Avishistorien Verdalsbilder Verdal kommune
 
 

free hit counter
Verdalsguiden   Et  leksikon / dictionary for Verdal 
        Innholdsliste        Vis  alt (10.000 sider)   <--- Klikk her en gang hvis du vil søke gjennom hele teksten etter ett navn eller sted.
Tast Ctrl+F (find) for å få opp et søkefelt. Du finner søkefeltet i et av hjørnene på websiden.
 Heimer og folk i Leksdalen            Verdalsboka


VERDALSBOKA
- Heimer og folk -
Leksdalen 1800 - 1940
Ved Jørgen Johnsen og Magne Årstadvold
Utgitt av Verdal Kommune v/Bygdeboknemnda. Verdal 2002

----
6 H&FLe
----
Tidligere utgifte bygdebøker
111 Gardshistorie.
IV Gardshistorie.
V Gardshistorie.
lIA Kulturhistorie.
VIA Skogbruk og Sagbruk i Verdal
VIB Skogbruk og Sagbruk i Verdal
Krig - Okkupasjon - Motstand
Verdal Samvirkelag
Verdal Sparebank 1884-1980
Ras i Verdal A
Ras i Verdal B
Bygda og Biblioteket
1930 Einar Musum
1930 Einar Musum
1931 Einar Musum
1956 Einar Musum og Johannes Dahl
1982 Øystein Walberg
1982 Øystein Walberg
1987 Morten Veimo
1988 Erling Austad
1991 Solveig Ness
1993 Øystein Walberg
1993 Øystein Walberg
1998 Eli Kristoffersen og
Anders Bendiksen
Bygdeboknemnda i 2002
Anders Bendiksen, Solveig Ness, Øystein Walberg, Magne Årstadvold.
ISBN nr.: 82-92434003
Ansvarlig utgiver: Verdal Kommune v/Bygdeboknemnda. Rådhusgata 2, 7650 Verdal.
Layout: Vestvik Reklame AS, 7650 Verdal. Bilder ved Magne Årstadvold.
Bilde side 4 og 5: Leksdalen sett fra Volhaugen Foto: Magne Årstadvold.
Tegning side 3 og 6: Steinar Berg.
Trykk: Aase Grafiske AS.
Innbinding: Bokbinderiet Johnsen, Skien.
Papir: 100 gr. Multiart Silk.
Fonter: Berkley. Futura.
Første utgivelse: Oktober 2002


----
7 H&FLe
----
INNHOLD
FORORD 13
Av Øystein Walberg
LIVET I LEKSDALEN GJENNOM 140 ÅR 15 *
Av Karl Hermann
TUSET 27
NORD-TUSET64/1 29
Øversveet 38
Gammel-Plassen (Ellingplassen) 39
Tusetenget 64/8 40
MELLEM-TUSET 64/2 44
Kåret 46
Tusetsvedjan 47
SØR-TUSET 64/3 og 64/4 49
Mortenplassen 54
Flatåsen 55
Storsveet øvre 59
Storsveet (Ottarplassen) 60
Storsveet (Olausplassen) 60
Hynne 62
Aronhytta 62
AKSNES 67
AKSNES 65 69
AKSNES NORDRE 65/1 70
AKSNES NORDRE NEDRE 65/1 72
AKSNES MELLEM (AKSNES NORDRE ØVRE) 65/1 75
Brannåsen 80
Haugen 81
AKSNESAUNET (AKSNES LILLE) 65/4 82
AKSNES NORDRE LILLE (AKSNESENGET) 65/3 86
Steintrøa 89
Tilfellet 89
Aksnesgjalet 91

----
8 H&FLe
----
AKSNES SØNDRE ØVRE 65/6 91
Aksnesberget 98
Aksnesenget (Røliplassen) 98
Aksnesenget 1 (Haugan) 65/7 99
Aksnesenget 2 102
Aksneshaugen (Aksneshaugen øvre) 65/8 1 03
Aksneshaugen nedre 65/9 108
AKSNES SØNDRE (BAKKAN) 65/5 110
Myra 1 16
Halvarplassen 116
Aksnesplassen 1 17
DALEMARK 119
DALEMARK66/1 121
Kåret 126
Edellund (Sevaldstu') 127
Sveet (Johanmoen) 129
Ellevmoen (Kleven) 130
Berget 131
TJEURAN (TILLER) 135
TJELLRAN (TILLER) 66 137
SØR-TJELLRAN (SØNDRE TILLER) 66/8 137
Kroken 141
NER-TJELLRAN (TILLER NORDRE NEDRE) 66/5 142
Tillerenget søndre 66/12 147
Tillerenget (Vannvik) 66/10 148
Nord-Leksdal skole (Nordly) 151
NORD-TILLER 66/6 157
Kroken (Tillervoll) 66/11 160
Dalseng 66/14 165
Nordset 66/7 165
Tillerenget nordre 66/9 168
ASPÅS NORDRE LILLE 66/3 172
ASPÅS SØNDRE (STOR-ASPÅSEN) 66/4 1 80
HOFSTAD 185
NER-HOFSTAD (HOFSTAD NEDRE) 67/1 1 87
Kongssveet (Solheim) 67/2 196
Holmen (Holmvik) 67/4 200
Lillemarkbakken 204

----
9 H&FLe
----
Kvernstua 205
Sveet (Sagmesterplassen) 208
Malmo67/5 213
Elvsveet 67/10,11,21 218
Morkaplassen (Morka) 220
Morkaheimen 67/11 223
Kongssveet (Hofstad østre) 67/12 225
ØVER-HOFSTAD (HOFSTAD ØVRE) 67/3 226
Buhaugan (Andersplassen) 232
Buhaugan (Sagplassen) 67/8 235
Elverhøy67/7 240
Sveet østre 242
Hofstadsveet (Dalum) 67/9 243
Solhaug 67/17 248
MARKA 249
MARKA 68 og 69 251
MARKA NORDRE (NERSTU') 68/1 251
Lillemarka (Marka lille) 68/3 255
Marka vestre 68/5 258
Melsveet6B/7 260
Fossum6B/8 262
MARKA ØSTRE (OPPSTU') 68/2 263
MARKA SØNDRE 69/1 269
Vollan69/2 273
Lunnan69/3 274
Kjærenget 283/2 274
RØSENGET 279
RØSENGET7O 281
Spelen (Røsenget østre) 70/2 284
Røsenget vestre 72/6 286
SETRAN 287
SETRAN (MUSEMSENGET) 71/1 289
Setersvedjan 296
LUND 299
LUND 72 301
LUND VESTRE 72/1 301
Lundsmoen 72/5 304

----
10 H&FLe
----
Kvernstua 310
LUND ØSTRE 72/2 312
Berget 316
Leirdals-stua 318
Nyheim72/3 319
Seterenget (Lundsaunet) 72/4 321
Lundsbakken 72/7 325
Dypdal72/8 327
Sagekra (Lundemo) 72/10 330
Leirdal 72/14 332
Lunde 72/15 334
KARMHUS 335
KARMHUS73 337
VESTER-KARMHUS (KARMHUS VESTRE) 73/1 339
ØSTER-KARMHUS (KARMHUS ØSTRE) 73/3 344
Karmhusbakken øvre 73/4 348
Vangli73/5 350
Karmhusbakken søndre 353
Høgvang 73/7 355
BUNES 357
BUNES74/1 359
Brannseggen 74/2 369
Granholt 74/3 374
Nordvik 74/5 378
Bunesbakken (Nordbekk) 74/6 381
Moen (Bunesmoen) 385
Myrvang 74/11 387
Vasseng 74/9 388
Løvmo søndre 74/10 389
Granly 391
TØMMERÅSEN 393
TØMMERÅSEN 75/1 395
Tømmeråsplassen 295
Valøen 401
BUREISINGSFELTET PÅ TØMMERÅSEN 404
Valøya7s/3 404
Buset 75/4 405
Lysgård7s/5 406

----
11 H&FLe
----
Buås7s/6 407
Binde 75/7 409
Flatås7s/8 410
Granli 75/10 411
Tømmeråsen søndre 75/11 413
MUSEM 415
MUSEM76 417
MUSEM VESTRE (NER-MUSEM) 76/1 41 8
Musemsåsen 423
MUSEM ØSTRE (ØVER-MUSEM) 76/2 424
Nebben (Hans-plassen) 429
Storåkeren 430
Svedjan (Musemsaunet) 76/3 431
Musemshøa 76/7 435
Sveet (Musemssvedjan) 76/6 438
Myra (Myrmo) 76/9 442
Musemsrønningen (Blæsterbakken) 76/8 446
Nybo 76/14 449
Musemsåsen 76/15,16 451
MUSEM LILLE SØNDRE (NYGÅRDEN) 76/4 451
MUSEM LILLE NORDRE 76/5 458
Bergan 76/18 462
SENDE 465
SENDE 77 og 78 467
NER-SENDE (SENDE NEDRE) 77 467
Nilsstua (Vester-Sende) 77/5 471
Nilsstua nedre 477
SENDE NEDRE SØNDRE 77/2 478
Bergdalen 77/4,6,7 482
Myrtun 77/15 483
SENDE MIDTRE (SENDRE NEDRE NORDRE) 77/1 484
Svedjan (Sakariasplassen, Sendesaimet) 77/3 489
Myrås 77/13 492
ØVER-SENDE (SENDE ØVRE) 78/1 493
SENDE LILLE NORDRE 78/2 496
SENDE LILLE SØNDRE 78/3 500
Moan7B/4 503
Døljan (Rømo) 78/8 507
Lian 78/11 510
'NNLEDNING 1 1

----
12 H&FLe
----
Kjeldstad 78/14 514
Lilleakeren 515
Lilleakeren nedre 516
Svedjan (Salmonitt-plassen) 51 8
FIKSE 521
FIKSE 79 523
NORD-FIKSE (FIKSE NORDRE) 79/1 526
Erikplassen (Sveet) 529
Langsveet (Fikseaunet) 79/3 532
Fikse østre (Skotrøa) 79/4 537
Sør-Leksdal skole 79/7 541
Myrheim79/9 543
SØR-FIKSE (FIKSE SØNDRE) 79/2 545
Fikseplassen 548
ÅSIN ? 551
ÅSEN 80 553
VESTER-ÅSEN 80/3 561
Veisletta (Åsagjalet) 566
Solås 80/7 568
Arnesborg 80/8 569
AUSA 571
AUSA (LYNGÅS NORDRE) 106/9 573
Lille-Ausa (Ausa nordre) 576

----
13 H&FLe
----
FORORD
Det er med en ikke liten grad av stolthet, men samtidig med en god porsjon spen
ning at Bygdeboknemnda i Verdal nå kan legge frem det første bindet av en serie av
Verdalsboka som er kalt Heimer og folk.
Stoltheten begrunnes med at dette er det første resultatet av en lang og møysom
melig tilblivelsesprosess. Den første spede begynnelsen så dagens lys så tidlig som i
1920-årene da bygdebokforfatter Einar Musum og hans medhjelpere begynte regis
treringsarbeidet med kirkebøker og folketellinger som kilder. Målet var at det skulle
bli en husmannshistorie for Verdal. Musums alt for tidlige bortgang og vanskelige
tider i 30-årene førte til at arbeidet stoppet opp. Krigen gjorde heller ikke situasjo
nen lettere. Tidlig på 50-tallet ble arbeidet tatt opp igjen av skoleinspektør Johannes
Dahl, men i og med at kildene for det meste befant seg i Statsarkivet i Trondheim, var
det en vanskelig jobb. Økonomien tillot heller ikke å leie inn folk til å skrive av kil
dene. Dahl falt også fra, og ut på 60-tallet ble det gjort nye forsøk på å sette i gang
arbeidet, denne gang under den første Einar Musums navnebror Einar Musum,
mangeårig ordfører i Verdal. Også han gikk bort for tidlig, og på nytt stagnerte arbei
det. En ny start fant sted da det ble etablert et lokalhistorisk arkiv i Verdal på 70-tal
let. Da ble kopier og filmer av kildene plassert der, og et livskraftig og meget kom
petent slektsgranskermiljø vokste frem. Dette slektsgranskermiljøet i Verdal har fått
nasjonal anerkjennelse. Det er med bakgrunn i dette miljøet at dette bindet nå fore
ligger. Veien har vært lang, og det har vært mange hindere - også uforutsette - å pas
sere.
Opplegget for serien Heimer og folk trenger en kort forklaring. Som område som
skal dekkes av en bygdebok, er Verdal stort. Over 270 gårdsnumre og bortimot det
tredoble antall bruk gjør at dette blir en formidabel oppgave. Til sammenligning kan
det opplyses at bygder med bare en tredjedel av innbyggertallet i Verdal, har endt opp
med 8 - 10 bind.
Råd er blitt innhentet fra Lokalhistorisk institutt ved Riksarkivet om hvordan
arbeidet skulle legges opp. Det klare rådet var en kombinasjon av "horisontal" og
"vertikal" inndeling av stoffet. Med dette menes en inndeling i tidsepoker - "hori
sontal inndeling", og en inndeling i grender - "vertikal inndeling" . Samtidig ble det
gjort oppmerksom på de strenge reglene som gjaldt om personvern, slik at viktige
kilder var sperret, kirkebøker i 70 år, og folketellinger i 100 år. Dermed var det klart
at husmannsvesenet ville bli litt for snevert som tema, da det var en befolknings
historie for hele kommunen, både for gårder, heimer, plasser, og ikke minst
Verdalsøra, det var tale om.

----
14 H&FLe
----
Bygdeboknemnda har valgt inndeling i tre epoker, nemlig tiden før 1800, tiden
fra ca. 1800 til mellomkrigstiden, og endelig tiden fra ca. 1940 opp til i dag.
Dette bindet om Heimer og folk i Leksdalen tilhører den andre epoken - tiden fra
ca. 1800 til ca. 1940. Som det er sagt ovenfor, var det husmennene man hadde i tan
kene ved oppstarten. Da passer dette ganske bra, da dette omfatter husmannstidens
periode.
Spenningen begrunnes med at utformingen av boken er forandret fra tidligere
bind av Verdalsboka. Formatet er litt større, og likeså er layout anderledes. Moderne
krav til utforming, leservennlighet og bruk av bilder har gjort at Bygdeboknemnda
har valgt en mer moderne utforming, selv om det har skjedd med en viss følelse av
vemod.
Bygdeboknemnda er Jørgen Johnsen og Magne Årstadvold en stor takk skyldig.
Jørgen Johnsen har samlet stoffet, og Magne Årstadvold har bearbeidet det hele til en
boks form.
Bygdeboknemnda i august 2002.
Øystein Walberg

----
15 H&FLe
----
LIVET I LEKSDALEN GJENNOM 140 ÅR
AV KARL HERMANN
Som innledning til gårds- og befolkningshistoria for Leksdalen i tidsrommet fra 1800
til 1940, skal vi her ta for oss utviklinga generelt i Leksdalssamfunnet i det samme
tidsrommet.
De mange store samlingene av gravhauger som finnes i området vitner om at
bygda har vært bebodd i flere tusen år.
Først på 1800-tallet hørte de fleste gårdene i Leksdalen under Leksdalsgodset,
som var eid av familien Kliiver, men rundt 1830 ble gårdene solgt, og brukerne ble
selveiere.
Som i resten av landet på den tida, var næringsgrunnlaget jordbruk, med natu
ralhusholdning. Mot slutten av århundret ble det etter hvert mer pengehusholdning,
men det var likevel slik at mange for en stor del levde av det de dyrka og produser
te på bruket helt fram til andre verdenskrig. Jakt, fiske og bærplukking i skogen og
fjellet bidro også litt til husholdet.
Selv om bygda ligger ganske nært sentrum i kommunen, har den på grunn av
svært dårlig veiforbindelse gjennom Klinga vært noe avstengt fra hoveddalføret. Det
står skrevet at det rundt år 1800 bare var en tarvelig ride- eller kløvvei over Klinga.
Trolig på grunn av at Leksdalen ligger ved siden av hoveddalføret, ble ikke sko
gen i si tid kjøpt opp av Værdalsbruket. Derimot ble noen gårdsskoger kjøpt av By
Bruk og Dampsaga på Steinkjer, fordi de lå naturlig til for fløyting av tømmer i
Lundselva og Figga. Men disse skogteigene er nå for en stor del blitt kjøpt tilbake av
de tidligere eierne.
Leksdal statsallmenning utgjør en betydelig del av arealet i Leksdalen. Mange av
gårdene har hatt seter og slætter i allmenningen. De betalte avgift til Staten for dette,
men hadde rett til ved og tømmer til seterhus.
De gårdene som hadde rett til å slå gras i fjellet, tørka det på jorda, satte opp høy
stakker og kjørte det heim med hest om vinteren, eller drog det heim med kjelke på
skareføre om våren. Når vårknipa meldte seg, var det sikkert godt å ha fjellhøyet å ty
til.
Disse slættene fikk navn etter hvilke gårder som hadde slåtterettigheter. Vi har
navn som Lundsslætta, Aksnesslætta, Musumsslætta osv.
I 1837 ble hele allmenningen rasert av en storstorm, og den skogen som ikke blås
te overende, tørka etter hvert ut på grunn av rotskader. Dette, i tillegg til uvettig
hogst, førte til at skogstilstanden rundt 1850 var meget dårlig. I en rapport fra 1847
er tilstanden i allmenningen beskrevet med "maadelig skov og udugelig jord". Det

----
16 H&FLe
----
skogsvirket som ikke ble drevet fram før det tok skade etter storstormen, fikk byg
defolket kjøpe, så det ble sikkert en ryddeaksjon i åra framover.
Skogen vokste da til etter hvert, og den var en betydelig vinterarbeidsplass inntil
bygdefolket fikk bruksrett i allmenningen i 1938. Resultatet av denne bruksretten
kan vi se på den solide bebyggelsen vi i dag har på alle bruk.
Leksdalsvatnet - en ressurs og trivselsfaktor i landskapet
Uten å bli beskyldt for å være for stor lokalpatriot, må en ha lov til å si at Leksdals
vatnet ligger som ei perle i landskapet.
Og slik har det ligget her siden isbreen smeltet, trakk seg tilbake og etterlot en
endemorene ved Hallem. Denne terskelen hindret vatnet i å rinne ut mot sør og ned
i Verdalselva. Hadde vatnet fått utløp den veien, hadde det i stedet for en innsjø blitt
en dal fra Hallem opp til fast fjell ved Figgaoset. Da hadde det vært et helt annet land
skap enn det er i dag.
I den første tida etter issmeltinga - for åtte til ti tusen år siden - var Leksdalsvatnet
ei arm av Beitstadfj orden. Men etter hvert som trykket av isen lettet og landet hevet
seg, ble vatnet skilt fra fjorden og ble til en innsjø som fikk sitt utløp mot nord
gjennom elva Figga, som rinner ut ved Steinkjer. Vatnet er 13 km langt og har ei
grunnflate på 21, 5 km 2 . Høyden over havet er 67 meter. Det er et forholdsvis grunt
vatn, ca. 18-20 meter djupt, og med største dybde på ca. 25 meter. Den viktigste inn
løpselva er Lundselva. I tillegg er det mange større og mindre bekker.
Foruten å prege landskapet og være en betydelig trivselsfaktor, har Leksdalsvatnet
gjennom alle tider hatt stor økonomisk betydning for befolkningen rundt vatnet. Det
har også en viss betydning ved å stabilisere klimaet.
Vatnet har god bestand av ørret, røye og ål, og det finnes også laks. 1 eldre tider
var det sikkert av umåtelig stor verdi å kunne fange fisk i vatnet og bekkene for å
berge livet. Redskapene var nok andre enn i dag. Det er naturlig å tru at fisken ble
fanget i bekkene om høsten, når den gikk opp for å gyte. Teiner har vært i bruk i
lange tider, men også lystring var en effektiv fangstmåte. Det ble også fra gammelt av
fisket med krok og mark som i dag. Senere ble det garn og not. Fram til nylongarna
kom, var det nesten bare not som var et effektivt redskap for å få tak i røya, selv om
det kanskje ble tatt noe røye på isfiske også tidligere.
Den beste plassen for notdragning var antakelig ved Hodalen, men forholdene for
notdragning der ble ødelagt da nyveien ble bygd langs vatnet der. Det samme skjed
de også ved Staurdalen i Klinga. Et navn som Notvollan på Bunes vitner om at det
har foregått notdragning der også.
1 Skjørholmen var notfisket av så stor økonomisk betydning at det ble verdsatt i
matrikkelen og også omtalt i offentlige dokumenter ved flere anledninger. Så sent
som i 1930-40-åra ble det tatt så store fangster både i Hodalen og Skjørholmen at fis
ken ble kjørt heim med hest og bikkvogn. Det ble også tatt ganske gode fangster av
gangsrøye med håv, fra land eller fra båt ved Klingberga.
Nå blir røya for det meste fanget på nylongarn om sommeren, og den fisken er
selvfølgelig av mye bedre kvalitet enn den gytemodne som ble fanget i not om høs
ten.

----
17 H&FLe
----
Med de dårlige veiene som fantes i tidligere tider, er det rimelig at Leksdalsvatnet ble
tatt i bruk som ferdselsåre, både sommer og vinter. På grunn av den tunge og van
skelige veien i Klingberga var det naturlig at den største trafikken ble fra Bunes og
Ausa til Hallem.
De mange ekteskapene som er inngått mellom folk fra øst- og vestsida av
Leksdalsvatnet viser at det har vært nære forbindelser mellom de forskjellige gren
dene, og at is og vatn har bidratt til å lette dette samkvemmet. Når det var skeiseis og
godt sparkføre brukte barna fra Tuset og Aksnes isen på vei til skolen i Nord-
Leksdalen.
Hildur Tufset har fortalt at ennå så seint som i 1930-40-åra brukte de ofte å ro fra
Haukåa til Vistvik eller Hallem når de skulle på Øra eller til kirka.
En del gårder i Haukåa og Stiklestad har allmenningsrett i Leksdalen. Når de kjør
te med hest, og isen var farbar, var dette en lett og god snarvei. Det har også blitt kjørt
store lass med bil og traktor etter isen.
Men selv om isen er tjukk og egentlig trygg, kan det oppstå trekantsprekker som
kan skape farlige situasjoner. Far min fortake om en slik situasjon: Han kjørte med
hest fra Bunes til Hallem, da Sigvald Seines kom med tømmerlass på lastebilen og
passerte ham. Da den tunge bilen kom over en slik sprekk, ga isflaket etter og ei
vannsøyle ble presset opp, men på grunn av farten kom han seg inn på trygg is. Den
gangen gikk det bra!
Men kirkebøkene for Sparbu og Stiklestad kan fortelle om mange tragiske hen
delser både på isen og på somme rs tid. De kan også til dels gi et bilde av hendelses
forløpet ved ulykkene. De fleste av de druknede har gått gjennom tynn is på førjuls
vinteren, eller på råtten is om våren.
I tidsperioden fra rundt 1850 fram til først i 1950-åra var Leksdalsvassdraget en
viktig transportvei for tømmer ned til sagbrukene og sliperiene ved Steinkjer. I tillegg
til tømmeret som ble fløytt ned Lundselva, ble det også samlet tømmer langs stren
dene ved vatnet. Det ble så ført med spellflåte i klase fram til Figgaoset for deretter å
bli fløytt ned Figga. Noen rodde også sitt eget tømmer i mindre klaser fram til
Figgaoset.
Før kjøleteknikken fikk sitt inntog, ble det saget en god del is på vatnet. Isen ble
oppbevart i sagflis og brukt til kjøling av melk på gårdene og til kjøling av for på de
mange revefarmene som lå rundt vatnet. Også Leksdalens Meieri, som ble drevet
fram til 1917, var en stor isforbruker.
Som arena for fritidsaktiviteter har isen på Leksdalsvatnet vært mye brukt.
Skeisrenning er allerede nevnt. I årbok for Verdal Historielag 1994, side 125, er et
skøyteløp på Leksdalsvatnet den 2. januar 1889 referert med resultatliste. Å lage
karusell av kjelke og et langt reip har vært en populær leik.
I mange år, fram til det ble landbane for travkjøring ved Landfall, var det vanlig
med travløp hver vinter ved Sem i Sparbu og ved Bunes eller Hallemsstøa. Det har
også vært bil- og motorsykkelløp ved Bunes. Under krigen brukte den tyske krigs
makta Leksdalsisen som skytefelt for kanoner. Hva med fisken der granatene falt?

----
18 H&FLe
----
Parti
(ra Leksdalsvandet ;
Fisknt
916 til 192
Rutebåten "Trygg
I åra fra 1916 til 1923 var det rutebåtdrift på Leksdalsvatnet
På konstituerende generalforsamling på Steinkjer den 2. mai 1916 ble
Leksdalsvandets Baadlag A/S stifta, og til styre ble valgt: Johan Kr. Schiefloe, Erling
Samdal og Anton Aksnes. Aksjekapitalen ble fastsatt til kr. 3000,- med aksjer påly
dende kr. 50,-.
Det var kanskje "Mjøsas hvite svane" og Snåsavatnets "Bonden" som var forbilder?
Foruten å frakte passasjerer og gods, skulle båten også slepe tømmer. Det ser ut
til at optimismen har vært ganske stor, for de fleste aksjer ble tegnet av gårdbrukere
bosatt ved eller i nærheten av vatnet. Men blant aksjonærene var også tømmerkjø
pere som A/S Steinkjer Dampsag og Høvleri og A/S Helge Rein By Brug.
Dessverre kom det ikke til å gå så godt med dette foretaket som en kunne ønske.
Båtmotoren som ble innkjøpt, var brukt, og skulle vise seg å være svært upålitelig.
Dette førte til mange situasjoner som kunne være übehagelig både for passasjerene
og båtlaget. Båtens navn var "Trygg", men ble på folkemunne omdøpt til "Utrygg".
Båtfører var Gustav Andstad fra Sparbu. Han fikk sikkert høre mange kommentarer
og sannhetsord under sin tjeneste.
Økonomien i båtlaget var også dårlig, og i 1923 ble båt med naust solgt for kr.
1200,-, og garantistene måtte ut med kr. 100,- hver for å dekke lagets gjeld.
Grunneierlag
Leksdalsvatnet og Lundselva grunneierlag har spilt en viktig rolle når det gjelder å
ivareta Leksdalsvatnet både som en verdi for grunneierne og til glede for allmenn
heten.


----
19 H&FLe
----
Alt så tidlig som i 1927 var det etablert ei form for grunneierlag ved
Leksdalsvatnet. Det går bl. a. fram av de saker som ble ført mellom grunneierne og
en person som var anmeldt for ulovlig fiske. Ved herredsrettsdom den 28. september
1928 ble det slått fast at fiskeretten i Leksdalsvatnet tilhører grunneierne. Den
anmeldte ble dømt " - - etter straffelov ens § 407 til å betale en bot til statskassen, stor kr.
5, - - fem kroner. Hvis boten ikke betales, blir den å avsone med fengsel il - en - dag".
Dommen ble anket til lagmannsretten, men ble stadfestet av Trondhjem lagsogns lag
mannsrett 8. april 1929. Den tiltalte ble i tillegg idømt kr. 25, - i saksomkostninger.
I de følgende åra kan det ikke registreres aktivitet i dette grunneierlaget, men etter
initiativ fra stasjonsmester A. S. Bakken ble det i 1948 gjort forberedelser til å få i
gang et nytt grunneierlag, og det ble nedsatt ei nemnd for å utarbeide forslag til ved
tekter.
På stiftelsesmøte på forsamlingshuset "Fossheim" den 19. juni 1948 ble vedtekter
for grunneierlaget vedtatt, og styre ble valgt med Karl K. Aksnes som formann.
Hensikten med laget var at grunneierne selv skulle forvalte kultivering og bruk av
vatnet i tråd med Innlandsfiskenemndas reglement.
I de vel femti åra som har gått siden starten, har grunneierlaget hatt stor betyd
ning for å organisere fellesansvaret for et av landets beste fiskevatn og for naturen
som omkranser det i nedslagsfeltet. Strandretten til vatnet er av stor betydning for det
enkelte bruk, og kommer kanskje til å få enda større økonomisk betydning i framti
da.
Selv om grunneierne respekterer allemannsretten til bruk av utmark og vatn, er
pleie av naturområdene grunneierlagets ansvar. Grunneierlaget er et eksempel på
godt organisert tiltak for kultivering. Tiltak for vern av miljøet og å bedre innsikten i
de økologiske sammenhengene er gitt stor oppmerksomhet i de seinere år.
Hvem er så grunneiere i Leksdalsvatnet?
Advokat Rygg skriver i 1965:
"Den som eier strandlinje mot vassdrag har også fiskerett i vatnet når intet annet er
bestemt i vedkommende eiers hjemmelsdokumenter. Dette vil også gjelde for den som
får hyttetomt med strandlinje, og dette også om tomten bare er festet av vedkom
mende. "
De første åra betalte grunneierne medlemskontingent. Denne ordningen er nå avvik
let, og alle registrerte grunneiere får gratis fiskekort. I dag er de fleste grunneiere
registrert som medlemmer i laget.
I 1973 ble også grunneierne til Lundselva, opp til Markafossen, tatt med i laget,
og fiskekortene gjelder nå både for vatnet og Lundselva.
Stor virksomhet langs Lundselva
Også Lundselva har i alle tider vært viktig for bygda. Langs elva lå mange sag- og
møllebruk. Det viktigste sagbruket var vel Lund sag, som ser ut til å ha hatt stor
betydning for saging av tømmer både fra allmenningen og privatskogene. Her var det
også høvleri.

----
20 H&FLe
----
Alle disse vassdrevne sagbrukene ble nedlagt da bygda fikk elektrisk kraft i 1914.
Det eneste sagbruket som fortsatt var i drift etter den tid, var vass-saga i Nedre
Markafossen. Den var i bruk helt fram til Markagrenda fikk elektrisk kraft i 1952.
Under andre verdenskrig var det også mølle her.
Også i Dalemarkbekken var det et sagbruk. Det lå i fossen like nedenfor
Aspåstjønna. Dette sagbruket var også i bruk inntil den elektriske krafta kom i 1914.
Her var det også stamphus. Stamping var ei form for toving av tøy for å få det tett og
mjukt. Stampinga foregikk ved hjelp av vatn og en sindig innretning som ble drevet
av et vasshjul.
11811 ble det gitt fornyet bevilling for ei rekke sager i fogderiet, også i Leksdalen.
Alt i 1758 ble det gitt bevilling for saging av et visst antall bord ved Lund sag. Da eie
ren av Leksdalsgodset, Broder Vilhelm Kliiver, døde i 1816, måtte enka Sofie Hersleb
Kluver søke Kong Carl Johan i Stockholm om ny bevilling til saging av "udskipings
bord", som det stod i søknaden. Den ble innvilget i 1818. Også Tuset sag i
Tusetbekken fikk ny bevilling, den tidligere var fra 1771, og Marken sag i Øvre
Markafossen, med bevilling fra 1769, fikk også fortsette.
Hvor lenge disse siste sagbrukene var i drift, veit vi ikke.
Det var møllebruk i Fiksebekken, og trolig også i Tusetbekken.
Som transportvei for tømmer fra allmenningen og gårdsskogene var også elva vik
tig. Det ble fløytet tømmer i elva fram til 1941. Det ble bygd dammer i fjellvatna alt
i 1880-åra for å skaffe vatn til fløytinga.
Lundselva er også lakseførende, og har nok bidratt litt som matkilde. Ved takst av
Hofstad nedre i 1839 står det: "Der var tatt hensyn til at der var anledning til fiskeri i
elven". Men slik har nok likevel Leksdalsvatnet vært viktigere.
Sterk befolkningsvekst
Ser vi på folke tellingene, så steg folketallet i bygda fra 268 til 685 i løpet av hundre
året fra 1800 til 1900. Med mer enn fordobling av folketallet ble det etter hvert van
skelig med arbeid og levebrød for alle, selv om det var stort behov for arbeidskraft
både i jordbruket og i skogen, og også stort behov for håndverkere av alle slag. Alt
av innbo og redskaper ble laget av håndverkere i bygda. Som en utvei for å gi leve
brød til noen, ble det i tida fram til 1860 rydda mange nye husmannsplasser. På det
meste, i 1865, var det 54 husmannsplasser i Nord- og Sør- Leksdalen.
Husmannsvesenet har i ettertid hatt et heller dårlig ord på seg. Det var for en stor
del yngre sønner på gårdene som fikk overta litt av innmarka, og rydda en del av
utmarka i tillegg. Neste generasjon måtte så flytte ut i utmarka for ny rydding på kar
rigere plasser, og levekårene ble etter hvert dårligere.
Vi kan spørre hva alternativet var? Ved at de ble boende i lokalsamfunnet, hadde
de en viss sosial tilhørighet. Hadde alle reist inn til byene, som heller ikke hadde så
mye arbeid å tilby, kunne det blitt en slum rundt byene, slik vi ser det i andre, fatti
ge land i dag.
Antall husmannsplasser skrumpet inn etter hvert fram mot århundreskiftet. Enten
ble de kjøpt av brukerne, eller fraflyttet slik at jorda ble lagt til hovedbruket. Men
ennå i de første åra på 1900-tallet var mange av plassene i bruk.

----
21 H&FLe
----
Utflytting
For å skaffe seg et levebrød, reiste en god del til Trondheim og bosatte seg der. Andre
flyttet til nabokommunene, men det var heller ikke lett å få arbeid andre steder, for
det var befolkningsoverskudd over alt. En del reiste også over til Sverige.
Den største utflyttinga skjedde da emigrasjonen til Amerika kom i gang rundt
1870. Utvandringa var på topp i 1880-åra, men varte helt fram til første verdenskrig.
Fra Leksdalen reiste ca. 150 personer over til Amerika i denne perioden. Fra noen
bruk dro hele familien.
Men det var også endel tilflytting fra andre bygder. På grunn av trange økono
miske perioder, var det ikke alle som klarte forpliktelsene. Mange gårder var "på han
del", og det kom inn nye eiere utenfra.
Skolevesenet
Fram til 1800 var det dårlig med skolegang for allmuen, selv om det eksisterte ei sko
lelov fra 1739 som bestemte at det skulle være allmueskole i hvert kirkesogn. Alle
barn skulle gå på skole i minst tre måneder i året fra de var sju til de var ti år. Senere
skulle de ha skole en eller to dager i uka i vinterhalvåret til de var konfirmert.
Klokkeren skulle være lærer. Presten var pålagt å sørge for organiseringa av skolen,
og kvaliteten på skolegangen avhang av hvor mye arbeid presten la ned. I Stiklestad
prestegjeld har nok presten Jakob Hersleb Krog tatt heller lett på oppgaven, for ved
bispevisitas i 1795 oppmoder biskop Schønheyder sognepresten til "snarest mulig at
bringe skolevesenet i orden".
I 1799 ble Stiklestad sogn og annekset Halle (Vinne) inndelt i tre skolekretser, og
det ble tilsatt tre lærere, seinere fem. Leksdalen tilhørte 1. fjerding, og det ble under
vist her i fem uker fra 13. januar og i to uker fra 9. juni. Om høsten ble det under
vist i tre uker fra 6. oktober. Til sammen ti uker.
Dette var omgangsskolen. Skolen skulle være i åtte dager på hver gård som hadde
rom til det.
Fram til 1827 ble det for det meste undervist i kristendomskunnskap og lesing,
men noen lærte nok også å skrive. Hvem som var lærer i Leksdalen, er uvisst, men
Ole Jermstad (Levring) var husmann på Musemsrønningen fra 1801 og noen år fram
over, så han var trolig lærer i Leksdalen fram til han døde i 1813.
I 1827 kom ei ny skolelov, "Lov om allmueskolen på landet". Men denne lova
satte små krav, så det ble ikke så store forbedringer. Den viktigste forandringen var
at det nå også skulle undervises i skriving og regning. En del lærerskoler var nå kom
met i gang, så lærerne ble etter hvert bedre skolert.
I 1831 ble det ny kretsinndeling. Den nye kretsen omfattet Volhaugen fram til
Lein, Haukågrenda og Nord-Leksdalen, med Ingebrigt Moe som lærer. Sør-Leksdalen
ble nå lagt til Leirådal og Trøgstad krets.
Det fortsatte med omgangskole fram til ny skolelov kom i 1860. Lærebøker etter
elever som gikk på skolen i 1860-åra viser at det da også ble undervist i
Norgeshistorie, verdenshistorie og geografi m.m. Etter den nye skolelova skulle det
være fast skole i alle kretser der så mange som tretti barn kunne komme til skolen.
Andre steder kunne det fortsatt være omgangsskole.

----
22 H&FLe
----
Leksdalen ble nå delt inn i tre kretser: 1. Sende krets, med skole på Sende og
Fikse. 2. Leksdalen Mellom krets (Lund krets), med skole på Øvre Hofstad, Nedre
Hofstad og Nedre Tiller. 3. Dalemark krets, med skole i Dalemark. Haukågrenda
hørte også til denne kretsen fram til 1882. Erik Trøgstad var lærer i samtlige kretser
til han slutta som lærer i 1874. Han eide Dalemark og bodde der.
I 1882 ble de to nordre kretsene slått sammen til Nord-Leksdal skolekrets. Fra
1905 var navnet Tiller krets. Skolen holdt til i Tiller- og Hofstad-gårdene fram til den
nye Nordly skole ble bygd i 1908. Småskolen holdt til på Nedre Hofstad fram til
1910.
Sør-Leksdalen hadde som før nevnt omgangsskole sammen med Leirådalen og
Trøgstad fra 1827 til 1860, da det ble fast skole på Sende og seinere på Fikse. I Sør-
Leksdalen ble det bygd ny skole i 1914.
I 1856 kjøpte Nordre Trondhjems amtskommune Bunes og brukte den som land
bruksskole, med Jakob v. d. Lippe Hansen som bestyrer. Han kjøpte gården i 1860
og drev privat undervisning i noen år.
Det var ikke så mange fra Leksdalen som søkte høyere utdanning i dette tidsrom
met. Det var vanskelig av økonomiske grunner, men det var heller ikke vanlig, og
heller ikke helt godtatt i bygdemiljøet.
Men ikke så få søkte seg inn på underoffisersskolen. Denne utdanninga var gratis,
og elevene hadde også ei lita lønn i skoletida, så de kunne ha penger til toalettsaker
og skokrem. Kanskje også til en kopp kaffe av og til.
Mekanisering og industri
Mot århundreskiftet ble det etter hvert litt mekanisering i jordbruket. Den første slå
maskina kom til Nedre Hofstad i 1892. 2
Det ble tatt i bruk oljemotorer og lokomobiler som drivkraft. Piggmaskina ble
avløst av treskeverk, og det ble organisert treskelag. Treskeverket ble transportert fra
gård til gård og hadde faste maskinister både for treska og motoren.
I denne tida var det gode for
hold for husdyrproduksjon, med
stor eksport av smør til England. I
1918 ble Leksdalen Feavlslag dan
net, og den første stamoksen ble
plassert på Karmhus. For å fored
le melka, ble Leksdalen Meieri
bygd i 1900, og var i drift til 1917.
Etter den tid ble melka kjørt til det
nybygde meieriet på Verdalsøra.
Mens det var landbruksskole
på Bunes, ble det satt i gang tegl
verk på Nordvik. Dette var trolig i
drift til ca. 1910. Åkeren der tegl
verket lå, heter fremdeles
på Ner-Hof:
"Verkenstrøa".
tørste
ask


----
23 H&FLe
----
Etter at den elektriske krafta kom til Leksdalen i 1914, kom det i gang noen gårds
sager. Det ble kjøpt elektriske motorer for å drive hakkelsmaskiner, kappsager, torv
knusere m.m. Foruten at gårdssagene produserte skurlast for salg, ble det på slutten
av 30-åra og i 40-åra produsert en god del snøskjermer for veivesenet på Lunds
bakksaga. Det ble også saget kassebord der, og flere mann hadde arbeid på denne
saga.
Den første traktoren kom til Bunes i 1939.
Et lokalsamfunn i forandring
Det ble på mange vis store forandringer i lokalsamfunnet i Leksdalen rundt århun
dreskiftet. Bl. a. ble det forretning på Lundsbakken. Den ble drevet fram til 1931, da
K : fe#^'^; ; t^
ji
i *L<^
■ isa
--, '■*
■73-
■ .
«*
P 3* ■.'-na ■&C JØ
jl '- «—_... &***'*+* ' ,
-.
*m.
.l^nø^
i tr

RÆf
; '.
i/ , u ÆÉr y-i.
i ■
JF*.
BnlH MM^^^^Msh
1 907. Leksdalens Meieri er byqninqen midt i bildet (med murpipa). Det står i daa som skolestue på Lyshe
'Parbu. Bakerst til venstre står Lund qård oq til høyre Lundsbakken. Det lille huset foran Lundsbakl-
k
høyre for meieriet ses Kvemstua. Helt til høyi
ved elva liqqer Lunds baq oq Høvle
ikaffe vann til drift

----
24 H&FLe
----
Verdal Samvirkelag bygde sin filial. I en periode like før 1940 drev Sverre Moksnes
også butikk i de gamle butikklokalene på Lundsbakken.
Det var også i noen år bakeri i det gamle skytterhuset oppe ved Lund.
Et bilde fra 1907 viser for en stor del aktiviteten rundt Lund på denne tida.
Leksdal Telefonlag, som var et privat selskap, ble trolig stifta før 1899, for da fikk
Staten ved lov enerett til anlegg og drift av telefon og telegraf. Loven ga anledning til
fortsatt drift av eksisterende lag, og Leksdal Telefonlag fortsatte som privat lag fram
til 1941. Telefonsentralen var hos Elenanna og Martin Leirdal på gamle Leirdal fram
til 1918-19. Da ble den flytta til Andreas og Sofie Nordseth på Nordset. I 1925 kjøp
te Ole Tufset gården, og han dreiv sentralen i mange år.
Den dårlige veien gjennom bygda ble også utbedret etter hvert, med til dels store
anleggsarbeider i Klinga. Fram til 1937 hadde det vært en bygdevei, med grusings
plikt for gårdene. Fra 1937 overtok Staten, og det ble riksvei 759. Veien skulle nå
være en reservevei for riksvei 50 (seinere E6) i en krisesituasjon. En slik situasjon
oppsto allerede i 1940, da både de norske og britiske styrkene trakk seg tilbake over
Leksdalen etter kampene på Verdalsøra. Veien har også seinere vært brukt slik når E6
har vært stengt.
Organisasjonslivet
Sist i 1800-åra og først i 1900-åra var det sterke nasjonale og religiøse strømninger i
landet. Perioden var også ei opplysningstid med sterk kulturell framvekst. Dette kom
på mange måter til å prege samfunnet også i Leksdalen.
Det ble blant annet innført nynorsk som undervisningsspråk på skolen både i
Nord- og Sør-Leksdalen. Denne språkforma var i bruk på begge skolene i ca. nitti år.
Det vokste fram et mangfoldig organisasjonsliv.
Den første møteprotokollen for Leksdal misjonsforening er fra 1888. Da ble det
også stifta kvinneforening. Protokoller for skytterlag og idrettslag finnes ikke, men
det finnes sølvskeier med inskripsjon etter Ingmar Karmhus og Per Aksnes. De ble
utdelt ved skytterlagets 50-årsjubileum i 1932, og det viser at laget ble stifta i 1882.
I tidsrommet 1882-1886 var Johan Gunnerius Ryther lærer i Leksdalen. Ryther
var ei ildsjel og idealist på mange måter. Han stifta godtemplarlosjen "Mjølner" i disse
åra.
Idrettslaget ble trolig stifta i 1901. Laget var tilsluttet "Centralforeningen til utbre
delse av idrett". Da denne opphørte i 1917, fikk Leksdal idrettslag et erindringsdi
plom som henger på "Fossheim".
Den første møteprotokoll for avholdslosje "Gunlaug" er fra 1902. Losje
"Ungdomsly" var stifta i 1907 og var i virksomhet til 1914. Møtene ble holdt omkring
på gårdene i Sør-Leksdalen. I 1917 ble barnelosjen "Nordly" stifta, med Signe
Haugdahl (Rygg) som den første leder.
Leksdal Arbeiderlag ble stifta den 9. april 1917, og ungdomslaget "Leksdølen" i
1922. Lærer Anders Musum, som også var ei ildsjel og en idealist, var med og starta
ungdomslaget og var formann i laget i de fjorten første åra. Ungdomslaget sto i spis
sen for å få bygd forsamlingshuset "Fossheim", som sto ferdig i 1924.
I 1932 ble Leksdal Sanitetslag stifta, og i 1934 Leksdal Småbrukarlag.

----
25 H&FLe
----
I skogstua som lå oppe ved Ny-Setran ble det vinteren 1937 stifta en skog- og
landarbeiderforening. Lærer, seinere ordfører, Einar M. Musum, har skrevet møtebo
ka for stiftelsesmøtet.
Skytterhus ble bygd ved Lund i 1890. Huset ble flytta i 1898 og brukt som bake
ri (se bilde av området ved Lund). Det ble da bygd nytt skytterhus nede ved
Lundsfossen (på Farkslættet). Dette huset var i bruk til 1924, da ungdomshuset
"Fossheim" ble bygd.
Etter at meieriet ble nedlagt, ble det revet og satt opp som skole på Lysheim i
Sparbu. På grunnmuren ble det så bygd bedehus i 1923.
Bureising
Utover 1920- og 1930-åra kom det etter hvert en ny bølge med arbeidsledighet. For
å avhjelpe noe av dette, ble det satt i gang et storstilt bureisingsprogram for hele lan
det. I tillegg til det store feltet i Tømmerås- og Bunesmarka, ble det også rydda flere
enkeltbruk. Fra 1935 og framover ble det rydda og bygd over tjue bruk i Nord- og
Sør-Leksdalen. I disse åra røk det jevnt fra nylandsbål over hele bygda. Brukene ga
levebrød for mange nye innbyggere. De fleste brukene er blitt fine og veldrevne går
der, som har gitt bygda et nytt og forandret preg.
Da krigen kom den 9. april 1940, var de fleste vernepliktige i Leksdalen innkalt. En
god del av dem var blitt innkalt allerede på nyåret og sendt til Narvik og deltok i
kampene der.
Til alt hell mista ingen fra Leksdalen livet under krigen.
NOTER
1 . Se: Solveig Ness: "Da motorbåten "TRYGG" gikk i rute på Leksdalsvatnet". Verdal Historielags Årbok 1991
side 131 ff.
2. Om dette har Trond Okkenhaug skrevet i årbok for Verdal Historielag 1 988.

----
26
----

----
27 H&FLe
----
TUSET

Tegning: Sturta Rindsem

 

----
28
----


----
29 H&FLe
----
TUSET
GNR 64
Tuset var bare én gård fram til 1737. Men dette året delte eieren, Rasmus Olsen
Hagen, gården i to parter, Nord-Tuset og Sør-Tuset. I 1741 ble Nord-Tuset også delt
i to parter, og den ene av disse partene er seinere kalt Mellem-Tuset. Mellem-Tuset
bestod som eget bruk fram til 1883, da det igjen ble lagt til Nord-Tuset.
Nord-Tuset (Tuset nordre)
GNR. 64, BNR. 1
1962.


----
30 H&FLe
----
Kjente brukere fra 1795:
Anders Jensen Tuset (1766-1813) og "Inger Eriksdatter (1752-1805), 2) Anne
Ågesdatter (1767-1849)
Anders Jensen var født i 1766 på Langli i Henning og var sønn av Jens Nilsen og
Kirsten Amundsdatter, som i 1776-1785 var brukere på Sør-Tuset. Anders hadde tit
tel som dragon da han i 1795 ble gift med enka på nabogården, Inger Eriksdatter
Tuset, f. 1752 på Leklemsvald, datter av Erik Johnsen Skjørholmen og kone Ingeborg
Larsdatter, og ble ved giftermålet bruker på Nord-Tuset. Inger hadde tidligere vært
gift med Hans Larsen Tuset, som var bruker på gården fram til han døde i 1794, og
hadde to barn fra dette ekteskapet.
Inger døde i 1805, og Anders ble gift på nytt i 1812 - med Anne Ågesdatter
Hodalen, f. 1867 i Sparbu. Ingers sønn fra første ekteskap, Erik Hansen Tuset, hadde
i mellomtida (1810) lyst odelsrett til gården. Anders Jensen døde så i 1813, og Erik
Hansen, som ennå ikke var blitt myndig, forpaktet i 1814 ved sin kurator, prokura
tor Belboe, bort gården for fire år til Andreas Svendsen Hallem. Forpakteren skulle
svare kår til enka Anne Ågesdatter, og Erik skulle få bo på gården og ha fire dekar
veldyrka åker.
Erik Hansen døde imidlertid allerede i februar 1814, og etter at forpaktningstida
var utløpt i 1818, ble gården overtatt av Anders Olsen Musum, som var gift med Eriks
søster, Anne Hansdatter Tuset.
Nord-Tuset ca. 1937-39.


----
31 H&FLe
----
Anders Olsen Tuset (1786-1864) og Anne Hansdatter (1791-)
Anders Olsen var født i 1786 på Haugan i Helgådalen og var sønn av ugifte foreldre
Ole Iversen Haugan (Hauganslekta) og Marit Johannesdatter Ulvillen. Mora var for
øvrig av Musemslekta og ble seinere gift med Anders Eriksen Karmhus på Musem
lille, og Anders Olsen vokste opp hos mora og stefaren på Musem. I 1815 ble han gift
med Anne Hansdatter Tuset, f. 1791 på Nord-Tuset, som var datter av gårdbruker
Hans Larsen Tuset og Inger Eriksdatter.
Anders overtok gården i 1818. Anne Ågesdatter, enka etter den forrige bruker, var
i 1815 blitt gift på nytt med Ole Andreassen Gulstad fra Sparbu, og i 1821 ble det
opprettet kontrakt mellom Anders Olsen og Ole Andreassen om at Ole skulle få
bruke halvparten av gården på livstid, slik at de skulle dele likt på inntekter og utgif
ter. Hvis gården ble solgt, skulle Ole være nærest berettiget til å bruke halvparten,
etter overenskomst med eieren om betalinga.
Anders Olsen solgte gården i 1822 til Erik Johnsen Dalemarken (Solberg), men
tok ved salget unna et jordstykke i utmarka for si og konas levetid. Dermed oppsto
husmannsplassen Øversveet, og Anders og Anne flyttet dit. Se mer om dem under
husmannsplassen Øversveet.
Erik Johnsen Solberg (1798-1868) og Beret Tomasdatter (1791-1855)
Erik Johnsen var født i 1798 på Solberg vestre og var sønn av bonde Jon Eriksen
Solberg og kone Beret Johansdatter.
I 1820 ble Erik gift med dattera på Dalemark, Beret Tomasdatter. Hun var født på
Tillervald i 1790 og var datter av Tomas Olsen Dalemark.
I åra 1821-27 var Erik og Beret gardsfolk på Nord-Tuset. I 1823 opprettet Erik
Johnsen ny kårkontrakt med Ole Andreassen og Anne Ågesdatter, som gikk ut på at
de skulle ha den gamle plassen under gården, fri havnegang for 1 ku og 6 småfe,
brenneved og 1 dekar pote tj ord. Dermed skulle det tidligere kåret som Anne hadde
av gården, falle bort (se under husmannsplassen Gammelplassen).
I 1827 solgte Erik gården til Svend Larsen Fossum. Erik og Beret flyttet til Henning
og var brukere på en plass under Fisknes fram til 1838. Deretter kom de til Dalemark
og ble gårdbrukere der. Se nærmere omtale av familien under Dalemark.
Hvem Svend Larsen Fossum var, er vi ikke sikker på. Han var født i 1780 og var
ugift. Etternavnet kan tyde på at han var innflytter. Han maktet ikke å holde på går
den, og i 1832 forpaktet han den for ett år til Lorents Jensen på Sør-Tuset, og flyttet
selv til Nordland. Gården var i mellomtida utlyst til auksjon etter rekvisisjon av
madame Nikoline Brun, enke etter fellbereder Lorents A. Brun, som hadde pant i går
den. Madame Brun fikk tilslaget på gården for 300 spesidaler og fikk auksjonsskjøte
24. mai 1832. Ved skjøte av 13. juli 1832, tinglyst 18. april 1833, solgte så madame
Brun gården til Peder Pedersen Bremset for 400 spesidaler.
Peder Pedersen Bremset (1801-) og Ingeborg Anfinnsdatter (1808-)
Både Peder Pedersen Bremset, f. 1801, og kona Ingeborg Anfinnsdatter Stor-Bjørka,
f. 1808, var fra Sparbu.

----
32 H&FLe
----
I 1835 hadde Nord-Tuset en besetning på 1 hest, 5 storfe, 12 sauer, 10 geiter og
1 svin og utsæden var 3/4 tønne bygg, 5 tønner havre og 5 tønner poteter.
Peder og Ingeborg var gardsfolk på Nord-Tuset fram til 1841. Da solgte de gården
til Ingebrigt Olsen Musum eller Kragedal for 400 spesidaler. Peder og familien flyttet til
Henning og ble husmannsfolk under Fossan.
Barn:
81. Petter Andreas, f. 1834 på Tuset. I 1865 arbeidet han som tømmerhogger i
Kolvereid og losjerte på husmannsplassen Rotvikhaug.
82. Iver, f. 1 837 på Tuset. I 1 865 var han ugift tjenestekar på Trana gård i Sparbu.
Ingebrigt Olsen kom fra Østre Musem og er omtalt der. Han solgte straks gården
videre for samme pris til Iver Tørrisen og Johannes Jakobsen Ryan, som delte den
mellom seg. De to var svogere og kom fra Sparbu. Iver Tørrisen solgte sin halvdel til
Johannes Jakobsen i 1847 og kjøpte i 1849 Telsneset i Helgådalen og flyttet dit.
Johannes Jakobsen Ryan (1800-1850) og Kristine Olsdatter (1809-)
Både Johannes Jakobsen Ryan og kona Kristine Olsdatter var fra Sparbu. De kom som
nevnt til Nord-Tuset i 1841, og Johannes var eneeier av gården fra 1847 til han døde
i 1850. Enka og arvingene solgte da gården til Lars Pedersen Eklo for kjøpesum 600
spesidaler pluss kår til enka.
Kristine ble gift på nytt i 1852 med enkemann Lars Johannessen Fossan, som var
eier av Nordre Aspås og er omtalt der.
Lars Pedersen Eklo (1811-1861) og Margrete Ingebrigtsdatter (1808-1892)
Lars Pedersen var født i 1811 på Eklo nordre og var sønn av Peder Tørrissen Eklo og
kone Maria Larsdatter, og sønnesønn av Tørris Pedersen, som var bruker på gården
fra 1777 til 1783. I 1837 ble han gift med Margrete Ingebrigtsdatter Sem, f. 1808 på
Semsvald. Hun var datter av Ingebrigt Olsen og Gollaug Svendsdatter.
Lars Pedersen var bruker på Nord-Tuset fra 1850 til 1860, da han overdrog går
den til dattera Maria, som seinere ble gift med Andreas Pedersen Hjelmset fra Sparbu.
Lars døde på Tuset i 1861, mens Margrete døde på Kleven i 1892.
Barn:
81 . Maria, f. 1 841 på Trøgstad. Gift i 1 863 med Andreas Pedersen Hjelmset, neste
bruker.
82. Guruanna, f. 1844. Gift i 1865 med Nils Pedersen Hjelmset fra Sparbu. De
bodde ei tid på Tusetenget, men flyttet til Hjelmset i Henning i 1 877. Se mer om
dem under Tusetenget.
83. Ingebrigt, f. 1847 på Trøgstad. Gift i 1874 i Levanger med Anne Jørgine
Mikalsdatter Rolien fra Frol. Gift for 2. gang i 1886 i Levanger med Ingeborg
Lorentsdatter Okkenhaugvald fra Frol. Ingebrigt var husmann på Rolivald i Frol og
flyttet derfra til Sverige. I 1 890 bodde de på Hokbåck i Lits forsamling i Jemtland.
Ingebrigt var da jordbruksarbeider.

----
33 H&FLe
----
Andreas Pedersen Hjelmset (1834-) og Maria Larsdatter (1841-)
Andreas Pedersen var født i 1834 på Hjelmset i Henning og ble i 1863 gift med Maria
Larsdatter Tuset, som hadde overtatt gården etter faren i 1860.
I 1865 bodde det to familier på gården, idet også Andreas Pedersens yngre bror,
Nils Pedersen Hjelmset, bodde der med kone. (Nils Pedersen ble seinere husmann på
Tusetenget, se under denne plassen). Gården hadde en besetning på 1 hest, 4 storfe,
11 sauer og 2 geiter og utsæden var 1/2 tønne bygg, 5 tønner havre, 1/4 tønne erter
og 7 tønner poteter. Det var to husmannsplasser, Ellingplassen og Øversveet, der det
til sammen var bosatt ti personer.
1 1875 var besetningen 2 kyr, 1 ungnaut og 16 sauer og lam, og utsæden 1/2 tønne
bygg, 2 1/2 tønner havre og 3 1/2 tønner poteter. Fire husmannsplasser var i bruk.
Andreas Pedersen satt med gården uten tinglyst hjemmel fram til 1883, da ble den
solgt på tvangsauksjon til Ole Ingebrigtsen på Mellem-Tuset. Dermed var det gamle
Nord-Tuset igjen samlet til ett bruk.
Andreas Pedersen var etterpå husmann under Lundskin i noen år, men flyttet før
1900 til dattera Petrine på Fisknes i Henning.
Andreas og Maria hadde åtte barn:
81 . Lars, f. 1 864. Han flyttet i 1 885 til Mo i Rana, der han samme år ble gift med
Alette Susanna Håkensdatter, som var to år eldre enn Lars.
82. Beret Maria, f. 1 866. Hun flyttet til Steinkjer i 1 893.
83. Petrine, f. 1 868. Gift i Henning med Ole Peter Mikalsen Vollan. De bodde på bru
ket Vegmo under Fisknes. Datterdattera Rannveig Sletvold ble gift med Paul
Bruheim, som var eier av Nord-Tuset fra 1 947, så slekter kommer og går!
84. Anton Martin, f. 1 874. Han flyttet til Sparbu i 1 884.
85. Grete, f. 1 877. Hun flyttet til Sparbu i 1 891 og var i 1 900 taus hos onkelen Nils
Hjelmset i Henning. Siden ble hun gift med Severin Nesset på Nordre Nesset i
Sparbu.
86. Ole Kristian, f. 1 879. Flyttet til Sparbu.
87. Johannes, f. 1882. Han reiste til USA i 1905.
88. Nils, f. 1884. I 1909 gift med Petra Bergitte Petersdatter Eklo, f. 1882. Hun var
datter av gårdbruker Peter Eliassen Eklo på Eklo østre og mellem. Nils og Petra flyt
tet til Henning.
Ole Ingebrigtsen Tuset (1829-1888) og Beret Marta Andersdatter (1839-1917)
(Se nærmere omtale av denne familien under Mellem-Tuset) .
Ole Ingebrigtsen satt med gården fra 1883 til han døde i 1888. Enka Beret Marta
satt så et par år i uskiftet bo før hun i 1890 overdrog gården til sønnen Anders Olsen
for 3500 kroner pluss kår.
Beret Marta døde hos dattera Jørgine Selli på Selli nedre i Sparbu i 1917.
Anders Olsen Tuset (1869-1899) og Ingeborg Anna Mikalsdatter (1855-1894)
Anders Olsen var født på Mellem-Tuset i 1869 og var sønn av Ole Ingebrigtsen og
Beret Marta Andersdatter. I 1890 ble han gift med enke Ingeborg Anna Mikalsdatter

----
34 H&FLe
----
J\.
Aksnes, f. 1855 på Aksnes av foreldre Mikal Olsen Aksnesenget og Gurine
Johnsdatter. Ingeborg Anna hadde tidligere blitt gift i Sparbu i 1878 med verdaling
en Kristen Pedersen Overnesset. Han utvandret i 1879-80, og døde i USA i 1884. Fra
dette ekteskapet hadde Ingeborg Anna dattera Margrete, f. 1878, som ble gift i 1900
med Johannes Olsen Storholmen i Helgådalen.
Barn:
81. Dødfødt gutt, f. 1890.
82. Olme, f. 1 892. Etter at foreldrene døde, kom Olme som lita jente til Ole og Ane
Tiller på Dalseng og vokste opp der. Hun betalte for oppholdet med egne midler
som hadde tilfalt henne etter at Nord-Tuset ble solgt. I 191 1 ble hun gift med
Ludvig Neliussen Tiller (se under Tillerenget søndre).
83. Dødfødt gutt, f. 1894.
Ingeborg Anna døde i barselseng i 1894 da hun fødte det tredje barnet. Anders Olsen
døde så i 1899, bare tretti år gammel, og gården ble solgt på auksjon. Olaf Susegg fra
Sparbu fikk auksjonsskjøte på gården, utstedt av lensmann Wessel, for kjøpesum
5500 kroner, skjøte datert 6. januar, tinglyst 16. januar 1900.
Olaf Andersen Susegg (1865-) og Kristianna Johnsdatter (1867-)
Både Olaf Andersen Susegg og kona Kristianna Johnsdatter var fra Sparbu. De var
eiere og brukere på Nord-Tuset fra 1900 til 1908, da gården ble solgt til Ole Larsen
Valbekmo for 9000 kroner. Familien Susegg flyttet tilbake til Sparbu og bosatte seg
på gården Berg under Sem.

 

----
35 H&FLe
----
Ole Larsen Valbekmo (1871-1949) og Mette Pauline Paulsdatter (1881-1948)
Ole Larsen var født på Hallan mellem i 1871 av foreldre Lars Lassesen Haug og hus
tru Ingeborg Anna Olsdatter Hallan mellem. Foreldrene var gårdbrukere på Hallan
mellem før de overtok Valbekkmoen i Vinne en gang etter 1875.
Ole ble gift med Mette Pauline Paulsdatter Rein, f. 1881, datter av gårdbruker
Paul Jonassen Rein og kone Ingeborg Margrete Andreasdatter.
Ole Valbekmo var eier av Nord-Tuset fra 1908 til 1918. I 1912 solgte han en god
del av skogen til By Brug AS på Steinkjer, og i 1918 solgte han gården til Nils
Bruheim for 35000 kroner, skjøte datert 30. mai 1924 og tinglyst 19. juni 1924.
Mette Valbekmo var setertaus på Stuskinsvollen og Melbyvollen i til sammen 1 7
somre.
Ole og Mette hadde sju barn:
81 . Ingeborg Antonie, f. 1902 på Valbekmo. Gift med Gustav Sæther, Kristiansund.
82. Marta Pauline, f. 1904 på Valbekmo. Gift med Johan Schei.
83. Lars, f. 1905 på Valbekmo. Lars Valbekmo var først gift med Karen Austad fra
Romedal, f. 191 2. Karen ble kjørt ned og drept av en tysk beltebil på Verdalsøra
9. oktober 1942. Lars ble seinere gift med Erna Langås, f. 1920, fra Frol.
84. Paul, f. 1909 på Nord-Tuset, d. 1999. Han var sagbruksarbeider hos Gilstad i
Skogn. Gift med Oleanna Ulvin.
85. Ivar, f. 191 1 på Nord-Tuset. Gift i 1943 med Gunvor Holberg, f. 1921. Ivar
Valbekmo var snekker, og de hadde eget hus på Tinda.
86. Magnhild Odbjørg, f. 1913 på Nord-Tuset. Hun reiste som ung til Åre og dreiv
pensjonat der ei tid. Gift med Odd Bruno Nord, som dreiv med husflidsarbeid.
87. Gunnvor Aslaug, f. 1917 på Nord-Tuset. Butikkansatt på Verdal Samvirkelag. Gift i
1 952 med rørlegger Øystein Thomassen, f. 1 922, d. 1 995. Bosatt på Gamle Kjæran.
Nils Rafaelsen Bruheim (1876-1968) og Karen Johanne Petersdatter (1886-1950)
Nils Rafaelsen Bruheim var født i Ogndalen i 1876 og var sønn av Rafael Mortensen
Bruheim, gårdbruker på Brannsegg nordre. Han var gift to ganger, først med Ragna
Antonie Skjefte, f. 1868 i Steinkjer. Hun døde i 1902, og Nils ble gift på nytt i 1910
med Karen Petersdatter Nybo, f. 1886 i Inderøy.
Den første tida etter at han var gift, bodde Nils Bruheim på Steinkjer og dreiv sko
makerverksted. Seinere kjøpte han gården Strand søndre i Henning, og kom derfra
til Tuset. På Tuset fikk både Nils og Karen nok å henge fingrene i. Nils stod i arbeid
seint og tidlig. Han dyrka opp flere dekar nytt land på gården og fikk Ny Jords
diplom som påskjønnelse.
Barn i første ekteskap:
Bl 1 . Reidulf, f. 1 900. Ugift. Reidulf Bruheim var døvstum, men hadde gått på døveskole
og lært seg et forståelig talespråk. Han var utlært skomaker og kom i voksen alder
til Ogndalen, der han praktiserte yrket og samtidig var gårdsarbeider. Han bodde
i eget hus ved Røysing.
B 2'. Rolf Ingemar, f. 1902, død samme år.

----
36 H&FLe
----
I
e eßtesKaj
y
y
y


----
37 H&FLe
----
Familien Bruheim.
Første rekke: Karen Bruheim, f. Nybo. Kari, g. Lundsaunet. Nils Bruheim. Andre rekke: Petra, g. Musum. Nanna, g. Hermann
Magde, g. Austheim. Oddny, g. Tuseth. Tredje rekke: Egil, Paul og Rafael.
B10 2 .Oddny Synnøve, f. 1925. Gift med Johan Tuset, f. 1918. Bosatt på "Tuborg
Verda Isøra.
Bl I 2 . Kari, f. 1930. Gift med Magne Ingmar Lundsaunet, f. 1926, gårdbruker på
Leinsstu i Volhaugen.
Husmannsplasser under Nord-Tuset:
Under Nord-Tuset har en funnet tre kjente husmannsplasser som har vært i bruk til
forskjellige tider: Øversveet, Gammelplassen eller Ellingplassen og Tusetenget, nevnt
i den rekkefølge som det antas at de har vært bebodd.


----
38 H&FLe
----
Øversveet
Husmannsplassen Øversveet lå oppi skogen om lag 650 m fra gården. Dyrka areal var
10 dekar. Den ble brukt som husmannsplass fra 1822 til ca. 1891.
Anders Olsen Tuset (1786-1864) og Anne Hansdatter (1791-)
Anders Olsen Musum tok unna plassen som kår da han solgte Nord-Tuset i 1822. De
bodde på plassen fram til dattera Hanna og svigersønnen overtok i 1855, deretter har
de muligens flyttet til Fosnes, dit dattera Inger Marie og mannen hennes flyttet i 1849
(Se Flatåsen under Sør-Tuset). Arbeidsmann Anders Olsen Tuset er nemlig oppført
død 8. oktober 1864 i Vik sogn i Fosnes.
Barna deres var:
81. Elias, f. 1818, d. 1819.
82. Inger Marie, f. 1 823. Gift i 1 844 med John Jensen Tusetvald. De ble husmanns-
folk på Flatåsen under Sør-Tuset.
83. Hanna, f. 1831. Gift i 1855 med Johannes Johannessen Tuset- neste husmann.
Johannes Johannessen Tuset (1824-) og Hanna Andersdatter (1831-1898)
Johannes Johannessen var født i 1824 på Storsveet øvre under Sør-Tuset og var sønn
av husmann Johannes Nilsen. Gift i 1855 med Hanna Andersdatter, datter av den for
rige husmannen, og de overtok som husmannsfolk på Øversveet samme år.
Johannes og Hanna bodde på Øversveet til først på 1890-tallet. Hvor de gjorde av
seg etterpå er usikkert. Men det er fortalt at sønnen på Sør-Tuset skysset dem med
hest ned til Trones, og derfra hadde de blitt med en båt til Trondheim. På reisa fra
Tuset skal de ha stoppet opp på Klingbakken ved Hallem og sett seg tilbake, og det
var vel siste gangen de gamle så Leksdalen.
Det har versert utsagn om at de gamle reiste til USA, men dette er nok ikke rik
tig. Ei anna fortelling om at de skal ha havnet på et hospital i Trondheim på sine
gamle dager kan stemme bedre, for Hanna Andersdatter Tusetvald finnes død i
Orkdalen i 1898. Hun var enke da, så Johannes kan muligens ha dødd i Trondheim.
Barn:
81 . Johan, f. 1 856. Han flyttet ca. 1 880 til Orkdalen, der han i 1 886 ble gift med
Eli Olsdatter Flåskog fra Orkdalen. Johan var baker på Melandsøra i Geitastrand.
Han reiste i 1 888 til USA. Kona og to barn fulgte etter i 1 890.
82. Andreanna, f. 1 858. Hun flyttet også til Orkdalen, der hun i 1 886 ble gift med
enkemann Fredrik Johansen Husby. De bodde på gården Husby i Orkdalen, der
han var selveier i 1 900. Han nevnes som forhenværende betjent ved straffean
stalten i Trondheim. De hadde visstnok ingen barn.
83. Anton, f. 1 861 . Reiste muligens til Sverige.
84. Bernt, f. 1863. Han utvandret i 1887 til Windom i Minnesota, USA.
85. Olme Margrete, f. 1 866. Det er uvisst hvor det ble av henne. Men hun var enes-

----
39 H&FLe
----
te barn heime på plassen i 1891, så hun ble muligens også med foreldrene da
de reiste ut.
86. John Martin, f. 1 872. Han utvandret til USA i 1 890.
Hanna, Johannes og familien deres var de siste som bodde på Øversveet. Etter at de
flyttet vekk, ble plassjorda drevet sammen med gården til like etter krigen 1940
-1945. Plassen er nå gjenvokst av skog.
Gammelplassen (Elling-plassen)
Kjent som husmannsplass fra 1823 til ca. 1880, men den kan trolig ha vært bebodd
også før den tid. Plassen lå ved skogkanten, nord for Nersveet. I 1865 var besetning
en 2 kyr. Plassen ble sist brukt i 1886.
Ole Andreassen Gulstad (1787-1849) og Anne Ågesdatter (1767-1849)
Ole Andreassen Gulstad fra Sparbu fikk sammen med kona Anne Ågesdatter kår
kontrakt på denne plassen i 1823. Ole var født ca. 1787 i Sparbu. Han ble i 1815 gift
med Anne Ågesdatter Tuset, enke etter gårdeier Anders Jensen Tuset i hans 2. ekte
skap, og var bruker på halvdelen av Nord-Tuset fra 1821 til 1823. Anne og Ole hadde
ingen barn. Begge døde på plassen i 1849.
Etter disse kom han som plassen fikk navn etter, nemlig Elling Andersen.
Elling Andersen Tuset (1800-1886) og Ingeborg Pedersdatter (1800-1876)
Elling Andersen var født i 1800 på Stiklestadvald av foreldre Anders Jørgensen og
Marit Pedersdatter. 1 1827 ble han gift med Ingeborg Pedersdatter Tuset, f. 1800 på
Tusetvald, datter av husmann Peder Andersen på Mortenplassen (se under denne).
Elling kom til Ellingplassen i 1840 og var husmann der til 1873. Han arbeidet
også som treskomaker.
I 1873 ga han over plassen til svigersønnen Ole Hågensen Svarthaug, se nedenfor.
Ingeborg døde i 1876 på Lyngåsvald og Elling i 1886.
Barn:
Bl 0 . Elen Karlsdatter, f. 1 825 på Jelmsetvald i Sparbu - Ingeborgs datter før giftermå
let, faren var Karl Karlsen fra Sparbu. Gift i 1 853 med Aron Jørgensen, født i
Sparbu. De bodde i Aron-hytta oppe på Flatåsen under Sør-Tuset og er nærmere
omtalt der.
82. Ragnhild, f. 1829 på Forbregdsvald. Gift i 1850 med Kristian Iversen
Bremsetvald. De bodde på Nersveet under Nord-Tuset, se nærmere omtale der.
83. Pauline, f. 1 834. Gift i 1 862 med Ole Hågensen, som seinere ble husmann på
plassen.
84. Anne Marta, f. 1 842 på Tusetvald. Gift i 1 863 med Andreas Olsen Hauganvald,
f. 1841 på Ottermoen. De bodde på Lyngås-plassen Ausa nordre i 1865, men
flyttet derfra til Reitbakken under Skrove.

----
40 H&FLe
----
Ole Hågensen (1822-1888) og Pauline Ellingsdatter (1834-1894)
Ole Hågensen Svarthaug var innflytter, f. 1822 i Tolga (Os) i Hedmark. Han er meldt
innflyttet fra Tolga til Verdal i 1862 for å arbeide på veianlegg. Samme år ble han gift
med Pauline Ellingsdatter Tuset. Ole dreiv som skredder og skinnfellmaker, og fami
lien bodde på forskjellige steder før de kom til Ellingplassen i 1873.
Barn og etterslekt:
81. Hans Eliseus, f. 1862 på Skjørdalsvald. Gift i 1892 i Steinkjer med Emilie
Augusta Malmo, født i Beitstad. Hans Olsen begynte som butikksvenn hos han
delsmann Jørginus Næss på Verdalsøra. Han var deretter på Hylla på Røra i noen
år, flyttet så til Steinkjer, der han ble førstemann hos kjøpmann Halvor Toresen.
Hans Olsen overtok forretningen i 1895 og dreiv den til 1922, da firmaet ble
omdannet til aksjeselskap med Hans Olsens eldste sønn Arthur Malmo som dis
ponent.
82. Ingeborg Olme, f. 1865 på Movald. Gift i 1887 med Johan Iversen Bakke, f.
1 864 på Tingvoll i Aure sogn på Nordmøre. Johan Bakke var meieri bestyrer ved
Røske meieri i Inderøy. I 1 891 bodde de på en plass under Skurset i Sparbu, men
flyttet i 1 898 fra Verdal til Tingvoll i Aure og kalte seg da for Torvik. I 1900 er
Johan Torvik meierist ved Tynset elektriske meieri, men Ingeborg og døtrene finnes
ikke i folketellinga.
84. Julianne, f. 1873 på Tusetvald. Gift med K. Koefoed. De hadde et småbruk i
Sjøbygda i Verdal, der Julianne døde i 1944.
Ole og Pauline flyttet fra Ellingplassen først på 1880-tallet. I 1884 flyttet de til Rødøn
i Sverige, der Ole døde i 1888. Pauline bodde i 1890 hos enkemann Nils Nilsson på
Hågra i Rødøn, og døde i 1894.
Ole Hågensen var den siste husmannen på Ellingplassen. Etter at de flyttet ut, ble
plassen nedlagt og jorda lagt til innmarka på Tuset.
Tusetenget
GNR. 64, BNR. 8.
Tusetenget var husmannsplass fra ca. 1875-1933. Plassen var den eneste av plassene
under Tusetgårdene som ble selveierbruk (i 1932), og lå således på samme sted som
nåværende gård med samme navn. Dyrka areal var 15 dekar, og i 1875 var beset
ningen 1 ku, 4 sauer og 2 geiter.


----
41 H&FLe
----
Nils Pedersen Hjelmset (1838-) og Gurianna Larsdatter (1844-)
Den første som slo seg ned som husmann på Tusetenget, var Nils Pedersen Hjelmset;
født i 1838 i Henning i Sparbu. Nils var snekker og kom i 1865 til broren Andreas
Pedersen Hjelmset, som var bruker på Nord-Tuset, og ble samme år gift med
Gurianna Larsdatter, f. 1844 på Trøgstad lille, søster av kona til Andreas Hjelmset.
Nils Pedersen kom til Tusetenget i 1870-åra. Men det er fortalt at han ikke fikk
satt opp mer enn halve stua på plassen før de flyttet til Henning i 1877. Han har vel
derfor trolig bodd hos broren på Nord-Tuset også etter at han ble plassmann og kan
skje leid litt jord hos ham til buskapen.
Nils og Gurianna hadde ingen barn mens de bodde i Leksdalen, men hadde som
pleiesønn:
Anton Nikolaisen, f. 1864 på Tusetvald, sønn av husmann Nikolai Johannessen og
Marta Lorntsdatter på plassen Storsveet øvre, se under denne.
I 1900 var Nils Hjelmset gårdbruker på Hjelmset søndre i Henning.
Samme året som Nils flyttet, kom en ny familie fra Sparbu til Tusetenget:
Martin Lorntsen Tuset (1847-1937) og Margrete Andersdatter (1847-1944)
Martin Lorntsen var født i 1847 i Sparbu, og kom fra Kalsethåggån i Sparbu sammen
med kona Margrete Andersdatter, som var fra Skeistrøa i Sparbu, men var født på
plassen Flatåsen under Sør-Tuset i 1847. Foreldrene hennes var Anders Eriksen
Tusetvald (Flatåsen) og Nikoline Marie Andersdatter Susegg.
Martin tok straks til med å sette i stand husene og dyrke opp jorda, men det før
ste året var det bare stua som var beboelig. De hadde for til bare to sauer og ei geit
da de startet som plassfolk, men etter hvert ble det 15 dekar dyrkajord på Tusetenget.
Martin Tuseteng, som han ble kalt, måtte som så mange andre husmenn ta seg
arbeid utenfor bruket. Han hadde pliktarbeid på gården som måtte passes, og ellers
fartet han omkring i bygda og tok på seg handgrøfting og handsaging, dvs, saging av
bord. Det er fortalt at han og en kamerat fra andre sida av Leksdalsvatnet - Hans
Svedjan - gikk til fots fra Leksdalen og helt til Skalstugan for å utføre saging. Hans
hadde tresko på beina, og saga bar de hvert sitt stykke på veien.
Martin satte også opp "fastbainngal", eller skigard, for folk, og Margrete dreiv mye
som selskapskokke både i Sparbu og Leksdalen, og holdt på med dette til hun var
over åtti år. Ellers dreiv hun med spinning, veving og strikking. Hun hadde sterk
helse, og på sin 95-årsdag var hun fremdeles frisk og rørig.
Martin var husmann på Tusetenget i ei årrekke og var nok en av de siste hus
mennene i Verdalen da han sluttet i 1932. Han døde i 1937 og Margrete i 1944.
Paret hadde to barn:
81. Marie Lovise, f. 1878 i Sparbu. Gift i 1899 med Elling Nilsen Sandvik. Marie
ble neste bruker.
82. Sverre, f. 1881. Gift på Steinkjer og bosatt på Malisveet under Rannem. Kona
hans het Julie.

----
42 H&FLe
----
setenqet ca. 1 9401 945. Husene på bildet ble revet i 1 949. De to kvinnene var fra Steinkjer.
Ellers ser vi av folketellinga i 1900 at mora til Margrete, Nikoline Marie Andersdatter,
som da var 86 år, bodde hos dattera på Tusetenget og ble forsørget av svigersønnen.
Slik var eldreomsorgen på den tida
Tusetenget ble så fradelt
Tuset i 1932 og skyld
satt for 47 øre. Ved
overleveringsforretning
samme år ble bruket
overlevert Stiklestad
småbrukerlag til fordel
for leieren Martin
Tuset eller hans datter
Marie Sandvik mot
løsningsrett i henhold
til skjønnsforretning.
Samme år overdrog
småbrukerlaget retten
sin til Marie Sandvik.
Marqrete og Martin Tusete

 

----
43 H&FLe
----
mak "å» w
Marie Lovise Martinsdatter Sandvik (1878
-1959)
Kar

 

----
44 H&FLe
----
Marie satt med gården til i 1948, da
hun solgte den til Gunnar Hallem,
som var gift med hennes datterdatter
Eldrun Okstad. Marie døde i 1959.
Barn
1902
943
82. Einar Marius, f. 1905 ; d. 1928
906. Gi
Okstad, I
De kløp
yu
rkr
— m
k
*~+"
Mellem-Tuset (Tuset mellem)
GNR. 64, BNR. 2.
Mellem-Tuset var egen gård fr
til Jakob Johnsen Rosvold. De
av Ole Ingebrigtsen og igjen
og Sør-Tuset, på nedre side a^
)d son
««
N
Xbt
Brukere fra 1790:
Ando Johnsen Tuset (1761-1839) og Beret Andersdatter (1768-1829)
\ndo Johnsen var født i 1761 på Mellem-Tuset og var sønn av John (
Vndersdatter Follostuen, f. 1768, datter av Anders Olsen Follostuen
De fikk fem barn:
y^
/
z
Z
799
v

 

----
45 H&FLe
----
85. Ole, f. 1 807. Han døde i 1825, da han gikk gjennom isen på Leksdalsvatnet
den 20. desember og drukna.
Ando Johnsen var eier av Mellem-Tuset i førti år, fra 1790 til 1830. Han ble enke
mann i 1829, og overdrog gården til sønnen Anders Andosen i 1830. Ando fikk kår,
som bestod av et par nærmere beskrevne jordstykker, og når han ikke ville bruke
disse lenger, skulle han ha 1/2 tønne bygg, 2 tønner havre, 2 tønner poteter samt for
til 1 ku og 3 småfe. Dessuten skulle Anders' bror Johannes etter farens død tilståes et
jordstykke som kår, hvis han trengte det.
Ando døde som kårmann på Mellem-Tuset i 1839.
Anders Andosen Tuset (1792-1869) og 1} Anne Nilsdatter (1779-1835),
2) Jørund Oisdatter (1799-1890)
Anders Andosen var gift to ganger. Ca. 1820 med Anne Nilsdatter, som var av ukjent
opphav. Da hun døde i 1835, var alderen hennes oppgitt til 56 år. Hun døde i en "epi
demisk sykdom eller galdefeber" som herjet på gården fra jul og til i juni, "således atjast
ethvert menneske på gården og i denne beliggende pladse har lagt i sygdommen". Derfor
kunne heller ikke skiftet etter Anne holdes før i juni, selv om hun døde i februar. Det
er opplyst ved dette skiftet at husene på gården var gamle og i måtelig stand. Utsæden
var år om annet ? tønne bygg, 4-5 tønner havre og 5 tønner poteter. Kornet ga 5 fold,
potetene 7-8. Besetningen var 1 hest, 4-5 storfe og 10-12 småfe. Gården hadde skog
til salg og tilstrekkelig havnegang. Den ble verdsatt til 330 spesidaler og pantehef
telsen på den var 165 spesidaler. Dessuten var det gjeld på 150 spesidaler til faren
Ando. Aktiva ble 370 spesidaler 2 ort 4 skilling og passiva 419 spesidaler 7 skilling.
Boet var således insolvent.
Ved folketellinga i 1835 oppgis gårdens besetning til 1 hest, 2 storfe, 10 sauer, 6
geiter og 1 svin, og utsæden var 1/2 tønne rug, 1/2 tønne bygg, 3 tønner havre, 1/4
tønne erter og 3 tønner poteter.
Samme år giftet Anders seg på nytt, nå med Jørund Oisdatter Sem, f. ca. 1799 i
Sparbu.
Barn i 1. ekteskap:
Bl'. Dødfødt pike, f. 1820.
B2 1 . Marta, f. 1 821 . I 1837 har hun flyttet til Sparbu. Der ble hun gift med gårdbru-
ker Andreas Andersen på Susegg mellom.
I ekteskapet med Jørund fikk Anders ei datter:
B3 2 . Beret Marta, f. 1839. Gift med Ole Ingebrigtsen Susegg, f. 1829 i Sparbu.
Neste bruker.
Anders solgte i 1858 gården til svigersønnen for 300 spesidaler pluss kår.
Anders døde på Tuset i 1869, mens enka Jørund levde helt til 1890.

----
46 H&FLe
----
Ole Ingebrigtsen Tuset (1829-1888) og Beret Marta Andersdatter (1839-1917)
Ole Ingebrigtsen var født på Susegg i Sparbu i 1828. I 1858 ble han gift med Beret
Marta Andersdatter Tuset, og samme året kjøpte han gården av svigerfaren. De fikk
fire barn:
81. Ingeborg, f. 1860. Gift med Andreas Hofstad, sønn på Rødtellen i Sparbu. De
utvandret til Amerika.
82. Jørgine, f. 1 863. Gift med Ole Pedersen Selli nedre i Sparbu.
83. Kristiane, f. 1866. Hun utvandret til Minneapolis, Minnesota, i 1893.
84. Anders, f. 1 869, neste bruker.
I 1883 kjøpte Ole Ingebrigtsen som før nevnt Nord-Tuset på tvangsauksjon og slo de
to gårdene sammen til ett bruk, det samme som det hadde vært før delinga i 1737.
De etterfølgende eiere/brukere er derfor oppført under Nord-Tuset, bnr. 1 .
Ole Ingebrigtsen døde som bonde på Tuset i 1888. Beret Marta bodde som kår
kone på Nord-Tuset til hun døde i 1917.
Husmannsplasser under Mellem-Tuset:
Ved folketellinga i 1865 er oppført to husmannsplasser under gården; Kåret og
Tusetsvedjan.
Kåret
Kårplassen var vel ingen husmannsplass, men en kårplass som oppsto da Ando
Johnsen Tuset tok av et par jordstykker som kår da han i 1830 solgte gården til søn
nen Anders Andosen. I skjøtet var det dessuten tatt med at den andre sønnen,
Johannes Andosen, etter farens død skulle tilståes et jordstykke som kår hvis han
trengte det. Kårplassen lå på sørsida av bekken like ovenfor riksveien.
Ando Johnsen døde som kårmann på Nord-Tuset i 1839, og etter farens død ble
det uenighet mellom brødrene om betalinga for det jordstykket som Johannes skul
le ha. Johannes stevnet Anders for retten, men Anders ble frikjent for anklagene.
Johannes Andosen Tuset (1803-1868) og X) Sara Andersdatter (1798-1851),
2) Gollaug Johnsdatter (1793-1861)
Johannes var født i 1803 på Tuset av foreldre Ando Johnsen og Beret Andersdatter.
Gift første gang i 1832, med Sara Andersdatter Røsenget, f. 1798 på Røsenget. De
hadde barna:
81 . Benjamin, f. 1 832 på Tuset, d. 1 834.
82. Ole, f. 1836 på Tuset. Gift i Sparbu i 1861 med Marit Johnsdatter Nessvald, f.
1 807 i Verdal. De bosatte seg i Sparbu og ble husmannsfolk på Nessplass. Som
enkemann ble Ole gift på nytt i 1 897 med Anne Margrete Pedersdatter, f. 1 845,
datter av husmann Peder Pedersen på "Hynne"-plassen under Sør-Tuset. I 1 900 var

----
47 H&FLe
----
de husmannsfolk på Svedjan, en heim nord for Viken i Sparbu. Ole gikk under nav
net Ola Sveiom.
Sara døde i 1851, og Johannes giftet seg på nytt i 1852. Den nye kona, Gollaug
Johnsdatter Myrvald, f. 1793, var fra Stangvik på Nordmøre. Hun døde i 1861, og
ved skiftet etter henne i etterlot hun seg disse arvingene:
81 . Andreas Mortensen Hegerberg, Tingvoll på Nordmøre.
82. Anne Pettersdatter, f. 1 823 i Stangvik. Hun ble gift i 1 848 med Andreas Arntsen
Fleskhusvald, f. 1 823. Han døde i 1 873 som husmann under Fleskhus. Anne, som
var baptist, ble gift på nytt (borgerlig) i 1 892 med enkemann Kristen Johnsen, f.
1 831 på Skjækermoen, og de var husmannsfolk på Breigutu under Fleskhus.
83. Mina Johnsdatter. Gift med Hans Johnsen, vognmann i Trondheim.
Johannes døde som enkemann på Kåret i 1868. Deretter ble Kårplassen nedlagt.
Plassen var i bruk som husmannsplass fra 1820 til 1892 og er blitt kalt både
Tusetsvedjan (Svean ved folketellinga i 1865), Nersveet og Trøa.
Plassen lå ved skogkanten, like nord for bekken på nordsida av gården.
Besetning i 1875 er oppgitt til 1 ku, 3 sauer, 2 geiter 1 svin.
Johan Bengtsen Kluken (1770-1831) og 1} Marit Amundsdatter (1778-1807),
2) Agnes Pedersdatter (1773-1843)
Johan Bengtsen var født i 1770 i Kolåsen i Kall og var sønn av Bengt Ågesen Væren
og kone Kerstin Johansdatter. De kom fra Kall i Jemtland og bosatte seg i Vera.
Johan ble i 1798 gift med Marit Amundsdatter Kluken, f. 1778. I 1801 var de
inderster i Kluken og bodde der til kona døde i 1807. Da kom Johan til Lund i
Leksdalen, og han bodde der da han i 1809 ble gift på nytt, nå med Agnes
Pedersdatter Tuset, f. ca. 1773. Hvor Agnes var fra, vites ikke. Fra Lund flyttet de til
Forbregdsvald og Kulstadviken. I skattelistene for 1820-25 er Johan husmann på
Mellem- og Nord-Tuset. Hvilken plass det er snakk om, er vanskelig å si, men det kan
muligens være Tusetsvedjan.
Johan Bengtsen døde på Tusetvald i 1831, og hans andre kone på samme sted i 1843.
Barn:
Bl \ Anders, f. 1 799. Gift i 1 824 med Beret Bårdsdatter Tangen, f. 1 802 i Kvelstad.
Hun var datter av Bård Larsen Kvelstad og kone Sigrid Nilsdatter, som var hus
mannsfolk bl. a. på Klukstangen (se Bjørganætta). Anders Johansen Kluken ble
gårdbruker i Vester-Kluken.
B2 2 . Gjertrud, f. 1810 på Forbregdsvald
B3 2 . Marta, f. 1813 på Forbregdsvald. Hun bodde vekselvis på Tusetplassen og
Aksnesplassen.


----
48 H&FLe
----
Marta Johansdatter Tuset fikk en tragisk skjebne. Hun fødte i alt sju barn utenfor
ekteskap med forskjellige menn. Og det var ikke så enkelt for et kvinnfolk å komme
i uløkka på denne måten, for på den tida var det kvinnfolka som skulle straffes for
slikt i form av straffarbeid på tukthuset i Trondheim. Også Marta måtte, både for
disse forholdene og tyverier i tillegg, sone straff i tukthuset flere ganger. I 1 853 flyt
tet hun fra Leksdalen til en Holdeplass i Henning for å gifte seg. Den utkårne var
en gammel ungkar på sytti år. Hans Iversen Kalstad het han og var født i Gausdal.
De ble gift i Henningkirka i 1 853, men ekteskapet ble kortvarig, for mannen døde
samme året. Marta flyttet så til en plass under Bilstad i Henning, der hun i 1 854
nedkom med sitt sjuende barn, ei datter som fikk navnet Hansine. Far til jenta var
Johan Aksnesplassen. Etter at Marta fikk barn nummer sju, måtte hun sone en tuk
thusdom på to års straffarbeid. Straffa skulle også omfatte tidligere forhold.
I 1 857 kom Marta tilbake fra tukthuset, men hun var da så utslitt av soninga at hun
døde kort tid etter. Slik endte dette arme mennesket sine dager. '
Barna til Marta:
Cl . ukjent.
C2. Petternella Pettersdatter Aksnes, f. 1838 på Aksnesvald. Far: Petter Ottesen
(Olsen) fra Levanger. Petternella ble gift i 1 867 i Vår Frue kirke i Trondheim med
Petter Andreas Johannessen Krogshus (25 år), f. i Trondheim.
C3. Andrea Karlsdafter, f. 1 842 på Tusetvald. Far: Karl Petter Sørensen fra Skogn.
C4. Olina Jensdatter Tuset, f. 1 844 på Tusetvald. Far: Gift mann Jens Larsen
Tusetvald. Olina ble i 1866 gift med Ole Salamonsen Øien (se under
Sendesplassen/Salmonittplassen).
C5. Serine Nilsdatter, f. 1847 på Tukthuset i Trondheim og døpt der samme år.
Serine var i 1 865 tjenestepike på plassen Buhaugan under Øver-Hofstad. I 1 872
flyttet hun til Trondheim og ble gift der med Anton Nordgaard, f. 1 858 i Levanger.
I 1900 bodde de i Petersborggt. 8 i Ila i Trondheim. Mannen arbeidet på gjær-
fabrikken.
C6. Bernt Sevaldsen, f. 1 849 på Tusetvald, d. 1 854. Faren var gift mann Sevald
Tomassen Dalemarkvald (Edellund).
C7. Hansine Johansdatter, f. 1854 i Henning. Far Johan Aksnesplassen. Hansine
flyttet til Storelvdal.
842. Bengt, f. 18 1 6 på Kulstadvik. Gift i 1 834 i Henning med Petronelle Eskildsdatter
(21 år), f. i Trondheim. I 1 865 er han skilt husmann med jord på Holum i Sparbu.
Kristian Iversen (1823-1893) og Ragnhild Ellingsdatter (1829-1900)
Kristian Iversen er den andre husmannen som vi kjenner til har bodd i Trøa. Han var
født i 1823 og kom fra Bremsethåggåen i Sparbu. Han var husmann i Trøa fra 1854
til 1892. I 1850 var han blitt gift med Ragnhild Ellingsdatter Tusetvald, datter av
Elling Andersen på Ellingplassen (se denne).
Om Kristian Iversen er det fortalt at han ofte ble kalt Kristian "Fastan" - et hen
genavn han fikk fordi han brukte å si at han var "fastan" når han kom på besøk hos
folk. Det var nok smalhans heime i Trøa, og når han kom "fastan" fikk han vel som
regel en matbit.

----
49 H&FLe
----
De hadde bare ett barn i ekteskapet, men Kristian hadde ei datter før de ble gift.
Bl 0 . Ingeborg Anna, f. 1 847. Kristians datter før ekteskapet. Mora var Elen Karlsdatter
Tusetvald, som var halvsøster til Kristians kone Ragnhild, se Ellingplassen under
Nord-Tuset. Ingeborg Anna var tjenestejente i Sør-Karmhus i 1 865, og flyttet i
1 873 til Bindalen fra Sendesvald. I 1 875 var hun tjenestepike hos gårdbruker og
lærer Christian Gundersen på Sandvik i Bindalen, mens hun i 1900 bodde hos
mora og stefaren, husmann Ole Arntsen i Grong.
Fra Trøa må Kristian og Ragnhild ha flyttet til en av Tillerengplassene mellom 1891
og 1894, for begge er oppført under Tillereng ved død; Kristian i 1894 og Ragnhild
i 1900.
Sør-Tuset (Tuset søndre)
GNR. 64, BNR. 3 OG 4.
Sør-Tuset er halvparten av den opprinnelige Tusetgården fram til 1737. 1 1740 solg
te Rasmus Olsen Hagen den til Iver Olsen for 65 riksdaler. Iver Olsen overdrog går
den allerede samme år til Kluver på Bjartnes, som i sin tur makeskiftet gården i 1742
til Stiklestad kirke mot kirkas part i Bjartnes. Dermed ble Sør-Tuset kirkegods i tret
ti år. I 1772 solgte fogd Arnet gården til Nils Tuv fra Skogn, som bygslet bort den i
1776 til Jens Nilsen fra Henning.
Jens Nilsen Tuset (1717-1785) og Kirsten Amundsdatter (1730-1807)
Jens Nilsen var fra Langliplass i Henning og var født ca. 1717. Han var gift med
Kirsten Amundsdatter, som var født ca. 1730, men ellers er opphavet hennes ukjent.
Sannsynligvis var også hun fra Henning.
De hadde med seg to barn da de kom til Sør-Tuset:
81 . Anders, f. 1766 på Langli i Henning. Han ble bruker på Nord-Tuset i 1795.
82. Ole, f. 1769 på Langlienget. Ole ble bruker på Lund vestre i 1809.
Jens Nilsen døde i 1785, og på skiftet etter ham ble registrert 2 1/2 hest (!), 4 kyr, 2
unenaut, 5 geiter, 13 sauer og 1 svin. Utsæden var 1 tønne byge og 4 tønner havre.
Ved skiftet benevnes for øvrig enka som Kirsten Andersdatter.
Enka Kirsten giftet seg året etter med den 18 år yngre John Ellevsen Nord-Tuset,
som fikk bygselbrev på gården i 1787.


----
50
----

hEHHHHHhHI IHHHfIHHHHfIHHHBBfIH^^IIiIHHII
Sør-Tuseti 1962.
John Ellevsen Tuset (1748-1804) og Kirsten Amundsdatter (1730-1807)
John Ellevsen var sønn av Ellev Johnsen Øgstad på Nord-Tuset. Han var eier av Nord-
Tuset fra 1773 til 1777. I 1786 ble han gift med Kirsten Amundsdatter, enka etter
Jens Nilsen Sør-Tuset og fikk bygselbrev på gården i 1787.
Rasmus Hagen var nå blitt kirkeeier, og i 1787 stevnet han John Ellevsen til å beta
le bygsel av gården, idet han påberopte seg en gammel forordning av 1733, som
bestemte at kirkene ved salg av gods ikke måtte miste noen av sine rettigheter. Retten
fant imidlertid at det var forskjell mellom "rettighet av" og "herlighet til" en gård, og
John fikk ved dom av 2. november 1789 rett til å beholde gården for sin og sin hus
trus levetid mot å erlegge landskylda.
I 1792 søkte John om erstatning på 58 riksdaler for "3 med smittsom sykdom
bejengte og ihjelskutte hester". Stiftsamtmannen tillot utbetalt av Kongens kasse bare 35
å 40 riksdaler, da han fant taksten for høy. Etter plakatens bestemmelser ble John
pålagt av fogden å grave ned kadavrene og å rive ned eller rense stallen.
Økonomisk greidde John seg dårlig. På skiftet etter John og Kirsten, som døde i
1804 og 1807, viste det seg at boet var fallitt, og skifteauksjonen innbrakte mindre
enn samlet gjeld og skifteomkostninger. John hadde latt husene forfalle, og den nye
eieren, Ole Schjeflo, ble tilkjent en erstatning på 129 riksdaler 9 skilling.
Ved skjøte datert 20. november 1809, tinglyst 3. mars 1810, overdrog Ole
Schjeflo, som bodde på Øvre Sem i Sparbu, gården til svigersønnen Lorents Andreas
Jensen Skjelven for 1000 riksdaler.
Lorents Andreas Jensen Tuset (1785-1849) og Kristiane Olsdatter (1785-)
Lorents Jensen var av prest- og lensmannsslekta Skjelven i Inderøy 2 . Presten Janus
Claudius Gedde Skjelven, som var onkel av Lorents Jensen, skriver følgende om

 

----
51 H&FLe
----
brorsønnen: "Han er svagsynt, har kone og barn og ernærer sig og familien meget kum
merlig av et lidet gaardsbrug beliggende i Værdalens prestegjeld".
Kona Kristiane Olsdatter var født i 1785 i Sparbu og var datter av før nevnte Ole
Schjeflo på Øvre Sem.
Lorents og Kristiane hadde ni barn:
81 . Jens, f. ca. 1 806. Gift med Anna Jakobsdatter Bjørnhus.
82. Beret, f. 1809, d. 1828.
83. Beret Olava, f. 1811. Det er opplyst at hun var sinnssvak. Hun flyttet til Sparbu i
1 839 og i 1 865 bodde hun hos broren Hans på Herviknesset i Beitstad.
84. Ola, f. 1813. Gift i 1 838 i Mære med Grete Rebekka Hansdatter Ranumsplass.
De bodde i Namsos.
85. Gunnar, f. 1815, d. 1833.
86. Hans, f. 1 822. Han var gift med Anne Marta Ingebrigtsdatter, f. 1 8 1 9 i Stod, og
de var husmannsfolk på Herviknesset i Beitstad.
87. Andreas, f. 1 824. Han ble konfirmert i Mære 1 839, og ble muligens gift på Vega
i 1 854. I 1 865 og 1 875 var han gårdbruker (leilending) på Bardal ytre i Nesna
kommune i Nordland, gift med Marianne Larsdatter, f, 1 823 i Mo i Rana. I 1900
var de strandsittere (fattigunderstøttet) på Myrlamoen i Nesna.
88. Benjamin, f. 1 828. Flyttet til Sparbu i 1 839. Gift og bodde på Seines i Overhalla.
89. Gunder, f. 1 833. Flyttet til Sparbu i 1 839. Gift i 1 860 i Mære med Anne Marie
Johannesdatter Bruem. I 1 865 var de husmannsfolk på Bergplassen i Sparbu.
Lorents Tuset hadde gården til 1822, da han solgte den til skolemester Bardo Larsen
Årstad for 750 spesidaler. Men Lorents ble boende på gården til 1832. Da forpaktet
han Nord-Tuset for ett år, og etter det losjerte familien på Nord-Tuset fram til 1839,
da de flyttet til en plass under Stigum i Sparbu. Lorents døde der i 1849 som fattig
husmann.
Bardo Larsen Årstad (1797-1876) og Marta Jakobsdatter (1794-1866)
Bardo Larsen var født på Årstad mellom av foreldre, gårdbruker Lars Ingebrigtsen og
Mali Bardosdatter Leirfall (Leinsætta). I 1818 ble Bardo gift med Marta Jakobsdatter
Auskin, f. 1794 på Auskin. Hun var datter av gårdbruker Jakob Ellingsen Auskin og
Gjertrud Ingebrigtsdatter.
Bardo dreiv sannsynligvis Årstad mellom sammen med mora etter at faren døde i
1816 og fram til han kjøpte Sør-Tuset i 1822. Han benevnes da som skolemester,
uten at en kan finne noe mer om ham i den anledning. Da Bardo solgte Tuset til Ole
Henriksen Haugdal i 1825, flyttet han trolig tilbake til Årstad og dreiv denne gården
videre på moras bygsel fram til hun døde i 1842, for mora benevnes da for kårkone.
Hvor Bardo og Marta deretter gjorde av seg, er ikke kjent før i 1865, da de var føde
rådsfolk på husmannsplassen Havet under Stiklestad vestre. Marta døde der i 1866.
I 1875 var Bardo legdslem i Borgestua på Stiklestad vestre, og døde der i 1876.
Bardo Larsen etterlot seg fem barn, ett fra før han ble gift og fire i ekteskapet med
Marta:

----
52 H&FLe
----
Bl 0 Ole, f. 1816 på Årstad. Mora var Ragnhild Olsdatter. Ole ble gift i 1842 med
Marta Olsdatter Lyngsvald, f. 1812. Død i 1 857 som husmann på Nessvald.
B2'.Lars, f. 1818 på Årstad, d. 1819.
B 3'. Beret Marta, f. 1 820 på Årstad. Beret Marta fødte i 1 852 et barn utenfor ekte-
skap:
Cl°.Sefanias Eriksen, f. 1852. Far: Erik Andersen Vestgrundvald. Sefanias døde
i 1 876 i Aust-Hellan som tjenestedreng.
B4 1 . Gjertrud, f. 1822 på Tuset. Gift med enkemann, snekker og strandsitter på
Verdalsøra, Jens Andersen Rye, f. 1923 på Byneset. De bodde i 1865 på en
plass under Maritvoll, og Gjertrud døde der i 1 873. Enkemannen Jens bodde på
Mikvollvald i 1875, og han ble samme år gift for tredje gang, nå med Ingeborg
Anna Jonasdatter Huseby, f. 1841, datter av Jonas Andersen Skrovevald. De
utvandret til Amerika i 1881. Gjertrud og Jens hadde et barn i ekteskapet:
Cl . Andreas, f. 1 860 på Verdalsøra, d. 1 864.
Bs\ Jakob, f. 1827 på Årstad. Han flyttet til Nordland, og i 1865 var han husmann
på Indre Smedvik, Borge i Lofoten. Han var da gift med Beret Larsdatter, f. 1 830
i Tangs sogn i Lærdal, og de hadde fire barn, alle født i Borge. Både Jakob og
kona levde ennå i 1 900 og bodde på samme plass. Han brukte Bardo som slekts
navn.
Ole Henriksen Haugdal (1792-) og Anne Jakobsdatter (1792-)
Ole Henriksen Haugdal var født i 1792 i Sparbu og ble gift i 1816 med Anne
Jakobsdatter Skurset, f. 1792 i Sparbu (Se Hodalsætta s. 204).
Ole var fra bruker på Hallem nordre fra 1817 til han i 1825 kjøpte Sør-Tuset. Han
betalte 550 spesidaler for gården. Det er skrevet at han beheftet gården sterkt med
lån før han i 1828 solgte den videre til Iver Hansen Skei fra Sparbu for 3000 spesi
daler. Ole Henriksen flyttet da tilbake til Sparbu sammen med kona og fem barn:
Bl.Jonetta, f. 1817 i Sparbu.
82. Marta, f. 1820 på Hallem.
83. Haldor, f. 1823 på Hallem.
84. Gurina, f. 1 825 på Tuset.
85. Andreas, f. 1 827 på Tuset.
Iver Hansen Skei har neppe bodd på Tuset, for i 1836 heter det at Iver Skei i Sparbuen
har bortleid til Otter Ottersen på livstid et stykke jord i Tusets uteng, som Otter har
innhegnet, for ei årlig avgift av 8 spesidaler (se under Storsveet/Ottarplassen).
I 1835 beskrives gården som et underbruk med en besetning på 1 hest, 9 storfe og
29 sauer og en utsæd av 1 1/16 tønne bygg, 8 1/2 tønner havre og 7 tønner poteter.
Iver Skei var eier av gården fram til han døde i 1841, og deretter ble den solgt på
auksjon til Ivers svigersønn, Erik Halsteinsen Datum fra Sparbu.
Heller ikke Erik Halsteinsen bodde på gården, men bortforpaktet den inntil han
solgte den i 1857 til Ole Olsen Aksnes. Ved salget tok han unna et skogstykke som
ble særskilt matrikulert.

----
53 H&FLe
----
Ole Olsen Tuset (1814-1911) og » Marta Pedersdatter (1798-1870), 2
Larsdatter (1833-1885)
Olava
Lars Olsen Tuset (1871-1950)
og Laura Gustava Johnsdatter
(1883-1962)
KKe
B» 3
Kiæran
Krk
r~
mm
< i

 

----
54 H&FLe
----
Myrmoen. Laura vokste opp hos Olaus og Karen Brandsegg på Brannseggen under
Bunes og tok navnet derfra.
Barn:
81 . Olga Marie, f. 1910. Gift med Jørgen Jørgensen Viken, gårdbruker i Lilleviken.
82. Karla Olise, f. 191 3. Gift med Harald Nastad, gårdbruker på AAyrvang i Sparbu.
83. Ola, f. 1916. Han overtok Sør-Tuset i 1944.
84. Johan, f. 1918. Gift med Oddny Bruheim. Johan Tuset var murer og teglverksar-
beider. Bosatt på Verdalsøra.
85. Gyda, f. 1921 . Gift med Ernst Berger, dansk statsborger. Bosatt i København.
86. Åsta, f. 1924. Gift med Einar Bruheim, gårdbruker på Nybo under Midjo i
Ogndalen.
Husmannsplasser under Sør-Tuset:
Under Sør-Tuset har det vært 6-7 husmannsplasser samt en boplass (Aron-hytta).
Mortenplassen
Husmannsplass fra før 1800 til 1835.
I 1801 er nevnt bare en husmannsplass under Sør-Tuset, og det må være
Mortenplassen, for de øvrige husmannsplassene under gården er kommet til seinere.
Etter navnet å dømme må det vel også ha vært en Morten som har rydda plassen,
skjønt det ikke har latt seg gjøre å finne noen husmann med dette navnet under
Tuset. Plassen lå oppe i skogen ovenfor Hynne-plassen.
Den første som vi kjenner til bodde på Mortenplassen, er Peder Andersen. Han
kom dit mellom 1795 og 1800.
Peder Andersen (1771-1804) og Ingeborg Johansdatter (1770-1825)
Peder Andersen var født i 1771 på en Frøsetplass i Sparbu. Kona hans, Ingeborg
Johansdatter, som var født i 1770, var fra gården Øster-Skei i Ogndalen. De kom flyt
tende fra Sparbu. De fikk to barn, det ene ble født etter at de kom til Mortenplassen.
Peder døde allerede i 1804, bare tretti år gammel.
Barn:
81 . Marta, f. ca. 1 795 i Sparbu. I 18 1 8 ble hun gift med Rasmus Thomassen Musum
(se under plassen Blæsterbakken under Østre Musum.
82. Ingeborg, f. 1800 på Tusetvald. Gift i 1827 med Elling Andersen Forbregd. De
ble husmannsfolk på plassen "Elling-plassen" under Nord-Tuset.
Etter Peder Andersens død giftet enka Ingeborg seg i 1807 med enkemann Mons
Kristoffersen Stiklestadvald, f. 1864 i Stange sogn i Hedmark. Mons kom til Verdal

----
55 H&FLe
----
først på 1800-tallet (han finnes ikke i folketellinga i 1801), og tjente på forskjellige
steder. I 1802 ble han gift med den 55-årige husmannsenka Beret Pedersdatter
Huseby. Hennes forrige mann, Erik Ottersen, døde et halvt års tid tidligere, 77 år
gammel. Mons og Beret var trolig husmannsfolk på Flatåsen (se under denne).
Ca. 1815 kom en familie fra Stod til Mortenplassen.
Rasmus Haldorsen Åsum (1782-1835) og Karen Olsdatter (1781-1835)
Rasmus Haldorsen Åsum var født i 1782 i Gaulstad i Ogndalen. Han var sønn av en
gruvearbeider som kom til Gaulstad fra Selbu eller Gudbrandsdalen. I 1806 ble han
gift i Stod med Karen Olsdatter Stranden, f. ca. 1781.
Barn:
81 . Obva, f. 1 806 i Stod. Hun ble både konfirmert og gift i Sparbu, gift i 1 831 med
Ottar Ottersen Skei eller Holde. De kom til Leksdalen og ble husmannsfolk på
Oftarplassen (se nedenfor).
82. Haldor, f. 1 810 i Stod. Konfirmert og gift i Sparbu. Gift i 1828 med søskenbar-
net Guru Pedersdatter Oksvold. Hun var søster av den kjente Abraham "Fjelli" og
Peder Pedersen på Hynne-plassen. Haldor og Guru ble husmannsfolk under
Oksvoll i Sparbu.
85. Karen Malene, f. 1823. Flyttet til Sparbu i 1837 og ble gift der i 1851 med
Anton Olsen Leinsvald.
86. Kristianna, f. 1828. Flyttet til Sparbu i 1842 og ble gift der i 1850 med Tore
Nilsen Hjelmstadvald.
Både Rasmus og Karen døde på Mortenplassen i 1835, og plassen ble da trolig ned
lagt.
Flatåsen
Plassen lå oppe på en skogås som også ble kalt Flatåsen, rett opp for Storsveplassene.
Det er usikkert når Flatåsen ble tatt i bruk som husmannsplass. Den første hus-
mannen som vi kjenner til bodde der, het Mons. Det er sikkert den Mons
Kristoffersen som i 1807 ble gift med enke Ingeborg Johansdatter Tusetvald det er
snakk om. Se omtale av henne under Mortenplassen.
I 1875 hadde plassen en besetning på 1 ku, 7 sauer, 3 geiter, 1 svin. Plassen var i
bruk inntil 1881, da jorda ble lagt til utmarka på Sør-Tuset.
Mons Kristoffersen (1776-1864) og Ingeborg Johansdatter (1770-1825)
Mons Kristoffersen var født i 1776 i Stange sogn i Hedmark. Mons kom til Verdal
først på 1800-tallet (han finnes ikke i folketellinga i 1801), og tjente på forskjellige
steder. I 1802 ble han gift med den 55-årige husmannsenka Beret Pedersdatter
TUSET


----
56 H&FLe
----
Huseby. Hennes forrige mann, Erik Ottersen, døde et halvt års tid tidligere, 77 år
gammel. Etter fem års ekteskap ble Mons enkemann, men giftet seg på nytt i 1807
med enke Ingeborg Johansdatter Tusetvald. Det eneste barnet deres, dattera Ellen, ble
født i 1810.
Fire år seinere, nærmere bestemt den 4. juli 1814, mistet foreldrene Ellen på en
tragisk måte, idet hun ble drept da faren felte et grantre over henne. 3
I 1816 anla Lorents Jensen Tuset sak mot Mons Kristoffersen med krav om fra
flytting fra plassen på grunn av flere forhold. Fra ekstrarettsprotokollen hitsettes: 4
Sagen, anlagt aj Lorentz Jensen Tufset mod Mons Christophersen Tufset-Pladsen blev
aj Dommeren og Laugrettet igjennemgaaet, og derudi eenstemmig
Dømt:
Citanten Lorents Jensen Tufset har ifølge Stevning av 30de August 1816 sin
Huusmand Mons Christophersen til Fravigelse af Pladsen Fladeaasen under hans
Gaard Tufset, samt til Bøders Betaling paa Grund afat han ikke har forrettet Arbeide
for Pladsleien, at han har opførdt sig nastig mod sine Husbondsfolk, at han nægtet at
gjøre Regnskab, at han ulovlig har hugget i gaardens Skov, og at han har taget frem
mede Kreaturer til Havning i Gaardens Udmark og Indeng, ved hvilke Handlinger
han skal have overtraaet dem imellom ham og Citanten den 14de August 1811
oprettede Kontrakt, hvorved Pladsens Bruk blev ham overdraget.
Thi kiendesforßet:
Indstevnte Mons Christophersen Tufset-Pladsen bør forrette Arbeide hos Citanten
Lorentzjensen, naar han dertil af denne vorder tilsagt, imod en saadan Betaling, som
han effter Contracten af 14 August 1811, den han i alle Dele bør holde sig efterret
lig, lovligen tilkommer, og under en Mulct af 24 ?: Species til Stedets Fattigcasse for
hver Dag han efter Tilsigelse maatte udeblive; saa bør han og at betale til Citanten i
denne Sags og foregaaende Forligelsescommissions Omkostninger 8, skriver otte
Speciedalere; for øvrigt bør han for Ciantens videre Tiltale og Paastand vvære fri.
Citantens Ret, i Anledning resterende Plads-Afgift og den paaankede Havning af
Fremmede Creature forbeholdes ham herved efter lovlig Omgang til Tid og Sted. Det
idømte udredes og efterkommes 15ten Dage effter denne Doms lovlige Forkyndelse,
under Fxecutions Tvang.
Etter denne dommen har vel ikke Mons sett seg i stand til å bli lenger på plassen, og
de flyttet fra Flatåsen og bodde på forskjellige steder i bygda, inntil Ingeborg i 1822
kjøpte gården Aksnes søndre (Bakkan). 5 Men etter et års tid som gårdbrukere på
Aksnes søndre braut de opp og flyttet til Nordland, der de slo seg ned i Skjærstad
kommune like sør for Bodø. Ingeborg døde der i 1825, 57 år gammel.
Mons giftet seg for tredje gang i 1827, nå med den 44 år gamle Abigael
Johnsdatter Udvig fra Skjærstad.
Neste husmann som vi veit har bodd på Flatåsen, var Erik Andersen Musum, som
kom dit ca. 1820.

----
57 H&FLe
----
Erik Andersen Tuset (1792-1860) og Marta Andersdatter (1792-1863)
Erik Andersen var født i 1792 på Musem og var sønn av Anders Eriksen Karmhus
lille og Marit Johannesdatter Nesset (Slapgårdsslekta I). I 1817 ble han gift med
Marta Andersdatter Kalset, f. 1790 i Henning. Erik var eier av Musem lille søndre
1813-1820.
Erik Andersen døde på Flatåsen i 1860, og Marta i 1863
Barn og etterslekt:
81. Anders, f. 1817 på Musem. Gift i 1847 i Sparbu med Nikoline Marie
Andersdatter Susegg., f. ca. 1 815 i Henning. De bodde noen år på Flatåsen før
de flyttet til Sparbu og ble husmannsfolk på Skeistrøa.
Barn:
Cl . Margrete, f. 1 847 på Flatåsen. Gift med Martin Lorntsen, som ble husmann
på Tusetenget.
C 2. Rafael, f. 1 847 (tvilling med Margrete). Han ble husmann på Sørenget under
Bremset i Sparbu.
82. Johannes, f. 1817 på Musem (tvilling med Anders). Gift i 1863 med Anne
Rebekka Haldosdatter Aksneshaug. I 1865 bodde de på plassen Aksnesenget,
og flyttet i 1 877 til Stod.
83. Benjamin, f. 1831 på Flatåsen, d. 1846
I 1839 kom en familie fra Beitstad og slo seg ned på plassen. De var opprinnelig fra
Ringsaker i Hedmark. Familien besto av mann og kone og ei datter.
Jens Larsen Høisveet (1792-) og Margrete Andersdatter (1792-)
Jens Larsen Høisveet var født i 1792 i Ringsaker, Hedmark. Kona het Margrete
Andersdatter, f. 1792 i Ringsaker. De er meldt innflyttet til Beitstad i 1831 fra Vang
prestegjeld. Formålet med innflyttinga var å rydde og bygge i Follafoss allmenning.
De kom som nevnt til Flatåsen i 1839 og var der til 1844, da Jens, Margrete og noen
av barna flyttet til Åfjord. Kanskje var det Jens' sidesprang med Marta Johansdatter
Tuset som var årsak til flyttinga?.
Barn og etterslekt:
81. Kristianna, f. ca. 1814 i Ringsaker.
82. Anders, f. ca. 18 1 7 i Ringsaker. Han er meldt flyttet fra Åfjord til Flatanger (Fosnes)
i 1850.
83. John, f. 1818 i Vang. Gift i 1844 med Inger Marie Andersdatter Tusetsveet, f.
1823, datter av Anders Olsen på Øversveet. John og Inger Marie flyttet helt inn
til Skjækervatnet for å livberge seg, og bodde på en av Skjækervollene i noen år.
Det skal også ha vært en mannsperson til som bodde sammen med dem, muligens
en bror av John. Det er fortalt at disse karene skulle være svært så makelige av
seg. Kona til John skal ha uttalt seg slik om karenes innsats på slåttemyrene: -Klar
om kvelden, lat om mårrån, og berre ei riv! I 1 849 flyttet John Jensen med famili
en til Flatanger, der de kjøpte gård på Innvorda. Fra 1 865 til 1900 er John gård-

----
58 H&FLe
----
bruker på Hodøen i Fosnes. I 1900 er han enkemann og har sin ugifte sønn John
Andreas boende på gården.
Barn:
Cl . John Andreas, f. 1 845 på Tusetvald.
C2. Elias, f. 1849 på Skjækervollen.
C3. Elen, f. 1855 i Fosnes.
C4. Kristian, f. 1 859 i Fosnes.
C5. Julianne, f. 1863 i Fosnes.
84. Maria, f. ca. 1822 i Vang.
85. Jens, f. ca. 1825 i Vang. Flyttet til Flatanger i 1849. I 1865 er han sagbruksar
beider på Salsbruket i Fosnes, er gift og har fire barn. Han kaller seg Jens Jensen
Bratberg.
86. Johanna, f. ca. 1 828 i Ringsaker. Gift i Fosnes i 1 853 med enkemann med Hans
Andersen, f. 1 806. I 1 865 var de husmannsfolk på Rendalen i Fosnes og hadde
mange barn.
B7°. Olina, f. 1844 på Tuset (mor: Marta Johansdatter Tuset). Gift i 1866 med Ole
Salamonsen Øien. De ble seinere husmannsfolk på Sendesvald - Salmonittplassen
(se under denne).
Sivert Andersen Kluken (1835-) og Maria Sivertsdatter (1834 -)
Sivert Andersen var født i 1835 i Tosteigan av foreldre, plassmann Anders
Johansen Kluken, f. 1799, og Beret Bårdsdatter, f. 1802 (datter av Bård Larsen og
Sigrid Nilsdatter på Tangen ved Kjesbua - se Bjørganslekta). Sivert ble gift i 1860
med søskenbarnet Maria Sivertsdatter Kluken, f. 1834 i Kluken, datter av Sivert
Tørrissen Kluken (Okkenhaug-slekta) og Anne Bårdsdatter Tangen. I 1866 ble de
husmannsfolk på Flatåsen.
Barn:
81. Anna Birgitte, f. 1860 i Kluken.
82. Anders, f. 1863 i Kluken.
83. Cecilie, f. 1866 i Kluken.
84. Beret, f. 1869 på Tusetvald.
85. Serianna Marie, f. 1871 på Tusetvald
86. Maria, f. 1 873 på Tusetvald.
d. 1872.
87. Sofie, f. 1 877 på Tusetvald.
88. Julie, f. 1880 på Tusetvald.
Sivert Andersen reiste i 1881 til Minnesota, og Maria og barna fulgte etter i 1882. De
reiste fra Inderøy med West Union i Minnesota som reisemål.
Etter at disse reiste ut, ble Flatåsen nedlagt som husmannsplass. Husene på plas
sen ble revet av Nelius Tiller og fraktet til Tillerenget søndre, der de ble satt opp på
nytt.

----
59 H&FLe
----
Storsveet øvre
Husmannsplass fra 1820-1875. Den lå oppe i skogen like ovenfor Ottarplassen. I
1865 føddes 1 ku og 2 sauer på plassen. Plassen var i bruk inntil ca. 1875, da jorda
ble lagt til utmarka på Tuset.
Johannes Nilsen Sem (1795-1885) og Anna Olsdatter (1790-1870)
Johannes Nilsen Sem er den første husmannen vi kjenner til på Storsveet øvre. Han var
født i 1795 i Sparbu. I 1818 ble han gift i Sparbu med Anna Olsdatter Sem, f. 1790.
Johannes kom til Storsveet i 1820 og var husmann der til 1858, da sønnen Nikolai
overtok og Johannes og Anna ble kårfolk. Anna døde som fattiglem på Tuset i 1870,
mens Johannes døde som legdslem på Lund i 1885.
Barn:
81. Nikoline, f. 1 81 9 på Tusetvald, d. 1834.
82. Maria, f. 1821 på Tusetvald, d. 1863.
83. Johannes, f. 1 825. Han ble husmann på Øversveet under Nord-Tuset i 1 855.
84. Beret Marta, f. 1 829.
85. Sakarias, f. 1 831 . Gift i 1 855 med Marta Larsdatter Haugdal, se Hodalsslekta.
De var husmannsfolk på en plass under Oksvoll i Sparbu.
86. Nikolai, f. 1836. Neste husmann.
Nikolai Johannessen Tuset (1836-1871) og Marta Lorntsdatter (1838-1921)
Nikolai overtok som nevnt foran Storsveet etter faren i 1858. Samme år ble han gift
med Marta Lorntsdatter Fossnesvald, f. 1837 på Haugsvald. Hun var datter av ung
kar Lorents Arntsen Leklemsvald og Anne Sivertsdatter Haug.
Nikolai og Marta fikk seks barn:
81. Anna Elisabet, f. 1859, d. 1865.
82. Julianna, f. 1860, d. 1864.
83. Johannes, f. 1 861 . Han reiste til Sverige i 1900
84. Anton, f. 1864. Etter at faren døde i 1871, kom Anton som pleiesønn til
Guruanna og Nils Hjelmset på Tusetenget. Han tjente på Hallem da han i 1 890
ble gift med Anna Olinejohansdatter Lyngås, f. 1 869 på Dalen i Ekne. Anton og
Anna bodde i 1 900 i Trondheim, der han arbeidet ved Trondhjems Mek. Verksted.
Seinere bodde de på Moholt under Forbregd og brukte Moholt som slektsnavn.
Anton Moholt døde i 1 947.
85. Sakarias, f. 1 868. Han reiste til Sverige i 1 892.
86. Nils Martin, f. 1 871 . I 1 875 var han pleiesønn på Bunesmoen. Han flyttet siden
til Henning, der han ble konfirmert fra Haugset i 1 886.
Besetningen på plassen i 1865 var 1 ku og 2 sauer.
Nikolai var husmann på Storsveet til han døde i 1871. Enka Marta var i 1875 tje
ner på Lund østre. I 1880 fikk hun en sønn; Ludvig Bernhard Ellingsen (far: Elling

----
60 H&FLe
----
Olsen), født på en av Aksnesgårdene. Ludvig tok etternavnet Aspås da han var tjener
der, seinere reiste han ut og tok seg anleggsarbeid. Således arbeidet han i 1900 som
gruvearbeider ved Sulitjelma Gruber. Han etterlot seg en sønn her i bygda, Sigurd
Alfred Ludvigsen, f. 1897 (mor: Oline Lorntsdatter fra Sparbu), som ble gårdbruker
på Kroken under Tiller.
Marta fartet omkring i bygda og arbeidet bla. som bakerske og veverske. Til slutt
kom hun til Marka østre, der hun døde i 1921.
Storsveet (Ottar-plassen)
Husmannsplass fra 1836-1895. Den lå oppe på bakken like ovenfor riksveien, sør for
gården, og grenset mot Aksnesmerket.
Plassen er nevnt første gang i 1836, da eieren av Sør-Tuset leide bort et stykke jord
på livstid til snekker og tømmermann Otter Ottersen fra Sparbu.
Otter Ottersen Tuset (1808-1886) og 1} Olava Rasmusdatter (1806-1837),
2) Malena Olsdatter (1813-1891)
Otter Ottersen var født i 1808 på Skei i Sparbu. Gift 1. gang i 1831 i Sparbu med
Olava Rasmusdatter Dalum, f. 1806. Hun var datter av husmann Rasmus Haldorsen
Tusetvald på Mortenplassen. Olava døde året etter at de var kommet til Storsveet, og
Otter ble gift for 2. gang i 1838, med Malena Olsdatter Nordgårdsvald, f. 1813 i
Sparbu. Malena var søskenbarn med Otter.
Otter og Malena fikk tre barn:
8 1 . Ole, f. 1 84 1 , død samme år.
83. Anna, f. 1 851 . Hun overtok Ottarplassen etter foreldrene og dreiv den i noen år
før hun i 1 895 flyttet til Strinda, der hun tok tjeneste på gården Jervan. Der døde
hun ugift i 1909.
Otter døde på Ottarplassen i 1886 og enka Malena samme sted i 1891. Jorda på plas
sen ble så lagt til Olausplassen.
Storsveet (Olaus-plassen)
Olaus-plassen var husmannsplass 1877-1915. Den lå litt nord for Ottarplassen, på
øvre side av riksveien.
Han som dyrka opp jorda og startet som husmann her, var Olaus Ottersen Tuset,
sønn på Ottarplassen, som lå like ved. Han kom dit i 1877 og var husmann der til
han døde i 1908.


----
61 H&FLe
----
Olaus-plassen. Gå
ved grunnmuren etter husene på plassei
Olaus Ottersen Tuset (1844-1908) og Ingeborg Anna Ellingsdatter (1856 -)
Olaus Ottarsen var født i 1844 på Ottarplassen. Ved siden av husmannsyrket arbei
det han også som snekker. I 1876 ble han gift med Ingeborg Anna Ellingsdatter
Aksnes, f. 1856. Hun var datter av Elling Peter Einarsen Aksnesgjalet.
De hadde tre barn:
81 . Ida Marie, f. 1 882 på Storsveet. D. 1 892.
82. Ole, f. 1889, neste husmann på plassen.
83. Marie, f. 1 898. Hun står oppført som telefon istin ne i Vuku da hun i 1 922 blir gift
med skomaker Marius Johannessen Breding, f. 1 900. De bodde på Nyborg på
Bredingsberg, og Marius Breding dreiv med lastebiltransport. De fikk fire sønner:
Olav Ingvar, John Marius, Magnar og Martin.
Ole Olaussen Tuset (1889-1966) og Ida Nikoline Neliusdatter (1886-)
Ole overtok som husmann på Olausplassen etter farens død i 1908. Gift med Ida
Nikoline Neliusdatter Tillereng.
Ole og Ida ble boende på Olausplassen til 1915, da de flyttet til Skogtrøa under
Skrove og seinere til Nordset under Tiller. Familien er nærmere omtalt under
Nordset.
Olausplassen ble nedlagt etter at Ole flyttet, og jorda ble lagt til innmarka på Sør-
Tuset.


----
62 H&FLe
----
Hynne
Husmannsplass fra ca. 1850-ca. 1895. Plassen lå i skogen ovenfor gården, like ved
merket mot Nord-Tuset.
Det var i midten av 1850-åra at en familie fra Sparbu/Henning fikk tildelt et
"hynne"(= hjørne) av Tusetgården.
Dyrka areal var 3-4 dekar. I 1865 var besetningen 2 kyr og 2 sauer, i 1875 hadde
de 9 sauer og 3 geiter. Plassen var i bruk til ca. 1895, deretter ble jorda lagt til utmar
ka på gården.
Peder Pedersen (1818-1877) og Olava Olsdatter (1821-)
Peder Pedersen var født i 1818 i Henning. Han var bror av den mer berømte
Abraham "Fjelli". Peder arbeidet som feier i bygda.
Peders hustru var Olava Olsdatter, f. 1821 på Mære (Langmarkvald).
Barn:
81 . Anne Margrete, f. 1845 på Salberg. Gift i Sparbu i 1 897 med enkemann Ole
Johannessen (Ola Sveiom), f. 1836 på Kårplassen under Nord-Tuset. De var hus
mannsfolk på Svedjan, en heim nord for Viken i Sparbu.
Etter at Peder døde i 1877 satt enka Olava med plassen i flere år. I 1891 ble hun gift
på nytt, nå med enkemann Ole Lorntsen fra Sparbu. Han var født i 1828. Ole
Lorntsen overtok så bruken av plassen, og brukte den fram til han døde i 1895.
Olava har da trolig flyttet til dattera i Sparbu, for hun bodde der i 1900, men var for
sørget av Verdal kommune.
Aron-hytta
Plass (ikke husmannsplass) under Sør-Tuset. Den lå like ved husmannsplassen Flat
åsen, og "hytta" var utgravd i jordmelen og tekt over, og til dør ble brukt ei stor stein
helle. Mannen som oppførte denne "boligen" kom fra Sparbu og het Aron Jørgensen.
Aron Jørgensen (1797-1869) og Elen Karlsdatter (1825-)
Aron Jørgensen var født i 1797 i Sparbu og døde i 1869 på Tusetvald. Gift i 1853
med Elen Karlsdatter Tusetvald, f. 1825. Elen var datter på Ellingplassen under Nord-
Tuset.
Barn:
Bl 0 . Ingeborg Anna Kristiansdatter Tusetvald, f. 1847 på Ellingplassen. Elens datter.
Faren var Kristian Iversen Tusetsveet. Ingeborg flyttet i 1873 til Bindalen. I 1875
var hun tjenestepike hos gårdbruker og lærer Christian Gundersen på Sandvik i
Bindalen, mens hun i 1900 bodde hos mora og stefaren, husmann Ole Arntsen,
i Grong.
HEIMER OG FOLK I LEKSDALEN

----
63 H&FLe
----
82. Jonetta Aronsdatter, f. 1852 på Tusetvald. Hun var tjenestepike på Øver-Musem
og ble der til hun ble konfirmert. Så dro hun til Sverige og ble gift med baker Karl
August Petterson, f. 1 844 i Uddevalla. I 1 890 bodde de på Hamre i Åre.
83. Kristine Aronsdatter, f. 1 855 på Aspåsen. Gift i 1 885 med Bernhard Olaf Olsen
Gustadplass, f. 1866 i Sparbu. De kom til Brattlia i Volhaugen.
B4°.Tale Iversdatter, f. 1858. Dødfødt (Far: Iver Iversen fra Strinda).
Bs°. Eliseus Iversen, f. 1 859 på Dalemarkvald. (Elens 2. leiermål med Iver Iversen.).
86. Tale Aronsdatter, f. 1 862. Hun reiste til Lierne i 1 875, der hun ble tjener hos Lars
Johnsen. Siden ble hun gift med svensk steinarbeider og murer August Blom, f.
1 841 i Filipstad, Sverige. I 1 900 bodde de på Bomomyra i Snåsa og hadde dat
tera Anna Elisabeth, f. 1893 i Snåsa.
Aron og Elen bodde på forskjellige steder i Leksdalen før de kom til Aron-hytta. Det
eneste husdyret de hadde, var visstnok en sau, som "bodde" sammen med folket i
hytta vinters tid.
Det var vel nøden som var skyld i at Aron kom på kant med loven i form av tyve
ri, og han måtte i straffeanstalt for dette. Og det var trolig mens han sonet straffa at
kona fikk to barn med en annen kar. Det ene av disse barna var Eliseus Iversen, og
om han kan berettes at han kom til denne verden i ei snøfonn borte i Tusetlia. Elen,
som på denne tida bodde i Sevaldstua ved Dalemark, skulle et ærend til en av
Tusetgårdene, da hun måtte legge seg ned i snøen og nedkom der. Folka på plassen
Storsveet fant henne, og tok både mora og det nyfødte barnet med seg heim og stel
te dem så godt de formådde.
Etter at Aron var død, flyttet Elen Karlsdatter til Grong i 1873. 1 1875 bodde hun
sammen med sin andre ektemann, Ole Arntsen, på plassen Kjelmoen på Namdalseid.
I 1900 var de fattigunderstøttet husmannsfolk på en plass i Grong.
Gutten som Elen fødte i snøfonna i 1859, fikk navnet Eliseus, eller "Susen", som
var et hengenavn han fikk seinere i livet. Etter at Eliseus vokste til, kom han til Tuset
som tjenestegutt, og der ble han til etter konfirmasjonen. Fra da av ble det ei omflak
kende tilværelse. Han fikk den slemme uvanen at han begynte å stjele fra andre folk,
og for dette måtte han i straffeanstalt. Mens han sonet straffa, fikk han lære seg litt
blikkenslagerarbeid, og dette arbeidet ble levebrødet hans etter at han ble fri mann.
Eliseus fartet omkring mellom gårdene i Verdal og Sparbu. Julehelgene brukte han å
feire hos folket i Tosteigan, en gård inne i Malsådalen. Til Tosteigan hadde han tenkt
seg for å feire jula også i 1923. Han bodde da på Bilstad i Henning og skulle gå på
ski over fjellet til Tosteigan, ei strekning på vel to mil. Han var godt kjent på denne
strekningen fra før.
Men Eliseus kom ikke fram til Tosteigan. Den 10. januar 1924 ble han funnet
ihjelfrossen i ei brakke som sto igjen etter gruvedrifta inne i Malsådalen. Slik endte
denne ensomme vandrer sine dager.
Eliseus var ugift, men hadde ei datter; Marta Eliseusdatter, f. 1883 på Aksnes.
Mora hennes var Anne Olsdatter Sendesvald, f. 1848 på Lundsvald. Marta vokste opp
som pleiedatter hos Bernt Hansen Aksnes på Aksneshaugen nedre, og ble gift med
Martin Johannessen Gran (se under Aksneshaugen nedre).

----
64 H&FLe
----
I tillegg til de husmennene som er oppført foran, har en funnet følgende husmenn
under Tuset som det ikke har vært mulig å knytte til noen bestemt navngitt plass:
I 1801 nevnes to plasser under Nord-Tuset og en plass under Sør-Tuset.
Under Nord-Tuset (kan det ha vært på Gammelplassen?):
Erik Johannessen, f. 1761, d. 1825 på Verdalsøra? Gift i 1788 med Marit Pedersdatter
Molberg, f. ca. 1751, d. 1819 på Verdalsøra? Erik hadde før vært i Hallemsstøa. Han
var skredder.
Barn og etterslekt:
81. Anne, f. 1790 i Hallemsstøa. Gift i 1819 med matros Jakob Jakobsen Holm, f.
1788. De bodde på Molberg i Vinne da de fikk en sønn:
Cl . Even Andreas Jakobsen, f. 1819. Han flyttet i 1 849 til Stadsbygd og ble gift
der, og var i 1865 husmann på Stavikstrand i Bjugn.
82. Peder, f. 1794 i Hallemsstøa, død 1 862 på Verdalsøra. Strandsitter. Gift i 1 81 8
med Beret Henriksdatter Skjerve, f. ca. 1793 i Skogn, død 1 874 på Maritvoll.
Lars Eriksen, 44 år. Husmann uten jord og i dagleie. Gift i 1784 med Marie
Johnsdatter Skjørholm. Død 1813 på Vistvald.
Barn:
81. Ingeborg, f. 1784, d. 1859 på Nessvald. Gift i 1819 med enkemann Henrik
Jensen Hagavald, f. 1793, d. 1870 på Nessvald. De var husmannsfolk under
Haga og på Nesshaugan under Vester-Ness. De hadde to barn:
Cl. Karen, f. 1822 på Hagavald. Gift i 1857 med Ole Bårdsen Mo, f. 1831
på Skjørdalsvald. De var husmannsfolk på Lennessveet under Lennes i Ness i
1 865 og 1 875, men Karen døde som husmannskone på Skjørdalsvald i
1 885, sannsynligvis på plassen Håven, for Ole Bårdsen var husmann der i
1891 sammen med dattera Anna. Karen og Ole hadde nemlig to døtre:
Karen Birgitte, f. 1858, ble gift i 1887 med Johan Martin Kristensen
Baglovald. De flyttet samme år til Skogn og ble gårdbrukere på Moen. Den
andre dattera, Anna Kristine, f. 1860, ble gift i 1895 med enkemann Johan
Anneus Kristensen Melbyvald. Ole Bårdsen døde trolig i Skogn etter at han
hadde flyttet til dattera Karen Birgitte før 1 900.
C2.Lisa, f. 1 826 på Hagavald. Gift i 1 850 med Bård Jakobsen Ness, f. 1 826
på Maritvollvald av ugifte foreldre Jakob Pedersen og Guru Bårdsdatter. De
var husmannsfolk i Jeilstua under Stiklestad østre i 1 865 og på Halsetbakken
i 1 875. I 1900 bodde de i Stuskinssveet, og Lisa døde der i 1902 og Bård
i 1903. De hadde seks barn. Her kan nevnes at en av sønnene deres, Hans
Bårdsen, ble småbruker på Lyngås nordre (Ausa).
82. John, f. 1786 på Vistvald. John Larsen Tuset var tjener på Nord-Tuset i 1801 . I
1 820 ble han gift med Malene Johansdatter Tuset, f. 1 800 i Marka, datter av
Johan Andersen Setran. De bodde og tjente på en av Tusetgårdene før de i 1 835
flyttet til Sparbu og bosatte seg på en plass under Jørum.

----
65 H&FLe
----
83. Marit, f. 1788 på Vistvald. I 1801 tjente hun på Togstad.
84. Erik, f. 1792 på Vistvald, d. 1794.
85. Gjertrud, f. 1 795 på Vistvald. Som tjener på Stiklestad hun tok sitt eget liv i 1 822.
NOTER
1 . Se omtale i Bygdabok for Sparbu og Ogndal, bd. 7, s. 111.
2. Slekta er omtalt i Nord-Trøndelags Årbok for 1927.
3. Jørgen Johnsen: "En tragisk hendelse i Leksdalen". Verdal Historielags Årbok 1995, s. 136-138.
4. Ekstra rettsprotokoll nr. 5, folie 234 b ( 1 8 1 4-1 822) for Stjør- og Verdal Sorenskriverembete.
5. Se omtale i Verdalsboka bind IV, s. 41-42.

----
66
----

----
67 H&FLe
----
83. Marit, f. 1788 på Vistvald. I 1801 tjente hun på Togstad.
84. Erik, f. 1792 på Vistvald, d. 1794.
85. Gjertrud, f. 1 795 på Vistvald. Som tjener på Stiklestad hun tok sitt eget liv i 1 822.
NOTER
1 . Se omtale i Bygdabok for Sparbu og Ogndal, bd. 7, s. 111.
2. Slekta er omtalt i Nord-Trøndelag's Årbok for 1927.
3. Jørgen Johnsen: "En tragisk hendelse i Leksdalen". Verdal Historielags Årbok 1995, s. 136-138.
4. Ekstrarettsprotokoll nr. 5, folie 234 b (1814-1822) for Stjør-og Verdal Sorenskriverembete.
5. Se omtale i Verdalsboka bind IV, s. 41-42.

----
68
----

----
69 H&FLe
----
AKSNES
GeitbeS. Tegning: Steinar Berg


----
70
----


----
71 H&FLe
----
AKSNES
GNR 65
Aksnes var før 1760 én gård. I middelalderen må gården ha tilhørt Holms kloster
(klosteret på Munkholmen, idet 2 øre i Axnneys i lensregnskapet av 1549 er oppført
under Holms gods, som ved reformasjonen gikk over i Kronens eie. På auksjon i
1754 over kongelig gods kjøpte Lars Kierulf gården og fikk skjøte 25. mars 1755,
tinglyst 7. september 1756.
Ved skjøte av 12. august 1755, tinglyst 7. september 1756, overdrog Kierulf går
den til kaptein Herman Bay, og Bay delte gården i to, Aksnes nordre (nåværende bnr.
1) og Søndre Aksnes (nåværende bnr. 5), og siden har gårdene vært brukernes eien
dom. Aksnes nordre ble i 1825 delt i to, og fra da av var Aksnes mellem (nåværende
bnr. 2) egen gård. Siden ble alle disse brukene igjen delt opp i flere parter, og nye
Aksnes-gårder oppstod etter hvert.
962.


----
72 H&FLe
----
Aksnes nordre
Aksnes nordre var den ene halvparten av det opprinnelige Aksnes som kaptein Bay
solgte i 1760 til Ole Olsen Kråg for 150 spesidaler.
Tore Andersen Aksnes (1729-1796) og Karen Pedersdatter (1730-1811)
Tore Andersen Holme var født på Skjærset i 1729. I 1784 gift med Karen
Pedersdatter Bjørgstuen, f. 1730, datter av Peder Andersen Bjørgstuen (Hallanætta).
De hadde barna:
81. Peder, f. 1759. Gift i 1798 i Alstadhaug/Skogn med Elen Arntsdatter, f. ca.
1766 i Verdal. Neste bruker.
82. Gjertrud, f. 1762. Gift i 1786 med enkemann Henrik Haldosen Kjesbu. Gjertrud
døde trolig i 1 792, for det er avholdt skifte etter henne dette året.
83. Anders, f. 1764. Gift første gang i 1791 med Beret Pedersdatter Ovid. Gift 2.
gang i 1 804 med Marit Pedersdatter Skavdal. Anders var eier og bruker i
Kulstadvika.
Tore Andersen var en ganske velstående mann. Boet etter ham viste en beholdning
på 900 riksdaler 15 skilling inklusive gården. Enka og arvingene overdrog ved skjø
te av 27. februar 1797 gården til eldste sønn Peder Toresen for 700 riksdaler.
Peder Toresen Aksnes (1759-) og Elen Arntsdatter (1766-)
Peder hadde gården bare kort tid før han solgte til Ole Olsen Stiklestad, skjøte datert
5. desember 1797, for 950 riksdaler og flyttet til Levanger, der han bosatte seg i
Lillemarka under Veske. I 1798 ble han gift i Alstadhaug/Skogn med Elen
Arntsdatter, som var født ca. 1766 i Verdal.
Ole Olsen Stiklestad (1775-1844) og Gunhild Johansdatter (1771-1833)
Ole Olsen Stiklestad var født på Stiklestad østre i 1775 og var sønn av Ole Olsen
Ler fald, Stiklestad østre og hustru Marit Andersdatter Midtgrundan, f. 1738, i hen
nes 2. ekteskap. Faren var sønn av lensmann Ole Sevaldsen Lerfald (Leinsætta) og
mora var datter av gårdbruker Anders Olsen Midtgrundan vestre (Midtholmsætta).
Ole ble i 1796 gift med Gunhild Johansdatter Lunden, f. 1771, datter av Johan
Olsen Breding (Lunden) og Ingeborg Amundsdatter, født Gudding, i hennes 3. ekte
skap. Ingeborg ble enke i 2. ekteskap etter Ole Ellingsen Berg, som eide 1 spann i
Berg lille og som han hadde kjøpt i 1759, og som ble drevet som underbruk under
Lunden i Ness. Det kan kanskje nevnes at Oles mor, Marit, tidligere hadde vært gift
med enkemann Anders Larsen Stiklestad østre, som var bror til Gunhilds bestefar Ole
Larsen Breding (se Vester Bredingsætta).
Ole Olsen Stiklestad var eier av Aksnes nordre fram til 1802, da han solgte går
den til Peder Olsen Willmann på Aksnes søndre for 1400 riksdaler og flyttet til Lun


----
73 H&FLe
----
den. I 1803 kjøpte han parten i Berg lille av svigerfaren Johan Lunden, men bodde
aldri der. Berg lille ble for øvrig solgt på auksjon til regimentskirurg Johannes Monrad
på Ekle i 1831, og Gunhild og Ole døde som kårfolk på Lunden i 1833 og 1844.
Barn:
81 . Ole, f. 1 796 på Stiklestad, d. 1881 på Lunden. Gift i 1 826 med Marta Olsdatter
Ness, f. 1 801 på Ness, d. 1 886 på Lunden. Ole kjøpte i 1 820 Lunden av beste
faren.
82. Ingeborg, f. 1804, d. 1807.
83. Marit, f. 1806, d. 1807.
Peder Olsen Aksnes søndre (se under denne gård) solgte Aksnes nordre til Bård
Arntsen Haugdal fra Sparbu for 1790 riksdaler, skjøte datert 4. april, tinglyst 7. juli
1803. Og Bård solgte allerede tre år seinere til Andreas Olsen Aksnes, skjøte tinglyst 7.
februar 1806.
Andreas Olsen Aksnes (1772-1819) og Berit Nilsdatter (1773-1852)
Hvor Andreas Olsen kom fra, er ukjent. Han kalte seg Rosvold da han i 1785 ble gift
med Berit Nilsdatter Byvald, f. 1773. Før han kom til Aksnes nordre var han på
Holmsveet, Haugslia og Skjørholmen.
Andreas hadde gården til han døde i 1819. Men han stod seg ikke godt. På skif
tet etter ham ble gården verdsatt til 55 spesidaler, men ved auksjon i 1821 ble den
solgt for 666 riksdaler 1 ort. Det var panteheftelser på eiendommen på til sammen
618 spesidaler, dessuten 220 spesidaler i gjeld ifølge reverser (gjeldsbevis). Det meste
av besetningen var pantsatt for gjeld, og boet viste et underskudd på 158 spesidaler
17 skilling. Ved auksjonen ble gården solgt til Fredrik Jensen Maurvik eller Spildset fra
Åsen, som fikk skjøte utstedt og tinglyst 7. februar 1822.
Andreas og Berit fikk sju barn:
81 . Hilleborg, f. 1787 på Holmsveet. I 1 819 gift med Jonas Olsen, f. 1797 i Skogn.
De ble husmannsfolk i Lilleviken.
82. Kirstina (Kjerstina), f. 1 799 på Holmsveet. Hun fikk i 1 834 en sønn; Ove Andreas
Olsen, født på Bremset i Henning. Faren var Ole Johnsen Karmhus (1 81 3-1 834).
Ove Andreas ble konfirmert fra Hofstadvald i 1 848, men hvor det ble av ham og
mora siden, er ikke kjent.
83. Marta, f. 1 803 på Skjørholmen. I 1 832 gift med enkemann Hans Knutsen Aksnes.
De bodde på Aksnes søndre (Bakkan).
84. Nella, f. 1806 på Aksnes. I 1827 gift i Sparbu med Peder Jakobsen Langli. De
ble husmannsfolk under Aurstad i Henning.
85. Bård, f. 1809, d. 1810.
86. Lornts Kristian, f. 1813 på Aksnes. Gift i 1837 i Sparbu med Maria Olsdatter
Langliplass. De ble husmannsfolk under Kalset i Henning. En sønn av dem, Martin
Lorntsen, ble husmann i Tusetenget.
87. Beret, f. 1817, d. 1818.

