Avishistorien Verdalsbilder Verdal kommune
 
 

free hit counter
Verdalsguiden   Et  leksikon / dictionary for Verdal 
        Innholdsliste        Vis  alt (10.000 sider)   <--- Klikk her en gang hvis du vil søke gjennom hele teksten etter ett navn eller sted.
Tast Ctrl+F (find) for å få opp et søkefelt. Du finner søkefeltet i et av hjørnene på websiden.
 Verdal samvirkelags historie            Verdalsboka


VERDALSBOKA


VERDAL SAMVIRKELAGS HISTORIE 
FRA IDÉ TIL HANDLING


AV
ERLING AURSTAD
UTGITT AV VERDAL SAMVIRKELAG I SAMARBEID MED BYGDEBOKNEMNDA
VERDAL 1988

----
6 Vsl
----
Sats og trykk: Verdal Grafiske A/S
Innbinding: Julius Maske A/S
ISBN 82-990950-3-4

----
7 Vsl
----
INNHOLD
Side
IDEEN 15
Rochdale 16
Ideen kom til Norge 19
Også til Verdal og Vuku 22
Stiklestad 26
ØRENS HANDELSFORENING 29
Krise 31
Nytt håp 32
Ordning med kreditorene 33
Ny driftskapital ved lån 33
Det sto en kvinne bak 35
Bedre varekontroll 36
Utestående fordringer 36
Konkurranse 38
Næssgården 38
Varepriser ved århundreskiftet 40
Leie eller kjøp — forsøk på lureri 42
Vennes 44
Fleskhus 45
Bygging 45
Nytt forsøk på å stifte landsforening 47
Ønske om eget bakeri 48
Kredittuvesenet 49
Manufakturavdeling 50
Krigsfrykt 1914 51
Slakteri og pølsemakeri 51
Ørens Handels for ening 25 år 52
Eget rasjoneringssystem 52
Sikringsfond 53
Navneendring 53
Bankvirksomhet? 53
Mølle 54
Møllebrannene 55
Mer plass 57

----
8 Vsl
----
Kraftfor og handelsgjødsel 57
Melk og kjøtt — tilbud om andre stillinger 58
30-årsjubileum 59
Fiskavdeling 60
Garveri — Lærfabrikk 60
Filial i Vuku 61
Statens kornmagasin 62
Folkebad 63
Chaufør og Chevrolet 64
Revisjon, kontroll, utestående . . 65
Nabohjelp til Sparbu og Røra 66
Huskjøp — nye kontorer og systue 67
Smør og egg 68
Ønske om filial på Lysthaugen 69
Ulvilla 71
Leksdal 71
Eget hus også i Ulvilla 73
Nybygg, Vuku og Lysthaugen 74
Inndal — Leirådal 74
Vannverksaken 76
Samvirkelaget blir anmeldt 77
900-årsjubileet på Stiklestad 78
Da partipolitikerne ville overta 80
Bensinstasjon — radio m.v 84
Ullvarefabrikk 85
Representantskap 88
Johs. Dahl — 22 år som styreformann 89
Livdyromsetning 90
Hjørnegården 90
Andre saker fra 1920- og 1930-åra 92
Behov for mer lagerplass 97
Ny krigstid 98
Realskole 106
Brenselproblemer — ved og generatorknott 107
Nasjonal Samling presser på 111
Andre saker fra krigsåra 113
Etterkrigstid 121
Minsaas overlater roret 124

----
9 Vsl
----
Lars Hoøen — ny disponent 127
Tomter 128
Kai og lager, Skånes 128
Flere filialer? Sjøbygda, Skjækerfossen og Ørmelen 128
Bolighus blir flyttet 132
Fiskmatkjøkken 132
Magasinet. Jernvarer m.v 133
Kafeteria 134
lagerbygg 135
Slakterisaken 136
Sagbruk. Snekkerifabrikk 142
Gullsmedavdeling 143
Jordbruksavdeling 143
Rørlegger avdeling 144
Håndverkerforeningen murrer 145
Fryseboksanlegg ved filialene 145
Maskinavdeling 146
Andre saker fra åra 1947-60 147
Salg av boligtomter 159
Læregutt blir lærejente 159
Butikkinspektør 160
Salg av varme til kinoen 161
A/L Fellesproduksjon. Samarbeid — kjøttsektoren 162
Trones Handelslag 165
Røra Samvirkelag 176
Inderøy Samvirkelag sa nei 181
Matsentret 181
Kjøp av tomter på Tinden 183
Tomter i sentrum 183
Blanding av kraftfor 184
Andre saker fra 1960-62 184
Disponent Lars Hoøen går bort 187
Konstituering 188
Ny disponent 189
Verdaling med i NKLs styre 189
Nytt bakeri 190
Baker Konrad Ellewsen — 53' A års arbeid i samvirkelaget . . 192
Levanger Samvirkelag 193

----
10 Vsl
----
Fram vestre 226
A/L Trønderfrukt 227
Bygging — bygging 229
Garasjebygg 229
Bygging av Postgården 230
Medaljer 231
Varehusbygget 232
Bygging av ny mølle 235
Lagerbygg ved Verdal hamn 237
Forretningsbygg — Levangernesset 238
Nye salgs- og lagerlokaler, Levanger hamn, OK-senter 239
Nybygg — avdeling Ørmelen 241
Andre saker 1962-69 242
Plastfabrikk? 249
Verdal Samvirkelag — 75 år 250
Rørleggeravdelingen vokser 252
Trasige saker 253
Utleie til kjolefabrikk 254
Styring og ledelse 254
Lang og tro tjeneste — medaljer 255
Flyttesjau ved Møllegata 256
Ny kretsinndeling og valgnemndordning 257
Rusdrikkdebatt 257
På bok 258
Varehusforeningen DOMUS 259
Om Oms og Moms og misforståelser 259
Revisjonsordningen — ny revisor 260
Nybygg for avdeling Frol 262
Ny ordfører i representantskapet , 263
Andre saker omkring 1970 263
Snekkerifabrikkens skjebne 266
OK-senter Verdal på Tinden 267
Pelletering av formjøl 268
Tilbygg til Matsenteret 268
Kafeteriaen får nytt utstyr 269
Begrensing av funksjonstid? 269
Styret blir utvidet 269
Gomanbakeri 270

----
11 Vsl
----
Bedehustomta 272
Ny styreformann 273
Kornsiloer av stål 274
Andre saker 1971-74 275
Vedtektsendringer 1975 287
Utvidelse ved Varehuset, Levanger 289
Ny utvidelse ved Varehuset i Verdal 291
Dagligvareavdeling i Vinne 292
VS-NYTT 293
Nasjonalt oljeselskap 295
Medaljer til medarbeidere og tillitsvalgt 297
A/S Røra Fabrikker 299
Avvikling, Granfoss Mølle 299
Andre saker 1974-76 299
Nytt renseanlegg for såkorn 308
En interessant naboavtale med Thor Hermann 308
Vuku Forbrugsforening 310
Arbeidstid — kontoret 311
Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø 312
Medaljer til medarbeidere 312
Filialforespørsel fra Vollen 312
Heis med glassvegger 315
S-RØR-avdeling i Levanger 315
Gammelmeieriet 316
Samarbeidsavtale mellom Landbrukets Sentralforbund og
Norges Kooperative Landsforening 317
Den årlige gaveutdelingen 318
Avdeling Kirkegata, Levanger 318
Ny leder ved avdeling S-RØR 319
Andre saker fra 1977 til 1979 320
Varebestilling over EDB-terminal 333
Bygg- og 80-varene, utredning 333
Ny opplærings- og driftskonsulent 334
Bruksplan for Minsaas Plass 334
Lederopplæring 335
Salgsvilkår og kredittoppfølging 335
Bestyrer Arnt O. Basmo går bort 336
Ny varehussjef, DOMUS Levanger 336

----
12 Vsl
----
Filialtilsynet ved avdeling Trones ønsker bedre butikklokale . 337
Lang og tro tjeneste 337
Grensebeløp for styret 338
Eget EDB-anlegg 339
Alternativ energi i landbruket 340
Valg av styreformann 340
Kampanje for nærbutikkene . 341
Tilbygg til Postgården 341
Tilbud på forretningseiendommer 342
Omsetningen av landbruksmaskiner over til Felleskjøpet .... 343
Silo for havre til byttemaling 345
Andre saker fra 1980-81 346
Mosvik Samvirkelag 352
90-årsjubileet 365
Gråmyra, Levanger 367
Ny disponent 368
Trafikkspørsmål 370
Personalet vil ha flere representanter 370
Kvinnene kommer 371
Skarnsundbru 372
Ny ledelse ved mølla 372
Elektroverkstedet/S-Maskin 374
Ny driftsleder og ny drifts- og opplæringskonsulent 374
8 medarbeidere får Norges Vels medalje 376
Politisk streik i Verdal 376
Andre saker fra 1982-84 376
Oppussing ved avdelingene Frol, Leksdal og Skjækerfossen . . 384
Langtidsplanlegging — strategiarbeid 385
Energi-Spar-Trøndelag A/S 385
Tomt på Industriområdet 385
Bygg °g 80, Levanger 386
Moteklær, sko m. v., DOMUS Levanger 387
Asfaltering av Suuljordet 387
Samvirkelagets Personalforening — årlig tilskott 388
KPA-mesterskap i Verdal 389
NOROL-senter Gråmyra 389
NOROL-sentrene i Levanger og Verdal — kortautomater. . . . 390
Prix lavprisetablering 391

----
13 Vsl
----
Prix Verdal 392
Teknisk senter i Verdal 393
Regler for tilsetting av medarbeidere 393
Bygg og 80, Verdal — Aspelin-Stormbull A/S Verdal 394
Varehussjef, DOMUS Verdal 396
Hva med avdeling Sjøbygda ? 396
NKLs styre på besøk 397
Økonomisjef — regnskapssjef 398
Studietur til Amerika , 398
Fruktavdelingen inn i DOMUS Mat 398
Utleie av lokaler for blomstersalg 399
Postverket ønsker me r plass på Ørmelen 399
Trøndelag Dyrepark A/S 399
Andre saker fra 1985-86 399
Ronglan Samvirkelag — Sammenslutning? 402
Også Hokstad Samvirkelag, Ytterøy? 402
Skogn Handelslag 404
Skogn Handelslags historie 405
Minsåsgrenda 446
Til gagn for medlemmene og samfunnet 447
Etterskrift 450
Oversikter 452
Fotografer 463
Etter ønske fra Bygdeboknemnda i Verdal er personnavn skrevet i
kursiv første gangen de er nevnt.

----
14
----

----
15 Vsl
----
FORORD
Handelsvirksomhet har vært drevet i Verdal så lenge mennesker har eksi
stert her. Men det er et langt sprang fra de eldste tiders varebytte til den mo
derne varehandel. Den første spede begynnelse til handelsvirksomhet på Ver
dalsøra knyttet til faste boder eller hus, ligger mange hundre år tilbake i
tiden. Helt eksakt når de første pakkhusene ble bygget ved Verdalselven, er
ikke mulig å si. De eldste skriftlige kilder om en slik handelsvirksomhet skri
ver seg fra først på 1600-tallet. Det er imidlertid nokså sikkert at virksom
heten må være langt eldre.
Verdal Samvirkelag representerer en videreføring av denne handelsvirk
somheten. Seiv om Samvirkelagets historie er kortere enn 100 år i Verdal,
utgjør den et meget viktig kapitel av Verdals historie. I løpet av kort tid ut
viklet Verdal Samvirkelag seg til å bli den übestridt største handelsbedrift i
Verdal. Ja, i flere år var den den største bedriften i det hele tatt i Verdal. At
Verdalsøra har utviklet seg til å bli et handelssentrum i Innherred, er nok for
en stor del Verdal Samvirkelags fortjeneste.
Det er derfor på sin plass at Verdal Samvirkelags historie blir en del av Ver
dal sbo ka.
Men denne historiefremstillingen har også sin egen historie. Da under
tegnede for en del år siden oppsøkte daværende disponent for Verdal Samvir
kelag — forfatteren av denne historien — var det med tanke på å få skrevet
og gitt ut Samvirkelagets historie som en del av Verdalsboka. Tanken ble
mottatt positivt, og da disponenten ble pensjonist, ble tanken til virkelighet.
Verdal Samvirkelag fant imidlertid historien så pass interessant at man
ønsket å forære den til alle sine medlemmer. Samvirkelaget påtok seg derfor
omkostningene med trykking og innbinding. Men etter som mange av med
lemmene ikke er verdalinger, ønsket man å gi gåven et noe andreledes utse
ende enn Verdalsboka. Derfor er gåven til medlemmene utstyrt med Samvir
kelagets emblem. Og den kalles ikke Verdalsboka.
Men den del av opplaget som ikke er Verdal Samvirkelags gave til sine
medlemmer, har fått samme utstyr som de øvrige bindene av Verdalsboka.
Historien er således et eget bind av Verdalsboka. Dette bindet er det andre
i serien av frittstående bind som ikke er nummerert. Til gjengjeld har det fått
eget navn.
Verdal, i februar 1988
For bygdeboknemnda
Øystein Walberg

----
16 Vsl
----
Forfatter av boka: FRA IDÉ TIL HANDLING,
Erling Aurstad, disponent i Verdal Samvirkelag 1962-82.


----
17 Vsl
----
s
IDEEN
Gjennom lange tider har det vært former for organisert samarbeid.
Dugnad, lottordningen i fisket, beite- og skogsallmenninger,felles se
terdrift 0.1., er eksempler på dette. Samvirke som et spesielt system
for økonomisk samarbeid og drift oppsto under den industrielle revo
lusjon på slutten av 1700-tallet og først på 1800-tallet.
Etter at f.eks. dampmaskinen og spinnemaskinen var oppfunnet og
raskt tatt i bruk i Storbritannia og andre land, ble det stor arbeidsledig
het, fattigdom og elendighet. Arbeiderne gikk enkelte steder til angrep
på maskinene, og særlig i England var det uro og fortvilelse innen ar
beiderklassen. Det var lang arbeidsdag, og barnearbeid var vanlig - for
barna var rimelig arbeidskraft. Samtidig var varekreditt vanlig, og for
brukerne var ofte bundet på grunn av matgjeld til kjøpmannen eller
fabrikkutsalget. Innblanding av mindreverdige og rimelige fyllstoffer
i varene var heller ikke uvanlig. Industrieierne og handelshusene
hadde omtrent all makt.
Det var derfor naturlig at enkelte begynte å drøfte bedre mater å ordne
seg på. Noen tenkte seg former for idealsamfunn, der alle skulle ar
beide for hverandre og hjelpe hverandre. En avlegger av denne tanke
retningen har vi eksempel på gjennom Ole B. Bulls «Oleana» i U.S.A.
Både dette og de fleste liknende tiltak i andre land gikk over ende
ganske raskt.
En annen teori gikk i retning av produksjonsforeninger. Arbeiderne
skulle ikke motarbeide maskinene, men danne egne bedrifter og dra
nytte av maskinene. Den som arbeidet ivrigst for denne formen for
produksjonssamvirke, var engelskmannen Robert Owen, f. 1771 d. 1858.
Han var tekstilfabrikant og ble også kalt utopisk sosialreformator. Owen
arbeidet for kortere arbeidstid og for forbud mot både barnearbeid og
nattarbeid for ungdom. På denne måten skapte han grunnlag for arbei
dervernlovene som kom seinere. Enkelte forfattere regner Robert Owen
som en slags far for samvirke som driftsform. Seiv om hans innsats
var betydelig, er nok den attesten noe feilaktig.
Med Robert Owens produksjonsforeninger gikk det ikke så bra. De
som ivret for dette opplegget, hadde undervurdert betydningen av

----
18 Vsl
----
kapital som nødvendig arbeidsredskap. Det var vanskelig å skaffe
kapital, og det var høg lånerente. Dessuten viste deg seg at der hvor
det gikk noenlunde bra, ble foreningen lukket for nye medlemmer, og
bedriften gikk som regel over til vanlig personlig kompani eller aksje
selskap. Slik gikk det ofte også med forsøkene på å starte produksjons
foreninger innen handverk og industri i andre land, f.eks. Frankrike
og Sveits. Systemet var ikke levedyktig. Det manglet noe — som de
fant fram til seinere.
Fremdeles er det enkelte som ivrer for slike produksjonsforeninger
eller arbeidskooperativer, som de også blir kalt. Det kan være små bak
erier, vaskerier, pizzabarer o.L, særlig i land med utbredt «svart øko
nomi». De er som regel lukkede, private foretak og kan ikke kalles
kooperative.
Allerede på slutten av 1700-tallet ble det i England og Skottland stif
tet forbrukerforeninger med sikte på vareomsetning til medlemmene.
De manglet imidlertid klare vedtekter og retningslinjer for virksomhe
ten. Mange foreninger fikk derfor et kort liv, spesielt de som begynte
med kreditthandel. Fra 1820-åra fikk forbrukerkooperasjonen en ster
kere oppslutning på De britiske øyer. En distriktslege i Brighton, dr.
William King, var svært opptatt av folks levevilkår i fattigkvartalene
og industristrøkene. Dr. King var kveker og sterkt opptatt av å finne
utveger til bedre leveforhold for folk. Som lege hadde han sett den
høge barnedødeligheten, suiten, urensligheten, varegjelden og mismo
tet i arbeiderstrøkene. Han kom til at folk først av alt måtte frigjøre
seg fra matgjeld og fra avhengighet av kjøpmennene. Han ga ut et tids
skrift «The Cooperator», som kom i et opplag på hele 50.000, som var
mye på den tida. I dette bladet ivret han for start av kooperative inn
kjøpslag, og han skrev om retningslinjer for organisering av for
retningsdrift.
Likevel var King forut for sin tid. Fremdeles var det noe som mang
let, og resultatet ble så som så. Mange mente også at det ville ta for
lang tid å fa forbedret forholdene gjennom forbrukerforeninger, og de
gikk derfor i stedet inn for en nærmest revolusjonær politisk aktivitet
- Chartismen. Det var en ytterliggående bevegelse som ville bruke vol
delige midler.
Rochdale
Utenfor Manchester ligger byen Rochdale (Råtsjdeil), som i 1844

----
19 Vsl
----
hadde 14.000 innbyggere. De fleste var tekstilarbeidere, da det var
flere veverier i området. Levevilkåra var fortvilte, og folk diskuterte
hva de skulle gjøre for å bedre situasjonen. Streik var prøvd, - men
den var mislykket. På møtene i arbeiderforeningene var det flere grup
peringer og meninger. Noen foreslo totalavhold, andre religionen, og
atter andre ivret for chartismen. Noen av veverne la fram forslag om
å stifte en kooperativ forening for felles vareinnkjøp. Dette forslaget
fikk flertall, og foreningen som ble stiftet av de 28 veverne, ble regi
strert 24. oktober 1844 med navnet The Rochdale Society of Equitable
Pioneers (Rochdaleforeningen av rettferdspionerer). Vevernes lille bu
tikk ble åpnet 21. desember 1844 og var apen bare om kveldene man
dager og lørdager for fordeling av varer.
Til å begynne med var utvalget magert, bare smør, mjøl, sukker og
talglys. De kunne bygge på erfanngene som dr. William King hadde
høstet med kooperative foreninger. Veverne i Rochdale så at hovedår
saken til feiltrinnene tidligere var for det første avhengigheten av an
dres kapital, og for det andre - kreditthandelen. Veverne bestemte seg
derfor for å holde seg uavhengig av andres kapital. Seiv om det var
et kjempeløft for dem, ville de seiv skaffe til veie den kapitalen de treng
te. De måtte derfor spinke og spare for å klare å betale inn andelen
som var fastsatt til 1 £ pr. medlem (ca. 20 kroner). Veverne såtte opp
bestemte prinsipper som de skulle arbeide etter, og disse grunnreglene
inneholdt i alt 14 punkter. En del av dem var preget av tida, f.eks. om
reine, uforfalskede varer, fullt mål og riktig vekt, arbeid mot forbry
telser og utbytting i samfunnet 0.1. De viktigste punktene er fortsatt
kalt Rochdaleprinsippene, og har stått sin prøve nå i snart 150 år. Små
justeringer i ord og uttrykk har det vært, men hovedinnhold og mening
er stort sett det samme.
Prinsippene lød svært lenge slik:
1. Apent medlemsskap
2. Demokratisk kontroll (ett medlem -én stemme)
3. Utdeling av overskudd i forhold til hvert medlems kjøp
4. Begrenset kapitalrente
5. Politisk og religiøs nøytralitet
6. Kontant handel
7. Støtte til opplysningsarbeid
Innen internasjonalt kooperativt samarbeid er det etter hvert blitt enig
Verdal Samvirkelag — 2

----
20 Vsl
----
het om en del endringer. Medlemsskapet skal være frivillig i tillegg
til åpent. Uttrykket begrenset rente skal gjelde andelskapital, og ikke
frivillig spareinnskudd. Utdeling av overskudd er endret til fordeling
av overskudd, og nødvendig avsetting til fond er understreket sterkere.
Politisk og religiøs nøytralitet er en sjølsagt konsekvens av at medlems
skapet skal være åpent for alle, og er derfor utelatt.
Dessuten er det tatt med at det heller ikke skal være politisk, religi
øs eller rasemessig diskriminering.
Kontant handel er et anerkjent forretningsprinsipp og er derfor etter
hvert utelatt som hovedprinsipp.
Samarbeid mellom samvirkeforetak er sett på som så viktig at det
nå er tatt inn som eget prinsipp.
Den Internasjonale Kooperative Alliansen (ICA) vedtok på kongres
sen i Wien i 1966 ny formulering av prinsippene med tilleggsforkla
ring. Dette skal være et mønster for de enkelte medlemsorganisasjoner,
og NKL har sluttet seg til denne teksten:
1. Frivillig og åpent medlemsskap.
Medlemskapet i et samvirkelag skal være frivillig. Det skal ikke
fore komme noen sosial, politisk, religiøs eller rasemessig dis
kriminering.
Alle som er villig til å påta seg medlemsskapets forpliktelser, skal
ha anledning til å nyttiggjøre seg samvirkeforetakets tjenester.
2. Demokratisk kontroll (ett medlem -én stemme).
Samvirkeforetak er demokratiske organisasjoner. Deres virksom
het skal ledes av medlemmene - eller personer som medlemmene
har valgt til å ivareta deres interesser, og som står ansvarlige over
for medlemmene.
Alle medlemmer skal ha lik anledning til å delta i avgjørelsesprosess
ene. Ett medlem skal bare ha én stemme.
3. Begrenset rente på andelskapital.
Det skal være en begrenset rente på andelskapitalen. Andelskapi-
talen vil si det innskuddet man må betale for å bli medlem. Ingen
skal kunne tjene penger på innskutt kapital.
4. Fordeling av overskudd.
Overskuddet skal avsettes som fond til beste for laget og med-

----
21 Vsl
----
lemmene, og ellers fordeles på medlemmene i forhold til hvor mye
hvert medlem har handlet for i løpet av året.
5. Støtte til opplysningsarbeid.
Det skal sørges for at medlemmer, ansatte, tillitsvalgte og andre skal
få opplysninger om kooperasjonens økonomiske og demokratiske
grunnsetninger og metoden
6. Samarbeid mellom samvirkeforetak på alle plan.
Alle kooperative organisasjoner skal - for å tjene medlemmene og
samfunnets interesser på beste måte - aktivt samarbeide med
andre kooperative organisasjoner, både lokalt, nasjonalt og på det
internasjonale plan.
Her er sundt folkevett satt i system. De 28 veverne i Rochdale fant
fram til mye av det som hadde manglet i tidligere forsøk. De brukte
sine egne penger i form av andelsinnskudd, og de kjøpte inn kontant
og solgte varene kontant.
Etter ett år, ved utgangen av 1845, hadde foreningen 80 medlemmer,
og i 1850 - 600 medlemmer og en årsomsetning på vel 237.000 kroner.
Det året kunne 16.000 kroner tilbakebetales på kjøp.
Rochdaleforeningen fortsatte å vokse med flere og større forret
ninger og hadde i 1950 over 31.000 medlemmer. De 28 veverne i
Rochdale hadde gjennom sitt samvirkelag satt i gang en omfattende sam
virkebevegelse, og det ble stiftet liknende foreninger på en rekke ste
der i England og Skottland. Ganske straks spredte ideen seg også til
andre land, deriblant Norge.
Ideen kom til Norge
Omkring 1850 var Marcus Thrane redaktør av Arbeider-Foreningernes
Blad, der han skrev en del om forsøkene med kooperative tiltak i ut
landet. Det synes som om han var mest opptatt av forsøkene med pro
duksjonsforeninger i Storbritannia og andre land. Han skrev imidlertid
også om forsøkene med forbrukerlag med felles innkjøp av varer for
salg til medlemmene. Enkelte kooperative tiltak for å skaffe arbeider
ne rimelige «fødemidler» kom i gang på forskjellige steder på Østlan
det i 1850-åra, men det gikk stort sett med dem som med forsøkene
i England før Rochdaleforeningen ble stiftet i 1844. - De manglet gode

----
22 Vsl
----
retningslinjer. Det er hevdet at den som holdt det første egentlige ko
operative foredraget her i landet, var presten og sosiologen Eilert Sundt.
I 1862 besøkte han verdensutstillingen i London, og der deltok han i
en stor arbeiderkongress med utsendinger fra mange land. Der fikk han
kjennskap til Rochdalepionerene og deres samvirketiltak.
Eilert Sundt var sterkt sosialt interessert. I 1864 stiftet han Christia
nia Arbeidersamfund, og ett av de første foredragene han holdt i sam
funnet var om Rochdalepionerene og deres virksomhet. Sundt skrev
også om saken i «Folkevennen», som han var redaktør for. Det ble
likevel cand .jur. Jacob Neumann Mohn ved Det Statistiske Centralbu
reau som ble den mest aktive talsmann for kooperasjonen i tida fra 1865
og i 10-12 år framover, ved siden av den kjente foregangsmannen på
flere områder, skogeieren Helge Væringsaasen fra Elverum. I 1868 stiftet
Væringsaasen «Alfarheim Besparelsesforening» i Elverum. Denne for
eningen hadde til formål å «fremme materiell og moralsk Vel i sin Al
mindelighet». I 1870 vedtok foreningen nye vedtekter som var preget
av Rochdaleprinsippene, og foreningen i Elverum ble et mønster for
andre i den tida. Varene ble solgt til dagens vanlige pris mot kontant
betaling. Det står et sted at det ble avsatt 2% av overskuddet til reser
vefond (trolig trykkfeil for 20%?), og mellom 5 og 10% til opplysnings
arbeid. Resten ble fordelt på medlemmene i forhold til deres kjøp.
Salg av alkohol var forbudt. Elverumforeningen fikk rask vekst. I 1866
var det dannet en forbruksforening i Fredrikshald (Halden), og samme
året en forening i Stavanger. 1 «Bondevennen» og «Folketidende» skrev
Søren Jaabæk om forbrukerforeninger, som han støttet sterkt.
Rundt i landet ble det stiftet en rekke liknende foreninger med for
skjellige navn som Spareforening, Husholdningsforening, Forbruks
forening, Handelssamlag. Begrepet samvirkelag kom i bruk seinere.
I 1870 stiftet utsendinger fra 27 forbrukerforeninger det første landsla
get: «Spareforeningernes Samlag» med Helge Væringsaasen som for
mann og Jacob Neumann Mohn som sekretær. Det var da kjennskap
til 147 foreninger rundt i landet.
De to lederne forlot «Spareforeningernes Samlag» i krisetida på slut
ten av 1870-åra, og landslaget opphørte. Først i 1906 var tida moden
for stifting av Norges Kooperative Landsforening - NKL (se: Nytt for
søk på å stifte landsforening).
Til og med 1871 var det stiftet 5 kooperative lag i Nordre Trondhjems
Amt:

----
23 Vsl
----
Levanger Forbruksforening - i 1866
Almanna Samlagshandelen Stjørdalen - 1869
Inderøens Spareforening Kjerknesvaagen - i 1870
Ytterøens Spareforening - i 1871 og
Rørens og Omegn Forbrugsforening, Hylla, i 1870 eller 1871.
Alle disse måtte seinere innstille virksomheten så nær som ett lag
som har vært i kontinuerlig drift fram til i dag, nemlig Inderøens Spa
reforening, i dag Inderøy Forbruksforening, Kjerknesvågen. Forbru
kersamvirket hadde ganske god oppslutning i 1870-åra, særlig ut over
bygdene. Amtmand Motzfeldt i Søndre Trondhjems Amt skriver for
delaktig om forbruksforeningene, og han nevner bl.a.:
«Hvad man i saadanne Forbrugsforeninge forene sig i, er Tilveie
bringelsen af Driftskapital. Fordelen ved denne er stor Adgang til
at blive forsynet med bedre og billigere Varer uden for hvær Gang
at være stedt i den ofte sørgelige Nødvendighed seiv at maatte reise
til Byen og saa det Væsentlige at nogen Tågen paa Borg derved ikke
tilstedes.»
I slutten av 1870-åra og i 1880-åra var det vanskelige tider. Kornpri
sene falt til nærmere det halve etter at det kom inn billige kornlaster
fra Amerika. Dette eksemplet viser situasjonen:
Gjennomsnittspris for 100 kg rug: 1866-70: 1886-90
kr. 16,80 kr. 9,20
Korndyrkingen ble ulønnsom og gikk sterkt tilbake i Norge. Land
bruket måtte legge om til husdyrhold med kjøttproduksjon, melk, smør
og ost. Denne omleggingen var nok årsak til starten av en rekke små
meierier rundt i vårt land. Når viktige rammevilkår endres så brått,
kan det få drastiske følger. Samtidig med denne krisen var emigrasjo
nen på det høyeste. I 1882 utvandret 28.800 nordmenn. I følge Jostein
Molde* reiste det fra Verdal til Amerika 136 personer i 1880, 174 i
1881, 216 i 1882, 90 i 1883 og 72 i 1884.
Det var stor arbeidsledighet, nedgang i lønningene og mange kon
kursen Matbutikkene merker slike tilstander ganske raskt. Denne kri
seperioden rammet derfor også forbruksforeningene. Hovedårsaken var
at foreningene hadde syndet mot kontantprinsippet. Medlemmene hadde
tatt ut varer på kreditt og levd på forskudd. Da det ble trangere tider,
* Verdal Historielags skrifter nr. 5, årbok 1980.

----
24 Vsl
----
klarte de ikke å betale gjelden. Dessuten var revisjonen og kontrollen
noe svakt utbygd, og det ble ofte grepet inn for seint. Mange forenin
ger gikk under i denne krisen.
Også til Verdal og Vuku
Kooperasjon betyr samarbeid, samvirke. Også i Verdal begynte folk
å høre om kooperative foreninger i 1870-åra. Vukuområdet var først
ute med Vuku Forbrugsforening, som ble stiftet 5. mai i 1877. Verdal
Samvirkelag feiret i 1977 100-årsminnet for denne første starten av for
brukerlag i bygda. Ved avdeling Vuku var det da spesiell markering med
flagging, kaffeservering, musikkorps, blomsteroverrekkelse v/styrets for
mann Trond Okkenhaug. Sentralt i denne markeringen sto en proto
kollgransking fra Vuku Forbrugsforenings tid. Styreprotokollen fra
foreningen er heldigvis tatt vare på og er hos Martin Grunnan. En ut
flyttet Vukubygg, Sigrun Tronstad, f. Dillan, hadde skrevet et referat
fra denne protokollen om starten i Vuku og virksomheten der, og dette
materialet var tatt inn i Innherreds Folkeblad & Verdalingen 3. mai 1977.
Sigrun Tronstads artikkel gir et så interessant bilde av dette første for
søket her i Verdal at det er riktig å ta den med her:
«Aar 1877 Tirsdagen den 3. april afholdte Møde hos Ole Holmen
i Anledning Oprettelse af en saakaldet Forbrugsforening for Værda
len.» Slik begynner møteprotokollen, og dette er truleg første for
bruksforeninga i bygda. På dette møtet vart også forslag til lover lagt
fram, og eg vil her gjengi utdrag frå nokre av dei 14 lovparagrafane.
§ 1
«Foreningens Formaal er: a) at forskaffe gode Fornødene husvarer
til billig Pris.
b) at modarbeide Kreditens misbrug.»
§2
«Foreningens Indkjøp og Udsalg sker i Regelen imod contant Beta
ling eller Varebytte ....»
§3
«Foreningens Virkekappital tilveiebringes ved Indskudd. Medlem av
Foreningen kan enhver Mand og Quinde i Værdalen unden Hensyn

----
25 Vsl
----
til Alder og Livstilling blive ved at gjøre et Indskud af mindst 20
kroner og derover ...»
§4
«Af Udbyttet som Foreningens Virksomhed ved Aarsopgjøret måtte
afgive afsættes efter at alle udgifter saasom Lønninger, Renter til
Indskyterne m.m. ere fratragen et Beløb av 20 Prosint til et Kappi
talfond for deraf at dække mulige Tab, sikre Foreningens bestaaen
og utvide dens Virksomhed. Renten (tilbakebetalingen) fordeles mel
lom Kjøberne saaledes at nåar Medlemmer faar 1 Prosint faar ikke
Medlemmer Vi Prosint efter den i Aaret handlede Kappital.»
§ 12
«Den aarlige Generalsamling afholdes i Juni hvert Aar efter 14 da
gers forudgaaende Bekjentgjørelse fra Kirkebakken...»
Alle medlemmene fekk ei innskotsbok. Styret i foreninga talde fem
medlemmer. Desse fem skulle mellom anna fastsetja utsalsprisen på
varene. Etter at lovene var gjennomgått og førebels vedtekne, vart det
vald eit mellombels styre som skulle stå for aksjeteikninga. General
samling skulle haldast når aksjekapitalen hadde komi opp i 6000 kr.
Den 28. april heldt det mellombels styret nytt møte, og til da var
det teikna 253 aksjar. Eg gjengir frå møtet:
«2. Det henstilles til Generalforsamlingen at bemyndige den vor
dende Bestyreise til at tilbyde Vukku Meieriindtresentere, dersom
de vil afgive lokale i Meieriets østre stue en Huusleie af 10 spd.
aarlig saa lenge Handelen seiv forskaffer sig et Reservegulv foran
disken i Handelsboden.
Indskudsbog
med
Vuku Forbrugsforening
Nr. 49
Indskyderens Navn:
Erik J. Stene
(Erik J. Stene som åtte denne boka var med i styret ei tid.)

----
26 Vsl
----
3. Henstilles til Generalsamlingen at fatte Beslutning om at sætte
Handelen i Gang om muligt i Juni eller Juli førstkommcnde.»
Den 5. mai var første generalforsamling. Dei heldt da oppteljing over
teikna aksjar. Det viste seg å vera 156 aksjeeigarar med frå x h til 10
aksjar. Aksjeteiknarane kom frå heile øvre Verdal og heilt ned mot Øra.
Dei som hadde teikna l Æ aksje, fekk ikkje stemmerett i foreininga.
«Dei tilstedeværende konstituerede seg som forening under navn af
«Vukku Forbrugsforening».
Det er altså i år 100 år sidan denne foreninga vart stifta. Det første
styret var: I. Kvello, E. Skrove, O. Opheim, E. Ulvild og Th. Grunden.
Styret skulle få handelen sett i gang og «erhverve lovlig Berettigelse
til Handel». Handelsbrevet vart lydande på /. Kvello sitt namn.
Den 8. mai hadde styret møte og valde E. Skrove til formann. Det
viste seg at dette vervet fekk han ha i mange år. No hadde dei fått lov
på lokaler i meieriet til ei årleg husleie på 40 kr. Den 16. juni var det
møte der dei bestemte seg for å kjøpa John Grunden si gamle stove
ved Ulvilla. Ho skulle setjast opp til pakkbu.
Elles vart det innkjøpt materiale frå forskjellige gardar. Den 7. juli
valde dei Marth. Halseth til handelsbetjent. Lønna skulle vera 200 kr.
for året. Til å gjera vareinnkjøp valde dei 77?. Grunden og E. Skrove.
Skyssbetaling for opp- og nedskyss vart fastsett til 3 kr. til og frå
Verdalsøra og 4 kr. til og frå Levanger. Aksjeeigarane skulle utføra va
reskyssen på omgang. Den 25. august tilsette dei sersjant O. Flyum til
hjelpe-betjent ved handelen. På generalforsamlinga den 20. sept. vart
dei einige om å ta opp eit lån på 2400 kr. til innkjøp av varer. Aksje
eigarane skulle vera selvskyldnerkausjonister. Dette var siste møtet år
1877. Den 20. februar 1878 var det oppgjør på Handelen. I kassa da
var 259,61 kr. Den 10. mai 1879 kom det forslag frå O. Opheim om
å tilsetja ei kvinne som hjelp i Handelen i staden for at det da var to
menn. Dei vart einige om å by Bergitte Johnsdatter Lundskinvald den
ne posten. Lønna hennar skulle vera 80 kr. for året, «og paa Betingelse
at hun foruden at være til Hjælp ved Handelen nåar det behøves tillige
overtager Huusholdningen for seg og Handelsbestyreren samt Vask og
Renholdelse af Handelsværelsene og forøvrig helt offrer sin Tid i Han
delens Indtresse, lige som hun nåar Tid gives kan anvendes til Hjelp
i Meieriet, hun nyder Fri Kost. Huus og Lys. men forskaffer sig sin
Seng og Sengeklæder.»

----
27 Vsl
----
På samme møtet vart dei einige om å få inn utestående fordringer
om nødvendig med søksmål. Kvart år var det vareteljing, og frå vareli
stene legg ein fort merke til at det var andre prisar den gongen. Eit
killingskinn kosta 13 øre, 1 kg flesk 70 øre, ei tønne sild 6 kr., 1 ltr.
melk 10 øre, ein tallerken 6 øre. kaffebrennar 93 øre, dall 1 kr., eit
par tresko 30 øre, stråhatt kr. 1,40 og spyttbakke 40 øre. Det viser seg
at det blir gitt for mykje kreditt, og den 25. oktober 1879 fastset styret:
... at al Kreditt paa Handelen fra idag af ophører undtagen til Folk hvis
soliditet enten er hævet over enhver Tvil eller for hvis Betaling Han
delsbestyreren vil være personlig ansvarlig.»
I året 1881 assureres varebehaldningen for 6000 kr. Frå 1. april 1882
blir Odin Pedersen Stornæsset tilsett som handelsbetjent.
På generalsamlinga den 9. april 1883 blir det vedteke at styret skal
få set i gang eit bakeri på foreininga si rekning. Forbruksforeininga får
tilbu om å kjøpa Meieribygningen for 1600 kr i 1884. Samme år over
tek foreininga N. Indahl og Co. sin handelsmannsgard på Bredings
berg. Handelen tok seg av meieridrifta som har stått stille ei kort tid.
Dette skjer i 1885. Det kjem også fram at foreninga har hatt ansvaret
for postgangen. Men da det i 1885 skal tilsetjast ny postopnar, seier
foreininga frå seg dette ansvaret. Dette året blir også «østreboden» ned
rivi. Forbrugsforeningen kjøper 2 mål jord på Ekerbakken og tenkjer
å flytta forretningen dit der dei har sjølveigartomt, men dette blir det
seinare ikkje meir snakk om.
I året 1886 blir det gjort ein del endringar i lovene, og § 15b kjem
i tillegg, og der står:
«Foreningen vedblir som hidtil at være et uansvarlig Selskab. I Til
fælde den besluttes opløst, bliver dens mulige Overskudd at anvende
til et for Vukku Sogn almennyttig tjenende.»
I 1886 blir det bestemt at Meieribygningen skal få enda ein etasje.
Likeeins skal det lagast kjøken, meieriet skal utvidast da det er for trangt.
Den gamle mysostpanna blir skifta ut med ei større som rommer 5 til
600 liter. Mette Breding blir tilsett som forhandlar for meieriprodukter
i Trondheim. Ho blir «pliktig til i enhver Henseende at behandle vore
Varer saa pent som muligt for at de kan beholde det gode Renome de
hidtil har haft».
Sikre opplysningar om drifta vidare har vi ikkje, men vi veit at Vuku
Forbrugsforening gjekk til i 1897. Same år bygde meieriet nytt bygg
ved Østnes og tok opp drifta der »

----
28 Vsl
----
Trønder-Avisa hadde også omtale av 100-årsminnet 6. mai 1977.
Vuku Forbrugsforening ble altså bare 20 år gammel. Enkelte kilder
har 1894 som startår for foreningen, men det er opplagt galt. Forenin
gen er imidlertid registrert (på nytt?) i 1894. Årsaken til driftsproble
mene og avviklingen synes å være for dårlig kapitaloppbygging,
kredittgiing og fra 1884 sammenblanding av forretningsdrifta med drift
av Vuku Meieri, som også var stiftet i 1877.
I: A/L Innherredsmeieriet 1973-83, står det om det første Vuku Meieri:
«Meieriet kom i gang 1877. Det gjekk bra i mange år framover, men
etter kvart dabba det av. Det økonomiske vart dårlegare, noko som serleg
kom av avsettingsvanskar for osten. Interesse og tilslutning vart
mindre, og til slutt etter ca. 20 års drift vart meieriet nedlagt »
(Vuku Meieri ble i 1897 omdannet til Vuku Smørmeieri, som fort
satte drifta til det gikk inn i Verdal Meieri i 1952.)
Stiklestad
Det er en del tvil omkring organiseringen av enkelte forbrukerfore
ninger i denne pionerperioden på 1800-tallet. En del av dem hadde
ufullstendige vedtekter, og det er uklart om de egentlig kan kalles for
brukerforeninger ut fra Rochdaleprinsippene. Enkelte fungerte som for
brukerforeninger enda de egentlig ikke var åpne for alle. Noen av dem
var åpne bare for bestemte arbeidergrupper, eller for meierimedlem
mer, - altså klart i strid med prinsippet om åpent medlemsskap. Verst
ble det der hvor lokalbefolkningen ikke kunne bli enige om en felles
forening. Heldigvis gikk de fleste lukkede foreninger etter hvert over
til å bli åpne for alle som hadde behov for å bruke foreningen, og de
fulgte prinsippet om politisk og religiøs nøytralitet. Dette var trolig
tilfellet også på Stiklestad. Enkelte vage kilder antyder en forbruker
forening med navnet «Værdalens Meieris Landhandel» og som ble re
gistrert i 1885. Værdalens Meieri på Stiklestad ble stiftet i desember
1883 og kom i drift i 1884.
I: A/L Innherredsmeieriet 1973-83, står det bl.a.:
«— Det ble den 23. sept. 1885 besluttet opprettelse av en landhan
del i forbindelse med meieriet, først i leiet lokale, senere ble det
bygget hus med bakeri. Forretningen var uansvarlig, men meieriet
garanterte for kr. 6.000,—. Man tenkte at interessentene herved
skulle få billigere handelsvarer, likesom man håpet å få byttet ost

----
29 Vsl
----
med varer fra kolonialgrossistene. hvilket vel også for en del
lyktes. Men landhandelen virket ikke bare til det gode. Der ble lett
å få varer «på bok», men de vante kontanter ble for enkelte i all
fall borte, og interessen for å levere melk slappedes. ...»
«— Ved utraset i 1893 fikk meieriet et ulivssår. Over halvparten
av interessentene falt fra, delvis på grunn av at gårdene var vekk
revet og dels fordi adkomsten var brudt. Det synes ganske trøste
løst for de få som var tilbake. Men man fortsatte dog uforandret
i to år inntil man hadde fått nødvendige gjeldsordninger. Fra våren
1895 forpaktedes meieriet til B. Arnesen, og samtidig solgtes land
handelen til Th. Petersen fra Inderøy, og man kom noenlunde ska
desløs fra det hele. ...»
En kan anta at foreningen var ment å være en forbruksforening, og
at den var i drift fra 1885 til 1895 da forretningen som nevnt ble solgt.
Vi ser at mange forbrukerforeninger fikk et kort liv. Det var ingen
rådgivningstjeneste. Det var mangel på folk som hadde greie på orga
nisering og drift. Rochdaleprinsippene ble etter hvert kjent, men be
tydningen av å følge dem ble ikke tatt alvorlig nok.
Bilde fra utraset i 1893, tatt fra Ness mot Stiklestad og Volhaugen.


----
30
----

----
31 Vsl
----
ØRENS HANDELSFORENING
Motgangen som var opplevd med enkelte av de første forsøkene rundt
i landet var heldigvis ikke så stor at den skremte optimistene fra å for
søke på nytt. Det var også beretninger om gode resultater flere steder,
og disse nyhetene nådde også Verdalsøra. Her var det blant arbeider
ne at interessen først meldte seg. De hadde hørt om kooperative fore
ninger som fungerte godt andre steder, og de mente en slik forening
ville være til beste også for folk i Verdal. Det er skrevet om starten
i 1892 i flere skrifter, først i Verdal Samvirkelags 30-årsberetning v/Æ
Bakken i 1922, i 50-årsberetningen skrevet av journalist Snorre Haug
dahl i 1942, og i 75-årsberetningen skrevet av journalist/bonde Ha
rald Wågø i 1967.
Når en tar fram den første møteboka «Forhandlingsprotokol for Ak
tieselskabet Ørens Handelsforening» ser en straks at pionerene på Øra
var litt usikre på hva de skulle ta fatt på. Allerede på forsida av proto
kollen viser de at de ikke var sikker på forskjellen på andelslag og
aksjeselskap, og den usikkerheten ble langvarig. Ordet «Aktie» var med
lenge. Hovedsaken var at de ville starte en kooperativ forening, og
det ble faktisk ordentlig gjort.
I møteboka står det følgende:
«Aar 1892 den 14de Februar holtes i Martin Holmsveets Huus i
Værdalsøren hvor omtr. 50 Mand var samlet, Møde til mulig Dan
nelse af Arbeider-Handelsforening i Værdalsøren:
Hvor da:
1. Udtaltes ønske om at en sådan Forening måtte komme i stand.
2. Foreløbig besluttedes at Handelsforeningen skal have Firma-
navnet Arbeideren..
3. Foreningen dannes og drives som et uansvarligt Selskab.
4. For ingen Credit i Foreningen stemte 7 Mand.
5. Foråt der i Foreningen når den havde virket i 6 Mdr; skulde gives
nogen Credit stemte 35 mot 7 Mand.
6. Besluttedes at der ikke gives større Credit end halvdelen ved
kommendes Aktie eller tegnede Beløb.

----
32 Vsl
----
7. Længere hænstand end 2 Mdr. gives ikke enstemmig besluttet.
8. Er Gjelden ikke indbetalt inden 12 Mdr. udslærtes vedkommende
Debitor som Aktionær af Foreningen, men kommer han førin
den det Tidspunkt og betaler sin Gjeld er han da pligtig at sva
re 6% Renter p.A.; og vedbliver da atter at stå som Aktionær.
9. Aktierne bestemtes indbetalt inden 24de Juni.
10. Der er Andledning til at få tegne sig for flere end 1 een Aktie,
men vedk. tegner har i Møder og Generalforsamlinger kun 1
een Stemme.
11. Til foreløbig Kasserer valgtes Johannes Forbregd.
12. Til foreløbig Bestyreise valgtes Lærer Gustav Olsen, Bank
kasserer Brårud, Kommandersergant Skavhaug, Skrædder
Johan Kristensen og Henrik Øvre. Supleanter Oluf Rinnan, Andr.
Moe, M. Holmsveet, Skomager M. Svendsen og Snedker O.
Ydse. »
Det er interessant å registrere en tidlig respekt for kredittuvesenet.
Punktene 4,5,6,7 og 8 berører dette problemet. Hadde punkt 4 fått
flertall, ville mange problemer seinere vært unngått. Men en må også
huske på pengeknappheten blant arbeidsfolk på denne tida. Det er derfor
naturlig at punkt 5 var et mer populært forslag å stemme for. Med
lemmene skulle jo også skaffe penger til andelene.
Et bilde av pengeverdien får vi i referatet fra neste møte, 23. april
1892, hvor det står:
1. Besluttedes i Nordenfjsk. Tid. at avertere Møde til den Bde Mai.
2. Endel Aktier ble v indbetalt.
3. 20 Mand gjorde frivilligt Indskud af 5 øre hver til Dækkelse af små
Udgifter.»
Av de saker som ble behandlet på møtet 8. mai 1892 kan en nevne
at andelene kunne deles opp og betales inn i parter på 1/10 og med
stemmerett når halvparten av andelene var innbetalt. Samtidig vedtok
de lik stemmerett både for kvinner og menn over 16 år. En kan merke
seg at dette skjedde 21 år før kvinnene fikk stemmerett ved stortings
valg i Norge. En kan også merke seg at det blant medlemmene av det
første styret var bare 1 med tittel «arbeider».
De fleste forbrukerforeninger ble satt i virksomhet fortest mulig et
ter at de var stiftet, ofte for fort og uoverveiet. På Verdalsøra tok de

----
33 Vsl
----
det med ro og sindighet, noe som kanskje skyldtes vansker for med
lemmene med å makte å betale inn andelsbeløpet. I møte 23. oktober
1892 ble det vedtatt at foreningen skulle seige mjøl, og på nytt møte
27. des. samme år ble det vedtatt å kjøpe inn mjøl for de pengene som
var kommet inn som andelskapital til da. Det heter at det ble innkjøpt
3-4 sekker grynmjøl fra Bjølsen Valsemølle, og dette ble solgt i Kvam
gården av Bernt Moe, som dermed fungerte som foreningens første
bestyrer/betjent. Det antas at det også ble innkjøpt og solgt andre fri
handelsvarer. Omsetningen det første året ble knapt 1000 kroner.
Moegården
Navnet «Arbeideren» ble brukt for foreningen de første månedene.
Endelig vedtak om å opprette en handelsforening på Verdalsøra ble
fattet i foreningens møte 7. januar 1893. 34 stemte for, ingen imot.
Herfrå har vi med «Ørens Handelsforening» å gjøre. Samtidig ble sty
ret pålagt å forhandle med Andreas Moe om leie av lokaler som han
hadde tilbudt, eller skaffe annet høvelig lokale. Møtet vedtok også at
«bestyrelsen» (styret) skulle velges hvert halvår, - foruten en del an
dre valgregler. Medlemsmøte skulle holdes 2 ganger årlig, det ene som
ordinær generalforsamling. Leiekontrakten med Andreas Moe om lo-


----
34 Vsl
----
kaier i Moegården ble godkjent i møte 11. januar 1893 og skulle gjel
de fra 15. februar og i ett år. Denne Moegården ble seinere revet og
flyttet til Trondheim, der den ble bygd opp igjen og ble forretnings
gård for det kjente Andr. Moe Glassmagasin.
Moegården lå der Moparken nå er.
Videre ble det avtalt leie av lagerrom, kjeller, butikkinnredning, vek
ter, måleredskaper, sirupspann m/krane m.v. Leien var kr. 100,- pr. år.
På dette møtet ble smed Hartvig Lund, født 1865, valgt til formann,
og Bernt Moe til kasserer.
Endelig utkast til vedtekter, «Love», for foreningen ble enstemmig
vedtatt på møte 23. januar 1893. I samme møte ble Johannes Forbregd
ansatt som midlertidig bestyrer med daglønn kr. 1,60. Han fungerte
i et par måneder.
Ørens Handelsforening ble registrert som handelsforretning i nav
net til formannen, smed Hartvig Lund. Det heter at registreringen skjed
de noe motvillig fra Fogedens Side.
Tilsetting av handelsbestyrer for foreningen ble foretatt på general
forsamlingen 11. mars 1893, og Johan Jenssen ble tilsatt. General
forsamlingen uttalte håp om at handelsbestyreren kunne «tåge endel
Aktier» i foreningen (enda et eksempel på aksjeselskappåvirkningen).
Videre ble styret bedt om å undersøke muligheten for å få ta opp et
lån på kr. 1000,- for å kunne drive videre.
Det ble vedtatt å kjøpe inn mer mjøl.
Den første butikkdame i Ørens Handelsforening ble tilsatt i møte
29. april 1893. Dette var så stor begivenhet at det var innkalt til ek
straordinær generalforsamling. Det var 10 søkere, og Emma Moe ble
tilsatt med en lønn på kr. 150,- pr. år.
Første årsoppgjør i Ørens Handelsforening ble behandlet i general
forsamling 3. mars 1894. Netto overskudd var kr. 815,32. Det be
gynte allerede da å melde seg tap på kreditthandel, og kr. 100,- måtte
fratrekkes til dekning av usikre fordringer. Stillingen begynte å bli an
strengt. For å dekke handelsskatten (avgift) på kr. 100,- måtte med
lemmene betale inn kr. 1,- hver utenom regnskapet. Likevel delte de
ut utbytte på kjøp, og dette kom til å straffe seg. Kapitalmangelen meldte
seg.
Det ble også vedtatt at de som sto i gjeld til foreningen, ikke skulle
få noe utbytte på kjøp hvis ikke gjelden var betalt innen 31. mars s.å.
Bestyrer Johan Jenssen ble syk i januar 1894, og Emma Moe sto

----
35 Vsl
----
inntil videre for forretningsdrifter!. Årsmøtet 3. mars 1894 tilsatte Rudolf
Larsen som ny bestyrer, og han tiltrådte 1. april 1894.
I ekstraordinær generalforsamling 26. mai 1894 ble det innskjerpet
at vedtektene burde følges. Det ble tilsatt en «Butikpige», Lovise Lornt
zen med årslønn kr. 140,-. Det går ikke fram om det dreide seg om
permisjon eller andre forhold, men i styremøte 12. januar 1895 ser
vi at Emma Moe igjen «blev antagen som Butikpige» for ett år fra 10.
januar og med lønn kr. 200.- pr. år.
Andreas Moe og Johannes Minsaas ble i styremøte 19. januar 1895
bedt om å revidere regnskapet for året 1894.
Samtidig vedtok styret å kjøpe 2 «Kulmål».
Årsmøtet 16. februar 1895 vedtok at utbyttet på kjøp skulle god-
skrives medlemmenes andelskonto for å få andelen opp i kr. 50,-, da
det var vanskelig å få medlemmene til å betale inn andelen kontant.
Andelskapitalen var i 1895 samlet kr. 1.414,-og i 1896 kr. 1.726.51.
En ny runde med tilsetting av «Butikpige» ble det på generalforsam
lingen 2. november 1895, og Sofie Olsen fikk stillingen med lønn kr.
150,- pr. år. Samtidig ble det vedtatt et forslag om at tilsetting i bu
tikkdamestillingen kunne avgjøres av styret for ettertida.
Årsoppgjøret for 1895 viste et lite overskudd som ble brukt til rente
på andelsinnskuddene og tilbakebetaling på kjøp. På årsmøtet 29. fe
bruar 1896 ble det også vedtatt det første honorar for tillitsvalgte i for
eningen: «I Erkjendelse af den Nytte Foreningen har af at Herr H. Lund
har staaet og fremdeles indtil videre vil vedblive at staa som Formand
for Foreningen tilkjender Generalforsamlingen ham et Honorar kr. 20,-
pr. Aar.»
«Butikjomfru» er neste tittel som blir brukt da styremøtet 22. august
1896 tilsatte Petra Rinnan. Fra januar 1897 betalte foreningen fast abon
nement med kr. 20,- pr. år for telefon, som de hadde sammen med
dyrlege Hjelde.
Revisorer for året 1896 var Johannes Minsaas og Ole Moe. De ble
oppnevnt av styret 16. januar 1897 og hadde derfor små muligheter
til å gripe inn før årsregnskapet var ferdig.
Krise
Årsoppgjøret for 1896 ble lagt fram på generalforsamlingen 27.
februar 1897. Det ble trolig et dystert møte. Regnskapet viste at laget
Verdal Samvirkelag — 3

----
36 Vsl
----
hadde utestående hos medlemmene for kredittsalg kr. 2.558,68, som
etter vareutvalget å dømme, stort sett dreide seg om matgjeld. Dess
uten viste regnskapet netto underskudd på kr. 859,07 for 1896. Det
var derfor naturlig at første forslag til behandling, ble spørsmål om
foreningens framtid. M. Svendsen foreslo at foreningen skuile fortsette
virksomheten enda et år. Dette ble enstemmig vedtatt. Bestyrer Ru
dolf Larsen la fram sin oppsiing på 3 måneder regnet fra 1. februar.
Dette ble innvilget, men omgjort til fratreden 1. mars med lønn i opp
siingstida (nærmest avskjed). Kassebeholdningen var minimal, bare
kr. 285,95, og vareleverandørene hadde sagt stopp. 2 aksepter forfalt
til betaling om en fjorten dagers tid. Det var derfor en vanskelig sak
for formannen, Hartvig Lund, å lede årsmøtet videre. Han foreslo at
medlemmene skulle betale inn kr. 5.- hver for å hjelpe foreningen over
kneika, men dette fikk ikke flertall. Lund foreslo deretter at de utestå
ende fordringer skulle innkreves, og dette ble vedtatt. Bernt Moe fore
slo at foreningen skulle ta opp et banklån på kr. 1.000,-, men forslaget
ble ikke vedtatt. Medlemmene var nok redd for å garantere for lånet
og redd for totalt havari.
Nytt håp
Likevel var det en sak som ga noe håp: «Generalforsamlingen be
slutter at andsætte Hr. Johs. Minsaas som Bestyrer fra Iste Mars».
Møtet varte til klokka ett om natta. Dagen etter gikk Hartvig Lund
til Minsås for å spørre Johs. Minsaas om han var villig til å forsøke
å lede Ørens Handelsforening videre. Johs. Minsaas var da 25 år og
odelssønn på farsgården. Som revisor i Ørens Handelsforening de
siste tre åra kjente han vel til at foreningen ikke var i stand til å dekke
sine forpliktelser. og at det var aksepter som snart forfalt til betaling,
at kassabeholdningen var minimal, at varebeholdningen delvis var uku
rant, og at tilliten blant medlemmene hadde fått en knekk. Konkurs
hadde vel egentlig vært det rette, men da ville det kanskje tatt mange
år igjen før noen hadde våget seg til å ta opp saken på nytt. Dette opp
tok sikkert Hartvig Lund sterkt da han forhandlet med Johs. Minsaas.
Minsaas var ung og uredd. Han hadde tidligere fullført et handelssko
lekurs med meget godt resultat. Han svarte derfor at han var villig
til å forsøke å drive foreningen videre, og han tiltrådte som bestyrer
1. april 1897. Lønna ble fastsatt til kr. 700,- pr. år med frådrag av

----
37 Vsl
----
kr. 60,- pr. år for husleie (men det står at han da måtte sjøl skaffe
komfyr til kjøkkenet!)
Hva om Minsaas ikke hadde sagt ja - ? Det mest nærliggende er å
anta at Ørens Handelsforening hadde gått dundrende konkurs. Beret
ningen om foreningen hadde da kommet inn i den lange rekken av for
tellinger om forsøk som strandet på grunn av at Rochdaleprinsippene
og foreningens vedtekter ikke ble etterlevd. Styret og ledelsen hadde
sviktet sine oppgåver og ikke fulgt vedtatte retningslinjer. En kan og
så spørre seg om hva som kunne ha skjedd hvis Ørens Handelsfore
ning hadde klart seg så noenlunde året før og hanglet videre uten krisen
i 1897? Da hadde kanskje norske samvirkeorganisasjoner gått glipp
av en ener som Johs. Minsaas (Se Minsåsgrenda).
Ordning med kreditorene
Dette hastet det mest med, og Minsaas reiste straks til Trondheim
for å forhandle med de 20 vareleverandørene som hadde penger til
gode. Enkelte av dem var lite medgjørlige, og ett firma hadde levert
varer for kr. 500,- like før generalforsamlingen. Dette firmaet ville
ha sine penger straks, ellers ville de forlange konkurs innen 8 dager.
Heldigvis møtte Minsaas forståelse hos en av de største kreditorene,
den dyktige grasserer M. Madsen, som hadde til gode ca. 2.000 kro
ner av Ørens Handelsforening. Madsen fikk tillit til Minsaas og gikk
med på en utsettelse på 30 dager med betalingen av varegjelden. De
øvrige kreditorene gikk også med på utsettelse, så nær som han som
hadde truet med konkurs. Grasserer Madsen vurderte situasjonen slik
at ingen ville få noe ved konkurs. Med fortsatt forsiktig drift kunne
det gå bra, og alle kreditorene kunne få sitt. Grasserer Madsen garan
terte derfor for betalingen av de 500 kronene som den mest urolige
kreditoren skulle gi utsettelse med. Grasserer Madsen var også villig
til å levere nødvendige varer på kreditt til Ørens Forbrugsforening,
slik at forretningen kunne drives videre.
—Første runde var vunnet.
Ny driftskapital ved lån
På styremøte 9. mars 1897 ble styret orientert om situasjonen i for
eningen og om resultatet av forhandlingene som Minsaas hadde ført
i Trondheim. Det ble vedtatt å holde generalforsamling 13. mars og
der foreslå å ta opp et banklån på kr. 5.000,- for å kunne dekke for

----
38 Vsl
----
eningens gjeld, og med styrets medlemmer som kausjonister i tilfelle
medlemmene var uvillige til å gå inn som kontrakausjonister. På ge
neralforsamlingen ble styrets forslag vedtatt med 26 stemmer, men 14
stemte imot og trakk seg og frasa seg alt ansvar - «men vilde ligefuldt
staa som Aktionærer og støtte Foreningen med sin Handel.» Hele inn
skuddskapitalen på ca. 1.700 kroner var tapt og ble strøket. Det var
bare å begynne fra grunnen igjen med å bygge opp nødvendig kapital.
En del flere trakk seg som medlemmer etter møtet, og i alt 72 trakk
seg ut ifølge Minsaas. Værdalens Sparebank innvilget lånet med Johs.
Minsaas som låntaker og med kausjonsunderskriftene ordnet.
Helt uten dramatikk gikk det imidlertid ikke. Minsaas skulle hente
ut penger og sende i posten for en aksept som forfalt dagen etter. I
banken ble han imidlertid nektet penger fordi banken mente at det blant
alle underskriftene manglet en underskrift. Minsaas har sjøl fortalt om
denne episoden til journalist Snorre Haugdahl, som har gjengitt den
i Verdal Samvirkelags 50-årsberetning. Journalist Harald Wågø har
også fortalt historien i lagets 75-årsberetning -:
«Lånet ble innvilget i den lokale bank, men da det skulle utbetales,
hadde man oppdaget at en av garantistene eide gården sammen med
sin bror. Påtegningen var derfor ikke gyldig uten brorens medunder
skrift. Tida til posten skulle gå var imidlertid for knapp til at Minsaas
ville rekke å få underskrifta om han skulle følge landevegen dit man
nen bodde, men kanskje var det mulig å ta en snarveg over elva? Isen
lå ennå, men da Minsaas etter en lynspurt kom ned til bredden, viste
det seg at det var flo sjø, og floa har virkning langt opp gjennom Ver
dalselvas nedre deler. Isen fløt flak i flak med mørke råk i mellom.
Som de fleste andre unge hadde imidlertid Minsaas en viss øvelse i
å løpe seier på isen. Etter som det her bokstavelig talt gjaldt pengene
eller livet - nemlig handelforeningens - så betenkte han seg ikke len
ge, men såtte over fra flak til flak så vasspruten sto. Han traff mannen
han var ute etter, fikk underskrifta, og tok samme rute tilbake. Nå var
det virkelig et seiersløp som foregikk. Pengene kom avsted til rett tid.
Handelsforeningen fikk et pusterom og kunne for alvor begynne sin
virksomhet etter at de første vanskeligheter var overvunnet.» -
Nå var Ørens Handelsforening i siget igjen, og med forsiktig forret
ningsdrift og påpasselighet gikk det sakte framover. Avdragene ble
betalt punktlig, og grosserer Madsen fikk bekreftet at han hadde vur
dert evnene til Johs. Minsaas riktig. Også Sparebanken fikk sine avdrag.

----
39 Vsl
----
Det dramatiske året 1897 var slutt. 8. januar 1898 oppnevnte styret
revisorer for årsoppgjøret for 1897: Ole Moe og furer Th. Berg. Va
ramann Ole Holan.
Årsoppgjøret som da var pr. 31. januar viste et underskudd på kr.
493,24, og dette var trolig bedre enn ventet. Generalforsamlingen 12.
februar 1898 vedtok at virksomheten skulle drives videre. Møtet ved
tok også et forslag om at styret skulle forhandle med bestyrer Minsaas
om han kunne påta seg å skaffe nødvendig betjening mot en samlet
godtgjørelse på kr. 800,- pr. år. Videre ble det vedtatt at bestyreren
skulle ha fri rådighet til å foreta nødvendige reiser, f.eks. til Trond
heim i handelsforeningens interesser. Hartvig Lund ble gjenvalgt som
formann.
I styremøte 19. februar 1898 ble det forhandlet med bestyrer Min
saas om han var villig til å påta seg å skaffe betjening, slik det var
drøftet på generalforsamlingen. Handelsforeningens butikkdame fra
trådte, og dette skyndet trolig på i denne saken. Minsaas påtok seg
å skaffe betjening mot en samlet godtgjøring på kr. 840,- pr. år. Ord
ningen hadde også en annen og interessant sammenheng:
Det sto en kvinne bak
Ett kapitel i samvirkelagets historie er nokså lite kjent. Minsaas for
talte meg en del om dette før han døde i 1964. Det gjelder den store
hjelp og støtte Johs. Minsaas fikk av sin kone, Olava. Hun var født
på Follo i Verdal, og hennes fulle navn var Kristianna Olava etter for
eldrene, Kristianna og Olaus Mikvold, og hun var enebarn. Olaus hadde
vært gårdsbestyrer ved den første landbruksskolen nordafjells, på Bu
nes i Verdal, før han giftet seg og kjøpte Follo. De fleste ungjenteåra
var Olava butikk- og kontordame hos handelsmann Oluf Moe, og sei
nere hos handelsmann Gustav Hanssen på Verdalsøra. Johannes og
Olava hadde vært venner i flere år, og i 1895 ble Olava og Johannes
forlovet. Minsaas skriver i boka si at Olava ble læremesteren hans i
praktisk forretnings- og kontorarbeid da han overtok som bestyrer av
Ørens Handelsforening i 1897. «Jeg hadde jo da seiv ingen praksis»,
skriver Minsaas. Her bør vi vel føye til at han sto sterkt på områder
som regnskap, revisjon, finansiering og varekontroll. Dette utgjorde
en meget heldig kombinasjon med Olavas erfaring i butikk- og kontor
arbeid.
Sommeren 1897, et par måneder etter at Johs. Minsaas hadde til

----
40 Vsl
----
trådt som bestyrer av Ørens Handelsforening, giftet det unge paret seg.
Det er antydet at Olava hadde en viss engstelse for å bli husmor på
gården Minsås. Dette ble da heller ikke aktuelt, for Johannes fortsatte
heldigvis som handelsbestyrer, og de bodde på Verdalsøra. Gården
drev Minsaas ved siden av, og med leid hjelp.
Minsaas skriver om Olava: «Hun var et prektig menneske. Vi fikk
to barn, en sønn og en datter. Etter hvert som hun ble mer og mer
opptatt med hjemmet, fikk hun ikke så godt for å hjelpe meg med for
retningen, men jeg tydde alltid til henne når det oppsto situasjoner jeg
ikke var sikker på å mestre. Hennes skjønn og vurdering var alltid
god, og hun gav meg gode råd.»
Dessverre ble Olava syk etter noen år, og hun døde i 1913, da bar
na var 15 og 13 år gamle. Verken i møteprotokoller eller på annen
måte finner vi særlig mye om denne vakre og viktige beretningen om
Olava og hennes utvilsomt store betydning både for familien og for
Ørens Handelsforening - nettopp i de åra det trengtes som mest. En
slik familiemessig sammenblanding i ledelsen av et samvirkelag er i
nyere tid både uvanlig og stort sett uønsket. For Ørens Handelsfore
ning var ordningen uhyre viktig nettopp da. En kan vanskelig tenke
seg et bedre tilskudd av kunnskaper, menneskelige ressurser og erfa
ring nettopp da det trengtes som mest.
Bedre varekontroll
Fra flere styremøter framover i 1898 er det referert om reklamasjo
ner til leverandører på grunn av vareleveranser som ikke holdt mål
kvalitetsmessig eller på grunn av manko, feil pris eller feil fakturavil
kår i forhold til det som var avtalt. Det går tydelig fram at Johs. Min
saas ville ha best mulig styring med hele verdikretsløpet. Han forsto
at varer er det samme som penger, og at varene skal handteres like
nøye som penger. I møte 8. oktober 1898 ble lønna til Minsaas auka
med kr. 100,- til kr. 940,- pr. år, fortsatt mot å holde betjening.
Utestående fordringer
Handelsforeningen praktiserte en forsiktig form for salg på kreditt,
og som alltid tidligere førte dette til übetalte beløp. I styremøte 30.
desember 1898 «gjennomgikkes de til sagfører Bragstad overgivne beløb
til indkasso, og bestemtes: følgende skal forsøges inddrevet: — (5 navn)
— Medens resten drages tilbage, da de ansees umulig at paakoste mere.»

----
41 Vsl
----
Da Johs. Minsaas begynte å føre møteboka i 1897, forsvant de sto
re begynnerbokstavene i substantivene.
Etter forhandlinger ble det i desember 1898 enighet med Andreas
Moe om ert års forlengelse av leiekontrakten for lokale, redskaper m.v.
Han hadde forlangt 300 kroner pr. år i leie mot tidligere 200 kroner.
Forhandlingene førte til enighet om kr. 250,- pr. år.
I styremøte 28. januar 1899 ble Ole Moe og Johs. Holme oppnevnt
som revisorer for årsoppgjøret. Videre heter det: «Gjennomsaa alle
udestaaende fordringer, og det viste sig at ca. kr. 209,00 antagelig er
aldeles uerholdelig.» På styremøte 11. februar 1899 forelå årsregn
skapet ferdig revidert.
Referatet er interessant:
«Revisionens resultater fremlagdes, der viste et overskudd paa sid
ste aars drift af kr. 1181,40. Af dette foreslaaes afdraget som alde
les uerholdeligt kr. 281,00, dernæst foreslaaes kr. 300,- lagt til
reservefond, resten kr. 600,40 bliver at uddele paa aktionærer og
udenforstaaende. Som stemmeberettigede aktionærer foreslaaes kun
dem der har undertegnet som kautionister og kontrakautionister for
det i Værdalens sparebank optagne laan paa kr. 5000,00 da det vi-
ser sig at foreningens opkomst hovedsagelig støtter sig paa samme,
dog staar det fritt for alle handlende før aktionærer der ikke før har
undertegnet som kontrakautionister at gjøre dette, og da paany bli
ve indført i sine forrige rettigheder. Ifald nu udenforstaaende skul-
de ønske at tåge aktie skal dertil være anledning mot kr. 10,00 pr.
aktie, disse bliver som den forrige aktiekapital at forrente med 5 %
ifald forretningen greier det, og ellers underkastes samme regle-
ment som fra foreningens grundlæggelse fastslaaet.»
En kan regne med at det var god stemning på generalforsamlingen
18. februar 1899. Blant de frammøtte var det også enkelte som ikke
hadde våget å kausjonere for lånet i banken i 1897. De fikk høve til
å skrive under kausjonen på møtet, slik at de igjen ble fullverdige med
lemmer med rett til å få sin tilbakebetaling på kjøp av nettooverskuddet.
Styrets forslag om kr. 300,- til reservefond ble av årsmøtet forhøy
et til kr. 400,-. Videre ble det slått fast at hvert medlems tilbakebeta
ling på kjøp skulle legges til andelen til denne nådde opp til vedtatte
beløp, kr. 50,-. Enkelte av Rochdaleprinsippene begynte å slå igjen
nom igjen.

