VERDALSBOKA
- Heimer og folk -
Leksdalen 1800 - 1940
Ved Jørgen Johnsen og Magne Årstadvold
Utgitt av Verdal Kommune v/Bygdeboknemnda. Verdal 2002

----
6 H&FLe
----
Tidligere utgifte bygdebøker
111 Gardshistorie.
IV Gardshistorie.
V Gardshistorie.
lIA Kulturhistorie.
VIA Skogbruk og Sagbruk i Verdal
VIB Skogbruk og Sagbruk i Verdal
Krig - Okkupasjon - Motstand
Verdal Samvirkelag
Verdal Sparebank 1884-1980
Ras i Verdal A
Ras i Verdal B
Bygda og Biblioteket
1930 Einar Musum
1930 Einar Musum
1931 Einar Musum
1956 Einar Musum og Johannes Dahl
1982 Øystein Walberg
1982 Øystein Walberg
1987 Morten Veimo
1988 Erling Austad
1991 Solveig Ness
1993 Øystein Walberg
1993 Øystein Walberg
1998 Eli Kristoffersen og
Anders Bendiksen
Bygdeboknemnda i 2002
Anders Bendiksen, Solveig Ness, Øystein Walberg, Magne Årstadvold.
ISBN nr.: 82-92434003
Ansvarlig utgiver: Verdal Kommune v/Bygdeboknemnda. Rådhusgata 2, 7650 Verdal.
Layout: Vestvik Reklame AS, 7650 Verdal. Bilder ved Magne Årstadvold.
Bilde side 4 og 5: Leksdalen sett fra Volhaugen Foto: Magne Årstadvold.
Tegning side 3 og 6: Steinar Berg.
Trykk: Aase Grafiske AS.
Innbinding: Bokbinderiet Johnsen, Skien.
Papir: 100 gr. Multiart Silk.
Fonter: Berkley. Futura.
Første utgivelse: Oktober 2002

----
7 H&FLe
----
INNHOLD
FORORD 13
Av Øystein Walberg
LIVET I LEKSDALEN GJENNOM 140 ÅR 15 *
Av Karl Hermann
TUSET 27
NORD-TUSET64/1 29
Øversveet 38
Gammel-Plassen (Ellingplassen) 39
Tusetenget 64/8 40
MELLEM-TUSET 64/2 44
Kåret 46
Tusetsvedjan 47
SØR-TUSET 64/3 og 64/4 49
Mortenplassen 54
Flatåsen 55
Storsveet øvre 59
Storsveet (Ottarplassen) 60
Storsveet (Olausplassen) 60
Hynne 62
Aronhytta 62
AKSNES 67
AKSNES 65 69
AKSNES NORDRE 65/1 70
AKSNES NORDRE NEDRE 65/1 72
AKSNES MELLEM (AKSNES NORDRE ØVRE) 65/1 75
Brannåsen 80
Haugen 81
AKSNESAUNET (AKSNES LILLE) 65/4 82
AKSNES NORDRE LILLE (AKSNESENGET) 65/3 86
Steintrøa 89
Tilfellet 89
Aksnesgjalet 91

----
8 H&FLe
----
AKSNES SØNDRE ØVRE 65/6 91
Aksnesberget 98
Aksnesenget (Røliplassen) 98
Aksnesenget 1 (Haugan) 65/7 99
Aksnesenget 2 102
Aksneshaugen (Aksneshaugen øvre) 65/8 1 03
Aksneshaugen nedre 65/9 108
AKSNES SØNDRE (BAKKAN) 65/5 110
Myra 1 16
Halvarplassen 116
Aksnesplassen 1 17
DALEMARK 119
DALEMARK66/1 121
Kåret 126
Edellund (Sevaldstu') 127
Sveet (Johanmoen) 129
Ellevmoen (Kleven) 130
Berget 131
TJEURAN (TILLER) 135
TJELLRAN (TILLER) 66 137
SØR-TJELLRAN (SØNDRE TILLER) 66/8 137
Kroken 141
NER-TJELLRAN (TILLER NORDRE NEDRE) 66/5 142
Tillerenget søndre 66/12 147
Tillerenget (Vannvik) 66/10 148
Nord-Leksdal skole (Nordly) 151
NORD-TILLER 66/6 157
Kroken (Tillervoll) 66/11 160
Dalseng 66/14 165
Nordset 66/7 165
Tillerenget nordre 66/9 168
ASPÅS NORDRE LILLE 66/3 172
ASPÅS SØNDRE (STOR-ASPÅSEN) 66/4 1 80
HOFSTAD 185
NER-HOFSTAD (HOFSTAD NEDRE) 67/1 1 87
Kongssveet (Solheim) 67/2 196
Holmen (Holmvik) 67/4 200
Lillemarkbakken 204

----
9 H&FLe
----
Kvernstua 205
Sveet (Sagmesterplassen) 208
Malmo67/5 213
Elvsveet 67/10,11,21 218
Morkaplassen (Morka) 220
Morkaheimen 67/11 223
Kongssveet (Hofstad østre) 67/12 225
ØVER-HOFSTAD (HOFSTAD ØVRE) 67/3 226
Buhaugan (Andersplassen) 232
Buhaugan (Sagplassen) 67/8 235
Elverhøy67/7 240
Sveet østre 242
Hofstadsveet (Dalum) 67/9 243
Solhaug 67/17 248
MARKA 249
MARKA 68 og 69 251
MARKA NORDRE (NERSTU') 68/1 251
Lillemarka (Marka lille) 68/3 255
Marka vestre 68/5 258
Melsveet6B/7 260
Fossum6B/8 262
MARKA ØSTRE (OPPSTU') 68/2 263
MARKA SØNDRE 69/1 269
Vollan69/2 273
Lunnan69/3 274
Kjærenget 283/2 274
RØSENGET 279
RØSENGET7O 281
Spelen (Røsenget østre) 70/2 284
Røsenget vestre 72/6 286
SETRAN 287
SETRAN (MUSEMSENGET) 71/1 289
Setersvedjan 296
LUND 299
LUND 72 301
LUND VESTRE 72/1 301
Lundsmoen 72/5 304

----
10 H&FLe
----
Kvernstua 310
LUND ØSTRE 72/2 312
Berget 316
Leirdals-stua 318
Nyheim72/3 319
Seterenget (Lundsaunet) 72/4 321
Lundsbakken 72/7 325
Dypdal72/8 327
Sagekra (Lundemo) 72/10 330
Leirdal 72/14 332
Lunde 72/15 334
KARMHUS 335
KARMHUS73 337
VESTER-KARMHUS (KARMHUS VESTRE) 73/1 339
ØSTER-KARMHUS (KARMHUS ØSTRE) 73/3 344
Karmhusbakken øvre 73/4 348
Vangli73/5 350
Karmhusbakken søndre 353
Høgvang 73/7 355
BUNES 357
BUNES74/1 359
Brannseggen 74/2 369
Granholt 74/3 374
Nordvik 74/5 378
Bunesbakken (Nordbekk) 74/6 381
Moen (Bunesmoen) 385
Myrvang 74/11 387
Vasseng 74/9 388
Løvmo søndre 74/10 389
Granly 391
TØMMERÅSEN 393
TØMMERÅSEN 75/1 395
Tømmeråsplassen 295
Valøen 401
BUREISINGSFELTET PÅ TØMMERÅSEN 404
Valøya7s/3 404
Buset 75/4 405
Lysgård7s/5 406

----
11 H&FLe
----
Buås7s/6 407
Binde 75/7 409
Flatås7s/8 410
Granli 75/10 411
Tømmeråsen søndre 75/11 413
MUSEM 415
MUSEM76 417
MUSEM VESTRE (NER-MUSEM) 76/1 41 8
Musemsåsen 423
MUSEM ØSTRE (ØVER-MUSEM) 76/2 424
Nebben (Hans-plassen) 429
Storåkeren 430
Svedjan (Musemsaunet) 76/3 431
Musemshøa 76/7 435
Sveet (Musemssvedjan) 76/6 438
Myra (Myrmo) 76/9 442
Musemsrønningen (Blæsterbakken) 76/8 446
Nybo 76/14 449
Musemsåsen 76/15,16 451
MUSEM LILLE SØNDRE (NYGÅRDEN) 76/4 451
MUSEM LILLE NORDRE 76/5 458
Bergan 76/18 462
SENDE 465
SENDE 77 og 78 467
NER-SENDE (SENDE NEDRE) 77 467
Nilsstua (Vester-Sende) 77/5 471
Nilsstua nedre 477
SENDE NEDRE SØNDRE 77/2 478
Bergdalen 77/4,6,7 482
Myrtun 77/15 483
SENDE MIDTRE (SENDRE NEDRE NORDRE) 77/1 484
Svedjan (Sakariasplassen, Sendesaimet) 77/3 489
Myrås 77/13 492
ØVER-SENDE (SENDE ØVRE) 78/1 493
SENDE LILLE NORDRE 78/2 496
SENDE LILLE SØNDRE 78/3 500
Moan7B/4 503
Døljan (Rømo) 78/8 507
Lian 78/11 510
'NNLEDNING 1 1

----
12 H&FLe
----
Kjeldstad 78/14 514
Lilleakeren 515
Lilleakeren nedre 516
Svedjan (Salmonitt-plassen) 51 8
FIKSE 521
FIKSE 79 523
NORD-FIKSE (FIKSE NORDRE) 79/1 526
Erikplassen (Sveet) 529
Langsveet (Fikseaunet) 79/3 532
Fikse østre (Skotrøa) 79/4 537
Sør-Leksdal skole 79/7 541
Myrheim79/9 543
SØR-FIKSE (FIKSE SØNDRE) 79/2 545
Fikseplassen 548
ÅSIN ? 551
ÅSEN 80 553
VESTER-ÅSEN 80/3 561
Veisletta (Åsagjalet) 566
Solås 80/7 568
Arnesborg 80/8 569
AUSA 571
AUSA (LYNGÅS NORDRE) 106/9 573
Lille-Ausa (Ausa nordre) 576

----
13 H&FLe
----
FORORD
Det er med en ikke liten grad av stolthet, men samtidig med en god porsjon spen
ning at Bygdeboknemnda i Verdal nå kan legge frem det første bindet av en serie av
Verdalsboka som er kalt Heimer og folk.
Stoltheten begrunnes med at dette er det første resultatet av en lang og møysom
melig tilblivelsesprosess. Den første spede begynnelsen så dagens lys så tidlig som i
1920-årene da bygdebokforfatter Einar Musum og hans medhjelpere begynte regis
treringsarbeidet med kirkebøker og folketellinger som kilder. Målet var at det skulle
bli en husmannshistorie for Verdal. Musums alt for tidlige bortgang og vanskelige
tider i 30-årene førte til at arbeidet stoppet opp. Krigen gjorde heller ikke situasjo
nen lettere. Tidlig på 50-tallet ble arbeidet tatt opp igjen av skoleinspektør Johannes
Dahl, men i og med at kildene for det meste befant seg i Statsarkivet i Trondheim, var
det en vanskelig jobb. Økonomien tillot heller ikke å leie inn folk til å skrive av kil
dene. Dahl falt også fra, og ut på 60-tallet ble det gjort nye forsøk på å sette i gang
arbeidet, denne gang under den første Einar Musums navnebror Einar Musum,
mangeårig ordfører i Verdal. Også han gikk bort for tidlig, og på nytt stagnerte arbei
det. En ny start fant sted da det ble etablert et lokalhistorisk arkiv i Verdal på 70-tal
let. Da ble kopier og filmer av kildene plassert der, og et livskraftig og meget kom
petent slektsgranskermiljø vokste frem. Dette slektsgranskermiljøet i Verdal har fått
nasjonal anerkjennelse. Det er med bakgrunn i dette miljøet at dette bindet nå fore
ligger. Veien har vært lang, og det har vært mange hindere - også uforutsette - å pas
sere.
Opplegget for serien Heimer og folk trenger en kort forklaring. Som område som
skal dekkes av en bygdebok, er Verdal stort. Over 270 gårdsnumre og bortimot det
tredoble antall bruk gjør at dette blir en formidabel oppgave. Til sammenligning kan
det opplyses at bygder med bare en tredjedel av innbyggertallet i Verdal, har endt opp
med 8 - 10 bind.
Råd er blitt innhentet fra Lokalhistorisk institutt ved Riksarkivet om hvordan
arbeidet skulle legges opp. Det klare rådet var en kombinasjon av "horisontal" og
"vertikal" inndeling av stoffet. Med dette menes en inndeling i tidsepoker - "hori
sontal inndeling", og en inndeling i grender - "vertikal inndeling" . Samtidig ble det
gjort oppmerksom på de strenge reglene som gjaldt om personvern, slik at viktige
kilder var sperret, kirkebøker i 70 år, og folketellinger i 100 år. Dermed var det klart
at husmannsvesenet ville bli litt for snevert som tema, da det var en befolknings
historie for hele kommunen, både for gårder, heimer, plasser, og ikke minst
Verdalsøra, det var tale om.

----
14 H&FLe
----
Bygdeboknemnda har valgt inndeling i tre epoker, nemlig tiden før 1800, tiden
fra ca. 1800 til mellomkrigstiden, og endelig tiden fra ca. 1940 opp til i dag.
Dette bindet om Heimer og folk i Leksdalen tilhører den andre epoken - tiden fra
ca. 1800 til ca. 1940. Som det er sagt ovenfor, var det husmennene man hadde i tan
kene ved oppstarten. Da passer dette ganske bra, da dette omfatter husmannstidens
periode.
Spenningen begrunnes med at utformingen av boken er forandret fra tidligere
bind av Verdalsboka. Formatet er litt større, og likeså er layout anderledes. Moderne
krav til utforming, leservennlighet og bruk av bilder har gjort at Bygdeboknemnda
har valgt en mer moderne utforming, selv om det har skjedd med en viss følelse av
vemod.
Bygdeboknemnda er Jørgen Johnsen og Magne Årstadvold en stor takk skyldig.
Jørgen Johnsen har samlet stoffet, og Magne Årstadvold har bearbeidet det hele til en
boks form.
Bygdeboknemnda i august 2002.
Øystein Walberg

----
15 H&FLe
----
LIVET I LEKSDALEN GJENNOM 140 ÅR
AV KARL HERMANN
Som innledning til gårds- og befolkningshistoria for Leksdalen i tidsrommet fra 1800
til 1940, skal vi her ta for oss utviklinga generelt i Leksdalssamfunnet i det samme
tidsrommet.
De mange store samlingene av gravhauger som finnes i området vitner om at
bygda har vært bebodd i flere tusen år.
Først på 1800-tallet hørte de fleste gårdene i Leksdalen under Leksdalsgodset,
som var eid av familien Kliiver, men rundt 1830 ble gårdene solgt, og brukerne ble
selveiere.
Som i resten av landet på den tida, var næringsgrunnlaget jordbruk, med natu
ralhusholdning. Mot slutten av århundret ble det etter hvert mer pengehusholdning,
men det var likevel slik at mange for en stor del levde av det de dyrka og produser
te på bruket helt fram til andre verdenskrig. Jakt, fiske og bærplukking i skogen og
fjellet bidro også litt til husholdet.
Selv om bygda ligger ganske nært sentrum i kommunen, har den på grunn av
svært dårlig veiforbindelse gjennom Klinga vært noe avstengt fra hoveddalføret. Det
står skrevet at det rundt år 1800 bare var en tarvelig ride- eller kløvvei over Klinga.
Trolig på grunn av at Leksdalen ligger ved siden av hoveddalføret, ble ikke sko
gen i si tid kjøpt opp av Værdalsbruket. Derimot ble noen gårdsskoger kjøpt av By
Bruk og Dampsaga på Steinkjer, fordi de lå naturlig til for fløyting av tømmer i
Lundselva og Figga. Men disse skogteigene er nå for en stor del blitt kjøpt tilbake av
de tidligere eierne.
Leksdal statsallmenning utgjør en betydelig del av arealet i Leksdalen. Mange av
gårdene har hatt seter og slætter i allmenningen. De betalte avgift til Staten for dette,
men hadde rett til ved og tømmer til seterhus.
De gårdene som hadde rett til å slå gras i fjellet, tørka det på jorda, satte opp høy
stakker og kjørte det heim med hest om vinteren, eller drog det heim med kjelke på
skareføre om våren. Når vårknipa meldte seg, var det sikkert godt å ha fjellhøyet å ty
til.
Disse slættene fikk navn etter hvilke gårder som hadde slåtterettigheter. Vi har
navn som Lundsslætta, Aksnesslætta, Musumsslætta osv.
I 1837 ble hele allmenningen rasert av en storstorm, og den skogen som ikke blås
te overende, tørka etter hvert ut på grunn av rotskader. Dette, i tillegg til uvettig
hogst, førte til at skogstilstanden rundt 1850 var meget dårlig. I en rapport fra 1847
er tilstanden i allmenningen beskrevet med "maadelig skov og udugelig jord". Det

----
16 H&FLe
----
skogsvirket som ikke ble drevet fram før det tok skade etter storstormen, fikk byg
defolket kjøpe, så det ble sikkert en ryddeaksjon i åra framover.
Skogen vokste da til etter hvert, og den var en betydelig vinterarbeidsplass inntil
bygdefolket fikk bruksrett i allmenningen i 1938. Resultatet av denne bruksretten
kan vi se på den solide bebyggelsen vi i dag har på alle bruk.
Leksdalsvatnet - en ressurs og trivselsfaktor i landskapet
Uten å bli beskyldt for å være for stor lokalpatriot, må en ha lov til å si at Leksdals
vatnet ligger som ei perle i landskapet.
Og slik har det ligget her siden isbreen smeltet, trakk seg tilbake og etterlot en
endemorene ved Hallem. Denne terskelen hindret vatnet i å rinne ut mot sør og ned
i Verdalselva. Hadde vatnet fått utløp den veien, hadde det i stedet for en innsjø blitt
en dal fra Hallem opp til fast fjell ved Figgaoset. Da hadde det vært et helt annet land
skap enn det er i dag.
I den første tida etter issmeltinga - for åtte til ti tusen år siden - var Leksdalsvatnet
ei arm av Beitstadfj orden. Men etter hvert som trykket av isen lettet og landet hevet
seg, ble vatnet skilt fra fjorden og ble til en innsjø som fikk sitt utløp mot nord
gjennom elva Figga, som rinner ut ved Steinkjer. Vatnet er 13 km langt og har ei
grunnflate på 21, 5 km 2 . Høyden over havet er 67 meter. Det er et forholdsvis grunt
vatn, ca. 18-20 meter djupt, og med største dybde på ca. 25 meter. Den viktigste inn
løpselva er Lundselva. I tillegg er det mange større og mindre bekker.
Foruten å prege landskapet og være en betydelig trivselsfaktor, har Leksdalsvatnet
gjennom alle tider hatt stor økonomisk betydning for befolkningen rundt vatnet. Det
har også en viss betydning ved å stabilisere klimaet.
Vatnet har god bestand av ørret, røye og ål, og det finnes også laks. 1 eldre tider
var det sikkert av umåtelig stor verdi å kunne fange fisk i vatnet og bekkene for å
berge livet. Redskapene var nok andre enn i dag. Det er naturlig å tru at fisken ble
fanget i bekkene om høsten, når den gikk opp for å gyte. Teiner har vært i bruk i
lange tider, men også lystring var en effektiv fangstmåte. Det ble også fra gammelt av
fisket med krok og mark som i dag. Senere ble det garn og not. Fram til nylongarna
kom, var det nesten bare not som var et effektivt redskap for å få tak i røya, selv om
det kanskje ble tatt noe røye på isfiske også tidligere.
Den beste plassen for notdragning var antakelig ved Hodalen, men forholdene for
notdragning der ble ødelagt da nyveien ble bygd langs vatnet der. Det samme skjed
de også ved Staurdalen i Klinga. Et navn som Notvollan på Bunes vitner om at det
har foregått notdragning der også.
1 Skjørholmen var notfisket av så stor økonomisk betydning at det ble verdsatt i
matrikkelen og også omtalt i offentlige dokumenter ved flere anledninger. Så sent
som i 1930-40-åra ble det tatt så store fangster både i Hodalen og Skjørholmen at fis
ken ble kjørt heim med hest og bikkvogn. Det ble også tatt ganske gode fangster av
gangsrøye med håv, fra land eller fra båt ved Klingberga.
Nå blir røya for det meste fanget på nylongarn om sommeren, og den fisken er
selvfølgelig av mye bedre kvalitet enn den gytemodne som ble fanget i not om høs
ten.

----
17 H&FLe
----
Med de dårlige veiene som fantes i tidligere tider, er det rimelig at Leksdalsvatnet ble
tatt i bruk som ferdselsåre, både sommer og vinter. På grunn av den tunge og van
skelige veien i Klingberga var det naturlig at den største trafikken ble fra Bunes og
Ausa til Hallem.
De mange ekteskapene som er inngått mellom folk fra øst- og vestsida av
Leksdalsvatnet viser at det har vært nære forbindelser mellom de forskjellige gren
dene, og at is og vatn har bidratt til å lette dette samkvemmet. Når det var skeiseis og
godt sparkføre brukte barna fra Tuset og Aksnes isen på vei til skolen i Nord-
Leksdalen.
Hildur Tufset har fortalt at ennå så seint som i 1930-40-åra brukte de ofte å ro fra
Haukåa til Vistvik eller Hallem når de skulle på Øra eller til kirka.
En del gårder i Haukåa og Stiklestad har allmenningsrett i Leksdalen. Når de kjør
te med hest, og isen var farbar, var dette en lett og god snarvei. Det har også blitt kjørt
store lass med bil og traktor etter isen.
Men selv om isen er tjukk og egentlig trygg, kan det oppstå trekantsprekker som
kan skape farlige situasjoner. Far min fortake om en slik situasjon: Han kjørte med
hest fra Bunes til Hallem, da Sigvald Seines kom med tømmerlass på lastebilen og
passerte ham. Da den tunge bilen kom over en slik sprekk, ga isflaket etter og ei
vannsøyle ble presset opp, men på grunn av farten kom han seg inn på trygg is. Den
gangen gikk det bra!
Men kirkebøkene for Sparbu og Stiklestad kan fortelle om mange tragiske hen
delser både på isen og på somme rs tid. De kan også til dels gi et bilde av hendelses
forløpet ved ulykkene. De fleste av de druknede har gått gjennom tynn is på førjuls
vinteren, eller på råtten is om våren.
I tidsperioden fra rundt 1850 fram til først i 1950-åra var Leksdalsvassdraget en
viktig transportvei for tømmer ned til sagbrukene og sliperiene ved Steinkjer. I tillegg
til tømmeret som ble fløytt ned Lundselva, ble det også samlet tømmer langs stren
dene ved vatnet. Det ble så ført med spellflåte i klase fram til Figgaoset for deretter å
bli fløytt ned Figga. Noen rodde også sitt eget tømmer i mindre klaser fram til
Figgaoset.
Før kjøleteknikken fikk sitt inntog, ble det saget en god del is på vatnet. Isen ble
oppbevart i sagflis og brukt til kjøling av melk på gårdene og til kjøling av for på de
mange revefarmene som lå rundt vatnet. Også Leksdalens Meieri, som ble drevet
fram til 1917, var en stor isforbruker.
Som arena for fritidsaktiviteter har isen på Leksdalsvatnet vært mye brukt.
Skeisrenning er allerede nevnt. I årbok for Verdal Historielag 1994, side 125, er et
skøyteløp på Leksdalsvatnet den 2. januar 1889 referert med resultatliste. Å lage
karusell av kjelke og et langt reip har vært en populær leik.
I mange år, fram til det ble landbane for travkjøring ved Landfall, var det vanlig
med travløp hver vinter ved Sem i Sparbu og ved Bunes eller Hallemsstøa. Det har
også vært bil- og motorsykkelløp ved Bunes. Under krigen brukte den tyske krigs
makta Leksdalsisen som skytefelt for kanoner. Hva med fisken der granatene falt?

----
18 H&FLe
----
Parti
(ra Leksdalsvandet ;
Fisknt
916 til 192
Rutebåten "Trygg
I åra fra 1916 til 1923 var det rutebåtdrift på Leksdalsvatnet
På konstituerende generalforsamling på Steinkjer den 2. mai 1916 ble
Leksdalsvandets Baadlag A/S stifta, og til styre ble valgt: Johan Kr. Schiefloe, Erling
Samdal og Anton Aksnes. Aksjekapitalen ble fastsatt til kr. 3000,- med aksjer påly
dende kr. 50,-.
Det var kanskje "Mjøsas hvite svane" og Snåsavatnets "Bonden" som var forbilder?
Foruten å frakte passasjerer og gods, skulle båten også slepe tømmer. Det ser ut
til at optimismen har vært ganske stor, for de fleste aksjer ble tegnet av gårdbrukere
bosatt ved eller i nærheten av vatnet. Men blant aksjonærene var også tømmerkjø
pere som A/S Steinkjer Dampsag og Høvleri og A/S Helge Rein By Brug.
Dessverre kom det ikke til å gå så godt med dette foretaket som en kunne ønske.
Båtmotoren som ble innkjøpt, var brukt, og skulle vise seg å være svært upålitelig.
Dette førte til mange situasjoner som kunne være übehagelig både for passasjerene
og båtlaget. Båtens navn var "Trygg", men ble på folkemunne omdøpt til "Utrygg".
Båtfører var Gustav Andstad fra Sparbu. Han fikk sikkert høre mange kommentarer
og sannhetsord under sin tjeneste.
Økonomien i båtlaget var også dårlig, og i 1923 ble båt med naust solgt for kr.
1200,-, og garantistene måtte ut med kr. 100,- hver for å dekke lagets gjeld.
Grunneierlag
Leksdalsvatnet og Lundselva grunneierlag har spilt en viktig rolle når det gjelder å
ivareta Leksdalsvatnet både som en verdi for grunneierne og til glede for allmenn
heten.

----
19 H&FLe
----
Alt så tidlig som i 1927 var det etablert ei form for grunneierlag ved
Leksdalsvatnet. Det går bl. a. fram av de saker som ble ført mellom grunneierne og
en person som var anmeldt for ulovlig fiske. Ved herredsrettsdom den 28. september
1928 ble det slått fast at fiskeretten i Leksdalsvatnet tilhører grunneierne. Den
anmeldte ble dømt " - - etter straffelov ens § 407 til å betale en bot til statskassen, stor kr.
5, - - fem kroner. Hvis boten ikke betales, blir den å avsone med fengsel il - en - dag".
Dommen ble anket til lagmannsretten, men ble stadfestet av Trondhjem lagsogns lag
mannsrett 8. april 1929. Den tiltalte ble i tillegg idømt kr. 25, - i saksomkostninger.
I de følgende åra kan det ikke registreres aktivitet i dette grunneierlaget, men etter
initiativ fra stasjonsmester A. S. Bakken ble det i 1948 gjort forberedelser til å få i
gang et nytt grunneierlag, og det ble nedsatt ei nemnd for å utarbeide forslag til ved
tekter.
På stiftelsesmøte på forsamlingshuset "Fossheim" den 19. juni 1948 ble vedtekter
for grunneierlaget vedtatt, og styre ble valgt med Karl K. Aksnes som formann.
Hensikten med laget var at grunneierne selv skulle forvalte kultivering og bruk av
vatnet i tråd med Innlandsfiskenemndas reglement.
I de vel femti åra som har gått siden starten, har grunneierlaget hatt stor betyd
ning for å organisere fellesansvaret for et av landets beste fiskevatn og for naturen
som omkranser det i nedslagsfeltet. Strandretten til vatnet er av stor betydning for det
enkelte bruk, og kommer kanskje til å få enda større økonomisk betydning i framti
da.
Selv om grunneierne respekterer allemannsretten til bruk av utmark og vatn, er
pleie av naturområdene grunneierlagets ansvar. Grunneierlaget er et eksempel på
godt organisert tiltak for kultivering. Tiltak for vern av miljøet og å bedre innsikten i
de økologiske sammenhengene er gitt stor oppmerksomhet i de seinere år.
Hvem er så grunneiere i Leksdalsvatnet?
Advokat Rygg skriver i 1965:
"Den som eier strandlinje mot vassdrag har også fiskerett i vatnet når intet annet er
bestemt i vedkommende eiers hjemmelsdokumenter. Dette vil også gjelde for den som
får hyttetomt med strandlinje, og dette også om tomten bare er festet av vedkom
mende. "
De første åra betalte grunneierne medlemskontingent. Denne ordningen er nå avvik
let, og alle registrerte grunneiere får gratis fiskekort. I dag er de fleste grunneiere
registrert som medlemmer i laget.
I 1973 ble også grunneierne til Lundselva, opp til Markafossen, tatt med i laget,
og fiskekortene gjelder nå både for vatnet og Lundselva.
Stor virksomhet langs Lundselva
Også Lundselva har i alle tider vært viktig for bygda. Langs elva lå mange sag- og
møllebruk. Det viktigste sagbruket var vel Lund sag, som ser ut til å ha hatt stor
betydning for saging av tømmer både fra allmenningen og privatskogene. Her var det
også høvleri.

----
20 H&FLe
----
Alle disse vassdrevne sagbrukene ble nedlagt da bygda fikk elektrisk kraft i 1914.
Det eneste sagbruket som fortsatt var i drift etter den tid, var vass-saga i Nedre
Markafossen. Den var i bruk helt fram til Markagrenda fikk elektrisk kraft i 1952.
Under andre verdenskrig var det også mølle her.
Også i Dalemarkbekken var det et sagbruk. Det lå i fossen like nedenfor
Aspåstjønna. Dette sagbruket var også i bruk inntil den elektriske krafta kom i 1914.
Her var det også stamphus. Stamping var ei form for toving av tøy for å få det tett og
mjukt. Stampinga foregikk ved hjelp av vatn og en sindig innretning som ble drevet
av et vasshjul.
11811 ble det gitt fornyet bevilling for ei rekke sager i fogderiet, også i Leksdalen.
Alt i 1758 ble det gitt bevilling for saging av et visst antall bord ved Lund sag. Da eie
ren av Leksdalsgodset, Broder Vilhelm Kliiver, døde i 1816, måtte enka Sofie Hersleb
Kluver søke Kong Carl Johan i Stockholm om ny bevilling til saging av "udskipings
bord", som det stod i søknaden. Den ble innvilget i 1818. Også Tuset sag i
Tusetbekken fikk ny bevilling, den tidligere var fra 1771, og Marken sag i Øvre
Markafossen, med bevilling fra 1769, fikk også fortsette.
Hvor lenge disse siste sagbrukene var i drift, veit vi ikke.
Det var møllebruk i Fiksebekken, og trolig også i Tusetbekken.
Som transportvei for tømmer fra allmenningen og gårdsskogene var også elva vik
tig. Det ble fløytet tømmer i elva fram til 1941. Det ble bygd dammer i fjellvatna alt
i 1880-åra for å skaffe vatn til fløytinga.
Lundselva er også lakseførende, og har nok bidratt litt som matkilde. Ved takst av
Hofstad nedre i 1839 står det: "Der var tatt hensyn til at der var anledning til fiskeri i
elven". Men slik har nok likevel Leksdalsvatnet vært viktigere.
Sterk befolkningsvekst
Ser vi på folke tellingene, så steg folketallet i bygda fra 268 til 685 i løpet av hundre
året fra 1800 til 1900. Med mer enn fordobling av folketallet ble det etter hvert van
skelig med arbeid og levebrød for alle, selv om det var stort behov for arbeidskraft
både i jordbruket og i skogen, og også stort behov for håndverkere av alle slag. Alt
av innbo og redskaper ble laget av håndverkere i bygda. Som en utvei for å gi leve
brød til noen, ble det i tida fram til 1860 rydda mange nye husmannsplasser. På det
meste, i 1865, var det 54 husmannsplasser i Nord- og Sør- Leksdalen.
Husmannsvesenet har i ettertid hatt et heller dårlig ord på seg. Det var for en stor
del yngre sønner på gårdene som fikk overta litt av innmarka, og rydda en del av
utmarka i tillegg. Neste generasjon måtte så flytte ut i utmarka for ny rydding på kar
rigere plasser, og levekårene ble etter hvert dårligere.
Vi kan spørre hva alternativet var? Ved at de ble boende i lokalsamfunnet, hadde
de en viss sosial tilhørighet. Hadde alle reist inn til byene, som heller ikke hadde så
mye arbeid å tilby, kunne det blitt en slum rundt byene, slik vi ser det i andre, fatti
ge land i dag.
Antall husmannsplasser skrumpet inn etter hvert fram mot århundreskiftet. Enten
ble de kjøpt av brukerne, eller fraflyttet slik at jorda ble lagt til hovedbruket. Men
ennå i de første åra på 1900-tallet var mange av plassene i bruk.

----
21 H&FLe
----
Utflytting
For å skaffe seg et levebrød, reiste en god del til Trondheim og bosatte seg der. Andre
flyttet til nabokommunene, men det var heller ikke lett å få arbeid andre steder, for
det var befolkningsoverskudd over alt. En del reiste også over til Sverige.
Den største utflyttinga skjedde da emigrasjonen til Amerika kom i gang rundt
1870. Utvandringa var på topp i 1880-åra, men varte helt fram til første verdenskrig.
Fra Leksdalen reiste ca. 150 personer over til Amerika i denne perioden. Fra noen
bruk dro hele familien.
Men det var også endel tilflytting fra andre bygder. På grunn av trange økono
miske perioder, var det ikke alle som klarte forpliktelsene. Mange gårder var "på han
del", og det kom inn nye eiere utenfra.
Skolevesenet
Fram til 1800 var det dårlig med skolegang for allmuen, selv om det eksisterte ei sko
lelov fra 1739 som bestemte at det skulle være allmueskole i hvert kirkesogn. Alle
barn skulle gå på skole i minst tre måneder i året fra de var sju til de var ti år. Senere
skulle de ha skole en eller to dager i uka i vinterhalvåret til de var konfirmert.
Klokkeren skulle være lærer. Presten var pålagt å sørge for organiseringa av skolen,
og kvaliteten på skolegangen avhang av hvor mye arbeid presten la ned. I Stiklestad
prestegjeld har nok presten Jakob Hersleb Krog tatt heller lett på oppgaven, for ved
bispevisitas i 1795 oppmoder biskop Schønheyder sognepresten til "snarest mulig at
bringe skolevesenet i orden".
I 1799 ble Stiklestad sogn og annekset Halle (Vinne) inndelt i tre skolekretser, og
det ble tilsatt tre lærere, seinere fem. Leksdalen tilhørte 1. fjerding, og det ble under
vist her i fem uker fra 13. januar og i to uker fra 9. juni. Om høsten ble det under
vist i tre uker fra 6. oktober. Til sammen ti uker.
Dette var omgangsskolen. Skolen skulle være i åtte dager på hver gård som hadde
rom til det.
Fram til 1827 ble det for det meste undervist i kristendomskunnskap og lesing,
men noen lærte nok også å skrive. Hvem som var lærer i Leksdalen, er uvisst, men
Ole Jermstad (Levring) var husmann på Musemsrønningen fra 1801 og noen år fram
over, så han var trolig lærer i Leksdalen fram til han døde i 1813.
I 1827 kom ei ny skolelov, "Lov om allmueskolen på landet". Men denne lova
satte små krav, så det ble ikke så store forbedringer. Den viktigste forandringen var
at det nå også skulle undervises i skriving og regning. En del lærerskoler var nå kom
met i gang, så lærerne ble etter hvert bedre skolert.
I 1831 ble det ny kretsinndeling. Den nye kretsen omfattet Volhaugen fram til
Lein, Haukågrenda og Nord-Leksdalen, med Ingebrigt Moe som lærer. Sør-Leksdalen
ble nå lagt til Leirådal og Trøgstad krets.
Det fortsatte med omgangskole fram til ny skolelov kom i 1860. Lærebøker etter
elever som gikk på skolen i 1860-åra viser at det da også ble undervist i
Norgeshistorie, verdenshistorie og geografi m.m. Etter den nye skolelova skulle det
være fast skole i alle kretser der så mange som tretti barn kunne komme til skolen.
Andre steder kunne det fortsatt være omgangsskole.

----
22 H&FLe
----
Leksdalen ble nå delt inn i tre kretser: 1. Sende krets, med skole på Sende og
Fikse. 2. Leksdalen Mellom krets (Lund krets), med skole på Øvre Hofstad, Nedre
Hofstad og Nedre Tiller. 3. Dalemark krets, med skole i Dalemark. Haukågrenda
hørte også til denne kretsen fram til 1882. Erik Trøgstad var lærer i samtlige kretser
til han slutta som lærer i 1874. Han eide Dalemark og bodde der.
I 1882 ble de to nordre kretsene slått sammen til Nord-Leksdal skolekrets. Fra
1905 var navnet Tiller krets. Skolen holdt til i Tiller- og Hofstad-gårdene fram til den
nye Nordly skole ble bygd i 1908. Småskolen holdt til på Nedre Hofstad fram til
1910.
Sør-Leksdalen hadde som før nevnt omgangsskole sammen med Leirådalen og
Trøgstad fra 1827 til 1860, da det ble fast skole på Sende og seinere på Fikse. I Sør-
Leksdalen ble det bygd ny skole i 1914.
I 1856 kjøpte Nordre Trondhjems amtskommune Bunes og brukte den som land
bruksskole, med Jakob v. d. Lippe Hansen som bestyrer. Han kjøpte gården i 1860
og drev privat undervisning i noen år.
Det var ikke så mange fra Leksdalen som søkte høyere utdanning i dette tidsrom
met. Det var vanskelig av økonomiske grunner, men det var heller ikke vanlig, og
heller ikke helt godtatt i bygdemiljøet.
Men ikke så få søkte seg inn på underoffisersskolen. Denne utdanninga var gratis,
og elevene hadde også ei lita lønn i skoletida, så de kunne ha penger til toalettsaker
og skokrem. Kanskje også til en kopp kaffe av og til.
Mekanisering og industri
Mot århundreskiftet ble det etter hvert litt mekanisering i jordbruket. Den første slå
maskina kom til Nedre Hofstad i 1892. 2
Det ble tatt i bruk oljemotorer og lokomobiler som drivkraft. Piggmaskina ble
avløst av treskeverk, og det ble organisert treskelag. Treskeverket ble transportert fra
gård til gård og hadde faste maskinister både for treska og motoren.
I denne tida var det gode for
hold for husdyrproduksjon, med
stor eksport av smør til England. I
1918 ble Leksdalen Feavlslag dan
net, og den første stamoksen ble
plassert på Karmhus. For å fored
le melka, ble Leksdalen Meieri
bygd i 1900, og var i drift til 1917.
Etter den tid ble melka kjørt til det
nybygde meieriet på Verdalsøra.
Mens det var landbruksskole
på Bunes, ble det satt i gang tegl
verk på Nordvik. Dette var trolig i
drift til ca. 1910. Åkeren der tegl
verket lå, heter fremdeles
på Ner-Hof:
"Verkenstrøa".
tørste
ask

----
23 H&FLe
----
Etter at den elektriske krafta kom til Leksdalen i 1914, kom det i gang noen gårds
sager. Det ble kjøpt elektriske motorer for å drive hakkelsmaskiner, kappsager, torv
knusere m.m. Foruten at gårdssagene produserte skurlast for salg, ble det på slutten
av 30-åra og i 40-åra produsert en god del snøskjermer for veivesenet på Lunds
bakksaga. Det ble også saget kassebord der, og flere mann hadde arbeid på denne
saga.
Den første traktoren kom til Bunes i 1939.
Et lokalsamfunn i forandring
Det ble på mange vis store forandringer i lokalsamfunnet i Leksdalen rundt århun
dreskiftet. Bl. a. ble det forretning på Lundsbakken. Den ble drevet fram til 1931, da
K : fe#^'^; ; t^
ji
i *L<^
■ isa
--, '■*
■73-
■ .
«*
P 3* ■.'-na ■&C JØ
jl '- «—_... &***'*+* ' ,
-.
*m.
.l^nø^
i tr
'Å
RÆf
; '.
i/ , u ÆÉr y-i.
i ■
JF*.
BnlH MM^^^^Msh
1 907. Leksdalens Meieri er byqninqen midt i bildet (med murpipa). Det står i daa som skolestue på Lyshe
'Parbu. Bakerst til venstre står Lund qård oq til høyre Lundsbakken. Det lille huset foran Lundsbakl-
k
høyre for meieriet ses Kvemstua. Helt til høyi
ved elva liqqer Lunds baq oq Høvle
ikaffe vann til drift

----
24 H&FLe
----
Verdal Samvirkelag bygde sin filial. I en periode like før 1940 drev Sverre Moksnes
også butikk i de gamle butikklokalene på Lundsbakken.
Det var også i noen år bakeri i det gamle skytterhuset oppe ved Lund.
Et bilde fra 1907 viser for en stor del aktiviteten rundt Lund på denne tida.
Leksdal Telefonlag, som var et privat selskap, ble trolig stifta før 1899, for da fikk
Staten ved lov enerett til anlegg og drift av telefon og telegraf. Loven ga anledning til
fortsatt drift av eksisterende lag, og Leksdal Telefonlag fortsatte som privat lag fram
til 1941. Telefonsentralen var hos Elenanna og Martin Leirdal på gamle Leirdal fram
til 1918-19. Da ble den flytta til Andreas og Sofie Nordseth på Nordset. I 1925 kjøp
te Ole Tufset gården, og han dreiv sentralen i mange år.
Den dårlige veien gjennom bygda ble også utbedret etter hvert, med til dels store
anleggsarbeider i Klinga. Fram til 1937 hadde det vært en bygdevei, med grusings
plikt for gårdene. Fra 1937 overtok Staten, og det ble riksvei 759. Veien skulle nå
være en reservevei for riksvei 50 (seinere E6) i en krisesituasjon. En slik situasjon
oppsto allerede i 1940, da både de norske og britiske styrkene trakk seg tilbake over
Leksdalen etter kampene på Verdalsøra. Veien har også seinere vært brukt slik når E6
har vært stengt.
Organisasjonslivet
Sist i 1800-åra og først i 1900-åra var det sterke nasjonale og religiøse strømninger i
landet. Perioden var også ei opplysningstid med sterk kulturell framvekst. Dette kom
på mange måter til å prege samfunnet også i Leksdalen.
Det ble blant annet innført nynorsk som undervisningsspråk på skolen både i
Nord- og Sør-Leksdalen. Denne språkforma var i bruk på begge skolene i ca. nitti år.
Det vokste fram et mangfoldig organisasjonsliv.
Den første møteprotokollen for Leksdal misjonsforening er fra 1888. Da ble det
også stifta kvinneforening. Protokoller for skytterlag og idrettslag finnes ikke, men
det finnes sølvskeier med inskripsjon etter Ingmar Karmhus og Per Aksnes. De ble
utdelt ved skytterlagets 50-årsjubileum i 1932, og det viser at laget ble stifta i 1882.
I tidsrommet 1882-1886 var Johan Gunnerius Ryther lærer i Leksdalen. Ryther
var ei ildsjel og idealist på mange måter. Han stifta godtemplarlosjen "Mjølner" i disse
åra.
Idrettslaget ble trolig stifta i 1901. Laget var tilsluttet "Centralforeningen til utbre
delse av idrett". Da denne opphørte i 1917, fikk Leksdal idrettslag et erindringsdi
plom som henger på "Fossheim".
Den første møteprotokoll for avholdslosje "Gunlaug" er fra 1902. Losje
"Ungdomsly" var stifta i 1907 og var i virksomhet til 1914. Møtene ble holdt omkring
på gårdene i Sør-Leksdalen. I 1917 ble barnelosjen "Nordly" stifta, med Signe
Haugdahl (Rygg) som den første leder.
Leksdal Arbeiderlag ble stifta den 9. april 1917, og ungdomslaget "Leksdølen" i
1922. Lærer Anders Musum, som også var ei ildsjel og en idealist, var med og starta
ungdomslaget og var formann i laget i de fjorten første åra. Ungdomslaget sto i spis
sen for å få bygd forsamlingshuset "Fossheim", som sto ferdig i 1924.
I 1932 ble Leksdal Sanitetslag stifta, og i 1934 Leksdal Småbrukarlag.

----
25 H&FLe
----
I skogstua som lå oppe ved Ny-Setran ble det vinteren 1937 stifta en skog- og
landarbeiderforening. Lærer, seinere ordfører, Einar M. Musum, har skrevet møtebo
ka for stiftelsesmøtet.
Skytterhus ble bygd ved Lund i 1890. Huset ble flytta i 1898 og brukt som bake
ri (se bilde av området ved Lund). Det ble da bygd nytt skytterhus nede ved
Lundsfossen (på Farkslættet). Dette huset var i bruk til 1924, da ungdomshuset
"Fossheim" ble bygd.
Etter at meieriet ble nedlagt, ble det revet og satt opp som skole på Lysheim i
Sparbu. På grunnmuren ble det så bygd bedehus i 1923.
Bureising
Utover 1920- og 1930-åra kom det etter hvert en ny bølge med arbeidsledighet. For
å avhjelpe noe av dette, ble det satt i gang et storstilt bureisingsprogram for hele lan
det. I tillegg til det store feltet i Tømmerås- og Bunesmarka, ble det også rydda flere
enkeltbruk. Fra 1935 og framover ble det rydda og bygd over tjue bruk i Nord- og
Sør-Leksdalen. I disse åra røk det jevnt fra nylandsbål over hele bygda. Brukene ga
levebrød for mange nye innbyggere. De fleste brukene er blitt fine og veldrevne går
der, som har gitt bygda et nytt og forandret preg.
Da krigen kom den 9. april 1940, var de fleste vernepliktige i Leksdalen innkalt. En
god del av dem var blitt innkalt allerede på nyåret og sendt til Narvik og deltok i
kampene der.
Til alt hell mista ingen fra Leksdalen livet under krigen.
NOTER
1 . Se: Solveig Ness: "Da motorbåten "TRYGG" gikk i rute på Leksdalsvatnet". Verdal Historielags Årbok 1991
side 131 ff.
2. Om dette har Trond Okkenhaug skrevet i årbok for Verdal Historielag 1 988.

----
26
----

----
27 H&FLe
----
TUSET

Tegning: Sturta Rindsem

----
28
----

----
29 H&FLe
----
TUSET
GNR 64
Tuset var bare én gård fram til 1737. Men dette året delte eieren, Rasmus Olsen
Hagen, gården i to parter, Nord-Tuset og Sør-Tuset. I 1741 ble Nord-Tuset også delt
i to parter, og den ene av disse partene er seinere kalt Mellem-Tuset. Mellem-Tuset
bestod som eget bruk fram til 1883, da det igjen ble lagt til Nord-Tuset.
Nord-Tuset (Tuset nordre)
GNR. 64, BNR. 1
1962.

----
30 H&FLe
----
Kjente brukere fra 1795:
Anders Jensen Tuset (1766-1813) og "Inger Eriksdatter (1752-1805), 2) Anne
Ågesdatter (1767-1849)
Anders Jensen var født i 1766 på Langli i Henning og var sønn av Jens Nilsen og
Kirsten Amundsdatter, som i 1776-1785 var brukere på Sør-Tuset. Anders hadde tit
tel som dragon da han i 1795 ble gift med enka på nabogården, Inger Eriksdatter
Tuset, f. 1752 på Leklemsvald, datter av Erik Johnsen Skjørholmen og kone Ingeborg
Larsdatter, og ble ved giftermålet bruker på Nord-Tuset. Inger hadde tidligere vært
gift med Hans Larsen Tuset, som var bruker på gården fram til han døde i 1794, og
hadde to barn fra dette ekteskapet.
Inger døde i 1805, og Anders ble gift på nytt i 1812 - med Anne Ågesdatter
Hodalen, f. 1867 i Sparbu. Ingers sønn fra første ekteskap, Erik Hansen Tuset, hadde
i mellomtida (1810) lyst odelsrett til gården. Anders Jensen døde så i 1813, og Erik
Hansen, som ennå ikke var blitt myndig, forpaktet i 1814 ved sin kurator, prokura
tor Belboe, bort gården for fire år til Andreas Svendsen Hallem. Forpakteren skulle
svare kår til enka Anne Ågesdatter, og Erik skulle få bo på gården og ha fire dekar
veldyrka åker.
Erik Hansen døde imidlertid allerede i februar 1814, og etter at forpaktningstida
var utløpt i 1818, ble gården overtatt av Anders Olsen Musum, som var gift med Eriks
søster, Anne Hansdatter Tuset.
Nord-Tuset ca. 1937-39.

----
31 H&FLe
----
Anders Olsen Tuset (1786-1864) og Anne Hansdatter (1791-)
Anders Olsen var født i 1786 på Haugan i Helgådalen og var sønn av ugifte foreldre
Ole Iversen Haugan (Hauganslekta) og Marit Johannesdatter Ulvillen. Mora var for
øvrig av Musemslekta og ble seinere gift med Anders Eriksen Karmhus på Musem
lille, og Anders Olsen vokste opp hos mora og stefaren på Musem. I 1815 ble han gift
med Anne Hansdatter Tuset, f. 1791 på Nord-Tuset, som var datter av gårdbruker
Hans Larsen Tuset og Inger Eriksdatter.
Anders overtok gården i 1818. Anne Ågesdatter, enka etter den forrige bruker, var
i 1815 blitt gift på nytt med Ole Andreassen Gulstad fra Sparbu, og i 1821 ble det
opprettet kontrakt mellom Anders Olsen og Ole Andreassen om at Ole skulle få
bruke halvparten av gården på livstid, slik at de skulle dele likt på inntekter og utgif
ter. Hvis gården ble solgt, skulle Ole være nærest berettiget til å bruke halvparten,
etter overenskomst med eieren om betalinga.
Anders Olsen solgte gården i 1822 til Erik Johnsen Dalemarken (Solberg), men
tok ved salget unna et jordstykke i utmarka for si og konas levetid. Dermed oppsto
husmannsplassen Øversveet, og Anders og Anne flyttet dit. Se mer om dem under
husmannsplassen Øversveet.
Erik Johnsen Solberg (1798-1868) og Beret Tomasdatter (1791-1855)
Erik Johnsen var født i 1798 på Solberg vestre og var sønn av bonde Jon Eriksen
Solberg og kone Beret Johansdatter.
I 1820 ble Erik gift med dattera på Dalemark, Beret Tomasdatter. Hun var født på
Tillervald i 1790 og var datter av Tomas Olsen Dalemark.
I åra 1821-27 var Erik og Beret gardsfolk på Nord-Tuset. I 1823 opprettet Erik
Johnsen ny kårkontrakt med Ole Andreassen og Anne Ågesdatter, som gikk ut på at
de skulle ha den gamle plassen under gården, fri havnegang for 1 ku og 6 småfe,
brenneved og 1 dekar pote tj ord. Dermed skulle det tidligere kåret som Anne hadde
av gården, falle bort (se under husmannsplassen Gammelplassen).
I 1827 solgte Erik gården til Svend Larsen Fossum. Erik og Beret flyttet til Henning
og var brukere på en plass under Fisknes fram til 1838. Deretter kom de til Dalemark
og ble gårdbrukere der. Se nærmere omtale av familien under Dalemark.
Hvem Svend Larsen Fossum var, er vi ikke sikker på. Han var født i 1780 og var
ugift. Etternavnet kan tyde på at han var innflytter. Han maktet ikke å holde på går
den, og i 1832 forpaktet han den for ett år til Lorents Jensen på Sør-Tuset, og flyttet
selv til Nordland. Gården var i mellomtida utlyst til auksjon etter rekvisisjon av
madame Nikoline Brun, enke etter fellbereder Lorents A. Brun, som hadde pant i går
den. Madame Brun fikk tilslaget på gården for 300 spesidaler og fikk auksjonsskjøte
24. mai 1832. Ved skjøte av 13. juli 1832, tinglyst 18. april 1833, solgte så madame
Brun gården til Peder Pedersen Bremset for 400 spesidaler.
Peder Pedersen Bremset (1801-) og Ingeborg Anfinnsdatter (1808-)
Både Peder Pedersen Bremset, f. 1801, og kona Ingeborg Anfinnsdatter Stor-Bjørka,
f. 1808, var fra Sparbu.

----
32 H&FLe
----
I 1835 hadde Nord-Tuset en besetning på 1 hest, 5 storfe, 12 sauer, 10 geiter og
1 svin og utsæden var 3/4 tønne bygg, 5 tønner havre og 5 tønner poteter.
Peder og Ingeborg var gardsfolk på Nord-Tuset fram til 1841. Da solgte de gården
til Ingebrigt Olsen Musum eller Kragedal for 400 spesidaler. Peder og familien flyttet til
Henning og ble husmannsfolk under Fossan.
Barn:
81. Petter Andreas, f. 1834 på Tuset. I 1865 arbeidet han som tømmerhogger i
Kolvereid og losjerte på husmannsplassen Rotvikhaug.
82. Iver, f. 1 837 på Tuset. I 1 865 var han ugift tjenestekar på Trana gård i Sparbu.
Ingebrigt Olsen kom fra Østre Musem og er omtalt der. Han solgte straks gården
videre for samme pris til Iver Tørrisen og Johannes Jakobsen Ryan, som delte den
mellom seg. De to var svogere og kom fra Sparbu. Iver Tørrisen solgte sin halvdel til
Johannes Jakobsen i 1847 og kjøpte i 1849 Telsneset i Helgådalen og flyttet dit.
Johannes Jakobsen Ryan (1800-1850) og Kristine Olsdatter (1809-)
Både Johannes Jakobsen Ryan og kona Kristine Olsdatter var fra Sparbu. De kom som
nevnt til Nord-Tuset i 1841, og Johannes var eneeier av gården fra 1847 til han døde
i 1850. Enka og arvingene solgte da gården til Lars Pedersen Eklo for kjøpesum 600
spesidaler pluss kår til enka.
Kristine ble gift på nytt i 1852 med enkemann Lars Johannessen Fossan, som var
eier av Nordre Aspås og er omtalt der.
Lars Pedersen Eklo (1811-1861) og Margrete Ingebrigtsdatter (1808-1892)
Lars Pedersen var født i 1811 på Eklo nordre og var sønn av Peder Tørrissen Eklo og
kone Maria Larsdatter, og sønnesønn av Tørris Pedersen, som var bruker på gården
fra 1777 til 1783. I 1837 ble han gift med Margrete Ingebrigtsdatter Sem, f. 1808 på
Semsvald. Hun var datter av Ingebrigt Olsen og Gollaug Svendsdatter.
Lars Pedersen var bruker på Nord-Tuset fra 1850 til 1860, da han overdrog går
den til dattera Maria, som seinere ble gift med Andreas Pedersen Hjelmset fra Sparbu.
Lars døde på Tuset i 1861, mens Margrete døde på Kleven i 1892.
Barn:
81 . Maria, f. 1 841 på Trøgstad. Gift i 1 863 med Andreas Pedersen Hjelmset, neste
bruker.
82. Guruanna, f. 1844. Gift i 1865 med Nils Pedersen Hjelmset fra Sparbu. De
bodde ei tid på Tusetenget, men flyttet til Hjelmset i Henning i 1 877. Se mer om
dem under Tusetenget.
83. Ingebrigt, f. 1847 på Trøgstad. Gift i 1874 i Levanger med Anne Jørgine
Mikalsdatter Rolien fra Frol. Gift for 2. gang i 1886 i Levanger med Ingeborg
Lorentsdatter Okkenhaugvald fra Frol. Ingebrigt var husmann på Rolivald i Frol og
flyttet derfra til Sverige. I 1 890 bodde de på Hokbåck i Lits forsamling i Jemtland.
Ingebrigt var da jordbruksarbeider.

----
33 H&FLe
----
Andreas Pedersen Hjelmset (1834-) og Maria Larsdatter (1841-)
Andreas Pedersen var født i 1834 på Hjelmset i Henning og ble i 1863 gift med Maria
Larsdatter Tuset, som hadde overtatt gården etter faren i 1860.
I 1865 bodde det to familier på gården, idet også Andreas Pedersens yngre bror,
Nils Pedersen Hjelmset, bodde der med kone. (Nils Pedersen ble seinere husmann på
Tusetenget, se under denne plassen). Gården hadde en besetning på 1 hest, 4 storfe,
11 sauer og 2 geiter og utsæden var 1/2 tønne bygg, 5 tønner havre, 1/4 tønne erter
og 7 tønner poteter. Det var to husmannsplasser, Ellingplassen og Øversveet, der det
til sammen var bosatt ti personer.
1 1875 var besetningen 2 kyr, 1 ungnaut og 16 sauer og lam, og utsæden 1/2 tønne
bygg, 2 1/2 tønner havre og 3 1/2 tønner poteter. Fire husmannsplasser var i bruk.
Andreas Pedersen satt med gården uten tinglyst hjemmel fram til 1883, da ble den
solgt på tvangsauksjon til Ole Ingebrigtsen på Mellem-Tuset. Dermed var det gamle
Nord-Tuset igjen samlet til ett bruk.
Andreas Pedersen var etterpå husmann under Lundskin i noen år, men flyttet før
1900 til dattera Petrine på Fisknes i Henning.
Andreas og Maria hadde åtte barn:
81 . Lars, f. 1 864. Han flyttet i 1 885 til Mo i Rana, der han samme år ble gift med
Alette Susanna Håkensdatter, som var to år eldre enn Lars.
82. Beret Maria, f. 1 866. Hun flyttet til Steinkjer i 1 893.
83. Petrine, f. 1 868. Gift i Henning med Ole Peter Mikalsen Vollan. De bodde på bru
ket Vegmo under Fisknes. Datterdattera Rannveig Sletvold ble gift med Paul
Bruheim, som var eier av Nord-Tuset fra 1 947, så slekter kommer og går!
84. Anton Martin, f. 1 874. Han flyttet til Sparbu i 1 884.
85. Grete, f. 1 877. Hun flyttet til Sparbu i 1 891 og var i 1 900 taus hos onkelen Nils
Hjelmset i Henning. Siden ble hun gift med Severin Nesset på Nordre Nesset i
Sparbu.
86. Ole Kristian, f. 1 879. Flyttet til Sparbu.
87. Johannes, f. 1882. Han reiste til USA i 1905.
88. Nils, f. 1884. I 1909 gift med Petra Bergitte Petersdatter Eklo, f. 1882. Hun var
datter av gårdbruker Peter Eliassen Eklo på Eklo østre og mellem. Nils og Petra flyt
tet til Henning.
Ole Ingebrigtsen Tuset (1829-1888) og Beret Marta Andersdatter (1839-1917)
(Se nærmere omtale av denne familien under Mellem-Tuset) .
Ole Ingebrigtsen satt med gården fra 1883 til han døde i 1888. Enka Beret Marta
satt så et par år i uskiftet bo før hun i 1890 overdrog gården til sønnen Anders Olsen
for 3500 kroner pluss kår.
Beret Marta døde hos dattera Jørgine Selli på Selli nedre i Sparbu i 1917.
Anders Olsen Tuset (1869-1899) og Ingeborg Anna Mikalsdatter (1855-1894)
Anders Olsen var født på Mellem-Tuset i 1869 og var sønn av Ole Ingebrigtsen og
Beret Marta Andersdatter. I 1890 ble han gift med enke Ingeborg Anna Mikalsdatter

----
34 H&FLe
----
J\.
Aksnes, f. 1855 på Aksnes av foreldre Mikal Olsen Aksnesenget og Gurine
Johnsdatter. Ingeborg Anna hadde tidligere blitt gift i Sparbu i 1878 med verdaling
en Kristen Pedersen Overnesset. Han utvandret i 1879-80, og døde i USA i 1884. Fra
dette ekteskapet hadde Ingeborg Anna dattera Margrete, f. 1878, som ble gift i 1900
med Johannes Olsen Storholmen i Helgådalen.
Barn:
81. Dødfødt gutt, f. 1890.
82. Olme, f. 1 892. Etter at foreldrene døde, kom Olme som lita jente til Ole og Ane
Tiller på Dalseng og vokste opp der. Hun betalte for oppholdet med egne midler
som hadde tilfalt henne etter at Nord-Tuset ble solgt. I 191 1 ble hun gift med
Ludvig Neliussen Tiller (se under Tillerenget søndre).
83. Dødfødt gutt, f. 1894.
Ingeborg Anna døde i barselseng i 1894 da hun fødte det tredje barnet. Anders Olsen
døde så i 1899, bare tretti år gammel, og gården ble solgt på auksjon. Olaf Susegg fra
Sparbu fikk auksjonsskjøte på gården, utstedt av lensmann Wessel, for kjøpesum
5500 kroner, skjøte datert 6. januar, tinglyst 16. januar 1900.
Olaf Andersen Susegg (1865-) og Kristianna Johnsdatter (1867-)
Både Olaf Andersen Susegg og kona Kristianna Johnsdatter var fra Sparbu. De var
eiere og brukere på Nord-Tuset fra 1900 til 1908, da gården ble solgt til Ole Larsen
Valbekmo for 9000 kroner. Familien Susegg flyttet tilbake til Sparbu og bosatte seg
på gården Berg under Sem.