----
74 H&FLe
----
Fredrik Jensen Spildset (Maurvik) (1773-1824) og Maren Lucia Hansdatter
(1781-)
Fredrik Jensen og hans familie hadde bodd i Skogn og Åsen før de kom til Aksnes.
Familien flyttet tilbake til Åsen, der Fredrik døde som inderst på Maurvik i august
1824.
Barn:
81. Jens, f. 1808 i Åsen.
82. Hans, f. 1810 i Skogn
83. Sissel, f. 1812 i Skogn
84. Ole, f. 1814 i Åsen.
86. Maren, f. 1823 på Aksnes. Utflyttingsattest til Sparbu 1837.
Ved auksjon i Fredrik Jensens dødsbo ble gården solgt til John Arntsen Solem fra
Klæbu og Tomas Johnsen Øyen, skjøtet tinglyst 12. januar 1826.
Disse delte gården mellom seg. John Arntsens part beholdt navnet Aksnes nordre
(nå Aksnes nordre nedre), mens parten som Tomas Johnsen fikk, kaltes seinere
Aksnes mellem (nå Aksnes nordre øvre).
Aksnes nordre nedre
GNR. 65, BNR. 1.
Brukere etter 1826:
John Arntsen Solem (1802-1847) og Marit Pedersdatter (1797-1867)
Ekteparet kom fra Klæbu til Aksnes nordre nedre. John døde i 1847, men enka Marit
satt med gården til 1854, da hun solgte den til sønnen Peder Johnsen for 350 spesi
daler pluss kår. Marit døde som kårkone på gården i 1867.
John og Marit hadde fem barn:
81. Arnt, f. ca. 1823 i Klæbu, d. 1827.
82. Peder, f. 1 826 på Aksnes, neste bruker. Gift i 1 858 med Beret Olsdatter Lund, f.
1830.
83. Gurianna, f. 1829 på Aksnes. Gift med Mikal Olsen Sellivald, bruker på
Aksnesenget.
85. Marta, f. 1 834 på Aksnes. Gift i 1 864 med Bård Andersen Buhaug, f. 1 833 på
Tillervald, husmann på Buhaugan under Hofstad.

 

----
75 H&FLe
----
1954
Peder Johnsen Aksnes (1826-1907) og Beret Olsdatter (1830-1895)
Kona til Peder, Beret Olsdatter, var født i 1830 på Lund og var datter av Ole Andersen
Lund og hustru Agnes Eskildsdatter Karmhus. Faren gikk gjennom isen på
Leksdalsvatnet og drukna i desember 1831.
Peder Johnsen var bruker på gården fra 1854 til 1894, da solgte han den til søn
nen John Pedersen for 1600 kroner. Kona Beret døde året etter, mens Peder bodde som
kårmann på gården til han døde i 1907.
Barn:
1 . John Oluf, f. 1 862. Gift i 1 896 med K
Nilsdatter Aurstad, f. 1 864 S
kj
Neste bruke
82. Anton A/
A
871. Gift i 189
mfid Sntip
879. Anton Aks
/o
bnkkfi
døde
952
John Oluf Pedersen Aksnes (1862-1930) og Karoline Nilsdatter (1864-1947)
Pedersen overtok gården etter faren
894. I 1896 gift med Karoline Nilsdatte
\urstad, f. 1864 i Sparbu. Karoline var datter av gårdbruker Nils Gjertsen Aurstac
John Pedersen Aksnes var en meget benyttet mann i kommunalt styre og stell
Han var medlem av herredsstyret fra 1898 til 1919, i alt 21 år, hvorav 9 år i for
mannskapet. Han representerte Venstre. Dessuten var han lagrettemann i tretti år.


----
76 H&FLe
----
medlem i lignings- og overlignings
nemnd og var med i styret for Verdal
Sparebank. Kona Karoline var interes
sert i misjonsarbeid og var også med på
å stifte Leksdal Sanitetslag.
John Pedersen Aksnes solgte gården
til svigersønnen Ole Iversen i 1926 for
kjøpesum 5000 kroner pluss kår. John
døde i 1930, mens Karoline levde helt
til 1947.
De hadde tre barn:
81. Borghild, f. 1896, d. 1921 ugift.
82. Marie, f. 1 897. Gift i 1 926 med
Ole Ivers'
uker. Marie
døde i 1932.
83. Julie, f. 1 900, d. 1 926 ugift. Hun
var utdannet lærerinne, og prakti
serte på Ytterøya da hun gikk
Yr-
Ole Iversen (1896-1972) og 1} Marie Johnsdatter (1897-1932), 2) Aslaug
Anneusdatter (1912-1990)
Ole Iversen var født i 1896 i Hegra. I 1926 gift med Marie Johnsdatter Aksnes, f.
1897, d. 1932. Ole Iversens andre hustru var Aslaug
Anneusdatter Tiller, f. 1912. Hun var datter av
gårdbruker Anneus Lorntsen Tiller på
Aksnesenget.

 

 

 

----
77 H&FLe
----
Aksnes mellem (Aksnes nordre øvre)

mas Johnsen Eklesøyen (1783-1838) og Marit Larsdatter (1783-1872)
p
Y\r

 

----
78 H&FLe
----
Rosvoll vestre og solgte Aksnes mellem til Halvor Olsen Tangen fra Fisknes i Sparbu.
Tomas og Marit hadde en sønn:
8 1 . John Andreas, f. 1 8 1 5 på Ekle, d. 1 830 på Eklesøya.
Halvor Olsen Aksnes (1792-1845) og Anne Andersdatter (1793-1860)
Halvor Olsen Tangen var født i 1792 i Skogn og var sønn av husmann Ole Eriksen
og kone Dorte Helgesdatter. Kona Anne Andersdatter var født i 1793 på Altmoen i
Hegra. De kom til Aksnes fra Fisknes i Sparbu i 1829, men fikk skjøte på gården først
i 1838.
Aksnesgårdene var ennå ikke fullstendig utskiftet, idet de i matrikkelen av 1836
er skyldsatt under ett for 4 daler 17 skilling. Dette forholdet voldte naturligvis en del
ulemper og übehageligheter. Således lot Halvor, ved muntlig overenskomst, Anders
Johansen nedsette seg som husmann på gården (se under Brannåsen). John Arntsen
på Aksnes nordre likte ikke dette og braut ned skigarden til husmannen. Ole Olsen
på Aksnes søndre var også med på dette. Begge ble idømt ei bot på 60 spesidaler
pluss omkostninger. Da John ikke ville betale, ble det i 1844 gjort utlegg hos ham.
Ved kontrakt av 17. mai 1839 solgte Halvor Olsen gården til Einar Pedersen.
Skjøte skulle skaffes til kommende vinterting. Hvis ingen av partene ønsket hande
len omgjort før skjøtet ble utstedt, skulle det betales 25 spesidaler i "oppkjøp". Noe
skjøte ble ikke utstedt, men det ble heller ikke stilt krav om at handelen skulle gå om
igjen før langt ut i 1840-åra, da Halvor Olsens bo anla sak. Einar påberopte seg at
avtalen om gjenkjøp kun gjaldt til vintertinget i 1840, og han fikk ved dom av 8.
januar 1847 rettens medhold, hvoretter han fikk skjøte av enka Anne Andersdatter
17. august 1847.
Etter at Halvor Olsen solgte gården ble han husmann under Aksnes. En plass
under Aksnes søndre (Bakkan) ble kalt "Halvarplassen", og det er muligens der at
Halvor var husmann og bodde da han døde i 1845. Han ble funnet død på isen på
Leksdalsvatnet. Kona Anne døde på Tuset i 1860, 71 år gammel.
Halvor og Anne hadde fire barn:
81 . Ingeborg Anna, f. 1823 i Skogn, d. 1824 på Nedre Fisknes.
82. Marta, f. 1 825 i Sparbu. Trolig død før familien kom til Aksnes.
83. Ingeborg Anna, f. 1831 på Aksnes. Hun brukte etternavnet Tuset da hun i 1860
fikk utreiseattest til Strand i Sparbu. I 1 865 bodde hun hos sin søster Olina i Snåsa
(se nedenfor).
84. Olina, f. 1 835. Olina brukte etternavnet Aspås da hun i 1 862 fikk utreiseattest til
Parnas i Snåsa. Gift samme år i Snåsa med Kristoffer Olsen Medias. De var hus
mannsfolk på Mediåsmoen i Snåsa.
Einar Pedersen Aksnes (1787-1883) og "Guru Estensdatter (1802-1857),
2) Beret Pedersdatter (1810-1873)
Einar Pedersen var født ca. 1787 i Frol, trolig sønn av den Peder Johnsen som i 1801
var inderst på Kløvjan. Einar hadde før bodd på Leinsvollen i Haukågrenda. Han var

----
79 H&FLe
----
gift to ganger. Første gang i 1824 i Frol med Guru Estensdatter Hojemsvald. Hun var
datter av husmann Esten Pedersen på Hojemslia i Frol.
Også i Einars tid var det ugreie mellom eierne av de to Aksnesgårdene. Einar
hadde gitt husmannen Anders på Brannåsen lov til å hogge tømmer, og John Arntsen
på Aksnes nordre oppsøkte Einar og brukte stygg kjeft p.g.a. dette. Men Einar, som
var kjent for sin store styrke, tok og kasta ham ut og sa: -Synes du ikke at du ligg
godt, så kan jeg bære deg et stykke til. John var ikke lysten på mer behandling, og
stod opp og gikk heim. Men det hører også med til historien at Einar ved dom ble
kjent überettiget og tilpliktet å erstatte John Arntsen tømmeret.
Det gikk for øvrig mange historier om kreftene til Einar. Ei av dem er fra den tida
han bodde på Leinsvollen. Da bar han ei tønne bygg fra Augla i Volhaugen og heim.
I 1850-åra delte Einar Pedersen gården mellom sine to sønner, Johannes og Peter.
Johannes fikk hovedbølet, mens Peter fikk den halvparten som seinere ble kalt
Aksnes lille eller Aksnesaunet.
Etter at han hadde gitt fra seg gården, ble Einar først kårmann på hovedbølet. Men
i 1865 bodde han på Brannåsen mellem, og i 1866 kjøpte han Musemshøa og flyttet
dit. I mellomtida var han blitt enkemann, idet kona Guru døde i 1857. Einar ble så
gift på nytt i 1864 med enke Beret Pedersdatter Borgenvald, f. 1810 på Skavhaug i
Inndalen. Beret, som var datter av ugifte foreldre Peder Olsen Nygård og Kjersti
Embretsdatter, var enke for andre gang da hun ble gift med Einar Pedersen. Hun
hadde tidligere vært gift med enkemann Mikal Hemmingsen Lyngsvald og enkemann
Jens Andorsen Øren og hadde sju barn med de to første ektemennene.
Einar Pedersen overlevde også kone nummer to, idet Beret døde på Musemshøa i
1873, mens Einar døde på Tillervald i 1883, 96 år gammel.
I ekteskapet med Guru hadde Einar Pedersen to sønner:
81 . Elling Peter, f. 1 827 på Leinsvald. Se under Aksnesenget og Steintrøa.
82. Johannes, f. 1832 på Leinsvald. Neste bruker.
Johannes Einarsen Aksnes (1831-1902) og Elen Mikalsdatter (1829-1907)
Johannes ble i 1853 gift med Elen Mikalsdatter Lyngsvald, f. 1829, datter av Mikal
Hemmingsen og kone Andrianne Larsdatter Lyngsvald. (Mikal Hemmingsen ble i
1833 gift med Johannes' stemor Beret Pedersdatter - se under forrige bruker.).
Johannes hadde hovedbølet uten tinglyst hjemmel fram til 1858, da han solgte det
til Johannes Johnsen Prestegård for 450 spesidaler, skjøtet utstedt av Einar Pedersen 5.
februar 1861, tinglyst samme dato.
Da Johannes i 1858 hadde solgt Aksnes mellem, solgte hans bror Peter Einarsen
halvparten av Aksnesaunet, Aksnes lille nordre, til Johannes (se under Aksnes lille
nordre). Der bodde Johannes til 1862, da han solgte til Peter Olaus Pedersen
Forbregd og flyttet med familien til husmannsplassen Slåkkåa under Stiklestad østre,
der de bodde i 1865. I 1875 var Johannes husmann og sagbruksarbeider på
Hegstadåkeren. I 1883, da sønnen Martin giftet seg, var Johannes Einersen, som han
kalte seg etter at han flyttet fra Aksnes, blitt vognmann på Verdalsøra. I 1891 kjøpte
han Lillesand, gnr. 276, bnr. 8, i Vinne, og ble gårdbruker ved siden av vognmanns

----
80 H&FLe
----
jobben. Han døde på Lillesand i 1902. Elen døde i 1907 hos sønnen Martin Einarsen
på Verdalsøra.
Johannes og Elen hadde tre barn:
81 . Elen Anna, f. 1854 på Aksnes. Gift i 1876 med Oiuf Larsen Lein, f. 1853 på
Forbregdsvald. Att. Sverige 1 897. Tre barn, som alle tok Lillesand som slektsnavn.
82. Martin Edvard, f. 1855 på Aksnes, d. 1939, Gift i 1883 med Anna Olsdatter
Hynne, f. 1862 på Verdalsøra, d. 1941. Martin Einarsen var vognmann på
Verdalsøra. De fikk tre barn.
83. Gunnerius, f. 1859 på Aksneshaugen, d. 1946. Gift i 1886 med Grete Sofie
Andreasdatter Hegstad, f. 1862 på Hegstadvald, d. 1952. Gunnerius Einarsen
var jernbanearbeider og bodde på Verdalsøra i 1900. Fire barn.
Johannes Johnsen Aksnes (1817-1896) og Nikoline Pedersdatter (1824-1914)
Johannes Johnsen (Prestegård) var født i 1817 i Midtgrundan av foreldre John
Andersen og Eli Jensdatter (se Lundsætta). 1 1853 gift med Nikoline Pedersdatter
Skjerve, f. 1824 i Alstadhaug i Skogn. De hadde to sønner:
81. Johan Peder Olaus, f. 1853 på Hallem. Ingen opplysninger, men må trolig ha
dødd før 1 865, for han finnes ikke i folketellinga for dette året.
hold på Botsfengslet. Bakgrunnen for dette ufrivillige "opp
holdet" var at mens han gikk på underoffiserskolen i
Trondheim, braut han seg inn i Vår Frue kirke og stjal
lysestaker fra alteret, og ei tid seinere begikk han
innbrudd i Norges Banks avdeling i Trondheim. Da
ble han pågrepet, og fikk en dom på åtte år og
ble samtidig utvist fra befalsskolen. "Jonte" hadde
en forkjærlighet for gamle militærklær og var
som oftest iført slike både i arbeid og fritid. Den
meget sparsomme levemåten hans var viden
kjent. Men han etterlot seg en ikke übetydelig
pengesum - etter forlydende skulle han ha hatt
bortimot 30000 kroner i banken. John Edvard
Aksnes flyttet på Øra på sine gamle dager og
døde der i 1938. Han var ugift, men var innsatt
som far til Johanna Kristine Johnsdatter, f. 1 896,
mora var Ingeborg Oliva Johannesdatter
Aksnesenget, f. 1 860. Johanna, eller Hanna som hun

til daglig ble kalt, ble gift med Kristian Johnsen Aksnes, f. Maler John E. Aksnes
1 885, (se B3 under neste bruker). 1915.
1915

 

----
81 H&FLe
----
Johannes Johnsen Aksnes solgte gården i 1885 til sin søstersønn John Martinus
Johnsen Leinsvollen for kjøpesum 2000 kroner pluss kår for seg og kona. Skjøtet er
datert 17. august 1886. Johannes døde i 1896 og Nikoline i 1914, begge som føde
rådsfolk på Aksnes.
John Martinus Johnsen Aksnes (1843-1928) og Lovise Johnsdatter (1852
-1920)
John Martinus var født i 1843 på Leinsvollen av foreldre John Johnsen og Karen
Johnsdatter. I 1875 giftet han seg på Nesset i Sparbu med Lovise Johnsdatter Vågan,
f. 1852 i Leka. De bodde i Sparbu til 1882, da de flyttet til Verdal. John reiste over
til Amerika en tur, men kom tilbake og kjøpte Aksnes nordre øvre i 1885.
John Aksnes var kjent som møbelsnekker. Fordi han hadde lånet skjegg, gikk han
under navnet "Skjeggåt-John".
I 1920 solgte han gården til sønnen Johan Johnsen Aksnes for 8000 kroner.
Barn:
81 . Julie, f. 1 876 i Sparbu. Gift i 1 898 med Jonas Åsander, f. 1 856 i Ømskjøldsvik
i Sverige. Jonas Åsander var handelsmann i Stjørdal. Ei datter av dem, Hjørdis,
ble gift med kjøpmann Peder Rotmo i Volden.
82. Johan, f. 1 877 i Sparbu. Neste bruker.
83. Kristian, f. 1885 på Aksnes. Gift med Johanna
Johnsdatter Aksnes, f. 1 896. (Se under forrige
bruker). Kristian ble bruker på Haugen, bnr. 7.
Johan Johnsen Aksnes (1877-1940) og Laura
Olufsdatter (1897-1977)
Johans kone, Laura Olufsdatter Gran, var født i
1897 på Henningplass i Sparbu og var datter av
pike Julie Alette Lorntsdatter og Oluf Toresen
Gran, sønn på Aksnes søndre (Bakkan).
Johan Aksnes var både bygningssnekker og
møbelsnekker. De hadde fire barn:
81. Oddmund, f. 1921. Gift og bosatt i
Steinkjer, der han arbeidet som snekker på
Steinkjersannan.
82. Leif, f. 1923. Neste bruker. Død 1983.
Ugift.
83. Jarle, f. 1930. Seinere bruker. Ugift.
84. Lilly, f. 1930. Tvilling med Jarle. Gift med
Ole Kristian Olsen. Bosatt i Steinkjer.
Laura Olufsdatter Gran og
(Fotograf: L. E. Larsson)

Etter at Johan døde i 1940, Satt enka Laura Aksnes Johan Johnsen Aksnes som brudepar.
med gården til 1960, da sønnen Leif Aksnes overtok. fotograf: i e. La^i


----
82 H&FLe
----
Husmannsplasser:
Brannåsen
Brannåsen var husmannsplass under Aksnes mellem fra 1836 til 1866. Plassen lå
oppi åsen mellom Aksnesenget og merket mot Tuset. Oppdyrka areal var 4 dekar. I
1865 føddes 1 ku, 3 sauer og 2 geiter.
Anders Johansen Aksnes (1803-1866) og l) Agnes Eriksdatter Karmhus (1806
-1852), 2) Ragnhild Andersdatter Hofstadvald (1827-1867)
Anders Johansen var født i 1803 på Røsenget av foreldre Johan Andersen og Marit
Bårdsdatter. Gift første gang i 1826 med Agnes Eriksdatter Karmhus, f. 1806 på
Karmhusvald av foreldre Erik Tomassen og Anne Andersdatter.
Anders Johansen var husmann under Sende fra ca. 1830. Ved muntlig overens
komst med eieren av Aksnes mellem fikk han nedsette seg som husmann på
Brannåsen i 1836. Som nevnt tidligere førte dette til en del übehageligheter mellom
eierne av Aksnes mellem og Aksnes nordre.
Etter å ha satt åtte barn til verden, døde kona Agnes i 1852. Anders ble gift på nytt
i 1858 med Ragnhild Andersdatter Hofstadvald, f. 1827, d. 1867, datter av Anders
Henriksen Buhaug under Hofstad, og de fikk tre barn.
Barn i første ekteskap:
Bl '.Marta, f. 1826 på Sendesvald. Gift i 1855 med Even Iversen, f. 1828 på
Skavhaug i Inndalen, etter at de hadde fått en sønn sammen i 1 852. Foreldrene
til Even Iversen var Iver Evensen Østnes fra Røskaft i Støren og kone Beret
Pedersdatter Østgård (Sul), se Karmhusætta. Foreldrene flyttet fra Lundskinvald til
Sparbu i 1840 og bosatte seg på en plass under Nesset i Henning. Marta og
Even bodde ei tid på Aksnesvald, muligens på Brannåsen. De bodde også der i
1 865, men siden er det ingen opplysninger om dem. Dattera Ja kobi ne var i 1 865
fosterdatter på Skurset i Sparbu.
B2\Ellev, f. 1829 på Musem, d. 1905. Gift i 1854 med Cecilie Johannesdtr.
Karmhus, f. 1 833 i Skogn. Ellev ble husmann og seinere selveier på Kleven under
Dalemark.
B3 I . Johan, f. 1 832 på Sendesvald. Gift i 1 859 med Kristiana Hansdatter Borgenvald,
f. 1837, d. 1914. Husmann på Dalemarkmoen.
B4 1 . Anders, f. 1836 på Sendesvald. Flyttet til Sparbu der han i 1866 ble gift med
Karen Lorentse Larsdatter Ostadhaugen, f. 1838. Han var eier av gården
Svepstad i Sparbu fra 1 887.
B5 1 . Andreas, f. 1 839 på Brannåsen. Konfirmert 1 859. Det er trolig ham som i 1 875
er gift skredder i Trondheim under navnet Andreas Andersen Tiller. Han losjerer da
i Hospitalsløkkan 2 1 , og er gift med Anna Christensdatter, f. 1 839 i Lesja. I 1 900
er han fortsatt skreddermester av yrke, og de bor i Holstveita 1 6.
B6 1 . Anne, f. 1 842 på Brannåsen, d. 1917 på Ørmelen som enke. Gift i 1 866 med
Andreas Tyberteus Olsen Mikvollvald, f. 1 842 i Skogn, d. 1 882 på Mikvollvald.

----
83 H&FLe
----
De bodde i 1 875 på Østvollvald. De fikk fire barn. En sønn av dem var baker
Aksel Olsen, som var gift med Olme Johansdtr. fra Tømmeråsplassen og har stor
etterslekt på Verda lsøra.
B7 I .Olaus, f. 1845 på Brannåsen, d. 1865 på Aspås.
BB'. Bernt, f. 1 848 på Brannåsen. Flyttet til Sparbu i 1 873 og ble gift der samme år
med Elen Kristoffersdtr., f. 1 850. Han tok navnet Austheim da han i 1 895 kjøpte
bruket med samme navn.
Barn i 2. ekteskap:
B9 2 .Julianna, f. 1858 på Brannåsen, d. 1859.
B 10 2 . Ingeborg Anna, f. 1860 på Brannåsen. Gift i 1 884 med Erik Anders Pedersen
Bergsvald, f. 1 864 i Skogn. Husmann og seinere selveier på Østvik under Berg.
Bl 12.I 2 . Anders, f. 1863 på Brannåsen. Han vokste opp hos morfaren og mormora på
Buhaugan. I 1 884 har han fått attest til Sverige.
Anders døde i 1866 og Ragnhild året etter.
Etter Anders Johansens død ble plassen nedlagt og jorda lagt til utmarka på
Aksnes mellem.
Haugen (Plassen)
Haugen var husmannsplass under Aksnes mellem. Plassen lå ved skogkanten ca. 450
m fra gården, like ved Haugabekken. Oppdyrka areal var 8 dekar. 1 1865 føddes på
plassen 1 ku, 2 sauer og i 1875 1 ku og 3 sauer.
Jens Johnsen Aksnes (1776-1855) og Maria Josefsdatter (1777-1828)
Jens Johnsen var født i 1776 på Mellem-Tuset og var sønn av gårdbruker John Olsen
Tuset og hans andre kone Gurine Jensdatter (Tusetætta). I 1796 ble han gift med
Maria Josefsdatter Bergqvist, f. 1777 i Åre. Hun var datter av Josef Mattson Bergqvist
og kone Catrina Adler, som igjen var var datter av gruvfogden på Frøa, Fredrik Adler.
Jens Johnsen ble husmann på Haugen i 1796 og bodde der til han døde i 1855.
Maria døde trolig i 1828.
Barn:
81 . John, f. 1796, d. 1 874. Gift i 1 821 med Marta Mikkelsdatter Follo, f. 1798. De
var husmannsfolk under Follo og seinere (1865) på Mohaugen under SAo.
82. Johannes, f. 1798. Gift i 1821 i Henning med Anne Mortensdatter. De ble hus
mannsfolk på en plass under Sellia i Henning. Johannes kalte seg Bunes da han
ble gift (var tjener på Bunes i 1815).
83. Kristen, f. 1802, d. 1804.


----
84 H&FLe
----
85. Ole, f. 1809, d. 1811.
86. Karen, f. 1812, d. 1900 ugift. Hun var tjener på Fikse i 1865-1875. I 1891
losjerte hun på Musemsvedjan, der hun døde i 1 900.
87. Gurine (Gurianna), f. 1816. Gift i 1848 i Henning med Ole Jakobsen Haugset.
88. Ole, f. 1819, d. 1859 på Aksneshaugen, ugift.
Lornts Bertilsen Grandeplass (1824-) og Guruanna Haldorsdatter (1830-)
Lornts Bertilsen Grandeplass var født i 1824 i Overhalla. Gift i 1854 i Overhalla med
Guruanna Haldorsdatter Aksneshaug, f. 1830. Hun var datter av Haldor Rasmussen
Aksneshaug. Lornts Bertilsen var tømmermann.
Lornts og Guruanna var husmannsfolk på Haugen fra 1860 til 1882, da de reiste
til USA.
Barn:
81 . Bernt Høier, f. 1 855 i Overhalla. Han flyttet til Flatanger i 1 876, der han ble gift
samme år med Karoline Josef inc Hansdatter, f. 1852 i Rendalen.
82. Lovise Gurianna, f. 1857 i Fosnes. Gift i 1876 med Johan Oluf Paulsen
Verdalsøren, f. 1853 på Lyngåsen. De reiste i 1880 til Minneapolis, USA.
83. Anton Olaus, f. 1 861 . Reiste til USA i 1881.
84. Laura Dortea, f. 1864, d. 1868.
Etter at Lornts og Guruanna forlot Haugen, ble den lagt ned som husmannsplass og
jorda lagt til innmarka på gården.
Aksnesaunet (Aksnes lille)
Aksnesaunet var den halvparten av Aksnes mellem som Einar Pedersen Aksnes til
delte sønnen Peter Einarsen da han delte gården i 1850-åra. Gården lå oppe i bakken
like sør for nåværende gård Aksnesenget.
Peter Einarsen Aksnes (1827-1905) og "Ingeborg Anna Larsdatter (1826
-1855), 2) Ellen Kirstine Lorntsdatter (1834-)
Peter Einarsen, som var døpt Elling Peter, var født i 1827 på Leinsvollen av foreldre
husmann Einar Pedersen og Guri Estensdatter. Faren som var fra Kløvjan i Frol, kjøp
te i 1839 Aksnes mellem og hadde gården til i 1850-åra, da han delte den mellom
sønnene Johannes og Peter. Peter fikk den halvparten som seinere ble kalt Aksnes lille
eller Aksnesaunet. Da broren Johannes i 1858 hadde solgt Aksnes mellem, solgte
Peter halvparten av Aksnesaunet, Aksnes nordre lille, til ham. Den gjenværende
halvpart av Aksnesaunet, som nå ble kalt Aksnesenget, solgte Peter i 1860 til Peder


----
85 H&FLe
----
Johnsen Kluken. Ved salget tok Peter unna et areal på ca. 2 dekar som ble kalt
Steintrøa, der han nedsatte seg som husmann (se under Steintrøa).
Peter Einarsen ble gift første gang i 1855 med Ingeborg Anna Larsdatter Hellvald,
f. 1826. Ekteskapet ble meget kortvarig. De var inderster på Aksnes mellem da
Ingeborg døde to måneder etter bryllupet, og 17 dager etter at dattera Ingeborg Anna
ble født.
Som enkemann ble Peter i 1861 far til ei datter som han fikk med kona på en
annen av Aksnesplassene.
Så giftet han seg for 2. gang i 1868 med Ellen Kirstine Lorntsdatter Dullumsvald,
f. 1834 i Åsen. I 1874 kjøpte Peter Musemshøa, og de bodde der til de rundt 1880
kom til Aksnesgjalet. Der var de husmannsfolk til Peter døde i 1905. Når og hvor
Ellen døde, er ikke kjent.
Barn:
Bl 1 . Ingeborg Anna, f. 1855. Gift i 1876 med Olaus Martinus Oftarsen Tuset, f.
1 844, husmann på Storsveet under Tuset (se under denne plassen).
B2°. Anne Marta, f. 1 861 (mora var gift kone Marta Andersdatter Aksnesvald, gift med
Even Iversen). Anne Marta flyttet sammen med mora og stefaren til Sparbu, der hun
ble konfirmert i 1 876. I 1 891 og 1 900 var hun ugift tjener på Fisknes.
Peters andre kone, Ellen Kirstine, hadde før hun ble gift:
B3°. Oline Olausdatter, f. 1867 på Aksnesvald (far: ungkar Olaus Nilsen Jermstad).
Ellen Oline ble i 1 904 gift med enkemann Johannes Andersen Vandvik (se under
Tillereng/Vannvik).
Peder Johnsen (Kluken) (1827-) og Kjerstine Taraldsdatter (1832-)
Peder Johnsen var født i 1827 på Lund vestre av foreldre John Pedersen og hustru
Anne Bårdsdatter. Gift i 1860 med Kjerstine Taraldsdatter Marken, f. 1832, datter av
gårdbruker Tarald Larsen og Sigrid Olsdatter.
De var inderster under Marka og Tuset før de kom til Aksnesaunet i 1860.
Peder Johnsen hadde gården til 1867, da han flyttet med familien til Kluken østre
og ble gårdbruker der. Mor hans, Anne Bårdsdatter, flyttet sammen med dem. I 1887
utvandret Peder, Kjerstine og de tre yngste barna til Pelican Rapids, Minnesota, etter
at de eldste barna hadde dratt før.
Peder og Kjerstine hadde sju barn:
81 . John, f. 1 861 i Marka. Han utvandret i 1 881 til Evansville, Minnesota.
82. Martina, f. 1862 på Tuset. Hun utvandret i 1885 til Pelican Rapids, Minnesota
83. Anna, f. 1865 på Aksnes. Hun utvandret i 1882 til New York.
84. Teodor, f. 1 867 i Kluken. Han utvandret i 1 886 til Pelican Rapids, Minnesota.
85. Severin, f. 1870 i Kluken. Han utvandret i 1887 til Pelican Rapids, Minnesota
87. Kjerstine Pauline, f. 1874 i Kluken. Hun utvandret i 1887 til Pelican Rapids,
Minnesota.
86. Helmer, f. 1 878 i Kluken. Han utvandret i 1 887 til Pelican Rapids, Minnesota

----
86 H&FLe
----
Johannes Iversen Bremsetvald fikk så skjøte på eiendommen 14. august 1867 av Einar
Pedersen Aksnes, da de to foregående eiere ikke hadde tinglyst hjemmel.
Kjøpesummen var 100 spesidaler og kår.
Skjøde. 1
Underskrevne Einar Pedersen Åxnæs gjør vitterligt,
at have solgt og ajhændet, ligesomjeg herved til Johannes Iversen Bræmsætvald sæl
ger, skjøder og overdrager, en fra min eiende Halvdeel ajGaarden Axnæs nordre, Ln°
94, i Verdals Thinglag ved Skyldsætningsjorretning, afholdt ste Februar 1861 skilt
Parcel, Axnæsaunet kaldet, ved nævnte Skyldsætningsjorretning under Ln° 94d
skyldsat jor 10 16 Skilling, for den mellem os omjorenede Kjøbesum 100 Spd og
Kaar bestaaende aj 6 - sex -Voger Havre, 2 -to- Tønder Potetes samt Føde og Røgt
til 2 Smaajæ - alt aarligt -, hvilket Kaar har et aarligt Værd aj 6 - sex - Spededaler
og hvortil Hensyn er taget ved Benyttelsen aj stemplet Papir til nærværende Skjøde.
De betingede Præstationer aj Havre og Potetes leveres inden hvert Aars Udgang og
aj det Bedste som avles paa Eiendommen i Præstationsaaret, dog saaledes, at
Poteterne leveres ved deres Optagning om Høsten. De tvende Smaajæ skal pleies og
røgtes hele Karet om blant Gaardens øvrige Kreature tilligemed sammes Ajjødninger
indtil Høsten. Det bemærkes, at de 4 Spd, som Peder Olsen svarer i Ajgijt aj Pladsen
"Tiljældet" skal jremtidig erlægges til Kjøberen Johannes Iversen saalænge som den
nuværende Fæster aj Pladsen Peder Olsen, beholder den, samt at i Salget og jor
samme Kjøbesum jølger jorholdsvis Andeel i den Gaarden Axnæs nordre tilhørende
Part i Stiklestad Kirkekjøb. Dajoranjørte Kjøbesum paa omjorenet Maade er berig
tiget og Kjøberen herved jorbinder at svare det mig betingede Kaar, skal den solgte
Eiendom, aj LøbeN° og Matrikulskyld som jør nævnt med de paa denne staaende
Huseby gninger samt med til- og underliggende Herligheder, herejter jølge og tilhøre
Kjøperen, Johannes Iversen som hans retmæssige Eiendom, hvorhosjegjor Salget bli
ver hans lovlige Hjemmelsmand.
Dette til Bekræjtelse ved vore Underskrifter i Vidners Overvær.
Thingstedet Haugslid den 14 de august 1867.
Som Kjøber Johannes Iversen m.p.P.
Som Sælger Einar Pedersen Axnæs m.p.P.
Til Vitterlighed K: W: Krog. Jens Rostad.
Johannes Iversen Bremsetvald (1828-1917)
Johannes Iversen var født i 1828 på Bremsethagen i Henning. Han var ugift mens han
bodde på Aksnesenget. I 1876 solgte han heimen til Ole Andersen Sagvollen og flyttet
til husmannsplassen Spelen (Røsenget østre) under Lund og kjøpte plassen i 1888.
Der ble han gift med Ingeborg Anna Johansdatter (Se nærmere under husmanns
plasser under Lund).

----
87 H&FLe
----
Ole Andersen Aksnes (1836-) og Marta Olsdatter (1840-)
Ole Andersen var født i 1836 på Eklovald av foreldre Anders Olsen Fleskhusvald og
Margrete Steffensdatter Gudmundhus. Gift i 1863 med Marta Olsdatter Steinsvald, f.
1840 på Auskinvald. Marta var datter av husmann Ole Pedersen Steinsvald og kone
Sissel Johnsdatter Breding. De var husmannsfolk på Skansen i Inndalen.
I 1875 losjerte Ole Andersen med familien på Sagvollen i Helgådalen og Ole var
gruvearbeider, trolig i Malså gruver. Etter som to av barna var født på Ytterøy, hadde
han trolig også arbeidet i gruvene der tidligere.
Ole Andersen kom fra Sagvollen til Aksnesenget i 1876. Han hadde gården til
1880, da han utvandret til USA, og kona og de fire gjenlevende barna reiste etter i
1882.
Ole og Marta fikk sju barn, tre av dem døde samme år av skarlagensfeber.
81 . Mette, f. 1 863 på Steinsvald.
82. Sofie, f. 1 866 i Ytterøy, d. 1 879 på Aksnesenget.
83. Anna, f. 1869 i Ytterøy.
84. Birgitte, f. 1871 på Fleskhusvald.
85. Marie, f. 1873, d. 1879.
86. Julie, f. 1 877 på Aksnesenget, d. 1 879.
87. Ole Martin, f. 1881 på Aksnesenget.
Neste eier av Aksnesenget ble Mikal Olsen Vatsenget, som kom dit fra Sparbu ca. 1880.
Mikal Olsen Aksnes (1824-1895) og Guruanna Johnsdatter (1829-1900)
Mikal Olsen var født i 1824 på Røsenget av foreldre Ole Mortensen Marken og Marta
Larsdatter. Faren var bruker på Røsenget under Lund og seinere husmann på
Vatsenget (Vassenget?) under Selli i Sparbu. I 1855 ble Mikal gift med Guruanna
Johnsdatter Aksnes nordre nedre, f. 1829, datter av John Arntsen Solem og Marit
Pedersdatter på Aksnes nordre nedre.
Mikal Olsen kjøpte i 1886 også Aksnes nordre lille (nå Aksnesenget) av lærer
Johan Ryther, og dermed ble det gamle Aksnesaunet igjen samlet til én gård.
Mikal og Guruanna hadde fire barn:
81. Ingeborg Anna, f. 1855 på Aksnes. Gift først i Sparbu med Kristen Pedersen
Overnesset fra Helgådal. Kristen reiste til USA, der han døde i 1884. Ingeborg
Anna giftet seg på nytt i 1 890 med Anders Olsen Tuset, gårdbruker på Nord-Tuset.
82. Olme, f. 1862. Ugift. Olme bodde og arbeidet i Levanger, ble kalt Olme
"Levang" av folket sitt i Leksdalen. Hun hadde ei datter; Gusta Pedersdatter, f.
1889, som ble gift med Kristian Benjaminsen Langli i Sparbu.
83. John, f. 1 863 - neste bruker.
84. Martine, f. 1 868. Gift i 1889 med Peder Andersen Vigen. Han var kvern mann
på Lund og Leklem.

----
88 H&FLe
----
Aksnes nordre lille (nå Aksnesenget)
Aksnes nordre lille var halvparten av Aksnesaunet som Peter Einarsen i 1858 solgte
til broren Johannes Einarsen. Men det var først i 1862 at den ved skylddelingsforret
ning ble fradelt Aksnes nordre nedre og skyldsatt for 1 ort 16 skilling.
Om Johannes Einarsen, se under Aksnes mellem.
Johannes solgte i 1862 gården til Peter Olaus Pedersen Forbregd (Verket), men skjø
tet ble utstedt av Einar Pedersen Aksnes (Johannes' far), da Johannes ikke hadde ting
lyst hjemmel.
Peter Olaus Pedersen Forbregd (1840-) og Gurianna Bardosdatter (1828-)
Peter Olaus var født i 1840 på Forbregdsvald av foreldre Peder Johnsen Forbregdsvald
(Dreiermoen) og Sirianna Jørgensdatter Maritvoll. Gift i 1860 med Gurianna
Bardosdatter Svedjan, f. 1828, datter av gårdbruker Bardo Tomassen Svedjan og Kari
Larsdatter.
Allerede året etter at han kjøpte Aksnes nordre lille, solgte Peter Olaus gården til Kri
stian Olsen Brannseggen og ble gårdbruker på Forbregdsaunet. En gang etter 1875 har
de så flyttet til Strinda. I 1900 bor de på Ladehammeren sammen med døtrene Anne,
Petra og Guri Anna. Peter Olaus arbeider som løssjauer og til dels som tømmermann.
Peter og Gurianna hadde fem barn:
81 . Bernt, f. 1 860 på Svedjan. Attest Sverige 1 886. I 1 890 bodde han i Ratansbyn
i Jåmtland, arbeidet som smed og var gift med Anna Svensdofter, f. 1 869 i Kløfsjo.
82. Anne Kristine, f. 1863 på Forbregdsaunet.
83. Petra, f. 1866 på Forbregdsaunet. Bodde hos foreldrene på Ladehammeren i
1900 sammen med sin mann, smed Otto Andreas Kåmpe, f. 1877 i Bratland,
Are, Sverige.
84. Jonetta, f. 1 869 på Forbregdsaunet.
85. Guri Anna, f. 1875 på Forbregdsaunet. I 1900 bor hun hos foreldrene på
Ladehammeren, er ugift, men har ei datter, Gerda Ovedie Andersen, f. 1 895.
Kristian Olsen Brannseggen (1821-) og Sirianna Olsdatter (1825-)
Kristian var født i 1821 på Langdal lille og var sønn av Ole Johnsen Langdal og hus
tru Malena Nilsdatter. Foreldrene hans er omtalt under Aksnes søndre øvre.
I 1847 ble Kristian gift med Sirianna Olsdatter, datter av husmann Ole Monsen på
Brannseggen under Bunes, og de overtok som husmannsfolk på plassen samme år og
var der til 1863, da Kristian kjøpte Aksnes nordre lille. I 1872 flyttet familien til
Flatanger.
Barn:
81 . Oluf, f. 1 849. Oluf ble gift i Flatanger, men i 1900 bodde han som enkemann
med to barn på Søberg i Fosnes og arbeidet på sagbruk.
82. Rafael Olaus, f. 1853.


----
89 H&FLe
----
De neste eiere var Ole Tuset og Tore Jakobsen Skrove, men ingen av dem hadde ting
lyst hjemmel på gården.
Ole Tuset, som var bror av den forrige eier Kristian Olsen, bodde sannsynligvis
heller ikke på gården, da han samtidig var bruker på Sør-Tuset.
Tore Jakobsen Skrove (1832-1909) og Ingeborg Anna Arntsdatter (1827-1906)
Tore Nordset var gårdmannssønn, født på Skrove i 1832 av foreldre Jakob Toresen og
Johanne Pedersdatter. Ingeborg Anna var født i 1827 på Fleskhusvald og var datter
av husmann Arnt Larsen og Marta Johannesdatter. Hun var gårdenke etter Johannes
Andersen Hestegrei (1808-1856), bonde på Aksnes søndre øvre, da hun ble gift på
nytt med Tore i 1857.
Etter giftermålet var Tore og Ingeborg Anna brukere på Aksnes søndre øvre til
1864, da gården ble solgt til Peder Edvard Moe uten tinglyst hjemmel, og i 1865
finner vi igjen Tore og Ingeborg Anna som husmannsfolk på Bunesbakken. Like etter
flyttet de til Ytterøya, der Tore arbeidet ved bergverket i noen år, men kom tilbake og
tok igjen Aksnes søndre øvre, og kjøpte så Aksnes lille nordre før 1875. 1 1881 utvan
dret Tore og sønnen Anton Julius til USA, men Tore kom tilbake og kjøpte Nordset
under Tiller i 1884, mens sønnen ble igjen "over dammen". Etter at Tore kjøpte
Nordset, tok han gårdsnavnet Nordset som slektsnavn.
Mer om Tore og familien hans er å finne under Nordset.
Neste eier var lærer Johan Gunerius Ryther.
Johan Gunerius Ryther (1858-1900) og Beret Monsdatter (1849-)
Johan Gunerius Ryther var født i Kristiansund i 1858. Slekta hans nedstammer fra
Henrik Mogensen Ryther, som flyttet fra Jemtland da det ble svensk
område i 1645, og som seinere ble lensmann i Stangvik på
Nordmøre.

Johan Ryther tok lærereksamen ved Klæbu seminar i
1878 og ble samme år ansatt som lærer i Budal og var
der fram til 1882. Så kom han til Leksdalen og var
lærer der til 1886, fra 1886 til 1893 i Melhus, og fra
1893 i Stadsbygd, der han døde i 1900, knapt 42 år
gammel. I 1900 bodde enka Beret Ryther, som var
født i Melhus, på Hammeren i Stadsbygd sammen
med barna:
83. Johan, f. 1889 i Melhus.
84. Bernhard, f. 1 892 i Melhus
Alle de som kjente Johan Ryther, og særlig de som gikk i
skole hos ham, var enige om at han var en fremragende
lærer. Ved siden av læreryrket var han også en ildsjel som
Johan Gunerius Ryther
Verdalsboka, bd
som var

 

----
90 H&FLe
----
:'
ofret seg for ungdoms-, avholds- og kristelig lagsarbeid. Mens han var i Leksdalen,
startet han godtemplarlosjen "Mjølner".
På Melhus kirkegård er det reist et minnesmerke over Johan Ryther.
Neste eier av Aksnes lille nordre ble så Mikal Olsen Aksnes, eieren av Aksnesenget,
som kjøpte gården i 1886 og dermed samlet Aksnesaunet til én gård igjen. Se nær
mere om Mikal Olsen og familien hans under Aksnesaunet.
Etter Mikal Olsens død i 1895 tok sønnen John Mikalsen over bruken av gården uten
å ha tinglyst hjemmel. Han var bruker fram til 1908, da
flyttet han med familie til Bremset i Sparbu. I
1912 kom de tilbake til Leksdalen og kjøpte
Brannseggen under Bunes.
I 1909 fikk Anneus Tiller auksjonsskjøte
på gården for kjøpesum 3000 kroner.
Anneus Lorntsen Tiller (1877-1964)
og Anna Ellinga Johannesdatter (1888
-1966)
Anneus var født i 1877 i Kålen og var sønn
av gårdbruker Lornts Larsen Tiller og kone
Ingeborg Anna Ågesdatter, f. Hallem.
I unge år arbeidet Anneus Tiller på
Nordlandsbanen. I 1906 ble han gift med Anna

 

----
91 H&FLe
----
Ellinga Johannesdatter Haugset, f. 1888, datter av Johannes Ellingsen Haugset i
Haukågrenda. Samme året kjøpte han Granholt av Johanna Lerseth uten tinglyst
hjemmel og satt med denne gården til 1909. Da solgte han den til Jonas Marken og
kom til Aksnesenget.
Anneus og Ellinga hadde fem barn:
81 . Lornts Ingemar, f. 1906 på Granholt. Bruker på gården fra 1940. Gift med Olga
Nikoline Jensdatter Høyem, f. 1914.
82. Jenny Margot, f. 1909 på Aksnesenget. Gift med Morten Johnsen Lillemo, f.
1910. Gårdbruker på Sanne i Vinne.
83. Aslaug, f. 1912 på Aksnesenget. Gift med enkemann Ole Iversen, gårdbruker på
Aksnes nordre nedre.
84. Erling Alfred, f. 1916 på Aksnesenget. Gift med Agnes Reitan fra Skogn. De
bodde i Levanger, der Erling arbeidet som gårdsarbeider på Røstad skole.
85. Ingrid, f. 1919 på Aksnesenget. Gift med Alf Josve, f. 1921, gårdbruker på
Elvsveet under Hofstad.
Husmannsplasser
Steintrøa
Steintrøa var plass under Aksnesenget. Plassen lå i steinet terreng ved skogkanten
ovenfor Haugen. Dyrka areal var 2 dekar. I 1865 er det ikke registrert noen besetning
der, men en utsæd på 1/4 tønne blandkorn.
Peter Einarsen tok unna denne plassen for seg da han solgte Aksnesenget i 1860,
og det var visstnok første gang det bodde folk på plassen. I 1874 kjøpte Peter gården
Musemshøa og flyttet dit, men kom snart tilbake til Aksnesgrenda, da som husmann
på Aksnesgjalet (se nærmere omtale under denne plassen).
Etter at Peter Einarsen flyttet fra Steintrøa, ble plassen nedlagt og jorda lagt til inn
marka på Aksnesenget.
Tilfellet
Tilfellet var også husmannsplass under Aksnesenget. Plassen lå nede ved
Leksdalsvatnet, nedenfor veien ved Aksnesenget. Plassjorda var bare ei smal remse
langs stranda.
Om stedsnavnets opprinnelse forteller historien at en mann kom kjørende med
hest og vogn, og da han passerte dette stedet datt et hjul av vogna og trillet nedover
mot vannet. -Det var da rart at det tilfeldigvis skulle dette av her, sa mannen. Fra da
av ble stedet kalt "Tilfellet".
I 1849 ble plassen bygslet til Peder Olsen Aksnesvald. Husmannskontrakten lød
som følger: 2

----
92 H&FLe
----
Jeg underskrevne Einar Pedersen Axnæs tilstaar og vitterligjør herved at havefæstet
og overdraget til Peder Olsen Axnæsvald et under min Gaard nordre Axnæs et
Jordstykke, bestaaende aj omtrentlig 4 Mælinger det som ogsaa er bebygget og ligger
under Gaardens Uteng nordre Enget haldet, beliggende paa nedre Side aj Aljarveien,
der strækker sig i nord og syd jra den ene Mærkesgaard til den anden og op jra
Våndet til øvre Kant aj Veien, hvor han jorpligter sig at holde Gjærdesgaard istand.
Dette jordstykke bortjæstes saaledes paa Levetid jor nævnte Peder Olsen og hans
nuværende Kone og det paajølgende Vilkaar:
1. Tillades Peder Olsen at ny de Græsningjor een Ko og 5 -jern - Smaajækreature
eller ingen Ko og 10 - ti - Smaajækreature hele Sommeren og nevnte Kreature
erholder om Vaaren i Utengen jra Vaaren indtil 25de Mai og om Høsten jra 29de
September og saalænge samme kan erholdes, ligesaa tillades Huusmanden ejter
Udvisning Tomt til at opsætte jor sine egne Kreature Eæhuus og haver han selv
Disposition over Gjødselen som avles deri, samt jri Adgang til Gangsti til
Eæhuset.
2. Tillades ham Brændeved og Gjærdesjang i Udmarken til Fornødenhed og det
tåger han, naar han selv jinder jorgodt upaaanket, skulle dette blive Tiljældet at
nogen sætter sig derimot er dette paa Grunneierens Ansvar.
3. Peder Olsen eller Kone betale til Gaardens Opsidder jor bemeldte jordstykke og
øvrige Friheder 4 Spd - skriver jire Speciedaler, hvilke 4 Spd erlægges til
Gaardens Opsidder hvert Nytaar.
4. Antager Gaardens Opsidder sig jri Færsel gjennom Pladsen til Våndet jor de
Træmaterialer som han udjører.
5. Inderster eller indlogerede intages ikke uden Opsidderens Tilladelse.
Denne Contragt er osjorelagt og vedtages til prompte Opjyldelse samt bekræjter med
vores Hænders Underskrifter i 2de Vidners Overvær.
Axnæs den 28de Mai 1849.
Einar Pedersen Axnes med p.b.Pen.
Denne Kontract jorbinder jeg mig i alle Dele at opjylde.
Peder Olsen Axnæsvald m.p.b.h.Pen.
Til Vittelighed.
Torgerj. Hojstad. Johannes Olsen Axnæsvald m.p.b.h.Pen.
Peder Olsen Aksnes var husmann på plassen også i 1865. Kona hans er oppført som
Maria Olsdatter, f. 1821 i Salten i folketellinga i 1865. Men det er muligens ikke rik

----
93 H&FLe
----
tig. Denne Peder Olsen må være sønnen på plassen Myra under Aksnes (Bakkan),
som ble gift i 1848 med Milla Ingebrigtsdatter, f. 1821 i Vefsn.
I 1865 var besetningen 1 ku, 4 sauer og 2 geiter.
Plassen var i bruk til 1874. Peder og Milla reiste da fra plassen og flyttet til
Mosjøen. Der arbeidet Peder som grefter (kirkegårdsgraver). De hadde ingen barn.
Aksnesgjalet
Aksnesgjalet var plass under Aksnesenget. Den lå ved skogkanten nord for gården.
Plassen hadde et dyrka areal på 4 dekar brattlendt jord.
Den eneste husmann vi kjenner til som har bodd på denne plassen er Peter
Einarsen Aksnes, som er omtalt under Aksnesaunet. Han kom til Aksnesgjalet fra
Musemshøa i 1880 og bodde på plassen til han døde i 1905. Etterpå ble plassen lagt
til innjorda på Aksnesenget.
Aksnes søndre øvre
GNR. 65, BNR. 6.
Aksnes søndre øvre var den andre halvparten av det opprinnelige Aksnes, og som
kaptein Herman Bay i 1760 skjøtet til tidligere lensmann Elias Olsen Østvoll. Han
betalte 8 riksdaler kontant og utstedte en pantobligasjon til Bay for restbeløpet.
Elias Olsen Østvoll (1720-1805) og Byrrild Sevaldsdatter (1720-1791)
Elias Olsen Østvoll var født i 1720 på Østvoll og var sønn av gårdbruker og lensmann
Ole Olsen Østvoll og hans andre hustru Eli Ellingsdatter Fæby.
Elias Olsen var blitt lensmann etter faren allerede i 1740 (20 år gammel), og fikk
straks vanskelige år å arbeide under, idet åra 1740-1743 var en av de aller verste
uårsperioder vi har hatt. Det er derfor rimelig å anta at han på grunn av sin unge
alder og de vanskelige forholdene ikke maktet lensmannsstillingen. Han sees ofte å
ha vært i pengevanskeligheter, og han oppga stillingen i 1 743 og bygslet Stiklestad
øvre i 1744.
I 1741 ble Elias Olsen gift med Byrrild Sevaldsdatter Stiklestad østre, f. 1720. Hun
var datter av Sevald Sevaldsen Lein på Stiklestad østre og hustru Beret Olsdatter.
Elias var så leilending på Stiklestad øvre fra 1744 til han i 1760 kjøpte Aksnes
søndre øvre.
Barn:
81 . Ole, f. 1742 på Stiklestad øvre. Gift i 1776 med Brynhild Bårdsdatter Haga, f.
1749. Ole var bruker på Rosvoll vestre 1761-1 803. De hadde ingen barn.
82. Eli, f. 1745 på Stiklestad øvre, d. 1764.

----
94 H&FLe
----
83. Sevald, f. 1749, d. 1773. Gift i 1772 med Ingeborg Ellevsdatter Nord-Tuset.
84. Elling, f. 1753 på Stiklestad øvre. Neste bruker.
Ved skjøte av 4. juli 1777 overdrog Elias Olsen gården til sin yngste sønn Elling
Eliassen for 300 riksdaler og kår til seg og kona. Den eldste sønnen, Ole Eliassen
Rosvold avstod samtidig sin odelsrett for femti riksdaler. Imidlertid ser det ikke ut til
at Elling har overtatt gården før mange år seinere, idet det 21. februar 1784 er opp
rettet en kontrakt mellom ham og faren, der faren har forbeholdt seg retten til å drive
og bruke gården så lenge han lever eller finner seg i stand til det. Siden skulle han og
kona ha kår, nemlig til bruk og benyttelse all den åker og eng som lå sønnafor går
den, strekkende seg ned til vannet, fri fegang, brenneved etc.
Elias Olsen flyttet i 1800 til sin eldste sønn, Ole Eliassen på Rosvold og døde der
i 1805. Beret døde på Aksnes i 1795.
Elling Eliassen Aksnes (1753-1797) og Marit Nilsdatter (1761-1819)
Elling Eliassen var sersjant ved Nordenfjelske Skiløperkorps. I 1785 ble han gift med
Marit Nilsdatter Viken, f. 1761. De fikk fire barn:
81 . Nils, f. 1785, seinere bruker.
82. Elias, f. 1 788. d. 1 868. Bruker på Sørhaugan i Volhaugen. Han var gift to gang
er; i 1810 med Eli Johnsdatter Sørhaug, f. 1 786, d. 1831, og i 1833 med enke
Ragnhild Petterdatter Holmli, f. 1805, d. 1877.
83. Beret, f. 1790. I 1816 gift med korporal Peder Pedersen Ness.
84. Byrrild, f. 1794. I 1817 gift med Jens Hansen Jermstad. Hun døde i 1869 på
Follovald som husmannsenke. Mannen døde i 1 842.
Elling Aksnes døde i 1797. På skiftet etter ham ble gården verdsatt til 550 riksdaler
og delt med en halvpart til enka og den andre til barna.
Enka, Marit Nilsdatter, giftet seg snart etter med Peder Olsen Willmann, som så
overtok gården.
Peder Olsen Willmann (1759-1826) og Marit Nilsdatter (1761-1819)
Peder Olsen Willmann var født på Vestre Stuskin i 1759 og var sønn av kvartermes
ter Ole Johnsen Willmann på Forbregd og Ragnhild Pedersdatter By. Peder Olsen gif
tet seg med enka på Aksnes søndre øvre og overtok gården i 1797. Han ble ved
kontrakt av 12. mars 1797 enig med Elias Olsen om ei årlig ytelse på 17 riksdaler
isteden for det kår som var fastsatt i kontrakten fra 1884.
Peder Olsen hadde gården til 1815. Som nevnt under Aksnes nordre, eide han
også denne gården i 1802-1803, og det var siste gang hele Aksnes var samlet.
Ole Eliassen Rosvold lot i 1799 som formynder for brorsønnen Nils Ellingsen, sønn
av forrige eier, lyse odelsrett til gården, og i 1815 tok Nils den på odel for 1500 riks
daler. Skjøtet er av 27. mai 1815.
Peder Olsen og kona Marit fikk bruke et jordstykke som ble kalt Gammelkåret,
samt et annet stykke på 7 dekar nord for gården, videre stykket Plassenget syd for

----
95 H&FLe
----
søndre øvre i 1 954
gården. Når de ikke lenger ville bruke dette, skulle de ha et kår på 2 tønner bygg, 8
tønner havre, for til 2 kyr og 6 småfe, og land til "småsæd", men ikke over 1 dekar.
Verdien av kåret var anslått til 100 riksdaler.
Marit døde i 1819 og Peder i 1826. Etterkommere:
Ragnhild, f. 1798. Gift i 1824 med Peder Bårdsen Hauka, f. 1799 på Au
Mannen døde i 1861 på Skogn sykehus. Ragnhild døde i 1868 på Mikvolh
81. Ra
>m føderådskone hos svigersønnen Torger Olsen.
Nils Ellingsen Aksnes (1785-) og l) Malena Bårdsdatter (1774-1833), 2) Gollaug
Johnsdatter (1780-)
Nils var født på Aksnes i 1785 og var sønn av før nevnte bruker Elling Eliassen
Aksnes og Marit Nilsdatter. 1 1805 ble han gift med Malena Bårdsdatter Sundby, f. ca.
1774 i Sundby, datter av bonde Bård Olsen Sundby og Maria Bårdsdatter.
Nils fradelte og solgte i 1818 parsellen Aksneshaugen, og ved skjøte datert og
tinglyst 16. august 1822 solgte han halvparten av gården til Ingeborg Johansdatter
Aksnes. Denne halvparten er det nåværende Aksnes søndre (Bakkan).
Nils var far til ett barn før ekteskapet og fikk sju med Malena:

 

----
96 H&FLe
----
Bl 0 . Sivert, f. 1 805. Mora var Anne Simensdatter fra Sparbu. Sivert flyttet med mora
til Sparbu og ble konfirmert der, men kom så tilbake til Verdalen og ble i 1 828 gift
med Anne Olsdatter Lennes, f. 1808. De bodde i 1865 på plassen Smedstua
under Lyng, men reiste i 1 866 til USA.
82. Elling, f. 1 805 i Sundby. Gift i 1 828 med enke Anne Eriksdatter Lerfald, f. 1 787.
Han var husmann i Haukåa.
83. Maria, f. 1807 på Aksnes, d. 1829 i Sundby.
84. Bård, f. 1810. Gift i 1 846 med Marta Olsdattter Musem, f. 1 823. Husmann på
Kroken under Tiller.
85. Marta, f. 1 81 2. Gift i 1 839 med Jakob Ulriksen Eklosvedjan, f. 1 809 på Lyngsvald.
86. Ole, f. 1 8 1 4 på Aksnes. Gift i 1 839 med Berit Johnsdatter Hallemsvald, f. 1819.
Husmann på Ausa under Lyngåsen.
87. Nils, f. 1816. Flyttet i 1843 til Trondheim og ble der gift med Elen Marta
Eliasdatter.
88. Sevald, f. 1819. Gift i 1844 med Ingeborg Haldorsdatter Sundby, f. 1817.
Gårdbruker på Bakkenget under Borgen.
Ved skjøte av 25. april 1825 solgte Nils gården for 600 spesidaler til Lars Olsen
Kvelstad. Nils og Maleria flyttet fra Aksnes og losjerte først på Rosvoll og deretter i
Sørhaugan i Volhaugen. Så flyttet de til Hallem, der kona døde i 1833. Så har Nils
flyttet til en plass under Follo, der han i 1839 ble gift for andre gang, nå med enke
Gollaug Johnsdatter Follovald, 59 år. Gollaug var født i Tingvoll på Nordmøre. Hvor
det ble av dem seinere, er ikke kjent.
Lars Olsen Kvelstad Aksnes (1791-) og Anne Toresdatter (1793-)
Lars Olsen Kvelstad, som kom til Aksnes søndre øvre i 1825, var født i 1791 på
Kvelstadvald av husmannsforeldre Ole Larsen Balgård og Beret Nilsdatter Kvelstad. I
1824 gift med Anne Toresdatter Dalemark, f. ca. 1793. De fikk to barn mens de
bodde på Aksnes:
81. Olaus, f. 1826.
82. Sivert, f. 1828.
Lars Olsen ble ikke lenge på Aksnes. I 1830 solgte han gården for 300 spesidaler til
Ole Johnsen Teslien eller Langdal. Lars, kona og sønnen Sivert flyttet i 1832 til Holde
i Sparbu og ble husmannsfolk der.
Ole Johnsen Langdal (1782-1856) og Malena Nilsdatter (1781-)
Ole Johnsen var født på Teslien i Strinda i 1782 og kona Malena Nilsdatter var født
ca. 1781 i Selbu. De kom fra Langdal lille til Aksnes i 1830. De hadde fire barn:
81. Jonetta, f. 1 810 i Strinda, d. 1832.
82. Ole, f. 1814 på Langdal lille. Neste bruker.
83. Karoline, f. 1818, d. 1848. Ugift.

----
97 H&FLe
----
84. Kristian, f. 1821. Gift i 1847 med Sirianna Olsdatter Brannseggen, f. 1826 på
Bunesvald. Kristian var husmann på Brannseggen under Bunes.
Ole Johnsen stod seg ikke godt på Aksnes, og sønnen Ole Olsen overtok gården for
400 spesidaler i 1844.
Ole døde som kårmann på Aksnes i 1856. Når Malena døde, er ikke kjent.
Ole Olsen Langdal (1814-1911) og Marta Pedersdatter (1798-1870)
Ole Olsen overtok gården etter faren i 1844. I 1846 ble han gift med Marta
Pedersdatter Vekre, f. 1798. De hadde gården til 1856, da den ble solgt til Johannes
Hestegrei for 650 spesidaler. Ole kjøpte Sør-Tuset og flyttet dit. Ekteskapet var barn
løst, og Marta døde i 1870. Samme år giftet Ole seg på nytt, nå med Olava Larsdatter
Haugdal, f. 1833 i Mære (Hodalsætta), og de fikk i 1871 sønnen Lars, som ble neste
bruker på Sør-Tuset.
Olava døde på Sør-Tuset i 1885 og Ole i 1911, 97 år gammel.
Johannes Andersen Aksnes (1808-1856) og Ingeborg Anna Arntsdatter (1826
-1906)
Johannes Andersen var født på Skrove i 1808 og var sønn av Anders Johannessen
Lein på Skrove søndre og kone Marit Gundbjørnsdatter Fåren. I 1841 ble Johannes
gift med enke Anne Johannesdatter på Hestegrei øvre (enke etter Peder Jonassen
Skrove) og var bruker på denne gården fram til han kjøpte Aksnes søndre øvre i
1856. Anne Johannesdatter døde i mellomtida og Johannes ble gift for 2. gang i 1853
med Ingeborg Anna Arntsdatter, f. 1826, datter av Arnt Larsen Fleskhusvald.
Johannes hadde knapt overtatt Aksnes søndre øvre før han døde i 1856. En Lornts
Hundset var så bruker inntil enka Ingeborg Anna i 1857 giftet seg med Tore Jakobsen
Skrove.
Johannes og Ingeborg Anna hadde ei datter:
81 . Anne, f. 1 854 på Aksnes. Hun flyttet i 1 877 til Trondheim, der hun samme år ble
gift i Bakklandet kirke med Ludvig Sivertsen Meistad fra Hitra.
Tore Jakobsen Skrove (1832-1909) og Ingeborg Anna Arntsdatter (1826-1906)
Tore var gårdmannssønn, født på Skrove i 1832 av foreldre Jakob Toresen og Johanne
Pedersdatter. Etter giftermålet var Tore og Ingeborg Anna brukere på Aksnes søndre
øvre til 1864, da gården ble solgt til Peder Evensen Moe uten tinglyst hjemmel, og i
1865 finner vi igjen Tore og Ingeborg Anna som husmannsfolk på Bunesbakken. Like
etter flyttet de til Ytterøya, der Tore arbeidet ved bergverket i noen år, men kom til
bake og tok igjen Aksnes søndre øvre. I 1872 solgte han på nytt gården, nå til Bernt
Pedersen, og kjøpte en annen av Aksnesgårdene, nemlig Aksnes lille nordre, der han
bodde i 1875. I 1881 utvandret Tore og sønnen Anton Julius til USA. Men Tore kom
tilbake og kjøpte Nordset under Tiller i 1884.
Mer om Tore og Ingeborg Anna finnes under Bunesbakken, Aksnes lille nordre og
Nordset under Tiller.

----
98 H&FLe
----
Peder Evensen Moe (1831-) og Marta Marie Hågensdatter (1830-)
Peder Evensen var født i Støren ca. 1831 og var gift med Marta Marie Hågensdatter,
f. ca. 1830 i Skogn. Peder hadde før han kom til Aksnes bodd i Strinda og Åsen. I
Åsen hadde han forpaktet gården Vatn.
Peder Moe dreiv handel på Aksnes. Men økonomisk gikk det dårlig for ham, og
han gikk fra gården i 1867. Han flyttet med familien til Nordland, der de bodde i
Melø sogn i Rødøy.
Peder Moe hadde seks barn:
81. Harald, f. 1854 i Strinda.
82. Even, f. 1857 i Åsen.
83. Matilde, f. 1859 i Åsen.
84. Johannes, f. 1861 i Åsen.
85. Bernt Andreas, f. 1 864 på Aksnes.
86. Petra Marie, f. 1 867 på Aksnes.
Bernt Pedersen Aksnes (1845-1930) og Beret Marta Hansdatter (1847-1930)
Bernt var født i 1845 på Bunesmoen. Han var sønn av husmann Peder Jørgensen (Per
Bunesmoen) og Beret Johansdatter, og ble i 1869 gift med Beret Marta Hansdatter
Musemvald, f. 1847 på Storåkeren. Beret Marta var datter av Hans Pedersen Engen
(Hermo), som kom fra Singsås i 1841 og bosatte seg på "Nebba-plassen" under
Musem.
Bernt og Beret Marta fikk mye å stri med da de tok fatt på Aksnes, og det var
mange som spådde dem ille. Jorda var i dårlig hevd og ga lita avkastning. Første året
fikk de bare tjue lass høy, men Beret Marta kangla så mye lauv at de kunne fø ei ku
og noen småfe over vinteren. Kua mista de om våren! Men tross problemer i starten
hadde både mann og kone arbeidsglede og godt humør, og etter hvert ble de fleste
problemene overvunnet. Og de fikk en stor barneflokk, hele tretten stykker:
81 . Grete Hansine, f. 1 869 på Musemsvald. Gift første gang i 1 891 med enkemann
Kristian O. Mathisen, f. 1819 i Stod. Mannen døde i 1900, og Grete Hansine
ble gift for 2. gang i 1901 i Trondheim Domkirke med Paul Theodorius Thomsen,
f. 1849 i Verdal. Både Mathisen og Thomsen var bakermestere på Verdalsøra.
Grete hadde ei datter i det første ekteskapet og to sønner i det andre.
82. Peder, f. 1870. Han reiste til USA i 1895 og døde i 1920 i Minneapolis. Ugift.
83. Kristine, f. 1873, død samme år.
84. Anna Petrine, f. 1 874. Anna Petrine flyttet til Levanger i 1 890 og var tjener på en
av Gjemble-gårdene. I 1 892 ble hun gift i Alstahaug kirke med sjømann Henrik
Laurits Robertsen, f. 1 868 i Hadsel i Eidfjord (Nordland). Henrik Robertsen ble for-
pakter på Gjemble. De fikk fire barn, men alle døde, og Anna døde i 1 898,
samme år som hun fikk det siste barnet.
85. Berntine Marie, f. 1877. I 1900 bodde hun i Trondheim sammen med tvillings-
østra Kristine Birgitte. Berntine Marie hadde en sønn, Bernhard Edvardsen Aksnes,
f. 1 895 i Verdal, d. 1 896. Faren var garversvenn Edvard Olaus Olsen fra Horten.

----
99 H&FLe
----
86. Kristine Birgitte, f. 1877, tvilling av Berntine Marie. Gift i 1902 med Nils Ludvig
Robertsen, f. 1 870 i Hadsel i Eidfjord (bror av Henrik Robertsen, som var gift med
søstra Anna Petrine?).
87. Hans Petter, f. 1 879, død samme år.
88. Petra Martine, f. 1880. Gift i 1909 i Vår Frue kirke, Trondheim, med Ingvald
Gideon Berg, f. 1 870 i Hitra. Mannen var havnebetjent i Trondheim.
89. Peter, f. 1883. Han reiste til USA og tok der etternavnet Bentson. Gift i 1906 i
den Norske Evangeliske Lutherske kirke i Vindom, Minnesota, med Mary Nelson.
Hun var født der av norske emigranter fra Hitra. Etter at de ble gift, flyttet de til
byen Minneapolis, der Peter arbeidet ved den kjente Washburn Crosby melmølle
til han gikk av med pensjon. Både Peter og kona var sterkt engasjert i kirkelig
arbeid. De hadde ei datter som ble gift, men døde i ung alder. Hun etterlot seg
to døtre. 3
Bl O.Julie Nikoline, f. 1 885. Hun flyttet til Trondheim, der hun var butikkdame før hun i
1910 ble gift i Domkirken med gullsmed Kristian Ferdinand Sørensen.
Bil. Karen, f. 1889, d. 1893.
Bl2.Otelie (Telle), f. 1889, tvilling med Karen. Otelie døde i 1916 av tuberkulose.
Bl 3. Konrad, f. 1891 - neste bruker.
I 1917 solgte Bernt Aksnes gården til sønnen Konrad Aksnes for 3800 kroner pluss
kår til foreldrene av årlig verdi 300 kroner, skjøte datert 10. februar 1921. Både Bernt
og Beret Marta døde som kårfolk på gården i 1930.
Konrad Berntsen Aksnes (1891-1965) og Marta Marie Olsdatter (1893-1948)
Konrad Aksnes var bruker på Aksnes søndre øvre fra 1917 til 1957. Kona Marta
Marie Olsdatter var født i 1893 i Leksvik.
Konrad Aksnes arbeidet også som murer og tok på seg oppdrag rundt omkring i
distriktet. Han hadde også kommunale tillitsverv. Kona Marta var kjent for sin fine
sangstemme.
Barn:
81 . Margot, f. 1915. Gift med Annar Kjesbu, bureiser på Musemsåsen.
82. Bjarne, f. 1918. Gift med Ruth Hansen og ble gårdbruker på Aspås søndre.
83. Gudrun, f. 1921 . Gift med Ole Larsen Tuset, gårdbruker på Sør-Tuset.
84. Kåre, f. 1924. Gift med Kari Holte fra Gausdal. Kåre Aksnes ble i 1950 uteksa-
minert fra Levanger Lærerskole og tok fire år seinere eksamen ved Statens sløyd
og tegnelærerskole på Notodden. I 1955 tok han eksamen i biologi og året etter
sang- og dirigentkurs ved Musikkonservatoriet i Oslo. Kåre Aksnes har vært ansatt
ved Namdal Folkehøgskole i Grong. Kona Kari er håndarbeidslærerinne.
85. Bergljot, f. 1930. Gift med Arne Aurstad - neste bruker.
Konrad Aksnes solgte gården ifølge skjøte datert 4. april 1957 til svigersønnen Arne
Aurstad, sønn av gårdbruker Julius Aurstad i Marka vestre.

----
100 H&FLe
----
Husmannsplasser og fradelte bruk:
Aksnesberget
Aksnesberget var husmannsplass allerede før Aksnes ble delt i 1702. Plassen lå der
hytta til Kåre Aksnes ligger i dag. Etter 1800 har ikke plassen vært bebodd, men det
kan kanskje nevnes at i 1710 bodde sannsynligvis John Olsen Koch Aksnesvald på
denne plassen. Han var gift med Helvig Nilsdatter Haga, som var datter av lensmann
Nils Brun på Haga. Denne Helvig ble i 1707 innstevnet på ekstratinget på Bjartnes
fordi hun sammen med søstra Kristine en søndag ved kirka hadde ropt noen for
skrekkelige injurier etter presten Scheen. Begge pikene fikk sin dom som lød på ei
bot på "3 ganger 4 lod sølv, og ijald middel jattes, at slagis til kagen og bære sten aj by".
Det er - så vidt kjent - eneste gang at straffa "å bære sten aj by" er idømt noen i
Verdal. 4
Denne John Olsen døde for øvrig i Trondheim i 1719 som soldat i krigen mot
Sverige.
En annen husmann som trolig også bodde på denne plassen, var Henrik Mortensen
Aksnes. Han var husmann der i 1746 og kom muligens fra Frosta. Han var gift to
ganger. Hans første kone døde i 1746 og han giftet seg på nytt samme år med enke
Mali Andersdatter Lund, enke etter Iver Olsen Lund, som var bruker på Lund vestre
1710-1744. I det første ekteskapet var det tre barn. En sønn, Ole, ble i 1740 ved
vådeskudd drept av reservedragon Ole Kristoffersen Musum. Dattera Siri ble gift i
1749 med Peder Andersen Eklo, og de bodde på en plass under Kråg. I 1750 ble Siri
i byretten dømt til "å miste øre, liv og gods" for å ha støpt falske penger. Men etter
Kongens benådning skulle hun arbeide resten av sitt liv i tukthus, og hun endte sine
dager i tukthuset i Trondheim.
Aksnesenget (Røliplassen)
Husmannsplass under Aksnes søndre (Bakkan). Den lå på flata nedenfor Haugen,
like ovenfor fylkesveien. Dyrka areal var 15 da, og i 1875 hadde den en besetning på
1 ku, 5 sauer, 2 geiter, 1 svin. Sist brukt i 1905.
Jorda på plassen ble kjøpt av Anneus Tiller og lagt under Aksnesenget.
Kristian Johnsen Røli (1828-1906) og Ingeborg Andersdatter (1825-1905)
Kristian Johnsen var født i Henning i 1828 og kom som husmann til Aksnesenget i
1870. Plassen fikk navn etter plassmannen og ble kalt Røliplassen.
Kristian Røli ble gift i 1864 med Ingeborg Andersdatter Vold, f. 1825 i Rennebu.
Hun var datter av Anders Ingebrigtsen Vold, som i 1837 kom fra Rennebu og kjøp
te gården Lund østre.
Barn:

----
101 H&FLe
----
81. Anton Martin, f. 1865 i Henning, d. 1886. I 1883 gikk han i smedlære på
Levanger.
Ingeborg døde på Røliplassen i desember 1905 og Kristian var enkemann i bare en
måned før han døde i januar året etter.
Aksnesenget 1 (Haugan)
GNR. 65, BNR. 7.
Den nåværende gård Haugan var opprinnelig (før 1865) en husmannsplass under
Aksnes søndre øvre som ble kalt Aksnesenget.
Ole Andersen (1800-1873) og Ingeborg Johnsdatter (1805-1884)
Ole Andersen var født på Røsenget i 1800 og var sønn av bygselmann Anders Olsen
og Kari Nilsdatter. Han ble i 1829 gift med Ingeborg Johnsdatter Bunes, f. 1805 på
Bunes, d. 1884. Ingeborg var datter av John Ingebrigtsen Hofstadsve. Ole er benevnt
som husmann på Bunesvald ved fødselen til de to sønnene deres som ble født i 1831
og 1836. Men hvor lenge han var husmann under Bunes er uvisst, likeså når han kom
til Aksnesenget, men han er oppført som plassmann der ved folketellinga i 1865.
Plassen hadde da en besetning på 1 ku, 1 sau og 1 geit.
Ole og Ingeborg hadde to barn:
Johannes Olsen (1836-1925) og Johanna Kristiansdatter (1832-1910)
Etter Ole Andersen overtok sønnen Johannes Olsen som plassmann. Han fikk byg
selkontrakt på plassen allerede i 1858, jfr. nedenstående kontrakt 5 , men overtok den
først etter at faren døde i 1873.
Byxelbrev.
Undertegnede gjør herved vitterligt at have byxlet ogfæstet, ligesomjeg herved byx
ler ogjæster til Johannes Olsen Axnesval et under min ejende og paaboende Gaard
søndre Axness beliggende Stykke Jord Axnesenget kaldet. Da Johannes Olsen har
betalt mig den akkorderede Byxel, maa han tiltræde og bebo omhandlede Jordstykke
paa sin og Kones Levetid paajølgende Betingelser:
Nævnte Jordstykke grændser til Peter Einersens Eiendom paa nordre Side, saa at
Skigaarden følges opover til en Gjerdesgaard tvers ovenfor Husene og derfra i en ret
Linie i Syd, og derfra nedover til Pladsen tilhørende Haldoe Axneshaugen, saaledes
at det hele Omfang med Tillæg inddeholder 18 -atten Mæling; dette er opgaaet og


----
102 H&FLe
----
afmærket, saaledes at flere Mærker ej gjøres nødvendig
Johannes Olsen skal for nævnte Jordstykke betale til Gaardens Opsidder aarlig 7 -
Spededaler, der besvares saaledes
3 -tre - Spededaler 4 -fire - Ort som betales til hvert Aars 31te December; c
øvrige 3 Spd I ort besvares ved Arbeide i Gaarden til nævnte Tider om Aaret, nem-

I Vaaraanden 12 Dage a 8 s: pr Dag
I Slaataanden 12 Dage a 12 s: pr Do
12 Mæling skaaret a 12 s: nr Mælim
Ort
SP
via
3 SPd I Ort
Tillige f orpligtes Johannes Olsen at ar
Erstatning herfor skal han i Gaarden
nnes Olsen forpligtes til paa
Skigaarden omkring Pladsen mod at h
c
vendige Materialier efter Udvisning
Skigaarden maa ikke tages til Brænde
Inderster maa ikke uden derom foregå
Denne Kontrakt træder i Kraft Iste Jar
Jeg Johannes Olsen erklærer mig som i
Jordstykke først overlades mig til Bru>
Levetid, eller naar bemeldte Ole Andei
lade mig samme til Brug og tillige erklc
Ole Andersen og Kone bruge Pladsen :
ejde i Gaarden 1 Dag før Jul hvert Aar og son
Udmarkfaa tåge 2de Læs med Kvist aarlig.
zgen Bekostning at opføre og vedligeholdi
Gaardens Udmark faar tåge de dertil nt
n Betaling, noget ai de udviste Materialie
ende Tilladelse af Gaardeieren indtages
ar 1858.
Byxelhaver tilfreds med at nævnte Plads elle)
iq og Benyttelse efter Ole Andersen og Kone.
irsen og Kone selv skulle finde forgodt at over
ærer Jeg Tore Jakobsen at Jeg Intet har
saalænge som de selv finde forgodt, r


----
103 H&FLe
----
denne Byxelseddel foreskrevne Regler i Et og alt blive opfyldte. Disse Vilkaar vedta
gerjeg i alle Dele til Opjyldelse og Efterlevelse.
Gaarden Axnes den 15de Marts 1858.
Thore Jakobsen. Johannes Olsen Axnesenget, m.p.P.
Som Kurator P. F Muller.
Som Vidner: E F. Muller. Eliseus Tørrissen.
Johannes ble i 1860 gift med Johanna Kristiansdatter Rannemsplass, f. 1832 på
Mære, d. 1910. Ved folketellinga i 1865 ernærer Johannes seg som skomaker, et yrke
han fortsatte med også etter at han ble husmann.
I 1875 var besetningen 1 ku, 1 kalv, 5 sauer, 2 geiter.
Aksnesenget I var husmannsplass til 1878. Plassen ble da fradelt Aksnes søndre
øvre og skyldsatt for 1 mark 52 øre. Det fradelte bruket fikk gnr. 65, bnr, 7 og ble
kalt Haugan. Johannes Olsen kjøpte samme år bruket for kjøpesum 1000 kroner og
ble selveier. Han døde på Haugan i 1925. Johannes og Johanna hadde ei datter:
81 . Ingeborg Oliva, f. 1 860. Hun gikk under navnet "Murar-Ynnber". Ingeborg Oliva
var ugift, men fikk i 1896 dattera Johanna Kristine Joh nsdatter, f. 1896. Som far
ble innsatt John Edvard Johannessen Aksnes, f. 1 865 på Aksnes mellem (også kalt
"Jonte Maler"). Johanna, eller Hanna som hun til daglig ble kalt, ble gift med
Kristian Johnsen Aksnes, f. 1 885. (Se nedenfor).
Kristian Johnsen Aksnes(lBBs-) og Johanna Kristine Johnsdatter (1896-1920)
Kristian Aksnes var født på Aksnes mellem i 1885 av foreldre gårdbruker John
Johnsen Aksnes og kone Lovise Johnsdatter. Som nevnt foran ble han gift med dat
terdattera til forrige eier, Hanna (Johanna) Kristine Johnsdatter, f. 1896. I 1919 fikk
de trillingene Helga, Lovise og Ivar. På etterjulsvinteren 1920 ble Hanna innlagt i
sykehus og døde der den 17. februar samme år av bronkitt. Alle trillingene døde også
med få dagers mellomrom like etterpå.
Kristian Aksnes, som var tømmermann og treskomaker, kjøpte i 1925 Haugan på
auksjon for 6000 kroner. I 1933 solgte han gården til Harald Karlsen Aksnes for kjø
pesum 4000 kroner, men skjøtet er datert først i 1940. I 1937 bygde Kristian seg ei
lita stue like ved som fikk navnet Vesterhaugen. Han fortsatte som treskomaker både
der og etter at han kom på aldersheimen. Han var treskomaker i 45 år og skal ha pro
dusert om lag 8000 par tresko i løpet av disse åra.
Harald Karlsen Aksnes (1903-1985) og Ingebjørg Olsdatter (1909-1990)
Harald Aksnes var født i 1903 på Aksneshaugen øvre, foreldre Karl Olsen Aksnes og
Eline Sofie, født Stavrum. Gift med Ingebjørg Olsdatter Tufset, f. 1909. Harald
Aksnes kjøpte som før nevnt Haugan i 1933.
Harald Aksnes innehadde flere kommunale tillitsverv.
Barn:

----
104 H&FLe
----
81 . Elsa Kristine, f. 1929. Gift med Jarleiv Magnus Bjørklund.
82. Ola Ingvar, f. 1930, d. 1998. Gift med Liv Astrid Johnsdatter Kokås, f. 1940 i
Henning. Neste eier.
83. Hallvard Ingebrigt, f. 1931.
84. Vidar, f. 1933. Vidar Aksnes startet murerfirmaet Aksnes.
85. Solveig, f. 1934. Ugift.
86. Målfrid, f. 1936. Gift med Sverre Jekteberg fra Vatlandshaug i Ryfylke.
Aksnesenget 2
Under Aksnes søndre øvre var det nok en plass som ble kalt Aksnesenget. Denne
plassen lå sørøst for og like ved Aksnesenget 1 (Haugan).
Plassen oppstod da sønnen på den andre Aksneseng-plassen, Anders Olsen, fikk
festekontrakt på et jordstykke i 1858: 6
Byxelbrev.
Undertegnede gjør herved vitterligt at have byxlet ogjæstet ligesomjeg herved byx
ler ogjæster til Anders Olsen Axnesvaldet et under min ejende og paaboende Gaard
søndre Axness beliggende Stykke Jord, Axnesenget haldet. Da Anders Olsen har
betalt mig den akkorderede Byxel, maa han tiltræde og bebo omhandlede Jordstykke
paa sin og Kones Levetid paa følgende Betingelse:
1 . Nævnte Jordstykke grændser til Pladsen tilhørende Johannes Olsen, og derifra i
Syd til Peder Axness Eiendom og ned til Pladsen tilhørende Haldoe Axneshougen.
Det hele Jordstykke inddeholder 6- sex -Mælinger. Det er opgaaet og afmærket,
saa at flere Mærker ej gjøres nødvendig.-
2. Anders Olsen skal for nævnte Jordstykke betale til Gaardens Opsidder aarlig 3
tre - Spededaler i kontant til Aars Udgang. Denne Kontrakt træder i Kraft fra
Ite Januar 1858.
3. Anders Olsen forpligtes til paa egen Bekostning at opføre og vedligeholde
Skigaarden omkring Pladsen imod at han i Gaardens Udmark faar tåge de der
til nødvendige Materialier efter Udvisning uden Betaling. Noget at de udviste
Materialier til Skigaarden maa ikke tages til Brænde.
Inderster maa ikke indtages uden derom foregaaende Tilladelse at Gaardejeren.-
Disse Vilkaar vedtagerjeg i alle Dele til Opfyldelse og Efterlevelse.
Axness den 20de Marts 1858.
Thore Jakobsen Selger Anders Olsen Axnesvaldet.
Som Vidner: Nikolai 1. Tussetvald. Peder Johnsen Axness m.p.P

----
105 H&FLe
----
Oppdyrka areal var på 6 da og i 1865 og 1875 hadde plassen en besetning på 1 ku
og 1 sau.
Denne plassen ble sist brukt 1876, og jorda ble deretter lagt til Aksnesenget 1
(Haugan).
Anders Olsen Aksnes (1838-1876) og Kirstina Sevaldsdatter (1830-1902)
Anders Olsen var sønn av husmann Ole Andersen (se under Aksnesenget 1
(Haugan)). Han ble titulert som skredder da han fikk bygselkontrakt på plassen i
1858, for øvrig samme år som han ble gift med Kirstina Sevaldsdatter Dalemarkvald,
f. 1830. Hun var datter av husmann Sevald Tomassen Dalemarkvald og kone Beret
Pedersdatter. De hadde ingen barn.
Anders Olsen døde på plassen i 1876, og Kirstina flyttet til Tillerenget, der hun
losjerte i noen år. I 1900 var hun budeie på Landfall, og døde på Sendesvald i 1902.
Aksneshaugen (Aksneshaugen øvre)
Aksneshaugen var husmannsplass ca. 1800-1818 under Aksnes søndre øvre, gnr. 65
bnr. 6. Seinere ble den selvstendig gårdsbruk, Aksneshaugen øvre, gnr. 65 bnr. 8.
Aksneshaugen var nok en meget gammel husmannsplass. Men den første hus
mann vi kjenner til på plassen, er Lars Larsen, som kom dit fra Henning ca. 1800.
Han kjøpte plassen i 1818 for 200 spesidaler, skjøte datert 10. juni, tinglyst 1. okto
ber 1818.
Folket som er på gården i dag, nedstammer fra denne Lars Larsen.
Lars Larsen Aksnes (1769-) og Dordi Olsdatter (1771-1832)
Lars Larsen var født i 1769 og kom fra en plass under Myrslo i Henning. Gift i
Henning i 1795 med Dordi (Dåret) Olsdatter Susegg, f. ca. 1771, d. 1832.
Etterslekt:
81 . Anne, f. 1799. Gift med neste bruker.
82. Andrianna, f. 1 801 , d. 1 830. Gift i 1 829 med Mikal Hemmingsen Lyngsvald, f.
1 81 2, d. 1 839. Einarsen-folket på Verdalsøra nedstammer fra disse to.
Ved skjøte av 7. februar, tinglyst 8. februar 1825 overdrog Lars Larsen gården til svi
gersønnen Haldor Rasmussen fra Bildstad i Henning for 200 spesidaler.
Haldor Rasmussen Aksnes (1794-1833) og Anne Larsdatter (1799-1867)
Haldor Rasmussen var født i 1794 i Henning. I 1822 gift med Anne Larsdatter Aks
nes, f. 1799, d. 1867. Anne var datter av forrige bruker, Lars Larsen og Dåret Olsdatter.
Etterslekt:


----
106 H&FLe
----
81. Anne Rebekka, f. 1823. Gift i 1 863 med Johannes Eriksen Tusetvald, f. 1817 på
Musem (se Flatåsen under Sør-Tuset). De bodde på Aksnesaunet før de i 1 877 flyt
tet til Stod.
Anne hadde ei datter før giftermålet:
Cl o . Harma Lorentse Eliseusdatter, f. 1853 på Tiller. Faren var Eliseus Tørrisen
Hofstad. Hanna flyttet til Sparbu i 1 877, men ble gift i Meråker i 1 878 med
jernbanearbeider Karl Magnus Johannessen, f. 1848 på Bjørnhus i Sparbu.
82. Dortea, f. 1824. Gift i
1 866 med Peder
Pedersen Solum fra Støren.
De bodde på Støren.
83. Elisabet, f. 1826. G
857 med Johannes
øraensen Lorvikplass
k
84. Lornts, f. 1827, d. 1849
85. Guruanna, f. 1829.
854 i O

1854 i Overhalla med W^^ åLL*å
Lornts Bertilsen W ÉPT
Grandeplass. De ble hus- m&
mannsfolk på Haugen
n
ve vie MUS-
k
K
RA
«
kp
RA4
Etter Haldors død i 1833 giftet enka Anne seg for 2. gang i 1835 med Haldor Olsen
Fæby, som så overtok gården.
Haldor Olsen Aksnes (1794-1869) og Anne Larsdatter (1799-1867)
Haldor Olsen var født i 1794 på Fæby og var sønn av husmann Ole Haldosen. Gift i
1835 med enke Anne Larsdatter Aksneshaugen, enke etter husmann Haldor
Rasmussen (se foran).
Haldor og Anne fikk to barn:
H
1864
Kebekka t
82. Mikal, f. 1838. Gift i 1 867 i Henning med Mette Jakobsdatter Selli (25 år). De
kr
Anne Larsdatters sønn i første ekteskap, Ole Haldorsen, overtok gården ifølge kjøpe
kontrakt av 14. mai, tinglyst 17. august 1864. Kjøpesummen var 500 spesidaler samt
kår til mora og stefaren. Men Ole har trolig overtatt gården tidligere, for alt i 1858
bor Haldor Olsen og Anne på plassen Aunet under Aksnes.

 

----
107 H&FLe
----
Ole Haldorsen Aksnes (1831-1898) og "Serianna Lorntsdatter (1843-1877),
2) Ingeborg Marta Sveinsdatter (1840-1893)
Oles første hustru var Serianna Lorntsdatter Sæli, f. 1843 i Henning, d. 1877. De var
inger. Etter Seriannas død i 1877 giftet Ole seg på nytt i 1880 med Ingeborg
Marta Sveinsdatter Flåttavald, f. 1840 i Skogn, d. 1893.
ngebc
■g Marta var datter av Svein Eriksen Mønsterhaug
ra Skogn, men var husmann på Flåttamarka
RA^
90,
82. Lorentse, f. 1868. Gift 191
v
pnkpm
Ole Torp.sp.n Ak.snp.s (sp. Ak
søn
Ke
84. Lornts, f. 1873. Som de flest*
ærpr tikk
sk
HP
kn
og tikk
ø
V)
kp
ør ved Kvæm
v
<O
876
r
bVV
67, sønn på Elverhøy, som uty
inkntr
døde i 1 972
pnkp
døde
940.
RA
k^
kehøqsko
ksskc
eksåme
tinnsknr
k
k
brukshøgskole. btter endt utdan-
neise ble han utskiftingslandmåler
i Nordland fylke og deretter i Sør-
Trøndelag i åra 1908-1916. Så PH*mPT^
ble han utnevnt til formann i Mi __ ' mÆW^X, Wk
Finnmark jordsalgskommisjon og - ]m '■■ ™- *^^ "f
"V
k
■0 r
røndelaq i åra 1908-19
A
?20. J# '| ...
'«.
<

k
k:
VJ

 

----
108 H&FLe
----
Jk)
kt ny I"
93
VO
"Blant de mange Opdagelser, der kunde være anvendelige til Nytte for Landbruger
Drift, har jeg opdaget, og kunde jorfærdige en nyere Sort Træskemaskine, der bruges
og benyttes som ældre Træskemaskiner, og efter at have leveret de opløste Kornbaand
under Maskinen, skal man gjenfinde Halme Avnerne, det modne og umodne Korn
hver paa sit adskilte Sted. Den kan lettelig drives med 2 Heste, eller ogsaa med 1
førig Hest, og jeg vil formode at man kan træske 100 Kornbaand i Timen. Til
Arbeidet udfordres ikke mer end 2 Mennesker foruden de, der maatte behøves til
Kjørselen. De vil koste imellom 20 a 30 Spd., og kan forfærdiges og bruges i et
Værelse, som er 16 Fod høit, hvis man med det samme vil have Kornet renset fra
Muld og Ukrud, og 12 Fod høit naar det sidste indskrænkes. Det skulde ikke være
umulig at give denne Maskine et Tillæg, hvorved man paa samme Maade kunde
træske Byg.

 

----
109 H&FLe
----
zldre Iræskemaskiner kunde ovsaa tortærdiees et Instrument som kunde rer
ner
Kornet tra tialmer
Skulde nogen at det ærede Publikum behage at forsøge Brugen at en saadan
Træskemaskine, saa vil jeg paatage mig at forfærdige den, naar jeg noget i Forveien
udsnav den
'ærdalen den 15de Marts 1856
(lic hfnirlnrsrr
CWc
Karl Olsen i 1896
fr
Karl Olsen Aksnes (1871-1947) og Eline Sofie Martinusdatter (1871-1968)
Karl Aksnes ble gift i 1895 med Eline Sofie Martinusdatter Stavrum, f. 18
Karl Aksnes var legpredikant og reiste i ei årrekke rundt omkring i fjord- og
ndelag som torkynner. Av yrke var han utdannet baker, og ellers arbe


----
110 H&FLe
----
det han også en god del med muring. I kommunesammenheng var han medlem av
herredsstyret og soknerådet. På grunn av sitt gode minne var Karl Aksnes et slags
kommunalt leksikon, og det var han som måtte gi opplysninger når det var spørsmål
om saker og ting som lå bakover i tid. Han representerte Venstre. Kona Eline gikk i
ung alder i skredderlære og reiste deretter omkring på gårdene som sydame. Etter at
hun ble gardkone på Aksneshaugen fikk hun mye å gjøre, for mannen var ofte ute og
reiste. Eline var hendt til alt slags arbeid, bl. a. veving og baking. Ved siden av dette
fikk hun også tid til å delta i misjonsarbeid.
Karl Aksnes døde ved et ulykkestilfelle i 1947. Han hadde vært på Bedehuset i
Leksdalen og slått gras med ljå, da han på heimtur ramlet av sykkelen nede i
Dalemarkbakken og døde av skadene.
Barn:
81 . Sofie, f. 1 896. Gift med Erik Eriksen Syrstad, gårdbruker i Meldal.
82. Marie Olme, f. 1898. Ugift. Lærerinne ved Røstad skole, Levanger.
83. Ellen, f. 1899. Ugift. Hjemmearbeidende.
84. Ola, f. 1902, d. 1993. Eksamen fra Nidaros Lærerskole 1926. Han var lærer i
Fosnes og Buvik før han i 1 946 ble ansatt som førstelærer ved Verdalsøra skole
og skoleinspektør i Verdal.
85. Harald, f. 1903. Gift med Olaug Ingebjørg Olsdatter Tufset, f. 1904. Harald var
gårdbruker på Haugan under Aksnes fra 1933 (Se under denne).
86. Karl Edin, f. 1905. Gift i 1935 med Ingrid Johnsdatter Rye, f. 1910. Karl var
bureiser på Valøya under Tømmeråsen.
87. Martin, f. 1907. Neste bruker på gården. Gift i 1951 med Arna Persdatter Sæli,
f. 1915.
88. Signe, f. 1909. Gift med Eilert Sande fra Gulen. Bosatt i Meråker.
89. Erling, f. 1910. Han var emissær og bodde i Stavanger.
Bl 0 Dødfødt gutt, f. 1912.
Bl I. Eimar, f. 1916. Lærer og skolestyrer i Malm. Gift med Oddbjørg Hilmarsdatter
Bjørken.
Aksneshaugen nedre
Aksneshaugen nedre var selvstendig bruk fra 1889 til 1913, da det ble lagt under
Aksneshaugen øvre.
Bernt Hansen Aksnes (1833-1911) og Ellen Ellingsdatter (1838-1912)
Bernt Hansen var født i 1833 på Dalemarkvald, sønn av husmann og seinere eier av
Aksnes søndre, Hans Knudsen og kone Marta Andreasdatter. Bernt overtok gården
etter faren i 1876, men hadde da vært bruker i ca. 10 år. Da han solgte Aksnes søn


----
111 H&FLe
----
Stua på Aksneshaugen i 1958.
dre til Sefanias Gundersen Fikse i 1889, kjøpte han et jordstykke av Ole Haldorsen
på Aksneshaugen øvre og satte opp hus der. Han var tømmermann av yrke. Bernt ble
gift med Ellen Ellingsdatter, f. 1838 i Sparbu. Bernt og Ellen hadde ingen barn, men
tok til seg som pleiebarn Marta Eliseusdatter, f. 1883 på Aksnes. Gift med neste bru
ker, Martin Johannessen Gran, som overtok i 1905.
Martin Johannessen Gran (1879-1936) og Marta Eliseusdatter (1883-1954)
Martin Johannessen var født i 1879 på Gudmundhusvald. Han var sønn av husmann
Johannes Mikkelsen Molden, som seinere bodde på Gran under Skrove. Faren var
også tømmermann og feier.
Martin Gran var jernbanearbeider og bodde på Steinkjer da han i 1905 ble gift
med pleiedattera på Aksneshaugen; Marta Eliseusdatter, f. 1883 på Aksnes, og som
var datter av ugifte foreldre Eliseus Iversen fra Aron-hytta og Anne Olsdatter
Sendesvald (se under Sør-Tuset).
Martin Gran ble den siste bruker på Aksneshaugen nedre som eget gårdsbruk.
Etter 1913 losjerte familien på forskjellige steder i bygda før de flyttet til Levanger,
der Martin arbeidet som feier.
Barn:


----
112 H&FLe
----
81 . Anna, f. 1907, død samme år.
82. John, f. 1907, død samme år.
83. Bernt, f. 1908, død samme år.
84. Margot, f. 1910, død samme år.
85. Maren Matilde, f. 191 1.
86. Trygve Olaf, f. 1915 på Gran, død samme år.
87. Arna Bergljot, f. 1917 på Gran.
88. Rakel Konstanse, f. 1919 i Marka søndre.
Martin døde på Levanger i 1936, mens Marta døde på Hamar i 1954. De tre barna
som levde opp, flyttet til Hamar.
Aksnes søndre (Bakkan)
GNR. 65, BNR. 5.
Aksnes søndre (Bakkan) er den parten av Aksnes søndre øvre som Nils Ellingsen fra
delte i 1822 og solgte til Ingeborg Johansdatter Tusetvald ifølge et ved forlikskom
misjon inngått forlik for kjøpesum 370 spesidaler.
Mons Kristoffersen (1776-1864) og Ingeborg Johansdatter (1770-1825)
Ingeborg Johansdatter var enke etter Peder Andersen Tusetvald, som døde i 1804 og
som hun hadde to barn med. I 1807 ble Ingeborg gift på nytt, nå med enkemann
Mons Kristoffersen. Etter at de ble gift bodde de på forskjellige steder i bygda, bl. a.
på Flatåsen, Fikse og Lund før de kom til Aksnes søndre i 1822.
Mons Kristoffersen, som var født ca. 1776, var tidligere gift i 1802 med enke Beret
Pedersdatter Huseby, som døde i 1805 på Berg. Beret var igjen enke etter husmann
Erik Ottesen Huseby.
(Se mer utførlig omtale av familien under plassen Flatåsen under Sør-Tuset).
Mons og Ingeborg ble ikke lang tid på Aksnes. Våren 1823 flyttet de til Nordland,
der de slo seg ned i Skjærstad kommune like sør for Bodø. Ingeborg døde der i 1825,
57 år gammel. Ved dødsfallet er hun oppført under navnet Ingeborg Johannesdatter,
som muligens er riktig? Mons giftet seg igjen i 1827 med 44-årige Abigael
Johnsdatter Udvig fra Skjærstad.
Jakob Pedersen Aksnes (1796-1878) og Beret Olsdatter (1797-1866)
Mons Kristoffersen solgte Aksnes til Jakob Pedersen for 300 spesidaler. Skjøtet er
datert 17. april, tinglyst 17. august 1830. Men Jakob har sikkert overtatt gården før
den tid.
Jakob Pedersen var født på Hallem i 1796 og var sønn av Peder Ellingsen Hallem
vestre og Marit Ellingsdatter (Øvre Vist-ætta). I 1829 ble han gift med Beret Olsdatter
Stiklestad, f. 1797, datter av sersjant Ole Bjerkan.

----
113 H&FLe
----
Aksnes søndre i 1954.
Av kjøpesummen for Aksnes skulle Jakob betale til fellbereder Brun i Trondheim
100 spesidaler og 200 spesidaler til Mons og arvingene etter Ingeborg, som døde i
1825. Jakob Pedersen skulle også utrede et kår til Mons, nemlig annethvert år 3 tøn
ner havre, annethvert år 2 tønner havre og 1 tønne bygg, som skulle leveres i
Trondheim etter nærmere avtale. Alt dette maktet ikke Jakob å utrede, og i 1832 sto
fremdeles 84 spesidaler 20 skilling av kjøpesummen, samt hele kårytelsen til rest.
Ved et forlik forpliktet Jakob seg til å betale resten innen 1 år. Men det har han hel
ler ikke greidd, for 15. april 1834 er gården solgt ved tvangsauksjon for 325 spesi
daler til proprietær Jelstrup, som fikk skjøte 21. november 1834, tinglyst 6. februar
1835.
Etter at Jakob måtte gå fra gården, bygslet han et jordstykke under Follo. Hvor det
seinere ble av han og Beret er uklart, men trolig er det de som i 1865 var hus
mannsfolk i Jeilstua under Stiklestad østre, og at Beret døde der i 1866. Jakob var i
1875 legdslem på prestegården på Augla, og døde der i 1878.
Jakob og Beret hadde ikke barn sammen, men Jakob ble far til en gutt før gifte
målet:
Bl 0 . Bård, f. 1826 på Maritvollvald. Mora var Guru Bårdsdatter Lyngsvald. Bård
Jakobsen ble gift i 1 850 med Lisa Henriksdatter Nessvald, f. 1 826 på Hagavald.
De var husmannsfolk i Jeilstua under Stiklestad østre i 1 865 og på Halsetbakken i
1875. i 1900 bodde de i Stuskinssveet, og Lisa døde der i 1902 og Bård i
1903. De hadde seks barn. En av sønnene deres, Hans Bårdsen, ble småbruker
på Lyngås nordre (Ausa).
Y\


----
114 H&FLe
----
Hans Knutsen Aksnes (1791-1882) og Marta Andreasdatter (1803-1888)
Proprietær Jelstrup solgte gården ifølge skjøte av 6. juni 1838 til Hans Knutsen. Han
var født i 1791 og var sønn av reservedragon Knut Andersen Karmhus og pike
Ragnhild Hansdatter Bunesvald.
Hans Knutsen hadde tidligere (1819) vært gift med Beret Pedersdatter Hallem, f.
1791 på Tømmeråsen, datter av Peder Olsen Hallemsvald. Når Beret døde er uvisst,
men Hans ble gift for 2. gang i 1832 med Marta Andreasdatter Aksnes, f. 1802 på
Skjørholm. Marta var datter av Andreas Olsen Aksnes nordre.
Hans Knutsen var bruker på Aksnes fra 1838 til 1865.
Marta hadde ei datter før ekteskapet, og sammen fikk Hans og Marta en sønn:
Bl 0 . Anne Olsdatter, f. 1 826 på Lund. Martas datter med Ole Johnsen Kvelstad. Anne
flyttet til Sparbu, der hun i 1 855 ble gift med Tore Taraldsen Hystad.
82. Bernt Hansen, f. 1833 på Dalemarkvald. Neste bruker.
Bernt Hansen Aksnes (1833-1911) og Elen Anna Ellingsdatter (1838-1912)
Hans Knutsens sønn Bernt Hansen overtok gården for 474 spesidaler og kår ifølge
skjøte fra faren av 15. august 1876, men han hadde da trolig allerede brukt den en ti
års tid.
Bernt ble gift med Elen Anna Ellingsdatter Nesset, f. 1838 i Sparbu. De hadde
ingen barn. Bernt var også hustømmermann.
Ved skjøte av 4. april, tinglyst 11. april 1889, solgte Bernt gården for 3000 kro
ner til Sefanias Fikse. Bernt kjøpte i stedet et jordstykke av Aksneshaugen som han
bygde hus på og flyttet dit. Denne heimen fikk navnet Aksneshaugen nedre (se under
denne).
Sefanias Fikse solgte gården videre til Tore Gran, skjøtet er datert 29. oktober,
tinglyst 3. desember 1894.
Tore Olsen Gran (1847-1930) og Ingeborg Anna Larsdatter (1845-1931)
Tore Olsen Gran var født i 1847 på Lundsmoen og var sønn av Ole Halvorsen
Lundsmoen og kone Sirianna Toresdatter Holmlivald. I 1869 ble Tore gift med
Ingeborg Anna Larsdatter Hellån, f. 1845 på Hellån av gifte foreldre Lars Johnsen og
Susanna Olsdatter. Ingeborg Anna bodde i 1865 på en husmannsplass under Hellån
sammen med mora Susanna Olsdatter og sin stefar Peder Johansen, idet faren Lars
Johnsen døde i 1853.
I 1875 bodde Tore og Ingeborg Anna på husmannsplassen Hallemsvald søndre.
Siden var de husmannsfolk under Øgstad og Eklo, før Tore i april 1892 av Ove
Haugskott kjøpte en utskilt part av Kråg på ca. 40 dekar som de bygde hus på.
Gården fikk navnet Gran. De hadde så vidt kommet seg i orden i sin nye heim da
Verdalsraset gikk i 1893, og både hus og jord forsvant i skredgropa.
Da skredet gikk bodde følgende på Gran:
Tore og Ingeborg Anna, barna Peter Olaus (12 år), Sofie (9 år), Inger Marie (5 år)
og Gustav (1 år), videre Susanna Olsdatter Klokkerhaug (mor til Ingeborg Anna) og
inderst Nils Andersen Fåren (78 år). I de offisielle listene etter Verdalsraset var også

----
115 H&FLe
----
Tores mor Sirianna Toresdatter oppført som inderst på Gran, men i fall hun bodde
der, var hun ikke heime da raset gikk.
Da raset gikk, klarte Tore og Ingeborg Anna, som lå nede sammen med ettåring
en Gustav, så vidt å komme seg ut og fikk med seg barnet. De andre fem, som lå i
andre etasje, forsvant sammen med huset og omkom.
Tore Gran fikk etter raset en erstatning på 1870 kroner. Han kjøpte så Aksnes
søndre av Sefanias Fikse og flyttet dit.
Tore og Ingeborganna hadde ni barn:
søndre bakkan i I W
Ole, f. 1870 på Stiklestad va Id. Nes
- e bruke
82. Sefanias, f. 1872 på Klokkerhauqen
d. 1883
83. Ludvig Kristian, f. 1874 på Halle
svald. Gift i 1900 med Jørgine Berntine
stian Gran var gårdbruker i Haukågrenda.
itter Ness fra Bjugn. Ludvig K
84. Oluf, f. 1 877 på
Marie Nilsdatter Sandvik. Etter at de
vært i USA ei tid, k«
otte sea på Løvli under Biartnes
v
e inge
fiktesk
datte
Aks
u
A
pike Julie Ale
■te
Aksnes me
v
R'
879.
O
ker pa I illere
RA
r>
881, omk<
87. Sofie, f. 1 884, omkom i V<

 

----
116 H&FLe
----
88. Inger Marie, f. 1888, omkom i Verda lsraset.
89. Gustav, f. 1 891 . Gift med Johanna Antonsdatter Grongstad, f. 1 876 på Høylandet.
Ingen barn.
I 1903 ble et skogstykke kalt Aksnesmarka fradelt gården og solgt til Jonas Ravlo.
Skogstykket kom seinere i Anton Aksnes' eie.
I 1909 ble plassen Aksnesenget (Røliplassen) fradelt gården og solgt til Anneus
Tiller på Aksnesenget.
Samme året (1909) solgte Tore Olsen gården til sønnen Ole Toresen for kjøpesum
4300 kroner pluss kår til foreldrene. Tore kjøpe i 1919 tomt på Øra og fikk oppført
gården som ble kalt Garpen, gnr. 20, bnr. 21.
Ole Toresen Aksnes (1870-1955) og I} Elen Anna Kasperdatter (1872-1905),
2) Lorentse Olsdatter (1868-1924), 3) Ragna Rolfsdatter (1886-1940)
Ole Toresen var eldste sønn av forrige eier, Tore Olsen Gran. Ole var kavalerist på
Rinnleiret da Verdalsraset gikk i 1893 og var utkalt til redningsarbeid i forbindelse
med raset. Gift med enke Elen Anna Kasperdatter Tiller, f. 1872 i Sparbu. Hun var
enke etter Anneus Ellefsen Tiller og hadde med ham dattera Emma Anneusdatter,
som ble gift Kvello. Elen Annas mor, Lina Olsdatter Ryanplass fra Henning ble sei
nere gift med John Pedersen Hofstadsve på Sveet (Sagmesterplassen) under Ner-
Hofstad.
Ole Toresen og familien losjerte på gården før han kjøpte den i 1909. 1 denne tida
var han anleggsarbeider på jernbanen.
Den første kona, Elen Anna, døde i 1905, og i 1910 ble Ole gift på nytt, nå med
Lorentse Olsdatter Aksneshaug, f. 1868, datter av Ole Haldorsen på Aksneshaugen
øvre. Samme året solgte Ole gården til Iver Andreas Nordseth for 8000 kroner, og flyt
tet over til andre sida av Leksdalsvatnet og ble gårdbruker på Nesset.
Oles andre kone Lorentse døde i 1924 og Ole ble gift for 3. gang med Ragna
Rolfsdatter, f. 1886, d. 1940.
I ekteskapet med Elen Anna fikk Ole fire barn:
81 . Anna, f. 1898. Gift " i 1917 med Tomas Toresen Lademo, med Olav Olsen
Haugdahl, f. 1 896, tollbetjent ved Adalsvollen tollstasjon.
82. Ingemar, f. 1900. Gift med Anna Devik fra Otterøy. Ingemar arbeidet som bilme
kaniker på Øra, først hos Henning Andersson og seinere i Norumsgården. Deretter
flyttet han til Røra og bodde der siden.
83. Tora, f. 1902. Gift i Trondheim.
84. Inger, f. 1904. Gift med Lars Johannessen Høyem. De bodde på Høyem under
Gudmundhus, seinere på Øra.
Iver Andreas Nordseth klarte ikke å beholde gården. Den gikk på tvangsauksjon,
men ble kjøpt tilbake av kona Anna Sofie Nordset, som så hadde den til 1914 før hun
solgte til John Skatland for 12000 kroner.
Om Iver Andreas Nordseth, se Nordset under Tiller.

----
117 H&FLe
----
John Johannessen Skatland (1848-1938) ogjonetta Bendikke Johannesdatter
(1857-1945)
Johannes Johannessen Skatland var født i 1848 i Namdalseid. John dreiv i sine unge
år Lofotfiske om vinteren og ellers med skogsarbeid og tømmerfløyting. Så flyttet han
til Steinkjer og ble sagbruksarbeider. I 1878 ble han gift i Sparbu med Jonetta
Bendikke Johannesdatter Tranaplass, f. 1857 i Steinkjer. Far hennes, Johannes Nilsen
var fra Røsenget i Leksdalen. Han flyttet til Sparbu og ble gift i 1851 med enke
Bendikke Ingebrigtsdatter Løplass. De flyttet til Steinkjerbakken under Trana.
Etter at John Skatland ble gift og stifta familie, flyttet de til Bangsund, der John
fikk arbeid som sagmester. Fra Bangsund flyttet de til Otterøy og ble husmannsfolk
under gården Brom. Så bar det til Namsos, der det igjen ble sagbruksarbeid før de
kom til Aksnes søndre.
John Skatland hadde ei sterk helse. Han hogg tømmer i Aksnesmarka, og vinte
ren 1924/25, da han var i sitt 77. år, hogg han ca. 3000 trær.
John og Jonetta fikk sju barn, av seks som levde opp reiste tre til Amerika.
81 . Johan Marius, f. 1 878. Ugift. Han utvandret ca. 1903 til USA og bodde i Two
Harbors, Minnesota. Han omkom under fiske der borte.
82. Johannes Bernhard, f. 1881, d. 1900 på Otterøy.
83. Julius Bertinius, f. 1 885. Reiste til USA ca. 1906. Gift med ei svensk kvinne.
84. Konrad Adolf, f. 1 888. Utvandret til USA.
85. Jenny, f. 1 893 i Fosnes. Gift med enkemann Johannes Vandvik, gårdbruker i Vester-
Sende.
86. Harald, f. 1 896. Neste bruker.
87. Borghild, f. 1902 på Otterøy. Gift med Magne Olafsen, gårdbruker på Lundemo
under Lund.
John Skatland solgte gården i 1925 til sønnen Harald Skatland for kjøpesum 11000
kroner pluss kår av årlig verdi 400 kroner.
Harald Johnsen Skatland (1896-1940) og Margot Antonie Mortensdatter
(1900-1949)
Harald Skatland dreiv rutebiltransport, vesentlig melkerute mellom Leksdalen og
Øra, ved siden av gårdsdrifta. Han hadde først en vanlig lastebil, men kjøpte seinere
en med dobbelt førerhus. Han hadde den første melkeruta med bil fra Leksdalen.
Kona Margot var datter av gårdbruker Morten Muller på Dalemark.
Barn:
81. Anna, f. 1922. Gift med Jens Høyem, f. 1918, gårdbruker på Snausen.
82. Jorid Johanne, f. 1 925. Gift med Einar Magnus Olsen Tuseth, f. 1 924. Neste bru-
ker (fra 1949).
83. Helga. Gift Åseng.

----
118 H&FLe
----
Husmannsplasser:
Myra
Husmannsplass under Aksnes søndre (Bakkan).
Husmannen på denne plassen hadde pliktarbeid til to gårder. Jorda på plassen
besto nemlig av et jordstykke som tilhørte Aksnes søndre (Bakkan) og et stykke til
hørende Dalemark oppe ved Kleven. Det siste jordstykket ble kalt "Myra", og plassen
fikk navn etter dette.
I 1865 føddes på plassen 2 sauer og 1 geit. Sist brukt ca. 1870.
Ole Pedersen Aksnes (1797-1855) og Anne Pedersdatter (1795-1868)
Ole Pedersen Aksnes var husmann i Myra fra ca. 1830 til han døde i 1855. Han var
født i 1797 på Hallemsvald og var sønn av husmann Peder Pedersen. I 1818 vart han
gift med Anne Pedersdatter Tillervald, f. 1795 på Tillervald (se Karmhusætta). Anne
var datter av Peder Karlsen på Tillerenget (se under denne plassen).
Barn:
81 . Peder, f. 181 8 på Tillervald. Gift i 1 848 med Milla Ingebrigtsdatter, født i Vefsn.
De ble husmannsfolk på Tilfellet under Aksnes (se under denne).
82. Gisken, f. 1828 på Tillervald. Hun fikk attest til Trondheim i 1848 og kalte seg
da for Tiller.
83. Dødfødt pikebarn, f. 1 837 på Aksnesvald.
Etter Ole Pedersens død satt enka Anne med plassen til hun døde i 1868. Plassen ble
da nedlagt og jorda lagt til innmarka på Dalemark og Aksnes (Bakkan).
Halvar-plassen
Husmannsplass under Aksnes søndre (Bakkan).
Plassen lå like ved merket mot Aksneshaugen og like sør for den gamle gårdsveien
dit. Hvem plassen fikk sitt navn etter, er usikkert, men det kan være til denne plas
sen at Halvor Olsen Aksnes flyttet i 1839 da han solgte gården Aksnes nordre øvre.
Sist brukt ca. 1850.

----
119 H&FLe
----
Uplasserte husmannsplasser:
Aksnesplassen
Fra 1823-1846 var Simen Johnsen husmann på Aksnesplassen. Han var gift med
Ingeborg Markusdatter Grunnt, datter av Markus Grunnt, husmann på en plass
under Volan i Inderøy. Simen kalte seg Haug ved giftermålet, men hans opphav kjen
ner vi ikke. De flyttet fra plassen i 1848 og bosatte seg på Inderøy.
Barn:
82. Kirstine, f. 1812 på Semsvald.
83. Marta, f. 1812 (Tvilling med Kirstine).
84. John (Johan), f. 1 8 1 5 på Aspås. Han flyttet til Sparbu og ble konfirmert på Dyrstad
i 1830.
85. Marte Kirstine, f. 1817 på Dalemarkvald. Gift i Inderøy med Klaus Kristiansen,
husmann i Sakshaugmarka i Inderøy.
86. Markus, f. 1 820 på Dalemarkvald.
87. Simen, f. 1 823 på Aksnesvald. Han flyttet til Sparbu, der han i 1 848 ble gift med
Marit Tøllevsdatter, f. 18 1 2 i Snåsa. Simen kom seinere til Inderøy, der han bodde
på Kvistadg jålet og tok etternavnet Kvistad.
Det kan også ha vært en husmannsplass der Vandvikhytta ligger. Karl K. Aksnes har
fortalt at han hadde vært sammen med John Skatland og rydda kratt på dette styk
ket i 1920-åra i forbindelse med at Skatland skulle ha dette stykket til kårjord, og de
fant da en grunnmur etter gammel bebyggelse på stedet.
NOTER
1 . Utskrift av pantebok N 2C26 (1 866-1 871) for Stjør- & Verdal sorenskriverembete, fol. 143 nr. 8.
2. Ifølge pantebok N 2C26 (1 866-1 871 ) for Stjør- & Verdal sorenskriverembete, fol. 143 nr. 11.
3. Kilde: Innherreds Folkeblad og Verdalingen 4.9.1956.
4. Verdalsboka, bind lIA, s. 379.
5. Utskrift av pantebok litr. K (1 853 1 859) for Stjør- og Verdal sorenskriverembete; autorisert 06.08. 1 853; fol.
360.
6. Utskrift av pantebok litr. K (1 853-1 859) for Stjør- og Verdal sorenskriverembete; autorisert 06.06. 1 853, fol.
361.


----
120
----

----
121 H&FLe
----
DALEMARK
Grindhengsel. Tegning: Stemor Berg

 

----
122
----


----
123 H&FLe
----
DALEMARK
GNR 66. BNR 1
Gården nevnes første gang 13. august 1786, da Broder Vilhelm Kliiver på Bunes
bygslet til ungkar Tomas Olsen Tiller "en nyopryddet husmandsplass under Søndre Tiller,
kalt Dahlemarken, tiligemed en indhegning aj den gamle husmandsplass under Nordre
Tiller". Bygselbrevet er tinglyst 15. august samme år. Plassen ble skilt fra Sør-Tjellran
og ved skyldsettingsforretning av 12. juli 1797 skyldsatt for 18 mkl. Samme år solg
te Kliiver den til oppsitteren Tomas Olsen for 450 riksdaler.
Tomas Olsen Dalemark (1759-1840) og Kirsti Olsdatter (1760-1832)
Tomas Olsen var født i 1759 på Ner-Tjellran og var sønn av Ole Tomassen Tiller og
kone Beret Andersdatter. I 1786 ble han gift med Kirsti Olsdatter Ner-Sende, f. 1760.
De fikk sju barn, og vi ser nedenfor at tre av sønnene ble døpt Ole!
1962


----
124 H&FLe
----
81 . Ole, f. 1787 på Dalemark. Neste bruker.
82. Ole, f. 1788 på Dalemark, d. 1792.
83. Beret, f. 1790 på Dalemark. Gift i 1820 med Erik Johnsen Solberg - se Kåret
under Dalemark.
84. Ole, f. 1 792 på Dalemark.
85. Sevald, f. 1795 på Dalemark. Gift i 1823 med Beret Pedersdatter fra Salberg
(Røra) sogn i Inderøy. Beret var født i 1799. De ble husmannsfolk på plassen
Edellund.
86. Lars, f. 1797 på Dalemark, d. 1801
87. Johannes, f. 1800 på Dalemark, d. 1831. Gift i 1827 med Marit Olsdatter
Viken, f. 1796. De ble gårdbrukere i Kulstadvika.
Tomas Olsen skilte fra en del av Dalemark som ble skyldsatt 9. juni 1801 for 3 mkl
med navn Aspås nordre.
Ved skjøte av 31. oktober 1820 overdrog Tomas gården for 300 spesidaler til søn
nen Ole Tomassen og tok kår.
Ole Tomassen Dalemark (1787-1840) og Jonetta Olsdatter (1789-1866)
Ole Tomassen ble i 1821 gift med Jonetta Olsdatter Lille Ryan, f. 1789 i Henning.
Han solgte Dalemark allerede i 1826 til løytnant Peter Hartvig Lund for 500 spesi
daler og flyttet med familien til Henning, der han ble husmann under Kalset.
Etter at gården i mellomtida hadde to andre brukere, kjøpte Ole Tomassen, sam
men med Erik Johnsen Solberg, på nytt Dalemark i 1838 av proprietær Jelstrup, som
hadde slått til seg gården på tvangsauksjon i 1833. Men de klarte ikke forpliktelsene,
og Ole døde som losjerende på Dalemark i 1840, mens Erik Johnsen Solberg ble hus
mann på Kårplassen (se denne).
Enka etter Ole Tomassen flyttet tilbake til Henning og døde i 1866 hos sønnen
Ole Olsen på Henningsveian.
Ole og Jonetta etterlot seg fire barn:
81 . Kristina, f. 1 823 Dalemark. I 1 847 ble hun gift med Peter Torkildsen Tromsdal, f.
1818 på Tromsdalsvald. De bodde først på en plass under Skrove, men flyttet i
1 860 til Henning, der en i 1 865 finner dem som husmannsfolk under Bjørnhus.
82. Ole, f. 1827 i Henning. Husmann i Henningsveian.
83. Berntine, f. 1831 i Henning. Gift med husmann Ole Arntsen Okstadplass.
84. Olme, f. 1835 i Henning. Gift med Karl Fredrik Pleym. De ble husmannfolk på
en Gjeldsåsplass på Røra.
Peter Hartvig Lund overdrog gården i 1827 til Johannes Sivertsen Valstad for 400 spe
sidaler.
Johannes Sivertsen Valstad (1804-) og Lisbet Jakobsdatter (-)
Johannes Sivertsen var trolig innflytter i likhet med kona Lisbet Jakobsdatter, som var
fra Skurset i Henning. De hadde ikke gården lenger enn til 1832, da Johannes solg

----
125 H&FLe
----
te til svogeren Ole Jakobsen Skurset fra Henning for 300 spesidaler. Johannes og kona
flyttet til broren hennes på Skurset.
Ole Jakobsen Skurset (1795-1887)
Ole Jakobsen Skurset var født på Skurset i Sparbu i 1795 og var sønn av gårdbruker
Jakob Olsen Skurset. Han kjøpte som før nevnt Dalemark av sin svoger i 1833, men
beholdt ikke gården i mer enn ett år. 1 1833 lot nemlig panthaveren i gården, pro
prietær Jelstrup, gården bli solgt på tvangsauksjon sammen med Røsenget, som han
også hadde pant i. Jelstrup slo til seg begge eiendommene for til sammen 600 spesi
daler.
Hvor Ole Jakobsen gjorde av seg i første omgang etter at han ble fratatt gården, er
ikke kjent. Trolig flyttet han til heimgarden i Sparbu, for Skorset i Sparbu er oppført
som bosted da han i 1838 giftet seg med Beret Johnsdatter Tiller, enke etter Bård
Andersen Nord-Tiller. De flyttet til plassen Svartåsen under Skavhaug øvre. Beret må
være død før 1863, for dette året blir Ole gift på nytt, nå med den 48-årige enka Anne
Olsdatter Skavhaug, enke etter Ole Mikkelsen på Skavhaug øvre. Anne var også opp
rinnelig fra Sparbu, født på Skurset i 1815. I 1865 bor de på Svartåsen sammen med
hennes sønn Ole Olsen, f. 1853. I 1875 bor Ole Skurset som tyende, "litt fattig
understøttet", på Tronesvollen i Inndalen og er enkemann, og han døde i 1887 som
fattiglem i Åsan østre i Inndalen. Hvor og når hans andre kone Anne døde, er ikke
kjent.
Som nevnt foran solgte proprietær Jelstrup, ved skjøte av 3. februar 1838, gården til
Ole Tomassen og Erik Jensen Solberg. Men disse klarte heller ikke forpliktelsene, og
i 1841 ble gården på nytt solgt på auksjon, og Ole Bårdsen Tiller fikk auksjonsskjøte.
Ole Bårdsen Tiller (1816-) og Anne Andersdatter (181 0-)
Ole Bårdsen var født i 1816 på Nord-Tiller og var sønn av Bård Andersen Tiller og
kone Beret Johnsdatter. Han var tjener på Vist nedre da han i 1840 ble gift med Anne
Andersdatter Fåren, f. 1810, datter av Anders Gundbjørnsen Fåren.
Ole solgte straks gården videre til Anders Olsen Solberg uten tinglyst hjemmel, og
selv flyttet Ole til Volhaugen, der han ble husmann på Solberghaugen og var det ennå
i 1865. I 1868 utvandret han med kona og dattera Oleanna til Fergus Falls i
Minnesota, de kalte seg da for Skavhaug, og de har trolig i mellomtida bodd på hus
mannsplassen Svartåsen under Skavhaug øvre.
Ole og Anne fikk fem barn:
81. Bergitta, f. 1838 i Fåra, d. 1869. Gift i 1865 med Elling Olsen Hofstadvald, f.
1838. De bodde på Hofstadsveet. Bergitta døde i 1869. Som enkemann fikk
Elling Olsen i 1 880 en sønn med gift kone Marta Lorentsdatter Aksnes (sønnen var
Ludvig Bernhard Ellingsen), og Elling ble i 1882 gift på nytt med tausa Nikoline
Knutsdatter Kvam fra Inderøy. Bergitta og Elling hadde sønnen Ole Andreas, f.
1866 på Hofstadsveet. Som 14-åring utvandret han i 1880 til Melrose,
Minnesota.

----
126 H&FLe
----
82. Bård, f. 1841 på Svinhammer. Utvandret i 1 867 til La Crosse, Wisconsin.
83. Anders, f. 1 843 på Solberg. Utvandret i 1 866 til USA.
84. Bertinus, f. 1 848 på Solbergvald. Utvandret i 1 867 til La Crosse, Wisconsin (sam
men med broren Bård).
85. Oleanna, f. 1852 på Solbergvald. Utvandret i 1868 til Fergus Falls, Minnesota,
sammen med foreldrene.
Anders Olsen Solberg solgte Dalemark til skolelærer Erik Trøgstad i 1847. Skjøtet er
utstedt 17. april 1850 av Ole Bårdsen. Anders Olsen kom til Øver-Musem.
Erik Nilsen Trøgstad (1816-1875) og Sirianna Larsdatter (1824-1907)
Erik Nilsen Trøgstad var født i 1816 på Trøgstad lille av gifte foreldre, Nils
Jensen og Anne Eriksdatter, i farens 2. ekteskap. I kirkeboka er
anført at farskapet ble bestridt av faren, som da var 76 år, mens
mora var bare 29 da Erik ble født. Mora ble for øvrig gift to
ganger til, i 1820 med John Nilsen Kvelstad, og i 1828 med
Elling Nilsen Ekle, husmann under Hallem.
I 1847 ble Erik gift med Sirianna Larsdatter Fikse, f. 1823
på Kråg, datter av forpakter Lars Andersen og kone Beret
Gundersdatter.
Erik Trøgstad var skolelærer i Leksdalen fra 1839 til 1874.
Han var omgangslærer helt til 1863, men da ble de to kret
sene i Nord-Leksdalen slått sammen til én, med skole på
Dalemark.
Erik Trøgstad.
Erik og Sirianna hadde ingen barn selv, men tok til seg som
fosterbarn:
81 . Elen Marie Muller, f. 1 855 på Musemsvald av ugifte foreldre Martin Muller og
Ingeborg Eriksdatter Godøien. Elen Marie ble i 1879 gift med Peder Hermann,
gårdbruker på Ner-Hofstad.
Etter at Erik Trøgstad døde i 1875, skjøtet enka Sirianna den 10. august samme år
gården til Anders Andersen Kjesbu for 850 spesidaler. Sirianna døde på Ner-Hofstad i
1907.
Anders Andersen Kjesbu (1819-1882) og Beret Olsdatter (1815-1905)
Anders Andersen ble født i Vera i 1818 av foreldre Anders Olsen Væren og kone
Anne Haldorsdatter. I 1841 gift med Beret Olsdatter Helmo, f. 1815 på Helmoen av
foreldre Ole Johnsen Helmo og kone Johanne Amundsdatter (se Bjartanætta). De var
inderster på Helmoen inntil Anders ble leilending i Kjesbua i 1847 og bodde der til
han kjøpte Dalemark i 1875. De fikk åtte barn:
81 . Ola, f. 1 839 på Åkervollen. Gift i 1 867 med Beret Taraldsdatter Marken og ble
gårdbruker i Marka søndre.


----
127 H&FLe
----
42
w
I
a
kp
ti/Z
p> ikkp
84. Halvor, f. 1 848 i Kiesbu. Gift i 1 892 med Ingeborg Anna Olsdatter Marken, f
R(SO nn vnr nnrnhrnkp
Y\ a
khet med broren lohannes til USA i 1 872
kkp
86. Anna Berqitte, f. 1 852 i Kiesbu. Gift i 1 877 med Peter Tørrissen L
ø
87. Ingeborg Anna, f. 1 854 i Kiesbu. Gift i 1 877
R SA i Kic
kle
B 9°. Birqitte, f. 1859 i Kiesbu. Mor: Sirianna Sivertsdatter Kluken, f. 1839
a«z.
«92,
Rv
Morten Pedersen Miiller
(1856-1937) og Anna
Margrete Bårdsdatter
(1869-1948)

 

 

 

----
128 H&FLe
----
I 1888 ble han gift med Anna Margrete Bårdsdatter Buhaug, f. 1869 på
Hofstadvald. Hun var datter av husmann Bård Andersen på Buhaugan under Hofstad
og søskenbarn til John M. Aksnes på Brannseggen.
Morten Muller hadde gården til 1921 og solgte da til sønnen Bernhard Muller for
kjøpesum 12000 kroner pluss kår av årlig verdi 600 kroner.
Morten og Anna Muller fikk fire barn:
81. Marie Fredrikke, f. 1889 på Ner-Hofstad, d. 1963. Hun var sydame, ugift og
bodde på Dalemark.
82. Petra, f. 1 892 på Dalemark. Gift med Per Sæli, gårdbruker på Sæli i Sparbu.
83. Bernhard, f. 1895 på Dalemark. Neste bruker.
84. Margot Antonie, f. 1900 på Dalemark. Gift med Harald Johnsen Skotland, gård
bruker på Aksnes søndre (Bakkan).
Bernhard Mortensen Muller (1895-1967) og Åsta Pedersdatter (1900-1974)
Bernhard Muller var bruker på Dalemark fra 1921. Han var gift med Åsta
Pedersdatter Pettersen, datter av gårdbruker Peder Julius Pettersen på Øver-Hofstad.
De hadde fire barn sammen, dessuten hadde Bernhard ei datter fra før:
Bl 0 . Alvhild, f. 1914, mor Olme Olsdatter Sæli. Alvhild ble gift med Ole Dyrstad.
82. Peder Brynjulf, f. 1920 på Dalemark. Gift med Signe Andreasdatter Musum. Skilt.
Per Muller dreiv med gårds- og skogsarbeid, og han bodde mange år i ei hytte
som han satte opp like ved gården. Han døde i 1 991 .
Cl. Olav, f. 1947.
83. Annbjørg, f. 1925 på Dalemark. Gift med Oskar Johansen Rydning, f. 1920.
Oskar Rydning var småbruker og vaktmester, og de bodde på Nordly skole før
han overtok som bruker på Dalemark etter svigerfaren. Som pensjonister flyttet
Oskar og Annbjørg på Ørmelen.
84. Aase Borgny, f. 1 927 på Dalemark. Gift med Arne Nilsen Hallem, f. 1 925, burei
ser i Ner-Fikse.
85. Dagny Helene, f. 1929 på Dalemark. Ugift. Hun bodde heime og tok del i går
dens forskjellige gjøremål. Død 1995.
Husmannsplasser:
Kåret
Plassen ble kårdel under Dalemark da eieren av Dalemark, Tomas Olsen ved skjøte
av 31. oktober 1820 overdrog gården til sønnen Ole Tomassen og tok kår, "bestående
av et jordstykke på 7-8 mål, kallet Karlssvedjan, og et tilliggende skogstykke, kallet
Karlsmyren, samt 1/2 mål potetjord, hus og brenne". Navnet Karlssvedjan kan imid
lertid tyde på at det har vært husmannsplass her før den tid og at den første som
bosatte seg her, het Karl. Plassen lå oppi bakken sør for Dalemarkmoen.

----
129 H&FLe
----
Erik Johnsen Dalemark (1798-1868) og 1} Beret Tomasdatter (1790-1855),
2) Marie Ingebrigtsdatter (1809-1887)
Erik Johnsen var født i 1 798 på Solberg vestre og var sønn av dragon Jon Eriksen og
Beret Johansdatter Solberg. Faren Jon Eriksen var født på Skjærsetvald, men far hans
igjen hadde visstnok seinere vært husmann under Solberg.
Jon Eriksen var gift to ganger. Første gang i 1766 med enka på Solberg vestre, Mali
Tørrisdatter, som døde i 1795, og deretter med dattera på Solberg østre, Beret
Johansdatter.
Erik ble i 1820 gift med dattera på Dalemark, Beret Tomasdatter. Hun var født på
Tillervald i 1790 og var datter av Tomas Olsen Dalemark.
I åra 1821-27 var Erik og Beret gårdeiere på Nord-Tuset. I 1832 flyttet de til
Henning og ble brukere på en plass under Fisknes fram til 1838. Dalemark-gården
hadde i mellomtida skiftet eier flere ganger: Ole Tomassen, som var bror til Beret,
solgte i 1826 gården til løytnant Peder Hartvig Lund, og etter at det hadde vært flere
eiere, slo proprietær Jelstrup til seg Dalemark på tvangsauksjon i 1833. Erik Johnsen
kjøpte så gården sammen med svogeren Ole Tomassen i 1838. Ole Tomassen døde
to år seinere, og i 1841 har Ole Bårdsen Tiller fått auksjonsskjøte på Dalemark. Erik
og Beret flyttet da til Kåret og ble plassfolk.
Beret døde på Kåret i 1855, og Erik ble gift for 2. gang i Sparbu med enka Marie
Ingebrigtsdatter Holeneiet, f. 1809 i Fron i Gudbrandsdalen. Hun kom fra Tolga til
Tuf i Sparbu i 1853 sammen med sin 5 år gamle datter Anne Evensdatter.
Erik bodde på Kåret fram til han døde i 1868. 1 1865 føddes på plassen 1 ku, 3
sauer og 1 geit. Marie døde i 1887 på samme sted.
Erik hadde to barn i ekteskapet med Beret Tomasdatter:
Bl 1 . Beret, f. 1 821 på Dalemark. Gift i Sparbu med Ole Kristoffersen Elisveet, f. 1 834.
B2 1 . Kirstina, f. 1823 på Tuset. Hun er konfirmert i Henning i 1838.
Kåret er ikke nevnt som plass ved folketellinga i 1875. Trolig er den derfor ikke dre
vet som husmannsplass etter at Erik Johnsen døde i 1868, men enka Marie har fått
bo på plassen så lenge hun levde.
Plassen fikk formodentlig navn etter Edele Lund, født Kliiver - kona til Peder Hartvig
Lund, som var eier av Dalemark 1826-1827. I 1826 bygslet Lund bort en urydda
jordteig til husmannen Sevald Tomassen Tuset mot ei årlig avgift av 2 spesidaler og
arbeid etter tilsigelse for vanlig daglønn. Teigen ble kalt Edellund, men plassen ble
seinere kalt "Sevaldstu", oppkalt etter Sevald. Den lå like ved riksveien og på nordsi
da av bekken. Plassen ble nedlagt i 1882 og jorda lagt til innmarka på Dalemark.


----
130 H&FLe
----
Sevald Tomassen (1795-1856) og Beret Pedersdatter (1799-1880)
Sevald var født i 1795 og var sønn av brukeren på Dalemark, Tomas Olsen. Gift i
1823 med Beret Pedersdatter fra Salberg (Røra) sogn i Inderøy. Beret var født i 1799.
Sevald og Beret kom som før nevnt til Edellund i 1826, rydda jorda og satte opp
hus. I tillegg til plassjorda leide Sevald også en bit jord av Ner-Tjellran, og som i dag
ligtale ble kalt for "Sevaldåkeren".
Sevald var husmann i Sevaldstua helt til han døde i 1856. Beret fortsatte til søn
nen Tore Sevaldsen overtok som husmann i 1860. I 1865 bodde Beret på Skjærset
søndre hos kårmannen Ole Nilsen, som var Tores svigerfar. Men ifølge folketeljinga i
1875 var hun da tilbake i Sevaldstua og døde der i 1880.
Beret og Sevald fikk fem barn:
Bl
B 2
Kirstina, f. 1828, d. 1829.
Kirstina, f. 1830. Hun ble i 1858 gift med Anders Olsen Aksnes, husmann på
Aksnesenget, se under denne plassen.
Tore, f. 1834. Han ble neste husmann i Sevaldstua.
Anne Marta, f. 1839, d. 1842.
B 3
B 4
B 5
Anne Marta, f. 1 844. Gift i 1 874 med fotjeger Olaus Haldorsen Stiklestad, f.
1849 på Hallemsvald. De var husmannsfolk på plassen Innhaugen under preste
gården i Vuku, der Anne Marta døde i 1893. I 1900 var Olaus dreng på
Stiklestad nordre, og han døde i Brustua i 1920.
Barn:
Cl°.Sefanias, f. 1 870 på Dalemarkvald. Faren var Olaus Kristiansen Verdalsøren.
I 1 898 gift med Anna Bergitte Olsdtr. Mønnesvald. Sefanias Marken var kir-
C 2. Hanna, f. 1875 på Innhaugen. Hanna var tjenestejente hos Jens Monssen
Skogås på Trøgstad lille søndre under Verdalsraset i 1 893. Gården ble tatt
av raset og Hanna var den eneste som overlevde. Hun ble reddet fra leir
massene neste dag av kavalerister fra Rinnleiret, blant dem var tilfeldigvis hen
nes egen halvbror Sefanias. Hanna ble først brakt til det provisoriske sykehu
set som ble opprettet på Øvre Skjørdal. Seinere ble hun tatt hand om av Ole
Tingstad på Fætten, som var en av redningsmennene hennes, og var hos ham
i fire uker.' I 1900 var Hanna budeie på Jøsås østre, og i 1904 utvandret
hun til New York under navnet Hanna Olausdatter Prestegårdsvald, og ble gift
der med en mann fra Sandefjord.
C 3. Ole, f. 1878 på Innhaugen. I 1900 var Ole dreng på Jøsås østre, og i 1903
utvandret han til New York under navnet Ole Olaussen Prestenget.
C 4. Bernt, f. 1880 på Innhaugen.
C 5. Beret Anna, f. 1883 på Innhaugen, d. 1894.
C 6. Oleanna, f. 1885 på Innhaugen. I 1900 var Oleanna budeie på Ner-
Hofstad, og i 1907 ble hun gift med John Martin Johannessen Skansen, f.
1 878, gårdbruker på Slapgarden i Vuku.
C 7. Teodor, f. 1887 på Innhaugen, d. 1888.


----
131 H&FLe
----
I tillegg til barna med Beret var Sevald også oppført som far til Bernt Sevaldsen, f.
1849, mor Marta Johansdatter Tusetsvedjan (se under denne).
Tore Sevaldsen (1834-1910) og Sirianna Olsdatter (1837-1920)
Sønnen til Sevald Tomassen, Tore Sevaldsen, overtok som husmann på Edellund i
1860, samme år som han giftet seg med Sirianna Olsdatter, f. 1837 på Skjærset.
Sirianna var datter av leilending Ole Nilsen på Skjærset søndre i Sjøbygda.
Sirianna og Tore var husmannsfolk på Edellund fram til 1882, deretter ble de hus
mannsfolk og seinere eiere av Holmvik under Ner-Hofstad. Både Tore og Sirianna
døde som kårfolk på Holmvik.
Sirianna og Tore fikk i alt ti barn mens de bodde på Edellund:
81. Sivert Olaus, f. 1861, d. 1861.
82. Beret Marta, f. 1862. Gift i 1884 med gårdbruker Mortinus Johnsen Kluken, f.
1857 i Vera. Mortinus Johnsen var sønn av John Olsen Væren og kone Beret
Olsdatter. Mortinus utvandret i 1888 til Britton, Sør-Dakota, og Beret Marta fulgte
etter i 1 889 og kalte seg da for Hofstad. Hun døde 5. juni 1920 i Britton.
83. Sefanias, f. 1863. Utvandret til Dell Rapids, S Dakota, i 1884.
84. Ole, f. 1866. Gift i 1888 med Guruanna Olsdatter Rosvoll, f. 1864 på
Nessvald. Hun var datter av husmann Ole Sivertsen Melby. Ole ble gårdbruker
på Røsenget.
85. Nils, f. 1868, d. 1869.
86. Nelius, f. 1870. Utvandret til Dell Rapids, S Dakota, i 1891.
87. Telle Sofie, f. 1872, d. 1877.
88. Martin, f. 1 874. Gift med Olme Arntsdatter Reberg, f. 1 869 i Stjørdal. De flyttet
til Trondheim, og i 1900 bodde de i Rosenborggate 18 og hadde to sønner.
Martin kalte seg Hofstad og var "forretningsfører" av yrke.
89. Erik, f. 1875, d. 1937 (omkom under fløyting i Lundselva). Se nærmere omtale
under Holmvik under Hofstad.
BlO.Teodor, f. 1878, d. 1883.
Da Tore flyttet i 1882, tok han med seg tømmeret fra stua på Edellund til Holmvik
og satte den opp på nytt der.
Sveet (Johanmoen)
Sveet lå like ved Ellevmoen, en annen husmannsplass under Dalemark.
Navnet Johanmoen kan tyde på at den første husmann på plassen het Johan. Ved
folketellinga i 1865 er Johan Andersen Dalemark husmann på plassen, og etter som
han ble født i 1832 er det trolig han som har rydda den også, trolig rundt 1860. Vi
har heller ikke funnet noen som har bodd på plassen utenom Johan Andersen og
familien hans.

