev
gården. Hun var søster av sogneprest Brandt. De hadde ingen barn.
I 1835 var gårdens besetning på 2 hester, 9 storfe, 19 sauer og 1 gris, og utsæden
var 1 Vi tønne bygg, 12 tønner havre og 7 tønner poteter.

----
405 H&FSt
----
Ole Ingebrigtsen Sehm (1811-1902) og" Oliva Olsdatter Lundskin
(1817-1864) 2) Trine Ulrikke Heiberg (1815-1888)
Ole Ingebrigtsen Sehm fikk bygselbrev av biskop Bugge på lektoratets del av Hallem
vestre, tinglyst 1840. Året etter fikk han av sogneprest Steen forpaktningskontrakt på
Verdal prestebords del. Så fikk han kongelig bygselbrev på gården, tinglyst 1845.
Han fikk kongelig skjøte, tinglyst 1862, og kjøpesummen var 1600 spesiedaler,
og fra den tid var Vester-Hallem i privat eie.
Ole ble født på Flåttåviken under Sem. Han var sønn av husmann Embret Olsen
og Gollaug Svendsdatter. Dette var andre ekteskapet til Embret. Han var gift tidligere
med Margrethe Rasmusdatter, og de bodde også da i Flåttåviken.
Ole ble gift i 1837 med Oliva Olsdatter Lundskin. Hun ble født på Lundskin, dat
ter av Ole Ellefsen Lundskin og Berit Ellingsdatter. Ole og Oliva bodde på Øgstad,
både da de ble gift og litt tidligere, for datteren Grete Birgitte ble født på Øgstad i
1836. Dette har sammenheng med at mor til Oliva ble gift med Anders Andersen
Øgstad etter hun ble enke.
Etter at Oliva døde, giftet Ole seg på nytt med Trine Ulrikke Heiberg, født 1815 i
Trondheim.
Ole Sehm drev en landhandel i sin kårbolig på Hallem og et lite teglverk på
Stiklestad melloms grunn ved Geilstu (Høknes). Landhandelen drev han også etter at
han overlot gården til sin svigersønn og flyttet til kårstua.
Gården hadde i 1865 en besetning på 3 hester, 8 storfe, 20 sauer, 8 geiter og 3
griser. Utsæden var Vh tønne rug, 1 V 2 tønne bygg, 12 tønner havre og 12 tønner
poteter. Under gården var det da 7 husmannsplassen
I 1882 skjedde en begivenhet
på Hallem vestre. Bjørnstjerne
Bjørnson var på et stort folkemø
te på Stiklestad 4. og 5. juli, og
da overnattet han og hans følge i
kårstua på Hallem vestre.
Rittmester Holst bodde da på
Hallem søndre, og det var tydelig
at han var en av drivkreftene for
folkemøtet.
Fra Nordre Trondhjems
Amtstidende sakser vi:
"For Bjørnson og Vullum, der
begge hadde sine fruer med,
hadde rittmester Holst tinget
betalende Bolig hos Hr. Handels
mand Sem paa Hallan:"
"Hallemstrilb".
Dette kan være den trilla Ole Røsseng skysset Bjørnstjerne
Bjørnsson m/fam. mellom Hallem vestre og folkemøtet på
Stiklestad i 1882.
I dette avisutklippet er navnet på gården blitt til Hallan, men det skal være Hallem
Ole og Oliva hadde en datter:


----
406 H&FSt
----
Bl . Grete Birgitte, f. 1837 på Øgstad, gift med Anneus Kristian Jørgensen Aagaard
og de ble de neste eiere på Hallem vestre.
Anneus Kristian Jørgensen Aagaard (1838-1902) og Grete Birgitte Olsdatter
Sehm (1837-)
Anneus Kristian Jørgensen Aagaard tok over Vester-Hallem av sin svigerfar i 1868.
Han var født på Holmsveet i 1838, sønn av Jørgen Kristian Aagaard og Anna
Iversdatter Østgård. Han ble gift i 1863 med Grethe Birgitte Olsdatter Sehm, født
1837 på Øgstad, og hun var datter av den tidligere eier på gården.
Anneus hadde Vester-Hallem til i 1884 da gården ble solgt på auksjon. Fra 1887
var han underkontrollør for brennevins- og malttilvirkning i det opplandske-trond
hjemske distrikt. Han døde på Sakshaugvang på Inderøy. (Se Verdalsboka 111 s. 321)
Anneus Kristian og Grete Birgitte hadde tretten barn:
B 1 . Ole, f. 1 863. Han var handelsreisende og døde i 191 5 i Kristiania.
82. Lovise Augusta, f. 1 865. Hun var bestyrerinne ved Frogner menighets gamlehjem.
83. Anna, f. 1 867, d. 1 867.
84. Birgitte, f. 1867, tvilling med Anna, d. 1867.
85. Trine Birgitte, f. 1868, gift i 1897 med Otilius Rikard Ekrem fra Lille Skånland i
Trondenes. Han arbeidet som bankkasserer.
86. Jørgen Kristian, f. 1 870, han var ugift og arbeidet som kontorbud.
87. Grete Antonie, f. 1872, gift i 1897 med sitt søskenbarn Thorvald Kristian
Aagaard. Han dreiv en ingeniørforretning i Oslo.
88. Marie, f. 1 873, gift i 1906 med Halvor Asbjørn Fossheim fra Kragerø. Han var
født i Gjerstad i 1 880, og han arbeidet som maskinmester.
89. Olaug, f. 1876, gift i 1908 med blikkenslager Nils Hybertsen, bosatt i Stjørdal
Blo.Gudrun, f. 1877, d. 1 877.
Bl 1 .Torvald, f. 1 877, tvilling med Gudrun, d. 1 877. Disse to tvillingene døde med en
dags mellomrom, litt over tre uker gamle.
B 1 2. Hilmar Andreas, f. 1 880, gift i 1 902 med Ragna Amalie Johnsen fra Byåsen, og
han arbeidet som lagerformann.
Bl 3.Torvald, f. 1882.
Mikal Andreassen Salberg
I 1884 var det auksjon på Vester-Hallem. Gården ble da solgt for 14.700 kroner til
Mikal Andreasen Salberg. Han hadde gården fram til i 1890 da han solgte den til
Martin Moe for 14.000 kroner.
Martin Moe (1853-1938) og Boletta Sofie Kvamseng (1860-1945)
Martin Moe kjøpte Vester-Hallem i 1890 for kr 14.500, og i 1892 kjøpte han den
delen av Ner-Hallem som ikke var utparsellert.
Boletta var fra gården Kvamseng i Beitstad, datter av Sivert og Kjerstine Margrethe
Kvamseng.
Martin og Boletta hadde sju barn:

----
407 H&FSt
----
Bl Anna Konradine, f. 1889 i Beitstad. Hun døde av tuberkulose på Hallem i 1909.
82. Johan Kristoffer, f. 1 891. Han ble senere eier av Hallem vestre.
83. Signe Kjerstine, f. 1893. Hun døde ca. 1925 av tuberkulose.
84. Otilie Johanne, f. 1 895, gift med ingeniør Erling Samdahl. De ble de neste eierne
på Hallem vestre.
85. Valdemar, f. 1897. Han døde av lungebetennelse i 1899.
86. Bernt Mathæus, f. 1 899. Han utvandra til Amerika i 1923.
87. Rikard, f. 1906. Han døde av kjertelsyke i 1909.
Erling Samdahl (1888-1935) og Otilie Johanne Moe (1895-1969)
11916 overdrog Martin Moe gården til sin svigersønn Erling Samdal for kr 30.000 +
kår.
Erling hadde gården i to år før han solgte den til sin svoger, Johan Kristoffer Moe
for kr 43.000. Erling og familien flyttet da fra Vester-Hallem. De bodde en tid på
Stiklestad nordre, det er ett loft på Stiklestad nordre som enda blir kalt
"Samdalloftet", senere flyttet de til Øra. Erling Samdal arbeidet som ingeniør. Etter at
Erling døde, flyttet Otilie sammen med familien tilbake til Vester-Hallem.
Erling og Otilie hadde fem barn:
85. Inger, f. 1932. Hun ble gift Høgbonn og er bosatt i Sverige.
Johan Kristoffer Martinsen Moe (1891-1938)
Johan var ugift og han hadde gården til i 1933 da den ble solgt på auksjon til Verdal
kommune for kr 44.600. Johan døde i 1938 på Østmarken sykehus.
Johan Peter (Petter) Lian (1888-1968) og Magnhild Hellan (1891-1966)
Petter og Magnhild var begge fra Frosta.
Petter var født på gården Lian, sønn av Sakheus Olsen Hogstad Lian og kona
Jonetta Olsdatter. Petter ble gift i 1922 med Magnhild Steffensdatter Hellan, datter
av Steffen Jensen Hjelde på Hellan østre og hans kone Guru Anna Jonasdatter.
Petter og Magnhild reiste som nygifte til Trondheim. Der drev han forretning sam
men med broren Andreas. De var en tid på Hegge gard i Steinkjer der onkelen til
Petter, Andreas, var driver. Senere forpaktet de gården Fosnes i Beitstad, til de i 1933
kjøpte Vester-Hallem.
Petter kjøpte Vester-Hallem for kr. 35.000. Før salget hadde kommunen fradelt
Planteskolen og en stor del av skogen i Haukåa.
Petter og Magnhild hadde tre barn:


----
408 H&FSt
----
83. Knut Arne, f. 1933 i Verdal, d. 1997,
ugift. Knut bodde hjemme på Vester
Hallem, og han arbeidet som landbruks
mekaniker.
Familien Lian på trappa til kårhuset på Vester-
Hallem. Foran f.v.: Petter og Gerd. På ben
ken: Magnhild. Bak: Svein og Knut.
Husmannsplasser på Hallem vestre:
Gården har totalt hatt 10 husmannsplasser gjennom tidene. 1 Hauka var det tre hus
mannsplasser under Vester-Hallem, og disse blir tatt med sammen med resten av hei
mene i Hauka, i et senere bind om Volhaugen.
Også på Hallem vestre var det noen husmannsfamilier som en ikke kan stedfeste
til spesielle plasser. Dette er folk som har vært på plassene bare en kort tid.
Vi tar med de som en vet har vært husmenn under Vester-Hallem.


----
409 H&FSt
----
Elling Pedersen (1824-1897) og " Inger Rasmusdatter (1829-1869)
2) Lisbeth Johannesdatter (1818-1896)
Dette er en familie som har flyttet mye omkring. Etter Elling ble gift første gangen i
1851 var de inderster på Geilvollen fram til de ble husmannsfolk på Hallem vestre
ca. 1854. Det er usikkert hvilken plass de var på. De flyttet til Fleskhusvald ca. 1860
og var der en kort tid til de kom til Tronesvald i 1863. Først på 1870-årene kom de
til Gamleplassen under Stiklestad øvre og der ble de til de døde.
Elling var født på Geilvollen under Forbregd, sønn av Peder Olsen og Sigri
Eriksdatter. Han ble gift i 1851 med Inger Rasmusdatter. Hun ble født på
Fleskhusvald, datter av Rasmus Ingebrigtsen og Martha Johnsdatter. De var inderster
på Fleskhusvald da hun ble født.
Inger døde på Tronesvald i 1869, og Elling giftet seg igjen i 1870 med Lisbeth
Johannesdatter. Hun ble født på Årstad, datter av Johannes Ellefsen og Martha
Ellefsdatter.
Elling og Inger hadde åtte barn:
81. Sarine, f. 1851 på Forbregdsvald
82. Rafael, f. 1853 på Fleskhusvald. Han gikk i sko- og salmakerlære, reiste til
Jåmtland i 1871 og giftet seg der i 1878 med Margrethe Jonsdatter Gimse f.
1 857 i Meråker. De utvandra til Amerika med fire barn. Margrethe døde i 1 889,
og Rafael giftet seg igjen i 1 907 med sin første kones søster, enken Eliza Forsberg.
Rafael døde i 1934 hos sin datter Brita Johnson i Eagle Butter, Sør-Dakota.
83. Peder, f. 1856 på Vester-Hallemvald, d. 1 887 på Stiklestadvald, ugift.
84. Elen Maria, f. 1859 på Vester-Hallemvald, d. 1875 på Mikkelsgård.
85. Juliane, f. 1862 på Fleskhusvald, d. 1 868 på Tronesvald.
86. Oliva, f. 1 864 på Tronesvald. Hun utvandra til Amerika og ved brorens død i
1934 nevnes hun som mrs. Olive Doris Bakersfield, California.
87. Ole, f. 1 866 på Tronesvald. Han flyttet til Sverige i 1 884.
88. John Kristian, f. 1 869 på Tronesvald, d. 1 869 på Tronesvald.
Moen / Himmelen
I folketellingen for 1865 har plassen navnet Moen, men senere er den blitt kalt
Himmelen og dette navnet er også brukt på et kart fra 1813. Området der plassen lå
er blitt kalt Moan helt til våre dager, men plassen er alltid blitt kalt Himmelen.
Plassen lå på høydedraget øst for høydebassenget for vannverket, 50 m nord for
den gamle vegen fra Hallem over mot Volhaugen.
Olga Hendrum, som var født på plassen, mener at navnet Himmelen kommer av
at det var høgt og fritt der oppe og ingen ting som stengte for himmelen.
Olga beskriver husa slik: Stuelåna hadde en forholdsvis stor stue og et kammers.
Det var inngang med gang og kjøkken. En måtte gå gjennom stua og kammerset for
å komme til kjøkkenet. Stua var oppført av tømmer, og veggene i kammers og kjøk-

----
410 H&FSt
----
Ken var snaue tømmervegger, men i stua var veggene kledd med avispapir. Under
stua var det en liten kjeller. Det var etasjeovn i stua og grue i kjøkkenet. Ingen av
husa var malte. Stuetaket hadde rød teglstein, noe som var uvanlig på en hus
mannsplass. Murpipe og grue var oppført av gråstein. Det var tregolv både i kjøk
ken og stue.
Besetningen var i 1865: 2 kyr og to sauer. Utsæden var Vs tønne bygg, 1 tønne
havre og 1 Vi tønne poteter.
I 1875 var det 1 ku, 1 kalv, 8 sauer, 3 geiter og 2 griser. Utsæden var Vb tønne
hvete, 1 tønne rug, L A tønne bygg, 1 tønne havre og 3 tønner poteter.
Dette er en veldig stor besetning og avling, og legg merke til at de avlet både hvete
og rug, og det måtte være meget sjelden på en husmannsplass. Olga forklarer den
store besetningen med at bestefaren hadde leid Slåmoen under Forbregd i mange år.
Moen var på ca 4 - 5 mål og den var regnet som en av de bedre husmannsplassen
Pliktarbeidet på plassen var 12 mål skurd. Ett år leide Ingeranna naboen, Johan
Tangen, til å skjære for seg. Han syntes at plikten på plassen var alt for stor. Siden ble
plikten på plassen 6 mål skur.
Jon Johansen (1816-1875) og Marta Lovise Olsdatter (1816-1891)
Jon og Marta kom til Moen i ca. 1845. Jon var født på Molden, og hans foreldre var
Johan Olsen og Elie Johnsdatter. Han ble gift i 1842 med Marta Lovise Olsdatter. Hun
ble født på Svedjan under Haug, og hennes foreldre var Ole Johannesen og Kari
Larsdatter.
John og Marta hadde tre barn:
81. Karen Maria, f. 1 844 på Faren nedre der de var inderster. Hun var døvstum og
hun bodde på Himelen. Karen Maria arbeidet litt med sying og hun døde i 1930
på Hendrum.
82. Johan Olaus, f. 1851 på Hallemsvald, d. 1854.
83. Ingeranna, f. 1855 på Hallemsvald. Hun var neste bruker på Himmelen.
Inger Anna Jonsdatter (1855-)
I 1875 døde Jon, og i 1891 og 1900 var det Inger Anna som var driver på plassen. I
folketellingen for 1891 står det at Ingeranna var husmannskone uten jord, men hun
dreiv nok litt av jorda, for hun hadde et par sauer og et par geiter.
I 1904 flyttet Inger Anna fra Himmelen og til Hendrum under Forbregd. Plassen
ble da nedlagt og ganske fort gjengrodd av skog. I dag er hele området oppdyrket.
Ingeranna var ugift og hun hadde to barn:
Bl . Ingvald Marius Lorentsen f. 1 879. Han utvandra til Amerika i 1 901 , og han døde
i Port Angeles, Washington i 1920.
82. Olga Karoline Ludvigsdatter f. 1 897. Hun ble bruker på Hendrum fra 1934.

----
411 H&FSt
----
Svedjan
Denne plassen lå midt mellom Hallemsvedjan, tilhørende Arnfinn Høknes, og
Hallem vestre, på østre side av veien som den gikk da. Hvis vi skal plassere den i for
hold til nåværende vei, blir det på vestre siden.
Det ser ikke ut som dette er en husmannsplass som har eksistert så veldig lenge.
Vi har ingen sikre opplysninger om den før 1891, og mellom 1900 og 1910 er den
fraflyttet.
Andreas Gundersen (1827-1910) og Anne Taraldsdatter (1835-)
Andreas ble født på Lyngåshaugen. Han var sønn av Gunder Bårdsen og Anne
Andorsdatter. Andreas ble gift i 1856 med Anne Taraldsdatter fra Støren. Hun var
datter av Tarald Berntsen.
1 folketellingen for 1891 og 1900 var Andreas husmann her. Denne familien
finner vi i 1865 som husmannsfolk på Fyksveet, og i 1875 på Folio - Råddå'n. Etter
at han hadde vært på Svedjan, var han husmann på Oklan, der han døde i 1910.
Dette var en av de to siste husmenn på Hallem vestre, og denne plassen ble nedlagt
da Andreas flyttet herfrå.
Andreas hadde tilnavnet "Fjøs-Andreas" fordi han en tid var fjøskar hos Monrad
på Ekle.
Andreas og Anne hadde fem barn:
81. Gustav, f. 1 856 på Midtholmsvald. Han fikk flytteattest til Sverige i 1905, og ble
gift med Gjertine Pauline Nilsdatter f. 1 860.
82. Bernt, f. 1861 på Follovald. Han utvandra til Amerika i 1882.
83. Thomas, f. 1865 på Follovald. Han utvandra til Sverige i 1882.
84. Anton, f. på Trygstadvald f. 1 868, d. 1 891.
85. John Martin, f. 1871 på Follovald. Han utvandra til Sverige i 1892, senere flyttet
han til Ofoten i 1 895, og han utvandra til Amerika i 1901.
I 1900 bodde det ei sønnedatter på plassen: Charlotte Johnsdatter, født i Sverige i
1890. Hun ble konfirmert i Stiklestad i 1904, og hun flyttet til Sverige i 1907.
Plassen lå ovenfor og vestenfor Planteskolen på øvre siden av den nåværende fylkes
veien.
Plassen hadde i 1865 1 ku og 1 sau og en utsæd på Vs tønne bygg, 3 A tønne havre
og 1 Vi tønne poteter.


----
412 H&FSt
----
Beret Andersdatter (1805-1885)
I 1865 er enken Beret Andersdatter på Sveet. Hun ble gift i 1836 med Elling
Andersen Oklan, og de bodde på Forbregdsaunet. Beret flyttet fra Forbregdsaunet og
til Sveet etter at mannen Elling døde i 1852, men årstallet når hun kom hit er usik
kert.
En vet ikke om det har vært brukere på Sveet før Beret kom hit, men når en ser
på buskapen og hvor stort areal det må ha vært på plassen, så er det mest trolig at
plassen har vært oppdyrket da de kom hit.
Beret er på Sveet til 1868. I 1875 var hun inderst på Sandsaunet, og hun døde der
i 1885.
Elling og Beret hadde fem barn:
Bl . Jakob, f. 1836 på Forbregdsaunet, d. 1862 da han gikk seg gjennom isen på
Verda Iselva.
82. Marit, f. 1839 på Forbregdsaunet. Hun var syerske, og giftet seg i 1867 med
Jonas Jonasson fra Kall. De flyttet til Sverige i 1 871.
83. Andreas, f. 1841 på Forbregdsaunet. Han arbeidet som skomaker.
84. Anne Marta, f. 1 844, gift i 1 875 med Johannes Olsen Hofstad. Etter at de giftet
seg, var de inderster på Hofstad. Anne Martha døde allerede i 1 877 etter to års
ekteskap.
85. John, f. 1 847 på Forbregdsaunet. I 1 865 er han hjemme og hjelper moren med
plassen. I 1 874 flyttet han til Sverige, og han døde der i 1 879 ugift.
Erik Larsen (1788-1876) og Marit Nilsdatter (1786-1877)
Omkring 1870 kom disse folka fra Rognhaugen vestre. (Eklovald søndre)
I folketellingen for 1875 var de ikke registrert som husmannsfolk. Da var det
døtrene Elen og Martha som sto som eiere av husene. Erik og Marit var legdslemmer
på plassen.
I 1875 var det 1 sau og 1 geit på Sveet.
Erik og Marit hadde sju barn:
81. Lars, f. 181 spå Eklovald, gift i 1 838 med Serianna Nilsdatter f. 1808.1 1865
var de husmannsfolk på Skogen under Eklo søndre, og i 1 875 bodde de hos søn
nen Gunnerius på Forberg på Snåsa.
82. Niels, f. 1817 på Eklovald, d. 1818.
83. Anne, f. 1819 på Eklovald, d.1841.
84. Mikal, f. 1821 på Eklovald, gift i 1841 med Marta Ingebrigtsdatter. Hun døde i
1855, og Mikal ble gift på nytt i 1864 med Hanna Jakobsdatter. Hun døde i
1 870, og han ble gift for tredje gang i 1 875, og da med sin svigerinne Martha
Jakobsdatter f. 1 827 på Minsåsvald. Mikal døde i 1 901 på Leinsvald og Martha
i 1 902 på Haugmark.
85. Martha, f. 1824 på Eklovald. Hun var ugift, hadde en datter, Anna Olsdatter f.
1865 som bodde sammen med moren på Sveet i 1875. I 1891 finner vi igjen
henne som losjerende på Slottamoen, og hun døde 1 893 på Forbregdsvald.

----
413 H&FSt
----
86. Elen, f. 1 827 på Eklovald, d. 1 828.
87. Elen, f. 1829 på Eklovald, d. 1920, gift 1880 med Hans Olsen f. 1825 på
Hallemsvald, d. 1911. Dette var hans andre ekteskap. Han var gift første gang i
1 846 med Olava Pedersdatter. Hans var husmann på Geilvollen under Forbregd
og Elen flyttet da dit.
Johannes Johannesen (1855-) og Kjersten Elisabeth Rasmusdatter (1845
1920)
Kjersten Rasmusdatter bodde på plassen før hun ble gift med Johannes i 1883. Etter
at Kjersten kom hit, ble plassen kalt "Kjerstenplassen" eller "Kjersten-Sveet".
Hun var født på Fleskhusvald, datter av Rasmus Ingebrigtsen og Malena Olsdatter.
Rasmus var halvbror av Ole Ingebrigtsen Sehm på Vester-Hallem. Johannes var fra
Bakkaplassen i Haukåa. Han var sønn av Johannes Iversen ogjonetta Bårdsdatter.
I 1893 kjøpte de jord av Hallem nedre, flyttet med husa på Sveet og bygde opp
heimen Hallemsvedjan, og de tok navnet Hallem. Johannes arbeidet som snekker, og
i dagligtale ble han kalt "Johannes snekkar". Kjøpesummen for Hallemsvedjan var kr
328,67.
Johannes og Kjersten fikk to døtre:
Vi finner mer om denne familien på Svedjan under Ner-Hallem
Fraskilte parter av Hallem vestre:
Skogly
GNR.36 BNR. 28
Anton Moholt (1864-1947) og
Anna Oline Johansdatter
(1869-1967)
I 1921 kjøpte Anton Moholt 4,5 mål
jord av Hallem vestre og bygde opp
heimen Skogly.
Anton kom fra plassen Korsveien
under Forbregd, og en finner mer om
denne familien der.
Skogly.

 

----
414 H&FSt
----
Peder Moholt (1909-1978) og Ingrid
Gustava Eng (1907-1987)
I 1939 overtok Peder Moholt Skogly. Han var
født på Vangli i Leksdal av ugifte foreldre,
Agnes Mikalsdatter Vangli og Paul Olufsen
Bruvold. Han vokste opp hos Anton og Oline
Moholt. Oline Moholt og Agnes Vangli var
søskenbarn.
Ingrid Gustava var født på Nord-Hallem
der hennes foreldre var inderster. Hun var
datter av Iver Andreas Eng og Gustava
Mikalsdatter Hallem. Hennes mor døde da
Gustava var syv dager gammel, og hun vokste
opp på Hallem lille hos sin bestemor Elsebe
Olsdatter. Bestefaren var død tidligere.
Peder og Gustava fikk tre barn:
81. Alf Ottar, f. 1932, gift 1958 med
Gunnvor Hallem, f. 1938. De bygde
egen villa i Hallemsmyra.
82. Paul Ivar, f. 1935, gift med Gerd Hovd,
f. 1937. De bygde egen villa på
Skogly.
Peder og Gustava Moholt.
83. Ella, f. 1939, gift med Arnold Bjørkli, f.
1931, d. 1993. De bosatte seg i
Vinne.
Eier på Skogly nå, er Arne Gunnar Moholt, sønn av Ottar og Gunnvor. Arne Gunnar
er gift med Liv Åse Almli.
Stiklestad Planteskole
GNR. 36, GNR. 30
Stiklestad planteskole ble fradelt
Hallem vestre i 1939 og eiendommen
var da på 143 da, av dette var det 37
da dyrket mark.
Eiendommen eies av Inntrøndelag
skogselskap, og den første bestyreren
var Anton Kjeldset, og han bodde i
bestyrerboligen på planteskolen.
Den første bestyrer var Anton Kjeldset, her sammen med
kona Asta og barna Georg og Bjørg. Bilde tatt ca. 1 939.

 

----
415 H&FSt
----
Stiklestad planteskole. Bilde tatt i 1941.
Stiklestad Planteskole 1954. Fotowide.t

 

----
416 H&FSt
----
Arbeidsstyrken i planteskolen 4. mai 1939. Petter Lian hjalp til med hestekjøring
Planteskolen ble flyttet fra
Steinkjer og hit til Stiklestad i
1939. Planteproduksjon ble
startet umiddelbart, og det var
med 1,7 mill. planter på flytte
lasset fra Steinkjer.
De første årene ble dyr
kingen foretatt manuelt,
senere ble det brukt bulldoser
til ryddingen. Dette var en av
de første plassene i Verdal
hvor det ble brukt bulldoser til
opptaking av stubber, og det
var stor folkevandring for å se
dette vidunderet.
Ugraset måtte holdes unna plantene. Her er en bukett pene damer
i gang med dette arbeidet.
Planteskolen hadde allerede første året et salg på litt over 1 mill. planter og
beholdningen første høsten var 4,4 mill. planter.
Første året var det sysselsatt 33 personer, 29 kvinner og 4 menn.

 

----
417 H&FSt
----
FORBREGD


----
418
----


----
419 H&FSt
----
FORBREGD
GNR. 37, BNR. 1
Fra først på 1500-tallet kan en finne brukere på Forbregd. På Forbregd er det også
funnet mange fortidsminner som forteller at det har vært bosetting her langt bakover
i tiden. Antikvaren Lorents Didrik Kliiver har kartlagt et gravfelt på Forbregd som han
mener er et av de største gravfeltene i Innherred. (Se Verdal historielags årbok 1953)
Fram til omkring 1660 har Elgeseter kloster, Kronen og Salberg kirke vært eiere.
Etter at gården kom over i privat eie på 1660-tallet, var den første eieren Kristoffer
Kaspersen (Schøller). Vi starter i 1800 og derfrå og fram til 1940, har vi en rekke
eiere.
I 1876 ble det startet opp meieridrift på Forbregd. Det var ikke drift i stor skala,
men heller et lite ysteri. Det står skrevet at ysteriet ikke var mer avansert enn et van
lig seterbruk.
I Leirådal var det også et meieri som startet opp på samme tid som ysteriet på
Forbregd, og allerede i 1880 var det snakk om å legge ned begge disse og bygge et
større meieri. Men det strandet på politikken. Interessentene på Forbregd var for det
meste høyrefolk, og de i Leirådal var venstrefolk, og i den tiden var det lite disse to
fraksjonene kunne bli enige om. Ysteriet på Forbregd fortsatte nok fram til 1884 da
meieriet på Stiklestad ble bygd.
Ole Jonsen Willmann (1729-1799) og Ragnhild Pedersdatter By (1730-)
Ole var fra Skei. Han var sønn av gårdbruker Jon Olsen Willmann og Lisbeth
Bårdsdatter.
Ragnhild var fra By, og hun var datter av gårdbruker Peder Olsen By og Karen
Halvardsdatter (By).
Ole Jonsen Willmann var en av bygdas mest velstående og framsynte bønder. Han
dreiv stort med nydyrking, og han viste en stor interesse for å kartlegge gamle grav
felt som han forstyrret ved dyrking av en slette sørøst for gården. Han var med på å
starte teglverket på Svartåsen (Forbregdsaunet) sammen med kaptein Kliiver og fogd
Arnet. Han solgte allerede året etter sin part av teglverket og jordstykket som teglver
ket sto på. (Se Verdalsboka 111 s. 404)
På skiftet etter Ole Jonsen Willmann kan en se at Forbregd er taksert til 3300 riks
daler, og boets aktiva var en beholdning på 3220 riksdaler. Besetningen var på 8 kyr,
11 ungnaut, 19 geiter og 2 griser. Utsæden dette året var 6 l /i tønner bygg, 10 tønner
havre og V 2 tønne erter.
Gården ble på skiftet utlagt til enken og barna. Sønnen Ole Olsen innløste sine søs
kens halvdel, og i 1803 ble det foretatt deling av både jorda og husa. Enken Ragnhild,

----
420 H&FSt
----
som hadde forbeholdt seg førstevalget, tok den vestre delen som ble kalt Vestre
Forbregd.
I 1801 var Ragnhild enke. Hennes to sønner, Ole og Halvor, bodde heime på går
den. Dessuten var det tre tjenere: Hans Pedersen, Lisbeth Johannesdatter og Eli
Kristoffersdatter. Det var tre husmenn på gården i 1801.
Samtidig var det også et fosterbarn på Forbregd: Ole Simensen, født 1798. Det er
muligens denne Ole Simensen som ble gift med Anne Olsdatter, og som ble husmann
på Nordberg.
Ole og Ragnhild ble gift i 1757, og de hadde fem barn:
81. Peder, f. 1759 på Stuskin vestre, gift med MagnhildJonsdatter Ulvillen. Hun døde,
og Peder ble gift på nytt med Marit Nilsdatter Aksnes. Hun var enke på Aksnes
søndre øvre, og Peder tok over denne gården i 1 797.
82. Jon, f. 1761 på Forbregd, gift med Elisabeth Homemann Hagen. Jon Olsen kjøp
te Vinne i 1799. Han overtok Forbregd på odel i 1810.
83. Ole, f. 1768 på Forbregd, gift i 1803 med Marit Bårdsdatter Åkerhus. Ole og
Marit var eiere på Østre Forbregd.
84. Halvor, f. 1775 på Forbregd, gift i 1 802 med Malena Olsdatter Oklan. Hun var
enke på Oklan og Halvor bygslet da denne gården. Malena døde i 1 809, og
Halvor giftet seg på nytt samme år med Ingeborg Jonsdatter. Hun var fra Hofstad
nedre og datter av Jon Ellevsen og Ingeborg Jakobsdatter.
85. Elisabeth, f. 1765 på Forbregd, gift med Peter Olsen Minsås. Han var enkemann
og eier av Minsås nordre.
Vestre Forbregd
Ole Gundbjørnsen (1776-1804) og Ragnhild Pedersdatter (1730-)
Etter delingen av gården giftet Ragnhild seg igjen i 1803 med kvartermester Ole
Gundbjørnsen Faren, som da var 27 år. Ole var sønn av gårdbruker Gundbjørn
Andersen, født 1735 på Stor-Vuku og Kirsten Nilsdatter, født 1743 på Vist.
Ekteskapet mellom Ole og Ragnhild ble ikke langvarig, for allerede etter ca. fem
måneder ble Ragnhild enke igjen.
Ole Pedersen Leklem (1779-1826) og Ragnhild Pedersdatter (1730-)
Ragnhild giftet seg for tredje gang i 1806 med korporal Ole Pedersen Leklem.
Ragnhild var da 76 år og Ole 27 år.
Ole Pedersen Leklem var sønn av Peder Olsen Leklem og Martha Jonsdatter på
Hallem nedre.
Ole kjøpte Hallem nedre av sin far i 1807, og han solgte Forbregd i 1808 til sin
bror Johannes for 1300 riksdaler. Når Ragnhild døde er usikkert, så en kan ikke si
om hun døde på Forbregd, eller hun ble med til Hallem nedre.

----
421 H&FSt
----
Johannes Pedersen Leklem (1775-1841) og Berit Pedersdatter (1761-1829)
Johannes kjøpte også odelsretten til gården av Ole Jonsen Willmanns eldste sønn
Peder Aksnes for 100 riksdaler. Johannes Leklem hadde ikke gården mer enn to år
da han solgte til Jon Olsen Willmann som hadde reist odelsøksmål. Johannes
Pedersen Leklem fikk gården taksert i 1809. Taksten ble 2500 riksdaler. 11810 solg
te han til Jon Olsen Willmann for 1375 riksdaler.
Johannes Pedersen bodde ikke på Forbregd. Han drev mye med gårdhandel og
eide flere gårder i Verdal. Han var bosatt på Hallem nedre og Leklem før han kjøpte
Haga østre i 1809, og de bosatte seg der. Johannes var også i militæret der han hadde
grad som kvartermester.
Johannes og Berit hadde tre barn
Bl . Martha, f. 1 803 på Hallem, d. 1 874, gift første gang i 1 830 med Ole Halvorsen
f. 1 806, d. 1 832. Martha ble enke etter to års ekteskap, og hun giftet seg på nytt
i 1840 med Johannes Johnsen Gudding f. 181 1, d. 1890. De var brukere på
Haga nordre østre.
82. Marit, f. 1808 på Leklem, d. 1921 på Haga, ugift.
Jon Olsen Willmann (1763-1825) og Elisabeth Hornemann Hagen (1762-1808)
Jon Olsen Willmann ble gift i 1798 med Elisabeth Hornemann Hagen. Hun var dat
ter av Rasmus Brodersen Hagen og Karen Marie Thoresdatter.
Elisabeth døde på Vinne i 1808, og Jon døde på Lyng i 1825. Han var inderst der
da.
Jon Olsen Wilmann kjøpte Vinne i 1799 og drev denne gården fram til 1810 da
han overtok vestre Forbregd.
Da de ikke hadde barn, opprettet de i 1800 gjensidig testamente, hvoretter den
ene skulle arve den andre. Dersom den overlevende inngikk nytt ekteskap, skulle det
til avdødes arvinger utbetales 50 riksdaler "af vort ringe bo".
Jon Olsen Willmann hadde gården fra 1810, men han klarte seg ikke så bra, og i
1821 ble gården solgt på auksjon til Peter Magnus Scheflo.
Peter Magnus Scheflo
Peter Magnus Scheflo betalte 700 spesiedaler for gården. Han hadde den ikke lenger
enn tre år, og det er usikkert om han var bosatt der.
Andreas Jonsen Kalset
I 1824 solgte han gården videre til Andreas Jonsen Kalset for en kjøpesum på 300
spesiedaler. Imidlertid kjøpte Andreas Jonsen Kalset Røskje det samme året, og han
solgte da Vestre Forbregd videre i 1825 til Iver Eliassen for 700 spesiedaler. Ser en på
disse kjøpesummene, så er det tydelig at noen har tapt mye på handelen, og noen har
tjent mye.


----
422 H&FSt
----
Iver Eliasen (1785-) og Malene Jonsdatter (1800-)
Hvor Iver stammer fra, er usikkert, men i 1801 er det en Iver Eliasen som er tjener på
Vist, og det ser ut som det er samme personen. Da han giftet seg i 1824, har han
Forbregd som bosted. Etter at de flyttet fra Forbregd, kan en ikke finne mer om denne
familien.
Malene kan en heller ikke se med sikkerhet hvor hun kommer fra, men i 1824
hadde hun bosted på Solberg.
Iver Eliasen hadde gården i 12 år, men han sått visstnok trangt i det, for det var sta
dig stevninger for gjeld.
Vestre Forbregd hadde i 1835 en besetning på 2 hester, 6 storfe, 27 sauer, 14 gei
ter og 2 griser og en utsæd på 3 tønner bygg, 9 3/8 tønner havre og 17 tønner poteter.
Iver og Malene ble gift i 1824 og de hadde en sønn:
81. Elias, f. 1827 på Forbregd.
I 1837 kjøpte Bård Olsen Willmann gården, og to år tidligere hadde han kjøpt østre
Forbregd, så nå var Forbregd samlet til en gard igjen. (Se mer om Willmannslekta i
Verdalsboka bind 3 s. 405 under Forbregd.)
Østre Forbregd
Ifølge skiftet etter sin far Ole Olsen Willmann overtok Ole Olsen den østre delen av
Forbregd.
Ole Olsen Willmann Forbregd (1768-1855) og Marit Bårdsdatter (1779-1837)
Ole Olsen hadde østre Forbregd fra 1803 til 1835 da han overdrog den til sønnen Bård
Olsen for 1000 spesiedaler og et kår på 8 tønner havre, 2 tønner bygg, Vs tønne erter,
V 4 tønne rug, 2 tønner kålrabi, 1 bismerpund lin samt for til 2 kyr og 4 sauer.
Besetningen på østre Forbregd var i 1835 2 hester, 7 storfe, 31 sauer og 15 geiter
og utsæden var Vs tønne rug, 1 Vb tønne bygg, 14 tønner havre og 10 V 2 tønner pote
ter.
Ole og Marit hadde fem barn:
81. Ole, f. 1805, d.l 808.
82. Bård, f. 1806, d. 1893, gift i 1835 med Anne Marta Jonsdatter Mikvoll. De ble
neste eiere på Forbregd.
83. Ole, f. 1808 på Forbregd, d. 1890, gift i 1835 med Beret Martha Jensdatter
Solberg, f. 1 816, d. 1 871 . De ble brukere på Musum østre. (Se Heimer og Folk
Leksdalen s. 426.)
85. Halvor, f. 1 81 2 på Forbregdsvald. Han ble ikke gift, og han arbeidet og bodde
på Forbregd til han døde på Forbregdsvald i 1 874.


----
423 H&FSt
----
Forbregd
Bård Olsen Willmann (1806-1893) og Anne Marta Jonsdatter (1815-1878)
Anne Marta var fra Mikvoll, og hun var datter av Joen Olsen og Elen Olsdatter.
Forbregd hadde seter i Hauka på nåværende Haugdals grunn, på en plass som de
kaller Vollaberget. Tidsrommet når de brukte setra er usikkert, men i gardshistoria for
Holmli østre står det at Jens Jensen Buseth i 1865 leide Tverådalens seterhamning -
før brukt av Bård Forbregd, så det er tydelig at Forbregd hadde seter i Tverådalen før
1865.
Etter dette må en gå ut fra at setra i Haukåa var nedlagt i hans tid, eller at gården
hadde to setre, som ikke var uvanlig.
Det gikk dårlig med Bård og drifta av Forbregd. 1 begynnelsen av 1860-årene ble
gården solgt. Etter dette oppholdt han seg flere år i Nordland, men kom tilbake til
Verdal og døde i 1893 på en plass under Fleskhus. Anne Marta døde på Myr i 1878.
Bård og Anne Marta hadde ingen barn.
Oluf Jakobsen Leklem (1835-1876) og Inger Maria Eriksdatter Melby
(1837-1915)
Oluf Jakobsen var født på Leklem, og hans foreldre, Jakob Olsen og Elen Ottesdatter,
var eiere på Leklem. Han ble gift i 1862 med Inger Maria Eriksdatter, som var født
på Melby og datter av gårdbruker Erik Olsen og Elen Anna Pedersdatter.


----
424 H&FSt
----
I Oluf Jakobsens tid på Forbregd viser folketellingen i 1865 at det var hele 12 hus
mannsplasser på gården, og ti år sene re var det 9 husmannsplasser der.
Oluf og Inger Maria fikk tre barn:
81. John Edvard, f. 1863 på Leklem, d.1865
82. John Edvard, f. 1 865 på Forbregd. Han ble senere eier på Forbregd.
83. Evald, f. 1 869 på Forbregd. Han utvandra til Amerika i 1 889, og han slo seg ned
i Lacrosse, Wisconsin. Han døde samme år ved drukning i Mississippifloden.
Oluf overdrog gården omkring 1870 til brødrene Jørginus og Rasinus Olsen Nøvik
fra Ytterøy, men de hadde ingen hjemmel på gården. Oluf og kona fortsatte å bo på
Forbregd.
Oluf døde i 1876, og da fikk enken auksjonskjøte på gården for 19.200 kroner.
På skifte etter Oluf i 1879 ble gården utlagt til henne, og hun giftet seg i 1878 med
Rasmus Olsen Nøvik. Dermed ble det orden på eierforholdet igjen.
Rasinus Olsen Nøvik (1845-1898) og Inger Maria Eriksdatter (1837-1915)
Rasinus og Inger Maria fikk en sønn:
81. Olaf, f. 1 888 på Forbregd, og han døde på Forbregd i 1904 av tæring.
John Edvard Olufsen (1865-1918) og Ingeborg Anna Simensdatter
(1850-1928)
I 1898 kjøpte John Edvard Olufsen gården. Han var sønn av Inger Maria Eriksdatter
og ektemann fra første ekteskap, Oluf Jakobsen. Inger Maria tok kår på gården og
døde i 1915.
John Edvard ble gift i 1887 med meierske Ingeborg Anna Simensdatter Valum,
født 1858 på Sundnesvald på Inderøy. De fikk ingen barn. John Edvard døde i 1918,
og Ingeborg Anna hadde gården til 1923 da hennes brorsønn Ivar Bye fra Skogn
kjøpte den. Hun døde som kårenke på Forbregd i 1928.
Ivar Jensen Bye (1897-) og Inga Johannesdatter Holan (1898-)
Ivar Bye var fra Markhus søndre i Skogn, sønn av Jens Simonsen Markhus, fødtlBs6
i Skogn og Jakobine Margrethe Johan-Arntsdatter, født 1859 på Markhus søndre.
Han ble gift med Inga Johannesdatter Holan, født 1898 i Skogn.
Ivar og Inga hadde tre barn:
Bl . Jarle, f. 1923 på Forbregd, gift med Inger Brakstad fra Frol
Høybakken, bonde på Tingstad lille i Frol.
83. Aslaug, f. 1926 på Forbregd, gift med snekker Kåre Karlsen Røe f. 1927 i Frol.
Forbregd ble solgt igjen i 1931 til:


----
425 H&FSt
----
August Marius Landfald (1891-1977)
og Gunnhild Landfald (1894-1979)
August var født på Stiklestad mellom,
sønn av foreldre Peder Martin Landfald
og Anna Kristine Nikolaisdatter Moks
nes. Peder var en tid på Hallem søndre
før han kjøpte Li ved Stiklestad i 1900.
August utvandra til Amerika i 1908,
og han var der over 20 år før han kom
tilbake til Verdal. Han giftet seg i 1931 i
Domkirken i Trondheim med Gunnhild
Pedersdatter Skultbakk. Hennes foreldre
var Peder og Lovise Skultbakk. De var
bosatt på Skultbakk under Augla, og
Peder var veioppsynsmann i tillegg til
han dreiv heimen.
August og Gunnhild fikk to barn:
81. Gunnar, f. 1932, gift med Astrid
Johanne Solbakken. De ble de
neste eiere på Forbregd. Nå er
deres datter Gerd, gift med Ivar
August og Gunnhild Landfald.
Leikny Svartås. De overtok Hegge under Augla. Nå er det deres sønn, Annar, som
er på Hegge. Arne og Kjellrun er bosatt i forpakterboligen på Stiklestad preste
gard.
Husmenn på Forbregd som en ikke kan stedfeste til en bestemt
husmannsplass.
Så langt tilbake som i 1750 kan en se at det har vært 2 husmenn på Forbregd.
I folketellingen for 1801 var det 2, men det er usikkert hvor disse bodde. Det er
mulig at en av dem har vært på Dreiarmoen.
I 1815 er det 1 (Dreiarmoen), men i 1865 er det 12 husmannsplasser her. Dette
er det største antallet på gården, for allerede i 1875 er tallet nede på 9, og i 1891 er
det bare 3 husmenn tilbake. De fleste plasser ble nedlagt, men noen er blitt selveier
bruk. Samtlige husmannsplasser var awiklet i 1900.
I tidsrommet 1801 - 3 865 kan en se at det har vært mange forskjellige husmenn
på Forbregd. I og med at alle plassene ble benevnt som Forbregdsvald er det umulig
å stedfeste de forskjellige husmennene til bestemte plasser. I tidsrommet etter 1825
og fram til omkring 1850 er det i hvert fall fire familier som har vært på

 

----
426 H&FSt
----
Forbregdsvald i til dels lang tid, for eksempel Bård Andersen. Han var her i 27 år,
men det er usikkert hvilken plass han var på.
Vi skal likevel ta med de forskjellige husmannsfamiliene som var her i dette tids
rommet. Først tar vi med dem som en ikke kan stedfeste til noen bestemte plasser.
De to husmennene som er med i folketellingen for 1801 er: Peder Hansen og John
Johnsen.
Peder Hansen (1745-1813) og Karen Baardsdatter (1748-1840)
Det eneste en kan finne om disse, er at Peder var født i Volen.
Karen var født på Kråg, og hennes foreldre var Bård Barosen Bymoen og Kirsti
Jakobsdatter Byvald.
Peder og Karen ble gift i 1777, og de hadde tre barn:
81. Anne Martha, f. 1778, d. 1779.
82. Hans, f. 1779.
83. Anne Kristina, f. 1782
John Johnsen (1768-1810) og Beret Johnsdatter (1771-)
John og Beret kom til Forbregd i 1800, og de kom da fra Brustua under Stiklestad
østre der de var inderster, fra de ble gift i 1799.
Foreldra til Jon var husmann John Johnsen Øgstad og Guri Bertelsdatter, og for
eldra til Beret var husmann John Johnsen Stiklestadvald og Kirsti Pedersdatter.
Det er usikkert hvor lenge denne familien var på Forbregd, men i 1806 ser vi at
de er på Lundsvald.
John og Beret hadde tre barn:
81. Kristina, f. 1799 på Stiklestadvald.
82. Johannes, f. 1801 på Forbregdsvald, d. 1801.
83. Guru, f. 1 806 på Lundsvald, d. 1 843 på Mikvollvald, gift i 1 835 med Ole Larsen
Øra f. 1809.
Fram til 1820 er det ikke så mange husmenn som en ikke kan knytte til bestemte
plasser, men etter 1820 er det en hel del.
Lars Eriksen (1792-1864) og Anne Johnsdatter (1784-)
Lars Eriksen kan en ikke finne noe om, før vi ser at han har fått sitt første barn på en
husmannsplass under Forbregd i 1817. Det er sannsynlig at denne familien bodde på
Moåkeren, men dette kan en ikke si med sikkerhet.
I Sparbuboka bind VI ser vi at Lars Eriksen og familien i 1830 flyttet til Hosetvald
i Sparbu, men der ble de nok bare en kort tid før de flyttet tilbake til Verdal igjen, og
da ser det ut som de var på Yssevald. I 1839 er de tilbake til Hosetvald igjen og vi
kan gjengi hva som er skrevet om Lars Eriksen i Sparbuboka.

----
427 H&FSt
----
Lars Eriksen
" 1 1839 er meldt innflyttafra Verdal Lars Eriksen YdsevaldJ. 1792, hans kone Anne
Jonsdtr.,f 1784, med sønnene Johannes, f. 1820, ogEllingJ. 1824.
Eormålet var å bosette seg i en Vekreplass, men der har de neppe blitt så lenge. lallfall
dukker de opp i en Ryanplass kring 1850, toeine, Sønnene er det ikke mer å finne om.
Noen rosenrød idyll kan det ikke ha vært, iallfall ikke for Anne, om en skal tro en
beskrivelse som er blitt Lars til del i 1857. Fattigkommisjonens medlem og tilsynsmann
i kretsen, Bastian Aurstad skriver da til kommisjonen:
"Paa Grund af modtagen Besværingfra Lars Eriksen Ryanpladss Kone ved Skrivelse
fra Andreas Anfindsen Ryan infandt jeg mig den 7de September hos hende, medha
vende Baard Olsen og Ole Andreasen Ryan, hvor vi da hørte en rørende Beklagelse af
Ovenfornævnte Kone over sin Mand fordi han var meget ond mod hende og ikke vilde
skaffe hende noget værken til Føde eller Klceder, og havde Staburet læst for hende, og
tilmed paastod hun at han havde baade Madvarer og Pænge som hun ikke fig noget
af."
De tre karene ville naturligvis undersøke om hun snakket sant, og tok seg derfor inn i
staburet. Det står ingen ting om på hvilken måte, og heller ikke om Lars var til stede
eller ikke, men de fant: "Vi forefalt ikke allene forskjellige Madvarer og
Klædningssaker, men Kaffe og Sukker, og endelig Kontanter 13 Spd. 1 Ort 17 Ski" De
ble enige om at Bård Ryan skulle ta 12 spesidaler av pengene i forvaring inntil kom
misjonen hadde behandlet saken. Dens formann, prost Erlandsen, oversender brevet til
fogden "til mulig videre Forføyning med hensyn til Lars Ryanpladss forhold med sin
Kone." Fogden videresendte det til amtet, som anfører: "Saalænge Ægtefolk lever sam
men vides ingen Hjemmel til Forføyning fra Øvrighedens Side." Videre sier de at hvis
fattigkommisjonen vedtar å yte kona understøttelse så kan de kreve regress hos Lars,
men å beslaglegge penger slik de tre hadde gjort var det ingen lovhjemmel for. Hvordan
saken videre ble ordnet er det ikke funnet noe om. Lars var jo 75 år, og en får vel helst
tro at slike forskrudde ideer skyldtes senilitet, seiv om det ikke nevnes noe i den ret
ning. Lars døde her i 1864. Jeg kan ikke se at Anne døde i Sparbu, så hun svalt da ikke
i kjel, ikke her iallfall. Plassen til Lars lå like ovenfor Lorntsplassen, se Ryan nordre."
Lars og Anne hadde fire barn:
81. Martha, f. 18 1 7 på Forbregdsvald, d. 1 896 på Skjelstadbakken i Sparbu. Hun
var svigermor til John Anton Lorentsen Lund f. 1858. (Heimer og folk, Leksdalen
side 215).
82. Johannes, f. 1820 på Forbregdsvald.
83. Elling, f. 1824 på Forbregdsvald, gift med Karen Jakobsdatter f. 1831. Han ble
bonde på Bjørnbakken, Ytre Valnesfjord, Skjerstad.
84. Jonette, f. 1 827 på Forbregdsvald, d. 1 837 på Yssevald.

----
428 H&FSt
----
Haldor Pedersen (1777-1820) og Anne Josefsdatter (1752-1825)
Haldor Pedersen var husmann på Forbregd i kort tid mellom 1815 og 1820. Vi finner
han i skattelista for 1820. Haldor døde i 1820 på Forbregd, og Anne døde i 1825 på
Ravlo hvor hun var inderst. Haldor var sønn av Peder Hågensen og Magnhild
Johannesdatter. De var husmannsfolk på Hjelde midtre i 1801.
Anne var fra Kvellovald, datter av Josef Eriksen og Agnes Olsdatter.
Haldor og Anne hadde ingen barn.
Andreas Andersen (1790-1877) og 1) Elie Larsdatter (1785-1841) 2) Elen
Eriksdatter (1800-1863)
Dette er et husmannspar som har vært på Forbregd bare en kort tid omkring 1820,
og det er litt usikkert om de var husmannsfolk eller inderster. Andreas bodde på
Hallemsvald da han ble gift med Elie. Hun bodde da på Lund. De fikk en sønn i
1817, og da bodde begge på Hallemsvald. De flyttet til Lyngåsen omkring 1822, og
Elie døde den 1841.
Etter at Elie døde, giftet Andreas seg på nytt i 1843 med Elen Eriksdatter fra
Skogn. Hun døde på Lyngåsen i 1863. Andreas døde på Movald i 1877.
Andreas og Elie ble gift i 1819 og de hadde fire barn:
81. Anders, f. 1 8 1 7 på Hallemsvald. Han flyttet i 1848 til Alstahaug i Nordland som
ugift.
82. Margrethe, f. 1 820 på Forbregdsvald, gift i 1 852 med enkemann Ole Larsen f.
1 809 på Øra. Margrethe døde i 1 853 i barsel, og Ole Larsen giftet seg tredje
gang i 1 855.
83. Berit Martha, f. 1823 på Lyngåsvald, gift i 185 1 med Lars Nilsen f. 1819 på
Melbyvald. De bosatte seg som husmannsfolk på Østgård, først som husmann med
ord, senere husmann uten jord.
84. Anne, f. 1 825 på Lyngåsvald, hun kom til Østerås i Sparbu som taus i 1 851. Der
ble hun gift med husmannsønn Hans Petter Hansen f 1 832 i Sparbu og de ble hus
mannsfolk på Østeråsplass og Anne døde der i 1 875. (Sparbuboka 111 side 443)
Anders Andersen (1777-1823) og Ingeborg Olsdatter (1780-1857)
Anders var født på Frøa i Kall og Ingeborg på Mon i Kall. De kom til Vera omkring
1814 - 1818, og var inderster til de flyttet til Forbregd i 1820. Anders døde julaften
1823 da han gikk gjennom isen på Leksdalsvatnet. Hvor lenge Ingeborg var på
Forbregdsvald er usikkert, men hun døde som fattiglem på Auskinvald i 1857.
Anders og Ingeborg hadde ti barn:
81. Anders, f. 1800 på Mon i Ka
82. Olav, f. 1802 på Mon i Kall.
83. Gølin, f. 1 804 på Mon i Kall, d. 1 805.
84. Anna, f. 1 807 på Mon i Kall, d. 1 895.
85. Anders, f. 1811 på Mon i Kall.
86. Ingeborg, f. 1 8 1 3 på Mon i Ka

----
429 H&FSt
----
87. Jøns, f. 1815 på Mon i Kall.
88. Kristen, f. 1 8 1 8 i Vera, de var inderster der i 1818. Kristen var dreng hos sin far
bror på Kolåsen i Kall.
89. Serianna, f. 1821 på Forbregd.
BlO.Andriana, f. 1824 på Forbregd. Hun hadde flytteattest til Frol i 1848. Der ble
hun gift i 1861 med husmann Elling Torgersen Bjøråsvald. (Se Frol II s. 206 og
Skogn XI s. 399.)
Bård Andersen (1792-1852) og Marit Iversdatter (1805-1848)
Disse kom til Forbregd mellom 1825 og 1830, og de var her til Bård døde i 1852.
Han var da enkemann, for kona Marit døde fire år tidligere. De var inderster på
Hallem da den eldste datteren ble født.
Foreldra til Bård var husmannsfolk på Fæby, og de het Anders Bårdsen og
Ragnhild Ellingsdatter. Han ble gift i 1825 med Marit Iversdatter, født på Bunesvald.
Hun var datter av Iver Pedersen og Anne Sivertsdatter.
Bård og Marit hadde seks barn:
Bl . Anne, f. 1 825 på Hallem, gift med Salamon Pedersen f. 1 876 i Harran. De ble
brukere på Bya i Grong.
82. Andreas, f. 1 830 på Forbregdsvald, gift med Inger Marie Pedersdatter f. 1 833 i
Nærøy. Andreas var tømmermann i Namsos i 1 865, og i 1 891 er han på Berg
på Strinda som tømmermann.
83. Ragnhild, f. 1834 på Forbregdsvald, flytteattest til Nærøy i 1854, gift med hus
mann Nils Olaus Larsen f. 1835 i Nærøy. (Se Vikna 111 s. 219.)
84. Oluf, f. 1 838 på Forbregdsvald, flytteattest til Trondheim i 1 858. I 1 865 er han
snekker i Børsa, og han er da ugift.
85. Johannes, f. 1842 på Forbregdsvald
86. Berit Martha, f. 1 846 på Forbregdsvald. Hun var tjenestepike på Ysse vestre i
1 865 og flyttet til Hitra i 1 871, hun ble gift der med fisker Enok Eliasen f. 1 845
på Hitra. (Se Frøya 111 s. 322.)
Peder Bårdsen (1799-1861) og Ragnhild Pedersdatter (1798-1868)
Fra ca 1826 til omkring 1850 var denne familien på en husmannsplass under
Forbregd, men uvisst hvilken.
Peder var sønn av Bård Pedersen og Anne Pedersdatter. De var på Faren nedre i
1801, kom til Hallemsvald (Haukåen) i 1802, og Bård døde på Hallemsvald 1822.
Peder ble gift i 1824 med Ragnhild Pedersdatter. Hun var datter av Peder Olsen og
Beret Johansdatter. De var på Stor-Vuku i 1801. Peder og Ragnhild flyttet til
Mikvollvald på Øra og begge døde der.
Peder hadde en sønn før han ble gift, og hans mor var Ingeborg Nilsdatter
Bunesvald:
81. Ole, f. 1820 på Bunesvald.

