VERDALSBOKA
- Heimer og folk -
Stiklestad 1800 - 1940
Ved Ottar Moholt og Solveig Ness
Depotbibltoteket
Utgitt av Verdal Kommune v/Bygdeboknemnda. Verdal 2005 H&FSt
----
8 H&FSt
----
Tidligere utgifte bygdebøker
111 Gardshistorie
IV Gardshistorie
V Gardshistorie
lIA Kulturhistorie
1930 Einar Musum
1930 Einar Musum
1931 Einar Musum
1956 Einar Musum og Johannes Dahl
VIA Skogbruk og Sagbruk i Verdal 1982 Øystein Walberg
VIB Skogbruk og Sagbruk i Verdal 1982 Øystein Walberg
Krig - Okkupasjon - Motstand
Verdal Samvirkelag
1987 Morten Veimo
1988 Erling Austad
1991 Solveig Ness
1993 Øystein Walberg
1993 Øystein Walberg
Verdal Sparebank 1884-1980
Ras i Verdal A
Ras i Verdal B
Bygda og Biblioteket
1998 Eli Kristoffersen og Anders Bendiksen
Heimer og folk - Leksdalen 1800-1940 2002 Jørgen Johnsen og Magne Årstadvold
Bygdeboknemnda i 2005
Anders Bendiksen, Ottar Moholt, Solveig Ness, Øystein Walberg.
ISBN nr.: 82-924340 H
Ansvarlig utgiver: Verdal Kommune v/Bygdeboknemnda
Rådhusgata 2, 7650 Verdal.
Layout: Vestvik Reklame AS, 7650 Verdal.
Bilder ved Magne Årstadvold.
Bilde side 4 og 5: Stiklestad. Foto: Leif Arne Holme.
Kart side 6 og 7: Kart over Verdal fra 1813.
Av: Lorentz Kluver.
Tegninger: Bjørn Erik Haug.
Trykk: Innherred Grafisk AS, Levanger.
Innbinding: Gjøvik Bokbinderi AS, Gjøvik.
Papir: 100 gr. Multiart Silk.
Fonter: Berkley. Futura.
Første utgivelse: Oktober 2005.

----
9 H&FSt
----
INNHOLD
FORORD Av Øystein Walberg 15
FORKLARINGER PÅ NOEN ORD OG UTTRYKK 16
STIKLESTAD 1800 - 1940 AvArneHallem 17
STIKLESTAD SOM NASJONALSYMBOL 17
STORE OG SMÅ HENDELSER 27
HAUG 45
HAUG 24 47
Holmsveet 24/2, 3 og 5 48
Holmsveet søndre 24/2 48
Holmsveet nordre 24/3 57
Holmsveet vestre 24/5 58
Svedjan 24/10 63
Svedjanvald (Svedistugu) 66
Holmen (Haugsholmen) 24/1 68
Gabrielshof (Haug vestre) 24/6 73
Hauglund 80
Plass trolig under Haug vestre 80
SLOTTET 24/8 81
Bredakeren 86
Sissellien 88
Bursakeren 89
Haugen 89
Gjerdet 91
Molde 24/9 93
Bjerkan 24/11 97
Bjerkaker 24/12 100
Slottemoen 24/13 103
Kongsvoll 24/14 106
Haugvoll 24/15 106
Nordheim 24/16 110
Slotteli 24/18 112

----
10 H&FSt
----
BJARTNES 115
BJARTNES 25/1 117
Bjartnesøya 127
Bjartnesmarka (Marka) 128
Bjartnesnesset (Nesjan) 131
Bjartnesstua 134
Bjartnesøra 135
Stenerstua 138
Visøya 25/8 140
Velset 25/2 143
Hauglille 25/3 143
Løvli2s/5 146
EKLE 149
EKLE 26/1 151
Ekle vestre 151
Ekle østre 152
Eklesøya 1 60
Eklestua 26/2 162
STIKLESTAD 165
PRESTEGÅRDEN (STIKLESTAD VESTRE) 27/1 167
Tømmeråsen 174
Stabelstua (Stiklestad nedre) 27/2 175
Havet nedre 181
Havstad (Havet nordre) 27/4 182
NORD-STEKSTA (STIKLESTAD NORDRE) 28/1 186
Svartåsen (Lilleverket) 193
Solbakken 28/4 194
Breidablikk (Middelskolen) 28/2 196
ØSTER-STEKSTA (STIKLESTAD ØSTRE) 29/1 198
Brustu (Stiklestad nordre lille) 29/6 206
Kirkestua (Sjurgjalet) 214
Slåkån 215
Gjale 217
Smed-husa 219
Mettestu 220
Stiklestad lille (Stiklestad skole) 29/3 221
Solstad 29/10 224
Heimstad 29/7 227

----
11 H&FSt
----
STIKLESTAD MELLOM 29/2 228
Geilstuen a (Høknes) 29/5 234
Geilstuen b 237
Verkets stue (Verkenstuen) 237
Verdalens meieri Stiklestad 238
Li 29/4 239
Eigebu 29/16 241
ØVER-STEKSTA (STIKLESTAD ØVRE) 30/1 243
Kolshaug3o/2 247
Rognhaugen 30/3 253
Gammelplassen (Lauvdal) 30/4 253
Stikletadmoen (Olavsplassen) 259
Småekran 260
Granheim 30/5 261
Kolset3o/6 264
HEGSTAD 267
HEGSIAD3I/1 269
Fagerhøy 31/2 275
Vodal3l/3 280
Hegstadstua 280
Hegstadakeren (Slåkkåen) 285
AUGLA 287
AUGLA32/1 289
Prestmo32/5 295
Klokkerhaugen 32/6 296
Hegge32/9 300
Skogmo 32/11 301
Åsly 32/13 306
ØGSTAD 309
ØGSIAD 33/1 311
Øgstadmarka 317
Øgstadmyra 318
Østre Buvollen 320
Buvollen33/3 322
INNLEDNING

----
12 H&FSt
----
HALLEM 325
HALLEM 34, 35 OG 36 327
SØRHALLEM (HALLEM SØNDRE) 34/1 327
Gjalet (Sør-Hallemsgjalet / Ellingplassen) 340
Myra 34/3 341
NORD-HALLEM (HALLEM NORDRE) 35/1 349
Støa (Angelbakken) 355
Gjalet (Hallem øvre) 35/6 358
Plassen 361
Haugan3s/7 362
NER-HALLEM (HALLEM NEDRE) 36/1 364
Støa 36/8 370
Støa 374
Hallemstøa (Støa a / Støa østre) 36/19 374
Støa b (Hallemsvald) 380
Hallemsvald nedre (Tangen) 36/14 382
Hallemsvedjan (Svedjan) 36/16 385
Hallem østre 36/2 387
Hallemsenget 36/3 390
Haugli36/4 393
Hallem lille 36/9 394
Hallemsaunet 36/10 397
Myrvoll 36/11 399
Valum 36/18 400
Hallager 36/22 401
VESTER-HALLEM (HALLEM VESTRE) 36/6 403
Moen (Himlen) 409
Svedjan 41 1
Sveet (Kjerstenplassen) 41 1
Skogly 36/28 413
Stiklestad Planteskole 36/30 414
FORBREGD 417
FORBREGD37/1 419
Vestre Forbregd 420
Østre Forbregd 422
Forbregd 423
Moåkeren 433
Geilvollen 434
Øvermoen 435
Nermoen 436
HEIMER OG FOLK I LEKSDALEN

----
13 H&FSt
----
Nordmoen 437
Slåmoen 438
Fagerli37/2 439
Dreiarmoen (Nordli) 37/5 441
Forbregdsaunel 37/7 445
Hammer 37/8 449
Forbregd søndre 3 7/9 45 2
Korsveien (Moholt) 37/10 455
Hylla (Dalhaug) 37/11 461
Hendrum 37/12 463
Verdal pleiehjem (Solhaug) 37/13 464
IYNGÅSEN 467
LYNGÅSEN 104/1 469
Lyngåsen vestre 469
Lyngåshaugen 469
Lyngåsmoen (Lyngås) 104/2 473
Lyngåsheimen (Lyngås mellom) 104/5 477
Lyngåsen østre 481
Ausen søndre (Lyngås nordre) 104/9 482
Torkildplassen 482
Lunheim 104/11 483
MO 485
MO 107 487
MO NORDRE 107/1 492
Momoen 1 495
Momoen 2 496
Movald 496
MO SØNDRE 107/2 497
Moaunet (Moan) 500
Momoen (Grybsveet) 501
Momoen (Mohaugen) 505
Momoen (Støbsveet) 506
Moåkeren 107/5 508
Moenget nordre (Kolshaug søndre) 107/10 509
Moenget søndre 51 1
Moen 107/11 513
Momoen (Bjørklund) 107/12 514

----
14 H&FSt
----
HAGA 517
HAGA 107 519
HAGA ØVRE, HAGA NORDRE ØSTRE 108/1 519
Haugan (Hagahaugen) 525
Steinøra 529
Hagaenget 108/2 530
HAGA VESTRE 108/3 OG 108/4 531
Haga nedre 532
HAGA MELLOM 108/3 532
Gammelplassen 535
HAGA NORDRE VESTRE 108/4 537
Trøa 541
KART OVER HAGA OG LYNG FØR RASET I 1 893 542
LYNG 545
LYNG 109, 110 OG 111 547
LYNG SØNDRE 109 547
LYNG SØNDRE ØSTRE 109/1 549
LYNG SØNDRE VESTRE 109/2 552
Smedstua (Futaker) 109/3 og 110/5 554
Lyngsholmen 559
Lyngsøran søndre 561
LYNG MELLOM 110 562
LYNG MELLOM VESTRE 110/1 563
Overenget (Stubbe) 110/2 568
LYNG MELLOM ØSTRE 110/3 573
Lyngsmoen 110/4 579
Nyvold 110/6 584
Lyngsaunet 110/7 585
Kirkebakken 111/7 587
Øvre Stubbe 590
Lyngsholmen 591
Lyngsholmen a 591
Lyngsholmen b 592
Lyngsholmen c 593
Holmen 594
NORD-LYNG (LYNG NORDRE) 111/1 594
Fergestuen (Lyng lille) 601
Blåmelenget 604
Lyngsøran nordre 605
Nordlyngstuggu 606

----
15 H&FSt
----
FORORD
"Me skal koma, om inkje så brått," heter det i sangen. Disse ordene passer godt på
arbeidet som nå pågår i Bygdeboknemnda i Verdal. Det arbeides mange steder i
Verdal med nye bind i serien Heimer og folk. Det går ikke så veldig fort, for det er et
nitidig arbeid som må gjennomføres. En som arbeider med dette stoffet, kan enkelte
ganger være fornøyd om hun eller han har klart fem linjer på en kveld. Navn, dato
er og steder må sjekkes og dobbeltsjekkes. Seiv ikke da er man sikker på at alt er rett.
Og enkelte ganger finnes det ikke svar på alle spørsmålene som tvinger seg frem.
Summen av alle opplysningene kan noen ganger bli så stor at det virker som en umu
lig oppgave å holde rede på alt sammen, mens til andre tider kan mangelen på opp
lysninger være mer frustrerende.
Bygdeboknemnda er svært stolt over å kunne presentere det andre bindet i serien
Heimer og folk. Det er flere års arbeid som ligger bak dette bindet. Det er i all hoved
sak skrevet av Ottar Moholt, mens Solveig Ness har skrevet deler av kapitlet om
Haug.
Reidar Prestmo etterlot seg en hel del grunnlagsmateriale, og dette har Ottar
Moholt bearbeidet og videreført.
Foruten de nevnte, har også flere andre vært involvert. Arne Hallem har skrevet
innledningskapitlet om Stiklestad. Bjørn Erik Haug har tegnet vignettene til hoved
kapitlene, og gjennomgangstemaet har vært "inngang". Trond Okkenhaug har stått
for den slektshistoriske kvalitetssikringen. Marit Kvalen Ness har lest korrektur og
kommet med mange gode og nyttige innspill. Jørgen Johnsen har på sedvanlig måte
vært behjelpelig med å fremskaffe vanskelig tilgjengelige kilder. Magne Årstadvold
har skannet bildene. Evald Lundkvist og mange andre informanter har skallet stoff
om og bilder av personer og heimer. Her er det uråd å nevne alle, men de har alle
bidratt.
Verdal Historielag, Lokalhistorisk arkiv og folket som vanker der, har også vært til
uvurderlig hjelp.
Bygdeboknemnda vil takke alle som har bidratt med stoff og bilder.
Verdal, september 2005
For Bygdeboknemnda i Verdal
Øystein Walberg

----
16 H&FSt
----
FORKLARING PÅ NOEN ORD OG UTTRYKK
I folketellingene er det beskrevet hvor mange husdyr det var på de forskjellige bruk,
og hvor stor utsæd (hvor mye de sådde) det var på hvert enkelt bruk.
Måleenheten besto av tønner og en korntønne var 139 liter. Utsæden i poteter er
også oppgitt i tønner, men om dette er tønner på 139 liter er usikkert.
I folketellingen treffer vi også uttrykket "inderst" om folk som har tilhold på
forskjellige bruk. Dette er da losjerende personer.
En kan også finne ordet "Lottbruker". I denne forbindelse mener man en person
som leier jord eller skog, der leien ble betalt med en brøkdel av avlingen eller avkas
tingen. Lottbruk er kjent fra flere kanter av landet, men har aldri vært vanlig.
litt om pengeenheten i denne perioden som vi skriver om
Før 1814 var pengeenheten riksdaler. 1 riksdaler = 6 mark = 96 skilling.
1814 -1875 får vi spesiedaler. 1 spesiedaler = 5 ort = 120 skilling.
I 1875 gikk vi over til å bruke kroner og ved pengeomregningen ble 1 spesiedaler sått
til 4 kroner. 1 ort ble da 80 øre, og 1 skilling ble 3 øre.

----
17 H&FSt
----
STIKLESTAD 1800-1940
AV ARNE HALLEM
"I Verdalen ligger mange smukke Gaarde, tildeels mærkværdige fra gamle Tider, jor
nemmelig Gaardene Stiklestad, Hallem, Forbrigd, Houg, Biertnes, Maritvold, m.JI."
Dette skriver topograf og sorenskriver Lars Hess Bing i sin artikkel "Skildring av
Verdalen 1796" i verket "Beskrivelse over Kongeriket Norge" av samme år. Det som
gjør dette interessant er at det er en samtidig øyenvitneskildring av en utenforstå
ende, og utgjør hans spontane inntrykk av bygda fire år før året 1800. I dette bindet
av Verdalsboka - "Heimer og folk- Stiklestad 1800-1940" - vil alle "smukke Gaarde",
alle heimer og folk i Stiklestadgrenda fra denne perioden, vekkes til live og snakke
sitt eget språk, og i seg seiv være en viktig lokalhistorisk dokumentasjon av vår for
holdsvis nære fortid.
Dette innledningskapitlet tar for seg noen begivenheter og hendelser som må ha
vært sentrale for folk i grenda i denne perioden. Hva var folk opptatt av? Hvordan
levde de? Hva skjedde på Stiklestad i disse årene?
Svarene på disse spørsmålene vil delvis bli preget av at grenda det er snakk om er
nettopp Stiklestad, og at dette stedet, som et resultat av Olav Haraldssons fall her i
1030, skulle få en helt spesiell plass i norsk historie, både som sted og som symbol.
To viktige hendelser i denne sammenheng skjer nettopp i denne perioden, på 1800-
tallet, nemlig den bevisste bruken av Stiklestad som et nasjonalsymbol i det vi kan
kalle nyere tid, og den offisielle gjenreisingen av olsokdagen i Norge. Markeringen av
900-årsjubileet for Slaget på Stiklestad i 1930 er selvsagt også sentral i denne
sammenheng.
I tillegg vil det bli korte streiftog innom noen andre sider av grendas historie og
folks dagligliv.
STIKLESTAD SOM NASJONALSYMBOL
Den historiske bakgrunnen: Stiklestad før 1800
For å forstå de sentrale politiske, religiøse og kulturelle begivenheter som skjedde på
Stiklestad i perioden 1800-1940, er det nødvendig å nevne noe om den historiske
bakgrunnen.

----
18 H&FSt
----
Stiklestad er et gammelt gårdsnavn; andreleddet kommer av "stadr" som betyr
"bustad". Det er knyttet en del usikkerhet til betydningen av førsteleddet "stikl"; en
mulig forklaring er at ordet opprinnelig var et elvenavn, "Stikl". En annen og noe
senere forklaring er at ordet betyr "å stikke ut fra noe", og at det har med landskaps
formasjon å gjøre, for eksempel formen på et tjern, et nes, ei vik, eller kanskje også
ei myr.
Det eldste spor av mennesker i Verdal er fra Stiklestad - det er ei 7-8000 år gam
mel elghornhakke funnet på Hallem; noe forenklet kan vi kanskje si at Verdals første
jordbruker var hallemsbygg. Bygda er full av fortidsminner fra forhistorisk tid. Både
i Hegstadmarka og Hallemsmarka finnes en enestående samling av gravhauger fra
forhistorisk tid, fra jernalderen. Samlingen av hauger og størrelsen på dem forteller
oss at området må ha vært et sentralt maktsentrum flere hundreår før Slaget på
Stiklestad; kanskje valgte Olav da han kom tilbake til Norge i 1030 bevisst å gå mot
dette maktsentret hvis han skulle ha noe håp om å vinne tilbake landet?
Olav Haraldssons håp om å vinne tilbake Norge ble knust gjennom hans neder
lag på Stiklestad, men ved at kirken opphøyde han til helgen ett år etter slaget, ble
den døde Olav brukt både religiøst og politisk til å fullføre det han ikke fullt ut lyk
tes med som norsk konge. Som Olav den hellige, "Norges evige konge", fikk han en
symbolfunksjon, og fullførte på den måten både kristningsverket og samlingen av
Norge til et fritt og uavhengig rike.
Opp gjennom middelalderen dro mange pilegrimer og andre tilreisende til
Stiklestad for å besøke stedet hvor helgenkongen hadde dødd, og besøke kirken som
ble reist der. Gradvis må navnet Stiklestad ha fått en spesiell plass i norsk historie.
Folket i Stiklestad-grenda rundt 1800 kjente selvsagt til de utallige Olavssagn og
Olavslegender som hadde dannet seg, mange hadde besøkt Olavssteinen og
Olavskilden i Klingen ved Leksdalsvatnet, like ved den gamle pilegrimsleia nordfrå,
og de hadde vandret Feginsbrekka, gledens bakke, hvor pilegrimene fikk det første
glimt av Stiklestad. Attenhundretalls-menneskene følte kanskje historiens sus over
landskapet, og de må ha vært seg bevisst at de bodde på en helt spesiell plass. I løpet
av 1800-tallet skulle de bli seg dette enda sterkere bevisst.
Stiklestadallé og Olavsstøtter
Stiklestad år 1800. En ti år gammel nyplantet allé av hegg, pil, rogn, furu og bjørk,
anlagt av major Lorentz Diederich Kliiwer på Bjartnes, strakk seg langs
Stiklestadveien fra bryggene på Øra til det gamle slagstedet. Alleen må ha gitt dati
dens "stekstabygg" nok en følelse av å bo på et spesielt sted. Ikke bare var den vak
ker, særlig om våren og høsten, men den må ha hatt noe nesten symbolsk over seg
slik den snorrett førte dem fram til hjertet i den grenda de bodde i; den understreket
på en måte det spesielle ved stedet. Dessuten var Stiklestadalléen et pust av det store
utland - Kliiwer hadde som forbilde lignende alleer fra parker og store hageanlegg ute
i Europa. Noe annet, og som kanskje ikke alle var like begeistret for, var at bønder
og husmenn ble utkommandert for å holde veien ved like.
Fem år etter århundreskiftet, i 1805, ble en ny Olavsstøtte reist på Stiklestad av
stiftsamtmannen i Trondheim, baron Fredrik Adeler, den samme støtten som står der

----
19 H&FSt
----
■ t
„ ''
•3 •■
-
Stiklestad ca. 1 800 Håndkolorert trykk av måler Elias Meyer.
i dag. I 1805 stod ennå en tidligere steinpyramide-støtte med et jernkors på toppen,
reist av oberst Lemfort i 1710, og i flere tiår ut gjennom attenhundretalet stod begge
støttene der oppe på haugen, på samme sted som det i følge legenden stod et skur i
1030, hvor den døde Olav Haraldsson ble lagt etter slaget. At det har stått flere støt
ter på denne plassen opp gjennom århundrene, er i seg seiv interessant, og sier noe
om Stiklestads betydning og symbolverdi. Det samme gjør den interessen støttene ble
viet av tilreisende både fra inn- og utland; skandinaviske, engelske, tyske professo
rer, forfattere, redaktører, prester og andre tilreisende har etterlatt seg sine beskri
velser av støttene og stedet. Støttene må også ha vært noe som folk i grenda var opp
tatt av. Da baron Adeler sluttet i sin stilling som amtmann, ble støtten på Stiklestad
nevnt i flere hyldningsdikt, og i et av dem heter det at "Værdalens Stiklestad gjenly
der nu med Tak - og Ak med sorgfavnet Stemme".
I juni 1873 besøkte unionskongen Oscar II Norge og Stiklestad. Om dette besø
ket skrev professor J. A. Friis:
Ved St. Olaf Støtte på Stiklestad hadde en tallrik og forventningsfull Almue samlet
seg. På et hvert Bakkehell såes tette Menneskemasse!' oppstilte, ivrige etter å få se et
glimt av den folkekjære Konge. — Støtten var prydet med Kranser og rundt
omkring samme var det plantet flagg.

----
20 H&FSt
----
Støttene på Stiklestad i 1 880-årene. I bakgrunnen ser vi Ekle.
Folkemøtet på Stiklestad i 1882
4. og 5. juli 1882 ble det holdt et stort folkemøte med ca. 5000 deltakere på gården
Stiklestad mellom. Initiativtakere til møtet var stortingsmenn i fylket, men også fol
kehøgskolebevegelsen og de frilynte ungdomslagene hadde ivret for et slikt møte. De
to sistnevne hører med blant det vi kaller motkulturene i norsk historie. De stod i
opposisjon til embetsmannskulturen, og de representerte nasjonale strømninger i
Norge som var sentrale i den politiske kampen i 1870- og 1880-årene, og da unio
nen med Sverige ble oppløst i 1905. Hensikten med møtet var å nå ut til folket med
et klart budskap før stortingsvalget samme høst. På samme sted som Olav hadde
kjempet sin kamp om makten i Norge flere hundreår tidligere, ble det igjen kjempet
om den politiske makten i landet - Stortingets bondeopposisjon valgte Stiklestad som
et sentralt sted å markere sin kamp mot kongen og embetsmannsregjeringen på.
På denne måten gjenspeiler Stiklestad og folkemøtet der politiske begivenheter
ikke bare i Norge, men også politiske strømninger ute i Europa. Ideene fra den store
franske revolusjon i 1789 om frihet og likhet, visjonen om et bedre samfunn for alle
lag av folket, levde videre etter Napoleonskriger og reaksjonstid hvor de gamle makt
haverne stort sett beholdt den politiske makten. Etter nye revolusjoner i Frankrike, i
1830 og 1848, gikk det en liberal bølge over Europa med blant annet krav om likhet
for loven, utvidet stemmerett og parlamentarisme. Samtidig hadde den industrielle
revolusjon, som begynte i England i andre halvdel av 1700-tallet, skapt et nytt sam
HEIMER OG FOLK - STIKLESTAD 1 800-1940

----
21 H&FSt
----
funn med nye produksjonsmåter og nye samfunnsgrupper. På den tiden folkemøtet
på Stiklestad ble holdt, kan vi snakke om en gryende industrialisering også i Norge,
og vi ser konturene av et nytt samfunn hvor nye lag av folket ønsker innflytelse og
politisk makt. I klartekst ble dette budskapet båret fram på tunet på Stiklestad
mellom i 1882.
Den konkrete bakgrunnen var Stortingets 9. juni-vedtak fra 1880 hvor stortings
flertallet fastslo statsrådenes møterett i Stortinget. Hensikten med vedtaket var å styr
ke Stortingets makt, samt at kongen skulle peke ut statsråder som Stortinget kunne
samarbeide med, og som ikke førte en politikk som gikk mot flertallet i Stortinget.
Dette vedtaket hadde kongen, Oscar 11, tidligere flere ganger nektet å sanksjonere,
noe som provoserte opposisjonen sterkt. I årene etter 1814 hadde embetsmennene
dominert i norsk politikk; de ble oppnent av kongen til å sitte i regjeringen, og de
var i flertall på Stortinget. Dette flertallet hadde de nå imidlertid mistet til opposisjo
nen, som bestod av en stor gruppe bønder under ledelse av Søren Jaabæk, og noen
radikale byrepresentanter under ledelse av Johan Sverdrup. Som et resultat av denne
striden fikk vi våre to første politiske parti. De stortingsrepresentantene som støttet
kongen og hans embetsmannsregjering, ble til partiet Høyre. Sverdrup klarte å samle
opposisjonen, og de ble til partiet Venstre. Dette partiet var det som trommet sammen
til møte på Stiklestad i 1882.
I følge referat fra møtet går det fram at folk begynte å strømme til allerede dagen
før; dampbåtene måtte gå hele natten for å frakte tilreisende, og på første møtedag
"rak det igjen folk på alle stier" til Stiklestad, til visstnok det største politiske møtet i
landet så langt. Hovedtaler var selveste Bjørnstjerne Bjørnson, dikterhøvding og ivrig
talsmann for Venstre; Johan Sverdrup skulle også delta, men ble forhindret på grunn
av et møte i egen valgkrets. Bjørnson entret talerstolen under stormende applaus, og
holdt en av sine mest berømte taler. Allerede i åpningen trakk han linjene tilbake til
det som en gang hadde skjedd på Stiklestad, og han satte den politiske striden inn i
en historisk sammenheng:
Stedet vi staar paa gjør langsynt. Historien løfter sig af disse Grunde i slig Klarhed,
at vi ser Folkets Aandsveie langt tilbage og langt jram, thi det Slag som sloges her for
over 800 har siden, det reiste sig af noget, som laa langt tilbage, og det har endnu
ikke i dag uttømt alle sine Følger.
Bjørnson trakk også inn det nasjonale aspektet ved den striden de kjempet, og på
denne måten kan det være mye i talen hans som peker framover mot en ny politisk
og nasjonal strid noen år sene re, og som resulterte i brudd med Sverige og unions
oppløsningen i 1905. Etter 434 år i union med Danmark, og etter 1814 i en ny union
med Sverige, etterlyser Bjørnson hva han kaller "Selvstændighedens Æresfølese":
Vi har i dette Forhold (forholdet til Sverige) ikke Selvstændighedens Ære hos andre
Folk. Svensken seiv tror at vi blev erobret i 1814. Dansken tror, at vi er et af Sverige
afhængig Folk. Hva Under at saa Udlændingen ser paa os som et halvfritt Tilhæng
til Sverige? Overalt hvor Kongen, hvor Flaget, hvor Diplomatiet repræsenterer os, er
STIKLESTAD 1800-1940

----
22 H&FSt
----
• ■»
mm
;ø?
%,
i
j-
.!
t>
I
i : '
i
mi
i
c
f ■
Folkemøtet på Stiklestad i 1882.
det som et Tillæg til Sverige....
Vi savnerjo ogsaa den Ære, den Lykke, som alle andre fri Folk har-at have en nati
onal norsk Foregangsmand i vor Statschej. Han tilhører et andet Folk. Han leder der.
Slike Forhold giver ikke Selvstændighedens Æresjølese, ...

----
23 H&FSt
----
Bjørnson nevnte så kongens sanksjonsnekting i
statsrådsaken, han påpekte at vi hadde en konge og
en regjering som gikk imot folkeviljen, og at vi lot
dette skje fordi vi ikke hadde nok av
"Selvstændighedens Æresfølelse". Så spilte han igjen
på Stiklestads symbolfunksjon:
Om her stod en ny Tormod Kolbrunarskald, - det var
dette han med langtrækkende Røst ville synge ud
over det norske Folk i dagningen:'Vaagn op til et selv
stændigt Folks æresfølelse!' Tales der til dine valgte
Mænd som til Drenge, slåa da ned den Regjering,
som har ansvaret jor det. Og er din Konge en svensk
Mand og hans Regjering allikevel kræver absolut
Veto jor ham i din Grundlov, skjønt det ikke staar,
sørg da jor, at det bliver dyrt jor den Regjering og jor
enhver som ejter den kræver det samme. Og lader
nogen Kongedømmet sige, at absolut Veto kan det
ikke opgive, da maa Du aabent svare, at saa maa det
norske Folk opgive Kongedømmet. Mindre maa
Valget ikke blive end mellem det absolute Veto og
Kongedømmet.
Avbrutt av stormende bifall flere ganger, fortsatte
han å appellere til folkets æresfølelse. Han sammen
lignet med den gamle hæren på Stiklestad som våk
net til nederlag, men forutsa at denne gangen ville
det bli seier, for nå samlet alle gode krefter seg for
selvstendighet og frihet, og nå skulle:
... Sejren vindes ved Overbevisningens Vaaben i
Valgenes üblodige Slag ...Paa Stiklestad, vor gamle
Selvstændigheds største Sted, - et Leve jor det til
Selvstændighedens Ære atter opvoxende norske Folk.
Flere andre markante personer fra datidens samfunnsdebatt hadde ordet i løpet av de
to dagene, og det ble talt varmt for saker som utvidet stemmerett, folkevalgt jury
ordning, folkesuverenitet og kvinnesak. Betydningen av å få valgt inn flest mulig ven
strerepresentanter på Stortinget ved høstens valg ble sterkt understreket, for derved
å kunne bruke "Rigsrettens skarpe Vaaben" , som en av talerne uttrykte det, mot
embetsmannsregjeringen.
Ved slutten av møtet samlet deltakerne seg i bakken nedenfor Olavsstøtten, og
grepet av føle Iser da han så folkehavet under seg, tok Bjørnson på nytt ordet og holdt
nok en tale som er gått inn i historien som en av hans største og mest inspirerte. Igjen

----
24 H&FSt
----
var det historiske perspektivet viktig - han snakket om det norske folks minner, og
at slike minner er viktige for et folk, og under Olavsstøtten på Stiklestad følte han at
de stod ved det største minnet i landets historie. Han mintes det alvoret de måtte ha
gått i slaget med, og han takket dem for den æren og friheten de trodde på og ofret
seg for. Han sluttet med å takke de som stupte og ønsket at de tilstedeværende ville
være verdige til å kjempe den kampen de stod foran med det samme alvor i sinnet
som de som kjempet og fait under slaget.
Om det var det alvoret og den "Selvstændighedens Æresfølelse" som Bjørnson
manet fram på Stiklestad som ble utslagsgivende, er ikke godt å si, men at folkemø
tet der hadde stor betydning i den alvorlige politiske striden som raste, er det ingen
tvil om. Ved valget om høsten, som er det første partivalg i Norge, seiv om partiene
offisielt ikke var stiftet ennå, vant Venstre en knusende seier. Venstre besatte alle plas
sene i Lagtinget og fikk også flertall i Odelstinget. Følgelig kunne regjeringen stevnes
for riksrett for å ha frarådd kongen å sanksjonere stortingsflertallets vedtak i stats
rådsaken. Statsrådene ble frådømt sine embeter, den siste embetsmannsregjeringen
ble tvunget til å gå av, og en ny regjering, ledet av Johan Sverdrup, og som baserte
seg på flertallet i Stortinget, ble dannet. Anden fra Stiklestad hadde seiret, det parla
mentariske system var i praksis innført i Norge.
Gjenreisingen av olsokdagen i Norge
I middelalderen ble helgenkongen feiret både av den katolske kirken og av folk flest.
Helgendyrking ble imidlertid forbudt ved innføringen av reformasjonen i 1536, og
markeringen av olsokdagen gikk mer eller mindre i glemmeboka. At folk på
Stiklestad i århundrene etter 1536 hadde et spesielt forhold til denne dagen er mulig,
minnet om Olav ble holdt levende blant annet gjennom de forskjellige støttene som
ble reist.
På attenhundretalet, da den offisielle feiringen av olsokdagen ble tatt opp igjen i
Norge, ble symbolet Stiklestad nok en gang sentralt. I en artikkel i "Morgenbladet" i
1856, hvor presten O. T. Krogh tok til orde for olsok som nasjonal festdag, het det
blant annet følgende om den glemselen han mente rådde i Norge om Olav og hans
verk: "...medens vi lade St. Olafs hellige Minde henblegne og jorsvinde med Fortidens
Jutuler, Dverge, Nisser og Huldre ...". Etter den lange unionstiden med Danmark
mener han at vi til og med etter selvstendigheten i 1814 var så preget av det han kal
ler "den danske Aand" at vi lot den:
.... beherske os i den Grad, at vi ikke havde en Tanke om Gjenoprettelsen av en
Mindejestjor den Mand, som i Livet og Døden gjorde allerjørst Norge til et selv
stændigt og udelelig Kongerige og en til dette Kongeriges christne Borgere.
Også på dette området var folkehøgskolene og de frilynte ungdomslagene sentrale.
Allerede i 1871 arrangerte folkehøgskolen i Stjørdal et olsokstevne på Stiklestad med
en rekke talere.
29. juli 1897 blir imidlertid regnet som den første festdagen for olsok etter refor
masjonen i 1536. Bakgrunnen var markeringen av 900-årsjubileet for Trondheim by.

----
25 H&FSt
----
Olsokstevnet startet med et stort folketog i Trondheim 29. juli, hvor Bjørnstjerne
Bjørnson igjen var hovedtaler. Stevnet gikk over flere dager, og den 1. august var
Stiklestad sentrum for begivenhetene med en folketilstrømning av dimensjoner. Ca.
10 000 mennesker møtte opp, og en del av disse deltok i en marsj fra Trones til
Stiklestad etter at en flåte på 13 skip hadde fraktet dem dit.
Referatet til en begeistret journalist i avisen Dagen om hvordan han opplevde stev
net på Stiklestad taler sitt eget språk:
Mødet paa Stiklestad i gaar er aj de ganske sjeldnes Oplevelser. En slik uhyre
Menneskemasse har aldrig muligens vært somlet herinne, og dog kan dette historis
ke Sted se tilbage paa en lang Rekke Stormøder. Til Stiklestad har Trønderne i store
Flokker stevnet saa mangen Gang. Og slig Begeistring som her var! Det var hele
Landet som igaar samledes om Olavsstøtten.
Om arrangør-komiteens arbeid med "at bespise og bedrikke mange Mennesker", skri
ver avisen:
De hadde i Beredskap jlere tusen Liter Melk og en Mangfoldighed aj Brus, Øl og
Kajje, men hvajorslog det til saa mange. Endog Vandbrøndene paa enkelte Gaarder
tømtes. Men denne Sammenstimling aj Mennesker jorvoldte ikke en eneste Uorden.
Olsokstevnet i 1897 ble ikke like godt mottatt på alle hold, det stod fremdeles
strid om olsokfeiringens berettigelse, blant annet innad i kirken. Grunnlaget for våre
dagers olsokfeiring var imidlertid lagt, og 29. juli i 1917 var det nok en stor samling
av mennesker på Stiklestad, ca. 4000 i følge avisen Nidaros. Redaksjonelt kommen
terer avisen olsokfeiringen på følgende måte:
Først etter at begivenheterne i 1814 hadde git os vor nationale selvstændighet tilba
ke, jik de historiske minde og traditioner igjen sin gamle værdijor os, og ejterhaan
den vokste ogsaa erkjendelsen av Olavsdagens betydningjrem. Olavsdagen symboli
serer det store omslag og den rike nytid i vort jolks ældre historie. Olavs kamp jor
den store kongstanke mot smaakonge- og splittelsesaanden. Vor tids konge treenger
ogsaa en samlende kongstanke. Rivningen inden nationen truer med at splitte vort
joik og svække enheten i vor optreden utadtil. Olav Haraldsons politiske program: Et
samlet Norge burde ogsaa jor os være maalet.
Om arrangementet på Stiklestad hadde avisen en oppfordring: "Olavsdagen på
Stiklestad. Den bør bli høytidsdag". Våre dagers olsokfeiring på Stiklestad viser at
Nidaros sitt ønske har gått i oppfyllelse.
900-årsjubileet i 1930
Den desidert største markeringen av det som hadde skjedd på Stiklestad, var 900-
årsjubileet i 1930. Dette jubileet utgjorde det endelige gjennombruddet for den offi
sielle olsokfeiringen i nyere tid. Til en storstilt anlagt jubileumsfeiring, med en for

----
26 H&FSt
----
Folkemøte på Stiklestad 29. juli 1930.
anledningen nyrestaurert kirke og et nybygd katolsk kapell, kom ca. 42 000 men
nesker for å overvære høymesse i kirken, friluftsgudstjeneste ved Olavsstøtten, den
første katolske messe i det nybygde kapellet, konserter, taler og foredrag sammen
med konge, dronning, kronprins, stortingspresident, statsminister, statsråder, stor
tingsrepresentanter og biskoper.
Overveldet over det han hadde opplevd på Stiklestad, skrev biskop Eivind
Berggrav i en senere artikkel om "Norges folk på Stiklestad". Han forsøkte å forklare
det han hadde opplevd under jubileet med at "Stiklestad blev en åpenbaring av evig
hetsrytmen i det norske folks liv."
Historikeren Arne Bergsgård ble ikke mindre overveldet. I et foredrag under jubi
leet som han hadde kalt "Kvifor til Stiklestad?", sa han blant annet:
Eit eineståande syn! I vår moderne tid eit heilt folk på valfart. Eit minne jr å folket
sin barndom lokkar og dreg 055.... Alt i alt ein samlingsstad for folket sin ideelle evne
og trong. Kunstnerisk og i grunnen også politisk og nasjonalt, men fyrst og sist religi
øst.
Bergsgård kom i sitt foredrag også inn på hvilke krefter som stod bak det at man
igjen offisielt kunne feire olsok i Norge. Svaret han gav var klart - de vi kunne takke
for at vi på nytt kunne markere et "minne frå folket sin barndom" var:
Det er nasjonale krefter som ifrå fyrsten har agitert fram olsok. Det er dei frilynte
ungdomslaga utover bygdene som fyrst tok upp tanken, og i mange år arbeidde dei
for han under nokso stor motstand. Det er eigenleg ikkje før i dei siste 8-9 åra, ikkje
før me nærma oss det store 900-året, at tanken slo igjennom, men då gjorde han det
og med all ynskjeleg kraft.
HEIMER OG FOLK - STIKLESTAD 1 800-1940

----
27 H&FSt
----
STORE OG SMÅ HENDELSER
I STIKLESTAD-GRENDA GJENNOM 140 ÅR
Stiklestad kirke
Stiklestad kirke ble bygget i perioden 1150-1180 på det stedet Olav Haraldsson
døde. I følge tradisjonen var den steinen Olav lente seg mot da han fikk sitt banesår,
opprinnelig bygget inn i alteret i kirken, men den skal ha blitt fjernet etter reforma
sjonen. I dette kapitlet skal vi se på noe av det som skjedde med Stiklestad kirke i
perioden 1800 til 1940, en tid da folk flest kanskje besøkte kirken oftere enn i dag;
mange ble dessuten involvert i ulike reparasjons- og vedlikeholdsarbeid.
I 1812 var faktisk kirken nær ved å bli revet. I dag høres dette ut som rene kul
tur-vandalismen, men dette var nøds- og ufredsår for Norge, og vanskelige tider sik
kert også for folk på Stiklestad. Ute i Europa raste Napoleonskrigene. Danmark-
Norge, en liten brikke i stormaktenes spill, var kommet i krig med England, med
påfølgende engelsk blokade og manglende korntilførsel, kombinert med flere uår.
Årene rundt 1812 var de verste nødsårene som har rammet Norge i nyere tid.
På Stiklestad klaget prost Brandt over at kirken var for mørk og "aldeles for liden
til at rumme kun den halve del av de kirkesøkende". Videre sier han om den forfat
Stiklestad kirke ca. 1890.

----
28 H&FSt
----
ning kirkebygningen var i at "...den både er aldeles übekvem og upassende til
Forsamlingshus og i en Forfatning der skynderpå dens Nedbrydeise ..." Imidlertid ble det
ikke noe av rivningsplanene; de mest nødvendige reparasjoner ble utført, blant annet
av folk fra grenda, og kirken overlevde.
To år senere, i Eidsvoll-grunnlovens og selvstendighetens år 1814, ble orgelet fra
1776 reparert. Alle reparasjonene gjorde at folk i Stiklestad fortsatt kunne gå i sin
gamle kirke. Kanskje følte de glede over nyvunnet selvstendighet knyttet til det nye
stedet i Norge som skulle få en lignende symbolfunksjon som Stiklestad, nemlig
Eidsvoll.
Et tårn reist i 1768, etter at det gamle tårnet hadde blåst ned, ble tatt ned i 1818
av frykt for at kirken ikke tålte vekten av det, og det ble i stedet bygget et åttekantet
klokkehus som stod helt til 1882, da et nytt tårn ble sått opp. Byggmesterens navn i
1882 var Martin Sevaldsen, og arbeidet ble delvis utført etter tegninger av arkitekt
Christie; dette tårnet ble igjen ombygget under den siste restaurering av kirken i
1927-30.
Små og store endringer som folk sikkert var opptatt av, skjedde gjennom årene
med kirken deres. 1 1861 ble det bygget galleri langs nordre langvegg og vestre tverr
gavl, og samtidig fikk kirken ny prekestol, som ble brukt til restaureringen i 1930.
Et likkapell, som var blitt oppført av oberst Reichwein fra Trones gard, var i 1867 så
falleferdig at det ble revet. Helt til 1869 skal det ha ligget en relikvie i et korsformet
hull i alterbordet; denne relikvien bestod av tre små lerretposer innviklet i en bly
plate, og med innskrift som blant annet lød: "...av de helliges ben i Selja...". Disse
posene skal ha blitt fjernet under en noe omfattende restaurering som fant sted i
1870. På denne tiden fikk kirken fem pulpiturer, høystoler, bygget for lensherre med
frue, samt for bispen, fogden og presten. Også andre personer fra de øvre sosiale lag
fikk sine private høystoler i kirken. I 1723 var kirken blitt kjøpt av Rasmus Aagesen
Hagen, for senere, i 1795, å bli kjøpt av bøndene i sognet. For å benytte slike spesi
elle stoler, måtte det betales en avgift til kirkekassen, mens stolene under orgelgalle
riet var til fri bruk for husmenn og andre som ikke hadde hatt noen mulighet til å
være med på kjøpet av kirkene. På denne måten avspeilte selve kirkerommet 1800-
tallets lagdelte samfunn; først i 1888, seks år etter folkemøtet på Stiklestad, i demo
kratiseringens og folkestyrets tiår, ble Stiklestad kirke innløst og overtatt av sognet.
Først på nittenhundretallet var kirken igjen i svært dårlig forfatning, og i forbin
delse med planleggingen av 1930-jubileet ble det vedtatt en større restaurering. En
lokal nemnd fikk i oppdrag å samle inn 50 000 kroner, noe som ikke gikk så bra.
Finansieringen kom imidlertid i orden, blant annet gjennom en pengebevilgning på
100 000 kroner fra det norske pengelotteri. Da arbeidet startet opp, ble det klart at
en omfattende restaurering var nødvendig. Murene, særlig sørveggen, var i så dårlig
forfatning at store deler av den ytre muren måtte rives og bygges opp på nytt. Andre
omfattende endringer var at våpenhuset fra 1882 ble revet og erstattet av det vi har i
dag. Panelhimlingen fra 1849 ble revet for å få fram det gamle taket med røde bjei
ker og hvite fjøler.
Under restaureringen kom noen interessante veggdekorasjoner til syne; disse
stammer antagelig fra senmiddelalderen. En omhyggelig avdekning og konservering

----
29 H&FSt
----
■°
t
P l / li
r
W
? -- •
Interiør fra Stiklestad kirke før restaureringen 1928-29.
av veggflatene ble foretatt; det viste seg å være to rekker med bilder langs skipets veg
ger, blant annet med scener fra lidelseshistorien, og på sørveggen dukket det fram et
våpenmerke fra dansketiden.
En endring som sikkert gjorde inntrykk på folk, var den nye utsmykkingen av
koret. Den gamle altertavlen, som i dag henger i våpenhuset, ble fjernet og erstattet
av maleren Alf Rolfsens frescomalerier med scener fra begivenhetene knyttet til Olavs
fall på Stiklestad. Ny prekestol og alterskranke ble også laget. Både utvendig og inn
vendig var det en fullstendig nyrestaurert kirke som Stiklestad-grenda kunne vise
fram til det store jubileet i 1930.
Skole og undervisning
Rundt år 1800 stod det heller dårlig til med folks lese- og skriveferdigheter i Norge.
I løpet av 1700-tallet hadde man fått en slags orden på skolegangen også på lands
bygda gjennom omgangsskolen. Offentlig ansatte lære re dro fra grend til grend og
holdt skole på en av de større gårdene, hvor barn fra nabogårdene kom og fikk
undervisning i fagene lesing, skriving, bibelhistorie og salmesang. Kvaliteten på
lærerne kunne være så som så, da kravene til deres kvalifikasjoner var minimale. En
rapport fra 1837 viste at bare 20% kunne skrive etter avsluttet skolegang, enda færre
kunne regne. Det er ingen grunn til å tro at det stod noe særlig bedre til i Stiklestad.
Målet med undervisningen var konfirmasjonsopplæring. Vi kan lett tenke oss at det
var mange ungdommer som under konfirmasjonen i Stiklestad kirke, under overhø
ring av presten foran hele kirkelyden, strevde både med Luthers katekisme og Erik
Pontoppidans katekismeforklaring.

----
30 H&FSt
----
I 1796 la en bygdekommisjon for Verdal etter kongelig påbud fram en plan om
organisering av skolen i bygda, og legger man godviljen til, kan man kanskje ane en
liten optimisme eller tegn til forbedring i følgende vurdering fra biskop Bugge om
skolesituasjonen i Verdal etter en visitas i 1809:
Ungdommen bejantes god fm siste Gang; dog syntes mig ikke det var gaaet jremad,
hvilket kunde have sin Grund i Ungdommens Undseelse. Dog maajeg tilstaa atjeg
i det hele syntes at Hr Provst Brandt viste større Iver for den gode Sag endjorrige
Gang.
I 1827 fikk vi vår første skolelov - "Lov om almueskolevæsenet paa landet". Denne
loven slo blant annet fast at alle barn skulle ha minst 3 måneder skolegang i året fra
de var 7 til 8 år gamle og til konfirmasjonsalderen, samt at skriving og regning skul
le være obligatoriske fag. Prestegjeldet ble inndelt i 12 distrikt, hvorav "2. District"
stort sett tilsvarer Stiklestad:
Haug, Do. Peder, Svedjan, Sissellien, Slottet, Bjartnes, Stiklestad 4 Gaarde, Ekle,
Hægstad, Hallem 4 Gaarde, Vestre Lyngaas, Øgstad, Prestgaarden, Moe, Lyng 3
Gaarde, Haga 3 Gaarde, er 26 Gaarde med Ole Sehm som lærer. 20 Spd. i Løn.
I 1860 kom det en ny skolelov som førte med seg store forandringer. Bygdeskolene
skulle nå ha faste skolehus, det ble opprettet egne lærerseminarer for å gi lærerne
skikkelig utdanning, og skolen fikk større anseelse og autoritet.
Skoleklasse ved Stiklestad gamle skole ca. 1900

----
31 H&FSt
----
Kretser som var så tett befolket at 30 barn kunne komme til skolen hver dag
skulle ha fast skole med særskilt klasserom. I andre kretser kunne det fremdeles være
omgangsskole på gårdene. Kretsinndelingen av 1861 for Verdal viser at Stiklestad
krets bestod av følgende gårder: Øgstad, Stiklestad, Bjartnes, Haug, Ekle, Hegstad,
Lyng og Haga med skole på Ekle. Hallem tilhørte Forbregd krets med skole på
Forbregd; begge kretsene hadde som lærer Hans Hallem. I de kommende årene holdt
skolen for Stiklestad krets til både på Lyng, Stiklestad og Hegstad.
På et møte i skolekommisjonen i 1877 ble det foreslått å lage en fast skole på
Stiklestad, og to år senere ble planer med kostnadsoverslag på 8 500 kroner for en
ny skole på en tomt ved siden av kirken lagt fram, og to år deretter, i 1881, stod sko
len på Stiklestad ferdig til å tas i bruk. Morten Slapgaard ble tilsatt som lærer og klok
ker i Stiklestad krets.
I tillegg til klasserom og lærerbolig, rommet den nybygde skolen kommuneloka
le for Verdal. Etter formannskapslovene av 1837 og innføringen av det kommunale
selvstyre, hadde formannskapet og kommunestyret, eller representantskapet som det
ble kalt, hatt møtene på forskjellige gårder på Stiklestad: Stiklestad nordre, vestre og
østre, og Auglen, som da var prestegard i Stiklestad. Også i et rom i den skolen som
ble bygget på Verdalsøra i 1847 ble det avholdt møter, men i perioden 1881 til 1938
lå Verdals første faste "kommunestyresal" i skolen på Stiklestad.
Folkemøtet på Stiklestad i 1882 kan, som tidligere nevnt, sees som uttrykk for det
nye samfunnet som var i emning, og de nye politiske vindene som blåste. Dette ser
vi også når det gjelder synet på betydningen av kunnskap og skolegang. Tidligere
kunne det i mange bygder, og hos mange foreldre, være stor motstand mot for mye
Bespisning av gjester i kommunelokalet på Stiklestad.

----
32 H&FSt
----
skolegang for barna, særlig mot å bruke for mye penger på skolebygninger og anset
telse av lærere. I 1870- og 80-årene kom det krav om mer kunnskap til alle lag av
folket. En av de viktigste reformene regjeringen Sverdrup fikk gjennomført, var sju
årig folkeskole. Den nye skoleloven av 1889 slo fast at den nye folkeskolen skulle
være en skole for alle
samfunnslag, og den
var et viktig skritt på
veien mot at alle
barn skulle ha en fel
les grunnutdanning.
Fagkretsen ble utvi
det, nå kom geografi,
historie og naturfag
inn som pensum,
andre nye fag kunne
være tegning, sløyd
og kroppsøving.
Dessuten skulle det
være mulig å bruke
landsmål i undervis
ningen i stedet for
riksmål. 1 pakt med
Amtskolen på Stiklestad nordre 1892.
tiden var det også at nå skulle skolen bli styrt av folket, ikke som før av kirken; kom
munestyret oppnevnte de nye skolestyrene.
Alt dette nye ser vi også på Stiklestad. Det at Stiklestad skole stod ferdig i 1881,
året før det store folkemøtet, er kanskje symptomatisk. Noe annet som skjedde
samme året, i 1881, var at Værdalens private middelskole ble opprettet nettopp på
Stiklestad. Det første året holdt skolen til på Stiklestad øvre, senere ble det kjøpt tomt
av Stiklestad nordre, og det ble bygget et enetasjes skolehus med to klasserom ved
Stiklestadveien. Skolens første lærer og bestyrer var Carl Johan Braarud. I 1895 ble
både huset og skolen flyttet til Verdalsøra.
Andre former for undervisning på Stiklestad fra denne tiden var husflidsskole fra
1877; den gikk på omgang i Stiklestad, Vinne og Vuku. I 1891 ble det startet opp
med framhaldsskole i Verdal; også denne skolen gikk på omgang i kretsene i kom
munen, og Stiklestad var en av dem. Første læreren her var Karl Hagerup. Andre
undervisningskurs som ble arrangert på tampen av 1800-tallet på Stiklestad var kurs
i treskjæring, kostbinding, handarbeid og veving.
Bibliotek
Folks ønske om kunnskap og opplysning kommer også til uttrykk på et annet områ
de, nemlig gjennom dannelsen av et bibliotek i Verdal, og igjen er Stiklestad og folk
på Stiklestad sentrale aktører. Rundt omkring i landet var det opprettet folkebok
samlinger for å kunne gi en bedre folkeopplysning, og i løpet av året 1848 ble det
holdt en rekke møter med tanke på å opprette et almuebibliotek i Verdal. Flere av

----
33 H&FSt
----
bøndene på gårdene rundt Stiklestad var med i arbeidet for å få opprettet et biblio
tek; et av stiftelsesmøtene ble holdt hos Arnt Stiklestad på Stiklestad østre. Det første
biblioteket hadde tilholdssted i den nye skolebygningen som var reist to år tidligere
på Øra, men aktiviteten der ser ut til å ha opphørt etter få år. I 1868 tok Karl Rygh
initiativ til å gjenopprette biblioteket, og nå ble lokaliseringen Stiklestad, nærmere
bestemt på det vi i dag kjenner som Slottet, en part av den gamle kongsgarden Haug
som familien Rygh hadde kjøpt noen år tidligere. Karl Ryghs søstre, Petra og Gustava,
fikk ansvaret for boksamlingen som bestod av 115 bind.
Noen år senere ble det opprettet en avdeling av biblioteket på Øra, og i 1893 ble
det vedtatt å slå sammen boksamlingene på Stiklestad og Øra og plassere de på Øra.
I 1907 ble imidlertid samlingen igjen delt, en halvdel forble på Øra, den andre ble
stasjonert hos handelsmann Nicolai Skrove på Stiklestad. 1 1925 ble denne boksam
lingen flyttet til Theodor Stiklestad på Stiklestad øvre, for tre år senere igjen å bli flyt
tet til forsamlingshuset hvor Odin Kålen ble ansvarlig bestyrer.
Verdalsraset
Den hendelsen som må ha gjort sterkest inntrykk på folk i grenda i perioden 1800
til 1940, er uten tvil Verdalsraset. Natt til 19. mai 1893 ble Verdal og deler av
Stiklestad rammet av en naturkatastrofe så voldsom og forferdelig at folk hadde van
skelig for å fatte omfanget. 55 millioner kubikkmeter leirmasse raste ut i et 3 kva
dratkilometer stort område og begravde et område på hele 9 kvadratkilometer. I til
legg ble store områder stående under vann. 112 mennesker omkom i selve raset, og
ytterligere fire personer døde noen dager senere som følge av skader de fikk. 116
mennesker var borte, likeså et stort antall husdyr. Hus og gårder var knust og dekket
av leire, noen ble ganske enkelt helt borte. Et helt bygdesamfunn ble revet bort i løpet
av ikke mange minutter denne mainatten, og tilbake lå den enorme rasgropa som et
gapende krater i landskapet.
I 1905 begynte det første forarbeidet med tanke på dyrking i rasområdet.
Straffanger fra Trondheim landsfengsel ble utplassert for å plante skog og arbeide
med grøfting og tørrlegging. De første bureiserne kom noe senere, og i 1920- og 30-
årene la de ned et enestående arbeid, sikkert under et nesten umenneskelig slit, med
nyrydding og bygging av nye hus. Møysommelig ble det tidligere raskrateret for
vandlet til dyrkbar jord, og "Raset" ble til et fruktbart jordbruksområde i Stiklestad
grenda.
Lag- og organisasjonsvirksomhet
I takt med demokratiseringsprosessen, som blant annet resulterte i en bedre skole,
som igjen førte til at flere kunne lese og skrive, endret folks væremåte seg, likeså hva
de var opptatt av. De begynte å lese aviser, noen leste bøker, og en helt ny verden
åpnet seg for stadig flere mennesker. De så på seg seiv og omverden på en helt ny
måte, de fikk nye kulturelle interesser, og de begynte å organisere seg i ulike for
eninger og lag. Tidligere er de såkalte motkulturene nevnt; disse kulturbevegelsene
fikk sine "avleggere" på Stiklestad, men også en rekke andre lag og organisasjoner
dukket opp.

----
34 H&FSt
----
Thranebevegelsen
Et tidlig og interessant eksempel på organisering hvor navnet Stiklestad igjen avspei
ler begivenheter ikke bare i Norge, men ute i Europa, er Stiklestad Sogns
Arbeiderforening, som ble stiftet i 1851. Denne foreningen hørte riktignok ikke
hjemme bare i selve Stiklestad, den ble stiftet på gården Næs i Stiklestad sogn av Carl
Johan Michelsen, en omreisende agitator for arbeiderforkjemperen Marcus Thrane.
Som ung hadde Thrane blitt kjent med sosialistiske ideer under opphold i London
og Paris. Februarrevolusjonen i Frankrike hadde gjort et sterkt inntrykk på ham, og
da han kom tilbake til Norge, begynte han å stifte arbeiderforeninger ved årsskiftet
1848-1849, den første organisering av arbeiderklassen i Norge. Husmenn og andre
arbeidere hadde på denne tiden ingen politiske rettigheter, og Thranes mål var å gi
underklassen slike rettigheter og bedre kår; blant annet krevde han stemmerett for
alle norske menn.
Likedan som arbeideroppstandene ute i Europa ble knust av myndighetene, ble
også Thranebevegelsen i Norge slått ned av en stat ennå styrt av embetsmenn. Thrane
og andre ledere ble fengslet, og foreningene gikk i oppløsning. Det skjedde også med
Stiklestad Sogns Arbeiderforening, men for en kort og hektisk periode eksisterte den
og bar bud om de nye tidene som var i emning. Første formann var Peter Pedersen
Tretli, og antallet medlemmer ved starten var 73.
Meieri og landhandel
En annen form for organisasjonsvirksomhet med politisk islett ble etablert på
Stiklestad i de politisk turbulente 1880-årene. Også denne virksomheten hadde euro
peiske røtter, blant annet til England og tanker om produksjonsforeninger og pro
duksjonssamvirke. Virksomheten det er snakk om er meieridrift, for en periode også
med landhandel.
I dette huset var Ysteriet på Forbregd.

----
35 H&FSt
----
Bakgrunnen var et ønske om rasjonalisering av meieridrifta i kommunen. Fra før
fantes det et meieri i Leirådal (fra 1876) og et ysteri på Forbregd. Rundt 1880 var det
planer om ett stort meieri i Verdal, men de politiske motsetningene melkeprodusen
tene imellom gjorde dette umulig. I de samme årene som den politiske striden
mellom bondeopposisjonen og embetsmennene raste på Stortinget, mellom venstre
siden og høyresiden i norsk politikk, pågikk en nokså uforsonlig strid mellom vår
lokale venstreside og høyreside. Planene om stormeieridrift strandet i første omgang
som et resultat av denne striden. Interessentene i ysteriet på Forbregd var stort sett
høyrefolk, mens de som tilhørte Leirådal meieri var venstrefolk, og så sterke var mot
setningene at det som skulle være jordbrukssamvirke ble til meierisplittelse.
1 1884, samme året som riksrettsdommen mot embetsmannsregjeringen fait, ble
Værdalens Meieri bygget på Stiklestad, et "venstre-meieri"; samme året ble Ørens
Meieri også bygget, et "høyre-meieri". Det sies at de politiske sympatiene var så ster
ke at enkelte melkeprodusenter, uavhengig av avstand til nærmeste meieri, fraktet
melka til det politisk korrekte meieri. Først etter 33 år, i 1917, ble planene om ett
stort meieri realisert, gjennom sammenslutningen til Verdal meieri på Øra.
1 1885 ble Værdalens Meieris Landhandel etablert på Stiklestad, en slags forbru
kerforening knyttet til meieriet. Landhandelen holdt først til i leide lokaler, senere
fikk den eget hus med bakeri. Butikkdriften ble imidlertid ingen suksess, og land
handelen ble i 1895 solgt til Th. Pettersen fra Inderøy.
Misjonsvirksomhet
Lekmannsbevegelsen var en del av motkulturene, og den stod sterkt i Norge.
Vekkelsespredikanter som Hans Nielsen Hauge med krav om en personlig kristen
domsopplevelse, og med brodd mot embetsmennene, nådde ut til mange mennesker.
Det Norske Misjonsselskap ble dannet i 1842, og misjonsiveren var stor i landet. Det
Stiklestad misjonsforening.
STIKLESTAD 1800-1940

----
36 H&FSt
----
ser den også ut til å ha vært i Stiklestad, hvor Stiklestad Misjonsforening ble stiftet på
Kolshaug i 1885 av klokker Morten Slapgard. 15 personer tegnet seg som medlem
mer, og i årene som fulgte økte medlemstallet i takt med økende interesse. Andakt,
sang og opplesning preget møtene; en sentral person var Jens Kolshaug, han var kas
serer i mer enn 30 år.
Noen år senere, i 1890, ble det dannet en forening av Indremisjonen, med
Annemarta Bjartnes som mangeårig kasserer. I 1900 stiftet Marie Hallem et barnelag
som arbeidet for Kinaforbundet, og noenlunde samtidig ble det dannet en manns
forening i Stiklestadgrenda med møter hos medlemmene på søndagskveldene.
Målet for misjonsarbeidet i Norge var å fremme en sann, pietistisk kristendom. De
samarbeidet med kirken, hvor de fikk stor innflytelse, likeså i samfunnet for øvrig.
Avholdsarbeid
En annen motkultur var avholdsbevegelsen, den fikk også sitt gjennombrudd i 1870-
og 1880-årene. Det Norske Totalafholdsselskab ble dannet i 1875, og i løpet av få år
vokste medlemstallet fra 7 000 til 80 000, og arbeidet med å redusere alkoholbruken
og hjelpe alkoholskadde nådde også Stiklestad.
1 1894 ble Losje Hellig Olavs Minne stiftet, og den var i virksomhet til 1925.
Aktive medlemmer ser ut til å ha vært Peder Skultbak, Jens og Johannes Kolshaug,
Bernt Haug, Theodor Elnes, Tolleif Øgstad og Trygve Hofstad.
Barnelosjen Olavs Støtte ble dannet i 1910 med Nicolai Skrove, Karen Enes,
Antonie Kolshaug og Marie Skultbak som de første lederne. Denne losjen ble lagt ned
i 1920, men i 1943 oppstod Stiklestad barnelag med lærer Paul Vist som første og
Stiklestad Barneloge 1919. Fotoet er tatt i "Plassen" (bak skytterbanen på Øgstad).