----
132 H&FLe
----
Johan Andersen Dalemark (1832-1925) og Kristianna Hansdatter (1838-1914)
Johan Andersen var husmannssønn på Brannåsen under Aksnes, foreldre var Anders
Johansen og Agnes Eriksdatter. En bror av ham, Ellev Andersen, ble husmann på
Ellevplassen (Kleven), se under denne.
I 1859 giftet Johan seg med Kristianna Hansdatter, f. 1838 på Borgenvald. Hun
var datter av ugifte foreldre, ungkar Hans Petersen fra Levanger og pike Karen
Anfinnsdatter Nestvollvald.
Johan dreiv jorda på Sveet fram til ca. 1915. I 1875 hadde de 1 ku, 4 sauer og 2
geiter, i 1900 dyrka de litt korn og potet, men hadde ikke andre husdyr enn noen
høner. Kristianna døde i 1914 og Johan i 1925, 93 år gammel.
Johan var kjent som en driftig kar, og han likte ikke at jorda ble drevet dårlig. Et
ordtak etter ham lever den dag i dag: "Når en larver med jorda, larver jorda tilbake".
Johan og Kristianna fikk seks barn:
81. Karen Anna, f. 1861. Gift i 1887 med tjeneren på Gjermstad, John Andreas
Jensen Våset, f. 1 863 i Sparbu. De var husmannsfolk på Tømmeråsplass i noen år
og flyttet så til Aurstadbakken i Henning. En sønn av dem, Julius Aurstad, f. 1 893,
ble i 1 9 1 7 gift med Hilda Edvardsdatter Marken, f. 1 898, og ble samme år gård
bruker i Marka vestre.
82. Anton (Dypdal), f. 1865. Gift i 1891 med Marta Nikoline Hansdatter Hallem, f.
1 866 på Rosvollvald. Anton var gårdbruker på Dypdal under Lund.
83. Peter Andreas (Tiller), f. 1869. Gift i Trondheim med Emelie Hansine, f. 1870 i
Kristiansund, De bodde i Trondheim, der han arbeidet som glassmester.
84. Johan Kristian, f. 1 872. I åtteårsalderen begynte han som gjeter på Havervollen i
Inndalen. Etter konfirmasjonen ble han gårdsgutt på Sverdrupgården ved Steinkjer.
Siden var han med på anlegget av By Bruk og var der til i 1900, da han fikk
arbeid ved Trana Teglverk, en arbeidsplass han var på i 42 år. Johan Johansen
var gift og bosatt på Steinkjer. Etterkommerne kalte seg Dalemark.
85. Ole, f. 1876, d. 1910.
86. Gustav, f. 1 878. Gustav Johansen var skomakermester og ble i 1914 ansatt som
håndverkssersjant ved Rinnleiret militærleir. Fra 1928 var han regimentsskomaker
med furers grad. Han tok avskjed i 1938 og døde i 1958. Han var gift med
Iverine Gunelle Lingen, og de bodde i Steinkjer.
Stua på Sveet ble revet og flyttet til Melsveet i Marka av Gustav Karlsen Musum.
Ellevmoen (Kleven)
Ellevmoen kalles i 1865 for Moen, med Ellev Andersen som husmann. Trolig er det
han som har rydda plassen. Plassen ble fradelt Dalemark den 10. august 1886 og
solgt til Ellev for 800 kroner, skjøtet tinglyst 18. august 1886. Fra da av fikk bruket
Kleven som gårdsnavn, gnr. 66, bnr. 2. I dagligtale ble heimen kalt "Kleiva", og var
et lite bruk som lå øverst på sletta ovenfor Dalemark.

----
133 H&FLe
----
Ellev Andersen Kleven (1829-1905) og Cecilie Johannesdatter (1833-1909)
Ellev Andersen var også husmannssønn på Brannåsen, men var født på Setran under
Musem. Han var bror av Johan Andersen på Johanmoen. I 1854 ble han gift med
Cecilie Johannesdatter, f. 1833 i Skogn og datter av Johannes Kristensen Sunde, som
var gårdbruker på Øster-Karmhus i noen år.
Ellev og Cecilie var husmannsfolk på Ellevmoen 1860-1886. Etter at de fikk kjøpe
plassen, var de selveiere fram til ca. 1900, da gården ble overtatt av sønnen Edvard,
og Ellev og Cecilie ble kårfolk. Ellev døde i 1905 og Cecilie i 1909.
Barn:
81. Anne Bergitte, f. 1855 på Bunesvald. Gift i 1881 med Ludvig Lorntsen Søraker,
f. 1 860 på Verdalsøra. De bodde på Bredingsberg i Vuku, der mannen var baker.
Bakeriet hans, som lå like inntil brufoten på Østnesbrua, ble revet sommeren
2000.
82. John, f. 1 859 på Aksnesvald. Gift i 1 881 med Kjerstina Arnrsdatter Oppemsvald,
f. 1 856 på Kvellovald. De er omtalt under Malmo under Hofstad.
83. Ingeborg Anna, f. 1863 på Ellevmoen. Gift i 1883 med John Neiius Andersen
Tiller, f. 1 859 på Eklovald, gårdbruker på Tillereng søndre.
84. Anneus, f. 1 870, d. 1 895 på Kleven. Gift i 1 894 med Ellen Anna Kaspersdatter
Susegg, f. 1 872 i Sparbu. Ellen Anna var datter av Line Olsdatter, kona til John
Hofstadsve, og ungkar Kasper Rafaelsen fra Sparbu. Etter at Anneus døde, ble
Ellen Anna gift for 2. gang, nå med Ole Severin Toresen Aksnes, f. 1870 på
Stiklestadvald, se under Aksnes søndre (Bakkan). Anneus og Ellen Anna hadde ett
barn, dattera Emma, se nedenfor.
85. Sefanias Edvard, f. 1873. Neste bruker.
Sefanias Edvard Ellevsen Kleven (1873-1949) og Marie Johansdatter Haugen
(1869-1954)
Edvard Kleven var som nevnt foran, sønn av Ellev Andersen Kleven. Marie var født i
Dovre prestegjeld, men kom i unge år til Ogndalen, der hun var taus hos Killi på
Vibe. Der arbeidet også Edvard som smed, og det ble vennskap og giftermål.
Ekteskapet var barnløst, men de tok til seg Emma Sofie Anneusdatter Aksnes, f.
1894, brordatter til Edvard. Emma ble i 1917 gift med Ivar Olsen Kvello, f. 1885,
som var gårdbruker på Breding i Vuku.
Karl Hermann omtaler Edvard Kleven på følgende måte:
"Edvard Kleven var en meget fargerik personlighet. Han var ikke det en kan kalle for
pen og velstelt, men heller litt original i klesveien. Han gikk alltid, etter det jeg kan
huske, med ei lita grå topplue, brun vindjakke og leggiser av røde bilslanger.
En onkel av Edvard bodde på Johanplassen. En sønn av ham, som var bosatt på
Steinkjer, pleide å si: - Det finnes fire riker. Det er dyreriket, planteriket, dødsriket
og himmelriket, jeg tror Edvard hører til dyreriket.
Marie var født Vigerust og var fra Dovre. Hun var en sterkt motsetning til Edvard i
måten å være på. Hun var nærmest "tertefin", snakket et dannet språk, helst om

----
134 H&FLe
----
storfolk og herskaper, og var spesiell i sin måte å være på. Det sies om Marie at hun
ble sendt til Vibe som ungjente jordi det gikk ut med familien på Dovre.
Til tross for at Edvard Kleven kunne høres nokså skarp og brutal ut, var han et meget
ømhjertet og godt menneske, som delte ut av sitt gode hjertelag både til mennesker
og dyr. Han hadde ikke hjertelag til å ta livet
av dyr, og visste ikke hva godt han kunne
gjøre for dyrene før slakteren kom. Det ble
derfor ofte flere dyr enn bruket kunne fø, og
det ble nødvendig å kjøpe for. En gang var
han på Øvre Hofstad og kjøpte for. Under
lessinga på låven var det ett eller annet som
påkalte hans vrede, for han satte i med si
barske røst: -Nu fole di dåkk in onga,fer nu
må æ bainnas!
Jeg kan gi et bilde på hvordan Edvard med
sitt utseende kunne vekke oppsikt ute blant
folk. Han var i mange år administrator
både av skogsdriftene som Folla Tresliperi
dreiv i statsallmenningen, og for fløy tinga i
Lundselva og Figga. Når fløy tarlaget kom
ned til Steinkjer med det siste tømmeret, var
■A \c
det vanlig at Kleven gikk direkte opp fra elva og gjennom Steinkjer gatene til Follas
kontor for å hente lønninger. Med sin fargerike skikkelse vakte han slik oppsikt i
gaten at en stor del av byens barn strømmet til for å bivåne begivenheten,
feg tror ikke at Kleven kunne sykle, for han gikk alltid til fots, og jeg husker at han
en juledags morgen var til fots på vei til kirke. Det var sludd og styggvær, men jeg
tror ikke at han var redd for dårlig vær.
Etter at Edvard døde og Marie flyttet til Binde, ble Kleiva kjøpt av Einar Tufset og
lagt til Bakkan som tilleggsjord. Husene ble revet og tomta ryddet og planert med
bulldoser. Så nå er det ingen spor som vitner om at det her bodde en fargerik og
arbeidsom personlighet. Et bruk er blitt nedlagt, og det er en heim mindre i
Leksdalen".
Berget
Denne plassen er nevnt i 1865. Den lå oppe på Dalemarkbakken et sted like ved riks
veien. Om den lå på jordstykket kalt "Leiråkeren" på nordsida av veien, eller på
"Gunnarjalet" på sørsida, vites ikke.
I 1865 føddes på plassen 2 får og 1 geit.
I 1875 og seinere er ikke plassen nevnt.


----
135 H&FLe
----
Husmann 1843 - 1867:
Lars Johnsen Aspås (1801-1867) og Marit Pedersdatter (1802-1887)
Lars Johnsen Aspås var født i 1801 på Aspås. Foreldrene hans finner vi på Aspås nor
dre. I 1824 ble han gift med Marit Pedersdatter Hofstad, f. 1802 på Skrove. Hun var
datter av Peder Sevaldsen og kone Maria Johnsdatter, som er nevnt som inderster på
Øver-Sende i 1801.
Lars og Marit var inderster på Aspåsen og luset før de kom til Bergplassen som
husmannsfolk i 1843. Lars døde på plassen i 1867. Enka Marit bodde i 1875 på
naboheimen Tillerenget som fattigunderstøttet. Hun døde i 1887 på Mikvollvald, hos
sin datter Marta.
Barna deres:
Bl
Anne Marie, f. 1 824 på Aspåsen. Gift i 1 856 med enkemann Johannes Andersen
Krågsvald, f. 1807 i Skogn. Han var fra Sundevald i Skogn. Han var først hus
mann på en plass under Kråg, men i 1 865 og til han døde i 1 868 var han hus
mann på Momoen under Nordre Mo. Anne Marie dreiv Momoen også etter at
mannen døde, og bodde der både i 1 875 og 1 891 . Men da hun døde i 1 895,
var hun på en plass under Lund. Anne Marie hadde ingen barn i ekteskapet, men
hadde ei datter før hun ble gift med Johannes. Dattera, Bergitte Andersdatter, var
født i 1 844 i Marka, og faren var gift mann Anders Johannessen Aksnes. Bergitte
bodde heime hos mora både i 1 865 og 1 875 og ernærte seg ved dagarbeide.
I 1891 var hun tjener på Verdalsøra hos enkemann Lars Salamonsen. Hun døde
ugift på Momoen i 1 892.
Marta, f. 1829 på Aspåsen. Gift i 1862 med Johan Pedersen Forbregdsvald, f.
1 834. Familien bodde på en plass under Mikvoll 1 865-1 891 . Johan, som kalte
seg Forbregd, utvandret i 1 880 til Philadelphia, USA, men døde av tyfus i 1 882
i Hamburg på vei heim til Norge. Marta ble etter dette sittende med plassen til hun
døde i 1 894. De hadde en sønn, Johannes Martin Johansen, f. 1 863 på
Mikvollvald. Johannes Forbregd, som var snekker, ble gift i 1 888 med Lovise
Andersdatter Stiklestadvald, f. 1 868. Han utvandret til Chicago i 1902, men kom
tilbake og utvandret på nytt i 1910 til Osakis, Minnesota, sammen med kona og
fire barn.
B2
B3
B4
Birgitte, f. 1832 på Aspåsen. Død 1833 i kopper.
Johannes, f. 1834 på Aspåsen. Han ble konfirmert i 1849, men ingen opplys
ninger om ham etter den tid.
Bergitte, f. 1838 på Tuset. Død 1839.
B5
B5
Marie, f. 1 840 på Tuset. Gift i 1 886 med enkemann og husmann Olaus Pedersen
Tronesvald, f. 1 822. De var husmannsfolk på plassen Jåle under Trones. De hadde
ingen barn.
B6
B7
Lorents, f. 1 843 på Bergplassen. D. 1 857. I kirkeboka er anført at "bon ombrag
te sig selv ved at bænge sig i et træ".
Juliana, f. 1846 på Bergplassen. D. 1851
'■Ti.
DALEMARK

----
136 H&FLe
----
Det var visst også en sønn til på denne plassen; Peder Larsen Aspås, f. ca. 1828. Han
finnes ikke oppført som født her i bygda, men blir i 1843, femten år gammel, kon
firmert på Forbregd. I 1865 finner vi en Peder Larsen, f. 1827, som losjerende på
plassen Momoen. Der bor da også Anne Marie Larsdatter Aspås og hennes mann, og
Peder er da muligens bror til Anne Marie.
I 1875 finner vi igjen ungkar Peder Larsen, f. 1828 i Verdal, i Bersvendsveita i
Trondheim. Han kaller seg Forbregd, og det er anført at han er jernbanearbeider og
tilreisende fra Ålen (NB! Aspås-navnet finnes også i Ålen).
Peder Larsen var gift med Beret Johannesdatter Testad, f. 1844 på Almås i Ålen.
Når og hvor de ble gift har ikke latt seg gjøre å stadfeste, men Beret bodde i 1875 hos
sine foreldre på Testad i Ålen og var ugift på det tidspunktet. Hun hadde da ei dat
ter, Ingeborg Johnsdatter, f. 1873, som seinere ble gift med Bernhard Bonsaksen
Wærnesmoen i Stjørdal.
Peder og Beret flyttet som gifte til Stjørdalen, der de bodde på plassen
Spellmannstrøa under gården Stokkan. I Stjørdalsboka står det at Peder skulle være
en usedvanlig flink spillemann. I 1891 bodde familien på plassen Stokkmoen, Peder
som husmann med jord og grøftegraver. Han døde der i 1895. Han etterlot seg barna
Ludvig Martin, f. 1885, og Petra Berntine, f. 1888, begge barna født i Stjørdal.
I 1900 bodde Beret og dattera Petra på Stokkmoen som offentlig understøttet.
Beret kalte seg da for Beret Stokmo. Sønnen Ludvig, som brukte Aspås som etter
navn, var tjener hos Peter Jakob Bjerve på gården Arnstad østre i Stjørdal.
NOTER
1 . Se "Ras i Verdal B", s. 463-466.

----
137 H&FLe
----
TJELLRAN


----
138 H&FLe
----
■r\
5o
m
V
«RC
TI
* f
im
%
(!*
jn
7


----
139 H&FLe
----
TJELLRAN (TILLER)
GNR. 66.
Tiller har sannsynligvis vært én gård fram til siste halvdel av 1500-åra. Men først på
1600-tallet ble gården delt i to like store parter, Nordre og Søndre Tiller.
I middelalderen lå gården under Holms kloster (Munkholmen), som ved refor
masjonen ble beslaglagt av Kronen. Ved auksjon over krongods i 1754 kom gårdene
over i privat eie og ble seinere lagt under Leksdalsgodset. Broder Vilhelm Kluver på
Bunes, som arvet godset etter sin mor Selle Marie Hagen, solgte i 1800 Søndre Tiller
til Mikkel Toresen Hofstad, etter at han i 1797 hadde frasolgt parten Dalemark til
Tomas Olsen og parten Aspåsen til Ole Johansen. Nordre Tiller ble i 1826 av enka
etter Lorents Didrik Kluver (sønn av Broder Vilhelm K.) solgt til Bård Andersen.
Siden har gårdene vært eid av brukerne.
Sør-Tjellran (Tiller søndre)
GNR. 66, BNR. 8.
Ved bygselbrev av 18. februar, tinglyst 20. februar 1762, bygslet Kluver begge
Tillergårdene til Peder Arntsen Musem. Peder ble samme år gift med Gjertrud
Toresdatter, enka etter John Pedersen Tuset. Både Peder og kona døde i 1764, og nå
skilte Kluver gårdene fra hverandre. Sør-Tjellran bygslet han i 1764 til Anders Bårdsen
Landfall, som hadde den til 1800.
Anders Bårdsen Tiller (1734-1804) og Guru Pedersdatter (1734-1818)
Anders Bårdsen var født på Landfall i 1734 og var sønn av Bård Andersen Landfall
og kone Beret Pedersdatter Krågstuen i Bårds første ekteskap. Mora og tre av søske
na til Anders omkom ved Landfallskredet i oktober 1747.
I 1761 ble Anders gift med Guru Pedersdatter Trøgstad store, født på Hegstad i
1734.
Anders hadde ett barn før ekteskapet og tre sammen med Guru:
Bl 0 . Henrik, f. 1761 . Mor: Kirstine Jensdatter Tokstad. Gift i 1790 med Eli Eriksdatter
Haga, f. ca. 1 765. De var husmannsfolk under Lyng søndre i 1 801 . Henrik døde
i 1829.
82. Beret, f. 1762 på Trøgstad, d. 1763.

----
140 H&FLe
----
83. Margrete, f. 1764 på Tiller, d. 1852 på Stuskin vestre. Hun var gift to ganger.
Første gang med John Ellingsen Auskin og andre gang (i 1 805) med Lars Johnsen
Hallem. Begge ektemennene var brukere på Stuskin vestre.
84. Beret, f. 1768 på Tiller. Gift i 1794 med Mikkel Toresen Hofstad, neste bruker.
I 1800 solgte Kliiver Sør-Tjellran til Mikkel Toresen Hofstad, som var gift med Anders
Bårdsens datter Beret, for 1100 riksdaler samt kår til svigerforeldrene.
I mellomtida (i 1797) hadde Kliiver delt opp gården i tre parter som ble særskilt
skyldsatt i 1797. De tre partene var Sør-Tjellran, Aspåsen søndre (bnr. 4) og
Dalemark (bnr. 1).
Tore døde som kårmann på Tiller i 1806, mens Guru døde hos sønnen Mikkel
Toresen på Øver-Hofstad i 1818.
Mikkel Toresen Hofstad (1769-1842) og Beret Andersdatter (1768-1847)
Mikkel Toresen var født på Øver-Hofstad i 1769 og var sønn av Tore Olsen Hofstad
og kone Lisbet Olsdatter Salberg. 1 1794 ble han gift med Beret Andersdatter Tiller
(se foran). Ekteskapet var barnløst.
1 november 1800 brann begge Tillergårdene samtidig (begge gårdene lå på den
tida på høgda der Sør-Tjellran ligger i dag). Nesten alle husene samt hele kornavlinga
og innboet brann opp, kun ei lita stue og et tørkehus stod igjen. Året etter har Mikkel
Toresen og kårmannen Anders Bårdsen (Mikkels svigerfar) på Nordre Tiller, på søk
nad fått stiftsamtmannens tillatelse til å "omgå i Stjør- og Værdalens, Inderøens og
Namdalens Fogderier i 3 Måneder for at søge goddædige Menneskers Hjælp og
Håndsrækning til nogen Opretningfor den dem overgangne Skade". Dette var den tids
assuranse!
Mikkel Toresen overtok bygselen av farsgården Øver-Hofstad da far hans døde i
1806, og solgte samtidig Sør-Tjellran til Lorentz Didrik Kliiver på Bunes for samme
pris som han hadde gitt for gården i 1800.
Sør-Tjellran lå nå i elleve år som underbruk under Bunes, før Anders Andersen Lund
forpaktet gården i 1817.
Anders Andersen Tiller (1779-1854) og Gjertrud Ellevsdatter (1782-1853)
Anders Andersen var født i 1779 på Lund og var sønn av Anders Johnsen Lund østre
og kone Ragnhild Andersdatter Stuskin. 11811 gift med Gjertrud Ellevsdatter Halset,
f. 1782 på Halset, datter av Ellev Olsen Auskin og hans andre kone Marit
Andersdatter Storvuku. Før Anders kom til Sør-Tjellran, dreiv han en jordteig for ei
kårkone på plassen Kroken.
De hadde ett barn:
81 . Ellev, f. 1815 på Lund. Neste bruker.
I 1832 solgte enka etter Lorentz Didrik Kliiver gården på auksjon, og Anders Andersen
kjøpte den for 851 spesidaler og fikk skjøte 26. juni, tinglyst 16. august 1834.

----
141 H&FLe
----
Ellev Andersen Tiller (1815- 1889) og 1} Beret Marta Andersdatter (1817
-1851), 2) Fransvis Torgersdatter (1807-1892)
K
843, var født i 1817 i Fåra os var datter av Anders G
K
Ke
d
Kse
XX

arta, f. 1 844 på Tiller. Gift i 1 878
Høen. Johc
Munkrøsta
uker i Høa i Volhauqen 1 877-1 896
oZ.
Ve-
/lo
H~)
p\t h\p
Kt
sen Ris
nnen Anders
kro
Ka
889 og 1892.
Anders Ellevsen Tiller (1851-1937) og Riborg Torgersdatter (1851-1934)
3 .rsda
PT)
au,
p
/•ertok.

b^. Mane, f. l«« I på hller, d. IbV
83. Tora, f. 1884 på Tiller, d. 1966
<c

 

----
142 H&FLe
----
'«",<
ÅXZII
•r
- •"^B > _'~
*"Ti>
?l3£
*"•'/ m-^/^B^
■-«■fys
*,
-*
* - J
1 v '
t ::
--:
i...
V,

I^BHBW^BIBB^HIBSHCBnSBBPWIMMaHHBi
Fra gullbrylluppet til Anders og Riborg Tiller i 1928.
86. Anna, f. 1 890 på Tiller. Både Ragna og Anna Tiller var ugifte. De tok del i arbei-
det på gården og ble forbeholdt fri benyttelse av kårstua etter foreldrenes død.
Men i 1958 bygde de hus på Øra og bodde der resten av livet.
87. Marie Antonie, f. 1 899 på Tiller, død 1 900.
Edin Andersen Tiller (1879-1918)
Edin Tiller, som var ugift, hadde gården til han døde i 1918. Etter hans død overtok
Martin Daniel Hermann, som var gift med søstra til Edin, Grete Andersdatter Tiller,.
Martin Daniel Pedersen Hermann (1885-1980) og Grete Andersdatter (1885
-1966)
Martin Daniel Hermann var født i 1885 på Mønnes. Foreldrene hans var seinere
gårdbrukere på Ner-Hofstad, Peder Hermann og Elen Marie, født Muller. Martin ble
gift med Grete Andersdatter Tiller i 1904. I åra 1904-1908 var Martin Hermann i
USA, der han arbeidet på sagbruk. Han var en svær arbeidskar, og alt han foretok seg
gikk i et forrykende tempo. Det er fortalt at da han var i Amerika arbeidet han for to
normale arbeidskarer.
Etter at Martin Daniel Hermann kom tilbake til Norge, fikk han i 1909 auksjons
skjøte på Nordset og hadde denne gården til 1911.
Martin Daniel og Grete fikk ni barn:


----
143 H&FLe
----
81 . Peder Arnolf, f. 1904, d. 1981 . Gift med Borghild Matilde Eriksdatter Holmvik,
f. 1 909, datter av gårdbruker Erik Toresen Holmvik. De var fra 1 938 bureisere på
Lysgård på bureisingsfeltet Tømmeråsen/Bunes i Leksdalen.
82. Matilde, f. 1909, d. 1922.
83. Ruth, f. 1916 på Granholt, død samme år.
84. Einar, f. 1916 på Granholt, død samme år. Tvilling med Ruth.
85. Einar, f. 1917 på Granholt. Bruker på Sør-Tjellran fra 1949. Gift med Ruth
Johnsdatter Slaatsve, f. 1924.
86. Ruth, f. 1921. Gift Tandberg.
87. Trygve, f. 1923. Ugift. Snekker. Bosatt i egen bolig "Tufta" under Stiklestad nor
dre.
88. Gudrun, f. 1925. Gift med kystskipper Øyvind Larsen Nersund fra Leirfjord.
Gudrun var utdannet sykepleier og var i mange år ansatt i helsevesenet i Verdal.
Hun overtok boligen på Verdalsøra etter sine tanter Anna og Ragna Tiller.
89. Ingolf, f. 1926, d. 1992. Lærer, de fleste år på Hamar. Gift med Betty Nyman
Nielsen (dansk).
Husmannsplass under Sør-Tjellran:
Kroken
Under Tillergårdene var det to husmannsplasser som ble kalt Kroken. Plassen som lå
under Sør-Tjellran lå utpå bakken nedenfor Kroken gård (Tillervoll). Så vidt en kjen
ner til, var plassen i bruk i åra 1895-1908.
Johannes Bastiansen Hofstad var husmann på plassen fra 1895-1902. Johannes
kom fra Dalum under Hofstad, der han er omtalt. Sønnen Anton tok over plassen
etter faren.
Anton Johannessen Hofstad (1875-) og Adolfine Adolfsdatter (1877-)
Anton var født i 1875 på Hofstadvald. I 1896 ble han gift med Adolfine Adolfsdatter,
f. 1877 i Trondheim, hennes far var Adolf Johnsen fra Sparbu. De bodde på Kroken
til ca. 1908, da de kjøpte et småbruk i Ogndalen og flyttet dit. Anton arbeidet også
som tømmermann. Han bygde seg seinere eget hus på Steinkjer og arbeidet på jern
banen i mange år. I 1927 flyttet familien tilbake til Verdal og kjøpte småbruket
Kjæran vestre.
Barn:
81 . Ole Ingemar, f. 1 897 på Kroken. Han tok over farsheimen Kjæran vestre og var
i tillegg skredder.
82. Aagot, f. 1899 på Kroken. Gift Nordløv.
Etter at Anton Hofstad flyttet fra Kroken, ble jorda på plassen lagt til Sør-Tjellran.

----
144 H&FLe
----
Ner-Tjellran (Tiller nordre nedre)
GNR. 66, BNR. 5.
Anders Olsen Tiller (1756-1813) og Beret Bårdsdatter (1751-1821)
Anders Olsen var født i 1756 på Fiksevald og var sønn av Ole Tomassen Hofstad og
Beret Andersdatter. Foreldrene var brukere på gården fra 1764, inntil da hadde den
vært underbruk under Sør-Tjellran. Anders fikk bygsel på gården etter farens død i
1786.
Anders ble i 1780 gift med Beret Bårdsdatter Landfald, f. 1751 på Landfall. Beret
var datter av Bård Andersen Landfald og kone Beret Olsdatter.
Anders hadde gården til han døde i 1813, og enka Beret fortsatte som bruker fram
til hun døde i 1821.
De hadde fem barn:
81. Bård, f. 1781 på Tiller. Neste bruker.
82. Ole, f. 1783 på Tiller, d. 1804.
83. Beret, f. 1 786 på Tiller, d. 1789.
84. Beret, f. 1791 på Tiller, d. 1792.
85. Beret, f. 1793 på Tiller. Gift i 1820 med søskenbarnet Ole Pedersen Landfall, f.
1792 på Landfall.
Ved delinga av Leksdalsgodset i 1824 tilfalt Nord-Tiller major Lorentz Diderik Kliiver
(se Bunes), og enka etter han, Birgitte Kliiver, solgte gården ved skjøte av 14. april
1826 til Bård Andersen, som var sønn av den forrige brukeren. Kjøpesummen var 972
spesidaler, dessuten skulle det svares kår til enkefru Sofie Hersleb Kluver på Bunes
ifølge kontrakt av 28. oktober 1823. Videre skulle oppsitteren på plassen Anesveet,
Peder Karlsen og hustru Gisken, få bli sittende for ei årlig avgift på 2 spesidaler.
Bård Andersen Tiller (1781-1829) og Beret Jonsdatter (1780-)
Bård Andersen var som nevnt foran sønn av den forrige brukeren. I 1802 ble han gift
med Beret Jonsdatter Hofstad, f. 1780 på Hofstad. De hadde åtte barn:
81 . Ingeborg Anna, f. 1803 på Tiller. I 1824 gift med Jørgen Bårdsen Haugaae, f.
1803 i Verdal. Jørgen Bårdsen var husmannssønn fra Haukågrenda ved
Leksdalsvatnet. Han var døpt Jørgen Porst, antakelig hadde han dette tilleggsnav-
net fra mora Anne Jørgensdatter, som var født i 1 768 og var datter av Jørgen
(Georg) Arnold Post og hustru Karen Pedersdatter, f. Ovid. 1 Faren til Jørgen
Bårdsen, Bård Pedersen, finner vi i Østre Gjermstadætta (NB! Jørgen (Georg)
Arnold Post var lensmann i Verdal 1762-1766).
Til daglig ble paret kalt "Jørn og Jørns Ymber". I 1827 flyttet de til Bulleråsen i
Båbu allmenning, der de rydda seg en heim like ved Bulleråsvatnet. De fikk dyrka
opp så mye jord at de kunne fø 4-5 kveg og noen sauer og geiter, og de hadde

----
145 H&FLe
----
962
De fikk
>am
ivor av fire døde som sma. ørqen bodde pa
/r-,
R 63 mp
R
p
ied til konas slektninger på Tuset mellom, og der døde han i 1 870. K
nqeborq og sønnen Bård fortsatte å drive gården på Bulleråsen. Ingeborg flytte
ed fra fjellet i 1883, og hun døde som fattiglem på Bilstad i S
896
82. lohn, f. 1805 på Tiller, d. 1806
RO
83. Beret, f. 1808 på Tiller, dø'
84. Anders, f. 1809
er. Han ble husmann pa hllerenqet Vannvik
denne
85. lohn, f. 1 81 3 på Tiller. Han flyttet til Sparbu, der han i 1 834 ble gift med Elisabet
Kristoffersdatter Lanamark (27 årl. I 1 865 var lohn Bårdsen husmann med jord på
Se
■6. Ole, f. 1816. Gift i 1840 med Anne Andersdatter Fåren, f. 1810. Ole kjøp
Dalemark på auksjon i 1 841 , men solgte den straks etterpå o :
868 reiste Ole og Anne sammen med dattera
Olianna, f. 1 852, til Ferqus Falls i Minnesota. De kalte seg da for Skavhauq, og
vært husmannsfolk på Svartåsen under Skavhauq øvre mellom 1 865
RAR
Uolemark
87. Johannes, f. 1816, død samme år. (Tvi Hi
,-j


----
146 H&FLe
----
88. Sirianna, f. 1818. Hun reiste i 1840 til Alstahaug i Nordland, og ble gift der i
1 841 med enkemann og skomaker Andreas Hansen (36 år) fra Trondheim.
Etter Bård Andersens død i 1829 overdrog hans eldste gjenlevende sønn, Anders
Bårdsen, ved skjøte i 1831 halvparten av gården til mora Beret Johnsdatter for 400
spesidaler, og den andre halvparten til Iver Olsen Musem for 450 spesidaler. Den sist
nevnte parten fikk navnet Nord-Tiller, bnr. 6, og blir særskilt omhandlet.
Anders Bårdsen fikk av mora ved kontrakt av 1833 bygslet et engstykke kalt
Norderenget (Tillerenget - seinere Vannvik) og ble husmann der.
Enka Beret Johnsdatter hadde gården til 1831, da solgte hun den til Lars Andersen
Petersborg for 600 spesidaler. I 1838 ble Beret gift på nytt, nå med Ole Jakobsen
Skurset fra Sparbu, f. 1795, og de flyttet til Svartåsen under Skavhaug øvre. (Se også
under Dalemark).
Lars Andersen Tiller (1790-1856) og 1} Anne Johnsdatter (1791-), 2) Marta
Kristensdatter (1816-1887)
Lars Andersen Petersborg og hans første kone Anne Johnsdatter kom fra Sparbu i
1831. Lars Andersen Petersborg af Strinden står det på skjøtet da han kjøper gården i
1831. Han har vel vært gårdskar på gården Petersborg, som lå oppe ved Kristiansten
festning i Trondheim. Men har var født i 1790 på Dullum i Stjørdal av foreldre
Anders Haagensen og kone Beret Larsdatter, f. Foslien. Faren var fra plassen
Mørsetelven i Hegra. I 1801 bodde foreldrene på Rognås i Malvik, men hvor de flyt
tet seinere, er ukjent.
Slekta som er på gården i dag, nedstammer fra Lars Andersen. Hans første kone
døde før 1837, om det var barn i ekteskapet er ikke kjent. Lars ble i 1837 gift på nytt
med Marta Kristensdatter Tillervald (Kroken), f. 1816 på Lyngsholmen. Marta var
datter av husmann Kristen Pedersen Hofstad på Kroken (se under denne).
De fikk åtte barn før Lars døde i 1856. På skiftet etter Lars ble gården verdsatt til
1400 spesidaler. Marta giftet seg på nytt året etter med Andreas Olsen Hofstad, f.
1819, sønn av Ole Mikkelsen Ner-Hofstad. De fikk sønnen Olaus i 1858. Marta over
levde også sin andre mann, som døde i 1877, mens Marta døde ti år seinere.
Barn i Lars' 2. ekteskap:
81. Lornts Martinus, f. 1837. Han ble i 1858 gift med Ingeborganna Ågesdatter
Hallem og var gårdbruker på Hallem søndre i 1 1 år, seinere bodde familien på
flere steder, før Lornts i 1 878 kjøpte heimgarden av mora (se nedenfor).
82. Andreas, f. 1841. Gift i 1871 med Karen Bergifte Ellevsdatter Borgenvald.
Andreas var i noen år gårdbruker på Hallem søndre, før han i 1 875 ble husmann
og seinere eier av Tillervoll (se under Kroken).
83. Bernt Kristian, f. 1843. Gift i 1871 med Anne Marta Johansdatter Midt-Lyng. De
reiste til Canada i 1 871 .
84. Iver, f. 1845, d. 1845.
85. John, f. 1846. Att. Amerika 1870.
86. Helmer, f. 1850. Att. Amerika 1871.

----
147 H&FLe
----
87. Kristian, f. 1 852 Att. Amerika 1 870. (Fergus Falls, Minnesota)
88. Anders, f. 1 855. Anders ble i 1 889 gift i Hustad kirke på Sandvollan med Anna
Pedersdatter Vikan fra Inderøy. Han kjøpte i 1 892 bruket Egge av Kråg, gnr. 106,
bnr. 6. Gården gikk med under Verdalsraset i 1 893, og både Anders, Anna og
deres toårige sønn Laurits Otilius omkom. 2
Andreas Olsen Hofstad (1819-1877) og Marta Kristensdatter (1816-1887)
Andreas Olsen var født i 1819 på Ner-Hofstad og var sønn av Ole Mikkelsen Ner-
Hofstad og kone Ingeborg Andersdatter. Han ble i 1856 gift med enka Marta
Kristensdatter Tiller og var bruker på gården fra 1857 og fram til han døde i 1877.
De hadde 1 barn:
81. Olaus Andreassen, f. 1858. Han ble i 1887 gift i Levanger med Peroline
Mathilde Petersdatter Grythe fra Skogn, f. 1 864 i Trondheim. Olaus var snekker
og satte opp egen gård i Levanger (Tillergården). Der hadde han sitt eget snek
kerverksted som han dreiv i ei årrekke. Olaus var kjent som en dyktig håndverker.
En del av snekkerverktøyet hans er oppbevart på Levanger Museum på Brusve.
Olaus Tiller var også med i Levanger bystyre og dessuten i mange år medlem i
sparebankens forstanderskap. Han døde i 1 926.
Marta Kristensdatter, som i 1877 var blitt enke for annen gang, solgte i 1878 gården
til sønnen fra første ekteskap, Lornts Larsen Tiller, for kjøpesum 3200 kroner pluss kår.
Lornts Larsen Tiller (1838-1917) og Ingeborg Anna Ågesdatter (1838-1916)
Lornts Larsen ble i 1858 gift med Ingeborg Anna Ågesdatter Hallem, f. 1838 på
Hallem, datter av gårdbruker Åge Ellingsen Hallem (se Øvre Stiklestad-ætta). Lornts
overtok i 1860 svigerfarens gård Hallem søndre og hadde den til i 1871. Deretter
bodde familien på flere steder, først på Hofstad og seinere i Hellån, Steine og Kålen
før han i 1878 kjøpte Ner-Tjellran av mora.
Lornts og Ingeborg Anna fikk åtte barn:
81 . Lars Anton, f. 1 858 på Hallem. Gift med Karen Marie Olsdatter Tiller (Dalseng),
f. 1 881 . De var brukere på Dalseng under Tiller fra 1912.
82. Johanna Maria, f. 1 860 på Hallem, d. 1861, 14 dager gammel.
83. Anna, f. 1865 på Hallem. Gift i 1 893 med Johan Arnt Petersen Kvam, gårdbru
ker på Kvam i Volhaugen.
84. Marius, f. 1868. Neste bruker.
85. Julie, f. 1872 på Hofstad. Gift i 1897 i Steinkjer med Kristian Nikolai
Benjaminsen Lorvik fra Sparbu.
86. Kristian, f. 1875 på Steine. Han reiste i 1893 til USA og bodde i Dassel,
Minnesota. Han døde i 1967 i Minneapolis. Gift, men ingen barn.
87. Anneus, f. 1877 i Kålen. Gift i 1906 med Anna Ellinga Johannesdatter Haugset,
f. 1888. Anneus var gårdbruker på Aksnesenget (se under denne).
88. John Edin, f. 1880. Skredder, d. 1902. Ugift.

----
148 H&FLe
----
Lornts Larsen Tiller solgte gården i 1905 til sønnen Marius Tiller for kjøpesum 4000
kroner pluss kår til foreldrene av årlig verdi 250 kroner. Lornts og Ingeborg Anna
døde som kårfolk på gården i 1917 og 1916.
Marius Lorntsen Tiller (1868-1951) og Karen Maria Johannesdatter (1879-
1964)
Marius Lorntsen Tiller reiste i ung alder til USA og var der i 18 år. Han arbeidet først
for et trikkeselskap i fem år og deretter på farm. Etter at han kom tilbake til Norge,
ble han i 1907 gift med Karen Maria Johannesdatter Åsen, f. 1879 i Åsen i Ulvilla,
datter av Johannes Olsen og kone
Kristianne Eriksdatter. Karen var i sin
ungdom en av de få personene i bygda
som tok utdannelse etter folkeskolen.
Hun gikk på Sund Folkehøgskole og på
handelsskole i Trondheim. Likevel ble det
gårdsarbeid på Tiller som ble yrket hen
nes.
Karen og Marius fikk fem barn:
Klara, f. 1908 på Tiller. Gift lens
til
y
V 10. Neste bruke
83. Maqna Karola, f. 1912 på Tiller.
Kolstad, f. 1920. Fra 1946 ei
v^
Verdalsøra, gnr. 1 6, bnr. 39.
84. Olga, f. 1917. Gift med sjåføi
Gerhard Steen, f. 1917 i Trone
heim. Fra 1945 eier av og bosa'
nn k/nrtmo Vornnkirtrn nnr 1 R
z
-ill pa lil er. Gitt med elektromontør (J
917 i Levanger. Fra 1955 eier av og bosatt på Tvistvoll nr. 1 , Verdalsøra
j
Marius Tiller solgte i 1938 gården til sønnen Hjalmar Tiller for kjøpesum 11500 kro
ner pluss kår.
Hjalmar Ludvik Mariussen Tiller (1910-) og Anna Lovise Eriksdatter (191 5-)
Hjalmar Tiller ble eier og bruker av gården fra 1938. Gift dette året med Anna
Eriksdatter Skjørholm, f. 1915, datter av gårdbruker Erik Skjørholm og kone Tora
Amalie Toresdatter, f. Hestegrei.


----
149 H&FLe
----
Af~
k
Husmannsplasser og underbruk under Ner-Tjellran:
Tillerenget søndre
GNR. 66, BNR. 12

VZti
John Nelius Andersen Tiller
(1859-1901) og Ingeborg Anna
Ellevsdatter Kleven (1863
-1931)
z
KLC
\'i
«

 

----
150 H&FLe
----
1883 blir han gift med Ingeborg Anna Ellevsdatter, f. 1863 på Ellevmoen under
Dalemark, datter av husmann Ellev Andersen Kleven (se under Ellevmoen/Kleven).
Nelius Tiller var også skredder, og var som person kjent som en kraftkar. Han
døde på Tillerenget søndre i 1901.
Ingeborg Anna var setertaus på Eklesvollen, Nysetran ogjuldalen i til sammen tju
efire somrer. Hun satt med gården fram til 1928, men overdrog den da til sønnen
Ludvig Tiller. Ludvig kjøpte samme år også Tillerenget nordre og flyttet dit og slo sam
tidig de to brukene sammen til ett.
Nelius og Ingeborg Anna hadde barna:
81 . Eline, f. 1 884. Gift med Lars Grande, gårdbruker på Skei
82. Ida Nikoline, f. 1 886. Gift med Ole Tufset, gårdbruker på Nordset.
83. Ludvig Bernhard, f. 1 890. Fra 1928 gårdbruker på Tillerenget nordre. Gift i 1911
med Olme Andersdatter Tuset, f. 1 892.
84. Alfred, f. 1895. Rutebilsjåfør. Gift med Otelie Mariusdatter Hallem og bosatt på
Inderøy.
Tillerenget (Vannvik)
GNR. 66, BNR. 10.
Muligens har denne plassen også vært nevnt som Anesveet. I så fall har det vært hus
mannsplass her fra ca. 1790 til 1894, da det ble utskilt som et selvstendig bruk på
ca. tjue dekar som ble kalt Vannvik. I 1947 ble eiendommen slått sammen med
Tillereng nordre.
Peder Karlsen Tiller (1757-1837) og Gisken Halvorsdatter (1761-1839)
Peder Karlsen var husmann på Anesveet fra ca. 1790-1833. I folketellinga 1801 er
han oppført som husmann med jord under Tiller, sammen med kona Gisken
Halvorsdatter, f. 1761 på Verdalsøra, og tre barn. Peders far, Karl Pedersen, er inderst
og "ny der almisse af sognet".
Peder og Gisken ble gift i 1784. De døde på Tillerenget i 1837 og 1839.
Barn:
81. Kirstine, f. 1784 på Verdalsøra. Gift i 1809 med Ole Nilsen Hofstadvald
(Buhaugan), f. 1 887, d. 1911. Kirstine Tiller giftet seg for andre gang i 1816 i
Stiklestad kirke under navn Karen Kirstine Tiller. Hennes nye ektemann var enke
mann, handelsmann John Braae fra Trondheim. De bodde i Trondheim, der man
nen døde i 1824. Karen Kristine ble også gift for tredje gang, og ble viet i
Trondheim Domkirke til Anders Larsen Bye, f. på Byneset.
82. Magnhild, f. 1786 (?) på Verdalsøra. Mulig er det henne som er oppført som tje
ner på Snausen i 1 801 og dør som legdslem på Prestegård i 1833.

----
151 H&FLe
----
v
Magnhild Olsdatter (1831-1896)
Anders Bårdsen, som var sønn på Tiller nedre, fikk festekontrakt på Tillerenget av
mora i 1833. Det fulgte med en skogstrekning (Sæterdalen). Anders var også smed.
Han var gift to ganger. Første gang i 1832 med Johanna Rolfsdatter, f. 1804 i Sparbu.
De fikk barna:

 

 

 

 

 

 

 


----
152 H&FLe
----
B3 1 . Johan Rafael, f. 1838. Han utvandret i 1880 til Melrose i M
familie der borte.
B4 1 . Gisken, f. 1840. Gift i 1862 med Martinus Sivertsen Musemshøa,
Lein. I 1 875 var de husmannsfolk på Brannseqqen under Bunes (se un
881 utvandret de til Alexandria
\Ainnesota. De kalte seg Lund de
til Alexandria, Minnesota i 188
B5 1 . Ingeborg Anna, f. 1842. Utvandr
B6 1 . Olme, f. 1844. Gift i 1878 mcc
kemann Eskild Olsen Musem, f. 1818
p
de på Musemsaunet (se unde
d
ne
BAJohn, f. 1845.
yttet til Ove
Minnesota.
875 og tok
B8 1 . Andreas, f. 1848. Gift i 1874
r Y
875
ftftn
oou.
Johanna døde i 1871, og Anders giftet seg for andre gang året etter med Magnr
Olsdatter Skjærset, f. 1831. Magnhild var datter av gardmann Ole Nilsen på Skjæi
og var søster av Jonetta, kona på Tillerenget nordre, og Serianna, kona på Holm
under Ner-Hofstad. (Om Magnhilds slekt, se Hallanætta i Verdalsboka)
Magnhild hadde fra før sønnen Ole Andreas Petersen, f. 1862 på Skjærset, fe
var Peter Andreassen Hestegreiaunet. Ole Andreas oppholdt seg fire år i Amerika
på 1880-tallet. I 1891 ble han gift med Elen Anna Sefaniasdatter Aspås, f. 1871
de ble brukere på Aspåsen nordre samme år.
Sammen fikk Anders oe Magnhild fire barn

 

----
153 H&FLe
----
T;
954.
B9 2 . Dødfødt tvilling, f. 1872.
B 10 2 . Dødfødt tvilling, f. 1872.
Bil 2 . Marta, f. 1 873. Utvandret til USA
Bl 2 2 . Johannes, f. 1875 (se nedenfor).
1893.
Anders Bårdsen Tiller døde i 1876, og enka Magnhild fortsatte som bruker til hun
døde i 1896. I 1894 fikk hun skjøte på Vannvik.
Anders Bårdsen var en kjent og dyktig bygdesmed, og spesielt var han en flink
eggsmed. Han var kjent langt utenfor bygda for sine husnavarer. En navar var et bor
til å bore hull til pinnene som holder tømmerstokkene sammen i et tømret byggverk.
Det er fortalt at Anders brukte en viss del trekull i smikullet når han sveiset inn egg
stålet for at det ikke skulle bli brent. Andre ting han smidde, var ljåer og kniver. Og
ellers smidde han alle slags ting til bruk i forbindelse med jordbruksredskap. Anders
var også kjent for at han dyrka og sausa sin egen tobakk. Han sådde frøet inne tidlig
om våren, og satte tobakksplantene utenfor sørveggen på smia.
Sønnen Johannes Andersen Vandvik overtok gården etter moras død.
Johannes Andersen Vandvik (1875-1962) og l) Henriette Olme Lorntsdatter
(1875-1902), 2) Elen Olme Olausdatter (1867-1915), 3) Jenny Johnsdatter
(1893-1981)
Johannes Vandvik var gift tre ganger. Hans første kone, som han ble gift med i 1899,
var Henriette Olme Lorntsdatter, f. 1875 i Sparbu. Hun var trolig tjenestejente på
.RAN


----
154 H&FLe
----
Vannvik før giftermålet, for hun bodde der da hun i 1897 fikk en sønn; Sigurd Alfred
Ludvigsen, med ungkar Ludvig Ellingsen Aspås, tjener på Skjørholm. (Sigurd Alfred
Ludvigsen ble seinere eier av Tillervoll).
Med Henriette Olme fikk Johannes Vandvik to sønner før hun døde i 1902. 1 1904
ble han gift for andre gang, nå med Elen Olme Olausdatter, f. 1867, som var stedat
ter av Peter Einarsen på Aksnesgjalet. De fikk tre barn før Johannes på nytt ble enke
mann i 1915. Året etter giftet han seg for tredje gang, nå med Jenny Johnsdatter
Skatland, f. 1893 i Fosnes (hennes foreldre finner vi på Aksnes søndre (Bakkan)).
Da stua på Vannvik var falleferdig, kjøpte Johannes omkring 1910 stua på den
nedlagte plassen Hofstadsveet østre, og brukte tømmeret i den til å tømre opp ei ny
stue på Vannvik.
Barn:
Bl 1 . Anders Marius, f. 1899. Gift i 1938 med Ingeborg Hansdatter Neergård, f.
1911 på Røra. Etter eksamen fra Levanger lærerskole ble Anders Vandvik ansatt
som lærer i Kleppen og Vera skolekrets i 1928. Etter siste verdenskrig var han
lærer i Stiklestad og Hauka kretser og seinere ved Verdalsøra skole. Han arbeidet
mye for avholdssaken og hadde 45 års medlemskap og innehadde samtlige gra
der i lOGT og var medlem av Tempelridderordenen. Anders bygde i 1948 ny
bolig på Ørmelen (Solvoll, gnr. 18, bnr. 197).
B2 1 . Ola Ingmar, f. 1 901 . Gift med Ragnhild Viken, født i Frol. Etter lærerskoleeksamen
var Ola Vandvik i to år ansatt som folkeskolelærer i Verdal. I 1 926 ble han ansatt
som lærer ved Røstad off. skole for evneveike, Levanger, og fra 1 939 til han gikk
av for aldersgrensen var han styrer ved skolen.
B3 2 . Marie, f. 1903. Gift i 1929 med veivokter Ivar Johnsen Karlgård, f. 1898. De
bodde i veivokterboligen Tømtåsen i Sul og hadde to barn.
B4 2 . Martin Bernhard, f. 1 904. Ugift. Gårdsarbeider.
B5 2 . Inga Olme, f. 1907. Gift Lauvstad.
B6 2 . Pauline Sofie, f. 1911. Ugift. Hun arbeidet på kontor i Kristiansund, sist hos soren
skriveren, men flyttet heim til Verdalen.
B7 3 . Ingrid Johanne, f. 1916. Gift i 1938 med Arthur Musum, f. 1909. Bureisere på
Bergan under Musem.
B8 3 . Harald, f. 1917. Gift med Dagrun Hansdatter Balgård, f. 1919. Brukere i Vester-
Sendefra 1948.
B9 3 . Signe, f. 1919. Gift med Johan Alstad, gårdbruker på Hamstad i Mosvik.
B 10 3 .Magnhild, f. 1922. Gift i 1947 med småbruker Magnus Forbregdsaunet, f.
1913.
Bl P.Johan, f. 1925. Gift i 1953 med Else Valum, f. 1933. Eier av og bosatt på Elset,
gnr. 29, bnr. 18, Stiklestad.
Bl 2 3 . Helga, f. 1928. Gift Braset.
I 1923 solgte Johannes Vandvik gården til Peder Selli for 16000 kroner og kjøpte
Vester-Sende, der han var gårdbruker fram til 1948 (se under Nilsstua/Vester-Sende).
Før han flyttet til Vester-Sende, losjerte han et par år hos Josef Løe på Verdalsøra.

----
155 H&FLe
----
Peder Selli hadde ikke gården lenger enn til 1925, da han solgte den til Johannes
Kausmo for 14000 kroner og overtok farsgården Selli i Henning.
Johannes Kausmo, som før hadde vært eier av Sende midtre, hadde gården til
1933, da han solgte den til Arne Tiller for 5000 kroner.
Arne Ingemar Ludvigsen Tiller (1911-1996) og Ella Kristine Olsdatter (1909-)
Arne Tiller var født i 1911 på Tillereng av foreldre Ludvig Bernhard Neliussen Tiller
og kone Oline Andersdatter. Gift med Ella Kristine Olsdatter Øvrum, f. 1909 på
Øvrum av foreldre Ole Martin Andersen Øvrum og kone Klara Marie Jakobsdatter.
Arne Tiller var eier fram til 1947, da han solgte jorda på Vannvik til faren, Ludvig
Tiller, som la den under sin gård, Tillerenget nordre. Arne Tiller, som var lastebilsjå
før ved Verdal Kassefabrikk i mange år, flyttet med familien ned til Ørmelen, der han
kjøpte eiendommen Elvevoll, gnr. 18, bnr. 170 og bygde ny bolig der.
Barn:
81. Leif Oskar, f. 1935.
82. Bjørg, f. 1938.
Dermed opphørte Vannvik som eget bruk. Husene ble seinere revet og tømmeret del
vis benyttet som materialer til ei hytte i Sul.
Nord-Leksdal Skole (Nordly)
Som nevnt i innledningsartikkelen i boka var det omgangskole fram til ny skolelov
kom i 1860. Etter den nye skolelova skulle det være fast skole i alle kretser der så
mange som tretti barn kunne komme til skolen. Andre steder kunne det fortsatt være
omgangsskole.
Leksdalen ble nå delt inn i tre kretser: 1. Sende krets, med skole på Sende og
Fikse. 2. Leksdalen Mellom krets (Lund krets), med skole på Øvre Hofstad, Nedre
Hofstad og Nedre Tiller. 3. Dalemark krets, med skole i Dalemark. Haukågrenda
hørte også til denne kretsen fram til 1882. Erik Trøgstad var lærer i samtlige kretser
til han slutta som lærer i 1874. Han eide Dalemark og bodde der.
I 1882 ble de to nordre kretsene slått sammen til Nord-Leksdal skolekrets. Fra
1905 var navnet Tiller krets. Skolen holdt til i Tiller- og Hofstad-gårdene fram til den
nye Nordly skole sto ferdig høsten 1909. Småskolen holdt til på Nedre Hofstad fram
til 1910.
Etter søknad fra skolekretsen i Nord-Leksdalen i 1907 om å få bygd egen skole, ble
plan og kostnadoverslag oversendt de kommunale myndigheter. Planen omfattet
hovedbygning med to klasserom, lærerbolig og et rom for lærerinne, samt uthus.
TJELLRAN (TILLER)

----
156 H&FLe
----
Kostnadsoverslaget lød på 7090 kroner + tillegg på 1200 kroner for 20 mål jord
som det var gitt tilsagn på av Ner-Tjellran.
Midler til hus og jord ble bevilget, og Ole Grindberg tok på seg bygging av skole
og uthus for 6000 kroner. Skolen ble bygd på tomta etter et sommerfjøs og sto fer
dig høsten 1909. Den ble da tatt i bruk av de eldste elevene, mens småklasserommet
i 2. etasje sto ferdig først til nyttår i 1910.
Samlet kostnad for den nye skolen ble 8200 kroner.
Lærer 1909 - 1919:
Ole Sivertsen Haugdahl (1861-1937) og Lovise Johannesdatter (1863-1946)
Ole S. Haugdahl var født på Haugdal (Hodalen) i Sparbu i 1861. Foreldrene hans var
Sivert Olsen Hodalen og kone Sofia Olsdatter, f. Gjermstad. I 1882 tok han lærerek
samen ved Klæbu seminar. Etter at han hadde vært huslærer i Bessaker og på
Froøyene i tre år kom han i 1886 til
Leksdalen som lærer. Fram til 1897
var han lærer i begge skolekretsene i
Leksdalen, d.v.s. Tiller og Sende. Det
var da 3-delt skole i Nord-Leksdalen
og samlet (udelt) skole i Sør-
Leksdalen. I 1897 ble Nord-Leksdal
utskilt som egen krets, og Haugdahl
fikk full post der.
Med noen kvileår fra 1901 til
1904 p. g. a. helsa, var Haugdahl
lærer i Nord-Leksdalen fram til
1920. Han flyttet da til Åsnes i Solør
Nordly skole ca. 1916. og var lærer der i tre vintre før han
ble pensjonist. Så flyttet han til
Levanger. I Levanger kjøpte han først en bygård, men i 1934 kjøpte han villaen
Tønne på Bruborg og bodde der til han døde i 1937.
Haugdahl hadde små vikariat som lærer også etter at han var blitt pensjonist.
Blant annet holdt han skole for dattera Signe Rygg ved Sul skole høsten 1926, og der
etter var han privatlærer for barna til Erik Eriksson i Sandvika i tre vintrer.
Straks etter at Haugdahl kom til Verdal i 1886 ble han gift med Lovise
Johannesdatter Langli fra Sparbu, og de bodde først på Karmhus. I 1889 kjøpte han
Nord-Tjellran, i 1895 kjøpte han jord av Bunes og ryddet og bygde opp Granholt.
Han solgte Granholt i 1900 og kjøpte naboheimen Nyheim under Lund. Familien
bodde på Nyheim til Nordly skole ble bygd i 1909, da de flyttet dit og solgte Nyheim
til Hagen Olsen Sem fra Sparbu.
Haugdahl dyrka også opp jord på skolen, for bare halvparten av den dyrkbare jorda var
oppdyrka før. Han opparbeidet en stor og fin hage, og denne stelte han med slik at den ble
en mønsterhage.
I skolestua var Haugdahl kjent som en streng lærer, som ikke tålte slurv og lat
skap hos elevene. Kanskje glemte han av og til at Vår Herre ikke hadde gitt alle like


----
157 H&FLe
----
stor ballast, men han ville at alle skulle lære noe på skolen. Det var derfor det var
skole, mente han, og det var for å skaffe ungene lærdom at han var plassert der.
Men Haugdahl satte ikke store
krav bare til elevene sine, men
også til seg selv. Han utdannet seg
videre for lærergjerningen
gjennom en mengde kurs og stu
diereiser.
Lovise Haugdahl var av ei
slekt med stor interesse for
musikk. Både far hennes, søskena
og mange andre i slekta var kjen
te felespelemenn. Lovise var også
musikalsk og hadde en vakker og
fyldig sangstemme, men som
husmor og mor for en stor barne
flokk fikk hun lita tid til å dyrke
evnene etter at hun kom til
Leksdalen.
Lærer Ole S. Haugdahl med familie
Ole S. Haugdahl var medlem av Verdal herredsstyre fra 1893 til 1910 og hadde
flere andre offentlige ombud. Mellom de mange særinteressene han hadde kan nev
nes at han var en ivrig gransker av bygdas historie og skreiv mange artikler om slike
emner. Hans studier av gamle kulturminner var omfattende og skaffet ham aner
kjennelse fra høyeste hold.
Haugdahl døde på Levanger i 1937. Han er gravlagt på den gamle kirkegården på
Stiklestad.
Ole S. Haugdahl og kona Lovise Johannesdatter fikk sju barn:
81. Marie, f. 1888 på Karmhus. Gift med Peder Bårdsen Skjørholm, gårdbruker på
Skjørholmen.
82. Sigurd, f. 1891 på Nord-Tjellran. Utvandret til Amerika i 1910 og slo seg ned i
Albert Lea, Minnesota. I USA ble Sigurd Haugdahl en kjent bilracerkjører og ble
verdensmester i terrengbanekjøring flere ganger og satte i 1 922 verdensrekord i
hastighetskjøring med 290 km/t. I sitt yrke var han tilknyttet bil- og oljebransjen og
var teknisk begavet, med biler og mekanikk som spesialområder. I 1 926 gift med
Margrethe Elisabeth Bevan fra Illinois, og de hadde fire barn. Sigurd Haugdahl
døde i 1 970 i Jacksonville, Florida, etter at han de siste atten åra hadde vært inva
lid. 3
83. Signe, f. 1 893 på Nord-Tjellran. Signe Haugdahl tok lærereksamen ved Levanger
lærerskole i 1916. Deretter var hun lærerinne i Furnes i Hedmark, og fra 1919 til
1 948 lærer ved Sul skole. Gift i 1 920 med Bjørn Opsahl Rygg, f. 1 897 i
Engerdal. Bjørn Rygg ble tollstasjonsbetyrer ved Adalsvollen tollstasjon i 1929.
84. Ingolf, f. 1 894 på Nord-Tjellran. Gift med Mary Othilie Olsdtr. Hallem, f. 1908,
datter av Ole Martinsen Hallem og kone Olme Olsdtr., f. Øyen. Ingolf Haugdahl


----
158 H&FLe
----
var ei tid laborant ved Trondheim sykehus og siden ved Innherred sykehus. Deretter
arbeidet han ved Nestlés Melkefabrikk på Levanger.
85. Olaf, født. 1 896 på Granholt. Tolloppsynsmann. Gift første gang i 1917 med
enke Anna Olsdatter Aksnes, f. 1 898. Hun var enke etter Tomas Toresen Lademo.
Gift for andre gang med Elfrid Nilsdatter Suvl.
86. Ludvig, f. 1 898 på Granholt. Gift med Marta Herrem, f. 1 896 på Byåsen i
Strinda. Ludvig Haugdahl var ansatt ved jernbanen. Han var
stasjonsmester ved Lønsdal stasjon i Salten, ved Drivstua
og sist ved Hjerkinn stasjon.
87. Olaug, f. 1902 på Nyheim. Gift
Toralf Eggen på Eggen i Skogn.
med gårdbruker
Lærer 1920 - 1948.
Anders Olsen Musum (1882-1956) og Hilda
Sofie Olsdtr, f. Reppesaunet (1890-1972)
Anders Musum var født i 1882 på Musem og var
sønn av Ole Marius Andersen Musum og kone
Anne Olsdatter på Musem østre.
Anders Musum tok lærereksamen med Levanger
lærerskole i 1914, Han var vikar ved Skogn folke
høgskole 1914-15 og fra 1916-1920 framhaldsskole
lærer i Verdal. Fra 1920 til han tok avskjed i 1948 var
han lærer i Nord-Leksdal skolekrets (Nordly skole).
Lærer Musum var sterkt interessert i ungsdomsarbeid og
arbeid for målsaka, og ble i 1921 formann i det nystartede
Verdal ungdomslag og var lagets formann i tolv år. Han
var også formann i mållaget "Verdølen", formann i Verdal
lærerlag i flere år og formann for Verdal museum fra
Lærer Anders Mv
■735, en Citroen
kiøp
Yr
Y. I IFkT
-£-

 


----
159 H&FLe
----
1945 til 1956. Ellers var han levende opptatt av lokalhistorie og samlet en god del
stoff for etterslekten. Han var også kjent som en dyktig felespiller.
Etter at han tok avskjed som lærer i 1948, bygde Anders Musum hus ved
Kirkehaug.
Anders Musum ble gift i 1923 med Hilda Sofie Olsdatter Reppesaunet, f. 1890 på
Auskinvald, datter av Ole Henriksen Reppesaunet og kone Olme Ellingsdatter. Kona
Hilda Musum var også med i lagsarbeid og sto i spissen for å få i gang Leksdal sani
tetslag. På stiftelsesmøtet for laget på Nordly skole den 11. februar 1932 ble hun valgt
til lagets første leder.
Barn:
81. Magne, f. 1926. Gift med Åse Bodil Nordvik, f. 1929 (fra Steinkjer). Magne
Musum har vært lærer ved Vuku ungdomsskole. Han overtok huset ved Kirkehaug
etter foreldrene.
Nord-Tiller
GNR. 66, BNR. 6.
Nord-Tiller er den halvparten av Ner-Tjellran som ble frasolgt av Anders Bårdsen i
1831. Gården lå på høgda ovenfor Sør-Tjellran.
mmmmmmmmmmm^^^^^
Gården på fotoet er dagens Ner-Tjellran. Nord-Tiller lå oppe på høgda. Vi ser et sommerfjøs, og der stod husene
på Nord-Tiller.


----
160 H&FLe
----
Iver Olsen Musem var første bruker på gården, han fikk skjøte på den i 1831 av
Anders Bårdsen for kjøpesum 450 spesidaler.
Iver Olsen Tiller (1793-1879) og Mali Olsdatter (1802-1880)
Iver Olsen var født i 1793 på Rosvollvald og var sønn av husmann Ole Olsen og kone
Marit Benjaminsdatter. I 1801 var foreldrene husmannsfolk under Vinne. Iver bodde
på Hallem og var trolig tjener der da han i 1827 ble gift med Mali Olsdatter Musem,
f. 1802 på Skrove, datter av inderst og dragon Ole Sivertsen Skrove og kone Ingeborg
Andersdatter.
Iver og Mali hadde to barn:
81 . Ole, f. 1 827 på Musem. Neste bruker.
82. Ingeborg Anna, f. 1 834 på Tiller. Gift i 1 856 med Ole Olsen Skrove (Årstad), f.
1826 på Sunde i Skogn. De flyttet i 1861 til Sparbu, der Ole Olsen ble gård-
bruker på Fisknes nedre. I 1871 kjøpte han Aurstad, bnr. 1, Sparbu. Om Ole
Olsens herkomst, se under Ner-Hofstad.
Ved skjøte av 15. august, tinglyst 16. august 1876 overdrog Iver Olsen gården til søn
nen Ole Iversen for 55 spesidaler og kår. Ole hadde imidlertid overtatt den tidligere,
for han er oppført som eier i 1875.
Ole Iversen Tiller (1827-1912) og Anne Kristoffersdatter (1838-1924)
Ole Iversen arbeidet på farsgården fram til han overtok som eier. I 1876 ble han gift
med Anne Kristoffersdatter Fisknes, f. 1838 i Sparbu. Hun var datter av gårdbruker
Kristoffer Henriksen Fisknes nedre. De hadde ei datter:
81. Karen Marie, f. 1881. Gift med Lars Anton Lomtsen Tiller, f. 1858 på Hallem,
sønn av gårdbruker Lornts Larsen Tiller på Ner-Tjellran. De ble brukere på Dalseng
i 191 2 (se under denne).
Ole Iversen solgte i 1889 gården til skolelærer Ole S. Haugdahl for kjøpesum 2000
kroner og tok kår. I 1897 ble eiendommen Dalseng, bnr. 14, utskilt fra Nord-Tiller,
og Ole Iversen kjøpte den av Ole S. Haugdahl for 500 kroner og flyttet dit sammen
med kona. Ole døde på Dalseng i 1912 og Anne i 1924.
Om Ole S. Haugdahl, se under Nord-Leksdal skole.
Ole Andreas Petersen Tiller (1862-1921) og Elen Anna Sefaniasdatter (1871-1963)
I 1895 er gården kommet i Ole Petersen Tillers eie uten tinglyst hjemmel.
Panteregistret viser at han som eier av gården overtok kåret til Ole Iversen og kone,
som forrige eier Ole S. Haugdahl skulle svare for.
Ole Andreas Petersen var født i 1862 på Skjærset av ugifte foreldre, ungkar Peter
Andreassen Hestegreiaunet og Magnhild Olsdatter Skjærset, f. 1831, datter av gard
mann Ole Nilsen på Skjærset og søster av Jonetta, kona på Tillerenget nordre. Mora
ble seinere gift med Anders Bårdsen Tiller på Tillerenget/Vannvik.

----
161 H&FLe
----
Ole Andreas oppholdt seg fire år i Amerika sist på 1880-tallet. I 1891 ble han gift
med Elen Anna Sefaniasdatter Aspås, f. 1871, datter av Sefanias Arntsen Aspås på
Aspåsen søndre, og var bruker på Aspåsen nordre fra 1891-1895.
Barn:
81. Julianna, f. 1892 på Aspåsen. Hun flyttet til Nøtterøy og ble gift der med Leif
Hansen. De bodde siden på Tronrud ved Stavanger.
82. Anne Karoline, f. 1892 på Aspåsen (tvilling), d. 1893.
83. Klara Sofie, f. 1895 på Tiller. Gift med Martin Johannessen Lund, gårdbruker på
Nordbekk under Bunes.
84. Oskar, f. 1 897 på Tiller. Død ung.
85. Petter Alfred, f. 1 899 i Steinkjer. Gift med Olise Olsdatter Åsagjalet (under Åsen
i Leksdalen). De bodde på Løvold i Stokke, Vestfold.
86. Emma Antonie, f. 1901 på Rein i Beitstad. Hun var tjener på Holme til hun ble
konfirmert, reiste deretter til Trondheim og ble gift Bakken.
87. August, f. 1904 i Beitstad. Han var tjener i Marka østre til han ble konfirmert, reis
te seinere ut og bodde i Mesnalia ved Lillehammer.
Ole Petersen ble ikke lenge på Nord-Tiller. Den 24. august 1896 avholdt han frivil
lig auksjon på gården over diverse løsøre, og i 1897 gikk han fra gården, tok med seg
familien og flyttet til Steinkjer. Der bodde de under bybrannen 15. august 1900 og
mistet alt de eide. Så flyttet de til Rein i Beitstad og deretter til Levanger, der Ole dreiv
som handelsmann i noen år før de flyttet til Trondheim, der Ole døde og ble begravd
i 1921. Kona Elen kom deretter tilbake til Leksdalen.
Etter at Ole Petersen gikk fra gården, ble Nord-Tiller solgt på auksjon, og lærer
Ole S. Haugdahl, som hadde hatt gården tidligere, fikk auksjonsskjøte på den i 1897
for kjøpesum 1900 kroner.
Haugdahl avviklet drifta av gården da han samme år delte den i følgende parseller:
Heggbakken, skyldsatt for 1 mark 27 øre og solgt til Lornts Larsen Tiller.
Dalseng ble solgt til kårmannen Ole Iversen Tiller.
Tillerskogen, skyldsatt for 95 øre og solgt til Johannes Holme for kjøpesum 500
kroner. Skogen ble seinere solgt til By Bruk.
Og endelig ble dyrkajorda skyldsatt for 1 mark 48 øre og solgt til Anders Ellefsen
Sør-Tiller.
Husmannsplasser og underbruk under Nord-Tiller:
På en uregistrert plass under Tiller bodde først på 1800-tallet en familie med til
knytning til Leksdalen:
Peder Sevaldsen Nedre Hallem (ca. 1760-1814) og Maria Johnsdatter (ca.
1771-1828)
Peder Sevaldsen Nedre Hallem var født ca. 1760. I 1791 ble han gift med Maria
Johnsdatter Sør-Hallem, f. ca. 1771.

----
162 H&FLe
----
Peder Sevaldsen var først husmann på Nedre Hallemsvald i ca. 10 år. I 1801
losjerte familien på Øver-Sende, men fikk i 1802 ei datter født på Skrove. Hvor lenge
de bodde der, vites ikke, men familien kom i alle fall tilbake til Leksdalen, der
foreldrene døde, Peder på Tiller i 1814 og Maria på Aksnes i 1828. Barna deres ble
tjenere på Hofstad og Tiller.
Barn:
81. John Pedersen Hallem, f. 1791 på Nedre Hallemsvald. Gift i 1818 med Anne
Sørensdatter Tiller, f. 1 791 . Begge kalte seg Tiller da de ble gift. De ble husmanns
folk på en plass under Hallem. Ei datter av dem, Beret Joh nsdatter, f. 1820, ble
gift med Ole Nilsen Aksnes, som ble husmann på plassen Ausa under Lyngåsen.
82. Ole Pedersen Aksnes, f. 1797 på Nedre Hallemsvald. Gift i 1818 med Anne
Pedersedatter Tillervald, f. 1795 (Karmhus-ætta). De ble husmannsfolk på plassen
Myra under Aksnes (Bakkan).
83. Marta (Anne) Pedersdatter, f. 1800 på Nedre Hallemsvald. I folketellinga for
1801 står det at Peder Sevaldsen har ei datter Anne som er 1 år, det kan ikke
være andre enn hun som er døpt Marta, men som siden ble kalt Anne. Gift i 1 820
med Anders Olsen Tømmeråsplassen (Se Tømmeråsplassen under 75-1)
84. Marit Pedersdatter, f. 1802 på Skrove. Gift i 1824 med Lars Johnsen Aspås. De
var husmannsfolk på Bergplassen under Dalemark.
Kroken (Tillervoll)
Kroken var husmannsplass under Nord-Tiller til den ble utskilt som eget bruk
Tillervoll i 1884.
Peder Jørgensen Tiller (1760-1803) og Guri Pedersdatter (1764-)
Det er noe usikkert om plassen som Peder Jørgensen kom til, var Kroken, men han
var husmann på en plass under Tiller ca. 1798-1803 etter at han tidligere hadde vært
husmann under Ner-Hofstad (Kongssveet?). Han var født i 1760 i Marka og var sønn
av Jørgen Bårdsen Marken. I 1791 ble han gift med Guri Pedersdatter Follo, f. 1764
på Eklovald. Guris foreldre var Peder Larsen Skjørdalsvald og hans første kone
Ingeborg Ellevsdatter Skrovevald (Se Aksnesætta).
Peder hadde ett barn før han ble gift og fem barn med Guri:
Bl 0 . Jørgen, f. 1782. Mora het Elen Olsdatter. Jørgen ble i 1810 gift med Anne
Kristine Pedersdatter, født på Verdalsøra i 1 782 og datter av Peder Hansen Øren.
De ble husmannsfolk på Kongssveet under Hofstad (se under denne plassen).
82. Sølvi, f. 1792 på Sende. Gift med El lev Andersen Skrove (Bjørkenætta). De ble
husmannsfolk på Lyngåsvald.
HEIMER OG FOLK I LEKSDALEN


----
163 H&FLe
----
83. Ingeborg, f. 1793 på Hofstadvald. Mon henne som i 1815 ble gift med Haldo
Pedersen Stuskinsvald?
84. Kirsti, f. 1795 på Hofstadvald, d. 1835. Gift i 1817 med Peter Andreas Nilsen
Hofstad, f. 1790. De var husmannsfolk på Bjørganvald og hadde fem barn.
85. Guru, f. 1798 på Tillervald. Ugift. Død i 1815 i Åsen.
86. Petronella, f. 1801 på Tillervald. Gift i 1826 med Peder Arntsen Råa, f. 1797.
De var husmannsfolk på Lyngåsvald, Follovald og Nessvald.
Tillervoll (Kroken) med nåværende bebyggelse. Pilen vise'
vor husene stod da den vi
.plass.
Kristen Pedersen Hofstad (1775-1848) og Kirstine Henriksdatter (1797-1890)
Hvor Kristen (eller Kristian?) hadde sine røtter, kjenner vi ikke til. Muligens var han
utenbygds fra, for vi finner ham ikke i folketellinga for 1801. 1 1816 ble han gift med
Kirstine Henriksdatter, som var født i 1797 og var datter av Henrik Andersen, hus
mann på Lyngsholmen under Lyng søndre.
Kristen og Kirstine var husmannsfolk på Kroken fra ca. 1830 til 1848. Kristen
døde på Kroken sistnevnte år. 1 1865 finner vi igjen Kirstine som husholderske for
dattersønnene Andreas og Bernt Larsen på Hallem søndre, i 1875 er hun losjerende
føderådsenke på Aspås store, før hun dør på Kroken hos sin dattersønn Andreas i
1890, 93 år gammel.
Kristen og Kirstine hadde dattera.
81. Marta, f. 1816 på Lyngsholmen. Hun ble i 1837 gift med enkemann Lars
Andersen Tiller og ble gårdbrukerkone på hovedbølet (Ner-Tjellran).


----
164 H&FLe
----
Bård Nilsen Tiller (1810-1875) og Marta Olsdatter Musem (1823-1869)
Bård Nilsen overtok som husmann på Kroken i 1849. Han var født i 1810 av forel
dre Nils Ellingsen Aksnes, f. 1785 (Østvollætta), og Malena Bårdsdatter Sundby, f.
1776 (Sundbyætta). I 1846 ble han gift med Marta Olsdatter Musem, f. 1823, datter
av Ole Eriksen Musem.
Bård gikk under navnet Bård Kroken. Han var husmann på Kroken til han døde i
1875, de siste seks åra som enkemann, idet Marta døde i 1869.
Bård og Marta hadde barna:
81. Marie, f. 1847. Hun var gift to ganger, først i 1872 med Johannes Sørensen
Stiklestad. De var inderster på Lyngsvald og seinere husmannsfolk på
Stiklestadvald. De fikk seks barn. Etter at Johannes døde i 1 886, giftet Marie seg
med enkemann og gårdbruker Nils Larsen Hofstad på Valbekken i Vinne. Nils
Hofstad var født i Stjørdalen i 1 840.
82. Nils, f. 1 849. Gift i 1 882 med Julie Olausdatter Semsvald, f. 1 861 . De var hus
mannsfolk på Semsvald. Ingen barn. Nils døde i 1 891 . Julie flyttet til Trondheim
og ble gift med jembanearbeider Johan A. Leistad, f. 1868 i Strinda. I 1900
bodde de i Wessels gate 1 0 i Trondheim og hadde en sønn på to år.
83. Olme, f. 1852. I 1883 fikk hun dattera Beret Marta med enkemann Ole
Henriksen Haugsholmen. Gift i 1 889 med Iver Andersen Bråttåenget, f. 1 864 på
Melbyvald. I 1 890 fikk de dattera Julie Augusta, og alle utvandret til Amerika fra
Bråttåenget i Inndalen i 1892.
84. Marta, f. 1855. Gift i 1882 med Peter Iver Pedersen, f. 1859 på Rosvollvald. I
1 900 bodde familien på bygslet plass under Mikvoll vestre. Peter Iver var jemba
nearbeider. De hadde seks barn.
85. Ingeborg Anna, f. 1 858. Hun var ugift, og var tjener/budeie på Storborg øvre i
Frol i over tretti år.
Andreas Larsen Tiller (1843-1923) og Karen Bergitte Ellevsdatter (1842-1933)
Andreas Larsen overtok som husmann på Kroken etter at Bård Nilsen døde i 1875.
Andreas var sønn av Lars Andersen og Marta Kristensdatter på Ner-Tiller (se foran).
Gift i 1871 med Karen Bergitte Ellevsdatter Borgenvald, f. 1842.
Andreas fikk husmannskontrakt på plassen i 1876. I 1892 ble Kroken fradelt
Tillergårdene og fikk navnet Tillervoll, og Andreas Larsen kjøpte heimen for 600 kro
ner og fikk skjøte datert 17. mai 1895.
Andreas gikk under navnet Andreas Kroken. Han arbeidet mye utenfor bruket
som nybrottsarbeider. Fra han var 30 til 78 år gammel arbeidet han hver sommer
med dette, og braut opp mer enn fem hundre dekar nydyrkingsland i Verdal og
Sparbu. For dette arbeidet ble han påskjønnet med Landbruksdepartementets med
alje samt Nord-Trøndelag Landbruksselskaps sølvmedalje og diplom.
Andreas og Karen hadde hest på Tillervoll, men den ble bare brukt til lystkjøring.
Karen var ei reiselysten dame, og da ble hesten spent for karjolen og det bar av gårde
etter landeveien.
Andreas døde i 1923 og Karen i 1933. De hadde fem barn:

----
165 H&FLe
----
81 . Ludvig, f. 1 871 . Han bodde i Levanger og arbeidet som snekke
82. Martin, f. 1 874. Gift og bosatt på Øi
83. Albert Kristian, f. 1 877. Gift med Kare
og fikk tre barn, som bosatte seg
Trondheim.
84. Marius, f. 1880. Han begynte å arbei
de på jernbanen, men ble oppsagt og
flyttet heim til Kroken, der han gikk i
lang med a skyte og renske vekk stein
a et jordstykke ved Dalsenget. En stein-
arbeidet. Seinere reiste han ut igjen og
kk arbeid som banevokter pa iernba
nen i Oslo, der han også ble gi
85. Julie, f. 1 888. Gift med Alfred Hansen
Dalum, gårdbruker på Dalum under
Øver-Hofstad
I 1921 solgte Andreas Tiller gården til Anton
Aksnes, som samme år solgte den videre til
a, der han arbeidet som male
Elise Odinsdatter Husby. De bodde i Åsen
Jakob Kvemmo for 3800 kroner. Kvernmo Andreas Tiller (sittende i midten) med
bygde nytt uthus før han i 1931 solgte
Tillervoll til Alfred Ludvigsen for 3930 kroner.
Selv flyttet Jakob Kvernmo til Øvrum under
yz
rørte<
Vil. bak til vens'
Skjørdal i Ness.
Sigurd Alfred Ludvigsen (1897-1973)
Sigurd Alfred Ludvigsen var sønn av ungkar Ludvig Ellingsen Aspås, f. 1880, og pike
Henriette Olme Lorntsdatter, f. 1875 i Sparbu. Mora ble seinere gift med Johannes
Vandvik.
Alfred Ludvigsen, som han ble kalt til daglig, kom til Marka østre, der han vokste
opp som fostersønn hos John og Anne Marta Marken. Han dreiv med tømmerhogst,
fløyting og sagbruksarbeid, og han arbeidet blant annet på Selvik sagbruk i Steinvika
ved Steinkjer.
Første året som Alfred bodde på Tillervoll, brann husene på gården, og han måtte
bygge nytt.
Alfred var kjent som en fantasifull person, og historiene hans lever den dag i dag
på folkemunne. Han var ugift, men hadde Olise Lundemo som husholderske hos seg
i alle år til hun døde i 1973.
I 1973 solgte Alfred gården til brødrene Helge og Åsmund Dalum, som la jorda
under sin egen gård Dalum. Stua på Kroken ble seinere brukt som bosted for Dalum
brødrene etter at de solgte Dalum.
Alfred Ludvigsen døde i 1973.

 

----
166 H&FLe
----
Dalseng
GNR. 66, BNR. 14.
Dalseng ble fradelt Nord-Tiller i 1897 og skyldsatt for 53 øre. Gården ble solgt
samme år av Ole S. Haugdahl til Ole Iversen Tiller før kjøpesum 500 kroner.
Ole Iversen Tiller (1827-1912) og Anne Kristoffersdatter (1838-1924)
Ole Iversen var sønn av Iver Olsen på Nord-Tiller og var eier av denne gården fra ca.
1875 til 1889, da han solgte til lærer O. S. Haugdahl og tok kår. Gift ca. 1880 med
Anne Kristoffersdatter Fisknes, f. 1838 i
Sparbu. I 1881 fikk de dattera Karen
Marie, som ble bruker på Dalseng etter
at Ole døde i 1912.
Ole og Anne hadde også ei pleiedat
ter; Oline Tuset, f. 1892. Hun var datter
av Anders Olsen Nord-Tuset og kone
Ingeborg Anna Mikalsdatter. Foreldrene
døde da Oline var bare lita jente. Hun
kom da til Dalseng og ble der til hun ble
gift med Ludvig Tiller på Tillerenget. Dalseng i 1962. Foiowiderø,
Lars Lorntsen Tiller (1858-1929) og Karen Marie Olsdatter (1881-1963)
Lars Lorntsen Tiller var født i 1858 og var sønn av Lornts Larsen Tiller på Ner-
Tjellran. Gift med Karen Marie Olsdatter, dattera til den
forrige brukeren på Dalsenget. De var barnløse. Lars
Tiller døde i 1929. Karen dreiv Dalsenget fram til
1936, men solgte da jorda på bruket til Olaf Aspås
for 1000 kroner pluss kår av årlig verdi 80 kroner.
Samtidig fikk hun fradelt stue og hustomt, som fikk
navnet Dalseng søndre, bnr. 19. Eiendommen ble
etter Karens død brukt som sommerbolig av slekt
ningene hennes.
Om Lars Tiller er fortalt at han skulle være svært
sparsom av seg. En gang Karen lå på sykehuset, ble
han spurt om han hadde ringt til sykehuset for å
høre hvordan det stod til med henne. Lars hadde da
svart: "-En tiøring her og en tiøring der, det blir
penger det også". Det kostet 10 øre å ringe på denne
tida.
Karen Tiller var flink til å veve åkle, og det finnes
fortsatt produkter etter henne i bygda. I mange år var
hun med i misjonsforeningsarbeidet i Leksdalen.
Lars og Karen Tiller var barnløse.
Karen Olsdatter Tiller på Dalseng.

 

----
167 H&FLe
----
Nordset
Nordset ble utskilt fra Nord-Tiller, gnr. 66, bnr. 6, ved skyldsettingsforretning av 1.
mai, tinglyst 12. august 1884. Den ble skyldsatt for 4 ort 14 skilling (1,92 mk) og av
Ole Iversen Tiller solgt til Tore Jakobsen Aksnes for 1200 kroner ifølge skjøte av 29.
mai, tinglyst 22. juni 1886.
Tore Jakobsen Nordset (1832-1909) og Ingeborg Anna Arntsdatter (1827
-1906)
Tore Nordset var gårdmannssønn, født på Skrove i 1832 av foreldre Jakob Toresen og
Johanne Pedersdatter. I 1854 flyttet han til Strinda, men kom tilbake og ble gift i
1857 med enke Ingeborg Anna Arntsdatter Aksnes. Hun var født i 1827 på
Nordset, med Aspås søndre i bakgrunnen.
Widerøe 1962.
Fleskhusvald og var datter av husmann
Arnt Larsen og Marta Johannesdatter. Da
hun ble gift med Tore, var hun gårdenke
etter Johannes Andersen Hestegrei
(1808-1856), bonde på Aksnes søndre
øvre.
Etter giftermålet var Tore og Ingeborg
Anna brukere på Aksnes søndre øvre til
1864, da gården ble solgt til Peder Edvard
Moe, og i 1865 finner vi igjen Tore og
Ingeborg Anna som husmannsfolk på
Bunesbakken. Like etter flyttet de til
Ytterøya, der Tore arbeidet ved bergver
ket i noen år, men kom tilbake og kjøpte
en annen av Aksnesgårdene, nemlig Aksnes lille nordre. Der bodde de i 1875. 1 1881
utvandret Tore og sønnen Anton Julius til USA. Tore kom tilbake og kjøpte Nordset
i 1884, mens sønnen ble igjen "på andre sida av dammen".
Tore dreiv også ei tid med landhandel på Nordset, og han virket også som smed.
Men i 1894 måtte han gi fra seg gården, og boet hans ble tatt under skiftebehandling
som konkursbo. Ny eier ble Tores fostersønn, Andreas Iversen, men Tore og Ingeborg
Anna ble boende på Nordset som kårfolk.
Barna til Tore og Ingeborg Anna:
81 . Anne Johannesdatter, f. 1 854, datter fra Ingeborg Annas første ekteskap. I 1 877
flyttet Anne til Trondheim, og samme år ble hun gift i Bakklandet kirke med sjømann
Ludvig Sivertsen Meistad fra Hitra.
82. Johannes Toresen, f. 1 860. Han flyttet til Trondheim i 1 878, men hvor det ble av
ham etterpå, er ikke kjent.
83. Anton Julius Toresen, f. 1 867 på Ytterøy. Han reiste til USA i 1 881 .

 

----
168 H&FLe
----
I tillegg hadde de som nevnt fostersønnen Andreas Iversen, f. 1875 på Øra.
Ingeborg Anna døde i 1906 på Nordset, og Tore døde som enkemann hos foster-
sønnen Andreas på Jervan i Strinda i 1909.
Iver Andreas Iversen Nordseth (1875-1967) og Anna Sofie Olufsdatter (1876
-1956)
Iver Andreas Iversen var født i 1875 på Verdalsøra og var sønn av strandsitter Iver
Laurits Hansen og Anne Margrete Tellevsdatter. Han ble fostersønn hos Tore og
Ingeborg Anna Nordset og tok etternavnet Nordseth. I sin ungdom var Andreas
bakerlærling hos baker Møller på Øra og arbeidet deretter i faget hos baker Rønning
på Fleskhus.
Andreas kjøpte Nordset av konkursboet etter Tore Nordset i 1894, men hadde
ikke tinglyst hjemmel på gården.
Anna Sofie, som Andreas ble gift med i 1897, var datter av Olu f Andreassen, som
var husmann på Davenget under Storvuku, på Bredingsvollan under Breding og bru
ker på Slapgardsenget (Veie) i Ulvilla. Anna Sofie ble født på Bredingsvollan i 1876.
Andreas og Sofie Nordseth hadde fått to små barn da de i 1907 flyttet til Strinda,
der de var brukere på gården Jervan fram til 1910. Da kjøpte de Aksnes søndre av
Ole Toresen Aksnes. Etter at gården gikk på tvangsauksjon, kjøpte Sofie den tilbake
i sitt navn. Hun solgte så Aksnes søndre i 1914 og kjøpte Nordset for andre gang.
Gården hadde i mellomtida hatt to
eiere (se nedenfor).
Anna Sofie overtok i 1917/18
som bestyrer av telefonsentralen i
Leksdalen etter Elen Anna Leirdal.
I 1925 gikk gården på nytt for
auksjon, og Nordseth-familien flyt
tet først til Volhaugen og seinere
ned på Øra, der de bodde i
Melastuggu i Veita. Andreas var
gårdskar hos kjøpmann Elstad ei
tid.
Nordset.
Andreas og Sofie hadde sju barn:
81 . Ingeborg, f. 1904 på Nordset. Gift med Alfred Elnan. Bosted Beitstad.
82. Tormod, f. 1906 på Nordset. Gift med Åse Svarva fra Beitstad. Bosted Korsenget
i Beitstad. Tormod var bygningsarbeider.
83. Ola, f. 1908 i Strinda. Reiste sønnafjells.
84. Ivar Godtfred, f. 1910, d. 1995. Gift med Aslaug Ingebjørg Karmhus, f. 1908,
d. 1997. Gårdbrukere på Høgvang under Karmhus.
85. Sigrid Antonie, f. 1914. Gift med Arne Hanssen. Bosted Steinkjer, der mannen
arbeidet som frisør.
86. Gunvor, f. 1917. Gift med Alf Skaftnes fra Nærøy. De var bosatt på Spillum i
Namdalen, men Gunvor døde i Moss i 1998.
HEIMER OG FOLK I LEKSDALEN


----
169 H&FLe
----
87. Ottar, f. 1923. Gift i 1944 med Anna Segtnan, f. 1921, datter av gårdbruker
Wilhelm Segtnan på Søraker. I 1 950 bygde de sin egen heim på tomt av Søraker
(Litun, gnr. 280, bnr. 3). Ottar Nordseth startet eget glassmesterfirma på Øra. Han
var også kaptein og områdesjef i Heimevernet i Verdal.
Nordsetfamilie
1 . rekke fra venstre: Ingeborg Nordsefh Elnan, Anna Sofi
2. rekke fra venstre: Ottar, Gunvor Nordseth Skaftnes, K<
Andreas og Tormoi
Ola, Sigrid Nordseth Hanssen, Ivar Godtfred
Johan Arnt Johnsen Hegstad (1881-) og Olga Marie Rafaelsdatter (1892-)
Johan Hegstad kjøpte Nordset i 1911 for 2500 kroner av Martin Daniel Hermann
som i 1909 hadde fått auksjonsskjøte på gården.
Johan var født i Sparbu og ble i 191 1 gift med Olga Marie Rafaelsdatter Brandsegg,
f. 1892 i Sparbu. Olga var søster av Nils Bruheim på Tuset.
Barn:
81. Solveig Regine, f. 1913.
Johan Hegstad solgte gården i 1915 til Anna Sofie Nordset for 6500 kroner (se foran)
og flyttet med familien til Dalekran i Beitstad.


----
170 H&FLe
----
Ole Edvard Olaussen Tufset (1889-1966) og Ida Nikoline Neliusdatter (1886-)
Ole Tufset var sønn av husmann Olaus Ottarsen på Storsveet (Olausplassen) under
Tuset og var selv husmann der i åra 1908-1915. Så kjøpte han Skogtrøa under Skrove
og bodde der til han i 1925 kjøpte Nordset. Kona Ida Nikoline var datter av John
Nelius Andersen Tillereng.
Ole Tufset var bruker på Nordset fra 1925 til 1946. Ved siden av gårdsbruket var
det skogen som var arbeidsplassen hans, først som tømmerhogger og seinere som
blinker og skogvokter, først i Leksdal Skogforvaltning, seinere utvidet til å omfatte
Rødtelle og Haugdal, Volhaug, Lilleallmenningen i Sparbu, Lyngåsen, Heia statsall
menning og Verdal Prestegårdsskog. Denne stillingen hadde Ole i hele 35 år. I 1962
ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv for sin aktive innsats for skogbruket
gjennom femti år.
Ole Tufset var aktivt med i arbeiderbevegelsen og hadde noen kommunale verv.
Kona Ida var bestyrer av telefonsentralen i Leksdalen i mange år.
Ole og Ida Tufset hadde sju barn:
81 . Olaug Ingebjørg, f. 1 909. Gift med Harald Aksnes, gårdbruker på Haugan under
Aksnes.
82. Ingrid Nikoline, f. 1911, d. s. å.
83. Ålvhild Nelly, f. 1914. Gift med Olav Tønne på Våset i Sparbu.
84. Asbjørn Leonhard, f. 1916. Gift med Hildur Jeremiasdatter Hauka, f. 1918.
85. Oddny Ingeborg, f. 1919. Gift med Arvid Fornes, gårdbruker på Nordvik under
Bunes.
86. Sigrun Elfrid, f. 1921 . Gift med Lars Olsen Haugdal, gårdbruker på Fisknes i Sparbu.
87. Einar Magnus, f. 1924. Gift med Jorid Johanna Skotland, f. 1925. De overtok
Aksnes (Bakkan), farsgården hennes, i 1 949.
Martin Olsen Suvl, eller "Nve Martin" som han ble kalt, bodde på Nordset hos Ole
og Ida Tufset i mange år før han døde der i 1942. Martin er omtalt under Musemshøa,
der mor hans var ifra.
Ole Tufset solgte Nordset i 1946 til sønnen Asbjørn Tufset, som ved siden av gårds
drifta også dreiv lastebiltransport. I 1960 overdrog Asbjørn Tufset gården til sviger
sønnen Gunnar Sende, f. 1935, og dattera Solfrid Tufset, f. 1940.
Tillerenget nordre
Tillerenget nordre var fra 1831 husmannsplass under Nord-Tiller. Plassen ble da
bygslet og festet til husmann Halvor Pedersen Tiller. Den var husmannsplass fram til
1884, da den ble utskilt som eget bruk og solgt til daværende husmann Olaus
Andersen. Fra 1928 er bruket slått sammen med Tillerenget søndre til én gård
(Tillereng, gnr. 66, bnr. 12).


----
171 H&FLe
----
Halvor Pedersen (1798-1848) 02 Siri Olsdatter (1800-1870)


----
172 H&FLe
----
overdratt rettighetene fra Snausen på Hallemsvollen i Leksdal allmenning. Hun søkte
fogden om å få bygsle vollen, og i søknaden står følgende: "Enken Siri Olsd. beboende
en plads under gaarden Tiller ønsker at bøgsle den adgang til den saakaldte Hallemssæter
i Leksdal Almending som hun hidtil har hajt". Men søknaden er ikke blitt innvilget, for
i en liten notis i margen står det: "-som husmandsenke kan hun ikke meddeles bygselrett
i almendingen" . Etter avslaget fikk Siri satt opp en seterbolig (Sirivollen), som lå oppe
i åsen nord for Hallemsvollen.
Halvor og Siri hadde sju barn:
81 . Peter, f. 1 828 i Marka. Gift i 1 858 med Sirianna Jakobsdatter Karmhus. Peter var
gårdbruker på Karmhus, og det var i hans eierperiode at de tre Karmhusgårdene
ble samlet til én.
82. Ole, f. 1830. Ugift. Han var fellmaker, og bodde i 1875 hos søstra Olina på
Strandplassen i Henning. Da han døde i 1900, bodde han hos søstra Serianna i
Henning.
83. Serianna, f. 1832. Gift i 1869 med Johan Peter Ellingsen Aurstad. Johan var først
husmann og seinere selveier på Aurstadbakken i Henning. I 1896 kjøpte han
Bjørnhus og flyttet dit. Ekteskapet var barnløst, men Serianna hadde sønnen Ole
Henrik, f. 1 860, før de ble gift, faren var Sakarias Olsen Bremset fra Henning.
84. Bernt, f. 1834. Gift i 1862 med Kristine Kristiansdatter Dalemarkvald, f. 1839.
De var husmannsfolk på Solbergvald.
85. Gisken, f. 1 836. Gift i 1 859 i Sparbu med Hans Tobiassen Hofstadplass. Ble sei
nere gift på nytt, med sersjant Bernt Andreas Kaspersen Smidt (30 år).
86. Olina, f. 1 839. Gift i 1 870 med Magnus Andreassen Strand. De bodde på en
plass under Strand i Henning og fikk åtte barn. En sønn, Martin Strand, bosatte
seg på Øra og arbeidet som smed.
87. Hanna Sofie, f. 1 845. Gift i 1 865 med Jonas Jonassen Marken. Jonas var gård
bruker i Marka østre og Granholt under Bunes.
Olaus Andersen (1847-1933) og Jonetta Olsdatter (1839-1921)
Olaus var født i Mønnes østre og var sønn av gifte foreldre, gårdbruker og leilending
Anders Nilsen og Ingeborg Olsdatter. I 1870 gift med Jonetta Olsdatter Skjærset, f.
1839, datter av gårdbruker Ole Nilsen på Skjærset søndre.
Olaus fikk festekontrakt på Tillereng nordre i 1871. I 1884 ble plassen utskilt fra
Nord-Tiller som eget bruk, og Olaus kjøpte det samme år av Ole Iversen for 800 kro
ner.
Olaus var eier fram til 1917, men solgte da gården til sønnen Albert for 1200 kroner.
Olaus, som tok etternavnet Tiller, var all si tid en arbeidskar mer enn det vanlige.
Utenom arbeidet på bruket, arbeidet han først som veiarbeider og seinere på jernba
nen. Han var arbeidsformann bl. a. under anlegget av Hell-Sunnanbanen.
Olaus og Jonetta hadde to barn:
81 . Inger Marie, f. 1 870. Hun reiste til USA og ble der gift Houkon
82. Albert, f. 1877 (Se nedenfor).

----
173 H&FLe
----
Av folke tellinga for 1900 går det fram at Olaus og Jonetta også hadde ei pleiedatter,
Nikoline Nilsdatter, født i 1891 i Steingrunnan. Nikoline var datter av gårdbruker
Nils Andersen Kolstad i Helgådalen og Olise Olsdatter. Nikoline ble i 1915 gift med
Lasse Ludvigsen Myhre.
Albert Olaussen Tiller (1877-1919) og Trine Julie Toresdatter Gran (Aksnes)
(1879-1950)
Albert overtok som nevnt foran Tillereng etter faren i 1917. Gift med Trine Julie
Toresdatter, f. 1879 på Øgstadvald, der faren da var husmann. Faren Tore Olsen ble
seinere husmann under Eklo før han ble selveier på Gran (Aksnes søndre).
Før han overtok gården, var Albert Tiller maler og maskinagent. I ung alder ødela
han ryggen i tømmerskogen, og måtte seinere bruke jernkorsett. Han fikk ikke anled
ning til å være gårdbruker i mer enn to år. I 1919 døde han, men Trine satt med går
den til 1926 før hun solgte til Martin Lund for 10950 kroner. Trine Tiller, som også
var syerske, flyttet ned på Garpa, der hun overtok eiendommen Garpa, gnr. 20, bnr.
21 ("Tillergården") på hjørnet av Stiklestadveien og Volhaugveien, som hennes far
Tore Gran hadde bygd i 1919 etter at han solgte gården Aksnes. Trine Tiller døde der
i 1950.
Albert og Trine hadde barna:
81 . Oddlaug, f. 1903. Gift med Johan Sæther. De bodde i Trondheim.
82. Astrid, f. 1906. Gift i 1938 med skomaker Jean Prestvik, f. 1905 i Frol. De kjøp
te i 1938 eiendommen Jevnaker, gnr. 20, bnr. 18 på Verdalsøra.
83. Trygve Ingemar, f. 1909. Gift i 1933 med Antonie Martinsdatter Tiller, f. 1910.
De overtok i 1934 gården på Garpa etter Trygves mor, og hadde manufakturfor
retning og skredderverksted der. Trygve Tiller var også skreddermester.
Martin Lund satt ikke med Tillerenget nordre lenger enn til 1928, da han solgte den
til Ludvig Tiller, sønn på Tillerenget søndre, for 9400 kroner. Ludvig Tiller la jorda på
Tillerenget søndre til Tillerenget nordre (se under Tillerenget søndre). Martin Lund
kjøpte i stedet Nordbekk, gnr. 74, bnr. 6, og flyttet dit (se under Bunes).
Ludvig Bernhard Neliussen Tiller (1890-1962) og Olme Andersdatter (1892
-1972)
Ludvig Bernhard Neliussen Tiller var født i 1890 på Tillerenget søndre og var sønn av
husmann John Nelius Andersen Tiller og kone Ingeborg Anna Ellevsdatter. 1 191 1 ble
han gift med Olme Andersdatter Tuset, f. 1892, datter av gårdbruker Anders Olsen
på Nord-Tuset.
Sammen med Lars J. Grande (Skei) var Ludvig Tiller eier av en av Klæbugårdene
i Stod i noen år. Etter at de solgte den, kjøpte Ludvig gården Snausa, og kom derfra
til Tillerenget. Han arbeidet ellers i mange år for veivesenet. Han hadde både bil og
motorsykkel.
Ludvig og Olme Tiller hadde fem barn:

----
174 H&FLe
----
81. Arne Ingemar, f. 191 1, d. 1996. Gift med Ella Kristine Øvrum, f. 1909. Arne
Tiller var gårdbruker på Vannvik under Tiller fra 1 933 til 1 947.
82. Ingrid, f. 1915. Gift med Ottar Musum. Bureisere på Binde i Leksdalen.
83. Ola, f. 1918. Gift med Guri Mollan fra Stjørna. Ola Tiller har vært sjåfør for
Fylkesbilene i Nord-Trøndelag. Bosatt på Verda lsøra.
84. Målfrid, f. 1920. Gift med Hans Isaksen, f. 1918 i Vandre i Helgeland. Neste
bruker.
85. Oddbjørg, f. 1924. Gift med Toralf Eriksen. Bosatt på Ørmelen.
Ludvig Tiller overdrog bruket til svigersønnen Hans Isaksen i 1953.
Aspås nordre lille
Gården er opprinnelig en gammel husmannsplass under Nord-Tiller, nevnt allerede
i 1712. Plassen fulgte med i bygselen da eieren av Tillergårdene, Broder Wilhelm
Kliiver, bygslet Dalemark til Tomas Olsen i 1768. Men etter at Tomas Olsen i 1797
kjøpte Dalemark, skilte han i 1801 fra Aspåsen, som ble skyldsatt for 3 mkl og i 1811
solgt til Svend Andersen Vester Eklevaldet for 414 riksdaler, skjøte datert 6. februar,
tinglyst 7. februar 1811.
Aspåsen nordre.

 

----
175 H&FLe
----
Aspåsen nordre i 1954.
Svend Andersen (1783-1861) og
Lisbet Larsdatter (1775-1855)
Om Svend Andersens opphav veit
vi lite, bortsett fra at han var født i
1783. Ved folketellinga i 1801
finner vi ham som tjener på Mo. I
1807 ble han gift med Lisbet
Larsdatter, f. 1775, datter av hus
mann Lars Tomassen Lyngås. Begge
var da tjenere på Stiklestad preste
gård, men kom seinere til Eklevald
og Minsåsvald.
De fikk tre barn:
81 . Anders, f. 1 807 på Lyngås, d. 1 808.
82. Lars, f. 1810 på Ekle vestre vald.
83. Anne Marta, f. 1817 på Minsåsvald. G
vald, f. 1815 på Sundbyvald. De
Aspåsqårdene 1962.
it i 1 846 med Ole Eriksen Gudmundhus
ismannsfolk under Gudmundhus.
Svend Andersen solgte i 1815 gården til Johannes Rolf sen fra Sparbu for 500 riks
bankdaler, og ble selv husmann under Minsås. Både Svend og Lisbet bodde de siste
åra på Gudmundhusvald (kanskje hos dattera Anne Marta?).

 

----
176 H&FLe
----
Johannes Rolfsen (1787-1868) og Anne Johansdatter (1785-1871)
Både Johannes og kona Anne var født i Sparbu. De hadde ingen barn.
Johannes kjøpte i 1819 Aspås søndre (se under denne), og han solgte da Aspå
nordre til John Olsen Aspås for 100 spesidaler.
John Olsen Aspås (1782-1843) og Anne Larsdatter (1777-1852)
John var sønn av Ole Johnsen på Aspåsen søndre og var husmann uten jord på
Aspåsen søndre før han kom hit. I 1800 ble han gift med Anne Larsdatter Bunes, f.
1777. De fikk fem barn:
G
z
j y
Dalemark
ø
82. Ole, f. 1804. Gift i 1828 m
K"<7ir
bUB i O
Yn
kr
V r
V
Y

9-1814
H
Y
iprkn
ku. (J
Y
839 fly


----
177 H&FLe
----
Nærøy og ble husmann i Smedvika, en husmannsplass under Nærøy prestegård.
Marianne døde i 1 884, og Ole i 1 891 . De hadde seks barn, fire født mens de
bodde i Verdal.
83. John, f. 1 807 på Aspåsen. Gift i 1 839 med Karen Johnsdatter Midtgrunnan. De
ble husmannsfolk på Leinsvollen (Sjøvoll).
84. Peder, f. 181 1 . Gift i 1 841 med Marit Olsdatter, f. 1 800. De bodde på Minsåsvald
i 1865.
85. Beret Marta, f. 1816. Gift i 1847 med Rafael Johnsen Rolfsen. Han var født i
Sparbu i 1827, men ble oppfostret hos sin onkel Johannes Rolfsen på Aspåsen
søndre og var der til han ble gift. Etterpå flyttet han til Sparbu. I 1 865 var de hus
mannsfolk på Gomorset i Sparbu.
John Olsen har ikke hatt det lett økonomisk, og i Verdalsbokas omtale av gården står
det at han ofte var i pengevansker. 1 1838 solgte han gården for 100 spesidaler til Lars
Johannessen Fossan og tok kår. John døde som kårmann i 1843, mens Anne levde til
1852.
Lars Johannessen Fossan (1810-) og Serianna Eriksdatter (1809-)
Lars Johannessen var født i 1810 i Sparbu og var sønn av Johannes Ingebrigtsen
Fossan. I 1838 gift med Serianna Eriksdatter Nestvoll, f. 1809, datter av Erik Olsen
Nestvoll. De var inderster på Auskin vestre før de kom til Aspåsen. De fikk tre barn:
81 . Beret, f. 1 839 på Auskin vestre. Død før dåp.
82. Eilert Benjamin, f. 1 840 på Aspåsen.
83. Ingeborg Anna, f. 1 843 på Aspåsen.
Lars solgte gården i 1845 til Andreas Jakobsen Ostad for samme pris som han selv
hadde gitt, og flyttet med familien til Sparbu. Men etter at han var blitt enkemann,
kom Lars tilbake til Leksdalen. Han giftet seg i 1852 seg med enka Kirstine Olsdatter
Tuset, og flyttet deretter tilbake til Sparbu på nytt. 4 1 1865 var han gårdeier på Fossan.
Andreas Jakobsen Ostad (1816-) ogjørgine Ellingsdatter (1818-)
Både Andreas og Jørgine var født i Henning, og de var ektefolk med to barn da de
kom til Aspåsen i 1845. Her var de til 1849, deretter har de bodd på en Tusetgård
eller -plass i noen år, før de flyttet tilbake til Henning og ble husmannsfolk under
Henning gård. De fikk fem barn:
81. John, f. 1842.
82. Erling, f. 1844.
83. Martinus, f. 1 846 på Aspåsen. Martinus flyttet til Beitstad, der han i 1 875 ble gift
med Karen Marta Sivertsdatter Jenshus, f. 1851. Martinus kalte seg også for
Jenshus ved giftermålet, så han har vel vært tjener på gården Jenshus. I 1 886 flyt
tet han tilbake til Verdal og ble lagermann hos sin svoger, kjøpmann Karl Petersen
på Verdalsøra. I 1893 kjøpte han Sørhaug i Volhaugen og døde der i 1912.
Karen Marta levde helt til 1942.

----
178 H&FLe
----
84. Elen, f. 1849 på Mo. Hun ble konfirmert i Sparbu i 1864. I 1900 er hun enke,
kaller seg Elen Kvenmo og er husholderske hos enkemann, kjøpmann Anton
Gravas på Steinkjer.
85. Annejonefta, f. 1 853 på Tuset. Konfirmert i Sparbu 1 868. I 1 900 er hun ugift tje
ner hos Edvard Leonhars Solstad, bestyrer av Statens hagebruksskole på Inderøy
og bor på Vårtun i Egge. Hun kaller seg da Annejonette Henning.
Neste bruker på gården ble nok en innflytter fra Sparbu, nemlig Johannes Haldorsen,
som var bruker fra 1849 til 1860 uten tinglyst hjemmel.
Johannes Haldorsen Skurset (1826-) og Olme Kristiansdatter (1827-)
Johannes Haldorsen var født i 1826 på Mære, mens kona Olme Kristiansdatter var
født i 1827 i Sparbu. De hadde tre barn:
81 . Kristine, f. 1 849 på Aspåsen.
82. Kasper Olaus, f. 1853 på Aspåsen.
83. Johan, f. 1858 på Aspåsen.
Familien flyttet til Sparbu i 1862, og ble husmannsfolk under Skurset.
Ole Sevaldsen Ness ble neste bruker, men heller ikke han hadde tinglyst hjemmel.
Ole Sevaldsen Ness (1820-1893) og Mali Andersdatter (1825-1881)
Ole Sevaldsen var født i 1820 på Ness av gifte foreldre, Sevald Jensen Rosvold og
Magnhild Olsdatter, født Gudding. I 1851 ble han gift med Mali Andersdatter Eklo,
f. 1825 på Eklovald. Hun var datter av Anders Nilsen Eklo og kone Ingeborg
Sivertsdatter. De hadde to barn:
81 . Sefanias, f. 1 854 på Guddingsvald. Sefanias ble i ung alder ansatt ved jernba
nen. I 1 880 ble han underkonduktør, og fem år seinere ble han forfremmet til over
konduktør. Han tjenestegjorde i Trondheim distrikt til han tok avskjed i 1921 . De
siste åra arbeidet han som konduktør på nattogene på Rørosbanen. Sefanias var
gift med Anna Lovise Vigendahl, født i Stjørdal, og de hadde flere barn.
82. Ingeborg Anna, f. 1 860 på Aspås. Gift i 1 884 med Hans Nilsen Midjovald, f.
1 857 i Gausdal. Neste bruker.
Ole Sevaldsen overdrog gården sist på 1880-tallet til svigersønnen Hans Nilsen, som
i 1891 ble benevnt som selveier uten at han hadde tinglyst hjemmel. Hans Nilsen
kjøpte så Krågsmoen i 1891 og flyttet dit med familien. Ole Sevaldsen, som var blitt
enkemann i 1881, flyttet også dit sammen med dem.
Den 8. mai 1893 døde Ole Sevaldsen av lungebetennelse, og begravelsen var fast
satt til 2. pinsedag - 22. mai. Men det ble ingen begravelse denne datoen på grunn av
Verdalsraset 19. mai 1893, da Krågsmoen gikk med i raset. Liket av Ole Sevaldsen for
svant under raset, men ble funnet igjen seinere, og begravelsen fant sted den 4. juni.

----
179 H&FLe
----
Hans Nilsen Aspås (1857-1939) og Ingeborg Anna Olsdatter (1860-1932)
Hans Nilsen var født i 1857 i Gausdal og var sønn av Nils Hansen som var husmann
på Midjovald i Sparbu. Hans var utdannet skomaker, og dreiv yrket både på Steinkjer
og etter at han kom til Leksdalen, der han i 1884 ble gift med Ingeborg Anna
A
,_/a
A
Olsdatter Aspås, f. 1860, datter av Ole Sevaldsen (se foran), og overtok som bruker
etter svigerfaren på Aspåsen nordre lille sist på 1880-tallet.
Hans og Ingeborg Anna hadde ni barn:
Sofie, f. 1 884 på Midjoplass. Gift Skjøstad. De bodde i Trondheim
82. Nils Marius, f. 1885 på Midjoplass. Gift med Magda Sofie Johansdatter
Skavhaug, f. 1883 i Molden i Inndalen. Hun var datter av standardjunker og
dbruker Johan Martin Skavhaug og kone Julie Cecilie Jakobsdatter Molden.
s Aspås gikk på Sund Folkehøgskole og seinere på underoffisersskole 1904-
07. Etter ei kortere tid i militæret, begynte han i bankvesenet, og var seinere i he
karriere ansatt i Spareskillingsbanke
der han avanserte til hoved

 

----
180 H&FLe
----
83. Marie Otilie, f. 1887 på Aspåsen, d. 1971 . Gift i 1905 med jernbanearbeider
John Olaussen Rye. De bodde på Moenget i Leirådalen.
84. Ida Matilde, f. 1889 på Aspåsen ; d. 1957. Gift i 1909 med John Anneus
Helmersen Støa (kalte seg seinere Solberg). De bodde på bruket Hegdal i
Volhaugen.
85. Ingeborg, f. 1894 på Tiller, d. 1920.
86. Harald, f. 1 897. Ugift. Harald Aspås tok eksamen ved Levanger lærerskole i
1919, studenteksamen i 1 929, og avla forberedende prøve i filosofi i 1 930. Han
ble i 1 93 1 ansatt ved Strindheim skole i Trondheim, der han ble skolestyrer i
1960. Harald Aspås skreiv mange avhandlinger omkring kristendomsundervis
ningen i skolen, og skreiv også lærebøker i dette faget.
87. Olaf, f. 1898. Neste bruker.
88. Agot, f. 1901. Gift med Harald Lunnan, f. 1900. De ble bureisere på Lunnan i
Raset.
89. Sverre, f. 1908. Gift. Hans kone døde på barselseng. Sverre Aspås var forsik
ringsagent i Samvirke.
Ved skjøte av 8. april, tinglyst 28. april 1891 ble gården solgt til Ole Pettersen Hestegrei
for 1300 kroner. Da de tre forrige eierne ikke hadde tinglyst hjemmel, ble skjøtet
utstedt av Andreas Jakobsen.
Hans Nilsen Aspås og familien flyttet til Krågsmoen, som han kjøpte våren 1892.
Ved Verdalsraset 19. mai 1893 gikk Krågsmoen med i raset. Heldigvis berget alle i
familien livet. Men de mistet alt de eide, bortsett fra 7 sauer og 6 høns.
Nedenfor gjengis den 6-årige dattera Marie Hansdatter Krågsmoens beskrivelse av
hvordan hun opplevde raset (nedskrevet av Margunn Hofstad Lund, hennes datter
datter):
"Vi bodde på Krågsmoen. Vi var syv stykker som bodde her. Det var mor, far, Nils på
9 år, Ida på 5 år, Sofie ca. 1 år, og jeg var 6 år. Det var også en hushjelp hos oss akku
rat da, Berta Momoen. Hun var her fordi bestefar var død, og vi skulle ha begravelse.
Vi våknet med at leire og vann strømmet inn over gulvet. Huset revnet, og vi sprang
ut gjennom et hull i veggen. Berta og jeg skyndte oss ut, og de andre så vi ikke før på
en lang stund. Jeg hørte at mor ropte: "Den e a Marie!".
Sammen med restene av huset ble vi ført ned til mellom Melby og Eklo. Da husres
tene stanset, visste vi ikke hvor vi skulle gjøre av oss. Vi sprang frem og tilbake i vill
redsel. Vi frøs fordi vi var kledt i bare nattklærne, og far laget en seng av halm til oss.
Der vi var, var det utrygg grunn, så vi måtte prøve å komme oss over til gården Eklo.
Far rev løs bord fra huset med fingrene og laget en bro på 200 meter frem til
Eklolandet. Under plankene var det et hav av leirsuppe.
Far skulle bære oss over. Først bar han bror min, Nils, over, og etterpå kom han etter
meg. feg satt på ryggen tilfar, og jeg drog da føttene nedi leiren. Mor og Berta kom
til slutt og bar de to minste søskenene mine.
Da vi kom til Eklo, hadde folkene rømt fra gården. De var redde for at det skulle
komme flere ras.

----
181 H&FLe
----
Vi tok inn i bygningene der og redde opp i høyet. Vi fant også frem mat til oss. Mor
og Berta gikk ut i fjøset og ga dyrene mat. Kyrne melket de også.
Etter at vi hadde spist, fant vi ut at vi ikke kunne være her. Vi måtte prøve å komme
oss på trygg grunn. Det ble langt å gå. Vi gikk til Halset, og det var ca. 3 kilometer.
Der var de hjemme, og vi ble godt mottatt.
Jeg husker også at vi hadde to kyr, Tilleros og Valborg. Jeg så at den ene av dem ble
slått ned av en trestokk. Ryggen på kua ble slått av, og kua forsvant ned i leiren.
Det var hardt for føttene tilfar da han bar oss over til Eklo. I bordene var det mange
spikrer. Far hadde vondt i føttene i tre uker etter raset. I den ene foten var det ni spi
kersår og i den andre ti. "
Ole Andreas Petersen Hestegrei (1862-1921) og Elen Anna Sefaniasdatter
(1871-)
Ole Andreas Petersen var født i 1862 på Skjærset av ugifte foreldre Peter Andreassen
Hestegreiaunet og Magnhild Olsdatter Skjærset, datter av gardmann Ole Nilsen på
Skjærset og søster av Jonetta, kona på Tillerenget nordre. Mora ble seinere gift med
Anders Bårdsen Tiller på Tillerenget/Vannvik.
Ole Andreas oppholdt seg fire år i Amerika sist på 1880-tallet. I 1891 ble han gift
med Elen Anna Sefaniasdatter Aspås, f. 1871, datter av Sefanias Arntsen Aspås på
Aspåsen søndre, og var bruker på Aspåsen nordre fra 1891-1895. Fra 1895 til 1897
var han bruker på Nord-Tiller uten tinglyst hjemmel (se mer omtale under denne
gård).
Hans Nilsen Aspås fikk i 1895 kjøpe igjen gården av Ole Petersen for 1500 kroner,
men skjøtet er datert først i 1909. Før de på nytt kom til Aspåsen, losjerte familien
på Tiller nedre.
Hans Nilsen solgte gården i 1929 til sønnen Olaf Aspås for kjøpesum 4500 kro
ner.
Olaf Hansen Aspås (1898-1985) og Karoline Antonsdatter (1895-1976)
Olaf Aspås ble gift med Karoline Antonsdatter Aspås, f. 1895 på Aspåsen søndre.
Hun var datter av Anton Sefaniassen Aspås, og enke etter Ingvald Hansen, som hun
ble gift med i 1916 (se under Aspåsen søndre). I sitt ekteskap hadde Olaf og Karoline
to barn:
81 . Hallgeir, f. 1935. Gift med Inger Marie Vinje fra Markabygda i Skogn. Skilt.
82. Kolbjørn, f. 1940. Neste bruker.
Karoline hadde i tillegg tre barn fra sitt første ekteskap (se under Aspåsen søndre).

----
182 H&FLe
----
Aspås søndre (Stor-Aspåsen)
GNR. 66, BNR. 4.
Denne gården ble i 1797 utskilt av Sør-Tjellran og skyldsatt for 1 øre 6 mkl. Ved skjø
te utstedt av Broder Vilhelm Kluver 16. august 1797, tinglyst samme dato, ble den
solgt til Ole Johnsen for 550 riksdaler med det servitutt at demningen for Dalemarkas
kvernsted, som stod på Aspåsens grunn, skulle få stå uten avgift. Av kjøpesummen
utredet Ole Johnsen 40 riksdaler kontant, forpliktet seg til å levere sagtømmer for 10
riksdaler, og utstedte en pantobligasjon for de resterende 500 riksdaler.
Ole Johnsen Aspås (1751-1814) og Mali
Ole Johnsen var født på Follo i 1751. Har
1779 gift med Mali Pedersdatter Eklo, f
kone Gollaug Arntsdatter. Ole var bruke
1814
Barn:

 

 

----
183 H&FLe
----
81 . John, f. 1782 på Eklovald. Gift i 1 800 med Anne Larsdatter Bunes. Han var hus
mann under gården til 1819, da han kjøpte Aspås nordre (se under denne).
Enka etter Ole Johnsen, Mali Pedersdatter, solgte ved skjøte av 6. februar, tinglyst 8.
februar 1819, gården til Johannes Rolf sen Aspås for 300 spesidaler og et kår på 3/4
tønne bygg, 2 3/4 tønner havre og for til 1 ku og 4 småfe, samt jord til 1/2 tønne
poteter og 8 mk linfrø.
Johannes Rolfsen (1787-1868) og Anne Johansdatter (1785-1871)
Både Johannes og kona Anne var født i Sparbu. De hadde ingen barn. Johannes
Rolfsen kjøpte i 1815 Aspåsen nordre av Sven Andersen, og hadde denne gården til
1819, da han solgte den til John Olsen og kjøpte i stedet Aspåsen søndre.
Ifølge skjøte av 12. april 1830 kjøpte Johannes kvernbruket på Dalemark av løyt
nant Peder Hartvig Lund for tjue spesidaler.
Johannes Rolfsen overdrog ved skjøte av 4. februar, tinglyst 5. februar 1859, går
den til Sejanias Arntsen fra Breigutu i Sjøbygda. Sefanias' hustru Anna Karoline
Johnsdatter var brordatter av Johannes Rolfsen og fosterdatter hos Johannes og Anne.
Johannes og Anne fikk nå kår.
Sefanias Arntsen Aspås (1829-1881) og Anna Karoline Johnsdatter (1832-1908)
Sefanias Arntsen var født i 1829 på Fleskhusvald og var sønn av Arnt Larsen
Fleskhusvald og kone Marta Johannesdatter Sundby (Vester Bredingsætta). I 1857
gift med Anna Karoline Johnsdatter Rolfsen, f. 1832 i Sparbu (som nevnt foran fos
terdatter hos forrige bruker).
Sefanias Aspås var skogvokter i Leksdal Statsallmenning i tillegg til at han dreiv
gården. Ekteparet hadde fem barn:
81 . Johannes, f. 1 858, d. 1 865 av skarlagensfeber.
82. Anton, f. 1861. Neste bruker.
83. Anne Marta, f. 1 864, d. 1 865 av skarlagensfeber.
84. Anne Marta, f. 1867. Gift i 1895 med John Johannessen Storstad, f. 1875, bru
ker i Marka østre.
85. Elen Anna, f. 1 871 . Gift i 1 891 med Ole Andreas Petersen Tiller, f. 1 862, bru
ker på Nord-Tiller.
Sefanias Aspås døde i 1881 (som dødsårsak er oppgitt tannpine !), og enka Karoline
fikk bevilling til å sitte i uskiftet bo. I 1889 solgte hun gården til sønnen Anton Aspås
for kjøpesum 2500 kroner, men skjøtet er datert og tinglyst først i 1907.
Anton Sefaniassen Aspås (1861-1927) og Josefine Konstanse Pedersdatter
(1854-1935)
Anton Aspås var født i 1861 på Aspåsen søndre og var sønn av forrige eier. I 1887
gift med Josefine Konstanse Pedersdatter Muller, f. 1854 på Ner-Hofstad. Hun var
datter av gårdbruker Peder Frost Miiller (se Miillerætta, Hofstad).

----
184 H&FLe
----
Anton Aspås ble ansatt som skogvokter i Leksdal Statsallmenning etter faren i 1881,
og hadde denne stillingen til han døde i 1927. I 1924 ble han tildelt Kongens for
tjenstmedalje i sølv.
\l~
vu
bøkke
-7>Z
Anton Aspås solgte gården ved skjøte datert 29. april, tinglyst 21. juni 1918 til svi
IQIB
John Kristian Olaussen Haugdal
(1880-1961) og Petra Sofie
på Forbregdsvald av gifte foreldre
husmann Olaus Sivertsen og Gurian
Johnsdatter. Foreldrene ble seinere
med mora, som var blitt enke. I 1910
ble han gift med Petra Sofie
Kristian Haugdal var treskomaker,
gården ble i 1947 solgt til Bjarne Meier
Konradsen Aksnes, f. 1918. Han var gift
med Ruth Hansen, f. 1922 i Trond
heim, søsterdatter til Petra Sofie (se
foran).
V
..

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


----
185 H&FLe
----
Bjarne Meier Konradsen Aksnes (1918-) og Ruth Ingvaldsdatter (1922-2000)
Bjarne Meier Aksnes var født i 1918 og var sønn av Konrad Berntsen Aksnes og kone
Marta Marie Olsdatter på Aksnes søndre øvre. Gift med Ruth Ingvaldsdatter Hansen,
f. 1922 i Trondheim, d. 2000.
Barn:
81. Kjell Peder, f. 1940.
82. Knut Magnar, f. 1942.
83. Brynjar Rikard, f. 1946.
84. Terje, f. 1951.
Husmenn mens Aspåsen lå under Tiller og Dalemark:
Mons Andersen Tillervald (1742-1803) og Anne Olsdatter (1736-1830)
Mons Andersen var født i 1742 på Verdalsøra og døde i 1803 på Bunesvald. I 1770
gift med Anne Olsdatter Hofstadvald, f. ca. 1736, d. 1830 på Bunesvald. De var tro
lig husmannfolk på Aspåsen fra 1770-åra og fram til 1801, da sønnen Anders over
tok plassen.
Barn:
81 . Anders, f. 1771 , d. 1813 på Sandsvald. Gift i 1794 med Ingeborg Jakobsdatter
Marken nordre. Neste husmann.
82. Ole, f. 1774, d. 1862 på Brannseggen. Gift første gang i 1798 med Beret
Johnsdatter Tillervald og andre gang i 1 824 med Ragnhild Halvorsdatter Bunes.
Ole ble husmann på Brannseggen under Bunes.
Anders Monsen Tiller (1771-1813) og Ingeborg Jakobsdatter (1755-1830?)
Anders var som nevnt over sønn av husmannen Mons Andersen. I 1794 ble han gift
med Ingeborg Jakobsdatter, f. 1755, datter av Jakob Olsen Marken nordre. Ved fol
ketellinga i 1801 er de oppført som husmannsfolk under Dalemark, som Aspåsen da
lå under. Ingeborg hadde ei datter før hun ble gift:
Bl 0 . Anne Lorentzdatter, f. 1783. Far var den ikke ukjente Lorentz Didrik Kluver på
Bjartnes. Anne var gift to ganger. I 1 808 med Anders Tørrissen Fossnesset, f.
1 786. De var husmannsfolk på Bjørkvald under Bjørken, der Anders døde i 1821.
De hadde fire barn. Anne giftet seg på nytt samme år som hennes første mann
døde, nå med Bardo Johnsen Sundby, f. 1779. De fortsatte som husmannsfolk på
Bjørkvald, der Anne døde i 1 853, mens Bardo døde som legdslem i Fåra i 1 873.
Sammen med Bardo Sundby fikk Anne to barn.


----
186 H&FLe
----
Anders og Ingeborg hadde ei datter i ekteskapet:
82. Anne Andersdatter, f. 1 794 på Bunesvald. Hun ble i 1817 gift med Elling Arntsen
Mikvollråen, f. 1 784. Elling var husmann i Fleskhusråa, der han døde i 1 862 og
Anne i 1 886. De hadde ei datter; Andrianna, f. 1 826, gift i 1 850 med Johan
Andersen Fleskhusråen. De fikk fem barn som alle utvandret til Amerika.
Anders og Ingeborg var husmannsfolk på Aspåsen fram til 181 1 . Deretter har de flyt
tet til Sandsvald i Volhaugen, der Anders døde allerede i 1813, bare 42 år gammel.
Enka Ingeborg giftet seg på nytt i 1814 med Ole Hansen Minsås, f. 1790 Røros.
Ingeborg døde på Leinsråa i 1830, og hennes 2. ektemann ble gift på nytt samme år
med Marit Eliasdatter Kausmo, f. 1792 (Kausmoætta). Ole Hansen kjøpte samme året
Kvammet søndre, og var gårdbruker der fram til 1860. Han døde som kårmann i
1881.
Som nevnt tidligere ble husmannsplassen utskilt fra Nord-Tiller i 1801 og i 1811
solgt til Svend Andersen Vester Eklevaldet for 414 riksdaler, skjøte datert 6. februar,
tinglyst 7. februar 1811.
NOTER
1 . Se Ovidætta i Verdalsboka, bd. 111, s. 224.
2. Se "Ras i Verdal B", s. 204 ff.
3. Se artikkel i Verdal Historielags Årbok 1997: "Sigurd Haugdahl", av Morten Veimo.
4. Bygdebok for Sparbu og Ogndalen, bd. 7, s. 11 8.

----
187 H&FLe
----
HOFSTAD
'erk. Tegning: Steinar Berg


----
188 H&FLe
----
M
VJW i sft
v ih
)
9 /r^T
i
b
i
£Lii
/
v^
'-■
o u
«ffi
o
PHi
)
/

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


----
189 H&FLe
----
NER-H
FSTAD (HOFSTAD NEDRE)
GNR. 67, BNR. 1
Oberstløytnant Lorentz Didrik Kluver (1700-1771), som kjøpte Hofstad i 1755, delte
gården i to. Den ene halvparten, det nåværende Ner-Hofstad, bygslet han i 1763 til
tambur Hans Nilsen. I bygselkontrakten av 4. september 1763 ble bygsleren forplik
tet til å "optage Lunds sag med arbeide og bygning når det behøvdes". Plassen
Hofstadsveet var unntatt fra bygselen, idet den ble forbeholdt Kliivers sagdreng mot
at avgiften av den ble godtgjort oppsitteren på Nedre Hofstad i hans landskyld.
Husmannen på Hofstadsveet skulle likevel være forpliktet til å arbeide for daglønn
hos oppsitteren på Nedre Hofstad når det ikke var arbeid ved saga.
Hans Nilsen var født ca. 1738. I 1763 ble han gift med Gunhild Amundsdatter
Østvoll, f. ca. 1737.
Hans Nilsen var på Ner-Hofstad til først i 1770-åra, deretter flyttet han til Ulvilla,
og døde på Leirhaugen i 1781.


----
190 H&FLe
----
Ved bygselkontrakt av 8. februar 1771 bygslet så oberstløytnant Lorentz Didrik
Kliiver gården til John Ellevsen Skrove.
John Ellevsen Hofstad (1737-1802) og " Ingeborg Jakobsdatter (1736-1772),
2) Ingeborg Ellevsdatter (1739-1808)
John Ellevsen var sønn av Ellev Olsen Melen i Helgådalen, og var født der i 1737.
Foreldrene flyttet i 1742 til Åsen i Leksdalen. I 1765 ble han gift til Skrove nedre ves
tre med enka Ingeborg Jakobsdatter, f. 1736, enke etter Mons Jensen Skrove. John
kjøpte Skrove nedre vestre samme år og ble der til 1771, da han solgte Skrove og
bygslet Ner-Hofstad. Ingeborg Jakobsdatter døde allerede i 1772 etter at hun hadde
gitt John to barn. John ble gift for andre gang i 1774, nå med Ingeborg Ellevsdatter
Tuset, f. 1739, datter av Ellev Johnsen Øgstad på Nord-Tuset. Ingeborg var enke etter
Sevald Eliassen Aksnes, sønn på Aksnes søndre øvre, som døde i 1773, etter at de
hadde vært gift i bare ett år. Sammen med sin andre kone fikk John Ellevsen tre
barn.
Bl '.Marit, f. 1768. Gift i 1790 med Anders Einarsen Folden fra Sparbu. Gårdbruker
på Rødtelle i Sparbu.
B2 1 . Ellev, f. 1771 . Gift i 1 800 med enke Mali Olsdatter Sundby, f. 1744. Ellev var
bruker på Skrove nedre vestre 1 800-1 827. De hadde ingen barn og døde som
kårfolk der, Mali i 1 83 1 og Ellev i 1 840.
B3 2 . Sevald, f. 1775, døde ung.
B4 2 . Ingeborg, f. 1778. Gift i 1809 med enkemann Halvor Olsen Oklan, f. 1774
(Willmannæfta). Ingen barn.
B5 2 . Beret, f. 1 780. Gift i 1 802 med Bård Andersen Tiller, f. 178 1 . Bruker på Nord-
Tiller.
John Ellevsen stod seg godt på Hofstad og ble en velstående mann. Han døde i 1802,
og enka Ingeborg ble i 1805 gift med Ole Mikkelsen Åsen, som fikk bygsel på gården
15. august 1805.
Ole Mikkelsen Hofstad (1773-1842) og 1} Ingeborg Ellevsdatter (1739-1808)
2) Ingeborg Andersdatter (1782-1856)
Ole Mikkelsen var født i 1773 i Åsen og var sønn av gårdbruker Mikkel Olsen Åsen
og hustru Lisbet Olsdatter. 32 år gammel ble han gift med den 66-årige enka på Ner-
Hofstad, Ingeborg Ellevsdatter. Ekteskapet var barnløst, naturlig nok, og varte også i
bare tre år før kona døde i 1808. Samme år ble Ole gift på nytt, nå med 26 år gamle
Ingeborg Andersdatter Lund, f. 1782. Hun var datter av gårdbruker Anders Johnsen
Lund og kone Ragnhild Andersdatter. Ole fikk seks barn i sitt andre ekteskap:
81. Ingeborg, f. 1809, d. 1885. Gift i 1831 med Åge Ellingsen Hallem, f. 1786,
d. 1 882, gårdbruker på Hallem søndre.
82. Ole, f. 18 1 1 , d. 1881. Gift i 1 844 med enke Karen Larsdatter Sundby, f. 1 803,
d. 1881, enke etter John Halvorsen Sundby. Ole var bruker i Sundby 1 844-1 862.

----
191 H&FLe
----
83. Lisbet, f. 18 1 3, d. 1 896. Gift i 1 85 1 med sjømann Ole Pedersen Frank, f. 1818
på Fæbyvald, d. 1 885. De var husmannsfolk under Maritvoll.
84. Ragnhild, f. 18 1 7, d. 1 890. Gift i 1 849 med Tomas Einarsen Moe, f. 1 825 på
Verdalsøra, d. 1902, gårdbruker på Mikkelsgård.
85. Andreas, f. 1819, d. 1 877. Gift i 1857 med enke Marta Kristensdatter Tiller, f.
1816 på Lyng, d. 1887, enke etter Lars Andersen Nord-Tiller. Andreas overtok
konas gård Nord-Tiller i 1 857 og hadde den til han døde i 1 877.
86. Anne, f. 1823, d. 1876. Gift i 1849 med Johannes Pedersen Hestegrei, f.
1 828, d. 1 889. Johannes ble ved giftermålet gårdbruker på Skjørholmen søndre,
som kona Anne og søstera Ragnhild hadde fått av sin stefar Bård Arntsen
Skjørholm i 1848 (se nedenfor).
I Ole Mikkelsens tid som bygselmann på Ner-Hofstad skiftet gården eier. Jens Schive
Lund, som ble gift med enka etter Lorentz Didrik Kliiver, solgte gården i 1839 til
major Abraham Schjelderup Schultz for 950 riksdaler.
Ole Mikkelsen døde i 1842, og Schultz overtok sannsynligvis bruken av gården,
idet han ga enka etter Ole Mikkelsen kår, samtidig som hun avstod fra sin bruksrett.
Ingeborg Andersdatter ble imidlertid gift i 1843 med enkemann Bård Arntsen
Skjørholm, f. 1781, og flyttet til Skjørholmen. I 1848 overdrog Bård gården til ste
døtrene Ragnhild og Anne Olsdatter, og han og Ingeborg tok kår. Ingeborg døde på
Skjørholmen i 1856, mens Bård levde helt til 1873 og ble 92 år gammel.
Oluf Abraham Schjelderup Schultz (1786-) og Johanne Jakobsdatter (1806-)
Abraham Schjelderup Schultz var født i 1786. Han var fenrik ved 1. Trondhjemske
nasjonale infanteriregiments 2. gevorbene grenaderkompani i 1806, forfremmet til
sekondløytnant i 1806, premierløytnant ved regimente ts Sparbuske kompani i 1808
og forflyttet til Overhaldske skiløperkompani i 181 1. Ved den nye hærordning i 1818
ble han plassert ved Trondhjemske infanteribrigade. Kaptein ved samme brigade og
sjef for Frostenske kompani av Indherredske nasjonale musketerkorps i 1823. Hadde
1. gevorbene musketerkompani av Trondhjemske gevorbene musketerkorps i 1835.
Majors grad 1835. Var sjef for Ytterøiske kompani fra 1837. Avskjed i 1854.
Abraham Schultz ble i 1830 gift med Johanne (Jakobine?) Jakobsdatter
Fredriksen, f. 1806. Hun var datter av sogneprest Jakob Fredriksen i Næsne
(Nesna?). Schultz var eier av Østborg i Frol, som var militær sjefsgard, før han kom
til Hofstad. Han flyttet også tilbake dit etter at han solgte Ner-Hofstad, og bodde der
til han tok avskjed i 1854.
Abraham Schultz hadde ei datter utenfor ekteskap som ble født på Salthammer i
1827 og som ble døpt i Vinne kirke. Det var Birgitte Abrahamsdatter, født 1827, mor
Guruanna Eriksdatter Salthammer, som seinere ble gift med Johan Bendik Nilsen
Rinnan, husmann på Berget under Østborg.
Major Schultz solgte gården ved skjøte av 17. september 1845 til Ole Kristensen
Sunde fra Skogn for 2000 spesidaler.

----
192 H&FLe
----
Ole Kristensen Sunde (1786-1861) og Inger Pedersdatter (1790-)
Ole Kristensen var født ca. 1786 i Skogn og var sønn av underoffiser Kristen Nilsen
på Sunde øvre. (Han var også bror av Johannes Kristensen, som var bruker på Øster-
Karmhus.) Gift i Skogn 1810 med Inger Pedersdatter Sandberg, f. ca. 1790.
Ole Kristensen hadde ikke gården i mer enn vel fem år før han solgte den til Peder
Frost Midler. Skjøtet er datert 20. mars og tinglyst 10. april 1851. Med i salget fulgte
også andel i kirkekjøpet, møllebruk og 2/7 i Lunds sag. Salgssummen var 2500 spe
sidaler.
Ole Kristensen døde hos sønnen Kristen på Øster-Karmhus i 1861. Hvor kona
Inger ble av, er ikke kjent (flyttet kanskje til ett av barna i Henning og døde der?).
Ole og Inger hadde fire barn:
81 . Paulina, f. 1 816 på Sunde. Gift med Lars Nilsen Selbo, som var gårdbruker på
Øster-Karmhus i noen år.
82. Ingeranna, f. 1 823. Gift i 1 856 med Erik Eriksen Åsen, f. 1 832 i Åsen i Leksdal,
d. 1 895. Ingeranna fikk 1 2. august 1 856 skjøte på Skrovemelen. Erik Eriksen solg
te gården i 1 860, og han og kona tok kår. I 1 871 flyttet de til Henning og bygs
let gården Fisknes, bnr. 3. Erik fikk også bevilling til å drive landhandel på Fisknes.
I 1 880 oppga han bygselen, og om de straks flyttet tilbake til Verdal vites ikke,
men i 1 891 bor i hvert fall Erik og Ingeranna hos sønnen Ole Eriksen, som da var
eier av Moenaet.
83. Ole, f. 1826 i Skogn. Gift i 1856 med
versdatter Tiller, f. 1834, datter av Iver Ota
Tiller. De flyttet i 1861 til Henning
gårdbruker på Nedre Fisknes og
Aurstad.
O
.ei
84. Kristen, f. 1828 i Skogn. Gift i 1854 med
Ingeborg Jonasdatter Skrove, f. 1826. De
bodde på Skrove i noen år før de overtok
som aårdbrukere på Øster-Karmhus. De
utvandret til Fergus Falls, Minnesota, sam-
men med barna Søren og Inger Mari
890. De fire andre barna deres
hadde
utvandret tidligere og slått seg ned
Minnesota.
Peder Frost Miiller (1823-1866) og Mathea
Fredrikke Danielsdatter (1832-1909)
Peder Frost Miiller var født i 1823 i Holmestrand
og var sønn av fogd Morten Muller og hustru Cecilie
Katrine Frost.
Peder Frost Muller var av ei gammel embets- og
aebora An
Nord
kjøpmannsslekt som kan følges tilbake til begyn- Mathea Muller.
nelsen av 1600-tallet. Han var bror av den berømte Hvem barnet er, er ikke kjent.

 

----
193 H&FLe
----
landskapsmaler Morten Muller og fetter av professor dr. med. Jakob Worm Muller og
brukseier Bernt Ulrik August Muller, sistnevnte var gift med forfatterinna Amalie
Skram.
1 1853 ble han gift i Levanger med Mathea Fredrikke Danielsdatter Wennæs, f.
1832 i Hitra. Far hennes var fra Vennes på Ytterøya.
Barn:
81. Josefine Konstanse, f. 1854 på Hofstad. Gift med Anton Sefaniassen Aspås, f.
1 861 . Han var gårdbruker på Aspås søndre og døde i 1927. Josefine døde i
1935.