----
35 H&FLe
----
Ole Larsen Valbekmo (1871-1949) og Mette Pauline Paulsdatter (1881-1948)
Ole Larsen var født på Hallan mellem i 1871 av foreldre Lars Lassesen Haug og hus
tru Ingeborg Anna Olsdatter Hallan mellem. Foreldrene var gårdbrukere på Hallan
mellem før de overtok Valbekkmoen i Vinne en gang etter 1875.
Ole ble gift med Mette Pauline Paulsdatter Rein, f. 1881, datter av gårdbruker
Paul Jonassen Rein og kone Ingeborg Margrete Andreasdatter.
Ole Valbekmo var eier av Nord-Tuset fra 1908 til 1918. I 1912 solgte han en god
del av skogen til By Brug AS på Steinkjer, og i 1918 solgte han gården til Nils
Bruheim for 35000 kroner, skjøte datert 30. mai 1924 og tinglyst 19. juni 1924.
Mette Valbekmo var setertaus på Stuskinsvollen og Melbyvollen i til sammen 1 7
somre.
Ole og Mette hadde sju barn:
81 . Ingeborg Antonie, f. 1902 på Valbekmo. Gift med Gustav Sæther, Kristiansund.
82. Marta Pauline, f. 1904 på Valbekmo. Gift med Johan Schei.
83. Lars, f. 1905 på Valbekmo. Lars Valbekmo var først gift med Karen Austad fra
Romedal, f. 191 2. Karen ble kjørt ned og drept av en tysk beltebil på Verdalsøra
9. oktober 1942. Lars ble seinere gift med Erna Langås, f. 1920, fra Frol.
84. Paul, f. 1909 på Nord-Tuset, d. 1999. Han var sagbruksarbeider hos Gilstad i
Skogn. Gift med Oleanna Ulvin.
85. Ivar, f. 191 1 på Nord-Tuset. Gift i 1943 med Gunvor Holberg, f. 1921. Ivar
Valbekmo var snekker, og de hadde eget hus på Tinda.
86. Magnhild Odbjørg, f. 1913 på Nord-Tuset. Hun reiste som ung til Åre og dreiv
pensjonat der ei tid. Gift med Odd Bruno Nord, som dreiv med husflidsarbeid.
87. Gunnvor Aslaug, f. 1917 på Nord-Tuset. Butikkansatt på Verdal Samvirkelag. Gift i
1 952 med rørlegger Øystein Thomassen, f. 1 922, d. 1 995. Bosatt på Gamle Kjæran.
Nils Rafaelsen Bruheim (1876-1968) og Karen Johanne Petersdatter (1886-1950)
Nils Rafaelsen Bruheim var født i Ogndalen i 1876 og var sønn av Rafael Mortensen
Bruheim, gårdbruker på Brannsegg nordre. Han var gift to ganger, først med Ragna
Antonie Skjefte, f. 1868 i Steinkjer. Hun døde i 1902, og Nils ble gift på nytt i 1910
med Karen Petersdatter Nybo, f. 1886 i Inderøy.
Den første tida etter at han var gift, bodde Nils Bruheim på Steinkjer og dreiv sko
makerverksted. Seinere kjøpte han gården Strand søndre i Henning, og kom derfra
til Tuset. På Tuset fikk både Nils og Karen nok å henge fingrene i. Nils stod i arbeid
seint og tidlig. Han dyrka opp flere dekar nytt land på gården og fikk Ny Jords
diplom som påskjønnelse.
Barn i første ekteskap:
Bl 1 . Reidulf, f. 1 900. Ugift. Reidulf Bruheim var døvstum, men hadde gått på døveskole
og lært seg et forståelig talespråk. Han var utlært skomaker og kom i voksen alder
til Ogndalen, der han praktiserte yrket og samtidig var gårdsarbeider. Han bodde
i eget hus ved Røysing.
B 2'. Rolf Ingemar, f. 1902, død samme år.

----
36 H&FLe
----
I
e eßtesKaj
y
y
y

----
37 H&FLe
----
Familien Bruheim.
Første rekke: Karen Bruheim, f. Nybo. Kari, g. Lundsaunet. Nils Bruheim. Andre rekke: Petra, g. Musum. Nanna, g. Hermann
Magde, g. Austheim. Oddny, g. Tuseth. Tredje rekke: Egil, Paul og Rafael.
B10 2 .Oddny Synnøve, f. 1925. Gift med Johan Tuset, f. 1918. Bosatt på "Tuborg
Verda Isøra.
Bl I 2 . Kari, f. 1930. Gift med Magne Ingmar Lundsaunet, f. 1926, gårdbruker på
Leinsstu i Volhaugen.
Husmannsplasser under Nord-Tuset:
Under Nord-Tuset har en funnet tre kjente husmannsplasser som har vært i bruk til
forskjellige tider: Øversveet, Gammelplassen eller Ellingplassen og Tusetenget, nevnt
i den rekkefølge som det antas at de har vært bebodd.

----
38 H&FLe
----
Øversveet
Husmannsplassen Øversveet lå oppi skogen om lag 650 m fra gården. Dyrka areal var
10 dekar. Den ble brukt som husmannsplass fra 1822 til ca. 1891.
Anders Olsen Tuset (1786-1864) og Anne Hansdatter (1791-)
Anders Olsen Musum tok unna plassen som kår da han solgte Nord-Tuset i 1822. De
bodde på plassen fram til dattera Hanna og svigersønnen overtok i 1855, deretter har
de muligens flyttet til Fosnes, dit dattera Inger Marie og mannen hennes flyttet i 1849
(Se Flatåsen under Sør-Tuset). Arbeidsmann Anders Olsen Tuset er nemlig oppført
død 8. oktober 1864 i Vik sogn i Fosnes.
Barna deres var:
81. Elias, f. 1818, d. 1819.
82. Inger Marie, f. 1 823. Gift i 1 844 med John Jensen Tusetvald. De ble husmanns-
folk på Flatåsen under Sør-Tuset.
83. Hanna, f. 1831. Gift i 1855 med Johannes Johannessen Tuset- neste husmann.
Johannes Johannessen Tuset (1824-) og Hanna Andersdatter (1831-1898)
Johannes Johannessen var født i 1824 på Storsveet øvre under Sør-Tuset og var sønn
av husmann Johannes Nilsen. Gift i 1855 med Hanna Andersdatter, datter av den for
rige husmannen, og de overtok som husmannsfolk på Øversveet samme år.
Johannes og Hanna bodde på Øversveet til først på 1890-tallet. Hvor de gjorde av
seg etterpå er usikkert. Men det er fortalt at sønnen på Sør-Tuset skysset dem med
hest ned til Trones, og derfra hadde de blitt med en båt til Trondheim. På reisa fra
Tuset skal de ha stoppet opp på Klingbakken ved Hallem og sett seg tilbake, og det
var vel siste gangen de gamle så Leksdalen.
Det har versert utsagn om at de gamle reiste til USA, men dette er nok ikke rik
tig. Ei anna fortelling om at de skal ha havnet på et hospital i Trondheim på sine
gamle dager kan stemme bedre, for Hanna Andersdatter Tusetvald finnes død i
Orkdalen i 1898. Hun var enke da, så Johannes kan muligens ha dødd i Trondheim.
Barn:
81 . Johan, f. 1 856. Han flyttet ca. 1 880 til Orkdalen, der han i 1 886 ble gift med
Eli Olsdatter Flåskog fra Orkdalen. Johan var baker på Melandsøra i Geitastrand.
Han reiste i 1 888 til USA. Kona og to barn fulgte etter i 1 890.
82. Andreanna, f. 1 858. Hun flyttet også til Orkdalen, der hun i 1 886 ble gift med
enkemann Fredrik Johansen Husby. De bodde på gården Husby i Orkdalen, der
han var selveier i 1 900. Han nevnes som forhenværende betjent ved straffean
stalten i Trondheim. De hadde visstnok ingen barn.
83. Anton, f. 1 861 . Reiste muligens til Sverige.
84. Bernt, f. 1863. Han utvandret i 1887 til Windom i Minnesota, USA.
85. Olme Margrete, f. 1 866. Det er uvisst hvor det ble av henne. Men hun var enes-

----
39 H&FLe
----
te barn heime på plassen i 1891, så hun ble muligens også med foreldrene da
de reiste ut.
86. John Martin, f. 1 872. Han utvandret til USA i 1 890.
Hanna, Johannes og familien deres var de siste som bodde på Øversveet. Etter at de
flyttet vekk, ble plassjorda drevet sammen med gården til like etter krigen 1940
-1945. Plassen er nå gjenvokst av skog.
Gammelplassen (Elling-plassen)
Kjent som husmannsplass fra 1823 til ca. 1880, men den kan trolig ha vært bebodd
også før den tid. Plassen lå ved skogkanten, nord for Nersveet. I 1865 var besetning
en 2 kyr. Plassen ble sist brukt i 1886.
Ole Andreassen Gulstad (1787-1849) og Anne Ågesdatter (1767-1849)
Ole Andreassen Gulstad fra Sparbu fikk sammen med kona Anne Ågesdatter kår
kontrakt på denne plassen i 1823. Ole var født ca. 1787 i Sparbu. Han ble i 1815 gift
med Anne Ågesdatter Tuset, enke etter gårdeier Anders Jensen Tuset i hans 2. ekte
skap, og var bruker på halvdelen av Nord-Tuset fra 1821 til 1823. Anne og Ole hadde
ingen barn. Begge døde på plassen i 1849.
Etter disse kom han som plassen fikk navn etter, nemlig Elling Andersen.
Elling Andersen Tuset (1800-1886) og Ingeborg Pedersdatter (1800-1876)
Elling Andersen var født i 1800 på Stiklestadvald av foreldre Anders Jørgensen og
Marit Pedersdatter. 1 1827 ble han gift med Ingeborg Pedersdatter Tuset, f. 1800 på
Tusetvald, datter av husmann Peder Andersen på Mortenplassen (se under denne).
Elling kom til Ellingplassen i 1840 og var husmann der til 1873. Han arbeidet
også som treskomaker.
I 1873 ga han over plassen til svigersønnen Ole Hågensen Svarthaug, se nedenfor.
Ingeborg døde i 1876 på Lyngåsvald og Elling i 1886.
Barn:
Bl 0 . Elen Karlsdatter, f. 1 825 på Jelmsetvald i Sparbu - Ingeborgs datter før giftermå
let, faren var Karl Karlsen fra Sparbu. Gift i 1 853 med Aron Jørgensen, født i
Sparbu. De bodde i Aron-hytta oppe på Flatåsen under Sør-Tuset og er nærmere
omtalt der.
82. Ragnhild, f. 1829 på Forbregdsvald. Gift i 1850 med Kristian Iversen
Bremsetvald. De bodde på Nersveet under Nord-Tuset, se nærmere omtale der.
83. Pauline, f. 1 834. Gift i 1 862 med Ole Hågensen, som seinere ble husmann på
plassen.
84. Anne Marta, f. 1 842 på Tusetvald. Gift i 1 863 med Andreas Olsen Hauganvald,
f. 1841 på Ottermoen. De bodde på Lyngås-plassen Ausa nordre i 1865, men
flyttet derfra til Reitbakken under Skrove.

----
40 H&FLe
----
Ole Hågensen (1822-1888) og Pauline Ellingsdatter (1834-1894)
Ole Hågensen Svarthaug var innflytter, f. 1822 i Tolga (Os) i Hedmark. Han er meldt
innflyttet fra Tolga til Verdal i 1862 for å arbeide på veianlegg. Samme år ble han gift
med Pauline Ellingsdatter Tuset. Ole dreiv som skredder og skinnfellmaker, og fami
lien bodde på forskjellige steder før de kom til Ellingplassen i 1873.
Barn og etterslekt:
81. Hans Eliseus, f. 1862 på Skjørdalsvald. Gift i 1892 i Steinkjer med Emilie
Augusta Malmo, født i Beitstad. Hans Olsen begynte som butikksvenn hos han
delsmann Jørginus Næss på Verdalsøra. Han var deretter på Hylla på Røra i noen
år, flyttet så til Steinkjer, der han ble førstemann hos kjøpmann Halvor Toresen.
Hans Olsen overtok forretningen i 1895 og dreiv den til 1922, da firmaet ble
omdannet til aksjeselskap med Hans Olsens eldste sønn Arthur Malmo som dis
ponent.
82. Ingeborg Olme, f. 1865 på Movald. Gift i 1887 med Johan Iversen Bakke, f.
1 864 på Tingvoll i Aure sogn på Nordmøre. Johan Bakke var meieri bestyrer ved
Røske meieri i Inderøy. I 1 891 bodde de på en plass under Skurset i Sparbu, men
flyttet i 1 898 fra Verdal til Tingvoll i Aure og kalte seg da for Torvik. I 1900 er
Johan Torvik meierist ved Tynset elektriske meieri, men Ingeborg og døtrene finnes
ikke i folketellinga.
84. Julianne, f. 1873 på Tusetvald. Gift med K. Koefoed. De hadde et småbruk i
Sjøbygda i Verdal, der Julianne døde i 1944.
Ole og Pauline flyttet fra Ellingplassen først på 1880-tallet. I 1884 flyttet de til Rødøn
i Sverige, der Ole døde i 1888. Pauline bodde i 1890 hos enkemann Nils Nilsson på
Hågra i Rødøn, og døde i 1894.
Ole Hågensen var den siste husmannen på Ellingplassen. Etter at de flyttet ut, ble
plassen nedlagt og jorda lagt til innmarka på Tuset.
Tusetenget
GNR. 64, BNR. 8.
Tusetenget var husmannsplass fra ca. 1875-1933. Plassen var den eneste av plassene
under Tusetgårdene som ble selveierbruk (i 1932), og lå således på samme sted som
nåværende gård med samme navn. Dyrka areal var 15 dekar, og i 1875 var beset
ningen 1 ku, 4 sauer og 2 geiter.

----
41 H&FLe
----
Nils Pedersen Hjelmset (1838-) og Gurianna Larsdatter (1844-)
Den første som slo seg ned som husmann på Tusetenget, var Nils Pedersen Hjelmset;
født i 1838 i Henning i Sparbu. Nils var snekker og kom i 1865 til broren Andreas
Pedersen Hjelmset, som var bruker på Nord-Tuset, og ble samme år gift med
Gurianna Larsdatter, f. 1844 på Trøgstad lille, søster av kona til Andreas Hjelmset.
Nils Pedersen kom til Tusetenget i 1870-åra. Men det er fortalt at han ikke fikk
satt opp mer enn halve stua på plassen før de flyttet til Henning i 1877. Han har vel
derfor trolig bodd hos broren på Nord-Tuset også etter at han ble plassmann og kan
skje leid litt jord hos ham til buskapen.
Nils og Gurianna hadde ingen barn mens de bodde i Leksdalen, men hadde som
pleiesønn:
Anton Nikolaisen, f. 1864 på Tusetvald, sønn av husmann Nikolai Johannessen og
Marta Lorntsdatter på plassen Storsveet øvre, se under denne.
I 1900 var Nils Hjelmset gårdbruker på Hjelmset søndre i Henning.
Samme året som Nils flyttet, kom en ny familie fra Sparbu til Tusetenget:
Martin Lorntsen Tuset (1847-1937) og Margrete Andersdatter (1847-1944)
Martin Lorntsen var født i 1847 i Sparbu, og kom fra Kalsethåggån i Sparbu sammen
med kona Margrete Andersdatter, som var fra Skeistrøa i Sparbu, men var født på
plassen Flatåsen under Sør-Tuset i 1847. Foreldrene hennes var Anders Eriksen
Tusetvald (Flatåsen) og Nikoline Marie Andersdatter Susegg.
Martin tok straks til med å sette i stand husene og dyrke opp jorda, men det før
ste året var det bare stua som var beboelig. De hadde for til bare to sauer og ei geit
da de startet som plassfolk, men etter hvert ble det 15 dekar dyrkajord på Tusetenget.
Martin Tuseteng, som han ble kalt, måtte som så mange andre husmenn ta seg
arbeid utenfor bruket. Han hadde pliktarbeid på gården som måtte passes, og ellers
fartet han omkring i bygda og tok på seg handgrøfting og handsaging, dvs, saging av
bord. Det er fortalt at han og en kamerat fra andre sida av Leksdalsvatnet - Hans
Svedjan - gikk til fots fra Leksdalen og helt til Skalstugan for å utføre saging. Hans
hadde tresko på beina, og saga bar de hvert sitt stykke på veien.
Martin satte også opp "fastbainngal", eller skigard, for folk, og Margrete dreiv mye
som selskapskokke både i Sparbu og Leksdalen, og holdt på med dette til hun var
over åtti år. Ellers dreiv hun med spinning, veving og strikking. Hun hadde sterk
helse, og på sin 95-årsdag var hun fremdeles frisk og rørig.
Martin var husmann på Tusetenget i ei årrekke og var nok en av de siste hus
mennene i Verdalen da han sluttet i 1932. Han døde i 1937 og Margrete i 1944.
Paret hadde to barn:
81. Marie Lovise, f. 1878 i Sparbu. Gift i 1899 med Elling Nilsen Sandvik. Marie
ble neste bruker.
82. Sverre, f. 1881. Gift på Steinkjer og bosatt på Malisveet under Rannem. Kona
hans het Julie.

----
42 H&FLe
----
setenqet ca. 1 9401 945. Husene på bildet ble revet i 1 949. De to kvinnene var fra Steinkjer.
Ellers ser vi av folketellinga i 1900 at mora til Margrete, Nikoline Marie Andersdatter,
som da var 86 år, bodde hos dattera på Tusetenget og ble forsørget av svigersønnen.
Slik var eldreomsorgen på den tida
Tusetenget ble så fradelt
Tuset i 1932 og skyld
satt for 47 øre. Ved
overleveringsforretning
samme år ble bruket
overlevert Stiklestad
småbrukerlag til fordel
for leieren Martin
Tuset eller hans datter
Marie Sandvik mot
løsningsrett i henhold
til skjønnsforretning.
Samme år overdrog
småbrukerlaget retten
sin til Marie Sandvik.
Marqrete og Martin Tusete

----
43 H&FLe
----
mak "å» w
Marie Lovise Martinsdatter Sandvik (1878
-1959)
Kar

----
44 H&FLe
----
Marie satt med gården til i 1948, da
hun solgte den til Gunnar Hallem,
som var gift med hennes datterdatter
Eldrun Okstad. Marie døde i 1959.
Barn
1902
943
82. Einar Marius, f. 1905 ; d. 1928
906. Gi
Okstad, I
De kløp
yu
rkr
— m
k
*~+"
Mellem-Tuset (Tuset mellem)
GNR. 64, BNR. 2.
Mellem-Tuset var egen gård fr
til Jakob Johnsen Rosvold. De
av Ole Ingebrigtsen og igjen
og Sør-Tuset, på nedre side a^
)d son
««
N
Xbt
Brukere fra 1790:
Ando Johnsen Tuset (1761-1839) og Beret Andersdatter (1768-1829)
\ndo Johnsen var født i 1761 på Mellem-Tuset og var sønn av John (
Vndersdatter Follostuen, f. 1768, datter av Anders Olsen Follostuen
De fikk fem barn:
y^
/
z
Z
799
v

----
45 H&FLe
----
85. Ole, f. 1 807. Han døde i 1825, da han gikk gjennom isen på Leksdalsvatnet
den 20. desember og drukna.
Ando Johnsen var eier av Mellem-Tuset i førti år, fra 1790 til 1830. Han ble enke
mann i 1829, og overdrog gården til sønnen Anders Andosen i 1830. Ando fikk kår,
som bestod av et par nærmere beskrevne jordstykker, og når han ikke ville bruke
disse lenger, skulle han ha 1/2 tønne bygg, 2 tønner havre, 2 tønner poteter samt for
til 1 ku og 3 småfe. Dessuten skulle Anders' bror Johannes etter farens død tilståes et
jordstykke som kår, hvis han trengte det.
Ando døde som kårmann på Mellem-Tuset i 1839.
Anders Andosen Tuset (1792-1869) og 1} Anne Nilsdatter (1779-1835),
2) Jørund Oisdatter (1799-1890)
Anders Andosen var gift to ganger. Ca. 1820 med Anne Nilsdatter, som var av ukjent
opphav. Da hun døde i 1835, var alderen hennes oppgitt til 56 år. Hun døde i en "epi
demisk sykdom eller galdefeber" som herjet på gården fra jul og til i juni, "således atjast
ethvert menneske på gården og i denne beliggende pladse har lagt i sygdommen". Derfor
kunne heller ikke skiftet etter Anne holdes før i juni, selv om hun døde i februar. Det
er opplyst ved dette skiftet at husene på gården var gamle og i måtelig stand. Utsæden
var år om annet ? tønne bygg, 4-5 tønner havre og 5 tønner poteter. Kornet ga 5 fold,
potetene 7-8. Besetningen var 1 hest, 4-5 storfe og 10-12 småfe. Gården hadde skog
til salg og tilstrekkelig havnegang. Den ble verdsatt til 330 spesidaler og pantehef
telsen på den var 165 spesidaler. Dessuten var det gjeld på 150 spesidaler til faren
Ando. Aktiva ble 370 spesidaler 2 ort 4 skilling og passiva 419 spesidaler 7 skilling.
Boet var således insolvent.
Ved folketellinga i 1835 oppgis gårdens besetning til 1 hest, 2 storfe, 10 sauer, 6
geiter og 1 svin, og utsæden var 1/2 tønne rug, 1/2 tønne bygg, 3 tønner havre, 1/4
tønne erter og 3 tønner poteter.
Samme år giftet Anders seg på nytt, nå med Jørund Oisdatter Sem, f. ca. 1799 i
Sparbu.
Barn i 1. ekteskap:
Bl'. Dødfødt pike, f. 1820.
B2 1 . Marta, f. 1 821 . I 1837 har hun flyttet til Sparbu. Der ble hun gift med gårdbru-
ker Andreas Andersen på Susegg mellom.
I ekteskapet med Jørund fikk Anders ei datter:
B3 2 . Beret Marta, f. 1839. Gift med Ole Ingebrigtsen Susegg, f. 1829 i Sparbu.
Neste bruker.
Anders solgte i 1858 gården til svigersønnen for 300 spesidaler pluss kår.
Anders døde på Tuset i 1869, mens enka Jørund levde helt til 1890.

----
46 H&FLe
----
Ole Ingebrigtsen Tuset (1829-1888) og Beret Marta Andersdatter (1839-1917)
Ole Ingebrigtsen var født på Susegg i Sparbu i 1828. I 1858 ble han gift med Beret
Marta Andersdatter Tuset, og samme året kjøpte han gården av svigerfaren. De fikk
fire barn:
81. Ingeborg, f. 1860. Gift med Andreas Hofstad, sønn på Rødtellen i Sparbu. De
utvandret til Amerika.
82. Jørgine, f. 1 863. Gift med Ole Pedersen Selli nedre i Sparbu.
83. Kristiane, f. 1866. Hun utvandret til Minneapolis, Minnesota, i 1893.
84. Anders, f. 1 869, neste bruker.
I 1883 kjøpte Ole Ingebrigtsen som før nevnt Nord-Tuset på tvangsauksjon og slo de
to gårdene sammen til ett bruk, det samme som det hadde vært før delinga i 1737.
De etterfølgende eiere/brukere er derfor oppført under Nord-Tuset, bnr. 1 .
Ole Ingebrigtsen døde som bonde på Tuset i 1888. Beret Marta bodde som kår
kone på Nord-Tuset til hun døde i 1917.
Husmannsplasser under Mellem-Tuset:
Ved folketellinga i 1865 er oppført to husmannsplasser under gården; Kåret og
Tusetsvedjan.
Kåret
Kårplassen var vel ingen husmannsplass, men en kårplass som oppsto da Ando
Johnsen Tuset tok av et par jordstykker som kår da han i 1830 solgte gården til søn
nen Anders Andosen. I skjøtet var det dessuten tatt med at den andre sønnen,
Johannes Andosen, etter farens død skulle tilståes et jordstykke som kår hvis han
trengte det. Kårplassen lå på sørsida av bekken like ovenfor riksveien.
Ando Johnsen døde som kårmann på Nord-Tuset i 1839, og etter farens død ble
det uenighet mellom brødrene om betalinga for det jordstykket som Johannes skul
le ha. Johannes stevnet Anders for retten, men Anders ble frikjent for anklagene.
Johannes Andosen Tuset (1803-1868) og X) Sara Andersdatter (1798-1851),
2) Gollaug Johnsdatter (1793-1861)
Johannes var født i 1803 på Tuset av foreldre Ando Johnsen og Beret Andersdatter.
Gift første gang i 1832, med Sara Andersdatter Røsenget, f. 1798 på Røsenget. De
hadde barna:
81 . Benjamin, f. 1 832 på Tuset, d. 1 834.
82. Ole, f. 1836 på Tuset. Gift i Sparbu i 1861 med Marit Johnsdatter Nessvald, f.
1 807 i Verdal. De bosatte seg i Sparbu og ble husmannsfolk på Nessplass. Som
enkemann ble Ole gift på nytt i 1 897 med Anne Margrete Pedersdatter, f. 1 845,
datter av husmann Peder Pedersen på "Hynne"-plassen under Sør-Tuset. I 1 900 var

----
47 H&FLe
----
de husmannsfolk på Svedjan, en heim nord for Viken i Sparbu. Ole gikk under nav
net Ola Sveiom.
Sara døde i 1851, og Johannes giftet seg på nytt i 1852. Den nye kona, Gollaug
Johnsdatter Myrvald, f. 1793, var fra Stangvik på Nordmøre. Hun døde i 1861, og
ved skiftet etter henne i etterlot hun seg disse arvingene:
81 . Andreas Mortensen Hegerberg, Tingvoll på Nordmøre.
82. Anne Pettersdatter, f. 1 823 i Stangvik. Hun ble gift i 1 848 med Andreas Arntsen
Fleskhusvald, f. 1 823. Han døde i 1 873 som husmann under Fleskhus. Anne, som
var baptist, ble gift på nytt (borgerlig) i 1 892 med enkemann Kristen Johnsen, f.
1 831 på Skjækermoen, og de var husmannsfolk på Breigutu under Fleskhus.
83. Mina Johnsdatter. Gift med Hans Johnsen, vognmann i Trondheim.
Johannes døde som enkemann på Kåret i 1868. Deretter ble Kårplassen nedlagt.
Plassen var i bruk som husmannsplass fra 1820 til 1892 og er blitt kalt både
Tusetsvedjan (Svean ved folketellinga i 1865), Nersveet og Trøa.
Plassen lå ved skogkanten, like nord for bekken på nordsida av gården.
Besetning i 1875 er oppgitt til 1 ku, 3 sauer, 2 geiter 1 svin.
Johan Bengtsen Kluken (1770-1831) og 1} Marit Amundsdatter (1778-1807),
2) Agnes Pedersdatter (1773-1843)
Johan Bengtsen var født i 1770 i Kolåsen i Kall og var sønn av Bengt Ågesen Væren
og kone Kerstin Johansdatter. De kom fra Kall i Jemtland og bosatte seg i Vera.
Johan ble i 1798 gift med Marit Amundsdatter Kluken, f. 1778. I 1801 var de
inderster i Kluken og bodde der til kona døde i 1807. Da kom Johan til Lund i
Leksdalen, og han bodde der da han i 1809 ble gift på nytt, nå med Agnes
Pedersdatter Tuset, f. ca. 1773. Hvor Agnes var fra, vites ikke. Fra Lund flyttet de til
Forbregdsvald og Kulstadviken. I skattelistene for 1820-25 er Johan husmann på
Mellem- og Nord-Tuset. Hvilken plass det er snakk om, er vanskelig å si, men det kan
muligens være Tusetsvedjan.
Johan Bengtsen døde på Tusetvald i 1831, og hans andre kone på samme sted i 1843.
Barn:
Bl \ Anders, f. 1 799. Gift i 1 824 med Beret Bårdsdatter Tangen, f. 1 802 i Kvelstad.
Hun var datter av Bård Larsen Kvelstad og kone Sigrid Nilsdatter, som var hus
mannsfolk bl. a. på Klukstangen (se Bjørganætta). Anders Johansen Kluken ble
gårdbruker i Vester-Kluken.
B2 2 . Gjertrud, f. 1810 på Forbregdsvald
B3 2 . Marta, f. 1813 på Forbregdsvald. Hun bodde vekselvis på Tusetplassen og
Aksnesplassen.

----
48 H&FLe
----
Marta Johansdatter Tuset fikk en tragisk skjebne. Hun fødte i alt sju barn utenfor
ekteskap med forskjellige menn. Og det var ikke så enkelt for et kvinnfolk å komme
i uløkka på denne måten, for på den tida var det kvinnfolka som skulle straffes for
slikt i form av straffarbeid på tukthuset i Trondheim. Også Marta måtte, både for
disse forholdene og tyverier i tillegg, sone straff i tukthuset flere ganger. I 1 853 flyt
tet hun fra Leksdalen til en Holdeplass i Henning for å gifte seg. Den utkårne var
en gammel ungkar på sytti år. Hans Iversen Kalstad het han og var født i Gausdal.
De ble gift i Henningkirka i 1 853, men ekteskapet ble kortvarig, for mannen døde
samme året. Marta flyttet så til en plass under Bilstad i Henning, der hun i 1 854
nedkom med sitt sjuende barn, ei datter som fikk navnet Hansine. Far til jenta var
Johan Aksnesplassen. Etter at Marta fikk barn nummer sju, måtte hun sone en tuk
thusdom på to års straffarbeid. Straffa skulle også omfatte tidligere forhold.
I 1 857 kom Marta tilbake fra tukthuset, men hun var da så utslitt av soninga at hun
døde kort tid etter. Slik endte dette arme mennesket sine dager. '
Barna til Marta:
Cl . ukjent.
C2. Petternella Pettersdatter Aksnes, f. 1838 på Aksnesvald. Far: Petter Ottesen
(Olsen) fra Levanger. Petternella ble gift i 1 867 i Vår Frue kirke i Trondheim med
Petter Andreas Johannessen Krogshus (25 år), f. i Trondheim.
C3. Andrea Karlsdafter, f. 1 842 på Tusetvald. Far: Karl Petter Sørensen fra Skogn.
C4. Olina Jensdatter Tuset, f. 1 844 på Tusetvald. Far: Gift mann Jens Larsen
Tusetvald. Olina ble i 1866 gift med Ole Salamonsen Øien (se under
Sendesplassen/Salmonittplassen).
C5. Serine Nilsdatter, f. 1847 på Tukthuset i Trondheim og døpt der samme år.
Serine var i 1 865 tjenestepike på plassen Buhaugan under Øver-Hofstad. I 1 872
flyttet hun til Trondheim og ble gift der med Anton Nordgaard, f. 1 858 i Levanger.
I 1900 bodde de i Petersborggt. 8 i Ila i Trondheim. Mannen arbeidet på gjær-
fabrikken.
C6. Bernt Sevaldsen, f. 1 849 på Tusetvald, d. 1 854. Faren var gift mann Sevald
Tomassen Dalemarkvald (Edellund).
C7. Hansine Johansdatter, f. 1854 i Henning. Far Johan Aksnesplassen. Hansine
flyttet til Storelvdal.
842. Bengt, f. 18 1 6 på Kulstadvik. Gift i 1 834 i Henning med Petronelle Eskildsdatter
(21 år), f. i Trondheim. I 1 865 er han skilt husmann med jord på Holum i Sparbu.
Kristian Iversen (1823-1893) og Ragnhild Ellingsdatter (1829-1900)
Kristian Iversen er den andre husmannen som vi kjenner til har bodd i Trøa. Han var
født i 1823 og kom fra Bremsethåggåen i Sparbu. Han var husmann i Trøa fra 1854
til 1892. I 1850 var han blitt gift med Ragnhild Ellingsdatter Tusetvald, datter av
Elling Andersen på Ellingplassen (se denne).
Om Kristian Iversen er det fortalt at han ofte ble kalt Kristian "Fastan" - et hen
genavn han fikk fordi han brukte å si at han var "fastan" når han kom på besøk hos
folk. Det var nok smalhans heime i Trøa, og når han kom "fastan" fikk han vel som
regel en matbit.

----
49 H&FLe
----
De hadde bare ett barn i ekteskapet, men Kristian hadde ei datter før de ble gift.
Bl 0 . Ingeborg Anna, f. 1 847. Kristians datter før ekteskapet. Mora var Elen Karlsdatter
Tusetvald, som var halvsøster til Kristians kone Ragnhild, se Ellingplassen under
Nord-Tuset. Ingeborg Anna var tjenestejente i Sør-Karmhus i 1 865, og flyttet i
1 873 til Bindalen fra Sendesvald. I 1 875 var hun tjenestepike hos gårdbruker og
lærer Christian Gundersen på Sandvik i Bindalen, mens hun i 1900 bodde hos
mora og stefaren, husmann Ole Arntsen i Grong.
Fra Trøa må Kristian og Ragnhild ha flyttet til en av Tillerengplassene mellom 1891
og 1894, for begge er oppført under Tillereng ved død; Kristian i 1894 og Ragnhild
i 1900.
Sør-Tuset (Tuset søndre)
GNR. 64, BNR. 3 OG 4.
Sør-Tuset er halvparten av den opprinnelige Tusetgården fram til 1737. 1 1740 solg
te Rasmus Olsen Hagen den til Iver Olsen for 65 riksdaler. Iver Olsen overdrog går
den allerede samme år til Kluver på Bjartnes, som i sin tur makeskiftet gården i 1742
til Stiklestad kirke mot kirkas part i Bjartnes. Dermed ble Sør-Tuset kirkegods i tret
ti år. I 1772 solgte fogd Arnet gården til Nils Tuv fra Skogn, som bygslet bort den i
1776 til Jens Nilsen fra Henning.
Jens Nilsen Tuset (1717-1785) og Kirsten Amundsdatter (1730-1807)
Jens Nilsen var fra Langliplass i Henning og var født ca. 1717. Han var gift med
Kirsten Amundsdatter, som var født ca. 1730, men ellers er opphavet hennes ukjent.
Sannsynligvis var også hun fra Henning.
De hadde med seg to barn da de kom til Sør-Tuset:
81 . Anders, f. 1766 på Langli i Henning. Han ble bruker på Nord-Tuset i 1795.
82. Ole, f. 1769 på Langlienget. Ole ble bruker på Lund vestre i 1809.
Jens Nilsen døde i 1785, og på skiftet etter ham ble registrert 2 1/2 hest (!), 4 kyr, 2
unenaut, 5 geiter, 13 sauer og 1 svin. Utsæden var 1 tønne byge og 4 tønner havre.
Ved skiftet benevnes for øvrig enka som Kirsten Andersdatter.
Enka Kirsten giftet seg året etter med den 18 år yngre John Ellevsen Nord-Tuset,
som fikk bygselbrev på gården i 1787.

----
50
----

hEHHHHHhHI IHHHfIHHHHfIHHHBBfIH^^IIiIHHII
Sør-Tuseti 1962.
John Ellevsen Tuset (1748-1804) og Kirsten Amundsdatter (1730-1807)
John Ellevsen var sønn av Ellev Johnsen Øgstad på Nord-Tuset. Han var eier av Nord-
Tuset fra 1773 til 1777. I 1786 ble han gift med Kirsten Amundsdatter, enka etter
Jens Nilsen Sør-Tuset og fikk bygselbrev på gården i 1787.
Rasmus Hagen var nå blitt kirkeeier, og i 1787 stevnet han John Ellevsen til å beta
le bygsel av gården, idet han påberopte seg en gammel forordning av 1733, som
bestemte at kirkene ved salg av gods ikke måtte miste noen av sine rettigheter. Retten
fant imidlertid at det var forskjell mellom "rettighet av" og "herlighet til" en gård, og
John fikk ved dom av 2. november 1789 rett til å beholde gården for sin og sin hus
trus levetid mot å erlegge landskylda.
I 1792 søkte John om erstatning på 58 riksdaler for "3 med smittsom sykdom
bejengte og ihjelskutte hester". Stiftsamtmannen tillot utbetalt av Kongens kasse bare 35
å 40 riksdaler, da han fant taksten for høy. Etter plakatens bestemmelser ble John
pålagt av fogden å grave ned kadavrene og å rive ned eller rense stallen.
Økonomisk greidde John seg dårlig. På skiftet etter John og Kirsten, som døde i
1804 og 1807, viste det seg at boet var fallitt, og skifteauksjonen innbrakte mindre
enn samlet gjeld og skifteomkostninger. John hadde latt husene forfalle, og den nye
eieren, Ole Schjeflo, ble tilkjent en erstatning på 129 riksdaler 9 skilling.
Ved skjøte datert 20. november 1809, tinglyst 3. mars 1810, overdrog Ole
Schjeflo, som bodde på Øvre Sem i Sparbu, gården til svigersønnen Lorents Andreas
Jensen Skjelven for 1000 riksdaler.
Lorents Andreas Jensen Tuset (1785-1849) og Kristiane Olsdatter (1785-)
Lorents Jensen var av prest- og lensmannsslekta Skjelven i Inderøy 2 . Presten Janus
Claudius Gedde Skjelven, som var onkel av Lorents Jensen, skriver følgende om

----
51 H&FLe
----
brorsønnen: "Han er svagsynt, har kone og barn og ernærer sig og familien meget kum
merlig av et lidet gaardsbrug beliggende i Værdalens prestegjeld".
Kona Kristiane Olsdatter var født i 1785 i Sparbu og var datter av før nevnte Ole
Schjeflo på Øvre Sem.
Lorents og Kristiane hadde ni barn:
81 . Jens, f. ca. 1 806. Gift med Anna Jakobsdatter Bjørnhus.
82. Beret, f. 1809, d. 1828.
83. Beret Olava, f. 1811. Det er opplyst at hun var sinnssvak. Hun flyttet til Sparbu i
1 839 og i 1 865 bodde hun hos broren Hans på Herviknesset i Beitstad.
84. Ola, f. 1813. Gift i 1 838 i Mære med Grete Rebekka Hansdatter Ranumsplass.
De bodde i Namsos.
85. Gunnar, f. 1815, d. 1833.
86. Hans, f. 1 822. Han var gift med Anne Marta Ingebrigtsdatter, f. 1 8 1 9 i Stod, og
de var husmannsfolk på Herviknesset i Beitstad.
87. Andreas, f. 1 824. Han ble konfirmert i Mære 1 839, og ble muligens gift på Vega
i 1 854. I 1 865 og 1 875 var han gårdbruker (leilending) på Bardal ytre i Nesna
kommune i Nordland, gift med Marianne Larsdatter, f, 1 823 i Mo i Rana. I 1900
var de strandsittere (fattigunderstøttet) på Myrlamoen i Nesna.
88. Benjamin, f. 1 828. Flyttet til Sparbu i 1 839. Gift og bodde på Seines i Overhalla.
89. Gunder, f. 1 833. Flyttet til Sparbu i 1 839. Gift i 1 860 i Mære med Anne Marie
Johannesdatter Bruem. I 1 865 var de husmannsfolk på Bergplassen i Sparbu.
Lorents Tuset hadde gården til 1822, da han solgte den til skolemester Bardo Larsen
Årstad for 750 spesidaler. Men Lorents ble boende på gården til 1832. Da forpaktet
han Nord-Tuset for ett år, og etter det losjerte familien på Nord-Tuset fram til 1839,
da de flyttet til en plass under Stigum i Sparbu. Lorents døde der i 1849 som fattig
husmann.
Bardo Larsen Årstad (1797-1876) og Marta Jakobsdatter (1794-1866)
Bardo Larsen var født på Årstad mellom av foreldre, gårdbruker Lars Ingebrigtsen og
Mali Bardosdatter Leirfall (Leinsætta). I 1818 ble Bardo gift med Marta Jakobsdatter
Auskin, f. 1794 på Auskin. Hun var datter av gårdbruker Jakob Ellingsen Auskin og
Gjertrud Ingebrigtsdatter.
Bardo dreiv sannsynligvis Årstad mellom sammen med mora etter at faren døde i
1816 og fram til han kjøpte Sør-Tuset i 1822. Han benevnes da som skolemester,
uten at en kan finne noe mer om ham i den anledning. Da Bardo solgte Tuset til Ole
Henriksen Haugdal i 1825, flyttet han trolig tilbake til Årstad og dreiv denne gården
videre på moras bygsel fram til hun døde i 1842, for mora benevnes da for kårkone.
Hvor Bardo og Marta deretter gjorde av seg, er ikke kjent før i 1865, da de var føde
rådsfolk på husmannsplassen Havet under Stiklestad vestre. Marta døde der i 1866.
I 1875 var Bardo legdslem i Borgestua på Stiklestad vestre, og døde der i 1876.
Bardo Larsen etterlot seg fem barn, ett fra før han ble gift og fire i ekteskapet med
Marta:

----
52 H&FLe
----
Bl 0 Ole, f. 1816 på Årstad. Mora var Ragnhild Olsdatter. Ole ble gift i 1842 med
Marta Olsdatter Lyngsvald, f. 1812. Død i 1 857 som husmann på Nessvald.
B2'.Lars, f. 1818 på Årstad, d. 1819.
B 3'. Beret Marta, f. 1 820 på Årstad. Beret Marta fødte i 1 852 et barn utenfor ekte-
skap:
Cl°.Sefanias Eriksen, f. 1852. Far: Erik Andersen Vestgrundvald. Sefanias døde
i 1 876 i Aust-Hellan som tjenestedreng.
B4 1 . Gjertrud, f. 1822 på Tuset. Gift med enkemann, snekker og strandsitter på
Verdalsøra, Jens Andersen Rye, f. 1923 på Byneset. De bodde i 1865 på en
plass under Maritvoll, og Gjertrud døde der i 1 873. Enkemannen Jens bodde på
Mikvollvald i 1875, og han ble samme år gift for tredje gang, nå med Ingeborg
Anna Jonasdatter Huseby, f. 1841, datter av Jonas Andersen Skrovevald. De
utvandret til Amerika i 1881. Gjertrud og Jens hadde et barn i ekteskapet:
Cl . Andreas, f. 1 860 på Verdalsøra, d. 1 864.
Bs\ Jakob, f. 1827 på Årstad. Han flyttet til Nordland, og i 1865 var han husmann
på Indre Smedvik, Borge i Lofoten. Han var da gift med Beret Larsdatter, f. 1 830
i Tangs sogn i Lærdal, og de hadde fire barn, alle født i Borge. Både Jakob og
kona levde ennå i 1 900 og bodde på samme plass. Han brukte Bardo som slekts
navn.
Ole Henriksen Haugdal (1792-) og Anne Jakobsdatter (1792-)
Ole Henriksen Haugdal var født i 1792 i Sparbu og ble gift i 1816 med Anne
Jakobsdatter Skurset, f. 1792 i Sparbu (Se Hodalsætta s. 204).
Ole var fra bruker på Hallem nordre fra 1817 til han i 1825 kjøpte Sør-Tuset. Han
betalte 550 spesidaler for gården. Det er skrevet at han beheftet gården sterkt med
lån før han i 1828 solgte den videre til Iver Hansen Skei fra Sparbu for 3000 spesi
daler. Ole Henriksen flyttet da tilbake til Sparbu sammen med kona og fem barn:
Bl.Jonetta, f. 1817 i Sparbu.
82. Marta, f. 1820 på Hallem.
83. Haldor, f. 1823 på Hallem.
84. Gurina, f. 1 825 på Tuset.
85. Andreas, f. 1 827 på Tuset.
Iver Hansen Skei har neppe bodd på Tuset, for i 1836 heter det at Iver Skei i Sparbuen
har bortleid til Otter Ottersen på livstid et stykke jord i Tusets uteng, som Otter har
innhegnet, for ei årlig avgift av 8 spesidaler (se under Storsveet/Ottarplassen).
I 1835 beskrives gården som et underbruk med en besetning på 1 hest, 9 storfe og
29 sauer og en utsæd av 1 1/16 tønne bygg, 8 1/2 tønner havre og 7 tønner poteter.
Iver Skei var eier av gården fram til han døde i 1841, og deretter ble den solgt på
auksjon til Ivers svigersønn, Erik Halsteinsen Datum fra Sparbu.
Heller ikke Erik Halsteinsen bodde på gården, men bortforpaktet den inntil han
solgte den i 1857 til Ole Olsen Aksnes. Ved salget tok han unna et skogstykke som
ble særskilt matrikulert.

----
53 H&FLe
----
Ole Olsen Tuset (1814-1911) og » Marta Pedersdatter (1798-1870), 2
Larsdatter (1833-1885)
Olava
Lars Olsen Tuset (1871-1950)
og Laura Gustava Johnsdatter
(1883-1962)
KKe
B» 3
Kiæran
Krk
r~
mm
< i

----
54 H&FLe
----
Myrmoen. Laura vokste opp hos Olaus og Karen Brandsegg på Brannseggen under
Bunes og tok navnet derfra.
Barn:
81 . Olga Marie, f. 1910. Gift med Jørgen Jørgensen Viken, gårdbruker i Lilleviken.
82. Karla Olise, f. 191 3. Gift med Harald Nastad, gårdbruker på AAyrvang i Sparbu.
83. Ola, f. 1916. Han overtok Sør-Tuset i 1944.
84. Johan, f. 1918. Gift med Oddny Bruheim. Johan Tuset var murer og teglverksar-
beider. Bosatt på Verdalsøra.
85. Gyda, f. 1921 . Gift med Ernst Berger, dansk statsborger. Bosatt i København.
86. Åsta, f. 1924. Gift med Einar Bruheim, gårdbruker på Nybo under Midjo i
Ogndalen.
Husmannsplasser under Sør-Tuset:
Under Sør-Tuset har det vært 6-7 husmannsplasser samt en boplass (Aron-hytta).
Mortenplassen
Husmannsplass fra før 1800 til 1835.
I 1801 er nevnt bare en husmannsplass under Sør-Tuset, og det må være
Mortenplassen, for de øvrige husmannsplassene under gården er kommet til seinere.
Etter navnet å dømme må det vel også ha vært en Morten som har rydda plassen,
skjønt det ikke har latt seg gjøre å finne noen husmann med dette navnet under
Tuset. Plassen lå oppe i skogen ovenfor Hynne-plassen.
Den første som vi kjenner til bodde på Mortenplassen, er Peder Andersen. Han
kom dit mellom 1795 og 1800.
Peder Andersen (1771-1804) og Ingeborg Johansdatter (1770-1825)
Peder Andersen var født i 1771 på en Frøsetplass i Sparbu. Kona hans, Ingeborg
Johansdatter, som var født i 1770, var fra gården Øster-Skei i Ogndalen. De kom flyt
tende fra Sparbu. De fikk to barn, det ene ble født etter at de kom til Mortenplassen.
Peder døde allerede i 1804, bare tretti år gammel.
Barn:
81 . Marta, f. ca. 1 795 i Sparbu. I 18 1 8 ble hun gift med Rasmus Thomassen Musum
(se under plassen Blæsterbakken under Østre Musum.
82. Ingeborg, f. 1800 på Tusetvald. Gift i 1827 med Elling Andersen Forbregd. De
ble husmannsfolk på plassen "Elling-plassen" under Nord-Tuset.
Etter Peder Andersens død giftet enka Ingeborg seg i 1807 med enkemann Mons
Kristoffersen Stiklestadvald, f. 1864 i Stange sogn i Hedmark. Mons kom til Verdal

----
55 H&FLe
----
først på 1800-tallet (han finnes ikke i folketellinga i 1801), og tjente på forskjellige
steder. I 1802 ble han gift med den 55-årige husmannsenka Beret Pedersdatter
Huseby. Hennes forrige mann, Erik Ottersen, døde et halvt års tid tidligere, 77 år
gammel. Mons og Beret var trolig husmannsfolk på Flatåsen (se under denne).
Ca. 1815 kom en familie fra Stod til Mortenplassen.
Rasmus Haldorsen Åsum (1782-1835) og Karen Olsdatter (1781-1835)
Rasmus Haldorsen Åsum var født i 1782 i Gaulstad i Ogndalen. Han var sønn av en
gruvearbeider som kom til Gaulstad fra Selbu eller Gudbrandsdalen. I 1806 ble han
gift i Stod med Karen Olsdatter Stranden, f. ca. 1781.
Barn:
81 . Obva, f. 1 806 i Stod. Hun ble både konfirmert og gift i Sparbu, gift i 1 831 med
Ottar Ottersen Skei eller Holde. De kom til Leksdalen og ble husmannsfolk på
Oftarplassen (se nedenfor).
82. Haldor, f. 1 810 i Stod. Konfirmert og gift i Sparbu. Gift i 1828 med søskenbar-
net Guru Pedersdatter Oksvold. Hun var søster av den kjente Abraham "Fjelli" og
Peder Pedersen på Hynne-plassen. Haldor og Guru ble husmannsfolk under
Oksvoll i Sparbu.
85. Karen Malene, f. 1823. Flyttet til Sparbu i 1837 og ble gift der i 1851 med
Anton Olsen Leinsvald.
86. Kristianna, f. 1828. Flyttet til Sparbu i 1842 og ble gift der i 1850 med Tore
Nilsen Hjelmstadvald.
Både Rasmus og Karen døde på Mortenplassen i 1835, og plassen ble da trolig ned
lagt.
Flatåsen
Plassen lå oppe på en skogås som også ble kalt Flatåsen, rett opp for Storsveplassene.
Det er usikkert når Flatåsen ble tatt i bruk som husmannsplass. Den første hus-
mannen som vi kjenner til bodde der, het Mons. Det er sikkert den Mons
Kristoffersen som i 1807 ble gift med enke Ingeborg Johansdatter Tusetvald det er
snakk om. Se omtale av henne under Mortenplassen.
I 1875 hadde plassen en besetning på 1 ku, 7 sauer, 3 geiter, 1 svin. Plassen var i
bruk inntil 1881, da jorda ble lagt til utmarka på Sør-Tuset.
Mons Kristoffersen (1776-1864) og Ingeborg Johansdatter (1770-1825)
Mons Kristoffersen var født i 1776 i Stange sogn i Hedmark. Mons kom til Verdal
først på 1800-tallet (han finnes ikke i folketellinga i 1801), og tjente på forskjellige
steder. I 1802 ble han gift med den 55-årige husmannsenka Beret Pedersdatter
TUSET

----
56 H&FLe
----
Huseby. Hennes forrige mann, Erik Ottersen, døde et halvt års tid tidligere, 77 år
gammel. Etter fem års ekteskap ble Mons enkemann, men giftet seg på nytt i 1807
med enke Ingeborg Johansdatter Tusetvald. Det eneste barnet deres, dattera Ellen, ble
født i 1810.
Fire år seinere, nærmere bestemt den 4. juli 1814, mistet foreldrene Ellen på en
tragisk måte, idet hun ble drept da faren felte et grantre over henne. 3
I 1816 anla Lorents Jensen Tuset sak mot Mons Kristoffersen med krav om fra
flytting fra plassen på grunn av flere forhold. Fra ekstrarettsprotokollen hitsettes: 4
Sagen, anlagt aj Lorentz Jensen Tufset mod Mons Christophersen Tufset-Pladsen blev
aj Dommeren og Laugrettet igjennemgaaet, og derudi eenstemmig
Dømt:
Citanten Lorents Jensen Tufset har ifølge Stevning av 30de August 1816 sin
Huusmand Mons Christophersen til Fravigelse af Pladsen Fladeaasen under hans
Gaard Tufset, samt til Bøders Betaling paa Grund afat han ikke har forrettet Arbeide
for Pladsleien, at han har opførdt sig nastig mod sine Husbondsfolk, at han nægtet at
gjøre Regnskab, at han ulovlig har hugget i gaardens Skov, og at han har taget frem
mede Kreaturer til Havning i Gaardens Udmark og Indeng, ved hvilke Handlinger
han skal have overtraaet dem imellom ham og Citanten den 14de August 1811
oprettede Kontrakt, hvorved Pladsens Bruk blev ham overdraget.
Thi kiendesforßet:
Indstevnte Mons Christophersen Tufset-Pladsen bør forrette Arbeide hos Citanten
Lorentzjensen, naar han dertil af denne vorder tilsagt, imod en saadan Betaling, som
han effter Contracten af 14 August 1811, den han i alle Dele bør holde sig efterret
lig, lovligen tilkommer, og under en Mulct af 24 ?: Species til Stedets Fattigcasse for
hver Dag han efter Tilsigelse maatte udeblive; saa bør han og at betale til Citanten i
denne Sags og foregaaende Forligelsescommissions Omkostninger 8, skriver otte
Speciedalere; for øvrigt bør han for Ciantens videre Tiltale og Paastand vvære fri.
Citantens Ret, i Anledning resterende Plads-Afgift og den paaankede Havning af
Fremmede Creature forbeholdes ham herved efter lovlig Omgang til Tid og Sted. Det
idømte udredes og efterkommes 15ten Dage effter denne Doms lovlige Forkyndelse,
under Fxecutions Tvang.
Etter denne dommen har vel ikke Mons sett seg i stand til å bli lenger på plassen, og
de flyttet fra Flatåsen og bodde på forskjellige steder i bygda, inntil Ingeborg i 1822
kjøpte gården Aksnes søndre (Bakkan). 5 Men etter et års tid som gårdbrukere på
Aksnes søndre braut de opp og flyttet til Nordland, der de slo seg ned i Skjærstad
kommune like sør for Bodø. Ingeborg døde der i 1825, 57 år gammel.
Mons giftet seg for tredje gang i 1827, nå med den 44 år gamle Abigael
Johnsdatter Udvig fra Skjærstad.
Neste husmann som vi veit har bodd på Flatåsen, var Erik Andersen Musum, som
kom dit ca. 1820.

----
57 H&FLe
----
Erik Andersen Tuset (1792-1860) og Marta Andersdatter (1792-1863)
Erik Andersen var født i 1792 på Musem og var sønn av Anders Eriksen Karmhus
lille og Marit Johannesdatter Nesset (Slapgårdsslekta I). I 1817 ble han gift med
Marta Andersdatter Kalset, f. 1790 i Henning. Erik var eier av Musem lille søndre
1813-1820.
Erik Andersen døde på Flatåsen i 1860, og Marta i 1863
Barn og etterslekt:
81. Anders, f. 1817 på Musem. Gift i 1847 i Sparbu med Nikoline Marie
Andersdatter Susegg., f. ca. 1 815 i Henning. De bodde noen år på Flatåsen før
de flyttet til Sparbu og ble husmannsfolk på Skeistrøa.
Barn:
Cl . Margrete, f. 1 847 på Flatåsen. Gift med Martin Lorntsen, som ble husmann
på Tusetenget.
C 2. Rafael, f. 1 847 (tvilling med Margrete). Han ble husmann på Sørenget under
Bremset i Sparbu.
82. Johannes, f. 1817 på Musem (tvilling med Anders). Gift i 1863 med Anne
Rebekka Haldosdatter Aksneshaug. I 1865 bodde de på plassen Aksnesenget,
og flyttet i 1 877 til Stod.
83. Benjamin, f. 1831 på Flatåsen, d. 1846
I 1839 kom en familie fra Beitstad og slo seg ned på plassen. De var opprinnelig fra
Ringsaker i Hedmark. Familien besto av mann og kone og ei datter.
Jens Larsen Høisveet (1792-) og Margrete Andersdatter (1792-)
Jens Larsen Høisveet var født i 1792 i Ringsaker, Hedmark. Kona het Margrete
Andersdatter, f. 1792 i Ringsaker. De er meldt innflyttet til Beitstad i 1831 fra Vang
prestegjeld. Formålet med innflyttinga var å rydde og bygge i Follafoss allmenning.
De kom som nevnt til Flatåsen i 1839 og var der til 1844, da Jens, Margrete og noen
av barna flyttet til Åfjord. Kanskje var det Jens' sidesprang med Marta Johansdatter
Tuset som var årsak til flyttinga?.
Barn og etterslekt:
81. Kristianna, f. ca. 1814 i Ringsaker.
82. Anders, f. ca. 18 1 7 i Ringsaker. Han er meldt flyttet fra Åfjord til Flatanger (Fosnes)
i 1850.
83. John, f. 1818 i Vang. Gift i 1844 med Inger Marie Andersdatter Tusetsveet, f.
1823, datter av Anders Olsen på Øversveet. John og Inger Marie flyttet helt inn
til Skjækervatnet for å livberge seg, og bodde på en av Skjækervollene i noen år.
Det skal også ha vært en mannsperson til som bodde sammen med dem, muligens
en bror av John. Det er fortalt at disse karene skulle være svært så makelige av
seg. Kona til John skal ha uttalt seg slik om karenes innsats på slåttemyrene: -Klar
om kvelden, lat om mårrån, og berre ei riv! I 1 849 flyttet John Jensen med famili
en til Flatanger, der de kjøpte gård på Innvorda. Fra 1 865 til 1900 er John gård-

----
58 H&FLe
----
bruker på Hodøen i Fosnes. I 1900 er han enkemann og har sin ugifte sønn John
Andreas boende på gården.
Barn:
Cl . John Andreas, f. 1 845 på Tusetvald.
C2. Elias, f. 1849 på Skjækervollen.
C3. Elen, f. 1855 i Fosnes.
C4. Kristian, f. 1 859 i Fosnes.
C5. Julianne, f. 1863 i Fosnes.
84. Maria, f. ca. 1822 i Vang.
85. Jens, f. ca. 1825 i Vang. Flyttet til Flatanger i 1849. I 1865 er han sagbruksar
beider på Salsbruket i Fosnes, er gift og har fire barn. Han kaller seg Jens Jensen
Bratberg.
86. Johanna, f. ca. 1 828 i Ringsaker. Gift i Fosnes i 1 853 med enkemann med Hans
Andersen, f. 1 806. I 1 865 var de husmannsfolk på Rendalen i Fosnes og hadde
mange barn.
B7°. Olina, f. 1844 på Tuset (mor: Marta Johansdatter Tuset). Gift i 1866 med Ole
Salamonsen Øien. De ble seinere husmannsfolk på Sendesvald - Salmonittplassen
(se under denne).
Sivert Andersen Kluken (1835-) og Maria Sivertsdatter (1834 -)
Sivert Andersen var født i 1835 i Tosteigan av foreldre, plassmann Anders
Johansen Kluken, f. 1799, og Beret Bårdsdatter, f. 1802 (datter av Bård Larsen og
Sigrid Nilsdatter på Tangen ved Kjesbua - se Bjørganslekta). Sivert ble gift i 1860
med søskenbarnet Maria Sivertsdatter Kluken, f. 1834 i Kluken, datter av Sivert
Tørrissen Kluken (Okkenhaug-slekta) og Anne Bårdsdatter Tangen. I 1866 ble de
husmannsfolk på Flatåsen.
Barn:
81. Anna Birgitte, f. 1860 i Kluken.
82. Anders, f. 1863 i Kluken.
83. Cecilie, f. 1866 i Kluken.
84. Beret, f. 1869 på Tusetvald.
85. Serianna Marie, f. 1871 på Tusetvald
86. Maria, f. 1 873 på Tusetvald.
d. 1872.
87. Sofie, f. 1 877 på Tusetvald.
88. Julie, f. 1880 på Tusetvald.
Sivert Andersen reiste i 1881 til Minnesota, og Maria og barna fulgte etter i 1882. De
reiste fra Inderøy med West Union i Minnesota som reisemål.
Etter at disse reiste ut, ble Flatåsen nedlagt som husmannsplass. Husene på plas
sen ble revet av Nelius Tiller og fraktet til Tillerenget søndre, der de ble satt opp på
nytt.

----
59 H&FLe
----
Storsveet øvre
Husmannsplass fra 1820-1875. Den lå oppe i skogen like ovenfor Ottarplassen. I
1865 føddes 1 ku og 2 sauer på plassen. Plassen var i bruk inntil ca. 1875, da jorda
ble lagt til utmarka på Tuset.
Johannes Nilsen Sem (1795-1885) og Anna Olsdatter (1790-1870)
Johannes Nilsen Sem er den første husmannen vi kjenner til på Storsveet øvre. Han var
født i 1795 i Sparbu. I 1818 ble han gift i Sparbu med Anna Olsdatter Sem, f. 1790.
Johannes kom til Storsveet i 1820 og var husmann der til 1858, da sønnen Nikolai
overtok og Johannes og Anna ble kårfolk. Anna døde som fattiglem på Tuset i 1870,
mens Johannes døde som legdslem på Lund i 1885.
Barn:
81. Nikoline, f. 1 81 9 på Tusetvald, d. 1834.
82. Maria, f. 1821 på Tusetvald, d. 1863.
83. Johannes, f. 1 825. Han ble husmann på Øversveet under Nord-Tuset i 1 855.
84. Beret Marta, f. 1 829.
85. Sakarias, f. 1 831 . Gift i 1 855 med Marta Larsdatter Haugdal, se Hodalsslekta.
De var husmannsfolk på en plass under Oksvoll i Sparbu.
86. Nikolai, f. 1836. Neste husmann.
Nikolai Johannessen Tuset (1836-1871) og Marta Lorntsdatter (1838-1921)
Nikolai overtok som nevnt foran Storsveet etter faren i 1858. Samme år ble han gift
med Marta Lorntsdatter Fossnesvald, f. 1837 på Haugsvald. Hun var datter av ung
kar Lorents Arntsen Leklemsvald og Anne Sivertsdatter Haug.
Nikolai og Marta fikk seks barn:
81. Anna Elisabet, f. 1859, d. 1865.
82. Julianna, f. 1860, d. 1864.
83. Johannes, f. 1 861 . Han reiste til Sverige i 1900
84. Anton, f. 1864. Etter at faren døde i 1871, kom Anton som pleiesønn til
Guruanna og Nils Hjelmset på Tusetenget. Han tjente på Hallem da han i 1 890
ble gift med Anna Olinejohansdatter Lyngås, f. 1 869 på Dalen i Ekne. Anton og
Anna bodde i 1 900 i Trondheim, der han arbeidet ved Trondhjems Mek. Verksted.
Seinere bodde de på Moholt under Forbregd og brukte Moholt som slektsnavn.
Anton Moholt døde i 1 947.
85. Sakarias, f. 1 868. Han reiste til Sverige i 1 892.
86. Nils Martin, f. 1 871 . I 1 875 var han pleiesønn på Bunesmoen. Han flyttet siden
til Henning, der han ble konfirmert fra Haugset i 1 886.
Besetningen på plassen i 1865 var 1 ku og 2 sauer.
Nikolai var husmann på Storsveet til han døde i 1871. Enka Marta var i 1875 tje
ner på Lund østre. I 1880 fikk hun en sønn; Ludvig Bernhard Ellingsen (far: Elling

----
60 H&FLe
----
Olsen), født på en av Aksnesgårdene. Ludvig tok etternavnet Aspås da han var tjener
der, seinere reiste han ut og tok seg anleggsarbeid. Således arbeidet han i 1900 som
gruvearbeider ved Sulitjelma Gruber. Han etterlot seg en sønn her i bygda, Sigurd
Alfred Ludvigsen, f. 1897 (mor: Oline Lorntsdatter fra Sparbu), som ble gårdbruker
på Kroken under Tiller.
Marta fartet omkring i bygda og arbeidet bla. som bakerske og veverske. Til slutt
kom hun til Marka østre, der hun døde i 1921.
Storsveet (Ottar-plassen)
Husmannsplass fra 1836-1895. Den lå oppe på bakken like ovenfor riksveien, sør for
gården, og grenset mot Aksnesmerket.
Plassen er nevnt første gang i 1836, da eieren av Sør-Tuset leide bort et stykke jord
på livstid til snekker og tømmermann Otter Ottersen fra Sparbu.
Otter Ottersen Tuset (1808-1886) og 1} Olava Rasmusdatter (1806-1837),
2) Malena Olsdatter (1813-1891)
Otter Ottersen var født i 1808 på Skei i Sparbu. Gift 1. gang i 1831 i Sparbu med
Olava Rasmusdatter Dalum, f. 1806. Hun var datter av husmann Rasmus Haldorsen
Tusetvald på Mortenplassen. Olava døde året etter at de var kommet til Storsveet, og
Otter ble gift for 2. gang i 1838, med Malena Olsdatter Nordgårdsvald, f. 1813 i
Sparbu. Malena var søskenbarn med Otter.
Otter og Malena fikk tre barn:
8 1 . Ole, f. 1 84 1 , død samme år.
83. Anna, f. 1 851 . Hun overtok Ottarplassen etter foreldrene og dreiv den i noen år
før hun i 1 895 flyttet til Strinda, der hun tok tjeneste på gården Jervan. Der døde
hun ugift i 1909.
Otter døde på Ottarplassen i 1886 og enka Malena samme sted i 1891. Jorda på plas
sen ble så lagt til Olausplassen.
Storsveet (Olaus-plassen)
Olaus-plassen var husmannsplass 1877-1915. Den lå litt nord for Ottarplassen, på
øvre side av riksveien.
Han som dyrka opp jorda og startet som husmann her, var Olaus Ottersen Tuset,
sønn på Ottarplassen, som lå like ved. Han kom dit i 1877 og var husmann der til
han døde i 1908.

