VERDALSBOKA
Bygda og biblioteket
----
4 Bib
----
Utgiver: Verdal Kommune i samarbeid med Bygdeboknemnda, 16. november 1998.
ISBN: 82-990950-9-3.
Produksjon: Verdal Grafiske Senter as.
Trykt på 1 15 gr. Multiart Silk.
Innbinding: Gjøvik Bokbinderi as.
----
5 Bib
----
VERDALSBOKA
Bygda og biblioteket
Verdal bibliotek 1848 - 1998
Jubileumsberetning
Av
Eli Kristoffersen og Anders Bendiksen
----
6
----
----
7 Bib
----
Innhold
Forord side 7
Orientering fra Bygdeboknemnda side 8
Forfatterne side 9
Dikt, «Boken» side 11
Værdalens Communes Almuebibliothek 1848 - 1900
Innledning side 13
Den første spede spire side 16
«Værdalens Almuebibliothek» side 18
Grunnleggerne side 31
Skolesituasjonen i Verdal side 43
Bibliotekets litteraturtilbud side 49
Videre drift i årene 1849- 1852 side 57
Nygiv side 60
De nye grunnleggerne side 65
Skolesituasjonen 1869 - 1900 side 69
Bibliotekets litteraturtilbud 1869 side 72
Bibliotekets drift 1869 - 1900 side 78
Stiklestad folkeboksamling 1918 - 1972 ....side 93
Avdelingene blir en realitet side 99
Hva årsmeldingen for 1 920/2 1 kan fortelle ... side 101
Biblioteklova i 1935 side 106
Ny bibliotekar på Øra mcd mange idéer side 109
Krigens innvirkning på bibliotekdrifta side 112
1950 -Ny nytting og skifte av bibliotekar side 117
Hodestups inn i 1960-åra side 120
Biblioteket på ungdomsskolen side 126
----
8 Bib
----
Vuku folkebibliotek 1904 - 1972 side 133
1925 -og nye koster side 140
Nytt styre for Vuku folkeboksamling side 1 49
Biblioteklokale hos Martin Holmen side 152
Biblioteklokaler i ungdomsskolen side 154
Vinne folkeboksamling 1900 - 1972 side 157
1912 - tid for oppsummering side 165
1935 -ny biblioteklov og ny giv side 169
Krigsåra side 175
Inn i 1950-årene side 177
Lokalhistorisk arkiv side 183
Verdal folkebibliotek 1972 - 1998 side 191
Til åpningen 1989 side 195
Opplysningstjenesten side 201
Inf otek-prosj ektet side 202
Ung-info i Verdal side 204
Bokbussen side 205
Budsjett, bokkjøp og kommentarer side 211
Dagens situasjon side 213
«Til em bibliotekar» side 216
Personalet i jubileumsåret side 218
Kilder og litteratur side 220
----
9 Bib
----
FORORD
Det har vært vanlig i Verdal å utgi en eller annen form for beretning ved store
jubileer. Hovedutvalg for kultur vedtok i februar -97 at når biblioteket fylte
150 år, burde også det markeres med en jubileumsbok. Nå foreligger boka, -
en fin tilvekst til bygdas øvrige lokalhistorie. Den utgis derfor som en selv
stendig del av Verdalsboka.
Hovedutvalgets vedtak om en jubileumsberetning utløste imidlertid ingen
midler til skriving og utgivelse av bibliotekhistorien. Det ble derfor nødvendig
å søke støtte hos det lokale næringsliv, samt hos frivillige lag og foreninger.
Verdal historielag reagerte spontant på forespørsel om bidrag til utgivelsen.
Laget hadde fått en minnegave ved Arne Eklos båre. Minnegaven skulle gå til
lokalhistorisk arbeid i Verdal. I forståelse med de pårørende ble gaven i sin
helhet gitt til utgivelse av bibliotekets historie. Boka er dessuten utgitt med
støtte fra Verdal Samvirkelag, Rindsem mølle, Trones bruk, Woxholt bok- og
papirhus, Verdal fjellstyre, Verdal kommunale fagforening, Verdal bonde
kvinnelag, Vinne sanitetslag og Sør-Leksdal sanitetsforening.
Vi takker dere alle for bidraget!
En stor takk går dessuten til Eli Kristoffersen og Anders Bendiksen som i
løpet av det siste året har ofret mye fritid, men også en del nattesøvn, på dette
prosjektet.
De har studert protokoller og foretatt intervjuer. De har drevet detektivar
beid der de har måttet "tette hullene" hvor protokoller manglet. Mange vet
sikkert om forhold som burde vært tatt med. Vi ønsker velkommen alle nye
opplysninger. Det kan bli aktuelt på et senere tidspunkt å publisere det i en
historielags-årbok. Eller kanskje det blir mulig med en revidert utgave av jubi
leumsboka en gang.
Vi imøteser publikums reaksjoner på jubileumsboka med spenning, og
ønsker alle dens lesere god fornøyelse!
Bjorg Lein
kst. biblioteksjef
----
10 Bib
----
ORIENTERING FRA BYGDEBOKNEMNDA
Dette er en bok om bøker, eller rettere, dette er en bok om en samling av
bøker. Det er en bok om Verdal bibliotek. Verdal bibliotek feirer i år 150 år. I
løpet av disse årene har det skjedd mange forandringer. Lokalitetene er foran
dret og flyttet mange ganger. Navnet er også forandret. Men boken har vært
der hele tiden, selv om den også har gjennomgått forandringer. Både papir,
innbinding, utsytr og utseende har forandret seg. Men stort sett er boken den
samme som den var, da biblioteket startet for 150 år siden.
I vår moderne dataalder kan man spørre seg om boken er på vei til å bli
gammeldags, at den er på vei til å bli skiftet ut med mer tidsmessig datautstyr.
Til det er det å si at boken er kommet for å bli. Boken har, og vil være, den
beste måte å lagre og formidle tanker, erfaringer og kunnskap på. Riktignok
kan bokens utseende forandre seg. Det er ikke sikkert at vi har funnet den bes
te løsningen på hvordan en bok skal se ut. Men uansett vil boken være en sam
ling av ord, satt sammen på en slik måte at teksten gir mening for leseren.
I forrige århundre var det få analfabeter igjen i vårt land, selv om de nok
fantes. Men bøker var ikke allemannseie. De var for kostbare for alminnelige
mennesker. De mennene som tok initiativet til å etablere et almuebibliotek i
Verdal, en boksamling hvor alle folk kunne låne bøker vederlagsfritt, var der
for fremsynte. De forsto at skulle det bli fremgang og velstand, var det nød
vendig med opplysning.
«Da fjellet ikke kom til Muhammed, gikk Muhammed til fjellet» er et
kjent uttrykk. Så lenge folk ikke hadde råd og anledning til å kjøpe bøker selv,
var folkeopplysning bare tomme ord, hvis ikke bøker ble stilt dem til disposi
sjon. Her gjorde initiativtakerne som Muhammed, de gikk til fjellet. De la
grunnlaget for en bokstamme, og det er denne bokstammen som har vokst til
vårt moderne bibliotek i dag.
Bibliotekets historie blir nå et bind av Verdalsboka. Det er helt på sin
plass, for bygdebokarbeidet er nært knyttet til biblioteket. Lokalhistorisk arkiv
er plassert på Verdal bibliotek, og arkivet er hjertet i lokalhistorisk arbeid i
Verdal. Bygdeboknemnda og Lokalhistorisk arkiv er to alen av samme styk
ke.
Det er derfor med stor glede at Bygdeboknemnda kan innlemme Verdal
biblioteks historie som et bind i serien av Verdalsbøker.
I oktober 1998
for Bygdeboknemnda
Øystein Walberg
----
11 Bib
----
FORFATTERNE
Eli Kristoffersen
f. 1951 i Leirådal i Verdal, er biblioteksjef ved Inderøy bibliotek. Hun tok
eksamen ved Høgskolen i Oslo, avd. for journalistikk, bibliotek- og informa
sjonsfag våren -97, og skrev i sin hovedoppgave om oppstarten av bibliotek i
Verdal. Det var derfor naturlig for henne å konsentrere seg om denne perioden
når hun skulle være med å skrive bibliotekets historie.
Anders Bendiks en
f. 1941 i Vuku i Verdal, er lærer ved Vuku ungdomsskole. Han er levende
interessert i lokalhistorie og har gjennom mange år vært en trofast bidragsyter
til bl. a. Verdal historielags årbøker. Han har vært bibliotekar ved avdelingen i
Vuku, og har derfor god kjennskap til bibliotekdrift. Han har skrevet bibliote
kets historie fra ca. 1900 og fram til idag.
Begge forfatterne vil rette en takk til de som har hjulpet oss med bilder,
opplysninger og kommet med verdifulle tips. En spesiell takk til perso
nene i det lokalhistoriske miljøet og til Eystein Ness. arkivansvarlig i
Verdal kommune.
----
12
----
----
13 Bib
----
Boken
Den riktige bok er en havegrind
til et land du får skjenket som gave.
For enhver står den åpen! Envher kan gå inn
og bli gjest i en eventyrhage.
De skjønneste planter, hvis blomster er ord,
står stille og gror i haven.
Her er det bokstavenes trollmenn bor,
og svinger med tryllestaven.
André Bjerke
----
14
----
----
15 Bib
----
Værdalens Communes
Almuebibliothek 1848 - 1900
Innledning
"Et av de beste Midler til at fremme Oplysning er Læsning av
gode Bøger. At læse gode Bøger er det samme som at omgaaes
oplyste Mænd og hos dem udtale sine Tanker. Jo hyppigere vi
omgaaes gode, kundskapsrige Mænd, jo bedre blive vi, saafremt
vi ere mottagelige for det Gode. "
Dette er innledningen i den første protokollen til nåværende Verdal
bibliotek, datert 9. april 1848. Allerede den gang var det altså noen
som var klar over lesningens betydning i et menneskes liv. Det ble sett
på som en forutsetning for å kunne bli gode mennesker at man hadde
anledning til å lese bøker. I dagens samfunn kan man vanskelig tenke
seg hvordan det var å leve uten tilgang til bøker, men dette var realite
ten for de fleste på midten av 1800-tallet.
Det bodde ca. 6000 mennesker i Verdal kommune på den tida
(1860), og det var en variert og sammensatt befolkning. Det var en stor
og fattig husmannsstand, samtidig som det i de sentrale deler av kom
munen var en god del såkalte "kondisjonerte" familier. Mellom disse
var så bønder, handelsmenn og håndverkere. Det var derfor et stort
klasseskille i kommunen. Det blir hevdet at klasseskillet var større her
enn i tilsvarende samfunn ellers i landet (Kildal 1949 s. 160).
Jordbruket var den viktigste næringsveien i bygda. I 1840-åra ble det
en oppgang for næringen, i det man da begynte å ta i bruk etter den tida
moderne hjelpemidler og dyrkingsmåter.
----
16 Bib
----
Sentrum i kommunen var Stiklestad. De viktigste embetsmennene
bodde på de store gårdene her. Alt administrativt arbeid foregikk på
gårdene i området. Kommunestyremøtene ble holdt på en av Stikle
stadgårdene fram til ca. 1847. Etter den tid ble antagelig motene holdt
på fastskolen på Verdalsøra fram til 1866. Da fikk kommunestyret egne
lokaler i den nybygde skolen på Stiklestad. Bortsett fra kirkelig arbeid
var det lite som skjedde innen kulturlivet i det forrige århundre. Noen
forsøk på kulturarbeid var det likevel i årene for 1850. Kirkesanger Ole
Hage stiftet et sangkor i Vuku i 1840-årene. og han prøvde også å få i
sans lagsarbeid mot brennevinsdnkkmg. uten å lykkes. I 1845 ble
"Værdalens Missionsforening" stiftet, og dette laget tikk fort mange
medlemmer. Det var nok typisk for tida at det var misjonsarbeidet som
best lyktes i å få med seg den store hop av folket.
Den første spede begynnelse til bibliotekdrift i kommunen startet i
1848. Det hadde visstnok eksistert et leseselskap også for den tid. men
om dette selskapet finnes det nesten ingen opplysninger. Det er derfor
vanskelig åsi hvor omfattende dette var. 1 1 848 ble oppstarten proto
kollført, slik at det finnes skriftlig dokumentasjon på det. Forholdene
lås nok ikke helt til rette for bibliotekdrift på dette tidspunktet, for etter
3-4 år dabbet interessen av. I 1869 ble biblioteksaken tatt opp igjen og
siden da har det vært kontinuerlig bibliotekdrift i kommunen, selv om
aktiviteten varierte en del i de første årene. Verdal biblioteks historie
spenner altså over en periode på 150 år.
Kilder og litteratur
Alt historisk materiale om Verdal bibliotek er plassert i kommunens
arkiv pa Rådhuset. Her var også den første protokollen til «Værdalens
Communes Almuebibliothek». Denne protokollen ble den viktigste
kilden i arbeidet med historia fram til 1900. Den første sida i protokol
len var transkribert og vedlagt i maskinskrevet form. Resten måttet
tydes, og det har ikke alltid vært så enkelt, for håndskrifta til de enkelte
sekretærer var ikke alltid lettlest!
Da det skulle finnes fram opplysninger om de enkelte personer som
var med ved grunnleggelsen, måtte de først identifiseres. Flere av dem
hadde ikke skrevet under med fullt fornavn, de fleste brukte bare forste
bokstav i fornavnet. I utlånsprotokollen fantes noen fornavn, men også
her var initialer brukt. De fleste lærere finnes det opplysninger om i
kulturbmdet av Verdalsboka. For de personer som horte til på en gard.
----
17 Bib
----
kunne gardshistoriene i Verdalsboka brukes for å finne fullt navn. I til
legg fantes en del opplysninger i kirkebøkene om familieforhold 0.1. I
det hele kan man si at dette kapitlet er preget av puslespillarbeid, hvor
man fant en brikke her og en der, og fikk til slutt sammen et noenlunde
helt bilde. Opplysninger om den første bibliotekaren fantes i
Statsarkivet i Trondheim i protokollene for Klæbu seminar (senere
Levanger lærerskole). Disse protokollene var imidlertid skrevet med
en fin, forståelig håndskrift slik at de var lette å lese. Medlemmer av
Verdal Historielag har også hjulpet til med å finne opplysninger om
enkelte av personene. Det finnes svært lite kommunalt arkivstoff fra
den første perioden med kommunalt selvstyre (1837-1893) for det ble
borte i Verdalsraset i 1893. Ordfører Tessem oppbevarte protokoller og
annet kommunalt stoff heime hos seg, og både huset, ordføreren og
papirene ble tatt av raset og forsvant i leirmassene.
Hvis en ser på kildesituasjonen etter 1900, er den svært ulik for de
tre bibliotekene. Dette har selvsagt preget framstillinga. Der kildene
stort sett består av tall (regnskap, medlemslister, utlånsstatistikker), har
dette forholdet framtvunget mye tallmateriale i det endelige produktet.
Der møteprotokollen er fyldig med hensyn til styrets arbeid, styresved
tak 0.1, har det preget vinklinga i stoffet.
Gjentagelser har ikke vært til å unngå. Det håper vi leseren bærer
over med. Like ens feilskrivinger av navn. Vi har konsekvent fulgt kil
dens skrivemåte. Kildene som er brukt er de møteprotokollene som har
vært tilgjengelig, like ens utlånsprotokoller, regnskap og tilvekstlister.
Endel stoff er funnet i lokalpressen.
Litteratur
De fremste sekundærkilder når det gjelder lokalt stoff har, i tillegg til
Verdalsboka, vært årbøkene til Verdal Historielag, spesielt det som er
skrevet av og om familien Rygh. Her var også mye kulturhistorie og
samtidshistorie innflettet. Arne Kildals bibliotekhistorie fra 1949 er
brukt for å få en oversikt over bibliotekarbeidet på landsbasis. Denne
boka tar for seg biblioteksarbeid fram til 1902. For å finne fullstendige
opplysninger om de enkelte boktitlene. ble «Norsk Bogfortegnelse
1814 - 1847». «Norsk forfatterleksikon 1814-1880» og svensk littera
turhistorie brukt. En del titler er også funnet etter søk på Internett.
For tida etter 1900 har Geir Vestheims bok «Fornuft, kultur 02 vel
ferd» blitt brukt for å se på mer landsdekkende forhold.
----
18 Bib
----
DEN FØRSTE SPEDE SPIRE...
Bibliotekarbeid i Norge før 1848
For å forstå hvordan tanken om å starte bibliotek kom til Verdal, er det
nødvendig å se på hva som skjedde innen opplysning og bibliotekar
beid ellers i landet rundt år 1800. Man må gå til slutten av 1700-tallet
for å finne grunnlaget for bibliotekstanken. Opplysningstida i andre
halvdel av 1700-tallet sto for kamp mot uvitenhet, overtro og fordom
mer. Som et resultat av denne tidas ideer ble «Selskapet for Norges
Vel» stiftet 29. desember 1809. Selskapets formål var å "utbrede
Moralitet og Oplysning ved nyttige skrifter og paa andre hensiktsmes
sige Maader". Det skulle "fremme Jorddyrkningen, Huusflid,
Oplysning og Sæderlighed" (sitert etter Kildal 1949 s. 67). «Bud
stikken» var Norges Veis organ, hvor meninger og ideer ble spredt over
hele landet. I tillegg hadde man distriktskomrnisjoner som igjen hadde
sogneselskaper som underavdelinger. En av selskapets viktigste opp
gaver var å danne leseselskaper eller almuebiblioteker. Leseselskapene
hadde medlemsskap og alle medlemmer betalte kontingent. På slutten
av 1700-tallet ble det stiftet en del større bibliotek, blant annet
Videnskabsselskabets bibliotek (nå Universitetsbibliotket i Trondheim)
og Deichmanske bibliotek i Oslo. Det første folkebiblioteket i Norge
ble stiftet i Volda i 1797.
Interessen for «Selskapet for Norges Vel» dabbet av ganske fort,
men i 1829 ble det reorganisert, samtidig med at Henrik Wergeland til
bød seg å arbeide for selskapet. Han agiterte sterkt for biblioteksaken
og reiste rundt i Sør-Norge og stiftet bibliotek. Så langt nord som til
Verdal kom han nok aldri, men tankene og idéene hans spredte seg
over hele landet. Han prøvde å skape interesse for lesing og opplysning
blant «almuen» og han skrev på en slik måte at de fleste kunne forstå
skriftene hans. I 1830 publiserte han en «oppmuntringstale» i
«Budstikken» hvor han kom inn på betydningen av lesing og opplys
ning. Han mente at f olkeboks armingene skulle fylle ut og fortsette sko
lens arbeid. Samme år sendte han ut det første heftet av tidsskriftet
«For Almuen». Her skrev han også om lesingens betydning, han hadde
----
19 Bib
----
forslag til bøker som passet i ei boksamling og han hadde forslag til
lover og regler for ei slik samling. Av kontingenten som medlemmene
betalte gikk 1/3 til Selskapet for Norges Vel. Til gjengjeld fikk sogne
selskapet bøker og populære avhandlinger.
Aviser og tidsskrifter ble mer vanlig over hele landet på denne tida
og mange flere fikk innsikt i hva som rørte seg i tida. I tillegg bidro nye
politiske forhold til økt interesse for folkeopplysning. Formannsskaps
lovene ble innført i 1837 og bøndene ble klar over hvilken makt de
kunne ha, og at de måtte ha mer kunnskap for å kunne bruke denne
makta. Det ble en nasjonal reisning som slo ut i sterkere krav om norsk
språk og norsk kultur. Norsk litteratur fikk en oppblomstring på 1840
-tallet og det ble også en ny giv for landbruket i disse årene.
----
20 Bib
----
«VÆRDALENS
ALMUEBIBLIOTHEK»
Forløpere for biblioteket i Verdal
Ideen med leseselskaper eller sogneselskaper nådde også til Trøndelag.
Trondhjem distrikt hadde 7 sogneselskaper og 4 av dem var i Nordre
Trondhjems Amt: Stod. Beitstad. Skogn og Verdal. Sogneselskapet kan
nok kalles en forløper til biblioteket, selv om man ikke vet hvilken
betydning det hadde. Man kan imidlertid ikke se bort fra at idé og
inspirasjon til bibliotekstanken kom til Verdal gjennom Norges Veis
organ «Budstikken».
Verdal sogneselskap
eller «Selskapet for Værdalens prestegjelds Vei» ble stiftet i 1811 med
major Kliiver som formann og pastor Dreyer som sekretær. Det finnes
få opplysninger om selskapet, men i 1815 er det sendt en innberetning
til distriktskommisjonen om hvordan det hadde gått med frøene som
selskapet hadde fått til utdeling for trengende familier. Det var sådd
gulrot, kålrot og hodekål. Men på grunn av en sen vår ble ikke resulta
tet helt vellykket. 11818 kom det en anmodning fra sogneselskapet om
å få tilsendt 1 lodd tobakksfro til forsøk med tobakksplanting.
Selskapet for Norges Vel hadde tidligere spredt en del litteratur om
dyrking av bær. tobakk og humle, og dette hadde da verdalingene lyst
til å prove. Hvordan det gikk med dette forsøket, vet man ikke. Som
man ser så var det til a begynne med landbruk og forbedring av dette
man arbeidet med. men man skal ikke se bort fra at den litteraturen
som pa den måten ble spredd mellom bøndene, inspirerte til videre
lesing.
Leseselskap?
Gusta Rygh var født i 1850 og i sine memoarer offentliggjort i Verdal
Historielass årbok for 1951 skriver hun at det for hennes tid skai ha
----
21 Bib
----
Den 9. april 1848 var det kalt sammen til møte for å prøve å opprette et
almuebibliotek i bygda. Det ble da sendt ut innbydelse til å tegne seg
som medlem ved å betale et bidrag. Man ville se om det var stor nok
interesse for å starte et bibliotek. I løpet av våren og sommeren pågikk
medlemsvervingen. Interessen så ut til å være tilstede og på et møte 27.
august kunne man vedta å starte opp med bibliotek. Det hadde da kom
met inn tilsammen 25 speciedaler 2 ort 12 skilling. På slutten av 1840
-åra begynte staten å gi små bidrag til bibliotekdrift uten at det var noe
fast system i dette. Det synes ikke som at noe slikt tilskudd ble gitt til
boksamlinga i Verdal. Hele drifta var basert på medlemskontingenten
og etterhvert inntekter fra bøteleggelse ved for sein innlevering av
bøker. Av protokollen kan man se at det var en del møtevirksomhet for
å få det hele i gang. Det er referert fra 3 møter i løpet av året, først 9.
april, så 27. august og det egentlige stiftelsesmøtet den 16. november
1848. Da ble det holdt generalforsamling hvor lover og regler ble ved
tatt og det ble valgt styre, sekretær, kasserer og bibliotekar. Det er den
ne datoen som regnes som stiftelsesdag, for fra da av var biblioteket i
drift.
Referat fra det første møtet
"9. April 1848 udgik der en Indby deise til at tægne sig
for Bidrag til grundlæggelsen af et Almuebibliothek i Værdalen
af følgende Indhold:
----
22 Bib
----
Et af de bedste Midler til at fremme Oplysning er Læs
ning af gode Bøger. At læse gode Bøger er det samme som
at omgaaes oplyste Mænd og hos dem udtale sine Tanker.
Jo hyppigere vi omgaaes gode, kundskabsrige Mænd, jo bedre
blive vi, saafremt vi ere modtagelige for det Gode. For
enkelt Mand vil det imidlertid ofte være vanskeligt og for
bunden med for store bekostninger at anskaffe sig de
fornødne Bøger. Dette kan med Lethedrog liden Be
kostning skee, naar flere af Menigheden forene sig
for at grundlægge et Almuebibliothek. De, som ville
fremme ovennævnte Foretagende, erklære sig ved
paa medfølgende Liste at tegne sig for Bidrag.
Tegne saamange sig, at man kan skride til Gjennem
førelse af den paatænkte Plan, kjøbes et laasferdigt
Bogskab og en Protocol, hvori Navnene paa Med
lemmerne, indkjøbte Bøger og de ydede Bidrag
indføres. - Skrifter af religiøst, historisk (især
vedkommende Fædrenelandet) og idetheletaget
almennyttigt Indhold kjøbes. Bøger, der inde
holde fordærvelige Grundsætninger for Stat og
Kirke, kjøbes ikke.
Vinder Foretagendet Bifald, skal en Generalforsamling
holdes, hvor Hovedbestemmelserne og Lovene, angaaende
Bøgernes ordning og Udlaan osv., forelægges de sig indfin
dende Medlemmer. Valg paa Bibliothekar, Secretær og Kas
serer foretages derpaa. Ved Stemmeflerhed afgiøres Sa
gen.
Værdalen 9 April 1848"
Hvem som sto i spissen for tiltaket, vet man ikke sikkert. Det kan ikke
pekes ut en enkeltperson som grunnlegger, det må heller kalles et
"teamwork". Alle som skrev under den første protokollen er derfor kalt
grunnleggere. Referatet fra det første møtet er underskrevet av H.
Nilsen. Han var på den tida lærer i Verdal. Han ble valgt til sekretær på
møtet i november og det var først etter dette møtet at protokollen ble
innkjøpt, slik at referatene fra de to første møtene ble skrevet inn i pro-
Referatet fra det første møte.
----
23 Bib
----
■
----
24 Bib
----
tokollen i ettertid, og da med Nilsen som skriver. Man kan ikke se bort
fra at Hans Nilsen var en av de viktigste pådriverne for biblioteksaken.
Før den første generalforsamlinga ble det utarbeidet følgende forslag
til lover og regler for biblioteket:
"§1
Værdalens Almuebibliothek er nu grundlagt med frivillige
Bidrag, for til Formaal at fræmmt Oplysning og Sans for
Læsning af nyttige Skrifter.
§2
Skrifter af religiøst, historisk og idetheletaget almennyttig
Indhold kjøbes. Bøger, der indeholde fordærvelige Grund
setninger for Kirke og Stat kjøbes ikke.
§3
Medlemmer af Almuebibliotheket er de der ved Indtrædelsen
erlegger minst 12 sk, samt senere gir et aarlig Bidrag af minst 8
- otte skilling. De, der har Interesse for Almuebibliothekets
Fremgang vill forhåpentlig gi Bidrag efter Evne (...)
§4
Det staar Enhver f rit for at mælde sig ud som Medlem, naar han
vil; men han kan intet Vederlag fordre for det af han erlagte
Bidrag, da Bibliotheket betragtes som Værdalens Communes
eiendom.
§5
Der vælges 1 sekretær, der bestiller de fornødne Bøger, 1 kasse
rer der indkræver bidragene og (...) af sekretæren for kjøbte
bøger (...) til Bibliotheket indsendte Regninger og 1
Bibliothekar, derfaar Overopsyn med Bøgerne.
§6
Den valgte Bibliothekar besørger at laasferdigt Bogskab anskaf
fes, samt en Protokol, hvor de nedtegnede Bestemmelser ned
skrives, samt Titlene paa de anskaffede Bøger. Bøgerne erfalt
----
25 Bib
----
No. Laantagernes Navn og No paa de laante Bøger antegnes i
Protokollen.
§7
Udlaan av Bøger og Indlevering fungerer saadan: Lørdag
Eftermiddag paa Fastskolen ved Øren. Bøger kan ogsaa hver
dag udlaanes naar man fremmøter paa en tid, Bibliothekaren er
hjemme og fri for Skolen. Ingen Bog laaner nogen, førend de av
han mottagne Bøger er tilbagelevert.
§8
Laanetiden ansættes til 1 maaned. Den, der beholder en Bog
over den fastsatte Tid, er pliktig at erlegge en Mulkt til
Almuebibliothekets kasse fra 8-24 skilling efter den længre eller
kortere Tid Bogen er beholdt mod den nedtegnede Bestemmelse.
§9
Beskadigelse af Bøger erstattes af Laantageren og tagseres af
Bestyrelsen.
§10
Til Bestyrelse indgaar, foruden Bibliothekaren, Sekretæren og
Kassereren, 6 mænd som velges hvert Aar ved den afholdte
Generalforsamling i December Maaned. Intet Medlem kan und
dra sig for Valg. Den som har fungert i I Aar, kan vægre sig for
Valg for det følgende.
§U
Der er Bibliothekarens Pligt at anmælde for Kassereren naar en
ifølge §§ 8 og 9 er pligtig at erlegge Mulkt og for Kassereren at
indkræve Mulkten.
§12
Bestyrelsen [kontrollerer?] hvert Aars Generalforsamling,
Bibliotheket, Protokollen, Regnskaberne angaaende de udlaante
Bøger og erlagte Mulkter. Ved Stemmeflerhed drages nu ved
kommende Bibliothekar, Sekretær og Kasserer til ansvar ifald
nogen af dem ei har opfylt sin Plikt.
----
26 Bib
----
§13
Den aarlige Kontingent betales hvert Aar i begyndelsen af
December Maaned til Kassereren.
§14
Den der ei betaler den aarlige Kontingent til bestemt Tid, uagtet
erindring af Kassereren, betragtes som utgaaet af
Almuebiblotheket; hans Navn udslettesH Protokollen og han f aar
ingen Bog laant.
§15
Naar der med Tiden er kommen saamange Boger i Biblioiheket,
at der (...) ere nogle i Bogskabet, tillates de Tattige Adgang til,
uden Godtgjørelse atfaa laant de Boger, han ønsker, mot at et
Medlem skriftlig vedgaar at rille paa sit Ansvar (...) [garantere]
med de for Biblioiheket nedtegnede Bestemmelser.
§16
Det paalegges Bibliothekaren at gjøre Laantagerne opmerksom
paa de antegnede Bestemmelser En Af skrift af disse klebes mod
Siden av Bogskabet. Enhver skriver i Protokollen sit navn under
de for antagne Statutter for han modtager nogen Bog (...). De
der ikke har tegnet sig for aarligt Bidrag, vil Bibliothekaren
anmode derom naar de laaner Boger og indforer Eaaneren i den
dertil ordnede Rubrik i Protokollen. "
Loven følger samme monster som lover for andre boksamlinger og
bibliotek på den tida. med paragrafer som regulerer medlemmenes ret
tigheter og plikter, pliktene til de forskjellige tillitsvalgte og styrets
oppgaver. Alle måtte altså betale medlemskontingent for å få låne.
Minstesatsen for å melde seg inn var 12 skilling og senere var det en
årlig kontingent på 8 skilling som skulle betales i begynnelsen av
desember hvert år. Ved å studere medlemslista, ser man at bidragene
varierer fra 12 skilling til 3 speciedaler 1 1 speciedaler = 120 skilling). 1
§3 blir det uttrykt håp om at de som hadde råd og var spesielt interes
sen i bibhoteksaken. ville ei bidrag "efterÆvne". Denne oppfordring
----
27 Bib
----
en førte fram, for de mest velstående har gitt mye mer enn minstesat
sen. Det var strenge regler ved for sein betaling. Betalte man ikke til
rett tid, ble navnet strøket fra protokollen og man hadde ikke lenger rett
til å låne. Man kunne melde seg ut igjen når man ville, men da hadde
man ikke krav på å få tilbakebetalt kontingenten. Det er bestemmelser
om lånetid, om «overtidsbetaling» og om erstatning av skadde bøker.
Det ble foretatt valg på sekretær, kasserer, bibliotekar og styre. Den
første sekretær ble lærer Hans Nilsen, kasserer ble poståpner Ole Moe
og bibliotekar ble seminarist Lars Grande. Til styre ble valgt "kirke
sanger Haga, seminarist Rygh, skolelærer Hallon, gaardbruger Tron
Wold, kirkesanger O. Sehm og kirkesanger Aagaard". Bibliotekaren
fikk av generalforsamlinga i oppdrag å anskaffe et låsbart bokskap og
en protokoll. I protokollen ble nummer og tittel på de innkjøpte bøkene
skrevet inn i ei liste med overskrift "Fortegnelse over de til Værdalens
Almuebibliothek tilhørende Bøger".
Bibliotekarens jobb var å ha tilsyn med bøkene, foreta utlån og sør
ge for å få bøkene tilbake igjen til fastlagt tid. Lånetida var 1 måned og
hadde man bøkene for lenge, måtte det betales "mulkt", alt etter hvor
lenge man beholdt boka ut over den fastlagte lånetida. Det var også
bibliotekarens ansvar å passe på hvem som skulle betale, mens det var
kassereren som skulle kreve inn pengene. Han skulle kreve inn både
kontingent og mulkter og det var hans jobb å betale bøkene som ble
innkjøpt. Sekretæren skulle bestille bøkene og skrive referat fra møte
ne. Styret skulle kontrollere at alle oppgavene ble utført. Man kan mer
ke seg at bibliotekaren hadde ingen ting med bokutvelgelsen å gjøre,
det var styret som bestemte hvilke bøker som skulle kjøpes inn. I de
fleste bibliotek på den tida var det eneste kvalitetskravet til biblioteka
ren at han bodde på et gunstig sted, for biblioteket ble som oftest plas
sert heime hos bibliotekaren.
Den store protokollen som ble innkjøpt var også utlånsprotokoll.
Hvert medlem fikk ca. 1/3 side til disposisjon. I venstre marg ble nav
net på låneren skrevet ned. Så fulgte kolonner med bokas tittel eller
nummer, lånedato, innleveringsdato og rubrikker for betaling, både
innmeldingssummen og den årlige kontingenten. Utlån og innlevering
skulle foregå lørdag ettermiddag på fastskolen på Øra. Man kunne også
låne til andre tider hvis bibliotekaren hadde fri fra skolen og var hjem
me. Bibliotekaren var lærer og bodde sannsynligvis på skolen. Lærer-
----
28 Bib
----
Hvor den første generalforsamlingen ble holdt har man ingen opp
lysninger om. men man kan vel gå ut fra at det var på en av de større
gårdene rundt Stiklestad eller i skolelokalene på Verdalsøra. Mange av
bøndene rundt Stiklestad var med på grunnlegginga og i referatet fra
motet i august står det at dette møtet ble -holdt hos Amt Stiklestad på
Stiklestad ostre. På Øra ble det bygd ny skole i 1846 og et rom der ble
brukt til kommunalt møterom ei tid. Her ble nok også kommunestyre
møtene holdt. Biblioteket fikk plass i dette huset og muligens holdt de
møtene her. men sikre opplysninger om hvor motet den 16. november
ble holdt, finnes ikke.
Protokollen fra den forste generalforsamlingen er underskrevet den
16. november 1848 av 21 menn. 20 av dem har skrevet navnet sitt selv.
mens den siste har signert «med påholden penn». Det viser at selv om
de gikk helhjertet inn for biblioteksaken. så var det ikke alle som kunne
skrive - ikke ensans navnet sitt!
----
29 Bib
----
Begrunnelse for å starte almuebibliotek
Det var noen av de mest skolerte menn i bygda som kom på ideen med
å opprette et bibliotek som skulle være tilgjengelig for almuen. Det var
opplysningstanken som slo igjennom, for i begrunnelsen for dette tilta
ket ble det lagt vekt på at man på denne måten fikk spre opplysning og
øke leseevnen og leselysten. Man var klar over at ikke mange hadde
råd til å anskaffe seg bøker selv, men viss man gikk sammen om inn
kjøp av bøker, ville ei slik boksamling kunne øke interessen for lesing
og gjøre det lettere for folk flest å få lest bøker. Man var svært bevisst
på hvilke bøker som hørte heime i ei slik samling. Det ble lagt vekt på
å fremme moral, gudstro og nasjonal bevissthet. Man ville ikke kjøpe
bøker som ikke var forenelig med det å være en god kristen eller en
god nordmann. Historiske bøker "især vedkommende Fædrenelandet"
ble ansett som spesielt verdifulle, for på denne tida var det om å gjøre å
vekke folks bevissthet for det norske og for Norges historie og kultur I
det hele ble det lagt vekt på det nyttige. Det var begrensede midler å
bruke til bokkjøp og når man samtidig såg at det var stor mangel på
kunnskap hos folk flest, så var det naturlig at kunnskapsstoff var det
første de tenkte på.
Almuebibliotek - bibliotek for alle?
Man hadde nå dannet et almuebibliotek, men var det for alle? I
utgangspunktet var det ikke det, ettersom man måtte betale kontingent
for å få låne. Biblioteket var altså organisert som de gamle leseselska
pene med medlemmer som betalte årlig kontingent, men ettersom
grunnleggerne selv kalte det bibliotek, må vi forholde oss til det. Et
almuebibliotek skal være for alle, men det var slett ikke alle som hadde
råd til å betale den medlemskontingenten som ble krevd. Imidlertid var
det tatt inn en paragraf i lova som sa at også fattige kunne låne. viss de
fikk et av medlemmene til å garantere for seg. De behøvde altså ikke
betale medlemskontingent. Om noen benyttet seg av dette tilbudet
vites ikke, for antagelig ble lånene ført opp på de som var garantister.
Man vet altså hvem som lånte bøkene, men ikke hvem som leste dem.
----
30 Bib
----
Fortegnelse over medlemmene 1848-1852
Medlemslista viser 65 forskjellige navn med oversikt over hva den
enkelte lånte og hvor mye hver enkelt betalte i kontingent. (Dette er en
bearbeidet utgave av lista i protokollen. Navnene er skrevet slik de står
i protokollen).
Bet. ved start Årlig
'Navn
Antall lån
i hele perioden
0
1 Spd
60 ort
60
24 sk
1. H Nilsen
24 sk
2. Ole Mo
8
13
24
3. Tron Wold
60
60
24
60
12
24
S
24
60
8
8
8
12
24
24
60
60
1 spd.
1 spd.
72
3 spd.
60
36
0
60
60
72
60
----
31 Bib
----
30. Holan 0 24
31. Einar Mo 1 24
32. Midtlyng 0 24
33. Ole Nilsen. Skredder 39 12 8
34. Thomas Næstvold flyttet til Levanger (strøket)
35. Bager Krog 0 24
36. Th. Østgaard 6 24
37. Lars Bj ertne s 4 60
38. Andr. Steen 1 72 12
39. O. Nilsen. Skredder. (Flyttet til nr. 33 da sida var fullskrevet)
40. Seminarist Rygh 1 24
41. O. Lyng 8 24 12
42. Bentzen 7 36 24
43. Balhald 2 48 8
44. Ole Høilo 6 48
45. Elling Vinne 2 24 8
46. O. Sørager 10 24
47. A. Hallon, skolelærer 11 24 8
48. Berg 12 24
49. A. Holum/Hulin(?) 0 24
50. A[rnt] Flotten 3 24
51. J. Grunden 1 60 8
52. Mikkel Prestegaard 0 24
53. Hage, kirkesanger 3 24 8
54. E. Indahl 4 24 8
55. John Halseth 10 24 8
56. Isak Olsen Øren (Flyttet fra nr 69)
57. Johannes Holme 16 36 8
58. Anders Haldorsen Sehm 0 12 8
59. Jonas Auskin (?) 5 24
60. Efasten, skolelærer 3 24 12
61. Anders Sehm 0 24
62. Fixe, skolelærer $ 24 8
63. A. Stubskin 1 24 16
64. Sevald Stubskin 2 24
65. Trygstad, skolelærer 17 24 8
66. E. Skrove 12 24 8
67. Erik Hof stad W 12
----
32 Bib
----
(Flyttet til nr. 56 da sida var fullskrevet)
Til høyre for navnet til Lars Grande står følgende anmerkning: "10 sk.
betalt. NB ikke som aarligt Bidrag, da jeg ikke agter at kræve mig for
noget saadant". Med annen skrift: "NB §3 og §14. H. Nilsen". Så føl
ger en uleselig kommentar fra Grande. Etet er tydelig at bibliotekaren
synes han kan slippe å betale årlig medlemskontingent. Han utførte jo
bibliotekartj enesten uten noe som helst vederlag. Nilsen er tydeligvis
mer opptatt av at alle skal følge reglene!
Disse bøkene ble lånt i tidsrommet 26. november 1848 til 27. januar
1852. Ole Nilsen var den ivrigste låner. Han lånte siste boka 27.
desember 1851 og leverte den 27. januar 1852. Etter den tid er det ikke
protokollført noe utlån.
Hvordan så et bibliotek ut på den tida?
Bibliotekene på 1800-tallet kan ikke sammenlignes med de vi har i
dag. Det var ingen åpne hyller hvor låneme kunne gå rundt og kikke.
Alle bøker sto bak stengte dører. Slik var det også i Verdal. Her ble det
i 1848 innkjøpt et låsbart bokskap for oppbevaring av bøkene og der
var det kun bibliotekaren som hadde tilgang. Bøkene var oppstilt etter
tilvekstnummer. Det førte til at bøker av samme forfatter ble spredt
utover hyllene. Det samme gjaldt bøker om samme emne. også disse
ble spredt rundt om på hyllene. Fra 1848 til 1852 var det bare 65 bøker
i bokskapet, så det var en enkel sak for bibliotekaren å ha oversikt.
Hvordan lånerne fikk oversikt over det som fantes, er ikke godt å vite.
Muligens var det utarbeidet en liste over bøkene, eller kanskje var det
bibliotekaren som plukket ut de bøkene han syntes passet den enkelte
låner.
----
33 Bib
----
GRUNNLEGGERNE
I dette kapitlet er det sett litt nærmere på de personene som skrev under
protokollen etter den første generalforsamlingen. Det var interessant å
finne ut hvem de egentlig var, de som gikk foran og brøytet veg for
bibliotekarbeidet i kommunen. (I overskriftene for hver enkelt er nav
net skrevet slik de selv skrev det i protokollen.)
Hans Nilsen
Bildet er utlånt av Hans Nordberg,
H. Nilsen
Hans Olaus Nilssen, f. i Drammen
1812, død i Sparbu 1880. Mens han
var i Verdal, bodde han på Hallem.
Han var lærer og en slags hjelpe
prest i Verdal. Han var cand. theol
og ble i 1861 sogneprest i Sparbu.
Senere ble han prost i Nordre
Innherred Prosti. Han var gift med
Anna Beate Steen, datter til presten
Steen i Verdal. I kallsboken for
Sparbu heter det at han var "en
aaben og bramfri Mand, der med
Kjærlighed og Nidkjærhed tog sig
af sin Menighed. " (sitert etter
Dybdahl 1983 s. 277). Han var den
siste presten som selv drev Tuv
prestegård. Han ble valgt til den
første sekretær for boksamlingen
og har skrevet protokollen fra starten av, og var den som skrev under
protokollen etter det aller første møtet. Også i Sparbu arbeidet han for
biblioteksaken. Han skrev også selv noen religiøse bøker, blant annet
«Spredte Bemærkninger for Hjemmet og Almueskolen ved
Gjennemgaaelsen af Luthers lille Katekismus». Man kan anta at Hans
Nilsen var den viktigste foregangsmannen i arbeidet med å stifte
biblioteket.
----
34 Bib
----
Lars Grande
Lars Grande, f. i Leksvik 1812, d. i Sparbu 1875. 7. januar 1839
begynte han på Klæbu seminar (senere Levanger lærerskole), som en
av 13 studenter. Dette var første året seminaret var i drift. Han kalles da
Lars Andersen Yttregrande, er født i «Lexvigen» og døpt andre søndag
i faste i 1812. Senere kalles han Lars Grande. Han gikk opp til eksa
men i juli 1841 og fikk da følgende karakterer (beste karakter er 1):
"Religion 2, Methodik 2, Regning 2, Historie og Geographie 2,
Sjælelære 2, Udarbeidelse i Norsk 3, Musik 2, Skrivning 2, kate
kistisk Udarbeidelse 2, Practiske Prøver 2. : Hovedkarakter
Meget duelig. "
Protokollen er underskrevet av H. J. Darre.
Lenger bak i protokollen er det en vurdering av elevene, og der står
følgende:
"Lars Grande fra Lexvigen. Lærecursus 2 1/2 år.
Hovedkarakter: Meget duelig. Hans sangstemme lægger ingen
Hindring iveien for at han jo kan anføre Kirkesang. (...) Da
bemeldte Lars Grande saaledes har godtgjort at han besidder de
for en Almue skolelærer fornødne Forkundskaber da han med en
særdeles Lærelyst forbinder meget gode Anlæg og med
Beskedenhed pletfrie Sæder, tør Seminariumbestyrelsen forven
te, at han naar han i Fremtiden bygger paa den her ved
Seminaret lagte Grundvold og i Følelsen af det viktige Kald han
har viet sig til bevarer og nærer en christelig Aand til Foresattes
fuldkomne Tilfredshed vil kunne bestyre enhver Almueskole det
være sig enten i By eller paa Land. Dertil give ham Gud sin
Naadefor Jesu Christ Skyld. "
I protokoll over dimmitterte står følgende om Lars Grande
"No. 6 Lars Andersen Grande, født i Lexvigen, døbt 2den
Søndag i faste 1812. Indsk. i Sem. 7.1.39. Dimitt i Juli
1841 medHovedkar. M.D.
O.L. paa Strinden - Fastskol. paa Værdalsøren - Kirkes, i
Sparbo"
----
35 Bib
----
Han gikk ut fra seminaret med en god attest og ble altså først omgangs
skolelærer på Strinda. Så kom han til Verdal og her ble han lærer på
fastskolen på Øra og dessuten Verdals første bibliotekar. Etter ei tid
flyttet han til Sparbu. Han står som eier av gården Naust i 1856 og ble
betraktet som en dyktig bonde. Han var også her lærer og skolen holdt
til på gården hans i noen år. Han var klokker i Mære i ca. 20 år. Han var
gift med Elen Kristofersd. Hoven fra Leksvik. De hadde ingen barn.
0. Sehm
Ole Ingebrigtsen Sehm, f. i Semsbjørgen 28. november 1811, død på
Hallem vestre 31. mars 1902. Han var visergutt hos prost Brandt, og
ble omgangsskolelærer i 1832. Samtidig ble han konstituert klokker i
Vinne. Fra nyttår 1834 ble han fast ansatt som klokker og i 1853 ble
han klokker i Stiklestad. Han sluttet da som lærer, men fortsatte som
klokker til 1865.
I 1840 bygsla han Hallem vestre og i 1861 kjøpte han gården. Han
ble ansett for å være en driftig og flink gårdbruker (Dahl 1956 s. 248).
Han ble i 1837 gift med Olava Olsd. Øgstad, f. 1817, død 1863. De fikk
ei datter. Han ble senere gift med Trine Ulrikke Heiberg, f. i
Trondheim 1815, død på Hallem 1888. Han overdrog gården til sin svi
gersønn i 1868 og etter den tid drev han et lite teglverk ved Brustuen,
dessuten hadde han ei tid landhandel i kårboligen på gården. Han had
de flere tillitsverv, bl. a. satt han i kommunestyret i perioden 1843 -
1867 og han var medlem av overstyret for landbruksskolen på Bunes.
Han ble medlem av Værdalens Missionsforening i desember 1845. Da
han ble valgt inn i styret for biblioteket i 1849 hadde han tittelen «ser
sjant».
J. C. Aagaard
Jørgen Christian Aagaard, 1804-1853.
Han var sønnesønn av Torber Klokker og sønn av Ole Torbersen
Aagaard og Margrete Jørgensdatter på Stiklestad Vestre. Han ble opp
dratt hos prost Brandt, og ble visergutt og dreng der. Han ble i 1823
lærer i omgangsskolen og siden 1826 lærer ved den faste skolen på
----
36 Bib
----
Øra. I 1826 ble han gift med Anna Iversdatter Østgård, f. 1804, d.
1887. De fikk 6 barn.
I 1832 ble han kirkesanger i Stiklestad. Han kjøpte Holmsveet søn
dre i 1837, senere kjøpte han også Holmsveet nordre. Han bodde på
Holmsveet til han druknet i Verdalselva i april 1853. Han hadde da
vært lærer og kirkesanger i 22 år.
Rygh
Johannes Rygh, født på Frosta 1817, død på Haug 1908.
Han vokste opp hos bestemor si og begynte sin yrkeskarriere som
gårdsgutt. Tanken var å bli lærer, men økonomien satte en stopper for
det. 26 år gammel kunne han likevel begynne på Klæbu seminar, tak
ket være stor sparsomhet og venner som var villige til å låne han peng
er. Han ble uteksaminert 12. desember 1845 som kullets beste elev.
Året etter, den 2. november 1846, kom han til Vuku som lærer ved
fastskolen der. Han skriver selv om dette: "Veiret var surt og kaldt,
men der var rent og varmt. Ak, hvor glade vi var at vi var kommet til
fast hjem." (sitert etter Dahl 1956 s. 244). Han var gift med Sofie
Margrete Nygarden fra Frosta. Hun døde i 1859 og han ble senere gift
med hennes søster Bergitte Nygarden, som døde på Haug i 1909.