82. Morten, f. 1 856 på Hofstad. Gift i 1 888 med HHi WS^M
A ._ . A A i_ DSi I !_. n I i _ £- 1 _. A. ._. I—l **"* * .' -
Anna Margrete Bårdsdatter Hofstadvald
(Buhaug), f. 1 869. Morten Muller var gård
bruker på Dalemark fra 1891, og døde
1937. Kona døde i 1945.
83. Cecilie Dortea, f. 1 860 på Hofstad. Utvandret
til USA i 1 882. Gift med Konrad Rhinelander.
84. Anton Fredrik, f. 1 864 på Hofstad. Utvandret
til USA i 1882. Gift og bodde i Thompson i
Michigan.
Peder Frost Muller døde på Hofstad i 1866, men
dattera; Mathea Muller og Anders A
Bs°. Anna Fredrikke Halvorsdatter, f. 1 869. Faren
var gift mann Halvor Olsen Hofstadvald, f.
1 845 i Skavdalen (Se mer om Halvor Olsen under
Brannseggen under Bunes). Anna Fredrikke utvan
dret til USA i 1 888. Gift med Konrad Kaspersen,
Everett i Washingon.
I 1873 ble enka Mathea Muller gift med tjeneren på
Hofstad, Anders Andersen, som hun fikk et barn med
i 1872 (se nedenfor). Anders Andersen kom dermed
i besittelse av gården.
Anders Andersen Hofstad (1842-1929) og
Mathea Fredrikke Danielsdatter (1832-1909)
Anders Andersen var født i 1842 på Helmoen og var
sønn av gårdbruker Anders Andersen Kjesbu og kone
Beret Olsdatter på Dalemark. Han var som nevnt tjener
på Ner-Hofstad før han ble gift med enka på gården i 1873
Paret fikk før giftermålet sønnen:

 

 

----
194 H&FLe
----
81 . Andreas, f. 1 872 på Hofstad. Han ble i 1 897 gift med Ragnhild Sitara Olsdatter
Hofstad, f. 1872. Kona hadde Hofstadnavnet fra Sparbu, og var datter av Ole
Bertinus Svendsen Hofstad, som var gårdbruker på Skei i Ogndalen. Andreas og
Sitara bosatte seg Trondheim, der Andreas var banksjef.
Morten Pedersen Miiller, eldste sønn av Mathea og Peder Frost Miiller, overtok drif
ta av gården i tidsrommet fra ca. 1886 til 1891, da han ble gårdbruker på Dalemark
(se under denne).
Ved skjøte av 15. juni, tinglyst 15. desember 1891 solgte Anders Andersen går
den med kvernbruk og 2/7 i Lunds sagbruk til sersjant Peder Fredriksen Hermann for
12000 kroner. Anders og kona tok kår samt bruken av en jordteig på 12 dekar
(Andersjorda). Mathea døde som kårkone på Ner-Hofstad i 1909, mens Anders levde
helt til 1929.
Peder Fredriksen Hermann (1854-1912) og Elen Marie Martinsdatter (1855
-1940)
Peder Fredriksen Hermann var født i 1854 i Sparbu. Han var sønn av Kristian
Fredrik Hermann som var gårdbruker på Reitan til 1860 og deretter på Fisknes i
Sparbu. I 1878 ble Peder gift med Elen Marie Martinsdatter Miiller, f. 1855 på
Musemsvald av ugifte foreldre Martin Daniel Miiller (av Miillerætta på Vist) og
Ingeborg Eriksdatter Godøien fra Støren. Mora ble seinere gift med enkemann Erik
Johannessen Bjartnesvald. Elen Marie ble oppfostret hos lærer Erik Trøgstad på
Dalemark.
Peder Hermann ble uteksaminert fra Den Kgl. Norske Kavaleri Brigades underof
fisersskole i 1878. Ulønnet sersjant fra 1879 og lønnet korporal fra 1881. Fra


----
195 H&FLe
----
*
ke K
K
kta i 1905, tok så avsk
TTTIQP
et
HA
y
,a
een til de
ærordnmgi
e i kra
liemske Dragonregime
an ansatt som k
e
er Hermann kom til Ho
epåB

r gårdbruker i Mønnes i Vuk
pr Hprmann var ncmå kipnr
HH
kie
K
kke
v
v
Neste bruk
v
I
«
'7 med kiø
2 på Inndal østre. K
0
"0
v
østre søndre IVUV-IV
fikk to dødfødte tvill
kiø
ker i 1 907
CQ
£>
CJ
P 3

 

 


----
196 H&FLe
----
85. Einar Sverre, f. 1890 i Mønnes. Gift i 1921 med Agnes Marie Johnsen fra
Bergen. Einar Sverre Hermann tok apotekereksamen cand. pharm, i 1914. I
1921-22 studerte han ved universitetet i Bern, der han tok den filosofiske doktor
grad med avhandlingen "Ober den Gedanit". Seinere studerte han med stipend
fra kirkedepartementet i Paris. Han ble provisor ved Nesna Apotek i Lillehammer,
seinere apoteker ved Elgeseter Apotek i Trondheim. Han hadde flere tillitsverv i
Norsk Apotekerforening.
86. Ingolf, f. 1891 på Hofstad, d. 1905.
87. Konrad, f. 1 895 på Hofstad. Gift med Johanne Gismervik fra Haugesund. Konrad
Hermann gikk i snekkerlære i Trondheim, og arbeidet ei tid som bygningssnekker
i Odda før han i 1 921 startet sitt eget snekkerverksted på Verdalsøra.
Etter Peder Hermanns død i 1912 solgte enka Elen Marie gården til sønnen Kristian
Hermann for kjøpesum 16000 kroner pluss kår, skjøte datert 15. juni 1929.
Kristian Fredrik Pedersen Hermann (1880-1960) og "Sara Pauline Johansen
(1887-1912), 2) Emelie Eriksen (1891-1980)
Kristian Hermann gikk i unge år underoffisersskole og gikk gradene til han ved den
nye hærordning i 1930 ble forfremmet til løytnant. Han tjenestegjorde i ingeniørvå
penet og var stasjonert på Hvalsmoen ved Hønefoss.
Han var gift to ganger. Ca. 1910 med Sara Pauline Johansen fra Romsdal, som
døde i 1912. 1 1920 ble han så gift med Emelie Eriksen, f. 1891 i Geitastrand.
Kristian Fredrik Hermann
Emelie Hermann, f. Eriksen,
Kristian Hermanns andre kone

 

----
197 H&FLe
----
I det sivile liv innen bygda var Kristian Fredrik Hermann en kjent politiker og var
i ei årrekke medlem av Verdal herredsstyre og formannskap som representant for
Bondepartiet.
Barn:
Bl'. Helge, f. 1911, d. 1913.
B2 2 . Gunvor Marie, f. 1920. Gift med skipslos Lars Rudolf Stenvik, f. 1915 i
Trondheim. Bosatt i Trondheim.
B3 2 . Ingrid, f. 1 92 1 . Gift med Helge Sende, f. 1 923, gårdbruker på Solås under Åsen
i Leksdal.
B4 2 . Per, f. 1923, død samme år.
B5 2 . Sigrun, f. 1926. Gift med Kåre Nossum fra Inderøy og bosatt der.
B6 2 . Karl Eilif, f. 1 930. Neste bruker.
Toralf Eriksen (1913-1981) kom som tjener til Kristian Hermann på Hofstad i 1926.
Han var født i 1913 i Trondheim og var brorsønn av Emelie Hermann. Mora hans
døde da han var seks år gammel. Som tolvåring kom han til sin tante på Hofstad, og
ble der til han begynte som slakter på Verdal Samvirkelag og bygde seg hus på
Ørmelen i 1951. Gift med Oddbjørg Lovise Ludviksdatter Tiller, f. 1924, datter av
Olme og Ludvik Tiller.
Toralf Eriksen var innkalt til nøytralitetsvakt i Narvik, og var der da tyskerne inva
derte byen i 1940.
Husmannsplasser og fradelte bruk:
Ifølge Verdalsboka, bd. IV, har det opp gjennom åra vært følgende husmannsplasser
under Ner-Hofstad:
I 1801-3 husmannsplasser (Sveet, Kongssveet, ?).
I 1865-5 plasser, (Sveet, Elvsveet, Morken og to Kongssveplasser)
I 1875-4 plasser (Sveet, Elvsveet, Kongssveet).
Ved folketellinga i 1900 er tre husmannsplasser tatt med. (Sveet, Kvernstua og
Kongssveet (Hofstad østre)).
Husmann på übestemt plass:
Lars Pedersen Eklo (1747-1813) og Dåret Olsdatter (1756-1842)
Lars Pedersen Eklo var født i 1747 og i 1782 gift med Dåret Pedersdatter Rosvold,
f. 1756. De var husmannsfolk på Lyngåsvald, der de tre barna deres ble født, før de
kom til Hofstadvald under Ner-Hofstad, der de er registrert bosatt ved folketellinga i
1801. Seinere har de flyttet til en plass under Breding østre, der Lars og to av barna
døde i 1813 og Dåret i 1842. '
Barn:

----
198 H&FLe
----
81 . Kirsten, f. ca. 1787 på Lyngåsvald, d. 18 1 3 på Bredingsvald.
82. Peder, f. 1791 på Lyngåsvald, d. 1 8 1 3 på Bredingsvald.
83. Ole, f. 1795. Han var trolig ungkar, for han bor sammen med mora på
Bredingsvald i 1 825, og det er trolig Ole som dør i Kluken i 1 855 som legdslem.
Kongssveet (Solheim)
GNR. 67, BNR. 2.
På Kongssveet var Jørgen Pedersen husmann fra ca. 1810 til 1850. Men trolig har
hans far, Peder Jørgensen Tillervald vært husmann på plassen før den tid, for to av
barna hans er født på Hofstadvald i 1793 og 1795. Hvem som har vært husmann på
Kongssveet i mellomtida, er uklart. Muligens kan det være Kolbanus Larsen, en av de
tre husmennene som er oppført under Ner-Hofstad i 1801?
Jørgen Pedersen (1782-1855) og Anne Kristine Pedersdatter (1782-1866)
Jørgen Pedersen var født i 1782 i Marka. Han var sønn av ugifte foreldre Peder
Jørgensen Tillervald og Elen Olsdatter. Han var tjener på Ner- Sende i 1801, og ble i
1810 gift med Anne Kristine Pedersdatter Øren, f. 1782.


----
199 H&FLe
----
De kom til Kongssveet som husmannsfolk ca. 1810 og holdt på til 1850, da søn
nen Petter Jørgensen overtok. Jørgen døde på plassen i 1855 og Anne Kristine i 1866.
Barn:
81 . Eli, f. 181 2. Eli bodde på Kongsveet både i 1 865 og 1 875. Hun var ugift, men
hadde ei datter.
Cl°.Kirstine Edvardsdafter, f. 1854. Far Edvard Ottersen fra Trondheim. Gift i
1 879 med Johannes Olsen Bunes, f. 1 847 i Skavdalen, som døde samme år.
Etter mannens død utvandret Kristine til Windom, Minnesota, USA, i 1 881 .
82. Peder, f. 1816. Husmann på Bunesmoen (se under denne).
83. Petter, f. 1821. Neste plassbruker.
Petter Jørgensen Hofstad (1821-1905) og Ragnhild Johannesdatter (1816
-1892)
Petter ble gift i 1849 med Ragnhild Johannesdatter, f. 1816 i Lom. De overtok som
husmannsfolk på Kongssveet etter Petters foreldre i 1850.
Husmannskontrakten var som følger:
Kontragt.
Underskrevne Gaardmand Ole Christensen nedre Hofstad gjør vitterligt at have bøx
let ogjæstet ligesomjeg hærved bøxler ogfæster til velagtet Mand Petter Jørgensen
Hofstadvaldet et under min eiende og paaboende Gaard Hojstad beliggende
Jordstykke-Kongsveet haldet, der er indhegnet med Gjærdesgaar paa samme Maade
som den til nærværende Tid ere indhegnet, og bemeldte Petter Jørgensen betalt mig
den Bøxel naar han tiltræde og beboe omhandlede Jordstykke for sin og Kones
Levetid paa følgende Konditioner:
1. Svarer han mig eller Gaardens Opsider i Aarlig Avgift for nævnte Jordstykke
8-skriver otte Spdl, som besvares dels i Penger, dels i Arbeide saaledes:
I Vaaraanden 8 Dage å 10
sk. Pr Dag-udgjør 3-8 sk
IHaabaalden 6 "10
2-12 sk
IHøeaanden 20 " "10
1-3-8 sk
1 Skjær aanden 12 Ml "12
1-1-Osk.
1 Potetesaanden 6 Dage " 10
2-12 sk
Om Vinteren 29 " " 8
1-3-0 sk
lalt 6spdl-16sk
Dette ovennævnte Arbeide forrettes til den af Opsideren bestemte Tider, og dette
pligtede Arbeide forrettes afHusmanden selv eller i sers Nødstilfælde en i sin Sted
arbeidsdygtig Mand-dog med Undtagelse af det nævnte Vinterarbeide at
Opsideren forbinder sig til at tilsige ham til Arbeide en Bte Dagers Tidforud.
2. De af den aarlige manglende Pladsafgift, der skal erlægges i rede Penger, besva
res til hvert Aars 31. -en og tredive-December.

----
200 H&FLe
----
3. Tillades ham i Gaardens Udmarkfri Havning jor de Kreature som fødes paa
Pladsen før og etter Sættertiden-dog røgtes same af ham selv - samt fri
Gjærdesfang og Kornstør efter Udvisning, og den fornødne Brændeved tåger
han i Udmarken af Qyist, Støbber av Vindfalte ogfortørrede Træer-dog forby
des at berøre noget af Skoven, der ansees tjenlige til anden Benyttelse.
4. Tillades ham Løvskov i Udmarken at benøtte efter eget Godtbefinde.
5. Indster eller Indlogerende maa ham ikke indtage uden Opsidderens
Tilladelse-dog forbydes ham at bortsælge Foder eller Gjødsel af Pladsen.
6. Denne Kontragt tåger sin Begyndelse fra Iste Januar 1851- atten Hundrede en
og femti.
7. Da bemælte Petter Jørgensen og hans nuværende Kone opfylder de i denne
Kontragt beskrevne forpligtelse maa Dem som sagt tiltræde og beboe Pladsen
Kongsveet og gjøre sig nævnte Jordstykke saa gavnlig som mulig i enhver hense
ende og holde sig de foreskrevne Pligter efterretlig til promte Opfyldelse.
Sluttelig bemærkes at nærværende Petter Jørgensen og Konen Ragnile Jonsdtr skal
opføre sig ordentlig med Lydighed og Redelighed mod mig og mine Huusfolk ei hel
ler at foraarsage andre nogen Forargelse i Ord eller Vandel-skulle samme blive
Tilfælde ere Deres Brugsret til Pladsen forbrut.
Hof stad i Værdalen 24. Juni 1850.
Ole Christensen Hofstad.
(sign.).
Vidner:
ErikJ. Hofstad (sign).
E. Trygstad (sign).
Denne Kontragt forbinder jeg mig at opfylde i alle Dele.
Petter Jørgensen Hofstadvald.
m.p.h. Pen.
Til 2 M Post tilføies at dersom Opsidderen ikke skulle trænge alt omhandlede
Arbeide - da skal de manglende erlægges i rede Penger.
Datum ul supra.
Da Bøxelmanden Petter Jørgensen og hans Kone ere bleven Eier af de paa Pladsen
Kongsveet staaende Husebygninger som forhen har været min Faders Eiendom
gives bemælte Jørgen Pedersen og Konen Kirsti Pedersdtr samesteds erholde fri
Husværelse for sin Levetid uden nogen Afgjørelse i Husleie - samt skal han erhol-

----
201 H&FLe
----
de fri Brænde i Udmarken ajStøbber, Qyist og vindfældte Træer, da ikke noget berø
res, der ere tjenlige til anden Benøttelse - og Havn jor 2 Smaaje jør og efter
Settertiden. der bemærkes at jeg som overlader Jordstykket at du har Hukommelse
jor dine gamle Forældre og at vise Dem den Agtelse du skylder Dem som Søn og
være Dem i alle Dele behjælpelig saa dem i sin Alderdoms Dage ikke lider
Mangel.
Hojstad den 24. Juni 1850.
Ole Christensen Hofstad.
(sign.).
Petter Jørgensen Hojstadvald.
m.p.h. Pen.
Som Vidner:
ErikJ. Hofstad (sign).
E. Trygstad (sign).
Petter og Ragnhild var husmannsfolk på Kongssveet til 1880. Da ble plassen utskilt
som eget bruk og fikk gårdsnavnet Solheim og solgt til Petters sønn Bernt Kristian
Pettersen Hofstad for 1900 kroner, skjøte datert 2. januar 1881, tinglyst 18. august
1886. Ved salget ble Petter og Ragnhild sikret kår på bruket. Ragnhild døde i 1892
og Petter i 1905. De hadde barna:
81 . Bernt Kristian, f. 1 850. (se nedenfor).
82. Jørgen, f. 1855. Gift i 1883 i Trondheim Domkirke med Ingeborg Nilsdatter
Eidsøren, f. 1 862 i Tingvoll på Nord-Møre. Jørgen var utdannet lærer og virket i
Nesset i Romsdalen.
Bernt Kristian Pettersen Hofstad (1850-1920) og Karen Arntsdatter, født
Gorset (1851-1916)
Kristian Pettersen var selveier og bruker på Solheim fra 1881 til 1919. Ved siden av
at han dreiv bruket, var han også en dyktig møbelsnekker og tok inn læregutter. Selv
gikk han i lære i Trondheim. Han ble også gift med ei trondheimsjente, Karen
Arntsdatter Gorset. De hadde ingen barn. Karen døde i 1916, og i 1919 solgte
Kristian bruket til konas bror, Ole Arntsen Gorset, for 8000 kroner. Før Ole Gorset
kom til Solheim, var han hotelleier i Trondheim og var bla. restauratør på Skistua
ved Gråkallen. Han var ugift, og mens han bodde på Solheim var hans søster Rosa
Gorset husholderske hos ham. I 1935 ble bruket solgt til Johan Holmvik, og Ole og
Rosa Gorset flyttet til Strinda, der begge døde i 1938.
Siden 1935 har Solheim vært i Holmvikfamiliens eie.

----
202 H&FLe
----
Johan Marius Eriksen Holmvik (1906-)
og Johanna Olsdatter (1908-1998)
Johan Holmvik var født i 1906 på
Holmvik og var sønn av Erik Toresen
Holmvik og Anne Jakobsdatter i Eriks
andre ekteskap. Han var gift med
Johanna Olsdatter Bjørklund, f. 1908 på
Bjørklund. Hun var datter av gårdbruker
og snekker Ole Olaussen Bjørklund og
kone Elen Johannesdatter.
Johan og Johanna fikk tre sønner:
81. Einar, f. 1935.
82. Odd Egil, f. 1939.
83. Annar, f. 1948.
Holmen (Holmvik)
Holmen har trolig vært husmannsplass fra 1882, da Tore Sevaldsen kom dit fra
Edellund under Dalemark. I 1894 ble plassen fradelt Ner-Hofstad og skyldsatt for 36
øre, og har siden vært et selvstendig bruk.
lolmvik.

 


----
203 H&FLe
----
Tore Sevaldsen Hofstad (1834-1910) og Serianna Olsdatter (1837-1920)
Tore var sønn av husmann Sevald Tomassen på Edellund under Dalemark og var født
der i 1834. Han overtok som husmann på Edellund etter faren i 1860, og var der til
1882, da han ble husmann på Holmen. Han tok med seg stua på Edellund og satte
den opp igjen på den nye plassen.
Tores familie er nærmere beskrevet under Edellund. Tore Sevaldsen var en flink
trearbeider (lagger) og laget kopper og kar av tre. Han arbeidet ved Bunes Teglverk i
mange år.
1962. f
Den 24. januar 1894 fikk Tore kjøpekontrakt på jorda på Holmen uten tinglyst
hjemmel. Kjøpesummen var 650 kroner. Ved kontrakten fikk han også rett på 20 år
å hogge til eget behov av skogen ("ikke birk") i skogsstykket "Lillemarken" på Ner-
Hofstad, til en verdi på 50 kroner som var innberegnet i kjøpesummen. Seinere
samme år ble plassen utskilt som eget bruk som fikk navnet Holmvik, og Tore over
drog bruksretten til sønnen Erik Toresen Holmvik. Tore og Serianna ble nå kårfolk på
Holmvik og døde der - Tore i 1910 og Serianna i 1920.
Erik Toresen Holmvik (1875-1937) og » Marie Adolfsdatter (1878-1903),
2) Anne Jakobsdatter (1880-1984)
Erik var nest yngste sønn av Tore Sevaldsen og var født på Edellund under Dalemark
i 1875. Han var gift to ganger, i 1897 med Marie Bergitte Adolfsdatter, f. 1878 på


----
204 H&FLe
----
Momoen under Mo søndre, datter av skredder Ove Adolf Nilsen, født
kone Julianna Kristiansdatter Svedjan. I første ekteskapet kom tre barn
i Be
897, d. 1928
B^.Adolt, t. I «W. Han bodde i Beitstad
901. Gift Asheim i C
4
1940, da hu
Frankrike
Ve
v
u
ieu
"I «8
/
V

 


----
205
----

 

----
206 H&FLe
----
elva. Einar Musum nådde svigerfaren med fløterhaken og Erik grep den med begge
hender. Men like etter måtte han slippe taket med den ene handa for å styre unna en
stokk som kom imot ham, og dermed glapp også taket med den andre handa, og han
forsvant i vannmassene. Han ble funnet drukna nede i Kvernstu fossen.
Etter Erik Holmviks tragiske død ble gården overtatt av sønnen Torleif Holmvik.
Erik Holmviks andre hustru Ane Holmvik ble hele 104 år gammel før hun døde
i 1984.
Denne plassen må ha ligget et sted like ved Holmveien, for skogen der ble kalt for
Lillemarka.
Peder Berntsen Forset (1810-) og Beret Bårdsdatter (18 12-)
Plassen ble i 1856 festet til Peder Forset fra Singsås. Forsetfamilien kom til Verdal i
1839 og bodde først i Dillan, så på Lundsvald, og fra 1850 på Hofstadvald. Både
Peder og Beret var født i Singsås.
De flyttet fra Lillemarkbakken i 1860 og bodde på Mikvollvald til 1863, da de
flyttet til Levanger. I 1875 bodde Peder Forset i Brogade 76 og i 1885 i Sund- og
Bakkegaden i Levanger. Han arbeidet da som gjørtler og hadde Else Forset, f. 1838 i
Singsås, som husholderske begge steder. Peder er oppført som ugift allerede i 1875,
så Beret må være død før den tid.
Barn:
81 . Beret, f. 1 834 i Singsås. Mens hun bodde på Lillemarkbakken, i 1 856, fikk hun
dattera Else med Peter Pedersen (Sende?), men barnet døde året etter. I 1 865 var
Beret Forset registrert som fange ved tukthuset i Trondheim. I 1 875 eide hun et hus
på Hyllan under Ulve i Levanger landsogn og bodde der sammen med søstera
Ingeborg Anna Forset, som var sypike. I 1 900 bodde Beret i Trondheim hos søs
tera Ingeborg Anna (se nedenfor). Hun var ugift.
82. Peder, f. 1 837 i Singsås. Han flyttet i 1 861 til Beitstad og ble samme år gift med
Abel Margrete Pedersdatter Benumsplass, f. 1 832. De kom tilbake til Verdal, men
har flyttet til Levanger før 1 865. I 1 875 bodde de i Akergade 95 i Levanger og
hadde fire barn, og Peder titulertes som messingstøper. I 1 885 var Peder i
Amerika, mens Abel bodde alene med barna i Kirkegaten 22. I 1900 var Abel
blitt enke, og hun bodde i Bakkegaten 48 b sammen med sønnen Bernhard.
83. Bernt, f. 1 839 i Singsås. Han flyttet til Sverige i 1 861 .
84. Else, f. 1843 i Dillan. Ugift. I 1865 var hun i tjeneste hos gårdbruker Anders
Halvorsen på Rosvoll store. I 1 875 var hun tjenestepike på By søndre vestre og
bodde der sammen med sin ti år gamle sønn Petter Iver Lassesen (Petter Iver
Krokstad). Faren hans var Lasse Johnsen Sagen. Else bodde hos sønnen på
Krokstad i Vinne i 1 900.
85. Ole, f. 1848 på Lundsvald. Flyttet til Levanger sammen med foreldrene i 1863.
86. Beret, f. 1 852, døde samme år på Lillemarkbakken.


----
207 H&FLe
----
87. Ingeborg Anna, f. 1854 på Lillemarkbakken. Hun bodde hos søstera Beret på
Hyllan i Levanger i 1 875, men i 1 882 ble hun gift i Bakklandet sogn i Trondheim
med "tobakspinder" Margido Jørginus Øiamo, f. 1854 i Trondheim. I 1900
bodde de i Øvre Møllenberggt. 43D i Trondheim, og kalte seg da for Øiaas.
Kvernstua
Kvernstua var en plass uten jord. Den lå på flata nedenfor Lundsbrua, like ved den
gamle riksveien. Stua ble oppsatt for kvernmannen på Hofstad. Det var et en-etasjes
hus med bare to rom.
Kvernstua under Ner-Hofs'
Kvernmenn
John Jakobsen (1809-1873) og Marta Olsdatter (1809-)
Den første som vi veit bodde her, var John Jakobsen, som var ansatt som kvernmann
på Hofstad fra 1848 til 1861, da han kjøpte Kjærenget oppe i Markagrenda og flyt
tet dit. Det er mulig at han fortsatte som kvernmann også etter at han flyttet til
Kjærenget.
John Jakobsen var født i 1809 på Holmli vestre av foreldre Jakob Olsen og Marit
Mikkelsdatter. I 1833 gift med Marta Olsdatter, f. 1809, datter av Ole Olsen


----
208 H&FLe
----
Eklesvald og Malena Andersdatter. De var inderster på Vangstadhaug og Åsen i
Ulvilla og husmannsfolk under Storstad før de kom til Kvernstua i 1848.
John Jakobsen var kjent som en fremragende spillemann og gikk under navna Jo
Spellmann og Jo Kjærenget.
John døde på Kjærenget i 1873. Enka Marta hadde Kjærenget i tre år etterpå før
hun solgte til Ole Taraldsen Marken og tok kår. Når hun døde, er ikke kjent.
De hadde åtte barn:
81. Ole, f. 1834 på Vangstadhaug. Gift i 1855 med Anne Johnsdatter, f. 1823 i
Melhus. I 1 861 var Ole og Anne husmannsfolk under Bunes og fra 1 863-1 872
husmannsfolk på Lundsberget. Så kjøpte de Kjærenget av Oles far og flyttet dit.
Men oppholdet på Kjærenget ble heller ikke langvarig. I 1874-75 flyttet de til
Holde i Sparbu, der Ole døde i 1 891 .
82. Mikal, f. 1836 på Vangstadhaug, d. 1870. Gift i 1859 med Beret Marta
Jonasdatter, f. 1838 på Valstadvald. De var inderster på Hofstadvald og hus
mannsfolk på Kjærenget og seinere under Leklem.
83. Marta, f. 1838 i Åsen i Ulvilla. Hun tok utflytting til Stjørdal i 1866.
84. Kristiana, f. 1841 på Storstadvald. Flyttet til Strinda i 1869. I 1875 var hun tje
nestepike hos kjøpmann Halvdan Fredrik Klingenberg i Trondheim og kalte seg
Christiane Johnsen.
85. Elen Anna, f. 1844 på Storstadvald. Hun var ugift da hun flyttet til Jemtland i
1875. I 1890 var hun blitt gift med Petter Persson, f. 1841 i Undersåker. De
bodde da på Østervigge i Bergs forsamling i Jemtland og hadde fem barn født i
tidsrommet 1877-1882.
86. Johannes, f. 1 846 på Storstadvald, d. 1 869 i Kjærenget.
87. Olaus, f. 1849 på Hofstadvald. Flyttet til Trondenes i 1873, ellers ingen opplys
ninger.
88. Martinus, f. 1 852 på Hofstadvald. Gift i 1 878 med Marta Ellingsdatter Hellvald,
f. 1 858 i Midtgrunnan. De overtok som husmannsfolk på Josveet under Hellån etter
Martas foreldre Elling Larsen Hellvald og Beret Marta Bardosdatter, og var de siste
som bodde på denne plassen. Martinus og Marta flyttet seinere til Holdeplass i
Sparbu, der de bodde i 1 891 . Martinus var kvernmann og spillemann som faren.
De hadde fire barn.
I 1871 ble Lornts Johnsen ansatt som kvernmann på Hofstad. Men han bodde heller
ikke i Kvernstua, men på plassen Kongssveet under Ner-Hofstad (se under denne).
Bernt Martin Jakobsen (1852-1937) og Elen Anna Sørensdatter (1848-1919)
Den neste som bodde i Kvernstua var Bernt Martin Jakobsen. Han var født i 1852 i
Skogn og var gift med Elen Anna Sørensdatter Lyngsvald. Han er nevnt som kvern
mann på Hofstad i 1882, da sønnen Bernhard ble født, og det samme i 1885, da søn
nen Anton Otelius ble født. Bernt flyttet med familien til Inderøy før 1890 og var ei
tid kvernmann på Straumen. Seinere kom han tilbake til Verdal, og ble kvernmann
ved Leklemskverna, og bodde i 1900 på Møllebakken under Leklem.

----
209 H&FLe
----
I 1899 ble Hans Balgård kvernmann på Hofstad. I 1901 skreiv han treårig kontrakt
med eieren av Ner-Hofstad og fikk samtidig bruke et jordstykke på tre dekar. Dette
ble kalt "Nedre Gylden-stykket".
Hans Balgård bodde i Kvernstua til 1904. Da kjøpte han et jord
stykke av Karmhus, der han bygde seg hus. Heimen fikk navnet
Vangli (se mer om Hans Balgård under denne).
Etter at Hans Balgård sluttet som kvernmann, var det gård
eieren selv som sto for drifta av kverna fram til den ble nedlagt.
Losjerende 1904-1942:
Nelius Johnsen Hofstad (1867-1939) og Beret Marta
Pedersdatter (1861-1941)
Nelius Johnsen var født i 1867 på Forbregdsvald. Han var sønn
av husmann John Nilsen og Ragnhild Olsdatter, som var datter av
Ole Svendsen på Fiksesveet. I 1896 ble han gift med Beret Marta
Pedersdatter Sendesvald, f. 1861. Hun var datter av Peder
Beret Marta
Andreassen Sendesvald (Lilleakeren) og kone Kirstina Pedersdatter Hofstad.
Pedersdatter Bunesmo.
Nelius og Beret Marta bodde på Bunesmoen før de kom til Kvernstua.
Nelius var en stor og svær kar. Han var gårdsarbeider og var også kjent som en
meget flink treskomaker og reparerte sko og hesteseletøy. Sin politiske overbevisning
hadde han på ytterste venstre fløy, og hadde ikke noe særlig til overs for bøndene.
Når kornstaurene ble stående etter at snøen kom om høsten, brukte han å si: "-Det
er så det grør igjennom meg når jeg ser at kornet råtne bort for bønderne".
Beret Marta hadde to barn før hun ble gift med Nelius:
Bl 0 . Kjerstina Antonsdatter, f. 1886 på Bunesmoen, d. 1904. Far hennes var Anton
Nikolaisen AAoholt.
B 2°. Paul Bernhard Johnsen, f. 1890 på Bunesmoen. Far hans var møllearbeider John
Ludvigsen fra Hegra. (Se under Bunesmoen).
Nelius og Beret Marta fikk sju barn, men alle barna døde i ung alder:
83. John Ragnvald, f. 1 896 på Bunesmoen, d. 1907.
84. Marie, f. 1898 på Bunesmoen, d. 1905.
85. Nikolai, f. 1900 på Bunesmoen, d. 1917.
86. Bergitte, f. 1903 på Bunesmoen, d. 1905.
87. Anna Kristine, f. 1904 på Myrmo, d. 1905.
88. Anna Bergitte, f. 1910 i Kvernstua, d. 1923.
89. Martin, f. 1907 i Kvernstua, d. 1942. Martin Neliussen Hofstad bodde heime
hos foreldrene og arbeidet som skomaker og hadde trømaskin. Han hadde et kun
stig ben. Først hadde han bare en trefot, men fikk seinere laget en protese. Tross
handikapet var han med og spilte fotball på treninga til Leksdalslaget. Martin flyt
tet seinere til slektninger i Marka østre og døde der i 1942, 35 år gammel.

 

----
210 H&FLe
----
Kvernstua var en svært dårlig familiebolig, og det var fattigslige forhold i heimen.
Noe som illustrerer dette var da Martin Neliussen satt sammen med noen kamerater
og hørte på radiooverføringa av fotballkampen mellom Norge og Tyskland under
Berlin-olympiaden i 1936. Da Norge scoret sitt andre mål, utbrøt Martin følgende:
"-Dein som ha haft nå' kostbart å sli' sundt !".
Det var også mye sykdom i familien, og både gamle og unge gikk bort i tæring.
Nelius døde i 1939 og Beret Marta to år seinere. Paul Musum satte i stand stua for
Beret Marta etter at hun ble alene, men den ble revet under 2. verdenskrig.
Sveet (Sagmesterplassen)
Plassen lå ved elva vest for Ner-Hofstad. Den første husmann som vi veit bodde her,
var Anders Haldosen Hofstadsve, som var husmann i 1712. Barna Inger Andersdatter
og Ellev Andersen var født her i 1712 og 1716. Det er muligens den samme Anders
Haldosen vi finner igjen på Karmhusbakken i 1717.
Kolbanus Olsen (1762-) og Ingeborg Olsdatter (1756-)
I 1787 fikk Kolbanus Olsen bygselkontrakt på Sveet. Kolbanus var født i 1762 på
Rosvoll. I 1786 ble han gift med Ingeborg Olsdatter Trøgstad, f. 1756.
Husmannskontrakten var som følger:
Broder Wilhelm Klyver Premier Lieutenant aj Jnjanteriet giør vitterligt:
at have Bøxlet og Fæstet og herved Bygsler og Fæster til Dragun Colbanus Olsen en
Huusmands Plads Hofstad Sveet kaldet under min Odels og Eiendoms gaard Nedre
Hojstad som den nu bejindes og til Plads udlagt og indhegnet været haver, mod at han
holder Pladsens Gierder i forsvarlig stand I: hvortil ørke tilligemed Bygningsørke, og
Brændeveed ny der aj Gaardens skauv ejter udviisning aj Landdrott eller Opsidder.
-Tiener Opsidderen paa gaarden med sit Arbejde naar jornødiges, samt i sine Tiider
som Arbejder og Savkarl paa min Eiende Lunds Sav, og hvad ellers maatte udjordres
til mit Savbrugs Drift, Alt under Troeskab og beskeedentlighed.
- Den fastsatte aarlige Afgift vedbliver 2rd 2 ort Medens Gaarden Nedre Hofstad udi
sin Landskyld ej bliver f orhøjet, der betales til Land Drotten med Arbejde, som med
Lejlendingen udi landskylden liqvideres, alt efter som vedtaget og hidtil brugt været
haver.
Og da Colbanus Olsen sig haver tilkiøbt Pladsens Huuse samt den om accorderede
Bygsel betalt beboer hand ovenmeldte Huusmands Plads paa beskrevne vilkaar, og ej
anderleedes sin lives Tiid :/, hvilket under min Haand og Signete bekreftes.- til
Throndiems tugt Huus betales 8 s:
Buenes den 16de Augustii 1787. B: W: Klyver. (L:S:)
Mens de bodde på Sveet, fikk Kolbanus og Ingeborg barna Ole, f. 1787, og Lars, f.
1790.

----
211 H&FLe
----
Ved folketellinga i 1801 er Kolbanus oppført som Kolbanus Larsen.
Ved folketellinga i 1815 bor på Høylovald i Vinne:
Kolbanus Larsen, 53 år, og kona Ingeborg Olsdatter, 61 år. Det må være de samme
personene som er på Hofstadsveet i 1801.
Sønnen deres, Ole Kolbanussen Hofstad, f. 1786, oppholder seg ifølge de militæ
re arkiver i Beitstad i 1811. Det må også være denne Ole Kolbanussen som ble gift i
Grong i 1817 med Beret Kristine Embretsdatter Jørum, f. 1795 i Grong. Han kaller
seg da for Strøm. I 1817 oppholder Ole og Beret Kristine seg i Verdal, der de da får
dattera Anna Josefa på Høylovald. Fadder i dåpen er bl. a. Kolbanus Høylovald. I
1820 får de en sønn; Karl Johan Olsen Strøm, f. på Verdalsøra.
Mellom 1820 og 1830 har familien flyttet til en plass under Svenning i Stod.
Dattera Anna Josefa ble konfirmert der i 1832. Gift i 1842 i Stod med Peder Johnsen
Sandstad fra Snåsa. Familien Dahl i Henning og Verdal er etterkommere av Anna
Josefa og Peder Sandstad.
Sønnen Karl Johan bor i 1875 som ugift skomaker på gården Fagerli i Vefsn kom
mune i Nordland.
Den 1. desember 1801 ble så dragon John Ingebrigtsen Buhaug ansatt som sagmes
ter ved Lund/Hofstad sagbruk. Det ble da bestemt at sagmesteren skulle bo på plas
sen Hofstadsveet som husmann og skulle være forpliktet til å arbeide mot daglønn
hos oppsitteren på Ner-Hofstad når saga ikke var i drift. Det er vel derfor at plassen
også er blitt kalt for Sagmesterplassen.
John Ingebrigtsen Hofstad (1776-) og Anne Larsdatter Marken (1776-1845)
John var sønn av husmann Ingebrigt Johnsen på plassen Buhaugan under Hofstad.
Han kom som nevnt foran til Hofstadsveet i 1801 og ble samme år gift med Anne
Larsdatter Marken, som var datter av bonde Lars Kristoffersen Marken. De var hus
mannsfolk fram til 1827, da svigersønnen Ole Eriksen overtok.
De fikk barna:
81. Anne, f. 1801. Gift med Ole Eriksen Hofstad, f. 1797 (neste husmann på plas
sen).
82. Ingeborg, f. 1 805. Gift med Ole Andersen Aksnesenget.
83. Guru, f. 1810, d. 1839. Guru var ugift, men hadde en sønn; Johannes
Ingebrigtsen, f. 1 832, d. 1 845 i Marka, der han var tjener.
Anne døde på plassen i 1845, men John vet vi ikke mer om.
Ole Eriksen Hofstad (1797-1881) og J) Beret Johansdatter Halset (1790-1820),
2) Anne Johnsdatter Hofstadsveet (1801-1841), 3) Kirsti Haldorsdatter Fisknes
(1807-1883)
Ole Eriksen var husmann på Sveet i over femti år. Han var født i 1797 på Jøsås, og
var gift hele tre ganger. I tillegg var han far til et barn utenfor ekteskap som ble født
to måneder etter hans første ektefødte barn.

----
212 H&FLe
----
I 1817 ble han gift med Beret Johansdatter Halset, f. 1790, datter av husmann
Johan Samuelsen på Limdsaunet. De var losjerende hos foreldrene hennes på
Limdsaunet, og Beret døde der allerede i 1820. I 1823 ble Ole gift for andre gang
med dattera på Sveet, Anne Johnsdatter, og de bodde på Sveet til han i 1824 fikk fes
tekontrakt på Nilsstuplassen under Sende. Fra 1827 til 1878 var han så husmann på
Sveet. Anne døde i 1841, og Ole giftet seg for tredje gang tre år seinere med enke
Kirsti Haldorsdatter Fisknes, f. 1807 på Trana ved Steinkjer.
Ole Eriksen hadde kunstneriske anlegg og tegnet bl. a. dåpsplakater. Det finnes
fremdeles plakater tegnet i 1826 som har initialene "O. E. Hof stad".
Ole døde på Sveet i 1881 og Kirsti to år seinere
Ole var far til følgende barn:
Bl 0 . Ingeborg Olsdcttter, f. 1817 på Storvukuvald, mora var Kari Pedersdatter Stor
vuku. Ingeborg ble i 1852 gift med Peder Matiassen Haugen, f. 1827 på
Haugen i Helgådal, og de fikk i 1 856 dattera Ingeborganna. Ingeborg ble enke
samme år. I 1 875 finner vi henne igjen som husmannsenke med jord på
Elnesvaldet, og i 1 900 på Bakken under Elnes østre, der hun bor hos dattera. Hun
døde i 1905 på Bakken. Dattera Ingeborganna ble gift i 1 878 med stiger Gøran
Bengtson.
82. Ellev, f. 1817 på Lundsvald (i 1. ekteskap), d. 1819.
83. Beret, f. 1 823 på Hofstadsveet. (Beret og de etterfølgende barn nr. 4-9 er fra 2.
ekteskap). Beret flyttet til Sparbu i 1 846 og ble tjener på Langli. I 1 852 gift med
Ole Lorntsen Vekreplass.
84. John, f. 1 826 på Sendesvald. I 1 849 gift med Karen Evensdatter Bollås, f. 1815
i Ogndal. De bodde ei tid på en plass under Bollås, og flyttet derfra til Stod og
ble husmannsfolk på en plass under Indbryn.
85. Birgitte, f. 1829 på Hofstadsveet. Hun flyttet til Sparbu og ble i 1856 gift med
Ole Mortensen Selliplass.
86. Ole, f. 1832 på Hofstadsveet, d. 1840.
87. Anne, f. 1 835 på Hofstadsveet. Gift med Lornts Hofstad, husmann på Kongssveet
(Hofstad østre).
88. Elling, f. 1838 på Hofstadsveet, d. 1883 på Tillervald. Han var gift to ganger.
Hans første kone, som han ble gift med i 1865, var Bergitte Olsdatter Fåren, f.
1 838, d. 1 869 (se under Dalemark). De fikk i 1 866 sønnen Ole Andreas, som
utvandret til Amerika i 1 880, bare 14 år gammel. Ole Andreas dro til Melrose,
Minnesota sammen med Johan Rafael Andersen Tillereng og Anton Martinsen
Bunesvald.
I sitt 2. ekteskap var Elling gift med Nikoline Knutsdatter, f. 1 827 i Salberg sogn,
Inderøy. Nikoline var tjener på Sveet i 1 875, og de ble gift i 1 882 og var inder
ster på Tillervald. Men ekteskapet ble kortvarig, for Elling døde året etter. Nikoline
døde på Verdalsøra i 1 894.
Mellom de to ekteskapene fikk Elling sønnen Ludvig Bernhard med Marta
Lorntsdatter Aksnes. Ludvig var født i 1 880 og tok etternavnet Aspås da han var
tjener på Aspås søndre. Seinere reiste han sønnafjells på anleggsarbeid. I 1940-

----
213 H&FLe
----
åra bodde han i Ådal i Ringen i Buskerud. Ludvig Aspås etterlot seg en sønn her
i bygda, Alfred Ludvigsen (se Kroken under Tiller).
89. Olme, født og døde i 1 841 på Hofstadvald.
810. Andreas, f. 1845 på Hofstadvald, d. 1847 (fra 3. ekteskap)
Fra 1. januar 1882 ble John Pedersen Bunesmoen innsatt som husmann og sagmes
ter på Sveet. Kontrakten hans var som følger:
Jon Pedersen Bunæsmoen indsættes herved paa 1 — et Aarfra 1. Januar 1882 som
Sagmester ved Lunds Sagbrug paajølgende
Betingelser:
1. Sagpladsen Hojstadsveet overdrages ham til Benyttelse. Han ny der fornødent
Brende, Gjerdefang og Havning for de paa Pladsen fødende Kreaturer hos Nedre
Hof stads Opsidder, mod derfor til ham aarlig at svare 20 - tyve Kroner, 12 Dages
Høaandarbeide samt 10 Maal Skur - begge Dele a 40 Øre og Kost pr. Dag.
Saavel Brende som Gjerdefang tages efter Udvisning af Nedre Hof stads Opsidder,
ligesom Kreaturerne gjætes i Udmarken sammen med Opsidderens før og efter
Sætertid.
2. Sagmestrene ny der tilsammen følgende Betaling:
For 4 Alens Bord 7 Øre pr. Tit. og erholder de 3 Øre Tillægfor hver Alens Længde
over 4 indtil 9 Alens som betales med 30 Øre, 10 Alens med 33 Øre pr. Ilt, for at
kløve en Tømmerstok under 12 Alen erholdes 3 Øre og skal den tillige bagskjæ
res erholdes 10 Øre; for atfirskjære en Stok undre 12 Alen 13 Øre. For 4 Alens
Planker 13 Øre pr. Tit. med 7 Øres Tillægfor hver Alen over fire. Af Tømmer som
tilhører Fremmende erholdes: For 4 Alens Bord 20 Øre, 5 Al. 27 Øre, 6 Al. 33
Øre, 7 Al. 40 Øre, 8 Al. 47 Øre, 9 Al. 50 Øre og 10 Al. 67 Øre og for Planker det
dobbelte. 2 Toms firskaarne Planker beregnes med halvanden Pris mod Bord. 2
Toms rundskaaret derimod som Bord. Lægter beregnes med halv Pris mod Bord.
3. For reparationer, hvortil udfordres at Eierne maa skaffe hjelpende Arbeide, beta
les hver Sagmester paa egen Kost 53 Øre. Mindre Reparationer erholde de intet
for.
4. Sagmestrene maa ei skjære for Fremmende uden at de dertil erholde Ordre af
idetmindste en af Sagens Eiere.
5. For at kløve ogfirskjære Tømmer betales efter Længden ligesom for Planker naar
Eierne forlanger saadant - og naar Fremmende vil have saadant Arbeide udført;
betales som for Planker til den Pris, som under Post 2 er anført.
6. Sagmestrene skal sammenstable alt hvad som skjæres, hver Part for sig.

----
214 H&FLe
----
7. Det i Post 1 nævnte Pligtarbeide til Opsidderen paa Nedre Hojstad maa ikke til
nogen Tid hindre Arbeidet paa Sagbruget.
8. Uredeligt Forhold, Opsetsighed, Forsømmelse eller nogensomhelst uvis
Fremgangsmaade, bevirker at Sagmesteren skal, uden Lovmaal og Dom, jorplig
tes til atjravige Pladsen og Bestillingen som Mester fjorten Dage efter at saadant
er ham bekjendtgjort ved fire aj Sagens Eiere.
9. Nærværende Kontrakts Fornyelse sker ved at idetmindste fire aj Sagens Eiere
undertegner den.
Bunæs, 6. Oktbr. 1882.
Hans Lund. Ingbr. Lund. Torger Hojstad. Anders Hojstad. Peder Karmhus. Kristen
Karmhus.
Foranstaaende Kontrakt hvorajjeg har modtaget en ligelydende Gjenpart, vedtages
i et og alt.
d. u. s.
Jon Pedersen.
John Pedersen Hofstad (1851-1934) og » Line Bendikte Olsdatter (1849
-1903), 2) Marit Sigerseth (1869-)
John var sønn av Peder Jørgensen Bimesmoen (Aksnesætta). Han gikk under navnet
John Sveen eller John Sagmester. I 1877 ble han gift med Line Bendikte Olsdatter
Ryanplass, f. 1849 i Sparbu, d. 1903.
Line hadde fra før dattera;
Bl 0 . Elen Anna Kaspersdatter, f. 1 872 i Sparbu. Gift første gang
med Anneus Ellevsen Kleven (se Kleven under Dalemark)
og andre gang med Ole Toresen Aksnes søndre (Bakkan).
Som ungkar hadde John en sønn:
B2°. Iver Andreas Johnsen Bjertnes, f. 1875 på Musem.
Mor til Iver Andreas var tjenestejenta på Musem,
Andrea Ingebrigtsdatter, f. 1 848 på Byneset. Iver
Andreas tok etternavnet Bjertnes da han var tjener på
Bjartnes. I 1 893 begynte han i arbeid på jernbanen,
først ved Hell-Sunnanbanen, og siden som arbeidsfor
mann ved de fleste jernbaneanlegg i landet. Ved åpning
en av Raumabanen i 1 924 ble han tildelt Kongens for
tjenstmedalje for lang og tro tjeneste. Bjertnes var en ivrig
fagforeningsmann og losjemann. Han hadde alle grader
innen lOGT. I 1914 ble han gift med Karoline Energård
fra Dovre. På sine eldre dager bodde de på Gjemlestad
i Kvinesdal i Vest-Agder.
Line Bendikte
Olsdatter Hofstadsve
på Sagmesterplassen.


----
215 H&FLe
----
I ekteskapet fikk John og Line sju barn:
83. Alette Kristense, f. 1 877 i Sparbu. Gift med Edvard Andreas Ingebrigtsen Musum,
gårdbruker på Vester-AAusem (se under denne).
84. Beret Marta, f. 1 880. Gift med Henrik Sende, gårdbruker på Moan under Sende.
85. Julius, f. 1883. Bygningsarbeider. Gift med Anna Andreasdatter Bye fra
Salthammer øvre i Frol, f. 1 884. De kjøpte husmannsplassen Holman under Rinnan
øvre i Frol i 1 909. Han dyrka opp bruket til 60 dekar før han overdrog heimen til
sønnen Arnfinn i 1936. Fra 1949 bodde Julius og Anna på Bruborg i Levanger.
De hadde barna:
Cl. Arnfinn, f. 1904. Gift med Fredrikke Brekken, f. 1909. Eier av Holman fra
1936.
C 2. Helge, f. 1907, d. 2000. Gift med Jorunn Rygh, f. 1913 i Frosta. Helge
kjøpte småbruket Norum i Vinne og bosatte seg der.
C 3. Bergljot, f. 1911. Hun var sydame og gift med Edvard Stavrum, Venneshamn.
86. Olme, f. 1 885. Gift med Ole Nilsen Musum, gårdbruker på Moan under Sende.
87. Laura, f. 1 889. Gift med skomaker Arnt A. Grevskott, Levanger.
88. Bjarne, f. 1 891 . Gift med Margot Martinsdatter Sandvik. De bodde på Heimstad
under Stiklestad østre.
89. Konrad, f. 1896, d. 1916 i Hauka.
Da sagbruket nede i elva ved Hofstad ble nedlagt ca. 1910, ble også Sagplassen ned
lagt som husmannsplass. Jorda ble lagt til innmarka på Hofstad, mens husene ble
revet av Ole Nilsen Musum og brukt til utvidelse av stuebygningen på Moan.
John Pedersen flyttet som enkemann til gården Hauka, der han bodde resten av
sitt liv. Mens han bodde der, giftet han seg på nytt. Han fridde og fikk ja fra tausa på
Ner-Hofstad, Marit Sigerseth, som var fra Bolsøy i Romsdal og var født i 1869.
Malmo
GNR. 67, BNR. 5.
Malmo var ikke husmannsplass, men et lite bruk som lå på høgda like nord for hus
mannsplassen Elvsveet.
Det var John Ellevsen Hojstad som ved kjøpekontrakt av 25. januar 1890 kjøpte et
jordstykke på 18 dekar av Morten Muller på Ner-Hofstad. Kjøpesummen var 500
kroner, og med i handelen fulgte et fjøs som stod på jordstykket.
John Ellevsen Tiller (1859-1892) og Kjerstine Arntsdatter (1856-1946)
John Ellevsen var født i 1859 på Aksnesvald av foreldre inderst Ellev Andersen og
Cecilie Johannesdatter. Faren ble seinere husmann på Kleven under Dalemark (se
under denne).

----
216 H&FLe
----
John Ellevsen var skredder. I 1881 ble han gift med Kjerstine Arntsdatter
Oppemsmoen. Hun var født i 1856 på Kvellovald og var datter av Arnt Pedersen og
Klara Arntsdatter. John og Kjerstine bodde på Kleven de første åra etter at de ble gift.
Siden flyttet de til Sveet østre under Øver-Hofstad, der de var husmannsfolk fram til
1890, og kom derfra til Malmo. John tok med seg stua fra Sveet til Malmo og satte
den opp på nytt der.
John og Kjerstine hadde barna
Anneus Edvard, f. 1 882 på Sveet østre. Anneus må ha vært tjener i Grunna
han fikk utflyttingsattest derfra da han emigrerte til Amerika i 1904.
83. Karoline, f. 1888. Hun var fosterdatter hos sin tante Anna Bergitte og Ludvig
Lorntsen Sørager mens de bodde på Østnes i Vuku, og døde der i 1 891 .
84. Klara Lovise, f. 1891. Også hun var i 1900 fosterdatter hos Anna Bergitte og
Ludvig Sørager. I 1910 gift med skredder Per Korneliussen Haugan, Vuku. De
bodde på Bredingsberg, der Klara var bestyrer av telefonsentralen.
John døde allerede i 1892, og Kjerstine satt igjen med fire små barn. Likevel satt hun
med bruket i to år før hun i 1894 reiste til Sverige og tok seg arbeid der. I 1900 er
hun tilbake i Norge og er tjener hos Martin Grunnan i Vestgrunnan sammen med
sønnen Sigurd.

 

----
217 H&FLe
----
Ca. 1905 kjøpte Kjerstine husene på Småengan i Vuku og forpaktet jorda av pres
tegården. Mora hennes, Klara Arntsdatter, bodde også på Småengan ei tid, og døde
der i 1913. Ved en storflom i 1932 kom elva inn i husene på Småengan. Kjerstine
flyttet da til dattera Klara Lovise og svigersønnen Per Haugan på Bredingsberg. Der
bodde hun til hun flyttet på aldersheimen på Øra og døde der i 1946.
Kjerstine hadde også ei fosterdatter, Gudrun Brandhild Småeng, f. 1904 i Oppem
av foreldre Andreas Olaussen Kvello og Ellen Bergitte Hansdatter Gudding. Gudrun
var i voksen alder sykepleier.
Malmo ble utskilt fra Ner-Hofstad i 1894 og av Peder Hermann solgt til Lornts
Johannessen for 800 kroner. Skjøtet er datert 12. august, tinglyst 14. august 1895.
Lornts Johannessen (1831-1913) og Serianna Amundsdatter (1834-1920)
Lornts Johannessen var født i 1831 på Nordbergsvald av ugifte foreldre Anne Lars
datter Kvelstad (se Nilsstua under Sende) og artillerist Johannes Pedersen Leklem.
I 1854 ble Lornts gift med Serianna Amundsdatter Tangen, f. 1834 på Tangen
under Kjesbu. Serianna var datter av Amund Torkildsen (Åkranætta) og Sirianna
Bårdsdatter (Bjørganætta). Lornts og Serianna var tremenninger.
I 1865 var Lornts husmann uten jord under Elnes østre i Helgådalen og ble
benevnt som dagarbeider. De hadde trolig bodd der siden giftermålet, for det eldste
barnet deres var også født der i 1855. Sist på 1860-tallet var de husmannsfolk i
Nilsstua under Sende, i 1869 var de husmannsfolk på Karmhusbakken, og fra 1882
husmannsfolk på Elvsveet til de kjøpte Malmo i 1894.
Lornts var handsager av profesjon. Han døde på Malmo i 1913. Året etter solgte
Serianna bruket til dattera Anna Marie for 450 kroner. Serianna døde på Malmo i
1920.
Lornts og Serianna hadde en stor barneflokk:
81 . Sefanias, f. 1 855 på Elnes, d. 1 868 i Nilsstua.
82. John Anton, f. 1858 på Elnesvald. Gift i 1881 med Josefine Bergitte
Wilhelmsdatter Ryanplass, f. 1854 i Sparbu. I 1891 bodde de på Hansenget
under Langdal. John utvandret til Fargo, Nord-Dakota i 1893 under navn John
Anton Lorentsen Kolstad. Kona og tre av barna fulgte etter i 1 895, mens den eld
ste dattera utvandret i 1 896/97. Før giftermålet med Josefine hadde John Anton
Lorentsen en sønn:
Cl o . Sefanias Johnsen, f. 1879 på Tillervald. Mora var Karoline Birgitte
Svendsdatter Tillervald, f. 1 848 i Sparbu. Sefanias ble konfirmert fra Kvelstad
i 1 894, og i 1 900 utvandret han til Campbell, Minnesota, under navnet
Sefanias Johnsen Kvelstad.
83. Olaus, f. 1 860 på Elnesvald. Han var gift med Marie, f. 1 858 i Skogn, og de
bodde i Kristiania (Oslo). I 1900 var de bosatt i Harbitz gate på Grønland, og
Olaus dreiv som selvstendig malersvenn. Han kalte seg Olaus Lorentsen Hofstad.
Som enkemann utvandret han i 1904 til Seattle, Washinhton, USA, sammen med
dattera Bergljot Elise. I 1900 hadde de fire barn:

----
218 H&FLe
----
Cl. Hjørdis, f. 1888 i Kristiania.
C 2. Bergljot Elise, f. 1890 i Kristiania.
C 3. Lorents Nikolai, f. 1895 i
Kristiania. Nikolai kom til bestefor
eldra på Malmo og vokste opp der
og tok Malmo som etternavn. Han
ville ikke være med da faren dro til
Amerika, og gjemte seg bort ved
avreisa. Det er fortalt at Nikolai
viste meget gode evner på folke
skolen, spesielt i regning og natur
fag. Men det ble ingen videreut
dannelse på ham, for det var van
skelig for folk uten midler å skaffe
seg penger til skolegang. Han
arbeidet mye i Ogndalen med grøf
ting og tømmerhogst. Vinters tid
gikk han på ski over fjellet fra
Leksdalen.
Nikolai hadde mange interesser.
Han var en allsidig idrettsmann og
deltok både i skirenn, fotball og
— (f-
stikolai Malmo var en meget god skiløper og deltok
Gråkallrennet. Foto tatt i Ogndalen 1922.
sykling. Spesielt var han en god skiløper, og deltok bl. a. i Gråkallrennet.
Nikolai kjøpte seg et fotoapparat til 28 kroner i 1 91 6 for penger han hadde
tjent ved fløyting i Figga. Seinere kjøpte han seg et apparat som kostet 35
kroner. Han fotograferte både i Leksdalen, Røra og Ogndalen, og tok femti
øre for bildene for å dekke omkostningene. Det finnes et
ganske rikholdig fotoarkiv etter Nikolai Malmo. Han
flyttet til Røra i 1923 og ble gift og stifta familie
der.
C 4. Astrid, f. 1898 i Kristiania.
B 4
B 5
Anneus, f. 1863 på Elnesvald. Han reiste til
Sverige i 1 886 og døde der.
Olme Cecilie, f. 1866 i Nilsstua. Gift i 1891
med Bernt Johannessen Hofstad. De bodde på
Elverhøy under Øver-Hofstad .
Sefanias, f. 1 869 i Nilsstua. Sefanias var ei tid
gjetergutt, bl. a. på Hofstad. Han fikk hjelp til
skoleutdannelse av godseier Monrad på Ekle.
Han gjennomgikk folkeskole og Værdalens pri
vate middelskole på Stiklestad. Seinere var han
underlensmann på Inderøya. Så ble han ansatt
ved politiet i Kristiania, der han tok artium i
1 893, og virket etter artium ei tid som emmisær.
B 6
Sefanias Lorentsen Hofstad.

 

----
219 H&FLe
----
i er anrørt at tamilien ikke hadde hørt noe rra ham seinere oa kunne ikk
■ørt at tammen ikke hadde hø
y
kkp
kn p p\/ kn
kr
87. Seila Lovise, f. 1873 på Karmhusbakken, d. 1933. Gift i 1 897 med Ole Marti
wn kTnUli f 187? n IOSD Dp vnr hmkprP nn K
2,6.1 VoO. De var brukere pa Kulshmoen og tikk seks
fie, f 1874 på Karmhusbakken. Hun flyttet i 1889
bok- og papirhandler akob oehn. Ue
kip.nt na nvhnnt k
døde i 1 948
89. Karl Martin, f. 1 876 på Ka
Aarie, f. 1879 på Karmhusvald. Gift med enkemann Olaus Kris
.je
82 på Ka
Køra
Olaus Kristiansen Lund (1855-1933) og Beret Marie Lorntsdatter (1879-1969)
født på Bynavald i 1855. Han var sønn av ugifte foreldre Marit Lars
Kristian Eriksen Inndalsvald. I 1865 er det trolig Olaus (11 år) som
2Utt på Årstad mellom, seinere kom han som tiener til 1
kom han som tiener til Lund og tok


----
220 H&FLe
----
navn som sitt etternavn. Han bodde på Lund til han var konfirmert, reiste så til
Østersund i 1876 og giftet seg der med Anna Marta Bardosdatter, som var født i 1848
på Bjørkenvald i Verdal. I 1890 bodde de i Østersund sammen med dattera:
81 . Emmo Karoline, f. 1 883 i Østersund. Anna Marta døde mens de bodde i Sverige,
og Olaus og dattera flyttet tilbake til Verdal. Emma ble i 1908 gift med Gotfred
Bernhard Gunneriussen Olsen, f. 1884, d. 1930, sønn av verksarbeider
Gunnerius Olsen og Ellen Birgitte Olsdatter. 11914 kjøpte de eiendommen Dale,
gnr. 19, bnr. 89 på Verdalsøra. De hadde en sønn:
Cl . Eivind, f. 1910. Eivind Olsen var telegrafbud på Øra.
Olaus Lund var snekker av yrke og var bla. med under bygginga av brakkene på
Værnes flyplass og jernbanebrua på Øra. I 1904 flyttet han til Trondheim, og i 1905
reiste han til USA og ble der tili 1912, da han flyttet tilbake til Trondheim. Han arbei
det ei tid ved Trondhjems Mek. Verksted
som snekker. Videre var han ei tid i
Amerika.
Da han giftet seg med Beret Marie
Lorntsdatter i 1918 og kom til Malmo, var
Olaus en utslitt mann som ikke var til større
hjelp for Marie, som hadde overtatt Malmo i
1914. Han døde der i 1933.
Marie Lund var setertaus på Hofstadsetra
(Sjuttudalen) i mer enn tjuefem somrer. Hun
dreiv gården fram til 1939, men da solgte
hun jordveien til Arne Morken. Men hun
bodde i stua på Malmo til hun døde i 1969.
Arne Morken hadde til hensikt å legge
jorda på Malmo til farsheimen Morken, men
da han ble gift til Marka østre og bosatte seg
der, solgte han jorda til Alf Josve som til
leggsjord til Elvsveet.
s Kristi'
Elvsveet
GNR. 67, BR. 10, 11 OG 21.
Elvsveet ble husmannsplass under Ner-Hofstad i 1854, da Peder Frost Muller festet
bort et jordstykke til John Olsen.


----
221 H&FLe
----
vsveet (foran) og Malmo i 1 91 9
John Olsen Hofstadvald (1824-1888) og Magnhild Haldosdatter (1823-1880)
John Olsen var av Lundsætta. Han var sønn av Ole Andersen Lund og hustru Agnes
Eskildsdatter Karmhus. Faren var oppsitter på Lund fra 1821 til han omkom ved
drukning i Leksdalsvatnet like før jul i 1831.
John Olsen ble i 1850 gift
med Magnhild Haldosdatter,
født på Stuskinsvald i 1823 og
datter av husmann Haldor
Pedersen.
John Olsen var husmann på
Elvsveet fram til 1882. I 1865
hadde han 2 kyr, 10 sauer og 1
gris, ti år seinere bestod buska
pen av 2 kyr, 9 sauer, 1 ung
naut, 1 geit og 1 gris.
John og Magnhild hadde
tre barn:
81. Ole, f. 1851, d. 1863.
82. Johannes, f. 1856, d. 1863
83. John Martin, f. 1 866. Han har fått utflyttingsattest til Sverige i 1 889. I 1 890 bor
han i Østersund og arbeider som gesell. Han kaller seg da John Martin Jonsson
Olsen.

 


----
222 H&FLe
----
I 1882 overlot John plassen til Lornts Johannessen. John Olsen eide husene på plas
sen og solgte disse til Lornts, som var husmann på Elvsveet fram til 1894. Da flyttet
Lornts til Malmo, som lå like ved Elvsveet. Før han flyttet, bygde han nytt uthus på
Elvsveet.
Lornts Johannessen er mer omtalt under Malmo.
I 1895 ble Elvsveet utskilt fra Ner-Hofstad og skyldsatt for 52 øre. Samme år ble
eiendommen solgt til Gustav Isaksen Lund for 900 kroner. Skjøte datert 27. februar,
tinglyst 10. april 1897.
Gustav Edvard Isaksen Lund (1853-1940) og Maren Birgitte Nilsdatter (1861
1936)
Gustav var født på Nestvoll i 1853 av ugifte foreldre Isak Olsen Verdalsøren og Anne
Eriksdatter Nestvold. Han kom som ung til Leksdalen - allerede som 12-åring var
han dreng på Aspås søndre, og i 1875 var han losjerende gårdsarbeider på Bunes. I
1878 ble han gift med Maren Birgitte Nilsdatter Fleskhusvald, f. 1861. Maren var fra
en plass under Fleskhus som ble kalt "Kjuklingen", og hun var datter av ungkar Nils
Larsen Husan og pike Berit Rasmusdatter Fleskhusvald.
Gustav Lund var tømmermann og treskomaker. Før han kom til Elvsveet, var han
husmann på Lundemo under Lund, og derfra tok han med seg Lund-navnet.
Gustav og Maren fikk i alt ti barn:

 

----
223 H&FLe
----
81. Marius, f. 1878, d. 1880.
82. Marius, f. 1 881 . Utvandret til USA.
83. Edin Bernhard, f. 1 884, se under neste bruker.
84. Ragna, f. 1886. Gift med lagerarbeider Sverre Johnsen Vestrum, f. 1898. De
bodde på Verdalsøra, der de i 1953 sammen med sønnen Svein bygde hus på
eiendommen Elwang, gnr. 21, bnr. 32. Barn:
Cl. Svein, f. 1922. Gift i 1948 med Asbjørg Holand, f. 1922 i Skogn. Død
2000.
C 2. Knut, f. 1925. Gift med Marit Valstad, f. 1921.
85. Axel, f. 1 891 , død samme år.
86. Olaf, f. 1892. Byggmester. Gift med Tora Berntsdatter Elverum. De bodde på
Rostad, 277/12 i Vinne.
87. Grete Karoline, f. 1 894. Hun flyttet til Trondheim og ble gift der.
88. Inga, f. 1 896, ugift. Hun arbeidet i Trondheim og hadde ei datter; Else Lyngvær,
som ble gift med gårdbruker Kristian Hagen på Setran.
89. Berntine Ovedie, f. 1 898. Hun var ugift og bodde heime på Elvsveet. Hun hadde
en sønn; Alf Josve, f. 1 92 1 , far Georg Josve. Alf Josve ble seinere eier av Elvsveet
(se nedenfor).
BlO.lngemar, f. 1899, byggmester. Gift med Olga Johnsdatter, f. 1901. De bodde
på Graven ytre, 277/9 i Vinne.
Gustav Lund solgte gården i 1928 til sønnen Edin Lund for 965 kroner, skjøte datert
20.09, tinglyst 15. oktober.
Edin Bernhard Lund (1884-1955)
Edin Lund var ugift. Han satt med gården til 1942, da han overlot den til sin søster
sønn Alf Josve.
Alf Josve (1921-1993) og Ingrid Anneusdatter (1919-2000)
Alf Josve var født på Elvsveet i 1921 av ugifte foreldre Berntine Ovedie Gustavsdatter
Lund og Georg Nelbergsen Josve. Gift med Ingrid Anneusdatter Tiller, f. 1919 i
Aksnesenget. De hadde to barn.
Alf Josve var sterkt interessert i bygdas styre og stell. Han hadde hele 17 år bak
seg i Verdal kommunestyre som representant for Arbeiderpartiet. Han var medlem av
formannskapet, og var formann eller medlem i flere offentlige styrer, råd og nemn
der. Som hobby lå skyttersporten ham nærmest, og han deltok i skytterstevner over
hele landet. Hans beste prestasjon på skytterbanen var da han i 1958 ble vinner av
Heimevernets landskonkurranse i Elverum. Han døde i 1993 og Ingrid i 2000.
Barn:
81 . Astrid Elfrid, f. 1943 på Elvsveet.Gift med Otte Hallem. Neste eier.
82. Bjørg, f. 1950 på Elvsveet.

----
224 H&FLe
----
Morkaplassen (Morka)
Morkaplassen lå i utmarka på høgdedraget like øst for Elvsveet, i ei brattlendt sør
helling. Plassen er nevnt i folketellinga i 1865, men ikke i 1875 eller seinere, så den
har trolig bare vært i bruk i en kortere periode.
I de seinere år er jorda brukt som hamning på Ner-Hofstad.
Svend Matiassen var husmann på Morkaplassen fra ca. 1860-1870.
Svend Matiassen (1821-1904) og Anne Ellingsdatter (1810-1882)
Svend var født i 1821 på Melbyvald av gifte foreldre, husmann Matias Matiassen og
Kari Svendsdatter.
I 1842 ble han gift med Anne Ellingsdatter, f. 1810 på Steinsli av foreldre, hus
mann Elling Pedersen Steinsli og Marie Eriksdatter.
Før de ble husmannsfolk på Morkaplassen, var Svend og Anne husmannsfolk
under Øster-Ness. De flyttet fra Morkaplassen til Maritvollvald på Øra ca. 1870. I
1875 oppgis Svend å være skinnfellmaker, men har samtidig en liten jordlapp der
han dyrker litt havre, poteter og rotfrukter, og han har to sauer og to geiter. Siden har
de trolig blitt husmannsfolk under Østvoll, for Anne er oppført å være husmannsko
ne på Østvollvald da hun dør i 1882. I 1891 bor Svend på Øra hos sønnen Oluf og
i 1900 hos dattera Karen Marie på Barli i Ness, og dør der i 1904.
Barn av Svend og Anne:
81. Elling, f. 1842 i Melby. Gift i 1867 med Ingeborg Anna Johan nesdatter
Follostuggu østre, f. 1 835. De har fått utflyttingsattest til Steinkjer i 1 871 .
82. Martinus, f. 1845 på Skjørdalsvald. Gift i 1869 med Gurianna Larsdatter. Fra
1 869 var de husmannsfolk med litt jord under Østvoll, og Martinus var skomaker.
De hadde tre barn:
83. Erik Andreas, f. 1848 på Nessvald. Att. Sverige 1867.
84. Karen Marie, f. 1851 på Nessvald. Hun var budeie på Lyng mellem vestre i
1875. I 1880 ble hun gift med husmann og seinere selveier på Barlia i Ness,
Sefanias Johannessen.
85. Oluf, f. } 854 på Ness østre vald. I 1 875 bodde Oluf heime hos foreldrene på
Maritvollvald og arbeidet som skomaker. Gift i 1 880 med Martina Johannesdatter
Musum, f. 1 851 . Martina var datter av gardmann Johannes Pedersen på Musem
søndre. I 1 900 bodde de på Østmo i Sørgata (nå Vektergata) på Øra, sammen
med sine fem barn. Oluf Svendsen var da "Haandverk-Sergeant", dvs. skomaker
på Rinnleiret. Han døde i 1 934.

----
225 H&FLe
----
Morkaheimen
GNR. 67, BNR. 11.
Morkaheimen var ikke husmannsplass, men et bureisingsbruk som Ole Olsen
Lillemarken rydda og bygde opp etter at han i 1895 kjøpte jord av Ner-Hofstad. I
starten var det nærmest utmark, kun 3-4 dekar var oppdyrka da han kom dit. Hele
arealet var på 53 dekar, og prisen 750 kroner. Ole kjøpte husene av sine foreldre i
Lillemarka og flyttet de til Morkaheimen. Foreldrene flyttet også med dit.
Ole dyrka opp jorda, og i 1917 satte han opp nytt uthus, og i 1922 bygde han ny
stue.
Besetningen på Morkaheimen var 1 hest, 3 kyr og noen geiter, sauer og høns
Hesten var en liten islandshest som Ole kjøpte av handelsmann Lyngås på Øra.
Ole arbeidet også med grøfting for gårdbrukerne både i Verdal, Inderøy og
Sparbu. Han grøftet i sju år på Mære Landbruksskole. I 1929 fikk han Nord-
Trøndelag Landbruksselskaps sølvmedalje med diplom og i 1930 selskapet "Ny
Jord"s diplom for vel utført bureisingsarbeid. 3


----
226 H&FLe
----
Ole Olsen Morken (1872-1956) og Ragnhild Cecilie Jakobsdatter (1873-1948)
Ole Marius Olsen var født i 1872 på Bunesvald av husmannsforeldre Ole Ellingsen
og Mette Pedersdatter. Han var ennå ugift da han startet som bureiser i 1895. Først
rundt 1903 skaffet han seg ei kone, Ragnhild Cecilie Jakobsdatter Sørli, f. 1873 på
Holmlivald og datter av husmann Jakob Sørli.
A
Kaqnh
Ole Morken solgte heimen i 1937
til sønnen Arne Morken for 4000
kroner pluss kår. Ole og Ragnhild
flyttet i 1947 til aldersheimen, der
Ragnhild døde i 1948 og Ole i
1956.
Arne Morken, som ble gift til
Marka østre, la jorda i Morka til
denne gården. Den siste som bodde
i Morka var Ole og Ragnhilds sønn
Gunnar Morken. Han arbeidet i
mange år som gårds- og skogsarbei
der i Sverige. Om somrene bodde
han i den gamle stua i Morka inntil
han satte opp ei hytte som han bodde i etter at han ble pensjonist. Gunnar var en
ivrig friluftsmann og hadde mange turer innover Leksdalsfjellet på fiske, jakt og bær
plukking.

 

----
227 H&FLe
----
Kongssveet (Hofstad østre)
Hofstad østre var fra 1862 en husmannsplass som også ble kalt Kongssveet. Det var
Lornts Johnsen Giskåsvald fra Sparbu som ble husmann der etter at han ble gift med
dattera på Hofstadsveet nedre. Men han fikk ikke festekontrakt på plassen før i 1871,
og ble da samtidig ansatt som kvernmann på Ner-Hofstad. Denne jobben hadde han
i ca. tretti år.
Lornts Johnsen Hofstad (1835-) og Anne Olsdatter (1835-1903)
Lornts var som nevnt fra Giskåsvald i Sparbu. I 1862 ble han gift med husmanns
dattera på Sagmesterplassen, Anne Olsdatter, f. 1835 (se under Sveet /Sagmester
plassen), som han hadde fått en sønn med i 1856.
Lornts og Anne hadde åtte barn:
Bl . John Anton, f. 1 856. I 1 880 gift med Justa Martina Lorntsdatter fra Beitstad. De
flyttet til Beitstad i 1 880-åra.
82. Ole Kornelius, f. 1862, d. 1878.
83. Bernt, f. 1864. Neste bruker.
84. Elen Anna, f. 1 868. Gift med Martin Leirdal fra Inderøy. Se Leirdalsstua under Lund.
85. Laurits, f. 1872, d. 1892.
86. Oluf, f. 1 877, død samme år.
87. Bergitte, f. 1870, d. 1902.
88. Gunnerius, f. 1 874. Han utvandret i 1901 til Amerika og ble gift der i 1911 med
Inga Gustav Berntsdatter Enes, f. 1880 på Tronesvald. Inga utvandret i 1910.
Gunnerius var utlært skredder og hadde egen skredderforretning i Elbow Lake,
Minnesota, der han døde i 1933 og Inga i 1967.
Kongsveet ble utskilt fra Ner-Hofstad i 1903 og skyldsatt for 0, 76 øre. Bruket fikk
da navnet Hofstad østre, og solgt samme år til Lornts' sønn Bernt Lorntsen for 1500
kroner. Skjøte datert 26. april, tinglyst 3. mai 1904.
Bernt Lorntsen Hofstad (1864-1946)
Bernt Hofstad var ugift. I yngre år var han i USA to ganger, der han oppholdt seg i
staten Montana.
I mange år hadde Bernt søskenbarnet Anne Selli hos seg som husholderske. På sine el
dre dager var hun så skrøpelig av seg at hun for det meste ble sittende i en stol, og Bernt
måtte pleie henne i nærmere tjue år. Anne døde på Hofstad østre i 1939, 67 år gammel.
I 1936 gikk gården for tvangsauksjon og Kristian Fredrik Hermann fikk auk
sjonsskjøte på den. Men Bernt fikk kjøpt den på nytt, for så å selge den til Anton
Aksnes. Ca. 1945 solgte Anton Aksnes jorda til svigersønnen Georg Josve, som bodde
på naboheimen Solhaug. Dermed var Hofstad østre nedlagt som gårdsbruk.
Bernt Hofstad døde i 1946.


----
228 H&FLe
----
Øver-Hofstad (Hofstad øvre)
GNR. 67, BNR. 3.
Oberstløytnant Lorentz Didrik Kliiver (1700-1771), som kjøpte Hofstad i 1755, delte
gården i to. Før enka etter Bård Pedersen, Marit Toresdatter, døde i 1760, fikk hen
nes sønn fra første ekteskap, Tore Olsen, bygselbrev på halvparten av gården - det
nåværende Øver-Hofstad. Bygselkontrakten ble utstedt 26. oktober 1757, tinglyst
1760. Den andre halvparten ble i 1763 bygslet til tambur Hans Nilsen (se under Ner-
Hofstad).
Tore Olsen Hofstad (1728-1803) og 1} Lisbet Olsdatter (1728-1786), 2) Anne
Olsdatter (1758-1840)
Tore Olsen var født i 1728 på Mo og var sønn av Ole Ellingsen Follo og Marit
Toresdatter Hofstad i hennes første ekteskap (se foran). Tore var gift to ganger. I 1760
med Lisbet Olsdatter Salberg, f. 1728 på Røra. De fikk seks barn før Lisbet døde i
1786, og Tore ble gift på nytt 1787 med Anne Olsdatter Lennes, f. 1758 på Lennes.
I det siste ekteskapet ble fire barn født.
Bl 1 . Ole, f. 1762.
B2 1 . Dødfødt, f. 1767.
B3 1 . Mikkel, f. 1769. Neste bruker.
B4'. Marit, f. 1773, d. 1787. Marit drukna da hun kjørte gjennom isen på
Leksdalsvatnet om kvelden 5. desember 1787 sammen med to andre konfirman
ter etter at de hadde vært hos Jakob Skolemester på Haga. De to andre som
omkom var Ragnhild Sivertsdatter Karmhus, 15 år, og Peder Andersen Ner-
Hofstad, 17 år.
85'.01 e, f. 1776. (Ole Toresen Rosvoll.) Gift i 1806 med enke Marta Joh nsdatter Ros
vold, f. 1 764. Hun var enke etter Peder Olsen Rosvold på Rosvoll mellom, og Ole
ble etter giftermålet gårdbruker på Rosvoll mellom. De hadde ingen barn sammen,
men Marta hadde døtrene Sara, f. 1 799 og Kjersti, f. 1 801 , fra sitt første ekteskap.
B6 1 . Anne, f. 1 780. Gift i 1 800 med Elling Pedersen Jermstad, f. 1 769 på Gjermstad.
(se Østre Gjermstadætta). De var husmannsfolk på Øvre Hofstadvald i noen år før
de kom til Steinslia i Leirådalen.
B7 2 . Ole, f. 1791. (Ole Toresen Vist). Ole var gift to ganger. I 1826 med Anne
Larsdatter Sem, født på Lein 1797, døde på Vist 1834. I ekteskapet var det tre
barn. Ole ble gift på nytt i 1 836 med Ragnhild Pedersdatter Østvoll, f. 1 808, d.
1 884. I ekteskapet med henne fikk Ole to barn. Ole døde på Vist øvre i 1 877.
Han ble nemlig gårdbruker på Vist øvre etter Nils Ellingsen Vist, som i 1 806 ble
gift med Oles mor Anne Olsdatter (se nedenfor).
B8 2 . Marta, f. 1792. Gift i 1 821 med enkemann Jens Jakobsen Austad fra Inderøy.
B9 2 . Sara, f. 1795. Gift i 1819 med Knut Ellevsen Kvam. De kom til gården Austad i
Inderøy.
B 10 2 . Elling, f. 1799, d. 1824. Han var skoleholder og ugift.

----
229 H&FLe
----
.... . •
v iiMii
Hofstad ØVre i 1954. Foto: Widerøe.
Tore Olsen Hofstad satt som leilending på Øver-Hofstad til han døde i 1803. Skiftet
etter ham viste at han var en velstandsmann.
Enka Anne ble gift på nytt i 1806 med Nils Ellingsen Vist øvre, f. 1752, d. 1828.
Ekteskapet var barnløst, og Anne døde som kårkone på Vist øvre i 1840.
Broder Wilhelm Kluver på Bunes bygslet så Øver-Hofstad til Tores sønn Mikkel
Toresen. Bygselbrevet er datert 18. juni 1806.
Mikkel Toresen Hofstad (1769-1843) og Beret Andersdatter (1768-1847)
Mikkel Toresen var, som nevnt foran, sønn av forrige bruker Tore Olsen Hofstad og
hans første kone Lisbet Olsdatter. I 1794 gift med Beret Andersdatter Tiller, f. 1768
på Tiller. Hun var datter av Anders Bårdsen Tiller på Sør-Tjellran. Fra 1800 til han
overtok bygselen av Øver-Hofstad i 1806, var Mikkel eier av Sør-Tjellran (se under
denne).
Ekteskapet mellom Mikkel og Beret var barnløst.
Ved delinga av Leksdalsgodset i 1823 overdrog enka etter Broder Wilhelm Kluver,
Sofie Hersleb Kluver, Øver-Hofstad til sin datter Edele Katrine Kluver.
Hartvig Peter Petersen Lund (1796-1859) og Edele Katrine Thode Kluver
(1796-)
Hartvig Peter Lund var født i 1796 i Trondheim og var sønn av koffardikaptein Peter
Hartvig Lund og kone Maren Susanna Friil. Han var infanterikaptein av yrke. I 1824
gift med Edele Katrine Thode Kluver, f. 1796 på Bunes, datter av Broder Wilhelm

 

----
230 H&FLe
----
Kliiver og hustru Sofie Hersleb Krog. Edele Katrine var tremenning med mor til
Hartvig Peter Lund.
Edele Katrine Kliiver hadde, som nevnt foran, arvet Øver-Hofstad ved delinga av
Leksdalsgodset, og Hartvig Peter Lund ble ved giftermålet eier av Øver-Hofstad.
Hartvig Peter Lund kjøpte Bunes i 1828 og flyttet dit. Øver-Hofstad solgte han ved
skjøte datert i 1929 til ungkar Iver Einarsen fra Sparbu for 1200 spesidaler. Mikkel
Toresen og hustru hadde han ved kontrakt av 1828 sikret kår på gården.
Dermed var leilendingstida ute på Øver-Hofstad, og gården har siden vært eid av
brukerne.
Hartvig Peter Lund og familien hans er nærmere omtalt under Bunes.
Iver Einarsen hadde ikke gården i mer enn et par år før han ved skjøte av 16. august
1831 solgte den ene halvparten til Erik Ingebrigtsen Voll fra Rennebu (bror av Anders
Ingebrigtsen som kom til Lund østre), og den andre halvparten til John Andersen Rise,
også han fra Rennebu. For hver av partene fikk han 600 spesidaler. Det hører med til
historien at da rennbyggene kom til Hofstad for å se på gården, ble de i første omgang
ikke enige med Iver Einarsen om prisen, og de bestemte seg for å gå heim til Rennebu
igjen. Men etter å ha gått til Mule i Frol, ei strekning på ca. to mil, ombestemte de
seg og gikk tilbake til Hofstad og kjøpte gården likevel.
Erik Voll og John Rise disponerte hver sin halvdel av husene på gården.
Erik Ingebrigtsen Voll (1794-1873) og Riborg Johnsdatter (1801-1877)
Erik Ingebrigtsen var født i 1794 på gården Voll i Rennebu av foreldre Ingebrigt
Andersen Skjerve og kone Randi Eriksdatter Bjerkaker. Gift med Riborg Johnsdatter,
f. 1801 i Rennebu. Ekteskapet deres var barnløst. Erik solgte sin halvpart av gården
i 1862 til Torgeir Johnsen Hofstad for 600 spesidaler. Erik og Riborg var så kårfolk på
Øver-Hofstad fram til de døde i 1873 og 1877.
John Andersen Rise (1802-1847) og Fransvis Torgersdatter (1807-1892)
John Andersen Rise var født i 1802 på Rise i Rennebu av gifte foreldre Anders Olsen
Lund og kone Mali Olsdatter Ramsem. Gift i 1829 med Fransvis Torgersdatter
Hårstad, f. 1807 på Hårstad i Rennebu. De hadde to sønner da de kom til Hofstad i
1831:
81. Anders, f. 1828 i Rennebu. Gift med enke Anne Olsdatter Solberg, født på
Oppem 1827, datter av gårdbruker Ole Pedersen Oppem og kone Gollaug
Haldosdatter (se Nedre Fårenætta). Ekteskapet var Anne Olsdatters tredje, idet hun
tidligere hadde vært gift med Sivert Olsen Austad og Andreas Asen. Anders
Hofstad ble gårdbruker på Nordre Salberg på Røra.
82. Torgeir, f. 1 830 i Rennebu. Se neste bruker.
John Andersen var også møbelsnekker og treskjærer, og det finnes fremdeles pro
dukter fra hans hand, både ting som han hadde med seg fra Rennebu og ting som
han laget etter at han kom hit.

----
231 H&FLe
----
John døde i 1847, og enka Fransvis hadde deretter gårdparten i sju år. I 1853 ble
hun gift med enkemann Ellev Andersen Sør-Tiller. Året etter overdrog hun parten til
sønnen Torgeir Johnsen, som fikk skjøte av Ellev Andersen Tiller i 1862.
Kjøpesummen var 200 spesidaler.
Fransvis ble etter at hun var blitt gift for andre gang, gardkone på Sør-Tjellran, og
døde som kårkone der i 1892. Hun var da også blitt enke på nytt, idet Ellev Andersen
døde i 1889.
Torgeir Johnsen Hofstad (1830-1918) og Marit Svendsdatter (1824-1904)
Torgeir Johnsen Hofstad var født i 1830 på Hårstad i Rennebu. I 1850 gift med Marit
Svendsdatter Hårstadhagen, f. 1824 i Rennebu. Marit kom som tjener til Øver-
Hofstad i 1842. Torgeir kjøpte i 1862 begge partene i Øver-Hofstad og samlet igjen
gården på ei hand.
Torgeir Johnsen Hof:
\Aarit Svendsdafter Hol
Torgeir Hofstad var en myndig gårdbruker som ikke tålte slendrian. Det er fortalt
om ham, at en haust i potetonna var det to karer som skulle til Hofstad og hjelpe til
med opptakinga. De trodde de var ute i god tid om morgenen, men da de kom til
gårds, var arbeidet i potetåkeren allerede i full gang. Da sa Torgeir: "Di skull' ha
kømmi om mårrån, så ha' e vørti ei rad på dåkk å!" Torgeir gikk til vanlig under nav
net "Tørge" Hofstad. Et jordstykke på gården blir kalt "Tørge-jalet" den dag i dag.
Torgeir og Marit fikk fire barn:


----
232 H&FLe
----
81. Riborg, f. 1851. Gift i 1878 med Anders Ellevsen Tiller, f. 1851, sønn av Ellev
Andersen på Sør-Tjellran, og gårdbruker der fra 1 877.
82. Jonetta, f. 1853. Gift i 1880 med Johannes Ingebrigtsen Husan, f. 1844.
Gårdbruker på Husan fra 1 879.
83. Sefanias, f. 1856. Gift i 1888 med Laura Sofie Johannesdatter Borgen, f. 1865
på Stiklestad, og ble gårdbruker på Stiklestad østre.
84. Karen, f. 1 863. Gift i 1 885 med Hans Peter Ingebrigtsen Husan, f. 1 849. Neste
bruker.
I 1886 solgte Torgeir Johnsen gården til svigersønnen Hans Peter Husan uten skjøte.
Torgeir og kona fikk kår av årlig verdi 240 kroner ifølge kontrakt av 10.7. 1886, ting
lyst 2.9.1897.
Torgeir døde på Husan i 1918 som enkemann, etter at Marit døde på Hofstad i
1904.
Hans Peter Ingebrigtsen Husan (1849-1934) og Karen Torgeirsdatter
(1863-1936)
Hans Peter Ingebrigtsen var født i 1849 på Husan og var sønn av Ingebrigt
Johannessen Husan og kone Anne Marta Halvorsdatter, født Sem. Hans Peter var
mange år i Amerika før han kom tilbake til Norge og kjøpte Øver-Hofstad i 1886.
Året før var han blitt gift med dattera på Hofstad, Karen Torgeirsdatter, og de fikk
barna:
81 . Trygve, f. 1 886. Reiste til USA.
82. Margot, f. 1 893. Gift med Einar Eriksen.
Ved kontrakt av 25. juni 1888, tinglyst 19. april 1904, opprettet mellom Hans P
Husan og odelssønnen på gården, Sefanias Torgeirsen Hofstad, fikk sistnevnte for si
levetid tilstått hogstrett i et skogstykke under gården. I 1906 avstod han fra denne
retten og fikk i stedet fradelt av Hofstad et skogstykke kalt "Elggravsberga".
Ved kontrakt tinglyst 16. mars 1893, overdrog Hans P Husan plassen Svedjan
østre til eierne av Lunds sagbruk mot at disse ga slipp på retten til sagplassen
"Buhaugan" under gården.
Hans P Husan solgte gården i 1904 til Anton Aksnes for 13200 kroner uten skjø
te. Husan kjøpte den såkalte Thomassengården på Øra. Der bygde han ny gård
(Husangården) og dreiv skysstasjon. Hans døde i 1934 og Karen i 1936.
Anton Aksnes hadde ikke gården lenger enn et års tid før han solgte til Martinus
Solberg, som kjøpte den til sin datter og svigersønn.
Peder Julius Pettersen (1871-1914) og Birgitte Martinusdatter (1876-1921)
Peder Julius Pettersen var født i 1871 på Hestegreiaunet og var sønn av Andreas
Petersen Hestegreiaunet og kone Julianna Johannesdatter Hestegreien. I 1900 ble han
gift med Birgitte Martinusdatter Solberg, f. 1872 på Solberg, foreldre Martinus
Johansen Solberg og kone Otilie Nilsdatter Stavlund. De kom til Øver-Hofstad i 1905.

----
233 H&FLe
----
Peder Pettersen var også kommandersersjant i infanteriet på Steinkjersannan.
Peder og Birgitte fikk sju barn:
81 . Åsta, f. 1900 på Solberg. Gift med Bernhard Mortensen Muller, f. 1895, gård
bruker på Dalemark.
82. Olaug, f. 1903 på Hestegreiaunet. Gift i 1921 med Aksel Hans-Pettersen Sende,
f. 1900 i Hommelvik. Fra 1938 bosatt på Senstad, gnr. 19, bnr. 186,
Verda Isøra
83. Peter Magnus, f. 1906 på Hofstad, d. 1924.
84. Borghild, f. 1908 på Hofstad. Gift med Marius Olsen Fossness, f. 1905 på
Fossnesset, Ulvilla. Marius Fossness var fjøsrøkter på Fæby.
85. Ingrid, f. 1910 på Hofstad. Gift med Peder Edvardsen Flyum, f. 1904. Småbruker
på Musemssvedjan.
86. Solveig, f. 1912. Ugift. Hun vokste opp som pleiebarn hos familien Grønn på
Sand i Vol haugen. Bodde på Verda Isøra.
87. Petra Ingebjørg, f. 1915. Ugift. Hun arbeidet ved Backlund Hotell i Levange
Bosatt på Verdalsøra.
Etter Peder Pettersens død i 1914 ansatte Birgitte agronom Fridtjof Grønn som gårds
bestyrer. Birgitte døde i 1921, og gården ble da av arvingene bortforpaktet til Martin
Lund i påvente av at sønnen Peter Magnus skulle bli gammel nok til å overta. Men i
1924 døde Peter Magnus, og i dødsboet hans ble gården i 1925 solgt ved frivillig auk
sjon. Kjøper var Anton Aksnes, som kjøpte den til sønnen Per Aksnes for 39800 kroner.

 

----
234 H&FLe
----
Peder (Per) Antonsen Aksnes (1902-1991) og Johanne Eriksdatter (1901-1959)
Per Antonsen Aksnes var født i 1902 på Lundsbakken, sønn av Anton Martin
Pedersen Aksnes og kone Sofie Antonie Berntsdatter, født Enes. I 1926 ble han gift
med Johanne Eriksdatter Kjøren, f. 1901 i Geitastrand.
Barn:
81. Arne, f. 1927. Gift med Ruth Kverkild, f.
1934, datter av møllearbeider Albert
Matteus Kverkild og kone Ragna Nilsdatter.
Arne Aksnes var ansatt i Verdal kommune.
Bosatt på Ørmelen.
82. Eivind, f. 1929. Gift med Alfhild Kluken.
Eivind Aksnes overtok i 1 947 farfarens heim
Lundsbakken.
83. Synnøve, f. 1 930. Gift med Alf Stiklestad, f.
1934. De overtok Øver-Hofstad etter Per
Aksnes i 1 96 1 .
84. Odd, f. 1932. Gift med Eldrid
Reinholtsdatter Johnson. Skilt. Odd Aksnes
var ansatt ved teknisk avdeling i Verdal kom
mune.
85. John, f. 1933. Gift med Jorunn Stenstad fra Helge Lund og Per Aksne:
Frol. John Aksnes var kontrollassistent ved
Verdal meieri. Bosatt i Leksdalen.
86. Ingebjørg, f. 1935. Gift med Karl Hermann, gårdbruker på Ner-Hofstad. Skilt.
87. Reidar, f. 1940. Gift første gang med Kari Paulsdatter Hjelde, f. 1944, død. Gift
for annen gang med Elsa Kvam, Levanger, også hun død. Ansatt i Levanger kom
mune. Reidar Aksnes er kjent som trekkspill- og gammeldansmusiker.
Husmannsplasser og fradelte bruk:
Fra folketellinga i 1801 veit vi at det var tre husmenn på Øver-Hofstad, derav en uten
jord. To av plassene ble kalt Buhaugan og den tredje Svedjan (Sveet). I 1865 er bare
de to Buhaugplassene i bruk, men i 1875 er navnet Sveet (Hofstadsveet) igjen i bruk
i tillegg til de to andre. 1 1900 er Sveet østre eneste husmannsplass under Øver-
Hofstad. Den oppstod så sent som i 1882 og ble nedlagt i 1907.
Buhaugan (Anders-plassen)
Denne husmannsplassen lå på høgda like sør for gårdsveien til Buhaugan.
Ole Iversen Aksnes var husmann under Øver-Hofstad 1756-1776, og trolig er det
på Buhaugan - Andersplassen han har bodd. Han var født i 1708 på Aksnes. I 1738


----
235 H&FLe
----
Anders-plassen. Pilen viser hvor husene stod.
ble han gift med Brynhild Andersdatter, f. 1710 på Lund. Etter at hun døde i 1771,
giftet han seg på nytt i 1 774 med Anne Monsdatter Sandvik.
Ole Iversen fikk en tragisk død. Han forsvant i snø fokk på Leksdalsisen om kvel
den 8. februar 1776 og ble funnet ihjelfrosset 11. februar.
Fra 1777 til 1812 var Ingebrigt Johnsen husmann der.
Ingebrigt Johnsen Hofstad (1746-1812) og "Ingeborg Eriksdatter (1745-1804),
2) Agnes Mortensdatter (1756-1813)
Ingebrigt var sønn av husmann John Ingebrigtsen Fleskhusvald. Han var gift to gang
er. I 1772 ble han gift med Ingeborg Eriksdatter Haugsvald, datter av Erik Andersen
Haugsvald. De fikk tre barn:
81. Erik, f. 1774 på Øgstadmyra. Gift med Sara Eliasdatter, og de bygslet Mønnes
nordre fra 1 798 til 1 850 og brukte etternavnet Mønnes.
82. John, f. 1776 på Bunes. I 1801 gift med Anne Larsdatter Marken. John ble hus
mann og sagmester på Sveet under Ner-Hofstad (se under denne plassen).
83. Ingebrigt, f. 1778 på Buhaugan.
Ingeborg døde i 1804, og Ingebrigt giftet seg på nytt i 1806, med Agnes
Mortensdatter Lunden, f. ca. 1756. Ekteskapet var barnløst, naturlig nok. Ingebrigt
døde i 1812 og Agnes i 1813.


----
236 H&FLe
----
Om det var husmenn på Buhaugan de første åra etter at Ingebrigt og Ingeborg
døde, kjenner vi ikke til, men i 1818 er Anders Henriksen husmann der, og etter ham
er plassen blitt kalt Andersplassen.
Anders Henriksen Hofstad (1792-1884) og "Johanna Pedersdatter (1792
-1828), 2) Sara Hansdatter (1785-1851), 3) Lisabet Kristoffersdatter (1812-1885)
Anders Henriksen var født i 1792 på Hagavald under Lyng søndre og var sønn av
husmann Henrik Andersen. Han kom til Andersplassen i 1818. I 1822 fikk han
kontrakt på plassen, men kontrakten ble ikke tinglyst.
Aar 1822 den Ite Januar er Anders Hendriksen overladt, som Husmand under
Gaarden Øvre Hofstad Pladsen "væster Buhaug", saaledes som den nu jindes ind
hegnet, paa følgende Vilkaar:
1. Til Mekkel Thoresen Hofstad svarer han aarligfor Pladsen og Kreaturgang, for
og efter Scetertiden, 5 - siger fem Spededaler.
2. Aarlig at svare eller afarbeide for Pladsen Buhaug 3 Dage ugentlig, om dette
paafordres, Dagpcengene beregnet til 1 0 Skil: daglig om Sommeren og Bte Skilling
om Vinteren ::
3. Brændeveed til husbehov, som ei maae tages af andet end Nedfaldne Træer, tåger
Husmanden i ovre Hofstads Mark - ligesaa tillades han at tåge derfra
Reparationsørke til Pladsens Huse, mod aarlig derfor at svare Fru Sophie sal
Kluwer - 2ort Sp.-
4. Gjerdesgaardene om den udviste plads paaligger det Husmanden at holde i Stand.
Naar bemeldte Husmand Anders Hendriksen trolig og redelig opfvlder desse fore
skrevne Puncter saa kan han omsider gjøre sig Haab om naar han bliver saa gam
mel at han ej mere skjønnes at være istand til at Arbeide, og opfvlde desse foreskrev
ne Forpligtelser, at han da af Gaardbrugeren i Forening med Fru Sophie sal Kluwer
eller hendes Arvinger kan tilstaaes Kaar afhans havende Plads. -
Buences d. ste Novbr. 1821.- Mekkel Thoreson Hofstad med holden Pen.
Vedtoget som foreskrevet. Anders Hendriksen (med holden Pen.).
Til Vitterlighed. Ole Monsen Bran — .
Lorents Kluwer G: Krause.
De paabudne 48 s: til Fru Kluwer er for Aaret 1822 blevet til hende betalt, thi qvit
terer.
G: Krause.
Anders Henriksen var gift hele tre ganger. Første gang i 1817 med Johanna
Pedersdatter Bunes, f. 1792. Med henne fikk han fem barn:
81. Elen Sofie, f. 1818 på Andersplassen. Gift i 1872 med Petter Anders Olsen
Salthammervald, f. 1821 i Skogn, enkemann og husmann på Barli under
Salthammer øvre i Frol.

----
237 H&FLe
----
823. Gift med lona
Johnsen Kolstad, gårdbr. på Kolstad østre.
5. Ragnhild, f. 1827. Gift i 1858 med Anders Johansen Aksnesvald. De ble hus
mannsfolk på Brannåsen under Aksnes.
Johanna døde i 1828, og Anders ble gift på nytt i 1830 med Sara Hansdatter Hallem,
f. 1785. Om Sara veit vi at hun var tjener på Byna i Helgådal i 1801. Muligens var
hun datter av Hans Gundbjørnsen Overholmen.
Ekteskapet med Sara var barnløst, og Anders ble enkemann for annen gang i
1851. Året etter giftet han seg for 3. gang, nå med Lisabet Kristoffersdatter, som var
født i 1812 og var datter av Kristoffer Thomassen Eklovald. Med Lisabet fikk Anders
sønnen
B6 3 . Henrik, f. 1855, d. 1879.
Anders døde i 1884 på Minsås og Lisabet døde på Andersplassen året etter.
Anders Henriksen var den siste husmannen på Andersplassen. Plassjorda hører i
dag til gården Lundsbakken og blir kalt for "øver og ner Andersplassjorda".
Buhaugan (Sagplassen)
EGEN GÅRD FRA 1 894, GNR. 67, BNR. 8
Sagplassen var den andre av
Buhaugplassene som hørte
under Øver-Hofstad, men eierne
av Lunds sagbruk hadde dispo
sisjonsrett over plassen i hvert
fall fra 1806 fram til 1893, da de
ga fra seg denne retten mot at de
fikk overdratt plassen Svedjan
østre isteden. Som navnet fortel
ler, var plassen bosted for sag
mesteren på Lunds sag.
Den første kjente husmann
som bodde på Sagplassen, var
Nils Larsen Hofstad. Han var
husmann der, og antagelig også
sagmester på Lunds sag fra 1780
til ca. 1820.
1962

 

 

 


----
238 H&FLe
----
Nils Larsen Hofstad (1746-1837?) og Maren Eriksdatter (1753-1813)
Hvor Nils Larsen hadde sitt opphav, og hvor han kom fra da han ble husmann på
Sagplassen i 1780, er ikke kjent. 1 1777 ble han gift med Maren Eriksdatter
Haugsvald. Maren døde på Sagplassen i 1813. I kirkeboka er en Nils Larsen oppført
død som legdslem på Forbregd i 1837.
Nils og Maren hadde fem barn:
81 . Lars, f. 1777 på Stiklestad. I 1797 ble han gift med Marit Johnsdatter Karmhus. I
1 801 bodde de på en husmannsplass under Vinne gård og hadde to sønner. Lars
var dragon. Like etter 1 801 flyttet de til Buhaugan som losjerende hos hans forel
dre, og Lars døde der i 1 804. En av de tre sønnene deres, Johannes, f. 1 800,
ble gårdbruker på Musem lille søndre.
82. Erik, f. 1780 på Buhaugan. Gift i 1807 med Kirstine Johnsdatter Reppe. Erik var
husmann under Reitan i 1815.
83. Maria, f. 1782. I 1805 gift med Ole Andersen Hallan, Togstad. (d. 1813.) De
var husmannsfolk på Togstad under daværende Augla prestegård.
84. Ole, f. 1787, d. 1811 på Tillervald. Gift i 1809 med Kirstine Pedersdatter
Tillervald, f. 1784 på Øra. Hun var datter av Peder Karlsen Tillereng. Ole og
Kirstine bodde på Tillerenget. De hadde ingen barn.
85. Ingeborg, f. 1795, d. 1820 ugift.
Ole Bengtsen (1776-) og Siri Bardosdatter (1763-1833)
Ole Bengtsen var husmann på Sagplassen fra 1815 til 1825. Han var født i 1776 i
Vera og var sønn av Bengt Ågesen Vera, som var jemtlending. I 1801 var han tjener i
Øst-Grunnan, og i 1805 ble han gift med Siri Bardosdatter Fossnesset, f. 1763. Hun
var datter av Bardo Ellevsen Fossnesset og hustru Marit Børresdatter Årstad
(Fossness-ætta).
Ole og Siri hadde ikke barn sammen, men Siri hadde en sønn før de ble gift:
Bl 0 . Anders Tørrissen, f. 1 783. Gift i 1 808 med Anne Lorentsdatter. De bodde i Ulvilla
og på Bjørkenvald og fikk fire barn. Anders døde på Bjørkenvald i 1 821 , mens
Anne døde på samme sted i 1853. Hun var da gift for andre gang, nå med
Bardo Johnsen Sundby.
Ole og Siri flyttet fra Buhaugan til en plass under Aksnes, og Siri døde der i 1833.
Det ble holdt skifte etter henne i 1834. Når Ole døde, er ikke kjent.
Fra 1838 til 1859 var det Even Haldorsen Skjerlihaug som var husmann på
Sagplassen.
Even Haldorsen Skjerlihaug (1804-1890) og Beret Olsdatter Presthus (1804
-1853)
Både Even og Beret var innflyttere fra Støren i Sør-Trøndelag. De kom begge som tje
nere til Østnes i 1831 og ble gift samme år som de kom på Sagplassen.

----
239 H&FLe
----
ftfiS
a
a
2 på Øs
i/ r ;
»Z 4
XX
Johan Kristian Johnsen Aspås (1832-1908) og Ingeborg Evensdatter (1832-1913)
BJ2
r.^
Hh
Bård Andersen (1833-1915) og Marta
Johnsdatter (1834-1910)


----
240 H&FLe
----
1 882. I Minnesota ble han gift med sam
bygdingen Maren Anna Bardosdatter
Breding, som var datter av Bardo Breding
("Tresko-Balo"). De var farmere i Bradford,
Minnesota, i noen år før de 1 903 fulgte
med da den norske baptistmenigheten i
Bradford flyttet nordvestover og slo seg
ned på prærien ved Powers Lake i Nord-
Dakota.
Bård og Marta fikk dattera.
82. Anna Margrete, f. 1 869. I 1 888 ble hun
gift med Morten Muller og ble gårdbru
kerkone på Dalemark.
Bård Andersen var husmann på Sagplassen
fram til 1893. Da flyttet han og kona til datter
og svigersønn på Dalemark og ble boende der
til de døde i 1915 og 1910.
Anna Margrete og kon
Bård Andersei
Den neste bruker som kom på Sagplassen var Halvor Andersen Hofstad. Han var
husmann i ett år fra 1893, og selveier fra 1894, da plassen ble utskilt fra Øver-
Hofstad og solgt for 1800 kroner.
Halvor Andersen Hofstad (1848-1900) og Ingeborg Anna Olsdatter (1869-1945)
Halvor Andersen var født i Kjesbu av foreldre Anders Andersen og Beret Olsdatter.
Han var dreng i Marka i 1865, men bodde hos foreldrene i Kjesbua i 1875. Faren,
Anders Andersen, kjøpte Dalemark i 1876, og etter at faren døde, dreiv Halvor
Dalemark sammen med mora fram til 1892, da mora solgte gården til Morten Miiller
mot kår. Året etter byttet så Halvor boplass med Bård Andersen på Sagplassen.
Halvor var 44 år gammel da han i 1892 ble gift med den 23 år gamle Ingeborg
Anna Olsdatter Marken, f. 1869 på Sagen under Holmli østre. Ingeborg Annas forel
dre var husmann Ole Davidsen og Anne Kristiansdatter, som seinere ble gårdbrukere
i Kluken.
Fra 1894 var Halvor eier av Buhaugan. Han døde allerede i 1900, og i 1903 solg
te enka Ingeborg Anna gården for 1900 kroner til Johannes Jakobsen Sørli. Skjøtet er
datert 30. mars 1908, tinglyst 2. oktober 1909. Ingeborg Anna og barna flyttet til
Lund og losjerte der. Barna var tjenere på Lund i mange år og tok Lund som etter
navn. Ingeborg Anna døde i 1945.
Barn:
81 . Bergljot, f. 1 892. Gift med Ole Marius Musum, gårdbruker på Øver-Musem.
82. Ole Albert, f. 1 898. Gift med Ragna Langdal. De ble gårdbrukere på Lundsmoen.
83. Helge, f. 1 900. Gift med Anna Musum. De ble gårdbrukere på Musem lille søndre.

 

----
241 H&FLe
----
Johannes Jakobsen Sørli (1866-1943) og Gurianna Pedersdatter Storstad (1863
-1947)
Johannes var født på Årstadvald i Vuku i 1866 av husmannsforeldre Jakob
Johannessen og Elen Andersdatter. Familien flyttet seinere til husmannsplassen Sørli
under Holmli østre, og Johannes hadde navnet sitt derfra. Gift i 1890 med Gurianna
Pedersdatter Storstad, som var født i 1863. I 1900 er han oppført som sagbruksar
beider og inderst på Sørli. Før det, i 1893, var Johannes og Gurianna en tur til USA,
men kom ganske snart tilbake, da de ikke fikk skaffet seg arbeid der borte. Gurianna
fikk imidlertid ordnet seg en jobb der hun tjente så mye at det rakk til heimreisa. I
1903 kom familien til Buhaugan.
Barn:
81. Elen, f. 1890 i Storstad. Gift i 1914 med
Jeremias Johnsen Vangstadhaug, f. 1895 på
Vangstadhaug østre i Ulvilla. Jermias
Vangstadhaug var veiarbeider, og familien
bodde på Skogmo vestre under Mikvoll store.
82. Gurine, f. 1895 på Holmlivald. Gift med
Konrad Beitstad fra Stjørdal. Gurine var
meierske.
Johannes og Gurianna tok til seg Gusta Oline
Olsdatter, f. 1888 på Åsagjalet. Gusta hadde små
Johannes og Gurianna Buhaug. Til høyre
nabo Georg Josve. Fotoet er tatt i 1919.
evner, men var til stor nytte for familien på Buhaugan, særlig på Guriannas gamle
dager. Gurianna ble nemlig blind, og da trådte Gusta til med både matlaging og andre
gjøremål.
Johannes Sørli hadde Buhaugan fram til 1943, da han solgte til Ingvar Storstad, en
slektning av Gurianna. Johannes døde samme år, mens Gurianna døde i 1947.
Ingvar Johannessen Storstad (1917-1996) ogjonna Emilie Jonasdatter (1908
-1999)
Ingvar Storstad var født i 1917 på Grindgjalet i Inndalen av foreldre, gårdbruker
Johannes Johnsen Storstad (sønn av gårdbruker John Johannessen Storstad og Hanna
Marie Pedersdatter) og Inger Anna Johnsdatter, f. 1896 i Tromsdalen (datter av lei
lending John Arntsen Tromsdal og Anna Petersdatter Jermstad). I 1944 ble han gift
med Jonna Emilie Jonasdatter Svensson, f. 1908 på Sjøvoll i Hauka. Jonna var datter
av Jonas Svensson, f. 1870 i Sverige, og Petrine Emilie Pedersdatter By, f. 1866.
Jonnas foreldre kjøpte Sjøvoll under Lein like etter århundreskiftet. Som riktig ung
fikk Jonna opplæring i flatbrødbaking av mor si, og hun var ei av de siste flatbrød
bakerskene som reiste rundt i heimene og bakte.
Ingvar Storstad kjøpte Buhaugan i 1943 og satte opp nye hus på gården.
Barn:
HOFSTAD

 

----
242 H&FLe
----
fra Xundselvcn, Xeksd^len
i
W^^^^Jkm
V^HT linn J *•"■
i
He
kie
Elverhøy
GNR. 67, BNR. 7.
Elverhøy ble utskilt fra Øver-Hofstad i 1894, skyldsatt for 2 mark 19 øre og solgt
samme år til Ole Olsen Lassenget, som satte opp hus der. Men han fikk ikke tinglyst
hjemmel på eiendommen, som lå ved Lundselva ca. 250 m ovenfor Lundsbrua.
Ole Olsen Lassenget (1842-) og Marta Andersdatter (1843-)
Ole Olsen var født i 1842 på Hellvald (Lassenget) av ugifte foreldre Ole Olsen og
Ingeborg Andersdatter. I 1867 ble han gift med Marta Andersdatter Fossnesset, som
var datter av leilending Anders Nilsen Fossnesset.
Før de kom til Elverhøy, var de husmannsfolk under Bollgarden, Lundskin
(Råddåen) og Vest-Hellan (Lassenget).
Ole og Marta var baptister. Hele familien utvandret til USA. Foreldrene og de min
ste barna emigrerte i 1901, etter at de eldste barna hadde reist tidligere. I Amerika
tok de etternavnet Enget. Alle sønnene ble farmere unntatt Oluf, som ble baptist
prest.
De hadde ni barn:


----
243 H&FLe
----
81 . Ole Andreas, f. 1 867 i Mønnes, der faren da var inderst. Han utvandret i 1 891
fra Hellån til New York. I Amerika tok han navnet Ole Enget og ble gift med Ane
Olsdatter Aksnes, f. 1 876, datter av Ole Haldorsen Aksneshaug. Ane utvandret i
1 889. De hadde i alt ni barn. Ole døde 1940 og Ane i 1972.
82. Julie Pauline, f. 1 870 på Bollgardsvald, d. 1 891 .
83. John Marius, f. 1872 på Lundskinsvald. Han utvandret i 1893 til Quebec.
84. Sefanias, f. 1 874 på Lundskinsvald. Han utvandret i 1 896 til Boston.
85. Oluf, f. 1 877 på Hellvald. Han utvandret i 1 899 fra Elverhøy til Cresco, lowa. I
1 903 ble han ordinert til prest i Den norsk-danske Baptistkirke. Han virket som
prest i Wisconsin, N. Dakota og Tacoma, Washington.
86. Nils, f. 1882 på Hellvald. Utvandret i 1901 til Minnesota.
87. Mette, f. 1884 på Hellvald. Utvandret i 1901.
88. Bernt, f. 1888 på Hellvald. Utvandret i 1901 .
89. Kristine, f. 1888 på Hellvald. Utvandret i 1901 .
Neste eier av Elverhøy var Gustav Arntsen Lunnan, men heller ikke han hadde ting
lyst hjemmel. Gustav Lunnan ble ikke boende på Elverhøy lengre enn til 1905. Da
flyttet han til Lundskingjalet og seinere til Ekeberg under Fåra.
Samme år fikk Albert Tillerenget skjøte på Elverhøy av Torgeir Hofstad.
Kjøpesummen var 1500 kroner. Men heller ikke han hadde gården særlig lenge, for
i 1909 solgte han til Anton Aksnes som la jorda under sin egen gård Lundsbakken.
Siden har det bare vært losjerende folk på Elverhøy.
Bernt Johannessen Hofstad (1861-1945) og Olme Lorntsdatter (1866-1940)
Bernt Elverhøy, som han til daglig ble kalt, var sønn av Johannes Bastiansen Hofstad
på Dalum under Hofstad. 1 1891 ble han gift med Olme Cecilie Lorntsdatter, som var
datter av Lornts Johannessen på Malmo (se
under denne). I 1898 kjøpte han Marka lille
(Lillemarka) og var bruker der til 1904 og
flyttet deretter til Elverhøy.
Bernt Elverhøy var den første postføre
ren i Leksdalen. Han hentet posten på Øra
og brakte den til Leksdal poståpneri som
hadde lokaler hos handelsmann Anton
Aksnes på Lundsbakken. De dagene Aksnes
skulle hente varer på stasjonen, fikk Bernt
låne hesten hans. Bernt var postfører til han
gikk av med pensjon.
Kona Olme, eller Lina som hun ble kalt,
syntes at Bernt var så pen, og sa det slik:
"-Æ e pen æ, - men ham Bernt e som en
keiser ham!"
Bernt og Olme hadde ingen barn selv,
men de tok til seg som pleiebarn Ella
Bernt og Olme Elverhøy i 1919.


----
244 H&FLe
----
Ingeborg Edvardsdatter Inndal, f. 1913 på Kriken under Inndal nedre av foreldre
Edvard Olsen Inndal og hustru Ingeborg Anna Johannesdatter Hofstadvald (Dalum),
som var Bernts søster. Ella ble gift i 1932 med Arne Vangli, f. 1910 på Vangli under
Karmhus, og de var de siste som bodde på Elverhøy. De hadde tre barn:
81 . Anna, gift med Thomas Thomassen i Meråker.
82. Alf, f. 1937. Gift og bosatt i Skogns Markabygd.
83. Elsa, gift og bosatt i Skogn.
Etter at Ella døde i 1946, giftet Arne Vangli seg på nytt i 1947 og flyttet til Beitstad,
der den andre kona hans var ifra. Stua på Elverhøy ble solgt, og noe av tømmeret ble
brukt i ei hytte som ble oppsatt ved Hallem.
Oline døde i 1940 og Bernt i 1945.
Sveet østre
Sveet østre var den siste husmannsplassen på Øver-Hofstad. Opprinnelig var plassen
kårjord som Erik Ingebrigtsen på Øver-Hofstad dyrka opp, men etter at Erik døde,
ble det husmannsplass. Plassen lå mellom Dalum og Solhaug.
Den første husmann på Sveet østre var John Ellevsen Kleven
som var her 1882-1890. John flyttet da til Malmo og er nær
mere omtalt der. Så kom Ola Toresen til plassen i 1892, og
han var husmann der til 1898-99, da han kjøpte Røsenget
(se under denne gården). Den aller siste husmannen på
plassen var Marius Marken, som var der fra 1899 til 1907.
Marius Johannessen Marken (1878-1946) og Anna
Pedersdatter (1864-1922)
Marius var født i 1878 i Marka og var sønn av gårdbruker
Johannes Johannessen Marken og hustru Marie
Halvorsdatter. I 1899 ble han gift med Anna Pedersdatter
Sendesvald, f. 1864. Hun var datter av Peder Andreassen
Sendesvald (Lilleaker) og Kjerstine Pedersdatter Bunesmoen.
Anna hadde to barn før hun ble gift med Marius Marken.
Marius Marken
Bl 0 . Rolf Johnsen, f. 1885 på Hofstadvald, faren var John Sefaniassen Minsås, f.
1 865. I 1 900 var Rolf gjetergutt på Fikse. I 1 904 fikk han dattera Marie Pauline
med Inga Marianne Antonsdatter Fikse, f. 1 885 (Marie Pauline gift med smed Nils
Knutsen, f. 1896 på Helgeland, og de bodde på Garpa). Rolf tok Marken som
etternavn og ble i 1907 gift med Brita Elisabeth Anneusdatter Ekeberg, f. 1 890.
Han var sagbruksarbeider og bodde på Ørmelen. De hadde sju etterkommere.
B2°. Edin Sigvard Olsen, f. 1 896 i Marka, d. 1918 på Granholt. Far til Edin var kår
mannen i Marka, Ole Eskildsen, f. 1 839, d. 1 896.


----
245 H&FLe
----
I ekteskapet fikk Marius og Anna tre barn:
83. Marie, f. 1899. Hun var ugift, men hadde ei datter, Aslaug Nordseth, f. 1925,
og bodde hos henne og svigersønnen Arne Morken i Marka østre.
84. Johannes, f. 1901, ugift. Han døde i 1925 på Hegra Pleiehjem.
85. John, f. 1903, ugift, døde i 1920 på Granholt av tuberkulose.
Marius Marken var sagmester på Lundssaga. Familien bodde på Sveet fram til ca.
1907, deretter flyttet de til Granholt under Bunes og losjerte der.
Jorda på Sveet østre gikk tilbake til gården, seinere ble den kjøpt og lagt til burei
singsbruket Solhaug. Stua på plassen ble kjøpt av Johannes Vandvik og fraktet til
Vannvik, der den ble satt opp på nytt.
Hofstadsveet (Dalum)
GNR. 67, BNR. 9.
Dall
Johannes Bastiansen (1840-1902) og Marit Larsdatter (1835-)
Johannes Bastiansen ble husmann på Hofstadsveet i 1867. Han var sønn av Bastian
Torkildsen, som var husmann under Marka, Lund og Setran. Bastian Torkildsens
familie er nærmere omtalt under Setersvedjan.


----
246 H&FLe
----
Johannes var født på Lundsvald i 1840. Han var bare 19 år gammel da han i 1859
ble gift med Marit Larsdatter Rødsvald, f. 1835 på Bjørstadvald, datter av husmann
Lars Pedersen. Marit hadde før giftermålet en sønn; Olaus Kristiansen, som er omtalt
under Malmo.
I 1865 bodde
Johannes og Marit på
Setersvedjan sammen
med fire av sine etter
kommere. Johannes
var husmann uten jord
og tømmerhogger. På
plassen bodde også
mora til Johannes,
Agnes Olsdatter, som
var blitt enke, videre
søstra Anne Bastians
datter og hennes to
døtre Anne Olsdatter
(18 år) og Beret Anna
Ingebrigtsdatter (2 år),
samt ugift linarbeider
Johannes Villiamsen (66 år). To år seinere - i 1867- var han husmann på
Hofstadsveet. I 1875 føddes på plassen 1 ku, 2 sauer og 3 geiter, og utsæden 2/15
tønne bygg, 1 1/2 tønne havre og 2 1/2 tønne potet.

 

----
247 H&FLe
----
Etter 23 år som husmann fikk Johannes den 30. april 1890 kjøpe Hofstadsveet av
Hans P Husan for 800 kroner, av kjøpesummen måtte han betale 400 kroner straks,
resten utstod inntil oppsigelse mot 4% årlig rente til selgeren.
Men plassen ble utskilt fra Øver-Hofstad først i 1894 og skyldsatt for 43 øre.
Eiendommen fikk da navnet Dalum.
Johannes måtte flytte fra Dalum allerede i 1895, muligens på grunn av mislighol
delse av kjøpekontrakten. Han var deretter husmann på Kroken under Tiller til han
døde i 1902.
Johannes Bastiansen hadde mange etterkommere:
81. Anne Marta, f. 1859 på Musemsvald. Gift i 1883 med Ole Martin Eliseussen
Reitanvald. De utvandret til La Crosse i Wisconsin, Ole dro i 1 883 og kona og
dattera Marie Emilie reiste året etter.
B2°. Pauline, f. 1860 på Hallemsvald (mor: Maria Halvorsdatter). Gift i 1881 med
Johan Anders Kristensen. De bodde på Melbygrava under Melby, der Pauline
døde i 1891.
83. Bernt, f. 1861 på Setranvald. Gift i 1891 med Oline Lorntsdatter Malmo. Bernt
Hofstad var bruker på Dalum fra 1895 til 1898, deretter var han husmann i
Lillemarka og til slutt losjerende på Elverhøy.
84. Lars, f. 1863 på Setranvald. I 1881 tok han utflytting til Østersund, der han i
1884 ble gift med Mette Hanna Halvarsdatter Eklo, f. 1859. De fikk tre barn
mens de bodde i Østersund. I 1 890 flyttet de til Trondheim, der Lars Hofstad arbei
det som hustømmermann. I 1900 bodde de i Gamle Kongevei 7a
85. Oluf, f. 1865 på Setranvald. I 1885 fikk han utenfor ekteskap ei datter; Karen
Marie, med Oline Johnsdafter Guddingsvald. Samme år utvandret han til USA
(Minnesota?). 4 Dattera var i 1900 tjener i Mellom-Ness.
86. Anna, f. 1 867 på Hofstadvald. Anna hadde tre barn før hun ble gift i 1 894 med
Johannes Johnsen Sjøvold, f. 1 847, og som var far til det første barnet. De bodde
på Sjøvoll under Lein. Etter at mannen døde, giftet Anna seg på nytt med enkemann
Edvard Olsen Inndal på plassen Kriken under Inndal nedre. Edvard hadde tidligere
vært gift med søstra til Anna, Ingeborg Anna, som døde i 1915. Anna døde i
1928 på Trones under navnet Anna Inndal. Barn:
Cl 0 . Justine Mati Ide Johan nesdatter, f. 1885 på Hofstadvald, d. 1886.
C2°. John Georg Johnsen, f. 1 887 på Hofstadvald. Faren var skomaker og sal
maker John Martin Jørgensen Tronstadvald fra Inderøy. Gift i 1906 med Oline
Birgitte Olausdatter Graven, f. 1 879.
C3°. Anton Berntsen, f. 1891 på Hofstadvald. Far: Snekker Bernt Marius
Andreasssen Gjersing. Anton døde i 1893 i Bakklandet sogn i Trondheim.
87. Martine, f. 1869 på Hofstadvald. Gift i 1899 i Levanger med Karl Oskar
Pettersen Holm, født i Steinkjer. De utvandret i 1903 fra Levanger til USA.
88. Ingeborg Anna, f. 1 871 på Hofstadvald. Gift med Edvard Olsen Inndal, f. 1 878
på Inndalsvald. De var husmannsfolk på Kriken under Inndal nedre. Ingeborg Anna
døde i 1 91 5, og enkemannen Edvard Inndal ble gift på nytt med Ingeborg Annas
søster Anna (se foran).

----
248 H&FLe
----
89. Beret Marta, f. 1873 på Hofstadvald. Gift i 1898 med Hans Martinussen
Balgård. Hans var kvernmann på Hofstad, seinere eier av Vangli under Karm
hus og fra 1908 ferjemann ved Haga ferjested. De bodde da på Fergestad i
Ness.
Bl O.Anton, f. 1 875 på Hofstadvald. Gift i 1 896 med Adolfinejohnsdatter fra Sparbu.
I 1900 bor de på Tiller nedre, der Anton er gårdsarbeider, og de var husmanns-
folk på Kroken 2 under Tiller i noen år (se under denne).
Bl 1 .Teodor, f. 1 877 på Hofstadvald, d. 1 891 .
Bl 2. Martin, f. 1879 på Hofstadvald. Gift på Steinkjer med Johanne Martine
Johnsdatter Tranaplass. De bodde i Tranabakken og hadde en liten forretning ved
militærleiren på Sannan. De hadde fire barn. En sønn, Arthur Hofstad, f. 1915,
ble gift med Hildur Synnøve Johansdatter Huseby, f. 1917 i Verdal. Hun var dat
ter av Signy og Johan Huseby på Verdalsøra.
Bl 3. Sofie, f. 1 881 på Hofstadvald. I 1900 gift med Odin Eilertsen Togstad, f. 1 876
i Tromsdalen. Odin var sønn av Eilert Kristoffer Olsen Togstad (1837-1897) og
kone Beret Olsdatter, f. Brenden. Foreldrene bodde i mange år i Tromsdalen. Sofie
og Odin bodde på Grindgjalet i Inndalen til de utvandret til USA i 1905 og slo
seg først ned i Crosby, Nord-Dakota. Mens de bodde på Grindgjalet, startet Odin
og brødrene Eliseus og Paul det første fotofirmaet i Verdal - Brødrene Eilertsen,
Vuku. I Crosby dreiv de samme brødrene foto- og urmakerforretningen "Togstad
Brothers". I 1912-13 flyttet de til Osakis, Minnesota. Sofie og Odin ble skilt i
1927. Sofie døde i 1952 og Odin døde i 1965 i Alexandria, Minnesota. De
fikk tolv barn, de to første var født i Norge, de andre i USA. (Svigermora; Beret
Olsdatter, utvandret samtidig).
Oluf Pedersen Salthammer (1833-1913) og Karen Hansdatter (1860-)
I 1898 kom Oluf Salthammer med familie fra Frol og bosatte seg på Dalum, men han
var aldri eier av gården. I 1898 ble det utstedt et skadesløsbrev i sønnen Peder
Hilmars Olufsens navn, og i 1900 er det kona Karen som står som eier av Dalum.
Oluf Salthammer hadde drevet som handelsmann på Krypen under Salthammer
før han kom til Leksdalen. Han hadde med seg restbeholdningen av varene og solg
te disse til leksdalingene. Etter at han kom hit, dreiv han også som skraphandler. Som
trekkdyr på bruket brukte han en okse.
Barn:
Bl 0 . Alfred Parelius Hansen, f. 1888. Karens sønn som hun hadde med Hans Jakob
Petersen fra Skogn før ekteskapet med Oluf Pedersen. Overtok Dalum i 1916.
82. Peder Hilmar, f. 1895 Levanger. Eier av Dalum fra 1909 til 1916. I 1922 reiste
han til USA, og siden lot han ikke høre fra seg.
83. Anna Bergitte, f. 1 899. Hun var tjener på Hallem vestre før hun ble gift med Gus
tav Fagerli. De bodde på heimen til Gustav i Volhaugen de første åra, men kjøp
te siden en gård ved Kjæran (Rosvoll-leiran). Gustav Fagerli døde av tuberkulose i
1937. Etter det bodde Bergitte og barna på Storøra. Hun døde av tuberkulose
hos sin svoger Bernhard Johnsen i 1942. Bergitte og Gustav etterlot seg tre barn:

----
249 H&FLe
----
Cl . Gunnar Bernhard, f. 1921 på Fagerli. Han flyttet til Sverige og ble gift der.
C 2. Målfrid Kristine, f. 1926 på Fagerli. Hun var gift to ganger, først med en
Strøm, som drukna i Movatnet i Skogn. Deretter med Magnus Sveberg i
Vinne. Ingen etterkommere.
C 3. Aslaug. Død i tuberkulose da hun var 16 år gamme
84. Hanna Kaspara, f. 1900. Gift med Bernhard Johnsen. De hadde en heim på
Ørmelen. Ingen barn.
I 1909 fikk sønnen Peder Hilmar Olujsen skjøte på Malmo av Torgeir Hofstad for kjø
pesum 900 kroner. Han solgte igjen i 1916 til halvbroren Alfred Dalum for kjøpesum
600 kroner.
Alfred Parelius Hansen Dalum (1888-1964) og Julie Margrete Andreasdatter
Tiller (1888-1968)
Alfred Parelius Hansen Dalum ble i 1910 gift med Julie Margrete Andreasdatter
Tillervold, f. 1888 på Tillervold. Hun var datter av Andreas Larsen Tiller, gårdbruker
på Kroken under Tiller. Giftemålet kom istand uten forutgående lysning - ikke tid,
står det anført i kirkeboka.
Alfred Dalum arbeidet i mange år som grøftegraver og tømmerhogger hos gård
brukere i Ogndalen. Der var han også da det oppsto brann på Dalum om kvelden den
24. januar i 1929. Brannen oppsto i uthuset, som brann ned,

og tross iherdig innsats fra både folk på gården og andre som ____ . . i §
kom til assistanse, lyktes det heller ikke å redde buskapen. 2
kyr, 1 kalv, 5 sauer, 2 geiter og noen høns ble flammenes rov.
Alfred og Julie Dalum hadde barna:
8 1 . Andreas, f. 1910. Han var ugift, og arbeidet i mange år
med nylandsarbeid og grøftegraving for andre. Han
bodde noen år i egen stue i rasom rådet, men flyttet på
sine eldre dager tilbake til Leksdalen, der han satte opp
ei hytte på Dalums grunn som husvære. Han døde i
1994.
82. Kaia, f. 1918, ugift. Hun flyttet til Røyrvik i Namdalen og
var husholderske hos damvokter Oluf Småvand på fjell
gården "Småvann". Hun døde i 1979.
83. Asmund, f. 1921. Ugift.
84. Frida, f. 1924. Død før stadfestelse av hjemmedåp.
85. Helge, f. 1926. Ug
Åsmund og Helge overtok Dalum i 1963 og dreiv den i fel
lesskap til 1983, da de solgte til John Bjerke. Dalumbrødrene
flyttet til Tillervoll (Kroken) som de hadde kjøpt i 1973 som
tilleggsjord til Dalum. De fikk fradelt stua på Tillervoll som
bolig for seg.
Do

 


----
250 H&FLe
----
Solhaug
GNR. 67, BNR. 17.
Solhaug ble fradelt Øver-Hofstad som bureisingsbruk i 1933 og av Per Aksnes solgt
til Georg Josve.
Jordveien på bruket ble etter hvert utvidet ved kjøp av nabobruket Hofstad østre
eller Kongssveet, samt jorda på den nedlagte husmannsplassen Hofstadsveet.
Bruker 1933-1957:
Georg Ingvald Nelbergsen Josve (1898-1970) og Signe Antonsdatter (1906
-1994)
Georg Josve var født i 1898 på Josveet i Åsen av foreldre, gårdbruker Nelberg
Tellefsen og kone Pauline Evensdatter. Før han kom til Leksdalen, var han i tjeneste
hos hotelleier Ole Arntsen Gorset i Trondheim. I 1919 kjøpte Gorset bruket Solheim,
og Georg Josve ble med til Leksdalen og fortsatte som tjener hos ham til han begyn
te som bureiser på Solhaug i 1933.
Georg Josve deltok i lags- og foreningsarbeid og var bl. a. med og startet småbru
kerlag i Leksdalen. Han var med i fjellstyret i Verdal og var også ei tid formann i
arbeidsutvalgene for fjellstyrene i Nord-Trøndelag. Han var en ivrig friluftsmann, og
fritida ble ofte benyttet til å ferdes i skog og fjell.
Georg Josve var gift med Signe Antonsdatter Aksnes, datter av Anton Aksnes på
Lundsbakken.
Barn:
81 . Solveig, f. 1925 på Lundsbakken. Gift med Harald Myhre, f. 1922 i Vinne. Neste
bruker.
Før han ble gift, fikk Georg Josve i 1921 sønnen Alf Josve med Berntine Ovedie
Gustavsdtr. Lund. Alf Josve ble gårdbruker på Elvsveet under Hofstad (se under
denne).
NOTER
1 Se Verdal Historielags Årbok 1 995, s. 99.
2 Opplysninger skaffet av Jostein Molde.
3 Kilde: Innherreds Folkeblad.
4 Se "Breding Book", s. 251.

----
251 H&FLe
----
MARKA
Dørlås. Tegning: Steinar Bejg

 

----
252 H&FLe
----
«
o
%V\
Ir
'ØESI
$
72M
M
«-
c
»o
72»
Wrøwæ
M.
0
■\i
//
//
/<r ■«- <
15
T2fl
LdA^SMpÉN *
.y
Jr
a
7
<

 

----
253 H&FLe
----
MARKA
GNR. 68 OG 69
Marka er en av de yngre gårdene i Leksdalen. Trolig ble den rydda i første halvdel av
1600-åra, og oppsitterne har vel i starten vært "kongens husmenn".
Første gang gården overhodet er nevnt i noe manntall, er i manntallet over 12
-dalers-skatten i 1645, der det står at Thomas Marchen betalte 2 daler i husmanns
skatt. Men allerede rundt 1660 var det to Marka-gårder, tilsvarende de seinere Marka
nordre og Marka søndre, som er kommet med i matrikkelen for 1886. Fra 1740 er
Marka nordre delt i to, Marka nordre og Marka østre.
Ved auksjon i Teodorus Hagens dødsbo, avholdt på Maritvoll i 1796, ble Hagens
halvpart i Markagårdene med sagbruk solgt til Johan Widerøe Tonning, og parten
gikk over i Verdalsgodset. Og ved auksjon i 1828 i Ole Hagen Rusts dødsbo ble den
andre halvparten solgt til slaktermester Ole Gjemtze fra Trondheim, som var gift med
søsterdatter av Ole Rust. Gjemtze overdrog samme år sin part til grosserer Hilmar
Meincke, og dermed var hele eiendommen samlet i Verdalsgodset.
I 1872 solgte Nikolai Jensens enke og arvinger Marka østre til Jonas Johannessen,
i 1874 solgte de samme Marka nordre til Ole Eskildsen, og Verdalsgodsets eiere skjø
tet i 1882 Marka søndre til Ole Taraldsen. Siden har gårdene tilhørt brukerne.
Marka nordre (Nerstu)
GNR. 68, BNR. 1
Jakob Olsen Marken (1720-1785) og
Anne Torkildsdatter (1734-1817)
Jakob Olsen Ørtugen ble leilending i
Marka i 1773. Han var født i 1720 på
Ørtugen i Helgådalen og var sønn av Ole
Jakobsen Ørtugen og hans andre kone
Marit Jakobsdatter Gren.
Jakob Olsen kom til Leksdalen i 1760
-åra og bodde først på Lund, muligens på
Lund vestre. Deretter var han bruker på
Bunes i noen år før han kom til Marka.
Han arbeidet også med tømring av hus. Marka nordre i 1962. f


----
254 H&FLe
----
I 1753 ble Jakob gift med Anne Torkildsdatter Kulslien, f. 1734 i Kulsli. Hun var
datter av Torkild Pedersen Kulsli og hans andre kone Ingeborg Olsdatter. De hadde
sju barn:
81 . Marit, f. 1753 i Kulslia, d. 1 810 på Sandsvald, ugift.
82. Ingeborg, f. 1 755 på Sagvollen. Gift i 1 794 med Anders Monsen Tiller, f. 1 770.
De var husmannsfolk på Brannseggen under Bunes og i 1 801 på Tillervald. Hun
døde i 1 803 på Leinsvald og mannen i 1 820 på Sandsvald.
83. Ole, f. 1758 på Sagvollen. Neste bruker.
84. Anne, f. 1761 på Sagvollen, d. 1772 på Bunes.
85. Beret, f. 1767 på Lund, d. 1772 på Bunes.
86. Lisbet, f. 1770 på Lund, d. 1772 på Bunes.
87. Paul, f. 1774 i Marka, d. 1779.
Etter Jakob Olsens død i 1785 satt enka Anne med gården til i 1793, da hun oppga
den for sønnen Ole Jakobsen, som fikk bygselbrev av Rust og Teodorus Hagen 14.
august 1793. Anne fikk et kår på 2 dekar åker samt for til 1 ku og 3 småfe.
Ole Jakobsen Marken (1758-1850) og Siri Ingebrigtsdatter (1769-1845)
Ole Jakobsen ble i 1795 gift med Siri Ingebrigtsdatter Marken, f. 1769 i Marka. Hun
var datter av Ingebrigt Jakobsen Kjærenget i Marka. De fikk seks barn:
81. Anne, f. 1795.
82. Jakob, f. 1796, d. 1799.
83. Ole, f. 1 798. Gift i 1 823 med Maria Mortensdatter Marken, f. 1 798. Neste bru
ker.
84. Sigrid, f. 1 800. Gift i 1 827 med Halvor Pedersen Tillerenget. De var husmanns
folk på Tillerenget.
85. Jakob, f. 1804. Gift i 1833 med Eli Johnsdatter Karmhus, f. 1803. Jakob ble
gårdbruker på Karmhus.
86. Johannes, f. 1 807. Han var først i 1 830-åra i tjeneste hos enka Beret Johnsdatter
på Ner-Tjellran. De hadde visst også tanker om å slå seg i lag, men kom ikke til
enighet. Johannes reiste sin vei etter at Beret stevnet ham for noe korn han hadde
fått, mens han til gjengjeld forlangte betaling for arbeid han hadde utført. Ved dom
av 26. september 1 832 ble begge frikjent for hverandres anklager. Men dette skul
le ikke bli siste gang Johannes kom i konflikt med rettssystemet. I 1 836 ble han av
Lars Johnsen Aspås stevnet for å ha tilføyd sistnevnte et sår i det ene øret med kniv,
og 1 6. september 1 836 ble Johannes for dette dømt "til at bøde tyende Gonge 3
-tre- Lod Sølv, eller 4 1/2 Speciedoler, samt at betale Sitantens Saksomkostninger
på 8 Spesiedaler" . Etter disse hendelsene ser det ut til at Johannes har fått nok av
livet i Leksdalen, for i 1 840 fikk han utreiseattest til Helgeland (Alstahaug) i
Nordland. Men det ser ut til at han dreiv med litt av hvert der oppe også. Straks
han kom til Alstahaug, ble han far til et barn, John Jørgen Johannessen, f. 23. okto
ber 1 840. Mora var pike Petronella Jonasdatter Blomsøe fra Alstahaug. I 1 856 flyt-

----
255 H&FLe
----
tet Johannes til Vefsn (Mosjøen), og bodde der i 1 865 som huseier og murer. I
Mosjøen gikk han under navnet "Stikkar-Johannes", det sier vel litt om at kniven satt
laust i sliren hans. Han ble anmeldt for flere lovbrudd, bl. a. brennevinssalg og
ordensforstyrrelser. I 1 874 tok han livet av seg ved henging.
Ole Jakobsens eldste gjenlevende sønn, Ole Olsen, fikk forpaktningskontrakt på går
den av Verdalsgodsets eier Hilmar Meincke 5. april 1830.
Ole Olsen Marken (1798-1869) og Maria Mortensdatter (1798-1887)
Ole Olsen ble i 1823 gift med Maria Mortensdatter Marken, f. 1798. Hun var datter
av Morten Iversen Marken østre. Ole har sannsynligvis overtatt gårdsdrifta før han
fikk forpaktningskontrakt, for han benevnes som gardmann allerede i 1829.
Ole og Marie hadde ei datter:
81. Sirianna, f. 1829. Gift i 1847 med Ole Johannessen Storstad, f. 1828. De var
inderster i Marka og fikk dattera Olme i 1 847. Olme døde i 1 848. Sirianna ble
enke i 1 861 , og gift på nytt i 1 864 med Ole Eskildsen Setran, f. 1 839, som ble
neste bruker på gården.
Ole Eskildsen Marken (1839-1896) og Sirianna Olsdatter (1829-1920)
Ole Eskildsen var født i 1839 på Karmhus og var sønn av Eskild Johnsen Setran og
Sara Olsdatter Musem i Eskilds første ekteskap. Gift i 1864 med enke Sirianna
Olsdatter Marken, se foran. Ole Eskildsen overtok Marka nordre etter svigerfaren i
1869. Fem år seinere (1874) kjøpte han gården for 600 spesidaler av Verdalsgodsets
eiere, Nikolai Jensens enke og arvinger.
Ole og Sirianna hadde ingen barn, men som kårmann ble Ole i 1896 innskrevet
som far til et barn født av tausa på gården, Anna Pedersdatter Marken, f. 1864. Ole
var imidlertid død tre måneder før barnet ble født. Etter at Ole døde i 1896, solgte
Sirianna samme år gården til Edvard Halvorsen for 1400 kroner pluss kår, skjøte
datert 24. oktober 1896, tinglyst 13. august 1897. Sirianna døde som kårkone i
Marka i 1920, 90 år gammel.
Bl 0 . Edin Sigvard Olsen, f. 1896 i Marka. Mora var før nevnte Anna Pedersdatter
Marken, f. 1 864 på Sendesvald. Hun var datter av Peder Andreassen og Kjerstine
Pedersdatter Sendesvald (Lilleakeren), og ble gift i 1 899 med Marius Marken (se
under Hofstadsveet). Edin Sigvard Marken døde i 1918 på Granholt. Han var
sagbruksarbeider og ugift.
Edvard Halvorsen Marken (1870-1942) og Sofie Lovise Eilertsdatter (1877
-1930)
Edvard var født i 1870 på Fossem i Ogndal, og var sønn av Halvor Olsen Hofstad og
kone Ingeborg Anna Eskildsdatter. Foreldrene er omtalt under Brannseggen under
Bunes. Edvard var søstersønn til forrige eier Ole Eskildsen. Han ble gift i 1896 med
Sofie Lovise Eilertsdatter Fossan, f. 1877 i Sparbu.

----
256 H&FLe
----
Edvard og Sofie Marken fikk i alt tret- JP^^^m
ten barn, alle født i Marka: Eb*|£: flf
81. Hilda Ingeborg, f. 1898, d. 1974. ,^d £ fe* Jfl
Gift med Julius Aursfad. De kjøpte tfewl
jord av Marka og bygde opp sin egen RIP
heim Marka vestre.
k
,arkc
kn v
82. Signe Olme, f. 1899, d. 1978.
Olaf Skansen. De
Kvp
. Tora Emilie, f. 1900, d. 1980. Uqift. Tora Marken var først b
Stiklestad presteaård, hos sokneprest Krohn. Presteaården hadd
te pa den nedlaate garden lømmeråsen i Leksdalen Tømmeråsen tilhør
tegården). Da kjørte Tora opp til Tømmeråsen med hest hver kveld og melket ky
overnattet og tikk unnagjort morgenmelkinga tør hun kjørte tilbake
tter disse ara var hun i 3 1 fl år hos Anneus Heqstad, før hun kom som bude
vAuller på Vist. Etter 16 år på Vist flyttet hun i 1944 til Oppem, der hun var tje-
ner og bodde resten av livet. I 1 971 ble hun tildelt Norges Veis Medalje for lang
og tro tjeneste


----
257 H&FLe
----
84. Ludvig Ingemar, f. 1904, d. 1990. Gift i 1937 med Gusta Bergljot Antonsdatter
Musum, f. 1911. Gårdbruker i Marka nordre fra 1937 til 1972.
85. Einar Sverre, f. 1906, d. 1970. Gift i 1936 med Gunvor Rye, f. 1917 i Frol, d.
1998. Småbrukere på Fossum i Leksdalen fra 1936.
86. Inga Lovise, f. 1908. d. 1 957. Gift med skogsarbeider Jørgen Teodor Sjømæling,
Vera, f. 1886, d. 1962. De bodde på Synnerenget, Skjækerfossen.
87. Ingrid Antonie, f. 1 909, d. 1 999. Gift med bureiser Konrad Marius Olafsen Lyng,
f. 1 909. Bureisere på Haga i Raset.
88. Olaug Berntine, f. 191 1 , d. 1986. Gift med Albert Austheim i Henning og bosatt
der. Albert d. 1986.
89. Klara Hansine, f. 191 2, d. 2002. Gift med Ole Teodorsen Elnes, d. 1946. Som
enke kjøpte Klara Elnes Melsveet i 1963. På sine eldre dager flyttet hun på Øra
og bodde på Ørmelen.
Bl O.Gunnhild Anna, f. 1914. Gift med Bernhard Olaussen Nordheim, f. 1908, d.
1984, brukere på Nesshaugan.
Bl I. Sigurd, f. 1916, d. 1999. Gårdbruker på Volla n, gnr. 69, bnr. 2 fra 1948. Gift
1 945 med Målfrid Bergljot Rye, f. 1 920.
Bl2.Torlaug, f. 1920. Gift med Åsmund Sjømæling, f. 1920. Bosatt i Sul.
Bl 3. Gudrun, f. 1923. Gift med Johannes Solli, f. 1 923, d. 2001 , gård-
bruker på Haugset i Haukågrenda.
Lillemarka var husmannsplass under Marka nordre inntil 1898, da den ble fradelt og
skyldsatt for 0,36 mark og ved skjøte datert 11. august, tinglyst 12. august 1898,
solgt til Bernt Johannessen Hofstad for kjøpesum 450 kroner.