----
42 Vsl
----
Konkurranse
En tid etter at Johs. Minsaas hadde tiltrådt som bestyrer oppsto det
en merkelig konkurransesituasjon. En forretningsmann rett over gata
til Ørens Handelsforening forsøkte å utkonkurrere foreningen. Han be
gynte med slumphandel og helt tilfeldige priser. Enkelte ganger lot
han kunder gi bud som han gjerne godtok, uansett hvor lave de var.
Kjøpmannen hadde fortalt Minsaas at Ørens Handelsforening burde
stenge snarest mulig, for den ville bli utkonkurrert uansett. Nå har det
alltid vist seg at det å seige billig, det kan alle klare en tid. Å drive
seriøs, levedyktig forretningsvirksomhet er noe helt annet, og det krever
adskillig påpasselighet og vurderingsevne. Dette ble bekreftet også i
1899. Kjøpmannen hadde ikke økonomisk styrke til å drive lenger.
Forretningslokalet ble ledig etter at kjøpmannen hadde gått dundren
de konkurs.
Næssgården
Det ledige «konkurs»-lokalet var etter tida moderne og var det ene
ste lokalet med store speilglassruter på Øra. Det ble enighet med eie
ren, fru Emilie Næss, om leieavtale for 5 år fra 1. januar 1900, og
med leie kr. 450,- pr. år for forretningslokalet, nødvendige lagerrom,
og for leilighet på 3 værelser + boder for bestyreren. For leiligheten
skulle bestyrer Minsaas betale kr. 120,- pr. år til handelsforeningen.
(Fru Næss var enke etter kjøpmann Jørginus Næss.)
Leieforholdet i Moe-gården, som hadde vart i 7 år, ble oppsagt. I
styremøte 23. november 1899 ble det vedtatt å flytte årsoppgjøret fra
den vanlige dato, 1. februar, til 1. januar, slik at overflyttingen til de
nye lokalene kunne skje etter hvert som varetellingen ble ferdig etter
3. juledag. «Bestyrelsen bistaar under flytningen paa bedste maade.»
Videre ble det vedtatt å kjøpe inn 2 sirupspann og en ordentlig lam
pe til butikken. En del brukte måle- og vektredskap ble kjøpt av An
dreas Moe. Det ble også vedtatt at: «Alle ældre varer realiseres før
jul yderst billig gjerne under indkjøbspris ifald det kan sælges da. Et
ordentlig avertissement herom indsendes til Nord.fj.tidende.»
Fornuftig vurdering av varebeholdningen var nødvendig for ikke å
narre seg sjøl ved årsoppgjøret. Samtidig ser vi også at markedsfør
ingen var i orden.
Flyttingen ble nok sett på som en stor begivenhet. Styret vedtok:
«Angaaende flytningen bestemmes at den begynder 3die juledag,

----
43 Vsl
----
til at deltage i flytningen indbydes endel, der faar kaffe med brød
til middag, og smørrebrød og the til aftens, samt et glas kordial
og apelsiner efter.»
I samband med årsoppgjøret for 1899 vedtok styret: «Følgende til
holdes strengeligen at betale sin gjæld til forretningen og i mangel af
dækning inden rimelig tid trues med sagfører.» Johs. Minsaas hadde
ikke fått innført Rochdaleprinsippet om kontant handel ennå, men det
er tydelig at det ble kjørt med strammere tøy ler. (Kontanthandel ble
i første omgang vedtatt ved salg av brødvarer fra bakeriet i 1908, og
generelt vedtatt i 1911.)
Generalforsamlingen i februar 1900 hadde et overskudd på hele kr.
1.248,06 å fordele. Styret hadde vært raus og foreslått 6% tilbakebe
taling på kjøp til medlemmene, men O.Baglo holdt igjen og foreslo
5%, og dette ble vedtatt (ikkemedlemmer fikk halvparten så stort ut
bytte som medlemmene fikk, slik det var gjort enkelte år tidligere.)
Resten av overskuddet, vel 500 kroner, ble overført til reservefondet.
Hartvig Lund hadde fungert som styreformann de fleste åra etter star
ten av handelsforeningen. På generalforsamlingen i februar 1900 ble
han avløst av Ole Moe.
Flyttingen til bedre forretningslokaler førte til bedre oppslutning og
auka omsetning. Driftsresultatet ble jevnt og sikkert bedre fra år til
år. Medlemmene fikk rente på andelsinnskuddet og tilbakebetaling på
kjøp, samtidig som reservefondet ble styrket hvert år med en del av
overskuddet. Foreningen begynte så smått å bygge opp en egen kapi
talreserve. I juni 1900 ble det vedtatt å kjøpe inn en del tallerkener,
kopper og glass for utlån til medlemmene ved bryllup og lignende.
Styret vedtok å kjøpe inn egg etter vekt og ikke etter antall som hadde
vært vanlig tidligere.
Ørens Handelsforening hadde etter hvert fått med flere bønder som
medlemmer. På denne tida var det ingen organisert omsetning av land
bruksvarer. Varene ble solgt direkte, eller brukt til byttehandel med
forretningene. Denne omsetningen krevde etter hvert større lagerplass,
spesielt for kornet som foreningen tok imot. «Kul og koks er det også
ønskelig å omsætte mer af straks jernbanen nåar fram til Værdal,» he
ter det i september 1904. (Etter raset i 1893 måtte slike varer kjøres
fra Levanger eller Trones.) Det ble derfor vedtatt at Handelsforen
ingen skulle bygge et lagerskur i bakgården hos fru Næss. I møteboka
finnes detaljert materialbeskrivelse og beskrivelse av byggemåte for

----
44 Vsl
----
skuret. Byggmester Johs. Aas såtte opp lagerbygget for kr. 600,-, og
det sto ferdig før jul 1904.
Varepriser ved århundreskiftet
Det kan kanskje være av interesse å ta med enkelte eksempler på
hva forbrukerne måtte betale for varene omkring år 1900. De fleste
eksemplene er fra 1901, 1902 og 1903.
I par findsko kr. 4,—
1 par tofler « 2,50
«
1 par galoger « 2,25
«
Ikg uld « 2,00
«
1 m tøi « 1,15
«
1 m gardintøi « 0,63
«
Ihl kul « 2,00 til 2,60
«
Vi hl kul « 1,20 til 1,30
«
Ikg uer « 0,25
«
Ikg sild « 0,30
«
Ikg torsk « 0,25
«
Ikg kveite « 0,50
«
1 sekk maismel (med sekk) « 13,50
«
Ikg smør « 1,60
«
1 top raffinade « 5,09
«
Ikg raffinade « 0,45
«
Ikg flesk « 1,10
«
Ikg saukjøtt « 0,60
«
1 sekk hvetemel (med sekk) « 15,50
«
1 sekk bygmel (med sekk) « 13,25
50 kg bygmel « 7,13
«
100 kg havre « 10,00
100 kg bygg « 10,00
«
1 stk. ledig melsekk « 0,50
«
Ihg figen « 0,07
«
1 stk. vaskebret « 0,60
«
1 hat « 2,90
«
1 pk. spiker 4" « 0,70
1 stk. fil « 0,30
«
1 kvartruld skrå « 0,45

----
45 Vsl
----
12 stk. talerkener « 2,16
1 stk. kaffekjedel « 3,00
1 stk. gryde « 0,96
1 fag vinduesbeslag « 0,75
1 stk. piasavakost « 0,75
Ikg mønje « 0,60
Ikg zinkhvidt « 0,60
Ikg blyhvidt « 0,60
1 ltr. linolie « 0,73
1 ltr. malertran « 0,50
1 stk. dørlås med vrider « 2,38
1 stk. kammerpotte « 1,10
1 stk. vognaksel « 7,90
1 stk. trillebørhjul « 1,20
1 rukl pap « 3,80
1 ruld pap « 2,50
1 stk. svøbe « 1,20
1 kulbox « 1,50
1 kulbox « 2,20
Ihg karvet blad « 0,45
1 pk. fyrstikker « 0,10
Ikg bandjern « 0,22
Ikg jern « 0,22
Ikg sålelæder « 2,60
1 stk.øks « 2,50
1 stk. ljå « 1,70
1 stk. sag « 3,60
1 stk. græv « 1,25
1 bunt tagspon « 1,05
1 stk. hæstekjør (tjor) « 1,60
1 stk. spade « 2,40
1 stk. gjødselgrep « 2,00
Nedre Værdalens Damptræskesamlag betalte i 1901 - 1904 disse pris-
ene for f.eks.:
1 lygte kr. 3,50
Maskinolie « 0,32 - 0,38 pr. kg

----
46 Vsl
----
Ellers var det læder til remmen, staal, jern, glasruder, lampeglas 0.l
med beløp men uten oppgitt kvantum.
Gadebelysningskomiteen kjøpte i samme tidsrom bl.a.:
1 stk. lampe 16'" (fra ifjor) kr. 2,60
Astralolie 17,7 - 19 øre pr. kg (parafinolje var litt billigere)
1 stk. lampeglas 12 øre
1 stk. patent lampeglas 25 øre.
Indherreds Folkeblad gjorde også en del innkjøp i perioden 1901 -
1903, og prisene var:
Parafinolie 15 øre pr. liter
De hadde nok for liten dunk, bare 4 liter, og før jul kjøpte de lampe
olje hverannen og hver dag.
Lampeglass kostet 12 øre.
En stk. fremtidsbrænderglas 30 øre (dette måtte være en riktig moder
ne sak).
Maskinolje kostet 27 øre pr. flaske, soda 10 øre pr. kg, sæbe 10 øre,
sæbe -I- kost 35 øre, hyssing 15 øre pr. nøste (i 1902 ble det 20 øre
pr. nøste).
En del varekjøp ble betalt ved varebytte. Ofte mangler kvantum, og
det er oppgitt bare vareslag og sum, f.eks. pr. kjød, pr. smør, 0.1.
Noen eksempler på hva som ble betalt til leverandørene for enkelte va
rer kan likevel finnes:
Havre kr. 0,09 pr. kg, sauskind kr. 1,70 pr. stk., faarekjød kr. 0,60 pr.
kg, spekalv kr. 0,30 pr. kg, kalveskind kr. 2,80 pr. stk, kjød (slakt) kr.
0,40 pr. kg, grisslakt fra 0,67 - 0,75 pr. kg, torsk kr. 0,16 pr. kg, smør
kr. 1,50 pr. kg, løg kr. 0,60 - 0,80 pr. kg, multegrød kr. 0,60 pr. kg,
melk kr. 0,09 pr. 1, poteter kr. 3,75 pr. tønde (100 kg), tagspon kr. 2 ,—
pr. 1000, bord kr. 0,03 pr. alen, sigd kr. 0,75 pr. stk., olderved kr. 8 —
pr. favn, birk kr. 12,— pr. favn, timoteifrø kr. 1,10 pr. kg, og tomsek
ker i retur kr. 0,50 pr. stk.
Leie eller kjøp — forsøk på lureri
Den ordinære generalforsamlingen (årsmøtet) i februar 1904 ved
tok å leie forretningslokalene i Næssgården for nye 5 år fra 1. januar


----
47 Vsl
----
1905. Fru Næss hadde også tilbudt gården til salgs for kr. 8.000,—
men dette spørsmålet ble utsatt.
Ved årsskiftet 1904-05 ønsker fru Næss igjen å seige gården, denne
gangen for kr. 7.000,-. Det var midt oppe i årsoppgjøret, og styret
ønsket å vente med å ta opp spørsmålet om kjøp av eiendommen til
generalforsamlingen i februar. I januar 1905 ble fru Næss syk, og be
styrer Minsaas besøkte henne for å høre hvordan det sto til. Det ble
en uventet og dramatisk beretning. Fru Næss kunne fortelle at hun hadde
solgt gården til Berntine Grenne for 7.000 kroner i rein fortvilelse.
Grunnen var at hun hadde blitt narret til å skrive under et papir. En
luring fra bygda ville berike seg ved å få herredømme over utleierett
en til gården for å kunne tjene penger på ekstra høg husleie fra Ørens
Handelsforening. Vedkommende hadde sagt at han var på utkikk etter
en forretningsgård på Øra for en rik mann i et firma i Christiania, og
han ville derfor ha et skriftlig tilsagn på at Oslomannen kunne få kom
me og se på gården.
Da fru Næss hadde skrevet under, kunne luringen lese opp hele teks
ten. Det viste seg å være en fullstendig kjøpekontrakt, som bekreftet
at hun hadde solgt gården for 8.000 kroner. Noen Oslomann korn
ikke, og fru Næss ble mer og mer fortvilt. For å komme vekk fra det
hele, solgte hun som nevnt gården til fru Grenne for kr. 7.000,—. Da
den første kjøperen fikk høre dette, ble han rasende og kalte fru Næss
bedragerske og forlangte en større erstatningssum. Alt dette gikk så
inn på fru Næss at hun ble sengeliggende. Bestyrer Minsaas tilbød å
hjelpe henne og rådet henne til å søke hjelp hos advokat. Det ble skre
vet forliksklage. Hun ble imidlertid enda mer engstelig og søvnløs,
og dagen før møtet i forliksrådet sendte hun bud til bedrageren med
tilbud om 500,- kroner i erstatning hvis hun kunne få tilbake papiret
hun hadde skrevet under. Dette gikk han med på, men røverhistorien var
ikke slutt med dette. Etter å ha fått sine 500 kroner hos den syke fru
Næss, gikk fyren direkte til Berntine Grenne og fikk håndgiing på Næss
eiendommen, som fru Grenne nylig hadde kjøpt. Deretter gikk han
til Ørens Handelsforening og tilbød eiendommen til salgs for kr.
12.000,—, eller til leie mot å betale nærmere det tredobbelte av tidli
gere leie (auke fra kr. 505,— til 1390,—). Her mente vedkommende
å skaffe seg lett-tjente penger, samtidig som han ville gjøre Ørens Han
delsforening helt avhengig.

----
48 Vsl
----
Vennes
Det kom beskjed om oppsiing av leieforholdet og rydding av lokal
ene etter 3 måneder hvis handelsforeningen ikke gikk inn for kjøp
eller leie. Det måtte derfor reageres raskt. På styremøtet 10. januar
1905 ble det vedtatt å ta kontakt med eieren av Vennes om handgiing
av tomteområdet til generalforsamlingen 1. februar. Johs. Minsaas
hadde allerede før styremøtet - og sammen med et medlem av fore
ningen, banemester Schive - arbeidet i det stille med saken og fått hand
giing på eiendommen. Etter all dramatikk med Næssgården valgte de
to å tie med saken inntil videre for å unngå at noen kunne forpurre
planene.
I styremøte 21. januar 1905 ble det enstemmig vedtatt å foreslå for
generalforsamlingen 1. februar å kjøpe egen gard etter plan som var
under arbeid, og som skulle være mest mulig utredet til møtet. Samti
dig fikk bestyrer Minsaas fullmakt til, hvis mulig, å kjøpe Kindberg
brygga av Johnsen & By lund, Levanger, for inntil kr. 500,— til lager.
Det ble også vedtatt å foreslå for generalforsamlingen å sikre seg mot
å bli uten butikklokale ved å leie reservelokaler hos Olufßaglo, Flesk
hus, til filial.
I et styremøte 30. januar 1905 ble det vedtatt å foreslå å ta opp et
banklån på kr. 10.000,— med kausjon fra styremedlemmene til kjøp
av egen forretningseiendom. Forutsetningen var å overføre lånet til
pantelån straks bygget var ferdig.
Johs. Minsaas fortalte at det var spennende dager før generalfor
samlingen. Kvelden før møtet hadde «luringen» kommet for å høre om
Minsaas trodde det ville bli vedtatt leie eller kjøp av Næssgården. Min
saas hadde da forsiktig antydet at han ikke trodde det ble leie. «Mener
De det blir besluttet å kjøpe imorgen?» «Ja, jeg tror sikkert medlems
møtet går med på kjøp», sa Minsaas, - og med dette svaret hadde han
sine ord i behold, sjøl om de snakket om to forskjellige kjøp. General
forsamlingen i 1905 fikk referert oppsiingen av det gjeldende leiefor
holdet og nytt tilbud om enten leie eller kjøp til ågerpriser. Deretter
la Minsaas og Schive fram Vennesprosjektet med beregninger og byg
geplaner. Etter grundig drøfting talte de fleste for kjøp av eiendom
men «Vennes» med 1,5 mål grunn. Dette ble vedtatt mot 2 stemmer.
Kjøpesummen var 2.900 kroner. I debatten ble det lagt vekt på at Vennes
lå sentralt og nær jernbanen, som var åpnet til Verdal høsten 1904.

----
49 Vsl
----
Vennes. Første byggetrinn uten manufakturdelen.
Følgende ble valgt til byggekomité:
Lars Schaufel, Johan Schive og P. Mikkelsen. Varamedlemmer: Oluf
Ydse og Oluf Brovold.
Hjørnetomta nærmest Nordgata skulle ikke utbygges i første om
gang, men ellers skulle utbyggingen skje langs jernbanen i samsvar
med den planen som var lagt fram på årsmøtet. Styret og byggekomi
teen fikk nødvendige fullmakter, og opptak av byggelån ble vedtatt.
Det står intet om hva «luringen», som da disponerte Næssgården, sa
og tenkte da han fikk høre om vedtaket i Ørens Handelsforening om
bygging av egen gard. Kanskje det ikke hadde egnet seg på trykk heller.
Fleskhus
Filialen på Fleskhus ble også vedtatt opprettet for å ha en reserve
i tilfelle foreningen ble stående uten lokaler en tid. Olufßaglo skulle
leie ut lokalene på Fleskhus for kr. 250,— pr. år og fungere som be
styrer med lønn 900 kroner pr. år. (Denne filialdrifta ble avviklet ved
utgangen av 1906 på grunn av dårlig lønnsomhet.)
Bygging
Nå ble det fart i sakene — med fortløpende møter i byggekomiteen
og styret. Det ble straks avertert anbudsinnbyding på «20 favne grunn
mursten». Graving, steinleveranser og muring skulle utføres av Lud
vig Raaen etter anbud, og Martin Melby fikk godtatt anbudet på tømmer
og snekkerarbeidet. Det skulle graves, mures, tømres o.s.v. på rekord


----
50 Vsl
----
tid. Tømmer ble kjøpt fra flere garder. Nabogrense med bedehuset
måtte korrigeres, og Reguleringskommisionen måtte behandle saken.
En liten fadese ble det under oppføringen av bygget. Minsaas forteller:
«Dagen før graving og muring skulle begynne var Schive og jeg på
tomten og stakk ut merkene for kjellermurene. Jeg måtte reise til Trond
heim med morgentoget, og Schive hadde ikke tid til å møte og forkla
re merkene. Mureren hadde tatt feil av ytter- og innerkant av
kjellermuren på gårdsida, og da jeg kom hjem fra Trondheim, hadde
han allerede murt en god del av muren. Vi holdt råd og kom til det
resultat at vi ikke hadde tid til å forandre hvis vi skulle bli ferdige til
1. mai, og måtte heller kappe av Vi meter på alle gulvbjelker som var
hogd og framkjørt. Den halvmeteren har vi saknet svært gjennom åre
ne, men det var ingen annen råd med den korte frist vi hadde til rå
dighet.»
Folk flest var imidlertid av den mening at bygget var altfor stort for
Ørens Handelsforening. I mars fattet styret og byggekomiteen en vik
tig beslutning: «Mod en stemme besluttedes at anskaffe 2 stk. speil
glassruder til gaden, 1,50 m bred og 2,25 a 2,50 m høi.»
Skiferstein til taket ble kjøpt fra Stjørdal, trematerialer fra Værdals
bruget, og butikkinnredning ble bestilt. Det ble gjort i stand en provi
sorisk butikk i lagret i Vennes fram til 1. juni for å kunne komme ut
av Næssgården før 30. april da leieavtalen gikk ut. I mai ble disker
og innredning malt, vegger oljet, og det ble lagt golvbelegg. Flytt
ingen til det nye forretningslokalet i Vennes ble bestemt til 29., 30.
og 31. mai 1905. Byggearbeidet hadde stort sett gått etter planen, og
bra var det, for det var ikke andre ledige lokaler å få tak i på Øra da.
Den nye forretningsgården Vennes kom fullt ferdig på kr. 15.430,39.
Dette var et stort løft for Ørens Handelsforening, bare 7-8 år etter at
foreningen hadde vært på falittens rand. På grunn av de dystre minner
fra 1897 var det mange som kviet seg for å gå inn som medlem med
andelsinnskudd og forpliktelser. Likevel handlet de i foreningen, og
omsetningen steg. Enda en butikpige måtte tilsettes.
I juni 1905 ble det vedtatt å bygge en stallbygning. Dette med stall
rom for hester var en nødvendighet. Det ble også fattet følgende vedtak:
«Bæk graves lengre inde på garden, 1 m i firkant.» Brønnen ble murt
av 650 stk. «kjælderklinkert og sementmørtel». Vassanlegget var der
med i orden. Året etter ble det bygd hus over brønnen og satt inn pumpe.
Sett i forhold til vassforsyningen var styret dristig i forsikringsspørs

----
51 Vsl
----
målet. Det ble enighet om å vente til 1. juli med takst og forsikring
på den nye eiendommen. <Indtil juli vaages bygningerne som hidtil
av os seiv.»
Innkjøpet av ovner til den nye forretningsgården så slik ut:
Fra Hommelvig Støberi: 1 bryggerpande a kr. 22,—
1 magasinovn No 206 - 2,14 m, usleben,
kr. 60,-.
Fra Ulefos Værk: 2 magasinovne No 338, usleben, a kr. 28,—.
I 2. etasje var det ordnet med betjeningsrom og bestyrerleilighet.
Til jul 1905 «bevilgedes julegåver til betjeningen:
Agnes en verdi af ca. kr. 5,—, Thora ca. kr. I,—, Johs. ca. kr. 2,—
Baglo ca. kr. 5,—, Minsaas ca. kr. 20,—.»
Nytt forsøk på å stifte landsforening
Som nevnt tidligere ble det i 1870 stiftet et «Spareforeningernes Sam
lag», men dette laget gikk inn på slutten av 1870-åra. I 1905 ble det
gjort et nytt forsøk på å samle utsendinger til et landsmøte med sikte
på å stifte en kooperativ landsforening. Dette møtet ble utsatt på grunn
av unionsstriden med Sverige og urolige tider. Nytt møte ble fastsatt
til 26. og 27. juni 1906 i Oslo, og styret for Ørens Handelsforening
ga bestyrer Johs. Minsaas fullmakt til å representere foreningen. Det
te stiftelsesmøtet for Norges Kooperative Landsforening valgte advo
kat Ole Dehli til NKLs første styreformann. Til stiftelsesmøte møtte
41 representanter fra 29 foreninger. Fra vårt fylke møtte Hans Bra
seth fra Sparbu Forbrugslag i tillegg til Johs. Minsaas. Begge disse
er hedret med bl.a. store og gode portrettmalerier som henger på Sam
virkeskolen i Bærum.
Styret for Ørens Handelsforening foreslo å melde foreningen inn i
NKL straks og vedta de vedtekter som NKL hadde vedtatt som møn
ster for kooperative foreninger. Dette møtte imidlertid motstand i ge
neralforsamlingen, som fremdeles ikke var moden til å fordøye be
stemmelsen om kontant handel og faste regler for medlemsskapet. Dess
uten hadde ikke NKL engroslager i Trondheim ennå. I september 1906
behandlet styret et tilbud fra NKL om at h.r.adv. Ole Dehli kunne kom
me og holde foredrag om kooperasjonen og NKL, da han skulle ut
på en foredragsturne i Trøndelag. Styret fattet interessant nok følgen
de vedtak:
Verdal Samvirkelag — 4

----
52 Vsl
----
«Det fixerede honorar kr. 40,— pr. møde synes imidlertid at være for
meget for vore forhold og kan af den grund ikke tilraades.»
Først i 1911 fikk Dehli komme og holde foredrag, og da kostet det
bare 20 kroner + lokale.
I 1909 ble Ørens Handelsforening medlem av Nordenfjeldske
Kooperasjonslag, en forløper til NKLs distriktsforening. Johs. Minsaas
var aktivt med i stiftingen.
Etter ønske fra kjøpmannshold begynte enkelte private grossister og
fabrikker å nekte vareleveranser til kooperative foreninger for å gjøre
det vanskeligere for dem å drive. Denne blokaden ga vel faktisk ko
operasjonen et kraftig puff framover. Det ble fart både i stiftingen av
nye lokale foreninger og utbyggingen av NKLs distrikslagre og fabrikk
anlegg. NKL fikk sitt første engroslager utenfor Oslo i 1911, i Trond
heim. I november 1911 ble Ørens Handelsforening innmeldt som med
lem og medeier av NKL.
Ørens Handelsforening og Sparbu Forbrugslag var de to første med
lemmene av NKL fra Nord-Trøndelag iflg. Randolf Arnesen.*
Ønske om eger bakeri
Dette ønsket ble første gang satt fram av Martin Einarsen på gene
ralforsamlingen i 1906. Saken ble utsatt, men tatt opp igjen på gene
ralforsamlingene i 1907 og 1908. Da var det nære på, 26 stemmer for
og 28 imot. Vedtektene krevde % flertall. Saken kom opp på nytt i
ekstraordinær generalforsamling vel en måned seinere, og da ble det
enstemmig vedtatt å opprette bakeri. Det ble også vedtatt å ta opp et
lån på kr. 5.000,— mot å innfri et restlån i Værdalens Sparebank på
kr. 1.850,—. Byggekomité ble valgt, og besto av Petter Mikkelsen,
Martin Einarsen, Oluf Ydse og Johs. Minsaas. Komiteen fikk bl.a.
med seg følgende beskjed:
«Naar byggekomiteen finder nogen sag for stor at afgjøre for sig alle
ne, tilkaldes bestyrelsen.»
En eldre størhusbygning på gården Ekle ble kjøpt og revet. Med
lemmene kjørte materialene ned til Øra på dugnad. Bakeribygningen
ble ferdig og tatt i bruk med 1 baker i august 1908. Det var 20 søkere
til bakerstillingen, og B. lngeberg ble tilsatt. Han tiltrådte 15. august
* Randolf Arnesen: Samvirkelag i Trøndelag.

----
53 Vsl
----
1908. Salget gikk strykende, og det ble tilsatt en baker til. Bakersvenn
Carl Fransen begynte 1. okt. 1908.
Med innredning av leilighet i 2. etasje og med ovn kostet bakeriet
kr. 5.413,14. I 1913 ble det bygd egen brødbutikk til bakeriet, og i
2. etasje ble det kafé. I 1915 ble det kjøpt elektriske bakerimaskiner
etter at Verdal hadde fått elektrisk strøm i 1914. 79 lamper ble instal
lert i første omgang i Ørens Handelsforening. I 1922 ble det montert
elektrisk bakerovn som kostet hele 23.300 kroner.
Fram gjennom åra ble det foretatt mange forbedringer i bakeriet,
men anlegget ble etter hvert for gammeldags og ble i 1964 avløst av
ny bakeriet på Tinden. Det gamle bakeriet ble sammen med andre gamle
bygg revet i 1966 for å gi plass til utbyggingen av varehuset, — nå
DOMUS (se: Nytt bakeri).
Kredittuvesenet
Samtidig med vedtaket i 1908 om å opprette eget bakeri, skjedde det
noe viktig. Bestyrer Johs. Minsaas hadde lenge arbeidet med å få slutt
på kreditthandelen. Han kjente til Rochdaleprinsippet om kontant han
del og økonomisk uavhengighet. Han kjente også til at kreditthandelen
hadde skylden for de aller fleste konkurser og avviklinger innen sam
virkehandelen i inn- og utland.
For Ørens Handelsforening var det så vidt båten bar i 1897 da Min
saas overtok. Hvert år hadde foreningen hatt tap på utestående fordrin
ger, og på de fleste styremøtene var det drøftinger om seine betalere,
aksepter og rettslig inkasso. Handelen på bok var imidlertid så inngrodd
fra starten av foreningen at medlemmene vanskelig kunne tenke seg noe
annet. Så var det da noen som plutselig hadde reist sin veg uten å beta
le for seg, eller flyttet handelen til en annen forretning når gjelden ble
for stor. Enkelte av medlemmene påførte foreningen tap og beslagla
en betydelig del av den løpende driftskapitalen som foreningen trengte
til drifta og til gode varekjøp. Som forbrukere ble medlemmene ufrie.
Alltid hadde de gjeldsbyrden over seg, fordi de «åt på forskudd». Det
var denne avhengigheten Rochdaleveverne ville bli fri fra, da de i 1844
vedtok prinsippet om kontant handel. Det passet derfor bra å ta opp
kredittspørsmålet på nytt da bakeriet skulle starte opp. Kanskje var det
begrepet «Det daglige brød» og betalingen for det som var lettere å
fatte for medlemmene da. I hvert fall vedtok generalforsamlingen i mars

----
54 Vsl
----
1908: «Besluttedes'enstemmig: Utsalg af brød skal ske mot kontant,
dog kan undtagelser gjøres ved større indkjøp til egen høitid.»
I generalforsamlingen i februar 1909 ble det vedtatt enkelte innskrenk
ninger i kredittsalget. «Alt varesalg skal som regel ske mot kontant be
taling ....»
Endelig, i generalforsamlingen 15. november 1911 ble det enstemmig
vedtatt: «... udelukkende kontanthandel fra 15. Des. førstk.»
Den samme generalforsamlingen vedtok også innmelding av Ørens
Handelsforening som medlem og medeier av Norges Kooperative Lands
forening. Før møtet holdt NKLs disponent, Vesenberg, foredrag i Ar
beiderforeningens lokale, og han var sikkert også inne på både ulempene
med forbrukskreditt og fordelene med medlemsskapet i NKL.
Samtidig med vedtaket om kontant handel ble det vedtatt å kjøpe et
kassakontrollapparat til kr. 1.000,—.
Manufakturavdeling
Fra Handelsforeningens forretningslokale i Vennes ble det solgt om
trent alle slags varer, og det ble etter hvert ønskelig med noe mer spe
sialisering. I 1913 ble det som nevnt bygd et tilbygg til bakeriet for
brødbutikk. Samtidig ble det bygd et tilbygg til Vennes for manufak
turvarene i 1. etasje og med «Kaffestova» i 2.etasje. Forslag på navnet
«Kaffestuggu» ble nedstemt.
Vennes. Manufakturbygget til venstre, bakeriet til høyre.


----
55 Vsl
----
Det passet ikke lenger å seige manufakturvarer sammen med alle andre
varegrupper. Etter den årlige gjennomgangen av varebeholdningen, ble
det gjerne holdt billigsalg på ukurante varer. I mars 1914 ble det vedtatt
å avertere i begge aviser: «Stor Mars-realisation».
Samme år ble det kjøpt regnemaskin til kr. 60,— og skrivemaskin
til kr. 130,-.
KRIGSFRYKT 1914
Krigsfrykten auka sterkt fra august 1914 og førte til store problemer
med vareforsyningen. De fleste leveringsavtaler ble sagt opp, og det
ble oppkjøp av varer i alle ledd innen import, produksjon, grossist
virksomhet og detaljhandel. Folk hamstret, og prisene steg. Det var
ingen rasjoneringsmyndighet i sving ennå. I desember 1914 ble det
etter søknad bevilget kr. 20,— til en innsamling til juletrefest for 13.
kompani som lå på nøytralitetsvakt i Hasselvika.
I 1915 ble det kjøpt 2,5 daa tomt på Tinden med sikte på lagerhus.
Året etter ble det kjøpt enda en tomt mellom jernbanelinjen og det som
i dag heter Møllegata. På denne tomta ble det bygd lagerhus på 300
m 2 grunnflate og i 3 etasjer, og med elektrotalje.
Det ble lagt eget sidespor fra jernbanestasjonen. Dette ga bedre mu
ligheter for lagring av varepartier.
Slakteri og pølsemakeri
I november 1911 behandlet styret en forespørsel fra landbruksfore
ningen om handelsforeningen ville overta kontorfunksjonen for sending
av slaktedyr til Fællesslakteriet i Oslo. Det ble enstemmig vedtatt at
et slikt kontor kunne overtas hvis kostnadene med dette ble dekket, slik
at handel sforeningen ikke fikk noe tap på kontorholdet.
I ekstraordinær generalforsamling i mars 1915 ble spørsmålet om eget
slakteri tatt opp, og styret fikk i oppdrag å utrede saken. Året etter ble
det vedtatt tilbygg til bakeribygningen for å få plass til kjøttforretning
og pølsemakeri. Samtidig ble bygging av slakteri og stall vedtatt. Slak
ter og pølsemaker ble tilsatt, og dessuten butikkdame til kjøttavdel

----
56 Vsl
----
ingen. Slakteri- og pølsemakerivirksomheten gikk ikke helt bra og
viste dårlig lønnsomhet den første tida. I juni 1917 ble han som sto for
denne virksomheten oppsagt. Kjøttutsalget skulle drives fortsatt. En
måned seinere ble det igjen avertert etter slakter og pølsemaker, og
samtidig ble det inngått avtale om tarifflønn for stillingen. Dyrlege
Grøholt ble tilsatt som fast kontrollør ved slakteriet med årlig lønn kr.
200,-. I februar 1918 ble det tatt inn enda en dame i slakteriavdelingen,
blant annet til arbeidet med opplaging av fiskmat. Samtidig ble det
vedtatt kjøp av oppskjærmaskin og ny vekt til kjøttbutikken.
Ørens Handelsforening 25 år
14. februar 1917 var det 25 år siden foreningen ble stiftet, og jubileet
ble feiret med fest på Bakketun Ungdomsskole med ca. 400 medlem
mer, og innbudte. Blant gjestene var NKLs formann, advokat Ole
Dehli, foruten representanter fra de største private leverandørene av
jernvarer, manufaktur m.v., deriblant grasserer M. Madsen, som viste
så stor imøtekommenhet under krisen for foreningen i 1897. Johs. Min
saas holdt foredrag om utviklingen av foreningen, og han hadde laget
en prolog. Et firestemmig sangkor fulgte opp etter hvert som prologen
ble lest. Ute var det et voldsomt uvær som førte til at strømmen gikk.
Stemningen ble derfor noe dyster i mørket, men det hjalp med kaffe
og kaker, og til og med sydfrukter hadde foreningen klart å skaffe til
tross for krigsforholdet.
Eget rasjoneringssystem
Det ble etter hvert problemer med å fordele de tilgjengelige varene
på en rettferdig måte blant medlemmer og kunder. Etter konferanse med
Rationeringsdirektøren vedtok styret i november 1917 å innføre rasjo
neringskort for sukker og mjøl. Egne rasjoneringskort ble trykt og ut
levert for de tre månedene november, desember og januar. Ordningen
ble godt mottatt blant kundene, men kjøpmennene mislikte situasjo
nen. De trodde det hele var satt i gang bare for å kapre kunder.
Før jul 1917 måtte bakeriet slutte med å bruke finsiktet mjøl til bak
ingen. Som trøst skulle medlemmene få bestille 1 julekake a 50 øre
til hvert familiemedlem til jul.
Fra 1. januar 1918 ble den offisielle rasjoneringen satt i gang med
mye ekstra arbeid og problemer. Rasjoneringen av importvarer varte
i mange år etter at 1. verdenskrig var slutt.

----
57 Vsl
----
Sikringsfond
Under krigsåra hadde handelsforeningen betydelig omsetningsauke
og utvikling. Ledelsen regnet med at det kanskje kunne komme ned
gangstid og tilbakeslag etter at krigen tok slutt. Det ble derfor vedtatt
å sette av en del av overskuddet hvert år til et eget reguleringsfond
for å ha noe i bakhand i tilfelle dette skulle bli nødvendig. Fondet var
kommet opp i 72.000 kroner i 1919, da de første tegn til nedgangstid
meldte seg.
Navneendring
En generalforsamling i mars 1918 var ganske hendelsesrik. Navnet
Ørens Handelsforening begynte å bli noe gammelmodig. Foreningen
hadde dessuten fått langt videre og mer omfattende virksomhet enn opp
rinnelig. Styret hadde derfor gått inn for det mer tidsmessige navnet
Værdalens Samvirkelag. Dette navnet ble enstemmig vedtatt av gene
ralforsamlingen. I januar 1919 ble vedtaket om navneendring enstem
mig bekreftet på nytt, og med følgende tillegg: «I tilfælde det endelig
blir fastslaaet at bygdens navn skal være Verdal skal samvirkelaget be
nevnes ligedan.»
Bankvirksomhet ?
Den samme generalforsamlingen (1918) vedtok også et tillegg til for
målsparagrafen i lagets vedtekter vedrørende bankvirksomhet, og den
ne virksomheten skulle hete «Værdalens Samvirkelags Bank». Det var
store pengebeløp i omsetning blant folk de siste krigsåra, og samvirke
laget mente det var riktig å ta del i handteringen av denne pengestrøm
men. Saken ble behandlet på nytt i januar 1919. Norges Bank og
Finansdepartement kunne imidlertid ikke gi samvirkelaget tillatelse til
å drive full bankvirksomhet, da dette etter norsk lov ikke var tillått for
kooperative foreninger. Søknaden fra Verdal Samvirkelag ble til og med
behandlet i sammøte mellom Norges Banks direksjon og regjeringen,
men det ble avslag. Dette var temmelig sikkert et lykkelig avslag for
samvirkelaget. Åra etter krigen ble seinere kalt «tulltida». Det var mye
aksjespekulasjon, og store pengebeløp skiftet eiere stadig. Bankene fikk
inn store beløp som enkelte ganger ble plassert i tvilsomme prosjekter.
Nedgangstida kom for fullt i 1921, og konkursene rystet både nærings
liv og banker. Mange banker gikk overende i 1920-åra, og folk tapte
penger. Det er all grunn til å regne med at de samme konjunkturpro

----
58 Vsl
----
blemene ville ha meldt seg også for samvirkelagets bank, - hvis den
hadde kommet i gang. Som kjent er sparevirksomhet en del av samvir
kelagets formål, og er derfor tatt med i formålsparagrafen. Et samvir
kelag kan og bør ta imot frivillige spareinnskudd fra lagets medlemmer,
i tillegg til det pliktige andelsinnskuddet som hvert medlem skal ha.
Det er kanskje grunn til å anta at tanken om full bankvirksomhet i Ver
dal var en noe misforstått iver etter å gå lenger enn nødvendig i denne
saken.
MØLLE
Den tredje store saken som ble behandlet på medlemsmøtet i mars
1918, var spørsmålet om egen mølle. I løpet av krigsåra 1914-18 ble det
problemer med importen av korn og mjøl. Båtene ble torpedert, og man
ge skipslaster som skulle til det nøytrale Norge, gikk under. Innenlandsk
kornproduksjon auka for å dekke behovet. Myndighetene fryktet for
at krigen kunne bli langvarig. Det ble derfor sendt rundskriv til kom
munene med henstilling om å få i gang møllevirksomhet der det ikke
var møllebruk fra før. Verdal herredstyre, som det hette da, valgte en
komite på 3 medlemmer som skulle vurdere spørsmålet. Johs. Min
saas var medlem av nemnda. Det var et mindre møllebruk fra før i bygda,
men anlegget var for lite for bygdas behov. Nemnda la fram et forslag
til mølleanlegg til vel 70.000,— kroner. Herredstyret behandlet saken
3 ganger, men forslaget ble nedstemt hver gang. De fleste regnet med
at et slikt anlegg ville føre til tap. Saken var først tatt opp på årsmøtet
i samvirkelaget i januar 1918. Ole Landfald ba da om at ingeniør Erling
Samdahl måtte få redegjøre for mulig anlegg av et møllebruk på Ver
dalsøra. Han refererte de beregninger og overslag som var foretatt, og
han foreslo valgt en komite på 3 medlemmer som skulle forberede sa
ken og legge den fram for nytt medlemsmøte. Dette ble vedtatt.
Møllesaken kom opp på nytt i medlemsmøte i mars 1918. Komiteen
la fram sitt forslag, som gikk ut på å bygge et mølleanlegg i samvirke
lagets regi, og med en øvre grense på 80.000,- kroner for bygg og mas
kiner. 95 stemte for og 5 imot. Medlemmene lovte å sette inn penger
som innskudd til finansieringen av mølla, og dette løftet holdt de. Byg

----
59 Vsl
----
gekomite ble ingeniør Erling Samdahl, Johs. Minsaas, Severin H. Bu
ran, Martin Melby og Chr. Nevermo.
let seinere møte ble kostnadsrammen utvidet noe, bl.a. på grunn
av vedtak om maskiner og utstyr til havregrynproduksjon.
Samtidig påtok samvirkelaget seg å bygge et potettørkeri og en stør
re potetkjeller for statens regning, — som en del av sivile beredskaps
tiltak. Potetkjelleren ga et brukbart resultat, men tørkeriet fungerte dårlig
og var i drift bare 19 dager.
Disse kriseanleggene ble kjøpt tilbake fra staten i 1920 på gunstige
vilkår.
O.M. Fossen ble tilsatt som møllemester. Det går fram at vanlig ar
beidstid pr. uke var 54 timer i 1918.
Igangkjøring av mølla var ikke uten problemer. Johs. Minsaas skri
ver at ingen av byggekomiteens medlemmer var fagfolk på møllebygging.
Montørene gjorde en del feil som viste seg da anlegget ble satt i drift
høsten 1918. Møllemesteren kom fra et lite mølleanlegg og var uvant
med moderne anlegg og utstyr. Anlegget ble etter hvert noenlunde kjør
bart, men etter et halvt års drift viste regnskapet et underskudd på 8.000,-
kroner. Det var klart at slik kunne det ikke fortsette, og det ble enighet
om å kjøpe nye maskiner fra et tysk firma gjennom en agent i Oslo.
Dette kjøpet forteller også om det økonomiske sammenbruddet som
alt var i gang i Tyskland i 1919. Maskinleveransen kostet 120.000 tyske
mark, men kursen på mark falt stadig vekk, og ved oppgjøret kom ma
skinene på bare 40.000,— kroner. Ved ny prøvekjøring av mølleanleg
get var det fortsatt en del justeringsproblemer. Først etter 3 måneder
var anlegget endelig i orden og fungerte som det skulle. Da hadde det
også kostet 3 ganger som mye som opprinnelig tenkt, men samtidig
var kapasiteten auka tilsvarende. I 1920 overtok Hans Olsen fra Dan
mark som møllemester. Han var fagutdannet og var vant med drift av
moderne mølleanlegg. Han kom til Verdal fra Stjørdal Mølle.
Møllebrannene
Problemene med mølla var ikke over med dette. Det ble rik anled
ning til fortsatt fornyelse av anlegget, for mølla brann totalt 3 ganger
i løpet av 12 år. Første gang det skjedde var under Olsokfestlighetene
i 1923, andre gang i 1925 - etter bare 4 måneders drift - og tredje gan
gen i 1930.
Minsaas skriver: «Takster, bygging, brann og brannforhør gikk tett

----
60 Vsl
----
Mølla, bygd opp etter brannen i 1930. Sett fra aust.
på hinannen. Både styret og jeg personlig ble trett av alle vanskelighet
ene. Da jeg etter tredje møllebrannen kom til Norges Brandkasse for
å høre deres mening om hvad vi skulle gjøre, fikk jeg til svar at vi måt
te bygge hvis vi ville ha assuransen utbetalt.» Forsikringsselskapet gjorde
det imidlertid klart at premien ville bli høg, trolig 40-50 promille, hvis
mølla ble bygd opp i tre og på samme måte som tidligere. Selskapet
foreslo derfor at mølla heller burde bygges av jernbetong. Denne tan
ken hadde vært framme også etter den forrige brannen, men ingen ville
da påta seg tegning, bygging og montering. Spørsmålet ble drøftet med
byggeteknisk konsulent i Statens Kornforretning, og han ble interessert
i saken og tok på seg å planlegge og tegne det hele. Etter 6 måneder
var planene ferdige, og det var bare å starte byggearbeidet igjen. På
denne måten fikk Verdal det første mølleanlegget bygd av jernbetong
i hele Skandinavia. Både byggearbeidet og maskinmontasjen gikk greit,
og anlegget sto ferdig til jul i 1932 og kostet kr. 600.000,—. Anlegget
fungerte utmerket.
Det gikk opp og ned med resultatet ved mølla fra starten, bl.a. på
grunn av konjunktursvingningene og hyppige prisendringer fra 1920 og
utover. Dessuten var det innimellom enkelte dårlige kornar. Likevel ble
det etter hvert klart for folk at mølla hadde en viktig funksjon for di


----
61 Vsl
----
striktet. Det hadde nok vært en del diskusjon før det endelige vedtaket
om oppbygging etter den siste brannen i 1930. Styret og disponent Min
saas gikk hardt inn for å seige handelsmølleretten og havregrynpro
duksjonen til NKL, og bare bygge opp ei lita bygdemølle. bl.a. for å
fa ut forsikringssummen. En del arbeidsuro ved mølla tidligere hadde
hjulpet på dette standpunktet. Johs. Minsaas truet med å gå av. Det
ble derfor satt som beinhardt vilkår for ny oppbygging at uroen og kon
fliktene ved mølla heretter opphørte, og samarbeidet måtte over i ord
nede forhold etter de avtaler og retningslinjer som gjaldt i arbeidslivet.
Medlemsmøtet i juli 1931 ville fortsatt ha et fullstendig mølleanlegg.
Full gjenoppbygging ble vedtatt med 290 stemmer, mens styrets fram
legg om bare ei lita bygdemølle fikk 23 stemmer.
Før en gikk videre med saken, måtte Møllearbeidernes Forening og
Verdal Samvirkelag underskrive en avtale om å bilegge all strid og
sette en strek over det som tidligere hadde passert.
Mer plass
I 1920 ble golvarealet for kolonialavdelingen utvidet til det dobbelte,
og avdelingen fikk eget lagerlokale. For å gi mer plass til manufaktur
avdelingen ble Kaffestova avviklet samme år. I 1921 ble pølsemakeriet
utvidet.
Kraftfor og handelsgjødsel
I juni 1920 ble det holdt felles møte mellom landbruksforeningens
styre, meieriets styre og styret for samvirkelaget. Møtet ble holdt med
sikte på å komme fram til en ordning med innkjøp og salg av kraftfor
og gjødsel etter at «Næringsnevnden» sluttet med sin virksomhet. Det
ble enighet om følgende: «Under forutsetning av at samvirkelaget kan
få kjøpe potetkjelleren (av staten) på en tilfredsstillende måte, forut
settes det at man seinere må kunne komme fram til enighet om tilfreds
stillende ordning for omsetning av gjødsel og kraftfor.» Omsetning av
gjødsel ble vedtatt av styret i samvirkelaget i august 1920. Betingel
sene fra styrets side var kontant handel og bestilling på forhand når det
ble avertert at gjødsel skulle bestilles. «Når gjødselvognene er kom
met til jernbanestationen, varsles alle Destillere som har telefon, slik
at de kan hente direkte fra vogn uten å betale omkostninger for avlast
ing og innkjøring på lager.» Det var grei beskjed.

----
62 Vsl
----
Melk og kjøtt — tilbud om andre stillinger
Johs. Minsaas var bondesønn og interessert også i organiseringen av
landbrukets samvirketiltak. I 1915 ble det endelig enighet mellom Ørens
Meieri og Værdalens Meieri, Stiklestad, om sammenslutning og bygg
ing av et nytt felles meierianlegg på Øra. Johs. Minsaas ble valgt til
formann i arbeidskomiteen for sammenslutningen og til formann for
byggekomiteen. I 1917 ble han også valgt til formann i meieristyret,
og i mai 1917 begynte ny meieriet å ta imot melk. Grunnen til at dette
nevnes, er at Johs. Minsaas var kjent og aktet som samvirkeorganisa
sjonsmann, og han deltok også på landsplanet både på forbruker- og
produsentsiden. Minsaas forteller om dette: «Mens jeg satt i landssty
ret, ble stillingen som disponent for Oslo Melkeforsyning ledig, og styrets
formann ba meg ta plassen. Lønnen der var kr. 20.000,-. Jeg hadde den
gang i Verdal 7.000 kroner i årslønn utenom hus og brensel, så tilbudet
var nokså fristende, men jeg hadde ikke hjerte til å forlate den virk
somhet jeg hadde opparbeidet der. Dessuten var jeg ikke meieriutdann
et. Det mente man ikke var nødvendig, erfaringene som leder av virk
somheten i Verdal mente man tellet mer.»
«Samme år (1920) ble jeg innvalgt i en komite som skulle planlegge
Bøndernes Salgslag i Trondheim. Det fikk stor tilslutning og kom i gang.
Styret (i BS) ba meg ta stillingen som leder og få den omfattende virk
somheten innarbeidet, men jeg var ikke ledig. Formannen i styret hen
vendte seg da til styret for Verdal Samvirkelag og ba om å få meg fri.
Vårt styre avslo bestemt. Så kom ny forespørsel om styret ville innvil
ge meg et års permisjon. Jeg skulle få en gasje på fem og ty ve tusen
kroner for det år jeg påtok meg arbeidet. Vårt styre sammenkalte da
et møte hvor også varamenn, revisor og revisjonsutvalg var til stede.
Etter å ha drøftet saken kom styrets formann og spurte om jeg ville
bli om de forhøyet min lønn fra syv til femten tusen kroner. Jeg svarte
at jeg hverken ville eller hadde tenkt åsi opp plassen i Verdal....» (Ved
taket lød på 13.000 + 2.000 som dyrtidstillegg.)
Året etter, i 1921, begynte en kraftig nedgangsperiode, og lønning -
ene i arbeidslivet ellers og i samvirkelaget måtte settes ned. Minsaas
sier at han gikk i spissen og såtte ned sin lønn med 20%. I 1922 måtte
lønningene igjen settes ned, og Minsaas gikk ned til 10.000 og året et
ter til 8.000 som igjen ble satt opp til 10.000. Først i 1929 gikk hans
lønn opp til 12.000 igjen. Nedsetting av lønningene på 1920-åra skjedde
i takt med prisfall og nedgang i levekostnadene.

----
63 Vsl
----
30-årsjubileum
Konjunkturfallet i 1921 krevde ekstra nedskrivinger på varebehold
ningene samtidig som kostnadsnivået var høgt. Enkelte avdelinger kom
ut med underskudd det året, og det var så vidt overskuddet rakk til 2
% tilbakebetaling til medlemmene. Dette var mindre enn vanlig, og
på medlemsmøtet i februar 1922 ble det uttrykt ønske om mer.
Minsaas svarte da at dette ikke gikk an uten å angripe lagets reserve
fond, og det var i strid med vedtekter og praksis. Et medlem foreslo
da å sløyfe tilbakebetaling på kjøp det året og heller styrke lagets fond
med beløpet, men til slutt ble styrets forslag om 2% vedtatt.
Til tross for magrere tider ble det bevilget 2.000 til Ørens Brandvæ
sen til brannslukkingsapparater og kr. 5.000 til restaureringen av Stik
lestad kirke. Det siste beløpet skulle fordeles over 8 år. Det kan vel
sies å være noe uvanlig med en bevilgning som forplikter styrer og års
oppgjør i så lang tid.
Medlemsmøtet vedtok også forslag fra styret om fest i samband med
at laget var 30 år, og at Johs. Minsaas hadde vært i lagets tjeneste i
25 år. Festkomite ble valgt med Chr. Nevermo som formann og A.
Bakken som sekretær. Og det ble litt av en fest i Folkets Hus. Stasjons
mester A. Bakken fikk i oppdrag å skrive et jubileumsskrift med en
del bilder, som ble trykt og delt ut (det går ikke fram av festskriftet
at det er skrevet av Bakken. Han var trolig en beskjeden mann). La
gets medlemmer, tilsatte, veteraner fra starten av laget m.fl. ble inn
budt. Festkomiteen hadde ordnet med to orkestre, to sangkor,
kaffeservering med brød, poser med diverse sorter frukt og dessuten
servering av sjokolade med smørbrød. Det var taler av Chr. Nevermo,
som åpnet festen, festtale av NKLs formann, Andreas Juell, tale av sty
rets formann, lærer Johs. Dahl, av disponent Johs. Minsaas, av sekre
tær i NKL og redaktør for Kooperatøren, Randolf Arnesen, og av A.
Bakken som avsluttet det hele. I storsalen i annen etasje var det 600
sitteplasser, og det var omkring 900 festdeltakere. Saken ble ordnet ved
at serveringen foregikk puljevis i første etasje der det var plass for 300
og med «rundkjøring» — ei trapp opp og den andre trappa ned. Det
var nok vanskelig å få særlig sammenheng i det som foregikk, men
de fleste fikk da høre noe av både underholdning og taler, og stemning
en var god, hette det.
Festlig var det ikke alltid. På første styremøte etter festen ble det re
ferert skrivelse fra en som tidligere var sagt opp på grunn av innskrenk

----
64 Vsl
----
ning ved en avdeling: «Opplæstes skrivelse fra N.N. hvori han paastaar
aa være simplere behandlet end noget menneske i Norge i løbet av sid
ste hundre aar. Disponenten paalegges aa tilbakevise den fremsatte be
skyldning.»
Et par styremøter seinere: «Ref skrivelse fra N.N. hvori N.N. til
bakekalder sine uttrykk i brev av .... Saken gir derefter ikke anledning
til videre forføining.»
Fiskavdeling
I styremøte i juli 1922 ble det blant annet protokollert følgende: «Dis
kutertes om anlæg av fiskforretning. En mand fra Hitteren der er an
befalt os som 1. rangs kjender av fisk og fiskprodukter er tilstede. Man
blev enig med ham om ansættelse efter en løn av kr. 300,— pr. md.
med tiltrædelse snarest. Det gjøres i stand fiskbutik med kjælder un
der i den nu ledige vedbod ved siden av slakteriet og mellom dette og
bakeriet.»
Butikkrekken mot Nordgata ble da mer sammenhengende. Mannen
fra Hitra var Ole Ingebrigtsen. Det ble vedtatt å skaffe marmordisk til
fiskavdelingen. Produksjon av fiskmat ble satt i gang et par år seinere.
Ingebrigtsen bestyrte fiskavdelingen helt fram til 1961.
Garveri - lærfabrikk
I desember 1921 fikk samvirkelaget tilbud om å overta et privat gar
veri på Øra, men kjøp ble ikke vedtatt. I august 1923 ble spørsmålet
om garveri tatt opp igjen. En privatperson tilbod samvirkelaget å være
med i et aksjeselskap, alternativt kunne samvirkelaget kjøpe nødven
dige maskiner og utstyr og drive garveriet for egen regning. I med
lemsmøte i september 1923 ble det vedtatt å opprette garveri på tomta
til det tidligere Kværnøs garveri. Kværnø hadde drevet garveri fra 1916
i det gamle Ørens Meieri-lokalene. Kværnøs garveri brann ned under
en større brann på Øra i januar 1922. Samvirkelaget kjøpte nå denne
eiendommen for kr. 3.000,—. Et mindretall i styret gikk inn for ord
ningen med aksjeselskap sammen med vedkommende som hadde mas
kinutstyret, og dette forslaget ble også tatt opp på medlemsmøtet.
Medlemsmøtet vedtok styrets flertallsforslag om kjøp av maskinene og
drift for lagets egen regning. Mindretallet hadde trolig rett denne gang
en. På nyåret 1924 tok produksjonen til så smått i samvirkelagets regi,
og med Anders Rødseth som garverimester.

----
65 Vsl
----
Garveriet kom i gang under en vanskelig periode. Det ble nedgangs
tider, flere skofabrikker måtte innstille. Omsetningen av lær og skinn
gikk ned. Det ble derfor en del år med skiftende resultat, og spørsmå
let om fortsatt drift eller nedlegging ble diskutert flere ganger. I 1931
var det kontakt med NKL om å overta garveriet og havregrynmølla.
Dette var før endelig beslutning om gjenoppbygging av mølleanlegget
etter brannen i 1930 (se MØLLE). Medlemsmøtet i februar 1937 dis
kuterte igjen nedlegging eller fortsatt drift av garveriet. Noe bedre ti
der hadde skapt optimisme igjen, og møtet vedtok enstemmig styrets
forslag om å bygge et nytt og tidsmessig garveri eller lærfabrikk som
det nå ble kalt, i tilfelle en fagkonsulent tilrådde dette. Fabrikken sto
ferdig ut på sommeren 1938 og kostet ca. 190.000 kroner inkl. en del
nye maskiner. Anlegget hadde vel stor kapasitet for det lokale behov.
Det var derfor naturlig å tenke i retning av NKL i denne saken. I 1939
ble lærfabrikken solgt til NKL (sammen med ullvarefabrikken).
NKL bygde seinere nye lokaler for lærfabrikken i Levanger og flytt
et maskinene og behandl ingen av huder og skinn dit. Dette anlegget
åpnet i 1952. Markedet ble imidlertid dårligere etter at rimeligere lær
og skinnvarer bl.a. fra Sør-Amerika, kom for fullt, samtidig som nye
materialer kom i bruk. Virksomheten ved NKLs lærfabrikk i Levanger
ble nedlagt i 1955.
FILIAL I VUKU
Filialforsøket på Fleskhus 1905-07 var som nevnt et nødtiltak for å
ha et forretningslokale i bakhanda under byggingen av Vennes på Øra.
Omkring 1912 kom det en forespørsel fra interesserte i Stiklestadom
rådet om å få «en liden forbrugsforening» der. På grunn av lovmessige
forhold, og dessuten det at Ørens Handelsforening ennå hadde nok med
å holde det gående på Øra, ble det ikke gjort noe med filialønsket fra
Stiklestad.
Vuku Forbrugsforening var i virksomhet, som nevnt foran, fra 1877
til avviklingen i 1897. Spørsmålet om filial i Vuku ble først reist i april

----
66 Vsl
----
1922, da både N. Stene, Haugan og Anna Stornes hadde antydet mu
lighet for salg til samvirkelaget. I august 1922 fikk samvirkelaget handgitt
for 2 år det tomteområdet som Martin Breding hadde leid bort til Odin
Stornes, seinere Anna Stornes. Først i 1924 ble tomteforholdet avklart,
og medlemsmøtet i november 1924 vedtok mot 1 stemme styrets for
slag om å opprette filial i Vuku, kjøpe tomtegrunn og hus og sette lo
kalene i stand for inntil kr. 20.000— (det ble kr. 21.500,—).
Anders Ward ble tilsatt som bestyrer ved Vuku filial.
I 1935 fikk Vuku filial flytte over til nytt og rommelig forretnings
bygg. I dette bygget drives virksomheten fortsatt etter flere større om
bygginger og forandringer av lokalene. Dette blir omtalt seinere.
Statens kornmagasin
Under første verdenskrig og åra etterpå ble det klart at det var behov
for et kornmagasin i Nord-Trøndelag. Spørsmålet ble tatt opp i 1924
av provianteringsdirektøren, og etter at ordningen med korntrygd ble
vedtatt, ble det fart i sakene. I 1926 vedtok Stortinget at et kornmaga
sin skulle bygges i distriktet. De fleste var enige med provianteringsdi
rektøren i at Verdal var det mest naturlige stedsvalg, både ut fra sentral
beliggenhet blant kornbygdene på Innherred, og dessuten var det her
mulighet for plassering ved mølle. Det var naturlig at samvirkelaget
også gikk sterkt inn for denne løsningen. Verdal Samvirkelag var alle
rede innkjøper av korn for Staten, og dette kornkjøpet utgjorde i 1925
vel % mill. kroner. Det ble imidlertid dragkamp om stedsvalget.
Både Langstein, Levanger og Steinkjer gikk hardt inn for å få anlegg
et ved - bl.a. som Steinkjer - å tilby fritt sidespor og tomt m.v. Dispo
nent Johs. Minsaas reiste til Oslo og konfererte med provianteringsdi
rektøren, som mente det var vanskelig å se bort fra de andre tilbudene.
Verdal Samvirkelag, kommunen, eventuelt også NSB, burde ta det meste
av kostnadene med sidespor og innløsning av nødvendige eiendommer
for tomt til anlegget for å få det lagt til Verdal.
16. august 1926 holdt styret møte i kommunelokalet på Stiklestad,
samtidig som herredstyret satt i herredstyresalen og holdt møte om
samme sak: Kornmagasinet.
Ordfører Thomas Berg hadde innkalt herredstyret på kort varsel. Sam
virkelagets styre fikk i siderommet et referat fra disponentens samtaler
i Oslo, der han hadde lagt fram styrets forslag om å stille det ene side
sporet til disposisjon, og dessuten skaffe 10.000,— kroner til nødven

----
67 Vsl
----
dig omlegging av sporet. Videre mente styret at saken var av så stor
betydning at det vedtok å dekke kr. 21.000,—, som var halvparten av
innløsningssummen for de 5 eiendommene som ville gå med til tomt
for anlegget, under forutsetning av at herredstyret vedtok å innløse
eiendommene for kr. 42.000,—. Det var også medtatt en forutsetning
om å få del i eventuelle inntekter ved salg av deler av eiendommene.
Alt i alt kostet denne avtalen kr. 55.000,—f0r samvirkelaget, og kr.
21.000,— for kommunen. Det heter også at samvirkelaget måtte for
skuttere pengene, for kommunen var i pengeknipe. Samvirkelaget kjøpte
i 1932 tilbake kommunens del av to av eiendommene som det ikke ble
bruk for, Soleng og Øvre.
På denne noe innfløkte måten ble det korsiloanlegg i Verdal. Styret
gikk kanskje noe langt i denne saken, uten å få godkjenning av et med
lemsmøte først, men styret skal først og fremst ivareta lagets interess
er, og denne gangen måtte det vises handlekraft og fattes vedtak fort.
Etterpå har det vel vært stor enighet om at vedtakene i samvirkelagets
styre og i herredstyret var riktige og til gagn for bygda og distriktet
rundt. Seinere er det bygd ut tidsmessige komsiloanlegg flere steder
innen fylket, men Statens Kornforretnings anlegg i Verdal er det
største av disse — og god nabo til samvirkelagets mølleanlegg. Gjenn
om røret mellom anleggene er det transportert enorme mengder korn
fra 1927, først til det gamle mølleanlegget, og fra 1967 også til det nye
mølleanlegget.
Folkebad
Et medlemsmøte i januar 1925 godkjente styrets forslag til støtte av
Verdal Sanitetsforenings planer om å opprette et folkebad på Øra, og
møtet bevilget kr. 2.000,— til dette formålet. Sanitetsforeningen hadde
en del oppsparte midler, nærmere 4.000,— kroner, men det var delte
meninger om hvordan badet skulle bygges og drives.
I februar 1928 vedtok medlemsmøtet i Verdal Samvirkelag et forslag
fra styret om bygging av folkebad sammen med Verdal Sanitetsfore
ning i tilknytning til mølleanlegget. Samvirkelaget skulle vederlags
fritt sørge for vannforsyning, vann- og avløpsledninger og spillvarme
fra dampkjelen ved mølla, mens ekstrafyring for badet skulle det beta
les for. Mulig underskudd ved drifta skulle deles likt mellom sanitets
foreningen og samvirkelaget.
Badet kostet ca. kr. 16.500,—. Av dette betalte samvirkelaget ca
Verdal Samvirkelag — 5

----
68 Vsl
----
8.000 kroner og garanterte for et lån på kr. 4.700,— sammen med
sanitetsforeningen, som dekket resten av byggesummen.
Folkebadet skulle ledes av et styre på 5 medlemmer, 2 valgt av sani
tetsforeningen, 2 av samvirkelaget og 1 av herredsstyret. Samvirkela
get valgte Johs. Minsaas og P. Ingvaldsen som lagets første represen
tanter til badestyret. Det må nevnes at Ebba Astrup var en av ildsjele
ne fra sanitetsforeningens side.
Det går fram av seinere refe råter at det fore kom klager på fyringen
av kjelen, slik at det var for lite varmt vann enkelte ganger.
Bedringen av boligstandarden etter siste krig gjorde et slikt folkebad
mindre attraktivt, og omkring 1960 var besøket omtrent opphørt. Folk
begynte etter hvert å snakke om mer moderne badeanlegg med svøm
mebasseng. Det gamle folkebadet ble revet sammen med potetkjeller
lageret og enda et lagerbygg i 1966 for å gi plass for bygging av nymøl
la mellom den gamle møllebygningen og Statens Kornforretning.
Sjåfør Johan Schei med ny lastebil i 1936.
Chaufør og Chevrolet
I et styremøte i mars 1928 ble det vedtatt å kjøpe en VÆ tonns Chev
rolet lastebil. Til stillingen som chaufør var det 47 søkere, og Johan


----
69 Vsl
----
Schei ble tilsatt med lønn kr. 180,— pr. måned. I neste styremøte ble
det vedtatt bygging av en bilgarache. — Dette var nok uvante ord for
møtereferentene, og stavingen ble deretter.
Revisjon, kontroll, utestående
Laget hadde hvert år fra starten valgt revisorer. Disse tok sikkert
oppdragene alvorlig, men kvalifikasjoner og innsats varierte trolig en
del. I mars 1923 ble det vedtatt en mer fullstendig revisjonsinstruks
som bestemte at laget skulle ha en fast revisor, som gjennom hele året
skulle følge forretningens gang. Det valgte revisjonsutvalget skulle stå
for tilsetting av revisor og fastsette lønna i samråd med styret. Alle
transaksjoner vedrørende innkjøp, salg, bokføring, kassekontroll m.v.
ble tatt med i instruksen. Revisjonsbok ble tatt i bruk. Revisjonen
skulle utføres i lagets lokaler, og ingen papirer eller bøker skulle tas
med heim. Det står også at alle bøker og papirer skulle legges på sin
bestemte plass, slik at bokholderen kunne finne sine saker der de tidli
gere var lagt. Videre var framgangsmåten for revisjonen ved eventu
elle misligheter omtalt, og til slutt ble taushetsplikten understreket.
I mai 1923 ble det vedtatt at telleverket på alle kassaapparater skulle
være låst, og nøklene for nullstilling skulle oppbevares på kontoret.
Alt dette var fornuftige og nødvendige tiltak til fordel for alle parter.
Det var igjen nødvendig å innskjerpe bestemmelsene om kontant
salg, og dette ble gjort i et styremøte i september 1925. I november
samme året protokollerte revisjonsutvalget en heller skarp understre
king av reglene. I styremøte sammen med revisjonsutvalget samme
måned vedtok styret å følge opp revisjonsutvalgets pålegg, blant annet
ved at alle fordringer eldre enn 30 dager skulle bli sendt til inkasso.
Forretningsdrivende og andre større kunder skulle for ettertida ikke få
lengre kreditt enn 30 dager. Var ikke beløpet da betalt, skulle leveran
sene opphøre inntil gjelden var oppgjort. Det var vanskelig tider for
mange forretningsdrivende i hele fylket i tida 1925-30, med mange
konkurser og akkordforhandlinger. Flere forretningsdrivende tilbød å
seige butikk og varebeholdning til Verdal Samvirkelag mot å få bli be
styrere..
Verdal Samvirkelag kom opp i flere tap på grunn av leveranser av
brød, kjøttvarer, sålelær og andre varer til forretningsdrivende.
Også enkelte samvirkelag måtte søke akkord. Verdal Samvirkelag
var med og innvilget akkord — med noe tap — både til Inderøy Sam

----
70 Vsl
----
virkelag med 50% og Tynset Samvirkelag med 55 %. På grunn av god
styring med utgiftene, blant annet ved lønnsreduksjoner og forsvarlige
avsetninger til fond og gode avskrivinger i en årrekke, klarte Verdal
Samvirkelag seg godt gjennom nedgangstida.
Nabohjelp til Sparbu og Røra
I april 1927 kom det brev fra Sparbu Forbrukslag v/Hans Ystgård
(seinere landbruksminister i Nygaardsvolds regjering) om Verdal
Samvirkelag kunne yte et lån eller innskudd på kr. 7.000,— til gjen
oppreising av forbrukslaget. (Forbrukslaget hadde vært nødt til å inngi
sitt bo til konkursbehandling, og derfor var det tungt å få med folk på
nye innskudd.)
Søknaden måtte styret i Verdal Samvirkelag avslå. På neste styremø
te forelå det et nytt brev fra Ystgård, der han «uttaler et sterkt ønske
om at Verdal Samvirkelag overtar driften av Sparbu Forbrukslag.* Sty
ret vedtok å undersøke hvordan det kunne la seg gjøre å kunne hjelpe
på en måte som var fullt ut betryggende for samvirkelaget. Advokat
Cappelen fikk til vurdering et utkast til kontrakt med laget i Sparbu.
Han bekreftet at levering av varer i kommisjon til det nye Sparbu Han
delslag var fullt lovlig. Verdal Samvirkelag skulle kjøpe inn og stå som
eier av varene. De pengene som kom inn ved salget skulle gå som av
drag på gjeld for varene som var levert. Av eventuelt overskudd skulle
Verdal Samvirkelag ha 10% for sin risiko, og resten skulle tilfalle han
delslaget. Johs, Minsaas skulle være medlem av styret for Sparbu
Handelslag. Styreformann Hans Braseth sluttførte forhandlingene
med Minsaas.
Eksperimentet fungerte, og til glede for begge parter gikk det over
all forventning bra. Laget hadde fått Sigurd Berg til bestyrer (se Tro
nes Handelslag).
Forbrukerne i Sparbu fikk igjen tilliten til laget sitt. Tilslutningen
auka jevnt og trutt. I løpet av vel tre år hadde handelslaget solid øko
nomisk grunn igjen, og i august 1930 opphørte samkjøringen med
Verdal Samvirkelag. Sparbu Handelslag rettet en takk til Verdal Sam
virkelag for hjelpen og det gode samarbeidet i de tre åra. Berg ble sei
nere tilsatt i NKL som distriktsrevisor og god rådgiver for mange sam
virkelag.
De fleste var klar over at Sparbu Handelslag neppe var kommet i
drift igjen så fort etter konkursen hvis Verdal Samvirkelag ikke var

----
71 Vsl
----
kommet inn i bildet. Likevel kan slik nabohjelp bli glemt. Ved en jubi
leumsfest i Sparbu Handelslag lenge etterpå uttalte en av veteranene
at de sikkert kunne ha klart seg godt fra første stund, hvis ikke Verdal
Samvirkelag skulle ha så mye av overskuddet!
I 1928 kom Røra Handelslag i vanskeligheter. For å dekke akkord
summen i tilfelle laget kunne få akkord, vedtok Verdal Samvirkelag
å overta inventar og varebeholdning for 12.500 kroner og betale dette
kontant. Det ble opprettet en avtale omtrent lik den med Sparbu Han
delslag, og laget på Røra startet opp på nytt med virksomheten under
navnet Røra Samvirkelag. Også her skulle Johs. Minsaas være med
lem av styret. Denne samkjøringen på Røra gikk ikke like bra som i
Sparbu, men tiltaket var likevel til stor nytte for Røra Samvirkelag og
bygda. Forholdet varte i 11 år og ga et samlet tap for Verdal Samvirke
lag på 8.000 kroner.
I 1929 kom det også forespørsel fra Skogn Handelslag om å overta
drifta. Styret i Verdal Samvirkelag syntes da at det var nok med de en
gasjement laget allerede hadde, og så seg derfor nødt til å avslå hjelp
til Skogn.
Også fra Stjørdal Samvirkelag kom det i mai 1931 søknad om øko
nomisk hjelp til å starte en ny kooperativ forretning i Stjørdal på
samme måte som Sparbu og Røra hadde fått støtte. Også denne søkna
den fant styret det best å avslå.
Huskjøp — Nye kontorer og systue
I et ekstraordinært medlemsmøte i april 1926 ble det vedtatt å kjøpe
eiendommen Aasgaard av Levanger Privatbank for kr. 28.000,—.
Mange mente nok at det hadde vært bedre å gjennomføre den plan
lagte utbyggingen av hjørnetomta mellom bakeriet og Vennes. Derfor
ble flertallet for kjøp av Aasgaard knepent, 52 for og 38 imot.
Det var likevel bra at styret fikk medhold, både på grunn av tidsnød
og på grunn av at framtidige tomteinteresser ble ivaretatt. Aasgaard
tomta ligger der DOMUS Mat nå er, ved hjørnet av Nordgata/Johs.
Bruns gate.
Eiendommen ble overtatt straks, og dette huskjøpet ga mulighet for
en del omflyttinger.
Det gamle kontoret i Vennesbygget var for lite. De tidligere banklo
kalene i Aasgaard ble derfor tatt i bruk til standsmessige kontorer for
samvirkelaget. I 2. etasje ble det disponentleilighet.

----
72 Vsl
----
Nye kontorer. Aasgaard.
Det gamle kontorlokalet i Vennes ble tatt i bruk til systue for oppsy
ing av dameklær i første omgang, «med forpliktelse til å bruke tøier
fra samvirkelagets manufakturforretning». Det ble avertert etter en
flink dameskredder, og Bergitte Skogmo ble tilsatt.
I september 1926 ble det vedtatt å opprette «skredderverksted for
herreekvipering». Skreddermester Karl Myhr ble tilsatt som bestyrer
av verkstedet.
Smør og egg
Allerede i april 1924 behandlet styret en forespørsel fra Stiklestad
og Vinne Småbrukerlag om samvirkelaget kunne overta viderebered
ning og omsetning av smør for et eventuelt smørlag. Styret ba om nær
me re opplysninger, blant annet om hvor store leveranser det kunne bli
tale om. Først i 1935 ble det videre utvikling i denne saken. Samvirke
laget påtok seg å fungere som smørlag. Det ble innredet eget rom for
elting og pakking, og «smørbråker» - meierske - ble tilsatt for å ta seg
av smøret. Denne ordningen fortsatte til 1958, da Verdal Meieri over
tok oppgaven.


----
73 Vsl
----
I 1931 tok Verdal Samvirkelag på seg å fungere som egglag og gikk
inn som medlemslag i Trøndelag Eggcentral. Eggleverandørene fikk
sin oppgjør av samvirkelaget. Leveransene av egg gjennom samvirke
laget var betydelige, en del år ca. 100 tonn. Særlig Leksdal var lenge
storleverandør.
Ordningen besto til ut i 70-åra, da hønseholdet i stor utstrekning ble
konsentrert til noen få storprodusenter som av praktiske grunner ble
direkteleverandører til Eggcentralen.
Ønske om filial på Lysthaugen
I styremøte i juni 1926 ble det referert et brev fra medlemmer i Ness
grenda med ønske om filial på Lysthaugen. Styret var på dette tidspunktet
ikke innstilt på å «opprette nogen filial der eller på nogen annen plass»
Det ble likevel arbeidet vide re med saken, og tomt nedafor Bjørk
berga var også på tale.
Høsten 1928 døde handelsmann Anders R. Brendmo på Lysthaugen.
I november 1928 behandlet styret et brev undertegnet av 29 medlem
mer i Sundbygrenda med enstemmig forespørsel om filial på Lyst
haugen. I brevet ble det pekt på at det innen kretsen var størst interesse
for at filialen ble lagt til Lysthaugen. Det ble også sikret handgiing på
Lysthaugen filial før brannen i 1939.