----
430 H&FSt
----
Peder og Ragnhild fikk fire barn:
81. Anne Martha, f. 1823 på Aksnes, d. 1866, gift i 1850 med Torgeir Olsen f.
1823 på Melgard i Fron, d. 191 1. De slo seg ned på Øra, og i 1850 var de
betegnet som strandsittere under Mikvoll lille. I 1 865 var han selveier og hadde
yrke som smed. Heimen deres lå i Smedveita.
82. Marit, f. 1 825 på Hallemsvald. De var da inderster på Hallemsvald. Hun ble gift
i 1852 med skomaker Ivar Johnsen f. 1818 i Meråker. Ivar døde i 1856 etter
bare fire års ekteskap, og Marit giftet seg igjen med måler Ole Back fra Trondheim
f. 1825 i Rennebu.
83. Berit, f. 1830 på Forbregdsvald, d. 1830.
84. Petter Olaus, f. 1 835 på Forbregdsvald, gift i 1 858 med Mette Olsdatter f. 1 825
på Borgenvald. De var strandsittere på Mikvoll i 1 858, og der er de også under
folketellingen for 1865 og 1875. Han var smedmester og døde i 1887. De
hadde eget hus, Smedstua i Veita. Petter var finsmed, og gikk under navnet Petter
smed.
Hans Gjertsen (1799-1838) og Lisbet Ellingsdatter (1802-1875)
Denne familien kom til Forbregd en gang mellom 1826 og 1829, og de kom hit fra
Bunesmoen der de var inderster. De flyttet fra Forbregd til Eklo i 1838, og Hans døde
der i 1838 som husmann.
Hans ble født på Minsås søndre, sønn av husmann Gjert Olsen og Beret
Hansdatter. De var på Minsås søndre i 1801 da Gjert var korporal i infanteriet, sene re
var han husmann på Bunesmoen. Hans ble gift i 1825 med Lisbet Ellingsdatter, født
på Hofstad, datter av Elling Pedersen og Anne Toresdatter. Hun var tjenestepike på
Hallem vestre i 1865, og hun døde på Lyngsvald i 1875.
Før han ble gift, hadde Hans en datter med Kirsti Jensdatter Mikvollråa:
Bl . Berit f. 1824, gift med John Larsen f. 1 81 9 på Kveldstadvald De var husmanns
folk på Stormen i Beitstad i 1 891.
Hans og Lisbet hadde seks barn:
81. Anne, f. 1 826 på Bunesvald, gift i 1 851 med Olaus Olsen f. 1 824 i Stod. Hun
ble enke i 1 861 , og i 1 865 var hun tjenestekvinne på Augla prestegard. Hun gif
tet seg på nytt i 1 868 med Lars Salamonsen f. 1 822 på Bjartnesvald, begge
bodde da på Movald. De bosatte seg på Maritvollvald, der Lars ernærte seg som
rokkmaker.
82. Sirianna, f. 1 828 på Bunesmoen, gift i 1 848 med Peter Iversen Bjørnhus f. 1 828
på Odden i Sør-Fron. Han var snekker i Steinkjer. (Se Sparbuboka VII s. 63.)
83. Olaus, f. 1829 på Forbregdsvald, d, 1849.
84. Elling, f. 1832 på Forbregdsvald, gift med Pernille Isaksen f. 1832 i Brønnøy.
1 865 var de husmannsfolk på Brøløs i Vevelstad.
85. Grethe Birgitte, f. 1 836 på Forbregdsvald, gift i 1 858 med Ole Sivertsen f. 1 838

----
431 H&FSt
----
på Leklemsvald. Grethe døde i 1 865, og han giftet seg på nytt i 1 867 med Mali
Taraldsdatter. Ole Sivertsen var husmann på Leklem i 1865.
86. Hans Petter, f. 1838 på Forbregdsvald, gift i 1870 med Serianna Ellefsdatter f.
på Lindset i 1838. Hans Petter var skredder, og de var inderster på Stubbe noen
år fram til 1 875. Senere var han husmann uten jord på Hegstad.
Elling Andersen (1800-1886) og Ingeborg Pedersdatter (1800-1876)
Elling og Ingeborg kom til Forbregd like etter at de ble gift i 1827, og de var her til
ca 1840. De flyttet da til Tuset nordre. I 1875 bodde Elling hos sin datter Pauline på
Gammelplassen under Tuset, og Ingeborg bodde hos sin datter Anne Martha på Ausa
nordre.
Elling var født på Stiklestad øvre vald, sønn av husmann Anders Jørgensen og
Marit Pedersdatter, han døde 1886 på Tuset.
Ingeborg var født på Tusetvald, datter av husmann Peder Andersen og Ingeborg
Johansdatter.
Ingeborg hadde en datter med Carl Carlsen, tjener på Lyng, før hun ble gift med
Elling:
81. Elen f. 1825 på Hjelmsetvald i Sparbu, gift i 1853 med Aron Jørgensen og de
ble husmannsfolk på Tuset. (Se Heimer og folk, Leksdalen s. 63.)
Elling og Ingeborg hadde fem barn:
81. Anders, f. 1828 på Forbregdsvald, d. 1828
82. Ragnhild, f. 1829 på Forbregdsvald, gift i 1858 med Kristian Iversen
Bremsetvald. De ble husmannsfolk på Ner-Sveet under Tuset. (Se Heimer og folk,
Leksdalen s. 48.)
83. Ingeborg, f. 1832 på Forbregdsvald, d. 1 832.
84. Pauline, f. 1835 på Forbregdsvald, gift med Ole Hågensen. De ble senere hus
mannsfolk på Gammelplassen under Tuset. (Se Heimer og folk, Leksdalen s. 40.)
85. Anne Martha, f. 1 842 på Tusetvald, gift i 1 863 med Andreas Olsen f. 1 841 på
Ottermoen. De bodde på Lyngåsvald (Ausa) i 1 865, men flyttet til Reitbakken
under Skrove i 1 877.
Magnus Haldorsen (1805) og Berit Eliasdatter (1807)
De var bosatt på Forbregd da de ble gift i 1831, og ble husmannsfolk der. De var der
fram til ca. 1835 da de flyttet til Fleskhusvald.
Magnus var født på Auglavald i Volhaugen, sønn av husmann Haldor Pedersen og
Gjertru Andersdatter. Berit var født på Haug. Hun var datter av Elias Einersen og
Martha Embretsdatter.
Familien fikk flytteattest til Sparbu i 1844. Videre flyttet de til Beitstad i 1852, og
i 1865 er Magnus losjerende rokkmaker på Tøtdal i Fosnes hos sønnene Elling og
Erik Andreas. Da var han gift for andre gang, denne gang med Olava Kristensdatter,
født 1818 på Fosnes.

----
432 H&FSt
----
Magnus hadde en sønn før han ble gift med Berit og hans mor var Maria Pedersdatter,
bosatt på Mikvollvald:
Bl . Jakob, f. 1 828 på Mikvollvald. Han fikk flytteattest til Grong i 1 846
Magnus og Berit hadde åtte barn:
81. Elling Petter f. 1832 på Forbregdsvald, d. 1 834.
82. Berit Martha, f. 1833 på Forbregdsvald, d. 1834.
83. Berit Martha, f. 1 834 på Forbregdsvald. Hun var husmannskone i Silsandvik under
Rørvik i Vikna, gift med Ole Fordalsen f. 1 832 på Flekstad. (Se Vikna I s. 203.)
84. Elling Petter, f. 1837 på Fleskhusvald, gift med Annemarta Rafaelsdatter f. 1842
på Nærøy. I 1 865 var Elling gårdbruker og selveier på Tøtdal, og i 1 893 utvan
dra de til Amerika.
85. Gurianna, f. 1839 på Fleskhusvald, d. 1840.
86. Bernhardus, f. 1 841 på Fleskhusvald. Han ble gift med Elen Olsdatter f. 1 842 på
Nærøy. I 1 865 var han sagbruksarbeider på Sagviken i Fosnes, og i 1 869 utvan
dra de til Amerika.
87. Erik Andreas, f. 1 843 på Fleskhusvald.
88. Juliane, f. 1849 på Sparbu.
Ellev Johannesen (1809-1899) og n Martha Bårdsdatter (1809-1875)
2) Martha Jensdatter (1826-1890)
Ellev kom fra Lund, der han var husmann, og til Forbregd der han var bare en kort
tid omkring 1836. Han flyttet videre til Stiklestad øvre der han også var husmann.
Senere var han selveier på Borgenvald, og han døde på Øra i 1899.
Ellev var født på Moan under Sende og han var sønn av var Johannes Ellevsen og
Maren Ågesdatter. (Se Heimer og folk, Leksdalen s. 504). Han ble gift i 1834 med
Martha Bårdsdatter, født på Øra av foreldre Bård Nilsen og Kiersti Christansdatter.
Etter at Martha døde, giftet Ellev seg igjen i 1878 med enken Martha Jensdatter, som
tidligere var gift med Ole Larsen på Mikvollvald.
Ellev og Martha hadde fire barn:
Bl . Johannes, f. 1 834 på Lund, d. 1 888, gift i 1 866 med Elen Maria Johannesdatter
f. 1 839 på Fleskhusvald. I 1 875 var Johannes husmann på Stinastuen i Sjøbygda.
82. Bernt, f. 1836 på Forbregdsvald, d. 1919, gift i 1861 med Karen Birgitte
Johannesdatter f. 1836 på Maritvollvald, d. 1912. De losjerte på Mikvollvald i
1865 og 1875 og Bernt arbeidet da som jordbruksarbeider og bøkker. I 1891
finner vi Bernt som selveier på Nøisomhet i Vinne.
83. Maria, f. 1 839 på Stiklestad øvre-vald. I 1 865 var hun trolig i Trondheim som tje
nestepike, og hun døde ugift på Borgen i 1 874 der hun også var tjenestepike.
84. Karen Birgitte, f. 1 842 på Stiklestad øvre vald, d. 1 933, gift i 1 871 med Andreas
Larsen f 1841 på Tiller i Leksdalen, d. 1923. De var husmannsfolk og senere sel
veiere på Kroken under Nord-Tiller.

----
433 H&FSt
----
John Olsen (1811-) og Sigrid Johnsdatter (1800-1856)
De var inderster på Forbregdsvald da de ble gift i 1834. De flyttet til Overhalla i
1856, men de var også på Stiklestadvald en kort tid før de flyttet til Overhalla. Det
er mest trolig at denne familien var inderster. Et sted er de nevnt som inderster på
Dreiarmoen, men hvis de bodde der, så var det nok folksomt i denne stua, for på
Dreiarmoen var det en familie med åtte barn.
John var født på Gudding vestre-vald av foreldre Ole Johnsen og Hjertru
Johnsdatter. Sigrid var født på Skjørholmen, og hennes foreldre var John Sivertsen og
Marit Pedersdatter.
John og Sigrid hadde seks barn:
81. Olaus, f. 1834 på Forbregdsvald, d. 1834.
82. Serianna, f. 1835 på Forbregdsvald, d. 1838.
83. Serianna, f. 1838 på Forbregdsvald, d. 1 838.
84. Olaus, f. 1 839 på Forbregdsvald, gift med Berit Nilsen f. 1 841 i Skogn. Han fikk
flytteattest til Overhalla i 1 854, og i 1 865 var han sagmester i Namsos.
85. Jonetta, f. 1842 på Forbregdsvald.
86. Sivert, f. 1846 på Forbregdsvald, gift i Vefsn i 1874 med Ellen Birgitta
Zakariasdatter Mønnes, f. 1 849 i Verdal. I 1 875 var de på Strinda. I 1 883 utvan
dra han til La Crosse, Wisconsin. Kone og barn kom året etter.
Husmannsplasser og fraskilte bruk.
Moåkeren
Moåkeren var en husmannsplass som lå nedenfor gården, og det er mest trolig at
denne plassen lå der Hendrum nå ligger.
En må gå ut fra at Moåkeren er en av de eldste husmannsplassene på Forbregd,
så det er sikkert noen av de forannevnte familier som har vært der.
Knut Andersen (1778-1866) og Ingeborg Jakobsdatter (1779-1848)
Knut og Ingeborg giftet seg i 1810 og begge hadde da Rindsemvald som bosted. Det
er vanskelig å si med sikkerhet når de kom til Moåkeren, men vi ser at de var på
Rindsemvald i 1811 og på Minsås søndre i 1815, og der var de til 1820, men etter
den tiden er det mer usikkert om deres bosted. Ingeborg døde i 1848 og Knud i
1866, begge på Moåkeren.
I 1865 var det ingen krøtter på plassen, men det var en utsæd på x d tønne havre
og l A tønne poteter.
Knut og Ingeborg hadde to barn:
81. Anders, f. 1811 på Rindsemvald, d. 1820 på Minsåsvald.
82. Jakob, f. 1815 på Sør-Minsåsvald. Han var neste bruker på Moåkeren.

----
434 H&FSt
----
Jakob Knudsen (1815-1891)
Jakob tok over plassen etter foreldrene, og han døde der i 1891, ugift. Siden har det
ikke vært folk på Moåkeren.
Geilvollen
Plassen Geilvollen lå ovenfor gården Forbregd, midt inne i det nåværende boligom
rådet. Området heter fremdeles Geilvollen, og det er også en gate med samme navn.
Peder Olsen (1787-1858) og Sigrid Eriksdatter (1782-1867)
Peder og Sigrid ble gift i 1814. Begge hadde da bosted Forbregdsvald. Deres første
barn ble født i 1815, og da bodde de på Sende nedre, men i 1819 er de tilbake til
Forbregd.
Årstall når svigersønnen overtok som bruker på Geilvollen, er usikkert, men
Peder og Sigrid bodde her sammen med datter og svigersønn til de døde, Peder i
1858 og Sigrid i 1867.
Foreldra til Sigrid var husmann Erik Jakobsen Eklovald og Marta Jakobsdatter.
Peder og Sigrid hadde fem barn:
81. Elling, f. 1 81 5 på Ner-Sendevald, d. 1816.
82. Karen Maria, f. 1819 på Forbregdsvald. I 1875 er Karen tjenestepike hos Oluf
Leklem på Forbregd, og hun døde på Vodal i Sparbu i 1903, ugift.
83. Olava, f. 1822 på Forbregdsvald, hun ble neste bruker på Geilvollen.
84. Elling, f. 1824 på Forbregdsvald, d. 1897 på Gammelplassen under Stiklestad
øvre, gift i 1 85 1 med Inger Rasmusdatter f. 1829 på Fleskhusvald. Hun døde i
1869. Elling ble gift på nytt i 1870 med Lisbeth Johannesdatter, f. 1818 på
Årstad, d. 1 896. I 1 865 finner vi Elling som husmann på Tronesvald. I 1 875 er
han på Gammelplassen under Stiklestad øvre, og der ble han til han døde i
1897.
85. Bård, f. 1 828, d. 1 828, 3 uker gammel
Hans Olsen (1825-1911) og n Olava Pedersdatter (1822-1878)
2) Elen Eriksdatter (1829-1920)
Foreldra til Hans var ungkar Ole Hansen Hallemsvald og Kristine Thomasdatter Øra.
Han ble gift i 1846 med Olava Pedersdatter, datter av forrige bruker på Geilvollen.
Olava døde i 1878, og Hans Olsen giftet seg igjen i 1880 med Elen Eriksdatter. Elen
var født på Eklovald, datter av husmann Erik Larsen og Marit Nilsdatter.
Hans døde i 1911 hos sin datter Anna Cristine på Lademo, og Elen døde på
Aldersheimen.
I 1865 hadde de en besetning på 1 ku, 3 sauer og 1 geit, og en utsæd på Vs tønne
bygg, 1 tønne havre og 1 Vi tønne poteter.
Hans og Olava hadde sju barn:

----
435 H&FSt
----
81. Peter Olaus, f. 1 845 på Forbregdsvald. I 1 865 var han snekkerdreng i Trondheim.
82. Zephanias, f. 1 849 på Forbregdsvald. Han fikk flytteattest til Sverige i 1 869.
83. Ole Martin, f. 1 852 på Forbregdsvald. Han fikk flytteattest til Sverige i 1 872.
84. Anna Christine, f. 1 856, gift i 1 889 med Tore Toresen på Haukåa (Lademo). De
ble husmannsfolk og senere selveiere på Lademo under Forbregd.
85. Oliva (Liva), f. 1858 på Forbregdsvald, gift i 1910 med snekker Martin Johnsen
Lein f. 1858 på Leinsvald.
86. Julianna, f. 1 861 på Forbregdsvald, gift i 1 884 med Carl Johan Madsen Braarud
f. 1 841 i Våler. I 1 884 hadde han bosted på Hallem vestre hos Ole Ingebrigtsen
Sem og paret ble også viet på Hallem vestre. Carl Johan var middelskolebestyrer
fra 1 881 til 1914. Fra 1 888 var han kasserer på Sparebanken i Verdal, og den
stillingen hadde han til sin død i 1918. Deres sønn, Carl Braarud, ble banksjef fra
1920 i den samme banken.
87. Elen Maria, f. 1 866 på Forbregdsvald, gift i 1 891 med gårdbrukerjohn Kristensen
Lein f. 1 844. Hun ble enke samme året og giftet seg igjen i 1 894 med gårdbru
kersønn John Peder Johannesen f. 1862 på Skjørholmen. De ble gårdbrukere på
Vådalen øvre i Sparbu.
Øvermoen
I det området barnehagen ligger i dag, i øverste delen av boligfeltet på Forbregd, skal
det ha vært tegn til en hustomt. I og med at dette er det høyeste området på Forbregd,
så må man gå ut fra at det var Øvermoen som lå her.
Ole Svendsen (1789-1870) og Anne Andersdatter (1792-1839)
De første beboerene en kan finne på Øvermoen, kom hit en gang mellom 1830 og
1839.
Ole Svendsen ble født i 1789 på Øra, og i 1811 giftet han seg med Anne
Andersdatter Trøgstad. De var husmannsfolk på Fiksevald (se Heimer og folk,
Leksdalen side 530), og senere var de bosatt på Hallemsvald og Lennesvald. Anne
døde her på Forbregdsvald i 1839, og det er mulig at det var denne Ole Svendsen som
døde som legdslem på Flåtten i 1870.
Ole og Anne ble gift i 1811 og de hadde åtte barn:
81. Elen, f. 1811 på Gjermstad.
82. Anne Maria, f. 1815 på Fiksevald, d. 1876, gift i 1841 med Otter Jensen f.
1814 på Hjelde. De var husmannsfolk på Brannåsen under Lunden.
83. Zacharias, f. 1 8 1 7 på Fiksevald, d. 1829.
84. Ragnhild, f. 1 8 1 9 på Fiksevald, d. 1 823.
85. Anne, f. 1822 på Fiksevald, d. 1 823.
86. Anders, f. 1 824 på Hallemsvald. Han flyttet til Sparbu i 1 839, og der ble han gift
med Serianna Johnsdatter f. 1820 i Sparbu. De ble husmannsfolk på Høgåsen i
Sparbu.

----
436 H&FSt
----
87. Ragnhild, f. 1826 på Hallemsvald. Hun var neste bruker på Øvermoen.
88. Zacharias, f. 1829 på Lennesvald.
John Nilsen (1827-1893) og Ragnhild Olsdatter (1826-1905)
John var født på Vangstadvald i Ulvilla av foreldre Nils Johnsen og Karen Olsdatter,
og han døde på Forbregdsvald i 1893. Han ble gift i 1855 med Ragnhild Olsdatter,
datter av den forrige brukeren. Ragnhild døde på Nordli i 1905 som fattiglem.
I 1865 var besetningen på 3 sauer og 2 geiter, og det var en utsæd på Vs tønne
bygg, >/2 tønne havre og 1 tønne poteter.
Familien flyttet til Korsveien etter 1875, og etter dem kom det ikke flere brukere
på Øvermoen.
John og Ragnhild fikk fem barn:
81. Ole, f. 1855 på Forbregdsvald, gift i 1880 med Anne Justdatter Bjørkenvald f.
1 860. De bosatte seg på Øra og tok Johnsen som etternavn. Ole arbeidet ved
jernbanen, og de fikk elleve barn, men ti av dem døde unge.
82. Karen Anna, f. 1 859 på Forbregdsvald. De utvandra til Amerika i 1 885.
83. John, f. 1862 på Forbregdsvald, d. 1869.
84. Anneus, f. 1864 på Forbregdsvald, gift i 1887 med Ingeborg Anna
Andreasdatter Karmhus f. 1 865.
85. Nelius, f. 1867 på Forbregdsvald. Han utvandra til Amerika i 1888, men han
kom tilbake og giftet seg i 1896 med Berit Martha Pedersdatter f. 1861 på
Bunesvald. De var inderster, først på Bunesvald fram til 1904, senere var de på
Hofstadvald. (Se mer om denne familien under Hofstad i Heimer og folk, Leksdalen
s. 207.)
Nermoen
Nermoen lå litt ovenfor den nåværende vegen mellom Nordli og Fiskvik.
På Nermoen kan en ikke finne flere enn en bruker, og det ser ut som plassen var
i bruk fra omkring 1836 til 1881.
Dette er ikke den nederste plassen på Forbregdsmoen, som navnet kan tyde på.
Men de plassene som er nedenfor, kan ha blitt ryddet etter Nermoen.
På Nermoen er det en bekk som blir kalt Davidbekken, og dette navnet kommer
sikkert fra David Larsen, sønn av den første brukeren vi kjenner til.
Lars Olsen (1810-1878) og Anne Jakobsdatter (1804-1874)
Lars var oppført i folketellingen for 1865 som husmann og skomaker. Hans foreldre
var Ole Andersen Jermstad og Martha Johnsdatter Trygstad lille. Lars døde i 1878 og
Anne i 1874 på Forbregdsvald.
1 1875 hadde Lars en husholder: Anna Kristoffersdatter, født 1831.
Dette er ikke en stor husmannsplass, i 1865 var besetningen 4 sauer og 1 geit og
utsæden var '/s tønne bygg, 3 A tønne havre og 1 tønne poteter.

----
437 H&FSt
----
Lars og Anne ble gift i 1835 og de hadde fire barn og en fosterdatter:
81. Inger Maria, f. 1 839 på Forbregdsvald. Hun losjerte i Trondheim i 1 865.
82. Sara, f. 1841 på Forbregdsvald. Hun var tjenestepike i Trondheim i 1865.
83. Jakob, f. 1845 på Forbregdsvald, d. 1855.
84. David, f. 1851 på Forbregdsvald, gift med Gurianna Pedersdatter f. 1847 på
Elnesvald, datter av Peder Paulsen og Henrikka Olsdatter. Begge bodde da på
Vist. Etter at de giftet seg, kom de til Nermoen, og de fikk en sønn der, Lars Anton
f. 1 878. De utvandra til Amerika i 188 1, og plassen ble muligens nedlagt da.
Fosterdatter:
85. Julianna Juliusdatter f. 1863. Hun var uekte datter av Inger Maria Larsdatter på
Nermoen og Julius Eriksen fra Stjørdalshalsen.
Nordmoen
Plassen lå lengst mot nord på Forbregdsmoen, nede ved Leksdalsvatnet mellom
Nordli og Fiskvik.
Også på Nordmoen ser det ut som det var bare en bruker fra 1836 til 1876.
Hans Hansen (1801-1879) og Beret Halvorsdatter (1797-1888)
Dette er en familie som har flyttet mye omkring. De kom fra Skjørholmsvald og hit
til Nordmoen i 1836. Tidligere var de på Stiklestad nordre, Lein og Gudmundhus.
Sønnen, Johannes, tok over plassen Høa omkring 1876, og Hans og Beret flyttet dit.
Begge døde der, han i 1879, og hun i 1888.
Hans ble født på Østerås i Sparbu og han giftet seg i 1823 med Beret
Halvorsdatter, født på Brustuen, datter av Halvor Eriksen og Anne Jakobsdatter.
I 1865 hadde plassen en besetning på 1 ku og 3 sauer, og utsæden var Vs tønne
bygg, 1 tønne havre og 1 Vi tønne poteter.
Hans og Beret hadde sju barn:
81. Mikal f. 1824 på Gudmundhus, gift i 1823 med Bergitte Larsdatter Kvamsvald.
Mi ka I døde på Bergsva Id i 1 871, og Birgitte flyttet til Sverige i 1 874. Hun bodde
da på Baglovald.
82. Halvor, f. 1827 på Lein.
83. Anne Maria, f. 1830 på Stiklestad nordre-vald, gift i 1863 med Peter Pedersen
Trana f. 1 836 på Øra.
84. Ole, f. 1 832 på Stiklestad nordre-vald, gift med Anne Pedersdatter Fjerdingen f.
1830. De flyttet til Grong i 1855 og ble brukere på Jørum. Senere flyttet de til
Holum i Snåsa. (Se Snåsaboka IV s. 25.) De utvandra til Amerika i 1 873.
85. Johannes, f. 1835 på Skjørholmsvald, d. 1 837 på Forbregdsvald

----
438 H&FSt
----
86. Johannes, f. 1 839 på Forbregdsvald. Johannes kjøpte i 1 896 Munkrøstad vestre
i Frol. (Se Frolboka I s. 391.)
87. Lisbeth, f. 1842 på Forbregdsvald, gift i 1864 med Mikal Ottesen f. 1842 på
Hallemsvald. De bodde på Nordmoen i 1865. Senere var de husmannsfolk på
Landstadvald og Leinsvald. Lisbeth døde i 1891 på Leinsvald, og Mikal flyttet til
Mikvollvald og døde der i 1903.
Slåmoen
Slåmoen er vanskelig å stedfeste, men en må gå ut fra at også den lå på
Forbregdsmoen, dvs. området mellom Moholt/Dalhaug og Leksdalsvatnet.
På Slåmoen kan en også finne bare en husmann som en med sikkerhet kan si har
vært på denne plassen. Det kan godt være at noen av disse plassene på
Forbregdsmoen har vært befolket tidligere, spesielt kan en tro det når en har så
mange husmenn som en ikke kan stedfeste.
Peder Olsen (1818-1885) og Anne Nilsdatter (1821-1896)
Denne familien kom hit omkring 1860 og flyttet igjen før 1875. Peder var født på
Østvoll av foreldre Ole Ellingsen og Inger Bårdsdatter, gift i 1854 med Anne
Nilsdatter.
Anne var født på Hjeldevald, datter av Nils Sevaldsen og Martha Andersdatter.
Peder og Anne bodde i 1875 på Øra. Begge var da dagarbeidere. Peder døde i 1885
på Nestvollvald, Øra, og Anne døde i 1896 på Maritvollvald.
I 1865 var besetningen 4 sauer og 3 geiter, og utsæden var Vs tønne bygg, 1 tønne
havre og 1 x k tønne poteter.
Peder og Anne hadde tre barn:
81. Beret Martha, f. 1849 på Haugslia, gift i 1875 med Hans Johnsen Nestvoll f.
1 847 i Levanger. De bosatte seg på Ørmelen, men først losjerte de på Nestvoll.
Senere var de strandsittere på Mikvollvald, og Hans arbeidet som fyrbøter på
Dampsaga på Ørmelen.
82. Ole, f. 1855 på Fæby, d. i 1862 på Forbregdsvald.
83. Ole, f. 1864 på Forbregdsvald, gift i 1887 med Grethe Cecilie Johnsdatter, f.
1 849 på Levanger. Ole arbeidet som bygningssnekker, og de var bosatt i
Sjøbygda og på Øra.

----
439 H&FSt
----
Fagerli
GNR. 37, GNR. 2
W
Fagerli
Jørgen Sørensen (1837-1899) og Martha Ellingsdatter (1851-1926)
I 1880 solgte Rasinus Nøvik på Forbregd et jordstykke til Jørgen Sørensen som bygde
opp gården Fagerli. Kjøpesummen var da på kr 750. Det er blitt kjøpt til diverse par
seller slik at det nå er ca. 50 mål.
Jørgen var født på Hagavald, sønn av Søren Johannesen og Andrea Jørgensdatter.
Martha var født på Minsåsvald. Hun var datter av Elling Olsen og Anne Jakobsdatter.
I tillegg til gardsarbeidet arbeidet Jørgen som snekker.
Før de kom til Fagerli, hadde de plassen Småekrene under Stiklestad øvre
Jørgen og Martha ble gift i 1873 og de hadde fire barn:
81. Ole, f. 1 874 på Stiklestadvald, i 1 891 var han i tjeneste på Skjørholmen. I 1900
var han på Mo gard i Levanger, og han utvandra til Amerika i 1903.
82. Erik Andreas, f. 1880 på Stiklestadvald, d. 1883.
83. John Marius, f. 1885 på Fagerli, gift i 1910 med Julie Kristine Martinusdatter f.
1 882 på Halsetvald. Hun var datter av Martinus Andreasen og Ingeborg Anna
Andersdatter Høknes.
84. Gustav f. 1892 på Fagerli. Neste eier på Fagerli.


----
440 H&FSt
----
Gustav Fagerli (1892-1937) og Anna Bergitte Olufsdatter Salthammer (1899-
1942)
Gustav giftet seg med Anna Bergitte Olufsdatter Salthammer. Hennes foreldre var
brukere på Dalum i Leksdalen, og hun var i tjeneste på Hallem før hun ble gift med
Gustav. Hun var datter av Oluf Pedersen Salthammer og Karen Hansdatter.
Gustav var eier på Fagerli til han solgte gården til Odin Haugmark i 1928, og han
kjøpte da Forset ved Rosvoll.
Gustav og Bergitte fikk tre barn:
Bl . Gunnar Bernhard, f. 1921 på Fagerli, gift i Sverige med FannyJohnsson, og de
bosatte seg i Sørforsa ved Huddiksvall.
82. Målfrid Kristine, f. 1926 på Fagerli, gift i 1951 med småbruker Erling Strøm f.
1907 i Markabygda. Han druknet i Movatnet i 1964, og Målfrid ble gift igjen
med Birger Sveberg fra Vinne.
83. Aslaug Bergljot, f. 1928 på Forset, d.1945 av tuberkulose
Odin Bernhard Haugmark
(1900-1992) og Konstanse
Johannesdatter Israelsen
(1895-1954)
Odin kjøpte Fagerli i 1928.
Han var født på
Hallemsaunet, sønn av Karl
Anton Haugmark og Inga
Sofie Haugmark. De bodde
på Haugmark da Odin over
tok Fagerli.
Konstanse var født på
Kvelstad søndre, og hun var
datter av Johannes Israelsen
og Kirsti Olsdatter.
Odin og Konstanse fikk
to barn:
Konstanse Haugmark
Odin Haugmark
81. Inger Anna, f. 1924,
gift med Ole Nøstvold, og de bosatte seg i Trondheim
Etter Odin er det en dattersønn, Jann Olav Kvistad, som er eier av Fagerli.

 


----
441 H&FSt
----
Dreiarmoen/Nordli
i
Nordli
Dreiarmoen var der heimen Nordli nå er.
Navnet Dreiarmoen har den fått etter Peder Johnsen (Per dreiar) som var på plas
sen fra omkring 1820 til han døde i 1869.
John Sivertsen (1765-1841) og Siri Pedersdatter (1769-1847)
John Sivertsen kom hit før 1815, for de er med under Forbregd i folketellingen for
1815. De kom fra Skjørholmen der de var i 1801, men nøyaktig årstall når de kom
til Dreiarmoen, er usikkert.
John var fra Karmhusbakken i Leksdal, og han var sønn av husmann Sivert Olsen
og Siri Sivertsdatter Han døde i 1841 på Forbregdsvald. Siri var født på Gjermstad,
datter av Peder Bårdsen og Siri Andosdatter. Hun døde i 1847 på Forbregdsvald.
John og Siri hadde tre barn:
81. Sivert, f. 1794 på Skjørholmen, d. 1 820 på Forbregdsvald, ugift.
82. Peder, f. 1798 på Skjørholmen. Han ble neste bruker på Dreiarmoen.
83. Sigri, f. 1 800 på Skjørholmen, gift i 1 834 med John Olsen f. 1 8 1 1 . De var inder-
ster på Forbregdsvald fra de giftet seg og fram til i alle fall 1 846, og en må gå
ut fra de var på Dreiarmoen. Familien flyttet til Overhalla 1 852.


----
442 H&FSt
----
Peder Johnsen (1798-1869) og Serianna Jørgensdatter (1799-1876)
Peder var en kjent dreier. Han laget stoler, rokker med mer. Det finnes ganske sikkert
enda både stoler og rokker igjen i bygda som Peder har laget. (Se mer om denne "Per
dreiar" i Verdal historielags skrifter for 1979 s. 228.) Peder ble gift i 1824 med
Serianna Jørgensdatter. Hun var fra Maritvollvald, datter av Jørgen Johansen og Golla
Larsdatter. Jørgen var strandsitter og arbeidsmann. Han døde på Forbregdsvald i
1869, og Serianna døde i 1876 på Hallemsvald (Gjale) hos sin datter Gjøren.
Vi ser at Dreiarmoen har vært en ganske stor plass, for i 1865 var besetningen på
1 hest, 1 ku og 3 sauer, og utsæden var Vs tønne, bygg, 2 tønner havre og 2 tønner
poteter.
Peder og Serianna hadde åtte barn:
81. Johannes, f. 1 824 på Forbregdsvald, d. 1 844
82. Gjøren, f. 1828 på Forbregdsvald, gift i 1861 med Ole Andreasen Yssevald,
som var enkemann og husmann på Gjale under Hallem nordre.
83. Sivert, f. 1831 på Forbregdsvald, gift med Anne Margrethe Martinusdatter f.
1834 i Hadsel i Nordland. Etter at de giftet seg, bodde de en tid på
Olderhaugen under Skei. Sivert dreiv fiske i lange perioder av året, og de flyttet
senere til hennes fødekommune, Hadsel. Familien utvandra til Amerika, og Sivert
døde der i 1916.
84. Johan, f. 1834 på Forbregdsvald, gift i 1862 med Martha Larsdatter Mikvoll f.
1829 på Aspås. Han utvandra til Amerika i 1880. Da han skulle reise tilbake i
1 882, døde han i Hamburg av tyfus. Martha døde i 1 894 på Mikvollvald.
85. Otinus, f. 1 836 på Forbregdsvald, gift med Grete Svendsdatter Vennes f. 1 836 i
Verran. Otinus var byggmester og arbeidet i Levanger, Trondheim og Ålesund. Han
reiste til Amerika i 1 880 og kom tilbake i 1 882 for å hente familien. Otinus arbei
det også som byggmester i Amerika, da sammen med broren Sivert. Otinus døde
i Amerika i 1887.
86. Petter Olaus, f. 1 840 på Forbregdsvald, gift i 1 860 med Guruanna Bardosdatter
f. 1828 på Svedjan. I 1862 kjøpte han Aksnesenget, men den gården hadde
han ikke mer enn ett år, og da kom han til Forbregdsaunet. Trolig i 1 888-89 flyt
tet de til Strinda.
87. Guruanna, f. 1842 på Forbregdsvald, gift med Lars Rånes fra Kristiansund.
Guruanna bodde en tid i Asen før hun ble gift med Lars Rånes, og etterpå flyttet
de til Kristiansund.
88. Johannes, f. 1 844 på Forbregdsvald, d. 1 894, gift i 1 875 med Petrine Dyrset f.
1 850 på Bremnes på Averøy. Johannes var byggmester i Kristiansund, og han har
blant annet bygd flere kirker i dette området. Det var ikke bare at han var en flink
kirkebygger, men han hadde også tegnet kirkene. Johannes var losjemann og dypt
religiøs.

----
443 H&FSt
----
John Jørgensen Kruke (1829-) og Martha Jensdatter (1831-)
Neste bruker på Dreiarmoen var John Jørgensen. John var født i Lom i
Gudbrandsdalen. Han ble gift i 1857 med Martha Jensdatter. Hun var født på
Gjermstad der hennes far var husmann. Hennes foreldre var Jens Hansen og Byrild
Ellingsdatter.
Denne familien kom fra Follovald like før 1875. John kjøpte plassen i 1886 for
1200 kroner, og den fikk da navnet Nordli. Vi ser at barna til John og Martha utvan
dra til Amerika i mellom 1881 til 1886, og i 1890 utvandra også John og Martha.
John og Martha hadde fire barn:
81. Elenjonetta, f. 1857 på Follovald. Hun utvandra til Amerika i 1882.
82. Bernt, f. 1 860 på Follovald, utvandra i 1881.
B3.Jørginus, f. 1864 på Follovald, utvandra i 1884.
84. Ingeborg Anna, f. 1866 på Follovald, utvandra i 1886.
John fikk tvillinger født utenfor ekteskapet, og deres mor var Birgitta Jacobsdatter
bosatt på Fårenvald:
Bl.Julianna, f. 1875 på Fårenvald, utvandra til Amerika i 1889
82. Serine, f. 1 875 på Fårenvald, utvandra til Amerika i 1889.
Anton Andersen Nordli
(1858-1941) og
Grethe Olsdatter
(1862-1932)
Anton var født på Valstadvald,
sønn av Anders Ottesen og
Karen Olsdatter. Anton utvan
dra til Wisconsin, Wilson, USA
i 1883, men kom tilbake fem år
senere. Han ble gift i 1889 med
Grethe Olsdatter. Grethe var
også født på Valstadvald, og
hun var datter av Ole Bårdsen
og Gurianna Gundersdatter.
I 1890 kjøpte de Nordli og
tok Nordli som familienavn.
Anton bygde nytt bolighus i
1908. Etter at de solgte Nordli i
1931, flyttet de til sin datter,
Marie, på Hammer.
Anton og Grete hadde to
barn:
Ungdomsbilde av Grethe Olsdatter Nordli.


----
444 H&FSt
----
81. Anders, f. 1889 på AAikvoll,
gift i 1920 med Sofie
Olufsdatter f. 1 896 på Hau
gan i Vinne, datter av Oluf og
Margrete Haugan. De overtok
småbruket Haugan i 1935.
Anders var ansatt på Statens
vegvesen og arbeidet blant
annet som veivokter på
Leksdalsveien.
Gudrun og Kåre Jermstad
Anton Andersen Nordli. Foto fra da han var i Amerika
ca. 1885.
Kåre Antonsen
Jermstad (1910-1990)
og Gudrun Olsdatter
Hegstad (1908-1983)
I 1931 kjøpte Kåre
Jermstad Nordlia. Kåre
var født på Gjermstad,
sønn av Anton Ludvig
Skei og Elen Birgitte
Jermstad.
Gudrun var født på
Hegstad, og hun var dat
ter av Ole Edvard
Olausen Hegstad og
Ragnhild Bergitte Ols
datter Hegstad.
I 1933 bygde Kåre ny driftsbygning på gården, og i 1963 satte han opp nytt bolig
hus. I tillegg til drifta av heimen var han gardsarbeider og feier.
Kåre og Gudrun fikk ni barn:
81. Kåre, f. 1 931, d. 2001, ugift. Kåre arbeidet som fabrikkarbeider i Oslo. Han var
gruvearbeider i Malm, og senere arbeidet han som anleggsarbeider med spreng-

 

 

----
445 H&FSt
----
ingsarbeide som hovedgeskjeft. Kåre overtok Nordli etter sin far. Nå er det Jan Erik
Jermstad, sønn av Bjørn, som er eier.
82. Ragnhild, f. 1932, gift med Arne Heiden f. 1928. Arne arbeidet som bygnings
snekker, og de bosatte seg ved Hallemskorsen.
83. Gunnar Asbjørn, f. 1933, gift med Karin Ødegård f. 1 933. Gunnar var først sjø
mann. Han reiste ut med skoleskip som attenåring, og etter endt utdanning der, var
han sjømann i mange år. Etter at han ga opp sjølivet, ble han fabrikkarbeider.
84. Bjørn Erling, f. 1935, d. 2003, gift med Ruth Larsen f. 1935. De bosatte seg på
Tinden. Bjørn arbeidet som bygningssnekker.
85. Gunnbjørg, f. 1937, gift med Kjell Grønn. De tok over Hestegrei lille i Volhaugen
86. Knut, f. 1938, gift med Solveig Fleskhus. De overtok gården Fleskhus.
87. Marit, f. 1 940 gift med Asmund Klafstad f. 1 933 på Hedmark. Asmund var ansatt
i Marinen.
88. Otte, f. 1 942, gift med Mildrid Haugbotn, skilt og senere gift med Arlene Cualbar.
Otte arbeider som fylkesbilsjåfør.
89. Tor, f. 1945, gift med Audhild Wekre. De bosatte seg på Øra der Tor ble ansatt
som vaktmester ved Verdal Samvirkelag og Audhild arbeidet ved Fokus bank.
Forbregdsaunet
I 1782 startet et kompaniskap opp med teglverk på Forbregds grunn ved Svartåsen.
Dette kompaniskapet besto av Ole Jonsen Willmann, som var eier av Forbregd, kap
tein Kliiver på Bjartnes og fogd Arnet.
I 1783 ble Svartåsen fradelt fra Forbregd, og Ole Jonsen gikk ut av kompaniska
pet. I daglig tale ble det bare omtalt som "Verket". Kjøpesummen for området var på
49 riksdaler.
Til drift av teglverket ble det sått opp en vindmølle like ved.
Fogd Arnet solgte i 1790 sin halvdel til Rasmus Hagen på Maritvoll for 280 riks
daler. Verket besto av to murte ovner samt arbeids- og tørkehus. Det var også hus
mannstuer på verket, og det er mulig at det var husmannsplass her før Verket ble
anlagt.
På skifte etter enkefru Hagen ble Kliiver eneeier av Verket, men det ser ikke ut
som drifta har gått noe særlig bra, for i 1799 solgte han gårdparten til Ole Olsen
Stabelstua for 290 riksdaler.
John Olsen (1750-1809) og Marit Bårdsdatter (1750. ca. 1817)
John Olsen var husmann med jord på Bjartnes i 1801, og han var tidligere på Verket.
Her var han så tidlig som i 1776, og han var her nok til 1799, da han flyttet til
Bjartnes og ble husmann der. John døde på Bjartnes i 1809.


----
446 H&FSt
----
Forbregdsaunet.
John var født på Skjærset, sønn av Ole Johnsen og Marit Pedersdatter. Marit var
født på Byvald og hun var datter av Bård Barosen og Kirsti Jakobsdatter.
John og Marit hadde åtte barn
81. Ole, f. 1776 på Verket, d. 1785.
82. Bård, f. 1779 på Verket, d. 1785.
83. John, f. 1781 på Verket, gift med Ragnhild Olsdatter. De ble husmannsfolk på
Bjartnes
84. Kirsti, f. 1784 på Verket, d. 1789.
85. Marit, f. 1787 på Verket, d.1789.
86. Ole, f. 1790 på Verket.
87. Bård, f. 1790 på Verket.
88. Jakob, f. 1795 på Verket
Ole Olsen Stabelstua (1754-1837) og Inger Eriksdatter (1759-1833)
Plassen Svartåsen, som senere ble kalt Forbregdsaunet, ble i 1799 solgt til Ole Olsen
Stabelstua for 290 riksdaler, da uten bygninger som tilhørte teglverket, men Kluver
forpliktet seg til å rydde plassen i løpet av 12 år. Teglverket var tydeligvis da ikke i
drift lenger.
Ole og Inger kom fra Stabelstua, Ole Olsen kom opprinnelig fra Skjærset og han
var sønn av Ole L. Skjærset og Marit Pedersdatter Skjærset.
Inger var datter av Erik Andersen Haugsvald og Marit Rasmusdatter Stabelstua.
Inger var gift tidligere, i 1780, med Ole Thomasen Stabelstua, men han døde i 1788,
og hun giftet seg i 1792 med Ole Olsen.
Ole og Inger fikk en sønn:


----
447 H&FSt
----
81. Daniel, f. 1792 på Stabelstua, d.1794.
Etter at Inger døde i 1833, fikk Ole en tjenestejente som hette Beret Andersdatter. Det
var meningen at de skulle gifte seg, for som etterskrift i kirkeboka etter Beret
Andersdatters dåp kan en lese:
"Da det er udlyst for hende, men brudgommen Ole Olsen blev syk, gav sig senere i
brød hos hende og skjænket al sin eiendom"
Elling Andersen (1808-1852) og Beret Andersdatter (1805-1885)
Beret ble gift i 1836 med Elling Andersen. Elling var født på Rødtelle i Sparbu, og
han døde på Forbregdsaunet i 1852.
Beret var født på Sætran, og hun var datter av Jakob Andersen og Maria
Gundersdatter. Hun døde i 1885 på Sandsvald. Etter Ellings død, flyttet Beret og
barna til Sveet under Hallem vestre.
Elling og Beret hadde seks barn:
Bl . Jakob, f. 1836 på Forbregdsaunet. Han døde i 1 862 ved at han gikk igjennom
isen på Verdalselva.
82. Marit, f. 1838 på Forbregdsaunet, gift i 1867 med Jonas Jonasen f. 1837 i Kall
i Sverige. De flyttet til Sverige i 1 871 .
83. Andreas, f. 1841 på Forbregdsaunet.
84. Anna Martha, f. 1 844 på Forbregdsaunet, gift i 1 875 med Johannes Olsen
f. 1 847 på Hjeldevald. Anna Martha døde i 1 877, og Johannes giftet seg på nytt
1 879 med Kirsten Edvardsdatter. Dette ble ikke noe langt ekteskap, for han døde
allerede vel fem måneder etter at de giftet seg.
85. John, f. 1847 på Forbregdsaunet.
86. Elling Berntinus, f. 1 852 på Forbregdsaunet. Han flyttet til Sverige i 1 874, men
han kom tilbake. Han døde på Sandsvald i 1 879, ugift.
Petter Olaus Pedersen (1840-) og Gurianna Bardosdatter (1828-)
I 1863 kom det nye eiere på Forbregdsaunet. Petter Olsen kom fra Leksdalen der han
var eier av Aksnesenget fra 1862 til 1863.
Petter Olaus var født på Dreiarmoen, sønn av Peder Johnsen og Serianna
Jørgensdatter. Han ble gift i 1860 med Gurianna Bardosdatter. Hun var datter av
Bardo Thomesen og Kari Larsdatter, og født på Svedjan.
Det gikk ikke så bra med Petter Olsen på Forbregdsaunet, for i 1888 ble Petters
bo tatt under konkursbehandling, og gården ble solgt til Paul Paulsen Venås for kr
2.000. Han hadde gården bare ett års tid, og solgte den til Ole Olausen Tingstad for
samme pris.
Petter og Gurianna flyttet til Strinda, der han i 1891 var dagarbeider ved Trondhjems
skipsdokk. Senere var han løssjauer og tømmermann. De var bosatt på Ladehammeren.
Besetningen på Forbregdsaunet var i 1865 1 hest, 1 ku, 4 sauer og 1 gris, og utsæ
den var Vs tønne rug, V 2 tønne bygg, 2 tønner havre og 4 tønner poteter.

----
448 H&FSt
----
Petter og Gurianna hadde fire barn:
81. Bernt, f 1860 på Svedjan. Han ble gift med Anna Svendsdatter f 1869 på
Kløfsjø. Han var smed på Rødøn i Jåmtland og døde av forgiftning i 1911.
82. Ann Christin, f. 1 863 på Forbregdsaunet. Hun flyttet til Trondheim.
83. Petra, f. 1 866 på Forbregdsaunet, gift med smed Otto Andreas Kæmpe f. 1 877
i Brattland, Åre. I 1900 bodde hun sammen med foreldrene på Ladehammeren i
Trondheim.
84. Jonetta, f. 1 869 på Forbregdsaunet.
85. Guri Anna, f. 1875 på Forbregdsaunet. Hun bodde sammen med foreldrene i
Trondheim i 1891 og 1900. Hun hadde en datter, Gerda Ovedie Andersen f.
1895 i Trondheim.
Ole Olausen Tingstad (1859-1942) og Elen Sofie Larsdatter (1867-)
Ole Olausen var født på Fætten, sønn av Olaus Olsen og Lovise Larsdatter. Han ble
gift i 1890 med Elen Sofie Larsdatter. Hun ble født på Bjartnesvald, datter av Lars
Andreasen og Berith Larsdatter.
Ole Olausen Tingstad kjøpte i 1898 Lerkendal under Røstad søndre i Frol. Han
var snekker og tømmermann med eget verksted. (Se Frolboka I s. 223.)
Ole og Elen hadde fem barn:
Bl . Laura Birgitte, f. 1 891 på Fætten. Hun kjøpte i 1942 Lerkendal sammen med søs
teren Nelly. Laura døde ugift.
82. Ole Leonard, 1892 på Forbregdsaunet, gift med Gustava Eriksdatter Haugdal f.
1 886. De ble brukere på Haugdal i Vinne.
85. Aslaug, f. 1908 i Frol, gift med Karl Skånes
Johan Martin Mikalsen Forbregdsaunet(lB63-) og Lovise Bergitte Hansdatter
(1870-)
1 1893 kom det nye eiere på Forbregdsaunet, og de kom fra Melbygraven.
Johan Martin var født på Nessvald, sønn av Mikal Olsen Haga og Martha
Johannesdatter Nessvald. Han ble gift i 1890 med Lovise Bergitte Hansdatter. Hun
var født på Rosvollvald og hennes foreldre var Hans Bertelsen Hallem og Abel
Olsdatter. Familien tok Forbregdsaunet som slektsnavn.
Johan og Lovise fikk ni barn:
Bl . Mikal Hilmar, f. 1 890 på Melbygraven. Han var ugift og arbeidet som veiarbei
der. Han døde under "Spanska" i 1919.
82. Anneus, f. 1 893 på Østgårdsvald. Han var ugift, og han var også veiarbeider og
han døde i "Spanska" i 1918, året før sin bror.
83. Marius, f. 1895, neste bruker på Forbregdsaunet.
84. Marie Lovise, f. 1 898 på Forbregdsaunet.


----
449 H&FSt
----
85. OleMathæus, f. 1901, han døde i "Spanska" i 1918.
86. Birgitte Gurine, f. 1903.
87. Jenny f. 1906, gift med bakersvenn Rolf Brandt f. 1 902 i Romsdal. De bosatte seg
i Frol.
88. Otto, f. 1909, han ble gift i 1943 med Gunhild Enes. De bygde villa på kjøpt
tomt av Bjartnes, like ved riksvei 757.
89. Magnus, f. 1913, han ble gift i 1947 med Magnhild Vandvik. De tok over
Forbregdsaunet i 1946.
Marius Martinsen Forbregdsaunet (1895-1970) og Tora Korneliusdatter
Haugan (1899-1972)
Marius giftet seg i 1922 med Tora Korneliusdatter Haugan, datter av Kornelius og
Martine Haugan i Vuku. Marius tok over Forbregdsaunet etter sin far, og i tillegg til
drifta av småbruket arbeidet han som slakter.
Marius drev Forbregdsaunet fram til 1946 da han solgte til sin bror Magnus.
Marius og Tora flyttet da til Bedehuset i Volhaugen der de losjerte. I tillegg til slak
terarbeidet var han vaktmester der. Senere flyttet de til Øra der de losjerte i andre eta
sje over sykkelverkstedet til Fridtjof Strand.
Forbregdsaunet ble solgt til Arvid Hagen og han er eier i dag.
Marius og Tora fikk fire barn:
81. Hilmar, f. 1922 i Verdal, d. 1964 i Oslo, gift i 1963 med Tove Kristiansen, f.
1925 i Danmark. De bosatte seg i Oslo, der han var adjunkt og hun frisørdame.
82. Magnhild Lovise, f. 1924 i Verdal, d. 1976, gift i 1947 med Olav Johannes
Larsen. De bosatte seg på Øra, og Olav arbeidet som snekker.
83. Ruth, f. 1925. Gift med Gunnar Alfred Molde, f. 1921, d. 1986.
Hammer
GNR. 37, BNR. 8
John Johannesen (1860-) og ° Grethe Oline Olsdatter (1860-1885) 2) Julie
Sefaniasdatter (1865-1962)
John Johannesen var den første som bosatte seg på Hammer, og det var i 1893.
Han kom fra Skrovevald der han var husmann og skomaker. Etter at de kom til
Hammer, tok de Hammer som etternavn.
John var født på Stiklestadvald av foreldre Johannes Johannesen og Olina
Sivertsdatter. De var husmannsfolk på Kolshaug i 1865 og Moenget i 1875.
John ble først gift i 1883 med Grethe Oline Olsdatter, født 1860 på Skrovevald,
datter av Ole Petersen og Inger Gjertsdatter. Grethe Oline døde i 1885, og John gif
tet seg på nytt i 1889 med Julie Sefaniasdatter, født 1865 på Skrove nedre vestre. Hun
var datter av Sefanias Johansen og Martha Pedersdatter.