I 1851 ble han lærer ved den faste skolen på Øra og den stillingen
hadde han til 14. oktober 1879. I 1853 ble han konstituert som kirke
sanger i Stiklestad, og fast ansatt i 1856. Han hadde den stillingen til
1881. Han ble holdt for å være en svært god lærer. Han var alltid i godt
humør og brukte ofte morsomme og treffende bilder slik at det de skul
le lære ble både klart og lett å huske (Dahl 1956 s. 244). Han var den
første læreren som hadde seminarutdanning. Som kirkesanger ved
hovedkirka hadde han etter skolelova i 1827 plikt til å lære opp de som
ville bli omgangsskolelærere. Han lærte opp den siste av de heimelær
de lærerne, Johannes Kluken. Fra 1852 og utover til 90-åra var han
poståpner på Øra og fra 1870 var han direktør i Verdal Sparebank. Han
satt som medlem av kommunestyret i perioden 1857-1879. I 70-års
alderen tok han avskjed fra alle offentlige verv og flytta til gården
Haug som han hadde kjøpt i 1857. Man kan tenke seg at han samtidig
med lærerjobben på Verdalsøra også fikk ansvaret for biblioteket, men
dette finnes det ingen dokumentasjon på.
----
37 Bib
----
Ole Moe
Ole Tommassen Moe, f.p. Øren 1805, død på Øren 1851. Han var post
åpner og kjøpmann på Øra. Han overtok Kausmo etter faren i 1 841 og
ble samme året gift med Kristiane Margrete Bjerkan fra Inderøy. De
fikk to barn. Han ble valgt til boksamlingens første kasserer. Som kjøp
mann hadde han vel en viss innsikt i regnskapsførsel og kunne styre
med penger.
E. Skrove
Elling Ellingsen Skrove, f. p. Skrove nedre østre 1822, død på Grunnan
1893.
"Han var ein av dei heimelærde" (Dahl 1956 s. 250), fikk litt pri
vatundervisning og begynte som omgangskolelærer i 1843. I 1844 gif
tet han seg med Maren Jakobsd. Halset, f. 1817. De fikk 4 barn. De
flytta til Grunnan i 1855 og han var lærer i kretsen der til 1874. Han ble
første gang valgt inn i kommunestyret i 1857 og satt da en periode. I
1871 ble han valgt inn igjen og satt da til 1879. 1 1882 ble han kommu
nekasserer, og den stillingen hadde han til 1891.
"Han var ein allsidig og praktisk mann. I mi 11 omstundene dreiv
han med smiing, snikring og måling. Ei lang tid var han vaksi
nator. Endå han sjølv rekna seg for å vera konservativ, var han
fremste talsmann for mange av dei nye idéar og reformer som
melde seg i 1870-80 åra, særlig når det galdt næringslivet og
økonomiske spørsmål. Han var såleis den som arbeidde mest for
åfå skipa Vuku Meieri og forbruksforening. Han var ei lang tid
formann for desse samskipnader (...) Han synte i dette og mangt
anna at han hadde syn for kor vegane skulle gå i framtida".
(Dahl 1956 s. 250)
J. M. Johnsen
Johan Magnus Johnsen, f.p. Øren 1812. død 1874.
Han ble omgangsskolelærer i 4. distrikt i Stiklestad ( Volhaugen og
N. Leksdal) i 1833. Senere ble han lærer i Sør-Leksdal. Trøgstad og
Skrovegrenda. Han slutta som lærer i 1865. Ved folketellinsa dette året
----
38 Bib
----
hadde han tittelen «husmand». Han bodde i et hus ved Follo og drev
med litt jordbruk og glassmakerarbeid. På en tur til Levanger ble han
plutselig syk og døde der i 1874. Enka etter han, Golloug, omkom i
Verdalsraset. 81 år gammel. De hadde en fostersønn, Johannes Johnsen
Lundsaunet.
J. Fixe
Johannes Pedersen Fikse, f. i Skogn 1820. Han var lærer og gårdbruker
på Musum lille søndre. Han var sønn av Peder Jensen som var forpak
ter av Fikse i noen år.
S. Sehm
Sivert Ingebrigtsen Sehm, f.p. Semsvald 1817, død på Øren i 1901.
Han var en stund omgangsskolelærer, dessuten var han organist og
vaksinatør. (Koppevaksinering ble innført i Norge ved forordning av
03. april 1810. Offentlige vaksinatører ble ansatt i hver bygd og man
passet nøye på at de gjorde sin plikt). Han satt en periode i kommune
styret, fra 1855 til 1859. Han giftet seg i 1845 med Anne Marta
Andersd. Leklem, f. 1823, død 1865. De fikk 9 barn. Han kjøpte
Holmen i 1847 og solgte gården til Jelstrup i 1872. Holmsveet kjøpte
han av Jørgen Chr. Aagaard. Man vet ikke sikkert når, men i 1865 står
Sehm som eier av «Holmsveet begge». I 1865 krevde han boet sitt kon
kurs og Holmsveet ble solgt på auksjon. Holmsveet søndre ble solgt til
Anne Aagaard som igjen solgte den til Martin Eriksen Svinhammer.
Holmsveet nordre ble solgt til Adam David Jelstrup i 1872. Både
Holmsveet og Holmen var deler av den gamle gården Haug som i 1784
ble delt i 10 parter. Ved folketellingen i 1865 hadde han tittelen
"Olgernist". Han var da enkemann, 49 år. og 7 ugifte barn bodde hei
me.
O. Hage
Ole Sevaldsen Hage. f .p. Lennes 1805. død på Ekren 1871.
I 1830 ble han omgangsskolelærer i distriktet fra Gudding til
Rosvold. Han begynte som kirkesanger i Vuku i 1843 og hadde den
----
39 Bib
----
jobben til 1871. Han sluttet som lærer allerede i 1849. I 1843 bygsla
han gården Ekren.
"Han var ein allsidig og mykje gåverik mann. Han var sers
musikalsk, hadde ei kraftig og vakker songrøyst og spela fiolin,
men helst cello. Alt i 50-åra skipa han Vuku songkor [Nordnes
1953 s. 9 sier at dette skjedde allerede i 40-åra], som visstnok
var eit av dei fyrste på landsbygdene her. Han hadde ei uvanleg
fin handskrift og sers god målføring og vart difor mykje brukt til
å skrive dokument. (...) Etter som folket fikk meir og meir å seie i
det offentlege liv, måtte dei sjå seg om etter brukbare folk til det
te. Hage var sjølvskreven og fekk såleis om lag alle tillitspostar
som fanst. "
(Dahl 1956 s. 227)
Han ble valgt inn i kommunestyret i 1839, i formannsskapet i 1845 og
satt som ordfører i perioden 1850-1861. Han var den første ordfører
som ikke hadde høyere utdanning. Han var også kommunekasserer.
Han meldte seg inn i misjonsforeningen i desember 1845, og i februar
1846 ble han valgt til sekretær for foreningen. Han var dessuten med
lem av skole- og fattigkommisjon og mye annet.
"Hage hadde såleis mykje å stå i, og ikkje så reint lite av mot
gang av ymse slag, men å sjå til var han likevel alltid i jamvekt.
Mellom vener og i godt lag kunde han vera kvikk og trøysam, og
var mykje vitug og råmande i sine svar. Han var ein mann som
var både avhalden og høgvyrd av alle som kjende han. "
(Dahl 1956 s. 227)
A. Hallan
Anders Sørensen Hallan, f. på Hallan 1803, død på Hallan 1895.
Han var omgangsskolelærer fra 1823 til 1832 i stedet for militærtje
neste. Han kjøpte Hallan nedre i 1829 og Blybakken i 1835. Denne
gården drev han som underbruk under Hallan. I 1833 kjøpte han halv
delen av Hallan sag. Han ble i 1830 gift med Sirianna Bårdsd, f. 1805,
d. 1878. De fikk 6 barn. Han var medlem av kommunestyret fra 1839
----
40 Bib
----
--1843. Da Værdalens missionsforening ble stiftet i 1845, ble han ganske
snart medlem der.
"Han skulle vera svært hendt til all slags kvinnfolkarbeid. Helst
dreiv han med spinning, veving og binding. Han var ein sers
godlynt og gudeleg mann, som arbeidde mykje for misjon og
avholdssak Såleis var han ein av dei som gjorde mest for å f å
reist bedehuset på Ørmelen i 1870-åm. "
(Dahl 1956 s. 229)
A. Stiklestad
Arnt Andersen Grundan Stiklestad, f. p. Midtholmen 1806, død på
Stiklestad 1852. Han ble gift første gang i 1833 med Guru Olsdatter
Grundan. f.p. Overholmen 1802. død på Østgrundan 1841. Hun hadde
da arvet Østgrundan store etter sin far. De fikk 3 barn i dette ekteska
pet. Arnt Andersen fikk halvparten av Midtholmen etter sin far. Han
ble i 1839 valgt inn i kommunestyret og satt i en periode. I 1842 ble
han gift på ny med Sirianna Ellingsdatter Stiklestad, f.p. Melby 1806
og fikk to barn med henne. Arnt ble da eier av Stiklestad østre. Slik
kom Arnt Grundan til Stiklestad og til det kulturelle sentrum i kommu
nen. Etter som faren hadde utdannelse som veterinær, kan man kunne
gå ut fra at han ikke var ukjent med bøker og lesing, slik at det var
naturlig for han å støtte biblioteksaken.
0. Eggen
Ole Gundersen Eggen. f. i Skogn 1805. d. på Fæby 1894. Han gikk
underoffiserskolen i Trondheim og ble uteksaminert i 1832. Han bygs
let først Nordlyng i 1836. kjøpte så Fæby i 1843 og Nordlyng i 1870.
Han satt i kommunestyret i perioden 1853-1873. I tillegg var han både
snekker og smed. Han var gift med Martha Ellingsd. Melby. De hadde
åtte barn.
----
41 Bib
----
Ellev Hegstad
Ellev Anderssen Hegstad, f.p. Fåren 1802, død på Hegstad 1877. Han
kom til Hegstad i 1832 da han ble gift med Anne Halvorsdatter
Hegstad, som da sto som eier av gården. Hun var datter av lensmann
Halvor Hegstad. Ellev bygde opp nye hus på gården og satte den i god
stand. I tillegg til Hegstad drev han ei tid også Mo, som han forpaktet
av løytnant Berg. Anne Halvordsdatter døde i 1861. De fikk ingen
barn. Ellev giftet seg på nytt i 1862 med Oline Olsdatter Fåren og fikk
tre barn med henne. Han ble valgt inn i det første kommunestyret i
1837, og satt da en periode. Senere ble han valgt inn igjen og satt da fra
1845 til 1853.
Jacob Stiklestad
Jacob Sevaldsen Stiklestad, født på Stiklestad 1816 og døde der i 1892.
Han ble gift i 1841 med Karen Jonsd. Mikvold. De fikk 3 barn. Han
overtok Stiklestad Nordre etter faren i 1849. I 1871 overtok lensmann
Wessel gården og Jakob fikk leiekontrakt på livstid på et jordstykke av
Stiklestad.
Ole Nilsen Øren
Ole Nilsen (Nielsen) Øren 1809-1886. Han var skredder og den perso
nen som lånte flest bøker (39 lån) i den perioden biblioteket var i virk
somhet. Han ble gift 25.03.1836 med Bergitha (Birgitte) Baardsd, f.
1813. De fikk iallefall 2 barn. Ved folketellingen i 1865 kan man lese
dette om han: Er selv. skredder og bor på Verdalsøren sammen med
kone, svigermor (Martha Pedersd., enke, 78 år) og fostersønn. Har "6
får og 2 gjeder". I oversikten over døde kalles han Ole Nilsen
Maritvold, husmann, gift.
P. Bentsen
Han var sønn av den tidligere lensmann i Verdal, Karl Fredrik
Bentsen og bror til fru Rygh på Slottet. Han var garver og senere ble
han bordskriver ved Verdalsbruket.
----
42 Bib
----
J. Grunnen
Jon Olsen Garnes Grundan, f. p. Garnes 1813, død på Grunnan 1896.
Han ble i 1841 gift med Marit Lassesd. Grundan vestre og kom på
den måten til Grunnan. De fikk tre barn. Jon Grunnan var en av bygdas
mest ansette menn. Han var med i kommunestyret fra 1851-1863 og fra
1869-1877, hele tida i formannsskapet.
Isak Øren m.p.P.
Han skrev under protokollen med påholden penn, dvs. han var sann
synligvis ikke i stand til å skrive navnet sitt selv. Han kunne sikkert
lese, for han var en av dem som lånte flest bøker i hele perioden. I
oversikten over døde er han omtalt som Isak Olsen Øren (Verdalsøren),
f. 1824, d. 1912. Enkemann. Han lånte i alt 19 bøker i perioden, men
flere av dem lånte han flere ganger.
Her er en oversikt over Isak Olsen Ørens lån:
"Snorre
Saxild
MisjonsTidende
Skilling-Magazin
Huslig Andagt
Wallins Prædikener
Levnetsbeskrivelser af Mærkelige Mænd og Quinder
Veien til rigdom
Deconomiske samlinger
Munsters Predikener
Fredrik den store
Fredens vei
Elisa
Indledning til Naturvidenskaben "
Johannes Holme
Johannes Ellewsen Holme 1814-1883.
Han ble valgt inn i «bestyrelsen» i 1849. I 1872 ble han gift med
enka Anne Marte Snausen. De bodde da på Fleskhusvald. De hadde
----
43 Bib
----
ingen barn. Ellev var en velstandsmann, og på skiftet etter hans første
kone i 1820 er det notert betydelig bedre utstyr enn det som var vanlig
på den tida, bl. a. to jernovner, stueur, kaffekjel, messing-strykejern, to
speil, stoler, bord og senger.
Trond Jonsen Wold
Trond Jonsen Wold, f.p. Tynset 1799, død på Jøsås 1857.
Han er registrert innflyttet fra «Tønset» 16. mars 1847, 47 år gam
mel. Kona Kari Johnsd. var 40 år. De hadde med seg 8 barn, som alle
var fødd på Tynset. Han fikk skjøte på Holme søndre 21. mars 1846,
tinglyst 19. august 1846, for 1300 spd. Han kjøpte Auskin ved skjøte
datert 1847, tinglyst 1849 og solgte da Holme for samme pris som han
selv hadde gitt for gården til Elling Johansen Hokstad av Inderøy. Han
kalles i skjøtet Trond Holme. Han hadde ikke Auskin lenge heller, men
kjøpte ganske snart Jøsås, hvor han døde i 1857. Han ble valgt inn i
kommunestyret i 1851 og satt der en periode.
I 1848 bodde trolig Trond på Holme og han ble valgt inn i det første
styret for boksamlingen. Han har ikke underskrevet protokollen, det
kan vel bety at han ble valgt selv om han ikke var til stede på general
forsamlingen. Han hadde muligens med seg kunnskap om og interesse
for bøker fra Tynset. Ved en av disse gårdhandlene blir han kalt "Trond
Jonsen Wold, en innflytter fra Tyldalen" . Når man ser på bibliotekhis
toria til Tynset, kan man se at i Tyldalen eksisterte det en underavde
ling av leseselskapet på Tynset. Leseselskapet på Tynset ble stiftet i
1833 og oppløst i 1843 (Grøndalen 1995). Det er ikke urimelig å anta
at kjennskapen til leseselskapet var den direkte årsak til at han ble valgt
inn i styret.
«Bygdens fremste menn...»
Når man summerer opp, ser man at av disse 22 navnene var det 12 som
underviste eller hadde undervist (5 lærere og kirkesangere, 5 lærere
(selvsagt i kombinasjon med andre yrker, som regel bondeyrket) og 2
seminarister), 1 poståpner, 1 skredder, 6 bønder og 2 som en ikke vet
yrket til. I alle fall 4 av dem var innflyttere til kommunen. Man kan gå
ut fra at i det minste 12 av dem hadde fått litt mer utdannelse enn folk
----
44 Bib
----
flest. De som var lærere, hadde fått undervisning av presten, eller de
var selvlærte. Presten i bygda sto sentralt når det gjaldt utdanning av
nye lærere. Det var de flinkeste elevene som fikk spesiell undervisning
av presten slik at de kunne undervise andre igjen. De to seminaristene
var begge innflyttere og hadde gått på lærerskole. Når så mange som
12 av 22 livnærte seg helt eller delvis av å undervise, er det klart at de
så bedre enn noen andre behovet for økt opplysning hos almuen. De
hadde ganske sikkert lest en del selv, og syntes det beriket livet og ville
gjeme at flest mulig skulle få muligheten til å oppdage glede og nytte
ved lesing.
Bøndene som var med, var alle fra noen av de største gårdene i byg
da og de fleste av dem var velstående folk etter den tids målestokk.
Nesten halvparten av medlemmene hadde vært eller var medlemmer av
kommunestyret. De hadde derfor en viktig posisjon i samfunnet og
kunne være med og styre utviklinga. Man kan si at det var ressursper
soner som var aktive på flere områder som gikk i spissen for bibliotek
saka.
Selv om de fleste av grunnleggerne hørte til «bygdens fremste
menn», så hadde de nok forståelse for at ikke alle hadde råd til å
anskaffe seg lesestoff selv. Lærerne som var omgangsskolelærere reiste
rundt i bygda og så hvordan det sto til i de forskjellige heimene.
Bøndene hadde oversikt over de økonomiske forholdene for husmen
nene og visste at der fantes det få bøker. Derfor ville de ved å opprette
ei almueboksamling legge til rette for at flere skulle få mulighet til å
lese bøker og få innsikt i de tanker og meninger som mer utdannede
mennesker hadde. De som var innflyttere hadde muligens vært i kon
takt med biblioteksaken i sine heimkommuner. Geografisk var de aller
fleste heimehørende i området Stiklestad/Øra. Bare fem-seks personer
var bosatt i andre deler av kommunen. Avstandene spilte selvsagt en
stor rolle for hvem det var som møtte opp til generalforsamlinga. Den
ble holdt 16. november og det er ikke alltid den mest gunstige tida når
det gjelder vær og føre i Trøndelag. At det ikke var flere fra mer perife
re strok av kommunen, skyldes nok mer avstanden enn interessen, for
det var selvsagt lærere og beleste folk andre steder også. Det mest
interessante navnet på lista, er han som skrev under protokollen "med
påholden penn". Når man i tillegg ser i utlånsregisteret at han er en av
dem som har lånt mest. så kan man lure på hva slags kar det var.
----
45 Bib
----
Skolesituasjonen i Verdal i 1848
Det har vært nødvendig å se litt på skolesystemet for å få et bilde av
hvordan det sto til med leseferdighetene blant folk flest, om de i det
hele tatt hadde mulighet til å lære seg å lese. Skoleordningen av 1739
var enda gyldig i 1 848 og den tilsa obligatorisk skole for alle, og barna
skulle gå på skole til de hadde lært å lese. Det ble understreket at pugg
ikke var nok, de måtte lære seg såpass at de forsto det de leste og kun
ne svare med egne ord. All undervisning ble lagt opp som forberedelse
til konfirmasjonen som var inngangsporten til de voksnes verden.
Ukonfirmert, eldre ungdom var til en viss grad annenrangs borgere i
samfunnet.
I 1848 var det to faste skoler i Verdal, en i Vuku og en på Øra. I
resten av bygda var det fortsatt omgangsskole. Det var ikke noe helhet
lig opplegg for skolene, barna fikk ulik undervisning alt etter hvor de
bodde. På fastskolene gikk barn under 12 år på skole 2 dager i uka i 40
uker, mens de over 12 år måtte arbeide mer og fikk derfor noe mindre
skolegang. På omgangsskolene gikk barna på skole 2-3 måneder hvert
år. Året var da delt slik at de gikk 1 måned på skole, hadde 2 måneder
fri, 1 måned skole osv. Omgangsskolen måtte ta til takke med forskjel
lig slags lokaler. Ofte ble samme rommet benyttet både til skolerom,
kjøkken og soverom. Da kan man selv tenke seg hvor vanskelig det var
å drive undervisning. Ofte kunne det være vanskelig å få foreldrene til
å sende barna sine til skolen også. Det kunne være flere grunner til det,
f.eks. at de hadde liten forståelse for skolens betydning, de trengte bar
na heime som arbeidskraft eller at barna manglet klær eller sko. Det
var vanskelig å forene skolegang med kampen for tilværelsen. De for
eldrene som holdt barna heime, ble ilagt en mulkt og faktisk var det
slik at disse mulktene var en stor del av skolens inntekter! Skolen tjen
te altså på at elevene ble holdt heime.
Det var ikke så enkelt å få kvalifiserte lærere heller, for læreryrket
var ikke særlig populært. Omgangsskolelæreren hadde lav status. Ofte
ble lærerne rekruttert fra elevflokken. de flinkeste elevene fikk litt eks
tra undervisning av presten og ble brukt som lærere. Noen tok på seg
lærerjobb i 7 år for å få slippe militærtjeneste, for skolen var et paradis
i forhold til hæren. Lærerne hadde så lav inntekt at det var en forutset
ning at de hadde en gård eller annen inntekt ved siden av. Den første
lærer med «seminar»-utdanning var Johannes Rygh som ble ansatt i
Vuku i 1846.
----
46 Bib
----
Skolen var først og fremst kirkas ansvar. I styret for skolen var pres
ten selvskreven formann. Presten utdannet lærerne også, så det er klart
at hans innstilling til skolevesenet hadde alt å si for hvordan skolene
ble drevet. Det var likevel lokalbefolkningen som hadde avgjørende
myndighet når det ble spørsmål om penger, slik at alle tiltak som ville
medføre økte utgifter for bøndene som regel ble nedstemt. Det var der
for ikke lett å nå fram med nye ideer og få til en utvikling av skolene.
Lærebøkene var også preget av at det var presten som bestemte. Det
var religionsbøker som ble brukt både som lærebøker og lesebøker.
I 1808 hadde major Elling Lyng på Moe stiftet et legat, hvor en del
av rentene skulle gå til lønn for «en dugelig skolelærer i skrivning og
regning». Dette førte til at det i 1839 ble stiftet en skole til opplæring i
skriving og regning med Ole Halvorsen som lærer. Denne skolen gikk
på omgang i bygda mellom de som var interesserte. Skrive- og regne
skolen besto til 1870-årene.
Interessen for lesing
Å lese var for mange forbundet med plikt, strev og tårer og det ble mer
ei straff enn en fornøyelse. Den viktigste grunnen til å lære og lese var
at man da ble i stand til å pugge katekismen og salmeversene.
Leseferdigheten var stort sett knyttet til kjent tekst, man hadde liten
trening i å lese ukjente tekster. Mangel på riktig lesestoff gjorde at lese
evnen heller ikke ble holdt vedlike. Landbruks skrifter og religiøs litte
ratur var ikke akkurat det som var lettest å lese for folk som nettopp
hadde lært kunsten, det var ikke noe som fremmet leselysten. Helt opp
til 1880-90 årene var denne litteraturen den eneste befatning vanlige
folk hadde med litteratur. Språket var ofte vanskelig tilgjengelig og
dårlig lys og lita tid til lesing var også faktorer som påvirket. I noen
heimer fantes det likevel bøker, og var det bøker i en familie, var det
også sikkert at det var en eller flere i den familien som kunne lese. Det
var også slik at foreldre som kunne lese. hadde barn som også leste bra.
I en periode kom det motreaksjon mot opplysningstidas idealer.
Mange mente at opplysning var skadelig for alminnelige folk.
'•Bonden må ikke blive oplyst, (...) hvis han blive det, rebeller han."
(sitert etter Kildal 1949 s. 32). Dette synet holdt seg lenge. Så sent som
i 1852 skriver Ole Vis i «Folkevennen» at mange tror "at jo mere folk
----
47 Bib
----
leser, jo verre blir de" (sitert etter Kildal 1949 s. 33). 10 år senere
snakkes det fremdeles om farene ved en almen folkeopplysning (Kildal
1949 s. 33). Man mente at for mye opplysning var skadelig, at arbei
derklassen ble distrahert i arbeidet viss de hadde for mye kunnskap og
kunne tenke selvstendige tanker! Denne frykten for kunnskap har man
sett flere ganger opp gjennom historien. Det store klasseskillet i bygda
førte til at situasjonen for de forskjellige grupper av mennesker var vidt
forskjellig. De som var best økonomisk stilt, hadde også best anledning
og størst interesse av lesing.
Litteraturtilbudet i Norge
Norge fikk sitt første boktrykkeri i 1643, men vi hadde ikke et eget
skriftspråk så de få bøkene som kom ut ble trykket på dansk. Før år
1800 var det Bergen som hadde størst bokproduksjon av de norske
byene, etter 1814 ble det Christiania. I 1849 var det 53 trykkerier i
Norge. Etter at Norge ble skilt fra Danmark i 1814, var landet enda i
mange år en kulturell provins av Danmark. Landet hadde ikke sitt eget
riksspråk og heller ikke universitet eller universitetsbibliotek. Antall
geistlige og embetsmenn i Norge var lavt. Det var derfor ikke så stor
etterspørsel etter bøker og nedskrevet tekst. Når de «kondisjonerte» i
tillegg regnet det for udannet å lese norske bøker, kunne ikke produk
sjonen bli stor. Men i 1820 og 30-åra forandret dette seg. Det ble da en
betydelig spredning av litteratur, ikke minst takket være Selskabet for
Norges Vel. Oppbyggingen av politiske institusjoner og utdanningsin
stitusjoner og framvekst av et borgerskap gjorde at det ble en større og
mer opplyst leserskare. Etter 400 års dvale var nasjonen i ferd med å
våkne til nytt liv, både sosialt, politisk og kulturelt. På denne tida var
bøker en luksus som svært få hadde råd til å kjøpe. Det var ikke så
mange bøker som kom ut. og de bøkene som kom ut, kom i små opp
lag. En bok ble lest av mange personer, for låning privatpersoner mel
lom var ganske vanlig. Profesjonelle forleggere og forlag fantes ikke,
det var boktrykkerne som sto for utgivelsene og de ville være garantert
mot tap slik at de ga ut bøker som de trodde flest mulig ville kjøpe.
Bare religiøse bøker ble skikkelige salgs-suksesser. Katekismer og sal
mebøker var ofte de eneste bøkene som fantes i hjemmene til husmenn,
arbeidere og fattigfolk.
----
48 Bib
----
Lesestoff for de kondisjonerte
I 1830-åra begynte interessen for skjønnlitteratur å våkne hos embets
standen. Man fikk da for første gang en litteraturkritikk, og man begyn
te å få den oppfatning at den "skjønne" litteratur var den egentlige litte
ratur. De fleste romaner som fantes, var oversatt utenlandsk litteratur.
På det norske markedet var det lyrikken som dominerte, med
Wergeland og Welhaven i spissen. Det ble imidlertid et gjennombrudd
for den nasjonale litteraturen i 1840-åreriß. Behovet for nasjonal selv
hevdelse var stor og norske diktere var opptatt av å formulere en nasjo
nal ideologi. De viktigste forfatterne på denne tida var Henrik
Wergeland. Johan Sebastian Welhaven, Magnus Bostrup Landstad.
Peter Christian Asbjørnsen og Jørgen Moe. Ellers ble det lest en del
filosofiske verker, tyske og svenske vitenskapelige verker og juridiske
verker.
I 1830-årene begynte vi også å få en egen barnelitteratur på norsk. I
1837 kom Asbjornsens første eventyrsamling og senere kom en storre
samling utgitt sammen med Jørgen Moe. I 1838 kom barnebladet
«Billed-Magazin for Born», redigert av M. C. Hansen og K. O.
Knutzen (kom ut bare i 1838 og 39). I 1843 kom «Børnevennen» redi
gert av N. A. Biørn. Henrik Wergeland ga ut sin «Vinterblommer i bar
nekammeret» i 1839-40. Denne boka var den første norske barneboka.
Gusta Rygh skriver at mora og tantene hennes snakket om boker de
hadde lest og at hun fant rester etter leseselskapets boker på loftet, bl. a.
en del romaner av den svenske forfatteren Emilie Flygare-Carlen. og
hun nevner spesielt «Eneboerne paa Johannesskjæret» og «Valdemar
Klein». Emilie Flygare-Carlen (1807-1892) var i sin tid Sveriges mest
leste forfatter. Hun skrev om natur- og folkeliv og bokene hennes har
gode miljøskildringer. Andre boker som Gusta Rygh nevner er svenske
samtidige romaner av Alma Maria Schwarts, Heinr. Steffens «Walseth
os Leith» og flere andre av hans boker, oversatte franske romaner.
f.eks. «Standparallelerne» og Eugene Sues «Mathilde : En ung Kones
Memoirer» (Rygh. Gusta 1951 s. 18).
Det er klart at Gusta Rygh og hennes søsken var priviligerte. De
horte til i en svært kulturinteressert familie som var spesielt glad i å
lese og som også hadde en del boker heime. Bestefaren, tidligere lens
mann Karl Fredrik Berntsen, etterlot seg mange boker (300-400). dess
uten hadde de kontakt med andre likesinnede som også hadde boker
----
49 Bib
----
heime, og fikk dermed anledning til å låne en del. Det var nok ikke
mange i hennes situasjon i Verdal på den tida. Det var bare embetsmen
nene som hadde tilgang til slik litteratur og også bare de som hadde
interesse av skjønnlitteratur.
Hun nevner i sine memoarer tidsskriftene «Hermoder» og «Bien».
«Hermoder» ble utgitt i tidsrommet 1821-27 og «Bien» i tidsrommet
1832-38. Begge la vekt på den litterære underholdning. De hadde
mange noveller og fortellinger av europeiske forfattere, men også av
noen norske. Mauritz Hansen skrev de fleste av sine verker som fort
settelsesfortellinger i disse tidsskriftene. Andre lignende tidsskrifter
var «Den Norske Huusven» (1827-30), «For Almuen» (1830-39), «For
Arbeiderklassen» (1839-45) og «Skilling-Magazin» (1835-91).
«Skilling-Magazin» var det første illustrerte ukeblad. Det hadde kunn
skapgivende stoff, forankret i opplysningstidas ideer og idealer. Det
var et blad som var mye utbredt, det sies at det rundt 1840 hadde rang
etter Bibelen og salmeboka! Ukebladet «Almuevennen» ble stiftet i
1849. Tidsskriftene var til å begynne med laget for og av personer fra
embetsstand og borgerskap, men med bladet «For Almuen» og «For
Arbeiderklassen» prøvde Henrik Wergeland å nå andre samfunnsgrup
per.
Lesestoff for almuen
Hos almuen var ikke leseevnen så stor at de kunne nyttiggjøre seg all
slags lesestoff.
Lesekunsten hadde blitt allmenn, men det å kjøpe og eie mange
bøker eller lese aviser og tidsskrifter, var for de få. Det hadde vært
gjort enkelte forsøk på å skrive og gi ut bøker for almuen.
Skillingsviser og folkebøker var populære til høytlesing. Folkebøkene
var ofte moraliserende med røtter i den europeiske ridderkulturen. De
ble av de mer beleste vurdert som vulgære, men ved siden av religiøse
skrifter var det bokhandlernes mest populære vare til langt utpå 1800
--tallet. Likevel var det de religiøse bøkene som dominerte. Folk flest
hadde lært seg å lese ved hjelp av katekisma, salmebøker og lignende.
Det var den slags tekster de var kjent med. og den slags tekster de syn
tes det var mest nyttig å lese. Fikk de andre tekster avlese så forsto de
dem ikke. Religiøse bøker var dessuten ikke sosialt avgrenset, de ble
----
50 Bib
----
lest av alle. Skjønnlitteratur interesserte ikke folk flest, det skulle være
noe nyttig. Man leste ikke for fornøyelsens skyld på den tida. når det
var så mye annet nyttig som skulle gjøres. Det var først i 1850-60-åra
at interessen for skjønnlitteratur kom til Trøndelag. Statistikken viser at
i perioden 1814-20 kom det ut 20 bøker pr. år i Norge, i 1850 kom det
ut 150 bøker. Det var i det store og hele ikke så mye lesestoff man had
de å velge mellom. Bortsett fra disse få bokene og tidskriftene var det
religiøse skrifter, salmer, noen landbraksskrifter og enkelte aviser man
kunne lese.
----
51 Bib
----
BIBLIOTEKETS
LITTERATURTILBUD
Dette er lista over de bøkene som fantes i det første biblioteket. Først
står innførslene slik de er skrevet i protokollen (skrevet med fete typer
her), deretter slik de finnes i Norsk bokfortegnelse 1814-1847.
"Fortegnelse over de til Værdalens Almuebibliothek indkjøbte
Bøger:
No 1 For Huuslig Andagt af Kenser og Bjørn (ældre)
For huuslig Andagt udg. afC. N. Kenser og N. A. Bjørn.
Et Ugeskrift. Chra. 1842-45
2 Snorre Sturlasons (...) (ældre) afAal
3 Snorre Sturlasons (...) (ældre) afAal
4 Nogle No. af Skilling Magazinet (ældre)
Skilling- Magazin til almeennytige Kundskabers
Udbredelse. Hver Aar gang bestaar af 52 No. eller
Ark med Register
5 Fredens Vei afAbbot
Abbot, Joh. S. Fredens Vei. En praktisk Veiledning til Dyd
og (...) salighed. Chr. 1844
6 Barndomshjemmet afAbbot
Abbot, Joh. S. Barndomshjemmet, eller Hjertet i dets
bedste Dannelsestid. En Bog for Ungdommen. Chra. 1840
Søndagen, et folkeskrift af Krummacher
Søndager. Et skrift for Folket.
Overs. afEdv. Munch. Chra. 1822
8 Kort anvisning til en frugtbar Bibellæsning af Maler
----
52 Bib
----
9 Bondepraktika af Lunde qvist
Lundeqvist, R. W. Bondepraktika for Ager, Eng og
Buskap. Overs, fra Svensk. Chra. 1840
10 Frandes Liv og levnet af Gueriecke
Guerike, Hem: Ernst Ferd. August Hermann Frandes Liv
og Levnet tilligemed Udtag afhans Skrifter. 1836
11 Livets Sande Vei, en postil ~
Retzius, L.C. Livets Sande vei, aabnet for alle alvorligt
søgende i Jesu Christi, som er veien, sandheten og livet;
eenfoldige betraktninger over alle søn- og festdagers
evangelier, for største delen udarbeidede efter en i
Sverige udgiv en po stille. Chra. 1848
12 Wallins Prædikener
Wallin, Joh. Prædikener over de aarlige Søn- og
helligdages Evangelier.
13 Milnsters Betraktninger Ist. del
14 Miinsters Betraktninger 2de. del
Minister, Jacob Peter. Betraktninger over De christlige
Troe slær domme. Chra. 1833
15 Elisa af Krummacher
Krummacher, Friedrich Wilhelm. Elisa : Atten
Betraktninger over 2 Kong. 2, 19-5, 27.
Over sat af Hans Holmboe. B. 1. Bergen, 1846.
16 Elisa af Krummacher
1 7 Livets Sande Vei
18 ste aargang av Skilling Magazin
1 9 3die aargang av Skilling Magazin
20 Nogle tanker om Opdragelse af Friiauf
(Friiauf, J. R.) Nogle Tanker om Opdragelse af en gammel
Opdrager. Oversat (afKrag). 1841. 60 s. 2det oplag 1843.
----
53 Bib
----
2 1 Den første Altergang af Gagner
Gagner,(...) L. Den første Altergang. Kristelige Raad og
anvisninger for Vandringen gjennom Livet.
Konfirmationsgave. Oversat fra det svenske.
1 udg. 1840. 2den udgave 1842.
22 Nogle Tanker om Opdragelse
23 Nogle Tanker om Opdragelse
24 Den første Altergang
25 Forsøg til en liten brevbog afSaxild
Saxild, Erik Nicol. Forsøg til en liten Brevbog, tilligemed
en kort Veiledning til andre skriftelige Opsatser, der
bruges i det practiske Liv. Med nærmest hensyn til de
Norske Almue- og Søndagsskoler, samt en veiledning for
Ældre af almue standen, som ei have Øvelse i den sædvan
lige Brevskrivning m.m. 1839.
26 Mester (...) og hans Svend
27 Hestedyrlægen efter Billing
28 Den første Altergang
29 Den første Altergang
30 En Moders veiledende ord til sin Datter
Gislesen, Henriette. En moders veiledende Ord til sin
Datter, udgivne efter Opfordring. Chra. 1843
31 (?)
32 Haandbog i Aflwldsreformen af Andresen
Andresen, Kjekl Ric. Haandbog i Afliol ds reform ens
Grundsætninger. Chra. 1848
33 Norske Misjons Tidende af Hauge
Missions-Jidende, Norsk. Udg. af Andreas Hauge.
(Begynt Juni 1845). Aarlig 12 No.
----
54 Bib
----
34 Indledning til Naturvidenskaben af Guldberg
Guldberg, Carl August. Indledning til Naturvidenskaben.
Udarbeidet til skolebrug og Selvundervisning. Chra. 1848
35 Landstad med sin Chr. religionsundervisning
Landstad, Magnus Brostrup. Hjertesut til hver Dag i
Ugen, Morgen og Aften, saavelsom ved andre
Anledninger, samlede, omarbeideede, tildels ogsaa
forfattede. Udg. af Selskabet for christelige
Undervisnings- og Andagts-Bøgers Udgivelse.
Chra. 1841.
36 Norske Misjons Tidende af Hauge
37 Thalowsf?] christelige Andagtstimer
38 Reformations (...) af Stenersen 1. del
39 Reformations (...) af Stenersen 2. del
Stenersen, S. I. Udsigt over den Lutherske Reformation,
med en Indledning om Kirkens Tilstand før samme.
Del 1 og 2. Chra. 1818-19
40 Veiledning til den udkomne Lærebog
41 Frugthaugen af Lundstrøm
Lundstrøm, A. Frugthaugen eller Anvisning til almuen til
at opædle Frugttræer afKjærner, samt om Frugttræers
Plantning. Chra. 1841
42 Veien til Rigdom af Franklin
Franklin, Benj. Veien til rigdom, eller hvorledes man kan
blive rig og lykkelig. Chra. 1841
43 (...) sidste Betraktninger
44 Veien til Rigdom af Franklin
45 Fortellinger og Anekdoter om Fredrik den Store
Fortellinger og Anekdoter om Fredrik den Stores
Liv og Levnet. Chra. 1839
----
55 Bib
----
46 Fortellinger og Anekdoter om Fredrik den Store
4 7 Nogle Ord til Norges Kirke af Schreuder
Schreuder, Hans. Nogle Ord til Norges Kirke om
christelig Pligt med hensyn til Omsorg for ikkechristne
Medbrødres Salighed. Chra, 1842.
48 Veien til Rigdom afFranklin
49 Bondevennen af Guldberg. 1 7 bind al2 sk
50 Bondevennen af Guldberg
51 En Christens Arv efter Dr. Clarke
Clarke, Sam. En Christens Arv, eller en udvalgt Samling
afden hellige Skrift s fortsættelser. Til Trøst og
Opmuntring for alle Troende under Livets forskjellige
Omskiftelser. Chra. 1837
52 Levnetsbeskrivelser af mærkelige Mænd og Quinder
Levnetsbeskrivelser af mærkelige Mænd og Quinder af
alle Tidsaldre og Nationer. Udgivne af Skilling
Magazinets Redaktion. Iste hefte. Med 5 Portrætter.
Chra. 1838
53 Kortfattet fremstilling afden lutherske Reformation
54 Den quindelige Ungdoms (...) af Martin
55 Fuldstendig Brev og Formularbog m.m.
Rolfsen, O. H. Formularbog, indeholdende Regler og
Formularer for de forskjellige Kontrakter, dokumenter,
Ansøgninger m.v. Chra. 1842
56 Mallings store og gode Handlinger
Mailing, Ove. Store og gode Handlinger af Danske,
Norske og Holsterne. Kbh. 1777
(Denne boka ble brukt som lesebok i skolen og kom i mange
opplag. Personene i boka og alle deres gode dyder har en ting
----
56 Bib
----
felles: De er borgere i den dansk-norske enhetsstaten. Målet er
å styrke fellesskapsfølelsen og følelsen av å løfte i flokk mot ei
felles framtid).
Ist del
57 Munsters Predikener
58 Munsters Predikener
2de del
59 Huslig Andagt (udgivet i Nummer) (ældre)
60 Johan Arndt Sande Christendom (ældre) 20 bind
Sex Bøger om den sande Christendom, Hvortil er følet syv
av den salig Mands Sendebreve, og hans Betraktning over
den saakaldte tydske Theologi, hans Levnetsløb og tyende
Testamenter, tiligemed hans Paradiis-Urtegaard.
Chr. 1844.
(Fire av disse bøkene kom ut på tysk allerede i 1605-1609)
61 Afholdstidende (6te Aargang)
Afholdstidende. Udgiven av Afholdsforeningene i
Christiania.
62 Afholdstidende (ste Aargang)
63 Deconomiske samlinger
1
64 Deconomiske samlinger 2
Deinboll, Peter Vogelius. Deconomiske samlinger.
Udgivne af Romsdals Amts Landhusholdningsselskab.
Molde 1845-50.
65 Agerdyrkingens Catechismus
Fleicher, Esaias. Agerdyrkingskatekismus. Kbh. 1780"
----
57
----
----
58 Bib
----
Kommentarer til litteraturen
Det var altså 65 nummererte bøker eller tidsskrifter, men bare vel 40
forskjellige titler, for det var flere eksemplarer av enkelte. Det var klare
kriterier for bokvalg. I lova står det:
"Skifter af religiøst, historisk og idetheletaget almennyttig
Inhold kjøbes. Bøger, der indeholder fordærvelige
Grundsætninger for Stat og Kirke, kjø±>es ikke. "
Det ble altså presisert at boksamlingen ikke skulle inneholde bøker
som var skadelige eller villedende for almuen. Vurdering av hva som
kunne være skadelig eller villedende var det styret som gjorde, og
ettersom styret som regel besto av flest klokkere og lærere så er det vel
heller ikke så rart at det var mest religiøse bøker som ble innkjøpt. De
fleste medlemmer i styret var kirkas menn, eller hadde fått undervis
ning av presten. De hadde knapt lest annen slags litteratur selv heller,
og såg det som naturlig at det var den slags bøker som skulle være i
biblioteket. Det var jo også slike tekster folk flest var vant til å lese.
Av de 65 bøkene er det minst 28 av dem som har et religiøst inn
hold, mens 5 handler om oppdragelse 0.1. Det er 8 landbruksskrifter, 6
historiske og 3 omhandler avholdssak. Det finnes 3 eks. av Franklins
«Veien til Rigdom» og 3 nummer omfatter hele årganger av «Skilling-
Magazin». 2 havner i gruppa "diverse" og 7 i potten "übestemmelig"
eller "vet ikke". Det er ikke alltid at tittelen sier så mye, og når det da
ikke finnes nærmere opplysninger om dem, er det vanskelig å si hva
slags bøker det er. I protokollen ble tittelen dessuten som oftest forkor
tet, så av og til er det vanskelig å finne ut hvilken bok det er av den
grunn. At bøkene er nyttige og oppbyggelige, det kan man være ganske
sikker på. Det letteste lesestoffet her er muligens «Skilling-Magazin».
Også det hadde kunnskapsbringende stoff, men tidsskriftet ble veldig
populært over hele landet, så det er mye som tyder på at det var noen
lunde lettlest.
Det norske litteraturtilbudet var begrenset på denne tida. slik at mye
av litteraturen var oversatt fra andre språk. Som tidligere nevnt fantes
det en del oversatte utenlandske romaner som også ble lest i Norge,
men ingen av disse fantes ved biblioteket i Verdal. Det litteraturtilbudet
som var ved biblioteket her, var nok svært representativt for lignende
----
59 Bib
----
bibliotek rundt om i landet. At det var 65 medlemmer av almuebiblio
teket og 65 nummer i boklista var neppe tilfeldig. Man anskaffet bøker
slik at samtlige medlemmer kunne ha ei bok til låns samtidig.
Her er en oversikt over de ti mest utlånte titlene i perioden 1848 -
1851:
"Skilling-Magazin
Norske Misjonstiende
Munsters Betraktninger
Elisa
Snorre
Wallins Prædikener
Ba rndomshjemmet
Indledning til Naturvidenskaben
Bondepraktka
Deconomiske samlinger
Reformations(. ..)"
At «Skilling-Magazin» skårer så bra er ikke overraskende, for man
hadde mange eksemplarer og flere årganger. Dessuten var det noe av
det letteste lesestoffet som var i biblioteket. Det hadde mange bilder og
lettfattelig tekst. Det kom ut i peioden 1835 - 1891 og var det første
illustrerte ukebladet. Også Norsk Misjonstidende fantes i mange
eksemplarer og årganger. For mange lånere var det nok enklere å lese
et blad enn ei bok.
Videre drift av biblioteket i årene 1849 - 1852
Den 23. desember 1849 ble boksamlingens andre generalforsamling
holdt. Regnskapet ble først lagt fram. Man hadde da fått inn 30 specie
daler 10 ort 16 sk i medlemskontingent og betalt ut 25 speciedaler 2 ort
og 8 sk til bokkjøp. bokbinder 0.1. Nå ble det besluttet at den årlige
generalforsamlingen i framtida skulle holdes 1. oktober hvert år.
Dessuten "Man var enig i at Protokollen maatte behandles omhyggelig
og at der bruges Blyant". Cand. theol A. Steen ble nå valgt til ny sek
retær, bibliotekar Grande og kasserer Moe fortsatte som før, til
"Bestyrelsen valgtes kirkesanger Hage, Seminarist Rygh, Skolelærer
----
60 Bib
----
Hallon, Johannes Ellewsen Holme, Sersjant 0. Sehm og Aagaard" .
Det ble slått fast at personer som ikke hadde betalt kontingenten ikke
skulle få låne boker og bibliotekaren fikk streng beskjed om å passe på
dette!
1. november 1850 ble det avholdt generalforsamling i den faste sko
lens lokale ved Verdalsøren. Det ble også nå innskjerpet at det ikke
skulle lånes ut til de som ikke hadde betalt kontingent, likeså fikk kas
sereren pålegg om å kreve inn utestående fordringer snarest. Mange
var også ilagt mulkt fordi de ikke hadde leven inn bokene til rett tid.
Man kan ut fra dette tolke det dithen at leselysten var langt storre enn
betalingsevnen. Leselysten var kanskje også storre enn leseevnen og
ikke minst ledig tid til lesing.
Også i 1852 er det referat fra generalforsamlingen, og vi får da høre
at kasserer Ole Moe er dod. Denne generalforsamlingen bie holdt 2.
februar. Ole Moe dode i 1851 og generalforsamlingen ble kanskje av
den grunn utsatt noen måneder. Kirkesanger Aagaard ble valgt til ny
kasserer. Etter februar 1852 finnes det ikke noen opplysninger om
bibliotekdrifta for i 1869. I referatene fra generalforsamlingene er det
tydeligvis det økonomiske som er det viktigste. Det er referert hvem
som har betalt kontingent, hvem som ikke har betalt og konsekvensene
viss de ikke betaler innen ei viss tid. Man ville helst at alle bokene
skulle være innlevert til biblioteket for generalforsamlingen, slik at de
fikk inspisere dem og se hvordan tilstanden pa bokene var. I flere tilfel
le ser det ut til at bibliotekaren går god for at de bokene som ikke er
innlevert er i god stand.
Medlemslistene fra denne perioden viser at det fra starten av var 65
medlemmer som betalte kontingent. De fleste, men ikke alle. lånte
boker. Noen betalte vel bare for å stotte saken, de mest velstående
betalte langt mer enn den ordinære kontingenten og mange av dem lån
te ikke i det hele tatt. 1 perioden 26. november 1848 til 27. januar 1852
hadde biblioteket tilsammen 416 utlån.
Det er vanskelig å si noe om grunnen til at interessen dabbet av etter
kort tid. En av grunnene kan være vanskelige levevilkår for folk i byg
da. Det var et meget ustabilt vær i denne perioden, noe som forte til
dårlige avlinger. Det må betraktes som uår i bygda bade hosten 1848
og 1849. I 1849 matte mange drøye brødmelet med furubark iSuul
1951 s. 68). Man måtte også importere korn. noe som forte til ekstra
----
61 Bib
----
kostnader. Derfor hadde folk flest nok med å holde sulten fra døra, og
da er det naturlig at lesing og bibliotekbruk måtte vike plassen for mer
livsnødvendige ting.