----
61 H&FLe
----
Olaus-plassen. Gå
ved grunnmuren etter husene på plassei
Olaus Ottersen Tuset (1844-1908) og Ingeborg Anna Ellingsdatter (1856 -)
Olaus Ottarsen var født i 1844 på Ottarplassen. Ved siden av husmannsyrket arbei
det han også som snekker. I 1876 ble han gift med Ingeborg Anna Ellingsdatter
Aksnes, f. 1856. Hun var datter av Elling Peter Einarsen Aksnesgjalet.
De hadde tre barn:
81 . Ida Marie, f. 1 882 på Storsveet. D. 1 892.
82. Ole, f. 1889, neste husmann på plassen.
83. Marie, f. 1 898. Hun står oppført som telefon istin ne i Vuku da hun i 1 922 blir gift
med skomaker Marius Johannessen Breding, f. 1 900. De bodde på Nyborg på
Bredingsberg, og Marius Breding dreiv med lastebiltransport. De fikk fire sønner:
Olav Ingvar, John Marius, Magnar og Martin.
Ole Olaussen Tuset (1889-1966) og Ida Nikoline Neliusdatter (1886-)
Ole overtok som husmann på Olausplassen etter farens død i 1908. Gift med Ida
Nikoline Neliusdatter Tillereng.
Ole og Ida ble boende på Olausplassen til 1915, da de flyttet til Skogtrøa under
Skrove og seinere til Nordset under Tiller. Familien er nærmere omtalt under
Nordset.
Olausplassen ble nedlagt etter at Ole flyttet, og jorda ble lagt til innmarka på Sør-
Tuset.

----
62 H&FLe
----
Hynne
Husmannsplass fra ca. 1850-ca. 1895. Plassen lå i skogen ovenfor gården, like ved
merket mot Nord-Tuset.
Det var i midten av 1850-åra at en familie fra Sparbu/Henning fikk tildelt et
"hynne"(= hjørne) av Tusetgården.
Dyrka areal var 3-4 dekar. I 1865 var besetningen 2 kyr og 2 sauer, i 1875 hadde
de 9 sauer og 3 geiter. Plassen var i bruk til ca. 1895, deretter ble jorda lagt til utmar
ka på gården.
Peder Pedersen (1818-1877) og Olava Olsdatter (1821-)
Peder Pedersen var født i 1818 i Henning. Han var bror av den mer berømte
Abraham "Fjelli". Peder arbeidet som feier i bygda.
Peders hustru var Olava Olsdatter, f. 1821 på Mære (Langmarkvald).
Barn:
81 . Anne Margrete, f. 1845 på Salberg. Gift i Sparbu i 1 897 med enkemann Ole
Johannessen (Ola Sveiom), f. 1836 på Kårplassen under Nord-Tuset. De var hus
mannsfolk på Svedjan, en heim nord for Viken i Sparbu.
Etter at Peder døde i 1877 satt enka Olava med plassen i flere år. I 1891 ble hun gift
på nytt, nå med enkemann Ole Lorntsen fra Sparbu. Han var født i 1828. Ole
Lorntsen overtok så bruken av plassen, og brukte den fram til han døde i 1895.
Olava har da trolig flyttet til dattera i Sparbu, for hun bodde der i 1900, men var for
sørget av Verdal kommune.
Aron-hytta
Plass (ikke husmannsplass) under Sør-Tuset. Den lå like ved husmannsplassen Flat
åsen, og "hytta" var utgravd i jordmelen og tekt over, og til dør ble brukt ei stor stein
helle. Mannen som oppførte denne "boligen" kom fra Sparbu og het Aron Jørgensen.
Aron Jørgensen (1797-1869) og Elen Karlsdatter (1825-)
Aron Jørgensen var født i 1797 i Sparbu og døde i 1869 på Tusetvald. Gift i 1853
med Elen Karlsdatter Tusetvald, f. 1825. Elen var datter på Ellingplassen under Nord-
Tuset.
Barn:
Bl 0 . Ingeborg Anna Kristiansdatter Tusetvald, f. 1847 på Ellingplassen. Elens datter.
Faren var Kristian Iversen Tusetsveet. Ingeborg flyttet i 1873 til Bindalen. I 1875
var hun tjenestepike hos gårdbruker og lærer Christian Gundersen på Sandvik i
Bindalen, mens hun i 1900 bodde hos mora og stefaren, husmann Ole Arntsen,
i Grong.
HEIMER OG FOLK I LEKSDALEN

----
63 H&FLe
----
82. Jonetta Aronsdatter, f. 1852 på Tusetvald. Hun var tjenestepike på Øver-Musem
og ble der til hun ble konfirmert. Så dro hun til Sverige og ble gift med baker Karl
August Petterson, f. 1 844 i Uddevalla. I 1 890 bodde de på Hamre i Åre.
83. Kristine Aronsdatter, f. 1 855 på Aspåsen. Gift i 1 885 med Bernhard Olaf Olsen
Gustadplass, f. 1866 i Sparbu. De kom til Brattlia i Volhaugen.
B4°.Tale Iversdatter, f. 1858. Dødfødt (Far: Iver Iversen fra Strinda).
Bs°. Eliseus Iversen, f. 1 859 på Dalemarkvald. (Elens 2. leiermål med Iver Iversen.).
86. Tale Aronsdatter, f. 1 862. Hun reiste til Lierne i 1 875, der hun ble tjener hos Lars
Johnsen. Siden ble hun gift med svensk steinarbeider og murer August Blom, f.
1 841 i Filipstad, Sverige. I 1 900 bodde de på Bomomyra i Snåsa og hadde dat
tera Anna Elisabeth, f. 1893 i Snåsa.
Aron og Elen bodde på forskjellige steder i Leksdalen før de kom til Aron-hytta. Det
eneste husdyret de hadde, var visstnok en sau, som "bodde" sammen med folket i
hytta vinters tid.
Det var vel nøden som var skyld i at Aron kom på kant med loven i form av tyve
ri, og han måtte i straffeanstalt for dette. Og det var trolig mens han sonet straffa at
kona fikk to barn med en annen kar. Det ene av disse barna var Eliseus Iversen, og
om han kan berettes at han kom til denne verden i ei snøfonn borte i Tusetlia. Elen,
som på denne tida bodde i Sevaldstua ved Dalemark, skulle et ærend til en av
Tusetgårdene, da hun måtte legge seg ned i snøen og nedkom der. Folka på plassen
Storsveet fant henne, og tok både mora og det nyfødte barnet med seg heim og stel
te dem så godt de formådde.
Etter at Aron var død, flyttet Elen Karlsdatter til Grong i 1873. 1 1875 bodde hun
sammen med sin andre ektemann, Ole Arntsen, på plassen Kjelmoen på Namdalseid.
I 1900 var de fattigunderstøttet husmannsfolk på en plass i Grong.
Gutten som Elen fødte i snøfonna i 1859, fikk navnet Eliseus, eller "Susen", som
var et hengenavn han fikk seinere i livet. Etter at Eliseus vokste til, kom han til Tuset
som tjenestegutt, og der ble han til etter konfirmasjonen. Fra da av ble det ei omflak
kende tilværelse. Han fikk den slemme uvanen at han begynte å stjele fra andre folk,
og for dette måtte han i straffeanstalt. Mens han sonet straffa, fikk han lære seg litt
blikkenslagerarbeid, og dette arbeidet ble levebrødet hans etter at han ble fri mann.
Eliseus fartet omkring mellom gårdene i Verdal og Sparbu. Julehelgene brukte han å
feire hos folket i Tosteigan, en gård inne i Malsådalen. Til Tosteigan hadde han tenkt
seg for å feire jula også i 1923. Han bodde da på Bilstad i Henning og skulle gå på
ski over fjellet til Tosteigan, ei strekning på vel to mil. Han var godt kjent på denne
strekningen fra før.
Men Eliseus kom ikke fram til Tosteigan. Den 10. januar 1924 ble han funnet
ihjelfrossen i ei brakke som sto igjen etter gruvedrifta inne i Malsådalen. Slik endte
denne ensomme vandrer sine dager.
Eliseus var ugift, men hadde ei datter; Marta Eliseusdatter, f. 1883 på Aksnes.
Mora hennes var Anne Olsdatter Sendesvald, f. 1848 på Lundsvald. Marta vokste opp
som pleiedatter hos Bernt Hansen Aksnes på Aksneshaugen nedre, og ble gift med
Martin Johannessen Gran (se under Aksneshaugen nedre).

----
64 H&FLe
----
I tillegg til de husmennene som er oppført foran, har en funnet følgende husmenn
under Tuset som det ikke har vært mulig å knytte til noen bestemt navngitt plass:
I 1801 nevnes to plasser under Nord-Tuset og en plass under Sør-Tuset.
Under Nord-Tuset (kan det ha vært på Gammelplassen?):
Erik Johannessen, f. 1761, d. 1825 på Verdalsøra? Gift i 1788 med Marit Pedersdatter
Molberg, f. ca. 1751, d. 1819 på Verdalsøra? Erik hadde før vært i Hallemsstøa. Han
var skredder.
Barn og etterslekt:
81. Anne, f. 1790 i Hallemsstøa. Gift i 1819 med matros Jakob Jakobsen Holm, f.
1788. De bodde på Molberg i Vinne da de fikk en sønn:
Cl . Even Andreas Jakobsen, f. 1819. Han flyttet i 1 849 til Stadsbygd og ble gift
der, og var i 1865 husmann på Stavikstrand i Bjugn.
82. Peder, f. 1794 i Hallemsstøa, død 1 862 på Verdalsøra. Strandsitter. Gift i 1 81 8
med Beret Henriksdatter Skjerve, f. ca. 1793 i Skogn, død 1 874 på Maritvoll.
Lars Eriksen, 44 år. Husmann uten jord og i dagleie. Gift i 1784 med Marie
Johnsdatter Skjørholm. Død 1813 på Vistvald.
Barn:
81. Ingeborg, f. 1784, d. 1859 på Nessvald. Gift i 1819 med enkemann Henrik
Jensen Hagavald, f. 1793, d. 1870 på Nessvald. De var husmannsfolk under
Haga og på Nesshaugan under Vester-Ness. De hadde to barn:
Cl. Karen, f. 1822 på Hagavald. Gift i 1857 med Ole Bårdsen Mo, f. 1831
på Skjørdalsvald. De var husmannsfolk på Lennessveet under Lennes i Ness i
1 865 og 1 875, men Karen døde som husmannskone på Skjørdalsvald i
1 885, sannsynligvis på plassen Håven, for Ole Bårdsen var husmann der i
1891 sammen med dattera Anna. Karen og Ole hadde nemlig to døtre:
Karen Birgitte, f. 1858, ble gift i 1887 med Johan Martin Kristensen
Baglovald. De flyttet samme år til Skogn og ble gårdbrukere på Moen. Den
andre dattera, Anna Kristine, f. 1860, ble gift i 1895 med enkemann Johan
Anneus Kristensen Melbyvald. Ole Bårdsen døde trolig i Skogn etter at han
hadde flyttet til dattera Karen Birgitte før 1 900.
C2.Lisa, f. 1 826 på Hagavald. Gift i 1 850 med Bård Jakobsen Ness, f. 1 826
på Maritvollvald av ugifte foreldre Jakob Pedersen og Guru Bårdsdatter. De
var husmannsfolk i Jeilstua under Stiklestad østre i 1 865 og på Halsetbakken
i 1 875. I 1900 bodde de i Stuskinssveet, og Lisa døde der i 1902 og Bård
i 1903. De hadde seks barn. Her kan nevnes at en av sønnene deres, Hans
Bårdsen, ble småbruker på Lyngås nordre (Ausa).
82. John, f. 1786 på Vistvald. John Larsen Tuset var tjener på Nord-Tuset i 1801 . I
1 820 ble han gift med Malene Johansdatter Tuset, f. 1 800 i Marka, datter av
Johan Andersen Setran. De bodde og tjente på en av Tusetgårdene før de i 1 835
flyttet til Sparbu og bosatte seg på en plass under Jørum.

----
65 H&FLe
----
83. Marit, f. 1788 på Vistvald. I 1801 tjente hun på Togstad.
84. Erik, f. 1792 på Vistvald, d. 1794.
85. Gjertrud, f. 1 795 på Vistvald. Som tjener på Stiklestad hun tok sitt eget liv i 1 822.
NOTER
1 . Se omtale i Bygdabok for Sparbu og Ogndal, bd. 7, s. 111.
2. Slekta er omtalt i Nord-Trøndelags Årbok for 1927.
3. Jørgen Johnsen: "En tragisk hendelse i Leksdalen". Verdal Historielags Årbok 1995, s. 136-138.
4. Ekstra rettsprotokoll nr. 5, folie 234 b ( 1 8 1 4-1 822) for Stjør- og Verdal Sorenskriverembete.
5. Se omtale i Verdalsboka bind IV, s. 41-42.

----
66
----

----
67 H&FLe
----
83. Marit, f. 1788 på Vistvald. I 1801 tjente hun på Togstad.
84. Erik, f. 1792 på Vistvald, d. 1794.
85. Gjertrud, f. 1 795 på Vistvald. Som tjener på Stiklestad hun tok sitt eget liv i 1 822.
NOTER
1 . Se omtale i Bygdabok for Sparbu og Ogndal, bd. 7, s. 111.
2. Slekta er omtalt i Nord-Trøndelag's Årbok for 1927.
3. Jørgen Johnsen: "En tragisk hendelse i Leksdalen". Verdal Historielags Årbok 1995, s. 136-138.
4. Ekstrarettsprotokoll nr. 5, folie 234 b (1814-1822) for Stjør-og Verdal Sorenskriverembete.
5. Se omtale i Verdalsboka bind IV, s. 41-42.

----
68
----

----
69 H&FLe
----
AKSNES
GeitbeS. Tegning: Steinar Berg

----
70
----

----
71 H&FLe
----
AKSNES
GNR 65
Aksnes var før 1760 én gård. I middelalderen må gården ha tilhørt Holms kloster
(klosteret på Munkholmen, idet 2 øre i Axnneys i lensregnskapet av 1549 er oppført
under Holms gods, som ved reformasjonen gikk over i Kronens eie. På auksjon i
1754 over kongelig gods kjøpte Lars Kierulf gården og fikk skjøte 25. mars 1755,
tinglyst 7. september 1756.
Ved skjøte av 12. august 1755, tinglyst 7. september 1756, overdrog Kierulf går
den til kaptein Herman Bay, og Bay delte gården i to, Aksnes nordre (nåværende bnr.
1) og Søndre Aksnes (nåværende bnr. 5), og siden har gårdene vært brukernes eien
dom. Aksnes nordre ble i 1825 delt i to, og fra da av var Aksnes mellem (nåværende
bnr. 2) egen gård. Siden ble alle disse brukene igjen delt opp i flere parter, og nye
Aksnes-gårder oppstod etter hvert.
962.

----
72 H&FLe
----
Aksnes nordre
Aksnes nordre var den ene halvparten av det opprinnelige Aksnes som kaptein Bay
solgte i 1760 til Ole Olsen Kråg for 150 spesidaler.
Tore Andersen Aksnes (1729-1796) og Karen Pedersdatter (1730-1811)
Tore Andersen Holme var født på Skjærset i 1729. I 1784 gift med Karen
Pedersdatter Bjørgstuen, f. 1730, datter av Peder Andersen Bjørgstuen (Hallanætta).
De hadde barna:
81. Peder, f. 1759. Gift i 1798 i Alstadhaug/Skogn med Elen Arntsdatter, f. ca.
1766 i Verdal. Neste bruker.
82. Gjertrud, f. 1762. Gift i 1786 med enkemann Henrik Haldosen Kjesbu. Gjertrud
døde trolig i 1 792, for det er avholdt skifte etter henne dette året.
83. Anders, f. 1764. Gift første gang i 1791 med Beret Pedersdatter Ovid. Gift 2.
gang i 1 804 med Marit Pedersdatter Skavdal. Anders var eier og bruker i
Kulstadvika.
Tore Andersen var en ganske velstående mann. Boet etter ham viste en beholdning
på 900 riksdaler 15 skilling inklusive gården. Enka og arvingene overdrog ved skjø
te av 27. februar 1797 gården til eldste sønn Peder Toresen for 700 riksdaler.
Peder Toresen Aksnes (1759-) og Elen Arntsdatter (1766-)
Peder hadde gården bare kort tid før han solgte til Ole Olsen Stiklestad, skjøte datert
5. desember 1797, for 950 riksdaler og flyttet til Levanger, der han bosatte seg i
Lillemarka under Veske. I 1798 ble han gift i Alstadhaug/Skogn med Elen
Arntsdatter, som var født ca. 1766 i Verdal.
Ole Olsen Stiklestad (1775-1844) og Gunhild Johansdatter (1771-1833)
Ole Olsen Stiklestad var født på Stiklestad østre i 1775 og var sønn av Ole Olsen
Ler fald, Stiklestad østre og hustru Marit Andersdatter Midtgrundan, f. 1738, i hen
nes 2. ekteskap. Faren var sønn av lensmann Ole Sevaldsen Lerfald (Leinsætta) og
mora var datter av gårdbruker Anders Olsen Midtgrundan vestre (Midtholmsætta).
Ole ble i 1796 gift med Gunhild Johansdatter Lunden, f. 1771, datter av Johan
Olsen Breding (Lunden) og Ingeborg Amundsdatter, født Gudding, i hennes 3. ekte
skap. Ingeborg ble enke i 2. ekteskap etter Ole Ellingsen Berg, som eide 1 spann i
Berg lille og som han hadde kjøpt i 1759, og som ble drevet som underbruk under
Lunden i Ness. Det kan kanskje nevnes at Oles mor, Marit, tidligere hadde vært gift
med enkemann Anders Larsen Stiklestad østre, som var bror til Gunhilds bestefar Ole
Larsen Breding (se Vester Bredingsætta).
Ole Olsen Stiklestad var eier av Aksnes nordre fram til 1802, da han solgte går
den til Peder Olsen Willmann på Aksnes søndre for 1400 riksdaler og flyttet til Lun

----
73 H&FLe
----
den. I 1803 kjøpte han parten i Berg lille av svigerfaren Johan Lunden, men bodde
aldri der. Berg lille ble for øvrig solgt på auksjon til regimentskirurg Johannes Monrad
på Ekle i 1831, og Gunhild og Ole døde som kårfolk på Lunden i 1833 og 1844.
Barn:
81 . Ole, f. 1 796 på Stiklestad, d. 1881 på Lunden. Gift i 1 826 med Marta Olsdatter
Ness, f. 1 801 på Ness, d. 1 886 på Lunden. Ole kjøpte i 1 820 Lunden av beste
faren.
82. Ingeborg, f. 1804, d. 1807.
83. Marit, f. 1806, d. 1807.
Peder Olsen Aksnes søndre (se under denne gård) solgte Aksnes nordre til Bård
Arntsen Haugdal fra Sparbu for 1790 riksdaler, skjøte datert 4. april, tinglyst 7. juli
1803. Og Bård solgte allerede tre år seinere til Andreas Olsen Aksnes, skjøte tinglyst 7.
februar 1806.
Andreas Olsen Aksnes (1772-1819) og Berit Nilsdatter (1773-1852)
Hvor Andreas Olsen kom fra, er ukjent. Han kalte seg Rosvold da han i 1785 ble gift
med Berit Nilsdatter Byvald, f. 1773. Før han kom til Aksnes nordre var han på
Holmsveet, Haugslia og Skjørholmen.
Andreas hadde gården til han døde i 1819. Men han stod seg ikke godt. På skif
tet etter ham ble gården verdsatt til 55 spesidaler, men ved auksjon i 1821 ble den
solgt for 666 riksdaler 1 ort. Det var panteheftelser på eiendommen på til sammen
618 spesidaler, dessuten 220 spesidaler i gjeld ifølge reverser (gjeldsbevis). Det meste
av besetningen var pantsatt for gjeld, og boet viste et underskudd på 158 spesidaler
17 skilling. Ved auksjonen ble gården solgt til Fredrik Jensen Maurvik eller Spildset fra
Åsen, som fikk skjøte utstedt og tinglyst 7. februar 1822.
Andreas og Berit fikk sju barn:
81 . Hilleborg, f. 1787 på Holmsveet. I 1 819 gift med Jonas Olsen, f. 1797 i Skogn.
De ble husmannsfolk i Lilleviken.
82. Kirstina (Kjerstina), f. 1 799 på Holmsveet. Hun fikk i 1 834 en sønn; Ove Andreas
Olsen, født på Bremset i Henning. Faren var Ole Johnsen Karmhus (1 81 3-1 834).
Ove Andreas ble konfirmert fra Hofstadvald i 1 848, men hvor det ble av ham og
mora siden, er ikke kjent.
83. Marta, f. 1 803 på Skjørholmen. I 1 832 gift med enkemann Hans Knutsen Aksnes.
De bodde på Aksnes søndre (Bakkan).
84. Nella, f. 1806 på Aksnes. I 1827 gift i Sparbu med Peder Jakobsen Langli. De
ble husmannsfolk under Aurstad i Henning.
85. Bård, f. 1809, d. 1810.
86. Lornts Kristian, f. 1813 på Aksnes. Gift i 1837 i Sparbu med Maria Olsdatter
Langliplass. De ble husmannsfolk under Kalset i Henning. En sønn av dem, Martin
Lorntsen, ble husmann i Tusetenget.
87. Beret, f. 1817, d. 1818.

----
74 H&FLe
----
Fredrik Jensen Spildset (Maurvik) (1773-1824) og Maren Lucia Hansdatter
(1781-)
Fredrik Jensen og hans familie hadde bodd i Skogn og Åsen før de kom til Aksnes.
Familien flyttet tilbake til Åsen, der Fredrik døde som inderst på Maurvik i august
1824.
Barn:
81. Jens, f. 1808 i Åsen.
82. Hans, f. 1810 i Skogn
83. Sissel, f. 1812 i Skogn
84. Ole, f. 1814 i Åsen.
86. Maren, f. 1823 på Aksnes. Utflyttingsattest til Sparbu 1837.
Ved auksjon i Fredrik Jensens dødsbo ble gården solgt til John Arntsen Solem fra
Klæbu og Tomas Johnsen Øyen, skjøtet tinglyst 12. januar 1826.
Disse delte gården mellom seg. John Arntsens part beholdt navnet Aksnes nordre
(nå Aksnes nordre nedre), mens parten som Tomas Johnsen fikk, kaltes seinere
Aksnes mellem (nå Aksnes nordre øvre).
Aksnes nordre nedre
GNR. 65, BNR. 1.
Brukere etter 1826:
John Arntsen Solem (1802-1847) og Marit Pedersdatter (1797-1867)
Ekteparet kom fra Klæbu til Aksnes nordre nedre. John døde i 1847, men enka Marit
satt med gården til 1854, da hun solgte den til sønnen Peder Johnsen for 350 spesi
daler pluss kår. Marit døde som kårkone på gården i 1867.
John og Marit hadde fem barn:
81. Arnt, f. ca. 1823 i Klæbu, d. 1827.
82. Peder, f. 1 826 på Aksnes, neste bruker. Gift i 1 858 med Beret Olsdatter Lund, f.
1830.
83. Gurianna, f. 1829 på Aksnes. Gift med Mikal Olsen Sellivald, bruker på
Aksnesenget.
85. Marta, f. 1 834 på Aksnes. Gift i 1 864 med Bård Andersen Buhaug, f. 1 833 på
Tillervald, husmann på Buhaugan under Hofstad.

----
75 H&FLe
----
1954
Peder Johnsen Aksnes (1826-1907) og Beret Olsdatter (1830-1895)
Kona til Peder, Beret Olsdatter, var født i 1830 på Lund og var datter av Ole Andersen
Lund og hustru Agnes Eskildsdatter Karmhus. Faren gikk gjennom isen på
Leksdalsvatnet og drukna i desember 1831.
Peder Johnsen var bruker på gården fra 1854 til 1894, da solgte han den til søn
nen John Pedersen for 1600 kroner. Kona Beret døde året etter, mens Peder bodde som
kårmann på gården til han døde i 1907.
Barn:
1 . John Oluf, f. 1 862. Gift i 1 896 med K
Nilsdatter Aurstad, f. 1 864 S
kj
Neste bruke
82. Anton A/
A
871. Gift i 189
mfid Sntip
879. Anton Aks
/o
bnkkfi
døde
952
John Oluf Pedersen Aksnes (1862-1930) og Karoline Nilsdatter (1864-1947)
Pedersen overtok gården etter faren
894. I 1896 gift med Karoline Nilsdatte
\urstad, f. 1864 i Sparbu. Karoline var datter av gårdbruker Nils Gjertsen Aurstac
John Pedersen Aksnes var en meget benyttet mann i kommunalt styre og stell
Han var medlem av herredsstyret fra 1898 til 1919, i alt 21 år, hvorav 9 år i for
mannskapet. Han representerte Venstre. Dessuten var han lagrettemann i tretti år.

----
76 H&FLe
----
medlem i lignings- og overlignings
nemnd og var med i styret for Verdal
Sparebank. Kona Karoline var interes
sert i misjonsarbeid og var også med på
å stifte Leksdal Sanitetslag.
John Pedersen Aksnes solgte gården
til svigersønnen Ole Iversen i 1926 for
kjøpesum 5000 kroner pluss kår. John
døde i 1930, mens Karoline levde helt
til 1947.
De hadde tre barn:
81. Borghild, f. 1896, d. 1921 ugift.
82. Marie, f. 1 897. Gift i 1 926 med
Ole Ivers'
uker. Marie
døde i 1932.
83. Julie, f. 1 900, d. 1 926 ugift. Hun
var utdannet lærerinne, og prakti
serte på Ytterøya da hun gikk
Yr-
Ole Iversen (1896-1972) og 1} Marie Johnsdatter (1897-1932), 2) Aslaug
Anneusdatter (1912-1990)
Ole Iversen var født i 1896 i Hegra. I 1926 gift med Marie Johnsdatter Aksnes, f.
1897, d. 1932. Ole Iversens andre hustru var Aslaug
Anneusdatter Tiller, f. 1912. Hun var datter av
gårdbruker Anneus Lorntsen Tiller på
Aksnesenget.

----
77 H&FLe
----
Aksnes mellem (Aksnes nordre øvre)
K£
mas Johnsen Eklesøyen (1783-1838) og Marit Larsdatter (1783-1872)
p
Y\r

----
78 H&FLe
----
Rosvoll vestre og solgte Aksnes mellem til Halvor Olsen Tangen fra Fisknes i Sparbu.
Tomas og Marit hadde en sønn:
8 1 . John Andreas, f. 1 8 1 5 på Ekle, d. 1 830 på Eklesøya.
Halvor Olsen Aksnes (1792-1845) og Anne Andersdatter (1793-1860)
Halvor Olsen Tangen var født i 1792 i Skogn og var sønn av husmann Ole Eriksen
og kone Dorte Helgesdatter. Kona Anne Andersdatter var født i 1793 på Altmoen i
Hegra. De kom til Aksnes fra Fisknes i Sparbu i 1829, men fikk skjøte på gården først
i 1838.
Aksnesgårdene var ennå ikke fullstendig utskiftet, idet de i matrikkelen av 1836
er skyldsatt under ett for 4 daler 17 skilling. Dette forholdet voldte naturligvis en del
ulemper og übehageligheter. Således lot Halvor, ved muntlig overenskomst, Anders
Johansen nedsette seg som husmann på gården (se under Brannåsen). John Arntsen
på Aksnes nordre likte ikke dette og braut ned skigarden til husmannen. Ole Olsen
på Aksnes søndre var også med på dette. Begge ble idømt ei bot på 60 spesidaler
pluss omkostninger. Da John ikke ville betale, ble det i 1844 gjort utlegg hos ham.
Ved kontrakt av 17. mai 1839 solgte Halvor Olsen gården til Einar Pedersen.
Skjøte skulle skaffes til kommende vinterting. Hvis ingen av partene ønsket hande
len omgjort før skjøtet ble utstedt, skulle det betales 25 spesidaler i "oppkjøp". Noe
skjøte ble ikke utstedt, men det ble heller ikke stilt krav om at handelen skulle gå om
igjen før langt ut i 1840-åra, da Halvor Olsens bo anla sak. Einar påberopte seg at
avtalen om gjenkjøp kun gjaldt til vintertinget i 1840, og han fikk ved dom av 8.
januar 1847 rettens medhold, hvoretter han fikk skjøte av enka Anne Andersdatter
17. august 1847.
Etter at Halvor Olsen solgte gården ble han husmann under Aksnes. En plass
under Aksnes søndre (Bakkan) ble kalt "Halvarplassen", og det er muligens der at
Halvor var husmann og bodde da han døde i 1845. Han ble funnet død på isen på
Leksdalsvatnet. Kona Anne døde på Tuset i 1860, 71 år gammel.
Halvor og Anne hadde fire barn:
81 . Ingeborg Anna, f. 1823 i Skogn, d. 1824 på Nedre Fisknes.
82. Marta, f. 1 825 i Sparbu. Trolig død før familien kom til Aksnes.
83. Ingeborg Anna, f. 1831 på Aksnes. Hun brukte etternavnet Tuset da hun i 1860
fikk utreiseattest til Strand i Sparbu. I 1 865 bodde hun hos sin søster Olina i Snåsa
(se nedenfor).
84. Olina, f. 1 835. Olina brukte etternavnet Aspås da hun i 1 862 fikk utreiseattest til
Parnas i Snåsa. Gift samme år i Snåsa med Kristoffer Olsen Medias. De var hus
mannsfolk på Mediåsmoen i Snåsa.
Einar Pedersen Aksnes (1787-1883) og "Guru Estensdatter (1802-1857),
2) Beret Pedersdatter (1810-1873)
Einar Pedersen var født ca. 1787 i Frol, trolig sønn av den Peder Johnsen som i 1801
var inderst på Kløvjan. Einar hadde før bodd på Leinsvollen i Haukågrenda. Han var

----
79 H&FLe
----
gift to ganger. Første gang i 1824 i Frol med Guru Estensdatter Hojemsvald. Hun var
datter av husmann Esten Pedersen på Hojemslia i Frol.
Også i Einars tid var det ugreie mellom eierne av de to Aksnesgårdene. Einar
hadde gitt husmannen Anders på Brannåsen lov til å hogge tømmer, og John Arntsen
på Aksnes nordre oppsøkte Einar og brukte stygg kjeft p.g.a. dette. Men Einar, som
var kjent for sin store styrke, tok og kasta ham ut og sa: -Synes du ikke at du ligg
godt, så kan jeg bære deg et stykke til. John var ikke lysten på mer behandling, og
stod opp og gikk heim. Men det hører også med til historien at Einar ved dom ble
kjent überettiget og tilpliktet å erstatte John Arntsen tømmeret.
Det gikk for øvrig mange historier om kreftene til Einar. Ei av dem er fra den tida
han bodde på Leinsvollen. Da bar han ei tønne bygg fra Augla i Volhaugen og heim.
I 1850-åra delte Einar Pedersen gården mellom sine to sønner, Johannes og Peter.
Johannes fikk hovedbølet, mens Peter fikk den halvparten som seinere ble kalt
Aksnes lille eller Aksnesaunet.
Etter at han hadde gitt fra seg gården, ble Einar først kårmann på hovedbølet. Men
i 1865 bodde han på Brannåsen mellem, og i 1866 kjøpte han Musemshøa og flyttet
dit. I mellomtida var han blitt enkemann, idet kona Guru døde i 1857. Einar ble så
gift på nytt i 1864 med enke Beret Pedersdatter Borgenvald, f. 1810 på Skavhaug i
Inndalen. Beret, som var datter av ugifte foreldre Peder Olsen Nygård og Kjersti
Embretsdatter, var enke for andre gang da hun ble gift med Einar Pedersen. Hun
hadde tidligere vært gift med enkemann Mikal Hemmingsen Lyngsvald og enkemann
Jens Andorsen Øren og hadde sju barn med de to første ektemennene.
Einar Pedersen overlevde også kone nummer to, idet Beret døde på Musemshøa i
1873, mens Einar døde på Tillervald i 1883, 96 år gammel.
I ekteskapet med Guru hadde Einar Pedersen to sønner:
81 . Elling Peter, f. 1 827 på Leinsvald. Se under Aksnesenget og Steintrøa.
82. Johannes, f. 1832 på Leinsvald. Neste bruker.
Johannes Einarsen Aksnes (1831-1902) og Elen Mikalsdatter (1829-1907)
Johannes ble i 1853 gift med Elen Mikalsdatter Lyngsvald, f. 1829, datter av Mikal
Hemmingsen og kone Andrianne Larsdatter Lyngsvald. (Mikal Hemmingsen ble i
1833 gift med Johannes' stemor Beret Pedersdatter - se under forrige bruker.).
Johannes hadde hovedbølet uten tinglyst hjemmel fram til 1858, da han solgte det
til Johannes Johnsen Prestegård for 450 spesidaler, skjøtet utstedt av Einar Pedersen 5.
februar 1861, tinglyst samme dato.
Da Johannes i 1858 hadde solgt Aksnes mellem, solgte hans bror Peter Einarsen
halvparten av Aksnesaunet, Aksnes lille nordre, til Johannes (se under Aksnes lille
nordre). Der bodde Johannes til 1862, da han solgte til Peter Olaus Pedersen
Forbregd og flyttet med familien til husmannsplassen Slåkkåa under Stiklestad østre,
der de bodde i 1865. I 1875 var Johannes husmann og sagbruksarbeider på
Hegstadåkeren. I 1883, da sønnen Martin giftet seg, var Johannes Einersen, som han
kalte seg etter at han flyttet fra Aksnes, blitt vognmann på Verdalsøra. I 1891 kjøpte
han Lillesand, gnr. 276, bnr. 8, i Vinne, og ble gårdbruker ved siden av vognmanns

----
80 H&FLe
----
jobben. Han døde på Lillesand i 1902. Elen døde i 1907 hos sønnen Martin Einarsen
på Verdalsøra.
Johannes og Elen hadde tre barn:
81 . Elen Anna, f. 1854 på Aksnes. Gift i 1876 med Oiuf Larsen Lein, f. 1853 på
Forbregdsvald. Att. Sverige 1 897. Tre barn, som alle tok Lillesand som slektsnavn.
82. Martin Edvard, f. 1855 på Aksnes, d. 1939, Gift i 1883 med Anna Olsdatter
Hynne, f. 1862 på Verdalsøra, d. 1941. Martin Einarsen var vognmann på
Verdalsøra. De fikk tre barn.
83. Gunnerius, f. 1859 på Aksneshaugen, d. 1946. Gift i 1886 med Grete Sofie
Andreasdatter Hegstad, f. 1862 på Hegstadvald, d. 1952. Gunnerius Einarsen
var jernbanearbeider og bodde på Verdalsøra i 1900. Fire barn.
Johannes Johnsen Aksnes (1817-1896) og Nikoline Pedersdatter (1824-1914)
Johannes Johnsen (Prestegård) var født i 1817 i Midtgrundan av foreldre John
Andersen og Eli Jensdatter (se Lundsætta). 1 1853 gift med Nikoline Pedersdatter
Skjerve, f. 1824 i Alstadhaug i Skogn. De hadde to sønner:
81. Johan Peder Olaus, f. 1853 på Hallem. Ingen opplysninger, men må trolig ha
dødd før 1 865, for han finnes ikke i folketellinga for dette året.
hold på Botsfengslet. Bakgrunnen for dette ufrivillige "opp
holdet" var at mens han gikk på underoffiserskolen i
Trondheim, braut han seg inn i Vår Frue kirke og stjal
lysestaker fra alteret, og ei tid seinere begikk han
innbrudd i Norges Banks avdeling i Trondheim. Da
ble han pågrepet, og fikk en dom på åtte år og
ble samtidig utvist fra befalsskolen. "Jonte" hadde
en forkjærlighet for gamle militærklær og var
som oftest iført slike både i arbeid og fritid. Den
meget sparsomme levemåten hans var viden
kjent. Men han etterlot seg en ikke übetydelig
pengesum - etter forlydende skulle han ha hatt
bortimot 30000 kroner i banken. John Edvard
Aksnes flyttet på Øra på sine gamle dager og
døde der i 1938. Han var ugift, men var innsatt
som far til Johanna Kristine Johnsdatter, f. 1 896,
mora var Ingeborg Oliva Johannesdatter
Aksnesenget, f. 1 860. Johanna, eller Hanna som hun

til daglig ble kalt, ble gift med Kristian Johnsen Aksnes, f. Maler John E. Aksnes
1 885, (se B3 under neste bruker). 1915.
1915

----
81 H&FLe
----
Johannes Johnsen Aksnes solgte gården i 1885 til sin søstersønn John Martinus
Johnsen Leinsvollen for kjøpesum 2000 kroner pluss kår for seg og kona. Skjøtet er
datert 17. august 1886. Johannes døde i 1896 og Nikoline i 1914, begge som føde
rådsfolk på Aksnes.
John Martinus Johnsen Aksnes (1843-1928) og Lovise Johnsdatter (1852
-1920)
John Martinus var født i 1843 på Leinsvollen av foreldre John Johnsen og Karen
Johnsdatter. I 1875 giftet han seg på Nesset i Sparbu med Lovise Johnsdatter Vågan,
f. 1852 i Leka. De bodde i Sparbu til 1882, da de flyttet til Verdal. John reiste over
til Amerika en tur, men kom tilbake og kjøpte Aksnes nordre øvre i 1885.
John Aksnes var kjent som møbelsnekker. Fordi han hadde lånet skjegg, gikk han
under navnet "Skjeggåt-John".
I 1920 solgte han gården til sønnen Johan Johnsen Aksnes for 8000 kroner.
Barn:
81 . Julie, f. 1 876 i Sparbu. Gift i 1 898 med Jonas Åsander, f. 1 856 i Ømskjøldsvik
i Sverige. Jonas Åsander var handelsmann i Stjørdal. Ei datter av dem, Hjørdis,
ble gift med kjøpmann Peder Rotmo i Volden.
82. Johan, f. 1 877 i Sparbu. Neste bruker.
83. Kristian, f. 1885 på Aksnes. Gift med Johanna
Johnsdatter Aksnes, f. 1 896. (Se under forrige
bruker). Kristian ble bruker på Haugen, bnr. 7.
Johan Johnsen Aksnes (1877-1940) og Laura
Olufsdatter (1897-1977)
Johans kone, Laura Olufsdatter Gran, var født i
1897 på Henningplass i Sparbu og var datter av
pike Julie Alette Lorntsdatter og Oluf Toresen
Gran, sønn på Aksnes søndre (Bakkan).
Johan Aksnes var både bygningssnekker og
møbelsnekker. De hadde fire barn:
81. Oddmund, f. 1921. Gift og bosatt i
Steinkjer, der han arbeidet som snekker på
Steinkjersannan.
82. Leif, f. 1923. Neste bruker. Død 1983.
Ugift.
83. Jarle, f. 1930. Seinere bruker. Ugift.
84. Lilly, f. 1930. Tvilling med Jarle. Gift med
Ole Kristian Olsen. Bosatt i Steinkjer.
Laura Olufsdatter Gran og
(Fotograf: L. E. Larsson)

Etter at Johan døde i 1940, Satt enka Laura Aksnes Johan Johnsen Aksnes som brudepar.
med gården til 1960, da sønnen Leif Aksnes overtok. fotograf: i e. La^i

----
82 H&FLe
----
Husmannsplasser:
Brannåsen
Brannåsen var husmannsplass under Aksnes mellem fra 1836 til 1866. Plassen lå
oppi åsen mellom Aksnesenget og merket mot Tuset. Oppdyrka areal var 4 dekar. I
1865 føddes 1 ku, 3 sauer og 2 geiter.
Anders Johansen Aksnes (1803-1866) og l) Agnes Eriksdatter Karmhus (1806
-1852), 2) Ragnhild Andersdatter Hofstadvald (1827-1867)
Anders Johansen var født i 1803 på Røsenget av foreldre Johan Andersen og Marit
Bårdsdatter. Gift første gang i 1826 med Agnes Eriksdatter Karmhus, f. 1806 på
Karmhusvald av foreldre Erik Tomassen og Anne Andersdatter.
Anders Johansen var husmann under Sende fra ca. 1830. Ved muntlig overens
komst med eieren av Aksnes mellem fikk han nedsette seg som husmann på
Brannåsen i 1836. Som nevnt tidligere førte dette til en del übehageligheter mellom
eierne av Aksnes mellem og Aksnes nordre.
Etter å ha satt åtte barn til verden, døde kona Agnes i 1852. Anders ble gift på nytt
i 1858 med Ragnhild Andersdatter Hofstadvald, f. 1827, d. 1867, datter av Anders
Henriksen Buhaug under Hofstad, og de fikk tre barn.
Barn i første ekteskap:
Bl '.Marta, f. 1826 på Sendesvald. Gift i 1855 med Even Iversen, f. 1828 på
Skavhaug i Inndalen, etter at de hadde fått en sønn sammen i 1 852. Foreldrene
til Even Iversen var Iver Evensen Østnes fra Røskaft i Støren og kone Beret
Pedersdatter Østgård (Sul), se Karmhusætta. Foreldrene flyttet fra Lundskinvald til
Sparbu i 1840 og bosatte seg på en plass under Nesset i Henning. Marta og
Even bodde ei tid på Aksnesvald, muligens på Brannåsen. De bodde også der i
1 865, men siden er det ingen opplysninger om dem. Dattera Ja kobi ne var i 1 865
fosterdatter på Skurset i Sparbu.
B2\Ellev, f. 1829 på Musem, d. 1905. Gift i 1854 med Cecilie Johannesdtr.
Karmhus, f. 1 833 i Skogn. Ellev ble husmann og seinere selveier på Kleven under
Dalemark.
B3 I . Johan, f. 1 832 på Sendesvald. Gift i 1 859 med Kristiana Hansdatter Borgenvald,
f. 1837, d. 1914. Husmann på Dalemarkmoen.
B4 1 . Anders, f. 1836 på Sendesvald. Flyttet til Sparbu der han i 1866 ble gift med
Karen Lorentse Larsdatter Ostadhaugen, f. 1838. Han var eier av gården
Svepstad i Sparbu fra 1 887.
B5 1 . Andreas, f. 1 839 på Brannåsen. Konfirmert 1 859. Det er trolig ham som i 1 875
er gift skredder i Trondheim under navnet Andreas Andersen Tiller. Han losjerer da
i Hospitalsløkkan 2 1 , og er gift med Anna Christensdatter, f. 1 839 i Lesja. I 1 900
er han fortsatt skreddermester av yrke, og de bor i Holstveita 1 6.
B6 1 . Anne, f. 1 842 på Brannåsen, d. 1917 på Ørmelen som enke. Gift i 1 866 med
Andreas Tyberteus Olsen Mikvollvald, f. 1 842 i Skogn, d. 1 882 på Mikvollvald.

----
83 H&FLe
----
De bodde i 1 875 på Østvollvald. De fikk fire barn. En sønn av dem var baker
Aksel Olsen, som var gift med Olme Johansdtr. fra Tømmeråsplassen og har stor
etterslekt på Verda lsøra.
B7 I .Olaus, f. 1845 på Brannåsen, d. 1865 på Aspås.
BB'. Bernt, f. 1 848 på Brannåsen. Flyttet til Sparbu i 1 873 og ble gift der samme år
med Elen Kristoffersdtr., f. 1 850. Han tok navnet Austheim da han i 1 895 kjøpte
bruket med samme navn.
Barn i 2. ekteskap:
B9 2 .Julianna, f. 1858 på Brannåsen, d. 1859.
B 10 2 . Ingeborg Anna, f. 1860 på Brannåsen. Gift i 1 884 med Erik Anders Pedersen
Bergsvald, f. 1 864 i Skogn. Husmann og seinere selveier på Østvik under Berg.
Bl 12.I 2 . Anders, f. 1863 på Brannåsen. Han vokste opp hos morfaren og mormora på
Buhaugan. I 1 884 har han fått attest til Sverige.
Anders døde i 1866 og Ragnhild året etter.
Etter Anders Johansens død ble plassen nedlagt og jorda lagt til utmarka på
Aksnes mellem.
Haugen (Plassen)
Haugen var husmannsplass under Aksnes mellem. Plassen lå ved skogkanten ca. 450
m fra gården, like ved Haugabekken. Oppdyrka areal var 8 dekar. 1 1865 føddes på
plassen 1 ku, 2 sauer og i 1875 1 ku og 3 sauer.
Jens Johnsen Aksnes (1776-1855) og Maria Josefsdatter (1777-1828)
Jens Johnsen var født i 1776 på Mellem-Tuset og var sønn av gårdbruker John Olsen
Tuset og hans andre kone Gurine Jensdatter (Tusetætta). I 1796 ble han gift med
Maria Josefsdatter Bergqvist, f. 1777 i Åre. Hun var datter av Josef Mattson Bergqvist
og kone Catrina Adler, som igjen var var datter av gruvfogden på Frøa, Fredrik Adler.
Jens Johnsen ble husmann på Haugen i 1796 og bodde der til han døde i 1855.
Maria døde trolig i 1828.
Barn:
81 . John, f. 1796, d. 1 874. Gift i 1 821 med Marta Mikkelsdatter Follo, f. 1798. De
var husmannsfolk under Follo og seinere (1865) på Mohaugen under SAo.
82. Johannes, f. 1798. Gift i 1821 i Henning med Anne Mortensdatter. De ble hus
mannsfolk på en plass under Sellia i Henning. Johannes kalte seg Bunes da han
ble gift (var tjener på Bunes i 1815).
83. Kristen, f. 1802, d. 1804.

----
84 H&FLe
----
85. Ole, f. 1809, d. 1811.
86. Karen, f. 1812, d. 1900 ugift. Hun var tjener på Fikse i 1865-1875. I 1891
losjerte hun på Musemsvedjan, der hun døde i 1 900.
87. Gurine (Gurianna), f. 1816. Gift i 1848 i Henning med Ole Jakobsen Haugset.
88. Ole, f. 1819, d. 1859 på Aksneshaugen, ugift.
Lornts Bertilsen Grandeplass (1824-) og Guruanna Haldorsdatter (1830-)
Lornts Bertilsen Grandeplass var født i 1824 i Overhalla. Gift i 1854 i Overhalla med
Guruanna Haldorsdatter Aksneshaug, f. 1830. Hun var datter av Haldor Rasmussen
Aksneshaug. Lornts Bertilsen var tømmermann.
Lornts og Guruanna var husmannsfolk på Haugen fra 1860 til 1882, da de reiste
til USA.
Barn:
81 . Bernt Høier, f. 1 855 i Overhalla. Han flyttet til Flatanger i 1 876, der han ble gift
samme år med Karoline Josef inc Hansdatter, f. 1852 i Rendalen.
82. Lovise Gurianna, f. 1857 i Fosnes. Gift i 1876 med Johan Oluf Paulsen
Verdalsøren, f. 1853 på Lyngåsen. De reiste i 1880 til Minneapolis, USA.
83. Anton Olaus, f. 1 861 . Reiste til USA i 1881.
84. Laura Dortea, f. 1864, d. 1868.
Etter at Lornts og Guruanna forlot Haugen, ble den lagt ned som husmannsplass og
jorda lagt til innmarka på gården.
Aksnesaunet (Aksnes lille)
Aksnesaunet var den halvparten av Aksnes mellem som Einar Pedersen Aksnes til
delte sønnen Peter Einarsen da han delte gården i 1850-åra. Gården lå oppe i bakken
like sør for nåværende gård Aksnesenget.
Peter Einarsen Aksnes (1827-1905) og "Ingeborg Anna Larsdatter (1826
-1855), 2) Ellen Kirstine Lorntsdatter (1834-)
Peter Einarsen, som var døpt Elling Peter, var født i 1827 på Leinsvollen av foreldre
husmann Einar Pedersen og Guri Estensdatter. Faren som var fra Kløvjan i Frol, kjøp
te i 1839 Aksnes mellem og hadde gården til i 1850-åra, da han delte den mellom
sønnene Johannes og Peter. Peter fikk den halvparten som seinere ble kalt Aksnes lille
eller Aksnesaunet. Da broren Johannes i 1858 hadde solgt Aksnes mellem, solgte
Peter halvparten av Aksnesaunet, Aksnes nordre lille, til ham. Den gjenværende
halvpart av Aksnesaunet, som nå ble kalt Aksnesenget, solgte Peter i 1860 til Peder

----
85 H&FLe
----
Johnsen Kluken. Ved salget tok Peter unna et areal på ca. 2 dekar som ble kalt
Steintrøa, der han nedsatte seg som husmann (se under Steintrøa).
Peter Einarsen ble gift første gang i 1855 med Ingeborg Anna Larsdatter Hellvald,
f. 1826. Ekteskapet ble meget kortvarig. De var inderster på Aksnes mellem da
Ingeborg døde to måneder etter bryllupet, og 17 dager etter at dattera Ingeborg Anna
ble født.
Som enkemann ble Peter i 1861 far til ei datter som han fikk med kona på en
annen av Aksnesplassene.
Så giftet han seg for 2. gang i 1868 med Ellen Kirstine Lorntsdatter Dullumsvald,
f. 1834 i Åsen. I 1874 kjøpte Peter Musemshøa, og de bodde der til de rundt 1880
kom til Aksnesgjalet. Der var de husmannsfolk til Peter døde i 1905. Når og hvor
Ellen døde, er ikke kjent.
Barn:
Bl 1 . Ingeborg Anna, f. 1855. Gift i 1876 med Olaus Martinus Oftarsen Tuset, f.
1 844, husmann på Storsveet under Tuset (se under denne plassen).
B2°. Anne Marta, f. 1 861 (mora var gift kone Marta Andersdatter Aksnesvald, gift med
Even Iversen). Anne Marta flyttet sammen med mora og stefaren til Sparbu, der hun
ble konfirmert i 1 876. I 1 891 og 1 900 var hun ugift tjener på Fisknes.
Peters andre kone, Ellen Kirstine, hadde før hun ble gift:
B3°. Oline Olausdatter, f. 1867 på Aksnesvald (far: ungkar Olaus Nilsen Jermstad).
Ellen Oline ble i 1 904 gift med enkemann Johannes Andersen Vandvik (se under
Tillereng/Vannvik).
Peder Johnsen (Kluken) (1827-) og Kjerstine Taraldsdatter (1832-)
Peder Johnsen var født i 1827 på Lund vestre av foreldre John Pedersen og hustru
Anne Bårdsdatter. Gift i 1860 med Kjerstine Taraldsdatter Marken, f. 1832, datter av
gårdbruker Tarald Larsen og Sigrid Olsdatter.
De var inderster under Marka og Tuset før de kom til Aksnesaunet i 1860.
Peder Johnsen hadde gården til 1867, da han flyttet med familien til Kluken østre
og ble gårdbruker der. Mor hans, Anne Bårdsdatter, flyttet sammen med dem. I 1887
utvandret Peder, Kjerstine og de tre yngste barna til Pelican Rapids, Minnesota, etter
at de eldste barna hadde dratt før.
Peder og Kjerstine hadde sju barn:
81 . John, f. 1 861 i Marka. Han utvandret i 1 881 til Evansville, Minnesota.
82. Martina, f. 1862 på Tuset. Hun utvandret i 1885 til Pelican Rapids, Minnesota
83. Anna, f. 1865 på Aksnes. Hun utvandret i 1882 til New York.
84. Teodor, f. 1 867 i Kluken. Han utvandret i 1 886 til Pelican Rapids, Minnesota.
85. Severin, f. 1870 i Kluken. Han utvandret i 1887 til Pelican Rapids, Minnesota
87. Kjerstine Pauline, f. 1874 i Kluken. Hun utvandret i 1887 til Pelican Rapids,
Minnesota.
86. Helmer, f. 1 878 i Kluken. Han utvandret i 1 887 til Pelican Rapids, Minnesota

----
86 H&FLe
----
Johannes Iversen Bremsetvald fikk så skjøte på eiendommen 14. august 1867 av Einar
Pedersen Aksnes, da de to foregående eiere ikke hadde tinglyst hjemmel.
Kjøpesummen var 100 spesidaler og kår.
Skjøde. 1
Underskrevne Einar Pedersen Åxnæs gjør vitterligt,
at have solgt og ajhændet, ligesomjeg herved til Johannes Iversen Bræmsætvald sæl
ger, skjøder og overdrager, en fra min eiende Halvdeel ajGaarden Axnæs nordre, Ln°
94, i Verdals Thinglag ved Skyldsætningsjorretning, afholdt ste Februar 1861 skilt
Parcel, Axnæsaunet kaldet, ved nævnte Skyldsætningsjorretning under Ln° 94d
skyldsat jor 10 16 Skilling, for den mellem os omjorenede Kjøbesum 100 Spd og
Kaar bestaaende aj 6 - sex -Voger Havre, 2 -to- Tønder Potetes samt Føde og Røgt
til 2 Smaajæ - alt aarligt -, hvilket Kaar har et aarligt Værd aj 6 - sex - Spededaler
og hvortil Hensyn er taget ved Benyttelsen aj stemplet Papir til nærværende Skjøde.
De betingede Præstationer aj Havre og Potetes leveres inden hvert Aars Udgang og
aj det Bedste som avles paa Eiendommen i Præstationsaaret, dog saaledes, at
Poteterne leveres ved deres Optagning om Høsten. De tvende Smaajæ skal pleies og
røgtes hele Karet om blant Gaardens øvrige Kreature tilligemed sammes Ajjødninger
indtil Høsten. Det bemærkes, at de 4 Spd, som Peder Olsen svarer i Ajgijt aj Pladsen
"Tiljældet" skal jremtidig erlægges til Kjøberen Johannes Iversen saalænge som den
nuværende Fæster aj Pladsen Peder Olsen, beholder den, samt at i Salget og jor
samme Kjøbesum jølger jorholdsvis Andeel i den Gaarden Axnæs nordre tilhørende
Part i Stiklestad Kirkekjøb. Dajoranjørte Kjøbesum paa omjorenet Maade er berig
tiget og Kjøberen herved jorbinder at svare det mig betingede Kaar, skal den solgte
Eiendom, aj LøbeN° og Matrikulskyld som jør nævnt med de paa denne staaende
Huseby gninger samt med til- og underliggende Herligheder, herejter jølge og tilhøre
Kjøperen, Johannes Iversen som hans retmæssige Eiendom, hvorhosjegjor Salget bli
ver hans lovlige Hjemmelsmand.
Dette til Bekræjtelse ved vore Underskrifter i Vidners Overvær.
Thingstedet Haugslid den 14 de august 1867.
Som Kjøber Johannes Iversen m.p.P.
Som Sælger Einar Pedersen Axnæs m.p.P.
Til Vitterlighed K: W: Krog. Jens Rostad.
Johannes Iversen Bremsetvald (1828-1917)
Johannes Iversen var født i 1828 på Bremsethagen i Henning. Han var ugift mens han
bodde på Aksnesenget. I 1876 solgte han heimen til Ole Andersen Sagvollen og flyttet
til husmannsplassen Spelen (Røsenget østre) under Lund og kjøpte plassen i 1888.
Der ble han gift med Ingeborg Anna Johansdatter (Se nærmere under husmanns
plasser under Lund).

----
87 H&FLe
----
Ole Andersen Aksnes (1836-) og Marta Olsdatter (1840-)
Ole Andersen var født i 1836 på Eklovald av foreldre Anders Olsen Fleskhusvald og
Margrete Steffensdatter Gudmundhus. Gift i 1863 med Marta Olsdatter Steinsvald, f.
1840 på Auskinvald. Marta var datter av husmann Ole Pedersen Steinsvald og kone
Sissel Johnsdatter Breding. De var husmannsfolk på Skansen i Inndalen.
I 1875 losjerte Ole Andersen med familien på Sagvollen i Helgådalen og Ole var
gruvearbeider, trolig i Malså gruver. Etter som to av barna var født på Ytterøy, hadde
han trolig også arbeidet i gruvene der tidligere.
Ole Andersen kom fra Sagvollen til Aksnesenget i 1876. Han hadde gården til
1880, da han utvandret til USA, og kona og de fire gjenlevende barna reiste etter i
1882.
Ole og Marta fikk sju barn, tre av dem døde samme år av skarlagensfeber.
81 . Mette, f. 1 863 på Steinsvald.
82. Sofie, f. 1 866 i Ytterøy, d. 1 879 på Aksnesenget.
83. Anna, f. 1869 i Ytterøy.
84. Birgitte, f. 1871 på Fleskhusvald.
85. Marie, f. 1873, d. 1879.
86. Julie, f. 1 877 på Aksnesenget, d. 1 879.
87. Ole Martin, f. 1881 på Aksnesenget.
Neste eier av Aksnesenget ble Mikal Olsen Vatsenget, som kom dit fra Sparbu ca. 1880.
Mikal Olsen Aksnes (1824-1895) og Guruanna Johnsdatter (1829-1900)
Mikal Olsen var født i 1824 på Røsenget av foreldre Ole Mortensen Marken og Marta
Larsdatter. Faren var bruker på Røsenget under Lund og seinere husmann på
Vatsenget (Vassenget?) under Selli i Sparbu. I 1855 ble Mikal gift med Guruanna
Johnsdatter Aksnes nordre nedre, f. 1829, datter av John Arntsen Solem og Marit
Pedersdatter på Aksnes nordre nedre.
Mikal Olsen kjøpte i 1886 også Aksnes nordre lille (nå Aksnesenget) av lærer
Johan Ryther, og dermed ble det gamle Aksnesaunet igjen samlet til én gård.
Mikal og Guruanna hadde fire barn:
81. Ingeborg Anna, f. 1855 på Aksnes. Gift først i Sparbu med Kristen Pedersen
Overnesset fra Helgådal. Kristen reiste til USA, der han døde i 1884. Ingeborg
Anna giftet seg på nytt i 1 890 med Anders Olsen Tuset, gårdbruker på Nord-Tuset.
82. Olme, f. 1862. Ugift. Olme bodde og arbeidet i Levanger, ble kalt Olme
"Levang" av folket sitt i Leksdalen. Hun hadde ei datter; Gusta Pedersdatter, f.
1889, som ble gift med Kristian Benjaminsen Langli i Sparbu.
83. John, f. 1 863 - neste bruker.
84. Martine, f. 1 868. Gift i 1889 med Peder Andersen Vigen. Han var kvern mann
på Lund og Leklem.

----
88 H&FLe
----
Aksnes nordre lille (nå Aksnesenget)
Aksnes nordre lille var halvparten av Aksnesaunet som Peter Einarsen i 1858 solgte
til broren Johannes Einarsen. Men det var først i 1862 at den ved skylddelingsforret
ning ble fradelt Aksnes nordre nedre og skyldsatt for 1 ort 16 skilling.
Om Johannes Einarsen, se under Aksnes mellem.
Johannes solgte i 1862 gården til Peter Olaus Pedersen Forbregd (Verket), men skjø
tet ble utstedt av Einar Pedersen Aksnes (Johannes' far), da Johannes ikke hadde ting
lyst hjemmel.
Peter Olaus Pedersen Forbregd (1840-) og Gurianna Bardosdatter (1828-)
Peter Olaus var født i 1840 på Forbregdsvald av foreldre Peder Johnsen Forbregdsvald
(Dreiermoen) og Sirianna Jørgensdatter Maritvoll. Gift i 1860 med Gurianna
Bardosdatter Svedjan, f. 1828, datter av gårdbruker Bardo Tomassen Svedjan og Kari
Larsdatter.
Allerede året etter at han kjøpte Aksnes nordre lille, solgte Peter Olaus gården til Kri
stian Olsen Brannseggen og ble gårdbruker på Forbregdsaunet. En gang etter 1875 har
de så flyttet til Strinda. I 1900 bor de på Ladehammeren sammen med døtrene Anne,
Petra og Guri Anna. Peter Olaus arbeider som løssjauer og til dels som tømmermann.
Peter og Gurianna hadde fem barn:
81 . Bernt, f. 1 860 på Svedjan. Attest Sverige 1 886. I 1 890 bodde han i Ratansbyn
i Jåmtland, arbeidet som smed og var gift med Anna Svensdofter, f. 1 869 i Kløfsjo.
82. Anne Kristine, f. 1863 på Forbregdsaunet.
83. Petra, f. 1866 på Forbregdsaunet. Bodde hos foreldrene på Ladehammeren i
1900 sammen med sin mann, smed Otto Andreas Kåmpe, f. 1877 i Bratland,
Are, Sverige.
84. Jonetta, f. 1 869 på Forbregdsaunet.
85. Guri Anna, f. 1875 på Forbregdsaunet. I 1900 bor hun hos foreldrene på
Ladehammeren, er ugift, men har ei datter, Gerda Ovedie Andersen, f. 1 895.
Kristian Olsen Brannseggen (1821-) og Sirianna Olsdatter (1825-)
Kristian var født i 1821 på Langdal lille og var sønn av Ole Johnsen Langdal og hus
tru Malena Nilsdatter. Foreldrene hans er omtalt under Aksnes søndre øvre.
I 1847 ble Kristian gift med Sirianna Olsdatter, datter av husmann Ole Monsen på
Brannseggen under Bunes, og de overtok som husmannsfolk på plassen samme år og
var der til 1863, da Kristian kjøpte Aksnes nordre lille. I 1872 flyttet familien til
Flatanger.
Barn:
81 . Oluf, f. 1 849. Oluf ble gift i Flatanger, men i 1900 bodde han som enkemann
med to barn på Søberg i Fosnes og arbeidet på sagbruk.
82. Rafael Olaus, f. 1853.