----
450 H&FSt
----
Hammer. Bildet er tatt i 1962 av Anna Hendrum.
Side i regnskapsbok tilh.
skomaker John Johannessen
Kolshaug, senere Hammer.

 


----
451 H&FSt
----
John og Grethe hadde en sønn:
1 897 på Hammer.
John og Julie hadde tre barn
d. 1982. Hun var ugift og bodde på Øra.
Marie var mye benyttet som selskapskokke
ngemar Hammer
Marie Hammer
Ingemar Hammer (1897-1960) og Marie Gunnelie Nordli (1892-1981)
Marie Gunnelie var født på Nordli, datter av Anton og Grete Nordli. Disse finner vi
igjen på Dreiarmoen/Nordli under Forbregd.
Ingemar og Marie Gunnelie fikk en sønn:
81. Ivar, f. 1933. Han ble gift med Jorund Irene Holmsberg f. 1939. Han overtok
Hammer etter foreldrene. Nå er det Irene, datter av Ivar og Jorund, gift med
Harald Sagvold, som er eiere.
-ORBRi-OI)
/.'_■

 

 


----
452 H&FSt
----
Forbregd søndre
GNR. 37, BNR. 9
Forbregd søndre, fotografert i 1925
Benjamin Magnus Hansen (1879-1948) og Grethe Birgitte Bernhardusdatter
(1880-1981)
Benjamin Hansen startet opp her på Forbregd søndre i 1904
Han kom opprinnelig fra Bjugn, og i tillegg til drifta av gården arbeidet han som
anleggsarbeider. Han reiste mye omkring. 1 1900 finner vi han i et arbeidslag på jern
baneanlegget på Åsen. Han var da ugift og bodde på gården Råa. Han var senere i
Folla, der han arbeidet med bygging av kaia. Han arbeidet også med byggingen av
festningene i Sogna og eneste fremkomstmidlet dit var føttene, så det ble mange kilo
meters gange til og fra arbeidet.
Vassledningen mellom Leklemsvatnet og Øra var også en av hans arbeidsplassen
Han dreiv også som murer og betongarbeider, og der var også noen av hans sønner
med på arbeidslaget.
Benjamen ble født i Bjugn, sønn av Hans og Ellen Jelgalid. Han ble gift i 1903 med
Grethe Birgitte Bernhardusdatter. Hun var født på Fleskhusvald, og hun var datter av
Bernhardus Johannesen og Gurianna Larsdatter.
Benjamin og Grethe hadde ti barn:
81. Harald, f. 1904 på Fleskhusvald, d. 1995. I 1 947 tok Harald over gården. Han
giftet seg med Solveig Torp f. 1914 på Berkåk.Nå er det Ben Anders Hansen som
er eier på Forbregd søndre.


----
453 H&FSt
----
Benjamin og Grethe Hansen.
Grete og Benjamin Hansen
med sine 1 0 barn.
Bak fra venstre: Harald (i lys
dress), Bjarne, Erling, Gerda og
Leif.
I midten bak foreldrene:
Torvald, Ella og Gunvor. Foran:
Benjamin med Margit i fanget,
Nelly og Grete.
(Foto fra 1 925)

 

----
454 H&FSt
----
4. *--il|M
v#-ij(* -Miffémf Jj
•y
i
■mm M
-v
Familien Hansen. Foran: Grete og Benjamin Hansen. Fra venstre: Margit (Selvik), Nelly (Ellewsen), Gunvor
(Johnsen), Harald, Bjarne, Erling, Leif og Torvald.
82. Bjarne, f. 1906 på Fleskhusvald, d. 1997, gift med Berntine Balgård f. 1910 i
Verdal, d. 1982. De startet opp nybrottsbruket Granli på Tømmeråsen i 1938.
83. Erling Georg, f. 1907 på Forbregd søndre, d. 1997, gift med Margit Nordheim
f. 1909 på småbruket Nordheim ved Haug østre, d. 1949. De overtok senere
dette bruket.
84. Gerda Bergljot, f. 1909 på Forbregd søndre, d. 1994, gift med Oddvin Valberg
og de bosatte seg på Øra. Oddvin døde i 1989.
85. Leif Julius, f. 1912 på Forbregd søndre, d. 1996, gift med Marie Overmo f.
192 1, d. 2000. De bosatte seg på Ørmelen der de bygde egen villa.
86. Torvald Edvin, f. 1914 på Forbregd søndre, d. 1979, gift med Olga Krieg f.
1919 i Verdal, d. 1994. De bosatte seg på Kirkehaug der de bygde egen villa.
87. Ella Olise, f. 1917 på Forbregd søndre, gift med Odd Andersen fra Skogn, og
de bosatte seg i Trondheim.
88. Gunvor Otelie, f. 1 91 9 på Forbregd søndre, gift med Ingvar Johnsen f. 1918. De
bygde villaen Lysaker på Øra i 1946.
89. Nelly Oline, f. 1922 på Forbregd søndre, d. 2000, gift med Bjarne Ellevsen, og
de bosatte seg på Øra.
Bl O.Margit Katrine, f. 1924 på Forbregd søndre, gift med Richard Selvik f. 1921 på
Namsos, d. 1990. De bosatte seg på Øra.

----
455 H&FSt
----
~-•■
; t- " r ~ ife

Moholt 1954. Foto: W,dere>
Korsveien/Moholt
GNR. 37BNR. 10
Korsveien var der gården Moholt nå er.
Navnet Korsveien kommer nok sikkert av at det var et veikryss der heimen lå. Den
gamle ferdselsåra som gikk fra kongeveien over Volhaugen fram til Hallem og videre
mot Augla, gikk forbi heimen. Det kom også en vei fra Forbregd, ned mot Leksdals
vatnet og husmannsplassene som lå der.
Jon Andersen (1794-1844) og Anne Kristine Christophersdatter (1802-1840)
Jon og Anne Kristine giftet seg i 1824, og de bodde da på Sandsvald. De flyttet til
Korsveien omkring 1825, og de bodde der til de døde. Begge døde ganske unge, lon
var 50 år og Anne Kristine var 38 år.
Anne Kristine var født på Augla i Volhaugen, datter av Christhopher Amundsen
og Anne Eriksdatter.
Jon og Anne Kristine hadde fire barn:
Bl . Anders, f. 1824 på Sandsvald. Neste bruker på Korsveien.
82. Kristoffer, f. 1827 på Forbregdsvald, d. 1890, gift i 1860 med Lorentse
Thomasdatter, f. 1833 på Finne i Skogn, d. 1923 på Sand. De ble husmannsfolk
på Skogenget under Sem fra 1 860 til han døde i 1 890.

----
456 H&FSt
----
83. Elling, f. 1 830 på Forbregdsvald, gift i 1 854 med Martha Sivertsdatter, f. 1 826
på Holmlivald. De var inderster på Sørhaugsvald da de giftet seg. Senere var de
husmannsfolk på Skjørholmsvald og Auglavald, og han var dagarbeider bosatt på
Reitan, før de ble forpaktere på Bjørstad østre.
84. Marit, f. 1 834 på Forbregdsvald, d. 1900. Hun var ugift og dreiv som skredder
og reiste rundt i bygda.
Anders Joensen (1824-1867) og Berit Larsdatter (1825-)
Anders var skomaker. Han ble gift med Berit Larsdatter i 1848, og de bosatte seg på
Korsveien. Berit var født på Haug, datter av Lars Olsen og Kristina Anfindsdatter.
Anders døde i 1867, og Berit giftet seg igjen i 1873 med Christhoper Colbanusen
Semsvald, født på Frosta. De flyttet da til Rønningen under Sem og ble husmanns
folk der.
1 1865 var det en besetning på 1 ku og 3 sauer, og de hadde en utsæd på Vs tønne
bygg, 1 tønne havre og 1 Vi tønne poteter.
I Verdal historielags årbok for 1995 forteller Magnus B. Ranheim om "Andersens
Bageri" på Fleskhus. Denne artikkelen omhandler de samme folkene som er på
Korsveien på den tiden.
Anders og Berit hadde fire barn:
81. Anne Kristine, f. 1851 på Forbregdsvald, gift i 1891 med maskinist Olaus Olsen
f. 1 852 på øvre Fårenvald. De ble bosatt i Trondheim.
82. Julianna, f. 1853 på Forbregdsvald, d. 1855.
83. Lars Anton, f. 1857 på Forbregdsvald, d. 1866.
84. Johan, f. 1 863 på Forbregdsvald, gift i 1 884 med Jensine Alette Thomine
Jensdatter Ulsund f. 1865 på Vikna. Han ble baker på Fleskhus.
John Nilsen (1827-1893) og Ragnhild Olsdatter (1826-1905)
I folketellingen for 1875 er ikke Korsveien nevnt, så det har vel ikke kommet nye
beboere dit enda, men i 1891 har John Nilsen med familie kommet dit. Denne fami
lien var husmannsfolk på Øvermoen under Forbregd i 1865, så de må ha flyttet der
frå og til naboplassen en gang like etter 1875. Denne flyttingen var ganske sikkert på
grunn av at Korsveien var en større og mer attraktiv plass. Vi kan se mer om denne
familien under Øvermoen.
Anton Nikolaisen Hallem Moholt (1864-1947) og Anna Oline Johansdatter
(1869-1967)
I 1896 kom denne familien til Korsveien, og de var her til 1900. De kom hit igjen som
selveiere i 1904, og da fikk heimen navnet Moholt. I perioden mellom 1900 og 1904
er det usikkert hvem som var på Korsveien, eller om det var noen der i det hele tatt.
Anton og Anna Oline kom fra Lyngåsen der de hadde vært inderster hos hennes
mor.
Anton var født på Tusetvald i Leksdalen. Han var sønn av Nikolai Johannesen og
Martha Lorentsdatter. Far til Anton døde da Anton var sju år, og moren måtte ut på

----
457 H&FSt
----
fk-': ;
Oline og Anton Moholt sammen med sønnen, Peder.
tjeneste på gårdene for å livnære
seg. Ungeflokken var stor, og Anton
ble bortsatt som pleiesønn til Guru
anna og Nils Hjelmset på Tuset
enget.
Anna Oline var født på Ytterøy
utenfor ekteskap. Hun var datter av
Johan Peter Nilsen Vestrum fra Ekne
og Grete Hansdatter Forberg fra
Ytterøy. Grete ble gift med Peter
Johnsen, og bodde på Lyngåsen og
Hylla under Forbregd.
I 1900 fikk Anton arbeide på
Trondhjems mekaniske verksted og
bodde da på Moholt på Strinda. I
1904 tok eieren på Forbregd kon
takt med Anton om han kunne
komme tilbake til Korsveien og
drive plassen. Anna Oline hadde
aldri trivdes noe særlig i Trondheim,
og Anton sa ja til flytting hvis han
fikk kjøpe Korsveien, og dette sa
gårdbrukeren seg villig til. Navnet
på plassen ble da forandret fra
Korsveien til Moholt, og navnet har sikkert sammenheng med den tiden han arbei
det i Trondheim og bodde på Moholt.
Anton hadde tatt navnet Hallem etter at han var dreng på Hallem nordre, men det
ble et problem, for det var en annen i nabolaget som også kalte seg Anton Hallem, og
dette problemet var størst angående brev som de måtte bringe mellom seg.
Anton bestemte seg da for at han skulle ta Moholt som familienavn.
Den andre Anton Hallem skiftet også navn i samme tid, kanskje av samme grunn.
Han ble hetende Anton Haugmark.
Anton Moholt ble ansatt som feier i Verdal kommune i 1912, og han hadde den
jobben framover til sist på 1930-tallet med virkefelt i den nedre delen av bygda.
Oline ble mye benyttet som høgtidskokke. På den tida var det ikke bare å sette i gang
med koking samme dagen som bryllupet var, nei, de måtte dit flere dager i forveien
med slakting og forbereding av høgtidsmaten. Oline fortake også fra sine yngre dager
at hun sammen med flere andre gikk til Sverige på slåttonnarbeide. De var da i
Medstuganområdet. Fottøyet var tresko, og for å nyttiggjøre seg tiden gikk de og
strikket.
Anton og Oline var baptister, og de var svært nøye med å holde helgefreden.
Aslaug Tronsmo har skrevet ned en historie om sine besteforeldre som skriver seg fra
den tid Anton var husmann på Forbregd.
FORBREGD


----
458 H&FSt
----
Zf
>*■
A
L"-
J
Fem generasjoner samlet: F.v.: Grethe Dalhaug, Oline Moholt, Gudrun Weie, Ågot Balgård og Aud Balgård.
"Dette var i slåttonna, og det var lange dagerpå gården, og arbeidet på plassen måtte
foregå for det meste på kveld og nattetida: Dette året hadde det vært mye regn, men
endelig klarnet det opp en lørdag og det ble utmerket høytørk. Søndag formiddag var
høyet ganske tørt, men det var søndag og da skulle det være fred. Ut på ettermidda
gen kom det besøk til dem og de tilbød seg å hjelpe til med høyberginga, men nei, det
skulle ikke arbeides om søndagen. Klokka 12 startet de opp, og da bar de høy hele
natta. Klokka jern på morgenen var siste høybøra inne. Den fikk noen tunge regn
dråper, og da de kom innjor å spise høljet regnet ned. Klokka seks skulle Anton på
arbeide igjen, men høyet var berget seiv om det hadde vært en hard natt."
Ca. 1915 solgte Anton heimen til datteren Gudrun Mathilde og hennes mann Marius
Weie, og bygde da en liten stue på Moholt, og de bodde her til 1922 da de kjøpte
jord av Hallem vestre og bygde opp heimen Skogly. Gudrun og Marius var fra før
eiere av Dalhaug.
Anton hadde en datter før han ble gift, og hennes mor var Berit Martha Peders
datter, bosatt på Bunesvald:
81. Kirstina, f. 1886 på Bunesvald, d. 1904.
Anton og Oline fikk to barn, og de hadde en fostersønn:

----
459 H&FSt
----
81. Gudrun Mathilde, f. 1893 på Lyngåsen, gift med Gustav Marius Marensiusen
Weie fra Sparbu.
82. Nikolai, f. 1 897 på Korsveien, d. 1916.
Fostersønn:
83. Peder, f. 1909 på Vangli. Hans foreldre var ungkar Paul Olufsen Bruvold og Agnes
Mikalsdatter Vangii, Agnes Mikaisdatter og Oiine Mohoit var søskenbarn.
Peder ble gift med Ingrid Gustava Eng, og de losjerte først på Hallem lille, senere ble
de eiere av Skogly under Hallem vestre.
Gustav Marius Marensiusen Weie (1891-1965) og Gudrun Mathilde
Antonsdatter Mohoit (1893-1976)
Marius og Gudrun kom hit til Mohoit ca. 1915, og de solgte heimen i 1917 til John
Hallem. De bodde en kort tid i Valsetgården på Øra før de kom til Dalhaug i 1913 og
tok over denne heimen av Gudruns mormor Grete.
Fra 1924 til 1927 eide de Hallemsmyra, og i 1927 bygde de et tilbygg på Skogly
hos hennes foreldre, og bodde der til de flyttet på Øra i 1939.
Marius Weie var født på Våttåbakken under Veie i Sparbu, sønn av Marensius
Aronsen Solberg og Gurianna Andersdatter Lorås. Marius arbeidet som bygnings
snekker. Gudrun var født på Lyngåsen og hennes foreldre var Anton og Oline
Mohoit.
Marius og Gudrun fikk sju barn:
81. Gunnvor AAatilde, f. 191 3på Mohoit, gift med Johannes Kålen. De bosatte seg i
Vinne.
82. ÅgotOtelie, f. 1915 på Dalhaug, d. 2003, gift første gang med Martel Balgård.
De bodde på Fergemelen i Ness der Martel var fergemann. Gift andre gang med
Hjalmar Værnes, de bosatte seg i Skogn.
83. Aslaug, f. 1916 Dalhaug, d, 2004, gift med Ingvald Heine Tronsmo. De bosatte
seg på Sveet i Vera.
84. Nelly, f. 1918 på Øra, gift med Olaf Olsen. De ble bosatt på Øra.
85. Ruth, f. 1919 på Dalhaug, gift med Ingolv Aksnes. De ble bosatt i Leksdal som
eiere av småbruket Vasseng.
86. Oddny, f. 1924 på Hallemsmyra, gift med Alf Birger Sandnes. De bosatte seg i
Vinne.


----
460 H&FSt
----
John Petersen Hallem (1896-1962) og Amanda Marie Pedersdatter Kolstad
(1896-1979)
John var født i Hallemstøa, og han var sønn av Peter Olsen og Serianna Nilsdatter.
Amanda var født på Vega i Nordland, og hennes foreldre var Peder og Josefine
Kolstad.
Familien til John og Amanda Hallem. Bak f. v.: Synnøve, Jorunn, Peder, Gunnar. Erling, Anna. Foran f. v.: John,
Ingebjørg, Margit, Amanda.
John og Amanda fikk åtte barn
Bl . Synnøve, f. 1921, gift med Oskar Nordal, f. 1908. De eide småbruket Nordal i
Volhaugen, og Oskar arbeidet som murer.
82. Peder, f. 1923, d. 2004, gift med Hildur Olsson, f. 1934. Peder ble neste eier
på Moholt og nå er det deres sønn, Per, som er eier.
83. Gunnar Hallem f. 1924, d. 1956, gift med Eldrun Okstad. De overtok Tusetenget
i 1948.
84. Jorunn, f. 1926, gift med herredsagronom i Levanger, Torgeir Kanstad fra
Lødingen. De ble senere skilt.
85. Anna, f. 1928, gift med Ola Svendgård fra Ronglan. Han arbeidet ved Norges
Statsbaner.
86. Ingebjørg, f. 1931, gift med Erling Granaunet fra Levanger. Ingebjørg arbeidet
ved samvirkelaget, Levanger, og Erling arbeidet som snekker. De ble senere skilt.


----
461 H&FSt
----
87. Erling, f. 1933, gift med Turid Mauset fra Lier ved Drammen. De bosatte seg i
Drammen der Erling arbeidet som snekker. De ble senere skilt.
88. Margit, f. 1 935, gift med Gunnar Bjørgvik. De bosatte seg på Øra. Margit arbei
det som hjelpepleier, og Gunnar som elektriker.
Hylla/Dalhaug
GNR. 37, BNR. 11
Dalhaug.
Hylla/Dalhaug lå i krysset der ringveien tar av fra Dalhaugvegen
En del av eiendommen har blitt tilleggsjord til Moholt, og en del har gått inn i
boligområdet.
Lars Svendsen (1807-1897) og ° Martha Tharaldsdatter (1800-1848) og
2) Pauline Olsdatter (1827-1855) og 3) Ingeborg Bårdsdatter (1835-)
Dette er den første brukeren en med sikkerhet kan si var på Hylla, men det er nok
sikkert noen av de tidligere nevnte husmennene, som har vært der.
Lars og Martha var begge i tjeneste på Minsås da de ble gift i 1835. Etterpå var de
inderster på Lein, og de kom til Hylla en gang mellom 1835 og 1838.


----
462 H&FSt
----
Det er litt usikkert hvor Lars var født. Det er oppgitt både Rannem i Sparbu og
Binde i Stod. Martha var født på Hallan nordre, datter av Tharald Johansen Hallan
nordre og kona Margrethe Thomasdatter. Martha døde i 1848 og Lars ble gift på nytt
i 1853 med Pauline Olsdatter, født på Haugen i Vuku. Hun var datter av Ole Olsen
og Martha Pedersdatter. Pauline døde i 1855 og Lars ble gift igjen i 1859 med
Ingeborg Bårdsdatter, født på Kveldstad, datter av Bård Olsen og Guru Olsdatter.
Ingeborg var på Hylla i 1900, og hun ernærte seg med litt dagarbeide. Hennes mor
bodde sammen med henne.
I 1865 var besetningen på Hylla, 1 ku og 3 sauer, og de hadde en utsæd på Vs
tønne bygg, 3 A tønne havre og 1 tønne poteter.
Lars og Martha hadde fire barn:
81. Sefanias, f. 1835 på Lein, gift i 1861 med Kristiane Nilsdatter f. 1838 på
Yssevald. Hun døde i 1 892, og Sefanias ble gift på nytt i 1 895 med Karen Marie
Larsdatter f. 1 824 på Lyng.
82. Magnus, f. 1 838 på Forbregdsvald, gift i 1 863 med Malene Elausdatter f. 1 841
på Nestvollvald. Hun døde i 1 886, og Magnus ble gift på nytt i 1 888 med Mette
Olsdatter f. 1 852 på Flyumvald. Magnus ble dreng på Augla prestegard. Senere
var han husmann på Togstad under prestegården. Han kjøpte Moåkeren av Mo
søndre, men jorden på denne heimen gikk med i Verdalsraset, og Magnus kjøpte
da Buvollen av Øgstad.
83. Thore, f. 1 842 på Forbregdsvald. Han flyttet til Trondheim i 1 869, og han ble gift
i Domsoknet med Sirannajohnsdatter f. 1 844 på Tronesvald. I 1 875 var han snek
ker og brannmann og bodde i Munkegata 1 8 i Trondheim.
84. Maria, f. 1847 på Forbregdsvald, d. 1847.
Lars og Pauline hadde to barn:
81. Oluf, f. 1853 på Forbregdsvald, gift i 1876 med Elen Anna Johannesdatter f.
1 854 på Aksnes. Oluf flyttet til Trondheim i 1 886, og Elen Anna flyttet til Sverige
i 1 897. (Se Heimer og folk, Leksdalen side 78.)
82. Martha, f. 1 854 på Forbregdsvald, d. 1 891. Hun var ugift og ernærte seg med
diverse gårdsarbeide. I 1 875 var hun tjenestepike på Rosvoll store.
Lars og Ingeborg hadde to barn:
81. Paulina, f. 1859 på Forbregdsvald, d. 1 862
82. Lars Iver, f. 1861 på Forbregdsvald. Han utvandra til Amerika i 1881 .
Peter Johnsen (1851-1913) og Grete Hansdatter (1843-1941)
Peter Johnsen var fra Strinda, og han døde på Dalhaug i 1913. Gretes foreldre var
Hans Guttormsen Bjørvik, født 1818 på Strinda, og Martha Sivertsdatter fra
Haugsvald. Grete flyttet til sin datter, Oline på Skogly, og bodde der sine siste leveår.

----
463 H&FSt
----
Peter og Grete kom fra Lyngåsen, og tidligere bodde de på Olderhaugen under
Skei.
Fra Lyngåsen flyttet de i 1897. Fram til de kom til Hylla like etter 1900, var de
forpaktere på Nøysomhet på Strinda. Peter kjøpte plassen Hylla, og den fikk da nav
net Dalhaug, Peter og Grete tok også navnet Dalhaug.
Peter og Grete hadde ingen barn sammen, men Grete hadde en datter Anna Oline
Johansdatter som ble gift med Anton Nikolaisen Hallem Moholt. På samme tid som
Peter og Grete var på Hylla, var Anton og Anna Oline på naboplassen Korsveien.
Fra 1915 var Olaf og Karoline Asphaug på Dalhaug en kort tid, men de var ikke
eiere av Dalhaug. Karoline var søster av Marius Veie.
I 1919 flyttet Marius og Gudrun Veie til Dalhaug, og de var her til de solgte til
Eliseus Berntsen i 1924. Marius og Gudrun var på Moholt før de kom til Dalhaug.
Eliseus Berntsen (1892-1970) og Emma Langli (1878-1960)
Eliseus var født på Mikvollvald, sønn av husmann og vekter Bernt Jakobsen og Elen
Kirstine Eliasdatter. Emma var fra Sparbu, og hun var datter av Anders og Karen
Langli.
Eliseus og Emma kom til Dalhaug i 1924. De hadde ingen barn, men en foster
sønn:
Bl . Alf Sunde f. 1 920. Han var sønn av fotograf Alfred Sunde, som da var bosatt på
Oppdal og Gudrun Sofie Frydenblad på Øra. Under krigen rømte Alf til Sverige
og han døde der i 1945. Han druknet da han og en kamerat skulle sparke over
isen på en innsjø i nærheten av Sundsvall. Begge gikk gjennom isen og omkom.
Dette var de siste beboerne på Dalhaug.
Hendrum
GNR. 37, BNR. 12
Inger Anna Johnsdatter kjøpte Hendrum i 1904. Historien til dette kjøpet og til nav
net Hendrum er ganske spesiell. Sønnen til Inger Anna, Ingvald, var i Amerika. Han
hadde tjent seg opp noe penger, og sendte en del heim til mora, med beskjed om at
hun måtte kjøpe seg en heim for dem. Denne plassen skulle kalles for Hendrum, etter
en plass han syntes så godt om i Amerika. Det finnes en liten by i Minnesota med
dette navnet, og det er trolig at det er denne byen som er opphavet til navnet
Hendrum.
Inger Anna Johnsdatter (1855-1934)
Inger Anna kom fra Moen/Himmelen under Vester-Hallem, og en kan se mer om
denne familien der.

----
464 H&FSt
----
Hendrum.
Olga Karoline Ludvigsdatter Hendrum
(1897-1991)
Olga var datter av Ludvig Lorentsen og Inger
Anna Johnsdatter. Etter at Inger Anna døde, arvet
Olga heimen, og senere ble datteren Anna eier på
Hendrum. Nå er Hendrum solgt, og ny eier er
Runar Bjartan.
Olga Karoline var ugift, men hun hadde en
datter:
81. Anna Margit, f. 1 922 på Hendrum. Hennes far
var Ragnvald Anneusen som var dreng på
Forbregd.
Ungdomsbilde av Olga Hendrum,
tatt ca. 1915
Verdal pleiehjem
Den 19. juni i 1903 besluttet Amtstinget at det skulle bygges pleiehjem for tuberku
løse i Nordre Trondhjems Amt.
Det var flere bygder som var interessert i å få dette hjemmet. Valgt ble til slutt en
tomt på Forbregd som John Olufsen hadde tilbydd i Forbregdsåsen. Tomten var gra
tis og den var på 6 mål.

 


----
465 H&FSt
----
Verdal Pleiehjem
Tidsfordriv i det daglige var også viktig for pasientene på pleiehjemmet. Mette Lundgren t.v. og Karen Heggås
t.h. med hekling mellom hendene. Mannen i midten er ukjent. Bildet er fra 1920-årene. Foto utom av Solveig Ness.
Byggingen ble igangsatt i 1905 og hjemmet ble tatt i bruk 1. januar i 1906.
I 1947 ble pleiehjemmet nedlagt, og i 1948 kjøpte Rolf B. Iversen og hans kone
Hildur pleiehjemmet. De rev ned noen av husene, restaurerte resten og de bosatte seg
her. "Hjemmet" fikk da navnet Solhaug.

 

----
466 H&FSt
----
Pasienter og betjening på "Hjemmet" i 1920-årene. Fra venstre, sittende; nr. 1 Gustav Vangstad. Stående bak
nr. 3 fra venstre Marie Hammer, og helt til høyre Karen Heggås. Foto utlånt av Solveig Ness.
Dagens eier er Solveig M. Iversen Nissen. (I Verdal Historielags årbok for 2003 har
Solveig M. Iversen Nissen skrevet en meget interessant artikkel om Verdal pleiehjem.)


----
467 H&FSt
----
LYNGASEN


----
468
----

WM\ : - .V xl
\ 32/13
0
y
■■■--v "ms
il/r"—7\f
M
.H
: 2azii
/
/k« y
7
/■
/A
\t>*c \ // /
\MiMPJ
H
//
/•■'
/.-■
/
i
/
/

 


----
469 H&FSt
----
LYNGASEN
GNR. 104, BNR 1
Lyngåsen er en middelaldergård, og i Verdalsboka bd. IV kan en se at gården er nevnt
tidlig på 1400-tallet.
Gården lå på høgda mellom husene som står på Lyngåsen nå, og småbruket
Lunheim. Når en ser for seg dette området oppdyrket, så kan en ane at dette var en
gard med flott beliggenhet og med god jord, seiv om jorden for det meste var bak
ker. Plassen er merket med skilt der det står Gammelgården.
Gården har vært eid av Erkestolen, Bakke kloster og Stiklestad kirke fram til
omkring år 1711. Aage Rasmusen Hagen kom i besittelse av Lyngåsen omkring 1720.
I 1747 solgte Hagen gården til soldat Ole Olsen Ekloen, og siden har den vært
brukernes eiendom. Ole Olsen var den siste eier som var bosatt på Lyngåsen. Han var
her fram til 1761, og da ble gården solgt til Jon Andersen Lein, og ble etter det dre
vet som underbruk.
1 1765 ble gården solgt til Jakob Lyng og Sevald Stiklestad, og i 1777 ble Lyngåsen
delt i to deler.
Lyngåsen vestre
Den vestre delen tilfalt Sevald Stiklestad og siden har den vært underbruk til
Stiklestad nordre.
1 1865 var det en husmannsplass under Lyngåsen vestre, og det var
Lyngåshaugen. I 1875 var det to plasser, Lyngåshaugen og Lyngåsmoen.
Husmannsplasser under Lyngåsen vestre:
Lyngåshaugen
Plassen ligger i lysløypa ovenfor Lyngåsen, og kjellertomta er godt synlig. Denne plas
sen lå veldig høgt og fritt, syd vendt og med en flott utsikt over nedre delen av
Verdalen. Den er merket med Haugaplassen.
Dr. Wold plantet skog i dette området i 1930-31.

----
470 H&FSt
----
Hans Olsen (1765-1813) og Malena Monsdatter (1774-1833)
I 1801 var det en husmann på Stiklestad nordre som hette Hans Olsen, og han hadde
plass på Lyngåsen. Det var nok ganske sikkert på Lyngåshaugen denne familien
bodde. 1 1801 bodde også mor til Hans, Kari Olsdatter, født 1741, på plassen. Hun
var da enke og levde av almisser fra sognet.
Hans døde i 1813 på Stiklestad nordre vald (Lyngåshaugen), og Malena døde på
Hallemsvald (Støa) i 1833.
Hans og Malena hadde en sønn:
Bl . Ole f. 1794 på Lyngåsen, gift første gang med Martha Jakobsdatter, gift andre
gang med Martha Olsdatter. Ole ble husmann i Støa østre under Hallem nedre,
og han døde der i 1 875.
Knut Ellingsen (1785-1858) og" Anne Halvorsdatter (1781-1819)
2) Johanne Larsdatter (1795-1860)
Knut Ellingsen var født på Leinsvald, sønn av Elling Knutsen, født 1755, død 1825
og Maria Ingebrigtsdatter, født 1757, død 1818. Knut og familien var på Lyngås
haugen fra 1815 til 1821. Etter at han ble gift med Anne Halvorsdatter i 1810, bodde
de en tid på Leinsvald og senere på Hallemsvald før de kom hit til Lyngåshaugen.
Anne døde i 1819, og Knut giftet seg på nytt i 1820 med Johanne Larsdatter. De flyt
tet da til Øra, og senere var han husmann på Lein, Sand og Vist. Både Knut og
Johanne døde på Leinsvald, han i 1858 og hun i 1860.
Knut og Anne fikk tre barn:
81. Karen f. 1 81 0 på Leinsvald.
82. Maria f. 1 8 1 3 på Hallemsvald, gift i 1 868 med enkemann Mathias Stephansen
f. 1812 på Togstad d. 1893. De hadde en liten heim under Mikvoll, som kunne
fø 1 ku og 5 sauer, og Mathias arbeidet som gardsarbeider.
83. Ellef f. 1816 på Lyngåsen, d. 1 862 på Leinsvald, ugift
Knut og Johanne fikk seks barn:
81. Anne f. 1821 på Øra d. 1889, gift i 1853 med enkemann Nils Andersen f.
1800 på Strinda, d. 1880. Dette var hans tredje giftermål. De hadde en liten
heim under Mikvoll, som kunne fø 1 ku og 3 sauer. Nils Andersen arbeidet som
tømmermann.
82. Martha f. 1823 på Leinsvald, d. i 1902 på Landstadvald, ugift.
83. Lovise f. 1826 på Sandsvald, d. 1910, gift i 1847 med Ole Gjertsen Hagen f.
1822 på Kvamsvald. De var husmannsfolk på Faren øvre, og Ole døde der i
1853. Lovise giftet seg på nytt i 1866 med Johannes Pedersen f. 1842 på
Kvamsvald, d. 1 880. De ble husmannsfolk på Busveet under Leklem.
84. Karen f. 1829 på Sandsvald, d. 1923 gift i 1856 med Peter Andreas Olsen f.
1831 på Hallanvald i Skogn. De ble husmannsfolk på Holmevald (Bruvoll). Peter
Andreas døde i 1 863, og Karen fortsatte å drive plassen sammen med en sønn.

----
471 H&FSt
----
85. Johannes f. 1 833 på Sand sva Id, d. 1 833.
86. Ole f. 1 836 på Vistvald, gift i 1 860 med Anne Lorentsdatter f. 1 842 på Nestvoll,
d. 1928 i Trondheim. Etter at de giftet seg, ble Ole husmann på Lein og bodde i
Leinstuen. I 1891 og 1900 var han husmann på Lundemo under Nestvoll, og han
døde der i 1911. Ole arbeidet som skomaker.
Gunder Baardsen (1796-1878) og Anne Andorsdatter (1797-1870)
Gunder Baardsen var født på Lyngsvald av foreldre Baard Jakobsen, født 1766 og
Maria Gundersdatter, født 1765. Han ble gift i 1818 med Anne Andorsdatter. Hun
var datter av Andor Olsen Kjæranvald, født 1751 og Gollaug Larsdatter, født 1764.
Gunder og Anne kom til Lyngåsen fra Gudding vestre vald omkring 1820-25, og
en mener at de var på Lyngåshaugen. Det er mulig at de var her til omkring 1850. I
1865 var Gunder husmann på Holmsbakken under Midtholmen. I 1875 var han
inderst på Momoen under Mo nordre, og han døde der i 1878. Anne døde som fat
tiglem på en husmannsplass under Stiklestad vestre.
Gunder og Anne fikk fem barn:
81. Baard f. 1820 på Gudding vestre-vald, d. 1903, gift i 1843 med Martha
Olsdatter f. 1810 på Saukinn, d. 1898. Baard ble husmann på Bakkan under
Midt-Holmen og han var der resten av sin levetid.
82. Gurianna f. 1825 på Lyngåsvald, gift i 1846 med Ole Baardsen f. 1818 på
Rosvoll, d. 1 879. Vi finner dem som husmannsfolk på Råen under Valstad i 1 865
og 1875. I 1891 bodde Gurianna hos en sønn på Mikvoll store. Hun var da
enke.
83. Andreas f. 1 827 på Lyngåsvald, gift i 1 856 med Anne Taraldsdatter f. 1 835 på
Støren. De ble husmannsfolk på Svedjan under Hallem vestre. (Se mer om denne
familien der.)
84. Anna f. 1 830 på Lyngåsvald, gift i 1 860 med enkemann Johannes Olsen f. 1 808
på Skogn. De ble husmannsfolk på Follostuen vestre under Folio. Vi finner dem der
både i 1865 og 1875.
85. Johannes f. 1 834 på Lyngåsvald, d. 1 834.
Ole Andreassen (1827-1907) og " Pauline Petersdatter (1826-1861)
2) Jøren Pedersdatter (1828-1913)
Disse kom til Lyngåshaugen i ca. 1854 fra Stene, og de var her fram til i 1871 og da
flyttet de til Gjale under Hallem nordre.
Ole var født på Yssevald av foreldre Ole Andreasen og Martha Johnsdatter. Han
giftet seg i 1852 med Pauline Petersdatter, født 1826 på Bjørgan av foreldre Peter
Andreas Nilsen og Kjersti Pedersdatter.
Pauline døde i 1861, og OLe giftet seg i 1861 med Jøren Pedersdatter, født 1828
på Dreiarmoen under Forbregd. (Se mer om denne familien under Gjale, Nord-
Hallem.)

----
472 H&FSt
----
Martin Larsen (1846-) og Ingeborganna Larsdatter (1844-1931)
De kom til Lyngåshaugen etter Ole og Jøren i 1871 og var der i 15 år.
Martin var født på Svinhammervald av foreldre Lars Johnsen Svinhammervald og
Birgitte Jensdatter. Han ble gift i 1867 med Ingeborganna Larsdatter født på
Bjartnesstuen, datter av Lars Olsen og Elen Jakobsdatter. Hun var søster av blant
andre kirketjener Johannes Hallem og ståtarkongen Olaus Stiklestadmoen. Fra de gif
tet seg og fram til de kom til Lyngåshaugen, var de inderster på Bjartnesstuen hos
hennes foreldre.
Martin var musikalsk og var hornblåser på Rinnleiret til synet sviktet.
Han hadde god sangstemme og det fortelles at når han gikk til arbeide på
Stiklestad nordre, hørte de han sang så det ljoma. Veien gikk da nedover marka og
fram til Øgstad.
I 1875 var besetningen på plassen 1 ku, 4 sauer og 2 geiter og sådde 'A tønne
bygg, 1 tønne havre og satte 3 tønner poteter.
I 1887 kjøpte de en parsell av Hallem nedre og dyrket opp småbruket Myrvoll.
De tok da Myrvold som etternavn.
Martin og Ingeborganna fikk ti barn:
81. Lars f. 1868 på Bjartnesstuen, d. 1946, gift i 1895 med Lovise Rebekka
Sefaniasdatter f. 1863 på Yssevald, d. 1917 på Søreng. Lars giftet seg igjen i
1923 med enken Hanna Boletta Holman f. 1 874 i Leksvik. De bodde på Myrvoll
til i 1905 da de kjøpte Valbekken under Berg østre i Vinne.
82. Ludvig f. 1870 på Bjartnesstuen. Han flyttet til Sverige 1892, og han giftet seg
der. I 1902 utvandra de til Amerika.
83. Elen Sofie f. 1873 på Lyngåshaugen, flyttet til Trondheim.
84. Bergitte f. 1 875 d. 1948 på Lyngåshaugen, gift i 1900 med Helmer Olsen Støa.
De bosatte seg i Støa under Hallem vestre.
85. Martin Martinsen f. 1 878 på Lyngåshaugen. Han fikk flytteattest til Jarpen i Sverige
i 1897.
86. Marie f. 1880 på Lyngåshaugen, d. 1960, gift i 1902 med sersjant Johannes E.
Musum f. 1 88 1 . De var brukere på Musumsaunet 1 908-1945.
87. Inga Oline f. 1882 på Lyngåshaugen. Inga Oline var gjeterjente på
Gjermstadspannet i mai i 1893. Natten til 19. mai da Verdalsraset gikk, lå hun
og sov sammen med de andre folkene på gården, i alt åtte personer, og raset tok
alle sammen. Inga Oline ble gjenfunnet og ble begravd ved Stiklestad kirke.
88. Julie f. 1885 på Eklovald, gift i 1907 med Jon Myhre f. 1882 på Slottevald. De
ble bosatt på Myre i Vinne.
89. Ole Martinsen f. 1 887 på Eklovald, gift med Kristine Lorentsdatter Stuskinskogen.
Ole tok over Myrvoll etter foreldrene.
BlO.Odin Ingemar f. 1893 på Myrvoll, gift med Emma Solvold. De hadde eget hus
på Øra.

----
473 H&FSt
----
Martin (Martinus) Andreasen (1841-1919) og Ingeborganna Andersdatter
(1851-1909)
Fra ca. 1883 til 1886 var denne familien på Lyngåshaugen.
De kom fra Halsetvald og flyttet til Stiklestadvald (Geilstuen) under Stiklestad
mellom. (Vi finner mer om denne familien der.)
De var de siste husmenn på Lyngåshaugen.
Lyngåsmoen / Lyngås
Lyngås. Foto fra 2003.
Lyngåsmoen lå ca. 100-200 meter nord for der husene på Lyngåsen nå ligger. Plassen
lå på et platå litt høyere oppe, og den ble flyttet ned til nåværende plass i 1901 da
Peter Lorents Petersen kjøpte plassen og ga den navnet Lyngåsen. I folketellingen for
1865 er ikke Lyngåsmoen nevnt, og det kommer seg vel av at det ikke var beboere
der akkurat da. Men denne plassen må ha eksistert tidligere.

 

----
474 H&FSt
----
Lars Thomasen (1748-1824) og Marit Hansdatter (1758-)
I 1801 var det en husmann på Lyngåsen som het Lars Thomasen. Han kom fra
Skrovevald, og han var på Lyngåsen fram til 1808. En mener at denne familien var
på Lyngåsmoen, men helt sikker på hvilken plass de var på, er en ikke.
Lars og Marit hadde sju barn:
81. Elen f. 1785.
82. Hans f. 1 788. Det er mye trolig at det er denne Hans Larsen som ble gift i 1 81 5
med Gunhild Johnsdatter. Han var strandsitter på Maritvoll, og i 1 865 var de føde
rådsfolk hos sin datter Anne Martha på Maritvollvald. Anne Martha var da fraskilt,
og hun drev som vinhandlerske.
84. Lorents f. 1792 på Skrovevald, d.1793.
85. Beret f. 1794 på Skrovevald, d. 1 832, gift i 1 829 med Erik Pedersen f. 1 807 i
Skogn.
86. Marit f. 1798 på Skrovevald.
87. Ole f. 1801 på Lyngåsen, gift i 1827 med Anne Andersdatter f. 1803 på
Kvamsvald, d. 1 892 på Øren. Ole slo seg i hjel under tømring i Nordland.
Andreas Andersen (1790-1877) og " Eli Larsdatter (1785-1841) og
2) Elen Eriksdatter (1799-1863)
Andreas kom til Lyngåsen omkring 1822, og han reiste herfrå etter 1863. Om det var
husmenn på den plassen Lars Toresen flyttet fra i 1808 og til Andreas kom hit, er
usikkert.
Vi finner ikke Andreas i folketellingene i 1865 og 1875, men han døde på Movald
som fattiglem i 1877. Både Eli og Elen døde på Lyngåsen.
Andreas ble gift i 1819 med Eli Larsdatter. De bodde da på Hallemsvald, og senere
var de på Forbregdsvald. Ganske sikkert var de inderster på begge plassene. Etter at
Eli døde i 1841, giftet Andreas seg igjen i 1843 med Elen Eriksdatter, født 1800 i
Skogn.
Andreas og Eli hadde fire barn:
Bl . Anders f. 1 81 7 på Hallemsvald, dro til Alstahaug i 1848. Han fikk flytteattest i
1850.
82. Margrethe f. 1820 på Forbregdsvald, gift i 1852 med enkemann Ole Larsen f.
1 809, bosted Mikvollvald på Øra. Han var tidligere gift med Guru Johnsdatter f.
1 806. Margrethe døde i 1 853, bare ett år etter de ble gift. Ole giftet seg for tre
dje gang i 1 855 med Martha Jensdatter f. 1 826 på Melbyvald.
83. Berit f. 1823 på Lyngåsvald, d. 1909, gift i 1851 med Lars Nilsen f. 18 19 på
Melbyvald, d. 191 2. De ble husmannsfolk på Graven under Østgård.
84. Anne f. 1 825 på Lyngåsvald. Hun kom i 1 851 som taus til Østerås i Sparbu. Hun
ble gift i Sparbu med husmannsønnen Hans Petter Hansen f. 1 832 i Sparbu. Hun
døde i 1875 på Østeråsplass. (Se Sparbu-boka 111 side 443.)


----
475 H&FSt
----
Anders Larsen (1837-1922) og Karen Toresdatter (1836-1918)
Disse kom til Lyngåsmoen i 1872 fra Ellenplassen (Gammelplassen) under Stiklestad
øvre. De var der til våren 1880 da de flyttet til en plass under Fisknes i Henning. De
utvandra til Amerika, og begge døde der. (Denne familien er nærmere beskrevet
under Stiklestad øvre.)
Peder Lorents Petersen Lyngås (1851-1934) og Nikoline Ellingsdatter (1853-
1934)
Peder Lorents var født på plassen Aunet under Skogset på Inderøy, sønn av Peter
Pedersen, født 1820. Peter var gift to ganger, første gang med Maren, og andre gang
med Ane Margreta Matiasdatter.
Nikoline var født på Hallemsvald (Gammelplassen) i Haukåa av foreldre Elling
Nilsen og Anne Larsdatter.
Lorents og Nikoline bodde en kort tid på Borgen. Så var de på Stiklestadvald og
deretter på Gammelplassen i Haukåa, før de kom til Lyngåsen. Våren 1880 kom disse
flyttende hit fra Gammelplassen. Det fortelles at da de flyttet den 20. mai, kjørte de
over isen på Leksdalsvatnet, mellom Hauka og Støa, så det måtte være en svært sen
vår dette året.
De var husmannsfolk fram til år 1900. Da fikk tre av barna "Amerikafeber", men
før de dro, hjalp de foreldrene med nye hus. Sønnen Jon August kjøpte plassen med
en del mer jord og skog til. Så hjalp de foreldrene å bygge nye hus på den plassen
der de står nå. Jon August reiste ut i 1902, men han betalte sitt avdrag og renter på
heimen. Heimen ble heretter bare kalt Lyngåsen og de tok Lyngås som slektsnavn.
Lorents og Nikoline ble gift i 1876 og de fikk ni barn:
Bl . Peter Edvard f. 1 876 på Borgenvald. Han ble gift med Bergitte Hynne og dreiv
som forretningsmann på Øra. Edvard døde i 1963 og Bergitte i 1952.
82. Jon August f. 1879 på Stiklestadvald, d. 1967. Han utvandra i 1902 til Sør-
Da kota.
83. Lorents Nelius f. 1881 på Lyngåsen, d. 1963. Han utvandra i 1903 til Sør-
Dakota
84. Johan Martin f. 1 883 på Lyngåsen, d. 1962, gift med Selle Kristine Olufsdatter f.
1 887, d. 195 1. De kjøpte gården Holmsveet i 1914.
85. Anna Pauline f. 1883 på Lyngåsen, d. 1979, gift med Ole Olausen Halset
f. 1 876. De hadde småbruket Haug lille og Ole dreiv også som skomaker.
86. Kristian f. 1886 på Lyngåsen, d. 1979, gift med Olga f. 1886, d. 1935. De
hadde en tid gården Tangen, og Kristian arbeidet senere som veivokter i Verdal
kommune.
87. Johannes f. 1888 på Lyngåsen. Han utvandra i 1909 til Nord-Dakota og døde
der i 1926.
88. Einar f. 1 894 på Lyngåsen, d. 1 959, gift med Olga Hallager. Einar arbeidet ved
jernbanen og var bosatt i Grong.
89. Jenny f. 1897 på Lyngåsen, d. 1965, gift med Ole Lyngås f. 1898, d. 1967.
De ble de neste brukerne på Lyngåsen.

----
476 H&FSt
----
Familiebilde fra Lyngåsen.
Ole Bernhard Karlsen Lyngås (1898-1965) og Jenny Lorentsdatter Lyngås
(1897-1967)
I 1929 tok Ole og Jenny over heimen,
og i 1938 kjøpte Ole 35 mål tillegg
sjord fra Edvard Valsø som eide
Lyngåsen vestre. De dreiv også farshei
men til Ole, Lyngåsen mellom, som
grenset opp til Lyngåsmoen. De var på
Lyngåsen til 1952, da flyttet de til
Hallem, der de bosatte seg ved
Hallemskorsen. Johan Lyngås på
Holmsveet, etterkommer av Johan
Martin Lyngås, hadde odel på Lyngås,
og han tok da over heimen. Nå er det
Berit Lyngås Katralen som er eier.
Ole og Jenny fikk en datter:
81. Ingrid Nikoline f. 1 940, gift med
Kristoffer Lein på Lein østre. Det
er denne familien som nå står
som eier av Lyngåsen mellom.
Ole og Jenny Lyngås sammen med bror til Jenny -
Kristian Lyngaas (i midten).

 

----
477 H&FSt
----
Lyngåsheimen/Lyngås mellom
Lyngåsen mellom 1952. Deler av uthusdelen til høyre er revet. Foto: O. Øgstad.
De siste husene på denne plassen var oppført av tømmer i 1889, og stua var på 35
m 2 i en etasje. Husene sto fram til ca 1965, men heimen ble fraflyttet i 1929. Den lå
like ved veien over Lyngåsen på øvre side øst for bekken. Plassen er merket med "Ole
Lyngåsheimen". Plassen er ikke nevnt i folketellingen for 1875, så den må ha blitt
anlagt etter den tid.
Johannes Mikkelsen (1848-1917) og Ragnhild Olsdatter (1849-)
Johannes Mikkelsen og Ragnhild Olsdatter var på en plass på Lyngåsen en kort tid
fra 1882 til 1885. Det er litt usikkert, men en mener at disse folka var på
Lyngåsheimen. Denne familien flyttet mye omkring, og de hadde en stor barneflokk.
Fram til 1880 var de inderster, senere ble de husmannsfolk. Etter at de flyttet fra
Lyngåsen, var de husmannsfolk på Gran under Skrove, og de tok Gran som familie
navn. Johannes arbeidet også som tømmermann og feier.
Johannes var født på Moldenvald av foreldre Mikael Johansen og Malena
Pedersdatter. Han giftet seg i 1875 med Ragnhild Olsdatter, født på
Gudmundhusvald av foreldre Ole Eriksen og Martha Svendsdatter.
Johannes og Ragnhild hadde åtte barn:
81. Maren Anna f. 1876 på Gudmundhusvald, d. 1959 på Ørmelen, gift i 1914
med Anton Marius Antonsen Fikse, f. 1883 på Minsåsvald, d. 1955. Anton
Marius og Maren Anna kjøpte Fikse østre (Skotrøa) og dreiv der til i 1 933 da går-

 

----
478 H&FSt
----
den ble solgt på tvangsauksjon. De bodde videre på forskjellige steder i bygda til
de i 1940 flyttet til datteren Astri og mannen Otto Kristoffersen på Øra. Anton
Marius og Maren Anne brukte Aas som etternavn.
82. Oline f. 1877 på Forbregdsvald, d.1877 på Forbregdsvald.
83. Martin f. 1879 på Gudmundhusvald, d. 1936, gift 1905 med Marta
Eliseusdatter f. 1 883, d. 1 954. Martin var jernbanearbeider og bosatt i Steinkjer
da han giftet seg i 1 905. Marta var pleiedatter på Aksneshaugen, og de var bru
kere på Aksneshaugen fram til 191 3. Så losjerte de på Gran en kort tid, senere
i Marka, før de flyttet til Levanger, der Martin arbeidet som feier.
84. Ole f. 1881 på Vistvald, d. 1942/43, gift første gang i 1904 med Marta
Mikalsdatter Bjørkeng, f. 1882, d. 1918, gift andre gang i 1925 med Anna
Oline Larsdatter Råsveet, f. 1876, d. 1960. Ole og Marta ble brukere på
Bjørkeng i Leiråda .
85. Marie Sofie f. 1 883 på Lyngåsvald, d. 1974, gift første gang med Johan Johnsen
Austli, gift andre gang med Gudbrand Olsen. De var bosatt på Austli.
86. Kristine f. 1886 på Halsetvald, d. 1956, ugift.
87. John f. 1 888 på Halsetvald, d. 1 890 på Skrovevald.
88. Julie Rebekka f. 1 890 på Skrovevald, d. 1 975 i Vera, gift med Gustav Haldorsen,
bruker på Vera søndre.
Peter Johnsen (1851-1913) og Grete Hansdatter (1843-1941)
Den første husmannen vi med sikkerhet kan si var på Lyngåsheimen, var Peter
Johnsen. Han kom hit i 1889. Peter og Grete kom fra Skei der de var husmannsfolk
på Olderhaugen. I 1889 tok de med husene og flyttet til Lyngåsen. Det var vanlig at
husmennene eide husene og flyttet dem med seg.
Peter var fra Ytterøy.
Gretes foreldre var Hans Guttormsen Bjørvik fra Strinda og Marta Haug fra
Haugsvald i Verdal. Grete hadde en datter før hun ble gift med Peter Johnsen: Anna
Oline, født 1869 i Skogn. Hennes far var Johan Petter Nilsen fra Skogn. Anna Oline
ble gift med Anton Nikolaisen. De bodde også på Lyngåsen i 1891. Anna Oline og
Anton ble husmannsfolk på Korsvegen under Forbregd. Denne plassen fikk navnet
Moholt. Anna Oline og Anton tok etternavnet Moholt.
Peter og Grete flyttet fra Lyngåsen i 1896. De var en tid forpaktere på Nøysomhet
i Trondheim, før de kom til Hylla under Forbregd i 1896. Plassen fikk senere navnet
Dalhaug og Peter og Grete brukte Dalhaug som etternavn.
Peter og Grete hadde ingen barn.
Laurits Johannesen (1854-)
Våren 1897 kom han til plassen, og han var her til våren 1898.
Laurits Johannesen var født på Fiksevald, og hans foreldre var Johannes Larsen og
Anne Olsdatter. Han var enkemann da han kom til Lyngåsen. Hans kone Kristin
Pedersdatter, født 1855 i Kjyrkås i Jåmtland, døde i 1895. I 1900 var Laurits på
Verdalsøra og arbeidet som bygningssnekker. Bygde eget hus "Mære" i Nordgata i
1902. Brukte Johansen som etternavn.