Usikre inntekter for biblioteket førte til at drifta ble uregelmessig.
Man hadde ikke råd til å kjøpe nye bøker. Bokbestanden ble dermed
ikke fornyet og dette virket helt sikkert inn på interessen. Å skaffe de
riktige bøkene til biblioteket ble heller ikke vektlagt nok. Mange av
bøkene var holdt i et høytidelig og vanskelig språk som gjorde at de ble
vanskelig tilgjengelig. Folk mistet rett og slett interessen for lesing for
de forsto ikke det som sto skrevet. For de som var noenlunde lesekyn
dige var innholdet i de religiøse bøkene kjent, så det var lite som appel
lerte til fantasien og stimulerte leselysten.
Kanskje var en av grunnen at noen av de sentrale personer enten
døde eller fikk andre ting å konsentere seg om. Ole Moe og Arnt
Stiklestad døde, og Trond Johnsen Wold flyttet lengre opp i bygda. Det
er mye som tyder på at bibliotekar Lars Grande sluttet som lærer på
Øra i 1851 og at han da forlot bygda. Han har skrevet under protokol
len i november 1850, men ikke i februar 1852. Johannes Rygh ble
ansatt som lærer ved skolen på Øra i 1851. Det er ikke nevnt noe om at
han ble valgt til bibliotekar. Likevel er det grunn til å anta at han tok
over den jobben etter Lars Grande, ettersom biblioteket var plassert på
skolen. Det var kanskje så selvsagt at bibliotekarstillingen fulgte lærer
stillingen at det ikke var nødvendig å nevne det i møtereferatene.
Biblioteket fikk altså ny kasserer og ny bibliotekar på omtrent samme
tid, og dette skiftet av nøkkelpersoner har tydeligvis virket uheldig på
den videre drifta. Selv om biblioteket som ble stiftet i 1848 ikke besto i
så mange år, så var det likevel en viktig hendelse for bygda. Ideen med
bibliotek døde aldri helt, og dette første forsøket på bibliotekdrift i
1848 la grunnlaget for det nye biblioteket som ble stiftet i 1869.
----
62 Bib
----
NYGIV
Bibliotekarbeid i Norge i 1860-åra
Interessen for biblioteket i Verdal ble etter hvert mindre og det er ikke
registrert noen aktivitet etter februar 1852. Det merkelige er at det net
topp på denne tida ble en oppblomstring for bibliotek og folkeopplys
ning i andre deler av landet. «Selskabet for Folkeoplysningens
Fremme» ble stiftet i september 1851. Man hadde sett at mange var
uvitende og manglet vurderingsevne, og derfor fort ble revet med av
bevegelser som thranitterbevegelsen og mormonismen. Man så en
nasjonal fare i denne utviklingen og mente at det beste middel for å
motarbeide denne tendensen var opplysning. Selskapet gikk inn for en
allmenmenneskelig opplysning. Dette møtte motbør i kirka, som mente
at det religiøse var det viktigste. Det var en prest som mente at mange
av de bøkene som ble formidlet var " elskovsbøker som Bondedamene
læste istedenfor at gaa i Fjøset. " (sitert etter Kildal 1949 s. 120.) Det
var en alminnelig mening at det ikke var verdt å lese annet enn religiø
se bøker. Selskapets arbeid førte likevel fram, og det ga ut tidsskriftet
«Folkevennen» med Ole Vig fra Stjørdal som den første redaktør. Han
skrev folkelig og godt forståelig, og bladet ble veldig populært over
hele landet. Han fremhevet hvor viktig det var for menigmann å stå
godt rustet åndelig nå når han hadde fått større politisk makt og dermed
et større medansvar for samfunnet.
Eilert Sundt ble neste redaktør av «Folkevennen» og han agiterte og
talte bibliotekenes sak overalt. Han fremhevet leselyst og lesing av
gode romaner. Man skulle ikke bare lese det nyttige. De eksisterende
bibliotek ble forbedret og utviklet, bokutvalget ble mer variert og lese
ferdigheten økte. Fra 1840 ble det sporadisk gitt statlige bidrag til
bibliotekdrift, men det var først etter at biblioteket var opprettet. Man
måtte vise interesse lokalt før man kunne få tilskudd. Etter 1851 ble det
enkelte år bevilget penger på statsbudsjettet, men fra 1863 til 1876 var
statsstøtten helt borte.
På slutten av 1860-åra ble det ei nedgangstid innen kultur og ånds
liv i Norge, noe som selvsagt også virket inn på bibliotekarbeidet.
Manglende statsstøtte, avtagende agitasjon, økonomisk nedgangstid og
----
63 Bib
----
stigende utvandring førte til nedgang i aktiviteten på bibliotekfronten
mange steder i landet. I Verdal var det nettopp på denne tida at det ble
ny giv for biblioteket.
Biblioteket i Verdal får nytt liv i 1869
Den første spede spire til bibliotekdrift visnet i 1852, men frøet som
var sådd, døde ikke. Det var det noen ildsjeler som ikke ville gi seg. I et
juleselskap i 1868 hos res.kap. Muller i Vuku tok Karl Rygh initiativ til
gjenopprettelse av biblioteket. På denne tida var han adjunkt, senere
ble han overlærer ved Trondhjem katedralskole.
Fra protokollen kan vi lese:
"Efterat det i 1848 i Verdalen oprettede Almuebibliothek efter
faa Aar var gaaet ind qf Mangel paa Interesse for Sagen beslut
tedes i Januar 1869 atforsøge oprettet en ny Almuebogsamling.
Prost Koch, Kaptein Holst og Adjunkt Rygh satte Sagen igang
og ved en Sammenkomst i Julen blev til en Begyndelse sammen
skudt 10 Spd 30 sk. Siden bl eve Lister udsendte til Tegning af
Medlemmer der skulde betale en aarlig Kontingent af24 sk. Alle
Folke-oplysningselskabets Skrifter og 19 Aargange af
Skillingsmagasinet samt en del andre Bøger bleve forærede til
Bogsamlingen. Verdalen Sparebank bevilgede paa Adj. Ryghs
Navn et Laan af2s Spd og for disse og de før indsamlede Penge
blev gjort Indkjøb af Bøger saa at Bogsamlingen den Iste Juli
1869 blev aabnet paa Gaarden Haug med 115 Bind. Provst
Koch, Kapt. Holst og Pastor Muller erklærede sig villige til ind
til videre at danne en Bestyrelse, og Adjunkt Rygh overtog som
Mellommand at besørge Anskaffelse af Bøger. Den nærmere
Opsigt med Bogsamlingen og Besørgelsen af Udlaan blev over
ta get af Petra og Gusta Rygh. "
Dette er et sitat fra den første protokollen, og det er sikkert Gusta Rygh
som i ettertid skrev det inn i protokollen. Det er skrevet med ei fin og
forståelig håndskrift, i stor kontrast til resten av det som finnes i samme
protokoll. Den samme fine håndskrifta finnes igjen i noen regnskaper
fra 1869 og i utlånsprotokollen fra samme året.
----
64 Bib
----
I et brev av 24. januar 1869 fra Gusta Rygh til broren Evald beskri
ver hun oppstarten slik:
Forst holdt Karl en lang Tale og gikk rilsist om med en Tallerken
for at faa samlet til Grundleggelsen. Forst Damerne og dernæst
Herrerne gav saa godt som alle dertil og som det syntes med
Glæde. Han fik mdsamlet over 10 Spd. Der er nu udsendt Lister
til itidsamling red Skolelærerne crg Provsten. Præsten og
Kapteinen (Holst I har sat sig i Spulsen for Sagen, saa det skulde
synes aa maatte blive til noget. hvis ikke Folk er alt for træge. C.
Sættem har forærer 19 Aargange av Skillingsmagasinet og U.
Knoffalle Folkeophsningsselskabets Skrifter.
(sitert etter Midler 1965 s. 13)
I et nytt brev fra Gusta til Evald datert 13. oktober 1869 skriver hun litt
om hvilket arbeid broren Karl gjorde for å få i gang biblioteket. Det var
tydeligvis ikke helt enkelt å starte opp et slikt foretak, men det synes
som det ble godt mottatt da det forst var der.
"Karl gjorde indkjob av Boger, laante paa eget Savn i
Sparebanken - riktignok med Haab om aa fan de 25 Spd eftergi
vet. og strævede mot mange Hindringer til Bogsamlingen i juli
Maaned blev aapnet. Den tæller nu 180 Bind og omtrent 100
Medlemmer. Kontingenten er 1 ort aurlig - for Husvnvnd 12 sk. 1
de Maaneder Biblioteket har bestaaet har der gjennomsnittlig
vært 40-50 Udlån pr. Maaned. Mange er flittige Laantagere og
viser Sands for Læsning og mere Oplysning end man skulde tro.
Petra og jeg besørger i fællesskab Udlaanet og fineler den en
behagelig Avveksling i hverdagslivets Ensformighed. "
i sitert etter Midler 1965 s. 14)
Begrunnelse for å starte biblioteket på nytt
I referatet fra motet hos res. kap. Muller i Yuku. skruer Gusta Rygh at
broren Karl forst holdt en lang tale. Ettersom det ikke er noe referat fra
denne talen, er det vanskelig a si hva han snakket om. men man rna ga
ut fra at han agiterte for bibliotekdrift og snakket om viktigheten av a
----
65 Bib
----
gi vanlige folk lett tilgang til bøker. Han og andre likesinnede så klart
at opplysning og lesing var viktig for «almuen» og at det var viktig å
bevisstgjøre den vanlige mann. De som hadde fått utdannelse takket
være foreldrenes velstand og interesse, såg det som sin oppgave å for
midle opplysning videre til de som ikke hadde hatt de samme mulighe
tene. I 1860-årene begynte dessuten interessen for skjønnlitteratur å
gjøre seg gjeldende også i Trøndelag. De første oljelampene kom også
i dette tiåret og det førte til bedre vilkår for lesing.
At Karl Rygh kunne ha mer personlige motiver for å stifte bibliotek
er heller ikke umulig. Hans søstre Petra og Gusta ble ansatt som biblio
tekarer. De hadde ingen godtgjøring for arbeidet sitt, men så det som et
privilegium å få noen avbrekk i hverdagen med å låne ut bøker og hol
de orden i boksamlinga. Kanskje var det nettopp dette som var bak
grunnen for å stifte bibliotek, nemlig det å hjelpe søstrene ut av den
ensformigheten og kjedsomheten de følte? I et brev av 21. november
1868 fra Petra til Karl beklager hun seg over hvor kjedelig og ensfor
mig liv det er å sitte ved rokken dag ut og dag inn.
"Dagerne ere saa ensformige at jeg ofte i mit stille Sind undres
over, om der kan gives noget saa ensformigt som Slottet i
Verdalen. Vi spinder og spinder og spinder. (...) Så sidder man
da der med hver sine egne Tanker den utslagne Dag, saa
Tankerne tilsids blive ganske besværlige. "
(sitert etter Midler 1965 s. 11-12)
Det er klart at døtrene på Slottet hadde evner og anlegg som kunne ha
vært brukt til mer intellektuelle ting enn spinning, men på den tida var
det ikke særlig stor mulighet for kvinner til å gjøre noe annet enn hus
arbeid. Man kan derfor tenke seg at Karl så dette og skjønte at biblio
tekarbeidet ville avhjelpe denne situasjonen litt.
Var biblioteket for alle?
Bibliotekarene hadde inntrykk av at boksamlinga ble brukt av folk fra
hele bygda (Rygh, Gusta 1951 s. 20). Dette er nok en sannhet med
modifikasjoner. Når man ser på hvem det var som lånte, er inntrykket
at det stort sett var folk fra de sentrale deler av bygda som benyttet
----
66 Bib
----
biblioteket. Veldig få personer bosatt ovenfor Vuku var medlemmer.
De fleste bodde rundt Øra og Stiklestad, men det fantes også lånere fra
mer perifere strøk av kommunen, bl. a. Nord-Leksdal og Kulstadvika.
Ettersom biblioteket var sentralt plassert, skapte lange avstander selv
sagt problemer for folk i utkantene, slik at det var bare de mest lese
lystne som trosset avstandene. Et forsøk på å gjøre biblioteket mer til
gjengelig for vanlige folk, var differensiert kontingent. Kontingenten
var forskjellig for bonde og husmann. Bøndene og velstående folk måt
te betale dobbelt så mye som husmenn, inderster og andre fattige.
Noen betalte også bare halvårskontingent. Dette var nok også et middel
til å få flere som medlemmer, i og med at man da ikke måtte ut med så
mye penger på en gang. I 1869 var det 121 betalende medlemmer.
Noen få kvinner hadde kommet med som medlemmer, tiltross for at det
langt opp i 1860-åra ble ansett som meningsløst at kvinner skulle sysle
med slike åndelige interesser som å lese. Biblioteket åpnet 1. juli og
det ble foretatt i alt 316 utlån dette første året.
----
67 Bib
----
DE NYE GRUNNLEGGERNE
I følge Gusta Rygh var det broren Karl som gjorde det meste av det
praktiske arbeidet for å få biblioteket i gang. I tillegg til han var pres
ten, prosten og kapteinen viktige aktører. Lærerne hjalp også til med å
verve medlemmer, men de var bare medspillere, slik at de er ikke vur
dert som grunnleggere.
Familien Rygh
Det er utenkelig å skrive om biblioteksaken i Verdal uten å ta med en
nærmere presentasjon av familien Rygh på Slottet, som på alle vis had
de mye å si for kulturlivet i bygda. Bøker og lesing sto sentralt i denne
heimen, og ettersom familien hadde en fremskutt posisjon i bygda, var
de sentrale når det gjaldt å spre litteratur og informasjon. Deres
omgangskrets var først og fremst «de kondisjonerte», som presten,
læreren, kapteinen og storbøndene.
Lensmann og stortingsmann Peder Strand Rygh (1800-1868) ble
født i Overhalla. I 1832 ble han lensmann i Verdal og flytta da til byg
da. Han kjøpte en part av den gamle kongsgården Haug, i dagligtale
kalt Slottet. Han var stortingsmann for Nordre Trondhjems Amt fra
1839 til 1866. Han abonnerte på flere aviser, enten alene eller sammen
med andre, så han var etter den tids standard en belest mann. Hans
kone var Ingeborg Marie Bentzen (1809-1878). Sønnen Evald beskri
ver henne som en mer enn alminnelig begavet kvinne med mange
interesser og selvstendige meninger. Hun hadde ingen utdannelse, kun
ne ikke skrive noe særlig, men hadde en spesiell interesse av bøker og
lesing (Rygh, Evald 1950 s. 23). De fikk tre sønner, Oluf, Karl og
Evald, og tre døtre, Rikka. Petra og Gusta. Sønnene fikk alle høy
utdannelse, mens døtrene "måtte nøye seg med de smuler der falt fra
de rikes bord. Men smulene falt forholdsvis rikelig og ble vel nyttet. "
(Muller 1965 s. 9). De som fikk størst direkte betydning for bibliotek
saken i Verdal var Karl, Petra og Gusta.
----
68 Bib
----
Karl Ditlevßygh (1839-1915)
Sin første skolegang fikk Karl Rygh hos Nilsen på Hallem og hos Chr.
Schmidt på Stiklestad. Senere reiste han til Trondheim på skole. Han
ble student i 1857, adjunkt i 1865 og var overlærer ved Trondhjem
katedralskole fra 1887 til 1899. Han var spesielt interessert i historie,
og skrev en del historiske verker om oldtidsfunn og arkeologi i
Trøndelag. Han gjorde en stor innsats for oldsakssamlingen i
Trondheim, bl. a. ved å lage kataloger sl* at den ble lettere tilgjengelig
for forskerne. Han var bestyrer for oldsakssamlingen fra 1870 til han
døde i 1915. Etter at broren Oluf døde. bisto han med utgivelsen av
hans etterlatte verker om norske gårdsnavn. Han var aktiv lokalpoliti
ker i Trondheim på den konservative sida. og han var også på
Stortinget ei tid (Verdalsboka 1930 b. 111 s. 266).
Petra Rygh (1845-1918)
Hun var sammen med søstra Gusta bibliotekar fra 1869. I 1874 giftet
hun seg med Martin Daniel Miiller på Vist og som kone på en stor gård
fikk hun da andre arbeidsoppgaver. (Hennes sønn Eliseus Miiller har et
referat fra bryllupet hennes og ellers beskrevet livet på Vist i boka
«Minner omkring familien Rygh på Haug i Verdal»).
Gusta Rygh (1850-1928)
Hun ble tidlig interessert i bøker og lesing og hun skriver selv at hun
antagelig var bare 6 år da hun fikk den store ære å lese høgt fra «Onkel
Toms hytte» for resten av kvinnene på gården. Hun var for lita til å gjø
re nytte for seg i kardingen, derfor fikk hun underholde dem med
lesing. Hun leste alt hun kom over. romaner like så vel som juridiske
skrifter - "Læsehungeren var umættelig" (Rygh. Gusta 1951 s. 18).
Man kan trygt si at hun fikk interessen for litteratur inn med morsmel
ken, og hun ble også Verdals første kvinnelige bibliotekar, og hadde
jobben fra 1869 til 1878. til å begynne med sammen med sin soster
Petra. Etter at Petra giftet seg i 1874 var Gusta alene om jobben til hun
reiste fra bygda i 1880. Sostrene forte sirlige regnskaper over inntekter
og utgifter, selv om det ikke var så mange poster. I 1880 flyttet Gusta
Rygh til Kristiania 02 ble ansatt i Morgenbladet, hvor hun arbeidet
----
69 Bib
----
Karl Ditlev Rygh
Petra Rygh
Gusta Rygh
Bildene er kopier fra boka «Minner omkring familien Rygh på Haug i Verdal»
----
70 Bib
----
med en daglig utklipningsfoljetong som hun redigerte og oversatte.
Hun skrev også litteratur-anmeldelser og små artikler om litterære
emner og oversettelser fra utenlandske aviser og tidsskrifter. Hun had
de svak helse slik at hun noen år etter århundreskiftet måtte slutte i sitt
faste arbeide, men hun skrev fortsatt av og til bokanmeldelser og lig
nende. Hun dode i Oslo 8. april 1928.
Presten
Andreas Nicolai Hesselberg Mliller.
Han ble født i Bergen i 1833 og var var res. kap. i Verdal fra 1865
-1873. Senere ble han sogneprest i Lavik iYtre Sogn. i Brevik og i 1886
ble han sykehusprest i Bergen. Han ble i 1861 gift med Konstance
Matilde Poppe. De hadde ei datter.
Prosten
Truls Krog Koch.
Han var prest i Verdal fra 1856-1879 og prost i Sondre Innherred
Prosti 1857-73. Han hadde stor interesse for skolen og gjorde mye for a
forbedre den. bl. a. sto han i spissen for åfå bygd Trøgstad skole. Han
var gift med Katarina Secilie Holm. Koch dode i Kristiania 1884.
Kapteinen
Wilhelm Kristian Wessel Holst (1816-1887) overtok i 1847 Stiklestad
Vestre etter sin far. Han var da korpsadjutant og premiereloytnant.
senere ble han kaptein. "Kaptein Holst var en dyktig og meget ansett
mann" (Verdalsboka 1930 b. 111 s. 315). Han satt i kommunestyret i
perioden 1849-1853. og fra 1864 til 1871 var han ordfører. I 1860- og
70 ara var han amtveimester og betydde mye for veibygginga i distrik
tet. Han ble betraktet som en foregangsmann som gardbruker og i hans
tid ble garden et mønsterbruk. Han var ridder av St. Olavs orden og av
Wasa ordenen. Han var gift med Sofie Amalie Schmidt. "Hun ble reg
net for Bygdens grande Dame. og deres hjem ansaaes for at være
Bygdens fine Hus. " (Rygh. Gusta 1951 s. 28).
----
71 Bib
----
I 1860 kom ei ny lov om skolevesenet på landsbygda. Skolepliktig
alder var 8 år, og alle skulle ha minst 9 uker undervisning hvert år fram
til konfirmasjonen. En skoleuke var 6 dager å 6 timer. Det ble strengere
krav både til skolelokaler og lærere. Det ble bestemt at i kretser med
mer enn 30 barn skulle det være skole på et fast sted. I Verdal ble byg
da delt inn i27 kretser. 11 6 kretser ble det fastskole, mens det ide res
terende 1 1 kretser fortsatt var omgangsskole. Bare de to skolene i Vuku
og Øra hadde i 1860 egne lokaler. For de andre fastskolene ble det leid
rom på gårder i de enkelte kretser. Trøgstad skole ble bygd i 1865 (øde
lagt av raset i 1893). Stiklestad skole sto ferdig i 1881 og her ble det
også lokaler for kommunestyret. De andre skolene fikk egne lokaler i
1 890-åra og etter århundreskiftet. Det ble etterhvert seminarutdannede
lærere i alle kretser, slik at den tida var over da prestene sto for lærerut
danninga. Den siste læreren uten utdanning var Johannes Kluken i
Helgådal/Vera. Han hadde fått sin utdannelse av seminarist Johannes
Rygh. Alle lærerne, unntatt de i Vuku og Øra, måtte undervise i to kret
ser. I 1 867 ble det tillatt å bruke kvinner som lærere for de yngste bar
na, men noen lærerinne fikk ikke Verdal før i 1883. Det kom også nye
regler for styret for skolen. Det var ikke lenger bare prestene som skul
le ha hånd om skolevesenet, men også folkevalgte fra kommunestyret
skulle være med i skolekommisjonen, dessuten skulle lærerne ha en
representant.
Den nye lova førte til at det ble en økende interesse for skole og
opplysning utover i 1860-åra. Fremdeles var hovedfaget på skolen
kristendom, men på undervisningsplanene sto også lesing, regning,
skriving, historie, geografi og naturfag. I disse tre siste fagene fantes
det ikke lærebøker, men R A. Jensens lesebok ble brukt både som lese
bok og lærebok. Den kom ut i 1864 og ble en veldig populær bok. Selv
om skriving sto på undervisningsplana, så ble det likevel lagt lite vekt
på skriftlig framstilling. I perioden 1877 - 1890 var det en egen sløyd
skole, inntil sløydundervisninga kom inn i vanlig skole. Handarbeids
skole for kvinner ble opprettet i 1895.
I 1 867 ble det forsøkt med et kurs med videregående undervisning
ved skolen på Verdalsøra. men det ble bare med dette ene kurset. I
1881 ble Værdalens private middelskole opprettet. Foruten almuesko
len var det i perioden 1856-1860 statlig landbruksskole på Bunes. og
----
72 Bib
----
fra 1860-1870 drev Jacob von der Lippe Hansen privat landbruksskole
der. Bøndene i distriktet ble ikke særlig imponert over de nye land
brukskandidatene. Det ble undervist i jordbruk etter utenlandsk møn
ster, og når elevene skulle omsette sine kunnskaper i praksis, gikk det
ikke alltid så bra. Utenlandsk teori passet ikke alltid med trønderske
forhold! (Rygh, Evald 1950 s. 18).
Annen kultur i perioden
Det ble stiftet misjonsforeninger flere steder i kommunen i 1870 - og -
80 åra. Volhaugen var først ute. Her ble foreningen stiftet i 1872. Så
fulgte Volden i 1875, Ness 1879, Verdalsøra 1881 og Stiklestad 1885.
Senere kom avholds- og ungdomsbevegelsen i gang. Den første spire
til ungdomslag i Vuku var antagelig allerede i 1877, mens den egentli
ge stiftinga av ungdomslag i Vuku, Leirådal og Verdalsøra var i perio
den 1883 - 85. Det kom også i gang musikkorps på denne tida. Vuku
hornmusikklag ble stiftet i 1895. Vinne musikkforening (nåværende
Vinne musikkorps) ble stiftet i 1893. 1 følge beretning til 40-års jubile
et i 1933 (årsskrift 1976) kjøpte de instumenter av "steksta-byggen".
Det må derfor ha vært musikkorps på Stiklestad før denne tid. Det var
lite politisk arbeid før på 1880-tallet. Vuku arbeiderforening ble stiftet i
1886. En thranitterforening eksisterte i kort tid i 1850, men ellers var
det ingen aktivitet. Nordre Trondhjems Amtstidende (nå Levanger
avisa) ble grunnlagt i 1 848 og var lenge den eneste avisa i distriktet.
Litteraturen i Norge 1869 - 1900
I denne perioden kom norsk skjønnlitteratur for alvor på banen, derfor
er det naturlig å ta med litt om den litteraturen som fantes og de forfat
terne som la grunnlaget for den store og blomstrende produksjon vi har
av bøker her til lands. Mange av våre fremste forfattere var virksom i
denne perioden. «De fire store» i norsk litteratur, Ibsen, Bjørnson,
Kielland og Lie, hadde sine glansperioder i dette tidsrommet. De hadde
riktignok debutert adskillig tidligere, men det er de verkene de skapte i
denne perioden som er blitt husket. Bjørnstjerne Bjørnson skrev vek
selvis bondefortellinger, sagadramaer og samfunnskritiske drama. Han
var også politisk engasjert på venstresida i norsk politikk, og det var
----
73 Bib
----
som politiker og folketaler han kom til Stiklestad i 1882 og talte på det
store folkemøtet der. Henrik Ibsen debuterte i 1855. Fram til 1875
skrev han drama med historisk tendens, men fra 1877 begynte han å
skrive realistiske samfunnsdrama. Flere av bøkene til Alexander
Kielland ble innkjøpt til biblioteket så fort de kom ut, det samme gjaldt
Jonas Lies bøker. Det var også andre store forfattere i Norge på den
tida og mange av dem skapte skuespill og romaner som fremdelses er
like aktuelle. Før denne tida var det helst dikt eller skuespill som ble
skrevet. Nå ble romanskriving mer vanlig og det var med på å skape
en stigende interesse for skjønnlitteratur, slik at etterspørselen etter
denne litteraturen økte kraftig. Rundt 1870 oppsto også en ny måte å
skrive litteratur på. Det er det som kalles «det moderne gjennombrudd»
i litteraturens verden. Det var dansken Georg Brandes som gikk inn for
en ny skrivemåte. Man skulle skrive slik at man «satte problemene
under debatt», det vil si skrive slik det egentlig var og ikke idyllisere.
Folks leselyst og leseevne hadde utviklet seg mye på slutten av 1800
---tallet. Samtidig var det stor endring i samfunnet. Det var en stor økning
i det lesende publikum på grunn av bedre lys, bedre opplæring, bedre
produksjon og distribusjon. Det meste av norskprodusert litteratur ble
imidlertid utgitt på dansk på danske forlag. Fra midten av 1850-åra
oppsto det riktignok en hel del små forlag her til lands. De ga ut skole
bøker, andaktsbøker, populære fagbøker og oversatt, utenlandsk
skjønnlitteratur. Da det rundt 1860 kom en ny forfattertype som i sti
gende grad prøvde å leve av forfatterskapet sitt, kunne ikke disse små
forlagene betale dem tilstekkelig for bøkene. Derfor måtte forfatterne
henvende seg til danske forlag. Utgitt på danske forlag, og samtidig i
Norge og Danmark, fikk de et publikum som var stort nok til å lage sto
re opplag. Dermed kunne de tjene nok til å innta en fri stilling som for
fattere. Bøkene deres ble lest i hele Norden, det litterære miljø var fel
lesnordisk på den tida. Veien til Europa ble også kortere når bøkene ble
utgitt i Danmark. Norsk diktning ble ei stormakt i europeisk litteratur.
Ulempen var at hensynet til det danske publikum hemmet fornorsk
ningen av skriftspråket. På slutten av 1870-åra begynte forlagene H.
Aschehoug. A. Cammermeyer. J.W.Cappelen og P.T. Mailing et samar
beid for å kunne tilby forfatterne bedre vilkår i Norge. De stiftet «Den
Norske Forlagsforening». Foreningen var Oslo-dominert til å begynne
med, men i 1895 ble forlagsforeningen mer landsomfattende o^
----
74 Bib
----
omdøpt til «Den norske Forleggerforening». Det var likevel ikke før i
1925 at de "fire store" ble "kjøpt heim" fra Gyldendal i København til
Norge for 3 millioner kroner, midler som ble fremskaffet ved en nasjo
nal innsamlingsaksjon.
Bibliotekets litteraturtilbud i 1869.
"Fortegnelse over de til Værdalens Almuebogsamling hørende Bøger"
(avskrift fra protokollen):
"No
Aars, Udvalgte norske Oldkvad
Arnulf, Sigrid
1
2
Arrhenius, J. Om Husdyrenes Fodring i Misvækster
Auerbach, Storbonden og hans Sønner. 2 exempl.
Bang, Fortæl Unger for folket
3
4
5
6
Berlin, Naturlære
Bjørnson, Arne
do. Smaastykker
Blandinger. 2 Bind
7
8
9-10
Bohr, Peter Tordenskjold
11
Boye sen, Vexelbrugets Grundsætninger
Boisen, Vandringer i det hellige Land
Brun, Korstogene
12
13
14
15
Bærentzen, Atlas
Daae, Jordbeskrivelse. 3 Bind
16-18
19
Daae, Throndhjems Stift s geistlige Historie
Dorph, Kongespeilet
20
Eriksen, Veiledning i Jordbruget
Faye, Karl 12. i Norge
21
23
do. Norge i 1814
Fibiger, Lyset
24
Folkelæsning. 3 Bind
Folkevennen.
25-27
28-44
45
Folkelæsninger. En Tylvt
46
Fayuett, Gustav Adolf s Historie
do. Gustav Vasas Historie
47
----
75 Bib
----
48 Gjessing, Den ældre Edda
49 Grønlund, Plantenes bygning og Liv
50 Holberg, Udvalgte Skrifter
51 Jensenius, Beskrivelse over Bratbergs amt
52 a-b Keyser, Norges Historie 2 Bind
53 Lieblein, De gamle Egyptere
54 Løberg, Norges Fiskerier
55 Meltzer, Smaabilleder af Folkelivet
56 Miertssching, Reisedagbog
57 Munch, Gude og Heltesagn
58 do. Snorre Sturlasons Kongesagaer
59 Naturvidenskabelig Læsning
60 Nielsen, Bondeliv
61 Petersen, Fortællinger af Fædrelandets Historie
62 Rasch, Den kunstige Fiskeformerelse
63 Rasmussen, Blodvidnerne
64 Rieck, Fra Fjeld og Hav
65-68 Rosing, Landmandsbog for 1865
do. 1866 2 Exempl
do. 1867
69 Rygh, Gunlaug Ormstunges Saga
70 do. Sigmund Brestesons Saga
71-74 Schroder, Ugebladfor den norske Landmand 4 Bind
75-76 Schiibeler, Havebog. 2 Exempl
Selmer, Skildringer afLand og Folk
79-100 Skillingsmagasinet 15 Aarg. 22 Bind
101 Sommerschiekl Garibaldi og hans Alpejægere
102-103 Stenersen, Reformationshistorie 2 B.
104 Storm, Trondhjems Omegns Flora
105 Stowe, Onkel Toms Hxtte
106 Sundt, Om Dødeligheden i Norge
107 do. Egedes Dagbog
108 do. Om Giftermaal i Norge
109 do. Om Husfliden i Norge
110 do. Om Piperviken og Ruselokbakken
111 Sørensen, Krigen i Norditalien
112 Vig, O. Sange og Rim for det norske Folk
----
76 Bib
----
113 do. Jillæg til samme
114 Vogt. Reise i det hellige Land
115 do. Det hellige Land"
Det er mye som tyder på at dette var de bokene som ble innkjøpt til
starten av biblioteket og at man senere samme år kjopte inn de som er
skrevet inn i tilleggskatalogen. Bokene er ført i alfabetisk rekkefolge
etter etternavnet til forfatteren, for så å begynne på a igjen i tilleggska
talogen.
"Tillægskatalog
116 Ahlfeldt, Menneskelivet i Guds Ords Lxs
117 Aall, Erindringer af Norges Historie
118 Asbjørnsen, Landmandsbog 1869 2 Exempl
119 Auerbach. Barbene
120 Carstensen. Japans Hovedstad
121 ab Folkelæsning 2 Bind
122 Fornuftigt Madstel
123 Gloger C. De nyttige Dyr
124 Gjessing. Den ældre Edda. Nyt No 105
125 Goldschmidt, Den Vagelsindede paa Graahede
126 do. Sma Fortællinger
127 HoegJi. Folkets Helse
128 Moe. J. En Viden Julegave
129 Nilsen, Sex kirkehistoriske Foredrag
130 Parry, En sand Kristens Levnetslob
131 Petersen. S. Fortællinger af Fædrelandets Historie
132 Petersen. Martin Luthers Levnet
133 Rosenberg. Hvorledes Norge blev selvstendigt
134 Runeberg. Fenrik Ståls Sægner
135 Reiseberetning om Industriudstillingen i Stockholm 1866
136 Sandberg. Om Fattigdommen
137 Spurgeon. Gode Raad
138 Strindberg. Gustav Vasa
139 Storå svenska Man
140 Strauss. Reise i det hellige Land
141 Tegner. Frithjofs Saga
143 Trall. R.T. Helsolåran
----
77 Bib
----
145 Udvalgte Fortællinger aj Chriap ostens Feuilleton
146 do. 2ed Bind
147 Ulo, Otto. Reen og Sund Luft "
Hit er det ført alfabetisk, for så å begynne med a igjen.
"169 Asbjørnsen. Norske Huldreeventyr og Folkesagn
170 do. Norsk Landmandbog 1870
1 71 Bjørnson. Synnøve Solbakken
1 72 Clausen, Om Pietismen
1 73 Collett. Rugekasser for vore smaafugle
174 Ein Soge-Bundel (norske folkeeventyr)
175 Grundtvig. Digte
1 76 Grundtvig, Danske kæmpeviser
1 77 do Kong Knud den Hellige
178 Lassen, H. Natur- og folkeliv sbille der fra Norge
180-181 Meltzer. Smaabilleder af Folkelivet
182 do. "
Her kommer en del bøker som også var med i det første biblioteket
1848:
"155 Gagner, den første Altergang
156 For huslig Andagt
158 Hestedyrlægen
161 Mynster, Predikene r
164 Thaulow, Andagtstimer
165 Munsters Betraktninger
166 « «
«
167 Aall, Snorre Sturlasons Kongesagaer
168
« «
184 Opdagelsesreiser til den nye Verden
185 Opdagelser, de viktigste iforskj. Verdensdele
186-190 Penningmagasin
191-195 Rundt paa Jorden
196 Spiselige Svampe og Lavarter
197 Vaupell, Fredricaslaget
----
78 Bib
----
1 98 Wessel Udvalgte Skrifter. Digre
199 Winsnes, Aftenerne paa Egelund
201-211 Norsk folkekalender
212 Conscience, H. Blade av Naturens Bog
213 Eriksen & Paulsen, Norsk Læsebog
214 do. do.
II Del
111 Del "
I 1870 opplyses det at katalogen besto a^ca 200 bind. Ettersom det er
noen nummer her som er hoppet over. kan det tenkes at de som er listet
opp hittil, var de bokene biblioteket hadde sommeren 1870.
----
79 Bib
----
99
Frithjofs Saga i Landsmaal
Groth, Fortellinger
113
138 a)
Jensenius. Om oksehold
do Lidt Jordbrugsstatistikk
b)
139
Ingemann. Erik Menveds Barndom
do Valdemar seier
140
151
Lassen, Den sidste europæiske Krig
Martens, E. Fortellinger
163
772
En Moders veiledende Ord til sin Datter
Molboernes Bedrifter
173
178
Munch, R A. Nordens ældste Historie
Nationale Fortællinger for Bondestanden
Nicolaysen, Trondhjems Domkirke
180
183
232
Reuter, Smaahistorier
do Reisen til Belglen
233
235
Rimestad, Grækenland og det græske Folk
237
Rise, Fortellinger af de europeiske folkeslags Historie
Rosenberg. Internationale : en historisk fremstilling
Schulz.e, Fra Lofoten og Solør
240
260
296-97
305
Solstraalefortellinger 2 b.
Wexelsen, Marie. Steffen : En gammel Præstedatters
Ungdomsminder
309
Wang, J. Storm. 10 norske Eventyr
Søegaard, Einbu-Guten
322
327-32
Thyregod, Blandt Bønder 6 b.
For Ungdommen 3 Aarg.
Vambery, Reise i Mellemasien
342-44
346
348
Warren, Husholdningsførelse uden at stifte gjæld
Welhaven, E Fra Staden og Stranden
351
352
do Fra gamle Dage
Vig, Til Folkelæsning
355
356
do Liv i Norge: vinteraftenlæsning for den norske
ungdom
360
Vinje. Digtsamling
367
Wolff. Louis Napoleon Bonaparte
372-73
375
Øde, Ole T. Om KuiTermagerarbeide og Straafletning
Østgaard, En Fjeldbygd : billeder fra Østerdalen. "
----
80 Bib
----
Det var en del utskiftninger i boksamlinga og ofte tok man i bruk gam
le nummer for de nye bøkene.
Bibliotekets drift 1869 - 1900
Det første utlånet i det nye biblioteket foregikk 7. juli 1869 og det var
Martinius Stabelstuen som lånte bok nr-77: «Skildringer af Lande og
Folk af Selmer». Den 11. juli var det 3 utlån: John Sehm lånte «Gude
og Heltesagn», Olaus Eriksen lånte «Reisedagbog» og Jakob Stiklestad
lånte «Storbonden og hans sønner». Slik fortsatte det utover året og det
var aktivitet nesten hver dag. 17. og 19. juli var toppdager, da var 8
personer innom. Bibliotektilbudet var nytt og folk var nok ivrig etter å
prøve det. Til og med julaften var det 6 personer som kom og lånte
bøker. Det var ikke anledning til å låne mer enn ei bok hver gang, og
den måtte leveres tilbake før man fikk låne ny bok. Det ble foretatt i alt
315 utlån fra 7. juli og ut året. Dette første året ble det handlet inn en
god del bøker fra forskjellig hold og det ble brukt adskillig mer til
bokkjøp i 1869 enn det som ble brukt i de påfølgende år, tilsammen 21
spd 4 sk. Dette var de samlede utgiftene til bokkjøp og innbinding.
Bøkene som ble utgitt den gang var nemlig ikke innbundet. Det var det
hvert enkelt bibliotek som måtte sørge for. Utgiftene er ført samlet i
regnskapet, derfor er det umulig å finne ut hvor mye som ble brukt til
anskaffelse av nye bøker og hvor mye som ble brukt til innbinding. Det
ble kjøpt bøker fra «Boghandler Brækstad» for 12 spd 49 sk, hos
«Boghandler Andersens Enke» for 8 spd 55 sk og til «Bokbinder
Knudsen» ble det betalt inn 7 spd 106 sk. Dessuten ble det kjøpt «en
Bog Papir til Beviser» for 8 sk og det ble betalt 1 spd 48 sk til boktryk
ker Petersen for trykking av regler. Man må gå ut fra at bevisene var et
slags medlemskort som lånerne fikk når de hadde betalt medlemskon
tingenten.
Inntektene fikk man fra innsamlede midler og medlemskontingen
ten. Man fikk samlet sammen en bra startkapital, dessuten pågikk en
iherdig medlemsverving, slik at det ga forholdsvis store inntekter. I alt
kom det inn 18 spd 4 sk i medlemskontingent det første året. 92 med
lemmer betalte kontingenten, 24 eller 12 skilling alt etter deres stilling
02 stand. Året etter derimot, kom det inn bare 2 spd 64 sk.
----
81 Bib
----
— 128 —
Brækstad & Co.
Papirhandel & Kontorudstyrsforretning
Handel med Fotografier af Norske Prospecter
Lithografisk Anstalt
Proto ko If ab ri k
Linier-Etablissemen t
Indehaisere af
Trondhjems Bypost.
Hjørnet af Søndre & Carl Jotians Gade.
Bokhandel Brækstad & Co var en av leverandørene av bøker i perioden etter 1869.
Hva var det så folk fikk tilbud om å lese i 1869? Fra starten av had-
de medlemmene 64 forskjellige titler å velge mellom. Det var flere
eksemplarer av hver tittel, ialt 115 bøker. Hvis man sammenligner med
litteraturtilbudet i 1848 så var det en ganske stor forskjell. For det før-
ste var det flere bøker å velge mellom, dernest var litteraturen mer vari-
ert. Den største forskjellen var at det i 1869 ikke var de religiøse bøke-
ne som dominerte. Av de 214 bøkene som står på lista fra 1869/70 er
det tilsammen 48 bøker som tilhører kategorien skjønnlitteratur/folke -
lesing. 20 bøker er landbruksfaglige, 29 historiske, 12 geografi/reises-
kildringer og bare 10 religiøse. 6 av disse 10 er bøker som hørte til den
første boksamlinga fra 1848. Nyinnkjøp av religiøs litteratur ble tyde-
ligvis ikke prioritert. Det hadde mye å si for boksamling hvem det var
som valgte ut bøkene som skulle kjøpes inn, men samtidig hadde det
kanskje enda mer å si hva som virkelig fantes på bokmarkedet. I 1848
var det for det meste religiøs litteratur og landbruksskrifter som ble gitt
ut, mens det i 1869 var et helt annet tilbud å velge mellom. Det som
dominerte i boksamlinga i 1 869 og videre framover og som ble mest
----
82 Bib
----
utlånt, var lettere litteratur, såkalt «folkelesing». Til den kategorien
horte flere årganger av ukebladene «Skilling-Magazin» og «Folke
vennen». Det ble abonnert på «Skilling-Magazin» fra 1870. men det
var også eldre årganger i biblioteket slik at det tilsammen ble mange
eksemplarer. Skilling-Magasin hadde variert innhold om fremmede
verdensdeler, historiske begivenheter, store personligheter, rare dyr i
Afrika, storm og jordskjelv, jordbruksmetoder. tekniske vidundre, emi
granter, stortingsdebatter, nytt fra det store utland, dikt og småfortel
iinger med moraliserende tendens. Det ble lagt stor vekt på illustrasjo
nene. Det var derfor et blad som egnet seg for veldig mange.
«Folkevennen» var tyngre. Den besto av små avhandlinger, det var få
skjønnlitterære bidrag og få illustrasjoner. I biblioteket var det dessuten
flere titler som «Fortellinger for folket». «Folkelæsmng». «Småbil
leder af Folkelivet» 0.1. Alt dette kommer inn under fellesbenevnelsen
«Folkelesning». I det store og hele var det underholdningsbøker folk
ville ha. korte fortellinger og boker med bilder i var mest populært.
Dette hadde selvsagt noe å gjore med folks leseevne. Av de mest kjen
te forfatterne var Bjørnstjerne Bjørnson representert med 3 bøker.
Holberg. Ole Vig. Jørgen Moe. Grundtvig og Asbjørnsen var også
representert.
Biblioteket startet altså sin utlånsvirksomhet allerede i juli 1 869.
men det var ikke for i februar året etter at det ble kalt sammen til mote
for å danne generalforsamling. Bare 8 medlemmer motte opp. slik at
det ble bestemt å innkalle til nytt mote på et gunstigere tidspunkt.
Derfor ble det nye motet holdt 10. juli 1 870. Vinteren 1869/70 var
hard og kald. og for mange var det nok enklere å reise til Stiklestad om
sommeren i stedet for midt på kaldeste vinteren. Ett år etter at bibliote
ket hadde startet opp. hadde boksamlingen okt til nærmere 200 bind.
«Hr. Adjunkt Rygh» (Karl Rygh) la fram regnskapsoversikt, og kassa
beholdningen var på vel 14 spd. Det ble nå satt fram forslag om at kon
tingenten skulle være lik for alle. Man ville gå bort fra ordningen som
ble innført ved oppstarten da det ble bestemt at gardbrukere og andre
bedrestilte skulle betale dobbelt så mye som husmenn, inderster 0.1.
Det ble nå forandret på dette, slik at medlemskontingenten ble på 12
sk. pr. år for alle. I 1870 var det 60 som betalte medlemskontingenten,
dette er en betydelig nedgang i forhold til året for.
----
83 Bib
----
Neste generalforsamling var 2. april 1872. "Frøken Rygh la fram
regnskapet" . Om det her menes Gusta eller Petra Rygh, vites ikke. 46
medlemmer hadde betalt kontingent. Mye av medlemskontingenten
var utestående og generalforsamlinga ville ha ei liste av frøken Rygh
over de som ikke hadde betalt for 1871, samtidig som hun ble bedt om
å kreve inn denne kontingenten snarest mulig. Det er tydelig at det var
et problem å holde interessen for boksamlingen oppe. Muligens var
viljen der, men at evnen til å betale var mindre. Den eneste utgifta som
er bokført er kjøp og innbinding av bøker. Utgifter til lønn, husleie 0.1.
fantes ikke.
Fra 1. juli 1871 til 1. april 1872 var det foretatt 390 utlån.
Protokollen ble underskrevet av Koch, Sommerschield og Aagaard.
Truls Krog Koch (1808-1884) var sogneprest i Verdal i perioden 1856
-79. Sommerschield var kaptein eller oberst. Han bodde i 1865 på
Nestvold som losjerende. Annæus Kristian Ågård, f.p. Holmsveet
1838, d 1902 på Sakshaugvang på Inderøy. Fra 1887 var han underkon
trollør for brennevins- og malttilvirkningen i det «oplandsk-trondhjem
ske distrikt». Han satt i representantskapet 1869 og 1877, og var også
kommunekasserer noen år. Året etter var antall medlemmer 47, mens
utlånet var økt betydelig, til 694. Nå finnes det ikke noe nytt møterefe
rat før i 1882, men utlånsprotokoll og regnskapsbok viser at det var
aktivitet hele tiden. Om styret hadde møter vites ikke, men det er mulig
at møter ble avholdt uten at referat ble skrevet, eller at referatene ble
skrevet et annet sted. Fram til juli 1879 var det Gusta Rygh som førte
utlånsprotokoll og regnskapsbok. Hun flyttet da til Oslo og en annen
tok over, men det har ikke lykkes å finne ut hvem det var.
Fram til 1877 hadde biblioteket vært selvfinansierende, når en ser
bort fra startkapitalen som ble til ved hjelp av innsamling. Inntekta
besto av medlemskontingent og overdagbetaling, mens utgiftene besto
av bokkjøp. alt etter hvor stor inntekt de fikk. Myndighetene hadde
ingen ting med bibliotekdrifta å gjøre, det hele var et privat foretagen
de. Det var derfor ikke så rart at bibliotekaren flere ganger ble pålagt å
drive inn det utestående, ettersom dette var de eneste midler de hadde
til nyanskaffelser. Man brukte aldri opp hele inntekta, det var alltid en
liten reserve i kassa slik at man hadde noe å starte nytt år med. I 1877
kom så det første kommunebidraget på 20 kr. Tilveksten av bøker var i
1877 kun 13 bind. Kommunebidraget kom i slutten av året. slik at det
----
84 Bib
----
ble først året etter at dette tilskuddet kommer til syne i form av flere
boker. I 1875 gikk man i Norge over fra den gamle myntenheten daler
og skilling til kroner og ore. men i bibliotekets regnskaper var det først
fra 1. juli 1877 man tok i bruk den nye enheten. Det første statsbidraget
ble regnskapsfoit i 1880. Da er det ført kr 180 i statsbidrag og kr 20 i
kommunebidrag. Det er sannsynlig at statsbidraget dekker 3 år. for
senere har biblioteket fatt bidrag på kr 60 pr år. Den nye økonomiske
situasjonen gjorde selvsagt sitt til at arbeidet med biblioteket ble lette
re.
I 1882 var det Otto M. Hansen som tok over styringa av biblioteket
og aktiviteten okte for ei stund. Hansen kom til Verdal som prest i 1880
og var tydelig engasjert i mange saker i kommunen, bl. a. var han en av
initiativtakerne til opprettelse av «Værdalens private middelskole» i
1881. Han skrev også noen boker selv. bla. «Fortegnelse over vort
Lands Geistlighed og theologiske Candidater». De øvrige i styret var
ritmester Peter Holzt og godseier Muller. Det ble holdt styresmoter
både i august og oktober. I august bestemte styret hvilke boker som
skulle kjopes inn. Frøken Rygh hadde sagt seg villig til å besørge inn
kjøpene. Som tidligere nevnt hadde Gusta Rygh bosatt seg i Oslo og
hadde der anledning til å kjøpe boker. Det var 28 boker i tilvekst i
1882. og av dem var det nesten ingen religiøse boker, men mye skjønn
litteratur. I oktober ble det satt grundig søkelys på økonomien.