 

 


----
258 H&FLe
----
Ole Ellingsen (1831-1920) og Mette Pedersdatter (1839-1909)
Ole Ellingsen var husmann i Lillemarka fra 1887 til 1898. Han var født i 1831 i
Sparbu. I 1863 ble han gift med Mette Pedersdatter Bergdal, f. 1839 på Husanvald,
og som var datter av husmann Peder Haldorsen på Bergdalen under Sende.
Ole og Mette var husmannsfolk på Sendessvedjan 1864-1866, i 1867 var de hus
mannsfolk på Tusetvald da deres tredje barn blir født, i 1872 husmannsfolk under
Bunes, i 1875 på Spelen, og fra ca. 1880 til de ble husmannsfolk i Lillemarka var de
på Seterenget (Lundsaunet).
I 1898 flyttet de til sønnen Ole Olsen Morken i Morken (Morkaheimen - se under
denne). Men etter at dattera Olme Kristine hadde kjøpt tilbake Lillemarka i 1904,
flyttet foreldrene tilbake dit, og både Ole og Mette døde i Lillemarka, Mette i 1909
og Ole i 1920.
Barn:
81 . Olme Kristine, f. 1 864 på Sendesvald, se nærmere omtale nedenfor.
82. Peder, f. 1866 på Sendessvedjan, d. 1880 på Røsenget.
83. Karl Edvard, f. 1867 på Tusetvald. Gift ca. 1892 med Bergitte Pedersdatter
Buraunet, f. 1 856 i Frol. Bergitte var datter av Peder Pedersen Buraunet, f. 1 828
på Lillemoen, og Beret Thomasdatter, f. 1 823 i Fersdalen (Åmo-ætta). Bergitte var
halvsøster av Lass Sagen (de hadde samme mor). Karl Edvard og Bergitte flyttet i
1 892 til Sverige. De bodde i Bodsjøedet og har etterslekt bl. a. i Trångsviken.
84. Ole Marius, f. 1 872 på Bunesvald. (Se nærmere omtale under Morkaheimen
(Morken) under Ner-Hofstad).
85. Hans Petter, f. 1877, d. 1878.
1 1898 ble som nevnt Lillemarka fradelt Marka nordre og solgt til Bernt Johannessen
Hofstad. Bernt er nærmere omtalt under Elverhøy.
Bernt Johannessen satt med gården til 1904, da han solgte den til Ole Ellingsens
datter Olme Kristine Olsdatter Marken for 1000 kroner.
Johannes Pedersen Sundby (1844-1922) og Olme Kristine Olsdatter (1864
-1938)
Olme Kristine Olsdatter Marken ble i 1914 gift med enkemann Johannes Pedersen
Sundby, f. 1844. Før giftermålet hadde hun tre barn:
Bl 0 . Helga Petrine Halvorsdatter, f. 1887, faren var enkemann Halvor Petersen
Strådalen, f. 1 857 i Kall (gårdbruker i Nord-Vera). Helga flyttet til Sverige, der hun
ble gift med Gustav Aronsson fra Medstugan, som var skredder og maler. De
bodde i Medstugan og Såå i Are. 1
I sine unge år var Helga med på en tur som hun sikkert kom til å huske resten av
livet. Det var da hun lørdagskvelden den 25. april 1903 fulgte doktor Johan Arnt
Wetlesen på hans tragiske tilbaketur fra et sykebesøk i Leksdalen. Wetlesen kjørte
med hest og karjol. Helga skulle være med ned til Øra for å hente medisin til den
tre år gamle Tora Marken, som hadde lungebetennelse. På den smale og isete

----
259 H&FLe
----
veien oppe i Klingberget sklei hesten på en issvull, og det bar utfor veikanten med
både hest og folk. Helga rakk å hoppe av, men dr. Wetlesen kom seg ikke unna
i tide og fikk hodet klemt mellom den ene armen på karjolen og en stubbe. Helga
sprang fram til Hallem etter hjelp. En hestekjører og en kar til fots kom til stedet og
fant doktoren liggende bevisstløs. I denne tilstand ble han ført ned til Stiklestad, der
han døde samme kveld. 2
B2°. Mette Oline Mariusdatter, f. 1 894. Far: Arbeider Marius Mikalsen Mønnesvald,
f. 1 874 på Bollgardsvald. Faren ble gift samme år med Karen Anna Olsdatter
Lyngsvald, f. 1867 på Lennesvald.
B3°. Adolf Ingemar, f. 1898. Far: Arbeider John August Adolfsen Momoen, f. 1875.
Adolf utvandret til Amerika.
Ektemannen Johannes Pedersen Sundby var født i 1844 på Leklemsvald, sønn av
husmann Peder Johnsen, som i 1865 var husmann på Minsåsåsen, der Johannes også
bodde da og tjente til livsopphold som skomaker. Ekteskapet med Kristine Marken
var hans fjerde. Han ble gift første gang i 1869 med Guruanna Johansdatter
Halsetvald, f. 1844 på Solbergvald. De var husmannsfolk på Sundbyhammelen og
fikk fem barn:
81 . Julie Marie, f. 1 870. Hun flyttet i 1 894 til Bergen. Baptist fra 1 889.
82. John, f. 1873. Gift med Marie Olausdatter Karlgård og var i 1900 bosatt på
Karlgård (Asen) i Sul og ble seinere gårdbruker der.
83. Peter Anton, f. 1876.
84. Gustav Julius, f. 1880.
85. Anna Bergitte, 1884. Omkom i Verdalsraset 1893.
Johannes ble enkemann i 1887 og giftet seg for andre gang i 1888 med Karen
Arntsdatter Levring, f. 1840 i Levring østre. Karen omkom i Verdalsraset i 1893, og
Johannes giftet seg for tredje gang året etter med Oline Johannesdatter Østgård, f.
1854 på Karlgård i Sul.
Johannes Pedersen fikk oppleve Verdalsraset både på kropp og sjel. Han var hus
mann på Sundbyhammelen allerede før 1875 og bodde også der da raset gikk. Hele
eiendommen ble begravd, og det var bare Johannes som ble reddet av de som bodde
der. Hans andre kone, Karen Arntsdatter, dattera Anna Bergitte fra hans første ekte
skap og ei losjerende eldre kvinne, Marta Bårdsdatter, omkom. 3
Etter raset bodde Johannes ei tid i kårstua i Sundby østre, seinere bodde han på
Jøsåsmoen, før han og kona Oline flyttet til Austgarden i Sul, der han tok over som
leilending etter svigerfaren. Han ble enkemann for tredje gang i 1910, og 72 år gam
mel giftet han seg så for fjerde gang med Kristine Marken og kom til Lillemarka. Der
fordreiv han tida bl. a. med å reparere seletøy for gårdbrukerne i bygda. Han døde i
Lillemarka i 1922.
Johannes hadde som nevnt fem barn i sitt første ekteskap, de øvrige var barnløse.
Etter at Kristine Marken ble enke, ansatte hun Ola Ingebrigtsen Musum som
gårdsarbeider. På sine gamle dager ble hun så dårlig til bens at hun måtte ha hjelp til

----
260 H&FLe
----
å komme seg til butikken. Da tok Ola trillebåra og trillet Kristine den ca. to kilome
ter lange strekningen.
I 1939 utstedte Stjør- og Verdal skifterett, på vegne av Kristine Markens dødsbo,
skjøte på Lillemarka til Karl Andreassen Musum for 3100 kroner.
Karl Andreassen Musum (1918-1987) og Ella Pedersdatter (1911-1972)
Karl Andreassen Musum var født i 1918 på Musem og var sønn av Edvard Andreas
Ingebrigtsen Musum og kone Alette Kristense Johnsdatter. Gift i 1941 med Ella
Pedersdatter Skjerve, f. 1911 på Sand, datter av
Peder Olav Henriksen Skjerve og kone Karen
Lorentse Karlsdatter, f. Grønn.
Barn:
81. Rolf, f. 1940, d. 1941.
82. Steinar, f. 1945.
83. Bjørn, f. 1949.
84. Anne Lise, f. 1953
Marka vestre
Marka vestre ble fradelt Marka nordre i 1918 og skyldsatt for 1 mark 70 øre. Edvard
Marken solgte samme år eiendommen til svigersønnen Julius Aurstad for 4500 kro
ner. Jorda på bruket var for det meste oppdyrka fra før, men litt nydyrking ble fore
tatt seinere.
Bruker 19 18-:
Julius Johnsen Aur
stad (1892-1967) og
Hilda Ingeborg
Edvardsdatter (1898
-1974)
Julius Johnsen var født i
1892 på Tømmeråsen
og var sønn av John
Johnsen Våset fra Spar
bu og kone Maren Anna

Johansdatter fra Dale- wK&%!& Jr
markmoen. Foreldrene
var ei tid husmannsfolk Marka vestre og Skansen i 1962. Foto: wicW

 

 

----
261 H&FLe
----
på Tømmeråsen, men flyttet til Aurstadbakken i Henning. Julius ble gift med Hilda
Ingeborg Edvardsdatter Marken, f. 1898 i Marka nordre. Hilda var datter av Edvard
Halvorsen Marken og kone Sofie Lovise Eilertsdatter, f. Fossan.
Barn:
81 . Hjørdis Alfrida, f. 191 8 i Marka vestre. Tvilling med 82.
82. Sigrun, f. 1918 i Marka vestre. Gift med Knut Martin Johansen Sørhaug, f. 1923.
Bosatt på Øra.
83. Kari, f. 1923 i Marka vestre. Gift med veivokter Oddvar Johnsen Rye, f. 1916,
d. 1991 . Bosatt på Moenget i Leirådalen.
84. Helge, f. 1924 i Marka vestre. Gift i 1958 med Elsa Lundgren, f. 1937. Neste
bruker på gården. D. 2002.
85. Olme, f. 1927 i Marka vestre. Gift med Asbjørn Lundgren, f. 1923.
86. Arne Ingolf, f. 1 930 i Marka vestre. Gift med Bergljot Otelie Aksnes. Arne Aurstad
overtok svigerfarens gård Aksnes søndre øvre.
87. Edith, f. 1933 i Marka vestre. Gift med Bjarne Hamrum. Bosatt i Sparbu.
Julius og Hilda hadde også et fosterbarn:
Ingebjørg Marken, f. 1939. Hun var søsterdatter til Hilda. Ingebjørg Marken ble
gift med Alf Andstad, gårdbruker på Andstad i Sparbu.

 

----
262 H&FLe
----
Melsveet
Melsveet ble fradelt Marka nordre i 1925 og skyldsatt for 12 øre. Edvard Marken
solgte samme år eiendommen til Verdal kommune for 700 kroner.
Brukere fra 1925:
Gustav Karlsen Musum (1865-1961) og Julie Hanna Martinsdatter (1866-1939)
Gustav Karlsen var født i 1865 i Hede socken i Dalarna og var sønn av kurvbinder
Karl Johan Anderssen.
Han var vel fire år gammel da familien kom flyttende fra Sverige til
Verdal. I 1875 bodde han sammen med foreldrene på
Kristianstykket under Vester-Åsan i Inndalsallmenningen, men
ved konfirmasjonen i Vinne i 1881 var han på Rindsem.
Som tjenestedreng på Fikse giftet han seg i 1889 med Julie
Hanna Kristine Martinsdatter Musemshøa, f. 1866 i Sparbu
og datter av Martin Kristiansen på Musemshøa. De bosatte
seg på Musemshøa hos foreldrene hennes. Gustav dreiv med
jordbruksarbeid, og i 1890, da de fikk sitt første barn, var
han også telegrafarbeider som svigerfaren.
Rundt århundreskiftet ser det ut til at ektefellene har skilt
lag ei stund. Gustav finnes ikke bosatt verken i Verdal eller
andre steder i Norge ved folketellinga i 1900, så muligens er
han da i Sverige. Kanskje årsaken er å finne i at kona Julie
Hanna i 1899 får ei datter med gift husmann Bernt Anderssen
Bergsvald. Men sidespranget hennes er tydeligvis tilgitt, for i
1905 får de sitt andre barn sammen, og siden fikk de to til. Gustav Karlsen Musum
Gustav Musum dreiv med forskjellig slags arbeid, bl. a. arbei- ißHde f fa aibum på \ferdai Aidersi
det han ved Nordlandsbanen i noen år. Men han var best kjent
som kurvmaker. Han hadde lært kurvmakerkunsten av faren og ble etter hvert en
habil kurvmaker, og var lærer i dette faget på småbruksskolen på Finsås i Snåsa i flere
år. Materialet som ble brukt var helst av skrinn furu, men da det var mindre tilgang
på dette virket, ble det runde eller kløyvde selje- eller vierkvister som ble mest brukt.
Det var mange størrelser på kurvene som Gustav produserte, men han var mest kjent
for å lage store kurver til å bære halmhakk i. Gustav behersket også et toraders trekk
spill og spilte både til underholdning og dans.
1 1908 kjøpte Gustav gården Musemshøa av svigerfaren. Men i 1913 solgte han
gården til sønnen Martin Konrad for kr. 2000, - og flyttet med resten av familien,
først til Fergeberget i Vuku, og så til Melsveet i 1925.
På Melsveet satte Gustav opp hus samme året som han kom dit. Tømmer til stua
fikk han tak i da han kjøpte og reiv ned stua på den nedlagte plassen Dalemarkmoen.
Gustav og Julie Hanna Musum hadde fem barn - fire sammen:

 

----
263 H&FLe
----
81. Martin Konrad, f. 1890 på Musemshøa. Bruker på Musemshøa fra 1913 (se
under denne gården).
B 2°. Maren Sofie Berntsdatter, f. 1899 på Musemshøa, død i 1909. Faren var gift
husmann Bernt Andersen Bergsvald.
83. Hjalmar, f. 1905 i Skogn, d. 1929 ugift.
84. Anna Kristine, f. 1907 på Musemshøa, døde i 1937 ugift, i 1933 fikk hun søn
nen Asbjørn Brostrøm. Faren var Anna Kristines søskenbarn Jonas Brostrøm. Etter
moras død i 1937 vokste Asbjørn opp hos Ludvig og Gusta Marken. Sommeren
1 957 reiste han til Tynset og ble sauegjeter. Derfra dro han videre til Moss, der
han var mekaniker på en bensinstasjon til han døde i 1 962 av sukkerslag i armene
på sin forlovede, Anne Byløkken fra Vinstra. Han er gravlagt på Stiklestad.
85. Sverre Margido, f. 1910 på Musemshøa. I 1938 gift med Petra Amalie Nilsdatter
Bruheim, f. 1920 på Tuset. De bygde hus på Nordtun under Nord-Tuset og fikk
åtte barn. Sverre døde i 1974 og Petra i 1998.
Etter at Gustav Karlsen ble enkemann, flyttet han fra Melsveet og losjerte siden på
gårdene rundt omkring i bygda og arbeidet for kost og losji. Kurvmakerkunsten
holdt han ved like til han kom langt opp i åra. Han bodde hos Karl Langåssve i
Vester-Åsen sist på 1940-tallet. Det siste kjente bostedet hans var i tyskerbrakkene på
Ørmelen før han flyttet til Verdal aldersheim og døde der i 1961.
Etter at Gustav Musum flyttet fra Melsveet, kom det en familie dit som kalte seg
Liamo, men de bodde der bare et par år under krigen.
I 1942 kom så Marie Landstad dit, og hun kjøpte heimen av Verdal kommune i
1947 for 2000 kr.
Martha Wilhelmina Marie Landstad (1880-1956)
Martha Wilhelmina Marie Landstad var sønnedatter av den kjente salmedikteren M.
B. Landstad. Hun ble født i 1880, sannsynligvis i Christiania, av foreldre Magnus
Brostrup Landstad jr. og hustru Elisabeth Petronelle, f. Timmermann. Marie kom til
Verdal i 1933 etter at hun tidligere hadde bodd i Oslo-området, på Kongsberg og i
Seljord i Telemark. Hun kom først til Landstad i Volhaugen, der hennes bestefar, sal
medikteren Magnus Brostrup Landstad, stammet fra, og søkte husrom. Men der var
det ikke rom for henne, i stedet fikk hun bo i mastua hos Pauline og John Sand på
Sandåker. Deretter bodde hun en kort tid i Skjørholmen før hun i 1934-35 flyttet til
Rein i Vinne. 1 1936 kom hun til Solbergsenget i Volhaugen og var der til hun kom
til Melsveet. Det var Edolf og Åsmund Hestegrei som kjørte Marie og eiendelene hen
nes med hest til Leksdalen.
Marie Landstad var utdannet som maler og gikk for det meste bare under navnet
"malerinna". Mens hun bodde hos John Sand, betalte hun for losjiet med å dekorere
vegger, tak og delvis inventar. Enkelte av sine verker signerte hun med "Marie
Landormstadir", den gammelnorske betegnelsen på Landstad.
Da Marie kom til Melsveet, var heimen i kommunens eie og ble benyttet til bolig
for vanskeligstilte. Men i 1947 fikk hun overdratt eiendommen for 2000 kroner.

----
264 H&FLe
----
Som husdyr hadde Marie noen geiter som hun hadde sammen med seg inne i
stua, med den ille lukta som det medførte. Hun var heller ikke så nøye med sin egen
hygiene. Hun vasket seg sjelden eller aldri - i stedet smurte hun seg inn med salve.
I klesveien var hun heller ikke så nøye på det. En gang sydde hun sammen en kjole
til seg som besto av golvmatter. På Melsveet dyrket hun tobakksplanter, og tobakken
brukte hun selv og rullet sigaretter av.
I 1951 fant Marie at tida var inne til å flytte på seg igjen. Hun ga bort heimen med
et gavebrev til Verdal Røde Kors, med klausul om at Røde Kors skulle arbeide for å
bygge et hjem for bespisning av krigsskadelidte barn, og flyttet selv til Vefsn i
Nordland. Hun døde i Mosjøen i 1956. 4
Verdal Røde Kors solgte Melsveet til Asbjørn Lundgren, som i 1963 solgte heimen
videre til Klara Hansine Elnes. Klara var datter av Edvard Marken og enke etter Ole
Teodorsen Elnes.
Fossum
GNR. 68, BNR. 8
Fossum er et bureisingsbruk som ble fradelt Marka nordre i 1936. Edvard Marken
solgte det til sønnen Einar Marken.


----
265 H&FLe
----
Einar Sverre Edvardsen Marken (1906-1970) og Gunvor Olavsdatter (1917-
1998)
Einar Sverre Marken var født i 1906 i Marka og var sønn av Edvard Halvorsen
Marken og kone Sofie Lovise Eilertsdatter. Han var gift med Gunvor Odny
Olavsdatter Rye, f. 1917. Hun var datter av Olav
Olaussen Rye og kone Gudrun Pauline på
Snausen.
Barn:
81. Erling Sigvald, f. 1936 på Fossum
Neste
bruker.
82. Odd, f. 1940 på Fossum.
83. Sverre, f. 1942 på Fossum.
84. Arne, f. 1944 på Fossum.
85. Gunlaug, f. 1946 på Fossum.
86. Torbjørn, f. 1950 på Fossum.
87. Synnøve, f. 1953 på Fossum.
Gunvor Odny og Einar Sverre Marken
sønnen Erling Sigvald Marken på fanget
Marka østre var den halvparten av
det opprinnelige Marka nordre som
Hans Bastiansen kjøpte i 1740. Han
hadde da fra slutten av 1720-åra
vært bruker på halvparten av Marka
nordre.
Bastian Hansen Marken (1727
-1801) og Kirsten Andersdatter
(1724-)
Bastian Hansen var født i 1727 i
Kålen og var sønn av Hans
Bastiansen Marken og kone Kirsti
Marka ØStre i 1962. Foto: Widerøe
Tomasdatter. Faren kjøpte Marka østre i 1740. Bastian ble i 1754 gift med Kirsten
Andersdatter, og det er trolig henne som ble født i 1724 på Lund, datter av Anders
Gundbjørnsen Lund og søster av Sivert (Sjurd) Andersen i Marka nordre. Bastian
overtok som bruker på gården etter at mora døde i 1753.
De fikk fire barn:

 


----
266 H&FLe
----
81. Kirsten, f. 1755. Gift i 1786 med Johan Samuelsen Langdal, f. ca. 1757, sønn
av Samuel Stor-Langdal. De ble husmannsfolk på Lundsaunet.
82. Anders, f. 1 756. Gift i 1 78 1 med Margrete Ågesdatter Eklo, f. 1 749. Anders ble
bruker på Lille Langdal
84. Anne, f. 1765. Gift i 1799 med Torkild Amundsen Varslotten. De var husmanns
folk under Volden i Helgådalen.
Da Ole Hagen Rust gjorde odelskrav gjeldende, overdrog Bastian og hans to søstre (!)
gården til ham for 24 riksdaler ifølge skjøte av 28. juni 1765. Bastian fikk så bygsel
brev på gården av Ole Hagen Rust fra samme dato og ble leilending fram til 1785, da
han oppga den "formedelst alder og skrøbelighet", samt også fordi Ole Hagen Rust
skulle ha den - som han sa det - "til min egen nøtte, beboelse og bruk". Bastian og
Kirsten fikk kår.
Bastian Hansen døde på Lund i 1801. Kirsten døde trolig før 1800.
Ole Hagen Rust (1746-1827)
Ole Hagen Rust var født i Trondheim i 1 746 og var sønn av gullsmed Johan Peter
Olsen Rust og kone Sille Margrete Olsdatter Hagen, som igjen var barnebarn av
Rasmus Ågesen Hagen på Maritvoll.
Ole Hagen Rust var ugift, og etter hva antikvar Lorentz Didrik Kluver uttrykte seg,
var han litt av en raring og var "bekjendt for sit hermafrodittiske levnet". Under en
akvarell som Kluver laget av Rust var følgende tekst påført:
" Som Herremand og Eremit,
et Mønster var vor Ole.
Og at han passer vel paa sit,
det viser jo hans Kjole".
I bygda gikk han under navnet "Marka-
Rusten". Før og under hans tid som eier av
Marka skal "Nyenget" på Lund ha tilhørt
Marka. Men etter hva eldre folk har fortalt, skal
Ole Hagen Rust under et juleselskap hos Kluver
på Bjartnes ha gitt bort engstykket til Kluver, som
under delinga av Leksdalsgodset la det under Lund
vestre. "Nyenget" ligger fra utløpet av Nyengsbekken
i Lundselva og oppover langs veien til Markagrensa.
Det var snaut for skog på dette engstykket til ut i
1920-åra, men etter hvert vokste det til med granskog.
Ole Hagen Rust.
Akvarell fra 1 809 av L. D. Kliiwei
Ole Hagen Rust bygslet i 1791 gården til Morten Iversen Musum. Hagen forbeholdt
seg til rett bruk av ei stue, stabbur, fjøs og et jordstykke. Han døde som kårmann i
Marka i 1827.

 

----
267 H&FLe
----
Morten Iversen Marken (1758-1824) og Ingeborg Andersdatter (1759-1820)
Morten Iversen var født ca. 1758. Hans opphav kjennes ikke. Muligens var han sønn
på Fossan i Henning, men det har ikke latt seg bekrefte. Han var soldat og kalte seg
Morten Iversen Musem da han kom til Marka østre. 1 1790 ble han gift med Ingeborg
Andersdatter Lund, f. 1759. Hun var datter av ugifte foreldre Anders Arntsen Musem
(se Musemsætta) og Maria Olsdatter Østvoll (se Østvollætta).
Morten og Ingeborg hadde fire barn:
81. Anders, f. 1790, d. 1791.
82. Ole, f. 1 794. Gift ilBl 7 med Marta Larsdatter Marka søndre, f. 1 78 1 . De ble
brukere av halve Røsenget.
83. Iver, f. 1793. I 1801 finner vi ham som tjener (?) på gården Håa på
Levangernesset, hos mormora Maria Olsdatter, som var gardkone der. Hun var
først gift med enkemann Ole Nilsen Haaden og seinere med Svend Svendsen,
begge brukere på Håa. I 1 822 ble Iver gift i Levanger med Johanna Johansdatter
Kjønstad, f. 1796 i Skogn. De bodde på en plass under Kjønstad på
Levangernesset, og Iver døde der i 1 840. De hadde to døtre:
Cl . Anne Fredrikke, f. 1 822. Gift med Carl Olaus Pedersen Adde, sjømann og
husmann på en plass under Gjemble.
C2. Anna, fødselsår ukjent. Gift med enkemann Johan Peder Olsen Bjørgumvald.
84. Maria, f. 1798. Gift i 1823 med Ole Olsen Marken nordre, neste bruker.
Ole Olsen Marken (1798-1869) og Maria Mortensdatter (1798-1887)
Ole Olsen var født i 1798 og var sønn av Ole Jakobsen Marken nordre og kone Siri
Ingebrigtsdatter. Han ble i 1823 gift med Maria Mortensdatter Marken, f. 1798, dat
ter av forrige bruker, og etter svigerfarens død i 1824 overtok han Marka østre. I
1830 fikk han forpaktningskontrakt på farsheimen Marka nordre, og har vel fra da
av drevet Marka østre som et underbruk.
Ole og Maria hadde ei datter:
81. Sirianna, f. 1829. Gift i 1847 med Ole Johannessen Storstad, f. 1828. Enke i
1 861 og gift på nytt i 1 864 med Ole Eskildsen Setran, f. 1 839, som ble neste bru
ker i Marka nordre.
Johannes Johannessen Storstad, Marken (1807-1893) og "Ingeborg Olsdatter
(1796-1871), 2) Maria Halvorsdatter (1834-1893)
Johannes Johannessen var født i 1807 på Sør-Steinsvald (Nordenget) i Inndalen og
var sønn av husmann Johannes Johannessen og kone Beret Olsdatter Skansen.
Foreldrene var husmannsfolk på husmannsplassen Nordenget under Sør-Steine og
seinere på Bjørsmoen under Kvernmoen. I 1827 ble Johannes gift med Ingeborg
Olsdatter Storstad, f. 1796 på Storstad, datter av Ole Svendsen Storstad og kone Beret
Pedersdatter. 5
Johannes Storstad var inderst på Storstad fram til ca. 1840, da han ble husmann
på Bunesvald (Bakken). Til Marka østre kom han trolig først på 1850-tallet.

----
268 H&FLe
----
I ekteskapet med Ingeborg fikk Johannes fire barn:
Bl 1 . Ole, f. 1 828 på Storstad. Gift i 1 847 med Serianna Olsdatter Marken nordre. De
var inderster i Marka fram til Ole døde i 1 861 . Som gift mann fikk Ole i 1 852 et
barn utenfor ekteskap med Anne Bastiansdatter Marken (se under Setersvedjan). Enka
Serianna ble i 1 864 gift med Ole Eskildsen, bruker i Marka nordre, se under denne.
B2 1 . Peter, f. 1 829 på Storstad. Fikk i 1 853 utflyttingsattest til Trondenes i Troms, ble gift
der og fikk ni barn. Familien flyttet seinere til Lasletta i Evenes kommune i Nordland.
B3 1 . Johannes, f. 1832 på Storstad. Gift i 1855 med Olme Ingvaldsdatter Øren. De
bodde på Moenget under Mo og seinere på Kolshaug under Stiklestad.
B4 1 . Bardo, f. 1 837 på Storstad, d. s. å.
B5 I . Jonas, f. 1842 på Bunesvald. Neste bruker.
Ingeborg døde i 1871, og Johannes ble gift for andre gang i 1874, nå med Maria
Halvorsdatter Stuskinsvald, f. 1834. Maria var datter av ugifte foreldre Halvor
Pedersen Eklo og Marta Eriksdatter Lyngåsvald. Johannes var i mellomtida blitt hus
mann på Sæterenget (Lundsaunet) og Marka østre var solgt til sønnen Jonas Marken
i 1872. Men Johannes flyttet tilbake til Marka før 1880 og døde der i 1893.
I ekteskapet med Maria fikk Johannes to barn:
B6 2 . John, f. 1875 på Lundsvald. Seinere bruker på gården.
B7 2 . Marius, f. 1 878 i Marka. Gift i 1 899 med Anna Pedersdatter Sendesvald. Marius
var husmann på Hofstadsveet under Øver-Hofstad.
Maria Halvorsdatter hadde tre barn utenfor ekteskap før hun ble gift med Johannes:
Bl 0 . Mette Larsdatter, f. 1857 i Akre i Jemtland. Faren var gårdmannssønn Lars Olsen
Hammer. Mette var tjenestepike på Lund i 1 875. Hun flyttet til Sverige og ble gift
i Alsen i Jemtland i 1 883 med Olaus Henriksen Vestrum Eggen fra Skogn. De
hadde fem barn. Mette og Olaus utvandret til USA i 1906. Barna ble også med
bortsett fra to, som var:
Cl . Klara Helene, f. 1 883. Gift i Åre med Per Johan Adolf Danielsson. De bodde
i Sverige.
C 2. Per Ludvig, f. 1 889. Han flyttet til Hommelvik.
B 2°. Pauline Johannesdatter, f. 1860 på Hallemsvald. Faren var gift mann Johannes
Bastiansen Sætranvald (omtalt under Dalum under Hofstad). Pauline gift i 1881
med Johan Anneus Kristensen Melby, f. 1 855 på Bjørkenvald. Hun døde i 1 891
på Melbyvald.
B 3°. Martin Petersen (Lundskinvollan, Reppe), f. 1864 på Hagavald. Far: Peter
Andersen Bjørkvald. Gift i 1886 Ingeborg Kristoffersdatter Reppe, f. 1854 på
Hellvald, datter av Kristoffer Olsen Lundskinvollan og kone Marta Ulriksdatter Vuku
(Flyanætta). Ingeborg døde i 1903 og Martin ble gift på nytt i 1904 med Trine
Sofie Olausdatter Hellvald, f. 1878. Trine var datter av husmann Olaus Olsen
Hellvald. Martin Petersen tok Vold som slektsnavn. Han døde i 1950.

----
269 H&FLe
----
Martin Petersen ble far til to barn før han ble gift, begge ble for øvrig født samme
år som han ble gift første gang.
Cl 0 . Julie Kristine, f. 1 886 på Stuskinsvald. Mor Karoline Bergitte Svendsdatter, f.
1 848. Julie ble i 1 902 gift med Ole Lassesen Sagen, f. 1 878. Mora hadde
fra før to barn utenfor ekteskap, ett av dem med John Anton Lorntsen, sønn på
Malmo under Hofstad. I 1901 ble hun gift med enkemann Elling Larsen
Hellvald på Hellsveet i Vuku.
C2°.lnga, f. 1886 på Bjørkenget. Mor: Bergitte Johannesdatter Bjørkenget, f.
1856. Inga ble i 1909 gift med Anton Fredriksen Rømo, f. 1887 på
Midtgrunnvald. Se mer om dem under Rømo.
Martin og Ingeborg hadde barna:
C3'.Marius, f. 1886 på Dillenget, d. 1902.
C4'.Ole, f. 1888 på Auskinmelen.
Cs'.John Marius, f. 1 889 på Nessvald, d. 1906 på Nessvald.
C6 I . Dødfødt gutt, f. 1 892 på Bjørganvald.
C7 I . Gustav, f. 1894 på Lundskinvald, d. 1900 på Lundskinvald.
Og i det andre ekteskapet (med Trine Olausdatter) fikk Martin tre barn
C8 2 .01 e Magnus, f. 1906 på Voll.
C9 2 .Gudlaug, f. 1910 på Voll. Gift med Egil Konrad Eilertsen, f. 1906.
Småbruker på Havstad under Stiklestad vestre.
C 10 2 .01 e Magnus, f. 1926 på Voll.
Jonas Johannessen Marken (1842-1927) og Hanna Sofie Halvorsdatter (1842-)
Jonas var som nevnt foran sønn av forrige bruker. I 1865 gift med Hanna Sofie
Halvorsdatter Tillereng, f. 1842. Hun var datter av Halvor Pedersen Tillereng.
Ekteskapet var barnløst.
I 1900 solgte Jonas gården til halvbroren John Marken for 1500 kroner og flyttet
til Granholt under Bunes.
John Johannessen Marken (1875- 1948) og Anne Marta Sefaniasdatter (1867- 1949)
John og Anne Marta ble gift i 1895. Hun var datter av Sefanias Arntsen Aspås.
John Marken var også snekker og laget bl. a. vasshjul og annet tilbehør til sag- og
kvernbrukene nede i Lundselva. Anne Marta var ei aktet og benyttet selskapskokke i
bygda, og John var med som kjøgemester.
Sammen fikk ikke John og Anne Marta noen etterkommere, men Anne Marta
hadde en sønn da de ble gift:
Bl 0 . Sverre Moksnes, f. 1890 på Aspåsen. Faren var Bernt Kristian Jørgensen
Moksnes, tjener på Ringve ved Trondheim. Sverre Moksnes ble gift med Alfrida
Antonsdatter, f. 1 887, og dreiv som handelsmann på Trones og på Lundsbakken.
Deretter flyttet de til Henning, der han ble ansatt som bestyrer ved Vegmo
Samvirkelag. Barn:
Cl. Astrid, f. 1917. Gift med Johan Kristian Hafstad, gårdbruker på Vestre
Hafstad i Sparbu.
C 2. Kari, f. 1920. Gift med Harald Kierulf. Bosatt i Trondheim.

----
270 H&FLe
----
cx.
John og Anne Marta hadde en *%
fostersønn: I
Alfred Ludvigsen, f. f
lOfl7 „,.„_ 1~1 „ _.8,.J"L~,,K~-. f"
Alfred Ludvigsen, f.
1897, som ble gårdbruker ! , <
på Tillervoll under Tiller. É *
John Marken solgte i A
gården ved skjøte datert " i
7.1.1946 til brordattera W-Wi il |A
Mane Mariusdatter Marken Hk i
for 12000 kroner pluss kår.
Marie overlot straks gårdsdrif
ta til svigersønnen Arne
Morken, men hun fortsatte å bo
der. Marie Mariusdatters foreldre er Anne Marta Sefa
omtalt på Øvre Hofstadsveet. John Johannessi
Johannessen Mc


----
271 H&FLe
----
Marka søndre
I 1789 ga Hagen Rust bygselseddel på gården til Lars Kristoffersen Holmen. Den for
rige brukeren Tomas Ellevsen protesterte ved tinglesingen. Men det ser ut til å være
kommet til et forlik, idet han har godtatt bygselen mot å få kår, mens Lars
Kristoffersen ble leilending.
Lars Kristoffersen Marken (1747-1829) og "Anne Olsdatter (1744-1788),
2) Mali Taraldsdatter (1761-1831)
Lars Kristoffersen var født i 1747 i Ulvilla av foreldre Kristoffer Olsen Ulvild og kone
Lisbet Larsdatter. I 1770 gift med Anne Olsdatter Breding, f. 1744 i Breding østre.
Hun var datter av Ole Haldosen Breding og kone Guru Roaldsdatter. De bodde i
Breding, i Levringan og på Haugen i Helgådal før de først på 1780-tallet bygslet
Overholmen mellem fram til 1788. Anne døde der i 1788, og skifte ble holdt etter
henne samme året. Lars Kristoffersen fikk så bygsel på Marka søndre i 1789 og giftet
seg året etter med Mali Taraldsdatter Holmen, f. 1761, trolig datter av Tarald
Andersen Overmoen.
Barn:
81 1. Anne, f. 1771 i Breding, døde ung.
B2 1 . Lisbet, f. 1773 på Levring. Gift i 1807 med Svend Andersen, f. 1783, sønn av
husmann Anders Eriksen på Mo. De bodde på flere steder før de ble husmanns
folk på Gudmundhusvald.
B3 1 . Anne, f. 1776 på Haugen i Helgådal. Gift i 1801 med John Ingebrigtsen
Hofstadvald (Buhaugan).
B4 1 . Marta, f. 1782. Gift i 1 817 med Ole Mortensen Marken østre (se Røsenget).
B5 2 . Kristoffer, f. 1791 i Marka, d. 1809.
B6 2 . Tarald, f. 1793 i Marka. Neste bruker.
B7 2 . Anne, f. 1796, d. 1852.
B8 2 . Gjertrud, f. 1798 i Marka, d. 1799.
B9 2 . Ole, f. 1800 i Marka, d. 1801.
Lars Kristoffersen oppga i 1820 halve gården til fordel for sønnen Tarald Larsen, som
hadde fått løfte på bygsel av Værdalsgodsets daværende eier, proprietær Muller. Men da
Muller døde, ble bygselseddel utstedt av skifteforvalteren 16. august 1820. Den andre
halvparten av gården fikk Tarald Larsen bygselbrev på av Nikolai Jensen 2. juni 1853.
Lars Kristoffersen døde som kårmann i Marka i 1829 og Mali som enke i 1831.
Tarald Larsen Marken (1793-1879) og ]) Berit Olsdatter (1786-1822, 2) Sigrid
Olsdatter (1798-1881)
Tarald Larsen ble i 1820 gift med Berit Olsdatter Vuku, f. 1786, datter av husmann
på Vuku prestegård, Ole Ulriksen Vuku og kone Anne Johnsdatter Auskin.


----
272 H&FLe
----
(Flyanætta). Berit døde på barselseng i 1822, og Tarald ble i 1823 gift på nytt med
Sigrid Olsdatter Brekken, f. 1898, datter av gårdbruker Ole Gundersen Brekken i
Ulvilia.
Barn:
Bl 1 . Et dødfødt guttebarn, f. 1 822.
B2 2 . Lars, f. 1 824. Lars Taraldsen Marken bodde i Trondheim.
B3 2 . Beret, f. 1 826. Gift med seinere bruker på gården, Ole Kjesbu.
B4 2 . Ole, f. 1828. Neste bruker.
B5 2 . Kristine, f. 1 832. Gift i 1 860 med Peder Johnsen Kluken (Bjørganætta). De reiste
til USA.
B6 2 . Mikal, f. 1838, d. 1853.
Ved ekteskapet med Sigrid Olsdatter ble Tarald Larsen Marken også eier av gården
Brekken, og engsletta Volenget og kvernbruk nummer 10 i Ulvilia ble tildelt ham på
skiftet etter svigerfaren Ole Gundersen i 1838. Disse rettighetene solgte han i 1846.
Tarald døde i 1879, og da enka Sigrid Olsdatter døde i 1881, fikk sønnen Ole
Taraldsen kjøpe gården av Værdalsbrukets eiere, skjøte datert 30. juni 1882.
Kjøpesummen var 2400 kroner.
Ole Taraldsen Marken (1828-1900)
Ole Taraldsen var ugift. Han gikk under navnet "Tarald-Ola".
I Ole Taraldsens tid som eier og bruker av Marka søndre må Ola Andersen Kjesbu
ha blitt medeier i gården, idet begge kalles selveiere i 1891. Ola Andersen var gift
med søstra til Ole Taraldsen, og de bodde på gården da de ble gift.
Ola Andersen Kjesbu Marken (1839-1924) og Beret Taraldsdatter (1826-1908)
Ola Andersen var født i 1839 på Åkervollen og var sønn av ugifte foreldre, Anders
Andersen Væren og Beret Olsdatter Åkervollen. Begge var tjenere på Åkervollen da
Ola ble født. Foreldrene giftet seg i 1841 og var husmannsfolk under Helmoen før de
kom til Kjesbua som leilendinger ca. 1845.
Ola Andersen ble i 1867 gift med Beret Taraldsdatter Marken, og de var inderster
i Marka før Ola gikk inn som medeier sammen med svogeren Ole Taraldsen.
Barn:
81. Sefanias, f. 1870 i Marka.
Etter at svogeren døde i 1900, var Ola eneeier fram til sønnen Sefanias Marken over
tok i ca. 1910.
Beret døde i Marka i 1908, og Ola døde i 1924.
Sefanias Olsen Marken (1870-1957)
Sefanias Marken var en av Verdalens mest kjente elgjegere i sin tid. Han skaut sin før
ste elg som sekstenåring, og i alt skaut han ca. 150 elger. De fleste åra jaktet han i

----
273 H&FLe
----
1926/27. E
893-1979
*v
>y
Leksdal allmenning, og som faste jaktkamerater hadde han Anders Lund, sersjant
Pettersen, John Grunnan, Kristen Sagvold og Nelius Tiller, som alle var kjente jegere.
Men for øvrig var det jegere fra det ganske land som oppholdt seg i Marka, og også
noen utlendinger - tyskere og engelskmenn. Disse leide jaktvald i Leksdal statsall
menning, og Sefanias var los for dem.
Sefanias hadde flere gode jakthunder, bla. elghundene "Tiger" og "Skytt" og
fuglehunden "Leo", en gordonsetter. Under elgjakta en haust gikk ei kule gjennom
elgen og traff hunden "Skytt", som gikk i losen, og hunden måtte avlives.
Hver haust blir det arrangert konkurranseskyting mellom elgjegeme i Leksdalen
til minne om Sefanias Marken.
Sefanias Marken var også en solid smed, og flere gikk i smedlære hos ham. Av tje
nere som arbeidet hos ham kan nevnes Kristine Nilsen Sandvik, som var husholder
ske og trofast tjener i mange år, videre Johan Jakobsen, Knut Frøset, Bernhard
Hofstad og Helge Kjesbu.
Sefanias Marken var ugift, men var far til tre barn:

 

----
274 H&FLe
----
Bl 0 . Anna Kristine, f. 1 888 på Musemaunet. Mora var Ingeborg Anna Andersdatter
Hallemsvald, f. 1 870, og som i 1 895 ble gift med Andreas Mikalsen
Karmhusbakken (Fjesme). Anna Kristine vaks opp hos besteforeldrene i Marka og
ble i 1910 gift med Peter Martinussen Lund, f. 1 878 på Sæter i Helgådalen
ble gårdbrukere på Vollan under Marka søndre.
B 2°. Laura Marie, f. 1895 på Borgenvald. Mora var Lovise Juliane Lorentsdatter, f.
1 869, og som i 1 898 ble gift med smed Hans Petter Johannessen på
Bunesbakken. Laura Marie ble i 1 922 gift med Andreas Andreassen Bye, f. 1 888
i Inderøy. Andreas Bye hadde snekkerverksted på Verdalsøra og de bodde på
Lindheim, gnr. 20, bnr. 19.
B 3°. Magne Ingemann, f. 1 91 8 i Marka, d. 1919 på Lundsmoen. Mora var Sefanias'
taus Inga Martinusdafter Lundsmo, f. 1895. Hun ble siden gift med Nelius
Lyngsaunet, f. 1 895, som fra 1932 var gårdbruker på Visøya under Bjartnes.
Sefanias Marken solgte i 1928 gården til søskenbarnet Ole Halvorsen Lund for 17000
kroner. Ole klarte seg ikke, og Sefanias, som hadde penger stående i gården, kjøpte
den tilbake på tvangsauksjon for 9000 kroner. I 1934 solgte han den på nytt, nå til
Jon Daling for 8700 kroner, skjøte datert 19. desember 1936. Før salget fikk Sefanias
fradelt parsellen Lunnan, satte opp hus der og flyttet dit.
Se mer om Sefanias Marken under Lunnan.
Jon Johnsen Daling (1900-1988) og Karen Marie Sørensdatter (1902-1980)
Jon Daling var født i 1900 i Ekne. Gift i 1925 med Karen Marie Sørensdatter Skrove,
f. 1902, datter av gårdbruker Søren Halvorsen Skrove og kone Anna Serine
Mikalsdatter.
Jon Daling var først forpakter av preste
gården i Aure på Nordmøre i noen år,
kjøpte deretter Vestre Mønnes, men måtte
vike etter ett år p.g.a. odelskrav.
Barn:
81. Olav Sy.
neste bruker. Gift 1957 med
Ingeborg Kjesbu, f. 1936.
84. Jon Magne, f. 1935. Gift med Laila Elisabet Sævik, f. 1945.
85. Lars Hallvard, f. 1938.
86. Bjørg Margit, f. 1940. Gift med Arne Lund, gårdbruker på Fjesme i Henning.
87. Magnhild Kristi, f. 1942. Gift med Olav Tømmemes, f. 1927 i Aure, gårdbruker
drosjeeier i Aure.

 

----
275 H&FLe
----
Vollan
GNR. 69, BNR. 2.
t Marka søndre i 1907 og solgt til Petter Lund som
bruk.
Petter Martinussen Lund (1878-1962) og Anna Kristine Sefaniasdatter (1888-
1978)
und var født i 1878 på Sæter av foreldre Martinus Pedersen og Sirianna
Kristensdatter Sagvolden. (De bodde på Lundsmoe
00 reiste Petter til Echaneba i Michigan, USA, der han ei tid arbeidet som bar-
ender pa en restaurant. Se
.arbeid og tømmerkjøring med hest. i
[et som gikk an, - "for om hesten stav
sin arbeidsgiver fikk han ordre om å lesse på
lere som passet til seletøyet". Etter
kom tilbake fra Amerika, sikl
medlære. I 1907 startet han så som burei
er på Vollan, der han satte opp hus fø
han tok fatt på oppdyrking av jorda. Pette
ble kjent som en dyktig gårdbruker.
Petter ble i 1910 gift med Anna Kristine
Sefaniasdatter Marken, f. 1888 på
Musemaunet av foreldre, gårdbrukersønn
Sefanias Olsen Marken og Ingeborganna
datter Hallemsvald
De fikk sønnen.
Sverre Magnus Lund, f. 1917
1944
k
/k-
9AA
v
u
k
V
n
-z
</
døde
nnp
Petter Lund solgte i 1948 gården til Sigurd Edvardsen Marken, og Petter og Anna
Kristine flyttet til Dypdal, der de losjerte i noen år. Fra høsten 1951 bodde de som
leieboere på Sandmo (Holberg) på Ørmelen, men i 1954 kjøpte de eget hus
denlund", også det på Ørmelen.
Sigurd Marken (1916-1999) var gift med Målfrid Bergljot Olavsdatter Rye, f. 1920.
de hadde ei datter, Gerd Sofie, f. 1945, gift med Odd Haldorsen. De overtok gården.
v*

 

----
276 H&FLe
----
Lunnan
GNR. 69, BNR. 3.
Lunnan ble fradelt Marka søndre i 1934 og skyldsatt for 0, 65 mark.
Sefanias Marken tok unna dette jordstykket og et skogstykke da han solgte Marka
søndre. Etter at han hadde satt opp hus, solgte han bruket etter få år og flyttet på Øra.
Der bodde han i mange år og var et markant trekk i gatebildet. Han losjerte i Støps
boligen på Øra.
Fra 1938 ble Arne Josef sen Okstad ny eier og bruker av Lunnan
Kjærenget var opprinnelig et engstykke som lå oppe i Markagrenda, og hørte under
Kjæran. Eiendommen ble i 1861 solgt til John Jakobsen ("Jo Kjærenget") for 300 spe
sidaler, skjøte datert 14. august, tinglyst 15. august 1861, men det har bodd folk på
Kjærenget lenge før den tid.

 

 


----
277 H&FLe
----
Pilen viser hvor husene på Kjærenget stod.
Jorda på Kjærenget lå nedover bakken mot merket til Marka østre.
Enka etter John Jakobsen solgte Kjærenget til Ole Taraldsen Marken for 240 spe-
sidaler + kår i 1876 (skjøte av 24. januar, tinglyst 2. februar 1876). Dermed opphørte
Kjærenget som eget bruk.
Beboere fra 1769 til ca. 1814:
Ingebrigt Jakobsen Marken (1746-1815) og Olsdatter (1731-1793),
2) Berit Olsdatter ()
Ingebrigt Jakobsen var født i 1746 på Verdalsøra og var sønn av Jakob Andersen
Brustuen under Stiklestad. Gift i 1769 med Sigrid Olsdatter, f. 1731. Hun var datter
av Ole Olsen Tømmerås. De fikk ei datter:
Bl \ Siri, f. 1 869 i Marka. Gift i 1795 med Ole Jakobsen Marken, som var gårdbru
ker i Marka nordre.
Etter at Ingebrigt var blitt enkemann i 1793, var han til Frol og hentet seg ei ny kone,
Berit Olsdatter Haaden, som var tjener på Østborg, men født på gården Håden (Håa)
i Skogn. De ble gift i Verdalen. I sitt andre ekteskap ble Ingebrigt far til tre barn:
Bl 2 . Sevald, f. 1796 i Kjærenget, d. 1798.
B2 2 . Elen, f. 1798 i Kjærenget.
B3 2 . Ole, f. 1803 i Kjærnget, d. 1810.


----
278 H&FLe
----
I folketellinga for 1801 er ikke Kjærenget nevnt, og Ingebrigt og kona finnes ikke
under andre gårder i bygda, så de har muligens oppholdt seg utenbygds på denne
tida. I 1803 er de igjen å finne her da de får døpt sønnen Ole.
At Ingebrigt har drevet med fjellslått i Leksdalsallmenningen, er det bevis på
gjennom ei slåttemyr i vinterveileia fra Marka til Hofstadvollen. Den blir kalt
"Ingebrigtmyra". Det var Marka som hadde slåtteretten på denne myra, og det er gan
ske sikkert at myra har fått navnet etter Ingebrigt i Kjærenget.
Ingebrigt Jakobsen døde som legdslem på Skrove i 1815. Hvor det ble av kona
Berit er ikke klarlagt. Kanskje flyttet hun tilbake til Skogn?
Etter at disse flyttet, har vi ingen opplysninger om at det har bodd folk i Kjærenget
før John Jakobsen (Jo Kjærenget) kom dit.
John Jakobsen (1809-1873) og Marta Olsdatter (1809-1897)
John Jakobsen var født i 1809 på Holmli vestre av foreldre Jakob Olsen og Marit
Mikkelsdatter. I 1833 ble han gift med Marta Olsdatter Vangstad, f. 1809 på
Eklesvald, datter av Ole Olsen Eklesvald og Malena Andersdatter.
De var inderster på Vangstadhaug og Åsen i Ulvilla og husmannsfolk under
Storstad før de kom til Kvernstua under Hofstad i 1848, der John var ansatt som
kvernmann fra 1848 til 1861, da han kjøpte Kjærenget og flyttet dit. Det er mulig at
han fortsatte som kvernmann også etter at han flyttet til Kjærenget.
John Jakobsen (Jo Kjærenget) gikk under navnet Jo Kvennmann etter yrket sitt,
og var ellers en av datidas mest kjente felespillere i Verdal. Han ble også kalt Jo Spell
mann.
De hadde åtte barn. Om disse, se under Kvernstua under Hofstad.
I 1872 utstedte John Jakobsen kjøpekontrakt på gården til sønnen Ole Johnsen
Marken for 250 spesidaler + kår.
John døde på Kjærenget i 1873. Enka Marta hadde Kjærenget i tre år etterpå før
hun solgte til Ole Taraldsen Marken og tok kår. Hun flyttet siden til Sparbu der hun
døde hos sønnen Martinus på Holdeplassen i 1897.
Ole Johnsen Marken (1834-1891) og Anne Johnsdatter (1821-)
Ole Johnsen Marken var født i 1834 på Vangstadhaugen i Ulvilla. Gift i 1855 med
Anne Johnsdatter, f. 1821 i Melhus.
I 1861 var Ole og Anne husmannsfolk under Bunes og fra 1863-1872 hus
mannsfolk på Lundsberget. Så kjøpte de Kjærenget av Oles far og flyttet dit. Men
oppholdet på Kjærenget ble heller ikke langvarig. I 1874-75 flyttet de til Holde i
Sparbu, der Ole døde i 1891.
Se mer om familien under Lundsberget.
Husmann i Kjærenget:
I 1865 er oppført Mikal Johnsen som husmann uten jord i Kjærenget. Det faktiske er
vel heller at han bodde med familien hos foreldrene sine.

----
279 H&FLe
----
Mikal Johnsen Marken (1836-1870) og Beret Marta Jonasdatter (1838-)
Mikal Johnsen var født 1836 på Vangstadhaugen. Gift i 1859 med Beret Marta
Jonasdatter Valstadvald, f. 1838 på Valstadvald. De losjerte i Kvernstua under
Hofstad før de flyttet til Kjærenget. Mikal Johnsen var veiarbeider.
Mikal døde i Kjærenget i 1870. Enka Beret Marta var tjener på Leirfall vestre i
1875, og ble gift på nytt i 1882 med enkemann Anders Ågesen Hage, f. 1828 på
Skrove. Hun ble enke for andre gang i 1883, og ble gift for 3. gang i 1887 med enke
mann og fisker Ole Ellefsen Verdalsøren, f. 1833 i Gausdal. Han døde i 1897. Hvor
det siden ble av Beret Marta, er ikke kjent.
Mikal og Beret Marta fikk fem barn:
81. John Martin, f. 1860 i Kvernstua. I 1875 var han tjener i Sør-Fikse, men flyttet
siden til Snåsa, der han døde i 1883.
82. Jonetta, f. 1862 i Kvernstua. I 1896 ble hun gift med sjømann Jørgen Edvard
Andersen Mollan, f. 1867 i Verran. De bodde i Klokkerstua like ved elva på
Verdalsøra. De hadde ingen barn selv, men tok til seg som adoptivbarn Hulda
Terese Schevenius, f. 1 897 i Sverige, datter av karusell- og skytebaneeier Otto
Teodor Schevenius og Emilie Ellingsdatter Mikvollvald. Jonetta og Jørgen Mollan
ble skilt, og Jonetta ble tilkjent både hus og inventar pluss at mannen måtte betale
henne understøttelse i fire år. 11 921 opprettet Jonetta Mollan testamente, som lød
på at adoptivdattera Hulda Terese skulle være første arvtaker. Adoptivdattera
bodde da i Sverige, og hun utvandret derfra sammen med sin mann Alrik Zerppe
til Minneapolis i Minnesota i 1923.
83. Edvard, f. 1 864 i Kjærenget. Edvard, som var tjener på Lyng søndre, utvandret til
Minneapolis, Minnesota, i 1888 under navnet Edvard Mikalsen Lyng.
84. Johannes, f. 1867 Kjærenget. Han var pleiebarn hos Gunnerius Sørensen på
Borgenvald i 1875, og flyttet til Sparbu i 1882, ellers ingen opplysninger om
ham.
85. Johan, f. 1869 på Leklemsvald. I 1875 bodde han på Leirfall vestre, der mora
var tjener. I 1 887 utvandret han til Fergus Falls, Minnesota, som Johan Mikalsen
Lerfald.
Enka etter Jo Kjærenget solgte altså gården i 1876 til Ole Taraldsen Marken, som la
jorda under sin gård Marka søndre. Med det opphørte Kjærenget som eget bruk.
NOTER
1 . Helga er omtalt på s. 21 5 og 228 i slektsboka "Gransslakten från Skalstugan"
2. Hendelsen er omtalt i Bjarne Slapgards roman "Under regnbogen" fra 1981 .
3. Verdalsboka «Ras i Verdal», bind B, s. 429-43 1 .
4. Se artikkel om Marie Landstad av Alv Okkenhaug i Årbok 2000 for Verdal Historielag, s. 8.
5. Se Haugen-ætta del 11, Joar Olav Nessemo og Bjørn Inge Langdal, Helgådals-Nytf 1987.

----
280
----

----
281 H&FLe
----
RØSENGET
Tegning; Sturfa Rindsem,


----
282
----


----
283 H&FLe
----
RØSENGET
GNR. 70
Røsenget var opprinnelig et uteng og seinere husmannsplass under Mikvoll. Gården
nevnes ikke ved matrikuleringen i 1723, så det ser ut som den på det tidspunktet
ennå ikke var rydda. Etter som den seinere tilhørte Store og Lille Mikvoll i fellesskap,
må den ha kommet under Mikvoll før denne gården ble delt, sannsynligvis en gang
i 1730-åra.
Røsenget ligger slik til at det grenser mot Lund fra alle sider, og derfor har det gan
ske sikkert tilhørt Lund vestre før det kom under Mikvoll, men nøyaktig når og på
hvilken måte dette skjedde, er ukjent.
Første gang Røsenget nevnes, er i 1778, og da kalles det Røen. Ved bygselbrev av
28. desember 1778, tinglyst i 1779, ble "engstykket Røen" av Mikvollgårdenes eiere
bygslet til soldat Anders Olsen for årlig avgift på 6 riksdaler.
Anders Olsen Røseng (1746-1803) og " Karen Dortea Johansdatter (1746
-1793), 2) Karen Nilsdatter (1761-1837)
Anders Olsen var født i Mønnes i 1 746 og var sønn av Oluf (Ole) Haldosen Mønnes
og kone Sara Bårdsdatter Lillevuku. (se Østre Bredingsætta).
Anders var gift to ganger. I 1771 med Karen Dortea Johansdatter Hallemsstøa, f.
ca. 1746, d. 1793. Anders ble gift for andre gang samme år med Karen Nilsdatter
Vestre Skrove, f. ca. 1761.
I de to ekteskapene ble Anders far til åtte barn, men tre av barna døde som sped
barn:
Bl '. Ole, f. 1772 i Hallemsstøa, død samme år.
82 1. Johan, f. 1772 i Hallemsstøa, død samme år. Tvilling.
B 3'. Johan, f. 1 773 på Bredingsvald. Han var inderst og seinere gårdbruker på Setran
1814-1842 (se under Setran).
B4 1 . Ole, f. 1775 i Hallan nedre. Gift i 1795 med Guru Tørrisdatter Nedre Sende.
Ole døde i 1798, og Guru bodde i 1801 hos sine foreldre på en plass under
Hallem nedre sammen med barna Anders Olsen, f. 1795, og Ole Olsen, f.
1799.
B5 2 . Nils, f. 1 794 i Røsenget. Neste bruker.
B6 2 . Ole, f. 1798, død samme år.
B7 2 . Sara, f. 1798, tvilling med Ole. Gift med Johannes Andosen Tuset.
B8 2 . Ole, f. 1 800. Husmann på Nordre Aksnesenget.

----
284 H&FLe
----
Enka Karen Nilsdatter fikk skjøte på eiendommen i 1803 av Ole Trones, eier av Store
Mikvoll, og Ole Johnsen Lille Mikvoll. Eiendommen ble skyldsatt 17. mai 1803 for
6 mkl, hvorav 5 mkl ble regnet for å tilhøre Store Mikvoll og 1 mkl til Lille Mikvoll.
Ved skjøte av 22. desember 1819 solgte Karen Nilsdatter halvparten av eiendom
men til sønnen Nils Andersen og den andre halvparten til Ole Mortensen Marken.
Prisen var 80 spesidaler for hver part.
Nils Andersen Røseng (1794-) og l) Marta Pedersdatter (1800-1841), 2) Lisbet
Svendsdatter (1790-)
Nils Andersen var bruker på den ene halvparten fra 1819 til 1828. I 1822 ble han
gift med Marta Pedersdatter Karmhus, f. 1800 på Hallemsvald, datter av husmann
Peder Olsen Hallemsvald og kone Gjertrud Johnsdatter.
Med Marta fikk Nils fem barn:
81. Anders, f. 1822 på Røsenget, d. 1823.
82. Karen, f. 1825 på Røsenget. Gift i 1847 med husmann og fisker Markus
Henriksen, f. 1828 i Sparbu. I 1865 bodde de på plassen Sørlien under Løe i
Sparbu og hadde fire barn.
83. Johannes, f. 1828 på Røsenget. Han flyttet til Sparbu i 1851 og ble samme år
gift der med enke Bendikka Ingebrigtsdatter Løplass. De bodde først på Løplassen,
men flyttet til Stein kjerbakken ca. 1 860. Johannes dreiv som fisker. Ei datter, Jonetta
Benedikte, ble gift med John Skotland som kjøpte Aksnes (Bakkan).
84. Anders, f. 1 830 på Røsenget. Han flyttet også til Sparbu, der han ble gift i 1 854
med 26-årige Elen Anfinsdatter Wækreplassen. Men han er trolig død før 1864,
og i 1865 er Elen gift med Johan Teodorsen, f. 1836 i Stod, og de losjerer på
husmannsplassen Nysted i Sparbu. Elen har da tre barn, to etter Anders og ett med
sin neste ektemann.
85. Marta, f. 1833 på Røsenget. Gift med Simon Olsen, f. 1 835 i Tynset. De var i
1 865 husmannsfolk under Heir i Frol.
Nils Andersen klarte ikke forpliktelsene, og gården ble solgt på auksjon 1. mars
1828.
Nils fortsatte imidlertid å bo på gården som inderst. Kona Marta døde i 1841, og
i 1842 ble Nils gift på nytt. Den neste kona hans var enke Lisbet Svendsdatter
Aksnesvald, f. ca. 1790 i Flatanger. Hun hadde tidligere (1825) vært gift med Ole
Johnsen Vangstad, som døde i 1833, og hadde ei datter; Serianna, fra første ekteskap.
Dattera flyttet i 1847 til Kristiansund.
Lisbet hadde også to barn som ugift. I 1816 fikk hun en sønn; Ole Andersen, med
Anders Larsen Skavhaug. Ole Andersen ble født på Garnes, og han flyttet til Flakstad
i Lofoten i 1854. Han bodde flere år i Flakstad, men var i 1865 bosatt i Trondenes
utenfor Harstad. Han var da ugift gardsdreng på gården Erikstad.
I 1819 fikk Lisbet sønnen Svend Svendsen mens hun bodde på Lindset i Vuku.
Faren var ungkar Svend Andersen Dillan, som for øvrig drukna under garnfiske i elva
fjorten dager etter at barnet var født.

----
285 H&FLe
----
Etter at Nils Andersen ble gift for andre gang, flyttet han til Aksnesvald (muligens
Brannåsen). Derfra flyttet de til Frol, og i 1865 var de husmannsfolk på Burmoen.
Nils døde på Burmoen i 1873, og kona Lisbet døde samme år som fattiglem på
Tingstadvald.
Ole Mortensen Marken (1794-) og Marta Larsdatter (1782-)
Ole Mortensen var født i 1 794 i Marka østre og var sønn av Morten Iversen Marken
og kone Ingeborg Andersdatter. 11817 gift med Marta Larsdatter Marken søndre, f.
1782, datter av Lars Kristoffersen Marken søndre og kone Anne Olsdatter. Ole
Mortensen var bruker på den andre halvparten av Røsenget fra 1819 til 1827.
Barn:
81. Anne, f. 1818. Gift i 1848 med Johan Magnus Eriksen, f. 1824 i Skogn. Han
var husmann og seinere selveier på Røsenget vestre.
82. Anders, f. 1 821 . Gift i 1 849 med Iverine Caroline Olsdatter, f. på Hitra. Anders
Olsen fikk i 1 839 utflyttingsattest til Trondheim, der han gikk i bakerlære. Der ble
han også kjent med sin seinere kone, og de flyttet til hjemstedet hennes på Hitra,
der Anders arbeidet som baker. Det var tolv barn i familien, men noen av dem
døde som små. De som vokste opp, reiste i voksen alder til USA. En sønn, Martin
Andersen, ble gift på Levanger, men også han og kona reiste til USA. De etterlot
seg en sønn på Levanger, Håkon Margido Martinsen Røssing, som ble etterlatt hos
morforeldrene der. Han har etterslekt på Levanger.
83. Mikal, f. 1824. Gift med Guruanna Johnsdatter Aksnes øvre. De var først hus
mannsfolk på Vassenget under Selli i Sparbu, men kom seinere til Lille Aksnes (Enget).
84. Ingeborg, f. 1827 i Marka, d. 1828.
I likhet med Nils Andersen klarte heller ikke Ole Mortensen forpliktelsene på Røs
enget, og han måtte gå fra gården i 1828. Ole og familien flyttet først til Marka og
losjerte der, før de i 1835 flyttet til Henning og ble husmannsfolk på en plass under
Selli.
Røsenget ble solgt ved auksjon 1. mars 1828 til Johannes Larsen Karmhus for 150 spe
sidaler. Men han overdrog gården allerede samme år til Iver Olsen Musum for 155 spe
sidaler.
Iver Olsen solgte gården i 1830 til Johannes Sivertsen Dalemark for 200 spesidaler.
Men proprietær Jelstrup hadde pant i gården, og da Johannes misligholdt pantobli
gasjonen, ble gården solgt ved tvangsauksjon i 1833 etter rekvisisjon av Jelstrup, som
slo til seg eiendommen.
Allerede i 1835 ble Røsenget drevet som et underbruk av Bunes, og ved skjøte av
7. desember 1836 solgte Jelstrup eiendommen til løytnant Hartvig Peter Lund på
Bunes for 250 spesidaler. Siden ble Røsenget dels brukt som underbruk og dels som
husmannsplass(er) under Bunes (se nedenfor).
I 1838 bodde Amund Torkildsen på Røsenget, men trolig har han bare vært losje
rende.

----
286 H&FLe
----
Amund Torkildsen (1800-1844) og Sirianna Bårdsdatter (1807-)
Amund Torkildsen var født i 1800 på Lille Langdal av foreldre Torkild Amundsen og
kone Anne Bastiansdatter (se Åkranætta). I 1828 gift med Sirianna Bårdsdatter
Tangen, f. 1807 på Inndalsvald. Hun var datter av Bård Larsen Skjeflo og kone Sigrid
Nilsdatter Kvelstad (Bjørganætta).
Barn:
81. Anne, f. 1829 på Karmhusvald. Gift i 1870 med enkemann Ole Andreassen
Leirhaug. Han var gårdbruker på Sende søndre lille.
82. Sirianna, f. 1834 på Klukstangen. Gift i 1854 med Lornts Johannessen, gårdbru
ker på Malmo under Ner-Hofstad.
83. Tore, f. 1 839 på Røsenget. Han fikk utreiseattest til Overhalla i 1 859, og i 1 869
ble han gift i Harran med Lorentse Gurine Mikkelsdatter (31 år). De bodde i
Bjørhusdalen i Harran og flyttet seinere til Velfjord i Nordland.
Det ser ut til at familien Torkildsen har flyttet fram og tilbake mellom Leksdalen og
Ulvilla. Fra Røsenget har de flyttet til Klukstangen, der Amund døde i 1844. Enka
Sirianna giftet seg i 1855 med Ole Olsen Røske fra Inderøy.
I 1856 ble gården solgt til Nordre Trondhjems Amtskommune sammen med Bunes
som landbruksskole og fulgte siden samme gård ved salget til Jakob v. d. Lippe
Hansen i 1861 og til Hans Lund på Bunes i 1870. I 1865 var det ingen oppsitter på
Røsenget, og to år seinere var den oppdelt i to husmannsplasser, Spelen og Røsenget.
Spelen (Røsenget østre)
Spelen var en av de to husmannsplassene som eiendommen Røsenget ble delt opp i
i 1867. Den andre plassen ble kalt Røsenget. Spelen lå like ovenfor nåværende gård
Røsenget og arealet var 22 dekar. I 1875 var besetningen 1 ungnaut, 3 sauer, 4 gei
ter og 1 svin.
Ved skylddelingsforretning av 2. juli, tinglyst 14. august 1888 ble plassen fradelt
Røsenget og særskilt skyldsatt for 17 skilling (ny skyld mk 0, 42) og fikk gårdsnav
net Røsenget østre. Ingeborg Anna Lund solgte bruket til husmannen Johannes
Iversen Hagen for kjøpesum 400 kroner, skjøte datert 27. februar - tinglyst 5. april
1893.
Røsenget østre bestod som eget bruk fram til 1915, da det ble lagt under Røsenget
vestre.


----
287 H&FLe
----
Røsenqet øs
Ole Ellingsen (1831-1920) og Mette Pedersdatter (1839-1909)
Ole Ellingsen var husmann på Spelen fra 1867 til 1876. Han kom seinere til
Lillemarka under Marka nordre, der han er omtalt nærmere. Han ble avløst på Spelen
av Johannes Iversen Hagen.
Johannes Iversen Hagen (1828-1917) og Ingeborganna Johansdatter (1853
-1922)
Johannes Iversen var født i Henning. Hagen-navnet hadde han fra Bremsethåggå'n
(-hagen) i Henning. Han var for øvrig bror av husmannen Kristian "Fastan" Iversen
på Tusetsvedjan. Johannes fikk skjøte på eiendommen Aksnesaunet 14. august 1867
for 100 spesidaler og kår til Einar Pedersen. 1 Ved folketellinga i 1875 bodde Johannes
alene som ugift gårdbruker på Aksnesaunet. Men så solgte han Aksnesaunet i 1876
og bosatte seg som husmann på Spelen. Sannsynligvis var det etter at han kom til
Spelen at han giftet seg med husmannsdattera på naboplassen Røsenget,
Ingeborganna Johansdatter Røseng, som var født på Skeisvald i 1853 og var datter av
Johan Magnus Eriksen og hustru Anne Olsdatter.
Johannes og Ingeborganna var husmannsfolk fram til 1888 og deretter selveiere
til 1915, da Røsenget østre ble solgt til Ola Toresen Røseng for 1500 kroner. Jorda ble
da lagt under Røsenget vestre.
Johannes arbeidet også som snekker. Det er sagt om ham at han skulle være svært
nøye med trematerialene. En gang mens han ennå bodde i Henning, skulle han lage


----
288 H&FLe
----
en høvelbenk, og da gikk han i to dager i skogen før han fant emner til treskruene i
benken som han var fornøyd med.
Ingeborganna var god til å tegne og var regnet som en kunstner i faget.
Johannes døde i Marka i 1917 og Ingeborganna i 1922. De var barnløse.
Røsenget vestre
GNR. 72, BNR. 6.
Røsenget vestre var den andre av de to husmannsplassene som Røsenget ble oppdelt
i i 1867. Året etter kom Johan Magnus Eriksen dit som husmann.
Johan Magnus Eriksen (1824-1897) og Anne Olsdatter (1818-1905)
Johan Magnus Eriksen var født i 1824 i Alstadhaug i Skogn. I 1848 ble han gift med
Anne Olsdatter Marken, f. 1818, datter av Ole Mortensen Marken som var eier av
halvparten av Røsenget fra 1819-1828.
Johan var husmann under Skei og Skrove ei tid. Så flyttet han til Sparbu og bodde
på en plass under Selli, før han kom til Røsenget som husmann i 1868. Han var tøm
mermann og satte selv opp nye hus på Røsenget. Tømmeret han bygde av fikk han
tak i på Lund - det var vindfall som lå igjen etter en storm som hadde herjet med
skogen.
Røsenget vestre ble fradelt Lund 2. oktober 1895 og skyldsatt for 45 øre. Men
Johan Magnus Eriksen kjøpte ikke gården, han benevnes fortsatt som husmann ved
sin død i 1897. Anne er oppført som bosatt på Røsenget da hun dør i 1905.
Barn:
81. Marta Andriana, f. 1849 på Skei. Hun var ugift, men hadde en sønn, Josef
Bårdsen, f. 1 877 i Verdal. Faren var Bård Jørgensen Bullerås (se under Ner-
Tjellran). Marta og sønnen bodde på Røsenget i 1891, seinere flyttet de til
Henning og bosatte seg i Fjesmegrenda. Josef tok navnet Okstad etter at han flyt
tet til Okstadplassen Volen i Henning. Gift med Johanne Johnsdatter Hollåsplass fra
Ogndalen.
82. Erik, f. 1852 på Skeisvald. Død samme dag.
83. Olme, f. 1852 på Skeisvald. Død samme dag. Tvilling med Erik.
84. Ingeborganna, f. 1853 på Skeisvald. Gift med Johannes Iversen Bremsetvald. De
bodde på Røsenget østre (se under denne).
I 1898 kom Ole Toresen til Røsenget vestre. Han fikk skjøte på gården 13. desember
1901, tinglyst 2. april 1902.
Ole Toresen Røseng (1866-1957) og Gurianna Olsdatter (1864-1956)
Ole Røseng var født i 1866 på Dalemarkvald og var sønn av Tore Sevaldsen Holmvik
og Sirianna Olsdatter.

----
289 H&FLe
----
I sine unge år tjente Ole i åtte år hos Anneus Ågård på Hallem vestre. Et varig og
lyst minne fra denne tida var da han som 15-åring skysset Bjørnstjerne Bjørnsson fra
Hallem til Stiklestad, der Bjørnsson skulle holde hovedtalen ved det store venstre
lagsmøtet ved Moksnesgården den 5. juli 1882.
Seinere ble det arbeid på sagbruk, veiarbeid og grøfting, og han var også i Sverige
på skogsarbeid.
Kona Gurianna Olsdatter Ness, som han ble gift med i 1888, var datter av hus
mann Ole Sivertsen og Guri Jensdatter på Nessmoen under Ness østre. Gurianna var
ei kvinne det sto respekt av. En gang hun var på en gård og skulle koke såpe, var det
noen karer som ville drive ap med henne. Hun tok da fatt i den ene av karene og
holdt ham over såpegryta og sa: -Vill' du at æ ska kok' dæ? Dermed ble det slutt med
ablegøyene.
Etter at Ole kom til Røsenget satte han opp nytt uthus, med Johan og Kristian
Aksnes som byggmestere.
Ole og Gurianna fikk barna:
81 . Sofie Gustava, f. 1 888 på Hofstadvald. Hun utvandret til Dakota i USA, der hun
bie gift med Claus Clausen, født i USA av norske foreldre.
82. Torvald, f. 1890 på Karmhus, d. 1972. Gift med Emma Lillesand, f. 1890.
Torva Id arbeidet ved Norges Statsbaner, og de bodde sist ved Tretten i
Gudbrandsdalen.
83. Olaf Ingemar, f. 1 897 på Hofstadvald. Han ble neste bruker på Røsenget.
84. Karoline, f. 1 899 på Røsenget. Gift med Konrad Bratsve, baneformann på
Nordlandsbanen. Familien bodde i Hommelvik.
85. Oskar, f. 1909, d. 1988. Gift med Brita Nyvik, f. 1901 i Røyrvik. Oskar Røseng
var baneformann på Nordlandsbanen. Familien bodde først i Trofors og etter
1957 på Verdalsøra.
Ole Røseng solgte gården i 1923 til sønnen Olaf Røseng for 6000 kroner.
Etter at de solgte gården, bodde Gurianna og Ole på forskjellige gårder. Først på
Karmhus, deretter på Øver-Hofstad, der de var i seks år. I 1937 flyttet de til Granholt
og bodde der til 1952, da de flyttet til Marka nordre, og der opplevde de å feire jern
bryllup (65 års ekteskap) før de gikk bort i 1956 og -57.
Olaf Ingemar Olsen Røseng (1897-1962) og Borghild Edvardsdatter (1902-1994)
Olaf overtok som nevnt gården i 1923. Kona Borghild Edvardsdatter Flyum var født
i 1902 på Holmli og var datter av Edvard Petersen fra Reitan under Fly an i Ulvilla og
kone Hanna Andorsdatter, født Kjesbu.
Olaf Røseng arbeidet utenfor bruket som skogsarbeider (tømmerkjører), og var
også gårdsarbeider på Lund i mange år. Han hadde gården helt til 1961, da han solg
te til Harald Musum. Haralds sønn, Helge Musum, flyttet dit og bygde ny stue i 1974.
Olaf Røseng døde i 1962, mens kona Borghild levde helt til 1994. Hun tilbrakte
sine siste leveår på Ørmelen Bo- og Helsetun.
Olaf og Borghild etterlot seg to døtre og to sønner:

----
290 H&FLe
----
pet til Olaf og Borghild Røseng
81. Hildur Gurine, f. 1924. Gift med Per Iversen Ulvin, gårdbruker på Brattås
Sparbu.
82. Eldbjørg Otilie, f. 1927. Gift med Torstein Hermann, og de bor i Henning.
83. Birger, f. 1930, d. 1976. Gift med Magnhild Sundseth. Bosted Verdalsøra
84. Arne Ingemar, f. 1932. Gift med Mari Kvelstad. Bosted Verdalsøra.


----
291 H&FLe
----
SETRAN
GjerdeStokker Og bend. Tegning: Steinar Berg.

 

----
292 H&FLe
----
IYj
&Æ3
Z
Kjærenget
/
Xj
//,
I
—"sen
ILLEI
(s
\ØR-
/
//
+
s
/
x OV
•♦
o
V
■AM
<o
//^
I) •*&■
\
/
f
s
\
>%
\
i]
\
1^
%
i
\
\
\
tO
\
\
— 7H
w3n
»7*
£■
?2«
i^^«
\
m
/<>
Nfc
»o
T2fl
n/A <>7/O
?><;
1
<3
13

z<
LØWSMOÉN f
\\
f j
x^
-->
Sl
)
x
s
§
/
0
\I
0

\

 

----
293 H&FLe
----
SETRAN (MUSEMSENGET)
GNR. 71, BNR 1.
Musemsenget var Musems gamle seter fram til 1788. Ved skjøte av 4. januar 1788,
tinglyst 19. september 1789, solgte Anders Arntsen Store Musem denne gårdens part
i "Musemsseter" til løytnant Elling Lyng for 95 riksdaler. Ole Taraldsen på Musem
lille hadde før solgt den fjerdeparten som tilhørte hans gård til generalauditør Kierulf,
og dermed kom denne parten inn i Verdalsgodset.
Den parten som Lyng hadde kjøpt, og som ble særskilt skyldsatt for 10 riksdaler,
er det nåværende Setran.
'etran i 1962. Foto: Widerøe
Elling Lyng bygslet bort Setran (som da ble kalt Musemsseter) ved kontrakt av 2.
mars 1789 til Jakob Andersen, som ble den første oppsitter på gården. Ved skjøte av
29. juni 1789 solgte Elling Lyng eiendommen til Johan Widerøe Tonning, og dermed
var hele den gamle Musemssetra gått inn i Verdalsgodset.


----
294 H&FLe
----
Jakob Andersen Setran (1733-1813) og Berit Iversdatter ()
Jakob Andersen kalte seg Lund da han i 1761 ble gift med Berit Iversdatter Bunes.
Etter giftermålet var han bruker i Marka søndre i to-tre år, deretter husmann under
Hofstad i tida 1764-1788, og kom så til Setran som bygselmann i 1789.
Jakob og Berit hadde seks barn:
81 . Anders, f. 1762 i Marka, d. 1766.
82. Iver, f. 1764 på Hofstadvald.
85. Brynhild, f. 1773. Gift i 1801 i Vår Frue kirke i Trondheim med Iver Haldosen
Vold. De bodde i Trondheim. Men etter at mannen døde, flyttet Brynhild tilbake til
Leksdalen og ble i 1814 gift med enkemann Johan Andersen Røseng, som ble
neste bruker på Setran.
86. Anders, f. 1 776. Gift i 1 804 med Maria Gundersdatter Karmhus, f. 1 783. Anders
ble husmann på Karmhusbakken.
Hvor lenge Jakob Andersen ble boende på Setran, er usikkert. I folketellinga for 1801
er Setran ikke nevnt, men Jakob er oppført som bosatt der da han døde i 1813. Kona
Berit finnes ikke i dødsprotokollene etter 1800, så hun er trolig død før den tid.
I 1813-14 har Jakobs svigersønn Johan Andersen Røseng bosatt seg på Setran.
Johan Andersen Setran (1773-) og l) Marit Bårdsdatter (1774-1813), 2)
Brynhild Jakobsdatter (1773-1845)
Johan Andersen var født i 1773 på Bredingsvald og var sønn av Anders Olsen Røseng
og kone Karen Dortea Johansdatter. I 1797 gift med Marit Bårdsdatter Mikvoll, født
i 1774. De første åra bodde de på Røsenget, men i 1800 bodde de i Marka, i 1801
var Johan husmann på Karmhusbakken, og flyttet tilbake til Røsenget i 1803. I 1813
bodde de på Hofstad, der kona Marit døde det året. I 1814 giftet Johan seg på nytt,
nå med enka Brynhild Jakobsdatter Setran, datter av forrige bruker, og kom til
Setran. Han benevnes da som "inderst", og er oppført som oppsitter ennå i 1838, selv
om det i 1835 heter at eiendommen da var forpaktet av en husmann under Ner-
Hofstad, og det var oppført ingen besetning, kun utsæd. Når og hvor Johan Andersen
døde, er ikke kjent (det kan være han som dør som inderst på Dalemark i 1841, selv
om fødselsåret hans ikke stemmer), men hans andre kone Brynhild døde som fattig
lem på Bunesmoen i 1845. Trolig bodde hun da hos dattera Beret.
Johan Andersen hadde i alt elleve barn - ett før han ble gift, seks i ekteskapet med
Marit og fire i ekteskapet med Brynhild:
Bl 0 . Mali, f. 1 793. Mora var gift kone Anne Larsdatter Ner-Holmen. Gift i 18 1 3 med
Peder Christensen Slapgård. De var husmannsfolk under Storstad og på
Slapgardsenget i Ulvilla.
B2 1 . Karen Dortea, f. 1797 på Røsenget.


----
295 H&FLe
----
B3 ! .Malena, f. 1800 i Marka. Gift i 1820 med John Larsen Tuset. De bodde og tjen
te på en av Tusetgårdene før de i 1 835 flyttet til Sparbu og bosatte seg på en
plass under Jørum. Malena var blitt enke i 1 865, og losjerte da hos enka etter Ole
Mortensen Marken på en Selliplass og ernærte seg ved spinning.
B 4 !. Anders, f. 1803 på Røsenget. Husmann på Brannåsen under Aksnes mel lem.
B5 1 . Bård, f. 1 806 på Røsenget.
B8 2 . Beret, f. 1814 på Setran. Gift i 1 842 med Peder Jørgensen Bunesmoen. De var
husmannsfolk på Bunesmoen.
B9 2 . Marta, f. 1817 på Setran. Hun reiste i 1 845 til Sparbu for å tjene der, og ble
samme år gift i Sparbu med Hans Andreas Olsen Lein fra Ytterøy. De kom flyttende
til Verdal i 1 862 og bodde på Bunesbakken, og Marta døde der allerede i 1 864.
1 875 losjerte enkemannen på Leinsvald og døde der i 1 879.
Bl O 2 .Serianna, f. 1 819 på Setran. Hun reiste i 1 842 til Hofstad i Sparbu og ble gift
der samme år med John Fredriksen Holde, f. 1 822 i Byneset. I 1 865 var de hus
mannsfolk på Hofstadkringlen i Sparbu og hadde fire barn.
Bl l 2 jakob, f. 1820 på Setran. I 1840 har han fått attest til Helgeland, ellers ingen
opplysninger om ham.
Losjerende på Setran fra 1831 og noen år framover:
Peder Olsen Tillervald (1806-) og Karen Iversdatter (1806-)
Peder Olsen Tillervald var født i 1806 på Tronesvald og var sønn av Ole Jakobsen
Tronesvald og kone Marte Pedersdatter. Gift i 1829 med Karen Iversdatter Setran, f.
1806 i Trondheim. Hun var datter av Brynhild Jakobsdatter Setran i hennes ekteskap
med Iver Haldosen Vold fra Trondheim.
Barn:
81 . Johannes, f. 1 828 på Hofstad.
82. Ole, f. 1830 på Tillervald.
83. Iver, f. 1831 på Setran.
84. Marta, f. 1835 på Setran.
Peder Olsen og familien flyttet i 1838 til Sparbu. De kalte seg Tuset da de flyttet ut,
så de har antagelig bodd på Tuset ei tid. I Sparbu bosatte de seg på plassen Bakken
under Skei. Familien ble utvidet med ytterligere fem barn etter at de flyttet til Sparbu.
Peder Olsen levde ennå i 1900.
Ved skjøte av 25. januar, tinglyst 2. februar 1842 solgte Verdalsgodsets daværende
eier Nikolai Jensen Musemsenget til Johannes Larsen for 200 spesidaler.


----
296 H&FLe
----
Johannes Larsen (1800-) og Marta Eskildsdatter (1798-1883)
Johannes Larsen kom muligens til Setran allerede i 1838.
I 1842 solgte Johannes Larsen deler av skogen på gården ved arvefesteskjøte til
Johannes Groth Monrad på Ekle for 40 spesidaler og til Peder Borgen for samme
beløp. Ved salget av disse skogstykkene ble utmarka på gården sterkt redusert. Før
salget strakk nemlig utmarka seg helt inn til Kjesbuvatnet - ei strekning på ca. 2 km.
Men disse skogstykkene, kalt Ekleskogen og Borgaskogen, ble først ved skyldde
lingsforretning av 19. august 1931 fradelt Setran gård.
Johannes Larsen solgte så hele gården i 1843 til Eskild Johnsen Karmhus for 100
spesidaler. Eskild var halvbror av Marta, kona til Johannes.
Mer omtale av Johannes Larsen finnes under Musem lille søndre.
Eskild Johnsen Setran (1803-1886) og °Sara Olsdatter (1807-1849), 2) Kirstine
Olsdatter (1813-1912)
Eskild Johnsen var født på Karmhus i 1808 og var sønn av John Olsen Karmhus og
kone Beret Larsdatter. I 1835 gift med Sara Olsdatter Musum, f. 1807 på Musem, dat
ter av Ole Siversen Musum og kone Ingeborg Andersdatter (Musemsætta).
De fikk fem barn:
Bl '.John, f. 1 835 på Karmhus. Gift i 1 860 i Grong med Anna Bertine Svendsdatter,
f. 1 830 i Overhalla. John var husmann på Lian under Sende.
B2 1 . Ingeborg Anna, f. 1 837 på Karmhus. Gift i 1 866 med Halvor Olsen Hofstad, f.
1 845 i Skavdalen. De var husmannsfolk på Brannseggen under Bunes.
B3 1 . Ole, f. 1 839 på Karmhus. Gift i 1 864 med Sirianna Olsdatter Marken, f. 1 829.
Ole var bruker i Marka nordre.
B4 I .Olaus, f. 1841 på Karmhus. Gift i 1873 med Oline Andersdatter Brekken, f.
1 842. Olaus var bruker på østre Kolstad.
Bs'.Elen Sofie, f. 1849 på Setran. Gift i 1875 med husmann Andreas Sevaldsen
Leinsstuen, f. 1 829.
Sara døde i 1849, og Eskild ble gift på nytt i 1851 med Kirstine Olsdatter Oppem, f.
1813 på Oppem, datter av Ole Pedersen Oppem og kone Gollaug Haldosdatter
(Nedre Fåren-ætta). De fikk to barn sammen.
B6 2 . Oluf, f. 1853 på Setran. Neste bruker.
B7 2 . Gurianna, f. 1 856 på Setran. Seinere bruker.
Eskild Johnsen Setran var bruker på gården fram til han døde i 1886. Deretter bruk
te sønnen Oluf Eskildsen gården noen år. 1 1891 benevnes han som selveier og er ugift.
Seinere ble han gift til Henning nedre i Henning og overtok denne gården.
Enka Kirstine og arvingene etter Eskild Setran solgte gården rundt 1900 til datte
ra og medarvingen Gurianna Eskildsdatter for 1500 kroner, skjøte datert 15. april -
tinglyst 2. mai 1902, ved lensmann Wessels fullmakt.

----
297 H&FLe
----
Martinus Andersen Setran (1854-1937) og Gurianna Eskildsdatter (1856-1947)
Gurianna var forlovet med Ma
TVfcirHnnc \tc\v fr7Srlt i 1 854 nå T<7ic
\ 4
lasvaia
e Beret Ulsdatter.
Marrinnc; fikk i 1875 nrrpi<;partpc;t til S-\
ær
noei
Hell
Tr.
v
o
k han tør
ettet na
Martinus gikk under navnet "Bisnis" fordi han ofte brukte uttrykket "good
ness". Han snakket nemlig godt engelsk. Han kjøpte seg hest etter at han kom til
Setran, og hesten skodde han bare på framføttene og kjørte slik med den både på
sommer- og vinterføre.
a var ei arbeidskvinne som tok mangt et tungt tak bade på gården og
skogen. Dyra stelte hun spesielt godt med all sin dag, og hun var ei av de få som fikk
om av Dyrenes Beskyttelse for godt stell mec
Martinus Andersen døde i 1937, og Gurianna, som var testamentarisk arving etter
ham, solgte gården samme år til Olaf Ulvin fra Inderøy for 4200 kroner pluss kår
selgeren. Skiøte er datert 1. oktober 1938. Gurianna døde i 194


----
298 H&FLe
----
Olaf Iversen Ulvin (1892-) og Emilie (1897-)
Både Olaf Ulvin og kona Emilie var født i Inderøy. Olaf Ulvin hadde Setran til 1946,
da han solgte den til brorsønnen Per Ulvin for 3500 kroner, skjøte datert 28.1.1947.
Olaf Ulvin flyttet da til Kvam, der han kjøpte Vestre Hatlinghus.
Per Ulvin, som ble gift med Hildur Røseng, solgte gården i 1952 til Kristian Hagen for
8000 kroner. Per og Hildur flyttet til Sparbu, der de overtok gården Brattås, som var
farsheimen til Per.
Setersvedjan
Setersvedjan var en plass uten jord som lå på høgda ovenfor gården, like ved bekken.
Den første husmann som vi med sikkerhet veit bodde på Setersvedjan var Bastian
Torkildsen, som kom dit ca. 1840.
Bastian Torkildsen (1802-1861) og Agnes Olsdatter (1798-1872)
Bastian Torkildsen var født en gang i året 1802 på Varslåtten og var sønn av husmann
under Volden, Torkild Amundsen og kone Anne Bastiansdatter. (Se Åkranætta) I
1825 ble han gift m. Agnes Olsdatter Holmlivald, f. 1798 på Holmlivald. Hun var
datter av husmann og skomaker Ole Johnsen og kone Siri Olsdatter. Før de kom til
Setersvedjan, hadde Bastian og Agnes bodd i Marka, og fra 1831 til 1854-55 på en
plass under Lund (muligens Berget). Fra den siste plassen ble Bastian dømt til å flyt
te, jfr. nedenstående utskrift av domsprotokoll nr. 1 (1849 1858) for Stjør- og Verdal
sorenskriverembete, fol. 145 b:
kar 1854, den 28" September blev Ret sat paa Gaarden Overeggen i Skogn under
Administration aj constitueret Sorenskriver Richter i Overvær at underskrevne
Vidner.-
Hvorda! I Sagen Capitain Lund mod Bastian Torkildsen Lundsvald blev ajsagt saa-
dan
Dom:
Ifølge Stevning aj 21" juli d. A: og Klage til Forligelsescommissionen aj 24" Mai næst-
jorud søger Capitain Lund under nærværende Sag Bastian Torkildsen Lundsvaldet
tilpligtet at jravige sin under Citantens Gaard liggende Huusmandsplads og til at
betale Sagens Ornkostninger-
Da Indstevnte skjønt lovlig varslet ikke har mødt eller ladet møde, maa han blive at
dømme ejter dejremlagte Breve og Beviisligheder-

----
299 H&FLe
----
Af en under Sagen produceret Contract sees det at Indstevnte under 21 Marts 1831
er bleven tiljæstet en Huusmandsplads under Gaarden Lund paa forskjellige i
Documentet opregnede Betingelser. -
Citanten paastaaer nu at Indst: harforbrudt dette Fæste.
a, ved at nægte at præstere det i Contracten betingede Arbeide,
b, ved at bortføre Gjødsel fra Pladsen og
c, ved ikke at fraflytte Pladsen efter Opsigelse.-
At det under Litr b, nævnte Factum ikke vilde kunne begrunne den nedlagte
Domspaastand f ormenes klart, da Contracten ingen Regler indeholder med Hensyn
til Driften af Pladsen, og Husmandslovens § 4 ikke kan gives Anvendelse paa et
Forhold, der er stiftet før dens Emanation. Endnu mindre vil den under c, anførte
Søgsmaalsgrunn kunne lede til Indstevntes Domfældelse, da hans Forpligtelse til at
vige netop er det under nærværende Sag af Citanten agtes bevist- Derimod maa den
nedlagte Paastand ansees begrunnet ved Indsts: Nægtelse af at præstere Arbeide.
Efter Contractens Post 8 paaligger der Indst: Arbeidspligt, og at Undladelse af at
fremmøde til Arbeide har været af den Beskaffenhed at den medfører Fæstets
Forbry deise efter Post 1 0, maa under Indsts: Taushed ansees beviist- Indst: maa saa
ledes blive at dømme efter Acts: Paastand til Fravigelse af Pladsen til 1 " Fardag og
til at udrede Sagens Omkostninger, der bestemmes til 4 Spd.-
Det bemærkes, at Dommeren først den 31 August vendte tilbagefra den Thingreise,
hvorunder Sagen blev optaget-
Thi kjendes for Ret:
Indstevnte Bastian Torkildsen Lundsvald bør til Lovens 1 " Fardag efter at denne
Dom er ham lovlig f orkyndt, under Udkastelsestvang at fraflytte og ryddiggjøre den
under Sagen omhandlede Huusmandsplads, hvorhos han i Sagens Omkostninger
betaler til Citanten Capitain Lund 4 - fire - Spdlr. - Atfuldbyrdes under Adfærd efter
Loven -
O Richter C. F. Kjelsberg. f N Rønning.
Bastian døde på Svedjan i 1861 og kona Agnes på Lundsmoen hos dattera Sirianna
Toresdatter i 1872.
Barn:
Bl 0 . Sirianna Toresdatter (Agnes'datter før ekteskapet), f. 1 822 på Holmlivald. Far hen
nes var Tore Jakobsen Flyum. I 1 845 gift med Ole Halvorsen Lundsmoen, der de
var husmannsfolk (se under denne plassen).
82. Anne Bastiansdatter, f. 1 825 i Marka. Hun var ugift. I 1 865 bodde hun hos bro
ren Johannes Bastiansen sammen med døtrene Anne og Beret Anna. I 1 875 losjer
te hun hos broren Tore på Sende lille østre, men døde som fattiglem på Hofstad i
1 879. Anne hadde fire barn:

----
300 H&FLe
----
Cl 0 . Anne Olsdatter, f. 1 848 på Lundsvald. Faren er i kirkeboka innført med bare
fornavnet Ole. Anne var mentalt tilbakestående. I 1 875 var hun i tjeneste på
Vester-Karmhus og døde som fattiglem i Kjesbu i 1 895.
C 2°. Bernt Olsen, f. 1852 på Lundsvald. Faren var gift mann Ole Johannessen
Marken. Bernt var tjenestedreng i Marka nordre i 1865, reiste til Hitra i
1 870, og i 1 888 ble han gift på Frøya med Johanna Olsdtr. f. 1 864 på
Frøya, etter at de hadde fått en sønn sammen allerede i 1 885. I 1900 er
han gårdbruker og fisker på Skarpnes på Sør-Frøya, og det er seks barn i
familien.
C 3°. Beret Anna Ingebrigtsdatter, f. 1 864 på Setersvedjan. Faren var ungkar
Ingebrigt Evensen og bodde på Hofstad, men var født i 1838 i Tolga og
konfirmert i 1 857 i Beitstad. Beret Anna var tjener i Marka østre i 1 875, ble
i 1 890 gift med smed Gøran Mikkelsen Liff, f. 1 868 i Sverige. De bodde
på Østnesenget i Vuku.
C 4°. Oluf Eskildsen, f. 1 868, døde samme år. Faren var gift mann Eskild Johnsen
Setra n.
83. Tore Bastiansen, f. 1 827 i Marka. Han ble husmann på Sendesvald - Sende lille
søndre (se under denne).
84. Ole Bastiansen, f. 1 832 på Lundsvald. Han ble husmann på Sende lille nordre (se
under denne).
85. Johannes Bastiansen, f. 1840 på Lundsvald. Johannes var husmann på
Setersvedjan i noen år etter faren (til ca. 1 866), og var siste beboer på denne
plassen. Seinere ble han husmann på Dalum under Hofstad og på Kroken under
Tiller. Johannes og hans familie er utførlig omtalt under plassen Hofstadsveet
(Dalum).
Hustomta etter Setersvedjan ble planert bort av Kristian Hagen under nydyrking.
Det skal ha vært en plass til litt sør for Setersvedjan, uten at det har lyktes å skaf
fe opplysninger om den og hvem som eventuelt skal ha bodd der.

----
301 H&FLe
----
LUND


----
302
----


----
303 H&FLe
----
LUND
GNR. 72
Lund var delt i to gårder - Lund vestre og Lund østre - fra middelalderen og fram til
1884, da Hans Lund solgte Lund vestre til Ingebrigt Andersen på Lund østre, og der
med var gårdene samlet til ett bruk etter flere hundre års deling.
Området ved Lundsbrua ca 1929 - samvirkelagets filial (oppført 1931 ) er ennå ikke bygd. T. v. foran: Leksdal
bedehus, som ble bygd på tomta etter Leksdalens meieri. Bak: Lund. T. h. foran: Forsamlingshuset "Fossheim".
Bak: Lundsbakken.
Lund vestre
GNR. 72, BNR. 1.
Brukere fra 1771
Den 16. januar 1771 utstedte major Kluver bygselbrev til Peder Johnsen Musum


----
304 H&FLe
----
f
'. , - rrU •- — •— m^i

.....
venstre) og Lundsbakken
Peder Johnsen Lund (1742-1807) og 1} Agnes Johnsdatter (1726-1800), 2) Marit
Larsdatter (1760-1831)
Peder Johnsen var født i 1742 på Øver-Sende og var sønn av John Pedersen Øver-
Sende og kone Maren Olsdatter Skrove (se Musemsætta). I 1766 ble han gift med
Agnes Johnsdatter Musum, f. 1726 på Stiklestadsveet, datter av John Halvorsen
Musum. Ekteskapet var barnløst. Agnes døde i 1800, og Peder ble gift på nytt i 1801
med Marit Larsdatter Østnes, f. 1760 på Østnes. Foreldrene hennes var Lars
Sevaldsen Østnes og kone Marit Larsdatter Midtgrundan.
Med sin andre kone fikk Peder sønnen:
Bl John, f. 1 803 på Lund. I 1 827 gift med Anne Bårdsdatter Tangen, født på Kvelstad
i 1 804. Hun var datter av Bård Larsen Kvelstad og kone Sigrid (Siri) Nilsdatter.
John Pedersen var lottbruker under neste bruker på Lund vestre til han døde i 1 830.
Paret fikk en sønn. Enka Anne Bårdsdatter ble gift på nytt i 1834, med Sivert
Tørrissen Kluken, som bygslet Kluken østre i 1 845.
Cl . Peder, f. 1827 på Lund. I 1860 gift med Kirstina Taraldsdatter Marken, f.
1832. I 1875 var Peder Johnsen oppført som eier av Kluken østre, og var
eier av Kluken mellem da han i 1 887 utvandret til Minesota, USA, sammen
med kone og tre barn.
Peder Johnsen stod seg ikke synderlig godt på Lund, og ved skiftet etter ham i 1808
var boet fallitt.
Enka Marit Larsdatter giftet seg i 1809 med Ole Jensen Tuset, som samme år fikk
bygselbrev på Lund vestre av Broder Wilhelm Kliiver.
*

----
305 H&FLe
----
Ole Jensen Lund (1769-1832) og Marit Larsdatter (1760-1831)
Ole Jensen var født i 1 769 på Langlienget i Henning og var sønn av Jens Nilsen Tuset og
kone Kirsten Amundsdatter. I 1801 var han tjener på Nord-Tuset. I 1809 ble han som
nevnt foran, gift med enka Marit Larsdatter på Lund vestre og ble bygselmann på gården.
Ole Jensen satt som leilending på Lund vestre til 1829, da han fikk kårkontrakt.
Marit døde på Lund i 1831 og Ole i 1832 etter et barnløst ekteskap.
Ole Olsen hennes kjøpte så gården på auksjon i 1830 for 713 spesidaler. Men han fikk
visstnok aldri noe skjøte.
Ole Olsen Lennes (1804-) og Beret Marta Johnsdatter (1803-)
Ole Olsen Lennes var født i 1804 i Levanger. Han var født utenfor ekteskap. Mor
hans ble gift med Hemming Johnsen Heierås i Skogn, og Ole bodde der til han ti år
gammel ble bortsatt til Iver Eliassen Forbregd på Forbregd vestre. Han var dreng på
Landstad da han i 1824 ble forlovet og i 1825 gift med dattera på gården, Beret Marta
Johnsdatter Landstad, f. 1803 på Landstad, datter av John Johnsen Landstad og kone
Eli Sevaldsdatter (Leinsætta). Beret Marta Landstad hadde allerede som 12-åring blitt
eier av Lennes nordre, og etter giftermålet flyttet de dit. Men svigersønnen ble ikke
godtatt av Beret Martas foreldre, og etter flere års prosess, med høyesterettsdom i
1829, måtte de flytte fra Lennes. De bodde ei kort tid på Nessvald før de kom til
Lund vestre i 1830. De hadde tre barn:
81 . Elen Rebekka, f. 1 827 på Lennes.
82. Elling, f. 1830 på Nessvald, d. 1854.
83. Elen Olme, f. 1833 på Lund.
Ole Olsen greidde ikke å svare for forpliktelsene på Lund, og ble nødt til å skille seg
med gården i 1835. Han forpaktet deretter Hoset i Henning i ett år, kjøpte så
Landstad sammen med fosterfaren Iver Forbregd og var der et par år før han solgte
sin part og flyttet til Haga og var forpakter der et års tid. Deretter losjerte han ett år
på Gudmundhus, deretter på Ørmelen, før han i 1839 kom tilbake til Landstad som
losjerende. Siden flyttet familien til Vemundvik.
Lund vestre ble så ved skjøte av 7. februar 1835 solgt til Andreas Bruem eller Røysing
fra Ogndalen mot at han overtok heftende pantegjeld til Trondhjems Sparebank på
800 spesidaler.
Andreas Kristoffersen Røysing (1791-) og Eli Jensdatter (1788-)
Andreas Kristoffersen var født i 1791 i Ogndalen. I 1824 gift med enke Eli Jensdatter
Nygården av Midtgrundan. Eli var født på Oklan i 1788 og var datter av Jens Nilsen
Oklan (Auskin) og kone Malena Olsdatter. Hun var enke etter John Andersen
Nygård, som hun var blitt gift med i 1814 (hans andre ekteskap). John Andersen var
eier av Nygården av Midtgrundan, og døde i 1822, 39 år gammel. I sitt første ekte
skap hadde Eli fire barn (se Lundsætta):

----
306 H&FLe
----
Bl '. Karen Johnsdatter, f. 1815 i Midtgrundan. Gift i 1839 med John Johnsen Aspås,
f. 1 807. Død i 1 899 på Leinsvald.
B2 1 . Johannes Johnsen, f. 1817 i Midtgrundan. Konfirmert i Sparbu. Gift i 1853 med
Nikoline Pedersdatter Prestegårdsvald, f. 1824 i Skogn. Gårdbruker på Aksnes
mellem. Død i 1896.
B3 1 . Jonas Johnsen, f. 1819 på Nygården. Gift i 1848 med Beret Maria Andersdatter
Hofstadvald, f. 1 823. Død i 1901 på Kolstad østre, der han var gårdbruker.
B4 1 . Nils Johnsen, f. 1821 i Midtgrundan. Gift i 1852 med Gurianna Johnsdatter
Hallem, f. 1 825 Død i 1 887 på Ness mellem, der han var gårdbruker fra 1 861 .
Andreas og Eli fikk ett barn i ekteskapet:
B5 2 . Ingeborg Andreasdatter, f. 1 828 i Midtgrundan. Hun ble konfirmert i 1 842, og i
1 865 var hun i tjeneste hos handelsmann Zacharias Lund i Schultz gate i
Trondheim, men ingen andre opplysninger finnes om henne.
Andreas Kristoffersen var på Nygården fram til han kjøpte Lund vestre i 1835.
Han greidde heller ikke forpliktelsene på Lund, og i 1841 ble gården solgt ved
auksjon til Trondhjems Sparebank, som fikk skjøte 25. mai, tinglyst 11. juni samme
år, og ved skjøte datert og tinglyst 11. juni samme år overdrog banken gården til
Hartvig Peder Lund på Bunes.
Hvor Andreas Kristoffersen og kona Eli gjorde av seg etterpå, er ikke kjent.
Etter at Lund vestre kom i Hartvig Peder Lunds eie, ble det i 1843 holdt utskiftings
forretning mellom Lund østre og Lund vestre, og Lund vestre ble nå i mange år dre
vet som underbruk under Bunes. I 1865 fantes det ikke lenger noen hus på gården,
men husmannsplassen Lundsmoen var bebodd og i drift. I 1875 var det to hus
mannsplasser, Lundsmoen og Kvernmannsstua.
Ved skjøte av 30. desember 1884, tinglyst 3. februar 1885, ble Lund vestre solgt
til Ingebrigt Andersen på Lund østre, og dermed var gården, som til da hadde vært delt
i ca. 400 år, igjen samlet til ett bruk.
Husmannsplasser og fradelte bruk:
Lundsmoen
GNR. 72, BNR. 5.
En kjenner til at Lundsmoen har vært husmannsplass fra 1845. 1 1895 ble den utskilt
som eget bruk.
Ole Halvorsen (1820-1880) og Sirianna Toresdatter (1822-1898)
Ole Halvorsen var født i 1820 på Sundbyvald og foreldrene var ungkar Halvor
Pedersen Lillemoen, f. 1795 på Melbyvald, og Gunnhild Guttormsdatter Nesset, f.

----
307 H&FLe
----
\
LL
d
K
A
k
68 fikk
k
k
7A
y
kk
y
ødø
71.
A
47
/
v
ik
4
ksnes sø
kk
k
77
v
k
<

A
)A
/
ø
kal i 1907. De fikk
/
I
A
I
/
4
v
y i pa
ønn fø
v
V.
<
O 3
co
co
CO


----
308 H&FLe
----
84. Petter, f. 1853 på Lundsmoen. Han reiste til Sverige og bosatte seg i Aspås i
Jemtland og ble gift der med Magdalena Nilsdotter, f. 1841. I 1890 var han
gårdbruker på Nygården i Aspås. Han kalte seg Petter Olsson Lund.
85. Beret Marta, f. 1855 på Lundsmoen. Hun fikk flytteattest til Aspås i Jemtland i
1884 og ble gift der i 1888 med Petter Johan Johansson, f. 1856 i Øljehult,
Karlskrona lan. I 1890 bodde de i Trångsviken Ångsåg i Alsen forsamling i
Jemtland. De hadde inntil 1 890 fått fire barn:
Cl . Karl Johan, f. 1 883 i Aspås, Jemtland. Gutten er trolig død som liten, for han
er ikke oppført sammen med resten av familien i 1 890.
C2. Ida Kristina, f. 1886 i Aspås.
Som ugift hadde Beret Marta en sønn i Norge:
86. Ole, f. 1858. Han ble neste husmann
på Lundsmoen.
87. Bernt, f. 1862. I 1888 utvandret han
til La Crosse, Wisconsin, under navn
Bernt Olsen Lund.
88. Sofie, f. 1866, d. 1955. Gift i 1893
med Anneus Iversen Akerhusvald, f.
1860 på Sendesvald. De bodde på
Verdalsøra i 1 900, men Anneus døde
på Fleskhusvald i 1919. De hadde en
sønn:
Cl . Sverre, f. 1903 på Verdalsøra, d.
1921
Fra Lundsmoen
Ole Halvorsen døde på Lundsmoen i 1880. Sirianna døde på Aksnes i 1898, trolig
hos sønnen Tore.
Etter Ole Halvorsens død overtok sønnen Ole Olsen plassen ca. 1888-89
Ole Olsen Granheim (1858-1938?) og Berntine Pedersdatter (1863-1927)
Ole Olsen ble gift i 1885 med Berntine Pedersdatter Lyng, f. 1863. Berntine var født
i Verran, men far hennes, Peder Larsen, bodde på Mikvollvald og var håndverker.
Etter giftermålet bodde de først på Mikvoll, der Ole var tjener da de to første barna
ble født i 1885 og 1887. Da det tredje barnet ble født i 1889, var de blitt hus
mannsfolk på Lundsmoen, og bodde der til ca. 1895, da de flyttet til Stiklestad øvre
og losjerte der til 1904. Dette året fikk Ole kjøpt tjue dekar jord av gården og skap
te sin egen heim som fikk navnet Granheim. Ole og familien tok samtidig Granheim
navnet som slektsnavn.
Barn:
HEIMER OG FOLK I LEKSDALEN

 


----
309 H&FLe
----
81 . Olme Sofie, f. 1 885 på Mikvoll. I 1900 tjente hun som kokkepike på Lyng mel
lem østre, ellers ingen opplysninger.
82. Pauline, f. 1887 på Mikvoll.
83. Odin Bernhard, f. 1 889 på Lundsmoen. Veiarbeider. Gift i 1 91 8 med Maren Sofie
Olsdatter Kulsli, f. 1 898 i Kulslia, d. 1957. Småbrukere på Granheim. Barn:
Cl. Magnus Olav, f. 1919 på Granheim. Gift med Gunvor Berg, f. 1925, d.
1995.
C 2. Bernhard, f. 1920 på Granheim. Gift med Eldbjørg Svartås, f. 1917, d.
2001.
C 3. Sverre, f. 1922 på Granheim, d. 2001 . Gift med Elsa Rotmo, f. 1938. Skilt.
C 4. Per, f. 1924 på Granheim, d. 1957. Gift med Borghild Nordli, f. 1928.
C 5. Ivar, f. 1926 på Granheim. Gift med Nelly Petterine Austli, f. 1929.
C 6. Sara Olme, f. 1928 på Granheim, d. 1929.
C 7. Sara Olme, f. 1930 på Granheim. Gift med Kåre Sigurd Grande, f. 1924.
84. Harald, f. 1901 på Stiklestad øvre.
I 1895 ble Lundsmoen utskilt fra Lund vestre og skyldsatt for 0, 45 mk. Heimen ble
samme år solgt til Martinus Pedersen Seter for 850 kroner - skjøte datert 25. novem
ber, tinglyst 10. desember 1895.
Martinus Pedersen Moen (1852-1926) og I} Siri Anna Kristensdatter (1853
-1888), 2) Margrete Tørresdatter (1863-1914)
Martinus var født i 1852 på Bjartan i Helgådalen av foreldre Peder Matiassen og
Ingeborg Olsdatter. Han var tjener på Varslåtten da han i 1878 ble gift med Siri Anna
Kristensdatter Sagvold, som var født på Sagvollen i 1853 av foreldre Kristen
Simonsen og Anne Nilsdatter. Før det hadde Martinus ei datter utenfor ekteskap.
Martinus var først leilending på Seter, der kona Siri Anna døde i 1888. Siden var
han losjerende på Stor-Langdal, og han var husmann under Vuku prestegård og
Hofstad før han kom til Moen.
Martinus ble gift for andre gang i 1889 med Inger Margrete Tørresdatter Langdal,
f. 1863, d. 1914.
Barn:
Bl 0 . Inger Maria, f. 1874 på Hauganvald (Mor: Olina Johnsdatter Hauganvald, f.
1 848). Gift med Edvard Kålen. De bodde på Leira under Haga nordre og seinere
på Bergli under Melby.
Barn i første ekteskap:
82. Peter, f. 1 878 på Sæter. Gift i 1910 med Anna Kristine Sefaniasdatter Marken, f
1 888 på Musemsaunet. Peter ble gårdbruker på Vollan under Marka søndre.
83. Karl, f. 1 882 på Sæter. Han reiste til USA i 1903 og slo seg ned i Echanaba i
Michigan, der han dreiv med gullgraving. Gift med ei svensk kvinne.
84. Iver Andreas, f. 1 884 på Sæter. Reiste til USA sammen med broren Karl og dreiv
som gullgraver på samme sted. Han døde ugift.

----
310 H&FLe
----
o es
85. Inger Eline, f. 1 887 på Sæter. Hun ble i 191 2 gift med Petter Olsen V
DJ
890, som ble bureiser/qårdbruker på Leira under Haga. Eline døde i 1917
mens de bodde i Vangstad, og Pi
Reinsberg, f. 1892. "
ytt i 1919 med Sofie O
Barn i andre ekteskap
B 6°. Trine Eline Olsdatter, f. 1883 på Langdal, d. 1943 (Margretes datte
Ole Olsen Varslott). Gift i 191 3 med John Olsen Nonset, f. 1 865, d. 1947 (h
2. ekteskap). Gårdbruker på Nonset i Helgådalen.
87. Anne Sofie, f. 1890 på Langdal, d. 1954. Gift i 1915 med sagbruksarbeider
Edvard Julius Larsen, f. 1 890 på Maritvollvald, d. 1934. De bodde på Ørmelen.
88. Martin, f. 1 892 på Prestega rdsva ld, Vuku. Martin tok etternavnet Lustad fra Lustad
i Ogndalen, der han vokste opp. Etter at han ble gift, overtok han Lundsmoen, men
flyttet i 1940 til Helgådalen og ble gårdbruker på Julnesset vestre. Gift i 1918
med Anna Eline Andersdatter Julnes, f. 1 897.
89. Inga, f. 1895 på Elvsveet under Hofstad. Gift med Nelius Lyngsaunet, f. 1895
som fra 1932 var gårdbruker på Visøya under Bjartnes.
Bl O.John Marius, f. 1897 på Lundsmoen. Død i 1897.
K I I FK.c


----
311 H&FLe
----
Y
904
il
v v
r7<.
Z^

k'
a
.eirdal solgte
z
ID

 

----
312 H&FLe
----
Ole Albert Halvorsen Lund (1897-1987) og Ragna Ragnvaldsdatter (1902-1979)
Ole Albert Halvorsen Lund var født i 1897 på sagplassen Buhaugan under Øver-
Hofstad av foreldre Halvor Andersen og kone Ingeborg Anna Olsdatter. Han tjente på
Lund i mange år og tok Lund som sitt etternavn. I 1928 ble han gift med Ragna
Ragnvaldsdatter Langdal, f. 1902 på Lille-Langdal, datter av Ragnvald Olsen Langdal
og kone Karen Olsdatter.
Før Ole Lund kom til Lundsmoen, var han ei tid eier av Marka søndre.
Ole og Ragna Lund hadde tre barn:
81 . Kari, f. 1930. Gift med Snorre Buran.
82. Harald, f. 1932. Ugift. Neste bruker.
83. Klara, f. 1934. Ugift.
Kvernstua
Kvernstua var en husmannsplass som lå der "Fossheim" forsamlingshus står i dag. I
1875 benevnes plassen som "Kvernmandsstuggu" og det bor to familier der, en hus
mannsfamilie og en inderst m/familie.
Jakob Pedersen (1831-) og Anne Danielsdatter (1826-1886)
Jakob Pedersen, som ble husmann i Kvernstua i 1875, var født i 1831 i Forr. Kona
Anne Danielsdatter var født i 1826 i Beitstad. Før de kom til Leksdalen, må de ha
bodd både i Beitstad og Følling, for barna deres er født på begge disse stedene. Ved
siden av å være husmann, var Jakob både møllebruksbestyrer og smed. De bodde i
Kvernstua til 1884, da flyttet de til Dalemark og losjerte der. Kona Anne døde på
Dalemark i 1886. Hvor Jakob levde
sine siste dager kjenner vi ikke til med
sikkerhet, men ved folketellingen for
1900 finner vi en Jakob Pedersen, f.
1831 i Stod, som gårdbruker på
Skjerve i Stod. Han er gift med Anne, f.
1855 i Stod, og de har en sønn, Ingolv
Jakobsen, f. 1889 i Stod. Kanskje har
Jakob flyttet tilbake til Stod og giftet
seg på nytt etter at kona døde?
Jakob og Anne hadde barna:
Kvernstua under Lund.
81. Sara Justine, f. 1860 i Beitstad, d. 1877.
82. John, f. 1 868 i Følling. Han utvandret til USA i 1 893
Halvor Olsen (1846-1892) og Ingeborg Anna Eskildsdatter (1837-)
De var inderster i Kvernstua i 1875. Mer om familien finnes under husmannsplassen
Brannseggen under Bunes.


----
313 H&FLe
----
Johan Ludvig Johnsen (1844-) og Nikoline Pedersdatter (1844-)
Det var Johan Ludvig Johnsen som ble neste husmann i Kvernstua. Han kom dit i
1885 og var der til 1890.
Hvor han og kona Nikoline Pedersdatter kom fra, er ukjent. Ingen av dem sees
født i Verdal. Fra Verdal skal de ha flyttet til Bærum og seinere til Hommelvik, og da
de døde, bodde de i Stjørdal. Navnet på tre av barna deres er kjent, og trolig hadde
de flere.
81 . John Ludvigsen, f. 1 870 i Levanger. Han var kvernmann ved Lundskverna. I 1 890
fikk han sønnen Paul Musum med Beret Marta Pedersdatter Bunesvald (se
Kvernstua under Hofstad). John flyttet deretter ut av bygda og ble ansatt som møl
learbeider ved Borås mølle i Hegra. Muligens dro han seinere til USA.
82. Olga Margrete Ludvigsdatter, f. 1886 på Lundsvald. Hun bodde i Oslo.
83. Gudrun Elise Ludvigsdatter, f. 1 889 på Lundsvald. Hun ble gift på Heimdal.
Peder Andersen Wigen (1859-1939) og Grete Martine Mikalsdatter (1868-)
Fra 1890 til 1909 var Peder Andersen Wigen husmann i Kvernstua. Han var samti
dig kvernmann og maskinist ved Leksdalens Meieri, som ble startet i 1900, og sag
mester ved Lunds sag.
Peder var sønn av Anders Pedersen Vikenvald og gift med Grete Martine
Mikalsdatter Aksnes, f. 1868 i Sparbu. Hun var datter av Mikal Olsen Aksnesenget.
Før de ble gift hadde Peder to barn utenfor ekteskap, og sammen hadde Peder og
Grete Martine ni barn:
Bl 0 . Ole Anton, f. 1878 på Sørhaug (mor Ellen Pedersdatter Sørhaug). Utflyttet ti
Amerika 1881.
B2°. Gusta, f. 1 889 på Vikenvald (mor Oline Margrete Mikalsdatter Aksnes). Gift med
Kristian Benjaminsen Langlibakken (Stusve) i Henning.
83. Amunda (Amanda) Gustava, f. 1889. Gift med Lornts Benjaminsen Austmo,
Henning.
84. Arne Marius, f. 1892. Gift med Olga Antonsdatter Sandsaunet, f. 1897. Fra
1939 småbruker på Linheim, gnr. 2, bnr. 14, Fleskhus.
85. Inga Antonie, f. 1 895. Gift Bratvold og bosatt i Vardal ved Gjøvik.
86. Anna Marie, f. 1 897. Gift Persson og bosatt i Duved, Sverige.
87. Petra Margot, f. 1 900. Gift med Kristian Skjærset, f. 1 896. De var gårdbrukere
på Kverkild i Inderøy, men flyttet seinere til Heimtun, gnr. 3, bnr. 32, Fleskhus.
88. Jenny, f. 1903. Gift og bosatt i Oslo.
89. Peder, f. 1905. Gift i 1932 med Ruth Talmoen, f. 1916. Fra 1950 eier av
Skogtun, gnr. 2, bnr. 24, Sjøbygda.
Bl O.lngrid, f. 1908. Gift i 1929 med Arthur Kalseth, gårdbruker på Svarva østre i
Inderøy. Etter at mannen døde i 1962, flyttet Ingrid tilbake til Verdal og bodde i
Sjøbygda og på Verdalsøra. D. 2002.
Bl I.Olaf, f. 1910. Skogvokter. Gift med Oddveig Odinsdatter Lyngås, f. 1912, og
bosatt på Bergly under Råa.

----
314 H&FLe
----
Peder Andersen Wigen flyttet med familien fra Kvernstua til Sjøbygda, der han ble
kvernmann ved Leklemskverna og bodde på Kvernmo. Derfra flyttet han til heimen
Linheim og bodde der resten av livet.
Peder Vigen var den siste husmannen i Kvernstua, og jorda på plassen ble kjøpt
av Anton Aksnes og lagt til Lundsbakken.
Lund østre
Anders Johnsen Lund (1746-1814) og Ragnhild Andersdatter (1754-1829)
Anders Johnsen var født i 1 746 på Lund østre og var sønn av tidligere bruker John
Andersen Lund og kone Anne Sevaldsdatter. I 1777 ble han gift med Ragnhild
Andersdatter Stuskin, f. 1754 på Follo. Hun var datter av Anders Olsen Stuskin og
kone Ingeborg Andosdatter Eklo søndre. (Stuskinsætta II). Anders fikk bygsel på går
den da faren døde i 1777.
Barn:
82. Anders, f. 1779 på Lund. Gift i 1811 med Gjertrud Ellevsdatter Halset, f. 1782
på Halset, datter av Ellev Olsen Auskin og hans andre kone Marit Andersdatter
Storvuku. Anders var bruker på Sør-Tjellran fra 1816.
83. Anne, f. 1780 på Lund. Gift i 1 805 med Andreas Bårdsen Haugdal, f. 1779 på
Haugdal i Sparbu. De flyttet først til Røsæg i Beitstad, men flyttet i 1820 til
Henning, der Andreas forpaktet gården Kalset. 2
84. Ingeborg, f. 1782 på Lund. Gift to ganger. I 1808 gift med Ole Mikkelsen
Hofstad, f. 1773, d. 1842 på Ner-Hofstad, der han var bruker. Etter hans død
ble Ingeborg gift i 1 843 med gårdbruker og enkemann Bård Arntsen Skjørholmen,
f. 1782. Hun døde som kårkone i Skjørholmen i 1 856.
85. John, f. 1785 på Lund. Gift første gang i 1806 med Karen Jeremiasdatter
Midtgrundan, f. 1 777 , d. 1814. Gift andre gang i 1 8 1 4 Eli Jensdatter Oklan, f.
1788. John Andersen var eier av fradelt part Nygården Midtgrundan, der han
døde i 1822.
86. Ole, f. 1793 på Lund. Neste bruker.
87. Lars, f. 1797 på Lund. Gift i 1 823 med enke Beret Gundersdatter Kråg, f. 1795
på Ner-Sende, datter av Gunder Olsen Ner-Sende og enke etter Sivert Sivertsen
(Skrove) Kråg. Lars Andersen var bruker på Fikse, der han døde i 1 845.
Anders Johnsen brukte gården til han døde i 1814. I 1820 fikk sønnen Ole Andersen
forpaktningskontrakt på gården.

 

----
315 H&FLe
----
Ole Andersen Lund (1793-1831) og Agnes Eskildsdatter (1795-1878)
Ole Andersen ble i 1815 gift med Agnes Eskildsdatter Karmhus, f. 1795. Hun var
datter av Eskild Bårdsen Karmhus og hans andre kone Beret Larsdatter.
Barn:
81. Anders, f. 1815 på Lund. Gift i 1848 med Anne Marta Johnsdatter Trones, f.
1 823, datter av ugifte foreldre John Olsen Tronesvald og Lisa Jørgensdatter Trones.
Anders Olsen Haga, som han kalte seg, var husmann på Steinøra under Haga.
82. Eskild, f. 1818 på Lund. Han var gift to ganger, først i 1844 med Guru
Haldosdatter Stuskinsvald, som var født i 1 820, datter av Haldor Pedersen Stuskin
og Ingeborg Pedersdatter. Guru døde i 1 877 og Eskild ble gift på nytt i 1 878
med Olme Andersdatter Vandvik, f. 1 844 på Tillereng, datter av Anders Bårdsen
Tiller og Johanna Rolvsdatter (se under Tillereng/Vannvik). Eskild Olsen Musum var
bruker på Musemsaunet (Svedjan) og døde der i 1 908, og Olme døde på samme
sted i 1914 (Se mer om familien under Musemsaunet).
84. Ragnhild, f. 1820 på Lund. Gift i 1858 med Ole Lorntsen Mikvoll, f. 1827 på
Vist, sønn av Lornts Olsen Tømmerås. Ole Lorntsen var husmann på Mikvollvald.
83. John, f. 1824 på Lund. I 1850 gift med Magnhild Haldosdatter, født på
Stuskinsvald i 1 823 og datter av husmann Haldor Pedersen. John var husmann på
Elvsveet under Hofstad fram til 1882. Han døde i 1888 som enkemann, etter at
kona Magnhild var død i 1 880.
85. Beret, f. 1830 på Lund, d. 1895. Gift i 1858 med Peder Johnsen Aksnes, f.
1826, d. 1907. Brukere på Aksnes nordre.
Ole Andersen Lund drukna ved å gå seg gjennom isen på Leksdalsvatnet den 21.
desember 1831. Han var den siste oppsitter på Lund av ei slekt som i fem ledd, sønn
etter far, hadde brukt gården i mer enn 160 år.
Enka Agnes Eskildsdatter har muligens sittet med gården i noen få år før enkefru
Hegrem ved skjøte av 1837 solgte den til Anders Ingebrigtsen Voll fra Rennebu for 900
spesidaler. Agnes døde som kårenke hos dattera Beret på Aksnes nordre i 1878.
Anders Ingebrigtsen Voll (1792-1869) og Randi Olsdatter (1797-1882)
Anders Ingebrigtsen Voll var født i 1792 på Voll i Rennebu av foreldre Ingebrigt
Andersen Skjerve og kone Randi Eriksdatter, født Bjerkaker. Gift med Randi
Olsdatter Gunnes, f. 1797 i Rennebu. De hadde fire barn da de kom fra Rennebu til
Lund i 1837, og fikk ett barn til etter at de kom dit:
81 . Randi, f. 1 822 i Rennebu. Hun flyttet tilbake til Rennebu og ble gift der ca. 1 860
med søskenbarnet, gårdbruker Ingebrigt Torgersen Skauge. f. 1830 i Rennebu.
82. Ingeborg, f. 1825 i Rennebu. Gift i 1864 med Kristian Johnsen Røli, f. 1828 i
Henning. Kristian Johnsen kom som husmann til Aksnesenget i 1870. Plassen fikk
navn etter plassmannen og ble kalt Røliplassen.
83. Jodda, f. 1 828 i Rennebu. Gift i 1 868 med Lars Johnsen Sundby, f. 1 828 Sundby,
sønn av John Haldorsen. Lars var gårdbruker i Sundby østre.

----
316 H&FLe
----
84. Ola, f. 1 830 i Rennebu, d. 1 857 Lund. Han var ugift og var tjener heime hos for-
eldrene.
85. Ingebrigt, f. 1837 på Lund. Neste bruker.
Etter Anders Ingebrigtsen overtok sønnen Ingebrigt Andersen gården med kirkekjøpet,
1/7 i Lunds sagbruk, 1/7 i sagplassen Hofstadsveet og 1/7 i sagplassen Buhaugan iføl
ge skjøte i 1863, for 600 spesidaler pluss kår.
Ingebrigt Andersen Lund (1837-1891) og Ingeborg Anna Andersdatter (1830
-1901)
Ingebrigt Andersen ble i 1864 gift med Ingeborg Anna Andersdatter Stuskin, f. 1830
på Stuskin. Hun var datter av Anders Jakobsen Stuskin og kone Marta Sevaldsdatter
Balgård (se Stuskinsætta II).
Barn:
81 . Anna Margrete, f. 1 865 på Lund, d. 1 892 ugift.
82. Randi Olme, f. 1868 på Lund. Gift med Johannes Olaussen Holme, f. 1852 på
Holme, sønn av gårdbruker Olaus Ellevsen Holme. Johannes var gårdbruker på
Holme nordre.
83. Anders, f. 1871 på Lund. Neste bruker.

 

----
317 H&FLe
----
Ingebrigt Andersen Lund var med i bygda styre og stell, bl. a. medlem av herredssty
ret i tre perioder.
Som nevnt under Lund vestre kjøpte Ingebrigt Andersen i 1884 også denne går
den og Røsenget og samlet derved hele Lund til én gård.
Ingebrigt døde i 1891, og enka Ingeborg Anna solgte samme år gården til sønnen
Anders Ingebrigtsen. Skjøte er datert 15. juli, tinglyst 16. juli 1895.
Anders Ingebrigtsen Lund (1871-1920) og Marie Lovise Martinusdatter (1868
-1946)
Anders Ingebrigtsen ble i 1893 gift med Marie Lovise Martinusdatter Bjartnes, f. 1868
på Bjartnes. Hun var datter av gårdbruker Martinus Olsen Bjartnes og kone Anne
Marta Andreasdatter, f. Røstad.
Barn:
81. Ingeborg Anna, f. 1894, d
Anders Lund var en dyktig gård
bruker som arbeidet opp gården
til et mønsterbruk. Han var en av
de første i bygda som anskaffet seg
selvbinder for korn. Utenom
gårdsdrifta var han med i bygdas
styre og stell og hadde flere offent
lige verv. Han var overformynder,
i ei årrekke medlem i herredsstyret
som representant for Bonde
partiet, styremedlem i Verdalens
Sparebank, medlem av forstander
skapet fra 1908 og formann i
direksjonen 1912-1920.
Anders og Lovise Lund tok til
seg som pleiebarn Åsta
Mikalsdatter Kluken, f. 1910. Hun
var datter av Lovises halvsøster
Anna Margrete Mikalsdatter Bjart
nes, som var gift med lærer Mikal
Johannessen Kluken. Åsta Kluken
ble i 1932 gift med Harald
Musum, neste bruker på gården.
Anders Lund ble ingen gammel
mann, han døde i 1920 i en alder
av 49 år. Enka Lovise satt med går-
1896.
Lovise og Anders Lund.
den til 1932, da hun overlot drifta til Harald Musum. Musum fikk skjøte på gården
22. april 1938 for kjøpesummen 45000 kroner.
LUND


----
318 H&FLe
----
Harald Johannessen Musum (1911-1991) og Åsta Mikalsdatter (1910-1986)
Harald Musum var født i 1911 på Musemsaunet og var sønn av sersjant og gårdbru
ker Johannes Eskildsen Musum og kone Beret Marie Martinsdatter Lyngås. I 1932 gift
med Åsta Mikalsdatter Kluken, f. 1910 på Vårtun skole, Sjøbygda. Hun var datter av
skolelærer Mikal Johannessen Kluken og kone Anna Margrete Mikalsdatter Bjartnes.
Barn:
Husmannsplasser og fradelte bruk:
Berget
Berget var en husmannsplass som lå på Lundsberget - adkomst etter sti fra lunne
tomta ved Markaveien.
Det skal ha vært bosetting på Lundsberget fra tidlig på 1800-talet. Men de første
vi kjenner til som har bodd der, var en familie som kom fra Horg i Sør-Trøndelag i
1851. Mannen het John, men ble kalt Jo. En anekdote som fremdeles lever, forteller
at i nabolaget til Lundsberget bodde en mann som het Hans. Hans ble litt for god
venn med kona på plassen og hadde ofte ærend der når Jo var borte. Men da varslet
hunden til Jo: -Hans, Hans, Hans, Jo-Jo-Jo-Jo! Og hvis Jo var i nærheten, kom han
omgående heim!
John Asbjørnsen Grinde (1814-1896) og Inger Endresdatter (1814-1902)
John Asbjørnsen var født i 1814 på Grinde i Horg, Størens prestegjeld. Han var gift
med sin sambygding Inger Endresdatter og hadde tre sønner da han kom til
Lundsberget i 1851. Bakgrunnen til at familien kom flyttende fra Horg, var at kona,
Inger Endresdatter, var i slekt med folka på Lund og Hofstad, som i 1830-åra kom til
Leksdalen fra Rennebu.
Familien flyttet fra Lundsberget først på 1860-åra og bodde på "Joplassen" under
Sem i Sjøbygda både i 1865 og 1875. Da John døde i 1896, var han husmann på
Lennesvald. Inger døde hos sønnen John Johnsen på Venås i Volhaugen i 1902.
Barn:
81 . Asbjørn, f. 1 843 i Horg. Gift med Anne Sivertsdatter, f. 1 845 i Vaage. I 1 875
bodde de på Vaaga i Rødøy på Helgeland, og Asbjørn Johnsen var selveiende
gårdbruker, fisker, snekker og tømmermann. De utvandret i 1 882 fra Helgeland til
Barnesville, Minnesota, med fire barn.


----
319 H&FLe
----
82. Esten, f. 1845 i Horg. Gift i 1869 med Bergitte Haldorsdatter, f. 1843, fra
Øverenget under Sem. Esten arbeidet først som smed, seinere ble han husmann på
Øverenget i tillegg til at han var hovslager, før han ble gårdbruker på Hegdal
under Lein. Han døde i 1907 og Bergitte i 1940.
83. Ole, f. 1 848 i Horg. I ungdommen var han tømmermann av yrke, og i 1 875 er
han i Lurøy på Helgeland. Der oppe i nord finner han seg også ei kone, for han
blir gift med Kristense Elisabet Pedersdatter fra Hemnes. De bosatte seg på
Skogenget vestre (Stendal) under Sem og fikk seks barn. Hjørdis Heggli Saur har
i en artikkel i Verdal Historielags årbok for 1992 skrevet følgende om dem:
"Ola og Elisabet Johnsen budde på Steindal og var næraste grannane våre. Eg
minnest Ola som ein liten traust gamalkall med ein liten pukkel på ryggen. Han
var alltid snill og blid; men svært omstendeleg med alt han gjorde. Når han las
avisa tok han til med sitt eige namn som stod øvst på første sida og las slik: Ole
Jonsen-lnnherreds Folkeblad-Blad for Verdal og omliggende bygder-Dato og årstal
årgang osv.-og så endeleg lesestoffet frå ende til annan. Når han flidde i potetå
keren hadde han alltid med seg tre bøtter. I den eine plukka hon litt store steinar
-i den andre småstein og i den tredje samla han opp mark og trepinnar og hes
tehovrøter. Han var godvener med oss borna og vi lika han godt. Såg på han
omtrent som julenissen. Det kom vel av skjegget. Elisabet var vi smått redd. Ho
snakka "Helgelending" all sin dag. Hadde visst komplekser av den grunn og var
alltid på vakt så ikkje avkomet hennar skulle lide nokon overlast, difor fann ho all-
tid eit eller anna å skjelle over, og vi ungane var redd når vi såg henne på farten.
Det er mange ting som vi skjønar i dag som vi ikkje forstod den gongen. "
84. John, f. 1 856 på Lundsberget. I 1 889 kjøpte han Venås, en fradelt part av Lein
vestre, der han dreiv som gårdbruker, smed og snekker og kalte seg John Venås.
Gift i 1908 med Olme Eliseusdatter Kvammet, f. 1 869. John døde i 1940.
Den neste husmannen på Lundsberget var Ole Johnsen Kjærenget, sønn av den kjente
spillemannen Jo Kjærenget, som bodde på Kjærenget oppe i Markagrenda.
Ole Johnsen Kjærenget (1834-1891) og Anne Johnsdatter (1821-)
Ole Johnsen var født i 1834 på Vangstadhaugen i Ulvilla, sønn av daværende inderst
John Jakobsen Vangstad (som seinere ble kvernmann på Hofstad og husmann på
Kjærenget) og kone Marta Olsdatter. Anne Johnsdatter, som Ole ble gift med i 1855,
var født i 1821 i Melhus. Anne ble konfirmert på Ravlo i 1837. Fra 1845 og i ca. ti
år bodde hun i Skogn, der hun var i tjeneste på Alnes og Krogstadvald. I 1855 kom
hun til Leksdalen og hadde da med seg en sønn; Bernt Jakobsen, f. 1852 i Skogn.
I 1861 er Ole og Anne husmannsfolk under Bunes og fra 1863-1872 husmanns
folk på Lundsberget. Så kjøpte de Kjærenget av Oles far og flyttet dit. Men opphol
det på Kjærenget ble heller ikke langvarig. I 1874-75 flyttet de til Holde i Sparbu, der
Ole døde i 1891.
Barn:

----
320 H&FLe
----
Bl 0 . Bernt Jakobsen, f. 1 852 i Skogn. Gift i Sparbu med Elen Anna Sørensdatter Lyng,
f. 1 848 i Verdal. Bernt Jakobsen var kvernmann på Hofstad og seinere ved
Leklemskverna. (se under Hofstad/Kvernstua).
82. John Martin Olsen (Jakobsen), f. 1 861 på Bunesvald. Han flyttet først til Sparbu og
utvandret seinere til USA. Der ble han i 1 888 gift med Berntine Hafstadplass fra
Sparbu. De kom tilbake til Sparbu og kjøpte gården Friberg under Holde. De
hadde ingen barn.
83. Johannes, f. 1864, d. 1865 på Lundsberget.
Etter at Ole og Anne flyttet, ble Lundsberget nedlagt som plass.
Det kan nevnes at i Anders Lunds tid som gårdbruker på Lund (1891-1920) ble
det hvert år holdt St. Hans-moro på Lundsberget.
(STUE PA BYGSLET TOMT UNDER GNR. 72, BNR. 1 .).
Leirdals-stua var en heim (ikke husmannsplass) som lå like nedenfor skibakken
"Leiringen" ved Markaveien.
Det var Martin Leirdal som ca. 1904 fikk bygsel på ei hustomt av Anders Lund.
Ei stue av reisverk og bord ble satt opp av Per Vigen. Ifølge opplysninger gitt av Ole
Leirdal hadde de som bodde i Leirdalsstua
store problemer med ovnsrøyken. Det
skyldtes at vinden som kom ovenfra skibak
ken slo ned i pipa slik at værelsene ble fylt
av røyk.
Martin Jørginussen Leirdal (1867-1942)
og Elen Anna Lorntsdatter Hofstad
(1868-1940)
Martin Leirdal var født på plassen
Leirdalsgjalet i Inderøy, mens kona Elen
Anna, som han ble gift med i 1894, var dat
ter av husmann Lornts Johnsen på
Kongssveet under Ner-Hofstad.
Martin Leirdal var en stor og svær kar
med store krefter. I sin ungdom var han
dreng hos lensmannen i Grong, og det var
der han traff Elen Anna, som da tjente hos
doktoren i Grong.
I 1893 ekserserte Martin som kavalerist
på Rinnleiret. Etter Verdalsraset samme år
Anna og Martin Leirdal med barna Signe og
Lovise?

 

----
321 H&FLe
----
deltok både offiserer og menige fra Rinnleiret under redningsarbeidet, der de i fare
for eget liv gjorde flere heltegjerninger ved å redde folk og fe. Martin var bl. a. med
på å redde sin seinere sambygding Sofie Aksnes ned fra et tre (se under
Lundsbakken). Martin var også en av tre menige soldater som fikk Kong Oscars med
alje for edel dåd under Verdalsraset. Men denne medaljen var han så uheldig å miste.
Martin Leirdal dreiv med både anleggs- og sagbruksarbeid. Som anleggsarbeider
var han med på sprengningen av den 5311 meter lage Gravehalstunnelen på
Bergensbanen. Arbeidet pågikk fra 1895 til gjennomslaget den 6. februar 1902.
I 1919 ble Martin Leirdal ansatt som veivokter i Leksdalen. Kona Elen Anna
hadde telefonsentralen og var bestyrer av den til sentralen ble flyttet til Nordset i
1917/18. På sine gamle dager bodde Martin og Elen Anna hos sønnen Ole Leirdal.
De hadde fem barn:
8 1 . Lovise, f. 1 897. Gift i 1 92 1 med Ingemar Fisknes, f. 1 898 i Sparbu. Ingemar var
snekker og gårdbruker på Dypdal under Lund. De var barnløse.
82. Anna, f. 1 898. Ugift. Hun kom i åtte-årsalderen til Ner-Hofstad, der hun stelte med
fjøsarbeid i tretti år. Etter eget utsagn hadde hun bare en halv fridag på disse åra,
og det var den dagen hun ble konfirmert. Seinere reiste hun rundt i bygda og pleiet
syke og gamle. Hun døde i 1983.
85. Ole, f. 1909. Gift i 1934 med Gudrun Johannesdatter Musum, f. 1908. Ole
Leirdal var eier av Lundsmoen i noen år før han i 1 934 ble bureiser på Leirdal
under Lund.
Leirdalsstua ble kjøpt og revet ned av Ole Kjesbu rundt 1940.
Nyheim
GNR. 72, BNR. 3.
Nyheim ble fradelt Lund 8. mai 1894 og skyldsatt for 2 mark 13 øre, og ved skjøte
datert 12. mai, tinglyst 16. mai 1896 solgt til Anton Vist fra Inderøy for kjøpesum
3000 kroner.
Anton Edvard Steffensen Vist (1861-) og Julie Hansdatter (1869-1898)
Anton Edvard Steffensen var fra Vist øvre på Inderøy. Han skulle visstnok ha kom
met til Leksdalen fra Amerika, og husene som han satte opp på Nyheim, var i ame
rikansk stil. Men han ble ikke lenge på Nyheim. Han averterte gården for salg aller
ede i 1896, den var da på 40 dekar dyrka mark. Men salg ble det ikke noe av før i
1900. Ny eier ble lærer Ole. S. Haugdahl, som fikk skjøte datert 13. mai, tinglyst 19.


----
322 H&FLe
----
juni 1900, for kjøpesum 3000
kroner. Anton Vist ble enke
mann i 1898, da kona Julie
døde like etter at barnet
Julianna ble født. Barnet døde
også kort tid etterpå. Anton
flyttet tilbake til Vist på
Inderøy og ble der gift for
andre gang. Han kjøpte bruket
Lauvhagen på Sandvollan.
Barn:
Bl '.Julianna, f. 1898 på
Nyheim, d. 1 898. Nyheim i 1962. Fo,o:Wi,
Ole Sivertsen Haugdahl (1861-1937) og Lovise Johannesdatter (1863-)
Ole S. Haugdahl var født på Haugdal i Sparbu i 1861. I 1882 tok han lærereksamen
ved Klæbu seminar. Etter at han hadde vært huslærer i Bessaker og på Froøyene i tre
år, kom han i 1886 til Leksdalen som lærer og var der i 33 år før han fra 1920 til
1923, da han tok avskjed, var lærer i Åsnes i Solør.
Etter at Haugdahl kom til Verdal, bodde han og familien først på Karmhus, i 1889
kjøpte han Nord-Tiller, i 1895 kjøpte han Granholt under Bunes og flyttet dit, og
kom så til Nyheim i 1900. Familien bodde på Nyheim til Nordly skole ble bygd i
1909, da flyttet de fra Nyheim, som ble solgt til Hagen Olsen Sem fra Sparbu.
Ole S. Haugdahl og familien hans er utførlig omtalt under Nord-Leksdal skole.
Hagen Olsen Sem (1864-1938) og Gina Petersdatter (1860-1940)
Hagen Olsen Sem var født i 1864 i Sparbu. Etter opphold i Amerika 1884-1890 kom
han heim og giftet seg med Gina Petersdatter fra Henning. Han kjøpte gården
Hjelmset i Sparbu og bodde der til han kjøpte Nyheim i 1909.
Barn:
81 . Petter, f. 1902 i Sparbu, d. 1959.
82. Ole, f. 1904 i Sparbu, d. 1912.
Etter at Hagen og Gina døde, ble
Nyheim i 1947 overført til Petter
Hågensen Nyheim som eneste myndige
og selvskiftende arving etter foreldrene.
Petter Nyheim ble gift med Margot
Johnsdatter Aksnes, f. 1905, d. 1991.
Margot var datter av John Aksnes på
Brannseggen under Bunes. De hadde tre
barn:
Familien Nyheim 1935.
F. v. Margot, Jorun, Petter, Hagen og Gina.

 

----
323 H&FLe
----
V'j
828 på Aksn
Usk
datter
iliseussen Lyngsaunet. Gift med Arne B
936, d. 2002.
Usk
ti/
939, d. 1974
Hnk
Seterenget (Lundsaunet)
Gårdsnavnet kommer av at gården Lund hadde en såkalt heimseter på dette stedet til
ut i 1780-åra, da de fikk seterrett i allmenningen. Fra da av ble Seterenget brukt som
husmannsplass.
Plassen ble i 1895 fradelt Lund og skyldsatt for 0, 49 mk og solgt samme år til
husmannen Johannes Ellingsen for 1000 kroner, skjøte datert 30. mai, tinglyst 3.
august 1896. Fra da av ble heimen kalt Lundsaunet.
Johan Samuelsen Lundsvald (ca. 1757-1847) og Kirsti Bastiansdatter (1755
-1834)
Johan kalte seg for Longdal da han giftet seg i 1786. Han var med stor sannsynlighet
sønn av Samuel Stor-Longdal, som var fra Jemtland. Kona var Kirsti Bastiansdatter
Marken, f. 1755 i Marka (se Tromsdals-ætta).

 

----
324 H&FLe
----
Kirsti døde på Seterenget i 1834 og Johan på samme sted i 1847, nitti år gammel.
Barna de etterlot seg, var:
81. Hans, f. 1786 på Seterenget. Gift i 1814 med Beret Hansdatter Sulstuen. De
bodde på Bunesbakken.
82. Beret, f. 1788. Gift i 1 817 med Ole Eriksen Storvuku. De losjerte på Seterenget,
der Beret døde i 1820. Ekteskapet var barnløst, og Ole Eriksen ble seinere hus
mann på Hofstadsveet.
Hvem som ble neste husmann på Seterenget, er uklart, men i 1865 finner vi Lars
Pedersen der. Han kom trolig dit i 1856, samme året som han giftet seg.
Lars Pedersen Lund (1809-1869) og Magnhild Monsdatter (1801-1868)
Lars var sønn av ungkar Peder Bårdsen Jermstad og pike Marta Larsdatter
Hofstadvald. Gift i 1856 med Magnhild Monsdatter Lyngåsvald. Magnhild finnes
ikke i dåpsregistret for Verdal, men hun ble konfirmert her i 1817 og kalte seg da for
Stiklestad. I gifteregistret er oppført at hun er datter av Mons Carlsen Lundsvald.
Etter at Magnhild døde i 1868 og Lars året etter, ble Johannes Johannessen
Marken husmann på Seterenget. Johannes hadde til da vært bruker i Marka østre, og
han flyttet tilbake dit ca. 1880. Se under Marka østre.
Neste husmann var Ole Ellingsen, som seinere kom til Lillemarka (se under denne).
Og i 1887 kom så Johannes Ellingsen til Seterenget. Han er stamfaren til slekta som
er på Lundsaunet i dag.
Johannes Ellingsen Lundsaunet (1850-1939) og Elen Oliva Ågesdatter (1844-1923)
Johannes var født i 1850 på Bjartnes og var sønn av ungkar Elling Haldorsen Sem
(Åkerhus-ætta) og pike Randi Johnsdatter By. Han vokste opp hos skolelærer Johnsen
på Follomyra. I 1873 ble han gift med Elen Oliva Ågesdatter Hallem, som var datter
av gårdbruker Åge Ellingsen Hallem søndre (se Øvre Stiklestad-ætta). Etter giftermå
let bodde de noen år på Follomyra, deretter bodde de kort tid på Skrovemelen før de
flyttet til Volhaugen, der de bodde både på Leinsvald og Okkelsenget. Og så kom de
til Seterenget i 1887. Etter åtte år som husmann fikk Johannes kjøpe plassen, som nå
fikk navnet Lundsaunet.
Som selveier på Lundsaunet ble det nå å ta fatt på nydyrking, og utenom arbeidet
på bruket arbeidet Johannes også som handgrøfter, han var således i mange år fast
grøfter på Mære Landbruksskole. For nydyrkingsarbeidet på bruket fikk han i 1912
Landbruksdepartementets diplom og 40 kroner (!) som påskjønnelse. Johannes var
også bygdeslakter og sponkløver. Ellers må det nevnes at Johannes også var flink til
å skrive og ble ofte benyttet til å skrive innbydelsesbrev for andre folk i bygda når de
skulle holde selskap.
I 1936 solgte Johannes Lundsaunet gården til sønnen John Johannessen for 5600
kroner.
Barn:

----
325 H&FLe
----
Johannes Lundsaunet.
Elen Lundsaunef.
81 . Marius, f. 1873 på Follomyra. Gift med Julie Fjesme. Marius tok etternavnet Lund
og ble gårdbruker på Fjesme øvre i Henning.
82. Gustav, f. 1875 på Follomyra. Gustav var gift to ganger, først med Sofie
Ellevsdatter Stubbe, f. 1879, d. 1909, og deretter med Inga Anneusdatter
Halsetbakken, f. 1887. Gustav kjøpte småbruket Lundås under Lunden og tok
Lundås som etternavn.
83. Edvard, f. 1 877 på Skrovemelen. Han var gårdsarbeider i Augla i mange år, først
hos Per Augla og seinere hos Odin og Odd Ravlo. Han brukte Augla som etter
navn. Edvard var ugift.
84. Julie, f. 1 879 på Skrovemelen, d. 1926. Hun var ugift, men hadde tre barn:
Cl. Olaf Johnsen, f. 1901 på Lundsaunet (far John Jakobsen Holmen). Olaf ble
bureiser på Løvmo under Bunes.
C 2. Ingemar Østerås, f. 1905 på Bolling, Trones. (Far Karl Johan Østerås).
Sagbruksarbeider. Gift med Olme Langland, f. 1912 i Flå. Bosted Nordly
(Persstua), Trones.
C 3. Sofie, f. 191 1 (far Anders Halvorsen Lundgren). Sofie ble gift med Arne
Johnsen Karlgård, f. 1910, og var gardkone i Mønnes nordre i Vuku.
85. John, f. 1882 på Leinsvald. Jon ble neste bruker på Lundsaunet.
86. Olaf, f. 1885 på Okkelsenget, d. 1892.
87. Johanne Marie, f. 1 888 Lundsvald. Døde ugift i 1959.
88. Martin Bernhard, f. 1890 på Lundsvald. Gift i 1917 med Klara Sofie Olsdatter
Tiller, f. 1895. Han brukte Lund som etternavn og var eier av Bunesbakken
(Nordbekk) fra 1929 til 1959. (Se under Bunesbakken).