----
89 H&FLe
----
De neste eiere var Ole Tuset og Tore Jakobsen Skrove, men ingen av dem hadde ting
lyst hjemmel på gården.
Ole Tuset, som var bror av den forrige eier Kristian Olsen, bodde sannsynligvis
heller ikke på gården, da han samtidig var bruker på Sør-Tuset.
Tore Jakobsen Skrove (1832-1909) og Ingeborg Anna Arntsdatter (1827-1906)
Tore Nordset var gårdmannssønn, født på Skrove i 1832 av foreldre Jakob Toresen og
Johanne Pedersdatter. Ingeborg Anna var født i 1827 på Fleskhusvald og var datter
av husmann Arnt Larsen og Marta Johannesdatter. Hun var gårdenke etter Johannes
Andersen Hestegrei (1808-1856), bonde på Aksnes søndre øvre, da hun ble gift på
nytt med Tore i 1857.
Etter giftermålet var Tore og Ingeborg Anna brukere på Aksnes søndre øvre til
1864, da gården ble solgt til Peder Edvard Moe uten tinglyst hjemmel, og i 1865
finner vi igjen Tore og Ingeborg Anna som husmannsfolk på Bunesbakken. Like etter
flyttet de til Ytterøya, der Tore arbeidet ved bergverket i noen år, men kom tilbake og
tok igjen Aksnes søndre øvre, og kjøpte så Aksnes lille nordre før 1875. 1 1881 utvan
dret Tore og sønnen Anton Julius til USA, men Tore kom tilbake og kjøpte Nordset
under Tiller i 1884, mens sønnen ble igjen "over dammen". Etter at Tore kjøpte
Nordset, tok han gårdsnavnet Nordset som slektsnavn.
Mer om Tore og familien hans er å finne under Nordset.
Neste eier var lærer Johan Gunerius Ryther.
Johan Gunerius Ryther (1858-1900) og Beret Monsdatter (1849-)
Johan Gunerius Ryther var født i Kristiansund i 1858. Slekta hans nedstammer fra
Henrik Mogensen Ryther, som flyttet fra Jemtland da det ble svensk
område i 1645, og som seinere ble lensmann i Stangvik på
Nordmøre.

Johan Ryther tok lærereksamen ved Klæbu seminar i
1878 og ble samme år ansatt som lærer i Budal og var
der fram til 1882. Så kom han til Leksdalen og var
lærer der til 1886, fra 1886 til 1893 i Melhus, og fra
1893 i Stadsbygd, der han døde i 1900, knapt 42 år
gammel. I 1900 bodde enka Beret Ryther, som var
født i Melhus, på Hammeren i Stadsbygd sammen
med barna:
83. Johan, f. 1889 i Melhus.
84. Bernhard, f. 1 892 i Melhus
Alle de som kjente Johan Ryther, og særlig de som gikk i
skole hos ham, var enige om at han var en fremragende
lærer. Ved siden av læreryrket var han også en ildsjel som
Johan Gunerius Ryther
Verdalsboka, bd
som var

----
90 H&FLe
----
:'
ofret seg for ungdoms-, avholds- og kristelig lagsarbeid. Mens han var i Leksdalen,
startet han godtemplarlosjen "Mjølner".
På Melhus kirkegård er det reist et minnesmerke over Johan Ryther.
Neste eier av Aksnes lille nordre ble så Mikal Olsen Aksnes, eieren av Aksnesenget,
som kjøpte gården i 1886 og dermed samlet Aksnesaunet til én gård igjen. Se nær
mere om Mikal Olsen og familien hans under Aksnesaunet.
Etter Mikal Olsens død i 1895 tok sønnen John Mikalsen over bruken av gården uten
å ha tinglyst hjemmel. Han var bruker fram til 1908, da
flyttet han med familie til Bremset i Sparbu. I
1912 kom de tilbake til Leksdalen og kjøpte
Brannseggen under Bunes.
I 1909 fikk Anneus Tiller auksjonsskjøte
på gården for kjøpesum 3000 kroner.
Anneus Lorntsen Tiller (1877-1964)
og Anna Ellinga Johannesdatter (1888
-1966)
Anneus var født i 1877 i Kålen og var sønn
av gårdbruker Lornts Larsen Tiller og kone
Ingeborg Anna Ågesdatter, f. Hallem.
I unge år arbeidet Anneus Tiller på
Nordlandsbanen. I 1906 ble han gift med Anna

----
91 H&FLe
----
Ellinga Johannesdatter Haugset, f. 1888, datter av Johannes Ellingsen Haugset i
Haukågrenda. Samme året kjøpte han Granholt av Johanna Lerseth uten tinglyst
hjemmel og satt med denne gården til 1909. Da solgte han den til Jonas Marken og
kom til Aksnesenget.
Anneus og Ellinga hadde fem barn:
81 . Lornts Ingemar, f. 1906 på Granholt. Bruker på gården fra 1940. Gift med Olga
Nikoline Jensdatter Høyem, f. 1914.
82. Jenny Margot, f. 1909 på Aksnesenget. Gift med Morten Johnsen Lillemo, f.
1910. Gårdbruker på Sanne i Vinne.
83. Aslaug, f. 1912 på Aksnesenget. Gift med enkemann Ole Iversen, gårdbruker på
Aksnes nordre nedre.
84. Erling Alfred, f. 1916 på Aksnesenget. Gift med Agnes Reitan fra Skogn. De
bodde i Levanger, der Erling arbeidet som gårdsarbeider på Røstad skole.
85. Ingrid, f. 1919 på Aksnesenget. Gift med Alf Josve, f. 1921, gårdbruker på
Elvsveet under Hofstad.
Husmannsplasser
Steintrøa
Steintrøa var plass under Aksnesenget. Plassen lå i steinet terreng ved skogkanten
ovenfor Haugen. Dyrka areal var 2 dekar. I 1865 er det ikke registrert noen besetning
der, men en utsæd på 1/4 tønne blandkorn.
Peter Einarsen tok unna denne plassen for seg da han solgte Aksnesenget i 1860,
og det var visstnok første gang det bodde folk på plassen. I 1874 kjøpte Peter gården
Musemshøa og flyttet dit, men kom snart tilbake til Aksnesgrenda, da som husmann
på Aksnesgjalet (se nærmere omtale under denne plassen).
Etter at Peter Einarsen flyttet fra Steintrøa, ble plassen nedlagt og jorda lagt til inn
marka på Aksnesenget.
Tilfellet
Tilfellet var også husmannsplass under Aksnesenget. Plassen lå nede ved
Leksdalsvatnet, nedenfor veien ved Aksnesenget. Plassjorda var bare ei smal remse
langs stranda.
Om stedsnavnets opprinnelse forteller historien at en mann kom kjørende med
hest og vogn, og da han passerte dette stedet datt et hjul av vogna og trillet nedover
mot vannet. -Det var da rart at det tilfeldigvis skulle dette av her, sa mannen. Fra da
av ble stedet kalt "Tilfellet".
I 1849 ble plassen bygslet til Peder Olsen Aksnesvald. Husmannskontrakten lød
som følger: 2

----
92 H&FLe
----
Jeg underskrevne Einar Pedersen Axnæs tilstaar og vitterligjør herved at havefæstet
og overdraget til Peder Olsen Axnæsvald et under min Gaard nordre Axnæs et
Jordstykke, bestaaende aj omtrentlig 4 Mælinger det som ogsaa er bebygget og ligger
under Gaardens Uteng nordre Enget haldet, beliggende paa nedre Side aj Aljarveien,
der strækker sig i nord og syd jra den ene Mærkesgaard til den anden og op jra
Våndet til øvre Kant aj Veien, hvor han jorpligter sig at holde Gjærdesgaard istand.
Dette jordstykke bortjæstes saaledes paa Levetid jor nævnte Peder Olsen og hans
nuværende Kone og det paajølgende Vilkaar:
1. Tillades Peder Olsen at ny de Græsningjor een Ko og 5 -jern - Smaajækreature
eller ingen Ko og 10 - ti - Smaajækreature hele Sommeren og nevnte Kreature
erholder om Vaaren i Utengen jra Vaaren indtil 25de Mai og om Høsten jra 29de
September og saalænge samme kan erholdes, ligesaa tillades Huusmanden ejter
Udvisning Tomt til at opsætte jor sine egne Kreature Eæhuus og haver han selv
Disposition over Gjødselen som avles deri, samt jri Adgang til Gangsti til
Eæhuset.
2. Tillades ham Brændeved og Gjærdesjang i Udmarken til Fornødenhed og det
tåger han, naar han selv jinder jorgodt upaaanket, skulle dette blive Tiljældet at
nogen sætter sig derimot er dette paa Grunneierens Ansvar.
3. Peder Olsen eller Kone betale til Gaardens Opsidder jor bemeldte jordstykke og
øvrige Friheder 4 Spd - skriver jire Speciedaler, hvilke 4 Spd erlægges til
Gaardens Opsidder hvert Nytaar.
4. Antager Gaardens Opsidder sig jri Færsel gjennom Pladsen til Våndet jor de
Træmaterialer som han udjører.
5. Inderster eller indlogerede intages ikke uden Opsidderens Tilladelse.
Denne Contragt er osjorelagt og vedtages til prompte Opjyldelse samt bekræjter med
vores Hænders Underskrifter i 2de Vidners Overvær.
Axnæs den 28de Mai 1849.
Einar Pedersen Axnes med p.b.Pen.
Denne Kontract jorbinder jeg mig i alle Dele at opjylde.
Peder Olsen Axnæsvald m.p.b.h.Pen.
Til Vittelighed.
Torgerj. Hojstad. Johannes Olsen Axnæsvald m.p.b.h.Pen.
Peder Olsen Aksnes var husmann på plassen også i 1865. Kona hans er oppført som
Maria Olsdatter, f. 1821 i Salten i folketellinga i 1865. Men det er muligens ikke rik

----
93 H&FLe
----
tig. Denne Peder Olsen må være sønnen på plassen Myra under Aksnes (Bakkan),
som ble gift i 1848 med Milla Ingebrigtsdatter, f. 1821 i Vefsn.
I 1865 var besetningen 1 ku, 4 sauer og 2 geiter.
Plassen var i bruk til 1874. Peder og Milla reiste da fra plassen og flyttet til
Mosjøen. Der arbeidet Peder som grefter (kirkegårdsgraver). De hadde ingen barn.
Aksnesgjalet
Aksnesgjalet var plass under Aksnesenget. Den lå ved skogkanten nord for gården.
Plassen hadde et dyrka areal på 4 dekar brattlendt jord.
Den eneste husmann vi kjenner til som har bodd på denne plassen er Peter
Einarsen Aksnes, som er omtalt under Aksnesaunet. Han kom til Aksnesgjalet fra
Musemshøa i 1880 og bodde på plassen til han døde i 1905. Etterpå ble plassen lagt
til innjorda på Aksnesenget.
Aksnes søndre øvre
GNR. 65, BNR. 6.
Aksnes søndre øvre var den andre halvparten av det opprinnelige Aksnes, og som
kaptein Herman Bay i 1760 skjøtet til tidligere lensmann Elias Olsen Østvoll. Han
betalte 8 riksdaler kontant og utstedte en pantobligasjon til Bay for restbeløpet.
Elias Olsen Østvoll (1720-1805) og Byrrild Sevaldsdatter (1720-1791)
Elias Olsen Østvoll var født i 1720 på Østvoll og var sønn av gårdbruker og lensmann
Ole Olsen Østvoll og hans andre hustru Eli Ellingsdatter Fæby.
Elias Olsen var blitt lensmann etter faren allerede i 1740 (20 år gammel), og fikk
straks vanskelige år å arbeide under, idet åra 1740-1743 var en av de aller verste
uårsperioder vi har hatt. Det er derfor rimelig å anta at han på grunn av sin unge
alder og de vanskelige forholdene ikke maktet lensmannsstillingen. Han sees ofte å
ha vært i pengevanskeligheter, og han oppga stillingen i 1 743 og bygslet Stiklestad
øvre i 1744.
I 1741 ble Elias Olsen gift med Byrrild Sevaldsdatter Stiklestad østre, f. 1720. Hun
var datter av Sevald Sevaldsen Lein på Stiklestad østre og hustru Beret Olsdatter.
Elias var så leilending på Stiklestad øvre fra 1744 til han i 1760 kjøpte Aksnes
søndre øvre.
Barn:
81 . Ole, f. 1742 på Stiklestad øvre. Gift i 1776 med Brynhild Bårdsdatter Haga, f.
1749. Ole var bruker på Rosvoll vestre 1761-1 803. De hadde ingen barn.
82. Eli, f. 1745 på Stiklestad øvre, d. 1764.

----
94 H&FLe
----
83. Sevald, f. 1749, d. 1773. Gift i 1772 med Ingeborg Ellevsdatter Nord-Tuset.
84. Elling, f. 1753 på Stiklestad øvre. Neste bruker.
Ved skjøte av 4. juli 1777 overdrog Elias Olsen gården til sin yngste sønn Elling
Eliassen for 300 riksdaler og kår til seg og kona. Den eldste sønnen, Ole Eliassen
Rosvold avstod samtidig sin odelsrett for femti riksdaler. Imidlertid ser det ikke ut til
at Elling har overtatt gården før mange år seinere, idet det 21. februar 1784 er opp
rettet en kontrakt mellom ham og faren, der faren har forbeholdt seg retten til å drive
og bruke gården så lenge han lever eller finner seg i stand til det. Siden skulle han og
kona ha kår, nemlig til bruk og benyttelse all den åker og eng som lå sønnafor går
den, strekkende seg ned til vannet, fri fegang, brenneved etc.
Elias Olsen flyttet i 1800 til sin eldste sønn, Ole Eliassen på Rosvold og døde der
i 1805. Beret døde på Aksnes i 1795.
Elling Eliassen Aksnes (1753-1797) og Marit Nilsdatter (1761-1819)
Elling Eliassen var sersjant ved Nordenfjelske Skiløperkorps. I 1785 ble han gift med
Marit Nilsdatter Viken, f. 1761. De fikk fire barn:
81 . Nils, f. 1785, seinere bruker.
82. Elias, f. 1 788. d. 1 868. Bruker på Sørhaugan i Volhaugen. Han var gift to gang
er; i 1810 med Eli Johnsdatter Sørhaug, f. 1 786, d. 1831, og i 1833 med enke
Ragnhild Petterdatter Holmli, f. 1805, d. 1877.
83. Beret, f. 1790. I 1816 gift med korporal Peder Pedersen Ness.
84. Byrrild, f. 1794. I 1817 gift med Jens Hansen Jermstad. Hun døde i 1869 på
Follovald som husmannsenke. Mannen døde i 1 842.
Elling Aksnes døde i 1797. På skiftet etter ham ble gården verdsatt til 550 riksdaler
og delt med en halvpart til enka og den andre til barna.
Enka, Marit Nilsdatter, giftet seg snart etter med Peder Olsen Willmann, som så
overtok gården.
Peder Olsen Willmann (1759-1826) og Marit Nilsdatter (1761-1819)
Peder Olsen Willmann var født på Vestre Stuskin i 1759 og var sønn av kvartermes
ter Ole Johnsen Willmann på Forbregd og Ragnhild Pedersdatter By. Peder Olsen gif
tet seg med enka på Aksnes søndre øvre og overtok gården i 1797. Han ble ved
kontrakt av 12. mars 1797 enig med Elias Olsen om ei årlig ytelse på 17 riksdaler
isteden for det kår som var fastsatt i kontrakten fra 1884.
Peder Olsen hadde gården til 1815. Som nevnt under Aksnes nordre, eide han
også denne gården i 1802-1803, og det var siste gang hele Aksnes var samlet.
Ole Eliassen Rosvold lot i 1799 som formynder for brorsønnen Nils Ellingsen, sønn
av forrige eier, lyse odelsrett til gården, og i 1815 tok Nils den på odel for 1500 riks
daler. Skjøtet er av 27. mai 1815.
Peder Olsen og kona Marit fikk bruke et jordstykke som ble kalt Gammelkåret,
samt et annet stykke på 7 dekar nord for gården, videre stykket Plassenget syd for

----
95 H&FLe
----
søndre øvre i 1 954
gården. Når de ikke lenger ville bruke dette, skulle de ha et kår på 2 tønner bygg, 8
tønner havre, for til 2 kyr og 6 småfe, og land til "småsæd", men ikke over 1 dekar.
Verdien av kåret var anslått til 100 riksdaler.
Marit døde i 1819 og Peder i 1826. Etterkommere:
Ragnhild, f. 1798. Gift i 1824 med Peder Bårdsen Hauka, f. 1799 på Au
Mannen døde i 1861 på Skogn sykehus. Ragnhild døde i 1868 på Mikvolh
81. Ra
>m føderådskone hos svigersønnen Torger Olsen.
Nils Ellingsen Aksnes (1785-) og l) Malena Bårdsdatter (1774-1833), 2) Gollaug
Johnsdatter (1780-)
Nils var født på Aksnes i 1785 og var sønn av før nevnte bruker Elling Eliassen
Aksnes og Marit Nilsdatter. 1 1805 ble han gift med Malena Bårdsdatter Sundby, f. ca.
1774 i Sundby, datter av bonde Bård Olsen Sundby og Maria Bårdsdatter.
Nils fradelte og solgte i 1818 parsellen Aksneshaugen, og ved skjøte datert og
tinglyst 16. august 1822 solgte han halvparten av gården til Ingeborg Johansdatter
Aksnes. Denne halvparten er det nåværende Aksnes søndre (Bakkan).
Nils var far til ett barn før ekteskapet og fikk sju med Malena:

----
96 H&FLe
----
Bl 0 . Sivert, f. 1 805. Mora var Anne Simensdatter fra Sparbu. Sivert flyttet med mora
til Sparbu og ble konfirmert der, men kom så tilbake til Verdalen og ble i 1 828 gift
med Anne Olsdatter Lennes, f. 1808. De bodde i 1865 på plassen Smedstua
under Lyng, men reiste i 1 866 til USA.
82. Elling, f. 1 805 i Sundby. Gift i 1 828 med enke Anne Eriksdatter Lerfald, f. 1 787.
Han var husmann i Haukåa.
83. Maria, f. 1807 på Aksnes, d. 1829 i Sundby.
84. Bård, f. 1810. Gift i 1 846 med Marta Olsdattter Musem, f. 1 823. Husmann på
Kroken under Tiller.
85. Marta, f. 1 81 2. Gift i 1 839 med Jakob Ulriksen Eklosvedjan, f. 1 809 på Lyngsvald.
86. Ole, f. 1 8 1 4 på Aksnes. Gift i 1 839 med Berit Johnsdatter Hallemsvald, f. 1819.
Husmann på Ausa under Lyngåsen.
87. Nils, f. 1816. Flyttet i 1843 til Trondheim og ble der gift med Elen Marta
Eliasdatter.
88. Sevald, f. 1819. Gift i 1844 med Ingeborg Haldorsdatter Sundby, f. 1817.
Gårdbruker på Bakkenget under Borgen.
Ved skjøte av 25. april 1825 solgte Nils gården for 600 spesidaler til Lars Olsen
Kvelstad. Nils og Maleria flyttet fra Aksnes og losjerte først på Rosvoll og deretter i
Sørhaugan i Volhaugen. Så flyttet de til Hallem, der kona døde i 1833. Så har Nils
flyttet til en plass under Follo, der han i 1839 ble gift for andre gang, nå med enke
Gollaug Johnsdatter Follovald, 59 år. Gollaug var født i Tingvoll på Nordmøre. Hvor
det ble av dem seinere, er ikke kjent.
Lars Olsen Kvelstad Aksnes (1791-) og Anne Toresdatter (1793-)
Lars Olsen Kvelstad, som kom til Aksnes søndre øvre i 1825, var født i 1791 på
Kvelstadvald av husmannsforeldre Ole Larsen Balgård og Beret Nilsdatter Kvelstad. I
1824 gift med Anne Toresdatter Dalemark, f. ca. 1793. De fikk to barn mens de
bodde på Aksnes:
81. Olaus, f. 1826.
82. Sivert, f. 1828.
Lars Olsen ble ikke lenge på Aksnes. I 1830 solgte han gården for 300 spesidaler til
Ole Johnsen Teslien eller Langdal. Lars, kona og sønnen Sivert flyttet i 1832 til Holde
i Sparbu og ble husmannsfolk der.
Ole Johnsen Langdal (1782-1856) og Malena Nilsdatter (1781-)
Ole Johnsen var født på Teslien i Strinda i 1782 og kona Malena Nilsdatter var født
ca. 1781 i Selbu. De kom fra Langdal lille til Aksnes i 1830. De hadde fire barn:
81. Jonetta, f. 1 810 i Strinda, d. 1832.
82. Ole, f. 1814 på Langdal lille. Neste bruker.
83. Karoline, f. 1818, d. 1848. Ugift.

----
97 H&FLe
----
84. Kristian, f. 1821. Gift i 1847 med Sirianna Olsdatter Brannseggen, f. 1826 på
Bunesvald. Kristian var husmann på Brannseggen under Bunes.
Ole Johnsen stod seg ikke godt på Aksnes, og sønnen Ole Olsen overtok gården for
400 spesidaler i 1844.
Ole døde som kårmann på Aksnes i 1856. Når Malena døde, er ikke kjent.
Ole Olsen Langdal (1814-1911) og Marta Pedersdatter (1798-1870)
Ole Olsen overtok gården etter faren i 1844. I 1846 ble han gift med Marta
Pedersdatter Vekre, f. 1798. De hadde gården til 1856, da den ble solgt til Johannes
Hestegrei for 650 spesidaler. Ole kjøpte Sør-Tuset og flyttet dit. Ekteskapet var barn
løst, og Marta døde i 1870. Samme år giftet Ole seg på nytt, nå med Olava Larsdatter
Haugdal, f. 1833 i Mære (Hodalsætta), og de fikk i 1871 sønnen Lars, som ble neste
bruker på Sør-Tuset.
Olava døde på Sør-Tuset i 1885 og Ole i 1911, 97 år gammel.
Johannes Andersen Aksnes (1808-1856) og Ingeborg Anna Arntsdatter (1826
-1906)
Johannes Andersen var født på Skrove i 1808 og var sønn av Anders Johannessen
Lein på Skrove søndre og kone Marit Gundbjørnsdatter Fåren. I 1841 ble Johannes
gift med enke Anne Johannesdatter på Hestegrei øvre (enke etter Peder Jonassen
Skrove) og var bruker på denne gården fram til han kjøpte Aksnes søndre øvre i
1856. Anne Johannesdatter døde i mellomtida og Johannes ble gift for 2. gang i 1853
med Ingeborg Anna Arntsdatter, f. 1826, datter av Arnt Larsen Fleskhusvald.
Johannes hadde knapt overtatt Aksnes søndre øvre før han døde i 1856. En Lornts
Hundset var så bruker inntil enka Ingeborg Anna i 1857 giftet seg med Tore Jakobsen
Skrove.
Johannes og Ingeborg Anna hadde ei datter:
81 . Anne, f. 1 854 på Aksnes. Hun flyttet i 1 877 til Trondheim, der hun samme år ble
gift i Bakklandet kirke med Ludvig Sivertsen Meistad fra Hitra.
Tore Jakobsen Skrove (1832-1909) og Ingeborg Anna Arntsdatter (1826-1906)
Tore var gårdmannssønn, født på Skrove i 1832 av foreldre Jakob Toresen og Johanne
Pedersdatter. Etter giftermålet var Tore og Ingeborg Anna brukere på Aksnes søndre
øvre til 1864, da gården ble solgt til Peder Evensen Moe uten tinglyst hjemmel, og i
1865 finner vi igjen Tore og Ingeborg Anna som husmannsfolk på Bunesbakken. Like
etter flyttet de til Ytterøya, der Tore arbeidet ved bergverket i noen år, men kom til
bake og tok igjen Aksnes søndre øvre. I 1872 solgte han på nytt gården, nå til Bernt
Pedersen, og kjøpte en annen av Aksnesgårdene, nemlig Aksnes lille nordre, der han
bodde i 1875. I 1881 utvandret Tore og sønnen Anton Julius til USA. Men Tore kom
tilbake og kjøpte Nordset under Tiller i 1884.
Mer om Tore og Ingeborg Anna finnes under Bunesbakken, Aksnes lille nordre og
Nordset under Tiller.

----
98 H&FLe
----
Peder Evensen Moe (1831-) og Marta Marie Hågensdatter (1830-)
Peder Evensen var født i Støren ca. 1831 og var gift med Marta Marie Hågensdatter,
f. ca. 1830 i Skogn. Peder hadde før han kom til Aksnes bodd i Strinda og Åsen. I
Åsen hadde han forpaktet gården Vatn.
Peder Moe dreiv handel på Aksnes. Men økonomisk gikk det dårlig for ham, og
han gikk fra gården i 1867. Han flyttet med familien til Nordland, der de bodde i
Melø sogn i Rødøy.
Peder Moe hadde seks barn:
81. Harald, f. 1854 i Strinda.
82. Even, f. 1857 i Åsen.
83. Matilde, f. 1859 i Åsen.
84. Johannes, f. 1861 i Åsen.
85. Bernt Andreas, f. 1 864 på Aksnes.
86. Petra Marie, f. 1 867 på Aksnes.
Bernt Pedersen Aksnes (1845-1930) og Beret Marta Hansdatter (1847-1930)
Bernt var født i 1845 på Bunesmoen. Han var sønn av husmann Peder Jørgensen (Per
Bunesmoen) og Beret Johansdatter, og ble i 1869 gift med Beret Marta Hansdatter
Musemvald, f. 1847 på Storåkeren. Beret Marta var datter av Hans Pedersen Engen
(Hermo), som kom fra Singsås i 1841 og bosatte seg på "Nebba-plassen" under
Musem.
Bernt og Beret Marta fikk mye å stri med da de tok fatt på Aksnes, og det var
mange som spådde dem ille. Jorda var i dårlig hevd og ga lita avkastning. Første året
fikk de bare tjue lass høy, men Beret Marta kangla så mye lauv at de kunne fø ei ku
og noen småfe over vinteren. Kua mista de om våren! Men tross problemer i starten
hadde både mann og kone arbeidsglede og godt humør, og etter hvert ble de fleste
problemene overvunnet. Og de fikk en stor barneflokk, hele tretten stykker:
81 . Grete Hansine, f. 1 869 på Musemsvald. Gift første gang i 1 891 med enkemann
Kristian O. Mathisen, f. 1819 i Stod. Mannen døde i 1900, og Grete Hansine
ble gift for 2. gang i 1901 i Trondheim Domkirke med Paul Theodorius Thomsen,
f. 1849 i Verdal. Både Mathisen og Thomsen var bakermestere på Verdalsøra.
Grete hadde ei datter i det første ekteskapet og to sønner i det andre.
82. Peder, f. 1870. Han reiste til USA i 1895 og døde i 1920 i Minneapolis. Ugift.
83. Kristine, f. 1873, død samme år.
84. Anna Petrine, f. 1 874. Anna Petrine flyttet til Levanger i 1 890 og var tjener på en
av Gjemble-gårdene. I 1 892 ble hun gift i Alstahaug kirke med sjømann Henrik
Laurits Robertsen, f. 1 868 i Hadsel i Eidfjord (Nordland). Henrik Robertsen ble for-
pakter på Gjemble. De fikk fire barn, men alle døde, og Anna døde i 1 898,
samme år som hun fikk det siste barnet.
85. Berntine Marie, f. 1877. I 1900 bodde hun i Trondheim sammen med tvillings-
østra Kristine Birgitte. Berntine Marie hadde en sønn, Bernhard Edvardsen Aksnes,
f. 1 895 i Verdal, d. 1 896. Faren var garversvenn Edvard Olaus Olsen fra Horten.

----
99 H&FLe
----
86. Kristine Birgitte, f. 1877, tvilling av Berntine Marie. Gift i 1902 med Nils Ludvig
Robertsen, f. 1 870 i Hadsel i Eidfjord (bror av Henrik Robertsen, som var gift med
søstra Anna Petrine?).
87. Hans Petter, f. 1 879, død samme år.
88. Petra Martine, f. 1880. Gift i 1909 i Vår Frue kirke, Trondheim, med Ingvald
Gideon Berg, f. 1 870 i Hitra. Mannen var havnebetjent i Trondheim.
89. Peter, f. 1883. Han reiste til USA og tok der etternavnet Bentson. Gift i 1906 i
den Norske Evangeliske Lutherske kirke i Vindom, Minnesota, med Mary Nelson.
Hun var født der av norske emigranter fra Hitra. Etter at de ble gift, flyttet de til
byen Minneapolis, der Peter arbeidet ved den kjente Washburn Crosby melmølle
til han gikk av med pensjon. Både Peter og kona var sterkt engasjert i kirkelig
arbeid. De hadde ei datter som ble gift, men døde i ung alder. Hun etterlot seg
to døtre. 3
Bl O.Julie Nikoline, f. 1 885. Hun flyttet til Trondheim, der hun var butikkdame før hun i
1910 ble gift i Domkirken med gullsmed Kristian Ferdinand Sørensen.
Bil. Karen, f. 1889, d. 1893.
Bl2.Otelie (Telle), f. 1889, tvilling med Karen. Otelie døde i 1916 av tuberkulose.
Bl 3. Konrad, f. 1891 - neste bruker.
I 1917 solgte Bernt Aksnes gården til sønnen Konrad Aksnes for 3800 kroner pluss
kår til foreldrene av årlig verdi 300 kroner, skjøte datert 10. februar 1921. Både Bernt
og Beret Marta døde som kårfolk på gården i 1930.
Konrad Berntsen Aksnes (1891-1965) og Marta Marie Olsdatter (1893-1948)
Konrad Aksnes var bruker på Aksnes søndre øvre fra 1917 til 1957. Kona Marta
Marie Olsdatter var født i 1893 i Leksvik.
Konrad Aksnes arbeidet også som murer og tok på seg oppdrag rundt omkring i
distriktet. Han hadde også kommunale tillitsverv. Kona Marta var kjent for sin fine
sangstemme.
Barn:
81 . Margot, f. 1915. Gift med Annar Kjesbu, bureiser på Musemsåsen.
82. Bjarne, f. 1918. Gift med Ruth Hansen og ble gårdbruker på Aspås søndre.
83. Gudrun, f. 1921 . Gift med Ole Larsen Tuset, gårdbruker på Sør-Tuset.
84. Kåre, f. 1924. Gift med Kari Holte fra Gausdal. Kåre Aksnes ble i 1950 uteksa-
minert fra Levanger Lærerskole og tok fire år seinere eksamen ved Statens sløyd
og tegnelærerskole på Notodden. I 1955 tok han eksamen i biologi og året etter
sang- og dirigentkurs ved Musikkonservatoriet i Oslo. Kåre Aksnes har vært ansatt
ved Namdal Folkehøgskole i Grong. Kona Kari er håndarbeidslærerinne.
85. Bergljot, f. 1930. Gift med Arne Aurstad - neste bruker.
Konrad Aksnes solgte gården ifølge skjøte datert 4. april 1957 til svigersønnen Arne
Aurstad, sønn av gårdbruker Julius Aurstad i Marka vestre.

----
100 H&FLe
----
Husmannsplasser og fradelte bruk:
Aksnesberget
Aksnesberget var husmannsplass allerede før Aksnes ble delt i 1702. Plassen lå der
hytta til Kåre Aksnes ligger i dag. Etter 1800 har ikke plassen vært bebodd, men det
kan kanskje nevnes at i 1710 bodde sannsynligvis John Olsen Koch Aksnesvald på
denne plassen. Han var gift med Helvig Nilsdatter Haga, som var datter av lensmann
Nils Brun på Haga. Denne Helvig ble i 1707 innstevnet på ekstratinget på Bjartnes
fordi hun sammen med søstra Kristine en søndag ved kirka hadde ropt noen for
skrekkelige injurier etter presten Scheen. Begge pikene fikk sin dom som lød på ei
bot på "3 ganger 4 lod sølv, og ijald middel jattes, at slagis til kagen og bære sten aj by".
Det er - så vidt kjent - eneste gang at straffa "å bære sten aj by" er idømt noen i
Verdal. 4
Denne John Olsen døde for øvrig i Trondheim i 1719 som soldat i krigen mot
Sverige.
En annen husmann som trolig også bodde på denne plassen, var Henrik Mortensen
Aksnes. Han var husmann der i 1746 og kom muligens fra Frosta. Han var gift to
ganger. Hans første kone døde i 1746 og han giftet seg på nytt samme år med enke
Mali Andersdatter Lund, enke etter Iver Olsen Lund, som var bruker på Lund vestre
1710-1744. I det første ekteskapet var det tre barn. En sønn, Ole, ble i 1740 ved
vådeskudd drept av reservedragon Ole Kristoffersen Musum. Dattera Siri ble gift i
1749 med Peder Andersen Eklo, og de bodde på en plass under Kråg. I 1750 ble Siri
i byretten dømt til "å miste øre, liv og gods" for å ha støpt falske penger. Men etter
Kongens benådning skulle hun arbeide resten av sitt liv i tukthus, og hun endte sine
dager i tukthuset i Trondheim.
Aksnesenget (Røliplassen)
Husmannsplass under Aksnes søndre (Bakkan). Den lå på flata nedenfor Haugen,
like ovenfor fylkesveien. Dyrka areal var 15 da, og i 1875 hadde den en besetning på
1 ku, 5 sauer, 2 geiter, 1 svin. Sist brukt i 1905.
Jorda på plassen ble kjøpt av Anneus Tiller og lagt under Aksnesenget.
Kristian Johnsen Røli (1828-1906) og Ingeborg Andersdatter (1825-1905)
Kristian Johnsen var født i Henning i 1828 og kom som husmann til Aksnesenget i
1870. Plassen fikk navn etter plassmannen og ble kalt Røliplassen.
Kristian Røli ble gift i 1864 med Ingeborg Andersdatter Vold, f. 1825 i Rennebu.
Hun var datter av Anders Ingebrigtsen Vold, som i 1837 kom fra Rennebu og kjøp
te gården Lund østre.
Barn:

----
101 H&FLe
----
81. Anton Martin, f. 1865 i Henning, d. 1886. I 1883 gikk han i smedlære på
Levanger.
Ingeborg døde på Røliplassen i desember 1905 og Kristian var enkemann i bare en
måned før han døde i januar året etter.
Aksnesenget 1 (Haugan)
GNR. 65, BNR. 7.
Den nåværende gård Haugan var opprinnelig (før 1865) en husmannsplass under
Aksnes søndre øvre som ble kalt Aksnesenget.
Ole Andersen (1800-1873) og Ingeborg Johnsdatter (1805-1884)
Ole Andersen var født på Røsenget i 1800 og var sønn av bygselmann Anders Olsen
og Kari Nilsdatter. Han ble i 1829 gift med Ingeborg Johnsdatter Bunes, f. 1805 på
Bunes, d. 1884. Ingeborg var datter av John Ingebrigtsen Hofstadsve. Ole er benevnt
som husmann på Bunesvald ved fødselen til de to sønnene deres som ble født i 1831
og 1836. Men hvor lenge han var husmann under Bunes er uvisst, likeså når han kom
til Aksnesenget, men han er oppført som plassmann der ved folketellinga i 1865.
Plassen hadde da en besetning på 1 ku, 1 sau og 1 geit.
Ole og Ingeborg hadde to barn:
Johannes Olsen (1836-1925) og Johanna Kristiansdatter (1832-1910)
Etter Ole Andersen overtok sønnen Johannes Olsen som plassmann. Han fikk byg
selkontrakt på plassen allerede i 1858, jfr. nedenstående kontrakt 5 , men overtok den
først etter at faren døde i 1873.
Byxelbrev.
Undertegnede gjør herved vitterligt at have byxlet ogfæstet, ligesomjeg herved byx
ler ogjæster til Johannes Olsen Axnesval et under min ejende og paaboende Gaard
søndre Axness beliggende Stykke Jord Axnesenget kaldet. Da Johannes Olsen har
betalt mig den akkorderede Byxel, maa han tiltræde og bebo omhandlede Jordstykke
paa sin og Kones Levetid paajølgende Betingelser:
Nævnte Jordstykke grændser til Peter Einersens Eiendom paa nordre Side, saa at
Skigaarden følges opover til en Gjerdesgaard tvers ovenfor Husene og derfra i en ret
Linie i Syd, og derfra nedover til Pladsen tilhørende Haldoe Axneshaugen, saaledes
at det hele Omfang med Tillæg inddeholder 18 -atten Mæling; dette er opgaaet og

----
102 H&FLe
----
afmærket, saaledes at flere Mærker ej gjøres nødvendig
Johannes Olsen skal for nævnte Jordstykke betale til Gaardens Opsidder aarlig 7 -
Spededaler, der besvares saaledes
3 -tre - Spededaler 4 -fire - Ort som betales til hvert Aars 31te December; c
øvrige 3 Spd I ort besvares ved Arbeide i Gaarden til nævnte Tider om Aaret, nem-

I Vaaraanden 12 Dage a 8 s: pr Dag
I Slaataanden 12 Dage a 12 s: pr Do
12 Mæling skaaret a 12 s: nr Mælim
Ort
SP
via
3 SPd I Ort
Tillige f orpligtes Johannes Olsen at ar
Erstatning herfor skal han i Gaarden
nnes Olsen forpligtes til paa
Skigaarden omkring Pladsen mod at h
c
vendige Materialier efter Udvisning
Skigaarden maa ikke tages til Brænde
Inderster maa ikke uden derom foregå
Denne Kontrakt træder i Kraft Iste Jar
Jeg Johannes Olsen erklærer mig som i
Jordstykke først overlades mig til Bru>
Levetid, eller naar bemeldte Ole Andei
lade mig samme til Brug og tillige erklc
Ole Andersen og Kone bruge Pladsen :
ejde i Gaarden 1 Dag før Jul hvert Aar og son
Udmarkfaa tåge 2de Læs med Kvist aarlig.
zgen Bekostning at opføre og vedligeholdi
Gaardens Udmark faar tåge de dertil nt
n Betaling, noget ai de udviste Materialie
ende Tilladelse af Gaardeieren indtages
ar 1858.
Byxelhaver tilfreds med at nævnte Plads elle)
iq og Benyttelse efter Ole Andersen og Kone.
irsen og Kone selv skulle finde forgodt at over
ærer Jeg Tore Jakobsen at Jeg Intet har
saalænge som de selv finde forgodt, r

----
103 H&FLe
----
denne Byxelseddel foreskrevne Regler i Et og alt blive opfyldte. Disse Vilkaar vedta
gerjeg i alle Dele til Opjyldelse og Efterlevelse.
Gaarden Axnes den 15de Marts 1858.
Thore Jakobsen. Johannes Olsen Axnesenget, m.p.P.
Som Kurator P. F Muller.
Som Vidner: E F. Muller. Eliseus Tørrissen.
Johannes ble i 1860 gift med Johanna Kristiansdatter Rannemsplass, f. 1832 på
Mære, d. 1910. Ved folketellinga i 1865 ernærer Johannes seg som skomaker, et yrke
han fortsatte med også etter at han ble husmann.
I 1875 var besetningen 1 ku, 1 kalv, 5 sauer, 2 geiter.
Aksnesenget I var husmannsplass til 1878. Plassen ble da fradelt Aksnes søndre
øvre og skyldsatt for 1 mark 52 øre. Det fradelte bruket fikk gnr. 65, bnr, 7 og ble
kalt Haugan. Johannes Olsen kjøpte samme år bruket for kjøpesum 1000 kroner og
ble selveier. Han døde på Haugan i 1925. Johannes og Johanna hadde ei datter:
81 . Ingeborg Oliva, f. 1 860. Hun gikk under navnet "Murar-Ynnber". Ingeborg Oliva
var ugift, men fikk i 1896 dattera Johanna Kristine Joh nsdatter, f. 1896. Som far
ble innsatt John Edvard Johannessen Aksnes, f. 1 865 på Aksnes mellem (også kalt
"Jonte Maler"). Johanna, eller Hanna som hun til daglig ble kalt, ble gift med
Kristian Johnsen Aksnes, f. 1 885. (Se nedenfor).
Kristian Johnsen Aksnes(lBBs-) og Johanna Kristine Johnsdatter (1896-1920)
Kristian Aksnes var født på Aksnes mellem i 1885 av foreldre gårdbruker John
Johnsen Aksnes og kone Lovise Johnsdatter. Som nevnt foran ble han gift med dat
terdattera til forrige eier, Hanna (Johanna) Kristine Johnsdatter, f. 1896. I 1919 fikk
de trillingene Helga, Lovise og Ivar. På etterjulsvinteren 1920 ble Hanna innlagt i
sykehus og døde der den 17. februar samme år av bronkitt. Alle trillingene døde også
med få dagers mellomrom like etterpå.
Kristian Aksnes, som var tømmermann og treskomaker, kjøpte i 1925 Haugan på
auksjon for 6000 kroner. I 1933 solgte han gården til Harald Karlsen Aksnes for kjø
pesum 4000 kroner, men skjøtet er datert først i 1940. I 1937 bygde Kristian seg ei
lita stue like ved som fikk navnet Vesterhaugen. Han fortsatte som treskomaker både
der og etter at han kom på aldersheimen. Han var treskomaker i 45 år og skal ha pro
dusert om lag 8000 par tresko i løpet av disse åra.
Harald Karlsen Aksnes (1903-1985) og Ingebjørg Olsdatter (1909-1990)
Harald Aksnes var født i 1903 på Aksneshaugen øvre, foreldre Karl Olsen Aksnes og
Eline Sofie, født Stavrum. Gift med Ingebjørg Olsdatter Tufset, f. 1909. Harald
Aksnes kjøpte som før nevnt Haugan i 1933.
Harald Aksnes innehadde flere kommunale tillitsverv.
Barn:

----
104 H&FLe
----
81 . Elsa Kristine, f. 1929. Gift med Jarleiv Magnus Bjørklund.
82. Ola Ingvar, f. 1930, d. 1998. Gift med Liv Astrid Johnsdatter Kokås, f. 1940 i
Henning. Neste eier.
83. Hallvard Ingebrigt, f. 1931.
84. Vidar, f. 1933. Vidar Aksnes startet murerfirmaet Aksnes.
85. Solveig, f. 1934. Ugift.
86. Målfrid, f. 1936. Gift med Sverre Jekteberg fra Vatlandshaug i Ryfylke.
Aksnesenget 2
Under Aksnes søndre øvre var det nok en plass som ble kalt Aksnesenget. Denne
plassen lå sørøst for og like ved Aksnesenget 1 (Haugan).
Plassen oppstod da sønnen på den andre Aksneseng-plassen, Anders Olsen, fikk
festekontrakt på et jordstykke i 1858: 6
Byxelbrev.
Undertegnede gjør herved vitterligt at have byxlet ogjæstet ligesomjeg herved byx
ler ogjæster til Anders Olsen Axnesvaldet et under min ejende og paaboende Gaard
søndre Axness beliggende Stykke Jord, Axnesenget haldet. Da Anders Olsen har
betalt mig den akkorderede Byxel, maa han tiltræde og bebo omhandlede Jordstykke
paa sin og Kones Levetid paa følgende Betingelse:
1 . Nævnte Jordstykke grændser til Pladsen tilhørende Johannes Olsen, og derifra i
Syd til Peder Axness Eiendom og ned til Pladsen tilhørende Haldoe Axneshougen.
Det hele Jordstykke inddeholder 6- sex -Mælinger. Det er opgaaet og afmærket,
saa at flere Mærker ej gjøres nødvendig.-
2. Anders Olsen skal for nævnte Jordstykke betale til Gaardens Opsidder aarlig 3
tre - Spededaler i kontant til Aars Udgang. Denne Kontrakt træder i Kraft fra
Ite Januar 1858.
3. Anders Olsen forpligtes til paa egen Bekostning at opføre og vedligeholde
Skigaarden omkring Pladsen imod at han i Gaardens Udmark faar tåge de der
til nødvendige Materialier efter Udvisning uden Betaling. Noget at de udviste
Materialier til Skigaarden maa ikke tages til Brænde.
Inderster maa ikke indtages uden derom foregaaende Tilladelse at Gaardejeren.-
Disse Vilkaar vedtagerjeg i alle Dele til Opfyldelse og Efterlevelse.
Axness den 20de Marts 1858.
Thore Jakobsen Selger Anders Olsen Axnesvaldet.
Som Vidner: Nikolai 1. Tussetvald. Peder Johnsen Axness m.p.P

----
105 H&FLe
----
Oppdyrka areal var på 6 da og i 1865 og 1875 hadde plassen en besetning på 1 ku
og 1 sau.
Denne plassen ble sist brukt 1876, og jorda ble deretter lagt til Aksnesenget 1
(Haugan).
Anders Olsen Aksnes (1838-1876) og Kirstina Sevaldsdatter (1830-1902)
Anders Olsen var sønn av husmann Ole Andersen (se under Aksnesenget 1
(Haugan)). Han ble titulert som skredder da han fikk bygselkontrakt på plassen i
1858, for øvrig samme år som han ble gift med Kirstina Sevaldsdatter Dalemarkvald,
f. 1830. Hun var datter av husmann Sevald Tomassen Dalemarkvald og kone Beret
Pedersdatter. De hadde ingen barn.
Anders Olsen døde på plassen i 1876, og Kirstina flyttet til Tillerenget, der hun
losjerte i noen år. I 1900 var hun budeie på Landfall, og døde på Sendesvald i 1902.
Aksneshaugen (Aksneshaugen øvre)
Aksneshaugen var husmannsplass ca. 1800-1818 under Aksnes søndre øvre, gnr. 65
bnr. 6. Seinere ble den selvstendig gårdsbruk, Aksneshaugen øvre, gnr. 65 bnr. 8.
Aksneshaugen var nok en meget gammel husmannsplass. Men den første hus
mann vi kjenner til på plassen, er Lars Larsen, som kom dit fra Henning ca. 1800.
Han kjøpte plassen i 1818 for 200 spesidaler, skjøte datert 10. juni, tinglyst 1. okto
ber 1818.
Folket som er på gården i dag, nedstammer fra denne Lars Larsen.
Lars Larsen Aksnes (1769-) og Dordi Olsdatter (1771-1832)
Lars Larsen var født i 1769 og kom fra en plass under Myrslo i Henning. Gift i
Henning i 1795 med Dordi (Dåret) Olsdatter Susegg, f. ca. 1771, d. 1832.
Etterslekt:
81 . Anne, f. 1799. Gift med neste bruker.
82. Andrianna, f. 1 801 , d. 1 830. Gift i 1 829 med Mikal Hemmingsen Lyngsvald, f.
1 81 2, d. 1 839. Einarsen-folket på Verdalsøra nedstammer fra disse to.
Ved skjøte av 7. februar, tinglyst 8. februar 1825 overdrog Lars Larsen gården til svi
gersønnen Haldor Rasmussen fra Bildstad i Henning for 200 spesidaler.
Haldor Rasmussen Aksnes (1794-1833) og Anne Larsdatter (1799-1867)
Haldor Rasmussen var født i 1794 i Henning. I 1822 gift med Anne Larsdatter Aks
nes, f. 1799, d. 1867. Anne var datter av forrige bruker, Lars Larsen og Dåret Olsdatter.
Etterslekt:

----
106 H&FLe
----
81. Anne Rebekka, f. 1823. Gift i 1 863 med Johannes Eriksen Tusetvald, f. 1817 på
Musem (se Flatåsen under Sør-Tuset). De bodde på Aksnesaunet før de i 1 877 flyt
tet til Stod.
Anne hadde ei datter før giftermålet:
Cl o . Harma Lorentse Eliseusdatter, f. 1853 på Tiller. Faren var Eliseus Tørrisen
Hofstad. Hanna flyttet til Sparbu i 1 877, men ble gift i Meråker i 1 878 med
jernbanearbeider Karl Magnus Johannessen, f. 1848 på Bjørnhus i Sparbu.
82. Dortea, f. 1824. Gift i
1 866 med Peder
Pedersen Solum fra Støren.
De bodde på Støren.
83. Elisabet, f. 1826. G
857 med Johannes
øraensen Lorvikplass
k
84. Lornts, f. 1827, d. 1849
85. Guruanna, f. 1829.
854 i O

1854 i Overhalla med W^^ åLL*å
Lornts Bertilsen W ÉPT
Grandeplass. De ble hus- m&
mannsfolk på Haugen
n
ve vie MUS-
k
K
RA
«
kp
RA4
Etter Haldors død i 1833 giftet enka Anne seg for 2. gang i 1835 med Haldor Olsen
Fæby, som så overtok gården.
Haldor Olsen Aksnes (1794-1869) og Anne Larsdatter (1799-1867)
Haldor Olsen var født i 1794 på Fæby og var sønn av husmann Ole Haldosen. Gift i
1835 med enke Anne Larsdatter Aksneshaugen, enke etter husmann Haldor
Rasmussen (se foran).
Haldor og Anne fikk to barn:
H
1864
Kebekka t
82. Mikal, f. 1838. Gift i 1 867 i Henning med Mette Jakobsdatter Selli (25 år). De
kr
Anne Larsdatters sønn i første ekteskap, Ole Haldorsen, overtok gården ifølge kjøpe
kontrakt av 14. mai, tinglyst 17. august 1864. Kjøpesummen var 500 spesidaler samt
kår til mora og stefaren. Men Ole har trolig overtatt gården tidligere, for alt i 1858
bor Haldor Olsen og Anne på plassen Aunet under Aksnes.

----
107 H&FLe
----
Ole Haldorsen Aksnes (1831-1898) og "Serianna Lorntsdatter (1843-1877),
2) Ingeborg Marta Sveinsdatter (1840-1893)
Oles første hustru var Serianna Lorntsdatter Sæli, f. 1843 i Henning, d. 1877. De var
inger. Etter Seriannas død i 1877 giftet Ole seg på nytt i 1880 med Ingeborg
Marta Sveinsdatter Flåttavald, f. 1840 i Skogn, d. 1893.
ngebc
■g Marta var datter av Svein Eriksen Mønsterhaug
ra Skogn, men var husmann på Flåttamarka
RA^
90,
82. Lorentse, f. 1868. Gift 191
v
pnkpm
Ole Torp.sp.n Ak.snp.s (sp. Ak
søn
Ke
84. Lornts, f. 1873. Som de flest*
ærpr tikk
sk
HP
kn
og tikk
ø
V)
kp
ør ved Kvæm
v
<O
876
r
bVV
67, sønn på Elverhøy, som uty
inkntr
døde i 1 972
pnkp
døde
940.
RA
k^
kehøqsko
ksskc
eksåme
tinnsknr
k
k
brukshøgskole. btter endt utdan-
neise ble han utskiftingslandmåler
i Nordland fylke og deretter i Sør-
Trøndelag i åra 1908-1916. Så PH*mPT^
ble han utnevnt til formann i Mi __ ' mÆW^X, Wk
Finnmark jordsalgskommisjon og - ]m '■■ ™- *^^ "f
"V
k
■0 r
røndelaq i åra 1908-19
A
?20. J# '| ...
'«.
<
rø
k
k:
VJ

----
108 H&FLe
----
Jk)
kt ny I"
93
VO
"Blant de mange Opdagelser, der kunde være anvendelige til Nytte for Landbruger
Drift, har jeg opdaget, og kunde jorfærdige en nyere Sort Træskemaskine, der bruges
og benyttes som ældre Træskemaskiner, og efter at have leveret de opløste Kornbaand
under Maskinen, skal man gjenfinde Halme Avnerne, det modne og umodne Korn
hver paa sit adskilte Sted. Den kan lettelig drives med 2 Heste, eller ogsaa med 1
førig Hest, og jeg vil formode at man kan træske 100 Kornbaand i Timen. Til
Arbeidet udfordres ikke mer end 2 Mennesker foruden de, der maatte behøves til
Kjørselen. De vil koste imellom 20 a 30 Spd., og kan forfærdiges og bruges i et
Værelse, som er 16 Fod høit, hvis man med det samme vil have Kornet renset fra
Muld og Ukrud, og 12 Fod høit naar det sidste indskrænkes. Det skulde ikke være
umulig at give denne Maskine et Tillæg, hvorved man paa samme Maade kunde
træske Byg.

----
109 H&FLe
----
zldre Iræskemaskiner kunde ovsaa tortærdiees et Instrument som kunde rer
ner
Kornet tra tialmer
Skulde nogen at det ærede Publikum behage at forsøge Brugen at en saadan
Træskemaskine, saa vil jeg paatage mig at forfærdige den, naar jeg noget i Forveien
udsnav den
'ærdalen den 15de Marts 1856
(lic hfnirlnrsrr
CWc
Karl Olsen i 1896
fr
Karl Olsen Aksnes (1871-1947) og Eline Sofie Martinusdatter (1871-1968)
Karl Aksnes ble gift i 1895 med Eline Sofie Martinusdatter Stavrum, f. 18
Karl Aksnes var legpredikant og reiste i ei årrekke rundt omkring i fjord- og
ndelag som torkynner. Av yrke var han utdannet baker, og ellers arbe

----
110 H&FLe
----
det han også en god del med muring. I kommunesammenheng var han medlem av
herredsstyret og soknerådet. På grunn av sitt gode minne var Karl Aksnes et slags
kommunalt leksikon, og det var han som måtte gi opplysninger når det var spørsmål
om saker og ting som lå bakover i tid. Han representerte Venstre. Kona Eline gikk i
ung alder i skredderlære og reiste deretter omkring på gårdene som sydame. Etter at
hun ble gardkone på Aksneshaugen fikk hun mye å gjøre, for mannen var ofte ute og
reiste. Eline var hendt til alt slags arbeid, bl. a. veving og baking. Ved siden av dette
fikk hun også tid til å delta i misjonsarbeid.
Karl Aksnes døde ved et ulykkestilfelle i 1947. Han hadde vært på Bedehuset i
Leksdalen og slått gras med ljå, da han på heimtur ramlet av sykkelen nede i
Dalemarkbakken og døde av skadene.
Barn:
81 . Sofie, f. 1 896. Gift med Erik Eriksen Syrstad, gårdbruker i Meldal.
82. Marie Olme, f. 1898. Ugift. Lærerinne ved Røstad skole, Levanger.
83. Ellen, f. 1899. Ugift. Hjemmearbeidende.
84. Ola, f. 1902, d. 1993. Eksamen fra Nidaros Lærerskole 1926. Han var lærer i
Fosnes og Buvik før han i 1 946 ble ansatt som førstelærer ved Verdalsøra skole
og skoleinspektør i Verdal.
85. Harald, f. 1903. Gift med Olaug Ingebjørg Olsdatter Tufset, f. 1904. Harald var
gårdbruker på Haugan under Aksnes fra 1933 (Se under denne).
86. Karl Edin, f. 1905. Gift i 1935 med Ingrid Johnsdatter Rye, f. 1910. Karl var
bureiser på Valøya under Tømmeråsen.
87. Martin, f. 1907. Neste bruker på gården. Gift i 1951 med Arna Persdatter Sæli,
f. 1915.
88. Signe, f. 1909. Gift med Eilert Sande fra Gulen. Bosatt i Meråker.
89. Erling, f. 1910. Han var emissær og bodde i Stavanger.
Bl 0 Dødfødt gutt, f. 1912.
Bl I. Eimar, f. 1916. Lærer og skolestyrer i Malm. Gift med Oddbjørg Hilmarsdatter
Bjørken.
Aksneshaugen nedre
Aksneshaugen nedre var selvstendig bruk fra 1889 til 1913, da det ble lagt under
Aksneshaugen øvre.
Bernt Hansen Aksnes (1833-1911) og Ellen Ellingsdatter (1838-1912)
Bernt Hansen var født i 1833 på Dalemarkvald, sønn av husmann og seinere eier av
Aksnes søndre, Hans Knudsen og kone Marta Andreasdatter. Bernt overtok gården
etter faren i 1876, men hadde da vært bruker i ca. 10 år. Da han solgte Aksnes søn

----
111 H&FLe
----
Stua på Aksneshaugen i 1958.
dre til Sefanias Gundersen Fikse i 1889, kjøpte han et jordstykke av Ole Haldorsen
på Aksneshaugen øvre og satte opp hus der. Han var tømmermann av yrke. Bernt ble
gift med Ellen Ellingsdatter, f. 1838 i Sparbu. Bernt og Ellen hadde ingen barn, men
tok til seg som pleiebarn Marta Eliseusdatter, f. 1883 på Aksnes. Gift med neste bru
ker, Martin Johannessen Gran, som overtok i 1905.
Martin Johannessen Gran (1879-1936) og Marta Eliseusdatter (1883-1954)
Martin Johannessen var født i 1879 på Gudmundhusvald. Han var sønn av husmann
Johannes Mikkelsen Molden, som seinere bodde på Gran under Skrove. Faren var
også tømmermann og feier.
Martin Gran var jernbanearbeider og bodde på Steinkjer da han i 1905 ble gift
med pleiedattera på Aksneshaugen; Marta Eliseusdatter, f. 1883 på Aksnes, og som
var datter av ugifte foreldre Eliseus Iversen fra Aron-hytta og Anne Olsdatter
Sendesvald (se under Sør-Tuset).
Martin Gran ble den siste bruker på Aksneshaugen nedre som eget gårdsbruk.
Etter 1913 losjerte familien på forskjellige steder i bygda før de flyttet til Levanger,
der Martin arbeidet som feier.
Barn:

----
112 H&FLe
----
81 . Anna, f. 1907, død samme år.
82. John, f. 1907, død samme år.
83. Bernt, f. 1908, død samme år.
84. Margot, f. 1910, død samme år.
85. Maren Matilde, f. 191 1.
86. Trygve Olaf, f. 1915 på Gran, død samme år.
87. Arna Bergljot, f. 1917 på Gran.
88. Rakel Konstanse, f. 1919 i Marka søndre.
Martin døde på Levanger i 1936, mens Marta døde på Hamar i 1954. De tre barna
som levde opp, flyttet til Hamar.
Aksnes søndre (Bakkan)
GNR. 65, BNR. 5.
Aksnes søndre (Bakkan) er den parten av Aksnes søndre øvre som Nils Ellingsen fra
delte i 1822 og solgte til Ingeborg Johansdatter Tusetvald ifølge et ved forlikskom
misjon inngått forlik for kjøpesum 370 spesidaler.
Mons Kristoffersen (1776-1864) og Ingeborg Johansdatter (1770-1825)
Ingeborg Johansdatter var enke etter Peder Andersen Tusetvald, som døde i 1804 og
som hun hadde to barn med. I 1807 ble Ingeborg gift på nytt, nå med enkemann
Mons Kristoffersen. Etter at de ble gift bodde de på forskjellige steder i bygda, bl. a.
på Flatåsen, Fikse og Lund før de kom til Aksnes søndre i 1822.
Mons Kristoffersen, som var født ca. 1776, var tidligere gift i 1802 med enke Beret
Pedersdatter Huseby, som døde i 1805 på Berg. Beret var igjen enke etter husmann
Erik Ottesen Huseby.
(Se mer utførlig omtale av familien under plassen Flatåsen under Sør-Tuset).
Mons og Ingeborg ble ikke lang tid på Aksnes. Våren 1823 flyttet de til Nordland,
der de slo seg ned i Skjærstad kommune like sør for Bodø. Ingeborg døde der i 1825,
57 år gammel. Ved dødsfallet er hun oppført under navnet Ingeborg Johannesdatter,
som muligens er riktig? Mons giftet seg igjen i 1827 med 44-årige Abigael
Johnsdatter Udvig fra Skjærstad.
Jakob Pedersen Aksnes (1796-1878) og Beret Olsdatter (1797-1866)
Mons Kristoffersen solgte Aksnes til Jakob Pedersen for 300 spesidaler. Skjøtet er
datert 17. april, tinglyst 17. august 1830. Men Jakob har sikkert overtatt gården før
den tid.
Jakob Pedersen var født på Hallem i 1796 og var sønn av Peder Ellingsen Hallem
vestre og Marit Ellingsdatter (Øvre Vist-ætta). I 1829 ble han gift med Beret Olsdatter
Stiklestad, f. 1797, datter av sersjant Ole Bjerkan.