----
74 Vsl
----
ei byggetomt på ca. 1,5 daa av Ole Amundsen Aasheims eiendom i til
felle det ikke gikk i orden med lokaler. Styret ante nok en mulighet
for høvelig lokale, for vedtaket og svaret lød slik: «På betingelse av
at innbyggerne seiv sørger for å skaffe hus som samvirkelaget kan få
leie mot å yde så stor husleie at ikke huseieren taper noget, anlegges
filial på Lysthaugen på samme måte som i Vuku. Skulle det vise sig
at forretningen går bra, blir det senere å ta under overveielse om sam
virkelaget seiv skal skaffe sig hus.»
I nytt styremøte samme måned ble det vedtatt å leie lokaler til filial
i tilfelle kretsen kjøpte et hus som var til salgs. Ole Østgård var
mellommann mellom kretsen og styret, og han kjøpte «husene på
Sundby haugen» - Brendmoeiendommen - på auksjon for 6.000 kroner.
Ole Østgård påtok seg å sette butikklokalet i stand, og uthuset skulle
tekkes med bølgeblikk. Filialen skulle få telefonforbindelse på samme
linje som Ole Østgård og Th. Bjørken.
Forslaget om filial for Nesskretsen ble endelig vedtatt i et medlems
møte i februar i 1929, og Ole Østgård ble valgt som tilsynsmann for
filialen. Filialen ble åpnet på nyåret i 1929 og med Oline Kolshaug som
første bestyrer. Hun tiltrådte 1. februar og hadde datteren Hjørdis (sei
nere gift Guddingsmo) som hjelp. Bestyrerlønna var kr. 100,- pr. må
ned + fritt hus, lys og ved.
Allerede i februar 1929 vedtok medlemsmøtet styrets forslag om å
kjøpe eiendommen av Ole Østgård for samme pris som han hadde betalt.
Samvirkelaget drev kafé på Lysthaugen fra juni 1929. Denne virk
somheten ble lagt ned i 1935.
Etter det store Verdalsraset i 1893, da 112 mennesker omkom, ble
Nessgrenda delvis avstengt. De 33 omkomne som ble funnet innen kret
sen etter raset, kunne ikke begraves verken ved Vinne eller Vuku kirke
på grunn av leirmasser og flom. Disse 33 ble begravd i fellesgrav på
Lysthaugen. Aret etter, i mai 1894, ble det avduket minnestøtte over
de omkomne. Denne støtta står like vest for Lysthaugen filial, og med
arbeiderne ved avdelingen har ofte fungert som guide ved turistbesøk.
Til Olsokfestlighetene på Stiklestad i 1930 (se eget avsnitt) ble det
reist flaggstang ved filialen.
Det var stor turisttrafikk. Kafeen hadde et ekstra tilbud om uteserve
ring for turister som ville ta med kaffekoppen eller brusflaska ut og
samtidig nyte den ekstra fine utsikten fra Lysthaugen. Det ble nemlig
skaffet benker og dessuten et meget sjeldent og stort bord av skifer

----
75 Vsl
----
stein, og dette ble plassert i hagen ved filialen, der det fortsatt står.
Bordet er hogd av ei kjempestor skiferblokk fra Billingsåbruddet i Inns.
Det er ca. 3,45 m langt og ca. 1,35 m bredt og avrundet i endene. Det
er egentlig et klenodium, og vel verdt å se.
Petter Guddingsmo har fortalt om forhold ved avdelingen på Lyst
haugen, der han var godt kjent helt fra starten. Etter å ha arbeidet pe
riodevis ved flere avdelinger innen Verdal Samvirkelag på Øra fra 1937,
kom han i 1944 til Lysthaugen som bestyrer etter Oline Kolshaug, som
døde da. Han hadde denne stillingen til 1978, da han fratrådte ved opp
nådd aldersgrense. Kona - Hjørdis Guddingsmo - født Kolshaug,
hadde også en lang arbeidsinnsats ved avdelingen, fra 1929 til 1977.
(Se nybygg Vuku og Lysthaugen).
Ulvilla
Høsten 1929 kom det søknad fra 48 medlemmer i Ulvilla og Helgå
dalen om å fa filial i Ulvilla. Styret var i første omgang forsiktig. En
kelte innen styret var av den mening at en filial i Ulvilla ville være
med og ta noe av grunnlaget vekk for Vukuavdelingen. De samme
tankene har vel nå og da gjort seg gjeldende seinere også. Det ble like
vel holdt et møte i «forsamlingshuset Ulvild» i oktober 1929 med de
interesserte i Ulvillaområdet, og det ble valgt ei nemnd, Kr. Haugan,
A. Vangstad og Ole Leirhaug, som skulle vurdere spørsmålet videre.
Resultatet ble at det i februar 1930 ble vedtatt å åpne filial i Kr. Hau
gans gard i Ulvilla, med tidligere handelsmann Anton Aamo som be
styrer. Som tilsynsmann ble valgt Kristian Haugan.
Leksdal
Like etter vedtaket om filial i Ulvilla kom det søknad fra 73 med
lemmer i Leksdal om å få opprettet filial der også. Styret behandlet
saken i mai 1930 og vedtok å undersøke forholdene nærmere. I okto
ber 1930 vedtok styret å få en oversikt over kostnad med tomt og bygg
og få utarbeidet en plan for eventuell filial i Leksdal. Det ble holdt et
møte med de interesserte i Leksdal i november. Der antydet styret at
samvirkelaget kunne være villig til å leie lokaler og opprette en filial
i tilfelle de interesserte i kretsen kunne skaffe hus. Møtet valgte ei nemnd
som skulle arbeide videre med spørsmålet: Johs. Musum, K. F. Her
mann, Ole Skrove, Konrad Aksnes og Ingolf Aksnes. Denne nemnda
la i januar 1931 fram et kostnadsoverslag på kr. 12.000,— for et bygg

----
76 Vsl
----
Leksdal filial.
i Leksdal. Styret var noe reservert og utsatte saken. Nemnda ga ikke
opp og la i februar 1931 fram forslag om at medlemmene i Leksdal
skulle stille til rådighet sine innbetalte andeler inntil kr. 150,— og dess
uten mulige nye andeler fra medlemmer som ville melde seg inn i lø
pet av de første 5 år. Dette skulle stå som garanti for bygging av ny
filial. Resten av byggesummen skulle samvirkelaget skaffe mot å få første
prioritets panterett i bygningen. Styret vedtok å gå inn for denne ord
ningen under forutsetning av at samtlige andelseiere i Leksdal var eni
ge. - Og det var de. Huset ble bygd av Leksdal Kooperative Byggeselskap.
Eiendommen i Leksdal kostet 12.500 kroner med tomta, som ble kjøpt
av Lovise Lund.
Fru Petra Ramstad ble bestyrer, og filialen åpnet 7. september 1931.
Omsetningen var i gjennomsnitt 775 kroner pr. uke i starten, og dette
tilsvarte det beløpet som arbeidskomiteen hadde regnet som omsetning,
nemlig ca. 40.000 kroner pr. år. Leksdalprosjektet fikk en noe spesiell
løsning. Eiendommen «Nordmyra» ble overtatt fullt ut av samvirkela
get fra Leksdal Kooperative Byggeselskap i 1937, og dette ble markert
ved et styremøte i Leksdal 27. februar 1937.


----
77 Vsl
----
Ulvilla filial.
Eget hus også i Ulvilla
I 1932 kom det forespørsel fra medlemmene i Ulvilla om å få eget
hus for filialen der også i stedet for å leie lokaler. Det ble enighet om
en lignende ordning som i Leksdal, ved at medlemmene stilte andele
ne sine som garanti. Bygget ble oppført på «Henrikstutomta» og ble
tatt i bruk 15. november 1933. Det kostet 15.515 kroner.

 

----
78 Vsl
----
Lysthaugen filial etter brannen.
Nybygg, Vuku og Lysthaugen
Lokalene som ble kjøpt og satt i stand i 1925 i Vuku ble etter hvert
for små og lite hensiktsmessige. I 1935 ble det vedtatt nybygging. Un
der byggearbeidet leide samvirkelaget lokaler i en tidligere forretnings
gård like ved. Nybygget ble ferdig før jul i 1935 og kostet 31.299 kroner.
I 1938 ble bygningen på Lysthaugen modernisert, og resultatet ble
etter tida meget bra. Gleden over dette varte ikke lenge. 18. august 1939
brann anlegget på Lysthaugen ned til grunnen. Gjenoppbyggingen ble
satt i gang straks, stort sett etter de samme tegningene som var brukt
ved Inndal filial, som nettopp var ferdigbygd. Lysthaugen fikk med dette
nye og tidsmessige lokaler.
Inndal — Leirådal
25. september 1939 ble filialen i Inndal åpnet i nytt forretningsbygg,
som hadde kostet 29.339 kroner. Fru Trine Dahl ble bestyrer ved
denne avdelingen. Trine Dahl bestyrte avdeling Inndal i nærmere 35
år, til 1974, det meste av tida sammen med mannen, Johan Dahl. Han
ble syk i 1973 og måtte fråtre. Etter at de hadde bygd seg hus nærmere
Øra, fortsatte Trine Dahl ved avdelinger på Øra til 1977, da hun fra
trådte etter nesten 38 års arbeidsinnsats i samvirkelaget.


----
79 Vsl
----
Jnndal filial.
Før starten i Inndal var det en del diskusjon om valg av tomt. Enkel
te medlemmer av samvirkelaget hadde også handlet en del i en privat
nærbutikk i grenda. De følte det var leit å gå forbi denne forretningen
og til den nye samvirkefilialen, som de ønsket lagt lengre vest. Forhol
det hadde vel blitt det samme for enkelte uansett tomtevalg. Det nye
byggefeltet i Garnesmarka var det ingen som drømte om i 1939.
I 1939 var det forespørsel om oppretting av filial både fra Stiklestad
området og fra Leirådal. Det ble vedtatt å undersøke disse sakene nær
mere, men Leirådalsaken kom fort tilbake. Guttorm og J. Kulsli tilbød
å leie ut hus til en filial i Leirådal. Samvirkelaget aksepterte dette til
budet, og Leirådal filial ble satt i drift før Inndal. Gudlaug Holmen
var første bestyrer i Leirådal.
I 1946 var det snakk om avvikling da leieforholdet ble oppsagt. Med
lemmene ville ha filial i Leirådal og sa seg villig til å drive fram det
tømmeret som trengtes til fastsatte priser. Bygging ble vedtatt, og ny
bygget stod ferdig høsten 1947. I 1961 ble det gamle lagret revet, og
et nytt og større lagerlokale ble bygd og med rampe i vanlig lastehøyde.


----
80 Vsl
----
Leirådal filial.
Vannverksaken
Det har også tidligere vært debatt i flere runder om vannverkutbygg
ing i Verdal. Særlig etter storbrannen i 1922 og etter den første mølle
brannen i 1923 ble det klart at noe måtte gjøres. De fleste huseierne
hadde brønner med grunnvann, men dette var til liten hjelp ved brann.
Verdal Samvirkelag fikk en tid ta ut vann fra vannledningen til Ver
dal Meieri, men i 1925 ble denne avtalen sagt opp av meieriet. Sam
virkelaget la da inn automatisk pumpe for grunnvann. Dette var likevel
av liten betydning for brannberedskapen. Det var møllebranner både
i 1923 og 1925. Ei uke etter den tredje møllebrannen i november 1930
behandlet styret spørsmålet om den fortvilte vannsituasjonen.
Norges Brandkasse presset også på i saken. Leklemsvatnet var da
nevnt, men de fleste ansa dette prosjektet for å være altfor stort og kost
bart. Styret var imidlertid positivt innstilt til saken og bevilget kr. 300,—
til foreløpige undersøkelser med sikte på et vannverk fra Leklemsvat
net. Dette beløpet ble seinere auka til kr. 1.000,—.
I februar 1931 hadde styret og Verdalsøra Brandstyre et fellesmøte
om vannverksaken. Det ble valgt en vannverkkomite med A.S. Bakken
og R Ingvaldsen fra brannstyret og G. Kvål fra samvirkelaget. På sam
virkelagets årsmøte like etterpå ble styret pålagt å arbeide videre med


----
81 Vsl
----
saken og få den utredet. I november 1931 la arbeidskomiteen fram sitt
anleggs- og driftsoverslag for et vannverk fra Leklemsvatnet med stål
rør for hele anlegget. Byggesum 164.000 kroner og et driftsoverslag
på 7.500 kroner pr. år.
Årsmøtet i februar 1932 behandlet styrets enstemmige forslag som
lød slik: «Der bevilges som gave til anlæg av vannverk for Øra kr. 15.000
utbetalt i anlægsåret, eller samme beløp som blir bevilget av kommu
nen. Intet av bevilgningen utbetales før alle planer er greie, nødvendig
anlægskapital er sikret, og midler til forrentning, vedlikehold og til
strekkelig amortisasjon ordnet ved bindende kontrakter. Når det ydes
et så stort direkte bidrag er det en uttrykkelig forutsetning at samvirke
laget ikke skal betale forholdsvis høiere aarspremie end andre indvå
nere på stedet. Det bevilgede beløp deles likt mellom møllen og
forretningen. Hvis man ikke finner aa kunne avskrive alt straks, kan
beløpet deles på 2 a 3 aar, eventuelt ved tilskud av reservefondet.»
Det var også et forslag om å bevilge 10.000 kroner i stedet for 15.000,—.
Først ble spørsmålet om det i det hele tatt skulle bevilges til vann
verket tatt opp. Bare 15 stemte imot. Deretter ble styrets forslag ved
tatt med 303 stemmer, mens forslaget om 10.000 kroner fikk 141
stemmer. (Denne forslagstilleren fikk som plaster på såret vedtatt en
stemmig sitt forslag om å bevilge 2.000 kroner til innkjøp av såkorn
til utdeling blant «übemidlede av bygdens innvånere»).
Det var trange tider. (En annonse etter læregutt i bakeriet førte til
at 60 søkere meldte seg i løpet av de to første dagene).
Til vannverket fra Leklem bevilget også kommunen 15.000 kroner,
og med det som ble bevilget fra andre bedrifter og institusjoner, kom
beløpet opp i 65.000 kroner. Det manglet da ca. 100.000 kroner som
måtte lånes. Av dette skaffet samvirkelaget 35.000 kroner som lån (kre
ditt) til Verdalsøren Brandkommune. Anlegget ble ferdig i 1933 og ble
et meget bra anlegg. Med mindre påbygginger fungerte det i nærmere
50 år som hovedanlegg for nedre Verdal. Fremdeles brukes anlegget
for deler av bygda.
Samvirkelaget blir anmeldt
Styret behandlet i juli 1926 et skriv fra politimesteren med pålegg
om straks å slutte med salg av varer fra lagerbygget. Det var Verdal
Kjøbmandsforening som hadde klaget. Det ble vedtatt at disponenten
skulle drøfte med advokat en ordning med filialstatus for lagerbygget.

----
82 Vsl
----
Flere tungvaregrupper i lagret kunne vanskelig selges gjennom vanlig
forretningslokale.
Advokat Cappelen og Handelsdepartementet uttalte at salg fra lagret
ikke kunne være ulovlig hvis eget handelsbrev ble løst for dette utsalgs
stedet. Dette ble ordnet. (På dette tidspunktet var handelsbrevet knytt
et til handelsstedet - og ikke til person. Ordningen med handelsbrev
er opphevet.)
I desember 1929 ble handelsloven endret til å gjelde kvalifikasjoner
for bestyrer av utsalgssted. Styret vedtok derfor å avertere etter: «en
betjent med fyldestgjørende vilkår for å erholde handelsbrev, til å be
styre filialen på lagerhuset.»
900-årsjubileet på Stiklestad
I mars 1930 ble det protokollert følgende:
«I henhold til forutgående konferanse med provianteringskomiteen for
Olavsfestlighetene påtår samvirkelaget sig å skaffe de nødvendige por
sjoner middagsmat, bestående av pølser og poteter, samt lån av de kopper
og kar som trengs. Nærmere betingelser for leveransen opsættes sene
re, dog skal hver porsjon ikke overstige 1 krone. Maten serveres på
Stiklestad Olavsdagen efter nærmere bestemt tid på dagen.»
Dette ble litt av en begivenhet og litt av en leveranse! Alle regnet
med storinnrykk fra hele landet, og det meste måtte foregå under apen
himmel. Det var derfor naturlig at de fleste anbydere på serveringen
trakk seg etter å ha sett på forholdene.
Samvirkelaget hadde eget bakeri, slakteri og pølsemakeri, foruten
andre viktige ressurser. Provianteringskomiteen var derfor godt fornøyd
med at samvirkelaget påtok seg oppgaven med serveringen av middags
mat, varme kjøttpølser med smør og poteter for kr. I,— pr. porsjon.
Dessuten skulle samvirkelaget holde nødvendig lager av mineralvann
for salg.
Maskinkapasiteten i pølsemakeriet ble utvidet med dobbelt så stor
motorkraft, en ekstra hurtighakker, eltemaskin, røykovn og pølse
stoppemaskin. Dessuten ble det tatt inn to ekstra pølsemakere.
I bakeriet ble det tatt inn 4 ekstra svenner, og det arbeidet i alt 12
personer for stemnet. Bakeriet påtok seg å levere alle bakeri varene til
friluftsrestauranten på Stiklestad, der det var satt opp spisebrakke med
tak og spisebord for 1100 personer på en gang.

----
83 Vsl
----
900-årsjubileum på Stiklestad. Presteprosesjon.
Av alle de som hadde søkt arbeid med serveringen, ble det valgt ut
100 personer.
Serveringsbrakka ble delt i 3 serveringsstasjoner med 1 sjef for hver.
Utenfor var det ordnet med en lang disk for servering av kaffe, øl, brus
og kaker. Det ble laget opp mat flere dager på forhand. Kjølerommet
var godt å ha. 15 damer var i fullt arbeid i 3 dager med å råskrelle poteter.
Ved spisebrakka ble det opprettet et kjøkken med 3 store komfyrer
for å holde maten varm. En dampkjel var rigget opp for å skaffe nok
varmt vann til stadighet. Samvirkelaget hadde skaffet 2500 bestikk, tal
lerkener, glass og kopper, og dette gikk runde etter runde fra servering
til vask osv.
Maten ble kokt i 5 stk. 2000 liters mysepanner på Verdal Meieri.
Olavsdagen var 2 lastebiler i sving, og hver halvtime kjørte en 2-tonns
lastebil til Stiklestad fullastet med ferdigkokt mat.
Heldigvis var det sol og fint vær også denne dagen, slik hele som
meren i 1930 stort sett var.
Det ble et kolossalt innrykk av folk - flere enn ventet. Det kom 32
ekstratog! Til Trones kai kom det flere båter med folk. En strøm av
biler måtte dirigeres etter bestemte rundkjøringsruter. Antallet biler som
passerte Stiklestad denne dagen ble anslått til ca. 4.000, og antallet be
søkende til i alt ca. 40.000.
Da Olavsdagen var over, pustet sikkert mange lettet ut. Det ble sagt
Verdal Samvirkelag — 6


----
84 Vsl
----
at samvirkelaget kom bra fra sine oppgåver. Kanskje ble det ikke så
svært forretningsmessig resultat av denne store satsingen, men samvir
kelaget var med på å løse en oppgave for bygda og distriktet på en til
fredsstillende måte. Etter at utstyret som var innkjøpt til stemnet, var
solgt, var også omkostningene dekket. Det eneste som sto igjen
usolgt, var en stor hotellkomfyr som ingen ville kjøpe, og den ble satt
på lager. Der sto den til i 1940, da det kom «kjøper» - idet den ble
tatt av den tyske invasjonsstyrken.
Det bør kanskje også nevnes at styret i mai 1928 vedtok: «Bevilge
des det nødvendige til bindingssnører for beplantningen fra Øra til
Haugsgropa.» Stiklestad-alléen skulle fullføres til 900-årsjubileet i 1930.
Denne nydelen av alleen med ungbjørk var ekstra vakker i 1930, og
det ville nok en nyplanting ha blitt nå også.
I mai 1923 bevilget styret enstemmig 1500 kroner som bidrag til nytt
orgel i Stiklestad kirke (se Johs. Minsaas - også som organist).
DA PARTIPOLITIKERNE VILLE OVERTA
Allerede i 1844 vedtok tekstilarbeiderne i Rochdale i England at de
skulle holde partipolitikken utenfor i den nye kooperative foreningen.
Derfor vedtok de prinsippet om «partipolitisk og religiøs nøytralitet»
(se avsnittet: Ideen.)
Enkelte som har gransket kooperativ historie, er kornmet til at
denne formuleringen også skyldtes pågående religiøse sekter.
De som formulerte dette prinsippet, forsto at det var nødvendig. Det
første samvirkeprinsippet slo fast at foreningen skulle være «apen for
alle», og skulle dette prinsippet ha noen mening, måtte foreningen
være nøytral i spørsmål vedrørende partipolitikk og religion. Det har
da også vist seg at brudd med nøytralitetsprinsippet har straffet seg ved
at andre grupper da blir motstandere i stedet for mulige medspillere
og medlemmer.
Også i vårt land var det enkelte forsøk på infiltrasjon. Dette ble ofte
forsøkt ut fra ønsket om å styrke eget parti, og ikke for å fremme ko

----
85 Vsl
----
operasjonen. En del samvirkelag fikk ganske tidlig bred oppslutning,
særlig på landsbygda, men også i enkelte byer. Et brudd på nøytralitets
prinsippet ville da ha virket svært uheldig for oppslutningen fra for
bruke rne.
Ved vurdering av dette forholdet rent historisk må vi huske på at det
fra omkring århundreskiftet hadde vært en sterk utviklingsperiode med
mer arbeiderrørsle, demokrati, parlamentarisme, unionsoppløsning.ut
videt stemmerett og sterkere partipolitisk aktivitet.
Fra 1918 og utover var de partipolitiske forholdene særlig urolige med
mye teoridebatt og partisplittelse på arbeidersiden. Dette førte til skjerpet
kamp om stemmene. Ved Stortingsvalget i 1927 gikk de to regjerings
partiene, Høire og Frisinnede Venstre sterkt tilbake. Andelen stemmer
falt fra 32,5 til 25,5% for disse to partiene. Valgets store seierherre var
Arbeiderpartiet som da hadde kommet seg igjen etter splittelsen (nav
net ble da ofte skrevet med tillegget: De Fore nede Arbeiderpartier, for
å understreke gjenforeningen med de mer moderate sosialdemokrate
ne og etter at Moskvaavhengigheten var oppgitt). Arbeiderpartiet sto
fram som en sterk maktfaktor etter valget, og stemmeandelen for par
tiet auka fra 18,5% til 36,9%. De ikkesosialistiske partiene regnet med
at det måtte bli en mindretallsregjering fra deres rekker. Ingen kunne
da tenke seg en A-regjering.
20. januar 1928 leverte den sittende regjering sin avskjedssøknad.
Det viste seg imidlertid å bli problematisk å få dannet en mindretalls
regjering. Kong Haakon gjorde da det få hadde ventet, men som var
riktig etter valgresultatet, nemlig å be Chr. Hornsrud fra Arbeiderpar
tiet danne regjering. Denne regjeringen (med Johan Nygaardsvold som
landbruksminister) ble bare 18 dager gammel. Den ble felt allerede 8.
februar 1928 på en noe utfordrende programerklæring og på grunn av
sterk motstand fra finanskretser. (Først i 1935 kom Arbeiderpartiet igjen
i regjeringsposisjon og da med stortingspresident Johan Nygaardsvold
som statsminister).
Valgseieren i 1927 skjerpet kamplysten. I november 1929 sendte Det
Norske Arbeiderparti og Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon et brev
til NKL med henstilling om å oppnevne deltakere til en fast organisa
sjonsmessig felleskomite. NKL svarte at kooperasjonen alltid ville
være interessert i og villig til å komme med uttalelser vedrørende øko
nomisk politikk, lovgiving, forbrukerspørsmål 0.1. Noe fast organisa
sjonsmessig komitesamarbeid ville imidlertid ikke komme på tale, da

----
86 Vsl
----
dette ville komme i strid med NKLs nøytrale stilling til de politiske
partier.
Dette var klar tale, men svaret falt ikke i smak. Arbeiderbladet
hadde flere artikler med oppfordring til kooperasjonen om å slutte med
nøytraliteten og gå aktivt inn i klassekampen. Det Norske Arbeider
parti sendte deretter ut rundskriv til alle partiavdelingene med oppford
ring til å gå langt mer aktivt inn for å møte opp på medlemsmøtene
i samvirkelaga og sørge for å få valgt inn partifeller i styrene og som
representanter til distriktsmøter og kongressen «Unngå valg av bestyr
ere såfremt disse ikke er partifolk...», hette det i brevet, som var un
dertegnet av den ivrige og dyktige Oscar Torp.
Rundskrivet nådde også Verdal gjennom NKL, og i styremøte i fe
bruar 1930 ble det protokollert følgende om denne saken:
«Referertes skrivelse fra NKLs styre hvori meddeles at Det Norske
Arbeiderparti/De Forenede Arbeiderpartier har til hensigt å erobre
kooperasjonen til fordel for arbeidernes klassekamp.
Efter forslag av disponenten blir nevnte skrivelse å referere på kom
mende medlemsmøte og derefter foreta en avstemning over hvor
vidt Verdal Samvirkelag fremdeles skal arbeide efter de samme
prinsipper som er fastslått i NKLs love som helt upolitisk, eller om
møtet ønsker at det for fremtiden skal tjene et enkelt politisk parti.
Enstemmig.»
På medlemsmøtet 12. februar 1930 ble følgende ført inn i møteboka:
«Angående skrivelsen fra Det Norske arbeiderpartia Sentralstyre,
utviklede der sig en lang, og delvis skarp debat. Besluttedes at
drive samvirkelaget herefter som før som en helt upolitisk forret
ning, med 377 stemmer, mot 38 stemmer som avgaves for det av
N.N. fremsat forslag.»
«Begge forslag om samvirkelagets fremtidige drift indføres i proto
kollen efterpå.»
Disse to forslagene lød slik:
1. N.N.s forslag:
«Den kooperative ide er sprunget frem på grunnlag av arbeidere
og arbeidernes krav om solidaritet og samvirke. Den kooperati
ve organisasjon er uttrykk for en klassesolidaritet og kan ikke
stille sig utenfor den kamp som foregår mot den private spekula
sjon, - likesålidt som den kan underordne sig noe bestemt poli
tisk parti som ikke gir uttrykk for det arbeidende folks interesser.»

----
87 Vsl
----
2. Det vedtatte forslag:
«Kooperasjonen er den tryggeste vei til oppnåelse av sund øko
nomi; og i erkjennelse herav er det en sosial og nasjonal sak av
største betydning at hele befolkningen blir med i bevegelsen.
Kooperasjonen vil søke samarbeid med arbeidernes, fiskernes
og bøndernes faglige organisasjoner, men vil iaktta at alle for
brukere uten hensyn til sosial, politisk eller religiøs stilling kom
mer med i bevegelsen til enig samvirke for å ivareta sine
forbrukerinteresser. Kooperasjonen har fra første dag iakttatt en
streng nøitralitet i religiøse og partipolitiske stridsspørsmål, og
Verdal Samvirkelag vil fastslå denne linje som den eneste som
fører frem til enig samarbeid.
Alle kooperatører oppfordres til å stå vakt om disse anerkjente
kooperative prinsipper således at bevegelsen forblir uavhengig av
ethvert politisk parti.»
Medlemsmøtet i februar 1930 foretok med andre ord en full avkla
ring i denne debatten. Vedtaket kom til å få stor betydning for oppslut
ningen om Verdal Samvirkelag. Og god oppslutning gir bedre resultat
og mer å dele for alle. (Når dette skrives deler Verdal Samvirkelag og
så for foregående år ut større beløp i tilbakebetaling på kjøp enn noe
annet s-lag i landet, vel 5 mill. kroner, i tillegg til god sikring av egen
kapital ved avsetting til fond.)
NKLs kongress sommeren 1930 vedtok en klar uttalelse om forbru
kerkooperasjonens nøytrale stilling i forhold til de politiske partiene.
En liknende uttalelse var også vedtatt på kongressen i 1923.
På landsbasis ble det likevel hengende igjen i lufta et inntrykk av
at kooperasjonen var noe som hadde med partipolitikk å gjøre, og
dette inntrykket har trolig bremset oppslutningen en del. Enkelte ste
der hvor partiaksjonen ikke ble skikkelig behandlet eller kanskje fikk
en del tilslutning, endte samvirkelaget ofte opp med preg av «partibu
tikken», mens det på andre sia av vegen kanskje ble etablert en «bon'bu
tikk» som motvekt. Resultatet ble som oftest at ingen av dem hadde
livskraft nok til å bestå og utvikle seg.
Et inntrykk av partipolitisk tilknytning kan føre til alvorlige situa
sjonen Under den tyske okkupasjonen av landet hadde tyskernes med
hjelpere også gitt uttrykk for at kooperasjonen i Norge var partipolitisk.
Nasjonal Samling og den aggresive ungdomsorganisasjonen Fedrelands

----
88 Vsl
----
laget skrev og talte mot kooperasjonen. De trødde det skulle være slik,
fordi forbrukerkooperasjonens anlegg og verdier i Tyskland allerede
var beslaglagt av nazistyret.
«Norges Kjøbmandsblad» hjalp dessverre til sommeren 1940 ved at
bladet beskyldte kooperasjonen for å være politisk. Hvorfor også
akkurat da? Flere blant NKLs ledelse, tillitsvalgte og funksjonærer og
også folk fra samvirkelaga ble fengslet, skutt eller omkom i konsentra
sjonsleirer i løpet av krigen. Folk fra Verdal Samvirkelag ble også fengs
let og fikk smake tysk tortur.
Allerede 25. september 1940 ble NKLs styreformann, Andreas Juell,
innkalt til Gestapos hovedkvarter på Victoria Terasse i Oslo, der han
fikk beskjed om at alle NKLs eiendeler var beslaglagt, fordi koopera
sjonen var en politisk bevegelse som sto i forbindelse med Det Norske
Arbeiderparti.
Tyskerne forlangte at Juell måtte innestå med sitt liv som garanti for
at ingen verdier eller varer ble fjernet fra NKLs anlegg. Fra NKLs
side ble det protestert, og NKL la fram utskrift av protokoller og kon
gressvedtak som viste at kooperasjonen i Norge alltid har vært og øn
sket å være partipolitisk nøytral. Disse kongressvedtakene om nøytralitet
reddet NKL og Andreas Juell. Beslaget ble ikke satt i verk, men tra
kasseringen fortsatte og skapte store problemer så lenge krigen varte.
Bl.a. ble disponenten ved NKLs Trondheimslager, Ole Espaas, avsatt,
og en nazist ble plassert i stillingen, der han satt til krigen var slutt.
Bensinstasjon — radio m.v.
Allerede i mai 1922 vedtok styret å få plassert en bensintank for 3000
liter på hjørnetomta ved branngavlen mot bakeribygningen ved Nord
gata. Det var Vestlandske Petroleumskompagni (seinere Esso) som var
leverandør av bensin, parafin m.v.
I september 1932 godkjente styret kontrakt mellom selskapet og sam
virkelaget om å opprette bensinstasjon med vaskeplass på eiendommen
Hjemvei, som oljeselskapet hadde kjøpt, ved hjørnet av Stiklestadve
gen/Riksveg 50 (nå Nordgata/Jernbanegata). Stasjonen ble åpnet 1.
juli 1933 med Harald Kalseth som bestyre r. Allerede året etter var det
klart at lokalet var for lite. Samvirkelaget søkte derfor selskapet om
å få kjøpe en del av tomteområdet til et forretningsbygg med leilighet,
og kjøpet kom i stand i 1934. Ved byggingen ble det trolig satt rekord
for den tida. Huset sto nemlig ferdig etter 1 måned. I første etasje ble

----
89
----

■HB i fMK Hi:': fl&
Bensinstasjonen med Hjemvei til venstre.
det avdeling for ovner, kaminer 0.1., en del byggematerialer, våpen, am
munisjon og radio. Bestyrer Kalseth hadde vært på radiokurs i Oslo
og tok på seg salg og service.
Avdelingen ble regnet inn i rekken av filialer, fordi avdelingen lå ute
nom hovedforretningen.
Ullvarefabrikk
På samme måte som med garveriet kom også ullvarefabrikken inn
i Verdal Samvirkelags driftsopplegg på en noe tilfeldig måte. Første pro
tokollering ble foretatt i juni 1926, da styret behandlet søknad fra Sparbu
Uldspinderi om et lån på kr. 3.000,—. «Innvilges ikke» - står det i mø
teboka.
Så i september 1931 behandlet styret et brev fra advokat Gude med
salgstilbud på et konkursbo, Ihlens Uldvarefabrik, i Sparbu. Styret vedtok
å reise til Sparbu dagen etter for å se på anlegget. Den egentlige hen
sikt med reisen til Sparbu var å se om selve bygningen var i en slik
stand at den kunne tas ned og føres opp igjen i Verdal som lagerbyg
ning for samvirkelaget. Besøket synes å ha skjerpet interessen for hele
anlegget, og styret la inn et tilbud på 11.000 kroner med forbehold om
enighet på medlemsmøtet. I januar 1932 meldte namsretten at budet

 

----
90 Vsl
----
Ullvarefabrikken med garveriet.
var godtatt, og i mars ble Ludvig Alver fra Stjørdal tilsatt som bestyrer
for fabrikken. Lønn kr. 300,— pr. måned.
Medlemsmøtet i februar 1932 vedtok mot 6 stemmer: «Sparbu Uld
varefabrik overtakes av Verdal Samvirkelag som den står med maski
ner og inventar på eiendomsgrunn ved Sparbu stasjon, slik som styret
på eget ansvar har overtat den ved kjøp på konkursauktionen 22. des.
sidstleden. Fabrikken settes snarest i drift i den utstrekning forholdene
tillater. Styret og disponenten pålegges å ordne det nødvendige.» —
I mars 1932 vedtok styret at fabrikken skulle hete: Verdal Samvirke
lags Ullvarefabrikk, Sparbu. Deler av den gamle maskinparken ble kjøpt,
sammen med en del nye maskiner, vevstoler m.v.
Grensene til Sparbu Meieri ble avklart. Det viste seg nødvendig å
kjøpe noen kvadratmeter grunn av meieriet, da fabrikkens skorsteins
pipe sto hal v veis inne på meieriets grunn.
Innen utgangen av 1932 kom fabrikken i gang og hadde da ialt kostet
64.000 kroner. Fabrikken leverte produkter av god kvalitet, og det var
vanskelig å skaffe nok av garn, ulltepper 0.1. til kundekretsen.
Det var imidlertid liten stemning for å koste mer på et fabrikkanlegg
som lå så langt unna, og flytting til Verdal kom på tale. Styret behand


----
91 Vsl
----
let spørsmålet om flytting eller salg av ullvarefabrikken flere ganger.
Våren 1937 ble fabrikken tilbudt Sparbu Handelslag og Mære Samvir
kelag for kr. 60.000.—, ettersom disse hadde vist interesse for kjøp tid
ligere. Noe svar kom ikke før det ble holdt ekstraordinært medlemsmøte
i mai 1937. Da ble det vedtatt at fabrikken ikke skulle selges, men flyt
tes til Verdal, der det skulle bygges ny, tidsmessig ullvarefabrikk. Det
ble kjøpt nødvendige tilleggstomter i Verdal. Bestyrer Alver ble sendt
på studiereise til Sverige, Danmark og Tyskland, og på denne turen
fikk han impulser for ny, moderne fabrikk som ble planlagt og tegnet.
Anbud ble utlyst og antatt i juli 1937, og finansiering ble ordnet.
I juni 1938 var bygningen ferdig, og en del maskiner og utstyr ble
overført fra fabrikken i Sparbu, samtidig med at det ble tatt inn ar
beidsfolk. Fabrikken hadde da kostet vel 230.000 kroner.
NKL begynte nå å interessere seg for fabrikken. For Verdal Samvir
kelag hadde produksjonen ved den gamle fabrikken vært for stor, og
hovedtyngden av produksjonen måtte selges utenom laget. Den nye fa
brikken hadde enda større kapasitet, og det lå trolig bedre an med en
eier som fra før hadde et engrossystem. Johs. Minsaas var medlem av
NKLs representantskap (varaordfører), og han forsto nok at et salg var
beste løsning. Styret behandlet i juli 1938 en forespørsel fra NKL om
samvirkelaget kunne tenke seg å overføre ullvarefabrikken til NKL, og
styret sa seg villig til dette, både for ullvare- og lærfabrikken.
Samvirkelaget fikk laget en oppstilling over verdien på tomter, byg
ninger, maskiner og utstyr (se Garveri/lærfabrikk). Styret sammen
med representantskapets utvalg vedtok i april 1939 å foreslå for
representantskapet å gi styret og representantskapets utvalg fullmakt
til å avhende lærfabrikken og ullvarefabrikken til NKL for kr.
440.000,-.
Både samvirkelagets og NKLs representantskap godkjente avtalen.
Samtlige tilsatte ved fabrikkene ble sagt opp, og samvirkelaget henstil
te til NKL å ta inn samtlige på nytt. NKL overtok pr. 1. september
1939. Oppgjør for varebeholdningene ble ordnet etter opptelling og takst.

----
92 Vsl
----
REPRESENTANTSKAP
Verdal Samvirkelag hadde fra starten den organisasjonsformen som
var - og fortsatt er vanlig - for mindre samvirkelag. Laget fungerte som
én krets, og medlemmene møtte til ert medlemsmøte, årsmøtet, der sty
remedlemmer og andre tillitsvalgte ble valgt. Etter hvert som medlems
tallet auka, og samvirkelagets virksomhetsområde ble større, ble det
vanskeligere for folk å møte fram. Det ble etter hvert et spørsmål om
å få plass nok til å avvikle møtene. Ordningen ble faktisk en begrens
ning av demokratiet. På årsmøtet i februar 1922 - da laget var 30 år
- ble spørsmålet om kretser og representantskap reist for første gang.
A.S. Bakken, som var medlem av revisjonsutvalget, henstilte til styret
å «ta denne sak under overveielse».
Årsmøtet i februar 1930 påla styret å legge fram forslag til neste med
lemsmøte om valg av et representantskap for laget. Styret vedtok i ja
nuar 1931 at i henhold til innhentede opplysninger vil for tiden ikke
ordningen være formålstjenlig, og medlemsmøtet i februar slo seg til
ro med dette foreløpig. To år seinere, på årsmøtet i februar 1933, kom
forslaget om representantskap opp på nytt, og det ble vedtatt mot 2 stem
mer. Men saken var fremdeles ikke moden.
Årsmøtet i 1934 behandlet saken på nytt. Etter at et forslag om ut
settelse på übestemt tid var forkastet, ble spørsmålet om representantskap
tatt opp på nytt. Resultatet ble 206 ja og 228 nei. Det var vel på en
måte populært med de store folkemøtene, seiv om de var lett påvirkeli
ge av stemningsbølger.
Årsmøtet i februar 1937 behandlet spørsmålet om representantskap
og nødvendige vedtektsendringer. Formannen, Johs. Dahl, redegjorde
for saken, og etter en del debatt ble forslaget vedtatt mot 65 stemmer,
og 295 stemte for.
Orientering om vedtektsendringene skulle kopieres og sendes ut til
medlemmene. Eventuelle forslag til endringer skulle sendes styret for
behandling før neste medlemsmøte. Ekstraordinært medlemsmøte ble
holdt i mai 1937, og der ble forslaget til vedtektsendringer og represen
tantskap vedtatt mot en stemme mens 202 stemte for. Det hadde da
gått 15 år før endelig vedtak.
I februar 1938 ble det foretatt oppdeling av laget i 7 kretser, og for
deling av de 27 representantene. Fordelingen ble slik:
Verdalsørens krets: 7 representanter

----
93 Vsl
----
Sjøbygdens krets: 4 representanter
Vinne og Ness krets: 4 representanter
Leksdalen krets: 2 representanter
Stiklestad krets: 3 representanter
Vuku krets: 4 representanter
Ulvilla krets: 3 representanter
1938 ble da det første året med kretsmøter, og alle møtene ble av
viklet i mars. Representantskapet holdt sitt første møte 26. mars 1938.
Johs. Musum ble valgt til ordfører, Georg Tromsdal til varaordfører
og Øivind Braarud til sekretær. Disse 3 utgjorde representantskapets
utvalg. Dette utvalget tiltrer styret i samsvar med vedtektene ved be
handling av årsoppgjør, utkast til årsmelding og andre mer omfattende
saker før behandling i representantskapet. Johs. Dahl, som hadde vært
styreformann siden 1917, ble gjenvalgt. Som styremedlemmer ble valgt
Chr. Nevermo, Andr. Haugan, og Johan Nestvold. Disponenten var
fast medlem av styret.
Revisjonsutvalg: J.M. Lyngaas og H. Hof set.
Med dette var ordningen med kretser og representantskap i gjenge.
Johs. Dahl -22 år som styreformann
Styret sammen med representantskapets utvalg hedret i møte i april
1939 den fratredende formann, Johannes Dahl, med en erkjentlighets
gave for det store arbeidet han hadde utført for samvirkelaget under
skiftende forhold fra 1917 til 1939. Ny styreformann ble Johannes
Musum.
Styreformann Johs. Dahl
Styreformann Johannes Musum


----
94 Vsl
----
Livdyromsetning
Med det betydelige husdyrholdet i distriktet var det stor interesse for
best mulig omsetning av både slakt og levende dyr. Det gikk med noe
slakt til butikksalg av kjøtt og til produksjonen i pølsemakeriet, men
hovedtyngden måtte sendes ut av distriktet som slakt til kommisjonæ
rer i Trondheim og Oslo. Det var imidlertid også interesse for levering
av livdyr. Allerede i 1932 vedtok styret å forsøke å løse dette proble
met. Det ble inngått avtale med Bøndernes Salgslag i Oslo som motta
ker og med en lokal oppkjøper som skulle reise rundt og kjøpe inn
dyr for opplasting på jernbanens krøttervogner. En del livdyr ble også
solgt lokalt. En kan si at tiltaket var til nytte for folk, men helt uten
problemer var det ikke for samvirkelaget.
I august 1940 behandlet styret en søknad om erstatning fra en som
hadde kjøpt ei ku av oppkjøperen. Kjøperen hevdet at kua var folke
vond og hadde skadet kona hans, og han ville ha erstattet legeutgifter
og kr. 3,- pr. dag i 6 uker for sykdom. Styret vedtok: «Uten å erkjenne
noen erstatningsplikt, som i tilfelle må påhvile den opprinnelige sel
ger, blir N.N. av billighetshensyn å bevilge som gave kr. 50,— som
bidrag til kjøp av ny ku.»
Det var ellers en del meningsforskjell om oppgjørene, og det var mis
nøye med trekk for skavanker og skjulte mangler, som kvast, jurbetenn
else 0.1.
Hjørnegården
Samvirkelagets butikker på Øra var i hovedsak konsentrert langs jern
banen ved Asbjørnsens gate og ved Nordgata, men selve hjørnetomta
mellom de to husrekkene lå lenge apen og ble brukt til innkjørsel. Det
var bensinpumpe der før bensinstasjonen ble åpnet i 1933. Denne hjør
netomta var en gjenganger i styrets drøftinger, alt etter som en eller
annen avdeling trengte mer plass.
Allerede på medlemsmøtet i februar 1924 spurte M. Lynum om sty
ret snart ville foreslå utbygging, da han mente dette var påkrevet. Han
fikk til svar at planene var på et forberedende stadium. På medlems
møtet i januar 1925 orienterte formannen om at utbygging var vurdert,
spesielt på grunn av vanskelige og trange kontorforhold. Styret fikk
fullmakt til å forberede saken. I februar 1926 forelå en plan som ble
forelagt medlemsmøtet og godkjent mot 8 stemmer. Det dukket imid
lertid opp en ny hjørnegård og andre muligheter. Levanger Privatbank

----
95 Vsl
----
Hjørne gården.
eide gården Aasgaard på hjørnet av Nordgata og Johs. Bruns gate (nå:
DOMUS Mat og Hovedkontoret), og banken skulle avvikle virksom
heten i Verdal.
Styret vedtok derfor i mars 1926 å utsette utbyggingen av hjørnetom
ta inntil videre. Aasgaard ble kjøpt (se: Huskjøp, nye kontorer og sy
stuer). Fra 1926 til 1936 var hjørnetomta lite nevnt. Det var vanskelige
tider med mye arbeidsledighet. Styret så sikkert lysere på markedssi
tuasjonen i februar 1936. Da ble det vedtatt å kjøpe et tomteområde
nord for Aasgaard av fru Heir. Samtidig ble det vedtatt å få utarbeidet
ny plan og kostnadsoverslag for utbygging av hjørnetomta ved jern
banen med sikte på bedre plass for manufakturavdelingen. Dette
kunne gi mulighet for overflytting av brødbutikken til den tidligere ma
nufakturbutikken mot jernbanen. Byggeplanene ble vedtatt av medlems
møtet i mars 1936. Gjennomføringen av planen var avhengig av mulighet
for ny innkjørsel til gardsplassen fra sør/vest, og det ble derfor igjen
tatt opp forhandlinger med fru Dahl om å få kjøpe hennes eiendom
Fridlund. Dette hadde strandet tidligere, men nå var hun villig til å
seige for kr. 17.500,-. (Dahlgården på Fridlund ble utleid til kafé en
tid. Den ble seinere flyttet til Nordåkeren og brukt som
funksjonærbolig.)


----
96 Vsl
----
Samtidig ble NKLs arkitektskontor i Oslo bedt om å utarbeide pla
ner og tegninger for et murbygg med kjeller 4- 3 etasjer på hjørnetom
ta. Arkitektkontoret utførte dette oppdraget for et rimelig honorar, 912
kroner. Reisverket for bygningen som til da var brukt til stall, ble ved
tatt ombygd til lagerlokaler, og ny stall ble bygd i nord/sørretningen
på den nye Dahltomta (Fridlund). Omgjøringen av den gamle stallen
og oppføring av ny stall kom på kr. 7.836,—. Anbudet som ble antatt
for oppføring av Hjørnegården lød på 23.540 kroner med tillegg for
varmeanlegg, sanitær, glass m.v. Hjørnegården sto ferdig i 1937 og
kostet i alt ca. 74.000 kroner. Den ruvet flott i gatebildet med store
og fine fasader, sjøl om golvarealet var forholdsvis knapt.
Billigsalg!
Andre saker fra 1920- og 1930-åra
I juli 1922 ble det referert brev fra skolestyret med forespørsel til
bygdas handlende om å slutte å seige sigaretter i butikken. Enstemmig
vedtak: «Samvirkelaget slutter straks med salg av sigaretter. Beslutnin
gen sendes Kjøpmandsforeningens formann.» Det går ikke fram om
vedtaket ble satt ut i livet.


----
97 Vsl
----
Søknad ira butikkpersonalet i mars 1924 om å få 1 times middags
pause og 14 dagers sommerferie. Vedtak: Kan av hensyn til forret
ningen ikke innvilges.
Fra styremøtet i august 1927: Først referert forhandlinger med NSB
om priser for eventuell lysttur med ekstratog til Snåsa for samvirkelag
ets personale og styre m/ektefeller. Det skulle serveres kaffe på turen.
Vilkåret for lystturen var at NSB kunne gå med på en billettpris tur/re
tur på kr. 5,— for voksne og kr. 2,50 for barn. Samvirkelaget garanter
te et minstebeløp på 600 kroner til NSB. Turen var bestemt til søndag
8. august 1927.
På et medlemsmøte i februar 1928 var det innlegg med kritikk av
«familieære hensyn» ved tilsettinger ved lagets avdelinger.
I juni 1928 behandlet styret søknad fra 6 av personalet om å få 14
dagers ferie. Det går ikke fram av vedtaket om dette ble innvilget, men
vedtaket slår fast at alle innrømmes feriebetaling for 2 uker i forhold
til gjennomsnitt av siste års ukelønn.
I mars 1929 refererte styret brev fra byggmester E. Husby, Hommel
vik, v/ordfører E. Muller, med forespørsel «om man er villig til å tre
i forbindelse med ham for å underhandle om opprettelse av en linfa
brikk i Verdal. Saken blir å undersøke.»
I mai 1929 var byggmester Husby til stede og redegjorde for en lin
fabrikk for det Nordenfjeldske Norge. E. Muller var også innkalt til
møtet som medlem av komiteen til avhjelp av arbeidsledigheten. «Hr.
Husby fremholdt at Verdal var det heldigste sted, både som sentralt be
liggende og av lokale hensyn for selve anlegget.» Styret vedtok å uttale
sympati for tanken om et anlegg for behandling av lin for Trøndelag,
og disponenten fikk i oppdrag å undersøke saken nærme re. Det måtte
avklares om det var interesse for lindyrking i distriktet, og om det ville
bli forsvarlig rentabilitet ved tiltaket. Svar på disse spørsmålene ble
sikkert funnet, men noe mer om lin er det ikke å finne. (Det er synd
når en tenker på hvor vakker en blomstrende linåker er, og lin er bra
tekstilråstoff.)
Fra styremøtet august 1931: «I henhold til søknad fra O.M. Kvaalen
besluttedes å ta aktier for kr. 1.000,— i et eventuelt frørenseri for Ver
dal.» (Grasfrø.)
I juni 1932 vedtok styret: «Besluttedes å tegne samvirkelaget som varig
medlem av Nyttevekstforeningen med en kontingent på kr. 50,— en gang
for alle.»

----
98 Vsl
----
Fra styremøtet i november 1932: «Vedtokes å gi 60 ulltepper til en
verdi av stor kr. 1.000,— til den vordende helseheim i Trøndelag, un
der forutsetning av at den blir lagt til Verdal.»
Styremøte desember 1932: «Besluttedes å oppsi det årlige tilskudd
med kr. 10,— til politibetjentens løn.»
I januar 1933 ble det «referert skrivelse fra Norges Handels- og Kon
torfunksjonærers Forbund med anmodning om å opta forhandlinger
mellom styret for samvirkelaget og nevnte forbund angående løns- og
arbeidsvilkår for handelsbetjeningen.» Vedtak: «Da der f.t. ikke føre
ligger noget ønske fra betjeningen om å gå inn i organisasjonen, er
ikke spørsmålet aktuelt for oss.»
I styremøtet i april 1933 ble det «referert skrivelse fra NKL angåen
de en henvendelse fra NFL (trolig Arbeidernes Faglige Landsorgani
sasjon, AFL) vedkommende en henvendelse om å få butikkbetjeningen
organisert. Disponenten har i sakens anledning tilskrevet NKL om for
ståelsen av en del punkter angående denne sak. Da intet nytt er
kommet til siden forrige gangs behandling, henholder man sig til det
svar som ble gitt ved sakens behandling i møte den 28. januar d.å.»
Året etter ble overenskomsten vedtatt. Saken var vanskelig å løse.
Det hadde vært dårlige tider med bl.a. nedgang i levekostnadene og
lønnsnedsettelser. Etter en runde i voldgiftsretten ble det enighet om
lønnstariffen, som skulle begynne å gjelde fra 1. juli 1934. Funksjo
nærene hadde bedt om å vente til etter ferien. «For dette forhold har
foreningens formann, Georg Øwre, påtatt seg ansvaret overfor organi
sasjonen.» - står det, og det er føyd til at dette gjelder inndeling av
arbeidstiden. (Bakere, slaktere, pølsemakere, garvere, møllere m.fl.
hadde vært fagorganisert i mange år da.)
Fra styremøte i desember 1934: Søknad fra De Arbeidsløses Fore
ning om et bidrag - helst varer - til utdeling blant de trengende til jul.
Besluttedes å utdele 400 kg havregryn og 400 kg byggmel for Øra, 150
kg av hver sort på Vuku filial og 50 kg av samme på Ulvilla, Lysthau
gen og Leksdal.
Styret behandlet i mars 1935 en forespørsel om bidrag til anlegg av
ny kloakkledning på Verdalsøren. Overslag kr. 10.000,—. Enstemmig
besluttet: «Samvirkelaget yter et bidrag av kr. 1.000,— til det planlagte
anlæg.» (Slike bevilgninger ble foretatt i de fleste 30-åra til tross for
vanskelige tider.)
Styremøtet i september 1935: I anledning de bevilgede ulltepper til

----
99 Vsl
----
helseheimen besluttedes å bevilge av samvirkelaget det som teppene
kommer til å koste over kr. 1.000,—.
Styret behandlet i desember 1936 en søknad fra Syke- og fattigpleie
foreningen i Borge i Lofoten v/Alexandra Evjen om å yte noget til tren
gende til jul. «Bevilges som i fjor 100 kg grynmel og 100 kg havregryn.»
Dette er et interessant eksempel på nødhjelp til en kommune i stor nød,
og de fikk litt hjelp i flere år, seiv om det trolig var noe på kanten av
lagets vedtekter.
I februar 1937 vedtok styret å legge inn automatisk hustelefon etter
et tilbud fra Elektrisk Bureau.
Fra styremøtet i mars 1937: «Disponenten og formannen gjennom
går forslaget til nye lover og efter at mulige rettelser er gjort, besørges
utkastet trykt i et antall av 1700.» Dette gjaldt vedtektsendringer etter
vedtaket om kretser og representantskap (se Representantskap).
Under et styremøte i mars 1937 ble det referert «skrivelse fra Levan
ger Samvirkelag med besværing over at vi har opprettet kommisjons
lager på Okkenhaug i Frol. På denne skrivelse er gitt svar med nødvendig
forklaring.»
Fra styremøte i oktober 1937: «... og etterpå gikk styret gjennom samt
lige leiligheter ...» Dette bør nok ikke oppfattes konkret. Det gjaldt
en behandling av husleieregulering.
Styremøte mai 1938: Ang. aktier i «Bærsaftlaget på Røra». Enst. ved
tak: Besluttet å tegne 20 aktier a kr. 50,—.
Vedtak i styremøte i august 1938: «Besluttedes å innføre maskinbok
holderi fra førstkommende nyttår. Anskaffelse av maskine utsettes til
senere.»
I januar 1939 holdt styret felles møte med en deputasjon fra vedpro
dusentene: Per Sundby, Ole Kvaalen og I. Rosvold, som hevdet at pri
sen på råved var for lav med kr. 11,— pr. favn. Samtlige leverandører
var blitt enige om å forlange kr. 13,— pr. favn. «Saken utsettes til sene
re forhandling og overveielse om samhøvet mellom de forskjellige slags
brenselmaterial.»
Styremøte februar 1939: «Sammen med meieribestyrer Granhus og
Trygve Forberg ble det gjort vedtak om å betale kr. 12,— pr. favn for
rå olderved, som blir sams pris både for meieriet og samvirkelaget.»
Et styremøte i mars 1939 behandlet tilbudet om leie av forretning
på Stiklestad til filial under forutsetning av at eieren ble bestyrer. Utsatt.
Verdal Samvirkelag — 7

----
100 Vsl
----
Ny forespørsel i mai 1939 vedrørende Stiklestad. Vedtak: Stilles fore
løpig i bero.
Styret behandlet i juli 1939 et tilbud fra lærer Ingvar Dillan om å
filme samvirkelagets avdelinger. Beslutning: «Under forutsetning av at
billederne finnes tilfredsstillende, bestilles ca. 300 meter smalfilm til
en pris av kr. 1.80 pr. m. + kr. 0,50 pr. linje tekst.»
Styret behandlet i september 1939 søknad fra Røra Saftpresseri om
et midlertidig lån på kr. 10.000,—. Vedtak: «Innvilges mot pant i saft
beholdningen på 31.000 liter og mot kontragaranti fra styret i saftpres
seriet. Betales tilbake innen 30. juli 1940. Rente Vi % over Norges Banks
diskonto.»
I oktober 1939 behandlet styret søknad fra Sulgrenda om oppretteise
av filial. «Styret kan ikke anbefale å opprette filial i Sul.»
Søknad om oppretteise av filial ved Skjækerfossen og Vollen. Utsettes.
I november 1939 behandlet styret søknad med 47 underskrifter fra
Vollen om filial, og om å underhandle med kjøpmann Rotmo, som hadde
sagt seg villig til å seige sin forretningseiendom til samvirkelaget etter
takst. Utsettes.
Fra styremøte i oktober 1939: «Forespørsel fra NKL v/sekr. Randolf
Arnesen om samvirkelaget kan koste utstyr og innredning til ett av elev
rommene på den nye Samvirkeskolen i Bærum. Vedtak: Samvirkela
get vil ikke gå med på et sådant arrangement.»
Det ble et Trøndelagrom på skolen i stedet.
I november 1939 behandlet styret en aktuell sak ang. lønn under nøy
tralitetsvakt. Vedtak: «Gifte arbeidere og funksjonærer ved samvirke
laget sikres inntil halv lønn under nøitralitetstjenesten sålenge Staten
opprettholder de nuværende satser for nøitralitetsvernet.»
Fra styremøte i desember 1939: Spørsmål om å bevilge et beløp til
hjelp for finske flyktninger, som skulle innkvarteres i Levanger og
muligens i Verdal. Beslutning: «Det bevilges kr. 500— til de finske
flyktninger. Beløpet blir å sende innkvarteringsnevnden i Levanger.
NKL har anbefalt slike bevilgninger og ønsker melding om beløp.»
I februar 1940 behandlet styret søknad om bidrag til en kirurgisk bil
til 5. divisjon og vedtok å bevilge kr. 50,—.
Det ligger krig i lufta.

----
101 Vsl
----
Behov for mer lagerplass
I mai 1933 behandlet styret et tilbud på en tomt like ved lagret og
sidesporet til jernbanen. Det var Selnestomta. Styret syntes prisen for
tomta, 19.000 kroner, var for høy. I august samme år vedtok styret å
by 12.000 kroner for tomta. Noen handel ble det ikke da. (Samvirkela
get ble seinere leier - og til slutt eier av denne eiendommen i 1979.)
Årsmøtet i februar 1934 påla styret å arbeide videre med lagerspørs
målet. Styret ba arkitekt Flåa utarbeide tegninger og planer. Allerede
i mars samme år behandlet styret forslaget fra arkitekten. Det gikk ut
på et bygg i 3 etasjer + kjeller med støpte dekker og søyler, og med
vegger oppført i mur, 42,5 m langt og 12 m bredt og med samlet golv
flate på ca. 2400 m 2. Kostnadsoverslag 72.000 kroner. Bygget skulle
reises nord for mølla ved sidesporet. Et ekstraordinært medlemsmøte
behandlet saken like etterpå. Styrets innstilling om bygging av nytt la
ger var enstemmig, og disponent Minsaas redegjorde på medlems
møtet for behovet for mer lagerplass og for byggeplanene. Under dis
kusjonen om saken såtte et medlem fram forslag om at byggingen av
lager skulle utsettes av «finansielle hensyn». Ved skriftlig votering fikk
utsettelsesforslaget 156 stemmer, mens styrets forslag om bygging av
nytt lager fikk 71 stemmer.
Dette var et meget skuffende vedtak for styret. Disponent Minsaas
har tydeligvis tatt resultatet meget tungt, for i margen av protokollen
skrev han følgende: «Den største skade som er overgaaet samvirkela
get i dets historie. Det dårligste forslag som noengang har vært fremsat.»
Det er grunn til å anta at det første Minsaas tenkte på, var det vok
sende behovet for lagerplass for å kunne holde medlemskretsen med
driftsmidler, tungvarer og andre varer på en forsvarlig måte. Han tenk
te nok også på spenningen ute i Europa og forsyningsproblemene ved
en eventuell blokade eller krig, slik det var under 1. verdenskrig.
Dessuten tenkte han sikkert på behovet for en mer tidsmessig orga
nisasjonsform for samvirkelaget, slik at viktige saker kunne behandles
saklig og grundig, uten stemningsfylte benkeforslag i store forsamling
er. (Ordningen med kretser og representantskap var behandlet gang på
gang og utsatt. Ordningen ble vedtatt i 1937 og gjennomført i 1938.
Se: Representantskap.)
Behovet for mer lagerplass ble tydeligere om senn da vareleveranse
ne ble mer usikre etter hvert som krigshandlingene i Europa nærmet
seg. Folk begynte å forstå at vedtaket i det ekstraordinære medlems

----
102 Vsl
----
møtet i samvirkelaget i mars 1934 var en sørgelig og kostbar fadese.
Det virker imidlertid som at styre og disponent mistet motet helt til
vinteren 1939/40. Da ble saken tatt opp på nytt. 4. april 1940 vedtok
styret sammen med representantskapets ordfører å foreslå for repre
sentantskapet at den søndre halvparten av det planlagte lagerbygget fra
1934 skulle bygges snarest. I 1934 skulle hele bygget koste 72.000 kro
ner. I 1940 viste kostnadsoverslaget for halvparten av bygget nærmere
200.000 kroner. Vedtaket inneholdt et interessant tillegg som gikk ut
på å kjøpe mølleutstyr for maling av hvete i tilfelle lagerutbyggingen
ble iverksatt, slik at det kunne bli plass nok. Uka etterpå ble det andre
forhold å tenke på. Noe byggearbeid ble ikke igangsatt.
9. april 1940 var landet vårt i krig.
NY KRIGSTID
Den andre verdenskrigen førte til så mye elendighet - også i vårt land
- og for folk flest også innen Verdal Samvirkelag, at et kort sammen
drag av forspillet kanskje er på sin plass.
Mussolinis Italia herjet i Etiopia og hærtok landet. Vestmaktene var
lunkne. Hvoifor ble det ikke vedtatt sanksjoner? På nyåret 1938 fikk
Italia godkjent overherredømmet over Etiopia.
I borgerkrigen i Spania i 1936/37 fikk general Franco støtte fra Italia
og Tyskland, som med stridsvogner og fly hjalp til med å innføre dik
taturstyre også i Spania.
Det hadde vært spent i Europa i flere år. I mars 1938 okkuperte Hit
lertroppene Østerrike og kalte denne operasjon «Anschluss» (tilslutning).
Hvem skulle bli den neste?
Norge hadde klart seg gjennom første verdenskrig som nøytral stat,
men likevel med store tap. Vår handelsflåte ble stadig angrepet av den
tyske marinen. Fra høsten 1916 hadde tyskerne gjennomført utvidet
übåtkrig uten hensyn til protester fra Norge eller andre land. Et bety
delig antall norske sjøfolk, skip og skipslaster med viktige varer gikk
ned. Likevel regnet de fleste i Norge med at landet skulle klare å holde
seg nøytralt, også i en eventuell ny krig i Europa.

----
103 Vsl
----
Det ble derfor gjort forholdsvis lite for å bu seg på krig. Sommeren
1938 ba kong Haakon forsvarsministeren om bedre utbygging av sivil
forsvaret og om mobilisering av sjøforsvaret. Hosten 1938 ble rekrutt
skolen forlenget fra 72 til 84 dager. Likevel hadde vårt land kort mili
tær tjenestetid i forhold til andre land i Europa.
Munchenmøtet i september 1938 ga det noe optimistiske budskapet
fra Chamberlain om at «freden er sikret i vår tid». De tyske panserko
lonnene rullet imidlertid videre, og i mars 1939 var hele Tsjekkoslova
kia hærtatt, - til tross for det tyske løftet om å la landet være i fred.
Alle avtaler fra Munchen var brutt. 28. april 1939 fortalte Hitler over
radioen at han hadde sagt opp den polsktyske ikkeangrepsavtalen. Spenn
ingen økte. 21. august 1939 kom det ganske uventet melding om tysk
sovjetisk ikkeangrepspakt. Dette var forberedelsen til å ta Polen.
Fra flere land gikk det inntrengende anmodning til utenriksministre
ne Molotov og von Ribbentrop om å løse felles problemer på fredelig
vis gjennom forhandl inger. 28. august 1939 sendte Hitler sitt ultima
tum til Polen, og 1. sept. gikk nazitroppene over den polske grensa.
Dermed var 2. verdenskrig i gang.
Storbritannia og Frankrike hadde forpliktet seg til å gripe inn i tilfel
le Hitler-Tyskland gikk inn i Polen. Nå så de seg nødt til å følge opp
ved å erklære Tyskland krig.
Enkelte episoder til sjøs ble tatt opp på diplomatisk plan mellom Norge
og Tyskland i løpet av 1939, og alt tydet på stadig hardere linje fra tysk
side.
30. november 1939 gikk Sovjetunionen til angrep på Finland etter
at Sovjet ville ha et større sikringsterritorium for forsvaret av Lenin
grad enn hva Finland kunne gå med på.
Vinteren 1939-40 var det stadig angrep på Norge i tyske aviser.
Også i Storbritannia var det irritasjon over at Norge ikke klarte å holde
de tyske übåtene unna norskekysten etter at flere britiske skip var sen
ket langs vår kyst. Fra Moskva kom det også sterk kritikk av norsk
presse for fiendtlig holdning. Frankrike og England ville sende hjel
petropper til Finland og ba om å fa gå gjennom Norge og Sverige. Begge
land nektet gjennommarsj.
Det var med andre ord ikke så greit for den norske regjeringen. Sjø
forsvaret var for svakt i forhold til den lange kysten, og landforsvaret
enda svakere, nærmest for en nøytralitetsvakt å regne, bortsett fra en

----
104 Vsl
----
kelte effektive avdelinger, f.eks. Gardekompaniene og avdelingene
som var med og gjenerobret Narvik fra tyskerne.
Det vil føre for langt her å komme inn på alle aktuelle forhold som
førte til 9. april 1940, men Altmarksaken i februar 1940 gjorde det ganske
klart at det ville bli vanskelig for vårt land å kunne holde seg nøytralt.
(Jøssingfjordsaken.)
Frankrike var sterkt opptatt av å stoppe malmtransporten fra Kiruna
/Narvik til Tyskland. I det øverste allierte krigsrådet gikk britene med
på det franske forslaget om å minelegge enkelte strategiske områder
langs norskekysten for å tvinge malmskipene til Tyskland ut på åpent
hav, der det ville være lettere å angripe dem. Disse minebeltene ble
påstått lagt 8. april 1940, og både Norge og Sverige fikk noter fra de
allierte som saken 5. april.
Alt dette siste skjedde samtidig som en betydelig tysk invasjonsstyr
ke var innlastet i en stor flåte skip og var undervegs til forskjellige mål
i Norge.
Det er ganske utrulig at de norske myndigheter og norske forsvar
styrker var så uforberedt. Dessverre viste det seg også at naziinfiltra
sjonen enkelte steder forhindret norsk ildgiing. Heldigvis klarte storting,
regjering og ikke minst vår konge og stortingspresident å bevare fat
ningen ganske bra. De forhindret kapitulasjon, og de fikk formulert
og vedtatt de nødvendige fullmakter for videreføring av norsk suvere
nitet og folkestyre, seiv om utøvelsen måtte skje fra utlandet så lenge
krigen varte.
I Verdal Samvirkelag var all lagerplass, både i sentrum og ved filial
ene, utnyttet til lagring av viktige varer ved krigsutbruddet 9. april 1940.
Det er grunn til å anta at mange snakket om det planlagte store lager
bygget som det ikke hadde blitt noe av. Nå ville det ha vært til stor nytte.
Minsaas skriver at varebeholdningen var på vel 1,5 mill. kroner og
tilsvarte omkring 3 måneders vanlig omsetning. Forsvaret hadde opp
rettet kontrakter med Verdal Samvirkelag om levering av betydelige va
repartier ved eventuell mobilisering.
Da de militære avdelingene ble satt opp, gikk det med store vare
mengder, og det var problemer med å kunne skaffe alt. Militæret kom
med sine rekvisisjoner på brød, mjøl, fisk, kjøtt, økser, hakker, spa
der m.v. For enkelte vareslag ble samvirkelaget utsolgt før andre og
mindre forretninger på grunn av leveransene til militæret. Det gikk ut
3000 stomp pr. dag til militæret. En dag rekvirerte et kompani økser,

----
105 Vsl
----
hakker og spader, og dagen etter kom det en ny rekvisisjon på 130 spa
der til handmåking av vegen Grong - Lierne. Også denne leveringen
klarte samvirkelaget å formidle.
Tyske avdelinger begynte å nærme seg Innherred og Verdal fra Trond
heim og Stjørdal. 14. april 1940 ble jernbanebrua sprengt av norske
styrker og 15. april ga de norske styrkene ordre om evakuering av si
vilbefolkningen fra Verdalsøra.
Det ble gravd skyttergraver og bygd brystvern, veghinder m.v. med
sikte på forsvaret av Øra. Disponent Minsaas flyttet heim til Minsås
med samvirkelagets arkiv og opprettholdt kontorfunksjonene på et vis
derfrå. Denne uka før tyskerne kom, bodde de fleste sivile utenom Øra,
men passet sitt daglige arbeid som vanlig.
Vakthold på taket av bensinstasjonen.
Søndag morgen, 21. april 1940, begynte kamphandlingene på Øra.
På Ørmelen hadde de norske styrkene satt fyr på enkelte hus for å få
bedre sikt for skyting. De tyske styrkene kom sør fra, langs jernba
nen, tok av ved Kjæran og nærmet seg vegbrua, der det var sperringer
med tømmer og piggtråd. Den norske styrken på Øra var på ca. 100
mann, og besto i hovedsak av en avdeling fra mitraljøse-eskadronen,
DR 3. Under kampen falt en del tyske soldater. 2 norske sivile og 1
soldat falt, og flere ble såret. Soldater fra Verdal falt i kamp også an
dre steder i landet.


----
106 Vsl
----
Avdelinger av et alliert ekspedisjonskorps var landsatt enkelte steder
bl.a. i Åndalsnes og Namsos, og britiske avdelinger fra Namsos var
i området Steinkjer - Inderøy - Røra og Verdal, men kom bare spora
disk i kamp med tyskerne. De engelske soldatene var dårlig trenet og
uvant med snøføre. Før og omkring 20. april 1940 var det uvanlig kraftig
snøfall som hindret operasjonene. Det var en del britiske soldater på
Stiklestad, og en avdeling kom fra Røra til Verdal, og sammen med
avdelingen på Stiklestad tok de seg tilbake nordover. De hadde 2 falne
og 1 såret soldat, og en del britiske soldater ble tatt til fange av tyskerne.
Kampene på Verdalsøra stilnet snart. Etterretningsopplegget var alt
for dårlig. Tyske tropper omgikk den norske avdelingen ved å gå i land
fra båter ved Trones, og kunne nærme seg de norske stillingene bak
frå. Det var bare ett fornuftig valg: Tilbaketrekking oppover bygda. Mye
materiell måtte settes igjen på grunn av snømengdene og uframkom
melige veger. Den norske forsvarsstyrken hadde forsøkt å gjøre det
beste ut av en ganske håpløs situasjon.
Omtrent samtidig med trefningen på Øra dundret bølge etter bølge
med tunge bombefly til og fra Namsos 20. april og Steinkjer 21. april,
som sammen med Molde, Kristiansund, Bodø og flere steder ble ut
slettet av de tyske bombene.
De britiske og franske styrkene trakk seg ut av fylket og gikk om
bord i britiske skip i Namsos natt til 3. mai. Den 4. mai 1940 måtte
de norske styrkene i Nord-Trøndelag kapitulere, og de ble internert som
krigsfanger fram til i juni. Kampene i Nord-Norge fortsatte.
Øra var ganske øde og forlatt den første uka under okkupasjonen.
Minsaas fortalte om situasjonen:
Da han skulle ned for å se hvordan det stod til med samvirkelagets
bygninger og anlegg, møtte han tyske vaktposter. Han måtte til Orts
kommandanten for å få utstedt passérseddel. Tyskerne hadde tatt 3000
kg kjøtt fra fryseriet, men hadde veid og notert uttaket, som ble betalt
seinere. Strømmen ble borte under krigshandlingene, og kjøttet ville
nok blitt ødelagt ved fortsatt lagring. 3000 brød som sto ferdigpakket
for norske styrker ble også tatt av tyskerne, men det kom oppgjør også
for disse. I butikken var 5 dører slått inn, men varene var ikke fjernet,
bortsett fra en del geværer og ammunisjon. Det meste av dette ble sendt
illegalt til Hegra festning der norske tropper fortsatt forsvarte seg mot
tyskerne.
Ortskommandanten, som var tysk major, kalte etter ca. en uke sam

----
107 Vsl
----
men bygdas autoriteter til konferanse, og disponent Minsaas ble også
hentet. Samtlige var samlet på herredstyresalen. Ortkommandanten ledet
konferansen med en lærer som tolk. Kommandanten forlangte at næ
ringslivet i bygda måtte komme i gang snarest.
Verdal jernbanestasjon med tysk transporttog.
Elektrisitetsforsyningen måtte bli ordnet, butikkene måtte åpnes, bak
eri, slakteri og mølle m.v. måtte komme i sving snarest. Redaktøren
for lokalavisa fikk beskjed om å vise respekt for Wehrmacht, som for
langte å forhåndsgodkjenne enhver omtale av krigen. Videre noterte
kommandanten de viktigste varepriser og varslet om at det ikke måtte
tas høye re priser av de tyske soldatene. For de tyske marksedlene
skulle forretningene fa innvekslingskurs. Kursen var kr. 1,66 for 1 mark
og kr. 3,33 for 2 mark.
Det kom snart 2-krone og 1-kronesedler. Folkevittigheten fornektet
seg ikke midt oppe i tragedien. De små nysedlene, 2-kroneseddelen,
ble ganske raskt døpt «Quisling», og 1-kroneseddelen «Usling».
Jernbanebrua i Verdal var ferdig reparert allerede 10. mai 1940, og
da begynte de lange godstogene med militærtransporter å gå nordover.
Alt tilgjengelig jernbanemateriell ble rekvirert av tyskerne, og dette gjor
de det vanskelig å få fram viktige forsyninger til det sivilie samfunnet.


----
108 Vsl
----
Styret for samvirkelaget hadde sitt første ordinære møte etter krigs—
utbruddet 10. mai 1940.
Disponenten redegjorde for det som var passert etter at krigen og
krisen inntrådte, og styret hadde ingen merknad til det som var foretatt
av disponenten.
Styret behandlet samtidig problemene som var oppstått på grunn av
at meieriet ikke hadde utbetalt etterskuddet på melkleveransene til vanlig
tid. Mange som hadde bestilt handelsgjødsel, fikk ikke betalt tidligere
driftsmiddelsaldo i samvirkelaget, og dermed var det stopp for nye ut
tak. Styret vedtok da: «Grunnet de ekstraordinære forhold og for å få
eiendommene tilsådd, finner styret å måtte fråvike den gamle regel og
at det blir høve til ny kreditt for de som ansees solvente. De som ikke
ansees solvente, må skaffe garanti fra Statens Kornforretning..»
Det kom ganske snart krav via lensmannen om at samvirkelaget skulle
skaffe 2 nattvakter for lagets eiendommer på Øra. Først ble det sagt
at det offentlige skulle lønne vaktene, men dette ble straks omgjort til
å være en plikt for samvirkelaget.
I styremøte 4. juni 1940 ble det bl.a. vedtatt at samvirkelaget skulle
betale gjeldende maksimalpriser for ved og kjøpe det som samvirkelag
et hadde lagerplass for. Det hadde vært en uvanlig kald og hard vinter
med mangel på brensel. Styret så derfor for seg enda verre forhold
etter at krigen hadde brutt ut. Bensin var rasjonert, og styret vedtok
i samme møte å pålegge disponenten å undersøke pris og leveringsbe
tingelser for gassgeneratorer til bilene. Styremøtet vedtok også å
underrette lagets arbeidere og funksjonærer om at eventuell nedgang
i omsetning kunne gjøre en del av betjeningen overflødig, og at arbei
det i tilfelle måtte rasjoneres.
31. mai 1940 ga de allierte beskjed om at deres støttestyrker i Nord-
Norge ville bli trukket ut. Det var ikke snakk om norsk kapitulasjon.
Kampene skulle fortsette, ledet av regjeringen fra Storbritannia. I Norge
måtte kampene midlertidig opphøre, som det hette.
En episode med et merkelig «samvirkelag» bør nevnes. Konge, kron
prins og regjering med følge hadde hatt en dramatisk flukt nordover
fra Oslo via Hamar - Elverum (der konge og regjering klart avslo det
tyske kravet om at de skulle utnevne Vidkun Quisling til statsminister),
videre til Nybergsund - Rena og Drevsjø - Tynset - Hjerkinn - Otta
- Åndalsnes - Molde, omtrent hele vegen forfulgt av tyske bombefly
og delvis også fallskjermjegere.