----
37 H&FSt
----
mangeårig leder. Andre lede re av dette laget var Oddbjørg Bj ørken og Anna
Hendrum.
Rundt 1850 var fylla et av landets største sosiale problem, og den kampen
avholdsbevegelsen tok opp, var en av de viktigste sosialpolitiske sakene i Norge.
Innen avholdsbevegelsen ble det skapt et miljø der medlemmene følte tilhørighet,
blant annet gjennom turer og stevner. Et slikt stort avholdsstevne, med deltakere fra
hele landet, arrangert av Det Norske Totalavholdsselskap og 1.0.G.T., ble holdt på
Stiklestad i august 1930.
Frilynt ungdomslagsarbeid
De frilynte ungdomslagenes innsats for å ivareta den nasjonale kulturarven er allere
de nevnt under kapitlet "Stiklestad som nasjonalsymbol". De første frilynte ung
domslagene ble stiftet i 1870-årene, og i 1896 samlet de seg i det landsomfattende
Norigs Ungdomslag. Frilynt betyr liberal eller framskrittsvennlig, og lagenes mål var
å arbeide for "folkeleg opplysning på fullnorsk grunn".
Så tidlig som i 1880- eller 1890-årene ble det forsøkt å starte et frilynt ungdoms
lag på Stiklestad, men møteboka er forsvunnet, så man vet lite konkret om dette tid
lige laget.
7.1.1900 ble ungdomslaget Arnljot Gelline stiftet av blant andre Mikal Kluken og
Ole Kvalen. Også her er de første møtebøkene, de fra årene før krigen, blitt borte,
man regner med de ble brent under tyskernes tilhold i ungdomshuset under krigen.
I tillegg til tradisjonelle ungdomslagssaker ble det arrangert fester og ungdomsstev
ner. Laget hadde sitt eget håndskrevne blad med navnet Torgils. De arrangerte kurs i
folkedans, og de hadde eget spellag som viste fram skuespill i bygda. Hvert år før kri
gen hadde laget en skogplantingsdag hvor 1000 planter ble sått ned hver gang.
Høyt på ønskelisten til medlemmene i Arnljot Gelline stod forsamlingshus for
grenda, og de satte i gang pengeinnsamling for å kunne realisere dette. Ønsket om
eget hus gikk plutselig i oppfyllelse da meieriet på Stiklestad ble nedlagt.
Gårdbrukerne i grenda tok over bygningen og gjorde den om til møte- og forsam
lingshus. Dette huset brant imidlertid ned i 1949.
Stiklestad Arbeiderlag
De siste tiårene av 1800-tallet ble en gjennombruddstid for den organiserte arbei
derbevegelsen i Norge, både faglig og politisk. Thranebevegelsen var blitt stoppet av
myndighetene. Nå var ikke dette lenger mulig, og i 1880- og 1890-årene ble de før
ste faglige interesseorganisasjonene organisert, samtidig som Det forenede norske
Arbeiderparti ble stiftet i 1887; hovedoppgaven var å organisere arbeidere og støtte
fagforeninger.
Stiklestad Arbeiderlag ble stiftet i kommunelokalet på Stiklestad 21.4.1907, først
riktignok under navnet Værdalens Arbeiderparti, som var navnet de to første årene.
Sentral under forberedelsene til stiftelsesmøtet hadde Helmer Tangen vært, han ble
da også den første formannen. Med seg i det første styret hadde han Theodor Elnes,
Benjamin Hansen, Bernt Haug og Oluf Faaren. Av de 60 som møtte opp til stiftelses
møtet, tegnet 15 seg som medlemmer.

----
38 H&FSt
----
Anleggsarbeidere ser ut til å ha vært sentrale under oppstarten av laget, som var
det nest eldste i kommunen. Anleggsarbeiderne dro fra sted til sted, og tendensen var
ofte at hvor de til enhver tid oppholdt seg, der skjedde det politisk organisering. Fra
1905 til 1907 var veiarbeiderne tilsluttet Inntrøndelagens Veiarbeiderforening knyt
tet til arbeid på veien fra Stiklestad til Østnes bru, og fra 1908 arbeidet de med
omleggingen av strekningen Stiklestad - Øra. Mange av disse anleggsarbeiderne var
aktive i det nystiftede arbeiderlaget i Stiklestad, ofte med tillitsverv. I tillegg til de som
utgjorde styret, finner vi navn som Petter Hallem, Odin Lyngaas, Ole Molde, Kristian
Lyngaas, Marius Norheim, Bernhard Aakerhus og Johannes Lyng; et annet mangeårig
aktivt medlem var skomaker Ole O. Halseth.
Stiklestad Arbeiderlag hadde i 1915 hele 34 medlemmer; samme året deltok laget
med egen fane i en lokal fredsdemonstrasjon i Verdal mot stormaktskrigen i Europa.
Helt fra starten var laget aktivt med i det kommunalpolitiske arbeidet i kommunen.
Stiklestad Idrettslag
Lenge før noe organisert idrettslag så dagens lys i Stiklestad, ble det drevet idrett i
grenda. Så tidlig som i februar 1900 kunne lokalavisen fortelle om et skirenn arran
gert ved Nord-Hallem; beste langrennstid fikk Johan Solberg, mens beste hopper ble
Petter Bjartnes. Det fantes flere hoppbakker i bygda hvor det ble arrangert renn, blant
annet Hallemsbakken oppe i Haugan og tre bakker i Øgstadplassen.
Initiativet til å starte et lag ble tatt på et møte på Øgstad høsten 1921 av de til
stedeværende Bernt Haug, Oskar Gundersen, Birger Jermstad og Bernhard, Kristian,
Tolleif og Ivar Øgstad. I første omgang ble det dannet et fotballag etter at det på dug
nad var ryddet fotballbane på Eklesørin i 1922. Med på det første fotballaget var
blant andre Ole Støa, Birger Jermstad, Tolleif, Bernhard og Kristian Øgstad, Arne,
Ottleif, Einar og Jørgen Hallem, Oskar Gundersen, Bernhard og Birger Haug.
20.2.1924 ble Stiklestad Idrettslag formelt stiftet. Første formann ble Kåre Segtnan,
styret for øvrig bestod av Oskar Gundersen, Tolleif Øgstad, Arne Hallem, Bernt Haug
og Marius Hallem; 28 personer tegnet seg som betalende medlemmer.
Langrenn, hopp, fotball, friidrett og marsjkonkurranser ser ut til å ha vært hoved
idrettene for laget de første årene. I januar 1931 var det åpningsrenn i lagets nye
bakke Blomkollen ("Stor-Blommen") hvor Birger Haug og Johannes Enes strakk seg
lengst; begge hoppet 42,5 meter.
Stiklestad Arbeideridrettslag
Mellomkrigstiden ble preget av sterke motsetninger i samfunnet, både økonomisk,
politisk og kulturelt, motsetninger som også førte til splittelse innad i mange lokal
samfunn. Innen idretten var det blant arbeiderungdom misnøye med ledelsen i
Landsforbundet for norsk idrett og den politikken de representerte, en politikk de
oppfattet som arbeiderfiendtlig. Så sterk ble til sist misnøyen at Arbeidernes
Idrettsforbund ble opprettet som en del av arbeiderbevegelsen i 1924.
Den ideologiske konflikten mellom de to forbundene nådde Stiklestad 14.
november 1936, da ble Stiklestad AIL dannet. 28 personer tegnet seg som medlem
mer, og Helge Støa ble formann i et styre bestående av Einar Redving, Syver Hallem,

----
39 H&FSt
----
Arne Heiberg, Magnus Forbregdsaunet, Peder Moholt og Arne Rømo.
Fra starten i 1936 og fram til 1940 var det arbeideridrettslaget som tok over det
organiserte idrettslivet i grenda, samtidig som det gamle idrettslaget ble sterkt redu
sert. Det ble opprettet skiutvalg, skytterutvalg, skøyteutvalg, friidrettsutvalg og fot
ballutvalg, og på disse områdene ser det ut til å ha vært stor aktivitet i noen korte,
hektiske år før andre verdenskrig. Laget tok initiativ til å arrangere et turrenn på ski,
og sammen med Helgådal Arbeiderungdomslag ble Hervolrennet arrangert første
gang i 1937 med Ottleif Hallem som første vinner. Det ble arbeidet med ny idretts
plass på Eklesørin, arbeidet i Blommen fortsatte, og fotball ble høyt prioritert.
Krigen og en felles ytre fiende dempet mellomkrigstidens motsetninger i samfun
net, den virket samlende på mange områder. På årsmøtet 1.10.1940 vedtok
Stiklestad AIL å melde laget inn i Norges Idrettsforbund og å gå til sammenslutning
med det gamle Stiklestad IL.
Sang og musikk
5. november 1925 kom Arnt S. Bakken, Johs. Dahl, Karl K. Grønn, Anton Slapgård,
Per Sundby, Jon Suul og Ole Østgård sammen til et møte hos Johs. Dahl på Stiklestad;
formålet med møtet var å ta initiativ til å starte et kor knyttet til Stiklestad kirke.
Noen dager senere kunne sanginteresserte sambygdinger lese i lokalavisen:
Sangerbrødrene på Stiklestad.

----
40 H&FSt
----
Stiklestad Hornmusikklag. Bakerste rekke f.v.: Arne Eklo, Ola Haga og Magnus Kålen. I midten: Ingolf Grande,
Kåre Jermstad, Andor Jermstad, Johan Dahl og Harald Kvalen. Foran: Jarle Eklo, dirigenten Ellevjermstad og Ola
Valsø.
Underskrivne indbyr herved sangere av kvinder og mænd til at medvirke ved opp
rettelse av et sangkor for Stiklestad kirke. Formålet med dette er å skaffe den ærvær
dige Stiklestad kirke et kor som kunde synge korsong på høytidsdager og ved andre
festlige anledninger; og ikke mindst vil vi søke å fremme menighets-sangen ved guds
tjenesten. ... Vi vil derfor oppfordre sangere med god sangstemme og øre for musikk
til å melde seg til kirkesanger Dahl ...
I tillegg til initiativtakerne var Henrik Hofset og Egbert Olsen blant de "underskriv
ne", sistnevnte ble korets første dirigent. 120 personer meldte sin interesse, 67
kvinner og 53 menn, Johs. Dahl ble den første formannen, og 1. juledag samme året,
etter bare en måneds øvelse, hadde Stiklestad kyrkjekor sin første opptreden i
Stiklestad kirke. I årene som fulgte skulle dette koret komme til å skape sangglede og
stemning for mange mennesker, ikke bare i kirken, men også i andre sammenheng
er, gjennom konserter i og utenfor bygda, opptreden på sykehus, sykeheimer og
aldersheimer.

----
41 H&FSt
----
. ■
/■,
<£>
-I
J - .JJ'B
é?É j
-.*>■■
i
Stiklestad kirke og Stiklestad gamle skole/kommunelokale. Bilde tatt ca. 1910-15. De gamle hestestallene kan
sees mellom trærne til høyre.
I årene rundt 1930 eksisterte det også et musikkorps i Stiklestad. Vi vet at blant
andre Johan Dahl, Arne Eklo, Jarle Eklo, Ingolf Grande, Ola Haga, Andor Jermstad,
Kåre Jermstad, Harald Kvalen, Magnus Kvalen og Ola Valsø var med i et korps som
antagelig hadde navnet Stiklestad Hornmusikklag. Det er noe uklart hvor lenge dette
korpset eksisterte, men i beretningen til 40-årsjubileet til Vinne musikkforening heter
det at de ved starten i 1933 hadde kjøpt instrumenter av "steksa-byggen". Dette kan
ha vært instrumentene til Stiklestad Hornmusikklag; i så fall fortsatte de å klinge på
den andre siden av elva.
Planer om sagaspel og stevneplass
Dette innledningskapitlet har vært et streiftog gjennom Stiklestads historie i perioden
1800 til 1940, en historie preget av både nasjonale og lokale aspekter og samspillet
mellom disse. På tampen av vår histone-reise fram mot 1940 er det naturlig å nevne
to begivenheter, begge fra året 1938, som skulle komme til å få stor betydning, ikke

----
42 H&FSt
----
bare for Stiklestad, men for hele Verdal og Trøndelag. Igjen skulle det lokale og det
nasjonale komme til å gå hand i hand.
I 1938 så Jon Suul et historisk skuespill på Gimsar i Gauldal, og dette skal være
første gangen han fikk ideen om et lignende sagaspel i Verdal. Samme året ble det på
Stiklestad, etter initiativ fra Arnt S. Bakken og Verdal turistforening, sått i gang for
beredelser til en forskjønnelse av området. Behovet for et permanent stevneområde
for de mange lag og organisasjoner som gjennom årene hadde lagt sine møter og stev
ner til Stiklestad, resulterte nå i at nivileringsarbeid ble sått i gang i et nærmest sump
aktig område med olderskog og liljekonvall nordøst for kirken. I første omgang ble
det med dette nivileringsarbeidet. Våren 1940 ble Norge okkupert av tyske tropper,
og både planene om sagaspel og om stevneplass måtte vente. Ideene var imidlertid
født og de første initiativ tatt til det som senere skulle bli til Olav Gullvågs Spelet om
Heilag Olav og til friluftsamfiet på Stiklestad. I forlengelsen av dette finner vi dagens
Stiklestad Nasjonale Kultursenter, et nasjonalt knutepunkt midt i hjertet av
Stiklestad-grenda.
La oss så vende tilbake til Lars Hess Bings "smukke Gaarde" fra hans "Skildring av
Verdalen 1796"; la disse gårdene, de mennesker som bodde der, og noen av de begi
venheter som er knyttet til dem, seiv slippe til med sin historie om Stiklestad-grenda
i perioden 1800 til 1940.

----
43 H&FSt
----
KILDER:
Arne Gunnar Bakken: "Stevneplassen på Stiklestad", Verdal historielags skrifter, 1992
Thomas Berg: "Lars Hess Bing", Verdal historielags skrifter 21, 1994
Johs. Dahl: "Misjonsforeiningar", Verdalsboka HA
Johs. Dahl: "Skule- og opplysningsarbeid", Verdalsboka lIA
Margit Harsson: "Om Stikle- og Stiklestad"
Anna Hendrum: "Stiklestad Kyrkjekor 70 år - Jubileumsberetning", 1995
Åke Junge: "Tre dager i februar. Historien om Levangeropprøret i 1 85 1 . Thranerørsla i Innherred"
Eli Kristoffersen og Anders Bendiksen: "Bygda og Biblioteket - Verdal bibliotek 1 848-1 998", Verdalsboka 1 998
Olav Lillesand: "Arbeideridretten i Verdal", Verdal historielags skrifter, 1987
Anders Musum: "Det frilynde ungdomsarbeidet", Verdalsboka lIA
Einar Musum: "Kirkeliv i Verdal", Verdalsboka lIA
Johs. Nordnes: "Fråhaldsarbeidet i Verdal", Verdalsboka lIA
Magnus B. Ranheim:"Et 200-års jubileum: Stiklestadalleen", Verdal historielags skrifter, 1990
Bjarne Slapgard: "Det store folkemøtet på Stiklestad 1882", Verdal historielags skrifter, 1982
Sverre Tiller: "Framveksten av arbeiderbevegelsen i Verdal", hovedoppgave i historie ved universitetet i Trondheim
Øystein Walberg: "Kommunalt selvstyre 150 år i 1987", Verdal historielags skrifter 1 3, 1987
"Føre slaget", Verdal historielag, Årbok 1954-55
"Kultursti i Hallemsmarka", Kulturlandskapsprosjektet i Verdal
"Nidaros og Stiklestad - Minneskrift til Olavsjubileet 1930", redigert av Olaf Kolsrud
"Stiklestad IL 1924-1999", jubileumsberetning 1999
"Stiklestadtalen 4de Juli 1882", Bjørnstjerne Bjørnsons tale
"Støttene på Stiklestad", Nord-Trøndelag historielag, Årbok for 1975
"Verdal landbrukslag 100 år 1 878-1978", redaktør Morten Veimo
"Verdalsraset 1893", Verdal historielag til 100-årsminnet 19. mai 1893

----
44
----

----
45 H&FSt
----
HAUG

----
46
----

----
47 H&FSt
----
HAUG
GNR. 24
Haug var krongods fra Olav den helliges tid og fram til 1663. Lensmann Åge Jonsen
fikk odelsskjøte på gården i 1664, men han døde bare noen få år etterpå. Etter noen
tvistigheter mellom hans arvinger og fogden Jens Bing, kom sistnevnte i besittelse av
Haug. I 1698 fikk kapellan Tomas Jenssen Collin skjøte på gården, og fra da av har
den vært brukernes eiendom.
Fra Musums gardshistorie finner vi det riktig å ta med følgende sitat:
"Det opprinnelige Haug må ha vært en meget betydelig gard - kanskje bygdens
viktigste, og den er sikkert en av dens aller eldste. Den er den Verdalsgård, som vi
har de eldste oplysninger om, idet den er nevnt i sagaene jør slaget på Stiklestad."
1 1782 overtok løytnant (senere major) Lorents Didrik Kluver, Haug etter sin mor
Selle Marie Kluver. Han eide samtidig også Bjartnes. Nå ble det store og merkbare for
andringer på gården. Uvisst av hvilken grunn, men Kluver delte opp Haug i 10 gård
parter. Skjøtene er fra 1784, og gården ble delt opp slik:
1. Holmsveet ble solgt til fogd Arnet
2. Haugslien til Ole Anderssen Skydsskaffer
3. Holmen til Anfin Olsen Færgestuen
4. Svedjan til Ole Olsen
5. Bredakeren til Sevald Jonsen Landstad
6. Sissellien til Anders Bastiansen
7. Bursakeren til Ole Wilmann
8. Gabrielshof (Haug vestre) til Ingebrigt Sivertsen
9. Sørpen eller Slottet til Erik Hanssen Gustad
10. Haug, en gårdpart som ble underlagt Bjartnes i tillegg til skogstrekningen
Garåen
Årsaken til oppdelinga av Haug kan vi spekulere på. Var Kluver i beit for penger?
Kanskje hadde han nok med Bjartnes, og ønsket å investere pengene der. Stadig skif
te av eiere går igjen på flere av brukene som ble til ved Kliivers oppdeling av Haug.
Årsakene kan vel være så forskjellige. Musum antyder at den skjedde for tidlig, og at
brukene ble for små til å livberge seg på.
Under planleggingen av bokserien Heimer og folk har vi tatt sikte på så noenlun
de å følge de gamle skolegrensene, altså et bind for hver krets. Skulle vi ha fulgt dette

----
48 H&FSt
----
slavisk, måtte gården Haug blitt delt, fordi Haug vestre tilhører Øra, mens Haug østre
(Slottet) tilhører Stiklestad. Derfor er Haug vestre med i Stiklestadbindet sammen
med Holmsveet, Holmen, Svedjan. Den oppmerksomme leser vil kanskje undres på
at ikke Haugslien er med i dette bindet. Det har igjen sammenheng med at Martinus
Moe i 1847 fikk skjøte på hele Østvoll, og slo denne gården sammen med Haugslia.
Til Østvoll hørte i sin tid flere tomter på selve Øra, dessuten deler av Tinden. Derfor
blir Østvoll/Haugslia med i det påtenkte bindet om Øra. Martinus Moe var ellers gift
med Guruanna, datter til Peder Østvold, så her var det familiære band.
HOLMSVEET
G.NR. 24, B.NR. 2, 3 OG 5
For oversiktens skyld vil vi nevne hvem som var eiere av de enkelte deler av
Holmsveet ved matrikkelen i 1944:
Holmsveet søndre g.nr. 24/2 eier Johan Martin Lyngaas
Holmsveet nordre g.nr. 24/3 eier John Baglo (som også eide Holmen g.nr. 24/1)
Holmsveet vestre (Litj-Holmsveet) g.nr. 24/5 eier Johan Stiklestad
I årenes løp kunne det være samme eier på flere av gårdpartene på Haug som Kliiver
delte opp i 1784. Holmsveet er et eksempel på det. På grunn av dette kan vår beret
ning by på en del gjentagelser, men det får så være.
HOLMSVEET SØNDRE
Ved folketellingen i 1801 var Holmsveet delt i to - søndre og nordre. La oss først ta
for oss det som i matrikkelen kalles Holmsveet søndre.
Arnt Kristofer Arnet (1733-1822) og Sibilla Catarina Lemfort (1706-1773)
Arnet var i 1801 68 år, enkemann og avskjediget fogd. 1 huset ellers hadde han en
husholderske, enken Ragnhild Olsdatter på 70 år, en ugift tjenestedreng, Tørres
Josefsen på 42 år, og en budeie, enken Maren Hansdatter som var 31 år. Etter som
det var budeie på gården, var det nok også noe buskap, uten at vi kjenner til hvor
mye.
Arnt Kristoffer Arnet var eldste sønn av fogden Peder Arnet og hans første kone
Anna Dorothea Arnesdatter Løwe. Peder Arnet var fogd i Stjør- og Værdalen fra

----
49 H&FSt
----
1735-1780, og bodde på Gjemble på Levangernesset. En gard som han eide fra 1735
til sin dod i 1785.
Arnt Arnet ble allerede i 1766 ansatt som vikar/assistent for sin far, med løfte om
å bli hans ettermann i embedet. Han ble utnevnt til fogd i 1780, men ble avsatt ti år
senere.
Arnet ble gift med Sibilla Lemfort i 1769. Det var hennes andre ekteskap, idet hun
første gang var gift med Sivert Flet på Fæby. I tillegg til Fæby eide Flet også Verdalens
kirker. Ved at Arnet giftet seg med Flets enke, fikk han nå overta disse herlighetene.
Fogd Arnet og Sibilla Lemfort hadde kongelig bevilgning til å vies i huset. Ellers kan
kirkeboka berette at Sibilla "måtte i nytt ekteskap skjønt at sørgeaaret ikke var
omme". Dette ekteskapet ble bare kortvarig, Sibilla døde nemlig fire år senere. Ved
sin død kalles hun: Sibilla Katarina Lemfort madam Arnet. I sitt andre ekteskap skal
Arnet ha vært gift med enke Elise Schmidfeldt.
Fogd Arnet har eid Holmsveet i to perioder, første gang 1783-1787. 1 1801 var
han der igjen som nevnt, men da var han avskjediget fogd. Det heter at han kom i
kassemangel. Som bakgrunn for dette skriver Amund Arnet i Stamtavle over Slægten
Arnet (utg. 1914):
"Det er sandsynlig at hans Spekulationer i Jordegods - den Tids "Jobbing" har bragt
ham Tab, og at det har været Aarsagen til den opstaaede Kassemangel."
Fogd Arnet vil bli nærmere omtalt under Fæby. Han solgte Holmsveet søndre i 1812
til Jon Olsen Holmsveet By. Arnet skal også ha bodd på Lyng søndre en periode. Han
flyttet fra Verdal på sine gamle dager, og døde i 1822 på gården Gilstad i Skogn. Da
var han i sitt 89. år.
Jon Olsen Holmsveet By (1775-1826) og Ingeborg Alfs/Olsdatter
(1792/3-1820)
Jon og Ingeborg fikk tre barn i sitt ekteskap, og alle kom til verden på Holmsveet.
Familien ble på gården bare sju år, idet Jon By solgte til Tore Eriksen Wullum i
1819. Jon Olsen Holmsveet kjøpte By på auksjon i 1819, og både Jon og Ingeborg
døde der. Jon hadde planer om å gifte seg for andre gang. Det var lyst til ekteskap for
ham og Brynild Gabrielsdatter, men han døde i 1826 før vielsen.
Jon og Ingeborg sine barn:
81. Ole f. 181 2 på Holmsveet, d. 181 3 på samme sted.
82. Ole f. 1 81 4 på Holmsveet, ikke funnet død i Verdal.
83. Randi f. 181 6 på Holmsveet, d. 1 866 ugift på Bjartnes. Ved folketellingen i 1 865
var hun fosterdatter på Bjartnes. Hun fikk i 1 850 sønnen Johannes Ellingsen. Han
ble stamfar til Lundsaunet-familien (Se Heimer og folk Leksdalen s. 322).
Tore Eriksen Wullum (1774-1823) og Maren Andersdatter (1792-)
Som allerede nevnt ble Tore Wullum eier av Holmsveet søndre i 1819. I 1822 ble
også Tore eier av Haugslia og Holmsveet nordre, så nå var Holmsveet samlet igjen.

----
50 H&FSt
----
Med Tore Wullum ble det altså samme eier både av Haugslia og begge
Holmsvegårdene. Hans eierforhold var bare kortvarig, idet han døde i 1823. Hans
enke giftet seg igjen, denne gang med Anders Kristensen Berg.
Tore og Marens barn:
81. Erik Andreas f. 1 820, d. 1 838 i Bjørken.
82. Berte Maria f. 1 823 på Holmsveet, d. s. år på samme sted
Anders Kristensen Berg (1795-) og Maren Andersdatter (1792-)
Marens annet ekteskap ble inngått i 1825, og samme år er Anders oppført som skat
tebetaler på Holmsveet. Trolig var han da også eier av gården. Anders Kristensen var
sønn av Kristen Jonsen og Magnhild Olsdatter på Berg i Stadsbygd. Ved giftermålet i
1825, får vi opplyst at Maren var fra Kimo i Stadsbygd.
Barn:
81. Tore f. 1 825 på Holmsveet. Gift med Anne Marta Johannesdatter f. 1 820 i Frol.
Attest til Skogn 1 841. I 1 865 var de husmenn under Fredrikkefryd østre i Skogn.
De hadde da en datter Maren Johanna f. 1 860.
82. Kristoffer f. 1 826, d. 1 830 i Bjørken.
Anders og Maren ble imidlertid separert i 1832, og begge eiendommene ble solgt ved
auksjon samme år til landhandler Johannes Groth Monrad. Skjøte fikk han ikke før i
1837.
Johannes Groth Monrad (1797/1803-1873) og ° Maren Andrea Muller
(1800-1844), 2) Martha Nikoline Bernhoft (1798-1869)
Monrad var en kjent mann i bygda, og drev sin landhandel i Gamle Storgate på Øra.
Han ble senere eier av Ekle ved ekteskap med enken etter sin onkel, regimentskirurg
Johannes Monrad, og er omtalt nærmere der. Dette var Groth Monrads andre ekte
skap, og bryllupet sto i 1846.
Monrad eide også en periode Mikvoll store og Landstad. (Se nærmere Mikvoll.)
Holmsveet søndre solgte han i 1838 til kirkesanger Aagaard.
Barn i 1. ekteskap:
81. Hans Anton Bendix f. 1 833, d. 1 892.
82. Kristine Anne Birgitte f. 1 835, d. 1 837.
Jørgen Kristian Aagaard (1804-1853) og Anne Iversdatter Østgård
(1804-1887)
Jørgen Kristian Aagaard var sønn av Ole Torbersen Aagaard og Margrete Jørgensdatter
Lund. Han ble oppfostret hos prost Brandt, og giftet seg med Anne Iversdatter i 1826.
Aagard ble omgangsskolelærer i 1823, og tre år senere ble han lærer ved den faste
skolen. Etter Elias Balgaard ble han klokker i Stiklestad fra 1832. Familien bodde på
Øra til han kjøpte Holmsveet i 1838. Jørgen Aagaard drukna i Verdalselva i 1853.

----
51 H&FSt
----
Barn:
81. Karen Regisef. 1826 på Øra, d. 1829 på Øra.
82. Karen f. 1828 på Øra, d. 1889 i Trondheim. Gift 1861 med John Olsen Holm
f. 1 8 1 2 i Malvik, d. 1 894 i Trondheim. Arbeidet i 30 år som gartner hos H. AA.
Lundgreen i Trondheim.
83. Johan Olaus f. 1 830 på Øra, d. 1 899 som farmer i Sidney. Ugift.
84. Martinus f. 1833 på Øra, d. 1914 som farmer i La Center, Washington, USA.
Gift første gang i 1862 med Elen Birgitte Røstad f. 1843, d. 1873. Gift andre
gang i 1 876 med Anna Augusta Stuskin f. 1 844, d. 191 8 i La Center.
85. Oluf f. 1836, d. 1912 i Kristiania. Gift med Julie Augusta Mathiesen f. 1823 i
Kristiania, d. 1 898 s. sted. Oluf Aagaard var snekkermester.
86. Anneus Kristian f. 1838 på Holmsveet, d. 1902 på Sakshaugvang, Inderøy. Gift
1 863 med Grete Birgitte Sehm f. 1 837. Hun var datter av kirkesanger Ole Sehm
og kona Olivia Øgstad. Anneus Aagaard eide Hallem vestre en periode, og fra
1887 var han underkontrollør for brennevins- og malttilvirkningen i det oplandsk
trondhjemske distrikt og gårdbruker på Medbroen i Stjørdal.
87. Vilhelm f. 1 842 på Holmsveet, d. 1 899 på Bolkå i Stjørdalen. Ugift.
Neste eier av begge Holmsvegårdene skal ifølge folketellingen fra 1865 være kirke
sanger Sivert Sehm, men han hadde visstnok ikke hjemmel på gårdene.
Sivert Ingebrigtsen Sehm (1817-1901) og Anne Marta Andersdatter Leklem
(1823-1865)
Sivert og Anna Marta giftet seg i 1845. Han var sønn av Ingebrigt Olsen Semsvald og
kona Gollaug Sveinsdatter. Anne Marta var datter av Anders Larsen Leklem og Ellen
Ottesdatter som var gårdbrukere på Leklem.
Sivert Sehm brukte begge Holmsvegårdene i 1865. Han var nettopp blitt enke
mann da, og hadde ansvaret for sju barn fra 1 år og oppover. Til hjelp hadde han tje
nestepiken Sigrid Jakobsdatter på 26 år. Dessuten bodde legdekona Beret Olsdatter
på 77 år der og kårkona Anne Aagaard på 59. Kanskje kunne disse bidra med en
handsrekning av og til? Med alt dette folket, var det sikkert godt å ha to beboelige
hus på gården. Sivert Sehm er nærmere omtalt under Haugsholmen, der han var en
lengere periode. Neste eier var Anne Aagaard.
Anne Aagaard (1804-1887)
Da Sivert Sehm var konkurs i 1867, ble Holmsveet solgt til Anne Aagaard. Hun ser
ut til å være identisk med Jørgen Aagaards ektefelle og kårkona som vi omtalte i for
rige avsnitt. Litt uvanlig kanskje at en enslig kvinne på over seksti år kjøper gard.
Kanskje gikk hun med et håp om at ett av barna skulle slå seg ned på Holmsveet?
Anne fikk skjøte på Holmsveet i 1870, men solgte igjen til Martin Eriksen Svinhammer
i 1873.

----
52 H&FSt
----
Martin Andreas Eriksen Holmsveet (1840-1923) og Elen Catrine (Trine)
Jakobsdatter (1846-1932)
Martin Eriksen ble født på Svinhammer, og hadde i årenes løp flere eiendommer.
Holmsveet kjøpte han i 1873, men solgte den allerede i 1879 til sin svoger Sejanias
Jakobsen Stiklestad. Samme år kjøpte han Haug østre (Slottet), og han er nærmere
omtalt der. Martin gikk også under navnet Martin Slottet. Etter et kortere opphold på
Kongsvoll under Haug, flyttet Martin og Trine til Rostadgården på Øra. Der bodde de
resten av livet sammen med datteren Mette, som ble gift med Anton Rostad fra
Inderøy.
Sefanias Jakobsen Stiklestad (1841-1903) og °Thora Karlsdatter Gylche
(1857-1882), 2) Grethe Petersdatter Valberg (1863-1924)
Sefanias var sersjant i det militære. Han var sønn av gårdbruker på Stiklestad nordre,
Jakob Sevaldsen Stiklestad og kone Karen Maria. Hans første kone Thora Gylche var
født i Trondenes, men døde av hjertefeil etter bare halvannet års ekteskap. Hans
annen kone Grethe var datter av Hanna Natanielsdatter og Petter Valberg på Ørmelen
(Mikvollvald). En kan ikke se at det var barn i noen av ekteskapene. Sefanias døde
av slag på Kjæran i 1903, og Grethe kalles husholderske da hun døde i 1924. Det var
ganske ofte eierskifte på Holmsveet og Sefanias Stiklestad solgte allerede i 1883 går
den til lensmann Wessel.
Hieronymus Heyerdahl Wessel (1834-1917) og Hanna Birgitte Giæver (1840-)
Holmsveet ble lensmannsgård ganske lenge, for Wessel var eier av gården fra 1883 til
1904. Da solgte han til standardtjunker Teodor Wisth og flyttet sjøl til Melastua i
Gamle Storgate på Verdalsøra. Der hadde han sitt kontor og leilighet til han tok
Holmsveet i 2001. Lensmannsgård 1883-1904.

----
53 H&FSt
----
Hieronymus Heyerdahl Wessel (1834-1917) og frue Hanna Birgitte, f. Giæver (1840-1919). Foto fra 1902.
Foto: Bjerkan.
avskjed som lensmann og flyttet til Nordstrand ved Oslo i 1911. Lensmann Wessel
er også omtalt under Stiklestad nordre og Melastua. I Verdal Historielags årbok for
2001 finnes det mer stoff om denne lensmannen, som kanskje er den mest populæ
re, men samtidig også mest respekterte øvrighetsperson vi har hatt i bygda. Wessel
eide og bodde på flere gårder mens han var lensmann i Verdal, men den lengste peri
ode holdt han til på Holmsveet. Vi har derfor valgt å ta med litt om hans 12 barn
under denne gard.

----
54 H&FSt
----
Lensmann Wessel klar til utrykning fra Holmsveet i 1895. Wessel var lensmann i Verdal 1869-1910. ■>
81. Theodora f. 1 865. d. s. år.
82. Theodor f. 1 866 i Vardø. Bankmann i Oslo.
83. Sigrid f. 1 867 i Vardø, d. 1893.
85. Gudrun f. 1870 i Verdal. Gift med Fritz Gottlieb Zapffe. Bosatt i Tromsø. Deres
sønn Peter Wessel Zapffe var en internasjonalt kjent filosof. Dessuten var han fjell
klatrer, humorist, tegner og fotograf.
86. Dagny f. 1 871 i Verdal. Gift med Hjalmar Frantz Rabe fra Bergen. Dagny utvan
drettil USA i 1893.
87. Ursilla Eleonora f. 1873 på Stiklestad nordre. Utv. til USA i 1893. Sykepleierske
ved L. J. Cole Hospital, Brooklyn.
88. Hanna f. 1875 på Stiklestad nordre. Utv. til Chicago i 1893, men kom tilbake
1898. Ansatt hos Emil Larsen, Oslo. Gift med von Porat. Deres sønn Otto von
Porat var en kjent bokser med mange gode prestasjonen Han ble profesjonell bok
ser fra 1926.
89. Signe f. 1 876 på Stiklestad nordre. Gift med lege Severin Andreas Heyerdahl fra
Oslo. Signe var ansatt hos Emil Larsen i Oslo.
810. Valborg f. 1 878 på Folio. Gift med Halvard Birkeland fra Egersund. Han var lege
i Oslo.

----
55 H&FSt
----
Hvor mange barnebarn Wessel hadde kjenner vi ikke til, men Peter Wessel Zappfe og
Otto von Parat, som vi allerede har nevnt, ble kjendiser på hvert sitt interessefelt.
Begge kom til Verdal for å besøke sine besteforeldre.
Teodor Wisth (1842-1928) og Ellen Marie Wisth (1855-)
Wisth var sønn av Ole Toresen og hans andre kone Ragnhild Pedersdatter Østvoll på
Vist øvre. Han tok eksamen ved Kavaleriets underoffiserskole i 1867, og ble stan
dartjimker i 1886. Wisth var gårdbruker på Skjærset og Nestvoll store 1887-94. Hvor
lenge han eide Holmsveet er noe usikkert, men det var han som hadde hjemmel i
1907. Han ble pensjonist fra det militære 1904. Teodor Wisth ble påskjønnet med
Oscar Us sølvmedalje. Ifølge Musums gardshistorie skal neste eier av Holmsveet være
en ved navn Austad. Det har ikke lykkes å finne ut hvem han var og hvor han var fra,
men hans tid på Holmsveet må ha vært svært kortvarig. Omkring 1910 het eieren
Sevald Hansen Valstad.
Sevald Hansen Valstad (1864-1929)
Han var sønn av Hans Peter Johnsen og kona Berit Sevaldsdatter som hadde Valstad
østre en periode omkring 1875. Sevald var i USA fra 1884-1908. Trolig ble det noen
penger til gårdkjøp av den turen, men også hans opphold på Holmsveet ble bare
kortvarig. Neste eier Stejfen Johansen var på gården allerede i 1911.
Steffen Johansen (1866-1932) og Bertha Margrete Martinusdatter (1879-1973)
Steffen Johansen kom til Verdal fra Skatval, men var født på Frosta. Han eide i årenes
løp flere gårder, men på Holmsveet var han omkring 1911-1913. Senere kom fami
lien til Sende midtre, og er omtalt nærmere i Heimer og Folk i Leksdalen s. 487.
Steffen Johansen solgte Holmsveet til sersjant Johan Martin Lyngaas i 1914.
Johan Martin Lyngaas (1883-1962) og Selle Kristine Olufsdatter Brovold
(1887-1951)
Johan Martin Lyngaas var sønn av Lorents Pettersen og Nikoline Ellingsdatter. Han
gikk Kavaleriets underoffiserskole, og tok eksamen i 1905. Han fikk løytnants grad i
1930 og var administrasjonsoffiser ved Verdal eskadron. Lyngaas hadde mange til
litsverv i kommunen. Han var bl.a. fattigforstander i Verdal i mange år, formann i
jordstyret, formann i ligningsnevnda osv. Selle Kristine som til daglig ble kalt Kristine,
var datter av Oluf Petersen Holmesvald og kona Marie Sofie Andreasdatter
Skjærsetvald. Neste eier på Holmsveet søndre var hans sønn Johan. Han tok over i
1946. I 2004 er Berit Katralen Lyngaas eier av Holmsveet søndre.
81. Solveig f. 1910 på Lyngåsen, d. 2000. Gift med Ragnar Vangstad f. 191 1, d.
1963. Ragnar var måler av yrke og eide i mange år gården Lindbo i Gamle
Storgate på Verdalsøra. Bygde senere hus på Prærien.
82. Dagny f. 1911 på Borgen, d. 1 996 på Hitra. Gift med Anders Seehuus f. 1911,
d. 1985. Seehuus drev fiske med egen båt sammen med en bror, og familien
bodde i Hestvika på Hitra.

----
56 H&FSt
----
B 3
B 4
B 5
I hagen på Holmsveet 21. mars 1933.
Ingrid Lyngaas Haugmark stående.
Ingrid f. 1914 på Holmsveef, d. 1971. Gift
med John Haugmark f. 1910, d. 1981.
Haugmark var meieriarbeider og familien
hadde eget hus på Garpa.
Johan f. 1916 på Holmsveet, d. 1980. Gift
med Ruth Synnøve Aagaard f. 1916 i
Trondheim, d. 1997. Johan tok over Holm
sveet etter faren i 1 946.
Knut f. 1922 på Holmsveet, d. 2000. Gift
med Margit Iversen Fossland f. 1 924. Knut var
jernbanemann og hadde eget hus i Grong.
Ingrid Haugmark, f. Lyngaas, i hagen på
Holmsveet.

----
57 H&FSt
----
HOLMSVEET NORDRE
Ulrica Susana Arnet (1737-1824)
Vi har heller knapt med opplysninger om denne dåmen eller "jomfruen" som hun
kalles i folketellingen for 1801. Her kan vi imidlertid lese at hun er 62 år, ugift og har
"en ringe pension og gaardpart". Hun hadde en tjenestepike som het Serina og var 21
år og ugift. Ole Mathisen og hans kone Kirsten Olsdatter, på henholdsvis 24 og 23 år
var leieboere hos henne.
Ulrica var søster av fogd Arnt Arnet som på noenlunde samme tid eide Holmsveet
søndre.
Hun hadde kjøpt gården på auksjon i 1788, og solgte den i 1801 til Jørgen
Johansen Solberg. Jomfru Arnet tok unna kår, og bodde på Holmsveet til hun døde i
1824.
Jørgen Johansen Solberg (1758-1808) og Golla Larsdatter Ekle (17597-1839?)
Jørgen Johansen Solberg var sønn av Johan Taraldsen Solberg og kona Anne
Jørgensdatter. Han giftet seg i 1793 med Golla Larsdatter Ekle, født ca. 1759. De før
ste åra etter at Jørgen hadde stiftet familie, var han strandsitter og arbeidsmann under
Maritvoll på Øra. På Holmsveet var familien til 1806. Da ble gården solgt til regi
mentkvartermester Peter Ludvig Sylow. Jørgen Johansen Solberg kom senere til
Mikvoll lille som forpakter. Der døde han i 1808. Ekteparet hadde fire barn som alle
ble født mens familien bodde på Øra. (Se ellers Solbergslekta Verdalsboka bd. 111 s.
548).
Peter Ludvig Sylow (1751?-1819) og Elisabet Niemeier Wein (-1801)
Sylow var regimentkvartermester og kjøpte Holmsveet nordre i 1806. Ved hans død
i 1819 ble amtmann Christen Lorentz Elster den nye eier. Sylow er nærmere omtalt
under Haugslia.
Christen Lorentzen Elster (1763-1833) og Christiane Fredricka Collin
(1777-1821)
Christen Elster ble utnevnt til amtmann i Nordre Trondhjems Amt i 1815. Han kom
til Verdal i 1819 og forpaktet, senere eide han gården Kråg. Hva slags planer han
hadde med å kjøpe Haugslia og Holmsveet er ikke godt å si. Han solgte begge i 1822
til Tore Eriksen Wullum og prisen var 1203 spdl. Elster og familien er nærmere
omtalt under Haugslia.
Fra og med Tore Wullums kjøp i 1822 ble Holmsveet drevet samlet til Adam David
Jelstrup fikk skjøte på Holmsveet nordre i 1872. Han eide også Haugsholmen. (Se
nærmere omtale der.) Jelstrup solgte begge gårdene til Nelius Pedersen Hynne i 1889.
Hynne er også nærmere omtalt under Haugsholmen. Holmsveet nordre eies og drives
i 2004 av eieren av Haugsholmen (Holmen), nemlig Arnfinn Baglo.

----
58 H&FSt
----
HOLMSVEET VESTRE
G.NR. 24, B.NR. 5
Holmsveet vestre, kalles gjerne Litj-Holmsveet.
Denne gards historie begynner fra 1876. I dagligtale gjerne kalt Litj-Holmsveet. Da
fikk nemlig eieren av Holmsveet nordre, Adam David Jelstrup, fradelt en part av sin
eiendom, og den ble kalt Holmsveet vestre. Han solgte den fraskilte part til Oline
Kinberg som fikk skjøte på eiendommen i 1880. Hvem var så denne Oline?
Oline Sofie Hansdatter Kinberg (182 7-)
Oline Kinberg var født Krog fra Trondheim, og var gift med stasjonsholder og gar
vermester Henrik August Kinberg som hadde egen gard i Gamle Storgate på Øra.
Bakgrunnen for at Oline kjøpte gårdparten er ikke godt å si, hun solgte imidlertid til
sønnen, Johan OlujKinberg i 1885. Husa på Litj-Holmsveet skal være bygd av famili
en Kinberg.
Johan Oluf Kinberg (1862-1945) og Mette Olsdatter Follovald (1862-1896)
Oluf Kinberg var sønn av garvermester Henrik August Kinberg og Oline Sofie
Hansdatter, som hadde egen gard i Gamle Storgate på Øra. Han giftet seg i 1884 med
Mette Follovald, og ekteparet fikk seks barn, men bare fem levde opp. Etter noen få
år som gårdbruker på Holmsveet vestre, bestemte familien seg for å prøve lykken i
USA, og den 28. september 1891 reiste de til Tacoma i Washington. Da var minste -
barnet Otilie Karoline knappe fire måneder gammel. Sikkert en strabasiøs tur for alle
i familien. Neste eier på Holmsveet vestre var Johan Martin Skavhaug.
Oluf og Mette Kinbergs barn:

----
59 H&FSt
----
81. Henrik Olaf f. 1 884 på Øra, d. 1954. Ulv. til USA i 1891. Gift 1903 med Faye
Mathews.
82. Gotvard Oskar f. 1886 på Øra, d. 1954. Utv. til USA i 1891. Fotograf. Gift
191 5 med Rachel Doris Hull f. 1 886.
83. Johan Mateus f. 1 887 på Øra, d. 1954 i Texas. Utv. til USA i 1 891. Fotograf
Gift med Bessie Townsend i Texas.
84. Otto Valentin f. 1 888 på Holmsveet, d. 1 960. Utv. til USA i 1891. Gift med Mary
Estabrookf. 1903.
85. Gyda Charlotte f. 1 889 på Holmsveet, d. 1 890 s. sted
86. Otilie Karoline f. 1891 på Holmsveet, d. 1949. Utv. til USA i 1891. Gift med
John Viken f. 1890, d. 1970.
87. Alvin f. 1894 i Washington.
Etter at Oluf ble enkemann i 1896, giftet han seg med Marie Modahl, og de fikk to
barn:
88. Myrtle Dorothy f. 1905, d. 1959.
89. Carl Leonard f. 1908, d. 1972.
Alle kake seg Kingborg i USA ei tid, men senere Kinberg.
Johan Martin Ågesen Skavhaug (1854-1930) og Julie Cecilie Jakobsdatter
Molden (1861-1950)
Johan Martin Skavhaug og Julie Cecilie Molden giftet seg i 1882, og bodde først på
Mælenget i Sjøbygda, men kom til Holmsveet vestre ca. 1891. Datteren Ida ble født
der i 1892. Skavhaug hadde militær utdannelse, og tok eksamen ved Kavaleriets
underoffisersskole i 1878. Fra 1894 var han standart]unker, men tok avskjed fra det
militære i 1914.
Neste eier var en person ved navn Utset. Skavhaug kjøpte Lyng mellom østre i
1910, så eierskifte har vel foregått noe før den tid.
Johan Martin og Julies barn:
81. Magda Sofie f. 1883 på Molden, d. 1957. Gift med Nils Marius Aspaas f.
1 885, d. 1974. Aspaas var ansatt i bank i Trondheim, og ekteparet bodde der.
82. John Albert f. 1 890 på Mælenget, d. 1984. Gift 1920 med Johanna Øgstad f.
1 898 på Øgstad, d. 1995. Først ansatt på Værdalsbrukets kontor i Vuku, senere
på Trones Bruks kontor på Trones. Kjøpte Fagerhøy og jordstykket Dagali på auk
sjon i 1 936. Tidlig på 1950-tallet ble det bygd opp våningshus og driftsbygninger
på Dagali, og Skavhaug flyttet dit og drev som gårdbruker.
83. Ida Marianne f. 1892 på Holmsveet, d. 1982. Gift med Johan Sefaniassen
Hofstad f. 1 889, d. 1980. Gårdbrukere på Stiklestad østre.
84. Ingmar Alfred f. 1896 på Holmsveet, d. 1985 Gift med Signe Sefaniasdatter
Hofstad f. 1 895, d. 1980. Gårdbrukere på Lyng mellom østre.

----
60 H&FSt
----
Berntine Sevaldsdatter Lyng (1 850-1907),
g. m. Olaus Olsen Lyng.
Obus Olsen Lyng (1846-1940)
Olaus Olsen Lyng (1846-1940) og Berntine Sevaldsdatter (1850-1907)
Olaus var sønn av Ole Ulriksen Prestegårdsvald og kona Anne Johansdatter som i
1865 var husmenn på Indhaugen i Vuku. Berntine var datter av Sevald Olsen
Østvollvald og kona Inger Andrea Jensdatter. De giftet seg i 1872, og losjerte hos svi
gerforeldrene den første tida. Olaus var skreddermester i 1875, men hadde likevel
lyst til å prøve mulighetene i USA. Ifølge familien skal han ha vært tre ganger i USA.
Han kom tilbake for godt i 1906.
Olaus Lyng tok visstnok over på Litj-Holmsveet i 1907. De var eiere bare en kort
periode, fordi Berntine døde allerede samme året som de tok over. Olaus derimot ble
en gammel mann,og enda som 90-åring var han med på potetopptakinga.
Svigersønnen Johan Johannessen Stiklestad og dattera Bergitte begynte på Litj-
Holmsveet i 1909.
Barn:
Bl . Ole Albert f. 1 873 på Lyngsmoen, d. s. år på samme sted.
82. Søren August f. 1 875 på Østvollvald. Utv. til USA 1 892 som Søren Estvold. Han
var heime på besøk i 1928, og levde enda i 1940.

----
61 H&FSt
----
Bergithe Lyng Stiklestad (1880-1968),
datter av Berntine og Olaus Lyng. G. m. Johan
Marius Johannessen Stiklestad.
Johan Marius Johannessen Stiklestad
(1879-1966)
Johannessen Stiklestad f. 1 879, d. 1966. Neste eiere av Litj-Holmsveet.
84. Olga Antonie f. 1 883 på Østvollvald, d. 1905 på Øra. Tuberkulose. Utv. til USA
1902 sammen med faren og broren Otto. Kom tilbake.
Johan Marius Johannessen Stiklestad (1879-1966) og Bergitte Otelie
Olausdatter Lyng (1880-1968)
Johan var sønn av Johannes Sørensen og kona Maria Bårdsdatter fra Kroken
(Tillervoll) i Leksdalen. (Se Heimer og folk i Leksdalen 5.162). Johannes døde da
Johan var 7 år. I 1891 var Johan gjeter på Stiklestad østre (hos Hofstad). Bergitte var
datter av Olaus Olsen Østvollvald og kona Berntine Sevaldsdatter, de forrige eierne
på Holmsveet. Den første heimen til Olaus og Berntine lå visstnok på Tinden, men
huset skal senere være flyttet ved siden av Kornsiloen på Øra.
Johan arbeidet som snekker i Trondheim, og Bergitte var hushjelp der. De giftet
seg i Trondheim i 1905. Deres første oppholdssted var i Meldal, der Johan var med
på oppbygging av Løkken Verk. Deres eldste sønn Ottar ble født der i 1908. Men da
HAUG

----
62 H&FSt
----
84. Dødfødt gutt 1915.
85. Ella f. 1918 på Holmsveet, d. 2002. Gift med Birger Bekkbråten f. 1899, d
1997. Bosatt på Nesodden.
86. Brit f. 1920 på Holmsveet. Gift med Tore Bjørgen f. 1908, d. 1994. Tore var
snekker, men arbeidet i mange år som vaktmester i Sivilforsvaret på Årvoll. Brit bor
nå i blokkleilighet på Linnerud i Oslo.
87. Sigrid f. 1 922 på Holmsveet. Gift første gang med Olav Ydse f. 1 908, d. 1 960.
Gift andre gang med Arne Dehli f. 1910, d. 2000. Sigrid er bosatt på Moelv.
88. Gunnar f. 1925 på Holmsveet, d. 1965. Gift med Klara Bragstad f. 1923 på
Sandvollan, d. 1984. Gunnar Stiklestad tok over heimen etter far sin i 1950, og
var regnskapsfører ved siden av gardsbruket.

----
63 H&FSt
----
SVEDJAN
G.NR. 24, B.NR. 10
Svedjan er også et av de 10 bruk som oppsto ved Lorents Didrik Kluvers oppdeling
av Haug i 1784. Den første eier på Svedjan etter oppdelinga var Ole Olsen.
Ole Olsen (1757-1832) og Berit Jonsdatter (1729-1811)
En kan ikke finne Ole og Berit gift i Verdal, så de er trolig innflyttere. Ifølge folketel
lingen av 1801 var det hele 31 års aldersforskjell på disse ektefellene. Hvis opplys
ningene er riktige, kan en nesten fristes til å tro at Berit tilførte boet noen midler. I
1801 kalles Ole bonde og gårdbruker på Svedjan, men han solgte allerede i 1803 til
Johannes Ellingsen.
Johannes Ellingsen Svedjan (1754-1815) og Berit Olsdatter (1758-1829)
Johannes Ellingsen var sønn av Elling Jonsen Auglen og kone Kirsten Sevaldsdatter
Karmhus. Johannes og Berit giftet seg i 1778, og fikk en sønn, Ole Johannessen, som
ble neste bruker av Svedjan sammen med sin mor, som sått i uskiftet bo etter man
nens død. Johannes bodde på Leklem og Beret på Gresset ved giftemålet.
Barn:
81. Elling f. 1780, d. samme år.
82. Ole f. 1787 på Svedjan.
Ole Johannessen Svedjan (1787-1820) og Karen/Kari Larsdatter (1783-1861)
Ole og Karen/Kari giftet seg i 1811, men Ole ble ingen gammel mann og døde aller
ede i 1820, uten at han hadde fått hjemmel (skjøte) på Svedjan. For å få det hele opp
gjort, ble det skiftet mellom hans mor Berit Olsdatter og hans enke Karen/Kari
Larsdatter og deres fem barn. Karen/Kari giftet seg allerede i 1821 med Bardo
Tomassen Skrove, som etter hvert innløste arvingene og dermed ble neste eier av går
den. Ved giftermålet har presten skrevet i merknadsrubrikken: Fikk gården med
enken.
Ole og Karen/Karis barn:
81. Berit f. 1 809 på Svedjan, død etter 1815
82. Johannes f. 1811 på Svedjan. Attest til Namdalen 1 840.
83. Elling f. 1 8 1 2 på Svedjan, d. 1 822 på Svedjan.
84. Ole f. 1814 på Svedjan, d. 1 833 på Svedjan.
85. Marte Lovise f. 1 81 6 på Svedjan d. 1891 på Hallemsvald. Gift 1842 med John
Johansen Molden f. 1 816, d. 1 875. Husmannsfolk på Moen under Vester Hallem
i 1865.
86. Karen Kirstine f. 1 8 1 8 på Svedjan. Død av tæring på Forbregdsvald 1 887. Ugift.
Ernærte seg med spinning.
87. Johan Martinus f. 1 820 på Haug (Svedjan), d. 1 828 på Svedjan.

----
64 H&FSt
----
Bardo Tomassen Skrove (1795-1846) og Karen/Kari Larsdatter (1783-1861)
Som vi allerede har nevnt, giftet Bardo seg til Svedjan i 1821. Hans foreldre var Maren
Bårdsdatter Sundbyhaugen og Tomas Olsen Skrove (østre). (Se Hallanslekta bd V s.
711).
Bardo ønsket at sønnen Tore skulle ta over på Svedjan, men med det forbehold at
enken skulle ha bruksretten så lenge hun ønsket, og senere få kår. På disse vilkår fikk
Tore Bardosen hjemmel på gården i 1846.
Som vi forstår var dette Karen/Kari sitt andre ekteskap, og med Bardo fikk hun
disse barna:
88. Olava f. 1 822 på Svedjan, d. 1 883 på Haugan. Olava var tvilling med Maria,
som døde s. år. Gift 1 849 med enkemann Erik Arntsen Bjørstad f. 1 809 på
Bjørstad, d. 1 898 som fattiglem på Bjørstad. Det kan se ut som paret ikke hadde
noen fast bopel sammen. I 1865 var Erik tjener i Byna, mens Olava tjente i
Storiangdal. Dit hadde hun med seg dattera Berit på tre år. Ti år senere var han
gardsdreng i Flyum, mens hun losjerte på Overholmen nordre. Flatbrød ba kerske.
89. Tore f. 1 824 på Svedjan, d. 1909 i USA. Gift 1 857 med Maria Johnsdatter som
var født på Bjartnesvald i 1 834, d. i USA 1916. Neste eier av Svedjan. Attest til
Dyrstad i Stod i 1 862. Til USA trolig i 1 866.
810. Marta f. 1 826 på Svedjan, d. 191 3 på Havet under Stiklestad. Gift første gang
i 1 847 med Christian Jacobsen Ulvillen f. 1 822 på Østgrunnvald., d. 1 857 Gift
andre gang i 1 861 med enkemann Peter Larsen Hallemsvald f. 1 829 på Inderøy,
d. 1901 på Lyng. Marta og Peter var i Hallemstøa i 1 865, men ti år senere var
de på Fæbyvald. I 1 891 og 1900 var de imidlertid husmannsfolk på Solbakken
under Stiklestad nordre.
Bl 1. Gurianna f. 1828 på Svedjan, d. etter 1888. Gift 1860 med Peter Olaus
Pedersen Forbregdsvald f. 1840 på Forbregdsvald. Gårdbruker og selveier på
Forbregdsaunet 1863-1889, konkurs. Dokkarbeider på Strinda i 1891 (Se
Heimer og folk i Leksdalen s. 86).
Tore Bardosen Svedjan (1824-1909) og Maria Johnsdatter Haug (1834-1916)
Tore og Maria giftet seg i 1857. Hvor lenge Tore fikk bruke Svedjan vet vi ikke. Hans
mor døde i 1861 som kårkone, så Tore har vel fått bruksretten noen år før dette.
Uvisst av hvilken grunn, men denne familien valgte imidlertid å flytte ut av bygda. I
1862 fikk Tore, Maria og de to døtrene attest for utflytting til Dyrstad i Stod. Familien
utvandret senere til USA, trolig i 1866. Der ble etternavnet til Barduson. Tore og
Maria skaffet seg etter hvert farm i Bentson i Minnesota. Den er enda i slektens eie.
Etterslekta i USA har en familiesamling i Bentson hvert år den 29. juli (eller nærmeste
helg) som de kaller "Barduson Open". Da møtes ca. 100 familiemedlemmer til golf
på formiddagen og kaffe med sosialt samvær på ettermiddagen. En hyggelig tradisjon
som nå har pågått i 30 år.
Barn:

----
65 H&FSt
----
81. Berntine Julianne f. 1858 på Svedjan. Til Stod med foreldrene i 1862, senere
1 866 til USA.
82. Kristine Margrete f. 1860 på Svedjan. Til Stod med foreldrene i 1862, senere
1 866 til USA.
Tore Bardosen solgte gården til skomaker Hans Hanssen fra Holtålen. Han og famili
en bodde på Svedjan i 1865.
Hans Hansen (1816-1896) og "Karen Andrea Pedersdatter Byvald
(1830-1854), 2) Marta Olsdatter (1836-1926)
Hans Hansen var sønn av Hans Pedersen fra Holtålen, og skal være kommet til Verdal
som barn. Han ble første gang gift i 1851 med Karen Andrea Pedersdatter Byvald.
Hun var datter av Peder Hansen By og Kanikken Olsdatter. Det ser ut som lysing er
tatt ut i Vinne, men vielsen har foregått i Salberg kirke på Røra. Brudgommen bodde
på Bartnes på Inderøy, og brura i heimen sin Byvald ved giftermålet. De har bodd på
Inderøya straks etter bryllupet, men fikk attest til Verdal i 1853. Hensikten med flyt
tinga var at Hans skulle etablere seg som handverker på Øra. Ekteskapet ble svært
kort, fordi Karen døde allerede i 1854. Men Hans gikk på frierføtter ganske snart, og
giftet seg i oktober 1855 med Marta Olsdatter fra Slottemoen. Hun var datter Ole
Mosesen og Marta Pedersdatter.
Hans og Marta eide gården Svarva på Inderøy et års tid etter giftermålet sammen
med Olaus Jonassen Sakshaug. Hans solgte imidlertid sin part til Olaus, flyttet tilba
ke til Verdal og kjøpte Svedjan.
Hans Hansen var både salmaker og skomaker. Marta overlevde sin mann, og i
1900 er det hun som kalles gårdbrukerske i folketellingen. Dattera Oline som enda
var ugift, hadde ansvaret for krøtterstellet. Ifølge Musum i bygdeboka fikk Oline
Hansdatter hjemmel på Svedjan i 1888.
Barn:
81. Dødfødt barn i 1867.
82. Oline f. 1877 på Svedjan, d. 1933. Gift 1902 med Edvard Marius Johansen
Edvard Marius Johansen Lynum (1879-1964) og " Oline Hansdatter
(1877-1933), 2) Ottine Solberg (1893-1983)
Marius Lynum kom til Verdal i 1887 sammen med flere søsken og sin far Johan
Hansen Lynum som kjøpte Skrove nedre østre samme året. Hans mor var Gurine
Larsdatter. I 1900 var Marius gardsarbeider og lensmannsdreng hos lensmann Wessel
på Holmsveet. Derfrå var ikke veien lang til Svedjan, der han to år senere giftet seg
med gårdeieren Oline. Ved siden av gardsbruket var Marius Lynum oppkjøper av høy,
halm og poteter.
Marius Lynum ble enkemann i 1933, men giftet seg på nytt i 1946 med Ottine
Solberg født på Strinda.
Barn i 1. ekteskap:

----
66 H&FSt
----
*♦
\lvX.
'/
}
\
f
gmt
V.
•
v
'
\
Slij
—
f
.
'#
."'■
r
Svedjan ca. 1910. Personene på bildet er fra venstre: Oline Hansdatter Lynum, Margit Lynum Kiran, Marius
Johansen Lynum med Magnus Lynum på armen, Petra Marie Johansdatter Lynum (søster av Marius Lynum),
Hanna Lynum, Marta Olsdatter Hansen (mor til Oline).
82. Margit f. 1905 på Svedjan, d. 1977. Gift med Ole Kiran f. 1896, d. 1963.
Kiran var snekker og familien bodde i Trondheim. (Wesselsgt. 19).
83. Ole Magnus f. 1908 på Svedjan, d. 1980. Gift med Klara Margrete Aagård f.
1911 i Trondheim, d. 1998. Magnus som han kalte seg, drev drosjetrafikk på
1 930-tallet før han tok over på Svedjan i 1 949.
84. Trygve f. 1910 på Svedjan, d. 2002 Gift med Åsta Fiskaa f. 1917, d.
1984.Trygve tok meieriutdannelse i Danmark og var meieribestyrer i Hallingdal i
mange år.
85. Herdis Johanne f. 1915 på Svedjan. Gift med Torstein Hansbakk f. 1912, d.
1970. Hansbakk arbeidet hos I. K. Lykke i Trondheim der også paret var bosatt.
Plass under Svedjan, kalt Svedjanvald eller Svedistugu
Når denne plassen ble ryddet er noe usikkert. Det er ikke oppført noen husmann
under Svedjan i 1801, men i 1839 fikk Anne Jakobsdatter og Ole Larsen datteren
Hanna på Svedjanvald. Trolig er den drevet noen år før, for i 1825 er dette ekteparet
oppført som inderster på Svedjan.
HEIMER OG FOLK - STIKLESTAD 1 800-1940

----
67 H&FSt
----
Ole Larsen (1790-) og Anne Jakobsdatter (1803-)
Ole og Anne er de første vi vet om på Svedjanvald. Han var sønn av Lars Olsen og
Kari Olsdatter på Skjærsetvald, mens Anne var datter av Jakob Olsen Byvald og kona
Marit Jonsdatter. De giftet seg i 1822, og begge holdt til på Østvoll ved giftermålet.
De leide hus på Haugslia straks de var gifte, men flyttet senere til Svedjan som leie
boere i første omgang. I 1865 er Anne blitt enke, men bor på Svedjanvald sammen
med sine to døtre Lovise og Marie. Seiv kalles hun huseier med jord. Ti år senere bor
hun fremdeles på Svedjanvald, men nå er det bare Lovise som bor heime. To av barna
til Ole og Anne var døvstumme, nemlig Marta og Lovise.
Barn:
81. Karen f. 1822 på Haugslia., trolig d. 1901 på Kolvereid. Gift ca. 1850 med
Kristian Olsen Rognan f. 1823 i Sparbu, d. 1906. Husmann på Skorsetplass i
Sparbu i 1 865.
82. Johannes f. 1 825 på Svedjan. Johannes ble konfirmert i 1 841 . Flyttet til Inderøy i
1846 (att. 1852). Gift med Karen Olsdtr. f. 1819 i Verdal. Husmannsfolk på
Kurubakken under Kverkild.
83. Marta f. 1 829 på Svedjan, d. 1 860 på Svedjan. Døvstum.
84. Lovise f. 1833 på Svedjan. Døvstum.
85. Hanna f. 1839 på Svedjanvald, d. 1929 på Ørmelen. Gift 1874 med Olaus
Iversen Barstad f. 1 819 på Mikvollvald , d. 1 876 på Mikvollvald. Olaus var gift
første gang 1 849 med Julianne Marie Olsdatter Fleskhusvald f. 1 827, d. 1 873.
86. Marie f. 1 844 på Svedjan. Attest til Trondheim i 1 875 som ugift.
1 1891 ser det ut som det er kommet nye folk til Svedjanvald og det var
Jon Johannessen Kluken (1866-1938) og Sigrid Olufsdatter (1862-1943)
Jon var sønn av lærer Johannes Kluken og Karen Olsdatter Holmli som kjøpte Elnes
østre da Jon var ett år gammel. Sigrid var født på Inderøy og de giftet seg i 1890. Jon
kalles husmann med jord i 1891, men i likhet med flere i hans familie var også han
fristet av Amerika. Bare to år senere forlater han kone og to barn og utvandrer til
Osakis i Minnesota. Knappe ett år senere reiser kona Sigrid og barna Anna Elise og
Johannes til samme bestemmelsessted. Vi finner ingen beboere i Svedistugu i 1900,
så dermed må vi nesten tro at Jon og Sigrid Kluken var de siste som bodde der.
Barn:
81. Anna Elise f. 1 890 på Klukenvald, d. 1973. Utvandret til USA sammen med mora
i 1 894. Gift med Carl Marius Korsmo f. 1 872 nær Oslo.
82. Johannes f. 1 892 på Gudmundhusvald, d. ugift 1 956 i Sisseton S.D. Utvandret til
USA sammen med mora i 1 894.
Jon og Sigrid Kluken fikk seks barn til som alle ble født i USA.

