|
Her er det et utsiktspunkt hvor en ser utover rasgropa etter den største naturkatastrofen som har rammet landet i historisk tid.
Dette er gården til Sture Sivertsen, den kjente skiløperen som ble verdensmester på 10 km i Falun i 1993.
Spesielt kjent som ekspert på startetappen i stafett.
Landskapet i dalen bærer preg av ras, bratte meler og dype daler.
Elva Leiråa som kommer fra Leirsjøen, et vatn i nærheten av Kjesbuvatnet, renner gjennom dalen og ned i Verdalselva ved Volen. Historien forteller at det har gått flere store ras her i middelalderen, 1300-1600 år e.Kr..
Dette har forandret landskapet fra i 1030 hvor det var tilnærmet flatt mellom Reppe og ner-Fåra-Steinslia hvor overflata besto av store myrer til i dag hvor en har en dyp dal med bratte lier og sidedaler. Før rasperioden hadde Leiråa løpet sitt frem forbi Ner-Fåra og ned Eklodalen til Verdalselva der.
Stav skal være den gården Olav Haraldson hadde siste natterasten før slaget.
Forskning viser at gården kan ha ligget nord for Reppe under en bratt skrent, navnet tyder også på det.
Nedenfor gården rett over Brandhaugen, ca. 10-15 m rett opp, var det en stor myr som Olav brukte til å mønstre hæren før avmarsj.
Reppe er en gammel gård i bygda, som har hatt skiftende eiere, i dag er det målestasjon for meteorologisk institutt her.
Videre til Vuku har vi gårdene Stuskin, Lunskin, Auskin og Breding.
Er et bygdesenter med skole, eldreboliger, bilverksted og Coop-filial.
Vuku ligger like ved Verdalselva og Østnesfossen.
Vuku kirke er ei lita fin trekirke som er bygd i 1654. Dekorasjoner fra 1848 av den kjente svenske kirkemaler Eric Walne.
På kirkegåren kan en se en forhøyning som er restene etter en gammel gravhaug, så her er det både hauglagt og gravlagt folk.
Stedet er også kjent for det rike laksefiske under fossen samt at en har Østnes fiskecamp på sørsiden av elva.
Tidligere var det ofte oversvømmelse her når det var flom i elva, i 1947 eller1949 var det så mye vann at hus ble skadet. Et hus ble så skadet at folk ble ”sjøsyke” ved å gå inne der, det var valfart til huset for å prøve dette. Senere er fossen senket slik at en unngår slike problem.
Vi ser Holmen gård til høyre der Inna og Helgåa renner sammen. Holmen gård har vært Verdalsbruket sitt hovedkontor siden først på 1800 tallet. Starten på samling av skogeiendommer til et stort gods startet allerede omkring 1640 av presten Peder Eriksen Juel, han kjøpte opp gårder i øvre Helgådalen. Siden har flere kjente personer som Rasmus Ågesen Hagen, Nicolai Jensen, flere generasjoner Getz, Verdal Kommune og forsikringsselskapet Storebrand vært eiere av større og mindre deler av skogområdene som i dag utgjør ca 60 % av kommunen.
Innerste delen av istidens ”Verdalsfjord” – Helgådalen – fra fjord til dalbunn i løpet av de første 1000 år etter istidas slutt.
Tykke leiravsetninger da elva startet sin bearbeiding og nedskjæring i takt med landhevingen.
Elva møtte nesten ikke motstand før bergterskel ved Grunnan.
Elva fastlåst her i 5.000 – 6.000 år mens landheving pågikk, terskelen utviklet seg til en foss – Grunnholo – på ca. 50 m.
Nedafor Grunnholo fortsatte elva bearbeiding av dalbunnen – stilleflytende /ingen graving ovenfor fossen. Rolig periode til elva 2.000 – 4.000 år før nåtid plutselig fant seg nytt løp i blåleira forbi Grunnholo.
Nesten 50 m rett ned i ett jafs – ca. 1 mil oppover dalen berørt.
Tre nye bergterskler/fosser oppsto: Grunnfossen, Hærfossen og Granfossen. Liten Granfoss, idet Hærfossen tok det meste av fallhøyden.
Lite forandringer før 12. sept. 1893, da historien gjentar seg i Hærfossen – ca. 30 m rett ned - lengde ca. 5,5 km oppover dalen. Delte bygda i to.
Granfossen dermed 30 m høyere.
Historien ville ha gjentatt seg for tredje gang i
Granfossen uten sikringsarbeider.
Granfossen = Europas største laksetrapp.
.JPG)
Tidligere industristed med sagbruk, stamperi og handelsvirksomhet. Butikk
nedlagt 2001. Kraftstasjon bygget i 1913 og er fremdeles i drift. Det ble faktisk søkt om jernbane opp til Ulvilla i 1900 (gruvedrifta).
I forbindelse med sagbruksvirksomheten her før Verdalsgodset bygde sag på Ørmelen i 1872 kunne det være opptil 50 mann i arbeid på en del sager i sesongen.