----
109 Vsl
----
I Molde, som var bombet og brent sammen med Åndalsnes, Kristi
ansund og andre byer, gikk følget ombord i krysseren «Glasgow» 29.
april 1940 med kurs for Tromsø. I Tromsø-området var følget forlagt
på flere steder.
Av sikkerhetsmessige grunner hadde regjeringen brukt dekknavn på
reisen helt fra Nybergsund, både ved bruk av telefon, telegraf og ved
andre meldinger. Dekknavnet var «Samvirkelaget» — et godt navn.
Kongen var «sjefen», statsminister Nygaardsvold «gubben», statsråd Torp
«sportsmannen», statsråd Terje Vold «foredragsholderen», statsråd Fri
hagen «banken», statsråd Støstad «papsen» o.s.v. «Gubben» ble legen
darisk.
Omtrent samtidig skjedde andre viktige historiske begivenheter. Det
gikk ut opprop til hele den norske handelsflåte rundt på alle hav om
ikke å gå til norske eller tyskkontrollerte havner, slik tyskerne ønsket.
Ordren gjalt også den norske marinen. Dessuten ble Norges Banks gull
beholdning reddet på en dramatisk måte og sendt i sikkerhet ut av
landet. 7. juni 1940 holdt regjeringen sitt siste statsråd i Tromsø før
reisen til Storbritannia, — for å fortsette kampen mot tyskerne derfrå.
Regjeringen utformet et opprop til det norske folk om situasjonen
og om fortsatt kamp. Oppropet var underskrevet av kong Haakon og
statsminister Nygaardsvold. Oppropet ble holdt tilbake til 9. juni, slik
at krysseren «Devonshire» var på trygg avstand. Da ble det lest opp
over Tromsø radio. Om kvelden 10. juni kom krysseren fram til havn
på Skottlandkysten, og konge, kronprins, regjering og stortingspresi
dent m.fl. kunne ta fatt på turen til London. Samme dag hadde Italia
gått med i krigen på Tysklands side, og uka etter kom meldingen om
Frankrikes kapitulasjon. Situasjonen i Europa var temmelig trist.
Sommeren 1940 var mer dramatisk enn hva folk flest visste om, —
også i vårt land. Tyskerne dominerte i Oslo og forsøkte å påvirke rest
ene av Stortingets presidentskap til å vedta at Kongen skulle abdisere,
og å sette ut av kraft regjeringens Tromsøvedtak om fortsatt kamp.
Kong Haakon ble meget forarget over disse forsøkene på å få tvun
get fram en abdikasjon og på å uskadeliggjøre regjeringen og suvereni
teten. Kongen sendte derfor, etter grundige drøftinger i regjeringen, et
klart og utvetydig avslag til Stortingets presidentskap. Han henviste til
sine konstitusjonelle plikter og rettigheter og redegjorde i en lang er
klæring for de fullmaktene regjeringen hadde fått og for de historiske
og lovmessige forhold som påla han plikten og retten til å fortsette som

----
110 Vsl
----
konge, og for sammen med den lovlig valgte regjeringen å ivareta land
ets interesser. Kongen leste sitt svar over radioen fra London 8. juli
1940, og teksten ble raskt kjent bl.a. i illegale aviser. Tyskerne forbod
omtale av regjeringens og kongens standpunkt. De av stortingsrepre
sentantene som tyskerne fikk samlet, var dårlig informert, men de gikk
imot kravet om abdikasjon. Det ble til slutt brudd i forhandlingene
mellom tyskerne og restene av Stortinget.
Reichskommisar Terboven utnevnte kommisariske statsråder som
under hans ledelse skulle lede den norske statsadministrasjonen etter
førerprinsippet. Alle politiske partier, unntatt Nasjonal Samling, ble
forbudt.
Regjeringen i statsråd i London vedtok en kunngjøring som svar på
dette tyske overgrepet. Der ble det bl.a. slått fast at kongen og regjer
ingen ville fortsette kampen i folkets navn og på folkets vegne inntil
landet hadde vunnet tilbake sin frihet og selvstendighet. Kunngjøring
en ble sendt ut over radioen fra London.
Verdal Samvirkelags styre vedtok 19. juni 1940 å tegne ekstra krigs
forsikring for varebeholdningen. I styremøte sammen med represen
tantskapets utvalg i oktober 1940 ble det referert skriv fra NKL om at
det etter vedtak i NKLs representantskap ikke ville bli noe tilbakebeta
ling på kjøp for foregående år fra NKL til landets samvirkelag, da hele
beløpet, kr. 507.000,-, var avsatt til et fond for støtte til samvirkelag som
på grunn av krigsskade var kommet i økonomiske vansker. Samme sty
remøte behandlet skriv fra bilsakkyndig i Nord-Trøndelag om at den
innkjøpte gassgeneratoren måtte være montert og lastebilen registrert
innen 1.12.1940. I motsatt fall ville tillatelsen til generatordrift falle bort.
Realskole
Et kommunalt nemndarbeid var i gang med spørsmålet om å få opp
rettet kommunal realskole i Verdal, men det var problemer med finan
sieringen. Da styret og representantskapets utvalg på nyåret 1941
behandlet utkast til årsregnskap for 1940, smelte de til med en bevilg
ning på 25.000 kroner til realskolen, og representantskapet vedtok for
slaget, men mot 5 stemmer. Av beløpet skulle 5.000 kroner utbetales
straks, kr. 10.000,- innen nyttår 1941 og kr. 10.000,- innen nyttår 1942.
Pengene skulle fortrinnsvis nyttes til reduksjon av skolepengene og til
stipend.
Disponent Minsaas hadde personlig engasjert seg med å skaffe lær

----
111 Vsl
----
er ved å reise til Oslo før jul, der han avtalte med lektor Elgesem om
å komme så snart det var nok elever påmeldt. Da Minsaas var tilbake
i Verdal, hadde det alt meldt seg 13 elever. Da fikk lektor Elgesem
dette telegrammet: «Kom straks. Elever nok innmeldt.»
Realskolen i Verdal var et stort framskritt for ungdommen i bygda
og distriktet (Verdal - Røra - Inderøy). Tidligere var utvegen å reise
bort og bo på hybel under skolegangen, noe få hadde råd til, eller å
sykle til og fra Levanger. På grunn av krigen og militærtransportene
var dette lite populært.
Brenselsproblemer — ved og generatorknott
I Verdal hadde det vært god tilgang på ved. Det kunne vanligvis skaffes
bra fjellbjørk fra store skogområder. I nedre del av dalen, særlig i om
rådene som var berørt av det store raset i 1893, var det olderskogen
som dominerte. Mye av rasområdet var oppdyrket igjen da krigen kom,
men fremdeles var det store olderskoger på mange gardsbruk, og ol
derskogen voks fort. Det var derfor naturlig at ved var brukt som bren
sel i stor utstrekning.
Samvirkelaget hadde et vedskur som tok ca. 1000 favner. Dessverre
ble vedskuret rekvirert av tyskerne ganske snart, i første omgang for
lagring av høy, men skuret ble frigitt etter en tid. Ved som samvirke
laget hadde bestilt, ble ofte uten videre rekvirert av tyskerne. Resul
tatet var at det gikk med mye mer ved fordi det måtte skaffes ved etter
hvert og fy res med delvis rå ved.
I mars 1941 vedtok styret å kjøpe en lastebil med gassgenerator for
vedkjøringa. Bilen kostet 18.000 kroner. Denne bilen var så bra at den
omgående ble rekvirert av tyskerne. Disponenten fikk ny fullmakt til
å kjøpe en lastebil for vedtransporten.
Midt oppe i disse brenselsproblemene kom det tilbud fra fylkesver
ket om større strømleveranser. Samvirkelaget slo til med å inngå kon
trakt om storleveranse av strøm fra fylkesverket. Ny transformator, nye
kabler og ledninger ble lagt. Før dette var ferdig var også fylkesverkets
leveringsevne så redusert at det ble ingen auke i leveransen til samvir
kelaget. Det ble ingen bedring verken under resten av krigen eller de
første åra etter. Først i 1947 kunne avtalen oppfylles fra fylkesverkets
side.
Disponent Minsaas ble i juli 1941 bemyndiget av styret til å kjøpe

----
112 Vsl
----
Vedlagret.
inn nødvendig maskinelt utstyr for fabrikasjon av knott for generator
biler. Samvirkelaget kjøpte i desember 1941 en vedblink i Inns Stats
skog for en pris av 15 kroner pr. storfavn for gran og kr. 30,- for bjørk,
regnet på rot, men målt ved vegen. I et styremøte i januar 1942 rede
gjorde disponent Minsaas for arbeidet med å dekke samvirkelagets be
hov for ved. Han fikk da fullmakt til å kjøpe inn en 4-hjuls
lastebiltilhenger for vedtransporten etter at fylkesverket hadde avslått
å auke strømleveransen.
I mai 1942 behandlet styret en melding fra herredsskogmester Troms
dal om at samvirkelaget skulle få utvist ved langs Tromsdalsvegen
under forutsetning av at veden ble hogd av bedriftens egne folk, eller
av folk som ikke var skogsarbeidere til vanlig. Dette var i samsvar med
pålegg fra myndighetene. Styret fattet da et vedtak som ble lite popu
lært: «Samvirkelagets betjening forutsettes å bli pålagt vedhogst i den
utstrekning det er mulig under hensyntagen til betjening av de ymse
avdelinger. Samorganisasjonen blir å tilskrive om lønnsvilkåra for be
tjeningen i den tid de utfører skogsarbeid.»
Sosialdepartementet fastsatte seinene lønnssatser for slikt arbeid. 9.
juni 1942 var det befaring i vedskogen. O. R Hallan, Gunnar Kvaal
og Johs. Minsaas reiste til Levring og gikk gjennom den blinken som
Værdalsbruket hadde ordnet for vedhogst til samvirkelaget. Brukets skog
vokter, John Wohlen, var med som kjentmann, og som sakkyndig på
samvirkelagets side var Hermann Nilssen med. Han hadde vært for
mann for hogsten av den skogteigen som samvirkelaget kjøpte året før
av statens skoger i Inns ved Sandvika.


----
113 Vsl
----
Blinken i Tromsdalen var ca. 1500 favner, og det ble enighet om kon
trakt etter en del forhandlinger. De som deltok i hogsten var lite be
geistret. Etter en tid måtte de få 15 % tillegg for bratt lende og noe grissen
og svært kvistet skog . I august 1942 var det klart at hoggingen gikk
for seint, og det var vansker med å få andre til å ta arbeid med ved
hogst, da de minst ville ha betaling som på Østlandet. Styret måtte derfor
skjerpe vedtaket om å pålegge betjeningen å delta i vedhogsten: «I for
nødent fall forutsettes pålegg gitt ved arbeidsformidlingen.» Det går
fram at det var en del uregelmessighet med transporten og delvis pri
vat bruk av bilene. Regelverket ble innskjerpet, og Kåre Skogstad ble
pålagt å overta ledelsen av transporten. I oktober 1942 forelå det mel
ding om at samvirkelaget var tildelt 600 favner olderved til generator
knott. En av samvirkelagets vedhoggere skadet seg under vedhogsten,
og styret «bevilget kr. 100,— som erstatning for dette».
Det ble innført akkordbetaling for kapping og klyving av ved. I lø
pet av krigen ble det kjøpt ved også fra andre skogeiere enn de som
er nevnt hittil, deriblant Johan Getz, Byafossen, og Inntrøndelag
Skogeierlag.
I mars 1943 vedtok styret å kjøpe inn og bygge opp et elektrisk
tørkeanlegg for generatorknott, under forutsetning av strømleveranse
til anlegget. Representantskapet godkjente dette.
I juni samme år hadde samvirkelaget en beholdning på 1407 favner
60 cm ved.
Utstyret til knottfabrikken var da bestilt og var delvis kommet. For
kommende sesong ble samvirkelaget tildelt 1000 favner generator-ved.
I november 1943 overtok transportformidlingen styringen av samvir
kelagets lastebiler. Mikal Woll ble i januar 1944 tilsatt som arbeidsfor
mann ved knottfabrikken med 80 kroner pr. uke i lønn. Det hadde da
vært noe uenighet med det sivile Gassgeneratorstyret, som opprinne
lig påla styret å komme i gang med knottproduksjon og tørkeri. Pris
ene var for lave til å få lønnsom drift ved anlegget, men til slutt ble
det forhandlinger og enighet.
Olderveden i Verdal egnet seg godt til generatorknott. Tyskerne be
gynte å legge seg mer og mer opp i drifta, og dette var ikke i samsvar
med avtalen med Gassgeneratorstyret. Den gikk ut på at knotten
skulle leveres til private forhandlere i Trondheim og Trøndelag, og Gass
generatorstyret skulle ordne med oppgjør. Det var Gassgeneratorkon
toret som skulle ordne med rekvisisjon og oppgjør, også ved levering

----
114 Vsl
----
til tyskerne. Det siste krigsåret begynte tyskerne å kjøre fram rå older
ved til knottfabrikken, og de såtte en tid inn ca. 200 russiske krigsfang
er i vedhogst og kjøring. Mange sivile forsøkte å hjelpe de russiske
krigsfangene med litt mat nå og da, men de var utsultet og led mye
ondt. En del av dem døde under oppholdet i Verdal og ble begravd her.
Den russiske krigsfangegraven med minnesmerket på Ørin er et dys
tert minne om dette.
Gassgeneratorkontoret måtte til slutt innrømme at de hadde gått med
på at tyske avdelinger kunne få hogge og levere ved til nærmeste knott
fabrikk til fastsatt pris og ta ut knott etter behov. Regning for knottle
veransen skulle sendes Generatorstyret som skulle sørge for oppgjør.
Rundskrivet om dette pålegget hadde ikke samvirkelaget fått, og der
for ble leveranser holdt igjen fra samvirkelagets side inntil det skrift
lige pålegget forelå. Da krigen var slutt, hadde samvirkelaget omkring
17 000 kroner til gode for knottleveranser, og dette beløpet ble ikke
dekket. Oppgjørskontoret bestemte at slike fordringer skulle bli dek
ket med 50% på betingelse av at kommunen dekket resten. Kommu
nen gikk ikke med på dette, og da ble det heller ikke noe fra
oppgjørskontoret.
Anleggsomkostningene vedrørende knottfabrikken var avskrevet da
krigen var slutt, og vedskurene stod der som før. Indirekte ga nok knott
produksjonen likevel tap, fordi virksomheten reduserte lagerplassen for
vanlig ved til brensel. Det måtte derfor fy res med rå eller dårlig tørket
ved, og da ble forbruket stort. — Og krigsvintrene var ekstra harde
Biler med gassgenerator for knott.


----
115 Vsl
----
og kalde. Disponent Minsaas mente at det på 4 år ble fyrt opp ved for
en kvart million kroner. Etter prisene som gjaldt da, ble dette store
mengder ved. En god del av dette beløpet og en masse ergrelser kunne
sikkert vært spart om laget hadde latt knottfabrikasjonen være. Den
største skuffelsen ble likevel avdekket i 1947, 2 år etter at krigen var
slutt. Det ble da først kjent at det den 12. juli 1945 var sendt en anmeld
else på samvirkelaget for knottproduksjon med levering også til tysk
erne. Myndighetene hadde ikke funnet grunn til å gjøre noe med saken,
og det ble heller ikke gjort noe seinere. I august 1945 var det liten om
setning av knott, og lagret var fullt. Men samvirkelaget var pålagt å
holde produksjonen gående. Disponenten ble bemyndiget til å stanse
produksjonen når han fant det nødvendig. Dette ble gjort i november
1945. (Knottfabrikkene var delvis i Heimefrontens søkelys, særlig på
Østlandet, der enkelte anlegg ble sprengt.)
Nasjonal Samling presser på
I et styremøte i mai 1941 ble det behandlet et skriv fra den lokale
kretsfører for NS med pålegg om å slå opp plakater i butikkene med
forbud mot politisk agitasjon. Det var bare å adlyde. Men selve datoen
for styremøtet kunne ha blitt oppfattet som provokasjon. Møtet ble nemlig
holdt 17. mai.
I 1942 averterte kst. fylkesmann en henstilling til interesserte i byg
da om å tegne seg på en bidragsliste i lokalavisa for ny Olavsstøtte og
nyanlegg ved Stiklestad. NS var opptatt av Stiklestad, hird og solkors.
Før krigen hadde herredstyret i Verdal oppnevnt en komite som skulle
arbeide med Stiklestad-anlegget. Dette ble av NS delvis brukt som
alibi for tiltaket.
Fylkesmannen var også fylkesfører for NS, og han var ivrig etter å
få samlet inn midler til den nye Olavs støtta og nyanlegget.
Disponent Minsaas har skrevet om denne episoden, og han fortalte
flere ganger om saken. Ved alle fornuftige tiltak i bygda var det vanlig
at samvirkelaget støttet ved å bevilge av de midler som var avsatt av
overskuddet, og som var øremerket for kulturelle, sosiale eller velde
dige formål. Denne gangen var det imidlertid ikke aktuelt å yte noe
bidrag. Disponent Minsaas fikk imidlertid telefon fra redaktøren for
avisa, som spurte om Minsaas ikke hadde lagt merke til annonsen om
bidrag til Stiklestad-anlegget. Minsaas kunne bekrefte at han hadde da
lest om saken, men midlene på samvirkelagets gavekonto var oppbrukt,
Verdal Samvirkelag — 8

----
116 Vsl
----
slik at det ikke var høve til å bli med på noen bevilgning. Etter et par
dager kom redaktøren med beskjed fra fylkesføreren om at samvirke
laget selvsagt måtte melde seg på som giver. Minsaas ba da redaktøren
hilse fylkesføreren med at samvirkelaget denne gangen ikke kunne
være med. Etter enda et par dager var fylkesfullmektigen i telefonen
med beskjed fra fylkesføreren om at samvirkelaget manglet på innsam
lingslista. Fylkesfullmektigen fikk samme svar, kontoen var tom.
Dagen etter ringte fylkesføreren og varslet om at han ikke kunne sende
navnelista til departementet uten at Verdal Samvirkelag — fylkets størs
te forretning — var med. Om gavekontoen er tom, betyr ingen ting,
det er bare å ta beløpet av en eller annen konto — mente fylkesføreren,
som antydet at ett tusen kroner ville klare seg. Minsaas sa at dette i
alle tilfelle var en styresak, men fylkesføreren ville ha tilsagn samme
dag. Til det svarte Minsaas at han hadde vært i samvirkelaget i snart
50 år, og aldri hadde han brukt penger uten bevilgning og var ikke vil
lig til å gjøre det denne gangen heller. Det var allerede innkalt til sty
remøte dagen etter. På grunn av den spente situasjonen var også
representantskapets utvalg innkalt, og saken med fylkesføreren og
Stiklestad-anlegget ble diskutert. Like før var en rekke forretninger,
både i Trondheim og andre steder, stengt og konfiskert av nazi
myndighetene. Bestyrer Ole Espaas ved NKLs lager i Trondheim var
satt i konsentrasjonsleir for «manglende samarbeidsvilje overfor myn
dighetene», og ny nazi-bestyrer var innsatt i stillingen.
I et angiverbrev hadde en lokal nazist kalt Verdal Samvirkelag «den
marksistiske kooperative maktfaktor» som han mente «måtte kjøres
hardt». Det hadde versert rykter om at NS hadde lyst på å overta Ver
dal Samvirkelag, og dette ville ha vært katastrofe for samvirkelaget og
medlemmene. Slik situasjonen var, mente styret at de ivaretok samvir
kelagets interesser best ved å bevilge de 1000 kronene, og dette ble gjort.
På nyåret 1943 kom det søknad fra Nasjonal Samlings Hjelpeorgani
sasjon om bidrag fra samvirkelagets gavekonto. Styret behandlet søk
naden i april og skrev ned følgende vedtak: Spørsmålet om bevilgning
utstår.
I november 1943 forelå det en ny søknad fra NSH v/lokal represen
tant om bidrag. Vedtak: Saka utstår. I samme periode ble det bevilget
penger til andre formål, bl.a. 2000 kroner til trygdestyret for utdeling
blant de alderstrygdede som trengte det mest. Disponent Minsaas tok
med seg de 2000 kronene og leverte beløpet til trygdestyret da utdel

----
117 Vsl
----
ingen skulle foregå. Formannen i styret for samvirkelaget var også innkalt
for å være med på utdelingen. Da utdelingen var foretatt. tok rung.ord
fører i Verdal opp samvirkelagets bevilgning og kalte det en sabotasje
handling mot NS hjelpeorganisasjon. Trygdestyret hadde ikke søkt om
tildeling, men fikk likevel 2000 kroner. NSH hadde sendt søknader,
men ikke fatt noe fra samvirkelaget. Ordføre ren forlangte derfor at
samme beløp ble bevilget til NSH. Styreformannen hadde da pekt på
at de midler som var satt av til utdeling, var oppbrukt. Denne forklar
ingen godtok ikke ordføreren, som forlangte bevilgning omgående. Det
ble en frisk krangel om hvor langt unna de enkelte styremedlemmer
bodde og hvor lang tid det ville ta å samle styret og representantska
pets utvalg med hesteskyss. Ordføreren gikk til slutt med på at styre
møtet i samvirkelaget kunne holdes dagen etter på det vilkåret at
styreformann og disponent personlig tok ansvaret for at 2000 kroner
skulle bli bevilget til NSH. Ingen av de to kunne ta noe slikt ansvar,
men lovte å legge saken fram for styret. Det var tydelig at også de lo
kale nazi-tilhengere visste hvem som hadde makta, og at det var herlig
å bruke den. Under styremøtet dagen etter ble denne situasjonen draf
tet. Arrestasjoner var vanlig i distriktet, og styret følte samme presset
nå som under behandlingen av bevilgningen til Olavsstøtta. Det ble derfor
enighet om å bevilge 1000 kroner til NSH. Dette fikk ordføreren mel
ding om over telefonen, og han fant å slå seg til ro med det. Disse to
motvillige bevilgningene ble forelagt representantskapet i første møte
og ble enstemmig godkjent som u-unngåelige.
I desember 1943 ble Verdal Samvirkelag avkrevd en kontingent på
1,5 promille av netto omsetning til Norges Handelsforbund. Vedtaket
viser at denne kontingenten var lite populær, men det ble fattet følgen
de vedtak: «Etter det foreliggende finner styret at kontingenten må
betales.»
Dette Norges Handelsforbund var noe som ble opprettet av nazisty
ret samtidig med loven om Næringssambandet fra februar 1943.
Mussolinis fascisme spøkte i bakgrunnen med yrkesorganisasjoner di
rekte underlagt førerstyret.
Andre saker fra krigsåra
De som hadde mistet kjøpemerkene sine under krigshandlinger og
brann, fikk i 1941 beregnet tilbakebetaling på kjøp for 1940 i samsvar
med foregående års kjøp.

----
118 Vsl
----
I juli 1941 kom det krav om organisering av bedriftsvern for de en
kelte avdelingene og med Minsaas som leder og Kåre Skogstad som
nestleder. Dessuten ble det ordnet brannvern, og i manufakturkjelle
ren skulle det være provisorisk tilfluktsrom. Alle som var organisert
i bedriftsvernet og brannvernet skulle gjennomgå opplæring.
1 juni 1943 vedtok styret at Kåre Skogstad skulle forfremmes til kon
torsjef.
I 1942 hadde minister Lippestad møtt opp i NKL Oslo, for å overta
NKL og sette seg sjøl inn som styreformann. NKL protesterte og viste
bl.a. til vedtektene som sa at det er kongressen som velger styre og
formann. NKL viste også til flere kongressvedtak om partipolitisk nøyt
ralitet (se: Partipolitikerne vil overta —). Minister Lippestad ga seg
faktisk, men tyskerne hadde da holdt NKLs lager i Oslo stengt i 3 uker
for å kontrollere at NKL ikke holdt varer unna fra omsetningen. Noe
slikt forhold kunne de ikke bevise, men de passet på å gå gjennom lag
rene og beslaglegge de varene som de hadde bruk for. Bl.a. tok tysker
ne 2000 sardinbokser og skaffet etterpå et tilsvarende antall bokser i
krise svartblikk. Svartblikkboksene var da blitt dyrere, og NKL måtte
dekke differansen. NKL kunne etter dette bare skaffe svartblikksardi
ner nå og da til samvirkelagene, så lenge krigen varte.
Nye instrukser for filialbestyrere og for tilsynsrepresentanter for fi
lialene ble vedtatt i mars 1940.
I august 1941 ble det vedtatt å stille en del av potetkjelleren (fra 1.
verdenskrig) til gratis rådighet for Landbruksdepartementet for grønn
saklagring.
Styret og representantskapets utvalg behandlet i september 1941 en
søknad fra A/L Trønderfrukt om et lån på 20.000 kroner mot pant i
varelagret. Anlegget var besiktiget av disponenten og G. Tromsdal.
Søknaden ble innvilget mot sikkerhet i varelagret og ved pantebrev på
eiendommen. Det står også at Trønderfrukts gjeld til samvirkelaget for
utsettes dekket av lånet.
I oktober 1941 behandlet styret et tilbud fra journalist Snorre Haug
dahl om å utarbeide 50-årsberetning for samvirkelaget, og disponent
en ble bemyndiget til å opprette overenkomst med Haugdahl om dette.
På samme møte behandlet styret en forespørsel fra Verdal Kjøbmanns
forening om tidligere stenging av butikkene, og det ble vedtatt å gå med
på at butikkene på Øra skulle stenges kl. 17.00. «—Når det gjelder fili

----
119 Vsl
----
alene, skal spørsmålet drøftes med de private forretningene ut over byg
da», står det.
I april 1942 drøftet styret opplegget for samvirkelagets 50-årsjubileum.
Det ble vedtatt å arrangere en enkel middag i Håndverkeren 1. mai.
Det skulle sendes innbydelse til alle tillitsvalgte, tidligere tillitsvalgte
og stiftere, samtlige tilsatte i samvirkelaget, representanter for NKL,
kommunen, distriktsforeningen og enkelte andre. På samme møte ble
det vedtatt å stille til rådighet inntil 25 000 kroner som jubileumsgåve
til de tilsatte i laget, fordelt på hver enkelt i forhold til vedkommendes
tjenestetid. I mai 1942 vedtok styret å gi Øyvind Braarud godtgjøring
som for styremøter for de dagene han hadde brukt til ordning av jubi
leumsfesten. Videre skulle tegneren Olaf Johansen få kr. 150,— som
godtgjøring for dekorasjon. «Det er da forutsetningen at han av
dette beløpet bruker det nødvendige til et tegnekurs ved korrespondan
seskole.»
I august 1942 behandlet styret ny søknad fra Trønderfrukt om finan
siering. Dette begynte nå å bli en årviss foreteelse, og styret vedtok
derfor å avslå å yte mer lån ut over det som tidligere var gitt til Trøn
derfrukt, og styret forutsatte at driftskapital ble ordnet gjennom opp
bygging av egenkapital eller gjennom bankene.
I mars 1944 ble det opprettet kontrakt med Postverket om utleie av
1. etasje i Hjemvei ved bensinstasjonen, Jernbanegata, til postkontor
fra 1. april 1944. Leie kr. 200.— pr. måned.
I mai 1944 vedtok styret å tegne livsvarig medlemsskap for Verdal
Samvirkelag i Norges Røde Kors og i Foreningen til Kreftens Be
kjempelse.
I juli 1944 behandlet styret brev fra NKL, som minnet om
100-årsjubileet for åpningen av det første egentlige samvirkelaget i Roch
dale i England (Se: Rochdale).
I samme styremøte ble det referert et brev fra NKL om å tenke fram
over. Brevet gjaldt planer om varehus i Oslo og på større steder i land
et etter krigens slutt.
Trøndelag Eggcentral var i likhet med Trønderfrukt sesongvis i penge
knipe. En søknad om lån på 30 000 kroner ble innvilget i juli 1944
mot pant i lagerbeholdningen av preserverte egg. Lånet skulle tilbake
betales til samvirkelagets konto i Bøndernes Bank, Trondheim, etter
hvert som eggene ble solgt.
Etter et brev fra avholdsorganisasjonene i bygda, vedtok styret med

----
120 Vsl
----
3 mot 2 stemmer å si opp kontrakten med A/S Vinmonopolet om tom
flaskesentralen og avvikle denne virksomheten. I styremøte i septem
ber 1944 ble det referert brev fra A/S Vinmonopolet med takk for
samarbeidet.
I januar 1945 ble spørsmålet om pensjonsordning behandlet. (En
foreløpig ordning med pensjonstilskudd var vedtatt i august 1943.)
Den nye ordningen gikk ut på en kollektiv pensjonsforsikring i Sam
virke for damer under 40 år og for herrer under 45 år med et årlig
tilskott fra samvirkelaget på vel 17 000 kroner. Det hette videre at
kollektiv pensjonsforsikring for de eldre ville bli for kostbar. Dispo
nenten og kontorsjefen ble pålagt å utarbeide forslag til privat pensjons
ordning. Denne tilleggsordningen ble vedtatt i nytt møte i januar 1945
og gikk ut på at herrer over 45 år og damer over 40 år skulle ha en
privat pensjonsordning med aldersgrense henholdsvis 70 år og 65 år.
Ordningen skulle godkjennes av representantskapet og Sosialdeparte
mentet.
Samtidig ble det vedtatt at forretningstida for samvirkelagets avde
linger skulle være fra kl. 08.30 til kl. 15.00 på grunn av strømsituasjo
nen. Det var lite varer å seige.
I mars 1945 drøftet styret driftsproblemer ved bensinstasjonen, som
også fungerte som transportsentral. Det ble vedtatt å be Transportsut
valget om å overta både bensinstasjonen og avdelingsbestyreren. Dette
ble det ikke noe av. Bortleie til avdelingsbestyreren ble også sett på
som en utveg, men dette ville ikke bensinselskapet gå med på. Selska
pet henviste til gjeldende kontrakt med samvirkelaget. I oktober 1945
vedtok styret at disponenten skulle konferere med transportmyndighet
ene om en ordning, slik at samvirkelaget kunne fritas for å styre trans
portformidlingssentralen, eller at godtgjøringen for dette kunne bli så
høy at den dekte de faktiske utgiftene samvirkelaget hadde med trans
portformidlingen. Denne saken var seiglivet og var med i mange år.
I løpet av krigsåra var det en rekke dramatiske episoder med både
tyskerne og norske nazister rundt i samvirkelagets avdelinger og ved
lagets kontor. Det kunne være krangel om passérsedler eller om varer
som var vanskelig å -skaffe. Tyskerne hevdet å ha førsterett til varene,
og de rekvirerte uten hensyn til det behovet lagets medlemmer og kun
der hadde. Det ble stadig vanskeligere å skaffe varer, og dette oppfattet
tyskerne som sabotasje eller uvillighet. Avdelingslederne ble ofte truet
med arrestasjon.

----
121 Vsl
----
Verdal fikk oppleve ganske intens kontroll fra tyskernes side. Det
var mange tyske soldater forlagt i de forskjellige brakkeleirene i områ
det. På grunn av vegforbindelsene i retning grensa mot Sverige var
det stadig kontroller. Nasjonal Samling beslagla Bakketun skole i det
siste krigsåret og opprettet en slags videregående hirdskole med bl.a.
praktiske øvelser i rassiaer og arrestasjoner. Mot våren 1945 arresterte
de en av samvirkelagets personale under en nattrassia. En lege fra Ver
dal og flere andre ble også arrestert samme natt. De ble sendt til Trond
heim og møttes hos Rinnan, og de fikk smake hans form for forhør
og tortur. De satt inne til krigen var slutt. Også i Minsaas 1 nærmeste
familie ble det foretatt arrestasjoner. Det var Rinnanbanden og Gesta
po som hadde tatt for seg Verdalsområdet omkring 1. mai 1945. 19
personer ble arrestert i Verdal. Av disse var 8 fra samvirkelaget. Sam
tidig arresterte de 2 fra Levanger. Den ene var overlegen ved sykehus
et. Fangene ble ført til Falstadleiren.
Under rettsaken mot Rinnan kom det fram at egentlig skulle det
arresteres flere i Verdal, men den 8. mai kom, og Rinnan og en del
av hans bande valgte Verdal og Helgådalen som fluktrute, før de ble
arrestert av hjemmestyrkene og norske polititropper i øvre Verdal.
Rinnan ble tatt 14. mai, mens resten av gjengen ble tatt 15. og 16. mai
1945. Krigen varte faktisk lengst i Verdal.
De som satt arrestert på Vollan, Misjonshotellet, Falstad og andre
steder, slapp ut. Enkelte var arrestert allerede i 1941 og 1942 og var
havnet i Tyskland, på Grini eller i Nord-Norge og andre steder på tvangs
arbeid. Mange var merket for resten av livet etter behandlingen de hadde
vært utsatt for.
Ikke alle bevilgninger fra samvirkelaget kunne bli like grundig pro
tokollert under krigen. Noe måtte foregå i det stille. Motstandsgrupp
er, grenseloser, kurerer, flyktninger i dekning og andre måtte få tilskott
av mat enkelte ganger. En real porsjon av f .eks. havregrøt av havregry
na fra samvirkelagets mølle kunne være til hjelp mange ganger under
f.eks. losing av flykninger. Mange fra Verdal , og også fra samvirkela
get, var aktive i den viktige delen av krigsinnsatsen som undergrunns
arbeidet var. Flere siet hardt og pådro seg helsemessige problemer som
var vanskelige å bli helt kvitt. Dette var en gratisinnsats som var en
selvfølge for de som deltok. Fra samvirkelaget deltok det også folk i
den hemmelige militære meldingstjenesten, XU—tjenesten, og på
dette området ble det gitt svært verdifulle bidrag i form av opplysning

----
122 Vsl
----
er om tyske forlegninger, militæravdelinger, veg- og jernbanetranspor
ter, avdelingsnumre og -merker, flyaktivitet m.v., foruten meldinger om
norske nazister og gestapister og deres virke.
Særlig den siste krigsvinteren ble de tyske troppetransportene fra Fin
land via Nord-Norge best identifisert og rapportert i Innherred og av
Verdal/Steinkjer XU. Dette var viktige opplysninger, da det var frykt
for at tyskerne ville fortsette kampen med sine 360 000 soldater fra
Festung Norwegen, seiv etter en kapitulasjon i resten av Europa.
Denne XU-tjenesten skulle det ikke snakkes om. De som deltok har
sagt lite, derfor er denne innsatsen lite kjent.
Lettelsen var stor da meldingen om kapitulasjonen kom. Flaggene
kom fram overalt, så nær som hos enkelte, og f.eks. på Bakketun. Der
var plutselig hirduniformene borte, og de som hadde brukt dem, for
søkte å komme seg vekk mest mulig usett for å reise til sine heimsteder.
Minsaas skriver at på samvirkelagets kontor ble det holdt fest. Kon
torsjef Skogstad hadde klart å skaffe fram et radioapparat, som sto på
hele dagen, da det fortløpende kom meldinger om begivenhetens gang.
«Vi sto som sultne og lyttet til hvert ord. Det var den reneste vellyd
å høre gode norske stemmer etter å ha vært avstengt fra alle nyheter
i årevis.» —
Motstandsgruppen 1940-45 i Verdal er organisert av motstandsfolk
fra krigsåra. Denne organisasjonen har gjort en verdifull innsats også
når det gjelder å få tatt vare på beretninger fra krigsåra. 8. mai 1984
ble krigsminnesmerket i Moparken avduket. Dette minnesmerket ble
reist av Motstandsgruppen 1940-45 i Verdal, og det skal «minne etter
slekten om hva som kan skje når ondskapens vanvidd slipper løs.»
Minnesmerket har med navna på samtlige krigsofre i Verdal og de fra
Verdal som falt under krigsoperasjonene andre steder i landet. Det er
i alt 11 navn på minnesmerket, men det er etterpå klarlagt at det skulle
vært ett navn til.

----
123 Vsl
----
ETTERKRIGSTID
Det første styremøtet etter kapitulasjonen ble holdt 26. mai 1945. En
sak var mindre hyggelig. Styret ble orientert om at en avdeling var uten
sjef, da avdelingssjefen var arrestert for sitt forhold under krigen. På
grunn av stor varemangel mente styret at det ikke hastet med tilsetting
av ny avdelingsleder.
Dette styremøtet vedtok også nyvalg i alle kretser av representanter
til representantskapet. Dette ble ordnet lettvint med 2 a 3 møter pr.
dag, f.eks. en filialkrets kl. 13.00, en kl 15.00 og en kl. 17.00. Møtene
ble holdt i butikken ute i filialene. Var det godvær, ble møtet holdt
rundt trappa.
I styremøte 5. juni 1945 ble spørsmålet om fridag den 7. juni behandlet,
og det ble vedtatt at det skulle gis hel fridag med lønn for samtlige
som var beskjeftiget i samvirkelaget.
Samtidig ble det vedtatt å forsøke å få tak i en habil radioreparatør.
En del av de radioapparatene som tyskerne beslagla under krigen, var
kommet til rette. Samtidig kom de hemmelige radioene fra krigen fram
igjen, og mange trengte overhaling etter oppholdet på de forskjellige
skjulesteder i uthus 0.1.
Styret behandlet også et skriv om utrensking av tilsatte og tillitsvalg
te som ikke hadde holdt mål under krigen. Den avdelingssjefen som
allerede var arrestert, ble betraktet som avskjediget fra stillingen. Blant
de tillitsvalgte var det en som ikke burde fungere før hans sak var retts
lig avgjort og klarert.
I et styremøte 14. juni 1945 sammen med avdelingslederne ved
hovedavdelingene og arkitekt Tagseth ble framtidige byggeplaner draf
tet. Det ble vedtatt å søke departementet om tillatelse til å bruke se
ment til å gjøre i stand kjelleren.
Videre vedtok styret at samvirkelaget skulle be kommunen om å inn
løse Julie Olsens eiendom ved Nordgata mot at samvirkelaget finan
sierte dette inntil kommunen kunne få beløpet med på ordinært budsjett.
Styret fortsatte så med bare styrets medlemmer, og styret behandlet
bl.a. bevilgningen til NS og til NSH under krigen (se Krigstid), og styret
fattet vedtak om å innrapportere til politimesteren at fylkesfører Eggen
og den lokale ordfører hadde truet til seg bevilgningene på henholds
vis 1000 kroner til Stiklestadanlegget og 1000 til NHS. Videre skulle det
settes fram krav om å få bidragene tilbakebetalt. Det var nok ikke så enkelt.

----
124 Vsl
----
I juli 1945 behandlet styret et brev fra NKL som ba alle samvirkelag
være med på å opprette et fond til gjenreising av krigsskadde samvir
kelag ved å betale inn 3 promille av omsetningen året før. For Verdal
Samvirkelag utgjorde dette kr. 1.262,-, og dette beløpet ble bevilget.
Samme møte behandlet innbydelse til nytegning av andelskapital i
andelslaget Inntrøndelag Frukt- og Bærsalgslag S/L (Trønderfrukt), Røra.
Styret hadde tidligere vedtatt å stramme tøylene noe overfor denne noe
brysomme «slektningen», men det ble fattet vedtak om å tegne andeler
for ytterligere kr. 2.000,—. Det var en uttrykkelig forutsetning at inn
betaling skulle skje ved overføring fra samvirkelagets tilgodehavende
for bær m.v., som var levert andelslaget, ca. kr. 10.000,—.
Som ordfører i representantskapet ble Einar M. Musum valgt.
I august 1945 vedtok styret å søke om å få avmontert gassgenerato
ren på Forden, og å søke om tildeling av nødvendig bensin til driften
av denne bilen.
I september 1945 behandlet styret et brev fra NKL med anmodning
om å støtte innsamlingen til hjelp for krigens ofre, Nasjonalhjelpen.
Det ble vedtatt å bevilge 2.000 kroner.
I oktober 1945 kom det muntlig forespørsel om filial på Stiklestad.
Styret vedtok å utsette saken da forholdene ennå ikke gjorde det mulig
å opprette nye filialer.
Samme styremøte behandlet en annen uvanlig sak. Det ble vedtatt
å kjøpe en rottehund til kr. 250,— for å bekjempe rotteplagen. Det var
trolig slakteavfallet og stallen som trakk rottene til området og inn på
gardsplassen.
Studiearbeidet begynte så smått å komme i gang igjen. I desember
behandlet styret brev fra NKL om oppretting av studieringer i en del
fag, og det ble vedtatt å få i gang en ring på Øra med kontorsjef Kåre
Skogstad som leder, og en ring i Vuku med M. Stubskin som leder.
Det ble også vedtatt å få i gang fiskmatkjøkken igjen, foreløpig plas
sert i Dahlgården på Fridlund.
I mars 1946 bevilget styret 3000 kroner til Nasjonalhjelpens lands
innsamling, Frihetsgaven.
På samme styremøte ble det også behandlet «en henvendelse om at
samvirkelaget måtte anlegge steinhuggeri». Forslagsstilleren hadde
allerede utpekt sjef for anlegget. Vedtaket gikk ut på at disponenten
og M. Stubskin skulle undersøke prosjektet nærmere, og det ble ikke
mer å høre om denne saken.

----
125 Vsl
----
Enda en «nestenulykke» ble unngått i 1946, og den gjaldt hotelldrift.
Samvirkelaget fikk tilbud fra Karen Lundschien om å leie Grennes Gjest
giveri. Eventuelt var hun villig til å være med i et aksjeselskap.
Spørsmålet om et hotellsamarbeid med Verdal Meieri ble også reist,
og det ble forhandlet med formannen i meieristyret, T. Forberg, og
meieribestyrer Granhus. Meieristyret ga melding om at de ikke ønsket
å gå inn i aksjeselskap for hotelldrifta. I tilfelle hotellet ble til salgs,
ville meieristyret foreslå for sitt medlemsmøte å kjøpe hotellet og re
staurere bygningen, slik at den foreløpig kunne brukes som gjestgive
ri. Seinere på året tok turistforeningen opp tanken om et aksjeselskap
med 200.000 kroner i aksjekapital med sikte på hotelldrift. Samvirke
laget vedtok å være med på 2000 kroner som foreløpig del av aksjeka
pitalen, i tilfelle det skulle bli noe av planen.
I juni 1946 ble Verdal Samvirkelag innmeldt i den nye arbeidsgiver
organisasjonen for samvirkelag og NKL, Den Kooperative Tarifforening,
DKT. Denne organisasjonen kom til å bety mye i arbeidet for bedre
avtaleverk med egen hovedavtale med LO og bedre forståelse for at over
enskomstene skulle gjøres kjent og følges.
En del av beboerne på Ørmelen klaget i september 1946 over tøm
mingen av slakteavfall og søppel på Ørin. Klagen var sendt til herred
styret og behandlet av formannskapet, som ba samvirkelaget sørge for
at avfallet måtte bli gravd ned forsvarlig etter hvert og med klorkalk.
Styret vedtok å inngå avtale med en person som skulle besørge nedgrav
ingen og føre tilsyn med tømmingen.
Styret hadde en tid drøftet bygging av et bolighus, og i oktober 1946
ble byggeplanene for et boligbygg på Rinde (den gamle garveritomta)
ved Sørgata vedtatt. Det var et 2-etasjes hus med en leilighet i hver
etasje og med ekstra rom i 3. etasje. Mange av samvirkelagets medar
beidere har bodd der kortere eller lengre tid, og huset er fremdeles
i bruk for samme formål.
I 1947 kom Samvirkeskolen i drift, og første kursdeltaker fra Verdal
Samvirkelag var ikke butikk- eller kontorfunksjonær, men bakermes
teren. Det ble arrangert et kurs for bakere fra kooperative bakerier
i april 1947, og bakermester Dahl «gis fri med full lønn» for å delta.
Ennå på denne tida var det lite samordning av markedsføring og «an
siktet utad» innen norsk kooperasjon. I 1947 ble det gjort et første for
søk på å bli enige om en felles farge på bilparken. NKL sendte ut

----
126 Vsl
----
fargeforslag som det skulle stemmes over, og styret i Verdal Samvirke
lag stemte på den fargen som flertallet valgte da, nemlig grønt.
En gruppe håndverkere la i februar 1947 fram forslag om at samvir
kelaget, kommunen og håndverkerne skulle gå sammen om anlegg og
drift av en sementvarefabrikk. Det ble vedtatt at disponenten skulle
undersøke saken nærmere, men noe mer er ikke å finne om denne saken.
MINSAAS OVERLATER RORET
Allerede i 1930 antydet Johan
nes Minsaas at han ønsket å frå
tre (se Mølle). Han var da 58 år.
Helsemessig virket han alltid
sterk, men han hadde i enkelte år
fått fri periodevis for opphold på
kurhjem (ryggen). Han fylte 70
år samme år som Verdal Sam
virkelag hadde 50-årsjubileum.
Dette var i 1942, og det ble enig
het om at det passet dårlig med
noe skifte av leder nettopp da på
grunn av krigsforholdene. Mins
aas skriver at han i representant
skapets møte i mai 1946 spurte
representantene om de mente det
var riktig av ham å fortsette som
disponent, eller om han skulle
trekke seg til fordel for yngre
krefter. Han gjorde da oppmerk-
Disponent Johannes Minsaas.
som på at han var 74 år. Spørsmålsstillingen var kanskje noe kinkig
for representantskapet, men de som hadde ordet mente at Minsaas var
ved god helse og skjøttet stillingen, og da var det liten grunn til å bry
seg om alder.


----
127 Vsl
----
Året etter, i 1947, var Verdal Samvirkelag 55 år, og Minsaas hadde
ledet laget i 50 år. På representantskapets møte i 1947 sa Minsaas: «For
et år siden gjorde jeg oppmerksom på at jeg var 74 år. Nå er jeg 75,
og det må vel kanskje være passende for meg å slutte som leder. Jeg
liker ikke å holde på så lenge at jeg blir nødt til å slutte fordi jeg er
utsikt, slik at folk kommer til å minnes meg som en udugelig krok,
som gikk her til ingen nytte. Det må være riktigere å få en yngre mann
som kan sette seg inn i sakene nå.»
Styret og representantskapet vedtok å holde en festlig tilstelning på
Minsaas' 75-årsdag, 1. mai 1947. Han hadde samtidig, som nevnt,
50-årsjubileum som leder av samvirkelaget, og samvirkelaget var 55
år. Tilstelningen skulle holdes på Bakketun, og Arne Holan, Hildur
Minsaas Iversen og Georg Tromsdal ble valgt som festkomite. Det skulle
serveres middag med sodd, en fiskerett og dessert.
Følgende skulle innbys:
Familie og slektninger til disponent Minsaas, samvirkelagets betjening,
tillitsvalgte, gjenlevende stiftere av laget, eldre tillitsvalgte, represen
tanter for NKL og distriktsforeningen, formannskapet i Verdal og en
del forretningsforbindelser. Betjeningen og tillitsvalgte skulle innbys med
ektefeller hvis plassen tillot det, og festkomiteen klarte å få plass til alle.
Enkelte hadde klaget over at festen på Bakketun kolliderte med 1.-
maiarrangementene, og fagforeningenes fellesstyre sendte brev til sty
ret om dette. Det var umulig å velge en annen dag, for samvirkelaget
hadde allerede sendt ut innbydelsene, men det ble vedtatt at middagen
på Bakketun skulle utsettes til kl. 16.30. Samtidig ba styret om at ho
vedprogrammet for 1. maifeiringen startet så tidlig på dagen, f.eks.
kl. 14.00, at de som ønsket det kunne delta på begge steder.
Det ble en storstilt fest. Styret hadde fått preget en erkjentlighetsme
dalje i gull fra Verdal Samvirkelag til disponent Minsaas for de 50 åra
som leder. Samtidig var det preget tilsvarende medalje i sølv til alle
med minst 25 års tjenestetid. Formannen i styret, Gunnar Kvaal, fore
tok utdeling av medaljene, og det var mange taler på festen. Det var
litt bittert for Minsaas å få høre at det ikke ble noe av den planlagte
tildelingen av Kongens Fortjenestmedalje til ham (se Brenselproblemer
- Ved og Generatorknott), men den uretten ble rettet opp seinere.
Minsaas var med og stiftet NKL i 1906, Nordenfjeldske Koopera
sjonslag i 1909, og han hadde deltatt i NKLs styre 1913-14, og i NKLs
representantskap sammenhengende fra 1915, og dessuten deltatt aktivt

----
128 Vsl
----
i distriktsforeningens virke, periodevis som formann. Han var tildelt
NKLs høyeste hederstegn. Dessuten hadde han tidligere fått Norsk Fjør
feavlslags fortjenestmedalje i gull for sin innsats for samvirkeorgani
sert eggomsetning. Han hadde medvirket aktivt ved stiftelsen av
Bøndernes Salgslag og på andre områder innen produsentsamvirket.
Alle hadde bruk for hans klarsyn når det gjaldt å forstå og tolke sam
virkeprinsippene, og ikke minst å leve etter dem og omsette dem i skap
ende og gagnlig virksomhet, Storparten av denne beretningen så langt
dreier seg om Johannes Minsaas og hans virke sammen med dyktige
medarbeide re og medlemmenes tillitsvalgte.
Den 30. september 1947 overlot Minsaas roret, men han hadde lyst
til å følge med i det som skjedde. Etter anmodning fortsatte han en
kort tid som konsulent og deltok i styremøtene. Denne ordningen var
nok ikke helt enkel for noen part, og etter tre kvart år trådte Minsaas
helt tilbake og flyttet fra Øra til sin bolig i åsen ved Lein/Forbregd.
Kontakt med samvirkelaget ville han fortsatt ha, og han fulgte godt med.
Etter at undertegnede kom til bygda fikk vi flere pratestunder, som var
meget interessante.
Minsaas fikk heldigvis oppleve at sin landsgagnlige innsats ble aner
kjent fullt ut. Styret sendte i 1962 inn ny forespørsel om mulighetene
for tildeling av Kongens Fortjenstmedalje i gull. Alle instanser anbe
falte dette, og medaljen ble tildelt Minsaas ved en tilstelning på sam
virkelagets kafeteria 1. mai 1962 på hans 90-årsdag.
Johs. Minsaas var også musikalsk. Vel 20 år gammel, i 1894, søkte
han om å bli opptatt på Musikkonservatoriet i Oslo, og bestyrer Linde
man tok vel imot den nye eleven. Minsaas ble der ett semester, og
han la an på å få med seg mest mulig av kunnskaper og trening. Han
deltok også i konservatoriets sangkor. Etter at Minsaas var heime igjen,
ble det i 1895 bruk for ny organist ved Stiklestad kirke. Minsaas ble
spurt om å overta, og dette svarte han ja til. Han har skrevet om dette
at det kunne være bitende kaldt i kirken, og han frøs mer enn han
hadde godt av. Det var ingen oppvarming i kirken de første åra. Etter
hvert ble det vanskeligere å ta seg fri fra arbeidet i samvirkelaget for
spilling på hverdager. I 1923 fikk Minsaas en del plager med rygg
smerter og måtte si fra seg organiststillingen etter 28 år.
Det bør også nevnes at Minsaas var aktivt med i styre og stell innen
kommunen.

----
129 Vsl
----
Allerede i 1899 ble han valgt inn som medlem av herredstyret, ikke
som politiker, sa han, men som alminnelig tenkende menneske. Med
unntak av 2 perioder ble han med i herredstyret i 30 år. I 2 perioder
var han medlem av formannskapet, men han ba om å få slippe dette.
Minsaas var partiløs og holdt seg gjerne til upolitisk liste når det ble
stilt slik liste, sikkert av fornuftige hensyn til samvirkelaget og nøytra
litetsprinsippet. Han var mot målfanatisme og målstrid. Det går fram
at han var for navnet Nidaros som et lett og vakkert navn på landets
tidligere hovedstad.
Minsaas var en av initiativtakerne for en bestyrerorganisasjon, først
i Trøndelag i 1909 og seinere på landsbasis.
Det var enkelte ganger tvister og strid på grunn av saker som var
oppe til behandling, og på grunn av verv som Minsaas var pålagt. Mins
aas fortalte at dette ofte føltes bittert, særlig når det hele skyldtes mis
forståelser eller uriktige grunnlag for standpunktene. Han nevnte at det
særlig var vondt for fru Minsaas, som kunne ta seg så nær av det at
hun ikke fikk sove om nettene.
Johs. Minsaas døde 16. februar 1966 i sitt 94. år.
Lars Hoøen — ny disponent
Våren 1947 ble disponentstillingen avertert ledig, og i mai holdt styret
og representantskapets utvalg møte om saken. Det var 30 søkere på
stillingen. Innstillingen til representantskapet gikk ut på Lars Hoøen
som nr. 1, og han ble tilsatt.
Hoøen møtte i et styremøte sist i mai, og han bekreftet da at han
ville overta stillingen etter at hans oppsiingstid var utløpet ved Lev
anger Samvirkelag, der han hadde vært bestyrer i 15 år. Før han over
tok som bestyrer ved Levanger Samvirkelag i 1932 var han bestyrer
av Follafoss Samvirkelag, og før dette hadde han praksisplasser andre
steder. Hoøen var opprinnelig fra Ørlandet.
I juni 1947 vedtok styret at disponent Minsaas inntil videre skulle
få overta en av de nye leilighetene i Rinde, slik at leiligheten i 2. etasje
i Aasgaard, kontorbygningen, ble frigjort til den nye disponenten. Dis
ponent Hoøen sendte enkelte forslag til et styremøte i august 1947. Han
var personlig sterkt interessert i frukt og fruktdyrking, og hans første
forslag gikk ut på at samvirkelaget måtte sende en representant til Sogn
for å kjøpe inn frukt. Styret vedtok å anmode Hoøen om å fa en pålite
lig mann til å kjøpe inn for samvirkelaget.

----
130 Vsl
----
Hoøen hadde lagt fram 2 forslag til. Det ene gikk ut på å få forret
ningsforbindelse med Alta med sikte på omsetning av skiferstein, og
det andre gjaldt tilsetting av en person til å ta seg av omsetningen av
landmannsprodukter. Styret var positivt innstilt til disse forslagene og
så. Til det siste forslaget ble det vedtatt at disponenten og formannen
skulle reise til Trondheim for å forhandle med Bøndernes Salgslag og
NKL om omsetningen av landmannsprodukter.
Disponent Hoøen tiltrådte 1. okt. 1947. Han var sikkert klar over at
han kom til å få nok å gjøre framover. Flere av samvirkelagets eien
dommer var i dårlig forfatning. Filialbygningene hadde stort sett vært
i bra stand ved krigsutbruddet i 1940, men enkelte trengte ominnred
ning og vedlikehold. Verre var det med hovedforretningene på Øra, som
stort sett var eldre og lite hensiktsmessige bygninger. Styret og dispo
nent Minsaas hadde nok vært klar over forholdet, men krigstid, rasjo
nering og byggeforbud hadde gjort det vanskelig å foreta seg særlig mye
på dette området.
Åpningstida i butikkene ble fra 1. okt. 1947 bestemt til kl. 17.00, unntatt
fredager til kl. 18.00 og lørdag til kl. 16.00.
Tomter
Noe av det første disponent Hoøen fant nødvendig å få vedtatt, var
få sikret nødvendige tomtearealer for framtidig behov. Styret var enig
i dette, og i møte i november 1947 fikk formann og disponent fullmakt
til å inngå avtale om kjøp av et areal. Representantskapet var også enig
i å erverve nødvendige tomter, «som det for tiden nu og framover kan
bli bruk for».
Kai og lager, Skånes
Hoøen så også problemene med at Verdal manglet brukbar hamn med
kai og hamnelager for de tungvarene som av fraktmessige grunner
måtte komme med båt. Det ble derfor inngått avtale med Åsmund
Røstad om leie av kai med lagerbygg på Skånes. Avtalen ble fornyet
flere ganger og varte fram til 1976.
Flere filial er? — Sjøbygda, Skjækerfossen og Ørmelen
Både i styret og i representantskapet ble det nå og da spurt om mu
ligheten for å få opprettet flere filialer. Områder som ofte gikk i&jen
var Sjøbygda, Ørmelen, Vinne, Skjækerfossen, Stiklestad, Sul og Vera.

----
131 Vsl
----
Sjøbygda filial.
For Stiklestads vedkommende var det ført forhandlinger allerede i
1939, men saken ble utsatt da. I 1947-49 ble det igjen ført forhand
linger med lokal kjøpmann om en ordning. Partene synes å ha vært
enige flere ganger, og styret fikk fullmakt til å skrive under avtalen
uten at noe skjedde. Hele saken forsvant fra saklista.
I oktober 1949 behandlet styret et tilbud om kjøp av en privat forret
ning ved Fleskhus, men dette ble avslått. Spørsmålet om filial for Sjø
bygda ble tatt opp igjen våren 1951 ved at styret fikk forespørsel med
102 underskrifter fra medlemmer i grenda. Styret vedtok å arbeide vi
dere med saken, og i mai 1951 vedtok representantskapet å gi styret
fullmakt til å kjøpe den andre forretningseiendommen ved Fleskhus,
da denne forretningen også var til salgs da. I august 1951 ble Erik Thing
stad tilsatt som filialbestyrer ved avdeling Sjøbygda. Det måtte kostes
på mye, blant annet kjøleanlegg og kloakkanlegg, som forøvrig ble mer
omfattende enn opprinnelig tenkt ved at det ble et grendeanlegg. Bu
tikklokalet ble pusset opp, og det ble bygd nytt lagerbygg. I 1959 ble
det inngått avtale med eieren av forretningen ved siden av Sjøbygda
filialen om kjøp av hans eiendom Veie og overta varebeholdningen og
skaffe kjøpmannen arbeid ved samvirkelaget. Denne bygningen lå nær
vegkrysset, og vegvesenet var interessert i å fa huset fjernet av hensyn
til oversikten i krysset. Vegvesenet betalte derfor et tilskott for å få ordnet
dette. Bygningen ble avertert til riving, og den ble fjernet. Det ble nød
vendig å utvide butikklokalet. Høsten 1960 vedtok styret forslag fra
Verdal Samvirkelag — 9


----
132 Vsl
----
arkitektkontoret om tilbygg til forretningen, og om flytting av fryseri
og garasje. Byggearbeidet ble utført i 1961. I 1964 ble butikklokalet
utvidet og vareopplegget lagt om til sjølbetjening.
Skjækerfossen-spørsmålet ble aktuelt i mai 1950 da styret behandlet
et tilbud fra Kristian Holmen på hans forretning og varebeholdning for
takstpris. Holmen skulle da fortsette som bestyrer ved avdelingen. Styret
innstilte på å vedta avtalen, og representantskapet sa seg enig. Også
her måtte det kostes på en del for å få butikk, kjeller og lager i brukbar
stand med kjølerom 0.1. Seinere ble det bygd til nytt lager for tyngre
varer, delvis etter påtrykk fra Vera.
Samtidig med starten i Skjækerfossen forelå det tilbud om kjøp av
Raststua i Sul til filiallokale. Styret gikk imot dette da det ikke ville
være grunnlag for levedyktig avdeling der. Representantskapet sa seg
enig i dette synet i møte i juni 1950.
Skjækerfossen filial før ombyggingen.
Filial på Ørmelen ble etterlyst flere ganger. Også der forelå det til
bud om å overta en privat forretning, men styret avslo. Representant
skapet ba i februar 1954 styret om å arbeide videre med saken. NKLs
arkitektkontor ble bedt om å lage utkast og tegninger, og etter en del
endringer og diskusjoner forelå det vinteren 1956/57 ferdige planer for
et forretningsbygg i mur og i en etasje for filial på Ørmelen. Verdal
Samvirkelag var da sterkt engasjert i andre og større byggeprosjekter
(Lagret og Magasinet), og det var derfor naturlig at styret ikke presset
på for å komme i gang med bygging på Ørmelen. I februar 1957
dukket det opp en ny mulighet. Kjøpmann Ingv. Kalseth tilbød forret


----
133 Vsl
----
Ørmelen filial.
ningsgården sin på Ørmelen til samvirkelaget for takstpris og varebe
holdningen til vanlig innkjøpspris. Kalseth fikk avtale om en stilling
ved samvirkelaget. Eiendommen Nordlund med innredning ble kjøpt
for 90.000 kroner etter at representantskapet hadde behandlet saken.
Det var også her behov for en del ombygging og tilbygg for varemottak
og lager, foruten ny innredning for selvbetjeningsopplegg, kjøleutstyr
m.v. Overslaget for dette lød på 70.000 kroner, og representantskapet
godkjente planene i juni 1957.
Filial i Vinne var nevnt flere ganger uten at det kom til noe resultat
før mange år seinere.
Fra Vera ble det også snakket frampå flere ganger om filial, men
styret skjønte nok at driftsgrunnlaget var for tynt. Et par ganger ble
det nevnt at styret «skulle ta seg en tur». I 1957 hadde styret en kon
feranse med representanter for medlemmene i Vera, som ønsket et
varelager i Vera for de fleste vanlige behovsvarer. Ut fra kostnadshen
syn skulle depotlagret være åpent en dag pr. uke. Det ble naturlig nok
ikke noe av dette.
Enkelte av filialene har kanskje ikke alltid gitt noe dekningsbidrag
for felles kostnader og overskudd. Likevel har filialene fungert bra som
nærbutikker, og kundene/medlemmene har lettere følt samhørighet med
øvrige samvirkeavdelinger i sentrum. Enkelte filialer var nok fra star
ten av lagt opp noe for ambisiøst, og med et altfor bredt spesial vareut
valg, som bare ble liggende i skuffer og lagerhyller og påførte laget tap.


----
134 Vsl
----
Bolighus blir flyttet
Reguleringsplanen for Øra sentrum begynte å ta form, og for å få
gjennomført utbyggingsplanene var det nødvendig å fjerne/flytte en
kelte bygninger.
Dahlgården var innkjøpt i 1936 (Fridlund). I 1951 vedtok represen
tantskapet styrets forslag om å flytte denne gården til tomt på Nord
åkeren og bygge den opp igjen til disponentbolig. Eiendommen Johnsrud
(Kilstua) hadde kommunen innløst for å få gjennomført reguleringen.
I juni 1948 kjøpte samvirkelaget Kilstua. Huset ble seinere flyttet til
tomt på Nordåkeren og bygd opp igjen i adskillig forbedret utgave som
funksjonærbolig i 2 etasjer og med 1 leilighet i hver etasje. Disse flytt
ingene og forbedringene av eldre hus ble temmelig sikkert dyrere enn
nybygg. Til nybygg måtte det imidlertid skaffes byggeløyve, og det var
ikke så enkelt å oppnå for slike bygg.
Fiskmatkjøkken
Høsten 1945 ble det satt i drift et fiskmatkjøkken, foreløpig plassert
i Dahlgården (se Etterkrigstid). I oktober 1948 vedtok styret å innhen
te anbud på utgraving av kjeller under fiskavdelingen ved Nordgata med
sikte på fiskmatkjøkken der. Moderne maskiner og utstyr ble kjøpt til
anlegget, som fungerte bra i ca. 15 år, seiv om lokalene var lite hen
siktsmessige.
Fiskmatkjøkken.
Fra v.: Olaug Sende, Olaug Heggdal, Magnhild Bakkmyr Otelie Berg.


----
135 Vsl
----
Magasinet.
Fridlund med Aasgaard i bakgrunnen.
Magasinet. Jernvarer m.v.
Varegruppene verktøy, beslag, skruer og annet utstyr for hus og
heim, malervarer, glass og steintøy, kjøkkenutstyr, papirvarer, sport,
reiseeffekter, leker, kosmetikk 0.1. er ofte blitt omtalt som gruppen jern
varer. En ser da bort fra de tyngre jern- og byggevarene.
I Verdal Samvirkelag var det også snakk om behovet for ny «Jern
vareavdeling» i 1947 og -48. De gamle lokalene i Vennes ved jernba
nen var altfor trange. I november 1948 vedtok derfor styret å få utarbeidet
planer for ny forretningsgård ved Nordgata, vest for kjøttavdelingen og
sørover langs den nye sidegata, Johs. Bruns gate, gjennom tomta der
Kilstua sto før flyttingen.
I desember 1953 behandlet styret planene som NKLs arkitektkontor
hadde utarbeidet for det nye forretningsbygget. Grunnflata var på 575
m 2, og prisoverslaget lød på 1,5 mill. kroner. Representantskapet ga
styret fullmakt til å ta opp nødvendige lån og sette i gang byggearbei
det. Nybygget ble ferdig hosten 1956. I desember 1956 tilsatte styret
leder for en ny avdeling, Tobakk- og fruktavdelingen, som ble lagt til
et lokale i nybygget, ved hjørnet av Nordgata/Johs. Bruns gate, der hvor
inngangspartiet til DOMUS og kafeteriaen er i dag. De øvrige avdel
ingene flyttet over til nybygget fra det gamle og trange Vennes ved jern
banen, og avdelingene ble betydelig utvidet når det gjaldt vareutvalg
og plass, seiv om det også der var trangt. Det ble en stor forandring


----
136 Vsl
----
både for forbrukerne og betjeningen. Hele opplegget var varehusmes
sig og moderne, og avdelingene fikk som felles navn Magasinet. Dette
navnet hadde noe storbypreg over seg og ble ofte brukt da. (Samvirke
laget i Stavanger hadde et varehus, og der brukte de også ordet Maga
sin i navnet). Navnet Magasinet kom først i bruk da åpningen nærmet
seg. I protokollene hette prosjektet Hjørnet, eller hjørnebygget, og ny
norsksekretærene skrev Hyrna eller Hyrnebygget. Det var kjeller
under bygget, og der var det lagerrom, garderober, fyr-rom m.v.
Kafeteria
I 2. etasje av nybygget ble det tidsmessige lokaler for samvirkelag
ets kontorer foruten moderne kafeterialokaler med kjøkken, kjølerom
m.v. Representantskapet hadde i februar 1956 vedtatt å gå i gang med
kafeteriadrift. Kafeteriaen fikk navnet Gullkronen.
Da det ble avertert etter «serveringsjenter», meldte det seg 35 søk
ere. Gullkronen kafeteria hadde hatt sterk auke i omsetning, og ikke
minst i bemanning fra starten. Kostnadene ble store, og det var proble
mer med å få habil ledelse og brukbart driftsresultat. I juni 1959 ved
tok derfor styret å leie bort driften av kafeteriaen til baker AlfDahling
ved samvirkelagets bakeri. Det ble satt opp avtale om leie, vedlikehold,
avskrivinger, regnskapsførsel, garantert minstelønn m.v, og garanti om
å få gå tilbake til bakeriet for leieren, hvis han ikke fant seg til rette
i leieforholdet.
Dahling drev kafeteriaen på leiebasis til ut september 1961, da han
ønsket å slutte. Det ble da tilsatt ny
bestyrer ved kafeteriaen. Det var
enda en bestyrer før mars 1963 da
Ivar Aunøien ble tilsatt som ny le
der av kafeteriaen.
Etter at lagets hovedkontor ble
flyttet i 1963 (se Matsentret) ved
tok styret å bruke de tidligere kon
torlokalene til ungdomssenter.
Tanken var god, og det gikk da
ganske bra til å begynne med. Et
ter hvert ble det så store problemer
med uorden og ødeleggelser at
denne virksomheten måtte legges
Bestyrer Ivar Aunøien.


----
137 Vsl
----
ned i 1968. Lokalene er seinere brukt som kurs- og møterom. Kafete
rialokalene ble utvidet ved varehusutvidelsen, som kom seinere, og
innredning m.v. er fornyet flere ganger. Dette nybygget for Magasinet
m.v. ble første trinn i utbyggingen av det kvartalet som seinere ble
DOMUS-kvartalet.
Fram.
Lagerbygget sett fra aust.
Lagerbygg
Samtidig med vedtaket om det nye forretningsbygget ved Nordgata/
Johs. Bruns gate, - Magasinet -, ble det også vedtatt å søke om bygge
løyve for det planlagte lagerbygget ved jernbanen, nord for mølla. Dette
byggeprosjektet var hindret 2 ganger tidligere (se Behov for mer la
gerplass). I 1934 ble forslaget om bygging nedstemt «av finansielle
grunner». Prisoverslag da: 76.000 kroner. Vedtak om bygging av halve
bygget ble rattet kort før krigsutbruddet i 1940, men bygging kunne
ikke gjennomføres på grunn av krigen. Prisoverslag da: knapt 200.000
kroner for halve bygget. I mai 1954 vedtok representantskapet styrets for
slag om bygging av lagerbygget. Grunnflata var ca. 1300 m 2, og bygget
skulle oppføres i 3 etasjer + kjeller, med armert betong i søyler,-
dekker og tak, og med teglstein i veggene, stort sett etter de tidligere


----
138 Vsl
----
planene. Men nå kostet bygget 1,3 mill. kroner. Bygget ville gi bedre
plass til «tungvarene», f.eks. sement og andre byggevarer, handelsgjødsel,
redskap, jern og stål, ovner, gjerdemateriell, såvarer, kraftfor m.v.
Mølla fikk en del silo- og lagerplass i bygget. Byggearbeidet startet
vinteren 1954/55. Lagret fikk lasteramper både mot gata og mot side
sporet fra jernbanen. Forbindelsen mellom etasjene ble ordnet med
elektrisk drevne transportører som kunne gå begge veger, og dessuten
med sekkerutsjebaner og planrutsj for kartonger 0.1. Gaffeltrucken var
dessverre ikke alminnelig kjent ennå. Dette er forhold en alltid må
regne med ved utbygging. Utviklingen går fort, og etter noen år viser
det seg nye og bedre løsninger. Bygging av lagret noen år seinere ville
ha ført til andre løsninger, bl.a. mye større etasjehøyde med plass for
pallestabling med truck. Likevel har lagerbygget fungert godt, særlig
etter at det ble tatt ut åpning i dekket for truckløfting av paller mellom
1. og 2 etasje.
I september 1955 behandlet styret en forespørsel om å få holde fest
i det nye lagerbygget før det skulle tas i bruk, og fest ble det - for alle
til såtte med partnere.
SLAKTERISAKEN
Denne bedrøvelige saken opptok mange sider i møteprotokollene fra
1948 til 1960. De første planene for nytt slakteri ble utarbeidet i 1948,
men det var mye fram og tilbake med godkjenninger og tomtevalg. Pla
nen var å bygge et anlegg på handgitt tomt nede ved elva. Søknaden
om byggeløyve ble avslått, og det gamle slakteriet inne på gardsplassen
ble planlagt forbedret i den utstrekning det var mulig. Disse planene
ble ikke godkjent av bygningsrådet. Et slakteri midt inne i et sentrums
kvartal hørte egentlig fortida til. I 1949 vedtok styret å få utarbeidet
planer for slakteri med produksjonsverksted ved Bruns gate på tomta
bak Aasgaard og nordover mot vedskuret som var der da (omtrent midt
inne i dagens Domus Mat). Bygningsråd og helseråd ble rådspurt, og
de hadde sikkert sterke motforestillinger, for i november 1949 forelå
det nye planer om bygging, og denne gangen nede ved elva igjen.