Bibliotekaren (hvem det var vites ikke) la fram regnskap slik at styret
skulle få en foreløbig oversikt over den økonomiske tilstanden.
Regninger som hadde ligget i flere måneder ble anvist, bl. a. ei regning
til Boghandler Bruun datert 31. desember 1881 på kr 79.05. og ei reg
ning til bokbinder Gustav Hansen av 21. januar 1882 på kr 13.30.
Kreditorene hadde tydeligvis stor tålmodighet pa den tida! Ei ny inn
tektskilde hadde kommet til . Man hadde i 1882 solgt kataloger for til
sammen kr 4.20. Katalogen var en oversikt over hvilke boker bibliote
ket hadde. Det var nesten nødvendig at hver låner hadde en slik katalog
etter hvert som det ble flere og flere boker i biblioteket. Det var den
eneste måten lånerne kunne få greie på hvilke boker som fantes, etter
som de ikke hadde tilgang til hyllene hvor bokene sto. De som leste
aviser kunne der folge med i hva som ble utgitt, for blant annet i
Nordre Trondhjems Amtstidende var det regelmessige bokanmeldelser.
Bokhandlerne hadde også mange annonser i avisa som fortalte når de
----
85 Bib
----
hadde fått inn nye bøker. I 1883 var tilveksten i biblioteket 30 bøker.
Regnskapet for 1883 viser at da ble det innkjøpt ei bokhylle til kr 6,00,
mens det i 1884 ble betalt avdrag av gjeld for kataloger og dessuten
brannassuranse premie med kr 1,45.
"Tilvekstliste for 1882
Heggtvedt,
Nilsen,
Fra Nordens natur
5,00
Den norske Bondestand
Gaa Paa
2,00
Lie,
4,50
Kjelland,
Nyblom,
Marryath,
Fris,
Skipper Vorse
Noveller
4,00
3,50
B ørnene i Nyskoven
Fra Finnmarken
Billeder af Livet
Den norske Natur
En Reise rundt Jorden
Husholdningsbog
2,00
3,00
Edgren,
Barth,
2,00
2,00
Larsen,
Vinsnes,
Feragen,
Blom,
2,00
1,20
Hjem og Skole
1,60
Reise i Jerusalem
1,60
Kjennerud,
Thrap,
Arbeidsskolen for gutter
Thomas von Vesten
0,70
1,80
Brunn,
Admiral Nilson
1,00
Topelius,
Hagerup,
Hall
Feltlægens Historie. 6b.
Saa gaar det
3,50
0,50
Onkel Sams pengeskrin
Digterverker
1,00
Vergeland,
,50
Illustrert Folkelæsning
Pressen og vantroen
Veiledning i Naturhistorien
Den norske Landbrugshistorie
Hytten paa Stranden
2,00
0,80
Sahlertz,
Smith,
2,75
1,35
2,00
Stowe,
Maiblomsten
7,76»
Caspari,
Abrahams kaldelse
Digterverker
0,80
Vergeland,
2,00"
----
86 Bib
----
Tilsammen innkjøpt for kr 61,80. Resten av utgiftsbeløpet gikk antage
lig til innbinding av bøkene.
Helt siden starten av bibliotekvesenet hadde presten vært selvskre
ven som medlem av bibliotekstyret. Det ble hevdet at det var vanskelig
å finne folk med tilstrekkelig kjennskap til litteratur som kunne erstatte
han. Fra 1886 ble det imidlertid en forandring på dette. Da ble det ikke
lenger nødvendig å ha med presten i styret. Bibliotekstyret skulle nå
velges av 3 menn fra kommunestyret. Dermed fikk kommunene full
frihet til å utforme sin egen bibliotekpolitikk. Andreas Tessem ble den
første ikke-geistlige formann, og heller ikke blant styremedlemmene
var det noen prest. Tessem ble valgt inn i styret i 1887. Han var født i
Beitstad i 1838 og kom til Verdal som lærer ved Trøgstad skole (fra
1865). Han var interessert i politikk og samfunnsspørsmål og var mye
med i det offentlige liv. Han satt i kommunestyret fra 1875, fra 1890
var han ordfører til han omkom i Verdalsraset i 1893. På møte 7. januar
1887 ble det
"besluttet indkjøb af følgende bøger:
Sne af Kielland
(utg. 1886)
(utg. 1886)
(ikke kjøbt)
Kommand. Døttre - Lie
Øverlands Norgesh. fra 1814-84
Buckle, Præstevældet i Skotland
Strindberg Tjenestepigens søn
Kr. Gloerze. Fra Nord og Syd
Jaabæk. Kongers og Keiseres Liv.
Schandorff. Det gl Apothek
(ikke kjøbt)
i Mid.
A. Welde. Fra By og Bygd
A. Kielland. GifT
(utg. 1883)
Det er tydelig at ny, norsk skjønnlitteratur for alvor fikk fotfeste i bibli
oteket på denne tida. Både «Sne» av Alexander Kielland og
«Kommandørens døtre» av Jonas Lie ble utgitt i 1886 og altså innkjøpt
til biblioteket allerede året etter. Det ser ut til at bokkjøp ble foretatt
annet hvert år, ialle fall ble utgiftene bokført annet hvert år. Her er en
oversikt over utgifter til bokkjøp og innbinding og en oversikt over
inntektene fra 1869 til 1887. (1 spd = 4 kr)
----
87 Bib
----
Brukt til bokkjøp: Inntekter:
1869 21 spd (ca 84 kr) 18 spd
Grunnen til at statsbidraget synes å være fraværende enkelte år, kan
være at pengene ble brukt direkte til bokkjøp uten å ha gått veien om
regnskapsboka. Etter 1887 finnes det ikke noe regnskap som viser
bibliotekets drift. I februar 1888 refereres det i protokollen til "afde
lingen paa Øren". Man savnet "opgavefra G. Hansen over indtekter
og udgifterfor afdelingen paa Øren ". Bibliotekaren ble pålagt å skaffe
til veie regnskapet "fra afdelingen flyttedes dit til adgangen av f Aar".
Dette er første gang det blir nevnt at det finnes en avdeling på Øra.
Gustav Hansen var bokbinder på Øra. Dette må bety at han også hadde
bøker til utlån. Det er mye som tyder på at avdelingen på Øra ble opp
rettet en aller annen gang i lopet av 1 887. Det var ganske vanlig med to
eller flere bibliotekavdelinger utover bygdene, slik at folk skulle få
bedre tilgang til bibliteket. Året etter, i desember 1889. var det gjenta
----
88 Bib
----
kelse av pålegget. Regnskapet hadde enda ikke dukket opp. Dessuten
var det samme pålegget som tidligere år om å kreve inn utestående
kontingent så fort som mulig. 28. juli 1890 var det styremøte hvor sty
ret så over bøkene både for avdelingen på Øra og på Stiklestad, "hvor
med flere fandtes at være fraværende og atskillig udrangerte". Man var
altså ikke fornøyd med samlingens tilstand og det ble bestemt "ved
lønnet Hjælp at utferdige ny Katalog hvorefter Bøgerne ordnes i føl
gende grupper: -
"a) Religiøse
b) Skjønnlitteratur
c) Reisebeskrivelser
d) Historiske
e) Naturalistiske
f) Landøkonomiske
g) Blandet indhold"
Man hadde nå fått så mange bøker
at det ble for uoversiktlig å sette
dem etter tilvekstnummer. Kata
logen skulle trykkes og selges for
10 øre pr. stk. Bøker med like num
mer skulle sendes på Øra, og de
med ulike nummer skulle plasseres
på Stiklestad. Unntatt her var
"sammenhengende Værker". Som
bibliotekar for avdelingen på Øra
ble ansatt Lovise Rygh (1848 -
1928) med ei årlig lønn på kr 15.-.
Dette ble sannsynligvis den første
bibliotekaren i Verdal som fikk
lønn for arbeidet. Senere ble hun
også ansatt som styrer av rikstele
fonsentralen. Hun var en aktiv
Lovise Rygh
Privat foto.
dame og var sentral i flere lag og foreninger på Øra.
På samme møte ble det bestemt at noen av de «udrangerede» bøke-
ne skulle sendes til bokbinder G. Hansen dels til ny innbinding og dels
----
89 Bib
----
til reparasjon, og at ingen bøker kunne utlånes før nye regler for utlån
og instruks for bibliotekarene var laget, noe som ble gjort samme høst.
"Regler for Udlaan af Bøger:
1) Adgang til Laan har enhver Indvaaner af Stiklestad og Vinne,
som antages at behandle Bøgerne ordentlig, mod forskudsvis
at betale 25 øre halvaarlig efter Kal ende råaret.
2) Ingen maa laane mer enn 1 Bind hver gang og ikke beholde
det længre end 6 Uger. Store Bøger kan efter forudgiven
Tilladelse beholdes i 8 Uger.
3) Bøgerne maa ikke skidnes eller sunderrives; der maa ikke
sættes Mærker eller skrives i dem.
4) Enhver Laantager vedtager paa forhaand at betale en Mulkt
afs øre for hver Uge han beholder Bogen over den bestemte
Tid; hvis den faar betydelig Skade hos nogen, erstattes det.
Ødelegges en Bog af en Laantager, maa han betale dens ver-
dt.
5) Bestyrelsen afgjør, hvorvidt nogen, der maatte behandle
Bogen ille eller ikke erlegger de vedtagne Mulkter, skal neg
tes adgang til fremtidigt Laan.
6) Fremlaan av laante Bøger til andre er strengt forbudt. "
Reglene ble trykt i 600 eksemplarer og limt inn i hver enkelt bok. Det
ble også laget instruks for bibliotekaren:
"Instruxfor Bibliothekaren i Stiklestad og Vinne:
1. Bogsamlingen holdes aaben for udlaan og antegning af
Bøger hver Onsdag fra Kl 5 til 7 og hver Lørdag fra Kl 4 til 7
Eftermidddag og ellers, naar Bibliothekaren dertil er villig.
----
90 Bib
----
2.
De Bøger, som ikke er udlaante, bør til enhver Tid staa i reo
lerne i Nummerfølge.
Enhver Laantager er berettiget til et erholde udlaant den
Bog, hvis Nr og Navn han opgiver efter Katalogen, saafremt
denfindes i af deling og ikke allerede er udlaant.
3,
Bibliothekaren anmærker i Udlaansbogen ved ethvert
Udlaan: Datum naar udlaant, Bogens Nr og Navn,
Laantagerens Navn, samt Datum, naar Bogen tilbageleveres.
Udlaansbogen bør til enhver Tid udvise hvilke Bøger samt til
hvem de er udlaante.
4.
5.
Bibliothekaren fører nøiaktig Fortegnelse over Laantagerne
og indkræver Halvaarskontingenten forskudsvis efter kalen
deraaret.
For resterende kontingent ved Halvaarets slutning er
Bibliothekaren ansvarlig.
6.
Bibliothekaren indkræver Mulkter, Godtgjørelse for
Beskadigelse af Bøger, samt Erstatning i Tilfælle nogen Bog
forkommes.
7.
8,
Tvistigheder, som maatte opstaa mellem Bibliothekaren og
Laantagerne skal, naar disse ikke belægges i Mindelighed,
forelægges Bestyrelsen.
Bibliothekaren fører nøiaktig Regnskab over de Bibliotheket
tilhørende Pengemidler han modtager og forvalter og for
lægges det foregaaende Aars Regnskab inden Januar
Maaneds Udgang for Bestyrelsen til Revision.
9,
Bibliothekaren er ansvarlig for Bøger undtagen i
Ildebrandtilfælde og af gang formedelst Slitage. "
10,
----
91 Bib
----
Bibliotekarens rolle
Av disse reglene kan man se at det var ingen enkel oppgave å være
bibliotekar. Han hadde svært dårlig betaling for arbeidet og i tillegg var
han økonomisk ansvarlig for utestående kontingent. Han hadde også
den vanskelige jobben å kreve inn kontingent og overdagspenger.
Reglene ble utformet slik at det var i bibliotekarens egen interesse å få
inn så mye som mulig, men det er vanskelig å tenke seg at jobben kun
ne gå med overskudd. Dessuten var bibliotekaren også ansvarlig for
bøker som kom på avveie eller ble ødelagt. En viktig paragraf for den
enkelte låner var paragraf 3 som sa at alle skulle få låne den bøka de
ønsket, så sant den ikke var utlånt i fra før. Det betydde at bibliotekaren
ikke kunne bestemme hva den enkelte skulle lese, de skulle fritt få vel
ge selv. Når denne § er tatt inn, kan det tenkes at det var fordi bibliote
karen tidligere hadde lagt seg borti hva hver enkelt skulle få låne.
Vanligvis var det lærere eller kirkesangere som fikk jobben som biblio
tekar. Den holdningen de hadde til litteratur hadde nok mye å si for hva
som ble lest, for bibliotekaren var den som kjente bøkene og lånerne
var i stor grad avhengig av hva bibliotekaren anbefalte.
Nye koster...
Det er tydelig at aktiviteten økte hver gang styret fikk ny formann, men
at den avtok igjen når vedkommende hadde sittet som formann ett år
eller to. Nytt styre gikk på med stort pågangsmot, men entusiasmen
dabbet fort av. Carl Braarud kom i 1881 til Verdal som bestyrer av mid
delskolen. Senere ble han også kasserer i Verdal sparebank og i august
1893 ble han valgt til bibliotekstyrets formann. Den forrige formannen,
Andreas Tessem, hadde om våren omkommet i raset. Regnskapet for
de tre foregående år ble lagt fram på møte 23. august, slik at det er
tydelig at det hadde ikke vært noen møtevirksomhet på ei stund. Det
ble da bestemt å sende søknad til "Herredssty reisen " om å slå sammen
begge boksamlingene på et sted på Verdalsøra. Det ble også satt fram
forslag om å sløyfe medlemskontingenten, mot at alle medlemmene
kjøpte en katalog til 25 øre. Dette var et. slags forsøk på å innføre gra
tisprinsippet i Verdal, dvs at alle har rett til gratis å få låne det de vil.
Medlemmene skulle riktignok forplikte seg til å kjøpe hver sin katalog,
men det som kaltes medlemskontingent skulle bort. Herredsstyret
behandlet søknaden på møte 13. oktober og vedtok at biblioteket skulle
----
92 Bib
----
flyttes til Øra med Lovise Rygh som bibliotekar. Hun skulle få en årlig
godtgjørelse på 25 kroner. Medlemskontingenten skulle være som før.
Bibliotekstyret bestemte at flytting skulle skje så fort som mulig.
Herrene O. Moe og Slapgaard skulle pakke ned bøkene. Man må gå ut
fra at dette skjedde før jul i 1893. Dermed var en epoke i bibliotekets
historie over, samtidig som biblioteket ble ført tilbake omtrent til det
stedet det startet i 1848. Det er ikke nevnt noe nærmere om hvor bibli
oteket var lokalisert, men man må gå ut fra at det var heime hos Lovise
Rygh. Hun hadde fire små barn på den tida, så det er mest trolig hun
kombinerte husmorrollen med bibliotekarrollen. Stiklestad mistet sitt
bibliotek i gavnet, men ikke i navnet, for boksamlinga ble hetende
Stiklestad og Vinne folkeboksamling selv om den ble plassert på Øra.
1893 var et meget dramatisk år for kommunen, men etter å ha stu
dert protokollen finnes det ingen ting som tyder på at bibliotekdrifta
ble vesentlig hindret av Raset. Kanskje virket det slik at denne oppbyg
gingsperioden for kommunen inspirerte til ny giv for biblioteket også?
Fra 1894 til 1898 ble ingen ting skrevet i protokollen. Derfor finnes
det heller ingen antydning om at det i denne perioden ble opprettet
bibliotek i Vuku. Derimot finnes det i kommunestyredokument fra 24.
oktober 1896 bevis for at det allerede da var bibliotek i Vuku. "Enst.
bevilgedes til Stiklestad og Vinne folkebogsamling for 1896 Kr 30,00
og kr 20,00 til Vuku ". Nå var det nok slik at biblioteket i Vuku ble opp
rettet helt uavhengig av det på Øra, så forsåvidt hadde den saken ingen
ting i protokollen for Stiklestad og Vinne folkeboksamling å gjøre.
Videre ble det i kommunestyremøte den 13. desember 1897 behandlet
søknader både fra Stiklestad og Vinne folkeboksamling og fra Vuku
folkeboksamling om å få fordoblet tilskudd for dette året, noe som ble
enstemmig vedtatt. I budsjettene for kommunen er ikke utgifter til
bibliotekene ført opp som egne poster. Antagelig hører det heime under
«Kommunevæsenet - tilfeldige udgifter». Fram til desember 1899 ble
det holdt noen få møte med ujevne mellomrom, men den 18. desember
var det et svært viktig møte for da ble det endelig bestemt at Vinne
skulle få sin egen boksamling med "særegen bevilgning og styre". I
kommunestyreprotokollen fra 6. november 1899 kan det leses:
"Andragende fra Stiklestad og Vinne folkebibliotek ved Braarud
om bidrag af Kr 30.00 f0r 1899.
----
93 Bib
----
Enst. besl.
Udsættes indtil videre
I kommunestyremøtet 1 1 . desember 1 899 er følgende punkter angåen
de biblioteket referert:
"32 ) Andragende fra Stiklestad og Vinne samt Vukufolkebog
samling om bidrag hendholdsvis Kr 30, 00 og Kr 20, 00
samt fra Vinne om Kr 15,00.
Enst. besl.
De ansøgte bidrag bevilges.
33) Til bestyrelsen av Vinne folkebogsamling valgte s (...)
J. Kålen, Th. Berg og Kirkesanger Fuglås.
34) Som nyt medlem for Stiklestad folkebogsamling valgtes (...)
Joh. Getz.
35) Som nyt medlem for Vuku folkebogsamling istedetfor Ole
Storvuku valgtes (...) Lærer Dahl. "
Dermed fikk kommunen fra århundreskiftet tre selvstendige folkebok
samlinger, Stiklestad, Vinne og Vuku folkeboksamlinger.
----
94
----
----
95 Bib
----
Stiklestad folkeboksamling 1918 - 1972
Gamle Arbeider 'n. Bildet er utlånt av Ingvald Suul.
Til grunn for denne beretningen ligger en protokoll som er kalt:
«Møtebok for Stiklestad folkeboksamling 1918-1972». Andre verdi
fulle kildeskrifter som låntagerlister, tilvekstlister og regnskap for de
første åra, har det ikke vært mulig å finne. Med ett unntak: På den siste
referatsida i «Protocol for Værdalens Communes Almuebibliotek» står
det to referater fra 1907. Møteboka er ført sammenhengende fram til
1900, men så oppstår det en lakune på sju år før det kommer to refera
----
96 Bib
----
ter h.h.v. 21. august og 11. september i 1907. Dette tomrommet er
meget pussig, for både Vinne og Vuku har fyldige bibliotekopptegnel
ser nettopp fra denne periode. I ettertid er det umulig å gjette hva som
har skjedd, så la oss derfor i stedet dvele litt ved de to nevnte referate
ne.
Den første nedtegnelsen forteller at de to gjenværende av styret. O.
Moe og C. Braarud. har gjort opp regnskapet og kan bokføre en kapital
på kr 37.38. Summen er innsatt på kontrabok. Videre heter det:
'■Forhandlingsprotokoll og regnskabsbog besluttedes oversendt den
nye bestyrelsens formand hr. lærer J. Dahl".
Bare tre uker seinere møtes det nyvalgte styret til møte på
Verdalsora. Etter å ha valgt J. Dahl til formann, opplyser møteboka:
"Bogsamlingen blev i folge herredstyrets beslutning delt saale
des, at det halve av bogsamlingen stationeres paa Stiklestad og
den anden Halvdel forblir er paa Verdalsoren. Som bibliothekar
for Stiklestad antages handelsmann N. Skrove. Som bibliothe
karlon oppebærer han forelobig den kontingent, som kommer
ind.
J.Dahl A. Swensen Henriette Bodom"
Det har likevel vært mulig å rekonstruere deler av virksomheten via
møteboka og stoff i lokalpressa. Men beretningen har ikke blitt så fyl
dig som onskelig.
Like etter århundreskiftet var det nye tanker om organiseringen av
bibliotek: idealet ble "det åpne bibliotek". Men det gikk lenge før dette
ble en realitet i Verdal.
1918 ■ et aktivt bibliotekar
Det er visse ting i møteprotokollen som kan tyde på at 1918 har vært et
merkeår i bibliotekets historie. Her siteres i sin helhet moteprotokollen
for 4. april 1918:
•Aar 1918 den 4de april hadde styret for Stiklestad folkebok
samling mote hos amtsgartner Aas.
Hvor da:
----
97 Bib
----
1. Valgtes amts gartner Aas tilformand.
2. Besluttedes at andrage departementet om et bidrag på 200 kr
til indkjøp av bøker samt kr 30,00 som bidrag til bibliotekarløn,
samt kr 100,00 til katalogisering.
3. Andrager styret for Ørens arbeiderforening om at faa leie et
rum til boksamlingen i arbeiderforeningens lokale.
4. Refererede tilbud fra I ære foreningen om at biblioteket faar
erholde en del bøker mot at boksamlingen besørger indbinding
av bøkerne.
5. Besluttedes at anskaffe et bokskap.
Møtet slutt
J. Dahl A. Swensen Johs. Aas. "
De tre som signerte protokollen er øyensynlig styresmedlemmene.
Johannes Dahl var lærer i Verdal. Han var født i 1870. Han arbeidet
som lærer i heimbygda til han ble skoleinspektør i 1918. De ti forutgå
ende åra hadde han vært medlem av skolestyret. Det var med andre ord
en erfaren skolemann som sikkert så den positive innvirkning bibliote
ket kunne ha for den oppvoksende slekt.
A. Swensen var lege. Han var født i Odalen i 1871. Han begynte
som lege i bygda rundt århundreskiftet. I 1917 ble han ansatt som dis
triktslege i det nyopprettede Verdalens distrikt. Han reiste i 1919 til
Moelven der han ble distriktslege. I biblioteksammenheng vet vi ikke
så mye om ham, annet enn at han i mai 1919 skjenket en bokgave på 10
bind til Stiklestad folkeboksamling.
Den tredje personen som underskrev møteprotokollen var Johannes
Aas. Han var egentlig fra Åsen i Leksdalen. Her tituleres han som
amtsgartner. Seinere ble han bestyrer ved Støp hagebruksskole.
Vi kan med stor sikkerhet si at det er et slagkraftig styre som etable
res. De ønsker å gi biblioteket et løft: de vil betale en person som skal
stå for utlånet, de vil inn i nye lokaler og de ønsker å opprette en kata
log for boksamlinga.
Ei landsdekkende lov for bibliotekene i Norge kom ikke før i 1935.
Men fra sentralt hold ble det stadig flikket på de tilskuddsordninger
som gjaldt. Det hadde etterhånden blitt strengere med kravene til regn
----
98 Bib
----
skap, protokollførsel fra styresmøtene 0.1. Hva det var som gjorde at
denne oppblomstringa for Stiklestad folkeboksamling kom i 1918, vet
vi ikke.
Styrets jakt på nye lokaler ble kronet med hell. Møtet som ble holdt
den 11. mars 1919, ble avviklet "i smaasalen i Arbeiderforeningen paa
Øra". Styret som underskrev protokollen etter dette møtet var følgen
de: J. Bjerkevaag, B. P. Nordset, Ola M. Nygaard, John P. Aksnes og
O. M. Kaalen.
Ut fra vedtakene på dette møtet må vi kunne si at de fortsatte arbei
det med å gjøre biblioteket mer kjent. På dette møtet får vi også kon
krete opplysninger om bibliotekarens lønn. Fru Olga Aas ble ansatt
som "bibliothekar ved avdelingen paa Øren for en aarlig godtgjørelse
av kr 50". Vuku hadde allerede i 1909 gått inn for en beskjeden godt
gjørelse. Fru Aas fikk nå det femdobbelte. Heller ikke det var noen
avskrekkende sum.
Vedtaket fra året før om et bokskap ble også realisert. Karl Grind
berg ordnet et bokskap til den nette sum av kr 225. Sett i forhold til
bibliotekarens godtgjørelse var summen relativt høy!
Bøker hadde en også råd til. I «Innherreds Folkeblad» for fredag 23.
mai 1919 er det inntatt en oversikt over boktilveksten dette året. Bare
det å sette dette i bladet vitner om at styret ønsket mer blest om biblio
teket. Nok om det, i styrets redegjørelse framgår det at tilveksten dette
året er på totalt 166 bind. Her er gaver fra leselaget, fra lærer
Bjerkevaag, lege Swensen, fra amtsgartner Aas og redaktør Eriksen
medregnet. De andre bøkene ble innkjøpt hos bokhandler Paulsen på
Levanger for kr 285,50.
Styret besluttet videre å gruppere bøkene i forskjellige kategorier;
norsk skjønnlitteratur var gruppe A, utenlandsk skjønnlitteratur gruppe
B osv. Det ser i det heletatt ut til at styret gjorde mye for å organisere
biblioteket.
Formannen (Bjerkevaag) og nestformannen (Nordset) ble også
pålagt å utarbeide regler for boksamlinga. Og her reagerte de forbløf
fende fort. Allerede på møtet den 22. april hadde de utkast til regle
ment klart. Dessuten ville styret nå opprette underavdelinger av bok
samlinga i Stiklestad, Leksdalen og Ness.
Opplysninga om en filial på Stiklestad er interessant. Da boksam
linga på Øra ble delt i 1907 etter et herredsstyrevedtak, ble Stiklestads
----
99 Bib
----
Regler for Stiklestad folkeboksamling
"1. Alle som bur i Stiklestad sokn og som er over 14 aar, har rett
til aa laana bøker i folkeboksamlinga naar de betaler 1,00 kr
i aarspengar.
2. Utlaanstida i gruppe A og B (skjønnlitteratur) er 14 dagar,
for bøker i andre grupper (faglitteratur) 3 viker. Vil nokon ha
ei bok lenger, kan utlaanet fornyast for ei tid upptil 14 dagar.
Kjem ei bok ikkje inn til rett tid, vert det rekna 20 øyre for
vika i overtidspengar.
3. Laantakaren er pliktig til aa fara pent med høkerne. Vert ei
bok skadd eller kjem burt er laantakaren (kautionisten) skyl
dig aa betala det boka kostar. "
Det er ikke så mye å kommentere disse reglene med. En kan likevel
merke seg at medlemsavgifta her var det dobbelte av hva den var i
Vinne og Vuku. En ser også at ordet "kautionist" er brukt. Det siktes
da formodentlig til at de yngste låntakerne måtte ha foreldrene i bak
handa om de selv skulle være så uheldige å ødelegge eller miste ei bok.
Politisk press - nei takk!
Møtet den 22. april fikk seg forelagt et skriv med politiske undertoner,
og ble av styret sikkert oppfattet som politisk motivert. «Værdals
arbeiderparti» ville gi kr 100 hvis partiet som en motytelse kunne få en
mann med i styret, og at "den sosialistiske litteraturen skulle behand
les på lik linje med anden litteratur" .
Det vil i denne sammenheng være på sin plass å løfte blikket og se i
en litt større sammenheng.
En av de fremste teoretikerne innen arbeiderbevegelsen var profes
sor Edvard Bull d.e. I heftet «Folkeboksamlinger» hadde han i 1914 en
----
100 Bib
----
artikkel med tittelen: «Arbeiderne og bibliotekene». Bull skriver bl. a.:
"Ingen samfundsklasse har saa meget bruk for bibliotekene som arbei
derne. Netop fordi de har det haarde, ensformige, kropslige slitet
dagen igjennem, trænger de bruke sin fritid til læsning, skal de ikke bli
til arbeidsmaskiner. Den lem, den muskel som ikke blir brukt, blir slåp
og kraftløs, og slik er det med aandsevnerne ogsaa, lar en sine tanke
og sine følelser ligge i brak, saa sovne de væk; men gir man sin aand
noget aa arbeide med, kan en føle sin "evne og sin forstand vokse fra
maaned til maaned, ens liv blir rikere, mer glædefylt. Netop for arbei
derne, den klasse hvis tal og betydning nu i vaare dage stiger sterkere
enn nogen anden klasses, er det viktig aa staa rustet med kunskaper og
tanker i den store sociale og politiske strid; hvordan skal man kunde ta
sit standpunkt ogfegtefor det med alvor og dugelighet uten aa kjende
grunder og motgrunder, uten aa vite hvad som er sant og falskt". Og,
nærmest som den berømte gulrota, trekker Bull fram det økonomiske
utbytte ved å bruke bibliotekene: "Jo bedre en kjenner sit fag, des mer
blir hans arbeide værdt, læsning av faglitteratur gir utbytte som like
frem kan vurderes i penger. Og det samme gjelder for den saks skyld
ogsaa arbeide med regning, regnskapsførsel, bokholderi, fremmede
sprog og mangfoldige andre ting. "
De tanker som Bull gjorde seg her, fant klangbunn i mange arbei
derforeninger. Den kunnskapsbank som folkebibliotekene representer
te, var av vital betydning for arbeidernes sjanser for å hevde seg både i
økonomisk og sosial sammenheng. Det er mot denne bakgrunnen vi
kan se henvendelsen fra arbeiderpartiet i Verdal. Vi husker også selv
sagt at partiet mer eller mindre opptrådte som husvert for boksamlinga.
Henstillingen falt neppe i god jord. Av prinsippielle grunner kunne
de avslå. De understreket at styret ikke var den rette adressat når det
gjaldt styrets sammensetning: "Det tilkjem ikkje styret for boksam
linga, men heradsstyret aa velja styremedlemmar" .
Men for ytterligere å markere sin mening, føyer styret til: "Styret vil
staa fritt i utval og innkjøp av bøker til folkeboksamlinga og daa kjem
ogso socialistisk literatur- etter styret si meining, paa like fot med
annan literatur".
----
101 Bib
----
Dette ble raskt en realitet. Allerede på styremøte den 11. mars 1919
vedtok en å bevilge kr 25 til hver av avdelingslederne.
Dessverre inneholder ikke protokollen navn på de fungerende bib
liotekarene. Heller ikke vet vi med sikkerhet hvor avdelingene holdt
hus. Men det er trolig at i de fleste tilfeller var bøkene plassert på sko
lene, og at det som oftest var lærerne som stod for utlånet. Følger vi
denne tankegangen stod Ole Haugdahl for utlånet i Leksdalen og Ola
M. Nygaard i Ness. For Stiklestads vedkommende er usikkerheten
større, som før antydet.
Nytt styre og økonomiske forviklinger
Den 6. oktober 1919 holdes det "hjaa lærar Bjerkevaag på Øra" nær
mest et krisemøte. Bakgrunnen er at Bjerkevaag har søkt ny jobb og er
på flyttefot til Ålesund. I tillegg er nestformannen syk. Her trengs med
andre ord en ny formann, samt et nytt medlem til styret. Bonde O. M.
Kaalen ble valgt til formann inntil nytt valg kunne holdes. Styret tillot
seg også overfor formannskapet å foreslå to kandidater til den ledige
taburetten; "bakar J. Brønstad eller sersjant Jon Suul. " Det ble sist
nevnte.
Styret på slutten av 1919 bestod da av følgende: B. R Nordset, Ola
M. Nygaard, O. M. Kaalen, John R Aksnes og Jon Suul. Etter ei tid tok
Nordset over formannsvervet.
Den nyvalgte formannens første representasjonsoppgaver var å for
handle med lederen i arbeiderlaget om visse praktiske løsninger på
deres ihopehav hva angikk lokaliteter. Protokollen forteller: "Etter det
te skalfolkeboksamlinga skaffe til huse 1/2 famn god kipved kvar haust
og vaske lokalet og trappeopgangen saa ofte det trengs. "
Det var flere steder en kunne henvende seg for å få tilskudd til bibli
otekdrifta. Dette i seg selv vitner om at folkeboksamlingene ble høyt
ansett i samtida. Den 16. desember 1919 vedtok styret å sende disse
søknadene:
----
102 Bib
----
"Til kommunen
Banken
kr 75
fer 100
Samvirkelaget
Kinoen
kr 250
kr 200"
De refererte tall kan gi grunn for mange refleksjoner. At en institusjon
som kinoen var bidragsyter kan virke noe påfallende. En skulle kanskje
tro at kinoen så på biblioteket som en konkurrent om folks fritid. At
soknadssummen til kinoen var såpass høy, skulle også indikere at den
satt med en del kapital.
Størrelsesforholdet mellom banken og samvirkelaget er også inter
essant, uten at en vil kommentere det noe nærmere. Et halvt år seinere
soktes det om et statstilskudd på kr 500. Søknaden skulle komme til å
gi styret mye hodebry. Staten hadde regler å holde seg til. Og byråkra
tene var nitide i sin kontroll av hvorvidt regelverket ble overholdt. I
folge avtaleverket kunne staten gi et tilskudd som tilsvarte den sum en
fikk lokalt. Når en så sokte om kr 500 fra staten, lå det implisitt i dette
at en hadde tilsvarende sum fra kommune og lokale institusjoner. I et
krast brev datert Kristiania 3. september 1921 skriver Karl Fischer føl
gende:
"Styret har kun kino kr 230, kontingent kr 103, overdagspenger
kr 46.65. (å dekke de kr 500 med. Forf. anm. ) Beholdningen kan
ikke uten nærmere forklaring godtas som stedelig bidrag. Der
sokes nu om kr 50 til lon uten at der opgis til hvilket stedelig
bidrag dette støtter seg til. Forklaring utbedes (...) uten
ophold. "
Fischer var ingen hvem som helst. Han var nemlig departementets kon
sulent for folkeboksamlingene. Når han nå begynner å rasle med sabe
len, var det full grunn til å være på vakt.
Det ble styreformann Nordset som tikk oppgaven med "å slukke
ilden". I sitt svar legger styreformannen seg flat for byråkratiet, og med
hensyn til de kr 50 i lønnstilskudd skriver han: "-Det var feil av meg å
sokje om desse kr 50 nar grunnlaget ikkje var ul stades: men teilen var
uvilje s. " Og Nordset hadde et lite poeng til: tilskuddet fra kinoen ble kr
50 hovere enn de hadde regnet med: "Om dette no kan takast som
----
103 Bib
----
grunnlag for kr 50 i statstilskot til løn, veit ikkje eg; men eg er så fri
vørdsamt å søkje om det. "
Saka var imidlertid ikke ute av verden. I et dagbokspreget notat i
protokollen skriver Nordset: "6. april (1922) skreiv eg til kyrkjedepar
tementet og tok opp svaret mitt av 10/9 1921 (...) og spurde kvifor stats
tilskotet ikkje kjem. "
Brevvekslinga fortsatte gjennom et nytt brev signert Fleischer.
Angående stridens kjerne, beholdningen på kr 334,24, sier nå byråkra
ten "(...) Det bemerkes at beholdningen ikke kan godtas som stedlig
bidrag da det deri kan skjule sig tidligere statsbidrag med tilsvarende
stadlige ytelser. Nyt utdrag bedes sendt snarest. Skjema vedlegges.
Ærbødigst (...)."
Tonen i dette brevet synes å være en annen, og etter at O. M.
Kaalen, som nå hadde overtatt som formann, hadde skrevet sitt svar,
synes saka å ha fått sin avklaring. Kaalen anfører at søknaden for
1 920/2 1 bygde på de samme forutsetninger som den fra året før, men at
disse forutsetningene ikke holdt da Samvirkelagets bidrag på kr 250 i
1919, ble inndratt det påfølgende år.
Hva årsmeldinga for 1920/21 forteller
A følge den forrige sak til bunns, har gjort at vi har måttet gi kronolo
gien på båten. For å vite noe om drifta av biblioteket må vi ty til ei års
melding. Dessverre er det ikke mange av dem i protokollen. Hva får vi
så høre?
Vi får bekreftet at Stiklestad folkeboksamling har fire utlånsfilialer.
De har vi allerede nevnt. Vi får høre at bøkene skiftes én gang årlig, og
rulleres gjennom et finurlig system; Leksdalen får f.eks første år bok 1,
1 1 . 2 1 og neste år bok 2. 1 2 og 22.
Vi får vite at det nå er til sammen 961 bøker i bibliotekets eie. Det
er registrert 145 låntakere, utlånet ligger på 1812 bøker, og utlånstida
tilsammen 246 timer. Årsmeldinga kunne videre fortelle at interessen
var tiltagende, og at bøkene til Jakob B. Bull. Bernt Lie og Johan Bojer
var de mest populære.
Protokollen gir oss imidlertid anledning til å splitte opp disse sam
letallene som hittil er referert: I Leksdalen har det vært 124 utlån for
delt på 22 lånere. Anders Musum har vært bibliotekar. Han har unnlatt
----
104 Bib
----
å kreve inn overdagspenger, og derfor holder ikke budsjettet for denne
avdelingen, men: "(...) han vil heller ikkje ha løna si (kr 25. Forf.
anm.), og såleis balanserar rekneskapen. "
I Ness har det bare vært 20 utlån fordelt på tre låntagere fordi "i
lærarskifte og bibliotekarskifte var det ikkje grei ordning med bibliote
ket. " (Ola M. Nygaard reiste til Frol og Endre Gudvangen kom som
lærer til Ness. Forf. anm.) På Stiklestad har det vært 145 utlån fordelt
på 17 låntakere. Og endelig, ved IL hovedbølet" på Øra 1523 utlån for
delt på 103 låntakere. Regner vi ut et gjennomsnitt, er Øra suverent på
topp. Avstanden til utlånsstedet kan være en av årsakene.
I følge reglene var biblioteket åpent for utlån til personer over 14 år.
På et møte 6. september 192 1 ville styret råde bot på dette: "(...) Tok ut
59 bind barnebøker som med innbinding vil koste rundt kr 270 (...). Da
det no skal vera særskildt utlånstime for born, og det viser seg at born
låner, finn styret det rett å supplere barnebøkerne rikeleg. "
Dette er en utvikling som sammenfaller med tendensen også ved de
andre bibliotekene i bygda.
1925 - nytt styre og nye bekymringer
Styrets møtebok for 30. september 1925 bærer bud om at det er kom
met mye nytt blod inn i styret. Nå støter en på navn som sogneprest
Krohn. lærer Hofset. redaktør Eriksen og H. Laagnes, mens lærer
Anders Musum fortsatte.
En av styrets bekymringer var det eksepsjonelt låge utlånet ved
Stiklestad-filialen. (Stiklestad-filialen hadde flyttet til Theodor Stikle
stad. Stiklestad Øvre. i 1925. Forf. anm.) Vi tar her med en utlånssta
tistikk som bakgrunnsstoff. For sammenligningens skyld tar vi med
tallene for Leksdalen. (Tabell neste side.)
Protokollen gir ingen forklaring, allikevel kan vi indirekte trekke
noen slutninger hvis vi følger utviklinga i "saka".
Det skulle bli verre. Ja. faktisk så galt at styret alvorlig overveide i
sitt mote 18. oktober 1929 å legge ned filialen! For i året 1928 hadde en
bare to lånere! Men "sftret enedes dog om at forsoge den (filialen)
opretholdt ennu et år men at man underhandler med pedellen på
Stiklestad forsamlingshus (Odin Kålen. Forf. anm.) om han er villig til
----
105 Bib
----
å bestyre filialen da man finner at ungdomshuset er mere centralt enn
Øvre- Stiklestad. "
Etter styrets mening er altså plasseringa av filialen den vesentligste
årsak til det labre besøket.
Ettertida gav dem rett; det påfølgende år kunne det rapporteres om
17 lånere og et totalt utlån på 274. Ut fra dette kan en kanskje trekke
den slutningen at det har funnet sted en flytting til ungdomshuset på
Stiklestad.
----
106 Bib
----
kr 60 000 i 1933. Hvis en regner med endringer i konsumprisindeksen
for perioden 1923 - 1933, er reduksjonen noe mindre enn de nominelle
tallene kan gi inntrykk av, men likevel gikk bevilgningene ned med
40% (Vestheim 1997). Bibliotekene opplevde ikke bare sterkt reduser
te bevilgninger, men stod laglig til for hogg fra tidens sparepolitikere.
Både i 1923 og 1927 foreslo statlig oppnevnte "forenklings- og spare
komitear" å oppløse bibliotekkontoret i Kirkedepartementet og avskaf
fe konsulentstillingen der. Dette ble det «genting av. Heldigvis var det
andre som så hele det kulturpolitiske arbeidet under ett og maktet å se
bibliotekenes rolle som en integrert del av nasjonens kulturpolitikk. En
slik mann var Arne Kildal. I 1933 ble han ansatt som bibliotekkonsu
lent i Kirkedepartementet etter å ha vært sjef for biblioteket i Bergen.
Kildal foreslo at departementet "skulle nemne opp ei folkeopplysnings
nemnd som skulle ha til oppgåve å samordne departementet og dei fri
viljuge sin innsats i folkeopplysning" - slik ble det. Kirkedeparte
mentets opplysningsnemnd ble etablert i 1934. Hele 27 organisasjoner
ble med i nemnda. Ikke bare frivillige organisasjoner var representert.
Her tar vi med ei liste over de organisasjonene som var med, og de per
sonene som var deres representanter:
Selskapet for Norges Vel - Ole Hershaug
Studentersamfundets Friundervisning - Kåre Glømmen
Noregs Ungdomslag - Aslak Torjussen
Norsk Bibliotekforening - Henrik H. Hjartøy
Arbeidernes Oplysningsforbund - Håkon Lie
Norsk Rikskringkasting - F. Chr. Wildhagen
Statens Filmcensur - Bernt H. Nissen
Nasjonalgalleriet - Johan Langgård
Norske Museers Landsforbund - Sigurd Grieg
Folketeaterforeningen - Håkon Meyer
lOGT - Erling Sørli
F olkeakademienes Landsforbund - Arne Arnesen
Filologenes og Realistenes Landsforening - Hans H. Eitrem
Norsk Lærerlag - Erik Eide
Norsk Lærerinneforbund - Anna Sethne
Norske Kvinners Nasjonalråd - Betzy Kjelsberg
Verdensforbundet for Folkeoplysning - Gunnar Stenersen
----
107 Bib
----
Noregs Høgskulelag - Ingvald Forfang
Noregs Fylke sskulelærarlag - E. Grjotheim
Noregs Ungdomsskulelærarlag - Knut Handeland
Landsrådet for Edruelighetsundervisning - (Navn ikke oppgitt i kilden)
Norges Byforbund - Einar Lie
Norges Herredsforbund - Magnus Hydle
Norges Husmorforbund - A. Borreby
Arbeidernes Aftenskole - Trygve Friis Bull
Kyrkje- og undervisningsdepartementet - Arne Kildal.
Allerede i oktober 1934 kunne nemnda legge fram "Tilråding frå
Kulturdepartementets folkeopplysningsnemnd. " Nemnda drar opplys
ningsarbeidet direkte inn i den politiske hverdagen som rår først på 30
-tallet:
"Jamvel um arbeidsløysa skulde vera eit problem som ein kjem
til å vinna over, vil samfundet i framtidi truleg måtta rekna med
stuttare arbeidstid for alle og dermed og ei so mykje lenger fri
tid. Det er sjølvsagt eit framsteg at folk fær større fritid å råda
over. Men romlegare fritid for alle set nye krav til samfundet.
Dei einskilde krev å f å lut i åndsverdiane, åf å lettare høve til å
nå dei menneskjelege verde som ligg høgare. Og samfundet hev
skyldnad i å koma deim til møtes. Verdiane skal ikkje lenger vera
berre for ei einskild klasse, dei skal vera tilgjengele
ge for alle borgarar. "
På bakgrunn av den situasjonen som rådet på bibliotekfronten, må
målene sies å være ambisiøse. Krisen i bibliotekene er på en utmerket
måte synliggjort av formann i Norsk Bibliotekforening Henrik J.
Hjartøy i ei brosjyre fra 1934:
"For de fleste biblioteker er stillingen nu så vanskelig at man i
mange tilfeller endog kan snakke om et fullstendig forfall Den
økonomiske krise har medført sterkt synkende bevilgninger, og
mange kommuner som tidligere kanskje har xdet pene tilskudd
til folkeboksamlingene har mer eller mindre nodtvungent latt
----
108 Bib
----
den seile sin egen sjo. Statens karrige bevilgninger er også sta
dig blitt nedsatt. Og særlig utover landsbygden er det boksam
linger som bare har noen få, utslitte boker som nok i mange til
feller enten er nedpakket i kasser eller som driver omkring uten
tilsyn. Fattigdommen utover bygdene er ofte så stor at det er
umulig å opdrive tilskudd til folkeboksamlingene, og mange
andre steder er de kommunale myndigheters interesse så sterkt
avslappet på grunn av krisen og på gmmn av manglende interes
se fra statens side, at det som kunde gjøres ikke blir gjort (...).
På den annen side har krisen medført en større kunnskapstørst
og et større behov for gode folkeboksamlinger enn noensinne
tidligere. De boksamlinger som så noenlunde klarer å holde det
gående, melder alle om en så sterkt stigende sokning og en slik
eftersporsel efter opplysende litteratur, at bibliotekarene ofte er
fortvilelsen nær. Efterspørselen kan man ikke drømme om å til
fredsstille. Og alle de arbeidsledige? All den ledige ungdom i
Norges bygder og byer? Samfunnet har intet å by dem. Selv med
et vagt håp om å kunne dyktiggjøre seg i kampen for tilværelsen
med å oke sine kunnskaper må denne ungdom se knust. Det
eneste den får av åndelig næring er meget ofte bare slette uke
blad og gratis valgforedrag. "
Biblioteklova i 1935
Både blant ledende bibliotekfolk og politikere som onsket å se biblio
tekenes virksomhet i en brei kulturpolitisk sammenheng, ble en etter
hvert mer og mer klar over at den eneste løsningen var å få vedtatt ei
lov om folkebibliotek gjeldende for heile landet. Arbeidet med et lov
forslag var allerede godt igang i 1930. Da kunne bibliotekkonsulent
Karl Fischer på et mote på Stortinget uttale: '7 spørsmålet om en bibli
oteklov har det vært et fruktbringende samarbeid mellom bibliotekkon
sulentene og foreningens (Norsk Bibliotekforening) styre, idet styret
har drøftet og erklært seg enig i konsulentens forslag". Regjeringa
Mowinkel la 25. januar 1935 fram lovproposisjon. Kirke- og undervis
ningsminister Knut Liestol i Venstreregjeringa understreket særlig de
vanskelige kår folkeboksamlingene i Norge hadde: "Både skorten på
----
109 Bib
----
fast skipnad og den ting at det økonomiske grunnlaget for boksamling
ane er so utrygt, hev ført til at det hev vakse fram eit krav um ei norsk
biblioteklov som kan draga upp grensone for arbeidsumrådet åt bok
samlingane og leggja eit fastare markert grunnlag for verksemdi deira.
Dei organisatoriske fyresegnene som bibliotekskipnaden vår kviler på,
er so mangelfull og ufullstendig at det er mykje påkravt at dei kjem inn
i fastare former".
Lova ble sanksjonert 16. mai 1935 av regjeringa Nygaardsvold. At
vi her stod overfor et regjeringsskifte, spilte i den sammenheng mindre
rolle. Venstre og Arbeiderpartiet hadde stått skulder ved skulder i dette
arbeidet.
Hva den nye lova bestemte
§ 1 i lova peker ut formålet med folkeboksamlingene: "å arbeide for
auka folkeopplysning med å låne ut bøker". Her blir fokus satt direkte
på bibliotekenes rolle i folkeopplysningens tjeneste. Lova ble satt i
kraft fra 1. juli 1935. Lova sin § 2 fastslo at "ein by eller heradskom
mune må vera eigaren". Dermed ble det fastslått at kommunen hadde
ansvaret for folkebibliotekene. Den økonomiske sida av saka kom også
inn i lovteksten. Nedre grense for det kommunale tilskuddet var kr 50
årlig. Og prinsippet her var at statens tilskudd skulle tilsvare den kom
munale ytelsen. Dette gjaldt inntil kr 500. "Taket" ble satt på kr 3000.