 

----
326 H&FLe
----
Eier fra 1936 til 1950:
John Lundsaunet (1882-1979) og Marie Kristiansdatter (1895-1967)
John Lundsaunet var født i 1882 på Leinsvald og var sønn av forrige bruker. Gift med
Marie Kristiansdatter Lorvik, f. 1895 i Sparbu.
I unge år dreiv John Lundsaunet med skogsarbeid (tømmerkjøring) og tømmer
fløyting. Han hadde ei sterk helse og deltok i arbeidet på gården like til han døde.
Barn:
81 . Ella, f. 1916, d. 1998. Gift med Petter Arntsen Kjesbu. De ble bureisere på Lunde
under Lund.
82. Kåre, f. 1918. Gift med Julie Seines, f. 1922, datter av Jeremias Seines på
Musem vestre. De overtok Lundsaunet i 1 950. Kåre fikk oppført nye hus, og han
utvidet gårdens areal ved kjøp og oppdyrking av den åtti mål store Lundsmyra.
83. Oskar, f. 1920. Gift med Ingrid Holan, f. 1922 i Sparbu. Oskar Lundsaunet
hadde sjåførskole på Steinkjer.
84. Hildur, f. 1928. Gift med Sverre Nordgård, f. 1924 i Trondheim. Bosatt på
Steinkjer.
85. Magne, f. 1926. Gift med Kari Nilsdatter Bruheim. Bosted: Leinsstu i Volhaugen.
86. Jorit, f. 1933. Gift med Helge Kristian Bye. Bosatt på Steinkjer.
87. Eivind, f. 1936. Gift første gang med Bjørg Lein, f. 1941, d. 1968. Gift andre
gang med Jenny Verstad, f. 1941 i Inderøy. Eivind og familien bor på fradelt tomt
av Lein i Volhaugen. Han har sitt arbeid på Aker Verdal.

 

----
327 H&FLe
----
Lundsbakken
GNR. 72, BNR. 7.
Lundsbakken ble fradelt Lund 15. januar 1898 og skyldsatt for 17 øre og solgt
samme år til Anton Aksnes.
954
Anton Martin Pedersen Aksnes (1871-1952) og Sofie Antonie Berntsdatter
(1879-1971)
Anton Aksnes var født på Aksnes nordre nedre i 1871 av foreldre, gårdbruker Peder
Johnsen og Beret Olsdatter. Gift i 1898 med Sofie Antonie Berntsdatter Enes, som var
født i 1879 og var datter av Bernt Jakobsen og Sirianna Olsdatter, som bodde på hus
mannsplassen Enes på Trones.
Straks etter at Anton hadde kjøpt Lundsbakken, ble det satt opp stue, mens uthus
først ble satt opp etter at han hadde kjøpt gården Elverhøy i 1909. Seinere ble flere
jordstykker kjøpt til, bl. a. Kvernstuplassen.


----
328 H&FLe
----
Anton Aksnes startet sitt
yrkesaktive liv i 1893, da
han tok eksamen fra In
fanteriets Underoffisers-
skole. Han var
befalingsmann på Stein
kjersannan til 1915, da
han som følge av en fot
skade måtte søke
avskjed. Da han sluttet,
hadde han grad som furer.
landhandel på Lundsbakken og
dreiv den i nærmere førti år. Fra star
ten dreiv han handel i det gamle skyt
terhuset like ved, men det var før han
bygde på Lundsbakken.
Sofie Aksnes opplevde Verdalsraset på dramatisk måte. Av praktiske grunner
bodde hun hos besteforeldrene sine på husmannsplassen Hegstadstuggu rasnatta, for
hun gikk for presten i Stiklestad kirke denne våren. Hegstadstuggu ble truffet av ras
bølgen, og leire og vann strømmet inn i huset. Kort fortalt berget Sofie seg ved å kla
tre ut gjennom et loftsvindu og over i et oldertre som fløt forbi, og satt oppe i treet i
femten timer før hun ble reddet. 3
Barn:
81. Be
Peder, f. 1902. Gift i 1926 med Jo
Geita strand. Peder (Per) Aksnes ble i 19^
1901
83. Signe, f. 1906. Gift med Georg Josve, f. 1898 i Åsen. De
på Solhaug under Øver-Hofstad .

 

 

----
329 H&FLe
----
Dyp da I
GNR. 72, BNR. 8.
Dypdal ble fradelt Lund den 17. april 1899 og skyldsatt for 25 øre og solgt samme
år til Olaus Øien for kjøpesum 600 kroner. Skjøte datert 27. oktober - tinglyst 2.
november 1899.
954.
Olaus Olsen Øien (1871-1906) og Olme Marie Hansdatter (1863-1916)
Olaus Olsen var født i 1871 på Lyngsvald og var sønn av inderst Ole Salamonsen og
kone Olme Jensdatter. Ole Salamonsen ble seinere husmann på Sendesvald
(Salmonittplassen), og Olaus vokste opp der.
Olme Marie, som han ble gift med i 1893, het som pike Olme Marie Hansdatter
Nordvik og var født i 1863 på Ytterøy.
Olaus Øien var baker av yrke. Han arbeidet på Bredingsberg, og familien bodde
på Østnes før de kom til Dypdal. Etter at han kom til Dypdal, hadde Olaus bakeri i
en bygning hos Anton Aksnes på Lundsbakken Etter at han solgte gården i 1904,


----
330
----

bygde han seg hus ved Lund som fungerte
både som husvære og bakeri. Materialene til
huset kom fra det gamle skytterhuset ved
Lundsbakken. mm

1 1904 solgte Olaus Øien gården til
\nton Johansen Dalemark for 1400 kroner,
kjøte datert 26. april, tinglyst 3. mai 1904.
Olaus og Olme hadde barna:
y
A
\nton Johansen Dypdal (1865-1923) og Marta Nikoline Hansdatter (1865-1951)
«(.
<
n
Dypdal se
Anton
sn

 

 

----
331 H&FLe
----
Ingemar Jakobsen Fisknes (1894-1985) og Lovise Martinsdatter (1897-1984)
Jakobsen var født i Sparbu i 1894. Gift i 1921 med Lovise Martinsdatter
dal, f. 1897. Lovise var datter av Martin Jørginussen Leirdal i Leirdalsstua under
der denne). Ingemar og Lovise var beslektet i 3. lede
iar Fisknes var bygningsmann og møbelsnekker. Han arbeidet med tre helt
e hel
fra guttedagene, og læremesteren var hans farbror heime i Sparbu. I yngre år arbei-
Ingemar på Steinkjer Mekaniske Verksted, der han laget hestekjøretøy. Etter a
ian kom til Leksdalen arbeidet han for byggmestrene Ole og Marius Skrove i mange
ar. Seinere arbeidet han med husbygging o
åra
get snekkerverksted heime pa gan
arbeidet i unge år på hotell Lan
og Lovise hadde ingen barn se
reparasjoner for egen regning til han var
en laget han møbler og andre tmg
å Steinkie
men tok til seg som fosterbarn Haldis
ohansen. Haldis var datter av John Oskar Johansen og hustru Olga Dagny
Rolfsdatter Marken. (Haldis reiste ut og ble gift med Einar Bråthen. De bo
e Morken i 1970


----
332 H&FLe
----
Sagekra (Lundemo)
GNR. 72, BNR. 10.
Navnet Sagekra kom av at tømmeret som skulle sages på Hofstadsaga ble lagt på dette
stedet. Fra først på 1890-tallet og fram til 1904 var det husmannsplass på Sagekra.
I 1904 ble plassen fradelt Lund og skyldsatt for 25 øre og fikk navnet Lundemo,
bnr. 10. Størrelsen på bruket var på ca. 18 dekar dyrka mark.
1954.
Gustav Edvard Isaksen Lund (1853-1940) og Maren Birgitte Nilsdatter (1861
-1936)
Gustav Isaksen Lund var den første husmannen på Sagekra. Han var der bare kort tid
før han flyttet til Elvsveet under Hofstad. Han og familien hans er utførlig omtalt
under denne plassen.
Oluf Johannessen Lundemo (1869-1952) og Beret Marta Halvorsdatter (1859
-1938)
Oluf var født i 1869 på Fiksevald (Skotrøa) og var sønn utenfor ekteskap av foreldre,
gift husmann Johannes Olsen Fiksevald og pike Karen Olsdatter Skrovevald. Her kan
kanskje nevnes som en kuriositet at faren var gift med Olufs mormor, husmannsen
ke Inger Gjertsdatter (f. 1816) fra Reitbakken.
Knapt tjue år gammel ble Oluf gift med Beret Marta Halvorsdatter Bjørgåsen, f.
1859 av foreldre husmann Halvor Olsen og Sirianna Pedersdatter Bjørganvald. Før
de kom til Lundemo bodde de noen år i Skotrøa.


----
333 H&FLe
----
len
97!
90
;en (f. 1 900), Anna, a. Kiesbu (f. 1 904), og A
59) og O
869). Bakfra v.: Jøi
90), S
■e
894
V i
.V


----
334 H&FLe
----
Oluf Lundemo var i yngre år en dyktig grøftegraver, og sammen med Ole Marken
handgrøftet han tusenvis av grøftemeter i mange bygder i distriktet. Ellers var han
også en dyktig trearbeider som laget mange slags redskap til bruk i huset - trau, auser
mv. Rivene hans var også kjent over hele Verdalen. Under saging var Oluf så uheldig
å miste noen fingre. I 1905 var han med på grensevakt.
Oluf og Beret Marta fikk seks barn:
81 . Hanna Jørgine, f. 1 890 i Skotrøa. Hanna var ugift og tjente på Lund. 11919 døde
hun av tuberkulose.
82. Karen Sofie, f. 1 892 i Skotrøa. Også Sofie var ugift. Hun arbeidet hos handels
mann Stornes i Vuku til hun døde i 1 946 og var en høyt aktet tjener der.
83. Olise Bergitte, f. 1894 på Lundemo, d. 1973. Ugift. Olise var husholderske hos
Alfred Ludvigsen på Kroken.
84. Anton, f. 1897 på Lundemo. Gift i 1920 med Julie Margot Marti nusdatter
Lundsmoen, f. 1901 . I 1922 kjøpte de Lundemo, og i 1933 ble de bureisere på
Myrvang under Bunes (se under denne).
85. Inga Lovise, f. 1900 på Lundemo. Gift med Olaf Johnsen, f. 1901, bureiser på
Løvmo under Bunes.
86. Anna Margrete, f. 1904 på Lundemo. Gift i 1932 med Angell Arntsen Kjesbu, f
1910. Bosted Granly under Bunes.
Oluf Lundemo solgte heimen til sønnen Anton Lundemo for 3000 kroner - skjøte
datert 6. mai, tinglyst 9. august 1922, og bygde seg nytt hus på bygslet grunn av
Bunes. Heimen fikk navnet Granly.
I 1929 ble Lundemo solgt på tvangsauksjon, og Magne Olajsen fikk auksjonsskjø
te for kjøpesum 3230 kroner.
Leirdal
Leirdal ble fradelt Lund østre som bureisingsbruk i 1934 og av Lovise Lund solgt til
Ole Martinsen Leirdal for 2100 kroner. Hele arealet på bruket var 65 dekar, derav et
stykke ved husene på 8 dekar som var dyrka fra før. Dette stykket hadde før blitt
brukt som kalvtrø. Ole Skrove og Ingemar Fisknes satte opp husene på Leirdal.
Ole Martinsen Leirdal (1909-1995) og Gudrun Johannesdatter (1908-1995)
Ole Martinsen Leirdal var født i Leirdalsstua og var sønn av Martin Jørginussen
Leirdal og kone Elen Anna Lorentsdatter. Gift med Gudrun Johannesdatter Musum,
f. 1908 på Musemsaunet. Gudrun var datter av Johannes Eskildsen Musum og k.
Marie Martinsdatter.
I 1941 ble Ole Leirdal forespurt av postfører Ingolf Aksnes om han kunne tenke
seg å kjøre med posten i stedet for ham på strekningen Stiklestad - Leksdalen. Ole


----
335 H&FLe
----
•^s^
■•
«F
OA^
z;

 

----
336 H&FLe
----
Lunde
GNR. 72, BNR. 15.
Lunde ble fradelt Lund i 1935 og av enka Lovise Lund solgt til Petter Kjesbu for 1800
kroner. Hele arealet på bruket var på 90 dekar, av dette var et stykke som var dyrka
opp tidligere og var av beiteområdet på "Ku-Røsenget" (dalen mot nåværende gård
Røsenget).
Petter Arntsen Kjesbu (1911-2001) og Ella Johnsdatter (1916-1998)
Petter Arntsen Kjesbu var født i 191 1 i Kjesbua og var sønn av Arnt Andorsen Kjesbu
og kone Ingeborg Martinsdatter (se under Nordbekk).
Petter Kjesbu kom i ung alder til Lund.
Han var først gjeter, og seinere gårdskar hos
enka Lovise Lund. Gift i 1935 med Ella
Lundsaunet, f. 1916, datter av John og Marie
Lundsaunet på Lundsaunet.
Petter var en habil felespiller som spilte
både til underholdning og dans.
Barn:
81 . Ingeborg, f. 1936 på Lunde. Gift med
Olav Daling, gårdbruker i Marka søn
dre.
82. Marie, f. 1 938 på Lunde. Gift med John
Leirset, produksjonsveileder ved
Trøndelag Meieris avdeling på
Verdalsøra. De bor på Ørmelen.
83. Arvid, f. 1940 på Lunde. Gift med Brit
Øgstad. De har overtatt farsgården hen
nes, Asiy på Stiklestad.
84. Astrid Lovise, f. 1942 på Lunde. Gift
med Gisle Duvsete, neste bruker på
Lunde.
Ella og Petter Kjesbu.
Petter Kjesbu solgte gården i 1972 til svigersønnen Gisle Duvsete. Petter ble enke
mann i 1998, og døde på Lunde i september 2001, kort tid etter at han hadde fylt
nitti år.
NOTER
1 Se Verdalingen 28.2.1958.
2 Se bygdebok for Sparbu og Ogndal bind V
3 Se "Ras i Verdal B", s. 163 ff.


----
337 H&FLe
----
KARMHUS
Torvhald. Tegning: Steinar Berg.


----
338
----


----
339 H&FLe
----
KARMHUS
GNR. 73
Kn
VS
Kjente brukere fra 1765
Eskild Bårdsen Hofstad fikk bygselbrev på Karmhus 18. desember 1764, tinglyst 20
februar 1865.
Eskild Bårdsen Karmhus (1740-1803) og" Agnes Larsdatter (1719-1792)
Beret Larsdatter (1773-1859)
Eskild Bårdsen var født i 1740 på Hofstad av foreldre Bård Pedersen Moen Hofstad
og kone Marit Toresdatter Hofstad i hennes 2. ekteskap.
I 1764 ble Eskild gift med enka Agnes Larsdatter Karmhus, f. 1719 i Volen. Hun
var datter av Lars Volen og enke etter Erik Andersen Karmhus - forrige bruker.
Eskild og Agnes hadde ingen barn sammen, og Agnes døde i 1792. I 1794 ble
Eskild gift for annen gang, nå med Beret Larsdatter Garnes, f. 1773 på Garnes. Hun
var datter av Lars Karlsen Fikse og Kirsten Pedersdatter Garnes, som ble gift i 1771.


----
340 H&FLe
----
Kirsten Pedersdatter Garnes var enke etter Rasmus Larsen Garnes, og var mor til
Peder Rasmussen Garnes, som ble myrdet ved Garnesmordet i 1806. Etter at Kirsten
var død, måtte Lars Karlsen fravike Garnes pga odelsinnløsning, og han flyttet til dat
tera Beret på Karmhus. På sommertinget i 1804 foreviste han skinnet av en fullvok
sen varg som han i mars måned hadde felt i et skogholt på Karmhus. Lars døde på
Karmhus i 1814 i en alder av 79 år.
Med Beret fikk Eskild Bårdsen barna:
81. Agnes, f. 1795 på Karmhus. Gift i 1815 med dragon Ole Andersen Lund, f.
1 793. Ole Andersen forpaktet Lund østre fra 1 820 til han omkom i 1 83 1 ved å
gå seg ned i Leksdalsvatnet like før jul. Agnes døde i 1 878 på Aksnes.
82. Marta, f. 1798 på Karmhus. Gift i 1823 med Johannes Larsen, f. 1800 på
Vinnesvald. Johannes Larsen ble gårdbruker på Musem lille søndre.
83. Kirsten, f. 1801 på Karmhus, d. samme år.
Eskild Bårdsen dreiv gården godt i de nær førti åra han satt som leilending, og han
døde som en forholdsvis velstående mann i 1803. På skiftet etter ham ble registrert
4 hester, 9 kyr, 4 ungnaut, 27 sauer, 18 geiter og 3 svin. Han etterlot seg foruten
sølvtøy til en verdi av 8 riksdaler, 160 riksdaler i kontanter og 208 riksdaler 3 ort i
utestående fordringer - noe som var ganske enestående for en leilending - så han må
ha vært en særdeles dyktig gårdbruker.
Gården ble så den 17. november 1804 av daværende løytnant Broder Vilhelm
Kluver på Bunes bygslet til John Olsen Stiklestad, som samme år ble gift med enka etter
Eskild Bårdsen.
John Olsen Karmhus (1780-1855) og Beret Larsdatter (1773-1859)
John Olsen var født i 1 780 på Stiklestad av foreldre Ole Ellevsen Stiklestad nordre og
kone Elen Johnsdatter (se Halsetætta). Som nevnt foran ble han i 1804 gift med enka
på Karmhus, Beret Larsdatter. De hadde tre barn:
81. Eli, f. 1805 på Karmhus. Gift i 1833 med Jakob Olsen Marken, f. 1804. Han
ble neste bruker.
82. Eskild, f. 1 808 på Karmhus. I 1 835 gift med Sara Olsdatter Musum, f. 1 807 på
Musem, datter av Ole Sivertsen Musum og kone Ingeborg Andersdatter
(Musemsætta). Eskild ble bruker på Setran.
83. Ole, f. 1813 på Karmhus, d. 1834 ugift. Ole hadde en sønn; Ove Andreas
Olsen, f. 1834 i Henning. Mora var Kjerstina Andreasdatter Bremset, datter av
gårdbruker Andreas Olsen på Aksnes nordre.
John Olsen kjøpte Karmhus ifølge skjøte av 28. juli, tinglyst 14. august 1829. Med i
salget fulgte 2/7 parter i sagplassen Hofstadsveet og 1/7 part i Lunds sagbruk. Unntatt
fra salget var plassen Karmhusbakken nordre, som ble lagt under Bunes.
I 1837 ble Karmhus delt i to, idet John Olsen ved skjøte av 4. april, tinglyst 6.
april overdrog halvparten, Vester-Karmhus, til svigersønnen Jakob Olsen Marken, og

----
341 H&FLe
----
den andre halvpart, Øster-Karmhus, til sønnen Eskild Johnsen, hver part for 400 spe
sidaler.
John og Beret døde som kårfolk på Karmhus, John i 1855 og Beret fire år seinere.
Vester-Karmhus (Karmhus vestre)
GNR. 73, BNR. 1.
Jakob Olsen Karmhus (1804-1890) og Eli Johnsdatter (1805-1882)
Jakob Olsen var født i 1804 i Marka og var sønn av Ole Jakobsen Marken og kone
Siri Ingebrigtsdatter. I 1833 gift med Eli Johnsdatter Karmhus, f. 1805 på Karmhus.
De overtok som nevnt foran Vester-Karmhus i 1837. De hadde tre barn:
Bl 0 . Karoline Olsdatter, f. 1830. Hun var Elis barn med Ole Eriksen Mønnes. Gift i
1881 med enkemann Nils Johansen Ulve i Frol. Han var skysstasjonsholder i
Levanger og drukna i Levangerelva i 1885. I 1891 ble Karoline gift med Peter
Halvorsen Karmhus (se nedenfor).
B2'.Sirianna, f. 1833. Gift i 1858 med Peter Halvorsen, f. 1828. Neste bruker.
B3\Ole, f. 1836, d. 1895 ugift. Ole dreiv med gardsarbeid, både heime på
Karmhus og på andre gårder. Han losjerte i Marka nordre i flere år og døde der.
Ole hadde ei datter:
Cl 0 . Olme Olsdatter, f. 1875. Mora hennes var Ingeborg Nilsdatter Sagvold, f.
1 829. Mor og datter losjerte på Lillegård i 1 875 og utvandret til USA i
1882. Men Olme kom tilbake og ble i 1900 gift med Johannes Jonassen
Vuku, gårdbruker i Kirkevuku. Olme arva faren ved testamente.
Jakob Olsens svigersønn Peter Halvorsen kjøpte i slutten av 1850-åra en del av går
den som seinere ble jorda på småbruket Karmhusbakken øvre, samt et stykke i til
legg. Denne gården fikk navnet Sør-Karmhus, bnr. 2.
Ved skylddelingsforretning av 5. desember 1863, avhjemlet 10. februar 1864, ble
de tre gårdene særskilt skyldsatt:
Vester-Karmhus for 6 daler 2 ort 3 skilling.
Øster-Karmhus for 2 daler 1 ort 10 skilling.
Sør-Karmhus for 2 ort 3 skilling.
Jakob Olsen hadde Vester-Karmhus til 1872, da overdrog han ved skjøte av 13., ting
lyst 14. august, gården til svigersønnen Peter Halvorsen for 833 spesidaler 40 skil
ling pluss kår.

----
342 H&FLe
----
Serianna Jakobsdatter Karmhus (1833-1889
Peter Halvorsen (1828-1905) og 1} Serianna Jakobsdatter (1833-1889),
2) Karoline Olsdatter (1830-1915)
Peter Halvorsen var født i 1828 i Marka og var sønn av Halvor Pedersen Tillerenget
og kone Siri Olsdatter Marken. I 1858 ble han gift med Serianna Jakobsdatter
Karmhus, f. 1833, datter av forrige bruker. De hadde fire barn:
81 . Elen Sofie, f. 1 858 på Karmhus. Død ugift i 1918.
82. Jonetta, f. 1 862 på Karmhus Gift med John Martinussen Herstad, f. 1 862 i Inderøy
(se under Musem lille søndre).
83. Hans Olaus, f. 1865 på Karmhus. Neste bruker.
84. Ole, f. 1 870 på Karmhus. Ole var stykkjunker i militæret og døde i 1927 ved et
ulykkestilfelle i Kristiansund.
Peter Halvorsen kjøpte som før nevnt et stykke av Karmhus i 1850-åra og satte opp
hus der. Denne heimen lå på høgda sør for Karmhusbakken. Etter at han kjøpte svi
gerfarens gård slo han de to brukene sammen.
Kona Serianna døde i 1889, og Peter ble gift på nytt i 1891 med enke Karoline
Olsdatter, f. 1830, som var halvsøster av hans første kone (de hadde samme mor,
men far til Karoline var fotjeger Ole Eriksen Mønnes). Karoline hadde, som nevnt
foran, før vært gift med Nils Johansen Ulve, vognmann og stasjonsholder på
Levanger, som drukna i Levangerelva i 1885.

 

----
343 H&FLe
----
Ole Karmhus (1870-1927).
Sofie Karmhus (1858-1918).
I 1890 kjøpte Peter Halvorsen også
Øster-Karmhus, og dermed var hele
Karmhus atter samlet til én gård. I
1893 solgte han gården til sønnen
Olaus Petersen for kjøpesum 6500 kro
ner, pluss kår.
Peter Halvorsen døde i 1905 og
hans andre kone i 1915.
Hans Olaus Petersen Karmhus
(1865-1939) og Anna Margrete
Johannesdatter (1872-1917)
Hans Olaus, eller bare Olaus Karmhus
som han til daglig kalte seg, ble i 1895
gift med Anna Margrete Johannesdatter
Lyng, f. 1872 på Lyng. Hun var datter
av gårdbruker Johannes Olsen Haga på
Lyng mellem østre og kone Karen
Andersdatter Stubskin.
Olaus Karmhus var med i kommu-
Obus Karmhus m/fam. i 1903. Anna, Karla, Svern
nalt Styre Og Stell Og ble i 1907 valgt inn Olaus m/Marie på fanget. Bak: Ingmar. Foto: Bjerkan

 


----
344 H&FLe
----
Yr
i herredsstyret, der han var med i fem perioder og representerte Venstre. Han var med
i skolestyret i ca. tjue år og hadde også flere andre kommunale tillitsverv.
Barn:
81 . Ingmar, f. 1 896 på Karmhus. Neste
82. Sverre, f. 1 897 på Karmhus. Han bi
uker.
1 922 uteksaminert fra Levanger lærersko-
ie og fikk samme år lærerpost i Leksvik. I 1927 ble han ansatt som læ
Testmann Minnes skole på samme sted. I 1926 gift med Karen Nikoline Bjerka
fra Leksvik.
83. Karen Marie, f. 1899, d. 1922 ugift
84. Karla, f. 1901, d. 1940 ugift.
85. Oskar, f. 1904. Gift med Signe Martinsdatter Leirdal. De ble bureisere på
Høgvang under Karmhus.
86. Aslaug, f. 1 908. Gift med Ivar Nordset. De overtok Høgvang etter Oskar Karm
87. Hildur, f. 1913. Ugift. Bosatt på Verdalsøra. Død 1988.
Olaus Karmhus solgte gården i 1937 til sønnen Ingmar Karmhus for kjøpesum 46800
kroner., skjøte datert 6. mars 1937.


----
345
----


----
346 H&FLe
----
Petter Ingmar Olaussen Karmhus (1896-1976) og Signe Augusta Olsdatter
(1896-1979)
Ingmar Karmhus var gift med Signe Augusta Olsdatter Sæli, f. 1896 i Henning. H
var datter av gårdbruker og skogvokter Ole P Sæli og kone Jørgine Olsdtr. på S
nedre i Henning.
Barn:
937, d. 1947
Øster-Karmhus (Karmhus østre)
GNR. 73, BNR. 3.
Øster-Karmhus var den andre halvparten av Karmhus som John Olsen solgte til søn
nen Eskild Johnsen i 1837.
Eskild Johnsen Karmhus (Setran) (1803-1886) og 15 Sara Olsdatter (1807
1849), 2) Kirstine Olsdatter (1813-1912)

 

----
347 H&FLe
----
wmaam
Eskild Johnsen solgte ved skjøte
datert og tinglyst 6. august 1845
gården til Johannes Larsen Setran,
dvs. at de byttet gårder, da Eskild
samtidig kjøpte Setran av svogeren
Johannes Larsen.
Mer omtale av Eskild Johnsen og
familien hans finnes under Setran.
Johannes Larsen solgte allerede i
1846 gården videre til Lars Nilsen
Selbo fra Skogn for 450 spesidaler.
Johannes Larsen finnes omtalt
under Musem lille.
Pilen viser hvor husa på Øster-Karmhus stod.
Lars Nilsen Selbo (1807-) og Pauline Olsdatter (1816-)
Lars Nilsen var før han kom til Karmhus eier av Selbo gård i Ekne. I 1841 gift med
Pauline Olsdatter Sunde, f. 1816 i Skogn. Hun var datter av Ole Kristensen Sunde
som var gårdbruker på Ner-Hofstad.
Barn:
81. Ragnhild, f. 1841.
82. Kornelius, f. 1843.
83. Inger Olme, f. 1850 på Karmhus. Gift i 1871 med enkemann Sivert Olsen
Bergsvald (Sivert Skavhaug), f. 1 843 på Inndal. De reiste i 1 874 til USA.
84. Lorentse, f. 1 852 på Karmhus. I 1 865 er hun fosterdatter hos Lornts Jensen på
Kvernbakken i Ekne.
Lars Nilsen solgte i 1852 gården til onkelen til kona, Johannes Kristensen fra Skogn,
men han fikk ikke tinglyst hjemmel. Lars Nilsen og familien flyttet tilbake til Skogn.
Johannes Kristensen Brennevald (1797-) og Beret Andersdatter (1812-)
Johannes Kristensen var født i 1797 på Øvre Sunde i Skogn og var sønn av underof
fiser Kristen Nilsen og kone Ingeborg Olsdatter. Han var bror til Ole Kristensen
Sunde på Ner-Hofstad.
Johannes og Beret hadde seks barn:
81 . Jokumina Birgitte, f. 1 83 1 . Hun hadde to barn utenfor ekteskap, som begge flyttet
med mora til Grong/Overhalla i 1858. Jokumina ble gift i Grong med Andreas
Pedersen, som var husmann på Skaret i Grong i 1865. Hun utvandret til Amerika
sammen med sønnen Johannes i 1886. Trolig hadde mannen utvandret tidligere,
for billettene var betalt i Amerika.
Cl 0 . Justinus Olsen, f. 1851 i Skogn.


----
348 H&FLe
----
C 2°. Johannes Toresen, f. 1 854 på Karmhus. Far: Tore Bastiansen Lundsvald (se
under Lille Sende). Johannes ble gift i 1875 i Grong med Sofie Margrete
Johannesdatter, f. 1854 i Grong. I 1875 bodde de på Skaret under
Holandsøen i Grong og hadde da tre barn. Familien på fem utvandret i
1886 fra Grong via Christiania til Ludington, Michigan.
82. Cecilie, f. 1833 på Sunde i Skogn. Gift i 1854 med El lev Andersen Kleven, f.
1 829. Han var husmann og seinere selveier på Kleven under Dalemark.
83. Kristen, f. 1835. Han flyttet til Overhalla i 1857.
84. Anders, f. 1839 på Brennevald. Han flyttet til Overhalla i 1858. I 1866 gift i
Lierne med Beret Arntsdatter Østnor, f. 1 837. Ved giftermålet kalte Anders seg for
Jørum.
85. Ingeborg, f. 1 843, d. 1 875 i Grong. Hun flyttet til Overhalla i 1 858. Gift i 1 872
i Grong med Bardo Eriksen, f. 1 837 på Steinsvald i Verdal. Han var sønn av Erik
Pedersen Steinsvald og kone Marit Olsdatter.
86. Olaus, f. 1847. Flyttet til Overhalla i 1858. Tjenestekar hos lensmann Nyhus på
Vie i Grong i 1 865.
Johannes Kristensen satt med gården uten tinglyst hjemmel i bare noen måneder, for
ved kjøpekontrakt av 18. mai 1852, tinglyst 9. desember 1859, solgte han Karmhus
for 400 spesidaler til Jakob Olsen Vester-Karmhus. Johannes fortsatte å bo på gården til
1858, da de fleste i familien fikk utreiseattest til Grong/Overhalla. I 1865 er Johannes
registrert som husmann uten jord og bosatt på Langmoen i Grong.
Jakob Olsen har vel drevet gården som underbruk av Vester-Karmhus til 1859, da
han overdrog Øster-Karmhus til Kristen Olsen, men Olsen fikk ikke tinglyst hjemmel.
Først ved dom av 15. desember 1880, tinglyst 2. mars 1881, ble Kristen Olsen til
kjent eiendomsrett til gården.
Kristen Olsen Karmhus (1829-) og Ingeborg Jonasdatter (1826-)
Kristen Olsen var født i 1829 i Skogn og var sønn av Ole Kristensen Sunde og kone
Inger Pedersdatter, og var brorsønn av forannevnte Johannes Kristensen. Kristen kom
til Leksdalen i 1845 da faren kjøpte Ner-Hofstad, og ble gift i 1854 med Ingeborg
Jonasdatter Skrove, f. 1826. De bodde på Skrove øvre vestre i noen år før de tok over
som gårdbrukere på Øster-Karmhus. Kristens søster Paulina var gift med tidligere
bruker Lars Nilsen Selbo.
Barn:
81. Ole, f. 1857 på Skrove.
82. Johan Martin, f. 1 859 på Karmhus. Gift i USA med Marta Martinusdatter Skrove
f. 1 870 på Skrove. De bodde i Doran, Minnesota, og fikk ti barn.
83. Sefanias (Sam), f. 1862.
84. Inger Marie, f. 1 864. Gift i USA med enkemann Sefanias (Sam) Johnsen Storvuku,
f. 1 862 i Storvuku. Han utvandret til USA i 1 880.
85. Sigurd, f. 1867.
86. Søren, f. 1 870.

----
349 H&FLe
----
Hele familien reiste til Amerika.
Førstemann som drog av gårde, var
sønnen Johan Martin, som reiste i
april 1881. Noen måneder seinere
samme år fulgte broren Ole etter, og
i 1882 var det Sefanias sin tur. Det
gikk så noen år før nestemann,
Sigurd, dro av gårde i 1889. Og den
30. april 1890 var reisa klar for forel
drene, sønnen Søren og dattera Inger
Marie. Reisemålet var Fergus Falls i
Minnesota, der de fleste av familien slo seg
ned.
Kristen og Ingeborg Karmhus.
Det finnes minner etter Kristen Olsen på gården gjennom navna "Kristenbekken"
- ei vasskilde som familien hentet vann fra, og "Kristenåsen" - del av Øveråsen.
Jorda på denne Karmhusgården ble nå kjøpt og lagt til nåværende gård. Stua ble revet
ned og fraktet til Sand i Volhaugen og satt opp på nytt der.
Vi tar også med losjerende på Østre Karmhus i 1891 iflg. folketellinga
jordbruksarbeider f. 1839 i Inderøy
Jørgen Jensen Ness
Hanna Althsdatter kone
Iver Jørgensen sønn
f. 1842 i Inderøy
f. 1864 i Inderøy
f. 1850 i Kolvereid
f. 1889 på Nord-Fikse
sønn
Karoline Johanne Johannesd. sønnens kone
John Arne Iversen Ivers sønn
Jørgen og Hanna Ness hadde også en sønn, Anton Jørgensen Ness, f. 1866 i Inderøy.
Han fikk en sønn her i bygda i 1888, Anton Sende, som ble gårdbruker på Sende lille
nordre. Anton Ness reiste til USA og døde der før sønnen Anton Sende ble døpt 9.
september 1888.
Jørgen Ness var gårdbruker på Nord-Fikse i noen år før han kom til Karmhus. På
Karmhus losjerte familien i husene på Østre Karmhus, som da var fraflyttet. Familien
Ness flyttet til Strinda i 1891, der dattera Anne Marta ble gift med Andreas Tiller på
Horneberg gård.
Husmannsplasser og underbruk.
Under Karmhus har det vært tre husmannsplasser, alle med navnet "Bakken".
På übestemte plasser under gården er det funnet husmenn så tidlig som i 1707, og
rundt 1800 var Erik Tomassen husmann på en av plassene:


----
350 H&FLe
----
Erik Tomassen Karmhus (1778-1813) og Anne Andersdatter (1780-1828)
Erik Tomassen var født i 1778 og var sønn av Tomas Bardosen, som i 1801 var hus
mann under Ner-Sende. Dette året ble Erik gift med Anne Andersdatter Lund, f. 1780
på Lund. Hun var datter av pike Karen Johnsdatter Øver-Sende og ungkar Anders
Olsen Hallem.
I 1801 var Erik Tomassen inderst på Karmhus, og var husmann der fra 1802 til
1808. Da han døde i 1813, bodde han på en husmannsplass (Spannet?) under
Gjermstad, og i mellomtida var han på Kvam. Enka Anne Andersdatter ble gift på
nytt i 1820, med Peder Ottesen Jermstad, f. 1778. De var inderster på Spannet og
fikk dattera Karen samme år. Anne døde i 1828 i Follo, og Peder Ottesen ble gift på
nytt i 1829, nå med Olava Larsdatter Spannvald, f. 1799 i Fosnes.
Barn etter Erik og Anne:
81 . Karen, f. 1 801 på Musemsvald. I 1 830 gift med Jeremias Nilsen Moe, husmann
på Moen under Vist nedre. Død i 1 887 på Vistvald.
83. Agnes, f. 1806 på Karmhusvald. I 1826 gift med Anders Johansen Aksnesvald,
husmann på Brannåsen under Aksnes. Død der i 1852.
84. Peder, f. 1 808 på Kvam. Konfirmert på Tiller i 1 825.
85. Ole, f. 1811 på Øver-Gjermstad vald.
Karmhusbakken øvre
Karmhusbakken øvre ble fradelt Karmhus i 1897 og skyldsatt for 0, 26 mk og av
Olaus Karmhus solgt til Andreas Mikalsen for kjøpesum 900 kroner. - skjøte datert
19. august., tinglyst 22. august 1897.
Om det har vært husmannsplass på stedet før dette, finnes det ikke sikre bevis for,
men det er sannsynlig. Bruket lå på flata ovenfor nåværende gård Nordbekk og hadde
et areal på ca. tjue dekar. Det ble drevet som selvstendig bruk til 1919.
Andreas Mikalsen (187 5-) og Ingeborg Anna Andersdatter (1870-)
Andreas var født i 1875 på Fiksevald av foreldre Mikal Ågesen, f. 1837 på
Stuskinsvald og Anne Marie Hansdatter, f. 1841 på Ytterøy. I 1895 ble han gift med
søskenbarnet Ingeborg Anna Andersdatter, f. 1870 på Hallemsvald av foreldre, hus
mann Anders Ågesen, f. 1828 på Skrove østre, og kone Kirsten Haldosdatter, f. 1839
på Stuskinsvald. Andreas sine foreldre var ved giftermålet husmannsfolk på
Snausenvald.
Andreas Mikalsen arbeidet i mange år med handgrøfting sammen med Ole
Morken og Oluf Lundemo, ellers dreiv han også med handsaging av tømmer.
Barn:

 

----
351 H&FLe
----
Bl o . Anna Kristine Sefaniasdatter Marken, f. 1888 (Ingeborg Annas datter med
Sefanias Olsen Marken). Gift med Petter Martinussen Lund (Vol lan), f. 1 878 på
Sæter, foreldre Martinus Pedersen og Sirianna Kristensdatter. Petter Lund var gård
bruker på Vollan i Leksdalen, men fra 1 954 bodde de på Frydenlund på Ørmelen.
Cl. Sverre Magnus, f. 1917, d. 1944.
82. Marie, f. 1896. Gift med Martin Susegg.
83. Margot, f. 1898.
84. Ida, f. 1900.
85. Olaf, f. 1903 (Olaf Fjesme). Gift med Anna Fikseaunet.
Andreas solgte Bakken til Anton Aksnes i 1907 og flyttet til Fjesme nedre i Henning.
Anton Aksnes hadde Fjesme før Andreas, så det var vel en slags byttehandel mellom
de to (Om Anton Aksnes, se under Lundsbakken).
Karl Tibertus Johannessen Lyngås (1878- 1935) og Ida Olausdatter (1880
-1913)
Neste eier av Bakken ble Karl Johannessen Lyngås. Karl var født i 1878 i Levanger
landsogn og var gift med Ida Olausdatter, f. 1880, datter av husmann Olaus Olsen
Lyngåsplass. Karl Lyngås fikk skjøte på eiendommen av Andreas Mikalsen i 1909, da
Anton Aksnes ikke hadde tinglyst hjemmel. Kjøpesummen var 3200 kroner.
Barn:
81. Ole Bernhard, f. 1898 på Lyngåsplass. Gift i 1936 med Jenny Edvarda
Lorntsdafter Lyngås, f. 1 897. De bodde fra 1 954 på Steinstad på Stiklestad, gnr.
36, bnr. 34.
Cl. Ingrid, f. 1940.
82. Karen Marie, f. 1900 på Lyngåsplass. Gift med småbruker Oskar Sakariassen
Grande, f. 1 900. Småbruker/bureiser på Krågset under Eklo østre.
83. Johanne, f. 1902. Gift med Ivar Klokkerhaug, f. 1901. Småbruker på Haugan
under Hallem nordre.
84. Ingebjørg, f. 1905 på Stiklestadvald. Gift med Arne Magnus Olsen Klokkerhaug,
f. 1 895. Gårdbrukere på Klokkerhaug under Augla.
85. Kari, f. 1907 i Brustua. Gift med Peder Edvardsen Jensvik, f. 1 897. Småbruker på
Nøysomhet under Kjæran.
86. Anna Mathilde, f. 1910 på Karmhusbakken. Gift med Johan Berntsen Haug, f.
1 894, småbruker på Lauvdal østre. Død i 1993 på Verdal Bo- og Helsetun.
I 1915 solgte Karl Lyngås eiendommen til Arnt Andorsen Kjesbu og flyttet på
Lyngåsen.
Arnt Kjesbu var den siste som bodde på Karmhusbakken øvre. 11919 kjøpte han den
nåværende Karmhusbakken av broren Ole Andorsen Kjesbu og flyttet dit (Se
Bunesbakken under Bunes).

----
352 H&FLe
----
Vangli
GNR. 73, BNR. 5.
Småbruket Vangli ble fradelt Karmhus i 1904 og skyldsatt for 0, 31 mk. Det var Hans
Martinussen Balgård som kjøpte en jordteig for 1500 kroner og satte opp hus der.
Skjøte på eiendommen er datert 3. desember 1904, tinglyst 2. februar 1905.
Vangli i 1962.
Hans Severin Martinussen Balgård (1869-1946) og Beret Marta Johannesdatter
(1873-1955)
Hans Severin Balgård var født på Melbyvald i 1869. Foreldrene hans var Martinus
Bardosen og Beret Marta Halstensdatter. Balgård-navnet tok han trolig da foreldrene
bodde på Hegganeset på Bollgardssletta i Vuku. I 1898 ble Hans gift med Beret Marta
Johannesdatter Hofstadsveet, f. 1873, datter av husmann Johannes Bastiansen og
Marit Larsdatter (se under Hofstadsveet/Dalum).
Hans Balgård var kvernmann hos Hermann på Ner-Hofstad i fem år og bodde i
Kvernstua under Hofstad før han kom til Vangli. I 1908 solgte han Vangli, flyttet til
Fergestua og var ferjemann ved Ness-Haga ferjested helt fram til 1936.
Hans og Beret Marta hadde åtte barn:


----
353 H&FLe
----
81 . Ingolf Matteus, f. 1 899 på Skrovevald.
82. Martel Bernhard, f. 1901 på Hofstadvald, d. 1941. Fergemann ved Ness-Haga
ferjested 1936-1941.
83. Trygve, f. 1903 på Hofstadvald. Gift i 1926 med Ingeborg Kristiansdatter Nilsen,
f. 1 909. Trygve var ferjemann ved Ness-Haga ferjested fra 1 941 til 1 973 og var
den siste ferjemannen i Verdal. Død i 1980.
Barn:
Cl. Helge, f. 1926.
C 2. Borgny, f. 1932.
C3.Tor, f. 1943.
C 4. Turid Ellinor, f.
1947.
84. Hulda Bergitte, f. 1906
på Vangli. Gift med
Magnus Edvardsen
Kålen, f. 1904. De bod
de på Bjørklund under
Mo nordre.
Vang
Ak:
85. Borghild, f. 1909 i Fergestua, Ness. Ugift. Død i 1999 på Verdal Bo- og
Helsetun.
86. Berntine, f. 1910 i Fergestua, Ness. Gift med Bjarne Benjaminsen Hansen, f.
1906. Småbruker på Granli under Tømmeråsen.
87. Sylva Amanda, f. 1916 i Fergestua, Ness. Gift med snekker Konrad Haraldsen
Sandnes, f. 1914. De bodde på Bekkevoll under Leirfall østre.
88. Dagrun, f. 1919 i Fergestua, Ness. Gift med gårdbruker Harald Marius
Johannessen Vandvik, f. 1917. Gårdbruker i Vester-Sende.
Neste eier av Vangli var Anton Mikalsen.
Anton Mikalsen Vangli (1870-1948) og ° Anna Mikalsdatter (1880-1909),
2) Mette Nikoline Mikalsdatter (1881-1914)
Anton Mikalsen var født i 1870 på Jøsåsvald, foreldre var husmann Mikal Henriksen,
f. 1818 i Levanger landsogn, og kone Marta Rasmusdatter Hjelde, f. 1838. Foreldrene
var husmannsfolk under Steine og Bollgarden.
Anton reiste til Sverige i 1895 og var der i noen år. I 1904 ble han gift med Anna
Mikalsdatter Snausagjalet, f. 1880, som var datter av husmann Mikal Ågesen og kone
Marie Hansdatter. Anna var søster av Andreas Mikalsen på Karmhusbakken. Hun
døde i 1909, og Anton giftet seg året etter med Annas søster, Mette Nikoline
Mikalsdatter.
Anton Vangli var gårdsarbeider, bl. a. på Karmhus, og arbeidet ellers i skogen både
i Verdal og Ogndal. Han dreiv også med grøfting. Han var en ivrig sosialist og var
med på stiftelsen av Leksdal arbeiderlag.
Barn:


----
354 H&FLe
----
Bl 0 . Marianne Georgsdatter, f. 1 902 på Karmhus. Annas datter med ungkar og smed
Peter Georg Johannessen, f. 1 884 i Strinda (samme mann hadde for øvrig barn
med tre andre kvinner i Sti klestadom rådet i 1904 før han stakk av fra bygda!).
Marianne hadde ei datter; Anna Vangli, f. 1923, som ble gift med bygningsar
beider Trygve Johannessen Balgård, f. 1919. De bodde på Solvang under Sem.
B2\ Margrete, f. 1904 på Bunes. Hun var ugift og tjente hos Harald Gresset på
Gresset.
B3 1 . Mette Gustava, f. 1906 på Bunes, d. 1907 på Bunes.
B4 1 . Gudrun, f. 1 907 på Bunes. Ugift. Hun tjente på gårdene i Leksdalen og Stiklestad.
Bs'. Petra Matilde, f. 1908 på Vangli. Hun døde da hun var sju måneder gammel.
B6 2 . Arne, f. 1910 på Vangli. Gift i 1932 med Ella Ingeborg Edvardsdatter Inndal, f.
1913 på Kriken under Inndal nedre, og de bodde på Elverhøy under Hofstad.
Etter at Ella døde i 1946, giftet Arne Vangli seg på nytt i 1947 og flyttet til
Beitstad, der hans andre kone var i fra.
B7 2 .Anna, f. 1912 på Vangli.
BB°.Margot Ovedie Martinsdatter, f. 1903 (Mettes datter, far Martin Nilsen Sandvik).
Gift med Bjarne Johnsen Hofstad, bureiser på Heimstad under Stiklestad.
B 9°. Andreas Bemhardsen, f. 1905 på Karmhusvald. (Mettes sønn med Bernhard
Jakobsen). Andreas vokste opp på Myrmoen i Leksdal og tok etternavnet Myrmo
derfra. Andreas Myrmo hadde landbruksskoleutdannelse og var ei tid kontrollas
sistent i Verdal. I 1941 tok han eksamen ved Stavanger tekn. skole, anleggslinja,
med hovedkarakter 1 , 34 - utmerket godt. Han var ansatt som arkivassistent ved
Statsarkivet i Trondheim fra 1947. Andreas Myrmo døde i 1968.
Gården Vangli ble i 1928 solgt på tvangsauksjon for 3500 kroner, og Ragnvald
Sandsaunet fikk auksjonsskjøte datert 21. august, tinglyst 1. oktober 1929.
Ragnvald Mateus Antonsen Sandsaunet (1899-1985) og Olga Olsdatter (1906
-1988)
Ragnvald Sandsaunet var født i 1899 på Sandsaunet i Volhaugen og var sønn av snek
ker Anton Andreassen og Otelie (Telia) Pedersdatter. Gift i 1924 med Olga Olsdatter
Morken, f. 1906 i Morkaheimen, datter av bureiser Ole Marius Olsen Morken og
kone Ragnhild Cecilie Jakobsdatter Sørli, (se under Morkaheimen under Hofstad).
Ragnvald Sandsaunet var en allsidig håndverker, bla. bygningssnekker, murer og
hjulmaker.
Barn:
81 . Alfhild, f. 1925. Gift med Torleif Holmvik, gårdbruker på Holmvik under Hofstad.
82. Sigrun, f. 1927. Gift med Reidar Lein. Bosatt ved Haug, deretter på Ørmelen.
83. Oskar, f. 1929. Gift med Bjørg Synnøve Johansen, f. 1930. Oskar ble gårdbru-
ker på Sende lille søndre i 1952. Bjørg Sandsaunet døde i 1999.
84. Reidar, f. 1933. Gift med Ruth Gjersing. Bosted Øra.
85. Gunvor, f. 1938. Gift med Sverre Arstad. Bosted Stiklestad.

----
355 H&FLe
----
Ragnvald Sandsaunet solgte jorda på Vangli i 1972, og han og kona flyttet på Øra.
Husene på Vangli ble seinere solgt som feriested.
Karmhusbakken søndre
Karmhusbakken søndre er kjent som husmannsplass fra 1801. Plassen lå oppe i
dalen mellom Vangli og Karmhusbakken øvre.
Ved folketellinga for 1801 er Johan Andersen oppført som husmann med jord
under Karmhus, og det er trolig her han har bodd. Men han må ha vært her bare kort
tid, toppen et par år, for i 1800 er han i Marka og i 1803 på Røsenget. Johan
Andersen er nærmere omtalt under Setran.
I 1804 kom Anders Jakobsen til plassen.
Anders Jakobsen Karmhus (1776-1853) og Maria Gundersdatter (ca. 1783
-1867)
Anders Jakobsen var sønn av Jakob Andersen på Setran. I 1801 finnes han ikke nevnt
i folketellinga for Verdal, men han kom til Karmhusbakken som husmann i 1804.
Samme år ble han gift med Maria Gundersdatter, f. ca. 1783 av ukjent herkomst
(muligens datter av Gunder Olsen, som i 1801 er inderst på Hallem nedre?). Hun var
i 1801 tjener på Vist øvre.
Hvor lenge Anders var på Karmhusbakken er uvisst, ifølge registeret døde han i
1853, men hvor han bodde da er ikke nevnt. Som enke bodde Maria i 1865 hos dat
tera Anne og svigersønnen Andreas Olsen på Sandsaunet, og hun bodde også der da
hun døde i 1867.
Anders og Maria hadde fem barn:
81 . Beret, f. 1 805 på Setran. I kirkeboka står anført følgende om Beret: "K. 1 820. Det
var udlyst for hende, men brudgommen Ole Olsen blev syk, gov sig seinere i brød
hos hende og skjænket hende ol sin eiendom. Hun blev 01 .07. 1 836 gm. Elling
Olsen Okkul. Død 17.07. 1 885 som Enke paa Sondsvald". Sitatet trenger kanskje
ei forklaring: Personen det her er tale om, er Ole Olsen Stabelstuen, f. 1 757. Han
kjøpte i 1 799 Svartåsen eller Forbregdsaunet, også kalt "Verket" av kaptein Kluver.
Ole ble enkemann i 18 1 1 , og det har etter alt å dømme vært meningen at han
skulle ha giftet seg på nytt med Beret, men at det er blitt avlyst på grunn av syk
dom og hans høye alder. Men Ole glemte likevel ikke Beret. Ved testamente av 7.
desember 1 835, konfirmert 24. april 1 837, innsatte Ole henne som arving, der
iblant også av Forbregdsaunet. Ole Olsen bodde på Forbregdsaunet til han døde
i 1 837, åtti år gammel. Beret ble gift likevel, i 1 836 med Elling Andersen Oklan,
f. 1 808 på Rødtelle i Sparbu, og Ole Olsen var en av forloverne i bryllupet! Beret
og Elling bodde på Forbregdsaunet og fikk seks barn før mannen døde i 1 850
-åra. Etter mannens død ble gården solgt til Peter Olaus Pedersen, og Beret bodde
i 1 865 på Sveet under Hallem vestre sammen med tre av barna og fosterdattera

----
356 H&FLe
----
Anna Brodersdatter (datter av Broder Wilhelm Kluver Lund). I 1 875 bode
hos søstera Anne og svogeren Andreas Olsen på Sandsaunet, der hun
1885.
82. Marta, f. 1811 på Karmhus. Gift i 1 832 med Sivert Olsen Vistvald, f. 1 798, sønr
av husmann og dragon Ole Sivertsen Vistvald og kone Kjersti Tomasdatter. De vai
husmannsfolk på plassen Haukåa under Forbregd østre, der Marta døde i 1 857.
I 1 875 forsørges Sivert av sønnen Olaus som har overtatt plassen.
83. lohanne, f. 1820 på Karmhusvald, d
182
I 1865 er ikke plassen nevnt, så den må ha vært übebodd noen år. Først på 1870-ta
let kom så Lornts Johannessen dit som husmann og ble der til 1882, da han flyttet t
Elvsveet og seinere til Malmo, begge var plasser under Ner-Hofstad (se under disse
v

 

 

 

----
357 H&FLe
----
Høgvang
T^ar
skar Ka
vu
KKe
Ka
■'• ; :
Oskar Olaussen Karmhus (1904-1960) og
Signe Martinusdatter (1904-1946)
Karm

 


----
358 H&FLe
----
hk
De
K
L
XC
)
C


----
359
----


----
360
----


----
361 H&FLe
----
BUNES
GNR. 74, BNR. 1
Bunes. Hovedbygningen er oppsatt i tida 1784-1790 av broder Wilhelm Kluver.
I 1770-årene var Ole Sevaldsen Leklem eier av Bunes. Jakob Olsen Ørtugen var bru
ker på gården før han ble leilending i Marka nordre i 1773. Mer om Jakob Olsen og
hans familie er oppført under omtalen av denne gården.
Ved skjøte av 15. august 1777 solgte Ole Leklem gården til Ole Torkildsen for 750
riksdaler.
Denne Ole Torkildsen må være samme person som var bygselmann på halve går
den Rø i Helgådalen fra 1764 til 1777.
Ole Torkildsen greidde seg dårlig på Bunes og var stadig stevnet for gjeld. Ved
skjøte av 21. februar 1784 solgte han Bunes til Broder Wilhelm Kluver for 799 riks
daler.
Fra da av kom Bunes, som i lang tid stadig hadde skiftet eiere, til å bli i samme
families eie i ei årrekke.


----
362 H&FLe
----
Broder Wilhelm Kluver (1751-1816) og Sofie Jakobsdatter (1771-1848)
Broder Wilhelm Kluver var født i 1751 på Bjartnes og var sønn av oberstløytnant
Lorentz Didrik Kluver og hans andre kone Selle Marie Hagen. Lorentz Didrik Kluver
var også eier av det såkalte Leksdalsgodset, som bestod av gårdene Karmhus, Lund,
Hofstad og Tiller, altså det meste av Nord-Leksdalen. Etter foreldrenes død tilfalt
Leksdalsgodset Broder Wilhelm Kluver, med Bunes som hovedgård.
Broder Wilhelm Kluver ble i 1773 avgitt til tjeneste ved Den Kgl. Garde til fots i
København. 1 1776 ble han sekondløytnant ved 1. Trondhjemske nasjonale infante
riregiments Nærøiske kompani, men ble forflyttet til Ytterøiske kompani i 1778.
Premierløytnant 1781. Gjorde tjeneste ved samme regiments Sparbuiske kompani fra
1783, og tok avskjed i 1786 med 100 riksdaler i årlig pensjon.
I 1788 ble han gift med Sofie Hersleb Krog, f. 1771, datter av sognepresten i
Verdal, Jakob Krog.
Barn:
Bl 0 . Margrete, f. 1787. Mor: Margrete Andersdatter Sør-Tiiler. AAargrete Brodersdatter
ble først gift i 1 809 med kvartermester Søren Sørensen Lelloe i Skogn, og etter
mannens død giftet hun seg i 1 820 med Ole Mortensen Slapgård (Slapgårdætta
1 ), og de fikk to barn. Hun døde i 1 826. Margrete har etterslekt i Verdal.
B2 1 . Jakob Hersleb Krog, f. 1789. Neste bruker.
B3 1 . Lorentz Didrik, f. 1790, d. 1825. Major og kjent antikvarisk forsker og forfatter.
Gift i 18 } 3 med Anna Birgitte Marie Krog ( 1 789-1 877), datter av sogneprest i
Melhus, Ove Kristian Krog.
B4 1 . Sille Marie, f. 1795, død samme år.
B5 1 . Edel Katrine Thode, f. 1796. Gift i 1824 med Hartvig Lund, seinere bruker på
Bunes.
B6 1 . Sille Marie, f. 1798. Gift med Eilert Kristian Hegrem, løytnant, seinere komman
dant på Vardøhus.
B7 1 . Anna Marie, f. 1800, d. 1809.
BB'. Inger Marie Krog, f. 1 805, d. 1 855. Gift med Henrik Westgård, født i Kall, han
delsmann i Levanger.
Ved allernådigst bevilling av 8. desember 1809 fikk Broder Wilhelm Kluver tillatelse
til å anrette en begravelsesplass for seg og sin familie på gården, men på betingelse av
"at vedkommende kirke og dens betjente derved intet fragår i deres lovlige rettigheter". På
dette gravstedet, som ligger inne i granskogen noen hundre meter nordøst for går
den, ved den såkalte "Jomfrumo", ligger Broder Wilhelm Kluver, hans hustru Sofie
Hersleb Krog Kluver og fem av deres barnebarn.
En innskrift på gravsteinen (er borte) skrevet av Kluvers far lød slik:
"Hil Dig! minjagre Søn - du steeg
Som Nordmand ned i Jorden
Før Norges blide Engel veeg
For evig bortjra Norden."

----
363 H&FLe
----
Sklw
*?:
mmm
wßxmm
'*~
>-~-i.
■P* J^>^-'l.
' .-fiß
.?>:
BBJH
"35
.v;
->
S
<^S
i-*
<§MSfe
iix.r-m
iH
■ *
. -
* &_ 2&-*eSßE^^?
WsfWi
4
.
m
Å^Æff%&&éz&&m&%S&&
v
./!
•Ti
K! 0
Kaptein B
Kluver (1754-1816
Kroa Kluver (1771-1848
sted Kluver (1814-1814
v
;v
kr
r 1
R
834-1834)
839). D
/"..
Y
Ved skjøte av 27. oktober 1823 overdrog enka etter Kluver Leksdalsgodset til sine
barn, og sønnen Jakob Hersleb Krog Kluver fikk Bunes.
Jakob Hersleb Krog Kluver (1789-1828) og Christine Hansdatter (1790-1854)
Jakob Hersleb Krog Kluver var utdannet offiser, fenrik ved 1. Trondhjemske infante
riregiment 1808, sekondløytnant og premierløytnant 1810, kaptein 1814, kammer
junker og kompanisjef ved Trondhjemske infanteribrigade 1818.
Han var først forlovet med Albertine Ovidia Krog, datter av sogneprest Ove
Kristian Krog i Melhus. Men forlovelsen ble hevet, og i 1813 ble han gift med
Christine Bruun Sommer, f. 1790, datter av kjøpmann Hans Jessen Sommer i
Trondheim.
Barn:

----
364 H&FLe
----
81 . Hans Wilhelm Thura Kluver, f. 1 814, d. 1 867 i Trondheim. Gift med Anna Ovidia
Reitan, f. 1828. Hans Wilhelm Thura Jessen Sommer Kluver, som var hans fulle
navn, var underoffiser og assistent ved ingeniøravdelingen i Trondheim og seinere
tollbetjent i Stavanger.
82. Lorentz Kluver, f. 1816, død samme år.
83. Jakob Hersleb Thode Krog Kluver, født ??, d. 1 825.
84. Maren Sofie Kluver, f. 1 820, død samme år.
Jakob Kluver døde i Trondheim i 1828. Etter rekvisisjon fra skiftekommisæren i hans
dødsbo ble Bunes solgt ved auksjon i januar 1829 til Kliivers svoger, løytnant Hartvig
Peter Lund. Lund betalte 716 spesidaler 60 skilling for gården. I salget fulgte med
plassen Bakken under Karmhus (Bunesbakken) samt 2/7 av sagplassen Hofstadsveet
og 1/7 i Lunds sagbruk.
Hartvig Peter Petersen Lund (1796-1859) og Edele Katrine Thode Kluver (1796-)
Hartvig Peter Lund var født i 1796 i Trondheim og var sønn av koffardikaptein Peter
Hartvig Lund og kone Maren Susanna Friil. Han var infanterikaptein av yrke. I 1824
ble han gift med Edele Katrine Thode Kluver, f. 1796 på Bunes. Edele Katrine var for
øvrig tremenning med mor til Hartvig Peter Lund.
Edele Katrine Kluver hadde i 1824 arvet Øver-Hofstad ved delinga av
Leksdalsgodset, og Hartvig Peter Lund ble ved giftermålet eier av denne gården.
Øver-Hofstad solgte han i 1829, samtidig som han kjøpte Bunes.
Barn:
81 . Broder Wilhelm Kluver Lund, f. 1 825 på Øver-Hofstad. Gift første gang i 1 859 i
Snåsa med Henriette Amalie Rynning, datter av sognepresten i Snåsa, Jens
Rynning. Gift andre gang i 1870 med Laura Antonie Dyblie fra Orkdal. Broder
Wilhelm Lund var fanejunker. I 1 857 kjøpte han gården Parnas vestre i Snåsa og
hadde den til 1 875, da han kjøpte gården Mulstad i Kolvereid og flyttet dit. Han
døde der i 1885.
82. Peter Hartvig Lund, f. 1 826 på Øver-Hofstad, d. 1 890 i Snåsa. Gift i 1 856 med
Anne Cathrine Monsdatter Moe, f. 1 826 på Verdalsøra, datter av Mons Eriksen
Moe og hustru Maria Mikkelsdatter. Mons Moe kjøpte i 18 1 5 gården Lorvoll. Han
skal ha hatt flere gårder i Verdal, bl. a. Gudmundhus. Ved sin død i 1842 var
Mons Moe oppført som gjestgiver. Peter Hartvig Lund var korpsbørsemaker. I
1 859 kjøpte han gården Aune søndre i Snåsa. Folketellinga for Verdal viser imid
lertid at han og familien bodde her i bygda ennå i 1 865, da han er oppført som
huseier på Nestvoll lille. Ved neste telling, i 1875, er de bosatt i Snåsa. Ett av
deres barn var Hartvig Peter Lund, f. 1 862 på Nestvoll, gift i 1 887 i Snåsa med
Elsebe Marie Bøkset, f. 1 857. Hartvig Peter Lund ble her i bygda kjent som en
tusenkunstner. Han var smed av yrke, og på Reinsvoll ved Fæby bygde han opp
et moderne mekanisk verksted.
83. Harald Hårfagre Lund, f. 1 828. Gift i 1 856 med Inger Margrete Martinusdatter
Moe, f. 1 835 på Verdalsøra. Hun var datter av gårdbruker Martinus Monsen Moe

----
365 H&FLe
----
på Haugslia. Kona døde i 1883, og Harald Lund ble gift på nytt, med Inger
Sellæg, f. 1863. Harald Lund var lensmann i Otterøy og Flatanger og døde i
1 897 som lensmann i Fosnes.
84. Seraphine Miranda Lund, f. 1 830 på Bunes, død samme år.
85. Sophie Margrethe Lund, f. 1832 på Bunes. Gift med Kristian Fredrik Arendorph
Wangberg. De bodde på Granåsen gård i Strinda.
86. Nathaniel Friil Colban, f. 1 833 på Bunes, død samme år. Gravlagt på Kluvers
gravsted.
87. Edle Catarine Lund, f. 1 834 på Bunes, død samme år. Gravlagt på Kluvers gravsted.
88. Sverre Sterkodder Lund, f. 1836 på Bunes. Død 1854.
89. Håkon Adelstein Lund, f. 1 837 på Bunes. Reiste til USA og døde der i 1 863.
Blo. Christian Friil Lund, f. 1838 på Bunes, d. 1839. Gravlagt på Kluvers gravsted.
Hartvig Peter Lund solgte Bunes til Nordre Trondhjems Amtskommune for 8000 spe
sidaler i 1856. Amtskommunen tok gården i bruk som landbruksskole med Jakob
Lippe Hansen som bestyrer. Lund og familien hans flyttet til Parnas i Snåsa.
Jakob von der Lippe Hansen (1812-1886) og Kristine Hansdatter (1832-)
Jakob von der Lippe Hansen var født i 1812 i Solum i Telemark. Han var gift med
Kristine Hansdatter Haabjørg, f. 1832 i Trondheim.
Jakob von der Lippe Hansen kom til Trøndelag i 1844. Han var da teologisk kan
didat og ble huslærer hos prost Berg på Frosta. Da den første landbruksskolen i fyl
ket ble opprettet på By ved Steinkjer i 1850, ble Hansen ansatt som bestyrer for sko
len. Skolen holdt til på By i seks år før den i 1856 ble flyttet til Bunes.
Skolen på Bunes ble drevet etter samme plan som på By - med en praktisk-teo
retisk undervisning med to års læretid. Men det er trolig at det ble lagt mer vekt på
den praktiske delen etter at den kom til Bunes. Som 2. lærer ble ansatt agronom M.
Storm, og som praktiske lærere ble delvis benyttet tidligere uteksaminerte elever fra
skolen.
Det var harde vilkår for bestyreren. Lønna hans var 1400 spesidaler (tilsvarende
ca. 5000 kroner) i året. Av lønna skulle han holde 2. lærer, to håndverksmestre samt
skaffe fri kost til lærer og elever. I tillegg skulle bestyreren svare for utgiftene på går
den, holde besetning og gårdsredskaper m.m. Til gjengjeld skulle han i tillegg til
lønna få avkastningen av gårdsdrifta. Men det var ikke stort, for jorda på Bunes var
delvis vassjuk og utpint. Frostsikkert var det heller ikke, og forholdene lå i det hele
tatt ikke godt til rette for en landbruksskole på Bunes. I 1860 ble det derfor vedtatt
å legge ned skolen på Bunes og i stedet opprette en felles skole for de to
Trondhjemsamtene på Rotvoll i Strinda.
Jakob von der Lippe Hansen kjøpte så ved auksjon i 1860 Bunes sammen med
Lund vestre og Røsenget. I 1861 anla han Bunes teglverk. Teglverket lå ved
Lundselva, like ovenfor gården Nordvik, og råstoffet ble hentet i elvemelen. Det ble
produsert både teglstein og drensrør, og produktene ble fraktet på pram fram til
Hallemsstøa og sendt videre derfra. Bunes teglverk var ikke i drift i 1866, da det var
underlagt Minsås Verk. Men drifta ble gjenopptatt seinere og varte fram til 1920.

----
366 H&FLe
----
Etter at han kjøpte gården, fortsatte von der Lippe Hansen også med privat land
bruksskole på Bunes med betalende elever, men måtte etter noen år gi opp, for det
viste seg å være vanskelig å opprettholde skolen i konkurranse med amtenes felles
skole, der utdannelsen var gratis. I 1870 gikk alle gårdene hans på tvangsauksjon, og
Lippe Hansen måtte forlate Bunes som en økonomisk ribbet mann.
Han forsøkte seg deretter som forpakter av gården Fossem i Ogndal. Men det gikk
heller ikke, og dermed tok han med seg familien og kjørte med hest og vogn over
Dovre til Kristiania. Han døde som maltkontrollør i Skien i 1886. I 1900 bodde enka
Kristine i Skien hos dattera Aslaug Tobiassen, se nedenfor.
Jakob von der Lippe Hansen satte merker etter seg i Trøndelag på flere områder.
Han stod i spissen for etablering av sparebank både på Frosta og i Steinkjer, og hans
pionerinnsats for landbruksundervisning her i fylket fikk stor betydning i ettertid.
Mange av elevene hans kom til å bli blant distriktets beste jordbrukere. På Bunes ble
det uteksaminert 29 elever.
Jakob von der Lippe Hansen etterlot seg fem barn:
81 . Sigrid von der Lippe Hansen, f. 1 853 i Stod.
82. Aslaug von der Lippe Hansen, f. 1854 i Stod. Hun ble gift i Skien med damp
skipsfører Ole Tobiassen, f. 1 850 i Skien, og i 1900 hadde de seks barn.
83. Trygve von der Lippe Hansen, f. 1 858 på Bunes.
84. Olaf von der Lippe Hansen, f. 1 863 på Bunes.
85. Ragna Marie von der Lippe Hansen, f. 1 868 på Bunes.
Bunes, sammen med Lund vestre og Røsenget, ble solgt på auksjon til Hans Lund for
4225 spesidaler, skjøte datert 30. april 1870.
Hans Katharinus Bygballe Lund (1838-) og Christiane Antonie Holst (1845-)
Hans Lund var født i 1838 på Hitra. Han var av presteslekta Lund fra Stod. Etter å
ha gjennomgått Munkvoll landbruksskole ble han forvalter ved By Brug ved
Steinkjer, og kom derfra til Bunes. I 1873 ble han gift i Stiklestad kirke med
Christiane Antonie Wessel Holst, f. 1845 i Trondheim, datter av kaptein og gårdbru
ker på Stiklestad vestre, Wilhelm Christian Wessel Holst, og hustru Sofie (Wilhelm
Holst var ordfører i Verdal 1865-71).
Barn:
81 . Sofie Margrete, f. 1 874 på Bunes, død samme år.
82. Wilhelmine (Mimi) Sofie, f. 1875 på Bunes. Gift i Kristiania med Arne Berbom,
skipsfører i Otto Thoresens rederi, Oslo.
83. Margit, f. 1876 på Bunes, d. 1879.
84. Valborg, f. 1 879 i Inderøy. Ugift. Hun var bokholder hos høyesterettsadvokat
Butenschiøn i Oslo.
85. Arvid, f. 1880 i Inderøy, d. 1883.
86. Christiane Antonie, f. 1881 i Inderøy. Ugift. Ansatt i Finansdepartementet

----
367 H&FLe
----
Hans Lund ble på Bunes til 1877, da flyttet han til Inderøy og ble forvalter ved
Sundnes Brug og Brenderi. Bunes forpaktet han bort, først til Halvor Olsen Hofstad,
som brukte gården til i 1881, da han ble husmann på plassen Brannseggen (se under
denne).
Den neste forpakteren på Bunes ble Martin Nilsen Suvl.
Martin Nilsen Suvl (1848-1934) og Johanna Elisabeth Olsdatter (1852-1921)
Martin (Martinus) Nilsen Suvl var født i 1848 i Sulstua østre av foreldre Nils Olsen
Sulstuen og kone Maren Olsdatter, født Garnes. I 1882 ble han gift med enke
Johanna Elisabeth Olsdatter Sandviken, f. 1852 på Mønsterhaug i Skogn. Hun var
datter av Ole Andersen Mønsterhaug, og var enke fra 1878 etter Bernt Eliseus
Fredriksen Sundby vestre, f. 1849, som hun ble gift med i 1877. Han drukna i
Verdalselva ved Haga 25. juli 1878. Johanna var for øvrig taus hos Mikal Sevaldsen i
Sandvika da hun ble gift første gang.
Martin og Johanna kom til Bunes i 1882 og var der til 1886, da de flyttet til
Sandvika Fjellstue og overtok som bestyrere der etter Mikal Sevaldsen, mens Mikal
Sevaldsen og kona Jonetta samtidig flyttet til Bunes og overtok som forpaktere der.
I 1896 byttet Martin Suvl og broren Ole Nilsen Suvl bosted og yrke, slik at Martin
ble leilending på farsgården Sulstua, mens Ole ble fjellstuemann i Sandvika. Martin
Suvl døde i Sulstua i 1934.
Barn:
Bl 0 . Anton Aamo, f. 1881 på Fersdalen. Han var Martins sønn med Marit
Andreasdatter Aamo fra Åmoen i Fersdalen. Anton Aamo kom i 1897 som 16
-åring til Garnes som skyssgutt og dreng. Han ble seinere handelsbetjent hos Nils
Garnes og tok over butikken og dreiv den til 1916. Siden ble han handelsmann
i Ulvilla, og fra 1930 filialbestyrer for Verdal Samvirkelags filial i Ulvilla. 11913
ble han gift med menighetssøster Anette Johansdatter Stene, f. 1883. Hun var dat
ter av gårdbruker Johan Melhus fra Stene på Inderøya og kone Marta Andreasdtr,
f. 1 854 på Fleskhusvald.
82. Maren Elisabeth, f. 1883 på Bunes. Gift i 1906 med Petter Marius Johansen
Stene, f. 1 876 på Steine, sønn av gårdbruker Johan Petersen Stene og hustru
Maria Lovise Larsdatter. Gårdbrukere i Steine østre fra 1908.
83. Mikal Julius, f. 1885 på Bunes. Ugift. Gårdbruker i Sulstua fra 191 9 sammen med
broren John Nelius.
84. Ingeborg Matea, f. 1888 i Sandvika. Gift i 1914 med Erik Eriksson, f. 1882 i
Brattåggen, Kall. Bestyrer av Sandvika fjellstue fra 1923.
85. Nils, f. 1890 i Sandvika, d. 1891.
86. Maria Johanne, f. 1892 i Sandvika. Gift i 1916 med Georg Ottosen Moe, f.
1884 i Grong.
87. John Nelius, f. 1894 i Sandvika. Gift med Bergljot Anneusdatter Indahl, f. 1899
på Inndal østre, datter av Anneus Olsen Indahl og kone Gusta Benedikte.
Gårdbrukere i Sulstua fra 1919.

----
368 H&FLe
----
Mikal Sevaldsen Sandviken (1823-1886) og Jonetta Andersdatter (1821-1916)
Mikal Sevaldsen var født i 1823 på Holme og var sønn av Sevald Jensen Holme og
kone Magnhild Olsdatter, født Gudding. I 1852 gift med Jonetta Andersdatter
Gudding, f. 1821 i Skogn. Mikal og Jonetta var først oppsittere på Statens fjellstue på
Nybygget i Inns Allmenning, og da den nye mellomriksveien til Melen var anlagt, ble
Mikal den første fjellstuemannen i Sandvika. Det var i 1863 eller 1864.
Barn:
81. Sefanias, f. 1856 i Nybygget. D. 1865?
82. Anders, f. 1861 i Nybygget. D. samme år.
I 1886 byttet, som nevnt foran, Mikal Sevaldsen gård med Martin Nilsen Siml og flyt
tet til Bunes. Men Mikal Sevaldsen døde på Bunes allerede samme år. Jonetta bodde
på Bunes til hun døde i 1916.
Hans Lund, som fremdeles var eier av Bunes, averterte gården til salgs flere ganger på
1880-tallet. Men ingen kjøpere var interessert før i 1886. Da kjøpte brødrene
Martinus og Anders Halset gården for 12000 kroner - skjøte datert 14., tinglyst 18.
august 1886. Hans Lund flyttet i 1891 fra Inderøy til Kristiania, der han var ansatt
som brennevins- og maltkontrollør.
Brødrene Halset opprettet kårkontrakt med enka Jonetta Sandviken. Det var et
slags familieforhold mellom Jonetta og Halset-brødrene, idet hun var søster av stefa
ren deres, Johannes Andersen Halset (se nedenfor).
Martinus Johnsen Halseth (1852-1934) og Ingeborg Anna Ellevsdatter
(1858-1952)
Martinus Johnsen var født i 1852 på Halset av foreldre John Jakobsen Halset og kone
Beret Andersdatter, født Stuskin. Faren døde i 1852, og mora ble gift for andre gang
i 1862, nå med Johannes Andersen Bye fra Skogn. Han var, som nevnt foran, bror av
Jonetta Sandviken.
Martinus utvandret til Amerika i 1879, og ble gift der i 1880 med Ingeborg Anna
Ellevsdatter Lundskin, f. 1858 på Lundskin. Hun var datter av gårdbruker Ellev
Mikkelsen Lundskin og kone Marta Larsdatter. De kom tilbake til Norge i 1884.
Martinus Halseth ble ikke boende lenge på Bunes, idet han i 1891 kjøpte gården
Oklan og flyttet dit.
Barn:
81. Birgitte, f. 1885 på Lundskin. Gift i 1913 med sitt søskenbarn, lærer Johannes
Martinussen Stensli, f. 1883 på Steinslia, sønn av Martinus Ellevsen Stensli og
kone Hanna Johan nesdatter. (Martinus Stensli var bror av Ingeborg Anna
Ellevsdatter Lundskin.) Johannes Stensli var lærer i Volhaugen 1907-1920. De
hadde to døtre, tvillingene Hildur og Agnes Steinsli, f. 1916.
82. John, f. 1887 på Bunes. Gift med Ingeborg Johan nesdatter Balgård, f. 1900.
Gårdbruker på Oklan.

----
369 H&FLe
----
83. Marta, f. 1 889 på Bunes. Gift med Anton Kristoffersen Lein, f. 1 889. Gårdbruker
på Lein østre.
Anders Johnsen Halseth (1850-1907) og Gunhild Anna Johannesdatter
(1851-1929)
Anders Johnsen Halseth var født i 1850 på Halset, og var som nevnt foran, bror av
Martinus Halseth.
Anders Halseth ble i 1886 gift med Gunhild Anna Johannesdatter Kausmo, f.
1851 på Ytterøy. Hun var datter av gårdbruker Johannes Jonassen og kone Maren
Anna Rasmusdatter på Kausmo. Gunhild Halseth var utdannet jordmor og praktiser
te i bygda i mange år. Hun fortsatte også på privat basis etter at hun ble gift. Men da
arbeidet som husmor tok det meste av tida, sluttet hun i jordmoryrket etter noen år.
Barn:
81 . Berntine, f. 1887. Hun utdannet seg til jordmor og tjenstgjorde i Stjørdalen. Hun
var ugift
82. Marie, f. 1 889. Gift med neste bruker.
83. Johanna, f. 1893. Ugift.
84. Anna, f. 1896. Gift med Anton Gomo fra Rissa. De hadde gård ved Jonsvatnet
ved Trondheim.
85. Ingeborg, f. 1 889. Gift med Johannes Torsmyr. De bodde på Berkåk, der de dreiv
et spiseri.
Etter at mannen døde i 1907, dreiv enka
Gunhild Halseth gården til 1914. Da solgte hun
til svigersønnen Johan Vikaunet fra Stjørdal for
16000 kroner.
Johan Vikaunet (1891-) og Marie
Andersdatter (1889-)
Johan Vikaunet var født i 1891 på Vikaunet i
Stjørdal. Han var sønn av gårdbruker Josias
Johnsen Vikaunet. I 1914 ble han gift med
Marie Andersdatter Halset, f. 1889 på Bunes.
Barn:
81. Alf, f. 1915 på Bunes.
82. Hildur, f. 1917 på Bunes.
83. Gunvor, f. 1921 på Bunes.
84. Jorun, f. 1924 i Stjørdal.
Johan Vikaunet førte opp ny driftsbygning på
Bunes før han i 1923 solgte gården til Johannes
Pedersen Bye uten tinglyst hjemmel. Ved salget
ohan oq Marie Vika


----
370 H&FLe
----
ble en skogteig kalt "Bunesmarka" holdt tilbake og seinere solgt til Anton Aksnes,
som solgte den videre til Landbruksselskapet, som igjen utparsellerte teigen til fire
bureisingsbruk.
Johan Vikaunet hadde tenkt å slå seg til i bygda også etter at han solgte gården,
ved å ta unna et jordstykke og bygge seg ei stue. Men slik ble det ikke. Han tok med
familien og flyttet tilbake til Stjørdal. Svigermora Gunhild Halset ble også med dit.
Hun døde i Stjørdal i 1929, men er gravlagt ved Stiklestad kirke.
Johannes Bye ble ikke lang tid på Bunes, angivelig fordi kona hans ikke fant seg til
rette på denne sida av Leksdalsvatnet, og han solgte gården samme år (1923) til agro
nom Arne Johnsen Voll for kjøpesum 55000 kroner.
Arne Fridtjof Johnsen Voll (1893-1979) og Mathilde Johansdatter Getz, f.
Greger (1890-1981)
Arne Voll var født i 1893 i USA og var sønn av John Johnsen Voll og kone Julie
Ottinusdatter i Ner-"Fåra. Han var gift med enke Mathilde Johansdatter Getz, f.
■y/
y
y
Greger. Hun var enke etter gårdbruker Alf Getz på Stiklestad nordre
Arne Voll kom tidlig med i det offentlige liv. Han ble valgt inn i herredsstyret i
1931 og satt der til krigen kom i 1940. Da ordfører Christian Nevermo ble avsatt av


----
371 H&FLe
----
okkupasjonsmakta i 1940, ble Arne Voll utnevnt til ordfører i Verdal, og fungerte
fram til kapitulasjonen i 1945. Av andre tillitsverv han hadde kan nevnes: Formann
i ligningsnemnda, formann i Verdal landbrukslag, i styret for Verdal Meieri og i bank
styret. Han var også kretssekretær i Norges Bondelag 1917-1922.
Travhesten Gilming med kusk Jakob Berg.
Fotoet er tatt i Bergen.
Arne Voll var sterkt engasjert i trav
sport og hadde flere gode travhester på
stallen. Den mest kjente av hestene hans
var "Gilming", som deltok på travbanene
over hele landet og seiret i flere storløp. I
1934 var "Gilming" mestvinnende kald
blodshest på Bjerkebanen.
Mathilde Voll var engasjert i lagsarbeid
og var med og stifta Verdal Bonde
kvinnelag i 1927 og var lagets første for
mann (forkvinne).
Barn:
81 . Reidar, f. 1924. Gift med Elisabeth Pettersdatter Bjartnes, f. 1930. De ble brukere
på Bunes fra 1 957. Reidar Voll startet i 1 966 med produksjon av meitemark under
firmanavnet Bunes Spesialkulturer.
82. Arne jr., f. 1925. Gift med Johanne Louise Myhr, f. 1935. Bosatt i Bjørga. Arne
Voll jr. ble i 1957 ansatt som disponent ved det nystartede AS Innherred Teglverk
på Stiklestad.
Plasser og fradelte bruk:
Brannseggen
GNR. 74, BNR. 2.
Brannseggen er ikke nevnt i folketellinga i 1801, men plassen kan likevel være eldre.
Den var bebodd av husmenn fram til 1892. I 1894 ble den fradelt og skyldsatt for 1
mark 33 øre og solgt til Olaus Olsen for 1500 kroner, skjøte datert 28. februar 1903
- tinglyst 8. januar 1904.
Den første husmannen vi kjenner til på Brannseggen, var Ole Monsen, som var
husmann der fra rundt 1800 til 1847.
Ole Monsen Bunes (1774-1862) og I} Beret Johnsdatter (1764-1824), 2) Ragnhild
Halvorsdatter (1789-1855)
Ole Monsen var født i 1774 på Tillervald og var sønn av Mons Andersen Tillervald.
Han ble i 1798 gift med Beret Johnsdatter Tillervald, f. ca. 1764. Kona døde i 1824
og Ole ble gift på nytt samme år med Ragnhild Halvorsdatter Bunes, f. 1789.
Barn:


----
372 H&FLe
----
Bl '.John, f. 1798 på Bunesvald, død samme år.
B2'.Mons, f. 1798 på Bunesvald, død samme år (tvilling med John).
B3 2 . Sirianna, f. 1 826 på Bunesvald. Gift i 1 847 med Kristian Olsen Langdal, som ble
neste husmann på plassen.
Ole Monsen døde i 1862 og hans andre hustru i 1855 på Brannseggen.
Kristian Olsen Langdal (1821-) og Sirianna Olsdatter (1825-)
Kristian Olsen var født i 1821 på Langdal lille og var sønn av Ole Johnsen Langdal
på Aksnes søndre øvre og hustru Malena Nilsdatter.
Som nevnt foran ble han i 1847 gift med Sirianna Olsdatter, datter av den forrige
husmannen på Brannseggen, og de overtok som husmannsfolk på plassen samme år
og var der til 1863, da Kristian kjøpte Aksnes lille nordre. I 1872 flyttet familien til
Flatanger. De hadde 2 barn:
82. RafaelOlaus, f. 1853.
I 1865 er ikke plassen nevnt, men i 1874 kom Martinus Sivertsen Musum fra
Bunesbakken hit.
Martinus Sivertsen Musum (183 5-) og Gisken Andersdatter (1840-)
Martinus Sivertsen var født i 1835 på Lein, sønn av inderst Sivert Iversen og hustru
Anne Ellingsdatter. I 1861 kjøpte han gården Musemshøa, men solgte den igjen før
1865 og ble husmann på Bunesbakken i 1866 eller -67. I 1862 giftet han seg med
Gisken Andersdatter Tillereng, f. 1840 på Tillervald, datter av husmann Anders
Bårdsen og hustru Johanna Rolfsdatter (se under Tillerenget). De hadde to barn:
81 . Anton, f. 1 863 på Musemshøa. Utvandret til Melrose ; Minnesota, i 1 880.
82. John Martin, f. 1 873 på Bunesbakken. Utvandret til USA i 1 881 .
Både Martinus og Gisken fulgte med da yngste sønnen utvandret til USA i 1881. De
slo seg ned i Alexandria, Minnesota, og tok Lund som etternavn.
Neste husmann på Brannseggen ble Halvor Olsen Hofstad, som tok over etter
Martinus Sivertsen i 1881.
Halvor Olsen Hofstad (1845-1892) og Ingeborg Anna Eskildsdatter (1837-)
Halvor var sønn av leilending Ole Haldorsen i Skavdalen og var født der i 1845 (i
registret over døpte står han med Halvard som fornavn). Ingeborg Anna
Musemsenget, f. 1837 på Karmhus, som Halvor ble gift med i 1866, var datter av
Eskild Johnsen Musemsenget og kone Sara Olsdatter.
Før han ble gift, var Halvor tjener på Ner-Hofstad og tok navnet sitt derfra.
Familien losjerte også i noen år på Hofstad før de flyttet til Ogndalen, der Halvor var


----
373 H&FLe
----
rådsdreng eller bestyrer for Jakob v. d. Lippe Hansen på gården Fossem. Lippe
Hansen forpaktet Fossem etter at han, som omtalt tidligere, med mindre hell hadde
prøvd å drive privat jordbruksskole på Bunes. Så kom Halvor og familien tilbake til
Leksdalen og losjerte ei tid på plassen Kvernstua under Lund. I åra 1877-1881 var
han forpakter på Bunes, og var så husmann på Brannseggen til han døde i 1892.
Barn:
Bl 0 . Sefanias Bårdsen, f. 1 861 på Setran. Han var Ingeborg Annas sønn før ekteska
pet med Halvor. Faren var Bård Andersen Tillervald, f. 1 833. Sefanias utvandret
til USA i 1 882 og kalte seg Sam Bunes. (Se under Buhaugan/Sagplassen under
Hofstad).
B2 Q . Anna Fredrikke Halvorsdatter, f. 1 869 på Hofstad, hennes mor var enke Matea
Muller på Hofstad. Anna utvandret til USA (New York) i 1 888.
Sammen fikk Halvor og Ingeborg Anna tre barn:
83. Olme, f. 1 866 på Musemsenget. Gift i 1 890 med gårdbrukersønn Bernt Bårdsen
Auskinness (Ness), f. 1 865 på Stiklestadvald. De utvandret til USA i 1 893.
84. Edvard, f. 1870 på Fossem i Ogndal. Han ble gårdbruker i Marka nordre. Gift
med Sofie Lovise Eilertsdatter Fossan, f. 1 877 i Sparbu. Edvard og Sofie Marken
fikk i alt fjorten barn, alle født i Marka.
85. Hans Kristian, f. 1 879 på Bunes. Han utvandret til USA i 1 893.
Halvor Olsen Hofstad døde i 1892, og enka Ingeborg Anna emigrerte til USA sam
men med sønnen Hans Kristian i 1893. Det ble således bare Edvard Marken som ble
igjen i Norge av familien.
Som før nevnt opphørte Brannseggen å være husmannsplass i 1894, da den ble
utskilt og solgt til Olaus Olsen Østnes.
Peter Olaus Olsen Brandsegg (1842-1904) og Karen Andersdatter (1847-)
Peter Olaus Olsen, som var hans fulle navn ved dåpen, var født i 1842 på Østnesvald
i Vuku, og var sønn av husmann Ole Olsen og kone Marta Andersdatter. I 1872 ble
han gift med Karen Andersdatter Jøsåsvald, f. 1847 på Magnusmoen under Jøsås,
datter av husmann Anders Magnussen og kone Beret Olsdatter.
I 1875 bodde Olaus og Karen på Tronesvollen søndre. Seinere var de eiere av
Østnesenget under Østnes før de overtok på Brannseggen.
Olaus arbeidet med hustømring som attåtnæring.
Olaus og Karen hadde ingen barn. I 1875 har de som pleiebarn hos seg treårige
Mette Sefaniasdatter, f. 1872 på Fiksevald. Seinere tok de til seg som fosterbarn Laura
Gustava Johnsdatter, f. 1883 på Kjæranvald. Laura var datter av John Arntsen
Tromsdal og Kristine Andreasdatter Værdalsøren.
I 1903 opprettet Olaus og Karen et gjensidig testament med ordlyd at fosterdat
tera Laura skulle være deres eneste livsarving. Laura ble gift med Lars Olsen Tuset og
ble gardkone på Sør-Tuset.

----
374 H&FLe
----
Olaus døde i 1904 på Brannseggen, og Karen solgte i 1912 gården til John
Mikalsen Aksnes.
John Mikalsen Aksnes (1863-1939) og Engnora Ernstdatter (1867-1956)
John Mikalsen var født i Sparbu. Han var sønn av Mikal Olsen Vatsenget, som rundt
1880 kjøpte Aksnesenget. I ungdomsåra var John tjener på Skalstugan gård og gjest
giveri, hos forvalter Ole Staven, som var fra Namdalseid. I Skalstugan ble John kjent
med ei jente fra Namdalseid, Engnora Ernstdatter Skjerpmo, f. 1867 i Beitstad, som
tjente der på samme tid, og det endte med giftermål ca. 1890.
John dreiv farsgården Aksnesenget i noen år før han i 1908 flyttet med familien
til Bremset i Sparbu. 1 1912 kom de tilbake til Leksdalen og kjøpte Brannseggen. Som
attåtnæring arbeidet han med hustømring og snekring.
John Aksnes solgte gården til sønnen Harald Aksnes i 1938 for 4000 kroner pluss
kår av årlig verdi 50 kroner.
John og Engnora hadde elleve barn:
81 . Marius, f. 1 891 . Han emigrerte til USA, der han arbeidet som skipstømmermann
på amerikanske båter. Hans videre levnetsløp er ukjent, men en tror at han omkom
i ei eksplosjonsulykke i midten av 1930-åra.
82. Tora, f. 1893, d. 1906.


----
375 H&FLe
----
Ragna, f. 1895. Gift
R
med Sverre Trana.
Begge var ei tid tjenere
på Ringstad i Asen. De
hadde ingen barn, og
skilte lag. Sverre ble
ende i Åsen, mens
Ragna bodde i Ver-
en. På sine gamle
ger bodde hun hos
ttera Marie, som hun
kk i 1918 med Ole
Andersen Bull ing fra Familien Aksnes på Brannseggen 1925. Første rekke f. v.:
Sparbu, og som ble gift
Ingnora, John, Ragna og hennes datter Marie. Bakerste
Arne Sørhaug i Vol-
Alf, Ingolv, Eivind og Ol
v.
haugen. Ragna var kjent
som ei flink flatbrødba
kerske og selskapskokke.
84. Eivind f. 1898. Gift med Ella Olsdatter Morken, f. 1903. Eivind var snekker av
yrke og var eier av Mobakk under Haug, gnr. 24, bnr. 28.
85. Harald, f. 1900. Han ble neste bruker på Brannseggen. Ugift. Død i 1955.
86. Olaf, f. 1902. Han ble gårdbruker på Vallem i Kvam.
rannseqqen i 1954. Da var Harald Aksnes eier. Den opphørte som selvstendig bruk i 1955.

 

----
376 H&FLe
----
87. Ingolf, f. 1903. Gift i 1939 med Ruth Mariusdatter Veie, f. 1919. Bureiser på
Vasseng under Bunes fra 1 930.
88. Margot, f. 1905. Gift med Petter Hågensen Nyheim, f. 1902 i Sparbu.
Gårdbrukere på Nyheim under Lund, gnr. 72, bnr. 3.
89. Tora, f. 1907, d. 1919 i Beitstad. Hun var tjenestepike hos Ole Aurstad, som var
bestyrer ved Solberg Meieri i Beitstad.
Bl O.Else, f. 1909. Gift med Arne Augdal, gårdbruker i Åsen.
Bl 1 .Alf, f. 1907. Ugift. Han reiste til sjøs og mønstret på i utenriksfart tidlig i 1930
-åra. Han tjenestegjorde i maskinen og seilte på alle hav. Under 2. verdenskrig var
han med og fraktet forsyninger til bl. a. Montgomerys armé i Afrika og til styrkene
i Stillehavet. I 1 970-åra mønstret han av for godt etter å ha seilt ute i 35 år. Han
kjøpte seg ei blokkleilighet på Garpa på Verdalsøra, der han levde sine siste år.
Harald Aksnes, som var ugift, solgte Brannseggen til broren Ingolf Aksnes i 1955.
Han la jorda under sitt bureisingsbruk Vasseng. Dermed opphørte Brannseggen som
eget bruk.
Granholt
Granholt ble fradelt Bunes i 1895 og skyldsatt for 12 øre og solgt ved skjøte datert
12. august, tinglyst 14. august 1895 til lærer Ole S. Haugdahl for 250 kroner.
Lærer Haugdahl fikk satt opp hus og dyrka opp jorda på Granholt, men flyttet
etter få år til naboheimen Nyheim, og i 1900 solgte han Granholt til enke Johanne
Lerseth for 1500 kroner. Skjøte datert 10. august, tg 1.15. august 1900.
(Om Ole S. Haugdahl, se under Nord-Leksdal skole).
Johanne Gurine Lerseth (1868-1959)
Johanne Gurine Lerseth var født i 1868 i Trondheim og var datter av Johannes
Jakobsen Skrove og kone Elisabet Sofie, f. Sommer. I 1895 ble hun gift med Arnt
Nilsen Lerseth, f. 1866 i Leirset. Han var sønn av Nils Arntsen Lerseth og kone
Ingeborg Andorsdatter, som kom flyttende fra Lom og kjøpte Langdal lille i 1845.
Johanne hadde allerede som 13-åring lært seg søm, men hennes drøm var å bli
lærerinne. Men foreldrene mente at hun var for ustyrlig og vill til å kunne bli det.
Noen år før hun ble gift, var hun husbestyrerinne hos distriktslege Tillisch, og han
tok henne ofte til hjelp på kontoret, så hun lærte nok mye om sykdom og helsestell
av ham. Ved folketellinga i 1891 var hun imidlertid handelsbestyrerinne i Ulvilla, og
det var trolig under oppholdet der at hun ble kjent med Arnt Lerseth.
Arnt og Johanne Lerseth dreiv gården Leirset, men Arnt fikk tuberkulose og var
lenge pasient på Reknes Sanatorium ved Molde. Han kom heim friskmeldt, men syk-


----
377 H&FLe
----
1962.
dommen tok seg opp, og han døde i januar 1899. Johanne og de to barna deres flyt
tet da til Granholt.
Johanne Lerseth satt med gården til 1906, da hun solgte til Anneus Lorntsen Tiller
uten tinglyst hjemmel.
Da Johanne hadde solgt Granholt, flyttet hun til Levanger. Her kjøpte hun gården
Jernbanegata 29 sammen med meierske Johanna Haarberg (meierske ved Leksdalens
Smørmeieri). Gården inneholdt både leiligheter og hybler, og de hadde opptil 8 pen
sjonærer, hovedsakelig lærerskoleelever. 1 tillegg tok Johanne imot søm. Dette ga ikke
stort utbytte, og da hun ca. 1912 ble tilbudt arbeid i Trondhjems Redningsmisjon,
ble det til at hun etter et studieopphold i Sverige overtok stillingen som bestyrer av
Redningsmisjonens Pikehjem. Dette var i praksis et hjem for gatepiker, og Johanne
gikk ofte og patruljerte sammen med politiet og forsøkte å få de unge piker, som ofte
holdt til i bakgårder under meget uverdige forhold, inn på hjemmet. Pikehjemmet
holdt først til i en liten gammel gård i Øvre Møllenberggate, men flyttet derfra til går
r:


----
378 H&FLe
----
den Voll på Moholt (seinere Statens forsøksgård), og derfra til Kvammen på Strinda.
I disse åra hadde hun hjelp av sin far Johannes Skrove, som vaktmester.
Seinere ble Johanne Lerseth bedt om å bli med å starte og bestyre Trondhjems
Kommunale Mødrehjem. Dette hadde tilhold på Møllehaugen ute i Ila. Ei stor kvit
bygning omgitt av en vakker hage, og huset eksisterer fremdeles. Der skapte hun et
godt hjem for ugifte mødre. De kom dit for å føde, og ofte for å få barnet adoptert
bort. Til tross for sitt sterkt religiøse livssyn, var Johanne Lerseth aldri fordømmende,
og hun arbeidet sterkt for at flest mulig av mødrene kunne beholde sine barn selv. På
Mødrehjemmet var hun til hun gikk av med pensjon omkring 1933. Hun bodde
senere hos døtrene sine, men mest på Levanger hos sin eldste datter, der hun ånds
frisk og vital døde i 1959.
Johanne Gurine Lerseth hadde to døtre i ekteskapet med Arnt:
81 . Elisabet Sofie, f. 1 896 i Leirset. Hun ble utdannet ved Levanger Lærerskole og ble
boende på Levanger hele livet. Her bygde hun sin heim, "Vesletun", på Bruborg.
Hun underviste ved Levanger barneskole og var øvingslærer for lærerstudenter.
Hun var aktivt med i politikken, og var med i landsstyret for lærerlaget og i menig
hetsrådet. Hun var også ivrig KFUK-er hele sitt liv, og var i det hele en samfunns
engasjert kvinne. Hun døde ugift og barnløs av kreft i 1984.'
82. Ingrid, f. 1 898 i Leirset. Hun ble også utdannet ved Levanger Lærerskole, men var
først guvernante hos familien Melandsjø på Hitra, og hadde da bare middelsko
len. Etter lærerskolen tok hun lærerpost på Hitra, men ble i 1925 gift med lærer
Karsten Andersen fra Kolvereid. De slo seg ned på Ørlandet og ble boende der
hele sitt liv. De deltok aktivt i det offentlige liv og hadde mange verv, særlig
Karsten. Han var meget musikkinteressert og dirigerte flere kor. Karsten Andersen
døde i 1968, mens Ingrid døde i 1982. De hadde seks barn:
Cl . Knut, f. 1 928. Knut Andersen var utdannet sivilingeniør, og han var vegsjef i
Nord-Trøndelag fram til 1994. Gift med Asbjørg Breitæg fra Oksvoll. Bosatt
i Steinkjer.
C 2. Johanne, f. 1928. Utdannet lærer, bosatt i Hobøl kommune i Østfold og gift
med økonom Bjørn Stokstad.
C 3. Arnt Tore, f. 1933. Arnt Tore Andersen er utdannet lærer, og har arbeidet
både som lærer og seinere som journalist i Adresseavisen. Gift med lærer
Gerd Brønstad fra Snåsa, bosatt i Skogn. De er skilt. Arnt Tore Andersen bor
for det meste i Montenegro.
C 4. Ingrid Elisabeth, f. 1935. Utdannet lærer, gift med tannlege Leif Gangås fra
Orkdal. Bosatt på Ørlandet.
C 5. Nils Eigil, f. 1943. Utdannet som næringsmiddelingeniør, gift med lektor
Anne Marit Lie, Oslo. De har overtatt farsheimen på Ørlandet og bor der.
C 6. Brit Rannveig, f. 1945. Utdannet til sykepleier. Gift med medisinkonsulent
Reidar Rønstad fra Svolvær. Bosatt på Hvitsten i Vestby kommune.
Foruten Johanne og barna bodde også Johanne's far, enkemann Johannes Skrove, og
søstrene Anna Cathrine og Jenny Aagot Skrove på Granholt i 1900.

----
379 H&FLe
----
Johannes Jakobsen Skrove var født i 1841 på Skrove nedre østre (Bergsmo), sønn
av gårdbruker Jakob Toresen Skrove (Hellån) og hustru Johanna Pedersdatter.
Johannes var bl. a. bror til Tore Jakobsen Nordset, som var bruker på Aksnes søndre
øvre, Aksnes nordre lille og Nordset.
Johannes Skrove flyttet til Trondheim allerede som 17-åring i 1859, og vi veit at
han tjente hos Jørgen B. Lysholm. Det var her han traff sin kone Elisabeth Sofie
Sommer, f. 1827 i Trondheim. Senere ble han lokomotivfører på Rørosbanen. De
bodde først i en hjørnegård i Elgesetergata, like over brua på høyre side. Så kjøpte de
et lite hus, Bakklandet 12, og her ble i hvert fall den yngste dattera Aagot født. Dette
huset skal stå den dag i dag og er fredet. Senere flyttet familien til Støren og bodde
på Støren stasjon. Som pensjonister bodde de ei tid på Øvre Stiklestad. Her døde
kona Elisabeth Sofie i 1895. Johannes og dattera Anne Cathrine (Trine) bodde da ei
tid på "Kveldskvile" på Verdalsøra.
Da Johanne Gurine flyttet til Trondheim, ble faren med og hjalp henne i arbeidet.
Men han flyttet tilslutt tilbake til Verdalsøra, og dreiv på sine gamle dager med snek
ker- og glassarbeid, samt laget madrasser på bestilling. Johannes Skrove døde på
Verdalsøra i 1917.
Johannes Skrove var også far til Nikolai Skrove (1866-1926), som først var han
delsbestyrer på Verdalens Meieris landhandel på Stiklestad og seinere ble handels
mann i Skrovesgården (som i
dag eies av Nils Karlsaunet).
Om de to søstrene til
Johanna Lerseth veit vi at
Jenny Aagot, som var født i
1874, gikk inn i
Frelsesarmeen, med Levanger
som bosted. Hun både frøs og
sultet for sin tro, fikk tuberku
lose og døde ung. Anna
Cathrine (Trine), som var født
i 1871, døde ugift, men døds
året er ikke kjent.
Stua på Granholt.
I 1909 kjøpte Jonas Marken gården for 2000 kroner etter at han hadde losjert på går
den før han kjøpte den. Skjøtet ble utstedt av Johanne Lerseth.
Jonas Johannessen Marken (1842-1927) og Hanna Sofie Halvorsdatter (1842-1924)
Jonas Marken hadde før vært bruker i Marka østre. Han var født på Bunesvald i 1842
og ble i 1865 gift med Hanna Sofie Halvorsdatter Tillervald, f. 1842. Ekteskapet deres
var barnløst.
Jonas Marken solgte Granholt ved skjøte datert 16. april, tinglyst 2. mai 1922, til
Johannes Ellevsen Sende for 5500 kroner. Men Johannes Sende hadde gården bare et
års tid før han solgte den videre til Ole Skrove for 6600 kroner, skjøte datert 19. mai,
tinglyst 3. juni 1923.


----
380 H&FLe
----
Ole Andersen Skrove (1892-1979) og Gudrun Neliusdatter (1899-1971)
Ole Skrove var født på Skrove i 1892 og var sønn av gårdbruker Anders Andersen og
hustru Maren Anna Johnsdatter. Gift i 1919 med Gudrun Neliusdatter Gilberg, f.
1899 i Skogn.
Ole Skrove var bygningsmann og hadde flere mann i arbeid. Dessuten var han
snekker, og laget møbler og redskaper på eget verksted på gården. Han var også poli
tisk engasjert og var bl. a. med i
herredsstyret i tre perioder for
Arbeiderpartiet.
Barn:
81. Alfhild, f. 1923. Gift med
Svein Ness, f. 1922.
Bosted Lysthaugen.
2000. Gift
,oth
939. B
83. Birger, f. 1926
eier av Granholt
Nordvik
GNR. 74, BNR. 5
Nordvik var husmannsplass i
bare fire år, fra 1895 til 1899.
Da ble plassen fradelt Bunes og
skyldsatt for 98 øre. Den ble
solgt ved skjøte datert 6.
august, tinglyst 8. august 1903
til Hans Peter Olaussen
Jøsåsvald for 1500 kroner.
Hans Peter Olaussen kom til
Nordvik som husmann i 1895.
Han kom da fra Øverplassen
under Jøsås vestre.
v^v.
Hans Peter Olaussen Nordvik (1863-1933) og Maren Anna Mikalsdatter
(1857-1928)
Hans Peter Olaussen var født i 1863 på Reppe av foreldre, husmann Olaus Halvorsen
Jøsåsvald og Elenanna Paulsdatter. Faren var sønn av husmann Halvor Olsen i

 


----
381 H&FLe
----
på Nordvik.
Jøsåsdalen under Jøsås østre, og mora var datter av rydningsmann Paul Andersen
Lillemo fra Lillemoen i Inndalsallmenningen. Foreldrene var i 1865 inderster og i
1875 husmannsfolk på Stuskinsveet under Stuskin vestre. Samme år var Hans Peter
gjetergutt i Inndalsallmenningen hos mormora, Sirianna Rasmusdatter.
I 1889 ble Hans Peter, som da var dreng på Halset og kalte seg Halset, gift med
Maren Anna Mikalsdatter Tømmeråsvald (Valøya), f. 1857 på Gudmundhusvald.
Hun var datter av husmann Mikal Andersen og kone Anne Nilsdatter på Valøya
under Tømmeråsen.
Hans og Maren Anna var husmannsfolk på Øverplassen under Jøsås vestre i noen
år før de kom til Nordvik.
På Nordvik satte Hans først opp hus på flata like ved elva, men de måtte seinere
flyttes p.g.a. at elva ofte flommet inn i husene.
Hans Nordvik var tømmermann av yrke. Da Leksdalens Meieri ble startet i 1900,
ble han ansatt som maskinist der og hadde trolig denne stillingen til meieriet opp
hørte i 1917. Han arbeidet også med saging av tømmer, og med skogsarbeid. Han
spilte fele og var læremester for andre i faget.
Hans og Maren Anna hadde følgende barn:
Bl 0 . Anna Margrete Olufsdatter, f. 1 879, d. 1 887. Mårens datter med Oluf Eskildsen
Musumeng.


----
382 H&FLe
----
B 2°. Gustava Sefaniasdatter,
f. 1882. Mårens datter
med Sefanias Bårdsen
Buhaugan, f. 1861. Gift
i 1 900 med Ludvig
Mikalsen Snausenvald, f.
1 879. De utvandret i
1902 til Ashby,
Minnesota.
83. Olme Hansdatter, f.
1890. Ugift. Hun var
både skogskokke og
,el-
ska ps kokke og var også
ofte til hjelp ved og etter
barnefødsler.
84. Mikal Hansen, f. 1 894.
Han ble neste bruker på
slordvik.
rWt,
DJ
897, d. 1898
86. Marie
897, død sa
villinq med Hanna.
I tillegg til sine egne barn tok
Hans og Maren seg også av
andre sine barn. Hedvig
Molden, f. 1922 og Einar
Dillan, f. 1925, som begge var
barnebarn av Hans' søster
Hanna Olausdatter Jøsås, vok-
ste opp på Nordvik etter at mora deres døde i 1929. Det samme gjaldt også Magnus
Bjartnes og Kristine Bjørneberg, f. 1916. Kristine var bare lita jente da Hans og Maren
hentet henne på meieriet i Leksdalen. De tullet en filt rundt henne og bar henne hvert
sitt stykke fram til Nordvik. Mor til Kristine var Else Pettersen fra Sortland, som var
meierske ved Leksdalens Meieri. Hun forlot bygda da hun ble gift med en Tågvold,
som var gårdskar på Solheim. De skal ha bosatt seg på Oppdal.
I 1926 solgte Hans Nordvik gården til sønnen Mikal Hansen for 10000 kroner,
skjøtet datert 26. februar, tinglyst 16. mars 1926.
Mikal Hansen var ugift. Ved siden av at han dreiv sin egen gård, var han gårdsar
beider på Bunes og skogsarbeider. Han solgte Nordvik i 1940 til Johan Jakobsen for
7000 kroner, skjøtet datert 8. september, tinglyst 2. november 1940.
Johan Jakobsen var gift med Kristine Bjørneberg, pleiedattera til Hans og Maren
Nordvik.
K l IFKC


----
383 H&FLe
----
Bunesbakken (Nordbekk)
GNR. 74, BNR. 6.
Bunesbakken, eller Bakken, hørte opprinnelig under Karmhus. Under delinga av
Leksdalsgodset etter Broder Wilhelm Kliiver kom plassen under Bunes og ble med i
kjøpet da Kliivers svigersønn Peter Hartvig Lund kjøpte Bunes på auksjon i 1829.
Plassen ble så ført tilbake til Karmhus i 1911, da Olaus Karmhus kjøpte den av
Gunhild Halset, enka etter Anders Halset.
En kjenner til at det har vært husmenn på Bunesbakken fra ca. 1814.
Hans Johansen Lundsvald (1786-1856) og Beret Hansdatter (1790-1870?)
Hans Johansen var sønn av husmann Johan Samuelsen Lundsaunet på Seterenget
under Lund. I 1814 ble han gift med Beret Hansdatter Sulstuen. Beret var født i 1789
på Lilleåbakken i Meråker og var datter av Hans Pedersen Lilleåbakk og kone
Ragnhild Pedersdatter. Hun kom til Verdalen sammen med foreldrene, som ble hus
mannsfolk på Kriken under Inndal nedre ca. 1812.
Hans Johansen ble husmann på Bunesbakken ca. 1814, etter at han hadde tjent
på Bunes i 10-11 år. Hvor lenge han var der, er ikke kjent.
Hans Johansen fikk i 1830 en dom for simpelt tyveri og måtte som straff arbeide
i Trondhjems Tugthus i to måneder.
Hans døde som husmann på Røsenget i 1856. 1 1865 bor ei enke Beret Hansdatter
som legdslem på Nordbergsvald, 78 år gammel og oppført som født i Stjørdal. Hun
dør på samme sted i 1870. Kan det være denne Beret det her er snakk om?
Hans og Beret fikk bare ett barn, dattera Kjersti i 1814, og hun døde samme år.
Hvem som ble husmann etter Hans Johansen er usikkert, men det antas at det var på
denne plassen Johannes Johannessen Storstad bodde før han kjøpte Marka østre en
gang før 1862. Dette året kom det nemlig et parfolk fra Sparbu og bosatte seg på plas
sen:
Hans Andreas Olsen Lein (1818-1879) og Marta Johansdatter (1817-1864)
Hans Olsen var født i Ytterøy, men bodde i Sparbu da han i 1845 ble gift med Marta
Johansdatter, som var født på Setran i Leksdalen og var datter av Johan Andersen og
Brynhild Jakobsdatter. Hans og Marta kom til Bunesbakken i 1862. To år seinere
(1864) døde Marta. Hans bodde fremdeles på plassen i 1865, men da som losjerende
veiarbeider. I 1875 losjerte han på en plass under Lein, og døde der i 1879.
Så vidt en kan se, var Hans og Marta barnløse.
I 1865 var Tore Jakobsen Aksnes husmann på plassen, men han ble der bare en kort
periode, for fra 1866/67 til 1874 var Martinus Sivertsen Musemshøa husmann der
før han flyttet til Brannseggen.

----
384 H&FLe
----
vJordbek
Ved folketellinga i 1875 er ikke Bunesbakken nevnt, så den var sannsynligvis übe
bodd fram til rundt 1880, da Johannes Pettersen Haugsgjalet ble husmann der.
Johannes Pettersen Bunes (1842-1909) og Sirianna Olsdatter (1838-1920)
Johannes Pettersen var født på Storstad i 1842 og var sønn av leilending Petter
Henriksen Storstad og kone Agnes Ellevsdatter Grundanvald. Om foreldrene kan
nevnes at faren døde på Storstad i 1856, og at enka Agnes i 1865 av ukjent årsak bor
hos en husmannsfamilie (Kristian Olsen og Gjertrud Johnsdatter) på en plass under
Allmenningsåsan i Inndalen, og dør der i 1869.
Johannes ble i 1866 gift med Sirianna Olsdatter Haugsgjalet, f. 1838. Sirianna var
halvsøster av Mikal Valøen og tante til Maren Nordvik. Johannes med familie bor i
1875 som husmann på Haugsgjalet og han er samtidig kirkegraver.
Det var mens Hans Lund var eier av Bunes (1870-1886) at Johannes Pettersen ble
tilsatt som møllemester ved Lund mølle, og han fikk samtidig Bunesbakken som
boplass. Han skulle ha hamning for buskapen i marka til Lund vestre i seks uker, og
ellers i Karmhusmarka. Seinere ble det slik at han betalte for hamning i
Karmhusmarka i seks uker. Avgifta var pliktarbeid på Bunes.
Johannes døde i 1909. 1 1911 ble plassen kjøpt tilbake til Karmhus av Olaus
Karmhus. Sirianna, som eide husene, skulle få bo der til 14. april 1914 (14. april var
som kjent flyttedag). Hun døde på Nordvik i 1919.
Johannes og Sirianna fikk i alt fem barn, men fire av dem døde før de nådde vok
sen alder:
81 . Ole Andreas, f. 1 868 på Haugsgjalet, d. 1 879, 1 1 år.
82. Hans Petter, f. 1 873 på Haugsgjalet. Hans Petter titulerte seg som smed da han i


----
385 H&FLe
----
1 898 ble gift med Lovise Juliane Lorntsdaffer Bjartnesvald, f. 1 869. Foreldrene
hennes var husmann Lornts Johannessen og Marta Bårdsdatter Bjartnesvald. De
losjerte på Bunesbakken fram til Hans Petter døde i 1 901 , men da tok Lovise med
seg barna og flyttet ned på Øra, der hun var kokke på Verdal meieri, og ei tid
også på Rinnleiret. Hun arbeidet også som selskapskokke. Lovise døde i 1960.
Hans Petter og Lovise hadde følgende barn:
Cl o . Laura Marie Sefaniasdatter, f. 1895 på Borgenvald. Lovises datter før ekte
skapet. Faren var gårdbrukersønn Sefanias Olsen Marken. Laura ble i 1922
gift med Andreas Andreassen Bye, f. 1888 i Inderøy. Andreas Bye hadde
snekkerverksted på Verdalsøra, og de bodde på Undheim, gnr. 20, bnr. 19.
C 2. Johanna Hansdatter, f. 1898 på Bunesbakken. Gift med Evald Johnsen, f.
1900 på Mikvollvald. De bosatte seg i Frol. Evald Johnsen var ei tid bestyrer
av Arbeider-Avisas kontor i Levanger. Han hadde flere tillitsverv i Frol kom
mune - var medlem av kommunestyret og ei tid også varaordfører.
C 3. Gusta Hansdatter, f. 1900 på Bunesbakken. Ugift. Hun bodde og arbeidet i
Steinkjer.
83. Gustav, f. 1875 på Haugsgjalet, d. 1892, 16 år.
84. Jette Sofie, f. 1879 på Haugsgjalet, d. 1887, 8 år.
85. Ole Andreas, f. 1 882 på Bunesbakken, død samme år, to måneder gammel.
Olaus Karmhus solgte Bunesbakken i 1912 til Ole Kjesbu for 1200 kroner, skjøtet
utstedt av Gunhild Halset er datert 20. april 1912. Eiendommen fikk fra da av gårds
navnet Nordbekk.
Ole Andorsen Kjesbu (1891-) og Anna Sofia Pedersdatter (1890-)
Ole Kjesbu var født i Kjesbua i 1891 og var sønn av gårdbruker Andor Hansen
Kjesbu og Ingeborganna Andersdatter. Han ble i 1912 gift med Anna Sofia
Pedersdatter Øhd (Musemssvedjan), f. 1890 i Trångsviken, Sverige.
Ole Kjesbu solgte i 1919 gården til broren Arnt Kjesbu for 3500 kroner og flyttet
selv til Musemsrønningen. Han og familien er nærmere omtalt der.
Arnt Andorsen Kjesbu (1888-1968) og Ingeborg Martinsdatter (1881-1955)
Arnt Andorsen Kjesbu var født i 1888 i Kjesbua. Foreldrene hans var Andor Hansen
Langdal, seinere Kjesbu, f. 1857, d. 1935, og Ingeborg Anna Andersdatter Væren, f.
1854, d. 1926. Kona Ingeborg Martinsdatter, som Arnt ble gift med i 1909, var født
i 1881 i Sørvika i Verran. Familien bodde ei tid i Kjesbua før Arnt i 1915 kjøpte
Karmhusbakken øvre av Karl Lyngaas. I 1919 kjøpte han så Nordbekk av broren Ole
og flyttet dit.
Arnt Kjesbu slo Karmhusbakken og Nordbekk sammen til ett bruk. Han dyrka i
tillegg opp "Nordbekkskogen", som broren Ole hadde kjøpt til i 1912.
Gjelda ble imidlertid for stor, og i 1928 ble gården solgt på tvangsauksjon. Arnt
Kjesbu og familien flyttet i januar 1929 til Ulvilla, der Arnt samme år overtok fars
heimen Kjesbua.
Barn:

----
386 H&FLe
----
OA?
82. Petter, f. 191 1 i Kjesbu. Gift i 1935 med Ella Lundsaunet, f. 1916. Bureiser på
Lunde. Ella døde i 1998 og Petter i 2001 .
83. Anna Bergljot, f. 1913 i Kjesbu. Gift i 1933 med Paul Severin Skavdal, f. 1901
d. 1980. Gårdbruker i Skavdalen fra 1938.
84. Ingvar, f. 1914 på Karmhusbakken øvre, d. 1917. Han drukna i brønnen på går-
den
85. Ingrid Arnolda, f. 1916 på Karmhusbakken øvre. Gift i 1940 med Ola Ragnvald
Brønstad, f. 1912, d. 2001 . De overtok Kjesbua i 1952.
86. Magne Ingemann, f. 1917 på Karmhusbakken øvre, d. 2001 . Gift i 1943 med
Agnes Magda Overmo, f. 1923. Magne var skogsarbeider på Værdalsbruket i
mer enn femti år, og ble for dette tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv i 1 989.
Bosatt i Nonsetskogen, Helgådalen.
87. Helge, f. 1919 på Karmhusbakken øvre. Smed. Gift i 1939 med Margit
Fossness, f. 1913. Bosatt i Ulvilla.
88. Odd, f. 1921 på Nordbekk, d. 1941.
89. Sverre Edvard, f. 1923 på Nordbekk. Gift i 1949 med Borghild Lydia Sørvik, f.
1922, d. 1984. Bosatt i Verran.
3 FOLK

 

----
387 H&FLe
----
Bl O.Anders, f. 1925 på Nordbekk. Gift i 1948 med Esther Marøy, f. 1927. Bosatt
på Kluksbakkene i Ulvilla.
Bl I . lvar, f. 1926 på Nordbekk. Gift i 1951 med Sigrid Green, f. 1928. Bosted
Leirset.
Ny eier av Nordbekk ble Martin Lund, som fikk auksjonsskjøte på gården i 1929 for
kjøpesum 6000 kroner.
Martin Bernhard Johannessen Lund (1890-1960) og Klara Sofie Olsdatter
(1895-1992)
Martin Lund var sønn på Lundsaunet, foreldre Johannes Ellingsen og Ellen Oliva
Ågesdatter. Han ble i 1917 gift med Klara Sofie Olsdatter Tiller, f. 1895, datter av
gårdbruker Ole Petersen Tiller og hustru Elenanna Sefaniasdatter Aspås på Nord-
Tiller.
Martin Lund arbeidet i noen år på Trones Bruk. Fra 1921-24 forpaktet han Øver-
Hofstad, deretter kjøpte han Tillerenget, men solgte og kjøpte en av Gulling-gårdene
i Beitstad. Han kom derfra da han kjøpte Nordbekk.
Kona Klara dreiv mye med søm for andre, samt hekling.
Martin Lund overdrog i 1959 gården til sønnen Arvid Olai Lund.
Barn:
81. Erling Johannes, f. 1918, d. 1937.
82. Arvid Olai, f. 1923. Gift med Margit Kalset, f. 1921 på Vester-Åsen, datter av
Anton Kalset på Øster-Fikse. Gårdbrukere på Nordbekk fra 1959.
Moen (Bunesmoen)
Moen var en husmannsplass som lå sør for husene på nåværende gård Nyheim. Det
har vært husmenn på plassen fra rundt 1760-1904, men neppe sammenhengende.
Arnt Eriksen ( ) og Marit Ellevsdatter (1720-1766)
Arnt Eriksen kom som husmann til Moen rundt 1760. Legger en fødested for barna
hans til grunn, var han før det også husmann eller inderst på Skrovesvald og Trøgstad
store.
Gift i 1750 med Marit Ellevsdatter, som var født rundt 1720 og som døde i 1766
på Hofstadvald. De fikk barna:
81 . Beret, f. 1753 på Skrovesvald.
82. Maren, f. 1 756 på Trøgstad store. I 1 791 ble hun gift med Peder Larsen Tusetvald.
83. Ellev, f. 1 760 på Bunesvald. Trolig er det han som i 1775 ble konfirmert fra Åsen
i Leksda .
Andre opplysninger om familien foreligger ikke.

----
388 H&FLe
----
Neste husmann som vi veit har bodd på plassen var Gjert Olsen, som kom dit rundt
1810 og ble der til 1840.
Gjert Olsen (1771-1847) og Beret Hansdatter (1773-)
Gjert Olsen var født i 1771. I 1798 ble han gift med Beret Hansdatter Prestegård, f.
ca. 1773, og som trolig var datter av Hans Nilsen Ulvillen, som var bygselmann på
Ner-Hofstad fra 1763 og seinere på Leirhaug (Aunet) i Ulvilla. De var husmannsfolk
under Augla og Minsås før de kom til Bunesmoen. De hadde tre barn:
81. Hans, f. 1799 på Auglavald. Gift i 1825 med Lisbet Ellingsdatter Hofstad, f.
1802. De var inderster på Bunesmoen fra 1825 til rundtl 830, deretter var de
husmannsfolk under Forbregd og Eklo, der Hans døde i 1 838. Lisbet var som enke
tjenestepike på Haliem vestre i 1 865 og døde på Lyngsvald i 1 875.
82. Ole, f. 1802 på Minsåsvald. I 1835 gift med Gunnhild Rasmusdatter, f. 1807,
datter av Rasmus Mikkelsen Sulstuen. Ole og Gunnhild flyttet i 1 841 til Alstahaug
i Nordland.
83. Marit, f. 1 807 på Minsåsvald. Gift i 1 828 med Lars Ellingsen Volen, f. 1 806 på
Hesteg reiva Id. Paret flyttet mye på seg. De første åra etter at de var gift var Lars
husmann, først på Høa, deretter på Kvammet. I 1 844 kjøpte han gården
Kulstadvika og hadde denne til 1 869. I 1 875 var de inderster og bodde i mas
tubygningen på Kjæran og Lars arbeidet som snekker. Marit døde i 1 878 som hus
mannskone på Mikvollvald, mens Lars døde i Østersund i 1 882, antagelig bodde
han da hos ett av de fem barna som han og Marit fikk.
Gjert Olsen var husmann på Bunesmoen fram til rundt 1840. Hvor han da gjorde av
seg, er ikke kjent. Han døde i 1847, uten at det er anført bosted ved dødsfallet.
I 1842 kom Peder Jørgensen som ny husmann.
Peder Jørgensen (1816-1902) og Beret Johansdatter (1814-1900)
Peder Jørgensen var av Aksnesætta. Han var sønn av husmann Jørgen Pedersen på
Kongssveet under Ner-Hofstad, og ble født der i 1816. Samme året som han kom til
Bunesmoen, ble han gift med Beret Johansdatter Setran, f. 1814.
Beret og Peder bodde på Bunesmoen resten av livet. Beret døde der i 1900 og
Peder i 1902.
Barn etter Peder og Beret:
81 . Kirstine, f. 1 842 på Bunesmoen. Gift i 1 861 med Peder Andreassen Sendesvald,
f. 1835 (se Lilleakeren nedre under Sende). Kirstine døde allerede i 1864, etter
at hun i ekteskapet hadde født to barn, som begge ble bortsatt til andre etter at
mora døde. Enkemannen Peder Andreassen ble i 1 867 far til Bernt Pedersen
(Vang), mora var Anna Berg itte Johan nesdatter Nessvald. Bernt finner vi i 1875
på Haugen under Ness mellom, der han er fostersønn hos ugift husmannskvinne
Gurine Kristensdatter (Vang). I 1 900 er han gift jernbanearbeider og bor på Vang

----
389 H&FLe
----
i Vinne. I 1 868 giftet Peder seg med Johanna Johannesdatter Engsveet, f. 1 848 i
Vinne, og flyttet til Frol, der familien i 1 875 bor hos kona sine foreldre på
Engsveet, gnr. 12, bnr. 4 (under Østborg) i Frol. Peder er da skomaker. I 1900
bor familien i Bakkegaten 53e i Levanger by. De hadde flere barn.
82. Bernt, f. 1 845 på Bunesmoen. Han ble i 1 869 gift med Beret Marta Hansdatter
Musemvald, f. 1847 på Storåkeren. I 1872 kjøpte Bernt gården Aksnes søndre
øvre og ble gårdbruker der (se under denne).
83. John, f. 1851 på Bunesmoen. Han ble husmann på Sveet (Sagmesterplassen)
under Ner-Hofstad (se under denne).
Nelius og Beret Marta Hofstad var de siste beboere på Bunesmoen. Etter at de flyttet
derfra, ble plassjorda lagt til innmarka på Bunes. (Om Nelius og Beret Marta, se
Kvernstua under Ner-Hofstad.)
My r vang
Bureisingsbruket Myrvang ble fradelt Bunes i 1932 og solgt til Anton Lundemo.
Arealet var på 70 dekar.
yrvanq m. flere i 1962. Foto; wideræ

 

----
390 H&FLe
----
Anton Olufsen Lundemo (1897- 1979) og Julie Margot Martinusdatter (1901-
1990)
Anton Olufsen Lundemo var født i 1897 på Lundemo under Lund av foreldre Oluf
Johannessen Lundemo og kone Beret Marta Halvorsdatter. Gift
i 1920 med Julie Margot Martinusdatter Lundsmoen, f.
1901. I 1922 kjøpte han farsheimen Lundemo og
dreiv denne til han i 1933 ble bureiser på
Myrvang.
Materialer til stua på bruket fikk Anton tak
i da han kjøpte og reiv ned ei skogstue som lå
inne i Sørelvdalen i Leksdalsallmenningen.
Stua ble satt opp av Eivind Aksnes
(Brannsegg), mens uthuset ble satt opp av Arne
Okstad og Olaf Aspås.
Anton Lundemo dreiv også med saging. På sag
bruket til Anton Aksnes vinteren 1928 var han så
uheldig å sage av seg de tre midterste fingrene på
høyre hand. Han var også skomaker.
Julie og Anton Lundemo.
Barn:
81. Margrete, f. 1923 på Lundemo. Gift med Einar Julnes, gårdbruker på Julnesset
Helgådalen.
Vasseng
GNR. 74, BNR. 9.
Vasseng ble fradelt Bunes i 1929 og av Arne Voll solgt til Ingolf Aksnes. Hele arealet
var på 80 dekar.
Ingolf Johnsen Aksnes (1903-1983) og Ruth Mariusdatter (19 19-)
Ingolf Johnsen Aksnes var født i 1903 på Brannseggen og var sønn av Engnora og
John Mikalsen Aksnes. Gift i 1939 med Ruth Mariusdatter Veie, f. 1919.
Ved siden av bureiseryrket var Ingolf Aksnes fra 1930 til 1941 landpostbud på
ruta Stiklestad - Dalemark. Han kjøpte seg motorsykkel som han brukte ved post
ombringelsen.
Barn:
81 . Ingjard, f. 1 934 på Vasseng. Gift med Else Hansen fra Skien, og de bor i Fossum
ved Skien.
HEIMER OG FOLK I LEKSDALEN

 

----
391 H&FLe
----
VaSSeng 1954: Foto: Widerøe
82. Turid, f. 1940 på Vasseng. Gift med Herbert Andersen fra Ranheim, men skilt. De
bodde i Trondheim.
83. Rolf, f. 1942 på Vasseng. Han er ansatt som byråsjef i Riksrevisjonen og bor i
Oslo. Gift og skilt.
84. Tor, f. 1945 på Vasseng. Gift med Åse Solstad fra Lunner på Hadeland. De bor i
Krokstadelva i Buskerud.
I 1955 kjøpte Ingolf Aksnes farsheimen Brannseggen av broren Harald og la jorda på
denne til Vasseng. I 1965 solgte han Vasseng til Kåre Forbord fra Skatval, og Ingolf og
Ruth Aksnes kjøpte seg bolig på Ørmelen.
Løvmo søndre
GNR. 74, BNR. 10.
Løvmo søndre ble fradelt Bunes i 1932 og solgt samme år til Olaf Johnsen for kjøpe
sum 2750 kroner.


----
392 H&FLe
----
Dette var et av de mindre
bureisingsbrukene, og hele
arealet var på 56 dekar. For å
få det godkjent som burei
singsbruk i Landbruks
selskapet, måtte derfor Arne
Voll som selger avstå et areal
på fem dekar som var oppdyr
ka fra før. Dette arealet, som lå
øst for Bunesmoen, ble i si tid
dyrka av Johan Vikaunet. På
Løvmo.
stedet der stuebygningen ble planlagt oppført, var det en gammel gravhaug som ble
utplanert. Anton Musum og sønnene stod for husbygginga.
Olaf Johnsen (1901-1993) og Inga Lovise Olufsdatter (1900-1973)
Olaf Johnsen var født i 1901 på Lundsaunet. Han var sønn av ungkar
John Jakobsen Holmen (fra Jakob-Hella under Midt-Holmen) og
pike Julie Johannesdatter Lundsaunet.
Olaf vokste opp hos besteforeldrene på Lundsaunet. Han
arbeidet som tjener hos Anders og Lovise Lund i flere år, og æB^^ *1é
ellers ble det tilfeldig gårds- og skogsarbeid. Kona Inga m?
Lovise var datter av Oluf Johannessen Lundemo og kone " V
Beret Marta Halvorsdatter, og var søster til Anton Lundemo
på Myrvang. Hun var tjener på Bunes hos både Vikaunet
og Voll, og ellers dreiv hun med spinning og strikking for J^
andre folk.
Barn: 4ft»
Barn:
BL Borghild, f. 1925 på Lundsaunet. Gift med Johan Holthe,
gårdbruker på Ulsberg. Olaf John
82. Einar, f. 1927 på Lundsaunet, d. 1999. Gift med Jenny
Birgitte Johnsdatter Stiklestad, f. 1930, d. 2002. Hun var
datter av John og Ingeborg Stiklestad på Buset. Einar m^
Johnsen ble neste bruker på Løvmo. Han var gårdskar j
hos Hermann-familien på Ner-Hofstad i 40 år. *^ 3^^P
n o i - . I i 000 ._ ° i i. _. ._ l i__ _ i_ l _ -fi
Johnsen ble neste bruker på Løvmo. Han var gårdskar
hos Hermann-familien på Ner-Hofstad i 40 år.
83. Jørgen, f. 1939 på Lundsaunet. Jørgen Johnsen er ugift.
Han bor på Løvmo og har drevet med gårds- og skogs- -M^.
arbeid. Sammen med faren dreiv han også torvstrøfa- ,d&& jgt
brikken på Nastadmyra i Leksdalen i flere år, først for rna
Leksdal torvlag og siden for egen regning. Jørgen
Johnsen har vært levende interessert i slekts- og lokalhisto-
rie og har samlet en mengde lokalhistorisk stoff om
Leksdalen. Inga Johnsen.


----
393 H&FLe
----
Granly
BYGSLET GRUNN AV BUNES, BNR. 1.
Oluf Johannessen Lundemo (1869-1952) og Beret Marta Halvorsdatter (1859
-1938)
Familien er utførlig omtalt under Sagekra (Lundemo).
Oluf Lundemo fikk i 1923 bygselkontrakt av Johan Vikaunet på en parsell på 3
dekar av utmarka på Bunes. Bygselen var på 30 år og avgifta var 200 kroner en gang
for alle. Oluf Lundemo satte straks opp ei stue på parsellen, og han og kona Beret
flyttet dit etter at de solgte Lundemo til sønnen Anton. Stua fikk navnet Granly.
Dattera til Oluf og Beret, Anna Lundemo, ble i 1932 gift med Angel Arntsen
Kjesbu, og Granly ble også heimen deres.
Angel Arntsen Kjesbu (1910-1991) og Anna Margrete Olufsdatter (1904-1992)
Angel Kjesbu var født i 1910 i Kjesbua og var sønn av Arnt Andorsen Kjesbu og kone
Ingeborg Martinsdatter. Foreldrene kom til Bunesbakken (Nordbekk) i 1919 etter at
de hadde bodd på Karmhusbakken øvre fra 1915.
Angell Kjesbu var gårdskar på Bunes i mange år. I 1967 fikk han Norges Veis med
alje og diplom for lang og tro tjeneste. Han hadde da tjent på Bunes i 36 år.
Etter at Oluf Lundemo døde i 1952, kjøpte Angel Kjesbu stua på Granly av
arvingene, og fikk samtidig forlenget bygselkontrakten med femti år.
NOTER
1 . Opplysninger gift av Ingrid Gangås, Brekstad.

----
394
----

----
395 H&FLe
----
TØMMERASEN
Kbve - grindstengsel. Tegning: Steinar Berg.

 

----
396 H&FLe
----
y-fj
BUÅS


----
397 H&FLe
----
TØMMERASEN
GNR. 75, BNR 1
Tømmeråsen ble trolig rydda først på 1500-tallet og er som alle nyryddede gårder på
den tida blitt Kronens eiendom. Gården er første gang nevnt i matrikkelen for 1590.
Omkring 1660, da Kronen kom i pengevanskeligheter etter krigen 1657-1660 og
måtte avhende mye av sitt gods, ble Tømmeråsen solgt, og opp gjennom åra hadde
den mange forskjellige eiere. 1 1784 kjøpte Aage Torbergsen Aagaard på Stiklestad går
den for 350 riksdaler.
Tømmeråsen var eget bruk fram til 1790. Da solgte Aage Aagaard det for 399 spe
sidaler til broren Ola Aagaard, som eide Stiklestad vestre. Stiklestad vestre ble i 1896
kjøpt av Kirkedepartementet som embetsgard for soknepresten på Stiklestad i stedet
for den gamle prestegården Augla, som ble delvis ødelagt ved utraset i 1893.
Tømmeråsen ble med i dette kjøpet, og siden har den fulgt Stiklestad prestegård, og
dels vært brukt som husmannsplass og dels som seter og havnegang.
Husmannsplasser:
Tømmeråsplassen
Tømmeråsplassen er en gammel plass, nevnt så tidlig som først på 1700-tallet. Om
den har ligget på samme sted opp gjennom åra, blir bare gjetninger. Den
Tømmeråsplass som vi kjenner til, lå like inntil riksveien og gårdsveien til Tømmerås
vestre (gnr. 75, bnr. 11).
Det har trolig vært busetting på Tømmeråsplassen helt fra 1700-tallet.
Fra ca. 1793 til 1801 (og kanskje enda lenger) var Ole Hansen husmann der.
Ole Hansen (ca. 1756-1818) og Barbro Olsdatter (1756-1827)
Hvor Ole stammer fra, er ukjent. I 1793 ble han gift med Barbro Olsdatter
Hallemsstøen, f. 1756. Ved folketellinga i 1801 er de oppført som "huusfolk" under
Stiklestad vestre. En Ole Hansen døde på Vistvald i 1818. Selv om fødselsåret ikke
stemmer, kan det være samme person. Barbro døde som enke og inderst på Nessvald
i 1827.

----
398 H&FLe
----
Her lå Tømmeråsplassen (markert med pil).
Ole Pedersen Tømmerås (1782-1810) og Anne Larsdatter (1779-1859)
Ole Pedersen var født ca. 1782, men hans opphav er ukjent. I 1803 ble han gift med
Anne Larsdatter Stiklestadvald, f. ca. 1779, og som i 1801 er tjenestejente på
Stiklestad vestre. Ole Pedersen var husmann på Tømmeråsplassen fra 1805 til han
døde i 1810, bare 28 år gammel. Etter mannens død losjerte enka Anne på Vester-
Musem, og døde i 1859 på Mønnesvald (Kristiansveet) hos sønnen Peder Olsen.
Barn:
81. Magnhild Katrine, f. 1804 på Stiklestadvald. Gift i 1830 med Jørgen Pedersen
Forbregd, f. ca. 1 800 i Sverige. De var husmannsfolk i Fjærastua under Vist i
1 865 og 1 875. Jørgen døde på Vistvald i 1 879 og Magnhild i Råa i 1 893. De
hadde visstnok ingen barn.
82. Peder, f. 1805 på Tømmeråsen. Gift første gang i 1829 med Sigrid Larsdatter
Holmen, f. 1 806, d. 1 850. De var husmannfolk i Garberg under Garnes og på
en plass under Steine søndre. Peder giftet seg for andre gang i 1 852 med Sigrid
Pedersdatter Storvuku, f. 1799, enke etter Johan Embretsen Storvukuvald. De var
inderster i Kristiansveet under Mønnes i 1 865 og 1 875, og både Peder og Sigrid
døde der i 1 876 og 1 887. Peder hadde sju barn i første ekteskap.
Fra ca. 1815 til 1820 var Ole Arntsen Foss husmann på plassen.
Ole Arntsen Foss (175 7-) og Siri Olsdatter (1761-)
Ole Arntsen Foss stammet fra gården Foss i Soknedal. Gift i 1784 med Siri Olsdatter
Aasenhus, f. 176 1. 1
Familien Foss flyttet fra Soknedalen til Hegra i 1798 og bosatte seg på gården
Brattåsen. Derifra kom de til Verdal. De hadde flere barn, men vi veit at bare tre av
dem kom til Verdalen. Da dattera Ragnhild gifter seg i 1830 (se nedenfor) oppgis far
hennes som husmann bosatt i Stjørdal.

 

----
399 H&FLe
----
81 . Arnt, f. 1 790. Arnt Olsen er stamfaren til Arntsen-folka på Ørmelen.
82. Anders, f. 1795. Han overtok Tømmeråsplassen etter faren.
83. Ragnhild, f. 1 801 . Gift i 1 830 med Iver Andersen Leklem, f. 1 808 i Strinda. De
bodde på Mikkelsgårdsvald, Kleven i Frol og på Baglovald i Vinne, der Ragnhild
døde i 1842. Mannen giftet seg på nytt i 1844 med enke Sara Pedersdatter
Rosvold, f. 1797. Ragnhild fikk tre barn i ekteskapet:
Cl . Anne, f. 1 831 på Mikkelsgårdsvald, d. 1 890 på Mo. Hun var gift to gang
er. Første gang i 1 858 med Olaus Nilsen Moe, f. 1 822 på Haugskott i Frol,
d. 1 871 på Nordre Mo. Andre gang i 1 874 med Elling Pedersen Trøgstad,
f. 1831 på Trøgstad, d. 1 909 på Gjermstad. Begge ektemennene var eiere
av gården Nordre Mo.
C 2. Elen, f. 1836 på Kleven i Frol. I 1863 har hun fått utflyttingsattest til
Trondheim. Ved folketellinga 1 865 finner vi henne bosatt i Vanylven på
Nordmøre, gift med veiarbeider Johannes Olsen Tingstad, f. 1831 i Verdal.
De har en sønn, Iver Johannessen, f. 1 863 i Trondheim. Johannes Olsen, som
var født i 183 1 , er reg. flyttet til Sparbu i 1 847, men oppgis å ha flyttet dit
allerede i 1 833.
C 3. Serianna, f. 1841 på Baglovald. Gift i 1875 med Henrik Johannessen
Buran, f. 1 849 på Nessvald av ugifte foreldre Johannes Andersen Aunet og
Karen Henriksdatter Nessvald. Henrik Johannessen var først gårdbruker på
Bergsløkken i Vinne, seinere kjøpte han Buran nordre i Frol. En sønn av
Serianna og Henrik, Severin Henriksen, ble gårdbruker på Borgen i Verdal.
Fra 1820 til 1856 nevnes Anders Olsen Tømmerås som husmann på plassen:
Anders Olsen Tømmerås (1795-1885) og Anne (Andrea?) Pedersdatter (1800-1890)
Anders Olsen var født i 1795 og var sønn av forrige husmann Ole Arntsen. Gift i
1820 med Anne Pedersdatter Hofstad, født i 1800. Ved dåpen er hun innført i kir
keboka under navnet Martha, datter av husmann på Nedre Hallemsvald, Peder
Sevaldsen, og kone Maria Johnsdatter. Ved folketellinga i 1801 bor familien som
inderster på Øver-Sende og har dattera Anne, ett år gammel. (Anne Pedersdatters for
eldre og søsken er for øvrig omtalt på uregistrert plass under Tiller). Ved giftermålet
bodde Anne på Hofstad.
Anne og Anders fikk fem sønner, og av disse var det bare Even som ble igjen i
Trøndelag (Klæbu). De andre flyttet til Troms.
I mai 1856 flyttet Anders og Anne til Tromsø, og seinere til Skjervøy i Nord-
Troms, der Anders døde i 1885 og Anne i 1890. De er begge gravlagt på Skjervøy
gamle kirkegård. De fikk fem barn:
81. Peder, f. 1820 på Tømmeråsvald. Peder Andersen Tømmerås flyttet i 1841 til
Trondheim og seinere til Troms. I 1 846 fikk han en sønn, Laurits Pedersen, f. i
Trondheim. Mora var Serine Andersdatter Græslie, datter av Anders Græslie som
var forpakter av Inndal øvre i noen år først på 1 830-tallet. Serine Græslie flyttet til
Nordmøre i 1 849.