----
139 Vsl
----
Denne tomta, - Sagøra på 3 dekar - ble kjøpt i 1951, og i november
1951 var byggeløyve innvilget. Avtale om byggelån ble inngått. Repre
sentantskapet hadde godkjent planene i mai 1951.
— Så begynte det å skje saker. Nord-Trøndelag Fjørfelag sendte en
forespørsel om samvirkelaget var villig til å ta med plass for et fjørfe
slakteri for fylket. Arealbehov og utstyr var spesifisert. Styret behand
let denne saken i februar 1952 uten noe endelig vedtak. Men det ble
fattet et annet vedtak. Det gjaldt forhandlinger om kjøp av et 4-5 dekar
tomteområde som NKL (Ullvarefabrikken) eide på Tinden. Dette
kjøpet var godkjent av representantskapet noen dager tidligere og ført
inn i protokollen etter at det ordinære møtet var slutt og middagen var
over. Et vilkår for kjøpet var at tomta «egner seg til å bygge slaktehus
på». Foreløpige planer for slakteri på Tinden ble behandlet av styret
i mai 1952, og NKLs arkitektkontor fikk i oppdrag å ferdigbehandle
planene for alternativt bare slakteri, eller slakteri også med produk
sjonsanlegg. Sidespor til jernbanen ble også planlagt. Verdal Landbruks
lag og Samstyret for småbrukerlaga ble bedt om å velge hver sin
tilsynsrepresentant for slakteriet, og de valgte henholdsvis Harald
Kvalen og Arne J. Vatterholm.
I august 1952 ble byggeplanene behandlet av styret og representant
skapet, og det ble vedtatt å sette i gang bygging av 1. byggetrinn, slakt
eri med nødvendige kjølerom og med fjøs. Byggesum ca. kr. 640.000
+ kr. 50.000 for sidesporet, -r- kr. 50.000 som var tilskott f ra Nord-
Trøndelag Fjørfelag for fjørfeslakteri. Anbud ble antatt, og kontrakt
med hovedentreprenør ble opprettet. Bøndernes Salgslag, Innherred,
arbeidet samtidig med planer for nytt sentralslakteri for Innherred, og
ei lokal nemnd arbeidet for å få dette slakteriet lagt til Verdal hvis sam
virkelaget ville gi opp planene om bygging. Denne nemnda besto av
Anton Myhr, Odd Ravlo, Harald Kvalen og Reidar Prestmo. Det var
forståelse for nemndas tanke. Styret sammen med representantskapets
utvalg vedtok i august 1952 å foreslå for representantskapet at samvir
kelaget skulle gi opp slakteriplanene på vilkår av at BS skulle bygge
sentralslakteriet for Innherred i Verdal. Representantskapet godkjente
avtalen i januar 1953.
Etter en måneds tid kom det melding fra BS om at det nye sentral
slakteriet skulle legges til Levanger. Samvirkelagets entreprenør fikk
da klarsignal om å sette i gang arbeidet med slakteriet, men mot 1 stem
me i styret. Finansieringen ble ordnet. Det ble lagt kloakkledning fra

----
140 Vsl
----
tomta. Videre ble inngått avtaler om levering av hengebaner for slakt,
for kjøle- og fryseutstyr og for en mengde annet utstyr.
I januar 1953 kom det melding om at stedsvalget for sentralslakteriet
for Innherred fremdeles ikke var fastsatt, og saken var nå overlatt til
Norges Kjøtt- og Fleskesentral, som skulle sende representanter til di
striktet. Styret vedtok å stå ved sitt vedtak fra august om avtale med
BS, men mente at samvirkelaget måtte få dekket sine utlegg så langt.
Dagen etter var det nytt styremøte sammen med representantskapets
utvalg og lokale representanter som arbeidet for å få sentralslakteriet
til Verdal. Dette utvalget hadde deltatt i møte med NKF og med BS
samme dag, og kunne fortelle at sentralslakteriet ville bli lagt til Ver
dal på visse vilkår. Samvirkelaget måtte slutte med egenproduksjon av
kjøttvarer og dessuten bære kostnadene med de deler av slakteriet som
var under bygging, og som ikke kunne innpasses i det nye. Videre var
det visse vilkår overfor Verdal kommune. Styret vedtok å gå inn for
forhandlinger på dette grunnlaget og valgte et forhandlingsutvalg. Ut
valget kom i et forhandlingsmøte i Trondheim fram til avtale om alle
forhold vedrørende avbryting av byggearbeidet og overføring av anlegget
til BS for selvkostende, om entreprenøren, om arbeidsstokken, maski
ner, inngåtte kontrakter m.v. Verdal Samvirkelag skulle ha detaljsalg
og BS all produksjon. Representantskapet godkjente avtalen.
I november 1953 ga styret sin tilslutning til at BS fikk auke tomte
arealet på Tinden fra 4 til ca. 7 dekar, ved å kjøpe et tilleggsareal fra
NKL. Nord-Trøndelag Fjørfelag syntes nå - i et brev til samvirkelaget
- at det gikk seint med å komme i gang med slakteriet. I svaret ble
det referert fra en konferanse nylig med representanter for kommunen
og samvirkelaget, der direktør Eriksmoen i BS hadde opplyst at bygg
ing av slakterianlegg i Verdal skulle bli igangsatt våren 1954.
I mai 1954 hadde samvirkelagets styreformann og disponent en kon
feranse med jurist om slakterisaken. Trønder-Avisa hadde 12. mai re
ferat fra møtet mellom direktør Eriksmoen og en aksjonsgruppe blant
produsentene rundt Steinkjer. Av referatet gikk det fram at det skulle
bli holdt ekstraordinært årsmøte i BS i juni 1954 for behandling av slak
teriutbyggingen i Trøndelag. Det gikk også fram at det var et press i
retning av å bygge ut BS-anleggene i Steinkjer og Levanger i stedet for
nytt sentralslakteri i Verdal.
Styret foreslo derfor å gi BS svarfrist til 15. juli 1954. Ble det ikke
vedtatt bygd sentralslakteri i Verdal, som forutsatt i avtalen, måtte sam-

----
141 Vsl
----
virkelaget realisere de slakteriplanene som ble stoppet hosten 1952. BS
svarte med å referere vedtaket i sitt ekstraordinære årsmøte om bygg
ing av sentralslakteriet i Verdal. Dette var da vedtatt av høyeste organi
sasjonsmessige myndighet i BS. Også representantene fra Steinkjer
området var trolig med på dette møtet i BS, men gikk etterpå sine egne
veger ved å melde seg ut av BS og danne eget lokalt salgslag. Det orga
nisasjonsmessige gangsynet strakk ikke til for en Innherred-løsning.
Deretter skjedde det lite i slakterisaken i Verdal. I 1955 var ei vold
giftsnemnd i arbeid. Nord-Trøndelag Fjørfelag syntes også at det gikk
seint, og i april 1956 ba laget om å få tilbakebetalt de 50.000 kronene
Eggcentralen hadde satt inn i samvirkelaget for anlegg av fjørfeslakte
ri. Samvirkelagets styre ba Fjørfelaget vente til over representantska
pets møte våren 1956. Før dette møtet var styret hardt presset av helseråd
og arbeidstilsyn om å få noe gjort med slakterispørsmålet, da det
gamle anlegget ikke kunne godkjennes lenger. Styret vedtok derfor å
foreslå for representantskapet at BS skulle få frist til 1. august 1956
med å sette i gang bygging av sentralslakteri i Verdal i samsvar med
avtalen. I motsatt fall ville avtalen bli oppsagt, og samvirkelaget ville
bygge for egen regning. Vedtaket i styret og representantskapets utvalg
ble fattet med 6 mot 2 stemmer. Det var altså delte meninger. Dette
kom også fram i representantskapet, som vedtok med 2/3 flertall at sa
ken måtte legges fram for landbrukslaga før endelig vedtak om slakte -
riutbygging i egen regi. Mange håpet i det lengste at fornuften skulle
seire, og at det skulle bli et samlet Innherredsopplegg og med Verdal
som naturlig sentrum ut fra husdyrhold og slaktmengde.
De 50.000 kronene fra Eggcentralen ble etter nytt brev fra Fjørfe
laget tilbakesendt sommeren 1956.
I august 1956 ba Samstyret for småbrukerlaga og Hauka Bonde- og
Småbrukerlag styret for samvirkelaget om å vente med bygging av eget
slakteri, da det endelig så ut til at BS skulle realisere sine slakteriplaner
i Verdal i nær framtid. Det kom skriv både fra Vuku Landbrukslag og
igjen fra Samstyret for småbrukarlaga i september, og disse gikk ut
på at det var like før BS skulle sette i gang med bygging. De ba om
at samvirkelaget ikke måtte «gripe forstyrrende inn».
Så i januar 1957 behandlet styret brev fra BS der det ble vist til kon
trakten av 7. januar 1953 mellom BS og VS. Det var nå enighet med
kommunen, og BS var allerede i gang med å slå ned grunnmurene som
samvirkelaget fikk støypt i 1952. Det forelå fremdeles ingen ordning

----
142 Vsl
----
med erstatning fra BS til samvirkelaget. Styret vedtok derfor å forby
videre nedriving av grunnmurene før samvirkelaget hadde fått dekket
utlegg med rente i samsvar med kontrakten. Det ble også vedtatt å for
handle videre med BS om kontrakten, som måtte betraktes som brutt.
Forutsetningen var at det skulle bygges sentralslakteri for Innherred i
Verdal, men det ble klarere om senn at det ble presset gjennom bygg
ing i Steinkjer. Dessuten var alle tidsfrister brutt fra BSs side.
I november 1957 behandlet representantskapet styrets orientering om
slakterisaken helt fra 1948 fram til dato, som slo fast at avtalen med
BS fra 1953 var brutt. I korthet ble det vedtatt å kreve erstatning fra
BS for det tapet samvirkelaget var påført. Videre ble det vedtatt å byg
ge eget slakteri av høvelig størrelse. Det skulle undersøkes om det fort
satt var interesse for fjørfeslakteri. (Dette ble seinere løst ved anlegg
på Tunga, Trondheim.)
Styret ble pålagt å få utarbeidet forslag til plassering, tegninger, kost
nadsoverslag og finansering.
Representantskapet behandlet i mars 1959 styrets forslag om bygging
av slakteri på Tinden etter tegninger og planer, utarbeidet av NKLs
arkitektkontor, konsulenter og fylkesveterinær. Dette vedtaket var det
full enighet om. Det var enstemmig.
Nå ble byggearbeidene satt i gang igjen, og det nye slakterianlegget
ble åpnet på ettersommeren 1960.
Slakteriet på Tinden.


----
143 Vsl
----
Samvirkelaget fikk etter langdryge forhandlinger delvis dekning av
utgifter og tap som skyldtes bortkastede grunnarbeider, utlegg og ut
settelser på grunn av BS. Beløpet ble 300.000 kroner. Tomta ble til
bakeført til samvirkelaget, og BS betalte samvirkelagets utlegg til jurist.
Det ble altså skilsmisse med BS. Som seg hør og bør ved skilsmisser,
ble det også i dette tilfellet forsøkt med megling med sikte på forsoning.
Det var Det Kgl. Selskap for Norges Vel som i april 1959 sendte brev
til Verdal Samvirkelag om et forhandlingsmøte som var holdt mellom
representanter for slakterisamvirket og forbrukersamvirket, og som
hadde bedt om at slakteriutbyggingen i Verdal måtte tas opp til ny drøft
ing. Styret behandlet henvendelsen i mai 1959, og det ble vedtatt å sen
de følgende svar: «Våre slakteriplaner er nå så langt kommet at en
avvikling vil avstedkomme et lignende oppgjør som det vi nettopp har
hatt med BS. Forøvrig henviser vi til den behandling vi har fått før
når det gjelder slakterisaken i Verdal, og som har ført til at det her
i Verdal mangler den nødvendige tiltro til en eventuell ny avtale med
BS eller NKF. I ca. 6 år ble det forsikret verdalingene at sentralslakte
riet skulle bygges her, og det ble inngått kontrakter undertegnet av høyeste
myndigheter i slakterisamvirket, og ellers i offentlige møter og komi
teer gitt forsikringer om at sentralslakteriet ville bli bygget her, men
da slakterisamvirket mente å ha fordeler av det, brøt man like godt alle
avtaler. Under de forhandlinger som deretter fulgte, gjorde vi oppmerk
som på at vi kom til å bygge slakteri sjøl, og at vi for fremtiden forbe
holdt oss å stå fritt med hensyn til våre disposisjoner. Den eneste som
i dag vil ha fordel av at vi ikke bygger slakteri, er den private slakter
på stedet, som nå har oppført et nytt slakteri. I Deres skriv henvises
til punkt 3 i samarbeidsavtalen, men BS har aldri fulgt denne. Vi hen
viser i den anledning til de nye anleggene og BS-utsalg i Levanger,
Steinkjer og Namsos (detaljsalg). I henhold til ovenstående finner vi
det formålsløst nå å gå inn på forhandlinger med sikte på å stoppe slak
teribygget her på stedet, så meget mer som vi har enstemmig represen
tantskapsbeslutning om at vi skal bygge nytt slakteri i sommer, og vi
har også overfor helsemyndighetene på stedet skriftlig forpliktet oss
til det.»
Slakterianlegget er utvidet et par ganger, blant annet med nedskjær
ingsanlegg og innfrysingsrom i tillegg til kjølerommene. Det har fun
gert godt og har vært blant de mest produktive og effektive slakterianlegg
(Se A/L Fellesproduksjon).

----
144 Vsl
----
Når dette skrives, er ny utvidelse i gang, blant annet med nye miljø
og hygienetiltak i samsvar med nye regler.
Sagbruk. Snekkerifabrikk
I mai 1948 behandlet styret utbygging av sagbruket. Dette krevde plass,
og vedskur måtte flyttes. Enkelte tømmerblinker ble kjøpt. I april 1951
ble det kjøpt en del maskiner til snekkerifabrikken. Aktiviteten krevde
mer plass, og det ble for trangt på områdene nord for Aasgaard ved
Johs. Bruns gate. Ute på Ørmelen var det kjøpt et større tomteområde,
og i februar 1952 vedtok representantskapet et forslag om bygging av
2 større vedskur der. Kostnadsoverslaget lød på 45.000 kroner, og ut
byggingen skulle foregå trinnvis etter behov. I 1954 ble det kjøpt et ca.
20 daa stort tomteområde på Eng ved Stiklestad vegen. Tomteområdet
ga armslag for videre ekspansjonslyst.
Eng snekkeri.
I september 1955 vedtok representantskapet mot 3 stemmer styrets
flertallsforslag om flytting og utvidelse av snekkeriverkstedet og sag
bruket til Eng. Et mindretall i styret ville holde igjen litt.
Da det nye lagerbygget i Møllegata skulle reises, ble det gamle mølle
lagret flyttet til Eng og ombygd til snekkerifabrikk, men i 1 etasje. Til
setting av snekkerimester ble først utsatt, men i juni 1956 ble Jon Solhaug
tilsatt i stillingen. Snekkerimesteren la i januar 1957 fram forslag om
innkjøp av maskiner og utstyr til sagbruket for ca. kr. 33.000,—. Dette


----
145 Vsl
----
ble vedtatt med 3 mot 2 stemmer, og mindretallet ville ha protokolltil
førsel: «Mindretallet mener at innkjøp av nye maskiner bør utsettes til
samvirkelaget har fått tildelt tømmerkvote, og at snekkeriverkstedet be
viser at et visst behov er til stede.» Verken sagbruket eller snekkerifa
brikken ble særlig bidragsytende til driftsresultatet, men ropene om nye
arbeidsplasser var sterke. Likevel må det være lønnsomhet, skal ar
beidsplassene kunne bestå. Denne debatten ble aktuell igjen i 1971, og
vil bli omtalt seinere.
Gullsmedavdeling
Allerede i 1939 forelå det tilbud om å overta en gullsmedforretning,
men styret viste liten interesse for denne bransjen. Det kom også til
bud fra en gullsmed i Stjørdal om å overta varebeholdningen og ta inn
gullsmeden i samvirkelaget. Tilbudet ble avslått. Det første tilbudet ble
gjentatt 2 ganger til i løpet av 1939, men avslått.
I 1952 begynte styret å interessere seg for saken. I mai 1954 vedtok
representantskapet styrets forslag om å opprette gullsmedavdeling i le
dig lokale i Hjemvei, nord for bensinstasjonen, ved riksveg 50 (seine
re Jernbanegata). Beholdning og utstyr fra Svebak Gullsmedforretning,
som var tilbudt allerede for 15 år siden, ble nå overtatt. I juli 1954 ble
gullsmed Eivind Bjørnhaug tilsatt som leder av Gullsmedavdelingen.
Jordbruksavdeling
Allerede i 1947 reiste disponent Hoøen spørsmålet om egen avde
ling for handel med jordbruksvarer. Vedtaket i styret gikk ut på at om
setningen av jordbruksvarer skulle organiseres og utvikles best mulig.
Disponenten ble pålagt å arbeide videre med saken.
I september 1955 vedtok styret å foreslå for representanskapet at det
skulle opprettes en jordbruksavdeling, og dette forslaget ble enstem
mig godkjent av representantskapet. Sevald Hage ble tilsatt som avde
lingssjef. Avdelingen tok imot poteter, rotfrukter, stråfor 0.1. fra
produsentene for viderelevering til andre markeder (Nord-Norge, Trond
heim). Helt problemfri var ikke denne leveransen. Sorteringsreglene
ble ofte dårlig fulgt. Enkelte produsenter mente at f.eks. kålrot var kålrot,
men for butikksalg er det klare regler som må følges.
I enkelte tilfeller var det ønskelig med leveranser som oppgjør for
varegjeld til samvirkelaget, og avdelingene kunne bli nødt til å ta imot
varer som egentlig ikke var etter regelverket. Etter hvert som produ

----
146 Vsl
----
sentenes egen salgsorganisasjon, Gartnerhallen, ble mer utbygd, var
det naturlig å overlate denne funksjonen til der den hørte heime. Jord
bruksavdelingen ble derfor avviklet i 1964.
Rørleggermester Bjarne Sjøvold og arbeidsformann Kristen Sagvold (bak
skyggen).
Rørleggeravdeling
I februar 1952 ble spørsmålet om rørleggeravdeling behandlet for første
gang i representantskapet, og styret fikk fullmakt til å arbeide videre
med saken. Styret vedtok i september 1955 å be representantskapet om
å få opprette rørleggeravdeling, og dette ble vedtatt mot 1 stemme. I
oktober samme år ble rørleggermester Bjarne Sjøvold, Steinkjer, tilsatt.
Den første lærlingen ble tatt inn i februar 1956, og det var Kristen
Olav Sagvold, nå en av arbeidslederne ved avdelingen. Samtidig fikk
rørleggermesteren fullmakt til å ta inn hjelpearbeidere etter behov.


----
147 Vsl
----
Avdelingen holdt i begynnelsen til i lagerbygget, men flyttet snart
over til de ledige lokalene ved Johs. Bruns gate etter at snekkeriverk
stedet var flyttet til Eng. I 1963 flyttet avdelingen til foreløpig leide lo
kaler i Fram Vestre.
Rørleggeravdelingen ekspanderte sterkt med mange rørleggere og
dukket stadig opp i protokollene både for styret og representantskapet.
Det vil derfor bli mer å finne om denne virksomheten også.
Håndverkerforeningen murrer
Styret behandlet i februar 1955 et brev fra Verdal Håndverkerfor
ening som protesterte mot «samvirkelagets okkupasjonstendenser inn
en håndverksfagene». Brevet ga ikke grunn til noe vedtak fra styrets
side. En kan forstå at ekspansjonsiveren fra samvirkelagets side kunne
gjøre enkelte håndverkere betenkt. Aktivitetene fant etter hvert sitt na
turlige leie. Mange innså også at samvirkelagets engasjement dro mer
arbeid med seg, også for øvrige håndverkere. En skal ellers vokte seg
for å tru at en kan gjøre alt best sjøl. Det kan ofte lønne seg å be om
anbud i et konkurrerende marked.
Fryseboksanlegg ved filialene
Oppbevaring av matvarer ved frysing ble mer kjent utover 1950-åra,
og i 1956 vedtok representantskapet styrets forslag om å bygge ut
fryseboksanlegg ved enkelte filialen I første omgang var det Lysthau
gen, Leksdal, Inndal og Ulvilla som fikk slike fryserom med boksan
legg. Ofte var det bonde- og/eller småbrukerlaga som kom med ønskene
om slike anlegg. Etter hvert fikk de fleste filialene fryseboksanlegg.
For medlemmer på Verdalsøra var anlegget ved Ørmelen filial ved brua
det nærmeste innen samvirkelaget. Dette var det siste anlegget som ble
bygd ved de avdelingene som samvirkelaget da hadde, og det ble for
holdsvis dyrt. Kjelleren måtte graves ut for å få plassert fryseboksan
legget.
Disse anleggene kostet en del, både i anlegg og drift. Etter hvert ble
det mer vanlig med hjemmefrysere, og fryseboksanleggene ble derfor
nærmest en reserve for å ta toppene i kortere perioden Det dukket og
så opp en ny ulempe etter hvert, - det var tendenser til nasking fra an
dres bokser i anleggene. Netting- eller plateveggene mellom boksene
ble for svake for de enkelte få som på denne måten forsøkte å skaffe
Verdal Samvirkelag — 10

----
148 Vsl
----
seg rimelig mat på andres bekostning. Det ble derfor ikke forsvarlig
økonomisk grunnlag for å fornye anleggene, og de ble nedlagt etter hvert
som de ble nedslitte ut over 1970-åra. Dette ble gjerne kombinert med
et større pristilbud på frysebokser. Da kunne det bli behov for en hel
jernbanevogn med frysere, og dette ga betydelig fraktinnsparing, og
prisen kunne presses mest mulig. Begynte et fryseboksanlegg å skran
te, ble dette med nedlegging vanligvis tatt opp på kretsmøtet. Medlem
mene forsto grunnene for nedlegging, og det var sjelden motforestillinger.
De fleste syntes det var mer praktisk å ha en eller flere frysere heime.
På ett kretsmøte ble det gjort rede for at fryseboksanlegget sang på
siste verset og kom til å bli nedlagt med det første. Ingen sa noe til
dette, men under kaffepausen etterpå var det en som antydet at det
ville være bra om anlegget kunne få slarke og gå lengst mulig for -
«det er hagleg å ha om det kan bli bra med elgkjøtt nå og da!»
Maskinavdeling
Samvirkelaget hadde i lengre tid formidlet salg av landbruksmaski
ner, motorsager, båtmotorer 0.1. gjennom avdelingen for driftsmidler
og byggevarer, Lagret. Allerede i 1952 holdt Felleskjøpet et visst lager
av aktuelle maskiner, som var utstilt i samvirkelagets vedskur nr. 3 nord
for Aasgaard. Felleskjøpet i Trondheim var hovedleverandør, og både
Felleskjøpet og samvirkelagets folk ønsket seg en mer aktiv markeds
føring gjennom egen avdeling for salg av denne varegruppe. Represen
tantskapet vedtok i mars 1960 styrets forslag om egen maskinavdeling.
Avdelingen fikk til å begynne med salgskontor i Fram sammen med
byggevarer og driftsmidler.
Første avdelingsleder for Maskinavdelingen ble Sverre Letnes fra Røra.
Letnes kom til Verdal fra Felleskjøpet i Molde, og han tiltrådte som
meren 1960. Seinere fikk Maskinavdelingen bra lokaler i Fram Vestre
og lager på Tinden (etter avviklingen av NKLs Ullvarefabrikk). Det
må også nevnes at avdelingen gjorde et eksperiment med import av no
en fa bruktbiler fra Tyskland i 1961. Dette viste seg å være en noe skum
mel bransje, og samvirkelaget fant det klokest å trekke seg ut av denne
handelen.
Omkring 1980 tok Felleskjøpet opp spørsmålet om å opprette egen
avdeling i Verdal (se Omsetningen av landbruksmaskiner over til
Felleskjøpet.)

----
149 Vsl
----
Andre saker fra åra 1947-60:
I desember 1947 vedtok styret å bevilge kr. 1000,— til arbeidet med
å forskjønne Stiklestadområdet. Dette gjaldt oppryddingen etter krigen
og NS-perioden.
Tilsatte i samvirkelaget skulle få beholde lønna og få et reisebidrag
på kr. 100,— når de deltok i kurs ved Samvirkeskolen i Bærum. Dette
ble vedtatt av styret i januar 1948. Seinere ble det full dekning også
av reiseutgifter. Mange samvirkelag var ennå på denne tida noe gjerri
ge med dekning av kurskostnader.
I 1947 og 1948 var spørsmålet om vaskeri og renseri tatt opp flere
ganger. Det ble arbeidet med å skaffe lokaler.
Det ble i 1948 inngått avtale med Sprengstoffinspeksjonen, kommu
nen og grunneieren om bygging av sprengstofflager ved Mikvoldmelen.
I oktober 1948 vedtok styret å kjøpe et hvetemølleanlegg til ca. 50.000
kroner. Tanken var å kunne male finsiktet hvetemjøl, og det var sikkert
problemene under krigen som var bakgrunnen. Dette med siktet hvete
mjøl er ikke så enkelt som det å male bygg og havre. En bør ha tilgang
på flere hvetekvaliteter med forskjellig hårdhetsgrad for å fa mjøl med
riktig bakeevne og egenskaper ellers. Denne hveteautomaten ble så vidt
prøvekjørt, men det ble etter hvert nok tilgang på siktet hvetemjøl. Hve
temøllen ble derfor nedmontert og lå lagret og nærmest glemt i mange
år. På 1960-tallet dukket det opp en forespørsel fra Det Norske Mi
sjonsselskap om å få kjøpe denne hvetemøllen. Selskapet hadde startet
et hjelpeprosjekt i et jordbruksområde på Madagaskar. I sentret for dette
prosjektet hadde de bygd opp et mølleanlegg, og skaffet maken til sam
virkelagets hvetemølle. Gjennom leverandøren, AB Kvarnmaskiner, Sve
rige, hadde de fått oppgitt at Verdal Samvirkelag hadde kjøpt et slikt
anlegg. Nå ville Misjonsselskapet kjøpe samvirkelagets hvetemølle ri
melig til bruk som reservedeler, som ikke var å få lenger. Det ble enig
het om avtalen, og mølledelene ble pakket i svære trekasser og sendt
med båt via Hamburg til Madagaskar.
I 1949 ble Verdal Samvirkelag innmeldt i NKLs Revisjonsavdeling
etter enstemmig vedtak i styret og i representantskapet. Dette hadde
vært en langdryg sak. NKLs Revisjonsavdeling ble opprettet allerede
i 1919 etter vedtak på NKLs kongress det året. Disponent Minsaas var
medlem av NKLs representantskap også da, men han hadde aldri vært
stemt for at Verdal Samvirkelag skulle være medlem av revisjonsavde

----
150 Vsl
----
lingen. Først etter 30 år kom laget med og fikk del i den landsomfat
tende rådgivingstjenesten og i revisjonsopplegget.
Styret behandlet i 1949 brev fra Nord-Trøndelag Kooperative Distrikts
forening om å være oppmerksom på faren ved auke i kredittsalget og
om betydningen av et solid og forsiktig vurdert årsoppgjør og om for
siktighet med tilbakebetaling på kjøp.
NKLs distriktsrevisor påpekte i en rapport i 1949 at 3 kassaappara
ter var defekte, og at det var mangelfull bruk av kontrollstrimler i
kassene. På grunn av krigen hadde det vært vanskelig å skaffe kassa
apparatet
Det kan synes som om styret gikk inn i rustningskappløpet høsten
1949. Det vedtok nemlig å kjøpe kanon! Det var en trykk-kanon med
lukket løp for dampbehandlet korn. Den skulle virke slik at når løpet
plutselig ble åpnet, skulle det sprute ut «puffet» korn. Kjernene med
stort indre trykk skulle utvides på grunn av trykkforandringen.
I et seinere styremøte er plasseringen drøftet. Det går fram at styret
fant det riktig å konferere med brannstyret og forsikringsselskapet.
Året etter behandlet styret en melding fra produsenten som ikke var
leveringsdyktig ennå. Noe mer er det ikke mulig å finne om kanon
prosjektet.
I 1949 var det første årskullet med butikkonsulenter fra Samvirke
skolen i 1948 ute i virksomhet, og styret behandlet i desember et brev
fra distriktsforeningen om at Ulrik Paasche kunne ta på seg oppdrag.
Styret ba om å få ha Paasche i 1 måned. Etter ca. 3 ukers arbeid i sam
virkelaget på nyåret 1950 fikk styret en rapport med forskjellige for
slag, bl.a. om et samrådingsmøte annenhver måned mellom avdelings
og filiallederne for å drøfte drifts- og samarbeidsspørsmål.
I februar 1950 behandlet styret en opplysning fra disponent Hoøen
om at samvirkelaget hadde fått konsesjon på fiskbilrute. Det ble ved
tatt å kjøpe bil til denne rutekjøringen, men kjøpeløyve ble ikke gitt
før i desember. Det var en 2'/2-tonns lastebil som ble kjøpt for påbyg
ging og innredning. Alt dette tok tid, men i desember 1951 var saken
kommet så langt at salgssjåfør ble tilsatt.
Den første ble Aksel Rindsem, og det var 25 søkere. I 1952 ble det
kjøpt kjøleaggregat til bilen. Fiskbilen ble neppe noen særlig lukrativ
affære. Det var med visse mellomrom diskusjoner om ruteoppleggene.
Både Haukågrenda og Leksdal skulle f.eks. ha besøk. I stedet for å
kjøre fram til kommunegrensa og tilbake på begge sider av Leksdals-

----
151 Vsl
----
vatnet, ble ruta kjørt rundt nordenden av vatnet. Dette gikk ikke uten
problemer - det var å trenge seg inn på andres enemerker. Verdal Sam
virkelag fikk til og med refs på et årsmøte i distriktsforeningen.
Etter en tid gikk en over til mindre og rimeligere bil, en kassevogn.
Likevel var det vanskelig å få lønnsomhet i denne fiskbilruta, og den
ble, etter nærmere avtale med vareleverandører m.v., vedtatt overlatt
med bil til salgssjåføren, Magne Hoiing, i 1970. Etter en tid ble ruta
nedlagt.
I 1950 gikk Gunnar Kvaal av som styreformann etter 9 år, men fort
såtte en tid som styremedlem. Arne Holan ble ny styreformann.
Styreformann Gunnar Kvaal.
Ny styreformann Arne Holan.
På et representantskapsmøte i 1950 ble regiontanken drøftet, - trolig
for første gang. Det var da særlig produksjonen av kjøtt, fisk, og brød
varer det ble tenkt på, og det ble pekt på fordelene med samarbeid om
større produksjonsanlegg.
I 1950 var det en annen sak som gikk igjen på et par-tre styremøter.
Det gjaldt en så omstridt og ettertraktet vare som sprit. Både i speke
pølseproduksjonen og til konditoriet var det den gangen tildeling av
mindre kvanta av denne varen, som var nøye påpasset og innlåst i et
skap. Likevel var det tendens til noe uforklarlig svinn, og den ene la
skylda på den andre i tur og orden. Det viste seg at ved å ta ut en skuff
over det låste skapet ble det adgang til dråpene. Det ble derfor bestemt
at denne åpningen under skuffen skulle kles igjen. Videre ble det ved
tatt av styret at nøkkelen til skapet skulle kontorsjef Kåre Skogstad opp-


----
152 Vsl
----
bevare. Det går fram at Skogstad var lite begeistret over dette tillitsvervet,
og han ba seg fritatt. Han mente at avdelingslederne, som brukte sprit
skvettene i produksjonen, også måtte ta ansvaret for lagringen. Styret
holdt på sitt og påla fortsatt Skogstad denne oppgaven med å levere ut
mot rekvisisjon fra avdelingslederne. Et halvår seinere slapp Skogstad
denne ekstraordinære jobben. Styret godkjente at både ansvaret for
lagringen og for beholdningen skulle bli delt på slaktemesteren og kon
ditoren.
I 1950 ble det utenom vanlig gavetildeling vedtatt å gi Bakketun Ung
domskole 25 stk. kalvskinn som gave. —
Et artig vedtak fra mai 1950 bekrefter disponent Hoøens begeistring
for frukttrær. Han fikk med seg styret på et forslag om å plante frukt
trær på en del av samvirkelagets tomter. Samtidig ga dette mulighet
til å bli kvitt en del slakteavfall ved å grave store plantehull og fylle
med slakteavfall og jord. Tiltaket ga neppe noe særlig overskudd, men
ble sikkert populært blant ungene i nabolaget.
I november 1950 vedtok styret en ominnredning og oppussing av kjøtt
forretningen og fiskforretningen mot Nordgata.
Det ble også vedtatt å legge inn lysstoffrør i manufakturavdelingen
og på kontoret. Systuene hadde fått dette moderne lyset tidligere.
I mars 1951 vedtok styret å kjøpe en ny fllmframviser for lydfilm.
Den kostet kr. 4.620,— og ble straks tatt i bruk for filmframvising på
krets møtene.
I 1951 var det også valg til samarbeidsråd mellom tilsatte og samvir
kelaget, og styret valgte styrets formann, Arne Holan, og disponent
Hoøen fra lagets side. Dette samarbeidsrådet ble etter hvert et nyttig
organ for dialog mellom partene.
Samme år var det en større innsamling til utbygging av Radium
hospitalet, og representantskapet vedtok å bevilge kr. 5.000,— til dette
formålet. De årlige bevilgningene til sosiale og kulturelle formål ellers
ble foretatt ved siden av denne bevilgningen.
Styreformann Arne Holan og disponent Hoøen hadde i 1951 drøftin
ger med Trones Handelslag ved styreformann Karl Mathisen og besty
rer Arne Nordgård om mulighetene for sammenslutning i samsvar med
retningslinjer fra NKL. Drøftingene varte et par års tid. Verdal Sam
virkelag var villig til å gå inn for sammenslutning og overta aktiva og
passiva, men Trones Handelslag ville dessuten ha noe ekstra for vare
beholdningen. Det ble derfor ikke noe av sammenslutningen da. Tro

----
153 Vsl
----
nes Handelslag bygde ny forretningsgård med stor dugnadsinnsats.
Sammenslutningen kom i 1962 (se Trones Handelslag).
I november 1951 behandlet styret et brev fra NKL om å begrense
kredittsalg og i hvert fall få slutt på vanlig forbrukskreditt. Det var da
omkring 40 år siden Verdal Samvirkelag gikk inn for dette, og når det
gjaldt forbrukskreditten, var vel retningslinjene stort sett fulgt. Når det
gjaldt kontoført salg ellers, til næringsdrivende, husbyggere og andre,
var det en tendens til at nissen fulgte med på lasset. Dette spørsmålet
dukket derfor opp med visse mellomrom.
I 1951 ble det vedtatt å ta i bruk den midtre vedbua nord for Aas
gaard til garasje for bilene.
Styreformannen når dette skrives, Leifßjørkli, fikk til jul 1951 noe
spennende å pusle med. Han fikk nemlig da tilslaget på samvirkelag
ets gamle stumfilmapparat for kr. 700,—. Bjørkli skulle bruke filmfram
viseren i vegledningstjenesten innen hage- og jordbruk.
I februar 1952 behandlet styret et brev fra Oddmund Suul, som kom
med tanken om å få laget en byste av Johs. Minsaas. Bysten kunne even
tuelt plasseres på kontoret eller i en av avdelingene. En avstøyping av
bysten kunne overrekkes Minsaas.
Billedhogger Lynum hadde lovet å modellere en slik byste for kr.
1.000,— + for støyping. Styret vedtok å legge saken fram for repre
sentantskapet som ga styret fullmakt til å ordne dette. Etter et møte i
representantskapet i februar 1953 ble representantskapet samlet i 1. eta
sje i manufakturavdelingen i Hjørnebygget ved jernbanen sammen
med styret, revisjonsutvalget, revisor Jon Gausen og avdelingssjefene.
Skoleinspektør Johs. Dahl som hadde vært styreformann i åra 1917 til
-39 og herredsekretær Georg Tromsdal, som hadde vært med i styret
i åra fra 1938, derav de fleste som sekretær, var innbudt, foruten
hedersgjesten, Johs. Minsaas. Styreformann Arne Holan holdt tale for
Minsaas og takket for det store arbeidet Minsaas hadde lagt ned for
Verdal Samvirkelag fra den beskjedne starten og fram til en posisjon
som ett av de største samvirkelag i landet. Samvirkelaget, hele koop
erasjonen og bygda er Minsaas stor takk skyldig, sa Holan. Bysten skal
stå her som et synlig tegn på denne takken, men den beste takk vi kan
gi Minsaas er at vi fortsatt slår ring om Verdal Samvirkelag, sa Holan
blant annet. Det var videre taler av ordføreren i representantskapet,
Bernhard Helberg, og av revisor Jon Gausen, som takket fra persona

----
154 Vsl
----
let for godt samarbeid. For godt samarbeid gjennom mange år takket
også tidligere styreformann, skoleinspektør Johs. Dahl.
Minsaas takket for bysten og nevnte at dette tiltaket egentlig var satt
i verk mot hans vilje. Han var likevel glad for å ta imot bysten, og han
ville dele de takkens ord han hadde fått med samvirkelagets medlem
mer, tillitsvalgte og betjeningen, som alle hadde vært med og gitt sitt
bidrag til framgangen. Minsaas ønsket samvirkelaget alt godt videre
framover.
Samme representantskapsmøte vedtok en ekstra bevilgning til Ver
dal Aldersheim på kr. 5.000,—.
I mai 1952 vedtok styret kjøp av ny bokholderimaskin til ca. 26.000
kroner.
Styret vedtok også å avvikle omsetningen av frukttrær og ikke ut
vide frukttrehagene ytterligere.
I 1952, 12 år etter krigsutbruddet, opphørte siste rest av matvarera
sjoneringen. Det var kaffe- og sukkerrasjoneringen som hadde vart
lengst, men som da ble avviklet. Av hensyn til levekostnadsindeksen
hadde disse varene vært subsidiert. Denne subsidieringen ble samtidig
tatt bort, og levekostnadsindeksen spratt opp 2,3 poeng.
Sommeren 1952 var det speiderlandsleir på Trones. Styret behand
let en søknad fra Trondheim Stadsfysikat v/A. Weidemann om tilskott
til badstue som skulle reises i speiderleiren og som etterpå skulle flyt
tes til Sul og bli badstue for Sulgrenda. Kr. 500,— ble bevilget. Dette
var vel midt i badstueperioden her i distriktet. I september 1952 var
ordningen med badstua i havn. Sul Sanitetslag hadde betalt ca. 1.600
kroner for å få badstua.
I september 1952 gikk styret med på en søknad fra Trønderfrukt om
utsettelse til årsskiftet med å betale ca. 45.000 kroner for bærleveran
ser m.v. fra samvirkelaget høsten 1951.
I oktober 1952 hadde butikkonsulent Lars Halgunset sendt en rap
port til styret om besøk ved fiskavdelingen og fiskmatkjøkkenet. Vide
re hadde han vurdert driften av fiskbilen og bensinstasjonen, og han
la fram forslag om bedre opplegg for månedsregnskap og svinnkon
troll. Halgunset er nå når dette skrives, banksjef ved Samvirkebanken
a.s., avdeling Trondheim.
I august 1953 behandlet styret brev fra helserådet, som pekte på at
samvirkelaget burde få i stand melkutsalg rundt i bygda. Men det ble

----
155 Vsl
----
tilføyd at forskriftene måtte følges, og helserådet skulle avgjøre god
kjenning.
I desember 1953 skyldte Trønderfrukt ca. 23.000 kroner, og styret
vedtok at formannen og disponenten burde ta seg en tur for å under
søke om det var mulig å få til en ordning. Samvirkelaget kjøpte hvert
år hage- og skogsbær fra medlemmene, og disse bærpartiene ble levert
til Trønderfrukt som hadde problemer med oppgjørene.
Restaureringen av eiendommen Hjemvei ved Jernbanegata ble ved
tatt i mai 1954 etter at Postverket hadde flyttet ut. Første etasje ble delt
mellom gullsmedavdelingen og elektrisk avdeling, som i tillegg fikk
lokalene i 2. etasje. Representantskapet godkjente opplegget enstemmig.
I august 1954 innvilget styret en lånesøknad fra Verdal Handelsfunk
sjonærers Forening om et byggelån for fullføring av hyttebygg ved Skjør
holm. Hovedtyngden av medlemmene var tilsatt i samvirkelaget, og
det ble ytet stor dugnadsinnsats. Hytta ble seinere innløst av Personal
foreningen, og brukt som personalhytte.
Synet på tobakk har endret seg en god del. I 1950-åra var det sterk
konkurranse og stor reklameinnsats fra tobakkfabrikkene. Fabrikkene
overgikk hverandre med salgsfremmende påfunn. NKL hadde fremde
les egen tobakkfabrikk. I september 1954 innbød fabrikken til en kon
kurranse blant personale om hvilke samvirkelag og avdelinger som klarte
å auke salget av tobakk mest. Brev om dette ble behandlet i styret, som
vedtok å be disponenten å ta seg av saken. NKLs tobakkfabrikk ble
nedlagt omkring 1960.
I november 1954 vedtok styret å holde fest for alle tilsatte i samvir
kelaget i Håndverkerforeningen i samband med utdeling av Selskapet
for Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste til 11 personer innen
samvirkelaget. De 11 skulle også bli påskjønnet med et gavekort hver
på kr. 200,—.
De 11 var: Baker Konrad Ellewsen, pølsemaker John Indahl, fyrbø
ter Johannes Berg, møller Bernhard Granlund, møller Albert Kverkild,
møller John Lyng, møller Johan Olsen, møller Alf Stavlund, butikkda
me Anna Heir, avdelingssjef Ole Ingebrigtsen, filialbestyrer Anders
Ward.
I mai 1955 vedtok styret å be representantskapet om fullmakt til å
påbegynne planleggingen av nytt bakeri og nye matvareavdelinger. Dette
ble godkjent av representantskapet.

----
156 Vsl
----
Fra medaljeutdelingen i 1954:
Foranfra v.: Johannes Berg, Konrad Ellewsen, Anna Heir. Ole Ingebrigtsen,
John Lyng.
Bakfrå v.: John Indahl, Alf Stavlund, Johan Olsen, Albert Kverkild, Anders
Ward, Bernhard Granlund.
I august 1955 var planene for et teglverk for Innherred oppe til dis
kusjon, og som ofte ellers, ble det også i denne saken spørsmål om
stedsvalg. Det sto mellom Skogn og Verdal. Styret vedtok at samvirke
laget skulle tegne aksjer for 75.000 kroner under forutsetning av at tegl
verket ble lagt til Verdal, og at Verdal kommune og Verdal Meieri gikk
inn for liknende aksjetegning.
A/S Innherad Teglverk ble stiftet, og anlegget ble bygd ved Stikle
stadvegen. Drifta var noe konjunkturpreget. Det forekom år med
aksjeutbytte, men som regel ble det ikke noe avkastning. Det viktigste
var likevel at det var et teglverk i distriktet. Teglstein er en kostbar
vare å frakte langt. Verket gikk konkurs i 1983, og aksjekapitalen var
dermed tapt. Et nytt selskap overtok verket og driver det videre.
I 1956 ble det draftet en samordning av forretningsdriften i Ulvilla
da den private forretningen, Ulvilla Handelslag A/S, skulle opphøre,
og Odd Holmli skulle bli 1. betjent ved Ulvilla filial fra samme dato,
og fru Holmli skulle bli tilsatt som butikkdame. Avtalen ble underskrevet
i 1958. Avtalen med Holmli inneholdt også vilkår for overføring av va
rebeholdning m.v.


----
157 Vsl
----
Det ble i 1957 vedtatt å auke antallet representanter til representant
skapet fra 27 til 30, og Verdalsøra krets skulle få denne auken (fra 6
til 9). Det var også forslag om å auke antallet medlemmer av styret,
men dette ble det ikke enighet om. Det ble pekt på at representantska
pets utvalg ble innkalt ved behandling av alle større saker, og dette fun
gerte bra.
I desember 1955 arbeidet et utvalg med å få laget en portrettbyste
av skolesinpektør Johs. Dahl, og i april 1956 ble det arbeidet med
byste av Chr. Nevermo. Begge hadde i en årrekke hatt tillitsverv i sam
virkelaget, og styret bevilget i april 1956 kr. 500,— til hvert av tiltakene.
Bestyrer Kristian Holmen, Skjækerfossen filial, hadde flere ganger
tilbudt sitt bolighus ved Skjækerfossen til salgs til samvirkelaget, og
i juni 1956 ble det enighet om kjøp av huset for 18.000 kroner. Samti
dig søkte Holmen om å få bli overflyttet til arbeid på Øra, og dette
ble innvilget. Bestyrerstillingen ved avdeling Skjækerfossen ble aver
tert, og Klara Holmen Lijfb\t tilsatt (Se Flere filialer?)
I juni 1956 var det 50 år siden NKL ble stiftet. Som en del av feir
ingen av 50-årsjubileet hadde NKL lagt opp sykkelstafett blant annet
fra Kirkenes til Oslo. Denne stafetten skulle etter opplegget komme
til Verdal 16. juni kl. 15.30. Verdal Samvirkelag stilte med musikk, og
både disponent Hoøen og kommunens ordfører, E.M. Musum, holdt
taler. Stafetten ble signert og «en spreking skulle bringe stafetten vide
re til Levanger», står det i protokollen. Denne oppgaven ble etter fle
res mening utført av gullsmed Eivind Bjørnhaug.
I september 1956 ble det vedtatt å få registrert i firmaregistret noe
en kan kalle et datterselskap, Verdal Engros A/S. Dette hadde sammen
heng med at samvirkelaget kjøpte inn en del varer sentralt og fordelte
disse varene til avdelingene fra lagerbygget Fram, mellom Møllegata
og jernbanen. Denne virksomheten ble ledet av Christian Prestvik og
seinere av Gunnar Storhaug etter at Prestvik ble tilsatt som revisor et
ter Jon Gausen i mai 1957.
Hovedtyngden av vareutvalget var dagligvarer. Sentrumsavdelingene
fikk en god del av varene direktelevert, men det meste av varene til
filialene gikk over det sentrale lagret. Av den grunn ble navnet Sen
trallagret brukt, og dette navnet henger igjen fortsatt, sjøl om det sen
trale dagligvarelagret ble avviklet i 1962 etter at bestillingsrutinene og
varedistribusjonen fra NKL ble mer effektiv med direktelevering - franco
fritt i hus - som det heter. Sentral lagerfunksjonen ble da et unødvendig

----
158 Vsl
----
mellomledd. Registreringen av Verdal Engros A/S skulle gjøre det lett
ere å få godkjent grossistvilkår på varer fra enkelte leverandører, slik
at noe av kostnadene med lagring og utekspedering kunne bli dekket.
Verdal Engros A/S fikk etter hvert mindre betydning, og ble slettet av
firmaregistret etter at sentrallagerfunksjonen var avviklet.
Prisen på elektrisk kraft var ofte oppe til diskusjon med Verdal Komm.
E.-verk. Et forhandlingsutvalg fra samvirkelaget forhandlet med repre
sentanter for E-verket i november 1956. Samvirkelaget protesterte bl.a.
på kravet om etterbetaling av en minsteavgift fra og med 1953. Denne
saken var med i flere år. Først i 1960 ble det enighet etter de langvarige
forhandlingene, og alt ble opp- og avgjort.
Uttrykket aksje i stedet for andel var seiglivet innen samvirkelaget.
I desember 1956 vedtok styret å foreslå for representantskapet at
«aksje»-innskuddet skulle auke fra 150 til 200 kroner. Representant
skapet var enig.
I 1957 var det 4 nye medarbeidere som fyllte kravene for å bli tildelt
Selskapet for Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste. Det var:
førstedame Asbjørg Pedersen, avdelingssjef Johan Iversen, revisor
Chr. Prestvik, møllearbeider Ole Herstad.
Det forekom også målsak. I mars 1957 behandlet styret brev fra Mål
laget Verdølen der styret ble bedt om å legge fram for bladet Koopera
tøren (seinere Vårt Blad) ønsket om mer nynorsk i bladet. Styret kom
seg unna ved å be skriveren utforme et brev direkte til bladet om
saken.
I løpet av 1950-åra ble matvareavdelingene utstyrt med kjøledisker
og etter hvert også med frysedisker.
Ved mølla ble kvernene utstyrt med motorer for direkte drift, og det
ble montert mer pneumatisk intern transport (luft) i stedet for en del
av elevatorene.
Mekanisering og modernisering begynte å gi seg utslag også for fram
komstmidler. Salget av mopeder auka stadig og gjorde det nødvendig
å opprette et serviceverksted. Dette ble vedtatt våren 1957. Det ble og
så vedtatt å skaffe en automatisk blandepumpe på bensinstasjonen for
oljeblandet bensin til mopeder.
Også ved avdeling Vuku ble det gjort et forsøk på samordning av virk
somhet ved at en privat kjøpmann sa seg interessert i å overta den ledi
ge bestyrerstillingen i 1957 og å avvikle egen forretning. Avtale om dette

----
159 Vsl
----
Norges Vels medalje, utdelt i 1957:
Fo ran fr a v.: Johan Iversen, Asbjørg Pedersen, Ole Herstad.
Bak: Chr. Prestvik.
ble inngått. Samtidig vedtok styret planene for en større ombygging
og omlegging av avdelingen til delvis sjølbetjening. Dette kostet en del
og vanskeliggjorde trolig virksomheten noe ved avdelingen i 1958 og
1959. Driftsresultatet ble svakere, og i 1960 fant begge parter det best
å gjøre om avtalen.
Styret vedtok høsten 1958 å kjøpe piano til kafeteriaen.
Problemene med hærverk begynte å melde seg i 1958. Møbeltrekk
ble skaret i stykker på kafeteriaen, og glassruter ble sparket inn. Skad-


----
160 Vsl
----
ene ble anmeldt, men det ble krevd styrevedtak for hver sak. I januar
1959 vedtok derfor styret å gi disponenten fullmakt til å anmelde ska
deverk til politiet.
På nyåret 1959 behandlet styret et brev fra Samstyret for Bonde- og
Småbrukerlaga der samvirkelaget ble bedt om å undersøke muligheten
for å få i gang et kraftforblanderi i Verdal. Med et slikt anlegg kunne
en spare fraktkostnader. Det ble vedtatt at disponenten skulle undersø
ke hvordan Felleskjøpet stilte seg til saken.
Fra 1. mars 1959 ble det innført 45 timers arbeidsuke.
I mars 1959 var Trønderfrukt igjen på saklista. Samvirkelaget hadde
over 50.000 kroner til gode for bærleveranser m.v., og det var vanske
lig å få oppgjør. Disponenten ble pålagt å få inn utestående beløp.
Det var flere som hadde problemer med oppgjørene. Våren 1959 ble
det utlyst tvangsauksjon over en landbrukseiendom i Verdal. Det var
flere kreditorer som hadde pant foran samvirkelaget, som hadde en obli
gasjon i eiendommen på vel 10.000 kroner. For å få dekning måtte sam
virkelaget by inntil 49.000 kroner, og disponent Hoøen fikk fullmakt
til dette. Samvirkelaget fikk tilslaget og ble nokså motvillig eier av bon
degård. Gården ble forpaktet bort inntil den ble kjøpt av interesserte
drivere i 1963.
Våren 1959 ble samvirkelaget overtalt til å ta på prøve en Wurlitzer
automatgrammofon til kafeteriaen. Mot betaling spilte automaten den
plata som var valgt. I oktober vedtok styret å kjøpe anlegget, som
kostet kr. 13.900,- -i- de 2.400 kronene som var «kjørt inn» på ca. 3
måneder. Disse støymaskinene hadde nyhetens interesse, men ble nær
mest en forbannelse på mange kaféer i en ti års tid. På slutten ble det
visstnok levert maskiner med trykk-knapp for å velge pause for å få
fred en stund, - sjølsagt mot betaling det også. Etter en del år var brå
ket slutt, og folk kunne puste ut.
Loftetasjen over stallen ble satt i stand til møterom, og i mars 1959
hadde representantskapet sitt møte i dette lokalet for første gang. Lo
kalet ble kalt både «Stalloftet» og «Stalltjernstu'»
-I 1959 ble Jarle Benum valgt til ny styreformann etter Arne Holan,
som hadde vært formann fra 1950.
Samme år vedtok styret å kjøpe en høypresse med motor av Felles
kjøpet. Pris kr. 7.000,—. Det er interessant å merke seg at vedtaket ble
gjort mot 1 sakkyndig stemme, nemlig fra formannen Jarle Benum.
Han mente trolig at dette med høypressing ikke var samvirkelagets opp

----
161 Vsl
----
gave. En kan anta at vedtaket hadde sammenheng med ønsket om å
få oppgjør av kontoen til enkelte medlemmer. De hadde kanskje strå
for for levering til jordbruksavdelingen, men de hadde problemer med
å få presset stråforet.
I 1960 kjøpte samvirkelaget ca. 5 dekar tomt i Vinne, Brauta, av Olav
Rosvold, og ca. 13 daa av Gustav Ward ved Eng, Stiklestadvegen.
Det var ønskelig å få flyttet Elektrisk avdeling fra Hjemvei til et mer
sentralt lokale. Det ble derfor innledet forhandlinger med Den Nor
denfjeldske Kreditbank (nå: Fokus Bank) om leie av et forretningslokale
med kjellerrom i bankens nybygg ved Nordgata. Avtalen gikk i orden.
Høsten 1960 vedtok styret å kjøpe et bolighus med verkstedbygning
+ tomt på Tinden av kommunen. Det var eiendommen Lindheim. Verk
stedbygningen ble leid bort til blikkenslagerfirmaet Langnes & Bakkan,
som startet sin virksomhet der. Seinere fikk firmaet kjøpe tomt av sam
virkelaget ved Hanskemakergata og bygde eget anlegg der.
Salg av boligtomter
Enkelte av tomteområdene som samvirkelaget hadde kjøpt for for
skjellige formål, ble omregulert eller omdisponert og ledige for andre
formål. Et par tomter på Nordåkeren var solgt til husbyggere blant
samvirkelagets tilsatte. I 1958 ble det pågang om å få kjøpe boligtom
ter av eiendommen Rostad på Ørmelen. Samvirkelaget solgte etter hvert
som kjøperne meldte seg. Prisen var kr. 3,- pr. m 2. Framover til om
kring 1970 hadde kommunen fa tomter å tilby, og derfor ble husbygg
erne vist til samvirkelaget for å kjøpe tomt. Samvirkelagets tomteareal
på Ørmelen ble etter hvert utbygd, bl.a. også med lekeplass. Neste
område som ble aktuelt, lå på Melan. Dette området var kjøpt med
tanke på forretningstomt, men det ble klart at området lå så nær Øra
at det neppe ville være grunnlag for dagligvareutsalg der. Området
ble derfor regulert til boligtomter, og etter hvert solgt til husbyggere.
For å få igjen det som var utlagt, måtte samvirkelaget ha kr. 6.50 pr.
m 2, men takstnemda holdt takst og såtte prisen ned til kr. 5.50 pr. m 2.
Tomtene i Brauta i Vinne gikk seinere også til boligtomter etter make
skifte med kommunen i tomt for avdeling Vinne i Baglan/Berg.
Læregutt blir lærejente
Etter drøftinger med gullsmed Eivind Bjørnhaug ved gullsmedav
delingen vedtok styret i 1959 å avertere etter læregutt i gullsmedfa-

----
162 Vsl
----
Gullsmed Eivind Bjørnhaug og lærling Ragnhild Gregersen.
get. Stillingen ble avertert, og i juli 1959 skulle styret avgjøre saken.
Det var 3 søkere, og Ragnhild Gregersen ble tatt inn som lærling. Inn
føringen i faget gikk fint, men hun sluttet imidlertid etter et par år på
grunn av flytting.
Butikkinspektør
Spørsmålet om noe mer bemanning innen administrasjon og drifts
ledelse ble tatt opp av styret sommeren 1959. Det ble pekt på arbeidet
med driftsspørsmål, utbyggingsplaner og tilsyn med filialene og andre
avdelinger og virksomheter. Styret vedtok derfor i juli 1959 å aver
tere en stilling som butikkinspektør. I et styremøte i oktober 1959 vedtok
styret å sende saken til NKLs tilsettingsråd til uttalelse. Det var i første
omgang 21 søkere. Styret vedtok å gå inn for den kandidaten som NKL
hadde innstilt som nr. 1, og han bekreftet at han kunne overta stilling
en som butikkinspektør ved Verdal Samvirkelag fra 1. mars 1960. Slik
ble det imidlertid ikke. På et styremøte i mars ble det referert brev
fra søkeren der han sa fra seg stillingen. I neste styremøte ble en ny
person tilsatt i stillingen, og det ble ført forhandlinger med vedkom
mende en tid. Dette var omtrent samtidig som undertegnede fikk et
vink om saken fra en av distriktsrevisorene innen NKLs revisjonsav-


----
163 Vsl
----
deling i Oslo. Han mente jeg burde ha søkt stillingen i Verdal. Jeg
hadde tidligere bl.a. hatt stillingen som butikkinspektør i samvirkelag
et Økonom i Stavanger i AV2 år etter at de to samvirkelaga der hadde
sluttet seg sammen. Det ble derfor til at jeg sendte en forespørsel om
stillingen til disponent Hoøen. Han skrev straks tilbake og ba om søk
nad og nødvendige papirer. Styret ble samlet og ganske raskt kom det
telegram: «Ansatt Forsøk kom snarest Hoøen.» Dette ble bekreftet i
påfølgende brev. Jeg var da via NKL plassert som bestyrer i et sam
virkelag på Østlandet. Laget hadde hatt dårlige driftsresultater i flere
år, og hovedoppgaven var å få i det minste balanse i regnskapet og
legge grunnlaget for en sammenslutning av flere lag i området. Straks
oppsiingstid og etterfølger var avklart, kunne jeg tiltre stillingen i Verdal
29. juli 1960. Det ble en interessant tid. Disponent Hoøen, kontorsjef
Skogstad og de øvrige tok godt imot både meg og familien. Bildet av
det omfattende Verdal Samvirkelag ble etter hvert klarere. Seiv om
tall og statistikk var tilgjengelig på forhand, tok det noe tid å bli kjent
med avdelingene og menneskene som holdt hele apparatet gående. Ved
å delta i styrémøtene ble det også lettere å bli kjent med forholdene.
Salg av varme til kinoen
Øras Vel — eller Ørens Vel — som det hette da, hadde det nye kino
lokalet under bygging i 1959, og disponent Lars Hoøen var ivrig leder
i denne saken. Samvirkelaget fikk forespørsel om det var mulig å
bruke fjernvarme fra fyringsanlegget i det nye forretningsbygget Ma
gasinet til kinobygget. Siv.ing. Kr. Gjettum fikk i oppdrag ågi en kon
sulentuttalelse. Han foreslo installert en kalorimetermåler, som registrerte
temperaturdifferansen mellom tur- og returledningen og varmtvann
mengde som gikk gjennom anlegget. Ut fra avlest varmemengde var
det mulig via vedtatt formel å omregne varmemengde til antall liter
fyringsolje. En kunne da regne ut kostnaden etter gjeldende oljepris.
Hver part valgte representanter til et forhandlingsutvalg, som ble enige
om en avtale. Avtalen gikk ut på at kinoen skulle betale for varmen
det som den kostet samvirkelaget + for avskrivning og rente.
Ordningen med fjernvarme har fungert godt for flere av samvirkelag
ets bygg, og det gjorde den vel også for kinoen. Samvirkelaget hadde
imidlertid ingen ting å gjøre med styringen av varmen inne i kino
lokalene. Etter en tid fant begge parter ut at det kanskje var best med
eget fyringsanlegg for kinobygget.
Verdal Samvirkelag —

----
164 Vsl
----
A/L FELLESPRODUKSJON
- SAMARBEID KJØTTSEKTOREN
Høsten 1960 begynte diskusjonen om nye lokaler og framtidig opp
legg for produksjonen av kjøttvarer og spekemat. Bøndernes Salgslag
hadde et produksjonsanlegg i Levanger. Levanger Samvirkelag hadde
også et produksjonsanlegg. Begge anleggene var små og gammeldag
se. Situasjonen var den samme i Verdal. Produksjonsanlegget var gam
meldags og for lite. Alle tre anleggene var i helsemyndighetenes søkelys.
Alle tre virksomhetene arbeidet med planer om nybygg og utvidelser.
Omkring 1960 skjedde det på landsbasis store forandringer på områ
det ferskmatproduksjon og -omsetning. Store anlegg med rasjonell pro
duksjon ble stadig sterkere i konkurransen. Det var derfor naturlig å
reise spørsmålet om det kunne være klokt å investere i tre nye anlegg
innen samme lokalmarked.
Det hadde ikke blitt noe av kjøttprodusentenes planer om den store
samordningen av kreftene i denne sektoren på Innherred (se Slakteri
saken). Besøk i Sverige og også innenlands for å se på moderne anlegg
viste tydelig at det var en utvikling i gang. Det var særlig matvareom
setningen og ferskmatproduksjonen som var av interesse. Etter studie
reisene ble det likesom større bredde over diskusjonen og standpunktene.
Et større felles bakerianlegg var også på tale, men det var særlig dis
kusjonen om kjøttsektoren som fikk en ny dimensjon.
Bestyrer Amt O. Basmo ved Levanger Samvirkelag sammen med
ThoralfS. Stavrum, styremedlem i BS, Levanger, oppsøkte Verdal Sam
virkelag høsten 1960 og la i samtalen fram tanken om et felles opplegg
på kjøttsektoren. Samtalen førte til at Levanger Samvirkelag sendte et
brev om saken, og 16. desember 1960 behandlet styret i Verdal Sam
virkelag dette brevet om produksjon og omsetning av kjøttvarer i
Levanger- og Verdalsdistriktet. Det ble også referert uttalelser fra pro
duksjonskonsulent Willy Ruud Hansen i NKL og fra distriktsforen
ingen om saken. Styret fikk også referat fra en konferanse med under
direktør Holmgren i Norges Kjøtt- og Fleskesentral om status for sam
virkelagets nyslakteri og forholdet mellom NKF og Verdal Samvirkelag.
Det ble ikke fattet noe vedtak i saken, for samme kveld var det avtalt
felles styremøte med Levanger Samvirkelag om samme sak. Det ble
flere møter mellom representantene for partene. I februar 1961 behandlet
styret brev fra NKL og referat fra møter med Levanger Samvirkelag

----
165 Vsl
----
og BS om saken. Til et nytt styremøte i februar 1961 forelå det utkast
til avtale om samarbeid mellom Levanger Samvirkelag, Bøndernes Salgs
lag og Verdal Samvirkelag om drift av slakteri og anlegg for kjøttfor
edling. Planen gikk ut på å danne et eget selskap som skulle overta
og drive slakting, nedskjæring og stykking av kjøtt i Verdal og produk
sjonsanlegg i NKLs ledige lokaler i Levanger. Det var de forholdsvis
nye bygningene til den tidligere lærfabrikken som skulle overtas og byg
ges om til dette formålet.
Forslaget til avtale omhandlet organisasjonsform, virksomhetsområ
de, salgsvilkår, rabattsatser, fagmessig ledelse, regnskapsopplegg, av
skrivninger m.v. Overskudd som regnskapet måtte vise, skulle fordeles
med 50% på BS og 50% på de to samvirkelaga, etter at vanlige rabatt
er var gitt. Behandlingen av saken var orienterende og skulle tas opp
på nytt etter at representantskapet hadde fått behandlet den, og dette
skjedde i mars 1961. NKLs produksjonskonsulent, Willy Ruud Han
sen og distriktsforeningens formann, Ottar Huseby, møtte også i repre
sentantskapet. Opplegget for et felles produksjonsselskap for området
ble grundig diskutert, og en rekke representanter hadde ordet. Repre
sentantskapet vedtok å gi styret fullmakt til å fullføre forhandlingene
og legge saken fram til endelig vedtak i nytt møte i representantskapet.
I mai 1961 ble det i forhandlingsmøte med BS enighet om at slaktingen
i Verdal skulle foregå i samme omfang som før. Slakt kunne sendes
ut av området inntil den planlagte nedskjæringen av kjøtt ville få et slikt
omfang at det meste av slakt ville gå med til nedskjæring. Leiehakking
og leiearbeid for produsentene skulle også utføres. I et felles styremø
te mellom Verdal og Levanger Samvirkelag i juni 1961 ble det enighet
om fordelingen av representasjonen til det nye produksjonsselskapet. Det
ble enstemmig vedtatt å anerkjenne Verdal Samvirkelags ønske om å
få noe sterkere representasjon med 2 av de 3 styremedlemmene fra sam
virkelagsiden i selskapet. Dette var i samsvar med tidligere produk
sjonsforhold. BS skulle også ha 3 medlemmer i styret. Formannsvervet
skulle veksle mellom samvirkelagsiden og BS, og slik at den ene par
ten som ikke hadde styreformannen, skulle til gjengjeld ha formanns
vervet i kontrollutvalget i samme periode. Representantskapet skulle
ha 6 representanter fra samvirkelagsiden og 6 fra BS. I juni 1961 var
saken ferdigbehandlet fra styrets side og ble lagt fram for represen
tantskapet. Forslaget til kontrakt vedrørende stifting av selskapet var
sendt representantene, og en utfyllende protokoll om avtalen mellom

----
166 Vsl
----
partene ble referert. Mange hadde ordet også denne gangen. Slakteri
striden hang i lufta ennå (se Slakterisaken), og enkelte var skeptiske
til samarbeidet med BS. Ved voteringen ble styrets forslag om å si ja
til avtalen vedtatt med 21 mot 7 stemmer.
I september 1961 nærmet stiftingen av selskapet seg. Til medlemmer
av styret i selskapet ble Jarle Benum og Erling Aurstad oppnevnt med
vararepresentant Halvdan Eggen. Valg av styremedlemmer skulle fore
tas av selskapets representantskap. Til representantskapet ble følgende
valgt fra Verdal Samvirkelag: Ingmar Rosvold, Arne J. Solberg, Lars
Hoøen med vararepresentant Einar Kristoffersen.
Så den 13. oktober 1961 ble det nye slakteri- og produksjonsselskap
et stiftet, og det fikk navnet A/L Fellesproduksjon. Første formann i styret
for selskapet ble Jarle Benum. I april 1962 godkjente styret for Verdal
Samvirkelag på grunnlag av representantskapets vedtak den formelle
hjemmelsoverføringen av slakteriet med tomt til A/L Fellesproduksjon
for kr. 574.500,— og maskinelt utstyr for kr. 205.500,—, tilsammen
kr. 780.000-,
A/L Fellesproduksjon, Levanger.
Det lokale området som A/L Fellesproduksjon skulle dekke med kjøtt
varer og fiskmat, både til samvirkelag, private forretninger og spise
steder, var fra Åsen/Frosta i sør til Røra /Inderøy i nord + Mosvik
og Leksvik. Dessuten fikk A/L Fellesproduksjon adgang til engrossalg
på landsbasis til NKL av spekepølse, spekemat og seinere såkalte spe


----
167 Vsl
----
kebrett og hermetikk til samtlige NKLs engroslager i landet for vi
derelevering til landets samvirkelag.
A/L Fellesproduksjon har fra starten utviklet seg til å bli en effektiv
og anerkjent bedrift med høyt kvalitetsnivå. Bedriften har når dette skri
ves ca. 90 tilsatte og er en av de største næringsmiddelbedriftene i fylket.
Enkelte har fremdeles problemer med helt å akseptere dette samar
beidstiltaket. Det har imidlertid betydd mye. blant annet som utgangs
punkt for den landsomfattende avtalen mellom slakterisamvirket og
NKL, den såkal te Gomanavtalen, om ferskmatproduksjon og -omsetning
som kom i 1963. A/L Fellesproduksjon fulgte fra starten de regler og
bestemmelser som gjaldt for råstoffsammensetning og tilsetting i de
forskjellige vareslag. Enkelte kunne merke endringer i smak og farge på
noen produkter. Den første tida etter starten ble det derfor behov for
å forklare grunnene til dette, og etter hvert har forbrukerne fått tillit
til at det er kvalitetsprodukter A/L Fellesproduksjon leverer. Dessverre
er uvitenheten stor når det gjelder kvalitetsbestemmelser og varenavn
for kjøttvarer. Pølser er pølser enten pølsene er laget etter forskriftene
for f.eks. kjøttpølser, eller det dreier seg om blandingsprodukter med
mye fremmedprotein.
TRONES HANDELSLAG
Det første kjente møte vedrørende kooperativ handel på Trones ble
holdt 23. januar 1916. Aksel Gotfredsen ledet møtet, og banevokter Chr.
Nevermo holdt foredrag om kooperasjonen og om reglene for koopera
tive foreninger. Spørsmålet om å få Ørens Handelsforening til å kjøre
ut varer til området var også nevnt, men det var størst stemning for
egen kooperativ forening og egen handel på Trones. Nevermo mente
at avstanden til Øra var for kort for oppretting av eget lag på Trones,
men han nevnte samtidig at Ørens Handelsforening ikke ville legge hin
dringer i vegen for en slik ordning. Det er interessant at kjøbmand Mel
bye var til stede på møtet og fortalte om de vanskeligheter en ny forretning
kan ha å kjempe med, og han tilbod sin forretning (Melbye & Johan-

----
168 Vsl
----
sen) til et eventuelt kooperativt lag på Trones. Det var imidlertid stem
ning for å opprette egen forretning. Møtet valgte en arbeidskomite som
besto av Konrad Katteraas, Aksel Gotfredsen, John Olsen, K.S. Ben
diksen og Godtvard Myhr. Katteraas foreslo at NKLs mønstervedtekt
er for samvirkelag skulle legges til grunn i det videre arbeidet. Aksel
Gotfredsen ble valgt til komiteformann. Konstituerende generalforsam
ling i Trones Handelslag ble holdt 30. januar 1916. 36 medlemmer var
tegnet, og de skulle betale inn minst kr. 10,— på «aktien», andelen.
Det ble vedtatt å ta opp et driftslån på 2.000 kroner. Konrad Katteraas
ble valgt til formann, og styret ellers besto av Olaf Mathisen, John
Olsen, Hovelsen, Aksel Gotfredsen, Godtvard Myhr, J. Trones og K.
S. Bendiksen sekretær. Konrad Katteraas ble valgt til foreløpig forret
ningsfører.
Styret valgte byggekomité, men det var samtidig forhandlinger med
Melbye & Johansen om kjøp av eiendommen Solaas, varebeholdning
m.v. Det ble avertert etter bestyrer, og Sverre Moxnes, Follafoss, ble
tilsatt. Forretningslokale ble leid hos Robert Raade. Bestyrer Moxnes
tiltrådte 1. mars, og Trones Handelslag åpnet forretningen 11. mars 1916.
Styret hadde et møte med NKLs sekretær, Andr. Juell (seinere NKLs
formann) vedrørende regelverket for start av laget, kontrollspørsmål,
forholdet til NKL m.v. Styret hadde også en konferanse med disponent
Horne og advokat Wessel ved Trones Brug. På vegne av bruket stilte
disse seg meget velvillig til hjelp og støtte i startfasen for Trones Han
delslag. De visste at prisen for Melbye & Johansens forretningseien
dom, Solaas, hadde gått ned fra 6.000 til 5.000 kroner, og de tilrådde
kjøp av denne eiendommen. I tilfelle seinere bygging av egne lokaler
ville også bruket tre støttende til. — Trones Handelslag skulle ikke banke
forgjeves på Trones Bruks dør i tilfelle det var noe de kunne hjelpe
med, ble det sagt.
Et ekstrarordinært medlemsmøte vedtok med 22 mot 1 stemme å kjøpe
Melbye & Johansens eiendom Solaas for kr. 5.000—, og dessuten ble
varebeholdningen overtatt. Trones Bruk garanterte for beløpet og til
bod seg å dekke renter og avdrag det første året og dessuten innvilge
driftslån på kr. I.ooo— rentefritt i 2 år. Dette lånet ble langdrygt å få
tilbake. (I 1923 var bare 400 kroner betalt, og bruket krevde da oppgjør.)
En ny arbeidskomite la fram forslag til omgjøring av lokalene, og
forslaget ble godkjent. Strøm til elektrisk lys skulle komme, og det ble
bestilt 250 «lys» (Watt).

----
169 Vsl
----
Styret vedtok at «frk. Østeraas' lønn herefter blir kr. 12— pr. maa
ned». Styret var nok for forsiktig, for like etterpå vedtok de 20— kro
ner pr. måned for Margot Østerås. Seinere på året ble 30 kroner vedtatt,
våren etter 50 kroner pr. måned og like etterpå 80 kroner. Det var
sikkert en flink dame, men dette er også et bilde av pris- og lønns
galoppen under første verdenskrig.
Lørdag 30. juli 1916 holdt det nye laget halvårsmøte med festlig til
stelning for medlemmer med husstand. Entre: 35 øre for de voksne
og 20 øre for børn. Fra 11. mars til 30. juni 1916 var omsetningen vel
15.000 kroner, og etter avskrivninger ble det et lite nettooverskudd som
også ga mulighet for tilbakebetaling på kjøp.
Et ekstraordinært medlemsmøte i desember 1916 godkjente avtale med
Værdalsbrukets Fagforening om at Trones Handelslag skulle overta
spiseforretningen ved spisebrakka, Trones Bruk. — Catering-virksomhet
ville det trolig blitt kalt i dag. Kjøp av kassaapparat ble også vedtatt da.
I april 1917 vedtok styret at «der anskaffes gris til spiseforretningen».
Dette gjaldt levende gris — til utnytting av matrestene. Grisen, som
var 3 uker, kostet kr. 30,— . Grispasser i 2 måneder ble John Olsen
for en godtgjøring på kr. 20,— . I august 1917 var det styrebeslutning
på slakting av grisen. Spiseforretningen ved brukets spisebrakke skulle
få beholde den ene halvparten. Den andre skulle Trones Handelslag
overta. Samtidig «besluttedes at kjøpe en flaske tran til den smaa gris,
spisebrakken». Det var ny gris i vekst. Det går fram at styret hadde
problemer med å bestemme seg for liten og rimelig smågris eller stor
og dyrere gris. Det siste ble etter hvert valgt, for en slik gris forbrukte
mer av matrestene ved spisebrakka. Denne cateringvirksomheten var
arbeidskrevende og noe tvilsom driftsmessig. Ustabile pris- og kost
nadsforhold under og straks etter første verdenskrig gjorde det vanske
lig å få kostnadsdekning.
I oktober 1917 ble det vedtatt å stenge butikken allerede kl. 6 (18.00)
grunnet krigen og oljemangel (til lampene).
I 1918 ble Severin Vaagen valgt til formann.
Bestyrer Moxnes sa opp stillingen i 1919, og Petter Muus, Bangsund,
ble tilsatt som ny bestyrer. Han ble i stillingen bare noen uker før han
sa opp, og stillingen ble avertert igjen. Det ble likevel til at han fortsatte.
Halvårsoppgjøret var noe magert, og medlemsmøtet vedtok forslag
fra Godtvard Myhr om ikke å dele ut utbytte på kjøp.