----
479 H&FSt
----
Olaus Olsen (1845-1912) og Beret Larsdatter (1851-1935)
Olaus og Beret kom fra Halsetbakken under Halset i Vuku i 1898.
Olaus var født på Bjørgan der foreldrene var inderster. Han var sønn av Ole Olsen
og Anne Mortensdatter. Beret var født på Nordsveet under Breding, og hun var dat
ter av Lars Pedersen og Ingeborg Johnsdatter.
Olaus og Beret ble gift i 1876 og fikk åtte barn
Bl . Ole f. 1 876 på Bredingsvald, d. 1970, gift i 1 899 med MarenJørgine Olsdatter
f. 1876 på Vistvald, d. 1903. Ole giftet seg på nytt i 1905 med Anna Pauline
Lorentsdatter fra nabogården Lyngåsen. De bosatte seg på Haug lille hvor Ole
arbeidet som skomaker.
82. Lars f. 1878 på Nordsveet, utvandra til Doran, Minnesota i 1902, gift med
Mathilda Hansen. Hun døde i 1934. Lars døde i 1947 da han var på besøk i
Verdal.
83. Ida f. 1 880 på Nordsveet, gift i 1 898 med Karl Lyngås f. 1 878 på Vennåsmoen
i Frol, og de ble de neste brukerne på plassen. Ida døde i 191 3 og Karl i 1935.
84. Bergittef. 1881 på Nordsveet, d. 1919, gift i 191 1 med Hans Martin Mikalsen
Hallem. De bosatte seg på Hallem lille. (Se mer om denne familien under Ner-
Hallem.)
85. Aneusf. 1882 på Nordsveet, d.1896.
86. Odin f. 1885 på Nordsveet, d. 1958, gift i 1910 med Inga Sofie Johnsdatter
Haugen fra Ytterøy, f. 1 888, d. 1961. De bosatte seg på Øra.
87. Peter f. 1891 på Halsetbakken, gift med Olga Camilla Pedersdatter Eggen fra
Trondheim. De bosatte seg på Øra.
88. Inga f. 1894 på Halsetbakken, d. 1972, gift i 1916 med Bernt Olaf Hansen
Lyngås fra Ausa f. 1 896, d. 198 1 . De bosatte seg på Lyngås nordre (Ausa)
Karl Martinus Tibertus Johannesen (1878-1935) og Ida Olausdatter Lyngås
(1880-1913)
Karl Martinus var født på Vennåsmoen i Frol av ugifte foreldre, Johannes Olsen
Vennåsmoen og Karen Bergitte Venåssvedjan.
Johannes Olsen ble født på Garnesvald i 1858, og han utvandra fra Buranvald til
Amerika i 1884 sammen med kone og tre barn. Karen Bergitte ble gift i Frol.
Karl Martinus og Ida bodde den første tiden de var gift på Lyngåsheimen, men
flyttet i 1902 til Brustuen og var der til 1909 da de kjøpte Karmhusbakken øvre. Ida
døde på Karmhusbakken i 1813, og i 1815 solgte Karl Martinus Karmhusbakken til
Arnt Kjesbu og flyttet tilbake til Lyngåsen. Han overtok da plassen etter Olaus og
Beret.
Karl Martinus og Ida ble gift i 1898 og de fikk seks barn:
81. Ole Bernhard f. 1 898 på Lyngåsen, d. 1967, gift med Jenny Lyngås fra nabo
plassen Lyngåsmoen. Ole Bernhard overtok Lyngåsheimen i 1935, og i 1940
kjøpte han 35 mål tilleggsjord til plassen, og heimen ble sammenslått med

----
480 H&FSt
----
%
4
t ' H
m
>
4
»i
.1
Karl Lyngås med barna. Fra v. Ole, Johanne. Kari, Ingebjørg, Anna, Marie og Karl
Lyngåsmoen. De to heimene ble skilt igjen da Johan Lyngås overtok Lyngåsen og
i dag er det Kjell Lein som er eier av Lyngås mellom.
82. Karen Marie f. 1900 på Lyngåsen, gift med Konrad Martinus Giskås f. 1897.
Konrad Martinus døde i 1921, og Karen Marie ble i 1923 gift med Oskar
Grande f. 1900. De hadde bureisningsbruket Krågset i Raset. Karen Marie døde
i 1975 og Oskar i 1981.
83. Johanne f. 1902 på Lyngåsen, gift i 1925 med Ivar Klokkerhaug f. 1901. De
hadde småbruket Haugan. Johanne døde i 1 989 og Ivar i 1 985.
84. Ingebjørg f. 1905 på Brustuen, gift med Arne Magnus Klokkerhaug f. 1895 på
Klokkerhaugen. De bodde på Klokkerhaugen og senere på Kråg østre i Raset.
Ingebjørg døde i 1988 og Arne Magnus i 1980.
85. Kari f. 1907 på Brustuen, gift med Peder Jensvik f. 1897. De var bosatt på
Ørmelen. Kari døde i 1988 og Peder i 1989.
86. Anna Mathilde f. 1910 på Karmhusbakken , d. 1993, gift med enkemann Johan
Haug på Lauvdal f. 1894, d. 1979.


----
481 H&FSt
----
Lyngåsen østre
Den østre delen tilfalt Jakob Lyng og den ble underbruk til gården Kråg.
1 1794 solgte Peder Kråg Lyngåsen østre sammen med Kråg til fogd Lind, og den
ble drevet som underbruk av Lind og senere av hans svigersønn løytnant Bang.
Ved folketellingen i 1835 oppføres Lyngåsen østre som underbruk til Kråg med en
besetning på 1 storfe, 4 sauer og 3 geiter og utsæden var 'A tønne bygg, 1 tønne havre
og 1 tønne poteter.
Landhandler Monrad eide Lyngåsen en tid og senere hans sønn Anton Bendix
Monrad.
I 1865 er det ikke oppgitt besetning og utsæd. Under eiendommen var det da en
husmannsplass, Ausa, og i 1875 var det to husmannsplasser på Ausa. Før den tid, i
1790, ser vi i Verdalsboka at Peder Kråg har sått ned to husmenn på Lyngåsen.
Alf Getz ble senere eier av Lyngåsen østre, og da var hele Lyngåsen tilbake under
Stiklestad nordre.
Fra 1818 og fram mot 1829 ser det ut som det har vært drivere på Lyngåsen østre.
Da har det vært en som het Christopher Pedersen her, og han kom fra en plass under
Mo, for han hadde det bostedet da han ble gift i 1818.
Christopher Pedersen (1780-) og Kjersti Johannesdatter (1791-)
Christopher og Kjersti hadde fem barn:
Bl . Catrine Rebekka f. 1 81 9 på Lyngåsen. I 1865 var hun på Tjøtta, Vevelstad, gift
med gårdbruker Johan Steffensen f. 1 81 5 på Tjøtta
82. Petter f. 1822 på Lyngåsen. Christopher hadde da tittel som bonde, og i 1824
titulerte han seg som forpakter. I 1 829 var han inderst på Kråg.
83. Thore Cristophersen f. 1824 på Lyngåsen.
84. Elling f. 1829 på Krågsvald.
85. Gurianna f. 1832 på Krågsvald.
Husmannsplasser under Lyngåsen østre:
Mons (Mogens) Eriksen (1748-1813) og Maria Jørgensdatter (1766-1819)
Denne familien har vært på Lyngåsen fra århundreskiftet til omkring 1815, men det
er usikkert hvilken plass de var på. Mons døde på Lyngåsen.
Mons og Maria hadde to barn:
81. Kirsti f. 1795.
82. Marit Marthe f. 1 801 på Lyngåsen gift i 1 856 med Lars Pedersen Lund f. 1 809
d. 1 869, husmann på Seterenget/Lundsaunet i Leksdal. Hun ble kalt Magnhild.

----
482 H&FSt
----
Ausen søndre / Lyngås nordre
GNR. 104, BNR. 9
Denne heimen er beskrevet i Heimer og Folk, Leksdalen, side 573.
Torkildplassen
Løytnant Bang bygslet i 1828 bort en plass under gården til Torkild Larsen Skrove.
Plassen ble kalt Torkildplassen, men den ble også kalt "Kornkitta". Dette var sik
kert på grunn av plassens beliggenhet. Den var sydvendt, og det var nok veldig grø
derikt der i sydhellinga.
Det fortelles fra gammelt av at på denne plassen ble det modent korn i 1812, som
var et uår med tidlig frost. Det var visst lite skog i dette området da, og kanskje var
det en vindtrekk som reddet kornet fra frosten den gangen.
Plassen ligger på Åkerenget like nedenfor veien mellom Lyngåsen og Skei, og den
er merket med Torkildplassen. Merket står på nedre veikant før oppstigninga til
Telefonhaugen.
Torkild Larsen (1806-1869) og Anne Tørrisdatter (1790-1877)
Torkild var født på Kolstad nedre, og han eide denne gården fra 1824 til 1826 da han
måtte gå fra den. Hans foreldre var Lars Hansen og Ingeborg Torkildsdatter. (Se mer
om hans slekt i Verdalsboka bind V side 131, Kolstadætta.) Torkild drev også som
skomaker.
Anne Tørrisdatter var fra Skrove vestre og hennes foreldre var Tørris Pedersen og
Susanna Ågesdatter Eklo. (Se mer om hennes slekt i Verdalsboka bind IV side 214,
Skroveætta.)
Torkild og Anne kom til plassen omkring 1828 og flyttet der ifrå i 1843. Plassen
ser ut til å ha vært større enn vanlige husmannsplassen for det var blant annet en
"grødstens-kakkelovn" hos husmannen, og det var nok ikke vanlig i husmannstuene.
Dette kan vel ha en sammenheng med at begge to kom fra ganske store gårder. Husa
ble trolig bortflyttet i 1846 og da til Persveet under Skrove. Plassen ble nedlagt da.
I 1865 bodde de hos svigersønnen Ole Bastiansen på en plass under Sende. Begge
døde der. Han var da dagarbeider, og hun døde som fattiglem.
Torkild og Anne ble gift i 1824 og fikk fire barn:
Bl . Marta f. 1 827 på Skrove. I 1 865 var hun bosatt i Ørjaveiten 8 i Trondheim, gift
med skomakermester Peter Johnsen f. 1832 på Strinda. De hadde 6 barn.
82. Sirianna f. 1829 på Lyngåsen, gift første gang i 1860 i Domsoknet med Peter
Andreas Olsen f. 1837 i Trondheim. Gift andre gang med sjømann Johan
Sivertsen f. 1 840 Trondheim.

----
483 H&FSt
----
83. Tørris f. 1831 på Lyngåsen d. 1908, reiste til Overhalla. Han har stor etterslekt
der.
84. Guruanna f. 1 834 på Lyngåsen d. 1917, gift i 1 858 med Ole Bastiansen Sende
f. 1832. (Se Akranætta.) De ble husmannsfolk på Sende øvre, senere kjøpte de
plassen, og den fikk da navnet Sende lille nordre.
I skifteprotokollene kan en se at det har vært husmenn på Lyngåsen tidlig. Der duk
ket navnet "Lille-Aageren" opp, og dette er et ukjent navn på Lyngåsen. Dette navnet
kom fram i forbindelse med skifte etter Jørgen Paulsen, og det er sikkert et annet
navn på en av plassene.
Jørgen Paulsen og Anne Kristensdatter
Etter utskrift av 17.06.1765 er det holdt skifte etter Jørgen Paulsen og gjenlevende
enke Anne Kristensdatter.
Arvinger: søsken og halvsøsken.
Vi tar med enda et skifte som viser at det har vært husmenn på Lyngåsen i hvert fall
tidlig på 1700-tallet. Plassnavn her er ikke oppgitt.
Ole Jonsen Lyngås (1695-1741) og Kirsti Jonsdatter (1697-1773)
Etter utskrift av skifte 09.09.1742 er det holdt skifte etter Ole Jonsen Lyngås.
Gjenlevende enke Kirsti Jonsdatter.
Arvinger: brødre og halvsøsken.
Fraskilte parter av Lyngåsen:
Lunheim
GNR. 104, BNR. 11
Lunheim ble fraskilt Lyngåsen østre i 1932. Eiendommen er på ca. 100 mål, derav ca
40 mål dyrket mark.
Johan Løvstad (1903-1968) og Martha Risan (1906-1979)
Første eier var Johan Løvstad. Han var født på Løvstad av foreldre Edvard og Martha
Karoline Løvstad. Han ble gift med Martha Risan, datter av Johan og Marie Risan.
Johan arbeidet mye som gardsarbeider og han hadde flere skogsdrifter på Lyngåsen.
Johan og Martha fikk ingen barn, men de hadde to adoptivbarn:
Bl . Magne f. 1934. Lunheim er nå i hans eie.
82. Marta Johanne Johansen f. 1943.

----
484
----

----
485 H&FSt
----
MO


----
486
----


----
487 H&FSt
----
MO
GNR. 107
Mo er en svært gammel gard. Den første brukeren en kjenner til var her først på
1300-tallet. Erkestolen har vært eiere av Mo, og senere ser vi at Lektoratet,
Domkirkens kapellani og Stiklestad kirke har vært eiere.
Den første private eier var Thomas Ellingsen Lyng, og han makeskiftet til seg går
den i 1746, og etter den tid har gården vært brukernes eiendom.
1 begynnelsen av 1800-tallet var det major Elling Lyng som var eier av Mo.
Han var nok den mest kjente av eierne. Det var i hans tid det ble bygget ny hoved
bygning på gården og det er den bygningen som står på Stiklestad Museum nå, og
kalles Mo-låna.
Mo hadde først på 1800-tallet to uteng mellom Reppe og Skrove. I 1832 fikk
Johannes Olsen Snausen, arvefesteskjøte på engstykket øvre Moenget. Dette eng
stykket lå nedenfor Snausen, og denne gården blir da tatt med sammen med de andre
gårdene i Leirådal i "Heimer og Folk".
I 1856 ble Mo delt mellom to brødre, og de to gårdene ble da hetende Mo nordre
og Mo søndre.
Elling Barosen Lyng (1741-1808) og Katarina Rebekka Meyer (1748-1817)
Elling var sønn av Baro Sevaldsen Stiklestad. Baro Sevaldsen var først gift med Marit
Eriksdatter Sanden og hun var mor til Elling. Senere ble han gift med Siri
Amundsdatter Gudding.
Baro hadde bygselbrev på Mo, men da han flyttet til Leirfall, ga han sønnen Elling
bygselbrev på gården. Dette var i 1766. Elling hadde også en militær karriere, og han
sluttet som major i 1800.
Katarina Rebekka Meyer var datter av oberstløytnant Søren Meyer på Nord-Lyng
og hans kone Magdalena Christina Meyer født Mohrsen.
Elling satte i gang med bygging av ny stuebygning på Mo og den sto ferdig i 1873.
Elling og Katarina hadde ingen barn, så de hadde godt om plass i den store låna.
I folketellingen for 1815 var det Katarina Rebekka som var frue på Mo. Hun
hadde som tjenerskap en frøken Magdalena Christina Schulz som var 51 år gammel,
og en jomfru Marta Maria Lyng som var 20 år. I tillegg var det åtte andre tjenere på
gården.
I 1817 var det auksjon etter Lyng, og da ble gården solgt til rittmester Mandrup
Alstrup som kom fra Hallem nordre. Kjøpesummen ble 8520 spesiedaler.

----
488 H&FSt
----
Mandrup Alstrup (1782-1823) og Sophie Alstrup (1781-1867)
Mandrup Alstrup var født i Trondheim, og han var sønn av Niels Friis Alstrup.
Mandrup Alstrup hadde også en militær løpebane. Han var fenrik i Trondhjemske
infanteriregiment før 1800, og han var rittmester i Trondhjemske dragonkorps da
han kjøpte Mo i 1817.
Mandrup Alstrup døde i 1823, og på auksjonen etter han ble gården solgt for
2.160 spesiedaler pluss kår til Lars Kristiansen Haugan fra Bynesset.
Enkefru Alstrup bodde på Mo til hun døde i 1867
Lars Kristiansen Haugan
Lars Kristiansen hadde gården til i 1832 da han solgte til propritær Didrik Brun fra
Trondheim for 1.800 spesiedaler.
Didrik Brun (-1836) og Rebekka Dorotea Ohlberg
Nedenfor Snausen i Leirådal hadde Mo et engstykke kalt Øvre Moenget. Straks etter
han hadde kjøpt Mo, ga Didrik Brun arvefesteskjøte på dette jordstykke til Johannes
Olsen Snausen for 100 spesiedaler og en årlig avgift på 1 spesiedaler.
Som det står i Verdalsboka førte Didrik Brun et mindre ordentlig liv, og dette var
grunnen til at det ble skilsmisse mellom Didrik og Rebekka, og det ble da holdt skif
te. Gården ble solgt til Johan Bang for 1500 spesiedaler.
Rebekka tok imidlertid skilsmissebegjæringen tilbake, og ved en skiftesamling i
1834 ble det framlagt en skrivelse fra Brun der han meddelte, at det opphevede ekte
skapet på ny var stiftet.
Didrik Brun døde i 1836, og ett år senere flyttet Rebekka og sønnen Johannes til
Oslo.
Didrik og Rebekka hadde en sønn:
81. Johannes Finne Brun, f. 1 832 på Mo, d. 1 890. Han var i sin tid den største nor
ske skuespiller, og det er oppsatt en statue av ham ved Nasjonalteateret i Oslo.
Mellom Minsaas plass og Suljordet på Øra går det en gate som er oppkalt etter
Johannes Brun.
Johan Bang (1791-1855) og Emilie Christine Lind (1793-1876)
Løytnant Johan Bang ble gift med datter av fogd Samuel Andreas Lind på Kråg og
Margretha Bjørnsdatter. Emilie Christine var deres eneste barn.
1 1818 kjøpte Johan Bang Maritvoll og tok bopel der. Han solgte Maritvoll igjen i
1841. Ellers var han eier av Gudmundhus fra 1816 til 1839 og Folio fra 1838 til
1849. Han kjøpte Mo i 1833. Folio overdrog han i 1849 til sin datter.
Da Bang ble eier av Mo, ble gården dels drevet som underbruk til Kråg
Johan Bang døde på Verdalsøra i 1855. Etter hans død solgte Emilie Christine går
den i 1856 til Olaus Nilsen Haugskott for 1.850 spesiedaler.
Johan og Emilie Christine fikk fem barn:

----
489 H&FSt
----
Skuespilleren Johannes Brun, f. på Mo 1832.


----
490 H&FSt
----
81. Sille Margrethe Sophie, f. 1816 på Øra, gift med skipper Frantz Nicolai
Blichfeldt, f. 1832 i Ulstein.
82. Hanna Christina, f. 1 8 1 8 på Kråg.
83. Emilie Christine Marie, f. 1824 på Maritvoll, gift med skipper Henrik Hansen
Daae, f. 1819 i Lindås.
84. Charlotte Sophie, f. 1 827, gift i 1 853 med Erik Hansen Daae f. 1 823 i Lindås.
85. Fredrik Joacim Lind, f, 1831 i Trondheim, gift med Berit Marta Andreasdatter
Rinnan, f. 1832 på Øra.
Olaus Nilsen Haugskott (1822-1871) og Anne Iversdatter
Olaus Nilsen kom fra Haugskott i Frol. Han var sønn av Nils Nilsen og Guru
Pedersdatter Munkeby, barn nr. sju i en søskenflokk på ni.
Olaus Nilsen kjøpte Mo i 1856 og ga da 1.850 spesiedaler for gården. Han delte
gården i to og beholdt seiv Mo nordre, mens han overdrog den andre halvpart, Mo
søndre, til sin bror Johan Nikolai.
Molåna ble Mo nordre sin hovedbygning.
Husmenn på Mo før delingen i 1856:
I folketellingen for 1801 er det 2 husmannsfamilier på Mo, uten at en kan stedfeste
hvilken plass de var på.
Fra Anders Eriksen og Mads Gundersen flyttet fra Mo henholdsvis i 1801 og ca.
1805 og fram til Olaus Olsen kom hit omkring 1853, er det usikkert om det har vært
husmenn på gården. I hvert fall er det vanskelig å finne ut hvem som var her.
Anders Eriksen (1747-1821) og ]) Malene Nilsdatter (1745-1777) 2) Maria
Svendsdatter (1748-1801) 3) Brynhild Eriksdatter (1759-1837)
Anders var født på Movald i 1747. Han var sønn av Erik Andersen og Maren
Rasmusdatter. Denne familien flyttet en del omkring før de kom til Mo like før
Anders ble født. De bodde først på Øra, senere på Hofstadvald og Vistvald.
Anders giftet seg første gang i 1776 med Malene Nilsdatter. Hun var fra Øra og
datter av Nils Johnsen Myr og Malena Bårdsdatter Skjærset.
Etter at Malene døde i 1777, giftet Anders seg på nytt i 1778 med Maria
Svendsdatter. Hun var fra Hammelen og hennes foreldre var Svend Larsen og Karen
Larsdatter.
Anders, hans kone Maria og datteren Malena bodde på Movald under folketel
lingen i 1801. De flyttet fra Movald og til Eklestua i 1801. Dette må ha skjedd etter
folketellingen, for Maria døde på Eklestua dette året.
Anders ble altså enkemann igjen i 1801, og giftet seg for tredje gang i 1802 med
Brynhild Eriksdatter. Brynhild var født på Klokkerhaugen, og hennes foreldre var
Erik Kristensen og Anne Jensdatter. Anders døde i 1821 på Eklestua.
Anders og Malene hadde to barn:

----
491 H&FSt
----
Bl . Hans, f. 1768. Han ble født før de giftet seg, og han døde i 1772.
82. Malena, f. 1777, hun døde i 1778.
Anders og Maria hadde tre barn:
81. Erik, f. 1778.
82. Malena, f. 1781, gift i 1802 med Ole Olsen. De ble husmannsfolk på Eklestua.
83. Svend, gift i 1 807 med Lisbeth Larsdatter. Svend var i tjeneste på prestegården da
de giftet seg. Senere var de inderster på Lyng før de ble husmannsfolk på
Bag lova Id.
Mads Gundersen (1737-1806) og Marit Olsdatter (1740-1806)
Mads Gundersen hadde Rosvoll som etternavn. Han var født på Lyngsholmen, sønn
av Gunder Eriksen og Berit Madsdatter. Han ble gift i 1774 med Marit Olsdatter.
Mads var husmann på Mo i 1801. Når de flyttet fra Mo er usikkert, men de var
på Rosvoll i 1806, for begge døde der dette året.
Mads og Marit fikk en datter:
81. Berit, f. 1 774 på Mo, gift med Tørris Olsen. Like etter at de giftet seg, bodde de
på Bjartnesvald. Senere var de i Vinne. Tørris døde i 1 8 1 5, og i 1 823 giftet Berit
seg med Kristen Olsen Rostad f. 1788.
Olaus Olsen (1826-1861) og Anne Hansdatter (1826-1878)
Olaus var fra Stod og da han ble gift i 1851 med Anne, hadde han bosted i Volen.
Anne var født på Bunesvald, datter av Hans Gjertsen og Lisbeth Ellingsdatter.
De var på Lyngsvald like etter at de giftet seg, og de kom til Movald en gang
mellom 1852 og 1855.
Olaus døde i 1861. Anne sått igjen med fire små barn, og hadde ingen mulighet
for å holde familien samlet. Seiv tok hun seg tjeneste på Augla prestegard, og hun var
der fram til 1868 da giftet hun seg med enkemann Lars Salamonsen, født i 1822 på
Bjartnesvald. Hans foreldre var Salamon Olsen og Gjertru Larsdatter.
Lars var gift tidligere, da med Olava Knudsdatter, og han var selveier på
Borgenvald og dreiv som rokkmaker.
I 1875 ser vi at Lars og Anne hadde en liten heim under Maritvoll, og de hadde
en fosterdatter: Maria Andreasdatter, født 1869.
Olaus og Anne fikk fire barn:
81. Mette Lovise, f. 1852 på Lyngsvald. i 1865 var hun tjenestepike på Ness østre,
og i 1 875 var hun på Ysse østre. Hun flyttet til Trondheim i 1 882.
82. Ole Martin, f. 1 855 på Movald. Han var gjetergutt på Garnes i 1 865 og dreng
på Holmen nedre i 1 875. Ole Martin reiste til Sverige i 1 875.
83. Hanna Birgithe, f. 1 857 på Movald. Hanna Birgithe var tjenestepike på Eklo søn
dre i 1 865, 8 år gammel. I folketellingen for 1 875 finner vi henne som tjeneste
jente i Kongensgt. 123 Steinkjer, og i 1880 utvandra hun til Amerika.
MO
■ :•■;

----
492 H&FSt
----
84. Liva Cicilie f. 1 860 på Movald. I 1 865 finner vi henne som fosterdatter i Volen.
I 1 875 er hun tjenestepike hos Åge Volan på Halsan østre i Frol. Hun ble gift i
Skogn med bonde og snekker Johan T. Eggen, f. 1 860 i Skogn.
Etter hun ble enke, fikk Anne Hansdatter en sønn med Erik Nilsen Trøgstadvald:
81. Nils Kristian, f. 1867, d. 1873.
Mo nordre
GNR. 107, BNR. 1
L t-'i-\
r
Mo gard 1954. FotoWiderøe.

----
493 H&FSt
----
Seiv om Mo nordre hadde jordene lengst mot nord, var det en deling av teigene, slik
at plassene som lå lengst mot nord på Movaldet tilhørte Mo søndre.
Mo nordre og Mo søndre var to gårder, men de hadde felles hus og felles tun.
Senere ble husene adskilt, og på Mo nordre ble det bygget nytt våningshus i 1921.
Olaus Nilsen (1822-1871) og Anne Iversdatter (1831-1890)
Olaus Nilsen kom fra Haugskott til Mo i 1856, og i 1858 giftet han seg med Anne
Iversdatter.
Anne var født på Mikkelgårdsvald der hennes foreldre var inderster, hun var dat
ter av Iver Andersen og Ragnhild Olsdatter.
Olaus Nilsen døde i 1871, og Anne giftet seg igjen i 1874 med Elling Pedersen
Trøgstad, og de fortsatte å drive Mo.
I 1865 var besetningen på Mo 2 hester, 7 storfe, 16 sauer, 3 geiter og 2 griser og
utsæden var Vs tønne rug, 2 tønner bygg, 13 1/4 tønner havre og 11 V 2 tønner pote
ter.
Under gården var det 2 husmannsplasser i 1865, og i 1875 var det en hus
mannsplass, Momoen.
Olaus og Anne hadde to levendefødte barn og fem dødfødte, men ingen vokste
opp:
81. Niels, f. 1868 på Mo, d. 1869.
82. Ragnhild, f. 1 869 på Mo, d. 1 871.
Elling Pedersen (1831-1909) og Anne Iversdatter (1831-1890)
Elling var eier av Trøgstad store, og han var sønn av Peder Johnsen og Martha
Kristoffersdatter.
Elling dreiv Mo til i 1888. Da solgte han gården til Anneus Andersen Gjermstad
for kr 3.550, og Elling og Anne tok da kår på gården. Etter raset i 1893 kjøpte Elling
Gjermstad østre og bygget delvis opp gården. Siden overdrog han den til sønnen
Peder Olaus. Anne døde på Mo nordre i 1890, og Elling døde hos sin sønn på
Gjermstad i 1909.
Elling og Anne fikk en sønn:
81. Peder Olaus, f. 1 874 på Mo, gift med Mette BirgitteJohannesdatter Solberg. De
ble brukere på Gjermstad østre fram til 1910 da de kjøpte Bremset i Sparbu og
flyttet dit.
Anneus Andersen Gjermstad (1848-1927) og Guru Anna Reinertsdatter
(1858-1908)
Anneus var fra Gjermstad øvre, og han var sønn av Anders Jakobsen og Lisbeth
Olsdatter.
Anneus flyttet til Frosta i 1878 og giftet seg med Guru Anna Reinertsdatter fra
Tautra. Foreldra til Guru Anna var Reinert Andersen og Karen Johansdatter. Anneus
var i Amerika fra 1880 til 1883. Han kom tilbake til Verdalen og kjøpte Mo nordre i

----
494 H&FSt
----
1888. Guru Anna døde på Mo i 1908. Anneus hadde gården til i 1913 da han solg
te den til John Andreas Gundersen.
Anneus og Guru Anna hadde ni barn:
Bl . Lydia, f. 1 880 på Frosta, d. 1904 av tuberkulose, som budeie på Mo.
82. Ragnvald, f. 1883 på Mo, d. 1884.
83. Karen, f. 1885 på Mo, d. 1892.
84. Ragna, f. 1887 på Mo, d. 1904.
85. Aksel, f. 1 890 på Mo. Han utvandra til Amerika i 1911, Han var veteran fra 1.
verdenskrig. D. 1936 etter en bilulykke. Han var smed i Minneapolis.
86. Ragnvald, f. 1892 på Mo, d. 1975, gift med Margot Haugdal. De hadde går-
den Haugdal i Hauka.
87. Karen, f 1895 på Mo, gift i Duved med Jon Jakobsen Rønneberg fra Sverige.
88. Gustav, f. 1 897 på Mo, d. 1 897.
89. Anna, f. 1 898 på Mo, d. av hjertefeil i 1915.
John Andreas Gundersen (1869-1949) og Anna Berntine Olsdatter
(1882-1928)
John Andreas ble født på Forbregdsvald, og hans
foreldre var Gunder Johannesen Hoset i Sparbu
ogjocumina Johannesdatter Forbregdsvald. Han
ble gift i 1898 med Anna Berntine Olsdatter fra
Fårenvald. Hun var datter av husmann Ole
Nilsen og Kristine Larsdatter.
John Gundersen kjøpte Mo i 1913, og han
hadde gården til sønnen Oskar overtok i 1927.
De tok Gundersen som slektsnavn.
Mens John var eier, ble Molåna påbygd kjøk
ken og inngang på begge ender og huset ble da
bolig for to familier, Gundersen og Hojem.
1 1923 ble Molåna fredet. John Gundersen
hadde bygget nytt våningshus i 1921 og Martin
Hojem overtok da den gamle Molåna og brukte
den til det ble bygget nytt våningshus på Mo
søndre i 1946. ( Se Verdal Historielags årbok for
1997 side 67, der Kjellrun Svartås Landfald har
skrevet en artikkel om Molåna.)
John og Anna hadde to barn:
Anna Berntine Olsdatter Gundersen sam
men med sine to barn, Jenny og Oskar,
og sin mor Kjerstine Nilsdatter Fårenvald.
81. Oskar, f. 1898 på Gjermstad, gift med Hanna Olsdatter Landfall, de ble neste
eiere av Mo nordre.
82. Jenny Konstanse, f. 1901 på Kjæran, gift med Arne Kornelius Lyngsmo. De ble
eiere på Lyngsmoen.


----
495 H&FSt
----
Oskar Gundersen (1898-1964) og Hanna Landfald (1902-1992)
Oskar giftet seg med Hanna Olsdatter Landfald, datter av Ole Pedersen og Barbro
Anna Landfald
Oskar var eier på Mo nordre fra 1927 til 1961.
Oskar og Hanna hadde seks barn:
81. Jorun Berntine, f. 1928, gift med Ottar Woll f. 1923 i Verdal, d. 1984. De byg
get en villa på Mos grunn ved Mokorsen i 1 955. De tok over Mo nordre i 1 961
og dreiv den fram til 1 983. Nå er det deres sønn, Jorodd, som er eier.
82. Odd Asbjørn, f. 1930, d. 1991, gift med Gerd Pedersen fra Lofoten. Han var
lærer og de bosatte seg på Levanger.
83. Kjersti, f. 1931, d. 1958.
84. Ola, f. 1932, gift med Oddny Haugan fra Helgådal. Ola arbeidet som betong
arbeider, og de bosatte seg på Lysthaugen.
85. Haldis, f. 1932, gift med Knut Storhaug, og de bosatte seg på Ørmelen.
86. Marta, f. 1934, d. 2001, gift med Andor Storstad f. 1928, og de dreiv gards
bruk i Inndalen.
Husmenn på Mo nordre:
I folketellingen for 1865 er det to husmannsplasser på Mo nordre som begge heter
Momoen. I 1875 er det en plass igjen, og i senere tellinger er ikke noen av disse plas
sene nevnt.
Momoen 1
På området Momoen er det flere husmannsplasser. Momoen ligger nært krysset der
veien til Mo tar av fra fylkesveien mellom Lyng og Augla.
Det har vært husmannsplasser der som har tilhørt begge Mogårdene, og det ser ut
som de fleste av disse plassene har vært bebodd bare en kort tid.
Johannes Bardosen (1825-1905) og Ingeborg Anna Sivertsdatter (1832-1906)
Johannes var fra Bergsvald og hans foreldre var Bård Joensen og Anne Sevaldsdatter.
Ingeborg Anna var fra Smedstuen under Lyng søndre. Hun var datter av Siver
Nilsen og Anne Olsdatter.
Johannes Bardosen sammen med kone og tre barn utvandra til Amerika i 1866.
I 1865 var besetningen på plassen 1 ku, og de hadde en utsæd på 1 V 2 tønne havre
og 2 tønner poteter.
Johannes og Ingeborg Anna hadde sju barn:

----
496 H&FSt
----
81. Bernt, f. 1857 på Movald.
82. Sirianna, f. 1860 på Movald.
83. Anna Krestine, f. 1 863 på Movald.
84. Julius, f. 1867 i USAd. 1927.
85. Ingeborg f. 1 869 i USA d. 1 869.
86. Anton, f. 1872 i USAd. 1948.
87. En pike, f. 1875 i USAd. 1875.
Momoen 2
Johannes Andersen (1806-1868) og Anne Maria Larsdatter (1824-1895)
Johannes Andersen var født på Krågsvald i Skogn. Han ble gift i 1856 med Anne
Maria Larsdatter fra Dalemarken, og dette var hans andre ekteskap. Han var gift tid
ligere i Skogn.
Anne ble født på Aspåsen i Leksdal, og hennes foreldre var Lars Johnsen og Marit
Pedersdatter.
De var først på en plass under Kråg, men i 1865 var de på Momoen. Etter at
Johannes døde i 1868, bodde Anne Maria på Momoen til datteren døde i 1892. Anne
Maria døde på Leinsvald i 1895.
I 1865 var besetningen 3 sauer, og de hadde en utsæd på l A tønne havre og 1
tønne poteter.
Hos Anne Larsdatter på Momoen bodde det i 1875 en enkemann som het Gunder
Bårdsen, og han døde her 1878. Denne Gunder Bårdsen hadde tidligere vært hus
mann på Lyngåshaugen.
Johannes og Anne Maria hadde ingen barn, men Anne Maria hadde en datter før
hun ble gift.
Bl . Birgitta Andersdatter f. 1 844 i Marka. Hennes far var Anders Johannesen Aksnes.
Birgitta var ugift, og hun hadde diverse arbeide rundt omkring på gårdene. I 1 891
var hun i tjeneste hos Lars Salamonsen på Øra. Hun døde i 1 892 på Momoen.
Movald
1 Verdalsboka "Ras i Verdal" finner vi beskrevet en plass som ble kalt Movald.
Plassen ble opprettet i 1892 av Gjermstad fattigkrets som boplass for en familie
fra Leveråsen i Frol. Husene ble flyttet fra Steinslia i 1892 hvor de hadde stått på en
husmannsplass.

----
497 H&FSt
----
Mest sannsynlig lå denne plassen ved skredporten rett øst for gården, og den gikk
med i raset sammen med hele familien unntatt husfaren som var bortreist rasnatta.
Johan Fredriksen (1860-) og Serianna Olsdatter (1846-1893)
Johan Fredriksen var av omstreiferslekt fra Frosta, og han var sønn til smed Fredrik
Sørensen.
Serianna var fra Lennes i Verdal, datter av Ole Olsen fra Vuku og Karen Olsdatter
Øra.
En kan se at dette er en familie som har flyttet mye. De har vært på forskjellige
steder i Verdal, i 1891 var de husmannsfolk på Leveråsvald i Frol, før de kom til
Movald i 1892.
Etter at raset tok heimen, og kona og barna døde, flyttet Johan til Grong hvor han
ble gift med Sofie Pedersdatter Formo. Han brukte da navnet Dalbakk.
Johan og Serianna hadde fire barn:
Bl . Bernt Anton Konrad, f. 1 884 på Midt-Holmsvald, d. 1 893.
82. Inga Sofie, f. 1886 på Bjørganvald, d. 1893.
De hadde også en sønn som hette Olaf, f. 1881, men dette er trolig en uekte sønn til
Serianna.
Mo søndre
Johan Nikolai Nilsen (1818-1891) og Marta Sivertsdatter (1822-1917)
Bror til Johan Nikolai, Olaus, kjøpte Mo i 1856 og delte gården i to. Ved skjøte av 15.
august 1860 kjøpte Johan Nikolai da Mo søndre for 900 spesiedaler.
Johan var fra Haugskott i Levanger, og han døde på Mo i 1891. Johan var ugift da
han kom dit, men i 1858 giftet han seg med Marta Sivertsdatter som også bodde på
Mo.
Marta var fra Lundenvald, og hennes foreldre var husmann Sivert Sivertsen og Eli
Eriksdatter.
I 1865 var besetningen på 2 hester, 3 storfe, 10 sauer og 1 gris, og utsæden var
1/8 tønne rug, 1 V 2 tønne bygg, 10 tønner havre og 7 V 2 tønne, poteter. Det var da 7
husmannsplasser på gården: Moenget, Moaunet, Mohaugen, Momoen, Grybsveet,
Støbsveet, og Kolshaug. I 1875 var det 8 husmannsplasser på gården.
Johan og Marta hadde fire barn:

 

----
498 H&FSt
----
81. Nils Gunnerius, f. 1858, d. 1862.
82. Eliseus, f. 1 861 . Han tok over gården etter sin far.
83. Nikolina, f. 1 863. Hun overtok gården etter sin bror sammen med søsteren Serine.
84. Serine, f. 1866.
Eliseus Nikolaisen (1861-1896)
Elisæus var ugift. Han døde i 1896 etter en ulykke da han veket et lass over seg. Hans
to søstre tok da over gården.
Nikolina (1863-1901) og Serine Nikolaisdøtre (1866-1904)
Begge de to søstrene var ugifte og det var Serine som stod for husstellet, og Nikolina
hadde fjøsstellet.
1 1900 levde mor deres enda, og det var hun som var husmor på gården. Til hjelp
på gården hadde de to gjetergutter. Karl August Eriksen var 8 år. Han var fra Sverige
og de hadde understøttelse for denne gutten. Og så hadde de en gjetergutt på 12 år
som het Tomas Tomasen fra Øra. De hadde en tjener fra Levanger ved navn Engemar
Nilsen og en innehjelp ved navn Gustava Johnsdatter.
Karl August Eriksen (Lundkvist) og Gustava Johnsdatter (Kolshaug) var halvsøs
ken. Deres mor var Serine Sefaniasdatter, født i 1862 på Skrove. Disse finner vi igjen
under Moenget nordre/Kolshaug søndre.
Nikoline døde i 1901 og Serine i 1904. Da Serine døde, kjøpte Andreas Hojem fra
Frol gården.
Andreas Severin Sakariasen Hojem (1848-) og Kirsten Langsåsvolden
(1844-1929)
Andreas var fra Hojemsaunet vestre i Frol og Kirsten fra Langsåsvolden i Meråker.
Da de flyttet til Mo tok de Hojem som familienavn.
Andreas og Kirsten hadde seks barn:
B 1 . Beret Martha, gift med Gunnar Gunnarson fra Esingen. Han var toller og de bosat
te seg først i Esingen. Senere kjøpte de hus og bosatte seg i Frol.
82. Jon Severin, f. 1876 på Hojemsaunet, gift i 1910 med Maren Elise Pettersdatter
Eklo, f. 1879, d. 1963.
83. Anna Pauline, f. 1878 på Hojemsaunet, gift i 1907 med Anton Julius Anneusen
Prestmo, f. 1884, d. 1966. Anton var eier på Lyngsmoen. Han kjøpte et jord
stykke i Raset av Sefanias Hofstad og dyrket opp bureisningsbruket Grønnmyra.
84. Kristine, d. ung.
85. Karen Hansine, f. 1 880, gift med Ole Ludvig Martinsen Volan. De bosatte seg på
Moen under Mo søndre.
86. Martin Bernhard, f. 1 883. Han var neste eier av Mo søndre.
Martin Bernhard Andreasen Hojem (1883-1954) og Magna Johnsdatter Hojem
(1891-1952)

----
499 H&FSt
----
Martin overtok gården i 1910, han giftet seg med Magna Johnsdatter, født 1891 på
Kvello i Vuku. Hun var datter av Jon Martin Johannesen og Pauline Olsdatter.
Før han giftet seg hadde Martin en datter med Anna Gustava Eklo:
81. Solveig Ingebjørg, f. 191 1 på Eklo, gift i 1943 med Harald Mikalsen Lorås, f.
1910 på Røra. Han var snekker og de bosafte seg på Røra.
Martin og Magna fikk seks barn:
81. Jan Alfred, f. 1913, d. 1982, gift med Anna Elnes, f. 1923 De ble bosatt på
Øra.
82. Magnar Martin, f. 1915, d. 1 983, gift med Alfhild Innhaug, f. 1923, d. 1998.
De tok over Mo søndre i 1 952. Nå er det Magne Hojem som er eier.
83. Arne Konrad, f. 1917, d. 2001, gift med Edel Melhus, f. 1925. De ble bosatt
på Mo.
84. Paul Georg. f. 1 920, d. 1 993, gift med Oddrun Reppeaunet, f. 1 923, d. 2004.
De kjøpte heimen Haugan under Hallem nordre.
85. Øyvind, f. 1923, d. 1995, gift med Gunnvor Haga, f. 1929. De ble bosatt på
Moen under Mo søndre.
86. Ingrid, f. 1932, gift med Jon Dahl. Gårdbrukere på Snåsa.
På Mo søndre ble det bygd nytt våningshus i 1946, og den gamle felles "Molåna" ble
flyttet til Verdal Museum på Stiklestad.
Husmenn på Mo søndre:
I folketellingen for 1891 er det en husmann med jord på Moenget i Stiklestad. Denne
familien var her bare en kort tid fra 1890 til 1892, og det er uvisst hvilken plass de
var på.
Anders Larsen (1855-1893) og Anna Petersdatter (1859-1893)
Anders var født på Tiller, og hans foreldre var Lars Andersen og Martha
Christensdatter.
I kirkeboken står det tilføyet at han skal vies i Inderøy, aug. 1889 og etter dette
ser det ut som de er kommet til Moenget som nygifte.
Anna var født på Galgøen på Inderøy. Hun var datter av Peter Olaus Pedersen og
Anne Bergitta Andreasdatter, født Kjesbu. Peter Olaus var husmann og båtbygger.
Anders Larsen kjøpte i 1892 Egge, som var utparselert fra Kråg. Heimen ble tatt
av raset i 1893, og hele familien omkom.
Anders og Anna fikk en sønn:
81. Laurits Otilius, f. 1 891 på Movald, d. 1 893

----
500 H&FSt
----
Moa u net / Moan
Denne plassen lå langt mot nord/øst på Movaldet, og første gang denne husmanns
plassen er nevnt, er i folketellingen for 1865. Den første husmannen kom hit
omkring 1850. Plassen ble i 1865 kalt Moaunet og da den ble fradelt Mo i 1876, ble
den kalt Moan.
Peder Johannesen (1818-1881) og » Sigrid Olsdatter (1817-1874)
2) Anne Toredatter Movald (1825-1900)
Peder Johannesen kom hit omkring 1850, og han kom da fra Hallanvald. 1 1876
kjøpte han plassen for kr 840, og i matrikkelen har den navnet Moan og bruksnr. 4.
Peder var på Moan til i 1879. Da solgte han heimen til Martinus Jonsen Mikvoll for
kr 2320.
Peder var fra Skrovevald, sønn av Johannes Pedersen og Serianna Tørrisdatter.
Han ble gift i 1844 med Sigrid Olsdatter. Hun var fra Bredingsvald, datter av Ole
Ellefsen og Marit Haldorsdatter. Etter Sigrid døde, giftet Peder seg i 1876 med Anne
Toresdatter, født 1825 på Kolstad, datter av Tore Toresen og Mali Olsdatter.
1 1865 var besetningen 1 ku, 3 sauer og 1 geit og utsæden var 1 >/2 tønne havre
og 1 Vi tønne poteter.
Peder og Sigrid fikk seks barn:
81. Johannes, f. 1845 på Hallanvald, flyttet til Nærøy i 1870, gift med Johanna
Johannesdatter, f. 1 845 i Stjørdal. De fikk elleve barn.
82. Olaus, f. 1847 på Hallanvald, flyttet til Alstahaug i 1868, gift i Nærøy 1900
med Gerhardine Johannesdatter, f. 1853 i Nærøy.
83. Serianna, f. 1849 på Movald, gift i 1875 med Kristian Olausen, f. 1849 på
Gudmundhusvald. De flyttet til Trondheim i 1 875.
84. Henrik, f. 1 853 på Movald, flyttet til Sverige i 1 872.
85. Martha, f. 1 857 på Movald, døde i 1 871.
86. Hanna, f. 1 860 på Movald, flyttet til Trondheim i 1 875, gift med Johan Svedah
f. 1847 i Malvik.
Martinus Jonsen Mikvoll (1838-1893) og Mette Pedersdatter (1851-1944)
Martinus var født på Mikvollvald. Han var sønn av Jon Pettersen og Karen Malena
Hansdatter. Han giftet seg i 1879 med Mette Pedersdatter. Hun var født på Landfall,
datter av Peder Olsen og Marthe Bårdsdatter.
Martinus tjente hos broren Olaus på Værnes prestegard på 1860-70 tallet. Han
utvandra til Amerika i 1884, og kom tilbake i 1885.
De kom hit som nygifte. Under raset i 1893 gikk heimen med, og Martinus og de
to barna omkom. Mette reddet livet ved at hun fikk fatt i noen kvister og røtter i skrå
ningen nedenfor Mo, og hun klarte på et eller annet vis å komme seg opp til gården.
Det var kårmannen på Mo, Elling Pedersen, og hans sønn, Peder Olaus Ellingsen,
som fant henne.

----
501 H&FSt
----
Martinus Jonsen hadde forsikret eiendommen, og den besto av stue med fjøs og
låve som var forsikret for kr 1200,- Et stabbur var forsikret for kr 240, en kakkelovn
for kr 32, og en kjøkkenkomfyr var forsikret for kr 24. Mette fikk utbetalt kr 769,28
i forsikring og en livrente på kr 175 pr. år.
Mette bodde på Hallem søndre i 1900. Senere bodde hun i en stue på Libakken
ved Stiklestad, og den ble kalt "Mettestu". Mette døde på aldersheimen i 1944.
Martinus og Mette fikk fire barn:
81. Karen Malena, f. 1 880, d. 1 893.
82. Dødfødt pike 1881.
83. Peder Marius, f. 1882, d. 1882.
83. Marie Pauline, f. 1886, d.l 893.
Momoen / Grybsveet
1 1865 ble plassen kalt Grybsveet, og den lå sør for Bjørklund, på samme siden av
fylkesveien.
Hans Amundsen (1801-1880) og 2) Martha Andersdatter (1818-1857)
3) Andrea Karlsdatter (1842-1929)
Hans Amundsen var fra Kvikne, og han kom hit til Momoen omkring 1850 fra
Gjermstadspannet, og før den tid var han på Krågsvald og Lerfallkålen.
Hans var enkemann da han kom hit til Verdal. Hans første kone døde juleaften
1840. Han ble gift med Martha Andersdatter i 1841. Hun var fra Valstad, datter av
Anders Olsen og Anne Ellingsdatter. Martha døde i 1857 på Movald, og Hans ble gift
på nytt i 1860 med Andrea Karlsdatter. Hun var født på Tuset, datter av Karl Petter
Sørensen fra Skogn og Martha Johansdatter fra Tusetvald.
Grybsveet kunne ikke være en stor plass, for i folketellingen for 1865 sådde de 'A
tønne havre, satte 1 tønne poteter og hadde ingen krøtter. I 1875 hadde de 2 sauer.
Hans Amundsen døde på Movald i 1880. Andrea ble gift på nytt i 1885, og hun
ble fortsatt boende på Momoen.
Hans og Martha fikk fire barn:
81. Gurianna, f. 1842 på Lerfallkålen, d. på Krågsvald i 1847.
82. Dorthea, f. 1 843 på Lerfallkålen, d. på Krågsvald i 1847.
83. Daniel Gunnerius, f. 1 849 på Gjermstadspannet, flyttet til Kristiania i 1 872. Han
var baker og gift med Margrete Serine Thoresen, f. 1 850 i Asker.
84. Anna Birgitte, f. 1 852 på Movald, flyttet til Kristiania i 1 879, gift med Lars
Halvorsen fra Arendal.

----
502 H&FSt
----
Hans og Andrea fikk seks barn:
82. Martin, 1863 på Movald, d. 1865.
83. Marius, f. 1865 på Movald. Han flyttet til Sverige i 1885, utvandra til Amerika,
og ble gift der. Hans kone het Klara.
84. Elen, f. 1 867 på Movald. Hun utvandra til Amerika i 1 892, gift i Amerika med
Ole Hammer.
85. Dorthea, f. 1869 på Movald, d. 1869.
86. Amund, f. 1872 på Movald, han utvandra til Amerika i 1893, gift i Amerika.
Hans kone het Ulina.
Ole Pedersen (1849-1925) og Andrea Karlsdatter (1842-1929)
Ole Pedersen var fra Dullum i Stjørdal, men han var bosatt på Movald da han i 1885
ble gift med Andrea.
Det er flere som har historier om disse to på Momoen. Både Arne Hojem og
Torbjørg Wist, forteller at de husker folkene på disse to plassene godt. Plassen til
Andrea og Ole var liten. De hadde høner på loftet, og det var
selvfølgelig enkelt gulv der, og når de var i stua så hørte
de hønene gikk og pikket på loftgulvet. Gulvet var
heller ikke så veldig tett, slik at det ble noen fine
"roser" i taket i kjøkkenet. Ole hentet heim
maurtue slik at hønene hadde å sparke i, og
det kunne være en del maur som de kunne
pikke i seg. Det forvillet seg også en del
maur ned i stua, men det var ikke noe pro
blem.
Reidar Prestmo har skrevet om Ola og
Andrea på Momoen i Verdal historielags
årbok for 1993. Reidar har brukt naboer
som kilde til sin artikkel, og for å vise litt
om hvordan Ola og Andrea hadde det tar
vi med denne fortellingen i sin helhet.
Ola og Andrea på Momoen
Momoen var husmannsplass under Mo søn
dre. I 1865 kalles plassen Grybsveet,
sikkert etter terrenget. De som hodde på plassen
var:
Hans Amundsen, husmann med jord, jødt
1801 i Kvikne, gift i 1860 med Andrea
Carlsdattet; jødt i Verdal i 1842 (Jar Carl
Sørensen fra Skogn)
Ole Moan på Momoen
har vært hos Skrove på handel, f

 


----
503 H&FSt
----
Hans var av ætta Hals i Kvikne.
Barn:
Morten, f. 1861, død 1862
Marius, f. 1865. Utvandra Til USA i 1894 jra Sverige. (Gift i USA med ei Klara)
ElenJ. 1867. Utvandra Til USA i 1892 (Gijt med Ole Hammer i USA).
DorteaJ.lB69, død 1869.
AmundJ. 1872. Utvandra til USA i 1893 og han ble gift der.
Folketellingen i 1875 viser at det på plassen var 2 få.r, utsæd l A t. havre, 1 Vi t. pote
ter.
Som enke giftet Andrea Carlsdatter seg på nytt i 1885 med Ole Pedersen Dullum,
født i 1849 i Stjørdal. Og det er disse to resten av artikkelen skal handle om.
1 folketellingen for 1900 står det at Ole er husmann utenjord, litt potet og korn og
fjærkre.
Plasshusa sto ca 50 m nordvest for Moan (nå heimen til Gunvor og Eivind Hojem).
En smal gras-sti førte fram til plassen. Stien tok av fr a bygdavegen her og gikk like
nord for Karidammen. I dag er dammen borte på grunn av slådding og harving opp
gjennom åra. Tradisjonen vet åfortelle at ei lita jente med navn Kari druknet i denne
dammen.
Huset hadde torvtak, var grått og værslitt, litt skakt og uten grunnmur. Inngangen
vendte mot øst. Her var det et lite bislag. Først kom en inn i en gang - til venstre et
rom som ble brukt til oppbevaring av bl. a. melk, mat og ved. Dør til høyre gikk inn
i hovedrommet, som tjente både som kjøkken stue og soverom. I golvet var det grove
bord som knirket hver gang noen gikk over det. Rommet hadde to vinduer.
Om sommeren blomstret "Blommen for dagen" i vinduene, over hvert vindu var det
ei lita gardin. Veggene i rommet var stort sett overklistret med gulnede aviser og
annet papir. Taket og veggene bar nok litt merke etter beboerne i Annen etasjeQ)
En liten komfyr varmet opp rommet. Ellers var det et bord, noen trestoler, en kiste
som for det meste sto midt på golvet, og i denne kista var det mest verdifulle oppbe
vart. Der var amerikabrev ene og noen andre småtterier som de hadde fått. I kista ble
også "skuff-kaka" som Andrea hadde bakt, og honningkaka som de hadde fått sendt,
oppbevart. Av og til kunne Andrea ha noe å gi bort til ungene som stakk innom. Det
kunne være et hårband, et "pin-egg", eller et kakestykke fra kista.
De brukte stige for å komme seg opp på loftet.
Senga sto i nordøstre hjørne av rommet. 1 en annen krå sto et hvitkalket kråskap. I
det nederste rommet ble klukkhønene lagt for å ruge eggene. Dessuten var ei rokshø
ne privilegert og fikk komme inn i dette skapet for å verpe.
Decora-postenfra lowa kom regelmessig år etter år. Det var sikkert barna til Andrea
i USA som sto bak dette.
Detfantes ikke noe uthus på plassen. Doet var bygd til på vestre tverrvegg på stua.
Hønene, som måtte være inne om vinteren, plasserte de på loftet i den kalde årstida.
En kunne høre hanegal, kakling og romstering på loftet når en var nedunder. Detfor
telles at hvis det vart for mye bråk på beboerne på loftet, tok Andrea kosteskaftet og
banka i taket.