----
68 H&FSt
----
HOLMEN
G.NR. 24, B.NR. 1 (HAUGSHOLMEN)
Den første eier på Holmen i den perioden vi skal behandle var Andfind Olsen
Færgestuen. Han døde imidlertid i 1799, og ved folketellinga i 1801 var det enka og
deres barn som bodde på gården.
Gården blir delvis kalt Holmen og delvis Haugsholmen. Det siste er kanskje det
enkleste, for å unngå misforståelse med Holmen i Vuku.
Andfind Olsen Færgestuen (-1799) og Guru Larsdatter Byvald (1756?-1827)
Andfind og Guru giftet seg i 1784 og fikk til sammen sju barn. Da Guru ble enke var
barna fra 0 til 14 år, så hun hadde nok sitt å stri med, men barna var også sikkert til
god hjelp på gården etter hvert som de vokste til. I 1812 valgte hun å gifte seg på
nytt. Brudgommen var Tomas Johansen Solberg, og fra nå og til Guru døde i 1827 var
han eier av Holmen.
Barn:
81. Lars f. 1785 på Holmen, d. 1823 på Fæbyvald. Gift 1815 med Karen Torfinns
datter f. 1771, d. på Kvelstadvald som fattiglem i 1867. Inderster på Holmen,
senere på Fæbyvald.
82. Marit f. 1788 på Holmen, d. 1862. Gift 1819 med Hans Hansen f. 1792, d.
1 870 som fattiglem på Byvald. Hans Hansen bodde på Vinne ved giftermålet, mens
brura bodde heime på Holmen. De var også leieboere på Holmen en periode.
83. Anders f. 1792 på Holmen, d. 1 866. Gift 1 828 med Marit Olsdatter f. 1794 i
Øyer, Gudbrandsdalen, men bosatt på Bjartnes ved giftermålet. Død hos sin sønn
Anfind Andersen på plassen Leret under Ydse vestre i 1 886.
84. Berit f. 1 794 på Holmen, d. 1 892 på Baglo som husmannsenke. Gift 1 825 med
Lars Pedersen f. 1792 i Stangvik på Nordmøre, d. 1870 på Bergsvald som fat
tiglem. Berit og Lars var husmannsfolk på Brannan (Bergsvald), men etter mannens
død flyttet Berit til datteren Guruanna på Baglo nordre. Der bodde hun til sin død.
85. Anne f. 1 795 på Holmen. Gift 1 82 1 med Peder Christen Melby f. 1 793. Begge
bodde i Melby ved giftermålet, senere inderster på Eklovaid. I 1 824 var ektepa
ret husmannsfolk på Sør-Minsåsvald.
86. Karen f. 1 798 på Holmen, muligens var det hun som døde på Follovald i 1 850.
Gift 1 826 med Johan Andersen f. 1798, ukjent skjebne. Johan bodde i Wohlen,
og Karen på Haug (Holmen) da de giftet seg.
87. Kristiana f. 1799 på Holmen, d. 1852. Gift 1820 med Lars Olsen f. 1797.
Ukjent skjebne. Ved giftermålet bodde Kristiana i Melby, mens Lars bodde på
Østgårdsvald. I tida 1821-23 ser det ut til at ekteparet var leieboere på
Østgårdsvald, men fra 1825 og til og med 1833 har de bodd på Holmen.
Kristiana og Lars Olsen hadde seks barn. To er født på Østgårdsvald og fire er
født på Holmen.

----
69 H&FSt
----
Tomas Johansen Solberg (1767-) og Guru Larsdatter Byvald (1756-1827)
Tomas Johansen var sønn av Johan Taraldsen Solberg og Anne Jørgensdatter. Han var
første gang gift med Anne Arntsdatter Svinhammer, og var skredder. En eldre bror av
Tomas var Johannes Billedhugger. (Se Solbergslekta bd. 111 side 549 Verdalsboka).
Da Guru Larsdatter var død, ble Holmen solgt på auksjon. Den nye eier var Ole
Jonsen Myren fra Børsa, og han fikk skjøte i 1829. Gurus datter Kristiana og hennes
familie bodde fortsatt noen år på Holmen, seiv etter eierskifte. (Se ovenfor under B 7).
Ole Jonsen Myren (1799-) og Anne Estensdatter (1794-)
Ole Jonsen Myren var født i Børsa, og hans kone Anne på Geitastrand. Kjøpte
Holmen i 1828, men fikk skjøte året etterpå. Familien flyttet fra Verdal til Trondheim
i 1836, etter at gården var solgt på auksjon til lensmann Peder Strand Rygh året før.
Barn:
81. Kirsten f. 1825 i Børsa.
82. Jon f. 1827 i Børsa.
83. Elling f. 1830 på Haugsholmen. Gift med Marit Olsdtr. f. 1835 i Buvik. I 1865
var Elling husmann og fisker på Sandstuen under Husby i Buvik.
84. Anne f. 1 832 på Haugsholmen.
85. Anders f. 1835 på Haugsholmen. Gift med Else Pedersdtr. f. 1841 i Brønnøy.
1 865 var Anders lottbruker på Brønnøy prestegard.
Peder Strand Rygh (1800-1868) og Ingeborg Marie Bentsen (1808-1878)
Lensmann Rygh eide Holmen i perioden 1835 til 1845, men han har neppe bodd der.
Han eide Haug (Slottet) på samme tid, og har kanskje brukt jorda, men leid bort
husa? Neste eier var Ole Estensen Bjartnes eller Øiås. Se nærmere om lensmann Rygh
under Haug (Slottet).
Ole Estensen Bjartnes/Øiås (1816-) og Ingri Nilsdatter (1812-)
Ole Estensen var fra Melhus og Ingri fra Bynesset. De fikk skjøte på Holmen i 1845,
men solgte gården allerede året etter til organist Sivert Sehm. Han fikk skjøte i 1847.
Ole og Ingri flytta tilbake til Melhus. Seiv om Oles opphold på Holmen var svært
kortvarig, fikk han en sønn der mens han var eier.
Barn:
81. Elling f. 1 846 på Haugsholmen. I 1 865 er Elling oppført som bondesønn på Øiås
i Melhus. Da var hans mor blitt enke og selveier på gården. I 1900 var Elling
bonde i Melhus og gift med Sigrid Johnsen f. 1 830 i Melhus.
Sivert Ingebrigtsen Sehm (1817-1901) og Anne Maria Andersdatter Leklem
(1823-1865)
Av Sivert og Anne Martas ti barn er sju kommet til verden på Haugsholmen. Det var
i perioden 1848 til 1861. De to yngste ble født etter at familien flyttet til Holmsveet
søndre.

----
70 H&FSt
----
Sehm var organist i Stiklestad og ei tid omgangsskolelærer og vaksinatør. Han var
bror til Ole Sehm på Hallem vestre.
Men økonomien var ikke altfor god og Sehm gikk konkurs. Både Haugsholmen
og Holmsveet nordre ble solgt i 1872, begge til Adam David Jelstrup fra Skogn.
Etter konkursen flyttet Sehm på Øra, og i 1875 bodde han på Borgenvald. I 1900
kan vi se av folketellingen at han bodde på Gammelskolen, og var forhv. lærer og
organist. Han levde av en liten pensjon og litt jord. Hans datter Elen bor også der og
hun "pleier sin gamle Fader", står det. Gammelskolen lå inntil Nordgata, der lærer
bygningen ble bygd i 1922.
Barn:
81. Anton f. 1 846 på Leklem, d. 1 850.
82. Jon f. 1848 på Haugsholmen. Gift med Pauline Pedersdtr. f. 1841 i Åsen. Attest
til Skogn 1873. Utv. til Big Rapid i Michigan, USA i 1884. Han var snekker.
83. Elen f. 1 850 på Haugsholmen, ikke funnet død i Verdal.
84. Anton Jakob f. 1852 på Haugsholmen. Utv. Big Rapids i Michigan i 1873 som
ugift.
85. Anne Sofie f. 1 854 på Haugsholmen. Utv. til USA 1 882 som ugift.
86. Gustav f. 1857 på Haugsholmen. Flyttet til Trondheim i 1876 som ugift. Utv. til
USA fra Inderøy i 1878.
87. Lars Odin Sivertsen Sehm f. 1 859 på Haugsholmen.Utv. til Big Rapids i Michigan
i 1 881 som ugift.
88. Bertram f. 1861 på Haugsholmen. Utvandret til Big Rapids i Michigan som ugift
i 1880.
89. Birgitta f. 1 863 på Holmsveet. Utvandret til Fergus Falls i Minnesota som ugift i
1886.
Bl O.Anne Marta f. 1 865 på Holmsveet. Mora døde i barsel, og Anne Marta vokste
opp som fosterbarn hos sin tante på Rokne i Frol. Gift med Johan Odin Jonasen
Munkebyvald f. 1 861. Småbruker på Myrvang under Gran.
Adam David Jelstrup (1828-1900) og Anna
Karoline Johnsdatter (1834-1912)
Adam Jelstrup var fra Skogn, og kona Anna Karoline
kom fra Åsen. Ekteparet hadde fire barn, som er
omtalt under Mikvoll store. Den yngste av barna,
Inga Marie ble født på Haugsholmen, der døde hun
også bare 20 år gammel. Som nevnt ble Jelstrup eier
av Haugsholmen i 1872, og eide både den og
Holmsveet fram til 1889. Etter at han solgte disse to
gårdene flyttet han på Øra, trolig først til et hus i
Sørgata, senere til Smedveita. Der kjøpte han
"Fagervold" gnr. 18/8, en gard som gjerne ble kalt
Jelstrupgården. Neste eier var Kristian Nelius Pedersen
Hynne fra Skogn.
Adam David Jelstrup (1828-1900)
som var fra Skogn, hadde flere
gårder i Verdal i årenes løp.

----
71 H&FSt
----
Kristian Nelius Pedersen Hynne (1848-1931) og Oline Andersdatter Lein
(1853-1926)
Nelius Hynne og Oline Anders Lein kom til Verdal som ugifte i 1886. De giftet seg
samme år i Stiklestad, og har visstnok bodd på Holmen fra da av. Skjøte fikk imid
lertid ikke Nelius før i 1889. Neste eier var John Eriksen Baglo som tok over i 1914.
Nelius Hynne og kona hadde kårrettigheter på Holmen, og Oline døde der i 1926 og
Nelius i 1931. Da Nelius døde, kalles han fhv. gårdbruker og rentenist.
Barn:
Bl . Peder f. 1 887 på Haugsholmen. Utvandret
til Ashby, M.N. i 1907 og til Minneapolis
i M.N. i 1914 som ugift jordarbeider. D. i l?at .^^
1948 i Ashby. Kalte seg Peter Holman. .
Gift med Marie Emelie Bernt Olufsdtr. f. JjÉÉ
1 893 på Va Istad va Id, d. 1 980 i Ashby. Til
USA i 1914.
82. Augusta Matilde f. 1888 på
Haugsholmen. Hadde visstnok kafé i Holmen, sett fra nordvest i 1929.
Trondheim.
John Eriksen Baglo (1871-1954)
og Maren Anna Bjartnes
(1870-1949)
John var sønn av Serianna Ingvalds
datter Vinnesvald og Erik Ellevsen
Søraker, og Maren var datter av Anne
Marta og Martinus Bjartnes.
John Baglo tok eksamen ved
Kavaleriets underoffisersskole i 1895,
og var sersjant da paret giftet seg i
1897. De bodde først på Bjartnes en
periode, men fikk ca. 1899 kjøpe går
den Veie i Vinne. Til Holmen kom de
som nevnt i 1914. John Baglo gikk
gradene i det militære, og var løyt
nant da han søkte avskjed i 1930.
S]
Maren Anna (f. Bjartnes) og John Baglo fotografert heime
på Holmen.
Baglo var også aktiv i det sivile og var mangeårig medlem av Stiklestad kyrkjekor
Han var dessuten styremedlem i Verdal Samvirkelag noen år.
Barn:
Bl . Maria f. 1897 på Bjartnes, d. 1997. Arbeidet i mange år som butikkdame på
Verdal Meieri. Maria var ugift og ble begravet på sin 100-årsdag.
82. Astrid f. 1899 på Veie, d. 1972. Astrid hadde sin arbeidsdag som telefondame
på Rikstelefonen. Ugift.
HAUG

----
72 H&FSt
----
Skolonn på Holmen ca. 1930. Bak f. v.: John Baglo med avleggerrive, Arne Baglo og med vanlig rive Martinus
Baglo. Guttene på bildet er alle fra Bjartnes.
Maren Anna og John Baglo og barna deres. Foto fra slutten av 1930-åra.
Bak f. v.: Åsta, Martinus, Marta, Arne, Ingrid og Olaug. Foran f. v.: Astrid, Maren Anna, John og Maria
HEIMER OG FOLK - STIKLESTAD 1 800-1940

----
73 H&FSt
----
83. Martinus f. 1901 på Veie, d. 1 952. Gift med Martha Raaen f. 1901, d. 1975.
Martinus var utdannet gartner og hadde eiendommen Østly g.nr. 21/9 av
Østvoll/Haugslia.
84. Ingrid f. 1904 på Veie, d. 1993. Gift med Jon Rødseth f. 1904 fra Volda, d.
1962. Ingrid var bestyrer på Rikstelefonen og Jon var arbeidsformann på Statens
Kornsilo i Verdal.
85. Arne f. 1 906 på Veie, d. 1 997. Gift med Magnhild Aakerhus f. 1907, d. 1990.
Arne tok over Holmen etter far sin.
86. Marta f. 1908 på Veie, d. 1994. Gift med Asbjørn Myrvang f. 1905 fra
Hasselvika, d. 1996. Asbjørn Myrvang var bestyrer på et sagbruk, og ekteparet
bodde på Hell.
87. Åsta f. 1911 på Veie, d. 1987. Gift med Henry Andersen fra Danmark, men skilt.
Åsta var utdannet sykepleier.
88. Olaug f. 1915 på Holmen, d. 2001. Gift med Erling Gregersen f. 1912 i
Porsgrunn, d. 1990. Erling var sjåfør på Verdal Kassefabrikk, og de bodde i eget
hus ved Holmen.
Haugsholmen (Holmen) er fortsatt i slektens eie, og Arnfinn Baglo eier den i 2004.
GABRIELSHOF - NÅ HAUG VESTRE
Navnet på Haug vestre har skiftet i årenes løp. Her er en oversikt over det:
1801 - HOUGSHOF
1815 - HAUG
1820 og 1825 - HOUG
1838 - GABRIELSHOF MED BURSAKEREN
1875 - GABRIELSHOFF ELLER HAUG
1900 - HAUG VESTRE
1907 - HAUG VESTRE OG LANGÅKEREN
Ingebrigt Sivertsen (1754-1833) og Berit Johannesdatter (1757-1823?)
Det opprinnelige Haug ble som allerede nevnt oppdelt i 10 parter i 1783, og
Gabrielshof var en av disse. Den ble solgt til Ingebrigt Sivertsen samme år. Han var
også eier i 1801, men da kalles eiendommen Hougshoff. Hans foreldre var Brynhild
Sivertsdatter og Sivert Ingebrigtsen Sundbyvald. Gift 1790 med Berit Johannesdatter.
Ingebrigt hadde bosted på Haug og Berit som var fra Lein, bodde der ved giftermå
let. Ingebrigt overdrog Gabrielshof og Bursakeren til svigersønnen Peder Olsen i 1828,
men kjøpesummen var ikke stor nok til å dekke Ingebrigts heftelser, så det endte

----
74 H&FSt
----
med auksjon året etterpå. Det var distriktslege Carl Johan Daniel Hermann som fikk til
slaget for 470 spesiedaler.
Barn:
Bl . Martha f. 1782 på Lein. Født før ekteskapet, men mora var Berit Johan nesdatter.
Gift 1 802 med Elias Einarsen Holme f. 1 773 på Holme, d. 1 832 som inderst på
Kausmo. Dette ekteparet hadde ti barn, sju av dem er født på Haug i tidsrommet
1 802-1816. Trolig har Marta og Elias vært leieboere hos hennes foreldre i denne
perioden. Omkring 1819-1 822 ser det ut som Elias var strandsitter på Maritvoll.
82. Magnhild f. 1 792 på Haug. Gift 1824 med Peder Olsen Tromsdal f. 1798 på
Sundbyvald som sønn av Ole Monsen Sundbyvald. Magnhild og Peder hadde
så vidt skjøte på Haug, men som allerede nevnt gikk gården på auksjon. Dermed
ble neste stoppested for ekteparet Tromsdal søndre, der Peder var oppsitter allere
de i 1829.
83. Brynhild f. 1794 på Haug, d. 1795 på Haug.
84. Sivertf. 1796 på Haug, d. før 1801 på Haug.
85. Johannes f. 1799 på Haug, d. 1801 på Haug.
86. Johannes f. 1 802 på Haug, d. 1 806 på Haug.
Carl Johan Daniel Hermann (1785-1844)
Hermann var født i Stettin i 1785 og hadde atskillig medisinsk erfaring bak seg, da
han ble beordret som distriktslege i Verdal i 1826. Men foruten jobben som lege må
han ha vært ganske interessert og flink i jordsbruk. Han kjøpte som allerede nevnt
Gabrielshof med Bursakeren i 1829 og eide gården til sin død i 1844. Samtidig for
paktet han Reitan i tre år, før han kjøpte den i 1832. Hermann eide også Reitan til
sin død. Denne gården var noe nedslitt da han kjøpte den, men Hermann brukte
atskillige midler på å få den i hevd igjen. En kort periode i 1828 eide Hermann også
Bjartnes.
Carl Johan Hermann var ikke gift, men hadde fire barn med fire forskjellige
kvinner.
B 1 . Johan Karl f. 1818. Bodde i 1 845 på Håvehaugen i Fron i Gudbrandsdalen. Det
er ukjent om han hadde etterslekt.
82. Kristian Fredrik f. 1 828 på Bjartnes (?), d. 1 879 på Fisknes i Sparbu. Arvet Reitan
etter faren, men solgte denne i 1 860 og flyttet til Fisknes. Gift 1 849 med Marta
Katarine Borgen f. 1 827 på Borgen. Datter av gårdbruker, lærer og stortingsmann
Peder Eriksen Borgen. Mor til Kristian Fredrik var Berit Kristoffersdatter Bjerkan fra
Sparbu, bodde på Bjartnes ved fødselen.
83. Dødfødt datter i 1 834. Mor var Ingeborg Tørrisdatter Hegstad i Sparbu.
84. Liva f. 1840. Gift 1864 med Johannes Johannesen Stenersen f. 1832 på
Bjartnesvald. Ekteparet bodde i 1 875 på Lyngsøran nordre. Johannes og en sønn
utvandret til USA 1881, og Liva og fem barn fulgte etter i 1884. Livas mor var
Anne Johannesdatter Rosvollvald.

----
75 H&FSt
----
Andreas Erland Johansen Hegge (1800-1853) og Marta Hanna Tiller
Da Carl Fredrik Hermann var død i 1844, ble det igjen auksjon over gårdene. Men
nå ble Gabrielshof solgt til landhandler Andreas Hegge på Øra og Bursakeren til lens
mann Peder Strand Rygh på Haug østre. Hegges skjøte er tinglest i 1848, og Ryghs
skjøte er fra 1849. Fra nå av har de før nevnte eiendommene hver sin eier.
Andreas Hegge, som var født i Trondheim, kom til Verdal i 1830 for å bosette seg
som handelsmann i Gamle Storgate på Øra. Med Panteregisteret som kilde vet vi at
det i 1859 fantes disse husa i Heggegården på Øra:
1 våningshus, 2 vognremisser (vognskjul), 1 stallbygning, 1 låvebygning, 2 stab
bur og 1 brygge. Seiv om Andreas Hegge var død noen år før, var det trolig de samme
husa da han drev sin virksomhet der. Med bakgrunn i disse opplysningene må vi nes
ten tro at Andreas i likhet med sin etterfølger (Marcus Hegge) hadde husdyr i gården.
I 1865 hadde Marcus Hegge disse dyra: 1 hest, 2 kyr og en gris. Men har man dyr,
må man skaffe for til dem, og på selve Øra var det smått med det. Det var kanskje
bakgrunnen for at Andreas Hegge kjøpte Gabrielshof eller Haug vestre? Da han døde
i 1853, overdrog hans enke Marta Hanna, Haug vestre til sønnen Rudolj Hegge. Han
fikk skjøte i 1854.
Ekteparet Hegge hadde disse barna:
Bl . Rudolf Kristian f. 1 831 på Øra. Neste eier av Haug vestre.
82. Hanna f. 1832 på Øra. Gift 1 859 med Erik Lorentsen Moe f. 1 81 4 på Levanger.
Han bodde på Steinkjer ved giftemålet, og ekteparet var bosatt der også i 1 865.
Han kalles da handelsborger og huseier.
Rudolf Hegge (1831-)
Rudolf Hegge fikk skjøte på Haug vestre i 1854, men hadde nok økonomiske pro
blemer ettersom det allerede året etterpå ble forlangt auksjon over eiendommen. I
1857 ble Haug avertert til salgs eller forpaktning. Samme år ble den solgt til kirke
sanger og poståpner Johannes Rygh. I 1865 var Rudolf Hegge handelsbetjent hos land
handler og gårdbruker Johan Monsen Moe på Vikan i Beitstad, som også var fra
Verdal. Rudolf Hegges videre skjebne er ukjent.
Johannes Olsen Rygh (1817-1908) og ° Sofie Margrethe Olsdatter Nygarden
(1823-1859), 2) Bergitte Olsdatter Nygarden (1828-1909)
Johannes Rygh var på mange måter og i mange år en sentral person i Verdal. Han
kom til bygda som lærer ved Vuku fastskole i 1846. Rygh var den første lærer i Verdal
som hadde gått seminaret eller lærerskolen, som den gang var i Klæbu. Fem år senere
ble han ansatt ved den faste skolen på Øra, og her hadde Rygh sin arbeidsplass til
han søkte avskjed i 1879. Rygh hadde flere verv å skjøtte, han var fast ansatt som kir
kesanger (klokker) i Stiklestad fra 1856, og dessuten var han poståpner på Øra fra
1852 og til 1889. 1 tillegg til alt dette var han altså gårdbruker på Haug, visstnok også
i to perioder.
Da Rygh kom til Verdal var han nylig blitt gift med sin første kone Sofie Margrethe
Olsdatter Nygarden, men hun døde i 1859. I 1862 ble han så gift med en søster av

----
76 H&FSt
----
henne Bergitte Olsdatter Nygarden. Mens Rygh var lærer i Vuku bodde han og fami
lien på skolen der, og da han fikk lærerpost på Øra, fikk han husvære der. I 1865 ser
det ut som det var übebodd på Haug, men ti år senere har Rygh omsider flyttet dit.
Da hadde han eid Haug vestre siden 1857.
Ellers merker vi oss at Rygh på dette tidspunkt hadde 2 hester på stallen og 5 kyr
på båsen. Rygh kunne alltids trenge en egen skysshest. Til hverdags holdt han skole
på Øra, og ved gudstjenestene i Stiklestad kirke hadde han plikter å utføre som kir
kesanger. Med dette som bakgrunn må vi nesten kunne si at Haug var en gunstig
plass å bo på.
I 1879 ble gården heimsøkt av brann, og både våningshuset og låven brant ned.
Våningshuset som fremdeles er i bruk i 2004, ble bygd samme år. Tapetet på veggene
i storstua er fra 1879.
Johannes Rygh døde i 1908. I Innherreds Folkeblad for 18. mai kan vi lese litt
både om begravelsen og om den betydning Rygh hadde for Verdalssamfunnet. Til
begravelsen var det møtt fram mye folk - naboer og venner, men også noen uten
bygds fra. "Bygdens gamle og til dels nyere lærerpersonale var ogsaa samlet til afsked
med den afdøde," skriver avisa blant annet.
Vi får også vite at Rygh hadde et kvikt og muntert gemytt, og at han kunne kun
sten å skape en belivet stemning så vel i skolen som overalt hvor han kom. Men at
han også var et følelsesmenneske som hadde lett for å bli rørt, var en annen side ved
ham. Når han skulle ta avskjed enten med skoleelevene eller konfirmantene (som
han i lang tid forberedte for konfirmasjonen), "da saa man den kraftige mand rørt til
taarer," skriver avisa og avslutter slik:
"Derfor vil han ogsaa mindes med agtelse og velvilje aj den store skare, hvis lærer
han har været, eller som paa anden maade kom i berørelse med ham. Samstemmig
vil man ønske fred og velsignelse over hans minde."
Barn i 1. ekteskap:
81. Oluff. 1 848 i Vuku, d. 1 914. Gift 1 873 med Lovise Olsdatter Høylo f. 1 848, d.
1928 på Jensvold på Øra. Postfører og gårdbruker på Haug vestre en periode.
Oluf var i USA fra 1 889-1909. Lovise var den første telefonbestyrerinne på Øra.
82. Martinus f. 1852 på Øra, d. 1912 på Leangen? Gift med Karen Pauline Peders
datter Hansen f. 1852 fra Levanger, d. 1925 på Frydenlund på Øra. Gårdbruker
på Kjæran 1880-1889. Poståpner fra 1889, postmester fra 1892 (den første i
Verdal). Postkontoret hadde sine første lokaler i Martinus Rygh sin bopel på Leangen
i Nordgata (senere gullsmed Svebak og deretter Woxholt sin bokhandel).
83. Karl Edvard f. 1 857 på Øra, d. 1 859 på Øra.
Barn i 2. ekteskap:
84. Dødfødt pike 1 865
85. Dødfødt gutt 1865.

----
77 H&FSt
----
Oluf Johannessen Rygh (1848-1914) og Lovise Olsdatter Høylo (1848-1928)
Oluf Rygh hentet sin kone fra Vinne, og de ble gift i Vinneskirka en augustdag i 1873.
Han fikk skjøte på Haug vestre i 1881, men hvor lenge han eide gården, framgår ikke
av bygdeboka. Ifølge matrikkelen av 1891 hadde han hjemmel på Haug, men da
hadde Oluf vært i USA et par år. Han har også vært postfører en periode, og var som
nevnt ovenfor, i USA hele 20 år. Han kom imidlertid tilbake i 1909.
Haug vestre. Foto fra 191 8-20.
La oss se litt på hvem som var på Haug da Oluf var fra værende. I 1891 bodde
fremdeles hans foreldre der. Da var Johannes pensjonert lærer. Gardsdrengen var Karl
Olsen Haga, født i Ekne i 1863. Pleiedatter var Johannes og Bergittes barnebarn, Olga
Bergitte, født 1876 på Levanger. Senere skal vi møte disse to som eiere av gården.
Oliva Andreasdatter, født i Vuku i 1835, var fortsatt hos familien som budeie og tje
nestepike. Det ser ut som også tjenestefolket trivdes godt på Haug. Oliva
Andreasdatter Storvukuvald eller Liva som hun ble kalt, fikk i jula 1894 både sølv
skje og sølvmedalje for sin arbeidsinnsats hos familien Rygh. Liva var i samme tje
neste fra før 1865 og til sin død i 1909.1 1900 var det igjen folketelling, men vi møter
omtrent de samme menneskene. Nå er gardsdrengen blitt forpakter og har giftet seg
med pleiedattera Olga. Året før fikk paret en sønn, som fikk navnet Johannes Rygh
Haga - oppkalt etter sin oldefar. Nå må vi høre litt om neste eier på gården, Karl
Andreas Olsen Haga, men først må vi ta med oss litt om Oluf og Lovise Rygh sine fire
døtre og hvor det ble av dem:
81. Sofie Margrethe f. 1873 på Høylo, d. 1945. Gift 1907 med Toralf Marius
Toresen Grue f. 1 869, d. 1 960, fra Os i Østerdalen. Lærere på Røstad off. skole.
82. Olga Bergithe f. 1876 på Levanger, d. 1958 på Haug. Gift 1898 med Karl
Haga f. 1 863 på Ekne, d. 1958 på Haug. Gårdbrukere på Haug vestre.
HAUG

----
78 H&FSt
----
83. Inga Berntine f. 1880 på Haug, d. 1966 på Øra. Gift 1905 med lensmann
Rudolf Holmvik f. 1 868 på Holmvik i Beitstad, d. 1 939. Han var lensmann i Verdal
fra 1910 til 1938, og ekteparet bodde på Frydenlund.
84. Laura Otilie f. 1882 på Haug, d. 1969 på Jonsvoll på Verdalsøra. Gift 1913
med lensmann Jon AA. Suul f. 1884 på Sulstua, d. 1961. Suul var lensmann i
Verdal fra 1938 til 1955, og hadde løytnants grad ved IR 13. Treskjærer, lokal
historiker og initiativtager til Spelet om Heilag Olav på Stiklestad.
Olgu Bergithe og Karl Andreas Haga på gullbryilupsdagen i 1948
Karl Andreas Olsen Haga (1863-1958) og Olga Bergithe Olufsdatter Rygh
(1876-1958)
Karl Haga var født på Ekne, men hans far kjøpte Haga nordre vestre i 1866, og der
med ble Karl verdaling. Som 12-åring bodde han enda heime på Haga, men senere
ble han altså gardsdreng, forpakter og fra 1905 gårdbruker på Haug. Både Olga og
Karl døde i 1958. Karl var da en av bygdas eldste. I en omtale i lokalbladet ved hans
død ble han skildret som en lun og omgjengelig mann. Som et apropos til dette er
det flere som kan fortelle om en apen, gjestfri og trivelig heim i flere generasjoner på
Haug - der naboer og venner av huset gjerne samlet seg til sang og musikk. I storstua
på Haug var det plass til både dans og andre ablegøyer.
Karl og Olga Haga fikk fire barn, men bare tre vokste opp:

----
79 H&FSt
----
81. Johannes Rygh f. 1899 på Haug, d.
1979 på Haug. Gift 1918 med
Kristoffa Elisabeth Strand f. 1887 i
Henning, d. 1926. Gårdbrukere på
Haug.
r
m
-J^fnJß
82. Lars Olai f. 1903 på Haug, d. 1971 i
Fagersta, Sverige. Gift 1933 med
Anna Louise Johansdatter Hansen f.
1903 i Fredrikstad, d. 1990 i
Fagersta. Lars Haga tok eksamen ved
Kavaleriets underoffisersskole i 1926,
og hadde i 1939 løytnants grad. Han
var oppsynsmann på Rinnleiret. Flyttet til
Fagersta med familien i 1949, der han
arbeidet på Jernverket.
Vannkvaliteten var dårlig i Haugområdet, der
for bie det mange turer med vasstønna for
Johannes Rygh og hesten "Jonsok". Fra 1948
ble det ført fram vatn fra Leklemsvatnet.
83. Brynhild Olava f. 1908 på Haug, d. 2001. Ugift. Arbeidet som hushjelp i Oslo
fra tidlig 1930-årene til krigsutbruddet. Bodde heime på Haug under krigen og til
1 950. Da ble Brynhild ansatt hos firmaet Per Kure, der hun arbeidet til 1 967. Som
pensjonist kom hun igjen tilbake til Haug.
84. Kari Oddbjørg f. 1914 på Haug, d. 1918 på Haug. Døde av krupp.
Johannes Karlsen Rygh (1899-1979) og Kristoffa Elisabeth Strand (1887-1926)
Johannes giftet seg som nevnt i 1918, men fikk bare et kort ekteskap. Hans kone som
til daglig ble kalt Elise eller Lise, døde allerede i 1926 på Pleiehjemmet i Volhaugen
av tuberkulose. Johannes fikk skjøte på Haug vestre av far sin i 1932.
81. Eldri Johanne f. 191 8. Overtok Haug i 1978.
Skuronn på Mastuekra på Haug. På maskina f. v.: Johannes Rygh, Karl Haga, videre Olga Haga, Eldri Rygh-
Haga, Anna Rognhaug. Barna foran er Finn Age og Lars Agnar Haga. Foto fra ca. 1945.
HAUG

----
80 H&FSt
----
Fortsatt er det mange som gjerne besøker Haug. Nymalte røde uthus omkranser et
fredelig tun, der en både inne og ute fornemmer en positiv stemning fra før i verden.
På Haug vestres grunn vest for Haugvold, lå det ei stue på bygslet tomt. Navnet var
Hauglund, trolig bygd omkring 1900. Tomta var på ca. 4 da. Husa på Hauglund skal
være flyttet fra Litj-enget, en husmannsplass som lå mellom Høyem og Svedjan.
På Hauglund bodde omkring 1915-20 Karen Andreasdatter Salberg født på
Inderøy i 1843, og hennes datter Maren Anna Mikalsdatter Salberg. Maren Anna var
også født på Inderøy i 1873. Karen giftet seg med Oluf Andersen født 1834 i
Trondheim, men ble enke i 1895 mens familien bodde på Gudmundhusvald. Karen
og Oluf hadde en datter sammen. Det var Karen Olme som i 1903 ble gift med
Johannens Pettersen Lyng på Slotteli.
Maren Anna Salberg var nok en driftig dame. Hun startet med kafé i
Gjersinggården i Nordgata på Øra, og i 1917 averterer hun i lokalbladet:
Maren Anna Salbergs
Privathotell & Kaje
Nordre gate Verdalsøren
Anbefales
Karen Salberg Andersen bodde i 1900 på Litjenget under Gudmundhus, og av den
grunn ble hun til daglig kalt Karen Litjenget. Familien er nærmere omtalt under
Gudmundhus.
På et lite loft på Hauglund bodde også en gammel kone ved navn Kjerstina. Hun
hadde visstnok vært barnepike for de fleste barna hos Johan Marius Wisth på Slottet.
Historien forteller at hun manglet kaffekvern, men det hadde hun råd for. Hun la kaf
febønnene mellom to fjøler, satte seg på dem og rugget litt på seg til bønnene var
knust. Kjerstina er trolig identisk med Kirstine Hansdatter, som var født på
Haugsvald i 1841. Hun var datter av Hans Johansen og Lisbeth Pedersdatter. I 1900
bodde hun på Svedjan og ernærte seg med diverse dagarbeide.
Karen Sofie Berntsen f. 1871 eide Hauglund fra 1944. Sofie Berntsen døde i 1964.
PLASS trolig under Haug vestre
Ved utgraving av en byggetomt for Tor Hansen, ble det for noen år tilbake funnet
restene av en grunnmur. Den kan godt være identisk med en plass som er påtegnet
et kart fra 1815, der husmannsplassene er med. En gravhaug lå også på samme
tomta.
På folkemunne verserer det enda en historie om at en mann skal ha bodd der. Det
har ikke lykkes oss å få klarhet i dette.

----
81 H&FSt
----
Slottet
G.NR 24, B.NR 8
Slottet var opprinnelig en del av storgården Haug, og det opprinnelige navnet er mest
trolig Slåtten. I 1801 er navnet på gården Sørpen, og senere ble den kalt Haug østre,
til den har fått navnet Slottet. Nåværende Slottet består av de tidligere parsellene av
Haug, Bredakeren, Sissellien og Bursakeren.
Er-
w»
I Li
i
1
L 1 I
F
Z- M i.-..T9f m
i/
Slottet 1954: FotoWiderøe.
Statsråd Evald Rygh har fortalt fra barndomsheimen sin, (Se Verdal Historielags
årbok for 1949) og han kunne fortelle at de to parsellene Bredaker og Bursakeren ble
kalt Haug og Haugen, og lå nordenfor Slottet på høgda nedenfor Leinsmyra.
På den østre siden av gardsplassen på Slottet var det en toetasjes bygning som de
kake Borgstua. Her var tjenernes oppholdsrom og soverom. Borgstua ble også brukt
som lensmannsarrest da lensmann Rygh var eier av Slottet. Der var det vel det som

----
82 H&FSt
----
vi nå kaller fri soning, for både varetektsfanger og straff-fanger kunne ferdes fritt
omkring på gården. Det var bare når det var spesielt farlige fange r, at det var snakk
om vakthold. Fangene spiste sammen med tjenerne på kjøkkenet, og de som skulle
ha vann og brød måtte nøye seg med det, men det kunne vel hende at de fikk en liten
ekstrabit fra matmora.
Borgstua ble solgt til Anneus Molde da han kjøpte Molde, og den ble sått opp som
våningshus der.
I 1865 er det tre husmannsplasser på Slottet: Slottamoen, Haugen og Gjerdet,
men det har vært husmannsplasser også på 1700-tallet, for så langt tilbake som i
1718 var det en husmannsplass på Haug.
Erik Hansen Gustad (-1797) og Gunhild Olsdatter (1739-1814)
Eiendommen ble i 1783 fraskilt hovedbølet Haug, og gården ble da skyldsatt under
navnet Sørpen og solgt for 320 riksdaler til Erik Hansen Gustad. Erik pantsatte går
den for 300 riksdaler til Lorents Didrik Kliiver på Bjartnes, men Erik hadde proble
mer med å innfri dette pantet, for da han døde i 1797, hadde han ikke betalt noe på
denne gjelden.
Gunhild Olsdatter ble gift i 1772 med Erik Hansen. Hun var født på Sørhaug der
hennes far, Ole Tørrisen, var bygsler. Hennes mor var Anne Halvorsdatter.
Tomas Olsen Langli (1767-) og Gunhild Olsdatter (1739-1814)
Enka etter Erik, Gunhild Olsdatter, ble gift igjen med Tomas Olsen Langli som da ble
driver av gården. Tomas Olsen var fra en husmannsplass under Langli nedre i
Henning, og der var han nummer fem i en søskenflokk på åtte. Hans foreldre var Ole
Jørgensen og Ragnhild Anfindsdatter.
Kliiver hadde tatt visse forbehold da den forrige eieren pantsatte gården, og da
Gunhild døde i 1814, anla Kliiver sak mot Tomas Olsen, og han ble da drevet fra går
den. Dette skjedde i 1817.
Thomas Olsen giftet seg igjen i 1817 med Gunnhild Eliasdatter Skjærset f. 1792.
De bodde først en kort tid på Haug før de måtte flytte derfrå. Senere var de inderster
på Skjærset, Husby og Kvam.
Slottet ble da drevet under Bjartnes fram til Kliiver døde i 1820. På skifteauksjon
etter han i 1821 ble Sørpen solgt for 410 spesiedaler til Lorents Eriksen Moe og Gabriel
Ølstøren i fellesskap.
Lorents Eriksen Mo og Gabriel Ølstøren
De dreiv gården felles til i 1831. Da delte de gården mellom seg, men hvordan drif
ta foregikk etter delingen er usikkert. De hadde ikke gården lengre enn til i 1836, da
de solgte den til lensmann Rygh for 700 spesiedaler.
Peder Strand Rygh (1800-1868) og Ingeborg Marie Berntsen (1808-1878)
Peder Strand Rygh var født på Lilleøra i Overhalla, og han var sønn av Ole Gautesen
Rygh og Dorte Skjelbred. Han ble gift i 1832 med Ingeborg Marie Bentsen, datter av
lensmann Bentsen og hans kone Eva Clara Johannesdatter.

----
83 H&FSt
----
Som nygifte losjerte de på Stiklestad nordre inntil de kjøpte Slottet i 1836.
Etter at lensmann Rygh kom til Slottet, kjøpte han Bredakeren i 1838, Sissellien i
1846 og Bursakeren i 1849, alle disse eiendommer under Haug. Disse eiendommene
dreiv han som ett bruk, og han hadde Slottet som bosted.
Lensmann Rygh var mye benyttet i styre og stell, både i og utenfor Verdalen. Han
var kommunestyrerepresentant i over tretti år, og han var stortingsrepresentant i flere
år. (I Verdalsboka bind 111 side 257 er det en lengre artikkel om lensmann Rygh og
hans sønner. I forbindelse med denne artikkelen er det også en oversikt over
Ryghætta.) (I Verdal historielags årbok 1949 har Evald Rygh skrevet om
"Opptegnelser fra barne- og ungdomsårene", Gusta Rygh har skrevet i samme årbok
for 1950 om "Hjemmet i Verdalen".) Etter lensmann Rygh døde, fortsatte Ingeborg
drifta av gården så lenge hun levde.
Etter hennes død i 1878, solgte arvingene Slottet med Bredakeren, Bursakeren og
Sissellien til Martin Eriksen Holmsveet for kr. 14.000.
Peder og Ingeborg Marie hadde seks barn:
81. Oluf, f. 1833 på Stiklestad nordre, ugift. Han døde på Ulefoss i 1899. Oluf tok
i 1856 filologisk embetseksamen, og i 1863 fikk han fast ansettelse som lektor
ved Oslo universitet. Han ble i 1 866 utnevnt til professor i historie. På Slottet er
det reist en bauta fil minne om Oluf Rygh.
82. Didrike (Rikka), f. 1836, d. 1896, gift i 1866 med lensmann Jon Vold fra Åsen.
83. Karl Ditlef, f 1839 på Slottet, ugift. Han var overlærer ved Trondhjems katedral
skole og døde i Trondheim i 1915.
84. Evald, f. 1 842 på Slottet, gift med Sofie Arntsen. Evald Rygh tok juridisk embets
eksamen i 1 864. Etter mange år med ledende stillinger ble han i 1 889 finansmi
nister, noe han var til 1 891 . Senere ble han representant for Oslo på Stortinget. I
1893 ble han administrerende direktør for "Christiania Sparebank". På
Holmenkollen er det reist et minnesmerke over Evald Rygh.
85. Petra, f. 1845 på Slottet, gift i 1874 med Martin Daniel Muller på Vist. Martin
var eier av Vist øvre, og han døde der i 1 906, Petra døde i 1918. (Se Vistætta,
Verdalsboka 111 s. 597)
86. Gusta, f. 1 850 på Slottet. Gusta var ugift, og hun bodde på Slottet til faren døde
i 1868. Da flyttet hun til Oslo og gikk på Nissens guvernantskole samtidig som
hun gikk tegneskole. Hun flyttet tilbake til Slottet, og da ble hun bibliotekar for et
"almuebibliotek" i Verdal. I 1880 flyttet hun til Oslo igjen og arbeidet i
Morgenbladet. Hun bodde på Nordstrand ved Oslo, og døde der i 1928.
Martin Andreas Eriksen Holmsve (1840-1923) og Elen Catrine (Trine)
Jakobsdatter (1846-1932)
Martin Eriksen ble født på Svinhammer og var sønn av Erik Johannesen og Marit
Andersdatter. Han ble gift i 1867 med Elen Catrine (Trine) Jakobsdatter, født på
Stiklestad nordre, datter av Jakob Sevaldsen og Karen Johnsdatter.
Martin Eriksen var eier av Holmsveet fram til han kjøpte Slottet. Han var der til
han solgte gården for kr. 12.100 til Mikal Ellevsen Lundskin i 1886.

----
84 H&FSt
----
Da Martin solgte Slottet, tok han unna eiendommen Kongsvoll som ble fradelt
Slottet i 1885. I 1889 ble det holdt tvangsauksjon over boet til Martin Eriksen, og i
1891 finner vi han i Rostadgården som vognmann på Verdalsøra, men han sto også
da som eier av Kongsvoll
Martin og Elen hadde en datter:
Bl . Mette Christine, f. 1 868 på Svinhammer. Hun flyttet sammen med sine foreldre til
Kongsvoll og i 1 896 giftet hun seg med Anton Edvard Andreasen Rostad f. 1 863
på Inderøy. De drev butikk i Rostadgården på Øra.
Mikal Ellefsen (1847-) og Karen Oliva Bardosdatter (1844-)
Mikal og Karen kom fra Lundskin der de var brukere på gården fram til de kjøpte
Slottet i 1879. Mikal var ikke der så lang tid, for allerede i 1892 solgte han gården til
Johan Marius Ellingsen Wisth.
Familien flyttet til Stor-Vuku der de bygslet en tomt av gården. Mikal arbeidet da
som smed, datteren Marie var landhandlerske, og sønnen Mikal var middelskoleelev
i Trondheim. Sønnen Ellef var gift og flyttet hjemmefra.
Mikal var født på Lundskin og var sønn av Ellef Mikkelsen og Martha Larsdatter.
Han ble gift i 1872 med Karen Oliva Bardosdatter. Hun var fra Rosvoll, datter av
Bardo Andersen og Kirsti Pedersdatter.
Mikal og Karen hadde tre barn
B 1 . Marie Christine, f. 1 872 på Lundskin, d. 1 937, ugift. Hun dreiv Grenne hotell på
Øra.
82. Ellef, f. 1874 på Lundskin, d. 1937, gift i 1898 med Laura Jakobsdatter f. 1871
på Gjermstad, d. 1919, de ble gårdbrukere på Gjermstad.
83. Mikal, f. 1 885 på Slottet, d. 1946. Han var apoteker på Koppang og gift med
Aslaug Halvorsen f. 1894 i Fredrikstad.
Johan Marius Ellingsen Wisth (1863-1941) og Elise Olausdatter (1865-1946)
Johan Marius var født på Vist øvre, sønn av Elling Olsen og Berith Martha
Johannesdatter. De var mderster og senere brukere på Vist øvre. Han ble gift i 1893
med Elise Olausdatter. Hun var født på Leklem og var datter av Olaus Jakobsen og
Madsine Martinusdatter, f. Moe.
I 1900 bodde mor til Johan Marius på gården, og de hadde en kokkepike og en
kvegrøkterske. Kokkepiken var Anna Bergitte Mikalsdatter, født 1877, og kvegrøk
tersken var søster av Johannes Ingvaldsen på Haugvoll, og hun het Liva
Ingvaldsdatter født 1865.
Johan Marius og Elise fikk seks barn:
Bl . Olaf Andreas, f. 1 894 på Slottet. Han ble neste eier.
82. Brynjulf, f. 1 895 på Slottet, gift i 1936 med Jenny Marie Rødset f. 1902 i Volda.
Brynjulf var gartner, og de bodde på Kongsvoll.

----
85 H&FSt
----
83. Madsine, f. 1 896 på Slottet, ugift. I 1 939 bygde hun seg en stue på andre siden
av riksveien ved Slottet. Eiendommen kalte hun Solbu.
84. Einar, f. 1898 på Slottet, gift i 1936 med Ella Braarud. Einar arbeidet som revi
sor ved Verdal Sparebank. Han kjøpte tomt av Slottet og bygde i 1950 villaen
Ruglia, i det området husmannsplassen Haugen lå.
85. Arve, f. 1900 på Slottet, d. 1987, ugift og bodde på Slottet, senere på Solbu.
86. Harald, f. 1902 på Slottet, d. 1902.
87. Eyvind, f. 1904 på Slottet, gift og bosatt på Steinkjer der han var leder i
Skogdirektoratet.
88. Hjørdis, f. 1906 på Slottet, gift Brovoll og bosatt i Voss.
Olaf Andreas Wisth (1894-1966) og Borghild Høylo (1892-1961)
Olaf Andreas overtok gården i 1939. Han giftet seg med Borghild Høylo. Hun ble
født i 1892 på Kjæran der hennes foreldre var gårdbrukere. Hennes foreldre var Ole
Eriksen og Ragnhild Andersdatter.
Olaf og Borghild fikk to barn:
81. Odd Marius, f. 1918. Han var fortskandidat og bestyrer på Skogskolen på
Steinkjer, gift i 1945 med Marit Johannesdatter Hofstad. Bosatt på Steinkjer.
82. Asbjørn, f. 1923, gift med Torbjørg Stene, som arbeidet som lærerinne ved
Stiklestad skole, og de ble de neste brukerne på Slottet.
Dagens eier er Trond Arne Wisth.
Olaf Wisth på selvbinderen. Tilskuer: Sverre Risan.

----
86 H&FSt
----
Asbjørn Wisth som melkekjører i 1941.
Bredakeren
Bredakeren ble i 1783 fraskilt fra Haug og solgt til Sevald Johnsen Landstad for 320
riksdaler. Han hadde gården til 1798 da han dyttet til Lennes og solgte gården tilba
ke til Kliiver for samme pris. Kluver solgte gården samme dag til Lars Olsen Haugen
for 520 riksdaler. Dette kan en si var en bra dagsfortjeneste.
Lars Olsen Haug (1751-1799) og Guru Fastesdatter (1749-1807)
Lars Olsen var født på Øra av foreldre Ole Olsen Tambur f. 1716 og Marit Larsdatter
f. 1717. Han ble gift i 1777 med Guru Fastesdatter, og hennes foreldre var Fast Olsen
Fikse f. 1715 og Randi Andersdatter Fikse f. 1725.
Lars og Guru hadde en datter:
81. Marit, f. 1779. gift med Peder Lagesen og de ble de neste brukerne på
Bredakeren.
Peder Lagesen (1771-1849) og l) Marit Larsdatter (1779-1811) 2) Berit
Ellevsdatter (1778-1865)
Peder Lagesen giftet seg i 1799 med datteren på Bredaker, Marit Larsdatter, og de
overtok gården da hennes mor døde i 1807. Marit døde i 1811, og Peder giftet seg
HEIMER OG FOLK - STIKLESTAD 1 800-1940

----
87 H&FSt
----
igjen i 1812 med Berit Ellevsdatter født på Risan. Hun var datter av Ellev Olsen og
Inger Halvorsdatter.
Peder hadde gården til i 1834 da han solgte til Lasse Johannesen Baglo. Peder tok
seiv kår på Bredakeren. Lasse Johannesen hadde ikke gården lengre enn til i 1838 da
han solgte til lensmann Rygh som da var eier av Slottet, og dermed var Bredakeren
en del av Slottet.
Både Peder og Berit døde på Haug, men på hvilken av gårdene der er usikkert,
men en må gå ut fra at husene på Bredaker ble stående etter sammenslåingen med
Slottet.
Peder og Marit fikk fem barn:
81. Lars, f. 1800, gift i 1827 med Marit Andersdatter f. 1805 på Bjartnesvald. De
ble husmannsfolk, først på Eklesøya, senere på Rosvollvald.
82. Lisbeth, f. 1 802. Henne finner vi igjen som husmannskone på Haugen under
Slottet.
83. Guru, f. 1 805, d. 1 873, gift i 1 839 med Olaus Bardosen f. 18 14 på Ravlovald,
d. 1 875. De var husmannsfolk på Nestvollvald og senere på Ravlovald.
84. Lorents, f. 1808, gift 1831 med Gjertrud Andersdatter f. 1805 på Nestvoll. De
bodde som nygifte en kort tid på Bredaker, senere var de på Nestvollvald.
85. Martha, f. 1809. Henne finner vi igjen på Slottamoen under Slottet.
Peder og Bent fikk tre barn:
81. Marit, f. 1814, d. 1900, gift i 1843 med Elias Kristian Larsen f. 1820 på
Skjærset, d. 1903. De ble først husmannsfolk på Follovald, men senere brukere
på Eklo mellom.
82. Inger, f. 1818, gift i 1 848 med Ole Eriksen f. 1 8 1 8 på Mikvollvald. De flyttet en
del omkring etter de giftet seg. Først bodde de på Øra en kort tid, så var de hus
mannsfolk på Rosvoll, inderster på Stiklestadvald og Haug før de ble husmannsfolk
på Mikvollvald. Begge døde på Valnes, hun i 1903 og han i 1911.
83. Elling, f. 1824, d. i 1826.
Lasse Johannesen (1798-1878) og Gjertrud Larsdatter (1809-1880)
Lasse og Gjertrud giftet seg i 1832. Hun var fra Bjartnesøra og var datter av Lars
Larsen og Gjertrud Pedersdatter. Lasse og Gjertrud var inderster på Bjartnesøra fra
1832 til de ble brukere på Bredakeren i 1834. De var her til i 1838 da fikk Lasse for
paktning på Ravlo vestre hvor de var til de døde.
Lasse og Gjertrud fikk ti barn, men hele seks av dem døde før de ble 23 år.
81. Gurianna, f. 1833 på Bjartnesvald
82. Lars, f. 1835 på Haug, d. 1835.
83. Lars, f. 1837 på Haug, d. 1903 som kårmann på Valbekkmo. Han ble gift i
1 865 med Ingeborg Anna Olsdatter Hallan f. 1 829, d. 1903 på Valbekkmo.

----
88 H&FSt
----
84. Gjertrud, f. 1839 på Ravlo, d. 1847
85. Karen, f. 1841, d. 1843.
86. Anne, f. 1843, d. 1866.
87. Petter, f. 1844, d.l 848.
88. Jonas, f. 1 846, d. 1918, gift i 1 874 med Grete Martine Andersdatter f. 1 849
på Fleskhus. De overtok Ravlo vestre i 1 881 .
89. Petter, f. 1848, d.l 848.
810. Karen, f. 1855. Hun fikk flytteattest til Sverige i 1883.
Sissellien ble fradelt Haug i 1873. Navnet har den visstnok fått fra kappelan Thomas
Jensen Collins tredje hustru Cecilie Collin. Etter sin manns død var fru Cecilie eier
av Haug fram til 1763.
Den første brukeren vi kommer i befatning med etter 1800, er Søren Andersen
Gjersing.
Søren Andersen Gjersing (1775-1846) og Marit Nilsdatter (1767-1845)
Søren Andersen kjøpte Sissellien på skifteauksjon etter Peder Svendsen Aspås fra
Røros, som døde etter at han hadde hatt gården bare noen uker. Dette var i 1799, og
Søren betalte da 771 riksdaler for Sissellien. Søren hadde gården til i 1806 da han
solgte den til Johannes Olsen Sanden.
Søren og Marit hadde ingen barn, og de døde som strandsittere på Øra, hun i
1845 og han i 1846. De brukte da Gjersing som ettemavn.
Johannes Olsen (1774-1862) og Anne Haldosdatter (1776-1845)
Johannes var fra Sand, og han var sønn av Ole Eriksen Sand og Inger Sevaldsdatter.
Han ble gift i 1803 med Anne Haldosdatter.
Johannes kjøpte Sissellien i 1806 for 1100 riksdaler, og han ble her til i 1845. Da
ble gården solgt på auksjon til Lars Bjartnes som overdrog den videre til lensmann
Rygh, slik at også denne gården ble slått sammen med Slottet.
Etter at Johannes og Anne forlot Sissellien, finner vi dem igjen på Stavlund, og
begge to døde der.
Johannes og Anne fikk fire barn:
81. Ole, f. 1 804 på Sand, gift i 1 835 med Randi Larsdatter f. 1 809. De losjerte på
Sissellien så lenge hans foreldre bodde der, og de ble med til Stavlund da forel
drene flyttet dit. I folketellingen for 1 865 er Randi på Stavlundvald som enke. Ole
døde i 1 865 på Stavlund og Randi i 1 894 på Åkerhus.

----
89 H&FSt
----
82. Inger, f. 1808 på Sissellien, d.1900 på Gudmundhusvald, ugift.
83. Martha, f. 181 2 på Sissellien, d. 1 893 ugift på Mikvollvald av koldbrann. Hun var
mor til skredder Johannes Halvorsen på Øra, f. 1 850 på Stavlund.
84. Sevald, f. 1816 på Sissellien, d. 1 845 på Stavlund, ugift.
Bursakeren (Bursåkeren)
Bursakeren ble fradelt Haug og solgt til vaktmester Ole Jonsen Villmann på Forbregd.
I 1800 er det Ole Sivertsen Skrove som får skjøte på eiendommen, men han hadde
den ikke lengre enn til 1801 da han solgte til Ingebrigt Sivertsen på Gabrielshof.
Disse to eiendommene ble da drevet som ett bruk og gikk under navnet Haugshof.
Eiendommene ble drevet sammen til i 1849, da ble Bursakeren solgt på dødsboauk
sjon til lensmann Rygh og kom således under Slottet. Mer om brukerne her finnes
under Gabrielshof (Haug vestre).
Husmannsplasser og fradelte bruk under Slottet.
Haugen
Plassen Haugen lå ovenfor og vestafor Slottet. Einar Wisth bygde villaen Ruglia
omtrent på samme plassen. Da Anders og Lisbeth slo seg ned her, var nok denne
plassen mest trolig under Bredaker, for Haugen og Bredaker lå ganske nær hveran
dre. Vi kan heller ikke se at det har vært folk her tidligere, så vi må gå ut fra at dette
var de første brukerne på denne plassen.
Anders Ellefsen (1800-1834) og Lisbeth Pedersdatter (1802-1889)
Anders var født på Risan og hans far het Ellev Olsen. Han ble gift i 1825 med datter
til Peder Lagesen på Bredaker, og de slo seg ned som husmannsfolk på Haugsvald.
Anders døde allerede i 1834 og Lisbeth giftet seg igjen i 1836 med Hans Jonsen, og
de fortsatte som husmannsfolk på Haugen.
Anders og Lisbeth fikk to barn:
81. Marit, f. 1826 på Haug, d. 1875, gift i 1862 med Mikal Olsen f. 1835 på
Auskinvald, d. 1907. I 1865 er de husmannsfolk på Haugan under Sand.
82. Elling, f. 1833 på Haugsvald, d. 1904. Eli ing ble husmann på Hauka under
Hallem Vestre, og han ble gift hele tre ganger. Først i 1 854 med Sigrid Jensdatter
f. 1818 på Auskinvald. Hun døde i 1877. I 1879 ble han gift med Anne
Olsdatter f. 1 828 på Hegstadvald. Hun døde i 1 888. Til slutt ble han gift i 1 889
med Serianna Andersdatter f. 1 856 på Fåravald.