----
170 Vsl
----
I september 1919 «enstemmig besluttedes og skjenke handelsbetjent
Birger Nordberg 15 kroner i Konfirmationsgave».
Konrad Katteraas ble igjen valgt til formann i 1920, men på hal vars -
møtet i august sa han fra seg vervet da han skulle flytte. K. S. Ben
diksen ble valgt til formann. Styret behandlet spørsmålet om begrensning
av kredittsalget og vedtok inndriving av utestående.
Sommeren 1920 sa bestyrer Muus opp stillingen, som ble avertert
igjen. Ny bestyrer ble Odin Eikrem, Sparbu.
Varetellingen viste noe dårligere resultat, og ved årsoppgjøret nyttår
1921 kom det fram et underskudd som ble dekket av fond. Ny formann
ble A. Haugan.
I mars 1921 var det et noe alvorlig styremøte der H. Bratterud fra
NKL, Trondheim, og Johs. Minsaas, Værdalen Samvirkelag, deltok.
Styreformannen hadde bedt NKL om hjelp, og Bratterud mente det beste
ville være å få overdratt hele boet til Værdalen Samvirkelag. Minsaas
lovte å forelegge spørsmålet for sitt styre. Gikk ikke dette i orden, mente
Bratterud at styret for Trones Handelslag måtte søke betalingsutsettel
se, moratorium. Ingen utbetalinger av innskudd måtte forekomme før
økonomien igjen var ordnet. Styremedlemmene var personlig ansvar
lige for at dette ble fulgt.
Verdal Samvirkelag vedtok å overta ledelsen av Trones Handelslag,
men på vilkår av at moratorium ble godkjent. Dette ble det problemer
med å få ordnet. Uro og fraksjonsvirksomhet preget laget i 1921. Det
førte til at en del av styrets medlemmer la ned sine verv, og det ble
ekstraordinært medlemsmøte i mai 1921. NKL ba om at medlemmene
garanterte for laget, og at denne garantien kunne gi grunnlag for 60%
akkordoppgjør. Både de private kreditorene og NKL godkjente akkor
den, og Trones Handelslag kom i siget igjen. Årsmøtet i 1923 kunne
igjen godkjenne og fordele et nettooverskudd. Olaf Mathisen ble valgt
til formann.
Bestyrer O. Eikrem sa opp stillingen, og Sigurd Berg ble tilsatt som
ny bestyrer. Driftsopplegget og -resultatet ble etter hvert stabilisert og
trygt igjen, men i 1925 skrev bestyrer Berg til styret og sa opp stillin
gen. Årsaken var det utrygge forholdet som kredittgiing skapte. Han
forlangte at styret burde gå med på å vedta slutt på kredittgiingen hvis
han skulle fortsette som bestyrer. Styret vedtok da en kredittgrense
på kr. 30— pr. medlem. På dette grunnlaget fortsatte Berg som bestyrer.
I 1926 feiret Trones Handelslag 10-årsjubileum.

----
171 Vsl
----
Et brukt pengeskap ble kjøpt av A/S Trones Bruk for kr. 540,—.
Sommeren 1926 sa bestyrer Berg opp stillingen da han skulle overta
en annen stilling (se Nabohjelp til Sparbu og Røra). Ny bestyrer ble
O. Støver,men etter betenkningstid sa han fra seg stillingen, og Sverre
Hugaas ble tilsatt som bestyrer.
Årsoppgjøret ved utgangen av 1926 var godt. Sigurd Berg hadde klart
å snu utviklingen i riktig lei. Høsten 1927 var NKLs formann, Andr.
Juell, på besøk og holdt foredrag på et medlemsmøte. Trones Handelslag
ble innmeldt i NKLs revisjonsavdeling i 1928. Samme år sa laget opp
avtalen med den private bakeren om brødleveransen og inngikk avtale
med Verdal Samvirkelag om levering av brødvarer.
Dårlige tider og arbeidsløshet gjenspeiler seg også i møtereferatene
for Trones Handelslag. På nyåret 1929 «besluttedes oppsige butikdame
N.N. til fratredelse lørdag 9. februar d.aa. på grund av den faarestaa
ende arbeidsløshetsperiode».
Melk ble levert direkte fra produsent (Trones gard) til Trones Han
delslag og solgt fra kjølebrønn. I 1929 ble det skiftet leverandør, da
den tidligere leverandøren fant det ulønnsomt å levere. I 1931 var det
igjen denne produsenten som leverte melka. Det går fram at utsalgs
prisen det året var 18 øre pr. liter og innkjøpsprisen 12 øre. Melkepris
en gikk imidlertid opp, og avansen ble redusert i 1930 til 3 øre pr. liter.
I 1932 ble det «melkkrig» i Verdal, og melka ble solgt for 12 øre literen
og helt uten avanse en periode. Denne priskrigen var slutt sommeren
1933, og avansen var 3 øre. Den ble forhøyet til 4 øre før jul 1933.
Trones Handelslag hadde også åpent for melksalg på søndagene før
kirketid.
I mars 1930 sa bestyrer Sverre Hugaas opp stillingen, og etter aver
tering ble Olav Loe tilsatt som bestyrer. Hugaas hadde overtatt still
ingen som bestyrer ved Selsbakk Samvirkelag. I mars 1930 behandlet
styret en henstilling fra Verdal Samvirkelag om å få levere brødvarer
bare annenhver dag «paa grund av den dårlige vei». Styret holdt på at
kontrakten om daglig levering til Trones skulle opprettholdes. Som
meren 1930 «besluttedes efter foretat undersøkelse at foretningen for
søker at forhandle Tiger bensin».
Etter årsmøtet i 1931 ble det holdt 15-årsfest.
Høsten 1932 sa bestyrer Olav Loe opp stillingen da han skulle overta
bestyrerstillingen i Åsenfjord Samvirkelag (seinere bestyrte han Åsen

----
172 Vsl
----
Samvirkelag i mange år). Det meldte seg hele 60 søkere, og Albert Aa
ble tilsatt som ny bestyrer.
I 1933 ble Olaf Mathisen valgt på nytt som formann. Han hadde da
vært formann i 10 år, og det ble vedtatt at han skulle få en «gave til
erindring».
I 1933 foreslo regjeringen et merkelig skatteforslag som ville ha ført
til hardere beskatning av samvirkehandel enn av privat handel. I likhet
med mange andre S-lag rundt i landet sendte Trones Handelslag pro
test til myndighetene. Brevet fra Trones Handelslag lød slik:
Verdal, 10. april 1933.
Til Norges Storting.
Undertegnede styre av Trones Handelslag i Verdal, samlet til møte
måndag den 10. april d. aar. Vil paa medlemmernes vegne faa lov aa
uttrykke vor bestemteste protest imot det av regjeringen fremsatte stats
skatteforslag, som gaar ut paa en haardere beskattning av forbruker
kooperasjon end av den private handelsstand i landet. Dette forslag av
regjeringen kan vi ikke se andet i end et direkte angrep paa koopera
sjon, hvorfor vi protesterer paa det bestemteste. Og haaper vi at det
Norske Storting som vaaker over folkets ve og vel, vil forkaste dette
forslag av regjeringen og ellers støtte kooperasjon i dens samfundsgavn
lige arbeide.
Ærbødigst
I styret for Trones Handelslag
(underskrifter)
Regjeringens skatteforslag ble faktisk likevel vedtatt av stortinget, som
ikke riktig skjønte hva det var narret opp i. Protestene fra alle landsde
ler ble så sterke at vedtaket måtte omgjøres etter få måneder. Koopera
sjonen i Rogaland var ekstra aktiv i å klargjøre det uriktige i lovvedtaket.
Høsten 1935 var det igjen bestyrerskifte. Trones Handelslag var et
typisk «springbrettlag» for bestyrere som ville videre. Dessuten hadde
laget stabil drift og gode driftsresultater fra 1925. Albert Aa sa opp
stillingen for å overta som bestyrer ved Strindheim Samvirkelag. 48
søkere meldte seg, og søknadene fra 16 av dem ble videresendt til NKL
til uttalelse. Styret festet seg med 2 av søkerne, Ole O. Aamo,
Meråker, og Ola Overrein, Mære. Ole O. Aamo ble tilsatt og tok
stillingen.
I mars 1936 ble det holdt 20-årsfest for medlemmer og innbudte.

----
173 Vsl
----
Våren 1938 var det felles styremøte med Verdal Samvirkelags styre
for drøfting av planer som Verdal Samvirkelag var sagt å ha om filial
på Fleskhus. Tronesstyret mente en slik filial ville være til skade for
laget på Trones.
Etter en del debatt gikk styret for Verdal Samvirkelag med på at Trones
Handelslag gjerne kunne undersøke mulighetene for å åpne filial på
Fleskhus. Dette ble gjort, og saken ble drøftet også med disponent Johs.
Minsaas. Det synes som at begge parter mistet motet etter å ha vurdert
filialsaken nærmere.
I desember 1939 sa bestyrer Ole O. Aamo opp stillingen. Han var
tilsatt som bestyrer ved Vikhammer S-lag. Etter avertering meldte det
seg 23 søkere, og Martin Larsen, Meråker, ble tilsatt som ny bestyrer.
Årsmøtet i 1939 vedtok å bygge nytt lager. Snekker Bjørkeng fikk dette
arbeidet etter et anbud på kr. 3.350,—. Med en del tilleggsarbeid og
utstyr kostet bygget ca. 4.250,— kroner.
I 1940 besøkte Sigurd Berg igjen Trones, men da som distriktsrevi
sor for NKL. Hans rapport til styret var full av godord. Krigsforsik
ring ble drøftet i februar 1940, men saken ble utsatt. Få trodde det skulle
bli krig allerede om 2 måneder.
I januar 1941 ble Martin Larsen tilsatt som bestyrer ved Kopperå
Samvirkelag, og han sa opp stillingen ved Trones Handelslag. Etter
avertering kom det inn 24 søknader, og etter drøftinger med NKL ble
Einar N. Aune, Bjørgen, tilsatt som ny bestyrer.
Trones Handelslag var 25 år i 1941. Distriktsrevisor Sigurd Berg hadde
tatt med i rapporten sin en gratulasjon til laget for stabil og god drift
de siste 15 åra. I neste årsrapport var han framme med pekefingeren
og nevnte bl.a. kostnadsstigningen og vanskeligere tider med nedgang
i salget. Han minnet om forholdene under og etter første verdenskrig.
I flere rapporter påpekte Berg at det var satt av for lite til reservefondet
og bevilget for mye til tilbakebetaling på kjøp. Dette ble rettet opp
seinere.
I mars 1946 ble det igjen bestyrerskifte. Einar N. Aune var tilsatt
som bestyrer ved Glomfjord S-lag, og stillingen på Trones ble igjen
avertert. 47 søkere meldte seg, og etter vanlig prosedyre ble Arne
Nordgård, Breide Samvirkelag (og tidligere Sparbu Handelslag), til
satt i stillingen.
30-årsjubileet for laget ble markert med en fest for medlemmene «med
voksen husstand» og innbudte gjester. Årsmøtet i 1948 valgte Karl

----
174 Vsl
----
Mathisen til ny styreformann etter Olaf Mathisen som hadde fungert
i 25 år.
Styret vedtok våren 1948 å kjøpe
«motor kappsag til avbenyttelse for
medlemmene». Sykkeltilhenger
for varetransport ble også kjøpt.
Byggefondet var under oppbygg
ing, og hvert år ble det tilført et be
løp til dette fondet. I 1952 ble
spørsmålet om modernisering av
butikken drøftet. NKLs arkitekt
mente det hele ville komme på
minst 20.000 kroner, og med kjøle
rom 8-10.000 kroner i tillegg.
Olaf Mathisen, formann i 25 år.
På årsmøtet i 1952 ble dette med
bygningsmessig opprustning, ny
bygg eller eventuelt «om Trones
Handelslag skulle selges til Verdal Samvirkelag» drøftet. Styret ble på
lagt å arbeide videre med saken. Styreformann Karl Mathisen og be
styrer Arne Nordgård drøftet saken med diponent Lars Hoøen i Verdal
Samvirkelag (se Andre saker fra åra 1947-60). Spørsmålet om sam
menslutning hadde også vært drøftet i 1921 under driftsvanskelighet
ene ved Trones Handelslag da. Verdal Samvirkelag sa seg villig til å
gå inn for sammenslutning i 1952 etter vanlige regler ved å overta akti
va og passiva i Trones Handelslag. Et ekstraordinært medlemsmøte i
november 1952 vedtok at vilkåra « ikke syntes å være antagelig». Det
ble derfor vedtatt å sende ny forespørsel til Verdal Samvirkelag om
bedre vilkår i tilfelle sammenslutning. Noe mer kom det ikke ut av
forhandlingene før 10 år seinere.
I februar 1953 sa Arne Nordgård opp bestyrerstillingen for å overta
som bestyrer ved Kopperå Samvirkelag (seinere ved Malm Samvirke
lag). Etter avertering var det 26 søkere, og Kåre Teveldal, Meråker,
ble tilsatt som ny bestyrer.
Det ble vedtatt å be NKLs arkitektkontor utarbeide tegninger for nytt
forretningsbygg med innredning. Arkitekten skulle også vurdere om det
ble rimeligere å bygge på ny tomt. Det ble vedtatt avtale med E. Prest
vig om kjøp av tomt til forretning. I desember 1953 godkjente styret
tegningene for nybygget, og det ble vedtatt å søke om byggetillatelse.


----
175 Vsl
----
Helserådet forbød i 1953 salg av upasteurisert melk og påla Trones Han
delslag å ta melka fra Verdal Meieri fra 1. mai 1953.
På årsmøtet i 1954 ble Arne Hogstad valgt til formann etter Karl
Mathisen. Dette møtet vedtok å bygge ny forretningsgård etter de plan
ene som var utarbeidet i 1953. Et ekstraordinært medlemsmøte i mai
1954 behandlet problemene med finanseringen av nybygget. Møtet valgte
følgende til byggekomité: Ole Olsen formann, George Olsen, Konrad
Olsen og Birger Hogstad. Nytt ekstraordinært medlemsmøte i juli 1954
behandlet igjen finanseringen. Lånetilsagnet fra forsikringsselskapet
Samvirke lød på 65.000 kroner, og dette var for lite. Bygging ble like
vel vedtatt med 24 mot 4 stemmer. Verdal Sparebank innvilget et
tilleggslån på 15.000 kroner. Laget fikk 15 % rabatt på alle tremateria
ler hos A/S Trones Bruk. Det ble tegnet egen forsikring for medlem
mene som deltok i dugnadsarbeidet på nybygget. I 1955 skrev
distriktsrevisor Sigurd Berg, NKL bl.a.: « Vi nytter høve til å
uttale vår anerkjennelse for den store og betydningsfulle innsats som
medlemmene har gjort og fremdeles gjør for å skaffe laget nye og mo
derne lokaler. Medlemsinnsatsen på Trones tjener som et eksempel for
andre lag som skal bygge.»
Trones Handelslag.


----
176 Vsl
----
Sekretærjobben i styret ble i 1956 overtatt av Birger Hogstad etter
E. Prestvig, som hadde vært sekretær omtrent helt fra starten av laget.
En søknad til Norsk Tipping A/S i 1955 om å få bli kommisjonær
ble avslått, men gikk i orden et par år seinere.
Årsmøtet i mars 1956 vedtok å avertere den gamle forretningsgården
til salgs. Salget til George Olsen for kr. B.ooo— ble godkjent av
ekstraordinært medlemsmøte. Samtidig ble det vedtatt å markere la
gets 40-årsjubileum og innvielsen av den nye forretningsgården med
en fest. Åpningen av den nye forretningen skjedde tirsdag 20. mars 1956.
En avtale datert 18. april 1956 mellom laget og A/S Trones Bruk gjaldt
adgang til tilknytting til kloakkledningen fra forretningseiendommen
til Trones Bruks ledning.
Det ble arbeidet en del med finanseringen av planlagt fryseboksan
legg i underetasjen, men saken ble utsatt da det var vanskelig å få lån.
Før jul i 1957 meldte postverket at Trones Handelslag hadde fått sta
tus som brevhus. Godtgjøringen var beskjeden, kr. 120,— pr. år fra star
ten. I 1959 ble George Olsen valgt til formann etter at Arne Hogstad
fraba seg gjenvalg.
Kåre Teveldal ble før jul 1959 tilsatt som bestyrer ved Øvre Vardal
S-lag, og stillingen som bestyrer ble avertert. 20 søkere meldte seg,
og etter drøftinger med NKL ble Kjell Teveldal, p.t. Jaren, tilsatt i
stillingen (bror til Kåre).
George Olsen, styreformann
ved sammenslutningen.
Kjell Teveldal, bestyrer
ved sammenslutningen.


----
177 Vsl
----
Distriktsrevisoren uttalte tvil om det var forsvarlig å handle med
manufakturvarer. Han pekte på lav omsetningshastighet og rentetap.
Ellers var det bare godlåt i rapporten.
I 1961 overtok Henry Floan sekretærarbeidet. Styret behandlet i no
vember 1961 igjen spørsmålet om sammenslutning med Verdal Sam
virkelag, etter at denne saken hadde ligget på is i 9-10 år. Nå vedtok
styret enstemmig å kontakte Verdal Samvirkelag. Det ble pekt på be
hovet for rasjonalisering og større enheter. Før eller seinere ville det
tvinge seg gjennom slike løsninger, ble det skrevet i styreprotokollen.
Det var også pekt på vedtak i NKLs kongress om sammenslutning til
større og mer bærekraftige enheter. Et forhandlingsutvalg med deltak
ere fra partene ble enige om en avtale som ble vedtatt av ekstraordi
nært medlemsmøte i Trones Handelslag og av representantskapet i Verdal
Samvirkelag. Som forhandlingsutvalg hadde Trones Handelslag valgt
styrets formann George Olsen, nestformannen Konrad Olsen og be
styrer Kjell Teveldal. På ekstraordinært medlemsmøte i desember 1961
i Trones Handelslag møtte revisjonssjef Olav Hole og distriktsrevisor
Ulrik Paasche fra NKL, foruten disponent Hoøen fra Verdal Samvir
kelag, som gjester. Hole holdt foredrag om utviklingen innen forbruker
kooperasjonen og om tendensen til større enheter. Styrets enstemmige
forslag om sammenslutning fikk ikke bare skryt av de som hadde
ordet. En sa at det var «den svarteste dag» i lagets historie. Ved skrift
lig vortering ble styrets forslag om sammenslutning vedtatt med 32 stem
mer for og 5 stemmer mot. Det var 2 blanke stemmer. Forslaget om
sammenslutning ble behandlet av representantskapet i Verdal Samvir
kelag i desember 1961 og ble enstemmig godkjent. Med dette var
sammenslutningen et faktum fra nyttår 1962.
Siste årmøte i Trones Handelslag ble holdt 24. februar 1962. George
Olsen og Kåre Frøseth ble valgt som representanter til representant
skapet i Verdal Samvirkelag. Personlige vararepresentanter Torbjørn Frø
seth og Arvid Mathisen.
Sammenslutningsavtalen hadde samme ordlyd som avtalen mellom
Røra Samvirkelag og Verdal Samvirkelag (se Røra Samvirkelag).

----
178 Vsl
----
RØRA SAMVIRKELAG
Også fra Røra Samvirkelag kom det signaler i 1961 om interesse for
sammenslutning. Det hadde tidligere vært nært samarbeid med dette
laget (se Nabohjelp til Sparbu og Røra). På årsmøtet i mars 1961 fikk
styret fullmakt til å forhandle med Verdal Samvirkelag om sammen
slutning, og i august forelå det utkast til avtale. Røra Samvirkelag holdt
ekstraordinært medlemsmøte i november 1961 for behandling av avta
leutkastet om sammenslutning. Avtaleteksten var i samsvar med den
som ble brukt i avtalen med Trones Handelslag, og den lød slik:
«År 1961, den 5. juli, ble det på Verdal holdt forhandlingsmøte mellom
representanter for styrene i Røra Samvirkelag og Verdal Samvirkelag.
Følgende var til stede:
Fra Røra Samvirkelag: Styrets formann Kåre Sjøvold og bestyrer Kåre
Austråt.
Fra Verdal Samvirkelag disponent Lars Hoøen og inspektør Erling
Aurstad.
Under forhandlingene ble partene enige om å foreslå for sine styrer
å arbeide videre med følgende forslag:
1. Røra Samvirkelag og Verdal Samvirkelag slår sine virksomheter sam
men pr. 1. januar 1962 med sikte på å kunne stå sterkere i konkur-
ransen.
2. Gjeldende vedtekter for Røra Samvirkelag og Verdal Samvirkelag
samarbeides.
3. Tidligere medlemmer av Røra Samvirkelag får samme rettigheter
og plikter som medlemmer av Verdal Samvirkelag når det gjelder
medlemsskap, representasjon, innskudd, rente, tilbakebetaling på
kjøp m.m.
4. Fast ansatt personale ved Røra Samvirkelag beholder sin ansienni
tet og skal ved sammenslutningen ikke gå ned i lønn. Lønns- og ar
beidsvilkår forøvrig skal være som bestemt i avtalene mellom de
respektive forbund og DKT.
5. De to lags samlede aktiva og passiva slås sammen og går inn i det
nye lag med bokførte beløp.
Det forutsettes at et sammenslutningsoppgjør ved Røra Samvirke
lag blir omtrent like godt som oppgjøret pr. 31.12.1960.
6. Det er en forutsetning at denne sammenslutningsavtalen godkjennes
av Røra Samvirkelags medlemsmøte med det flertall og på den måten

----
179 Vsl
----
som lagets vedtekter fastsetter for oppløsning, og av Verdal Samvir-
kelags representantskap med vanlig flertall.»
Revisjonssjef Olav Hole fra NKL deltok i medlemsmøtet og orien
terte om saken. Da saken ble tatt opp til skriftlig votering, stemte 31
for, 5 imot, og 3 sedler var blanke.
Etter medlemsmøtet sendte styret for Røra Samvirkelag søknad til
Verdal Samvirkelag om sammenslutning basert på avtaleutkastet. Re
presentantskapet i Verdal Samvirkelag godkjente enstemmig i desem
ber 1961 styrets innstilling på sammenslutning fra 1. januar 1962.
På nyåret 1962 dukket det opp et spørsmål som ingen hadde tenkt
på tidligere. Avdeling Røra ville ta brødvarer fra Verdal Samvirkelags
bakeri, men samvirkebakeriet i Sparbu, Produksjonslaget Samvirke,
ville fortsatt beholde leveransene til Røra, og det ble vist til produk
sjonslagets vedtekter, som forutsatte ett års oppsiingstid. Alternativt ville
produksjonslaget ha 10.000 kroner i erstatning for tapt leveranse. For
å få en løsning på saken ble det i første omgang tilbudt 6.000 kroner,
men dette tilbudet ble avslått. Etter et forhandlingsmøte om saken i
februar 1962 gikk Verdal Samvirkelag med på kravet om 10.000 kroner
til produksjonslaget, som nok trengte pengene for å klare seg. — Dette
bakeriet ble etter hvert for lite og ble bortleid og seinere nedlagt.
Det første forsøket på å få organisert samvirkehandel på Røra, var
Rørens og Omegns Forbrugsforening på Hylla omkring 1870.
Skolelærer Karl M. Karlson, opprinnelig fra Beitstad, drev handel
ved Hylla. Ifølge bygdeboka for Inderøy gikk ikke denne forretningen
særlig godt økonomisk. Karlson fikk derfor med seg en del interesser
te, særlig bønder, til å gå sammen i en forbruksforening, som ble stif
tet i 1870 eller 1871. Kristian Ner-Rol var styreformann og lærer Karl
son bestyrer. Medlemsandelen var på 5 spdl. (20 kr.). Vedtektene ble
vedtatt i generalforsamling ved Hylla 4. februar 1871.
I § 1 sto det:
«Rørens og Omegns Forbrugsforenings Formål er ved Indskud af
Aktier at danne og vedligeholde en Handel især med Husholdnings
varer og saaledes forskaffe sine Medlemmer Materiel Fordele hvad
Varers Godhed og Billighed angaar.»
§ 13 lød slik:
«Handelen sker kun mod kontant eller ogsaa mod Bytte af saadanne
Varer, der med lethed igjen kan bringes i Penge. Kredit kan gives
for Medlemmer paa 1/5 af Aktien og paa 1 Maaned.»
Verdal Samvirkelag — 12

----
180 Vsl
----
Røra Samvirkelag.
Vedtektene ble trolig ikke fiilgt godt nok, for driftsresultatet ble etter
hvert dårlig og forbrugsforeningen ble nedlagt omkring 1880.
Hus og forretning ble solgt til Gjermund Olsen Nyeggen, som fortsatte
forretningsdrift ved Hylla. Seinere ble det andre som overtok. Karl M.
Karlson fortsatte som skolelærer til han ble bankkasserer i Inderøens
Sparebank. Han døde i ung alder i 1888.
Det kom til å gå ca. 35 år før neste forsøk på samvirkehandel i Røra
kommune. Dessverre har det ikke vært mulig å oppdrive styreproto
koller eller andre pålitelige dokumenter, bortsett fra siste styreproto
koll før sammenslutningen. Tidligere styreformann i Røra Samvirkelag,
nå ordfører i representantskapet for Verdal Samvirkelag, Kåre Sjøvold,
har skaffet fram en del opplysninger om Røra Handelslag fra 1915 og
framover. Utskrift av skylddelingsforretningen for tomtekjøpet, datert
23. juni 1915 finnes i arkivet og viser at den første tomta på «10 ar»
ble kjøpt av John A. Salberg, Salberg Nedre. Selgeren var visstnok også
medlem av det første styret for Røra Handelslag, der Ole Helberg var
formann. John Aalberg var også med blant stifterne.
Håkon Krogstad, seinere kjøpmann i Steinkjer, var første handels
betjent, og første bestyrer var Peder Eidem fra Selbu. Han ble i 1923
eller 1924 avløst av bestyrer Øyvind Skjånes fra Vikna. Skjånes fun
gerte fram til Verdal Samvirkelag kom inn i samkjøringsforholdet med


----
181 Vsl
----
Røra Handelslag i oktober 1928 etter akkordforhandlinger for Røra Han
delslag (se Nabohjelp til Sparbu og Røra).
Laget på Røra ble fra da av kalt Røra Samvirkelag, og Christian Prest
vik fra Verdal var daglig leder fram til omkring 1934, da Ingvald
Moen ble bestyrer. Samkjøringen med Verdal Samvirkelag varte i 11
år. Lærer og bonde Olaf Berg var styreformann først på 1950-tallet.
Filialen på Hylla ble vedtatt opprettet i 1952 i leide lokaler hos fru
Bragstad. 60 stemte for og 22 imot vedtaket om filial.
Lagerbygget ved jernbanen ble vedtatt bygd i 1953. Prisoverslag ca.
27.000 kroner.
I 1954 sa Olaf Berg fra seg formannsvervet, og John Følstad ble ny
formann.
Ønsket om ny og større forretningsgård gjorde seg stadig gjeldende.
I november 1954 ble det holdt ekstraordinært medlemsmøte i Røra
Samvirkelag for behandling av byggesaken. Bestyrer Moen redegjorde
for byggeplanene og for ønskene om mer plass til alle varegruppene.
NKLs arkitektkontor hadde laget utkast til nybygg, og kostnadsover
slaget var på ca. 380.000 kroner. I ordskiftet var det enighet om at noe
burde gjøres med lokalitetene, men enkelte talere mente at det ville bli
for stort løft for laget å bygge så stort og dyrt. Ordskiftet om dette var
te i en og en halv time og endte med enstemmig vedtak om å gå videre
med byggesaken.
Byggekomité ble valgt: Sverre S. Loraas, Karl Letnes og Anders
Austad.
Det ble arbeidet videre med byggeplanene. og årsmøtet i 1956 ved
tok revidert utkast, som gikk ut på ominnredning av den gamle forret
ningsgården og bygging av nytt lager bakenfor. Kostnadsoverslaget var
på ca.250.000 kroner. Finansieringen var ordnet, og forslaget ble en
stemmig vedtatt.
Driftsåret 1957 ga et underskudd på ca. 26.000 kroner.
Årsmøtet 1958 valgte Kåre Sjøvold til formann.
Et større billigsalg av delvis ukurante varer ble foretatt i 1958.
I 1959 fant styret det nødvendig å forsøke å foreta innskrenking av
personalet, da omsetningen pr. tilsatt var lavere enn i andre s-lag. Drifts
overskuddet i 1958 og 1959 gikk med til avskrivning på eiendom og
inventar.
I april 1959 sa bestyrer Moen opp stillingen. Han hadde da overtatt
en privat forretning og ønsket å fråtre snarest. Styret innvilget dette.

----
182 Vsl
----
Bestyrerstillingen ble avertert, og 33 søkere meldte seg. Kåre Austråt
ble tilsatt som ny bestyrer.
Det går fram at distriktsrevisor Ulrik Paasche var bekymret over
lagets stilling i 1959.
Han pekte på følgende nødvendige tiltak:
1. Kraftig reduksjon av varebeholdningen (delvis ukurant)
2. Tilføring av kapital ved kassakredittlån.
3. Auke av medlemsinnskuddene.
Omlegging av drifta og salg av lagret ved jernbanen ble drøftet.
Regnskapet for 1959 ble oppgjort med et underskudd på vel 42.000
kroner etter vedtektsbestemte avsetninger.
I 1960 ble det solgt ca. 250 m 2 av lagets tomt til naboen, dr. Kjølmo
en (garasjetomt).
Sammenslutningstanken ble drøftet på et styremøte før jul 1960. Års
oppgjøret for 1960 ga mulighet for 2 % tilbakebetaling på kjøp, i tillegg
til avsetning til fond.
Kåre Austråt,
Kåre Sjøvold,
styreformann ved sammenslutningen. bestyrer ved sammenslutningen.
Spørsmålet om sammenslutning med andre lag ble drøftet også på
årsmøtet i 1961. Distriktsforeningens formann, Ottar Huseby, innledet
om saken. Det ble nevnt at styret hadde vært i kontakt med ledelsen
både i Verdal S-lag, Inderøy S-lag og med Inderøy Forbrugsforening,


----
183 Vsl
----
Kjerknesvågen, om saken. Styret fikk fullmakt til å arbeide videre med
spørsmålet.
Så i styremøte 11. oktober 1961 behandlet styret utkast til avtale om
sammenslutning med Verdal Samvirkelag, og denne avtalen ble som
nevnt foran, vedtatt av medlemsmøtet 9. november 1961. Det siste års
møtet for Røra Samvirkelag ble holdt 17. mars 1962. Årsoppgjøret for
1961 var på linje med året før. Følgende representanter med vararepre
sentanter ble valgt til representantskapet i Verdal Samvirkelag:
1. Kåre Austråt med vararepresentant Per Mentsen
2. Kåre Sjøvold med vararepresentant Anton Austad
3. Kr. Haarberg med vararepresentant Tor Holmsve
Avdelingene Trones og Røra har kanskje ikke vært de mest stabile
når det gjelder driftsresultater. Særlig Rora har en tungvint og arbeids
krevende driftsbygning. Likevel har sammenslutningene knyttet med
lemmene nærmere til Verdal Samvirkelag og til avdelingene i sentrum.
Medlemmene fra både Trones og Røra er ofte på Verdalsøra og i sam
virkelagets avdelinger på innkjøp.
Inderøy Samvirkelag sa nei
I 1961 var også Inderøy Samvirkelag i forhandlinger med Verdal Sam
virkelag. Styreformannen og bestyreren for Inderøy Samvirkelag skrev
under et avtaleutkast som styret vedtok å legge fram for et medlems
møte. Medlemmene var ikke enige. Avtaleutkastet om sammenslutning
fikk ikke nødvendig flertall på medlemsmøtet i Inderøy Samvirkelag.
Det ble hevdet at det var en tidligere verdaling som var ivrigste mot
stander av sammenslutningstanken.
Matsentret
Eiendommen Aasgaard ved hjørnet av Nordgata/Johs. Bruns gate og
tomtene nordover var debattert i flere runder. Det hadde vært planer
om slakteri der (se Slakteri saken). Pølsemakeri med butikk var også
nevnt før vedtaket om A/L Fellesproduksjon.
Matvarebutikk med bakeri var også inne i bildet. Andre kombina
sjoner med matvareforretning, postverket, televerket og apoteket ble
også diskutert i 1961. Kommunen hadde behov for kontorer, og en råd
huskombinasjon ble også skissert og var med i drøftingene.
Styret vedtok i april 1961 å få revet et lite bolighus på tomta nord

----
184 Vsl
----
for Aasgaard. I juni 1961 ga representantskapet styret fullmakt til å få
utarbeidet planer for et matvaresenter på Aasgaard tomta. Det ble aver
tert anbudsinnbydelse for riving av den gamle murbygningen på Aas
gaard og utgraving av tomta. Ri vingen av huset kom på 1.500 kroner,
og graving av tomt kostet 7.000 kroner, og det var dessuten satser for
bortkjøring av masse.
Diskusjonen om utforming av bygget var intens, og dette var forståe
lig. Et matvareinnkjøp i samvirkelagets hovedavdelinger foregikk fram
til 1962 gjerne slik at en kjøpte de vanlige kolonialvarene i den gamle
kolonialavdelingen mot jernbanen, brødvarer i brødavdelingen ved si
den av, - fisk, fiskmat og grønnsaker i fiskavdelingen ved Nordgata,
kjøttvarer i kjøttavdelingen ved Nordgata, og skulle en ha melk, måtte
en gå til meieriets utsalg på andre sida av jernbanen - gammelmeieriet.
Mange tenkte derfor i samme vante baner også for det bygget som
skulle komme på Aasgaardtomta. De så i første omgang for seg en løs
ning med adskilte matvarebutikker med egne inngangsdører for hver
butikk. NKLs arkitektkontor ved arkitekt Johan Stensaas var med på
diskusjonene. Det ble etter hvert enighet om planløsning og tegninger
for en stor og tidsmessig selvbetjenings matvarebutikk med ferskvare
avdelinger i samme lokale. Disponeringen av 2. etasje ble også klar
lagt, og det ble vedtatt å flytte samvirkelagets kontorer dit fra 2. etasje
i Magasinet (Fridlund) når bygget ble ferdig.
Anbudene ble behandlet i september 1961. Forsikringsselskapet Sam
virke ga tilsagn om lån på 1.150.000 kroner til bygget. Byggelån ble
gitt av Den Nordenfjeldske Kreditbank/Forretningsbanken.
Styret ba Arne Holan om å føre tilsyn med byggearbeidet, som ble
satt bort til murmester Oddmund Karlgård som hovedentreprenør. Bygget
hadde opprinnelig en total golvflate på 2350 m 2. Salgsarealet for Mat
sentret var til å begynne med 540 m 2. Golvarealet ble kraftig utvidet
seinere. I underetasjen var det lagerplass også for andre avdelinger.
Byggearbeidet gikk etter planen. Åpningen av Matsentret skjedde 12.
november 1962 med stor tilstrømning av folk. Det ble holdt presse
konferanse med omvisning før åpningen.
Salget av melk ble ordnet ved eget måleapparat ved kjøleanlegget.
Det var bare å sette spannet under og trykke på ønsket antall liter.
Som butikksjef for Matsentret tilsatte styret Arnulf Brenne, seinere
varehussjef ved DOMUS Verdal. Kontorlokalene i 2. etasje i Aasgaard
ble ferdige til innflytting på nyåret 1963.

----
185 Vsl
----
Matsentret.
Samla byggekostnad for dette bygget ble vel 1,9 mill. kroner. De tid
ligere kontorlokalene i Magasinbygget ble ominnredet til møterom, og
ble en tid brukt til ungdomssenter (se Kafeteria).
Kjøp av tomter på Tinden
I 1961 gikk NKL med på å seige et tomteområde på Tinden - fra ny
slakteriet og nordover til villabebyggelsen. Representantskapet godkjente
handelen i desember 1961. Det var eiendommene Tomta på 2770 m 2,
Spilageren på 4038 m 2, Slakteriet Nordre på 1121 m 2 og Vårtun på 9005
m 2. Prisen var kr. 3,50 pr. m 2.
NKL hadde i sin tid ervervet disse tomtene med tanke på eventuell
utvidelse av ullvarefabrikken, som ble nedlagt.
Tomter i sentrum
I 1961 ble eiendommen Østby mellom Minsaas Plass og Sørgata kjøpt
av vognmann Mateus Einarsen, og eiendommen Bostad vest for Østby
ble kjøpt av Lise Hofstad mot avtalt pris og avtaler om borett for selg
erne i nyoppført vertikaldelt 2-mannsbolig ved Volhaugvegen. En del
av eiendommen Østby gikk med til det regulerte området for Minsaas
Plass.
Etter at de gamle bolighusene og stallen til Einarsen var sanert, ut
gjorde de to tomtene en fin sentrumstomt som det nok ville bli bruk
for (se Bygging av Postgården).


----
186 Vsl
----
Det ble også forhandlet om å erverve Selnestomta ved jernbanen,
nord for og inn til Fram (lagerbygget). På grunn av en forkjøpsrett til
annen interessent ble det ingen handel. Nå var prisen 275.000 kroner
med en del påstående eldre bygg. Sist det var forhandlet om denne
eiendommen var i 1933, men styret syntes da at prisen var for høy,
19.000 kroner. Denne eiendommen ble kjøpt seinere (1979).
BLANDING AV KRAFTFOR
Ved mølla ble det så smått begynt med å leieblande kraftfor, i første
rekke svinefor, som i hovedsak består av byggrøpp som blir iblandet
forskjellige proteinstoffer, mineraler m.v.
Det var en kostbar runddans å sende bygg til Trondheim for maling
og innblanding av litt konsentrat, ha det i sekker og frakte sekkene til
bake igjen.
I 1961 vedtok styret å kjøpe en «Hvirvelvind» blander for å effektivi
sere blandeprosessen. De første diskusjonene om en utvidelse av
mølla tok til. Samtidig ble det kjent at Felleskjøpet også arbeidet med
planer om et kraftforblanderi for Innherred.
Styret vedtok å gi formann og disponent fullmakt til å kjøpe høvelig
lastebil med spesialutstyr for utkjøring av kraftfor i bulk.
Det var 56 søkere til sjåførstillingen, og Odd Rindsem ble tilsatt som
den første bulkbilsjåføren.
Dette med blanding av kraftfor var begynnelsen til noe som etter
hvert ble en stor sak.
Andre saker fra 1960 til -62
Verdal Apotek v/apoteker Øverland tillot i 1960 salg av de mest van
lige apotekvarer ved de filialene som dette passet for. En slik ordning
hadde vært etterlyst, men hadde tidligere ikke vært tillått.
Rent forretningsmessig dekker neppe ordningen sine egne kostnader
på grunn av lav avanse og omsetningshastighet. Ordningen har imid
lertid vært populær blant medlemmene.

----
187 Vsl
----
Rent historisk kan nevnes at etter 20 år med rasjonering av nybil
salget, ble bilrasjoneringen opphevet i 1960.
Det ble etter hvert mindre behov for damesystua, og styret foreslo
nedlegging. Representantskapet var enig i dette og godkjente vedtaket
i mars 1960.
En del av systua ble i 1961 leid bort for en tid framover til Pauline
Valstad, som hadde bestyrt systua. Resten av lokalene ble overtatt av
herresystua, som forsøkte seg på kjedeproduksjon av herrebenklær for
salg gjennom grossist. Dette var ikke så enkelt i konkurranse med ra
sjonelle konfeksjonsfabrikker. Herresystua ble avviklet i 1964. Ordning
med rettesystue for dame- og herrekonfeksjon fortsatte og er fremde
les i drift.
Hosten 1960 behandlet styret et brev fra bestyrer Ivar Nordnes ved
Ørmelen filial med ønske om salg av melk ved avdelingen. Som ved
legg fulgte underskriftsliste med 51 navn. Et brukt måleapparat for løs
melksalg ble kjøpt og montert ved avdelingen.
Det var også en kontakt med Verdal Indremisjonsforening om mu
lighet for en avtale om Bedehuseiendommen, som lå ved hjørnet av
Asbjørnsens gate/Konsul Moes gate - like ved Venneseiendommen
(DOMUS-kvartalet). Avtalen kom i stand seinere.
Det ble sendt en henvendelse til kommunen om å ta med planer om
nytt bad for Øra ved planlegging av nye kommunale bygg.
På nyåret 1961 behandlet styret en forespørsel fra lærer Ivar Berg
om mer bruk av nynorsk i samvirkelaget, og han ba om å få trykt års
melding og regnskap på nynorsk. Styret fattet følgende vedtak: «Års
meldingen trykkes på nynorsk hvert annet år (radikale former)». Dette
vedtaket er etterlevd, og såvidt en vet, er det ingen andre samvirkelag
som har liknende jamstillingsordning. Verdal Mållag takket samvirke
laget for vedtaket.
Enkelte har hatt motforestillinger, men dialekten i distriktet ligger
nokså nær opp til nynorsk, slik at problemet med å forstå nynorsk
skulle være lite. Parentesen i vedtaket peker i retning av lett og ledig
nynorsk. Det er likevel et spørsmål om denne stadige målstriden
bremser og hindrer en naturlig og gradvis tilnærming og overgang til
ett folkelig skriftspråk med noe av det beste fra begge målformene.
Samvirkelaget fikk sommeren 1961 sterk pågang av styret for Verdal
Museum om å hjelpe til med å holde kafedrifta ved museet i gang i
sommersesongen. Fra samvirkelagets side var det liten interesse for dette

----
188 Vsl
----
opplegget. Med ordnet arbeidstid og tariff-festet lønn og arbeidsvilkår
ville det bli vanskelig å styre dette med bare én person tilsatt. Med
to personer ville underskuddet bli enda større. Pågangen på styrets med
lemmer ble så sterk at det ble gjort et forsøk på å holde drifta gående
i sesongen, men det ble bare den ene sommeren.
I samband med et lastebilkjøp ble det en del diskusjon om lønnsom
heten med at egne folk skulle bygge opp og beslå lasteplatt og karmer,
eller å kjøpe bilen ferdig påbygd. Av hensyn til arbeidsplassene var det
vanlige synet at mest mulig skulle utføres med egne folk. Ved å be om
forhåndskalkyle og pristilbud viste det seg å bli rimeligere å kjøpe
bilen ferdig påbygd.
Våren 1961 vedtok styret kjøp av traktor med løfteutstyr og tilhenger
for gårdskjøringen og lokaltransporten.
I september 1961 behandlet styret et skriv fra politimesteren i Inn-
Trøndelag vedrørende et brev fra samvirkelaget til lensmannen i Verdal
om hærverk. Politimesteren påtalte at anmeldelsen ikke var riktig ut
formet - det skulle gå fram at det ble begjært tiltale (strafferettslig for
føyning) og straff for gjerningsmannen. Videre skulle det følge en
henstilling til påtalemyndigheten om at den under straffesakens behand
ling fremmet samvirkelagets krav om erstatning mot vedkommende.
Det skulle være orden i sakene.
Ved siden av de vanlige bevilgningene ble det i 1961 bevilget kr. 500 —
til aksjonsnemnda i Nord-Trøndelag for Dag Hammarskiølds Minne
fond. Hammarskiøld var FNs generalsekretær og ble drept i en noe
mystisk flyulykke i Afrika, der han var på fredsforhandlinger. Han ble
tildelt Nobels fredspris post mortem.
I 1960 og 1961 var det som en prøveordning gjennomført en innsats
premieordning ved enkelte avdelinger etter et opplegg fra Handel og
Kontor og DKT. Ut fra tidligere omsetningstall skulle det gis en pre
miering for omsetningsauke ved avdelingen. Det ble etter hvert en lite
populær ordning. Det var mye utregningsarbeid for hver uke, og ord
ningen viste seg å kunne virke urettferdig. Dessuten var det avdelinger
som ikke kunne bruke ordningen. Den ble derfor oppsagt av begge parter
og opphørte pr. 30. nov. 1961.
Mot jul 1961 ble det større interesse for fjernsyn. Elektrisk avdeling
trengte egen servicebil og spesialutstyr til TV-verkstedet, og styret vedtok
kjøp.

----
189 Vsl
----
I november 1961 bevilget styret 1.000 kroner til fullføring av det nye
Vinne Samfunnshus.
Samvirkelaget tilbod kommunen å bevilge 5.000 kroner til eventuelt
nytt bad i tillegg til de 15.000 kroner som Verdal Sanitetsforening og
Verdal Samvirkelag hadde innestående i det gamle badet (-5- eventuelt
driftsunderskudd siste år). Ordningen med det gamle badet ved mølla
ble sagt opp med tanke på utbygging.
I januar 1962 bevilget styret en formannsklubbe med inskripsjon som
presang til Levanger Samvirkelags 50-årsjubileum. Denne klubba kom
tilbake til styret etter sammenslutningen og brukes nå som formanns
klubbe for laget.
Våren 1962 ble det sendt et brev til Verdal kommune om Minsaas
Plass, som nærmest var en gjørmet åker, i hvert fall i vårløysninga.
Samvirkelaget ønsket en bedring av forholdet og tilbod å forskuttere
midler til asfaltering av plassen og tilstøtende gater for i alt 40-45.000
kroner mot tilbakebetaling over 2 år med en halvpart pr. år og mot 5 %
rente. Reguleringsplanen var imidlertid ikke tilstrekkelig avklart ennå,
og ordningen ble av den grunn ikke aktuell.
DISPONENT LARS HOØEN GÅR BORT
Våren 1962 skrantet Hoøen en
del, og legen ordnet med innlegging
i sykehuset. Det syntes til å begyn
ne med å utvikle seg bra. Hoøen var
i godt humør og spøkte til besøken
de med sitt høye blodtrykk. I et
møte først i juni ble styret orientert
om at Hoøens sykdom hadde tatt en
mer alvorlig vending. 12. juni 1962
kom meldingen fra sykehuset om at
Lars Hoøen var død, 66 år gammel.
Styret og representantskapets utvalg
holdt møte 14. juni. Før møtet tok
til holdt formannen, Jarle Benum,
minnetale over Hoøen. Møtet ved-
Disponent Lars Hoøen.


----
190 Vsl
----
tok at det i samråd med fru Margit Hoøen skulle avtales om minne
stund m.v.
Lars Hoøen hadde hatt stillingen som disponent for Verdal Samvir
kelag i nesten 15 år (se Lars Hoøen ny disponent). Hoøen var jordnær,
både i direkte og overført betydning. Han var romslig og i godt humør,
og i tillegg til forretningsinteressene var han hage- og jordbruksinter
essert. Han sørget også av den grunn for å bevare slektsgården på Ør
landet, slik at sønnen kunne overta som bonde. Hoøen fikk begynt på
gjennomføringen av den nødvendige fornyelsen av samvirkelagets drifts
bygninger i sentrum. Han så også tidlig betydningen av å sikre tomter
for framtidig utbygging av samvirkelaget. Nye filialer kom i hans funk
sjonsperiode. Slakterisaken, som varte i over 10 år, var tyngende for
Hoøen, og det var strid om andre saker også, f.eks. snekkerifabrikk
en. Det kunne enkelte ganger skinne igjennom at Hoøen ikke alltid hadde
følt seg helt velkommen i Verdal. Han sa en gang at han angret på at
han hadde tatt disponentstillingen. Likevel var han både tiltaksom og
optimistisk i sitt syn på oppgåvene. Lars Hoøen sa flere ganger at han
fant stor støtte og hjelp hos kona, Margit. Hun var alltid et godviljens
menneske, og hun hadde også overskudd til et omfattende foreningsar
beid, bl.a. for Verdal Sanitetsforening.
Hoøen var medlem av NKLs representantskap fra 1948, og han var
styremedlem i distriktsforeningen i flere perioder. Hans rammende og
humoristiske møtereplikker huskes av mange. Som nevnt tidligere var
han aktivt med i Øras Vel og da spesielt i gjennomføringen av kino
bygget i Verdal.
Konstituering
Styret vedtok i juni 1962 å avertere disponentstillingen i Vårt Blad,
i to Oslo- og to Trondheimsaviser + distriktets aviser.
Videre innstilte styret på at undertegnede skulle bli konstituert i still
ingen inntil ny disponent var tilsatt. Det ble vedtatt å gi den konstituer
te disponenten prokura, og nødvendige papirer og underskrifter for dette
ble ordnet av styret.
Representantskapet holdt møte et par dager etterpå. Ordføreren i re
presentantskapet, Ola Lunden, ønsket først de nye representantene fra
Trones og Røra velkommen etter sammenslutningene. Deretter holdt
han minnetale over disponent Lars Hoøen.
Styrets innstilling om konstituering ble godkjent av representantskapet.

----
191 Vsl
----
Ny disponent
Det var 9 søkere til disponentstillingen. I august 1962 vedtok repre
sentantskapet enstemmig styrets innstilling på tilsetting av undertegne
de, Erling Aurstad, som ny disponent. Tilsettingen ble gjort gjeldende
fra 1. september 1962.
Verdaling med i NKLs styre
Som nevnt foran var Johs. Mins
aas med i NKLs styre i 1914-15.
NKLs kongress i 1962 valgte
Jarle Benum, styreformann i Ver
dal Samvirkelag, som medlem av
NKLs styre. Han er fortsatt med
og er i ferd med å sette en etter
trykkelig norsk rekord som kon
gressvalgt og stadig gjenvalgt
styremedlem og mangeårig nest
formann i NKLs styre. Når dette
skrives, er Jarle Benum enstemmig
innstilt av NKLs representantskap
som ny styreformann i NKL etter
Magne Bølvigen. NKLs kongress i
Trondheim avgjør valget i septem
ber 1986. (Benum ble valg til
formann.)
Jarle Benum.
(Det er bare NKLs heltidstilsatte Randolf Arnesen, Andr. Juell og
Peder Søiland som hittil har hatt lengre styrefunksjon enn Jarle
Benum i NKLs historie.)


----
192 Vsl
----
NYTT BAKERI
Samvirkelagets bakeri ved Nordgata ble etter hvert for gammeldags.
Størhusbygningen som i 1908 ble flyttet fra Ekle og bygd opp til bake
ri, hadde fungert brukbart (se Ønske om eget bakeri). Lokalene var
utvidet det som gikk an, men det var vanskelig å auke produksjonen
for levering av bakerivarer til flere avdelinger og S-lag i området. An
legget holdt ikke mål lenger, verken bygningsmessig eller med kjøleut
styr eller tidsmessig maskinpark. Dyktige fagfolk laget bra produkter,
men hele prosessen var tungvint og det var arbeidssomt å holde tids
messig hygienisk standard. Spørsmålet om nytt bakerianlegg var der
for til drøfting både under slakterisaken og under planleggingen av
nytt matvaresenter (se Matsentret).
«Blautkakhistorien» på forsommeren 1960 understreket behovet for
nytt bakeri- og konditorianlegg. Det var en uvanlig varm helg med kon
firmasjon ved flere kirker i distriktet. Bakeriet leverte som vanlig
kaker med forskjellig fyll i stort antall. En av porsjonene med fyll
krem var satt til avkjøling da en velmenende person utenom bakeriets
stab la et lokk over beholderen mens kremen ennå var varm. Resultatet
viste seg å bli ganske dramatisk. En del av kakene som ble fyllt med
denne kremen, førte til ganske alvorlig matforgiftning i det varme
været. Enkelte ble så syke at de måtte til behandling på sykehuset. De
som hadde hatt plass nok for kakene i kjøleskapet, merket ikke noe
übehag.
Avisene og NRK-radioen hadde reportasje om saken. Midt oppe i
alvoret ble det også spøkt med episoden. Kjøringen av syke til syke
huset og magesjauen forøvrig ble lokalt kalt romfart. Det var visstnok
brukt romkrem som fyll i de kakene som skapte problemene. Rom
farten ute i universet var så vidt i gang. De første satelittene hadde truffet
månen allerede året før, og det var tatt bilde av månen. Episoden i ba
keriet var beklagelig, først og fremst for de uheldige som ble syke, men
også bakeriets folk og ledelsen i samvirkelaget tok seg nær av saken
og beklaget den sterkt. Det var naturlig at helserådets lege, dr. Erling
Hammerstad, grep inn. En del alvorsord ble nok både sagt og skrevet.
Det ble straks gjennomført tiltak for å unngå gjentaking og for å få så
bra forhold som mulig ved det gamle anlegget, slik at midlertidig drift
ble godkjent.
Styret fortsatte drøftingene om nytt bakerianlegg, valg av tomt, leve
ringsområde, kapasitet m.v.

----
193 Vsl
----
NKLs produksjonskonsulent, Willy Ruud Hansen, mente at tida var
inne for å tenke i større regioner. En utredning og kalkyle for et di
striktsbakeri ble gjennomgått av styret i 1960, og det ble vedtatt å ar
beide videre med saken.
En grunn til at saken måtte ta noe tid, var at Levanger Samvirkelag
også drev bakeri og hadde under tvil fått utarbeidet byggeplaner for
nytt bakeri. I samband med drøftingene om stiftingen av A/L Felles
produksjon kom det også på tale et felles bakerianlegg.
Eventuell full sammenslutning av de to samvirkelaga ble også disku
tert på et møte.
I et felles styremøte mellom Levanger Samvirkelag og Verdal Sam
virkelag i juni 1961 ble det enstemmig vedtatt å gå inn for felles bakeri
anlegg i Verdal. I oktober 1961 ble styret informert om at NKLs
produksjonskonsulent hadde gått inn for at Verdal Samvirkelag burde
bygge og drive bakeriet, og at Levanger Samvirkelag var enig i dette,
også på grunn av byggeplaner for ny hovedforretning.
Arkitekt Johan Stensaas ved NKLs arkitektkontor og NKLs bakeri
konsulent arbeidet i 1962 fram ferdige tegninger for et vel 700 m 2 ba
kerianlegg på tomta Vårtun ved sidesporet på Tinden, nord for
slakteriet.
Styret behandlet saken i desember 1962 og vedtok bakerikonsulen
tens alternative forslag om en planløsning, slik at bakeribygget kunne
utbygges og anlegget utvides med en tunnelovn når behovet ville
melde seg. Styret vedtok også å søke om byggeløyve for nybakeriet.
I februar 1963 fikk styret signaler om at bakeriet kunne få større le
veringsområde og bli fellesbakeri for Innherred.
Styrets formann, Jarle Benum, var i Industridepartementet for å få
fortgang i behandling av søknaden om byggeløyve, men der var det
lite trøst å få - neppe byggeløyve i -63.
Representantskapet behandlet saken i mars 1963 og vedtok enstem
mig styrets innstilling på bygging av et bakerianlegg på ca. 730 m 2 og
med et prisoverslag totalt på kr. 650.000,—. Styret fikk fullmakt til å
ta opp nødvendige lån og å sette i gang bygging straks byggeløyve ble
gitt. På dette tidspunktet gikk en ut fra at bakeriet skulle dekke områ
det Inderøy til Åsen, eventuelt også Steinkjer-området, hvis forhand
lingene om dette gikk i orden.
Samvirkelaget Steinkjer ville imidlertid drive eget bakerianlegg. Der
med var det ikke behov for å utvide planene i Verdal til også å omfatte

----
194 Vsl
----
tunnelovn, da byggeløyve ble innvilget i oktober 1963. I stedet ble det
enighet med bakerikonsulenten om bestilling av 2 stk. bakerovner med
bevegelig herd og automatiske avsettingsbrett. Med dette var det slutt
med stakingen ved bakerovnene. Ovnene kostet ca. 230.000 kroner med
brettvogner. Dessuten ble det bestilt konditorovn og annet nødvendig
utstyr til nybakeriet. (Tilbygg med tunnelovn kom seinere.)
I januar 1964 vedtok styret å anta murmester Oddmund Karlgårds
anbud på bygging av bakeriet for kr. 520.000— og med byggetid 210
dager. Byggearbeidet ble igangsatt straks. Styret vedtok også denne gang
å be Arne Holan være tilsynsmann i byggeperioden.
A/S Den norske Industribank innvilget et pantelån på kr. 400.000 —
til bakeribygget.
I juni 1964 ble bakermester Odd Johnsen, Mo i Rana, tilsatt som
bakermester ved nybakeriet, som startet produksjonen 30. november
1964.
Det ble vedtatt at bakeriet skulle overta leveransene til Levangerav
delingene fra nyttår 1965, og at en baker og en konditor, som var be
manningen ved Levangerbakeriet, fikk arbeid ved nyanlegget i Verdal.
Det ble etter hvert inngått avtaler med andre samvirkelag om leve
ranser av bakervarer, men enkelte lag var tilbakeholdne. Skogn Han
delslag var inne på tanken om å sette i gang drift av eget bakeri. Laget
inngikk avtale med en privat baker om leveranse, heller enn åta vare
ne fra Verdal.
Fra mai 1965, begynte Ytterøy
Samvirkelag og Hokstad Samvir
kelag, Ytterøy, å ta varer fra det
nye bakeriet i Verdal.
Seinere ble det utvidelse både av
leveranseområdet og av anlegget
(se Gomanbakeri).
Baker Konrad Ellewsen
5314 års arbeid i Samvirkelaget
Baker Konrad Ellewsen fratrådte
i desember 1964, 70 år gammel, og
etter en tjenestetid på hele 53 V 2 år.
Ellewsen begynte som bakerlær- Konrad Ellewsen og Klaus
ling 15. juni 1911, og 1914 var han Stavø til h.


----
195 Vsl
----
ferdig bakersvenn. Styret vedtok i januar 1965 å søke om tildeling av
H.M. Kongens fortenestmedalje til Ellewsen. Søknaden ble raskt inn
vilget. Medalje med diplom ble tildelt Ellewsen under en middag sam
men med representantskapet, styret, revisjonsutvalget og Ellewsens
nærmeste familie. Verdals varaordfører, Klaus Stavø, foretok tildelin
gen av medaljen.
LEVANGER SAMVIRKELAG
Som nevnt i innledningen ble det gjort et forsøk på å få organisert
kooperativ varehandel i Levanger allerede i 1866 ved stiltingen av Le
vanger Forbrugsforening. Denne foreningen hadde ikke fulgt Roch
daleprinsippene godt nok og gikk inn etter få år. Det må være riktig
å få med en del av den historiske bakgrunnen for samvirketiltaka i Le
vangerområdet, som etter hvert er bygd ut til en betydelig del av sam
virkelaget.
I 1911 ble det gjort et nytt forsøk på å få dannet en kooperativ han
delsforening for Levanger og omegn. Et arbeidsutvalg med represen
tanter for forskjellige arbeiderlag i området holdt sitt første møte 9.
april 1911 og valgte smed Paul Holthe til formann og Johan Kjønstad
til sekretær for utvalget. (Arbeiderlaga da hadde langt videre formål
og oppgåver enn det rent politiske.)
Det ble vedtatt å «skrive til Røros, Hommelvikens og Aalens Ko
operative Foreninger og be om å få tilsendt deres love og mulige opp
lysninger». (Verdal var ikke nevnt.)
I et nytt utvalgsmøte i mai 1911 ble det vedtatt å be NKLs formann,
advokat Ole Dehli, komme til Levanger og holde foredrag.
Dehli holdt foredraget 20. juli. Det står at «foredraget var mindre
godt besøkt». Likevel ble det 19. august 1911 holdt konstituerende ge
neralforsamling i Levanger Kooperative Forening etter at 60 medlem
mer hadde tegnet seg på medlemsliste på forhand. Av disse møtte ca.
30 på generalforsamlingen, som valgte Paul Holthe til foreningens før
ste formann.
Verdal Samvirkelag — 13

----
196 Vsl
----
Det første styret i Levanger Samvirkelag.


----
197 Vsl
----
Følgende 8 ble valgt til styremedlemmer: Anton Andersen, Maurits
Mathisen, Johan Eriksen, Johan Kjønstad, Nelius Hallan, Ole Moe,
Carl Vandsvik, Daniel Tingstad.
Som revisorer ble valgt M. Bye og O. Skille.
Det første styremøtet valgte Johan Kjønstad til foreningens første
sekretær. Styret hadde friskt pågangsmot og vedtok å kjøpe forret
ningsgård straks. Det gjaldt Håkon den godes gt. 10. Pris kr.
12.500,—. Generalforsamlingen godkjente enstemmig styrets forslag
om kjøp av gården og om åta opp et vekselobligasjonslån på
kr. 5.000,—. Samtlige medlemmer av foreningen skulle stå solidarisk
ansvarlig. Tidligere eier og selger av gården var Daniel Tingstad,
styremedlem i foreningen.
Innkrevingen av medlemsinnskuddene ble satt i gang. Gården ga
noe leieinntekt, bl.a. av kinodrift og av en leilighet og enkelte andre
lokaler.
I oktober 1911 vedtok styret å bestille butikkreoler og disk foruten
100 medlemsbøker.
Det ble avertert etter kombinert handelsbetjent/bestyrer, og videre
ble det drøftet om det var tilrådelig å åpne handel allerede 1. desember
1911, da det bare var kommet inn 700 kroner som medlemsinnskudd.
Handelsbetjent Robert Midtlyng, Skatval, ble tilsatt som bestyrer.
Det ble vedtatt å melde foreningen inn som medlem av NKL, som
nettopp da åpnet engroslager i Trondheim. Sist i november ble det
kjøpt inn noe kolonialvarer.
Marie Kjønstad ble tilsatt som butikkdame, og salget kom i gang
omkring 1. desember.
Allerede etter en uke forelå det søknader fra to medlemmer om å
få handle på kreditt. Dette ble avslått av styret. let styremøte før jul
sa formannen at det var nødvendig på en eller annen måte å skaffe ca.
kr. 500,—, da medlemmene betalte inn sine andelsinnskudd altfor
seint.
Vi bør ta en titt på det første «årsoppgjøret» etter ca. 1 måneds drift:
Netto overskudd ble kr. 151,43, som ble vedtatt brukt slik:
Til reservefondet 17 tø % kr. 26,29
Til fond etter § 10 V kr. 15,14
Til kjøpeutbytte (4% på kjøp) kr. 100,00
Til fond etter § 10 VII kr. 10,00
kr. 151,43

----
198 Vsl
----
Dette tyder på at bruttoomsetningen hadde vært ca. 2.500 kroner.
Det ble vedtatt at revisorene skulle få som honorar kr. 40,— pr. år.
På nyåret 1912 måtte styret ta opp et akseptlån på kr. 500,—.
Allerede i februar sa bestyrer Midtlyng opp stillingen, og ny bestyr
er ble E. Wigdahl. Det ble også tilsatt handelsbetjent, Lars Kirkbak,
fra Ålen, men han sa opp allerede i august samme år.
I 1912 ble omsetningen kr. 22.516,95, og det ble 2% kjøpeutbytte.
T. Kjesbu ble valgt til styreformann i 1913.
I 1914 diskuterte styret muligheten for å overta en privat fiskforret
ning som var leieboer i kjelleren i lagets gard, men det endte med at
foreningen skulle handle med litt saltet sild og fisk i det ordinære for
retningslokalet og med det faste personalet.
Det ble også vedtatt en utvidelse av forretningslokalet ved å ta med
to lagerrom i butikkarealet.
A. Stavrum ble valgt til formann i 1914.
Fra 1912 til 1915 hadde foreningen et eget valgt husstyre som skulle
stelle med spørsmål vedrørende eiendommen. Det går fram at dette
husstyret stadig fikk pålegg av foreningens styre om å drive inn hus
leie og si opp leieboere som ikke betalte. I juli 1915 mannet styret seg
opp og avviklet husstyret og fremmet krav om utkastelse ved politiet
for leieboere som ikke ville betale for seg.
Også Levanger Kooperative Forening fikk merke vareknapphet
under første verdenskrig. Dessuten var det en del tilfeller av boikott
av leveranser fra private grossister og fabrikker også der.
Klaus Grøneng foreslo i 1915 at foreningen burde åpne kafevirksom
het i 2. etasje i eiendommen. En egen komite arbeidet med saken, men
styret var noe betenkt over å utvide virksomheten for fort. Mangelen
på driftskapital gjorde seg gjeldende, og NKL purret på oppgjør for
vareleveranser.
Anton Andersen ble valgt til styreformann i 1916.
Styret vedtok å kjøpe et pengeskap for kr. 500,—, men kjøp av
kassaapparat ble utsatt flere ganger.
Styret vedtok også å ta opp et lån på kr. 5.000— mot pant i gården
«til at innkjøbe manufaktur for».
Navnet Levanger Koop. Handelssamlag kom etter hvert i bruk, men
trolig skyldtes dette feilskriving.
I ekstraordinær generalforsamling i september 1916 ble det vedtatt
å kjøpe H. Olsens gard, Håkon den godes gt. 8, for kr. 12.000,—. Et

----
199 Vsl
----
mindretall var stemt for å kjøpe Bamberggården av Klaus Grøneng for
kr. 44.000,—, men dette ble nedstemt.
Samme møte vedtok endelig å kjøpe kassaapparat med 4 telle
verk/skuffer.
Med to eiendommer ble det mer av både arbeid og kostnader med
vedlikehold av hus og oppsiing eller flytting av leieboere. Styresakene
ble preget av dette en tid framover. I november 1917 vedtok styret å
rasjonere viktige varer ved å seige hvetemel og margarin bare til med
lemmer, 5 kg hvetemel og 1 mark (1/4 kg) margarin pr. uke pr. med
lem. De som ikke tok ut sin rasjon i løpet av uka, fikk ikke overføre
rasjonen til neste uke.
I mars 1919 vedtok ekstraordinær generalforsamling enstemmig sty
rets forslag om, så snart forholdene tillot det, å opprette en kjøtthandels
avdeling og en landbruksavdeling. Regnskapsmessig skulle disse
avdelingene være adskilt fra kolonial- og manufakturavdelingen.
2 dager etterpå vedtok styret kjøp av maskiner og utstyr for slakteri
og pølsemakeri av Edv. Garnes for kr. 5.500,-. Slakter Ole Nilsen ble
tilsatt som avdelingsbestyrer for denne virksomheten. Samtidig ble det
vedtatt å forsøke å få tatt opp et lån på kr. 10.000,- til maskinkjøpet
og til driftskapital for slakterforretningen. Det ble også innledet for
handlinger med meieriet om å få overta kraftforhandelen og en tomt
ved jernbanen for lager.
Årsmøtet i februar 1920 vedtok styrets forslag om å utvide forret
ningsbygget det tomta tillot, lage kjeller under hele gården og inn
rede hele 2. etasje til salgslokale og lager for manufaktur og skotøy.
Byggingen av et lagerbygg i mur i 3 etasjer + kjeller ble vedtatt. Det
ble også vedtatt å bygge et lite utbygg i mur i indre vinkel av gården
med sikte på å få et ordentlig kontor. Disse byggeplanene skulle gjen
nomføres etter hvert som økonomien tillot det. Det ble vedtatt å ta opp
et kassakredittlån på 50.000 kroner. Dette lånet ble omgjort til pante
lån.
Våren 1920 ble det holdt hypotektakstforretning på Håkon den go
des gate 10; kr. 72.000,- og nr. 8; kr. 22.000,-. Gårdene var da brann
forsikret for kr. 87.100,-.
Etter at et styremøte var ferdig, ble det tilføyd følgende:«Efter un
derskrift var foretat blev der enst. vedtat at forretningen i likhet med
andre steder brugt, betaler for styremedlemmernes kaffe efter møterne.»

----
200 Vsl
----
Ordet «fortæring» var først skrevet, men det var strøket og rettet til det
mer beskjedne ordet «kaffe».
I 1920 ble Otto Røiseng tilsatt som fast revisor i tillegg til det valgte
revisjonsutvalget. Samme år ble det også vedtatt å kjøpe inn et ordent
lig skilt for forretningen.
Medlemstallet var 399 pr. 30. juni 1920.
Arbeidet med utgraving og støyping av kjeller ble utført av firmaet
Sivertsen & Reinaas.
Den private fiskehandleren, O. Bjørgum, som drev i kjelleren, var
oppsagt, og det ble vedtatt å drive egen fiskavdeling. Samme O. Bjør
gum ble tilsatt som leder av samvirkelagets fiskavdeling. Arbeidet med
utvidelsen av butikklokalene ble utført av Odin Olsen.
I 1921 vedtok styret forslag fra bestyrer Wigdahl om å seige en del
ukurante varer til nedsatt pris. Skotøyprisen skulle settes ned med 10%,
og særlig amerikanske herresko skulle selges enda rimeligere, ble det
bestemt.
Årsmøtet i 1921 valgte G. S. Tyldum til styreformann etter Anton An
dersen, som hadde vært formann i 5 år. Årsmøtet vedtok at styret
skulle kjøpe en erkjentlighetsgave til Andersen, og beløpet ble fastsatt
til kr. 200,-.
Styret strakk seg litt lenger for på den måten å kunne kjøpe et gullur
som kostet kr. 225,-. Andersen fikk ikke lang glede av sitt nye gullur,
for 25. november s. å. vedtok styret at det skulle kjøpes krans til An
ton Andersens båre.
Det var egentlig vedtatt at laget skulle holde 10-årsfest høsten 1921.
På grunn av byggeaktiviteten og trolig også på grunn av den tidligere
formannens død, ble 10-årsfesten utsatt til årsmøtet på nyåret 1922.
Bestyrer og styre hadde en tid mye arbeid med tilsetting av betje
ning til manufaktur- og sko-avdelingen. Ved flyttingen av disse avde
lingene opp til 2. etasje ble det frigjort plass i 1. etasje til en
jernvareavdeling, som også måtte ha betjening.
Etter jobbetida begynte nå nedgangstida å melde seg. Styret vedtok
å varsle personalet om at det på nyåret 1922 ville bli nødvendig med
lønnsnedsettelser i samsvar med nedgangen i levekostnadene. En lønns
reduksjon ble vedtatt fra 1. februar.
Det var trangere tider, og driftsresultatet ble deretter. Styret vedtok
å prøve å få forhøyet pantelånet noe.
Det gikk slag i slag med nye varegrupper. I januar 1922 fikk laget

----
201 Vsl
----
et tilbud fra Frol Kommunale Elektricitetsverk om å overta i kommi
sjon verkets salg av «utstyrsgjenstande samt koke- og varmeapparater».
Salgsprovisjonen var 8%, og tilbudet ble godtatt. 2 nye kassa-apparater
ble kjøpt. Det ble vedtatt å levere kjøpemerker på alt salg fra for
retningen.
Til årsmøtet i 1923 foreslo styret - noe motvillig - 2,5% i kjøpeut
bytte, men føyde til at egentlig burde hele beløpet ha gått til avskriv
ning på eiendommene. Konkurransesituasjonen gjorde at de likevel ville
foreslå tilbakebetaling på kjøp. Styret hadde enda en tilføyelse:«Dog
henstilles til styret for neste aar at foreta tilsvarende større avskrivning
paa gaardene».
Styret hadde en pussig sak til behandling. Det gjaldt en klage fra
en person som var misfornøyd med den behandlingen han hadde fått
som kunde. Han hadde da forlangt å bli innskrevet som medlem for
å kunne gå på årsmøtet og klage, men bestyreren hadde nektet å skrive
vedkommende inn som medlem på dette grunnlaget. Styret vedtok en
stemmig å svare at han kunne få bli medlem i samsvar med lagets ved
tekter.
Årsmøtet i 1924 vedtok styrets forslag om 2,5% kjøpeutbytte, men
bestyrer Wigdahl hadde gått inn for 2 % og større avskrivning på eien
dommene. Årsmøtet vedtok også forslaget om å auke medlemmenes
ansvarsinnskudd fra 40 til 50 kroner.
Videre hadde styret bedt om fullmakt til å utrede spørsmålet om å
opprette bakeri, enten i egne lokaler eller ved kjøp av igang væ rende
bakeri.
Styret måtte i 1924 stramme inn reglene for kreditthandel.
Etter årsmøtet i 1924 ble det en del bølger som var preget av by/land
motsetninger på grunn av formannvalget. Paul Holthe ble valgt i stedet
for G. S. Tyldum. En del medlemmer forlangte skriftlig, og i samsvar
med vedtektene, ekstraordinært medlemsmøte. Dette møtet ble holdt,
og etter en del prat gikk lufta ut av hele saken. Flere talere ba dirigen
ten avslutte møtet da det ikke forelå noe forslag til behandling. Det eneste
som ble vedtatt, var ikke å gi avisene noe referat fra møtet. 120 med
lemmer var frammøtt. Paul Holthe fortsatte som formann.
Omtrent samtidig, i april 1924, ble de første forhandlingene ført om
kjøp av den tredje gården, Håkon den godes gt. 6, skredder Larsens
gard. Styret syntes prisen, kr. 45.000,-, var for høy, og saken ble utsatt.