"De harde trettiåra"
Vi har tidligere sett at styret forutsatte at medarbeiderne ved filialene
skulle ha en godtgjørelse på kr 25 årlig. En har ikke hatt tilgang på
regnskapene under skriving av denne boka. Vi vet derfor ikke om
pengene i realiteten ble utbetalt, og hvilken sum de i så fall fikk. Men
møteboka for 17. september 1932 sier: "Besluttedes å yde biblioteka
ren i Ness, John Guddingsstua, en årlig godtgjørelse av kr 10". På
samme møte har Guddingsstua underskrevet protokollen, så det er nær
liggende å tro at han er nyinnvalgt styresmedlem. Men de kr 10 trenger
en forklaring. Var det slik at filialbestyrernes lønn var en papirbestem
melse for å få ut mest mulig statsstøtte, eller var reduksjonen et resultat
av de tøffe tider rent økonomisk? Det siste er mest sannsynlig.
Formodningen støttes av en opplysning fra 1933:
----
110 Bib
----
" — ansatte frk. Ingrid Lyngaas som bibliotekar. Det pålegges
formannen å underhandle med henne om å godta en godtgjørel
se av kr 70 - mot nu 80 som lonn. "
På motet den 2. november 1933 ble det framlagt "andragende fra
lærer Vist i Volhaugen". Som talsmann for kretsen onsket han i sin
henstilling at også volhaugbyggene skulle nyte godt av bibliotekets tje
nester. Styret behandlet soknaden positivt. Dessverre er det ikke så
mye en kan finne ut. bare at formannen i bibliotekstyret skulle ta kon
takt med lærer Vist for å "finne den hensiktsmessigste måte å ordne
utldnsstedet på. "
I 1936 kom bibhotekarbeidet i kretsen opp på nytt. Bakgrunnen var
at lærer Vist hadde fått jobb på Stiklestad, og en trengte en til å erstatte
ham. Men også dette gikk greitt. Allerede 16. januar 1937 kunne davæ
rende formann Rolf Nevermo fortelle det øvrige styret at Konrad
Heggli. som hadde overtatt som lærer i kretsen, også kunne å tenke seg
å stå for bokutlånet.
De "siste" sikre fakta
Hittil har en som grunnlag for denne beretningen hatt en relativt fyldig
moteprotokoll.
Utover 1930-tallet blir imidlertid opplysningene mer spredte.
Tallene for 1933 er faktisk de siste på lang tid som forteller noe om
utlånet.
"Øra 35 lånere
Stiklestad 10 lånere
Leksdal 33 lånere
Ness 22 lånere
22 lånere
730 utlån
120 utlån
131 utlån
200 utlån "
Bokbeholdmngen var på ca. 950 bind.
I herredsstyrets mote den 25. februar 1935 ble følgende valgt til sty
re for Stiklestad folkeboksamling for perioden 1935-1937: Rolf Never
mo. formann, Anders Musum. O. M. Kvaalen. J. Guddingsstua og
Einar Indahl. Seinere ble styret supplert med Paul Vist og Sverre
Strand. Nå ble det også valgt varamenn, og disse var Georg Josve.
Georg Olsen og Anders Spilde.
----
111 Bib
----
Sammenholder vi tallene for 1933 med et drøyt tiår tidligere, er det
Øra-tallene som sett fra et styresynspunkt er mest bekymringsfulle.
Riktignok er de som låner, flittige lesere. Men tallet på låntakere har
gått katastrofalt ned. Det kan være flere årsaker. Kan det være at boka
har fått konkurranse fra filmen? Kan det være misnøye med bokutval
get? Kan det være misnøye med lokalitetene? I ettertid er det vanskelig
å bedømme dette. Det eneste vi kan gjøre er å finne ut hva styret gjør.
fordi vi antar at deres handlinger springer ut fra en tanke.
For alle de tre bibliotekene i Verdal har Sparebanken, Samvirke
laget og kinoen vært "faste" bidragsytere ved siden av det kommunale
og statlige tilskuddet. Nå var det nye styret på jakt etter flere kilder.
«Verdal Selskapelige Forening» ble forespurt, og ga kr 50. I tillegg ba
en om en forhøyelse av det kommunale tilskuddet, hvilket resulterte i
kr 100 mer. Her håpet en selvsagt på at denne gesten fra kommunens
side skulle øke statens bidrag.
Dessuten slo det private initiativ igjennom for første gang, med en
glødende kommunist som formann! Det ble nemlig vedtatt å sette i
gang et lotteri. Herrene Nevermo og Indahl fikk "jullmagt til å ordne
det nødvendige, for å få igang den tidligere besluttede utlodning til
inntegtfor boksamlingen ".
På et styremøte i romjula 1935 kan de legge fram liste over gevin
stene. To av dem var gaver, nemlig et røkebord til en verdi av kr 25,
skjenket av bokhandler H. E. Eide, samt en gaudaost (!) gitt av stedets
meieri. De andre gevinstene var et speil, en reisekoffert, samt ei torv
veske.
Ny bibliotekar på Øra med mange ideer
Allerede etter to år som bibliotekar sa frk. Lyngaas opp sin stilling. Til
den utlyste stillingen meldte det seg sju søkere, to kvinner og fem
menn. Styret ansatte enstemmig Sverre Vestvik i jobben. I Vestvik fikk
biblioteket en skikkelig drivkraft, full av nye ideer. Det første han tok
tak i var å finne mer egnede lokaler. I 1935 ble det bestemt at det skul
le leies lokaler hos Albert Lein for kr 60 årlig. I denne prisen var rein
holdet inkludert.
----
112 Bib
----
" — Gjennom folkeboksamlingen får man låne bøker i et helt år
for den billige penge av kr 1,00, og dette er muliggjort med
bidrag fra stat og kommune samt fra en del institusjoner i byg
da. Det er all grunn til å gjøre bygdens innvånere opmerksom på
den adgang de har til for en meget billig kontingent å f å lese de
beste bøker som til enhver tid kommer, det være sig fag- eller
skjønnlitteratur. Det er en rikdom av livsvisdom og fremtidsver
dier som ligger i de 1300 bind som folkeboksamlingen nu råder
over, og allesammen kan få bli delaktig i disse rikdommer. Gå
derfor til folkeboksamlingen og se hvad de kan byde dig, du vil
alltid finne noe som interesserer.
Vi har nu følgende avdelinger som er underlagt Stiklestad folke
boksamling: Leksdalen, Trones, Volhaugen, Ness, Stiklestad og
Øra.
S.V.
Styret for Stiklestad Folkeboksamling ble mer og mer klar over at
lokalet de leide hos Lein. ikke holdt mål. For å gjøre noe med den pre
kære romsituasjonen, ble det innkalt til et møte på Kaffistova den 25.
februar 1938. Foruten det fulltallige styret som ble valgt i 1935, møtte
skoleinspektør Sandnes, E. Lyngås og Chr. Nevermo fra Verdal kino,
fra Verdal arbeiderparti av NKP Johs. Berg og for Verdal Forenede
Arbeiderparti E. M. Musum, Dessuten var redaktør Eriksen og O. Rog
nan til stede.
På dette møte kom ideen om lokaler i det nye herredshuset fram.
Vestvik lanserte også tanken om et leseværelse i tilknytning til biblio
teket.
Vestviks syn var at biblioteket måtte gjøres mer brukervennlig, og
at en allerede i folkeskolealderen måtte lære seg å bruke biblioteket.
Derfor mente Vestvik leseværelset burde organiseres "i samarbeid med
folkeskolen". (Herredshuset og folkeskolen lå jo nesten vegg i vegg.
Forf. anm.) Igjen ser vi at Vestvik har vyer!
Det er ofte slik at det nye trenger en viss tid for å modnes. Men
allerede på et møte den 1. oktober 1938 blir hans tanker bifalt av skole
folk. For anledningen var skolen representert av skoleinspektør Sand
nes, skolestyrets formann Georg Tromsdal samt lærer E. M. Musum.
----
113 Bib
----
Samme høst kan formann Nevermo gi melding om at ''boksamling
en får et rum til leseværelse i det nye herredshuset, sannsynligvis får en
også et kjellerrumfor boksamlingen. "
Allerede på samme møte kan Vestvik legge fram en skisse på hvor
dan lese værelset skal ordnes. Dernest ber han om styrets fullmakt til å
lage en "tilstelning til inntekt for leseværelset", og endelig vil han søke
Nord-Trøndelag biblioteklag om å få åpningsmøtet for propagandau
ken som de skal arrangere. Et innlegg i Verdalingen den 29. desember
1938 signert S. V. forteller litt om hvordan resultatet av Vestviks
anstrengelser ble:
"(...) Aftenunderholdning 14.12 1938 kr 60. Gaver: fra AIL Falk
kr 10, Verdal arbeidsmannsforening 5, Bakernes fagforening 5,
Møllearbeidernes fagforening 5, Skind-og I ær arbeidernes fag
forening 5 (...). Dessuten har pikespeiderne lovet å skaffe oss kr
25 med det første (...). Fra distrikt slæge Wold har vi mottatt en
gave på 22 bøker. Deriblant mange barnebøker. Når vi nu får
rigget opp de barnebøker vi har fra før kan barna ta til å låne
igjen (...).
Samtidig vil Nord-Trøndelag biblioteklag arrangere en utstilling
som gir et oversyn over boksamlingenes stilling i fylket.
Leselysten er stigende og husnøden blir mer og mer skrikende.
Vi er nu oppe i 120 låntakere. Det gjelder å gjøre sig smal og
smøre sig med tålmodighet om man vil forsere sig fram til reo
lerne og få en bok.
Det er på tide det blir en forandring
Listen over giverne til leseværelseprosjektet er interessant. Den støtten
som her framkommer er fra fagforeningene. Hvorfor det er slik, er van
skelig å si. Var det fordi Vestvik, som selv var kommunist, måtte hente
oppbackinga fra "sine egne"?
Ut fra referatet går det også fram at mange av de ideene han hadde
lansert, også ble gjennomført. Var det så at alt han foretok seg ble kro
net med hell 9 Nei. ett skikkelig nederlag gikk han på; sammenslåings
ldéen. I jobben som bibliotekar hadde Vestvik lagt merke til at flere
vinnesbygger også brukte boksamlinga på Øra. Nå lanserte han tanken
om en sammenslåing av de to bibliotekene. Han ba om et møte med
----
114 Bib
----
Johs. Dahl
Etter maleri av fru Torbjørg Sætevik.
Sverre Vestvik
Bildet er utlånt av Gunnar Vestvik.
Vinne folkeboksamling for å drøfte dette. Men først allierte han seg
med ekspertisen for å overbevise ''motparten".
På et møte som ble holdt 15. april 1939 redegjorde bibliotekinspek
tør frk. Skancke om måten slike samarbeid fungerte på. I sin redegjø
relse gikk hun spesielt inn på modellen med sentralbibliotek og utlåns
stasjoner. Hennes vinkling av saka var nesten som å vifte med en rød
klut! Å bli redusert fra å være et selvstendig bibliotek til en utlånssta
sjon administrert fra Øra var fullstendig uakseptabelt. Fr. Bye og M.
Høilo hadde klare direktiver fra sitt styre, de ville avvise tanken om en
sammenslåing: "de forstod det slik at det ikke var stemning for en sam
menslåing i Vinne. " Så diplomatisk kan det sies! Likevel sa de seg enig
i å møte en gang til. Men Vestvik hadde tapt saka. Derfor heter det nok
så lakonisk fra møteprotokollen 28. oktober 1939: "Vedtak: Saka vert
lagt bort til så lenge" Og så kom krigen!
Krigens innvirkning på bibliotekdrifta
Til styresmøte den 21. september 1940 forelå det et brev som signali
serte at de nye makthaverne også ville ha et ord med i laget når det
gjaldt drifta av biblioteket på Øra:
----
115 Bib
----
"Til styret for Stiklestad folkeboksamling.
Gebietskommisaren i Trondheim har meddelt mig at han under
de nuværende forhold ikke finner at den nuværende bibliotekar
ved boksamlingen Sverre Vestvik er den rette mann på plassen.
Gebietskommisaren antar at en folkeskolelærer bør kunne over
ta stillingen.
Jeg går ut fra at styret treffer de fornødne forføininger overen
stemmende med det som er anført av gebietskommisaren.
Verdal 2O.sept 1940
Nord- Trøndelag fylke
Håkon Five "
----
116 Bib
----
En kan saktens undres over tyskernes/nazistenes reaksjon i ettertid.
Men det betyr vel at til og med slike små institusjoner skulle nazifise
res. Brevet var en oppsigelse av Vestvik. Det er grunn til å tro at
Vestviks politiske engasjement lå bak brevet fra Five. Vestvik var en av
frontfigurene for kommunistene i Verdal. Litt påfallende er det også at
fylkesmannen kommer med et nokså konkret forslag om etterfølger.
Antydningen er såpass konkret at en må undres om det er en spesiell
av lærerne i Verdal som Five har i tankene. Da styret fikk meldinga, var
bare halvparten av styret til stede. Det ble vedtatt å stenge boksam
linga, og nytt møte skulle holdes 5. oktober. Hvorvidt det ble holdt,
skal være usagt. Protokollen inneholder ikke noe møtereferat fra den
datoen. Det er derfor trolig at møtet ikke kom i stand.
Først 3. mai 1941 henviser møteboka til et møte. Første punkt der er
opplesing av et brev fra «Verdal heradskontor» der det framgår at et
nytt styre er oppnevnt. Det består av Ole Selnæs, O. M. Kvaalen, Inge
mar Rossvoll. Anders Musum og R Sandnes. Hverken Guddingsstua,
Indahl eller formannen Ne vermo har fått fornyet tillit. I likhet med
Vestvik kan det være hans kommunistiske sympatier som har felt
Nevermo. Under konstitueringa ble P. Sandnes formann. A. Musum
nestformann og Selnæs kasserer. Nå gjaldt det å få ny bibliotekar. Saka
ble behandlet som post 4 i møtet den 3. mai 1941:
"77/ bibliotekar vart Tilsett skuleinspektor h.v. Johannes Dahl på
same lonsvilkår som den farre bibliotekaren hadde. "
Kasse og arkiv går tapt
På møtet den 18. juli 1941 refererer formannen R Sandnes til en hen
delse som skulle få vidtrekkende konsekvenser. Her gjengis fra proto
kollen for den angjeldende dato:
"Den 16.07.41 fekk underskrevne vete at Ole Selnæs var reist
bort på uviss tid. Han vart vald til kassestyrar i styret for
Stiklestad f. b. samling på mote 3.5.-41. Han har ikkje gjeve fra
seg kasse-arkivet til noke styresmedlem. 1 heimen hans kan det
ikkje finnast heller (...)."
----
117 Bib
----
Dermed var både kassen og regnskapene borte. Ingen av delene er
senere kommet til rette. For denne framstillinga har dette vært en stor
mangel. Det er ikke sikkert at det forsvunne beløpet var så stort. Men
regnskapsmangelen skulle komme til å volde styret mye bry. Et av pro
blemene var å få utbetalt statstilskuddet når regnskap fra forrige år ikke
kunne vedlegges. Men det ble også problemer av en mer praktisk art.
Departementet rettet i et brev datert 18. november 1941 tre konkrete
spørsmål til styret:
"1. Kven skal kvittere for eventuelt rikstilskot?
2. Kan det skaffast rekneskap for 1939-40?
3. Er samarbeidet mellom folkeboksamlingane i kommunen
kome i gang?"
Vi kan legge merke til at det i løpet av 1941 ble foretatt én endring i
styret. Ole M. Kvaalen hadde vært medlem av bibliotekstyret helt
siden 1919. Nå ba han om avløsning, og ble erstattet av sønnen Harald.
Den første saka Harald Kvalen tok opp i styret var forholdene
omkring bokfilialen på Stiklestad. Vi har fra før sett at utlånet til tider
var labert, og at de har flyttet for å bedre forholdene. Nå kunne Kvalen
fortelle at kjøpmann Heir på Stiklestad hadde gitt løfte om et rom i
butikkbygningen. Til overmål skulle de kunne benytte det gratis. Styret
kunne ikke godt si nei til en slik generøsitet. Beslutningen ble derfor
positiv, men med forbehold om å greie å skaffe "ein pålitande bibliote
kar utan utlegg for boksamlinga. "
Dette kan tolkes som at den gamle ordninga med en, riktignok sym
bolsk, godtgjørelse for utlånsarbeidet var forlatt. Den andre muligheten
er at bibliotekavdelingene er mer eller mindre ut av funksjon.
Det er flere indisier på at ikke alt er såre vel. Da bibliotekinspektør
Molly Skancke kom og ordnet hovedbiblioteket seinhøsten 1941, kun
ne styret konstatere at heile 250 bøker var borte. "Nokre av dei må vel
koma inn att" heiter det lakonisk i protokollen. Et annet eksempel skri
ver seg fra bibliotekfilialen på Lysthaugen. Høsten 1941 hadde styret
"skrive til John P. Guddingsstua og bedt han sende nedover til hoved
boksamlinga dei bøkene dei truleg (underst, av forf.) hadde der . "
Hvor mange bøker fikk de så inn? I alle fall ikke nok til å tilfredstil
le styret, for på møtet den 18. juni 1942 besluttet de: "Vart gjort vedtak
om at dei bøkene som er utlånte skal krevjast inn no (underst av
forf.)".
----
118 Bib
----
Det er neppe å ta for sterkt i å hevde at det bare så vidt "hangla og
gikk" i åra under krigen. Skifting av bøker ved filialene var mangelfull,
hovedbibliotekets oversikt mangelfull, og styrets arbeid opp mot de
bevilgende myndigheter skrantet. Om dette utelukkende skyldtes fade
sen med det forsvunnede arkiv og regnskap, skal være usagt. En annen
forklaring kan være politiske spenninger innad i styret som gjorde det
lite funksjonsdyktig. Ut fra protokollen kan vi likevel fastslå at drifta
som helhet led av store mangler.
Krigen er over
En kunne skrive 2. mars 1946 da det første møte i Stiklestad folkebok
samling ble holdt etter krigen. Bibliotekar Johannes Dahl kunne da
opplyse at bibliotekets kassabeholdning var på kr 2077, vesentlig p.g.a.
"(...) at det ikkje er blitt kjøpt inn bøker dei siste åra. " Ei nemnd bestå
ende av bibliotekaren, Johan Støa og I. O. Mo, bibliotekinspektør i
Nord-Trøndelag, skulle bøte på dette forholdet.
Innkjøpskomiteen brukte bare 14 dager på å sette opp et forslag til
bokkjøp. Det er tydelig at okkupasjonsårene hadde satt sine spor i alle
fall på disse tre karene. Blant de 28 titlene som ble foreslått var:
"Karlsen: «Kirkefronten i Norge under okkupasjonen
Scheldrup: «Gudshus i fangeleiren»
Hoel: «Tanker i en mørketid»
Bull: «Tretten taler på Grini»
Hambro: «Taler i krig»
Aase: «Fra fengselstiden på Grini»
Brandt: «Krigen i Norge»
Manus: «Det vil helst gå godt»
Arnulf: «Krigen kommer til gårds»
Evensmo: «Englandsfarere» "
Bibliotekinspektør Mo skulle ellers komme til å bringe bibliotekloka
lenes beskaffenhet på bane. Han var meget betenkt over romsituasjo
nen. Især trakk han fram forholdene på Stiklestad. Politikeren Støa
ønsket å undersøke hvorvidt Øra-biblioteket kunne innpasses i de pla
ner som Faglig Fellesstyre syslet med angående et Folkets Hus på Øra.
----
119 Bib
----
Men dette var bare løse planer, og det var biblioteket ikke tjent med.
Det ser ikke ut som bibliotekets behov for rom ble diskutert i de kom
munale fora. En får inntrykk av at dette utelukkende ble betraktet som
bibliotekstyrets anliggende.
På denne tida arbeidet dessuten sentralbiblioteket i Trondheim med
planer om en bokbuss. Opplegget var allerede kommet så langt at bibli
otekstyret hadde sendt inn ønsker om aktuelle stoppesteder; i Vinne
skulle bokbussen stanse ved bibliotekfilialen på skolen, i Garnes hos
lærer Figenschau, på Lysthaugen hos Petter Guddingsmo, i Vuku på
skolen, på Stiklestad hos lærer Vist og på Verdalsøra ved «Innherreds
Folkeblad & Verdalingen»s kontor.
Oversikten viser til fulle at styret anså skolene for å være det
naturlige stoppestedet i de fleste tilfeller. For å gjøre folk oppmerksom
me på bokbuss-tilbudet, skulle Hafstad sende "(...) en utredning til
«Verdalingen». Ein vil også be om eit særtrykk av artikkelen og få det
sendt til skoleungdom og ut over bygda elles. "
Offensiven kan kanskje også ses på bakgrunn av at en nå hadde fått
et nytt styre; nemlig Ingebjørg Elgesem, Thor Bonesmo og Ivar
Granlund. Disse var alle nyvalgte styresmedlemmer. Fru Elgesem fun
gerte også som bibliotekar.
På den tida leide biblioteket på Øra rom hos Mette Rostad, for den
23. oktober 1948 behandlet styret en søknad fra henne om "tillegg for
husleige og reinhald". Det ble vedtatt å tilby kr 30 pr. måned, en sum
som litt seinere ble justert til kr 35.
Av annet som skjedde det året kan nevnes at utlånsstasjonen i Ness
vart "skipa på filialen og i Leksdalen på skolen. "
1950 - ny flytting og skifte av bibliotekar
På slutten av 1950 var det møte hos fru Elgesem. Styret, som bestod av
Martin Aksnes, Petter Guddingsmo. Ivar Granlund og Thor Bonesmo
foruten før nevnte frue, fikk seg forelagt relativt storstilte planer:
Biblioteket kunne få flytte til Suul-gården. Bibliotekaren hadde allere
de drøftet saka med herredssekretær Tromsdal. Han hadde gitt grønt
lys til å bruke arkitekt Hofset når det gjaldt innredningsspørsmålet.
Videre hadde snekkermester Hermann levert anbud på trearbeid for kr
1500, E- verket opererte med en kalkyle på kr 850. og endelig hadde
----
120 Bib
----
Bjarne Østbo
Utsnitt av realskolebilde.
rørlegger Johansen anslått arbeid til
kr 150 innenfor sitt felt. Johannes
Dahl ønsket å slutte som bibliote
kar. På dette møtet ble derfor lærer
ved realskolen, Bjarne Østbø,
ansatt som bibliotekar fra 1. januar
1951.
Det tok ett år å få alt på plass i
Suulgården. Selv om vesentlig ting
gjenstod, kunne Østbø skrive en
positiv møteprotokoll for møtet
som ble holdt 3. november 1951.
Foruten styret var både ordfører
Musum, herredssekretær Georg
Tromsdal, forhenværende skolesjef
og bibliotekar Dahl samt bibliotek
inspektør Strand tilstede for å ta
lokaliteten i øyensyn. Det ble ellers gjort litt stas på Dahl som hadde
fungert som bibliotekar de siste 10 åra. Han fikk ei pengegave, samt en
mengde fagre ord under den "kaffekvila " som fulgte på Verdal hotell.
Biblioteket populært
Enhver serviceinstitusjon håper selvsagt at de disposisjoner den foretar
seg overfor publikum blir godt mottatt. I så måte var biblioteket på Øra
trolig ikke noe unntak. Da bibliotekar Østbø gjorde opp status etter et
halvt års drift den 27. juni 1952 kan han referere til følgende tall: På 26
utlånskvelder (Biblioteket var åpent torsdager 17.00 - 20.00. Forf.
anm.) hadde utlånet vært 1090 bind. Før flyttinga var gjennomsnittet
28 bøker pr. kveld, nå var dette steget til over 40. Antall låntagere var
nå 1 1 1 personer.
Pågangen førte til nye utfordringer: spesielt fokuseres det nå på nye
bøker. Bibliotekaren opplyser at han har kjøpt inn 128 titler denne
våren, mange "beinveges frå bokhandelen da det går så seint å få
boker frå Folkebibliotekets ekspedisjon' 1 .
Det synes også som det kommunale engasjement etterhvert ble ster
kere. Da styret fremmet et forslas om tilskudd på kr 2785, ble dette
----
121 Bib
----
bifalt av herredsstyret. Og den positive trenden fortsatte. Det ble ved
tatt å øke utlånstida med en time pr. kveld, da "talet på låntakarar har
auka så sterkt. " Og her lyver ikke statistikken; fra juni 1951 til på sam
me tid i 1952 hadde tallet på låntakere blitt fordoblet. På en kveld ble
det registrert utlån av 254 bøker!
En av grunnene til denne utlånseksplosjonen skyldtes tilsiget av
unge låntakere. I protokollen for 12. juni 1952 heiter det: "(...) vart
drøfta å setje ei aldersgrense nedover for utlån, da svært mange born
melder seg som låntakarar. "
Årsmeldinga for 1954/55
Det har tidligere vært pekt på de sparsomme kildene for Stiklestad fol
keboksamlings vedkommende. Denne årsmeldinga er med og gir oss et
stillbilde av situasjonen for biblioteket på Øra. Derfor refereres årsmel
dinga i sin helhet:
"Melding for 1954-1955 ("bibliotekåret" gikk fra juni til juni.
Forf.anm.)
Opningstid: 3t. i 75 utlånsdagar, i alt 175 t. (Viser det at Østbø
ikke var matematikklærer? Forf. anm.) Låntakarar: 221
Utlån i alt 4167 band, av det 3002 band skjønnlitteratur og 1165
band faglitteratur. Jamt over pr. utlånsdag 56 band, største utlån
136 band.
Pr. 1. juli 1955 hadde boksamlinga iflg. tilvoksterprotokollen
1557 band skjønnlitteratur og 1183 band faglitteratur, i alt 2740
band.
Men ca. 300 band av dette er gamle bøker som ft. er tatt ut av
hyllene. Etter den tid er kjøpt inn 72 band faglitteratur og 124
baud skjønnlitteratur, til saman 2936 band.
For tida har u.l. "Fjell", Vera 75 band til låns.
Trygdesummen er auka til kr 19500.
Utdrag av rekneskapen:
Innkome: Kommunalt tilskot
kr 3760,00
kr 1890,00
kr 87,25
Statstilskot
Overdagspengar
----
122 Bib
----
kr 3284,09
kr 525,36
kr 1264,88
kr 700,00
kr 62,50
kr 103,85"
Utlegg: Bøker, tidskrift
Innb. og materiell
Husleige, vask
Løn til bib
Trygding
Ymse
Det er flere slutninger en kan trekke ut fra meldinga, la oss ta noen: For
det første er vi vitne til en meget sterk satsning når det gjelder innkjøp
av nye bøker. En tilvekst på 200 bøker på ett år er sterkt. Åpnings
tidene var også betydelig utvidet: Nå var biblioteket åpent både tirsda
ger og fredager fra 16.00 til 19.00, noe som samtidig hadde økt biblio
tekarens lønn fra kr 500 til kr 700. En ser også at "gamle" penger må
ha ligget inne i systemet, fordi utgiftene er betydelig høyere enn inn
tektene.
Endelig kan vi dvele ved det faktum at de forsynte veresbyggene
med bøker helt fra Øra. Det er kanskje litt underlig at ikke biblioteket i
Vuku sørget for sine "sognebarn". Men fra annet hold vet vi at i Vuku
slet en med bibliotekarbeidet i denne perioden.
Hodestups inn i 1960-åra
Vi må konstatere at det skippertaket Bjarne Østbø tok med hensyn til
innføring av årsmelding i protokollen, dessverre ble en engangsforete
else. Det vi vet fra annet hold er at følgende satt i styret på slutten av
1950-tallet: Berit Koteng, Martin Aksnes, Olav Ydse og Petter Gud
dingsmo. Bjarne Østbø var bibliotekar, og en leide lokaler i Suul-går
den.
I «Innherreds Folkeblad & Verdalingen» for 20. april 1 960 finner vi
utlysning av stillingen som bibliotekar for Stiklestad folkeboksamling.
Av teksten framgår det at årslønna er stipulert til ca. kr 2000, utlånstida
er to dager i uka fra 16.00 - 20.00 i 70 utlånsdager årlig.
10. juni ble det foretatt ansettelse av Torgny Iversen, med Sverre
Kristiansen som varamann. Østbø ville gjerne gi etterfølgeren gode
råd, spesielt i hans omgang med bokagenter.
----
123 Bib
----
PROMEMORIA UåZtvitJUvuU. } )
dU*s
Pass på desse serieverka,som p.c. er ukomplette:
Jisær,? s av H.E.Eides bokh. )
Bull o.a. : Norsk Litteraturhistorie.
Norsk Allkunnebok
Kjeldstadli: Hjemmestyrkene
Grimberg: Menneskenes liv .
Boksamlinga burde vel ha enda fleire større leksika.
Pass på å forny tinginga av
dei tidsskrift vi har 1 :
80-nytt
Samtiden
Syn og Segn
Possgrimen
Jorda rundt
Fleire tidsskrift burde vel
tingast, d . d.
Vinduet
Tidens ifikko
Internasjonal Politikk
(Kan hende også fagtidsskrift i praktiske fag?)
Etter mi meining burde boksamlinga ha fleire bøker for
småborn f under ' skolealderen) og for alderen 14 år og opp
over.
Oe så til sist: Ver varsam med bokagentar!
I en liten notis i «Trønder- Avisa» den 2. juli 1960 kan en lese:
"Folkebibliotek på vandring. Stiklestad folkeboksamling i Verdal som
til nå har hatt sitt tilhold i gården til tidligere lensmann Suvl ble i går
(forf . underst.) flyttet til sine nye lokaler. Den skal heretter ha sin plass i
dei] nye brannstasjonen på Øra".
Det ble naturlig nok en hyppig møtevirksomhet utover 1960. Først
og fremst gjaldt det planlegging av innredningsarbeidet i de nye loka-
lene. Til slutt valgte en å følge forslaget fra Statens Bibliotektilsyn,
som Torgny Iversen hadde samarbeidet godt med.
----
124 Bib
----
Av mer administrativ art var beslutningen om at innkjøp av boker
var bibliotekarens ansvar, men at styresmedlemmene hadde forslags
rett. I 1960 bestod styret av Margit Sveli (senere Svensson). Tove N.
hersen. Petter Guddingsmo og Ivar Granlund.
Etter hvert kom forespørsel om hjelp for bibliotekaren fram. I første
runde var anmodningen veldig beskjeden, bare 1.5 time pr. utlans
kveld. Muligens kan vi tolke dette som at sokningen til biblioteket var
stadig stigende. Det skulle bli Målfrid Balgaard fra Sjøbygda som fikk
jobben. Selv opplyser hun i sin søknad: "Jeg er 16 år og går i 2. real.
Jeg er svært interessert i boker og er "en fast gjest" på Biblioteket
hver uke". Da hun mottok jobben, ble hun avlønnet med kr- 6 pr. time.
ei krone mindre enn bibliotekaren selv hadde.
Andre utlånssteder
Den 13. april 1961 forelå det brev fra Haukåa om lan av bokkasser.
Soknaden er datert 20. februar 1961.
"Vi tillater oss å soke om å låne bokkasser å 50 bind. Om beta
ling for husrom og vasking til den som skal ordne med utlån i
grenda, har vi snakket med de Komunale myndigheter, men vart
henvist til boksamlinga, da de har tilskott frå kommunen for
kvart år. Håper det kan ordnes så det blir litt vederlag til den
som skal ordne med utlånet. "
Brevet er signert av Einar Kristoffersen, Olaf Storstad. Einar Skjør
holm og Alf Moe.
I første omgang skjov kommunen saka over til styret for Stiklestad
folkeboksamling. Påskuddet kommunen prøvde seg med. er sikkert
korrekt i haukåbyggenes brev. Men for biblioteket betydde dette en
uforutsett utgiftspost. Enden på visa ble at en sokte kommunen om en
tilleggsbevilgning på kr" 400. som skulle gi husleie og litt godtgjørelse
til Alf Moe. Dette ble innvilget
1 Leksdalen har det vært litt opp og ned med organisert utlånsvirk
somhet. Men årsmeldinga for Stiklestad folkeboksamling for 1954/55
setter fokus på nettopp Leksdalen. "Snret er av den meining at så sant
det er råd. bor ein få fleire filialar. Særleg var Leksdal på tale (...). "
----
125 Bib
----
Dette harmonerer godt med de opplysninger Oskar Rydning har gitt.
Rydning losjerte på skolen i Nord-Leksdalen fra 1954. Han kan
ikke bekrefte akkurat når han begynte med utlånet, men meiner nokså
sikkert at det var ganske snart etter at familien hadde flyttet til skolen.
Utlånet foregikk to kvelder i uka. Han anslår at 10-12 personer utgjor
de den harde kjerne, og at Ingemar Karmhus var den absolutt ivrigste.
Bøkene hentet Rydning på hovedbiblioteket på Øra, der han i samar
beid med bibliotekaren kunne plukke etterspurt litteratur fra hyllene.
Knut Slinning Bjordal og Bjørn Storhaug. Bok-depotpå Nord-Leksdals filial. 1972-73.
Bibliotekets fotoarkiv.
Det neste styresvedtaket som angår Leksdalen er fra 1968. Da for
teller protokollen at Rydning tilbys en godtgjørelse på kr 10 per kveld
biblioteket er åpent. I arbeidssammenheng ble Rydning ukependler i
1970. Og han finner det ikke usannsynlig at andre har stått for utlånet i
hans fravær. Men i 1972 sa han formelt opp jobben. Han ble etterfulgt
av Erik Holmvik som muligens i ei tid hadde fungert for Rydning.
Holmvik bekrefter Rydnings opplysninger både når det gjelder antall
lånere og rutinene ved bokhenting. Da Holmvik bosatte seg på Øra
----
126 Bib
----
Fra filialen i Leksdal. Bibliotekets fotoarkh
----
127 Bib
----
opphørte naturlig nok hans engasjement. Det har ikke vært mulig å fin
ne hvem som eventuelt tok over. Mest trolig er det at filialvirksomhe
ten i Leksdalen har gått over til å bli bokutlån fra bokkasse plassert ved
Samvirkelagets avdeling i Nord-Leksdalen. En tilsvarende ordning
hadde Vuku folkebibliotek med samvirkefilialen i Skjækerfossen.
Andre biblioteker
Forfatteren Inge Krokann kaller slutten av det forrige århundre for
"Det store hamskiftet". Noe av det nye var representert av lag og fore
ninger; samtalelag, avholdslag, ungdomslag og losjer. Og det var ikke
uvanlig at disse foreningene hadde bøker til utlån. I denne framstillinga
er fenomenet såvidt berørt i kapitlet om Vinne. Det har selvsagt vært
umulig å oppspore alle disse lesetilbudene, en har heller ikke funnet
det riktig å ta det med i dette skriftet. Men det som kanskje er litt ukjent
er at også religiøse trossamfunn drev former for leserringer. Med Ivar
Indahl som hjemmelsmann kan jeg fortelle at blant baptistene i
Inndalen var det slike leserringer . Han kan huske at blant bøkene som
sirkulerte der opp var titler som «Lensmannsdatteren» og «Gullkorset»
av Lars Rustbøle. Om det var inntrykk fra boka «Det lille banevokter
huset», som også fantes i denne samlinga som ble utslagsgivende for
Indahls yrkesvalg seinere, skal være usagt.
Skredder Steinsaas
Vi har fra flere hold fått opplysninger om at skredder Steinsaas drev en
form for utlånsvirksomhet. (Opplysningene er gitt av Olga Anderson,
født 22. mars 1896, til datterdatter Ingjerd Søvik.) Det er ikke godt å si
i hvilken regi dette skjedde.
Det som synes å være på det rene er at Steinsaas personlig hadde et
innholdsrikt bibliotek. Han var dessuten en av frontfigurene innen bap
tistmenigheten på Øra. Det kan vel tenkes at bokutvalget stort sett har
bestått av mer oppbyggelig litteratur.
Som et kuriosum kan nevnes at en av informantene kan huske at det
var lagt gråpapir på alle bøkene, og at det kostet 50 øre å få låne ei bok.
I 1940- åra var det mye penger for et slikt tilbud!
----
128 Bib
----
BIBLIOTEKET PA UNGDOMSSKOLEN
I 1965 begynte planene for den nye ungdomsskolen på Øra å ta form.
Dermed var det en gylden anledning for å få flyttet boksamlinga opp på
nyskolen, og arbeidet med å innpasse behovet i byggeplanene tok til.
Til styresmøte den 7. juni 1966 forelå oppsigelse fra Torgny Iversen.
Som ny bibliotekar innstilte styret Inger Westerdahl, under forutset
ning av at hun tok de nødvendige kurs
Inger Westerdal
Privat foto.
Torgny Iversen
Privat foto.
Fru Westerdahl bestyrte biblioteket på Øra i en veldig rolig periode
"Stø kurs" er vel den enkleste periodebeskrivelsen.
Fru Westerdahl ble i 1969 avløst av Helge Aksnes som bibliotekar
for Stiklestad folkeboksamling. Flyttinga til ungdomsskolen var nå en
realitet, og Aksnes hadde sitt arbeid der. Hans jobb ble i første omgang
å forberede flyttinga fra brannstasjonen. I et styresmøte som ble holdt
1. desember 1969 var det listet opp en hel rekke oppgaver som skulle
løses.
Det er klart at den økonomiske sida av saka kom i sentrum etter
hvert. Mye nytt utstyr skulle kjøpes, og flyttinga skjedde midt i et bud
sjettår. Styret, ved bibliotekaren, ble derfor nødt til å vende seg til for
----
129 Bib
----
mannskapet for å få hjelp til finansieringa. Styresprotokollen for 22.
oktober 1970 er skrevet på ungdomsskolen. Det viktigste fra brukernes
synspunkt var at nå ble bibliotekets åpningstider vesentlig utvidet. Fra
nå av hadde publikum adgang tre dager i uka fra kl. 17.00-20.00.
En kan med rette si at den brukertilpasningen som dermed fant sted,
økte søkningen til biblioteket. Institusjonen ble så populær at en måtte
ty til begrensninger. I styresprotokollen heter det: "På grunn av sterk
pågang foreslår bibliotekaren at barn under 12 år ikke får adgang uten
ifølge med foreldre eller andre voksne".
I realiteten "stenges" dermed adgangen for framtidas brukere. Selv
følgelig var dette dramatisk, men på samme tid fungerte det sikkert
som en vekker for de bevilgende myndigheter. Det satte dessuten fing
eren på et ømt punkt: bemanningen på biblioteket. Det ble også etter
hvert nødvendig å få lønningene i samsvar med sentrale avtaler.
Det ble i styret vedtatt at en skulle legge avtalen med Norges by-og
herredsforbund av 1. mai 1969 til grunn. Den totale arbeidstid ved
biblioteket på Øra ble nå stipulert til 16 timer pr. uke; 7 timer på biblio
tekaren og 9 timer på assistenten.
Den 8. mars 1971 ble Bjørg Helene Lein tilsatt som assistent etter at
Kari Ward hadde sagt opp sin stilling. Og allerede nå ble en bedt om å
drøfte hva som burde skje når den nye biblioteklova tok til å gjelde fra
1. januar 1972.
Tanker omkring den nye lova
Både fra sentralt og kommunalt hold forelå det tanker om organisering
av biblioteket når den nye lova trådte i kraft. I egenskap av bibliotekar
utarbeidet Helge Aksnes en betenkning om saka allerede i juni 1971.
Han hadde hatt adgang til lovproposisjonen, og mente bestemt at lov
teksten ville tvinge fram en sammenslutning av bibliotekene i Verdal
under en felles ledelse. Kravet om en fagutdannet bibliotekar i kommu
ner på Verdals størrelse pekte i den lei, det samme gjorde lovens
bestemmelse om at utbetalingene fra staten ble gitt samlet for heile
kommunen.
Aksnes så flere positive sider ved å få inn en fagperson; "(han vil)
ha ansvar for alt hibliotekteknisk arbeid; innkjøp av bøker, listeføring,
katalogisering, klargjøring av bøker, regnskap m.v. Dette vil avlaste
utlånsstyrerne ved de øvrige avdelingene for et arbeid som de fleste fm-
----
130 Bib
----
Stiklestad fohisilin
Mandag
IToø -XJoo
Onsdag kl
HAR iKk£ AD6AN&
VOKSNE
SARN UNDER 12 ÅR
UTEN I FØL6E MED
ner vanskelig og som de er lite kompetente til å utfare riktig".
Likeledes peker han på meir rasjonelle innkjøp i det boker med for
holdsvis liten etterspørsel kan lånes avdelingene imellom.
Aksnes" betenkning ble behandlet i formannskapet 19. august 1971.
Her ble det nedsatt et utvalg som skulle avgi innstilling om den framti
dige bibliotekdrifta i kommunen. Utvalget bestod av Tove Iversen, for
mann (formann i Stiklestad folkeboksamling). Sven Svensson (for
mann i Vuku folkeboksamling). Einar Lein (medlem av Vinne folke
boksamling). Olav Røhmesmo (rådmann i Verdal) og Helge Aksnes.
Den 13. september 1971 ble det avgitt innstilling. 1 store trekk er til
rådinga i tråd med de refleksjoner Aksnes tidligere hadde forfektet
m.h.t. lovens konsekvenser for Verdal kommune.
Utvalget hadde i tillegg en uttalelse om styret for et "fellesbiblio
tek": "Det velges ett styre for boksamlingene med 5 medlemmer. Det
bor være en representant fra Vuku og en fra Vinne og to fra Stiklestad
avdeling samt en som representerer kommunen, samtlige med personli
ge varamenn. Styrene oppnevnes av kommunestyret.
Utvalget var også veldig oppmerksomt på hva som kunne skje: at
en ikke fikk noen utdannet søker til bibliotekarstillinga. Utvalget sier:
----
131 Bib
----
"Hvis det i en overgangstid blir
vanskelig å få besatt stillinga som
bibliotekar, må boksamlingene dri
ves hver for seg under utlåns sta
sjonene som nå (...). Styret for bok
samlingene må da foreta en forde
ling av de bevilgede midler i for
hold til innbyggertallet (...). "
Til slutt sveiper de såvidt innom
navnespørsmålet og uttaler: "Man
antar at den riktige fellesbetegnel
sen må bli Verdal folkebibliotek,
men at man ved de enkelte avde
lingene beholder de nåværende
navn Stiklestad-, Vinne- og Vuku
folkebibliotek. "
Helge Aksnes
Privat foto.
Vinne uttrykker misnøye
Innstillinga fra utvalget ble sendt de respektive styrene for bibliotekene
ganske raskt.
I Vuku ble saka styresbehandlet 23. september 1971:
"Styret har ingen merknad til forslaget. "
I styret for Stiklestad folkeboksamling gikk det like smertefritt:
"Styret slutter seg til utvalgets innstilling. "
Vinnesbyggene ville imidlertid ikke gi seg uten sverdslag. Styret synes
det er rart at "(...) ikkje styra i Vinne og Vuku folkeboksamlingar er til
skriva om same sak". (Det de sikter til her er et brev fra bibliotekin
spektør Kjell Lillevik som bare er sendt Stiklestad folkeboksamling til
uttalelse. Forf. anm.)
Dette er en formell feil. Men de alvorligste anklagene følger lengre
nede i brevet. De peker videre på at to ganger tidligere har bibliotek
ordninga for kommunen vært oppe til behandling og "(...) Kvar gong
har styra for biblioteka vorti tilskriva og dei har fått uttala seg og sagt
si meining. Vi bed om åfå saka til uttale. "
----
132 Bib
----
■r * j fWm -TWå
/;
----
133 Bib
----
Brevet fra Vinne penneført av Einar Larsen har utvilsomt et poeng
her. Hvem som skal klandres for den første formelle feilen, skal være
usagt, men at det er skjedd en glipp er hevet over tvil. Men kanskje lå
det noe annet bak brevet, noe som brevskriverne ikke direkte ville si.
For studerer vi sammensetningen av den gruppa formannskapet hadde
valgt til å avgi innstilling, finner vi ett påfallende trekk; de øvrige bibli
otekene var representert ved formennene, men i Vinne gikk en forbi
formann Larsen og tok med Einar Lein som "bare" var styresmedlem.
Med andre ord; formannen var forbigått!
Etterhvert fikk Vinne uttale seg. I brev datert 26. november 1971 og
underskrevet av Einar Larsen (formann) og Johs. Gudding (styresmed
lem) heter det: "(...) Vi i Vinne såg helst at boksamlinga fekk ha sitt
eige styre som før. Dersom det blir samanslåing vil ein peika på punkt
3 bokstav A (Styret består av 5 medl. Forf anm.) Der meiner styret for
Vinne folkeboksamling at det bør vera 3 medlemmer i det nye styret.
Ein frå Vinne, ein frå Vuku og ein frå Stiklestad. Vedteke med 2 mot 1
stemme (Einar Lein - utvalgsmedlem.)".
Det er litt usikkerhet om Lein virkelig var til stede på dette møtet.
Han har i alle fall ikke underskrevet møteboka!
Vinne folkeboksamlings reaksjon var forståelig. Når de går inn for å
redusere "det nye" styret til tre personer, vil de dermed redusere
Verdalsøras dominans. De fryktet nok at "alt" skulle havne på Øra og
avdelingene bli avspist med smulene. Bare framtida kunne vise om
frykten var begrunnet. Men en viss grunn for engstelse kunne nok være
forståelig.
Heltidsbibliotekar
I april 1972 ble det avertert etter heltidsbibliotekar for Verdal kommu
ne. Til tross for annonse i flere aviser og oppslag på Statens bibliotek
skole kom det bare inn en søknad. Og da kandidaten litt seinere sa fra
seg jobben, var en like langt.
Etter en ny utlysningsrunde fikk en endelig napp. Og fra høsten
1973 ble Knut Slinning Bjørdal fra Oslo ansatt. Det var denne gangen
tre søkere til stillingen, men Bjørdal var den eneste med de nødvendige
kvalifikasjoner. Det som verdalingene i ettertid husker Slinning
Bjørdal mest for. er hans engasjement under opprettelsen av lokal
historisk arkiv.
----
134
----
----
135 Bib
----
Vuku folkebibliotek 1904 - 1972
Gammelskolen i Vuku ca. 1910. Bilde etter maleri av Ingvar Dillan.
Det er vanskelig å si hvor lenge det har vært drevet bibliotek i Vuku.
Den eldste bevarte forhandlingsprotokollen er fra 1904. Gjennom de to
møtereferatene fra dette året kan vi få mange interessante opplysninger
som peker noen år lengre tilbake i tid:
----
136 Bib
----
"Aar 1904 den 4. februar holdtes det mode paa prestegaarden i
styret for Vuku folkebibliotek. Tilstede var de 3 medlemmer af
styret, nemlig 0. Kveila, M. Grunden og E, Solum stimt bibliote
karen, kirkesanger Dillcm. Der blev besluttet at indkalle alle de
udlaante boger for at se dem igjennem. De übrugelige skal kas
seres, og de som trenger til indbinding og reparation skal sendes
til bogbinder.
Til form and valgte s pastor E. Solumr
Modet lurvet. "
På seinhosten samme året mottes de igjen. Bakgrunnen for dette motet
er noe mer delikat:
"Bibliotekaren fremla gdes skrivelse fra amtmanden af Ist febr.
d.a.. hvori meddeles, at kirkedepartementet i henhold til skrivel
se af 25te januar d.a. forlanger regnskab og redegjørelse for
anvendelsen af de af det offentlige og kommunene tilstaaede
bidrag tilsammen kr ISO for aret IS9S. Bibliotekaren fremlagde
eopi af regninger for boger kjobt hos boghandler Stabell.
Trondh jem for tilsammen kr 126,60.
Der besluttedes
Bibliotekaren paalegges at henvende sig til sogneprest Klutefor
atfiia redegjørelse for de resterende kr 53,40 < ... ). "
I sum gir disse to møtereferatene mange taktiske opplysninger:
Bibliotekdrifta i Vuku kan i alle fall strekkes tilbake til IS9S. Men sel
ve formuleringene i referatet indikerer at vi trolig kan gå noe lengre til
bake i tid. Bokene har selvsagt ikke i løpet av seks år blitt sa slitte at
mange er kassable. Dernest får vi vite at kirkesanger Dillan er bibliote
kar. Mikal Dillan var vukubygg. I ISS6 kom han tilbake til heimbygda
som lærer i Vuku. Fra 1595 var han i tillegg kirkesanger (klokken, og
denne yrkeskombinasjonen drev han med til han gikk av i 1919. Vi ser
også at pastor Solum er formann i styret. Formannsjobben var nok
verdsatt Styret i biblioteket på den tid hadde nemlig i tillegg til a styre
med budsjett, og således forvaltning av en slump penger, arbeidet med
å plukke ut hvilke boker som skulle kjøpes. Og dette arbeidet ønsket
nok presten å være med på.