----
504 H&FSt
----
Rundt huset var det hønsetrø. Gjerdet var laga av tynne staurer som var sått tett i
tett. Det kunne likevel hende at hønene tok seg en luftetur over gjerdet, og da hadde
Ola et svare strev med å få de på plass igjen.
Hønene hadde en stige jra trøa og opp på loftet. Stigen var ei fjøl påspikret gran
kvister som trinn. Oppe på loftet var det to små glass som ga litt lys. Det er sagt at
Ola og Andrea hadde opp til 50 høner. Når eggene var pusset og innpakket i avispa
pir, tok Ola børtreet over skulderen og bar bøttene ned på Øra og solgte eggene. Turen
gikk til Eggforeningen, som holdt til på Ørmelen.
Andrea og Ola plukket skogsbær som de solgte. Andrea var lett på foten og små
sprang med en liten kopp som hun plukket i. Hun måtte ofte heim for å tømme. Hun
småsnakket med seg seiv hele tida, så det var lett å høre hvor hun for.
Andrea laget dørmatter av "kråkefot" og ga bort. Disse mattene hadde oval form og
fint laget. Når Andrea kom med mattene, hadde vi naboene mistanke om at det kan
skje var i minste laget med mat på Momoen.
Framstilling av pussesand var en produksjon som Ola visstnok var alene om. Ennå
finnes det folk som minnes Ola med kjelken sin med kasse på. På veg til og fra
Tromsdalen. Heimover med kalkstein og sand. Stedet der han hentet råvarene holdt
han hemmelig. Han prøvde åfå "henge" på hos allmenningskjørerne. Detfortelles at
han brukte en stor hammer til å slå sund steinen med, og en mindre til slå småstei
nen til pussesand. Den gangen fantes ikke rustfrie kniver oggafler
Med handlevogna si for Ola vidt omkring og solgte pussesanden sin, bl. a. til Stjørdal.
Tatere tok ofte inn hos Andrea og overnattet på golvet. Derifrå tok de sg turer rundt
omkring i nabolaget. Andrea var redd for at de ville være lei med Ola der han for,
derfor ga hun taterne nattelosji. Taterne vist godt hvor Andrea bodde.
De samla kvist i skogen rund omkring og bar heim. På sine eldre dager la de opp
kvisten i skogen, og naboene kom med hest og kjørte den heim for dem.
Vannforsyninga var tidligere et stort problem for alle i grenda her. En vannkilde som
var mye benyttet, lå nedenfor Mogrenda. Denne er nå borte, utgrøftet og nedplanert.
Sikreste vannkilda var nede ved Stordammen nede i Prestmo-Raset. Der hadde både
Andrea ogflere andre sine egne kilder ("Andrea-hullet"). Vannhenting for Andrea ble
således en spasertur på ca. 600 m tur-retur.
Andrea og Ola var baptister. Så ofte de kunne, var de på Betel på møte om sønda
gene. Et parfolk i nabolaget var også baptister. De hadde hest og vogn, og da fikk
Andrea og Ane, som var nærmeste nabo til Andrea og Ola, sitte bak på vogna. Ola
måtte gå i forvegen, med stav i handa, lys gråbonjour, sort bukse og en stor, vid
bremmet hatt. Sommers dag hendte det at baptistene hadde møte på Momoen.
Naboer som minnes Ola, forteller at han var høy og slank, hadde grått hår og skjegg.
Andrea var lita. Når hun sått på en trestol, rakk ikke bena ned på golvet. Hun gikk
kledd i mørke klær, sidt skjørt med lommer, der hun hadde sukkerbiter som hun ga
til ungene. Oppe i halsen hadde hun et hvitt tørkle som stakk opp. Hun brukte skaut,
enten på hodet eller over skuldrene. I sine unge år hadde hun vært ærendspike hos
prosten Koch.
Naboer og andre som kjente Andrea og Ola, var flinke til å gi dem matvarer, særlig
til jul og andre høytider. De var høflige og takknemmeligefor det de fikk. Om de laget

----
505 H&FSt
----
middagsmat, er uvisst. Ola ga uttrykk for at han likte kaffe med litt brød til bedre
enn "kokamat"
Ola ble syk og døde på Momoen våren 1924. 11926 søkte jattigkretsen om plass for
Åndrea på aldersheimen. Søknaden innvilges, og Andrea blirflyttet dit så snart hun
er frisk nok til å flytte. Hun døde på aldersheimen i januar 1929.
Lørdag 23. april 1927 avholdes auksjon ved kretsformann OM. Kålen ogfattigfor
stander 0. Mo på Hallem over hus og eiendeler etter Andrea Carlsdatter. Moe var
auksjonarius. Auksjonen innbrakte kr. 76,80.
Husene ble stående en tid etterpå, men var borte i 1930.
Naboene minnes de to som "troende" og nøysomme folk, som ikke klaget sin nød til
andre. Men de som kjente dem godt, ante nok likevel når det var "matlaust" på
Momoen.
Momoen / Mohaugen
I 1865 er det en plass som heter Mohaugen. Plasseringen av denne er noe usikker,
men en må gå ut fra at også dette var en av plassene på Momoen. Plassene skiftet
navn for hver folketelling, og etter gamle kart å dømme så lå husmannsplassene på
Mo stort sett samlet i dette området.
John Jensen (1796-) og Martha Mikkelsdatter (1798-1875)
Denne familien kom fra Follovald, og det er usikkert når de kom til Mohaugen. Det
er også usikkert når de flyttet herfrå, men vi vet at Martha kom på legd og døde på
Gjermstad i 1875. John har vi ikke sikkert dødsår på.
John Jensen ble født på Aksnesvald. Han var sønn av Jens Johnsen og Maria
Josefsdatter. Han giftet seg i 1821 med Martha Mikkelsdatter født på Folio, datter av
Mikkel Johnsen og Guri Olsdatter.
De var her i 1865 og da hadde de en besetning på 4 sauer og 3 geiter. De hadde
en utsæd på l A tønne havre og 3 A tønne poteter.
John og Martha fikk åtte barn:
81. Dødfødt pike, f. 1821 på Follovald.
82. Martha, f. 1822 på Follovald, d. 1822.
83. Berit, f. 1825 på Follovald, d. 1825.
84. AAichel, f. 1826 på Follovald, d. 1826.
85. Gurianna, f. 1828 på Follovald. Gurianna hadde en sønn med Peter Andersen
Bjørkenvald: Johannes, f. 1863 på Movald. I 1875 var han hos sin farbror på
Haugen under Krog, og i 1 883 flyttet han til Sverige. Gurianna var husholderske
hos Nils Olsen på Støbsveet i 1 865. I 1 875 var hun på Smedstua, og hun døde
på Lyngåsen i 1 895.
86. Johannes, f. 1831 på Follovald, d. 1831.

----
506 H&FSt
----
87. Jens, f. 1 833 på Follovald, han døde av meslinger i 1 847, han var da tjener på
Hegstad.
88. Jens, f. 1836 på Follovald, d. 1836.
Jens Larsen (1821-før 1914) og Berit Elausdatter (1832-1922)
Her er det en familie som var på en av plassene på Momoen i 1875, og en tror at de
var på denne plassen.
Jens var født på Hallemstøa under Hallem nedre, sønn av Lars Paulsen og
Ragnhild Embretsdatter. Han ble gift i 1854 med Berit Elausdatter. Hun var fra
Nestvollvald, og hun var datter av var Elaus Olsen og Anne Martha Olsdatter.
Jens og Berit utvandra til Amerika i 1889. Jens døde der før 1914, og Berit døde
i Minneapolis.
Jens og Berit fikk to barn:
81. Ragnhild, f. 1 855 på Øgstadvald, d. 1 914 i USA. Ragnhild hadde en datter med
John Pedersen Bunesvald før hun ble gift. Ragnhild giftet seg med John Nilsen, f.
1 85 1 i Selbu. Han utvandra til Amerika i 1 88 1 . De hadde to barn og resten fami
lien utvandra til Amerika i 1882.
82. Lars, f. 1863 på Prestegården. Han utvandra til Amerika i 1882.
Momoen / Støbsveet
Casper Olsen (1791-1865) og" Kiersti Arntsdatter (1788-1858) 2) Karen
Hansdatter (1813-1877)
Casper Olsen ble født på Krågsvald, og når han kom hit til Støbsveet, er usikkert.
Han ble gift første gang i 1815. Han var på Bjørganvald og Balhaldvald i 1815 og
1818. Senere var han på Skjørholmsvald til etter 1830.
Hans første kone, Kiersti, døde og ble begravd i Trondheim i 1858, men hun
hadde Movald som etternavn da hun døde, så hun må også ha vært bosatt på Mo.
Hvor familien har vært i tidsrommet mellom 1831 og 1858, er usikkert.
1 1860 giftet Casper seg med enken Karen Hansdatter. Casper hadde da Movald
som bosted. Karen var tidligere gift med Johannes Pedersen. Han døde på Ner-
Hallemsvald i 1852. Johannes var fra Balgårdsvald, sønn av Peder Jensen og Marit
Pedersdatter. Karen ble født på Guddingsvald, datter av Hans Jensen bosatt på Lund
og Kiersti Olsdatter Guddingsvald.
I folketellingen for 1865 er Karen Hansdatter husmann med jord på Støbsveet.
Hun var da blitt enke for andre gang. Hennes sønn Petter bodde da på plassen som
inderst.
På Støbsveet hadde de i 1865 en besetning på 2 sauer og en utsæd på Vb tønne
bygg, l A tønne havre og 2 tønner poteter.

----
507 H&FSt
----
Casper hadde fem barn med sin første kone, Kiersti:
81. Chrisfiana, f. 1815 på Bjørganvald, g. med Nils Olsen Tokstad, f. 1 810 på
Tokstad. De fikk 9 barn, og de utvandra til Amerika i 1 866 sammen med fire av
barna.
82. Ingeborg, f. 181 8 på Balhaldvald.
83. Ole, f. 1 825 på Skjørholmsvald. Han fikk flytteattest til Hitra i 1 841.
84. Arnt, f. 1 828 på Skjørholmsvald. Han fikk flytteattest til Alstahaug i 1 851 .
85. Berit Marta, f. 1831 på Skjørholmsvald, gift i 1 860 med Thore Olsen, f. 1 839 på
Forbregdsvald.
Johannes Pedersen og Karen hadde fem barn:
Bl . Martha, f. 1 839 på Rosvollvald, gift med Johan Iver Johansen, f. 1 843. De bodde
på Støbsveet i 1 865.
82. Kirsfina, f. 1841 på Valstadvald. Hun fikk flytteattest til Sverige i 1873. Hun ble
senere gift Fossum på Agle, Snåsa.
83. Petter, f. 1 845 på Valstad, flyttet til Fosnes 1 867.
84. Karen, f. 1848 på Vuku store vald, gift i 1876 med Sefanias Mikkelsen. Karen
bodde da på Hallem. De flyttet til Sverige 1881, der de ble torpare (husmenn) på
Eggen i AAørsil.
84. Ingeranna, f. 1851 på Skeivald, gift med Ole Johnsen f. 1842 i Holtålen, d.
1927. Ingeranna bodde da på Tømmeråsvald. (Se Verdal historielags årbok,
1 977 s. 60)
En datter av Karen fra hennes første ekteskap bodde på Støbsveet i 1865
Johan Iver Johansen, født 1842, og Martha Johannesdatter, født 1839. Johan Iver
og Marta ble senere husmannsfolk på Tømmeråsen. (Se mer om familien i, Heimer og
Folk, Leksdalen.) Karen flyttet sammen med datteren og svigersønnen til
Tømmeråsen, og hun døde der i 1877.
Johan Iver og Martha hadde en datter da de var på Støbsveet, men etter at de flyt
tet til Tømmeråsen fikk de flere barn:
81. Julianna, f. 1864. Hun ble gift i 1886 med John Peter Kristiansen f. 1866 på
Inderøy. De bosatte seg på Øra, og John var lensmannsdreng og senere veivokter.
Nils Olsen (1809-1890) og Kari / Karen Andersdatter (1816-1871)
Nils var født på Singsås, og i tillegg til husmannsjobben var han skinnfellmaker. Hans
kone, Kari, var fra Holtålen, og hun døde på Movald i 1871.
Som fødslene viser, har denne familien flyttet mye. I henhold til folketellingen for
1865 losjerte de på Eklosvedjan, og i 1871 da Kari døde, er de kommet til Movald.
Nils var på Støbsveet i 1875. Han var da enkemann, og han hadde en husholder
ske som het Guri Anna Johnsdatter f. 1828. Hun var fra Mohaugen og datter av John
Jensen og Martha Mikkelsdatter.

----
508 H&FSt
----
Nils og Kari fikk åtte barn:
81. Anders, f. 1842 på Skjørholmsvald, d. 1870, ugift.
82. Anne, f. 1845 på Stiklestad nordrevald, d. 1874, ugift.
83. Berit, f. 1847 på Stiklestad nordrevald, d. 1847.
84. Olaus, f. 1849 på Krågsvald. Han utvandra til Amerika i 1882.
85. Nikoline, f. 1852 på Krågsvald.
86. Nikolai, f. 1854 på Lundskinvald. Han utvandra til Amerika i 1882.
87. Berit, f. 1858 på Øver-Fåra, d. 1863.
Moåkeren
Moåkeren lå helt i det nordvestlige hjørnet av det gamle Movaldet, og dette var en
plass som var utskilt fra Mo søndre i 1889, og kjøper var Magnus Larsen.
Eiendommen var på ca. 28 dekar. Plassen lå på et område som ble kalt Magnus
tangen, og den har sikkert fått navnet etter Magnus Larsen Tokstad.
I 1890 hadde de en buskap på 1 ku, 2 sauer, 1 geit, 1 gris og 5 høner. De hadde
en utsæd på 0,34 hl. bygg, 2,08 hl. havre, 2 kg gressfrø og 5,56 hl. poteter. Når en
ser på buskap og avling, så er det sikkert at denne plassen har vært i bruk som hus
mannsplass før Magnus Larsen kom hit, men han er den første som en med sikker
het kan si har bodd her.
Etter raset ble husene på Moåkeren stående så nært kanten at soldatene ble sått til
å rive den, fordi man ansa det for sikkert at plassen ville gli ut. Men etter en tid ble
det klart at den ville berge, i hvert fall for en stund, og Magnus fikk stoppet riving
en. Han ville rive det seiv, trolig fordi han tok bedre vare på materialene. Husene flyt
te t han til Buvollen der han kjøpte jord av Øgstad. Jorda på Moåkeren ble slått sam
men med Moen.
Etter raset var Magnus med på å redde den sinnssyke Peder Rasmussen Tokstad.
Peder nektet å forlate et stabbur nede i rasgropa, så i stedet for å ta ham med makt,
lot de ham være der. Magnus bar mat og drikke til ham, inntil Peder gikk med på å
bli med på tørt land. Det hører med til historien at Peder pådro seg lungebetennelse
under oppholdet i stabburet og døde noen få dager etterpå.
Magnus Larsen (1838-1929) og ° Malena Elausdatter (1841-1886)
2) Mette Olsdatter (1852-1918)
Magnus kom fra Tokstad mellom, og etter raset i 1893 flyttet han til Buvollen.
(Se mer om denne familien under Øgstad.)

 

----
509 H&FSt
----
Moenget nordre/Kolshaug søndre
GNR. 107, BNR. 10
Kolshaug søndre (Moenget nordre). Gustava Kolshaug (t
høyre) sammen med en leieboer.
Plassen Moenget nordre lå ved fylkesveien til Leirådal like nedenfor Kolshaug under
Stiklestad øvre 1 km fra Stiklestad kirke og grenser opp mot Leirådalsveien.
Da plassen ble selveierbruk, fikk heimen navnet Kolshaug søndre. Bruket er på 13
dekar og jord av god bonitet. Husene hadde vanlig standard for husmannsplassen
Johannes Johannesen (1831-1896) og Olina Sivertsdatter (1827-1903)
Johannes Johannesen kom hit til Moenget nord i 1874. Han var tidligere husmann
på Kolshaug under Stiklestad øvre, og vi finner mer om denne familien der.
Johannes og Olina bodde her til Johannes døde i 1896. Da flyttet Olina til sønnen
Sefanias på Bjerkaker, og hun var der til hun døde i 1903.
Sefanias Johansen (1835-1919) og Martha Pedersdatter (1832-1918)
Sefanias Johansen Gotås kom til Verdal sammen med sine foreldre, Johan Nikolaisen
Gustad og Gjertrud Eriksdatter Gryte. Gjertrud var tidligere gift med Søren Gotås i
Skogn. De kjøpte Skrove nedre vestre i 1857 for 2675 spesiedaler. Sefanias tok nav


----
510 H&FSt
----
net Skrove, og han giftet seg i 1862
med Martha Pedersdatter.
Sefanias og Martha var hus
mannsfolk på Sendesvedjan fra
1866 til 1868. Han var drenerings
arbeider, men han tok også annet
forefallende arbeide. I 1868 kjøpte
Sefanias gården Bjørnhus i Sparbu
på auksjon, men det ble tvangsauk
sjon igjen alt i 1870. Familien flyt
tet mye, før de kjøpte Storøra av
Elling Reppe i 1890. Etter raset i
1893 ble elveløpet stengt en tid, og
Vukusjøen la Storøra under vann og
leire som gjorde at jorda ble übruk
bar. Sefanias og kona kom da til
Moenget nordre som husmenn.
Sønnen Severin var trolig med, og
datterdatteren Gustava var også
med.
1 1901 fikk Sefanias kjøpe
Moenget nordre. Småbruket fikk da
navnet Kolshaug søndre gnr. 107
bnr. 10. Besetningen ble etter hvert
2 kyr, gris og høner. Gustava tok da
Kolshaug som etternavn.
Sefanias og Martha fikk åtte
barn:
Marta Pedersdatter og Sefanias Johansen Skrove. Eiere av
Kolshaug søndre (Moenget nord).
Bl . Serine, f. 1 862 på Skrove nedre vestre. Hun fikk flytteattest til Sverige i 1 885. Hun
arbeidet i Undersåker der hun døde av tuberkulose i 1 896, ugift. Serine fikk fire
barn:
Cl . Gustava Johnsdatter f. 1 880 i Verdal d. 1939 på Kolshaug søndre.
C 2. Anna Sofie Eriksdatter f. 1 890 i Undersåker, gift med Johan Leirfald i Verdal.
C 3. Karl August Eriksen, f. 1 892 i Undersåker.
C 4. Signe Margrete Eriksdatter, f. 1 895 i Undersåker, gift med Johannes O. Berg
i Verdal. Både Gustava og Karl August finner vi igjen som eiere på Kolshaug
søndre.
82. Jørgine, f. 1863 på Skrove, d. 1957, gift 1884 med Sefanias Johannesen f.
1 855 på Skrove. De bosatte seg på Bjerkaker under Slottet.
83. Julie, f. 1865 på Skrove, d. 1962, gift med John Johannesen, sønn av forrige bru-
ker på Kolshaug. De ble senere brukere på Hammer.
84. Pauline, f. 1 867 på Sendesvedjan, d. 1906 i USA gift med Karl Ludvig Johansen
fra Levanger, f. 1866, d. 1945 i St. Pates Minnesota. Pauline fikk flytteattest til


----
511 H&FSt
----
Sverige der hun giftet seg i 1 890. I 1 894 utvandra de til Amerika. Han tok nav
net Carl Johnson, og de fikk 1 0 barn.
85. Karl, f. 1 869 i Sparbu, d. ugift på Ørmelen. Han gikk under navnet Karl Amerika.
86. Mette, f. 1 872 på Fiksevald, d. 1 961. Hun utvandra i 1 892 til Amerika, gift med
Albert Myers, f. 1 865, d. 1 945. De fikk 8 barn.
87. Severin, f. 1874 på Østnesvald, d. 1898.
88. Johannes, f. 1 876 på Halsetvald, d. 1881.
Gustava Johnsdatter Kolshaug (1880-1939)
I 1909 solgte Sefanias Johnsen Skrove og kona Martha Pedersdatter småbruket til sin
datterdatter Gustava Kolshaug. Ved siden av drifta av bruket tok Gustava diverse for
fallende arbeide. Hun drev også som selskapskokk.
Gustava hadde bruket til i 1939 da hun solgte til sin bror Karl August Lundkvist.
Karl August Eriksen Lundkvist (1892-1979) og Martha Nilsdatter Lillevik
(1885-1967)
Karl Lundkvist var født i Undersåker i Sverige. Hans mor var Serine Sefaniasdatter.
Som vi ser under Mo søndre, kom Karl August dit, til Nikoline og Serine. Som ung
dom arbeidet han på anlegg for vassdragsvesenet i Helgådal. Derfrå kom han som
arbeidsformann på veivesenets anlegg i Ulvikberga på Frosta. De var innlosjert i brak
ker, og som kokke på anlegget var det en dame fra Frosta som hette Martha Lillevik.
Det endte med at Karl og Martha ble kjærester, og senere ble det giftermål.
1 tillegg til at han var arbeidsformann, var Karl en dyktig borsmed.
Karl og Martha fikk to sønner:
81. Evald Sigurd, f. 1918, gift med Marie Eliasdatter Brøndbo, f. 1927, datter av
Marianne og Elias Brøndbo på Høylandet. Evald arbeidet i mange år som
maskinkjører for Verdal kommune.
82. Normann Georg, f. 1926, gift med Johanne Ervik fra Frøya, f. 1935, d. 2001.
Normann arbeidet som maskinkjører og er bosatt i Mørsil i Sverige.
Nå er det Erna og Torbjørn Guddingsmo, datter og svigersønn til Evald Lundkvist
som er eiere. Det meste av eiendommen er bebygd med gartneri.
Moenget søndre
Plassen Moenget lå like nedenfor den forannevnte Kolshaug søndre, 1 km fra
Stiklestad kirke og 100 m syd for Leirådalsveien. Det var jord av god bonitet, og i
1875 ser vi at plassen kunne fø 1 ku, 4 sauer og 1 geit. Utsæden var 'A tønne bygg,
3 A tønne havre og 2 tønner poteter. Husene på plassen var vel som på husmanns
plasser flest, de var vel ikke større enn absolutt nødvendig.

----
512 H&FSt
----
I 1865 og 1875 er disse folkene på plassen, og de har sikkert vært der fra før
1850. Før den tid har vi ingen sikre brukere på Moenget, og det er mest trolig at Ole
Olsen var den første husmannen her.
Ole Olsen (1820-1904) og Guruanna Pedersdatter (1821-1892)
Ole var født på Flåtten. Han var sønn av Ole Sevaldsen og Birit Ellingsdatter. Han
døde på Brandhaug som kårmann. Guruanna var født på Eklo der hennes foreldre
var inderster. Hun var datter av Peder Kristensen og Anne Anfindsdatter. Etter at
Guruanna ble født, ble Peder Kristensen husmann på Minsås søndre.
Ole og Guruanna giftet seg i 1846. Begge hadde da bosted på Borgenvald, men
like etter de giftet seg, bodde de på Moenget.
Ole og Gurianna fikk en datter:
81. Anna Gustava, f. 1849 på Movald, d. 1920. Hun ble gift i 1876 med Martinus
Olsen f. 1 856 på Østgrundvald. De var begge bosatt på Movald. I 1 891 finner
vi dem på Brandhaugen østre der Ole og Gurianna var kårfolk.
Sivert Amundsen (1833-1906) og Beret Sivertsdatter (1830-1914)
1 1870 var Sivert Amundsen og kona Beret Sivertsdatter husmannsfolk på Moenget
søndre. Ole Olsen var der også enda, så det har vært to familier der noen år.
Sivert var født på Kulstadvald, sønn av Amund Sivertsen og Beret Pedersdatter.
Han giftet seg i 1862 med Beret Sivertsdatter, født på Øra, datter av strandsitter Sivert
Olsen og Lisa Andersdatter.
I 1862 var de inderster på Forbregd, og i 1865 bodde de i en stue på teglverket
ved Geilstuen på Stiklestad mellom. Sivert arbeidet da på teglverket.
1 folketelling for 1875 ser vi at Siverts mor, Beret Pedersdatter, bodde på Moenget,
og hun ernærte seg da med spinning.
1 1889 kjøpte Sivert Hallemsenget, da Ner-Hallem ble utparsellert. Han flyttet da
med seg husene fra Moenget, og jorda ble solgt som tilleggsjord til Bernt Haug på
Lauvdal.
Sivert og Beret hadde to barn:
81. Liva Severine, f. 1 862 på Forbregd, d. 1938 på Hallemsenget, gift i 1 886 med
Johannes Johnsen. Disse finner vi igjen på Hallemsenget under Ner-Hallem.
82. Anton Sivertsen, f. 1870 på Moenget. Han utvandra til Amerika i 1890, og han
var hjemme på besøk i 1939.

----
513 H&FSt
----
Moen
GNR. 107, BNR. 11
Moen ble fraskilt Mo søndre i 1913.
Det er mulig det har vært bebyggelse her før 1913, og i tilfelle det har vært hus
mannsplass her, må det ha vært plassen Mohaugen.
Ole Ludvig Martinsen Volan (1879-) og Karen Hansine Andreasdatter Hojem
(1880-)
Ole Ludvig var fra plassen Nerstua på Brandsøya i Bjørnør. Han var sønn av Johan
Martin Johannesen, og Mette Maria Antonsdatter fra Inndals-Almenningen.
Karen Hansine var født Grevskottvald, og hun var søster av Martin Hojem som var
eier på Mo søndre. Ole Ludvig fikk en datter med Karen Hansine i 1904. Han reiste
til Amerika før hun ble født, men kom tilbake til Verdal, og de giftet seg i 1913. De
kjøpte da Moen av hennes bror.
De var på Moen fram til 1919. Senere losjert de på Stubbe i to år. Ole dreiv som
anleggsarbeider til i 1921 da han kjøpte Ness vestre.
Ole og Karen fikk seks barn:
Bl . Anne Kristine, f. 1904 på Mo, d. 1925, ugift og som tjenestepike på Stavrum i
Verran.
82. Leif Magnus, f. 1913 på Moen, gift i 1939 med Marit Bruheim fra Stod. De var
gårdbrukere på Holtan i Stod, og Leif arbeidet også på herredskontoret i Steinkjer.
83. Marie Karoline, f. 1916 på Moen, d. 1989 på Levanger, gift med banevokter
Trygve Mikalsen, f. 1914, bosatt i Frol.
84. Svein Alfred, f. 1 91 7 på Moen, gift med Margot Alette Fornes fra Stod. Svein var
banevokter ved jernbanen, og han var stasjonert på Saltfjellet før han i 1955
bygde villa i Sparbu sentrum.
85. Agnes Mathilde, f. 1920 på Stubbe, gift i 1939 med småbruker Hjalmar Johnsen
Sørholt, f. 1916 i Frol. De bosatte seg i Frol.
86. Ingrid Johanne, f. 1922 på Ness vestre, d. 1973. Ole var da småbruker der.
Ingrid Johanne ble gift med stasjonsbetjent Gunnar Borgen Gaasvik fra Verdal, f.
1918 i Levanger, d. 1983 i Verdal. De bosatte seg på Verdalsøra.
Julie Jakobsdatter Haga (1872-1943)
Julie Haga var tidligere gift, i 1895, med Johannes Mikalsen Haga på Haga nordre
østre. De ble skilt i 1919, og Julie kjøpte Moen samme år.
Julie solgte heimen til sønnen Georg Matheus i 1931. Han kjøpte Stubbe under
Lyng mellom i 1939, men han sto som eier av Moen fram til 1949 da han solgte til
datteren Gunnvor og hennes mann Øivind Hojem.

----
514 H&FSt
----
Momoen / Bjørklund
GNR.107,8NR.12
Denne plassen er den eneste av husmannsplassene under Mo søndre som en med sik
kerhet kan plassere.
Bjørklund er fremdeles bebygd og ligger like ved fylkesveien fra Augla til Mo, på
høyre side av veien mellom Klokkerhaugen og veikryss ved Mo.
Bjørklund ble fraskilt som eget bruk i 1914.
Det var mange husmannsplasser på dette området som kaltes Momoen. Det var
forskjellige navn på plassene for hver folketelling. 1 1865 ble plassene kalt Støbsveet,
Grybsveet, Mohaugen og Momoen, men i 1875 ble alle kalt Momoen. Dette gjør at
det er vanskelig å plassere beboerne på riktige plasser, men så langt det er mulig så
er dette gjort.
Før 1865 har det også sikkert vært folk på flere av disse plassene, men på grunn
av manglende folketellinger er det et problem å finne ut hvem som bodde på de for
skjellige heimene.
Gunnvor Haga Hojem på Moen forteller at hun kan huske tomta etter to hus
mannsplasser mellom Moen og Bjørklund, litt mer i retning mot Klokkerhaugen.
Dette må være de to plassene som er nevnt som Grybsveet og Støbsveet i folketel
lingen for 1865. Dette stemmer godt overens med gamle kart for der kan en også se
flere plasser i en klynge i dette området.
Elling Martinusen (1823-) og Berith Johansdatter (1827-1923)
Elling og Berith kom til plassen omkring 1850 og var der til 1857 da de flyttet til
Hegstadstua. Sønnen Karl Oluf kom tilbake hit ca. 1885 og var her til han kjøpte
Klokkerhaugen i 1894.
Elling var sønn av Martinus Embretsen Skrove og Kristine Johansdatter Skrove.
Berith var født på Stor-Vukuvald, og hun var datter av Johan Ingebrigtsen og Sigri
Pedersdatter.
Elling som ble kalt Larv-Elling, rømte fra kone og barn. 1 1865 er han losjerende
fisker på Høvåg i Stjørna.
Elling hadde en datter med Anne Eskildsdatter:
81. Berit Marta, f. 1 857 på Trøgstad lille, d. 1 875, ugift
Elling og Berith ble gift i 1852, og de hadde tre barn
81. Dødfødt gutt 1 853. De var da inderster på Gjermstadspannet
82. Ingeborganna, f. 1854 på Movald, d. 1909, gift med Anneus Eriksen, bror av
Berit Eriksdafter (søskenbytte). Anneus var skinnfellmaker, og de bosatte seg i
Helgådal, først som inderster og senere husmannsfolk på Byna. Etter dette var de
husmannsfolk på Bakken.
83. Karl Oluf, f. 1858 på Hegstadvald. (Hegstadstua), d. 1928, gift i 1884 med

----
515 H&FSt
----
Beret Eriksdatter, søster av Anneus Eriksen. I 1886 er de inderster på Moenget,
og i 1 888 har de kommet til Momoen.
Nils Olsen (1819-1884) og Berte Olsdatter (1828-1912)
Etter at Elling Martinusen flyttet til Hegstadstua, kom Nils Olsen til Momoen og vi
finner disse her i 1865 og 1875.
Nils Olsen ble født på Holmen nedre-vald, og han var sønn av Ole Pedersen og
Agnes Nilsdatter. Berte var fra Fåberg
Etter at Karl Oluf Ellingsen kom tilbake til plassen, var Berte kårkone her. Hun
var her også etter at Karl Oluf flyttet til Klokkerhaugen. Da bodde også hennes svi
gerdatter Anna Halvorsdatter der, og de var der enda i 1900. Berte døde i 1912.
I 1865 var besetningen på 4 sauer og utsæden var l A tønne havre og 2 tønner
poteter. I 1875 hadde de 1 ku, 4 sauer, og de hadde en utsæd på l A tønne bygg, 1
tønne havre og 3 tønner poteter.
Nils og Berte hadde sju barn:
Bl . Ove Adolf, f. 1 852 i Beitstad, gift med Julianne Kristiansdatter, f. 1 849.
82. Oluf Martin, f. 1855 i Beitstad, trolig utvandra.
83. Alette Marie, f. 1 859 på Trygstadvald. I 1 880 flyttet hun til Overhalla. Gift med
Peder Olsen Almås.
84. Pauline Nilsine, f. 1862 på Movald, d. 1862.
85. Peter Nelius, f. 1 863 på Movald. Han utvandra til Amerika i 1 882.
86. Hanna Mathea, f. 1 867 på Movald, d. 1 889 på Movald, tuberkulose.
87. Gustav Edvard, f. 1 870 på Movald, gift med Anna Halvorsdatterjermstad f. 1 863
på Kveldstadvald, d. 1 925, datter av Halvor Arentsen og Elisabeth Haldorsdatter.
Gustav ble husmann på Maritvollvald, og han døde der i 1895. De hadde to
barn som begge utvandra til Amerika.
I 1875 losjerte det en familie hos Nils og Berte:
Ove Adolf Nielsen, født 1852 og Julianna Kristiansdatter, født 1849. Ove var fra
Beitstad, og Julianna var født på Svedjan, og hun var datter av Kristian Jakobsen og
Marta Bardosdatter. Ove var skredder, og denne familien utvandra til Østersund i
1880 senere til Amerika. De kom tilbake derfrå i 1887, Ove døde i 1888 på Movald.
Ove Adolf og Julianna hadde tre barn:
81. John August, f. 1 875 på Movald, utvandra til Amerika I 1 893.
82. Marie Birgithe, f. 1875 på Movald, d. 1903, gift med Erik Toresen Holmvik. De
var husmannsfolk på Holmvik under Hofstad i Leksdalen.
83. Nora Kristine, f. 1882 på Movald. Hun utvandra til Amerika i 1913.
Karl Oluf Ellingsen (1858-1928) og Beret Eriksdatter (1857-1938)
Karl Oluf kom hit omkring 1887, og hans foreldre var tidligere brukere på denne
plassen. Karl Oluf og Beret giftet seg i 1884, hun var født på Bjørstad, datter av Erik
Arntsen og Olava Bardosdatter.

----
516 H&FSt
----
Rasnatta i 1893 måtte også denne familien rømme fra plassen, men raset nådde
ikke hit og familien kunne flytte tilbake. 1 1894 flyttet de til Klokkerhaugen og vi ser
mer om denne familien under Klokkerhaugen (Augla).
Magnus Kålen (1904-1989) og Hulda Bergitte Balgård (1906-1976)
Magnus kjøpte Bjørklund i 1938 av Verdal kommune.
Før Magnus kjøpte Bjørklund, bodde Olaf Rønning på Bjørklund mens han bygde
opp nybrottsbruket i Raset.
Magnus var sønn av Edvard og Margrete Kålen, og foreldra til Hulda var Hans
Severin Martinusen Balgård og Beret Marta Johannesdatter.
Magnus og Hulda fikk fire barn:
81. Edvin Hermann, f. 1925, d. 1985, gift med Åsta Duvsete. De bosatte seg i
Hutgren i Sverige.
82. Olav, f. 1 927, gift med Anna Lisa Hanson fra Åre, og de bosatte seg i Are. Olav
har senere flyttet tilbake til Verdal, og bodde på Bjørklund. Han solgte Bjørklund
og flytta på Øra, men har nå reist tilbake til Sverige.
83. Mary Ingebjørg, f. 1932. Hun ble gift med Eivind Lyngås, f. 1921, d. 1998, de
var eiere på Lyngås nordre (Ausa).
84. Lilly Elfrida, f. 1941, gift med Asbjørn Jakobsen fra Vigra og de er bosatt i
Mandal.
Dagens eier er Svenn Ludvig Frøseth.

----
517 H&FSt
----
HAGA


----
518
----


----
519 H&FSt
----
HAGA
GNR. 107
Nokså langt tilbake i tiden har det nok bare vært en gard på Haga, men allerede i
1650 er det to gårder, øvre og nedre Haga. Når det gjelder eiendomsforholdene så har
Erkestolen på 1400-tallet hatt 1 spann i gården, og også klosteret på Munkholmen
har vært inne som eiere. Når vi kommer til 1600-tallet, er det Kronen som er hoved
eier med en liten part til Stiklestad kirke.
Ved auksjon over krongods i 1754 ble gården solgt til oppsitterne Bertel Hansen
og Bård Olsen for 590 riksdaler. Bertel og Bård delte nå gården mellom seg i to like
deler, hver på 1 spann. Bertel fikk Øvre og Bård fikk Nedre Haga.
Før Verdalsraset i 1893 var det ikke veiforbindelse fra Haga og videre til Vuku.
Veien fra Stiklestad sluttet da ved Haga østre og det var først da det ble fremkomme
lig etter raset, at den nåværende veien ble bygd.
Til øvre Haga hørte engstykkene Hammelen og Langenget på sydsiden av elva.
Hammelen utgjorde ca en tredjepart av Haga øvre, og det var en husmann der. Også
Sundby eide jord på Hammelen, og de hadde også en husmann der.
Major Frølich skilte fra hverandre de to partene på hver side av elva slik at den på
søndre siden ble Haga søndre eller Hammelen, og nordre siden ble Haga nordre
østre.
Gårdene og befolkningen på Haga søndre og Hammelen blir omtalt sammen med
gårdene i Ness.
Haga øvre. Haga nordre østre
Bertel Hansen, som var den første eieren på Haga øvre, kom fra Hegle i Skogn. Han
var først gift med Guru Olsdatter Haga. Hun døde i 1730. og Bertel ble da gift med
Kirsti Thoresdatter Hofstad.
Vi staner denne personregistreringen omkring 1800 og begynner da med Thore,
sønnen til Bertel og Kirsti. (Se mer om denne slekta i Verdalsboka bind IV s. 366.)


----
520 H&FSt
----
ill
EM
«
Haga nordre østre.
Thore Bertelsen (1735-1813) og n Brynhild Olsdatter Næs (1735-1801)
2) Inger Olsdatter Haga
Thore ble født på Haga, sønn av Bertel Hansen og Kirsti Thoresdatter. Han ble gift
i 1761 med Brynhild Olsdatter. Hun ble født på Ness, datter av Ole Olsen og Guri
Arntsdatter. Brynhild døde i 1801, og i 1806 giftet Thore seg på nytt med Inger
Olsdatter Haga.
Thore og Brynhild fikk seks barn
84. Guru, f. 1769 på Haga. Guru ble gift med Gabriel Johannesen Haga f. på
Mikvollvald 1768. De kjøpte Hammelen i 1813.
85. Hans, f. 1771 på Haga, d. 1772.
Da Thore ble enkemann i 1801, solgte han Haga øvre til Ulrik Kristian von Frølich for
4000 riksdaler og et betydelig kår.

 

----
521 H&FSt
----
Ulrik Kristian von Frølich (1756-1833) og Dorothea Marie Lemvig Lyster
(1768-1842)
Ulrik ble født på Kongsvinger, sønn av kaptein Johan Diderich Frølich. Ulrik var ser
sjant ved livgarden i Danmark, til han kom til Trondheim der han ble sersjant ved 1.
Trondhjems inf.regiment. Senere tjenestegjorde han ved flere regiment i Nord - og
Sør-Trøndelag. Da han kjøpte Haga i 1801 var han sjef for Værdalske kompani. Han
søkte om avskjed i 1810 og han døde på Levanger i 1833.
Ulrik ble gift i 1789 med Dorothea Marie Lemvig Lyster, datter av sogneprest på
Agerø, Jens Lemvig Lyster og hustru Anna Johanna Brun. Dorothea døde på
Fredrikshald i 1842.
I folketellingen for 1801 finner vi Ulrik Frølich som eier på Aunmo gard i Orkdal.
Han var da kaptein og korpssjef, etter at han kom til Haga var han major.
Mor til Ulrik, Bolette Eina Nyrop, bodde sammen med familien på Aunmo, og
hun var også med til Haga. Hun døde der i 1802.
Ulrik og Dorothea hadde fire barn:
81. Johan Diderich, f. 1791.
82. Nicoline, f. 1794.
B3.Jens, f. 1795.
84. Ane, f. 1799.
Johannes Pedersen Leklem (1779-1841) og Berit Pedersdatter (1761-1829)
I 1809 solgte Ulrik Frølich gården til Johannes Pedersen Leklem for 3000 riksdaler.
Johannes dreiv med gårdhandel og eide flere gårder i Verdal. Han kom til Haga fra
Hallem vestre der han var fra han kjøpte Hallem nedre i 1794. Johannes forpaktet
også Hallem vestre fram til han kjøpte Haga. Han var også kirkeverge og forliks
kommissær. Johannes hadde gården til i 1840 da han solgte til sin svigersønn. Berit
døde i 1829 og Johannes i 1841 begge på Haga.
I 1835 oppføres for Haga østre en besetning på 2 hester 8 kyr, 10 sauer, 10 geiter
og 2 griser og det var en utsæd på l A tønne rug, 1 l h tønne bygg, 10 tønner havre,
J A tønne erter og 4 tønner poteter.
Johannes og Berit ble gift i 1803 og de fikk tre barn:
81. Martha, f. 1 803 på Hallem nedre, neste eier på Haga nordre østre.
82. Marit, f. 1808 på Leklem, d. 1821 på Haga.
83. Ole, f. 1810 på Haga østre, d. 1 81 0 på Haga.
Johannes Johnsen Gudding (1811-1890) og Martha Johannesdatter
(1802-1874)
Johannes var født utenfor ekteskap, og hans foreldre var John Pettersen med bosted
Minsås og Elsebe Olsdatter med bosted Gudding. Han ble gift med Martha
Johannesdatter i 1840.
1 folketellingen for 1865 finner vi Johannes Johnsen og Martha Johannesdatter
som føderådsfolk på husmannsplassen Steinøra under Haga nordre østre.

----
522 H&FSt
----
Martha hadde tidligere vært gift med Ole Halvorsen Ness, men han døde i 1832.
Ole og Martha fikk to barn:
81. Mi ka I, f. 1 829 på Haga, han overtok gården i 1 862.
82. Johannes, f. 1 832 på Haga, gift i 1 868 med Karen Marie Andersdatter. De ble
brukere på Lyng mellom østre.
Mikal Olsen (1829-1900) og Gurine Johnsdatter (1846-1892)
Mikal overtok gården i 1862, og i 1865 hadde gården en besetning på 2 hester, 6 kyr,
20 sauer og 1 gris og utsæden var l A tønne rug, 2 tønner bygg, 12 tønner havre og
10 tønner poteter.
Mikal og Gurine ble gift i 1865, hun var fra Hallan i Skogn og de fikk ni barn. Sju
av barna reiste til Amerika. Martha kom til Skavhaug, men også hun reiste senere til
Amerika.
Bl . Ole Marius, f. 1 866. Han utvandra til Amerika i 1 888.
82. Martha, f. 1 868, d. 1948, gift i 1 899 med Jeremias Olsen Skavhaug. Han over-
tok Skavhaug øvre i 1 898, men de utvandra til Amerika i 1903.
83. Johannes, f. 1 870. Han finner vi som neste eier av Haga nordre østre.
84. Grethe Johanna, f. 1872, hun utvandra til Amerika i 1892.
85. Mette Gustava, f. 1 875, d. 1 980 i California. Hun var misjonær på Madagaskar
i 40 år.
86. Elisæus, f. 1 878, utvandra ti
Amerika i 1 899.
87. Ellef Martin, f. 1881, utvan
dra til Amerika i 1899, gift
med Emilie Gundersen.
88. Anna Margrethe, f. 1885,
d.l 886.
89. Inger Anna, f. 1887. Hun
utvandra til Amerika i 1901 .
Johannes Mikalsen Haga
(1870-1934) ogjulieJakobs
datter Skei (1872-1943)
Johannes tok over gården i 1893 før
raset gikk. Husa lå trygt for leirflom
men av raset, men jordene fikk store
skader. 320 dekar ble ødelagt, og av
dette overtok Staten 116 dekar som
gikk inn i "Statsteig A" Johannes
fikk kr. 4000 i erstatning.
Johannes giftet seg i 1895 med
Julie Jakobsdatter, født 1872 på
Johannes ogjulie Haga.


----
523 H&FSt
----
Skei, og hennes foreldre var Jakob Iversen Skei og Bergitha Larsdatter. De dreiv går
den fram til i 1919 da den ble solgte til Olaf Karlsen Lyng
Gården hadde i 1891 en besetning på 3 hester, 8 kyr, 15 sauer, 2 griser og 12
høns.
Johannes og Julie fikk sju barn
81. Georg Matheus, f. 1896, d. 1978, gift med Borghild Lunnan, f. 1907. De kjøp
te Stubbe i 1939 og tok navnet Haga.
82. Bergitte Johanne, f. 1900, gift med Paul Kjesbu fra Inderøy. De var gårdbrukere
på Kjesbu i Inderøy.
83. Johan Ludvig, f. 1 902, d. 1 989, gift med Helga Otilie Liff f. 1 906 på småbruket
Øvre i Østnesbakkan. I 1930 overtok de dette bruket.
84. Haakon, f. 1 904, gift med Laura Eggen fra Skogn. Han arbeidet en tid som høvel
kjører for veivesenet. Senere ble han gårdbruker på Rennan.
85. Ingolf, f. 1913, d. 1992, gift med Laura Arnstad fra Markabygda i Skogn, f.
1913. De bosatte seg i Skogn.
86. Ludvik, f. 1913, d. 2001, gift med Gunnvor Kvam fra Skogn, f. 1913, d. 2001.
Han hadde et småbruk, og arbeidet i tillegg som gardsarbeider.
87. Udøptpikef. 1915, d. 1915.
Allmenningsfølge langs Lyngselva


----
524 H&FSt
----
Olaf Leonard Karlsen Lyng (1885-1972) og Petra Marianne Mikalsdatter
(1883-1957)
Olaf Leonard Lyng var født i Frol, men vokste opp på plassen Reinsveet i Vinne.
Foreldra var Karl Rudolf Lorentsen, født 1860 i Frol og Pauline Oline, født 1858 i
Frol. Olaf, sammen med broren Johan, kom til Lyng som tjener ganske ung, og der
tok han etternavnet Lyng.
Familien til Olaf og Petra Lyng
Foran f.v.: Petra, Emma, Marit, Olaf og Signe. Bak f.v.: Nella, Oskar, Konrad og Pau
Olaf drev også litt med snekkering. Han var blant annet med på å sette opp den
gamle apotekergården på Øra.
Olaf ble gift med Petra Mikalsdatter fra Landstadaunet i Sparbu. Hennes foreldre
var Mikael Mikaelsen og Peternella Sivertsdatter. Olaf og Petra dreiv Landstadaunet
en tid før de tok over Haga.
Olaf og Petra fikk åtte barn:
Bl . Konrad Marius, f. 1909 på Sparbu, gift med Ingrid Antonie Marken. De bygde
opp heimen Lyng gnr. 108 bnr. 8 i Raset.
82. Oskar Parelius, f. 1911 på Sparbu, gift med Gunnvor Olaug Stuberg, tok over
Haga østre i 1952. Senere ble det deres sønn, Oddvar som overtok gården og
det er han som er dagens eier.


----
525 H&FSt
----
i
Slåttonn på Haga nordre østre: Slåttonna går unna med en stor søskenflokk. Foran hesja f.v.: Oskar, Emma og
Signe. Bak: Paul, Marit og Konrad.
83. Paul, f. 1914 på Sparbu, gift med Birgit Ward, f. 1922. De bygde villa ved
Stiklestad.
84. Nella, f. 1917 på Sparbu, gift med Frits Frøset. De bygde villa på Øra
85. Signe Oline, f. 1918 på Sparbu, gift med Leif Wekre, f. 1913 i Sparbu, d.
1985. De bygde villa ved Stiklestad.
86. Emma Nikoline, f. 1922 på Haga, gift med Erling Olsen på Kråg søndre i Raset,
f. 1910, d. 2001.
87. Marit Olaug, f. 1923 på Haga, gift med Ingolf Grande på Skei, f. 1909 i
Beitstad, d. 1994. De overtok Skei i 1947.
Husmannsplasser under Haga østre:
Haugan, Hagahaugen
I 1800 var det en husmannsplass på Haga østre, og det var den på Hammelen. I 1865
er ikke plassen på Hammelen nevnt, så en må gå ut fra at den da er nedlagt. I 1825
er det ikke nevnt noen husmann på gården, derimot var det i 1865 to husmanns


----
526 H&FSt
----
plasser, Haugan og Steinøra. I 1875 er plassen Hagaenget kommet i tillegg, men
denne plassen ble i 1881 fradelt som egen eiendom og solgt til den tidligere husmann
Peter Olaus Mikkelsen for kr 760.
Husmannsplassen Haugan er nevnt først i folketellingen for 1865. Tidligere ble
plassen bare nevnt som Hagavald, og den eksisterte fram til etter Verdalsraset i 1893.
Plassen lå på en liten haug nordvest for gården, på vestsiden av veien fra
Stiklestad.
Ole Hansen (1819-1903) og Maria Andersdatter (1817-1906)
Ole Hansen var født på Ness vestre vald, sønn av Hans Jensen og Kirsti Olsdatter.
Han ble gift i 1842 med Maria Andersdatter. Hun var fra husmannsplassen
Lyngsøran søndre, datter av Anders Johannesen og Anne Theodorsdatter. Denne
familien har nok vært i Sverige en tid, for i kirkebøkene står det at Maria ble født i
Offerdal i Sverige, mens eldre søsken ble født på Hallanvald og yngre søsken på
Lyngsvald.
Ole og Maria kom hit til plassen like etter de giftet seg, og de var her til omkring
1860. Vi kan ikke finne brukere på denne plassen før disse kom hit, men det kan
ikke utelukkes at plassen har vært bebodd tidligere.
I 1865 har de kjøpt seg et lite småbruk på Ørmelen der han arbeidet som sko
maker. Ole døde der i 1903. Maria døde i 1906 på samme sted.
Ole og Maria fikk seks barn:
81. Karl Henrik, f. 1844 på Haga østre-vald, d. 1934, gift i 1873 med Karen
Olsdatter f. 1 81 9 på Sundbyvald. Hun døde i 1896 og Karl Henrik giftet seg
igjen i 1 897 med Martha Gurina Andreasdatter f. 1 851 i Leksvik. Karl Henrik ble
husmann på Kausmo.
82. Ovard Julius, f. 1847 på Hagavald. Han var fisker på Flatval på Hitra, og hans
kone het Berntine.
83. Alexander Edvard, f. 1 848 på Hagavald. Han utvandra til Amerika i 1881, men
kom tilbake i 1 882. Aleksander Edvard brukte bare Edvard som fornavn. Han var
ugift og bodde sammen med foreldrene. I 1891 arbeidet han på småbruket, og
i 1900 var han sagbruksarbeider. Etter den tid kjenner vi han som Edvard O.
Tangen.
84. Oliva Marie, f. 1 851 på Hagavald. Oliva står oppført med flere flytteattester, først
til Næsne i 1 879, til Frøya i 1 883, Sverige i 1 886 og Stjørdal i 1 888.
85. Wilhelm, f. 1853 på Hagavald. Han utvandra til Amerika i 1881
86. Bernhardus, f. 1 855 på Hagavald.
Karl Kristoffersen (1836-1886) og Anne Larsdatter (1839-1912)
Neste bruker på Hagahaugen var Karl Kristoffersen, og han og Anne kom hit like
etter 1860.
Karl var sønn av Kristoffer Pedersen og Kjersten Eriksdatter. De var inderster på
Spannet i 1836 da Karl ble født. Han ble gift i 1864 med Anne Larsdatter. Hun var
født på Jøsås, datter av Lars Andersen og Guruanna Hågensdatter.