----
202 Vsl
----
I 1925 vedtok årsmøtet å forhøye ansvarsinnskuddet fra 60 til 100
kroner.
Nye lønnsreduksjoner ble vedtatt av styret i 1926 og seinere i 1927,
1930 og 1931 i samsvar med nedgangen i levekostnadene.
I 1927 ble J. Bentzen, Nesna, tilsatt som leder av kjøttavdelingen,
og han fungerte i denne stillingen ut 1929.
I 1928 ble det vedtatt å innstallere kjøleanlegg ved kjøttavdelingen
og fiskforretningen. Fiskforretningen ble da vedtatt drevet sammen med
Levanger og Omegn Fiskerlag, og som eget selskap. Dette gikk ikke
så bra, og årsmøtet i 1929 ga styret fullmakt til å si opp samarbeidsav
talen og på nytt overta drifta for egen regning.
I 1930 ble avdelingen igjen bortleid til fiskhandler O. Bjørgum, som
sa opp leieforholdet igjen i 1931. Ny leier ble Ragnvald Borgsø.
I 1929 vedtok styret å bestille 100 eksemplarer av Randolf Arnesens
brosjyre «Kooperationen i raske træk», som styrets medlemmer skulle
dele ut. Videre ble det holdt et orienteringsmøte med kooperativ film.
Det var fortsatt nedgangstid, og medlemmene hadde mindre å hand
le for. Kjøtt- og fiskavdelingen kom ut med underskudd i 1929, og sty
ret vedtok med knapt flertall å sløyfe tilbakebetalingen på kjøp. Dette
var årsmøtet enig i.
Styret vedtok også å si seg enig i NKLs linje med partipolitisk nøy
tralitet innen forbrukerkooperasjonen, slik det var vedtatt av NKLs kon
gress allerede i 1923.
Levanger Samvirkelag, som laget etter hvert og innimellom ble kalt
(uten noe vedtak om dette), hadde tidlig en ordning med en represen
tant for personalet i styret når det var saker som vedkom personalet.
Representanten hadde tale- og forslagsrett, men ikke stemmerett.
Kjøttavdelingen gikk fortsatt dårlig og hadde i 1931 et underskudd
på ca. 3.000 kroner. Styret foreslo for årsmøtet i 1932 at avdelingen
burde nedlegges. Årsmøtet var ikke enig i dette og vedtok fortsatt drift,
i hvert fall ett år til. Styrets formann, Paul Holthe, og bestyrer
Wigdahl ba om å få tilføyd protokollen at de stemte mot fortsatt drift
av kjøttavdelingen.
Årsmøtet i 1932 valgte S. R. Hegge til formann etter Paul Holthe som
da hadde fungert i 8 år, foruten de to første åra etter starten.
Slakter Nilsen hadde hatt permisjon i 1931.
I 1932 ble han bedt om å komme tilbake og overta kjøttavdelingen

----
203 Vsl
----
igjen, og dette gikk i orden. En nødvendig utvidelse og modernisering
av avdelingen ble også vedtatt.
Levanger Samvirkelag ble stadig ofte re brukt som navn. I 1932 ble
laget innmeldt som medlem av NKLs revisjonsavdeling. Ny fast revi
sor ble Kr. Halsan.
I juli 1932 sa bestyrer E. Wigdahl opp, og bestyrerstillingen i Le
vanger Samvirkelag ble avertert.
49 søkere meldte seg, og Lars Hoøen, som var bestyrer ved Folla
foss Samvirkelag, ble tilsatt. Styret vedtok å gi bestyrer Wigdahl en
erkjentlighetsgave ved fratreden.
NKLs distriktsrevisor Tufte var til stor hjelp ved bestyrerskiftet, og
han vikarierte i noen uker til den nye bestyreren, Lars Hoøen, kunne
overta 1. oktober 1932.
I oktober 1932 ble det kjøpt ny vekt, nytt kassaapparat og skrive
maskin.
Samtidig med bestyrerskiftet ble det foretatt fullstendig regnskapsopp
gjør med noe høyere satser for avskrivning på varebeholdningene. Det
kom da fram et underskudd på ca. 7.400 kroner som ble dekket mot
reservefondet. Dette var sikkert en nødvendig sanering og konsolide
ring av drifta.
Styret besto da av S. P. Hegge formann, Arne Kjønstad, Hilmar
Berget, Otto Langås og Lars Hoøen.
I 1934 var fiskkjelleren uten leier igjen, og det ble vedtatt å inngå
kommisjonsavtale med Edv. Braset, Mosvik, om videre drift.
Omsetningen av landmannsprodukter auka, og dette var en varegruppe
bestyrer Hoøen hadde interesse for.
Bakerispørsmålet fra 1924 ble igjen tatt opp. Det ble sendt søknad
til NKL om lån til bygging av eget bakeri, men dette ble avslått.
I april 1933 vedtok styret å underhandle med Verdal Samvirkelag om
eventuelt lån derfrå, uten at det foreligger mer om denne saken.
Høsten 1933 ble det fart i bakerisaken. Gjennom lensmann Berg kom
det tilbud på baker Hofstads bakeri i Kirkegt. 58 med inventar for
kr. 17.000,-.
Handgiing ble ordnet, og i november behandlet et ekstraordinært
medlemsmøte saken.
Skredder Larsens gard, Håkon den godes gt. 6, var også tilbudt for
16.000,— kroner, og NKL anbefalte kjøp, men medlemsmøtet vedtok

----
204 Vsl
----
enstemmig å kjøpe Hofstads bakeri i Kirkegata 58. Lån ble ordnet i
forsikringsselskapet Samvirke.
Til stillingen som baker- og konditormester kom det inn 25 søkna
der. Olaf Gran, Malm Samvirkelag, ble tilsatt i stillingen. Bakeriut
salget ble ominnredet og pusset opp. Medlemsmøtet hadde vedtatt at
det også måtte finnes noe brød varer ved hovedforretningen, men
kravet var beskjedent: «2 brødsorter og brød varer maa til enhvær tid
finnes i hovedforretningen.»
Etter en del forhandlinger, blant annet med NKL, ble det pussig nok
besluttet å organisere bakeribedriften som aksjeselskap med navnet
Levanger Handel og Bakeri A/S. Dette ble ordnet ved at 1 aksje ble
overdratt til bakermester Gran og 1 aksje til Margit Moksnes, Kontoret.
En 2 x 16-platers bakerovn for vedfyring ble kjøpt, og murmester
Sivertsens anbud på muring ble godtatt.
Det må nevnes en historisk interessant sak:
I referatet fra årsmøtet i 1934 står det at lærer Dillan og flere pekte
på den agitasjonen som ble ført fra Fedrelandslagets side mot koopera
sjonen. Fedrelandslaget var en aggresiv nazistisk og antimarksistisk or
ganisasjon som ved siden av Nasjonal Samling så det som sin oppgave
å følge opp det som hadde skjedd i Tyskland, der nazistene hadde be
slaglagt forbrukerkooperasjonens anlegg og eiendeler. Partipolitisk nøy
tralitet innen kooperasjonen ble understreket på medlemsmøtet (se også
Partipolitikerne vil overta -). Til denne diskusjonen tilføyde nynorsk
tilhengeren Lindgard at det også var riktig med nøytralitet i målspørs
målet. Året etter tok han opp samme sak i skriv til årsmøtet om:
«— jamstilling i målspursmålet soleis at årsmeldinga vert trykt på ny
norsk eller på begge måla».
Styreformann S.P. Hegge såtte fram dette forslaget: «Levanger Sam
virkelag må heretter som hittil holde seg absolutt nøytral i både mål
bruk og politikk. Det må således stå enhver tillitsmann og et hvert styre
fritt å bruke den målform som det faller lettvintest for seg å uttrykke
seg på. Den årlige regnskapsoversikt og årsmelding blir heretter å trykke
på riksmål og nynorsk.»
Øraker støttet forslaget, som ble vedtatt «mot 5 røyster».
I mai 1934 behandlet styret et tilbud fra E.J. Aarhus, som tilbød et
handelssted ved Mule i Frol som filial for Levanger Samvirkelag mot
at han kunne bli filialbestyrer. Med tilbudet fulgte det ei liste med om

----
205 Vsl
----
kring 80 navn på kunder som ønsket å handle på Danielsborg, derav
33 som allerede var medlemmer av samvirkelaget.
Ekstraordinært medlemsmøte i juni 1934 behandlet saken og vedtok
å utsette avgjørelsen til førstkommende årsmøte i 1935. Dette møtet for
kastet først en noe tvilsom tanke om å løse Danielsborgsaken ved å
kjøpe varebil og kjøre rundt varer. Deretter behandlet årsmøtet avtalen
med E.J. Aarhus om filial på Danielsborg, men avtalen ble ikke vedtatt.
I november 1937 vedtok styret tilbud fra E.J. Aarhus om en avtale
om kommisjonslager på Danielsborg fra 1. desember. Fast lønn kr. 1.200
pr. år + 5% av omsetningen. Aarhus skulle da skaffe forretningslokale,
lagerrom, lys, brensel og betjening og påta seg innkjøring av varene
til forretningen. Han skulle også for egen regning utvide forretnings
lokalet noe.
Ved årsmøtet i 1935 sa S.P. Hegge fra seg gjenvalg som styreformann,
og Karl Okkenhaug ble valgt.
Sommeren 1935 vedtok styret i Levanger Samvirkelag en avtale med
Bøndernes Salgslag i Trondheim om at samvirkelaget skulle være opp
kjøper for Norges Kjøtt- og Fleskecentral i Oslo.
BS skulle trekke tilbake sin oppkjøper i Levangerdistriktet. Samvir
kelaget tilsatte Johs. Letnes som den første oppkjøperen. Samme år
ble Harald Thiis tilsatt som avdelingsleder for manufakturavdelingen.
Stillingen som ekspeditør og lagermann for landmannsvarer ble
avertert i mars 1936, og det meldte seg i alt 149 søkere. Saken ble da
utsatt til ny sesong, og i august 1936 ble Harald Hagerup tilsatt.
Kjøp av Håkon den godes gt. 6 var drøftet både i 1924 og 1933. For
3. gang kom spørsmålet om kjøp av denne gården opp til behandling.
I januar 1937 tilbød Guro Larsen gården med uthus for kr. 20.000 —
handgitt til over årsmøtet.
Årsmøtet i mars 1937, som forøvrig ble dirigert av seinere fylkes
mann Leif Granli, vedtok enstemmig kjøp av gården. Samtidig ble det
vedtatt å ta opp et pantelån i Bøndernes Bank. Med dette vedtaket var
gårdene Håkon den godes gt. nr. 10, 8 og 6 samvirkelagets eiendom.
Det ble bekreftet seinere at dette var fornuftige kjøp.
Nærmest på sparket ga årsmøtet styret fullmakt til å kjøpe bryggene
Sjøgata 25 og 27, hvis det kunne oppnås enighet om vilkår. Ett med
lem sa at dette var mye på en gang. Bryggene ble kjøpt for kr. 18.000,—.
I 1937 behandlet styret i Levanger Samvirkelag en situasjon som hadde
oppstått ved at Verdal Samvirkelag hadde innvilget en søknad fra fru

----
206
----


----
207 Vsl
----
Slapgaard-Bye om levering av varer til et kommisjonslager i Okken
haug. Dette betegnet styret i Levanger Samvirkelag som lite kollegialt
og ba om en forklaring. Samtidig vedtok styret å be årsmøtet om full
makt til å gjøre det samme innen eget distrikt i tilfelle dette syntes å
være formålstjenlig og forretningsmessig forsvarlig. Årsmøtet vedtok
denne fullmakten, men det ble føyd til at et slikt lager binder kapital.
Styret i Verdal Samvirkelag behandlet klagen og forklarte grunnen til
at ordningen var kommet i gang. Som ny formann etter Karl Okken
haug valgte årsmøtet i 1937 Oddleiv Spillum.
I 1937 ble det inngått avtale om overenskomst mellom Norges Handels
og Kontorfunksjonærers Forbunds lokalavdeling og Levanger Sam
virkelag.
Lagets 25-årsfest skulle ha vært holdt i 1936, men ble utsatt da og
ble avviklet 10. juli 1937 med Evald Finsvik som formann i festkomiteen.
På årsmøtet i 1938 var også NKLs formann, direktør Andr. Juell og
disponent Ole Espaas, NKL Trondheim, til stede. Juell holdt foredrag.
I 1939 vedtok årsmøtet styrets forslag om bygging av lagerbygget.
Det ble også inngått kommisjonsavtale mellom samvirkelaget og
Personalet fra 1936 i Levanger Samvirkelag.
Første rekke f.v: Gunnlaug Hestø Sørholt, eksp., Hildur Nilsen, eksp., Åse
Berntzen Nevermo, eksp., Jorid Kvam Stavlund, eksp., Åse Rønning Våge,
eksp., Inger Dahl Østerås, eksp, Hilda Halsan Letnes, eksp., Svanhild Karl
gaard, eksp., Gina Nilsen Andersen, eksp., Margit Hegge Aasenhus, eksp.,
Alfhild Gjemble Tronstad, eksp., Gunvor Nilsen, eksp. Margit Moksnes,
kontordame.
Andre rekke f.v.: Harald Hagerup, avd.sj. frørenseriet og lager, Johannes
Letnes, slakter, pølsemaker, Ingrid Karlgaard Østerås, eksp., Bernt Toldnes,
eksp., Astrid Alstad Steen, eksp., Nelly Moan, eksp., Lars Hoøen, bestyrer,
Mette Vist, rengjøringshj., Arthur Brobak, eksp., Margit Vist Østli, ren
gjøringshj., John Nordal, lagerarbeider, Johan Stavrum, eksp., Kristian
Halsan, revisor, Harald Thiis, avd.sj. manufaktur, Olaf Gran, bakermester.
Tredje rekke fv.: Ingvald Steen, baker, Martin Knudsen, visergutt, Einar
Olsen, baker, Erling Nordahl, baker, Ole Olsen, avd.sj. fisk, Kåre Halstrøm,
baker, Anton Eggen, vognmann.
Bak: Ivar Letnes, pølsemaker, Ole Nilsen, slaktermester, Magne Nordgaard,
slakter.
Bildet er tatt i 1936.

----
208 Vsl
----
Levanger Handel & Bakeri A/S, og denne avdelingen ble i realiteten
drevet som en filial.
Maskiner for korn- og frørensing ble innkjøpt, og Oskar Ludvik Gran
ble tilsatt som frørenser på Brygga.
Styret i Levanger Samvirkelag hadde et kort møte 14. april 1940 og
vedtok regler for eventuell utlevering av varer mot garanti eller inne
stående på konto til medlemmer som manglet kontanter etter krigsut
bruddet 9. april. Videre ble det vedtatt regler for fordeling av varer som
det ville bli mangel på.
I neste styremøte, 21. mai, ble det bevilget kr. 500— i varer til lands
innsamlingen for brannherjede byer, øremerket for Steinkjer og Nam
sos.
Kr. Halsan ba om å bli fritatt for revisjonsarbeidet, og som ny revi
sor ble Jarl Voll tilsatt.
Nazistene begynte etter hvert å gjøre seg gjeldende. Styret behand
let i mai 1941 et brev fra kretsføreren i NS, en verdalskar, med klager
over utidig agitasjon i samvirkelagets butikker mot de som han kalte
ansvarlige myndigheter, altså nazistene og tyskerne. Han ba om å få
oppsatt plakater om at slik agitasjon var forbudt. Styret svarte uskyldig
at dette forholdet var helt ukjent for styret, og videre ble det svart at
skulle det brukes slike plakater, så burde alle byens forretninger bli på
lagt dette.
Fiskforretningen ble i oktober 1941 overtatt helt av samvirkelaget
etter at Edv. Braset trakk seg ut av kompaniskapet. Det ble kjøpt en
steikemaskin for fiskekaker og kjøttkaker.
Kjøttavdelingen fikk, som flere andre bedrifter, pålegg om produk
sjon av bl.a. pølser til de tyske troppene som var forlagt i distriktet.
Det var i årevis gitt et beløp til trengende til jul i Frol, Skogn og
Levanger. Dessuten ble det bevilget til andre formål. I 1941 ble det gitt
kr. 200— til restaureringen av Alstadhaug kirke, kr. 200— til Levan
ger kirke og kr. 100— til Innherred Barnehjem.
I januar 1942 vedtok styret å gi Margit Moksnes en erkjentlighetsga
ve i samband medentilstelning for henne etter 25 års tjeneste i Levan
ger Samvirkelag.
Laget hadde nettopp passert 30 år, og styret vedtok samtidig å gi
alle tilsatte en nyttårsgave.
I 1942 ble det kjøpt og montert elektrisk 2 x 16 platers bakerovn
i stedet for den vedfyrte ovnen i bakeriet.

----
209 Vsl
----
Det året dukket tanken om egen mølle opp for første gang i styrets
protokoll.
Arbeidsformidlingen foretok utskriving av en del av personalet til mid
lertidig pliktarbeid.
Det ble inngått kontrakt med Norsk Brændselolje A/S om oppset
ting av tankanlegg ved samvirkelagets brygger ved Sjøgata.
Varebeholdningene var i stor utstrekning utsolgt, og det var vanske
lig å få kjøpt inn nytt. Det var derfor rikelig med disponibel kapital.
Styret gjorde derfor det noe uvanlige vedtaket å pålegge bestyreren å
bremse på større spareinnskudd fra medlemmene.
På grunn av varemangelen i 1942 ble det vedtatt å stenge butikkene
kl. 16.00. Apningstida ble utvidet igjen året etter.
I 1943 ble det vedtatt enten kjøp av motorbåt eller støtte til slikt kjøp
mot pant i båten. Dette var trolig for å gi fiskavdelingen bedre mulig
het for fiskforsyning, foruten transport av passasjerer/kunder.
I september 1943 vedtok styret et tilbud fra Frol kommune om å overta
Granfoss Mølle for takstpris, kr. 31.000,—. Heglefoss Mølle var også
tilbudt, men dette tilbudet var styret ikke interessert i. Kjøpet av Gran
foss Mølle ble enstemmig vedtatt av medlemsmøtet i januar 1944, et
ter at Statens Kornforretning hadde gitt sin tilslutning.
Automattelefonanlegg med 25 lokalnummer og forbindelse til alle
avdelinger ble bestilt.
Årsmøtet i mars 1945 vedtok styrets forslag om å sette av 10.000 kroner
som et grunnbeløp til pensjonsfond for lagets personale.
Første styremøte etter befrielsen og etter tyskernes kapitulasjon, «-
og saaledes det første styremøte i Fritt Norge paa 5 aar» - ble holdt
24. mai 1945.
Formuleringen gjengir noe av den stemningen som rådde, og det er
tilføyd følgende: «Leve Kongen & Fedrelandet!»
Avtalen om kommisjonsordningen på Danielsborg ble sagt opp straks,
da driveren og eieren der ikke var i aktiv virke på grunn av forhold
ene. Samtidig ble det vedtatt å suspendere eventuelle NS-medlemmer
blant personalet.
Det ble vedtatt «å bevilge til felles stall sammen med meieriet
kr. 15.000,—» Kommunen var også med i stallprosjektet.
NKL sendte orientering og informasjon, både om det organisasjons
messige og om vareforsyningen, som det ville ta tid å få i gang igjen.

----
210 Vsl
----
Kr. 2.000— ble bevilget til gjenreisningsfond for krigsskadde sam
virkelag.
To av lagets medarbeidere, Arthur Brobak og Mette Wist, hadde pas
sert 25 års tjenestetid, og de fikk en erkjentlighetsgave for lang og tro
tjeneste.
Iskremmaskin ble kjøpt i februar 1946. Samme år kom det forespør
sel fra en del oppsittere på Nesset om å få opprettet filial. Styret ved
tok å undersøke om det i første omgang kunne skaffes tomt (det gikk
ca. 20 år før avtale om tomt gikk i orden).
Det ble bevilget kr. 2.000— til Nasjonalhjelpen.
Styret vedtok å forhandle med høgskolestyrer Olav Holdhus om ut
arbeiding av et jubileumsskrift i samband med lagets 35-års-jubileum.
1 september 1946 vedtok styret å sette i gang mer regelmessig pro
duksjon av fiskmat.
Det ble arbeidet med planer om et mølleanlegg med kornsilo ved
hamna i Levanger på grunnlag av mølleretten knyttet til Granfoss, uten
at det er mer å finne om denne saken.
I mars 1947 holdt laget sitt 35. årsmøte og vedtok å sette ned ei nemnd
som skulle utrede antall styremedlemmer og spørsmålet om å gå over
til kretser og representantskap (ble vedtatt i 1954).
Styret vedtok i 1947 å sette i stand det gamle slakteriverkstedet og
flytte fiskavdelingen dit. Styret vedtok også å overta Nevermos Bør
steindustri med maskiner og verktøy for 2.515 kroner. Skaftmaskin ble
også kjøpt.
Erik Skjølberg, som hadde gått ut av styret etter mange år som styre
medlem, fikk en erkjentlighetsgave til sin 60-årsdag.
I mai 1947 behandlet styret oppsiing fra bestyrer Lars Hoøen, som
da hadde fått stillingen som disponent ved Verdal Samvirkelag. Styrets
formann, Oddleiv Spillum, takket Hoøen for det store arbeidet han hadde
lagt ned ved Levanger Samvirkelag. Hoøen måtte ha den største ære
for lagets veldige framgang i den perioden han hadde vært bestyrer,
sa Spillum.
Det ble avertert etter ny bestyrer. Før det ble tilsatt ny, vedtok styret
å tilby Hoøen et lønnstillegg på kr. 3.000- pr. år, men dette tilbudet
hadde ingen virkning.
I august vedtok styret tilsetting av Karl Leine, bestyrer ved Mære
Samvirkelag, som ny bestyrer ved Levanger Samvirkelag.
Styret vedtok i september 1947 å imøtekomme møller Inge Lange

----
211 Vsl
----
lands søknad om å få leie og overta drifta av Granfoss Mølle fra 1.
oktober 1947 mot at han betalte noe leie og besørget mindre reparasjoner.
I oktober 1947 vedtok styret å leie forretningslokale på Danielsborg
av E.J. Aarhus og åpne filial der snarest (Frol Samvirkelag). Det går
fram seinere at Martin Sørholt ble filialbestyrer (seinere disponent ved
Vestfold Samvirkelag).
Fiskforretningen hadde gitt bekymringer gjennom mange år, og
bedre ble det neppe etter at styret i januar 1948 vedtok å åpne enda
et fiskutsalg i Nes-gården, «-- for folket i de nedre bydeler». Utsalget
ble nedlagt året etter.
NKLs arkitektkontor hadde utarbeidet planer for ominnredning bå
de av kjøtt- og brødavdelingen, og dette arbeidet ble vedtatt igangsatt
straks materialløyve ble gitt. Motorbåtsaken fra krigstida endte på en
tvilsom måte med et direkte tap på 4.000 kroner foruten rentetapet.
I januar 1949 behandlet styret en formaning fra Den kooperative di
striktsforeningen om å utvise stor forsiktighet med kredittsalg og utde
ling av for nøyt kjøpeutbytte. Årsmøtet i 1949 vedtok styrets forslag
om pensjonsordning for de tilsatte.
I januar 1950 ble det vedtatt å engasjere NKLs butikk-konsulent til
besøk i laget en ukes tid.
Årsmøtet i 1950 vedtok vedtektsendringer som medførte utvidelse
av styret fra 5 til 7 medlemmer.
Etter årsmøtet var styret slik sammensatt: Oddleiv Spillum formann,
Arne Fiskvik nestformann, Olav Nygård sekretær, Odin Vist, Hilmar
Berget, Jardar Vold og bestyrer Karl Leine.
I juni 1950 vedtok styret å søke Det Kgl. Selskap for Norges Vel om
tildeling av medalje for lang og tro tjeneste til Mette Wist, som hadde
arbeidet i laget siden 1920. Søknaden ble innvilget, og medaljen ble
tildelt ved en festlig tilstelning.
I august 1950 hadde styret fått greie på at Okkenhaug Landhandel
var til salgs. Det hadde vært en kontakt mellom eieren, Oddmund Bye,
og styrets formann og bestyrer om kjøp av eiendommen. Etter befa
ring vedtok styret å kjøpe eiendommen Kleivan for takspris + et beløp
for innarbeidet forretning, til en samlet sum inntil kr. 30.000—, for
uten varebeholdningen til innkjøpspris. Det ble søkt om lån i Levanger
og Skogn Sparebank.
Avdeling Okkenhaug ble formelt organisert som et eget samvirke
lag, men drevet som en filial av Levanger Samvirkelag. Dette hadde
Verdal .Samvirkelag — 14

----
212 Vsl
----
trolig sammenheng med at Erol var egen kommune og bestemmelsene
om filialer og kommunegrenser, som gjaldt da (også for Frol Sam
virkelag).
20. september 1950 ble det holdt stiftelsesmøte på Breidablikk for
Okkenhaug Samvirkelag. Vedtektene for Levanger Samvirkelag skulle
gjelde som vedtekter også for Okkenhaugavdelingen, og vedtaket om
stifting av samvirkelag var enstemmig.
Okkenhaug filial.
Organiseringen var noe uvanlig med et eget styre, der styreformannen
og bestyreren i Levanger Samvirkelag var med, og med styreformann
en som formann også for Okkenhaug. Dessuten var Kåre Austråt med
i styret foruten Paul Troseth og T. Okkenhaug. Det ble foretatt hoved
reparasjon på bygningen i 1952.
Verken møteboka for Okkenhaug eller boka for styret i Levanger Sam
virkelag forteller hvem som ble tilsatt som bestyrer ved Okkenhaug,
men det var nok Kåre Austråt. Det ble holdt eget årsmøte hvert år for
Okkenhaug Samvirkelag.
I 1954 ble det vedtatt overgang til kretser og representantskap i Le
vanger Samvirkelag, og fra 1955 ble det valgt 2 representanter fra Ok
kenhaug til representantskapet i samvirkelaget. De to første var Georg
Berg og Per Kvitvang.
I 1962 ble det orientert om planene for sammenslåing av Levanger
Samvirkelag og Verdal Samvirkelag. Ved avstemming ble det 29 stem


----
213 Vsl
----
mer for og 1 stemme imot samme/islutning på møtet i Okkenhaug. Sa
ken ble utsatt av Levanger Samvirkelag, men tatt opp igjen i 1963, og
sammenslutningen ble vedtatt fra 1. januar 1964. Siste årsmøte i
Okkenhaug etter den gamle ordningen ble holdt i mai 1964 for behand
ling av resultatet i 1963.
Møtet valgte Inger Haugan og Pål Venås som de to første represen
tantene til representantskapet i Verdal Samvirkelag.
Styret i Levanger Samvirkelag fikk i 1950 også tilbud om å få kjøpe
filialeiendommen Danielsborg av eieren E.J. Aarhus for takstpris +
et beløp for innarbeidet forretning, tilsammen kr. 61.000,—.
Dette kjøpet ble utsatt, men i 1951 ble leieforholdet oppsagt av Aar
hus. Dette tvang fram nye forhandlinger. Etter mye fram og tilbake ble
det i oktober 1951 vedtatt å kjøpe eiendommen med 14 dekar grunn
for 58.000 kroner.
Nye låneopptak ble vedtatt. Dyrkajorda ved Danielsborg ble bortleid.
Midt oppe i gårdkjøp og låneopptak ble det likevel bevilget kr. 500,—
til ny skytebane for Levanger og Frol Skytterlag, kr. 200,— til arbeids
nemnda for Skogns historie og kr. 500,— til restaurering av Levanger
kirke.
I 1951 var Levanger Samvirkelag 40 år, og styret vedtok å utarbeide
en 40-årsberetning. Dette oppdraget ble gitt til Gunnar Gundersen, Le
vanger.
Nelius Hallan skrev et bidrag til denne beretningen. Ifølge møteboka
handlet dette om starten av laget. I samband med 40-årsjubileet vedtok
styret et forslag fra Jardar Vold om et radioapparat som gave til stue
12 på Innherred sykehus.
Under årsmøtet i 1952, som var det 40.årsmøte, rettet Arne Finsvik
på vegne av styret og laget en takk til styremedlem Hilmar Berget og
styreformann Oddleiv Spillum for deres arbeid for laget i henholdsvis
20 og 15 år, og de to ble overrakt en minnegåve.
Begge hadde ordet etterpå til takk, og de ønsket fortsatt framgang
for laget.
I 1953 ble maskinavdelingen nevnt. Som ekspeditør ved denne avde
lingen ble Vidar Larsen tilsatt.
Styret vedtok i mars 1953 å tegne andeler for kr. 500,— i det nye
lokalbladet for Levangerdistriktet.
Allerede i 1947 ble spørsmålet om representantskap tatt opp, men
omorganiseringen fikk ikke flertall da. I 1953 ble saken reist på nytt,

----
214 Vsl
----
og årsmøtet vedtok da at styret skulle gå gjennom vedtektene og legge
fram forslag i saken til årsmøtet i 1954. Dette årsmøtet vedtok mot 7
stemmer å gå over til organisasjonsformen med kretser, representant
skap og styre foruten revisjonsutvalg.
Samtidig ble NKLs mønstervedtekter for samvirkelag med kretser
og representantskap vedtatt for Levanger Samvirkelag. I avstemming
en deltok ca. 150 medlemmer. De første kretsmøtene ble holdt i mars
1955, og kretsene var: Levanger, Skogn, Hegle og Halsan, Mule, Ok
kenhaug. Kretsene skulle ha egne kretsstyrer. Det første representant
skapsmøtet ble holdt 2. mai 1955. Ved valgene ble LeifDahling ordfø
rer, S.R Hegge varaordfører og Jon Kverneng sekretær.
På dette møtet pekte bestyrer Karl Leine på behovet for bedre drifts
lokaler ved hovedforretningen. Han mente at nybygg var nødvendig,
og at utbyggingen måtte skje i 2 byggetrinn. Laget burde vente med
å opprette flere filialer til hovedforretningen var tidsmessig utbygd,
mente Leine. Styreformannen, Oddleiv Spillum, ba representantskap
et om fullmakt til å få utarbeidet byggeplaner, og dette ble vedtatt.
Det nye styret etter representantskapsmøtet var følgende: Oddleiv
Spillum formann, Arne Finsvik nestformann, Olav Nygård sekretær,
Helmer Jessen, Lars Lie, Jardar Vold og bestyrer Leine.
I 1954 vedtok styret å kjøpe frysedisk for frossen fisk.
Styret behandlet også en henstilling til landets samvirkelag om å
dekke sitt behov for sålelær fra NKLs lærfabrikk, Levanger. Omset
ningen ved fabrikken hadde stagnert, og det var fare for nedlegging.
Styret vedtok en henstilling til styret for lærfabrikken om å styrke
salgsapparatet, slik at nedlegging av fabrikken kanskje kunne unngås.
Som kjent ble det nedlegging av fabrikken i 1955 (se Garveri/Lær
fabrikk).
I 1955 sa Kåre Austråt opp stillingen som bestyrer ved avdeling
Okkenhaug. Ny bestyrer ble Martin Sørholt, som til da hadde vært be
styrer ved avdeling Frol på Mule. Asle Berg ble ny bestyrer ved Frol
Samvirkelag, som det egentlig ble kalt.
På grunn av gamle og uhensiktsmessige lokaler var det stadig pålegg
fra Statens Arbeidstilsyn om forbedringer, særlig ved hovedavdeling
ene. På tross av betenkeligheten med flere filialer, gikk styret i 1955
inn for et tilbud om å leie sokkeletasjen i et planlagt bolighus i Lille
markbakken til filial. Representantskapet godkjente planen. Avdeling

----
215 Vsl
----
en ble åpnet i 1957. (Dette prosjektet ble ikke lønnsomt, og avdelingen
ble nedlagt i 1961.)
Representantskapet fikk en orientering ved arkitekt Johan Stensaas,
NKLs arkitektkontor, om byggeplanene for ny hovedforretning og for
en etappevis utbygging. Finansieringen ville bli vanskelig. Forsik
ringsselskapet Samvirke hadde utlånsstopp på dette tidspunktet.
I 1956 vedtok styret å tegne aksjer for kr. 2.500,— i ferjeselskapet.
Det var antydet nedlegging av slaktehuset i Levanger, og styret for
samvirkelaget fattet følgende vedtak: I tilfelle det nåværende slakteri
i Levanger blir nedlagt, bør samvirkelaget undersøke muligheten av å
få bygd et slaktehus med hengehall samt produksjonsverksted.
Levanger Handel og Bakeri A/S i Kirkegata 58 ble etter hvert kalt
avdeling 2.
I 1955 ble avdelingen oppusset og ominnredet til selvbetjenings
butikk.
Levanger Samvirkelag fungerte som mottaker av egg, og det som
ikke ble solgt lokalt, ble sendt til Trøndelag Eggcentral. Godtgjøring -
en for dette ble i 1955 fastsatt til 4,5%.
Representantskapet behandlet i mars 1956 regnskapet for 1955. Di
striktsrevisors rapport hadde med en del ankepunkter vedrørende for
store varebeholdninger, høge kostnader og noe svak bruttofortjeneste.
Representantskapet vedtok distriktsrevisorens forslag om å redusere
avsetningen til byggefond med 10.000 kroner og heller auke avskriv
ningene på varebeholdningene med samme beløp.
I 1956 ble det tegnet 2 aksjer a kr. 1.000,— i Innherred Teglverk.
Både fra Okkenhaug og Mule krets kom det krav om å få innredet
fryseboksanlegg. Styret ba om bindende påmelding fra et visst antall
leiere. Etter at dette var i orden, og representantskapet hadde godkjent
planene, ble anleggene bygd ut og satt i drift i 1956.
Levanger Uldvarefabriks bygning var til salgs i 1956, og styret vur
derte kjøp med sikte på ominnredning til ny hovedforretning. Det ble
imidlertid ikke noe av dette. Styret for samvirkelaget arbeidet med fi
nansieringsproblemet, og andre kjøpere kom i mellomtida inn i bildet.
Regnskapet for 1956 ble behandlet av representantskapet i mars
1957. Resultatet var betydelig svakere enn vanlig. Samtidig ble det un
derstreket at noe burde gjøres for å få bedre lokaler for hovedforret
ningen. Søknaden om lån var avslått. Det så ikke særlig lyst ut. Som
en midlertidig løsning for kolonialavdelingen ble det vedtatt å ominn

----
216 Vsl
----
rede lokalet til selvbetjeningsbutikk. Arkitektkontoret ble bedt om å
se på muligheten for en full restaurering av bygningene i Håkon den
godes gate i stedet for nybygg.
Arkitekt Stensaas frarådet dette og mente det ble for mye lappverk,
og at det ikke kunne la seg gjøre å få et tilfredsstillende resultat. Re
presentantskapet ba derfor styret arbeide videre med planene for
nybygg.
I juli 1957 tilsatte styret Gunnar Weie som bestyrer ved avdeling
Frol etter Asle Berg som overtok ved avdeling Okkenhaug.
I oktober 1957 var det en alvorlig stemning på styrets møte. Di
striktsrevisor Ulrik Paasche var til stede og redegjorde for sitt syn etter
besøk i laget i tre dager for å gjennomgå driftsopplegget.
De retningslinjer som ble gjennomgått, var hard kost. Lagets drifts
kapital måtte styrkes ved å frigjøre kapital som var bundet i utestående
fordringer og unødig store varebeholdninger. Nye retningslinjer ble
gjennomgått, og brudd på disse burde medføre personlig ansvar, sto
det.
Det går fram at det var for mange som var mer opptatt med å kjøpe
inn varer i stedet for å seige, og dette har alltid vært en farlig situasjon.
Instrukser ble vedtatt, og opplegg for informasjon til avdelingsledere
og personale ble vedtatt. Enkelte tiltak for å få ned lønnskostnadene
ble gjennomført straks. Styrets årsmelding og regnskap for 1957 ble
behandlet av representantskapet i mars 1958. Omsetningen hadde gått
noe ned, og driftsresultatet var forholdsvis svakt. Byggeplanene ble
drøftet videre. Av de 1,7 mill. kronene som byggeprosjektet var bereg
net å koste året før, hadde styret fått tilsagn på et 1. pr. pantelån på
700.000 kroner og et 2. pr. pantelån på kr. 500.000,—. Det manglet
fortsatt 500.000 kroner for å kunne realisere planene.
Det ble vedtatt å auke medlemmenes ansvarsinnskudd fra 150 til 200
kroner.
Styret fikk i mars 1958 oppsiing fra bestyrer Karl Leine, som ønsket
å fråtre 15. juni for å overta en privat forretning i Levanger. Han sa
seg villig til å fungere som bestyrer til ny bestyrer kunne tiltre. Siste
styremøte Leine deltok i var 7. juli 1958.
I representantskapets møte i mai 1958 sa Oddleiv Spillum fra seg
vervet som styreformann etter 21 år.
Ny formann ble Leif Dahling. (Han nektet å ta vervet.) Ved avslut
ningen av møtet rettet ordføreren, Odin Vist, en takk til uttredende

----
217 Vsl
----
styremedlemmer og spesielt til Oddleiv Spillum for hans store arbeid
for laget.
Spillum takket også for samarbeidet i styret, og videre takket han
Karl Leine for samarbeidet i de 11 åra han hadde vært bestyrer. Leine
takket også representantskapet og styret for samarbeidet.
Det var 22 søkere til bestyrerstillingen. Styret vedtok å innkalle
Arnt O. Basmo, Kjerknesvågen, og Kolbjørn Sandvik, Rørvik, til kon
feranse.
Ola Slind, Vågå, var også sterkt på tale, men han meldte fra om at
han ikke tok stillingen.
Deretter ble Arnt O. Basmo enstemmig tilsatt som bestyrer.
Representantskapet hadde ekstraordinært møte i juni 1958 for valg
av formann etter at Leif Dahling hadde nektet å ta vervet. Ny formann
ble Trygve Abotnes.
I desember vedtok styret kjøp av bokholderimaskin.
Det ble også mer fart i byggesaken. Den ledige bygningen etter
NKLs Lærfabrikk var av interesse som hovedforretning for laget.
Prisen for eiendommen var 750.000 kroner, og med ombygging ville
det hele komme på ca. 1,5 mill. kroner.
Saken ble drøftet inngående med NKLs folk, og konklusjonen ble
at en utbygging på egne tomter for hovedforretningen var å føretrekke.
I samband med dette ble det vedtatt å forsøke å få kjøpt Jernbanegata
9, 7 og 5 og eventuelt Håkon den godes gate 4. Dette ville gi plass
til en ordentlig hovedforretning for laget. NKL sa seg villig til å garan
tere for et 2. pr. pantelån.
Representantskapet fikk i april 1959 til behandling styrets årsmel
ding og regnskap for 1958.
Regnskapet viste et underskudd på vel 17.000 kroner + avskrivning
er som skulle ha vært foretatt med ca. 40.000 kroner, i alt vel 57.000
kroner.
Representantskapet ønsket bestyrer Arnt O. Basmo velkommen til
laget.
Styret hadde da allerede fått handgiing på eiendommen Jernbanega
ta 5, eid av Tora Winnberg. Prisen var 30.000 kroner, og styret fikk
fullmakt til å kjøpe gården og til å arbeide videre med byggesaken.
Representantskapet vedtok i juni 1959 styrets forslag om kjøp av Carl
Teigens gard, Jernbanegt. 9, for en pris av inntil kr. 80.000,—, og med

----
218 Vsl
----
avtale om annet husvære. Videre fikk styret fullmakt til å forhandle
med A. Nilsen om Jernbanegata 7.
Det ble enighet om handel, og Nilsen fikk oppsatt hus for seg.
Nå var byggesaka kommet så langt at byggenemnd ble valgt: Lars
Lie, Jardar Vold (seinere Sverre Nilsen), Arne Kjønstad, A.O. Basmo
og Bernt Toldnes.
Styrets forslag om bygging av en 2-mannsbolig ble vedtatt av repre
sentantskapet. Lån ble sikret i Samvirkebanken A/S.
Boligen skulle nyttes til husvære for de som det ble inngått avtaler
med om kjøp av hus til nedriving for å få frigjort tomt for utbygging.
Årsoppgjøret for 1959 ble behandlet av representantskapet i mars
1960. Etter avskrivninger viste regnskapet et nettooverskudd på vel
82.000 kroner, og etter avsetting til fond ble det et kjøpeutbytte på 1%.
I representantskapets møte i juli 1960 ble en betenkning fra distrikts
revisor Nils Morch referert. Den handlet om lønnsomhetsberegninger
og driftsproblemer under en eventuell utbygging i sentrum.
Det ble pekt på fordelen med mest mulig sammenhengende drift og
utbygging med færrest mulige byggetrinn. Videre var bakeridriften
noe i søkelyset, men ellers var distriktsrevisors rapport positiv.
I oktober 1960 forelå byggeplaner for hovedforretningen, utarbeidet
av arkitekt Johan Stensaas.
Bestyrer Basmo reiste til Oslo og konfererte med folk innen NKL
og Samvirkeskolen om saken. NKLs syn var at produksjonen av kjøtt
varer og fiskmat burde sløyfes i det nye bygget. Styret behandlet saken
i november, og arkitekten gjorde rede for planene — alternativt med
og uten produksjonsvirksomhet. Arkitekt Stensaas fikk i oppdrag å
tegne ferdig 1. byggetrinn, som skulle omfatte Håkon den godes gt.
6 og 8.
Under samme styremøte dukket det opp en interessant tanke om å
ta kontakt med andre samvirkelag i distriktet om et felles produksjons
anlegg for ferskmat. NKLs produksjonskonsulent hadde i et brev til
distriktsforeningen, og med kopi til Levanger Samvirkelag, opplyst at
det 16. desember 1960 skulle holdes et forberedende felles styremøte
med Verdal Samvirkelag om produksjonssamarbeid (se A/L Felles
produksjon).
Styret for Levanger Samvirkelag vedtok i desember 1960 å skrive

----
219 Vsl
----
til NKL om at laget hadde droppet planene om å bygge produksjonsan
legg for kjøttvarer på grunn av økonomien.
I januar 1961 vedtok styret å sette opp et nytt lagerrom for spreng
stoff ved Østborg.
Regnskapet for 1960 ble gjort opp med sikte på å styrke avsetning
til fond og sløyfe tilbakebetaling på kjøp.
Representantskapet behandlet årsmelding og regnskap for 1960 i
mars 1961 og vedtok som nevnt avvikling av filialen i Lillegårdsbakk
en innen 1. mai samme år.
Byggeplanene ble drøftet. NKL hadde gitt tilsagn om 1 mill. kroner
i lån til utbygging mot Håkon den godes gate. Låneopptak ble god
kjent, og byggearbeid ble vedtatt satt i gang så snart tegninger, be
skrivelse og finansiering var i orden. Vedtakene var enstemmige.
Representantskapet fikk en orientering om planene om produksjons
samarbeid v/NKLs produksjonskonsulent Willy Ruud Hansen og for
mannen i Nord-Trøndelag kooperative distriktslag, Ottar Huseby (se
A/L Fellesproduksjon). Produksjonssamarbeidet skulle omfatte Lev
anger Samvirkelag, Bøndernes Salgslag, Levanger, og Verdal Sam
virkelag.
Bestyrer Basmo orienterte om forslaget til overenskomst mellom
partene. Styret fikk fullmakt til å arbeide videre med saken og legge
fram konkret forslag på neste møte i representantskapet. Under
behandlingen av denne saken ble også tanken om et distriktsbakeri i
Verdal nevnt.
Møtet vedtok å melde Levanger Samvirkelag inn i Samvirkelagenes
Garantifond og betale nødvendige innskudd til oppbygging av fondet
som skulle garantere for medlemsinnskuddene.
I et møte i april 1961 vedtok styret å avertere til riving Håkon den
godes gate 8 og 6 for å få klargjort tomta til 1. byggetrinn. Jembanegt.
5 ble også vedtatt revet
Videre ble det protokollert at styret drøftet eventuell sammenslåing
med Verdal Samvirkelag. Styret sa seg enig i å arbeide videre med
spørsmålet og seinere legge saken fram for representantskapet, der
som en fant det formålstjenlig.
Representantskapet vedtok i juni 1961 avtalen om produksjonssam
arbeid og opptak av lån til dekning av Levanger Samvirkelags pliktige
låneinnskudd til det nye selskapet som skulle overta bygningen til den
tidligere NKLs Lærfabrikk.

----
220 Vsl
----
Representantskapet vedtok også fortsatt arbeid med å utrede spørs
målet om sammenslutning med Verdal Samvirkelag.
NKL gikk inn for at Verdal Samvirkelag skulle bygge og drive det
planlagte bakeriet i egen regi.
Levanger Samvirkelags andelsinnskudd i A/L Fellesproduksjon på
375.000 kroner ble skaffet ved lån fra NKL. A. O. Basmo, Arne Kjøn
stad og Trygve Åbotnes ble valgt til å delta i stiftelsen av A/L Felles
produksjon.
Avdeling for elektriske artikler ved NKLs lager i Trondheim hadde
arbeidet for å få åpnet en avdeling for TV, radio og elektrisk i Levan
ger Samvirkelags regi. Det ble inngått avtale med styret for Bøndernes
Hus om leie av forretnings- og lagerlokaler.
Representantskapet godkjente saken i desember 1961. Vedtaket krev
de opptak av nytt lån.
Møtet godkjente også planene om utgraving av kjeller under det
planlagte nybygget på Håkon den godes gt. 8 og 6.
Møtet vedtok kjøp av de bygsla tomtene Jernbanegata 5, 7 og 9 og
Håkon den godes gate 6, 8 og 10 av Levanger kommune. (Kjøpet ble
ikke gjennomført før etter sammenslutningen.)
Gunnar Halvari, Lillestrøm, ble tilsatt som den første avdelingssjef
ved Elektrosentret i Bøndernes Hus.
I mars 1962 vedtok styret igjen en innskjerping av reglene for kre
dittsalg. Vanlig kredittsalg skulle opphøre fra 1. april s.å. (Dette var
ikke lett å gjennomføre.) Rentebelastningen på utestående fordringer
ble innført og skulle gjelde alle, også de tilsatte.
Representantskapet holdt møte i mars 1962 og behandlet årsmelding
og regnskap for 1961.
Regnskapsoppgjøret er ikke tatt med i protokolleringen, verken for
styret eller representantskapet, men det ble pekt på at Levanger Sam
virkelag hadde hatt et vanskelig år (underskudd) og ville få vansker
også i det neste. Det ble også gitt uttrykk for at det var tegn som ga
grunn til optimisme.
På kretsmøtene ble det orientert om sammenslutningsspørsmålet.
En del innsparingstiltak ble vedtatt gjennomført rundt i avdelingene,
der dette var mulig.
Lånebehovet for toppfinansieringen av 1. byggetrinn var i juli 1962
ca. 530.000 kroner.
Styret vedtok å søke NKLs styre om en ordning.

----
221 Vsl
----
Fiskbutikken ble vedtatt revet og fjernet, og det ble kjøpt en brakke
til kr. 4.100,- til bruk som midlertidig fiskbutikk.
Innredning og kjøle- og fryseutstyr til nybutikken ble bestilt. Åp
ningen av 1. byggetrinn nærmet seg høsten 1962. Det ble vedtatt å ut
sette kranselaget til neste trinn ble ferdig.
Mange mente at sammenslutning mellom Levanger Samvirkelag og
Verdal Samvirkelag kunne bli vedtatt og gjort gjeldende fra 1. januar
1963.
Representantskapet i Levanger Samvirkelag hadde pålagt styret å ar
beide videre med spørsmålet. 11. oktober 1962 ble det derfor i Verdal
holdt et felles styremøte mellom de to laga. Styreformann Jarle
Benum, Verdal, åpnet møtet. Følgende sakliste ble enstemmig vedtatt:
1. Medlemmenes syn på forslaget om eventuell sammenslutning
mellom L. S. og V. S.
2. Spørsmål om eventuell omlegging av drifta ved enkelte avdelinger
ved Levanger Samvirkelag.
3. Spørsmål om hjelp til vurdering av alle økonomiske og tekniske
spørsmål vedrørende en eventuell sammenslutning.
Styreformann Trygve Abotnes, Levanger, orienterte om de vedtak
som var fattet i Levanger Samvirkelag om fortsatt arbeid med saken
og om behandlingen i krets møtene i Levangerområdet. På krets møtet
stemte 70 % for og 30 % mot. Det var størst flertall i Frolområdet.
Styremedlemmene fra begge lag hadde ordet, og det kom innlegg både
for rask sammenslutning, sammenslutning på et seinere tidspunkt,
sammenslutning innen en større region og ikke sammenslutning.
Vedrørende spørsmålet om større region, så er hvert enkelt lag suve
rent, og derfor kom ikke møtet noen veg med dette.
I Verdal Samvirkelags møtebok er det bare referert i runde vendin
ger om at saken ble drøftet uten at det var grunnlag for videre vedtak.
Levanger Samvirkelags sekretær hadde referert mer grundig og hadde
fått med at Verdal Samvirkelags disponent, Aurstad, og også styrefor
mannen, Benum, «— mente at på det nuværende tidspunktet var det
ikke hensiktsmessig å arbeide videre med detaljene på grunnlag av
den innstillingen flertallet i styret i Levanger Samvirkelag hadde.»
let styremøte sammen med representantskapets utvalg i Levanger
Samvirkelag like etterpå ble protokollen fra fellesmøtet i Verdal refe
rert. Flere var av den mening at styret i Levanger Samvirkelag ikke
hadde gitt klart nok uttrykk for representantskapets vilje og syn, og

----
222 Vsl
----
at representantskapet burde bli innkalt og få orientering om situasjo
nen. Det ble pekt på at en i hvert fall burde ha blitt enig om punkt
3 i saklista for fellesmøtet som var holdt i Verdal.
Virksomheten gikk sin gang. I oktober 1962 vedtok styret i Levan
ger Samvirkelag å lage en avskjedstilstelning for de produksjonsfolka
som da var flyttet over til A/L Fellesproduksjon.
I november 1962 hadde styret et fellesmøte med personalet for drøf
ting av en del saker. Pensjonsordningen ble tatt opp, og personalets re
presentant, Johan Jørgensen, opplyste at personalet enstemmig hadde
valgt Fellesordningen For Tariffestet Pensjon, FTP, som den ble
kalt. (Det var også en kollektiv pensjonsordning i Samvirke.) Videre
ble det en del samtale om personalets kjøp og om samarbeidsspørs
mål. Det ble enighet om at personalet og styret hver for seg skulle vel
ge 2 representanter til et samarbeidsutvalg.
Det ble hardt kjør med å få alt klart til åpningen av første byggetrinn
før jul 1962.
I et styremøte i mellomjula 1962 fikk byggesaken et godt puff fram
over. Kr. Halsan var kjent med at det fra fylkesmannens side var ut
trykt ønske om fortgang med utbygging av et varehus for Levanger
området. Dette hadde sammenheng med kommende industrireising,
utbygging av skoler, sykehus m.v.
Det ble vedtatt å orientere Skogn Handelslag og Verdal Samvirkelag
om saken. Styret vedtok å rive hjørnegården, Håkon den godes gt. 10,
snarest etter innflyttingen for å komme videre med neste byggetrinn.
Styret vedtok også å svare på NKLs forespørsel om å bli orientert
om forhandlingene med Verdal Samvirkelag om sammenslut
ningssaken.
I mars 1963 ble det igjen holdt felles styremøte for Levanger Sam
virkelag og Verdal Samvirkelag i Verdal. Trygve Åbotnes ledet møtet
og refererte vedtak som var fattet i møter i Levanger Samvirkelag.
Følgende sakliste ble enstemmig godkjent:
1: Spørsmålet om sammenslutning av Levanger Samvirkelag og Ver-
dal Samvirkelag.
2: Spørsmålet om å kontakte flere lag i storkommunen Levanger og
andre lag i distriktet.
3: Spørsmålet om hjelp til vurdering av alle økonomiske og tekniske
forhold vedrørende en eventuell sammenslutning.

----
223 Vsl
----
Punkt 1: Spørsmålet om sammenslutning
Etter at flere hadde hatt ordet, ble det enstemmig vedtatt at:
« Styrene i de to lagene er i prinsippet enige i det arbeidet som pågår
for konsentrasjon av samvirkelagenes virksomheter. Ut fra dette syn
vil vi utrede spørsmålet om sammenslutning av laga i distriktet.»
Punkt 2: Spørsmålet om å kontakte flere lag —.
Etter en del debatt ble følgende forslag enstemmig vedtatt:
«Såframt det er ønske om sammenslutning med andre lag i distrikt
et, er vi villig til å drøfte det.»
Punkt 3: Spørsmålet om hjelp til vurdering ■
Følgende nemnd ble valgt til å utrede punkt 3:
«Basmo, Aurstad og Vindal.
Videre ber en om å få organisasjonssekretær Kringtrø, NKL, som
sekretær for nemnda og eventuelt en fra NKLs organisasjonsav
deling i Oslo.»
Representantskapet i Levanger Samvirkelag holdt møte i april 1963
og fikk da en orientering om sammenslutningssaken.
Folk fra NKL skulle være med på en vurdering av den framtidige
verdi rent driftsmessig for hver enkelt avdeling og hver bygning. Etter
avskrivninger ble det et betydelig underskudd i 1962. Flytteomkost
ninger og ekstra utlegg på grunn av byggearbeidene gjorde seg gjel
dende, og det ble avskrevet ekstra dette året.
I mai 1963 hadde styret møte sammen med representantskapets ord
fører, Odin Vist, og konsulent Dullum fra NKL for bl.a. å behandle
spørsmålet om sammenslutning med Verdal Samvirkelag.
Dullum fremmet følgende forslag:
«På bakgrunn av de tilrådinger kretsmøtene fattet vil styret fremme
følgende forslag:
Styret i Levanger Samvirkelag tilrår ovenfor representantskapet:
at Levanger Samvirkelag og Verdal Samvirkelag snarest slutter seg
sammen til én driftsmessig og økonomisk enhet fra det tidspunkt
styrene i lagene bestemmer. Det nye laget fortsetter under navnet
Verdal samvirkelag, avdeling Levanger (for Levangers vedkom
mende). Levanger Samvirkelag blir å melde ut av firmaregisteret.
at Levanger Samvirkelags samtlige aktiva og passiva pr. sammen
slutningsdatoen overføres til Verdal Samvirkelag, slik at Verdal

----
224 Vsl
----
Samvirkelag blir ansvarlig for Levanger Samvirkelag sine forplikt
elser. Styret i Levanger Samvirkelag forplikter seg til skriftlig å be
krefte at status ikke har gjennomgått andre forandringer fra siste
regnskapsavslutning og fram til sammenslutningen skjer enn de
som den naturlige drift har medført.
Forutsetningen for vedtaket er at medlemmene i Levanger Sam
virkelag far samme rettigheter og plikter som medlemmene i Ver
dal Samvirkelag.
Styret i Levanger Samvirkelag besørger i samråd med styret i Ver
dal Samvirkelag de registreringer som er nødvendig i henhold til
den alminnelige lovgivning.»
Etter en del samtaler ble forslaget enstemmig vedtatt, og det ble føre
lagt representantskapets utvalg, som anbefalte forslaget vedtatt i re
presentantskapets møte i juni 1963, der også konsulent Dullum og or
ganisasjonssekretær Kringtrø fra NKL var til stede og orienterte.
Etter en del debatt vedtok representantskapet forslaget med 16 mot
6 stemmer og med 1 seddel blank. Etter valgene kommenterte bestyr
er Arnt O. Basmo driftsspørsmål og sammenslutningssaken og ba
samtlige støtte opp på alle vis om samvirkelaget og bruke samvirkela
get, og han uttalte håp om at de vedtak som var gjort, måtte bli gagn
for laget og medlemmene.
Styret besto da av Trygve Åbotnes formann, Georg Berg nestfor
mann, Olav Nygård sekretær, Einar Bragstad, Olav Løpen, Ottar
Storaunet og bestyrer A. O. Basmo.
Representantskapets utvalg besto av Odin Vist ordfører, Ole Løv
haug varaordfører og Ola Vandvik sekretær.
I juli 1963 vedtok styret å flytte inngangspartiet til hjørnet mot
Sundgata/Håkon den godes gate.
Til forretningsutvalg for behandling av sammenslutningssaken ble
valgt Trygve Åbotnes, A. O. Basmo og Einar Bragstad.
Verdal Samvirkelag hadde valgt Jarle Benum, Sivert Vindal og Er
ling Aurstad.
Kranselag for nybygget ble vedtatt holdt på Bøndernes Hus.
Styret vedtok i november å få gjort noe med grusfortauene. De ble
hellelagt med betongheller.

----
225 Vsl
----
Trygve Abotnes,
styreformann ved sammenslutningen.
Arnt O. Basmo,
bestyrer ved sammenslutningen.
19. november 1963 ble første byggetrinn, del A og B, av varehuset
åpnet, og det var stor stemning og mange frammøtte.
I november 1963 behandlet styret blant annet et referat fra et møte
med personalet der Fjeldsaa fra DKT og Nordøy fra N.H.K.F. deltok,
der følgende ble vedtatt og notert ned i samband med sammenslut
ningen:
«1. Styret sier opp betjeningen.
2. Verdal Samvirkelag sender samtidig et skriv hvor det opplyses
om at de oppsagte kan søke stilling i Verdal Samvirkelag innen
en viss frist, som må overholdes.
3. Det er sannsynlig at den overveiende del av betjeningen blir
inntatt.
4. En går ut fra at vilkåra for betjeningen blir like både i Levanger
og Verdal.
5. Ekstrarabatten som betjeningen på Levanger Samvirkelag har
hatt, faller bort.
6. Pensjonsordningen blir bedre.
7. Ansienniteten blir trolig den samme.
8. Bakeriet blir nedlagt (bakerne blir overført til Verdal).
9. Lønnsgruppene vil beholdes - er mest trolig.»


----
226 Vsl
----
Disse 9 punktene ble enstemmig vedtatt også av styret.
Verdal Samvirkelag behandlet sammenslutningssaken ved at styret
og representantskapets utvalg den 30. oktober 1963 vedtok, mot 1
stemme, å rå representantskapet til å fatte vedtak om sammenslutning.
8. november 1963 behandlet representantskapet i Verdal Samvirke
lag saken og vedtok sammenslutningsavtalen med 31 stemmer for, 4
imot og 2 blanke sedler.
Dermed var sammenslutningen et faktum, og det ble vedtatt at avta
len skulle gjelde fra 1. januar 1964.
Siste styremøte i Levanger Samvirkelag ble holdt i april 1964 for å
behandle årsmelding og regnskap, som skulle forelegges for represen
tantskapet. Samtidig vedtok styret riving av den gamle bebyggelsen på
Jernbanegata 9.
Levangerområdet skulle få 9 representanter til representantskapet i
sammenslutningslaget, og dette ble godkjent av styret og seinere av re
presentantskapet .
Siste møte i Levanger Samvirkelags representantskap ble holdt 29.
april 1964.1 tillegg til årsmelding og regnskap ble det orientert om re
presentasjonen til representantskapet som ble vedtatt slik: 2 fra
Okkenhaug, 2 fra Frol (Mule) og 5 fra Levanger, Skogn og Hegle/Hal
san som ble slått sammen til en krets.
Omsetningen i 1963 var 5,5 mill. kroner netto i Levanger Samvirke
lag. Regnskapet for 1963 var oppgjort med «overskudd» på ca. 30.000
kroner før avskrivninger, som ble foretatt med tillegg av de beløp som
sto på fond, ca. 300.000 kroner. Dermed var fondene brukt og slettet.
Egenkapitalen som var igjen, ca. 163.000 kroner, besto av medlem
menes innskudd. Hvert medlems innskudd ble overført og gjaldt fort
satt i det nye laget.
Ved avslutningen av representantskapets møte var det takkens ord til
alle fra Odin Vist, Trygve Åbotnes, A.O. Basmo, og dessuten fra bu
tikkinspektør Vindal, som sammen med kontorsjef Skogstad møtte fra
Verdal. Alle uttrykte håp om fortsatt oppslutning og interesse for sam
virkelaget, og at vedtakene som var fatlet, ville bli til gagn for for
brukerne/medlemmene.
I 1964 ble Håkon den godes gate 5 kjøpt og tatt i bruk under rivin
gen av eldre bebyggelse for videre utbygging av varehuset.
Etter at kretsmøtene var avviklet, opphørte den organisasjonsmes

----
227 Vsl
----
sige virksomheten i Levanger Samvirkelags navn og fortsatte under
vedtektene for det nye laget.
Jernbanegt. 3 ble kjøpt, og flere større byggesaker i Levangerom
rådet blir omtalt seinere, bl.a. stor utvidelse av varehuset.
Etter å ha gått gjennom Levanger Samvirkelags møteprotokoller og
materiale fram til sammenslutningen er inntrykket enda klarere av at
NKLs mønstervedtekter for lag med representantskap og kretser, har
sine svakheten Ansvaret er ikke i tilstrekkelig grad plassert der det
skal være, og behandlingen av saker kommer delvis i feil rekkefolge.
Verdal Samvirkelags vedtekter er langt mer effektive.
Trofast kooperatør — Anny Hallemfår blomster av møteleder Martin Melby
på årsmøtet i Levanger krets i 1985.
Verdal Samvirkelag — 15


----
228 Vsl
----
De tillitsvalgte og organene som har hatt ansvaret for drift og organi
sasjon, er også med og sluttbehandler resultatet. Så får medlemmene
gjennom kretsmøtene vurdere om de er fornøyd med det som er
skjedd og om de skal gjenvelge de tillitsvalgte eller om de finner det
riktig å velge nye - etter hvert som de er på valg. Verdal Samvirkelags
valgnemndsystem er også effektivt og bidrar til nyrekruttering og til
flere kvinner som tillitsvalgte.
Ordningen med filialtilsyn med de valgte representantene + besty
rer synes å fungere bedre enn kretsstyrene etter mønstervedtektene
som gjaldt da - for å nevne de viktigste forskjellene.
I 1964, første året etter sammenslutningen med Levanger Samvirke
lag, ble samla netto omsetning vel 41 mill. kroner.
Netto omsetning i 1963 var 5,5 mill. kroner i Levanger Samvirkelag
og 32,3 mill. i Verdal Samvirkelag.
Fram Vestre (se Ullvarefabrikk)
Framover mot 1960 gikk omsetningen ved NKLs Ullvarefabrikk i
Verdal stadig ned, og det gikk übønnhørlig i retning av nedlegging.
Fabrikkanlegget ble solgt av NKL til en eiergruppe som besto av De
Forenede Ullvarefabrikker og Christensens Trikotasjefabrikk, Dram
men. Den nye bedriften ble kalt I/S Verdal fabrikken. Dette driftsopp
legget ga heller ikke særlig grunn til å fortsette produksjonen, og alle
rede i desember 1962 hadde samvirkelaget kontakt med eierne om
kjøp eller leie av eiendommen Fram Vestre ved eventuell avvikling.
Det var flere forhandlingsmøter, og Verdal Samvirkelag ga et bud som
i første omgang ble avslått. I juli 1963 ble det inngått avtale om leie
i 10 år av hele 1. etasje og med forkjøpsrett for hele anlegget til en av
talt pris kr. 800.000,- ved handel i løpet av 1964. I de leide lokalene
ble det i første omgang plass til overflytting av Rørleggeravdelingen
med butikk, lager og verksted, og plass til Maskinavdelingen, golvbe
legg, ovner 0.1.
Det ble leid et tomteområde på vel 400m 2 av eiendommen Rustager,
(Riksvoldeiendommen) nord for Fram Vestre, for å få parkeringsmu
lighet foran rørleggeravdelingen. Dette arealet ble kjøpt i 1972.
Sør for Fram Vestre ble det kjøpt et areal av Ingrid Rødseths eien
dom til utelager m.v. (Resten av hennes eiendom ble kjøpt i 1974, bl.a.
for å få plass til siloer for mølla).

----
229 Vsl
----
S-ÆØ/? tercfa/ i 7957
Rørleggeravdelingen åpnet i lokalene i Fram Vestre 2. desember
1963. Samtidig åpnet Maskinavdelingen og avdeling for ovner, kamin
er, golvbelegg m.v. i nye lokaler i Fram Vestre etter flytting over gata
fra Lagret. Dagen før - som var søndag - var det omvisning for tilsatte,
styremedlemmer m.fl.
I 1966 ble det inngått avtale om kjøp av Fram Vestre av I/S Verdal
fabrikken for kr. 875.000,-. Kjøpet gjaldt da fabrikkbygningene med
lager, verksted og følgende tomter: Fram Vestre ca. 3.250 m 2, Farmen
ca. 2.750m 2 , Farmen Søndre ca. 3.450 m 2.
Verdal Samvirkelag overtok et pantelån i Fram Vestre med rest
255.000 kroner.
I 1967 ble også Elektroverkstedet flyttet til denne eiendommen.
A/L Trønderfrukt
Helt fra 1938 hadde styret i Verdal Samvirkelag nå og da behandlet,
og delvis innvilget, søknader fra anlegget på Røra om henstand med
betalingen for levert bær og andre varer, eller om lån. (Opprinnelig
navn var Inntrøndelag Frukt- og Bærsalgslag S/L). Det ble etter hvert
strammet inn, da styret mente at bedriften på Røra måtte sørge for å


----
230 Vsl
----
dekke kapitalbehovet seiv ved oppbygging av egenkapital og ved even
tuelt banklån.
I 1945 ble det foretatt en refinansiering ved nytegning av andeler.
Problemene var ikke over med dette, og søknadene om henstand gjen
tok seg ut over 1950-åra. Det hanglet på et vis. I 1961 skrev Trønder
frukt til Verdal Samvirkelag og ba om hjelp med avsetningen av pro
duktene, slik at samvirkelagets tilgodehavende kunne bli redusert.
Trønderfrukt håpet med samvirkelagets hjelp at NKL kunne ta unna
mer av varene. Dette ble tatt opp med NKL. En del leveranser ble det
da også, men i november 1961 måtte Trønderfrukt innlede akkordfor
handlinger. Samvirkelaget hadde fra før en 1. prioritets panteobliga
sjon på kr. 20.000,- i anlegget. Under akkordbehandlingen kom det
fram at denne obligasjonen i sin tid var avlyst av Trønderfrukt og
banken uten at Verdal Samvirkelag var underrettet eller hadde lagt
merke til annonse om avlysing.
Samvirkelagets krav var dermed havnet som uprioritert fordring.
Ledelsen i Verdal Samvirkelag var noe betenkt over denne fram
gangsmåten, og advokat ble kontaktet om saken, men det var lite å
gjøre med situasjonen. Akkordforhandlingene ble sluttført med 25%
til uprioriterte fordringer.
I september 1962 behandlet styret søknad fra Trønderfrukt om å
delta i ny refinansiering ved å tegne andeler igjen. Styret hadde egent
lig liten lyst til å være med på nye runder, men vedtok likevel å tegne
20 andeler a kr. 100,—.
Det var nok bra at dette gjenopplivingsforsøket lyktes, for ellers
hadde det neppe blitt mer syltetøy, saft, surkål m.v. fra Røra.
Styret for Trønderfrukt arbeidet samtidig med å få ny ledelse for an
legget. Dette lyktes, og det ble ganske raskt andre takter med utbygg
ing av fryseanlegg og forbedring av produksjonsgangen. A/L Trønder
frukt søkte i 1964 om å få kjøpe en 800 m 2 stor tomt av samvirkelagets
eiendom på Røra til tomt for disponentbolig.
Rørarepresentantene til samvirkelagets representantskap ble bedt
om å uttale seg om saken. Etter deres tilråding vedtok styret salg.
Etter omdanning til aksjeselskap i 1975, og med NKL som hovedak
sjonær, ble A/S Røra Fabrikker ytterligere utbygd og modernisert i
flere trinn og er etter hvert blitt en anerkjent storbedrift innen bransjen
(se A/S Røra Fabrikker).

----
231 Vsl
----
BYGGING - BYGGING
Det ble mange hektiske år med utbygging i 1960- og 70-åra. Etter
at Matsentret og lokaler for hovedkontoret på Aasgaardtomta var fer
dig i 1962/63, startet byggingen av det nye bakeriet på Tinden i 1964
(se Nytt bakeri). Ofte var det problemer med venting på byggeløyve
og med utlånstopp på byggelån som var innvilget. Likevel måtte det
tas et løft for å få tidsmessige driftsbygninger.
Garasjebygg
I desember 1962 drøftet styret bygging av et garasjebygg på Tinden
ved Hanskemakergata, nord for Lindheim. Ett av skurene på Nord
åkeren, nord for Aasgaard, ble brukt som garasje. Skuret var imidler
tid trangt og lite tilfredsstillende. Dessuten var det allerede klart at det
ville bli bruk for tomta til utvidelse av Matsentret, nå DOMUS Mat.
Arkitekt Johan Stensaas ved NKLs arkitektkontor arbeidet ut planer
for det nye garasjebygget som skulle gi plass for 16-20 biler. Prisover
slaget lød på ca. 160.000 kroner. Representantskapet behandlet styrets
forslag i 1963 og godkjente planene. Det nye garasjeanlegget på Tin
den ble ferdig og tatt i bruk i 1964.
Hovedentreprenør var Verdal Cementstøperi v/Ottar Berg.
åm <*&&
Garasjebygg på Tinden.


----
232 Vsl
----
Bygging av postgården
På nyåret 1963 var det ny forespørsel fra Postverket, nå v/postmester
Per Christiansen, om å få leie lokaler for nytt postkontor.
Verdal Trygdekontors behov for lokaler ble tatt opp samtidig av
trygdesjef Petter Hallem. Det ble i første omgang sett på muligheten
for bygging på samvirkelagets tomt Rosenlund ved Konsul Moes
gt./ Håkon den Vils allé, og eventuelt på Katrinevold, Indahls eien
dom ved siden av, mot Nordgata. (Denne eiendommen kjøpte samvir
kelaget i 1966 etter at eieren fikk overta en av samvirkelagets bolig
tomter på Holmvikjordet.)
Math. Einarsens eiendom Østby og Lise Hofstads eiendom Bostad,
mellom Minsaas Plass og Sørgata, ble kjøpt i 1963 (se Tomter i
sentrum).
Forhandlingene med postkontoret og trygdekontoret gikk sin gang
- og etter hvert med sikte på et bygg på Østby/Bostadtomta. De gamle
bygningene på Østby og Bostad ble revet. NKLs arkitektkontor ut
arbeidet planer for det nye kontorbygget for utleie til i første rekke
postverket og trygdekontoret, og deres faginstanser deltok i planlegg -
ingen.
Arbeidskontoret og Trønder-Avisa skulle også ha lokaler i bygget.
Representantskapet vedtok styrets forslag om bygging av Postgården i
1964, men først i 1965 ble det gitt byggeløyve. Byggearbeidet ble
igangsatt straks og med murmester Arne Kvistad som hovedentre
prenør. Grunnflata var ca. 400 m 2, og bygget ble oppført i 2 etasjer
+ kjeller. Prisoverslaget for bygget lød på ca. 1 mill. kroner.
Arne Holan ble av styret bedt om å være tilsynsmann også for dette
bygget.
Leieboerne begynte å flytte inn sist i januar 1966, og de hadde da
romslige og tidsmessige lokaler. Verdal Branntrygdelag/Gjensidige
kom også til som leieboere. og seinere Samvirke Forsikring. Da tegn
inger og beskrivelse for Postgården var ferdig utarbeidet og godkjent,
kom en lokal representant for sivilforsvaret og ba om å få bygd enda
flere tilfluktsrom enn hva som var planlagt for bygget. Begrunnelsen
for kravet var at bygging av tilfluktsrom i stor grad var forsømt på Øra.
Merkostnadene skulle bli dekket, ble det lovet. Planene for bygget ble
omarbeidet, og omtrent hele kjelleretasjen ble brukt til 5 tilfluktsrom
og gass-sluse m.v. Dimensjoner og armering i dekke og grunnmur

----
233 Vsl
----
Postgården.
måtte forsterkes, og ledningene for varmeanlegget måtte legges uten
om (over) tilfluktsrommene. Arkitektkontoret beregnet merkostnade
ne til kr. 21.386,—. Forsøk på å få dekket denne merkostnaden stran
det. Ingen ville vedkjenne seg plikt til å betale.
Fra Samvirkelagets side ble det heller ikke gått så hardt på om opp
gjør, da det ble sett på som en fordel for stedet at det ble bygd flere
tilfluktsrom, og samvirkelaget måtte være med på dette. Seinere kom
det til store nye tilfluktsrom i Varehusbygget og i Matsentret i tillegg
til de som var der fra før.
Etter hvert ble lokalene i Postgården for små for Trygdekontoret,
som måtte flytte, og nye leieboere flyttet inn. Verdal Postkontor fikk
en betydelig auke i postmengdene etter hvert. Et tilbygg til Postgården
langs Sørgata - 20 år etter - løste dette problemet.
I 2. etasje av tilbygget fikk landbruksetaten nye kontorer.
Medaljer
I mellomjula 1964 ble det holdt en større tilstelning på kafeteriaen
i forbindelse med at Det Kgl. Selskap for Norges Vels medalje for lang
og tro tjeneste ble tildelt følgende medarbeidere:
Lagerformann Georg Øwre (36 år), innkjøpssjef Birger Nordberg
(36 år), hovedkasserer Magnhild Haldås (35 år), sjåfør Johan Schei


----
234 Vsl
----
Norges Vels medalje 1964:
Foran fra v. : Johan Schei, Magnhild Haldås, Marie Stene, Georg Øwre,
Anton Eggen.
Midterste rekke fra v.: Alf Lyngås, Harald Kalseth, Odd Storhaug, Ingvald
Lyng.
Bakerste rekke fra v.: Birger Nordberg, Olav Halseth, Knut Ramstad, Einar
Olsen, Erling Nordahl, Halvard Olsen.
(35 år), baker Halvard Olsen (34 år), filialbestyrer Knut Ramstad (33
år), sjåfør Ingvald Lyng (32 år), konditor Alf Lyngås (32 år), 1. betjent
Olav Halseth (32 år), avdelingssjef Odd Storhaug (32 år), sjåfør
Anton Eggen (32 år), avdelingssjef Harald Kalseth (31 år), 1. dame
Marie Stene (31 år), baker Einar Olsen (30 år), baker og konditor
mester Erling Nordahl (30 år).
Varehusbygget
Høsten 1956 åpnet Magasinet på Fridlund (se Magasinet). Dette
bygget på 575 m 2 grunnflate ble første del av det store komplekset som
etter flere byggetrinn ble DOMUS Verdal.
Inngangspartiet, kassaområdet, gullsmed- og blomsteravdeling
(flyttet) ligger i det aller første byggetrinnet, Magasinet. Videre ut-


----
235 Vsl
----
bygging av Magasinet ble forhåndsmeldt for året 1964 etter reglene om
regulering av byggevirksomheten. Byggeplaner skulle først forhånds
meldes, og deretter skulle det sendes søknad om byggeløyver. A/S
Forretningsbanken innvilget et byggelån på 1,5 mill. kroner på grunn
lag av tilsagn fra Samvirke Forsikring om et 1. pr. pantelån på samme
beløp.
I februar 1965 godkjente representantskapet forslag fra styret om ut
bygging av varehuset. Bygget var planlagt ut til byggelinjen mot Nord
gata, men kommunen ba om å få nybygget trukket noe tilbake for å
få bredere fortau. Hver kvadratmeter er viktig i en varehustomt. Like
vel gikk styret med på kommunens ønske.
NKLs arkitektkontor v/arkitekt Johan Stensaas hadde i tillegg til
tegninger og beskrivelse laget en modell av varehuset.
Modell av varehuset i Verdal.
Planleggingen var en omstendelig prosess med studiereiser, kurs og
mange drøftinger.
Inspektør, seinere varehussjef, Sivert Vindal sammen med avde
lingslederne var gode medspillere sammen med arkitekt Johan Stens
aas. Styreformann Jarle Benum hadde også gode kontakter og nyttige
drøftinger innen NKL. Det ble i første omgang søkt om byggeløyve
for 1. byggetrinn av tilbygget som gjaldt 1360 m 2 grunnflate, dels med
én etasje og dels to etasjer + kjeller under det hele.