----
90 H&FSt
----
Hans Johnsen (1807-1876) og Lisbeth Pedersdatter (1802-1889)
Hans Johansen var født på Langdal lille, og han var sønn av John Hansen og Kiersti
Haldorsdatter. Han ble gift i 1836 med enken etter den forrige husmannen på
Haugen. Hans døde på Haugsvald i 1876, og i folketellingen for 1875 bor deres dat
ter Kristine og sønnesønnen Ole Andreas Halvorsen på Haugen. Lisbeth døde i 1889
på Bjartnesnesset hos sønnen Andreas.
Hans og Lisbeth fikk seks barn:
81. Andreas, f. 1837 på Haugsvald, d. 1914, gift i 1867 med Berit Pedersdatter
f. 1 833 på Sendevald. De bodde på Haugen til 1 871. Da flyttet de til Bjartnes
nesset der de ble husmannsfolk.
82. Johan Petter, f. 1839 på Haugsvald, d. 1907, gift i 1868 med Elen Anna
Johnsdatter f. 1 840 på Lund, d. 1929. Han ble husmann og senere selveier på
Tangen under Hallem nedre.
83. Kirstine, f. 1841 på Haugsvald, ugift, og hun arbeidet for det meste i Åre i Sverige
fram til ca. 1890. Fra da av hadde hun losji på Svedjan under Haug og arbei
det som vanlig dagarbeider.
84. Halvor, f. 1 843 på Haugsvald. Han fikk flytteattest til Steinkjer i 1 876 og i 1900
er han bosatt i Kongensgt. 108 i Steinkjer. Han arbeidet som veiarbeider, gift med
Mathea f. 1 845 i Egge. Han brukte Haug som etternavn. Halvor hadde en sønn
med Elen Anna Olsdatter, bosatt på Haugslia. Denne gutten bodde på Haugen i
1 875, og han døde i 1 891 under eksersis på Steinkjersannan.
85. Bernt, f. 1 846 på Haugsvald, d. 1 846, 1 0 dager gammel.
86. Olaug, f. 1 846. Hun var tvilling med Bernt og døde en time gammel.
Johan Olaus Johnsen (1857-) og Ragnhild Karoline Johnsdatter (1849-1924)
I 1891 finner vi denne familien på Haugen. Vi må gå ut fra de kom hit som nygifte i
1882, eller kanskje Johan var her noe tidligere, for han hadde Slottet som bosted da
han giftet seg i 1882. Johan Olaus var født på Svedjan av ugifte foreldre John
Andersen Haugslia og Martha Olsdatter Svedjan. Ragnhild Karoline var fra Levanger
og ble oppfostret på Slottemoen.
1 1891 hadde de to losjerende på Haugen. Det var John Bårdsen f. 1816 og kona
Elisabeth f. 1815. John hadde litt arbeide, men ellers var de betalt av fattigvesenet.
De kom fra Gjale under Stiklestad østre der John var husmann.
Johan og Ragnhild flyttet fra Haugen i 1892, og de flyttet da til Fæby hvor Johan
ble husmann og bosatt på plassen Volden. De ble senere selveiere på plassen, heimen
heter nå Voll og har bruksnr. 13 under Fæby.
Johan Olaus og Ragnhild Karoline fikk tre sønner:
81. John Marius, f. 1 882 på Slottevald, gift i 1 907 med Julie Pauline Martinsdatter f.
1885 på Eklo. 11915 kjøpte de småbruket Myre i Vinne og de tok Myhre som
slektsnavn.
82. Ingvald, f. 1 886 på Slottevald, gift i 1909 med Beret Marta Landfall f. 1 886 på
Landfall. De var først eiere av Stabelstua, 191 2-26. Senere bygde de egen villa

----
91 H&FSt
----
ved kornsiloen på Øra, og de brukte Johansen som slektsnavn.
83. Anton AAartel, f. 1889 på Slottevald. Han ble gift med Julie Lundbakken, og de
overtok småbruket Vol! etter hans foreldre. De brukte Johansen som slektsnavn.
Elling Olsen (1850-1918) og Andrianna Mikalsdatter (1835-1928)
Elling ble født på Nessøran under Ness østre. Hans foreldre var Ole Bardosen og
Martha Olsdatter. Han giftet seg i 1877 med Andrianna Mikalsdatter, født 1835 på
Rosvollvald av foreldre Mikal Hemmingsen og Beret Pedersdatter.
Elling var husmann på Nessøran, og husman
nen på denne plassen var også fergemann fra
Ness til Haga. Under raset i 1893 ble
husene sopt vekk av leirflommen og
havnet ved Rosvoll. Både Elling og
kona berget livet. (Se mer om
denne hendelsen i Verdalsboka,
Ras i Verdal B side 382.) Elling
fikk kr. 765 i erstatning etter
raset, og Elling flyttet da til Ekle
stua. Han kjøpte denne plassen i
1904 og ga den navnet Ekle vestre.
Elling solgte senere Eklestua og de
flyttet da til Haugen.
Hjørdis Wisth kan huske dette paret.
Andrea, som hun ble kalt, var litt ufør, og
hun stelte bare med hønene sine. Hønene
hadde navn, og Hjørdis nevner navn som
Svartknappa og Gulnutta. Elling var en
Elling Eklestuen, fergemann,
og kone Andrea Mikalsdatter.
stram kar og han gikk i vindjakke og lue med blank skjerm. Han gikk på arbeide på
prestegården og Bjartnes, og han bar alltid med seg et blankt spann. Det var vel anta
gelig melk som han hadde med til Andrea.
Elling døde på Levanger sykehus i 1918. Andrianna flyttet da til en sønn som hun
hadde før ekteskapet med Elling, Martin Julius Andreasen. Han bodde i Jåmtland, og
hun døde der i 1928. Far til Martin Julius var Andreas Johannesen Fæbyvald.
Gjerdet
1 folketellingen for 1875 er det en husmannsplass under Slottet som heter Gjerdet.
Husmann på Gjerdet var da Johannes Pettersen, og han var også kirkegraver.
Fra kårkona på plassen, som var svigermor til Johannes, kan en følge brukerne på
plassen tilbake til 1820-tallet. Det er to ledd av samme slekta som har vært her, men
da er plassen bare nevnt som Haugsvald.
HAUG

----
92 H&FSt
----
Det er nokså usikkert hvor denne plassen lå, for navnet Gjerdet er det ingen i dag
som har hørt om i forbindelse med noen husmannsplass på Haug. Det kan hende at
denne plassen var i det området som gården Sissellien lå, for på gamle kart kan en se
at det var en plass nord-øst for Sissellien, og den eksisterte både i 1815 og 1878.
Enda en ting som tyder på at Gjerdet var i dette området, er at Gjertrud Henriks
datter, som var kårkone på Gjerdet i 1875, hadde Sissellien som bostedsadresse da
hun giftet seg i 1821.
Anders Pedersen (1792-) og Gjertrud Henriksdatter (1796-1886)
Anders og Gjertrud giftet seg i 1821. Anders bodde da på Bjartnesvald og Gjertrud
på Sissellien. Anders ble husmann under Haug like etter de giftet seg. Det er noe
usikkert når Anders døde, men Gjertrud giftet seg igjen i 1834 med Ole Jakobsen, og
de fortsatte som husmannsfolk på denne plassen. Gjertrud var fra Skogn, og hun
døde i 1886 på Bunesbakken hos sin datter Serianna.
Anders og Gjertrud fikk tre barn:
81. Ole, f. 1821 på Sissellien, d. 1821
82. Ole, f. 1 823 på Haugsvald. I folketellingen for 1 900 finner vi igjen Ole på Frøya,
og han hadde da Hammer som etternavn. Han var fisker og hadde et lite jords
bruk. Han var gift med Elen Margrethe Larsdatter f. 1 831 på Fjellvær, Hitra.
83. Mikael, f. 1829 på Haugsvald, d. 1886 på Valøya, gift i 1852 med Anne
Nilsdatter f. 1 8 1 9 på Sandsvald. Etter de giftet seg, bodde de først på Haug en
tid, senere ble Mikael husmann på Gudmundhus i noen få år før de flyttet til Valøya
på Tømmeråsen. Anne Nilsdatter døde i 1 876, og Mikael giftet seg igjen i 1 877
med Beret Martha Olsdatter f. 1 850 på Prestegardsvald i Vuku.
Ole Jakobsen (1816-1871) og Gjertrud Henriksdatter (1796-1886)
Den andre ektemannen til Gjertrud var født på Brustua under Stiklestad østre, og han
var sønn av Jakob Jensen og Serianna Ottesdatter.
Ole og Gjertrud fikk to barn:
81. Henrikka, f. 1835 på Haugsvald, d. 1836
82. Serianna, f. 1838 på Haugsvald, d. 1919, gift i 1867 med Johannes Pettersen
og de ble neste brukere på denne plassen.
Johannes Pettersen (1842-1909) og Serianna Olsdatter (1838-1919)
Johannes Pettersen var født på Storstad og var sønn av Petter Henriksen, som var lei
lending på Storstad, og hans kone Agnes Ellevsdatter.
Johannes var husmann her på Gjerdet fram til omkring 1880. Da flyttet de til
Bunesbakken under Bunes, og de var nok siste brukerne på Gjerdet.
Johannes og Serianna fikk fem barn, men fire av dem døde før de nådde voksen
alder:

----
93 H&FSt
----
81. Ole Andreas, f. 1868 på Haugsvald, d.1879
82. Hans Petter, f. 1873 på Haugsvald, gift i 1898 med Lovise Julianne Lorentsdatrer
f. 1869 på husmannsplassen Bjartnesmarka, d. 1960. De losjerte på
Bunesbakken til Hans Petter døde i 1909. Da flyttet Lovise og barna til Øra, og
Lovise arbeidet som kokke. Hun arbeidet på Verdal meieri og på Rinnleiret. Hun
drev også som selskapskokke.
83. Gustav, f. 1875 på Haugsvald, d. 1892.
84. Jette Sofie, f. 1 879 på Haugsvald, d. 1 887.
85. Ole Andreas, f. 1 882 på Bunesvald, d. 1 882.
Molde
GNR. 24, BNR. 9
Molde ca. 1928 (eldste kjente bilde)
Molde ble fradelt Slottet i 1886 og solgt til Anneus Jakobsen for kr. 1525.
Eiendommen var på 30 mål dyrket jord og 6 mål myr, og dette var fra parsellene
Bursaker og Bredaker. Med på handelen var Borgstubygningen på Slottet med mur og
naglefaste innredninger.

----
94 H&FSt
----
Borgstubygningen ble brukt til våningshus på Molde, og den står fremdeles der.
Den ble bygd i 1886-87. I kjøpekontrakten kan vi se at kjøperen hadde litt over ett
års frist til å fjerne borgstubygningen, men han kunne bo der og likedan hadde han
rett til plass for avling og krøtter på hovedbølet i samme tid.
Anneus Jakobsen (1854-1899) og Oline Olsdatter (1857-1930)
Anneus Jakobsen var født på Molden i 1854 der hans far var leilending. Hans forel
dre var Jakob Olsen Gjermstad og Serianna Olsdatter
Karlgård. (Se Gjermstadætta, Verdals
boka bind IV side 319 ) Anneus ble
gift i 1884 med Olme Ols
datter, født 1857 på Leirfall
østre, av foreldre gårdbru-
ker Ole Jakobsen, født
1810 i Skogn, og Beret
Anna Andreasdatter,
født 1814 på Levan
ger.

Anneus ble som
mange andre på
denne tiden grepet av
"Amerikafeber". Bror til
Anneus, Ole, hadde tidli
gere reist over, og i 1880
reiste Anneus over til broren i
Rochester i Minnesota. Anneus
var da forlovet med Oline.
Julen 1883 var Anneus tilbake
til Verdal, og fra de giftet seg i
1884, bodde de på Leirfall fram
til de flyttet til Molde.
Oline og Anneus Molde.
Anneus tok Molde som slektsnavn, og han kalte også heimen Molde. Navnet
kommer ganske sikkert av at Anneus var født på Molden, og han ville beholde dette
som slektsnavn, men han måtte ha en liten forandring slik at det ikke ble helt likt.
Molde var ikke et bruk som var så stort at det kunne fø en familie, så Anneus
arbeidet som snekker i tillegg til drifta av heimen.
Ole døde bare 45 år gammel. Det er lett å forstå at det måtte bli vanskelig å klare
seg for Oline, med fire små barn, etter at Anneus døde. Barna måtte ut på arbeide så
snart de var i stand til det. Hun skaffet seg litt penger ved å seige melk, smør og egg,
men dette ble ikke noe stor inntekt. Hun prøvde også andre utveier for å få inn litt
penger, blant annet ved å ta til seg små barn til oppfostring, noe hun fikk betaling
for. Slik hadde det seg at Arne, Magda og Margot kom til Molde.
Anneus og Oline fikk fire barn:

----
95 H&FSt
----
Oline Molde med barna Arne, Magda og Alma foran, Anna, Ole og Julie bak.
Bilde tatt våren 1908.
Bl . Ole Alfred, f. 1 884 på Leirfall østre. Han ble neste eier på Molde.
82. Julie Sofie, f. 1 888 på Molde, d. 1972, gift i 1910 med Anton Marius Mikalsen
f. 1 882 på Rinnan, d. 1958. Han arbeidet som jernbanevokter, og de var bosatt
på Steinkjer.
83. Anna Otelie, f. 1890 på Molde, d. 1982, gift med John Marius Johansen
Rognhaug f. 1 885 på Rognhaugen, d. 191 8, samme året som de giftet seg. De
bosatte seg i Trondheim, men Anna flyttet tilbake til Verdal etter mannens død.
84. Alma Elise, f. 1896 på Molde, gift med John Herstad, f. 1895, d. 1959. De
bodde i Odda.
HAUG

----
96 H&FSt
----
Fosterbarn til Oline:
B 1 . Arne Iversen, f. 1 902, d. 1910. Arne var sykelig hele sitt liv og han døde av tuber
kulose på pleiehjemmet på Forbregd.
82. Magda Sigurdsdatter Elverum, f. 1905, d. 1968 i Steinkjer. Magda kom til Molde
i 4-5 årsalderen, etter at hennes mor døde av tuberkulose i 1 908. Magda ble gift
1932 med John Hermann Lein, f. 1903 i Verdal.
83. Margot Eggen, f. 1909, d. 2002 på Verdal sykeheim. Margot kom til Molde i
1911 og hun var her til Oline døde i 1930. Senere var hun på forskjellige steder
i Verdal.
Ole Alfred Molde (1884-1961) og Marie Karoline Prestmo (1888-1965)
Ole ble gift i 1912 med Marie Karoline Prestmo, født på Lyngsmoen. Hun var datter
av Iver Anneus og Ingeborg Anna Prestmo.
Ole og Marie Molde med sønnene Reidar, Knut og Gunnar foran og Alf, Odd og Ivar bak. Bilde tatt 193 1 -32
I 1916 overtok Ole Molde heimen etter sin mor som hadde vært eier fra hennes
mann døde i 1899, og kjøpesummen var da kr. 4000. Ole arbeidet ved jernbanen
som snekker.
HEIMER OG FOLK - STIKLESTAD 1 800-1940

----
97 H&FSt
----
Ole og Marie Karoline fikk åtte barn:
Bl . Marie., f. 1 91 2, d. 1 91 2 bare fire timer gamme
82. Alf Ingemar, f. 1914, d. 1 995, gift med Målfrid Gausen f. 1 920 i Ogndal. Han
arbeidet som bygningssnekker, og han ble neste eier på Molde.
83. Odd Marius, f. 1917, d. 1990, gift i 1941 med Alfhild Petrine Sellæg f. 1918,
d. 1998. De bosatte seg på Molde der de bygget villaen Heimly. Han var snek
ker og var ansatt ved Verdal meieri.
84. Ivar Olaf, f. 1919, gift i 1950 med Inger-Anna Okkenhaug f. 1920, d. 1979.
De bosatte seg på Øra. Sammen med Lars Veimo startet Ivar Molde opp bilverk
stedet "Veimo og Molde"
85. Gunnar Alfred, f. 1921, gift i 1948 med Ruth Forbregdsaunet, og de bosatte seg
på Molde. De bygde villaen Solstad.
86. Reidar Magnus, f. 1923, d. 1989, gift i 1972 med Lorine Sætran f. 1921 i
Hegra. Reidar var ansatt ved Verdal mølle, og de bosatte seg på Øra.
87. Knut Albert, f. 1926, gift i 1956 med Oddny Kleppen, f. 1927. Knut var ansatt
på Aker Verdal, og de bosatte seg på Molde der de bygde villaen Solheim.
88. Kari Oline, f. 1928, døde i 1929.
Dagens eier på Molde er Robert Molde.
Bjerkan
GNR. 24, BNR. 11
Bjerkan ble utskilt fra Bredakeren i 1885.
Mikal Ellevsen Lundskin som da eide
Bredakeren, solgte denne eiendommen til
Lars Larsen Bjartnesvald for kr. 1000.
Lars Larsen (1855-) og Berntine
Jonetta Andreasdatter ( 1853-)
Lars Larsen var født på Bjartnesøra av for
eldre Lars Andreasen og Beret Larsdatter.
Bjartnesøra var husmannsplass under
Bjartnes, men i 1875 ble Lars Andreasen
selveier på plassen. Lars ble gift i 1879
med Berntine Jonetta Andreasdatter, født
1853 på Sveet under Lænn i Sparbu.
Bjerkan, gnr. 24/1 1. Foto fra 1930-tallet.
Berntine Jonetta var nr. tre i en søskenflokk på ti, og hennes foreldre var Iver Andreas
Johansen, født 1824 i Gjevika og Marie Andreasdatter, født 1825 på Oksur.
Da Lars kjøpte Bjerkan, flyttet han stuelån, uthus og stabbur fra Vinne.

----
98 H&FSt
----
Bjerkan ca. 1 949. I bakgrunnen Molde, gnr. 24/9. Fra v. Serianna Bjerkan med barnebarna Tor og Arne Risan.
På Bjerkan var det 2-3 kyr omkring 1940. Senere ble det hest på bruket.
Lars tok Bjerkan som slektsnavn, og han var der til i 1892. Da reiste han til
Amerika. Berntine og de tre barna ble igjen på Bjerkan til 1896. Da reiste også de til
Amerika.
Berntine hadde en datter før hun ble gift med Lars:
Lars og Berntine fikk to barn:
81. Ludvig Bernhard, f. 1887.
82. Anna Marie, f. 1891 .
Anton Gustav Andersen (1862-1922) og Serianna Halvorsdatter (1871-1952)
Anton kjøpte Bjerkan da den fornge eieren reiste til Amerika i 1896. Anton var født
på Perstua under Fleskhus, og hans foreldre var Anders Olsen og Gjertrud
Thomasdatter.
Anton var også en kort tid i Amerika. Han reiste dit i 1887 og kom tilbake i 1894.
Han ble så gift med Serianna Halvorsdatter i 1898. Hun var født på Busveet under
Leklem av foreldre Halvor Eriksen og Martha Sivertsdatter. Serianna brukte Gresset
som etternavn da hun giftet seg.
Serianna hadde huspost hos Mikal Mo på Verdalsøra før hun flyttet til Bjerkan.
Anton arbeidet på torvstrø fabrikken på Haugsmyra, og han døde av tuberkulose i
1922. Etter hun ble enke, fortsatte Serianna med drifta av heimen til datteren Sigrid
og svigersønnen Anton Risan overtok da hun døde i 1952.
Anton og Serianna fikk tre barn:
HEIMER OG FOLK - STIKLESTAD 1 800-1940

----
99 H&FSt
----
81. Gunhild, f. 1 899, d. av tuberkulose i 1 91 5
82. Martha Helene, f. 1905, d. 1 990, ugift. Hun arbeidet i Oslo der hun blant annet
var husholderske hos skuespillerinne Aase Bye
83. Sigrid Antonie, f. 1909, gift med Anton Risan, og de ble neste eiere på Bjerkan
Nabotreff ved nepekjelleren på Bjerkan ca. 1930. Fra v. Sigrid Risan, f. Bjerkan, Margot Eggen, Martha
Bjerkan. Sittende: Anna Rognhaug (bodde på Molde) og Sefanias Kolshaug fra Bjerkaker.
Anton Risan (1902-1967) og Sigrid Antonie Antonsdatter (1909-1974)
Anton var født på Risan i Vinne av foreldre Johan og Johanna Marie Risan. Anton og
Sigrid giftet seg i 1936, og de tok over Bjerkan i 1952, men de bodde på Bjerkan fra
de giftet seg. I tillegg til arbeidet på gården arbeidet Anton som mur-og betongarbei
der.
Anton og Sigrid fikk fire barn:
Bl . Marit Johanne, f. 1937, gift med Erling Hojem. Hun var lærer og er bosatt på
Skånes.
82. Arne Sigmund, f. 1939, gift med Haldis Wass, bosatt på Verdalsøra.
83. Sverre Asbjørn, f. 1941, gift med Anbjørg Bakkan bosatt på Haug. Både Arne og
Sverre arbeider som bygningsarbeidere med mur og puss som spesialfelt.
84. Tor Gunnar, f. 1943, gift med Aud Tingstad, skilt, nåværende eier på Bjerkan.

----
100 H&FSt
----
Bjerka ker
Bjerkaker ble fradelt Bredaker i 1885 samtidig med Bjerkan, og solgt til Sefanias
Johannesen for kr. 615. Dette er en noe mindre eiendom enn Bjerkan, og det er ikke
mer enn ca. 10 da. dyrket jord.
Sefanias Johannesen (1855-1937) ogjørgine Sefaniasdatter (1863-1957)
Foreldrene til Sefanias var Johannes Johannesen og Oline Sivertsdatter. De var inder
ster på Reitan da Sefanias ble født. Senere ble de husmannsfolk på Moenget nordre
under Mo. Sefanias tok Kolshaug som familienavn. Han var måler, og han giftet seg
i 1884 med Jørgine Sefaniasdatter, født på Skrove. Hun var datter av Sefanias
Johansen og Martha Pedersdatter. De var inderster på flere gårder før de ble hus
mannsfolk på Halsetvald.
I 1900 hadde de en pleiedatter. Hun het Signe Margrete, født 1895 i Sverige. Hun
ble gift med Johannes Berg, og de bodde i Klokkerstu på Øra.
Sefanias ogjørgine hadde en sønn:
Jørgine og Sefanias Kolshaug.

----
101 H&FSt
----
I bakgrunnen Bjerkaker, gnr. 24/12. Fra v.: Serianna Bjerkan,
f. Gresset, Sigrid Risan, f. Bjerkan, og Jørgine Kolshaug. Foto
fra 1930-tallet.
Jørgine Kolshaug (1863-1957). Som
gammel bodde hun på Øra hos Signe
og Johannes Berg.
Oline og Jørgen Kolshaug.
HAUG

----
102 H&FSt
----
81. Jørgen Kolshaug f. 1885 på Haug, d. 1926, gift i 1909 med Oline Margrethe
Kålen f. 1886 på Lerfallkålen, d. 1944. Jørgen og Oline (Line) losjerte på
Bjerkaker. Jørgen var måler, og han drev også med litt snekkering. Han satte opp
kombinert snekker- og malerverksted på Bjerkaker. I 1917 losjerte de på Haug
lille, og senere losjerte de i bestyrerboligen på Stiklestad Meieri som da var ned
lagt. Oline drev en liten fruktbutikk mens de var på Stiklestad. Fra 1929 og til sin
død var hun bestyrer på Verdal Samvirkelags filial på Lysthaugen.Jørgen og Oline
fikk en datter da de var på Bjerkaker:
Cl . Hjørdis f. 1910, hun ble gift med Petter
Hjørdis var også ansatt på Lysthaugen
filial fra 1929 til 1977. Først som hjelp
for mora, senere for sin mann. Petter
Guddingsmo tok over bestyrerjobben
etter sin svigermor.
Einar M. Musum (1902-1975) og
Reidun Aagaard (1905-1979)
Einar Musum var født på Øver-Musum, og hans
foreldre var Ole Marius Andersen Musum og
Anne Olsdatter (Se Solbergætta Verdalsboka bind
111 s. 547 ) Einar ble gift i 1926 med Reidun
Helene Aagaard, født på Strinda av foreldre
Hilmar og Ragna Aagaard. (Se Aagaardsætta
Verdalsboka bind 111 s. 317.)
Einar Musum utdanna seg som lærer ved Oslo
toårige lærerskole i 1935, og etter dette ble han
lærer ved skolene i Verdal. Han var også en frem
tredende politiker og medlem av Arbeiderpartiet.
Han var ordfører i Verdal i tidsrommet 1946-
1959.
Husene på Bjerkaker ble bygd som vanlig i
disse tider med stue og fjøs bygd sammen. Da
Einar Musum overtok, restaurerte han stua og
bygde nytt uthus. Alle de gamle husene er revet.
Einar og Reidun fikk fem barn:
81. Torbjørn, f. 1926. Han var sjømann. Han
døde i en skipsbrann i 1952.
82. Halvard, f. 1930, gift med Bjørg
Okkenhaug. Han arbeidet ved
Arbeidskontoret på Levanger. Han overtok
farsheimen og bygde en villa der.
Einar M. Musum
Ordfører i Verdal 1946-1959.
Reidun Aaagaard Musum.

----
103 H&FSt
----
83. Mass, f. 1936, gift med Solveig Olsen, og han arbeidet som sjåfør ved NSB. De
var bosatt på Ran heim.
84. Aslak, f. 1 943, gift med Sonja Wigen. Han er adjunkt og arbeider som lærer ved
Verdalsøra ungdomsskole. De er bosatt i Bjørga, Verdal.
85. Roar, f. 1948. Han omkom i en trafikkulykke i 1980 og var gift med Dagfrid
Sågen.
Slottemoen
I folketellingen for 1865 er Slottemoen husmannsplass under Slottet, og den ble
utskilt fra Slottet i 1878 samtidig som arvingene etter Ingeborg Rygh solgte Slottet.
Ole Mosesen (1786-1863) og Martha Pedersdatter (1809-1880)
Dette er den første brukeren vi kjenner som hadde Slottemoen som husmannsplass.
Det er mulig at foreldrene til Martha var husmannsfolk her, for i 1801 var de inder
ster på Bredakeren, men dette er bare antagelser. Både Ole og Martha hadde Haug
som bosted da de giftet seg. De var sikkert på Slottemoen, for deres første barn ble
født her i 1834.
Ole Mosesen ble født på Havet, en husmannsplass under Stiklestad vestre. Han
var sønn av Moses Olsen og Ragnhild Sivertsdatter. De bodde på Havet i 1801. Ole
ble gift i 1833 med Marthe Pedersdatter. Hun var født på Haug og var datter av Peder
Lagesen og Marit Larsdatter. Peder Lagesen var eier og bruker på Bredakeren under
Haug.
Husmennene måtte stort sett kunne litt mer enn det som berørte deres pliktar
beide på gården. Ole var således gårdens faste slakter, og han arbeidet også som snek
ker og likkistemaker.
1 folketellingen for 1865 er Martha enke, og hun hadde da en dreng som het
Andreas Hansen, født 1836. Han arbeidet også som skomaker.
Ole og Martha fikk to døtre:
Bl . Maria, f. 1 834 på Slottemoen. Maria var skredder, og hun giftet seg i 1 869 med
Martinus Jonasen f. 1832 på Valstadvald. Som nygifte var de inderster på
Slottemoen, før de tok over som husmannsfolk der.
82. Martha, f. 1 836 på Haugsvald, gift i 1 855 med enkemann Hans Hansen f. 1816
Holtålen. Han var gift tidligere med Karen Andrea Pedersdatter f. på Byvald. Hans
Hansen var skomaker, og i 1 865 var han eier og bruker på Svedjan under Haug.
Ole og Martha hadde også to fosterbarn:
81. Kristine Bergitte Lorentsdatter f. 1849 på Fæbyvald av ugifte foreldre, Lorents
Johannesen Bjartnesvald og Berith Olsdatter Fæbyvald. I 1865 var Kristine

----
104 H&FSt
----
skredderlærling og sikkert da i lære hos fostersøsteren Maria som var skredder.
Kristine ble gift i 1 872 med Oluf Eriksen Nonstadplass f. 1 845 i Åsen. De utvan
dra til Amerika i 1882 med fire barn. (Se bygdebok for Åsen I side 44.)
82. Johan Olaus Jonsen f. 1 857 på Svedjan, og var sønn av John Andersen Haugslia
og Martha Olsdatter Svedjan. Johan Olaus giftet seg i 1882 med Ragnhild
Karoline Johnsdatter f. 1 849 på Levanger. Han ble husmann på Haugen under
Slottet og Volden under Fæby.
Martinus Jonasen (1832-1926) og Maria Olsdatter (1834-1917)
I folketellingen for 1875 er det Martha Pedersdatter som står som husmann på
Slottemoen. Da var Martinus og Maria inderster der, men i 1878 fikk han kjøpe plas
sen for kr 800. Skjøtet ble tinglyst
først i 1881. De tok også Slottemo som
slektsnavn.
Martinus ble født på Risan av forel
dre Jonas Olsen og Gjertru Hansdatter.
Martinus arbeidet som skomaker, og
før han giftet seg, var han på Hitra der
han arbeidet som skomaker og fisker.
1 1865 var han losjerende skomaker
på Uttian på Hitra.
Hjørdis Wisth forteller at Maria var
veldig kongelig interessert, og hun
hadde to store bilder på veggen av
kong Oskar og dronning Sofia.
1 Innhereds Folkeblad for
12.10.1926 er det en nekrolog over
Martinus Slottemo.
"Martinus Slottemo
Verdalen, er død 93 aar og 10 måne
der gammel. Han har vært en stræv
som og retskajjen mand og hat en ual
mindelig sterk helbred tiltrods for at
han i sine yngre dager, da han drev
som fisker paa Hitra, døyet meget
ondt."
Martinus og Maria fikk to sønner:
Maria Slottemo,
gitt med Martinus Slottemo.
Bl . Martin, f. 1 870 på Slottemoen. Han ble neste eier her.
82. Oluf, f. 1874 på Slottemoen, d. 1874.

----
105 H&FSt
----
Martin Martinusen Slottemo (1870-1956) og Ida Estensdatter Heggdal
(1887-1969)
Martin Slottemo begynte tidlig som måler, og dette arbeidet holdt han på med hele
sitt arbeidsliv. Han gikk i malerlære hos Peder Larsen på Ørmelen, men han var også
i Oslo og Trondheim for å etterutdanne seg. Martin var betegnet som en av bygdas
dyktigste håndverkere i sitt fag.
Han hadde flere hobbyer. Han var en dyktig amatørfotograf, og han var også en
dyktig hobbysnekker og rosemåler, men dessverre er storparten av hans produkter
og bilder borte.
Martin var en av de første som hadde sykkel i Verdal. I 1905 var han innkalt som
grensevakt i Sul, og han ble da ordonnans for denne troppen. (Se mer om Martin og
hans liv i Verdal historielags årbok for
1998 side 206, der Solveig Ness har
skrevet artikkelen: Fra et gammelt
album.)
Martin ble gift i 1913 med Ida
Estendatter Heggdal f. 1887 på
Semsvald, og hennes foreldre var
Esten Johnsen og Birgitte Haldors
datter.
Martin og Ida fikk tre sønner som
alle ble malere:
81. Einar AAartel, f. 1913 på
Slottemoen, gift med Ester
Amundsen f. 1909 i Lofoten. Han
ble neste eier på Slottemoen
82. Bernhard Marius, f. 1916 på
Slottemoen, d. 1993. Han bosatte
seg på Kirkehaug
83. John Olaf, f. 1919 på Slottemoen,
gift med Elsa Seines f. 1924 på
Øra. De bosatte seg på Øra.
Martin Slottemo (1 870-1 956)
Martel overtok Slottemoen etter sin far, og nå er det et oldebarn av Martin og Ida,
Hilde Gunn, som er eier. Hilde Gunn er gift med Bjørn Erik Haug.

----
106 H&FSt
----
Kongsvoll
GNR. 24, BNR. 14
Kongsvoll ble fradelt Slottet i 1885. Martin Eriksen beholdt ca. 30 da. da han solgte
Slottet til Mikal Lundskin. Kongsvoll ligger på søndre side av riksveien ved
Haugsgropa.
Martin Andreas Eriksen (1840-1923) og Elen Catrine (Trine) Jakobsdatter
(1846-1932)
Martin ble ikke eier av Kongsvoll så veldig lenge, for i 1888 ble det holdt tvangs
auksjon over hans bo, og han flyttet da til Øra og begynte som vognmann. På auk
sjonen var det datteren til Martin som fikk tilslaget på eiendommen for kr 1600.
Familien er nærmere beskrevet under Slottet.
Brynjulf Wisth (1895-1977) og Jenny Marie Rødset (1902-1986)
Brynjulf Wist kjøpte Kongsvoll i 1939. Han var født på Slottet, og han giftet seg i
1936 med Jenny Marie Rødset. Hun var født i Volda og var datter av Anders og
Kristine Rødset. Anders Rødset kom hit til Verdal som garverimester på Verdal
Samvirkelags garveri.
Brynjulf var gartner. Han bygget nye hus på eiendommen og satte opp to drivhus
der han dreiv sin gartnervirksomhet. Brynjulf Wisth var en av stifterne av Verdal
hagelag i 1936.
Brynjulf og Jenny fikk en sønn:
81. Kolbjørn, f. 1942.
Haugvoll
GNR. 24, BNR. 15
I folke tellingen for 1891 ble denne plassen kalt Slottevald. Plassen ble sene re kalt
Haugvoll, og i folketellingen for 1900 har den fått dette navnet.
Johannes Ingvaldsen (1853-1932) og Hanna Hansdatter (1852-1945)
De første vi skal stifte betjentskap med her, er Johannes Ingvaldsen. Han kom hit til
Slottevald, som plassen ble kalt da, i 1882 og de kom fra Haga der de var inderster
fra de giftet seg.
Johannes var født på Bjørganvald der hans far var husmann, og hans foreldre var
Ingvald Johannesen og Anne Olsdatter. Han ble gift i 1879 med Hanna Hansdatter
fra Øra. Hun var datter av Hans Peter Amundsen og Karen Lovise Halvorsdatter.
Johannes og Hanna tok Ingvaldsen som slektsnavn.

----
107 H&FSt
----
■r
I ' ■.'
*r

----
108 H&FSt
----
Hjørdis Wisth forteller også litt om Johannes og Hanna på Haugvoll. Det var
gamle og dårlige hus. Stue og uthus var bygget sammen slik som husmannsplassene
for det meste var bygget. Det var lenge jordgulv i kjøkkenet. Videre var det en stue,
et lite soverom og et langt smalt kammers som Johannes for det meste brukte til verk
sted. Johannes var en flink møbelsnekker og alle de tre guttene var flinke snekkere.
Johannes var også en interessert gartner, og han hadde en liten fin hageflekk med
mange fine roser.
Johannes og Hanna fikk sju barn
Bl . Anna Lovise, f. 1 879 på Haga. Hun var ugift.
82. Petter, f. 1 882 på Slottevald, gift i 1914 med Inga Sevaldsen. Petter var snekker
mester, og de bosatte seg på Øra. Petter hadde flere kommunale verv i tillegg til
jobben. Han var takstmann i mange år. Han var også vannverkssjefog brannsjef.
83. Inga, f. 1 885 på Slottevald. Hun ble bosatt i Trondheim og ble gift Vigen. Etter at
hennes første mann døde, giftet hun seg med maskinist Johannes Johannesen fra
Inderøy.
84. Marie, f. 1 889 på Slottevald, gift med Aksel Røe, som arbeidet ved Trondheim
sporveier.
85. Johan Olaf, f. 1891 på Slottevald. Han var gift med Aslaug Limyr fra Røra. Han
arbeidet som snekker på Rotvoll og bodde på Charlottenlund. Johan Olaf hadde
også snekkeri som hobby. Han var en mester i å lage gulvklokker. Han var også
musikalsk som flere av sine søsken, og var en dyktig fiolinspiller.
Familien Ingvaldsen. Foran Hanno og Johannes. Bak f. v.
ngemar, Petter, Marie, Olaf, Inga, Anna og Hildur.

----
109 H&FSt
----
Skuronn på Haugvold: Hanna og Johannes Ingvaldsen med sønnen Ingemar.
86. Hildur Margrethe, f. 1 895 på Slottevald, gift i 1926 med Albert Martinus Lein, f.
1 903, d. 1 992. Albert var smed og hadde verksted på Øra. De overtok Haugvoll
i 1945 etter hennes foreldre. Sønn til Hildur og Albert, Reidar, tok så over
Haugvoll. Nå er det Bjørn Iver Eng, dattersønn av Reidar, som er eier.
87. Ingemar Anneus, f. 1 898 på Slottevald, d. 1 979, gift i 1 932 med Olaug Malmo
fra Malm. Ingemar arbeidet som snekker var NSB, og han hadde søndre del av
Nord-Trøndelag som arbeidsområde. Han bygde en villa på tomt fra farsheimen,
og denne villaen ga han navnet Bjørkheim. Ingemar var en allsidig mann, blant
annet kunne en rett som det var finne artikler i lokalavisa der han skrev under nav
net "Sivert Myrbainni". (Se Verdal historielags årbok 2000 side 37.)
Jeg vil ta med utdrag fra en epistel som Ingemar skrev like etter krigen.
"PÅJULHAINNEL
Bestaindi når de li te jul så får æ sånn uro ti mæ, de hørres kanskje rart ut, fer jula
ska vårrå en gledensjest både fer stor å små, fer da ska aill ha nå nyitt.
Men som de e me mæ å mang fleir, så e itj lønninga stør te jul einn ælles i åri, å da
ere sainnele nå me å lur sæ gjennom henjulstyre! Fer deinn som itj kainn lur unna
nå, heller gjørrå nå "kupp" mfrn slå strek over all slags gjeldsposta. De va nættopp
de æ bestæmt mæjer. I år skuill e bli storhainnel jer nu va både sjokkeladen å man
nujaktura frigitt. Æ stavra heimant me tojlonka ny huinnerlappa i kamjori,følt mæ
som ein gubbe der æ gikk, æ fløtta mæ nestenitj fer bilan!
Når du kjem åt Øfn ifrå austerleia så gji e i småkosle intrøkk te du kjæm i stykj ni
gata, da bli e liksom en "kanossagang". På høger sia hi du Løsverkgårn, de e mørt å

----
110 H&FSt
----
skummelt der å, itj så my som i stærinløs å sjå. Skuill ha vini inn å betalt løse, men
jår bruk pængan på stærinløs heiller, en trøng itj nå aggregat fer å få dæm te å lys.
Lite længer ne træjje du "Parken" der ongdommen prøve om læbestijten e ækt.
Bortafer der igjæn hi du "Herredshuset, som før kailltes Folkets Hus, der skatte
kronan jersvinn.
Ve Samvirkehjørne som de kailles, e de yranes liv, de e itj langt ifrå at de hamle opp
me skyskraperkvartale på Steinkjer.
Å så va de hainneln da! De va my pent å sjå, mæsta kulørt paper, de som æ ha bruk
fer va så dyrt at æ ha itj råa te å kjøp nå tå di. Hainnelsmeinnra va så snill å hjølp
som, ho ja da, men kolles dæmm kuinn tru at æ ha bruk fer nephakk å skurkosta i
julen, dejerstår æ itj. Tænkt å kjøp i par lomtørkle åt madamen, men dæm va så
stor, dæm va berægna på skattesnytera sa butikkdama. Æ vart ståan attmed en
gubbe som å va ut på julhainnel. Hain kjøjt 20 plata sjokolade, å du store min!
Lommeboka hains va så diger som i sojaput; hu vart så slamsin å tyinn dein gamla
mi. Den eine huinnerlappen min va gått å nå tå dein ainner å, så æ lura mæ ut.
Hu vart heiller lett bøla når æ gikk heim, både tå etanes å ainna vara. Trur æ sjer i
tia me å lei frysboks på meierie."
Myrbainne i julsjaun
SIVERT MYRBAINNNI
Nordheim
Gunnerius Bårdsen (1843-1916) og Marit Pedersdatter (1842-1920)
Gunnerius var født på Stiklestad nordre der hans foreldre var inderster. Senere flyt
tet de til Holmen i Vuku. Foreldra til Gunnerius var Bård Gundersen og Martha
Olsdatter. Han ble gift i 1871 med Marit Pedersdatter. Hun var født på Prestegårds
vald i Vuku av foreldre Peder Pedersen og Sigrid Ellefsdatter.
Gunnerius og Marit var på Midt-Holmenvald og Prestegårdsvald i Vuku.
Gunnerius var fergemann ved Holmsbrua fra 1881 til 1887. De flyttet så til Havet, og
de var der til 1899. Da kjøpte Gunnerius jord av Slottet. Han tok med seg husene fra
Havet og bygget opp heimen Nordheim.
Gunnerius hadde tre barn utenfor ekteskapet:
Bl . Karen Maria, f. 1 866 på Årstadvald, hennes mor var Marta Olsdafter Årstadvald.
Karen Maria ble gift med Justinus Paulsen Selbo f. 1 867 på Ekne. Hun døde i
1945 og Jusfinus i 1956. Karen Maria fikk flytteattest til Skogn i 1 889.
82. Hanna Oline, f. 1870 på Hallemsvald. Hennes mor var Andreanna Hansdatter
Hallemsvald. Hanna Oline ble gift i 1891 med Henrik Johansen f. 1862 i Rissa.

----
111 H&FSt
----
83. Ole, f. 1 890 på Hallemsvald. Hans mor var Ingeborg Anna Olsdatter. Ole døde
i 1900. Under lek på Vester-Hallem fikk han tak i noe krutt som han tente på, og
han fikk så store brannskader at han døde av dette.
Gunnerius og Marit fikk sju barn:
81. Bernt Martin, f. 1871 på Midt-Holmenvald, gift første gang i 1903 med Anna
Johanne Johannesdatter f. 1880, d. 1908. Gift andre gang i 1910 med Marie
Hansine Mikalsdatter Kålen f. 1 884. Konene var søskenbarn. Bernt bosatte seg
i Ness og brukte Kålen som etternavn.
82. Selle, f. 1874 på Midt-Holmenvald. Hun var i 1900 kvegrøkterske på Bjartnes,
og i 1904 ble hun gift med Thomas Kålen. De var en tid på Eklestua før de satte
opp en stue ved riksveien ved Bjartnes.
83. Paul, f. 1 877 på Midt-Holmenvald. I 1900 var han i Overhalla som bruarbeider.
I 1904 ble han gift med Hanna Olise Amdal f. 1 879. De bosatte seg i Verdal.
Paul døde i 1955 og Hanna i 1961.
84. Gusta, f. 1 880 på Midt-Holmenvald. I 1 900 var hun på Ekne, og hun ble gift med
Oluf Faren. Gusta døde i 1958 og Oluf i 1929.
85. Marius, f. 1881 på Prestegårdsvald i Vuku, gift i 191 1 med Signe Nikolaisdatter
Hynne f. 1 885 på Øra. De overtok senere farsheimen Nordheim.
86. Gustav, f. 1 883 på Prestegårdsvald i Vuku. Han utvandra til Osakis Minnesota
USA i 1907. Gift med Menne Mikalsdatter Olsen.
87. Petter, f. 1 888 på Stiklestadvald, gift i 191 8 med Petra Moen f. 1 898, han arbe
det som bilforhandler på Levanger.
Marius Gunneriusen Nordheim
(1881-1954) og Signe Nikolaisdatter Hynne
(1885-1927)
Signe var født på Øra i 1885, og hun var datter
av Nikolai Olsen Hynne i Veita og Serine Ols
datter. Nikolai var da garversvenn. I 1924
bodde Nikolai Hynne på Nordheim.
Marius var veiarbeider, og han dreiv små
bruket i tillegg til sitt faste arbeide. Han hadde
bruket til i 1932 da hans datter og svigersønn
overtok.
Marius og Signe hadde to døtre
Bl . Margit, f. 1909 på Øra, gift i 1932 med
Erling Hansen, og de ble neste eiere på
Nordheim.
82. Gustava, f. 1911 på Nordheim, d. 1995,
gift med Arne Rømo f. 1914, d. 1963.
De bosatte seg på Rømo i Leksdalen.
Marius og Signe Nordheim.

----
112 H&FSt
----
Erling Hansen (1907-1997) og
Margit Mariusdatter Nordheim
(1909-1949)
Erling ble født på Forbregd søndre, sønn
av Benjamin Magnus og Grethe Birgitte
Hansen.
Erling var bygningsarbeider og han
arbeidet mye som betongarbeider.
Erling og Margit fikk to barn:
81. Sigrun, f. 1 934 på Nordheim, g. med
Sigmund Melvold. De bosatte seg på
Nordheim der de bygde egen villa.
82. Bjørn, f. 1943 på Nordheim, han ble
neste eier på Nordheim.
Margit Nordheim og Erling Hansen
Slotteli
GNR. 24, BNR. 18
Johannes Pettersen Lyng (1874-1946) og Karen Oline Olufsdatter (1883-1918)
Johannes Lyng kjøpte et jordstykke av Slottet i 1905 og bygde opp heimen Slotteli.
Gården er på ca. 65 mål, og den ligger i noenlunde samme området som gården
Sissellien lå.
Johannes var født på Fergestua under Lyng nordre der hans far var husmann og
fergemann. Han var sønn av Petter Sørensen og Beret Marta Johannesdatter. Han ble
gift i 1903 med Karen Oline Olufsdatter, født 1883 på Gudmundhus. Hun døde av
tuberkulose i 1918. Hun var datter av Oluf Andreasen, født i Trondheim, og Karen
Andreasdatter, født på Inderøy. Oluf var husmann under Gudmundhus, og han dreiv
også som fiske r.
Etter de giftet seg, bodde de først en tid på Fergestua. De var også på
Gudmundhus en tid før de kom til Slotteli. Johannes arbeidet som veiarbeider og
senere sagbruksarbeider på Trones bruk. Han drev også en del med hestetransport,
gruskjøring fra elva og kjøring av torv fra torvmyra ved Haug.
Johannes og Karen Oline fikk åtte barn:
HEIMER OG FOLK - STIKLESTAD 1 800-1940

----
113 H&FSt
----
Johannes Pettersen Lyng.

----
114 H&FSt
----
83. Hjalmar, f. 1906 på Slotteli, ugift. Han døde i en sykkelulykke ved Namsos.
84. Klara Olise, f. 1908 på Slotteli, d. 1980, gift med Kalle Kvernstrøm. De bosatte
seg i Jårpen, Sverige.
85. Sigrid Johanne, f. 191 1 på Slotteli, d. 1980, ugift. Hun bodde på Brubakk ved
Slotteli.
86. Einar, f. 1913 på Slotteli, d. 1979, gift med Olga Bergljot Haugset fra Sparbu,
og de overtok Slotteli i 1 947. Olga døde i 2001.
87. Magnus, f. 1915 på Slotteli d. 1936.
88. Ivar, f. 1917 på Slotteli, gift med Bergljot Johansen f.i Frol. I 1946 kjøpte de
Brubakk under Slottet.
Etter Einar Lyng overtok sønnen Odd gården og nå er det hans sønn, Odd Arne Lyng,
som er eier på Slotteli.

----
115 H&FSt
----
BJARTNES

----
116
----

----
117 H&FSt
----
BJARTNES
GNR. 25, BNR 1
- . * ■" ■*
- ■-
Bjartnes 1954. r o tcw,derøe
Eiendomsforholdene på Bjartnes er i middelalderen noe usikre men i 1650 er det kir
ken og kronen som er eiere, da med Stiklestad kirke som den største eieren.
Lorents Didrik Kliiver ble i 1737 eier av kirkene i Verdal og deres jordegods, og
hans ønske var at han skulle bli eier av Bjartnes. Han fikk til en løsning, slik at kir
kens part ble i 1741 makeskiftet til han seiv, og han ble da eneeier av gården. (Om
Bjartnes og Kliiverætta kan en lese mer om i Verdalsboka bind III.)
Lorents Didrik Kliiver (1750-1820)
Først på 1800-tallet var det Lorents Didrik Kliiver som eide Bjartnes og Haug. Han
hadde overtatt gården i 1782 etter sin mor, Selle Marie, som var datter av Broder
m

----
118 H&FSt
----
Boysen Hagen på Maritvoll. Selle Marie var enke etter den forrige Lorents Didrik
Kliiver.
Far til Lorents Didrik hadde kjøpt opp Haug i 1766. I 1783 utstykket Lorents
Didrik Haug i 10 små bruk hvorav det ene, Haug sammen med Garåa, fortsatt til
hørte Bjartnes. Lorents Didrik bygde nye hus på Bjartnes. Steinfjøset som ble bygd i
1784 står enda, og steinen til dette bygget ble tatt fra minene av St. Andreaskirken
på Haug. Han var med på å bygge teglverk og vindmølle til drift av dette ved
Forbregdsaunet, men denne bedriften gikk ikke noe særlig bra. (Se Forbregdsaunet.)
Han var også viseveimester, og i denne stillingen gjorde han mye godt arbeide for
bygda. Han fikk bygd mange veier, og det var han som fikk anlagt den første alleen
mellom Øra og Stiklestad. Noen av de furuene som ble plantet da, står enda.
Lorents Didrik hadde også en løpebane i militæret der han avsluttet som major i
1803. Han var ugift, men han hadde en sønn, Johan Kliiver f. 1780, med Anne
Sivertsdatter Haug.
Johan Kliiver døde i 1811. Han druknet under bading i Verdalselva.
Han hadde også en datter, Elsebe Marie Kliiver f. 1798, med Marta Larsdatter
Øren. Elsebe Marie ble oppfostret hos han, og han lyste henne i kull og kjønn.
Elsebe ble gift i 1825 med Peder Arntsen Bjartnes, som hadde tjent hos henne på
Bjartnes. Hun døde i barselseng juleaften 1825 og ble begravd ved Stiklestad kirke,
men senere flyttet til gravstedet på Bjartnes. Peder Arntsen ble gift på nytt i 1826 med
Kirstine Johnsdatter Volen, og han kjøpte Volen i 1828.
Lorents Didrik døde i 1820, og han er gravlagt ved siden av datteren på Bjartnes.
(Lorents Didrik Kliiver og ætta framover kan en lese mer om i Verdalsboka 111 under
Bjartnes.)
Kluverstua på Bjartnes.

----
119 H&FSt
----
Johan Vilhelm Kliiver (1755-1829) og Adolfine Kristine Bie (1772-1843)
Johan Vilhelm var født på Bjartnes. Han var tollkasserer og bror av Lorents Didrik
Kliiver og hadde således odel på Bjartnes. Adolfine Kristine Bie var fra København.
Johan døde i 1829 og Adolfine i 1843.
Johan var ikke eier av Bjartnes så lang tid, for allerede i 1826 overdrog han går
den til sin eldste sønn for kjøpesummen 2950 spesiedaler.
Johan og Adolfine fikk tre barn:
81. Lorents Didrik, f. 1804, d. 1866, gift med Karen Elisabeth Klingenberg. De ble
de neste eiere på Bjartnes.
82. Simon Laurits, f. 1809, d. 1878, gift med Elise Døsher.
83. Johan Vilhelm, f. 1810, gift med Sofie Kristiane Due.
Lorents Didrik Kliiver (1804-1866) og Karen Elisabeth Klingenberg
Allerede i 1827 ble gården solgt på auksjon for 3435 spesiedaler til distriktslege
Hermann, men han dreiv ikke gården for han solgte den straks til Jens Jensen
Lodgård fra Melhus, kjøpesummen var da 3850 spesiedaler.
Dette var en underlig gårdhandel for det fortelles at Lodgård kom vandrende til
bygda med skreppa på nakken. Da han spurte doktor Hermann hva han ville seige
gården for, hadde denne halvt i spøk nevnt en sum og sagt at hvis han kom med dette
beløpet skulle han få gården. Lodgård åpnet skreppa og telte opp pengene, og
Hermann kunne for skams skyld ikke gå fra sitt ord.
Lorents Didrik og Karen Elisabeth fikk ett barn:
Bl . Johan Vilhelm, gift med Beret Muus.
Jens Jensen Lodgård.
Lodgård var fra Melhus, og solgte gården i 1835 til Nikolai Kristian Sandborg for
samme sum, så han hadde ikke noen fortjeneste på denne handelen.
I 1835 var besetningen 7 hester, 35 storfe, 83 sauer og 2 geiter og utsæden var
3 3 A tønner bygg, 65 V 2 tønner havre og 60 '/t tønner poteter.
Nikolai Kristian Sandborg (1790-1840) og Trine Sandborg
Proprietær Sandborg døde på Bjartnes i 1840, og enken Trine hadde nå gården inn
til hun solgte den i 1852 for 4000 spesiedaler til Lars Olsen Bleke fra Melhus. I skjø
tet forbeholdt hun seg opphold på Bjartnes for seg og sin familie 14 dager hver som
mer og i den tiden en kanne melk daglig.
Lars Olsen hadde flere gårder i Verdal, opptil 14 stykker, og han drev også med
hestehandel.
Lars Olsen Bjartnes (1790-1886) og Marit Nilsdatter Øie
Både Lars Olsen og Marit Nilsdatter var fra Melhus. Marits bror, Ole Nilsen Øie, som
var gift med Sara Pedersdatter Rosvoll, døde på Baglan i 1840, Lars og Marit tok da
til seg hans barn:

----
120 H&FSt
----
Gardsplassen på Bjartnes før 1917. Det var ikke innlagt springvatn på gården på den tiden. Vi kan se to brøn
ner på gardsplassen, men del fortelles at de var tre. Etter lengden på brønnstengene er det lydelig at brønnene
var dype. Folo Erik Olsen, rrnndhjem
81. Nils Olsen (Øgstad), f. 1822 på Valstad, d. 1901, gift med Gunnhild
Andersdatter Øgstad, overtok Øgstad i 1860.
83. Johannes Olsen (Næs), f. 1828 på Rosvoll nordre, d. 1914 på Kleven, gift med
Oline Andreasdatter Røstad. Han ble gårdbruker på Ness vestre, og etter raset i
1893 kjøpte han Kleven i Frol.
84. Martinus Olsen (Bjartnes), f. 1 835 på Baglan, neste eier av Bjartnes.
85. Karen Olsdatter (Salater), f. 1838 på Baglo, gift med Iver Andreas Iversen fra
Martinus Olsen Bjartnes (1835-1877) og Anne Marta Andreasdatter Røstad
(1844-1930)
Anne Marta var fra Røstad i Frol. Hun var datter av Andreas Jonasen Røstad og Maria
Sisilia Grav. Martinus Bjartnes døde allerede i 1877 og Anne Marta drev gården til i
1880 da hun ble gift med Mikal Stuskin.
Martinus og Anna Marta fikk fire barn:
81. Marie Lovise, f. 1868, gift i 1893 med Anders Ingebrigtsen Lund fra Leksdalen.
De ble brukere på Lund østre. (En kan se mer om dem i Leksdalsboka side 315.)
82. Maren Anna, f. 1 870, gift i 1 897 med Jon Eriksen Baglo f. 1 871 på Vinnesvald
og oppfostra på Busveet under Søraker. De ble brukere på Veie i Vinne og fra
1914 på Holmen under Haug.
83. Sara Oline, f. 1 872, gift med Ole Bertram Eriksen Høylo. Han eide gården Rinnan
mellom i Frol.
84. Peter Olaus, f 1 874. Han overtok Bjartnes etter sin stefar, Mikal Andersen Stuskin.

----
121 H&FSt
----
Til høyre: Barna som Anne Martha Bjartnes
hadde i sine to ekteskap. Bak: Anna, Petter
og Oline. I midten Lovise og Maren. Foran
Anton. Foto Bjerkan 1 896.
Mikal Andersen Stuskin (1838-1924) og Anne Marta Andreasdatter Røstad
(1844-1930)
Mikal var fra Stuskin, og han var sønn av Anders Jonsen Stuskin og Kirsti Olsdatter
Breding. Mikal hadde gården til 1913 da han overdrog den til stesønnen Peter Olaus
Martinusen for kr 40.000.
Mikal var også en aktiv politiker, han var representant i herredsstyret fra 1891 og
var med i formannskapet fra 1898 til 1901.
Mikal og Anne Marta fikk to barn
81. Anna Margrete, f. 1881, gift med Mikal Johannesen Kluken. Han var lærer i
Sjøbygda.
82. Anton AAartel, f. 1 883, gift med Charlotte Antonie Johnsdatter Myhr. Anton kjøpte
gården Råa i 1914 og de tok Bjartnes som slektsnavn.
Peter Olaus Martinusen Bjartnes (1874-1956) og Borghild Olsdatter Volen
(1890-1992)
Peter giftet seg i 1913 med Borghild Olsdatter Volen. Hun var datter av Ole Andorsen
og Anne Elisabeth Volen.
I påska i 1934 var det storbrann på Bjartnes, og hele gården unntatt stuelåna brant
ned.
Peter og Borghild fikk åtte barn:
BJARTNES

----
122 H&FSt
----
fc
-
r.
#
*ft
Familien til Borghild og Petter Bjartnes. Bak fra v.: Martinus, Anders, Anne Marta, Ola, Lars og Einar. Foran:
Elisabeth, Petter, Borghild og Marit.
Bl . Anne Marta, f. 1914, gift med Olav Gilstad fra Skogn, eier av Gilstad sagbruk
og forpakter av Alstadhaug prestegard.
82. Ola Magnus, f. 1916, d. 1 995, gift med Margot Skrove. Neste eier av Bjartnes.
83. Einar, f. 1918, d. 1 987, gift med Inger Nortug fra Verran. De bygde opp heimen
Bjartnes vestre i 1950.
84. Lars, f. 1920, gift med Borgny Rønning, Lars var ansatt ved Verdal Samvirkelag
og de bosatte seg på Fleskhus.
85. Anders, f. 1922, gift med Reidun Woll Sigurdsen, de bosatte seg i eget hus vest
for gården på Bjartnes.
86. Martinus, f. 1926, d. 1959, gift med Oddny Grostad fra Bynesset. De bosatte
seg i egen villa ved riksveien på tomt av Bjartnes. Martinus var en utmerket idretts
mann og hans største prestasjon på idrettsbanen var vel da han ble norgesmester
i 10-kamp.
87. Elisabeth, f. 1930, gift med Reidar Voll på Bunes. De ble gårdbrukere på Bunes.
88. Marit Bjartnes f. 1933, gift med Asbjørn Ven fra Snillfjord.
Nå er det Petter Bjartnes, sønn av Ola og Margot Bjartnes, som er eier av gården.
HEIMER OG FOLK - STIKLESTAD 1800-1940

----
123 H&FSt
----
•
..., -
f'
\
i
Fra biannen på Bjartnes 29. mars 1934
På Bjartnes var det ett spesielt rom i hovedbygningen som de kalte "taterkam
merset". Dette rommet ble benyttet til oppholdsrom for tatere som var på gjennom
reise i bygda, og dette rommet ble ikke benyttet av gårdens folk. Hvor langt tilbake
denne gesten ovenfor de reisende har eksistert, vites ikke, men det fortelles at Peter
Bjartnes kunne huske dette rommet da han var barn, og han var født i 1874. Rommet
var alltid åpent, slik som alle andre rom i den tiden, og det hendte at når gårdens iolk
kom opp om morgenen, hadde det kommet folk i "taterkammerset" i løpet av natta.
En gang var det en familie med en nyfødt unge som var der. Kona på gården tok med
seg ungen til kjøkkenet for å vaske den, men da fikk hun beskjed av mora til ungen
at hun måtte bruke kaldt vann, ellers ble ungen syk.
"Taterkammerset" ble avstengt omkring 1913, men seiv om de ikke fikk benytte
dette rommet, fortsatte de reisende å komme til gården, så de hadde ikke blitt for
nærmet av den grunn. Det var tydelig et godt forhold på Bjartnes mellom de reisende
og gårdens folk. Det var sikkert også noe de ville seige, og når handelen var gjort var
det alltid et spørsmål til husfrua om hun hadde et fleskestykke å unnvære. De slapp
å gå tomhendt fra gården. Elisabeth Voll forteller en historie om da hennes mor,
Borghild Bjartnes tok over kjøkkenet på Bjartnes.
"Dette var i 1913 og det var da brukelig å skifte middagsmaten til arbeiderne.
Borghild syntes det var jorjerdelig at de ikke fikk forsyne seg etter behov, og hun slut
tet med denne skikken.
Det var en eldre arbeidskar på gården og hun forsto at han ikke var så begeistretfor
den nye ordningen. Hun fikk høre at han tidligere hadde spist bare halve porsjonen
han fikk tildelt og tok med resten heim til kona. Dette syntes han ikke han kunne fort
sette med etter at maten bleframsatt på fat og de fikk forsyne seg seiv."

----
124 H&FSt
----
Husmenn på Bjartnes som en ikke kan stedfeste til spesielle plasser
I Verdalsboka 111 er det nevnt 2 husmenn på Bjartnes i 1723. I oberstløytnant Kliivers
tid, omkring 1750, var det 10 husmenn på gården. I folketellingen for 1801 var det
registrert seks husmenn og i 1815 var det ni husmenn på Bjartnes. Vi har forsøkt å
rekonstruere hvilke av husmennene som var på de forskjellige plasser, men vi kan
ikke garantere at det resultatet vi har kommet fram til, er riktig. Det er ikke helt
enkelt når det i folketellingene for 1865 ikke er nevnt navn på plassene, og det er
nesten dobbelt så mange husmenn som det er kjente plasser. Derfor er det en del hus
menn som ikke er plassert på noen bestemte plasser.
De plassene som er kjent på 1800-tallet, er Bjartnesnesset (Nesjan), Bjartnesstua,
Bjartnesøra, Stenerstua, Bjartnesmarka, Visøya.
I Verdalsboka om Verdalsraset er det nevnt en nedlagt plass som het Myra. Den
skal ha vært like ved elva sydøst for gården. Ved denne plassen var det båtstø og ferge
som de trakk over elva når de skulle ha dyrene over på den andre siden, eller de skul
le dit for å melke. Myra må være nedlagt før 1865 for denne plassen er ikke nevnt i
folketellingen for 1865 og 1875.
Bjartnesøya er også en av de plassene som er vanskelig å stedfeste. Elva har
gjennom tidene forandret løp, og tidligere hadde Bjartnes jord på andre siden av elva.
Denne plassen lå enten på andre siden eller på en holme i elva.
Av husmannsplassene på Bjartnes ble en ødelagt av Verdalsraset. På resten av plas
sene ble jordene ødelagt på grunn av at de ble oversvømmet av leire. Etter raset var
det bare Visøya som ble opprettholdt.
I tidsrommet 1800 til 1865 har vi flere husmannsfamilier som vi ikke kan sted
feste til noen husmannsplass. Det er vel sikkert at noen av disse familiene var på den
tidligere nevnte plassen Myra, men hvem?
Ole Larsen (1777-1835) og Lisbeth Halsteinsdatter (1775-1834)
Dette er en familie som var på Bjartnes fra før århundreskiftet og fram til ca. 1835,
men det er usikkert hvilken plass de var på.
Ole var født på Haugsvald av foreldre Lars Johnsen og Karen Tørresdatter. Han
ble gift i 1798 med Lisbeth Halsteinsdatter født på Øra av foreldre Halstein Olsen og
Kirsti Knutsdatter.
Ole døde i 1835 på Bjartnesvald. Lisbeth døde i 1834 på Tvistvold.
Ole og Lisbeth hadde sju barn:
81. Karen, f. 1799 på Bjartnesvald, d.
82. Lars, f. 1802 på Haug, d. 1810.
83. Halvor, f. 1806 på Bjartnesvald, d.
84. Hanna, f. 1810 på Bjartnesvald,
1800.
1810.
d. 1874 på Maritvollvald, gift med Elias
Amundsen.
85. Berit Katarina, f. 1 8 1 2 på Bjartnesvald

----
125 H&FSt
----
86. Obva, f. 1 815 på Bjartnesvald, gift 1 846 med Johannes Andreasen f. 1 823 på
Bjartnesøra. Han var skredder, og de bosatte seg på Reitan. Olava døde i 1 864
og Johannes giftet seg på nytt i 1 866 med Maria Magdalena Gullbrandsdatter,
f. 1842 i Trondheim.
87. Ingeborg, f. 1819 på Bjartnesvald, d. 1 823.
Anders Svendsen (1769-) og Anne Thoresdatter (1770-1838)
Denne familien var på Bjartnes fra ca. 1797 til omkring 1840, og før de kom til
Bjartnes var de på Stiklestadvald og Sissellien.
Denne familien er det også vanskelig å stedfeste.
Anders og Anne hadde sju barn:
81. Svend, f. 1791 på Stiklestadvald.
82. Pauline, f. 1795 på Sissellien, gift 1820 med enkemann Sevald Pedersen Haga
f. 1778.
83. Kristina, f. 1798 på Bjartnesvald.
84. Karen, f. 1802 på Bjartnesvald, d. ugift i 1862 på Byvald
85. Marit, f. 1805 på Bjartnesvald, gift 1827 med Lars Pedersen f. 1800 på Haug.
86. Karen, f. 1808 på Bjartnesvald, d. 1862 på Inndalsallmenningen, gift i 1837
med Aage Johnsen Austnes, f. 1 807
87. Sirianna, f. 1811 på Bjartnesvald, gift med husmann Magnus Pettersen på
Skånesvald.
John Johnsen (1782-1866) og Ragnhild Olsdatter (1777-1846)
Opphavet til John kan vi ikke finne, og heller ikke vet vi hvor lenge han var på
Bjartnesvald. Men vi finner han igjen i folketellingen for 1865 da han var husmann
på plassen Melen under Rosvoll. Datteren Ragnhild bodde da sammen med John, og
hun var ugift. John døde på Rosvoll i 1866. Ragnhild døde på Rosvoll i 1846.
John og Ragnhild giftet seg i 1803 og da hadde begge bosted på Bjartnes. De fikk
seks barn:
81. Martha, f. 1803 på Bjartnesvald, d. 1807
82. Karen, f. 1805 på Bjartnesvald, gift i 1828 med Ellef Pedersen f. 1805 i Selbu
og de bosatte seg på Bjartnesvald. Det er mest trolig at de var på samme plassen
som hennes foreldre. I 1 829 var de inderster og i 1 830 var han husmann på plas
sen. De flyttet til Rosvoll omkring 1 835.
83. Martha, f. 1809 på Bjartnesvald, gift med Kristian Jensen f. 1806 i Skogn. De
flyttet til Hitra.
84. Olava, f. 1814 på Bjartnesvald
85. Jonetta, f. 1 81 7 på Bjartnesvald, gift med Sivert Andersen f. 1 822 på Strinda, og
de flyttet dit.
86. Ragnhild, f. 1819 på Bjartnesvald. Hun var ugift, og i 1875 var hun hushalder-
ske på Strinda.