----
527 H&FSt
----
Karl Kristoffersen var opprinnelig anleggsarbeider, men han skadet en fot og
begynte da som treskomaker. Senere gikk han over i skredderyrket. (Se mer om
Hauganslekta i "Hauganslekta i Verdal" av Kjetil og Svein Haugan.)
Karl og Anne fikk fem barn:
81. Kornelius, 1864 på Hagavald, neste bruker på Hagahaugen.
82. Lars, f. 1870 på Hagavald. Han utvandra til Amerika i 1888 som L. K. Lyng.
83. Kristine, f. 1872 på Hagavald, d. 1964 i Mørsil, Sverige, gift i 1898 med Per
Eggstrøm, f. 1 869 i Sverige, d. 1941 . Han var forretningsdrivende.
84. Gunnerius, f. 1876 på Hagavald, d. 1937, gift i 1898 med Maren Anna
Kvernmo, f. 1875. Gunnerius var også skredder som sin far. Han hadde skred
derverksted og manufakturforretning i Vuku. 11916 kjøpte han gården Ekren, og
før det forpaktet han Vuku prestegard. Gunnerius var første arbeiderpartirepresen
tant i herredsstyret fra Vuku.
85. Kristian, f. 1881 på Hagavald, d. 1950, gift i 1907 med Oline Emelie Indahl,
f. 1884, d. 1961 . Hun var datter av furer og bygdespillemann Ellev O. Indahl.
Kristian drev kolonialforetning på Øra sammen med Konrad Jøsås. Senere hadde
han landhandel i Ulvilla, og han var også poståpner i ca. 40 år. Etter at han slut
tet med handel i Ulvilla, dreiv han som skredder og hadde skredderforretning. Fra
ca. 1 920 drev han riksforsikringskontor på Øra og ekspedisjon av Fylkesbilene fra
1 932 til 1 942. Senere arbeidet han ved Verdal ligningskontor, og var ligningssjef
til han døde i 1950.
Kornelius Karlsen (1864-1935) og Martine Pedersdatter Tokstad (1866-1937)
Kornelius tok over plassen da hans far døde i 1886. Han ble gift i 1888 med Martine
Pedersdatter f. 1865 på Tokstad vestre, datter av Peder Rasmusen og Anne Olsdatter.
Som 18-åring begynte Kornelius i skredderlære hos Andreas Hansen i Veita på
Øra. Etter fire års læretid drev han skredderverksted på Øra sammen med Andreas
Hansens svigersønn og dette pågikk fram til raset i 1893.
Under raset i 1893 var Hagahaugan omflødd av leire. Det var bare 15 m fra leir
supa til husa, og på førjulsvinteren ble de tatt ned og flyt tet til Bredingsberg i Vuku.
Kornelius fikk 300 kroner i erstatning etter raset.
Kornelius fortsatte som skredder, og i 1914 bygde han verksted heime på Haugan
i Vuku og dreiv som skredder der.
Kornelius og Martine fikk tretten barn. De fire første barna ble født på Hagavald
og resten ble født på Haugan i Vuku.
81. Kristoffer, f. 1 888, d. 1934. Kristoffer ble gift tre ganger, i 191 2 med Anna Lovise
Geving f. 1893, d. 1913, i 1916 med Sofie Sundby, f. 1894, d. 1919 og i
1927 med Ingrid Sofie Prestmo, f. 1 898 d. 1942. Kristoffer var kaptein i hæren
og herredskasserer i Verdal.
82. Peder, f. 1889, d. 1961, gift i 1910 med Klara Lovise Johnsdatter, f. 1891 på
Hofstadvald i Verdal. Klara Lovise var bestyrerinne på telefonsentralen i Vuku.
Peder gikk i skredderlære hos skredderfirmaet Østlund i Trondheim, i 1910 kom

----
528 H&FSt
----
SEIiMFHE
-*
jflhL- ■"»
««^
■SRSX . ' "*" fttTra» ~
srj—sae?^.
bjtii •" •.-^■jyjLiw
Hagahaugan etter Verdalsraset i 1 893.
han tilbake og bygde gården Østvik i Vuku. 11915 flyttet han til Øra og bygde
Falstadgården der han drev forretning og verksted inntil han i 1919 ble regi
mentskredder.
83. Andreas, f. 1891, d. 1939, gift i 1 914 med Oline Olsdatter Vangstad, f. 1892,
d. 1984. Andreas var gårdbruker på Vangstad, ordfører i Verdal fra 1935 til
1939.
84. Anne, f. 1891, d. 1932, gift i 1 910 med Johan Martinsen Breding, f. 1884, d.
1929, gårdbruker på Breding.
85. Steffen, f. 1893, d. 1921 i Steinkjer, gift i 1914 med Tora Arntsdatter Helmo f.
1 893, d. 1985. Steffen var også skredder. Han arbeidet først hos sin bror Peder
på Øra. 11917 reiste han til Melhus og åpnet skredderforretning der. Han døde
bare 28 år gammel.
86. Lars, f. 1895, d. 1947, gift i 1919 med Karen Henrikke Anneusdatter Prestmo,
f. 1 891, d. 1970. Lars arbeidet som tømmermann og bureiser i Raset.
87. Ragna, f. 1897, d. 1918, gift i 1915 med Haldor Henriksen, f. 1891 i Vera, d.
1954 i Vuku. Etter at Ragna døde, giftet Haldor seg i 1921 med Karen Marie
Flyum.
88. Tora, f. 1 899, d. 1 972 i Vuku, gift i 1 922 med Marius Forbregdsaunet, f. 1 895,
d. 1979. Marius drev småbruket Forbregdsaunet, og i tillegg arbeidet han som
slakter.
89. Einar, f. 1901 , d. 1923. Han var elev ved Underoffiserskolen i Trondheim.
812. Kaare. f. 1908, d. 1994, gift i 1 935 med Martajohannesdatter Holmli, f. 1913,
d. 1973. Kaare var herredskasserer i Verdal.
813. Otte, f. 1911, d. 1998, gift i 1 937 med Oddbjørg Adolfsdatter Stavø, f. 1910
på Leinstrand. Otte var skredder i Luftforsvaret på Værnes.
HEIMER OG FOLK - STIKLESTAD 1 800-1940

 


----
529 H&FSt
----
Kornelius og Martine Haugan med 1 2 av sine 1 3 barn.
Bakerste rekke, f. v.: Lars, Andreas, Kristoffer, Per, Steffen. Fremste rekke, f.v.: Magnhild, Anne, Martine med Otte
Einar, Kornelius med Kaare, Ragna og Tora. Bildet er tatt på Haugan sommeren 1912.
Steinøra
Dette var en husmannsplass uten jord. Plassen er ikke avmerket på noe kart så belig
genheten er noe usikker, men etter navnet å dømme må den i alle fall ha vært i nær
heten av elva. Når første husmannen slo seg ned her, vet vi ikke med sikkerhet, men
det er meget mulig at det var Anders Olsen som var den første på denne plassen.
I folketellingen for 1865 har Anders yrke som husmann, strandsitter og fisker. En
må gå ut fra at det har vært et betydelig fiskevald på Haga på 1800-tallet.
Johannes Johnsen og Martha Johannesdatter, tidligere eiere på Haga nordre østre
fra 1840 til 1862, bodde på Steinøra i 1865, men i 1875 er Johannes kårmann på
Haga østre.
I 1891 var det ikke folk på Steinøra så Anders og Anne Martha var har nok gan
ske sikkert vært de eneste brukerne her.
Anders Olsen (1816-1880) og Anne Martha Johnsdatter (1823-1877)
Anders var født på Kråg, sønn av Ole Andersen og Kirsti Larsdatter. Han ble gift i
1848 med Anne Martha Johnsdatter, født på Trones, datter av John Olsen Tronesvald
HAGA


----
530 H&FSt
----
og Lisa Jørgensdatter Belbo fra Trones. Begge var på Kråg da de giftet seg. I 1849 var
de på Lyngsvald, og i 1852 ser vi at de er kommet til Hagavald.
Om Anders forteller Helge Dillan i Verdal historielags skrifter for 1954.
"Anders Stenøren var spillemann. Det var mer enn vanlig smått jor han, er det for
talt, da han hadde huslyd å syte for. Han arbeidde på gårdene og attåt gjekk han på
Øra og fiska. Om sommeren gjekk han alltid berjøtt. Anders var truligjra Leksdal.
Han hadde ein son som heitte Anton Andersen som ei tid for omkring som orgel
stemmar."
Anders døde i 1880 og Anne Martha i 1877, begge på Hagavald.
Anders og Anne Martha fikk sju barn:
81. Kristine, f. 1849 på Lyngsvald. Kristina hadde en sønn, Johannes Robertsen f.
1 870. De bodde også på Steinøra i 1 875. Kristine arbeidet da som heklerske.
82. Johan, f. 1 852 på Hagavald. Johan flyttet til Selbu i 1 874.
83. Ole, f. 1856 på Hagavald, d. 1862 på Hagavald. Han fait ut av båten i elva
og druknet.
84. Anneus, f. 1859 på Hagavald. Anneus flyttet til Hitra i 1879. Han døde på
Trondheim sykehus i 1 889.
85. Oleanna, f. 1 862 på Hagavald. Oleanna flyttet til Sverige i 1 886. Hun arbeidet
på Edsåsen i Undersåker.
86. Ludvig, f. 1865 på Hagavald. Ludvig flyttet til Trondheim i 1893.
87. Anton Martin, f. 1 868 på Hagavald. Anton flyttet til Trondheim sammen med sin
bror i 1893.
Hagaenget
GNR.IOB, BNR. 2
Plassen Hagaenget er først nevnt i 1875, og den lå på sydsiden av elva.
Etter raset tok elva nytt leie. Området der Hagaenget lå, var ca 100-200 m øst for
"Hagasvingen" midt mellom riksveien og elva.
Hagaenget var husmannsplass fram til 1881 da den ble fraskilt fra Haga østre for
kjøpesummen kr 760. Det var den tidligere husmann på plassen, Peter Olaus
Mikkelsen som var kjøper.
Hagaenget ble ikke oppbygd etter raset og jorda gikk over til Haga nordre østre.

----
531 H&FSt
----
Peter Olaus Mikkelsen (1850-1916) og Gurianna Jensdatter (1847-1939)
Peter Olaus var skredder, og han var sønn av Mikkel Johannesen og Malena
Pedersdatter Moldenget. Han ble gift i 1873 med Gurianna Jensdatter født på Holmli
østre, datter av Jens Jensen og Gunhild Johnsdatter. Familien kom til Hagaenget i
1875 fra Østgårdsvald.
I 1875 var det en besetning på 3 sauer, 3 geiter og 1 gris, og utsæden var 1/5 tønne
bygg og 2 tønner poteter.
1 1891, etter at Hagaenget ble eget bruk, var besetningen på 2 kyr, 3 sauer, 1 gris
og 3 høns. De hadde en utsæd på l /2 tønne bygg, 2 tønner havre og 5 Vi tønne pote
ter. Eiendommen var på ca 45 mål, og Peter fikk 2300 kroner i erstatning etter raset.
Under raset i 1893 var han borte på skredderarbeid, og Gurianna var heime med
fire barn, Maria Gustava, Johan Marius, Gunhild Pauline og Grethe. Alle de fire barna
døde og Gurianna berget så vidt livet. Av barneflokken på sju, var disse fire de enes
te som levde, inntil raset tok dem. De andre tre var døde tidligere i en alder fra 1
måned til 18 år.
1 1900 bodde Peter og Gurianna på Ørmelen, og han arbeidet som bordskriver på
sagbruket. Senere kjøpte de Bentsengården på Ørmelen. Peter døde i 1916 og
Gurianna i 1939.
Peter og Gurianna fikk sju barn:
81. John, f. 1873, d. 1891.
82. Maria Gustava, f. 1 875 på Østgårdsvald d. i Verdalsraset i 1 893.
83. Margrete, f. 1876 på Hagavald, d. 1890.
84. Johan Marius, f. 1 880 på Hagavald, d. i Verdalsraset i 1 893.
85. Peder Gunnerius, f. 1882 på Hagavald, d. 1882.
86. Gunhild Pauline, f. 1 888 på Hagaenget d. i Verdalsraset i 1 893.
87. Grethe, f. 1890 på Hagavald, d. i Verdalsraset i 1893.
Haga vestre
GNR. 108, BNR. 3 OG 4
Haga vestre som vi kjenner den nå, besto først på 1800-tallet i begynnelsen bare av
Haga nedre. I 1833 ble Haga nedre delt i Haga mellom og Haga nordre vestre som i
1906 ble sammenslått til en gard igjen.

----
532 H&FSt
----
Haga nedre
Ole Bårdsen (1753-1844) og Beret Jonsdatter Lennes (1765-1844)
Ole kjøpte gården i 1778 av sin far Bård Olsen og Sara Johnsdatter Sundby for 600
riksdaler.
Far til Ole, Bård, var gift to ganger. Ole var fra det andre ekteskapet, og Bårds før
ste kone het Malena Pedersdatter. Malena var datter av den tidligere eier og datter
datter av lensmann Nils Brun.
Da Ole kjøpte gården, hadde den en besetning på 4 hester, 19 kyr og 60 småfe.
Ole hadde Haga nedre til i 1824, da han delte den mellom sine to sønner, vakt-
mester Bård Olsen og korporal Ole Olsen.
Ole Bårdsen og hustru fikk et betydelig kår under overtagelsen. De skulle ha 6
tønner bygg, 12 tønner havre, 2 mål potetjord, x k mål linland og for til 2 kyr og 10
småfe.
Ved overtagelsen kaltes gården Haga vestre.
Ole og Beret fikk sju barn:
81. Bård, f. 1789 på Haga, tok over Haga mellem.
82. Ole, f. 1792 på Haga, tok over Haga nordre vestre.
83. Elling, f. 1797 på Haga.
84. Anders, f. 1799 på Haga.
85. Peder, f. 1802 på Haga.
86. Jakob, f. 1804, d. 1823.
87. Mikal, f. 1809 på Haga, gift i 1844 med Ingeborg Andersdatter f. 1815 i
Sverige, han var gårdbruker på Rolien i Frol fra 1 847, i 1 875 var han husmann
på Grindgjerdet under Rolien.
Haga mellom
GNR. 108, BNR. 3
Parten som Bård overtok, ble kalt Haga mellem.
Bård Olsen Haga (1789-1839) og Beret Eliasdatter Mo (1795-1844)
Bård ble gift i 1820 med Beret Eliasdatter Mo, datter av Elias Tomassen, bruker på
Kausmo, og Ragnhild Olsdatter.
1 skifte etter Bård og Beret ble det opplyst at besetningen var 2 hester, 7-8 storfe
og 20 småfe. Gården hadde en utsæd på 1 tønne bygg, 10 tønner havre og 7-8 tøn
ner poteter.
Det var da 3 husmannsplasser på gården.

----
533 H&FSt
----
Bård hadde en datter før han ble gift. Hennes mor var Martha Pedersdatter
Hallem.
81. Birgitte, f. 1813 d. 1896. Birgitte ble gift i 1836 med Ole Nilsen f. 1809 på
Øra, d. 1 886. Han arbeidet som skredder og var selveier på Maritvollvald.
Bård og Beret ble gift i 1820 og de fikk seks barn:
81. Petter Olaus, f. 1 822 på Nestvoll, tok senere over Haga mellem.
82. Ragnhild Birgitte, f. 1824 på Haga, d. 1841.
83. Eliseus, f. 1826 på Haga, d. 1921, gift i 1853 med Maria Olsdatter f. 1832
på Mikvollvald, d. 1895. Eliseus ble gårdbruker på Kvamme.
84. Berit Marta, f. 1 830 på Haga, d. 1904, gift i 1 850 med Peder Evensen Ysse f.
1 827. Han var gårdbruker på Ysse østre.
85. Oline, f. 1834 på Haga, d. 1905, gift i 1867 med Olaus Nilsen f. 1835 på
Bergsvald. De var selveiere på Bergsve i Vinne.
86. Juliana, f. 1837 på Haga, d. 1923, gift i 1859 med Lars Sivertsen f. 1831 på
Holmlivald, d. 1 897. Han var gårdbruker og selveier på Reitaunet.
Petter Olaus Bårdsen (1822-1867) og Martha Olsdatter Øren (1821-1899)
Petter og Martha giftet seg i 1844. Hun var født på Mikvollvald, datter av Ole
Berntsen og Helene Eliasdatter.
Petter Olaus døde i 1867, og Martha giftet seg igjen i 1871 med enkemann Ole
Ågesen. Han var født på Lyngåsen der hans foreldre var inderster. Han var sønn av
Åge Andersen og Lisbeth Olsdatter.
Petter Olaus og Martha fikk seks barn:
81. Ragnhild Birgitte, f. 1845 på Haga, d. 1909, gift i 1879 med Peter Olaus
Eliasen f. 1 854 på Follovald. De ble gårdbrukere på Eklo østre.
82. Beret Marta, f. 1850 på Haga, d. 1921, gift i 1881 med Anton Kristian
Halvorsen Slottsve f. 185 1 på Ytterøy, d. 1925. De ble brukere og selveiere på
Slottsve, hun var også skredder.
83. Hanna, f. 1 853 på Haga, d. 1 940, gift i 1 880 med Mikal Kålen, Ekle, f. 1 829.
De finner vi igjen som eiere på Leirfallkålen og Ekle.
84. Pauline Margrete, f. 1857 på Haga, gift i 1879 med Johannes Jakobsen Kålen
f. 1831 på Verdalsøra. De ble brukere og selveiere på Leirfallkålen.
85. Bernt Oluf, f. 1 860 på Haga, gift med Ragnhild Pedersdatter Ysse. Neste eier av
Haga mellom og Hestegrei øvre.
86. Ole Edvard, f. 1863 på Haga, d. 1942. Han var ugift og bodde på Haga.
Ole Ågesen (1831-1909) og Martha Olsdatter Øren (1821-1899)
Ole Ågesen kom i besittelse av gården da han giftet seg i 1871 med enken etter den for
rige eieren. Han hadde gården til i 1893 da han overdrog den til sin stesønn, Bernt Oluf.
Martha døde på Lyng i 1899, og Ole døde i 1909 på Hestegrei.

----
534 H&FSt
----
Bernt Oluf Olaussen (1860-1909) og Ragnhild Birgitha Pedersdatter Ysse
(1859-1932)
I 1893 kjøpte Bernt Oluf gården for kr 2600 og kår. Han hadde gården til i 1906 da
Bernt Odin Haga kjøpte den og slo den sammen med Haga nordre vestre.
Bernt, sammen med broren Ole Edvard kjøpte da Hestegreien øvre, og den dreiv
de sammen til Bernt kjørte seg i hjel i 1909. Han fait mot en gjerdepåle da hesten
sprang ut.
Ragnhild var født på Ysse, datter av Peder Evensen og Berit Bårdsdatter.
Bernt og Ragnhild hadde ingen barn.
Nå er det Ola Andreas Haga som eier Haga mellom.
Husmannsplasser på Haga mellom:
1 Verdalsboka står det at det var tre husmannsplasser på Haga mellom i 1844. Vi
kjenner navnet på bare en av disse plassene, og det er Gammelplassen.
Det var en husmann som het Bardo Bårdsen, som var på Haga vestre i 1801.
Denne Bardo kan en ikke si med sikkerhet hvilken plass han var på, men det er stor
sannsynlighet for at Bardo og Ingeborg var på Gammelplassen.
Bardo Bårdsen (1772-1822) og Ingeborg Olsdatter (1756-)
Bardo døde på som inderst på Nessvald i 1822.
Bardo og Ingeborg hadde en datter:
81. Mali, f. 1 797, gift med John Olsen. De var husmannsfolk på Hallanvald
Omkring 1840 var det en husmann på Haga som het Søren Johannesen. Han var her
bare en kort tid, og det er usikkert hvilken plass han var på.
Søren Johannesen (1803-1841) og Olava Andrea Jørgensdatter (1805-1872)
Søren var født på Mikvollvald, sønn av Johannes Eriksen og Guru Joensdatter. Han
ble gift i 1834 med Olava Andrea Jørgensdatter, og da hadde han bosted på Stubbe.
Etter at de giftet seg, var han husmann på øvre Stubbe fram til ca. 1836 da de flyttet
til Haga, og han ble husmann der. Søren ble ingen gammel mann, for i 1841 druk
net han, og enken flyttet da til Småekran under Stiklestad øvre.
Olava var født på Trones. Hun var datter av Jørgen Belbo og Karen Maria.
Søren og Olava fikk tre barn:
81. Karen Marie. f. 1834 på Stubbe. Hun fikk flytteattest til Overhalla i 1852. Hun
var gift med skomaker Lorents Andreassen, f. 1 830 i Overhalla.
82. Jørgen, f. 1837 på Hagavald, d. 1899, gift med Martha Ellingsdatter, f. 1851
på Minsåsvald, d. 1 926. De var husmannsfolk på Småekran under Stiklestad øvre
og bureisere på Fagerli på jord kjøpt av Forbregd i 1 850.

----
535 H&FSt
----
83. Gunnerius, f. 1841 på Hagavald, gift med Ragnhild Nilsdatter, f. 1849 på
Brenden. I 1 875 var han bosatt som snekker på Borgenvald, i 1 880 utvandra de
til La Crosse Wisconsin i Amerika.
Tore Johnsen (1775-1846) og Beret Jakobsdatter (1798-1884)
Disse var husmannsfolk på Haga fra omkring 1840 og til de døde, han i 1846 og hun
i 1884.
De kom hit fra Lyngsholmen, og det er usikkert hvilken plass de var på.
Gammelplassen
Gammelplassen lå på sydsiden av det gamle elveløpet, og navnet tyder på at dette var
en gammel plass.
Henrik Jensen (1793-1870) og" Anne Bårdsdatter (1782-1818) 2) Ingeborg
Larsdatter (1784-1859)
Dette er en familie som en mener var på Gammelplassen fra omkring 1815 og til
omkring 1830.
Henrik var sønn av Jens Eliasen Eklevald og Maren Jakobsdatter Nessvald. I 1801
var de husmannsfolk på Leirfall vestre. Han ble gift i 1814 med Anne Bårdsdatter fra
Sundby østre, datter av Bård Olsen og Maria Bårdsdatter.
Anne døde allerede i 1818 da de fikk sitt tredje barn, og Henrik giftet seg igjen i
1819, nå med Ingeborg Larsdatter. Hun var da tjener på Nord-Hallem, og hun var
datter av Lars Eriksen og Kari Johnsdatter. De bodde på Tuset nordre, og Henrik er
omtalt som husmann uten jord.
Henrik og Ingeborg flyttet til Nesshaugen, og begge døde der, hun i 1859 og han
i 1870.
Henrik og Anne fikk tre barn:
81. Maren Kristine, f. 18 1 2 på Sundby, d. 1894, gift i 1838 med Ole Halvorsen
f. 1 801 på Øra, d. 1 879. Ole og Maren Kristine bodde på Øra hvor han arbei
det som skrivelærer. (Se Verdal historielags årbok 1976 s. 62.)
82. Ole, f. 1814 på Sundby. Han druknet under sildefiske på Folla i 1852, gift i
1 839 med Marta Eliasdatter, f. 1 819 i Kall, d. i Trondheim. Om henne heter det
"Har fået plads i en av Hospitaleme der".
83. Anne Maria, f. 18 1 8 på Hagavald, d. 1906 på Skogset som fattiglem, gift i
1 846 med Ole Andersen f. 1 809 på Vistvald, d. 1 878 på Øra. De hadde et lite
bruk på Maritvoll med to sauer og så mye jord at de sådde litt bygg og satte litt
poteter. Ellers er han i folketellingen for 1 865 betegnet som fattiglem.
Henrik og Ingeborg fikk to barn:

----
536 H&FSt
----
81. Karen, f. 1822 på Hagavald, d. 1885 på Skjørdalsvald, gift i 1857 med Ole
Bårdsen f. 1831 på Skjørdalsvald. Ole var husmann med jord på Nessvald og
Lennesvald under Lennes søndre.
82. Lisa, f. 1826 på Hagavald, d. 1902 på Stubskinvald, gift i 1850 med Bård
Jakobsen f. 1 826 på Øra, d. 1 903 på Stubskinvald. Dem finner vi igjen som hus
mannsfolk på Geilstua under Stiklestad mellom og senere på Halsetbakken og
Auskinvald.
Nils Haldorsen (1790-1859) og Marit Halvorsdatter (1794-1861)
Den neste husmannen på Gammelplassen er Nils Haldorsen. Han og Marit kom hit
fra Nestvollvald omkring 1830, og tidligere hadde de vært på Mikvollvald. De flyttet
tilbake til Øra igjen litt før 1860.
Nils var fra Råa, sønn av Haldo Pedersen og Margrethe Nilsdatter. Han ble gift i
1818 med Marit Halvorsdatter, datter av Halvor Eriksen Vist og Anne Jakobsdatter,
Nils bodde da på Mikvoll og Marit på Hestegrei.
Nils døde i 1859 og Marit i 1861, begge på Mikvollvald.
Nils og Marit hadde tre barn:
Bl . Martha, f. 1 8 1 8 på Mikvollvald, d. 1903, gift med Fredrik Ingebrigtsen Steen fra
Levanger, f, 1 814, d. 1 877. De bodde først på Småviknesset, senere i Bastuvika
på Hitra, og de fikk elleve barn. (Svein Guddingsmo har skrevet ett stykke i Verdal
historielags skrifter 1997, som heter "Brev fra Hitra". Dette omhandler denne fami
lien.)
82. Ingeborg Anna, f. 1827 på Nestvollvald, gift i 1857 med Andreas Johannesen
Baglo f. 1832 på Baglo, d. 1863 på Hagavald. Ingeborg giftet seg igjen i
1 877 med enkemann Johannes Ellingsen f. 1 8 1 7 på Stubskinvald, og han bodde
da på Østgårdsvald (Austheim).Det ser ut som Ingeborg Anna og Andreas bodde
på Gammelplassen etter at de giftet seg og helt fram til han døde i 1 863. Hun
fortsatte å bo her som losjerende etter at det kom nye brukere.
83. Martinus, f. 1839 på Hagavald, d. 1899, gift i 1867 med Martha Johannes
datter, f. 1 834 på Follovald. De ble husmannsfolk på Østgårdsvald (Oleplassen).
Ole Thoresen (1816-1892) og Maria Bårdsdatter (1823-1893)
Denne familien kom til Gammelplassen etter at den forrige husmannen døde i 1859,
og de var her til plassen ble utslettet av Verdalsraset i 1893.
Ole var født på Follovald, sønn av Thore Kristiansen og Anne Olsdatter. Han ble
gift i 1843 med Maria Bårdsdatter, født 1823 på Guddingsvald, datter av Bård
Kristoffersen og Sigrid Tronsdatter.
I 1865 hadde de en besetning på 1 ku og 2 sauer og en utsæd på Vs tønne bygg,
1 tønne havre og 2 tønner poteter.
1 1875 hadde de 1 ku, 4 sauer og 3 geiter og en utsæd på V? tønne bygg, Vi tønne
havre og 2 Vi tønner poteter.
Ole var død da raset gikk i 1893, og på Gammelplassen bodde da hans kone
Maria Baardsdatter og datteren Marie. Datteren Marie dreiv med sylng, og denne

----
537 H&FSt
----
natta bodde en sypike, som var til opplæring hos henne, på Gammelplassen. Det var
Boletta Sefaniasdatter Kulstad, 19 år. Begge disse reddet livet, men Maria omkom i
raset.
Boletta ble gift med Sefanias Bardosen Ulvill, leilending i Dillan.
Ole og Maria fikk to barn:
82. Marie, f. 1 865 på Hagavald. I 1 900 var Marie på Bjørkenvald. Hun var sypike
og ugift lenge. Men da hun var 49 år, ble hun gift med John Odin Sefaniasen
Gudding f. 1 871. De ble brukere på Gudding søndre.
Haga nordre vestre
GNR. 108, BNR. 4
Haga nordre vestre.
Den delen som Ole Olsen fikk ved delingen i 1833, kom til å beholde navnet Haga
vestre.
Under gården var det da en husmannsplass, Trøa. I 1875 var det ingen hus
mannsplass på gården.

 

----
538 H&FSt
----
Ole Olsen (1792-1873) og Anne Olsdatter (1806-1895)
Ole ble gift i 1828 med Anne Olsdatter Skavhaug. Hun var datter av Ole
Skavhaug og Kirsten Garnes. Anne var bare lita og lå i vogga da "Garnesmordet" fore
gikk i 1806, dette var vel ganske sikkert grunnen til at hun berga livet den gangen.
Ole solgte gården i 1866 til Ole Andreassen Haugan fra Frosta for 1200 spesieda
ler og kår. Gårdens besetning var da på 2 hester, 5 storfe, 14 sauer og 1 gris. Utsæden
var Vb tønne rug, 1 tønne bygg, 10 tønner havre og 8 tønner poteter.
Ole døde i 1873 på Haga, og Anne døde i 1895 på Stuskin.
Ole og Anne fikk fem barn
81. Karen Maria, f. 1 828 på Haga, d. 1 896 gift i 1 861 med med enkemann Sevald
Andersen Stuskin østre f. 1 81 8, d. 1900. De bodde på Stuskin østre.
82. Berit, f. 1832, d. 1 838
83. Serianna, f. 1835, gift i 1864 med Johannes Andreasen, f. 1830. De ble bru
kere på Stuskin vestre.
84. Baroline, f. 1838, d. 1838
85. Ole, f. 1841, d. 1841
Ole Andreassen Haga.
Baroline Kristiansdatter Haga.
Ole Andreasen (1834-1923) og Baroline Kristiansdatter (1837-1916)
Ole var fra Mellom-Haugan på Frosta, sønn av Andreas Olsen Rygg og Karen
Nikolausdatter Gustad.

 

----
539 H&FSt
----
Baroline var fra Vestrumsplass på Ekne, datter av Kristian Toresen og Karen
Torsteinsdatter.
Ole kjøpte Haga nordre vestre i 1865 og han hadde gården til i 1905 da sønnen
Bernt Odin, som var kommet hjem fra Amerika, overtok den. Bernt Odin kjøpte i
1906 også hele Haga mellem, og han dreiv begge partene sammen som en gard.
Bl
Karl Andreas, f. 1863, d. 1958, gift i 1898 med Olga Olufsdafter f. 1876 i
Levanger, d. 1 858. Han var gårdbruker på Haug vestre.
B 2
Søren, f. 1867, d. 1934. Han utvandra til Amerika i 1884, gift med Anna
Eriksdatter Eggen fra Meråker. De farmet ved Sioux Fal Is.
B 3
Karen, f. 1 870, d. 1 953, gift i 1 893 med enkemann Elling Andreas Ottesen Lyng
f. 1 854. De hadde gården Lyng søndre østre.
Bernt Odin, f. 1 875, neste bruker på Haga nordre vestre.
Anna Oline, f. 1878, d. 1903, ugift.
Nelius, f. 1881, d. 1903, ugift
Bernt Odin og Gjertrud Haga.
Bernt Odin Olsen Haga (1875-1955) og Gjertrud Halvorsdatter Øyen (1876-1939)
Odin Haga, som han ble kalt daglig, utvandra i 1896 med Sør-Dakota og Dell Rapids
som reisemål. Han giftet seg der borte med Gjertrud Øyen fra Meråker. Da Odin kom
HAGA

 


----
540 H&FSt
----
r m
\*
<m
Familien Haga på Haga nordre vestre.
Bak fra v.: Paul, Helga, Nora, Ola, Gunnhild og Ottar. Foran: Odin, Asmund og Gjertrud.
tilbake høsten 1904, hadde han foruten kona også sitt første barn med, nemlig Nora
Amanda. Hun var født i januar samme år og hadde enda ikke fylt ett år da hun krys
set Atlanteren.
Odin og Gjertrud hadde sju barn:
81. Nora Amanda, f. 1904 i USA, d. 1 974, gift i 1 929 med Ole Lunden f. 1901,
d. 1984, gårdbrukere i Melby.
82. Helga Sofie, f. 1905 på Haga, d. 1993. gift i 193 1 med Andor Jermstad f.
1901, d. 1959, gårdbrukere på Gjermstad øvre.
83. Ola Benni, f. 1908 på Haga, d. 1 967, gift i 1940 med Alfhild Årstad f. 1911,
d. 1992. Han overtok Haga nordre vestre i 1942. Senere ble det deres sønn,
Oddbjørn som overtok gården, og nå er det hans sønn, Ola Andreas, som er eier.
84. Gunhild Helene, f. 191 2på Haga, d. 1 990, gift i 1 944 med Halvdan Eggen f.
1915 på Inderøy. De var gårdbrukere på Fæby.
85. Ottar Gerhard, f. 1913 på Haga, d. 1993, gift med Gudrun Bakkeli f. 1920.
Ottar tok over Lyng søndre østre i 1 941 .
86. Paul Konrad, f. 1915 på Haga, d. av polio i 1936.
87. Aasmund Ingebrigt, f. 1921 på Haga, d. 1980. gift med Else Beate Solberg f.
1927. De bodde på Lian i Trondheim.

----
541 H&FSt
----
Husmannsplasser på Haga nordre vestre
Trøa
Beliggenheten av plassen Trøa er usikker, men vi kan finne plassfolk på Haga vestre
i 1801 og de samme folka i 1825. Dette må en gå ut fra er plassen Trøa. I folketel
lingen for 1865 er Trøa nevnt som husmannsplass, og i 1875 er det ingen husmann
på gården.
Ole Olsen (1751-1840) og Martha Olsdatter (1752-)
Disse var på Trøa i 1801 og 1825.
Ole Olsen ble født på Haga i 1751, sønn av Ole Andersen og Malena Bertelsdatter.
Han ble gift i 1776 med Martha Olsdatter, født på Haga 1752, datter av Ole Bårdsen
Sundby og Sara Johnsdatter Haga.
Ole og Martha fikk ni barn:
81. Ole, f. 1776, d. 1776.
82. Ole, f. 1777. Han døde også som barn.
83. Malena, f. 1779.
84. Bertel, f. 1781.
85.J0n, f. 1784, d. 1785.
86. Sara, f. 1786, d. 1788
87. Sara, f. 1789, d. 1805
88. Ole, f. 1792, d. 1827.
89. Anne, f. 1 797, gift med Esten Johansen fra Sverige, og de tok over Trøa etter Ole
og Martha.
Esten Johansen (1793-1870) og Anne Olsdatter (1797-1881)
Esten var på Ravlovald da de ble gift 1830, og han døde på Hagavald i 1870, og Anne
døde på Lyng i 1881.
Trøa ble nedlagt som husmannsplass før 1875, mest trolig da Esten døde i 1870
Esten og Anne fikk en sønn:
81. Ole, f. 1 836 på Hagavald. Ole ble soldat, og ham finner vi ikke igjen i Verdal
senere.

----
542
----


----
543
----


----
544
----

----
545 H&FSt
----
LYNG


----
546
----

 

 

----
547 H&FSt
----
LYNG
GNR. 109, 110 OG 111
Lyng er en av gårdene i Verdal som det finnes flest gamle beretninger om.
På 1200-tallet var det nok bare en gard, men ifølge Verdalsboka ble gården delt i
to, omkring 1280. Det ble da nordre og søndre Lyng.
Den søndre delen ble delt i to i 1325, det ble da søndre og mellom. Senere ble
både Lyng søndre og Lyng mellom delt.
Den søndre delen har nok mer eller mindre eksistert som ett bruk også etter
delingen i 1325. For i ledingsmanntallet for 1600 ble gårdene regnet som ett bruk
med to oppsittere.
Høvdinger og storbønder bygde ofte kirker på gårdene sine. Dette ble også gjort
på Lyng. Disse kirkene var som små kapell og eierne brukte den presten de ville og
rådde over kirka som de fant det for godt. Kirka på Lyng kan en plassere og det eksis
terer navn som Kirkebakken på Lyng mellom vestre.
Alle Lynggårdene ble sterkt rammet av raset i 1893. Nord-Lyng ble totalt utslettet,
og denne ble ikke oppbygget igjen etter raset. De andre gårdene fikk også store ska
der, og de ble delvis flyttet og bygd opp igjen.
Elva tok også nytt løp, dette gjorde sitt til at det ble store forandringer i drifta av
gårdene.
Lyng søndre
GNR. 109
Lyng søndre kan dateres tilbake så langt som til tidlig på 1500-tallet. Tidligere var alle
Lyng-gårdene sammen i en storgard som har sin opprinnelse trolig så langt tilbake i
tida som for 2000 år siden. (eksistert så langt tilbake som på 1200-tallet. Se
Verdalsboka bind IV side 387.)
Første brukeren på Lyng søndre, som en vet om, er en som het Gaute. I
Verdalsboka finner vi han her i 1520.
Gården Lyng søndre ble delt i to parter i 1845, Lyng søndre vestre og Lyng søn
dre østre.
Omkring 1800-tallet var eieren på Lyng søndre Åge Jakobsen. Han fikk skjøte på
gården 3. mai 1784.

----
548 H&FSt
----
Åge Jakobsen (1762-1808) og Anne Sevaldsdatter Stiklestad (1774-1851)
Åge var sønn av Jakob Olsen Midt-Lyng og Anne Andersdatter Lein. Anne var datter
av Sevald Andersen Stiklestad nordre og Elen Jonsdatter Hegre. Åge og Anne var
søskenbarn.
Med dette giftermålet arvet Åge andeler av Stiklestad nordre og Lyngåsen.
Åge døde i 1808, og Anne giftet seg igjen i 1808 med Ole Andersen Stiklestad
øvre. (Se mer om denne familien i Verdalsboka, Leinsætta bind. 111 side 430.)
Åge og Anne fikk fem barn:
Bl . Martha, f. 1 798, gift i 1 824 med Lars Andersen Rinnan f. 1 794 i Skogn. De ble
senere eiere av Lyng søndre.
82. Anne, f. 1 799 på Lyng, d. 1 883 på Østgård, gift med Tore Iversen Østgård. Tore
overtok Østgård i 1 839, og han dreiv gården fram til 1 872.
83. Jakob, f. 1802, d. 1802.
84. Sevald Andreas, f. 1804, d. 1805
85. Ole Andreas, f. 1806, d. 1807.
Ole Andersen (1760-1810) og Anne Sevaldsdatter (1774-1851)
Etter at Åge døde i 1808, giftet Anne seg i 1808 med Ole Andersen Stiklestad øvre.
Han var enkemann født på Stuskin vestre i 1760, og han døde allerede i 1810.
Ole og Anne fikk en sønn:
81. Åge, f. 1810. Han tok over Lyng søndre etter Lars Andersen, og han døde ugift
på Lyng søndre i 1845. Han var omgangskolelærer i Sjøbygda og Volhaugen
i QOQ Q
Elias Ottesen Balgård (1775-1831) og Anne Sevaldsdatter (1774-1851)
Etter at Ole døde, giftet Anne seg for tredje gang i 1812 med klokker Elias Balgård.
Elias var født på Lynum i Skogn, og hans foreldre var Ottar Lynum og Maren
Eliasdatter. Han ble tilsatt som omgangskolelærer i 1796, og han kake seg da Elias
O. Folioen, men bare to år senere tok han navnet Balgård som var et slektsnavn på
hans morside. Han ble klokker i Stiklestad og Vinne i 1811. Da han ble gårdbruker,
fikk han så mye å gjøre at han fikk tillatelse til å holde skole hjemme på gården for
denne kretsen, og hans stesønn Åge Olsen Lyng overtok resten av skolekretsen. (Se i
Verdalsboka bind 111 side 420 om slekta til Elias Ottesen Balgård - Leinsætta)
Elias og Anne fikk tre barn:
81. Elling, f. 1813, d. 1813.
82. Ole, f. 1815, d. 1889 på Lyng søndre vestre, gift med Marit Jensdatter Heltan.
Ole ble eier av Lyng søndre vestre.
83. Otte, f 1816, gift med Anne Martha Olsdatter. Otte ble eier av Lyng søndre østre.

----
549 H&FSt
----
Lars Andersen Rinnan (1794-1846) og Marta Ågesdatter (1798-1884)
Lasse Vest-Grundan var formynder for Marta Ågesdatter. Han gikk til odelsretten for
at Marta skulle få odel på gården, og i 1824 overtok hun Lyng søndre sammen med
mannen Lars Andersen Rinnan.
Lars Andersen fikk etter hvert økonomiske problemer. Han avhendet i 1825 sin
hustrus part i Stiklestad nordre til Sevald Olsen Stiklestad. I 1834 ble det holdt ekse
kusjon hos ham og gitt utlegg i hans fjerdedel av gården.
Åge Olsen Lyng, halvbror av Marta Ågesdatter, overtok nå gården. Lars Andersen
fikk av Åge Olsen Lyng i 1843 arvefesteskjøte på en part under Lyng søndre på 20
mål dyrket og 15 mål udyrket jord. Lars døde der i 1846 og enken Marta Ågesdatter
fikk utlagt jordstykkene Holmen og Trøa for 250 spesiedaler.
I 1835 var besetningen på Lyng søndre 5 hester, 20 storfe, 40 sauer, 18 geiter og
2 griser, og utsæden var 'A tønne hvete, l /4 tønne rug, 5 tønner bygg, 30 tønner havre,
Vb tønne erter og 20 tønner poteter.
Lars og Marta fikk to barn:
81. Karen Marie, f. 1824 på Kråg, gift i 1854 med Sefanias Christian Larsen.
Sefanias var husmann på gården Baglo. (I Verdal historielags årbok for 1 998 side
1 04 skriver Solveig Ness om "Husmannsgutten som ble hotelleier". Det var sønnen
til disse to)
82. Age, f. 1830 på Eklovald, gift i 1861 med Gurianna Pedersdatter, datter av
Peder Paulsen Rosvoll. De ble husmannsfolk på Lyngsholmen.
Åge Olsen Lyng (1810-1845)
Åge var sønn av Ole Andersen og Anne Sevaldsdatter, halvbror av Marta Ågesdatter,
og han overtok gården i 1841. Kjøpesummen var 1350 spesiedaler. Anne fikk kår på
Lyng søndre og døde der i 1851.
Åge Olsen døde ugift i 1845, hvoretter arvingene ved skjøte samme år overdrog
Lyng søndre til Ole og Otte Eliasen Balgård for 2000 spesiedaler.
Ved at Ole og Otte delte eiendommen mellom seg, ble Lyng søndre delt i to: Lyng
søndre østre og Lyng søndre vestre.
Lyng søndre østre
Otte Eliasen (1816-1869) og Anne Marta Olsdatter Ness (1824-1909)
Otte ble gift i 1853 med Anne Marta Olsdatter. Hun var født på Ness østre der hen
nes foreldre da var inderster. Hennes foreldre var Ole Olsen og Berit Martha
Halvorsdatter.


----
550 H&FSt
----
Otte og Anne Marta fikk sju barn:
81. Dødfødt gutt, f. 1853.
82. Elling Andreas, f. 1 854 på Lyng, tok senere over gården.
83. Oline Birgitte, f. 1857, gift med Mikal Eriksen Svinhammer (Husanætta). De ble
brukere på Svinhammer.
84. Oluf Anneus, f. 1859, utvandra til Amerika i 1881, gift der med Grete
Gundersdatter Eklo f. 1864, d. 1939
85. Dødfødt gutt, f. 1862.
86. Dødfødt gutt, f. 1 864.
87. Maria Otelia, f. 1 866. Hun ble gift og bosatt på Lyng mellom vestre, og denne
familien er nærmere beskrevet der.
Peter Pedersen Rosvoll (1821-1894) og Anne Marta Olsdatter (1824-1909)
Otte Eliasen døde i 1869, og Anne giftet seg igjen i 1871 med Peter Pedersen Rosvoll.
De dreiv gården til i 1891 da overtok hennes eldste sønn fra første ekteskap.
Peter og Anne Marta hadde ingen barn. Før han giftet seg med Anne Marta, var
Peter i Amerika fra 1866 til 1871.
Peter var sønn av Peder Paulsen Rosvoll og Magnhild Jensdatter. Han var bror av
Gurianna Pedersdatter som giftet seg med Åge Larsen Lyngsholmen.
Etter at de overlot gården til Elling Andreas Ottesen flyttet de til Anne Martas dat
ter på Svinhammer og begge døde der.
Lyng søndre østre 1954. Foiowiderøe.


----
551 H&FSt
----
Gården hadde i 1875 en besetning på 3 hester, 9 storfe, 24 sauer og 3 griser, og
det var en utsæd på l A tønne rug, 2 V 2, tønne bygg, 15 tønner havre og 14 tønner
poteter.
Under gården var husmannsplassen Smedstua.
Elling Andreas Ottesen (1854-1900) og " Anne Kristine Iversdatter Kvello
(1869-1890) 2) Karen Olsdatter Haga (1870-1953)
Elling Andreas giftet seg i 1889 med Anne Kristine Iversdatter. Hun var fra
Breding østre, datter av Iver Christoffer Iversen og Ingeborg Anna Olsdatter. Dette ble
ikke noe langt ekteskap, for Anne Kristine døde allerede i 1890, og de hadde ingen
barn.
I 1893 giftet Elling seg på nytt med Karen Olsdatter fra Haga nordre vestre. Hun
var datter av Ole Andreasen og Baroline Kristiansdatter.
Elling tok over gården 1 1891 for kr 4000, og han var bruker der til han døde i
1900. Under raset 1893 fikk gården store skader både på hus og jorder, og Elling fikk
kr. 7680 i erstatning
Etter raset ble gården flyttet et stykke sydøstover til litt høyere land på den andre
siden av veien.
Skuronn på Lyng søndre østre. Karen Olsdatter Haga med sitt mannskap
Etter at Elling døde, dreiv Karen gården fram til 1941 da hennes brorsønn, Ottar
Gerhard Haga, overtok. Ottar Haga ble gift med Gudrun Bakkeli fra Toten. Nå er det
Gjermund Haga, sønn av Ottar og Gudrun som er eier.
Karen døde som kårkone på Lyng i 1945
Elling og Karen fikk en datter:
Bl . Anna Birgitte, f. 1 893 på Svinhammer, d. 1 894 på Haga.


----
552 H&FSt
----
Lyng søndre vestre
GNR. 109, BNR. 2
Lyng søndre vestre.
Ole Eliassen (1815-1889) og Marit Jensdatter Hellan (1823-1912)
Ole Eliasen giftet seg i 1852 med Marit Jensdatter, født 1823 på Hellan, datter av Jens
Paulsen og Sirianna Ottesdatter Hellan.
Ole tok over denne delen av Lyng søndre i 1859, og i 1865 hadde han følgende
besetning: 2 hester, 6 storfe, 18 sauer og 2 griser, og utsæden var l A tønne rug, 2 tøn
ner bygg, 12 tønner havre og 10 tønner poteter.
Ole døde i 1889. "Fantes død ved Slagtilfelde paa Veikanten nedenfor Nord-Lyng.
Hesten fraspent og langvognen trukket tilside ved Veikanten, med hodet lænet ned
til den ene Vognarm"
Det var to husmannsplasser, Øran og Lyngsholmen, hvorav den siste tilhørte
begge gårdene i fellesskap. Husmann på Lyngsholmen var da Åge Larsen, sønn av
Lars Andersen og Martha Ågesdatter Lyng. Martha bodde nå hos sønnen som kår
kone.
Ole og Marit fikk fire barn:
81. Elias Annæus, f. på Lyng 1852, d. 1 935, gift med Laura Olsdatter Ness f. 1863
på Ness, d. 1950. (Se Nessætten, Verdalsboka bind IV side 464). De overtok
Ness østre i 1 891 .
83. Ole Martin, f. 1 857 på Lyng, neste bruker på Lyng søndre vestre.
84. Maren Anna, f. 1861 på Lyng, d. 1931 på Lyng.
HEIMER OG FOLK - STIKLESTAD 1 800-1940

 

----
553 H&FSt
----
Ole Martin Olsen Lyng (1857-1930)
Ole Martin tok over gården i 1892 og drev den til han døde i 1930.
Denne gården fikk også store skader under raset, og Ole fikk en erstatning på kr
7810.
Gården ble etter raset flyttet noe sydøstover til den andre siden av veien hvor den
ligger like øst for Lyng mellom østre.
Etter Ole M. Lyng er det oppbevart en regnskapsbok fra han tok over gården i 1892
og fram til 1930. I denne boken er det innført regnskap for tjenere og tjenestepiker.
Det viser seg at disse har fått utbetalt penger etter hvert som de hadde behov, så som
til personlig innkjøp og fornøyelser og da med oppgjør etter årets slutt.
Det ser også ut for at det har vært sagbruk på gården, for i regnskapsboka ser en at
det har vært solgt en del trematerialer.
Det er også ført regnskap med flyttingen av gården etter raset i 1893. Det viser seg
at til rivingen av den gamle gården har det gått med 698 dagsverk, men noen sum for
dette framkommer ikke i regnskapet. Byggmester Hans Slottsve har hatt akkord på
oppsettingen og den lød på kr 1000, med et tillegg på kr 44.
Det bodde en enslig kone i ei lita stue like ved der som gården nå står. Denne kona
hadde en sønn, og når hun var ute og arbeidet på gårdene låste hun sønnen inne. En
dag like under jul brann denne stua ned, men til alt hell hadde hun glemt å låse døra
denne dagen slik at gutten berget livet. Denne historien fortake Ole M. Lyng til
Berntinus Forbord og han videre til sin sønn Jarle.
Det er ikke registrert noen husmannsplass på dette stedet, og navnet på denne kona
er ukjent, så dette var nok ei enkel stue.
Berntinus Forbord (1898-
1982) og° Ingeborg Dillan
(1899-1942) 2) Ragna By
(1900-1958)
Berntinus tok over gården i
1930, han var fra Skatval, sønn
av Joh. R og Mali Forbord.
Foreldra til Ingeborg var
lærer og kirkesanger Mikal
Dillan og Martha Johannes
datter Dillan.
Ingeborg døde i 1942, og
Berntinus giftet seg i 1946 med
Ragna By fra Frol. Hun var dat
ter av Andreas og Berit By.
Ljåen må være kvass hvis slåtten skal gå unna. Ragna dreg sli
pesteinen for Berntinus.
Berntinus og Ingeborg fikk to barn
81. Mildrid, f. 1934, gift med Per Hammer.
82. Jarle Magnus, f. 1937, gift med Else Fornes f. 1939. Jarle ble neste eier på Lyng
søndre vestre, og nå er det sønnen til Jarle og Else, Bjørnar, som er eier.
LYNG


----
554 H&FSt
----
Husmenn og fradelte bruk på Lyng søndre:
I 1718 kan en se at det har vært en husmann på Lyng søndre. Han het Peder
Haugstuen.
Trolig var det 3 husmannsplasser på Lyng søndre på 1800-tallet: Lyngsholmen,
Lyngsøran og Smedstua.
Smedstua / Futakeren
GNR. 109 BNR. 3 OG GNR. 110, BNR. 5
I folketellingen for 1865 er Smedstua registrert som husmannsplass på Lyng søndre
østre, og etter navnet å dømme har det nok vært en smed som har bodd der en tid.
Plassen har vært i bruk i alle fall fra 1800. Nedenfor plassen var det ei smie med tør
kehus som tilhørte Lyng mellom vestre, og det kan kanskje ha vært en sammenheng
der.
Navnet Futakeren som dukket opp siden er det mer usikkerhet om opprinnelsen
til. Navnet ble først skrevet som Futager, senere som Futaker.
Johan Jakobsen (1771-) og Marit Olsdatter (1771-1808)
Denne familien var husmannsfolk på Lyng søndre under folketellingen i 1801, og en
mener at de var på denne plassen. De kom hit før århundreskiftet, og Marit døde her
i 1808.
En kan ikke finne noe dødsår på Johan, men deler av familien var her på 1830-
tallet, for dattera Kjerstine hadde Lyngsvald som bosted da hun giftet seg i 1839.
Johan og Marit hadde fire barn:
82. Kjerstine, f. 1797 på Lyngsvald, gift i 1839 med enkemann Jens Andorsen f.
1 793 på Skogn. Kjerstine døde i 1 841, og Jens giftet seg for tredje gang i 1 842
med Beret Pedersdatter, og de bosatte seg på Øra. Jens var gift første gang med
Anne Pedersdatter. Han ble kaltjens Trompeter.
83. Martha, f. 1799, d. 1 879 på Øra, gift i 1 823 med Ole Guttormsen fra Selbu.
De var inderster, først på Øra, senere på Nordberg og Mikkelsgården.
84. Olava, f. 1803, d. 1862 som fattiglem på Skrove, gift i 1832 med Ole
Torkildsen.
Sivert Nielsen (1805-1885) og Anne Olsdatter (1808-)
De kom til Smedstua omkring 1830, og de var her til 1866.
Sivert var født i Sparbu, sønn av Nils Ellingsen Aksnes og Anne Simensdatter fra
Sparbu. Sivert kom til Verdal og ble gift i 1828 med Anne Olsdatter, født 1808 på


----
555 H&FSt
----
Øgstad. Hun var datter av Ole Johnsen bosatt på Augla og Ingeborg Hansdatter bosatt
på Øgstad.
Sivert og Anne utvandra til Amerika i 1866. Sammen med dem reiste tre døtre
med familier. De bosatte seg i Grove City, Minnesota.
I 1865 hadde de en besetning på 1 ku og 5 sauer, og de sådde 'A tønne bygg, 1
tønne havre og 2 satte tønner poteter.
Sivert og Anne fikk ti barn:
81. Nils, f. 1 829 på Lyngsvald. Han ble skipstømmermann i Trondheim.
82. Ingeborg Anna, f. 1 832 på Lyngsvald, d. 1 906 i USA, gift i 1 853 med Johannes
Bardosen f. 1825 på Bergsvald. Etter at de giftet seg, ble de husmannsfolk på
Momoen under Mo nordre. Der fikk de tre barn. I 1866 utvandra familien sam
men med hennes foreldre og to søstre til Amerika.
83. Johannes, f. 1834 på Lyngsvald, gift i 1859 med Jonetta Bardosdatter f. 1819
på Bergsvald. (søskenbytte). De utvandra til Amerika i 1864.
84. Olaus, 1837, d. 1838.
85. Maria, f. 1839 på Lyngsvald, gift 1862 med Johannes Olsen f. 1837 på
Bredingsvald. De var inderster på Lyngsvald like etter at de giftet seg, og i 1 865
losjerte de på Lyngsholmen. Johannes livnærte seg da som skredder. De utvandra
til Amerika i 1 866 sammen med hennes foreldre.
86. Johan, f. 1 842 på Lyngsvald. Det er trolig denne Johan som er stamper på spinne
riet i Gausdal i 1 875. Han var da gift.
87. Serianna, f. 1845, gift i 1868 i Vår Frue kirke i Trondheim med styrmann Carl
Fredrik Rønne.
88. Karen, f. 1 847 på Lyngsvald. Hun døde av kikhoste i 1848
89. Karen, f. 1 849.
BlO.Bereth Martha, f. 1851 på Lyngsvald, d. 1889 i Minneapolis, utvandra i 1866,
gift med redaktør Johan Edvard Gjedde, f. 1 842 i Levanger.
Nils Olsen Futaker (1841- 1942) og Sigrid Ellingsdatter (1843-1921)
Nils Olsen var født på Lyngåsvald (Ausen). Han var sønn av Ole Nielsen og Berith
Jonsdatter. Han giftet seg i 1865 med Sigrid Ellingsdatter. Hun var født i Sulstua, dat
ter av Elling Olsen og Anna Svendsdatter.
Nils kom til Smedstua som husmann omkring 1867, og han kjøpte plassen i
1887. Han kalte heimen Futaker, og hvordan det navnet er oppstått er uvisst. I fol
ketellingen for 1865, 1875 og 1891 blir plassen kalt Smedstua.
Nils kjøpte tilleggsjord fra Lyng mellom slik at Futaker har både 109 og 110 som
gårdsnummer.
På Smedstua var det i 1875 2 kyr, 3 sauer og 2 geiter, og de hadde en utsæd på
>/4 tønne bygg, 1 tønne havre og 4 tønner poteter.
I folketellingen for 1900 ser vi at det var hele elleve personer på Futaker. Det var
Nils og Sigrid med de to yngste barna, Maren Anna og Odin, og Eliseus og Anna
Kristine med fem barn.
Nils og Sigrid ble gift i 1865, og de fikk sju barn:

----
556 H&FSt
----
Nils Futaker og oldebarnet Einar Austli. Fotoet er tatt like før 2. verdenskrig.
HEIMER OG FOLK - STIKLESTAD 1 800-1940


----
557 H&FSt
----
81. Eliseus, f. 1865 på Stik
lestadvald, gift med Anna
Kristine Agesdatter. De losjerte
da på Småekran under
Stiklestad øvre. I 1891 bodde
de på Smedstua. Eliseus kjøp
te jord av Lyng mellom i 1 901
og bygde opp heimen
Lyngsaunet.
82. Oluf, f. 1869 på Lyngsvald.
Han utvandra til Sør Dakota
Amerika i 1888, men han
kom visstnok tilbake og bodde
på Levanger.
83. Nelius, f. 1872 på Lyngsvald,
d. 1934 i Dell Rapids, Sør
Dakota. Han utvandra til
Amerika i 1892.
86. Maren Anna, f. 1883 på
Lyngsvald, gift i 1906 med
Iver Anton Haldorsen, Vera.
Iver Anton var tømmermann og
gardsarbeider og de bodde
Nils Futaker på 100-årsdagen
på Futager til hun døde i 1912. Før hun ble gift, hadde hun en datter med ung
kar Olaf Andreassen Skogset, f. 1877, fra Frol. Denne datteren hette Nelly
Signhilda. Hun ble gift medjeremias Austli og de ble neste eiere på Futaker.
Odin, f. 1 887 på Lyngsvald, gift på Levanger med Julie Gustava Øyen, f. 1881
på Maritvollvald. Han utvandra til Boston Amerika i 1907.
B 7
Jeremias Austli (1904-1989) og Nelly Signhilda Austli (1903-1974)
Jeremias ble født på Austli. Han var sønn av Ole Jonsen Austli og Johanna Johansen.
De overtok heimen i 1938.
Jeremias hadde en sønn med Sofie Olsdatter Østnes
81. Odd Petter, f. 1921, d. 1997.
Jeremias og Nelly fikk åtte barn:
Bl . Johanne, f. 1929, gift med Helge Trøbakk. De bygget egen villa på tomt av Lyng
mellom.
LYNG

 

----
558 H&FSt
----
82. Jorun, f. 1933, gift med Werner
Olsen, og de bosatte seg i Verdal.
83. Oddbjørg, f. 1934, gift med Knut
Hepsø, og de bosatte seg i
Steinkjer.
84. Einar, f. 1937, gift med Molly
Otelie Ramberg, og de tok over
farsheimen. Senere bygde Einar
og Molly egen bolig på tomt av
Futaker.
85. Solveig, f. 1939, gift med Ivar
Sandem, og de bosatte seg på
Jessheim.
86. Ingrid, f. 1941, gift med Jon
Berger, de bygde egen villa på
tomt kjøpt av Futaker.
87. Målfrid, f. 1944, gift med Arne
Klepp og bosatt på Sandvollan.
88. Harald, f. 1947, gift med Bitten
Kristin Skaland og bosatt i Verdal.
Dagens eier på Futaker er Jan Sliper og
Bjørg Sundby.
Nelly Austli (t.v.) og Ingeranna Lyngsaunel. Bilde tatt
i Sverige i perioden 1915-1920.
Einar Austlis dåpsdag våren 1937. Bakerst f. v.: Johanna Nilsen Austli, Olga Hansen Austli, Ingvald Austli,
Magnus Futaker, Harald Lyngsaunet, Cecilie Lyngsaunet, Gustava Lyngsaunet. Foran f. v.: Johanne Austli, Nelly
Signhilda Veie Austli, dåpsbarnet Einar, Nils Futaker, Jorunn Austli Olsen og Oddbjørg Austli Hepsø.