----
113 H&FLe
----
Aksnes søndre i 1954.
Av kjøpesummen for Aksnes skulle Jakob betale til fellbereder Brun i Trondheim
100 spesidaler og 200 spesidaler til Mons og arvingene etter Ingeborg, som døde i
1825. Jakob Pedersen skulle også utrede et kår til Mons, nemlig annethvert år 3 tøn
ner havre, annethvert år 2 tønner havre og 1 tønne bygg, som skulle leveres i
Trondheim etter nærmere avtale. Alt dette maktet ikke Jakob å utrede, og i 1832 sto
fremdeles 84 spesidaler 20 skilling av kjøpesummen, samt hele kårytelsen til rest.
Ved et forlik forpliktet Jakob seg til å betale resten innen 1 år. Men det har han hel
ler ikke greidd, for 15. april 1834 er gården solgt ved tvangsauksjon for 325 spesi
daler til proprietær Jelstrup, som fikk skjøte 21. november 1834, tinglyst 6. februar
1835.
Etter at Jakob måtte gå fra gården, bygslet han et jordstykke under Follo. Hvor det
seinere ble av han og Beret er uklart, men trolig er det de som i 1865 var hus
mannsfolk i Jeilstua under Stiklestad østre, og at Beret døde der i 1866. Jakob var i
1875 legdslem på prestegården på Augla, og døde der i 1878.
Jakob og Beret hadde ikke barn sammen, men Jakob ble far til en gutt før gifte
målet:
Bl 0 . Bård, f. 1826 på Maritvollvald. Mora var Guru Bårdsdatter Lyngsvald. Bård
Jakobsen ble gift i 1 850 med Lisa Henriksdatter Nessvald, f. 1 826 på Hagavald.
De var husmannsfolk i Jeilstua under Stiklestad østre i 1 865 og på Halsetbakken i
1875. i 1900 bodde de i Stuskinssveet, og Lisa døde der i 1902 og Bård i
1903. De hadde seks barn. En av sønnene deres, Hans Bårdsen, ble småbruker
på Lyngås nordre (Ausa).
Y\

----
114 H&FLe
----
Hans Knutsen Aksnes (1791-1882) og Marta Andreasdatter (1803-1888)
Proprietær Jelstrup solgte gården ifølge skjøte av 6. juni 1838 til Hans Knutsen. Han
var født i 1791 og var sønn av reservedragon Knut Andersen Karmhus og pike
Ragnhild Hansdatter Bunesvald.
Hans Knutsen hadde tidligere (1819) vært gift med Beret Pedersdatter Hallem, f.
1791 på Tømmeråsen, datter av Peder Olsen Hallemsvald. Når Beret døde er uvisst,
men Hans ble gift for 2. gang i 1832 med Marta Andreasdatter Aksnes, f. 1802 på
Skjørholm. Marta var datter av Andreas Olsen Aksnes nordre.
Hans Knutsen var bruker på Aksnes fra 1838 til 1865.
Marta hadde ei datter før ekteskapet, og sammen fikk Hans og Marta en sønn:
Bl 0 . Anne Olsdatter, f. 1 826 på Lund. Martas datter med Ole Johnsen Kvelstad. Anne
flyttet til Sparbu, der hun i 1 855 ble gift med Tore Taraldsen Hystad.
82. Bernt Hansen, f. 1833 på Dalemarkvald. Neste bruker.
Bernt Hansen Aksnes (1833-1911) og Elen Anna Ellingsdatter (1838-1912)
Hans Knutsens sønn Bernt Hansen overtok gården for 474 spesidaler og kår ifølge
skjøte fra faren av 15. august 1876, men han hadde da trolig allerede brukt den en ti
års tid.
Bernt ble gift med Elen Anna Ellingsdatter Nesset, f. 1838 i Sparbu. De hadde
ingen barn. Bernt var også hustømmermann.
Ved skjøte av 4. april, tinglyst 11. april 1889, solgte Bernt gården for 3000 kro
ner til Sefanias Fikse. Bernt kjøpte i stedet et jordstykke av Aksneshaugen som han
bygde hus på og flyttet dit. Denne heimen fikk navnet Aksneshaugen nedre (se under
denne).
Sefanias Fikse solgte gården videre til Tore Gran, skjøtet er datert 29. oktober,
tinglyst 3. desember 1894.
Tore Olsen Gran (1847-1930) og Ingeborg Anna Larsdatter (1845-1931)
Tore Olsen Gran var født i 1847 på Lundsmoen og var sønn av Ole Halvorsen
Lundsmoen og kone Sirianna Toresdatter Holmlivald. I 1869 ble Tore gift med
Ingeborg Anna Larsdatter Hellån, f. 1845 på Hellån av gifte foreldre Lars Johnsen og
Susanna Olsdatter. Ingeborg Anna bodde i 1865 på en husmannsplass under Hellån
sammen med mora Susanna Olsdatter og sin stefar Peder Johansen, idet faren Lars
Johnsen døde i 1853.
I 1875 bodde Tore og Ingeborg Anna på husmannsplassen Hallemsvald søndre.
Siden var de husmannsfolk under Øgstad og Eklo, før Tore i april 1892 av Ove
Haugskott kjøpte en utskilt part av Kråg på ca. 40 dekar som de bygde hus på.
Gården fikk navnet Gran. De hadde så vidt kommet seg i orden i sin nye heim da
Verdalsraset gikk i 1893, og både hus og jord forsvant i skredgropa.
Da skredet gikk bodde følgende på Gran:
Tore og Ingeborg Anna, barna Peter Olaus (12 år), Sofie (9 år), Inger Marie (5 år)
og Gustav (1 år), videre Susanna Olsdatter Klokkerhaug (mor til Ingeborg Anna) og
inderst Nils Andersen Fåren (78 år). I de offisielle listene etter Verdalsraset var også

----
115 H&FLe
----
Tores mor Sirianna Toresdatter oppført som inderst på Gran, men i fall hun bodde
der, var hun ikke heime da raset gikk.
Da raset gikk, klarte Tore og Ingeborg Anna, som lå nede sammen med ettåring
en Gustav, så vidt å komme seg ut og fikk med seg barnet. De andre fem, som lå i
andre etasje, forsvant sammen med huset og omkom.
Tore Gran fikk etter raset en erstatning på 1870 kroner. Han kjøpte så Aksnes
søndre av Sefanias Fikse og flyttet dit.
Tore og Ingeborganna hadde ni barn:
søndre bakkan i I W
Ole, f. 1870 på Stiklestad va Id. Nes
- e bruke
82. Sefanias, f. 1872 på Klokkerhauqen
d. 1883
83. Ludvig Kristian, f. 1874 på Halle
svald. Gift i 1900 med Jørgine Berntine
stian Gran var gårdbruker i Haukågrenda.
itter Ness fra Bjugn. Ludvig K
84. Oluf, f. 1 877 på
Marie Nilsdatter Sandvik. Etter at de
vært i USA ei tid, k«
otte sea på Løvli under Biartnes
v
e inge
fiktesk
datte
Aks
u
A
pike Julie Ale
■te
Aksnes me
v
R'
879.
O
ker pa I illere
RA
r>
881, omk<
87. Sofie, f. 1 884, omkom i V<

----
116 H&FLe
----
88. Inger Marie, f. 1888, omkom i Verda lsraset.
89. Gustav, f. 1 891 . Gift med Johanna Antonsdatter Grongstad, f. 1 876 på Høylandet.
Ingen barn.
I 1903 ble et skogstykke kalt Aksnesmarka fradelt gården og solgt til Jonas Ravlo.
Skogstykket kom seinere i Anton Aksnes' eie.
I 1909 ble plassen Aksnesenget (Røliplassen) fradelt gården og solgt til Anneus
Tiller på Aksnesenget.
Samme året (1909) solgte Tore Olsen gården til sønnen Ole Toresen for kjøpesum
4300 kroner pluss kår til foreldrene. Tore kjøpe i 1919 tomt på Øra og fikk oppført
gården som ble kalt Garpen, gnr. 20, bnr. 21.
Ole Toresen Aksnes (1870-1955) og I} Elen Anna Kasperdatter (1872-1905),
2) Lorentse Olsdatter (1868-1924), 3) Ragna Rolfsdatter (1886-1940)
Ole Toresen var eldste sønn av forrige eier, Tore Olsen Gran. Ole var kavalerist på
Rinnleiret da Verdalsraset gikk i 1893 og var utkalt til redningsarbeid i forbindelse
med raset. Gift med enke Elen Anna Kasperdatter Tiller, f. 1872 i Sparbu. Hun var
enke etter Anneus Ellefsen Tiller og hadde med ham dattera Emma Anneusdatter,
som ble gift Kvello. Elen Annas mor, Lina Olsdatter Ryanplass fra Henning ble sei
nere gift med John Pedersen Hofstadsve på Sveet (Sagmesterplassen) under Ner-
Hofstad.
Ole Toresen og familien losjerte på gården før han kjøpte den i 1909. 1 denne tida
var han anleggsarbeider på jernbanen.
Den første kona, Elen Anna, døde i 1905, og i 1910 ble Ole gift på nytt, nå med
Lorentse Olsdatter Aksneshaug, f. 1868, datter av Ole Haldorsen på Aksneshaugen
øvre. Samme året solgte Ole gården til Iver Andreas Nordseth for 8000 kroner, og flyt
tet over til andre sida av Leksdalsvatnet og ble gårdbruker på Nesset.
Oles andre kone Lorentse døde i 1924 og Ole ble gift for 3. gang med Ragna
Rolfsdatter, f. 1886, d. 1940.
I ekteskapet med Elen Anna fikk Ole fire barn:
81 . Anna, f. 1898. Gift " i 1917 med Tomas Toresen Lademo, med Olav Olsen
Haugdahl, f. 1 896, tollbetjent ved Adalsvollen tollstasjon.
82. Ingemar, f. 1900. Gift med Anna Devik fra Otterøy. Ingemar arbeidet som bilme
kaniker på Øra, først hos Henning Andersson og seinere i Norumsgården. Deretter
flyttet han til Røra og bodde der siden.
83. Tora, f. 1902. Gift i Trondheim.
84. Inger, f. 1904. Gift med Lars Johannessen Høyem. De bodde på Høyem under
Gudmundhus, seinere på Øra.
Iver Andreas Nordseth klarte ikke å beholde gården. Den gikk på tvangsauksjon,
men ble kjøpt tilbake av kona Anna Sofie Nordset, som så hadde den til 1914 før hun
solgte til John Skatland for 12000 kroner.
Om Iver Andreas Nordseth, se Nordset under Tiller.

----
117 H&FLe
----
John Johannessen Skatland (1848-1938) ogjonetta Bendikke Johannesdatter
(1857-1945)
Johannes Johannessen Skatland var født i 1848 i Namdalseid. John dreiv i sine unge
år Lofotfiske om vinteren og ellers med skogsarbeid og tømmerfløyting. Så flyttet han
til Steinkjer og ble sagbruksarbeider. I 1878 ble han gift i Sparbu med Jonetta
Bendikke Johannesdatter Tranaplass, f. 1857 i Steinkjer. Far hennes, Johannes Nilsen
var fra Røsenget i Leksdalen. Han flyttet til Sparbu og ble gift i 1851 med enke
Bendikke Ingebrigtsdatter Løplass. De flyttet til Steinkjerbakken under Trana.
Etter at John Skatland ble gift og stifta familie, flyttet de til Bangsund, der John
fikk arbeid som sagmester. Fra Bangsund flyttet de til Otterøy og ble husmannsfolk
under gården Brom. Så bar det til Namsos, der det igjen ble sagbruksarbeid før de
kom til Aksnes søndre.
John Skatland hadde ei sterk helse. Han hogg tømmer i Aksnesmarka, og vinte
ren 1924/25, da han var i sitt 77. år, hogg han ca. 3000 trær.
John og Jonetta fikk sju barn, av seks som levde opp reiste tre til Amerika.
81 . Johan Marius, f. 1 878. Ugift. Han utvandret ca. 1903 til USA og bodde i Two
Harbors, Minnesota. Han omkom under fiske der borte.
82. Johannes Bernhard, f. 1881, d. 1900 på Otterøy.
83. Julius Bertinius, f. 1 885. Reiste til USA ca. 1906. Gift med ei svensk kvinne.
84. Konrad Adolf, f. 1 888. Utvandret til USA.
85. Jenny, f. 1 893 i Fosnes. Gift med enkemann Johannes Vandvik, gårdbruker i Vester-
Sende.
86. Harald, f. 1 896. Neste bruker.
87. Borghild, f. 1902 på Otterøy. Gift med Magne Olafsen, gårdbruker på Lundemo
under Lund.
John Skatland solgte gården i 1925 til sønnen Harald Skatland for kjøpesum 11000
kroner pluss kår av årlig verdi 400 kroner.
Harald Johnsen Skatland (1896-1940) og Margot Antonie Mortensdatter
(1900-1949)
Harald Skatland dreiv rutebiltransport, vesentlig melkerute mellom Leksdalen og
Øra, ved siden av gårdsdrifta. Han hadde først en vanlig lastebil, men kjøpte seinere
en med dobbelt førerhus. Han hadde den første melkeruta med bil fra Leksdalen.
Kona Margot var datter av gårdbruker Morten Muller på Dalemark.
Barn:
81. Anna, f. 1922. Gift med Jens Høyem, f. 1918, gårdbruker på Snausen.
82. Jorid Johanne, f. 1 925. Gift med Einar Magnus Olsen Tuseth, f. 1 924. Neste bru-
ker (fra 1949).
83. Helga. Gift Åseng.

----
118 H&FLe
----
Husmannsplasser:
Myra
Husmannsplass under Aksnes søndre (Bakkan).
Husmannen på denne plassen hadde pliktarbeid til to gårder. Jorda på plassen
besto nemlig av et jordstykke som tilhørte Aksnes søndre (Bakkan) og et stykke til
hørende Dalemark oppe ved Kleven. Det siste jordstykket ble kalt "Myra", og plassen
fikk navn etter dette.
I 1865 føddes på plassen 2 sauer og 1 geit. Sist brukt ca. 1870.
Ole Pedersen Aksnes (1797-1855) og Anne Pedersdatter (1795-1868)
Ole Pedersen Aksnes var husmann i Myra fra ca. 1830 til han døde i 1855. Han var
født i 1797 på Hallemsvald og var sønn av husmann Peder Pedersen. I 1818 vart han
gift med Anne Pedersdatter Tillervald, f. 1795 på Tillervald (se Karmhusætta). Anne
var datter av Peder Karlsen på Tillerenget (se under denne plassen).
Barn:
81 . Peder, f. 181 8 på Tillervald. Gift i 1 848 med Milla Ingebrigtsdatter, født i Vefsn.
De ble husmannsfolk på Tilfellet under Aksnes (se under denne).
82. Gisken, f. 1828 på Tillervald. Hun fikk attest til Trondheim i 1848 og kalte seg
da for Tiller.
83. Dødfødt pikebarn, f. 1 837 på Aksnesvald.
Etter Ole Pedersens død satt enka Anne med plassen til hun døde i 1868. Plassen ble
da nedlagt og jorda lagt til innmarka på Dalemark og Aksnes (Bakkan).
Halvar-plassen
Husmannsplass under Aksnes søndre (Bakkan).
Plassen lå like ved merket mot Aksneshaugen og like sør for den gamle gårdsveien
dit. Hvem plassen fikk sitt navn etter, er usikkert, men det kan være til denne plas
sen at Halvor Olsen Aksnes flyttet i 1839 da han solgte gården Aksnes nordre øvre.
Sist brukt ca. 1850.

----
119 H&FLe
----
Uplasserte husmannsplasser:
Aksnesplassen
Fra 1823-1846 var Simen Johnsen husmann på Aksnesplassen. Han var gift med
Ingeborg Markusdatter Grunnt, datter av Markus Grunnt, husmann på en plass
under Volan i Inderøy. Simen kalte seg Haug ved giftermålet, men hans opphav kjen
ner vi ikke. De flyttet fra plassen i 1848 og bosatte seg på Inderøy.
Barn:
82. Kirstine, f. 1812 på Semsvald.
83. Marta, f. 1812 (Tvilling med Kirstine).
84. John (Johan), f. 1 8 1 5 på Aspås. Han flyttet til Sparbu og ble konfirmert på Dyrstad
i 1830.
85. Marte Kirstine, f. 1817 på Dalemarkvald. Gift i Inderøy med Klaus Kristiansen,
husmann i Sakshaugmarka i Inderøy.
86. Markus, f. 1 820 på Dalemarkvald.
87. Simen, f. 1 823 på Aksnesvald. Han flyttet til Sparbu, der han i 1 848 ble gift med
Marit Tøllevsdatter, f. 18 1 2 i Snåsa. Simen kom seinere til Inderøy, der han bodde
på Kvistadg jålet og tok etternavnet Kvistad.
Det kan også ha vært en husmannsplass der Vandvikhytta ligger. Karl K. Aksnes har
fortalt at han hadde vært sammen med John Skatland og rydda kratt på dette styk
ket i 1920-åra i forbindelse med at Skatland skulle ha dette stykket til kårjord, og de
fant da en grunnmur etter gammel bebyggelse på stedet.
NOTER
1 . Utskrift av pantebok N 2C26 (1 866-1 871) for Stjør- & Verdal sorenskriverembete, fol. 143 nr. 8.
2. Ifølge pantebok N 2C26 (1 866-1 871 ) for Stjør- & Verdal sorenskriverembete, fol. 143 nr. 11.
3. Kilde: Innherreds Folkeblad og Verdalingen 4.9.1956.
4. Verdalsboka, bind lIA, s. 379.
5. Utskrift av pantebok litr. K (1 853 1 859) for Stjør- og Verdal sorenskriverembete; autorisert 06.08. 1 853; fol.
360.
6. Utskrift av pantebok litr. K (1 853-1 859) for Stjør- og Verdal sorenskriverembete; autorisert 06.06. 1 853, fol.
361.

----
120
----

----
121 H&FLe
----
DALEMARK
Grindhengsel. Tegning: Stemor Berg

----
122
----

----
123 H&FLe
----
DALEMARK
GNR 66. BNR 1
Gården nevnes første gang 13. august 1786, da Broder Vilhelm Kliiver på Bunes
bygslet til ungkar Tomas Olsen Tiller "en nyopryddet husmandsplass under Søndre Tiller,
kalt Dahlemarken, tiligemed en indhegning aj den gamle husmandsplass under Nordre
Tiller". Bygselbrevet er tinglyst 15. august samme år. Plassen ble skilt fra Sør-Tjellran
og ved skyldsettingsforretning av 12. juli 1797 skyldsatt for 18 mkl. Samme år solg
te Kliiver den til oppsitteren Tomas Olsen for 450 riksdaler.
Tomas Olsen Dalemark (1759-1840) og Kirsti Olsdatter (1760-1832)
Tomas Olsen var født i 1759 på Ner-Tjellran og var sønn av Ole Tomassen Tiller og
kone Beret Andersdatter. I 1786 ble han gift med Kirsti Olsdatter Ner-Sende, f. 1760.
De fikk sju barn, og vi ser nedenfor at tre av sønnene ble døpt Ole!
1962

----
124 H&FLe
----
81 . Ole, f. 1787 på Dalemark. Neste bruker.
82. Ole, f. 1788 på Dalemark, d. 1792.
83. Beret, f. 1790 på Dalemark. Gift i 1820 med Erik Johnsen Solberg - se Kåret
under Dalemark.
84. Ole, f. 1 792 på Dalemark.
85. Sevald, f. 1795 på Dalemark. Gift i 1823 med Beret Pedersdatter fra Salberg
(Røra) sogn i Inderøy. Beret var født i 1799. De ble husmannsfolk på plassen
Edellund.
86. Lars, f. 1797 på Dalemark, d. 1801
87. Johannes, f. 1800 på Dalemark, d. 1831. Gift i 1827 med Marit Olsdatter
Viken, f. 1796. De ble gårdbrukere i Kulstadvika.
Tomas Olsen skilte fra en del av Dalemark som ble skyldsatt 9. juni 1801 for 3 mkl
med navn Aspås nordre.
Ved skjøte av 31. oktober 1820 overdrog Tomas gården for 300 spesidaler til søn
nen Ole Tomassen og tok kår.
Ole Tomassen Dalemark (1787-1840) og Jonetta Olsdatter (1789-1866)
Ole Tomassen ble i 1821 gift med Jonetta Olsdatter Lille Ryan, f. 1789 i Henning.
Han solgte Dalemark allerede i 1826 til løytnant Peter Hartvig Lund for 500 spesi
daler og flyttet med familien til Henning, der han ble husmann under Kalset.
Etter at gården i mellomtida hadde to andre brukere, kjøpte Ole Tomassen, sam
men med Erik Johnsen Solberg, på nytt Dalemark i 1838 av proprietær Jelstrup, som
hadde slått til seg gården på tvangsauksjon i 1833. Men de klarte ikke forpliktelsene,
og Ole døde som losjerende på Dalemark i 1840, mens Erik Johnsen Solberg ble hus
mann på Kårplassen (se denne).
Enka etter Ole Tomassen flyttet tilbake til Henning og døde i 1866 hos sønnen
Ole Olsen på Henningsveian.
Ole og Jonetta etterlot seg fire barn:
81 . Kristina, f. 1 823 Dalemark. I 1 847 ble hun gift med Peter Torkildsen Tromsdal, f.
1818 på Tromsdalsvald. De bodde først på en plass under Skrove, men flyttet i
1 860 til Henning, der en i 1 865 finner dem som husmannsfolk under Bjørnhus.
82. Ole, f. 1827 i Henning. Husmann i Henningsveian.
83. Berntine, f. 1831 i Henning. Gift med husmann Ole Arntsen Okstadplass.
84. Olme, f. 1835 i Henning. Gift med Karl Fredrik Pleym. De ble husmannfolk på
en Gjeldsåsplass på Røra.
Peter Hartvig Lund overdrog gården i 1827 til Johannes Sivertsen Valstad for 400 spe
sidaler.
Johannes Sivertsen Valstad (1804-) og Lisbet Jakobsdatter (-)
Johannes Sivertsen var trolig innflytter i likhet med kona Lisbet Jakobsdatter, som var
fra Skurset i Henning. De hadde ikke gården lenger enn til 1832, da Johannes solg

----
125 H&FLe
----
te til svogeren Ole Jakobsen Skurset fra Henning for 300 spesidaler. Johannes og kona
flyttet til broren hennes på Skurset.
Ole Jakobsen Skurset (1795-1887)
Ole Jakobsen Skurset var født på Skurset i Sparbu i 1795 og var sønn av gårdbruker
Jakob Olsen Skurset. Han kjøpte som før nevnt Dalemark av sin svoger i 1833, men
beholdt ikke gården i mer enn ett år. 1 1833 lot nemlig panthaveren i gården, pro
prietær Jelstrup, gården bli solgt på tvangsauksjon sammen med Røsenget, som han
også hadde pant i. Jelstrup slo til seg begge eiendommene for til sammen 600 spesi
daler.
Hvor Ole Jakobsen gjorde av seg i første omgang etter at han ble fratatt gården, er
ikke kjent. Trolig flyttet han til heimgarden i Sparbu, for Skorset i Sparbu er oppført
som bosted da han i 1838 giftet seg med Beret Johnsdatter Tiller, enke etter Bård
Andersen Nord-Tiller. De flyttet til plassen Svartåsen under Skavhaug øvre. Beret må
være død før 1863, for dette året blir Ole gift på nytt, nå med den 48-årige enka Anne
Olsdatter Skavhaug, enke etter Ole Mikkelsen på Skavhaug øvre. Anne var også opp
rinnelig fra Sparbu, født på Skurset i 1815. I 1865 bor de på Svartåsen sammen med
hennes sønn Ole Olsen, f. 1853. I 1875 bor Ole Skurset som tyende, "litt fattig
understøttet", på Tronesvollen i Inndalen og er enkemann, og han døde i 1887 som
fattiglem i Åsan østre i Inndalen. Hvor og når hans andre kone Anne døde, er ikke
kjent.
Som nevnt foran solgte proprietær Jelstrup, ved skjøte av 3. februar 1838, gården til
Ole Tomassen og Erik Jensen Solberg. Men disse klarte heller ikke forpliktelsene, og
i 1841 ble gården på nytt solgt på auksjon, og Ole Bårdsen Tiller fikk auksjonsskjøte.
Ole Bårdsen Tiller (1816-) og Anne Andersdatter (181 0-)
Ole Bårdsen var født i 1816 på Nord-Tiller og var sønn av Bård Andersen Tiller og
kone Beret Johnsdatter. Han var tjener på Vist nedre da han i 1840 ble gift med Anne
Andersdatter Fåren, f. 1810, datter av Anders Gundbjørnsen Fåren.
Ole solgte straks gården videre til Anders Olsen Solberg uten tinglyst hjemmel, og
selv flyttet Ole til Volhaugen, der han ble husmann på Solberghaugen og var det ennå
i 1865. I 1868 utvandret han med kona og dattera Oleanna til Fergus Falls i
Minnesota, de kalte seg da for Skavhaug, og de har trolig i mellomtida bodd på hus
mannsplassen Svartåsen under Skavhaug øvre.
Ole og Anne fikk fem barn:
81. Bergitta, f. 1838 i Fåra, d. 1869. Gift i 1865 med Elling Olsen Hofstadvald, f.
1838. De bodde på Hofstadsveet. Bergitta døde i 1869. Som enkemann fikk
Elling Olsen i 1 880 en sønn med gift kone Marta Lorentsdatter Aksnes (sønnen var
Ludvig Bernhard Ellingsen), og Elling ble i 1882 gift på nytt med tausa Nikoline
Knutsdatter Kvam fra Inderøy. Bergitta og Elling hadde sønnen Ole Andreas, f.
1866 på Hofstadsveet. Som 14-åring utvandret han i 1880 til Melrose,
Minnesota.

----
126 H&FLe
----
82. Bård, f. 1841 på Svinhammer. Utvandret i 1 867 til La Crosse, Wisconsin.
83. Anders, f. 1 843 på Solberg. Utvandret i 1 866 til USA.
84. Bertinus, f. 1 848 på Solbergvald. Utvandret i 1 867 til La Crosse, Wisconsin (sam
men med broren Bård).
85. Oleanna, f. 1852 på Solbergvald. Utvandret i 1868 til Fergus Falls, Minnesota,
sammen med foreldrene.
Anders Olsen Solberg solgte Dalemark til skolelærer Erik Trøgstad i 1847. Skjøtet er
utstedt 17. april 1850 av Ole Bårdsen. Anders Olsen kom til Øver-Musem.
Erik Nilsen Trøgstad (1816-1875) og Sirianna Larsdatter (1824-1907)
Erik Nilsen Trøgstad var født i 1816 på Trøgstad lille av gifte foreldre, Nils
Jensen og Anne Eriksdatter, i farens 2. ekteskap. I kirkeboka er
anført at farskapet ble bestridt av faren, som da var 76 år, mens
mora var bare 29 da Erik ble født. Mora ble for øvrig gift to
ganger til, i 1820 med John Nilsen Kvelstad, og i 1828 med
Elling Nilsen Ekle, husmann under Hallem.
I 1847 ble Erik gift med Sirianna Larsdatter Fikse, f. 1823
på Kråg, datter av forpakter Lars Andersen og kone Beret
Gundersdatter.
Erik Trøgstad var skolelærer i Leksdalen fra 1839 til 1874.
Han var omgangslærer helt til 1863, men da ble de to kret
sene i Nord-Leksdalen slått sammen til én, med skole på
Dalemark.
Erik Trøgstad.
Erik og Sirianna hadde ingen barn selv, men tok til seg som
fosterbarn:
81 . Elen Marie Muller, f. 1 855 på Musemsvald av ugifte foreldre Martin Muller og
Ingeborg Eriksdatter Godøien. Elen Marie ble i 1879 gift med Peder Hermann,
gårdbruker på Ner-Hofstad.
Etter at Erik Trøgstad døde i 1875, skjøtet enka Sirianna den 10. august samme år
gården til Anders Andersen Kjesbu for 850 spesidaler. Sirianna døde på Ner-Hofstad i
1907.
Anders Andersen Kjesbu (1819-1882) og Beret Olsdatter (1815-1905)
Anders Andersen ble født i Vera i 1818 av foreldre Anders Olsen Væren og kone
Anne Haldorsdatter. I 1841 gift med Beret Olsdatter Helmo, f. 1815 på Helmoen av
foreldre Ole Johnsen Helmo og kone Johanne Amundsdatter (se Bjartanætta). De var
inderster på Helmoen inntil Anders ble leilending i Kjesbua i 1847 og bodde der til
han kjøpte Dalemark i 1875. De fikk åtte barn:
81 . Ola, f. 1 839 på Åkervollen. Gift i 1 867 med Beret Taraldsdatter Marken og ble
gårdbruker i Marka søndre.

----
127 H&FLe
----
42
w
I
a
kp
ti/Z
p> ikkp
84. Halvor, f. 1 848 i Kiesbu. Gift i 1 892 med Ingeborg Anna Olsdatter Marken, f
R(SO nn vnr nnrnhrnkp
Y\ a
khet med broren lohannes til USA i 1 872
kkp
86. Anna Berqitte, f. 1 852 i Kiesbu. Gift i 1 877 med Peter Tørrissen L
ø
87. Ingeborg Anna, f. 1 854 i Kiesbu. Gift i 1 877
R SA i Kic
kle
B 9°. Birqitte, f. 1859 i Kiesbu. Mor: Sirianna Sivertsdatter Kluken, f. 1839
a«z.
«92,
Rv
Morten Pedersen Miiller
(1856-1937) og Anna
Margrete Bårdsdatter
(1869-1948)

----
128 H&FLe
----
I 1888 ble han gift med Anna Margrete Bårdsdatter Buhaug, f. 1869 på
Hofstadvald. Hun var datter av husmann Bård Andersen på Buhaugan under Hofstad
og søskenbarn til John M. Aksnes på Brannseggen.
Morten Muller hadde gården til 1921 og solgte da til sønnen Bernhard Muller for
kjøpesum 12000 kroner pluss kår av årlig verdi 600 kroner.
Morten og Anna Muller fikk fire barn:
81. Marie Fredrikke, f. 1889 på Ner-Hofstad, d. 1963. Hun var sydame, ugift og
bodde på Dalemark.
82. Petra, f. 1 892 på Dalemark. Gift med Per Sæli, gårdbruker på Sæli i Sparbu.
83. Bernhard, f. 1895 på Dalemark. Neste bruker.
84. Margot Antonie, f. 1900 på Dalemark. Gift med Harald Johnsen Skotland, gård
bruker på Aksnes søndre (Bakkan).
Bernhard Mortensen Muller (1895-1967) og Åsta Pedersdatter (1900-1974)
Bernhard Muller var bruker på Dalemark fra 1921. Han var gift med Åsta
Pedersdatter Pettersen, datter av gårdbruker Peder Julius Pettersen på Øver-Hofstad.
De hadde fire barn sammen, dessuten hadde Bernhard ei datter fra før:
Bl 0 . Alvhild, f. 1914, mor Olme Olsdatter Sæli. Alvhild ble gift med Ole Dyrstad.
82. Peder Brynjulf, f. 1920 på Dalemark. Gift med Signe Andreasdatter Musum. Skilt.
Per Muller dreiv med gårds- og skogsarbeid, og han bodde mange år i ei hytte
som han satte opp like ved gården. Han døde i 1 991 .
Cl. Olav, f. 1947.
83. Annbjørg, f. 1925 på Dalemark. Gift med Oskar Johansen Rydning, f. 1920.
Oskar Rydning var småbruker og vaktmester, og de bodde på Nordly skole før
han overtok som bruker på Dalemark etter svigerfaren. Som pensjonister flyttet
Oskar og Annbjørg på Ørmelen.
84. Aase Borgny, f. 1 927 på Dalemark. Gift med Arne Nilsen Hallem, f. 1 925, burei
ser i Ner-Fikse.
85. Dagny Helene, f. 1929 på Dalemark. Ugift. Hun bodde heime og tok del i går
dens forskjellige gjøremål. Død 1995.
Husmannsplasser:
Kåret
Plassen ble kårdel under Dalemark da eieren av Dalemark, Tomas Olsen ved skjøte
av 31. oktober 1820 overdrog gården til sønnen Ole Tomassen og tok kår, "bestående
av et jordstykke på 7-8 mål, kallet Karlssvedjan, og et tilliggende skogstykke, kallet
Karlsmyren, samt 1/2 mål potetjord, hus og brenne". Navnet Karlssvedjan kan imid
lertid tyde på at det har vært husmannsplass her før den tid og at den første som
bosatte seg her, het Karl. Plassen lå oppi bakken sør for Dalemarkmoen.

----
129 H&FLe
----
Erik Johnsen Dalemark (1798-1868) og 1} Beret Tomasdatter (1790-1855),
2) Marie Ingebrigtsdatter (1809-1887)
Erik Johnsen var født i 1 798 på Solberg vestre og var sønn av dragon Jon Eriksen og
Beret Johansdatter Solberg. Faren Jon Eriksen var født på Skjærsetvald, men far hans
igjen hadde visstnok seinere vært husmann under Solberg.
Jon Eriksen var gift to ganger. Første gang i 1766 med enka på Solberg vestre, Mali
Tørrisdatter, som døde i 1795, og deretter med dattera på Solberg østre, Beret
Johansdatter.
Erik ble i 1820 gift med dattera på Dalemark, Beret Tomasdatter. Hun var født på
Tillervald i 1790 og var datter av Tomas Olsen Dalemark.
I åra 1821-27 var Erik og Beret gårdeiere på Nord-Tuset. I 1832 flyttet de til
Henning og ble brukere på en plass under Fisknes fram til 1838. Dalemark-gården
hadde i mellomtida skiftet eier flere ganger: Ole Tomassen, som var bror til Beret,
solgte i 1826 gården til løytnant Peder Hartvig Lund, og etter at det hadde vært flere
eiere, slo proprietær Jelstrup til seg Dalemark på tvangsauksjon i 1833. Erik Johnsen
kjøpte så gården sammen med svogeren Ole Tomassen i 1838. Ole Tomassen døde
to år seinere, og i 1841 har Ole Bårdsen Tiller fått auksjonsskjøte på Dalemark. Erik
og Beret flyttet da til Kåret og ble plassfolk.
Beret døde på Kåret i 1855, og Erik ble gift for 2. gang i Sparbu med enka Marie
Ingebrigtsdatter Holeneiet, f. 1809 i Fron i Gudbrandsdalen. Hun kom fra Tolga til
Tuf i Sparbu i 1853 sammen med sin 5 år gamle datter Anne Evensdatter.
Erik bodde på Kåret fram til han døde i 1868. 1 1865 føddes på plassen 1 ku, 3
sauer og 1 geit. Marie døde i 1887 på samme sted.
Erik hadde to barn i ekteskapet med Beret Tomasdatter:
Bl 1 . Beret, f. 1 821 på Dalemark. Gift i Sparbu med Ole Kristoffersen Elisveet, f. 1 834.
B2 1 . Kirstina, f. 1823 på Tuset. Hun er konfirmert i Henning i 1838.
Kåret er ikke nevnt som plass ved folketellinga i 1875. Trolig er den derfor ikke dre
vet som husmannsplass etter at Erik Johnsen døde i 1868, men enka Marie har fått
bo på plassen så lenge hun levde.
Plassen fikk formodentlig navn etter Edele Lund, født Kliiver - kona til Peder Hartvig
Lund, som var eier av Dalemark 1826-1827. I 1826 bygslet Lund bort en urydda
jordteig til husmannen Sevald Tomassen Tuset mot ei årlig avgift av 2 spesidaler og
arbeid etter tilsigelse for vanlig daglønn. Teigen ble kalt Edellund, men plassen ble
seinere kalt "Sevaldstu", oppkalt etter Sevald. Den lå like ved riksveien og på nordsi
da av bekken. Plassen ble nedlagt i 1882 og jorda lagt til innmarka på Dalemark.

----
130 H&FLe
----
Sevald Tomassen (1795-1856) og Beret Pedersdatter (1799-1880)
Sevald var født i 1795 og var sønn av brukeren på Dalemark, Tomas Olsen. Gift i
1823 med Beret Pedersdatter fra Salberg (Røra) sogn i Inderøy. Beret var født i 1799.
Sevald og Beret kom som før nevnt til Edellund i 1826, rydda jorda og satte opp
hus. I tillegg til plassjorda leide Sevald også en bit jord av Ner-Tjellran, og som i dag
ligtale ble kalt for "Sevaldåkeren".
Sevald var husmann i Sevaldstua helt til han døde i 1856. Beret fortsatte til søn
nen Tore Sevaldsen overtok som husmann i 1860. I 1865 bodde Beret på Skjærset
søndre hos kårmannen Ole Nilsen, som var Tores svigerfar. Men ifølge folketeljinga i
1875 var hun da tilbake i Sevaldstua og døde der i 1880.
Beret og Sevald fikk fem barn:
Bl
B 2
Kirstina, f. 1828, d. 1829.
Kirstina, f. 1830. Hun ble i 1858 gift med Anders Olsen Aksnes, husmann på
Aksnesenget, se under denne plassen.
Tore, f. 1834. Han ble neste husmann i Sevaldstua.
Anne Marta, f. 1839, d. 1842.
B 3
B 4
B 5
Anne Marta, f. 1 844. Gift i 1 874 med fotjeger Olaus Haldorsen Stiklestad, f.
1849 på Hallemsvald. De var husmannsfolk på plassen Innhaugen under preste
gården i Vuku, der Anne Marta døde i 1893. I 1900 var Olaus dreng på
Stiklestad nordre, og han døde i Brustua i 1920.
Barn:
Cl°.Sefanias, f. 1 870 på Dalemarkvald. Faren var Olaus Kristiansen Verdalsøren.
I 1 898 gift med Anna Bergitte Olsdtr. Mønnesvald. Sefanias Marken var kir-
C 2. Hanna, f. 1875 på Innhaugen. Hanna var tjenestejente hos Jens Monssen
Skogås på Trøgstad lille søndre under Verdalsraset i 1 893. Gården ble tatt
av raset og Hanna var den eneste som overlevde. Hun ble reddet fra leir
massene neste dag av kavalerister fra Rinnleiret, blant dem var tilfeldigvis hen
nes egen halvbror Sefanias. Hanna ble først brakt til det provisoriske sykehu
set som ble opprettet på Øvre Skjørdal. Seinere ble hun tatt hand om av Ole
Tingstad på Fætten, som var en av redningsmennene hennes, og var hos ham
i fire uker.' I 1900 var Hanna budeie på Jøsås østre, og i 1904 utvandret
hun til New York under navnet Hanna Olausdatter Prestegårdsvald, og ble gift
der med en mann fra Sandefjord.
C 3. Ole, f. 1878 på Innhaugen. I 1900 var Ole dreng på Jøsås østre, og i 1903
utvandret han til New York under navnet Ole Olaussen Prestenget.
C 4. Bernt, f. 1880 på Innhaugen.
C 5. Beret Anna, f. 1883 på Innhaugen, d. 1894.
C 6. Oleanna, f. 1885 på Innhaugen. I 1900 var Oleanna budeie på Ner-
Hofstad, og i 1907 ble hun gift med John Martin Johannessen Skansen, f.
1 878, gårdbruker på Slapgarden i Vuku.
C 7. Teodor, f. 1887 på Innhaugen, d. 1888.

----
131 H&FLe
----
I tillegg til barna med Beret var Sevald også oppført som far til Bernt Sevaldsen, f.
1849, mor Marta Johansdatter Tusetsvedjan (se under denne).
Tore Sevaldsen (1834-1910) og Sirianna Olsdatter (1837-1920)
Sønnen til Sevald Tomassen, Tore Sevaldsen, overtok som husmann på Edellund i
1860, samme år som han giftet seg med Sirianna Olsdatter, f. 1837 på Skjærset.
Sirianna var datter av leilending Ole Nilsen på Skjærset søndre i Sjøbygda.
Sirianna og Tore var husmannsfolk på Edellund fram til 1882, deretter ble de hus
mannsfolk og seinere eiere av Holmvik under Ner-Hofstad. Både Tore og Sirianna
døde som kårfolk på Holmvik.
Sirianna og Tore fikk i alt ti barn mens de bodde på Edellund:
81. Sivert Olaus, f. 1861, d. 1861.
82. Beret Marta, f. 1862. Gift i 1884 med gårdbruker Mortinus Johnsen Kluken, f.
1857 i Vera. Mortinus Johnsen var sønn av John Olsen Væren og kone Beret
Olsdatter. Mortinus utvandret i 1888 til Britton, Sør-Dakota, og Beret Marta fulgte
etter i 1 889 og kalte seg da for Hofstad. Hun døde 5. juni 1920 i Britton.
83. Sefanias, f. 1863. Utvandret til Dell Rapids, S Dakota, i 1884.
84. Ole, f. 1866. Gift i 1888 med Guruanna Olsdatter Rosvoll, f. 1864 på
Nessvald. Hun var datter av husmann Ole Sivertsen Melby. Ole ble gårdbruker
på Røsenget.
85. Nils, f. 1868, d. 1869.
86. Nelius, f. 1870. Utvandret til Dell Rapids, S Dakota, i 1891.
87. Telle Sofie, f. 1872, d. 1877.
88. Martin, f. 1 874. Gift med Olme Arntsdatter Reberg, f. 1 869 i Stjørdal. De flyttet
til Trondheim, og i 1900 bodde de i Rosenborggate 18 og hadde to sønner.
Martin kalte seg Hofstad og var "forretningsfører" av yrke.
89. Erik, f. 1875, d. 1937 (omkom under fløyting i Lundselva). Se nærmere omtale
under Holmvik under Hofstad.
BlO.Teodor, f. 1878, d. 1883.
Da Tore flyttet i 1882, tok han med seg tømmeret fra stua på Edellund til Holmvik
og satte den opp på nytt der.
Sveet (Johanmoen)
Sveet lå like ved Ellevmoen, en annen husmannsplass under Dalemark.
Navnet Johanmoen kan tyde på at den første husmann på plassen het Johan. Ved
folketellinga i 1865 er Johan Andersen Dalemark husmann på plassen, og etter som
han ble født i 1832 er det trolig han som har rydda den også, trolig rundt 1860. Vi
har heller ikke funnet noen som har bodd på plassen utenom Johan Andersen og
familien hans.

----
132 H&FLe
----
Johan Andersen Dalemark (1832-1925) og Kristianna Hansdatter (1838-1914)
Johan Andersen var husmannssønn på Brannåsen under Aksnes, foreldre var Anders
Johansen og Agnes Eriksdatter. En bror av ham, Ellev Andersen, ble husmann på
Ellevplassen (Kleven), se under denne.
I 1859 giftet Johan seg med Kristianna Hansdatter, f. 1838 på Borgenvald. Hun
var datter av ugifte foreldre, ungkar Hans Petersen fra Levanger og pike Karen
Anfinnsdatter Nestvollvald.
Johan dreiv jorda på Sveet fram til ca. 1915. I 1875 hadde de 1 ku, 4 sauer og 2
geiter, i 1900 dyrka de litt korn og potet, men hadde ikke andre husdyr enn noen
høner. Kristianna døde i 1914 og Johan i 1925, 93 år gammel.
Johan var kjent som en driftig kar, og han likte ikke at jorda ble drevet dårlig. Et
ordtak etter ham lever den dag i dag: "Når en larver med jorda, larver jorda tilbake".
Johan og Kristianna fikk seks barn:
81. Karen Anna, f. 1861. Gift i 1887 med tjeneren på Gjermstad, John Andreas
Jensen Våset, f. 1 863 i Sparbu. De var husmannsfolk på Tømmeråsplass i noen år
og flyttet så til Aurstadbakken i Henning. En sønn av dem, Julius Aurstad, f. 1 893,
ble i 1 9 1 7 gift med Hilda Edvardsdatter Marken, f. 1 898, og ble samme år gård
bruker i Marka vestre.
82. Anton (Dypdal), f. 1865. Gift i 1891 med Marta Nikoline Hansdatter Hallem, f.
1 866 på Rosvollvald. Anton var gårdbruker på Dypdal under Lund.
83. Peter Andreas (Tiller), f. 1869. Gift i Trondheim med Emelie Hansine, f. 1870 i
Kristiansund, De bodde i Trondheim, der han arbeidet som glassmester.
84. Johan Kristian, f. 1 872. I åtteårsalderen begynte han som gjeter på Havervollen i
Inndalen. Etter konfirmasjonen ble han gårdsgutt på Sverdrupgården ved Steinkjer.
Siden var han med på anlegget av By Bruk og var der til i 1900, da han fikk
arbeid ved Trana Teglverk, en arbeidsplass han var på i 42 år. Johan Johansen
var gift og bosatt på Steinkjer. Etterkommerne kalte seg Dalemark.
85. Ole, f. 1876, d. 1910.
86. Gustav, f. 1 878. Gustav Johansen var skomakermester og ble i 1914 ansatt som
håndverkssersjant ved Rinnleiret militærleir. Fra 1928 var han regimentsskomaker
med furers grad. Han tok avskjed i 1938 og døde i 1958. Han var gift med
Iverine Gunelle Lingen, og de bodde i Steinkjer.
Stua på Sveet ble revet og flyttet til Melsveet i Marka av Gustav Karlsen Musum.
Ellevmoen (Kleven)
Ellevmoen kalles i 1865 for Moen, med Ellev Andersen som husmann. Trolig er det
han som har rydda plassen. Plassen ble fradelt Dalemark den 10. august 1886 og
solgt til Ellev for 800 kroner, skjøtet tinglyst 18. august 1886. Fra da av fikk bruket
Kleven som gårdsnavn, gnr. 66, bnr. 2. I dagligtale ble heimen kalt "Kleiva", og var
et lite bruk som lå øverst på sletta ovenfor Dalemark.

----
133 H&FLe
----
Ellev Andersen Kleven (1829-1905) og Cecilie Johannesdatter (1833-1909)
Ellev Andersen var også husmannssønn på Brannåsen, men var født på Setran under
Musem. Han var bror av Johan Andersen på Johanmoen. I 1854 ble han gift med
Cecilie Johannesdatter, f. 1833 i Skogn og datter av Johannes Kristensen Sunde, som
var gårdbruker på Øster-Karmhus i noen år.
Ellev og Cecilie var husmannsfolk på Ellevmoen 1860-1886. Etter at de fikk kjøpe
plassen, var de selveiere fram til ca. 1900, da gården ble overtatt av sønnen Edvard,
og Ellev og Cecilie ble kårfolk. Ellev døde i 1905 og Cecilie i 1909.
Barn:
81. Anne Bergitte, f. 1855 på Bunesvald. Gift i 1881 med Ludvig Lorntsen Søraker,
f. 1 860 på Verdalsøra. De bodde på Bredingsberg i Vuku, der mannen var baker.
Bakeriet hans, som lå like inntil brufoten på Østnesbrua, ble revet sommeren
2000.
82. John, f. 1 859 på Aksnesvald. Gift i 1 881 med Kjerstina Arnrsdatter Oppemsvald,
f. 1 856 på Kvellovald. De er omtalt under Malmo under Hofstad.
83. Ingeborg Anna, f. 1863 på Ellevmoen. Gift i 1883 med John Neiius Andersen
Tiller, f. 1 859 på Eklovald, gårdbruker på Tillereng søndre.
84. Anneus, f. 1 870, d. 1 895 på Kleven. Gift i 1 894 med Ellen Anna Kaspersdatter
Susegg, f. 1 872 i Sparbu. Ellen Anna var datter av Line Olsdatter, kona til John
Hofstadsve, og ungkar Kasper Rafaelsen fra Sparbu. Etter at Anneus døde, ble
Ellen Anna gift for 2. gang, nå med Ole Severin Toresen Aksnes, f. 1870 på
Stiklestadvald, se under Aksnes søndre (Bakkan). Anneus og Ellen Anna hadde ett
barn, dattera Emma, se nedenfor.
85. Sefanias Edvard, f. 1873. Neste bruker.
Sefanias Edvard Ellevsen Kleven (1873-1949) og Marie Johansdatter Haugen
(1869-1954)
Edvard Kleven var som nevnt foran, sønn av Ellev Andersen Kleven. Marie var født i
Dovre prestegjeld, men kom i unge år til Ogndalen, der hun var taus hos Killi på
Vibe. Der arbeidet også Edvard som smed, og det ble vennskap og giftermål.
Ekteskapet var barnløst, men de tok til seg Emma Sofie Anneusdatter Aksnes, f.
1894, brordatter til Edvard. Emma ble i 1917 gift med Ivar Olsen Kvello, f. 1885,
som var gårdbruker på Breding i Vuku.
Karl Hermann omtaler Edvard Kleven på følgende måte:
"Edvard Kleven var en meget fargerik personlighet. Han var ikke det en kan kalle for
pen og velstelt, men heller litt original i klesveien. Han gikk alltid, etter det jeg kan
huske, med ei lita grå topplue, brun vindjakke og leggiser av røde bilslanger.
En onkel av Edvard bodde på Johanplassen. En sønn av ham, som var bosatt på
Steinkjer, pleide å si: - Det finnes fire riker. Det er dyreriket, planteriket, dødsriket
og himmelriket, jeg tror Edvard hører til dyreriket.
Marie var født Vigerust og var fra Dovre. Hun var en sterkt motsetning til Edvard i
måten å være på. Hun var nærmest "tertefin", snakket et dannet språk, helst om

----
134 H&FLe
----
storfolk og herskaper, og var spesiell i sin måte å være på. Det sies om Marie at hun
ble sendt til Vibe som ungjente jordi det gikk ut med familien på Dovre.
Til tross for at Edvard Kleven kunne høres nokså skarp og brutal ut, var han et meget
ømhjertet og godt menneske, som delte ut av sitt gode hjertelag både til mennesker
og dyr. Han hadde ikke hjertelag til å ta livet
av dyr, og visste ikke hva godt han kunne
gjøre for dyrene før slakteren kom. Det ble
derfor ofte flere dyr enn bruket kunne fø, og
det ble nødvendig å kjøpe for. En gang var
han på Øvre Hofstad og kjøpte for. Under
lessinga på låven var det ett eller annet som
påkalte hans vrede, for han satte i med si
barske røst: -Nu fole di dåkk in onga,fer nu
må æ bainnas!
Jeg kan gi et bilde på hvordan Edvard med
sitt utseende kunne vekke oppsikt ute blant
folk. Han var i mange år administrator
både av skogsdriftene som Folla Tresliperi
dreiv i statsallmenningen, og for fløy tinga i
Lundselva og Figga. Når fløy tarlaget kom
ned til Steinkjer med det siste tømmeret, var
■A \c
det vanlig at Kleven gikk direkte opp fra elva og gjennom Steinkjer gatene til Follas
kontor for å hente lønninger. Med sin fargerike skikkelse vakte han slik oppsikt i
gaten at en stor del av byens barn strømmet til for å bivåne begivenheten,
feg tror ikke at Kleven kunne sykle, for han gikk alltid til fots, og jeg husker at han
en juledags morgen var til fots på vei til kirke. Det var sludd og styggvær, men jeg
tror ikke at han var redd for dårlig vær.
Etter at Edvard døde og Marie flyttet til Binde, ble Kleiva kjøpt av Einar Tufset og
lagt til Bakkan som tilleggsjord. Husene ble revet og tomta ryddet og planert med
bulldoser. Så nå er det ingen spor som vitner om at det her bodde en fargerik og
arbeidsom personlighet. Et bruk er blitt nedlagt, og det er en heim mindre i
Leksdalen".
Berget
Denne plassen er nevnt i 1865. Den lå oppe på Dalemarkbakken et sted like ved riks
veien. Om den lå på jordstykket kalt "Leiråkeren" på nordsida av veien, eller på
"Gunnarjalet" på sørsida, vites ikke.
I 1865 føddes på plassen 2 får og 1 geit.
I 1875 og seinere er ikke plassen nevnt.

----
135 H&FLe
----
Husmann 1843 - 1867:
Lars Johnsen Aspås (1801-1867) og Marit Pedersdatter (1802-1887)
Lars Johnsen Aspås var født i 1801 på Aspås. Foreldrene hans finner vi på Aspås nor
dre. I 1824 ble han gift med Marit Pedersdatter Hofstad, f. 1802 på Skrove. Hun var
datter av Peder Sevaldsen og kone Maria Johnsdatter, som er nevnt som inderster på
Øver-Sende i 1801.
Lars og Marit var inderster på Aspåsen og luset før de kom til Bergplassen som
husmannsfolk i 1843. Lars døde på plassen i 1867. Enka Marit bodde i 1875 på
naboheimen Tillerenget som fattigunderstøttet. Hun døde i 1887 på Mikvollvald, hos
sin datter Marta.
Barna deres:
Bl
Anne Marie, f. 1 824 på Aspåsen. Gift i 1 856 med enkemann Johannes Andersen
Krågsvald, f. 1807 i Skogn. Han var fra Sundevald i Skogn. Han var først hus
mann på en plass under Kråg, men i 1 865 og til han døde i 1 868 var han hus
mann på Momoen under Nordre Mo. Anne Marie dreiv Momoen også etter at
mannen døde, og bodde der både i 1 875 og 1 891 . Men da hun døde i 1 895,
var hun på en plass under Lund. Anne Marie hadde ingen barn i ekteskapet, men
hadde ei datter før hun ble gift med Johannes. Dattera, Bergitte Andersdatter, var
født i 1 844 i Marka, og faren var gift mann Anders Johannessen Aksnes. Bergitte
bodde heime hos mora både i 1 865 og 1 875 og ernærte seg ved dagarbeide.
I 1891 var hun tjener på Verdalsøra hos enkemann Lars Salamonsen. Hun døde
ugift på Momoen i 1 892.
Marta, f. 1829 på Aspåsen. Gift i 1862 med Johan Pedersen Forbregdsvald, f.
1 834. Familien bodde på en plass under Mikvoll 1 865-1 891 . Johan, som kalte
seg Forbregd, utvandret i 1 880 til Philadelphia, USA, men døde av tyfus i 1 882
i Hamburg på vei heim til Norge. Marta ble etter dette sittende med plassen til hun
døde i 1 894. De hadde en sønn, Johannes Martin Johansen, f. 1 863 på
Mikvollvald. Johannes Forbregd, som var snekker, ble gift i 1 888 med Lovise
Andersdatter Stiklestadvald, f. 1 868. Han utvandret til Chicago i 1902, men kom
tilbake og utvandret på nytt i 1910 til Osakis, Minnesota, sammen med kona og
fire barn.
B2
B3
B4
Birgitte, f. 1832 på Aspåsen. Død 1833 i kopper.
Johannes, f. 1834 på Aspåsen. Han ble konfirmert i 1849, men ingen opplys
ninger om ham etter den tid.
Bergitte, f. 1838 på Tuset. Død 1839.
B5
B5
Marie, f. 1 840 på Tuset. Gift i 1 886 med enkemann og husmann Olaus Pedersen
Tronesvald, f. 1 822. De var husmannsfolk på plassen Jåle under Trones. De hadde
ingen barn.
B6
B7
Lorents, f. 1 843 på Bergplassen. D. 1 857. I kirkeboka er anført at "bon ombrag
te sig selv ved at bænge sig i et træ".
Juliana, f. 1846 på Bergplassen. D. 1851
'■Ti.
DALEMARK

----
136 H&FLe
----
Det var visst også en sønn til på denne plassen; Peder Larsen Aspås, f. ca. 1828. Han
finnes ikke oppført som født her i bygda, men blir i 1843, femten år gammel, kon
firmert på Forbregd. I 1865 finner vi en Peder Larsen, f. 1827, som losjerende på
plassen Momoen. Der bor da også Anne Marie Larsdatter Aspås og hennes mann, og
Peder er da muligens bror til Anne Marie.
I 1875 finner vi igjen ungkar Peder Larsen, f. 1828 i Verdal, i Bersvendsveita i
Trondheim. Han kaller seg Forbregd, og det er anført at han er jernbanearbeider og
tilreisende fra Ålen (NB! Aspås-navnet finnes også i Ålen).
Peder Larsen var gift med Beret Johannesdatter Testad, f. 1844 på Almås i Ålen.
Når og hvor de ble gift har ikke latt seg gjøre å stadfeste, men Beret bodde i 1875 hos
sine foreldre på Testad i Ålen og var ugift på det tidspunktet. Hun hadde da ei dat
ter, Ingeborg Johnsdatter, f. 1873, som seinere ble gift med Bernhard Bonsaksen
Wærnesmoen i Stjørdal.
Peder og Beret flyttet som gifte til Stjørdalen, der de bodde på plassen
Spellmannstrøa under gården Stokkan. I Stjørdalsboka står det at Peder skulle være
en usedvanlig flink spillemann. I 1891 bodde familien på plassen Stokkmoen, Peder
som husmann med jord og grøftegraver. Han døde der i 1895. Han etterlot seg barna
Ludvig Martin, f. 1885, og Petra Berntine, f. 1888, begge barna født i Stjørdal.
I 1900 bodde Beret og dattera Petra på Stokkmoen som offentlig understøttet.
Beret kalte seg da for Beret Stokmo. Sønnen Ludvig, som brukte Aspås som etter
navn, var tjener hos Peter Jakob Bjerve på gården Arnstad østre i Stjørdal.
NOTER
1 . Se "Ras i Verdal B", s. 463-466.

----
137 H&FLe
----
TJELLRAN

----
138 H&FLe
----
■r\
5o
m
V
«RC
TI
* f
im
%
(!*
jn
7

----
139 H&FLe
----
TJELLRAN (TILLER)
GNR. 66.
Tiller har sannsynligvis vært én gård fram til siste halvdel av 1500-åra. Men først på
1600-tallet ble gården delt i to like store parter, Nordre og Søndre Tiller.
I middelalderen lå gården under Holms kloster (Munkholmen), som ved refor
masjonen ble beslaglagt av Kronen. Ved auksjon over krongods i 1754 kom gårdene
over i privat eie og ble seinere lagt under Leksdalsgodset. Broder Vilhelm Kluver på
Bunes, som arvet godset etter sin mor Selle Marie Hagen, solgte i 1800 Søndre Tiller
til Mikkel Toresen Hofstad, etter at han i 1797 hadde frasolgt parten Dalemark til
Tomas Olsen og parten Aspåsen til Ole Johansen. Nordre Tiller ble i 1826 av enka
etter Lorents Didrik Kluver (sønn av Broder Vilhelm K.) solgt til Bård Andersen.
Siden har gårdene vært eid av brukerne.
Sør-Tjellran (Tiller søndre)
GNR. 66, BNR. 8.
Ved bygselbrev av 18. februar, tinglyst 20. februar 1762, bygslet Kluver begge
Tillergårdene til Peder Arntsen Musem. Peder ble samme år gift med Gjertrud
Toresdatter, enka etter John Pedersen Tuset. Både Peder og kona døde i 1764, og nå
skilte Kluver gårdene fra hverandre. Sør-Tjellran bygslet han i 1764 til Anders Bårdsen
Landfall, som hadde den til 1800.
Anders Bårdsen Tiller (1734-1804) og Guru Pedersdatter (1734-1818)
Anders Bårdsen var født på Landfall i 1734 og var sønn av Bård Andersen Landfall
og kone Beret Pedersdatter Krågstuen i Bårds første ekteskap. Mora og tre av søske
na til Anders omkom ved Landfallskredet i oktober 1747.
I 1761 ble Anders gift med Guru Pedersdatter Trøgstad store, født på Hegstad i
1734.
Anders hadde ett barn før ekteskapet og tre sammen med Guru:
Bl 0 . Henrik, f. 1761 . Mor: Kirstine Jensdatter Tokstad. Gift i 1790 med Eli Eriksdatter
Haga, f. ca. 1 765. De var husmannsfolk under Lyng søndre i 1 801 . Henrik døde
i 1829.
82. Beret, f. 1762 på Trøgstad, d. 1763.

----
140 H&FLe
----
83. Margrete, f. 1764 på Tiller, d. 1852 på Stuskin vestre. Hun var gift to ganger.
Første gang med John Ellingsen Auskin og andre gang (i 1 805) med Lars Johnsen
Hallem. Begge ektemennene var brukere på Stuskin vestre.
84. Beret, f. 1768 på Tiller. Gift i 1794 med Mikkel Toresen Hofstad, neste bruker.
I 1800 solgte Kliiver Sør-Tjellran til Mikkel Toresen Hofstad, som var gift med Anders
Bårdsens datter Beret, for 1100 riksdaler samt kår til svigerforeldrene.
I mellomtida (i 1797) hadde Kliiver delt opp gården i tre parter som ble særskilt
skyldsatt i 1797. De tre partene var Sør-Tjellran, Aspåsen søndre (bnr. 4) og
Dalemark (bnr. 1).
Tore døde som kårmann på Tiller i 1806, mens Guru døde hos sønnen Mikkel
Toresen på Øver-Hofstad i 1818.
Mikkel Toresen Hofstad (1769-1842) og Beret Andersdatter (1768-1847)
Mikkel Toresen var født på Øver-Hofstad i 1769 og var sønn av Tore Olsen Hofstad
og kone Lisbet Olsdatter Salberg. 1 1794 ble han gift med Beret Andersdatter Tiller
(se foran). Ekteskapet var barnløst.
1 november 1800 brann begge Tillergårdene samtidig (begge gårdene lå på den
tida på høgda der Sør-Tjellran ligger i dag). Nesten alle husene samt hele kornavlinga
og innboet brann opp, kun ei lita stue og et tørkehus stod igjen. Året etter har Mikkel
Toresen og kårmannen Anders Bårdsen (Mikkels svigerfar) på Nordre Tiller, på søk
nad fått stiftsamtmannens tillatelse til å "omgå i Stjør- og Værdalens, Inderøens og
Namdalens Fogderier i 3 Måneder for at søge goddædige Menneskers Hjælp og
Håndsrækning til nogen Opretningfor den dem overgangne Skade". Dette var den tids
assuranse!
Mikkel Toresen overtok bygselen av farsgården Øver-Hofstad da far hans døde i
1806, og solgte samtidig Sør-Tjellran til Lorentz Didrik Kliiver på Bunes for samme
pris som han hadde gitt for gården i 1800.
Sør-Tjellran lå nå i elleve år som underbruk under Bunes, før Anders Andersen Lund
forpaktet gården i 1817.
Anders Andersen Tiller (1779-1854) og Gjertrud Ellevsdatter (1782-1853)
Anders Andersen var født i 1779 på Lund og var sønn av Anders Johnsen Lund østre
og kone Ragnhild Andersdatter Stuskin. 11811 gift med Gjertrud Ellevsdatter Halset,
f. 1782 på Halset, datter av Ellev Olsen Auskin og hans andre kone Marit
Andersdatter Storvuku. Før Anders kom til Sør-Tjellran, dreiv han en jordteig for ei
kårkone på plassen Kroken.
De hadde ett barn:
81 . Ellev, f. 1815 på Lund. Neste bruker.
I 1832 solgte enka etter Lorentz Didrik Kliiver gården på auksjon, og Anders Andersen
kjøpte den for 851 spesidaler og fikk skjøte 26. juni, tinglyst 16. august 1834.