Dette var Helgåas største foss (29m direkte fall og 6m stryk nedenfor) frem til høsten 1893 hvor elva tok nytt løp og grov seg ned på sør siden der det ikke var fjell.
Årsaken til dette skal være at fossegjelet var for trangt, og at kammen på sørsiden som på gamle kart ser ut til å være 23 m over fossenakken var bare 2-3 m denne høsten.
For elva hadde også gravd seg inn i melen under kammen på sørsiden nedenfor fossen slik at denne ikke klarte å stå i mot trykket fra elva i overkant.
I løpet av høsten og vinteren grov elva seg ned i leirmassene helt bakover til Granfossen hvor denne nå ble ca 30 m høyere. |
Fra fossnakken. Her hivde Hærfossen seg utfor før 1893 og var
Helgåas høyeste fossefall. på 30 m. |
Til sør for Bjørstadhøgda har vi Røssgrenda med rasmeler på begge
sider. NVE = forebygging i mange år . Tidligere kabelbane over rasområdet for vare- og persontrafikk. Dødsulykke i 1921, da kabelen røk og 5 gutter omkom.
Turveg inn mot Malså gruver – videre til Mokk i Steinkjer.
Malså kobbergruver, første drift 1865 – 1875, andre drift 1915 – 1919.
Dødsulykke i 1917 – Karl Magni Petterson omkom i ei spregningsingsulykke.
Forfatter/musiker Hans Rotmo vokst opp i Volden, der hans far drev butikk.
Østover fra Elneshøgda ligger Elnesberget der er det en våttå (ild-signal). Sammenheng med resten av våttåan i Verdal. På sørsiden av elven ser du fjellene Hyllfjellet, Rautua og Åsmundfjellet.
Elnes Skanse og Skansbakken: Den ble bygget samtidig med Stene Skanse i år 1600.
Samløpet mellom Skjækra og Helgåa. Veg på begge sider av Skjækra noen km innover dalen. Tidligere var det nikkelgruver 4 km. inn i den 20 km. lange Skjækerdalen. Disse gruvene var i drift på samme tidspunkt som gruvene i Malsådalen. Slagghauger fra smeltehyttene ved Skjækerfossen. Skjækerdalen planlagt del av ny nasjonalpark.
Tidligere de vegfarendes skrekk, da vegen gikk bratt og dyp nede i juvet.
Rinnan m/følge på flukt mot Sverige. Bensintomt/stopp ved Helgåsen. Flyktet til fjells. Rømlingene ble tatt i flere puljer – Rinnan selv og noen personer til ble tatt ved Flyvollen, og ført ned til Storlunet.
Tilpasset bevegelseshemmede.
.jpg)
Tjente både som fløtingsdam og bru. Anlagt 1905. 110m. lang. I 1912 ble det bygd taubane for tømmer fra Kall via Esingen og til Veressjøen.
Vera
|
Et fjellsamfunn fra tidlig på 1700 tallet. Rike muligheter for friluftsliv og naturopplevelser. Tradisjonsrikt gjestgiveri og hytteutleie. Merket turløype fra Vera sørover til Sandvika, 18 km., og nordover mot Skjækerdalen. Sveet Gjestgiveri hadde status som tollvaktpost med vakthold og patruljering fra 1910 til 1966. Under krigen var Vera brukt flittig som skjulested og fluktlei for nordmenn på vei over til Sverige.
Vera Kapell: Norges minste kirkesogn. Egen kirke bygd i 1899. Har blitt brukt til skole helt frem til 90 tallet. Før Vera fikk kirke ble mange gravlagt i Kall kirke. Bygda har levd av jordbruk, jakt og fiske. Det ble også drevet med fiskeoppdrett og legging av rakfisk en periode |
Vegen mellom Nord- og Sørvera med Mannshaugan i horisonten.
|
Helt ved grensa mot Sverige finner vi fjellgården Strådalen. Det har vært handel og vandel med svenskene gjennom tidene. Det er også rester etter tre sameboplasser i området rundt Strådalen. En spesialitet for Strådalen var et lokalt brød kalt ”Pekkabrød” som ble bakt i steinovn. Fjell rundt Strådalen: I nord – Sjækerfjella med Verdal høyeste fjell Løsmundhatten + Hardbakkfjellet. I øst på svensk side Sandfjellet, Mannshøgarna, Anjesskutan og Sukkertoppen.
Nedlagt fjellgård. Bebodd 1894 – 1909. To timers gange nord for Vera
finner vi Tverråhølman. Fra 1894 til 1909 bodde Marie og Arnt M. Antonsen under harde kår hvor de levde av jakt og fiske. Her er reist en minnebauta over dem og deres familie etter initiativ av Helgådal Idrettslag.
Underlig å forestille seg at noen kunne finne livberging der inne, sett i lys av vårt moderne forbrukersamfunn. |