 

----
559 H&FSt
----
Lyngsholmen
Lyngsholmen var fra gammelt av et fellesområde for Lyngsgårdene, og det var flere av
gårdene som hadde husmannsplasser der. Etter området fikk plassene navnet
Lyngsholmen.
Dette var en del av Lyng som lå på sydsiden av elva. Bakgrunnen for at dette var
en del av Lyng, var at elva langt tilbake hadde sitt løp syd for dette området og at
området hang sammen med resten av Lyngeiendommen. Senere, da elva på nytt for
andret løp, ble dette området liggende som en holme. På Lyngsholmen hadde Lyng
søndre en husmannsplass. (Se mer om dette området og om hvordan det ble utslet
tet i Verdalsraset i Verdalsboka bind "Ras i Verdal B".)
Henrik Andersen (1761-1829) og Elie Eriksdatter (1765-1837)
En mener med ganske stor sikkerhet at denne familien var på Lyngsholmen og at de
kom dit i 1800.
Henrik var født på Tokstad av ugifte foreldre, Anders Bårdsen Landfall og Kirstina
Jensdatter. (Se Heimer og folk i Leksdal s. 137.) Han døde på Lyngsvald i 1829. Elie
kom fra Husbyvald. Hun var datter av Erik Ottesen og Marit Johnsdatter. Elie døde i
1837 hos sin datter Kjerstine på Tillervald, så det ser ut som hun flyttet dit etter at
Henrik døde.
Henrik og Elie hadde seks barn:
81. Marit, f. 1790 på Rosvoll.
82. Anders, f. 1792 på Hagavald. Han ble bosatt på Buhaugan under Hofstad og
var gift tre ganger, først i 1817 med Johanna Pedersdatter, i 1830 med Sara
Hansdatter, og i 1852 med Lisbeth Kristoffersdatter. Han døde 1884 på Minsås.
(Se Heimer og folk i Leksdal s. 234)
83. Marit, f. 1795.
84. Erik, f. 1795, d. 1795.
85. Kjerstine, f. 1797, gift i 1816 med Kristian Pedersen. De var begge bosatt på
Hofstadvald da de giftet seg, og de ble husmannsfolk på Kroken under Tiller nor
dre. (Se Heimer og folk i Leksdal s. 161)
84. Anne, f. 1801 på Lyngsvald, gift i 1824 med Jens Johansen f. 1797, d. 1878.
Jens og Anne hadde en sønn, Elling, og denne familien bodde den første tida sam
men med Annes foreldre. Jens og Anne ble senere husmannsfolk på
Valstadsvedjan, og de var der til de måtte ut på legd. Jens var på Hallan mellom
i 1 875, og han døde på Valstad i 1 878. Anne døde i 1 897 på Høylo.
Tore Johnsen (1775-1858) og " Ingeborg Johnsdatter (1776-1823)
2) Beret Jakobsdatter (1767-1848)
Neste husmann er Tore Johnsen, også han er det litt usikkert hvilken husmannsplass
han har vært på, men det er sikkert at han har vært på Lyng søndre, og da er det ikke
så mange plasser å velge mellom.

----
560 H&FSt
----
I 1801 var Tore i tjeneste på Stiklestad østre, og Ingeborg var på Lyng søndre. De
giftet seg i 1807 og da var begge bosatt på Lyng. Ingeborg var født på Landstad, dat
ter av John Johnsen og Eli Sevaldsdatter.
En må gå ut fra at de begynte som husmannsfolk like etter at de giftet seg. I 1823
døde Ingeborg, og fem måneder etter hennes død giftet Tore seg på nytt med enken
Beret Jakobsdatter. Hun var tidligere gift med John Ingebrigtsen, og de var hus
mannsfolk på Kvam. Beret var datter av Jakob Bårdsen Maritvollvald og Malena
Sørensdatter Reitan
Nøyaktig når de flyttet fra Lyngsholmen vet vi ikke, men det er mest trolig at de
var her til omkring 1840. De flyttet da til Haga, og både Tore og Beret døde der.
Tore hadde ingen barn i noen av sine ekteskap.
Lars Andersen (1794-1846) og Martha Ågesdatter (1798-1884)
1 1843 fikk Lars Andersen Lyng arvefesteskjøte av Åge Olsen på denne plassen. Men
arvefesteskjøtet ble ikke skyldsatt, og på grunn av dette ble heimen både i 1865,
1875 og 1891 registrert som husmannsplass, seiv om den var en selveiereiendom.
Plassen ble på 20 mål dyrket mark og 15 mål udyrket. Denne Lars Andersen var den
samme som var eier av Lyng søndre fram til 1834.
Åge Larsen (1830-1913) og Gurianna Pedersdatter (1827-1901)
Åge var sønn av Lars Andersen. Han ble gift i 1861 med Guruanna Pedersdatter
Stubbe. Hun var født på Hallan, datter av Peder Paulsen og Magnhild Jensdatter
Hallan. Peder Paulsen var da eier av Stubbe.
I 1865 hadde de en besetning på 1 hest, 1 ku og 6 sauer, og de hadde en utsæd
på V 4 tønne bygg, 1 x /i tønne havre og 2 tønner poteter. I 1891 hadde de 2 hester, 3
kyr, 5 sauer, 1 gris og 10 høns.
Rasnatta i 1893 var disse på plassen Lyngsholmen: Åge og Gurianna, en dreng og
Olava Olsdatter, som var inderst og fattiglem. Husa på Lyngsholmen ble tatt av raset,
og de ble ført helt til Rosvoll. Alle som var i husa og var med på ferden, ble reddet.
Som forsikring for husa fikk Åge kr 1860. Det var hovedbygning kr. 800, lade kr
280, stabbur kr 140, fjøs og stall kr 640. Til sammen fikk han en erstatning på kr
2820.
Åge og Gurianna flyttet til Grønlia i Mullia hvor en søster av Åge var gift.
De kjøpte 60 mål jord av Salthammer på nedre siden av riksveien for kr 1200, og
kalte stedet Holmen etter Lyngsholmen, og de tok også Holmen som slektsnavn. Åge
døde i 1914 og Guruanna i 1901. (Se Frolboka bind 1.)
Åge og Gurianna fikk tre barn:
81. Lars, f. 1 862 på Lyngsholmen, d. 1 892. Han utvandra til Sør Dakota, Amerika i
1881, og han kalte seg da Holmen.
82. Petter, f. 1 864 på Lyngsholmen, gift med Anna Augusta Andersen f. 1 876 i
Verdal. Han utvandra til Amerika, kom tilbake og kjøpte Holmen.
83. Anne Martha, f. 1868 Lyngsholmen, død 1891 på Lyngsholmen, ugift.

----
561 H&FSt
----
Lyngsøran søndre
Hvor denne plassen var, er noe usikkert, men det er trolig at den lå på det området
som ble kalt Tangen. Tangen lå litt lengre nedover elva, på samme siden som gården.
Det var flere husmannsplasser her, og de fleste tilhørte Lyng nordre.
Anders Johannesen (1781-1860) og Anne Theodorsdatter (1781-1864)
Disse to kan en ikke finne at de verken er født eller gift i Verdal, og de var her ikke
under folketellingen i 1801.
Når en ser på hvor barna er født, så har de flyttet mye omkring, og de har kom
met til Lyng søndre mellom 1820-23.
Anders døde på Lyng søndre i 1860 og Anne døde på Bjørkenvald i 1864.
Anders og Anne hadde fem barn:
81. Dortea, f. 1809 på Hallan nordre-vald, d. 1860, gift 1843 med Hans Johnsen
f. 1 824 på Byvald. Dortea hadde to barn før hun giftet seg med Hans Johnsen. I
1 836 fikk hun en datter, Julianne, med en gift mann som hadde bosted Trondheim.
I 1 842 fikk hun en sønn som fikk navnet Harald, og hans far var en handelsbe
tjent som het Henrik Schabel. Hun bodde heime på Lyngsvald da begge barna
ble født. Hun fikk ingen barn med Hans Johnsen.
82. Jacob, f. 1811 på Lyng nordre vald, gift i 1856 med enke Sigrid Olsdatter f.
1 803 i Tromsdalen. Jakob bodde på Oppemsmoen da han giftet seg med Sigrid,
og hun bodde på Tromsdalen der hun var født. De bosatte seg nok på Oppem,
for Sigrid døde der i 1 875. Hun var da enke og husmannskone.
83. Maria, f. 1816 i Offerdal i Sverige, d. 1906, gift i 1842 med Ole Hansen f.
1 819 på Nessvald. De ble husmannsfolk på Haga østre/nordre like etter de gif
tet seg, men i 1 865 har de flyttet til Øra der de bosatte seg på Mikvollvald. Ole
var da huseier med jord og skomaker, senere dreiv han som dagarbeider.
84. Theodor, f. 1 820 på Sundbyvald, gift i 1 857 med Anne Mikkelsdatter f. 1 821.
De var husmannsfolk på Bjørkenvald omkring 1 860-tallet, og i 1 866 utvandra de
til Amerika sammen med to barn. Theodor kom tilbake og levde av sin kapital som
enkemann på Mikvollvald. Han døde i 1912 som kramkar i privat forpleining på
Va Istad moen.
85. Christian, f. 1823 på Lyngsvald, i 1865 er han gårdbruker på Bysleth i Nesna,
gift med Birgitte Abelsdatter, f. 1 823 i Mo.
Martinus Olsen (1838-1912) og Christine Jensdatter (1832-1909)
Familien kom fra Nessvald omkring 1860. 1 1882 kjøpte Martinus og sønnen Iver
Aneus Lyngsmoen sammen.
Martinus ble født på Sundbyvald i 1838, og han ble gift i 1859 med Christine
Jensdatter. Hun var født i Alemenningsåsen, datter av Jens Jensen og Kiersti
Olsdatter.
Dette ser ut som det har vært en noenlunde stor husmannsplass for i 1865 kunne
plassen fø 1 ku og 4 sauer og i 1875, 2 kyr, 4 sauer og 1 geit.

----
562 H&FSt
----
Dette var sikkert de siste beboerne på Lyngsøran, for plassen var ikke bebodd i
1893.
Martinus og Christine hadde en sønn:
81. Iver Aneus, f. 1 859 på Nessvald, gift i 1 880 med Ingeborg Anna Petersdatter f.
1855 på Steingrundan, og hun brukte Stiklestadvald som etternavn. De kom til
Lyngsmoen i 1 882 og til Prestmo i 1 896.
Lyng mellom
GNR. 110
Gården er utskilt fra Lyng søndre omkring 1600.
1 århundreskiftet 1700/1800 var Jakob Olsen eier av Lyng mellom.
Jakob Olsen (1728-1804) og Anne Andersdatter Lein (1728-1805)
Jakob Olsen var sersjant, sønn av lensmann Ole Jakobsen Lyng og Marit Hansdatter
Landstad. Han ble gift i 1752 med Anne Andersdatter Lein, datter av Anders Jonsen
Halset Lein og Anne Sevaldsdatter Lein.
Jakob og Anne hadde fem barn:
81. Anne, f. 1753, gift med Halvor Olsen Hegstad, lensmann i Verdal og eier av
Hegstad.
82. Ole, f. 1756. Han var kjøpmann på Ertsvik i Bjugn før han overtok Lyng mellom.
83. Marta, f. 1764, gift med Åge Torbersen Aagaard, lensmann i Stjørdal.
84. Åge, f. 1762 gift med Anne Sevaldsdatter Stiklestad. Åge og Anne var eiere av
Lyng søndre fra 1 784.
85. Andreas (i kirkeboka Anders), Lyng f. 1760 d. 1 808
Ole Jakobsen Lyng (1756-)
Ole Jakobsen var kjøpmann i Bjugn, og han innløste Lyng mellom da hans far døde
i 1804.
Han hadde gården bare til i 1808 da han solgte den til sin svigersønn Johannes
Halvorsen. Barn:
81. Elling
82. Anne Sophie, f. 1784, gift med neste eier.
83. Jakob, f. 1786, gift første gang i 1 8 1 6 med Lisa Jensdatter Molberg f. 1 790, gift
andre gang 1819 med Kirsti Olsdatter Rosvoll. Ved kontrakt av 14. august ilB 1 3
avsto Ole Jakobsens eldste sønn, Jakob Olsen, sin odelsrett mot at Johannes
Halvorsen overlot han et jordstykke av Lyng, kalt Overenget (Stubbe).

----
563 H&FSt
----
Johannes Halvorsen Hegstad (1778-1850) og Anne Sophie Olsdatter
(1784-1826)
Johannes var fra Hegstad, sønn av Halvor Olsen og Anne Jakobsdatter. Han ble gift i
1809 med Anne Sophie Olsdatter, datter av eieren på Lyng mellom. Johannes tok
over gården etter sin svigerfar i 1808 for 4000 riksdaler.
I 1835 var gårdens besetning, 4 hester, 18 storfe, 38 sauer, 10 geiter og 2 griser,
og utsæden var 'A tønne hvete, 'A tønne rug, 50 tønner bygg, 30 tønner havre, l A
tønne erter og 17 tønner poteter.
Johannes Halvorsen hadde hele Lyng mellom til i 1835. Da overlot han halvpar
ten både av jordvei og hus for 800 spesiedaler til sønnen Jakob Johannesen. Den
andre halvpart solgte han i 1838 til Kristoffer Iversen Årstad for 900 spesiedaler.
Gårdenes navn ble da Lyng mellom østre og Lyng mellom vestre, og disse to går
dene lå helt inntil hverandre på vestsiden av veien fra Stiklestad.
Johannes og Anne Sophie fikk fire barn:
81. Anne, f. 1809 på Lyng, d. 1832.
82. Jakob, f. 1 8 1 2 på Lyng, gift første gang i 1 836 med Inger Iversdatter f. 1 807 d.
1 848. Gift andre gang med Sigrid Anfinnsdatter f. 1 825 på Støren. Han ble eier
av Lyng mellom vestre.
83. Kirsten Lorentse, f. 1 8 1 6 på Lyng, gift med enkemann Halvor Andersen Baglo f.
1797. Han ble eier av gården Baglo i Vinne og døde der i 1 876. Kirsten levde
som kårkone på Baglo til hun døde i 1905.
84. Halvor, f. 1819 på Lyng, gift i 1847 med Inger Olsdatter f. 1797 på
Overholmen. De ble gårdbrukere på Levring vestre. Han døde der i 1 889 og hun
i 1 871 . Han ble gift for andre gang i 1 879 med Mette Pedersdatter Levring, f.
1 849 på Gjermstadvald.
Lyng mellom vestre
GNR. 110, BNR. 1
Gården lå tidligere på sydsiden av veien, men etter raset ble den flyttet lengre mot
nord, i bakkene opp mot Smedstua. Etter at gården brant ned i 1938, ble den flyttet
tilbake til flatene på sydsiden av veien til nåværende plassering.
Jakob Johannesen (1812-1890) og ° Inger Iversdatter (1807-1848)
2) Sigrid Anfinnsdatter (1825-1900)
Etter at Lyng mellom ble delt, overtok Jakob Johannesen denne parten som ble kalt
Lyng mellom vestre i 1835. Han ble gift i 1836 med Inger Iversdatter. Hun var søs
ter av Kristoffer Iversen som i 1838 ble eier av den andre parten av Lyng mellom,

----
564 H&FSt
----
■ : 'J&y-\yiifå\ IP—* 1 «^m
1 t~i>i<-t ( rr -j?*mSm

Lyng mellom vestre. FotoWideiøe
Lyng mellom østre. Inger var datter av Iver Kristoffersen Årstad f. 1774 på Levring og
Inger Jeremiasdatter Midt-Holmen, født 1779.
Inger døde i 1848 og Jakob giftet seg igjen i 1850. Denne gangen fikk han tak i en
kone fra Soknedal, og hun het Sigrid Anfindsdatter. Jakob døde i 1890 og Sigrid i
1900.
Ved skifte etter Jakobs første kone Inger i 1848, ser vi at det da var en husmanns
plass på gården.
I 1865 var besetningen 2 hester, 6 storfe, 20 sauer og 2 griser, og utsæden var 'A
tønne rug, 1 l h tønne bygg, 12 tønner havre og 10 tønner poteter.
Det var som nevnt en husmannsplass på gården, og den var på Holmen. Det kunne
ikke være noen stor plass. Den kunne fø bare to sauer, og de hadde en utsæd på 'A
tønne havre og 1 tønne poteter. I 1875 var det ingen husmannsplass under gården.
Jakob og Inger fikk tre barn:
Bl . Johannes, f. 1 838, d. 1 890, gift med Mette Pauline Andorsdatter. De ble eiere av
Volen vestre.
82. Inger, f. 1842. Hun utvandra i 1867 til Quebec, gift i USA med Jakob Andersen
Volen, f. 1840.
83. Iver Anneus, f. 1 845. Han ble neste eier av Lyng mellom vestre.
Jakob og Sigrid fikk tre barn
81. Dødfødt pike, 1851.
82. AnneSophie, f. 1853, d. 1862.
83. Anna Christina, f. 1858, gift i 1890 med enkemann Mikal Severin Andreassen f.
1 852 på Inderøy. Etter at de giftet seg, bodde de en tid på Lyng.

----
565 H&FSt
----
Iver Anneus Jakobsen (1845-1890) og Maria Otilie Ottesdatter (1866-1933)
Iver Anneus overtok gården i 1884 for kr 5600. Han ble gift i 1884 med Maria Otilie
Ottesdatter. Hun var datter av gårdbruker Otte Eliasen på Lyng søndre østre og kone
Anne Marta Olsdatter Lyng.
Iver og hans far døde på samme dag i 1890, og etter at Iver døde, giftet Maria seg
igjen. Sønnene Jakob og Oluf Anneus brukte Lyng som etternavn.
Iver og Maria fikk tre barn:
■jn
Familie på Lyng mellom vestre ca. 1930
Fra v.: Maria Berg, Oluf Anneus Lyng, Borghild Sundby, Jakob Lyng og Harald Marius Sundby.
81. Jakob, f. 1885, d. 1967, bodde på Lyng, ugift.
82. Oluf Anneus, f. 1887, d. 1970, bodde på Lyng, ugift
83. Inger Sofie, f. 1 889 d. 1 890, 6 mnd. gammel.
Severin Bernhard Berg (1854-1917) og Maria Otilie Ottesdatter (1866-1933)
Maria giftet seg igjen i 1893 med Severin Berg fra Røra, gårdsbestyrer på Forbregd,
sønn av Sivert Johnsen Berg og Beret Maria Pedersdatter fra Østvoll. Severin døde i
1917.
Gården var da på 160 mål plogland, og det var en besetning på 4 hester og 15
naut. Etter at Severin døde, dreiv Maria gården inntil 1930 da hun solgte til Harald
Marius Sundby som var gift med datteren Borghild.
Under raset i 1893 ble det store skader på gården. Gården måtte fraflyttes øye
blikkelig for elva tok nytt leie omtrent der de fire Lynggårdene lå. Ingen mennesker
kom til skade og Severin fikk kr 7160 i erstatning.
LYNG


----
566 H&FSt
----
Det var to tjenere på gården ras
natta 1893. En var Ellev Ellevsen fra
Stubbe under Stene. Han var 19 år.
Ellev kjøpte senere Auskinnesset.
Denne eiendommen ble kalt
Tingvoll. Han ble gift med Ragnhild
Elise Pedersdatter Lindset.
Den andre var Anton Martinsen.
Han fortsatte som dreng på Lyng en
tid etter raset. Senere fikk han arbei
de på jernbanen. Hans far kjøpte
Høknes, og Anton bodde der i 1900.
Han reiste til Amerika en tid, senere
kom han tilbake og giftet seg med
Anna Mikalsdatter Kålen fra Ekle.
Han tok senere over heimen Høknes.
Severin og Maria fikk to barn:
81. Borghild, f. 1895, d. 1974,
gift i 1922 med Harald
Marius Sundby, neste bruker
på Lyng mellom vestre.
82. Iver, f. 1897, døde som barn.
Maria og Severin Berg med barna.
Fra v. Borghild, Oluf Anneus og Jakob. r o io s. Bjerka
Harald Marius Sundby (1889-1976) og Borghild Severinsdatter Berg
(1895-1974)
Harald Marius var fra Sundby sønn av Johan Olaus Larsen Sundby og Pauline
Hansdatter. Før han overtok gården i 1930, dreiv Marius drosjetransport, og han for
paktet også Stiklestad prestegard
en tid.
20. januar 1938 brant gården
ned til grunnen.
Marius og Borghild fikk en
sønn:
81. Johan, f. 1925, d. 1925.
1 1955 overlot Marius gården til
brorsønnen, Johan. Johan er sønn
av Per og Dagrun Sundby, gift
med Astrid Ryan. Nå er det deres
datter, Bjørg, og Jan Morten
Sliper, som er eiere på Lyng
mellom vestre.
Borghild og Marius Sundby
HEIMER OG FOLK - STIKLESTAD 1 800-1940

 

----
567 H&FSt
----
Marius Sundby på selvbinderen ca. 1940.
Slåttonn på Lyng mellom vestre.
Fra v. på vogna: Rolf Iversen, Marius Sundby, Jakob Lyng, Nelly Austli, Oluf Anneus Lyng, Johanne Austli.

 

----
568 H&FSt
----
Overenget / Stubbe
GNR. 110, BNR. 2
Stubbe 1954.
I 1813 avsto Johannes Halvorsen Midt-Lyng jordstykket Overenget, eller Stubbe som
det fikk til navn, til Jakob Olsen Lyng. Eiendommen var på ca. 50 mål.
1 1850 overtok Peder Paulsen Stubbe.
Jakob Olsen Lyng (1786-1858) og ° Lisa Jensdatter (1790-1818)
2) Kirsti Olsdatter (1769-1848)
Jakob og Lisa hadde ingen barn, men i 1815 var det registrert et barn som var hos
dette ekteparet og hun het:
Jakob hadde heller ikke barn i sitt andre ekteskap.
Lensmann Rygh fikk auksjonskjøte på Stubbe i 1850, og han solgte gården umid
delbart til Peder Paulsen.

 

----
569 H&FSt
----
Peder Paulsen (1793-1843) og Magnhild Jensdatter (1798-1873)
Peder Paulsen var fra Sundlo i Skogn. Han ble gift i 1818 med Magnhild Jensdatter
Rosvoll.
Magnhild var datter av Jens Olsen Rosvoll og Anne Johannesdatter.
Peder og Magnhild kom nok til Lyng før de kjøpte Stubbe, for den yngste datte
ren ble født på Lyngsvaldet, og Peder var da husmann. En kan ikke se at han har vært
på noen av de andre husmannsplassene på Lyng, så det er mest trolig at han var på
Stubbe allerede i 1837.
Peder fikk ikke den gleda å være bruker på egen gard så veldig lenge, for han døde
allerede samme året som han kjøpte Stubbe. Magnhild sto da som eier av gården, og
hun hadde hjelp av de to sønnene Petter og Johannes med drifta.
1 1865 var besetningen 1 hest, 1 storfe, 5 sauer, 3 geiter og 1 gris, utsæden var l A
tønne bygg, 3 tønner havre og 3 tønner poteter.
Under Stubbe var det en husmannsplass, Øvre Stubbe.
Peder og Magnhild fikk sju barn:
82. Petter, f. 1821 på Rosvoll, d. 1894, gift i 1871 med Anne Martha Olsdatter f.
1 824 på Ness. Før han giftet seg, var han i Amerika en periode, fra 1 866 til
1 871 . Petter ble bruker på Lyng søndre.
83. Johannes, f. 1823 på Hallan, gift 1872 med Maria Kristoffersdatter f. 1836 på
Årstad. Johannes ble bruker på Eklo og Stor-Vuku, og han tok Eklo som etternavn.
Han døde i Stor-Vuku i 1929, 105 år gammel. (Se Verdal historielags skrifter,
årbok 2001 artikkel om Johannes Pedersen Eklo.)
84. Guruanna, f. 1 827 på Hallan, gift i 1 861 med Åge Larsen Lyngsholmen, f. 1 830
på Eklovald. Disse finner du mer om under Lyngsholmen, Lyng søndre.
85. Pauline, f. 1830 på Hallan, gift med Anders Pedersen Holmli, og de ble neste
eiere av Stubbe.
86. Olaus, f. 1834 på Rosvoll. Han døde i 1838 på Lyngsvaldet.
87. Anne Martha, f. 1 837 på Lyngsvaldet, d. 191 8 i USA. Hun ble gift med Gunder
Guttormsen Eklo, f. 1834 i Skogn, d. 1915. De ble brukere på Eklo i 1865-66
og utvandra senere til Amerika.
Anders Pedersen Holmli (1831-1902) og Pauline Pedersdatter Stubbe (1830-
1915)
Anders Pedersen var født på Holmli, sønn av Peder Olsen Holmli og Kirsti
Andersdatter. Han ble gift i 1873 med Pauline Pedersdatter, datter på Stubbe. Samme
år som de giftet seg, døde Paulines mor. Hun hadde hittil hatt hjemmel på Stubbe.
Anders og Pauline overtok da Stubbe.
De fikk ingen barn, og da Anders døde i 1902, overtok Anne Kristine Eklo går
den. Hun var datter av Johannes Pedersen Eklo, bror av Pauline. Pauline døde på
Stubbe i 1915.
Anders og Pauline hadde en fostersønn:


----
570 H&FSt
----
K
Bilde fra Stubbe. Begravelsen etter Anders Stubbe
i 1902. Bildet er tatt utenfor den gamle "litjstug
gu". På kvit hest: Inger Eklo og Petter Holmen. På
svart hest: Anna Eklo og Odin Eklo. I døra: Anne
Eklo med kvitt forkle, Pauline Stubbe.
(Bildet tilhører Ingrid Bjørgan)
81. Peder Olsen Holm f. 1863 i
Bodø. Peder var brorsønn av
Anders, og han utvandra til
Amerika i 1881 som P.O.
Stubbe
Pauline og Anders Stubbe.
"I^H

 


----
571 H&FSt
----
Anne Kristine Johannesdatter Eklo
Anne Kristine var ugift. Hun drev Stubbe til
i 1921. Da overtok Johan R Libak fra
Stjørdal gården. Han var gift med søsteren til
Anne Kristine, Anna Pauline Johannesdatter
Eklo.
Johan Peter Jonsen Libak (1876-1961) og
Anna Pauline Johannesdatter
(1882-1928)
Johan Peter og Anna Pauline ble gift i 1905.
Johan Peter var fra Stjørdal, og etter at de
giftet seg, bodde de i Vuku og Meråker før
de overtok Stubbe i 1921.
Johan arbeidet som oppsynsmann ved
jernbanen.
Johan og Anna hadde fem barn
81. Marit, f. 1906 på Vuku store, d.
1 967, gift i 1 932 med Lars Valstad, f.
1904, d. 1983, gårdbruker på
Valstad østre.
82. Gunlaug, f. 1908 i Meråker,
d. 1972, gift i 1940 med
Ingolf Holmen, gårdbruker på
Øst-Hellan.
83. Alfhild, f. 1913 på Heimdal,
d. 1916 på Stubbe.
85. Ingrid, f. 1918, gift med Ole
Bjørgan, f. 1913, d. 1990,
gårdbruker på Bjørgan.
Lars Valstad og Marit Johansdatter
hadde Stubbe en kort tid før Georg
Matheus Haga tok over i 1939.
På Stubbe. Fra venstre: Gunlaug Libak, Marie Eklo, Anna
Libak. Anne Eklo, Odin Eklo. Foran: "bestemor Stjørdal",
Marit Libak og Johan Petter Libak. Sittende "gammel-Ane".
Georg Matheus Haga (1896-1978) og Borghild Lunnan (1907-1991)
Matheus var fra Haga østre, og hans foreldre var Johannes Mikalsen Haga og Julie
Jakobsdatter Skei. Han ble gift i 1927 med Borghild Lunnan. Hun var datter av
Edvard og Gustava Lunnan.
Før han giftet seg hadde Matheus en sønn med Anne Eleseusdatter, bosatt i Eklo:
LYNG

 

 

----
572 H&FSt
----
Familien til Borghild og Matheus. Bak: Johannes, Gunvor, Jorun og Bergljot.
Matheus og Borghild hadde fire barn:
Bl . Gunvor, f. 1929, gift med Øivind Hojem, f. 1923, d. 1995. De bosatte seg på
Moen, som inntil da hennes far var eier av.
82. Jorun, f. 1933, gift med Svein Musum. De er bosatt i Trondheim.
83. Bergljot Margit, f. 1936, gift med Knut Johnsen. De bosatte på Ørmelen i Verdal.
84. Erling Johannes, f. 1936, d. 1991, gift med Synnøve Sørhaug, og de ble neste
eiere på Stubbe. Nå er det deres sønn, Morten Egil som er eier.
HEIMER OG FOLK - STIKLESTAD 1 800 1940


----
573 H&FSt
----
Lyng mellom østre
GNR. 110, BNR. 3
:sBB

'"*•S-
~ ? :fc:
■<«
'.i-Æ
. ■ É
£■
Jf-
Lyng mellom østre. I bakgrunnen Lyng søndre vestre (Forbord). FoioWidei
Kristoffer Iversen Årstad (1805-1888) og Anne Arntsdatter (1802-1872)
Kristoffer tok over gården i 1838, og han var eier til i 1860. Da solgte han den for
1000 spesiedaler til Haldor Jakobsen Berg. Etter salget av Lyng flyttet de til Kvello,
og begge døde der.
Kristoffer var skolelærer, sønn av Iver Kristoffersen Årstad og Inger Jeremiasdatter
Midt-Holmen. Han ble gift i 1829 med Anne Arntsdatter, født 1802 på Lundskin,
datter av Arnt Sivertsen og Maria Ellevsdatter. Kristoffer døde i 1888 på Kvello (Se
Garnesætta Verdalsboka bind V s. 451)
Kristoffer og Anne fikk seks barn:
81. Ingeranna, f. 1830 på Årstad, d. 1906 på Skrove, gift i 1858 med Kristen
Johnsen Søkstad, f. 1 828 i Lom, d. 1 894. De bosatte seg hos hennes foreldre på
Kvello, og Kristen arbeidet hos sin svigerfar til i 1 885. Da ble han driver av går
den.

----
574 H&FSt
----
82. Arnt, f. 1831 på Årstad, d. 1908 i Nordland, gift med Magdalena Hansdatter,
f. 1 842 i Målselv. De var husmannsfolk i Målselv og fikk åtte barn.
83. Iver, f. 1833 på Årstad, d. 1885, gift med Ingeborg Anna Olsdatter Breding, f.
1 843, d. 1 881 . Iver var sersjant og senere fanejunker, og han overtok Breding
østre i 1 869.
84. Maria, f. 1836 på Årstad, d. 1915, gift med Johannes Pedersen Eklo. Se under
Stubbe.
85. Anders, f. 1 840 på Lyng mellom, han utvandra til Amerika i 1 866, gift i Amerika
og fikk seks barn.
86. Jeremias, f. 1 846 på Lyng mellom. Han utvandra til Minnesota, Amerika i 1 871 .
Haldor Jakobsen Lyng (1827-1911) og Martha Bardosdatter (1830-1930)
Haldor var født på Berg, sønn av Jakob Besse Berg og Karen Halvorsdatter. Han kjøp
te Lyng mellom østre i 1860. Han ble gift i 1861 med Martha Bardosdatter, datter av
Bardo Andersen Rosvoll og Kiersti Pedersdatter. Det gikk nok ikke så bra med drifta
til Haldor, for vi ser at i 1867 ble gården solgt på tvangsauksjon, og Haldor med fami
lie utvandra til Amerika, han i 1867, hun og tre barn i 1871.
I 1865 var gårdens besetning på 2 hester, 6 storfe, 20 sauer og 2 griser, og utsæ
den var 1 L /2 tønne bygg, 12 tønner havre og 10 tønner poteter.
Under gården var det 3 husmannsplasser, alle het Lyngsholmen.
Haldor og Marta giftet seg i 1861, og de fikk tre barn:
81. Karen, f. 1861.
82. Kristine, f 1863.
83. Jakob, f. 1866.
Johannes Olsen Haga (1832-1890) og Karen Maria Andersdatter Stuskin
(1833-1920)
Haldor Jakobsens bo ble i 1867 tatt under konkursbehandling, og gården ble solgt
på auksjon for kr 4920 til Johannes Olsen Haga. Etter at Johannes døde i 1890,
hadde enken Karen Marie gården til i 1894 da hun solgte den til sønnen Johannes
Johannesen.
Johannes var født på Haga, sønn av Ole Halvorsen og Martha Johannesdatter. (Se
Næssætta, Verdalsboka bind IV side 466). Han ble gift i 1868 med Karen Maria
Andersdatter Stuskin. Hun var datter av Anders Jakobsen Stuskin og Martha
Sevaldsdatter. Johannes døde på Lyng i 1890, og Karen Maria døde på Aldersheimen
i 1920.
Johannes og Karen fikk tre barn:
Bl . Johannes, f. 1 870. Han ble neste eier av Lyng mellom østre.
82. Anna Margrete, f. 1872, d. 1917 på Karmhus, gift i 1895 med Hans Olaus
Pettersen Karmhus. De ble brukere på Karmhus vestre i Leksdalen.
83. Mette Oline, f. 1876, d. 1944 i Trondheim. Hun var ugift, og etter 1900 flyttet
hun til Trondheim hvor hun blant annet var selskapsdame for fru Bøckmann.

----
575 H&FSt
----
Johannes og Karen hadde en fostersønn:
Anneus Martinsen Lyng f. 1882. Han vokste opp som fostersønn på Lyng. Hans
foreldre var ungkar Martin Julius Andreasen Stiklestad og pike Berntine
Pedersdatter Lyng. Berntine var tjenestejente her på Lyng, og Anneus regnet Karen
og Johannes Lyng som sine foreldre. Anneus utvandra til Amerika i 1902.
Johannes Johannesen Lyng (1870-1935) og " Oline Gustava Olsdatter Ness
(1867-1905) 2) Berit Martha Balgård (1886-1979)
Johannes ble gift i 1892 med Oline Gustava Olsdatter Ness, datter av Ole Olsen Ness
østre og Gurianna Larsdatter.
Også denne gården ble ødelagt under Verdalsraset, og Johannes fikk kr. 6800 i
erstatning. Han fortsatte med drifta av gården til i 1903. Da utvandra han til Amerika.
Etter at kona Oline var død av tuberkulose i 1905, kom han heim for å ta med barna
til Amerika.
Datteren Karla ønsket ikke å bli med. Hun flyttet sammen med farmor Karen og
tanta Mette til Karmhus der tante Anna var gift. Lilly var for lita til å ta med, så hun
kom til Mette og Erik Hojem i Skogn, der hun vokste opp. (Mette var slektning av
hennes mor Oline, født Ness)
Foto fra Lyng mellom østre i 1902. Fra venstre Oline Olsdatter Ness (Lyng), Karen Marie Lyng, Anna Lyng
Karmhus (datter av Karen Marie), Olaus Karmhus (gift med Anna Lyng), Karla Lyng Sende (datter av Oline
Olsdatter Ness), Mette Lyng (datter av Karen Marie Lyng).


----
576 H&FSt
----
riss
m m
li
i«p
IPJP - .1 - *3S*~*W" » W^.
Folket på Lyng mellom samlet på gardsplassen i 1902.
Olga, Julie og Oskar ble med far Johannes til Amerika i mars 1906.
Johannes giftet seg i 1908 med Berit Martha Balgård, født 1886 i Verdal, og de fikk
tre barn. Johannes dyrket opp og drev som farmer i Nord Dakota.
Johannes og Oline fikk seks barn:
81. Karla Gustava, f. 1893, d. 1991, gift med Peder Edvard Johannesen Sende f.
1 885, d. 1959. De ble brukere på Sende nedre søndre.
82. Olga Johanne, f. 1895, d. 1973, gift i Amerika med Edvard Olsson.
83. Julie Otilie, f. 1896, d. 1981, gift i Amerika med Henry Dammen.
84. Oskar, f. 1899, d. 1996, gift i Amerika med Alice Langlie.
85. Marie, f. 1901, d. 1902.
86. Lilly Margrethe, f. 1903, d. 1988, gift med Ingolf Sandberg f. 1903, d. 1984.
De var bosatt på Ronglan hvor Ingolf dreiv som lastebileier.
Nils Andersen Brenne (1877-) og Laura Serianna Pedersdatter (1878-)
I 1904 kjøpte Nils Andersen Brenne Lyng mellom østre, og han hadde gården til i
1910.
Nils Andersen var født i Skogn. I 1900 var han gårdsbestyrer på Brenne mellom i
Skogn. Han var sønn av gårdens eier. Han var da ugift.
Nils og Laura hadde to barn:
81. Alfred Godtvard, f. 1904 på Lyng.
82. Peder Andreas, f. 1909 på Lyng, d. 1909.

----
577 H&FSt
----
Foto fra 1 897. Julie Sicilie og Johan Martin Skavhaug med sine fire barn, fra v. John Albert
Magda Sofie, Ida Marianne, Ingemar Alfred.
Johan Martin Ågesen Skavhaug (1854-1930) og Julie Cecelie Jakobsdatter
(1860-1950)
Johan Martin var født på Breding, sønn av Åge Jeremiasen Bredingsvald og Marit
Johnsdatter Breding. Åge var da leilending på Skavhaug nedre. Johan Martin ble gift
i 1882 med Julie Cecelie Jakobsdatter, født 1860 på Molden, datter av Jakob Olsen
og Serianna Olsdatter.
Johan Martin var standart]unker og var på Reitaunet og Holmsveet før han kjøp
te Lyng mellom østre i 1910. Han hadde gården til 1920 da han overlot den til søn
nen Ingemar Alfred.
Johan Martin og Julie Cecelie fikk fire barn:
81. Magda Sofie, f. 1 883 på Molden ; d. 1 957, gift i 1 91 2 med Nils Marius Aspås,
f. 1885, d. 1974. De bosatte seg i Trondheim der Nils var ansatt som hoved
bokholder i Spareskillingsbanken.


----
578 H&FSt
----
82. John Albert, f. 1890 på Reitaunet, d. 1984, gift med Johanna Øgstad. Han kjøp
te Fagerhøy i 1936. (Se under Hegstad).
83. Ida Marianne, f. 1892 på Holmsveet, d. 1982 gift i 1914 med Johan Hofstad.
De tok over Stiklestad østre i 1 922.
84. Ingemar Alfred, f. 1 896 på Holmsveet, gift med Signe Hofstad, datter av Sefanias
og Laura Sofie Hofstad på Stiklestad østre. Ingemar ble neste bruker på Lyng
mellom østre.
Ingemar og Signe Skavhaug med barn. Foran, Signe og Ingemar. Bak, Johanne, Johan Martin, Sigrid, Laura.
Ingemar Alfred Skavhaug (1896-1985) og Signe Hofstad (1895-1980)
Ingemar og Signe fikk fire barn:
81. Laura Sofie, f. 1922, gift med Arent Berg Wilhelmsen f. 1913, d. 1992. De
bosatte seg i Bergen.
82. Johanne, f. 1924, gift med Arne Kjelås, f. 1920 på Inderøy. De bosatte seg på
Øra. Arne drev med lastebiltransport av grus fra eget grustak på Tinden.
83. Johan Martin, f. 1928, gift med Hallbjørg Lunnan, f. 1934 i Raset. Han ble neste
eier på Lyng mellom østre.
84. Sigrid, f. 1 934, d. 1 983, gift med Hermod Ålberg, f. 1 936 på Sparbu. De bosat-
Nå er det sønn av Johan og Hallbjørg, Inge, som er eier på Lyng mellom østre.
HEIMER OG FOLK - STIKLESTAD 1 800-1940

 

----
579 H&FSt
----
Lyngsmoen
GNR. 110, BNR. 4
Lyngsmoen ca. 1950.
Otte Johannesen Skjørdal (1805-1869) og Brynhild Jonsdatter Landstad
(1818-1895)
Lyngsmoen ble fradelt fra Lyng mellom østre i 1863, og første eier var Otte
Johannesen Skjørdal. Han var sønn av Johannes Eriksen Skjørdal og Anne
Ottesdatter. Han ble gift i 1861 med Brynhild Jonsdatter Landstad, datter av Joen
Joensen Landstad og Elie Sevaldsdatter.
Otte døde i 1869, og Brynhild fortsatte som bruker fram til i 1875 da hun solgte
til Petter Larsen. Otte betalte 73 spesiedaler 60 skilling for Lyngsmoen, og da
Brynhild solgte, ble prisen 190 spesiedaler.
I 1865 hadde de en besetning på 4 sauer og en utsæd på Vs tønne bygg, V 2 tønne
havre og 1 tønne poteter.
I 1875 var besetningen 3 sauer og 1 gris. Da sådde de Vs tønne bygg, V 2 tønne
havre og satte 2 tønner poteter.
Otte og Brynhild fikk en datter:
Bl . Anne Martha, f. 1 861 på Lyng, d.
1861
LYNG


----
580 H&FSt
----
Petter Larsen (1835-1878) og Marit Olsdatter (1831-)
Petter var født på Melbyvald, sønn av Lars Pedersen og Martha Larsdatter. Marit var
født på Leirfallkålen, datter av Ole Olsen og Hjertru Tørrisdatter. Før de kom til
Lyngsmoen, var de husmannsfolk på Tanggjerdet under Rosvoll. Petter døde på
Lyngsmoen, men Marit har vi ikke noe sikkert dødsår på. Det er mulig at hun var på
legd på Forbregd i 1891.
Petter og Marit ble gift i 1858, og de hadde to barn:
Bl . Ole Martin, f. 1 859 på Lyng. Han var dreng på Nord-Lyng da han ble konfirmert
i 1875.
82. Laura, f. 1864 på Rosvollvald. Hun utvandra til Amerika i 1884.
Martinus Olsen (1838-1912) og Kristine Jensdatter (1832-1908)
I 1882 kjøpte Martinus og sønnen Iver Anneus Lyngsmoen sammen. Før de kom hit
var Martinus husmann på Lyngsøran søndre. Han var sønn av Ole Gundersen Eggen
og pike Anne Nilsdatter Sundbyvald. Kristine var datter av Jens Jensen Almenningen
og Kiersti Olsdatter. Kristine døde på Lyngsmoen i 1908, og Martinus døde på
Prestmo i 1912.
Martinus og Kristine ble gift i 1859, og de fikk en sønn:
Bl . Iver Anneus, f. 1 859 på Nessvald. Han ble neste bruker på Lyngsmoen.
Iver Anneus Martinusen Prestmo (1859-1914) og Ingeborg Anna Petersdatter
(1855-1919)
Anneus ble gift i 1880 med Ingeborg Anna Petersdatter. Hun var født på
Steingrunnan, datter av Peter Olsen og Henrika Simonsdatter.
Anneus og Ingeborg Anna kjøpte Prestmo, fradelt Augla, i 1896, og tok Prestmo
som slektsnavn. Martinus ble da eneeier på Lyngsmoen fram til sønnesønnen Anton
Julius Prestmo overtok.
Anneus og Ingeborg fikk ni barn:
81. Marianne Kristine, f. 1880 på Lyngsmoen, d. 1921 i USA, gift med Anneus
Skavhaug, f. 1882, d. 1952.
82. Petter Halfdan, f. 1 882 på Lyngsmoen, d. 1953, gift med Sofie Andreasdatter, f.
1 887, d. 1952. De var brukere på heimen Gjermstad vestre.
83. Anton Julius, f. 1884 på Lyngsmoen, gift med Anna Hojem, f. 1878 i Frol, d.
1963, neste bruker på Lyngsmoen.
84. Marius, f. 1887 på Lyngsmoen, d. 1887.
85. Marie Karoline, f. 1 888 på Lyngsmoen, d. 1965, gift med Ole Alfred Anneusen
Molde, f. 1884. De var brukere på heimen Molde på Haug.
86. Karen Henrikke, "Rikke", f. 1891 på Ekle, der hennes foreldre var forpaktere, d.
1970, gift med Lars Haugan, f. 1895, d. 1947. De var brukere på heimen
Eklosveet i Raset.

----
581 H&FSt
----
Anneus Prestmo med familie.. Bak f. v.: Karen Henrikke, Marianne Kristine, Peter Halvdan, Anton, Marie Karoline.
Foran f. v.: Hermann Alfred, Anneus, Johan, Ingeborg Anna, Ingrid Sofie. Bildet er tatt i 1908 og er hentet fra
Bjerkan-arkivet.
87. Hermann Alfred, f. 1894 på Lyngsmoen, d. 1991, gift med Jenny Alfrida
Iversdatter Fiskvik, f. 1900, d. 1978. De ble neste eiere på Prestmo.
88. Ingrid Sofie, f. 1898 på Lyngsmoen, d. 1942, gift med Kristoffer Haugan, f.
1 888, d. 1934. Han var kaptein i militæret, og de var bosatt på Ørmelen.
89. Johan Kristian, f. 1900, d. 1954 som butikksjef i Trondheim, gift i 1923 med Eva
Østerås, f. 1904 på Bakklandet, d. 1974.
Anton Julius Anneusen Prestmo (1884-1966) og Anna Pauline Andreasdatter
Hojem (1878-1963)
Anton ble gift i 1907 med Anna Pauline Andreasdatter Hojem. Hun var født på
Grevskottvald, datter av Andreas Severin Sakariasen Hojemsaunet og Kirsten
Langsåvoll. De eide Mo søndre.


----
582 H&FSt
----
Anna Pauline Andreasdatter Hojem og Anton Julius Anneussen.
Etter utraset kjøpte far til Anton, Iver Anneus, et jordstykke i Raset av Sefanias
Hofstad. Dette jordstykket delte han mellom sønnene Anton og Hermann. Anton
begynte å dyrke opp sitt stykke i 1923, og kalte heimen Grønnmyra. Dette var før
staten delte opp Raset i nybrottsbruk, og derfor er Grønnmyra litt mindre enn de
andre nybrottsbrukene i Raset.
Arne Vaterholm som overtok Grønnmyra etter Anton, forteller at uthuset på
Grønnmyra ble ferdig oppsatt av Marius Weie for 200 kroner. Arne forteller også at
Anton var litt av en kraftkar. Under nydyrkinga braut han av jernstauren, og den står
enda sammensveiset på Grønnmyra som et minne. Under grøftearbeidet ble han lens
for drensrør, men heime på Lyngsmoen hadde han rør. Den eneste måten å frakte de
på var å bære dem, og han bar 37 drensrør i en strisekk fra Lyngsmoen til
Grønnmyra. Etter at han overgå heimen, dreiv han med vedarbeide. Da han var
mellom 80 - 85 år tok han på seg en jobb med å hugge favnved. Arne forteller at da
han kom heim om kvelden, var han i dårlig humør for han greidde ikke å hugge mer
enn en favn ved på en dag. Han var vant med å hugge to favner da han var i sine beste
år.
Anton dreiv Lyngsmoen sammen med nydyrkinga i Raset, men i 1930 solgte han
Lyngsmoen til Arne Kornelius Nilsen fra Skånes. Arne Kornelius vokste opp der og
tok Lyngsmo som etternavn.


----
583 H&FSt
----
Anton og Anna hadde ingen barn, men Anny Alvhilde Gundersen, f. 1921, ble
oppfostret hos dem. Anny var datter av Oskar Gundersen og søster til Anton, Ingrid
Sofie. Anny ble gift i 1944 med Arne J. Vaterholm.
Arne Kornelius Lyngsmo (1898-1980) og Jenny Konstanse Gundersen (1901
1981)
Arne Kornelius var fra
Skånes, sønn av Nils
Pettersen og Anna Pauline
Andreasdatter Hojem. Arne
vokste som nevnt opp på
Lyngsmoen, og han ble gift
med Jenny Konstanse
Gundersen fra Mo, datter av
Jon Andreas og Anna
Berntine Gundersen.
Arne var anleggsarbeider
på veivesenet i Trøndelag, og
en tid arbeidet han også i
Odda og Stavanger. Anleggs
arbeidet tok slutt da han
Fem generasjoner på Mo og Lyngsmoen. Fra. v. Anna Berntine Gundersen, Borghild Alfrida Lyngsmo, Jenny
Konstanse Lyngsmo, Turid Jensen og Kjerstine Nilsdatter Fårenvald.
LYNG

 


----
584 H&FSt
----
pådro seg alvorlige skader etter et fall fra en lastebil, og etter dette ble han driver av
småbruket Lyngsmoen.
Arne og Jenny var aktivt med i arbeiderbevegelsen i mange år, han i parti og fag
organisasjon og hun i Arbeiderkvinnelaget. Hun var også med i kommunale nemn
der og utvalg.
Arne og Jenny fikk sju barn:
81. Borghild Alfrida, f. 1 920 på Lyngsmoen, d. 1 994, gift med Jakob Jensen, f. 1912
i Trondheim. De bosatte seg på Levanger, og Jakob arbeidet på Røstad skole.
82. Jan Arnold, f. 1921 på Ness, d. 2003, gift med Margit Melhus, f. 1927. De
bosatte seg på Øra.
83. Ottar Martin, f. 1922 på Fossheim, gift med Dagmar Mikalsen fra Nannestad.
84. Gunnar Normann, f. 1924 på Mo, gift med Petra Grav fra Ytterøy.
85. Torstein Georg, f. 1926 på Mo, gift med Karen Tørresdal fra Røra.
86. Knut, f. 1 929, gift med Petra Sågen, d. 2005. De bosatte seg i en villa som Arne
og Jenny satte opp ved Lyngsmoen.
87. Asbjørn, f. 1932, gift med Anne Kamsvåg fra Tingvoll.
Dagens eier er Håkon Lyngsmo, sønn av Jan Arnold og Margit Lyngsmo.
Nyvold
GNR. 110, BNR. 6
Martin Mikalsen Nyvold (1866-1939) og Karen Anna Andorsdatter (1856-
1939)
Nyvold ble fradelt Lyng mellom sist på 1800-tallet, og det var Martin som bygde hus
og startet opp på Nyvold. Martin og Karen Anna giftet seg i 1900 og Martin hadde
da Nyvold som bosted. De tok også Nyvold som etternavn. Det er mulig at det er
denne Martin Mikalsen som var tjener på Melbygraven i 1891.
Martin ble født på Reppesvald av foreldre, Mikal Henriksen og Marta
Rasmusdatter. Mikal og Marta flyttet til Sverige i 1885.
Karen Anna ble født på Skrovevald av foreldre, Andor Nilsen og Inger
Rasmusdatter.
Martin og Karen Anna døde begge på Nyvold, med bare 19 dagers mellomrom.
Hun døde 7/12 og han 26/12.
Etter at Martin og Karen døde, kjøpte Arne Lyngsmo eiendommen og slo den
sammen med Lyngsmoen.
Martin og Karen Anna hadde ingen barn.

----
585 H&FSt
----
Lyngsaunet
GNR. 110, BNR. 7
Lyngsaunet 1954. FoioWiderar
I 1901 kjøpte Eliseus Nilsen Futager 45 mål jord av Johannes Johannesen på Lyng
søndre østre og bygget opp heimen Lyngsaunet. Eliseus tok da Lyngsaunet som
slektsnavn.
Eliseus Nilsen Lyngsaunet (1865-1949)0g Anna Kristine Aagesdatter (1860-
1932)
Eliseus startet opp med å kjøpe en gammel stue i Okkenhaug og sette den opp på
Lyngsaunet.
Eliseus var en meget dyktig og mye brukt gråsteinsmurer, og det var mange grå
steinsmurpiper etter han rundt omkring på gårdene i bygda. Som så mange i disse
harde tider måtte også Eliseus være nøye med bruken av penger. Det fortelles at en
gang han var på vei til mureroppdrag i Ness, møtte han en kjenning på Øra. Denne
spurte Eliseus hvorfor han ikke tok veien over elva heller enn å sykle helt rundt om
Øra. Da svarte Eliseus at hvorfor betale 10 øre i fergepenger når en har sykkel.
Eliseus var også maskinist for "Hallems motortreskelag" som omfattet småhei
mene i Hallem, Stiklestad og Lyng. Laget startet opp i 1920, og fra regnskapet i 1921
LYNG


----
586 H&FSt
----
Eliseus Lyngsaunet på vei til Melbyvollen under krigen
Bildet er trolig tatt på Kvelstadenget
ser vi at betalingen for maskinist og forlegger til sammen var kr 8,00 pr. dag. Det var
stadig nedgang i lønningene i disse tider, og i 1924 var dagpengene for disse to fast
karene kr 7,00. I 1926 var det kr 6,00, i 1927 kr 5,00 og i 1928 kr 4,00. Fast for
legger disse årene var Marius Hallem. I 1929 var det harde forhandlinger mellom
maskinist og styret. Eliseus forlangte da kr 4,00 pr dag og styret gikk inn for kr 3,50.
Det ble ikke enighet på dette møtet, men en uke senere var det nytt møte, og da gikk
styret med på kr 4,00 pr. dag i maskinistlønn. Som forlegger ble da ansatt Harald
Lyngsaunet, og han fikk kr 3,00 pr dag. Men disse dagpengene holdt seg ikke lenge,
for i 1931 var lønnen henholdsvis kr 3,00 og 2,75. Disse dagpengene holdt seg fram
til 1937, og da ble det igjen litt oppgang.
Det var høstens store begivenhet for guttungene når Eliseus kom med "Nidarosa"
og den store bensinmotoren. Denne motoren var ikke alltid så villig til å lystre ordre
fra Eliseus. Det fortelles at en gang hengte regulatoren på motoren seg opp. Den gjor
de laust og gikk helt amok. Det var ikke mulig å komme i nærheten av den løpske
motoren, og det eneste våpenet Eliseus fant, var en kornstaur, og med denne greide
han å få stoppet utysket.
Eliseus ble gift i 1888 med Anna Kristine Ågesdatter. Hun var datter av Åge
Johansen og Gurianna Paulsdatter. De var husmannsfolk på Sulstua, senere brukere
på Brandås i Ness.