----
400 H&FLe
----
82. Even, f. 1823 på Tømmeråsvald. Flyttet i 1847 til Trondheim og bodde på
Rosenlund gård i Strinda.
83. Ole, f. 1 826 på Tømmeråsvald. Ole flyttet i 1 843 til Trondheim, men reiste seinere
til Troms, der han ble gift i 1 850 med Eilertine Martine Jensen, f. 1 826, og de fikk
seks barn. Han var handelsfullmektig i firmaet Søren og Theodor Holst i Tromsø.
Deretter leide han handelsstedet på Finnkroken, men døde i Tromsø i 1 864 like før
han skulle overta stedet. Eilertine giftet seg på nytt med lærer/skolebestyrer Ole
Qvam fra Flå i Melhus. I dette ekteskapet var det to døtre, hvorav den ene - Olga
Marie Qvam - var mor til polarforskeren og arkeologen Helge Ingstad. 2
84. Mikal, f. 1 832 på Tømmeråsvald. Han flyttet til Tromsø i 1 850 og bodde der ved
folketellinga i 1 865.
85. Sivert, f. 1 836 på Tømmeråsvald. Flyttet til Tromsø i mai 1 856. Han tok navnet Sivert
Andersen Aas. I 1 865 ble han gift i Skjervøy kirke med Mette Marie Cecilie Jensen,
f. 1 842. Sivert var faktor i Finnkroken i 1 867. Han døde på Lauksletta i Skjervøy i
1 91 3og Mette døde i 1919. Sivert og Mette fikk sju barn. 3
Fra ca. 1860 til ca. 1867 var disse husmannsfolk på Tømmeråsen:
John Olsen Slapgaard (1829-1913) og Anne Marta Pedersdatter (1825-1907)
John Olsen var født i 1829 på Slapgarden og var sønn av gardmann Ole Mortensen
Slapgaard, f. 1762, og hustru Ingeborg Ellevsdatter, f. 1766. I 1850 ble han gift med
Anne Marta Pedersdatter Eklo, f. 1825 på Eklo, datter av Peder Tørrisen Eklo og
kone Marie Larsdatter (Skroveslekta) Før de kom til Tømmeråsen, bodde de på
Skrovesvald. De fikk seks barn:
81 . Beret Maria, f. 1 851 på Slapgarden.
82. Peder, f. 1853 på Slapgarden, d. 1863
83. Olianna, f. 1855 på Skrovesvald.
84. John, f. 1858 på Skrovesvald.
85. Ingeborg Anna, f. 1862 på Tømmeråsen.
86. Julianna, f. 1 864 på Tømmeråsen.
Familien flyttet ca. 1867-71 fra Verdalen til Ytterøya, der de bor i 1875. Derfra har
de vel flyttet til Trondheim, for de oppgir Trondheim som hjemsted da de utvandrer
til Amerika. Vel, ikke alle. Faren John og dattera Julianna (kalles Julie i protokollen)
utvandret i 1883, mens mora Anne Marta kom etter i 1884. Men før alle disse reiste
Beret Maria, trolig direkte fra Verdal. Hun er registrert som Marie Slapgaard, 29 år,
da hun utvandret til Fargo i 1880. Det var til Fargo de andre reiste også. Sønnen
John, som kalte seg Breidablik og var prest, utvandret også i 1883, men finnes ikke
i protokollene. John, Anne, Beret Maria og Julia bodde ved Horace, litt sør for Fargo
i Nord-Dakota. John døde i 1913, Anne i 1907, Maria (gift Haglund) døde i 1908 og
Julia (g.m. John G. Nelson, 1853-1942) i 1918. De ligger alle i ei familiegrav. Ved fol
ketellinga der borte i 1900 er det opplyst at bare 3 av barna er i live (dvs. Maria, Julia
og John). 4

----
401 H&FLe
----
Om dattera Olianna finnes det ingen opplysninger etter 1865. Hun finnes ikke
sammen med familien i folke tellinga for Ytterøy i 1875. Kanskje er hun død på
Ytterøy før den tid?
Johan Iver Johansen Tømmerås (1843-1915) og Marta Johannesdatter (1839-1915)
Johan Iver Johansen var husmann på Tømmeråsplassen fra ca 1867 til ca. 1890. Han
var født i 1843 på Maritvoll og var sønn av strandsitter Johan Nikolai Amundsen og
kone Johanne Andersdatter (hun datter av Anders Sivertsen Fikse). I 1864 ble han
gift med Marta Johannesdatter, f. 1839 på
Rosvollvald, datter av husmann Johannes
Pedersen Skeisvald og kone Karen
Hansdatter (av Nymoætta fra husmanns
plassen Nymoen under Gudding).
Iver Tømmerås, som han ble kalt, og
familien flyttet sist på 1880-tallet fra
Tømmeråsen til Fiksesveet, der de ble til ut
i 1890-åra. Så flyttet de ned til Verdalsøra,
der de bodde på Riddervoll i Nordgata (også
kalt Tømmeråsgården). Dattersønnen
Richard Kristiansen opprettet sportsforret
ningen "Ørnen" i samme bygning.
Iver var tjenestedreng og pantefullmektig
hos lensmann Wessel. I festlig samvær bruk
te han å tralle til dans. Han for også rundt og
vasket (desinfiserte) i heimer der det hadde
vært tæringssyke personer. Kona Marta
dreiv med "kopping" - tapping av ureint
blod av folk med byller og betennelse.
De fikk sju barn barn, seks mens de
bodde på Tømmeråsen:
Johan Iver Johansen og kona Marta Johansdatter
sammen med fostersønn Johan Johansen.
81. Julianna, f. 1865 på Hegsfadvald. Gift i 1886 med John Peter Kristiansen, f.
1 866 i Inderøy. De bodde på Tømmeråsen og på Fiksesveet før de på 1 890 tal
let flyttet ned på Verdalsøra, der de bodde på Riddervoll, gnr. 1 9, bnr. 76. John
Kristiansen var lensmannsdreng og seinere veivokter. De hadde elleve barn.
82. Anna Kristine, f. 1 868 på Tømmeråsen. Gift med Nils Abrahamsson, svenske som
var baker i Abrahamsengården på Øra. De flyttet til Trångsviken i Sverige. Fem
barn:
Cl . Kristian Albert, f. 1 889 på Verdalsøra.
C 2. Tine Margot, f. 1 891 på Verdalsøra.
C 3. Karl Vilhelm August, f. 1901 på Verdalsøra.
C 4. Klara Natalia, f. 1905 på Verdalsøra.
C 5. Einar Olaf, f. 1908 på Verdalsøra. Gift med Gerd Storhaug, datter av Olaf
Mortinussen Storhaug, politibetjent i Trondheim. Bosatt i Østersund.
TØMMERASEN


----
402 H&FLe
----
83. Johanna Marie, f. 1 871 på Tømmeråsen. Gift med Ole Nilsen. De bodde på Øra
en periode før de reiste til USA og slo seg ned som farmere i Minnesota og sei
nere i Powers Lake i N. Dakota. Ei datter av dem, Mimmi, ble gift med journalist
Snorre Haugdahl.
84. Sofie, født og død i 1 873 på Tømmeråsen
85. Sofie, født og død i 1 875 på Tømmeråsen.
86. Olme, f. 1876 på Tømmeråsen. I 1892 fikk hun en sønn, Ingemar Andreassen,
med baker Andreas Martin Andreassen (sønn av kjøpmann Andreas Moe). I 1 896
ble hun gift med baker Aksel Olsen på Verdalsøra, og de fikk sju barn sammen.
87. Johan Kristian, f. 1880 på Tømmeråsen. Gift i 1901 med Anna Jakobsdatter
Holmen, datter av husmann Jakob Jensen Holmen som bodde på Jakob-Hella
under Midt-Holmen. Johan Kristian Johansen, kona Anna samt sønnen Jørgen
William reiste i 1 903 til USA og slo seg ned som farmere ved Doran i Minnesota
De fikk to sønner til i USA.
Tømmeråssfuggu tilhørte Prestegården. Konrad Karlsen AA
m var siste beboer.
Husmann ca. 1890-1896
John Andreas Våset (1863-) og Karen Anna Johansdatter (1861-)
John Våset var født i 1863 i Sparbu. I 1887 ble han gift med Karen Anna Johansdatter
Dalemarkmoen, f. 1861. Hun var datter av husmann Johan Andersen. Fra
Tømmeråsen flyttet John med familie til Aurstadbakken i Henning og tok navnet
Aurstad. De hadde tre barn:
81. Johan, f. 1887.
B2.Julianna, f. 1890.
83. Martin Julius, f. 1 892 på Tømmeråsen. Gift med Hilda Marken. De kjøpte jord av
Marka nordre og bygde seg egen heim som fikk navnet Marka vestre.


----
403 H&FLe
----
Siste husmann på Tømmeråsplassen var Anton Johansen. Han var bror av kona til
den forrige husmannen, John Våset.
Anton Johansen var husmann her fra 1902 til 1904, da han kjøpte Dypdal under
Lund. Han og familien hans er nærmere omtalt under denne plassen.
Jorda på den nedlagte plassen hører nå til bruket Tømmeråsen.
Va løen
Plassen lå på samme sted som bureisingsbruket Valøya ligger i dag.
I likhet med Tømmeråsplassen har det trolig vært busetting på Valøen helt fra
1700-tallet.
Mikal Andersen Valøen (1829-1886) og "Anne Nilsdatter (1819-1876), "Beret
Marta Olsdatter (1850-1929)
Mikal Andersen kom som husmann til Valøya ca. 1858 etter at han i to-tre år hadde
vært husmann under Gudmundhus. Han var født i 1829 på Haugsvald og var sønn
av husmann Anders Pedersen og Gjertrud Henriksdatter. I 1852 ble han gift med
Anne Nilsdatter Sandsvald, f. 1819 på Sandsvald, datter av Nils Paulsen og Marit
Pedersdatter. De fikk fem barn sammen før Anne døde i 1876, og Mikal ble gift på
nytt i 1877 med Beret Marta Olsdatter Stiklestadenget, f. 1850 på Prestegårdsvald i
Vuku. Hun var datter av husmann Ole Johannessen Stiklestadenget, f. 1803 på
Nordsteinsvald, og Guro Olsdatter, f. 1810 på Nordsteinsvald. I dette ekteskapet ble
Mikal far til seks barn til.
På plassen dyrka de i 1865 nok til å fø 1 ku, 6 sauer og 3 geiter.
Mikal Valøen var en av de få som hadde murt seg en ovn som ble brukt til å steke
brød i. 5
Mikal døde på Valøya i 1886 noen måneder før den yngste dattera ble født.
Plassen ble da nedlagt. Enka Beret Marta losjerte i 1900 i Eklestua og kalte seg da for
Beret Valøen. Hun døde i 1929 og kalte seg da Beret Marta Nordberg (dattera Anne
Birgitte var gift med Severin Nordberg fra Sparbu).
Litt av etterslekta til Mikal Valøen:
Barn av Mikal og Anne i Mikals første ekteskap:
81 . Gurianna, f. 1 852 på Haug, d. 1 853 på Haug.
82. Gustav, f. 1 854 på Haug, d. 1 862 på Haug.
83. Maren Anna, f. 1 857 på Gudmundhusvald. Gift i 1 889 med Hans Peter Olaussen
Jøsås. De var gårdbrukere på Nordvik under Bunes (se under denne).
84. Liva, f. 1 860 på Tømmeråsvald. Liva var ugift og døde i barsel i 1 886 på Valøya
etter at hun hadde født sønnen Anton Marius Gustavsen, f. 1886 på
Tømmeråsvald. Faren var sjømann Gustav Malrupsen fra Juleplass på Inderøy.
Anton ble tatt vare på av farens foreldre på Juleplassen i Inderøy. Han vokste opp
der og tok navnet Anton Jule. Han ble seinere feier i Malm. Anton Jule var ikke gift,
men hadde to sønner i Inderøy.

----
404 H&FLe
----
Tre søsken samlet på Ørmelen i 1933 under Ole Mikalsens besøk fra Amerika. Fra v. Hansine Grande, Ole
Mikalsen og Anne Birgitte Nordberg
85. Gustav, f. 1862 på Tømmeråsvald. Han var dreng på Bjartnes og Slottet og sei
nere husmann under Bjartnes i noen år før han ble jernbanearbeider og sag
bruksarbeider. Gift i 1 887 med Anne Birgitte Olsdatter Fåravald, f. 1 854, og de
fikk tre barn før Anne Birgitte døde i 1 896. Gustav ble gift på nytt (borgelig viet)
i 1 897 med Laura Birgitte Eilertsdatter, f. 1 868 i Tromsdalen. Gustav Bjertnes, som
han kalte seg, omkom i ei sykkelulykke i jembaneundergangen ved Fleskhus så tid
lig som i 1 914, og etterlot seg kone samt åtte unger under konfirmasjonsalder. Det
sa seg sjøl at det ble ei vanskelig tid for enka Laura å ta seg av hele ungeflokken
etter at hun ble alene. Guttene havnet på gårdene omkring, og de eldste jentene
måtte også tidlig ut og tjene. Laura Bjertnes døde i 1955.
Barn av Mikal og Beret Marta i Mikals andre ekteskap:
86. Anne Birgitte, f. 1 877 på Tømmeråsvald. Gift med Severin Nordberg fra Sparbu.
De hadde ingen barn.
87. Grete Olme, f. 1 879 på Tømmeråsvald. Død på Levanger Sykehus 1 894.
88. Ole, f. 1881 på Tømmeråsvald. Han var dreng hos Sefanias Hofstad på Stiklestad
før han i 1905 utvandret til USA, der han først var farmer i Minnesota og seinere
forretningsmann i Cidder, Sør-Dakota. Ole Mikalsen Stiklestad, som han kalte seg,
ble gift i USA i 1909 med ei svensk kvinne, Jennie, og har etterslekt i Amerika.
Han døde i 1953 i Carmont, S. Dakota.


----
405 H&FLe
----
0
v^
k
n
Tr*
n
;ås vestre
T
K
d
• d
v
n>


----
406 H&FLe
----
Bureisingsfeltet på Tømmeråsen
Først i 1930-åra var det stor etterspørsel etter jord til nydyrking. Verdal jordstyre ved
formannen Johannes Musum arbeidet for å få lagt ut et nydyrkingsfelt på
Tømmeråsen, og det ble satt i gang forhandlinger med Kirke- og undervisningsde
partementet om å få kjøpe skogen som tilhørte Tømmeråsen med tanke på bureising.
Både kirkemyndighetene og skogvesenet var i første omgang tilbakeholdne til salg,
men ga til slutt etter. Landbruksselskapet kjøpte så 615 dekar av Tømmeråsmarka,
hvor bare en parsell ved Sendesveien ble holdt tilbake. Denne parsellen ble seinere
solgt til Arne Heiberg. Landbruksselskapet kjøpte i tillegg Bunesmarka på 682 dekar
av Anton Aksnes og 127 dekar av Vester-Musem.
Etter at feltene var regulert, delte Landbruksselskapet opp området i sju parseller
som ble utlyst til salgs i 1938. Etter skylddeling og prisfastsettelse for hvert enkelt
bruk kunne kjøperne ta fatt på nybrottsarbeidet samme år.
Valøya
Valøya i 1954.

 

----
407 H&FLe
----
Etter initiativ av prost Hole ga Kirkedepartementet i 1932 samtykke til at det av
Tømmeråsen under Verdal prestegård kunne vekkselges et areal på 183 dekar, og
lørdag 22. oktober 1932 ble det holdt auksjon på denne parsellen. Arnolf Hermann
fikk tilslaget, men han ombestemte seg, og Karl K. Aksnes fikk så kjøpe arealet litt sei
nere.
Karl Aksnes kom ikke skikkelig i gang med nydyrkinga straks, for han inngikk
avtale med jordstyret og landbruksselskapet om å la bruket gå inn i planlegginga av
hele bureisingsfeltet på Tømmeråsen. Valøya, som bruket het, ble da en del omregu
lert fra det opprinnelige. Nesten hele bruket var bevokst med god skog, bortsett fra
jorda på den nedlagte husmannsplassen Valøya samt et jordstykke like ved riksveien,
som hadde tilhørt dyrkajorda på Tømmeråsen.
I 1938 fikk Karl Aksnes skjøte på eiendommen av Nord-Trøndelag
Landbruksselskap for kjøpesummen 4800 kroner.
Husene på Valøya ble satt opp av Anton Musum og sønnene hans.
Karl Edin Karlsen Aksnes (1905-) og Ingrid Antonie Johnsdatter (1910-1984)
Karl Edin Karlsen Aksnes var født i 1905 på Aksneshaugen og var sønn av gårdbru
ker og legpredikant Karl Olsen Aksnes og kone Eline Sofie, født Stavrum. I 1935 gift
med Ingrid Antonie Johnsdatter Rye, f. 1910 på Moenget. Hun var datter av John
Olaussen Rye og kone Marie Otelie Hansdatter.
Karl og Ingrid Aksnes hadde ingen barn, men tok til seg som fosterbarn:
81 . Kiell Solhauq, f. 1944. Kjell Solhaug overtok Valøya i 1969. Han er gift med i
■ H
947.
Buset ble av Landbruksselskapet solgt i 1938 til John Stiklestad for 2900 kroner. Hele are
alet på 183 dekar var av Bunesmarka. Husene på bruket ble satt opp av Ole A. Skrove.

John Briand Johansen Stiklestad f \ x
(1912-1986) og Ingeborg

Olsdatter (1909-1995) - ' _. * '
John Briand Johansen Stiklestad
var født i 1912 på Holmsveet og
var sønn av Johan Marius Johan
nessen Stiklestad og kone Bergitte _- •— ~ ~*QØf\
Otelie Olausdatter, født Lyng. Gift A#P* S&J
med Ingeborg Anna Olsdatter _.---'-
Vollan, f. 1901 på Saukinn, datter
av Ole Andorsen Vollan og kone Wm
Anna Otelie Olufsdatter, født Veie. Buset i 1962. Foto: Widerøe

 

 


----
408 H&FLe
----
Før de begynte som bureisere, losjerte familien på Holmsveet lille, farsheimen til
John.
John Stiklestad fikk ved siden av bureiseryrket også tid til å være med i kommu
nalt styre og stell. Han var medlem av herredsstyret for Arbeiderpartiet og var med i
flere kommunale nemnder, herunder lignings- og overligningsnemnda.
Barn:
81. Jenny Birgitte, f. 1930, d. 2002. Gift med
f. 1958. Ingeborg og John Stiklesta
Det meste av jorda var oppdyrka da John og Ingeborg overga bruket til sønnen Kjell
Stiklestad i 1977.
Lysgård
Lysgård ble av Landbruksselskapet solgt i 1938 til Arnolf Hermann for 1755 kroner.
Hele arealet på 155 dekar var av Bunesmarka.
Peder Arnolf Martinsen Hermann
(1904-1981) og Borghild Mathilde
Eriksdatter (1909-1996)
Peder Arnolf Martinsen Hermann
var født i 1904 på Tiller og var sønn
av Martin Daniel Hermann og kone
Grete Andersdatter, født Tiller. Gift
med Borghild Mathilde Eriksdatter
Holmvik, f. 1909 Holmvik, datter
av gårdbruker Erik Toresen
Holmvik og kone Anne Jakobs
datter.
Før Arnolf Hermann begynte
som bureiser var han med Ole
Stubb-bryting på Lysgård ca. 1940. Fra v.
Arne Hermann, Arnolf Hermann og Borghi
stubben ser vi minstemann Magne Hermar

 

----
409 H&FLe
----
962.
Skrove som bygningssnekker. Det var også Ole Skrove som satte opp husene på
Lysgård. Arnolf Hermann var flink med trearbeid og laget mange bruksting, bl.a.
fleskebauner og smørkjerner.
Barn:
81 . Arne, f. 1932. Neste bruker. Ugift.
82. Mogne, f. 1934, d. 2002. Gift med
Brit Nevermo, f. 1937. Bosatt på Tinna
på Verdalsøra. Magne Hermann var
bestyrer ved AS Vianors avdeling
Verda
83. Bjørg, f. 1 945. Gift med Harald Malvin
Haraldsen. Trondheim.
Buås
GNR. 75, BNR. 6.
Buås ble av Landbruksselskapet solgt i 1938 til Johan Rønning for 3100 kroner. Hele
arealet på 180 dekar var av Bunesmarka.

 

----
410 H&FLe
----
Johan Olsen Rønning (1895
-1988) og Maren Johansdatter
(1893-1986)
Johan Olsen Rønning var født i
1895 på Sisselvollen i Vera av forel
dre Ole Johannessen Rønningen og
kone Beret Benjaminsdatter. I 1920
ble han gift med Maren Anna
Johansdatter Holmen, f. 1893 på
Helgasen, datter av Johan Teodor
Andreassen Helgas og kone Julie
Mikalsdatter. Foreldrene hennes
ble seinere gårdbrukere på Holmen
i Helgådalen.
Buås i 1962. f
Familien Rønning kom til Leksdalen fra Vera, der de losjerte på Rønningen, fars
heimen til Johan. Den første tida som bureiser bodde Johan i ei jordgamme som han
satte opp på feltet. Så satte han opp ei mastue så hele familien kunne flytte nedover,
og der bodde de i flere år til de fikk satt opp den ordinære stua, som ble bygd av
byggmester Trygve Kolstad.
Både Johan og Maren hadde ei sterk helse, og de fikk et langt liv på Buåsen. De
dyrka opp den jorda som var egnet til det på bruket. Johan fikk også tid til å drive
litt jakt, og det var særlig reven som fikk unngjelde, enten for åtesaks eller børse.
Johan var også en mester i å pelse viltet.
Johan Rønning var også en god forteller og hadde et vell av historier om jakt og
fangst i gamle dager.
Barn:
81 . Oskar, f. 1 920. Gift med Annbjørg Mathilde Muller, f. 1 925. Oskar Rydning over
tok svigerfarens gård Dalemark. Som pensjonister flyttet de på Ørmelen.
82. Torfinn, f. 1921 . Gift med Margit Musum, f. 1917. Torfinn var gårdsarbeider på
Karmhus i femti år og fikk Kongens fortjenstmedalje i sølv. Margit dreiv mye med
søm. De bodde i sin egen heim Trøa under Karmhus til de flyttet ned på Øra som
pensjonister.
83. Julian, f. 1923. Ugift. Neste bruker.
84. Borgny, f. 1925. Gift med Alf Hansen, f. 1917, d. 1998. Bosted Alfheim under
Bunes. Borgny bor nå på Øra.
85. Johan Melvin, f. 1926, d. 1999. Bosatt i Malmø. Gift med Mai Miriam Kristina
Johansson. Skilt.
86. Ivar, f. 1929. Gift med Anne Beate Redving, f. 1934. Ivar Rønning arbeidet ved
jernbanen. Bosatt på Verdalsøra.
87. Sverre, f. 1 93 1 . Gift med Inger Skjulhaug fra Meråker. Sverre Rønning arbeidet
ved smelteverket i Kopperå og bor i Kopperå.


----
411 H&FLe
----
Binde
GNR. 75, BNR. 7
Binde ble av Landbruksselskapet solgt i 1938 til Ottar Musum for 4000 kroner. Hele
arealet var på 214 dekar. Bruket fikk navnet "Binde" p.g.a. at gården ble bygd i mer
ket mellom Bunesmarka og Tømmeråsmarka og fikk således tildelt jord av begge
markene, men mest av Tømmeråsmarka. Et lite stykke av Vester-Musem (Moen) ble
også lagt til dette bruket.
1962.
Ottar Johannessen Musum (1915-1996) og Ingrid Nikoline Ludvigsdatter
(1915-1995)
Ottar Johannessen Musum ble født i 1915 på Musem av foreldre Johannes Eskildsen
Musum og kone Beret Marie Martinsdatter. Gift med Ingrid Nikoline Ludvigsdatter
Tiller, f. 1915 på Tillereng, datter av Ludvig Bernhard Neliussen Tiller og kone Oline
Andersdatter, født Tuset.
Barn:
81 . Marit, f. 1933. Gift med lohannes Kjelvik fra Stod <
A^rit f IOQQ n.
pr
82. Oddvar, f. 1937.
1937. N
SR
1944.
1940. De fikk
Rin
enqninasulykke ved Skjøla uten-
mk
972
ke tø
84. Oddrun, f. 1947. Gift med Ottar Bakkan, f. 1945
kkan, f. 1945
949.
r\
954.
95

 


----
412 H&FLe
----
Det meste av jorda på bruket var dyrka opp da Ottar og Ingrid Musum i 1969 fant
tida inne til å la yngre krefter ta over, og det ble sønnen Oddvar Musum som tok over
bruket.
Men verken Ottar eller Ingrid slo seg til ro. Etter at de ga fra seg gården, arbeidet
de for vassdragsvesenet i mange år, han som anleggsarbeider og hun som kokke.
Begge trivdes med å ferdes ute i naturen, og fritida ble ofte benyttet til å besøke
hytta ved Småvasstjønna i Leksdal allmenning.
Ottar Musum var også en ivrig og aktiv elgjeger. Han døde i 1996 på Ørmelen Bo
og Helsetun, etter at kona Ingrid døde året før.
Flatås
Flatås ble av Landbruksselskapet solgt i 1938 til Magne Seines for 3100 kroner. Av
jorda som ble lagt til dette bruket, var 111 dekar av Vester-Musem, 40 dekar av
Tømmeråsmarka pluss 13 dekar av Klattermyra i Bunesmarka til uttak av torv. Et
1962
stykke av parsellen som hadde tilhørt Vester-Musem kaltes for Moen og var dyrka tid
ligere. Det var Olaf Aspås som i sin tid fikk dette stykket på ca. 7 dekar som betaling
for arbeid han hadde utført på Musem, og som dyrka opp det. Seinere solgte han det
tilbake til Musem. Jordstykket lå like ved Musemsveien oppe ved bekken. Vester-
Musem hadde et sagbruk stående der.
Husene på Flatås ble satt opp av Anton Musum og sønnene hans.

 

 


----
413 H&FLe
----
Magne Olaf Jeremiassen Seines (1917-1997)
Magne Olaf Jeremiassen Seines var født i 1917 på Braset (Stamna) i Helgådalen og
var sønn av Jeremias Olaussen Seines og kone Beret Marta Olausdatter, født
Nessemo.
Magne Seines kom til Leksdalen i 1935 da faren kjøpte Vester-Musem. Han la ned
et stort arbeid på Flatås, dyrka opp all jorda og dreiv det fram til et mønsterbruk. På
hobbybasis var han levende opptatt av slekts- og lokalhistorie.
Magne Seines var ugift. Han døde i 1997.
Granli
GNR. 75, BNR. 10.
Granli ble av Landbruksselskapet solgt i 1938 til Bjarne Hansen for 3200 kroner.
Hele arealet på 115 dekar var av Tømmeråsmarka. Et stykke var dyrka fra gam
mel tid og ble kalt for "Ka'l-jalet" Det lå oppå bakken vest for Tømmeråsbekken og
sør for den gamle veien mellom Tømmeråsen og Musem, som tok av ved gårdsveien
til Valøya. Ifølge tradisjonen het mannen som rydda dette stykket, Karl (Ka'l), og den
nåværende Tømmeråsbekken ble kalt Ka'l-jalbekken helt til den seinere tid.
Granli i 1954. f


----
414 H&FLe
----
Tømmeråsgården med underliggende plasser kom som før nevnt under Stiklestad
vestre (Prestegården) i 1790. I 1820 nevnes en husmann Karl Andersen under pres
tegården, så det er ikke usannsynlig det var han som var oppe på Tømmeråsen og
dyrka opp det nevnte jordstykket.
Det fantes imidlertid ikke tufter etter hus på stedet da bureisinga tok til i 1930
-åra.
Bjarne Benjaminsen Hansen (1906-1976) og Berntine Hansdatter (1910-1982)
Bjarne Benjaminsen Hansen var født i 1906 på Fleskhusvald av foreldre, jernbanear-
beider Benjamin Hansen og kone Grete Berhardusdatter Fleskhusvald. Gift med
Berntine Hansdatter Balgård, f. 1910 i Fergestua, Ness, datter av ferjemann Hans
Severin Martinusssen Balgård og kone Beret Marta Johannesdatter.
Barn
929, d. 1995
1945
948

 

----
415 H&FLe
----
Tømmeråsen søndre
GNR. 75, BNR. 11.
Jorda på dette bruket, i alt 100 dekar som var av Tømmeråsmarka, ble av Kirke- og
undervisningsdepartementet solgt i 1940 til Nord-Trøndelag Landbruksselskap for
3500 kroner. Landbruksselskapet solgte det videre for samme pris til Arne Heiberg.
,øndre i 1 962
zr
Arne Iversen Heiberg (1906-1984) og Jenny Teodorsdatter (1914-)
Arne Iversen Heiberg var født i 1906 på Heiberg av foreldre, tømmermann Iver
Andreas Pettersen Heiberg og kone Anna Mikalsdatter. Gift med Jenny Teodorsdatter
Kolstad, f. 1914 på Kolstad, datter av gårdbruker Teodor Olaussen Kolstad og kone
Julie Jakobsdatter.
Barn:
81 . Tore, f. 1943. Gift med Anne Lise Tiller f. 1943. Neste bruke
An
82. Aud, f. 1945. Gift med Roar Smulan, f. 1942, d. 2000. Gårdbruker på By
83. lorid, f. 1947, d. 1970.


----
416 H&FLe
----
84. Inge, f. 1949. Gift med Åsta Karlsdatter Krieg, f. 1949. Inge Heiberg overtok svi-
gerfarens gård Bjørsmoen i Inndalen.
85. Svein, f. 1952.
86. Ruth, født 1954. Gift med Helge Vinje fra Ålesund.
NOTER
1 . Busetnad og liv i Soknedal", bind 3, side 3 under gården Foss.
2. Opplysninger ved Kjell Arne Søreng, Verdal.
3. Opplysninger ved Kjell-Arne Søreng, Verdal, tippoldebarn av Sivert og Mette.
4. Opplysninger ved Jostein Molde.
5. Magne Seines: Bureisinga på Tømmeråsen i Leksdal. Verdal Historielags årbok 1984, s. 51 .

----
417 H&FLe
----
MUSEM
Melkespann. Tegning: Steinar Berg.


----
418
----

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

----
419 H&FLe
----
MUSEM
GNR. 76
Musem er en av gårdene i Verdal som tidligst ble selveiergård, idet den ved skjøte av
8. mai, tinglyst 6. juli 1728 ble solgt av Jens Schjelderup til Arnt Pedersen Øver-Sende,
og siden har den vært brukernes eiendom.
Anders Arntsen Musum (1731-1804) og ° Marit Johnsdatter (1733-1765),
2) Maren Jensdatter (-)
Anders Arntsen var født i 1731 på Musem og var sønn av Arnt Pedersen Musum
(1700-1764) og Ingeborg Andersdatter (1696-1771). Han overtok drifta av gården
etter at faren døde i 1764, og ble ble i 1765 gift med Marit Johnsdatter, f. 1733 på
Øgstad, datter av John Halvorsen som i 1738 hadde kjøpt fjerdeparten av Musem.
Anders og Marit var tremenninger. Men Marit døde i barselseng på bryllupsdagen.
Anders ble gift for andre gang i 1766, nå med Maren Jensdatter Jermstad.
Etter at mora, Ingeborg Andersdatter, døde i 1771, løste Anders Musum ut med
arvingene. Han kjøpte tilbake den fjerdeparten av gården som var solgt til John
Halvorsen, og gården, som nå utgjorde tre fjerdeparter av det opprinnelige Musem,
har trolig allerede da blitt kalt Store Musem.
I 1785 bygslet han til løytnant (seinere major) Elling Lyng for livstid den del av
gårdsskogen som lå mellom Bunesmarka og Tømmeråsmarka. Ved skjøte av 4. janu
ar 1788, tinglyst 19. september 1789, solgte han Store Musems part i "Musemsseter"
til løytnant Lyng for 95 riksdaler. Parten som Lyng kjøpte, og som ble særskilt skyld
satt for 10 riksdaler, er det nåværende Setran.
Barn av Anders Musum:
Bl 0 . Ingeborg, f. 1760. Mora var Maria Olsdatter Østvoll. Ingeborg brukte etternav
net Lund da hun i 1790 ble gift med Morten Iversen Musum, f. 1758, som var
bruker i Marka østre 1791-1 824.
B2 1 . Marit, f. 1765, død samme år.
B3 2 . Arnt, f. 1766, død ung.
B4 2 . Ingeborg, f. 1768. Gift med Ole Sivertsen Hallem, neste bruker.
B5 2 .Jens, f. 1770, d. 1794 ugift.
B6 2 . Ragnhild, f. 1773. Gift i 1794 med Ole Eriksen Holmli, f. 1764, bruker på
Holmli vestre.
B7 2 . Peder, f. 1775, d. 1818 ugift.
B8 2 . Marit, f. 1779. Gift med Gabriel Eriksen Holmli, bruker på Øver-Musem.

----
420 H&FLe
----
I 1802 kjøpte svigersønnene Ole Siv ertsen og Gabriel Eriksen hver sin halvpart av går
den av Anders Arntsen, og dermed var Musem på nytt blitt tre gårder. Store Musem
ble delt ved forretning av 13. september 1802 slik at Ole Sivertsen fikk Vester-Musem
og Gabriel Eriksen fikk Øver-Musem.
Musem vestre (Vester-Musem)
(OGSÅ KALT NER-MUSEM)
GNR. 76, BNR. 1.
1954
1 1
Ole Sivertsen Musum (1770-1849) og Ingeborg Andersdatter (1768-1865)
Ole Sivertsen var født i 1770 på Hallem søndre og var sønn av Sivert Ellingsen
Hallem (Skrove) og kone Mali Olsdatter, født Sundby. I 1796 gift med Ingeborg
Andersdatter Musum, f. 1768 på Musem, datter av Anders Arntsen Musum og kone
Maren Jensdatter, født Jermstad.
Barn:


----
421 H&FLe
----
81. Marta, f. 1797 på Musem, d. 1888. Gift i 1818 med Sakarias Pedersen Åsen,
f. 1793. De var husmannfolk på Svedjan under Ner-Sende.
82. Maren, f. 1799 på Skrove vestre, d. 1829. Gift i 1827 med Peder Johnsen
Skrove vestre, f. 1794. Peder Johnsen var bruker på Skrove vestre. Etter at Maren
døde i 1 829, ble Peder Johnsen gift to ganger til, i 1 830 og 1 835.
83. Mali, f. 1 802 på Skrove vestre. Gift i 1 827 med Iver Olsen Hallem, f. 1 793 på
Rosvollvald. Iver Olsen ble bruker på Nord-Tiller.
84. Anne, f. 1804 på Vester-Musem. Gift i 1831 med Anders Ellingsen Sende, f.
1791 på Hallem, sønn av Elling Johnsen Hallem søndre og kone Mali
Andersdatter. Anne og Anders var tremenninger. Anders Ellingsen var bruker på
Øver-Sende.
85. Sara, f. 1 807 på Vester-Musem. Gift i 1 835 med Eskild Johnsen Setran, bruker på
Setra n.
86. Sirianna, f. 1809 på Vester-Musem. Gift i 1835 med Jonas Andersen Skrove, f.
1812. Neste bruker på Vester-Musem.
Ole Sivertsen brukte gården fram til 1836, da han overdrog den til svigersønnen Jonas
Skrove for 450 spesidaler.
Jonas Andersen Skrove (1812-1847) og Sirianna Olsdatter (1809-1894)
Jonas Andersen var født i 1812 på Skrove nedre og var sønn av Anders Johannessen
Skrove og kone Marit Gimdbjørnsdatter (Leinsætta). I 1835 gift med Sirianna
Olsdatter Musum, f. 1809 på Vester-Musem, datter av forrige bruker.
Barn:
81. Marta, f. 1835 på Vester-Musem. Gift i 1858 med Gundbjørn Eriksen Flyan, f.
1 826 på Holmli. I 1 865 og 1 875 er de gårdbrukere på Moenget øvre. Marta
døde på Moenget i 1 877, og Gundbjørn Eriksen reiste deretter til Amerika.
82. Ole, f. 1838 på Vester-Musem. Gift i 1864 med Bergitte Pedersdatter Råen, f.
1 833 i Råa. I 1 865-1 875 var de inderster på Tokstad i Volhaugen.
83. Ingeborg Anna, f. 1841 på Vester-Musem. Gift i 1875 med enkemann Jens
Andersen Rye, f. 1823 på Byneset. De reiste i 1881 til Amerika.
Jonas Andersen døde i 1847, og Sirianna ble gift på nytt i 1856 med enkemann Knut
Johannessen Huseby, f. 1799 på Husan (se Husanætta), og ble gardkone på Huseby.
Hun ble enke for andre gang i 1873, og døde på Huseby som kårkone i 1894.
Før Jonas døde, solgte han i 1844 gården for 600 spesidaler til en Johan Andersen,
som i 1847 solgte den til Peter Pedersen Datum eller Løe fra Sparbu for 1100 spesi
daler.
Peter Andreas Pedersen Løe (1821-) og Ragnhild Nilsdatter (181 5-)
Peter Andreas Pedersen var født i 1821 i Sparbu og gift i 1844 i Sparbu med Ragnhild
Nilsdatter, f. 1815 i Sparbu.
Barn:

----
422 H&FLe
----
81 . Peter Anton, f. 1 849 på Musem. Utvandret til Fargo, Nord-Dakota, i 1 882.
82. Nikoline Margrete, f. 1 851 på Vester-Musem . I 1 883 ble hun gift med murer Oluf
Torstensen By fra Munkebyvald i Frol, som hun fikk ei datter med allerede i 1 879.
Nikoline og mannen utvandret til USA i 1 883.
Cl. Petra Regine, f. 1879 på Hestegrei. Petra Regine ble igjen hos besteforel
drene, men utvandret sammen med dem i 1 888.
83. Kristoffer, f. 1 854 på Musem. Utvandret til Big Rapids, Michigan, i 1 879.
Peter forpaktet bort gården i ett år til Johannes Pedersen Sende, men solgte den så i
1854 for 800 spesidaler til Ole Jakobsen Vangstadhaug. Peter tok plassen Musemsåsen
som kår og er nærmere omtalt der.
Ole Jakobsen Vangstadvald (1815-1880) og Lisbet Pedersdatter (1812-1872)
Ole Jakobsen var født i 1815 på Vangstadvald av foreldre Jakob Olsen og kone Marit
Mikkelsdatter. I 1842 gift med Lisbet Pedersdatter Fåren, f. 1812 i Leiråstua, datter
av Peder Pedersen Leråstuen og kone Kari Bårdsdatter. Før de kom til Musem, var de
inderster på Lund vestre og Lund østre.
Barn:
81 . Peder, f. 1 842 på Fåravald. Gift i 1 871 med Anne Marta Ellevsdatter Balgård, f.
1834, d. 1915, datter av Ellev Olsen Balqård og kone Sirianna Hansdatter.
Peder var leilending i Bollgarden østre søndre 1 872-1 885 og eier av samme gård
1885-1889, seinere var han eier av Sag-Svedjan under Skrove søndre, og ble
kalt "Per Sved jan". På sine eldre dager flyttet han til dattera Emilie på Trones og
transporterte varer til butikken på Trones, med handvogn om sommeren og med
kjelke om vinteren. Det var på en slik tur med kjelken han 9. april 1925 kollider
te med en stor stein og døde av skadene. 1
Peder og Anne Marta fikk fire barn, men bare tre av dem levde opp.
82. Mikal, f. 1845 på Lund vestre, d. 1914 i Bjørkenget. Gift i 1882 med Anne
Johannesdatter Hellvald, f. 1 848 i Brekken lille. Hun var datter av husmann
Johannes Andersen Holmlivald. Mikal var gårdbruker på Bjørkenget i Leirådalen.
De fikk to barn, i tillegg hadde de ved folketellinga i 1 900 pleiedaftera Borghild
Johanne Johnsdatter, f. 1 897 på Dillanvald (Sagen), datter av ungkar John
Gundersen, Munkeby i Frol og Julie Lassesdatter Sagen.
83. Karen, f. 1851 på Lund østre. Gift i 1874 med Elling Olsen Bjørgan, f. 1848,
sønn av Ole Mortensen Bjørgan. Eier av Auskin vestre fra 1 880.
I 1857 solgte Ole Jakobsen gården for 1600 spesidaler til Ingebrigt Andersen Gaustad,
som kom fra Byneset, og slekta som er på Vester-Musem i dag, nedstammer fra
Ingebrigt Andersen.
Etter salget av Vester-Musem bodde Ole Jakobsen og familien trolig på
Vangstadhaugen i Ulvilla noen år framover, for han brukte etternavnet Vangstadhaug
da han i 1863 fikk auksjonsskjøte på Auskin vestre og var gårdbruker der fram til
han døde i 1880. Han hadde da vært enkemann siden kona Lisbet døde i 1872.

----
423 H&FLe
----
Ingebrigt Andersen Musum (1820-1899) og Inger Larsdatter (1828-1918)
Ingebrigt Andersen var født i 1820 på Gaustad på Byneset utenfor Trondheim. Gift
første gang på Byneset i 1844 med Beret Andersdatter Berg, f. 1822, og de hadde ei
datter før ekteskapet ble oppløst ved skilsmisse. Før han kom til Musem, var
Ingebrigt bruker av gården Gaustadgjerdet på Byneset, som foreldrene hans hadde
brukt før. Gift i Verdal i 1864 med Inger Larsdatter Erlandsen, f. 1828 på Byneset.
Før de ble gift, hadde paret tre barn sammen og Inger ett, og seinere kom det tre til:
Bl 1 . Andrea, f. 1848 på Byneset. Hun flyttet til Sverige i 1887. I 1 890 bodde hun i
Østersund som ugift arbeiderkvinne.
B 2°. Sigrid Evensdatter, f. 1851 på Byneset. Hun var Ingers datter og flyttet tilbake til
Byneset i 1 874.
B3 2 . Olava, f. 1 854 på Byneset. Gift i 1 886 med Adolf Wilhelm Petersson Bovik fra
Jemtland.
B4 2 . Anders, f. 1 858 på Musem, d. 1 877.
B5 2 . Ola, f. 1 863 på Musem. Neste bruker.
B6 2 . Elen Anna, f. 1866, d. 1871.
B7 2 . Ingeborg, f. 1 868, d. 1949. Ugift, men hadde to døtre med gift gårdbruker John
Gustav Martinussen Herstad på Musem lille søndre (se under denne gården).
B8 2 . Edvard Andreas, f. 1 875. Seinere bruker.
Ingebrigt Musum solgte gården i 1896 til sønnen Ola Musum for 5000 kroner pluss
kår.
Ola Ingebrigtsen Musum (1863-1941)
Ola Musum, eller "Døl-Ola" som han ble kalt, var ugift. I 1906 overleverte han går
den til broren Andreas Ingebrigtsen, men skjøtet ble først utstedt i 1920.
Kjøpesummen var 9000 kroner.
Ola fortsatte å bo og arbeide på Musem til i 1920-åra, da flyttet han til Lillemarka
i Markagrenda i Leksdalen, der han hjalp enka Kristine Marken med gårdsdrifta.
Ola Musum skal ha vært en kar med kjempekrefter. Under brannen på Musem i
1918 var han i fjøset og reddet ut buskapen, og det er fortalt at han hadde tatt ei stor
ku og kastet den ut gjennom et vindu. Og etter at han flyttet til Lillemarka var han
nede i Lundsmarka og hentet ei stor tørrgran som han bar heim med kvisten på. De
som fortake historien og hadde sett det, så bare litt av føttene hans da han kom
bærende med treet på skulderen.
Edvard Andreas Ingebrigtsen Musum (1875-1949) og Alette Kristense
Johnsdatter (1877-1971)
Edvard Andreas Musum var som nevnt foran, bror av forrige bruker. I 1906 gift med
Alette Kristense Johnsdatter Hofstadsve, f. 1877 i Sparbu. Hun var datter av John
Pedersen og Line Olsdatter på Sveet under Ner-Hofstad, og hadde to barn før de ble
gift.

----
424 H&FLe
----
Barneflokken til Ed
Alette A/
/-
Karl, Marie, Aasta oa Klara. Fa
1946.
Bl 0 . Lydia Josef inc Pettersdatter, f. 1 898 på Hofstadvald. Alettes datter med gift mann
John Peter Kristiansen. Lydia ble gift med Anders Antonsen Musum, som ble burei
ser på Myrås under Sende.
B 2°. Paulus Bernhard Martinsen, f. 1902 på Hofstadsveet. Alettes sønn med Martin
Martinussen Storhaug. Bernhard Hofstad ble gift med Ella Rannem fra Sparbu og
ble gårdbruker på Rannem nedre.
83. Ingemar, f. 1907 på Vester-Musem . Gift, først med Eilisif Alise Frøset. De bodde
på Myrheim av Øster-Fikse. Eilisif døde i 1 956, og Ingemar ble gift på nytt i 1 979
med enke Anna Petrine Nilsdatter Lustad, f. 1908 på Varslott. Han flyttet da til
Ørmelen (se mer under Myrheim under Fikse).
84. John, f. 1909 på Vester-Musem, d. 1925.
85. Eline, f. 1910 på Vester-Musem. Gift med Peder Valstad, gårdbruker på
Myrbakken under By.
86. Asta, f. 1912 på Vester-Musem. Gift med Johannes Enes, postfører.
87. Klara, f. 1914. Gift med Oddvar Seines, som seinere ble eier av Vester-Musem.
88. Signe, f. 1916. Gift med Per Muller fra Dalemark. Skilt.
89. Karl, f. 1918. Gift med Ella Skjerve. Karl Musum ble gårdbruker i Lillemarka.
810. Marie, f. 1921 . Ugift. Hun arbeidet bl. a. hos dyrlege Grøholt på Øra.


----
425 H&FLe
----
Natta til 30. mars 1918 brann gården ned. Brannen oppsto i et kott ved kjøkkenet i
fem- tida om morgenen, mens folk lå og sov. Ett menneske omkom under brannen -
kårkona Inger, som var i sitt 90. år. Alle husdyra ble reddet, men av husene ble bare
stabburet stående igjen, og det ble tatt i bruk som midlertidig husvære. Yngste søn
nen Karl ble således født på stabburet.
Andreas arbeidet litt som slakter ved siden av gårdsdrifta, og kona Alette reiste
rundt omkring i bygda og bakte for folk.
Andreas Musum fikk problemer med å greie forpliktelsene til kreditorene, og i
1928 gikk gården på tvangsauksjon. Sønnen Ingemar Musum fikk auksjonsskjøte på
den for 14725 kroner, skjøtet datert 3., tinglyst 23. april 1928. Men Ingemar Musum
maktet heller ikke å beholde gården, slik at den på nytt gikk på tvangsauksjon. Ole
G. Musem øvre, som kjøpte den i navnet til sønnen Magnus, fikk auksjonsskjøte på
gården for 11100 kroner i 1930.
Ole G. Musum måtte fravike gården da Karl Andreassen Musum ved verge
Ingemar Musum tok den tilbake på odel. Odelstaksten fastsatte løsningsummen til
12400 kroner, skjøtet datert 24. juli, tinglyst 1. august 1934.
I 1935 gikk gården på nytt for tvangsauksjon, og Jeremias Seines kjøpte den for
10500 kroner, skjøtet datert 25. mai 1936.
Jeremias Olaussen Seines (1886-1971) og Beret Marta Olausdatter (1889-1976)
Jeremias Olaussen var født i 1886 på Selnesset i Ulvilla og var sønn av Olaus Petersen
Seines og kone Kristine Olsdatter. I 1913 ble han gift med Beret Marta Olausdatter
Nessemo, f. 1887 på Overnessvald. Hun var datter av Olaus Mikalsen Nessemo og
kone Maren Halvorsdatter.
Jeremias Seines var eier av farsgården Stamna i Helgådalen før han kom til
Musem.
Barn:
81. Oddvar, f. 1914. Neste bruker.
82. Magne Olav, f. 1917. Ugift. Han ble bureiser på Flatås under Tømmeråsen og er
omtalt der.
83. Julie Bergljot, f. 1 922. Gift med Kåre Lundsaunet, gårdbruker på Lundsaunet under
Lund.
Husmannsplass :
Musemsåsen
Plassen lå sørvest for husene på nåværende gård Musemsåsen.
Vi har få opplysninger om husmenn på denne plassen fra før 1850.
Ole Johnsen Østborg (1769-) og Beret Ellevsdatter (1770-1815)
Ole Johnsen Østborg var husmann på Musemsåsen fra ca. 1810 til 1820. Han kom
fra Frol, der han var født ca. 1769. I 1798 ble han gift med Beret Ellevsdatter Fåren

----
426 H&FLe
----
nedre. Hun var født ca. 1770, og de var husmannsfolk uten jord i Ner-Fåra i 1801,
samtidig som han arbeidet som skredder. I kirkeboka står det at Beret døde på Fåra
øvre 16. mars 1815 - "Død på barselseng med et drengebarn". Hvor det ble av Ole,
er ikke kjent.
Barn:
81 . John, f. 1804 på Fåravald. Ingen flere opplysninger.
82. Elling, f. 1 807 på Fåravald. Ingen flere opplysninger.
I 1854 tok eieren av Vester-Musem, Peter Pedersen unna plassen som kår da han
solgte gården.
Peter Andreas Pedersen Lø (1821-) og Ragnhild Nilsdatter (18 15-)
Peter Andreas var født i 1821 i Sparbu og gift i 1844 i Sparbu med Ragnhild
Nilsdatter, f. 1815 i Sparbu. Han var eier av Vester-Musem fra 1847 til 1854, da han
solgte den til Ole Jakobsen Vangstadhaug, og Peter og Ragnhild flyttet til
Musemsåsen som kårfolk. Fra 1871 forpaktet han gården Øver-Sende i ett år. I 1875
kjøpe han gården Hestegrei lille, og familien flyttet dit. I 1888 utvandret Peter og
Ragnhild til Minnesota, USA, og hadde med seg det åtteårige barnebarnet Petra
Regine Olufsdatter. Foreldrene hennes hadde reist over allerede i 1883.
De tre barna til Peter og Ragnhild er omtalt under Vester-Musem.
Etter at Musemsåsen ble nedlagt som husmannsplass, ble plassjorda solgt til Øver-
Musem som hamning. Seinere kom jorda under bureisingsbruket Musemsåsen da det
ble fradelt Øver-Musem i 1936 og solgt til Annar Kjesbu. (se under dette bruket)
Musem østre (Øver-Musem)
Gården blir til daglig kalt Øver-Musem. Den er halvparten av Musem store som
Anders Arntsen solgte i 1802 til svigersønnen Gabriel Holmli.
Gabriel Eriksen Holmli (1763-1831) og Marit Andersdatter (1779-1872)
Gabriel Eriksen Holmli var født på Holmli vestre i 1763 og var sønn av Erik
Gabrielsen Holmli og kone Maren Larsdatter, født Midtgrundan. I 1801 ble han gift
med Marit Andersdatter Musum, født i 1779 på Musem, og som var datter av Anders
Arntsen Musum og hans 2. kone Maren Jensdatter.
Barn:
81. Erik, f. 1802. Neste bruker.
82. Anders, f. 1 807. Bruker på Musem lille.


----
427 H&FLe
----
oto fra Øver-Musem tatt i 1 894. Familien til Ole Marius AAusum på trappa sammen med noen av folka på
ieskhus og Jonetta Musum på Musem lille nordre (søster til Ane Musum). Til venstre sitter kårkona Paulina, mor til
e Marius Musum. Per Fleskhus står nærmere trappa. På høyre side av trappa står Per Svendsen Musum, en av
boene. Bildet er tatt av Einar M. Musum (forfatter av Verdalsboka) i 1 894, da han var på Musem om som-
83. Arnt, f. 1815. Han flyttet i 1 837 til Trondheim, men har nok seinere flyttet til Nord-
Norge i likhet med sine to eldre brødre. I skiftet etter mora Marit Andersdatter
Musum i 1 873 er Arnt Gabrielsen død, og hans to barn arver hans arvelodd. De
to barna var:
Cl . Marie Arntsdatter, f. ca. 1 853 i Tromsø?. I 1 873 er hun i Amerika.
C 2. Gabriel Arntsen, f. ca. 1858 i Tromsø? Han bodde i 1865 som fosterbarn
hos Kristoffer Olsen i Tromsø.
Gabriel Eriksen kjøpte i 1820 også Lille Musem (som seinere ble Musem lille nordre
og Musem lille søndre), men solgte i 1824 tredjeparten av denne gården (Musem lille
nordre) til Ole Holmli.
Ved skjøte av 13. april, tinglyst 17. august 1830, solgte Gabriel Eriksen den ene halv
parten av Øver-Musem til sønnen Erik Gabrielsen for 130 spesidaler og den andre


----
428 H&FLe
----
halvparten til Johannes Ellevsen Sendesmoen for 200 spesidaler. Kjøperne forpliktet seg
til å svare kår til Gabriel og Marit. Som kårfolk bosatte de seg på den parten av Lille
Musem som de fortsatt eide (Musem lille søndre).
Johannes Ellevsen solgte allerede i 1832 sin halvpart til Ingebrigt Kragedal fra
Orkdal for 400 spesidaler, og Erik Gabrielsen solgte sin del til Lars Ellingsen i 1838
og flyttet til Musem lille, og er omtalt der.
Ingebrigt Olsen Kragedal (1794-) og Marit Pedersdatter (1794-)
Ingebrigt Olsen Kragedal var født i 1794 i Orkdal. Kona Marit Pedersdatter var tro
lig også fra samme sted, og de var gifte før de kom til Verdal.
Barn:
81 . Ole, f. 1 824 i Orkdal. Gift i 1 851 med Mette Oline Olsdatter Nestvold, f. 1 825
på Oppemsvald. Ole døde i 1 852 på Nestvoll, og enka Mette Oline ble i 1 863
gift med Gudmund Rasmussen, f. 1831 i Manger. De bodde på en plass under
Mikvoll, og mannen var murer av yrke. I 1881 utvandret han til Minneapolis,
Minnesota, men kom tilbake i 1885. Han døde i 1913 på Ørmelen som enke
mann, idet Mette Oline døde i 1910. De hadde to barn.
82. Gabriel, f. 1830 i Orkdal. Gift med Inger Marie Pedersdatter, f. 1830 i Skogn.
I 1 855 kom de flyttende fra Levanger til Verdal og ble husmannsfolk på plassen
Sandnes under Nordberg øvre, og Gabriel dreiv fiske ved siden av. Han må ha
kjøpt plassen før 1 900, etter som han da kalles selveier Gabriel Sandnes. Det var
sju barn i ekteskapet, og i tillegg hadde Gabriel en sønn før de ble gift. I 1 896
døde kona, og i 1900 har Gabriel fått husholderske, Guruanna Andreasdatter, f.
1857 i Volden i Helgådalen. De fikk en sønn sammen i 1898. Guruanna var
separert fra Martin Mikalsen Svinhammer, som hun ble gift med i 1882, og som
var husmann på en annen av plassene under Nordberg da han utvandret til
Amerika i 1883. Gabriel Sandnes døde i 1910.
83. Karen, f. 1 834 på Musem. Gift med Johan Petter Olsen Matbergvald i Levanger
landsogn. I 1900 var de kårfolk på Heimstad i Fro .
84. Erik, f. 1838 på Tuset, d. 1889. Gift i 1871 med Anne Bergitta Mikalsdatter
Nordbergsvald, f. 1846 på Tronesvald. Hun var datter av Mikal Paulsen
Nordbergsvald. De hadde en sønn.
Ingebrigt Olsen flyttet i 1837 til Nord-Tuset etter at han overdrog sin part av Musem
til Ole Olsen Forbregd. I 1844 er Ingebrigt og familien hans registrert flyttet til Skogn.
I 1845 utstedte Lars Ellingsen og Ingebrigt Olsen skjøte i fellesskap på hele Øver-
Musem til Ole Olsen.
Ole Olsen Forbregd (1808-1890) og Beret Marta Jensdatter (1816-1871)
Ole Olsen var født i 1808 på Forbregd av foreldre Ole Olsen Willmann og kone Marit
Bårdsdatter, født Akerhus. I 1835 gift med Beret Marta Jensdatter Solberg, f. 1816 på
Solberg, datter av Jens Sevaldsen Solberg og kone Elen Johnsdatter.
Barn:

----
429 H&FLe
----
81. Johannes, f. 1837 på Musem. Gift i 1863 med Beret Joh nsdatter Forbregd, f.
1 837 på Holmlivald av ugifte foreldre John Mikkelsen og Elisabet Jensdatter. I
1 875 var han gårdbruker på Solberg vestre, men flyttet i 1 879 til Sparbu og ble
eier av Fossan i Henning og brukte Fossan som etternavn. Han døde på Fossan i
1911 og Beret på Bremset i 1924 - hos dattera Mette, som var gift med Peder
Moe.
82. Ole, f. 1 841 på Musem. Han flyttet i 1 873 til Nærøy.
83. Elen Maria, f. 1845 på Musem. Gift i 1874 med Peder Johansen Solberg, f.
1842 på Solberg. Han var sønn av Johan Olsen Solberg og kone Guru
Pedersdatter, født Svarva. Peder Solberg var i flere år i Amerika, og ble etter hjem
komsten gårdbruker på Fleskhus lille og dreiv samtidig som kjøpmann på Fleskhus.
Ved skjøte av 12., tinglyst 20. april 1849 solgte Ole Olsen gården til Anders Olsen
Solberg for 600 spesidaler. Anders Olsen hadde imidlertid overtatt gården et par år
tidligere, og Ole flyttet til Solberg, der han hjalp svigermora med gårdsdrifta. Som
enkemann flyttet han seinere til Fossan i Henning, hvor han døde i 1890.
Anders Olsen Solberg (1812-1875) og Paulina Pedersdatter (1813-1895)
Anders Olsen Solberg var født i 1812 på Solberg av foreldre Ole Johansen Solberg og
kone Malena Andersdatter, født Fleskhus.
Barn:
81 . Peder, f. 1 842 på Solberg. Gift første gang i 1868 med Elen Marta Olsdatter
Halset, f. 1 843 på Halset i Klæbu, d. 1 869 i Flatanger. Gift andre gang i 1 869
med Olme Matiasdafter Gladsø, født i Flatanger, d. 1 873 i Flatanger. Gift for tre
dje gang i 1 876 med Anna Fredrikke Abrahamsdatter Sitter, f. 1 853 på Sitter i
Flatanger. Peder Musum var lærer og kirkesanger i Flatanger til 1 885 og deretter
i Fet på Romerike. Han døde i Oslo i 1 924. I sine tre ekteskap fikk han i alt tret
ten barn. Hans eldste sønn, Einar Martin Musum, f. 1869 i Flatanger, var utdan
net lektor og bestyrer ved Trondhjems kommunale middelskole fra 1913 til 1930.
Her i Verdal er lektor Einar M. Musum mest kjent for sitt arbeid med Verdalsboka,
som han rakk å fullføre tre bind av før han døde i 1 930. Verdal kommune har reist
støtta på grava hans på Stiklestad.
82. Ole Marius, f. 1 848 på Musem. Neste bruker.
Etter Anders Olsens død i 1875 hadde enka Paulina gården til hun i 1882 overdrog
den til sønnen Ole Marius Musum.
Ole Marius Andersen Musum (1848-1918) og Anne (Ane) Olsdatter (1861-1922)
Ole Marius Musum ble i 1882 gift med Anne (Ane) Olsdatter Sende, f. 1861 på Sende
lille. Hun var datter av Ole Bastiansen Sendesvald og kone Guruanna Torkildsdatter.
Marius Musum var sersjant i infanteriet. Han var politisk engasjert og var medlem av
herredsstyret i 13 år (1889-1907). Dessuten var han med i skolestyret og var med
domsmann og lagrettemann.

----
430 H&FLe
----
Marius Musum i militærunifi
Ane Musu
Marius Musum døde i november 1918. Han skulle en tur bort til en av nabo
gårdene. Det gikk lang tid uten at han kom tilbake, og da folket på gården gikk ut
for å se etter ham, fant de ham liggende død på veien. Han var rammet av et slagtil
felle.
Barn:
81 . Anders, f. 1 882 på Musem. Se mer om ham under Nord-Leksdal skole
82. Ole Georg, f. 1 891 . Neste bruker.
83. Marianne, f. 1 897, d. 1992. Gift med Johan Hans-Pettersen Sende. De ble burei
sere på Solasen under Asen.
84. Einar, f. 1 902, d. 1 975. Gift med Reidun Aagaard fra Trondheim. Familien bodde
på Bjerkaker under Haug. Einar Musum var kjent som lærer og politiker. I perio
den 1946-59 var han ordfører i Verdal for Arbeiderpartiet.
Ane Musum, enka etter Marius Musum, solgte i 1920 gården til sønnen Ole Georg
Musum for 9000 kroner. Ane tok kår av årlig verdi 400 kroner.

 

----
431 H&FLe
----
Ole Georg Musum (1891-1973) og Anna Bergljot Halvorsdatter (1892-1971)
Ole Georg Musum ble gift med Anna Bergljot Halvorsdatter Lund, f. 1892 på Buhaug
under Hofstad, datter av Halvor Andersen Buhaug og kone Anna Olsdatter.
Barn:
81. Helga, f. 1918, d. 1938.
82. Anne, f. 1920. Gift med Oskar Svedjan, f. 1919. Gårdbruker på Lågness i Ness.
83. Ole Magnus, f. 1922. Gift med Kirsten Arnesdatter Duvsete.
Ole Georg Musum var en flink snekker som laget både redskaper og finere møbler. I
yngre år var han en habil felespiller og spilte sammen med brødrene Anders og Einar
både i bryllup og til dans på lokalet. Han var også en ivrig jeger.
I 1931 gikk gården for tvangsauksjon, og Anton Nesset fikk auksjonsskjøte på
den for 11000 kroner. Anton Nesset solgte gården tilbake til Ole Georg Musum, som
kjøpte den i navnet til sønnen Ole Magnus. Skjøtet er datert 27. desember 1934, og
kjøpesummen var 12000 kroner.
Ole Georg Musum hadde så gården til sist i 1940-åra. Da flyttet han opp i Ness
grenda, der han først losjerte på Haug under Leirfallaunet, og seinere bygde egen
bolig.
Sønnen Ole Magnus Musum hadde gården et par år, men i 1950 solgte han den til
Peder Bye for 35000 kroner. Ole Magnus Musum kjøpte seinere en gård på Langstein
i Skatval.
Peder Andreas Albertsen Bye (1904-) og Jørgine Johansdatter (1897-)
Peder Andreas Albertsen Bye var født i 1904 på Myrbakken under By og var sønn av
Albert Pedersen Bye og kone Laura Margrete Pedersdatter, født Rosvold. Gift med
Jørgine Johansdatter Aune, f. 1897 i Rissa. De var barnløse, men hadde en pleiesønn,
Arthur Grytbakk Bye, f. 1938. Arthur omkom da han falt ned i en tårnsilo på en gård
i Inderøy og slo seg i hjel.
Peder Bye solgte Øver-Musem i 1956 til Tor Kolbjørnsen Alstad fra Frol for 50000
kroner. Familien Bye flyttet til Inderøy.
Men Tor Alstad kom aldri til å bosette seg på Musem. Han forpaktet bort gården
til bl. a. Gisle Duvsete og Sverre Sende. Sistnevnte hadde gården i mange år.
Husmannplasser/fradelte bruk:
Nebben (Hans-plassen)
Husene på plassen stod på sørsida av Musemsveien, ved Høamerket. Det var ca. 10
dekar dyrkajord. Plassjorda hadde form som et fuglenebb - derav navnet.

----
432 H&FLe
----
Hans Pedersen Engen (Hermo) (1797-1867) og Gjertrud Pedersdatter (1801-)
Hans Pedersen Engen eller Hermo og kona Gjertrud Pedersdatter kom som innflyt
tere fra Singsås i 1841 og fikk festebrev på plassen av Ole Olsen Øver-Musem. Hvor
lenge de bodde på plassen er uvisst,
for i 1865 er Hans husmann på plas
sen Storåkeren under samme gård.
Storåkeren lå i bakken nedenfor
Nebba-plassen. Hans døde på
Storåkeren i 1867. Gjertrud bor i
1875 på Aksnes nordre hos dattera
og svigersønnen. Hvor og når hun
døde, er ikke kjent.
wmmmmmmam
Jorda på plassen ble lagt til inn
marka på Øver-Musem.
Hans og Gjertrud hadde barna:
Pilen viser hvor husene på Nebben stod.
81 . Peder, f. 1 831 i Singsås. I 1 856 ble han gift med Anne Dortea Bastiansdatter, f.
1 826 i Hadsel (Nordland). Peder Hansen Sende, som han seinere kalte seg, og
kona losjerte i noen år hos foreldrene før de flyttet til Lian under Sende og tok
Sendenavnet derfra. Peder livnærte seg som snekker. I 1 874 fikk de utreiseattest
til Trondheim, men de skal seinere ha bodd på Levangernesset.
82. Petter, f. 1842, d. 1847.
83. Beret Marta, f. 1 847. Vi finner henne som gjeterjente i Haukåa i 1 865, før hun i
1 869 ble gift med Bernt Pedersen Aksnes, f. 1 845, gårdbruker på Aksnes søndre
øvre. De fikk i alt tretten barn og har ei stor etterslekt, se under Aksnes søndre øvre.
Storåkeren
Plassen lå øst for husene på Øver-Musem.
Husmannen Hans Pedersen Engen (Hermo) kom til plassen fra Nebba-plassen (se
ovenfor), men årstallet da han flyttet hit er uvisst. Fra ca. 1875-1880 var Johannes
Olsen Gudding husmann på plassen. Deretter ble plassen nedlagt og jorda lagt til
innmarka på Øver-Musem.
Johannes Olsen Gudding (1844-1906) og l) Karen Sivertsdatter (1844-1883),
2) Ingeborg Olme Olausdatter (1864-)
Johannes Olsen var født i 1844 på Bollgardsvald og var sønn av Ole Johansen
Balgårdsvald 2 og Ragnhild Pedersdatter. I 1865 var Johannes tjener i Ner-Guddingan
sammen med Karen Sivertsdatter Guddingsmoen, f. 1844, som han ble gift med i
1868. De var inderster i Guddingan den første tida etter at de ble gift, og tok etter
navnet Gudding derfra. Fra Storåkeren flyttet de på Øra og dreiv handel der. Karen
døde i 1883 og Johannes ble gift på nytt i 1890 med Ingeborg Olme Olausdatter


----
433 H&FLe
----
Bergsvald, f. 1864. I 1900 bodde de på en plass under Mikvoll vestre på Ørmelen.
Sammen med dem bodde også konas far, Olaus Einersen Heieråsaunet, som var hjul
maker og var født i Levanger landsogn. Olme Gudding dreiv handelen videre etter at
Johannes døde i 1906. 1 1914 ble hun gift med Gustav Ludvik Mikalsen, f. 1881.
Ekteskapet mellom Johannes og Olme var barnløst, men i det første ekteskapet
var det fire barn:
82. John Odin, f. 1872 på Guddingsvald. Gift med Ragna Gustava Olausdatter
Vinne, f. 1 878. John Gudding kjøpte i 1 896 Nygård i Vinne (Gnr. 279) og ble
gårdbruker der.
Cl. Ottar, f. 1899 på Nygård.
C 2. Karen, f. 1902 på Nygård.
C 3. Johannes, f. 1909 på Nygård. Gift med Brynhild Andreasdatter Haugan, f.
83. Johannes, f. 1875 på Musemsvald. Jernbanearbeider. Gift i 1920 med Anna
Olausdatter Vinne, f. 1881.
Svedjan (Musemsaunet)
GNR. 76, BNR. 3.
Eskild Olsen Lund fikk festebrev på jordstykket Svedjan 16. november 1846. Plassen
ble så fradelt Øver-Musem i 1852 og skyldsatt for 1 ort 7 skilling (ny skyld 0,97 øre)
og solgt til husmannen Eskild Olsen for 50 spesidaler.
Eskild Olsen Musum (1818-1908) og "Guru Haldosdatter (1820-1877),
2) Olme Andersdatter (1844-1914)
Eskild Olsen var født i 1818 på Lund av foreldre, dragon Ole Andersen Lund og kone
Agnes Eskildsdatter (se under Lund østre). Han var gift to ganger, først i 1844 med
Guru Haldosdatter Stuskinsvald, som var født i 1820, datter av Haldor Pedersen
Stuskin og Ingeborg Pedersdatter. Guru døde i 1877, og Eskild ble gift på nytt i 1878
med Olme Andersdatter Vandvik, f. 1844 på Tillereng, datter av Anders Bårdsen
Tiller og Johanna Rolvsdatter (se under Tillereng/Vannvik).
Eskild Olsen døde på Musemsaunet i 1908 og Olme samme sted i 1914.
Barn i det første ekteskapet:
81 . Ole, f. 1 844 på Sendesvald. Han reiste til USA i 1 872 og ble farmer. De første
åra i Amerika bodde han i Michigan, men flyttet så til Trenton i Wisconsin, hvor
han i 1 875 ble gift med Anne Fjerlid. De bodde i Trenton til i 1 909, flyttet så til
nAmidon i Nord-Dakota, hvor Ole tok en "homestead". 11913 kom han på gar-

 


----
434 H&FLe
----
917
ehjem i Northwood. I nekrologe
krevet om ham at "han var en stille og
lAshittet mpn hrnmrr
■er hans caen bekiendelse var han en gud-
a
given mand". Ole sk
.knhvKn r>n hprpttpt nm rnrh
og bere
Gina, ble gift Magnussen i A
de tre døtre, ti av dem
82. Inaeborq Anna, f. 1 846 på A/
.au net. Som ugift hadde Ingeborg Anne
Cl 0 . Anna Olsdattter, f. 1 873. Faren var ungkar Ole Eriksen Bunes (24 år). An
var fosterdatter på N
875 og pleiedatter på samme går
891 . Seinere bodde hun på Levanger, der hun dreiv som blomste
ske. Hun døde i 1 91 2 på Steinkjer Pleiehjem av tube
berkuiose, og er gravi
Ingeborg Anna ble gift i 1 877
i Skogn. Johan Svendgård var
■d Johan Edvard Ellingsen Svendgård, f. 1851
Isdreng på Hallem søndre (hos Peter Holst) før
1 883 kjøpte Haga søndre
løndre (Haga-Hammelen) med Lilleaunet av lære
endet gården allerede i 1 889 (før Verdalsraset)
! av Tron Tronsen Oppem. Ingeborg Anna døde
Anders Olsen Balgård. Han av
og kjøpte samme år Jøsås vestn
på Jøsås i 1 905, og året etter overdrog Johan Svendgård gården til sin eldste sønn
Alfred og ble kårmann. Johan, også kalt "Hammeln", var en spesiell personlighet 3 .
På sine eldre dager ble han sinnsforvirret, og Annæus Okkenhaug i Oppem ble
oppnevnt som verge for ham. I 1 929 ble han innlagt på Rotvoll sykehus, men kom
seinere til en gård på Inderøya, der han endte sine dager i 193 1 .
Fire barn:

 

----
435 H&FLe
----
Cl. Eline, f. 1877 på Hallem, d. 1905 påjøsås. Ugift.
C 2. Edvard Alfred, f. 1 880 på Hallem søndre. Gårdbruker påjøsås vestre 1906
-1918.
C 3. Johanne Elise, f. 1883 på Haga-Hammelen. Utvandret til USA 1907.
C 4. Georg, f. 1887 på Haga-Hammelen. Utvandret til USA 1907.
83. Anne, f. 1851 på Musemsaunet, d. 1870 ugift.
84. Elen Gurine, f. 1 860 på Musemsaunet. Hun var tjener på Bunes og tok etternav
net Bunes derfra. I 1891 reiste hun til Minnesota, USA, hvor hun arbeidet som
syerske. Hun døde ugift i Minneapolis i 1 939.
Barn i andre ekteskap:
85. Johannes, f. 1881. Han ble neste bruker på Musemsaunet, og overtok da faren
døde i 1908.
Johannes Eskildsen Musum (1881-1951) og Beret Maria Martinsdatter (1880
-1960)
Johannes ble gift med Beret Maria Martinsdatter Myrvold, f. 1880 på Lyngåsvald, dat
ter av husmann Martin Larsen og kone Ingeborg Anna Larsdatter.
Johannes Musum begynte sommeren 1900 på underoffisersskolen i Trondheim.
Det var den veien som uformuende gutter med gode evner valgte på denne tida. Etter
eksamen ble han tilknyttet Nord-Trøndelag Infanteriregiment nr. 13 på Steinkjer, der
han etter ett år ble fastlønnet sersjant. Han gikk så gradene fram til løytnant, som han
ble utnevnt til fra 1. januar 1930. Johannes var med i krigshandlingene i Norge i
1940, men sluttet som militær ved kapitulasjonen.
I Verdal kommune hadde Johannes Musum mange verv, bl. a. medlem i herreds
styre og formannskap i bortimot tretti år. Han var venstremann. Ellers var han med i
skolestyret i flere perioder, samt formann i ligningsnemnda, fjellstyret og jordstyret.
Som formann i fjellstyret sto han i spissen for å få satt ut fiskeyngel i mange tjern
og små vatn både i Leksdalsallmenningen og andre steder. Johannes var selv en ivrig
stangfisker.
Johannes Musum solgte i 1945 gården til sin yngste sønn Eskild Musum.
Etterkommere:
81 . Egil, f. 1 903, d. 1 922. Egil Musum er omtalt som en dugende arbeidskar, og en
prestasjon som det snakkes om, var da han handskar tre dekar åker på en dag.
82. Anna, f. 1904. Gift i 1932 med Helge Halvorsen Lund, f. 1900, gårdbruker på
Musem lille søndre.
83. Olme, f. 1906. Ugift. Hun arbeidet ei tid på Sundnes Barnehjem på Inderøya.
Deretter var hun i mange år bestyrerinne ved Levanger Meieri.
84. Gudrun, f. 1908. Gift i 1934 med Ole Leirdal, f. 1909, gårdbruker på Leirdal
under Lund (se denne).
85. Margot, f. 1909. Gift med Egil Hatling. Bosatt i Romsdal.
86. Harald, f. 191 1 . Gift med Åsta Mikalsdatter Kluken, f. 1910. Harald ble gård-
bruker på Lund.

----
436 H&FLe
----
87. Leif, f. 1913. Gift i 1 937 med Borghild Hansdatter Sende, f. 1912. Leif b
bruker på Gran under Skrove.
rd-
88. Ottar, f. 1915, d. 1996. Gift i 1933 med Ingrid Nikoline Ludvigsdatter Tille
1915, d. 1995. De ble bureisere på Binde under Tømmeråsen.
89. Petra, født 1918. Gift med Johan Ryan. Gårdbruker på Ryan i Sparbu.
Blæstei
810. Synnøve, f. 1920. Gift med Asmund Grande, Skei. Forpakter av prestegården i
Snåsa.
Bl 1. Jorun, født 1922. Gift med Brynjulf Grande, Skei. Gårdbruker på Solb
Overhalla.
Bl 2. Eskild, f. 1925. Eier av gården fra 1945. Gift i 1949 med Åsta Breding, f.
1927, d. 2002. Skilt og gift med Hanna Steinsli, f. 1929.
*


----
437 H&FLe
----
Musemshøa
GNR. 76, BNR. 7.
Musemshøa var husmannsplass fra 1841 til 1861. Da ble den fradelt hovedbølet og
skyldsatt for 1 ort (ny skyld 71 øre) og solgt samme år til Martinus Sivertsen Musum
for kjøpesum 50 spesidaler.
Sivert Iversen Sørhaug (1810-1883) og Anne Ellingsdatter (1810-1863)
Det var Sivert Iversen Sørhaug som bygde på denne plassen i 1841. Sivert, eller Siver,
som navnet hans står skrevet i dåpsregistret, var født i 1810 på Forbregdsvald og var
sønn av Iver Pedersen Forbregdsvald og kone Anne Sivertsdatter.
I 1835 ble Sivert gift med Anne Ellingsdatter Vist, f. 1810 på Høa under Hestegrei
av foreldre Elling Sivertsen og Marit Iversdatter. De var husmannsfolk under Sende
før de kom til Musemshøa i 1841 og var der fram til 1861, da sønnen Martinus som
nevnt foran kjøpte plassen. Anne døde på Musemshøa i 1863.
På sine gamle dager fikk ikke Sivert det særlig godt. Han ble blind og gikk under
navnet "Blind-Sivert". Til sist kom han på legd og døde som legdslem på Øver-
Hofstad i 1883.
Sivert og Anne hadde barna:
81 . Martinus, f. 1 836 på Lein. Han kjøpte som nevnt plassen i 1861 , se nedenfor.
82. Anne, f. 1 839 på Sendesvald. Anne var ugift, men hadde tre barn:
Cl°.Anneus Olafsen, f. 1 865 på Musemshøa, faren var svensk statsborger Olaf
Månsson, bosted Overhalla. Anneus flyttet til Sverige i 1 886 eller 1 889.
C2°.Severin Olsen (Aspås), f. 1868 på Vistvald. Faren var tjener på Oklan, Ole
Kristoffersen, f. 1 843 i Auskin. Severin vokste opp på Aspås lille og tok
Aspåsnavnet derfra. I 1 906 ble han gift i Lade kirke med Ingeborg Olsdatter,
f. 1861 i Selbu.
C3°. Martin Olsen Suvl, f. 1 875 på Aspås. Han hadde samme far som broren
Severin. Martin hadde for små evner til å greie seg selv, og ble derfor bort
satt for betaling. Han bodde på forskjellige gårder i bygda, bl. a. i Sulstua.
Til slutt kom han til Nordset i Leksdalen der han bodde til han døde i 1942.
Martin likte seg godt når han fikk være sammen med ungdommene og spille
kort om penger. Han fikk gjerne noen ører av de andre som han kunne spil
le for. Mindre hyggelig var det at noen fant moro i å gjøre narr av ham for
måten han snakket på. Martin var nemlig plaget av stamming. (Se også omta
le på Nordset under Nord-Tiller) Martin Suvl fikk i 1903 dattera Emma
Margot med Marianne Rafaelsdafter Tuset, f. 1 870. Dattera flyttet til
Henning.
83. Elling, f. 1843. Han flyttet til Jemtland i 1874. Død 1925 i Alsen.
84. Ingeborg Anna, f. 1 846. Hun flyttet til Strinda i 1 872. Gift i 1873 i Strinda med
Iver Johnsen Ranem, f. 1 841 .

----
438 H&FLe
----
85. Iver, f. 1 852. Han reiste til Sverige i 1 874 og utvandret til Amerika i 1 889 under
navnet Iver Lindner?
86. Sefanias, f. 1 860. Han var tjener på Lund i 1 875.
Martinus Sivertsen Musum (1836-) og Gisken Andersdatter (1840-)
Martinus ble i 1862 gift med Gisken Andersdatter Tillereng, f. 1840. Han hadde gården
fra 1861 til 1865 da han solgte den til Johannes Pedersen Fikse uten tinglyst hjemmel.
Fra Musemshøa flyttet Martinus og Gisken først til Bunesbakken og i 1874 derfra
til Brannseggen under Bunes, der familien er nærmere omtalt. Både Martinus og
Gisken utvandret til USA i 1881. De slo seg ned i Alexandria, Minnesota, og tok Lund
som etternavn.
Johannes Pedersen solgte ganske snart gården videre til Einar Pedersen Aksnes for 100
spesidaler (skjøte datert 30. desember 1866), og flyttet selv til Musem lille
(Nygården) og er omtalt der.
Einar Pedersen Aksnes og hans familie er utførlig omtalt under Aksnes mellem.
Einar Pedersen Aksnes eide ikke gården i lang tid han heller, for i 1868 solgte han
til Bernhardus Jensen, men forbeholdt seg å bruke gården i si levetid.
Bernhardus Jensen (1847-1904)
Bernhardus Jensen hadde gården til 1872, da han solgte den til Einar Pedersen
Aksnes' sønn Peter Einarsen for 70 spesidaler og kår til Einar Pedersen. Bernhardus
Jensen kjøpte samme året Musemssvedjan, gnr. 76, bnr. 6 av Ole Johannessen og flyt
tet dit. Bernhardus Jensen er nærmere omtalt under Sveet/Musemssvedjan.
Ved skifte i 1874 etter Einar Pedersen Aksnes' andre hustru Beret Pedersdatter ble
boets bruksrett til eiendommen frafalt, idet Einar Pedersen var sikret kår av
Musemssvedjan, som Bernhardus Jensen hadde kjøpt i 1872.
Peter Einarsen Aksnes solgte gården sist i 1870-åra til Martin Kristiansen fra
Sparbu uten tinglyst hjemmel. Peter flyttet tilbake til Aksnes og ble husmann på
Aksnesgjalet, se omtale av ham der.
Martin Kristiansen Musum (1843-1912) og Sirianna Jonasdatter (1836-1916)
Martin Kristiansen var født i 1843 på Lønnumsplass i Sparbu, der han i 1864 ble gift
med Sirianna Jonasdatter Viken, f. 1836 på Lilleviken i Verdal. Foreldrene hennes var
husmann Jonas Olsen Vigvald og Helleborg Andreasdatter Aksnes.
Martin arbeidet i mange år i Televerket. Han døde som kårmann på Musemshøa
i 1912, etter at han i 1908 solgte gården til svigersønnen Gustav Karlsen for 1 100 kro
ner. Skjøtet er utstedt av Elen Kristine Lorntsdatter Aksnes, enka etter Peter Einarsen.
Sirianna døde i 1916.
Barn:
81. Julie Hanna Kristine, f. 1866 i Sparbu. Gift med Gustav Karlsen, f. 1865 i
Sverige, neste bruker.

----
439 H&FLe
----
82. Martine Sofie, f. 1869 på Bunesvald, d. 1890.
83. Bernt Josef, f. 1875 på Aksnes, d. 1875.
Gustav Karlsen Musum (1865-1961) og Julie Hanna Kristine Martinsdatter
(1866-1938)
Gustav Musum var født i 1865 i Hede socken i Dalarna i Sverige og var sønn av kurv
fletter Karl Johan Andersson Alminding og kone Anna Kristina (Stina) Johansdatter.
Han var tjener på Fikse da han i 1889 ble gift med Julie Hanna Kristine Martinsdatter
Musum, datter av forrige bruker. Etter giftermålet med Julie var Gustav Karlsen tele
grafarbeider, og de var inderster på Musemshøa til han i 1908 kjøpte gården av svi
gerfaren.
Gustav og Julie Hanna Musum hadde fem barn - fire sammen.
81 . Martin Konrad, f. 1 890 på Musemshøa. Han ble neste bruker, se nedenfor.
B 2°. Maren Sofie Bemtsdafter, f. 1899 på Musemshøa, død i 1909. Faren var gift
husmann Bernt Andreas Andersen Bergsvald, f. 1 867. Han utvandret i 1 904 til
New York.
82. Hjalmar, f. 1905 i Skogn, d. 1929 ugift.
83. Anna Kristine, f. 1907 på Musemshøa, d. 1937.
84. Sverre Margido, f. 1910 på Musemshøa. Gift med Petra Nilsdtr. Bruheim, f.
1920.
11913 solgte Gustav gården til sønnen Martin Konrad Musum for 2000 kroner og flyt
tet med resten av familien til Melsveet under Marka og er nærmere omtalt der.
Martin Konrad Gustavsen Musum (1890-1975) og 15 Ane Rebekka
Andreasdatter (1870-1940), «Frida Hansdatter (1898-1972)
Konrad Musum ble i 1912 gift med sin husholderske Ane Rebekka Andreasdatter
Volden, f. 1870 i Stod. Bryllupet stod på Musem lille (Nygården). Men ekteskapet
gikk i oppløsning etter noen år, og Ane kom til andre folk på kommunens regning.
Hun bodde ei tid på Leirdal, seinere hos Arne og Ella Tiller på Vannvik under Tiller,
hvor hun ble boende til hun døde i 1940.
Konrad ble gift på nytt med sin nære slektning Frida Hansdatter fra Korsbakken
i Henning. Frida var født i 1898 i Allmenningsåsan i mndalen og var datter av Hans
Peter Haldorsen Korsbakken, som nedstammet fra plassen Sagmoen i "Ratom" i
Inndalsallmenningen, og Laura Kristina Lauritsdatter, som var søsterdatter av
Konrads far, Gustav Karlsen.
Konrad solgte gården i 1920 til John Tørrisen Frøset for 6500 kroner. I 1923 delte
John Frøset fra parsellen Nybo, og Konrad flyttet dit. (se under Nybo).
John Tørrissen Frøseth (1873-1961) og Olme Kristiansdatter (1879-1919)
John Frøseth var født i 1873 i Inderøy. Han og familien bodde i Steinkjer før de flyt
tet til Musem lille (Nygården) rundt 1914. I 1901 var han blitt gift med Olme

----
440 H&FLe
----
Kristiansdatter Finstad, f. 1879 i Ogndalen. Olme var datter av kona til Andreas
Finstad på Nord-Fikse. John var tømmermann og snekker. Han ble enkemann i
1919, da kona døde på barselseng etter å ha født det niende barnet. Han kjøpte
Musemshøa i 1920 av Konrad Musum. I 1927 solgte han gården til sønnen Tormod
Frøseth.
Barn:
81 . Tormod Arnold, f. 1902 i Steinkjer. Neste bruker.
82. Eilisif Alice, f. 1904 i Steinkjer, d. 1956. Gift med Ingemar Musum. De bodde på
Myrheim av Øster-Fikse.
83. Jakob, f. 1905 i Steinkjer. Gift med Konstanse Martinsdatter Kleppen, f. 1907 og
ble gårdbruker på Kleppen i Helgådalen.
84. Lucie Charlotte, f. 1908 i Steinkjer. Gift med Olaf Rønning, gårdbruker på Follo
søndre.
85. Knut Osvald, f. 1910 i Steinkjer. Han var tjener hos Sefanias Marken i Leksdalen,
men døde i 1930.
86. Fritz Torvald, f. 191 1 i Steinkjer, d. 1997. Gift med Nella Pauline Lyng, f. 1917
i Sparbu, d. 1997. De bodde på Frøset, gnr. 1 8, bnr. 1 16, på Melan ved Øra.
87. Toralf, f. 1 914 i Steinkjer. Snekker. Gift i 1942 med Solveig Johanne Guddingsmo,
f. 1921, d. 1997. Bosatt på Haugtun ved Haug, gnr. 25, bnr. 14.
89. Olav, f. 1919. Bosatt i Trondheim.
Tormod Arnold Frøset (1902-1993) og Inga Edvardsdatter (1905-1998)
Tormod kom åtte år gammel til besteforeldrene på Nord-Fikse. I 1937 ble han gift
med Inga Edvardsdatter Flyum, f. 1905. Inga var datter av Edvard Flyum på
Musemssveet. Tormod ble neste bruker på Musemshøa og hadde gården fra 1927 til
1972. I tillegg arbeidet han i skogen. I 1943 fikk de dattera Inger Torbjørg som ble
gift med Leif Magne Langdal, f. 1939. De overtok gården i 1972.
Sveet (Musemssvedjan)
GNR. 76, BNR. 6.
Sveet eller Musemssvedjan var husmannsplass fram til 1857, da den ble fradelt
Øver-Musem og solgt til husmann Ole Johannessen for 50 spesidaler. Siden har går
den hatt selvstendige brukere.
Den første husmannen vi kjenner til på Sveet kom dit ca. 1840.
Johan Taraldsen (1801-1850) og Ingeborg Mortensdatter (1804-1888)
Johan Taraldsen var født i 1801 på en plass under Maritvoll og var sønn av strand
sitter Tarald Johansen Solberg, f. 1756, og Margrete Tomasdatter Hallan, f. 1768.


----
441 H&FLe
----
ssvedjan i 1954.
Johan ble gift i 1829 med Ingeborg Mortensdatter Skrove, f. 1804, datter av Morten
Arntsen og Guru Ellevsdatter, som var husmannsfolk under Vuku Prestegård.
Johan og Ingeborg hadde vært husmannsfolk under Halset og Solberg før de kom
til Sveet, og de bodde også i Tromsdalen ei tid. Johan var husmann på Sveet til han
døde i 1850. Enka Ingeborg losjerer i 1865 på Kolshaugen under Stiklestad øvre. I
1875 bor hun på Sundbyhammelen hos dattera Gurianna - "spinder og binder", og
bor også der da hun dør i 1888.
Barn etter Johan og Ingeborg:
81 . Tore, f. 1 829 på Halset. Gift første gang i 1 852 med Inger Ellevsdatter, f. 1 827
på Holmenvald, d. 1871 på Sundbyvald. Gift andre gang i 1873 med enke
Beret Marta Johan nesdatter, født i Levanger 1829, enke etter Johannes Pedersen
Fikse, som var bruker på Musem lille søndre 1850-1866. Tore Johansen brukte
Halset som slektsnavn. Etter å ha fått litt privat opplæring, ble han tilsatt som
omgangsskolelærer i Garnes og Sul skolekretser i 1 849 og tok avskjed i 1 859.
Etterpå førte han et omflakkende liv. Han ble husmann på Sundbyhammelen under
Sundby og ferjemann ved Lyng, og siden ferjemann ved Brattøra i Trondheim, før
han utvandret til Amerika i 1 880. I Amerika var han ei tid klokker, og døde der i
1905.
82. Mikal, f. 1832 på Halset, d. 1832 på Halset.
83. Marta, f. 1835 i Tromsdalen. Gift i 1862 med Johannes Eliassen (Elaussen ?)


----
442 H&FLe
----
1837 på Nestvollplass. De var husmannsfolk under Nestvoll i 1865, -75 og
1900. Johannes døde i 1900 og Marta i 1913. De hadde en sønn, Johan
Edvard, f. 1868 på Nestvollvald, d. 1884 på Nestvoll.
84. Mikal, f. 1840 på Solbergsvald, d. 1841 på Solberg.
85. Gurianna, f. 1844 på Solbergsvald. Gift i 1869 med Johannes Pedersen, f.
1845 på Leklemsvald. De ble husmannsfolk på Sundbyhammelen under Sundby,
der Gurianna døde i 1 887. Enkemannen Johannes giftet seg tre ganger til. Hans
andre kone, Karen Arntsdatter, født Levring, og dattera Anna Bergitte fra første
ekteskap omkom under Verdalsraset i 1 893. Mer om Gurianna, Johannes og de
fem barna deres er tatt med under plassen Lillemarka under Marka, hvor Johannes
døde i 1922.
86. Beret Anna, f. 1848 på Musemvald, d. 1849.
Ole Johannessen (1833-) og Pauline Rasmusdatter (1830-)
Ole Johannessen var født i 1833 på Musem lille nordre og var sønn av inderst
Johannes Eriksen og kone Elen Olsdatter Stiklestadenget. (En bror av Johannes, Ole
Eriksen, var bruker på Musem lille nordre). Ole ble gift i 1856 med Pauline
Rasmusdatter, datter av Rasmus Tomassen på Musemsrønningen. De var husmanns
folk på Sveet 1855-57, da Ole kjøpte bruket og var selveier fram til 1870. Deretter
var de husmannsfolk på Stiklestadenget (Sollia) i Leirådalen før de i 1894 emigrerte
til USA.
Barn:
81 . John, f. 1 855 på Musemsvedjan. Gift i 1 876 med Inger Andersdatter Stiklestad,
f. 1 851 på Østnesvald, datter av husmann Anders Olsen og Olava Olsdatter. John
var gårdbruker på Austli i Leirådalen.
82. Rafael, f. 1858 på Musemsvedjan, d. 1865.
83. Martina, f. 1860 på Musemsvedjan, d. 1860.
84. Edvard, f. 1861 på Musemsvedjan. Gift i 1889 med Marta Karoline
Pedersdatter, f. 1 867 i Ytterøy. Edvard var gårdbruker både i Sollia og på Løvstad
og Snausen i Leirådalen. I 1906 emigrerte han til Minneapolis i Minnesota, men
kom tilbake før 1911. De hadde sju barn.
85. Martin, f. 1 864 på Musemsvedjan. Gift i 1 895 med Hanna Hansdatter, f. 1 866
på Ravlovald. Martin tok etternavnet Solli etter farsheimen Sollia i Leirådalen. De
bodde på Valstadmoen i Vinne. Martin Solli var baker, og Solli-folket i Verdal ned
stammer fra ham.
86. Rafael, f. 1866 på Musemsvedjan. Gift i 1890 med Mette Kristoffersdatter
Follovald, f. 1856 på Lunskindvald. De emigrerte til Amerika i 1893.
87. Petrine, f. 1 869 på Musemsvedjan. Andre opplysninger er ikke funnet om henne,
muligens har også hun emigrert?.
88. Oluf, f. 1872 på Lundsvald. Gift i 1892 med Hanna Bemtine Antonsdatter
Valstadvald, f. 1872. Gårdbruker på Reinsberg i Vinne, senere på Ravlo vestre.
De hadde 14 barn.
89. Olme, f. 1 875 på Stiklestadvald. Att. Amerika 1 894.

----
443 H&FLe
----
Bernhardus Jensen (1847-1904) og Ingeborg Olsdatter (1847-1902)
Berhardus Jensen var født i 1847 på Mikvollvald og var sønn av Jens Andorsen og
Beret Pedersdatter. Navnet Bernhardus Jensen finnes ikke i folketellinga i 1865 (muli
gens kan en Bernhard Jonsen, tjenestegutt på Øver-Hofstad være samme person). I
1868 kjøpte han Musemshøa, gnr. 76, bnr. 7 av sin stefar Einar Pedersen Aksnes for
100 spesidaler (se under denne plassen). I 1870 kjøpte han så Musemssvedjan av Ole
Johannessen for 185 spesidaler.
Bernhardus ble i 1874 gift med Ingeborg Olsdatter Sendesvald, f. 1847 på
Storstadvald. Hun var datter av Ole Olsen Storstad og Marta Jakobsdatter, født
Vangstadhaug, som var husmannsfolk på Myrmoen ca. 1850-1880.
Bernhardus og Ingeborg hadde ingen barn, men tok til seg som pleiedatter Anna
Sofia Pedersdatter Ød, f. 1890 i Trångsviken, Sverige. Anna Sofia ble gift med Ole
Andorsen Kjesbu (se under Blæsterbakken/Musemsrønningen) .
Ingeborg døde i 1902 og Bernhardus i 1904 på Musemssvedjan.
Edvard Petersen Flyum (1874-1956) og Hanna Marie Andosdatter
(1879-1970)
Edvard Petersen Flyum overtok som bruker på Musemssvedjan etter Bernhardus
Jensen. Edvard var født i 1874 i Brekken i Ulvilla og var sønn av ugifte foreldre Peter
Olsen Flyumvald og Marta Eriksdatter, f. 1847 på Bjørstadvald. Foreldrene ble sei
nere gift og var først husmannsfolk under Storvuku og seinere brukere på Reitan
østre i Ulvilla.
Familien Flyum på Musemssvedjan: Foran fra venstre: Edvard Flyum, Einar, Hanna, Aslaug og Margof. Bakerst
fra venstre: Inga, Peder og Borghild.


----
444 H&FLe
----
Edvard ble gift i 1901 med Hanna Marie Andosdatter Kjesbu, f. 1879 i Kjesbua.
Hanna var søster av Ole Kjesbu på Musemsrønningen.
Edvard Flyum var skredder ved siden av å være småbruker. Han deltok litt i det
politiske liv og var medlem av herredsstyret i en periode.
1 1933 overlot han bruket til sønnen Peder Flyum.
Edvard og Hanna hadde seks barn:
81. Borghild, f. 1902. Gift i 1923 med Olaf Røseng, f. 1897, gårdbruker på
Røsenget. Borghild døde i 1994 på Verdal- Bo og Helsetun.
82. Peder, f. 1904, d. 1995. Neste bruker.
84. Margot, f. 1907. Gift i 1937 med Ottleif Hatlem, f. 1905, kirketjener og gård
bruker på Hallem østre. Margot døde i 1995 på Verdal Bo- og Helsetun.
86. Einar Hartvik, f. 1916. Gift i 1 933 med Mary Johanne Haugseth, f. 1922 i Egge.
Einar Flyum var veivokter. Bosatt på Steinstad, gnr. 76, bnr. 20 i Leksdalen.
Steinstad ble fradelt Musemshøa i 1948.
Peder Flyum (1904-1995) og Ingrid Pedersdatter (1910-1999)
Peder Flyum var eier av Musemssvedjan fra 1933 til 1990. Gift i 1933 med Ingrid
Pettersen, f. 1910, som var datter av gårdbruker Per Pettersen på Øver-Hofstad. De
hadde tre barn:
overtok gården i 1 990.
Myra (Myrmo)
Hustomta og to dekar jord tilhørte Øver-Musem, de resterende 4-5 dekar tilhørte
Øver-Sende. Dette siste jordstykket hører i dag til Sende lille nordre og blir kalt for
Ola-plassen etter husmannen som bodde her:
Ole Olsen Storstad (1801-1885) og Marta Jakobsdatter (1812-1877)
Ole Olsen Storstad var husmann på plassen fra 1850-1880. Han var født på Storstad
i 1801 og var sønn av inderst Ole Olsen og Mali Jeremiasdatter (Storstadætta). I 1834
ble han gift med Marta Jakobsdatter Vangstadhaug, f. 1812 på Holmlivald. Hun var
datter av Jakob Olsen Holmlivald og Marit Mikkelsdatter. Før de kom til Myrmo
bodde de i mange år på en plass under Storstad, der sju av åtte barn ble født:

 

 

----
445 H&FLe
----
Myra i 1962.
81. Ole, f. 1835 på Storstadvald. Han døde ved ei akeulykke ved Østgrundan i
1858.
82. Marta, f. 1 837 på Storstadvald. I 1 864 gift med Sivert Mikalsen Mønnesvald, f.
1842 på Østgrundvald. (Se under Døljan/Rømo).
83. Jakob, f. 1 839 på Storstadvald. Han utvandret til Amerika i 1 870.
84. Johannes, f. 1842 på Storstadvald.
85. Martin, f. 1844 på Storstadvald. Han flyttet til Finnmark.
86. Ingeborg, f. 1847 på Storstadvald. Gift i 1874 med Bernhardus Jensen
Musemssvedjan, f. 1 847 på Mikvollvald (se under Musemssvedjan).
87. Kristian, f. 1849 på Storstadvald. Utvandret til Amerika.
88. Anna, f. 1 854 på Sendesvald. Anna fikk i 1 883 dattera Olme Marie med Peder
Hansson Finnseter av Alsen socken i Jemtland. Aret etter (1884) tok hun utflytting
til Sverige og giftet seg med barnefaren, hvis rette navn var Per Hansson Ød, f.
1 852 i Hallen. Per Ød var "håstjågare" og skredder. De bodde i Trångsviken og
hadde i 1 890 fem barn:
Cl. Olme Marie, f. 1883.
C 2. Hans Konrad Leonhard, f. 1885 i Alsen.
C 3. Emma Kristina, f. 1 887 i Alsen.
C 4. Olga Matilda, f. 1 889 i Alsen.
C 5. Anna Sofia, f. 1890 i Alsen. Anna Sofia ble gift med Ole Kjesbu på
Musemsrønningen.


----
446 H&FLe
----
Marta døde på Myrmo i 1877 og Ole på Musemssvedjan hos dattera Ingeborg i 1885.
I 1888 ble plassen fradelt Musem og skyldsatt for 1 ort 2 skilling (Ny skyld 47 øre)
og solgt samme år til Johannes Gundbjørnsen Helmo for 250 kroner.
Johannes Gundbjørnsen Myrmo (1850-1945) og "Beret Nilsdatter (1847
1901), 2) Kristiane (Kristianna) Andreasdatter (1863-1950)
Johannes Gundbjørnsen var av Overholmsætta. Han var født i 1850 på Helmovald
av foreldre, husmann Gundbj ørn Johannessen og Ingeborg Arntsdatter.
Johannes var gift to ganger. Første gang i 1877 med Beret Nilsdatter, f. 1847 i
Meråker, og de var inderster på Sende før de kom til Myrmo. Johannes var skoma
ker, og Beret var ei kjent teppeveverske. Hun døde i 1901. Det er fortalt at da Beret
ble lagt i kista, tok Johannes og hakket bar og strødde ned i kista. Han skal ha sagt:
-Det er godt for ho Beret åjå bar i kista.
Johannes ble gift på nytt med Kristiane Andreasdatter Kjæranvald, f. 1863 på
Fætten i Vinne. Hun var datter av husmann Andreas Martin Andreassen Kjæranvald.
Kristiane var da enke etter Johan Magnus Arntsen Kjønstad, f. 1828 på Hernes på
Frosta.
I sitt ekteskap med Beret fikk Johannes sønnen;
81. Georg Johannes, f. 1880. Han døde i 1903, bare 23 år gammel etter at han
utdannet seg som gartner ved Mære landbruksskole.
Den andre kona til Johannes, Kristiane, hadde tre barn før hun ble gift med Johannes:
B2°. Laura Gustava Johnsdatter, f. 1883 på Kjæranvald. (Far John Arntsen Tromsdal).
Laura kom til Brannseggen under Bunes og kalte seg Laura Brannseggen. Gift med
Lars Olsen Tuset.
B3°.Anna Konstanse Akselsdtr, f. 1892 Kjæranvald, d. 1893. Som far var innsatt
maler Aksel Marius Aagaard fra Levanger, men "iflg. Forligelseskommisjonens
udskrift bliver han at udslette som barnefader."
B4'. Konrad Magnussen Myrmo, f. 1895 på Kjæranvald, sønn fra Kristianes første
ekteskap.
Johannes og Kristiane hadde også en fostersønn, Andreas Myrmo, f. 1905 på Bunes.
Mora hans, Mette Mikalsdattter, ble seinere gift med enkemann Anton Vangli (se
Vangli under Karmhus). Andreas Myrmo ble i 1947 ansatt som arkivar ved
Statsarkivet i Trondheim. Han døde i 1968 (se mer om ham på Vangli).
Johannes Myrmo var også kordirigent, og han reiste rundt på gårdene og spilte på
sither, mest religiøse låter.
I 1926 solgte Johannes bruket til stesønnen Konrad Myrmo for 4000 kroner pluss kår
av årlig verdi 100 kroner.

----
447 H&FLe
----
Myrm
Konrad Myrmo (1895-1958) og Signe Margot Sverresdatter (1905-1946)
Signe var født på Hallager i 1907 og var datter av gifte foreldre Sverre Matheus
Hallager og Magdalene Andreasdatter Leinsvald.
Barn:
81. Kåre Johannes, f. 1927, død 1944.
82. Målfrid, f. 1937. Gift med Oddvar Musum, gårdbruker på Binde i Leksdalen.
83. Kolbjørn, f. 1939, død 1987. Gift med Kjellaug Heggås. Kolbjørn Myrmo over-
tok bruket etter faren.


----
448 H&FLe
----
Musemsrønningen (Blæsterbakken)
GNR. 76, BNR. 8.
Plassen er nevnt så tidlig som først på 1700-tallet og ble da kalt for "Blæsterbakken".
Det tyder på at det har vært jernblæster på stedet.
Først fra rundt århundreskiftet 17-1800 får vi litt oversikt over de som har bodd
på plassen.
Tomas Bardosen Lyng (1748-1810) og Karen Eriksdatter (1750-1811)
Tomas var født i 1746 eller 1748. Han var husmann på Lyngsvald og seinere på
Lyngåsen før han kom til Musemsrønningen ca. 1790. I 1771 ble han gift med Karen
Eriksdatter Haugsvald, f. 1750. Etter at de fra 1801 og noen år framover bodde på
en plass under Sende, kom de tilbake til Musemsrønningen og døde der, Tomas i
1810 og Karen året etter. De hadde fem barn:
igens død før den tid
82. Bardo, f. 1775 på Lyngsvald. I 180
re blir han gift med fosterdattera på L
de dattera Agnes mens de bor på H
er han ugift dreng på Hallem sør
ksdatter Lund, f. 1778. I 1803
ilemsvald, men mer om familien veit vi ikke.
han inderst på Karmhus og gift med Ann(
Andersdatter Lund, f. 1780. Erik og Anne ble husmannsfolk på Karmhusvald, se
under Karmhus.
84. Rasmus, f. 1783 på Lyngås. Han ble seinere husmann på Musemsrønninge
85. Maren, f. 1792 på Musemsrønningen, d. 1795.

 


----
449 H&FLe
----
Ole Olsen Levring (1745-1813)
Ole Olsen Levring var husmann på Musemsrønningen fra 1801 og i de åra som
Tomas Bardosen var husmann under Sende. Ole var født i 1745 på Levring og ble i
1782 gift med enke Marit Iversdatter Hallemsstøen, f. 1740 i Austgarden. Marit var
av Garnesætta, og ble i 1766 gift med Tomas Taraldsen Reitan på Hallemsstøa, men
ble enke i 1780. Hun døde allerede i 1790.
1 1796 ble Ole Olsen ansatt som omgangsskolelærer og kalte seg da Ole Olsen
Jermstad, men hadde skiftet etternavn til Levring allerede året etter. Ved folketellinga
i 1801 var han bosatt på Gjermstad som inderst. Etter bispevisitasen i 1809 uttalte
biskop Bugge om ham: "O/e Levring er en aldrende gudfryktig Mand, men har Udet
Anleg".
Ole Olsen Levring fortsatte som lærer til han døde i 1813. 4 De siste årene prakti
serte han trolig i Vuku, for i 1811 er han medunderskriver på et brev til prost Brandt
fra lærere i Vuku om tomt til fastskolen der. Han bodde på Levring ved sin død.
Rasmus Tomassen Musum (1783-1841) og Marta Pedersdatter (1795-)
Rasmus, som var sønn av forannevnte Tomas Bardosen, er nevnt som husmann på
Musemsrønningen i 1815, men har trolig overtatt senest da mora døde i 1811. 1 1819
ble han gift med Marta Pedersdatter Tuset, hun var datter av Peder Andersen
Tusetvald og født i 1793 i Sparbu. Familien flyttet før 1830 til Hjelmsetplass i
Henning, hvor Rasmus døde i 1841. De hadde to barn:
81 . Tomas, f. 1 821 på Musemsrønningen.
82. Pauline, f. 1830 på Hjelmset i Henning. Gift i 1856 med Ole Johannessen, f.
1833 på Musem. Ole og Pauline ble husmannsfolk på Musemssveet (se under
denne plassen).
Svend Pedersen Vinsnes (1807-1892) og Beret Olsdatter (1812-1888)
Svend Pedersen Vinsnes kom fra Singsås til Musemsrønningen i 1842. Både Svend
og kona Beret Olsdatter Buset var født i Singsås i Støren Prestegjeld, han i 1807 og
kona i 1812. Svend tilhørte ei lensmannsslekt i Singsås. Han var en kjempekar både
på vokster og i krefter, og var en uvanlig hag og dugende arbeidskar. Han kunne flere
håndverk og var både børsesmed, hjulmaker, vognmaker og vanlig smed.
Svend og Beret var husmannsfolk på Musemsrønningen i nærmere førti år før de
ga over plassen til sønnen. Beret døde på plassen i 1888 og Svend i 1892.
Barn født etter at de kom til Verdal (om de hadde barn før den tid er ikke
kjent):
81 . Peder, f. 1842 på Musemsrønningen. Han ble neste husmann
Peder Svendsen Musum (1842-1935) og Maria Larsdatter (1835-1925)
Svend Pedersens sønn, Peder Svendsen, overtok som husmann på Musemsrønningen
i 1878. To år tidligere var han blitt gift med Maria Larsdatter Bjartnes, f. 1835 på
Bjartnesvald. Maria var datter av husmann Lars Olsen og Ellen Jakobsdatter.

----
450 H&FLe
----
Peder Svendsen, eller Per "Bakka" som han ble kalt, hadde i likhet med far sin et
godt handlag og var vognmaker og møbelsnekker. Han snekret både senger, bord og
stoler. 1 mange år var han rådsdreng hos Monrad på Ekle.
I 1878 kjøpte Peder plassen med tillegg av en jordteig på 60-70 dekar som ble
kalt Rønningen, og som han dyrka opp. Gården har fått navn etter denne jordteigen.
Peder satte opp nye hus på plassen, først uthus og så stuelån, og han gjorde alt
arbeidet selv.
Peder og Maria hadde ingen barn, med tok til seg som fosterbarn Maria
Martinsdatter Myrvold, f. 1880 på Lyngåsvald. Maria Myrvold var søsterdatter av fos
termora. Hun ble gift med Johannes Eskildsen Musemsaunet (se under denne).
Peder satt som eier på Musemsrønningen helt til 1919 før han solgte til Ole
Andorsen Kjesbu. Peder og Maria flyttet da til fosterdattera på Musemsaunet. 5
Maria døde i 1925 og Peder i 1935.
Ole Andorsen Kjesbu (1891-) og Anna Sofia Pedersdatter Ød (1890-)
Ole Kjesbu var født i Kjesbua i 1891 og var sønn av gårdbruker Andor Hansen
Kjesbu og Ingeborganna Andersdatter. Han ble i 1912 gift med Anna Sofia
Pedersdatter Ød på Musemssvedjan. Hun var født i 1890 i Trang i Alsen i Jemtland.
Foreldrene hennes var "håstjågare" og skredder Per Hansson Ød og kone Anna
Olsdatter Sendesvald, som var datter av Ole Olsen på Myrmo. Anna Sofia, eller Sofie
som hun brukte som fornavn, kom som lita til Bernhardus og Ingeborg Jensen på
Musemssvedjan og ble pleiedatter der. Sivert Mikalsen Døljan (Rømo), som var gift
med ei tante av Sofie, reiste til Trångsviken og besøkte sin svigerinne og tok med seg
Sofie på tilbaketuren. Hun var da så lita at Sivert bar henne under trøya over
Skalstufjellet.
Da pleieforeldrene døde i 1902 og 1904, flyttet Sofie til Sverige, men kom tilba
ke og ble tjener på Karmhus, og der ble hun kjent med Ole Kjesbu.
Ole Kjesbu var eier av Nordbekk under Bunes fra 1912 til han i 1919 solgte denne
gården til broren Arnt Kjesbu for 3500 kroner og flyttet til Musemsrønningen.
Barn:
81. Peder Arnold, f. 1912, d. 2000. Gift med Gudvor Bjartan, f. 1919, d. 2000.
Skogsarbeider og bosatt ved Skjækerfossen. Arnold Kjesbu var i si tid en av de
beste langrennsløperne i Verdal.
82. Annar, f. 1913. Gift med Margot Aksnes. De ble bureisere på AAusemsåsen.
83. Jenny, f. 1915. Gift med Alfred Jensvik. Skilt. Gift Mortensen.
84. Ottar, f. 1918. Gift med Ingeliv Kolås, f. 1925 i Grong. De bodde først i Snåsa,
seinere i Verdal.
85. Håkon, f. 1920. Gift med Gurly Berglund fra Njurunda i Sverige og bosatt der.
86. Orla, f. 1922. Gift med Ottinus Balgård, gårdbruker på Skjørdal vestre.
87. Signe, f. 1924. Gift med John Blybakken, gårdbruker på Blybakken i Vinne.
88. Hilmar, f. 1925. Gift med Margot Olava Hårstad, f. 1933 i Malm, d. 1998.
Neste bruker på Musemsrønningen. Hilmar Kjesbu var som broren Arnold en
meget god langrennsløper.

----
451 H&FLe
----
89. Margot, f. 1928. Gift med Magne Blybakken, skogassistent på Værdalsbruket.
810. Solveig, f. 1930. Gift og bosatt i Alta i Finnmark.
Etter Ole Kjesbu overtok sønnen Hilmar Kjesbu gården.
Nybo
GNR. 76, BNR. 13.
Nybo ble fradelt Musemshøa i 1923. Det var Martin Konrad Gustavsen Musum som
tok unna hustomt og litt jord da han solgte Musumshøa i 1920.
Heimen lå ved dalen rett vest for Myrmoen.
Martin Konrad Gustavsen Musum (1890-1975) og
15 Anne Rebekka Andreasdatter (1870-1940),
2) Frida Hansdatter (1898-1972)
Konrad Musum som han ble kalt, var sønn av
Gustav Karlsen på Musemshøa, og var bruker på
Musemshøa fra 1913 til 1920 og bosatte seg
som nevnt på Nybo da han solgte Musemshøa.
1 1912 ble Konrad gift med Anne Rebekka
Andreasdatter Volden, f. 1870 i Stod. Bryllupet
stod på Musem (Nygården). Men ekteskapet
gikk i oppløsning etter noen år, og Anne kom
til andre folk på kommunens regning. Hun
bodde ei tid på Leirdal, seinere hos Arne og Ella
Tiller på Vannvik under Tiller, hvor hun ble til
hun døde i 1940.
Konrad ble gift på nytt med Frida Hansdatter
Sagmo fra Korsbakken i Henning. Frida var født i
1898 i Lilleenget i Almenningsåsan i Inndalen og var
datter av Hans Peter Haldorsen Sagmo, som ned
stammet fra plassen Sagmoen i "Ratom" i Inndals
allmenningen og Laura Kristina Lauritsdatter, som
Frida og Konrad Musum
som brudepar.
igjen var søsterdatter av Konrads far, Gustav Karlsen. I 1900 var Frida fosterdatter
hos Martin Olsen Skavhaug på Garnesmoen i Inndalen, men flyttet seinere til far sin
som ble gift i Henning og var bruker på Korsbakken.
Konrad Musum og svogeren Karl Kristian Hansen (bror til Frida) satte opp ei spe
siell stue på Nybo. Stua ble kalt for "Hybelen". Den var i to etasjer med ett rom i hver
etasje. I første etasje bodde Konrad og Frida, mens Karl Kristian bodde i etasjen over.
Av husdyr på Nybo fantes ei ku eller to som hadde tilhold i et heller skrøpelig
uthus oppsatt av bare fjøler. I tillegg hadde de noen sauer som "bodde" i et avdelt


----
452 H&FLe
----
rom i stua. Nybo-folket hadde dessuten stor forkjærlighet for hunder og katter. På
det meste hadde de 22 hunder.
Konrad Musum dreiv med forskjellig slags arbeid - skogsarbeid, grøfting, muring
og snekring. Han syslet også med reparasjon av klokker, radioer mv, var ivrig foto
graf og kjøpte seg fotoapparat så tidlig som i 1918. Dessuten var han spillemann og
spilte på sitheret sitt både til underholdning og dans.
Konrad dyrka litt poteter, men rakk ikke alltid å få dem opp av jorda i rett tid. Det
er fortalt at da en mann kom til Nybo en haust etter at frosten hadde satt seg i jorda,
traff han ingen inne i huset. Men plutselig smalt det utafor, og det var Konrad som
holdt på å sprenge opp potetene med dynamitt!
Frida Musum var i til sammen sytten somrer gjeter og setertaus på forskjellige
setervoller på Leksdalsfjellet, m.a. på Skrovesvollen og Dalumsvollen.
Konrad solgte Nybo, først til en omstreifer ved navn Fredriksen. Men naboene
satte seg imot handelen, og den ble omgjort. Jorda på Nybo fall tilbake til
Musemshøa.
Konrad og Frida flyttet fra Nybo til Tømmeråsen, der de bodde i den gamle seter
stua i noen år. Etter siste krig flyttet de til en heim under Ysse der de bodde resten
av livet. Frida døde
i 1972 og Konrad i
1975.
Kristian Han-
sen, som også
bodde på Nybo i
noen år, var broren
til Frida Musum.
Hans fulle navn var
Karl Kristian Han
sen, f. 1896 i All
menningsåsen i
Inndalen, og hadde
samme ugifte forel
dre som Frida.
Kristian ble tidlig
bortsatt til andre
folk, og han vokste
Interiør fra "Hybelen". Fotoet er tatt av Konrad Ml
opp hos Julianna Reitan på Reitaunet i Sjøbygda. Det er fortalt at han var litt av en
tusenkunstner, bl. a. bøssemaker, urmaker og elektriker. Han var også en dyktig snek
ker som bla. laget stoler. På Stiklestad Museum finnes det noen stoler med utskåret
ryggfelt som er laget av ham i slutten av 1950-åra. Ei tid arbeidet han også for E-ver
ket på Steinkjer.
Da Nybo ble solgt, flyttet Kristian tilbake til Reitaunet. Han var ugift.


----
453 H&FLe
----
Musemsåsen
GNR. 76, BNR. 15 OG 16.
Musemsåsen er et bureisingsbruk som ble fradelt Øver-Musum i 1936 og solgt til
Armar Kjesbu.
Bruker fra 1936 -:
Armar Ingolf Olsen Kjesbu (19 13-) og Margot Birgitte Konradsdatter (191 5-)
Armar Ingolf Olsen Kjesbu var født i 1913 på Nordbekk under Bunes og var sønn av
Anna Sofia og Ole Andorsen Kjesbu (se under Musemsrønningen). Han ble gift med
Margot Birgitte Konradsdatter Aksnes, f. 1915, datter av Konrad og Marta Aksnes på
Aksnes øvre.
Barn:
81. Ragnhild, f. 1938 på
Musemsåsen. Gift med
Ottar Nesset
82. Helga, f. 1943 på
Musemsåsen. Gift med
Morten Green på
Sagvolden.
83. Andor, f. 1947 på
Musemsåsen. Gift med
Anne Lise Johansen.
84. Marit, f. 1947 på
Musemsåsen (tvilling
med Andor). Gift med
Odd Gunnar Løseth,
Røra.
Musemsåsen
1962. Foto: Widerøe.
Musem lille søndre (Nygarden)
GNR. 76, BNR. 4.
Musem lille søndre er den andre fjerdeparten av det opprinnelige Musem som ble fra
delt i 1738 og solgt av Arnt Pedersen til Tarald Halvorsen Follostuen for 30 riksdaler.
Ole Taraldsen Musum (1728-1803) og Beret Olsdatter (1750-)
Ole Taraldsen var født i 1728 i Follostua og var sønn av Tarald Halvorsen Follostuen
og kone Lisbet Johnsdatter. Som nevnt foran, kjøpte faren Musem lille søndre i 1738.


----
454 H&FLe
----
Ole Taraldsen var blind da han overtok gården i 1775. Året etter ble han gift med
Beret Olsdatter Auskin, f. ca. 1750. Hun var datter av Ole Hansen Auskinvald i hans
første ekteskap.
Ved skjøte av 15., tinglyst 16. august 1785, solgte Ole Taraldsen gården til Eskild
Bårdsen Karmhus for 260 riksdaler og kår til "sin ennå unge hustru Beret Olsdatter".
Kåret bestod av 4 dekar åker, et utvist jordstykke, kalt Vesterbakken, til 4 lass høy,
samt en annen høyslått like ved Geilvollen på et sted som ble kalt Finnhaugen, "som
og kan opdyrkes til ager, om hun dertil har lyst og evne". (Navnet Finnhaugen kommer
av at det har stått ei finnkoie der en gang i tida). Dessuten skulle Beret ha ved til
behov. For sin egen del inngikk Ole samme dag kontrakt med Bård Olsen Ner-Sende,
som påtok seg å ta ham som "fledjoring" - "formedelst svaghet og skrøbelighed, besyn
derlig fordi jeg er ganske blind, og da min kone saavel som mine andre paarørende arving
er eiformaar at antage mig til sytning". 5 For dette skulle Bård ha de 110 riksdaler som
Ole hadde i behold av salgssummen for gården.
Både Ole og Beret bodde imidlertid på Ner-Sende i 1801, og Ole døde der i 1803.
Ved skjøte av 14. august 1787 solgte Eskild Bårdsen gården for 270 riksdaler til sin
stesønn Anders Eriksen Karmhus.
Anders Eriksen Musum (1754-1813) og Marit Johannesdatter (1761-1819)
Anders Eriksen var født i 1754 i Aust-Hellan og var sønn av Erik Andersen Karmhus
og kone Agnes Larsdatter. I 1787 gift med Marit Johannesdatter Nesset, f.
1761(Slapgårdsætta I). De fikk fire barn:
81 . Ingeborg, f. 1 787. Gift første gang i 18 1 5 med Ole Olsen Vestgård, f. 1 787, d.
1821. Gift andre gang i 1830 med Arnt Mortensen Breding, f. 1806 på
Prestega rdsva ld, Vuku, sønn av Morten Arntsen Mønnes og kone Guru Ellevsdatter
(se Stuskinsætta I). Den første mannen til Ingeborg, Ole Olsen, var bruker i
Vestgarden i Sul. De hadde ingen barn. Den andre ektemannen, Arnt Mortensen,
var bruker på Halsetbakken. En sønn av Ingeborg og Arnt kom til Høylandet som
handsager, han het Martinus og bodde på plassen Hakleppen østre. Martinus var
gift to ganger og hadde i alt fjorten barn. Den kjente skiløperen Pål Tyldum ned
stammer fra ham.
82. Erik, f. 1792. Neste bruker.
83. Agnes, f. 1797, d. 1801.
84. Marta, f. 1 801 . Gift med Ole Eriksen, f. 1 800. Bruker på Musem lille nordre
Etter Anders Eriksens død fikk enka Marit Johannesdatter kgl. bevilling til å sitte i
uskiftet bo og seinere avholde samfrendeskifte. 7 Ved dette ble gården i 1813 overdratt
til sønnen Erik Andersen for 400 riksdaler.
Erik Andersen Musum (1792-1860) og Marta Andersdatter (1789-1863)
Erik Andersen ble i 1817 gift med Marta Andersdatter Kalset, f. 1789 i Sparbu.
Barn:

----
455 H&FLe
----
Engelbrektsson Røst, f. 1 822 i Rødøn i Jemtland. De ble gift i Stiklestad kirke, men
flyttet samme år til Sverige.
Anders Gabrielsen forpaktet i 1835 bort gården for fem år til Nils Olsen Øver-
Hofstad på vilkår at forpakteren skulle svare alle skatter og avgifter. Men denne avta
len må ha blitt forandret, for allerede i 1836 solgte Anders halvparten av eiendom
men til broren Erik Gabrielsen for 100 spesidaler, og i 1837 kjøpte Erik også den
andre halvparten på auksjon for 177 spesidaler 1 ort 16 skilling.
Anders Gabrielsen flyttet til Nordland, muligens til Alstahaug, dit sønnen Gabriel
flyttet i 1843. Han døde som fattiglem på Tjøtta i 1893.
Erik Gabrielsen Musum (1802-1852) og Anne Haldosdatter (1806-)
Erik Gabrielsen ble i 1823 gift med Anne Haldosdatter Fikse, f. 1806 Øver-Sende av
ugifte foreldre Haldor Jakobsen Fikse og Marte Olsdatter Øver-Sende.
Ved skjøte av 29. april, tinglyst 16. august 1843 solgte Erik Gabrielsen gården for
300 spesidaler til Ingebrigt Ellevsen Sende, som kom fra Ner-Sende. Erik og Anne flyt
tet samme år til Alstahaug i Nordland.
Erik Gabrielsen Musum døde i 1852 i Alstahaug. Enka Anne giftet seg på nytt der
oppe med enkemann Per Ingebrigtsen, som da var 60 år. Han var født på Galguften
i Grong.
Ingebrigt Ellevsen solgte gården videre til Johannes Larsen Karmhus for 400 spesi
daler, skjøtet datert 30. september, tinglyst 12. oktober 1848.
Ingebrigt flyttet ut av bygda, se Ner-Sende.
Johannes Larsen Karmhus (1800-) og Marta Eskildsdatter (1798-1883)
Johannes Larsen var født i 1800 på Vinnesvald og var sønn av Lars Nilsen Hofstad og
kone Marit Johnsdatter Karmhus. Foreldrene bodde på Buhaugan under Øver-
Hofstad. I 1823 gift med Marta Eskildsdatter Karmhus, f. 1798 Karmhus, datter av
Eskild Bårdsen Karmhus og kone Beret Larsdatter. Etter at de ble gift, losjerte de først
hos Martas foreldre på Karmhus. I 1828 kjøpte Johannes Røsenget, men solgte det
samme år til Iver Olsen Musum og flyttet til Levanger. Seinere kom han tilbake og
kjøpte Setran, som han hadde til i 1843, kjøpte så Øster- Karmhus i 1845 og kom
derfra til Musem.
Barn:
81 . Lars, f. 1823 på Karmhus. Han reiste i 1851 til Ofoten, der han samme år ble
gift med Ingeborg Andrea Olsdatter (1 8 år).
82. Eskild, f. 1827 på Karmhus, d. 1847.
83. Beret Marta, f. 1829 i Levanger. Gift med Johannes Pedersen Fikse, f. 1820 i
Skogn. Neste bruker.
Musem lille søndre og Musem lille nordre ble skilt i matrikkelen først ved skyld
delingsforretning av 31. januar, avhjemlet 4. februar 1851. Musem lille søndre ble da
skyldsatt for 2 daler 18 skilling, og Musem lille nordre for 1 daler 9 skilling.
454
HEIMER OG FOLK I LEKSDAENL

----
456 H&FLe
----
81. Johannes, f. 1817 på Musem. Gift i 1863 med Hanna Rebekka Haldosdatter
Aksneshaug, f. 1 823. I 1 865 bodde de på plassen Aksnesenget og flyttet i 1 877
til Stod.
82. Anders, f. 1817 på Musem (tvilling med Johannes). Gift i 1847 i Sparbu med
Nikoline Marie Andersdatter Susegg., f. ca. 1 815 i Henning. De bodde noen år
på Flatåsen før de flyttet til Sparbu og ble husmannsfolk på Skeistrøa. Barn:
Cl . Margrete, f. 1 847 på Flatåsen. Gift med Martin Lorntsen, som ble husmann
på Tusetenget.
C 2. Rafael, f. 1 847 (tvilling med Margrete). Han ble husmann på Sørenget under
Bremset i Sparbu, og var gift med Ingeborganna Andreasdatter, f. 1 845 i
Sparbu.
83. Benjamin, f. 1831 på Flatåsen, d. 1846.
Ved moras død i 1819 hadde Erik ennå ikke betalt noe av kjøpesummen for gården,
og etter rekvisisjon av arvingene ble gården utlyst til auksjon, og 8. januar 1820 ble
den solgt til Gabriel Eriksen Holmli for 402 spesidaler.
Erik Andersen havnet deretter som husmann på Flatåsen under Sør-Tuset. Erik
døde på Flatåsen i 1860 og Marta i 1863.
Gabriel Eriksen Holmli (1763-1831) og Marit Andersdatter (1779-1872)
Gabriel Eriksen Holmli og familien hans er omtalt under Øver-Musem, som han
kjøpte i 1802 og først kvittet seg med i 1830.
Ved skjøte av 20. april, tinglyst 16. august 1824 solgte Gabriel Eriksen tredjepar
ten eller 7 mkl av Lille Musem til Ole Eriksen Holmli for 183 spesidaler 1 ort 16 skil
ling. Denne tredjeparten er det nåværende Musem lille nordre.
Da Gabriel i 1830 solgte Øver-Musem og tok kår av gården, beholdt han de 14 mkl
han ennå eide i Lille Musem (altså det nåværende Musem lille søndre) som kårsted.
Ved skifte etter ham i 1831 overtok hans nest eldste sønn Anders Gabrielsen går
den for 260 spesidaler.
Anders Gabrielsen Musum (180 7-) og Lisbet Mortensdatter (1807-1837)
Anders Gabrielsen Musum ble i 1833 gift med Lisbet Mortensdatter Hellån, f. 1807
i Hellån av foreldre Morten Johnsen og kone Magnhild Rasmusdatter.
Barn:
81 . Gabriel, f. 1 833 på Musem. I 1 843 flyttet han til Alstahaug i Nordland sammen
med onkelen Erik Gabrielsen. Men han kom tilbake fra Nordland, og bodde på
Musem østre i 1 865. Han utvandret til Quebec i Canada 1 870 og omkom der
borte ved et ulykkestilfelle mellom 1 870 og 1 873.
82. Martinus, f. 1836, d. 1846. (Lisbet Mortensdatter døde 3. januar 1837, to uker
etter at hun fødte Martinus.)
B 3°. Kari, f. 1 840 på Guddingsvald. Mora var Anne Siversdatter, f. 1 81 2 på Haug,
datter av Siver Sevaldsen Haug og kone Marit Johnsdatter. Kari brukte Oppem
som slektsnavn da hun i 1 887 ble gift med enkemann og kobberslager Pehr
MUSEM
4 5: j ,

----
457 H&FLe
----
Marta Eskildsdatter -Johannes Larsens enke - solgte gården ved skjøte av 9., ting
lyst 10. august 1858, til svigersønnen Johannes Pedersen Fikse for 400 spesidaler pluss
kår. Men han har sikkert overtatt gården før den tid, kanskje allerede rundt 1850.
Johannes Pedersen Fikse (Musum) (1820-1867) og Beret Marta Johannesdatter
(1829-)
Johannes Pedersen var født i 1820 i Skogn og var sønn av Peder Jensen Gilstad og
kone Anne Andersdatter. Foreldrene var fra Skogn, men Peder Jensen forpaktet Fikse
1822-1827.
I 1850 ble Johannes Pedersen gift med Beret Marta Johannesdatter Musum, f.
1829 i Levanger, datter av forrige bruker. Ved giftermålet oppgis Johannes å være
skolelærer, men han kan ikke sees å ha utøvd læreryrket i Verdal.
Barn:
81 . Julianna, f. 1 850 på Musem. Reiste til Duluth, Minnesota, i 1 890.
82. AAartine, f. 1 853 på Musem. Gift i 1 880 med handverksfurer Oluf Svendsen, f.
1 854 på Nessvald. De bodde i Sørgata (seinere omdøpt til Vektergata) på
Verda Isøra.
84. Elen Katrine, f. 1855. Gift i 1878 med Anneus Jakobsen Balgård, f. 1859 på
Bollgarden. De reiste i 1 884 til USA og slo seg ned i Duluth, Minnesota.
83. Petrine, f. 1 858 på Musem, død samme år.
85. Hans Petter, f. 1 859. Han reiste også i 1884 til Duluth, Minnesota.
86. Berntine, f. 1862. Reiste til USA i 1882.
87. Jokumina (Mina), f. 1 865. Reiste til USA i 1882.
88. John Martin, f. 1 868 på Hofstad. Reiste til USA (Duluth) i 1 891 . Der borte kalte
han seg John Nornborg og arbeidet som maler. Han var også redaktør for
Trønderlagets årbok som kom ut i Duluth.
Johannes Pedersen klarte ikke forpliktelsene, og gården ble solgt ved auksjon for 600
spesidaler til Even Evensen Skei, som fikk skjøte 10., tinglyst 15. september 1866.
Johannes Pedersen kjøpte Musemshøa i 1865, men solgte denne gården etter kort tid
og flyttet til Øver-Hofstad, hvor han losjerte til han døde i 1867.
Enka Beret Marta ble gift på nytt i 1873 med enkemann Tore Johansen Halset, f.
1829 på Halsetvald. Han var sønn av husmann Johan Taraldsen på Musemssvedjan.
Med ham fikk Beret Marta samme år sønnen Ingvald. Tore Halset, som da var hus
mann på Sundbyhammelen og ferjemann ved Lyng, hadde vært omgangsskolelærer
ved Garnes og Sul skolekretser 1849-1859. Seinere ble han ferjemann på Brattøra i
Trondheim, før han i 1880 reiste til USA. Beret Marta og sønnen Ingvald fulgte etter
i 1882, og de slo seg ned i Duluth i Minnesota.
Heller ikke den nye eieren, Even Evensen Skei, maktet å beholde gården i lang tid,
og Lars Olsen Bjartnes (som hadde skadesløsbrev i gården for 100 spdl) overdrog ved
kjøpekontrakt av 25. mars, tinglyst 20. april 1871, gården til Anneus Kristian
Aagaard på Hallem vestre for 500 spesidaler.

----
458 H&FLe
----
Musem lille søndre ble nå drevet som underbruk under Hallem vestre til i 1878,
da Aagaard solgte den ved auksjon til Mikal Hansen, som fikk skjøte den 12. april
1878. Kjøpesummen var 3000 kroner.
Mikal Hansen Musum (1850-) og Mette Johannesdatter (1850 -)
Mikal Hansen var født i 1850 på Fossnesset og var sønn av Hans Johnsen Fossnesset
og kone Marit Arntsdatter. I 1876 gift med Mette Johannesdatter Snausen, f. 1850,
datter av Johannes Snausen og kone Karen Karlsdatter Leråstuen.
Barn:
81 . Karen, f. 1 876 på Snausen. Reiste til USA 1 880.
82. Marie, f. 1 878 på Musem. Reiste til USA 1 880.
83. Julie, f. 1 879 på Musem. Reiste til USA 1 880.
Mikal Hansen overdrog gården allerede ved skjøte datert 21. juli 1880, tinglyst 17.
august 1881, til Peder Larsen By fra Inderøy for 3000 kroner.
Mikal Hansen og familien reiste til USA, hvor de slo seg ned på Campbell-prærien
i Minnesota.
Peder Larsen By (1838-) og Serine Jensdatter (1838-)
Peder Larsen var født i 1838 i Inderøy. Gift i Inderøy i 1877 med Serine Jensdatter
Herstad, f. 1838 i Inderøy. Ekteskapet var barnløst, men Serine hadde en sønn før de
ble gift:
Bl 0 . John Gustav Martinussen Herstad, f. 1862 i Inderøy. Faren var gårdbruker
Martinus Steffensen.
Peder Larsen solgte gården ca. 1890 til stesønnen John Herstad uten tinglyst hjemmel.
Peder og kona Serine flyttet til Vistaunet i Inderøy i 1900.
John Gustav Martinussen Herstad (1862-) og Jonetta Petersdatter (1862-1939)
John Herstad ble i 1888 gift med Jonetta Petersdatter Karmhus, f. 1862 på Karmhus,
datter av Peter Halvorsen Karmhus og kone Sirianna Jakobsdatter.
Barn:
81. Sofie, f. 1890 på Musem. Gift med Bjarne Olai Sefaniassen Kvamme, f. 1898
på Kvammet. Bosatt på Kvammet vestre.
82. Peter Marius, f. 1892.
83. Peder Severin, f. 1893.
84. Klara Emilie, f. 1 895. Gift med Einar Berntsen Kvamme, gårdbruker på Kvammet.
85. Jørgen Julius, f. 1 898 på Musem.
86. Ole, f. 1900 i Inderøy. Gift med Inga Kaspersdatter Ravnskar, f. 1897 i Rødøy.
De bodde på først på Valborg og seinere på Sørberg under Berg i Vinne.

----
459 H&FLe
----
John Herstad hadde som gift mann også to barn med Ingeborg Ingebrigtsdatter på
Vester-Musem:
B 7°. Emma Ingvarda, f. 1 894 på Musem, d. 1 961 . Emma Musum var ugift. Hun kom
i ung alder til Kulstad i Vuku og tjente og bodde der. Hun var også setertaus på
Vukuvollen i tretti somrer.
BB°. Ella Sofie, f. 1 899 på Musem. Ella Musum var også ugift. Hun reiste mye rundt
på gårdsarbeid og var bl. a. hos John Myhr på Skjærset, hos Anton Myhr på
Fleskhus, og på prestegården i Stod var hun i sju år. Hun arbeidet også i kantina
på Rinnleiret og hos Anna Vold i Levanger. Til slutt kom hun til gården Jørås i Skogn
der hun tjente i mange år. Hun døde i 1983.
Familien Herstad flyttet i 1899 til Vistaunet i Inderøy. Denne Musemsgården lå så
übebodd i noen år inntil Ole Nilsen Sandvik kjøpte den i 1905 for 3500 kroner.
Skjøtet ble utstedt av Peder Larsen By.
Ole Nilsen Musum (1880-) og Olme Johnsdatter (1885-)
Ole Nilsen var født i 1880 på Vistvald (Sandvik) og var sønn av husmann Nils Even
sen Sandvik, f. 1838, og Nikoline Einersdatter, f. 1839 i Sparbu. Musumnavnet tok
Ole etter at han kom til Musem. Han ble i 1905 gift med Olme Johnsdatter Hofstad
sve, f. 1885, datter av John Pedersen på Sagmesterplassen under Ner-Hofstad.
Mer om Ole Nilsen og familien er å finne under Moan under Øver-Sende. Han flyt
tet nemlig dit etter at han hadde solgt Musem i 1913 til Anton Aksnes for 7750 kroner.
Anton Aksnes solgte gården straks etter videre til Martinus Solberg, som igjen solgte
den samme år til John Frøset.
John Tørrissen Frøseth (1873-1961) og Olme Kristiansdatter (1879-1919)
John Frøseth var født i 1873 i Inderøy. Han og familien bodde i Steinkjer før de flyt
tet til Musem lille søndre rundt 1914. I 1901 var han blitt gift med Olme
Kristiansdatter Finstad, f. 1879 i Ogndalen. Olme var datter av kona til Andreas
Finstad på Nord-Fikse. John Frøset var også tømmermann og snekker. Han ble enke
mann i 1919, da kona Olme døde på barselseng etter å ha født deres niende barn.
John Frøset hadde gården til 1919, da han solgte til Sigurd Martinussen Elverum
for 18250 kroner. I 1920 kjøpte han Musemshøa, og mer om John Frøset og famili
en er oppført under denne gården.
Sigurd Elverum ble heller ikke lenge på Musem, for ved skjøte tinglyst 3. mai 1920
solgte han gården til Anton Musum for 10500 kroner. Stua fulgte ikke med i hande
len, og den ble seinere revet ned og fraktet til Mo nordre og satt opp på nytt der.
Anton Musum dreiv gården som underbruk under sin gård, Musem lille nordre, fram
til 1932, da den gikk for tvangsauksjon, og Helge Halvorsen Lund fikk auksjonsskjø
te på den for 5500 kroner.

----
460 H&FLe
----
Helge Halvorsen Lund (1900-1986) og Anna Johannesdatter (1904-1976)
Helge Lund var født på Buhaugan under Ner-Hofstad i 1900 av foreldre Halvor
Andersen Hofstad og kone Ingeborg Anna Olsdatter. Han tok navnet Lund etter at
han i ung alder, sammen med mora og de andre søskena, flyttet fra Buhaugan til
Lund og losjerte der. Helge var tjener på Lund i mange år, først hos Anders Lund og
seinere hos enka Lovise Lund. Han ble i 1932 gift med Anna Johannesdatter Musum,
f. 1904 på Musemsaunet, datter av Johannes Eskildsen Musum og kone Beret Marie
Martinsdatter på Musemsaunet.
Barn:
B
lille nordre
Musem lille nordre er den tredjeparten av Musem lille som Gabriel Eriksen i 1824
solgte til Ole Holmli for 183 spesidaler 1 ort 16 skilling.
I handelen var husbygningene på gården inkludert. Utskifting med hensyn til inn
mark og skog foregikk ved delingsforretning 20. april samme år.
954.

 

 

----
461 H&FLe
----
Ole Eriksen Musum (1800-1871) og Marta Andersdatter (1801-1885)
Ole Eriksen var født i 1800 på Trøgstadvald av foreldre Erik Johansen Trøgstadvald
og kone Kirsti Olsdatter. Foreldrene bodde i 1815 på Stuskinsvald. Gift i 1823 med
Marta Andersdatter, f. 1801 på Musem li
kone Marit Johannesdatter. De bodde på Di
datter av Anders Eriksen Musum og
vald i Vuku før de kom til Musem lille
le.
:1a
nordre i 1823
Barn
846
I
x
Abn
ksnes, søn
k
k nn KVnkp


----
462 H&FLe
----
82. Anders, f. 1 828 på Musem. Neste bruker.
83. Kirsti, f. 1838, d. 191 1 ugift. Kirsti var tjener på Bunes i mange år og ble kalt
Kirsti Bunes.
84. Ellev, f. 1 847 på Musem. Han flyttet til Hammerfest, hvor han arbeidet som snek
kermester. I 1 875 gift i Kåfjord med Anna Katrine Vi I hel mi ne Pedersdatter
Purainen, f. 1 849. De hadde fire barn, som alle utvandret til USA. Ellev Olsen reis
te også dit i 1913, etter at han var blitt enkemann.
Ole Eriksen døde i 1871, og på skiftet etter ham fikk sønnen Anders Olsen skjøte på
gården for 300 spesidaler pluss kår til mora. Anders overtok imidlertid gården før
den tid, for han benevnes som selveier allerede i 1865.
Marta Andersdatter døde som kårenke på gården i 1885.
Anders Olsen Musum (1828-1893) og Abelona Jakobsdatter (1834-1916)
Anders Olsen dreiv i unge år med lofotfiske. Etter at han var kommet heim fra lofot
fisket et år, forsvant han plutselig, og ingen visste hvor det hadde blitt av ham. Men
etter en tre ukers tid kom han tilbake. Det viste seg at han hadde tatt båten, som han
hadde liggende ved sjøen på Verdalsøra, og rodd helt opp til Dønna på Helgeland,
giftet seg og kom så roende tilbake med kona! Kona var Abelona Jakobsdatter, f. 1834
i Nesna, og det hører med til historien at hun aldri seinere kom til å besøke barn
domsheimen sin. Hun døde som kårenke på Musem i 1916.
Barn:
81 . Dortea Margrete, f. 1 860 på Musem. Hun reiste til Sverige og tok seg arbeid der,
og døde i Stugun i 1 886, ugift. Faren gikk til Sverige for å hente eiendelene hen
nes. Men han fikk ikke alt med seg i ei bør, slik at han måtte gå et stykke på vei
med noe og gikk så tilbake og hentet resten, og slik holdt han på hele veien til
han var heime på Musem.
82. Anton, f. 1870. Neste bruker.
83. Julie, f. 1875. Julie var ugift. Hun var tjener på Holmsveet og seinere på Lein.
Dessuten var hun setertaus på Kolstadvollen i tolv somrer, på Harbakvollen fem
somrer, på Eklesvollen en sommer, på Yssevollen ti somrer og på østre Juldalsvollen
i to somrer. Til sammen tretti somrer. Hun døde i 1959.
Etter Anders Olsens død i 1893 overtok sønnen Anton Musum gården.
Anton Andersen Musum (1870-1945) og Jonetta Olsdatter (1874-1967)
Anton Musum ble i 1896 gift med Jonetta Olsdatter Sende lille, f. 1874. Hun var dat
ter av Ole Bastiansen Sende og kone Sirianna Torkildsdatter.
Anton Musum arbeidet med husbygging/tømring, og sammen med sønnene satte
han opp mange hus i bygda. Jonetta var gjeter på Landfallvollen i to somrer og seter
taus på Karmhusvollen i tretten somrer.
Barn:

----
463 H&FLe
----
Bl
Olga Augusta Henriksdatter, f. 1 895 på Sende. Jonettas datter før ekteskapet.
Faren var Henrik Johannessen Sende. Gift med Jakob Antonsen Kvernmo, f. 1 897,
gårdbruker på Øvrum under Skjørdal.
B 2
Anders, f. 1898 på Musem. Gift med Lydia Johnsdatter Kristiansen, f. 1898.
Anders ble bureiser på Myrås under Sende.
Arne, f. 1900. Ugift. Neste bruker. D. 1990.
-
M
Ole, f. 1 903. Ugift. Ole bodde heime og arbeidet med gårdsarbeid, snekring og
saging. D. 1972.
85. Johanne, f. 1906. Gift med
John Austmo.
86. Arthur, f. 1909. Gift med Ingrid
Vanvik. De ble bureisere på
Bergan under Musem.
87. Gusta, f. 191 1. Gift med Lud
vig Marken, gårdbruker i Mar
ka nordre.
88. Emma, f. 1915. Ugift. Emma
var heime og stod for husarbei-
det for de ugifte brødrene sine
på Musem. Dessuten var hun
på Karmhusvollen i tjueto som-
rer, derav som gjeter i fire,
underbudeie i ni og setertaus
somrer.
89. Øivind, f. 1917. Ugift. Bodde
heime og arbeidet med saging
og snekring. D. 1992.
Bl O.Oskar, f. 1923. Ugift. D
1996.
Ved skjøte datert i 1942 solgte Anton
Musum gården til sønnen Arne
Musum for 7000 kroner pluss kår.
Anton og Jonetti
på Mus<
Arne Musum, som var ugift,
arbeidet i unge år som bygningsmann sammen med faren. Etter at han overtok går
den, dreiv han den med god hjelp av sine heimeværende søsken helt fram til sine
gamle dager.
Etter at Arne Musum døde, ble Musem lille nordre nedlagt som eget bruk. Jorda
ble kjøpt og lagt til naboeiendommen Bergan som tilleggsjord.


----
464 H&FLe
----
Bergan
GNR. 76, BNR. 18.
Bergan ble fradelt skog
stykket Musemsåsen bnr.
11 i 1938 og av AS
Steinkjer Dampsag og
Høvleri solgt til Arthur
Musum. Seinere kjøpte
han hele skogstykket
bnr. 11 og la det til dette
bruket. Skogstykket
hørte opprinnelig til
Musem nedre.
Bruker fra 1938: Berqan i 1962
Arthur Antonsen Musum (1909-) og Ingrid Johanne Johannesdatter (19 16-)
Arthur Musum var født i 1909 på Musem og var sønn av gårdbruker Anton
Anderssen Musum og kone Jonetta Olsdatter. Gift med Ingrid Johanne Johannes
datter Vandvik, f. 1916 på Vandvik. Hun var datter av gårdbruker Johannes
Anderssen Vandvik på Sende vestre.
Barn:
81 . Astrid, f. 1947 på Bergan. Gift
Einar Olav Gre
946.
Pleiebar
82. Svein Jarle Kjelvik, f. 1936. Gift med Astrid Ingeborg Støa, f. 1945.
83. Reidar Kjelvik, f. 1938. Gift med Inger Mathisen, f. 1934, fra Hammerfest. Ba
Kjelvikkarene dreiv tømmerhogging i Lierne i mange år.

 

----
465 H&FLe
----
NOTER
1 . Trond Okkenhaug: Per Svedjan. Verdal Historielags Årbok 1996.
2. Kjent som "Ola Ølmenninga". Ragnhild og Ole bodde på Almenningsplassen i Tromsdalen fra 1861 til
1885.
3. Hansjøsås : Hammeln. Verdal Historielags Årbok 1986, s. 189 ff.
4. Verdalsboka, bd. HA, s. 231.
5. Se Verdal Historielags Årbok 1952, s. 73: "Han Per Bakka", av lærer Anders Musum.
6. Fledforing = Fletføring: Betegnelse på en person som stilte seg under en annens beskyttelse. Den fletførte ble
umyndiggjort. (Kilde: Norsk Historisk Leksikon).
7. Samfrendeskifte - i dansk-norsk rettsspråk betyr det arveskifte foretatt av samfrender - felles slektninger. Etter
loven skulle samfrendene forestå skifte når det var uenighet mellom søsken om arven, eller når gjenlevende
ektefelle ønsket å sitte med den gården han/hun hadde ført inn i ekteskapet mot å løse ut barna. Arveloven
av 3 1 . juli 1 854 opphevet samfrendeskifte. (Kilde: Norsk Historisk Leksikon).

----
466
----

----
467 H&FLe
----
SENDE
Selepinne. Tegning: Steinar Berg.