----
126 H&FSt
----
Ellef Pedersen (1801-1841) og Karen Johnsdatter (1805-1901)
Karen var datter av John Johnsen og Ragnhild Olsdatter og en må gå ul fra at de tok
over plassen etter hennes foreldre.
Det ser ut som de flyttet til Rosvoll en gang mellom 1830 til 1840. Ellef døde på
Rosvollvald i 1841, og Karen døde på Nesshaugen i 1901. Karen var tydeligvis på
legd i Nessgrenda, for i folketellingen for 1900 var hun på Leirfallaunet som fattig
lem.
Ellef og Karen hadde tre barn:
81. Petter, f. 1 829 på Bjartnesvald, gift i 1 854 med Marta Larsdatter Okstad, f. 1 830
i Gausdal. Han ble husmann på Høylandet.
82. Johanne Rebekka, f. 1832 på Bjartnesvald, gift med Johan Martin Olsen f. 1835
på Levanger, husmann på Mule lille og Malislettet under Skånes i Frol.
John Olsen (1750-1809) og Marit Baardsdatter (1750-ca.1817)
Denne familien kom fra teglverket på Forbregd ca. 1799. og de var på Bjartnes til
John døde i 1809.
Peder Larsen og Anne Svendsdatter (1762-)
Dette er en familie som var på Bjartnes i 1815, og som vi har få opplysninger om.
De har flyttet mye, for i 1795 var de på Togstad, i 1797 på Vinnevald, og 1801
var de Melby, men der hadde de ikke jord.
De ble gift i 1794 og hadde to barn:
81. Lars, f. 1795 på Togstad
82. Berit, f. 1797 på Vinnevald
Arnt Baardsen Berg (1783-) og Inger Nilsen
Denne familien er registrert på Bjartnes som husmann med jord i folketellingen for
1815. De kom hit til Bjartnes fra Berg i 1813, men hvor lenge de var her, og hvilken
plass de var på er usikkert.
Arnt Baardsen var født på Hamremsleira i Sparbu, sønn av Baard Nilsen fra Giskås
i Ogndal og Maren Arntsdatter fra Verdal.
Arnt var militær, og i 1812 og 1814 hadde han grad som sersjant. I 1816 var han
korporal, og i 1819 var han overjeger.
Arnt og Inger fikk fire barn:
B 1 . Inger Maria, f. 18 1 2 på Berg, d. 181 2.
82. Bernt Nikolay, f. 1 814 på Bjartnesvald, gift første gang i 1839 med Karen
Kristina Pedersdatter f. 1 799 på Fleskhusvald, gift andre gang i 1 854 med Marie
Eriksdatter, han hadde da bosted Nestvollvald.
83. Johan Magnus, f. 18 1 6 på Bjartnesvald, gift i 1842 med Serianna Iversdatter.
Han hadde da bosted Nordbergsvald.

----
127 H&FSt
----
84. Inger Catrine, f. 181 9 på Bjartnesvald, gift i 1845 med Eli ing Ellingsen. Hun
bodde da på Haug.
Ole Henriksen (1814-1886) og Martha Eliasdatter (1819-)
Disse var bare en kort tid på Bjartnes fra de ble gift i 1839, for vi finner dem igjen på
Støa under Hallem søndre i 1844.
Ole var født på Sundby, og hans foreldre var Henrik Jensen og Anne Baardsdatter.
Ole druknet under sildefiske i Foldenfjorden i 1852. Han var da bosatt på
Gudmundhusvald.
Martha var født i 1819 på Back i Kall, og i 1865 var hun losjerende dagarbeider
med bosted på Hestegrei lille. Hun flyttet til Trondheim i 1890, hvor det heter at "har
faaet Plads i en af Hospitalenne der".
Husmannsplasser på Bjartnes
Bjartnesøya
Ole Andersen (1754-1827) og ° Kirsten Pedersdatter (1754-1787) og 2) Kirsti
Salamonsdatter (1759-1833)
Dette er en av de husmenn som en med sikkerhet kan plassere på Bjartnesøya.
Plassen har nok vært befolket tidlig på 1700-tallet, og det er mest trolig at Ole og søn
nen Salamon var de siste husmenn på denne plassen. Ole Andersen var husmann på
Bjartnesøya i 1801, og vi finner han her også i 1815 og 1820.
Ole og Kirsten var på Kvamsvald fra de giftet seg og til de flyttet til Bjartnesvald
omkring 1780.
Han var født på Bjartnes, sønn av Anders Johnsen og Anne Olsdatter Bjartnesvald.
Kirsti var også født på Bjartnes. Hun var datter av Salamon Eriksen Bjartnesvald og
Maren Pedersdatter.
Både Ole og Kirsti døde på denne plassen.
Kluver anla vannverk på Bjartnes, og Ole Andersen fikk for godt utført arbeide
med dette i 1794 et sølvstaup (tomling), 3,8 cm høgt og 5,3 cm i diameter, med føl
gende inskripsjon: "Foræret til Ole Andersen Øyen til Agtelse AF L. D. Klyver - For
tanke og flid wed wandwerket på Biertnes 1794"
Dette kruset har gått i arv i generasjoner, og på 1950-tallet var det hos Magne
Ydse.
Ole og Kirsten hadde fire barn.
82. Peder, 1779 på Kvamsvald, gift med Inger Johannesdafter Aunemo fra Orkdal.
83. Anders, f. 1782 på Bjartnesvald, gift med Anne Olsdatter Sissellien.
84. Berit, f. 1786 på Bjartnesvald.
BJARTNES

----
128 H&FSt
----
Ole og Kirsti hadde en sønn:
Bl . Salamon, f. 1796 på Bjartnesvald. Han ble neste husmann på Bjartnesøya
Salamon Olsen (1796-1859) og " Gjertrud Larsdatter (1797-) og 2) Karen
Olsdatter (1802-)
Salamon var husmann på Bjartnes under hele sitt første ekteskap, men etter at han
ble gift andre gangen i 1839, var han strandsitter på Borgenvald.
Salamon og Gjertrud ble gift i 1820 og de hadde seks barn:
82. Lars, f. 1 822 på Bjartnesvald. Han ble først gift med Olava Knudsdatter, f. 1818
i Trondheim, d. 1 866. I 1 865 var de bosatt på Borgenvald der Lars var selveier
og rokkemaker. Olava døde, og Lars ble gift på nytt i 1 868 med enke Anne
Hansdatter Movald, f. 1 826 på Bunesmoen.
83. Anne Kirstine, f. 1 824 på Bjartnesvald, gift med enkemann Henrik Andreas Olsen
f. 1819 på Stiklestadvald d. 1882 i Minnesota. I 1865 var de bosatt på
Maritvollvald, og Andreas var dagarbeider. I 1 880 utvandra han til Amerika sam
men med en sønn, og Anne Kristine kom etter i 1 884 sammen med to døtre.
84. Olava, f. 1 826 på Bjartnesvald gift med Peter Gustav Eriksson f. 1811 i Uppsala,
Sverige. De var selveiere på Maritvollvald, og han arbeidet som kobberslager.
85. Martha, f. 1828 på Bjartnesvald, gift på Ytterøy med husmann Johan Olsen.
86. Ingeborg Anna, f. 1831 på Bjartnesvald, gift med Kristian Olaus Svendsen f.
1839 på Borgenvald. I 1865 losjerte de hos Tarald Andersen på Mikvollvald,
Kristian Olaus var fisker.
Salamon og Karen ble gift i 1839 og de hadde to barn:
81. Guruanna, f. 1839 på Borgenvald, gift i Oppdal med Hans Olsen f. 1829 fra
Oppdal.
82. Ole, f. 1 842 på Borgenvald. Før han ble gift, losjerte han sammen med sin søs
ter på Mikvollvald. Han ble senere husmann på Sendesvedjan, (Heimer og Folk
Leksdalen, side 51 B),men i 1 891 hadde han flyttet til Øra der han arbeidet som
skorsteinsfeier. Han ble gift med Olina Jensdatter f. 1 844 på Tusetvald. Familien
brukte Øyen som etternavn, ganske sikkert etter Bjartnesøya.
Plassen lå syd for gården på venstre side av den nåværende veien mot elva og bare et
kort stykke fra elva. Plassen ble ødelagt av raset i 1893.
Sevald Jonsen (1753-1813) og Anne Sivertsdatter (1759-1851)
Sevald og Anne var husmannsfolk på Bjartnesmarka i 1801

----
129 H&FSt
----
Sevald kom fra Vistastøa, og hans foreldre var Jon Sevaldsen og Sunni
Ingebrigtsdatter. Han ble gift i 1787 med Anne Sivertsdatter. Hun var fra
Bjartnesvald, og det var ganske sikkert på den plassen hun vokste opp. Hennes for
eldre var Sivert Ingebrigtsen Sundbyvald og Brynhild Sivertsdatter Sundbyvald.
Sevald døde på Haug i 1813, men Anne var fremdeles på Bjartnesmarka i 1815,
for under folketellingen dette året var Anne på plassen som husmannsenke sammen
med sønnenjohn. Datteren Brynhild og hennes mann Johannes Stenersen var inder
ster her da. Johannes og Brynhild flyttet til Haug senere på året i 1815. Om Anne var
med til Haug er usikkert, men det er mest trolig at hun dreiv plassen sammen med
sønnenjohn, fram til han overtok plassen. Anne flyttet til dattera Brynhild på Haug,
og hun døde der i 1851 som kårkone.
Anne hadde en sønn med eieren av Bjartnes, Lorents Didrik Kliiver. Denne søn
nen hette Johan Lorentsen Kliiver. Han ble født i 1780, men i 1811 druknet han
under bading i elva.
Sevald og Anne fikk ni barn:
B 1 . Johannes, f. 1 787 på Bjartnesvald, gift i 18 1 8 med Gjertrud Olsdatter f. 1 784
De var bosatt på Haug, og Johannes døde der i 1821.
82. Siver, f. 1788 på Bjartnesvald, d. 1 881, gift med Marit Johnsdatter f. 1 789 på
Kjæranvald. I 1 865 var Siver enkemann. Han bodde da på Fleskhus lille og arbei
det som skomaker. Siver kom på legd, og han døde i 1 881 på Dalemark.
83. Mette, f. 1789 på Bjartnesvald.
84. Gunnhild, f. 1791 på Bjartnesvald.
85. Sunni, f. 1791.
86. Brynhild, f. 1793, gift i 1815 med Johannes Stenersen fra Stenerstu på Bjartnes,
og dem finner vi igjen som husmannsfolk der. Brynhild bodde da på Haug. De
bodde på Haug en kort tid etter at de giftet seg, men flyttet til Stenerstua og over
tok plassen der.
87. Ole, f. 1795.
88. Marit, f. 1797, d. 1 885 på Fleskhusvald, gift med Ottejoensen Fleskhus. De var
inderster på Haug fram til ca.l 830 da ble de husmannsfolk på Fleskhus.
89. John, f. 1798, d. 1858 på Haug, gift med Marit Olsdatter Haug f. 1804. De
ble senere brukere på Bjartnesmarka en tid, men flyttet til Haug, og han ble hus
mann der.
John Sevaldsen (1798-1858) og Marit Olsdatter (1804-1874)
John var yngste sønnen til Sevald Johnsen og Anne Sivertsdatter, som var den første
husmannsfamilien vi har med på Bjartnesmarka. Johan flyttet med til Haug i 1815,
og han var der enda da han giftet seg i 1828. John kom tilbake til Bjartnesmarka like
etter 1830, og det er mulig han var her til omkring 1850 da Lorents Johannesen over
tok plassen. John døde på Haug i 1860, og Marit flyttet i 1863 til dattera i Stod.
Marit var fra Kvam, og hennes foreldre var Ole Olsen og Maria Sivertsdatter.
Marit døde i 1874 på Haug.
John og Marit giftet seg i 1828 og de fikk ett barn

----
130 H&FSt
----
81. Maria, f. 1 834 på Bjartnesvald, gift i 1 857 med Thore Bardosen Dyrstad f. 1 824
på Svedjan. De var brukere på Dyrstad i Stod til de utvandra til Amerika i 1 866,
hvor de var farmere i Benson i Minnesota.
Før han ble gift hadde John to barn med Karen Elisabeth (Lisa) Jørgensdatter Belbo
fra Trones:
Lorents Johannessen (1824-1914) og Marta Andrea Baardsdatter (1828-1914)
Lorents og Marta giftet seg i 1853, men de bodde på Bjartnesmarka i 1851.
Lorents var sønn av Johannes Stenersen og Brynhild Sevaldsdatter i Stenerstua på
Bjartnes.
Foreldra til Martha var Baard Andersen Inndal og Inger Paalsdatter Rosvoll.
I 1875 var Lorents og Martha Andrea selveiere og hadde en besetning på 1 ku, 4
sauer og 1 gris og de hadde en utsæd på Vb tønne bygg, >/2 tønne havre, 3 tønner
poteter og Vs tønne rot.
Da Verdalsraset gikk i 1893, var Lorents og
Marta alene på plassen, og ingen av dem kom
til skade under raset, men husene ble omflødd
av leire og ødelagt. Lorents fikk 400 kroner i
erstatning etter raset. I 1900 bodde de på
Tinden, og han hadde da tatt Stenersen som
etternavn.
Lorents hadde en datter med Beret
Olsdatter før han ble gift med Martha:
Bl . Christine Bergithe, f. 1 849 på Fæbyvald.
Hun flyttet til Åsen i 1 867, gift i 1 872
med Oluf Eriksen Nonstadplass, f.
1 845. Han utvandra til Amerika i 1 882,
hun i 1 883 med tre barn.
Lorents og Martha Andrea hadde seks barn:
81. Julianna, f. 1851 på Bjartnesvald.
Lorents Johannessen og
Marta Andrea Baardsdatter.
82. Johan, f. 1 857 på Bjartnesvald, gift med Mette Larsdatter, f. 1 853 på Slapgård
Han utvandra til Amerika i 1888, hun i 1893.
83. Gustav Edvard, f. 1 858 på Bjartnesvald, d. ugift i 1 885 av tuberkulose.
84. Ludvig, f. 1864 på Bjartnesvald, d. 1868.
85. Lovise Juliane, f. 1869 på Bjartnesvald, gift med Hans Petter Johannesen, Bunes,
f. 1 873, d. 1 901 . Lovise flyttet til Øra og dreiv som kokke.
86. Marie, f. 1872 på Bjartnesvald, d. ugift i 1926.

----
131 H&FSt
----
I 1891 losjerte disse på plassen:
Mette Larsdatter f. 1853. Mette var gift med Johan Lorentsen, sønn på Bjartnesmarka.
Han var reist til Amerika, og i folketellingen for 1891 står det oppført at han sender
penger derfrå. I 1893 reiste Mette etter sammen med de tre eldste barna.
Foreldra til Mette var Lars Eriksen Volen og Martha Olsdatter Slapgård.
Barn:
81. Ole, f. 1878.
81. Laura Margrethe, f. 1 881.
82. Lorents Marius, f. 1884.
83. Gustav Edvard, f. 1887.
Denne plassen la langt vest på Bjartnesvaldet. Den lå syd for Visøya og helt nede ved
elva.
På grunn av den lave beliggenheten var den sterkt utsatt for flom. Det skulle ikke
være stor vannføring i elva før en måtte bruke båt for å komme til Nesjan.
Plassen ble ødelagt i Verdalsraset.
Anders Ellefsen (1794-1858) og Ellen Ellefsdatter Løvset
Anders og Ellen kom til Bjartnes som husmannsfolk i 1829. De kom fra Melhus.
Deres sønn Ellef ble født i Melhus, men han ble døpt i Stiklestad. Ellef tok over plas
sen i 1858 da Anders døde.
Barn:
81. Ellef, f. 1 829 på Melhus. Han ble neste bruker på plassen
Ellef Andersen (1829-1916) og Ragnhild Nilsdatter (1829-1896)
Ellef ble gift i 1858 med Ragnhild Nilsdatter, f. 1829 på Hjeldevald, datter av Niels
Sevaldsen og Martha Andersdatter.
Omkring 1870 flyttet denne familien til Borgenvald. I 1875 er de registrert på
Borgenvald, og i 1891 var de også på Verdalsøra. Ellef arbeidet da som måler og dag
arbeider, og han leide jord.
1 1900 bodde Ellef hos sønnen Martin på Langnes, og han dreiv fremdeles med
gardsarbeid. Martin var ikke gift, men søsteren Serianne styrte huset for han. Hun var
også ugift, men hadde to barn, Sverre og Edin. Bror til Martin, Nils, bodde også på
Langnes.
I 1865 hadde de en besetning på Ikuog 3 sauer og de sådde ] A tønne bygg, 1
tønne havre og satte 2 tønner poteter.
Ellef og Ragnhild fikk ni barn:

----
132 H&FSt
----
81. Marenanna, f. 1853 på Leinsvald, gift i 1884 med Johannes Ellingsen f. 1854
på Skrovevald. De ble husmannsfolk og senere selveiere på Haugset i Haukåa.
82. Anton, f. 1858 på Bjartnesvald, gift med Guruanna Olsdatter Stiklestad f. 1858
på Hellovald.
83. Nils, f. 1859 på Bjartnesvald, d. 1948. Han var i Amerika i mange år, og i
1 900 bodde han på Langnes. Han var ugift og arbeidet som snekker.
84. Martin, f. 1859 på Bjartnesvald, gift i 1908 med Oline Johansdatter f. 1879 på
Fæby. De var eiere på Langnes på Tinden, og de tok Langnes som slektsnavn. Han
arbeidet også som jernbanearbeider, og i 1900 hadde han Levanger som
arbeidssted.
85. Elen, f. 1 862 på Bjartnesvald, flyttet til Trondheim i 1 891.
86. Elling, f. 1863 på Bjartnesvald, flyttet til Bodø i 1882.
87. Gurianna Caroline, f. 1 868 på Bjartnesvald, gift i 1 894 på Bakklandet med skip
per Bertin Gunnerius Vigen f. 1 854 i Verran.
88. Serianna, f. 1871 på Borgenvald. Hun var ugift og bodde på Langnes i 1900.
Hun hadde tre barn, bl. a. møbelhandler Sverre Langnes.
89. Ole, f. 1874 på Borgenvald. Han utvandra til Amerika i 1900.
Etter Ellef kom denne familien til Bjartnesnesset:
Andreas Hansen (1837-1914) og Beret Pedersdatter (1834-1906)
Foreldra til Andreas var Hans Johnsen og Lisbeth Pedersdatter, husmannsfolk på
Haugsvald.
Beret var datter av Peder Pedersen og Berit Olsdatter, husmannsfolk på Nilsstua
under Ner-Sende.
Andreas og Beret ble gift i 1867. De bodde på Haugsvald fram til de kom til
Bjartnes i 1871, og 1899 kjøpte de Haug lille.
Andreas drev som skomaker i tillegg til jordsbruket, og på plassen hadde de en
besetning på Ikuog 4 sauer, og de hadde en utsæd på ] A tønne bygg, 1 tønne havre
og Vs tønne rot.
Dattera Lovise bodde hjemme. Hun var ugift, og arbeidet som sypike. Sønnene
John og Martin var også hjemme. John var gift og dreiv som snekker. Martin var ugift
og han var veiarbeider.
Andreas og Beret hadde fem barn:
81. Birgitha, f. 1869 på Haugsvald, d.1869
82. Lovise, f. 1 870 på Haugsvald. Hun var ugift og arbeidet som syerske.
83. Bernt, f. 1873 på Bjarfnesvald, gift med Johanne Olava Johnsdatter Kosten f.
1 866 på Sandvollan. De var på Bjartnesvald fram til 1 899. Da kom de til Haug.
Derfrå flyttet de til Gammelplassen under Stiklestad øvre i 1900, og ble selveiere
på Lauvdal i 1903. De hadde da familienavnet Haug.
84. Hans Martin, f. 1875 på Bjartnesvald, gift med Dorthea Julie Sefaniasdatter fra
Rinnan. Hans Martin brukte bare Martin som fornavn. Han arbeidet som veiopp
synsmann og var bosatt i Trondheim.

----
133 H&FSt
----
85. John Marius, f. 1 875 på Bjartnesvald, gift med Ingeborg Ågot Larsdatter, f. 1 876
på Hallem. Han arbeidet som snekker og var bosatt på Steinkjer.
Andreas Simonsen (1847-1919) og Anne Pedersdatter (1846-1929)
Først på 1890-tallet kom Andreas Simonsen og hans familie til Bjartnesnesset.
Andreas var treskomaker. Han var født på Ner-Grenvald og var sønn av Simon
Johnsen og Ingeborg Jakobsdatter. Anne var
født på Gjermstadvald av foreldre Peder
Olsen og Anne Ulriksdatter.
Andreas flyttet videre til Gjermstadenget
under Gjermstad i april 1893, og i 1900 var
han selveier på Gjermstad vestre med
Gjermstad som etternavn.
Andreas og Anna ble gift i 1875 og de fikk
tre barn:
81. Julie, f. 1878 på Gjermstadvald. Julie
Gjermstad var ugift og bodde på plas-
sen Folloaunet.
82. Sofie, f. 1887 på Krågsvald. Sofie ble
gift med Petter Prestmo og de tok over
heimen Gjermstad vestre.
83. Petra, f. 1887 på Krågsvald. Petra ble
gift med Oskar Ahlgren og bodde på
Folloaunet etter at hun ble enke.
Andreas Simonsen (t. v.) sammen med Olaus
Pedersen Jermstad. Olaus var svoger til
Andreas, f-olograf: Martin Sloltemo
Petter Iver Pedersen "Neffer" (1859-1943) og Maria Baardsdatter (1855-1946)
Petter Iver var sønn av Peder Jensen og Serianna Johannesdatter fra plassen Neffer
under Rosvoll. Han ble gift i 1882 med Marta Baardsdatter fra husmannsplassen
Kroken under Tiller i Leksdal, og hun var datter av Baard Nilsen Tillervald og Martha
Olsdatter.
Petter Iver kom hit fra Havet under Stiklestad vestre. Han flyttet herfrå etter raset
i 1893 og til Øra hvor han dreiv som skredder og senere jernbanearbeider. Før han
kom til Havet var han en tid på Rosvollvald.
Petter Iver Pedersen er en av dem som er oppført under Bjartnes, som skadeli
dende etter raset. Han må ha vært på denne plassen bare en kort tid, for den forri
ge brukeren flyttet herfrå i april, og Verdalsraset gikk 19. mai. Han fikk 150 kroner i
erstatning etter raset.
Petter Iver og Marta fikk seks barn. De er omtalt under Havstad.
BJARTNES

----
134 H&FSt
----
Bjartnesstua
Det er usikkert hvor denne plassen lå, men på gamle kart kan en se at så godt som
alle husmannsplassene på Bjartnes lå vest for gården. Også denne plassen må ha vært
i området mellom Visøya og det gamle elveløpet. Det ser ikke ut som det var folk på
denne plassen i 1893 da Verdalsraset gikk, men hele dette området ble oversvømmet
av leire.
Det ser ut som dette har vært en stor husmannsplass, for i folketellingen for 1865
var det to familier på denne plassen.
De første en med sikkerhet kan si var på Bjartnesstua, kom hit først på 1820-tal
let, men også her må en gå ut fra at det har vært husmenn tidligere.
Lars Olsen (1800-1868) og Elen Sofie Jakobsdatter (1799-1882)
Lars var fra Inndalen og han var sønn av Ole Larsen og Mari Olsdatter. Han giftet seg
i 1823 med Elen Sofie Jakobsdatter. Hun var datter av Jakob Jakobsen og Berit
Larsdatter. De var husmannsfolk på Landfallvald.
I 1865 hadde de en besetning på 1 ku og 3 sauer, og de hadde en utsæd på l A
tønne bygg, 1 tønne havre og 2 tønner poteter.
I 1875 bodde Elen Sofie på plassen sammen med dattera Marie. Hun var da enke
og sto som eier av plassen.
Det er ikke nevnt noe om at det bodde folk på Bjartnesstua under raset i 1893, så
en må gå ut fra at plassen var fraflyttet da.
Lars og Elen fikk ni barn:
Bl . Olaus, f. 1824 på Bjartnesvald, gift med Anne Amundsdatter Stor-Vuku. De ble
husmannsfolk på Moen under Stiklestad øvre fra 1885. Olaus var ståtarkonge
(Bygdavekter).
82. Beret, f. 1 827 på Bjartnesvald, gift med Lars Andreasen. De ble husmannsfolk på
Bjartnesøra.
83. Jakob, f. 1830 på Bjartnesvald, gift med Gjertrud Andersdatter fra Bjartnesøra.
1 865 finner vi dem som husmannsfolk på Gropa under Rosvoll store.
84. Dødfødt pike, 1934.
85. Maria, f. 1835 på Bjartnesvald, gift i 1876 med Peder Svendsen Musumvald. I
1 878 overtok de plassen Musumrydningen. Peder var vognmaker og møbelsnek
ker.
86. Johannes, f. 1 838 på Bjartnesvald, neste bruker på Bjartnesstua
87. Dødfødt barn, 1 840.
88. Olava, f. 1842 på Bjartnesvald, d.l 842
89. Ingeborganna. f. 1844 på Bjartnesvald, gift med Martin Larsen. De var hus
mannsfolk på Lyngåshaugen 1871 - 1886. De kjøpte jord av Hallem nedre og
bygget opp småbruket Myrvoll, og de tok Myrvold som slektsnavn.

----
135 H&FSt
----
Johannes Larsen (1838-1928) og Serianna Olsdatter (1834-1903)
Denne familien bodde som inderster på plassen i 1865, men han var også registrert
med jord.
Johannes ble gift i 1859 med Serianna Olsdatter f. 1834 på Bergsvald, og hun var
datter av Ole Jakobsen og Anne Nilsdatter.
Familien flyttet til Havet under Stiklestad vestre omkring 1866-68. I 1885 kjøpte
Johannes en parsell av Hallem nedre (Hallem østre), og de tok familienavnet Hallem,
og en kan se mer om denne familien der.
Bjartnesøra
Denne plassen lå også i samme område som Bjartnesstua. Etter navnet å dømme må
Bjartnesøra ha ligget like ved elva. Denne plassen var heller ikke nevnt blant dem som
fikk erstatning etter raset, så en må gå ut fra at den ikke var bebodd i 1893.
Denne plassen har vært bebodd av samme slekta fra før århundreskiftet og fram til
1884, og det ser ut som det til tider har vært flere familier som har bodd her samtidig.
Lars Johnsen (1738-1811) og Karen Tørresdatter (1736-)
I folketellingen for 1801 er disse husmannsfolk med jord på Bjartnes. Når de kom hit
er usikkert, men tidligere var de husmannsfolk på Lund og Ekle.
Lars var født på Haugsvald av foreldre John Jørgensen og Karen Halvardsdatter.
Han ble gift i 1760 med Karen Tørresdatter. Hun var født på Sundby av foreldre
Tørris Rasmusen Sundby og Berit Halvorsdatter Haugsvald.
Lars og Karen hadde ti barn:
Bl . Tørres, f. 1760, gift i 1793 med Karen Olsdatter f. 1772 på Østnesvald. Tørres
var da på Nord-Holmsvald, og etter at de giftet seg bodde de en tid på
Bjartnesvald. Senere var de på Ravlovald, og under folketellingen i 1 801 var de
på Vist nedre. Tørres var da husmann uten jord. Tørres døde i 18 1 4 på Midt-
Holmsvald og Karen i 1 839 på Østnesvald.
82. John, f. 1762, d. 1762.
83. Magnhild, f. 1 764, gift med Simon Madsen. De ble husmannsfolk på Bjartnes og
senere på By, og der ble de til de døde, Simon i 1 822 og Magnhild i 1 834.
84. Karen, f. 1 766, gift i 1 792 med Hans Hansen f. 1 763. De flyttet litt omkring etter
de giftet seg, men like før århundreskiftet kom de til Grundan. Hans døde i 1 830
på Baglan, og Karen døde i 1 833 på Øra der hun var inderst.
85. John, f. 1768, d. 1 ZBB og brukte da Lund som etternavn, så det er mest trulig at
han var tjener på Lund da han døde.
86. Haldo, f. 1771.
87. Lars, f 1774, han ble neste bruker på Bjartnesøra
89. Berit, f. 1779.
Bl O.Martha, f. 1781.

----
136 H&FSt
----
Simon Madsen (1774-1822) og Magnhild Larsdatter (1764-1834)
Disse var også husmannsfolk på Bjartnes i 1801, og det er usikkert hvor lenge de var
her, men i 1815 var de på By, og det er mest trulig at de flyttet like etter århundre
skiftet.
Magnhild var datter av Lars Johnsen og Karen Tørrisdatter på Bjartnesøra.
Simon og Magnhild hadde ingen barn.
Lars Larsen (1774-1825) og Gjertru Pedersdatter (1768-1824)
De var husmannsfolk på Bjartnes i 1801, og de kom til Bjartnesøra like før århundre
skiftet.
Lars var født på Bjartnesøra, og hans foreldre var Lars Johnsen og Karen
Tørresdatter. Han ble gift i 1795 med Gjertru Pedersdatter, født 1768.
Etter at de var gift, var de en kort tid på Haugsvald før de bosatte seg på
Bjartnesøra, og her døde begge to.
Lars og Gjertrud fikk åtte barn, men det var bare tre av disse som levde opp
Resten døde før de ble fem år.
81. Karen, f. 1796 på Haugsvald, d. 1796.
82. Karen, f. 1797 på Haugsvald. Neste bruker på plassen.
83. Peder, f. 1800 på Bjartnesvald, d. 1801.
84. Kirstine, f. 1802 på Bjartnesvald, d. 1802.
85. Gullaug, f. 1803 på Bjartnesvald, d. 1808
86. Kirstine, f. 1806 på Bjartnesvald, d. 1808.
87. Gjertrud, f. 1 809 på Bjartnesvald, gift med Lasse Johannesen. Lasse ble leilending
på Ravlo vestre.
88. Gullaug Kristine, f. 1812, gift med Johan Magnus Johnsen Østvollvald. I 1865
finner vi dette paret som husmannsfolk på Follomyra. Johan Magnus utdannet seg
som lærer, og han ble tilsatt i Volhaugen, Leksdalen og Skrovegrenda. Han dreiv
også med litt glassmakerarbeide. Gullaug Kristine omkom i Verdalsraset i 1893.
Andreas Jensen (1792-1853) og Karen Larsdatter (1797-1872)
Andreas Jensen var født på Sand av foreldre Jens Eriksen Borgen og Elen Andrea
Hansdatter Hoff. (Se Ballhaldætta, Verdalsboka bind V side 670). Han ble gift i 1821
med datter av den forrige brukeren på Bjartnesøra, og han overtok plassen da hans
svigerfar døde i 1825.
Andreas og Karen fikk seks barn:
81. Johannes, f. 1823 på Bjartnesvald, d. 1894, gift i 1846 med Olava Olsdatter.
Hun døde i 1 864, og Johannes giftet seg igjen i 1 866 med Maria Magdalena
Guldbrandsdatter fra Trondheim. I 1 865 varjohannes husmann på Reitanvald. Da
var hans andre kone tjenestepike og bestyrer hos han. Han fortsatte som skredder
og husmann på Reitan.
82. Lars, f. 1828 på Bjartnesvald. Neste bruker på Bjartnesøra.

----
137 H&FSt
----
83. Gjertrud, f. 1831 på Bjartnesvald. Hun ble gift i 1852 med Jakob Larsen fra
Bjartnesstua. De ble husmannsfolk og senere selveiere på Gropa under Rosvoll
store, og hun døde der i 1915. Heimen kalte de da Solnes.
84. Hans Petter, f. 1 833 på Bjartnesvald, d. 1907, gift i 1861 med Ragnhild Johnsen
Kjæranvald. Hans Petter var skomaker, og de hadde en eiendom med litt jord
under Mikvoll.
85. Olaus, f. 1837 på Bjartnesvald, gift med Elen Anna Johansdatter fra Øra.Olaus
finner vi igjen i 1 865 som husmann og handelsmann på Gjermstad vestre. Olaus,
Elen Anna og to barn døde i Verdalsraset.
86. Erik, f. 1840, d. 1912, gift med Anne Olsdatter. De ble husmannsfolk på Myra
under Rosvoll, og de tok navnet Haugdal.
Lars Andreasen (1828-1884) og Beret Larsdatter (1827-1878)
Lars Andreasen ble gift i 1849 med dattera på Bjartnesstua, Beret Larsdatter.
De overtok Bjartnesøra omkring 1850. 1 1875 var de selveiere, og Lars arbeidet
som sagarbeider. Etter hans død i 1884 ser det ikke ut som plassen har vært bebodd.
1 1865 hadde de en besetning på 1 ku og 4 sauer, og de hadde en utsæd på 'A
tønne, bygg, 1 tønne havre og 2 tønner poteter.
Lars og Beret fikk fire barn. I tillegg hadde de en pleiesønn, Anton Johannesen.
81. Anneus, f. 1 849 på Bjartnesvald, gift i 1 874 med Elen Jensdatter fra Verdalsøra.
De bosatte seg på Øra, og Anneus arbeidet ved jernbanen, han døde på Øra i
1878.
82. Lars, f. 1855 på Bjartnesvald, gift i 1879 med Berntinejonetta Andreasdatter fra
Sparbu. Lars var gårdbruker på Bjerkan i 1 891 . Han utvandra til Amerika i 1 892.
Kona og to barn utvandra i 1 896.
83. Karen, f. 1862 på Bjartnesvald, flytteattest til Sverige i 1884. Hun døde der i
1886.
84. Elen Sofie, f. 1 867 på Bjartnesvald, gift i 1 890 med Ole Olausen f. 1 859 på
Fætten.
85. Anton, f. 1 872, pleiesønn. Hans foreldre var ugift og het Johannes Larsen Vist og
Lovise Olsdatter Svedjanvald. Lovise var døvstum. Anton døde i 1 884.

----
138 H&FSt
----
Stenerstua
Plassen lå sammen med Bjartnesstua og Bjartnesøra vest på Bjartneseiendommen.
Dette er også en plass som var befolket så tidlig som på 1700-tallet.
Plassen ble ødelagt i Verdalsraset.
Stener Johnsen (1757-1827) og Ingeborg Willumsdatter (1765-1837)
Det var etter Stener at plassen fikk navn, og de bodde der i hvert fall i 1801 og 1815.
Stener var født i Skogn, og han døde på Bjartnesvald i 1827. Ingeborg døde på
Bjartnesvald i 1837.
Det ser ut som det var bra med husrom i Stenerstuen, eller at det har vært mer
enn en stue, for i 1801 var det tre familier som losjerte her:
Lars Olsen født 1728, inderst og arbeidsmann, kone Marit Thoredatter, født 1730.
Tørres Olsen fødtl 777, inderst og arbeidsmann, kone Berethe Madsdatter, født 1775
og sønn Erik Tørresen.
Ole Larsen født 1777, dragon, inderst og arbeidsmann, kone Lisbet Halstensdatter,
født 1776.
Stener og Ingeborg hadde en sønn:
81. Johannes, f. 1787 på Holme. Han fok over plassen etter foreldrene.
Johannes Stenersen (1787-1858) og Brynhild Sevaldsdatter (1793-1870)
Johannes og Brynhild var en tid på Haug før de kom til Stenerstua, og før han tok
over som husmann, var han i militæret som ridende jeger og skiløper. Johannes døde
på Leklem i 1858.
Johannes og Brynhild giftet seg i 1815. Hun var fra Bjartnesmarka og var datter
av Sevald Jonsen og Anne Sivertsdatter.
I 1865 var det en besetning på 1 ku og 4 sauer, og de hadde en utsæd på 'A tønne
bygg, 1 tønne havre og 2 tønner poteter.
Johannes fikk en sønn utenfor ekteskapet, Andreas. Mor var Marit Anfindsdatter:
81. Andreas, f. 1815. Det er mulig at det er denne Andreas, med etternavn Tynes,
som er snekker på Namsos i 1 865 og 1 870.
Johannes og Brynhild fikk fem barn:
82. Lorents, f. 1824 på Bjartnesvald, d. 1914, gift med Martha Baardsdatter. De var
husmannsfolk på Bjartnesmarka.
83. Ingeborg Anna, f. 1827 på Bjartnesvald, d. 1893, gift med Ole Andersen, f.
1 8 19, d. 1 858. Ole og Ingeborg Anna var husmannsfolk på Fårenvald, og deres
datter Anna Birgitte var kona til neste bruker på Stenerstua.
84. Serianna, f. 1830 på Bjartnesvald, d. 1910, gift i 1857 med enkemann Peder
Jensen Rosvollvald f. 1 803, d. 1 890. Peder var husmann på Neffer under Rosvoll.
■?.?.
HEIMER OG FOLK - STIKLESTAD 1 800-1940

----
139 H&FSt
----
85. Johannes, f. 1832 på Bjartnesvald, gift i 1864 med Liva Karlsdatter Rosvollvald.
De bodde på Bjartnesvald en kort tid etter de giftet seg. Senere var de på
Rosvollvald ca. fem år før de kom til Lyng nordre og ble husmannsfolk på Lyngsøran
nordre like etter 1 870. Han utvandra til Amerika i 1881. Liva og fem barn reiste
etter i 1 884.
Gustav Mikalsen (1862-1914) og » Anna Bergitte Olsdatter (1854-1896) og
2> Laura Birgitte Eilertsdatter (1868-1955)
Gustav var sønn av plassfolkene på Valøya under Tømmeråsen, Mikal Andersen og
Anne Nilsdatter. Han ble gift i 1887 med Anna Bergitte Olsdatter Fårenvald. Hun var
datter av Ole Andersen og Ingeborg Anna Johannesdatter. Anna Birgitte døde i 1896,
og Gustav giftet seg igjen i 1897 med Laura Birgitte Eilertsdatter fra Tokstad. Hun var
datter av Eilert og Be ret Tokstad.
I 1891 finner vi Gustav og Anna Bergitte som plassfolk på Stenerstua, og de kom
nok hit like etter at de giftet seg i 1887. De bodde på plassen da raset gikk i 1893,
og på grunn av at jordene ble overflømt av leire, måtte de flytte herfrå. Han fikk kr
180 erstatning etter raset og i 1900 finner vi Gustav på Ørmelen der han da hadde
bygd seg nytt hus. Han var da gift med Laura Birgitte Eilertsdatter. Han arbeidet som
jernbanearbeider og sagbruksarbeider, og han kake seg da Gustav Bjertnes. Gustav
døde i 1914 ved en ulykke under et sykkelritt.
Gustav hadde en sønn med Karoline Andreasdatter Sende:
81. Karl, f. 1 884. Han døde like etter fødselen.
Gustav og Anna Bergitte fikk tre barn:
81. Marie Oline, f. 1 887 på Bjartnesvald. Hun reiste fil Amerika i 1906 og ble gift
to ganger, først med G. E. Thorp, og etter at han døde i 1943, ble hun gift med
Dan Anderson. Marie Oline døde i 1975.
82. Anton Julius, f. 1 890 på Bjartnesvald. Han reiste til Amerika, og han døde i Fergus
Falls i 1968.
83. Gustav Albert, f. 1893, d. 1893 av lungebetennelse
Gustav og Laura Birgitte fikk åtte barn og de brukte Bjertnes som familienavn:
81. Emma Bemtine, f. 1898, d. 1983, gift i 1924 med Olav Bragstad fra Frol. De
dreiv qården Lysaker.
82. Gudrun Lovise, f. 1900, d. 1980, gift i 1921 med Trygve Frøseth fra Trones. De
bosatte seg på Trones, og han arbeidet på Trones bruk.
83. Peder Matheus, f. 1902, d. 1970, gift med Gudrun Schjetne fra Buvika. De var
bosatt på Ørmelen. Peder arbeidet ved Verdal kommune.
84. Evald, f. 1904, d. 1989, gift med Klara Seines fra Ørmelen, og de bosatte seg
på Øra. Evald arbeidet ved Verdal kommune.
85. Ole Magnus, f. 1905, d. 1957, gift i 1928 med Eva Vestrum fra Øra. Han var

----
140 H&FSt
----
smed, og en tid dreiv han smedverksted sammen med Sverre Bakke på Øra. De
flyttet senere til Levanger og bosatte seg på Nesset.
86. Klara Sofie, f. 1907, d.1920.
87. Gea Bergitte, f. 1909, d. 1995, gift med John Petter Strand bosatt på Øra. De
dreiv Strand kafé.
88. Ingeborg, f. 191 1, d. 1968. Hun var ugift, og hun arbeidet hos sin søster og svo
ger på Strand kafé.
Visøya
GNR. 25, BNR. 8
Visøya.
Visøya lå helt på vestre enden av Bjartnesvaldet og like ved der heimen nå er. Plassen
var noe større enn husmannsplasser flest, og dette er nok ingen gammel plass. Det
ser ut som Visøya er en av de yngste plassene på Bjartnes, og første gangen vi ser noe
om Visøya, er i folketellingen for 1865.
Plassen lå noe høyere i terrenget enn de andre plassene på Bjartnes. Nærmest som
på en øy, spesielt når elva flommet over, og det er vel derfor den har fått navnet
Visøya. Hva den første stavelsen kommer av er noe usikkert. På grunn av beliggen

----
141 H&FSt
----
heten berget husene under raset, men jordene ble oversvømt av leire. Plassen er også
blitt kalt Visøybakken. Visøya er den eneste husmannsplassen på Bjartnes som eksis
terer som eget bruk nå.
Erik Johannesen (1792-1878) og" Brynhild Olsdatter (1792-1867)
2) Ingeborg Eriksdatter (1832-)
Foreldra til Erik var skomaker Johannes Eriksen og Guru Johnsdatter. De var bosatt
på Verdalsøra. Erik og Brynhild ble gift i 1823 og de hadde ingen barn. Brynhild var
født på Fæby datter av husmann Ole Haldosen og Marit Sivertsdatter.
I 1865 finner vi disse som husmannsfolk på Visøya, men når de kom dit er usik
kert.
Brynhild døde 1867, og Erik giftet seg igjen i 1868 med Ingeborg Eriksdatter, født
1832 på Støren.
Ingeborg flyttet fra Visøya kort tid etter at Erik døde. I folketellingen for 1891 er
hun på besøk på Mønnes, der eieren av Mønnes, Peder Pedersen Moe og kårenka på
gården begge var født på Støren, så det kan vel være slektsforhold med Ingeborg.
Besetningen på Visøya var i 1865 1 ku og 4 sauer, og de hadde en utsæd på l A
tønne bygg, 1 tønne havre og 2 tønner poteter.
I 1875 var de selveiere og hadde da en besetningen på 1 okse, 2 kyr, 8 sauer og
en gris, og de hadde en utsæd på V 2 tønne bygg, 3 tønner havre og 6 tønner poteter.
Ingeborg hadde tre barn da hun ble gift med Erik:
81. Elen Marie f. 1855 på Musumvald, og hennes far var Martin Daniel Muller (av
Mullerætta på Vist). Elen Maria ble oppfostret hos lærer Erik Trøgstad på
Dalemark, og hun ble gift i 1878 med Peder F. Hermann, gårdbruker på Ner-
Hofstad i Leksdalen.
82. Gustav Edvard Andersen f. 1860 på Forbregdsaunet, og hans far var Anders
Halvorsen bosatt på Eklo. Gustav Edvard flyttet til Sverige i 1 884.
83. Ingeborg Anna Andrea sa 1 åtte r f. 1865 på Karmhus, og hennes far var Andreas
Nilsen. Hun ble gift i 1 887 med Anneus Johnsen f. 1 864 på Forbregdsvald.
Erik og Ingeborg fikk to barn:
Bl . Erik, f. 1 869 på Bjartnesvald, flytteattest til Levanger i 1 896.
82. Birgitha, f. 1872 på Bjartnesvald, d. 1885.
Andreas Olsen (1844-1927) og Berit Nilsdatter (1846-1918)
De ser ut som de kom til Visøya omkring 1880, og før de kom hit var de bosatt i
Skogn. Andreas var født på Skogn i 1844. Berit var født på Støren i 1846.
I 1891 var Andreas fremdeles husmann på Bjartnes, og da raset gikk i 1893, måtte
familien rømme fra Visøya. Leirmassene oversvømmet jordene på plassen, men
husene berget. Det er usikkert om de flyttet tilbake hit igjen etter raset. Andreas fikk
kr. 350 i erstatning, og i 1896 kjøpte de Nesset vestre på Tinden, og Andreas fikk da
arbeid som sagbruksarbeider. De tok også Nesset som slektsnavn.

----
142 H&FSt
----
Andreas og Berit fikk sju barn:
82. Laura Marie, f. 1 873 i Skogn, d. 1 885 på Visøya.
83. Nils Edvard, f, 1 876 i Skogn, d. 191 3 på Øgstad. Han var dreng der.
84. Arne Bemtinus, f. 1 879 på Skogn, gift i 1908 med Marie Jensen f. 1 879. De tok
over småbruket på Tinden.
85. Anna Margrethe, f. 1 883 på Bjartnesvald. Anna var ugift. I 1 900 var hun budeie
på Stiklestad øvre, og senere dreiv hun i mange år som kokke. Hun reiste rundt i
bygda og kokte i bryllup og begravelser. Hun døde i 1967.
86. Laura Marie, f. 1 886 på Bjartnesvald, gift i 191 1 med August Leonard Nilsen født
1 883 i Sverige. De flyttet til Levanger i 1912.
87. Augusta Birgitte, f. 1893, d. 1910 på Nesset av tuberkulose
Nelius Lyngsaunet (1895-1979) og Inga Moen (1895-1972)
I 1932 ble det kjøpt jord av Bjartnes, og Nelius Lyngsaunet startet nybrottsbruk på
Visøya. Arealet var da på ca. 40 mål, men det er senere blitt kjøpt en del areal i til
iegg-
Nelius var sønn av Eliseus
og Anna Lyngsaunet, og han var
gift med Inga Moen, født på
Elvsveet under Hofstad i Leks
dal. Hun var datter av Martinus
Pedersen Moen og Inger Mar
grete Tørrisdatter Moen. De var
husmannsfolk, senere selveiere
på Lundsmoen.
Nelius og Inga fikk fem
barn:
81. Einar, f. 1921, gift med
Dagrunn Hofstad fra Øra.
De bosatte seg på
Steinkjer, der Einar var
ansatt i militæret.
Neliu
•9
nga Lyngsaunet.
82. Ivar Matheus, f. 1 923, gift med Olaug Garli fra Inndalen. De bosatte seg på Øra.
83. Alf, f. 1926, gift med Pegny Garli fra Inndalen, og de overtok bruket Lyngsaunet.
84. Sigrid, f. 1928, gift med Helge Buran. De bosatte seg på Ørmelen.
85. Norodd, f. 1933, gift Sigrun Bragstad fra Sandvollan. De overtok bruket på
Visøya, sønnen Jan Erik er driver av bruket.
HEIMER OG FOLK - STIKLESTAD 1 800-1940

----
143 H&FSt
----
Før 1940 ble disse partene fraskilt Bjartnes:
Velset
GNR. 25, BNR. 2
Thomas Kålen (1885-1976) og Selle Kålen (1874-1956)
Thomas og Selle bodde på Eklestua fram til 1933 da de kjøpte 2 mål jord av Bjartnes
og bosatte seg her på Velset. (Vi finner mer om denne familien under Ekle.)
Velset ligger på andre siden av gårdsveien til Bjartnes i forhold til Eklestua.
Nå er det Terje Nonseth som er eier på Velset.
Haug lille
Haug lille.
Haug lille er en eiendom på 13 dekar og ligger på andre siden av riksveien i forhold
til Bjartnes. Dette er den eneste av de fradelte eiendommer på Bjartnes som ligger på
denne siden av riksveien.

----
144 H&FSt
----
Den første brukeren som en med sikkerhet kan plassere her, er Andreas Hansen,
og han kom fra Bjartnesnesset der han var husmann. I 1899 kjøpte han Haug lille.
(Se mer om denne familien under Bjartnesnesset.)
Etter notater fra Reidar Prestmo der Bernt Haug forteller om denne plassen, så har
det vært en husmann her, som han trodde het Lars, og at stua på Haug lille hadde
kommet fra Nesset i Båbua i ca. 1870. De setter et spørsmålstegn om det kan være
Lars Andreasen, men han var beviselig på Bjartnesøra, og han døde i 1884. Lars
Andreasen hadde en sønn som også het Lars, og han finner vi som bruker på Bjerkan
under Haug i 1891. Så dette spørsmålet om det har vært husmenn på Haug lille før
Andreas Hansen kom hit, må vi bare la være übesvart.
Plassen er ikke nevnt i folketellingene for 1875 og 1891
Andreas Hansen (1837-) og Beret Pedersdatter (1835-1906)
Denne familien er omtalt under Bjartnesnesset.
Anna og Ole Halset.
Ole Olausen Halset (1876-1968) og ■> Maren Jørgine Olsdatter (1876-1903)
2) Anna Pauline Lorentsdatter Lyngås (1883-1970).
Denne familien kom fra Lyngåsen i 1908. Ole var født på Bredingsvald, og hans for
eldre var Olaus Olsen og Beret Larsdatter. De var på Halsetvald før de kom til
Lyngåsen, og det er fra den tiden de var på Halset at de tok Halset som slektsnavn.
Ole ble gift i 1899 med Maren Jørgine Olsdatter. Hun var født på Vistvald, og hen
nes foreldre var ungkar og dagarbeider Ole Kristoffersen bosatt på Sæter og Karen
Martha Kristiansdatter Vistvald. Maren Jørgine døde i 1903, og Ole giftet seg igjen i

----
145 H&FSt
----
Ole og Anna Halseth med barna Anne og Leif Olav.
1905 med Anna Lorentsdatter Lyngås. Hun var fra naboheimen på Lyngåsen, og hen
nes foreldre var Peder Lorents Petersen og Nikoline Ellingsdatter.
Ole var skomake r, og han hadde mange forskjellige kommunale verv. Han var
medlem av herredsstyret, og der var han varaordfører en periode. Han var medlem
av ligningsnemda og overligningsnemda i 25 år, i forliksrådet i 17 år hvor han også
var formann i 5 år. I 1924 var han med og startet opp Verdal Smørlag igjen, og han
ble den første formannen. Dette vervet hadde han til 1950.
Ole og Maren Jørgine fikk to barn:
81. Karen f. 1901 på Lundskin, d. 1901.
82. Ole Bernhard, f. 1903 på Lundskin, d. 1903.
Ole og Anna fikk to barn:
81. Anne, f. 1906, d. 1925.
82. Leif Olav, f. 1909, d. 1987. Han ble gift med Ruth Elvira Larson fra Øra. Olav
arbeidet som ekspeditør og sjef ved jernvareavdelingen i Verdal Samvirkelag.
Olav var en utmerket revyskuespiller, og han var med i et utall revyer og andre fore
stillinger her i Verdal og bygdene omkring. Olav var også utlært som homøopat
og drev dette mest på hobbybasis. De ble neste eiere på Haug lille, nå er det dat
tersønn av Olav, Ole Kristian Suul, som er eier.

----
146 H&FSt
----
Løvli
GNR. 25, BNR. 5
Løvli 1930.
Løvli ble fradelt Bjartnes i 1903 og første eier var kirkesanger
Morten Slapgård (1843-1914)
Morten Slapgård var fra Slapgård. Han var sønn av Johannes Hansen Slapgård og
Lisbet Mortensdatter Kulstad. Han var ugift. Han var lærer i Sparbu, Inndalen,
Sjøbygda, og fra 1881 var han lærer og kirkesanger i Stiklestad.
I 1901 sluttet han som lærer, og i 1903 kjøpte han jord av Mikal Bjartnes og
bygget opp bruket Løvli. Dette jordstykket betalte han kr. 1000 for. Etter at han slut
tet som lærer, fortsatte han som kirkesanger fram til 1906.
Neste eier på Løvli var:
Oluf Toresen Gran (1877-1926) og Nicoline Marie Nilsdatter (1865-1942)
Oluf og Nicoline Marie ble gift i 1902, og like etter de giftet seg, utvandra de til
Amerika. De kom tilbake i 1920 og kjøpte Løvli. Oluf og Nicoline Marie hadde ingen
barn.

----
147 H&FSt
----
Oluf arbeidet som mure r. Han kom fra Aksnes søndre, og han var sønn av Tore
Olsen Gran og Ingeborg Anna Larsdatter Gran.
Nicoline Marie ble født i Sandvika som var husmannsplass under Vist, og hennes
foreldre var Nils Evensen og Martina Einersdatter.
Dette var en familie som flyttet mye på seg. De var på Hallemsmyra under Hallem
søndre, der Oluf ble født. Før var de på Klokkerhaugen, der de var inderster. Videre
var de husmannsfolk på Stiklestad vald, Øgstadvald og Eklovald.
Oluf hadde en datter før han ble gift:
81. Laura Mathea, f. 1 896 i Sparbu, gift med Johan Aksnes.
I 1935 solgte Nicoline Marie heimen til Ole Rein og tok unna kår så lenge hun levde
Ingebjørg og Ole Rein.
Ole Rein (1889-1977) og Ingebjørg Segtnan (1910-1996)
Ole var sønn på Rein i Vinne, og hans foreldre var Paul og Ingeborg Rein. Han ble
gift med Ingebjørg Segtnan, datter av Ole og Antonie Segtnan. Ingebjørg ble født på
Kolberg i Frol, men hennes foreldre var eiere på Sør-Hallem da hun giftet seg.
Ole gikk Politiskolen i Trondheim, og han ble yrkesmilitær og tjenestegjorde på
Steinkjersannan. Da han sluttet der, hadde han kapteins grad.
I tillegg til jobben på Steinkjersannan eide Ole et sagbruk som han dreiv i mange
år. Han hadde det plassert flere steder i bygda, og til sist dreiv han saging ved avkjør
selen til Bjartnes. Sagbruket var et stort bruk drevet av en stor damplokomobil. Det

----
148 H&FSt
----
Arbeidere på saga til Ole Rein
var til tider 8 ansatte ved bruket og derav en fast fyrbøter. Fyrbøteren måtte starte
dagen klokka 5 for å fyre opp under kjelen og skaffe nok damp før sagingen kunne
begynne.
Ole hadde sagbruket plassert en tid ved Hallemskorsen, og da hadde han losji på
Sør-Hallem. Der var det ei av døtrene som han ble spesielt godt kjent med, og dette
ble det giftermål av.
Etter han sluttet som militær og hadde awiklet sagbruket, startet han opp som
lastebilkjører med egen bil.
Ole og Ingebjørg fikk sju barn:
81. Oddbjørg, f. 1934, d. 1 995, gift med Jon Lodvard Holmlimo f. 1 938. De bosat
te seg i Verdal.
82. Ingrid, f. 1937, gift med Olav Bakkan f. 1935. De kjøpte tomt av Løvli og bygde
tomannsbolig sammen med søsteren Martha.
84. Aud, f. 1940, gift med Bjørn Jonny Kvebekk f. 1942. De er bosatt i Fetsund.
85. Asbjørn, f. 1942, d. 2002, gift med Turid Aunøyen f. 1951. Han var ansatt i
Statens vegvesen, og han overtok farsheimen.
86. Øystein, f. 1942, d. 1943.
87. Åshild, f. 1946, gift med Åge Rudolf Kristiansen f. 1941 .

----
149 H&FSt
----
EKLE

----
150
----

----
151 H&FSt
----
EKLE
GNR. 26, BNR 1
Vi ser i Verdalsboka at første gang Ekle nevnes, er i 1325. I 1520 har det vært to Ekle
gårder og to husmannsplasser. I manntallet for dette året har Otte på Ekle betalt 3 Vi
lodd sølv, Jon husmann også 2 Vi lodd, en Iver har betalt 3 Vi lodd sølv og 1 lodd
sølv for jordegods, og Anders husmann på Ekle 3 skilling i skatt. Det er ikke mulig
å avgjøre på hvilke av gårdene disse oppsittere har vært.
Før det raste ut ved museumsområdet, sist på 1400-tallet gikk elva ved
Stiklestadgårdene, og Ekle lå på sørsida av elva. Etter at raset hadde gått, ble løpet
fylt med leire og elva måtte ta seg et nytt løp. Etter den tid har elva gravd mye, helt
fram til 1 dag. Det har vært jord som har tilhørt Ekle på sørsida av elva. Noe ble solgt
i 1903 til Haga nordre og det siste ble solgt til Rosvoll i 1948.
Eklesøyene var et område som ble liggende på sørsida av elva. Det har vært stri
digheter mellom de to Eklegårdene om eiendomsforholdet til Eklesøyene, og ved
dom av 17. oktober 1750 ble denne uenigheten avgjort slik at Kluver, som eier av
Ekle vestre, ble kjent überettiget til dette området og forpliktet til å fjerne to av tre
husmenn som han hadde nedsatt på gårdenes felles mark i Eklemoen. Denne
Eklemoen var en ekserserplass som ble nedlagt i 1732.
I 1754 har elva gått bare 34 alen fra husene på Ekle, og disse elvemelene er syn
lige fremdeles. Etter den tid og fram mot 1840-årene var det en elendig drift, og går
den forfalt etter hvert. I tillegg gjorde både elva og Bjartnesbekken store innhogg i
jordene, og skylden på gården ble redusert flere ganger.
Fram til 1824 var det to gårder på Ekle, Ekle vestre og østre. Ekle vestre ble da
sammenslått med Ekle østre.
Ekle vestre
Elling Barosen Lyng (1741-1808) og Katarina Rebekka Mejer (1748-1817)
Fra middelalderen har Ekle vestre tilhørt Trondhjems katedralskole, men fra 1743 ble
det et makeskifte slik at Lorents Didrik Kluver fikk hand om gården, og senere har
den vært brukernes eiendom.
I 1776 var det Thomas Lyng som var eier av gården, men han dreiv den bare som
underbruk, for han var også eier av Lyng søndre som var hans hovedgård. Dette året
overdrog Thomas Ekle vestre til sønnen Elling som da var eier av Mo.

----
152 H&FSt
----
Ekle vestre ble fremdeles drevet som underbruk. Etter Ellings død i 1808 brukte
enken Katarina gården, og hun solgte unna Eklesøya til Johannes Pedersen Haga i
1814.
Eklesøya ble solgt videre til Thomas Jensen Sæterbakken. Han festet og forpaktet
bort eiendommen stykkevis.
Da enke fru Katarina Rebekka Lyng døde i 1817, ble Ekle vestre på skifteauksjon
i 1824 solgt til Johannes Monrad som eide Ekle østre og dermed ble begge
Eklegårdene sammenslått til en eiendom.
Ekle østre
Ekle 1954. Foto Widerøe.
Hvis vi starter først på 1800-tallet, ser vi i Verdalsboka at Ekle østre ble solgt i 1789
til løytnant Rasmus Hagen, sønn av Rasmus Brodersen Hagen på Maritvoll.
Kjøpesummen var 1400 riksdaler.
Den tidligere eieren var visstnok i stadig økonomiske vanskeligheter, og gården
var veldig forfallen da Rasmus Hagen overtok.
Rasmus Hagen døde på Ekle i 1799, men kort tid i forveien hadde han skjøtet går
den til sin svigerinne Anna Katarina, enke etter Broder Rasmusen Hagen.
I perioden 1860 til 1881 var det skole på Ekle. Det var da fastskole for Stiklestad
krets, som omfattet gårdene Øgstad, Stiklestad, Bjartnes, Haug, Ekle, Hegstad, Lyng,
Haga, samt tre av Rosvollgårdene. Lærer var Hans Hallem.
Først på 1800-tallet holdt framhaldsskolen en tid kurs på Ekle.

----
153 H&FSt
----
JØmmk
HB
AL
**],
• <■*
r «* «51
k~
*•
V
*
'<• *
-•
'«»*.
*
\r
r-
m v
<9 fc ,1
Cl-
Fortsettelsesskole på Ekle 1902-03. Første rekke fra v.: 1. Ukjent. 2. Cecilie Lyngsaunet, f. 1887. 3. Mikal
Kluken (1875-1945), lærer i fortsettelsesskolen 1902-06, senere i Sjøbygda. 4. Sofie Jermstad Prestmo, f.
1 887, tvilling med nr. 1 2. 5. Ukjent. 6. Peder Hynne, f. 1 887 (på Holmen). 2. rekke fra v.: 7. Peter Bratlien, f.
1888. 8. Jørgen Sef. Kolshaug, f. 1 886. 9. Oline (Line) Margrete Kålen Kolshaug, f. 1 886. 10. Karen Kolshaug
Enes, f. 1 887. 1 1 . Marie Kålen, f. 1 884, gift med Bernt Kålen (Sørnes). 1 2. Petra Jermstad Ahlgren, f. 1 887,
tvilling med nr. 4. 13. Ole Klokkerhaug, f. 1886.3. rekke fra v.: 1 4. Johannes Gran, f. 1883. 15. Jon Marius
Suul, f. 1884, lensmann i Verdal. 16. Ingvald Lein Rognhaug, f. 1878. 17. Arne Pedersen, f. 1886. 18. Ole
Kvalen, f. 1881. 19. Ole Martin Minsaas, f. 1886. Opplysninger fra Solveig Ness m. fl. Org.bilde tilh.
Bjerkansamlingen.
Johannes Monrad (1765-1840) og "Anna Katarine Mejer Hagen (1744-1823)
2) Marta Nikoline Johansdatter Bernhoft (1798-1869)
Johannes Monrad var sønn av kjøpmann Lago Monrad i Haderslev i Danmark. Han
utdannet seg som militærlege i Haderslev, og i 1797 ble han utnevnt til underkirurg
ved Trondhjemske dragonregiment med bopel i Trondheim. I 1799 kom han til
EKLE

----
154 H&FSt
----
Verdal der han startet som praktiserende lege med bopel på Ekle, og han praktiserte
til sin død i 1840.
I 1803 giftet Johannes Monrad seg med eieren på Ekle, Anna Katarine Hagen.
Hun var datter av oberstløytnant Søren Nilsen Mejer på Lyng nordre og hustru
Magdalena Kristine Mohrsen. Anne Katarine var enke etter Broder Rasmusen Hagen.
Johannes Monrad kjøpte Ekle vestre i 1824 og siden har de to gårdene vært ett
bruk.
Anne Katarine døde i 1823, og Johannes giftet seg på nytt med den 33 år yngre
Marta Nikoline Johansdatter Angell Lysholm Bernhoft. Hun var datter av rittmester
Johan Kristoffer Bernhoft på Rosvoll og hustru Johanne Katarine v. Schultz.
I folketellingen for 1815 ser vi at Marta Nikoline Bernhoft og hennes søster
Johanna Catarina var på Ekle, og det var sju tjenere på gården i den tiden.
Johannes Monrad fikk ikke noen barn i sine to ekteskap. Han døde i 1840, og
enken dreiv gården videre til hun ble gift igjen i 1847 med landhandler Johannes
Groth Monrad.
Johannes Groth Monrad (1803-1873) og ° Maren Andrea Miiller
2) Marta Nikoline Bernhoft (1798-1869)
Marta Nikoline Bernhoft ble gift i 1847 med enkemann Johannes Groth Monrad. Han
var brorsønn av Johannes Monrad. Han var landhandler og en meget rik mann, og
han eide flere gårder i bygda. I kortere eller lengre tid var han eier av disse gårdene:
Holmsveet, Mikvoll store, Landstad, Lyngåsen, Kråg, Folio og Ner-Hallem.
Johannes Groth Monrad var tidligere gift med Maren Andrea Miiller fra Skogn.
Før han kom til Ekle, var han landhandler i Gamle Storgate (på tomta der
Eriksengården står i dag) med to tilhørende brygger. Han var en av stifterne av
Levanger sparebank i 1843. Han var representant i kommunestyret fra 1847 til 1871
og ordfører i perioden 1844 til 1849. Han var også en av stifterne av Værdalens
Spareskillingsbank og formann i styret formann i perioden 1854 til 1873.
Johannes Groth Monrad var en stor kraftig og meget korpulent mann. Han hadde
ualminnelig bred karjol og slede, for han fikk ikke plass i en vanlig kjøredoning.
Johannes Groth Monrad fikk ingen barn med Martha Nikoline, men i det første
ekteskapet hadde han to barn, og da han døde i 1873, var det en sønn fra hans før
ste ekteskap som tok over Ekle.
I 1835 var besetningen 3 hester, 18 storfe, 30 sauer, 15 geiter og 3 griser og utsæ
den var 1 >/2 tønne rug, 3 Vi tønner bygg, 24 tønner havre, >A tønne erter og 15 tøn
ner poteter.
I 1875 var besetningen på Ekle 9 hester, 42 storfe, 13 sauer og 4 griser og utsæ
den var 4 tønner bygg, 20 tønner havre, 100 skålpund gressfrø og 25 tønner poteter.
Johannes og Maren fikk to barn:
Bl . Hans Anton Bendix f. 1 833 på Øra. Han ble neste eier på Ekle.
82. Christine Anne Bergitte f. 1 835 på Øra, d. 1 837.