----
587 H&FSt
----
Eliseus ble tidlig enkemann, for hans kone døde i 1932, og Eliseus overlot gården
i 1949 til sønnesønnen Alf Lyngsaunet, sønn av Nelius og Inga Lyngsaunet på Visøya
under Bjartnes.
Nå er det sønn av Alf og Pegny Lyngsaunet, Nils Helge, som er eier på Lyngsaunet.
Eliseus og Anna fikk sju barn:
81. Secelie, f. 1887 på Lyngsvald, d. 1971. Hun var ugift, og bodde ien leilighet
over sykkelverkstedet hos sin bror Oskar. Secelie hadde en sønn med Arne Martin
Hansen fra Levanger: Harald f. 1907 på Lyngsaunet. Harald dreiv med drosje
transport, og han var en mye benyttet spillemann på fester og andre tilstelninger.
Det var trekkspillet som var hans favorittinstrument.
82. Anna Gustava, f. 1890 på Lyngsvald, d. 1970. Hun var ugift og sammen med
søsteren Inger Anna bosatte de seg på Kirkebakken.
83. Inger Anna, f. 1892 på Lyngsvald, d. 1979. Hun var ugift.
84. Nelius, f. 1 895 på Lyngsvald, d. 1 979, gift med Inga Moen, f. 1 895, d. 1 972.
De dyrket opp nybrottsbruket Visøya, kjøpt av Bjartnes.
85. Oskar, f. 1897 på Lyngsvald, d. 1979, gift med Agnes Alstad, f. 1905, d.
1985. Oskar dreiv som sykkel reparatør på Stiklestad.
86. Sigurd, f. 1899 på Lyngsvald, d. 1900.
87. Olga, f. 1903 på Lyngsvald, d. 1903.
Kirkebakken
I 1921 kjøpte Eliseus Lyngsaunet et jordstykke som han kake Kirkebakken. Dette
området hørte inn under Lyng nordre, derfor har det fått gårdsnr. 111.
Like ved husene er det en haug der det i eldre tider var en kirke og kirkegård og
dette ga da navn til eiendommen.
Jordstykket sto übebygd fram til 1928. Da satte Harald Lyngsaunet opp en liten
stue der. Harald flyttet aldri dit, men hans onkel, Nelius Lyngsaunet bodde der en tid
før han i 1932 startet opp med nybrottsbruk på Visøya. Senere bodde Iver Haldorsen
her fram til i 1948 da søstrene Anna Gustava og Inger Anna Lyngsaunet flyttet hit.
Anna Gustava Lyngsaunet (1890-1970) og Inger Anna Lyngsaunet (1892-
1979)
Gustava og Inger Anna var døtre av Eliseus og Anna Kristine Lyngsaunet, og begge
var ugifte.
De to søstrene var mye benyttet som høgtidskokker, og de har kokkelert i svært
mange høgtider rundt omkring i Stiklestad og ellers omkring i hele Verdal.


----
588 H&FSt
----
Inger Anna og Gustava Lyngsaunet på kjøkkenet i gamlestua.
Foran gamlestua på Kirkbakken.
F.v.: Inger Anna, Alma, Cecilie og Gustava.
Det var ikke bare å hente
råvarene på butikken når de
skulle lage sodd da de var
kokker. Da måtte de ta til når
dyret var slaktet og lage alt
fra grunnen av, og i et stort
bryllup kunne det ta flere
dage r.
Nå er det Atle Aune som
er eier på Kirkebakken.
Husmenn på Lyng mellom
Vi ser i Verdalsboka at gården i
1718 hadde 2 husmenn: John
Haugstuen og Lars Storholmen.
Etter navnene å dømme så er
det vel sikkert at det har vært en
plass på Holmen, men hvor
Haugstua har vært er usikkert. Den
eneste plassen under Lyng mellom
på 1800-tallet som lå på en haug,
eller ovenfor gården, var øvre
Stubbe. Det kan være en sammen
heng der, for vi vet i hvert fall at
øvre Stubbe har eksistert før 1800.
1 1801 ser det ut som det fort
satt er to husmannsplasser på går
den, øvre Stubbe, og så er det en
husmann til som en ikke med sik
kerhet kan plassere, men han må
ganske sikkert ha vært på Lyngs
holmen.
I 1825 var det registrert 3 husmenn på Lyng mellom som en ikke kan si med sik
kerhet hvilke plasser de bodde på, men alle disse måtte bo på Lyngsholmen.
Lyng mellom ble delt i to i 1835, men vi tar med husmannsplassene samlet for de
to gårdene. 1 1865 var det tre husmannsplasser under Lyng mellom, og alle ble kalt
Lyngsvald.
I 1801 er det en husmann på Lyng mellom som en ikke kan plassere:

 

----
589 H&FSt
----
Hans Johannesen (1767-) og Marit Svendsdatter (1771-)
Om denne familien finner vi ingen ting, unntatt at de var husmannsfolk på Lyng
mellom i 1801. De hadde to barn:
81. Johanna, f. 1796.
82. Johannes, f. 1799.
Vi tar med to husmenn som var på Lyng mellom i 1825, men det er umulig å sted
feste disse til noen bestemt husmannsplass.
Bertel Olsen (1780-1870) og Johanne Sivertsdatter (1784-1851)
Det ser ut som denne familien flyttet til Bergsvald for både Bertel og Johanne dode
der, han i 1870 og hun i 1851. Når de flyttet til Bergsvald er usikkert, men de var der
i 1844.
De giftet seg i 1816 og fikk tre barn:
81. Kirstine, f. 1818 på Lyng mellom, d. 1894 på Lian i Frol, gift i 1844 med Jens
Jensen f. 1811 i Skogn, d. 1 897 på Lian. De var husmannsfolk på Bakkan under
Hallan mellom i 1 865, brukere på Lian vestre i Frol fra 1 872.
82. Martha, f. 1821 på Lyng mellom, gift i 1 847 med Johannes Nielsen f. 1 81 9 på
Munkebyvald i Frol. De ble brukere på Nyjalet under Mule, og Segtnan lille i Frol
fra 1870.
83. Ole, f. 1826 på Lyng mellom, d, 1903, gift i 1860 med Elen Kirstine Olsdatter.
f. 1831 på Rindsemvald, d. 1 91 4 på Valbekken. De ble husmannsfolk på Gjerdet
under Berg og senere selveiere på Valbekken. Ole var skomaker og jordarbeider.
Lars Jakobsen (1794-1858) og l) Gjertrud Hansdatter (1784-1857) 2) Ingeborg
Johannesdatter (1820-)
Lars var født på Tokstad mellom, sønn av Jakob Jakobsen og Beret Larsdatter. Han
ble gift i 1819 med Gjertrud Hansdatter, de var da inderster på Tokstad.
Lars og Gjertrud var en kort tid på Skjørdalsvald før de kom hit til Lyng, og her
var de også bare en kort tid. Hans far døde i 1827, og da overtok de Tokstad mellom.
Lars ble enkemann i 1857, og han giftet seg igjen 1858 med Ingeborg Johannes
datter. Ingeborg var født på Hellmovald, datter av Johannes Pedersen og Johanne
Johnsdatter. Dette ble ikke noe langt ekteskap, for Lars døde bare to dager etter han
giftet seg.
Lars og Gjertrud fikk tre barn:
81. Birit, f. 1819 på Togstad, d. 1893 på Follovald, ugift.
82. Ole, f. 1821 på Skjørdalsvald, d. 1825.
83. Ole, f. 1 826 på Lyng mellomvald, gift i 1 850 med Marta Børresdatter f. 1 825 på
Vukuvald. De ble husmannsfolk på Tokstad mellom, og de utvandra til Amerika i
1 866 sammen med to barn.

----
590 H&FSt
----
Øvre Stubbe
Øvre Stubbe var husmannsplass under Lyng mellom. Denne plassen lå ovenfor går
den Stubbe, og etter at Stubbe ble fradelt i 1813, ble øvre Stubbe husmannsplass
under Stubbe.
Før 1813 het dette området Overenget, og plassen ble da som alle andre plasser
under Lyng kalt Lyngsvald.
Baard Sevaldsen (1758-1813) og Elsebe Olsdatter (1757-1827)
Baard var fra Skavdalen, sønn av Sevald Olsen og Marit Bårdsdatter.
Elsebe var datter av Ole Olsen fra Øra og Marit Larsdatter Trapnes.
Bård druknet seg i 1813. Han bodde da på Lyngsvald. Elsebe kom på legd, og hun
døde i 1827 på Fåralegdet.
Baard og Elsebe fikk fem barn:
81. Ole, f. 1782. Han ble neste bruker på øvre Stubbe.
82. Martha, f. 1785.
83. Ole, f. 1787.
84. Lars, 1790.
85. Lars, f. 1793, d. 1879, gift i 1828 med Karen Børresdatter, f. 1795. Karen var
enke etter Jakob Kristiansen på Green nedre, og Lars ble dermed forpakter på
Green. Da han kom til dit, brukte han Tangen som etternavn. (Se Verdalsboka V
5.162) Karen døde i 1880.
Ole Bårdsen (1782- 1873) og Marit Olsdatter (1776-1854)
Ole giftet seg i 1809 med Marit Olsdatter fra Ørlandet.
Marit døde i 1854 på Lyngsvald, og i 1865 var enda Ole husmann på øvre Stubbe.
Han hadde da en husholderske som het Margrete Andersdatter. Hun var enke og født
i 1805. Ole døde på Stubbe i 1873.
Etter den tid finner vi ingen husmenn på denne plassen.
Ole og Marit fikk tre barn:
81. Johannes, f. 1 807 på Lyng mellom-vald. Det er mulig at det er denne personen vi
finner igjen i 1 865 som kårmann på Kvernhusdal i Bjugn, gift med Siri/Sirianna
Sivertsdatter, f. 1811 i Bjugn. I 1 875 er han huseier og handelsmann på Ilevollen
46, i Trondheim.
82. Lars, f. 1809 på Lyng mellom-vald, d. 1878 på Rognhaug, gift i 1845 med
Magnhild Andersdatter f. 1 800 på Skrove, d. 1 850.
83. Ole, f. 1812 på Lyng mellom-vald, d. 1814.
Søren Johannesen (1802-1841) og Olava Andrea Jørgensdatter (1805- 1872)
Denne familien var bare en kort tid på Stubbe. Søren bodde på Stubbe da han ble gift
i 1834, og de var her til i 1835-36. Han var titulert som husmann, og det er mest tro

----
591 H&FSt
----
lig at også de bodde på husmannsplassen øvre Stubbe. Søren ble senere husmann på
Haga og bosatte seg på en husmannsplass der.
Søren var født på Mikvollvald, sønn av Johannes Eriksen og Guru Jonsdatter. Han
giftet seg i 1834 med Olava Andrea Jørgensdatter. Hun var datter av prokurator
Jørgen Belbo og kona Karen Maria på Trones gard.
Denne familien finner vi mer om under Haga mellom.
Lyngsholmen
Lyngsholmen var en del av Lyngsvaldet som var på sydsiden av elva før elva tok nytt
leie etter raset i 1893. Området var en felleseiendom for Lyngsgårdene, og flere av
gårdene hadde husmannsplasser der.
Lyng mellom østre hadde 3 plasser der, og lyng mellom vestre hadde en plass der
i 1865. (Se kart side 542.)
Alle plassene på Holmen ble kalt Lyngsholm, så det er vanskelig å rekonstruere
hvor den enkelte husmann hørte til.
I 1875 var antallet plasser redusert til 2, og i 1891 var en plass bebodd, og det var
det også i 1893 da raset gikk.
Lyngsholm a
Ole Bårdsen (1840-1939) og Ingeborg Larsdatter (1825-)
Ole og Ingeborg kom fra Bjørkenvald i 1864, og før det var de på Bjartnesvald. De
var her til i 1871, da flyttet de til Flatanger sammen med hans foreldre og broren
Bernt med familie.
Ole ble født på Skjørdalsvald, sønn av Bård Bårdsen og Kirsti Olsdatter. Han ble
gift i 1861 med Ingeborg Larsdatter fra Soknedalen.
Denne plassen har sikkert vært bebodd tidligere, for etter buskap og utsæd ser vi
at det har vært en ganske stor plass. I 1865 hadde de 1 ku, 1 sau, og de hadde en
utsæd på L A tønne bygg, 1 tønne havre og 2 tønner poteter.
Ole og Ingeborg hadde fire barn:
Bl . Dødfødt pikebarn, f. 1 861 på Bjartnesvald.
82. Bernt Anton, f. 1863 på Bjørkenvald, d. 1 865.
83. Berit Anna, f. 1 865 på Lyngsvald.
84. Pauline Olsdatter, f. 1 853 på Strinda (fosterdatter).

----
592 H&FSt
----
Josias Jakobsen (1825-) og Anne Thoresdatter (1826-)
Litt uvisst om det er denne plassen disse to var på, men det er mest trolig.
Josias var fra Berg i Vinne, og han var sønn av Jakob Bessesen og Karen
Halvorsdatter Berg.
Josias og Anne ble gift i 1861. Anne var født på Nestvoll, datter av Thore Eriksen
og Berit Ellefsdatter.
1 folketellinga for 1865 var de selveiere på Leirfallaunet, og i 1875 var de på
Lyngsholmen. Dit kom de omkring 1871. I 1875 kalles han Josias Betsen.
De var barnløse, og de emigrerte til Amerika i 1880. Han kake seg da J. J. Lyng.
Det er ikke registrert folk på denne plassen i 1891.
Lyngsholmen b
Denne plassen ble også kalt Lyngsholmen nordre og Ole-plassen etter brukeren Ole
Johannesen.
Det ser ut som det bare har vært en bruker på denne plassen. Ole var sønn på
Lyngsholmen c, og det er mest trolig at denne plassen ble ryddet da Ole giftet seg i
1853.
Ole Johannesen (1829-1893) og ° Marit Rasmusdatter (1821-1882)
2) Ragnhild Margrethe Pedersdatter (1849-1893)
Ole var sønn av Johannes Sevaldsen og Martha Olsdatter på Lyngsholmen c. Han ble
gift i 1853 med Marit Rasmusdatter fødd på Heiden, og hun var datter av Rasmus
Mortensen og Hjertru Jonsdatter.
Det er mest trolig at de slo seg ned på denne plassen ganske snart etter de giftet
seg og startet opp med rydding av jord. I 1865 ser vi at de har en besetning på 1 ku
og 3 sauer og hadde en utsæd på 1/8 tønne bygg, 1 tønne havre og 1 Vi tønne pote
ter.
I 1875 var de samme folkene på plassen, og i tillegg bodde Oles far, Johannes
Sevaldsen der.
Marit døde i 1882, og Ole giftet seg igjen i 1883, da med Ragnhild Margrethe
Pedersdatter fra Inderøy Hun var trolig datter av Peder Andersen og Olava
Sveinsdatter. De bodde på plassen Sveet under Leirdal på Inderøy.
I 1891 hadde de en besetning på 1 ku, 5 sauer og 9 høns og hadde en utsæd på
l /5 tønne bygg, 3 A tønne havre og V 4 tønne poteter.
Ole og Marit hadde ingen barn, men hadde tatt til seg en søsterdatter til Marit som
het:
Bl . Ingeborg Martha Olsdatter f 1 856 på Strinda

----
593 H&FSt
----
Ole og Ragnhild hadde to barn:
81. Oline Margrethe, f. 1 886 på Lyngsvald, d. 1 893.
82. Olava Olsdatter f. 1875 på Leirdal på Inderøy. Hun var fosterdatter hos Ole og
Ragnhild, og hennes foreldre var Ole Petersen Leirdal og Elisabeth Hansdatter.
Olava ble gift med Sivert Bragstad på Vist i Sparbu. Hun døde i 1950.
Da raset gikk i 1893, tok leirflommen huset og førte det mot Lennes. Ole, Ragnhild
og Oline lå i første etasje da flommen kom, og de kom seg ikke derfrå. Alle omkom.
Olava lå på loftet, og hun ble reddet av hjelpemannskaper ved Lennes.
Lyngsholmen c
Denne plassen ble også kalt Ellen Marie-plassen og Lyngsholmen nordre
Johannes Sevaldsen (1798-1881) og Martha Olsdatter (1792-1870)
Johannes og Martha ble gift i 1819, og da var de mderster på Lyngsvald. Etter at de
giftet seg, var de på Nessvald og Leirfallvald før de kom til Lyngsholmen i 1829.
Johannes var født på Ness vestre-vald, sønn av Sevald Bardosen og Marit
Rasmusdatter. I 1875 bodde Johannes hos sønnen Ole på Lyngsholmen b, og han
døde der i 1881. Martha døde i 1870 på Hallemstøa.
Johannes og Martha fikk fem barn:
81. Martha, f. 181 9 på Ness vestre-vald, d. 1819.
82. Martha, f. 1 821 på Leirfallvald. Hun fikk flytteattest til Trondheim i 1 842, gift med
skredder og husmann på Kastbrekkhaug under Kastbrekken Strinda Ole P. Stene
f. 1826 på Strinda.
83. Ole, f. 1827 på Nessvald, d. 1827.
84. Ole, f. 1829 på Lyngsvald. Han finner vi som husmann på Lyngsholmen b.
85. Anne Johanne, f. 1833 på Lyngsvald, d. 1920, gift i 1860 med Ole Halvorsen,
f. 1 823, husmann i Støa, under Hallem vestre. Martha døde der hos sin datter i
1870.
Ellen Marie Ellingsdatter (1833-1893)
Ellen Mane var ugift, og hun bodde på plassen i 1891. Hun var datter av Elling
Nilsen Hauka og Anna Eriksdatter.
Årstallet da hun kom til Lyngsholmen, er usikkert. Hun losjerte på Smedstua i
1865, det er mulig at det var henne som var i tjeneste på Ness østre i 1875, men da
brukte hun Marie som fornavn.
Ellen Marie bodde på plassen som husmann uten jord. Hun hadde ikke husdyr,
men en liten rotfruktåker. Plassen ble totalt ødelagt i raset, og Ellen Marie omkom.

----
594 H&FSt
----
Holmen
Denne plassen er registrert på Lyng mellom i 1865, og dette var også en av de mange
plasser på Holmen.
Ole Haldorsen (1799-1876) og Marit Sevaldsdatter (1789-1874)
Ole og Marit var på Holmen under folketellingen i 1865. Det er usikkert når de kom
dit, men de var der til 1874, for da døde Mant der. I 1875 var Ole legdslem på Lyng
nordre, og han døde der i 1876.
Besetningen de hadde i 1865 var 2 sauer, og de hadde en utsæd på l A tønne havre
og 1 tønne poteter.
Ole og Marit giftet seg i 1826. De hadde ingen barn, men en fosterdatter:
81. Oline Olsdatter f. 1 842 på Nessvald, gift i 1 880 med Sivert Ingvaldsen f. 1 846
på Mønnes. I 1 865 var de husmannsfolk på Melbymyra i Ness. Olines foreldre
var Ole Bardosen og Martha Olsdatter.
Nord-Lyng (Lyng Nordre)
Nord-Lyng var, først på 1800-tallet eid av kirken og lå på elvesletta, noe lavere enn
de andre Lyng-gårdene og lengre mot nord. Dette at den lå så lavt i terrenget, ble går
dens skjebne i 1893 da Verdalsraset gikk.
Nord-Lyng er en gammel gard og allerede på midten av 1200-tallet er de første
oppsitterne kjent med navn. Det var to brødre, Assur og Ottar som var de første kjen
te, og videre fram til først på 1800-tallet kan en lese mer om gården i Verdalsboka,
IV side 404.
Før raset i 1893 har det vært forbindelse fra Nord-Lyng og over elva til Ness
siden. Først på 1800-tallet var det fergested litt nord for gården og over til Rosvoll,
der var det en husmann under Nord-Lyng, og husa ble selvsagt kalt "Fergestuen".
Etter 1850 og fram til raset i 1893 var fergestedet flyttet lengre opp over elva og
veien ned til fergestedet gikk da over det området som ble kalt Tangen og på andre
sida kom en da på hovedveien mellom Ness og Leirfallaunet.


----
595 H&FSt
----
Foto fatt fra Kirkebakken, Lyng mellom vestre, i retning mot Hegstad.
Pilen til venstre viser hvor gården Nord-Lyng lå.
Karl Henrik Schultz (1731-1808) og " Sofie Katarine Mejer (1741-1773)
2) Elen Sophie Bau (1753-1814)
I 1763 bygslet biskop Gunnerus bort gården til svigersønn av den tidligere bru
keren oberstløytnant Søren Mejer og hustru Magdalena Christina Mejer, kaptein Karl
Henrik Schultz.
Karl Henrik Schultz var sønn av oberstløytnant Johan Arnold Schultz Værnes,
som var eier av nedre Eggen i Skogn.
Karl Henrik Schultz var kaptein i 1763, men i 1801 var han titulert som "Oberst
afschediget". Han ble gift i 1764 med Sofie Katarine Mejer, men hun døde i 1773 da
hun hadde født deres sjette barn. Han giftet seg igjen i 1777 med Elen Sophie Bau
og de fikk også seks barn. Han døde på Lyng i 1808 som pensjonert oberst og Elen
Sophie døde i 1814.
I hans tid må han ha latt gården grundig forfalle, for på skiftet etter han ble boet
ilagt et åbotsansvar på 1118 riksdaler 1 ort og 16 skilling. Så godt som alle husa var
så forfallne at de måtte rives og bygges opp på nytt.
Karl Henrik og Sofie Katarine hadde seks barn:
B } . Magdalena Christina, f. 1 764 på Lyng, d. ugift i 1812.
82. Catharina Hedvig, f. 1765 på Lyng, d. 1765.
83. Johanna Catharina, f. 1767 på Lyng, d. 1807, gift Bernhoft.
84. Severina Henrica, f. 1768 på Lyng, d. 1768.


----
596 H&FSt
----
85. Christiana Ulrica, f. 1770 på Lyng.
86. Johan Arnoldus, f. 1773 på Lyng.
Karl Henrik og Elen Sophie hadde seks barn:
81. Hermann Henrik, f. 1778 på Lyng, d. 1778.
82. Hermann, f. 1 779 på Lyng, i 1 801 han var fenrik i Marinekorpset og bosatt på Lyng.
83. Sofia Cahtrine, f. 1781 på Lyng.
84. Anne Regitza, f. 1782 på Lyng.
85. Boletta, f. 1784 på Lyng.
86. Paulina Petrine, f. 1790 på Lyng, d. 1797
Carl Fredrik Bentsen (ca. 1778-1838) og Eva Clara Johannesdatter
(1784-1851)
I 1814 ble gården forpaktet bort av biskop Bugge for 3 år til lensmann Carl Fredrik
Bentsen. Han hadde gården ut denne forpaktingstida.
Carl Fredrik Bentsen var fra Danmark og kom hit til Trøndelag i 1807. Han var
lensmann i Verdal fra 1814 til 1818. Hans fødenavn var Jørgen Ditlev Kjerulf og han
var født på Veile i Jylland i ca. 1778. Han rømte fra Danmark i 1798 og dukker altså
opp her i Trøndelag i 1807.
Han var i tjeneste i Hæren før han ble lensmann og han fortsatte der etter endt
lensmannsgjerning i Verdal. Han døde på Ørmelen i 1838.
De hadde tre barn:
81. Ingeborg Marie, f. 1809, gift med lensmann Peder Strand Rygh f. 1798 på
Lilleøren i Overhalla. Han var lensmann i Verdal fra 1 832 til 1 868 og var eier av
Haug østre, Slottet. Se mer om lensmann Rygh i Verdalsboka bind 111 side 257.
82. Paul Rasmus, f. 1811 på Levanger, gift med Martha Olsdatter f. 1 815 i Skogn.
De bosatte seg på Ørmelen og i 1 865 er han registrert som huseier med jord og
garver og i 1 875 var han oppsynsmann.
83. Christiane Henriette, f. 1815 på Lyng, d. 1893 på Vist. Christiane var ugift og
hun var husjomfru hos sin søster på Slottet
Elias Balgård
Da forpaktningen til Carl Fredrik Bentsen utløp, ble gården bortforpaktet til klokker
Elias Balgård som straks før hadde blitt drevet bort fra Lyng søndre av odelsmannen.
Iver Eliassen var også med sammen med Elias Balgård på forpaktningen, men han
kjøpte i 1819 nordre By, som han snart måtte oppgi da han ikke klarte forpliktelsene.
Forpaktingen var også denne gang på tre år, nå fra 1818.
I 1835 var besetningen på gården 6 hester, 20 storfe, 40 sauer, 10 geiter og 2 gn
ser. Utseden var L A tønne hvete Vi tønne rug, 6 tønner bygg, 30 tønner havre, Vs
tønne erter og 20 tønner poteter.
Elias Balgård er nærmere beskrevet under Lyng søndre.

----
597 H&FSt
----
Ole Gundersen Eggen (1804-1894) og Martha Ellingsdatter (1810-1862)
Ole Eggen var fra Skogn og han er nevnt som driver på Lyng nordre i 1836. Han kjøp
te Fæby i 1843 og bosatte seg der, men han fortsatte som driver på Lyng nordre fram
til 1875. I 1870 kjøpte han gården for 4650 spesiedaler. Ole Eggen var representant
i kommunestyret fra 1853 og sått der som representant periodevis fram til 1871.
Far til Martha var Elling Olsen Melby. Han var født på Ness i 1751 og døde på
Melby i 1812. Hennes mor var Guri Pedersdatter Melby.
Da Ole overtok var husmannsplassen Fergestua på gården.
Ole Gundersen hadde en sønn med Anne Nilsdatter Sundbyvald før han ble gift
med Martha Ellingsdatter:
81. Martinus, f. 1838, gift i 1859 med Kristiane Jensdatter, f. 1832 på
Almenningsåsan. Vi finner disse igjen på Lyngsmoen under Lyng mellom.
Ole og Martha fikk åtte barn:
81. Martin Gunnerius, f. 1839 på Lyng, d. 1917, gift i 1872 med Karen Bergithe
Sakariasdatter f. 1853 på Røstad i Levanger. Hun døde i 1882 og Martin giftet
seg igjen i 1 888 med Julie Anna Sefaniasdatter Moe f. 1 843 på Åkerhus. Martin
overtok Fæby etter sin far i 1 876. Han var representant i kommunestyret i Verdal
fra 1883 og ordfører i perioden 1893-1900.
82. Gustav Edvard, f. 1842 på Lyng, d. 1909 i USA, gift i 1872 med Alvhilde
Karoline Koch f. 1 846, på Hamarøy, d. 1 932 i USA. Han ble neste eier av Lyng
nordre.
83. Johan Adolf, f. 1 843 på Lyng, han var snekker i Trondheim.
84. Maria Othelie Eggen, f. 1 844 på Lyng, d. 1905, gift i 1 879 med Gustav Olsen
f. 1845.
85. Bergitte Gurine, f. 1846 på Fæby, d. 1902, gift i 1879 med Mikal Andersen
Jermstad f. 1 842 på Jermstad øvre, d. 1 883. De bosatte seg på Levanger der han
var handelsmann.
86. Sofie Nikoline, f. 1 849 på Fæby, hun var ugift og bodde hjemme på Fæby enda
under folketellingen i 1 891, men i 1 900 var hun på Lysgård på Levanqer oa døde
der i 1931.
87. Kristine Margrete, f. 1849 på Fæby, d. 1919 i Trondheim, gift i 1875 med
Andreas Einarsen Moe f. 1 844, d. 1 926. De var bosatt på Øra der Andreas dreiv
med forretningsvirksomhet, flyttet senere til Trondheim. (Se Verdal historielags årbok
2001 side 57).
88. Laura Elise, f. 1853 på Fæby, gift i 1892 med Karl Fredrik Olausen Hegle f.
1 860. Da de giftet seg i 1 892, var Karl Fredrik handelsbetjent hos Andreas Moe.
Gustav Edvard Eggen (1842-1909) og Alvhilde Karoline Koch (1846-1932)
I 1875 overdrog Ole Eggen gården til sønnen Gustav. Besetningen var da på 5 hester,
30 storfe, 40 sauer og 5 griser og utseden var 5 tønner bygg, 27 tønner havre, 84 skål
pund gressfrø og 39 tønner poteter.
LYNG

----
598 H&FSt
----
I 1875 var det hele fem personer fra Nordal på Møre som arbeidet på gården. Det
var to gårdarbeidere: Elling Olsen, født 1850 og Martin Pedersen, født 1859, en gje
tergutt som hette Martin Julius Andreasen, født 1864, en kokkepike som hette
Andreanna Mikalsdatter, født 1838, og en budeie som hette Anna Johannesdatter,
født 1820. Anna finner vi igjen i Nordlyngstuggu i 1893 og hun omkom der i raset,
resten av disse folkene har flyttet fra bygda igjen. Gustav solgte Nord-Lyng allerede i
1879 og de bodde da en tid hos hans far på Fæby, senere bodde de en tid på Øra før
de utvandra til Amerika i 1884.
Gustav Edvard og Alvhilde Karoline fikk tre barn før de utvandra:
81. Margot Cathrine, f. 1876 på Lyng, d. 1931, gift med apoteker Jon Kindley, f.
1870, d. 1948.
82. Olaug Therese, f. 1881 på Fæby, gift med Christian H. Knudsen.
83. Gusta Alvhilde, f. 1883 på Øra, gift med George Larsson.
Gunder Vådal (1832-1892) og Kirsten Petersdatter Hegstad (1854-1943)
I 1879 solgte Gustav gården til Gunder Vådal for kr 31000. Gunder var fra Vådal i
Sparbu, sønn av Gunder Vådal fra Vådal nedre, og før han kom hit til Lyng arbeidet
han som jekteskipper. Han ble gift med Kirsten Petersdatter fra Hegstad på
Sandvollan, datter av Peter 1. og Karoline Hegstad.
Gunder døde i 1892 og enken Kirsten dreiv gården videre, inntil den ble totalt
ødelagt under raset. Alle som var på gården berget livet, men Nord-Lyng ble ikke
oppbygd etter raset.
Stabburet på gården berget ganske helt og hvis du kjører veien mellom
Planteskolen og Forbregd ser du et flott stabbur på venstre siden ved Fagerlia. Dette
stabburet er fra Nord-Lyng. (Om Lyng nordre og folkene som bodde der under raset
kan en lese me re i Verdalsboka, Ras i Verdal B).
Kirsten giftet seg igjen i 1894 med Bonsak Johnsen Sem, født 1837 på Frosta, hun
døde i 1943 på Haugen på Ekne hos sin sønn Konrad.
Gunder og Kirsten hadde fire barn:
81. Gerhard, f. 1878, d.1900, ugift.
82. Andreas, f. 1 880 på Lyng, utdannet seg til ingeniør, reiste til Canada og ble gift
med Clara Reynolds. Han døde i Odda 1974.
83. Peder Konrad, f. 1 884 på Lyng, d. 1975, gift med Bothild Johannesdatter Finsvik,
gårdbrukere på Haugan vestre i Ekne, fra 1911.
84. Gudrun, f. 1891 på Lyng, d. ugift på Ekne i 1973.
Husmenn på Nord-Lyng:
I følge Verdalsboka kan en finne husmenn på Nord-Lyng så langt tilbake som i 1718,
og da er det nevnt en Erik Kvislen og en Bernt Sætren.

----
599 H&FSt
----
Først på 1800-tallet er det i fig. folketellingen for 1801, fire husmenn på gården,
i 1815 er det to og i 1825 er det tre husmenn registrert og 1836 var det en hus
mannsplass, Fergestua.
På gamle kart kan en se et område som er kalt Tangen og der er det påmerket hele
8 husmannsplasser (Se kart side 542.) Dette har nok vært et fellesområde for
Lyngsgårdene. Det er mulig at noen av disse plassene tilhørte Lyng nordre og at de
husmennene som en ikke kan stedfeste har hatt tilhold der. Dette området lå sydvest
for Nord-Lyng, mellom veien og det gamle elveløpet.
Vi har også Blåmelenget og Nord-Lyngstuggu som var husmannsplasser under
Nord-Lyng, men en tror at disse to plassene er av nyere dato.
Baard Jacobsen (1766-1816) og Maria Gundersdatter (1765-)
Baard Jakobsen var husmann på Lyng nordre i 1801, og vi kan også finne igjen denne
familien i 1815. Det er usikkert hvilken plass de var på, men Baard døde i 1816 på
Lyngsvald.
De hadde fem barn:
81. Jacob, f. 1794, d. på Skjørholmen i 1851, gift i 1821 med Gjertrud Ellingsdatter
f. 1799. De var inderster på Høen og Kvamme før Jakob ble husmann på Augla
ca. 1825, senere ble han husmann på Skjørholmen.
82. Gunder, f. 1797, gift i 1818 med Anne Andorsdatter Guddingsvald f. 1797 på
Arstadvald. Gunder var husmann, først på Gudding vestre og senere på
Lyngåshaugen. Gunder døde på Mo nordre i 1878 og Anne døde på
Stiklestadvald i 1 870, begge var da på legd.
83. Johan, f. 1799, d. 1 801 .
84. Anna Marthe, f. 1802 på Lyngsvald, d. 1875 på Øra, gift 1824 med Jonas
Johnsen f. 1806 på Øra, d. 1892. De bosatte seg på Øra, han var strandsitter
og skomaker.
85. Guru, f. 1 805 på Lyngsvald, d. 1 806, gift i 1 838 med Ingvald Olsen Sundbyvald
f. 1 8 1 0, d. 1 866. De bosatte seg på Øra hvor Ingvald var strandsitter.
Ole Joensen (1767-1821) og Inger Eliasdatter (1768-1807)
Ole var født på Ytterøy. Han var skredder og en kan ikke si med sikkerhet hvor de
har vært før de kom til Lyng eller hvor det ble av dem senere.
Ole døde i 1821 på Skjørdalsvald og Inger døde i 1807 på Øra.
Ole og Inger ble gift i 1793 og de fikk seks barn:
81. Gjertrud, f. 1794, d. 1872.
82. Jonas, f. 1797.
83. Ragnhild, f. 1799
84. Jacob, f. 1 805 på Lyngsvald.
85. Elen, f. 1801 på Lyngsvald, d. 1830, gift i 1825 med Johannes Kristensen Ravlo
f. 1803.
86. Berit, f. 1803 på Lyngsvald, d. 1804.

----
600 H&FSt
----
Martinus Giertsen (1759-) og Siri Jonsdatter (1764-)
Martinus var født på Øra, og før han kom til Lyng arbeidet han som garver.
Sin var født på Lyngsvald, datter av Jens Olsen og Bent Eriksdatter.
Opplysninger om Martinus og Siri kan en ikke finne verken før eller etter at de
var på Lyngsvald.
Martinus og Siri ble gift i 1786 og de fikk fire barn:
81. Alethe (Letta), f. 1784, gift i 1809 med Erik Hansen f. 1780 på Hustadvald i
Inderøy.
82. Giert, f. 1789.
83. Jens, f. 1793.
84. Grete (Prette), f. 1799
Ole Kristoffersen (1770-) og Kari Hansdatter (1771-)
Ole var registrert som husmann med jord på Nord-Lyng i 1801, men heller ikke han
kan en ikke plassere på noen spesiell plass. Dette paret hadde ingen barn i 1801 og
det er også usikkert hvor lenge de var på Lyng nordre.
Elling Olsen (1793-) og Beret Andersdatter (1786-)
1 1815 er Elling husmann på Nord-Lyng. Denne familien har vært bare en kort tid,
omkring 1815.
Elling og Beret ble gift i 1814 og de fikk fire barn:
81. Christiana, f. 1 81 4 på Stiklestadvald, hun var tjener i Buraunet fra 1831, gift i
1837 med Johannes Hågensen, f. 1812 i Levanger. De var husmannsfolk på
Geilsveet under Reistad.
82. Johannes, f. 1 81 7 på Stubskinvald.
83. Anders, f. 1 820 på Fæbyvald, d. 1821.
84. Anders, f. 1823 på Eklovald, han fikk flytteattest til Nordland i 1851, gift med
Karoline Nilsdatter, f. 1 830 i Borge i Lofoten.
I 1825 er det nevnt to husmannsfamilier på Nord-Lyng, men heller ikke disse kan
stedfestes.
Johan Svendsen (1790-) og Anne Iversdatter (1789-)
Johan og Anne skulle gifte seg i 1817, men på grunn av at Johan hadde to jenter
fruktsommelig på samme tid, ble det ikke noe giftermål. De to jentene fikk barn med
ti dagers mellomrom, den ene av disse jentene var den han skulle gifte seg med. Den
andre var Ingeborg Kristiansdatter, bosatt på Haug, og hun fikk sønnen:
81. Aage, f. 1817 på Haug, d. 1909, gift i 1844 med Guruanna Paulsdatter, f.
1 824 i Skogn, de ble brukere på Brandås i Ness.

----
601 H&FSt
----
Fem år senere fant de ut at de likevel skulle gifte seg og det ble bryllup i 1822. Johan
bodde da på Krog og Anne bodde på Leklem. Hvor lenge de var på Nord-Lyng og
hvor det ble av dem senere er usikkert.
Johan og Anne hadde to barn:
81. Ingeborg Anna, f. 181 7 på Leklem, d. 1856 på Borgenvald, gift i 1845 med
Andreas Olsen Hegsfadvald f. 1 81 9, d. 1 882 i Minnesota.
82. Christiane, f. 1830 på Lyngsvald, g. i 1861 med Jeremias Johannesen f. 1831
på Efskin. Han døde på Fikse i 1 866 og hun flyttet til Stjørdal i 1 870, og hun ble
trolig gift der i 1 873 med Olaus Johnsen f. 1 835 på Mikvoll. De hadde en dat
ter, Kristiane Olava, f. 1873, gift med Johannes Minsaas, Verdal Samvirkelags
skaper.
Ulrik Jakobsen (1778-1857) og Maria Jonsdatter (1781-1857)
Ulrik var skomaker, han var født på Leklem, sønn av Jakob Baardsen Eklevald og
Guri Ulriksdatter Reppe. Han ble gift i 1802 med Marie Jonsdatter Hestegrei, han
bodde da på Reitan og hun på Hestegrei. Som nygifte bosatte de seg på Hestegrei vald,
senere var de en tid på Tømmeråsen før de kom til Nord-Lyng omkring 1820. De ble
boende der og både Ulrik og Marie døde på Nord-Lyng i 1857.
Ulrik og Maria hadde tre barn:
81. Johannes, f. 1 802 på Hesteg reiva Id, gift i 1 826 med Mali Taraldsdatter f. 1 800.
De losjerte først en tid på Øst-Grundan i Ulvilla, men omkring 1 835 ble han hus
mann på gården og de var der til de døde, han i 1 873 og hun i 1 887.
82. Jakob, f. 1809 på Tømmeråsvald, d. 1889, gift i 1839 med Martha Nilsdatter
f. 1 81 2 på Aksnes, d. 1 880. I 1 839 var det auksjon på Eklosvedjan og Jakob
kjøpte gården for 160 spesiedaler.
Fergestua/Lyng lille
Fergestua lå i en liten bekkedal mot grensa til Ekle og i folketellingen for 1865 var
dette den eneste husmannsplassen på Nord-Lyng.
Den første fergemannen som en kjenner kom hit omkring 1815, men dette ferge
stedet har eksistert mye lengre enn som så. På et kart fra 1813 ser vi at Fergestua er
påtegnet, så det er vel sikkert at en av de husmennene som var på Nord-Lyng i 1801
hadde tilhold her.
Fergestua ble utskilt som eget bruk i 1892 og fikk da navnet Lyng lille
Eiendommen var da på ca. 30 dekar.


----
602 H&FSt
----
Hemming Sevaldsen (1776-1844) og ° Anna Olsdatter (1776-1837)
2) Maria Ellevsdatter (1788-)
Den første en med sikkerhet kan si var på Fergestua var Hemming Sevaldsen og han
finner vi i skattelisten for 1820 og folketellingen i 1825.
Hemming ble født på Mikvollvald, sønn av Sevald Hemmingsen og Eli
Matheusdatter. Han ble gift i 1799 med Anne Olsdatter, født 1776, datter av Ole
Olsen Balhallvald.
Hemming og Anne bodde på Mikvollvald på Ørmelen fram til omkring 1815 da
de kom til Fergestua på Nord-Lyng.
Etter Hemming Sevaldsen var det enda tre generasjoner av samme slekta på denne
heimen.
Anne døde i 1837 og Hemming giftet seg igjen i 1839, da med Maria Ellevsdatter,
født 1788 på Vang i Hedmark.
Hemming og Anna fikk fem barn:
81. Ole, f. 1799 på Mikvollvald.
82. Elen, f. 1805 på Mikvollvald, d. på Lyng i 1827.
83. Søren, f. 1808 på Mikvollvald, neste bruker på Fergestua.
84. Mikal, f. 1 81 2 på Mikvollvald, d. 1 839 på Rosvoldvald. Han ble gift to ganger,
først i 1 829 med Andrianne Larsdatter og i 1 833 med Beret Pedersdatter.
85. Magnus, f. 1 81 7 på Lyng nordre vald, gift med Marit Pedersdatter. Han var hus-
mann på Ravlovald og døde der i 1 885.
Søren Hemmingsen (1808-1876) og Birgitte Pedersdatter (1818-1886)
Søren giftet seg i 1835 med Birgitte Pedersdatter, født i Skogn, hun bodde da på
Rosvoll.
1 1865 hadde de en besetning på 1 ku og 4 sauer og en utsæd på V 4 tønne bygg,
3 A tønne havre og 4 tønner poteter.
I 1875 hadde sønnen Petter giftet seg og bodde på Fergestua.
Søren hadde en datter med Anne Larsdatter Lennesvald før han ble gift med
Birgitte:
81. Serianna Sørensdatter f. 1 834 d. 1 861, gift med John Olsen, f. 1 836 i Meråker,
og de bosatte seg i Vera. John drukna i 1 873 i Kallsjøen.
Søren og Birgitte fikk fem barn
Bl . Petter, f. 1842 på Lyngsvald, han ble neste bruker på Fergestua.
82. Haftor, f. 1845, død 1851.
83. Elenanna, f. 1 848 på Lyngsvald, hun flyttet til Levanger og døde der i 1919. Hun
ble gift med møller Bernt Jakobsen, f. 185 1, d. 1 937.
84. Johannes, f. 1 850 på Lyngsvald, gift i 1 872 med Maria Baardsdatter f. 1 847 på
Musum. De var inderster på Lyng fra de giftet seg og til i 1874. I 1875 losjerte

----
603 H&FSt
----
de på Stiklestad øvre og Johannes var da sagbruksarbeider. Johannes ble husmann
der i 1 877 og han døde på Lyngsvald i 1 886. Da Maria ble enke tok hun seg
tjeneste i Stabelstua. Hun flyttet til Levanger i 1 893 og hun ble der til i 1 896 da
hun kom tilbake til Verdal. Hun giftet seg igjen i 1 897 med enkemann Nils Larsen
Hofstad, f. 1 840 i Stjørdal. Han var smed og selveier på Valbekken.
85. Hanna, f 1853, d. 1862.
Petter Sørensen (1842-1922) og Beret Martha Johannesdatter (1845-1887)
Petter giftet seg i 1868 med Beret Martha Johannesdatter, hun var født på Nestvoll,
datter av Johannes Iversen ogjonetta Johnsdatter. Petter døde i 1922 hos sin sønn på
Øra, og Beret Martha døde på Lyngsvald i 1887.
Petter og Beret Martha fikk seks barn og de tok Lyng som slektsnavn:
Bl . Sofie Nikoline, f. 1 868, gift med neste bruker på plassen.
82. Johannes, f. 1874, d. 1946, gift i 1903 med Oline Olufsdatter f. 1883 på
Gudmundhus, d. 1918. De ble brukere på Slotteli.
83. Julie Bergitte, f. 1877, d. 1959. I 1900 var Julie kvegrøkter på Forbregd. Hun
arbeidet også en lang tid i Skalstugan i Sverige, hun ble ikke gift, men hadde en
sønn: Ingvald Valdemar, f. 1904 i Åre.
84. Petra Berntine, f. 1 879, gift i 1904 i Bakklandet med Gustav Adolf Pettersen, f.
1 877 i Levanger.
85. Martin, f. 1882, d. 1942, gift med Elenora (Nora) Sofie Antonsdatter, f. 1891 i
Sparbu, d. 1965. De bodde på Ørmelen.
86. John, f. 1886, d. 1965, gift i 191 3 med Bergitte Larsen, f. 1894, d. 1974, de
bodde på Elvebakken søndre på Tinden. Han arbeidet i lensa på Verdalsbruket
og senere ble han møllearbeider.
Iver Martin Olausen Mule (1857-1937)0g Sofie Nikoline Petersdatter
(1868-1913)
Martin ble gift i 1891 med datter på Fergestua, Sofie Nikoline Petersdatter. Han var
født på Østvoll, sønn av Olaus Sørensen Mule og Gunelia Iversdatter. De bodde på
gården Mule på Øra og det er derfrå de har slektsnavnet Mule. Martin var telegrafar
beider, han var 3 år på Lofotfiske og var i Amerika i en periode fra 1883 til 1889.
Martin og Sofie bosatte seg som nygifte på Fergestua. I 1892 ble Fergestua fradelt
gården, og Martin kjøpte plassen som da fikk navnet Lyng lille, eiendommen var på
ca 30 mål. I 1893 hadde de 3 kyr og 10 sauer og et ukjent antall høner.
I følge forsikringsprotokollen var det følgende hus på Lyng lille: Ny hovedbyg
nmg, lade og forhus, stabbur og høybu. Av inventar er 1 en-etasjes jernkakkelovn og
1 en-etasjes ovn spesielt nevnt.
1 mai 1893 bodde også far til Sofie og søskena Julie Birgitte, Martin og Jon på Lyng
lille. Under raset og leirflommen som fulgte, ble huset revet fra grunnmuren og ført
oppover mot Hegstad. Dette kom så fort at ingen rakk å komme seg ut, men de flyk
tet til loftet. Under turen ble andre etasje revet av, men heldigvis ble gulvet værende

----
604 H&FSt
----
igjen på loftetasjen.
Alle folkene ble reddet, men hele eiendommen ble begravd av et flere meter tykt
leirlag og absolutt alt de eide gikk tapt. De fikk en erstatning på 1500 kroner for jorda
og 1800 kroner for resten av eiendommen.
Martin og Sofie fikk fire barn:
81. Gudrun Olaug, f. 1891, d. 1967. Gudrun brukte Mule som slektsnavn og hun
ble gift i 1914 med Olaf Kristian Gustavsen Sem f. 1 895 på Semsvald, d. 1983.
De bodde på småbruket Bjørgan i Bjørga.
82. Petter Matteus, f. 1892, d. 1946, gift i 1921 med Karla Strømstad fra Steinkjer,
f. 1901, d. 1934.
83. Søren Magnus, f. 1896 på Riksvold, d. 1952, gift med Signe Kristiansen, f.
1901, d. 1971. De tok Riksvold som etternavn og eide Rustaker i Sørgata på
Øra.
84. Marie Ovedie, f. 1905 på Riksvold, d. 1983, gift med Trygve Reinås, f. 1906,
d. 1986. De bygde hus på Garpa og flyttet senere til Vinne.
Blåmelenget
Blåmelenget var en plass under Nord-Lyng. Den lå forholdsvis langt mot nordøst på
valdet, helt oppunder melbakken.
Blåmelenget er ikke nevnt i noen folketelling før i 1875. I 1865 ser vi i
Verdalsboka at det var en husmannsplass på Nord-Lyng, og det var Fergestua, så vi
må gå ut fra at Blåmelenget er en plass som er kommet til i tidsrommet 1865 til 1875.
Første brukeren som vi kjenner kom fra Nessvald, og når vi ser hvor hans barn er
født, så har han kommet til Blåmelenget mellom 1869 og 1873.
Peter Kristoffersen (1834-1914) og Beret Halvorsdatter (1837-1914)
Peter ble født på Nessvald, sønn av Kristoffer Pedersen, visstnok fra Inderøy og
Martha Olsdatter Nessvald. Han ble gift i 1860 med Beret Halvorsdatter, født 1837
på Nord Stenevald datter av Halvor Olsen og Gunhild Olsdatter.
I 1875 hadde de en besetning på 1 ku, 6 sauer og 1 gris og de sådde l /s tønne
bygg, Vi tønne havre og satte 2 tønner poteter.
I 1893 bodde Martha Olsdatter som inderst hos sin sønn på Blåmelenget. Hun liv
nærte seg ved litt håndspinning, ellers hadde hun understøttelse av fattigvesenet.
Under raset ble husa helt begravd av leire, men alle ble reddet ut. Martha døde 11
dager etter raset visstnok på grunn av en lungebetennelse hun pådro seg rasnatta.
Peter fikk en erstatning på 650 kroner. Han kjøpte plassen Ås av Minsås nordre.
Sammen med Peter og Beret bodde også deres datter Kristine og hennes mann Anton
Andersen på Ås. Anton var skomaker.

----
605 H&FSt
----
Peter og Beret hadde fem barn:
81. Oluf, f. 1 863 på Nessvald, han utvandra til Amerika i 1 883.
82. Gustav, f. 1865 på Nessvald under Ness østre, d. 1952 i Sparbu, gift i 1886
med Anna Kristine Andreasdatter f. 1857 på Skrovevald. Etter at de giftet seg
bodde de en tid på Blåmelenget, senere var de i Sandslia og der døde Anna
Kristine i 1 898. Gustav ble gift igjen i 1 899, da med Anne Martha Petersdatter
Minsås, f. 1853, d. 1932. De bosatte seg på Søreng under Minsås søndre og
tok da Søreng som slektsnavn. 11911 flyttet de til Fikse og overtok bruket Skotrøa.
Gustav arbeidet som skinnfellmaker.
83. Marie, f. 1 869 på Nessvald, d. ugift 1 890 i Alsen, Jåmtland.
84. Kristine, f. 1 873 på Lyngsvald, d. 1952, gift i 1 898 med Anton Marius Andersen
f. 1874 på Stiklestadvald. De ble gårdbrukere på Sandslia.
85. Halvard, f. 1879 på Lyngsvald, d. 1879.
Lyngsøran nordre
I 1875 finner vi denne plassen under Lyng nordre.
Plasseringen på kartet er usikkert, men det er mest trolig at denne plassen lå på
det området som ble kalt Tangen. Dette var også en plass som vart rydda i tidsrom
met 1865 til 1875.
Vi ser at den første brukeren kom hit fra Rosvollvald mellom 1870 til 1873.
Denne familien og denne plassen kan vi ikke finne igjen i 1891, så de må ha vært
husmenn på Lyng nordre bare en kort tid.
Johannes Johannesen (1832-) og Liva Karlsdatter (1840-)
Johannes var født på Stenerstu under Bjartnes og han var sønn av Johannes Stenersen
og Brynhild Sevaldsdatter. Han ble gift i 1860 med Liva Karlsdatter fødd utenfor
ekteskap på Rosvollvald og foreldrene var distriktslege Carl Johan Joacimsen
Hermann og Anne Johannesdatter Rosvollvald.
Johannes utvandra til Minnesota i 1881 og Liva reiste etter sammen med barna i
1884.
Johannes og Liva fikk seks barn:
81. Jon, f. 1 863 på Rosvollvald, han utvandra til Amerika i 1 883.
82. Julius, f. 1866 på Rosvollvald.
83. Augusta Othelie, f. 1870 på Rosvollvald
84. Anna Birgitte, f. 1873 på Lyngsvald.
85. Laura Sofie, f. 1875 på Lyngsvald.


----
606 H&FSt
----
Nordlyngstuggu
Det eneste en vet om Nordlyngstuggu er at i 1893 bodde det en enslig gammel kone
der. Beliggenheten av plassen er noe usikkert, men en tror at også den lå på Tangen.
Anna Johannesdatter (1818-1893)
Anna var fra Nordal på Møre og hun var tidligere budeie på Lyng nordre.
Størrelsen på plassen var beskjeden. I 1890 ble det sådd 0,09 hl bygg, 0,05 hl
havre og det ble sått 0,69 hl poteter. Hun hadde 1 sau, 1 geit og 2 høner. Det står at
hun var inderst på plassen, så hun leide nok bare denne stua.
I Verdalsboka, bind om Ras i Verdal, kan vi lese at "hun bodde for seg seiv på en
plass i olderskogen".
Denne plassen lå midt i det området som ble begravd av leire i raset. Den gamle
kona hadde ingen muligheter til å berge seg unna leirmassene, og hun døde der.

----
607 H&FSt
----
HEIMER OG FOLK STIKLESTAD - KILDER:
Einar Musum: Verdalsboka, bd. 111, IV, V
Bygdebøker fra andre bygder i Nord Trøndelag
Norges bebygqelse
Kirkebøkene for Verdal og omkringliggende bygder
Folketellinger
Panteregister for Verdalsøren 1 874
Skattelister 1820 og 1825
Liste over "Husmannspenger" i Verdal 1 868, 1 869, 1 870
Innhereds Folkeblad
Johan Weisæth: Underoffiserer ved Kavaleriet i Trøndelag
Amund Arnet: Stamtavle for Slægten Arnet (utg. 1914)
Carl Braarud sen.: Verdalens Sparebank 1854-1929
Solveig Ness: Verdal Sparebank 1854-1980
Reidar Prestmo: Notater om husmannsplasser
Husmannsplasser i Verdal, samlet av Johannes Dahl
Olav Skjetnemark: Husmannsstuene i Verdal
Olav Skjetnemark: Ætta fra Brustuen
Jostein Molde: Molde, gården og ætta 1886 1986
Svein Hofstad: Hofstadslekta
Tradisjonsstoff

----
608
----

----
612
----


----
611
----


----
610
----