----
141 H&FLe
----
Ellev Andersen Tiller (1815- 1889) og 1} Beret Marta Andersdatter (1817
-1851), 2) Fransvis Torgersdatter (1807-1892)
K
843, var født i 1817 i Fåra os var datter av Anders G
K
Ke
d
Kse
XX
b£
arta, f. 1 844 på Tiller. Gift i 1 878
Høen. Johc
Munkrøsta
uker i Høa i Volhauqen 1 877-1 896
oZ.
Ve-
/lo
H~)
p\t h\p
Kt
sen Ris
nnen Anders
kro
Ka
889 og 1892.
Anders Ellevsen Tiller (1851-1937) og Riborg Torgersdatter (1851-1934)
3 .rsda
PT)
au,
p
/•ertok.

b^. Mane, f. l«« I på hller, d. IbV
83. Tora, f. 1884 på Tiller, d. 1966
<c

----
142 H&FLe
----
'«",<
ÅXZII
•r
- •"^B > _'~
*"Ti>
?l3£
*"•'/ m-^/^B^
■-«■fys
*,
-*
* - J
1 v '
t ::
--:
i...
V,
~»
I^BHBW^BIBB^HIBSHCBnSBBPWIMMaHHBi
Fra gullbrylluppet til Anders og Riborg Tiller i 1928.
86. Anna, f. 1 890 på Tiller. Både Ragna og Anna Tiller var ugifte. De tok del i arbei-
det på gården og ble forbeholdt fri benyttelse av kårstua etter foreldrenes død.
Men i 1958 bygde de hus på Øra og bodde der resten av livet.
87. Marie Antonie, f. 1 899 på Tiller, død 1 900.
Edin Andersen Tiller (1879-1918)
Edin Tiller, som var ugift, hadde gården til han døde i 1918. Etter hans død overtok
Martin Daniel Hermann, som var gift med søstra til Edin, Grete Andersdatter Tiller,.
Martin Daniel Pedersen Hermann (1885-1980) og Grete Andersdatter (1885
-1966)
Martin Daniel Hermann var født i 1885 på Mønnes. Foreldrene hans var seinere
gårdbrukere på Ner-Hofstad, Peder Hermann og Elen Marie, født Muller. Martin ble
gift med Grete Andersdatter Tiller i 1904. I åra 1904-1908 var Martin Hermann i
USA, der han arbeidet på sagbruk. Han var en svær arbeidskar, og alt han foretok seg
gikk i et forrykende tempo. Det er fortalt at da han var i Amerika arbeidet han for to
normale arbeidskarer.
Etter at Martin Daniel Hermann kom tilbake til Norge, fikk han i 1909 auksjons
skjøte på Nordset og hadde denne gården til 1911.
Martin Daniel og Grete fikk ni barn:

----
143 H&FLe
----
81 . Peder Arnolf, f. 1904, d. 1981 . Gift med Borghild Matilde Eriksdatter Holmvik,
f. 1 909, datter av gårdbruker Erik Toresen Holmvik. De var fra 1 938 bureisere på
Lysgård på bureisingsfeltet Tømmeråsen/Bunes i Leksdalen.
82. Matilde, f. 1909, d. 1922.
83. Ruth, f. 1916 på Granholt, død samme år.
84. Einar, f. 1916 på Granholt, død samme år. Tvilling med Ruth.
85. Einar, f. 1917 på Granholt. Bruker på Sør-Tjellran fra 1949. Gift med Ruth
Johnsdatter Slaatsve, f. 1924.
86. Ruth, f. 1921. Gift Tandberg.
87. Trygve, f. 1923. Ugift. Snekker. Bosatt i egen bolig "Tufta" under Stiklestad nor
dre.
88. Gudrun, f. 1925. Gift med kystskipper Øyvind Larsen Nersund fra Leirfjord.
Gudrun var utdannet sykepleier og var i mange år ansatt i helsevesenet i Verdal.
Hun overtok boligen på Verdalsøra etter sine tanter Anna og Ragna Tiller.
89. Ingolf, f. 1926, d. 1992. Lærer, de fleste år på Hamar. Gift med Betty Nyman
Nielsen (dansk).
Husmannsplass under Sør-Tjellran:
Kroken
Under Tillergårdene var det to husmannsplasser som ble kalt Kroken. Plassen som lå
under Sør-Tjellran lå utpå bakken nedenfor Kroken gård (Tillervoll). Så vidt en kjen
ner til, var plassen i bruk i åra 1895-1908.
Johannes Bastiansen Hofstad var husmann på plassen fra 1895-1902. Johannes
kom fra Dalum under Hofstad, der han er omtalt. Sønnen Anton tok over plassen
etter faren.
Anton Johannessen Hofstad (1875-) og Adolfine Adolfsdatter (1877-)
Anton var født i 1875 på Hofstadvald. I 1896 ble han gift med Adolfine Adolfsdatter,
f. 1877 i Trondheim, hennes far var Adolf Johnsen fra Sparbu. De bodde på Kroken
til ca. 1908, da de kjøpte et småbruk i Ogndalen og flyttet dit. Anton arbeidet også
som tømmermann. Han bygde seg seinere eget hus på Steinkjer og arbeidet på jern
banen i mange år. I 1927 flyttet familien tilbake til Verdal og kjøpte småbruket
Kjæran vestre.
Barn:
81 . Ole Ingemar, f. 1 897 på Kroken. Han tok over farsheimen Kjæran vestre og var
i tillegg skredder.
82. Aagot, f. 1899 på Kroken. Gift Nordløv.
Etter at Anton Hofstad flyttet fra Kroken, ble jorda på plassen lagt til Sør-Tjellran.

----
144 H&FLe
----
Ner-Tjellran (Tiller nordre nedre)
GNR. 66, BNR. 5.
Anders Olsen Tiller (1756-1813) og Beret Bårdsdatter (1751-1821)
Anders Olsen var født i 1756 på Fiksevald og var sønn av Ole Tomassen Hofstad og
Beret Andersdatter. Foreldrene var brukere på gården fra 1764, inntil da hadde den
vært underbruk under Sør-Tjellran. Anders fikk bygsel på gården etter farens død i
1786.
Anders ble i 1780 gift med Beret Bårdsdatter Landfald, f. 1751 på Landfall. Beret
var datter av Bård Andersen Landfald og kone Beret Olsdatter.
Anders hadde gården til han døde i 1813, og enka Beret fortsatte som bruker fram
til hun døde i 1821.
De hadde fem barn:
81. Bård, f. 1781 på Tiller. Neste bruker.
82. Ole, f. 1783 på Tiller, d. 1804.
83. Beret, f. 1 786 på Tiller, d. 1789.
84. Beret, f. 1791 på Tiller, d. 1792.
85. Beret, f. 1793 på Tiller. Gift i 1820 med søskenbarnet Ole Pedersen Landfall, f.
1792 på Landfall.
Ved delinga av Leksdalsgodset i 1824 tilfalt Nord-Tiller major Lorentz Diderik Kliiver
(se Bunes), og enka etter han, Birgitte Kliiver, solgte gården ved skjøte av 14. april
1826 til Bård Andersen, som var sønn av den forrige brukeren. Kjøpesummen var 972
spesidaler, dessuten skulle det svares kår til enkefru Sofie Hersleb Kluver på Bunes
ifølge kontrakt av 28. oktober 1823. Videre skulle oppsitteren på plassen Anesveet,
Peder Karlsen og hustru Gisken, få bli sittende for ei årlig avgift på 2 spesidaler.
Bård Andersen Tiller (1781-1829) og Beret Jonsdatter (1780-)
Bård Andersen var som nevnt foran sønn av den forrige brukeren. I 1802 ble han gift
med Beret Jonsdatter Hofstad, f. 1780 på Hofstad. De hadde åtte barn:
81 . Ingeborg Anna, f. 1803 på Tiller. I 1824 gift med Jørgen Bårdsen Haugaae, f.
1803 i Verdal. Jørgen Bårdsen var husmannssønn fra Haukågrenda ved
Leksdalsvatnet. Han var døpt Jørgen Porst, antakelig hadde han dette tilleggsnav-
net fra mora Anne Jørgensdatter, som var født i 1 768 og var datter av Jørgen
(Georg) Arnold Post og hustru Karen Pedersdatter, f. Ovid. 1 Faren til Jørgen
Bårdsen, Bård Pedersen, finner vi i Østre Gjermstadætta (NB! Jørgen (Georg)
Arnold Post var lensmann i Verdal 1762-1766).
Til daglig ble paret kalt "Jørn og Jørns Ymber". I 1827 flyttet de til Bulleråsen i
Båbu allmenning, der de rydda seg en heim like ved Bulleråsvatnet. De fikk dyrka
opp så mye jord at de kunne fø 4-5 kveg og noen sauer og geiter, og de hadde

----
145 H&FLe
----
962
De fikk
>am
ivor av fire døde som sma. ørqen bodde pa
/r-,
R 63 mp
R
p
ied til konas slektninger på Tuset mellom, og der døde han i 1 870. K
nqeborq og sønnen Bård fortsatte å drive gården på Bulleråsen. Ingeborg flytte
ed fra fjellet i 1883, og hun døde som fattiglem på Bilstad i S
896
82. lohn, f. 1805 på Tiller, d. 1806
RO
83. Beret, f. 1808 på Tiller, dø'
84. Anders, f. 1809
er. Han ble husmann pa hllerenqet Vannvik
denne
85. lohn, f. 1 81 3 på Tiller. Han flyttet til Sparbu, der han i 1 834 ble gift med Elisabet
Kristoffersdatter Lanamark (27 årl. I 1 865 var lohn Bårdsen husmann med jord på
Se
■6. Ole, f. 1816. Gift i 1840 med Anne Andersdatter Fåren, f. 1810. Ole kjøp
Dalemark på auksjon i 1 841 , men solgte den straks etterpå o :
868 reiste Ole og Anne sammen med dattera
Olianna, f. 1 852, til Ferqus Falls i Minnesota. De kalte seg da for Skavhauq, og
vært husmannsfolk på Svartåsen under Skavhauq øvre mellom 1 865
RAR
Uolemark
87. Johannes, f. 1816, død samme år. (Tvi Hi
,-j

----
146 H&FLe
----
88. Sirianna, f. 1818. Hun reiste i 1840 til Alstahaug i Nordland, og ble gift der i
1 841 med enkemann og skomaker Andreas Hansen (36 år) fra Trondheim.
Etter Bård Andersens død i 1829 overdrog hans eldste gjenlevende sønn, Anders
Bårdsen, ved skjøte i 1831 halvparten av gården til mora Beret Johnsdatter for 400
spesidaler, og den andre halvparten til Iver Olsen Musem for 450 spesidaler. Den sist
nevnte parten fikk navnet Nord-Tiller, bnr. 6, og blir særskilt omhandlet.
Anders Bårdsen fikk av mora ved kontrakt av 1833 bygslet et engstykke kalt
Norderenget (Tillerenget - seinere Vannvik) og ble husmann der.
Enka Beret Johnsdatter hadde gården til 1831, da solgte hun den til Lars Andersen
Petersborg for 600 spesidaler. I 1838 ble Beret gift på nytt, nå med Ole Jakobsen
Skurset fra Sparbu, f. 1795, og de flyttet til Svartåsen under Skavhaug øvre. (Se også
under Dalemark).
Lars Andersen Tiller (1790-1856) og 1} Anne Johnsdatter (1791-), 2) Marta
Kristensdatter (1816-1887)
Lars Andersen Petersborg og hans første kone Anne Johnsdatter kom fra Sparbu i
1831. Lars Andersen Petersborg af Strinden står det på skjøtet da han kjøper gården i
1831. Han har vel vært gårdskar på gården Petersborg, som lå oppe ved Kristiansten
festning i Trondheim. Men har var født i 1790 på Dullum i Stjørdal av foreldre
Anders Haagensen og kone Beret Larsdatter, f. Foslien. Faren var fra plassen
Mørsetelven i Hegra. I 1801 bodde foreldrene på Rognås i Malvik, men hvor de flyt
tet seinere, er ukjent.
Slekta som er på gården i dag, nedstammer fra Lars Andersen. Hans første kone
døde før 1837, om det var barn i ekteskapet er ikke kjent. Lars ble i 1837 gift på nytt
med Marta Kristensdatter Tillervald (Kroken), f. 1816 på Lyngsholmen. Marta var
datter av husmann Kristen Pedersen Hofstad på Kroken (se under denne).
De fikk åtte barn før Lars døde i 1856. På skiftet etter Lars ble gården verdsatt til
1400 spesidaler. Marta giftet seg på nytt året etter med Andreas Olsen Hofstad, f.
1819, sønn av Ole Mikkelsen Ner-Hofstad. De fikk sønnen Olaus i 1858. Marta over
levde også sin andre mann, som døde i 1877, mens Marta døde ti år seinere.
Barn i Lars' 2. ekteskap:
81. Lornts Martinus, f. 1837. Han ble i 1858 gift med Ingeborganna Ågesdatter
Hallem og var gårdbruker på Hallem søndre i 1 1 år, seinere bodde familien på
flere steder, før Lornts i 1 878 kjøpte heimgarden av mora (se nedenfor).
82. Andreas, f. 1841. Gift i 1871 med Karen Bergifte Ellevsdatter Borgenvald.
Andreas var i noen år gårdbruker på Hallem søndre, før han i 1 875 ble husmann
og seinere eier av Tillervoll (se under Kroken).
83. Bernt Kristian, f. 1843. Gift i 1871 med Anne Marta Johansdatter Midt-Lyng. De
reiste til Canada i 1 871 .
84. Iver, f. 1845, d. 1845.
85. John, f. 1846. Att. Amerika 1870.
86. Helmer, f. 1850. Att. Amerika 1871.

----
147 H&FLe
----
87. Kristian, f. 1 852 Att. Amerika 1 870. (Fergus Falls, Minnesota)
88. Anders, f. 1 855. Anders ble i 1 889 gift i Hustad kirke på Sandvollan med Anna
Pedersdatter Vikan fra Inderøy. Han kjøpte i 1 892 bruket Egge av Kråg, gnr. 106,
bnr. 6. Gården gikk med under Verdalsraset i 1 893, og både Anders, Anna og
deres toårige sønn Laurits Otilius omkom. 2
Andreas Olsen Hofstad (1819-1877) og Marta Kristensdatter (1816-1887)
Andreas Olsen var født i 1819 på Ner-Hofstad og var sønn av Ole Mikkelsen Ner-
Hofstad og kone Ingeborg Andersdatter. Han ble i 1856 gift med enka Marta
Kristensdatter Tiller og var bruker på gården fra 1857 og fram til han døde i 1877.
De hadde 1 barn:
81. Olaus Andreassen, f. 1858. Han ble i 1887 gift i Levanger med Peroline
Mathilde Petersdatter Grythe fra Skogn, f. 1 864 i Trondheim. Olaus var snekker
og satte opp egen gård i Levanger (Tillergården). Der hadde han sitt eget snek
kerverksted som han dreiv i ei årrekke. Olaus var kjent som en dyktig håndverker.
En del av snekkerverktøyet hans er oppbevart på Levanger Museum på Brusve.
Olaus Tiller var også med i Levanger bystyre og dessuten i mange år medlem i
sparebankens forstanderskap. Han døde i 1 926.
Marta Kristensdatter, som i 1877 var blitt enke for annen gang, solgte i 1878 gården
til sønnen fra første ekteskap, Lornts Larsen Tiller, for kjøpesum 3200 kroner pluss kår.
Lornts Larsen Tiller (1838-1917) og Ingeborg Anna Ågesdatter (1838-1916)
Lornts Larsen ble i 1858 gift med Ingeborg Anna Ågesdatter Hallem, f. 1838 på
Hallem, datter av gårdbruker Åge Ellingsen Hallem (se Øvre Stiklestad-ætta). Lornts
overtok i 1860 svigerfarens gård Hallem søndre og hadde den til i 1871. Deretter
bodde familien på flere steder, først på Hofstad og seinere i Hellån, Steine og Kålen
før han i 1878 kjøpte Ner-Tjellran av mora.
Lornts og Ingeborg Anna fikk åtte barn:
81 . Lars Anton, f. 1 858 på Hallem. Gift med Karen Marie Olsdatter Tiller (Dalseng),
f. 1 881 . De var brukere på Dalseng under Tiller fra 1912.
82. Johanna Maria, f. 1 860 på Hallem, d. 1861, 14 dager gammel.
83. Anna, f. 1865 på Hallem. Gift i 1 893 med Johan Arnt Petersen Kvam, gårdbru
ker på Kvam i Volhaugen.
84. Marius, f. 1868. Neste bruker.
85. Julie, f. 1872 på Hofstad. Gift i 1897 i Steinkjer med Kristian Nikolai
Benjaminsen Lorvik fra Sparbu.
86. Kristian, f. 1875 på Steine. Han reiste i 1893 til USA og bodde i Dassel,
Minnesota. Han døde i 1967 i Minneapolis. Gift, men ingen barn.
87. Anneus, f. 1877 i Kålen. Gift i 1906 med Anna Ellinga Johannesdatter Haugset,
f. 1888. Anneus var gårdbruker på Aksnesenget (se under denne).
88. John Edin, f. 1880. Skredder, d. 1902. Ugift.

----
148 H&FLe
----
Lornts Larsen Tiller solgte gården i 1905 til sønnen Marius Tiller for kjøpesum 4000
kroner pluss kår til foreldrene av årlig verdi 250 kroner. Lornts og Ingeborg Anna
døde som kårfolk på gården i 1917 og 1916.
Marius Lorntsen Tiller (1868-1951) og Karen Maria Johannesdatter (1879-
1964)
Marius Lorntsen Tiller reiste i ung alder til USA og var der i 18 år. Han arbeidet først
for et trikkeselskap i fem år og deretter på farm. Etter at han kom tilbake til Norge,
ble han i 1907 gift med Karen Maria Johannesdatter Åsen, f. 1879 i Åsen i Ulvilla,
datter av Johannes Olsen og kone
Kristianne Eriksdatter. Karen var i sin
ungdom en av de få personene i bygda
som tok utdannelse etter folkeskolen.
Hun gikk på Sund Folkehøgskole og på
handelsskole i Trondheim. Likevel ble det
gårdsarbeid på Tiller som ble yrket hen
nes.
Karen og Marius fikk fem barn:
Klara, f. 1908 på Tiller. Gift lens
til
y
V 10. Neste bruke
83. Maqna Karola, f. 1912 på Tiller.
Kolstad, f. 1920. Fra 1946 ei
v^
Verdalsøra, gnr. 1 6, bnr. 39.
84. Olga, f. 1917. Gift med sjåføi
Gerhard Steen, f. 1917 i Trone
heim. Fra 1945 eier av og bosa'
nn k/nrtmo Vornnkirtrn nnr 1 R
z
-ill pa lil er. Gitt med elektromontør (J
917 i Levanger. Fra 1955 eier av og bosatt på Tvistvoll nr. 1 , Verdalsøra
j
Marius Tiller solgte i 1938 gården til sønnen Hjalmar Tiller for kjøpesum 11500 kro
ner pluss kår.
Hjalmar Ludvik Mariussen Tiller (1910-) og Anna Lovise Eriksdatter (191 5-)
Hjalmar Tiller ble eier og bruker av gården fra 1938. Gift dette året med Anna
Eriksdatter Skjørholm, f. 1915, datter av gårdbruker Erik Skjørholm og kone Tora
Amalie Toresdatter, f. Hestegrei.

----
149 H&FLe
----
Af~
k
Husmannsplasser og underbruk under Ner-Tjellran:
Tillerenget søndre
GNR. 66, BNR. 12
N£
VZti
John Nelius Andersen Tiller
(1859-1901) og Ingeborg Anna
Ellevsdatter Kleven (1863
-1931)
z
KLC
\'i
«

----
150 H&FLe
----
1883 blir han gift med Ingeborg Anna Ellevsdatter, f. 1863 på Ellevmoen under
Dalemark, datter av husmann Ellev Andersen Kleven (se under Ellevmoen/Kleven).
Nelius Tiller var også skredder, og var som person kjent som en kraftkar. Han
døde på Tillerenget søndre i 1901.
Ingeborg Anna var setertaus på Eklesvollen, Nysetran ogjuldalen i til sammen tju
efire somrer. Hun satt med gården fram til 1928, men overdrog den da til sønnen
Ludvig Tiller. Ludvig kjøpte samme år også Tillerenget nordre og flyttet dit og slo sam
tidig de to brukene sammen til ett.
Nelius og Ingeborg Anna hadde barna:
81 . Eline, f. 1 884. Gift med Lars Grande, gårdbruker på Skei
82. Ida Nikoline, f. 1 886. Gift med Ole Tufset, gårdbruker på Nordset.
83. Ludvig Bernhard, f. 1 890. Fra 1928 gårdbruker på Tillerenget nordre. Gift i 1911
med Olme Andersdatter Tuset, f. 1 892.
84. Alfred, f. 1895. Rutebilsjåfør. Gift med Otelie Mariusdatter Hallem og bosatt på
Inderøy.
Tillerenget (Vannvik)
GNR. 66, BNR. 10.
Muligens har denne plassen også vært nevnt som Anesveet. I så fall har det vært hus
mannsplass her fra ca. 1790 til 1894, da det ble utskilt som et selvstendig bruk på
ca. tjue dekar som ble kalt Vannvik. I 1947 ble eiendommen slått sammen med
Tillereng nordre.
Peder Karlsen Tiller (1757-1837) og Gisken Halvorsdatter (1761-1839)
Peder Karlsen var husmann på Anesveet fra ca. 1790-1833. I folketellinga 1801 er
han oppført som husmann med jord under Tiller, sammen med kona Gisken
Halvorsdatter, f. 1761 på Verdalsøra, og tre barn. Peders far, Karl Pedersen, er inderst
og "ny der almisse af sognet".
Peder og Gisken ble gift i 1784. De døde på Tillerenget i 1837 og 1839.
Barn:
81. Kirstine, f. 1784 på Verdalsøra. Gift i 1809 med Ole Nilsen Hofstadvald
(Buhaugan), f. 1 887, d. 1911. Kirstine Tiller giftet seg for andre gang i 1816 i
Stiklestad kirke under navn Karen Kirstine Tiller. Hennes nye ektemann var enke
mann, handelsmann John Braae fra Trondheim. De bodde i Trondheim, der man
nen døde i 1824. Karen Kristine ble også gift for tredje gang, og ble viet i
Trondheim Domkirke til Anders Larsen Bye, f. på Byneset.
82. Magnhild, f. 1786 (?) på Verdalsøra. Mulig er det henne som er oppført som tje
ner på Snausen i 1 801 og dør som legdslem på Prestegård i 1833.

----
151 H&FLe
----
v
Magnhild Olsdatter (1831-1896)
Anders Bårdsen, som var sønn på Tiller nedre, fikk festekontrakt på Tillerenget av
mora i 1833. Det fulgte med en skogstrekning (Sæterdalen). Anders var også smed.
Han var gift to ganger. Første gang i 1832 med Johanna Rolfsdatter, f. 1804 i Sparbu.
De fikk barna:

----
152 H&FLe
----
B3 1 . Johan Rafael, f. 1838. Han utvandret i 1880 til Melrose i M
familie der borte.
B4 1 . Gisken, f. 1840. Gift i 1862 med Martinus Sivertsen Musemshøa,
Lein. I 1 875 var de husmannsfolk på Brannseqqen under Bunes (se un
881 utvandret de til Alexandria
\Ainnesota. De kalte seg Lund de
til Alexandria, Minnesota i 188
B5 1 . Ingeborg Anna, f. 1842. Utvandr
B6 1 . Olme, f. 1844. Gift i 1878 mcc
kemann Eskild Olsen Musem, f. 1818
p
de på Musemsaunet (se unde
d
ne
BAJohn, f. 1845.
yttet til Ove
Minnesota.
875 og tok
B8 1 . Andreas, f. 1848. Gift i 1874
r Y
875
ftftn
oou.
Johanna døde i 1871, og Anders giftet seg for andre gang året etter med Magnr
Olsdatter Skjærset, f. 1831. Magnhild var datter av gardmann Ole Nilsen på Skjæi
og var søster av Jonetta, kona på Tillerenget nordre, og Serianna, kona på Holm
under Ner-Hofstad. (Om Magnhilds slekt, se Hallanætta i Verdalsboka)
Magnhild hadde fra før sønnen Ole Andreas Petersen, f. 1862 på Skjærset, fe
var Peter Andreassen Hestegreiaunet. Ole Andreas oppholdt seg fire år i Amerika
på 1880-tallet. I 1891 ble han gift med Elen Anna Sefaniasdatter Aspås, f. 1871
de ble brukere på Aspåsen nordre samme år.
Sammen fikk Anders oe Magnhild fire barn

----
153 H&FLe
----
T;
954.
B9 2 . Dødfødt tvilling, f. 1872.
B 10 2 . Dødfødt tvilling, f. 1872.
Bil 2 . Marta, f. 1 873. Utvandret til USA
Bl 2 2 . Johannes, f. 1875 (se nedenfor).
1893.
Anders Bårdsen Tiller døde i 1876, og enka Magnhild fortsatte som bruker til hun
døde i 1896. I 1894 fikk hun skjøte på Vannvik.
Anders Bårdsen var en kjent og dyktig bygdesmed, og spesielt var han en flink
eggsmed. Han var kjent langt utenfor bygda for sine husnavarer. En navar var et bor
til å bore hull til pinnene som holder tømmerstokkene sammen i et tømret byggverk.
Det er fortalt at Anders brukte en viss del trekull i smikullet når han sveiset inn egg
stålet for at det ikke skulle bli brent. Andre ting han smidde, var ljåer og kniver. Og
ellers smidde han alle slags ting til bruk i forbindelse med jordbruksredskap. Anders
var også kjent for at han dyrka og sausa sin egen tobakk. Han sådde frøet inne tidlig
om våren, og satte tobakksplantene utenfor sørveggen på smia.
Sønnen Johannes Andersen Vandvik overtok gården etter moras død.
Johannes Andersen Vandvik (1875-1962) og l) Henriette Olme Lorntsdatter
(1875-1902), 2) Elen Olme Olausdatter (1867-1915), 3) Jenny Johnsdatter
(1893-1981)
Johannes Vandvik var gift tre ganger. Hans første kone, som han ble gift med i 1899,
var Henriette Olme Lorntsdatter, f. 1875 i Sparbu. Hun var trolig tjenestejente på
.RAN

----
154 H&FLe
----
Vannvik før giftermålet, for hun bodde der da hun i 1897 fikk en sønn; Sigurd Alfred
Ludvigsen, med ungkar Ludvig Ellingsen Aspås, tjener på Skjørholm. (Sigurd Alfred
Ludvigsen ble seinere eier av Tillervoll).
Med Henriette Olme fikk Johannes Vandvik to sønner før hun døde i 1902. 1 1904
ble han gift for andre gang, nå med Elen Olme Olausdatter, f. 1867, som var stedat
ter av Peter Einarsen på Aksnesgjalet. De fikk tre barn før Johannes på nytt ble enke
mann i 1915. Året etter giftet han seg for tredje gang, nå med Jenny Johnsdatter
Skatland, f. 1893 i Fosnes (hennes foreldre finner vi på Aksnes søndre (Bakkan)).
Da stua på Vannvik var falleferdig, kjøpte Johannes omkring 1910 stua på den
nedlagte plassen Hofstadsveet østre, og brukte tømmeret i den til å tømre opp ei ny
stue på Vannvik.
Barn:
Bl 1 . Anders Marius, f. 1899. Gift i 1938 med Ingeborg Hansdatter Neergård, f.
1911 på Røra. Etter eksamen fra Levanger lærerskole ble Anders Vandvik ansatt
som lærer i Kleppen og Vera skolekrets i 1928. Etter siste verdenskrig var han
lærer i Stiklestad og Hauka kretser og seinere ved Verdalsøra skole. Han arbeidet
mye for avholdssaken og hadde 45 års medlemskap og innehadde samtlige gra
der i lOGT og var medlem av Tempelridderordenen. Anders bygde i 1948 ny
bolig på Ørmelen (Solvoll, gnr. 18, bnr. 197).
B2 1 . Ola Ingmar, f. 1 901 . Gift med Ragnhild Viken, født i Frol. Etter lærerskoleeksamen
var Ola Vandvik i to år ansatt som folkeskolelærer i Verdal. I 1 926 ble han ansatt
som lærer ved Røstad off. skole for evneveike, Levanger, og fra 1 939 til han gikk
av for aldersgrensen var han styrer ved skolen.
B3 2 . Marie, f. 1903. Gift i 1929 med veivokter Ivar Johnsen Karlgård, f. 1898. De
bodde i veivokterboligen Tømtåsen i Sul og hadde to barn.
B4 2 . Martin Bernhard, f. 1 904. Ugift. Gårdsarbeider.
B5 2 . Inga Olme, f. 1907. Gift Lauvstad.
B6 2 . Pauline Sofie, f. 1911. Ugift. Hun arbeidet på kontor i Kristiansund, sist hos soren
skriveren, men flyttet heim til Verdalen.
B7 3 . Ingrid Johanne, f. 1916. Gift i 1938 med Arthur Musum, f. 1909. Bureisere på
Bergan under Musem.
B8 3 . Harald, f. 1917. Gift med Dagrun Hansdatter Balgård, f. 1919. Brukere i Vester-
Sendefra 1948.
B9 3 . Signe, f. 1919. Gift med Johan Alstad, gårdbruker på Hamstad i Mosvik.
B 10 3 .Magnhild, f. 1922. Gift i 1947 med småbruker Magnus Forbregdsaunet, f.
1913.
Bl P.Johan, f. 1925. Gift i 1953 med Else Valum, f. 1933. Eier av og bosatt på Elset,
gnr. 29, bnr. 18, Stiklestad.
Bl 2 3 . Helga, f. 1928. Gift Braset.
I 1923 solgte Johannes Vandvik gården til Peder Selli for 16000 kroner og kjøpte
Vester-Sende, der han var gårdbruker fram til 1948 (se under Nilsstua/Vester-Sende).
Før han flyttet til Vester-Sende, losjerte han et par år hos Josef Løe på Verdalsøra.

----
155 H&FLe
----
Peder Selli hadde ikke gården lenger enn til 1925, da han solgte den til Johannes
Kausmo for 14000 kroner og overtok farsgården Selli i Henning.
Johannes Kausmo, som før hadde vært eier av Sende midtre, hadde gården til
1933, da han solgte den til Arne Tiller for 5000 kroner.
Arne Ingemar Ludvigsen Tiller (1911-1996) og Ella Kristine Olsdatter (1909-)
Arne Tiller var født i 1911 på Tillereng av foreldre Ludvig Bernhard Neliussen Tiller
og kone Oline Andersdatter. Gift med Ella Kristine Olsdatter Øvrum, f. 1909 på
Øvrum av foreldre Ole Martin Andersen Øvrum og kone Klara Marie Jakobsdatter.
Arne Tiller var eier fram til 1947, da han solgte jorda på Vannvik til faren, Ludvig
Tiller, som la den under sin gård, Tillerenget nordre. Arne Tiller, som var lastebilsjå
før ved Verdal Kassefabrikk i mange år, flyttet med familien ned til Ørmelen, der han
kjøpte eiendommen Elvevoll, gnr. 18, bnr. 170 og bygde ny bolig der.
Barn:
81. Leif Oskar, f. 1935.
82. Bjørg, f. 1938.
Dermed opphørte Vannvik som eget bruk. Husene ble seinere revet og tømmeret del
vis benyttet som materialer til ei hytte i Sul.
Nord-Leksdal Skole (Nordly)
Som nevnt i innledningsartikkelen i boka var det omgangskole fram til ny skolelov
kom i 1860. Etter den nye skolelova skulle det være fast skole i alle kretser der så
mange som tretti barn kunne komme til skolen. Andre steder kunne det fortsatt være
omgangsskole.
Leksdalen ble nå delt inn i tre kretser: 1. Sende krets, med skole på Sende og
Fikse. 2. Leksdalen Mellom krets (Lund krets), med skole på Øvre Hofstad, Nedre
Hofstad og Nedre Tiller. 3. Dalemark krets, med skole i Dalemark. Haukågrenda
hørte også til denne kretsen fram til 1882. Erik Trøgstad var lærer i samtlige kretser
til han slutta som lærer i 1874. Han eide Dalemark og bodde der.
I 1882 ble de to nordre kretsene slått sammen til Nord-Leksdal skolekrets. Fra
1905 var navnet Tiller krets. Skolen holdt til i Tiller- og Hofstad-gårdene fram til den
nye Nordly skole sto ferdig høsten 1909. Småskolen holdt til på Nedre Hofstad fram
til 1910.
Etter søknad fra skolekretsen i Nord-Leksdalen i 1907 om å få bygd egen skole, ble
plan og kostnadoverslag oversendt de kommunale myndigheter. Planen omfattet
hovedbygning med to klasserom, lærerbolig og et rom for lærerinne, samt uthus.
TJELLRAN (TILLER)

----
156 H&FLe
----
Kostnadsoverslaget lød på 7090 kroner + tillegg på 1200 kroner for 20 mål jord
som det var gitt tilsagn på av Ner-Tjellran.
Midler til hus og jord ble bevilget, og Ole Grindberg tok på seg bygging av skole
og uthus for 6000 kroner. Skolen ble bygd på tomta etter et sommerfjøs og sto fer
dig høsten 1909. Den ble da tatt i bruk av de eldste elevene, mens småklasserommet
i 2. etasje sto ferdig først til nyttår i 1910.
Samlet kostnad for den nye skolen ble 8200 kroner.
Lærer 1909 - 1919:
Ole Sivertsen Haugdahl (1861-1937) og Lovise Johannesdatter (1863-1946)
Ole S. Haugdahl var født på Haugdal (Hodalen) i Sparbu i 1861. Foreldrene hans var
Sivert Olsen Hodalen og kone Sofia Olsdatter, f. Gjermstad. I 1882 tok han lærerek
samen ved Klæbu seminar. Etter at han hadde vært huslærer i Bessaker og på
Froøyene i tre år kom han i 1886 til
Leksdalen som lærer. Fram til 1897
var han lærer i begge skolekretsene i
Leksdalen, d.v.s. Tiller og Sende. Det
var da 3-delt skole i Nord-Leksdalen
og samlet (udelt) skole i Sør-
Leksdalen. I 1897 ble Nord-Leksdal
utskilt som egen krets, og Haugdahl
fikk full post der.
Med noen kvileår fra 1901 til
1904 p. g. a. helsa, var Haugdahl
lærer i Nord-Leksdalen fram til
1920. Han flyttet da til Åsnes i Solør
Nordly skole ca. 1916. og var lærer der i tre vintre før han
ble pensjonist. Så flyttet han til
Levanger. I Levanger kjøpte han først en bygård, men i 1934 kjøpte han villaen
Tønne på Bruborg og bodde der til han døde i 1937.
Haugdahl hadde små vikariat som lærer også etter at han var blitt pensjonist.
Blant annet holdt han skole for dattera Signe Rygg ved Sul skole høsten 1926, og der
etter var han privatlærer for barna til Erik Eriksson i Sandvika i tre vintrer.
Straks etter at Haugdahl kom til Verdal i 1886 ble han gift med Lovise
Johannesdatter Langli fra Sparbu, og de bodde først på Karmhus. I 1889 kjøpte han
Nord-Tjellran, i 1895 kjøpte han jord av Bunes og ryddet og bygde opp Granholt.
Han solgte Granholt i 1900 og kjøpte naboheimen Nyheim under Lund. Familien
bodde på Nyheim til Nordly skole ble bygd i 1909, da de flyttet dit og solgte Nyheim
til Hagen Olsen Sem fra Sparbu.
Haugdahl dyrka også opp jord på skolen, for bare halvparten av den dyrkbare jorda var
oppdyrka før. Han opparbeidet en stor og fin hage, og denne stelte han med slik at den ble
en mønsterhage.
I skolestua var Haugdahl kjent som en streng lærer, som ikke tålte slurv og lat
skap hos elevene. Kanskje glemte han av og til at Vår Herre ikke hadde gitt alle like

----
157 H&FLe
----
stor ballast, men han ville at alle skulle lære noe på skolen. Det var derfor det var
skole, mente han, og det var for å skaffe ungene lærdom at han var plassert der.
Men Haugdahl satte ikke store
krav bare til elevene sine, men
også til seg selv. Han utdannet seg
videre for lærergjerningen
gjennom en mengde kurs og stu
diereiser.
Lovise Haugdahl var av ei
slekt med stor interesse for
musikk. Både far hennes, søskena
og mange andre i slekta var kjen
te felespelemenn. Lovise var også
musikalsk og hadde en vakker og
fyldig sangstemme, men som
husmor og mor for en stor barne
flokk fikk hun lita tid til å dyrke
evnene etter at hun kom til
Leksdalen.
Lærer Ole S. Haugdahl med familie
Ole S. Haugdahl var medlem av Verdal herredsstyre fra 1893 til 1910 og hadde
flere andre offentlige ombud. Mellom de mange særinteressene han hadde kan nev
nes at han var en ivrig gransker av bygdas historie og skreiv mange artikler om slike
emner. Hans studier av gamle kulturminner var omfattende og skaffet ham aner
kjennelse fra høyeste hold.
Haugdahl døde på Levanger i 1937. Han er gravlagt på den gamle kirkegården på
Stiklestad.
Ole S. Haugdahl og kona Lovise Johannesdatter fikk sju barn:
81. Marie, f. 1888 på Karmhus. Gift med Peder Bårdsen Skjørholm, gårdbruker på
Skjørholmen.
82. Sigurd, f. 1891 på Nord-Tjellran. Utvandret til Amerika i 1910 og slo seg ned i
Albert Lea, Minnesota. I USA ble Sigurd Haugdahl en kjent bilracerkjører og ble
verdensmester i terrengbanekjøring flere ganger og satte i 1 922 verdensrekord i
hastighetskjøring med 290 km/t. I sitt yrke var han tilknyttet bil- og oljebransjen og
var teknisk begavet, med biler og mekanikk som spesialområder. I 1 926 gift med
Margrethe Elisabeth Bevan fra Illinois, og de hadde fire barn. Sigurd Haugdahl
døde i 1 970 i Jacksonville, Florida, etter at han de siste atten åra hadde vært inva
lid. 3
83. Signe, f. 1 893 på Nord-Tjellran. Signe Haugdahl tok lærereksamen ved Levanger
lærerskole i 1916. Deretter var hun lærerinne i Furnes i Hedmark, og fra 1919 til
1 948 lærer ved Sul skole. Gift i 1 920 med Bjørn Opsahl Rygg, f. 1 897 i
Engerdal. Bjørn Rygg ble tollstasjonsbetyrer ved Adalsvollen tollstasjon i 1929.
84. Ingolf, f. 1 894 på Nord-Tjellran. Gift med Mary Othilie Olsdtr. Hallem, f. 1908,
datter av Ole Martinsen Hallem og kone Olme Olsdtr., f. Øyen. Ingolf Haugdahl

----
158 H&FLe
----
var ei tid laborant ved Trondheim sykehus og siden ved Innherred sykehus. Deretter
arbeidet han ved Nestlés Melkefabrikk på Levanger.
85. Olaf, født. 1 896 på Granholt. Tolloppsynsmann. Gift første gang i 1917 med
enke Anna Olsdatter Aksnes, f. 1 898. Hun var enke etter Tomas Toresen Lademo.
Gift for andre gang med Elfrid Nilsdatter Suvl.
86. Ludvig, f. 1 898 på Granholt. Gift med Marta Herrem, f. 1 896 på Byåsen i
Strinda. Ludvig Haugdahl var ansatt ved jernbanen. Han var
stasjonsmester ved Lønsdal stasjon i Salten, ved Drivstua
og sist ved Hjerkinn stasjon.
87. Olaug, f. 1902 på Nyheim. Gift
Toralf Eggen på Eggen i Skogn.
med gårdbruker
Lærer 1920 - 1948.
Anders Olsen Musum (1882-1956) og Hilda
Sofie Olsdtr, f. Reppesaunet (1890-1972)
Anders Musum var født i 1882 på Musem og var
sønn av Ole Marius Andersen Musum og kone
Anne Olsdatter på Musem østre.
Anders Musum tok lærereksamen med Levanger
lærerskole i 1914, Han var vikar ved Skogn folke
høgskole 1914-15 og fra 1916-1920 framhaldsskole
lærer i Verdal. Fra 1920 til han tok avskjed i 1948 var
han lærer i Nord-Leksdal skolekrets (Nordly skole).
Lærer Musum var sterkt interessert i ungsdomsarbeid og
arbeid for målsaka, og ble i 1921 formann i det nystartede
Verdal ungdomslag og var lagets formann i tolv år. Han
var også formann i mållaget "Verdølen", formann i Verdal
lærerlag i flere år og formann for Verdal museum fra
Lærer Anders Mv
■735, en Citroen
kiøp
Yr
Y. I IFkT
-£-

----
159 H&FLe
----
1945 til 1956. Ellers var han levende opptatt av lokalhistorie og samlet en god del
stoff for etterslekten. Han var også kjent som en dyktig felespiller.
Etter at han tok avskjed som lærer i 1948, bygde Anders Musum hus ved
Kirkehaug.
Anders Musum ble gift i 1923 med Hilda Sofie Olsdatter Reppesaunet, f. 1890 på
Auskinvald, datter av Ole Henriksen Reppesaunet og kone Olme Ellingsdatter. Kona
Hilda Musum var også med i lagsarbeid og sto i spissen for å få i gang Leksdal sani
tetslag. På stiftelsesmøtet for laget på Nordly skole den 11. februar 1932 ble hun valgt
til lagets første leder.
Barn:
81. Magne, f. 1926. Gift med Åse Bodil Nordvik, f. 1929 (fra Steinkjer). Magne
Musum har vært lærer ved Vuku ungdomsskole. Han overtok huset ved Kirkehaug
etter foreldrene.
Nord-Tiller
GNR. 66, BNR. 6.
Nord-Tiller er den halvparten av Ner-Tjellran som ble frasolgt av Anders Bårdsen i
1831. Gården lå på høgda ovenfor Sør-Tjellran.
mmmmmmmmmmm^^^^^
Gården på fotoet er dagens Ner-Tjellran. Nord-Tiller lå oppe på høgda. Vi ser et sommerfjøs, og der stod husene
på Nord-Tiller.

----
160 H&FLe
----
Iver Olsen Musem var første bruker på gården, han fikk skjøte på den i 1831 av
Anders Bårdsen for kjøpesum 450 spesidaler.
Iver Olsen Tiller (1793-1879) og Mali Olsdatter (1802-1880)
Iver Olsen var født i 1793 på Rosvollvald og var sønn av husmann Ole Olsen og kone
Marit Benjaminsdatter. I 1801 var foreldrene husmannsfolk under Vinne. Iver bodde
på Hallem og var trolig tjener der da han i 1827 ble gift med Mali Olsdatter Musem,
f. 1802 på Skrove, datter av inderst og dragon Ole Sivertsen Skrove og kone Ingeborg
Andersdatter.
Iver og Mali hadde to barn:
81 . Ole, f. 1 827 på Musem. Neste bruker.
82. Ingeborg Anna, f. 1 834 på Tiller. Gift i 1 856 med Ole Olsen Skrove (Årstad), f.
1826 på Sunde i Skogn. De flyttet i 1861 til Sparbu, der Ole Olsen ble gård-
bruker på Fisknes nedre. I 1871 kjøpte han Aurstad, bnr. 1, Sparbu. Om Ole
Olsens herkomst, se under Ner-Hofstad.
Ved skjøte av 15. august, tinglyst 16. august 1876 overdrog Iver Olsen gården til søn
nen Ole Iversen for 55 spesidaler og kår. Ole hadde imidlertid overtatt den tidligere,
for han er oppført som eier i 1875.
Ole Iversen Tiller (1827-1912) og Anne Kristoffersdatter (1838-1924)
Ole Iversen arbeidet på farsgården fram til han overtok som eier. I 1876 ble han gift
med Anne Kristoffersdatter Fisknes, f. 1838 i Sparbu. Hun var datter av gårdbruker
Kristoffer Henriksen Fisknes nedre. De hadde ei datter:
81. Karen Marie, f. 1881. Gift med Lars Anton Lomtsen Tiller, f. 1858 på Hallem,
sønn av gårdbruker Lornts Larsen Tiller på Ner-Tjellran. De ble brukere på Dalseng
i 191 2 (se under denne).
Ole Iversen solgte i 1889 gården til skolelærer Ole S. Haugdahl for kjøpesum 2000
kroner og tok kår. I 1897 ble eiendommen Dalseng, bnr. 14, utskilt fra Nord-Tiller,
og Ole Iversen kjøpte den av Ole S. Haugdahl for 500 kroner og flyttet dit sammen
med kona. Ole døde på Dalseng i 1912 og Anne i 1924.
Om Ole S. Haugdahl, se under Nord-Leksdal skole.
Ole Andreas Petersen Tiller (1862-1921) og Elen Anna Sefaniasdatter (1871-1963)
I 1895 er gården kommet i Ole Petersen Tillers eie uten tinglyst hjemmel.
Panteregistret viser at han som eier av gården overtok kåret til Ole Iversen og kone,
som forrige eier Ole S. Haugdahl skulle svare for.
Ole Andreas Petersen var født i 1862 på Skjærset av ugifte foreldre, ungkar Peter
Andreassen Hestegreiaunet og Magnhild Olsdatter Skjærset, f. 1831, datter av gard
mann Ole Nilsen på Skjærset og søster av Jonetta, kona på Tillerenget nordre. Mora
ble seinere gift med Anders Bårdsen Tiller på Tillerenget/Vannvik.

----
161 H&FLe
----
Ole Andreas oppholdt seg fire år i Amerika sist på 1880-tallet. I 1891 ble han gift
med Elen Anna Sefaniasdatter Aspås, f. 1871, datter av Sefanias Arntsen Aspås på
Aspåsen søndre, og var bruker på Aspåsen nordre fra 1891-1895.
Barn:
81. Julianna, f. 1892 på Aspåsen. Hun flyttet til Nøtterøy og ble gift der med Leif
Hansen. De bodde siden på Tronrud ved Stavanger.
82. Anne Karoline, f. 1892 på Aspåsen (tvilling), d. 1893.
83. Klara Sofie, f. 1895 på Tiller. Gift med Martin Johannessen Lund, gårdbruker på
Nordbekk under Bunes.
84. Oskar, f. 1 897 på Tiller. Død ung.
85. Petter Alfred, f. 1 899 i Steinkjer. Gift med Olise Olsdatter Åsagjalet (under Åsen
i Leksdalen). De bodde på Løvold i Stokke, Vestfold.
86. Emma Antonie, f. 1901 på Rein i Beitstad. Hun var tjener på Holme til hun ble
konfirmert, reiste deretter til Trondheim og ble gift Bakken.
87. August, f. 1904 i Beitstad. Han var tjener i Marka østre til han ble konfirmert, reis
te seinere ut og bodde i Mesnalia ved Lillehammer.
Ole Petersen ble ikke lenge på Nord-Tiller. Den 24. august 1896 avholdt han frivil
lig auksjon på gården over diverse løsøre, og i 1897 gikk han fra gården, tok med seg
familien og flyttet til Steinkjer. Der bodde de under bybrannen 15. august 1900 og
mistet alt de eide. Så flyttet de til Rein i Beitstad og deretter til Levanger, der Ole dreiv
som handelsmann i noen år før de flyttet til Trondheim, der Ole døde og ble begravd
i 1921. Kona Elen kom deretter tilbake til Leksdalen.
Etter at Ole Petersen gikk fra gården, ble Nord-Tiller solgt på auksjon, og lærer
Ole S. Haugdahl, som hadde hatt gården tidligere, fikk auksjonsskjøte på den i 1897
for kjøpesum 1900 kroner.
Haugdahl avviklet drifta av gården da han samme år delte den i følgende parseller:
Heggbakken, skyldsatt for 1 mark 27 øre og solgt til Lornts Larsen Tiller.
Dalseng ble solgt til kårmannen Ole Iversen Tiller.
Tillerskogen, skyldsatt for 95 øre og solgt til Johannes Holme for kjøpesum 500
kroner. Skogen ble seinere solgt til By Bruk.
Og endelig ble dyrkajorda skyldsatt for 1 mark 48 øre og solgt til Anders Ellefsen
Sør-Tiller.
Husmannsplasser og underbruk under Nord-Tiller:
På en uregistrert plass under Tiller bodde først på 1800-tallet en familie med til
knytning til Leksdalen:
Peder Sevaldsen Nedre Hallem (ca. 1760-1814) og Maria Johnsdatter (ca.
1771-1828)
Peder Sevaldsen Nedre Hallem var født ca. 1760. I 1791 ble han gift med Maria
Johnsdatter Sør-Hallem, f. ca. 1771.

----
162 H&FLe
----
Peder Sevaldsen var først husmann på Nedre Hallemsvald i ca. 10 år. I 1801
losjerte familien på Øver-Sende, men fikk i 1802 ei datter født på Skrove. Hvor lenge
de bodde der, vites ikke, men familien kom i alle fall tilbake til Leksdalen, der
foreldrene døde, Peder på Tiller i 1814 og Maria på Aksnes i 1828. Barna deres ble
tjenere på Hofstad og Tiller.
Barn:
81. John Pedersen Hallem, f. 1791 på Nedre Hallemsvald. Gift i 1818 med Anne
Sørensdatter Tiller, f. 1 791 . Begge kalte seg Tiller da de ble gift. De ble husmanns
folk på en plass under Hallem. Ei datter av dem, Beret Joh nsdatter, f. 1820, ble
gift med Ole Nilsen Aksnes, som ble husmann på plassen Ausa under Lyngåsen.
82. Ole Pedersen Aksnes, f. 1797 på Nedre Hallemsvald. Gift i 1818 med Anne
Pedersedatter Tillervald, f. 1795 (Karmhus-ætta). De ble husmannsfolk på plassen
Myra under Aksnes (Bakkan).
83. Marta (Anne) Pedersdatter, f. 1800 på Nedre Hallemsvald. I folketellinga for
1801 står det at Peder Sevaldsen har ei datter Anne som er 1 år, det kan ikke
være andre enn hun som er døpt Marta, men som siden ble kalt Anne. Gift i 1 820
med Anders Olsen Tømmeråsplassen (Se Tømmeråsplassen under 75-1)
84. Marit Pedersdatter, f. 1802 på Skrove. Gift i 1824 med Lars Johnsen Aspås. De
var husmannsfolk på Bergplassen under Dalemark.
Kroken (Tillervoll)
Kroken var husmannsplass under Nord-Tiller til den ble utskilt som eget bruk
Tillervoll i 1884.
Peder Jørgensen Tiller (1760-1803) og Guri Pedersdatter (1764-)
Det er noe usikkert om plassen som Peder Jørgensen kom til, var Kroken, men han
var husmann på en plass under Tiller ca. 1798-1803 etter at han tidligere hadde vært
husmann under Ner-Hofstad (Kongssveet?). Han var født i 1760 i Marka og var sønn
av Jørgen Bårdsen Marken. I 1791 ble han gift med Guri Pedersdatter Follo, f. 1764
på Eklovald. Guris foreldre var Peder Larsen Skjørdalsvald og hans første kone
Ingeborg Ellevsdatter Skrovevald (Se Aksnesætta).
Peder hadde ett barn før han ble gift og fem barn med Guri:
Bl 0 . Jørgen, f. 1782. Mora het Elen Olsdatter. Jørgen ble i 1810 gift med Anne
Kristine Pedersdatter, født på Verdalsøra i 1 782 og datter av Peder Hansen Øren.
De ble husmannsfolk på Kongssveet under Hofstad (se under denne plassen).
82. Sølvi, f. 1792 på Sende. Gift med El lev Andersen Skrove (Bjørkenætta). De ble
husmannsfolk på Lyngåsvald.
HEIMER OG FOLK I LEKSDALEN

----
163 H&FLe
----
83. Ingeborg, f. 1793 på Hofstadvald. Mon henne som i 1815 ble gift med Haldo
Pedersen Stuskinsvald?
84. Kirsti, f. 1795 på Hofstadvald, d. 1835. Gift i 1817 med Peter Andreas Nilsen
Hofstad, f. 1790. De var husmannsfolk på Bjørganvald og hadde fem barn.
85. Guru, f. 1798 på Tillervald. Ugift. Død i 1815 i Åsen.
86. Petronella, f. 1801 på Tillervald. Gift i 1826 med Peder Arntsen Råa, f. 1797.
De var husmannsfolk på Lyngåsvald, Follovald og Nessvald.
Tillervoll (Kroken) med nåværende bebyggelse. Pilen vise'
vor husene stod da den vi
.plass.
Kristen Pedersen Hofstad (1775-1848) og Kirstine Henriksdatter (1797-1890)
Hvor Kristen (eller Kristian?) hadde sine røtter, kjenner vi ikke til. Muligens var han
utenbygds fra, for vi finner ham ikke i folketellinga for 1801. 1 1816 ble han gift med
Kirstine Henriksdatter, som var født i 1797 og var datter av Henrik Andersen, hus
mann på Lyngsholmen under Lyng søndre.
Kristen og Kirstine var husmannsfolk på Kroken fra ca. 1830 til 1848. Kristen
døde på Kroken sistnevnte år. 1 1865 finner vi igjen Kirstine som husholderske for
dattersønnene Andreas og Bernt Larsen på Hallem søndre, i 1875 er hun losjerende
føderådsenke på Aspås store, før hun dør på Kroken hos sin dattersønn Andreas i
1890, 93 år gammel.
Kristen og Kirstine hadde dattera.
81. Marta, f. 1816 på Lyngsholmen. Hun ble i 1837 gift med enkemann Lars
Andersen Tiller og ble gårdbrukerkone på hovedbølet (Ner-Tjellran).

----
164 H&FLe
----
Bård Nilsen Tiller (1810-1875) og Marta Olsdatter Musem (1823-1869)
Bård Nilsen overtok som husmann på Kroken i 1849. Han var født i 1810 av forel
dre Nils Ellingsen Aksnes, f. 1785 (Østvollætta), og Malena Bårdsdatter Sundby, f.
1776 (Sundbyætta). I 1846 ble han gift med Marta Olsdatter Musem, f. 1823, datter
av Ole Eriksen Musem.
Bård gikk under navnet Bård Kroken. Han var husmann på Kroken til han døde i
1875, de siste seks åra som enkemann, idet Marta døde i 1869.
Bård og Marta hadde barna:
81. Marie, f. 1847. Hun var gift to ganger, først i 1872 med Johannes Sørensen
Stiklestad. De var inderster på Lyngsvald og seinere husmannsfolk på
Stiklestadvald. De fikk seks barn. Etter at Johannes døde i 1 886, giftet Marie seg
med enkemann og gårdbruker Nils Larsen Hofstad på Valbekken i Vinne. Nils
Hofstad var født i Stjørdalen i 1 840.
82. Nils, f. 1 849. Gift i 1 882 med Julie Olausdatter Semsvald, f. 1 861 . De var hus
mannsfolk på Semsvald. Ingen barn. Nils døde i 1 891 . Julie flyttet til Trondheim
og ble gift med jembanearbeider Johan A. Leistad, f. 1868 i Strinda. I 1900
bodde de i Wessels gate 1 0 i Trondheim og hadde en sønn på to år.
83. Olme, f. 1852. I 1883 fikk hun dattera Beret Marta med enkemann Ole
Henriksen Haugsholmen. Gift i 1 889 med Iver Andersen Bråttåenget, f. 1 864 på
Melbyvald. I 1 890 fikk de dattera Julie Augusta, og alle utvandret til Amerika fra
Bråttåenget i Inndalen i 1892.
84. Marta, f. 1855. Gift i 1882 med Peter Iver Pedersen, f. 1859 på Rosvollvald. I
1 900 bodde familien på bygslet plass under Mikvoll vestre. Peter Iver var jemba
nearbeider. De hadde seks barn.
85. Ingeborg Anna, f. 1 858. Hun var ugift, og var tjener/budeie på Storborg øvre i
Frol i over tretti år.
Andreas Larsen Tiller (1843-1923) og Karen Bergitte Ellevsdatter (1842-1933)
Andreas Larsen overtok som husmann på Kroken etter at Bård Nilsen døde i 1875.
Andreas var sønn av Lars Andersen og Marta Kristensdatter på Ner-Tiller (se foran).
Gift i 1871 med Karen Bergitte Ellevsdatter Borgenvald, f. 1842.
Andreas fikk husmannskontrakt på plassen i 1876. I 1892 ble Kroken fradelt
Tillergårdene og fikk navnet Tillervoll, og Andreas Larsen kjøpte heimen for 600 kro
ner og fikk skjøte datert 17. mai 1895.
Andreas gikk under navnet Andreas Kroken. Han arbeidet mye utenfor bruket
som nybrottsarbeider. Fra han var 30 til 78 år gammel arbeidet han hver sommer
med dette, og braut opp mer enn fem hundre dekar nydyrkingsland i Verdal og
Sparbu. For dette arbeidet ble han påskjønnet med Landbruksdepartementets med
alje samt Nord-Trøndelag Landbruksselskaps sølvmedalje og diplom.
Andreas og Karen hadde hest på Tillervoll, men den ble bare brukt til lystkjøring.
Karen var ei reiselysten dame, og da ble hesten spent for karjolen og det bar av gårde
etter landeveien.
Andreas døde i 1923 og Karen i 1933. De hadde fem barn:

----
165 H&FLe
----
81 . Ludvig, f. 1 871 . Han bodde i Levanger og arbeidet som snekke
82. Martin, f. 1 874. Gift og bosatt på Øi
83. Albert Kristian, f. 1 877. Gift med Kare
og fikk tre barn, som bosatte seg
Trondheim.
84. Marius, f. 1880. Han begynte å arbei
de på jernbanen, men ble oppsagt og
flyttet heim til Kroken, der han gikk i
lang med a skyte og renske vekk stein
a et jordstykke ved Dalsenget. En stein-
arbeidet. Seinere reiste han ut igjen og
kk arbeid som banevokter pa iernba
nen i Oslo, der han også ble gi
85. Julie, f. 1 888. Gift med Alfred Hansen
Dalum, gårdbruker på Dalum under
Øver-Hofstad
I 1921 solgte Andreas Tiller gården til Anton
Aksnes, som samme år solgte den videre til
a, der han arbeidet som male
Elise Odinsdatter Husby. De bodde i Åsen
Jakob Kvemmo for 3800 kroner. Kvernmo Andreas Tiller (sittende i midten) med
bygde nytt uthus før han i 1931 solgte
Tillervoll til Alfred Ludvigsen for 3930 kroner.
Selv flyttet Jakob Kvernmo til Øvrum under
yz
rørte<
Vil. bak til vens'
Skjørdal i Ness.
Sigurd Alfred Ludvigsen (1897-1973)
Sigurd Alfred Ludvigsen var sønn av ungkar Ludvig Ellingsen Aspås, f. 1880, og pike
Henriette Olme Lorntsdatter, f. 1875 i Sparbu. Mora ble seinere gift med Johannes
Vandvik.
Alfred Ludvigsen, som han ble kalt til daglig, kom til Marka østre, der han vokste
opp som fostersønn hos John og Anne Marta Marken. Han dreiv med tømmerhogst,
fløyting og sagbruksarbeid, og han arbeidet blant annet på Selvik sagbruk i Steinvika
ved Steinkjer.
Første året som Alfred bodde på Tillervoll, brann husene på gården, og han måtte
bygge nytt.
Alfred var kjent som en fantasifull person, og historiene hans lever den dag i dag
på folkemunne. Han var ugift, men hadde Olise Lundemo som husholderske hos seg
i alle år til hun døde i 1973.
I 1973 solgte Alfred gården til brødrene Helge og Åsmund Dalum, som la jorda
under sin egen gård Dalum. Stua på Kroken ble seinere brukt som bosted for Dalum
brødrene etter at de solgte Dalum.
Alfred Ludvigsen døde i 1973.

----
166 H&FLe
----
Dalseng
GNR. 66, BNR. 14.
Dalseng ble fradelt Nord-Tiller i 1897 og skyldsatt for 53 øre. Gården ble solgt
samme år av Ole S. Haugdahl til Ole Iversen Tiller før kjøpesum 500 kroner.
Ole Iversen Tiller (1827-1912) og Anne Kristoffersdatter (1838-1924)
Ole Iversen var sønn av Iver Olsen på Nord-Tiller og var eier av denne gården fra ca.
1875 til 1889, da han solgte til lærer O. S. Haugdahl og tok kår. Gift ca. 1880 med
Anne Kristoffersdatter Fisknes, f. 1838 i
Sparbu. I 1881 fikk de dattera Karen
Marie, som ble bruker på Dalseng etter
at Ole døde i 1912.
Ole og Anne hadde også ei pleiedat
ter; Oline Tuset, f. 1892. Hun var datter
av Anders Olsen Nord-Tuset og kone
Ingeborg Anna Mikalsdatter. Foreldrene
døde da Oline var bare lita jente. Hun
kom da til Dalseng og ble der til hun ble
gift med Ludvig Tiller på Tillerenget. Dalseng i 1962. Foiowiderø,
Lars Lorntsen Tiller (1858-1929) og Karen Marie Olsdatter (1881-1963)
Lars Lorntsen Tiller var født i 1858 og var sønn av Lornts Larsen Tiller på Ner-
Tjellran. Gift med Karen Marie Olsdatter, dattera til den
forrige brukeren på Dalsenget. De var barnløse. Lars
Tiller døde i 1929. Karen dreiv Dalsenget fram til
1936, men solgte da jorda på bruket til Olaf Aspås
for 1000 kroner pluss kår av årlig verdi 80 kroner.
Samtidig fikk hun fradelt stue og hustomt, som fikk
navnet Dalseng søndre, bnr. 19. Eiendommen ble
etter Karens død brukt som sommerbolig av slekt
ningene hennes.
Om Lars Tiller er fortalt at han skulle være svært
sparsom av seg. En gang Karen lå på sykehuset, ble
han spurt om han hadde ringt til sykehuset for å
høre hvordan det stod til med henne. Lars hadde da
svart: "-En tiøring her og en tiøring der, det blir
penger det også". Det kostet 10 øre å ringe på denne
tida.
Karen Tiller var flink til å veve åkle, og det finnes
fortsatt produkter etter henne i bygda. I mange år var
hun med i misjonsforeningsarbeidet i Leksdalen.
Lars og Karen Tiller var barnløse.
Karen Olsdatter Tiller på Dalseng.