----
137 Bib
----
I referatet nevnes også pastor Klute. Han ble residerende kapellan i
Vuku i 1888. Da dette møtet ble holdt, hadde Klute forlatt bygda. Fra
1 902 hadde han vært sogneprest i Tynset. Når Dillan nå får i oppdrag å
"henvende sig til" sin tidligere kirkelige overordnede, måtte det nød
vendigvis skje pr. brev. Men den korrespondansen finnes ikke.
Hvilke bøker ble kjøpt inn? I bibliotekenes første tid, kan vi stort
sett dele inn bøkene i tre kategorier; oppbyggelige skrifter, bøker med
historisk tema og bøker for å fremme jordbruket. Alle disse kate
goriene samsvarer godt med ideen med leseselskapene - forløperne til
de første bibliotekene. Det matnyttige forenes med den norske historie
- og som en klangbunn over det hele - det åndelige. Går vi til innkjøps
lista for 1904 ser vi en annen tendens; skjønnlitteraturen er på full
marsj inn. Blant de 35 nyinnkjøpte titlene finner vi forfatternavn som
Aasen, Bjørnson, Garborg, Ibsen, Kielland. Sivle, Aanrud, Lie og
Vinje. I tillegg utenlandske forfattere som Tolstoj, Dostojevski og
Shakespeare. Heile innkjøpet kommer på kr 66,53, altså i underkant av
kr 2 pr. bind. Billigste bok er Shakespeares «Hamlet», mens Aasens
«Udvalgte Skrifter» kostet kr 4, men her var det antakelig flere bind.
I 1906 drar styret skikkelig til - i det de anskaffer Øverlands
«Illustrert Norgeshistorie», til kr 60, som representerer over 60% av
budsjettet dette år. Barnelitteratur finnes det svært lite av. Det nærmes
te en kommer er antagelig «Norske folkeeventyr», men i 1906 kjøpes
både Lølands: «Norsk eventyrbog I» samt «Norske barnerim og leikar
med tone» inn. Om denne oppmykningen skyldes yngre lesere er vel
tvilsomt. Men ettersom bibliotekaren også var lærer og boksamlinga
plassert på "Vuku fastskole", så er det vel ikke urimelig å tro at disse
bøkene ble benyttet både til opplesning og sang. Men vi vet det ikke.
Økonomi
Som det har framgått tidligere, synes ikke den finansielle side av bibli
otekdrifta i Vuku å ha vært tilfredsstillende. Amtmannens brev i 1904
avslører det. Protokollen er naturlig nok vag i sine formuleringer, og
det utpekes ingen syndebukk. Imidlertid får vi opplyst at "1 1905 er
intet bidrag aj stat ell. kommune modtatt". Dette kan indikere at
Dillans "oppklaringsrunde" med sin fordums sjef har tatt tid! Regn
----
138 Bib
----
skapet for 1906 bærer bud om at "saka"" er ordnet opp. Pastor Klute har
"betalt efter regning kr 126.60". Bibliotekar Dillan har lykkes i a
bringe balanse i regnskapet. For at bibliotekdrifta heretter skal foregå i
foreskrevne former med møtebok og årsregnskap, ble det derfor beslut
tet a gå til anskaffelse av forhandlingsprotokoll - og det ble gjort net
topp i dette aret. Men her star vi overfor et mysterium. Hvordan kan en
protokoll som er nyinnkjøpt i 1906 bh benyttet som protokoll for
1904°
Vi vet at bibliotekstyret i perioden 1903-1908 besto av de samme
medlemmer: Pastor Solum. Ole Kvello og Martin Grundan. Hele peri
oden fungerte Mikal Dillan som bibliotekar. Kan forklaringen være at
amtmannens brev har satt en stokk i dem og at de simpelthen har
"■rekonstruert" protokollen for 1904? Igjen må vi ty til gjetninger. Det
er som en formelig kan fole styrets lettelse nar de kan gå los på året
1907 etter en tid som nok har vært litt turbulent. De avslutter inntekts
sida i 1906 med en samlesum og folgende kommentar:
"Modtaget indtil 31/12-06
kr 375.00"
og på utgiftssida:
"Sum indtil 31/12-06
kr 375.98"
Og hva kunne da være mer naturlig enn å innlede påfølgende år ( 1907)
med skikkelig bokføring:
"Udlæg fra forrige aar
kr 0.98"
og det påfølgende:
"Til deps sagkyndige konsulent
kr 2.00"
Bordet er ryddet!
----
139 Bib
----
Stat, kommune og medlemmer bidrar
Fra 1907 og utover føres det ordinært regnskap for Vuku folkeboksam
ling og vi får for første gang se de tilskudd som ytes fra sentralt hold.
Nå følger ikke ytelsene kalenderåret, men splitter vi opp regnskapet,
ser vi at årlig tilskudd beløper seg til kr 40 med halvparten på hver av
bidragsyterne. Fra 1907 får vi ei ny bidragskilde, nemlig medlemsav
gift. Dette året bokføres medlemskontingenten med kr 5. Summen
skulle tyde på at medlemstallet er på 20 personer. Men det ville være
forhastet å trekke den slutningen at når medlemstallet er lavt, er det få
som låner bøkene. For det første kunne alle i en familie lese boka når
den først var i huset. For det andre inneholdt vedtektene en passus om
at "übemidlede" kunne benytte boksamlinga uten å være medlemmer.
Ikke før i 1909 syner regnskapet at bibliotekaren har fått utbetalt
lønn. Da finner vi posten:
"5/8
Bibliotekaren
kr 10,00
For å sette godtgjørelsen i et lønnsperspektiv kan en opplyse at for
1912 mottok lærer Dillan kr 1064 i årslønn. Honnoraret som bibliote
kar skulle derfor være ca. 1% av årslønn - ikke akkurat noe å slå seg
opp på.
Utvidelse av bibliotekets virkefelt
Møtet for 1910 rommer en nyhet. Bakgrunnen er følgende: Det rettes
en henvendelse til biblioteket fra formannskapet i Verdal kommune.
De har nemlig mottatt en henvendelse fra ungdomslagene i Ulvilla,
Helgådalen og Inndalen der de ønsker å komme med som filialer av
biblioteket i Vuku. Møtet, som forresten ble holdt i Vuku den 18. janu
ar 1910. stilte seg positivt til henvendelsen. For at alle formalia skulle
være i orden, setter de opp seks punkter som skal danne rammen om
avtalen:
"1. De nødvendige anskaffelser av kasser bekostes av de 3 ung-
domslag med 1/3 av hvert lag.
2. Der oppgives for hvert lag 1 person, som er villig til at ta
imot høkerne og forrette som bibliotekar ved filialen. Denne
bibliotekar har ansvar for at bøkerne blir tilbakesendt i rett
tid.
----
140 Bib
----
3. Hver laantager ved filialerne betaler til boksamlingen en
aarskontingent paa 25 øre. Denne kontingent blir samlet at
indbetale til styrets formand mot slutningen av hvert aar.
Desuten betaler hvert av de 3 lagene et bidrag til boksam
lingen stort kr 2,00 pr. aar Laantagerne ved filialerne har
adgang til uden forhøiet kontingent ogsaa at jaa bøker
udlaantfra hovedstammen i Vuku.
4. Bibliotekarene ved filialerne fører protokoll over udlaanere
og er forpligtigt til mod udgangen av hvert aar at avgi beret
ning til styret om antal av laantagere, antal udlaan m.m.
5. Hver bokkassse forbliver ved filialen i 6 mnd., hvoretter den
indsendes eller ombyttes efter styrets nærmere bestemmelse.
6. Eftersom man (nåder?) erfaring angående cirkulationen, for
beholder styret sig ret til at foreta forandringer i disse
regler.
J. Urbye (sign) "
Presten fornekter seg ikke! Her er det ikke snakk om personer til å "stå
for utlånet" - nei, de skal "forrette" utlånet! Siste punktet blir også nok
så meningsløst. Ordet "nåder" er fullstendig meningsløst i sammen
Mikal Dillan
Bildet er avfotografert fra boka om Dillanslekta.
Klara Sørager
Bildet er utlånt av Nils Aarsta
----
141 Bib
----
hengen. Gir utdraget oss bilde av en overarbeidet prest som førte møte
bok samtidig som han i "ånden" skriver sin preken? Hvorom alt er,
saka fikk si løsning, bokkasser ble det!
Styret beslutter også at bibliotekarens lønn økes fra kr 10 til kr 13
pr. år. i 1911 "saalenge filialene paa Indal, Ulvillen og Bjartan er
igang". Vi ser også at Klara Sørager har avløst Dillan som bibliotekar.
Året 1912. Hva regnskapets inntektsside forteller
Kassabeholdning fra 1911 kr 13,23
1/2 Bidrag fra Værdalens sparebank kr 50,00
28/1 Statsbidrag kontant kr 61,75
4/2 Bidrag fra Ulvillens Ungdomslag 1912 kr 2,00
Medlemskontingent 1912
kr 4,75
28/2 Bidrag fra Indalens Ungdomslag kr 2,00
Medlemskontingent kr 2,80
Medlemskontingent fra Vuku kr 6,00
2/4 Kommunens bidrag kr 20,00
7/4 Bankens bidrag for 1913 kr 25,00"
Årsregnskapet er interessant i flere sammenhenger. Hvis vi retter søke
lyset mot det økonomiske, ser vi at for første gang kommer det bidrag
fra andre enn stat og kommune. Mest monnet nok pengene fra
Sparebanken, tilsammen kr 75 - en sum som representerte 40% av inn
tektene dette året. Statsbidraget var også betydelig høyere. Det er van
skelig å si hvorfor. Men antagelig har staten begynt å bruke en annen
beregningsmåte for utbetalinger fra nå av. En annen forklaring kan
være at opprettelsen av filialene har utløst mer statsstøtte.
I følge avtalen med filialene skulle disse også stå inne for et mindre
beløp til biblioteket i Vuku. Det er verdt å merke ses at bare inndaling
ene og ulvillbyggene har sendt penger. Om en derav kan slutte at
Bjartan ikke kom med allerede fra starten, er ikke sodt å si.
Størrelsen på kontingenten ved de to filialene forteller at det er
omtrent like mange medlemmer der som "hovedbølet". 11917 kom Sul
også med på filialordningen. I Sul er det 13 personer som betaler med
lemskontingent dette året. Og for første gang får vi et bokført antall
----
142 Bib
----
låntagere. I regnskapet finner vi folgende post:
"46 laantagere d kr 0,25 (tilsammen) kr 11,50".
Dette tallet representerer antagelig både Vuku. Ulvilla og Inndalen for
di det er ikke fort noe medlemskontingent fra filialene dette året.
Legger vi til tallet fra Sul. betyr det at det er totale antall betalende
medlemmer er 59. Bokene erobrer gradvis mer og mer terreng.
Hvor kjopte de bokene 0 Av regnskapet går det fram at de aller fleste
bokene bestilles gjennom Biblioteksentralen, men det kjopes dessuten
hos Thurn-Paulsen på Levanger. Ja. enkelte ar står Levanger-bokhan
delen for langt den største leveransen av bokene.
Nye formenn, men samme spor
Vi har allerede vært inne på tendensen til å velge presten i sognet som
formann i bibhotekstyret. I perioden fra 1908 til 1925 hadde kirka i
Vuku tre prester: Urbye. Holan og Flognfeldt. Denne trioen etterfølger
også hverandre som formenn for bibhotekstyret. Bokbestillmgene og
regnskapene forteller at drifta er på det jevne. Det eneste ■•spesielle" i
perioden er et brev fra cand. jur. B. Torstensen. Han spor hvorvidt hans
tilbud om "spiritistisk literatur sendt som gave til boksamlingen vil
mottages og indlemmes i samlingen". Og han får - kanskje noe over
raskende - positiv tilbakemelding.
1925 ■ og nye koster
Fra 1. januar 1925 bestod styret i folkebiblioteket av Johs. Nordnes.
Harald Balgård og Bjarne Kvello. For første gang er presten ute av sty
ret, og alle medlemmene er nyvalgte. Som nevnt tidligere bærer proto
kollen bud om at det har vært en rolig periode, hvor det har "hanglet
og gått". Med lærer Nordnes i ledelsen blir det driv i sakene. For etter
tida blir det mer a rinne ut. fordi møteprotokollen fores fyldigere. Det
nye styret ville ha inn alle bokene som er bibliotekets eiendom - boke
ne skal ettersees og det skal utarbeides en ny katalog. Dessuten:
"Formannen skriv til heradskasserar Landfald og får greie på kor
mykje tilskot boksamlinga kannfå hos heradet" Regnskapet viser at
det kommunale tilskuddet har opphørt i 1917. Tilskuddet fra staten har
----
143 Bib
----
Harald Balgård
Bildet er utlånt av Ole Balgård.
Johannes Nordnes
Bildet er utlånt av Ivar Nordnes.
falt bort fra samme år. Så i heile perioden mellom 1920 og 1925 har
Vuku folkebibliotek bare mottatt betaling fra låntagerne samt årlige
gaver fra Verdal Sparebank og Samvirkelaget.
Det nyvalgte styret vil gjenopprette de finansielle kanaler for bok
samlinga. Formannen sender brev både til Kirkedepartementet, til ord
fører Holan, til herredskasserer Landfald og til bibliotekkontoret i
Oslo. Styrets aktivitet blir kronet med hell. Allerede ved utgangen av
1925 kan de bokføre et tilskudd fra banken og et samlet kommunetil
skudd for perioden 1918-1924 på kr 140. Så da regnskapet gjøres opp,
sitter kassereren inne med kr 260,35. De har også sikret seg revisjon av
regnskapet i det Ole Kvello har signert 1925-regnskapet. Hvorfor han
ikke har revidert regnskapet for "dei siste år" som han den 1 1. februar
1925 ble bedt om, se det vet vi ingenting om. Styret har også tatt mål
av seg til å foreta en gjennomgang av bokmassen. I løpet av to høst
kvelder får de utarbeidet en ny katalog med totalt 388 bøker. 34 bøker
ble kassert og "3 bokkassar er vaska og innsette i ungdomshuset".
Hvilke bokkasser det her siktes til. er ikke godt å si. Den første tanke
kunne kanskje være at sending av bokkasser ut til kretsene er opphørt,
men det er neppe riktig. For på møte 11. november 1925 forteller pro
----
144 Bib
----
tokollen: "Vart vedteki at årspengar for låntakarar blir set til kr 0,50.
Like eins vart vedteke at årspengane som kjem inn på dei stader som
får utlånt bokkasse, skal koma boksamlinga tilgode". Kanskje er tallet
på filialer redusert?
Bibliotekets omflakkende tilværelse
Ei boksamling er jo ment å være en serviceinstitusjon. Det er derfor
nødvendig at den får en plassering "der folket ferdes". Møteproto
kollen for Vuku folkebibliotek inneholder ingen konkrete opplysninger
om hvor bøkene lånes ut. Men det er neppe noen dristig antagelse at lit
teraturen er hvor bibliotekaren bor. Mikal Dillan var, som før nevnt.
lærer og bodde på skolen i Vuku. Biblioteket var nok også plassert der.
Seinere overtok Klara Sørager som bibliotekar. Hun drev telegrafsta
sjonen i Vuku og bodde ved foten av Østnesbrua. vis a via Verdal
Samvirkelags filial - også dette en gunstig plassering. I 1925 overtok
Harald Balgård. Hans kone var poståpner i Vuku. Borgny Eng. datter
til Harald Balgård. født 1923. kan huske fra sin tidligste barndom at det
var bokskap plassert inne på postkontoret og at faren sendte ut bokkas
ser. Postkontoret lå sentralt til på Bredingsberg og bokkassene kunne
sendes med rutebil som hadde stoppested der. Så valget av Harald
Balgård som bibliotekar var gjennomtenkt. Det hektiske året 1925 er
nesten over da Johs. Nordnes stolt kan fore til protokolls: "Det er no
406 boker som er inne i den nye nr. lista. Utlåna er no byrja - 8/12-
1925".
Hva en kort årsmelding kan fortelle
"Aarsmelding 1925-26.
Tal på bokene
425
Tal på låntakarar: Vuku 21
Tal på utlån: Vuku 12
Vuku 126
For første gang får en konkrete tall på personer som bruker biblioteket.
Vi får i tillegg bekreftet var mistanke når det gjelder de utlånskassene
som foreløpig er deponert på Vonheim forsamlingshus. Av de opprin
----
145 Bib
----
nelige fire utlånsstedene ute i skolekretsen er det nå bare Inndalen
igjen. 21 låntakere i Vuku og halvparten i Inndalen virker ikke særlig
imponerende. Men her må en huske hva som tidligere er blitt under
streket, at som "låntagere" må betegnes bare de som betaler den årlig
avgiften. Andre familiemedlemmer kan selvsagt også lese bøkene, men
de fanges ikke opp av denne statistikken.
Når Johs. Nordnes i sitt regnskap fører opp også bibliotekets korre
spondanse, kan det i denne sammenheng gi oss verdifulle opplysning
er, bl. a. dette: Statstilskuddet må det hvert år søkes om, og ett av vilkå
rene fra statens side til å yte bidraget er en årsmelding. Regnskapet set
ter også bibliotekarens lønn inn i et perspektiv: Harald Balgård mottar
kr 20 pr. år for bibliotekararbeidet, mens snekker Skrove arbeider for et
bokskap til den doble pengesum. Skrove har sikkert både utgifter til
"materialer og hengsler", men likevel. Det var neppe lønna som drev
noen til å bli bibliotekar!
----
146 Bib
----
Status ved inngangen til 1930-åra
Det kan være på sin plass å trekke noen linjer gjennom de første tretti
åra av folkeboksamlinga sitt protokollerte virke. Årsmeldinga for 1929
forteller at det ved utgangen av året finnes 583 bøker i samlinga. Tallet
på låntagere i Vuku er nå kommet opp i heile 52 dette året, en økning
på 250% fra tre år tidligere! Det er spesielt i 1928 og -29 at tallet på
låntagere viser en formidabel økning. Økningen er såpass markant at
her må det ligge noe bak. Utlånsprotokoilen gir antagelig en del av for
klaringa - ungdommen har fått øynene opp for biblioteket! Hvorfor?
Som enhver forretning er også biblioteket avhengig av å føre den
varen kundene etterspør. Hvis vi studerer innkjøpslistene fra de første
åra, kunne vi grovt sett samle dem under begrepene: religion, norsk
historie og praktisk landbruk. Sammenligner vi dette med bokinnkjø
pet i 1929, er forskjellen slående: Oskar Braaten er representert med to,
J.B. Bull med fire, Peter Egge med tre, Falkberget med tre, Garborg
med fire. Av de andre store forfatterne kan nevnes Vinje, Duun og
Ibsen. Hvorvidt det fra styrets side var en bevisst dreining, skal være
usagt. Forandringen kan like gjeme skyldes at styret anså seg for å
være godt nok forspent med historie- og forkynnelseslitteratur.
Inn i 1930-åra - med politiske ytringer fra styret
Fram til 1930 hadde biblioteket hatt sine inntekter fra stat og kommu
ne. I tillegg til dette har boksamlinga nytt godt av gaver fra såvel
Sparebanken som Samvirkelaget. Etterhvert melder kravet om at myn
dighetene, staten, må komme sterkere inn. Bibliotekdrift blir en poli
tisk sak! Ser vi på vårt bibliotek i denne sammenhengen, har staten til
sammen ydet kr 852,35 på disse vel tretti år, eller rundt regnet kr 30 pr.
år. De totale inntektene for samme tidsrom er kr 4875,02. Med andre
ord står staten i gjennomsnitt for omlag 17,5% av de midler Vuku fol
kebibliotek har vært i drift. Og glidningen bort fra det statlig engasje
mentet er merkbar og aksellerende. I 1907 stod staten for 50% av inn
tektene, i 1925 ca. 9%. Det stadige tilskuddet har vært veldig ujevnt,
og enkelte ganger har det totalt opphørt. Det kan være av interesse å se
på prisutviklinga innen bokbransjen i den før omtalte 30- årsperioden
(vi går her ut fra at de innkjøpte bøkene representere et gjennomsnitt):
De 35 bøkene som ble innkjøpt i 1904, kostet i gjennomsnitt kr 1,90. 1
----
147 Bib
----
1930 kostet de 23 innkjøpte titlene i gjennomsnitt kr 3,66. Dette betyr
at bokprisen langt på vei hadde steget til det dobbelte! Situasjonen ved
biblioteket i Vuku er neppe spesiell. Og når vi står på terskelen til 30
--åra, står vi ved den spede begynnelse til mediesamfunnet:
Avisopplagene øker, ukebladene kommer for fullt, radioen er på sterk
fremmarsj, og kinoen dukker opp med sine tilbud. Bibliotekene har fått
hard konkurranse - og lederne i bibliotekvirksomheten utover i landet
samstemmer i ropet på sterkere statlig og kommunalt engasjement for
bibliotekene. Det er på den bakgrunn vi må se oppropet fra Norske
Bibliotekforening. Nemnda som hadde forfattet oppropet bad om en ny
giv for bibliotekene. Fra de åtte punktene som fikk mest å si for folke
bibliotekene, siteres de to første, da de i høgste grad ble de viktigste:
"7. Øket økonomisk støtte til boksamlingene fra statens side
2. Vedtagelse av en biblioteklov som trekker opp faste linjer
for bibliotekvirksomheten i landet. "
Vi har tidligere sett hvordan det statlige og kommunale engasjement i
bibliotekdrifta har reelt skrumpet inn. Med den harde økonomiske vir
kelighet myndighetene befant seg i først i 1930-åra, er det ikke vanske
lig å skjønne hvis valget stod mellom "brød og bøker".
Oppropet ble behandlet på møtet 6. desember 1930. Begge kravene
får støtte av det sittende styret i Vuku folkebibliotek. Men hjalp det?
De første årene etter 1930 fram til 1936 mottar Vuku folkebibliotek
kr 20 årlig. Framstøtet på kommunalt hold har altså ikke ført til noen
umiddelbar økning. Hva så med staten? Statstilskuddet i 1930 var på kr
70. De første årene etterpå variere tilskuddet fra kr 55 opp til kr 90. De
fleste med interesse for biblioteket så nok med forventning fram til en
ny giv for bibliotekene.
Går vi tilbake til den lokale andedam kan vi merke oss to ting som
skjer rundt midten av 1930-åra: Til møtet den 19. desember 1935 fore
ligger en forespørsel fra bokhandler Eide om han kan få levere bøkene
som skal kjøpes fra private bokhandlere det året. Bibliotekstyret aksep
terte tilbudet. Av regnskapet går det fram at Eide solgte bøker for kr
1 1 1.35 dette året. Målt mot Biblioteksentralens kr 62.41 må en kunne
si at Eide fikk en stor del av kaka. Det er mye som tyder på at bibliote
ket skifter bibliotekar dette året. Møteprotokollen forteller ingenting
om tildragelsen, men i regnskapet finner vi følgende opplysning: "Års
----
148 Bib
----
pengar ved overtaking frå Bal gård kr 11,00. " Det er trolig at Balgård
er blitt avløst av Johs. Nordnes som bibliotekar. Dette har sannsynlig
vis medført at selve boksamlinga har blitt flytta fra posthuset til folke
skolebygningen i Vuku.
Fra 1933 begynte en ny inndeling av "bibliotekåret", i det budsjett
året startet 1. juli og ble avsluttet 30. juni året etter.
De tre bibliotekene i Verdal vil samarbeide
Den 16. mai 1939 behandlet styret for Vuku folkebibliotek en sak som
skulle få stor betydning - opprettelsen av et kommunalt folkeopplys
ningsråd. Styret i Stiklestad folkeboksamling hadde da allerede gjort
vedtak i saka og foreslo et kommunalt folkeopplysningsråd sammen
satt av representanter fra 13 forskjellige "kurs", for å sitere protokol
len. I tillegg meinte styret i Vuku at Verdal Lærarlag og soknerådet i
bygda skulle være representert. På nyåret kom oppfølgingsmøtet, et
mote der representanter skulle velges. Og for første gang foretas det en
bortimot politisk avstemming: Johs. Nordnes fikk to stemmer, mens en
stemme ble avgitt for Sverre Vestvik (fra Verdalsora). Som varamann
ble Bjarne Kvello valgt, også han med to stemmer mot Vestviks ene.
Det kan neppe være tvil om at Harald Balgård representerte det sosia
listiske mindretallet i styret. Om en hard meningsutveksling er bak
grunnen for at nevnte Balgård ikke signerte protokollen etter dette
motet, skal være usagt!
Biblioteket i krigsåra
Drifta i Vuku folkebibliotek fortsatte også i krigsåra. I krigsperioden
sett under ett kan en hefte seg med ett påfallende trekk - beholdningen
i kassa oker. Med andre ord: Det kjopes færre boker enn okonomien
kunne tillatt. Således er det i juni 1946 hele kr 1473.97 "til gode", året
etter kr 2129.50 og i 1948 hele kr 2554.77. En stor pengesum sett med
datidens oyne. Det kan være fristende å sporre om årsaken til dette. For
det første har de offentlig tilskudd okt (Tabell neste side).
Innkjopene har vært på et betydelig lavere nivå. 1 1940 ble det kjøpt
boker for kr 208.40. og i heile krigsperioden ligger det årlige innkjopet
på ca. ki" 300. Når det offentlige tilskudd var det tredobbelte og en i til-
----
149 Bib
----
Statlige og kommunale tilskudd
Statstilskudd
Kommunalt tilskudd
legg mottok gaver fra banken og samvirkelaget, seier det seg selv at det
ble penger til gode. Eller var en kanskje redd for å bruke alt. I krigsti
den var det vanskelig å forutsi hva neste års budsjett ville bringe. Et
annet bevis for romsligere økonomi er at bibliotekarlønna økes fra kr
20 til kr 50 etter forslag fra H. Balgård. Dette kan vi ta som et indisium
på at han gikk av som bibliotekar i 1941. Han ble erstattet av Bergljot
Nordnes og selve utlånsstedet ble flyttet til Vuku skole.
Bokutlånet i krigsåra
I sin bok «By. bok. borger» skrevet til jubileet for det Deichmanske
bibliotek hevder historikeren N. J. Ringdal at krigsårene viste en for
midabel økning hva bokutlån angikk. Det kan være interessant å se om
samme tendens gjorde seg gjeldende også i en liten folkeboksamling
på landsbygda. (Tabell neste side).
Disse tallene må tas med litt forbehold. I 1938/39 sier Nordnes
uttrykkelig at: "Eg har føn opp berre ein utlånsstad på meldinga (altså
Vuku - forf. anm.) då eg ikkje har fått melding frå Inndalen og Ulvilla
som no har boker. Frå Bjartan fekk eg bøkene att i sumar". To år sei
nere bokfører han 71 voksne lånere i Vuku og 37 i Inndalen. mens inn
dalingene mangler året etter. Sjølv om vi har denne usikkerhetsfakto
----
150 Bib
----
ren angående muligheter for manglende rapportering fra filialene, er
tallene fra 1942/43 og utover såvidt mye større at vi kan slå fast - krigs
tid var lesetid her i Verdal.
Årsmeldinga for 1946/47 ble den siste Johs. Nordnes førte i pennen.
Mer enn 20 års sammenhengende tjeneste som formann i biblioteksty
ret i Vuku var dermed over. Det kan derfor være på sin plass å dvele litt
ved det regnskapet han etterlot seg: Da han overtok som formann i
1925 inneholdt boksamlinga 388 bøker. I løpet av Nordnes si for
mannstid har dette tallet økt til 1177. altså en tredobling av bokstam
men. I 1925/26 var det tilsammen 31 låntagere i Vuku og Inndalen, nå
var det 114. Nordnes ga ikke helt slipp på bøkene ennå. Da han flyttet
fra lærerleiligheten på Vuku skole i 1947 og bygde Nordnesset, bare et
----
151 Bib
----
Bergljot Nordnes.
Bildel er utlånt av Ivar Nordnes.
steinkast borte, tilbød han også
husrom for biblioteket. Kona hans,
Bergljot, født Dillan, fortsatte å
bestyre utlånet heilt til sommeren
1956.
Revisjon av biblioteklova i 1947
Mens lova i 1935 ga retningslinjer
om bibliotekdrifta rundt om i lan
det, gav den revidert utgaven i
1947 et klart pålegg til kommune
ne: I § 1 heter det nå: "/ kvar kom
mune skal det ve ra ei folkeboksam
ling (i tilfelle med filialar) som skal
ha eit fast årleg minstetilskot frå
kommunen til bøker og bibliotekar
lønn. Tilskotet skal vera minst 25
øre for kvar innbyggjar i kommunen" . Lova slo fast at alle skulle få
låne bøker fritt. Videre ble det reist krav om at bibliotekaren skulle ha
eit minimum av utdanning. "Boksamlinga må ha ein lønt bibliotekar,
som har gjennomgått eit godkjent kurs i biblioteklære eller har arbeidd
ved ei godkjend boksamling". Bakgrunnen for dette kravet var at
Norge i 1940 hadde fått en bibliotekskole, og at bibliotekkursa ellers
hadde blitt mer systematiske.
Nytt styre for Vuku folkeboksamling i 1948
Jeg siterer fra møteboka: "År 1948, den 24/4, hadde styret for Vuku fol
keboksamling møte på Leira skule. Styret: Lærar Gunnar Grendstad,
Oskar Kvelstad og Ingv. Leirset møtte (...)". Styret representerte ingen
kontinuitet fra tidligere. Grenstad var lærer i Bjartan, Kvelstad snekker
fra Vuku. og Leirset lærer i Leirådalen. Hadde den nye lova noe å si for
sammensetningen av dette styret '? Fra sin forgjenger hadde det nye
styret overtatt en god del oppsparte midler - kr 2554.77 var mye peng
er etter datidens målestokk. Jeg sier med vilje forgjenger, for i følge
protokollen har ingen andre enn Nordnes sianert møteboka i krigsåra -
----
152 Bib
----
og trolig kan en anta at det har vært heller liten møtevirksomhet hva
grunnen enn kan være. Det nye styret gikk trøstig i vei med bokbestil
linger. Allerede på første møte bestilte de bøker for kr 563.01. Men de
hadde også planer for å utvide bibliotekets nedslagsfelt. Igjen vender vi
oss til møteboka fra 24. april 1948: "Vart vedtekt åfå gjort 3 bokkassar
for utlån i dei ymse krinsane. Etter dei opplysningar ein sit inne med ei
det bokkassar i Ulvilla, Inndalen og Snid. I tillegg til desse utlånssta
dene vil ein prove få til utlånsstader i Bjartan, Volden og Leirådalen i
tilfelle ein får kassane plassert på skulane og lærarane vil stå for utlå
net. Vart vedteki å rykkje inn ein notis i Verdalingen med opplysningar
om bokkassane og utlånsstadene og med oppmoding til folk om å nytte
boksamlinga".
Hvordan ble så tilbudet mottatt? Da Ingv. Leirset sendte inn sin års
melding for 1947/48 oppga han følgende tall:
Som det fremgår av dette, maktet de ikke med én gang å etablere så
mange utlånssteder som de i utgangspunketet onsket. Alle de stedene
Leirset nevner, hadde hatt bokutlån tidligere. Forsi i 1949/50-regnska
pet finner vi opplysninger som tyder på en viss fremgang i saken:
"Regning mai 20. K. Grindberg 2 bokkassar - kr 120". Året etter fin
ner vi: "Des 27. (1950) Frakt på bokkassar (Volden - Bjartan) kr
2.00". Ut fra dette kan vi konkludere med at i lopet av to år hadde bok
samlinga med hovedsete i Vuku fått et betydelig større nedslagsfelt.
Bokbil bringes på banen
Den 17. september 1948 var representanter fra alle tre folkeboksam
lingene innkalt til fellesmote. Bakgrunnen for sammenkomsten var et
skriv fra Trøndelag Sentralbibliotek som onsket kommunal stotte til
kjøring av bokbil. Formannsskapet hadde prinsippielt stottet tanken,
men det ble nå styrets anliggende å finne inndekning av belopet.
Sentralbiblioteket i Trøndelag hadde kr 75 pr. år som minimumsbeløp
for stopp på ett sted. og i tillegg kom kr 20 årlig for hvert stoppested.
----
153 Bib
----
Formannskapet hadde gjort det klart at hvis folkeboksamlingsstyrene
gikk inn for ordningen, måtte midlene tas av bibliotekenes budsjett.
Utsendingene til møtet (Ingebjørg Elgesem, Ivar Granlund og Martin
Aksnes fra Stiklestad, Kåre Segtnan fra Vinne og Ingv. Leirset fra
Vuku) følte nok at de ikke hadde noe valg:
"a. Boksamlingsstyrene vil i anledning formannskapets vedtak
på sin side uttale at det er beklagelig at det skal takes til
dette av de midler som er bevilget til boksamlingene i kom
munen. Men for at tiltaket med bokbil ikke skal gå i stå på
grunn av manglende stønad fra kommunen, vil boksam
lingsstyret avstå av sine bevilgede midler for dette ene året.
b. Det skal være stoppested ved Vinne folkeboksamling,
Lysthaugen, Garnes skole, Leira skole, Stiklestad skole og
Verdalsøra - i alt 6 stoppesteder (...). "
Totalutlegget på kr 175 ble fordelt med kr 95 til Stiklestad, kr 29 på
Vinne og kr 51 på Vuku. Hvilken formel dette er utregnet etter, vet vi
ikke.
Boksamlinga ser seg om etter husrom
I juni 1950 kom spørsmålet om nytt lokale for folkeboksamlinga i
Vuku opp. Som nevnt tidligere hadde Nordnes tilbudt "tak over hodet"
for bøkene da han selv bygde villa i 1947. Men her var det ikke snakk
om utlånslokaler i tradisjonell forstand. Bøkene ble stablet sammen i to
små kott ute i gangen på Nordnesset. Det var total mangel på system og
oversikt. Selvsagt fikk du låne bøker nærmest til alle døgnets tider, den
ros skal Bergljot Nordnes ha. Men du kom jo inn i en privat heim.
Utlånet hadde derfor gått radikalt ned. I 1950 opererte Vuku med 44
lånere og et utlån på bare 201 bøker. Vel kunne det være trivelig å slå
av en prat. men styret innså nok at her måtte noe gjøres - å skaffe mer
tidsmessige lokaler var absolutt nødvendig.
----
154 Bib
----
Biblioteklokale hos Martin Holmen
1956 markerer på mange måter en ny giv for Vuku folkeboksamling,
iallefall hva husrom angikk. Endelig hadde en lyktes i å få biblioteket i
et eget lokale, riktignok ikke i noe stort rom. Men styret, som bestod av
Ingvar Leirset. John Huseby og Marie Gresset, anså nok flyttinga som
et stort framskritt. På styremotet som ble holdt 5. juni. behandlet en
både leiekontrakt og spørsmålet om en ny person i bibliotekarfunksjo
nen. Leia ble satt til kr 50 pr. mnd. Innkalkulert i disse kr- 600 årlig var
lys. vanne og renhold. Det ble videre bestemt å kjope inn reoler og
annet inventar til selve bibliotekrommet. Nå manglet bare en bibliote
kar! Da styret møttes igjen tre måneder seinere var viktigste gjøremål å
----
155 Bib
----
tilsette en person for å sørge for utlånet. Allerede på møtet i juni forelå
det skriv fra bibliotektilsynet om at bibliotekaren måtte i det minste ha
et bibliotekarkurs. Et slikt opplæringstiltak over 4 dager ble sommeren
1956 arrangert på Namdal folkehøgskole. Martin Holmen hadde gått
dette kurset, og da han var eneste søker og "hadde papirene i orden " -
ble han bibliotekar. Han fikk kr 522 i årslønn - utrekna etter 120
arbeidstimer.
Styret forsøkte etter beste evne å legge forholdene til rette for
bibliotekdrifta. Innkjøp av nye bøker er en indikator i så måte. (Tabell
forrige side.)
I de første fem åra etter krigen ble det årlig innkjøpt omlag 50
bøker. Da den nye bibliotekaren overtok i bibliotekåret 1956/57, kjøpte
en inn 67 titler. Men biblioteket i Vuku, på samme måte som i landet
forøvrig, opplever en kamp om kundene. På sentralt hold ble det ned
satt et propagandautvalg som gjennom media skulle drive reklame for
bibliotekenes tjenester. Styret for biblioteket i Vuku vedtok å gi ut "eit
lite prent til spreiing i heimane " og videre "styret vil prøve å gjere
noko for åfå til ei tilstelning ved dette høvet, i forbindelse med enpro
pagandaaksjon i Nord-Trøndelag høsten 1957", Resultatet av denne
kampanjen vet en ikke noe om. Ettersom møteboka ikke inneholder
noe om resultatet av framstøtet, er det nærliggende å tro at det heile ble
bare med tanken.
Styret resignerer?
Det er flere tegn som tyder på at biblioteket i Vuku rundt 1960 ikke
fungerte etter intensjonene. Her som ellers i landet hadde boka fått en
innbitt konkurrent i fjernsynet. I Innherred kom fjernsynet for fullt
rundt 1960/61. Tilbakegangen hadde nok også lokale forklaringer -
uoverensstemmelser som selvsagt ingen møtebok vil røpe, men som
kan leses mellom linjene: Det blir lenge mellom møtene. I 1958 ett
møte, ingen i 1959. ett i 1960. 1961 og 1962, og så blir det ikke ført
protokoll før i 1967. Da begynner styreformann Leirset arbeidet med å
skaffe biblioteket lokaler når 2. byggetrinn av Vuku ungdomsskole
skal bygges. Dette tyder på liten aktivitet. Men at bibliotekaren uteblir
fra styresmøtet den 6. februar 1962 til tross for at det blir holdt i hans
egen heim, synes mer enn merkverdig!
----
156 Bib
----
Bibliotek i Vuku innarbeides i utbyggingsplanene for ungdomsskolen
Da 2. byggetrinn (administrasjonsbygget) ved ungdomsskolen i Vuku
ble ferdig i 1967. hadde biblioteket blitt tilgodesett med nødvendig are
al både til utlånsrom og kontor for bibliotekaren. I skolestyret og kom
munestyret hadde pohtikerene påpekt behovet for mer tidsmessige
lokaler enn de 11 m : de hadde disponert de siste ti årene. I august 1967
jobbet bibliotekmspektorassistent Sverre Aune fra Egge. samt et par
personer fra lokalmiljøet med å bringe biblioteket a jour med katalogi
sering 0.1. Martin Holmen ville gjerne slutte som bibliotekar av helse
messige årsaker, og den 15. september. 1967 ble det nye biblioteket i
Vuku åpnet, nå med Anders Bendiksen som midlertidig fungerende
bibliotekar.
----
157 Bib
----
seinere, ble Sven Svensson valgt til formann, mens Jens Hofstad ble
nestformann. Styrets første oppgave var nå å markedsføre biblioteket. I
Vuku var bare noen få personer sporadiske brukere av biblioteket. En
hadde nå i alle fall fått til en langt bedre plassering av biblioteket, en
ville ordne faste åpningstider og prøve å tilpasse utlån også i skoletida.
Vuku folkebibliotek hadde i alle fall en viktig forutsetning for å lykkes.
Da den fungerende bibliotekaren fikk overrakt regnskapet den 24.
februar 1968, stod det kr 15723,96 på bankkonto!
Budsjettet for 1969 viser en forsiktig linje.
Det nye styret la seg ikke på noen radikal linje med hensyn til
pengeforbruk:
Fra bibliotekets side var det selvsagt en besparelse å komme inn i et
kommunalt bygg.
Mange nye låntagere
De nye lokalene for Vuku folkeboksamling ble tatt i bruk 15. septem
ber 1967. I løpet av høsten var det hele 63 personer som lånte bøker.
Biblioteket fikk med andre ord en god start. Hvis vi studere fortegnel
sen over lånerne, var nesten 60% i aldersgruppen 10-20 år. Selvsagt
hadde dette flere årsaker. Til en viss grad ble biblioteket "et sted å
være". På bibliotekets kontor fikk en inn både aviser og tidsskrifter, og
mange benyttet nok anledningen til å treffe kamerater og hygge seg i
bibliotekets lokaler. At biblioteket ble holdt åpent en dag i uka i skole
tida, ga også skoleelevene lettere adgang til bøkene. De aller fleste lån
----
158 Bib
----
tagere kom fra gamle Vuku skolekrets. Et tredje forhold som spilte inn
var selvsagt at biblioteket hadde relativt godt med penger og kunne
innrette mye av nyinnkjøpet nettopp mot denne aldersgruppen.
Og så kom sammenslåingen!
----
159 Bib
----
Vinne folkeboksamling 1900 - 1972
Gammelskolene i Vinne. I begynnelsen hadde biblioteket tilhold i bygget nærmest.
Bildet er utlånt av Thomas Berg.
"3die Januar 1900 sammentraadte paa Kaalen den af Herredstyrelsen
valgte bestyrelse for det nyopprettede ''Vinne folkeboksamling", Th.
Berg, Johannes Kaalen og Chr. Fuglaas" - slik innledes den eldste
protokollen for Vinne. Men vi vet med sikkerhet at det har eksistert
former for utlån tidligere. Da var det Vinne samtalelag som drev en
"utlånsstasjon'". Så tidlig som 15. oktober 1895 sender de et brev til
----
160 Bib
----
formannskapet der de ønsker en bibliotekavdeling mer av samme
karakter som på Verdalsøra. Brevet, som er undertegnet av formannen
Thomas Berg, hevder at riktignok finnes det "et fælles bibliotek for
Stiklestad og Vinne på Værdalsøren. Men det har vist seg at ingen her
fra sognet har benyttet seg av dette (...). " Brevet opplyser videre at de
søker om kr 15 til formålet. Om det var dette som satte saka i bevegel
se, vet en ikke sikkert. Men året etter finner vi den første møteprotokol
len for Vinne folkeboksamling. Hvis viiiolder oss videre til det første
møtereferat, får vi høre at Chr. Fuglaas "valgtes til bestyrelsens for
mandfor 1900 samt til bibliotekar". (Den omtalte Fuglaas hadde to år
tidligere kommet til Vinne som lærer og klokker, og holdt fram der til
han gikk av i 1927. Forf. anm.). Møtet foretok også det første innkjøp
av bøker til boksamlinga. Vi tar med bestillinga i sin helhet:
"No. 1 B. Bjørnson Fortællinger I
No. 2 B. Bjørnson Fortællinger II
No. 3 Asbjs Moe
No. 4 Asbjs Moe
No. 5 Jonas Lie
No. 6 Const. Flood Under Kapperflag
No. 7 Jacob B. Bull Eventyr & historier
No. 8 C. Aamot
No. 9 Snorre
2 kr 30 øre
2 kr 30 øre
Norske Folkeeventyr I 2 kr 40 øre
Norske Folkeeventyr II 2kr 40 øre
Naar sol gaar ned 3 kr 55 øre
3 kr 30 øre
1 kr 50 øre
Gjennem de gules land skr 60 øre
Kongesagaerne 2 kr 50 øre "
Totalt utgjorde denne bestillingen en sum på kr 25,85. Når en i tillegg
kostet på seg to protokoller på henholdsvis kr 1 og 2, og måtte ut med
kr 0,55 i brevporto, hadde en bare 34 øre i kassabeholdningen. Den
gode bokhandler Bertrand Jensen hadde nemlig vært ufin nok til å sen
de ei bokregning på kr 26,11 i stedet for deres bestilling på kr 25.85!
Men, de berget likevel innenfor budsjettet som var på kr 30,00. Staten
og kommunen hadde bidratt med kr 15,00 hver. Alle regnskapsposte
ringene er foretatt den 31. desember. Trolig er det først da man har alle
formalia i orden og de omtalte to protokoller kan tas i bruk.
Regnskapsbok føres så nøyaktig at en nå, nesten 100 år seinere, kan
følge framveksten av biblioteket i Vinne fra år til år.
----
161 Bib
----
Thomas Berg
Bildet er utlånt av Thomas Berg.
Christian Fuglaas
Bildet er kopiert fra Verdalsboka, bind lIA.
Bokinnkjøpene
På møtet den 3. januar 1901 besluttet styret å kjøpe inn ytterligere 14
titler. Det kan være litt interessant å se hvilke kategorier bøker som fant
veien til boksamlinga i Vinne. Og plusser vi på innkjøpene for 1901 til
de første titlene, slik at vi kan ha et breiere spekter ved vurderinga, trer
følgende fram: Det var nesten utelukkende norske forfattere som ble
kjøpt inn. Harriet B. Stowes «Onkel Toms hytte» er det eneste unnta
ket! Videre er det litterære tungvektere som Bjørnson, Lie og Bull som
foretrekkes. Ved siden av disse, historiske "lærebøker" som O. A.
Øverlands «Historien i fortellinger» og norsk folkediktning med even
tyr, kongesagaer 0.1. Som et lite kuriosum kan en nevne at folkebok
samlinga fikk "2 eksempl. af Snorre «Norske kongesagaer» skjænket af
der offentlig" . Angående denne gaven noterte bibliotekaren i sin proto
koll: "Snorre: Kongesagaerne (skriftsprog) Ds. Ds (Landsmaal)",
hvilket må bety at begge de offentlige målformene var representert.
Et annet trekk er fraværet av den oppbyggelige kristne litteraturen
som kjennetegnet de to andre boksamlingene i den første tida. Om det
te skyldes at det her var en lærer istedet for presten som var formann,
skal være usagt. Men at det kan ha influert på utvelgelsen, kan nok
hende.
----
162 Bib
----
Variasjoner i antall betalende medlemmer
En statistikk for medlemsmassen de første seks år, viser følgende tall:
1900 (37). 1901 (37). 1902 (35). 1903 (19). 1904 (25) og 1905 (11).
Som en ser er tallene svært ujevne og en kan få en mistanke om at de
tall som framkommer av regnskapet, ikke er reelle. En halvering i 1903
i forhold til året for synes unaturlig. Hva kan forklaringen være 9 For
det første må en sporre - var det slik at det bare var den som til enhver
tid hadde betalt sin kontingent, som fikk låne bøker? Eller var det slik
at bibliotekaren så litt mellom fingrene med akkurat det? At det å få
bøkene i omløp var viktigere enn en nitidig kontroll av årspengene'? Ja.
dette vet vi ikke. vi kan bare konstatere at tallet på betalende låntakere
varierer mistenkelig mye.
Det horer med til bibliotekets historie å understreke det faktum at i
starten var låntakerne medlemmer av bibliotekene mot å betale en viss
årlig avgift. I Vinne var årspengene satt til 25 øre pr. person, en sum
styret hadde bestemt på sitt første mote.
Bibliotekets økonomi den første tida
Biblioteket hadde tre inntekskilder: statlig bidrag, kommunalt bidrag
og medlemskontingent. I alle åra fram til 1908 er dette de eneste inn
tektskilder biblioteket i Vinne har. Kommunens tilskudd er i hele denne
perioden årlig på kr 15. Statens skjerv er mer variabel, og for 1906 får
vi et skikkelig hjertesukk fra bibliotekar Fuglaas: "Desuden modtoges
fra departementet «Gamle norske hjem og bohave» kr 4 og «Unionens
oplosmng 1905» kr 4,00 istedenfor statsbidrag i contanter hvorved
bogsamlingen kom adskillig i underbalance". (Staten hadde begynt å
gi deler av sitt tilskudd i form av boker. Forf. anm.) Dette forte til at
bibliotekaren så seg nodt til. for å fa balanse i regnskapet, "å indskræn
ke bogkjobetfor 1907". Men Fuglaas satte tæring etter næring og kun
ne gjore opp regnskapet for 1907 med et overskudd på kr 4.14. hvilket
ble avsatt til et "fond" for anskaffelse av et "bogskab". Et sted måtte
boksamlingens 112 boker stå! Men det skulle gå bade vinter og vår før
bokskapet ble en realitet.
----
163 Bib
----
Status for bokstammen ved utløpet av 1907
Vi har allerede skrevet litt om bokstammen de første to årene der nor
ske forfattere og historiske tema dominerte. Velger vi å se på den neste
5-års-perioden, kan vi se andre tendenser. De utenlandske forfatterne er
representert med 19 av de 90 bøkene som kjøpes fra 1902 til 1907.
Bjørnsons samlede 1-11 kjøpes inn på nytt (!). Bjørnsons bondefortel
linger var "slageren" i Vinne rundt århundreskiftet, så mye "håndtert"
at de mest populære måtte brennes opp pga. slitasje tre tiår seinere.