----
155 H&FSt
----
Hans Anton Bendix Monrad (1833-1892) og Amalie Sofie Juul (1835-1889)
Hans Anton var sønn av landhandler Johannes Groth Monrad og Maren Andrea
Miiller. Han ble gift i 1856 med Amalie Sofie, fødtlB3s på Strinda. Hun var datter av
Caroline Waldemara Scmettow Trampe, som i følge familienotater i Juul-slekten skal
ha vært hoffdame ved det kongelige hoff. Faren var stallmester Niels Juul, men det er
også sagt at det var kong Carl Johan som var far.
I folketellingen for 1865 er Hans Anton gårdbruker på Folio.
Hans Anton var en flott mann og han arvet en betydelig formue. Han oppførte
praktfulle bygninger på gården og innlot seg på forskjellige prosjekter som kostet
mange penger. Da han også førte et selskapelig hus, gikk det etter hvert tilbake med
den formuen som han hadde arvet. Han var også med i det politiske liv, og var ord
fører i Verdal i perioden 1876 til 1881. Han sått i styret i Verdal landbrukslag fra
1878 til 1881, direktør i Værdalens Spareskillingsbank fra 1866 til 1887, unntatt det
året han var kasserer, og han var direksjonens formann fra 1874 til 1887.
Han drev gården til han døde i 1892.
Hans Anton og Amalie Sofie fikk sju barn:
Bl . Johannes, f. 1 857 på Folio, d. 1 888 på Øra.
82. Niels, f. 1861 på Folio, d. 1885 på Greenwich hospital.
83. Carl Martel Marius, f. 1 864 på Folio, druknet i 1 874 i Nidelva.
84. Antonie Amalie, f. 1 867 på Folio, gift med handelsmann Odin Frøseth.
85. Maren Andrea, f. 1 868 på Folio, gift på Steinkjer i 1 893.
86. Carolina Valdemara, f. 1871 på Folio, senere eier av Ekle.
Oskar Monrad (1872-) og Marie Jørginusdatter Næss (1877-)
Oskar Monrad tok over gården etter sin fars død i 1892 og betalte kr 16.000. Da ble
alle de andre gårdene som hans far hadde eiet, solgt for å dekke noe av gjelden som
han hadde opparbeidet.
I 1893 da Verdalsraset gikk, bodde Oskars søster Caroline på gården, en tjener
som en ikke har navnet på, og ei taus som het Anna Johannesdatter Lyng. Anna ble
senere gift med Olaus Pettersen Karmhus, og de bosatte seg på Karmhus i Leksdalen.
Kommunelegen i Verdal, Albert Strøm, bodde også på Ekle. Han hadde flyttet hit
fra Fagerhøy i 1893, og hans familie er mer omtalt der. Kommunelegen kom til å spil
le en vesentlig rolle i forbindelse med raset. (Se mer om dette i Verdalsboka "Ras i
Verdal").
Oskar ble gift i 1896 med Marie Jørginusdatter fra Øra. Hennes far het Jørginus
Jørgensen Næss, fødtlB43 på Mikvollvald, og han drev som forretningsmann på Øra.
Hennes mor var Emilie Hals, og hun var datter av kjøpmann Hals på Steinkjer. Etter
at han solgte Ekle, dreiv Oskar Monrad forretningen til svigerfaren, før han reiste til
Amerika.
Oskar utvandra til Amerika i 1899, og i 1904 bodde han i Des Moines i lowa.
Marie var ikke med da Oskar emigrerte, men hun kom etter i 1900. Oskar og Marie
ble skilt i Amerika.

----
156 H&FSt
----
Caroline Valdemara Monrad (1871-)
Carolina kjøpte gården i 1896 av sin bror Oskar for samme som han ga i 1892, og går
den var da i en meget dårlig forfatning. Husene var dårlige, og tårnfløya, som Oskar
Monrad hadde brukt til ballsal, ble revet. Fløya ble solgt til Mikal Eklo på Levanger i
1897. Tjenestefløya, også kalt størhuset, ble solgt til Verdal samvirkelag, og dette ble
bakeri på Øra. Alt som kunne selges, ble solgt. Gården ble ribbet for alt, men dette var
ikke nok, Caroline maktet ikke å beholde gården, og etter to år var det konkurs.
Caroline flyttet til Steinkjer der hun ble gift med banksjef Hansen.
Mikal Pedersen Kålen (1829-1913) og Hanna Olausdatter Haga (1853-1940)
I desember 1898 kom en bonde og landhandler fra Leirfallkålen til Ekle for å kjøpe
halm. Det var Mikal Pedersen Kålen, og utfallet ble at han kjøpte gården på auksjon
for kr 15.000.
Mikal Pedersen var født på Nordbergsvald, og han hadde tilhold på Leirfallkålen
vestre. Foreldra til Mikal var Peder Johnsen og Karen Elisabeth (Lisa) Jørgensdatter
Belbo. De var ikke gift.
Mikal Pedersen ble gift i 1880 med Hanna Olausdatter Haga. Hun var datter av
Olaus Bårdsen Haga og Martha Olsdatter, gårdbrukere på Haga mellom.
Han starta med å ordne på husene. Kornburene ble solgt til Rinnleiret. Låven var
av tømmer, og den rev han og solgte tømmeret. Fjøset var stort, så han rev deler av
dette, og han bygde ny låve.
Monrad eide i si tid Hallem nedre. Der var det noen husmannsplasser i Haukåa,
og der fulgte det også med en del skog. En del av dette skogstykket ble senere med
til Krågset som arv (medgift). Ekle eide også et skogstykke i Leksdalen.
Mikal Pedersen hadde en sønn med Ragnhild Johnsdatter Vollen før han ble gift
med Hanna. Denne sønnen het Paul Mikalsen Leirfall og var født i 1864. I 1888 gif
tet han seg med Ingeborg Anna Olsdatter født i 1864 på Bjørkenvald. De bosatte seg
først på Leirfallvald og senere på Bjørkenvald. De ble bureisere på Ryan på Nessleira
i 1911. Paul døde i 1942.
Mikal og Hanna fikk ni barn:
Bl . Julianna eller Juliane, f. 1 880 på Leirfallkålen. Hun døde seks dager gammel.
82. Ole Martin, f. 1881 på Leirfallkålen, d. 1947, gift i 1907 med Marie Nikolai
datter Moksnes, f. 1 880 på Stiklestad. Han tok over Ekle etter sin far.
83. Iver Andreas, f. 1882 på Leirfallkålen, d. 1968, gift med Oline Kristine
Petersdatter Hallem f. 1883 i Hallemstøa. De kjøpte Hallemsenget av Hallem
nedre i 1925.
84. Marie Hansine, f. 1884 på Leirfallkålen, gift i 1903 med enkemann Bernt Martin
Gunneriusen Kålen f. 1 871 på Midt-Holmenvald i Vuku. Han var tidligere gift med
Anna Johanna Johannesdatter Kålen. Hun døde i 1908 på Kålen vestre. Marie
Hansine døde i 1 974 og Bernt Martin i 195 1.
85. Oline Margrete, f. 1886 på Leirfallkålen, d. 1944, gift i 1909 med Jørgen
Sefaniasen Kolshaug f. 1 885 på Haug, d. 1926. Hun var bestyrer på Lysthaugen
filial fra starten i 1929 og fram til hun døde.

----
157 H&FSt
----
Mikal og Hanna Kålen med familien på Ekle 1898. Sittende foran: Mikal og Hanna Kålen med Julie Kålen på
fanget. Stående f. v. Odin Kålen, Oline Kålen Kolshaug, Andreas Kålen, Ole M. Kålen, Marie Kålen, Pauline
Johnsen og Anna Kålen Høknes.
86. Anna Birgitte, f. 1888 på Leirfallkålen, d. 1928, gift i 191 1 med Anton Severin
Martinusen Høknes f. 1876, d. 1966. Han tok over Høknes etter sin far Martin
(Martinus) Andreasen.
87. Bernt Odin, f. 1890 på Leirfallkålen, d. 1963, gift i 1925 med Sigrid Skultbakk
f. 1 897 på Skultbakk, d. 1974. I 1938 kjøpte de gården Tvistvoll ved Øra.
88. Gutt, dødfødt 1893.
EKLE

----
158 H&FSt
----
89. Julie Pauline, f. 1896 på Lei rfa 11 kå len, d. 1985, gift i 1918 med Ole Juliusen
Kålen f. 1 896 på Sørakervald, d. 1 973. De ble eiere av Ekle vestre (Eklestua)
Fem staselige søsken på Ekle. Fra venstre foran: Oline, Marie og Anna i Hardangerbunad Bak: Ole og Andreas
i uniform.
Ole Martin Kålen (1881-1947) og Marie Nikolaidatter Moksnes (1880-1969)
Ole Martin overtok gården etter sin far i 1907 for kr. 12.000. Han ble gift i 1907 med
Marie Nikolaidatter Moksnes. Hennes foreldre var Nikolai Kristiansen Moksnes og
Anne Larsdatter, gårdbrukere på Stiklestad mellom. Ole Martin og Marie skiftet navn
til Kvalen i 1928.
Ole Martin Kvalen var også med i det politiske liv, og han var formann i skolesty
ret i 1932.
Ole Martin og Marie fikk seks barn:
B 1 . Magnus Nikolai, f. 1 907. Magnus gikk i lære som organist, og han vikarierte som
organist i Stiklestad kirke. Han gikk landbrukshøgskolen på Ås, men han døde av
kreft i 1933.
HEIMER OG FOLK - STIKLESTAD 1800-1940

----
159 H&FSt
----
86. Erling Moksnes, f. 1921, d. 1923

----
160 H&FSt
----
si
L
■H
Fra gardsplassen på Ekle 1915. Marie og Ole skal dra til Alf Høknes sin barnedåp.
Husmenn på Ekle
I 1785 og 1801 var det to husmannsplasser på Ekle vestre og ingen på Ekle østre.
Disse to plassene må ha vært Eklestua og Eklesøya.
Som en ser i Verdalsboka, ble Eklesøya solgt i 1814, og en vet ikke om de hus
mennene som var på Eklesøya etter den tid var selveiere eller husmenn. Mest trolig
var de selveiere, etter som Eklesøya ble utparsellert etter salget, men den familien
som var på Eklesøya omkring 1830 hadde status som "husmann".
Olav Skjetnemark nevner i heftet "Husmannstuer i Verdal" at det har vært en plass
på Ekle som han kaller Fergestua. Det er mulig at det er plassen på Eklesøya han kal
ler Fergestua, for det har sikkert vært båtforbindelse mellom Ekle og Eklesøya.
I 1865 var det en husmannsplass på gården, og det var Eklestua.
(Monrad på Ekle eide en tid Hallem nedre og dermed også husmannsplassene der.
De er registrert under på Hallem nedre.)
Eklesøya
Eklesøya var på Ekle vestre, men hvor plassen lå, er usikkert.
Området Eklesøya ble solgt til Johannes Pedersen Haga i 1814, og senere ble
området makeskiftet med Rosvoll. Elva har forandret løp flere ganger, og etter dette
kan en tro at Eklesøya har vært på en holme i elva, eller at plassen lå på sørsiden av
elva.

----
161 H&FSt
----
Bardo Olsen (1754-1813) og Dorthea Ingebrigtsdatter (1723-1808)
I 1801 var det en husmann med jord på Ekle som het Bardo Olsen. Det er ikke nevnt
navn på plassen han var på, men ganske sikkert var det Eklesøya.
Bardo ble født på Maritvollvald på Øra, og hans foreldre var Ole Bardosen
Sørhaugsmyr og Sara Johnsdatter. Han ble gift i 1779 med enken Dorthea
Ingebrigtsdatter.
Dorthea ble født på Vistvald. Hennes foreldre var Ingebrigt Haldosen og mora het
Mildrid.
Dorthea var gift tidligere med Lars Ingebrigtsen fra Øra. Hun døde i 1808 på Sør-
Minsås. Bardo døde i 1813 på Øra.
De hadde ingen barn, men en fostersønn:
81. Peder Bardosen f. 1792 av ugifte foreldre, Bardo Olsen Reitanvald og Kari
Nilsdatter.
Lars Pedersen (1800-) og Marit Andersdatter (1805-1900)
Fra ca 1829 til ca 1840 finner vi en husmannsfamilie som har vært på Eklesøya og
som flyttet til Rosvollvald omkring 1840.
Lars Pedersen ble født på Bredaker på Haug, og hans foreldre var Peder Lagesen
og Marit Larsdatter. Han ble gift i 1827 med Marit Andersdatter født på Bjartnesvald
av foreldre Anders Svendsen og Anne Toresdatter. Både Lars og Marit hadde bosted
på Bjartnes da de giftet seg.
Lars og Marit fikk seks barn:
Bl . Michael f. 1 827. Foreldrene var da inderster på Haug. Han var ugift og døde i
1 849 på Bergsvald i Vinne.
82. Anne f. 1 829 på Eklesøya, d. 1 895, gift i 1 856 med Elling Knudsen f. 1 825 på
Reitan. Elling døde i 1 863, og i 1 875 var Anne husholderske på Sve under Berg
i Vinne og hun brukte Sve som etternavn.
83. Gurianna f. 1833 på Eklesøya. Hun fikk flytteattest til Skogn i 1875, gift med
Odin Hansen.
84. Petter f. 1 837 på Eklesøya. Han var ugift, og i 1 865 var han losjerende dagar
beider og bodde på Baglo i Vinne.
85. Andrea f. 1 841 på Rosvollvald. Hun var tjenestepike på Søraker i 1 865.
86. Martinus f. 1845 på Rosvollvald. Han var tjenestekar på Rosvoll i 1865, og i
1 878 fikk han flytteattest til Sverige.

----
162 H&FSt
----
Eklestua
GNR. 26, BNR. 2
Eklestua ligger ved riksveg 757 i krysset ved avkjørselen til Bjartnes, og den har
eksistert som eget bruk fra den ble fraskilt gården i 1904. Eiendommen var da på 20
mål.
Anders Eriksen (1749-1821) og ° Malena Nilsdatter (1745-1777)
2) Maria Svendsdatter (1748-1801) 3) Byrild Eriksdatter (1759-1837)
I folketellingen for 1801 er det ingen husmann på Eklestua, men sent på året i 1801
kom denne familien flyttende dit. De var tidligere husmannsfolk på Mo og registrert
der i folketellingen for 1801. (Se mer om denne familien under Mo.)
Svigersønnen Ole Olsen kom også flyttende til Eklestua i 1801-02, og det er mulig
at de kom samtidig.
Ole Olsen Moe (1777-) og Malene Andersdatter Eklevald (1781-)
Ole Olsen var dreng på Mo i 1801. Ole og Malene ble gift i 1802, og de kom vel hit
til Eklestua i 1801 eller 1802, men det er usikkert når de tok over plassen.
Ole og Malene fikk sju barn:
81. Ole f. 1 802 på Eklevald, d. 1 892, gift i 1 828 med Gunhild Johnsdatter f. 1 803
i Selbu, d. 1889. I 1875 hadde de plassen Haugen under Heilo.
82. Maria f. 1 805 på Eklevald, gift i 1 828 med Erik Halvorsen f. 1 800 på Brustua.
De var inderster på Minsåsvald og Tømmeråsen før de ble husmannsfolk på
Hallemsmyra under Hallem søndre. Erik døde der i 1 866 og Maria døde på
Lillebergsmo i Vinne i 1 882.
83. Anders f. 1807 på Eklevald, gift i 1831 med Gunhild Johnsdatter f. 1809 på
Skjærset. Anders var husmann på Hallan i 1 875 og han døde i 1 892 på
Verdalsøra. Gunhild døde i 1889.
84. Martha f. 1809 på Eklevald, d. 1897 i Sparbu, gift i 1833 med John Jakobsen
f. 1 809, d. 1 873. John ble gårdbruker og selveier på Kjærenget.
85. Johannes f. 1812 på Eklevald, gift i 1848 med Martha Olsdatter f. 1 81 4 på
Holme. Johannes ble gårdbruker og selveier på Rognhaugen, og han døde i
1901 på Sollia hos sin sønn Johan Martin. Han hadde da pensjon fra
Verdalsfondet. Martha døde i 1 866.
86. Karen f. 1 81 5 på Eklevald.
87. Elling f. 1 81 7 på Eklevald.
Jakob Jensen (1788-1871) og Serianna Ottesdatter (1792-1882)
Jakob og Serianna kom til Eklestua en gang mellom 1820-24, og han kom da fra
Stiklestad østre. Jakob var på Eklestua til han døde i 1871. Serianna ble født på
Hestegreivald av foreldre Otte Eriksen og Gjertrud Knutsdatter Brustua. Serianna
kom på legd, og hun døde på Sørakervald i 1882 som fattiglem.

----
163 H&FSt
----
Jakob og Serianna fikk tre barn:
81. Ole f. 181 6 på Stiklestadvald, gift i 1 834 med enken Gjertrud Henriksdatter. Hun
var tidligere gift med Anders Pedersen, bosted Bjartnesvald. I 1865 var de hus
mannsfolk på Gjerdet under Haug.
82. Martha f. 1 820 på Stiklestadvald, d. 1911, gift i 1 843 med Thomas Olsen. De
fikk sitt første barn på Eklestua i 1 843. Senere flyttet de til Rosvollvald og videre
til Sørakervald. (Busveet)
83. Johannes f. 1824 på Eklevald, d. 1841 av brannkopper.
Gunnerius Halvorsen (1834-1927) og Olava Sevaldsdatter (1827-1876)
Gunnerius og Olava var på Eklestua i 1865, og de kom nok hit ikke så lenge før.
Gunnerius var født på Aksnesvald, og han kom hit fra Hallemstøa der hans forel
dre var husmannsfolk. Hans foreldre var Halvor Ottesen og Brynhild Mosesdatter.
Gunnerius ble gift i 1862 med Olava Sevaldsdatter. Hun var født utenfor ekteskap,
og hennes foreldre var Ole Sevaldsen Langdal og Ingeborg Larsdatter Leirset.
Den tidligere bruker, Jakob Jensen og Serianna Ottesdatter bodde på plassen som
føderådsfolk. Jakob var da blind.
På plassen var det i 1865 en besetning på 4 sauer og 2 geiter og de hadde en utsæd
på V 2 tønne bygg, 3 A tønne havre og 1 Vi tønne poteter.
Gunnerius og Olava var barnløse. Olava døde allerede i 1876, og Gunnerius var
på Eklestua fram til ca. 1890. Da bygde han seg en stue på Hallem lille. Gunnerius
hadde da jobb som graver på Stiklestad kirke. Han døde i 1927 på Aldersheimen.
Elling Olsen (1850-1918) og Andrianna Mikalsdatter (1835-)
Dette var de neste husmannsfolkene på Eklestua og de var også barnløse.
Elling kom hit like etter 1890, og han kom fra Østre-Nessvald. Foreldrene hans
var Ole Baardsen og Martha Olsdatter. Han ble gift i 1872 med Andrianna Mikals
datter fra Rosvollvald, og hun var datter av Mikal Hemmingsen og Berit Pedersdatter.
Elling kjøpte Eklestua i 1904 og kake heimen for Ekle vestre. Den ble da på 20
mål.
Elling solgte den senere til Thomas Iversen Kålen og Selle Guneriusdatter. Etter at
Elling solgte Eklestua, bodde de på Haugen under Slottet, og Elling døde der i 1918.
Thomas Iversen Kålen (1885-1976) og Selle Guneriusdatter (1874-1956)
Thomas var født utenfor ekteskap på Sørakervald, og hans foreldre var Iver Andreas
Johannesen og Hanna Thomasdatter. Iver Andreas Johannesen var reist til Amerika
da Thomas ble født. Thomas ble gift i 1904 med Selle Guneriusdatter. Hun var født
på Midt-Holmenvald, og hennes foreldre var husmann Gunnerius Bårdsen Nordheim
og Marit Pedersdatter.
I 1933 solgte Thomas heimen til sin halvbror Ole Juliusen Kålen. Han kjøpte 2 mål
jord av Bjartnes på vestre siden av gårdsveien til Bjartnes og bygde hus der.
Thomas og Selle fikk en datter:

----
164 H&FSt
----
81. Marie f. 1905 på Eklestua. Hun ble visstnok gift Rossing og bosatt i Trondheim
Ole Juliusen Kålen (1896-1973) og
Julie Mikalsdatter Kålen ( 1896-1985)
Ole var født på Sørakervald, og hans for
eldre var Julius Olsen og Hanna
Thomasdatter. Han ble gift i 1918 med
Julie Mikalsdatter Kålen. Hun var født på
Leirfallkålen, og hennes foreldre var
Mikal Pedersen Kålen på Ekle og Hanna
Olausdatter Kålen.
Jorda på Eklestua er utparsellert til tre
boligtomter, og resten er solgt til Ekle.
Ole og Julie fikk åtte barn:
81. Helge, f. 1918 på Kålen, d.
1 978. Han arbeidet som fjøsrøkter
på Bjartnes og ble gift med enken
Oline Margrete Hårberg f. 1914
på Lågnes i Ness, d. 1989. Helge
kjøpte tomt av Bjartnes og bygde
villaen Sandheim like ved qårds
veien til Bjartnes.
82. Johan, f. 1923 på Kålen. Han vok
ste opp hos sin tante Marie
Hansine, som var gift med Bernt
Martin Kålen. Johan ble gift i 1 954
med Elin Sæheim f. 1915 i
Henning, d. 1960. Johan var bru
ker på Sør-Ness fra 1951-95.
Ole og Julie Kaalen som brudepar.
83. Morten, f. 1925 på Kålen, gift
med Emma Bergstad fra Røra.
84. Asmund, f. 1927 på Kålen. Han var ugift
85. Aslaug, f. 1930 på Kålen, gift med Alf Einarsen og bosatt på Øra.
86. Gunnar, f. 1933 på Eklestua, gift med Svanhild Hornberg f. 1926.
87. Olaug, Johanne f. 1 935 på Eklestua.
88. Marit, f. 1938 på Eklestua.
Etter Julie døde, var det Jens Olav Kålen, sønn av Helge, som ble eier av Eklestua. Nå
er det Alf Jonny Kålen, sønn av Jens, som er eier.

----
165 H&FSt
----
STIKLESTAD

----
166
----

----
167 H&FSt
----
STIKLESTAD
GNR. 27, 28, 29 OG 30
I middelalderen var det to Stiklestadgårder, Stiklestad øvre og Stiklestad (nedre).
Stiklestad øvre, tilsvarte den nåværende Stiklestad øvre.
Stiklestad nedre ble i slutten av 1500-årene delt i østre, vestre og nordre.
Stiklestad østre ble senere delt i to, østre og mellom.
Etter sagnet skal de to Stiklestadgårdene før raset sist på 1400-tallet ha ligge t på
noenlunde samme høyde, men med bekken mellom seg.
Stiklestad nedre har i middelalderen tilhørt Erkestolen, men etter reformasjonen
gikk gården over i Kronens eie.
Stiklestad nordre var den første av de tre gårdene som ble solgt, og ved auksjon
over krongods i 1728 ble den solgt for 231 riksdaler til kommandør Fredrik Hoppe.
Stiklestad vestre ble solgt på auksjon i 1754 til oppsitteren Anders Johnsen og
Stiklestad østre ble ved den samme auksjonen solgt til oppsitteren Anders Larsen.
Siden har gårdene vært brukernes eiendom unntatt Stiklestad vestre som ble inn
kjøpt til prestegard i 1896.
Stiklestad øvre var bygselbruk fram til 1755, da er det en kaptein Kristian Klein
som står som eier.
Prestegården (Stiklestad Vestre)
GNR. 27
Ole Torbersen Ågård (1769-1834)
Ole Torbersen tok over Stiklestad vestre i 1790 etter sine foreldre Torber klokker og
Anne Ågesdatter Ågård fra Beitstad. Han betalte da 1044 riksdaler for gården.
Ole kjøpte samtidig Tømmeråsen som hans bror Åge hadde kjøpt av Ingebrigt
Jensen i 1784. Siden har Tømmeråsen fulgt Stiklestad vestre og vært dels brukt som
husmannsplass, og dels brukt som seter og hamnegang.
Torber Olsen Hjellan var fra Hjellan i Beitstad. Han var født i 1723 og døde i
1808, og han nådde en alder av 85 år. Han var klokker i 52 år, og i noen av disse
årene var han klokker i Beitstad. Han var en meget ansett mann i bygda, særlig som
doktor. Hans legevirksomhet førte til at han i sitt 85. år ble sått under tiltale for
kvakksalveri, men for dette ble han frikjent. Torber hadde to sønner, Ole som tok
over Stiklestad vestre, og den andre, Åge, som var lensmann i Stjørdal. (Se
Aagaardsætten i Verdalsboka bind 111 s. 317.)

----
168 H&FSt
----
Den gamle hovedlåna på Stiklestad prestegard. Den står i dag på Norsk Folkemuseum på Bygdøy.
Torber fikk som kår 2 tønner bygg og 8 tønner havre, samt for til 1 hest, 2 kyr og
4 småfe.
Ole Torbersen var ugift, men han hadde to barn med Margrete Jørgensdatter
Lund, født 1779, kokkepike hos major L.D. Kliiver på Bjartnes:
Bl . Jørgen Kristian, f. 1804. Han ble gift med Anna Iversdatter Østgård. Jørgen vok
ste opp hos prost Brandt. Jørgen var lærer og kirkesanger og bodde på Holmsveet.
Han druknet i Verdalselva i 1 853.
82. Marie, f. 1 806, d. 1 896, gift med Ole Holan, farver på Verdalsøra, f. 1 793, d.
1853. Birger Holan, oldebarn av Marie og Ole, ble senere forpakter på
Stiklestad vestre.
Peter Andreas Hjort (1741-) og Birgitte Kristine Werner (1752-)
Peter Andreas Hjort kjøpte Stiklestad vestre i 1800 for 7150 riksdaler. Han var mili
tær, og i 1808 gikk han av med generalmajors rang.
I følge folketellingen for 1801 var det ni barn på gården. I Verdalsboka sies det at
Hjort hadde 18 barn. (Tre døtre av han bodde som gamle, fram til 1860 på Langli i
Sparbu.)
I 1801 var det et par som var husfolk (trolig tjenere) på gården. Det var Ole
Hansen, født 1756, og Barbro Olsdatter, født 1759.
Ole Hansen døde 1818 på Vistvald. Barbro Olsdatter Nessvald ble f. 1756 på
Hallemstøa av foreldre Ole Mattisen Hallemstøa og Berit Olsdatter. Barbro døde i
1827 på Nessvald.
Peter Andreas og Birgitte Kristine hadde ni barn da de bodde på Stiklestad:
HEIMER OG FOLK - STIKLESTAD 1 800-1940

----
169 H&FSt
----
81. Kristian, f. 1778.
82. Anne, f. 1782.
83. Birgitta, f. 1784.
84. Johanne, f. 1786.
85. Karen, f. 1786.
86. Johan, f. 1787.
87. Ditlevine, f. 1790.
88. Hans, f. 1794.
89. Hermann, f. 1795.
Christian Munk von Holst (1788-1844) og
Dorotea Jensine Wessel (1786-1863)
I 1812 kjøpte Christian Munk von Holst,
Stiklestad vestre for 20.000 riksdaler. Han var også
militær, og var løytnant da han kjøpte gården. Han
avanserte senere til kaptein.
Gården hadde i 1835 en besetning på 4 hester, 16
storfe, 28 sauer, 14 geiter og 4 griser og den hadde en Christian Munk von Holst
utsæd på V 4 tønne rug, 2 Vi tønner bygg
havre, l A tønne erter og 18 tønner poteter.
18 tønner
Christian og Dorotea hadde to barn:
81. Wilhelm Christian, f. 181 6 på Stiklestad vestre
Han ble neste eier av Stiklestad vestre.
82. Christine, f. 1817, gift i Tromsø med baker
Georg Andreas Ludvig Mack, f. 1805 i
Braunschweig.
Wilhelm Christian Wessel Holst (1816-
1887) og Sofie Amalie Schmidt (1818-1895)
I 1847 overdrog enke fru Dorotea gården til sin
sønn Wilhelm Christian for 2000 spesiedaler.
Hun hadde da sittet som eier av gården etter at
hennes mann døde i 1844.
Wilhelm Christian Holst var kaptein i militæret og
sjef for Snåsen skiløperkompani. Wesselnavnet viser at
det var slektskap med Peter Wessel Tordenskjold.
Wilhelm Christian Holst var en av bygdas fremste
jordbrukere og ellers en meget vel ansett mann. I 1865 William Christian Wessel Holst
- 1875 var han bygdas ordfører. Han var amtsveimester
i 1860 - 1870 årene, og hans navn kan knyttes til mange store veianlegg både når
det gjelder planlegging og utførelse.
Han var en foregangsmann innen jordbruket, og Stiklestad vestre var et mønster
bruk på hans tid. Han var ridder av St. Olav orden og Wasa-ordenen.

----
170 H&FSt
----
Sofie Amalie Schmidt var datter av Peter Schmidt, Eidsvollsmann fra Trondheim
Hun døde i 1895.
Wilhelm Christian Holst døde i 1887, og sønnen Peter som tok over gården
Wilhelm og Sofie hadde to barn:
81. Peter, f. 1 843 i Trondheim. Han ble neste eier av Stiklestad vestre.
82. Christianne, f. 1845 i Trondheim.
Peter Holst (1843-1908) og Marianne Bolette Christiansdatter Carlsen
(1844-1909)
Peter Holst tok over gården i 1887 da hans far døde. Han var født i Trondheim. Han
ble rittmester i kavaleriet og avsluttet sin militære karriere som generalmajor.
I 1870 kjøpte han Hallem søndre som han hadde til 1889, da han kjøpte Brusve
i Levanger. Der var han til 1891. Han overtok som nevnt Stiklestad vestre da hans far
døde i 1887, og han drev gården sammen med Sør-Hallem fram til 1889.
Peter Holst er nærmere beskrevet under Sør-Hallem.
Fra 1889 var det forpaktere på Stiklestad vestre.
1 1894 ble Stiklestad vestre sammen med Tømmeråsen kjøpt som prestegard for
Verdal for kr 26.000. Det tilhørende utenget, Fåraenget, ble siden frasolgt.
Siden har det vært forpaktere på prestegården, men presten har også delvis dre
vet gården seiv. Den første forpakteren etter at det ble prestegard var Ludvig Julius
Floan.
Ludvig Julius Floan (1863-) og Marta Kristine Floan (1862-)
Ludvig og Marta var fra Levanger og de hadde ti barn:
81. Nelly Karoline, f. 1888.
82. Olaf Nikolai, f. 1890.
83. Margit, f. 1891, d. 1891.
84. Nils, f. 1892.
85. Olaug, f. 1893
86. Sigrun, f. 1895
87. Bergljot Elfrida, f. 1 897.
88. Trygve, f. 1900.
89. Margot, f. 1901
Bl O.Ludvig, f. 1903.
Antoni Østerås (1866-) og Karoline Henriksdatter Gran (1868-)
Antoni var fra Sparbu og Karoline var født på Strinda.
De hadde tre barn:
81. Hjalmar, f. 1901 på Stiklestad.
82. Alf f. 1903 på Stiklestad.
83. Trygve, f. 1904 på Stiklestad.

----
171 H&FSt
----
Iver Andreas Mikalsen Kålen (1882-1968) og Oline Kristine Pettersdatter
(1883-1952)
I 1913 kom det ny forpakter til prestegården.
Andreas var fra Ekle, sønn av Mikal Pedersen Kålen og Hanna Olausdatter Haga.
Oline var født på Støa østre under Hallem nedre, datter av Peter Olsen og Serianna
Nilsdatter.
Fra 1910 til 1913 var Andreas på Heggdal i Volhaugen. Fram til 1923 var han for
pakter på prestegården. Senere ble han vognmann på Øra inntil han kjøpte
Hallemsenget i 1925.
Andreas og Oline fikk tre barn:
81. Helga Sofie, f. 1910 på Heggdal i Volhaugen, d. 1995. Hun var ugift og arbei
det som ekspeditør på kolonialforretningen ved Verdal Samvirkelag i mange år.
82. Matheus, f. 1 91 3 på Stiklestad, d. 1987. Han var ugift og tok over Hallemsenget
i 1952. Matheus og Helga bygde seg senere villa i boligfeltet Forbregd.
83. Per, f. 1916 på Stiklestad, d. 1992. Han ble gift med Nelly Hallem og de startet
opp nybrottsbruket Spelan i 1 95 1 . Dette nybrottsbruket var jord kjøpt av Augla.
Birger Holan (1895-1978) og Karen Lovise Støp (1901-1994)
Birger Holan overtok som forpakter i 1923. Han ble født på Ysse, sønn av Ole
Andreas Holan, født 1859, gårdbruker på Ysse, og hustru Grete Salberg, født 1861
på Salberg. Birger ble gift i 1931 med Karen Lovise Støp, født 1901.
Birger og Karen Lovise fikk to barn:
Prestegården er fremdeles eid av Staten, presten har bolig her, forpakterboligen er
bortleid, og det samme er dyrket mark.
Prester som har bodd i presteboligen på Stiklestad vestre:
Vi tar med i korte trekk en omtale av prestene og deres familier. (Se mer i Verdalsboka
bind II A om kirkeliv i Verdal.
Alfred Rosenlund (1847-) og ° Jørgine Anette Engebregtsen (1846-1892)
2) Helena Elenora Berg (1878-)
Alfred Rosenlund ble født i Aker, sønn av repslager og gårdbruker Ernst Aleksander
Rosenlund og hustru Maren Nilsen.
Han ble gift i 1874 med Jørgine Anette Engebregtsen, født 1846. død 1892. Alfred
giftet seg igjen i 1899 med Helene Elenora Berg, født 1878, datter av maskinmester
Erik Berg og hustru Karoline Kristiansen.
Han ble utnevnt som sogneprest i Verdal i 1898, og han var her til 1905, da han
ble utnevnt som sogneprest i Enebakk.

----
172 H&FSt
----
Erik Veel (1861-).
Sogneprest i Verdal 1906-1 91 7
og ordfører 1914-1916.
Sogneprest Alfred Rosenlund og
hans andre kone Helena Elenora Berg.
Rosenlund var sogneprest i Verdal 1 898-1905.
ErikVeel(lB6l-) og
Anna Benedicte Bendicsen (1866-)
Erik Veel ble født i Torsnes, sønn av gårdbruker
Hans Andreas Veel og hustru Anne Humlekjær.
Han ble gift i 1894 med Anna Benedicte Bendicsen,
født 1866 i Kristiansand, datter av kjøpmann Ole
Bendicsen og hustru Amalie Kathrine Olsen.
Han ble utnevnt som sogneprest i Verdal i 1906, og
han var prest her til 1917. Før han kom hit, var han
residerende kapellan i Tromsø. Delvis på grunn av
konas sykdom, søkte han embete lengre sørover, og ble utnevnt som residerende
kapellan i Moss i 1917.
Han var også politisk interessert, og dette gjorde at han ble innvalgt som medlem
av herredsstyret i 1910, og han var ordfører i perioden 1914 - 16.
Erik og Anna Benedicte hadde seks barn:
81. Ingrid, f. 1895 i Holt.
82. Helga, f. 1 896 i Tromsø, gift med grasserer Fridtjof Løken fra Moss.
83. Anne Kathrine, f. 1897 i Tromsø. Hun var lærerinne.
84. Hans Andreas, f. 1 898 i Tromsø. Han var ingeniør.
85. Dagny, f. 1 899 i Tromsø, gift med distriktsdyrlege Joh. Williams Løkke.
86. Kirsten Amalie, f. 1909 i Verdal.

----
173 H&FSt
----
Harald Vig (1880-1918).
Ansatt som sogneprest i Verdal i 1918,
død i spanskesyken samme år.
Harald Vig (1880-1918) og
Mira Ingeborg Øwre (1889-)
Harald Vig ble født i Masinandreina på
Madagaskar, og han var sønn av misjonsprest
Lars Vig og hustru Laura Margrethe Walk.
Han ble gift i 1910 med Mira Ingeborg
Øwre, datter av kjøpmann Nils Øwre og hustru
Marie Amalie Astrup.
Før han kom hit til Verdal som sogneprest i
1918, hadde han embete forskjellige steder
nordover landet, senest i Vikna. Han rakk ikke å
bli i Verdal så lenge, for han døde i spanskesyken
allerede samme år som han kom hit.
Conrad Vilhelm Krohn (1882-1927) og
Johanne Marie Kristensen (1880-)
Conrad Vilhelm Krohn ble født i Alta, sønn av
stiftsprost Conrad Henrik Krohn og hustru
Bolette Kristiane Vilhelmine Riiser.
Krohn giftet seg i 1906 med Johanne Marie Kristensen, datter av bestyrer av Bodø
folkeskole, K. J. Kristensen og hustru Anna Kristine Pedersen.
Han kom til Verdal som sogneprest i 1919. Krohn kom da fra Beitstad, der han
hadde vært sogneprest i fem år. Krohn var på Stiklestad til
han døde i 1927.

----
174 H&FSt
----
Øystein Orre Hovden (1901-) og Astrid
Beichmann
Øystein Hovden ble født i Sande i Jarlsberg, sønn
av sogneprest Anders Hovden og hustru Kari
Hansdatter f. Huglen.
Han giftet seg i 1927 i Hoff på østre Toten
med Astrid Beichmann, datter av oberstløytnant
Edgar Meyer Beichmann og hustru Rebekka, f.
Muller.
Han ble utnevnt som sogneprest i Verdal i
1937, og før han kom hit var han sogneprest i ti
år i Gulen i Sogn. 1 1948 flyttet familien til Vang på
Hedmark der han ble utnevnt som sogneprest.
Øystein og Astrid fikk tre barn:
Bl . Karl Anders, f. 1927 i Eivindvik, Gulen.
82. Kari, f. 1930 i Eivindvik, Gulen.
83. Edgar Bjørn, f. 1933 i Eivindvik, Gulen.
Øystein Hovden (1901-).
Sokneprest i Verdal 1937-1948.
Husmenn på Stiklestad vestre:
1 Verdalsboka er det i 1718 nevnt 1 husmannsplass på gården. Den het da Flattrøen.
Dette er en plass som vi ikke hører om siden, men ettersom Stabelstua eksisterte på
den tida er det mest trolig at det er den samme plassen det er snakk om.
I 1723 er det 2 husmenn, hvorav den ene sådde 1/2 vog, den andre sådde 1 pund.
Hva de sådde er ikke oppgitt.
Tømmeråsen
Tømmeråsen var en gammel eiendom som den første tiden tilhørte Kronen. Omkring
1660 kom den over i private hender.
Det var mange eiere opp gjennom tidene inntil Ole Torbersen Ågård kjøpte eien
dommen av sin bror, Åge Torbersen og etter dette har den fulgt gården, dels som hus
mannsplass og dels som seter og hamnegang.
(Tømmeråsen er nærmere beskrevet i Heimer og folk Leksdalen s. 395.)
Det er en familie som var på Tømmeråsen og som ikke er nevnt i Leksdalsboka:
Morten Rasmusen (1827-) og Beret Baardsdatter (1815-)
Denne familien kom fra Melby i 1856, og de var på Tømmeråsen til 1860. Da flyttet
de til Kolshaug under Stiklestad øvre der vi finner dem i 1865 og 1875. Morten og
Beret utvandra til Amerika i 1883.

----
175 H&FSt
----
Morten var født på Hjelde midtre, sønn av Rasmus Mortensen og Gjertrud
Jonsdatter. Beret var fra Guddingsvald, datter av Baard Kristoffersen og Siri
Tronsdatter.
Morten og Beret fikk tre barn:
Bl . Bernt Gunnerius f. 1 854 på Melbyvald, d. 26.08.1 862
82. Martin, f. 1856 på Tømmeråsen, d. 24.08.1862
83. Cecelie Regise, f. 1 860 på Kolshaug. Hun utvandra til Amerika i 1 881
Stabelstua (Stiklestad nedre)
Stabelstua 1954. Foto: w
Jon Larsen Stabel (1690-1781) og Eli Olsdatter Dillan (1687-1757)
Vi må gå litt tilbake til 1700-tallet slik at vi kan få med opprinnelsen av navnet
Stabelstua.
Jon Larsen Stabel var garnisonsoldat ved Stene Skanse, antakelig fra begynnelsen
av 1700-tallet. Han bodde da på plassen og har utvilsomt gitt navn til Stabelstua.
STIKLESTAD

----
176 H&FSt
----
Han var nok av slekten Stabel, men noen dokumentert slektsrekkefølge er ikke
funnet. Mest trolig er han den Jon som ble født i Sandsvær i 1690, uekte sønn av fen
rik Lars Bastian Stabel og Malene Pedersdatter. Linjene synes å gå tilbake til den rike
og mektige fogd og senere borgermester i Trondheim, Lauritz Bastiansen Stabel. Dette
er hentet fra heftet "Ætta fra Brustuen" av Olav Skjetnemark.
Ellers synes Jon å ha vært en mangfoldig herre. Ved siden av husmannsdonten
drev han med produksjon og salg av brennevin fra Stabelstua på sine gamle dager.
Dessuten huset han fattige og legdslemmer på plassen.
Jon døde i 1781 i Stabelstua.
I 1750 var Jon og Eli husmannsfolk på Stabelstua, og de hadde tre barn:
81. Lisbet, f. 1725. Antagelig gift på Dillanvaldet.
82. Ole, f. 1731. Han døde ung.
83. Marit, f. 1 727 d. 1 785 på Husby. Hun ble gift med Erik Ottesen Brustuen. De var
husmannsfolk på Brustua fram til ca 1784 da de flyttet til Husby.
Jakob Eliassen Balgård (1750-1811) og Kirsten Nikolaidatter (1768-1839)
Ole Ågård bygslet i 1800 Stabelstua til skolemester Jakob Eliassen Balgård.
Det var 10 mål, og avgiften var 8 riksdaler. I 1809 ble resten av Stabelstugjerdet,
11 mål, bygslet, og avgiften ble da forhøyd til 13 riksdaler.
Jakob Eliassen ble født på Balgård i 1750, og han var sønn av Elias Amundsen
Balgård og Marit Torkildsdatter Kolstad. (Se Bollgårdsætten, Verdalsboka bind V s.
578). Jakob ble skolemester allerede da han var 18 år, og det er skrevet om han at
han var en særs gåverik og dugende lærer. Etter at Torber Hjellan døde i 1808, ble
Jakob tilsatt som klokker i Stiklestad og Vinne. Men allerede ut på sommeren 1810
ble han syk. Han hadde da fått kreft, og han døde i 1811.
1 1800 giftet Jakob seg med Kirsten Nikolaidatter. Hun var da i tjeneste på pres
tegården. Etter at Jakob døde, fortsatte Kirsten å bo i Stabelstua, og hun døde her i
1839.
Jakob og Kirsten fikk tre barn
81. Elias, f. 1801 på Balgård. Elias var ugift, og på sine gamle dager kom han på
egd. I 1 865 var han på Stiklestad øvre, og i 1 875 var han på Ekle, og han døde
der i 1879.
82. Nikolai, f. 1806 på Stiklestad, d. 1 808.
83. Nikolai, f. 1809. Han arbeidet som måler, og i 1865 losjerte han på Hegstad.
Han var ugift og døde i 1 888.
Thomas Nordberg Schultz (1814-1903) og " Anna Sofie Tønder (1818-1877)
og 2) Marie Kinberg (1865-)
Fra Kirsten Nikolaidatter døde i 1839, og fram til 1864 er det usikkert hvem som
bodde i Stabelstua. Det er mulig at de to sønnene til Kirsten fortsatte å bo her etter
at mora døde, men det kan også hende at Thomas Nordberg Schultz bodde her før
han fikk bygsel på eiendommen i 1864. 1 1889 fikk han kjøpe Stabelstua for kr 1800.
HEIMER OG FOLK - STIKLESTAD 1 800-1940

----
177 H&FSt
----
Thomas Nordberg Schultz var fra Kristiansand, og han var sønn av stadskirurg
Carl Schultz og Ødegård Gjersin Nordberg. Han tok embetseksamen i 1842 og
begynte som lege samme år i Verdal. Verdaling ble han til han døde i 1903. Seiv om
Schultz fikk bygsel på Stabelstua først i 1864, er det mye trolig at han bodde der fra
han kom til bygda.
Etter det vi kan lese om Thomas Nordberg Schultz i Verdalsboka, var han mer
kunstner enn lege. Han var glad i blomster og alt i naturen, og i Stabelstua hadde han
anlagt en stor hage med stort blomsterflor, frukttrær og bærbusker av alle slag. Han
var også en dyktig spillemann og en flink tegner og måler.
Epletreet i Stabelstua 1930.
Thomas Nordberg Schultz ble gift første gang med Anna Sofie Tønder. Hun var
datter av sogneprest Peder Borch Tønder og Marie Caroline Rotvollberget.
Etter at hans første kone Anna Sofie døde i 1877, giftet han seg med Marie
Kinberg fra Steinkjer.
Besetningen var i 1865 1 hest og 2 kyr, en utsæd på 1 tønne bygg og 6 tønner
poteter.
Thomas og Anna Sofie hadde også tjenerskap, og i 1865 var disse på Stabelstua:
Christiane Bergitte Quale født 1842, husjomfru.
Bernt Oluf Johannesen født 1844, tjenestekar.
Johanne Olsdatter født 1846, tjenestepike.

----
178 H&FSt
----
Thomas og Anna Sofie hadde to barn:
81. Caroline, f. 1 845 på Øra. Hun var ugift, og i 1 900 var det hun som sto som eier
av Stabelstua. Senere bosatte hun seg i Trondheim, og hun døde der i 1920.
82. Fredrich Wilhelm, f. 1847 på Øra, d. 1848.
Johan Anton Strand (1876-1948) og Anna Marie Eilertsdatter (1874-)
Strand var baker hos Vigens landhandel på Stiklestad og han kjøpte Stabelstua like
etter 1900. Han var eier her fram til 1912 da han solgte den for kr 4.300 til Ingvald
Fæby. (Strandfamilien finner vi mer om under Stiklestad østre.)
Ingvald Johansen Fæby (1886-1960) og Beret Martha Olsdatter Landfald
(1886-1967)
Ingvald var født på Haugen under Slottet og sønn av husmann Johan Olaus Johnsen
og kone Ragnhild Karoline Johnsdatter. Ingvalds foreldre flyttet til Vollen under
Fæby, og Ingvald tok da navnet Fæby. Etter at de flyttet fra Stabelstua og bosatte seg
på Øra, tok han navnet Johansen.
Ingvald ble gift i 1909 med Beret Martha Olsdatter. Hun var datter av gårdbruker
Ole Pedersen Landfald og Barbro Anna Larsdatter.
I 1927 bosatte de seg på Øra der de satte opp villaen Øvre.
81. Borghild, f. 1909 på Landfall.
82. Inger Marie, f. 1911 på Landfall.
83. Olav, f. 1912 på Stabelstua.
Johan Marius Martinsen Hallem (1874-1952) og Mette Øyen (1877-1930)
Marius var født på Okkelenget, og hans foreldre var Martin Jonsen Landstadhåggån
og Maria Olsdatter Helgås. Da Marius var tre år gammel, flyttet familien til Myra og
ble husmannsfolk under
Hallem søndre.
Mette var født på Svedjan
(Salomonitterplassen) under
Sende øvre. Hun var datter
av Ole Salamonsen født
1842 på Borgenvald og
Oline Jensdatter født 1844
på Tusetvald. Familien flyttet
til Øra i 1880 og brukte
Øyen som etternavn, antage
lig på grunn av at foreldra til
Ole bodde på Bjartnesøya en
lang tid. I 1895 flyttet famili
en til Levanger og bodde i
Kirkegaten 8.
Mette og Marius Hallem, muligens fotografert utenfor deres hjem
"Sundberg" på Levanger ca. 1920, eller Stabelstua, ca. 1930?
HEIMER OG FOLK - STIKLESTAD 1 800-1940

----
179 H&FSt
----
"Stabelstua Strengeorkester" 1930: F.v.: Gudrun H. Østgård, Arthur Vangen, Jannie Hallem, Odin Hallem
Margot Hallem Vangen, Valborg Hallem Larsen. Sittende fremst: Valdis Lillian Hallem
Marius og Mette bodde på Levanger den første tida etter at de stiftet familie. Fra
1920 til 1924 var de brukere på Myra under Sør-Hallem, og de kom etter dette til
Stabelstua.
Marius og Mette var adventister, og denne trosretningen var det visstnok Mette
som hadde med seg fra før hun ble gift med Marius. En del av barneflokken var også
adventister. Dette var også en veldig musikalsk familie, noe som går igjen i senere
slektsledd.
Asbjørn Hallem på Levanger, sønnesønn av Marius, forteller at farfaren var tje
nestegutt på Stabelstua i sin ungdom, og hans store drøm var å få kjøpe Stabelstua
en gang.
Marius og Mette tok over Hallemsmyra i 1921. De var der i 2 år, bodde så i
Levanger en tid, og drømmen til Marius gikk i oppfyllelse da han kjøpte Stabelstu i
1926.

----
180 H&FSt
----
Fra Stabelstua ca. 1930. Stående f. v.: Jannie Hallem, Gislaug Lyng, Valdis H., Valborg H., Charles Lyng
Margot H. Vangen, Karen Hansen, Ole Hansen, Arthur Vangen, Gustava Lyng, Marius Hallem, Oskar Hallem
Anny Hallem. Barna i forgrunnen f.v.: Ruth Vangen, Hans Hansen, Kristen Vangen, Ragnhild Hansen.
Marius og Mette fikk 11 barn:
Bl . Oskar Martel, ukjent fødselsår, han døde 1 år gammel.
82. Valborg, f. 1 897, gift med enkemann Johannes Larsen. De var bosatt i Trondheim
83. Sigvald, f. 1901, gift med Ella Brattli f. 1911 i Brattli, Inndalen. De hadde et
gardsbruk i Buran, Levanger.
84. Gudrun, f. 1904, gift med Ola Østgård f. 1905 på Ådalsvollen i Sul, d.1983.
De var eiere av Østheim (Litlengåsen) i Sul
85. Margot, f. 1906, gift med Arthur Vangen. De var bosatt i Trondheim.
86. Odin Guttorm f. 1907, d. 1973, gift med Anny Larsen f. 1910, i Levanger, d.
2000. Odin var gartner, han arbeidet på Vårtun hagebrukskole på Steinkjer og
senere på Levanger.
87. Håkon, f. 1910, d. 1969, gift med Sigrid Jensen f. 1912, d. 1948. De var
bosatt i Bergen. Huset de bodde i, ble rasert under den store eksplosjonsulykka på
Bergen havn under krigen. De flyttet da til Stabelstua en tid, men senere flyttet de
tilbake til Bergen.
88. Oskar Martin, f. 1913, gift med Johanna Eggen. De var bosatt på Fannrem.
89. Jan Lui, ukjent fødselsår. Han døde 5 år gammel
Blo.Valdis Lillian, f. 1918, gift første gang med Ole Kvello. De ble skilt, og hun ble
gift andre gang med Edin Nonset. Valdis og Edin overtok Stabelstua. Nå er det
Jostein Terje Nonset som er eier.
Bl 1 Jannie Louise, f. 1924 gift med Hans Haugen. De var bosatt på Glåmos.
HEIMER OG FOLK - STIKLESTAD 1 800-1940

----
181 H&FSt
----
Havet nedre
Denne plassen lå like ovenfor Teglverket ved veien til Forbregdsaunet.
Den første husmannen som vi med sikkerhet kan plassere her, er Bardo Jonsen,
men når han kom hit, er usikkert.
Bardo Jonsen (1789-1878) og Anne Sevaldsdatter (1790-)
Bardo var født på Vangstadvald av foreldre Jon Johannesen Skei og Kirsti Larsdatter
Vangstadvald. Han ble gift i 1819 med Anne Sevaldsdatter. Både Bardo og Anne
bodde på Skei da de giftet seg.
Etter at de giftet seg, var de husmannsfolk på Bergsvald før de kom hit til Havet.
Som så mange andre ble Bardo og Anne bortsatt på legd på sine gamle dager.
Bardo var på Rognhaugen i 1865, i 1875 var han på Rosvoll store, og han døde der
i 1878. Anne var på Augla i 1865. Det er usikkert hvor og når hun døde.
Johannes Dahl forteller om Bardo:
"Bardo er ofte mellom joik omtalt som omgangskolemester, men han har aldri vært
tilsett som noe slikt. Men han skal ha vært brukt til å lære småbarn til å stave og
lese. Han var en særs dyktig trearbeidsmann, særlig til å lage kjøredoninger. Han var
ellers i mange måter en original som det går mange segner om. "
(Slekta til Bardo kan en se i Willumsætta under Forbregd i Verdalsboka 111 s. 407.)
Bardo hadde sønnen John f. 1813 med Marta Andersdatter Gjermstadvald. Han
døde 5 mnd. gammel.
Bardo og Anne fikk tre barn
81. Jonefta, f. 1 81 9 på Bergsvald, gift i 1859 med Johannes Sivertsen f. 1 834 på
Lyngsvald. De utvandra til Amerika i 1864.
82. Serianna, f. 1822 på Bergsvald.
83. Johannes, f. 1825 på Bergsvald. Han ble gift i 1853 med Ingeborganna
Sivertsdatter f. 1 832 på Lyngsvald. De ble husmannsfolk på Momoen og utvandra
til Amerika i 1 866. I Amerika kalt de seg Moe. De var pionergårdbrukere ved
Danvers i Minnesota. De fikk 7 barn.
Ole Olsen (1828-1904) og Olava Rasmusdatter (1824-1898)
Ole var født på Leirfallvald av foreldre Ole Henriksen og Marit Larsdatter. Han ble
gift i 1862 med Olava Rasmusdatter, født på Vistvald av foreldre Rasmus Andersen
og Edrika Olsdatter.
Ole var husmann med jord på Havet vestre i 1865 og 1875. Han bodde her også
i 1891, men da drev han ikke jorda. Ole og Olava bodde på plassen til de døde, Olava
i 1898 og Ole i 1904.
I 1865 var det en besetning på 1 ku og 3 sauer og en utsæd på V 2 tønne bygg, 1
tønne havre og 2 tønner poteter.
Ole og Olava hadde ingen barn.

----
182 H&FSt
----
Gunnerius Baardsen (1843-1916) og Marit Pedersdatter (1842-1920)
Disse var de siste husmannsfolka på Havet nedre, og de kom hit fra Midt-Holmen i
1887 og var her til 1889 da de flyttet til Nordheim under Slottet.
(Det er mer om denne familien under Slottet.)
Havstad (Havet nordre)
GNR. 27, BNR. 4
Husmannsplassen Havet nordre var i området der heimen Havstad nå er. Havet nor
dre er også en gammel husmannsplass. Vi ser at i 1723 hadde Stiklestad vestre 2 hus
mannsplasser, den ene var Stabelstua, og den andre tror vi at vi med sikkerhet kan si
var Havet nordre.
Vi finner fortegnelse over husmenn omkring 1750-tallet som har vært på
Stiklestadvald. Vi kan nevne Baard Larsson med kona Anne Olsdatter og barna Lars
og Maria. Videre var Ellef Olson og Guru Pedersdatter med dattera Marit der. Begge
disse parene har vært på Stiklestadvald under Stiklestad vestre, men det er usikkert
hvilke plasser de var på.
Den første som vi tar med i denne beretningen er Moses Olsen.
Moses Olsen (1753-1811) og Ragnhild Sivertsdatter (1765-)
Moses og Ragnhild kom lil Havet en gang omkring 1780 og var her under folketel
lingen i 1801. Moses døde i 1811 på Slottemoen.
Moses nedslammer fra Sul, og var sønn av Ole Mosesen og Kristine Pedersdatter
Brattåsen. Han ble gift i 1781 med Ragnhild Sivertsdatter, født på Trygstad og dat
ter av Sivert Sivertsen og Maren Pedersdatter.
Moses og Ragnhild fikk åtte barn:
82. Marit, f. 1782 på Stiklestad vestre-vald, gift med Ole Gulliksen fra Ullensaker.
83. Kirsten, f. 1782 på Stiklestadvald, d. før 1800.
84. Ole, f. 1786 på Stiklestad vestre-vald, gift med Martha Pedersdatter Haug. Disse
finner vi igjen som husmannsfolk på Slottemoen under Slottet.
85. Brynhild, f. 1790 på Stiklestadvald, d.1791.
86. Sin, f. 1791 på Stiklestadvald, d.1791.
87. Brynhild, f. 1 793 på Stiklestad vestre-vald, gift med Halvor Ottesen Stiklestadvald.
Halvor ble husmann i Støa under Hallem nedre og kjøpte senere denne plassen.
88. Kirsten, f. 1796 på Stiklestad vestre-vald. 11817 fikk Kirsten en datter med Ole
Olsen fra Langli i Sparbu. Kirsten bodde da på Haugvald. Kirsten og Ole ble
senere gift og bosatte seg på Maritvoll.

----
183 H&FSt
----
Carl Andersen (1774-) og Marthe Olsdatter (1778-)
Disse folkene må ha kommet til Havet like etter folketellingen i 1801.
Carl og Marthe fikk fem barn:
81. Marta, f. 1799, hun døde 1 81 6 på Stiklestad.
82. Ane, f. 1802 på Stiklestadvald. Mest trolig døde hun som fattiglem på Øra i
1865.
83. Ingeborg Anna, f. 1 806 på Stiklestadvald. I 1 865 er hun losjerende enke, fattig
em på Sjetnehaug i Tiller, Klæbu.
84. Andreas, f. 1 81 0 på Stiklestadvald, gift med Berit Kristofferdatter Reitan. I 1865
var han gardsarbeider på Riksvoll under Nestvoll, og han døde der i 1 879.
85. Ole, f. 1816 på Stiklestadvald, gift 1849 i Vår Frue kirke med Anne Marta
Toresdatter Tiller, f. 1 8 1 3 i Trondheim. Han arbeidet som gårdskar. I 1 865 hadde
de melkeutsalg i Kofodgeilen 6. I 1 891 var han belgtrøer i Vår Frue kirke.
Bardo Larsen (1797-1876) og Marta Jakobsdatter (1792-1866)
Når den forrige familien flyttet fra Havet, og når disse kom hit, er usikkert.
Bardo Larsen ble født på Årstad av foreldre Lars Ingebrigtsen Årstad og Mali
Bardosdatter Årstad. Bardo og Marta var på Årstad fra de giftet seg i 1818 og i hvert
fall fram til 1827. Marta var datter av Jakob Erlingsen Auskin og Gjertrud
Ingebrigtsdatter.
Bardo og Marta var føderådsfolk på Havet i 1865. Hun døde der i 1866, og han
døde i 1876. Han var da legdslem.
Bardo hadde i 1816 sønnen Ole med pike Ragnhild Olsdatter Årstad. Ole ble gift
med Marta Olsdatter Lyngsvald, husmann på Lyngsvald og Nessvald.
Bardo og Marta fikk fire barn:
81. Lars, f. 1 8 1 8 på Årstad, d. JBl9.
82. Berit Martha f. 1820 på Årstad, flytteattest til Sparbu i 1841, gift med Ole
Sakariasen Kirkhenningsplass, f. 1 824.
83. Gjertrud, f. 1822 på Årstad d. 1873. Hun ble gift med Jens Andersen Rye, f.
1823 på Bynesset, og de bosatte seg på Maritvollvald. Han var strandsitter og
snekker.
84. Jakob, f. 1 827 på Årstad. Han fikk flytteattest til Nordland i 1 846. I 1 865 er han
husmann på Indre Snedvig i Borge i Lofoten, gift med Berit Larsdatter f. 1830 i
Lærdal.
Kristen Mortensen (1824-1893) og Tonette Mathea Tronsdatter (1829-1893)
I 1865 var disse plassfolk på Havet, og de kom nok hit like før 1865.
Kristen var født på Breding av foreldre Morten Arntsen og Guru Ellevsdatter
Halsetvald. Han ble gift i 1857 med Tonette Mathea Tronsdatter fra Beitstad. 1 1875
finner vi igjen disse to som eiere av Haga søndre nordre. Kristen solgte gården i 1891,
og han og kona tok da kår der. Under raset i 1893 ble gården utslettet, og alle som
bodde der omkom.
STIKLESTAD
■*3

----
184 H&FSt
----
På plassen var det i 1865 en besetning på 1 ku og to sauer og en utsæd på Va tønne
bygg, 1 tønne havre og 2 tønner poteter.
Kristen hadde to sønner utenfor ekteskap:
81. Jakob, f. 1 845, gift i Trondheim med Kirsten Olsdatter Konstad f. 1 846. Jakobs
mor var Olava Johnsdatter Hellmo.
82. Anneus, f. 1854. Han utvandra til Amerika i 1880 og kalte seg Garnes. Senere
kalte han seg Anneus Chr. Eklo. Hans mor var Ragnhild Aagesdatter Eklo.
Kristen og Tonette Mathea hadde ingen barn, men de hadde en pleiedatter:
81. Anna Bergitte Berntsdatter f. 1864 på Melbyvald. Hun var datter av husmann
Bernt Petersen Melbyvald og hustru Olina Olsdatter. Anna Bergitte utvandra til
Amerika i 1 885.
Johannes Larsen (1838) og Serianna Olsdatter (1836-1903)
Johannes og Serianna kom fra Bjartnesvald der de var husmannsfolk i Bjartnesstua.
Mer om denne familien og deres foreldre finner du på Bjartnestua under Bjartnes
og Hallem østre under Ner-Hallem.
Familien kom hit til Havet i 1866-68. De var på plassen til i 1884. Da kjøpte de
en parsell av Hallem nedre og kalte heimen Hallem østre.
Petter Iver Pedersen "Neffer" (1859-1943) og Marta Baardsdatter (1855-1946)
Peter Iver og Marta kom til Havet i 1884-85 fra Rosvollvald.
Peter Iver var født på husmannsplassen Neffer, under Rosvoll av foreldre Peder
Jensen og Serianna Johannesdatter. Som vanlig fikk folkene navn etter plassene de
var på, og Petter Iver ble kalt Petter Iver Neffer. Han ble gift i 1882 med Martha
Baardsdatter. Hun var født på Tillervald av foreldre Baard Nielsen og Martha
Olsdatter. I 1900 bygslet Peter og Marta en plass under Mikvoll og flyttet dit.
1 brannprotokollen kan vi se at i 1894 besto bygningene på Havet av stue, kjøk
ken og kammer, samt fjøs og lade og et stabbur. Stue og uthus var taksert til 75 spe
siedaler og stabburet til 8 spesiedaler. Av inventar var det assurert en 3-etasjes kakkel
ovn til 6 spesiedaler og et bakstejern til 1 spesiedaler.
Peter Iver og Martha fikk seks barn:
B 1 . Maren Secilie, f. 1 882 på Rosvollvald, d. 195 1 . Hun ble gift med Hilmar Kristian
Meyersen Thomsen fra Frosta, f. 1 884, d. 1938. De var bosatt på Øra der han
var lensearbeider og senere baker.
82. Peder Bernhard, f. 1884 på Rosvollvald, d. ugift i 1970.
83. Pauline Margrethe, f. 1887 på Stiklestadvald, d. ugift i 1965.
84. Julianna, f. 1890 på Stiklestadvald. Hun var hushjelp hos lensmann Suul i mange
år.
85. Nelius, f. 1894 på Øren, d. 1979, gift 1915 med sætterske Grethe Birgitte
Olsdatter Vold, f. 1 895 på Øra. Han var baker og sagbruksarbeider.