----
167 H&FLe
----
Nordset
Nordset ble utskilt fra Nord-Tiller, gnr. 66, bnr. 6, ved skyldsettingsforretning av 1.
mai, tinglyst 12. august 1884. Den ble skyldsatt for 4 ort 14 skilling (1,92 mk) og av
Ole Iversen Tiller solgt til Tore Jakobsen Aksnes for 1200 kroner ifølge skjøte av 29.
mai, tinglyst 22. juni 1886.
Tore Jakobsen Nordset (1832-1909) og Ingeborg Anna Arntsdatter (1827
-1906)
Tore Nordset var gårdmannssønn, født på Skrove i 1832 av foreldre Jakob Toresen og
Johanne Pedersdatter. I 1854 flyttet han til Strinda, men kom tilbake og ble gift i
1857 med enke Ingeborg Anna Arntsdatter Aksnes. Hun var født i 1827 på
Nordset, med Aspås søndre i bakgrunnen.
Widerøe 1962.
Fleskhusvald og var datter av husmann
Arnt Larsen og Marta Johannesdatter. Da
hun ble gift med Tore, var hun gårdenke
etter Johannes Andersen Hestegrei
(1808-1856), bonde på Aksnes søndre
øvre.
Etter giftermålet var Tore og Ingeborg
Anna brukere på Aksnes søndre øvre til
1864, da gården ble solgt til Peder Edvard
Moe, og i 1865 finner vi igjen Tore og
Ingeborg Anna som husmannsfolk på
Bunesbakken. Like etter flyttet de til
Ytterøya, der Tore arbeidet ved bergver
ket i noen år, men kom tilbake og kjøpte
en annen av Aksnesgårdene, nemlig Aksnes lille nordre. Der bodde de i 1875. 1 1881
utvandret Tore og sønnen Anton Julius til USA. Tore kom tilbake og kjøpte Nordset
i 1884, mens sønnen ble igjen "på andre sida av dammen".
Tore dreiv også ei tid med landhandel på Nordset, og han virket også som smed.
Men i 1894 måtte han gi fra seg gården, og boet hans ble tatt under skiftebehandling
som konkursbo. Ny eier ble Tores fostersønn, Andreas Iversen, men Tore og Ingeborg
Anna ble boende på Nordset som kårfolk.
Barna til Tore og Ingeborg Anna:
81 . Anne Johannesdatter, f. 1 854, datter fra Ingeborg Annas første ekteskap. I 1 877
flyttet Anne til Trondheim, og samme år ble hun gift i Bakklandet kirke med sjømann
Ludvig Sivertsen Meistad fra Hitra.
82. Johannes Toresen, f. 1 860. Han flyttet til Trondheim i 1 878, men hvor det ble av
ham etterpå, er ikke kjent.
83. Anton Julius Toresen, f. 1 867 på Ytterøy. Han reiste til USA i 1 881 .

----
168 H&FLe
----
I tillegg hadde de som nevnt fostersønnen Andreas Iversen, f. 1875 på Øra.
Ingeborg Anna døde i 1906 på Nordset, og Tore døde som enkemann hos foster-
sønnen Andreas på Jervan i Strinda i 1909.
Iver Andreas Iversen Nordseth (1875-1967) og Anna Sofie Olufsdatter (1876
-1956)
Iver Andreas Iversen var født i 1875 på Verdalsøra og var sønn av strandsitter Iver
Laurits Hansen og Anne Margrete Tellevsdatter. Han ble fostersønn hos Tore og
Ingeborg Anna Nordset og tok etternavnet Nordseth. I sin ungdom var Andreas
bakerlærling hos baker Møller på Øra og arbeidet deretter i faget hos baker Rønning
på Fleskhus.
Andreas kjøpte Nordset av konkursboet etter Tore Nordset i 1894, men hadde
ikke tinglyst hjemmel på gården.
Anna Sofie, som Andreas ble gift med i 1897, var datter av Olu f Andreassen, som
var husmann på Davenget under Storvuku, på Bredingsvollan under Breding og bru
ker på Slapgardsenget (Veie) i Ulvilla. Anna Sofie ble født på Bredingsvollan i 1876.
Andreas og Sofie Nordseth hadde fått to små barn da de i 1907 flyttet til Strinda,
der de var brukere på gården Jervan fram til 1910. Da kjøpte de Aksnes søndre av
Ole Toresen Aksnes. Etter at gården gikk på tvangsauksjon, kjøpte Sofie den tilbake
i sitt navn. Hun solgte så Aksnes søndre i 1914 og kjøpte Nordset for andre gang.
Gården hadde i mellomtida hatt to
eiere (se nedenfor).
Anna Sofie overtok i 1917/18
som bestyrer av telefonsentralen i
Leksdalen etter Elen Anna Leirdal.
I 1925 gikk gården på nytt for
auksjon, og Nordseth-familien flyt
tet først til Volhaugen og seinere
ned på Øra, der de bodde i
Melastuggu i Veita. Andreas var
gårdskar hos kjøpmann Elstad ei
tid.
Nordset.
Andreas og Sofie hadde sju barn:
81 . Ingeborg, f. 1904 på Nordset. Gift med Alfred Elnan. Bosted Beitstad.
82. Tormod, f. 1906 på Nordset. Gift med Åse Svarva fra Beitstad. Bosted Korsenget
i Beitstad. Tormod var bygningsarbeider.
83. Ola, f. 1908 i Strinda. Reiste sønnafjells.
84. Ivar Godtfred, f. 1910, d. 1995. Gift med Aslaug Ingebjørg Karmhus, f. 1908,
d. 1997. Gårdbrukere på Høgvang under Karmhus.
85. Sigrid Antonie, f. 1914. Gift med Arne Hanssen. Bosted Steinkjer, der mannen
arbeidet som frisør.
86. Gunvor, f. 1917. Gift med Alf Skaftnes fra Nærøy. De var bosatt på Spillum i
Namdalen, men Gunvor døde i Moss i 1998.
HEIMER OG FOLK I LEKSDALEN

----
169 H&FLe
----
87. Ottar, f. 1923. Gift i 1944 med Anna Segtnan, f. 1921, datter av gårdbruker
Wilhelm Segtnan på Søraker. I 1 950 bygde de sin egen heim på tomt av Søraker
(Litun, gnr. 280, bnr. 3). Ottar Nordseth startet eget glassmesterfirma på Øra. Han
var også kaptein og områdesjef i Heimevernet i Verdal.
Nordsetfamilie
1 . rekke fra venstre: Ingeborg Nordsefh Elnan, Anna Sofi
2. rekke fra venstre: Ottar, Gunvor Nordseth Skaftnes, K<
Andreas og Tormoi
Ola, Sigrid Nordseth Hanssen, Ivar Godtfred
Johan Arnt Johnsen Hegstad (1881-) og Olga Marie Rafaelsdatter (1892-)
Johan Hegstad kjøpte Nordset i 1911 for 2500 kroner av Martin Daniel Hermann
som i 1909 hadde fått auksjonsskjøte på gården.
Johan var født i Sparbu og ble i 191 1 gift med Olga Marie Rafaelsdatter Brandsegg,
f. 1892 i Sparbu. Olga var søster av Nils Bruheim på Tuset.
Barn:
81. Solveig Regine, f. 1913.
Johan Hegstad solgte gården i 1915 til Anna Sofie Nordset for 6500 kroner (se foran)
og flyttet med familien til Dalekran i Beitstad.

----
170 H&FLe
----
Ole Edvard Olaussen Tufset (1889-1966) og Ida Nikoline Neliusdatter (1886-)
Ole Tufset var sønn av husmann Olaus Ottarsen på Storsveet (Olausplassen) under
Tuset og var selv husmann der i åra 1908-1915. Så kjøpte han Skogtrøa under Skrove
og bodde der til han i 1925 kjøpte Nordset. Kona Ida Nikoline var datter av John
Nelius Andersen Tillereng.
Ole Tufset var bruker på Nordset fra 1925 til 1946. Ved siden av gårdsbruket var
det skogen som var arbeidsplassen hans, først som tømmerhogger og seinere som
blinker og skogvokter, først i Leksdal Skogforvaltning, seinere utvidet til å omfatte
Rødtelle og Haugdal, Volhaug, Lilleallmenningen i Sparbu, Lyngåsen, Heia statsall
menning og Verdal Prestegårdsskog. Denne stillingen hadde Ole i hele 35 år. I 1962
ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv for sin aktive innsats for skogbruket
gjennom femti år.
Ole Tufset var aktivt med i arbeiderbevegelsen og hadde noen kommunale verv.
Kona Ida var bestyrer av telefonsentralen i Leksdalen i mange år.
Ole og Ida Tufset hadde sju barn:
81 . Olaug Ingebjørg, f. 1 909. Gift med Harald Aksnes, gårdbruker på Haugan under
Aksnes.
82. Ingrid Nikoline, f. 1911, d. s. å.
83. Ålvhild Nelly, f. 1914. Gift med Olav Tønne på Våset i Sparbu.
84. Asbjørn Leonhard, f. 1916. Gift med Hildur Jeremiasdatter Hauka, f. 1918.
85. Oddny Ingeborg, f. 1919. Gift med Arvid Fornes, gårdbruker på Nordvik under
Bunes.
86. Sigrun Elfrid, f. 1921 . Gift med Lars Olsen Haugdal, gårdbruker på Fisknes i Sparbu.
87. Einar Magnus, f. 1924. Gift med Jorid Johanna Skotland, f. 1925. De overtok
Aksnes (Bakkan), farsgården hennes, i 1 949.
Martin Olsen Suvl, eller "Nve Martin" som han ble kalt, bodde på Nordset hos Ole
og Ida Tufset i mange år før han døde der i 1942. Martin er omtalt under Musemshøa,
der mor hans var ifra.
Ole Tufset solgte Nordset i 1946 til sønnen Asbjørn Tufset, som ved siden av gårds
drifta også dreiv lastebiltransport. I 1960 overdrog Asbjørn Tufset gården til sviger
sønnen Gunnar Sende, f. 1935, og dattera Solfrid Tufset, f. 1940.
Tillerenget nordre
Tillerenget nordre var fra 1831 husmannsplass under Nord-Tiller. Plassen ble da
bygslet og festet til husmann Halvor Pedersen Tiller. Den var husmannsplass fram til
1884, da den ble utskilt som eget bruk og solgt til daværende husmann Olaus
Andersen. Fra 1928 er bruket slått sammen med Tillerenget søndre til én gård
(Tillereng, gnr. 66, bnr. 12).

----
171 H&FLe
----
Halvor Pedersen (1798-1848) 02 Siri Olsdatter (1800-1870)

----
172 H&FLe
----
overdratt rettighetene fra Snausen på Hallemsvollen i Leksdal allmenning. Hun søkte
fogden om å få bygsle vollen, og i søknaden står følgende: "Enken Siri Olsd. beboende
en plads under gaarden Tiller ønsker at bøgsle den adgang til den saakaldte Hallemssæter
i Leksdal Almending som hun hidtil har hajt". Men søknaden er ikke blitt innvilget, for
i en liten notis i margen står det: "-som husmandsenke kan hun ikke meddeles bygselrett
i almendingen" . Etter avslaget fikk Siri satt opp en seterbolig (Sirivollen), som lå oppe
i åsen nord for Hallemsvollen.
Halvor og Siri hadde sju barn:
81 . Peter, f. 1 828 i Marka. Gift i 1 858 med Sirianna Jakobsdatter Karmhus. Peter var
gårdbruker på Karmhus, og det var i hans eierperiode at de tre Karmhusgårdene
ble samlet til én.
82. Ole, f. 1830. Ugift. Han var fellmaker, og bodde i 1875 hos søstra Olina på
Strandplassen i Henning. Da han døde i 1900, bodde han hos søstra Serianna i
Henning.
83. Serianna, f. 1832. Gift i 1869 med Johan Peter Ellingsen Aurstad. Johan var først
husmann og seinere selveier på Aurstadbakken i Henning. I 1896 kjøpte han
Bjørnhus og flyttet dit. Ekteskapet var barnløst, men Serianna hadde sønnen Ole
Henrik, f. 1 860, før de ble gift, faren var Sakarias Olsen Bremset fra Henning.
84. Bernt, f. 1834. Gift i 1862 med Kristine Kristiansdatter Dalemarkvald, f. 1839.
De var husmannsfolk på Solbergvald.
85. Gisken, f. 1 836. Gift i 1 859 i Sparbu med Hans Tobiassen Hofstadplass. Ble sei
nere gift på nytt, med sersjant Bernt Andreas Kaspersen Smidt (30 år).
86. Olina, f. 1 839. Gift i 1 870 med Magnus Andreassen Strand. De bodde på en
plass under Strand i Henning og fikk åtte barn. En sønn, Martin Strand, bosatte
seg på Øra og arbeidet som smed.
87. Hanna Sofie, f. 1 845. Gift i 1 865 med Jonas Jonassen Marken. Jonas var gård
bruker i Marka østre og Granholt under Bunes.
Olaus Andersen (1847-1933) og Jonetta Olsdatter (1839-1921)
Olaus var født i Mønnes østre og var sønn av gifte foreldre, gårdbruker og leilending
Anders Nilsen og Ingeborg Olsdatter. I 1870 gift med Jonetta Olsdatter Skjærset, f.
1839, datter av gårdbruker Ole Nilsen på Skjærset søndre.
Olaus fikk festekontrakt på Tillereng nordre i 1871. I 1884 ble plassen utskilt fra
Nord-Tiller som eget bruk, og Olaus kjøpte det samme år av Ole Iversen for 800 kro
ner.
Olaus var eier fram til 1917, men solgte da gården til sønnen Albert for 1200 kroner.
Olaus, som tok etternavnet Tiller, var all si tid en arbeidskar mer enn det vanlige.
Utenom arbeidet på bruket, arbeidet han først som veiarbeider og seinere på jernba
nen. Han var arbeidsformann bl. a. under anlegget av Hell-Sunnanbanen.
Olaus og Jonetta hadde to barn:
81 . Inger Marie, f. 1 870. Hun reiste til USA og ble der gift Houkon
82. Albert, f. 1877 (Se nedenfor).

----
173 H&FLe
----
Av folke tellinga for 1900 går det fram at Olaus og Jonetta også hadde ei pleiedatter,
Nikoline Nilsdatter, født i 1891 i Steingrunnan. Nikoline var datter av gårdbruker
Nils Andersen Kolstad i Helgådalen og Olise Olsdatter. Nikoline ble i 1915 gift med
Lasse Ludvigsen Myhre.
Albert Olaussen Tiller (1877-1919) og Trine Julie Toresdatter Gran (Aksnes)
(1879-1950)
Albert overtok som nevnt foran Tillereng etter faren i 1917. Gift med Trine Julie
Toresdatter, f. 1879 på Øgstadvald, der faren da var husmann. Faren Tore Olsen ble
seinere husmann under Eklo før han ble selveier på Gran (Aksnes søndre).
Før han overtok gården, var Albert Tiller maler og maskinagent. I ung alder ødela
han ryggen i tømmerskogen, og måtte seinere bruke jernkorsett. Han fikk ikke anled
ning til å være gårdbruker i mer enn to år. I 1919 døde han, men Trine satt med går
den til 1926 før hun solgte til Martin Lund for 10950 kroner. Trine Tiller, som også
var syerske, flyttet ned på Garpa, der hun overtok eiendommen Garpa, gnr. 20, bnr.
21 ("Tillergården") på hjørnet av Stiklestadveien og Volhaugveien, som hennes far
Tore Gran hadde bygd i 1919 etter at han solgte gården Aksnes. Trine Tiller døde der
i 1950.
Albert og Trine hadde barna:
81 . Oddlaug, f. 1903. Gift med Johan Sæther. De bodde i Trondheim.
82. Astrid, f. 1906. Gift i 1938 med skomaker Jean Prestvik, f. 1905 i Frol. De kjøp
te i 1938 eiendommen Jevnaker, gnr. 20, bnr. 18 på Verdalsøra.
83. Trygve Ingemar, f. 1909. Gift i 1933 med Antonie Martinsdatter Tiller, f. 1910.
De overtok i 1934 gården på Garpa etter Trygves mor, og hadde manufakturfor
retning og skredderverksted der. Trygve Tiller var også skreddermester.
Martin Lund satt ikke med Tillerenget nordre lenger enn til 1928, da han solgte den
til Ludvig Tiller, sønn på Tillerenget søndre, for 9400 kroner. Ludvig Tiller la jorda på
Tillerenget søndre til Tillerenget nordre (se under Tillerenget søndre). Martin Lund
kjøpte i stedet Nordbekk, gnr. 74, bnr. 6, og flyttet dit (se under Bunes).
Ludvig Bernhard Neliussen Tiller (1890-1962) og Olme Andersdatter (1892
-1972)
Ludvig Bernhard Neliussen Tiller var født i 1890 på Tillerenget søndre og var sønn av
husmann John Nelius Andersen Tiller og kone Ingeborg Anna Ellevsdatter. 1 191 1 ble
han gift med Olme Andersdatter Tuset, f. 1892, datter av gårdbruker Anders Olsen
på Nord-Tuset.
Sammen med Lars J. Grande (Skei) var Ludvig Tiller eier av en av Klæbugårdene
i Stod i noen år. Etter at de solgte den, kjøpte Ludvig gården Snausa, og kom derfra
til Tillerenget. Han arbeidet ellers i mange år for veivesenet. Han hadde både bil og
motorsykkel.
Ludvig og Olme Tiller hadde fem barn:

----
174 H&FLe
----
81. Arne Ingemar, f. 191 1, d. 1996. Gift med Ella Kristine Øvrum, f. 1909. Arne
Tiller var gårdbruker på Vannvik under Tiller fra 1 933 til 1 947.
82. Ingrid, f. 1915. Gift med Ottar Musum. Bureisere på Binde i Leksdalen.
83. Ola, f. 1918. Gift med Guri Mollan fra Stjørna. Ola Tiller har vært sjåfør for
Fylkesbilene i Nord-Trøndelag. Bosatt på Verda lsøra.
84. Målfrid, f. 1920. Gift med Hans Isaksen, f. 1918 i Vandre i Helgeland. Neste
bruker.
85. Oddbjørg, f. 1924. Gift med Toralf Eriksen. Bosatt på Ørmelen.
Ludvig Tiller overdrog bruket til svigersønnen Hans Isaksen i 1953.
Aspås nordre lille
Gården er opprinnelig en gammel husmannsplass under Nord-Tiller, nevnt allerede
i 1712. Plassen fulgte med i bygselen da eieren av Tillergårdene, Broder Wilhelm
Kliiver, bygslet Dalemark til Tomas Olsen i 1768. Men etter at Tomas Olsen i 1797
kjøpte Dalemark, skilte han i 1801 fra Aspåsen, som ble skyldsatt for 3 mkl og i 1811
solgt til Svend Andersen Vester Eklevaldet for 414 riksdaler, skjøte datert 6. februar,
tinglyst 7. februar 1811.
Aspåsen nordre.

----
175 H&FLe
----
Aspåsen nordre i 1954.
Svend Andersen (1783-1861) og
Lisbet Larsdatter (1775-1855)
Om Svend Andersens opphav veit
vi lite, bortsett fra at han var født i
1783. Ved folketellinga i 1801
finner vi ham som tjener på Mo. I
1807 ble han gift med Lisbet
Larsdatter, f. 1775, datter av hus
mann Lars Tomassen Lyngås. Begge
var da tjenere på Stiklestad preste
gård, men kom seinere til Eklevald
og Minsåsvald.
De fikk tre barn:
81 . Anders, f. 1 807 på Lyngås, d. 1 808.
82. Lars, f. 1810 på Ekle vestre vald.
83. Anne Marta, f. 1817 på Minsåsvald. G
vald, f. 1815 på Sundbyvald. De
Aspåsqårdene 1962.
it i 1 846 med Ole Eriksen Gudmundhus
ismannsfolk under Gudmundhus.
Svend Andersen solgte i 1815 gården til Johannes Rolf sen fra Sparbu for 500 riks
bankdaler, og ble selv husmann under Minsås. Både Svend og Lisbet bodde de siste
åra på Gudmundhusvald (kanskje hos dattera Anne Marta?).

----
176 H&FLe
----
Johannes Rolfsen (1787-1868) og Anne Johansdatter (1785-1871)
Både Johannes og kona Anne var født i Sparbu. De hadde ingen barn.
Johannes kjøpte i 1819 Aspås søndre (se under denne), og han solgte da Aspå
nordre til John Olsen Aspås for 100 spesidaler.
John Olsen Aspås (1782-1843) og Anne Larsdatter (1777-1852)
John var sønn av Ole Johnsen på Aspåsen søndre og var husmann uten jord på
Aspåsen søndre før han kom hit. I 1800 ble han gift med Anne Larsdatter Bunes, f.
1777. De fikk fem barn:
G
z
j y
Dalemark
ø
82. Ole, f. 1804. Gift i 1828 m
K"<7ir
bUB i O
Yn
kr
V r
V
Y
Kø
9-1814
H
Y
iprkn
ku. (J
Y
839 fly

----
177 H&FLe
----
Nærøy og ble husmann i Smedvika, en husmannsplass under Nærøy prestegård.
Marianne døde i 1 884, og Ole i 1 891 . De hadde seks barn, fire født mens de
bodde i Verdal.
83. John, f. 1 807 på Aspåsen. Gift i 1 839 med Karen Johnsdatter Midtgrunnan. De
ble husmannsfolk på Leinsvollen (Sjøvoll).
84. Peder, f. 181 1 . Gift i 1 841 med Marit Olsdatter, f. 1 800. De bodde på Minsåsvald
i 1865.
85. Beret Marta, f. 1816. Gift i 1847 med Rafael Johnsen Rolfsen. Han var født i
Sparbu i 1827, men ble oppfostret hos sin onkel Johannes Rolfsen på Aspåsen
søndre og var der til han ble gift. Etterpå flyttet han til Sparbu. I 1 865 var de hus
mannsfolk på Gomorset i Sparbu.
John Olsen har ikke hatt det lett økonomisk, og i Verdalsbokas omtale av gården står
det at han ofte var i pengevansker. 1 1838 solgte han gården for 100 spesidaler til Lars
Johannessen Fossan og tok kår. John døde som kårmann i 1843, mens Anne levde til
1852.
Lars Johannessen Fossan (1810-) og Serianna Eriksdatter (1809-)
Lars Johannessen var født i 1810 i Sparbu og var sønn av Johannes Ingebrigtsen
Fossan. I 1838 gift med Serianna Eriksdatter Nestvoll, f. 1809, datter av Erik Olsen
Nestvoll. De var inderster på Auskin vestre før de kom til Aspåsen. De fikk tre barn:
81 . Beret, f. 1 839 på Auskin vestre. Død før dåp.
82. Eilert Benjamin, f. 1 840 på Aspåsen.
83. Ingeborg Anna, f. 1 843 på Aspåsen.
Lars solgte gården i 1845 til Andreas Jakobsen Ostad for samme pris som han selv
hadde gitt, og flyttet med familien til Sparbu. Men etter at han var blitt enkemann,
kom Lars tilbake til Leksdalen. Han giftet seg i 1852 seg med enka Kirstine Olsdatter
Tuset, og flyttet deretter tilbake til Sparbu på nytt. 4 1 1865 var han gårdeier på Fossan.
Andreas Jakobsen Ostad (1816-) ogjørgine Ellingsdatter (1818-)
Både Andreas og Jørgine var født i Henning, og de var ektefolk med to barn da de
kom til Aspåsen i 1845. Her var de til 1849, deretter har de bodd på en Tusetgård
eller -plass i noen år, før de flyttet tilbake til Henning og ble husmannsfolk under
Henning gård. De fikk fem barn:
81. John, f. 1842.
82. Erling, f. 1844.
83. Martinus, f. 1 846 på Aspåsen. Martinus flyttet til Beitstad, der han i 1 875 ble gift
med Karen Marta Sivertsdatter Jenshus, f. 1851. Martinus kalte seg også for
Jenshus ved giftermålet, så han har vel vært tjener på gården Jenshus. I 1 886 flyt
tet han tilbake til Verdal og ble lagermann hos sin svoger, kjøpmann Karl Petersen
på Verdalsøra. I 1893 kjøpte han Sørhaug i Volhaugen og døde der i 1912.
Karen Marta levde helt til 1942.

----
178 H&FLe
----
84. Elen, f. 1849 på Mo. Hun ble konfirmert i Sparbu i 1864. I 1900 er hun enke,
kaller seg Elen Kvenmo og er husholderske hos enkemann, kjøpmann Anton
Gravas på Steinkjer.
85. Annejonefta, f. 1 853 på Tuset. Konfirmert i Sparbu 1 868. I 1 900 er hun ugift tje
ner hos Edvard Leonhars Solstad, bestyrer av Statens hagebruksskole på Inderøy
og bor på Vårtun i Egge. Hun kaller seg da Annejonette Henning.
Neste bruker på gården ble nok en innflytter fra Sparbu, nemlig Johannes Haldorsen,
som var bruker fra 1849 til 1860 uten tinglyst hjemmel.
Johannes Haldorsen Skurset (1826-) og Olme Kristiansdatter (1827-)
Johannes Haldorsen var født i 1826 på Mære, mens kona Olme Kristiansdatter var
født i 1827 i Sparbu. De hadde tre barn:
81 . Kristine, f. 1 849 på Aspåsen.
82. Kasper Olaus, f. 1853 på Aspåsen.
83. Johan, f. 1858 på Aspåsen.
Familien flyttet til Sparbu i 1862, og ble husmannsfolk under Skurset.
Ole Sevaldsen Ness ble neste bruker, men heller ikke han hadde tinglyst hjemmel.
Ole Sevaldsen Ness (1820-1893) og Mali Andersdatter (1825-1881)
Ole Sevaldsen var født i 1820 på Ness av gifte foreldre, Sevald Jensen Rosvold og
Magnhild Olsdatter, født Gudding. I 1851 ble han gift med Mali Andersdatter Eklo,
f. 1825 på Eklovald. Hun var datter av Anders Nilsen Eklo og kone Ingeborg
Sivertsdatter. De hadde to barn:
81 . Sefanias, f. 1 854 på Guddingsvald. Sefanias ble i ung alder ansatt ved jernba
nen. I 1 880 ble han underkonduktør, og fem år seinere ble han forfremmet til over
konduktør. Han tjenestegjorde i Trondheim distrikt til han tok avskjed i 1921 . De
siste åra arbeidet han som konduktør på nattogene på Rørosbanen. Sefanias var
gift med Anna Lovise Vigendahl, født i Stjørdal, og de hadde flere barn.
82. Ingeborg Anna, f. 1 860 på Aspås. Gift i 1 884 med Hans Nilsen Midjovald, f.
1 857 i Gausdal. Neste bruker.
Ole Sevaldsen overdrog gården sist på 1880-tallet til svigersønnen Hans Nilsen, som
i 1891 ble benevnt som selveier uten at han hadde tinglyst hjemmel. Hans Nilsen
kjøpte så Krågsmoen i 1891 og flyttet dit med familien. Ole Sevaldsen, som var blitt
enkemann i 1881, flyttet også dit sammen med dem.
Den 8. mai 1893 døde Ole Sevaldsen av lungebetennelse, og begravelsen var fast
satt til 2. pinsedag - 22. mai. Men det ble ingen begravelse denne datoen på grunn av
Verdalsraset 19. mai 1893, da Krågsmoen gikk med i raset. Liket av Ole Sevaldsen for
svant under raset, men ble funnet igjen seinere, og begravelsen fant sted den 4. juni.

----
179 H&FLe
----
Hans Nilsen Aspås (1857-1939) og Ingeborg Anna Olsdatter (1860-1932)
Hans Nilsen var født i 1857 i Gausdal og var sønn av Nils Hansen som var husmann
på Midjovald i Sparbu. Hans var utdannet skomaker, og dreiv yrket både på Steinkjer
og etter at han kom til Leksdalen, der han i 1884 ble gift med Ingeborg Anna
A
,_/a
A
Olsdatter Aspås, f. 1860, datter av Ole Sevaldsen (se foran), og overtok som bruker
etter svigerfaren på Aspåsen nordre lille sist på 1880-tallet.
Hans og Ingeborg Anna hadde ni barn:
Sofie, f. 1 884 på Midjoplass. Gift Skjøstad. De bodde i Trondheim
82. Nils Marius, f. 1885 på Midjoplass. Gift med Magda Sofie Johansdatter
Skavhaug, f. 1883 i Molden i Inndalen. Hun var datter av standardjunker og
dbruker Johan Martin Skavhaug og kone Julie Cecilie Jakobsdatter Molden.
s Aspås gikk på Sund Folkehøgskole og seinere på underoffisersskole 1904-
07. Etter ei kortere tid i militæret, begynte han i bankvesenet, og var seinere i he
karriere ansatt i Spareskillingsbanke
der han avanserte til hoved

----
180 H&FLe
----
83. Marie Otilie, f. 1887 på Aspåsen, d. 1971 . Gift i 1905 med jernbanearbeider
John Olaussen Rye. De bodde på Moenget i Leirådalen.
84. Ida Matilde, f. 1889 på Aspåsen ; d. 1957. Gift i 1909 med John Anneus
Helmersen Støa (kalte seg seinere Solberg). De bodde på bruket Hegdal i
Volhaugen.
85. Ingeborg, f. 1894 på Tiller, d. 1920.
86. Harald, f. 1 897. Ugift. Harald Aspås tok eksamen ved Levanger lærerskole i
1919, studenteksamen i 1 929, og avla forberedende prøve i filosofi i 1 930. Han
ble i 1 93 1 ansatt ved Strindheim skole i Trondheim, der han ble skolestyrer i
1960. Harald Aspås skreiv mange avhandlinger omkring kristendomsundervis
ningen i skolen, og skreiv også lærebøker i dette faget.
87. Olaf, f. 1898. Neste bruker.
88. Agot, f. 1901. Gift med Harald Lunnan, f. 1900. De ble bureisere på Lunnan i
Raset.
89. Sverre, f. 1908. Gift. Hans kone døde på barselseng. Sverre Aspås var forsik
ringsagent i Samvirke.
Ved skjøte av 8. april, tinglyst 28. april 1891 ble gården solgt til Ole Pettersen Hestegrei
for 1300 kroner. Da de tre forrige eierne ikke hadde tinglyst hjemmel, ble skjøtet
utstedt av Andreas Jakobsen.
Hans Nilsen Aspås og familien flyttet til Krågsmoen, som han kjøpte våren 1892.
Ved Verdalsraset 19. mai 1893 gikk Krågsmoen med i raset. Heldigvis berget alle i
familien livet. Men de mistet alt de eide, bortsett fra 7 sauer og 6 høns.
Nedenfor gjengis den 6-årige dattera Marie Hansdatter Krågsmoens beskrivelse av
hvordan hun opplevde raset (nedskrevet av Margunn Hofstad Lund, hennes datter
datter):
"Vi bodde på Krågsmoen. Vi var syv stykker som bodde her. Det var mor, far, Nils på
9 år, Ida på 5 år, Sofie ca. 1 år, og jeg var 6 år. Det var også en hushjelp hos oss akku
rat da, Berta Momoen. Hun var her fordi bestefar var død, og vi skulle ha begravelse.
Vi våknet med at leire og vann strømmet inn over gulvet. Huset revnet, og vi sprang
ut gjennom et hull i veggen. Berta og jeg skyndte oss ut, og de andre så vi ikke før på
en lang stund. Jeg hørte at mor ropte: "Den e a Marie!".
Sammen med restene av huset ble vi ført ned til mellom Melby og Eklo. Da husres
tene stanset, visste vi ikke hvor vi skulle gjøre av oss. Vi sprang frem og tilbake i vill
redsel. Vi frøs fordi vi var kledt i bare nattklærne, og far laget en seng av halm til oss.
Der vi var, var det utrygg grunn, så vi måtte prøve å komme oss over til gården Eklo.
Far rev løs bord fra huset med fingrene og laget en bro på 200 meter frem til
Eklolandet. Under plankene var det et hav av leirsuppe.
Far skulle bære oss over. Først bar han bror min, Nils, over, og etterpå kom han etter
meg. feg satt på ryggen tilfar, og jeg drog da føttene nedi leiren. Mor og Berta kom
til slutt og bar de to minste søskenene mine.
Da vi kom til Eklo, hadde folkene rømt fra gården. De var redde for at det skulle
komme flere ras.

----
181 H&FLe
----
Vi tok inn i bygningene der og redde opp i høyet. Vi fant også frem mat til oss. Mor
og Berta gikk ut i fjøset og ga dyrene mat. Kyrne melket de også.
Etter at vi hadde spist, fant vi ut at vi ikke kunne være her. Vi måtte prøve å komme
oss på trygg grunn. Det ble langt å gå. Vi gikk til Halset, og det var ca. 3 kilometer.
Der var de hjemme, og vi ble godt mottatt.
Jeg husker også at vi hadde to kyr, Tilleros og Valborg. Jeg så at den ene av dem ble
slått ned av en trestokk. Ryggen på kua ble slått av, og kua forsvant ned i leiren.
Det var hardt for føttene tilfar da han bar oss over til Eklo. I bordene var det mange
spikrer. Far hadde vondt i føttene i tre uker etter raset. I den ene foten var det ni spi
kersår og i den andre ti. "
Ole Andreas Petersen Hestegrei (1862-1921) og Elen Anna Sefaniasdatter
(1871-)
Ole Andreas Petersen var født i 1862 på Skjærset av ugifte foreldre Peter Andreassen
Hestegreiaunet og Magnhild Olsdatter Skjærset, datter av gardmann Ole Nilsen på
Skjærset og søster av Jonetta, kona på Tillerenget nordre. Mora ble seinere gift med
Anders Bårdsen Tiller på Tillerenget/Vannvik.
Ole Andreas oppholdt seg fire år i Amerika sist på 1880-tallet. I 1891 ble han gift
med Elen Anna Sefaniasdatter Aspås, f. 1871, datter av Sefanias Arntsen Aspås på
Aspåsen søndre, og var bruker på Aspåsen nordre fra 1891-1895. Fra 1895 til 1897
var han bruker på Nord-Tiller uten tinglyst hjemmel (se mer omtale under denne
gård).
Hans Nilsen Aspås fikk i 1895 kjøpe igjen gården av Ole Petersen for 1500 kroner,
men skjøtet er datert først i 1909. Før de på nytt kom til Aspåsen, losjerte familien
på Tiller nedre.
Hans Nilsen solgte gården i 1929 til sønnen Olaf Aspås for kjøpesum 4500 kro
ner.
Olaf Hansen Aspås (1898-1985) og Karoline Antonsdatter (1895-1976)
Olaf Aspås ble gift med Karoline Antonsdatter Aspås, f. 1895 på Aspåsen søndre.
Hun var datter av Anton Sefaniassen Aspås, og enke etter Ingvald Hansen, som hun
ble gift med i 1916 (se under Aspåsen søndre). I sitt ekteskap hadde Olaf og Karoline
to barn:
81 . Hallgeir, f. 1935. Gift med Inger Marie Vinje fra Markabygda i Skogn. Skilt.
82. Kolbjørn, f. 1940. Neste bruker.
Karoline hadde i tillegg tre barn fra sitt første ekteskap (se under Aspåsen søndre).

----
182 H&FLe
----
Aspås søndre (Stor-Aspåsen)
GNR. 66, BNR. 4.
Denne gården ble i 1797 utskilt av Sør-Tjellran og skyldsatt for 1 øre 6 mkl. Ved skjø
te utstedt av Broder Vilhelm Kluver 16. august 1797, tinglyst samme dato, ble den
solgt til Ole Johnsen for 550 riksdaler med det servitutt at demningen for Dalemarkas
kvernsted, som stod på Aspåsens grunn, skulle få stå uten avgift. Av kjøpesummen
utredet Ole Johnsen 40 riksdaler kontant, forpliktet seg til å levere sagtømmer for 10
riksdaler, og utstedte en pantobligasjon for de resterende 500 riksdaler.
Ole Johnsen Aspås (1751-1814) og Mali
Ole Johnsen var født på Follo i 1751. Har
1779 gift med Mali Pedersdatter Eklo, f
kone Gollaug Arntsdatter. Ole var bruke
1814
Barn:

----
183 H&FLe
----
81 . John, f. 1782 på Eklovald. Gift i 1 800 med Anne Larsdatter Bunes. Han var hus
mann under gården til 1819, da han kjøpte Aspås nordre (se under denne).
Enka etter Ole Johnsen, Mali Pedersdatter, solgte ved skjøte av 6. februar, tinglyst 8.
februar 1819, gården til Johannes Rolf sen Aspås for 300 spesidaler og et kår på 3/4
tønne bygg, 2 3/4 tønner havre og for til 1 ku og 4 småfe, samt jord til 1/2 tønne
poteter og 8 mk linfrø.
Johannes Rolfsen (1787-1868) og Anne Johansdatter (1785-1871)
Både Johannes og kona Anne var født i Sparbu. De hadde ingen barn. Johannes
Rolfsen kjøpte i 1815 Aspåsen nordre av Sven Andersen, og hadde denne gården til
1819, da han solgte den til John Olsen og kjøpte i stedet Aspåsen søndre.
Ifølge skjøte av 12. april 1830 kjøpte Johannes kvernbruket på Dalemark av løyt
nant Peder Hartvig Lund for tjue spesidaler.
Johannes Rolfsen overdrog ved skjøte av 4. februar, tinglyst 5. februar 1859, går
den til Sejanias Arntsen fra Breigutu i Sjøbygda. Sefanias' hustru Anna Karoline
Johnsdatter var brordatter av Johannes Rolfsen og fosterdatter hos Johannes og Anne.
Johannes og Anne fikk nå kår.
Sefanias Arntsen Aspås (1829-1881) og Anna Karoline Johnsdatter (1832-1908)
Sefanias Arntsen var født i 1829 på Fleskhusvald og var sønn av Arnt Larsen
Fleskhusvald og kone Marta Johannesdatter Sundby (Vester Bredingsætta). I 1857
gift med Anna Karoline Johnsdatter Rolfsen, f. 1832 i Sparbu (som nevnt foran fos
terdatter hos forrige bruker).
Sefanias Aspås var skogvokter i Leksdal Statsallmenning i tillegg til at han dreiv
gården. Ekteparet hadde fem barn:
81 . Johannes, f. 1 858, d. 1 865 av skarlagensfeber.
82. Anton, f. 1861. Neste bruker.
83. Anne Marta, f. 1 864, d. 1 865 av skarlagensfeber.
84. Anne Marta, f. 1867. Gift i 1895 med John Johannessen Storstad, f. 1875, bru
ker i Marka østre.
85. Elen Anna, f. 1 871 . Gift i 1 891 med Ole Andreas Petersen Tiller, f. 1 862, bru
ker på Nord-Tiller.
Sefanias Aspås døde i 1881 (som dødsårsak er oppgitt tannpine !), og enka Karoline
fikk bevilling til å sitte i uskiftet bo. I 1889 solgte hun gården til sønnen Anton Aspås
for kjøpesum 2500 kroner, men skjøtet er datert og tinglyst først i 1907.
Anton Sefaniassen Aspås (1861-1927) og Josefine Konstanse Pedersdatter
(1854-1935)
Anton Aspås var født i 1861 på Aspåsen søndre og var sønn av forrige eier. I 1887
gift med Josefine Konstanse Pedersdatter Muller, f. 1854 på Ner-Hofstad. Hun var
datter av gårdbruker Peder Frost Miiller (se Miillerætta, Hofstad).

----
184 H&FLe
----
Anton Aspås ble ansatt som skogvokter i Leksdal Statsallmenning etter faren i 1881,
og hadde denne stillingen til han døde i 1927. I 1924 ble han tildelt Kongens for
tjenstmedalje i sølv.
\l~
vu
bøkke
-7>Z
Anton Aspås solgte gården ved skjøte datert 29. april, tinglyst 21. juni 1918 til svi
IQIB
John Kristian Olaussen Haugdal
(1880-1961) og Petra Sofie
på Forbregdsvald av gifte foreldre
husmann Olaus Sivertsen og Gurian
Johnsdatter. Foreldrene ble seinere
med mora, som var blitt enke. I 1910
ble han gift med Petra Sofie
Kristian Haugdal var treskomaker,
gården ble i 1947 solgt til Bjarne Meier
Konradsen Aksnes, f. 1918. Han var gift
med Ruth Hansen, f. 1922 i Trond
heim, søsterdatter til Petra Sofie (se
foran).
V
..

----
185 H&FLe
----
Bjarne Meier Konradsen Aksnes (1918-) og Ruth Ingvaldsdatter (1922-2000)
Bjarne Meier Aksnes var født i 1918 og var sønn av Konrad Berntsen Aksnes og kone
Marta Marie Olsdatter på Aksnes søndre øvre. Gift med Ruth Ingvaldsdatter Hansen,
f. 1922 i Trondheim, d. 2000.
Barn:
81. Kjell Peder, f. 1940.
82. Knut Magnar, f. 1942.
83. Brynjar Rikard, f. 1946.
84. Terje, f. 1951.
Husmenn mens Aspåsen lå under Tiller og Dalemark:
Mons Andersen Tillervald (1742-1803) og Anne Olsdatter (1736-1830)
Mons Andersen var født i 1742 på Verdalsøra og døde i 1803 på Bunesvald. I 1770
gift med Anne Olsdatter Hofstadvald, f. ca. 1736, d. 1830 på Bunesvald. De var tro
lig husmannfolk på Aspåsen fra 1770-åra og fram til 1801, da sønnen Anders over
tok plassen.
Barn:
81 . Anders, f. 1771 , d. 1813 på Sandsvald. Gift i 1794 med Ingeborg Jakobsdatter
Marken nordre. Neste husmann.
82. Ole, f. 1774, d. 1862 på Brannseggen. Gift første gang i 1798 med Beret
Johnsdatter Tillervald og andre gang i 1 824 med Ragnhild Halvorsdatter Bunes.
Ole ble husmann på Brannseggen under Bunes.
Anders Monsen Tiller (1771-1813) og Ingeborg Jakobsdatter (1755-1830?)
Anders var som nevnt over sønn av husmannen Mons Andersen. I 1794 ble han gift
med Ingeborg Jakobsdatter, f. 1755, datter av Jakob Olsen Marken nordre. Ved fol
ketellinga i 1801 er de oppført som husmannsfolk under Dalemark, som Aspåsen da
lå under. Ingeborg hadde ei datter før hun ble gift:
Bl 0 . Anne Lorentzdatter, f. 1783. Far var den ikke ukjente Lorentz Didrik Kluver på
Bjartnes. Anne var gift to ganger. I 1 808 med Anders Tørrissen Fossnesset, f.
1 786. De var husmannsfolk på Bjørkvald under Bjørken, der Anders døde i 1821.
De hadde fire barn. Anne giftet seg på nytt samme år som hennes første mann
døde, nå med Bardo Johnsen Sundby, f. 1779. De fortsatte som husmannsfolk på
Bjørkvald, der Anne døde i 1 853, mens Bardo døde som legdslem i Fåra i 1 873.
Sammen med Bardo Sundby fikk Anne to barn.

----
186 H&FLe
----
Anders og Ingeborg hadde ei datter i ekteskapet:
82. Anne Andersdatter, f. 1 794 på Bunesvald. Hun ble i 1817 gift med Elling Arntsen
Mikvollråen, f. 1 784. Elling var husmann i Fleskhusråa, der han døde i 1 862 og
Anne i 1 886. De hadde ei datter; Andrianna, f. 1 826, gift i 1 850 med Johan
Andersen Fleskhusråen. De fikk fem barn som alle utvandret til Amerika.
Anders og Ingeborg var husmannsfolk på Aspåsen fram til 181 1 . Deretter har de flyt
tet til Sandsvald i Volhaugen, der Anders døde allerede i 1813, bare 42 år gammel.
Enka Ingeborg giftet seg på nytt i 1814 med Ole Hansen Minsås, f. 1790 Røros.
Ingeborg døde på Leinsråa i 1830, og hennes 2. ektemann ble gift på nytt samme år
med Marit Eliasdatter Kausmo, f. 1792 (Kausmoætta). Ole Hansen kjøpte samme året
Kvammet søndre, og var gårdbruker der fram til 1860. Han døde som kårmann i
1881.
Som nevnt tidligere ble husmannsplassen utskilt fra Nord-Tiller i 1801 og i 1811
solgt til Svend Andersen Vester Eklevaldet for 414 riksdaler, skjøte datert 6. februar,
tinglyst 7. februar 1811.
NOTER
1 . Se Ovidætta i Verdalsboka, bd. 111, s. 224.
2. Se "Ras i Verdal B", s. 204 ff.
3. Se artikkel i Verdal Historielags Årbok 1997: "Sigurd Haugdahl", av Morten Veimo.
4. Bygdebok for Sparbu og Ogndalen, bd. 7, s. 11 8.

----
187 H&FLe
----
HOFSTAD
'erk. Tegning: Steinar Berg

----
188 H&FLe
----
M
VJW i sft
v ih
)
9 /r^T
i
b
i
£Lii
/
v^
'-■
o u
«ffi
o
PHi
)
/

----
189 H&FLe
----
NER-H
FSTAD (HOFSTAD NEDRE)
GNR. 67, BNR. 1
Oberstløytnant Lorentz Didrik Kluver (1700-1771), som kjøpte Hofstad i 1755, delte
gården i to. Den ene halvparten, det nåværende Ner-Hofstad, bygslet han i 1763 til
tambur Hans Nilsen. I bygselkontrakten av 4. september 1763 ble bygsleren forplik
tet til å "optage Lunds sag med arbeide og bygning når det behøvdes". Plassen
Hofstadsveet var unntatt fra bygselen, idet den ble forbeholdt Kliivers sagdreng mot
at avgiften av den ble godtgjort oppsitteren på Nedre Hofstad i hans landskyld.
Husmannen på Hofstadsveet skulle likevel være forpliktet til å arbeide for daglønn
hos oppsitteren på Nedre Hofstad når det ikke var arbeid ved saga.
Hans Nilsen var født ca. 1738. I 1763 ble han gift med Gunhild Amundsdatter
Østvoll, f. ca. 1737.
Hans Nilsen var på Ner-Hofstad til først i 1770-åra, deretter flyttet han til Ulvilla,
og døde på Leirhaugen i 1781.

----
190 H&FLe
----
Ved bygselkontrakt av 8. februar 1771 bygslet så oberstløytnant Lorentz Didrik
Kliiver gården til John Ellevsen Skrove.
John Ellevsen Hofstad (1737-1802) og " Ingeborg Jakobsdatter (1736-1772),
2) Ingeborg Ellevsdatter (1739-1808)
John Ellevsen var sønn av Ellev Olsen Melen i Helgådalen, og var født der i 1737.
Foreldrene flyttet i 1742 til Åsen i Leksdalen. I 1765 ble han gift til Skrove nedre ves
tre med enka Ingeborg Jakobsdatter, f. 1736, enke etter Mons Jensen Skrove. John
kjøpte Skrove nedre vestre samme år og ble der til 1771, da han solgte Skrove og
bygslet Ner-Hofstad. Ingeborg Jakobsdatter døde allerede i 1772 etter at hun hadde
gitt John to barn. John ble gift for andre gang i 1774, nå med Ingeborg Ellevsdatter
Tuset, f. 1739, datter av Ellev Johnsen Øgstad på Nord-Tuset. Ingeborg var enke etter
Sevald Eliassen Aksnes, sønn på Aksnes søndre øvre, som døde i 1773, etter at de
hadde vært gift i bare ett år. Sammen med sin andre kone fikk John Ellevsen tre
barn.
Bl '.Marit, f. 1768. Gift i 1790 med Anders Einarsen Folden fra Sparbu. Gårdbruker
på Rødtelle i Sparbu.
B2 1 . Ellev, f. 1771 . Gift i 1 800 med enke Mali Olsdatter Sundby, f. 1744. Ellev var
bruker på Skrove nedre vestre 1 800-1 827. De hadde ingen barn og døde som
kårfolk der, Mali i 1 83 1 og Ellev i 1 840.
B3 2 . Sevald, f. 1775, døde ung.
B4 2 . Ingeborg, f. 1778. Gift i 1809 med enkemann Halvor Olsen Oklan, f. 1774
(Willmannæfta). Ingen barn.
B5 2 . Beret, f. 1 780. Gift i 1 802 med Bård Andersen Tiller, f. 178 1 . Bruker på Nord-
Tiller.
John Ellevsen stod seg godt på Hofstad og ble en velstående mann. Han døde i 1802,
og enka Ingeborg ble i 1805 gift med Ole Mikkelsen Åsen, som fikk bygsel på gården
15. august 1805.
Ole Mikkelsen Hofstad (1773-1842) og 1} Ingeborg Ellevsdatter (1739-1808)
2) Ingeborg Andersdatter (1782-1856)
Ole Mikkelsen var født i 1773 i Åsen og var sønn av gårdbruker Mikkel Olsen Åsen
og hustru Lisbet Olsdatter. 32 år gammel ble han gift med den 66-årige enka på Ner-
Hofstad, Ingeborg Ellevsdatter. Ekteskapet var barnløst, naturlig nok, og varte også i
bare tre år før kona døde i 1808. Samme år ble Ole gift på nytt, nå med 26 år gamle
Ingeborg Andersdatter Lund, f. 1782. Hun var datter av gårdbruker Anders Johnsen
Lund og kone Ragnhild Andersdatter. Ole fikk seks barn i sitt andre ekteskap:
81. Ingeborg, f. 1809, d. 1885. Gift i 1831 med Åge Ellingsen Hallem, f. 1786,
d. 1 882, gårdbruker på Hallem søndre.
82. Ole, f. 18 1 1 , d. 1881. Gift i 1 844 med enke Karen Larsdatter Sundby, f. 1 803,
d. 1881, enke etter John Halvorsen Sundby. Ole var bruker i Sundby 1 844-1 862.

----
191 H&FLe
----
83. Lisbet, f. 18 1 3, d. 1 896. Gift i 1 85 1 med sjømann Ole Pedersen Frank, f. 1818
på Fæbyvald, d. 1 885. De var husmannsfolk under Maritvoll.
84. Ragnhild, f. 18 1 7, d. 1 890. Gift i 1 849 med Tomas Einarsen Moe, f. 1 825 på
Verdalsøra, d. 1902, gårdbruker på Mikkelsgård.
85. Andreas, f. 1819, d. 1 877. Gift i 1857 med enke Marta Kristensdatter Tiller, f.
1816 på Lyng, d. 1887, enke etter Lars Andersen Nord-Tiller. Andreas overtok
konas gård Nord-Tiller i 1 857 og hadde den til han døde i 1 877.
86. Anne, f. 1823, d. 1876. Gift i 1849 med Johannes Pedersen Hestegrei, f.
1 828, d. 1 889. Johannes ble ved giftermålet gårdbruker på Skjørholmen søndre,
som kona Anne og søstera Ragnhild hadde fått av sin stefar Bård Arntsen
Skjørholm i 1848 (se nedenfor).
I Ole Mikkelsens tid som bygselmann på Ner-Hofstad skiftet gården eier. Jens Schive
Lund, som ble gift med enka etter Lorentz Didrik Kliiver, solgte gården i 1839 til
major Abraham Schjelderup Schultz for 950 riksdaler.
Ole Mikkelsen døde i 1842, og Schultz overtok sannsynligvis bruken av gården,
idet han ga enka etter Ole Mikkelsen kår, samtidig som hun avstod fra sin bruksrett.
Ingeborg Andersdatter ble imidlertid gift i 1843 med enkemann Bård Arntsen
Skjørholm, f. 1781, og flyttet til Skjørholmen. I 1848 overdrog Bård gården til ste
døtrene Ragnhild og Anne Olsdatter, og han og Ingeborg tok kår. Ingeborg døde på
Skjørholmen i 1856, mens Bård levde helt til 1873 og ble 92 år gammel.
Oluf Abraham Schjelderup Schultz (1786-) og Johanne Jakobsdatter (1806-)
Abraham Schjelderup Schultz var født i 1786. Han var fenrik ved 1. Trondhjemske
nasjonale infanteriregiments 2. gevorbene grenaderkompani i 1806, forfremmet til
sekondløytnant i 1806, premierløytnant ved regimente ts Sparbuske kompani i 1808
og forflyttet til Overhaldske skiløperkompani i 181 1. Ved den nye hærordning i 1818
ble han plassert ved Trondhjemske infanteribrigade. Kaptein ved samme brigade og
sjef for Frostenske kompani av Indherredske nasjonale musketerkorps i 1823. Hadde
1. gevorbene musketerkompani av Trondhjemske gevorbene musketerkorps i 1835.
Majors grad 1835. Var sjef for Ytterøiske kompani fra 1837. Avskjed i 1854.
Abraham Schultz ble i 1830 gift med Johanne (Jakobine?) Jakobsdatter
Fredriksen, f. 1806. Hun var datter av sogneprest Jakob Fredriksen i Næsne
(Nesna?). Schultz var eier av Østborg i Frol, som var militær sjefsgard, før han kom
til Hofstad. Han flyttet også tilbake dit etter at han solgte Ner-Hofstad, og bodde der
til han tok avskjed i 1854.
Abraham Schultz hadde ei datter utenfor ekteskap som ble født på Salthammer i
1827 og som ble døpt i Vinne kirke. Det var Birgitte Abrahamsdatter, født 1827, mor
Guruanna Eriksdatter Salthammer, som seinere ble gift med Johan Bendik Nilsen
Rinnan, husmann på Berget under Østborg.
Major Schultz solgte gården ved skjøte av 17. september 1845 til Ole Kristensen
Sunde fra Skogn for 2000 spesidaler.

----
192 H&FLe
----
Ole Kristensen Sunde (1786-1861) og Inger Pedersdatter (1790-)
Ole Kristensen var født ca. 1786 i Skogn og var sønn av underoffiser Kristen Nilsen
på Sunde øvre. (Han var også bror av Johannes Kristensen, som var bruker på Øster-
Karmhus.) Gift i Skogn 1810 med Inger Pedersdatter Sandberg, f. ca. 1790.
Ole Kristensen hadde ikke gården i mer enn vel fem år før han solgte den til Peder
Frost Midler. Skjøtet er datert 20. mars og tinglyst 10. april 1851. Med i salget fulgte
også andel i kirkekjøpet, møllebruk og 2/7 i Lunds sag. Salgssummen var 2500 spe
sidaler.
Ole Kristensen døde hos sønnen Kristen på Øster-Karmhus i 1861. Hvor kona
Inger ble av, er ikke kjent (flyttet kanskje til ett av barna i Henning og døde der?).
Ole og Inger hadde fire barn:
81 . Paulina, f. 1 816 på Sunde. Gift med Lars Nilsen Selbo, som var gårdbruker på
Øster-Karmhus i noen år.
82. Ingeranna, f. 1 823. Gift i 1 856 med Erik Eriksen Åsen, f. 1 832 i Åsen i Leksdal,
d. 1 895. Ingeranna fikk 1 2. august 1 856 skjøte på Skrovemelen. Erik Eriksen solg
te gården i 1 860, og han og kona tok kår. I 1 871 flyttet de til Henning og bygs
let gården Fisknes, bnr. 3. Erik fikk også bevilling til å drive landhandel på Fisknes.
I 1 880 oppga han bygselen, og om de straks flyttet tilbake til Verdal vites ikke,
men i 1 891 bor i hvert fall Erik og Ingeranna hos sønnen Ole Eriksen, som da var
eier av Moenaet.
83. Ole, f. 1826 i Skogn. Gift i 1856 med
versdatter Tiller, f. 1834, datter av Iver Ota
Tiller. De flyttet i 1861 til Henning
gårdbruker på Nedre Fisknes og
Aurstad.
O
.ei
84. Kristen, f. 1828 i Skogn. Gift i 1854 med
Ingeborg Jonasdatter Skrove, f. 1826. De
bodde på Skrove i noen år før de overtok
som aårdbrukere på Øster-Karmhus. De
utvandret til Fergus Falls, Minnesota, sam-
men med barna Søren og Inger Mari
890. De fire andre barna deres
hadde
utvandret tidligere og slått seg ned
Minnesota.
Peder Frost Miiller (1823-1866) og Mathea
Fredrikke Danielsdatter (1832-1909)
Peder Frost Miiller var født i 1823 i Holmestrand
og var sønn av fogd Morten Muller og hustru Cecilie
Katrine Frost.
Peder Frost Muller var av ei gammel embets- og
aebora An
Nord
kjøpmannsslekt som kan følges tilbake til begyn- Mathea Muller.
nelsen av 1600-tallet. Han var bror av den berømte Hvem barnet er, er ikke kjent.

----
193 H&FLe
----
landskapsmaler Morten Muller og fetter av professor dr. med. Jakob Worm Muller og
brukseier Bernt Ulrik August Muller, sistnevnte var gift med forfatterinna Amalie
Skram.
1 1853 ble han gift i Levanger med Mathea Fredrikke Danielsdatter Wennæs, f.
1832 i Hitra. Far hennes var fra Vennes på Ytterøya.
Barn:
81. Josefine Konstanse, f. 1854 på Hofstad. Gift med Anton Sefaniassen Aspås, f.
1 861 . Han var gårdbruker på Aspås søndre og døde i 1927. Josefine døde i
1935.

82. Morten, f. 1 856 på Hofstad. Gift i 1 888 med HHi WS^M
A ._ . A A i_ DSi I !_. n I i _ £- 1 _. A. ._. I—l **"* * .' -
Anna Margrete Bårdsdatter Hofstadvald
(Buhaug), f. 1 869. Morten Muller var gård
bruker på Dalemark fra 1891, og døde
1937. Kona døde i 1945.
83. Cecilie Dortea, f. 1 860 på Hofstad. Utvandret
til USA i 1 882. Gift med Konrad Rhinelander.
84. Anton Fredrik, f. 1 864 på Hofstad. Utvandret
til USA i 1882. Gift og bodde i Thompson i
Michigan.
Peder Frost Muller døde på Hofstad i 1866, men
dattera; Mathea Muller og Anders A
Bs°. Anna Fredrikke Halvorsdatter, f. 1 869. Faren
var gift mann Halvor Olsen Hofstadvald, f.
1 845 i Skavdalen (Se mer om Halvor Olsen under
Brannseggen under Bunes). Anna Fredrikke utvan
dret til USA i 1 888. Gift med Konrad Kaspersen,
Everett i Washingon.
I 1873 ble enka Mathea Muller gift med tjeneren på
Hofstad, Anders Andersen, som hun fikk et barn med
i 1872 (se nedenfor). Anders Andersen kom dermed
i besittelse av gården.
Anders Andersen Hofstad (1842-1929) og
Mathea Fredrikke Danielsdatter (1832-1909)
Anders Andersen var født i 1842 på Helmoen og var
sønn av gårdbruker Anders Andersen Kjesbu og kone
Beret Olsdatter på Dalemark. Han var som nevnt tjener
på Ner-Hofstad før han ble gift med enka på gården i 1873
Paret fikk før giftermålet sønnen:

----
194 H&FLe
----
81 . Andreas, f. 1 872 på Hofstad. Han ble i 1 897 gift med Ragnhild Sitara Olsdatter
Hofstad, f. 1872. Kona hadde Hofstadnavnet fra Sparbu, og var datter av Ole
Bertinus Svendsen Hofstad, som var gårdbruker på Skei i Ogndalen. Andreas og
Sitara bosatte seg Trondheim, der Andreas var banksjef.
Morten Pedersen Miiller, eldste sønn av Mathea og Peder Frost Miiller, overtok drif
ta av gården i tidsrommet fra ca. 1886 til 1891, da han ble gårdbruker på Dalemark
(se under denne).
Ved skjøte av 15. juni, tinglyst 15. desember 1891 solgte Anders Andersen går
den med kvernbruk og 2/7 i Lunds sagbruk til sersjant Peder Fredriksen Hermann for
12000 kroner. Anders og kona tok kår samt bruken av en jordteig på 12 dekar
(Andersjorda). Mathea døde som kårkone på Ner-Hofstad i 1909, mens Anders levde
helt til 1929.
Peder Fredriksen Hermann (1854-1912) og Elen Marie Martinsdatter (1855
-1940)
Peder Fredriksen Hermann var født i 1854 i Sparbu. Han var sønn av Kristian
Fredrik Hermann som var gårdbruker på Reitan til 1860 og deretter på Fisknes i
Sparbu. I 1878 ble Peder gift med Elen Marie Martinsdatter Miiller, f. 1855 på
Musemsvald av ugifte foreldre Martin Daniel Miiller (av Miillerætta på Vist) og
Ingeborg Eriksdatter Godøien fra Støren. Mora ble seinere gift med enkemann Erik
Johannessen Bjartnesvald. Elen Marie ble oppfostret hos lærer Erik Trøgstad på
Dalemark.
Peder Hermann ble uteksaminert fra Den Kgl. Norske Kavaleri Brigades underof
fisersskole i 1878. Ulønnet sersjant fra 1879 og lønnet korporal fra 1881. Fra

----
195 H&FLe
----
*
ke K
K
kta i 1905, tok så avsk
TTTIQP
et
HA
y
,a
een til de
ærordnmgi
e i kra
liemske Dragonregime
an ansatt som k
e
er Hermann kom til Ho
epåB

r gårdbruker i Mønnes i Vuk
pr Hprmann var ncmå kipnr
HH
kie
K
kke
v
v
Neste bruk
v
I
«
'7 med kiø
2 på Inndal østre. K
0
"0
v
østre søndre IVUV-IV
fikk to dødfødte tvill
kiø
ker i 1 907
CQ
£>
CJ
P 3

----
196 H&FLe
----
85. Einar Sverre, f. 1890 i Mønnes. Gift i 1921 med Agnes Marie Johnsen fra
Bergen. Einar Sverre Hermann tok apotekereksamen cand. pharm, i 1914. I
1921-22 studerte han ved universitetet i Bern, der han tok den filosofiske doktor
grad med avhandlingen "Ober den Gedanit". Seinere studerte han med stipend
fra kirkedepartementet i Paris. Han ble provisor ved Nesna Apotek i Lillehammer,
seinere apoteker ved Elgeseter Apotek i Trondheim. Han hadde flere tillitsverv i
Norsk Apotekerforening.
86. Ingolf, f. 1891 på Hofstad, d. 1905.
87. Konrad, f. 1 895 på Hofstad. Gift med Johanne Gismervik fra Haugesund. Konrad
Hermann gikk i snekkerlære i Trondheim, og arbeidet ei tid som bygningssnekker
i Odda før han i 1 921 startet sitt eget snekkerverksted på Verdalsøra.
Etter Peder Hermanns død i 1912 solgte enka Elen Marie gården til sønnen Kristian
Hermann for kjøpesum 16000 kroner pluss kår, skjøte datert 15. juni 1929.
Kristian Fredrik Pedersen Hermann (1880-1960) og "Sara Pauline Johansen
(1887-1912), 2) Emelie Eriksen (1891-1980)
Kristian Hermann gikk i unge år underoffisersskole og gikk gradene til han ved den
nye hærordning i 1930 ble forfremmet til løytnant. Han tjenestegjorde i ingeniørvå
penet og var stasjonert på Hvalsmoen ved Hønefoss.
Han var gift to ganger. Ca. 1910 med Sara Pauline Johansen fra Romsdal, som
døde i 1912. 1 1920 ble han så gift med Emelie Eriksen, f. 1891 i Geitastrand.
Kristian Fredrik Hermann
Emelie Hermann, f. Eriksen,
Kristian Hermanns andre kone

----
197 H&FLe
----
I det sivile liv innen bygda var Kristian Fredrik Hermann en kjent politiker og var
i ei årrekke medlem av Verdal herredsstyre og formannskap som representant for
Bondepartiet.
Barn:
Bl'. Helge, f. 1911, d. 1913.
B2 2 . Gunvor Marie, f. 1920. Gift med skipslos Lars Rudolf Stenvik, f. 1915 i
Trondheim. Bosatt i Trondheim.
B3 2 . Ingrid, f. 1 92 1 . Gift med Helge Sende, f. 1 923, gårdbruker på Solås under Åsen
i Leksdal.
B4 2 . Per, f. 1923, død samme år.
B5 2 . Sigrun, f. 1926. Gift med Kåre Nossum fra Inderøy og bosatt der.
B6 2 . Karl Eilif, f. 1 930. Neste bruker.
Toralf Eriksen (1913-1981) kom som tjener til Kristian Hermann på Hofstad i 1926.
Han var født i 1913 i Trondheim og var brorsønn av Emelie Hermann. Mora hans
døde da han var seks år gammel. Som tolvåring kom han til sin tante på Hofstad, og
ble der til han begynte som slakter på Verdal Samvirkelag og bygde seg hus på
Ørmelen i 1951. Gift med Oddbjørg Lovise Ludviksdatter Tiller, f. 1924, datter av
Olme og Ludvik Tiller.
Toralf Eriksen var innkalt til nøytralitetsvakt i Narvik, og var der da tyskerne inva
derte byen i 1940.
Husmannsplasser og fradelte bruk:
Ifølge Verdalsboka, bd. IV, har det opp gjennom åra vært følgende husmannsplasser
under Ner-Hofstad:
I 1801-3 husmannsplasser (Sveet, Kongssveet, ?).
I 1865-5 plasser, (Sveet, Elvsveet, Morken og to Kongssveplasser)
I 1875-4 plasser (Sveet, Elvsveet, Kongssveet).
Ved folketellinga i 1900 er tre husmannsplasser tatt med. (Sveet, Kvernstua og
Kongssveet (Hofstad østre)).
Husmann på übestemt plass:
Lars Pedersen Eklo (1747-1813) og Dåret Olsdatter (1756-1842)
Lars Pedersen Eklo var født i 1747 og i 1782 gift med Dåret Pedersdatter Rosvold,
f. 1756. De var husmannsfolk på Lyngåsvald, der de tre barna deres ble født, før de
kom til Hofstadvald under Ner-Hofstad, der de er registrert bosatt ved folketellinga i
1801. Seinere har de flyttet til en plass under Breding østre, der Lars og to av barna
døde i 1813 og Dåret i 1842. '
Barn:

----
198 H&FLe
----
81 . Kirsten, f. ca. 1787 på Lyngåsvald, d. 18 1 3 på Bredingsvald.
82. Peder, f. 1791 på Lyngåsvald, d. 1 8 1 3 på Bredingsvald.
83. Ole, f. 1795. Han var trolig ungkar, for han bor sammen med mora på
Bredingsvald i 1 825, og det er trolig Ole som dør i Kluken i 1 855 som legdslem.
Kongssveet (Solheim)
GNR. 67, BNR. 2.
På Kongssveet var Jørgen Pedersen husmann fra ca. 1810 til 1850. Men trolig har
hans far, Peder Jørgensen Tillervald vært husmann på plassen før den tid, for to av
barna hans er født på Hofstadvald i 1793 og 1795. Hvem som har vært husmann på
Kongssveet i mellomtida, er uklart. Muligens kan det være Kolbanus Larsen, en av de
tre husmennene som er oppført under Ner-Hofstad i 1801?
Jørgen Pedersen (1782-1855) og Anne Kristine Pedersdatter (1782-1866)
Jørgen Pedersen var født i 1782 i Marka. Han var sønn av ugifte foreldre Peder
Jørgensen Tillervald og Elen Olsdatter. Han var tjener på Ner- Sende i 1801, og ble i
1810 gift med Anne Kristine Pedersdatter Øren, f. 1782.