Samme skjebne fikk også en utlending, nemlig Topelius': «Feltlægens
historie» i 6 bind som alle ble flammens bytte i 1936. Jonas Lie, en
annen av De fire store, ble kjøpt inn som samlede verker, mens både
Ibsen og Kielland glimret med sitt fravær - likeledes den yngre garde,
som f.eks. Hamsun.
Bokkjøp. Ungdomslaget vil ha et ord med i laget
Som før nevnt fikk en tak i de første bøkene til boksamlinga i Vinne
hos Bertrand Jensen, men fra 1903 ser det ut for at «Cammermeyers
Boghandel» i Kristiania står for det vesentligste av bokleveransene. De
første årene etter 1903 har han monopol på boksalget til vinnesbygge
ne. Den 22. november 1908 forteller regnskapsboka at Vinne folkebok
samling har fått en gave på kr 15 fra ungdomslaget. I samråd med
Anton Røstad som ungdomslagets representant, ble Hans Jægers
«Illustrert norsk litteraturhistorie» i 4 bind innkjøpt. Verket, som kostet
kr 20, ble bokført som statsbidrag da staten fortsatte sin politikk med å
pålegge bibliotekene bestemte innkjøp og redusere staten sitt tilskudd i
form av kontanter.
Åpningstider - et ukjent begrep
Det første utlån som ble registrert i Vinne folkeboksamling ble foretatt
av Lars Vestrum den 18. januar i 1901. Da lånte han Bjørnstjerne
Bjørnsons: «Fortællinger I» - ei bok han beholdt til 30. januar. To dager
seinere ekspederte bibliotekar Fuglaas herrene Roald Veimo og
Andreas Sørager. Førstnevnte dro hjem med C. Aamots: «Gjennom de
gules land», ei bok som etter lånetida å dømme var litt av en jobb å
komme igjennom da den ble tilbakelevert nesten 2 måneder seinere.
Sørager sikret seg Jonas Lies: «Naar sol gaar ned». I løpet av de første
----
164 Bib
----
éfiecjfW f&t udtaan
fra
Vinne sogns folkeboksamling
0-0
Adgang til udlaan har enhver af Vinne sogn
der melder sig ind som medlem og betaler
25 øre forskudsvis aarlig.
1 .
Ingen maa laane mere end et bind ad gan
gen og ikke beholde det længere end den
for hver bog fastsatte tid.
2
De udlaante bøger maa ikke smudses, brettes
eller paa anden maade beskadiges og ikke
beholdes over -v uger.
Beskadigelse af bøger tilpligtes laantageren
at erstatte. Ødelægges en bog, betales dens
fulde værd, ligesom enhver laantager paa for
haand vedtager at betale et tillæg af 5 øre
for hver tige en bog beholdes længere end
bestemt.
3-
4-
Bestyrelsen bestemmer, hvorvidt nogen der
behandler bøgerne ilde eller nægter at erstatte
skaden skal nægtes udlaan for eftertiden.
Fremlaan af udlaante bøger til andre maa
paa ingen Maade finde sted.
5'
6.
7
d^H
li. f^_ f. y^
----
165 Bib
----
14 dagene må bibliotekaren i aksjon heile åtte forskjellige datoer.
Boksamlinga var plassert i skolebygget så på en måte hadde bibliote-
karen arbeidet "hjemme", men etterhvert som bokstammen økte og tal-
let låntagere steg, ble det mye "rendsel". Vi må her ta i betraktning at
bibliotekaren ikke hadde noen form for lønn!
En har ved hjelp av utlånsprotokollen forsøkt å finne lokale lesehes-
ter det første året boksamlinga fungerte:
Totalt utlån
"Lars Vestrum, 50 år 17
Roald Veimo, 26 år 7
Andreas Sørager, 25 år 4
Johan Leirfald, 25 år 7
Olina Røstad, 27 år 5
Anton Slotsve, 51 år 6
Andreas Røstad, 43 år 8
Christian Fuglaas, 37 år 1
Axel Larsen, 22 år 9
Olaus Vinne, 54 år 7
Martin Kaalen, 27 år 11
Oluf Reinsberg, 29 år 1
Ole Valstad, 32 år 6
Helena Høilovald, 12 år 12
Hans R By, 68 år 2
Stefanias Leirfald, 49 år 6
Elling Baglo, 71 år 5
Petter Nygaard, 67 år 10
Klara Stamphusmyr, 14 år 15
Johannes Valdstadmo, 41 år 5
Lars Tiller, 67 år 1
Martin By, 50 år 75
Søren Sørmorken, 16 år 11
Paul Rein, 45 år 7
Erik Baglo, 67 år 6
Søren Valstad, 15 år 77
Th. Berg, 41 år 5
Ellen Baglo, 63 år 7
Lars Torgaard, 22 år 5
Ellen Anna Larsen, 66 år 13
----
166 Bib
----
For det første kan vi fastslå at i løpet av det første utlånsåret benyttet
33 personer seg av tilbudet. Hvis vi går nærmere inn på tallene, ser vi
at heile 27 av disse var menn! Den lokale lesehest var Lars Vestrum
med 17 boklån i løpet av året. Når vi tar i betraktning at tilbudet den
gang var 23 titler, må vi kunne si at Lars Vestrum lånte et bredt spekter
av det som biblioteket hadde å by på. Variasjonen i antall lånte bøker
pr. år er stor, fra 1 til 17 bøker, men i gjennomsnitt lånte de 6,3 bøker
hver.
Hvor mange av medlemmene lånte bøker?
I 1901 hadde Vinne folkeboksamling 38 registrerte medlemmer, men
regnskapet viser at bare 37 av dem hadde betalt medlemsavgifta på kr
0,25. Styret opererte derfor med medlemstallet 37. Av de 33 låntagerne
det første året var fire av dem ikke-betalende medlemmer. Det motsatte
kunne selvsagt også skje. Av de 37 medlemmene er det 8 som ikke bru
ker bibliotektjenesten. Kanskje var det blant dem noen idealister som
gjerne ville at en skulle få i gang biblioteket, og at medlemskontingen
ten var deres bidrag til dette.
Gjennomtrekk i medlemsmassen
Som nevnt regnet en 37 medlemmer det første året. Det kan være moro
å lage en statistikk over utviklinga i antallet medlemmer de første åra.
(Tabell neste side.)
Det er noen åpenbare trekk i dette materialet. Det mest iøyenfallen
de er mennenes dominans. Vi ser, selvfølgelig, den samme tendens her
som blant låntagerne. Det andre er at etter et relativt høyt medlemstall
de to første åra, faller det med 50% ganske raskt. For en som har hatt
anledning til å gå nøye inn i bakgrunnsmaterialet, er de to første åra
også interessante. Vel er tallene for 1901 og 1902 veldig like. Men de
skjuler en hemmelighet. For hvis vi spør hvor mange som var medlem
mer både det første og det andre året, er svaret bare 19. Dette forteller
oss at bare halvparten av de som tegnet seg som medlemmer i 1901,
fornyet sitt medlemsskap året etter! Og det var overraskende.
----
167 Bib
----
1912 - tid for en oppsummering
Ut fra det tilgjengelige materialet synes det å passe med en oppsumme
ring dette året. Ikke bare er en innkjøringsfase over, men det har skjedd
noe med sekretærfunksjonen i biblioteket: Styret har sluttet å føre
møteprotokoll, så fra kildesynspunkt blir det mer sparsomt med opp
lysninger. Nå er det bare regnskapsprotokollen og bokbestillingslistene
som kan fortelle oss noe om aktiviteten i Vinne folkeboksamling. Hva
er status etter de første 12 år? Vi vet at Chr. Fuglaas fungerte som bibli
otekar i alle disse åra, og uten noen form for lønn. Vi vet at Thomas
Berg var medlem av styret og har signert møteprotokollen siste gang i
1909. Vi støter på navnet hans seinere også, men da som revisor. Vi vet
at fra 1907 og fram til i alle fall 1930 spiller Axel Larsen en sentral rol
le i Vinne folkeboksamling. Vi vet at ved utgangen av 1910 hadde
biblioteket tilsammen 159 bøker. Og 1911?
"Aar 1911 blev intet indkjøp av bøker foretat da ordførerens
utskrift angaaende kommune bidraget ikke kunde faaes saa
betids at ansøgning om statsbidrag kunde indsendes inden den
foresatte frist rar utløben. Chr. Fuglaas (sign.)"
Vi vet at medlemstallet varierte mellom 10 og 37. men at betalt kon
tingent ikke var absolutt nødvendig. Styret og kanskje i første rekke
bibliotekaren inntok en pragmatisk holdning til akkurat det spørsmålet.
----
168 Bib
----
Vi vet ikke hvorfor møteprotokollen ikke ble ført fra 1912 til 1930. Fra
1930 er det et tomrom igjen fram til 1936. Mangelen kan ikke skyldes
protokollmangel - for den første protokollen inneholder medlemsover
sikter fra 1901 til 1927 og utlånsprotokoll for perioden fram til 1934.
Bokskapet - endelig
For oss nåtidsmennesker synes det litt kuriøst når det for regnskapsåret
1908 avsettes kr 4,14 til anskaffelse av et bokskap. I realiteten var det
ikke noe lite løft, det viser 1912-regnskapet.
"Aug. 23. Melby for et bokskap, contant kr 27,50.
Dec. 23. Kjøring av bokskapet fra V.øren kr 1,50".
Det totale utlegget skulle dermed bli kr 29. Men for sammenligningens
skyld kan vi opplyse at Vinne folkeboksamlings budsjett det året var kr
108,71. Med andre ord, skapkjøpet utgjorde over 25% av pengene de
hadde å rutte med.
Andre bidragsytere kom til
Vi har allerede nevnt de tre inntekskildene som boksamlinga hadde å
støtte seg til. Nå kommer det etterhvert også andre som yter en skjerv.
Den 1. januar 1914 bokføres en gave "Indsamlet av Vinne ungdoms
lag" på kr 53,86. Dessverre finnes ikke ungdomslagets protokoller for
denne perioden så vi vet derfor ikke bakgrunnen for at biblioteket fikk
denne summen. Vi kan bare konstatere at den finnes. I 1915 kommer
Sparebanken med et samlet tilskudd på kr 25. Da samlet bidrag fra stat
og kommune dette året var kr 63,10, var dette selvsagt en håndsrekning
som virkelig betydde noe. Og økt tilgang på penger, gjorde det selvsagt
mulig med innkjøp av flere bøker. I 1917 får biblioteket inn 50 nye
bøker, 50% meir enn i forutgående år. Gjennomsnittsprisen for bøkene
som ble innkjøpt i 1917 var kr 3,33. Fra 1919 kom det også gaver fra
Verdal Samvirkelag på hele kr 100, omlag 30% av budsjettet for det
året. Også samvirkelagets skjerv varierte en god del, fra de omtalte kr
100 i 1919, kr 160 i 1921/22, kr 50 i 1922/23 og kr 50 i 1923/24. Det er
hevet over tvil at disse ytelsene kom godt med i en anstrengt bibliotek
økonomi. De første åra ble bøkene innkjøpt enten hos Bibliotek
----
169 Bib
----
sentralen eller Cammermeyers forlag i Oslo. Fra 1912 kommer Olaf
Nordlis forlag sterkt inn i bildet, ja vi kan vel si at forlaget i løpet av de
kommende åra opparbeider seg en dominerende rolle. Den lokale
Eriksen & Eides bokhandel figurerer for første gang med en bokbestil
ling i 1923/24 for kr 116,50. Det året representerer dette beløpet det
totale bokinnkjøp.
Varierende statsbidrag
Ut fra foreliggende materiale er det umulig å fastslå hvilke kriterier
staten la til grunn ved tildeling av penger til bibliotekene. Det vi kan
fastslå, er at rundt 1920 begynner statsbidragene å variere sterkt. (En
annen omlegging som fant sted var at fra 1914 begynte bibliotekåret å
vare fra april til april - ukjent av hvilken grunn.)
----
170 Bib
----
på medlemmer holdt seg. like ens i stor grad utlånsaktiviteten. Men
hva som egentlig foregikk er vanskelig å si. Møteprotokollen har ikke
noe referat i perioden mellom 16. juni 1912 og 17. januar 1930! Årsa
ken til denne lakunen vet vi ikke.
Litt nytt i 1930
Vi skal prove a se litt nærmere på året 1930. Det er ting som tyder på at
aret kan være en liten rehabilitering av virksomheten. For det første gir
møteprotokollen følgende opplysninger:
"- 17/1 1930 heldt styret for Vinne folkeboksamling mote. Til
formann vart vald Aksel Larsen. Som bibliotekar for vaksenav
delinga vart tilsett P. Ostduun og for barneavdelinga frk. R.
Austad (...). Vart vedteke å søkje Verdal Samvirkelag. Verdal
kommune og Vinne Ungdomslag om bidrag for 1929-30. Mote
slut
A.Larsen Fredrik Bx P. Ostduun"
Her får vi mange verdifulle opplysninger. Mest interessant fra et bibli
oteksynspunkt er kanskje at Vinne folkeboksamling legger forholdene
til rette for utlån blant barn. Til a ta seg av denne sida av saka ansatte
de frk. R. Austad. Ragna Austad arbeidde som lærerinne i Vinne fra
1903 til 1936. Ostduun hadde også sin gjerning i skolestua. I Vinne
arbeidde han fra 1927 til 1934. Det ser ikke ut som de har hatt noe
lønn. Blant underskriverne i møteboka miner vi Axel Larsen. I Selv sig
nerte han slik. ikke som referert i møteboka. Forf. anm. I Han represen
terte kontinuiteten i denne sammenhengen i det han har vært med i sty
ret helt fra 1909. Hvordan gikk det sa med deres bonn om penger? Hei
er hva regnskapsboka for 1930/31 kan fortelle:
----
171 Bib
----
Et nøkternt regnskap, spør du meg. Etter at biblioteket noen år tidligere
hadde tre ganger så stort budsjett, drev en nå på sparebluss. Inngangen
til de harde 30-åra sparte ingen. I likhet med andre institusjoner og den
vanlige mann fungerte også bibliotekene på eksistensminimum.
1935 - Ny biblioteklov og ny giv
Den første biblioteklova for Norge kom i 1935. I Vinne hadde en
bestemt seg for å organisere biblioteket etter de krav lova stilte.
Allerede 31. januar 1936 var styret som bestod av Fr. By, R O. Balhald
Peder Østduun
Fredrik Bw
Bildel er k
Verdalsboka, bind ILA
Bildet er utlånt av Bjørg Mattingsdal.
----
172 Bib
----
og Reidar Berg (varamann for M. Høglo) samlet på skolen til møte.
Der besluttet de ikke å sende inn årsmelding "da det har gått so lang
tid frå årsmeldinga skulde v era innsend" . Deretter bestilte de 20 bøker
til den samlede sum av kr 1 146,50, for tilslutt å velge Fr. By som for
mann i styret. Som bibliotekar og regnskapsfører vart vald fru
Østduun. "K. Heggli vart vald til å styre med utlånet medan skulen
vara" . Det går ikke klart fram hva som var Hegglis funksjon. Trolig
skulle han fungere som bibliotekar resten av dette skoleåret.
På møtet 7. juni samme år går en videre med organiseringa som
lova krevde. Styret tinger lærer Østduun til å føre kartotekkort og num
merere bøkene. Av protokollen framgår det videre at tanken om en
sammenslåing av boksamlingene i bygda har vært luftet, men "samtli
ge (var) imot sammenslutning av mange grunder".
Den første norske biblioteklova trådte i kraft 1. juli 1935. Der trakk
staten opp rammene for bibliotekdrifta, bl. a. at vedtektene for bibliote
kene skulle godkjennes av staten. Med andre ord trengte en at bibliote
kene utarbeidet skrevne regler. Det ble gjort på dette møtet i Vinne i
1936. Lova bestemte videre at utlånet var gratis og åpent for alle, ikke
betinget av noe medlemsskap. En skulle derfor tro at ordningen med
medlemspenger opphørte, men det er ikke tilfelle. I Vinne utgjør med
lemspenger en post i regnskapet helt til 1938/39. Når alle fikk adgang
til å låne, fordret det selvsagt offentlig kjente åpningstider. Nå måtte
dette komme, og som vi ser inneholder vedtektene en opplysning i så
henseende. I utgangspunktet fastsatte lova bare ei boksamling i hver
kommune og at kommunene stod som eier. Men lova åpnet adgang til
flere bibliotek i samme kommune, og i Vinne gikk en inn for dette.
Men lovbestemmelsen innebar at regnskapet måtte revideres i kommu
neadministrasjonen. Av protokollen ser en at det er blitt gjort, i det
1936/37-regnskapet er blitt revidert 30. juni 1938 av K. Haugan. En ny
utgiftspost når det offentlige overtok, var en brannforsikring. Av regn
skapet går det fram at "Sept 28 Betalt "Samvirke" for brandpolise kr
4,25". Samme dato: "Betalt bibliotekaren for nyordning og utskriving
ar kartotek og bokkort kr 25" . Det er første gang en har funnet utbeta
ling av godtgjørelse i denne boksamlinga. Ellers ser en at datidens syk
domssvøpe, tæringa, har hatt sitt å si også for bibliotekets virksomhet.
----
173 Bib
----
Regler for utlånsvirksomheten vedtas
"/. Adgang til utlån har enhver av Vinne sogn der melder sig ind
som medlem, og betaler 50 øre forskutsvis årlig.
2. Ingen må låne mere end et hind av hver sort, skjøn- og faglit
teratur ad gangen, og ikke beholde det lengere enn den for
hver bok fastsatte tid, som er 2 uker, med adgang til engangs
fornyelse for faglitteratur. Overskridelse av fastsatte tid,
betales med kr 0, 15 pr. påbegynt uke.
3. De utlånte bøker må ikke smudses, brettes eller på anden
måte beskadiges.
4. Beskadiges, eller ødelegges en bok ved skjødesløs behand
ling, betaler låneren bokens kostende plus indbinding.
5. (Originalen inneholder ikke noe punkt 5. Forf. anm.)
6. Til hus hvor det er smittsom sykdom utlånes ikke bøker.
7. Boksamlingen er åpen for utlån kvar torsdag fra k1.4 - 8 eftm.
i tiden fra l.ste september til utgangen av mai. "
Lånere i Vinne i 1930/31 og 1935/36
Det viser seg at ved de relativt små folkebibliotekene var det en trofast
kjerne av låntagere. Var det slik i Vinne ? For å få ei peiling på det, har
en gjennomgått utlånsprotokollen for 1930/31 og sammenlignet den
med låntagerne i 1935/36. Det er faktisk ni lånere som er registrert som
lånere begge disse årene og som går igjen i de mellomliggende år,
nemlig Ragna Austad, Kjerstine Ekren, Olav Elverum, Fenger Hagen,
Gunvor Hallan, Trygve Haugan, Ole Lein, Kåre Segtnan og Alf
Øvrum.
Vinne folkeboksamling fra 1936 til krigsutbruddet
Det kan være interessant å se litt på budsjettene for 1930-åra når det
gjelder biblioteket. Da vil vi ta med totalbudsjett, derav kommunalt til
skudd, statsbidrag og andre tilskudd (Tabell neste side.).
Det er selvsagt mye som kan sies om en fingransker disse tallene.
At statsbidraget er uteblitt for 1935/36 skyldes at årsmelding ikke var
innsendt for foregående år. og det var en forutsetning. Et annet viktig
kjennetegn er den forholdsvis høye andelen av '^andre gaver". De før
----
174 Bib
----
ste årene ytes disse tilskuddene bare av Verdal Sparebank, mens etter
1936 kommer bidragene både fra banken og Verdal Samvirkelag.
1938/39: Brev til biblioteka om folkeopplysningsråd
Den 21. februar 1939 behandlet styret i Vinne folkeboksamling et for
slag fra Stiklestad folkeboksamling angående et folkeopplysningsråd
for Verdal. De hadde ingen innvendinger og stottet opp om forslaget
der folkeboksamlmga skulle være representert med ett medlem av
rådet. På sommeren samme året var det et fellesmote mellom Vinne
----
175 Bib
----
folkeboksamling, lærerne i Vinne samt sognestyret. Diskusjonstemaet
var forslaget om å slå sammen Vinne folkeboksamling og Stiklestad
folkeboksamling, som hadde lokaler på Øra. Fra sentralt hold hadde
det blitt oppfordret til slike fusjoner. Men vinnesbyggene var imot et
slikt prosjekt. Det ble gjort følgende vedtak:
"Møtet finn at det for tida ikkje kan gå med på samanslåing. Som
grunnar kan ein nemna:
1. Folket i Vinne har på fleire måtar og ved fleire høve støtta
folkeboksamlinga økonomisk.
2. Utlånet vil heilt sikkert i det store og heile gå ned ved ei
eventuell samanslåing.
3. Vi vil og nemna at utlånet i Vinne ligg fullt på høgd med utlå
net i Stiklestad reknar ein etter i samhøve med folketalet.
4. Vi finn og at det vil gå alt for lang tid før bøkene kjem ut til
kvar einskildt låntakar i tilfelle samanslåing, og at bibliote
ket blir nødt til å kjøpe fleire eksemplar av same boka.
5. Etter dette finn vi at det vert ingen fordel for biblioteket, men
heller tilbakegang for det, ved ei slik samanslåing . "
Møtereferatet er underskrevet av Einar A. Larsen, Fredrik By, Matæus
Høglo, Ivar Berg, R O. Balhald, O. R Hallan, Odin Blybakken og
Ingemar Lund. Vi dveler litt ved dette referatet, fordi det er interessant
på fleire måter.
Det første som er litt påfallende er det forumet som er sammenkalt.
Her er det ikke bare bibliotekstyret som uttaler seg. Skolen, represen
tert med Larsen og Berg, får gi sitt besyv. Men til og med soknestyret
(soknerådet?) tas med i drøftingene. Det hefter litt usikkerhet med sist
nevntes virkefelt, men trolig er det et kirkelig styre for Vinne sogn.
Hva de har med et bibliotekpolitisk spørsmål å gjøre, skal være usagt.
Hva som er sikkert (og sikkert også kjent for bibliotekstyret på davæ
rende tidspunkt) er deres syn på sammenslåinga. Møtet er altså enstem
mig i sitt syn mot sammenslåing. Fra møtet nevnes motargumentene.
Og flere av dem er sikkert reelle nok. Arbeidet med denne historikken
har vist at vinnesbyggen var opptatt av og glad i boksamlinga si. Det de
nevner om gaver er sant nok. Det ble gitt gaver fra lag og foreninger til
biblioteket i Vinne. Det er hovedessensen i deres vedtak osså: Det er
----
176 Bib
----
vårt! Vi vet hva vi har. men ikke hva vi får. Men det er det selvfølgelig
farlig, og uklokt, å si høyt. Referatet viser at vinnesbyggene også
behersker diplomatiets kunst. Punktene 2 og 3 er også reelle nok. Ei
sammenslåing ville sikkert fore til ei flytting av bokene til Verdalsora.
Og tenker vi datidens framkomstmåter og framkomstmiddel, ville tro
lig færre vinnesbygger låne hvis biblioteket lå på Øra enn om det lå i
Vinne. Et godt argument! Da er første delen av punkt 4 verre å skjønne.
Om det skyldes referenten eller denne skribenten får leserne avgjøre.
Nytt rom for biblioteket og ny bibliotekar
Det er andre ting som peker på okt bruk av biblioteket. Olav Lund har
fått utbetalt kr 230 i 1940 for "ymse arbeid" . Arbeidet bestod i å få
istandsatt "et rom for Biblioteker". Av regnskapet går det dessuten
fram at de har betalt Verdal kommunale elektrisitetsverk kr 20.85 for
installasjon av lys. Senere ble det innkjøpt elektrisk ovn. Ellers gir
møtereferatet fra 9. januar 1940 en konsis oppfatning av situasjonen:
"Beholdning ved årets begynnelse kr 115,33
Lånere siste året: 27
Årskontingent ei- opphevet fra 1/7 1939
Vinne folkeboksamling foreslo lærer Johs. Nordnes (Vuku) som
medlem av den for omtalte folkeopplysningsnemnda.
Lærer Nicolai Hafstad er ansatt som bibliotekar fra 1/7 1939 . "
(fra 1940 hadde han kr 50 i lønn pr. år. Forf. anm. )
Hjelp fra sentralt hold ■ og til inntekts ervervelse
Som tidligere nevnt betydde året 1939/40 en ny giv. Vi har allerede sett
at styret fikk innredet nytt rom med elektriske installasjoner. Xå ønsker
de at bibliotekinspektøren i Nord-Trøndelag, Molly Skancke, skal
komme hit "og hjelpe til a ordne med Biblioteket for åfå det i god
skikk i det nye rommet". Ved siden av det reint praktiske bibhotekar
beidet. ble hun også bedt om å holde et foredrag på Valstadmoen der
bibliotekstyret planla en festkveld for å skaffe inntekt til boksamlinga.
Det planlagte programmet var som folger:
----
177 Bib
----
"1. Foredrag av bibliotekinspektør Molly Skancke
2. Film
3. Auksjon av korger
4. Ei snor
5. Re stur ang
6. Radiomusikk
7. Billettpris kr 0,50. Dei som har med korg går fritt.
Men alle gode intensjoner til tross - festen ble utsatt fra 21. april til 10.
november. Men den ble holdt - selv ikke krigen satte en stopper for det!
Krigsåra
Det kan være fristende å stille følgende spørsmål: Hva fikk krigen å si
for bibliotekdrifta og for den bibliotekpolitikk som ble ført? For å ta
det siste først: Bibliotekstyret signaliserer i sitt møte den 10. november
1940 en (pålagt?) holdning: "2. Vart besluttet at alle bøker av Sigrid
Undseth, som er i biblioteket fjernes, likeens høkerne av Halvdan
Kokt". (Disse forfatterne var svartelistet av nazistene. Forf. anm.) I
1943 forteller protokollen at N.N. har vært på biblioteket og fjernet 5
bøker "Nærmere om saken vert å utstå til N.N. vert tilstede på møte, og
får segjafrå om ovennevnte sak". Et annet tilfelle i samme møte: Boka
«De tre kamerater» av Remarque er blitt ødelagt hos N.N. Den uheldi
ge har sagt seg villig til å betale erstatning, men "styret finner i dette
tilfelle å avstå frå noko vederlag, da den likevel hadde blidt beslag
la kt" (understr. av forf.).
Drifta ellers?
Krigstida førte på ingen måte til noen innskrenking som kan framgå av
et regnskap. Det ble innkjøpt bøker for ca. kr 200, den omtalte korgfes
ten innbragte kr 238,13, statstilskuddet var på kr 150, og de fikk kr 50
som tilskudd fra pengelotteriets fond. kr 87.50 fra kommunen og kr 40
fra samvirkelaget. Det eneste "unormale'" var ei krigsskadetrygd på kr
18,00 som de måtte ut med. Generelt for krigsåra kan en si at bevilg
ningene til biblioteket økte merkbart. Økninga kom fra alle bidragsyte
re. I 1942/43 overstiger budsjettet for første gang kr 1000. Da opplever
----
178 Bib
----
en også at biblioteket legger seg opp penger. Våren 1945 har Vinne fol
keboksamling faktisk kr 928,43 "i kassa". Under krigen får biblioteket
i Vinne et tilskudd på kr 150 fra Verdal Kino. Av annet nytt kan en
ellers fortelle at Ivar Berg ble ansatt som bibliotekar fra 1. januar 1943
og fikk for jobben en årlig godtgjørelse på kr 50. Dette var 3. året det
ble utbetalt bibliotekarlønn. Det var forresten i forbindelse med biblio
tekinspektørens besøk i 1940 at spørsmålet om lønn ble reist - av
Molly Skance selv!
Utlån i krigstida - status ved krigens slutt
På styresmøte 11. august 1944 får vi konkrete tall for biblioteket i
Vinne. Det har 792 bøker (6 er beslaglagt). Av disse er 282 bind faglit
teratur og 516 bind skjønnlitteratur. Det er blitt foretatt 485 utlån, for
delt på 53 låntagere. Dette er det eneste krigsåret vi har detaljerte opp
lysninger fra. Ut fra de foreliggende tall, må en trygt kunne si at biblio
teket i Vinne også i disse vanskelige årene fyller en funksjon. Men nå
som ellers går en forsiktig til verks. Ved utgangen av bibliotekåret
1944/45 kan regnskapet fortelle at det siste året er handlet inn bøker for
kr 277,31.
Den første etterkigstida
Møteboka viser at det ikke er holdt møter i bibliotekstyret fra 28. april
1946 til 17. desember 1948. Mye kan tyde på at det foregikk et genera
sjonsskifte. Både Fredrik By og M. Høglo gikk ut av styret, og Hafstad
fikk avløsning som bibliotekar. Bare Per Brønstad fortsatte og ble med
i det nye styret, som forøvrig besto av Kåre Segtnan og Ella Vestrum.
Hun ble dermed det første kvinnelige styremedlem i Vinne folkebok
samling.
Tendensen til å legge seg opp penger som vi så i krigsårene, fortsat
te også etter det var blitt fred. Våren 1946 er det kr 1189,20 i kassa,
året etter har denne summen økt med kr 300. to år etter til nesten kr
1800. I 1950 er kassabeholdningen på hele kr 2296,30. Det er lett å
skjønne årsaker. Både de statlige og de kommunale tilskuddene hadde
økt. Når det da kjøpes bøker for mindre en det statlige tilskuddet, måt
te det bli penger igjen. Hvordan kan vi forklare denne politikken? Det
----
179 Bib
----
er nærliggende å anta at drifta ikke var heilt på topp - eller at styret
ikke fungerte heilt bra. Vi har sett at møtene var veldig sjeldne. Proto
kollen for møtet 17. desember 1948 peker også i samme retning: "For
mannen gjorde greie for at boksamlinga ikkje hadde fått statstilskot på
to år. Granden er truleg at det ikkje er innsendt søknad (...)".
Inn i 50 - årene
I perioden fra 1950 og til og med 31. januar 1958 ble det jevnt over
holdt ett møte hvert år. Den sentrale personen som virker hele denne
perioden var bibliotekaren Ivar Berg. Andre personer stod nok sentralt,
Ivar Berg
Bildet er kopiert fra Verdalsboka, bind HA.
Einar A. Larsen
Bilder er kopiert fra Verdalsboka, bind HA.
kanskje spesielt da Ella Vestrum, Fredrik By og Einar Larsen. Fra 1956
var også Johs. Gudding med. Hvis vi i første rekke konsentrerer oss om
forhold som framgår av regnskapet, er som før nevnt den etter måten
store kassabeholdningen et forhold som springer i øynene. Årsaken har
vi prøvd å peke på tidligere. I 1949/50 ble det bare brukt kr 49,15 til
bokkjøp, mens en satte kr 1050 inn i banken! Heldigvis er dette et unn
taksår, for allerede året etter kjøpes litteratur for ca. kr 700, men frem
----
180 Bib
----
deles er tilskudd og gaver høyere enn bokinnkjøpet. Det var få ting
bortsett fra bokkjøp som bibliotekstyret arbeidet med. Likevel innehol
der protkollen noen små drypp ut over de tørre fakta: I februar 1953
har de arbeidet ut et nytt reglement. Likeledes har bibliotekaren fått en
lønnsforhøyelse til kr 100 årlig. Selv om dette representerte en fordob
ling av tidligere godtgjørelse var timelønna neppe avskrekkende høy.
Året etter vedtar styret at boksamlinga skal melde seg inn i Verdal his
torielag "og få tak i dei årbøkene som e-f-utkomne om det er råd". Og
det var det. For regnskapsboka forteller at 21. januar i 1954 har laget
betalt kr 9,50 for tre årganger av årbøkene. Den eldste, fra 1949, ble
raskt utsolgt, så den har de ikke greidd å skaffe seg. Dessuten skulle en
bestille 60- års skriftet til Vinne musikkorps og fra verdenslitteraturen
slo en til med 10 bind av Shakespears skuespill - så her var spekteret
vidt!
Nynorsk-patriotisme?
Fra 1950 kommer Noregs boklag inn som en viktig distributør av
bøker til folkeboksamlinga i Vinne. Hvis vi f.eks. ser på bokkjøpet i
1954/55, kan vi lese følgende angående bokkjøp:
Tendensen til at Noregs boklag tar over en stadig større del av "marke
det" i Vinne er markert heilt fra begynnelsen av 1950-tallet. En slik
preferanse av ett forlag er i seg selv ikke noe bevis for at styret i Vinne
folkeboksamling kjørte en svært pro-nynorsk linje. Vi har imidlertid
flere forhold som understreker denne godviljen for nynorsken:
I 1952 vurderer styret å tinge tidsskrifta «Økt innsats», «Fritt slag»
og «Heimen». Spørsmålet ble ikke realitetsbehandlet, det ble utsatt til
neste møte. Men det møtereferatet inneholder ingen ting om den saka.
Vi vet ikke hvorfor dette spørsmålet ble reist, heller ikke hvem som tok
det opp og hvorfor "det rant ut i sand". Det vi kan slå fast er at tids
skriftet «Fossegrimen» smatt gjennom nåløyet. Det har vi sekretær Ivar
Bergs ord på. Vi vet også at tidsskriftet kostet kr 15,60 i 1956, det viser
----
181 Bib
----
kassererens tall. Ellers kan en, ved å studere bestillinger som er ført
direkte inn i regnskapsprotokollen, også ane litt av hva overskrifta
åpner for. Året 1956/57 er følgende bøker kjøpt inn: 2 stk.
«Tenestemålet» av Edv. Os, «Ordbok» av Ivar Aasen, «Bragder og
kvardag», «Okkupasjonshistorie» av Magne Skodvin, samt 4 bind av
«Verdalsboka». Den er ihvertfall ikke på nynorsk! Som et lite kurio
sum kan en se at etter at bibliotekaren også overtok regnskapsførselen,
er det mye anvendte ordet "balanse" erstattet med "jamvekt". Skal det
være, så skal det være!
Kampvotering og en takk til Fredrik By
Fra møtet den 2. juli 1956 har protokollen et etter forholdene fyldig
referat. Her fremgår det at Ella Vestrum, Einar Larsen og Johannes
Gudding utgjør det nye styret for Vinne folkeboksamling. Da styret
skal konstituere seg, oppstår det uenighet og vi opplever kampvote
ring. Enden på visa blir imidlertid at Einar Larsen velges som formann.
Han får to av tre stemmer. Varaformann blir Ella Vestrum med samme
stemmetall.
I 1955 hadde det kommet en ny lov om folkeboksamlingen På
møtet blir både lov og forskrifter referert, like ens den nye ordningen
om utbetaling av statstilskudd. Og så var det tid for å hylle en tro bibli
otekvenn. Vi lytter til bibliotekaren (Ivar Berg): "Bibliotekaren takka
form. Fredrik Byfor hans store arbeid i Vinne folkeboksamling. By har
vori i styret frå 1930, formann frå 1932 til no undateki ein periode" .
Lønnsauke med tilbakevirkende kraft og nye lokaler
Å være bibliotekar var vel nærmest å se på som en æresbevisning. De
første åra mottok bibliotekaren i Vinne ingen form for godtgjørelse. I
1941 ble det vedtatt å gi kr 50 årlig som en påskjønnelse, i 1952 ble det
årlige beløpet økt til kr 100, og nå i 1956 økes summen til kr 400. Her
er det altså snakk om en fordobling, og til overmål føyes det til:
"Vedtaket gjeld også for budsjettåret 1955-56".
Møtet den 30. januar i 1958 utgjør en viktig milepel i historia til
Vinne folkeboksamling. Igjen kan vi sitere fra Ivar Bergs pertentlig
førte møtebok:
----
182 Bib
----
"Da romet som boksamlinga no har i 3. høgda på gamalskolen
er uheldig på fleire måtar vart det vedteki å flytta boksamlinga
til eit ledig rom i ny skolen (...). Sverre Flotten vert tinga til å
utføre arbeidet".
Mye tyder på at dette er et proforma vedtak for allerede ti dager tid
ligere er det bokført kjøp av materialer - i regnskapsprotokollen heter
det: "21/1 Materialer til Bib. rom 221,21 ". Og arbeidet kom hurtig
igang, for 20 mai er det utbetalt kr 167,00 for "innreiing av Bibl. rom".
Møtet i januar vedtok i tillegg å søke om statstilskudd til flyttinga. Og
kassaboka viser at boksamlinga har fått kr 300 fra staten til formålet.
Mangel på kilder
Helt fram til og med 1958 har vi stort sett hatt sporadiske møterefera
ter, utlånsprotokoll, dagbøker, oversikt over lånere og regnskapene å
holde oss til når vi skulle ha beskrevet aktiviteten. Fra 1958 mister vi
en viktig kilde, nemlig møteprotokollen for perioden 1958 - 1972.
Dermed står vi uten kilder for aktiviteten til styret i denne viktige peri
oden. Så får vi heller prøve "å koke suppe på en spiker"!
Betydde nye lokaliteter en ny giv for biblioteket ?
Da styret tok sin beslutning om å flytte "til eit ledig rom på ny skolen "
så må det være fordi de mente at lokalene egnet seg bedre, og at flyt
tinga ville føre til økt aktivitet. La oss nå, ved hjelp av de tilgjengelige
kilder, forsøke å besvare det spørsmålet som reises i overskriften. En
indikator på styrets nye strategi vil være å undersøke antallet nye bøker
som ble kjøpt inn. Vi vil derfor prøve å finne ut noe om bokkjøpet i
1956/57 og 1958/59. Ser vi noen markert forskjell? Regnskapet for det
første året viser at det tilsammen er kjøpt bøker for kr 866,86, med
rekna abonnement på tidsskrift 0.1. To år seinare er innkjøpssummen
økt til kr 2467,72, altså nær en tre-dobling. Dette skulle tyde på ei
bevisst satsing fra bibliotekets side. Bak dette relativt høge tallet skju
ler det seg heile 345 nye titler. Og dette er uvanlig mye. Nå fikk en
plutselig bruk for "gammelpengan". Ved sluttoppgjøret for 1957/58
hadde biblioteket nemlig kr 971,93 i kontanter og kr 2119,31 i banken!
----
183 Bib
----
Nå hadde de råd til å satse! Men regnskapet for 1958/59 kan også for
telle om andre forhold som indikerer en bevisst satsing. Biblioteket
subskriberer fra nå av på flere tidsskrift : «Fossegrimen», «Syn og
segn», «Årbok for Den Norske Turistforening», «Form og farge». Like
ens er de "om seg" for å handle billig. Mange av bøkene kjøpes på
Børsum bokauksjon, Cappelens antikvariat, Nordli antikvariat, Damm
antikvariat og hos fru Kari Holm (derfra kjøpes heile 53 titler).
Sammenfatter vi dette kan vi slå fast at styret i 1958 virkelig anstreng
te seg for å gi folkebiblioteket i Vinne et nytt løft! Trolig spiller
åpningstidene også en vesentlig rolle m.h.t. utlånet. Dagboka for Vinne
folkeboksamling forteller at i 1957/58 har biblioteket åpnet 2. septem
ber 1957 og avsluttet utlånsperioden 23. mai 1958, i alt 34 utlånskvel
der. Biblioteket opplyser at boksamlinga totalt har vært åpen 60 timer.
Hovedregelen var at biblioteket var åpent en kveld å 2 timer pr. uke.
På denne tida er det lånt ut 382 bøker fra biblioteket, samt 40 bind fra
bokbilen. Utlånet varierer nokså mye med årstida. Den 20. desember
har vinnesbyggen sikret seg julelektyre, for da er heile 49 bøker utlånt
samme kveld, mens en andre ganger er helt nede i 2 bøker.
----
184 Bib
----
De tallene som gjengis her, gir en indikasjon på at det "nye" biblioteket
i Vinne førte til økt utlån. En stigning på 50% på to år er ikke å forakte.
Men så ser vi en katastrofal tilbakegang før det igjen foregår en norma
lisering. Hva kan forklare denne utlånssvikten? Det er fristende å se
den i sammenheng med det nye mediet som for fullt erobret distriktet
nettopp på begynnelsen av 60-tallet: TV 'en kom og ble etterhvert alle
mannseie. Fjernsynet oppnådde i løpet av kort tid å bli uhyre populært.
I begynnelsen stjal den nok mye av den-tida som ellers ville blitt boka
til del. Men så viste det seg etterhvert at folk ikke så "alt". I tillegg ble
mange inspirert til å søke utdypende stoff i tema som fjernsynet hadde
berørt. Også gjennom bokkjøpet prøvde bibliotekstyret å følge opp,
selv om det gikk lenge før innsatsen på kjøpefronten var like høg som i
1958.
1960 og begynnelsen av 1970-tallet - preget av stabilitet
Hvis vi, på grunn av våre sparsommelige kilder, skal dra noen linjer
gjennom 1960-åra, er stabilitet det mest iøyenfallende trekket. Tallet på
utlånte bøker svinger mellom 550 og 750 pr. år. Åpningstidene varierer
også lite og ligger på 64 - 90 t pr. år. Variasjonen her skyldes ikke leng
re åpningstid eller oftere bibliotekåpent, men avhenger av lengden på
bibliotekåret. Også når det gjelder det budsjettmessige går det i samme
dur. I 1962 har budsjettet kommet opp i ca. kr 6800. I forhold til året
før var dette en stigning på 100%. Det er en skjebnens ironi at biblio
tekstyrets innsats faller sammen med den dramatiske nedgangen i utlå
net. Vi husker at fra 1961 til 1962 stupte utlånet ned ca. 30%. Fra 1962
og resten av tiåret varierer budsjettet fra ca. kr 7000 oppover mot kr
9000 årlig. I 1964 har det kommunale tilskuddet økt til kr 2000, mens
statstilskuddet innsett i Biblioteksentralen (ja, i regnskapet står det fak
tisk slik) er på kr 1200, mens det direkte statstilskuddet er kr 630.
Fremdeles må biblioteket sies å være relativt velsituert da det har kr
2000 på bok i bakhanda. Vi skal også ha i minnet at utover 1960-tallet
var prisstigningen relativt stor, så det er ikke sikkert budsjettøkningene
betydde en reell oppgang.
Og så kom filialtilværelsen i 1972!
----
185 Bib
----
Lokalhistorisk arkiv
I «Innherreds Folkeblad og Verdalingen» for 30. mai 1998 kan vi lese
om en begivenhet på Verdal Folkebibliotek. Overskrifta på Roald Dahls
artikkel er: «Lokalhistorie på data» - nokså prosaisk i forhold til de fak
ta som lå bak. Men i ingressen slipper forfatteren seg løs- hør bare:
"Lokalhistorisk arkiv for Verdal er i særklasse, ligger foran de
aller fleste og er nesten enestående på landsbasis. — Verdal har
vært en foregangskommune når det gjelder å samle lokalhisto
risk stoff på en måte som har får stor omtale i fagpresse. Og det
kan vi i stor grad takke ildsjelene i Verdal historielag, bygdebok
nemnda og de andre i lokalhistorisk arkiv for (...). Hvor betyd
ningsfull denne samlingen er kan illustreres ved at folk som hen
vender seg til Statsarkivet i Trondheim, ofte blir henvist til
Verdal folkebibliotek fordi det her er enklere å finne fram".
Sitatene får stå for journalistens mening. Men avkledt alle fagre ord, er
kjernen; Verdal har et meget godt og et mye besøkt lokalhistorisk arkiv.
Hvordan fikk det denne posisjonen?
Den første skisse til et lokalhistorisk arkiv finnes i et skriv til Verdal
formannskap datert 13. mars 1976. I brevet trekker Øystein Walberg
fram behovet for et lokalhistorisk arkiv, dernest plassering og hvilke
hjelpemidler en antar var nødvendig: "arkivavdelingen må innbefatte
dokumenter, skrifter, protokoller (...) av betydning for bygda, både av
offentlige og private saker. "
Det neste som framheves som svært ønskelig er kopier og mikrofil
mer av stoff som foreløpig bare finnes i offentlige arkiver, særlig i
----
186 Bib
----
Stats- og Riksarkiv. Kjelleren på ungdomsskolen peker seg ut som
arkivplass, særlig også fordi biblioteket nå hadde lokaler i samme
bygg-
Knut Slinning Bjørdal
Privat foto.
Erling Bergh
Privat foto.
To måneder senere passerte
saka formannskapet som ikke
umiddelbart åpnet pengesekken.
Det ble nedsatt et utvalg "for å
arbeide videre med saken og legge
fram et forslag til opprettelse og
drift av lokalhistorisk arkiv. "
Medlemmer av utvalget ble
biblioteksjef Knut Slinning Bjør
dal, kommuneingeniør Erling
Bergh og formann i bygdebok
nemnda Øystein Walberg. Sist
nevnte ble formann.
Her gjaldt det å smi mens jarnet
var varmt. Uten at det ennå var
bevilget fem øre, fikk de tilbud fra
«Fjellanger/Widerøe A/S» om å
Øystein Walberg
Privat foto.
----
187 Bib
----
kjøpe flyfotografier fra bygda. Bildene var i det vesentligste fra 1950
-åra, altså et materiale som var midt i blinken sett fra et lokalhistorisk
synspunkt. Prisen var kr 15 000 + m.v.a. Tremannsutvalget hadde vide
re funnet behov for et mikrofilmapparat m/ tilbehør for kr 22 700,
arkivskap 0.1. til kr 6 500, og beregnet kr 20 000 til innkjøp av mikro
filmer. "Det totale behov blir følgelig kr 58 000" for å sitere protokol
len.
Hva gjorde så formannskapet? Det klubber forslaget enstemmig
gjennom! Det sies ofte at det er viktig å ha rette personer på rett sted til
rett tid. Opprettelsen av lokalhistorisk arkiv er et glimrende eksempel
på gyldigheten av dette "ordspråket": Arkivet hadde framsynte pådri
vere, kommunen hadde velvillige politikere og rådmann, og - de hadde
penger!
Og hva så med tilbudet fra «Fjellanger /Widerøe A/S»?
Bare 12 dager etter den første generøse behandlingen kan rådmann
Olav Røhmesmo skrive slik i sitt saksframlegg til formannskapets
medlemmer:
"1. Verdal kommune går til innkjøp av det tilbudte flyfotomateri
alet fra Fjellanger/Widerøe A/S.
2. Innkjøpet realiseres ved at kr 18000 dekkes (...). "
(Ved tilsvarende nedskjæringer på en av formannskapets sek
keposter. Forf. anm.)
I løpet av noen hektiske sommermåneder hadde lokalhistorisk arkiv
fått tilført kr 76 000 fra kommunen. En prestasjon fra begge sider.
Sett fra dagens situasjon fortoner oppstarten seg som de reneste
hvetebrødsdager! Så kanskje det i dette tilfelle ikke var noen "sider"?
Kanskje var alle opptatt av et felles mål? At tremannsutvalget hadde
sterke lokalhistoriske og faglig interesser er hevet over tvil. Pådriveren
var nok Walberg som snart i en mannsalder har ivret for det lokalhisto
riske arbeid. Han har vært formann i arkivet fra dets opprettelse, og
dessuten forfatter av fleire lokalhistoriske bøker. Han er kjent for sitt
glødende engasjement når han først "tenner" på en sak.
Slinning Bjørdal hadde den faglige balasten som var nødvendig for
opprettelsen av arkivet.
Kommuneingeniør Bergh hadde også interesser i lokalhistorisk
arbeid.
----
188 Bib
----
Erling Bergh ved et av leseapparatene. Privat torp.
Formannskapets medlemmer: Ola G. Tromsdal (A), ordfører,
Martin Melby (A). Marie Hansen (A). Arnold Grytbakk (A). Alf Josve
(A). Odd Nestvold (Sp). Olav Lerfald (Sp). Bjørn Steinsli (Sp). Einar
Brenne (Krf). Ivar Granlund (Sv) og Magnar Forbord (Lib. f.)
Retningslinjer for arkivet
Tremannsutvalget innså nokså fort at det matte utarbeides retningslin
jer for arkivet. Allerede pa mote den 3. november 1976 ble det fram
lagt et forslag som klart definerte formålet med arkivet:
"Lokalhistorisk arkiv har som formal a gi folk mulighet til å gjo
re seg kjent med bygdas historie, og sikre for etterslekten materi
ale som ellers lett vil gå tapt".
For a leve opp til dette, skulle arkivet ta imot og oppbevare dokumen
ter, protokoller 0.1.