----
185 H&FSt
----
86. Inga Otilie, f. 1897 på Mikvollvald, d. 1916, g. med sagbruksarbeider, senere
fiskehandler Wilhelm Olsen, f. 1896.
Eilert Martin Nilsen Skurseth (1849-1936) og " Bergitte Johannesdatter (1833-
1892) og 2) Karen Maria Olausdatter (1866-1951)
Eilert og Karen kom flyttende hit til Havet i 1900, og de kom da fra Brustua under
Stiklestad østre. I 1900 kjøpte de plassen og kake den da Havstad. De tok også
Havstad som familienavn.
Eilert kom fra Rise i Sparbu og han
var sønn av Nils Larsen Rise og Karen
Einersdatter. Han og Karen ble gift i
1893. Hun kom fra Jøsåsvald og var dat
ter av Peter Olaus Johannesen ogjonetta
Olsdatter.
Eilert var husmann på Brustua og var
gift tidligere med Bergitte Johannesdatter
f. 1833. Hun døde i 1892 på Brustua.
Eilert hadde en sønn med Frida
Karoline Kjesbu:
Før hun ble gift med Eilert hadde Karen
en sønn med Gustav Adolf Olsen
Myhrås:
Karen Maria Olausdatter.
81. Paul Olaf Gustavsen, f. 1892 på Brustua, d. 1975, gift 1918 med Anna
Olausdatter f. 1 898 på Hallberget i Skogn. Vinteren 1918/19 flyttet de til Skogn,
til en husmannsplass som ble kalt Vinterveien. Denne plassen hadde Annas slekt
ninger hatt tilknytninger til, og de kjøpte denne plassen og kalte den Myhrås. De
tok Myhrås som slektsnavn, visstnok etter Paul Olafs far som hadde tatt dette nav
net da han flyttet til Løkken. Paul Olaf arbeidet på veianlegg. Senere ble han vei
vokter i Skogn.
Eilert og Karen fikk tre barn:
81. Julie Karoline, f. 1 894 på Forbregdsvald, d. 1 894.
82. Julie Kristine, f. 1898 på Brustua, d. 1921, ugift.
83. Egil Martin, f. 1901 d. 1903.
84. Egil Konrad, f. 1906 på Havet, gift med Gudlaug Vold. Neste brukere på
Havstad.
STIKLESTAD

----
186 H&FSt
----
Egil Konrad Havstad (1906-1983) og
Gudlaug Vold (1910-1979)
Gudlaug var født på Vold og hen
nes foreldre var Martin Petersen
Vold og Trine Sofie Olausdatter
Vold.
Egil tok over heimen i 1938.
De hadde en pleiesønn:
81. Bernt Hårberg, f. 1939. Han
neste eier på Havstad.
Gudlaug og Egil Havstad.
Nord-Stekksta (Stiklestad Nordre)
GNR. 28, BNR 1
Stiklestad nordre 1954.
Stiklestad nordre er Stiklestad vestre fraskilt den gamle "Stiklestad" (nedre
Stiklestad).

----
187 H&FSt
----
I middelalderen tilhørte Stiklestad nordre Erkestolen, og ved reformasjonen gikk
gården over i Kronens eie. Ved auksjon over krongods i 1728 ble gården solgt for 231
riksdaler til Fredrik Hoppe, og senere har gården vært i brukernes eie.
Rundt år 1300 gikk det et ras i Verdal som betegnes som Skroves-raset, og ved
dette raset forsvant gården Øst-Fåra som tilhørte Reinskloster. Under Stiklestad-raset
ca 200 år senere ble gårdene i Stiklestad betydelig skadelidende. Stiklestad nordre
fikk utparsellert Stiklestadenget (Sollia) av denne klostergården i Leirådal.
(Se mer om engstykkene i Leirådal i Verdal historielags årbok for 1987 s. 217.)
Gården Sollia var under Stiklestad nordre fram til 1888. Da ble den fradelt går
den, og solgt til Ole Johannesen for kr. 1200. Sollia er ikke tatt med under Stiklestad
nordre, men kommer i en annen bok sammen med Leirådal.
Ole Ellevsen Halset (1751-1799) og Elen Johnsdatter Hegre (1749-)
Først på 1800-tallet var Elen Johnsdatter Hegre eier på Stiklestad nordre. Elen var
enke for andre gang. Hun var først gift med Sevald Andersen Lein (Se Leinsætta). De
eide Stiklestad nordre, og etter Sevald døde i 1776, giftet Elen seg i 1777 med Ole
Ellevsen Halset som døde i 1799 (Se Halsetætta).
Sevald og Elen hadde en datter som het Anne, og hun ble gift med Åge Jakobsen
Lyng. Etter at han døde, ble hun gift med klokker Elias Balgård.
Etter at Elen ble enke, sått hun med gården til i 1812. Da innløste den eldste søn
nen, Sevald både hennes og sin brors arveparter etter faren i Stiklestad og Lyngåsen.
Elen fikk et kår på 4 tønner bygg, 10 tønner havre, V 2 mål potetjord samt for til 2 kyr
og 4 småfe.
Far til Sevald, Anders Jonsen Lein, kjøpte i 1765 Lyngåsen sammen med Jakob
Lyng. Eiendommen ble utskiftet mellom dem, og den vestre delen fulgte Stiklestad
nordre som underbruk.
Den østre delen av Lyngåsen ble underbruk til Kråg. Senere har landhandler
Monrad, videre hans sønn Anton Bendiks Monrad vært eiere. Einar Valsø kjøpte også
den østre delen av Lyngåsen, slik at hele Lyngåsen nå tilhører Stiklestad nordre.
Ole og Elen fikk to barn:
81. Sevald, f. 1777. Neste eier av gården.
82. John, f. 1 780, gift med Beret Larsdatter Karmhus. Beret var enke og sått som eier
av Karmhus. John døde i 1 855 og Beret i 1 859.
Sevald Olsen (1777-1851) og Ingeborg Jakobsdatter Stuskin (1790-1869)
Sevald ble gift 1813 med Ingeborg, datter av Jakob Andersen Stuskin og Ingeborg
Andosdatter Eklo søndre.
I 1835 var gårdens besetning 3 hester, 12 storfe, 20 sauer, 10 geiter og 2 griser,
og utsæden var A tønne hvete, 3 tønner bygg, 13 tønner havre, l A tønne erter og 8
tønner poteter.
Sevald og Ingeborg fikk tre barn:

----
188 H&FSt
----
B 1 . Elen Johanna, f. 1814-, d. 1911 på Salthammer i Frol. Hun ble gift i 1 842 med
Johannes Thomasen f. 1 808 på Øren, d. 1 879. De ble eiere på Ness vestre.
82. Jakob, f. 1816. Neste eier av Stiklestad nordre.
83. Berit, f. 1 826, d. 1 891, gift i 1 859 med Hans Petter Jonsen Valstad. Fra 1 860 til
1 868 var de eiere av Nord-Hallem. Senere ble de eiere av Valstad østre.
Jakob Sevaldsen (1816-1892) og Karen Maria Johnsdatter Mikvoll (1818-1878)
Jakob og Karen Maria giftet seg i 1841. Hun var fra Mikvoll store og var datter av John
Petersen Minsås og Elen Katrine Olsdatter Mikvoll.
I 1849 tok Jakob Sevaldsen over Nord-Steksta, sammen med Lyngåsen vestre. Han
var eier her fram til i 1871 da han solgte gården og Lyngåsen vestre til lensmann
Wessel for 3200 spesiedaler og kår.
Jakob og Karen Maria hadde tre barn:
81. Sefanias, f. 1841 på Stiklestad, d. 1903, gift i 1880 med Thora Karlsdatter f.
1 857 på Trondenes. Hun døde i 1 882, og han giftet seg igjen i 1 884 med Grete
Petersdatter Valberg, f. 1 863 på Mikvollvald, d. 1924. I 1900 var de bosatt på
Kjæranvald der han hadde pensjon som forhenværende sersjant, og der hadde de
også et lite jordsbruk.
82. Elen Katrine, f. 1846 på Stiklestad, d. 1932. Hun ble gift i 1867 med Martin
Andreasen Holmsveet, f. 1 840 på Svinhammer.
83. Oluf, f. 1 850 på Stiklestad. Han flyttet til Trondheim i 1 874 og arbeidet som over
konduktør ved jernbanen og giftet seg med Nikoline f. 1 837 i Kristiansund.
Hjeronymus Heyerdahl Wessel (1834-1917) og Anna Birgitte Giæver (1841-)
Wessel var fra Trondheim, og Anna Birgitte var født Giæver fra Tromsø.
Hjeronymus Wessel var lensmann i Verdal i vel 40 år. Han eide senere Holmsveet
og deretter Melastu på Øra. Han døde i Oslo i 1917. Lensmann Wessel og kona
hadde 12 barn. Disse er nærmere omtalt under Holmsveet.
Det ser ikke ut som at lensmann Wessel har hatt tinglyst hjemmel på Stiklestad
nordre, og heller ikke Nils Juel, som var her etter lensmann Wessel.
Nils Juel (1864-) og Petra Juel
Nils Juel kom til Stiklestad nordre i 1878, og han var her til 1888. Han brukte titte
len proprietær, og var sønn av proprietær Fredrik Juel på Reitan og kone Agnes Juel.
Etter de opplysninger som finnes, var Nils Juel bare 14 år da han kjøpte gården,
og han bodde på Reitan i 1881.
Før han giftet seg, hadde Nils en sønn med Ragnhild Andersdatter:
81. Ole, f. 1881 på Inndalsallmenningen.
Nils og Petra fikk en sønn:
81. Nils, f. 1884 på Stiklestad.

----
189 H&FSt
----
Kristian Frost
Etter Juel ble Kristian Frost eier av Stiklestad nordre for kr 26.000, skjøte utskrevet
av Jakob Sevaldsen i 1888. Jakob Sevaldsen står derfor som hjemmelsinnehaver både
når lensmann Wessel og Nils Juel var her.
Kristian Frost bodde nok ikke på gården, for i 1891 er det Jonas Segtnan, sviger
sønn av Kristian Frost som er driver.
Jon Rostad (1851-1917) og Bergitte Magdalene Hansdatter Valeur (1861-1893)
1 1893 kjøpte Jon Rostad gården, og han var eier her til 1910, da flyttet han til
Kjellsrud i Bærum. Han giftet seg på nytt med Brita Forberg fra Ytterøy.
Veiingeniør Jon Rostad var tidligere eier av gården Folio som gikk med i raset i
1893. Jon var fra Trones og sønn av Ole Jonsen Rostad og Marie Martinusdatter. Han
ble gift med Bergitte Magdalene Hansdatter Valeur, fødd i Beitstad. Hun var datter av
lensmann Hans Petter Valeur på Namdalseid og kone Birgitte Ingebrigtsdatter Muus.
Jon Rostad hadde allerede kjøpt Stiklestad nordre, og de hadde planlagt flytting
dit den 18. mai i 1893, men flyttingen ble utsatt en dag på grunn av at datteren Marie
fylte året denne dagen. Dette må en vel kalle skjebnens ironi, for det endte med at
Bergitte Magdalene og den yngste sønnen Tormod Mikal omkom på rasnatta.
I 1900 bodde også doktor Wetlesen og familie på Stiklestad nordre.
Jon og Bergitte hadde seks barn:
81. Ole, f. 1 882, d. 1967, gift med Margit Moksnes fra Trondheim. De ble brukere på
Haugslien.
82. Bjarne, f. 1 883 på Folio, d. 1949, gift med Valborg Øvre fra Ytterøy. De utvandra
til Amerika i 1906.
83. Marie, f. 1 886 på Folio, gift med Trygve Forberg. Neste eiere på Stiklestad nordre.
84. Ingrid Elisabeth, f. 1888 på Folio, gift med Olav Brårud. De bosafte seg i Oslo.
85. Helge, f. 1890, d. 1915, gift med Gisken Sem fra Grong.
86. Tormod Mikal, f. 1892, d. rasnatta 1893.
Trygve Forberg (1887-1971) og Marie Rostad (1886-1951)
Trygve Forberg ble gift i 1910 med Marie Rostad. Han var født på Brustad på Ytterøy,
sønn av Peder og Anna Forberg. Trygve og Marie ble på Stiklestad nordre til 1912.
Da kjøpte de gården Reitan og bror til Trygve, Valdemar tok over Stiklestad nordre.
Trygve og Marie fikk åtte barn, hvorav to tvillingpar:
81. Birgitte Magdalene, f. 191 1 på Stiklestad nordre.
82. Else, f. 1913 på Reitan.
83. Per, f. 1915 på Reitan.
84. Knut, f. 1915 på Reitan.
85. Erling Mikal, f. 1920 på Reitan
86. Anna, f. 1922 på Reitan.
87. Aasta, f. 1922 på Reitan.
88. Marie, f. 1929 på Reitan. Hun ble kaltMari.

----
190 H&FSt
----
Valdemar Forberg (1892-) og Borgny Lydersen (1902-)
Valdemar Forberg ble gift med Borgny Lydersen, f. 1902 på Gjøvik, datter av apote
ker Lydersen på Verdalsøra.
Han var eier av Stiklestad nordre fram til 1918. Da flyttet de til Vibe i Ogndal, og
i 1924 kjøpte Valdemar Hamrem i Sparbu på tvangsauksjon.
Etter at de kom til Hamrem fikk de fire barn:
83. Astrid, f. 193 1 , provisor, gift med tannlege Arne Skjeflo, f. 1932 i Stod
84. Sverre, f. 1933, ingeniør, gift med Jorunn Ween.
Alf Nikolai Getz (1888-1918) og Johanne Mathilde Arnemann Greger (1890-
1981)
Alf Getz står som eier av Stiklestad nordre fra 1918 til 1921. Alf Getz ble gift med
Mathilde Arnemann Greger i 1913. Hun ble senere gift med Arne Voll.
Den vestre delen av Lyngåsen har tilhørt Stiklestad nordre. Alf Getz kjøpte også
den østre delen, og den beholdt han da han solgte gården videre til Edvard Valsø.
Hele denne eiendommen var da gjenvokst av skog og spesielt like etter krigen var det
stor skogsdrift her.
Edvard Valsø (1873-1945) og
Gjertrud Havdal (1873-1951)
Ole Valsø, far til Edvard, kom fra går
den Valsø på Valsøya på Nord-Møre.
Ole kjøpte Ulve gard på Nøtterøy i
1873. Han var her til i 1920, da
kjøpte han gården Sørum på
Byåsen.
Edvard og Gjertrud var i Amerika
fra 1904 til 1907. 1 1921 kjøpte Edvard
Stiklestad nordre for kr 115.000, og senere
har gården vært i denne slektens eie.
Edvard og Gjertrud fikk seks barn:
Gjertrud og Edvard Valsø.
Bl . Karen, f. 1905, ugift. Karen var handarbeidslærer på Røstad og flyttet senere til
Lier som handarbeidslærer.
82. Gunnhild, f. 1 907, ugift. Gunnhild arbeidet som lærer på Røstad skole.
83. Ola, f. 1908 på Leinstrand, han ble neste eier på Nord-Steksta.
84. Knut, f. 1910, gift med Marta Degernes fra Østfold. Knut var regnskapsfører og
han arbeidet ved riksrevisjonen i Oslo. De var bosatt i Asker.
85. Inger, f. 1912, gift med Trygve Altin, de bosatte seg på Sjøåsen på Namdalseid.
86. Margit, f. 1914, gift med Jon Lein. De bosatte seg på Øra.
HEIMER OG FOLK - STIKLESTAD 1 800-1940

----
191 H&FSt
----
Høykjøring på Nord-Steksta. Høykjørerne er fra venstre Inger, Knut og Ola Valsø.
Ola Valsø (1908-1993) og Klara Masine Røe (1904-1989)
I 1926 kjøpte Ola Valsø Stiklestad nordre av sin far. Ola var født på Leinstrand, og
giftet seg i 1935 med Klara Masine Røe, datter av Karl Martin og Elen Røe.
Ola og Klara Masine fikk to sønner:
Ola og Klara Masine Valsø med sønnene Einar og Olav.

----
192 H&FSt
----
<&.
!
i^a
* -'■« *^
WsS&mSmw"
raggpi
ÉKaZKrøÅææ
ss
Ola Valsø hadde egen høypresse (i bakgrunnen) som han dreiv leiearbeid med. Her er både mannskap og kok
ker avbildet.
81. Einar f. 1938, gift med Astrid Klara Flataunet f. 1935 i Rissa, datter av Andreas
og Karen Buhaug Flataunet. Einar overtok gården etter sin far og nå er det hans
82. Olav f. 1940.
Husmenn på Stiklestad nordre:
Etter at Lyngåsen vestre ble underbruk til Stiklestad nordre i 1777, har husmanns
plassene på Lyngåsen tilhørt Stiklestad nordre.
De husmennene som var på Lyngåsen og gjorde sitt pliktarbeide til Stiklestad nor
dre, er tatt med under Lyngåsen.
I folketellingen for 1801 er det en husmann på Stiklestad nordre, og det var Hans
Olsen. Han hadde plass på Lyngåsen. 1 folketellingen for 1815 er det bare Elias
Jensen som er nevnt som husmann på Stiklestad nordre.
I skattelisten for 1820 er det to husmenn under Stiklestad nordre som har betalt
skatt, og de er Elias Jensen og Knud Ellingsen. Elias var mest trolig husmann her på
gården, men Knud var husmann på Lyngåshaugen.
I Verdalsboka er det nevnt to husmannsplasser i 1865 og det er Svartåsen og
Enget. Solbakken er ikke nevnt før i 1891.
HEIMER OG FOLK - STIKLESTAD 1 800-1940

----
193 H&FSt
----
Elias Jensen (1779-1860) og Martha Pedersdatter (1786-1863)
Det ser ut som Elias hadde en plass på Stiklestad nordre, men hvor han bodde, er
usikkert.
Både Elias og Martha døde på Byvald, han i 1860 og hun i 1863.
Elias og Martha ble gift i 1808 og de fikk fire barn:
81. Petter, (Peder) f. 1808 på Stiklestad nordre vald, d. 1883, gift i 1833 med
Magnhild Johannesdatter, f. 1807, d. 1877. Begge var da bosatt på Bye, men
senere var de husmannsfolk på Valstadvald.
82. Jens, f. 1 81 7 på Stiklestad nordre vald, d. 1 827
83. Marta, f. 1818, gift i 1 839 med Ole Henriksen, f. 18 14 på Sundby. Han druk
net etter forlis under fiske på Folla i 1 852.
84. Elias, f. 1 820 på Stiklestad nordre vald, gift i 1 847 med Gurianna Hansdatter f.
1 827 på Fæbyvald. De ble husmannsfolk først på Baglovald og senere Byvald.
På Svartåsen var det på Forbregds grunn et teglverk som var i drift fra 1782 til
omkring 1800. Stiklestad nordre grenset opp mot Forbregd i dette området.
Svartåsen fikk navnet Forbregdsaunet, men i daglig tale ble det sagt bare "Verket"
Husmannsplassen som tilhørte Stiklestad nordre, lå like ved grensa til "Verket" så
det er vel naturlig at plassen også ble kalt "Lilleverket"
Svartåsen var en liten husmannsplass, i hvert fall når en ser på besetningen og
utsæden både i 1865 og 1875. Når en tar i betraktning den korte tida begge disse
familiene har vært der, så har de vel ikke hatt mulighet til særlig mye dyrkingsarbeid
på heimen.
Vi kan ikke bevise at det har vært folk her på denne plassen før i 1865, men det
er trolig at den har vært bebodd tidligere.
Otte Andersen (1797-1840) og Marit Jonsdatter (1796-1870)
Otte og Marit giftet seg i 1820, Otte bodde da på Stiklestad og Marit på Rosvoll. Hit
til Svartåsen kom de først antagelig omkring 1850 og vi kan se mer om denne fami
lien under Stiklestad østre.
I 1865 hadde de en besetning på 4 sauer og det var en utsæd på >/8 tønne bygg,
V 4 tønne havre, og 1 tønne poteter.
Anders Andreasen (1836-1918) og Maria Andreasdatter (1847-)
I 1875 finner vi disse som plassfolk på Svartåsen. Dette er en familie som har flyttet
mye, som vanlig var for husmenn. De kom til Svartåsen mellom 1870-75, og de var
her til litt før 1880. De flyttet så til Hestegreivald. Der var de bare en kort tid før de
bosatte seg på Leinsvald. Denne plassen kjøpte de og kalte den Nordal, og de tok
Nordal som slektsnavn.

----
194 H&FSt
----
Anders var født på Rosvoll, sønn av ungkar Andreas Johannesen, bosatt som tje
ner på Fæby og Karen Andersdatter bosatt på Rosvoll. Anders ble gift i 1869 med
Maria Andreasdatter f. på Yssevald, datter av Andreas Svendsen fra Mosvik/Ytterøy og
Ingeborg Eriksdatter Yssevald.
De hadde i 1875 en besetning på 4 sauer og 4 geiter og en utsæd på Vi tønne bygg,
Vi tønne havre og 1 tønne poteter.
Anders og Maria fikk åtte barn:
81. Julie Kristine, f. 1870 på Byavald, d. 1915 på Pleiehjemmet av tuberkulose, gift
1907 med enkemann Halvor Lundgren, f. 1851.
82. Anton Marius, f. 1874 på Stiklestadvald, d. 1971, gift med Kristine Petersdatter
Aas, f. 1873, d. 1952. De var i 1900 bosatt hos Aas, og Anton arbeidet da
som skomaker. I 1900 kjøpte de eiendommen Nordal. Anton var i USA fra 1911
til 1915. Senere var han sagbruksarbeider ved Trones bruk i mange år.
83. Andreas Annelius, f. 1 877 på Stiklestadvald, utvandra til Amerika.
84. Karl Alfred, f. 1880 på Hestegreivald, d. 1 880.
85. Maria Magdalena, f. 1881 på Hestegreivald, gift 1904 med fyrbøter og natte
vakt ved Trones bruk, Ludvig Larsen, f. 1885, d. 1948.
86. Inga Amalie, f. 1884 på Leinsvald, gift Vollset, bosatt i Levanger.
87. Karl Odin, f. 1 887 på Leinsvald, flyttet til Mo i Rana.
88. Anna Margrete, f. 1 891 på Leinsvald, flyttet til Sverige
Solbakken
GNR. 28, BNR. 4
Det ser ikke ut som plassen Solbakken har eksistert så langt bakover på 1800-tallet.
Første gangen vi ser den nevnt, er under folketellingen i 1891.
Peter Larsen (1829-1901) og Marta Bardosdatter (1826-1913)
Peter var fra Lundåsen på Inderøy. Han var enkemann og giftet seg i 1861 med enke
Marta Bardosdatter. Begge bodde da i Støa under Hallem nedre. Marta var født på
Svedjan under Haug, og hun var datter av Bardo Thomasen og Karen Larsdatter.
Marta var gift tidligere med Kristian Jakobsen, født 1822 på Green. Han døde
1857 på Borgenvald.
De var i Støa enda i 1865, og senere flyttet de til Fæbyvald, og de kom hit til
Solbakken før folketellingen i 1891. De flyttet fra Solbakken i 1904, men det er litt
usikkert hvor det ble av dem senere.
I 1900 bodde Martas sønn Bardo på Solbakken, og det ser ut som det er han som
har overtatt plassen. Han er registrert som husmann med jord. Det ser ut som også

----
195 H&FSt
----
Solbakken.
Peter har husmannskontrakt, men han har også litt fattigunderstøttelse. Marta hadde
noe husarbeide, men også hun hadde litt hjelp fra det offentlige.
Peter og Marta ble gift i 1861. De hadde ingen barn, men i 1891 bodde en sønn
av Martas datter Karen Lovise på Solbakken. Han var født utenfor ekteskap i 1873 og
hans navn var Peter Martin Olsen. Hans far var Ole Iversen Fæby.
Marta var tidligere gift med Kristian Jakobsen. De hadde fem barn:
81. Bardo, f. 1 847 på Telsnesset, d. ugift i 1921 på Aldersheimen. Han arbeidet som
gards, vei og jernbanearbeider.
82. Jakob, f. 1 847 på Telsnesset, d. 1 848.
83. Julianna, f. 1849 på Svedjan, gift i 1874 med Ove Adolf Nilsen Movald, f.
1849 i Beitstad, d. 1888.
84. Karen Lovise, f. 1 853 på Svedjan. Hun utvandra til Amerika i 1 881 .
85. Peter, f. 1855 på Mikvollvald, d. 1865 på Solbakken.
Karl Edvard Andreasen Solbakken (1869-1952) og Inga Sofie Gjertsdatter
(1875-1966)
Edvard og Sofie kjøpte Solbakken i 1904. Før den tid var de en kort tid på Nordheim,
og dit kom de fra Skjærsetvald. Edvard var fra Sparbu. Han giftet seg i 1898 med Inga
Sofie Gjertsdatter. Hun var født på Landstadvald, datter av Gjert Olsen og Martha
Sevaldsdatter.
Edvard var fisker, og i 1897 var han registrert som lofotfisker. Senere dreiv han
heimen, og fra ca 1912 arbeidet han på Statens vegvesen.
Karl Edvard hadde en sønn med enke Mane Svendsen:

----
196 H&FSt
----
Bl . Sefanias Marius, f. 1 896 på Myrsvald. Han finner vi igjen som transportarbeider
Marius Ramberg i Egge, gift med Aslaug Kristiansen f. 1 899 i Egge.
Karl Edvard og Inga Sofie fikk ti barn:
81. Martha Elisabeth, f. 1897 på Landstadvald, d. 1967.
82. Gudrun Antonie, f. 1899 på Skjærsetvald, d. 1981 i Trondheim.
83. Eva Sofie, f. 1902, gift med Oskar Berg, f. 1900.
84. Paul Johannes, f. 1903 på Nordheim, d. ugift i 1922 av tuberkulose.
85. Oline Birgithe, f. 1905 på Solbakken, gift med Oskar Lindkvist f. 1907
86. Arne Marius, f. 1908 på Solbakken, d. 1984, gift med Judit Pettersen, f. 191 8,
d. 1982. De bodde på Stiklestad og Arne arbeidet som gardsarbeider, senere
ble han ansatt i Verdal kommune som vegvokter.
87. Peder Magnus, f. 1910 på Solbakken, d. 1974, gift med Jenny Arnesdatter
Forbregd, f. 1913 på Dalhaug, d. 1997. De bodde på Kirkehaug i Verdal.
88. Peter Anton, f. 191 2 på Solbakken, d. 191 2 av influensa.
89. Alma Pauline, f. 1914 på Solbakken, gift med småbruker John Rundhaug, f. 1906
på Frosta.
BlO.Sofus, f. 1916 på Solbakken, d. 1 972, gift med Sigrid Marie Berg f. 1932 på
Røra, d. 1993. De ble neste eiere på Solbakken og nå er det Svein Erling
Solbakken som er eier.
Fraskilte parter av Stiklestad nordre.
Breidablikk (Middelskolen)
Den private middelskolen i
Verdal startet opp på Stiklestad
i 1881. Det første året leide
skolen lokaler på Stiklestad
øvre med Carl Johan Braarud
som bestyrer. Så ble det kjøpt
tomt av Stiklestad nordre, og
det ble bygd skolehus ved
hovedveien. 1 1895 ble skolen
og husene flyttet til Øra, og
den private middelskolen ble
avsluttet i 1931. Huset ble
solgt til Frelsesarmeen.
Breidablikk 1954. Foto Widerøe.

----
197 H&FSt
----
Amtsskolen på Stiklestad nordre 1 892.
Eiendommen Breidablikk var eiet av ett selskap som hette: "Stiklestad private
Skoles Interessentskab"
Oskar Lyngsaunet (1897-1979) og Agnes Julie Elfrida Alstad (1905-1985)
I 1933 kjøpte Oskar Lyngsaunet tomta der middelskolen hadde stått og bygde opp
bolighus og sykkelverksted.
Oskar drev med reparasjon av sy kler og han bygde også opp nye sy kler. Han
hadde eget sykkelmerke som het St. Olav.
Oskar var født på Lyngsaunet, sønn av Eliseus og Anna Kristine Lyngsaunet.
Oskar giftet seg i 1930 med Agnes Alstad, datter av Julius og Petrine Alstad.
Oskar hadde en datter før han ble gift
81. Ingrid Brandtsegg, f. 1928, gift med Arne Bye, Levanger.
Oskar og Agnes fikk to barn:
81. Asbjørn Odd, f. 1930, gift med Berit Olafsen, f. 1933, d. 1994.
82. Astrid Pauline, f. 1938, gift med Arnold Haga f. 1932, d. 2004.
STIKLESTAD

----
198 H&FSt
----
Eier på Breidablikk nå er Inger Åse Lyngsaunet, datter av Odd og Berit
Lyngsaunet.
I andre etasje på sykkelverkstedet bodde Cecelie Lyngsaunet, søster til Oskar, og
hennes sønn Harald. Harald var født i 1907, død 1961. Far til Harald var Arne
Martin Hansen fra Levanger.
Harald dreiv med drosjetransport og var mye benyttet som spillemann både på
fester og andre tilstelninger. Det var trekkspillet som var hans instrument. Harald ble
gift i 1932 med Oline Margrete Olausdatter Nordheim, født 1904, død 1942.
Harald og Oline hadde en datter før de giftet seg og to døtre etter de giftet seg:
81. Hildur Olea Lyngsaunet, f. 1930, d. 1930.
82. Synnøve Lyngsaunet, f. 1934 gift med Johan Lorentsen, f. 1928. De er bosatt i
Stjørdal.
83. Ragnhild Lyngsaunet, f. 1937, gift med Odd Hovd. Senere skilt og gift på nytt
med Bjørn Arve Drøyvold. De er bosatt i Vinne.
ØSTER-STEKSTA (STIKLESTAD ØSTRE)
GNR.29, BNR 1
Stiklestadgårdene ca. 1917.
I middelalderen var Stiklestad østre kirkegods og tilhørte Erkestolen. Etter reforma
sjonen overtok Kronen Erkestolens gods, og ved auksjon over krongods i 1754 ble
gården solgt til brukeren Anders Larsen Breding.

----
199 H&FSt
----
Den første brukeren på 1800-tallet var Anders Olsen. Han overtok gården i 1792
etter sin mor Marit Andersdatter Midt-Grunnan som hadde sittet i uskiftet bo siden
hennes siste mann døde.
Marit var først gift med Anders Larsen, men han døde i 1769. Etter skiftet ser det
ut til at Anders var en av bygdens mest velstående menn.
Marit Andersdatter giftet seg igjen i 1770 med Ole Olsen Leirfall, sønn av lens
mann Ole Sevaldsen Leirfall. (Se Leinsætta, Verdalsboka bind 111 side 420.)
Marit hadde to sønner fra første ekteskap, Anders Andersen Øst-Grunnan og Lars
Andersen Leklem. Ole Olsen utløste i 1790 disse to stesønnene for henholdsvis 375
og 425 riksdaler. Ole døde i 1792, og gården ble da verdsatt til 1600 riksdaler, og
samme året ble gården overdratt til Anders Olsen. Marit døde i 1828 i en alder av 90
år.
Under Stiklestad østre, nordre og vestre lå Fåraenget. Dette var den gamle gården
Øst-Fåra som Erkestolen la under Stiklestad etter raset i 1490. Halvparten av gården
tilhørte Stiklestad østre, og de to andre gårdene hadde en fjerdepart hver. Stiklestad
østre hadde den vestre delen, Storbuvollen, og de to andre den østre delen, Bakkan.
1 1910 ble det holdt utskifting, og Anders Olsen solgte da Storbuvollen til Ole Olsen
Faren nedre for 179 riksdaler 2 ort.
Stiklestad kirke ligger på Stiklestad østres grunn, og i området der kulturhu
set nå ligger, lå Kavaleriets telthus. Det var da ekserserplass ved kirken, og øvelsene
foregikk etter gudstjenesten. Telthusene ble solgt eller flyttet, og det siste huset ble
fjernet i 1775. Et hus ble flyttet til Rinnleiret, og det er nå oppsatt på Verdal Museum.
Anders Olsen (1771-1840) og Berit Larsdatter (1769-1858)
Anders og Berit ble gift i 1802 og de fikk fem barn:
Bl . Marit, f. 1 803 på Stiklestad østre, gift med Johannes Ottesen Minsås f. 1 795. De
ble gårdbrukere på Minsås søndre.
82. Lars, f. 1805 på Stiklestad østre, gift med Serianna Ellingsdatter Melby f. 1806.
De ble neste eiere på Stiklestad østre.
83. Maria, f. 1 807 på Stiklestad østre, gift med Johannes Olsen f. 1 797. De ble bru
kere på Vist fra 1 825 - 1 829, deretter husmannsfolk på Brustua til 1 836. De var
på Augla i Volhaugen fra 1 836 -1 839, men kom da tilbake til Brustua igjen.
84. Berit, f. 1 808 på Stiklestad østre, gift med Ole Ellingsen Melby, sønn av Elling
Olsen og Guri Pedersdatter De ble gårdbrukere på Melby.
85. Ole, f. 1811 på Stiklestad østre. Ole er med som arving etter sin mor ved skifte i
1 858. Dette er det eneste en kan finne om han.
I 1833 overdrog Anders gården til sin sønn Lars Andersen for 1800 spesiedaler.
Lars Andersen (1805-1840) og Serianna Ellingsdatter Melby (1806-1895)
Lars Andersen ble gift i 1834 med sin tremenning Serianna Ellingsdatter. Hun var fra
Melby og var datter av Elling Olsen og Guri Pedersdatter.

----
200 H&FSt
----
Lars Andersen døde i 1840 bare 35 år gammel. I boet etter han ble gården verdsatt
til 3000 riksdaler, og under gården lå det da 2 husmannsplasser med til sammen 15
spesiedaler årlig avgift.
Serianna drev gården alene i tre år. 1 1843 giftet hun seg igjen, nå med Arnt
Andersen Holmen.
Arnt Andersen Holmen (1806-1852) og Serianna Ellingsdatter (1806-1895)
Arnt var fra Holmen og var sønn av Anders Jeremiasen og Maria Ellefsdatter.
Arnt døde i 1852, og enken sått med gården til 1860 da hun overdrog den til
Nikolai Moksnes, som var gift med datteren Anne, og sammen med Liva drev de går
den inntil Liva giftet seg. Liva ble i 1862 gift med Johannes Sivertsen, og nå delte de
to søstrene gården mellom seg slik at Johannes Sivertsen fikk den nåværende
Stiklestad østre, og Nikolai Moksnes fikk Stiklestad mellom.
Arnt og Serianna fikk fire barn:
Bl . Ellen, f. 1 843. Hun var ugift og bodde heime på gården enda i 1 891 . Hun døde
i 1919 på Søgstad i Frol.
82. Gustav, f. 1844, d. 1848.
83. Johan Edvard, f. 1846, d. 1848
84. Gustav Johan Edvard, f. 1849, Gustav ble på 1870-tallet bruksfullmektig på
Rostad på Inderøy. Han ble gift med Serianna Jensdatter f. 1842 på Inderøy, og
i april 1889 kjøpte de Gjermstad vestre og flyttet til Verdal. Rasnatta i 1893

----
201 H&FSt
----
bodde det 1 1 personer på Gjermstad vestre, og alle omkom i raset. Det var
Gustav, kona og åtte barn, og en tjenestejente som bodde på gården. Bare søn
nen Karl Olaf, som var elev ved underoffiserskolen i Kristiania, overlevde.
Johannes Sivertsen Borgen (1824-1912) og Liva Larsdatter (1840-1929)
Johannes Sivertsen ble født utenfor ekteskap på Borgen. Hans mor var Sirianna
Hansdatter, datter på Borgen, og hans far var drengen på Borgen, Sivert Olsen
Fæbyvald.
Johannes ble gift i 1862
med Liva Larsdatter.
Johannes og Liva fikk tre
barn:
81. Laura Sofie, f. 1865,
gift med Sefanias
Torgersen Hofstad, og
de ble neste eiere av
Stiklestad østre.
82. Petra Ceselie, f. 1869,
d. 1954. Hun var ugift,
og i yngre år var hun
ute på diverse arbeide,
blant annet var hun kol
djomfru på Skalstugan.
Men storparten av sitt liv
bodde hun på "kåren
den" på Stiklestad østre.
83. Johannes, f. 1871, d.
1871.
Familien Borgen på Stiklestad, ca. 1888. Foran, Liva og Johannes.
Bak, døtrene Petra og Laura.
Sefanias Torgersen Hofstad (1856-1933) og Laura Sofie Johannesdatter
(1865-1917)
Sefanias var fra Hofstad øvre i Leksdal, sønn av Torger Johnsen og Marit
Svendsdatter. Han kom til Stiklestad østre som gårdskar i 1886 eller tidligere. Dette
året fikk han nemlig skjøte på en hogstrett i skogen på farsgården. Det må da ha vært
klart at Sefanias skulle overta Stiklestad østre. Han ble gift i 1888 med eldste datte
ren på Stiklestad østre, Laura Sofie Johannesdatter.
Sefanias var i seks 3-års perioder mellom 1898 og 1922 medlem av herredsstyret,
herav fem perioder i formannskapet. I årene 1907 til 1910 var han varaordfører.
Sefanias var styremedlem i Verdal Sparebank i tidsrommet 1906-09 og 1921-29.
Videre var han medlem av lignings- og overligningskommisjonene, skolestyret og fat
tigstyret. Han fungerte som lagrettemann, og ble mye brukt som skjønns-og takst
mann, både i og utenfor bygda.
Sefanias og Laura Sofie fikk seks barn:
STIKLESTAD

----
202 H&FSt
----
81. Johan, f. 1889, gift med Ida
Marianne Skavhaug. De ble neste
eierne av Stiklestad østre.
82. Marie Lovise, f. 1 890, d. 1 983. Hun
var ugift og bodde på Brustu.
83. Trygve, f. 1893, d. 1971, gift med
Marie Jeremiasdatter Skavhaug, f.
1 901, d. 1 991 .De var gårdbrukere
i Verran, på Storlia i Volhaugen før de
kom til Levring i 1 936.
84. Signe, f. 1895, gift med Ingemar
Alfred Skavhaug. De ble eiere av
Lyng mellom østre. Signe døde i
1980 og Ingemar i 1985.
85. Gudrun, f. 1900, d. 1985. Hun var
ugift og bodde på Brustu sammen
med søstera Marie.
86. Sofus, f. 1905. Han ble i 1945 gift
med Inger Moe fra Stokmarknes,
f. 1918. Sofus utdannet seg som sivil
ingeniør, sterkstrøm. Han var politibe
tjent på Verdalsøra, og i årene 1933
Sefanias og Laura Hofstad ca. 1888.
Trygve Hofstad henter melk på Øgstad 12. juni 1919. Fotoeier: Johan Skavhaug, Stjørda
HEIAAER OG FOLK - STIKLESTAD 1 800-1940

----
203 H&FSt
----
3
a
«*«
F
.;
J*X
\
%
■■
*
-■
u
I
i?
m
i
t
»• i
På Stiklestad 1915. Laura og Sefanias med sine 6 barn: Fra v. Sefanias, Sofus, Marie, Laura, Gudrun, Trygve,
Signe og Johan. Sittende i midten, Ida med Jenny. Helt til høyre, Liva og datteren Petra.
til 1935 hadde han stilling som bokholder og kasserer i Verdal komm. e-verk. I
1935 flyttet de til Moss der han arbeidet i to år ved Moss lysverker, og i 1940
fikk han stillingen som driftsbestyrer ved Hadsel kommunal e-verk i Stokmarknes.
1 946 ble han driftsbestyrer ved Tune e-verk i Sarpsborg, men allerede samme året
tok han over stillingen som driftsbestyrer ved Modum kommunale e-verk i Vikersund.
Sofus døde i 1978 og Inger i 1987.
Johan Hofstad (1889-1980) og Ida Marianne Skavhaug (1892-1982)
Johan Hofstad giftet seg i 1914 med Ida Marianne Skavhaug. Hun var datter av Johan
Martin Ågesen Skavhaug og Julie Cecelie Jakobsdatter. Ida vokste opp på småbruket
Holmsveet vestre (Litj-Holmsveet). I 1913 tok hun eksamen ved Skansgården
Husholdningskole ved Kongsvinger. Ida var aktivt med i grendas sanitetsforening, og
hun ble æresmedlem i Verdal bondekvinnelag.
I 1921 flyttet de til Follafoss og forpaktet gården Lillefolla. De ble der til i 1922
da kom de tilbake og overtok farsheimen på Stiklestad.
I likhet med sin far var Johan engasjert i bygdas styre og stell. Han var medlem av
kommunestyret i to perioder omkring 1930, forstanderskap og styret i Verdal
Sparebank, styret i Verdal meieri, formann i Verdal landbrukslag og i Verdal lig
ningsnemnd. Han deltok som takstmann ved Aura-anlegget under utbygginga.
STIKir>AD

----
204 H&FSt
----
Høystakking på Stiklestad østre 1920-25. Johan Hofstad står fremst med gaffel. De andre er ukjent.
(Se Verdal historielags årbok for 1991 s. 105 artikkel av Svein Hofstad: "Aasmund
Olavsson Vinje. Jenta på Stiklestad". Den omhandler Stiklestad østre og Vinjes besøk
der i 1860.)
1 1956 overlot Johan gården til sønnen Tormod, og nå er det hans sønn, Johan,
som er eier.
Johan og Ida Marianne fikk ni barn:
81. Jenny, f. 1915, utdannet seg som sykepleier, gift med Sverre Kristian
Guldbrandsen fra Oslo, f. 1910. Han arbeidet som sjåfør på Fellesmeieriet i
Oslo. Han døde i 1995.
82. Svein, f. 1916, d. 2004, gift med Ingrid Bergan f. 1931 i Orkdal. Svein var
cand. oecon og arbeidet som underdirektør i Miljøverndepartementet.
83. Jens, f. 191 8, gift med Ruth Marie Stornæs f. 1 91 9. Jens overtok forretningen etter
sin svigerfar i Vuku. Ruth døde i 1978 og Jens i 1992.
84. Ruth Lovise, f. 192 1, gift med Petter Alfred Lyng. De bosatte seg på Ørmelen. Ruth
var kontorfullmektig ved Uni-Storebrand, og Petter drev lastebiltransport. Petter
døde i 1976 og Ruth i 1993.
85. Marit, f. 1922, gift med Odd Marius Wisth f. 191 8 på Råkvåg. De bosatte seg
på Steinkjer. Marit arbeidet ved Steinkjer sanitetsforenings sykeheim, og Odd
Marius var forstkandidat. Han var rektor på Skogskolen og skogforvalter i
Statskog, Innherred skogforvaltning.
86. Tormod, f. 1924, gift med Torlaug Vist f. 1926, neste eier av Stiklestad østre.

----
205 H&FSt
----
87. Inger, f. 1926, var sykepleier og jordmor, gift med Ottar Bergflødt f. 1924. De
var bosatt i Oppigård. Han var sivilagronom og ansatt ved Norges bondelag,
Han arbeidet i Paris, Brussel og landbruksdepartementet, og var direktør i 17 år i
Omsetningsrådet.
88. Knut, f. 1928, gift med Elsa Støp f. 1 932. De bosatte seg på Øra, og Knut arbei
det på teknisk etat i kommunen. Elsa var kontorfullmektig ved Innherred Sykehus.
89. Arnfinn, f. 1934. Han utdannet seg til siviløkonom. Han var konsernsjef ved
Norske skog, styreleder ved NKL og Telenor. Han ble gift med Brit Lillian Nestvold
Ida og Johan Hofstad med familie 1942: Foran fra v.: Svein, Ida, Arnfinn, Johan, Ruth. Bak fra v. Inger, Jens
Knut, Marit, Tormod, Jenny.
Husmenn på Stiklestad østre
I 1718 hadde gården 2 husmannsplasser: Brustua og Kirkestua. I 1723 er det bare
nevnt en plass på gården, og det er Brustua.
1 folketellinga for 1801 er det 1 husmann uten jord og 3 husmenn med jord, og
de tre siste må da mest trolig være Brustua, Kirkestua og Slåkån.
I tellinga fra 1815 er det også tre husmenn på gården.
I 1842 og 1865 har det vært husmannsplasser på Brustua og Slåkån, og i 1875 er
Gjerdet (Gjale) og Brustua nevnt som plasser.
Etter som det er opplyst, har det vært en plass på andre siden av bekken ved
Brustua, og området der ble også senere kalt Gjerdet (Gjale).

----
206 H&FSt
----
Brustu (Stiklestad nordre lille)
GNR. 29, BNR. 6
Brustu u/Stiklestad østre. 2. Husmannsplassen Gjerdet u/Stiklestad vestre (vist med pil).
Brustua lå like ved riksvei 759, der Stiklestad skole nå ligger
Brustua er en gammel husmannsplass, og en av de større plassene. Den har eksis
tert i hvert fall fra først på 1600-tallet.
(Mye av bakgrunnsstoffet for "Brustua" er hentet fra Olav Skjetnemarks hefte om
"Ætta fra Brustuen 11 .)
Brustua er nok en av de eldste husmannsplasser i området. Husa var tydeligvis
ikke særlig store, men antallet hus i 1730, var uventet stort. Der fantes blant annet
en badstue, og det var neppe vanlig på husmannsplassene.
Et skifte fra 1730 etter Berit Olsdatter, gjengitt i nevnte hefte, er interessant lese
stoff, det framgår også der at det var mye "medel" (eiendeler) på plassen.
For å få se hva som fantes på en husmannsplass på den tida, tar vi med registre
ringen før skiftet og selve skiftet. Vi kan også se at husene på plassen tilhørte bru
kerne.
Vi tar først med de berørte personer

----
207 H&FSt
----
"Laritdts Brun Sorenskriver over Størdahls Fogderi og Selbo glør witterlig at Anno
1730 den 6te Marti blev arve Skifte holden paa Husmandz Pladzen Brustuen ejter
Afgh. Bent Olsdatter imellom hendes efterladte Mand Tøres Olsen Brustuen og den
Sl. Qwindes Børen med hendes første mand ajgh. Erik Nilsen ajledt, saa som hun
ingen Børn med hendes sidste Mandfornejnte Tøres Olsen har haft, Nembl: A) Otter
Ericsen gift og Boende paa Schei her i Præstegjeldet, B) afgh. Mons Eriksens efter
ladte Børn 1. Eskild Monsen 12 aar, Idet Anne Monsdatter 11 aar gl, C) Berit
Eriksdatter afgh. Ole Balosen Karmhuuses efterladte Hustrue,
D 9 Marit Eriksdatter Sevald Olsen Karmhuuses Hustrue. E) Kirsti Eriksdatter Gres
Olsen Skiersetz hustrue. Hvor etter sig infandt Ancemanden beml.te Tøres Olsen.
Item Otter Eriksen paa Egne og de u-myndiges Wegne indtil videre, saa og paa Encen
Berit Eriksdatter viegne som Seiv er syg og Sengeligende, hendes Datter Brynhild
Olsdatter og Marit Eriksdatter med hendes Mand fornente Sevald Olsen Karmhuus,
Sampt Kiersti Eriksdatter mand Gres Olsen Skierset.
Tilstede var ellers "Weædlede Lieut. Johan Christopher Kliver", lensmann Ole
Jakobsen Lyng samt vurderingsmennene Sevald Sevaldsen Stiklestad og Jon Olsen
Fæby".
Registreringen før skiftet ble foretatt 24. januar, og registreringen er innført i proto
kollen:
"Guld fantes iche, Sølv fantes iche. Kaaber: Kjedell paa 1 qwarter. Jernfang: 1 Gry de
paa 1 Bøtte, 1 Jern Stege Vande, En Skiering, 1 Bagste jern. Tin fantes icke. Seng
Klæder: 3 Søuv feller, 1 feld med aaklcede, 1 kalv Skindz Bonster, 2 Hovedt Dyner af
Skind, 1 Benke Dyne af Lister Syd. Gang Klæder: 1 Svart Kiole med Moschovi
læretz, 1 Blaat Klædes skiørt, 1 Brun Kjersie Trøye. Linklæder: 1 Blaaegarns Lagen.
Creaturer: 2 Kiør hvid og Svart flekket den ene, 3 gjeder, 3 Souer, 2 Smaa griiser.
Korn Wahrer: fantes iche. Træefang: 2 Kar 1 Tønde hver, 2 halv Tønde Kagger, En
Rast Bonker, 2 Bøtter, 1 Stor Træe Stamp, Et Bord, 3 Benkker
Lensmanden infandt Sig iche efter som jeg Dog Sente Hannem Bud og efter lang
Wenting iche fremkom Registrerte jeg udi de ovennemte Dannemændz overværerlse
og saaledes Rigtig Passeret Brustuen d. 24. Janu. 1730: J.C. Kliver, LB.. , Sevald
Sevaldsen Stiklestad, Ole Nilsen Wiist."
Denne registreringen som ble foretatt 24. januar ble funnet ufullstendig eller ukor
rekt, men ble likevel innført i protokollen. Ny registrering ble foretatt under skifte
samlingen.
"Dernest blev Registeret og Wurderet Boens Efterfølgende Indgield
Creature: 1 Hvid Sort Kindet Hornet koe kaldet SvartKind 4 rd, En hvid Sortøret
Kollet dito Storlin 4 rd, Smaae For: 3 Søuer med Lam a 1 ort 16 s = 1 rd 1 ort, 1
ung Buch 1 ort Bs, 3 gjeder a 1 ort 16 s = 1 rd 1 ort, Svin: 1 purke 1 ort Bs, 1
liten galte 20 s. Paa Staburet: 1 hand Kurv 12 s, 1 Maledt Træe skaal 3s, 1 par
bøtter 6 s, 1 Træuv 2 s, 1 Tønde hafer 1 rd 12 s, 1 Koe Bjelde med Jern Klave 16 s,

----
208 H&FSt
----
1 Butelie 4 s, gl. Kaaper og Kiørler 12 s, 1 Tønde Træe 8 s, 1 Nye Træe Skaall 2 s,
1 Målet Træe fad 2s, 1 Hægle gl. 4 s, 1 gl. Liden Hug øxe 2 s, 1 gl. Slibstee med Træe
aas 2s, I Stuen: 1 Kaaber Kjedell vog 1 lestt 4lpaB s = 2 rd i ort Bs, Jernjang: 1
Gry de paa 1 Bøtte Bødet i øret 2 ort, 1 Stege Vandt 1 ort, 1 Skiering 12 s, 1 Bagste
Jern 1 rår, 1 Hug øxe 8 s, 1 Steenfad 2 s, 1 Stee Skaal 2 s, 1 ojn Karm 6s, Senge
Klæder: 1 gul og sort Randet aaklædes Skindjeld gl. og Snøuv 2 ort, 1 Kalvskindz
fæld 1 ort 12s, 1 Snøuv Søuv Skindz jæld 1 ort 12 s, 1 gl. Dito 20 s, 1 Hvid
Kalvskindz bolster fyldt medjjer 1 rd, 1 Find Hovedpude gl. med Reens Håar 4 s, 1
Dito aj Skind 6 s, 1 Benke Dyne aj Skind jyldt med Reens håar 1 ort 8 s, 1 Benke
Dyne aj lister med Skindjoer og Håar udi 20 s. 1 jind benke Dyne gl. 12 s, gang
Klæder: 1 gl. Sort Klædes Kiole med Moschovisk læretzjoer 1 ort 8 s, 1 Brun Kiersies
Trøye med Sort gl. Foer 1 ort Bs, 1 Blaat gl. Klædes Skiørt 2 ort, Linklæder: 1 blaae
garens læretz lagen 3 al. Lang 2 breder 1 ort, 2 gl. Serker a 12 s = 1 ort, Træejang:
2 gl. kar a støket 12 s - 1 ort, ? tønde Kagge 16 s, 1 dito 10 s, 1 Råaste Bunker 4 s,
2 Bøetter 4 s, 1 Stoer Stamp 4 s, I Kiste med laasjor 1 ort 8 s, 1 gl. Rund Borne 6 s,
1 Stuhuus gl. og meget jorfalden 4 rdr, 1 Fæe huus 2 rdr 2 ort, 1 Stabur 2 rdr, 1 Dito
Udet 2 ort, 1 Høe Boe 1 rdr, 1 Korn Lade 1 rdr 2 ort, 1 Nye Badstue 2 ort, ... Summa
lngield 35 rd 2 ort 16 s. Her i mod blev angivet ogjordret Boens jølgende Skyld og
udgield: 1) Sorenskriverens Solarium ejter Kongl. Allernaadigste Reglement bereig
net 1 rd aj 100 rd som bedrager aj Boens Midler 1 ort 9s. 2) Sevald Sevaldsen
Stiklestad fordrede Grundleie jor 1729 2 rd. 3) Brynhild Olsdatter jordrede
Resterende Tienisteløn 1 rd 2 ort. 4) Enkemanden giver at være Skyldig til Bent
Eriksdatter Reede Laante penge 1 rdr. 5) Hl. Lieut. Kliver Prætenderede for
Registreringen og overværelse ved Skiftet 2 rd 2 ort. 6) Enkemanden Tøres Olsen jor
drede till si begravelse Lige imod Hans Hustrues begravelse som har kostet ham 4 rdr.
7) Lensmanden jordrede jor sin u-mage ved Skiftet 1 ort Bs. 8) Anders Hojnagell 2
ort. 9) for Skiftebrevetz beskrivelse ejter Loven samt for Copien eller gjenparten 5
rdrl ort.
10) Stemplet Papir til Skiftebrevet 2 ort. Hvilken gield sig tilsamen bedrager 18 rdr
9 s Da naar frajornevntc boens beløbende Midler 35 rdr 2ort 16 s afgaar den
Specijicerede Skyld og ugield 18 rdr 9 s bliver boens beholdne jormue 17 rdr 2 ort 7s
Som falder Enkemanden og arvingerne imellem till efterjølgende Delling:
Enkemanden Tøres Olsen tilkommer den halve Boe som er 8 rdr 3 ort 3 1/2 s, Sønene
A) Otter Erichsen 2 rdr 2 ort 1 s, B) Eschild Monsen
1 rdr 2 ort 16 213 s, 2: Anne Monsdatter 3 ort 8 1/3 s = 2 rdr 2 ort 1 s. Døtterne
C 9 Berit Erichsdatter 1 rdr 1 ort 1/2 s, D 9 Marit Erichsdatter 1 rdr 1 ort 1/2 s, E)
Kirsti Erichsdatter
1 rdr 1 ort 1/2 5.... Svend Olsen Karmhuus Wærger jor de u-Myndige, ejter som
hand haver Deres jaster till Hustrue.
Folkene på Brustua figurerer ofte i kirkeboka som faddere og som kaveringsmenn
(forlovere) ved vielser på denne tiden. En årsak til det er vel Brustuas laglige plasse
ring nært kirka, men det kan også være et tegn på at de var vel ansette i bygda. Det

----
209 H&FSt
----
kan også være et tegn på at de hadde mange slektninger i Verdal, så det er ikke uri
melig å anta at de var av gammel Verdals-slekt.
Det har nok vært to stuer på Brustua i og med at det har vært flere familier der
samtidig.
Sist på 1700-tallet finner vi Erik Ottesen på Brustua, men før han hadde slekta
hans vært på Brustua siden først på 1700-tallet.
Erik Ottesen (1726-1801) og ° Marit Jonsdatter Stabel (1727-1785) og
2) Beret Pedersdatter Sanden
Erik var født på Skei, og hans foreldre var Otte Eriksen Skei og Malena Halvorsdatter
Bjartnes. Marit var født på Stabelstua og hun var datter av Jon Larsen Stabel og Eli
Olsdatter Dillan.
Erik var i tjeneste forskjellige steder i Verdal, for det meste på Øra. Han var dra
gon i militæret. Antakelig i tiden omkring vielsen flyttet han inn på Brustua. Han og
Marit bodde der i minst 20 år.
I 1779 var Erik og Marit på Lennes, men før 1785 hadde de flyttet til Husby hvor
Marit døde i 1785. Erik ble gift igjen i 1786 med Beret Pedersdatter Sanden. Han ble
på Husby til han døde i 1801.
Erik og Marit ble gift i 1755, og de hadde seks barn:
82. Jon, f. 1759 på Brustua, gift i 1785 med Marit Eriksdatter Myr. De ble hus
mannsfolk på Sem.
84. Halvor, f. 1763 på Brustua, gift i 1792 med Anne Jakobsdatter. Han ble neste
bruker på Brustua.
85. Otte, f. 1767, gift i 1793 med Gjertrud Knutsdatter Hestegrei. De bosatte seg
også på Brustua. I 1 8 1 5 er Gjertrud enke og bor på Brustua sammen med søn
nen Erik. Erik ble gift med Marta Baardsdatter fra Skogn, og de flyttet til Momarka
under Nordberg.
86. Beret Maria, f. 1769.
Erik og Beret ble gift i 1786 og de fikk tre barn:
81. Marit, f. 1787 på Husbyvald.
82. Marit, f. 1791 på Husbyvald.
83. Ingeborg, f. 1792 på Husbyvald.
Halvor Eriksen Brustua (1763-) og Anne Jakobsdatter (1768-)
Han var dragon på Husan da han i 1792 giftet seg med Anne Jakobsdatter. Hun var
da på Sør - Minsås, og de bodde der de første årene av ekteskapet. Men innen 1795
var også de kommet til Brustua, og der bodde de enda i 1802. Halvor var i landver
net.
Halvor og Anne hadde åtte barn:

----
210 H&FSt
----
Bl . Maria, f. 1792 på Sør-Minsås.
82. Marit, f. 1 795 på Brustua, d. før 1 801.
83. Berit, f. 1797 på Brustua, gift i 1823 med Hans Hansen Østerås f. 1791 i
Sparbu. Vi finner mer om denne familien under Nordremoen, Forbregd.
84. Erik, f. 1800 på Brustua d. 1 866 på Hallemsvald, gift med Maria Olsdatter
Minsås. De ble husmannsfolk på Minsåsvald, Tømmeråsen og Hallemsmyra.
85. Jakob, f. 1 802 d. 1 837 på Brustua, gift med Marit Olsdatter Minsås, f. 1 800 på
Fæbyvald. De ble husmannsfolk på Minsåsvald.
86. Lisbet, f 1805 på Hesteg reiva Id, d. 1838 på Øra, ugift.
87. Anne, f. 1807 på Hestegreivald, d. 1897 på Ørmelen, gift 1833 med Ole
Kristiansen Borgen, f. 1802 på Leinsvald.
88. Marit, f. 18 1 0 på Hestegreivald, d. 1 883, gift med Ole Svendsen Vistvald, f.
1 805 på Bjartnesvald, d. 1 887. De ble husmannsfolk på Vist nedre.
Otte Eriksen (1767-1811) og Gjertrud Knutsdatter (1760-)
Familien kom hit like etter 1800. Gjertrud var enke etter Otte Halvorsen Hestegrei
vald. Hun var på Brustua enda i 1825.
Otte døde i 1811. Han fikk et tre over seg under skogsarbeid i Sendeskogen.
Otte og Gjertrud giftet seg i 1793 og de fikk fire barn:
81. Serianna, f. 1793 på Hestegreivald. Hun ble gift med Jakob Jensen. De ble hus
mannsfolk her på Brustua en tid, og senere kom de til Eklestua.
82. Erik, f. 1796 på Hestegreivald, gift med Martha Bårdsdatter Venåsvald, og de ble
husmannsfolk på Momarken under Nordberg.
83. Halvor, f. 1798 på Hestegreivald, gift første gang med Brynhild Mosesdatter, gift
andre gang med Ingeborg Eriksdatter. Halvor og Brynhild bosatte seg i Støa under
Hallem nedre.
84. Iver, f. 1 801 på Hestegreivald, gift med Marta Andersdatter. De ble husmannsfolk
på Øgstadmarka.
Jakob Jensen (1788-1871) og Serianna Ottesdatter (1793-1882)
Når Jakob og Serianna tok over som husmannsfolk, kan ikke tidfestes nøyaktig, men
etter som far til Serianna døde i 1811, er det mest trolig at de overtok ganske snart
etter at de ble gift i 1815. De var her på Brustua fram mot 1824 da de flyttet til
Eklestua.
Jakob og Serianna fikk tre barn:
81. Ole, f. 1 816 på Stiklestad va Id, gift med Gjertrud Henriksdatter. Hun var enke etter
Anders Pedersen på husmannsplassen Gjerdet (Gjale) under Haug (Slottet), og Ole
overtok denne plassen.
82. Martha, f. 1820 på Stiklestadvald, gift med Thomas Olsen. De var bosatt på
Rosvollvald og Sørakervald (Busveet).
83. Johannes, f. 1824 på Eklestua, d. 1841

----
211 H&FSt
----
Johannes Olsen (1797-1853) og Maria Andersdatter (1807-1875)
Maria Andersdatter var datter av Anders Olsen og Berit Larsdatter, eiere av Stiklestad
østre. Hun ble gift i 1828 med Johannes Olsen, sønn av Ole Nilsen og Beret
Knutsdatter på Vist nedre.
Etter at de giftet seg, flyttet de til Brustua som inderster. De var drivere her så
lenge Johannes levde, men om han hadde status som husmann, eller han bare var dri
ver og hadde arbeide på gården er usikkert.
1 folketellinga for 1865 er Maria på Brustua oppført som enke, og hun fortsatte å
bo der til hun døde i 1875. Etter at hun døde, bodde datteren Bergitte her, og hun
overtok plassen sammen med sin mann.
I 1865 var besetningen 1 hest, 1 ku, 4 sauer og 4 geiter. Utsæden var 1/4 tønne
bygg, 2 tønner havre og 3 tønner poteter.
På Brustua var det to stuer, og i lillestua losjerte i 1865 enkemann Andreas
Rasmussen sammen med sønnen Mikal f. 1857 på Stubskinvald. De flyttet senere til
Sverige.
Johannes og Maria hadde fem barn:
81. Ole, f. 1 828 på Vist nedre, d. 1 828.
82. Berit, f 1 829 på Leinsvald, d. 1 896 i Østersund på besøk hos en datter, gift med
Peder Olsen Stiklestad, husmann på Slåkån under Stiklestad østre fra 1 85 1 .
83. Bergitte, f. 1833 på Stiklestadvald. Hun ble neste bruker på Brustua.
84. Anne, f. 1 836 på Augla i Volhaugen, d. 1 850 på Stiklestadvald.
85. Oliva, f. 1 849 på Stiklestadvald. I 1 875 bodde hun hjemme på Brustua og arbei
det som sypike. Senere var hun i tjeneste på Melby, og utvandra til Amerika i
1 881 som Oliva Melby. Hun ble gift med Wahl og bosatt i Fergus Falls, og hun
døde der i 1912.
Eilert Martin Nilsen (1849-) og ° Bergitte Johannesdatter (1833-1892) og
2) Karen Marie Olausdatter (1866-)
I 1875 bestyrte Bergitte plassen alene, men ble gift i 1877 med Eilert Martin Nilsen
fra Sparbu. De hadde ingen barn.
Bergitte døde i 1892, og i 1893 giftet Eilert seg med Karen Marie Olausdatter f.
1866 på Jøssåsvald av foreldre Peter Olaus Johannesen ogjonetta Olsdatter.
Karen hadde en sønn før hun ble gift med Eilert, Olaf Gustavsen f. 1891. Hans far
var Gustav Adolf Olsen.
Like før år 1900 flyttet de til plassen Havet under Stiklestad vestre. (Se mer om
familien under Stiklestad vestre.)
Eilert og Karen fikk fire barn:
Bl . Julie Karoline, f. 1894 på Forbregdsvald, d. 1894.
82. Julie Kristine, f. 1898 på Brustua, d. 1921 på Levanger, ugift.
83. Egil Martin, f. 1901 på Havet d. 1903
84. Egil Konrad, f. 1906 på Havet d. 1983

----
212 H&FSt
----
Anton Johansen (1865-1923) og Marta Nikoline Hansdatter (1865-1951)
Anton og Marta kom til Brustua like før 1900, og de kom fra Hofstad i Leksdalen.
Anton var født på Dalemarkvald, og han var sønn av Johan Andersen og Christina
Hansdatter. Han ble gift i 1891 med Marta Nikoline Hansdatter. Hun var født på
Rosvollvald, datter av skolelærer Hans Bertelsen Hallem og Abel Olsdatter.
I 1902 flyttet de til Tømmeråsplass, og i 1904 flyttet de til Dypdal under Lund.
(Se Heimer og folk Leksdalen side 328.)
Anton og Marta fikk to barn:
81. Anna Kristine, f. 1891 på Dalemarkvald, gift i 1916 med Ivar Johnsen Austli. De
bosatte seg på Bråttåenget i Inndalen.
82. Julie Hansine, f. 1893 på Hofstadvald, d. 1971. Hun var ugift og var i tjeneste
blant annet på Borgen og Lyng mellom.
Karl Tibertus Johannesen (1878-1935) og Ida Olausdatter (1880-1913)
Karl fikk kontrakt på Brustua fra 14. april 1902, og han og Ida var her til 1909 da de
kjøpte Karmhusbakken øvre i Leksdalen. Ida døde i 1913 og i 1915 solgte Karl
Karmhusbakken til Arnt Kjesbu og flyttet til Lyngåsen. (Se mer om denne familien
under Lyngåsen.)
I kontrakten ser vi at Karl skulle betale kr. 40 pr. år for Brustua. Det skulle beta
les med 80 dagsverk.
Husmannskontrakten mellom Sefanias Hofstad og Karl Johannesen Lyngås ser slik
ut:
Kontrakt.
Undertegnede Sejanias Hofstad tilstår herved at have overladt Karl Johannesen
Lyngås til bruk og beboelse den under min gard østre Stiklestad beligende plads
Brustuen kaldet, på 1- et år at regne fra 14. april 1902 til 14. april 1903 på følgende
vilkår:
1. For pladsen som er indhegnet betaler Karl Johannesen Kr. 40,00 Jirti kroner året,
der svares i arbeide således. Våranden 10 dager, håbolden 8 dager, høiånden 15
dager, mellom åndene 6 dager, skur og potetånden 15 dager og om vinteren 26
dager. Når opsideren trenger arbeide og Karl Johannesen ikke er syselsatt med
arbeide på pladsen, pligter han på forlangende at arbeide for opsideren efter
almindelige priser inden bygden. Det ncevnte arbeide udføres forsvarlig, enten af
han seiv eller en anden dugelig mand i hans sted.
2. Pladsen dyrkes vel og skal ikke foringes. Ajlingen må ikke selges eller bortføres der
fra og den samlede gjødsel forbliver altid på pladsen. Gjerder vedligeholdes afKarl
Johannesen om pladsen, mod at gjerdefang tages i gårdens udmark.
3. 1 mine på pladsen stående huse tilades Karl Johannesen at bo,for sig og sin fami
lie samt de på pladsen fødende kreature. Ligeså tilades Karl Johannesen i min
udmark, at tåge stubber og tørrkvist til brensel, samt havningfor sin ko i gårdens
vestre udmark.