 

----
468 H&FLe
----
i 7/
♦ U/o v
I
y
s
/
\ N
Srø
/
4*T
•i
m PÆJ
x
\
)-
f
i
>C
/
/
A
\ K <
u\ t
iU\/
\
/
o<
/ AJ
< / /
j/l y'
A
\
V
■V
v -
\

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


----
469 H&FLe
----
SENDE
GNR. 77 OG 78
Sende var to gårder allerede i middelalderen - Ner-Sende og Øver-Sende.
Ner-Sende (Sende nedre)
GNR. 77.
Ner-Sende hørte under Bakke klosters gods, som ble beslaglagt av Kronen ved refor
masjonen.
Bakke klosters gods ble seinere justisråd Åge Rasmussen Hagens eiendom, og han
solgte i 1748 Ner-Sende til oppsitteren Ole Pedersen, og siden har gården vært eid
av brukerne.
Brukere fra 1759:
Bård Olsen Sende (1725-1811) og Beret Bårdsdatter (1743-1825)
Bård Olsen var født i 1725 på Ner-Sende av foreldre Ole Pedersen Sende og hans
andre kone Ingeborg Bårdsdatter. I 1766 gift med Beret Bårdsdatter Hofstad, f. 1743
av foreldre Bård Pedersen Hofstad og kone Marit Torsdatter. Beret var søster til Eskild
Bårdsen Karmhus.
Barn:
Bård Olsen overtok gården etter faren i 1759 for 200 rdl, og hadde den helt til 1811,
da han overdrog den til svigersønnen Gunder Olsen Tiller for 600 riksdaler.
Gunder Olsen Sende (1762-1848) og Ingeborg Bårdsdatter (1768-1850)
Gunder Olsen var født i 1762 på Tiller av foreldre Ole Tomassen Skrove og kone
Beret Andersdatter Fikse (Fikseætta). Gift i 1790 med Ingeborg Bårdsdatter Ner-
Sende, f. 1768.
Barn:


----
470 H&FLe
----
81 . Ole, f. 1792 på Ner-Sende. Gift i 1 826 med Beret Olsdatter Vangstad, f. 1 800
i Hellån. Ole Gundersen forpaktet i 1841 et stykke av gården som ble kalt
"Nilsstuplassen" og døde der i 1 859. Beret døde på Aksnes i 1 894.
82. Bård, f. 1794 på Ner-Sende. Neste bruker.
83. Beret, f. 1795 på Ner-Sende. Gift i 1815 med Sivert Sivertsen Skrove, f. 1789
på Skrove, død på Kråg i 1822 (drukna da han på en flåte satte over en dam
dannet av et ras i Follobekken). Gift for andre gang i 1823 med Lars Andersen
Bunes, f. 1797 på Lund, d. 1845 på Fikse. Gift for tredje gang i 1846 med
Johannes Andersen Fåren, f. 1 815, d. 1 853 på Fikse. (Se nærmere om Beret og
hennes to siste ektemenn under Nord-Fikse).
Gunder Olsen overdrog ved skjøte av 7. februar 1826 gården til sin nest eldste sønn
Bård Gundersen for 900 spesidaler pluss kår. Gunder døde som kårmann på Ner-
Sende i 1848 og Ingeborg to år seinere.
Bård Gundersen Sende (1794-1841) og Magnhild Andersdatter (1800-1845)
Bård Gundersen ble i 1822 gift med Magnhild Andersdatter Skrove, f. 1800 på
Skrove. Hun var datter av Anders Johannessen Skrove nedre og hans andre kone
Marit Gundbjørnsdatter.
Barn:
81 . Gunder, f. 1 823 på Ner-Sende. Han var på Hestegrei i 1 848, men hvor det ble
av ham siden, er ikke kjent.
82. Marta, f. 1 824 på Ner-Sende. Gift i 1 848 med Peder Olsen Landfald, f. 1 828
på Landfall, sønn av Ole Pedersen Landfald og kone Beret Andersdatter. De ble
gårdbrukere på Landfall.
83. Anders, f. 1 825 på Ner-Sende. Han flyttet til Kvæfjord i Troms i 1 846.
84. Ingeborg, f. 1 827 på Ner-Sende. Gift i 1 854 med Peter Olaus Arntsen Sende,
f. 1 830 på Moan under Sende, sønn av husmann Arnt Pedersen Sende og kone
Beret Efastdatter. De var husmannsfolk på Moan.
85. Beret, f. 1 829 på Ner-Sende. Hun tjente på Hestegrei da hun i 1 857 ble gift med
Sivert Sivertsen Reitan, f. 1828 på Holmlivald, sønn av Sivert Sevaldsen Holmli
og kone Sigrid Larsdatter. De utvandret til USA i 1 886.
86. Kjersti, f. 1830 på Ner-Sende. Gift i 1861 med Johannes Ingebrigtsen Bergs
fætten, f. 1 839 på Bergsvald, sønn av husmann Ingebrigt Jørgensen og kone
Ingeborg Anna Andersdatter. I 1 865 losjerte de på Bergsfætten og de var hus
mannsfolk der i 1875 og framover til Johannes døde i 1891. Kjersti døde i
1910.
87. Birgitte, f. 1830 på Ner-Sende (tvilling med Kjersti). Gift i 1854 med Erik
Tomassen Midtholmen, f. 1829 i Midtholmen, sønn av husmann Tomas
Guttormsen Midtholmsvald (Arstadhelden) og kone Ingeborg Eriksdatter. Birgitte
døde på Arstadhelden bare tre måneder etter bryllupet. Erik Tomassen ble i 1 860
gift på nytt med Kristiane Andersdatter Rødsvald, f. 1 826 på Prestegårds
vald.

----
471 H&FLe
----
88. Magnhild, f. 1833 på Ner-Sende. Gift i 1856 med Halvor Jonassen Skrove
(Persveet), f. 1833 på Skrove, sønn av Jonas Tørrissen Skrove og kone Marta
Sørensdatter. Gårdbruker på Skrove øvre vestre.
89. Anne, f. 1 834 på Ner-Sende. Gift i 1 859 med Mika! Olsen Leinsvald, f. 1 839
på Leinsvaldet og sønn av husmann Ole Ellevsen Leinsvaldet og kone Maren
Arntsdatter. De flyttet til Levanger landsogn og var husmannsfolk på
Salthammersvedjan i 1 865 og på Mulevald i 1 875.
810. Boletta, f. 1 834 på Ner-Sende (tvilling med Anne), d. 1 834.
Bl 1. Boletta, f. 1836 på Ner-Sende. Gift i 1866 med enkemann Gundbjørn Larsen
Akerhus, f. 1815 på Kolstad, foreldre Lars Hansen Kolstad og kone Ingeborg
Torkilsdatter. De var husmannsfolk på Åkerhusvald.
81 2. Peder, f. 1840 på Skrove. Gift i 1862 med Beret Olsdatter Landfald, f. 1835.
Peder var gårdbruker på Bjørkenget før de utvandret til USA i 1 882.
Bård Gundersen klarte ikke forpliktelsene på Ner-Sende, og en av panthaverne i går
den, Trondhjems Sparebank, lot gården selges på auksjon og slo den til seg for 400
spesidaler, skjøte datert 5. mars, tinglyst 9. april 1840. Samme dato skjøtet banken
gården til Ingebrigt Ellevsen Bakken fra Støren og Tore Bersvendsen Rønning fra Singsås
for 1140 spesidaler. Kjøperne delte gården mellom seg.
Bård Gundersen og familien flyttet til Skrove, hvor Bård døde i 1841. Etterpå
kjøpte enka Magnhild gården Rognhaugen, og hun døde der i 1845.
Tore Bersvendsen Rønning (1796-1846) og Gollaug Hansdatter (1804-)
Tore Bersvendsen Rønning var født i 1796 i Budal. Kona Gollaug var født i 1804, tro
lig i Singsås. De kom flyttende med seks barn fra Holtålen til Ner-Sende i juni 1840.
Barn:
81. Barbro, f. 1825 i Singsås.
82. Ingeborg, f. 1827 i Singsås.
83. Bersvend, f. 1829 i Singsås.
84. Anna, f. 1 833 i Singsås.
85. Hans, f. 1835 i Singsås.
86. Nils, f. 1838 i Singsås.
87. Johannes, f. 1 840 på Ner-Sende.
88. Peter, f. 1842 på Ner-Sende.
Tore Bersvendsen skjøtet 16. mai, tinglyst 10. oktober 1844 sin halvpart av gården
til Ingebrigt Ellevsen, som dermed ble eier av hele gården. Tore og familien flyttet til
Buran i Frol, der han døde i 1846. Enka og barna flyttet da tilbake til Singsås.
Ingebrigt Ellevsen Bakken (1802-) og Guri Larsdatter (1796-1842)
Ingebrigt Ellevsen var født i 1802 på Støren. Kona, Guru Larsdatter, var født i 1796
i Budal. Ingebrigt kom med familien til Verdal i 1839 og bodde på Holmli før de kom
til Ner-Sende.

----
472 H&FLe
----
Barn:
81 . Gunhild, f. 1 825 i Budd. Gift med Anders Svendsen Svardal. De ble husmanns-
folk på Nordsveet under Husby i Åsen.
82. Ellev, f. 1826 i Budal.
83. Kirsti, f. 1830 i Budal.
84. Lars, f. 1834 i Budal.
85. Johan, f. 1839 i Støren, d. 1840 på Holmli.
Kona Guri Larsdatter døde i 1842, og ved skiftet etter henne viste passiva i boet seg
å være 1306 spesidaler 4 ort 22 skilling, deriblant en obligasjon til Jelstrup på 1230
spesidaler, slik at hele beholdningen ble 24 spesidaler 1 ort 16 skilling. Gården ble
utlagt til Jelstrup.
Ingebrigt Ellevsen kjøpte Musem lille søndre i 1843, men i 1844 flyttet han og tre
av barna til Holtålen i Sør-Trøndelag.
Ner-Sende ble nå kjøpt av John Pedersen Mikvoll, som fikk skjøte av Ingebrigt
Ellevsen 14. august 1844.
John Petersen Mikvoll (1784-1875) og Karen Malene Hansdatter
(1804-1872)
John Petersen var født i 1784 og var sønn av Peter Olsen Fisknes, bruker på Minsås,
og kone Lisbet Olsdatter. I 1813 gift med Elen Katarine Olsdatter Trones, f. 1789 på
Mikvoll. Hun var datter av vaktmester Ole Andersen Trones, som overtok Mikvoll i
1775, og kone Karen Andersdatter.
Elen Katarine døde på Mikvoll i 1822, og i 1824 ble John Petersen gift på nytt
med Karen Malene Hansdatter Borgen, f. 1804 på Borgen. Karen var datter av Hans
Jensen Pentz og kone Karen Olsdatter.
John Petersen var bruker på Mikvoll store fra 1813 og til han kom til Ner-Sende,
og de fleste av etterkommerne hans er omtalt der. To av døtrene ble etter tur gift med
Johannes Pedersen Skrove på Sende nedre nordre, og sønnen Johannes ble neste bru
ker på Ner-Sende.
John Petersen Mikvoll hadde gården til 1854. Da overtok sønnen Johannes Johnsen
og svigersønnen Johannes Pedersen Skrove den i fellesskap, men et års tid etterpå skif
tet de ut ved delings- og skyldsettingsforretning av 13-14. juni, avhjemlet 14. august
1855, og hver part ble skyldsatt for 5 daler 23 skilling.
John Petersen utstedte så den 14., tinglyst 15. august 1855, skjøter for 650 spe
sidaler for hver og kår av begge parter. Johannes Johnsen fikk Ner-Sende- også kalt
Vollåkeren. Johannes Pedersen fikk Sende nedre nordre, oftest kalt Metti-Sende.

----
473 H&FLe
----
Husmannsplasser og fradelte bruk under Ner-Sende:
Nilsstua (Vester-Sende)
GNR. 77, BNR. 5.
Det var to Nilsstu-plasser under Ner-Sende. Plassene lå på hver sin side av en bekk.
Denne plassen er ganske sikkert oppkalt etter en Nils Olsen Sendesvald som er nevnt
på plassen i 1719.
Lars Johnsen (1737-1820?) og 1} Anne Jørgensdatter (1746-1785), 2) Gollaug
Pedersdatter (1736-1818)
Lars Johnsen kalte seg Rosvoll da han i 1769 ble gift med Anne Jørgensdatter Øren,
f. ca. 1746. Først på 1770-tallet var han husmann under Kjæran, og han kom muli
gens derfra til Nilsstua rundt
1780. I 1785 ble han enke
mann, og han giftet seg på nytt
året etter med Gollaug
Pedersdatter Hage, f. ca. 1736.
Han ble enkemann for andre
gang i 1818. Når Lars døde, er
uvisst, men det kan være han
som døde som legdslem på
Gjermstad i 1820.
I sitt første ekteskap (med
Anne Jørgensdatter) hadde
Lars Johnsen tre barn:
Vester-Sende (Nils-stua). På bakken foran husene ser vi tøy som er
laqt ut til bleikinq.
81 . Anne, f. 1770 på Rosvoll. Trolig død før 1773 etter som det neste barnet har fått
samme navn.
82. Anne, f. 1773 på Kjæranvald.
83. John, f. 1 775 på Kjæran. John ble konfirmert fra Sendesvald i 1 791 , og i 1 801
var han tjener i Vestgrundan. 11816 gift med Marit Ellevsdatter Skjørdal, og det
ser ut til at de har bodd i Nilsstua i noen år, for to av de tre barna deres ble født
der. Hvor det ble av dem siden, er ikke kjent. En sønn, Lars Johnsen, f. 1 821 , fikk
i 1 849 utreiseattest til Overhalla, derfra flyttet han til Skogn, der han ble gift med
Ingeborg Anna Olsdafter, f. 1823 i Alstadhaug, Skogn. Lars ble gårdbruker på
Voldhaugen i Skogn og kalte seg Lars Voldhaugen.
Peder Pedersen Sende (1794-1872) og Beret Olsdatter (1797-)
Peder Pedersen var husmann i Nilsstua fra 1824 til ca. 1841. Han var født i 1794 på
Hallemsvald av foreldre Peder Pedersen Hallemsvaldet og hans andre kone Maria


----
474 H&FLe
----
Olsdatter Tiller (se Gjermstadætta). Peder ble gift i 1819 med Beret Olsdatter
Trøgstad, f. 1797 på Trøgstad lille.
Peder og Beret flyttet fra plassen i 1841. Hvor de gjorde av seg i første omgang er
uvisst, men trolig er det Peder som er husmann uten jord på Mønnesmoen i 1865,
og han døde som inderst på Jøsås i 1872. Når Beret døde, er ikke kjent, men det kan
være hun som er død som husmannskone på Hofstadvald i 1853.
Barn:
81 . Marie, f. 18 1 9på Trøgstad, d. 1 842 på Lyng?
82. Karen Anna, f. 1822 på Leinsvald.
83. Pauline, f. 1824 på Ner-Sendesvald. Gift med Peter Simonsen, f. 1819 i Bodø.
De bodde i Vågen (Vågan i Nordland?) før vi i 1 863 finner dem som inderster
på Holme, og i 1 865 er de husmannsfolk under Minsås nordre. Pauline er blitt
enke i 1 875, og da bor hun på en plass i Hyllan under Ulve i Frol sammen med
tre av barna. Peter er trolig død etter at de flyttet fra Verdal.
84. Ellen, f. 1828 på Sendesvald. Gift i 1854 med Mikal Johnsen, f. ca. 1829 i
Støren. I 1865 losjerte de på Fleskhusvald. I 1870 flyttet de til Levanger, og i
1875 bor de i Kirkegt. 3, kaller seg Anshus, og Mikal er politibetjent og driver
samtidig som snekker med eget verksted.
85. Olava, f. 1831 på Sendesvald. Gift i 1867 med gårdbruker Peder Tomassen Stik
lestad øvre, f. 1 8 1 0, d. 1 897. Olava døde som kårenke på Stiklestad øvre i 1915.
86. Beret, f. 1 834 på Sendesvald. Gift i 1 867 med Andreas Hansen Haugsvald. De
var inderster på Haugsvald og husmannsfolk på Bjartnesvald før de ble gårdbru
kere på Haug lille. Beret døde i 1906 på Haug.
87. Peder, f. 1 836 på Sendesvald. Gift i 1 863 med Anne Andersdafter Holmli, født
1 834. De bodde på Follovald før de ble husmannsfolk på Gjermstadenget under
Gjermstad vestre. Hele familien (de hadde sju barn) reiste til Amerika i 1 880 og
1890-åra.
88. Johannes, f. 1841 på Sendesvald. Gift i 1868 med Oliva Johannesdatter
Follostuggu. De brukte Lyng som etternavn og reiste til Amerika i 1 871 . Før de reis
te fikk de ei datter.
Tore Bersvendsen Ner-Sende forpaktet i 1841 bort plassen til Ole Gundersen Sende,
jfr. nedenstående kontrakt: '
Underskrevne Thore Bersvendsen,
som Eier aj halve Gaarden Nedre Sende,
gjør herved bekjendt, at jeg aj denne min Eiendom har bortforpagtet et opdyrket
Jordstykke Nielsstuepladsen kaldet.
til Ole Gundersen Sende.
Jordstykket er i Forpagterens og Vidners Overvær udmaalt og afmærket og skal jra
Dato aj være overladt ham og hans Kone Bereth Olsdatter tiljrit Brug og Benyttelse
deres Levetid, mod at de bringer ejternævnte Forpligtelser i Opjyldelse:
1. For Jordstykket som meldt, betaler han til Gaardens Opsidder i Ajgijt aarlig 1

----
475 H&FLe
----
Spd, skr: een Speciedaler, der ejter Opsidderens Forgodtbefindende enten erlæg
ges med Penge inden hvert Aars Udgang eller med Arbeide: om Vinteren i 8
Dage a 6 s: p: Dag, og om Sommeren i 7 Dage og 1 Økt[?7] a 10 s. Daglig.
2. Forpagteren tillades at tåge det til Pladsens Indhægning nødvendige Gjerdefang,
samt fornødent Brænde i Gaardens Udmark efter Udviisning, men uden sær
skilt Betaling, ligesom det er ham tilladt at ny de Havnegang i Udmarkenjør og
efter Sætertidenfor de Kreature der fødes paa Pladsen, ligeledes uden Vederlag.
3. Til Reparation paa hans Husebygninger er det ham tilladt at tåge det Fornødne
i min Udmark, men ikke til Opførelsen af nogen nye Bygning.
4. Foruden at han paa egen Bekostning holder Pladsens Gjerder i saadan Stand at
hverken jeg eller de tilgrændsende Naboer i Mangel heraf bliver fornærmet,
skal han ogsaa istandsette og vedligeholde 120 er et Hundrede og tvve Stør paa
Gjerde i min østre [?] Udmark. Sluttelig bemærkes, at ifald disse Poster ikke
vorder opfyldte, eller at Forpagteren tilføier Opsidderen beviislig Fornærmelse,
da er hans Brugsret til Pladsen forbrudt.
Wærdalen den 17de August 1841.
Thore Sende, m: p: P:
Ovenstaaende Contract forbinder jeg mig til i alle Deele at opfylde.
Datum ut supra.
Ole Gunnersen Sende, m: h: P:
Til Vitterlighed: Aage Lyng. Frik Trygstad. -.
Ole Gundersen Sende (1792-1859) og Beret Olsdatter (1800-1894)
Ole Gundersen var født i 1792 på Ner-Sende og var sønn av Gunder Olsen Sende (se
foran). I 1826 ble han gift med Beret Olsdatter Vangstad, f. 1800 i Hellån. Ekteskapet
var barnløst, men Beret hadde ei datter før de ble gift:
81. Ingeborg Olsdatter, f. 1825 på Tømmeråsen. Faren var Ole Eriksen Mønnes.
Ingeborg ble i 1 856 gift med Iver Kaspersen Akerhusvald (Hallanætta). De bodde
på Akerhusvald.
Ole Gundersen døde på plassen i 1859. Enka Beret satt med den i noen år, men i
1865 er hun blitt kårenke i Nilsstua, som fra 1864 til 1868 hadde Johannes Larsen
som husmann. I 1891 er Beret på Aksnes nedre for fattigvesenets regning, og hun dør
der i 1894.
Johannes Larsen (1821-1913) og Anne Olsdatter (1828-1906)
Johannes Larsen var født i 1821 i Skogn. I 1854 ble han gift med Anne Olsdatter
Fiksevald, f. 1828 på Skrovevald av gifte foreldre Ole Andersen og Ane Henriksdatter
Kjesbu, som var husmannsfolk på Fikseplassen. Johannes og Anne førte ei omflak
kende tilværelse og bodde på forskjellige steder, først på Fiksesveet, deretter på
Stuskinsvald, så i Nilsstua, og derfra flyttet de til Garnesvald og derfra igjen
Sagsvedjan under Skrove, og havnet til slutt på Verdalsøra. Johannes kom på sine

----
476 H&FLe
----
gamle dager under forsorgsvesenet. I 1900 bodde han på Bu vollen og ble oppholdt
av fattigvesenet, mens Anne bodde på en plass under Maritvoll og ble underholdt av
sønnen Laurits. Anne døde i 1906 på "Mære" i Nordgata, mens Johannes døde som
fattiglem på Verdalsøra i 1913.
Johannes og Anne fikk seks barn:
81 . Laurits, f. 1 854 på Fiksesveet. Flyttet til Sverige i 1 874 og ble gift der med Kerstin
Persdotter, f. 1855 i Kyrkås, Jemtland. I 1890 bodde familien i Odenslund,
Brunflo, og Laurits arbeidet ved jernbaneverkstedet. Etter at han ble enkemann i
1 895, flyttet han tilbake til Verdal sammen med tre døtre og bosatte seg på en
plass under Maritvoll. Han kalte seg da Laurits Johansen og var bygningssnekker.
1902 bygde han eget hus i Nordgata på Øra ("Mære"). Død i 1934.
82. Ole, f. 1 857 på Kvellovald. Han flyttet til Sverige i 1 877 og ble gift i Østersund
i 1 886 med Marta Gran. I 1 888 utvandret han til USA over Trondheim havn som
svensk borger, mens kona og en sønn utvandret over Stockholm året etter.
83. Anneus, f. 1 859 på Fiksevald. Han flyttet til Sverige i 1 881 , men kom tilbake og
utvandret til USA i 1900-01 og ble gift der. Han etterlot seg en sønn i Norge;
Johan Ingemann Johansen, f. 1901, mekaniker på Garpa.
84. Anders, f. 1861 på Stuskinsvald. Anders var gjeter på Inndal øvre i 1875. Han
utvandret til Fargo, N-Dakota, i 1 882 og ble gift i Amerika i 1 889 med Cecilie
Olsdatter Grunden, f. 1862 på plassen Innlegghaugen under Grundan. Cecilie
utvandret til Minnesota i 1 883 og ble gift der i 1 884 med dansk statsborger Hans
Sørensen, men ble skilt fra ham da hun fikk vite at "gammelkjæresten" hadde slått
seg ned i Nord-Dakota. Anders, som i Amerika tok navnet Andrew Johnson, arbei
det både som forretningsmann og bankmann, og i 1917 ble han valgt som råd
mann i Little Falls, Minnesota, en stilling han hadde i hele 21 år. Cecilie var utdan
net diakonisse og arbeidet i Frikirkemenigheten. Både Anders og Cecilie døde i
Little Falls i 1942. De etterlot seg fire barn. 2
85. Julianna, f. 1865 på Sendesvald. Hun flyttet til Sverige i 1887 og ble gift i
Østersund med feltjågare Erik Åstrøm, f. 1865. I 1890 bodde de i Dille i Ås
Annex, Jemtland, og hadde sønnen Jonas Olof, f. 1 890.
86. Hans Peter, f. 1 869 på Garnesvald. Han utvandret til USA i 1 889 og ble gift der.
Ole Kaspersen Holmen (1817-1897) og Anne Larsdatter (1803-1898)
Ole Kaspersen var født i 1817 på Nord-Holmen i Vuku av ugifte foreldre, dragon
Kasper Eliassen og Maren Olsdatter Holmli vestre. I 1846 ble han gift med Anne
Larsdatter Hellvald, f. 1803 på Kvelstad, datter av Lars Nilsen Kvelstad (Bjørganætta).
Ole og Anne kom til Nilsstua fra Nilsstua nedre ca. 1870 og var husmannsfolk der
til ca. 1890. Da flyttet de til Malmo og bodde hos Annes sønn Lorents Johannessen
til de døde i 1897 og 1898.
Ole og Anne hadde ingen barn i ekteskapet, men Anne hadde en sønn før de ble gift:
Bl 0 . Lornts Johannessen, f. 1831 på Nordbergsvald. (Far: Artillerist Johannes
Pedersen). Lornts er utførlig omtalt under Malmo under Ner-Hofstad.

----
477 H&FLe
----
Ola Kaspersen gikk under navnet "Ola Pil". Hengenavnet fikk han allerede mens han
gikk på skolen. Ungene ble spurt om de visste hva som gikk fortest. Ola svarte da, at
det var pilen!
Nilsstuplassene ble fradelt Ner-Sende i 1892 og skyldsatt for 2 mark 80 øre og solgt
samme år til Antonius Pedersen Lorås fra Inderøy. Han benevnes som Eklo i skjøtet, så
antakelig har han tidligere bodd på en plass under Eklo. Men han kom til Nilsstua
fra Krågsmoen, som gikk med i utraset i 1893.
Antonius Pedersen Sende (1849-1908) og Mette Pedersdatter (1849-1923)
Antonius Pedersen var født i 1849 på Lorås på Røra. Han var ugift da han overtok
Vester-Sende i 1892 og ble gift først i 1906 med enka Mette Pedersdatter Levring, f.
1849 på Gjermstadvald (Østre Gjermstadætta). Mette var enke etter gårdbruker
Halvor Johannessen Levring, som hun ble gift med i 1879 og som døde i 1889.
Antonius var i tillegg til gårdbruker også maler. 1 1900 bodde også foreldrene hans
i Vester-Sende. Det var Peder Torsteinsen, f. 1822 i Østre Gausdal, og kona Marta
Toresdatter, f. 1823 i Inderøy. Peder døde på gården i 1903 og Marta i 1914.
I 1908 døde også Antonius, og Mette ble gift for tredje gang, nå med enkemann
Johannes Ellevsen Ner-Sende. I 1910 ble det opprettet ektepakt mellom Mette og
Johannes, hvorved gård med besetning og redskaper mv. skulle forbli konas eien
dom. Som eneste testamentariske arving etter Antonius Sende solgte Mette i 1920
gården til Olaf Skansen for 7000 kroner.
Mette døde i Vester-Sende i 1923.
Olaf Olsen Skansen (1898-1928) og Signe Edvardsdatter (1899-)
Olaf Olsen var født på Levring i 1898 og var sønn av Ole Johannessen Skansen og
kone Grete Birgitte Olausdatter Levring. I 1920 gift med Signe Edvardsdatter
Marken, f. 1899 i Marka nordre, foreldre gårdbruker Edvard Marken og kone Sofie.
Olaf og Signe bodde i Vester-Sende til 1923, da de solgte gården til Johannes
Vandvik for 10000 kroner og flyttet til Kvelloa og losjerte hos Andreas Kvello. Etter
at Olaf Skansen døde i 1928, flyttet Signe og barna tilbake til Leksdalen, der de først
bodde på farsheimen hennes - Marka nordre, og seinere på fradelt part av Marka nor
dre, "Skansen", gnr. 68, bnr. 9, der Signe bygde ny bolig i 1947.
Barn:
81. Marit Johanne, f. 1920, d. 1998.
82. Synnøve Elisabet, f. 1922. Gift med Ottar Marius Hegstad, f. 1921, d. 1990.
Gårdbruker på Vodal.
Johannes Andersen Vandvik (1875-1962) og Jenny Johnsdatter (1893-1981)
Johannes Andersen Vandvik og familien hans er utførlig omtalt under Vannvik under
Tiller. Jenny Johnsdatter Skatland, f. 1893 i Fosnes, og som han ble gift med i 1916,
var hans tredje kone. De var gårdbrukere i Vester-Sende fra 1920 til 1948, da de over
drog bruket til sønnen Harald Vandvik.

----
478 H&FLe
----
954
Barn
ik. Gift i 1938 med Arthur M
909
./
Balg
1919
L>
83. Signe, f. 1919 på Vannvik.
Alstad, aårdbruke
\Aosvik
84. Magnhild, f. 1922 i Vest.
Sende. Gift i 1 947 med
ker Magn
gdsaunet, f. 1 9
1981.
85. Johan, f. 1925 i
Vester-Sende. Gift i
1953 med Else Valum,
1933. Eier av og
G

 

 

 

 

----
479 H&FLe
----
Harald Marius Johannessen Vandvik (1917-) og Dagrun Hansdatter (1919-)
Harald Marius Johannessen Vandvik var født i 1917 på Vannvik under Tiller av for
eldre Johannes Andersen Vandvik og hans tredje kone Jenny Johnsdatter. Kona
Dagrun Hansdatter Balgård, f. 1919, var datter av ferjemann Hans Severin
Martinussen Balgård, Ness Ferjested.
Harald Vandvik har vært en av de fremste i bygda når det gjelder svineavl.
Barn:
83. Harald Johannes, f. 1950, d. 2001 . Neste bruker.
Nilsstua nedre
Denne Nilsstu-plassen lå på vestsida av bekken, like ved veien. Plassen er trolig rydda
mye seinere enn den første. Hvem som var den første husmannen på plassen er usik
kert, men det var muligens denne plassen som Ole Eriksen Hofstadvaldet fikk feste
kontrakt på i 1824 (Se Sveet/Sagmesterplassen under Ner-Hofstad). Årlig avgift var 8
spesidaler og 12 arbeidsdager.
Ole Eriksen var husmann på plassen bare tre år før han i 1827 flyttet tilbake til
Hofstadsveeet.
Johannes Ellingsen Hallem (1798-1861) og Marta Sivertsdatter (1800-1887)
Johannes Ellingsen var husmann i Nilsstua fra ca. 1842 til 1861. Han var født i 1798
på Hallem og var sønn av bonde Elling Johnsen Hallem søndre (se Øvre
Stiklestadætta). I 1842 ble han gift med Marta Sivertsdatter, f. 1800 på Melen i
Helgådalen og var datter av bonde Sivert Knutsen.
Johannes Ellingsen døde i Nilsstua i 1861. Marta var som enke i tjeneste på
Hallem nordre i 1865. Hun døde i Marka i 1887.
Ekteskapet var barnløst, men Johannes hadde ei datter før han ble gift:
Bl 0 . Beret, f. 1 832 på Verdalsøra, mor Beret Olsdatter Øren. Dattera flyttet i 1 855 til
Inderøy fra Østvollvald og er bosatt i Inderøy ved folketellinga i 1 865.
I 1865 er Ole Kaspersen husmann på plassen, men han flyttet til øvre
Nilsstuplassen og er omtalt der.
Siste husmann på plassen var Lornts Johannessen, som var der fra ca. 1866 til
først på 1870-tallet. Da brann husene på plassen ned, og husmannsfamilien losjerte
ei tid på Sende før de flyttet til Karmhusbakken.
Lornts Johannessen og familien er mer omtalt under Malmo under Hofstad.


----
480 H&FLe
----
Sende nedre søndre
Sende nedre søndre ble eget bruk da Ner-Sende ble delt i 1855, og Johannes Johnsen
Sende var den første eier og bruker av gården.
le nedre sø
950. G
Knrln
923 etter brann i 1922.
Johannes Johnsen Sende (1831-1916) og Maren Pedersdatter (1829-1919)
Johannes Johnsen var født i 1831 på Mikvoll og var sønn av John Petersen Mikvoll
og Karen Malene Hansdatter. I 1854 gift med Maren Pedersdatter Skrove, f. 1829 på
Skrove. Hun var datter av gardmann Peder Johnsen Skrove og kone Maren Olsdatter
(Gjermstadætta).
Johannes Johnsen kjøpte gården av faren i 1855 for 650 spesidaler pluss kår.
Barn:
81 . Johan Peter, f. 1 854 på Sende. Han reiste til Wisconsin, USA i 1 881 .
82. Karl Martin, f. 1857 på Sende. Reiste til La Crosse, Wisconsin i 1881 .
83. Julius, f. 1 862 på Sende. Han reiste til New York, USA i 1888.
84. Martin, f. 1 864 på Sende. Ugift. Han var eier av Øver-Sende fra 1 904 til 1 937.
85. Anton, f. 1866 på Sende. Han reiste til Kristiania i 1896, der han ble gift og
arbeidet som postmann.

 

----
481 H&FLe
----
V* 'f
i %
';-'
\ .ii
Sende nedre søndre i 1954. I forgrunnen sees t. v. Sør-Leksdal skole (bygd i 1914) og t. h. skimtes forsam-
lingshuset Aspheim. Foto: Widerøe
86. Mette, f. 1 869 på Sende. Hun var ugift og heimeværende tjener. Hun fikk kår på
gården og bodde der til hun døde i 1 956.
87. Pauline, f. 1 871 på Sende. Reiste til USA i 1 892.
88. Henrik, f. 1 874. Gift i 1 897 med Beret Marta Johnsdatter Hofstadsve, f. 1 880.
Henrik Sende ble gårdbruker på Moan under Øver-Sende.
Johannes Johnsen solgte gården i 1887 til Martin Vang fra Inderøy for 7000 kroner,
skjøte datert og tinglyst 2. februar 1888. Johannes kjøpte samme år Øver-Sende og
flyttet dit.
Martin Jørgensen Vang (1850-) og Maren Anne Sivertsdatter (1854-)
Martin Jørgensen Vang var født i 1850 i Inderøy og kona Maren Anne Sivertsdatter
var født i 1854, også hun i Inderøy.
Martin Vang var gårdbruker på Håpet under Røstad øvre ved Levanger før han
kom til Sende.
Barn:
81 . Ingeborg, f. 1 880 i Levanger.
82. Karen, f. 1882 i Levanger.
83. Jørgen, f. 1885 i Levanger.
84. John Marius, f. 1 889 på Sende.


----
482 H&FLe
----
Martin Vang solgte gården ved skjøte datert 20. mars, tinglyst 12. august 1892 til
Johannes Ellevsen Eklo eller Bjørstad for 5500 kroner.
Vang og familien utvandret til New York, USA. Han reiste i
1893, mens kona og barna fulgte etter i 1896.
Johannes Ellevsen Sende (1851-1937) og ]) Oline
Margrete Pedersdatter (1856-1908), 2) Mette
Pedersdatter (1849-1923)
Johannes Ellevsen var født i 185 1 i Mønnes og var sønn av
ugifte foreldre Elle v Toresen Bjørstad og Marta Anders
datter. Han vokste opp hos faren, som i 1865 var gård
bruker på Storstad og i 1875 forpakter på Bjørstad vestre.
Johannes tok navnet Bjørstad derfra. I 1881 reiste han til
USA, var der i fem år og ble gift i Minneapolis i 1885 med
Oline Margrete Pedersdatter Loråsvald, f. 1856 i Inderøy. De
kom tilbake til Norge på førjulsvinteren 1885, like før deres
første barn ble født, og Johannes kjøpte da Eklo østre, men
solgte denne gården i 1892 og kjøpte Sende nedre søndre.
Da Johannes kjøpte gården, var den i dårlig forfatning,
men han arbeidet den opp til utmerket stand. Johannes var
en arbeidets adelsmann av den gamle skole, ble det sagt.
Barn:
82. Marie Margrete, f. 1889 på Eklo. Hun emigrerte til
Dawson, Minesota, i 1910 og ble gift i USA med
Haagen Thompson.
83. Maren Antonie, f. 1892 på Sende. Hun emigrerte til
Dawson, Minnesota, i 1913, men flyttet seinere til
California og bodde i utkanten av San Fransisco. Gift
med Cecil L. Lovett.
85. Ragna, f. 1898 på Sende. Hun arbeidet ved
Radiumhospitalet i Oslo.
86. Anton Teodor, f. 1899 på Sende, d. 1900.
I 1910 overdrog Johannes Sende gården til sønnen Peder
Johannes Ellevsen
Bjørstad Sende (1 851-1937)
Oline Margrete Pedersdatter
Sende (1856-1908), den første
kona til Johannes Ellevsen.
løter Marit Aaso
Edvard Sende. Johannes, som var blitt enkemann etter at kona Oline døde i 1908,
giftet seg igjen, nå med enka Mette Pedersdatter i Vester-Sende (Nilsstua) og flyttet
dit.
Mette, som hadde vært gift to ganger tidligere, døde i 1923, og Johannes flyttet da
tilbake til Sende nedre søndre og døde som kårmann der i 1937.

 

 

----
483 H&FLe
----
Peder Edvard Johannessen Sende (1885-1959) og Karla Gustava
Johannesdatter (1893-1991)


----
484 H&FLe
----
Husmannsplasser og fradelte bruk under Sende nedre søndre:
Bergdalen
Bergdalen var husmannsplass fra 1845 til 1890. I 1891 ble plassen fradelt Sende
nedre søndre og skyldsatt for 0, 36 øre og solgt samme år til Lornts Lorntsen Berg fra
Inderøy for 500 kroner.
Skjøte er datert 20. mars
1892, tinglyst 12. august
1892. Bergdalen besto som
selvstendig bruk til 1966.
Peder Haldorsen Bergdal
(1818-1890) og Elen
Kristensdatter (1806-1890)
Peder Haldorsen var født i
1818 på Stuskinsvald av for
eldre Haldor Pedersen og
Ingeborg Pedersdatter. Gift i
1838 med Elen Kristens
datter, f. 1806 i Leksvik, og
de bodde på flere plasser før
de kom til Bergdalen i 1845.
962.
Peder Bergdalen var høytidsbeder og kjøgemester i Leksdalen og Vuku. Oppgaven
til høytidsbederen var å skrive ut innbydelsesbrev til selskap og gjestebud. I gamle
dager var det skikk og bruk at høytidsbederen gikk rundt til de som skulle innbys og
leste opp innbydelsen.
Peder døde i 1890, 12 dager etter at Elen døde.
Barn:
81 . Mette, f. 1 839 på Husanvald. Gift i 1 863 med Ole Ellingsen. De var husmanns-
folk i Lillemarka. Mette døde i 1909
82. Haldor, f. 1841 på Husanvald. Gift
emarka
Haldor var leilending i Sør-Vera, hvo
han døde i 1 92 1
83. Kristen, f. 1843 på Bjørganvald, d. 1846.
84. Ingeborganna, f. 1851 på Sendesvald, d. 1851
Lornts Lorntsen Berg (1841-) og Kristine Andersdatter (1842-)
Lornts Berg og kona Kristine var fra Inderøy. Han fikk i 1885 skjøte på Krågsmoen
og kom derfra til Bergdalen i 1891. Krågsmoen solgte han samme år til Antonius
Pedersen Lorås, som også var fra Inderøy. Det kan nevnes at Antonius Lorås flyttet fra

 


----
485 H&FLe
----
Krågsmoen like før utraset i 1893, og han kom også til Leksdalen (Nilsstua). Allerede
i 1893 solgte Lornts Berg gården til Ole Hansen for 500 kroner og utvandret til USA
sammen med familien.
Barn:
81 . Gunnerius, f. 1 870 i Inderøy.
82. Marius, f. 1879 i Inderøy.
83. Kristian, f. 1887 i Inderøy.
Ole Hansen Sende (1862-1924) og Maren Anna Olsdatter (1860-)
Ole Hansen var født i 1862 på Lundskinvald og var sønn av husmann Hans Johansen
og Marta Olsdatter. I 1889 ble han gift med Maren Anna Olsdatter Sende lille, f. 1860
på Leirhaugvald (Mikkelaunet) av foreldre, sagbruksarbeider Ole Andreassen og
Malena Pedersdatter.
Ole Hansen Bergdal var skinnfellmaker, skredder og tømmermann. Om hans per
son er det ellers fortalt at han var svært opptatt av hva frierne foretok seg i grannela
get. Da var han ute med tommestokken og målte fotavtrykkene de hadde etterlatt
cp gl
Barn:
81 . Marta, f. 1 889 på Sende. Marta var syerske. Hun døde i spanskesyka i 1918.
Ole var eier og bruker av Bergdalen fra 1893 til han døde i 1924.
Enka Maren Anna solgte gården i 1925 til Paul Bruvoll for 12000 kroner og fikk i
1926 skjøte fra Staten ved Sosialdepartementet på gnr. 19, bnr. 77 Bjarnevoll på Øra.
I 1931 gikk Bergdalen for tvangsauksjon, men kona til Paul Bruvoll kjøpte den til
bake. I 1932 ble gården solgt til Erling Walum for 5000 kroner, og Paul Bruvoll over
tok farsheimen Bruvoll under Holme. Erling Walum solgte i 1939 gården til Peder
Rolset, f. 1900 i Selbu.
Rolset hadde gården til 1966, da han solgte til Harry Rev dal, som la jorda under
sin egen heim Duvsete (Gnr. 77, bnr. 17). Rolset og kona flyttet tilbake til Selbu.
Myrtun
GNR. 77, BNR. 15
Myrtun er et bureisingsbruk som ble fradelt Sende nedre søndre i 1947 og av Peder
Sende solgt til sønnen Oskar Sende.
Oskar Pedersen Sende (1924-1987) og Kari Olsdatter (1926-)
Oskar Sende var født på Sende nedre søndre i 1924. Han var gift med Kari Olsdatter
Sørhaug, f. 1926.
Barn:

----
486 H&FLe
----
954.
81. Kjell, f. 1947. Neste bruker.
82. Bodil, f. 1952. Gift medjostei
Sigurdsen Okstad, f. 1952 i Sparbu. Bosatt ved
Sende.
83. Unni, f. 1954. Gift med Øystein Sivertsen
84. Per Odd Sende, f. 1964. Eier av Sende nedre søndr
Sende midtre (Sende nedre nordre)
Sende midtre ble eget bruk da Ner-Sende ble delt i 1855, og Johannes Pedersen
Sende var den første eier og bruker av gården etter at han kjøpte den av svigerfaren
John Petersen Mikvoll samme år.
Johannes Pedersen Sende (1828-1906) og ° Kristianne Johnsdatter (1827
-1860), 2) Guruanna Johnsdatter (1833-1913)
Johannes Pedersen var født i 1828 på Skrove vestre og var sønn av Peder Johnsen
Skrove og kone Maren Olsdatter. I 1849 gift med Kristianne Johnsdatter Sende, f.
1827 på Mikvoll, datter av John Petersen Mikvoll og kone Karen Malene Hansdatter

 

----
487 H&FLe
----
på Ner-Sende. Kristianna døde i 1860, og enkemannen Johannes giftet seg i 1863
med Kristiannas søster Guruanna Johnsdatter, f. 1833 på Mikvoll.
Barn:
Bl 1 . Peder (Per), f. 1 848 på Skrove vestre. Han reiste til USA i 1 873 og dreiv som gull
graver i Alaska, men kom tilbake rundt 1900. Ved folketellinga i 1900 er han
oppført som nettopp tilbakevendt "gullgrubeeier" i Alaska! Han ble gårdbruker på
Geburstad under Geite ved Levanger og ble gift i 1 904 med Dortea Nikoline
Kjønstad, f. 1 875 i Skogn. Peder hadde lagt seg opp noen kroner i USA, men
skal ha tapt pengene da han kausjonerte for noen personer i Levanger.
B 2'. John Martin, f. 1 857 på Sende. Neste bruker.
B3 2 . Kristine Marie, f. 1 863 på Sende. Gift i 1 884 med Sefanias Gundersen Fikse, f.
1 856 på Nord-Fikse. Sefanias Fikse var gårdbruker på Nord-Fikse, men solgte
gården i 1 890 og kjøpte Aksnes søndre (Bakkan). Men der ble han også bare i
noen få år før han i 1 896 tok med seg familien og flyttet til Abo i Kall i Sverige.
Der ble han bestyrer for engelskmennene som eide Abo-gården. I 1903 ble han
ansatt hos K. A. Wallenberg som jakt- og skogoppsynsmann i Skalstugans skoger.
(Mer om Sefanias Fikse, se under Nord-Fikse).
B4 2 . Hans Petter, f. 1 865 på Sende. Gift i 1 896 i Hommelvik med Gurine Østerås, f.
1 871 på Stølan i Hommelvik. Hans Petter Sende ble gårdbruker i Åsen østre, se
under denne.
I 1901 solgte Johannes Pedersen gården til sønnen John Martin Sende for 6000 kro
ner pluss kår. Skjøtet datert 23. desember 1903, tinglyst 21. juni 1904.
John Martin Johannessen Sende (1857-1937) og Beret Marta Petersdatter (1864-1928)
John Sende ble i 1901 gift med Beret Marta Petersdatter Sende (Moan), f. 1864 på
Sendesvald (Moan) under Øver-Sende. Hun var datter av husmann Peter Olaus
Arntsen Sende og kone Ingeborg Bårdsdatter.
John og Beret Marta hadde ingen barn.
John Sende solgte gården i 1917 til Johannes Kausmo fra Sparbu for 20000 kroner,
hvorav 6000 kroner for løsøre.
Etter at kona døde i 1928, flyttet John Sende på Øra og bodde der ei tid før han
flyttet til Trones. Han døde der i 1937.
Johannes Johannessen Kausmo (1865-1941)
Johannes Johannessen Kausmo var født i 1865 og var sønn av gårdbruker Johannes
Jonassen og kone Maren Anna Rasmusdatter på Kausmo. Han var ugift og kom til
Sende fra Sparbu, der han hadde vært eier av Nordgård fra 1911 til 1916.
Johannes Kausmo hadde vært i USA og lagt seg opp en del penger. Han hadde
arbeidet på en farm der borte og blitt fascinert av de store landbruksmaskinene. Da
han kom til Sende, kjøpte han en tre-hesters potetopptaker. Men prærien i Amerika
og den bratte leirjorda på Sende ble nok ikke det samme, og Johannes måtte kjøre
opptakeren ned til Bjartnes for å få prøvd den.

----
488 H&FLe
----
Sende midtre i 1954.
Det er sagt at Johannes Kausmo var litt av en original. Jordmor Gunhild Halset på
Bunes var søstera hans, og hun hjalp broren litt med husarbeidet på Sende.
I 1922 solgte Johannes Kausmo gården til Peder Sende for 21000 kroner og kjøp
te i 1925 Vannvik under Tiller av Peder Sælie.
Peder Sende solgte gården videre samme året til Ole Martin Øvrum for 22000 kro
ner.
Ole Martin Andersen Øvrum (1884-1979) og Klara Marie Jakobsdatter (1887
-1975)
Ole Martin Andersen var født i 1884 på Vinnesvald og var sønn av husmann og gra
ver Anders Bardosen og kone Karen Elisabet Andreasdatter Skånesvald. I 1909 gift
med Klara Marie Jakobsdatter Stamphusmyren, f. 1887 på Heieråsvald i Frol, datter
av husmann Jakob Johnsen Heieråsvald. Hun vokste opp som fosterdatter i
Stamphusmyra. Familien hadde før de kom til Sende bodd på Øvrum og Skjørdal
øvre i Ness.
Ole Martin Øvrum hadde vært i Amerika og prøvd lykken flere ganger, første gang
i 1902, og i 1924 dro han på nytt over havet, der han håpet på bedre økonomiske
kår enn i Norge. Klara med åtte barn ble igjen på Sende. Det var meningen at de skul
le komme etter når han hadde fått etablert seg der borte. Men dette ble det aldri noe
av. Etter 1934 hørte ikke familien noe mer fra faren. Klara og barna fikk gå i uvisse
om faren var i live eller om han hadde gitt familien på båten. Klara fikk aldri vite
sannheten, og det skulle gå hele 53 år fra han reiste heimefra før ett av barna fikk
sporet opp ham i Amerika. Det viste seg nemlig at han levde fortsatt, og han hadde
giftet seg på nytt i USA uten at han og Klara var blitt lovmessig skilt, men var blitt
enkemann da barna fikk kontakt med ham. Ole Martin Øvrum døde i Ewerett i
1979, 95 år gammel.


----
489 H&FLe
----
Klara maktet ikke å sitte med gården etter at mannen reiste til Amerika, og etter
fullmakt fra mannen solgte hun gården ifølge skjøte datert 18. april, tinglyst 2. mai
1925 til Stejjen Johansen for 18000 kroner. Klara og barna flyttet først til
Valbekkmoen i Vinne, seinere flyttet hun til småbruket Flaten på Fætten. Klara mak
tet ikke den økonomiske omsorgen for barna, som en etter en måtte plasseres i
omsorg hos andre. Etter at barna hadde stifta familie, fikk hun bo hos noen av dem
til hun fikk trygdebolig på Ørmelen. I sine siste leveår bodde hun på Ørmelen Bo
og Helsetun, der hun døde i 1975.
Steffen Johansen (1866-1932) og Bertha Margrete Martinusdatter (1879-1973)
Steffen Johansen var innflytter fra Skatval. Han var født i 1866 på Frosta, og het opp
rinnelig Steffen Johannessen Kvarme. Han var gift to ganger. Første gang med enke
Bergitte Østerli, f. 1831, d. 1905. Hun var enke etter Svend Nilsen Hynne, Skogn, og
da hun ble gift med Steffen, var hun eier av Tilleraunet på Skatval. Der var det land
handel og skysstasjon og ca. 35 da. jord.
Steffen ble gift for andre gang med enke Bertha Margrete Martinusdatter Lein, f.
1879 i Skogn, enke etter gårdbruker Anders Lein på Lein øvre i Skogn.
Steffen og Bertha flyttet til Verdal i 1911 og tok Johansen som etternavn.
Før han kom til Sende, hadde Steffen Johansen vært eier av flere gårder i Verdal;
Holmsveet, Eklo søndre, Tvistvoll og Storlia.
Barn:
Bl \ Albert Andersen Lein, f. 1903 i Skogn, sønn fra Berthas første ekteskap. Gift med
Hildur Johannesdatter Ingvaldsen, f. 1 895 på Haugsvald, datter av snekker
Johannes Ingvaldsen. De bodde på Haugvoll under Haug.
B2 1 . Martin Andersen Lein, f. 1904 i Skogn, sønn fra Berthas første ekteskap. Martin
Lein var politimann i Trondheim.
B3 2 . Johannes Steffensen Johansen, f. 1908 i Skatval. Gift med Lovise Olsdatter
Musum. Johannes overtok svigerfarens gård Moan under Øver-Sende.
B4 2 . Peder Steffensen Johansen, f. 1 909 i Skatval. Gift 1937 med Kristine Saursaunet,
f. 191 2 i Egge. De var bureisere på Kjeldstad under Øver-Sende.
B5 2 . Sigurd Steffensen Johansen, født 1911 i Skatval. Gift med Alfhild Larsen. De
bodde i Bodø, der Sigurd var ansatt på Rønvik sykehus.
B6 2 . Georg Steffensen Johansen, f. 1913 på Holmsveet. Gift med Magnhild
Anneusdatter Skrove. De ble gårdbrukere på Øver-Sende.
B7 2 . Henry Steffensen Johansen, f. 1914 på Eklo. Gift med Jorun Olsdatter Øvrum.
Bosatt på Ørmelen.
B8 2 . Reidar Steffensen Johansen, f. 1919 på Tvistvoll. Gift med Inger Elisabet Larsen,
f. 1 924 i Steinkjer. Reidar Johansen var kontorsjef ved ligningskontoret i Stein
kjer.
Steffen Johansen hadde gården til 1929, da den gikk for tvangsauksjon. Sønnen
Johannes Johansen kjøpte den tilbake, men heller ikke han maktet å beholde den, og
i 1931 fikk Oline Gjermstad auksjonsskjøte på gården for 10500 kroner.

----
490 H&FLe
----
Olme Gjermstad solgte allerede i 1933 gården videre til Arne Duvsete for 10000
kroner.
Olme Gjermstad var gift med Gustav Ingemar Gjermstad, og vi finner igjen fami
lien på Ulvillberg, gnr. 147, bnr. 7.
Arne Alfredsen Duvsete (1889-1971) og Alma Olausdatter (1894-1974)
Arne Duvsete var født i 1889 på Duvsete i Frol av foreldre Alfred Olaussen Duvsete
og kone Olme Andreasdatter. Han var gift med Alma Olausdatter Haug, f. 1894 Frol,
datter av Olaus Olsen Haug og kone Kirsti Olsdatter. Olaus Olsen var for øvrig født
på Heitlovald i Vinne i 1836 og flyttet til Frol i 1876.
Arne Duvsete var først gårdbruker på Kolberg i Frol og kjøpte deretter Buran nor
dre. I 1929 kjøpte han en av Øksnesgårdene i Kvam, men måtte fravike den etter
odelssøksmål, og familien kom så til Sende.
Barn;.
81. Olaug, f. 1918 i Frol. Ugift.
82. Kirsten, f. 1920. Gift med Ole Magnus Musum (se Øver-Musem)
83. Olav, f. 1922, d. 2001 . Gift med Solveig Sofie Fossum, f. 1930 i Harran. Neste
bruker.
84. Arnold, f. 1924. Gift med Ruth Ingebjørg
Sørhaug. Arnold Duvsete var bygnings
snekker og seinere kirketjener ved
Stiklestad kirke.
85. Åse, f. 1925. Gift med Arnt
Kristian Holden. Bosatt i
Trondheim.
88. Kåre, f. 1930. Samboer med
Eva Ness, f. 1 930. Bureiser på
Duvsete under Sende.
89. Arve, f. 1933. Gift med Jorun Nybro, f.
1935 i Rennebu. Arve var bygnings
snekker i tretti år før han ble graver og kir-
Alma og Arne Duvsete.
810. Gisle, f. 1938. Gift med Astrid Lovise Pettersdatter Kjesbu, f. 1942. De overtok
farsheimen til kona, Lunde under Lund.
Arne Duvsete solgte gården i 1952 til sønnen Olav Duvsete.

 

 


----
491 H&FLe
----
Husmannsplass/fradelt bruk under Sende nedre nordre:
Plassen lå på samme sted som heimen Vestheim står i dag. Den er nevnt første gang
i 1828, da Sakarias Pedersen fikk bygselkontrakt på et stykke jord kalt Svedjan. Årlig
avgift var 6 spesidaler, hvorav halvparten skulle utredes i form av arbeid for 12 skil
ling dagen. Plassen ble fra da av kalt Sakarias-plassen.
Plassen lå øde fra 1870 til ca. 1894. Da ble plassjorda med litt tillegg fradelt Sende
midtre og ble et småbruk på ca. tretti dekar som fikk navnet Sendesaunet. Kjøper var
Per Tokstad, som hadde mistet heimen sin i utraset i 1893.
Sakarias Pedersen Sende (1793-1869) og Marta Olsdatter (1797-1888)
Sakarias var født i 1793 på Melbyvald som sønn av husmann Peder Halvorsen og Marit
Sakariasdatter (se Vistætta). I 1818 ble han gift med Marta Olsdatter Musum, født i 1797.
De var inderster på Musem før de ble husmannsfolk på Sakarias-plassen. Rundt 1860 ble
de føderådsfolk på plassen etter at det kom ny husmann dit (se nedenfor).
Barn:
81 . Sivert, f. 1 819 på Musem. Gift i 1 847 med Anne Arntsdatter Østgård, f. 1 821 i
Austgarden i Sul. Hun var datter av Arnt Olsen og Kjersti Pedersdatter. Sivert var
husmann på Heggjanesset under Reppe fra først i 1 850-åra og til etter 1 865, og
på Maritvollvald i 1875.
82. Anne Marta, f. 1821 på Musem, d. 1908 på Sende. Gift i 1854 med Tore
Bastiansen Sende, f. 1 821 . Tore Bastiansen var først husmann og seinere eier av
Sende lille søndre. De hadde to barn.
83. Peter, f. 1 825 på Musem. Han reiste i 1 847 til Buksnes i Lofoten.
84. Ole, f. 1 828 på Musem. Han reiste i 1 850 til Vigten (Vikna) og ble gift i Nærøy
i 1851 med Kristine Dorthea Kristiansdatter (22 år). Fra 1853 til 1913 var han
husmann i Øvrejuvika på Vikna.
85. Ingeborganna, f. 1830 på Sendesvald. Gift i 1851 med Petter Olsen fra Røra.
86. Sakarias, f. 1833 på Sendesvald, d. 1854 ugift.
87. Marta, f. 1836 på Sendesvald, d. 1914 i Leinsstua, ugift.
88. Karen, f. 1840 på Sendesvald. Gift i 1869 med Elling Larsen Lund, f. 1845. De
var husmannsfolk under Hallem og Stiklestad. Elling døde i 1 891 .
Cl. Martine, f. 1869 på Lund.
C2. Kristine, f. 1875 på Hallemsvald.
89. Maren, f. 1843 på Ner-Sendesvald, d. 1844.


----
492 H&FLe
----
Ole Ellingsen (1831-1920) og Mette Pedersdatter (1839-1909)
Han var født i 1831 i Sparbu. I 1863 ble han gift med Mette Pedersdatter Bergdal, f.
1839 på Husanvald, datter av husmann Peder Haldorsen på Bergdalen under Sende.
Ole og Mette var husmannsfolk på Sendessvedjan 1864-1866. Se mer om famili
en under Lillemarka.
Sefanias Johansen Skrove (1834-1919) og Marta Pedersdatter (1831-1918)
Sefanias Johansen var født i 1834 på Gotås i Skogn. Han var sønn av gårdbruker
Johan Nikolaisen Gotås fra Skogn, som kjøpte Skrove vestre nedre i 1857. I 1861 ble
han gift med Marta Pedersdatter Forbregdsvald, og de kom til Sendessvedjan som
husmannfolk i 1866 og var der i ca. fire år. Familien har ellers flyttet mye på seg. I
1875 står Sefanias oppført under Fåra øvre som grøftegraver, mens Marta og yngste
barnet Severin bor på Haga vestre, hvor Marta er i tjeneste. I mellomtida har de også
bodd på plasser under Østnes og Fikse, seinere har de vært på Halsetvald og
Fåravald, og i 1900 er de husmannsfolk på en plass under Mo. De ble seinere små
brukere på Kolshaug, der Marta døde i 1918 og Sefanias i 1919.
Barn:
81 . Serine, f. 1 862 på Skrove. Det er anført i kirkeboka at hun hadde tre barn uten
for ekteskap, derav to født i Sverige. (Ei av døtrene hennes, Anna Sofia, ble gift i
1908 med enkemann og gårdbruker Johan Anders Pettersen Lerfald.)
82. Jørgine, f. 1863 på Skrove. Gift i 1884 med maler Sefanias Johannessen
Kolshaug, f. 1 855 på Borgenvald. I 1900 bor de på Bjerkaker under Haug.
83. Julie, f. 1865 på Skrove. Gift i 1889 med John Johannessen Kolshaug, f. 1860.
De var husmannsfolk under Skrove før de ble gårdbrukere på Hammer under
Forbregd. John var også skomaker. I 1932 kjøpte de Lilleborg, gnr. 19, bnr. 162
på Verdalsøra og flyttet dit.
84. Pauline, f. 1 867 på Sendessvedjan. Gift i Sverige.
85. Mette, f. 1 872 på Fiksevald. Hun utvandret til USA og ble gift der.
86. Severin, f. 1874 på Østnesvald, d. 1898 på Movald.
87. Johannes, f. 1876 på Halsetvald, d. 1881 på Fåravald.
Peder Petersen Sende (1858-1951) og Beret Marta Olsdatter (1858-1944)
Peder Petersen Sende, mer kjent som Per Pettersen Sende var født på Hallanvald i
1858. Han var husmannssønn, og foreldrene var Peter Pedersen og Beret Lorntsdatter
(se Granslekta 2). I 1883 gift med Beret Marta Olsdatter Hallemsstøen, f. 1860 på
Eklevald. Hun var datter av Ole Halvorsen og Anne Johannesdatter. Per og Beret
Marta var husmannsfolk på Tokstad mellem i 1893. De lå og sov da Verdalsraset tok
med seg stua, som ble liggende nedenfor Mo, og de mistet alt de eide. Tre av barna
deres døde også som følge av raset. 3
Kort tid etter raset kjøpte Per Sendessvedjan, som fra da av ble kalt Sendesaunet
og bodde der siden. Grunnen til at de kom til Sendesaunet var at Beret Marta, for
ståelig nok, ikke ville bo like ved en bekk, da det ble sagt at en bekk var årsaken til
Verdalsraset.

----
493 H&FLe
----
Familien tok seinere Sende som etternavn. På Sendesaunet tok Per fatt med å dyr
ke opp mer jord, og han satte opp nye hus. I tillegg til å drive gården måtte han også
arbeide utenfor bruket. Han fartet rundt omkring i Innherredsbygdene på grøftegra
ving, og etter jordstyrets overslag hadde han i løpet av sitt lange arbeidsliv gravd i alt
12 mil grøft. I 1943 fikk han Selskapet Ny Jords diplom
for nydyrkingsarbeid og grøfting.
Beret Marta døde i 1944, mens Per levde helt
til 1951. Han døde på Verdal Aldersheim, 91
år gammel.
Barn:
81. Anne Birgitte, f. 1882
Biartnesvald, d. 1893 etter
verda Israse
82. Otilie, f. 1884 på Gjermstad,
1 893 i Verdalsraset.
83. Peder, f. 1 887 på Tokstad. Peder
utvandret til Amerika i 1 907. Han
var farmer i Ashby, Minnesota og
ble girt med en svensk dame
het Anna. Peder døde i 1 966.
85. Paul, f. 1892 på Tokstad. G
Pauline Jønnem fra Beitstad. Bos'
Oandalen.
86. Anna, f. 1 896 på Sendesaunet. Hun De bodde på
■ar ugitt og bodde i Levanger, de
døde i 1944. Hun hadde en sø
Birger Sende, som var eier av
Sendesaunet fra 1946 til 1953. Han flyttet så til Levanger, de
«i
893. Gutten pa tanqet er dattersør
sa r
beider hos Due på Mo oq hos Grønenq på Nossum. Seinere arbeide
Asbjørn Røsta
med Edvarda Skjeflo fra Oandalen. Olaf va
87. Olaf, f. 1 898 på Sendesaunet. Gifi
qårdbruker i Oqndalen
88. Marianne (Marie), f. 1901 på Sendesaunet. Hun var uqift og bodde som leiebo-
-j
er i et hus ved Skilleparken på Verdalsøra fra 1955. Hun døde i 1982
Per Pettersen Sende solgte i 1945 gården til dattera Marie. Hun solgte den året etter
til sin søstersønn Birger Sende, som i 1953 solgte den videre til Ole Antonsen Sende.
Ole A. Sende la jorda på Sendesaunet under sin egen heim Sende lille, samtidig som
hans foreldre flyttet inn i husene på Sendesaunet. Seinere ble det bygd ny stue på
samme plass. Den ble kalt Vestheim, og Ole Sendes søster Inga Sende bodde der til
hun flyttet til eldresenteret i Vuku.

 


----
494 H&FLe
----
Myrås
Myrås ble fradelt skogstykket Skogli, bnr. 10, i 1931 og av AS Steinkjer Dampsag og
Høvleri solgt til Anders Musum. I 1947 kjøpte Anders Musum hele skogstykket (bnr.
10) og la det til Myrås. Skogstykket hørte opprinnelig til Sende midtre.
962
Bruker 1931 - 1970:
Anders Antonsen Musum (1898-1981) og Lydia Josefine Pettersdatter (1898
-1971)
Anders Antonsen Musum var født i 1898 på Musem og var sønn av Anton Anderssen
Musum og kone Jonetta Olsdatter. Han var gift med Lydia Josefine Pettersdatter
Kristiansen, f. 1898 på Hofstadvald av ugifte foreldre, gift mann Petter Kristiansen og
Alette Johnsdatter Hofstadsve.
Barn:
81 . Reidar, f. 1930. Gift med Inger Marie Skjerve, f. 1931 .
Anders Musum solgte gården til sønnen Reidar Musum i 1970.

 

----
495 H&FLe
----
Øver-Sende (Sende øvre)
GNR. 78, BNR. 1.
Brukere fra 1778:
Ole Johnsen Sende (1746-1797) og Gollaug Pedersdatter (1754-1824)
Ole Johnsen Sende var født i 1746 på Øver-Sende og var sønn av John Pedersen
Sende og kone Maren Olsdatter, som var brukere på gården fra 1740 til 1778. I 1777
ble han gift med Gollaug (Golla) Pedersdatter Fikse, f. 1754 på Fiksevald og var dat
ter av Peder Johnsen Nord-
Fikse og kone Karen
Andersdatter. Ole Johnsen fikk
bygselbrev på gården av sogne
prest Peder Krog 12. august
1778.
Barn:

■hn, f. 1779 på Øver- P^SPI
sder, f. 1 779 på Øver-
bende
82. Peder, f. 1779 på 0
Sende. Tvilling med
nn
3. Karen, f. 1 782 på Øver- Sende øvre i 1962. Foto: wider^
Sende. Gift første gan
1 804 med And
Anders
Sivertsen Sende, f. 1753, d. 1810. Gift for andre gang i 1810 med Peder
Sivertsen Skrove, f. 1787 på Skrove vestre, foreldre Sivert Ellingsen Skrove og
kone Mali Olsdatter, født Sundby, (se Øvre Stiklestadætta). Begge ektemen
Karen var brukere på Fikse (se under denne
84. Anne, f. 1784 på Øver-Sende, d. 1788.
85. Marta, f. 1 787 på Øver-Sende. Gift i 1 806 med Elling Sivertsen Skrove, f. 1 779
på Skrove vestre, bror av Peder Sivertsen, andre ektemannen til Martas søster
Karen. Elling Sivertsen ble neste bruker på Øver-Sende.
86. lohn, f. 1791 på Øver-Sende, d. 1804.
I Ole Johnsens tid ble en del av utmarka på gården rydda i forbindelse med nedset
telse av husmenn. Ole døde i 1797, men enka Golla brukte gården videre på man
nens bygsel til 1815, da hun avstod bruksretten til svigersønnen Elling Sivertsen
Skrove, som hadde bodd på gården siden han ble gift med hennes datter Marta (død
1813). Elling fikk bygselseddel på gården 6. juni, tinglyst 16. august 1815. Gollaug
ble samtidig tilstått kår.

 

----
496 H&FLe
----
Elling Sivertsen Skrove (1779-1850) og ° Marta Olsdatter (1787-1813), 2) Marta
Andersdatter (1795-1869)
Elling Sivertsen var født i 1779 på Skrove vestre. Foreldrene var Sivert Ellingsen
Skrove og kone Mali Olsdatter, født Sundby (se Øvre Stiklestadætta). I 1806 ble han
gift med Marta Olsdatter Sende, f. 1787 på Øver-Sende, datter av forrige bruker.
Kona døde i 1813, og Elling ble i 1817 gift med Marta Andersdatter Fåren, f. 1795
på Fåra øvre, datter av gårdbruker Anders Gundbjørnsen Fåren og kone Beret
Ellevsdatter.
Barn:
Bl o . Magnhild, f. 1797. Ellings datter. Gift i 1827 med Anders Rasmussen, f. 1805
på Kvellovald av ugifte foreldre Rasmus Ellingsen Sulstuen og Ingeborg
Steffensdatter Kvellovald. De ble husmannsfolk på Langsveet under Fikse.
B2°.Anne Haldorsdatter, f. 1806. Martas datter med Haldor Jakobsen Fikse. Gift i
1 823 med Erik Gabrielsen Musem, f. 1 802 på Øver-Musem, sønn av Gabriel
Eriksen Holmli og kone Marit Andersdatter (se under Øver-Musem). De ble brukere
på Musem lille.
B3'.Mali, f. 1809 på Øver-Sende, d. 1810.
B4 2 . Beret Marta, f. 1818 på Øver-Sende. Gift i 1852 med Johannes Ellingsen, f.
18 1 7 på Stuskinsvald. De bodde i 1 865 og 1 875 på Østgårdsgrava i Ness.
B5 2 .Mali, f. 1821 på Øver-Sende. Gift i 1853 med enkemann Hans Johnsen
Maritvoll, f. 1799 på Østvollvald, sønn av strandsitter og snekker John Hansen
Maritvoll og kone Anne Pedersdatter. I 1 865 var de husmannsfolk under Mikvoll
og hadde som pleiedatter Julianna Lauritsdatter, f. 1 859 på Nestvoll. Julianna var
datter av Laurits Hullin og Anne Eriksdatter Nestvold. Julianna var i 1 875 gjeter
pike hos Malis slektninger på Langsveet under Fikse. Hun flyttet til Trondheim i
1883.
B6 2 . Marta, f. 1825 på Øver-Sende, d. 1834.
B7 2 . Sirianna, f. 1 828 på Øver-Sende, d. 1 831 .
B8 2 .Anne Marta, f. 1834 på Øver-Sende. Gift i 1871 med Anders Nilsen Fikse, f.
1 838 i Sparbu. Han var sønn av Nils Nilsen og Malena Jeremiasdatter i Sør-Fikse
og var gårdbruker der fra 1 884.
I 1831 avstod Elling Sivertsen bygselen til Anders Ellingsen Hallem, som var sønn av
Ellings søskenbarn, Elling Johnsen på Hallem søndre. Elling og Marta tok kår. Anders
Ellingsen fikk bygselbrev av prost Brandt 7. januar, tinglyst 8. februar 1831.
Anders Ellingsen Hallem (1791-1846) og Anne Olsdatter (1804-1887)
Anders Ellingsen var født i 1 79 1 på Hallem søndre og var sønn av Elling Johnsen
Hallem søndre og hans andre kone Mali Andersdatter. I 1831 gift med Anne
Olsdatter Musum, f. 1804 på Musem av foreldre Ole Sivertsen Musum og kone
Ingeborg Andersdatter.
Barn:

----
497 H&FLe
----
81. Elling, f. 1832 på Øver-Sende. Gift i 1864 med Guruanna Johannesdatter
Snausen, f. 1838. Neste bruker.
82. Ingeborg Anna, f. 1 835 på Øver-Sende. Gift i 1 864 med Johan Peter Eriksen Lian,
f. 1 845. De ble brukere på Lian under Øver-Sende.
83. Oluf, f. 1841 på Øver-Sende. Han flyttet til Nordland, der han i 1873 ble gift
med Elen Kristine Johansdatter Eide, f. 1 851 , og overtok svigerfaren Johan Larsens
gård i Steigen.
Anders Ellingsen døde i 1846. Han etterlot seg ikke mye. Boets aktiva ved auksjon
ble til sammen 190 spesidaler 3 skilling. Men det var atskillig gjeld, bl. a. obliga
sjonsgjeld til proprietær Jelstrup på 60 spesidaler 4 ort mot pant i løsøre, slik at
beholdningen bare ble 16 spesidaler 4 ort 12 skilling.
Enka Anne Olsdatter ble sittende på mannens bygsel og lot sønnen Elling Ander
sen drive gården til 1871. Da ble den forpaktet i ett år til Peter Pedersen Musum (Lø).
Han flyttet til Lille Hestegrei, og ved kgl. skjøte av 28. mai 1872 ble Øver-Sende solgt
til Martin Eriksen Stiklestad eller Svinhammer for 900 spesidaler samt kår til Anne
Olsdatter av en kapitalverdi på 200 spesidaler og ei jordavgift til Verdalens sogneprest
på 3 tønner 2 skjepper 33 A fjerdingkar sedebygg samt 1 sau in natura.
Martin Eriksen kjøpte i 1873 Holmsveet, og har vel da overdratt Øver-Sende til
Elling Andersen, som imidlertid aldri hadde noen tinglyst hjemmel på gården, selv om
han i 1875 var oppført som selveier.
Elling Andersen Sende (1832-) og Guruanna Johannesdatter (1838-)
Elling Andersen var født i 1832 på Øver-Sende og var sønn av Anders Ellingsen
Hallem (Sende) og kone Anne Olsdatter. I 1864 gift med Guruanna Johannesdatter
Snausen, f. 1838 på Gjermstad, datter av Johannes Jakobsen Snausen og kone Karen
Karlsdatter.
Barn:
81 . Anders, f. 1 865 på Øver-Sende, død samme år.
82. Anna, f. 1 867 på Øver-Sende. Att. Amerika 1 880.
83. Johannes, f. 1870 på Øver-Sende, d. 1877.
84. Karl Andreas, f. 1 871 på Fiksevald. Att. Amerika 1 880.
85. Gustav, f. 1 874 på Øver-Sende. Attest Amerika 1 880.
86. Emilie, f. 1877 på Øver-Sende. Attest Amerika 1880.
Ved kjøpekontrakt av 22. august, tinglyst 2. oktober 1874, solgte Elling Andersen en
del av skogen på gården til uthugst i 30 år for 500 spesidaler til Ole Larsson i Åberg,
Ole Nilsson i Hof og Ole Nilsen Sulstuen. Skogen fikk i det hele hard medfart på
denne tida, noe som til slutt førte til at det offentlige, som hadde prioritet i eien
dommen, i 1880 la ned forbud mot avvirking i gårdsskogen.
Etter dette tok Elling Andersen med seg familien og utvandret til USA, hvor de slo
seg ned i Eau Claire i Wisconsin. Elling og dattera Anna reiste over i mai 1880, mens
kona Guruanna og barna Karl Andreas, Gustav og Emilie fulgte etter i august samme år.

----
498 H&FLe
----
Hvem som dreiv gården de første åra etter at Elling flyttet, er uklart. Muligens lå
den brakk til i 1887, da Johannes Johnsen Ner-Sende kjøpte den for 4800 kroner.
Skjøtet er utstedt av Martin Eriksen 30. april, tinglyst 30. juni 1887.
Johannes Johnsen Sende (1831-1916) og Maren Pedersdatter (1829-1919)
Johannes Johnsen og familien hans er omtalt under Sende nedre søndre, der han var
bruker i over tretti år før han kjøpte Øver-Sende. I 1897 solgte han en skogteig av
gården, Vargåsen, til eieren av Haug (Slottet).
Johannes Johnsen overdrog i 1904 gården til sønnen Martin Johannessen Sende.
Martin Johannessen Sende (1864-1946)
Martin Johannessen Sende var født i 1864 på Sende nedre søndre av foreldre
Johannes Johnsen og kone Maren Pedersdatter. Han var ugift.
I Martin Sendes tid ble to skogstykker fradelt gården og solgt til Johannes Musum
og Einar Hegstad. Skogarealet ble dermed sterkt redusert.
Martin Sende solgte gården ved skjøte datert 22. januar 1937 til Georg Johansen
for 10000 kroner pluss kår av årlig verdi 450 kroner.
Det er fortalt at etter at Martin Sende hadde solgt gården, og den nye eieren skul
le rive ned den gamle stua, så fant han en bunke penger gjemt bak bordkledningen.
Det var penger som Martin skulle ha fått for salget av skogen, men som nå var blitt
verdiløse.
Georg Johansen (1913-1983) og Magnhild Anneusdatter (1914-)
Georg Johansen var født i 1913 og var sønn av Steffen Johansen og kone Berta
Margrete Martinusdatter på Sende midtre. Gift med Magnhild Anneusdtr. Skrove, f.
1914.
Barn:
81 . Stein Arnold, f. 1937. Neste bruker. Gift med Mildrid Musum, f. 1937, d. 2002.
82. Ingjerd, f. 1940. Gift med Ottar Burmo. Bosatt i Levanger.
83. Brynjar, f. 1945. Gift med Ingrid Synnøve Kulsli. Bosatt på Sandvollan
84. Torbjørn, f. 1950.
Husmannsplasser og fradelte bruk under Øver-Sende:
Sende lille nordre
GNR. 78, BNR. 2.
Sende lille nordre var husmannsplass under Øver-Sende fra ca. 1860 til 1873 da den
ble utskilt som eget bruk samtidig med Sende lille søndre. Samlet skyld ble satt til 2
mark 37 øre.

----
499 H&FLe
----
lille nordre i 1 954. Foto: Widerøe
Husmann ca. 1860-1873 og selveier 1873-1910
Ole Bastiansen Sende (1832-1910) og Gurianna Torkildsdatter (1834-1917)
Ole Bastiansen var født i 1832 på Lundsberget? under Lund vestre og var sønn av
Bastian Torkildsen (Åkranætta) og Agnes Olsdatter Holmlivald. Foreldrene ble sei
nere husmannfolk på Setersvedjan under Setran.
I 1858 ble Ole gift med Gurianna Torkildsdatter Skrovesvald, f. 1834 på
Lyngåsen. Hun var datter av gardmann Torkild Larsen og Anne Tørrisdatter
(Kolstadætta). De bodde på Skrovevald før de ble husmannsfolk på Sende lille nor
dre ca. 1860.
Ole Bastiansen fikk skjøte på gården i 1886. Kjøpesummen var 1000 kroner.
Samtidig fikk han også skjøte på Sende lille søndre, som broren Tore Bastiansen
hadde vært eier av. Han var død uten arvinger.
Ole Bastiansen Sende var spellemann og spilte bl. a. i lag med den kjente Jo
Kjærenget.
Ole døde i 1910, og gården ble da overtatt av dattersønnen Anton Sende. Gurianna
døde som kårenke i 1917.
Barn:
81 . Beret Anna, f. 1858 på Skrovesvald, d. 1933 ugift. Hun bodde heime og dreiv
med strikking for folk, først med håndstrikking og seinere med strikkemaskin. Det er
fortalt at Beret Anna var lita av vekst.


----
500 H&FLe
----
82. Anne, f. 1861 på Sendesval
G
O
882
v
A
A
894. G
osa it i Duv
Olina hadde en sønn fø
p
Cl 0 . Anton Antonsen
888 på
A
ø
u
ø
N
Østre K
kk
N
y
k
V
e
74
/•
y
-j
k
A
76
r~
r
it
Ti
oo

 

----
501 H&FLe
----
Anton Antonsen Sende (1888-1975) og Ingeborg Anna Ellingsdatter (1883
-1968)
Anton Sende var som nevnt foran dattersønn av den forrige eieren av Sende lille nor
dre og overtok gården i 1910. Han var gårdbruker fram til 1947, da han solgte den
til sønnen Ole Sende.
Anton Sende ble gift i 1911 med Ingeborg Anna
Ellingsdatter Skrovevald, f. 1883. Ingeborg Anna
var datter av ungkar Elling Estensen Østnesvald
(Engsvehaugan) og Pauline Andersdatter
Skrovevald (Gjeilvollsveet).
Anton Sende var også bygningssnek
ker. Da han solgte gården i 1947, flyttet
han og Ingeborg Anna til Sendesaunet,
nå Vestheim .
Barn:
81. Ole Georg, f. 191 1 . Gift med
Solveig Sverresdatter Hall
ager. Ole Sende startet som
snekkerlærling hos Marius og
Ole Skrove i 1 936, og arbei
det siden som bygningssnek
ker ved siden av at han dreiv
Sende lille nordre fra 1 947.
Som bygningssnekker var han
i fem år med på gjenoppbyg
ginga av Steinkjer etter bom
binga i 1 940. Som pensjonister
flyttet Ole og Solveig Sende ned
på Øra og bosatte seg på Garp*
men Ole arbeidet aktiv med

ring ennå da han fylte nitti år. O
Solveig har fire barn:
ngssnekker,
overtok Sende lille nordre i 1985.
Gift med Mary Otilde Matheusdatter
Green, f. 1943, d. 1998.
An
sønnen O
Ottar Ward, f. 1940, d. 2001
82. Paula Otilie, født og død i 1912.
83. Inga Oline, f. 1915. Ugift. Inga overtok stua på Vestheim etter foreldrene, men flyt-
tet seinere til Vuku Eldresenter oq derfra til Ørmelen Bo- oq Helsetun, der hun døde
2001

 

 


----
502 H&FLe
----
Sende lille søndre
GNR. 78, BNR. 3.
Bruket var husmannsplass fram til 1873, da det ble fradelt Øver-Sende samtidig med
Sende lille nordre. Husmannen Tore Bastiansen ble da selveier uten tinglyst skjøte.
Som nevnt under Sende lille nordre fikk Ole Bastiansen skjøte på begge gårdene i
1886, for Tore var død uten arvinger.
søndre.
Heimen ble fradelt Sende lille nordre i 1897 og skyldsatt for 1 mark 18 øre. Men
skjøtet på gården ble ikke utstedt før i 1913, da til Anne Marie Olsdatter Sende for
kjøpesum 1000 kroner. Skjøteutsteder var enka etter Ole Bastiansen Sende lille nor
dre, for ingen av forrige brukere på gården hadde tinglyst hjemmel.


----
503 H&FLe
----
Husmann 1854-1873 og selveier 1873-1886:
Tore Bastiansen Sende (1827-1876) og Anne Marta Sakariasdatter (1821
-1908)
Tore Bastiansen var bror av Ole Bastiansen på Sende lille nordre. Han var født i Marka
i 1827. I 1854 ble han gift med Anne Marta Sakariasdatter Musum, f. 1821 på
Musem. Hun var datter av husmann Sakarias Pedersen på Sakariasplassen.
I tillegg til husmannsyrket var Tore også treskomaker.
Etter at Tore døde i 1876, satt Anne Marta med gården til ut i 1880-åra (1886?),
men solgte da til Ole Andreassen Leirhaug, uten tinglyst hjemmel. Hun døde som
kårenke på Sende lille søndre i 1908.
Tore og Anne Marta hadde to barn:
81 . Sefanias, f. 1 854 på Sende lille søndre, d. 1 885.
82. Beret Anna, f. 1 857 på Sende lille søndre, d. 1 862.
Tore Bastiansen hadde også en sønn før han ble gift med Anne Marta. Det var
Johannes Toresen, f. 1854 på Østre Karmhus. Mora var Jokumina Johannesdatter
Østre Karmhus, datter av Johannes Kristensen. Sønnen ble med mora da hun flyttet
til Grong, der hun ble gift med Andreas Pedersen, som var husmann på Skåret i
Grong i 1865. (se under Østre Karmhus).
Bruker 1886-1908:
Ole Andreassen Sende (1832-1908) og "Malena Persdatter (1833-1867) og
2) Anne Amundsdatter (1829-1909)
Ole Andreassen var født i 1832 på Buran i Frol. I 1860 ble han gift med Malena
Pedersdatter Kvernmovald, f. 1833 på Kvernmovald (Bjørsmoen), datter av husmann
Peder Ågesen og Sigrid Ellevsdatter. Ole var sagbruksarbeider, inderst og seinere hus
mann med jord på Mikkelaunet under Leirhaug både i 1865 og 1875. Malena døde
på Mikkelaunet i 1867, og Ole ble gift på nytt i 1870 med Anne Amundsdatter
Sende, f. 1829 på Karmhusvald. Hun var datter av Amund Torkildsen og Sirianna
Bårdsdatter og søster av Sirianna Amundsdatter, som var gift med Lornts
Johannessen på Malmo under Hofstad.
Ekteskapet med Anne Amundsdatter var barnløst, men i sitt første ekteskap
hadde Ole Andreassen tre barn:
81 . Maren Anna, f. 1 860 på Mikkelaunet. Gift i 1 889 med Ole Hansen Sende, f.
1 862. Se under Bergdal.
82. Gurianna, f. 1862 på Mikkelaunet. Gift i 1889 med enkemann Peter Haldorsen
Leirfallvald, f. 1 842, og ble gardkone på Leirfallaunet i Ness.
83 . Anne Marie, f. 1 864 på Mikkelaunet, d. 1 942 ugift. Hun gikk under navnet Marie
"Neffer". Anne Marie overtok gården etter at faren døde og dreiv den til 1926,
da hun solgte den til Olaf Olsen Svegård for 8200 kroner.

----
504 H&FLe
----
Nevnes kan det også at den
første kona til Ole, Malena
Pedersdatter, hadde ei datter
før giftermålet, nemlig Mette
Sivertsdatter, f. 1857 på
Leirhaug. Mettes far var Sivert
Lorntsen Sundbyenget, f.
1834. Mette ble i 1880 gift med
Anders Johannessen Holm
livald, f. 1858, og de var hus
mannfolk på Holmsberget
under Holmen Gård og fikk ni
barn.
Bruker 1926-1952:
Olaf Olsen Svegård (1896
-1964) og Inger Marie
Helmersdatter (1895-1949)
Olaf Svegård var født i 1896 på
Svegjalet i Inndalen og var
sønn av Ole Olsen Inndalsvald
(Svegaard) og hans første kone
Inger Marie Kristensdatter, født
Kvello.
Gift i 1921 med Inger Marie
Helmersdtr. Grundan, f. 1895 i
Vera. Hun var født av ugifte for
eldre Helmer Olsen Hallems-
Olaf Svegård var skogsarbeider før han
ansatt som veivokter i Leksdalen med an:
sideveien til Marka og Musemsveien til vei
kom til Sende lille søndre. I 1935 ble han
var fra Hallem til Sparbugrensa, samt for
itasjonen ved Nastadmyra og hadde denne
jobben i mange år. I sine unge år var Olaf en habil trekkspiller som spilte til både
underholdning og dans.
Inger Marie og Olaf hadde følgende barn:
1986 og Helga i 1998

 

 

 

 

----
505 H&FLe
----
82. Odd, f. 1921 på Svegård. Odd Svegård var i de norske polititroppene i Sverige
under 2. verdenskrig. I 1945 var han med under pågripelsen av Henry Rinnan i
Verdalsfjella. Han har seinere vært ansatt i Forsvaret. Gift og bosatt i Steinkjer.
83. Ingvar, f. 1923 på Svegård. Bosatt i Ski.
84. Magne, f. 1925 på Helden. Bosatt i Asker.
85. Hildur, f. 1927 på Sende lille søndre. Gift med skipsmaskinist Olav Lervik fra
Valsøyfjord. De bodde i Åfjord, men flyttet derfra til Son i Østfold.
86. Svein, f. 1930 på Sende lille søndre. Bosatt i Trondheim.
87. Liv, f. 1934 på Sende lille søndre. Gift med Steinar Knotten fra Gurkebotn. Bosatt
på Vestlandet.
88. Olav, f. 1936 på Sende lille søndre. I sine yngre år var han sjømann, seinere
bosatt i Trondheim.
Olaf Svegård solgte gården i 1952 til Oskar Sandsaunet (se Vangli under Karmhus) og
kjøpte tomt av Musem lille søndre og bygde seg ny bolig som lå like ved
Musemsbekken. Denne eiendommen heter Myra og har gnr. 76, bnr. 21.
Plassen er nevnt første gang i 1792. Sogneprest Krogh bygslet da den fra før innheg
nede plassen Moan til Åge Johnsen Sende. Husmannen ble forpliktet til å rydde et
stykke av utmarka nok til 7 å 8 lass høy (Moagjalet). Årlig avgift var 3 riksdaler som
skulle betales med onnearbeid. Da Åge Johnsen døde, ble samme plass bygslet til
ungkar Nils Olsen Reppe mot årlig avgift av 5 riksdaler og forpliktelse til å rydde jord
til 4 lass høy.
Husmann 1792-1795:
Åge Johnsen Sende (1751-1795) og Brynhild Iversdatter (1745-1833)
Åge Johnsen finner vi igjen i Musemsætta. Han var født i 1751 på Øver-Sende og var
sønn av John Pedersen Øver-Sende og Maren Olsdatter Skrove. I 1778 ble han gift
med sin tremenning Brynhild Iversdatter Aksnesplass, f. 1745 og datter av Iver
Aksnesplassen.
Barn:
81 . Maren, f. 1783 på Musemsvald. Gift i 1 809 med dragon Johannes Ellevsen Fikse
f. ca. 1780 (?). De ble seinere brukere på plassen.


----
506 H&FLe
----
Nils Olsen Sende (1759-1813) og
Brynhild Iversdatter (1745-1833)
Åge Johnsen døde i 1795, og
Brynhild ble gift på nytt året etter
med Nils Olsen Reppe, f. ca. 1759
på Aksnes. Han var sønn av Ole
Olsen Aksnes nordre. Brynhild
overlevde også sin andre mann,
som døde i 1813. Men da var hun
nok så langt opp i åra at drifta av
plassen og pliktarbeidet til gårdeie
ren var overtatt av svigersønnen
Johannes Fikse.
Brynhild døde på Moan i 1833,
88 år gammel.
962.
Johannes Ellevsen Fikse (1780-1868) og Maren Ågesdatter (1783-1867)
Hvor og nøyaktig når Johannes Ellevsen ble født, er usikkert. Han finnes ikke i fol
ke tellinga for Verdal i 1801. Som nevnt foran ble han gift i 1809 med Maren Åges
datter Sende, f. 1783. De var husmannsfolk på Moan fra 1813 til ca. 1830. Seinere
er det vanskelig å finne hvor de har bodd. På sine eldre dager er de kommet på legd,
og i 1865 finner vi Maren på Øver-Hofstad og Johannes på Nord-Tiller. Johannes dør
som legdslem på Borgenvald i 1868 og Maren på Hofstadvald året før.
Barn:
81 . Marta, f. 1 808 på Moan, d. 1 809.
82. El lev, f. 1809 på Moan. Ellev var husmann under Lund, Forbregd og Stiklestad
østre før vi i 1 865 finner ham som selveier på Borgenvald og i 1 875 losjerende
enkemann samme sted. Gift i 1 834 med Marta Bårdsdatter Stiklestad, f. 1 809,
og fikk med henne tre barn. Marta døde i 1 875, og Ellev giftet seg for andre
gang i 1 878 med enke Marta Jensdatter Melbyvald, f. 1 824, d. 1 890. Ellev
døde på Ørmelen i 1 899. De hadde fire barn.
83. Åge, f. 1 816 på Moan. Gift i 1 844 med Guruanna Paulsdatter Myhr, f. 1 823 i
Skogn. De var først inderster i Sulstua, deretter var de i flere år husmannsfolk under
Sulstua (Adalsvollen). I 1 865 bodde de på en plass i Inns allmenning, ved veien
mellom St. Olav bru og Sauget. Huset de bodde i, var ei brakke fra veianlegget
da Jemtlandsveien ble anlagt. De var sist på Brannåsen under Lunden i Ness, hvor
Guruanna døde i 1 899 og Åge på julaften i 1 909. De fikk ni barn mens de
bodde i Sul.
Arnt Pedersen Sende (1800-1889) og Beret Efastdatter (1803-1888)
Arnt Pedersen var husmann på Moan fra 1830 til ca. 1865. Arnt var født på Hallan
nordre i 1800 av foreldre gårdbruker Peder Tomassen og Beret Nilsdatter
(Hallanætta). Gift i 1830 med Beret Efastdatter Midtholmsvald, f. 1803. Berets forel


----
507 H&FLe
----
dre var Efast Olsen og Kari Johnsdatter. Fra 1865 og til de døde i 1888 og -89, var
Beret og Arnt føderådsfolk på Moan. De hadde fire barn:
81 . Peter Olaus, f. 1 830 på Moan. Han ble neste husmann på plassen.
82. Elling, f. 1 834 på Moan. Han flyttet til Sparbu, der han ble gift i 1 861 .
83. Beret, f. 1839 på Moan.
Peter Olaus Arntsen Sende (1830-1926) og Ingeborg Bårdsdatter (1827-1887)
Arnt Pedersens sønn, Peter Olaus Arntsen overtok som husmann på Moan ca. 1865,
men fikk festekontrakt på plassen først i 1866. I 1854 ble han gift med Ingeborg
Bårdsdatter Sende, f. 1827. Ingeborg var datter av gårdbruker Bård Gundersen Sende
og kone Magnhild Andersdatter. Ingeborg døde i 1887. Peter Olaus var husmann
fram til ca. 1904. Dette året ble plassen fradelt Øver-Sende og skyldsatt for 98 øre og
samme år solgt til Henrik Sende for 1200 kroner.
Peter Olaus og Ingeborg hadde to barn:
81. Anton, f. 1855 på Moan. Gift i Inderøy med Bergitte Andreasdatter Sakshaug.
Anton Sende var underoffiser ved Nordre Trondhjems Regiment nr. 13. Han ble
uteksaminert fra underoffisersskolen i Trondheim i 1 878, var lønnet korporal fra
1879 og avanserte etter hvert til lønnet sersjant (1881), furer i 1897, komman
dersersjant i 1901 og var fanejunker fra 1906 til han gikk av for aldersgrensen i
1914. Han bodde i Inderøy.
82. Beret Marta, f. 1864. Gift med John Martin Johannessen Sende, gårdbruker på
Sende nedre nordre.
Henrik Johannessen Sende (1874-1944) og Beret Marta Johnsdatter (1880
-1967)
Henrik Johannessen var født på Sende i 1874 av foreldre, gårdbruker Johannes
Johnsen Sende og Maren Pedersdatter. Henrik var utdannet smed og hadde gått i lære
hos Hartvig Lund på Øra. Han ble i 1897 gift med Beret Marta Johnsdatter
Hofstadsve, f. 1880, datter av John Pedersen på Sagmesterplassen under Ner-Hofstad
(se denne). Henrik var far til to barn:
Bl 0 . Olga Augusta, f. 1 895 på Sende. Mor hennes varjonetta Olsdatter, datter av Ole
Bastiansen Sende lille nordre. Olga ble gift med Jakob Kvernmo, f. 1 897, gård
bruker på Øvrum under Skjørdal.
82. Hildur, f. 1914 på Sende. Datter i ekteskapet med Beret Marta. Gift i 1938 med
Magne Fredrik Evaldsen Ness, bosted Haugli, gnr. 125, bnr. 3, Lysthaugen.
Henrik Sende solgte gården i 1913 til Ole Nilsen Musum for 3500 kroner, skjøte datert
10. mai, tinglyst 16. mai 1913, og flyttet med familien til Verdalsøra.


----
508 H&FLe
----
Ole Nilsen Musum (1880-1971) og Olme Johnsdatter (1885-1972)
Ole Nilsen var født i 1880 på Vistvald (Sandvik) og var sønn av husmann Nils
Evensen Sandvik, f. 1838, og Nikoline Einersdatter, f. 1839 i Sparbu. Musumnavnet
tok Ole fra Musem (Nygården). Han var gift med Olme Johnsdatter Hofstadsve, f.
1885, datter av John Pedersen på Sagmesterplassen under Ner-Hofstad. (Olme var
søster av Beret Marta Johnsdatter, kona til Henrik Sende).
Ole Musum var en av pionerene for skiidretten i Leksdalen. Han var med og stif
ta Leksdal idrettslag og var formann 1901-1914. Han var også en aktiv skiløper. Av
yrke var Ole bygningsmann. Han var også politisk engasjert og var med og stifta
Leksdal arbeiderlag. I herredsstyret var han med i to perioder.
Ole og Olme hadde sju barn:
81 . Marie Lovise, f. 1906. Gift med neste bruker.
82. Einar, f. 1910, d. 1994. Bygningsmann. Gift med Signe Eriksdatter Holmvik
191 1 , d. 1997. Bosatt på Stiklestad og seinere på Ørmelen.
83. Odd Oskar, f. 191 1 , d. 1974. Bygningsmann. Gift med Alma Beate Skogen fn
Børsa. Bosatt på Øra.
84. Jørgen, f. 1914, d. 1988. Gårdbruker på Bjørgåsen, dessuten bygningsarbeider.
Gift med Anna Johnsdatter Rye, f. 191 1, d. 1998.
85. Margit, f. 1917. Gift i 1942 med Torfinn Rønning, gardsarbeider på Karmhus
86. Kåre, født 1922, d. 1975.
87. Svein, født 1928. Gift med Jorun Haga. Bosatt i Trondheim. Forretningsdrivende.


----
509 H&FLe
----
Ole Musum var bruker på Moan fra 1913 til 1928. Da gikk gården på tvangsauksjon,
og sønnen Einar Musum fikk auksjonsskjøte i 1930 for kjøpesum 5100 kroner. Han
solgte den i 1932 til svogeren Johannes Johansen.
Ole Musum flyttet med familien fra Moan til Nord-Hallem i 1932. Henrik Sende
skysset dem dit med hest, men kona Olme bar regulatoren (veggklokka) på ryggen
ned til Hallem. Etter at de hadde losjert på Nord-Hallem flyttet de til Gudmundhus
og derfra til Tinna, der de losjerte i husene der Magne Holing bodde siden. Seinere
losjerte de hos Valbekmo og Nevermo (1947) før de til slutt bodde hos sønnen Oskar
Musum på Tinda.
Johannes Johansen (1908-1996) og Marie Lovise Olsdatter (1906-)
Johannes Johansen var født i 1908 i Skatval av foreldre Berte og Steffen Johansen på
Sende midtre. Gift i 1929 med Marie Lovise Olsdatter Musum, f. 1906. De hadde to
barn:
81. Bjørg Synnøve, f. 1930, d. 1999. Gift med Oskar Sandsaunet, gårdbruker på
Sende lille søndre.
82. Olav, f. 1932. Gift medjorid Kristine Storstein, f. 1 935 i Meldal. De ble de neste
brukere på Moan.
Døljan (Rømo)
GNR. 78, BNR. 8.
Plassen var bebodd første gang i 1874 da Sivert Mikalsen kom dit og var husmann
fram til 1910. Dette året ble plassen utskilt som eget bruk og skyldsatt for 0, 45 øre.
Sivert Mikalsen kjøpte heimen for 1400 kroner. Skjøtet datert 4. mai, tinglyst 16. mai
1910.
Sivert Mikalsen Rømo (1843-1923) og "Marta Olsdatter (1837-??), 2) Bergitte
Johannesdatter (1856-1949)
Sivert Mikalsen var født i 1843 på Østgrundvald av ugifte foreldre Mikal Jakobsen
Vangstad og Gjertrud Sivertsdatter Grundanvald. I 1864 ble han gift med søskenbar
net Marta Olsdatter Myrmo, f. 1837 på Storstad, datter av husmann Ole Olsen
Storstad på Myrmo under Musem.
Før de kom til Døljan, var de inderster på Follovald og husmannsfolk på Eklovald.
Alle i denne familien tilhørte baptistsamfunnet.
Sivert og Marta fikk fire barn:
Bl 1 . Grete, f. 1 865 på Follovald, d. 1 865.
B2 1 . Ole Martin, f. 1 868 på Eklovald. Gift med Johanna Cecilie Kristiansdatter Åsan,
f. 1873 i Vester-Åsan, datter av husmann Kristian Olsen og Gjertrud Joh nsdafter.

----
510 H&FLe
----
Kona Marta døde før 190
Sivert Mikalsen ble gift på

 

----
511 H&FLe
----
Sivert solgte Rømo i 1917 til Anton
Fredriksen Rømo for 3000 kroner
pluss husvære og opphold for seg
og Bergitte. Men etter at Sivert
døde i 1923, pakket Bergitte kof
ferten og reiste i juli 1927 til sine
to sønner i Amerika. Peder Flyum,
sønn på Musemssvedjan, var med
og skysset Bergitte med hest ned
til Øra da hun reiste. Hun kom til
Quebec i juli måned og nådde
Portal i Nord-Dakota i løpet av
august, men kom til Powers Lake
først i desember. Bergitte døde der
i 1949.
Rømo i 1962.
Anton Fredriksen Rømo (1887-1963) og Inga Martinsdatter (1886-1964)
Anton Fredriksen (Rømo) var født i 1887 på Midtgrundvald. Mora var Maria
Andreasdatter Midtgrundvald og faren var Otto Fredrik Karlsen, f. 1863 i Åre (sønn
av kurvbinder Karl Johan
Andersen). Anton ble konfirmert
i 1903 i Vuku som Anton
Fredriksen, med bopel i Kluken.
Han bodde ei tid sammen med
mor si på Tveråholman nord for
Vera. Maria Andreasdatter ble
nemlig gift med Arnt Mortinus
Antonsen, som i 1893 slo seg
ned i de gamle seterhusene på
Tveråholman. 4 Etter et par år på
Tveråholman kom Anton til Sofie
og Gustav Hage, som dreiv for
retning i Ulvilla og var bønder i
Kluken østre. Han var også ei tid
på naboheimen Sagen av Holmli.
2. juledag 1909 ble "landar
beider Anton Fredriksen Senne"
gift i Vuku med tjenestepike Inga
Martinsdatter Bjørkenget, f. 1886
som datter av "ungkar, seinere
gift Martin Petersen Reppe" og
Birgitte Johannesdatter Bjørk
enget. Inga hadde en sønn før
ekteskapet:

\

 

----
512 H&FLe
----
Bl 0 . Sverre Bernhard, f. 1906 på Rømo. Far John Anneus Helmersen Solberg, f. 1 880
på Hallemsvald. Sverre ble i ung alder rammet av polio og ble vanfør. Han døde
i 1961 på Verdal aldersheim.
Anton og Inga Rømo hadde seks barn:
81. OlgaMatilde, f. 1910, d. 1928.
82. Arne Marius, f. 1914. Gift i 1940 med Gustava Mariusdatter Nordheim, f. 1911
på Nordheim. Arne Rømo døde i 1963 og Gustava i 1995.
83. Ingeborg Antonie, f. 1917. Gift med Odd Austad. Bosatt på Verdalsøra.
84. Margit Johanne, f. 1921 . Gift med frisør Erling Sæther, Steinkjer, og bosatt der.
85. Kåre Sigurd, f. 1924. Gift med Elsa Karin Gjersing, f. 1930. Bosatt på Sørum
østre, Verdalsøra.
86. Oskar Matæus, f. 1 930. Gift med Randi Gorset fra Rennebu og bosatt der.
I tillegg til at han dreiv gården var Anton Rømo også feier i Leksdalen. Han solgte går
den til sønnen Arne Rømo i 1954. Anton døde i 1963 og Inga i 1964.
Lian
GNR. 78, BNR. 1 1
Plassen ble også kalt
"Kvernhus-Lian" etter som
det var ei kvern i bekken ved
plassen. Den er nevnt første
gang i 1781, da sokneprest
Krog bygslet til Ole Ellevsen
en husmannsplass under
Øver-Sende "som han selv av
ødemark skal oprydde". Det
finnes imidlertid ingen sikre
opplysninger hvem denne
Ole Ellevsen var.
I 1801 lå plassen øde. I
1810 ble den bygslet til Ole
Christoffersen. Husmanns
kontrakten mellom sogne-
Lian i 1962.
prest Brandt og Ole Christoffersen er en særegen kontrakt i og med at husmannen får
som hovedoppgave å passe på at ikke prestegårdens forpakter hogger ulovlig i pres
tens skog:
Y


----
513 H&FLe
----
Peter Johan Brandt, Provst og Sogne-Præst for Wærdahlens Prestegield; Giør vitter
lig: at have bortbyxlet ogjæstet til Ole Christophersen,
et Stykke Jord, beliggende i Gaarden øver Sennes Udmark, som er mit Embede bene
ficeret, efter den Indhægning, som detjor nærværende haver, hvilket Jord-Stykke vel
tilforn jor en Deel, har undergaaet nogen Dyrkning, men ejter sin nærværende
Beskajfenhed, kan ansees som en nye Rydning:-.
Og nedsætter jeg den ovennævnte Mand Ole Christophersen derpaa, fordi han saa
vel til min Betryggelse, i henseende, den der værende saavel Tømmer som ved Skovs-
Behandling.
Som til sikkerhed for den paa Gaarden boende Leilænding, mod mulig usanfærdig
Angivelse, for ulovlig Hugst eller salg af Skoven, dermed kan have det vedbørlige
Tilsyn.
Thi maae han dette Jord-Stykke eller Plads Ram tilflytte oprydde, bebygge og beboe
for sin og hustrues Leve-Tid paa de efterstaaende Vilkaar.
1 . at han i aarlig staaende Afgivt af samme betaler 5 rd, siger Fem Rigsdaler i Penge
og 6 a 8 Dages Arbeide i Slaataanden, og 6 a 8 Dage i Skaaraanden, mod Dagløn
efter de til enhver Tid gjængse billigste Priser, til min paa øver Senne boende
Leilænding, eller til Capelanen, om den blev Capelansgaard.
2. skal han i ethvert Tilfælde, med Skoven have det nøyeste Tilsyn, at ei allene intet
af samme udføres, være sig at Sav eller Lang-Tømmer afSkie Veed eller Stok-Veed
eller Kipved.
—Saa skal han og saae ofte som Uveir eller andre Tilfælde maatte nedlegge Skoven
eller soyre samme, strax anmelde det for mig, saa jeg derover kan disponere. -Og
skulle ieg Aarligen ville have hugget noget i Skoven, det være hva det være vil, skal
han uden modsigelse og strax udrette samme, og fornemmelig om den paa Gaarden
boende leilending, ej selv ønsker at forrette dette Arbeide, for en Hige Betalning der
altid bør være billig. Saa nyder han for den overstaaende Afgivt, frie Havning i
Marken, for saa mange Kreature af Nød og Smaaefæe, som kan fødes paa Plads-
Rumet ogfrit Brende afnedfald til egen Fornødenhed; ligesom han heller ikke anta
ger nogen Inderste, uden min Tilladelse.
Byxelen er mig betalt og til Trondhjems Tugthuus, betales ved Tinglysningen av dette
8 Skilling.
Dette til Bekræftelse under min Haand og Signete.
Wærdahlens Præstegaard den 25 July 1810.
P:Joh. Brandt (L:S).
Paa en ligelydende Gjenpart var følgende Reversal Paategning:
Foranstaaende Betingelser, vedtager jeg i et og alt og skulle mig overbeviises at have
handlet herimod, saafinder jeg mig flittig uden Søgsmaal og Dom blot efter Udsigelse
atfravige Pladsen.
datum ut supra.
Ole Christophersen med paaholden Pen.

----
514 H&FLe
----
Den tiltrædende Fæster Ole Christophersen, maae ifølge Reskriftet hverken opsiges,
ajslaae eller udkastesfra sin Bøxel, uden saadandt i forveien for Stør- og Wærdahls
Sorenskriveries Overformynderie tilkjendegives til rigtigheds Erholdelse for hvad
Børnemidler hannem måtte være betroet, at under Ansvar af Landhæren om heri
mod hanles. Forresten havder Stør- og Wærdahls Sorenskriveries Overformynderie
intet videre at erindre.
Hægstad Tingstue den 17 October 1810. Lie.
Ole Christoffersen Prestgård (1779-1848) og Beret Pedersdatter (1787-1862)
Ole Christoffersen var født i 1779, men ellers veit vi ikke mer om ham enn at han i
1810 ble gift med Beret Pedersdatter, f. 1787, og at han døde i 1848. Ole dyrka opp
Slangneset ved Kjesbuvatnet, og etterpå byttet han det i dobbelt så mye jord på Lian.
Og at Lian etter hvert ble en plass av anselig størrelse, går fram av folke tellinga for
1865, da det ble sådd 1/2 tønne bygg, 5 tønner havre og satt 5 tønner potet, og de
hadde 1 hest, 3 kyr, 12 sauer, 2 geiter og 1 gris.
Kona Beret ble i dagligtale kalt "Lian-kjerringa", og hun var visstnok litt spesiell
av seg. Det er fortalt at når hun fikk lopper i klærne sine, brukte hun å sette seg med
bar bakende ned i ei maurtue. Ei anna fortelling om henne var slik: Arnt Moan på
naboplassen fikk en dag se at sotet brann voldsomt i skorsteinen på Lian. Da han vis
ste at kona var alene heime, sprang Arnt dit for å hjelpe til med å slokke. Men da han
kom fram, lå Beret og sov, og før han rakk å si noe, fortake hun at murpipa hadde
blitt så full av sot, og derfor hadde hun lagt litt halm i grua og tent på så pipa skulle
brenne seg rein. Selv hadde hun tenkt å ta seg en middagslur mens det sto på!
Peder Hansen, sønn på Nebbaplassen under Musem øvre var på Lian og arbeidet
hos Beret i sju år etter at Ole døde, og John Sætran var der de siste tre åra hun levde.
Beret døde i 1862. De etterlot seg ingen barn.
John Eskildsen Sætran (1835-1864) og Anna Berntine Svendsdatter (1830-)
John Eskildsen var født i 1835 på Karmhus og var sønn av gårdbruker Eskild Johnsen
Karmhus og Sara Olsdatter. Gift i Overhalla med Anna Berntine Svendsdatter, f. 1830
i Overhalla.
John Eskildsen overtok som husmann på Lian i 1863, men døde allerede året
etter. De fikk to barn (det yngste ble født etter at John døde):
81 . Elias, f. 1 861 i Overhalla. Hvor det ble av ham, veit vi ikke
82. Sofie Margrete, f. 1 865 på Lian, død samme år.
Etter at John døde, flyttet enka Anna Berntine tilbake til Overhalla, og plassen ble i
1866 bortfestet til Johan Peter Eriksen Åsen.
Johan Peter Eriksen (1840-1926) og Ingeborg Anna Andersdatter (1835-1912)
Johan Peter var født i 1840 på Nestvoll og var sønn av gardmann Erik Iversen og Lov
ise Pedersdatter, født Støp (Trøgstadætta). Han var dattersønn av lensmann og fogd
Peder Støp og bror av Johannes Aas i Åsen (stifter og redaktør av Innherreds Folkeblad).

----
515 H&FLe
----
I 1864 ble Johan gift med Ingeborg Anna Andersdatter Øver-Sende, f. 1835. Hun
var datter av Anders Ellingsen og Anne Olsdatter De fikk tre barn:
81 . Erik Andreas, f. 1 864 i Åsen, d. 1 866.
82. Jakob, f. 1 866 i Åsen. Neste bruker.
83. Anders, f. 1 868. Utvandret til Amerika i 1 887.
Johan Eriksen var husmann på Lian fra 1866 og helt til han døde i 1926. Da ble plas
sen fradelt Øver-Sende og skyldsatt for 1 mark 10 øre og solgt samme år til sønnen
Jakob Johansen Lian for 8000 kroner.
Ingeborg Anna døde på Lian i 1912.
Lian.
Jakob Johansen Lian (1866-1952)
Jakob Lian var ugift. I 1900 arbeidet han som anleggsarbeider på jernbanen. Han var
stor og sterk, men var holdt for å være en særdeles rolig og sindig kar. Det ble sagt
om Jakob at han visste ikke selv hvor sterk han var.
Jakob Lian solgte i 1942 gården til Åsmund Grande på Skei for 8000 kroner, hvor
av for løsøre 3000 kroner pluss kår av årlig verdi 300 kroner til selgeren.
Jakob Lian døde i 1952.
Åsmund Grande solgte i 1946 gården videre til Helge Helmersen Støa og ble selv
forpakter på Snåsa Prestegård.
Helge Bernhard Helmersen Støa var født i 1910 i Støa og var sønn av Helmer
Olsen Støa og kone Birgitte Martinsdatter. Han var gift med Magda Martinsdatter
Lillegård, f. 1911. De hadde to døtre; Astrid, f. 1945, gift med Svein Kjelvik og skilt,
og Margit, f. 1957, gift med Emil Holmsberg, som ble neste eier av Lian. Helge Støa
døde i 1986.
SENDE


----
516 H&FLe
----
Kjeldstad
GNR. 78, BNR. 14.
Kjeldstad ble fradelt Øver-Sende i 1938 og solgt til Peder Steffensen Johansen
Peder Steffensen Johansen (1909-1988) og Kristine Martinsdatter (1912-)
Peder Steffensen Johansen var født i 1909 i Skatval og var sønn av Steffen Johansen
og kone Berta Margrete Martinusdatter på Sende midtre. Han var gift med Kristine
Martinsdatter Saursaunet, f. 1912 i Egge.
Andre husmannsplasser under Sendegårdene:
Under Sende må det ha vært husmannsfolk så tidlig som i 171 1, for dette året er hus
mann Ole Larsens sønn Lars Olsen født og død. To år seinere, i 1713, finner vi Ellev
Larsen Skrove og Sigrid Mikkelsdatter, f. ca. 1682, som husmannsfolk under gården.
De bodde seinere i Kasperstua under Stiklestad nedre.

 

 

 

 

 

----
517 H&FLe
----
Lilleakeren
Hvor denne plassen lå i forhold til hovedbølet er uvisst, og vi kjenner til bare en
husmann som har bodd på plassen - Amund Sivertsen.
Amund Sivertsen (1802-1866) og Beret Pedersdatter (1802-1884)
I folketellinga for 1865 er en Amund Jakobsen med kone Beret Sivertsdatter nevnt
som husmann på plassen. Men her må det ha blitt nedskrevet feil etternavn på per
sonene. Amund Sivertsen er nemlig oppført som husmann på plassen allerede i 1849
og døde der i 1866.
Amund Sivertsen var født i Skogn i 1802, men kom til Verdal fra Reistad i Frol og
ble konfirmert fra Åkervollen i 1818. I 1830 ble han gift med Beret Pedersdatter
Kulstadvald, f. 1802 på Østnesvald. Hun var datter av husmann Peder Pedersen og
Mali Samuelsdatter.
Amund og Beret var husmannsfolk på Kulstadvald og Lundskinvald fra 1830 til
ca 1848, og kom til Lilleakeren fra den sistnevnte plassen.
Amund hadde en sønn med Malena Olsdatter Bredingsvald før ekteskapet med
Beret. Det var Ole Amundsen, f. 1830. Ole flyttet i 1858 til Alstahaug på Helgeland,
og var i 1865 registrert bosatt på Tjøtta, som fisker og husmann på plassen Brauden.
Han var da gift med Beret Marie Torsdattter, f. 1837 i Vivelstad sogn i Tjøtta, og de
hadde fire barn. I 1875 var de husmannsfolk på Ytrekilen i Tjøtta, og da hadde de
fått ytterligere fire barn.
Amund og Beret fikk sju barn sammen, de to første ble født før foreldrene ble gift:
Bl 0 . Anne, f. 1828 på Kulstadvald. Gift i 1851 med Olaus Larsen Bjartnes. I 1865
bodde de på plassen Moen under Stiklestad øvre.
B 2°. Peder, f. 1830 på Kulstadvald. Gift i 1853 med Beret Olsdatter Tronesvald, f.
1 830. Beret var datter av husmann Ole Pedersen på Trones-Skaget. Peder over
tok som husmann på samme plassen i 1 854 og var der til han døde i 1917. Beret
døde i 1913.
83. Siver, f. 1833 på Kulstadvald. Gift i 1862 med Beret Sivertsdatter Forbregd. De
var husmannsfolk på Moenget i 1875 og gårdbrukere på Hallemsenget i 1900.
Siver døde der i 1 906 og Beret i 1914.
84. jonette, f. 1836 på Kulstadvald. Hun flyttet til Sparbu i 1858 og ble gift der i
1861 med Johannes Johannessen Ris (Gravåsplass), f. ca. 1832.
85. Johannes, f. 1 840 på Kulstadvald. Han flyttet til Levanger i 1 876 og ble året etter
gift med Jokumina Rasmusdatter, f. 1 842 i Skogn. De bodde på Brosveet ved
Levanger.
86. Marta, f. 1845 på Lundskinvald, d. 1896 på Gjermstadvald. Gift i 1871 med
Olaus Pedersen Jermstad. De er registrert som husmannfolk på Hammern under
Gjermstad øvre i 1875 og var der også i 1893. I 1900, etter at han er blitt
enkemann, er Olaus forpakter av en ikke navngitt plass under Gjermstad vestre,
og dør der i 1915.
87. Olaus, f. 1 849 på Lilleakeren, d. 1 850.

----
518 H&FLe
----
Amund Sivertsen døde som nevnt på Lilleakeren i 1866, og det er ikke kjent hvor
lenge plassen ble brukt etter den tid. I 1875 er den ikke nevnt, enka Beret bodde da
på Moenget søndre hos sønnen Siver Amundsen og døde også der i 1884.
Plassen lå oppe på bakken nord for bekken som går like ved veien til Duvsete.
Også på denne plassen kjenner vi til at det har bodd bare én husmannsfamilie -
fra ca. 1840-1867.
Andreas Andersen Sende (1794-1866) og Marta Pedersdatter (1813-1899)
Andreas Andersen var født ca. 1794 i Sparbu. Han kom som tjener fra Beitstad til
Ner-Sende omkring 1830 og kalte seg da for Andreas Andersen Folden. Gift i 1835
med Marta Pedersdatter, f. ca. 1813 på Tronesvald?, og de ble husmannsfolk på
Lilleakeren nedre omkring 1840.
Andreas døde på plassen i 1866. Marta og noen av barna har brukt plassen til ut
i 1870-åra, deretter ble jorda lagt til innmarka på Sende midtre. Marta døde trolig på
Mikvollvald i 1899.
De hadde sju barn:
81 . Peder, f. 1 835 på Sende. Peder Andreassen Sende var gift hele fire ganger. Første
gang i 1861 med Kirstine Pedersdatter Bunesmoen, f. 1842 på Bunes, d. 1864
på Bunesvald. Etter at de ble gift bodde de på Bunesmoen hos Kirstines foreldre.
Peder arbeidet som skomaker.
De hadde to barn:
Cl I . Beret Marta, f. 1862 på Bunesvald. Gift med Nelius Johnsen Hofstad (se
Kvernstua under Ner-Hofstad.
C2'.Anna, f. 1864 på Bunesvald. Anna ble gift med Marius Marken (se
Hofstadsveet under Øver-Hofstad). Før det hadde hun en sønn med gift mann
Ole Eskildsen Marken (se under Marka nordre).
Etter at Kirstine døde, flyttet Peder til Sendesaunet. Men i 1 865 var han på
Ytterøya og arbeidet som skomaker ei tid. Mens han bodde på Sendesaunet, ble
han på nytt far:
C3°. Bernt, f. 1867 på Nessvald. Mora var Anne Birgitte Johannesdatter
Nessmoen, f. 1 847, som var datter av husmann Johannes Olsen Nessmoen
og ble seinere gift husmannskone på Sundbyvald. Bernt ble gårdbruker på
Vang under Berg i Vinne og tok navnet Bernt Vang.
I november 1 867 ble Peder Andreassen gift for annen gang, nå med enka
Margrete Andreasdatter Barstadfjæran, f. 1832 på Erstad i Ytterøy. Margrete
hadde med seg en sønn da hun kom flyttende fra Ytterøya, det var Ole Martin
Johannessen, f. 1 864. I skiftet etter Margrete, som døde allerede i 1 868, nevnes
sønnen som eneste arving. Hvor sønnen gjorde av seg seinere er ikke kjent.


----
519 H&FLe
----
I 1 871 flyttet Peder Andreassen ut av bygda og slo seg ned i Frol og ble gift for
tredje gang, nå med dattera på Engsveet under Østborg. Hun het Johanna
Johan nesdatter, f. 1848. Peder tituleres som skomaker både i 1875 og i 1900.
Da bor han og Johanna i Jernbanegaten 6 i Levanger. De fikk minst tre barn sam
men:
C4 3 . Peder, f. 1872.
C5 3 . Halvor, f. 1 874.
C6 3 . Ingvald, f. 1886.
Peder Andreassen ble enkemann for tredje gang i 1 901 , og i 1 905 ble han gift
for fjerde gang, nå med den nær førti år yngre Randi Sivertsdatter Krigsvoll, f.
1 874 i Budal.
B 2
Anders, f. 1837 på Fiksevald. Gift i 1860 med Anna Gurine Olausdatter Sem.
Hun født i 1 842 på Tronesvald av foreldre Olaus Pedersen og Marta Hansdatter.
De var husmannfolk på "Strupen" under Sem. I 1882 utvandret Anders til La
Crosse i Wisconsin, USA, og Anna Gurine og to barn fulgte etter i 1 883.
B 3
Martinus, f. 1839 på Fleskhusvald. Gift i 1865 med Elenanna Bårdsdatter
Oppem, f. 1841 på Jøsåsvald. Elenannas foreldre var husmann Bård Larsen
Jøsåsvald og kone Malene Johnsdatter. Martinus og Elenanna losjerte først på
Oppem, der de fikk sønnen Anneus i 1 865. Han døde allerede året etter. I 1 867
fikk de dattera Anna Margrete, f. på Tronesvald, Martinus arbeidet da i gruvene
på Ytterøy. Seinere flyttet de fra Verdal. Martinus arbeidet som anleggsarbeider
både på Rørosbanen og Meråkerbanen, og de fikk tre barn til mens de bodde i
Holtålen, Meråker og Hegra. I 1891 bodde de på Lademoen i Strinda, men
Martinus var da i Hammerfest som fisker i Lofot- og Finnmarksfisket. Så skilte de
lag, angivelig på grunn av at Martinus drakk for mye. Elenanna tok med seg søn
nen Anton og reiste til USA i 1892/93, og de tre andre barna fulgte etter noe
senere. Hun slo seg ned i Sisseton, Sør-Dakota, og døde der i 1911. Hvor
Martinus Sende tilbrakte sine siste år, er ikke kjent. 5
B 4
Sefanias, f. 1 844. Gift i 1 877 i Stjørdal med sin tremenning Pauline Haldorsdatter
Trones, f. 1 846 på Tronesvald. Sefanias Andreassen Sende arbeidet på jernba
nen i førti år. Han begynte som anleggsarbeider og var med på bygginga av
Rørosbanen og Meråkerbanen, så ble han baneformann, først ved Tovmodal og
deretter ved Hell stasjon. De bodde på Hellvang i Stjørdal og fikk tre barn.
Jernbanen skulle bli Sefanias' bane i dobbelt forstand, idet han ble påkjørt og
drept av toget ved Gråbrekk i 1913. Ulykka er omtalt i Innherreds Folkeblad 24.
februar 1913:
"Baneformand Sende dræpt under sporskiffning.
En styg ulykke fondt torsdag formiddag ved 1/2 9 tiden sted på
Stjørdalshalsen, det baneformand Sefanias Sende blev overkjørt under spor
skiftning med den følge at han avgik ved døden. Man holdt paa med at føre
en skiftemaskine med en vognrække foran sig ind paa et sidespor og Sende
gik i forveien og visiterte linjen. Herunder har han antakelig snublet og faldt
over linjen, saaledes at vognene er gaaet over ham. Der var ingen øienvidner

----
520 H&FLe
----
til ulykken, men man antar at den er foregaat paa denne maate. Vognhjulene
gikk over brystet og han var død, da man trak ham hem. Den forulykkede var
omkring 70 aar gl. og hodde arbeidet i jernbanens tjeneste i mange aar. Ved
Stjørdalens station hadde han vært ansat siden 1 902. Han var meget stø og
paalidelig i sit arbeide, saa det indtrufne maa skyldes en ren ulykkeshændelse,
Han efterlater sig hustru og voksne barn. Banebrmand Sende er fra Værdalen.
Han har en del slegtninger her i bygden."
85. Iver, f. 1 846 på Sendesvald. Han bodde heime hos foreldrene i 1 865 og var da
skomaker. Men samme året finner vi ham også bosatt på Ytterøya sammen med
brødrene Peder og Martinus, og han arbeider også der som skomaker. I 1 875
finner vi ham som losjerende jernbanearbeider på Reitan i Alen, og han oppgis å
være gift. Hvor det ble av ham siden, er ikke kjent.
86. Johannes, f. 1849 på Sendesvald. Han reiste til Jemtland i 1873.
87. Anne Marta, f. 1853. Muligens er det henne som er tjener på Elnes søndre
1875. Det kan også være henne som ble gift med Gustav Gabrielsen
Nordbergsvald. Familien utvandret i så fall til Amerika i 1 889.
Svedjan (Salmonitt-plassen)
Plassen lå mellom Sende lille nordre og Duvseteheimen.
Ole Salamonsen (1842-) og Olme Jensdatter (1844-)
Ole Salamonsen nedsatte seg som husmann på plassen ca. 1872 og ga den navn etter
seg. Han var født i 1842 på Borgenvald og var sønn av strandsitter Salamon Olsen og
Karen Olsdatter. Han var dagarbeider og losjerte hos Tarald Andersen på Mikvollvald
i 1865. Året etter ble han gift med Olme Jensdatter Tusetvald, f. 1844 (se Flatåsen
under Tuset). De bodde på Lennesvald og Lyngsvald før de kom til Sendessvedjan.
Etter at de hadde bodd på Salmonittplassen til 1880, flyttet de på Øra, der Ole
arbeidet som feier. I 1895 flyttet de til Levanger og bodde i Kirkegt. 8. Ole fortsatte
i samme yrket der. Familien brukte da Øien som etternavn (antagelig etter Bjartnes-
Øyen under Bjartnes, der Oles foreldre bodde i lang tid).
Ole hadde et barn utenfor ekteskap med Anne Andreasdatter Storvukuvald før
han ble gift med Olme. I ekteskapet fikk de ni barn:
Bl 0 . Anna Kristine, f. 1865 på Støbsveet under Storvuku. (Mor: Anne Andreasdatter
Storvukuvald). Anna Kristine ble i 1 884 gift med Lornts Mikalsen Rotmo og de kom
til Rotmoen i Inndalen.
82. Karen Anna, f. 1867 på Lennesvald. Gift med Marius Mikalsen. De bodde på
Tinda ved Øra.
83. Severin Marius, f. 1 869 på Lyngsvald. Gift med Augusta Wisth, f. 1 867 i Sparbu
De bodde i Trondheim, der Severin arbeidet som skredder.
84. Olaus, f. 1871 på Lyngsvald, d. 1906 på Lund. I 1893 gift med Olme Marie

----
521 H&FLe
----
Hansdatter Nordvik, f. 1 863 på Ytterøy. Olaus var baker. Han kjøpte Dypdal
under Lund i 1 897.
85. Olme, f. 1 873 på Sendesvald, d. 1 875 på Musem.
86. John Odin, f. 1875 på Sendesvald. Borgerlig gift i Levanger i 1895 med Olava
Cecilie Johnsdatter, f. 1 873 i Levanger. De bodde i Levanger, der John Odin arbei
det som skredder.
87. Mette Lovise, f. 1877 på Sendesvald. Gift med Marius Hallem. Att. Levanger
1895.
88. Olme, f. 1 879 på Sendesvald. Gift i 1 898 i Levanger med Ole Martinsen Hallem,
f. 1879 i Verdal.
89. Julie Gustava, f. 1881 på Maritvollvald. Gift i 1907 i Levanger med Odin Nilsen
Lyng, f. 1 887 i Verdal.
810. Oleanna, f. 1883 på Maritvollvald, d. 1883 før bekreftelse i kirka.
Siste husmann på Salmonittplassen var Ole Pedersen, som var der fra ca. 1888-90. I
1900 bodde han på Skjørdalsmoen (se under denne) og kom i 1915 til Nordset i
Leksdalen. Det rette navnet hans skulle være Ola Næssan (uttale: "Nesjan").
NOTER
1 . Utskrift av pantebok H {2C 18} ( 1 837- 1 844) for Stjør- & Verdal sorenskriverembete; fol. 45 1 b nr. 8.
2. Heigådalsnytt 1992, s. 17.
3. Hendelsen er utførlig beskrevet i «Ras i Verdal», bind B, s. 444 ff.
4. Helgådals-Nytt 1979.
5. Se artikkel om Elenanna Sende av Trond Okkenhaug i Verdal Historielags Årbok 2000, s. 181.

----
522
----

----
523 H&FLe
----
FIKSE
Tegning: Sturb Rindsei


----
524
----


----
525 H&FLe
----
FIKSE
GNR. 79
Fiksegårdene er av de gårdene i Verdal som har vært lengst i bønders eie, idet de har
vært eid av oppsitterne eller deres nærmeste slektninger siden midten av 1600-åra.
Gjennom arv og slektskapsforhold har Fikse på 1600- og 1700-tallet skiftevis
vært en eller flere gårder. Fra 1827 fikk vi oppdelinga i to gårder - Nord- og Sør-Fikse
som vi har i dag. Fra disse er det igjen blitt utparsellert flere bruk.
Kjente brukere fra 1769:
Peder Johnsen Fikse (1728-1804) og Karen Andersdatter (1726-)
Etter Marit Gundersdatters død i 1769 ble gårdparten som i dag tilsvarer omtrent
Nord-Fikse, overtatt av Peder Johnsen Leråstuen, f. 1728, som i 1854 ble gift med
Karen Andersdatter Lyngås. Karen var datter av Marit Gundersdatter Fikse, som var
gift med Karl Pedersen, forrige eier av gårdparten. Peder Johnsen fikk skjøte av sine
to svogere, Ole Tomassen Tiller og Haldo Fæbyvald den 15. august 1769, og av enke
mannen Karl Pedersen den 24. april 1771. Peder Johnsen kjøpte i 1772 også den
andre Fiksegården, slik at eiendommen var samlet på nytt.
Barn:
81 . Golb, f. 1754 på Fiksevald, d. 1824 på Sende. Gift i 1777 med Ole Johnsen
Sende, bruker på Øver-Sende.
Etter Peder Johnsen, som døde i 1804, arvet dattera Golla Pedersdatter Fiksegården.
Hun var da enke, idet Ole Johnsen Sende døde i 1797. I 1805 bygslet Golla bort
Fikse til svigersønnen Anders Sivertsen, som hadde vært dreng på Øver-Sende og var
gift med dattera Karen, mens hun brukte Øver-Sende på mannens bygsel til 1815, da
hun avstod bruksretten til svigersønnen Elling Sivertsen og tok kår. Golla døde på
Øver-Sende i 1824.
Anders Sivertsen Sende (1753-1810) og Karen Olsdatter (1782-1823)
Anders Sivertsen var født i 1753, skjønt i folke tellinga for 1801 er han oppgitt å være
35 år. Han var dreng på Øver-Sende da han i 1804 ble gift med dattera på gården,
Karen Olsdatter, f. 1782 på Holmevald, datter av Ole Johnsen Sende og Golla
Pedersdatter. Han bygslet som før nevnt Fikse av svigermora i 1805.
Anders og Karen fikk to barn før Anders døde i 1810:

----
526 H&FLe
----
81 . Johanne, f. 1 804 på Øver-Sende, død samme år.
82. Johanne, f. 1 807 på Fikse. I 1 834 gift med Johan Nikolai Amundsen, f. 1 808 på
Østvollvald. Han var strandsitter på Verdalsøra (Mikvollvald) og de fikk fire barn,
hvorav ett døde bare fem måneder gammelt. Sønnen deres, Johan Iver Johansen,
var husmann på Tømmeråsplassen (se under denne) og Fiksesveet. Johannes og de
to døtrenes videre skjebne er ukjent, men det kan være Johanne som er død i
1 843 på Verdalsøra, selv om dødsdatoen hennes stemmer dårlig med fødselsda
toen til det yngste barnet. Mannen var enkemann da han i 1 854 tok utflytting til
Lofoten, og i 1 865 var han husmann uten jord og skomaker på Stemnesvik i
Hemnes kommune i Nordland.
Etter at Anders Sivertsen døde i 1810, giftet enka Karen seg på nytt samme år med
Peder Sivertsen Skrove, som trolig brukte gården så lenge svigermora Golla Peders
datter eide den, og deretter bodde de på gården som inderster.
Peder Sivertsen Fikse (1787-1836) og 1 ' Karen Olsdatter (1782-1823), 2) Anne
Kristensdatter (1798-)
Peder Sivertsen var født i 1787 på Skrove vestre, foreldre Sivert Ellingsen Skrove og
kone Mali Olsdatter, født Sundby (se Øvre Stiklestadætta).
Som nevnt foran, ble han i 1810 gift med enka Karen Olsdatter Fikse og overtok
samtidig bygselen av Fikse og hadde denne til gården ble solgt på auksjon i 1822. I
ekteskapet med Karen fikk Peder fem barn.
Bl 1 . Anne Marta, f. 1811 på Fikse. Gift i 1840 med Lars Olsen Stuskin. Bruker på
Bjørstad øvre. Død i 1892.
B2 1 . Gurianna, f. 1814 på Fikse. Gift i 1844 med Johannes Gulbrandsen
Nordbergsvald, f. 1818 på Sørakervald (det kan kanskje nevnes at faren til
Johannes, reservedragon Gulbrand Bentsen, f. 1781 , var far til seks barn i Verdal,
alle født utenfor ekteskap!). Johannes og Gurianna var husmannsfolk på Moakeren
under Nordberg, og de fikk i 1 845 dattera Karen Serina, som i 1 868 ble gift
med Erik Larsson fra Nordhallen i Are. De flyttet i 1 880 til Levanger med fire barn,
men bodde i 1 890 i Jårpen, der mannen arbeidet som skomaker, og barneflok
ken var økt til åtte. Gurianna døde i 1 873, og enkemannen Johannes ble gift på
nytt i 1876, med Beret Johansdatter Storvukuvald, f. 1828. Han døde i 1885,
mens enka døde i 1914. Husmannsplassen var da utskilt og blitt til småbruket
Sandgård.
B3 I .Mali, f. 1816 på Fikse. Gift i 1844 med Nils Pedersen Huseby, f. 1817.
Husmannsfolk på Stiklestadvald. Mali må være død før 1865, for da ble Nils
Pedersen gift for andre gang (med Ingeborg Anna Andersdtr. Solberg).
B4 1 . Dødfødt pike, f. 1818.
B5 I .Sirianna, f. 1820 på Fikse. Gift i 1850 med Peter Petersen Risan, f. 1828. De
var husmannsfolk under Leirfall.

----
527 H&FLe
----
Peder ble enkemann i 1823, men ble gift på nytt i 1825 med Anne Kristensdatter
Mikvoll, f. 1798, datter av strandsitter Kristen Eriksen Østvoll og kone Marit
Olsdatter. Etter at Peder ble gift for andre gang, flyttet han ned på Verdalsøra og ble
husmann under Maritvoll.
Med Anne Kristensdatter fikk Peder fire barn til:
B6 2 . Karen Maria, f. 1 825 på Fikse. Det må være henne som vi finner igjen som ugift
husmannskvinne på Bymoen i Vinne både i 1865, 1875 og 1891. Hun hadde
tre barn med forskjellige fedre.
B7 2 . Kristianne, f. 1 828 på Verdalsøra, d. 1 829.
B8 2 . Peter Elaus, f. 1 830 på Verdalsøra. Peter Elaus flyttet til Trondheim i 1 846. I 1 865
finner vi han, under navnet Peter Olaus Vold, registrert bosatt i Sandgaten i
Trondheim. Han er da gift sjømann med tre barn. Hos dem bor også en enke Anne
Johansen, f. 1799 i Verdal. Kan det være mora? Peter Olaus bor i Sandgaten
også i 1 875, og har da seks barn
B9 2 . Sivert, f. 1 833 på Maritvollvald. Sivert finner vi igjen i Trondheim ved folketeljinga
for 1 875. Han kaller seg da for Sivert Wold, er "vandbaadfører" og huseier og
bor i Ilevollen 4. Gift med Ingeborg, f. 1 831 i Trondheim, og de har fem barn.
Peder døde som inderst på Verdalsøra i 1836. I 1840 flyttet enka Anne og sønnen
Sivert til Trondheim. Karen Maria flyttet til Trondheim fra Søraker i 1844, men må
ha kommet tilbake (se ovenfor).
Golla Pedersdatter Sende solgte Fikse ved auksjon 28-29. mars 1822 til Ellev
Johnsen Skrove for 1263 spesidaler. Ellev fikk skjøte på gården 3. november, tinglyst
5. desember samme år. Ellev Johnsen dreiv ikke gården, men dels forpaktet han bort
den og dels dreiv han den som underbruk under Skrove nedre vestre.
Peder Jensen Gilstad (1792-1827) og Anne Andersdatter (1800-)
Peder Jensen Gilstad var forpakter på Fikse etter at Ellev Johnsen Skrove kjøpte går
den i 1822 og fram til 1827. Peder var født i 1792 i Skogn og ble i 1821 gift i Skogn
med Anne Andersdatter, f. ca. 1800. De hadde en sønn:
81 . Johannes, f. 1 821 i Skogn. Gift i 1 850 med Beret Marta Johannesdatter Musem
lille (Nygården). Johannes Fikse var skolelærer. I 1 858 kjøpte han Musem lille søn
dre av enka Marta Eskildsdatter, men maktet ikke å beholde gården, slik at den
ble solgt på auksjon i 1865. Samme år kjøpte han Musemshøa av Martinus
Sivertsen Musum uten tinglyst hjemmel, men solgte også snart (i 1 866) denne går
den videre til Einar Pedersen Aksnes for 100 spesidaler (skjøtet datert 30. desem
ber 1 866), og flyttet selv til Musem lille (Nygården) og er omtalt der.
Den 3. oktober 1827 ble det foretatt skifte etter Peder Jensen. Med grunnlag i den
übetydelige besetning som var registrert i boet, ser det ut til at han ikke hadde brukt
hele gården. Muligens hadde Ellev Johnsen allerede da delt den.

----
528 H&FLe
----
Ellev Johnsen solgte så gården i 1827: En tredjepart eller 1 øre ble solgt til Mikal
Toresen Ulvillen for 450 spesidaler, og to tredjeparter eller 2 øre til Erik Gabrielsen
Musum for 800 spesidaler. Begge skjøter er datert 7. februar samme år. Den sist
nevnte del er det nåværende Nord-Fikse.
Nord-Fikse (Fikse nordre)
GNR. 79, BNR. 1.
Erik Gabrielsen Musum, som kjøpte Nord-Fikse i 1827, solgte ved skjøte av 14.,
tinglyst 15. august 1829 gården til Lars Bunes for 800 spesidaler.
Lars Andersen Fikse (1797-1845) og Beret Gundersdatter (1795-1873)
Lars Andersen var født i 1797 på Lund og var sønn av Anders Johnsen Lund og kone
Anne Sevaldsdatter, født Karmhus (se Lundsætta). I 1823 gift med enke Beret
Gundersdatter Kråg, f. 1795 på Sende, datter av Gunder Olsen Ner-Sende og kone
Ingeborg Bårdsdatter (se Fikseætta). Beret var enke etter Sivert Sivertsen Skrove,
Kråg, som i 1822 drukna sammen med deres 7-årige sønn Sivert da de falt av en flåte
i en dam som var dannet av et jordskred i Follobekken. Før Lars Andersen kom til
Nord-Fikse, var han antagelig forpakter på Kråg.
Lars og Beret hadde ett barn:
81. Sirianna, f. 1797 på Lund. Gift i 1847 med lærer Erik Nilsen Trøgstad, f. 1816
på Trøgstad lille av gifte foreldre Nils Jensen og Anne Eriksdatter. Erik Trøgstad
kjøpte i 1847 Dalemark. Han var skolelærer i Leksdalen fra 1839 til 1874 (se
nærmere under Dalemark).
Lars Andersen døde i 1845, og enka Beret Gundersdatter ble gift i 1846, nå for tre
dje gang, med Johannes Andersen Fåren, som dermed ble neste bruker.
Johannes Andersen Fåren (1815-1853) og Beret Gundersdatter (1795-1873)
Johannes Andersen var født i 1815 i Fåra av foreldre Anders Gundbjørnsen Fåren
øvre og kone Beret Ellevsdatter Halset. I 1846 gift med Beret Gundersdatter Fikse, f.
1795 på Sende. Hun var som nevnt ovenfor, enke etter Sivert Sivertsen Kråg og Lars
Andersen Lund.
Beret overlevde også sin tredje ektemann, idet Johannes Andersen døde på Fikse
i 1853. I sitt første ekteskap, med Sivert Sivertsen, hadde Beret sønnen Gunder
Sivertsen. Han overtok nå Nord-Fikse ifølge skjøte av 15., tinglyst 16. august 1854,
for 1000 spesidaler.
Beret døde på Nord-Fikse i 1873 som føderådsenke.

----
529 H&FLe
----
Gunder Sivertsen Fikse (1817-1877) og Beret Marta Olsdatter (1832-1909)
Gunder Sivertsen var født i 1817 på Ner-Sende av foreldre Sivert Sivertsen og kone
Beret Gundersdatter. I 1855 gift med Beret Marta Olsdatter Fiksesveet, f. 1832 på
Fiksesveet, datter av husmann Ole Andersen Fikse og kone Ane Henriksdatter.
Barn:
81 . Sefanias, f. 1856 på Fikse. Neste bruker.
82. Beret Anna, f. 1865 på Fikse, d. 1869.
Gunder Sivertsen døde i 1877, og enka Beret Marta satt i noen år med gården før hun
i 1881 overdrog den til sønnen Sefanias Gundersen for 4800 kroner pluss kår. Men
Beret Marta bodde på Fikse til hun døde i 1909.
Sefanias Gundersen Fikse (1856-1926) og Kristine Marie Johannesdatter
(1863-1950)
Sefanias Fikse ble i 1884 gift med Kristine Johannesdatter Sende, f. 1863 på Sende,
datter av Johannes Pedersen Sende midtre og kone Gurianna Johnsdatter.
Sefanias Fikse solgte gården ved skjøte datert 13. mars 1890, tinglyst 8. april
1892, til John Myrslo fra Sparbu for 5000 kroner pluss kår. Etter at han solgte gården,
kjøpte han Aksnes søndre (Bakkan). Men der ble han bare i noen år, for i 1896 tok
han med seg familien og flyttet til Åbo i Kall i Sverige, der han ble bestyrer for eng
elskmennene som eide Åbo-gården. I 1903 ble han ansatt hos K. A. Wallenberg som
jakt- og skogoppsynsmann i Skalstugans skoger.
Barn:
81 . Anna Bergitte, f. 1 885 på Fikse, d. 1 972 i Hayes, England. Gift Green head. Hun
ble kjent med sin mann mens hun bodde i Åbo, og flyttet til London. Anna Bergitte
ble i sitt nye hjemland en kjent forkjemper for Arbeiderpartiet (Labour) i Hayes, og
var den første kvinnelige leder i distriktet Hayes og Harlington. Hun kom til Hayes
i 1914, og var aktiv i forskjellige politiske grupper i ca. femti år. Anna Bergitte
Greenhead bodde i Second Avenue, Hayes, og var sekretær for den lokale arbei
derforening i mange år. I 1 930 ble hun valgt inn i bystyret og ble formann i 1 935.
Hun var også med og la grunnlaget for Hayes kvinnelige institutt, og i mange år
var hun styremedlem i "Board of Guardians", ei gruppe som hadde tilsyn med de
fattige i distriktet.
82. John Georg, f. 1 893 på Aksnes søndre (Bakkan). Gift i 1915 i Trondheim med
Borghild Karsten Martin sd åtte r Nestvoll, f. 1 894 i Frosta. Bosatt på Verdalsøra.
John Fikse tok sjåførutdannelse i Stockholm, og sertifikatet hans var visstnok det før
ste som ble utstedt til en verdaling. 11914 kjøpte han sin egen personbil, og startet
i 1915 den første bilruta i Verdal, på strekningen Verdalsøra-Sandvika. Han dreiv
denne ruta til i 1920, da den ble overtatt av Fylkesbilene i Nord-Trøndelag. Fikse
fortsatte som sjåfør i selskapet til han ble pensjonist. Han døde i 1 956.
83. Karen, f. 1900 i Åbo, Sverige. Gift med Karl M. Mathisen, f. 1893 i Orkanger.
Mannen var sagbruksarbeider ved Trones Bruk, og de bodde på Hauge ved Trones.

----
530 H&FLe
----
84. Sigrun, f. 1900 i Åbo. Tvilling med Karen. Gift i 1921 med Aksel Hermann
Eriksson. De bodde på Verdalsøra. Herman Eriksson var maler. Han døde under
en jakttur på Skalstufjellet i 1933.
John Lorentsen Sæli, Myrslo (1849-1894) og Ane Oline Pedersdatter (1840-)
John Lorentsen Sæli var født i 1849 i Sparbu. Kona Ane Oline Pedersdatter Myrslo
var født i 1840 i Inderøy.
John døde i 1894, og gården ble da kjøpt av Anders Nilsen i Sør-Fikse, som bruk
te den til 1907, da han solgte den til Andreas Finstad fra Ogndalen for 6000 kroner.
Enka etter John Lorentsen flyttet tilbake til Sparbu, og det var vel henne som i
1900 bodde på Stigum og var tjener der.
Om Anders Nilsen, se under Sør-Fikse.
Ole Andreas Johannessen Finstad (1859-1931) og Elen Anna Knutsdatter
(1851-1939)
Ole Andreas Finstad var født i 1859 i Sparbu. Han var eldste sønn av Johannes
Johannesen Finstad (1837-1921) og kona Marta, født Brantseg (1841-1909), som
eide gården Finstad i Ogndal fra 1868. Andreas ble gift med Elen Anna Knutsdatter
Susegg, f. 1851 i Sparbu, og overtok gården 1. juni 1884, men solgte den allerede
omkring årsskiftet 1891/92 til sin søster og svoger og flyttet til Steinkjer, der han
dreiv som vognmann.
Ifølge kjøpekontrakt av 13. september 1907 kjøpte Andreas Finstad Fikse nordre
av Anders Fikse, men skjøtet fra 28. januar 1908 var underskrevet av enkefru Ane
Oline Myrslo.
Andreas og Elen (Ein) Finstad dreiv gården fram til 28. februar 1925, da den ble
overtatt av sønnen Knut Finstad. 1
Barn:
Bl 0 . Oline Kristiansdatter, f. 1879 i Sparbu. Elen Annas datter før hun ble gift med
Andreas. Oline ble i 1901 gift med John Tørrisen Frøseth, f. 1 873 i Inderøy. Han
og familien bodde i Steinkjer før de flyttet til Musem lille (Nygården) rundt 1916.
John Frøseth var tømmermann og snekker. Han ble enkemann i 1919, da Oline
døde på barselseng etter å ha født deres niende barn. Han kjøpte Musemshøa i
1920 av Konrad Musum. I 1927 solgte han gården til sønnen Tormod Frøseth.
(Se under Musemshøa).
B2 1 . Marie Johanne Andreasdatter, f. 1 890 på Finstad. Gift med enkemann og skole
lærer Olaf Arne Pedersen, f. 1 886 på Maritvollvald, Verdalsøra. Han var sønn av
høvlermester Olaus Pedersen og kone Anna Henriksdatter og hadde tidligere vært
gift med Karen Lovise Johannesdatter Aas, f. 1883, d. 1915. Arne Pedersen var
skolelærer i Sør-Leksdalen 1910-1951 (se under Sør-Leksdal skole).
B3 1 . Knut Andreassen, f. 1 896 i Steinkjer. Neste bruker.

----
531 H&FLe