----
189 Bib
----
Arkivet skulle bestyres av et arkivråd som hadde det faglige ansva
ret. Medlemmer av rådet var formann i bygdeboknemnda, formann i
bibliotekstyret samt et medlem oppnevnt av formannskapet. Dessuten
hadde Verdal historielag og Verdal museum representasjonsrett, men
ikke stemmerett. Utvalget laget en egen passus om at arkivmaterialet
bare var tilgjengelig i bibliotekets åpningstid, men arkivrådet forbe
holdt seg retten til å ta avgjørelser i forbindelse med "originale" arkiv
saker.
Det tjener utvalget til ære at de innså hvilke problemer som kunne
dukke opp. Biblioteksjef Slinning Bjørdal hadde "røynsle" fra arkivar
beid i løpet av studietida, og det var utvilsomt positivt at disse retnings
linjene ble laget.
Solveig Ness og Jørgen Johnsen. Te av ildsjelene i lokalhistorisk arbeid. Her foran en utstilling
av konfirmantbilder fra tidlig på 1920-tallet. som de hadde ideen til og ansvaret for.
B iblio teke ts fo toa rkh '.
Publikumsreaksjoner
Lokalhistorisk arkiv har vært en skikkelig suksess. En avlegger av
arkivet har vært de mange slektskurs som har vært holdt i arkivlokalet.
----
190 Bib
----
I 1977 ble det opprettet et slektsutvalg innen Verdal historielag.
Einar Hjelde ble den første formann. I samarbeid med Friunder
visninga kom de såkalte slektskurs i gang fra 1977.
Det er vanskelig å finne ut eksakt hvor mange kurs som er blitt
holdt siden oppstarten. Utvalget mener selv at et snitt på to kurs årlig er
veldig nær "sannheten". Det skulle derfor dreie seg om totalt 40 kurs i
den 20-årsperioden vi hittil har lagt bak oss.
Men ikke alt svarte til intensjonene^ Tilbudet om deponering av
lagsprotokoller har ikke vært noen stor suksess. En mengde lokalhisto
risk materiale betraktes av mange som privat eiendom. Faren er bare at
det er ikke er sikkert at den neste generasjon ser verdien av slike origi
naldokumenter, og det kastes som skrap. Historien er, dessverre, spek
ket med slike skrekkeksempler.
Publikumstilstrømningen til arkivet ble stor. Så stor at i mars 1978
vedtok nemnda for arkivet:
"(at det) snarest bør opprettes en hel bibliotekar stilling ved
folkebiblioteket med lokalhistorisk arkiv som hovedsaklig
arbeidsfelt. "
I nemnda hadde det nå blitt forskjellige utskiftninger. Slinning Bjørdal
og Bergh var byttet ut til fordel for Erlend Haga og Tove N. Iversen.
Arkivet utvides gradvis
Protokollene inneholder lite om budsjettene de første åra. Men kom
mer vi fram til 1983, har vi budsjettene for tre påfølgende år. Bevilg
ningene fra kommunen disse tre åra var h.h.v. kr 14 500, kr 17 500 og
kr 15 000. Alle disse åra vitner budsjett-teksten om at det er innkjøp av
mikrofilm og annet arkivstoff som reiser med pengene.
I 1986 gikk en til innkjøp av et bærbart leseapparat for mikrofilm.
Apparatet skulle lette det lokalhistoriske arbeidet for arkivet, Verdal
historielag, «Helgådalsnytt», og Verdal museum. Det ble i instruksen
spesielt poengtert at det var adgang til hjemlån av apparatet, men at
låneren måtte være bosatt i Verdal kommune.
Av kildemessige årsaker er vi nå nødt til å hoppe fram til 1988. Da
innkalles det til et møte på biblioteket for å løse et problem som har
----
191 Bib
----
dukket opp; lokalhistorisk arkiv beslaglegger for mye av plassen på
biblioteket (Biblioteket befant seg da i 1. etasje på Saga-sentret.
Forf.anm.). På møtet deltok følgende: Reidar Prestmo, Ivar Indahl,
Trond Okkenhaug, William Johansen, Evald Lundkvist, Øystein
Walberg og biblioteksjef Kari Woll. Dessuten møte Knut Tveita i egen
skap av formann i kulturstyret.
Walbergs redegjørelse på møtet forteller oss om noe av det arkivet
hadde: "Arkivet eier tre bærbare leseapparater 1 stort leseapparat, 2
microficheapparater. Lesesalen som arkivet benytter i dag er 38-40
kvadratmeter. " I meningsutvekslingen som fulgte, var det spesielt
Johansen som gjorde seg til talsmann for en flytting av biblioteket til
den nyrestaurerte Fram-gården. Men det ser ikke ut for at noen av de
andre møtedeltakerne tok opp den hansken.
Ellers ser det ut til at debatten har vært nokså ustrukturert, og refe
rent Woll har hatt store problemer med å finne en tråd.
Enden på visa ble at Walberg og Woll i fellesskap skulle formulere
et skriv til Hovedutvalg for kultur der de skulle dokumentere arkivets
behov.
Tore Rønning, Jørgen Johnsen og Ivar Indahl. Fra lokaHnsrori.sk arkiv hvor erfaringer kan /me-
kles også på tvers av generasjonene. Merk bokkassene som ble brukt til forsendelse av bøker.
Bibliotekets fotoarkh
----
192 Bib
----
Utover åra ble avdelingen for lokalhistorie et av de mest populære
tilholdssteder på biblioteket. Vi kan, sett med "litt"' patriotiske øyne
underskrive det meste av Dahls avisartikkel som vi innledet med.
----
193 Bib
----
Verdal folkebibliotek 1972 - 1998
Som det tidligere har framgått, ble bibliotekene slått sammen i 1972.
Fra å ha operert som separate enheter, gikk en nå over til å bli filialer i
Vinne og Vuku, underlagt hovedbiblioteket på Øra. For de respektive
bibliotekarene oppstod dermed en ny situasjon. Ingen hadde selvsagt
noe i mot å få faglig assistanse både til katalogisering, bokkjøp og
regnskapsføring. Men begge bibliotekene hadde tidligere hatt betydeli
ge midler og kunne dermed foreta også spontane innkjøp. Den mulig
heten falt nå bort. Vi kan også merke oss at i denne «filial-perioden»
sluttet begge de som var ansatt som bibliotekarer. I Vinne sa Ivar Berg
takk for seg etter 28 års tjeneste. Dette skjedde i 1975. Fire år seinere
sa Anders Bendiksen opp sin stilling i Vuku etter å ha innehatt jobben i
12 år.
Reaksjonene i lokalmiljøene på underordninga var nokså entydige.
Bibliotekene i Vuku og Vinne hadde begge en "hard kjerne" som hadde
et forhold til bøker rundt seg, og som betraktet biblioteket som "sitt"
bibliotek. For dem ble nok omorganiseringen et heller trist kapittel.
Men forandringer kan også innebære noe positivt. For da bibliote
karene takket av, ble de etterfulgt av hver sin kreative dame; Bjørg
Lein i Vinne og Ingjerd Melhuus i Vuku. Vi lytter gjerne til den første.
"Jeg ble ansatt som filialstyrer ved avdelingen i Vinne høsten
1976. Ivar Berg var da gått av med pensjon og boksamlinga
skulle flyttes til nyskolen. Lokalene var ennå ikke ferdige, så fra
skirien av bestod jobben i å klargjøre boksamlinga for flytting.
Bøkene skulle plastes og flikkes på og pakkes i kasser for trans
port. Denne gjennomgangen var en fin måte for meg til å få en
oversikt over hvilke bøker vi hadde.
----
194 Bib
----
Da lokalene i sokkelen på Vinne skole var ferdige, ble det
flyttesjau. Jeg fikk inntrykk av at folk i Vinne var veldig opptatt
av biblioteket sitt. Mange var nok redde for at bibliotektilbudet
skulle bli dårligere etter at det ble en avdeling under hovedbibli
oteket på Øra. Dessuten var det bibliotekar fra Volhaugen. Jeg
burde nok helst vært vinnesbygg!
Likevel følte jeg at jeg ble godt mottatt av de gamle trofaste
lånerne i Vinne. Dessuten var det mange «nye» vinnesbygger på
den tida. Boligbygging og tilflytting til kretsen var på sitt mest
intense akkurat i denne perioden, og biblioteket var et av de
svært få fritidstilbud. Til åpningsfesten hadde vi invitert Anne
Karin Elstad som da hadde utgitt sin første bok: «Folket på
Innhaug». Hun holdt foredrag for fullt hus!
Reåpninga av biblioteket i Vinne fikk en fin start, og biblio
teksjef Knut Slinning Bjørdal var svært bevisst på at tilbudet til
befolkninga i Vinne ikke skulle bli noe dårligere enn da kretsen
hadde eget bibliotek.»
Gratis bokutlån på Minsaas Pluss, Bildet er utlånt av Knut Slinning Bjørdal.
----
195 Bib
----
Anne-Birgitt Haugskott Dahl
Privat foto.
Arve Storvik
Privat foto.
Kari Woll
Bibliotekets fotoarkiv.
Hovedbiblioteket fikk ny sjef i
oktober 1978. Arve Storvik fra
Kristiansund gjorde verdaling av
seg for en kortere periode. Allerede
i september 1982 tiltrådte han
biblioteksjef stillingen i heimbyen,
og Kari Woll kom til Verdal
Anne-Birgitt Haugskott Dahl
ble ansatt som filialstyrer i Vinne i
1982. Hun gikk av med pensjon
samtidig med at filialen ble nedlagt
og erstattet med bokbuss i 1993.
I Vuku overtok Ingjerd Melhuus
i 1979. Hun var bibliotekarutdan
net. På en måte kan en si at hun
bygde opp avdelingen i Vuku. Hun
greidde også å få til en avtale med
Vuku skole slik at biblioteket kun-
----
196 Bib
----
ne være oppe skoletida. Når en tenker på de store avstandene i øvre del
av bygda, var nok dette fornuftig trekk fra Melhuus sin side. Da Karen
Stene overtok i 1983. bygde hun videre på denne overenskomsten med
skolen. Men etter ei tid ble det slutt på tilbudet til elevene, og igjen var
det økonomiske vurderinger som lå bak fra kommunens/skolens side.
Arve Storvik rettleder elevene på biblioteket. Biblioteke
----
197 Bib
----
PROLOG
TIL ÅPNINGEN AV VERDAL FOLKEBIBLIOTEK 11/2-1989.
I 1984 flyttet biblioteket fra Verdalsøra ungdomsskole til Gammel
meieriet, som Saga Senter het den gangen. Biblioteket leide i de fem
første årene lokaler i 1. etasje, men siden 1989 har det hatt tilhold i 2.
etasje. Her disponerer kommunen 680 m 2 til bibliotek og lokalhistorisk
arkiv. Til reåpningen i februar 1989 hadde Arnulf Haga skrevet en pro
log, som ble framført av Hildegunn Eggen.
Åpning på Gammelmeieriet -ja skynd dokk
følli me -jafølli me det skjer store ting.
Me flagging å feiring å rættele hakkfokk
å ordførar Tromsdal som straks e i sving
me saks fer å kløpp over snora
- å tala
fråfølk som betyr nå i Verdala vala:
Om lerdom å visdom å domm-dom et cetra
om sækshunne r påkosta kvaderatmetra
fer mæ da - å dæ da - å di da å aill sju
å unga i donga å kailla å fin-fru
- å drag gå me dokk en bestefar
"På Gammelmei net" må duferklar
"e det reineste 17. mai feiring
på svarteste 1 1 . februar" .
Åpning på Gammelmeieriet -ja - NEIDA
Det e ikke salg
å ikke nå lavpris.
Neida - det e ikke Skatteparradis
Det e åpning tå nå som bestandi e gratis!
Det gjell ikke materielle verdia
men åndelig føde - som nærmest ligg øde
hos videogenerasjon nu fer tida.
Nei - nu e det boker det dreie sæ om,
- kilometer me blåe reola
som spenne frå Shakespeare re kaptein Vom
- å ikke ei eneste flaske me Cola.
Prologen ble fremført av
Hildegunn Eggen.
Bibliotekets fotoarkiv.
----
198 Bib
----
Det var n
'ioteket på Saga-senteret. Bibliotekets fotoarki
----
199 Bib
----
Ordfører Ola G. Tromsdal sto for den offisielle åpningen. Bibliotekets fotoarkiv
Ka æ snakke om?
Ja dæm skjønne nu det
- dæm som hi venta i fleire måna på åfå gjænnoppta boklåna
Vi føle oss nærmest åncTle maroder.
Hi itj bytta hok sia først i oktober!
- ja fekk nu ei bok i jul gava da
men ka e EI bok når det går me et SNES
me bøker i månanfer den som les!
Men æ å mått smør mæ me tølmo
"Vi vet itte akkurat no når vi åpne vi inni åttini
for politikera dom har sitt å si" ,
ferklart a boksjæfen, Kari Woll
Fer de va vesst både tussa å troll som villa bestæmm kæm
- som sk bestæmm kæm
----
200 Bib
----
- som sku bestæm
- tå dæm sku bestæmm
Kommunens Bøkers Endlige Hjæm!
Hit hi dæm kommi.
Hen ska dæm bli.
Som en del tå et godt gammelt meieri.
Men ikke ålein - nei spælle på lag me anna kultura
- teater å næringslivets figura
fer det e vanle praksis i dag
- samle ting punni såmmå tak det hi en god demokratisk smak.
Ja, tænk på Saga-hotællet - aill gonga
gjæstan kainn sitti på sine balkonga med sin ekvipasje
å vinke missunle te oss som les bøker i såmmå etasje!
Ja, det e en stor dag fer VerdaVn idag
å kultur" n f øle stor vælbehag.
Ja, klart at kulturen kainn vårrå kry.
Men skjønne de aill da, -ka det bety?
Når nedgangstid får herje å råde å pessimismen hceng der å fråde.
Da e det KULTUREN som vi må dyrke
- det efrå KULTUREN vi hente styrke.
Om lainne efattV- SKA kulturen ha pæng
vi veit at det finns millioner iflæng
men dæm lures da bort sju - i ulendt terræng!
Så dæffer e det en seier idag
oppi hen vanskele armodstia me konkurs på annakvar avissida
- kor just ikke mang kainn vifte me fjøra
at det e BØKERN som åpne døra.
Ailler såg vi sånn ei boksamling på Ør"n.
Romsle som et storkonsørn
Et kulturlandskap tå pærma
Tidsskrifter i store sverma
Infoteke informere - offentlige presentere.
Veinnt te du sjer sennce- skranken
like lang som sparebanken
ute fi rent på låna
Bøker så det blåna
overallt - te bægge sida
står det bøker som e via den som finn det VÆRD å lesa....
Lesa innholdet i ord å ikke bærre parrantesa!
----
201 Bib
----
Det e ord vi trøng i tia
ORD som gir oss nye fantasia.
Om det kjæmfrå Gudbrand oppi Lia eller Gabriel Garcia
e det BOKA - e det ORDET
som ska gi oss evne te å snakke rundt forhandlingsbordet!
Ordet - du som bli te boka
du som skjerpe vårres sinn
- bildet det e bra å ha,
men for all del Bevare Boka
Boka den e IN!
VerdaVn e, takk å pris, a jour
vi har vårres ega nye storstue med alskens littratur
fer mæ da - å dæ da - å di da å aill sju
fer unga i dunga å kailla åfin-fru
å trivsel du - over heile lina
ja te å me nysydde FRANSKE GARDINA!
Skynd dokk å kom da fer nu e det dåpen
fer ti tusen bøker vi seinar ska åpen.
Så still dokk i kø^n så vi får befæsta
at VerdaPn e stappfull tå lesehæsta.
A sjå te å vækk opp aill som hi dorma
å få dæm i kø^n tå bok-orma!
Alle veia føre te Rom
-ja nættopp - te VerdaVns leserom
inn gjænnom gata
opp gjænnom trappa
følli du bærre pilan som peke
da går du dæ rætt inn te BIBLIOTEKET!
----
202 Bib
----
■
Di
I
----
203 Bib
----
OPPLYSNINGSTJENESTEN
Den 8. januar 1990 undertegnet rådmann Olav Røhmesmo i Verdal en
avtale med Statens Informasjonstjeneste. Avtalen gjaldt opprettelsen
av en lokal opplysningstjeneste for kommunal, fylkeskommunal og
statlig informasjon. Opplysningstjenesten ble lagt til biblioteket, som
skulle gi svar på spørsmål innen offentlig forvaltning, eller formidle
kontakt med den rette instans.
I klartekst betydde det at Verdal folkebibliotek blant sine ansatte
skulle ha personell som var kvalifisert til å veilede publikum i "alle"
spørsmål som måtte dukke opp.
Til å begynne med ble denne muligheten mye brukt. Dette skyldtes
kanskje i første rekke en solid markedsføring av tiltaket fra Statens
Informasjonstjeneste sin side idet en egen folder ble sendt til alle hus
stander i kommunen. I dag nøyer tjenesten seg med et telefonnummer i
"forretningsdelen" av telefonkatalogen.
I 1997 laget en en undersøkelse over bruken av den kommunale
informasjonstjeneste. Statistikken viser aktiviteten i februar måned
dette året: Totalt har en mottatt 28 henvendelser, 19 fra menn og 9 fra
kvinner. Spørsmålenes innhold er mangslungent: Det spenner fra Bern
konvensjonen via Stortingsvalg til hundeskatt! Bare ett spørsmål forble
übesvart.
----
204 Bib
----
INFOTEK-PROSJEKTET
På slutten av 1980-åra vant informasjonsteknologi stadig sterkere inn
pass i folks hverdag. Et ord som hittil for de fleste hadde manglet reelt
innhold, ble noe "alle" fikk et forhold til.
De tre Nord-Trøndelagskommunene-Nærøy, Steinkjer og Verdal
ble, som de første i landet, med i et pilotprosjekt. Kommune-Data
Midt-Norge stod som faglig ansvarlig. Prosjektleder Bernt Gausen
trekker i en artikkel i «Trønder- Avisa» 22. oktober 1988 opp framtids
perspektivene: "Målsettinga er todelt; åfå spredd offentlig informa
sjon fra de svære lagrene innen forvaltning og næringsliv. I tillegg
styrke bibliotekene sin rolle som informasjonskanal. "
Den 6. januar 1990 kunne Infoteket ved Verdal folkebibliotek
åpnes. Infoteket hadde fått en egen avdeling med datamaskin, og
Anngjerd Granum ble infotekansvarlig.
Anngjerd S. Granum hadde ansvaret for Infoteket i Verdal. Bibliotekets fotoarkiv.
----
205 Bib
----
Da Unni Minsås i egenskap av prosjektleder i 1990 skulle levere sitt
regnskap etter ett års drift, hadde hun følgende tall å vise til:
''Maskinvare
Bruk av databaser
Utviklingsarbeid
Prøvedrift
Markedsføring
Prosjektledelse, kurser, reiser
Diverse
Sum:
kr 195.629
kr 263.246
kr 99.410
kr 400.812
kr 173.784
kr 701.683
kr 24.892
kr 1.859.456'
Prosjektet med Infoteket varte i ett år. I sin rapport datert 17. januar
1991 skriver prosjektansvarlig Anngjerd Granum: "/ ettertid mener vi
at ansatte i Verdal kommune kunne gått inn på Infoteket på sitt arbeids
sted for å f å et inntrykk av basene (...). Prøvebrukerne skuffet. - Vi
hadde ment at disse ville komme uten spesielle påtrykk fra oss, men det
skjedde ikke (...)."
Lest mellom linjene uttrykker hun sin skuffelse. Dette mediet var
nytt. Foregangsmennene så nok utviklingsmulighetene i det nye, men
den "jevne mann" hang ved det gamle. Granum mener åpenbart at
kommunens folk er for lite opptatt av å se hvilke muligheter det ligger
i et infotek. "Prøvebrukerne" som hun henviser til i sin rapport var for
Verdals vedkommende Aker Verdal og Verdal videregående skole.
Men også der synes interessen å være laber.
Var det så ikke noe positivt? For å holde oss til omtalte rapport,
trekker Granum fram ett spesielt forhold "(...) De lånerne som har
brukt Infoteket har kanskje fått et annet syn på biblioteket" Infoteket
trakk med andre ord til seg en gruppe mennesker som tidligere ikke
søkte biblioteket for å få svar på sine spørsmål - og det var jo positivt.
Det er mulig at det var for å markere at en var blitt mer moderne at
institusjonen «Verdal folkebibliotek» i 1990 forandret navnet til
«Verdal bibliotek».
----
206 Bib
----
UNG-INFO VERDAL
Ved hjelp av såkalte Kafu-prosjektmidler startet biblioteket høsten
1992 et prosjekt ved navn «Ung-Info» Verdal. Oppdragsgiver var
Kulturkontoret i Verdal. Kafu, en forkortelse for «Kulturarbeid for
ungdom», var dratt igang av Fylkeskommunen (Den enkelte kommune
kunne søke om midler. Engasjementene var på årsbasis. Forf. anm.).
Linda Bøkestad og Ole Kristian Austad. Ung-Info-tjenesten ved
Verdal Bibliotek. Bildet er fra internavisa «Vita».
Informasjon om
skole og arbeidsliv
var satsningsområde
nummer ett. I praksis
betydde det at de to
ansatte, Linda Bøke
stad og Ole Kr.
Austad skulle stå for
distribusjon av bro
sjyremateriell til sko
lene i Verdal, annon
sere i lokalpressa og
sette opp plakater.
Men de fikk også en
mer personlig kon
takt med den enkelte
i det de skulle hjelpe
til med å skrive søknader og finne fram stoff for særoppgaver, stiler og
foredrag.
Det skulle vise seg at tjenesten ble meget populær. I løpet av de fire
første månedene i 1993 mottok de i alt 220 henvendelser. Likevel var
ikke de ansatte fornøyd. I en rapport skriver de: "Det ville vært en for
del om Verdal kommune hadde gitt oss retningslinjer for hvordan en
slik informasjonsbase skulle drives ".
Til kommunens unnskyldning må det kunne sies at de ansatte der
neppe hadde mer kompetanse og flere ideer enn disse to ungdommene.
----
207 Bib
----
BOKBUSSEN
Den første bokbussen. Bibliotekets fotoarkiv.
Det første møtet som berører denne saka ble holdt på Levanger biblio
tek 22. juni 1990. Møtet kom istand på fylkesbibliotekens initiativ.
Hensikten var å lodde stemningen for et bokbuss-samarbeid mellom de
tre kommunene Levanger, Steinkjer og Verdal. Samarbeidet ble etter
hvert uaktuelt; Levanger stilte saka i bero, og verdalingene fant ut at de
hadde behov for sin egen bokbuss. Men tanken om en bokbuss var alt
så framkommet.
Var det så noe i tida som gjorde tanken om en bokbuss aktuell?
Går vi til den formelle lovhjemlinga. sier «Lov om folkebibliotek
av 20. desember 1985» følgende:
"Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning,
utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjons-
----
208 Bib
----
arbeid og ved å stille boker og annet egnet materiale gratis til
disposisjon for alle som bor i landet (...). Folkebibliotekvirk
somheten omfatter også bibliotektjenester for pasienter i syke
hus og helseinstitusjoner og andre som har vansker med å bruke
biblioteket" '('Understreket av forf.)
På begynnelsen av 1990- åra begynte begrepet informasjonssamfunn å
få betydning og reelt innhold for den jevne mann. Stadig flere tok til å
skjønne at for å henge med i hverdagen ble det nødvendig å ha tilgang
til stadig mer informasjon. Nøkkelen til å holde orden på all denne
informasjonen var datateknologi. Lova fastslo at bibliotekene skulle
stå sentralt i arbeidet med å gjore informasjonsteknologi tilgjengelig
for alle.
Hvordan var så biblioteksituasjonen i Verdal i 1990'? Hoved
biblioteket lå på Verdalsora. men bare omlag halvparten av kommu
nens 13 000 innbyggere sognet naturlig hit. Videre var det filialer i
Vinne og Vuku. I tillegg var det utlånsstasjoner ved samvirkelagets fili
aler i Nord-Leksdal og Skjækerfossen.
Dersom vi i tillegg nevner noen bokdepoter som var ved forskjelli
ge institusjoner, har vi i grove trekk nevnt det som representerer biblio
tekvirksomheten innen kommunens grenser. Både politikere og biblio
tekfolk innså nokså tidlig at denne strukturen var uforenlig med
bestemmelsene i lova fra 1985. Løsninga ble å etablere en oppsøkende
virksomhet etter "•fiskebilprinsippet" som det så treffende kalles i saks
papirene.
Ideen får en positiv mottagelse
En slik "budnite" kunne i tillegg til boker og annet informasjonsmate
riell også videreformidle andre kommunale tjenester. Saka ble lagt
fram for etatsjef ene i Verdal som kom med mange ideer, noen av dem
realistiske, andre på grensa til utopi. Men oppbackinga fra etatsjefene
hadde utvilsomt en politisk effekt. Det gjaldt å markedsføre bokbussen
som noe mer enn bare boker. I praktisk politikk hadde det nemlig vist
seg at budsjettet til biblioteket stod "laglig til for hogg"" når det ble
snakk om nedskjæringer.
Det viste seg da også at saka gikk relativt greitt gjennom de politis
ke kanaler, bare Bård Ove Myhr 02 Karl Ydse hadde innvendinger.
----
209 Bib
----
Førstnevnte sa nei til heile ordninga, mens Ydse ville utsette saka og
sette den inn i en budsjettsammenheng før den ble realitetsbehandlet.
Det var likevel et annet forhold som for mange veide tyngre enn det
bibliotekpolitiske; skolenes plassbehov.
Det faktum at begge filialene hadde sine lokaler i skolebygningene
både i Vinne og Vuku, kom etterhvert sterkere i fokus. Rektorene ved
skolene hadde selvsagt ikke noe mot kombinasjonen skole-bibliotek.
Men det faktum at filialen i Vuku "la beslag på" 60 kvadratmeter av
ungdomsskolens areal for å ha åpent 4 timer i uka gikk selvsagt ikke
upåaktet hen. Når avdelingen i tillegg bare var åpen utenom skoletid,
hadde en ikke alt for gode argumenter for å beholde ordningen.
I Vinne var romsituasjonen ved skolen like prekær. I sum gjorde
dette at tanken om å få biblioteket til skolen i form av bokbuss, var
besnærende. Når biblioteket i tillegg kunne love en heil dags buss
stopp ved hver av disse skolene, var den politiske pillen tilstrekkelig
sukret.
Konkrete forslag og bussen i drift
Beslutningen om bokbuss var tatt, og nå skulle planene settes ut i livet.
Fra faglig hold var det satt visse rammer for kjøpet. En begrensning var
at bussens totalvekt ikke måtte overstige 7,5 tonn. Dermed holdt en seg
innenfor grensene for førerkort klasse B.
Etter en omfattende anbudsrunde havnet en på et anbud fra firmaet
«Bil & Tilhenger A/S». Steinkjer. De kunne selge en IVECO 65 E 12 -
lastebil, ferdiginnredet og med EDB-system for kr 775 360. Denne
investering ville, iflg. kommunens beregninger gi kommunen en netto
utbetaling på kr 115 000.
I løpet av august 1993 kom bokbussen i drift. 1993 var på landsba
sis utpekt som Bibliotekåret. Hva kunne da passe bedre enn en bokbuss
til kommunens innbyggere?
Det ble planlagt bibliotek-stafett gjennom fylket, og bokbussen i
Verdal skulle føre budstikka fra Stjørdal til Verdal. Som vanlig ble det
tidsnød. Da ordfører Alf Daniel Moen i Stjørdal overleverte budstikka
til Kari Woll, lå en mekaniker fra Aunes karosseriverksted på Stjørdal
under Verdals-bussen og gjorde de siste finjusteringer!
----
210 Bib
----
To dager seinere, den 11. august 1993, ble bussen presentert for ver
dalingene, først på Minsås plass, seinere la en ut på en sjarmoffensiv til
Vinne, Vuku, Skjækerfossen, Nord-Leksdalen og via Fleskhus til
Aldersheimen.
Etter kort tid forelå det et detaljert oppsett for bokbussens kjørerute.
I følge oppsettet var bussens første stoppested i ordinær drift Vera
kapell mandag 13. september 1993 kl. 9.30.
Det ble etablert en turnusordning slik-at ei uke kjørte bussen nordre
dalføret, neste uke sørleia. I førstninga var bokbussen i drift fem dager
i uka. I tillegg til skoler, barnehager og offentlige institusjoner, drev
bussen også oppsøkende virksomhet. Mange eldre fikk besøk heime.
Enkelte steder møttes flere til kombinert kaffe og boklån.
Det kan også nevnes at ved årets slutt i 1993 hadde bokbussen en
total kjøretid på 105 timer. I en artikkel i «Innherreds Folkeblad og
Verdalingen» den 19. november 1993, uttalte biblioteksjef Kari Woll
stor tilfredshet med den oppslutning som hadde blitt om tiltaket. Og
dette var selvsagt ei fjær i hatten til både Hovedutvalg for kultur, for
biblioteket og for politikerne. Trass i alle nedskjæringer og rokkeringer
greidde en å beholde tilbudet til hjemmelånerne utover bygda - en av
hovedintensjonene i lova!
Bokbussbrann
Tirsdag 21. mai 1996 ble bokbussen flammenes rov. Etter at kommu
nens lagerbygning, som også fungerte som bokbussens garasje, ble
totalskadet i en eksplosiv brann, var det bare å konstatere at bokbussen
var fullstendig ødelagt.
Det manglet ikke på medfølelse for dem som mistet "medhjelpe
ren". Fra flere bibliotek mottok bibliotekpersonalet medfølende ord. og
kultursjef Henrik Petersen brukte ordene "tragisk brann for bibliote
ket" for å betegne situasjonen: 2800 bøker brant opp, i tillegg en TV,
videomaskin og datautstyr til kr 40 000.
Samme dag som bokbussen brant, hadde Asbjørg Jakobsen (H) i
Hovedutvalg for kultur tatt til orde for å avskaffe heile bokbussord
ninga. Kommunen ville årlig spare kr 170 000. hevdet hun. Hennes
regnestykke ble sterkt tilbakevist av kultursjefen. Nå kunne det se ut
som skjebnen spilte på lag med Jakobsen. Men en eventuell nedleggel
----
211 Bib
----
se i kjølvannet av brannen, ble raskt torpedert. På et ekstraordinært
møte i HUK var omkvedet heile tida; det er ikke noe spørsmål om ned
legging, det er et spørsmål om hvor fort bussen vil komme i drift igjen.
Sp-politikeren Jostein Grande uttrykte nok klarest det mange følte:
"Kommunestyret har vedtatt at vi skal ha bokbussordning i Verdal. Jeg
synes det er politisk ufint å starte en debatt om vi skal fortsette eller
ikke etter at det har vært en brann ".
På dette møtet kunne biblioteksjef Bjørg Lein opplyse at en ny buss
ville beløpe seg til ca. kr 770 000,
Den nye bokbussen
Allerede i møte den 16. september 1996 sluttet kommunestyret seg til
planene om å kjøpe en ny bokbuss. Finansieringa var sikret da en had
de fullverdiforsikring på den oppbrente bussen, samt statstilskudd og
brannforsikring på de tapte bøkene.
Det ble deretter utlyst en anbudsrunde i «Adresseavisen» og
«Trønderavisa». Et firemannsutvalg fikk i oppdrag å finne det beste til
budet, og 15. oktober var det anbudsåpning. Valget falt igjen på stein
kjerfirmaet «Bil og Tilhenger A/S». Utvalgets vurdering var krystall
klar: "Utifrå en totalvurdering vil vi anbefale at det inngås forhand
linger med «Bil og Tilhenger A/S» med sikte på å inngå kontrakt om
kjøp av bokbuss. «Bil og Tilhenger A/S» er billigste alternativ.
Samtidig har en positive erfaringer med firmaet etter samarbeid med
den forrige bussen. Både faglig og kommunikasjonsmessig har samar
beidet hele tiden vært det beste ". Det er ikke hverdagskost at best er
billigst, så det er ikke å undres over at kommunestyret slo til på dette
tilbudet som totalt kom seg på kr 794 589, inklusive moms.
Kommunestyret hadde i sin saksbehandling forutsatt at den nye
bokbussen skulle rulle på verdalsveiene fra nyttår 1997. Det skulle
imidlertid drøye et halvt år før nyervervelsen ble tatt i bruk. Dette skyl
tes at biblioteket hadde mistet sin plass i "ordrekøen" hos Aunes karos
seri verksted på grunn av den lange saksbehandlinga i kommunen.
Den 17. juni 1997 kunne imidlertid biblioteket og gjester feire den
nye bussen. Æresgjester ved denne anledninga var seksåringene ved
Stiklestad skolefritidsordning som hadde døpt bussen: «Bokfinken».
----
212 Bib
----
Bokfinkdåp - 1997. Bibliotekets fotoarkiv.
Dagens situasjon
Sammenholder vi det første bokbuss-opplegget med det som kjøres i
juni 1998, er det heller små forandringer. Men på grunn av nedskjæ
ringer i budsjettene, har biblioteket måttet gå over til tre dagers kjøring
pr. uke. En konsekvens av dette har vært at en, i alle fall foreløpig, har
sløyfet bokbuss ved skolen i Vinne. Verdalsøra og Ørmelen skole har
ikke fått noe tilbud om bokbuss. Elevene der har tross alt en rimelig
avstand til hovedbiblioteket.
Det største utlånet via bokbussen står, naturlig nok, skoleelever og
pensjonister for.
----
213 Bib
----
BUDSJETT, BOKKJØP OG
KOMMENTARER
Det er fra enkelte hold blitt hevdet at bibliotekene er blitt avspist med
en mindre del av de kommunale bevilgninger nå enn tidligere. Er dette
riktig? For å undersøke dette har vi satt sammen noen tall fra den siste
tredveårsperioden. Årstallene er vilkårlig valgt, men det har vært viktig
å få med årstall da bibliotekene var selvstendige enheter, da de var
organisert som filialer og hovedbibliotek, og endelig når filialene var
nedlagt.
Vi har med vilje valgt budsjettene, da det er der politikerne avslører
intensjonene med pengebruken. At de reelle tall til syvende og sist
samsvarte nøyaktig med det som var stipulert, betyr mindre i denne
sammenheng.
Nå skal en være forsiktig med å sammenligne alt for mye.
Regnskapsforskriftene forandret seg i perioden, og nye utgifter kom
med og ble etterhvert tunge poster, f.eks. husleie og bokbuss. For
beholdene til tross er det klart at mens bibliotekene var selvstendige
enheter, fikk de mindre enn i de senere år. Men da var det "ingen" som
klaget. En av grunnene til det er at det fantes en god del oppsparte mid
----
214 Bib
----
ler både i Vinne og Vuku. Et annet forhold er selvsagt at særlig ved fili
alene var "bibliotek" synonymt med ""boker"". Når dagens publikum
blir konfrontert med nedskjæringer på tilbudet på aviser og tidsskrif
ter, eller nedskjæringer på åpningstidene, så er det protester som de
ansatte får fole på kroppen.
Det synes videre som bevilgningene rundt 1990 er de beste. Året
1995 vil for alltid stå som et mørkt kapittel i bibliotekhistona for
Verdal, I bibliotekkretser snakket en lertge om "Verdalstilstander"" der
bibliotekene fikk en stemoderlig behandling i budsjettsammenheng.
En rask kikk på bokbudsjettene de senere år forteller mye om trang
ere tider. For at leseren selv skal kunne bedømme de kalde fakta, hit
settes budsjettet for bokkjop de siste åra:
1975
kr 101 800
kr 138 114
ki- 170 924
ki- 121 800
kr 127 000
ki- 150 000
kr 150 000
ki- 154 558
kr 165 000
ki- 200 000
ki- 260 000
kr 290 000
kr 290 000
kr 290 000
kr 290 000
kr 300 000
ki- 310 000
ki- 316 500
kr 329 000
kr 229 000
ki- 71 705
kr 150 000
kr 250 000
kr 270 000
1976
1977
1978
1979
1980
1981
1982
1983
1984
1985
1986
1987
1988
1989
1990
1991
1992
1993
1994
1995
1996
1997
1998
----
215 Bib
----
Budsjett-tallene viser at en i dag befinner seg på det samme nivå
som for ti år siden når det gjelder tilskudd fra kommunen. Men her må
en selvsagt ha i mente at prisene har forandret seg mye. Mens fagbøke
ne i 1986 hadde en gjennomsnittspris på kr 196, har den idag steget til
kr 305, en prisstigning på heile 55 %!
Dette vil i sin tur ramme biblioteket og dets popularitet. Når ram
mene blir såvidt trange som i dag er ledelsen ved institusjonen nødt til
å fremme knallharde prioriteringer: Åpningstidene reduseres, antallet
tidsskrifter og aviser skjæres ned, og det blir vanskeligere å holde inn
kjøpet av nye bøker på et forsvarlig nivå. En er kommet inn i en ond
sirkel!
Dagens situasjon
De siste tjue åra har bydd på mange forandringer i samfunnet. Tenk
bare på hvordan etermediene og data-teknologien har forandret sam
funnet vårt. For bibliotekene har dette vært en enorm utfordring. Som
en fokusert offentlig institusjon har den daglig blitt konfrontert med
publikums krav til å være oppdatert. Vi må kunne fastslå at Verdal
bibliotek har greidd denne oppgaven godt.
Verdal Bibliotek regis
trerer ca. 70.000 besøken
de pr. år. Bak dette tallet
skjuler det seg ikke bare
"boklånere". Stadig flere
bruker biblioteket som stu
diested, møteplass eller
venterom. Kombinasjonen
varehus/bibliotek fungerer
fint. Lokaliseringen er
dessuten gunstig for skole
elever og andre som benyt
ter bibliotekets avis- og
tidsskriftskrok mens de
venter på buss eller tog.
eller for de som har det
som daslia rutine å lese
Utlån fordelt på aldersgrupper
----
216 Bib
----
avisene i biblioteket. Mange av våre nye landsmenn leser hver dag avi
ser fra hjemlandet i biblioteket, eller de låner bøker på sitt eget språk,
innlånt på depot fra Deicmanske bibliotek i Oslo.
Bibliotekets PCer for Internett og CD-rom er populære blant den
yngre garde. Tendensen går mot større interesse for IT også blant den
litt eldre del av befolkningen.
Biblioteket ønsker å være en god samarbeidspartner for grunnsko
len. Nye læreplaner fokuserer på at elevene skal lære ved selv å finne
og vurdere informasjon. Biblioteket inviterer derfor hvert år et årskull
fra ungdomsskolen til et to-timers undervisningsopplegg. Etter omvis
ning og orientering skal de ved hjelp av Internett og bibliotekets publi
kumskatalog løse et sett oppgaver. Dessuten inviteres alle bygdas 3.
klasser til en "bli-kjent-dag" i biblioteket.
For å skape litt ekstra blest om det å lære seg å finne fram i et bibli
otek, arrangerte Internett Innherred, Saga Senter, TV-Nord-Trøndelag
og Verdal bibliotek konkurransen «Skarpingene» våren 1998. Ung
domsskolene i bygda stilte med tre-mannslag, og lagene konkurrerte
med lokal-TV til stede om å løse flest mulig oppgaver i løpet av 10
/ samarbeid med Posten ble det arrangert "Frimerkets Dag ", september 1997.
Bibliotekets fotoarkh
----
217 Bib
----
" Skarpingene ". Bibliotekets fotoarkiv.
minutter. Vinnerne ble premiert med Internett-abonnement fra Internett
Innherred og tursekker og caps fra Sparebank 1 Midt-Norge. TV-pro
grammet ble vist umiddelbart etter konkurransen, og lagenes innsats
kan studeres nærmere på http://www.skarpingene.no.
Enkelte av oss fryser litt på ryggen når vi hører at i nær framtid vil
vi via hjemme-PC og Internett kunne finne ut hvilke bøker som finnes
på biblioteket, og foreta våre bestillinger ut fra det. Dagens unge repre
senterer framtidas bibliotek-brukere. For dem er data-teknologien
hverdagskost.
Så får det ikke hjelpe at mange av oss foretrekker "gammelmåten".
I vår hektiske tid representerer bibliotek-besøket et friskt pust fra våre
venner- bøkene!
Vi lar forfatteren Bjarne Slapgards dikt til bibliotek-institusjonen
Bannv Riksvold formidle tankene fra de manse bibliotekbrukerne:
----
218 Bib
----
TIL EIN BIBLIOTEKAR
(Banita Riksvold)
Du går mellom tettpakkajiyller
med boker i rekkje og rad.
Dei kunne nok fylle ut vegen
frå Øra til Stiklestad.
- Men. tenk deg om namna på boker,
ja. dei som har skrive og skriv,
steig ned ifrå hylla på golvet
og der vart til folk att med liv!
Då fekk du nok redsle i barmen,
og ustyrleg lyst til å fly
for alle dei fæle og fjonge
som vakna til live på ny!
Kolonnene ville marsjere
fra Stiklestad vakre alle"
til Vinne og Vera i Vuku
og tidobbelt lengre enn det!
Om alle personar i boker
kom stomlande hit inn til deg.
det vart til ei milelang skrede
av folk på den breiaste veg!
- Så gled deg når bokene står der
med gløymde og halvgløymde ord.
når berre ein einaste står her
og legg nokre vers pa ditt bord!
----
219 Bib
----
Men eitt veit eg visst : at det lever
frå bøker så mangt i ditt sinn!
Du går her og møter det livet
som blømer og leitar seg inn ...,
med solskin når dagane grånar
mot haustleg og vinterleg natt!
Du lærer i stille reolar
at v å r e n skal melde seg att!
"Symretun", mot vinter 1978. Bjarne Slapgard
----
220 Bib
----
Personaler på Verdal bibliotek i jubileumsåre
Bak fra venstre: Anngjerd S. Granum. Ketil Sellæg, Jorid Stormo og Lillian Johansen
Foran fra venstre: Karen Stene. Bjorz Lein og Anne M. Sakshaug
----
221
----
----
222 Bib
----
KILDER OG LITTERATUR
Kilder
Bogliste og Udlaansbog for Vinne folkebogsamling 1900 -
Examensprotokoll 1838 - 1847. [Klæbu seminar], [Manuskript]
Innflytta til Verdal 1829 -1880. [Manuskript] Avskrift (håndskrevet) v/Jostein Molde
Kirkebok for Verdal 1830 - 1860 [Manuskript] Avskrift (håndskrevet)
Kommunedata Vestlandet. Kirkebok for Verdal: dode 1800-1922. Datautskrift
Lokalhistorisk arkiv 1976 - 1988
Møtebok for Stiklestad folkeboksamling 1918-1972
Motebok for Vinne folkeboksamling 1936 - 1958
Møtebok for Vuku folkebibliotek 1969 - 1972
Protokol over Klæbo Seminars Dimittender 1840 - 1912. [Manuskript]
Protokol for Værdalens Communes Almuebibliothek 1848 - . [Manuskript]
Protokoll for Vuku folkebibliotek 1904 - 1962
Protokoller for Verdal kommunestyre 1893 - 1898 og 1899 -
Registreringssentral forhistoriske data. Folketellinga 1865 for 1721 Verdal. Tromsø :
Universitetet. Datautskrift
Litteratur
Aksnes. Helge (1987). 150 års skoleutvikling i Verdal. - S. 154-160. - I: Kommunalt selvstyre
150 ar i 1987 / Verdal historielag.
Bergsgård, Ame (1964). Norsk historie 1814-1880. - 2. utg. av "Frå 17. mai til 9. april". Ved
Dagfinn Mannsåker og Magne Skodevin. - Oslo : Samlaget. - 261 s.
Boyesen. Emar ( 1953). Noen blad av norsk bokhandels og norsk kulturkamps historie. Oslo : ?
Bygdebok for Sparbu, og Ogndal (1988): b. 3. Gårds- og slektshistorie - Sparbu:
Bygdeboknemnda.
Dahl. Johannes (1956). Skule- og opplysningsarbeid. - S. 147-271. - I : Verdalsboka b. lIA. kul-
turhistorie. - Trondheim : [s.n.] (Trondheim : Nidaros og Trondelagens boktrykkeri)
Dybdahl. Audun (1983). Sparbu sogneprestembete. - S. 269-280. - I: Bygdebok for Sparbu og
Ogndal : b. 1. Allmenhistorie. - [Steinkjer] : Bygdeboknemnda
Fet. Jostein 1 1995). Lesande bonder. - Oslo: Univ.forl. - 442 s.
Grankvist. Rolf ( 1966). Thranittbevegelsen i Trondelag. Hovedoppgave i historie.
- Trondheim : Trondhjem historiske forening. [92 s.]
Grøndalen, Kristin Kleppo (1995). Tynset folkebibliotek 1888-1994. Hovedoppgave ved
Hogskolen i Oslo. avd. for bibliotek- og informasjonsfag. - Oslo : Hogskolen. - 43 bi.
Halvorsen. J. B 1 1888). Norsk forfatter-lexikon 1814-1880. - Kristiania : Norsk forlagsforening.
6 b.
Kildal. Arne (1949). Norske folkeboksamlinger : fra leseselskapets tid til bibliotekreformen a\
1902 : utarbeidet på grunnlag av bibliotekkonsulent Karl Fishers etterlatte papirer. - Oslo :
Aschehoug. - 303 s.
Medisinsk leksikon. - [Oslo] : Cappelen. 1984. - ISBN: 82-02-09150-0
----
223 Bib
----
Myrmo, Andreas (1953). "Indberetning fra Værdalens Sogne Selskab". -S. 77-78. - 1: Årbok for
... / Verdal historielag. - Årg. 4 (1952).
Muller, E[leseus] (1965). Minner omkring familien Rygh på Haug i Verdal. - Verdal : [s.n.]
(Verdal : Verdal boktrykkeri). - 43 s.
Nordnes, Johannes (1953). "Songkoret". - S. 9-20. -I: Årbok for ... / Verdal historielag. - Årg. 4
(1952).
Norges litteraturhistorie. Redigert av Edvard Beyer. B. 2. Fra Wergeland til Vinje. - Oslo
Cappelen, 1995. - 540 s. - ISBN 82-02-15340-9
Norsk Bog-fortegnelse 1814-1847. Samlet og udgiven av Mart. Rissen. - Kristiania : Feldberg &
Landmarks forlag, 1848. - 215 s.
Ringdal, Nils Johan (1985). By, bok og borger : deichmanske bibliotek gjennom 200 år. Oslo :
Aschehoug, - 283 s.
Rygh, Evald (1950). Optegnelser fra barne- og ungdomsaarene. - S. 11-30. - I: Årbok for ... /
Verdal historielag. - Årg. 1 (1949).
Rygh, Gusta (1951). Hjemmet i Verdalen. -S. 17-50. - 1: Årbok for ... / Verdal historielag. - Årg.
2(1950)
Suul, Jon ( 195 1). Hvordan folk kunne leve i gammel tid. -S. 63-68. - 1: Årbok for ... / Verdal his
torielag. -Årg. 2(1950).
Sørensen, Marte (1987). Verdal folkebibliotek. - S. 174-176. - I: Kommunalt selvstyre 150 år i
1987 /Verdal historielag
Tigerstedt, E.N. (1969). Svensk litteraturhistoria. - Stockholm : Natur och kultur. - 618 s.
Veimo, Morten (1995). 150 år for misjonen i Verdal. -S. 174-179. - 1: Skrifter 22 : årbok 1995 /
Verdal historielag.
Verdalsboka : en bygdebok om Verdal. - Trondhjem : [s.n], 1930- (Trondhjem : Nidaros og
Trøndelagens trykkeri). - b.
B IIA: Musum, Einar (1956). Kulturhistorie. Redigert ved Johs. Dahl
B 111-V: Musum, Einar (1930-31). Gårds- og slektshistorie. - Faks.utg. - 3 b.
Verdal landbrukslag 100 år 1878-1978. Red. Morten Veimo. - Verdal : Landbrukslaget, 1978. -
182 s.
Vestheim, Geir (1997) Fornuft, kultur og velferd: ein historisk-sosiologisk studie av norsk folke
bibliotekpolitikk. - Oslo : Samlaget. - 508 s.
Walberg, Øystein (1987). Kommunalt selvstyre 150 år i 1987. Utgitt av Verdal kommune i sam
arbeid med Verdal historielag. - Verdal : Historielaget. - 205 s. - ISBN: 82-90216-14-9.
Utgitt som : Verdal historielags skrifter 13
----
224
----
----
225
----
----
226
----
----
227
----
----
228
----
----
232
----
----
231
----
----
230 Bib
----
|