----
213 H&FSt
----
Opsideren Jorbeholder sig husleie der dog ikke skal overstige Kr 6,00.
Att vi således er forenede bekrejter vi med våre henders underskrifter i tvende vid
ners nervær.
Stiklestad 4de februar 1902
S. Hofstad
Karl Johannesen
Til vitterlighet
Ingeborg Reppe.
Rolf Johnsen Marken (1885-1921) og Brita Elisabeth Anneusdatter (1890-
1963)
Johannes Dahl mener at Rolf Marken og Brita var siste husmannsparet på Brustua,
men hvor lenge de var der, er ikke kjent.
Også i Reidar Prestmos notater med kilde Bernt og Johan Haug har Rolf og Brita
vært de siste som var her på plassen. Der står det at de reiste derfrå i 1906-07, og da
var husa i dårlig forfatning.
Karl Tibertus Johannesen var også her til i 1909, og det er mulig at Rolf og Brita
bodde i den andre stua på Brustua.
Rolf var født på Sveet østre under Øver-Hofstad. (Om hans opphav, se Heimer og
folk i Leksdalen side 242.) Brita var datter av Anneus Ekeberg f. 1890 i Snarsved i
Sverige.
Rolf og Brita giftet seg i 1907. Da bodde de på Skogtrøa. Senere var de på Togstad
og på Øra. Etter dette ser det ut som de var på Brustua en kort tid før de ble gift eller
like etter.
Etter at Rolf døde, ble Brita gift på nytt i 1924 med skomaker Nils Nilsson på
Ørmelen, født 1888 i Offerdal, Sverige
Rolf og Brita fikk ni barn:
81. Emma Antonie, f. 1907 på Skogtrøa, d. 1907
82. Ivar, f. 1908 på Togstad.
83. Reidar, f. 1910 på Øra.
84. Ole Alfred, f. 191 2 på Valbekmo, d. ugift på Ørmelen i 1976.
85. Elvira, f. 1914 på Ørmelen, d. 2001, gift med Sverre Bjørsmo f. 191 1
86. Lilli, f. 1915 på Ørmelen, d. 1916.
87. Olga Dagny, f. 1916 på Ørmelen, d. 1971
88. Ottar Bernhard, f. 1918 på Ørmelen, d. 2000 på Ørmelen, ugift
89. Ruth, f. 1921 på Ørmelen.
Marie Hofstad (1890-1983) og Gudrun Hofstad (1900-1985)
Det ser ikke ut som det har vært folk på Brustua en tid etter 1909. Men først på 1920-
tallet bygde Sefanias Hofstad kårhus der, og fra 1933 var det hans to døtre som sto

----
214 H&FSt
----
Misjonsforeningen på Brustutrappa, ca. 1926. Mette Mikvold lener seg mot rekkverket t.v., nedenfor henne fru
sogneprest Krohn, Julie Sicilie Skavhaug sitter fremst på benken t.h., bak henne t.h. Gudrun, vertinne, den andre
vertinnen, Marie, er sikkert inne og ordner.
som eiere av heimen. Både Marie og Gudrun var ugift, og de stelte bruket med litt
hjelp fra gården. De hadde et lite husdyrhold på bruket, men i 1964 ble jorda solgt
tilbake til hovedbølet.
Brustu ble solgt til Verdal kommune da Stiklestad skole ble bygget i 1971. Mane
og Gudrun dyttet da til Øra.
Kirkestua/Sjurgjalet
Dette er en gammel husmannsplass. Den er nevnt allerede i manntallet for 1666 og
er muligens enda eldre. (Plassen Kirkestua er beskrevet av Reidar Prestmo i Verdal
historielags årbok for 1990.)
Det er ingen sikre tegn eller historier om hvor denne plassen lå. Ifølge artikkelen
som er nevnt i årboka, lå plassen muligens nedenfor Brustua, på samme siden av
veien. På et kart fra 1813 er det en plass påtegnet på andre siden av veien, der går
den Li nå er, så det er mulig at Kirkestua lå der.
Plassen ble også kalt Sjurgjalet, men hvilken Sjur som plassen er oppkalt etter er
usikkert. Det var ingen husmann på 1800-tallet som het Sjur, men tidligere kan en
finne en Sjur Olsen som var født på Kirkestua i 1711. Det er mulig at han fortsatte
som husmann etter sin far og således har gitt navn til plassen.

----
215 H&FSt
----
Ole Ingebrigtsen (1779-) og Beret Eliasdatter (1777-1813)
Disse husmannsfolka er de eneste på 1800-tallet som en med noenlunde sikkerhet
kan plassere i Kirkestua. De var husmannsfolk på Stiklestad østre i 1801, men aller
ede i 1803 ser vi at de er husmannsfolk på Nessvald.
De hadde fem barn:
81. Elias, f. 1 800 på Stiklestad østre
82. Sevald, f. 1803 på Nessvald, d. 1901 på Skavdalen, gift med Karen Olsdatter.
83. Ole, f. 1805 på Nessvald.
84. Ingebrigt, f. 1808 på Nessvald.
85. Berit, f. 1811 på Nessvald, d. ugift på Borgenvald.
Anders Olsen (1755-1821) og Berit Halvorsdatter (1757-1821)
I folketellingen for 1815 finner vi under Stiklestad østre dette ekteparet som var hus
mannsfolk under gården, og en mener at de var på Kirkestua. De kom fra Ner-
Hallem, og en kan se mer om denne familien der.
Slåkån
Plassen har vært sør for gården, på sletta ned mot gårdsveien til Ekle. Nærmere kan
den ikke stedfestes.
Anders Sevaldsen (1752-1840) og Kari Jakobsdatter (1744-1818)
Disse folka finner vi på plassen under folketellingen i 1801 og 1815. Både Anders og
Kari døde på Slåkån, hun i 1818 og han i 1840.
De hadde ingen barn, men de hadde en fosterdatter:
81. Pernille Pedersdatter, f. 1788, gift med Peder Arntsen. De ble husmannsfolk på
Nessvald, og før de kom dit, var de inderster på Lyngåsvald og Follovald.
Otte Andersen (1797-1879) og Marit Joensdatter (1796-1870)
Otte og Marit var husmannsfolk på Stiklestad østre i tiden omkring 1820-25.
Otte var født i 1797, og han var sønn av Anders Olsen Hallemsvald og Berit
Halvardsdatter Hallemsvald. Otte og Marit giftet seg i 1820, og Otte hadde da bosted
på Stiklestad, og Marit bodde på Rosvoll.
En vet ikke hvor lenge de var på Slåkån, men fra de giftet seg, var de husmanns
folk på Stiklestadvald. 1 1830 var de inderster på Stiklestadvald og senere på
Lyngåsvald og Hallemsvald. 1 1865 hadde de slått seg ned som husmannsfolk på
Svartåsen under Stiklestad nordre, men eksakt når de kom dit, er usikkert. Otte var
belgtrøer ved Stiklestad kirke.
Marit døde på Sør-Hallemvald (Angelbakken) i 1870, og Otte døde på Haug som
fattiglem.

----
216 H&FSt
----
Otte hadde en sønn før han ble gift med Marit, og hans mor var Martha
Johnsdatter Haug:
81. Johannes, f. 181 7 på Haug.
Otte og Marit fikk sju barn:
81. John, f. 1 820 på Semsvald, d. 1 868, gift med Inger Marie Olsdatter. I 1 865 var
de husmannsfolk på Landstadhåggån. En sønn av disse to, Olaus Martin, finner vi
igjen som husmann i Myra under Sør-Hallem.
82. Beret, f. 1 822 på Stiklestadvald. Beret døde ugift på Minsås i 1 888. Hun hadde
vært i tjeneste på flere gårder, og hun brukte Hallemsvald som etternavn.
83. Anne, f. 1825 på Stiklestadvald, d.1825.
84. Anders, f. 1 826 på Stiklestadvald, gift første gang i 1 848 med Karen Marie
Olsdatter, f. 1 822 på Nessvald, d. 1 878, gift andre gang med Anne Kirstine
Henriksdatter. De ble husmannsfolk på Valstadsvedjan, og Anders døde der i
1882.
85. Birgitte, f. 1830 på Stiklestadvald. Hun var ugift og døde i 1889 på Stor-Vuku.
Hun hadde hatt bosted på flere gårder, og i folketellinga for 1 875 var hun i tje
neste på Lennes. Hun ble da innskrevet som løsgjengerske. Hun hadde en sønn:
Ole Martin Sefaniasen Nordberg, f. 1 865. Han utvandra til Amerika i 1 891 .
86. Halvor, f 1834 på Lyngåsvald, d. i 1836 på Lyngåsen
87. Mikal, f. 1842 på Hallemsvald. Mikal ble gift to ganger, først i 1864 med
Elisabeth Hansdatter f. 1842, d. 1891. I 1894 giftet han seg med Kirsten
Halvorsdatter, f. 1863 i Bjørnør. I 1865 bodde Mikael og Elisabeth på
Nordremoen under Forbregd hos Mikals svigerforeldre. I 1 875 er de husmanns
folk på Lein og senere ble han rådsdreng på Vist. Han døde på Mikvoll i 1903,
og da var han gardsarbeider.
Peder Olsen (1825-1888) og Beret Johannesdatter (1829-1896)
Peder og Beret var husmannsfolk på Stiklestad østre på 1850-tallet, og det er mest
trolig at de kom hit til Slåkån like etter at de giftet seg i 1851. De var her ikke så
lenge, for allerede i 1855 flyttet de til Sveet, en plass under Melby.
Peder var født på Røesvald, og hans foreldre var Ole Pedersen og Anne Olsdatter
som var inderster på Røesvald da Peder ble født.
Beret ble født på Leinsvald og hennes foreldre var Johannes Olsen og Maria
Andersdatter.
Peder og Beret hadde ni barn:
Bl . Anne Maria, f. 1 85 1 på Stiklestad østre-vald. For henne kan en finne flytteattest til
Sverige både i 1876 og 1882. Hun ble gift med snekker C. O. Bernhardson,
Østersund.
82. Johanne, f. 1853 på Stiklestad østre-vald, d. 1853, bare 7 måneder gammel.
83. Johan, f. 1854 på Stiklestad østre-vald. I 1900 finner vi Johan i Leksvik, han

----
217 H&FSt
----
hadde Minsås som etternavn og var lensmann der. Johan var gift og hadde fem
barn, kona hette Karen Johanna.
84. Oline, f. 1857 på Sveet. Hun utvandra til Amerika i 1883 gift med Peder H.
Friberg.
85. Anna, f. 1 860 på Sveet. Hun var i tjeneste hos en kjøpmann på Steinkjer i 1 896
og kalte seg Anna Melby.
86. Bernt Oluf, f. 1 864 på Sveet, d. 1 880.
87. Bergitte Pauline, f. 1 866 på Sveet, gift med Ole Mikalsen Slapgård. De ble gård
brukere på Halset og foreldre til Bjarne Slapgård.
89. Oliva, f. 1 873 på Sveet. Hun flyttet til Bodø i 1 892, gift med Konrad Hansen fra
Bodø. De bodde senere på Strinda.
Johannes Einarsen (1832-1902) og Elen Michalsdatter (1829-1907)
De kom hit til Slåkån i 1862, i 1875 var de husmannsfolk på Hegstadåkeren, men
når de flyttet fra Slåkån, er usikkert. Johannes kom fra Leksdalen, og han var eier av
Aksnes mellom. (Se Heimer og folk Leksdalen s. 77). Johannes var i 1883 vognmann
på Øra, og i 1891 kjøpte han Lillesand i Vinne.
Johannes var født på Leinsvald, sønn av Einar Pedersen og Guru Estensdatter. De
var gårdbrukere på Aksnes mellom. Johannes giftet seg i 1853 med Elen
Michalsdatter, født på Lyngsvald, datter av Michal Hemmingsen og Andrianne
Larsdatter.
Johannes døde i 1902 på Lillesand. Ellen døde i 1907 hos sønnen Martin Einarsen
på Øra.
På Slåkån var det i 1865 en besetning på 4 sauer og 2 geiter. De hadde en utsæd
på 1/8 tønne bygg, 1 tønne havre og 1 1/2 tønne poteter.
Johannes og Elen fikk tre barn:
81. Elen Anna, f. 1854 på Aksnes, gift i 1876 med Oluf Larsen Lein f. 1853 på
Forbregdsvald. Flytteattest til Sverige i 1 897.
82. Martin Edvard, f. 1855 på Aksnes mellom, gift i 1883 med Anna Olsdatter
Hynne f. 1862 på Øra. Martin tok navnet Einarsen og han ble vognmann på
Øra.
83. Gunnerius Johannes, f. 1859 på Aksneshaugen, gift i 1886 med Grethe Sofie
Andreasdatter f. 1 862 på Hegstadvald. Gunnerius Einarsen var jernbanearbeider
og de bodde på Øra, senere på Norumsmo i Vinne.
Gjalet
I folketellingen for 1875 er det en plass på Stiklestad østre som er kalt Gjerdet. Denne
plassen er ikke nevnt verken før eller senere, så en må gå ut fra at det var bare en
familie på denne plassen.

----
218 H&FSt
----
Etter Reidar Prestmo sine notater har Meier Høknes fortalt at det var en hus
mannsplass på andre siden av bekken ved nåværende Stiklestad skole. Dette kan
stemme, for på gården bruker de navnet "Gjale" på dette stykket. Forbi denne plas
sen gikk det en vei som tok av fra hovedveien nedenfor Brustu og gikk til Forbregd.
På Gjerdet hadde de i 1875 en besetning på 3 sauer og 2 geiter, og det var en
utsæd på L Ao tønne bygg, Vi tønne havre og 2 tønner poteter.
Gunnerius Baardsen (1851-1936) og 1} Serianna Johnsdatter (1840-1880)
2) Grethe Elisabeth Sørensdatter (1860-1885) 3) Karoline Andersdatter
(1870-1952)
Gunnerius var født på Nessvald, sønn av Baard Jakobsen og Lisa Henriksdatter.
Denne familien kom senere til Gjeilstuen under Stiklestad mellom.
Serianna Johnsdatter ble født på Tangen under Kjesbu, datter av John Bårdsen og
Lisbeth Svendsdatter. I 1875 brukte de Tangen som slektsnavn. I 1875 bodde også
John og Lisbeth på Gjerdet hos datteren Serianna, og i 1891 finner vi dem hos sin
andre datter Ragnhild Karoline på Haugen under Slottet. John Bårdsen hadde også en
sønn, Lars. Han fikk i 1863 undervisning som lærer hos Johannes Rygh, og han ble
lærer i Vuku (fra Holmli til Nordkleiva) med en lønn på 1 ort (80 øre) dagen.
Serianna døde i 1880, og Gunnerius ble gift på nytt i 1882 med Grethe Elisabeth
Sørensdatter fra Inderøy. Enda i 1882 var Gunnerius her på Gjerdet, men i 1884 var
han og Grethe Elisabeth inderster på Svedjanvald.
Etter Grethe døde 1 1885, flyttet han til Sparbu i 1887. 1 1889 kom han tilbake
og giftet seg med Karoline Andersdatter. De var inderster på Auskinnesset da. Senere
ble de inderster på Gudmundhus før de ble husmannsfolk på Stubskinvald. I 1903
var de selveiere på Heggås, og de tok da Heggås som familienavn.
Karoline var født på Gammelplassen under Stiklestad øvre, og hennes foreldre var
Anders Larsen og Karen Thoresdatter. Denne familien flyttet fra Gammelplassen til
Lyngåsmoen i 1872, og i 1880 flyttet de til en plass under Fisknes i Henning.
Karoline kom tilbake til Verdal igjen i 1887 og ble altså gift med Gunnerius i 1889.
Gunnerius og Serianna hadde ingen barn.
Gunnerius og Grethe Elisabeth fikk en datter:
Bl . Sofie Berntine, f. 1 884 på Svedjanvald, gift i 1 908 med Andreas Olausen Kvello,
f. 1872 på Skrovevald. De ble gårdbrukere på Kvello.
Gunnerius og Karoline fikk seks barn:
82. Signe Gustava, f. 1894 på Gudmundhus, gift i 1913 med Anton Olsen Sæter, f.
1 885 på Kolstad, d. 1914. De bosatte seg på Sæter. Signe Gustava ble gift på
nytt med svensken Martin Person, f. 1884, d. 1973.
83. Georg Ludvig, f. 1897 på Stubskinvald, gift i 1927 med Ragnhild Olufsdatter
Reinsberg. De overtok heimen Heggås i Leirådal.

----
219 H&FSt
----
84. Arne, f. 1900 på Stubskinvald, gift 1921 med Ingeranna Sefaniasdatter
Guddingsmo, f. 1901. De ble brukere på Kvellomoen.
85. Kåre, f. 1903 på Heggås, gift i 1935 med Tordis Konstanse Guddingsmo, f.
1905, d. 1942. De ble bureisere på Bjørnstad i Ness.
86. Harald f. 1906 på Heggås, gift med Olga Oline Melby, f. 1907. De ble burei
sere på Lauvness i Ness.
Fraskilte parter på Stiklestad østre:
Smed-husa
Nedenfor Brustua var det ei smie som Johannes smed bygde opp en gang omkring
1900-tallet. Det var smie og bolighus og denne heimen lå like ved veien til Leksdalen,
ganske nøyaktig der kårhusa til Tormod Hofstad nå ligger. Hvor lenge Johannes dreiv
som smed her er usikkert, men husa ble revet i 1935. John Hallem kjøpte bolighu
set og førte det opp som bolig på
Moholt, og Bjarne Hofstad kjøpte
smia og brukte materialene til bolig
hus da han kjøpte tomt av Stiklestad
mellom og bygde opp heimen
Heimstad i 1936. Det fortelles at
lukta fra smia sått igjen i tømmeret,
og denne lukta kunne en kjenne
lenge etter at huset ble sått opp.
Johannes Hansen (1848-1935)
Johannes var ugift. Han var fra
Arnsveet under Stor-Vuku og sønn
av Hans Johannesen og Martha
Olsdatter. Før han bygde egen smie
ved Brustua, var han dreng på
Reppe i 1865. I 1875 var han dreng
på Hegstad. I 1891 var han smed,
og han losjerte da på Hegstad. 1
1900 losjerte han på Nord-Hallem,
og arbeidet også da som smed.
Johannes gikk under navnet
"Hegstadsmeden og Johannes
smed", og seiv om han ikke var gift
hadde han tre barn:
Johannes smed.

----
220 H&FSt
----
81. Julie, f. 1 869 på Østnesvald, d. 1 958, gift i 1 898 med Ole Anneusen Åsheim f.
1869 på Rindsemvald, d. 1935. De bodde på Åsheim under Sundby vestre. I
1901 kjøpte de Sundbymoen. Julies mor var Oline Johnsdatter Østnesvald, f.
1844, d. 1910.
82. Bernhard, f. 1 881 på Stiklestad øvre. Hans mor var Pauline Petersdatter f. 1 858
på Bjartnesvald.
83. Peter Georg, "Litj-smeden" f. 1884 på Stiklestad øvre. Peter Georg og Bernhard
hadde samme mor. Peter Georg flyttet til Trondheim i 1 897, og kalte seg da
Stiklestad. Han brukte bare Georg som fornavn, og var smed som sin far. Det er
tydelig at han var hjemme i Verdal en tur mens han bodde i Trondheim, for i 1902
fikk han en datter med Anna Mikalsdatter Vangli, bosatt på Karmhus. Datteren fikk
navnet Marianne. Han flyttet tilbake til Verdal, og i 1 904 bodde han på Forbregd,
og dette året fikk han tre barn med tre forskjellige kvinner:
Cl . Olgajørgine Hallem, f. 1904 på Gjale under Nord-Hallem, hennes mor var
Pauline Olsdatter.
C 2. Inga Johanne Forbregd, f. 1904 på Forbregdsvald, og hennes mor var
Jensine Iversdatter. Inga var ugift og hun bodde sammen med sin mor på
Einan under Lein.
C 3. Margit f. 1904 på Havet, d.1904. Hennes mor var Maren Elise
Anneusdatter.
Dette ble antagelig for mye å stå til rette for, for etter dette utvandra Peter Georg
til Amerika
Mettestu
Like ved smedhusa, men litt lengre mot bek
ken lå det ei stue som ble kalt "Mettestu"
Denne stua ble også oppsatt like etter
1900, og det var Mette Pedersdatter Mikvoll,
født 1851, som bosatte seg der.
Mette var enke, etter at mannen Martinus
Johnsen Mikvoll og to barn ble tatt i raset i
1893. Hun bodde på Nord-Hallem under fol
ketellingen i 1900. Mette døde på aldershei
men i 1944, og husa ble revet en gang omkring
år 1950.
(Se mer om Mette og hennes familie under Mo
søndre.)
Mette Pedersdatter Mikvold.

----
221 H&FSt
----
Stiklestad lille (Stiklestad skole)
GNR. 29, BNR. 3
Stiklestad skole 1954. r-oioWidei«
Den 30/1 1877 gjorde prost Kock framlegg i skolekommisjonen om en fast skole for
Stiklestad skolekrets. Skolen skulle også være bolig for læreren. Kock mente videre
at læreren ved Stiklestad skole også burde være klokker ved Stiklestad kirke.
I et møte 10/12 1878 ble forslaget drøfta, og det ble da nedsatt en nemnd som
skulle se på kostnadsoverslag og byggeplaner. Det ble også da bestemt at det skulle
være kommunelokale i samme bygget.
Nemnda hadde innstillinga klar allerede tidlig i 1879, og forhandlinger om tomt
til bygget startet. Etter som skolen skulle ligge ved kirken, var det på Stiklestad østre
sin grunn skolen ble liggende.
1 1881 var skolen klar til bruk og Morten Slapgård ble tilsatt som lærer og klok
ker.
Morten Slapgård (1843-1914)
Morten Slapgård var den første læreren som bodde på skolen på Stiklestad. Han var
ugift og født på Slapgård i Vuku. Han var sønn av Johannes Hansen Slapgård og
Lisbet Mortensdatter Kulstad. (Se mer om denne slekta i Verdalsboka bind V s. 527.)
STIKLESTAD

----
222 H&FSt
----
I 1891 hadde han en som styrte huset for seg, og hun het Hanna Berntine
Elisæusdatter f. 1838 på Kvammet. Hennes foreldre var Elisæus Bårdsen og Maria
Olsdatter. De var inderster og senere gårdbrukere på Kvammet. Hanna Berntine flyt
tet til Trondheim i 1893.
I 1900 var det Marta Martinusdatter, født 1877, som var husbestyrerinne. Marta
var datter av Martinus Ellefsen og Hanna Johannesdatter. De var inderster på
Slapgård i 1877, og senere ble de gårdbrukere i Steinslia. Martha giftet seg i 1912
med farmer Oluf Nilsen Trygstad og utvandra til Amerika samme år.
Før Morten Slapgård kom hit til Stiklestad, var han lærer i Sparbu fra 1864 til
1866. Han var i Inndalen i ett år, og i Sjøbygda fra 1867 til han kom til Stiklestad.
Han var også klokker i Stiklestad kirke fra 1881. Han gikk av som lærer i 1901
og som klokker i 1906.
1 1903 kjøpte han et jordstykke av Bjartnes og bygde opp heimen Løvli.
Johannes Johannesen Dahl (1870-1963) og Ingeborg Nilsdatter (1878-)
Johannes Dahl ble født på Bjørstadvald, sønn av overveivokter Johannes Johnsen
Dahl, f. 1841 i Folldal, som igjen var sønn av bonde Jon Andersen Dalen og kone
Marit Johansdatter Haugen. Johannes Johnsen Dahl utvandra til Amerika i 1870, død
1887 i Minnesota, gift med Marit Johnsdatter Halvorsen fra Fron.
Mor til Johannes var Sirianna Gundbjørnsdatter. (Se mer om henne i Verdalsboka
bind V s. 163 (Greensætta).)
Ingeborg Dahl ble født på Garnes, og hennes foreldre var Nils Ellevsen Garnes og
Mette Kristensdatter Kvello. (Se mer om hennes ætt i Verdalsboka bind V s. 425
(Sulætta).)
Johannes Dahl var lærer på Stiklestad skole fra 1902 til 1936. Tidligere var han
lærer i Bjartan og Vera fra 1892, i Årstad, Garnes og Sul fra 1894. Han var formann
i skolestyret fra 1908 til 1918, og fra 1918 var han skoleinspektør i Verdal til han
gikk av i 1936. Han var klokker i Stiklestad kirke fra 1906 til 1936.
Johannes var medlem av bygdeboknemnda for Verdal, og etter at Einar Musum
døde, ble han formann. Han var redaktør og forfatter av Verdalsboka II A,
Kulturhistorie.
Johannes Dahl ble tildelt Kongens fortjenestemedalje.
Da Johannes gikk av som lærer, bosatte han og Ingeborg seg i heimen Sagatun
som de bygde på Øra.
Johannes og Ingeborg fikk sju barn:
81. Magnhild, f. 1897 ; d. 1 921, gift med Johan Schei. De er nærmere omtalt under
Hallem søndre.
82. Sigrid, f. 1899, gift med Reidar Torvanger.
83. Aslaug, f. 1902. Hun ble utdannet lærerinne, gift med Ola Mo og bosatt på
Sunnmøre. Begge var lærere i Ness en tid.
84. Dagrun, f. 1905, gift med Peder Johansen Sundby. Gårdbrukere i Øster-Sundby.
85. Nils Egil, f. 1907, d.1921.

----
223 H&FSt
----
!■■■
Sli
II
it*
'r 1?
3
w
Ai
Lærer Johannes Dahl med 17. maitoget på Stiklestad i 1920. Foto: Otto skmve
86. Johan Ingebrigt, f. 1910, gift med Trine Arntsdatter Bakken. De var filialbestyrere
på Verdal Samvirkelags filial i Inndalen. Johan døde 1980 og Trine i 1999.
87. Asmund, f. 1918, d. 1980, gift med Agnes Oline Årstad, og de bosatte seg i
heimen Sagatun på Øra.
Paul Vist (1895-1962) og Olga Otilie (1903-1992)
Paul Vist ble født på Inderøy og var sønn av Sivert Steffensen Vist og Tale Paulsdatter.
Han ble gift med Olga Otilie Sefaniasdatter, født på Åkerhus. Hun var datter av
Sefanias Johannesen og Oline Martinusdatter.
Paul Vist tok eksamen på Levanger lærerskole i 1920. Han var lærer i Tolga fra
1920 til 1921. I 1922 ble han lærer i Volhaugen, og han var der til 1936 da han
begynte som lærer ved Stiklestad skole.
Paul og Olga Otilie fikk fire barn
81. Torlaug Oddny f. 1926, gift med Tormod Hofstad, gårdbrukere på Stiklestad
østre.
82. Snorre f. 1928, gift med Molly Årvik fra Ølen i Hordaland, han arbeidet ved
Mustad fabrikker.
83. Svein f. 1930, gift Solveig Olsen fra Eidsvoll. Han arbeidet som kontorsjef hos
Riksantikvaren.
84. Per Oddmund f. 1935, gift med Eli Saltnes fra Ørlandet. Han arbeidet som apo
teker i Asker.
STIKLESTAD

----
224 H&FSt
----
*
v
!
ff 1
f-Ul
r
<
Solstad, der Gunnar Heir startet som kjøpmann ca. 1936.
Solstad
GNR. 29, BNR.IO
I 1885 opprettet Verdalens Meieri landhandel og bakeri i forbindelse med meieriet på
Stiklestad.
Landhandelen var i den nåværende "Heirgården", og bakeriet var i mastubyg
ningen i bakgården. Den er nå revet.
I følge folketellingen for 1891 var disse ansatt på landhandelen og bakeriet:
Bestyrer Odin August Frøset, født 1859 på Leka. Han ble gift i 1893 med Antoni
Amalie Antonsdatter Monrad, født 1867 i Folio. 1 1900 var han handelsmann i
Steinkjer. Odin Frøset fikk en sønn i 1892 med kokkepiken Liva Bergithe
Ingvaldsdatter, bosatt på Fyksveet under Trøgstad. Sønnen fikk navnet Arne og han
døde i raset i 1893.
Jonetta Gustava Støre var butikkpike. Hun var ugift og født 1861 på Levanger.
John Olausen Berg var baker, og han var født 1864 i Verdal, død 1940. Han ble
gift med Petra Karoline Johansdatter, født 1866 i Namsos, og i 1895 ser vi at de bor

----
225 H&FSt
----
på Graven. Der fikk de sønnen Sofus Andreas Berg som ble bosatt i Verdal. Før hadde
de datteren Erike f. 1887.
Kokkepike var Liva Bergithe Ingvaldsdatter, født 1863 i Verdal, død 1902 på
Maritvoll. Hun var datter av husmann Ingvald Johannesen og hustru Anne Olsdatter
Follovald. Hennes far og sønn omkom i Verdalsraset.
I 1891 ser vi at det er holdt branntakst på gården, forlangt av bestyreren av
"Værdalens Meieris Landhandel, en takstforetning afholdt i og over Landhandelens
huse, oppførte paa gaarden Stiklestad østres Grund i Værdalen".
Samlet takst på våningshus med pakkbod, to stabbur, stall og bakeribygning ble
på kr. 8220.
I 1895 ble landhandelen solgt til Th. Pettersen fra Inderøy.
I 1900 er "Brødrene Vigens landhandel" opprettet.
John Vigen (1870-) og Kristiane Vigen (1867-)
John Vigen var født på Strinda, og Kristiane var født på Ytterøy.
11917 sluttet John og Kristiane med landhandelen og flyttet til Ytterøy der de tok
over en gard.
John og Kristiane fikk fire barn:
Bl . Ingeborg Henriette, f. 1900 på Stiklestad.
82. Jens, f. 1902 på Stiklestad. Han ble gårdbruker på Værås vestre på Ytterøy og
gift med Ragnhild Løvset.
83. Reidar, f. 1903 på Stiklestad.
84. Audhild, f. 1905 på Stiklestad, d. 1906.
Johan Anton Strand (1876-1948) og Anna Marie Eilertsdatter (1874-)
Johan Anton Strand var baker her hos Vigens landhandel. Han bodde først på
Stabelstu og senere i andre etasje over bakeriet.
Johan Anton var født i Hemne, og Anna Marie i Bremnes.
Da Brødrene Vigens landhandel opphørte i 1917, flyttet Johan Anton til Øra der
han ble baker på Verdal Samvirkelag.
Johan og Anna fikk fem barn:
Bl . Einar, f. 1901 i Trondheim. Han utvandra til Amerika og døde i en ulykke i New
York i 1936.
82. Ingebjørg Margrete, f. 1904 på Stiklestad, gift med Ole Bremseth, og de dreiv
forretningen Bremseth Sport på Øra.
83. Solveig, f. 1907 på Stiklestad.
84. Fridtjof, f. 1910 på Stiklestad, gift med Judit Olsen, f. 1914. De bosatte seg på
Øra, der Fridtjof var sykkel reparatør.
85. Ivar, f. 1913 på Stiklestad.
Etter at Vigen sluttet med landhandelen, var det skiftende beboere og geskjeft her.

----
226 H&FSt
----
Presten Harald Vig og kona Mira Vig bodde her en tid. Presten døde i spanskesy
keni 1918.
Sefanias og Laura Sofie Hofstad sammen med døtrene Marie og Gudrun bodde
her en tid, før Sefanias bygde kårhus på Brustua.
En kort tid omkring 1930 drev Ingeborg Leklem kafé i andre etasje på
Vigengården. Det fortelles at hun var flink til å be naboene på kaffe, så det er ikke så
sikkert at denne kafedrifta var så innbringende. Ingeborg bodde ikke på Vigengården.
Gunnar Heir (1905-1986) og Margit Bergljot Stornæs (1909-1992)
Gunnar Heir var født på Lundskin, sønn av Marius og Grete Heir, gift i 1931 med
Margit Bergljot Stornes, datter av Martin og Marie Stornes i Vuku.
1 1935 kjøpte Gunnar Heir gården av familien Vigen og startet med kolonialbu
tikk her.
Tomta var bygslet av Stiklestad østre. Den fikk han skjøte på i 1950, og gården
fikk da navnet Solstad. Han bygde på en fløy mot nord slik at butikken ble større, og
det ble flere beboelsesrom.
Gunnar og Margit Heir.

----
227 H&FSt
----
I 1936 fikk han stillingen som poståpner på Stiklestad, og den stillingen hadde
han til Stiklestad poståpneri ble nedlagt i 1975. En tid dreiv han flatbrødbakeri i kjel
leren, og på butikken var to damer ansatt.
Gunnar og Margit fikk tre barn:
81. Martin, f. 1931 på Stiklestad, gift med Agnes Skogan fra Kvam. Bosatt i Oslo.
82. Gunnar Marius, født 1936 på Stiklestad, gift med Inger Marie Borgen. De bosat-
te seg på Stiklestad og tok senere over forretningen.
83. Odd f. 1944 på Stiklestad, gift med Mary Kristiansen fra Hamar. Bosatt i Oslo.
Nå er det Verdal boligselskap som eier Solstad.
Heimstad
GNR. 29, BNR. 7
I 1936 kjøpte Bjarne Bernhard Hofstad 2,3 mål jord av Stiklestad østre og bygde opp
heimen Heimstad.
Heimen ligger lengst mot sørøst på Stiklestad østre og grenser mot Hallemsenget.
Bjarne Bernhard Hofstad (1891-1952) og Margot Ovedie Martinsdatter (1903-
1989)
Bjarne Bernhard arbeidet som skomaker og bygningssnekker. Han var født på
Hofstadsveet i Leksdal, sønn av John Pedersen og Line Olsdatter.
Margot Ovedie var født på Lund av ugifte foreldre, Martin Nilsen og Mette
Nikoline Mikalsdatter. Martin Nilsen var reist til Amerika da Margot ble født.
Da Bjarne satte opp stua på Heimstad, kjøpte han en smie etter Johannes smed på
Libakken, og brukte materialene til nyhuset.
Bjarne og Margot fikk en datter:
81. Jorunn Lovise f. 1926, d. 1967, gift med Ottar Jakobsen f. 1923, d. 2002. De
ble de neste eiere på Heimstad og nå er det deres sønn, Bjarne Martin, som er
eier.

----
228 H&FSt
----
Stiklestad mellom
GNR. 29, BNR. 2
Stiklestad mellom.
Nikolai Kristiansen Moksnes (1821-1921) og Anne Larsdatter (1838-1915)
Nikolai Kristiansen var født på Moksnes på Frosta. Han var sønn av Kristian
Augustinusen og Anna Hågensdatter. Han kom til Stiklestad som rådsdreng hos kap
tein Holst på Stiklestad vestre. Han ble gift i 1860 med Anne Larsdatter fra Stiklestad
østre. 1 1862, da hennes søster Liva giftet seg, ble Stiklestad østre delt mellom de to
søstrene slik at Anne og Nikolai ble brukere på Stiklestad mellom. Nikolai Moksnes
hadde mange kommunale verv, han var medlem av kommunestyre og formannskap,
og han var branntakstmann og kirkeverge. Han døde i 1921,100 år gammel, som
kårmann på Stiklestad der sønnen hadde tatt over gården i 1896.
I 1875 hadde de en besetning på 3 hester, 11 storfe, 17 sauer, 5 geiter og 3 griser
og utsæden var 3 tønner bygg, 15 tønner havre og 15 tønner poteter.
Nikolai og Anne fikk sju barn:

----
229 H&FSt
----
Folkemøte på Stiklestad mellom 4. og 5. juli 1882.
81. Anna Kristine, f. 1860, d.
1949, gift i 1890 med Peder
Martin Landfald. De var eiere
av Sør-Hallem fra 1893 til
1 896, og i 1 899 fikk de fra
delt en part av Stiklestad
mellom og bygde opp gården
Li.
82. Lars, f. 1862, d. 1 862.
83. Sofie Lovise, f. 1863. Utvandra
til Duluth i Amerika, der hun
dreiv en kolonialforretning sam
men med svogeren Edvard
Strange. Hun døde i 1948.
84. Harald August, f. 1866, d.
1955, gift med Rakel Døving
fra Valldal. Harald August var
lærer på forskjellige steder i lan
det, til slutt på Vaterland. Han
var også en dyktig amatørfoto
graf.
85. Gustava f. 1868, d. 1947.
Utvandra til Amerika, gift med
Edvard Strange.
86. Nikolai Andreas, f. 1870,
neste eier av Stiklestad mellom.
87. Marie, f. 1880, gift med Ole
Martin Kålen, og dem finner vi
igjen som eiere på Ekle.
Anne og Nikolai Moksnes.

----
230 H&FSt
----
Anne Moksnes' begravelse.
Høyonnbilde. Gunnar Moksnes med skuvriva og Nikolai Kristiansen Moksnes. Bildet er tatt på Låvåkeren.

----
231 H&FSt
----
Nikolai A. Moksnes
Anna Oline Olsen
Nikolai Andreas Nikolaisen Moksnes (1870-1964) og Anna Oline
Martinusdatter (1865-1948)
Nikolai ble gift med Anna Oline Martinusdatter, født på Ertsgård på Rinnan. Hun var
datter av Martinus Olsen og Karen Marta Monsdatter. Han overtok gården i 1896 og
drev den til i 1936 da hans datter Aslaug overtok.
Nikolai og Anna fikk sju barn:
81. Aslaug, f. 1 893, d. 1 978. Hun var ugift og tok over gården i 1 935. Før hun over
tok, gikk hun Mære landbruksskole og ble beste elev dette året. I 1 936 skreiv
Aslaug over gården til sin bror Gunnar, men hun var driver inntil Gunnar kom heim
fra Oslo i 1940.
82. Magnus, f. 1894, d.1944 ugift.
84. Gunnar, f. 1899, d. 1957, gift i 1928 med Olga Marie Bruem f. 1899 i
Ogndal, d. 1972. De overtok Stiklestad mellom i 1936.
85. Helga, f. 1901, d. 1987, gift i 1932 med Torleif Holst, f. 1894 i Trondheim.
86. Svanhild, f. 1903. Hun var lærer og døde i 1992 ugift.
87. Dagny, f. 1909, d. ugift i 2002. Hun var lærer i Stjørdal.

----
232 H&FSt
----
Nikolai A. Moksnes med familie: Nikolai Andreas, Dagny, Svanhild og Anna Oline på første rad.
Magnus, Helga, Aslaug, Kari og Gunnar.
Aslaug Nikolaisdatter Moksnes (1893-1978)
Aslaug var ugift og hun var eier av Stiklestad mellom fra 30. desember i 1935 til 1.
januar i 1936. Men hun var driver av gården til 1940.
Gunnar Nikolaisen Moksnes (1899-1957) og Olga Marie Bruem (1899-1972)
Olga Marie var fra Ogndal. Hun var datter av Maren og Peter Bruem.
Gunnar reiste som ung til Oslo på handelsskole. En onkel av han var grossist i
Oslo, og han hjalp ham i gang med en delikatesseforretning. Denne hadde han til
krigen brøt ut. Da reiste han tilbake til Stiklestad.
Etter Gunnar døde i 1957, sto Olga som eier noen år til Anne Margrethe tok over
i 1969. I denne perioden var det forpaktere på gården: Trond Okkenhaug 1965-1969
og Erik Lian 1969-1979.
1 1978 tok deres datter, Aud Sissel og hennes mann, Bjørn Hovdal over gården og
nå er det deres sønn Øyvind, som er eier. Gården kalles fremdeles "Moksnesgården".
Gunnar og Olga fikk tre barn:
81. Anne Margrethe, f. 1929 d. 2001, gift med Birger Setsås f. 1925. Han varansatt
i militæret og de dreiv også gården en kort tid.
82. Kari Lisbeth, f. 1931, gift med Lauritz Flaaset. De bosatte seg i Oslo.
83. Aud Sissel, f. 1936, gift med Bjørn Hovdal, f. 1935 i Trondheim.
HEIMER OG FOLK - STIKLESTAD 1 800-1940

----
233 H&FSt
----
Olga og Gunnar Moksnes. Bak står f. v. Kari Lisbeth, Anne Margrethe (Lillemor) og Aud Sissel
Husmenn på Stiklestad mellom
I folketellingen for 1865 finner vi 3 husmannsplasser under Stiklestad mellom. To av
dem het Geilstuen, og de ble benevnt som Geilstuen a og b
På Geilstuen var det en husmann med jord og en husmann uten jord, slik at der
har det sikkert vært to stuer på samme plassen.
Så var det Verkenstuen. Der det var en husmann uten jord.
.TIKLESTAD

----
234 H&FSt
----
Geilstuen a / Høknes
GNR. 29, BNR. 5
Høknes u/Stiklestad mellom. 2. Valum u/Hallem nedre. 3. Svedjan u/Hallem nedre.
Geilstuen lå der småbruket Høknes nå ligger, på vestre siden av riksveg 759 like nord for Stiklestad skole.
Baard Jakobsen (1826-1903) og Lisa Henriksdatter (1826-1902)
Første gangen vi ser plassen Geilstuen nevnt, er i folketellingen for 1865. Hvor lenge
Baard og Lise har vært her, er ukjent. De ble gift i 1850, og de fikk et barn på
Stiklestadvald 1858, så det er mest trulig at de tok plassen i bruk litt før 1858.
Tidligere var de på Hestegreivald og Nessvald. De flyttet videre til Halsetbakken
omkring 1870, og i 1891 var de på Auskinvald. Når vi ser på størrelsen på denne
plassen i 1865, kan vi få mistanke om at plassen har vært bebodd tidligere, men
Baard er i hvert fall den første vi med sikkerhet kan si har vært her.
Baard var født utenfor ekteskap, og hans foreldre var Jakob Pedersen, som var tje
ner på Prestegården, og Guru Baardsdatter Marit voll vald. Baard døde i 1903 på
Stubskinvald. Han ble gift i 1850 med Lisa Henriksdatter født på Hagavald av forel
dre Henrik Jensen Hagavald og Ingeborg Larsdatter Hagavald. Lisa døde i 1902 på
Stubskinvald.
På Geilstuen var det i 1865 1 ku og 3 sauer, det var en utsæd på l /« tønne bygg,
'/2 tønne havre og 1 x /i tønne poteter.
Baard og Lisa fikk seks barn:

----
235 H&FSt
----
81. Gunnerius, f. 1851 på Nessvald, gift med Serianna Johnsdatter f. 1840 på
Klukenvald. De ryddet plassen Gjerdet under Stiklestad østre og bosatte seg der.
De kalte seg senere Heggås. (Se mer om denne familien under Stiklestad østre)
82. Johan Oluf, f. 1854 på Hesteg reiva Id, gift med Ingeborg Anna Johnsdatter f.
1 847 på Ekren. Han var husmann på Lyng og Bjørgan.
83. Ingeborganna, f. 1859 på Stiklestadvald, d. 1931 i Frol, gift med Ole Martin
Olsen Sakshaug f. 1 861 på Inderøy. De ble husmannsfolk på Levringsmo og flyt
ta til Frol i 1 894.
84. Hans Petter, f. 1 861 på Stiklestadvald, d. 1945, gift med Elen Olsdatter på Ausen
søndre. Han kjøpte de to plassene Ausen og ga dem navnet Lyngås nordre.
85. Bernt, f. 1 865 på Stiklestadvald, gift med Oline Halvorsdatter f. 1 866. Bernt og
Oline var på Auskinnesset i 1 891 . I 1 893 utvandra de til Amerika med datteren
Laura f. 1 891, og de kalte seg da Ness.
86. Ludvig, f. 1 868 på Stiklestadvald. I 1 891 var han på besøk hos sin bror Bernt på
Auskinvald. Han var da ugift og arbeidet som steinarbeider på Statland. Senere
var han sagbruksarbeider og han giftet seg med Petra Akselsdatter f. 1 864 på
Fosnes.
Martin (Martinus) Andreasen (1841-1919) og Ingeborganna Andersdatter
(1851-1909)
De var de siste husmannsfolka på Geilstuen, og de overtok plassen omkring 1886.
Martin var født på Bjørgan der hans foreldre var inderster. Han var sønn av
Andreas Rasmusen og Serianna Mortensdatter. Han ble gift i 1872 med Ingeborganna
Andersdatter, født på Nonset. Hun var født utenfor ekteskap av foreldre Anders
Johnsen fra Volenvald og Sigri Larsdatter fra Nonset.
Fra Martin og Ingeborganna giftet seg, bodde de først en tid på Geilstuen. Senere
var de husmannsfolk på Halsetvald og Lyngåshaugen før de kom til Geilstuen igjen
omkring 1886.
Martin kjøpte plassen i 1899 for kr 800. Den fikk navnet Høknes og familien tok
navnet Høknes. Han var ansatt som graver ved Stiklestad kirke.
Martin og Ingeborganna fikk sju barn:
81. Anna Sofie, f. 1873. Da Anna Sofie ble født, var foreldrene inderster på
Geilstuen. Anna Sofie ble gift med Johannes Fikse og de bosatte seg på Øra.
82. Anton Severin, f. 1 876. Martin og Ingeborganna var da husmenn på Geilstuen.
Anton ble gift med Anna Mikalsdatter Kålen, Ekle. De var de neste brukerne på
Geilstuen.
83. John Marius, f. 1879 på Halsetvald d. 1913 ugift. Han var i Amerika fra 1902
til 1910.
84. Julie Kristine, f. 1882 på Halsetvald. Hun ble gift med John Fagerli
85. Inga Secelie, f. 1885 på Lyngåshaugen, gift med Ludvig Nilsen Lyng. Ludvig var
sønn av Nils Pedersen og Ingeborg Anna Andersdatter på Verkenstuen på
Stiklestad mellom.

----
236 H&FSt
----
86. Ida Antonie, f. 1888 på Stiklestadvald, gift med Johan Sørhaug. De bosatte seg
på Øra.
87. Olaf, f. 1893 på Stiklestadvald. Han ble gift med Marie Olsen fra Øra. Olaf
arbeidet som sagbruksarbeider, og de eide småbruket Mikvoll søndre.
Anton Severin Martinusen
Høknes (1876-1966) og Anna
Mikalsdatter Kålen (1888-1928)
Anton tok over bruket etter forel
dra og kjøpte til en del mer jord.
Anton tok også over jobben etter
faren som graver ved Stiklestad
kirke, og dette har siden gått fra far
til sønn, slik at det nå er 4. genera
sjon som har denne jobben.
Han ble gift i 1911 med Anna
Mikalsdatter Kålen, hun var datter
av Mikal Pedersen Kålen på Ekle
og Hanna Olausdatter.
Anton og Anna fikk fem barn:
81. Meier Matheus, f. 191 1,
gift med Herdis Andersen.
De ble neste brukere på
Høknes. Nå er det deres
sønn, Asbjørn, som eier
Høknes. Jorda på Høknes
eies og drives av Arnfinn
Høknes, sønn av Alf Høknes.
82. Inger Hedvig f. 1913, gift
med Einar Ydse fra Sjø
bygda, de hadde gården
Ysse nordre.
83. Alf, f. 1915, gift med Olga
Mathilde Kolstad fra Helgå-
Anton og Anna Høknes som brudepar.
dal. Han kjøpte Hallem-Svedjan av Marie Hallem, og han fortsatte som graver ved
Stiklestad kirke etter sin far.
84. Tore, f. 1918. Han var måler og døde ugift i 1983 i Kiruna.
85. Gunnar, f. 1922. Han var også måler og døde ugift i 1998 i Steinkjer.
HEIMER OG FOLK - STIKLESTAD 1 800-1940

----
237 H&FSt
----
Geilstuen b
Jakob Pedersen (1783-) og Beret Berntsdatter (1789-)
Disse budde på Geilstuen b i 1865 og han hadde status som husmann uten jord.
Dette er et ektepar som vi ikke har noen opplysninger om annet enn at de har bodd
på Geilstuen i 1865. Etter det en kan se, var de barnløse.
Verkets stue / Verkenstuen
På andre siden av riksveg 759, rett ovenfor Høknes, var det i sin tid et teglverk, og
en må gå ut fra at denne husmannsplassen var i forbindelse med verket. Det hørte
ikke med jord til denne plassen, men de hadde 2 geiter.
Siver Amundsen (1833-1906) og Berit Sivertsdatter (1833-1914)
De var på plassen i 1865, og før de kom dit var de losjerende på Forbregd.
Siver var født på Kulstadvald av foreldre Amund Sivertsen og Berit Pedersdatter.
Han giftet seg i 1862 med Berit Sivertsdatter. Hun var født på Øra og datter av strand
sitter Siver Olsen og Lisa Andersdatter.
De flyttet til Moenget søndre under Mo omkring 1866. I 1889 kjøpte de
Hallemsenget av Hallem nedre. Sivert døde der i 1906 og Berit i 1914.
Siver og Berit fikk to barn:
81. Liva Severine, f. 1862 på Forbregd, gift i 1886 med Johannes Johnsen f. 1856
på Halsetvald. Han var bosatt på Kolshaug da de ble gift.
82. Anton, f. 1870 på Moenget, utvandra til Amerika i 1890.
Nils Pedersen (1817-1893) og ° Mali Pedersdatter (1816-) og
2) Ingeborg Anna Andersdatter (1831-1921)
De var de neste beboerne på Verkenstuen. Nils ble født på Huseby av foreldre Peder
Christophersen og Sophia Nilsdatter. Han ble gift i 1844 med Mali Pedersdatter født
1816 på Fikse, datter av Peder Sivertsen Fikse og Karen Olsdatter. Mali døde og i
1865 giftet han seg med Ingeborg Anna Andersdatter født på Solbergvald av foreldre
husmann Anders Henriksen og Lisbeth Thomasdatter. De losjerte en tid i Geilstuen
før de flyttet til Verkenstuen. Nils døde i 1893 på Verkenstuen. Ingeborg Anna finner
vi igjen som "Kvægrøterske" på Stiklestad østre i 1900, og hun døde i 1921 som fat
tiglem på Valbekmo.
Ingerborg Anna hadde en sønn før hun ble gift med Nils: Iver Aneus Johannesen
født 1856. Hans far var Johannes Johnsen Nessvald. Iver Aneus flyttet til Sverige i
1874, men kom tilbake i 1893 og kake seg Anneus Ekeberg.
Nils og Mali hadde to barn:
81. Sefanias, f. 1 844 på Forbregdsvald. Han fikk flytteattest til Nesna i 1 870.
82. Marta Pauline, f. 1852 på Stiklestadvald, gift med Iver Olsen Øren.

----
238 H&FSt
----
Nils og Ingeborg Anna hadde en sønn:
81. Ludvig, f. 1 867 på Stiklestadvald, gift i 1904 med Inga Cecelie Martinusdatter f.
1885 på Lyngåshaugen. Inga var bosatt på Geilstuen. Etter at de giftet seg var
de gårdbrukere på Bjørgan. Senere var de ble brukere på Valbekmoen. De bruk
te Lyng som etternavn.
Fraskilte plasser på Stiklestad mellom:
Verdalens meieri Stiklestad
Stiklestadgårdene med meieriet til høyre. Foran til venstre ser vi Eigebu og meieriets landhandel.
Meieriet på Stiklestad lå på Stiklestad melloms grunn, men det var ikke fradelt går
den med eget bruksnummer.
Det var stor politisk uenighet mellom bøndene i Verdal, og dette gikk også ut over
meieriplanene for bygda. Det var ett meieri i Leirådal, der interessentene for det
meste var venstrefolk, og det var ett ysteri på Forbregd der høyrefolkene dominerte,
og med den store politiske striden som eksisterte, var det lite de to partene kunne bli
enige om.
Verdalens meieri som ble bygget på Stiklestad i 1884, var "venstremeieri", og på
Øra ble det samme år bygget et "høyremeieri". Meieriet på Stiklestad var moderne og
bygget som dampmeieri, mens meieriet på Øra var mer gammeldags.
Da begge meieriene var kommet i gang, kjørte høyrefolk melka til Øra og ven
strefolk til Stiklestad. Dette kunne medføre at bønder fra nedre del av bygda kjørte
melka til Stiklestad og de fra Stiklestad kjørte til Øra, og det sies at når de møttes på
"melkeveien" så de bare rett frem eller til andre siden, ingen hilsing på kjentfolk der
nei. Uenigheten i partipolitikken var nok noe større den gang enn den er nå.

----
239 H&FSt
----
Den første bestyreren ved meieriet på Stiklestad var Ole Berg. Han ble avløst av
Ole Nordset i 1886, og i 1887 ble Bernt Arnesen ansatt. Han var født i 1850 på Biri,
og hans kone var Ingeborg Arnesen født 1853 på Biri.
Rasulykken i 1893 var en hard påkjenning for meieriet. Over halvparten av leve
randørene fait fra, og i 1900 ble det dannet eget smørmeieri i Leksdalen.
1 1905 ble meieriet bortforpaktet til bestyreren, B. Arnesen. Fra 1907 til 1908 var
G. Kroppan forpakter, og videre var Andreas Dahling forpakter fram til sammenslå
inga med meieriet på Øra i 1917.
1 folketellingen for 1891 ser vi at det var tre meierielever. De var: Peder Eriksen
født 1860 i Overhalla, Anton Kristoffersen Moen født 1860 i Sparbu, og Anna Julie
Thomasdatter Berre født 1869 i Overhalla.
1 1900 var disse ansatt ved meieriet: Meierist Edvard Johnsen Røli født 1879 på
Sparbu, elever Marie Eriksen født 1883 på Alstadhaug i Nordland og Anna Nøstvold
født 1880.
Meieriet hadde også egen landhandel som startet opp i 1885. Fra 1886 var det
også brevhus sammen med forretningen, først i leide lokaler på Stiklestad mellom.
Senere bygde de ny landhandel med bakeri, (den gården som senere ble Heir-butik
ken). Landhandelen ble drevet av meieriet fram til 1895. Da ble den solgt til Th.
Pettersen fra Inderøy, men dette er nærmere omtalt under Stiklestad østre (Solstad).
Etter at meieriet ble nedlagt i 1915, ble bygningen omgjort til forsamlingshus for
Stiklestad. Det ble brukt fram til 1949 da huset brant ned.
Jørgen og Oline Kolshaug bodde en tid på forsamlingshuset og da hadde Oline en
liten frukt- og godteributikk her. Senere bodde Arne og Judit Solbakken her og de
var da pedeller på huset.
Li
GNR. 29, BNR. 4
Li

----
240 H&FSt
----
Li ble fradelt Stiklestad mellom i 1899 og den første eieren var:
Peder Martin Landfald (1860-1937) og Anna Kristine Nikolaisdatter Moksnes
(1860-1949)
De kom fra Hallem søndre der de hadde vært eiere i tidsrommet 1893 til 1896.
Peder Martin, eller bare PM. som han ble kalt, ble født på Landfall og hans forel-
dre var Peder Olsen Landfald og Martha Bårdsdatter.
Han ble gift i 1890 med Anna Kristine Nikolaisdatter Moksnes, som var datter av
Nikolai og Anne Moksnes på Stiklestad mellom.
Fra de giftet seg, til de kom til Sør-Hallem bodde de på Stiklestad mellom
PM. Landfald fikk Kon
gens fortenestemedalje i
sølv.
Peder Martin og Anna
Kristine hadde fire barn:
81. August Marius f. 1891
på Stiklestad mellom,
gift med Gunnhild
Skultbakkf. 1894. De
ble senere eiere av
Forbregd.
82. Paulus Moksnes f.
1893 på Hallem. Han
var ugift, og han døde
på Li i 1920.
83. Kåre f. 1899 på
Hallem, d. 1996, gift
med Inger Marie
Harnoll f. 1906, d.
1975. De bosatte seg
på Levanger der Kaare
arbeidet som banksjef.
Han var også en tid
ordfører på Levanger.
84. Marie Landfald f.
1901 på Li, gift i
1926 med Eivind
Torbjørn Kvåle f. 1 902
i Vikna.
Peder Martin og Anna Kristine Landfald med familie. Bak f. v.:
August og Paulus. Mellom foreldrene sitter Marie, og foran sitter
Kåre.
John Hjelde (1893-1976) og Olga Larsen (1904-1988)
John Hjelde kjøpte Li i 1927. John var født på Frosta, sønn av Johan og Sofie Hjelde.
Olga var født i Åfjorden og hun var datter av Ove og Helga Larsen.