----
199 H&FLe
----
De kom til Kongssveet som husmannsfolk ca. 1810 og holdt på til 1850, da søn
nen Petter Jørgensen overtok. Jørgen døde på plassen i 1855 og Anne Kristine i 1866.
Barn:
81 . Eli, f. 181 2. Eli bodde på Kongsveet både i 1 865 og 1 875. Hun var ugift, men
hadde ei datter.
Cl°.Kirstine Edvardsdafter, f. 1854. Far Edvard Ottersen fra Trondheim. Gift i
1 879 med Johannes Olsen Bunes, f. 1 847 i Skavdalen, som døde samme år.
Etter mannens død utvandret Kristine til Windom, Minnesota, USA, i 1 881 .
82. Peder, f. 1816. Husmann på Bunesmoen (se under denne).
83. Petter, f. 1821. Neste plassbruker.
Petter Jørgensen Hofstad (1821-1905) og Ragnhild Johannesdatter (1816
-1892)
Petter ble gift i 1849 med Ragnhild Johannesdatter, f. 1816 i Lom. De overtok som
husmannsfolk på Kongssveet etter Petters foreldre i 1850.
Husmannskontrakten var som følger:
Kontragt.
Underskrevne Gaardmand Ole Christensen nedre Hofstad gjør vitterligt at have bøx
let ogjæstet ligesomjeg hærved bøxler ogfæster til velagtet Mand Petter Jørgensen
Hofstadvaldet et under min eiende og paaboende Gaard Hojstad beliggende
Jordstykke-Kongsveet haldet, der er indhegnet med Gjærdesgaar paa samme Maade
som den til nærværende Tid ere indhegnet, og bemeldte Petter Jørgensen betalt mig
den Bøxel naar han tiltræde og beboe omhandlede Jordstykke for sin og Kones
Levetid paa følgende Konditioner:
1. Svarer han mig eller Gaardens Opsider i Aarlig Avgift for nævnte Jordstykke
8-skriver otte Spdl, som besvares dels i Penger, dels i Arbeide saaledes:
I Vaaraanden 8 Dage å 10
sk. Pr Dag-udgjør 3-8 sk
IHaabaalden 6 "10
2-12 sk
IHøeaanden 20 " "10
1-3-8 sk
1 Skjær aanden 12 Ml "12
1-1-Osk.
1 Potetesaanden 6 Dage " 10
2-12 sk
Om Vinteren 29 " " 8
1-3-0 sk
lalt 6spdl-16sk
Dette ovennævnte Arbeide forrettes til den af Opsideren bestemte Tider, og dette
pligtede Arbeide forrettes afHusmanden selv eller i sers Nødstilfælde en i sin Sted
arbeidsdygtig Mand-dog med Undtagelse af det nævnte Vinterarbeide at
Opsideren forbinder sig til at tilsige ham til Arbeide en Bte Dagers Tidforud.
2. De af den aarlige manglende Pladsafgift, der skal erlægges i rede Penger, besva
res til hvert Aars 31. -en og tredive-December.

----
200 H&FLe
----
3. Tillades ham i Gaardens Udmarkfri Havning jor de Kreature som fødes paa
Pladsen før og etter Sættertiden-dog røgtes same af ham selv - samt fri
Gjærdesfang og Kornstør efter Udvisning, og den fornødne Brændeved tåger
han i Udmarken af Qyist, Støbber av Vindfalte ogfortørrede Træer-dog forby
des at berøre noget af Skoven, der ansees tjenlige til anden Benyttelse.
4. Tillades ham Løvskov i Udmarken at benøtte efter eget Godtbefinde.
5. Indster eller Indlogerende maa ham ikke indtage uden Opsidderens
Tilladelse-dog forbydes ham at bortsælge Foder eller Gjødsel af Pladsen.
6. Denne Kontragt tåger sin Begyndelse fra Iste Januar 1851- atten Hundrede en
og femti.
7. Da bemælte Petter Jørgensen og hans nuværende Kone opfylder de i denne
Kontragt beskrevne forpligtelse maa Dem som sagt tiltræde og beboe Pladsen
Kongsveet og gjøre sig nævnte Jordstykke saa gavnlig som mulig i enhver hense
ende og holde sig de foreskrevne Pligter efterretlig til promte Opfyldelse.
Sluttelig bemærkes at nærværende Petter Jørgensen og Konen Ragnile Jonsdtr skal
opføre sig ordentlig med Lydighed og Redelighed mod mig og mine Huusfolk ei hel
ler at foraarsage andre nogen Forargelse i Ord eller Vandel-skulle samme blive
Tilfælde ere Deres Brugsret til Pladsen forbrut.
Hof stad i Værdalen 24. Juni 1850.
Ole Christensen Hofstad.
(sign.).
Vidner:
ErikJ. Hofstad (sign).
E. Trygstad (sign).
Denne Kontragt forbinder jeg mig at opfylde i alle Dele.
Petter Jørgensen Hofstadvald.
m.p.h. Pen.
Til 2 M Post tilføies at dersom Opsidderen ikke skulle trænge alt omhandlede
Arbeide - da skal de manglende erlægges i rede Penger.
Datum ul supra.
Da Bøxelmanden Petter Jørgensen og hans Kone ere bleven Eier af de paa Pladsen
Kongsveet staaende Husebygninger som forhen har været min Faders Eiendom
gives bemælte Jørgen Pedersen og Konen Kirsti Pedersdtr samesteds erholde fri
Husværelse for sin Levetid uden nogen Afgjørelse i Husleie - samt skal han erhol-

----
201 H&FLe
----
de fri Brænde i Udmarken ajStøbber, Qyist og vindfældte Træer, da ikke noget berø
res, der ere tjenlige til anden Benøttelse - og Havn jor 2 Smaaje jør og efter
Settertiden. der bemærkes at jeg som overlader Jordstykket at du har Hukommelse
jor dine gamle Forældre og at vise Dem den Agtelse du skylder Dem som Søn og
være Dem i alle Dele behjælpelig saa dem i sin Alderdoms Dage ikke lider
Mangel.
Hojstad den 24. Juni 1850.
Ole Christensen Hofstad.
(sign.).
Petter Jørgensen Hojstadvald.
m.p.h. Pen.
Som Vidner:
ErikJ. Hofstad (sign).
E. Trygstad (sign).
Petter og Ragnhild var husmannsfolk på Kongssveet til 1880. Da ble plassen utskilt
som eget bruk og fikk gårdsnavnet Solheim og solgt til Petters sønn Bernt Kristian
Pettersen Hofstad for 1900 kroner, skjøte datert 2. januar 1881, tinglyst 18. august
1886. Ved salget ble Petter og Ragnhild sikret kår på bruket. Ragnhild døde i 1892
og Petter i 1905. De hadde barna:
81 . Bernt Kristian, f. 1 850. (se nedenfor).
82. Jørgen, f. 1855. Gift i 1883 i Trondheim Domkirke med Ingeborg Nilsdatter
Eidsøren, f. 1 862 i Tingvoll på Nord-Møre. Jørgen var utdannet lærer og virket i
Nesset i Romsdalen.
Bernt Kristian Pettersen Hofstad (1850-1920) og Karen Arntsdatter, født
Gorset (1851-1916)
Kristian Pettersen var selveier og bruker på Solheim fra 1881 til 1919. Ved siden av
at han dreiv bruket, var han også en dyktig møbelsnekker og tok inn læregutter. Selv
gikk han i lære i Trondheim. Han ble også gift med ei trondheimsjente, Karen
Arntsdatter Gorset. De hadde ingen barn. Karen døde i 1916, og i 1919 solgte
Kristian bruket til konas bror, Ole Arntsen Gorset, for 8000 kroner. Før Ole Gorset
kom til Solheim, var han hotelleier i Trondheim og var bla. restauratør på Skistua
ved Gråkallen. Han var ugift, og mens han bodde på Solheim var hans søster Rosa
Gorset husholderske hos ham. I 1935 ble bruket solgt til Johan Holmvik, og Ole og
Rosa Gorset flyttet til Strinda, der begge døde i 1938.
Siden 1935 har Solheim vært i Holmvikfamiliens eie.

----
202 H&FLe
----
Johan Marius Eriksen Holmvik (1906-)
og Johanna Olsdatter (1908-1998)
Johan Holmvik var født i 1906 på
Holmvik og var sønn av Erik Toresen
Holmvik og Anne Jakobsdatter i Eriks
andre ekteskap. Han var gift med
Johanna Olsdatter Bjørklund, f. 1908 på
Bjørklund. Hun var datter av gårdbruker
og snekker Ole Olaussen Bjørklund og
kone Elen Johannesdatter.
Johan og Johanna fikk tre sønner:
81. Einar, f. 1935.
82. Odd Egil, f. 1939.
83. Annar, f. 1948.
Holmen (Holmvik)
Holmen har trolig vært husmannsplass fra 1882, da Tore Sevaldsen kom dit fra
Edellund under Dalemark. I 1894 ble plassen fradelt Ner-Hofstad og skyldsatt for 36
øre, og har siden vært et selvstendig bruk.
lolmvik.

----
203 H&FLe
----
Tore Sevaldsen Hofstad (1834-1910) og Serianna Olsdatter (1837-1920)
Tore var sønn av husmann Sevald Tomassen på Edellund under Dalemark og var født
der i 1834. Han overtok som husmann på Edellund etter faren i 1860, og var der til
1882, da han ble husmann på Holmen. Han tok med seg stua på Edellund og satte
den opp igjen på den nye plassen.
Tores familie er nærmere beskrevet under Edellund. Tore Sevaldsen var en flink
trearbeider (lagger) og laget kopper og kar av tre. Han arbeidet ved Bunes Teglverk i
mange år.
1962. f
Den 24. januar 1894 fikk Tore kjøpekontrakt på jorda på Holmen uten tinglyst
hjemmel. Kjøpesummen var 650 kroner. Ved kontrakten fikk han også rett på 20 år
å hogge til eget behov av skogen ("ikke birk") i skogsstykket "Lillemarken" på Ner-
Hofstad, til en verdi på 50 kroner som var innberegnet i kjøpesummen. Seinere
samme år ble plassen utskilt som eget bruk som fikk navnet Holmvik, og Tore over
drog bruksretten til sønnen Erik Toresen Holmvik. Tore og Serianna ble nå kårfolk på
Holmvik og døde der - Tore i 1910 og Serianna i 1920.
Erik Toresen Holmvik (1875-1937) og » Marie Adolfsdatter (1878-1903),
2) Anne Jakobsdatter (1880-1984)
Erik var nest yngste sønn av Tore Sevaldsen og var født på Edellund under Dalemark
i 1875. Han var gift to ganger, i 1897 med Marie Bergitte Adolfsdatter, f. 1878 på

----
204 H&FLe
----
Momoen under Mo søndre, datter av skredder Ove Adolf Nilsen, født
kone Julianna Kristiansdatter Svedjan. I første ekteskapet kom tre barn
i Be
897, d. 1928
B^.Adolt, t. I «W. Han bodde i Beitstad
901. Gift Asheim i C
4
1940, da hu
Frankrike
Ve
v
u
ieu
"I «8
/
V

----
205
----

----
206 H&FLe
----
elva. Einar Musum nådde svigerfaren med fløterhaken og Erik grep den med begge
hender. Men like etter måtte han slippe taket med den ene handa for å styre unna en
stokk som kom imot ham, og dermed glapp også taket med den andre handa, og han
forsvant i vannmassene. Han ble funnet drukna nede i Kvernstu fossen.
Etter Erik Holmviks tragiske død ble gården overtatt av sønnen Torleif Holmvik.
Erik Holmviks andre hustru Ane Holmvik ble hele 104 år gammel før hun døde
i 1984.
Denne plassen må ha ligget et sted like ved Holmveien, for skogen der ble kalt for
Lillemarka.
Peder Berntsen Forset (1810-) og Beret Bårdsdatter (18 12-)
Plassen ble i 1856 festet til Peder Forset fra Singsås. Forsetfamilien kom til Verdal i
1839 og bodde først i Dillan, så på Lundsvald, og fra 1850 på Hofstadvald. Både
Peder og Beret var født i Singsås.
De flyttet fra Lillemarkbakken i 1860 og bodde på Mikvollvald til 1863, da de
flyttet til Levanger. I 1875 bodde Peder Forset i Brogade 76 og i 1885 i Sund- og
Bakkegaden i Levanger. Han arbeidet da som gjørtler og hadde Else Forset, f. 1838 i
Singsås, som husholderske begge steder. Peder er oppført som ugift allerede i 1875,
så Beret må være død før den tid.
Barn:
81 . Beret, f. 1 834 i Singsås. Mens hun bodde på Lillemarkbakken, i 1 856, fikk hun
dattera Else med Peter Pedersen (Sende?), men barnet døde året etter. I 1 865 var
Beret Forset registrert som fange ved tukthuset i Trondheim. I 1 875 eide hun et hus
på Hyllan under Ulve i Levanger landsogn og bodde der sammen med søstera
Ingeborg Anna Forset, som var sypike. I 1 900 bodde Beret i Trondheim hos søs
tera Ingeborg Anna (se nedenfor). Hun var ugift.
82. Peder, f. 1 837 i Singsås. Han flyttet i 1 861 til Beitstad og ble samme år gift med
Abel Margrete Pedersdatter Benumsplass, f. 1 832. De kom tilbake til Verdal, men
har flyttet til Levanger før 1 865. I 1 875 bodde de i Akergade 95 i Levanger og
hadde fire barn, og Peder titulertes som messingstøper. I 1 885 var Peder i
Amerika, mens Abel bodde alene med barna i Kirkegaten 22. I 1900 var Abel
blitt enke, og hun bodde i Bakkegaten 48 b sammen med sønnen Bernhard.
83. Bernt, f. 1 839 i Singsås. Han flyttet til Sverige i 1 861 .
84. Else, f. 1843 i Dillan. Ugift. I 1865 var hun i tjeneste hos gårdbruker Anders
Halvorsen på Rosvoll store. I 1 875 var hun tjenestepike på By søndre vestre og
bodde der sammen med sin ti år gamle sønn Petter Iver Lassesen (Petter Iver
Krokstad). Faren hans var Lasse Johnsen Sagen. Else bodde hos sønnen på
Krokstad i Vinne i 1 900.
85. Ole, f. 1848 på Lundsvald. Flyttet til Levanger sammen med foreldrene i 1863.
86. Beret, f. 1 852, døde samme år på Lillemarkbakken.

----
207 H&FLe
----
87. Ingeborg Anna, f. 1854 på Lillemarkbakken. Hun bodde hos søstera Beret på
Hyllan i Levanger i 1 875, men i 1 882 ble hun gift i Bakklandet sogn i Trondheim
med "tobakspinder" Margido Jørginus Øiamo, f. 1854 i Trondheim. I 1900
bodde de i Øvre Møllenberggt. 43D i Trondheim, og kalte seg da for Øiaas.
Kvernstua
Kvernstua var en plass uten jord. Den lå på flata nedenfor Lundsbrua, like ved den
gamle riksveien. Stua ble oppsatt for kvernmannen på Hofstad. Det var et en-etasjes
hus med bare to rom.
Kvernstua under Ner-Hofs'
Kvernmenn
John Jakobsen (1809-1873) og Marta Olsdatter (1809-)
Den første som vi veit bodde her, var John Jakobsen, som var ansatt som kvernmann
på Hofstad fra 1848 til 1861, da han kjøpte Kjærenget oppe i Markagrenda og flyt
tet dit. Det er mulig at han fortsatte som kvernmann også etter at han flyttet til
Kjærenget.
John Jakobsen var født i 1809 på Holmli vestre av foreldre Jakob Olsen og Marit
Mikkelsdatter. I 1833 gift med Marta Olsdatter, f. 1809, datter av Ole Olsen

----
208 H&FLe
----
Eklesvald og Malena Andersdatter. De var inderster på Vangstadhaug og Åsen i
Ulvilla og husmannsfolk under Storstad før de kom til Kvernstua i 1848.
John Jakobsen var kjent som en fremragende spillemann og gikk under navna Jo
Spellmann og Jo Kjærenget.
John døde på Kjærenget i 1873. Enka Marta hadde Kjærenget i tre år etterpå før
hun solgte til Ole Taraldsen Marken og tok kår. Når hun døde, er ikke kjent.
De hadde åtte barn:
81. Ole, f. 1834 på Vangstadhaug. Gift i 1855 med Anne Johnsdatter, f. 1823 i
Melhus. I 1 861 var Ole og Anne husmannsfolk under Bunes og fra 1 863-1 872
husmannsfolk på Lundsberget. Så kjøpte de Kjærenget av Oles far og flyttet dit.
Men oppholdet på Kjærenget ble heller ikke langvarig. I 1874-75 flyttet de til
Holde i Sparbu, der Ole døde i 1 891 .
82. Mikal, f. 1836 på Vangstadhaug, d. 1870. Gift i 1859 med Beret Marta
Jonasdatter, f. 1838 på Valstadvald. De var inderster på Hofstadvald og hus
mannsfolk på Kjærenget og seinere under Leklem.
83. Marta, f. 1838 i Åsen i Ulvilla. Hun tok utflytting til Stjørdal i 1866.
84. Kristiana, f. 1841 på Storstadvald. Flyttet til Strinda i 1869. I 1875 var hun tje
nestepike hos kjøpmann Halvdan Fredrik Klingenberg i Trondheim og kalte seg
Christiane Johnsen.
85. Elen Anna, f. 1844 på Storstadvald. Hun var ugift da hun flyttet til Jemtland i
1875. I 1890 var hun blitt gift med Petter Persson, f. 1841 i Undersåker. De
bodde da på Østervigge i Bergs forsamling i Jemtland og hadde fem barn født i
tidsrommet 1877-1882.
86. Johannes, f. 1 846 på Storstadvald, d. 1 869 i Kjærenget.
87. Olaus, f. 1849 på Hofstadvald. Flyttet til Trondenes i 1873, ellers ingen opplys
ninger.
88. Martinus, f. 1 852 på Hofstadvald. Gift i 1 878 med Marta Ellingsdatter Hellvald,
f. 1 858 i Midtgrunnan. De overtok som husmannsfolk på Josveet under Hellån etter
Martas foreldre Elling Larsen Hellvald og Beret Marta Bardosdatter, og var de siste
som bodde på denne plassen. Martinus og Marta flyttet seinere til Holdeplass i
Sparbu, der de bodde i 1 891 . Martinus var kvernmann og spillemann som faren.
De hadde fire barn.
I 1871 ble Lornts Johnsen ansatt som kvernmann på Hofstad. Men han bodde heller
ikke i Kvernstua, men på plassen Kongssveet under Ner-Hofstad (se under denne).
Bernt Martin Jakobsen (1852-1937) og Elen Anna Sørensdatter (1848-1919)
Den neste som bodde i Kvernstua var Bernt Martin Jakobsen. Han var født i 1852 i
Skogn og var gift med Elen Anna Sørensdatter Lyngsvald. Han er nevnt som kvern
mann på Hofstad i 1882, da sønnen Bernhard ble født, og det samme i 1885, da søn
nen Anton Otelius ble født. Bernt flyttet med familien til Inderøy før 1890 og var ei
tid kvernmann på Straumen. Seinere kom han tilbake til Verdal, og ble kvernmann
ved Leklemskverna, og bodde i 1900 på Møllebakken under Leklem.

----
209 H&FLe
----
I 1899 ble Hans Balgård kvernmann på Hofstad. I 1901 skreiv han treårig kontrakt
med eieren av Ner-Hofstad og fikk samtidig bruke et jordstykke på tre dekar. Dette
ble kalt "Nedre Gylden-stykket".
Hans Balgård bodde i Kvernstua til 1904. Da kjøpte han et jord
stykke av Karmhus, der han bygde seg hus. Heimen fikk navnet
Vangli (se mer om Hans Balgård under denne).
Etter at Hans Balgård sluttet som kvernmann, var det gård
eieren selv som sto for drifta av kverna fram til den ble nedlagt.
Losjerende 1904-1942:
Nelius Johnsen Hofstad (1867-1939) og Beret Marta
Pedersdatter (1861-1941)
Nelius Johnsen var født i 1867 på Forbregdsvald. Han var sønn
av husmann John Nilsen og Ragnhild Olsdatter, som var datter av
Ole Svendsen på Fiksesveet. I 1896 ble han gift med Beret Marta
Pedersdatter Sendesvald, f. 1861. Hun var datter av Peder
Beret Marta
Andreassen Sendesvald (Lilleakeren) og kone Kirstina Pedersdatter Hofstad.
Pedersdatter Bunesmo.
Nelius og Beret Marta bodde på Bunesmoen før de kom til Kvernstua.
Nelius var en stor og svær kar. Han var gårdsarbeider og var også kjent som en
meget flink treskomaker og reparerte sko og hesteseletøy. Sin politiske overbevisning
hadde han på ytterste venstre fløy, og hadde ikke noe særlig til overs for bøndene.
Når kornstaurene ble stående etter at snøen kom om høsten, brukte han å si: "-Det
er så det grør igjennom meg når jeg ser at kornet råtne bort for bønderne".
Beret Marta hadde to barn før hun ble gift med Nelius:
Bl 0 . Kjerstina Antonsdatter, f. 1886 på Bunesmoen, d. 1904. Far hennes var Anton
Nikolaisen AAoholt.
B 2°. Paul Bernhard Johnsen, f. 1890 på Bunesmoen. Far hans var møllearbeider John
Ludvigsen fra Hegra. (Se under Bunesmoen).
Nelius og Beret Marta fikk sju barn, men alle barna døde i ung alder:
83. John Ragnvald, f. 1 896 på Bunesmoen, d. 1907.
84. Marie, f. 1898 på Bunesmoen, d. 1905.
85. Nikolai, f. 1900 på Bunesmoen, d. 1917.
86. Bergitte, f. 1903 på Bunesmoen, d. 1905.
87. Anna Kristine, f. 1904 på Myrmo, d. 1905.
88. Anna Bergitte, f. 1910 i Kvernstua, d. 1923.
89. Martin, f. 1907 i Kvernstua, d. 1942. Martin Neliussen Hofstad bodde heime
hos foreldrene og arbeidet som skomaker og hadde trømaskin. Han hadde et kun
stig ben. Først hadde han bare en trefot, men fikk seinere laget en protese. Tross
handikapet var han med og spilte fotball på treninga til Leksdalslaget. Martin flyt
tet seinere til slektninger i Marka østre og døde der i 1942, 35 år gammel.

----
210 H&FLe
----
Kvernstua var en svært dårlig familiebolig, og det var fattigslige forhold i heimen.
Noe som illustrerer dette var da Martin Neliussen satt sammen med noen kamerater
og hørte på radiooverføringa av fotballkampen mellom Norge og Tyskland under
Berlin-olympiaden i 1936. Da Norge scoret sitt andre mål, utbrøt Martin følgende:
"-Dein som ha haft nå' kostbart å sli' sundt !".
Det var også mye sykdom i familien, og både gamle og unge gikk bort i tæring.
Nelius døde i 1939 og Beret Marta to år seinere. Paul Musum satte i stand stua for
Beret Marta etter at hun ble alene, men den ble revet under 2. verdenskrig.
Sveet (Sagmesterplassen)
Plassen lå ved elva vest for Ner-Hofstad. Den første husmann som vi veit bodde her,
var Anders Haldosen Hofstadsve, som var husmann i 1712. Barna Inger Andersdatter
og Ellev Andersen var født her i 1712 og 1716. Det er muligens den samme Anders
Haldosen vi finner igjen på Karmhusbakken i 1717.
Kolbanus Olsen (1762-) og Ingeborg Olsdatter (1756-)
I 1787 fikk Kolbanus Olsen bygselkontrakt på Sveet. Kolbanus var født i 1762 på
Rosvoll. I 1786 ble han gift med Ingeborg Olsdatter Trøgstad, f. 1756.
Husmannskontrakten var som følger:
Broder Wilhelm Klyver Premier Lieutenant aj Jnjanteriet giør vitterligt:
at have Bøxlet og Fæstet og herved Bygsler og Fæster til Dragun Colbanus Olsen en
Huusmands Plads Hofstad Sveet kaldet under min Odels og Eiendoms gaard Nedre
Hojstad som den nu bejindes og til Plads udlagt og indhegnet været haver, mod at han
holder Pladsens Gierder i forsvarlig stand I: hvortil ørke tilligemed Bygningsørke, og
Brændeveed ny der aj Gaardens skauv ejter udviisning aj Landdrott eller Opsidder.
-Tiener Opsidderen paa gaarden med sit Arbejde naar jornødiges, samt i sine Tiider
som Arbejder og Savkarl paa min Eiende Lunds Sav, og hvad ellers maatte udjordres
til mit Savbrugs Drift, Alt under Troeskab og beskeedentlighed.
- Den fastsatte aarlige Afgift vedbliver 2rd 2 ort Medens Gaarden Nedre Hofstad udi
sin Landskyld ej bliver f orhøjet, der betales til Land Drotten med Arbejde, som med
Lejlendingen udi landskylden liqvideres, alt efter som vedtaget og hidtil brugt været
haver.
Og da Colbanus Olsen sig haver tilkiøbt Pladsens Huuse samt den om accorderede
Bygsel betalt beboer hand ovenmeldte Huusmands Plads paa beskrevne vilkaar, og ej
anderleedes sin lives Tiid :/, hvilket under min Haand og Signete bekreftes.- til
Throndiems tugt Huus betales 8 s:
Buenes den 16de Augustii 1787. B: W: Klyver. (L:S:)
Mens de bodde på Sveet, fikk Kolbanus og Ingeborg barna Ole, f. 1787, og Lars, f.
1790.

----
211 H&FLe
----
Ved folketellinga i 1801 er Kolbanus oppført som Kolbanus Larsen.
Ved folketellinga i 1815 bor på Høylovald i Vinne:
Kolbanus Larsen, 53 år, og kona Ingeborg Olsdatter, 61 år. Det må være de samme
personene som er på Hofstadsveet i 1801.
Sønnen deres, Ole Kolbanussen Hofstad, f. 1786, oppholder seg ifølge de militæ
re arkiver i Beitstad i 1811. Det må også være denne Ole Kolbanussen som ble gift i
Grong i 1817 med Beret Kristine Embretsdatter Jørum, f. 1795 i Grong. Han kaller
seg da for Strøm. I 1817 oppholder Ole og Beret Kristine seg i Verdal, der de da får
dattera Anna Josefa på Høylovald. Fadder i dåpen er bl. a. Kolbanus Høylovald. I
1820 får de en sønn; Karl Johan Olsen Strøm, f. på Verdalsøra.
Mellom 1820 og 1830 har familien flyttet til en plass under Svenning i Stod.
Dattera Anna Josefa ble konfirmert der i 1832. Gift i 1842 i Stod med Peder Johnsen
Sandstad fra Snåsa. Familien Dahl i Henning og Verdal er etterkommere av Anna
Josefa og Peder Sandstad.
Sønnen Karl Johan bor i 1875 som ugift skomaker på gården Fagerli i Vefsn kom
mune i Nordland.
Den 1. desember 1801 ble så dragon John Ingebrigtsen Buhaug ansatt som sagmes
ter ved Lund/Hofstad sagbruk. Det ble da bestemt at sagmesteren skulle bo på plas
sen Hofstadsveet som husmann og skulle være forpliktet til å arbeide mot daglønn
hos oppsitteren på Ner-Hofstad når saga ikke var i drift. Det er vel derfor at plassen
også er blitt kalt for Sagmesterplassen.
John Ingebrigtsen Hofstad (1776-) og Anne Larsdatter Marken (1776-1845)
John var sønn av husmann Ingebrigt Johnsen på plassen Buhaugan under Hofstad.
Han kom som nevnt foran til Hofstadsveet i 1801 og ble samme år gift med Anne
Larsdatter Marken, som var datter av bonde Lars Kristoffersen Marken. De var hus
mannsfolk fram til 1827, da svigersønnen Ole Eriksen overtok.
De fikk barna:
81. Anne, f. 1801. Gift med Ole Eriksen Hofstad, f. 1797 (neste husmann på plas
sen).
82. Ingeborg, f. 1 805. Gift med Ole Andersen Aksnesenget.
83. Guru, f. 1810, d. 1839. Guru var ugift, men hadde en sønn; Johannes
Ingebrigtsen, f. 1 832, d. 1 845 i Marka, der han var tjener.
Anne døde på plassen i 1845, men John vet vi ikke mer om.
Ole Eriksen Hofstad (1797-1881) og J) Beret Johansdatter Halset (1790-1820),
2) Anne Johnsdatter Hofstadsveet (1801-1841), 3) Kirsti Haldorsdatter Fisknes
(1807-1883)
Ole Eriksen var husmann på Sveet i over femti år. Han var født i 1797 på Jøsås, og
var gift hele tre ganger. I tillegg var han far til et barn utenfor ekteskap som ble født
to måneder etter hans første ektefødte barn.

----
212 H&FLe
----
I 1817 ble han gift med Beret Johansdatter Halset, f. 1790, datter av husmann
Johan Samuelsen på Limdsaunet. De var losjerende hos foreldrene hennes på
Limdsaunet, og Beret døde der allerede i 1820. I 1823 ble Ole gift for andre gang
med dattera på Sveet, Anne Johnsdatter, og de bodde på Sveet til han i 1824 fikk fes
tekontrakt på Nilsstuplassen under Sende. Fra 1827 til 1878 var han så husmann på
Sveet. Anne døde i 1841, og Ole giftet seg for tredje gang tre år seinere med enke
Kirsti Haldorsdatter Fisknes, f. 1807 på Trana ved Steinkjer.
Ole Eriksen hadde kunstneriske anlegg og tegnet bl. a. dåpsplakater. Det finnes
fremdeles plakater tegnet i 1826 som har initialene "O. E. Hof stad".
Ole døde på Sveet i 1881 og Kirsti to år seinere
Ole var far til følgende barn:
Bl 0 . Ingeborg Olsdcttter, f. 1817 på Storvukuvald, mora var Kari Pedersdatter Stor
vuku. Ingeborg ble i 1852 gift med Peder Matiassen Haugen, f. 1827 på
Haugen i Helgådal, og de fikk i 1 856 dattera Ingeborganna. Ingeborg ble enke
samme år. I 1 875 finner vi henne igjen som husmannsenke med jord på
Elnesvaldet, og i 1 900 på Bakken under Elnes østre, der hun bor hos dattera. Hun
døde i 1905 på Bakken. Dattera Ingeborganna ble gift i 1 878 med stiger Gøran
Bengtson.
82. Ellev, f. 1817 på Lundsvald (i 1. ekteskap), d. 1819.
83. Beret, f. 1 823 på Hofstadsveet. (Beret og de etterfølgende barn nr. 4-9 er fra 2.
ekteskap). Beret flyttet til Sparbu i 1 846 og ble tjener på Langli. I 1 852 gift med
Ole Lorntsen Vekreplass.
84. John, f. 1 826 på Sendesvald. I 1 849 gift med Karen Evensdatter Bollås, f. 1815
i Ogndal. De bodde ei tid på en plass under Bollås, og flyttet derfra til Stod og
ble husmannsfolk på en plass under Indbryn.
85. Birgitte, f. 1829 på Hofstadsveet. Hun flyttet til Sparbu og ble i 1856 gift med
Ole Mortensen Selliplass.
86. Ole, f. 1832 på Hofstadsveet, d. 1840.
87. Anne, f. 1 835 på Hofstadsveet. Gift med Lornts Hofstad, husmann på Kongssveet
(Hofstad østre).
88. Elling, f. 1838 på Hofstadsveet, d. 1883 på Tillervald. Han var gift to ganger.
Hans første kone, som han ble gift med i 1865, var Bergitte Olsdatter Fåren, f.
1 838, d. 1 869 (se under Dalemark). De fikk i 1 866 sønnen Ole Andreas, som
utvandret til Amerika i 1 880, bare 14 år gammel. Ole Andreas dro til Melrose,
Minnesota sammen med Johan Rafael Andersen Tillereng og Anton Martinsen
Bunesvald.
I sitt 2. ekteskap var Elling gift med Nikoline Knutsdatter, f. 1 827 i Salberg sogn,
Inderøy. Nikoline var tjener på Sveet i 1 875, og de ble gift i 1 882 og var inder
ster på Tillervald. Men ekteskapet ble kortvarig, for Elling døde året etter. Nikoline
døde på Verdalsøra i 1 894.
Mellom de to ekteskapene fikk Elling sønnen Ludvig Bernhard med Marta
Lorntsdatter Aksnes. Ludvig var født i 1 880 og tok etternavnet Aspås da han var
tjener på Aspås søndre. Seinere reiste han sønnafjells på anleggsarbeid. I 1940-

----
213 H&FLe
----
åra bodde han i Ådal i Ringen i Buskerud. Ludvig Aspås etterlot seg en sønn her
i bygda, Alfred Ludvigsen (se Kroken under Tiller).
89. Olme, født og døde i 1 841 på Hofstadvald.
810. Andreas, f. 1845 på Hofstadvald, d. 1847 (fra 3. ekteskap)
Fra 1. januar 1882 ble John Pedersen Bunesmoen innsatt som husmann og sagmes
ter på Sveet. Kontrakten hans var som følger:
Jon Pedersen Bunæsmoen indsættes herved paa 1 — et Aarfra 1. Januar 1882 som
Sagmester ved Lunds Sagbrug paajølgende
Betingelser:
1. Sagpladsen Hojstadsveet overdrages ham til Benyttelse. Han ny der fornødent
Brende, Gjerdefang og Havning for de paa Pladsen fødende Kreaturer hos Nedre
Hof stads Opsidder, mod derfor til ham aarlig at svare 20 - tyve Kroner, 12 Dages
Høaandarbeide samt 10 Maal Skur - begge Dele a 40 Øre og Kost pr. Dag.
Saavel Brende som Gjerdefang tages efter Udvisning af Nedre Hof stads Opsidder,
ligesom Kreaturerne gjætes i Udmarken sammen med Opsidderens før og efter
Sætertid.
2. Sagmestrene ny der tilsammen følgende Betaling:
For 4 Alens Bord 7 Øre pr. Tit. og erholder de 3 Øre Tillægfor hver Alens Længde
over 4 indtil 9 Alens som betales med 30 Øre, 10 Alens med 33 Øre pr. Ilt, for at
kløve en Tømmerstok under 12 Alen erholdes 3 Øre og skal den tillige bagskjæ
res erholdes 10 Øre; for atfirskjære en Stok undre 12 Alen 13 Øre. For 4 Alens
Planker 13 Øre pr. Tit. med 7 Øres Tillægfor hver Alen over fire. Af Tømmer som
tilhører Fremmende erholdes: For 4 Alens Bord 20 Øre, 5 Al. 27 Øre, 6 Al. 33
Øre, 7 Al. 40 Øre, 8 Al. 47 Øre, 9 Al. 50 Øre og 10 Al. 67 Øre og for Planker det
dobbelte. 2 Toms firskaarne Planker beregnes med halvanden Pris mod Bord. 2
Toms rundskaaret derimod som Bord. Lægter beregnes med halv Pris mod Bord.
3. For reparationer, hvortil udfordres at Eierne maa skaffe hjelpende Arbeide, beta
les hver Sagmester paa egen Kost 53 Øre. Mindre Reparationer erholde de intet
for.
4. Sagmestrene maa ei skjære for Fremmende uden at de dertil erholde Ordre af
idetmindste en af Sagens Eiere.
5. For at kløve ogfirskjære Tømmer betales efter Længden ligesom for Planker naar
Eierne forlanger saadant - og naar Fremmende vil have saadant Arbeide udført;
betales som for Planker til den Pris, som under Post 2 er anført.
6. Sagmestrene skal sammenstable alt hvad som skjæres, hver Part for sig.

----
214 H&FLe
----
7. Det i Post 1 nævnte Pligtarbeide til Opsidderen paa Nedre Hojstad maa ikke til
nogen Tid hindre Arbeidet paa Sagbruget.
8. Uredeligt Forhold, Opsetsighed, Forsømmelse eller nogensomhelst uvis
Fremgangsmaade, bevirker at Sagmesteren skal, uden Lovmaal og Dom, jorplig
tes til atjravige Pladsen og Bestillingen som Mester fjorten Dage efter at saadant
er ham bekjendtgjort ved fire aj Sagens Eiere.
9. Nærværende Kontrakts Fornyelse sker ved at idetmindste fire aj Sagens Eiere
undertegner den.
Bunæs, 6. Oktbr. 1882.
Hans Lund. Ingbr. Lund. Torger Hojstad. Anders Hojstad. Peder Karmhus. Kristen
Karmhus.
Foranstaaende Kontrakt hvorajjeg har modtaget en ligelydende Gjenpart, vedtages
i et og alt.
d. u. s.
Jon Pedersen.
John Pedersen Hofstad (1851-1934) og » Line Bendikte Olsdatter (1849
-1903), 2) Marit Sigerseth (1869-)
John var sønn av Peder Jørgensen Bimesmoen (Aksnesætta). Han gikk under navnet
John Sveen eller John Sagmester. I 1877 ble han gift med Line Bendikte Olsdatter
Ryanplass, f. 1849 i Sparbu, d. 1903.
Line hadde fra før dattera;
Bl 0 . Elen Anna Kaspersdatter, f. 1 872 i Sparbu. Gift første gang
med Anneus Ellevsen Kleven (se Kleven under Dalemark)
og andre gang med Ole Toresen Aksnes søndre (Bakkan).
Som ungkar hadde John en sønn:
B2°. Iver Andreas Johnsen Bjertnes, f. 1875 på Musem.
Mor til Iver Andreas var tjenestejenta på Musem,
Andrea Ingebrigtsdatter, f. 1 848 på Byneset. Iver
Andreas tok etternavnet Bjertnes da han var tjener på
Bjartnes. I 1 893 begynte han i arbeid på jernbanen,
først ved Hell-Sunnanbanen, og siden som arbeidsfor
mann ved de fleste jernbaneanlegg i landet. Ved åpning
en av Raumabanen i 1 924 ble han tildelt Kongens for
tjenstmedalje for lang og tro tjeneste. Bjertnes var en ivrig
fagforeningsmann og losjemann. Han hadde alle grader
innen lOGT. I 1914 ble han gift med Karoline Energård
fra Dovre. På sine eldre dager bodde de på Gjemlestad
i Kvinesdal i Vest-Agder.
Line Bendikte
Olsdatter Hofstadsve
på Sagmesterplassen.

----
215 H&FLe
----
I ekteskapet fikk John og Line sju barn:
83. Alette Kristense, f. 1 877 i Sparbu. Gift med Edvard Andreas Ingebrigtsen Musum,
gårdbruker på Vester-AAusem (se under denne).
84. Beret Marta, f. 1 880. Gift med Henrik Sende, gårdbruker på Moan under Sende.
85. Julius, f. 1883. Bygningsarbeider. Gift med Anna Andreasdatter Bye fra
Salthammer øvre i Frol, f. 1 884. De kjøpte husmannsplassen Holman under Rinnan
øvre i Frol i 1 909. Han dyrka opp bruket til 60 dekar før han overdrog heimen til
sønnen Arnfinn i 1936. Fra 1949 bodde Julius og Anna på Bruborg i Levanger.
De hadde barna:
Cl. Arnfinn, f. 1904. Gift med Fredrikke Brekken, f. 1909. Eier av Holman fra
1936.
C 2. Helge, f. 1907, d. 2000. Gift med Jorunn Rygh, f. 1913 i Frosta. Helge
kjøpte småbruket Norum i Vinne og bosatte seg der.
C 3. Bergljot, f. 1911. Hun var sydame og gift med Edvard Stavrum, Venneshamn.
86. Olme, f. 1 885. Gift med Ole Nilsen Musum, gårdbruker på Moan under Sende.
87. Laura, f. 1 889. Gift med skomaker Arnt A. Grevskott, Levanger.
88. Bjarne, f. 1 891 . Gift med Margot Martinsdatter Sandvik. De bodde på Heimstad
under Stiklestad østre.
89. Konrad, f. 1896, d. 1916 i Hauka.
Da sagbruket nede i elva ved Hofstad ble nedlagt ca. 1910, ble også Sagplassen ned
lagt som husmannsplass. Jorda ble lagt til innmarka på Hofstad, mens husene ble
revet av Ole Nilsen Musum og brukt til utvidelse av stuebygningen på Moan.
John Pedersen flyttet som enkemann til gården Hauka, der han bodde resten av
sitt liv. Mens han bodde der, giftet han seg på nytt. Han fridde og fikk ja fra tausa på
Ner-Hofstad, Marit Sigerseth, som var fra Bolsøy i Romsdal og var født i 1869.
Malmo
GNR. 67, BNR. 5.
Malmo var ikke husmannsplass, men et lite bruk som lå på høgda like nord for hus
mannsplassen Elvsveet.
Det var John Ellevsen Hojstad som ved kjøpekontrakt av 25. januar 1890 kjøpte et
jordstykke på 18 dekar av Morten Muller på Ner-Hofstad. Kjøpesummen var 500
kroner, og med i handelen fulgte et fjøs som stod på jordstykket.
John Ellevsen Tiller (1859-1892) og Kjerstine Arntsdatter (1856-1946)
John Ellevsen var født i 1859 på Aksnesvald av foreldre inderst Ellev Andersen og
Cecilie Johannesdatter. Faren ble seinere husmann på Kleven under Dalemark (se
under denne).

----
216 H&FLe
----
John Ellevsen var skredder. I 1881 ble han gift med Kjerstine Arntsdatter
Oppemsmoen. Hun var født i 1856 på Kvellovald og var datter av Arnt Pedersen og
Klara Arntsdatter. John og Kjerstine bodde på Kleven de første åra etter at de ble gift.
Siden flyttet de til Sveet østre under Øver-Hofstad, der de var husmannsfolk fram til
1890, og kom derfra til Malmo. John tok med seg stua fra Sveet til Malmo og satte
den opp på nytt der.
John og Kjerstine hadde barna
Anneus Edvard, f. 1 882 på Sveet østre. Anneus må ha vært tjener i Grunna
han fikk utflyttingsattest derfra da han emigrerte til Amerika i 1904.
83. Karoline, f. 1888. Hun var fosterdatter hos sin tante Anna Bergitte og Ludvig
Lorntsen Sørager mens de bodde på Østnes i Vuku, og døde der i 1 891 .
84. Klara Lovise, f. 1891. Også hun var i 1900 fosterdatter hos Anna Bergitte og
Ludvig Sørager. I 1910 gift med skredder Per Korneliussen Haugan, Vuku. De
bodde på Bredingsberg, der Klara var bestyrer av telefonsentralen.
John døde allerede i 1892, og Kjerstine satt igjen med fire små barn. Likevel satt hun
med bruket i to år før hun i 1894 reiste til Sverige og tok seg arbeid der. I 1900 er
hun tilbake i Norge og er tjener hos Martin Grunnan i Vestgrunnan sammen med
sønnen Sigurd.

----
217 H&FLe
----
Ca. 1905 kjøpte Kjerstine husene på Småengan i Vuku og forpaktet jorda av pres
tegården. Mora hennes, Klara Arntsdatter, bodde også på Småengan ei tid, og døde
der i 1913. Ved en storflom i 1932 kom elva inn i husene på Småengan. Kjerstine
flyttet da til dattera Klara Lovise og svigersønnen Per Haugan på Bredingsberg. Der
bodde hun til hun flyttet på aldersheimen på Øra og døde der i 1946.
Kjerstine hadde også ei fosterdatter, Gudrun Brandhild Småeng, f. 1904 i Oppem
av foreldre Andreas Olaussen Kvello og Ellen Bergitte Hansdatter Gudding. Gudrun
var i voksen alder sykepleier.
Malmo ble utskilt fra Ner-Hofstad i 1894 og av Peder Hermann solgt til Lornts
Johannessen for 800 kroner. Skjøtet er datert 12. august, tinglyst 14. august 1895.
Lornts Johannessen (1831-1913) og Serianna Amundsdatter (1834-1920)
Lornts Johannessen var født i 1831 på Nordbergsvald av ugifte foreldre Anne Lars
datter Kvelstad (se Nilsstua under Sende) og artillerist Johannes Pedersen Leklem.
I 1854 ble Lornts gift med Serianna Amundsdatter Tangen, f. 1834 på Tangen
under Kjesbu. Serianna var datter av Amund Torkildsen (Åkranætta) og Sirianna
Bårdsdatter (Bjørganætta). Lornts og Serianna var tremenninger.
I 1865 var Lornts husmann uten jord under Elnes østre i Helgådalen og ble
benevnt som dagarbeider. De hadde trolig bodd der siden giftermålet, for det eldste
barnet deres var også født der i 1855. Sist på 1860-tallet var de husmannsfolk i
Nilsstua under Sende, i 1869 var de husmannsfolk på Karmhusbakken, og fra 1882
husmannsfolk på Elvsveet til de kjøpte Malmo i 1894.
Lornts var handsager av profesjon. Han døde på Malmo i 1913. Året etter solgte
Serianna bruket til dattera Anna Marie for 450 kroner. Serianna døde på Malmo i
1920.
Lornts og Serianna hadde en stor barneflokk:
81 . Sefanias, f. 1 855 på Elnes, d. 1 868 i Nilsstua.
82. John Anton, f. 1858 på Elnesvald. Gift i 1881 med Josefine Bergitte
Wilhelmsdatter Ryanplass, f. 1854 i Sparbu. I 1891 bodde de på Hansenget
under Langdal. John utvandret til Fargo, Nord-Dakota i 1893 under navn John
Anton Lorentsen Kolstad. Kona og tre av barna fulgte etter i 1 895, mens den eld
ste dattera utvandret i 1 896/97. Før giftermålet med Josefine hadde John Anton
Lorentsen en sønn:
Cl o . Sefanias Johnsen, f. 1879 på Tillervald. Mora var Karoline Birgitte
Svendsdatter Tillervald, f. 1 848 i Sparbu. Sefanias ble konfirmert fra Kvelstad
i 1 894, og i 1 900 utvandret han til Campbell, Minnesota, under navnet
Sefanias Johnsen Kvelstad.
83. Olaus, f. 1 860 på Elnesvald. Han var gift med Marie, f. 1 858 i Skogn, og de
bodde i Kristiania (Oslo). I 1900 var de bosatt i Harbitz gate på Grønland, og
Olaus dreiv som selvstendig malersvenn. Han kalte seg Olaus Lorentsen Hofstad.
Som enkemann utvandret han i 1904 til Seattle, Washinhton, USA, sammen med
dattera Bergljot Elise. I 1900 hadde de fire barn:

----
218 H&FLe
----
Cl. Hjørdis, f. 1888 i Kristiania.
C 2. Bergljot Elise, f. 1890 i Kristiania.
C 3. Lorents Nikolai, f. 1895 i
Kristiania. Nikolai kom til bestefor
eldra på Malmo og vokste opp der
og tok Malmo som etternavn. Han
ville ikke være med da faren dro til
Amerika, og gjemte seg bort ved
avreisa. Det er fortalt at Nikolai
viste meget gode evner på folke
skolen, spesielt i regning og natur
fag. Men det ble ingen videreut
dannelse på ham, for det var van
skelig for folk uten midler å skaffe
seg penger til skolegang. Han
arbeidet mye i Ogndalen med grøf
ting og tømmerhogst. Vinters tid
gikk han på ski over fjellet fra
Leksdalen.
Nikolai hadde mange interesser.
Han var en allsidig idrettsmann og
deltok både i skirenn, fotball og
— (f-
stikolai Malmo var en meget god skiløper og deltok
Gråkallrennet. Foto tatt i Ogndalen 1922.
sykling. Spesielt var han en god skiløper, og deltok bl. a. i Gråkallrennet.
Nikolai kjøpte seg et fotoapparat til 28 kroner i 1 91 6 for penger han hadde
tjent ved fløyting i Figga. Seinere kjøpte han seg et apparat som kostet 35
kroner. Han fotograferte både i Leksdalen, Røra og Ogndalen, og tok femti
øre for bildene for å dekke omkostningene. Det finnes et
ganske rikholdig fotoarkiv etter Nikolai Malmo. Han
flyttet til Røra i 1923 og ble gift og stifta familie
der.
C 4. Astrid, f. 1898 i Kristiania.
B 4
B 5
Anneus, f. 1863 på Elnesvald. Han reiste til
Sverige i 1 886 og døde der.
Olme Cecilie, f. 1866 i Nilsstua. Gift i 1891
med Bernt Johannessen Hofstad. De bodde på
Elverhøy under Øver-Hofstad .
Sefanias, f. 1 869 i Nilsstua. Sefanias var ei tid
gjetergutt, bl. a. på Hofstad. Han fikk hjelp til
skoleutdannelse av godseier Monrad på Ekle.
Han gjennomgikk folkeskole og Værdalens pri
vate middelskole på Stiklestad. Seinere var han
underlensmann på Inderøya. Så ble han ansatt
ved politiet i Kristiania, der han tok artium i
1 893, og virket etter artium ei tid som emmisær.
B 6
Sefanias Lorentsen Hofstad.

----
219 H&FLe
----
i er anrørt at tamilien ikke hadde hørt noe rra ham seinere oa kunne ikk
■ørt at tammen ikke hadde hø
y
kkp
kn p p\/ kn
kr
87. Seila Lovise, f. 1873 på Karmhusbakken, d. 1933. Gift i 1 897 med Ole Marti
wn kTnUli f 187? n IOSD Dp vnr hmkprP nn K
2,6.1 VoO. De var brukere pa Kulshmoen og tikk seks
fie, f 1874 på Karmhusbakken. Hun flyttet i 1889
bok- og papirhandler akob oehn. Ue
kip.nt na nvhnnt k
døde i 1 948
89. Karl Martin, f. 1 876 på Ka
Aarie, f. 1879 på Karmhusvald. Gift med enkemann Olaus Kris
.je
82 på Ka
Køra
Olaus Kristiansen Lund (1855-1933) og Beret Marie Lorntsdatter (1879-1969)
født på Bynavald i 1855. Han var sønn av ugifte foreldre Marit Lars
Kristian Eriksen Inndalsvald. I 1865 er det trolig Olaus (11 år) som
2Utt på Årstad mellom, seinere kom han som tiener til 1
kom han som tiener til Lund og tok

----
220 H&FLe
----
navn som sitt etternavn. Han bodde på Lund til han var konfirmert, reiste så til
Østersund i 1876 og giftet seg der med Anna Marta Bardosdatter, som var født i 1848
på Bjørkenvald i Verdal. I 1890 bodde de i Østersund sammen med dattera:
81 . Emmo Karoline, f. 1 883 i Østersund. Anna Marta døde mens de bodde i Sverige,
og Olaus og dattera flyttet tilbake til Verdal. Emma ble i 1908 gift med Gotfred
Bernhard Gunneriussen Olsen, f. 1884, d. 1930, sønn av verksarbeider
Gunnerius Olsen og Ellen Birgitte Olsdatter. 11914 kjøpte de eiendommen Dale,
gnr. 19, bnr. 89 på Verdalsøra. De hadde en sønn:
Cl . Eivind, f. 1910. Eivind Olsen var telegrafbud på Øra.
Olaus Lund var snekker av yrke og var bla. med under bygginga av brakkene på
Værnes flyplass og jernbanebrua på Øra. I 1904 flyttet han til Trondheim, og i 1905
reiste han til USA og ble der tili 1912, da han flyttet tilbake til Trondheim. Han arbei
det ei tid ved Trondhjems Mek. Verksted
som snekker. Videre var han ei tid i
Amerika.
Da han giftet seg med Beret Marie
Lorntsdatter i 1918 og kom til Malmo, var
Olaus en utslitt mann som ikke var til større
hjelp for Marie, som hadde overtatt Malmo i
1914. Han døde der i 1933.
Marie Lund var setertaus på Hofstadsetra
(Sjuttudalen) i mer enn tjuefem somrer. Hun
dreiv gården fram til 1939, men da solgte
hun jordveien til Arne Morken. Men hun
bodde i stua på Malmo til hun døde i 1969.
Arne Morken hadde til hensikt å legge
jorda på Malmo til farsheimen Morken, men
da han ble gift til Marka østre og bosatte seg
der, solgte han jorda til Alf Josve som til
leggsjord til Elvsveet.
s Kristi'
Elvsveet
GNR. 67, BR. 10, 11 OG 21.
Elvsveet ble husmannsplass under Ner-Hofstad i 1854, da Peder Frost Muller festet
bort et jordstykke til John Olsen.

----
221 H&FLe
----
vsveet (foran) og Malmo i 1 91 9
John Olsen Hofstadvald (1824-1888) og Magnhild Haldosdatter (1823-1880)
John Olsen var av Lundsætta. Han var sønn av Ole Andersen Lund og hustru Agnes
Eskildsdatter Karmhus. Faren var oppsitter på Lund fra 1821 til han omkom ved
drukning i Leksdalsvatnet like før jul i 1831.
John Olsen ble i 1850 gift
med Magnhild Haldosdatter,
født på Stuskinsvald i 1823 og
datter av husmann Haldor
Pedersen.
John Olsen var husmann på
Elvsveet fram til 1882. I 1865
hadde han 2 kyr, 10 sauer og 1
gris, ti år seinere bestod buska
pen av 2 kyr, 9 sauer, 1 ung
naut, 1 geit og 1 gris.
John og Magnhild hadde
tre barn:
81. Ole, f. 1851, d. 1863.
82. Johannes, f. 1856, d. 1863
83. John Martin, f. 1 866. Han har fått utflyttingsattest til Sverige i 1 889. I 1 890 bor
han i Østersund og arbeider som gesell. Han kaller seg da John Martin Jonsson
Olsen.

----
222 H&FLe
----
I 1882 overlot John plassen til Lornts Johannessen. John Olsen eide husene på plas
sen og solgte disse til Lornts, som var husmann på Elvsveet fram til 1894. Da flyttet
Lornts til Malmo, som lå like ved Elvsveet. Før han flyttet, bygde han nytt uthus på
Elvsveet.
Lornts Johannessen er mer omtalt under Malmo.
I 1895 ble Elvsveet utskilt fra Ner-Hofstad og skyldsatt for 52 øre. Samme år ble
eiendommen solgt til Gustav Isaksen Lund for 900 kroner. Skjøte datert 27. februar,
tinglyst 10. april 1897.
Gustav Edvard Isaksen Lund (1853-1940) og Maren Birgitte Nilsdatter (1861
1936)
Gustav var født på Nestvoll i 1853 av ugifte foreldre Isak Olsen Verdalsøren og Anne
Eriksdatter Nestvold. Han kom som ung til Leksdalen - allerede som 12-åring var
han dreng på Aspås søndre, og i 1875 var han losjerende gårdsarbeider på Bunes. I
1878 ble han gift med Maren Birgitte Nilsdatter Fleskhusvald, f. 1861. Maren var fra
en plass under Fleskhus som ble kalt "Kjuklingen", og hun var datter av ungkar Nils
Larsen Husan og pike Berit Rasmusdatter Fleskhusvald.
Gustav Lund var tømmermann og treskomaker. Før han kom til Elvsveet, var han
husmann på Lundemo under Lund, og derfra tok han med seg Lund-navnet.
Gustav og Maren fikk i alt ti barn:

----
223 H&FLe
----
81. Marius, f. 1878, d. 1880.
82. Marius, f. 1 881 . Utvandret til USA.
83. Edin Bernhard, f. 1 884, se under neste bruker.
84. Ragna, f. 1886. Gift med lagerarbeider Sverre Johnsen Vestrum, f. 1898. De
bodde på Verdalsøra, der de i 1953 sammen med sønnen Svein bygde hus på
eiendommen Elwang, gnr. 21, bnr. 32. Barn:
Cl. Svein, f. 1922. Gift i 1948 med Asbjørg Holand, f. 1922 i Skogn. Død
2000.
C 2. Knut, f. 1925. Gift med Marit Valstad, f. 1921.
85. Axel, f. 1 891 , død samme år.
86. Olaf, f. 1892. Byggmester. Gift med Tora Berntsdatter Elverum. De bodde på
Rostad, 277/12 i Vinne.
87. Grete Karoline, f. 1 894. Hun flyttet til Trondheim og ble gift der.
88. Inga, f. 1 896, ugift. Hun arbeidet i Trondheim og hadde ei datter; Else Lyngvær,
som ble gift med gårdbruker Kristian Hagen på Setran.
89. Berntine Ovedie, f. 1 898. Hun var ugift og bodde heime på Elvsveet. Hun hadde
en sønn; Alf Josve, f. 1 92 1 , far Georg Josve. Alf Josve ble seinere eier av Elvsveet
(se nedenfor).
BlO.lngemar, f. 1899, byggmester. Gift med Olga Johnsdatter, f. 1901. De bodde
på Graven ytre, 277/9 i Vinne.
Gustav Lund solgte gården i 1928 til sønnen Edin Lund for 965 kroner, skjøte datert
20.09, tinglyst 15. oktober.
Edin Bernhard Lund (1884-1955)
Edin Lund var ugift. Han satt med gården til 1942, da han overlot den til sin søster
sønn Alf Josve.
Alf Josve (1921-1993) og Ingrid Anneusdatter (1919-2000)
Alf Josve var født på Elvsveet i 1921 av ugifte foreldre Berntine Ovedie Gustavsdatter
Lund og Georg Nelbergsen Josve. Gift med Ingrid Anneusdatter Tiller, f. 1919 i
Aksnesenget. De hadde to barn.
Alf Josve var sterkt interessert i bygdas styre og stell. Han hadde hele 17 år bak
seg i Verdal kommunestyre som representant for Arbeiderpartiet. Han var medlem av
formannskapet, og var formann eller medlem i flere offentlige styrer, råd og nemn
der. Som hobby lå skyttersporten ham nærmest, og han deltok i skytterstevner over
hele landet. Hans beste prestasjon på skytterbanen var da han i 1958 ble vinner av
Heimevernets landskonkurranse i Elverum. Han døde i 1993 og Ingrid i 2000.
Barn:
81 . Astrid Elfrid, f. 1943 på Elvsveet.Gift med Otte Hallem. Neste eier.
82. Bjørg, f. 1950 på Elvsveet.