----
236 Vsl
----
I 2. etasje ble det utvidelse av kafeteriaen foruten spiserom, systue
og dekorasjonsverksted m.m. Kostnadsoverslaget for 1. byggetrinn lød
på 2% mill. kroner.
I 1966 ble byggeløyve innvilget. En del av den gamle bebyggelsen
på Vennes ble revet, og i 1967 sto det første byggetrinnet av tilbygget
ferdig.
I årsmeldingen står det: « —6.
september (1967) vart dørene åpna
til eit av dei største varehusa i lan
det. Styret vil takka alle som hjelp
te til med å få omflytting og inn
flytting til å gå så godt som det
gjorde. Medlemene og kundene
skal ha takk for at dei tok vanskane
under byggetida med godt humør.
Varehuset er godt motteke av med
lemene, og salget har auka bra —»
Samtidig med planleggingen av
1. byggetrinn ble også 2. bygge
trinn planlagt. Modellen hadde 2
varianter, en med det gamle hjør
nebygget ved Nordgata/Asbjørn
sens gate og en med nybygg også
på hjørnetomta. Det gamle hjørne-
Arkitekt MNAL Johan Stensaas.
bygget viste seg å bli problematisk å få passet inn i nybygget. Golvpla
nene i kjeller og 1. etasje lå for nøyt i forhold til det nye varehuset,
og den nyttbare grunnflata, ca. 130 m 2, var lita i forhold til de store
fasadene. En ombygging av golvhøyden og senking av kjellerplanet
ville ha blitt dyrere enn nybygg. Styret gikk derfor i mai 1967 inn for
riving også av hjørnebygget sammen med resten av den gamle bebyg
gelsen på Vennes for å få klargjort tomta før 2. byggetrinn, og repre
sentantskapet godkjente saken.
Byggingen av 2. byggetrinn gikk etter programmet, og varehuset -
«samvirkelagets flaggskip» - sto ferdig til åpning 26. august 1968. Det
var 2900 betalende kunder åpningsdagen.
Grunnflata var på 2542 m 2, og samla salgsflate utenom kafeteriaen
var ca. 3200 m 2, derav ca. 1000 m 2 i underetasjen. Bygget hadde da
ei golvflate på ca. 5900 m 2, og med alle byggetrinn så langt og med


----
237 Vsl
----
de avskrivninger som allerede var foretatt, var bokført verdi 4,6 mill.
kroner. I tillegg til det arealet som er nevnt, kommer arealet i Matsent
ret (DOMUS Mat). Varehuset ble seinere utbygd videre. Det ble fattet
vedtak om å bruke en del av underetasjen til salg av møbler og
golvtepper, som var nye varegrupper. I mars 1966 ble butikkinspektør
Sivert Vindal tilsatt som varehussjef ved Varehuset i Verdal Sam
virkelag.
Etter at byggeplanene var godkjent og ganske fastlåst ga bygningsråd
og kommuneingeniør uttrykk for ønsket om bedre vareinntak med mu
lighet for å ta imot større lastebiler enn det som egentlig var mulig inn
enfor den begrensede plassen mot Konsul Moes gate. Kravet var nok
fornuftig, men det var vanskelig å imøtekomme det akkurat da. Gjen
nom flere år hadde det vært kontakt med naboen innen varehus kvarta
let, Verdalsøra Indremisjonsforening, om en eller annen form for
makeskifte eller kjøp. En slik ordning ville ha gitt plass til både roms
ligere vareinntak og ytterligere utvidelse av golvarealet i varehuset.
Dette gikk i orden, men først i 1975 (se Bedehustomta).
Bygging av ny mølle
I løpet av 1964 ble det arbeidet med planer om utvidelse av møllean
legget ved å bygge en ny og tidsmessig mølle sør for og i tillegg til
den gamle og på tomta til det gamle møllelagret og potetkjelleren fra
1. verdenskrig. Møllekonsulentene i Norges Bygdemøllelag samarbei
det med samvirkelagets egne folk, arkitekt Johan Stensaas og byg
ningstekniske konsulenter om best mulig løsning.
Søknad om byggeløyve ble sendt og innvilget i 1965. Selve produk
sjonsfløyen var på 300 m 2 grunnflate og ble oppført med kjeller + 3
etasjer og med delvis 4. etasje. Mellom den nye produksjonsfløyen og
den gamle mølla ble det planlagt nytt møllelager på 270 m 2 og med
6 m takhøyde for pallestabling med truck. Løskornmottak ble planlagt
bygd både mot jernbanesporet og mot Møllegata.
Arne Kvistad hadde laveste hovedanbud på bygget, ca. 825.000 kr.
Dette anbudet ble antatt, og det ble skrevet kontrakt med entreprenør
ene Arne Kvistad og Ivar Kvistad. Det var ganske dyp kjelleretasje,
og grunnvannet gjorde det nødvendig å støype vanntett såle i stedet for
banketter og med vantett overgang til veggene i betongbygget. Auto
matisk grunnvannpumpe ble også montert. En viktig «navlestreng» må
nevnes: Transportrøret fra Statens Kornforretnings anlegg og inn til si

----
238 Vsl
----
Nymølla.
loene i møllebygget. Der har det passert store kornmengder, både til
den gamle og den nye mølla.
Sommeren 1967 sto nymølla ferdig, og prøvekjøringen av maskiner
og utstyr gikk fint. Blanderiet i den gamle møllebygningen ble også
modernisert og utvidet. Nymølla hadde tidsmessig utstyr for intern
transport av korn og mjøl. En stor styrepult med en mengde start- og
stoppbrytere og lamper viste transportvegene og siloene. På styre
pulten kunne en også lese av temperaturen i de forskjellige siloene.
Fra ny kornsesong i august samme år ble det innført byttemaling
ved mølla, vel å merke for korn som kvalitetsmessig ble godkjent for
byttemaling. I alle år fram til 1967 hadde kornet kommet inn til mølla
i sekker fra produsentene, og hver enkelt sekk ble heist opp i elektro
talje til 2. etasje i det gamle møllelagret. Deretter måtte mannskap
med sekketraller transportere sekkene innover i møllebygget. Nymølla
var et nødvendig framskritt, og den ble en anerkjent og konkurranse
dyktig driftsenhet.


----
239 Vsl
----
I 1970 vedtok styret planene om å bygge en gjennomgående silo fra
loft til kjeller i Fram (lagret) inntil mølla og plassere enda en hammer
mølle i tilknytning til denne siloen. På den måten ble det en auke av
både silo- og malekapasiteten ved mølla. På samme styremøte ble
også en videre auke av kapasiteten for kraftforblanderiet drøftet.
Lagerbygg ved Verdal hamn
Før jul i 1962 var det en kontakt med Verdal kommune om mulighe
ten for å få handgitt et areal på hamneområdet ved kai. Formålet var
å fa reist et rasjonelt lagerbygg ved den nye hamna i stedet for Skånes
lagret (se Kai og hamnelager, Skånes). En tid ble det leid noe lager
plass i kommunens nye lagerskur ved hovedkaien, men det var trangt
og lite tilfredsstillende.
I 1967 ble det inngått avtale om leie av ca. 2,5 dekar tomt ved den
nye kaien på nordsida av hamnebassenget. Representantskapet vedtok
enstemmig i mai 1968 styrets forslag om bygging av lager ved Verdal
hamn. Arkitekt Johan Stensaas hadde utarbeidet tegninger og beskriv
else for et bygg på ca. 1000 m 2 grunnflate med én etasje og med 6
meter takhøyde for truckstabling. Byggematerialet var tegl fra det lo
kale teglverket og armert betong i fundament, søyler, golv og tak.
Murmester Oddmund Karlgård ble hovedentreprenør med laveste
hovedanbud på ca. 430.000 kroner. Hamnelagret sto ferdig høsten
\
Lagerbygg ved Verdal hamn.


----
240 Vsl
----
1968, og det ble straks nærmest rekvirert av Statens Kornforretning til
kornlager. Grunnen var store kornavlinger det året og kapasitetspro
blemer for Statens Kornforretnings anlegg i Innherred. Lagret ble
tømt for korn utover vinteren og tatt i bruk som planlagt for handels
gjødsel, sement og andre driftsmidler og tyngre byggevarer, som må
ha rimelig frakt og derfor må komme med båt.
Forretningsbygg - Levangernesset
Så tidlig som i 1946 fikk styret i Levanger Samvirkelag forespør
sel fra en del oppsittere på Nesset om å få opprettet filial. Styret ved
tok å undersøke om det i første omgang kunne skaffes tomt. Under
forhandlingene om sammenslutning i 1962/63 ble spørsmålet tatt opp
igjen. I 1965 ble det søkt om byggeløyve for et forretningsbygg på
Nesset, men søknaden ble ikke innvilget. Det var da inngått avtale
med Alv Henning om kjøp av ca. 5 dekar tomt til filialen. Etter van
lige drøftinger om opplegg og utstyr, ble tegninger, beskrivelser og
kostnadsoverslag levert av arkitekt Johan Stensaas. Kostnadsoverslaget
lød på 350.000 kroner. I 1966 godkjente representantskapet styrets for
slag om bygging, som ble igangsatt våren 1967 med murmester Odd
mund Karlgård som hovedentreprenør. Den nye matvareavdelingen ble
åpnet 5. desember 1967 med Sverre Eggen som avdelingsbestyrer.
Avdelingen ble seinere utvidet (se også Prix Levanger).
Avdeling Levangernesset.


----
241 Vsl
----
Nye salgs- og lagerlokaler, Levanger hamn. OK-senter
De gamle bryggene ved Sjøgata 25, 25 B og 27, som var kjøpt i 1937,
var i dårlig forfatning og dyre å vedlikeholde. Etter sammenslutningen
ble det i 1964 laget en foreløpig plan for nybygg på samme tomt, men
løsningen var ikke særlig god. I 1965 ble det søkt om å få bygsle ny
tomt på et nyoppfyllt kommunalt tomteområde ved hamna. Søknad om
byggeløyve ble også sendt, men søknaden ble avslått i 1965.
Styret drøftet også mulighetene for å flytte salget av bygningsvarer
m.v. til varehusområdet i Levanger, men det var vanskelig å få tak i
tilstrekkelig areal for dette. All denne drøftingen fram og tilbake vakte
interesse hos naboen ved Sjøgata, Felleskjøpet, som hadde behov for
mer plass for utbygging. Spørsmålet ble drøftet i flere runder, og i
1968 ga representantskapet fullmakt til styret i spørsmålet om salg av
Sjøgata 25, 258 og 27 til Felleskjøpet og nybygging av tungvareavde
ling på ny tomt. Avtale med Felleskjøpet ble inngått, og ny tomt på
4190 m 2, Sjøgata 35, ble tildelt av kommunen i 1970.
Tungvareavdeling og OK-senter under bygging.
Sommeren 1971 sto nybygget på 1600 m 2 ferdig. Murmester Odd
mund Karlgård var hovedentreprenør.
I nybygget fikk laget plass for tyngre varer til hus og heim, hage,
handverk, hobby 0.1. En del av varene fra Elektrosentret, som innred
ning for kjøkken og garderober, komfyrer, kjøleskap, frysebokser 0.1.
ble også midlertidig overført til Tungvareavdelingen (ble seinere over


----
242 Vsl
----
ført til varehuset etter utvidelsen). I tillegg ble det oppført en tidsmes
sig bilserviceavdeling med drivstoffsalg, butikk og servicehall med
gjør-det-selv-plasser, — OK-sentret.
Anlegget ble åpnet 30. september 1971 og ble godt mottatt. Salgs
summen for Sjøgata 25, 258 og 27 ble brukt til avskrivning på nyan
legget.
Etter vel 2 måneders drift ble anlegget og varebeholdningen sterkt
skadd av røyk og varme og dessuten av sjøvann.
Brannen 8. desember startet ute på lagret. Brannvesenet var raskt på
plassen, men kom ikke inn porten på grunn av sterk røykutvikling, og
brannfolkene klarte ikke å få herredømme over ilden før det var gjort
stor skade. Lagerfløyen ble hardest skadd og nærmest totalt ødelagt.
Drivstoffsalget kom i gang etter vel en måned, og resten av lokalene
ble tatt i bruk etter hvert som de ble reparert og pusset opp. Det var
kommet inn store leveranser av juletilbudvarer i tillegg til åpningstil
budene. En del av de overførte varene ved Elektrosentret var falt ut
hos forsikringsselskapet. Brannen påførte avdelingen tap, og forsik
ringsoppgjøret var ikke så trivelig sett fra samvirkelagets side.
Styret ble orientert om saken og formulerte derfor følgende berettig
ete vedtak: «Forretningsledelsen og revisjonen blir pålagt å følge opp
med forsikringene til enhver tid, slik at man har full dekning ved even
tuell brann/skade.»
Flyfoto av brannen i Sjøgata 35 i des. 1971.


----
243 Vsl
----
Nybygg - avdeling Ørmelen
Lokalene for avdeling Ørmelen ved brua ble etter hvert for trange.
I 1967 sendte representanter fra Ørmelen en anmodning til styret om
å arbeide videre med planene om utvidelse av avdelingen eller bygging
av nye og romsligere lokaler på Ørmelen. Det ble arbeidet med plane
ne i 1968 og -69, men hele prosjektet måtte vente på reguleringen av
tomteområdet.
Samvirkelaget hadde tidligere ved makeskifte ervervet tomta
Kveldsol, Ørmelen, søraust for aldersheimen. Et tomteområde inntil
Kveldsol, ved tidligere E 6 og Gamlevegen, ble til salgs, og i 1970
vedtok styret kjøp. Arealet var på nærmere 8 dekar.
NKLs arkitektkontor utformet planer og tegninger for anlegget etter
at hele prosjektet var drøftet internt og med NKLs folk. Det ble opp
ført et forretningsbygg med 600 m 2 grunnflate, derav i butikken ca.
400 m 2. Dessuten var det garderober m.v. i underetasjen.
Avdeling Ørmelen flyttet over til nybygget 2. sept. 1971. Bestyrer
Svein Hepsø og øvrige medarbeidere kunne by på en rommelig og tri
velig dagligvareforretning, som etter hvert har utviklet seg til en stor
avdeling (se Prix Verdal).
/
Nybygg Ørmelen.
Verdal Samvirkelag — 16


----
244 Vsl
----
Andre saker 1962-69
Representantskapet hadde ikke brukt å velge valgnemnd. Da tanken
ble reist på et møte i 1962, var det delte meninger. Ved avstemmingen
ble valgnemnd vedtatt med 18 mot 13 stemmer. Etter valgene i 1962
besto representantskapets utvalg av Ola Lunden ordfører, Helge Steinsli
varaordfører og Ivar Berg skriver.
Til styret ble Einar Musum og Arne J. Solberg gjenvalgt. Fra før:
Jarle Benum formann og Klaus Stavø foruten disponenten.
Revisjonsutvalget besto av Jon A. Rødseth, og Anton Høgnes. Jon
A. Rødseth døde i 1962, og 1. vararepresentant, Anders By, kom inn
i revisjonsutvalget det året.
I august 1962 ble Helge Prestmo, Mølla, tilsatt som møllemester et
ter at møllemester Tormod Bjørken hadde sagt opp for å overta annen
stilling.
Avtale om tariffestet pensjon, FTP, ble inngått i 1962. Dessuten var
det fra før en kollektiv pensjonsforsikring i Samvirke for en del av per
sonalet.
Samvirkelagenes Garantifond A/L ble opprettet av NKL i 1962, og
styret vedtok å melde Verdal Samvirkelag inn som medlem av fondet
og betale inn nødvendig innskudd. Fondet står som garanti for innskud
dene fra medlemmene.
Høsten 1962 ble det avertert etter ny butikkinspektør etter underteg
nede, og i november ble Sivert Vindal tilsatt. Han var fra Oppdal og
var da tilsatt i en liknende stilling i Indre Troms Samvirkelag. Vindal
tiltrådte i Verdal Samvirkelag i januar 1963.
I desember 1962 tok styret i bruk ordningen med at den ferdigskrev
ne saklista ble innklebet til venstre i styreprotokollen. Sekretæren had
de da bare å føre inn vedtakene for hver sak på høyre side. Denne
ordningen er brukt siden.
I januar 1963 skjedde det en tragisk arbeidsulykke ved mølla. Møl
learbeider Ole Herstad ble drept på stedet. I samråd med familien ble
det ordnet med det rent praktiske ved begravelsen.
I 1963 ble det gjort et forsøk med en renseautomat for klær. Auto
maten ble plassert i den gamle bebyggelsen i Vennes og ble drevet til
de gamle husa skulle rives.
Samvirkelagets første truck ble innkjøpt i 1963.
Samme år hadde laget en samvirkestudent fra Saudi-Arabia på be
søk en ukes tid for å &jøre seg kjent med laget og virksomheten. Han

----
245 Vsl
----
besøkte flere land i FNs regi, og i en rapport til FN sto det at opphol
det i Verdal var «interessant og vellykket på alle mater». Studenten var
muslim og spiste ikke svinekjøtt, seiv om han var i svinekommunen
Verdal.
Rørleggeravdelingen hadde i 1963 en svensk konsulent til hjelp med
å modernisere og effektivisere kontor-, fakturerings- og kontrollrutinene.
I 1964 innvilget styret søknad fra disponenten om å få delta i et
Solstrand-kurs i administrasjon og ledelse. Kurset gikk over ca. 3 må
neder, fordelt på en vår- og en høstsesjon.
Styret behandlet i 1964 en søknad fra Verdal Aldersheim v/Trygve
Okkenhaug om stønad til et tilbygg til aldersheimen. Kr. 5.000,— ble
bevilget.
Ved innbrudd, hærverk 0.1. var det alltid et problem at politiet ikke
ville ta imot anmeldelse uten at det forelå styrevedtak om dette. Det
ble sendt brev om dette til NKLs juridiske avdeling, og styret og ledel
sen mente det fortsatt måtte gå an å gi disponenten fullmakt til å an
melde slike forhold og begjære tiltale og straff, som det heter.
NKLs jurister ga laget medhold i dette synet og henviste til profes
sor Andenæs' bok i straffeprosess 1962, der det blir pekt på at det er
altfor tungvint å forlange holdt styremøte i en større virksomhet hver
gang det skjer innbrudd, hærverk 0.1. Styret ga slik fullmakt til dispo
nenten, som også skulle sørge for at erstatningsansvar blir gjort
gjeldende.
Dette viste seg å være lettere sagt enn gjort — det var sjelden noe
å fa.
DOMUS-navnet ble registrert i Verdal i 1964 enda det var for tidlig
å ta dette navnet i bruk for varehuset, som ikke var ferdig utbygd ennå.
Det hadde vært eksempel annet sted på at smarte folk hadde registrert
navnet med sikte på å seige det dyrt tilbake til kooperasjonen.
I 1964 ble det enighet med Gartnerhallen om overføring av samvir
kelagets innkjøp av produkter fra produsentene i distriktet til Gartner
hallen. Samvirkelagets jordbruksavdeling ble nedlagt. Gartnerhallen
bygde ut et større fryseanlegg for bær ved Trønderfrukt, Røra.
Spørsmålet om antall styremedlemmer kom opp i representantska
pet i 1964 under drøfting av enkelte vedtektsendringer i samsvar med
NKLs mønstervedtekter.
Enkelte gikk inn for 7 styremedlemmer i stedet for 5, men forslaget
fikk ikke % flertall og måtte derfor behandles på nytt i 1965.

----
246 Vsl
----
Forslaget fikk ikke tilstrekkelig flertall da heller (en utvidelse av
styret kom seinere i samband med medarbeiderrepresentasjon).
Sommeren 1965 arbeidet nåværende adm. direktør i NKL, Knut Vær
dal, som sommerhjelp ved hovedkontoret. Han skulle skrive en opp
gave om Verdal Samvirkelag i samband med eksamen ved økonomisk
gymnas. Han kom igjen også sommeren 1966 og arbeidet ved konto
ret. Han arbeidet da med en oppgave ved NHH om salgsbudsjettering,
prognoser og resultatbudsjettering, og han ville bruke data fra Verdal
Samvirkelag som utgangspunkt for dette.
I 1969 var Knut Værdal igjen på besøk. Han var da siv.økonom og
utredningskonsulent i NKL og foretok en utredning vedrørende plan
lagt nyanlegg for avdeling Ørmelen.
I 1965 begynte NKL å arbeide med å få gjennomført felles merke
og farge i markedsføringen for forbrukerkooperasjonen. Dette var starten
på det arbeidet som seinere gjennom S-utvalget resulterte i S-opplegget,
som ble gjennomført i 1967/68. Det var interessant å delta i S-utvalgets
arbeid der Erik Damman i reklamebyrået Kittelsen & Kværk la fram
sine ideer (Damman ble seinere leder av «Framtiden i våre hender»
og arbeidet med ressurs- og miljøspørsmål).
Fargen som utvalget gikk inn for, og som ble vedtatt, var oransje.
Grunnen var at denne fargen er nøytral og samtidig aktiv. Den blir lagt
merke til. Oransje skilt og flagg lyste etter hvert opp på mer og mindre
anonyme samvirkelags-fasader, og navnet S-laget kom mer i bruk. Farger
blir imidlertid oppfattet forskjellig og kan bli misforstått. Et medlem
i Verdal Samvirkelag ble forarget over den «raude fargen» på flagget
og ba skriftlig om å få melde seg ut av laget.
I svarbrevet fra samvirkelaget ble sammenhengen nærmere forklart,
slik at misforståelsen skulle bli oppklart. Det kom raskt brev tilbake
med bare godord - alt var i orden. En kan ha mistanke om at det kan
skje var nynorsken i svarbrevet fra samvirkelaget som avgjorde saken.
Verdal Faglige Samorganisasjon valgte i 1965 på eget initiativ ei nemnd
på 3 personer for kontakt med samvirkelaget, og nemnda ba om et
orienterings- og kontaktmøte mellom medlemmer av Verdal Faglige
Samorganisasjon og ledelsen i Verdal Samvirkelag.
Innen styret ble det sett på som unødvendig med et slikt møte når
samvirkelaget holder årlige møter i alle kretser og har flere hundre til
litsvalgte. Likevel ble det sagt ja til møtet, og disponenten skulle

----
247 Vsl
----
orientere om samvirkelaget. Møtet ble behørig kunngjort. Interessen
var laber. Det kom 6 personen
I 1966 pågikk utredningene om et stormarked i tilknytning til NKLs
engroslager på Lade. Verdal Samvirkelags styre behandlet en forespørsel
fra NKL om holdning til saken, og styret vedtok å uttale at det var po
sitivt innstilt til tanken.
Et lagerbygg ved jernbanen på Røra ble lite brukt.
I 1966 ble det inngått avtale med A/L Trønderfrukt om utleie av hal
ve golvflata. Lagerbygget ble seinere solgt til Trønderfrukt.
Representantskapet vedtok i 1966 styrets forslag om avvikling av fi
lialen på Hylla. Både lokalet og beliggenheten var ganske håpløs. Fle
re løsninger var drøftet, bl.a. om overtaking av andre forretninger, men
det ville ikke ha blitt forsvarlige løsninger.
EDB - elektronisk behandling av regnskapsdata - ble igangkjørt for
samvirkelaget fra nyttår 1968. I første omgang ble det foretatt punch
ing lokalt og utkjøring av regnskap hos Nor-Data i Trondheim (se Eget
EDB-anlegg).
Representantskapet vedtok i 1968 styrets forslag om avvikling av ved
lagret på Eng. Oljen var rimelig, og vedsalget helt übetydelig.
Samvirkelagets Personalforening ble formelt stiftet 9. mars 1966. Sam
virkelagets styre var representert ved nestformannen Arne J. Solberg.
Personalforeningen valgte følgende til sitt første styre: Ivar Aunøien
formann, Knut Flyum nestformann, Astrid Finstad kasserer, Arne Ward
sekretær, Odd Dahl styremedlem.
L/L Husfliden, Levanger, utvidet aksjekapitalen i 1966 og sendte en
innbydelse til aksjetegning. Det ble vedtatt å tegne aksjer for kr. 1.000,—.
Styret drøftet også i 1966 antydninger fra kunder/medlemmer om til
feller av uoppmerksomhet og mangelfull service ved enkelte avdelin
ger. Kunder hadde påtalt at personalet står gruppevis og prater uteri
å bry seg om arbeidet og kundene. Like ofte var det nok også skryt
av personal standard og service i samvirkelaget.
I 1966 kom det endelig positivt svar på ønsket om å få Møllegata
asfaltert.
Etter hvert ble det klart at en del av spesialvarebeholdningene ved
filialene låmer og mindre på stedet hvil og påførte laget tap. I 1966
ble det valgt ei nemnd som skulle vurdere vareutvalget og legge fram
forslag til retningslinjer for begrensning av utvalget ved filialene. Nemn
da besto av Birger Nordberg, Leiv Nilsen, Egil Strid, Otto Holme og

----
248 Vsl
----
Petter Guddingsmo med butikkinspektør Sivert Vindal som sekretær.
Dette var en forløper til nærbutikkopplegget som kom seinere.
Felleskjøpet arbeidet med planer om en kraftforfabrikk for Innher
red . Det var uklart om det kunne gå i orden med tomt i Steinkjer, og
i 1966 så det en tid ut til at anlegget muligens skulle legges til Verdal
og Ørin. Styret så det slik at det i tilfelle burde finnes en form for sam
arbeid med Felleskjøpet i stedet for å komme opp i en lokal konkur
ransesituasjon. Sterke krefter arbeidet for å få anlegget lagt til
Steinkjer. Det gikk i orden med tomt i Steinkjer, og Felleskjøpets
blanderi havnet der.
I 1966 ble sluttvederlagordningen vedtatt mellom LO og DKT.
Ordningen bygde i store trekk på avtalen mellom LO og NAF.
Ørens Vel feiret 50-årsjubileum jula 1966. Styret i samvirkelaget be
vilget kr. 1.000,- som gave.
I samsvar med den nye hovedavtalen mellom LO og DKT ble det
i 1967 valgt representanter til samarbeidsutvalget fra både medarbei
derne og samvirkelaget, og dette utvalget har vært i regelmessig virk
somhet siden. Det hadde vært perioder med samarbeidsutvalg tid
ligere også, men ikke i så faste former.
Nå og da dukket det opp ønsker fra enkelte grupperinger om særra
batter. Slik var det også i 1967 da en del foreninger innen bygnings
industriarbeiderforbundet gjennom sin representant søkte om å få
«billigere arbeidsklær, arbeidssko og støvler samt verktøy, til med
lemmene mot at de viser fram ajourbetalte foreningsbøker». Et slikt
system ville det være umulig å gå med på. Styret fattet derfor vedtak
som gikk ut på at styret er prinsippielt imot å behandle kunder ulikt.
Det kan ikke gis rabatter ved salg som samtidig gir merarbeid (kon
troll med medlemsbøker). Derimot kan det bli spørsmål om rabatt ved
kvantumskjøp der en forening ordner handelen, slik at det virkelig kan
spares salgskostnader.
Det kan nevnes at nabolandet Sverige gikk over til høyretrafikk i
1967.
Ei tomt på ca. 1,2 dekar på Ørmelen ble i 1967 solgt til kommunen
med sikte på lekeplass.
I 1967 gikk Esso med på å sette opp bensinpumpe ved avdeling
Skjækerfossen mot at samvirkelaget skaffet tank.
Samvirkelaget kom inn i «skjerm»-alderen i 1967 da den første

----
249 Vsl
----
elektroniske kalkulasjonsmaskin med skjerm ble kjøpt og tatt i bruk
av kalkulator Gunnar Storhaug.
Arnulf Brenne kom til samvirkelaget i 1962 som butikksjef ved det
nye Matsentret. I tillegg til andre kurs tidligere ved Samvirkeskolen
tok han i 1967 det ettårige assistent-konsulentkurset. Etter at butikkin
spektør Sivert Vindal ble tilsatt i stillingen som varehussjef ved det
nye varehuset i 1966, ble Arnulf Brenne tilsatt som butikkinspektør i
1967.
I 1968 var det forkorting av arbeidstida fra 45 til 42,5 timers ar
beidsuke.
Verdal Handelsfunksjonærers Forening fikk i 1968 kr. 3.000,- som
stønad til båtnaust for 3 båter ved Skjørholmen ved Leksdalsvatnet.
Naustet ble seinere sammen med personalhytta på Skjørholmsberget
overtatt av Personalforeningen ved samvirkelaget.
Blikkenslagerfirmaet Langnes & Bakkan, som var leieboere i ut
huset på Lindheim, Tinden, fikk i 1968 innvilget søknad om å få kjøpe
tomt av samvirkelagets eiendom Farmen, Tinden, til nybygg.
Lysthaugen Kloakklag v/Arnold Lyngstad og Petter Guddingsmo
søkte i 1968 om et tilskott på kr. 5.000,- til kloakkanlegg for bebyggel
sen på Lysthaugen. Søknaden ble innvilget. Det ble trolig knapt med
penger, for kloakklaget var raskt frampå med ny søknad, men den ble
avslått.
Det kooperative oljeselskapet OK startet virksomhet også i Trønde
lag i 1968 med andel i tankanlegg ved Muruvik. Utkjøring av diesel
olje, parafin og fyringsolje kom i gang i Verdalsområdet etter opprett
ing av eget ordrekontor. Samtidig startet drøftingene om muligheten
for å få OK bilserviceanlegg i Verdal og Levanger.
I 1968 ba NKL i et rundskriv til samvirkelaga om oppslutning om
Riksteatret ved å abonnere på billetter. Slike faste avtaler ga mulighet
for noe rabatt. Verdal Samvirkelag hadde en fast avtale om billetter fra
før, og denne ble auka med en del flere billetter.
Levangeravdelingene gjorde i 1968 ledelsen oppmerksom på at den
nye husmorvikarskolen i Levanger var ferdigbygd, og at samvirkelaget
som fast leverandør til skolen burde gi en gave ved innvielsen. Styret
vedtok å kjøpe inn i et bilde laget av kunstneren Karl Kr. Hildrum til
skolen.
Etter et større innbrudd og tyveri i varehuset i Verdal i 1968 fikk
elektroteknisk konsulent i oppdrag å utarbeide forslag til varslings-

----
250 Vsl
----
system for bygget. Et anlegg basert på ultralyd ble bestilt og montert.
Samvirkelagets Personalforening søkte i 1968 styret om å få gjen
nomført gruppelivsforsikring for lagets medarbeidere. Forsikringen
ble tegnet pr. 1. desember 1968, og premien ble delt likt mellom de
tilsatte og samvirkelaget.
Like før jul 1968 ble det gitt følgende orientering til styret: «Det pe
ker nå i retning av større aktivitet på industriområdet på Ørin. Grunn
arbeidene er denne uke startet opp for et større verkstedbygg for K.
Ellingsen Mek. Verksted, som har kontrakter på produksjon av skips
luker med karmer for skipsverft i utlandet. Det er snakk om arbeid
til 60 - 70 mann, muligens flere på lengre sikt. Dessuten er det antydet
at Verdal vil få avdeling av Selskapet For Industrivekstanlegg (SIVA).
og dette vil trolig medføre flere bedrifter.»
Samvirkelaget hadde i alle år tellet opp penger til lønningene og put
tet pengene i lønningsposer. I 1969 ble det vedtatt å gå over til mer
rasjonelt system. Samvirkelaget hadde da avdelinger spredt i 4 kom
munen Verdal, Levanger, Inderøy og Steinkjer. Postsparebankens opp
legg for lønnskonto med kontantkort kombinert med postgiro ble derfor
valgt. Dette har fungert greit.
Vinteren 1968/69 ble kurset «Sans for Service» gjennomgått i 17 brev
ringer med 155 deltakere blant butikkpersonalet innen Verdal Sam
virkelag. NKLs opplysningsavdeling kunne fortelle at brevringen ved
Varehuset Levanger med varehussjef A. O. Basmo som leder hadde plas
sert seg på 3. plass i landskonkurransen, og deltakerne skulle bli til
delt litografier som premier. Dette kursopplegget ble tilbudt i sam
band med det nye S-opplegget for alle samvirkelag i landet.
Fridtjov M. Tingstad, Levanger, ble i 1969 valgt inn i styret for
Verdal Samvirkelag etter Trygve Åbotnes.
I 1969 ble det vedtatt å inngå avtale med A/S Bedriftskontroll om
butikk-kontroll med kontrollkunder, utpasseringskontroll for tilsatte og
kontroll med transport, varemengde m.v.
Etter søknad fra NKL ble det i 1969 bevilget kr. 1.000,- til flytting
av det gamle forretningsbygget fra Arna og Åsane Samvirkelag for
gjenreising som samvirkemuseum ved Samvirkeskolen i Bærum.
Hvert år foregikk det oppussing av eiendommer og omlegging av av
delinger. I 1969 skrev 32 medlemmer i Inndal under en forespørsel til
styret om å få avdelingen omgjort til selvbetjening. De mente dette vil
le være til nytte både for avdelingens driftsresultat og for kundene.

----
251 Vsl
----
Det frittstående bolighuset ved avdeling Skjækerfossen ble i 1969 solgt
til Martin Helgas.
Verdal Boligbyggelag A/L ble stiftet i 1969, og samvirkelaget tegnet
en ande! a kr. 100,- i samband med påmelding av behov for en leilig
het. Kontorsjef Skogstad ble valgt til styremedlem i Boligbyggelaget.
I 1969 tok det første mennesket en spasertur på månen.
Plastfabrikk ?
I 1966 kom det forespørsel fra en svensk plastfabrikant om mulighet
for å etablere en datterbedrift i Verdal for å fylle opp leveringsavtaler
som han hadde inngått. Kapasiteten var for liten for produksjon av plast
poser ved det svenske anlegget, ble det hevdet.
I Verdal ville det i tilfelle gi 12 faste arbeidsplassen og dette var noe
som interesserte alle gode krefter. Kommune og sparebank var positivt
innstilt. Det ble raskt tale om aksjeselskap, og tegning av aksjekapital
på i alt 180.000,—. Halvparten av dette skulle skaffes lokalt, og den
andre halvparten skulle den svenske direktøren skaffe. Det gjensto til
slutt 20.000 kroner å tegne, og dette beløpet ble øremerket for Verdal
Samvirkelag. Det var da tatt sikte på å legge bedriften til ledige lokaler
i samvirkelagets eiendom Fram Vestre (tidligere Ullvarefabrikken).
Styret vedtok å forhåndstegne aksjer for kr. 20.000,— under forutset
ning av at prosjektet ble fulltegnet og satt i gang.
Konstituerende generalforsamling i selskapet ble holdt, men det
hele virket tregt. Det ble uten resultat purret på innbetaling av den
svenske aksjekapitalen, som skulle være grunnlaget for resten av fin
ansieringen. I et styremøte i samvirkelaget i august 1966 ble følgende
tilføyd: «Dette prosjektet må derfor ansees å være dødfødt». En tid
etterpå forsøkte svensken på nytt å blåse liv i saken. Interessen var da
så laber blant de øvrige interessenter at det hele ble oppløst i stillhet.
En «nestenulykke» var heldigvis unngått.
Verdal kommune sendte et takkebrev til de lokale interessentene for
den interesse som var vist, og for at saken ble handtert på en slik måte
at interessentene ikke ble påført tap eller økonomisk ansvar.

----
252 Vsl
----
I 1966 valgte styret ei nemnd som skulle forberede 75-årsjubileet i
1967. Nemnda besto av Arne J. Solberg fra styret, Halvdan Eggen fra
representantskapet, butikkinspektør Sivert Vindal, kontorsjef Kåre Skog
stad og disponenten. Nemnda la fram et omfattende program. Det skulle
utformes et eget 75-årsemblem som skulle brukes under markeringen.
Dekoratør Øystein Storstad løste den oppgaven. Medlemmene skulle
ved innleveringen av kjøpemerkene få en sølv syltetøyskje med jubile
umsmerket. De som møtte på kretsmøtene skulle få med seg en pose
med diverse dagligvarer (- det har sjelden vært så stort frammøte).
Medarbeiderne skulle også fa gave. Videre ble det enighet om et jubile
umslotteri som skulle starte allerede først i desember og vare til 17.
desember 1966. Kundene fikk en loddseddel ved betaling ved kassene
(dette var tillått da). 1. gevinst var en tur til Syden for 2 personer, verdi
ca. 3.000 kroner, alternativt gavekort. 2. gevinst var opphold på et
høyfjellshotell for 2 personer, verdi 1.000 kr. 3. gevinst var varer etter
fritt valg for kr. 500,-. Dessuten var det 50 gevinster å 1 kg Coop kaffe.
Styret i jubileumsåret:
Fra v.: Arne J. Solberg, Einar M. Musum, Jarle Benum, Trygve Åbotnes,
Erling Aurstad.


----
253 Vsl
----
Nemnda drøftet også det planlagte annonseopplegget for aktiviteter
i flere runder ut over jubileumsåret. Dessuten foreslo nemnda at det
skulle gis en gave til distriktet: 25.000 kroner til bygging av den nye
svømmehallen på Verdalsøra. Styret godkjente nemndas opplegg. Det
ble også bevilget 5.000 kr. til Personalforeningen.
Jubileumsdagen var 14. februar 1967, og en jubileumstilstelning ble
fastsatt tii denne datoen for medlemmer av representantskap, styre,
revisjonsutvalg, gjester og forretningsledelse.
Den store tilstelningen for medarbeiderne med partnere ble avviklet
i 1. trinn av tilbygget som skulle bli varehuset. Til middagen var det
over 500 til bords.
Personalforeningen sto for sel ve arrangementet, og foreningens for
mann, Ivar Aunøien, var toastmaster. Verdal Orkesterforening under
holdt med musikk under middagen. Magnhild Kluken, Kontoret, hadde
forfattet en prolog, som ble lest av lærer Turid Hallem, og det var taler.
R A. Røstads sørget for dansemusikken.
Ved Olsoktider 1967 besøkte NKLs styre Verdal og Verdal Samvirke
lag. De overvar også en av framføringene av Spelet på Stiklestad. Vær
gudene var ikke i humør — det høljeregnet.
Den siste jubileumstilstelningen i 1967 ble holdt i november, og den
var for pensjonistene m/ektefeller foruten en del gjester.
Representantskapets utvalg. Fra v.: Helge Steinsli, Ola Lunden, Ola Røstad.


----
254 Vsl
----
Som nevnt foran skrev journalist Harald Wågø Verdal Samvirkelags
75-årsberetning, som ble trykt i et ganske stort opplag.
Rørleggeravdelingen vokser - (Se Rørleggeravdeling)
I 1966 fikk rørleggermester Bjarne Sjøvold en forespørsel om sam
virkelagets rørleggeravdeling kunne gå inn og overta etter et rørlegger
firma i Steinkjer.
Styret mente at dette spørsmålet måtte legges fram for Samvirkelaget
Steinkjer. Fra deres side kom det klarsignal. De hadde intet imot at rør
leggeravdelingen ved Verdal Samvirkelag gikk i gang med virksomhet
i Steinkjerområdet. Tvert imot ga de uttrykk for at det kunne være hel
dig med noe mer konkurranse innen denne bransjen.
Rørleggeravdelingen hadde alle
rede hatt en del oppdrag i
Steinkjerområdet. Virksomheten
kom så smått i gang fra provisor
iske lokaler, først i underetasjen i
Samvirkelaget Steinkjers hoved
bygg ved torget og deretter på
Nordsileiret. Avdel ingen fikk
navnet S-RØR Steinkjer, og i au
gust 1967 ble Oskar Mathisen fra
det tidligere rørleggerfirmaet til
satt som leder.
I 1968 bygde Samvirkelaget
Steinkjer et forretningsbygg på
Nordsileiret, og det ble inngått av
tale om leie av høvelige lokaler for
S-RØR i dette bygget. Det ble åp-
Avdelingsleder Oskar Mathisen.
ning av de nye lokalene 14. oktober 1968
Styret hadde enkelte ganger følelsen av at rørleggeravdelingen hadde
vel rask vokster. Særlig gjaldt dette oppdrag ved utbygging av enkelte
vassverk i distriktet. Det kunne være store oppdrag med delvis uklart
ansvarsforhold, ofte ved at byggherren delvis holdt materialen En feide
med Levanger kommune i 1968 i samband med vassverkutbyggingen
hadde nok samvirkelaget gjerne ønsket å unngå.
Saken endte opp med et såkalt minnelig sluttoppgjør i 1969.


----
255 Vsl
----
S-RØR Steinkjer.
Trasige saker
Johs. Minsaas fortalte at han etter en tid som bestyrer måtte si takk
for laget til en medarbeider på grunn av uærlighet. Slike tilfeller er
nevnt nå og da i det historiske materiale om Verdal Samvirkelag.
Alle parter, både styret, forretningsledelsen og personalets represen
tanter og tillitsmenn beklager slike saker, og det ville være best for alle
å slippe behandlingen av dem. For forretningsledelsen og styret ville
det være det samme som ikke å gjøre jobben.
I de 22 åra undertegnede var tilsatt i Verdal Samvirkelag, var det i
gjennomsnitt 1 medarbeider pr. år som måtte gå av slike grunner. Det
kunne gå 3-4 år uten tilfeller, og så kunne det være 2-3 tilfeller på ett
år. Slike saker skaper ofte vanskelige forhold, og slike tilfeller var det
også i 1960-åra. Enkelte som ikke kjenner den egentlige sammenheng
en, kan føle trang til å gå inn som forsvarsadvokater uten å undersøke
nærmere. Dette gjør som regel saken enda mer komplisert og trasig.
Arbeidsreglement, kurs, opplæring og informasjon fra arbeidslederne
er viktige forebyggende tiltak mot uærlighet. Ungdommelig übetenk
somhet kan da rettes opp i tide. Etter at ordningen med utplassering av
skoleelever i arbeidslivet kom i gang, har det vært tilfeller av at enkelte
ganske raskt er sendt heim igjen fordi de viste seg å være «fargeblinde»
og ikke hadde hørt om dette med ditt og mitt.


----
256 Vsl
----
Sørgelig er det også med kunder som opererer som butikktyver. Al
le tenkelige og utenkelige metoder er stort sett kjent og opplevd. Folk
fra omtrent alle yrker og alle aldersgrupper finnes i denne kategorien.
Kontrollordninger og anmeldelser er derfor nødvendige tiltak for å unngå
for store tap på dette området. Når kunder blir tatt for ty veri, blir det
enkelte ganger stor ståhei, med utsagn om «aldri sette sin fot i samvir
kelaget mer» 0.1. Heldigvis tar de fleste det fornuftig og fortsetter som
greie kunder. Det er også nødvendig med streng kontroll med varele
verandører, transportører og demonstrasjonspersonale. De kan være
utrulig oppfinnsomme med å bære varer, ikke bare inn, men også ut.
Årvåkenhet, varekontroll og bruttoregnskap er nødvendige tiltak for å
få styring med svinnet og unngå unødige tap for laget og medlemme
ne. Enkelte ganger bør det vises forståelse og tålmodighet. Det gjelder
f.eks. barn som er for små til å skjønne at det er galt å ta noe, og det
gjelder eldre som begynner å «bli barn igjen» og ikke riktig vet hva
de gjør.
Utleie til kjolefabrikk
I august 1968 kom det forespørsel om å få leie 2. etasje i Fram Vest
re, mot Møllegata, til kjolefabrikk for firmaet A/S Benini. Dette tilta
ket skulle gi arbeidsplass for kvinner. Avtale om leie ble inngått, men
det ble etter hvert vansker med å få inn husleia. Utbyggingsfondet var
med i prosjektet og hadde krav på å bli varslet før det kunne sendes
begjæring om utkastelse. Leieren hadde i kontrakten skrevet under på
utkastelse uten dom i tilfelle misligholdt leieavtale i samsvar med tvangs
fullbyrdelsesloven § 3, punkt 9.
I et styremøte i august 1969 ble leieboeren derfor vedtatt oppsagt,
og utkastelse begjært.
Styring og ledelse
I 1969 drøftet styret sitt eget arbeid og ledelsens gjøremål på et mø
te. Disponenten hadde laget en oppsummering som i grove trekk gikk
ut på at styret med disponent skal bearbeide planer og opplegg for den
framtidige drift i samsvar med vedtak i representantskap og styre, og
i samsvar med lagets vedtekter og formålsparagraf. Styret skulle fort
løpende få seg førelagt regnskapsutdrag og rapporter for å kunne regi
strere og vurdere de endringer som etter hvert oppstår. Når det gjaldt
den løpende drift, var det under disponenten ønskelig med en deling

----
257 Vsl
----
mellom en kontoradministrasjonsside med kontorsjefen og en driftsside
med en driftsleder og med styrking av de to ledernes status. Skissen
hadde videre med nærmere detaljer om saken, og opplegget ble etter
hvert fulgt i grove trekk. Laget hadde hatt sterk vokster og auke i drifts
opplegget i flere år uten at apparatet for administrasjon og ledelse
var styrket tilsvarende. I arbeidet med driftsspørmål ved avdelingene
skulle driftslederen etter opplegget ha en butikk-konsulent til hjelp. I
denne stillingen ble Otto Holme tilsatt i september 1971 etter videreut
danning. Stillingen som butikkinspektør gikk over til å bli driftsleder
stilling i 1974, og styret vedtok å tilsette Bjørn Storhaug i denne still
ingen. I stillingen som økonomisekretær og hjelp for kontorlederen
ble Erik Andreas Øyen tilsatt i august 1972.
Lang og tro tjeneste — medaljer
Medarbeider ved Tungvareav
delingen i Levanger gjennom mer
enn 32 år, Harald Hagerup, ble i
november 1968 tildelt Norges Vels
medalje for lang og tro tjeneste i
samvirkelaget. Medaljen ble over
rakt Hagerup ved en tilstelning i
januar 1969. Han fikk også gave fra
samvirkelaget.
I mellomjula 1969 ble det holdt
en tilstelning for 11 av personalet
som hadde gjort seg fortjent til
Selskapet for Norges Vels medalje.
De 11 med over 30 års sammen
hengende tjeneste var: Kontorsjef
Kåre Skogstad, hovedbokholder
Norges Vels medalje 1968:
Harald Hagerup.
Einar Storstad, betjent Johannes Tronstad, betjent Johan Dahl, filial
bestyrer Trine Dahl, filialbestyrer Petter Guddingsmo, butikkdame
Hjørdis Guddingsmo, butikkdame Helga Kaalen, betjent Olav Mel
bye, I.betjent Morten Aamo, butikkdame Sigrun Hjelde. Ved tilstel
ningen på kafeteriaen ble medaljer med diplom tildelt sammen med
gave fra laget.


----
258 Vsl
----
Norges Vels medalje 1969. Sittende fra v. ; Hjørdis Guddingsmo, Trine Dahl,
Morten Aamo, Helga Kaalen, Sigrun Hjelde.
Stående f. v.: Johannes Tronstad, Johan Dahl, Kåre Skogstad, Einar Storstad
Olav Melbye, Petter Guddingsmo.
Flyttesjau ved Møllegata
I 1970 utarbeidet arkitekt Johan Stensaas plan for en forandring som
var drøftet vedrørende Fram og Fram Vestre. Planen gikk ut på en ut
videlse av salgslokalet for avdeling Driftsmidler og Byggevarer i
Fram, flytte tilbake golvbelegg og ovner/kaminer fra Fram Vestre til
Fram og la Maskinavdelingen få den frigjorte plassen i Fram Vestre.
Dette ble gjennomført.


----
259 Vsl
----
NY KRETSINNDELING OG VALGNEMNDORDNING
Ei vedtektsnemd la i 1970 fram forslag til ny kretsinndeling for lag
et. Etter sammenslutningene i 1962 og -64 hadde laget hele 18 kretser
for valg av 47 representanter til representantskapet. Dette ble et altfor
stort og tungvint apparat. Vedtektsnemda og styret foreslo 8 kretser,
og dette forslaget ble vedtatt (seinere utvidet med Mosvik og Skogn).
Forslaget om en reduksjon av antallet representanter til represen
tantskapet ble ikke godkjent. Det ble vedtatt 47 valgte representanter
fra kretsene som før + 2 representanter valgt av Personalforeningen.
Samtidig vedtok representantskapet forslaget fra vedtektsnemnda
om valgnemnder for kretsene. Valgnemndene skulle velges for kom
mende år og legge fram sine forslag for neste års valgmøte i kretsen.
Nemndene skulle bestå av 5 medlemmer, og etter loddtrekning første
gang skulle 2 gå ut og 2 nye velges inn, neste år 2 ut og 2 nye inn,
og 3. året skulle 1 medlem ut og 1 nytt inn o.s.v. For hver representant
til valgnemda skulle det velges personlig vararepresentant. Gjenvalg
skulle ikke forekomme til valgnemndene. Dessuten skulle hver krets
velge 1 representant m/vararepresentant til valgnemnda i represen
tantskapet. Også denne nemnda ble valgt for kommende år og fikk på
den måten ett år på seg for å gjøre grundig arbeid. I denne valg
nemnda skulle de tilsatte også ha med 1 representant. Valgnemndord
ningen som ble vedtatt i 1970 har fungert bra. Gjennom mange av
valgnemndene er det kommet fram interesserte og aktive medlemmer
til vervene som tillitsvalgte. Antallet kvinnerepresentanter er auka,
takket være denne valgnemndordningen.
Rusdrikkdebatt
De fleste vedtektsendringene i 1970 ble vedtatt i samsvar med forslaget
fra vedtektsnemnda og styret. En paragraf ble det debatt om. Det
gjaldt spørsmålet om salg av øl og skjenking av øl og vin. En del lag
og organisasjoner som leide kafeteriaen eller møterommet for sine til
stelninger, hadde i et brev bedt om at styret måtte søke om bevilling
for kafeteriaen på skjenking av øl og vin til slutta lag ved tilstelninger
der dette var aktuelt. De tidligere vedtektene hadde et generelt forbud
mot salg av alkoholholdige varer. Et forslag om å utelate paragrafen
og stille styret fritt ble nedstemt. Forslaget om å opprettholde forbudet
mot salg av rusdrikk ble vedtatt for lagets butikker og med tilføyelsen
Verdal Samvirkelag — 17

----
260 Vsl
----
om at styret kunne søke om løyve til å servere øl og vin til slutta lag
på kafeteriaen. Dette ble gjort etter vedtak i styret med 4 mot 1 stem
me, og ordningen har fungert tilfredsstillende.
Ordningen i Verdal med et eget bryggeriutsalg for øl har fungert bra
og har minsket presset på butikkene om ølsalg. Det er et tankekors at
ølavansen er så bra at forretninger er interessert i salget. Når private
forretninger kjører i veg med ølsalg, har ofte samvirkelag fulgt etter
andre steder i landet. Ofte kan det ende med pristilbud eller lavpris
på øl.
På bok
Til tross for vedtatt regelverk om kontant handel dukket det nå og
da opp noen eksempler på at kunder snakket til seg ordninger. Som
oftest dreide det seg om kunder som var vanskelig å motsi. De kunne
liksom sjøl bestemme om hvordan de ville ha det. Dette kunne f.eks.
være å handle på bok og så betale neste måned. Dessuten ville de gjer
ne ha varene kjørt heim. Det var 2-3 avdelinger som var kommet i
klemme med enkelte kunder på denne måten. Forretningsledelsen ba
derfor i 1970 styret godkjenne at en konsekvent holdning ble fulgt.
Bokkundene fikk beskjed om kontant handel og 1 måned på seg til å
gjøre opp boka — for siste gang. Enkelte murret litt, og noen få flyttet
til andre forretninger. De aller fleste oppdaget imidlertid at de fikk full
og hel råderett over månedslønna i stedet for stadig å betale matgjeld,
og de var glade over å komme seg ut av tilværelsen på bok.
Heimkjøring av varer ble også tatt opp. Ofte er ønsket om heimkjør
ing egentlig et ønske om kreditt. I 1970 ble det ut fra kostnadsnivået
da regnet med kr. 3,50 for å notere, ekspedere, bokføre og pakke en
ordre. Selve utkjøringen kostet minst like mye. Dette er kostnader som
påføres laget og som de andre kundene må bære, hvis det ikke blir be
talt av den som vil ha denne ekstra ytelsen. Styret var enig i at utkjør
ing av varer skulle begrenses mest mulig — «Skal varer bringes, må
de som skal ha ytelsen betale hva det koster», hette det i dette vedtaket.
Det er nyttig for forbrukeren at det er hard konkurranse og effektiv
drift. Historien har vist at det å konkurrere med salg på bok og vare
ombringelse uten å ta betalt for kostnaden, kan gå en kortere periode,
men det er en fordyreise som vil straffe seg i lengden. Dessuten er det
dette med lik behandling av medlemmene.

----
261 Vsl
----
Varehusforeningen DOMUS
De samvirkelag som hadde DOMUS-varehus eller arbeidet med
planer om slike, følte behov for å stifte en rådgivende organisasjon
med eget konsulentapparat. Arbeidet med å organisere en slik fore
ning pågikk i 1969, og i januar 1970 ble det holdt konstituerende møte
i varehusforeningen DOMUS. Representanter for Verdal Samvirkelag
var styreformann Jarle Benum og disponenten.
Om Oms og Moms og Misforståelser
Temaet merverdiavgift MVA, MOMS, var til stadighet oppe til
drøfting i 1969. Likevel syntes hele debatten å gå over hodet på folk
flest. OMS hadde vi hatt fra 1. juli 1935, da det ble vedtatt en midler
tidig avgift på 1 øre til statskassa av hver krone folk kjøpte varer for.
Denne omsetningsavgifta var ikke så enkel å handtere fordi den gjaldt
i alle ledd, bl.a. skapte den problemer for forretninger som tok f.eks.
landmannsvarer i varebytte fra sine kunder.
I 1940 ble omsetningsavgifta omgjort til sisteleddavgift, og samtidig
ble den auka til det dobbelte, 2%. Omsetningsavgifta var «midlertidig»
helt til 1952. Da syntes Finansdepartementet at det var vanskelig å for
svare benevnelsen lenger og foretok ny dåp: Alminnelig omsetnings
avgift. Som nevnt ble det en ny runde i 1969.
Forarbeidet til MOMS eller merverdiavgift hadde bakgrunn i EF
spørsmålet og tendensene på dette avgiftområdet ute i Europa. Kort
oppsummert skulle hvert ledd legge på merverdiavgift som tillegg til
den egentlige vareprisen ved salget. Samtidig ble det gitt frådragsrett
for den merverdiavgifta som var pålagt varen ved innkjøp. Differansen
skulle så hvert ledd i vareomsetningen betale inn til statskassa.
Alle registrerte næringsdrivende skulle ha frådragsrett for inngåen
de merverdiavgift på driftsmidler. På varige driftsmidler skulle det
svares investeringsavgift. Stortingsflertall og opposisjon skiftet en del
på 60-åra, og de som hadde vært for ordningen, kunne etterpå like
gjerne være motstandere, fordi de var i opposisjon.
Påstander og feiltolkinger flagret i 1969, og en driftig handelsstand
nyttet høvet til en sterk markedsføring med sikte på å få folk til å hand
le mest mulig før årsskiftet og momsen. Folk ble nærmest vettskremt
og trodde faktisk at alle varer skulle bli 20% dyrere fra nyttår 1970.
Vi fant det derfor riktig å gå ut med en beroligende annonse høsten
1969 og brukte da som overskrift: «Om OMS og MOMS og Misforstå

----
262 Vsl
----
eiser». I annonsen fortalte vi at vi følte en plikt til å informere med
lemmer og kunder. Den nye avgifta skulle ikke bli 20%, men 16,67%
av utsalgsprisen. Tillegget i avgifta begrenset seg til differansen mel
lom gammel omsetningsavgift og ny avgift, og eksempler ble gitt.
En vare som før hadde kostet kr. 3,50 ville med medverdiavgift
komme til å koste kr. 3,70. Videre ble det pekt på at alle registrerte
næringsdrivende som bønder, småbrukere, håndverkere, entrepenører
0.1. ville få frådragsrett for inngående merverdiavgift, slik at det for
dem var intet å vinne med ekstra oppkjøp før årsskiftet. Det ble også
pekt på rentetap ved å kjøpe varer som det ville bli bruk for først neste
år.
Annonsen var ment å være en orientering for det lokale markedet,
men det ble uventet oppmerksomhet. Noen hadde sendt inn annonsen
til ukebladet NÅ som eksempel på bra informasjon. Ukebladet NÅ
sendte en NÅ-nellik og skrev som ventet at de ikke pleide å rose S
lagene «men dette tiltaket er så realt og godt at vi med glede gjør unn
takelsen. Nellik er avsendt». Bladet skrev også: «Det er ikke spørsmål
om å være for eller imot moms. Spørsmålet er: Hva er moms, og det
haster det med å få svar på. Her kan vi ikke rose Regjeringen. Dens
informasjonsplikt synes dårlig ivaretatt.»
Av hensyn til ønsket om nøytralitet, ble ikke nelliken nevnt fra sam
virkelagets side. Nå må saken kunne nevnes. Varehusforeningen
DOMUS annekterte annonsen og brukte den på landsbasis for
DOMUS-varehusene. Annonsen skapte etter hvert stor oppmerksom
het, og «Verdens Gang» mente at dette måtte da være årets annonse.
En stortingsrepresentant fra Vestfold brukte annonsen som eksempel
under en stortingsdebatt.
Innen Verdal Samvirkelag ble det holdt avdelingsledermøter med
kurs og informasjon om moms-systemet. Også samvirkelaget hadde
kraftig omsetningsauke i 1969 og mindre auke i 1970, slik hele han
delsnæringen opplevde det, og 1970 ble derfor også litt svakere resul
tatmessig enn 1969.
I 1985 hadde omsetningsavgifta 50-årsjubileum, og i dette året kom
det trolig inn over 50 milliarder kroner — til nødvendig oppfylling av
store utgiftsposter på statsbudsjettet. Dessverre er det nok noe lekka
sje undervegs.

----
263 Vsl
----
Revisjonsordningen — ny revisor
I 1970 endret NKL ordningen med revisjons- og regnskapstilsyn for
s-lag. Den tidligere NKLs Revisjonsavdeling med distriktsrevisor ble
avviklet. Ved alle NKLs engroslager rundt i landet ble det tilsatt
drifts- og regnskapskonsulenter som skulle holde kontakten med de
enkelte s-lag.
I alle s-lag skulle det som før være en lokal revisor som sto ansvar
lig for revisjonen i tillegg til det valgte revisjonsutvalget.
I Verdal Samvirkelag hadde Christian Prestvik hatt revisorstillingen
siden 1957. Han nærmet seg pensjonsalderen. Det var derfor tilsatt en
revisorassistent, Lars-Johan Breivik, men han fikk i 1970 stillingen
som kontorleder ved Samvirkelaget Namsos.
Revisorspørsmålet ble drøftet med drifts- og regnskapskonsulentene
ved NKL Trondheim. En mulighet var å melde laget inn i Stjørdal Re
visjonskrets, men lagets virksomhet var så omfattende at egen lokal
revisor ville være en fordel.
Reg. revisor Arne Helge Bjøru med tilsynsrepresentant ved avd. Ørmelen,
Helga Woll.
Etter Lov om Revisjon var Verdal Samvirkelag av en slik størrelse
at statsautorisert revisor var nødvendig. Det var imidlertid mulighet
for dispensasjon fra dette kravet ved søknad til myndighetene gjennom


----
264 Vsl
----
NKLs drifts- og regnskapsavdeling, hvis laget kunne skaffe habil og
øvet registrert revisor.
Drifts- og regnskapskonsulentene ved NKL Trondheim foreslo at
Verdal Samvirkelag skulle ta kontakt med reg. revisor Arne Helge
Bjøru, Vik i Helgeland. Han var da sjef for en revisjonskrets i Nord
land, men var interessert i nye oppgåver. Revisjonsutvalget og repre
sentantskapets utvalg gikk i desember 1970 inn for avtale med Bjøru,
og styret sa seg enig. Bjøru bekreftet at han tok stillingen, og han har
siden hatt dette viktige vervet. Han samarbeider med de valgte med
lemmene av revisjonsutvalget.
Nybygg for avdeling Frol
Gammelbutikken på Danielsborg ved Mule var i skrøpelig forfat
ning, men kundegrunnlaget var egentlig for lite for nybygg. Et forslag
om butikk i sokkeletasjen i et bolighus ble drøftet i 1970, men ble raskt
lagt vekk som lite hensiktsmessig.
Ønsket om nybygg holdt seg, og det ble pekt på muligheten for nytt
boligfelt i nærheten, bare det kunne bli utbygging av det planlagte an
legget for vatn og kloakk for området. På dette grunnlaget ble det i
1971 planlagt et nybygg på 122 m 2 for en selvbetjeningsavdeling. Re
presentantskapet godkjente byggeplanene i juni 1971.
Byggearbeidet ble påbegynt i august, og bygget sto ferdig til avtalt
tid, 15. november. Etter overflyttingen åpnet avdeling Frol med bestyr
er Gunnar Weie 29. november 1971. Det kom til å gå en del år før bo
ligbyggingen kom i gang.
Avdeling Frol.


----
265 Vsl
----
Ny ordfører i representantskapet
Ola Lunden hadde hatt vervet som ordfører i representantskapet si
den 1956. På representantskapets møte i juni 1971 ble Kåre Sjøvold
valgt til ny ordfører, da Lunden gikk av for aldersgrensa iflg. ved
tektene.
Ola Lunden takket for samarbeidet i de åra han hadde vært ordfører,
og styreformann Jarle Benum overrakte blomster og takket for det ar
beidet Lunden hadde lagt ned i samvirkelagets tjeneste. Dette ble også
markert ved en seinere til steining.
Andre saker omkring 1970
På nyåret 1970 hadde styret og 1. vararepresentant en 2-dagers befar
ing til alle avdelinger utenom Verdalsøra sentrum.
Et arbeidsutvalg på 7 personer fra Levangerområdet samarbeidet
med representanter fra Frosta, Verdal og Inderøy kommuner om plan
legging av et industrianlegg for attføring av yrkesvalghemmede i re
gionen.
Både fylket, kommuner, banker og bedrifter ble bedt om å være
med på toppfinansieringen ved å tegne aksjer for i alt 150.000 kroner.
Verdal Samvirkelag ble bedt om å tegne aksjer for 10.000 kroner, og
dette ble vedtatt av styret.
Innherred Produkter A/S ble stiftet, og et pent produksjonsanlegg
ble bygd ved Sjøgata, Levanger, og tatt i bruk 15. februar 1972.
Etter vedtektsendringene i 1970 ble laget, som nevnt tidligere, inn
delt i 8 kretser mot tidligere 18. To av kretsene hadde hatt felles møter,
Øra og Ørmelen, og etter en tid også Levanger og Frol.
Etter sammenslutningene i første halvdel av 60-åra var det derfor
hvert år 16 kretsmøter (valgmøter). Dette var litt av en «vintermanø
ver» hvert år. Mange av møtelokalene var i dårlig forfatning. Bingofe
beren og lokallagviljen hadde ikke bidratt særlig til forbedring av stan
darden på forsamlingshusa ennå på 1960-tallet.
En kan med gru huske f.eks. gamle «Bjartråka». En gang måtte
filmapparatet raskt flyttes til side, for snøen smeltet oppe i det utette
taket på grunn av ovnsvarmen, og det begynte å renne vatn.
Gamle «Soltun» i Sjøbygda var også i dårlig forfatning med utkaste
de vindusruter. Under filmframvising på et møte måtte stativet for
filmlerretet reddes fra å velte under et vindkast gjennom vinduene.
Det gamle huset på Trones —«Spisebrakka»— var også skrøpelig.

----
266 Vsl
----
Felles for de fleste eldre møtelokalene var at de som oftest hadde stått
übrukt lenge og var like kalde som vinteren ute. De som hadde fyr
inga, var godt påkledd og godt fornøyd med ovnsduren. For ordfører
og disponent var det ofte en hustri opplevelse framme med scenekant
en med ryggen mot kaldtrekken fra scenen. Dessuten hadde skikken
vært at de som reiste rundt på motene også skulle bringe med alt nød
vendig til serveringen, bortsett fra kopper. Dette ansvaret ble etter
hvert overlatt til de tillitsvalgte i kretsene, og de klarte oppgaven ut
merket.
Denne rundturen med 16 møter ble gjennomført for siste gang i
1970. Deretter ble det 8 kretsmøter, og møtelokalene ble stadig bedre.
(Seinere kom Mosvik og Skogn med, og det ble 10 møter.)
Det er tatt store løft i de enkelte lokalsamfunn med å bygge ut gren
dehusa.
Styret vedtok i 1970 å kjøpe et tilbudt tomteområde på vel 11 dekar
av Gustav Ward. Dette området sør for Stiklestadvegen lå inn til det
arealet som samvirkelaget hadde ervervet tidligere.
Et eldre bolighus, Håkon den godes gt. 37 B i Levanger, på bygslet
tomt på 378m 2 , ble tilbudt til samvirkelaget i 1970. Eiendommen gren
ser mot tomta til avdeling Kirkegata, og av den grunn vedtok styret å
kjøpe eiendommen.
I 1970 la NKL opp til bruk av Gomanmerket også for brødvarer, og
styret vedtok å søke om å få bruke Gomanmerket på produktene fra
bakeriet. Dette ble godkjent.
Varehussjef Sivert Vindal fikk
nye oppgåver i Trondheim og Om
egn Samvirkelag som varehussjef
ved det kooperative Stormarkedet
på Lade (seinere Obs! Lade). Still
ingen som varehussjef ved vare
huset i Verdal ble avertert. Det var
6 søkere, og styret tilsatte butikk
inspektør Arnulf Brenne som ny
varehussjef. Før han ble tilsatt som
butikkinspektør var han butikksjef
ved Matsenteret fra november
1962.
Til stillingen som ny butikkin- Varehussjef Sivert Vindal.


----
267 Vsl
----
spektør var de naturlig å tenke i retning av Bjørn Storhaug. Storhaug
hadde arbeidet ved flere avdelinger innen laget som ferieavløser fra
1961-62 og som ekspeditør og ferieavløser for filialbestyrerne og avde
lingslederne i 1963-64. Etter militærtjeneste i 1965 gikk han gjennom
den 3-årige lederaspirantutdanningen 1966-68.
Varehussjef Arnulf Brenne.
I 1969 var han varehusassistent ved varehuset i Levanger, og i 1970
tok han den 1-årige assistent/konsulentutdanningen ved Samvirkeskol
en. Styret vedtok å få bekreftet om han var interessert i stillingen. Det
var han, og før jul 1970 ble han tilsatt som butikkinspektør. Denne
stillingen ble seinere utvidet og omgjort til driftslederstilling fra 1974
(se Styring og Ledelse og Ny disponent).
I 1970 bevilget NKL 100.000 kroner som startbeløp til Forbruker
samvirkets Solidaritetsfond, og i et brev til landets samvirkelag opp
fordret NKL alle s-lag om å bevilge penger til fondet. Formålet med
fondet er i samarbeid med andre samvirkeorganisasjoner i Norden å
hjelpe til med opplæring og opplysning for drift av samvirkeforetak i
utviklingsland.
Styret vedtok i 1970 å bevilge 2.000 kroner til fondet. Fra medlem
mene i Verdal Samvirkelag er det kommet gode bidrag til fondet ved
at en del av medlemmene krysser av for en liten gave hvert år ved inn
levering av kjøpemerkene ved nyttår.


----
268 Vsl
----
Direktoratet for Utviklinghjelp (NORAD) skrev i 1971 til samvirke
laget at de med stor interesse hadde lest i Levanger-Avisa 6. mars 1971
om startbevilgningen fra styret i Verdal Samvirkelag og videre om
medlemmenes årlige bidrag av kjøpeutbyttet til samvirketiltak i utvik
lingsland. For året 1970 utgjorde dette beløpet vel 3.000 kroner.
Beløpet auka fra år til år, og i 1980 ble det kr. 9.836,- og i 1985 kr.
15.600,- til dette gode formålet.
På grunn av industrireisingen i Verdal var det boligmangel i 1970.
Formannskapet i Verdal kommune valgte et utvalg som skulle utrede
spørsmålet om å danne et aksjeselskap for reising av boliger med gjen
nomgangsleiligheter for arbeidskraft som kom fra andre kommunen
Samvirkelaget ble bedt om å delta i aksjetegningen, og styret vedtok
å kjøpe 2 aksjer a kr. 1.000,-.
Verdal Samvirkelag hadde trolig et habilt styre også i 1970. Styrets
studiering i emnet «Sans for Samvirke» fikk «Særdeles hederlig omta
le», og oppgavesvarene ble gjengitt i Forbrukeren.
Som nevnt tidligere ble lagets regnskap overført til EDB i 1968. I
1970 ble det for første gang utarbeidet fullstendig budsjett for alle
driftsenheter, eiendommer og kjøretøyer — enkeltvis og samlet. Bud
sjettet ble lagt inn i EDB-systemet, og samtidig med utkjøring av
månedsregnskap kunne en få med budsjettallene og avvik — i tillegg
til tall for tilsvarende periode året før. Dette har siden vært til stor
hjelp ved vurdering av driftsspørsmål og driftsopplegg.
Verdal Museum v/Arne Haldås søkte om tilskott tii utgiing av boka
«Seterbrukets historie i Verdal», og styret bevilget kr. 500,-.
Det ble også bevilget kr. 1.000,- som tilskott til samfunnshus i Vuku.
Leirsjø Vasslag ble videreført i 1971, og andelstegning ble igang
satt. For avdeling Leksdal ble det 8,5 andeler a kr. 500.- = kr. 4.250,-
som andelsinnskudd. Styret vedtok å betale inn andelsbeløpet. I til
legg til innskuddet var det årsavgift å betale.
Snekkerifabrikkens skjebne
(Se Sagbruk. Snekkerifabrikk)
Driftsresultatet ved snekkeribedriften hadde vært så som så i flere
år. Etter at årsoppgjøret for 1970 forelå, fant styret det riktig åta
snekkerifabrikkens framtid opp til grundig drøfting på nytt. Det ble
holdt et møte med samtlige tilsatte ved avdelingen, og det ble enighet
om at mulighetene for lønnsom drift var små uten en drastisk reduk

----
269 Vsl
----
sjon av arbeidsstokken og omlegging av produksjonen. Dette ville i til
felle kreve nye investeringer i maskiner og lokaler, og styret hadde liten
lyst til å ta flere sjanser på dette området. Styret vedtok derfor å fore
slå for representantskapet at snekkerifabrikken skulle bli nedlagt, og
dette ble vedtatt. De tilsatte skulle få en rimelig frist, og dessuten
skulle de bli tilbudt å få leie anlegget. De svarte at de ikke fant grunn
lag for å leie, og vedtak om oppsiing ble gjennomført.
I oktober 1971 ble det inngått avtale med to av de tilsatte, Erling
Granaune og Erik Joar Steinsli, som ønsket å leie snekkerifabrikken
på Eng med bygninger, maskiner og utstyr. Avtalen var 5-årig med rett
til fornying. Dessuten ble det inngått avtale om oppgjør for materialer
m.v.
Samtlige tilsatte ved snekkerifabrikken møtte til en avslutningstil
stelning på kafeteriaen, og dagen etter - 29. oktober 1971, ble drifta
ved avdelingen avsluttet i samvirkelagets regi.
Leierne av anlegget valgte et nøkternt opplegg med redusert mann
skap og synes å ha drevet fornuftig.
Virksomheten ved sagbruket var gradvis avviklet tidligere. Sagbruk
et ble i kortere perioder bortleid, og etter en tid ble sagbruksutstyret
solgt.
OK-senter Verdal på Tinden
I 1971/72 ble det arbeidet med å finne en brukbar tomt for et tids
messig drivstoff- og bilserviceanlegg med gjør-det-selv-plasser også
for Verdalsområdet, noenlunde likt det nye OK-senter Levanger.
OK-senter Verdal.


----
270 Vsl
----
Det kooperative oljeselskapet, A/S Norske Oljekonsum, vanligvis
kalt OK, og NKLs arkitektkontor deltok i planleggingen. Et tomteom
råde mellom Møllegata og Hanskemakergata på Tinden syntes å være
brukbart, særlig med tanke på planlagt ny vegbru over elva. Det ble
tegnet et bygg på 610 m 2 grunnflate, og med pumpefundament,
skjermtak, asfaltering, VVS og elektrisk anlegg m.v lød kostnads
overslaget på 1,2 mill. kroner. I tillegg kom teknisk spesialutstyr.
Representantskapet godkjente opplegget enstemmig.
Murmester Oddmund Karlgård fikk hovedentreprisen. Anlegget ble
åpnet 3. juli 1973 med Ingvar Tronsmo som bestyrer. Han kom fra
samvirkelagets tidligere avdeling Essostasjonen ved Nordgata/Jern
banegata. Det var forhandlet med Esso om at avtalen skulle opphøre
30. juni samme år (Se Bensinstasjon, og Nasjonalt oljeselskap).
Pelletering av formjøl
På nyåret 1972 skrev Verdal Landbrukslag v/Olaus Vinne om inter
esse for pelletert kraftfor fra mølla. Det ble arbeidet med planer og
opplegg for dette, og i september ble det holdt et møte med represen
tanter for Landbrukslaget om saken. Møllemester Helge Prestmo la
fram for styret et forslag til produksjonsgang og maskinpark med
kjørebruvekt, siloer, sikt, dampaggregat, pelletpresse, kjøler og tørke.
Prisoverslag: 400.000 kroner.
Styrets vedtak i november 1972 var kort og greit: Planene godkjen
nes av styret, og arbeidet settes i gang.
Etter et års tid var pelleteringsanlegget i drift, og det ble en populær
tilvekst til det mølla kunne by på.
Tilbygg til Matsentret
Da budsjettet for 1973 var oppe til drøfting før jul 1972, ble det ved
tatt en utvidelse av Matsentret ved Johs. Bruns gate. Utvidelsen skulle
skje nordover og gi plass til nytt vareinntak og lager. Det gamle vare
inntaket mot gata kunne deretter sløyfes, og det ble mulig å utvide
salgslokalet og gi avdelingen nytt vareopplegg, kjøleutstyr og innred
ning. Matsentret fikk også nye inngangsdører. Det var da 10 år siden
åpningen (se Matsentret).
Hovedentreprenør ble ingeniør Ola Fossum. Utvidelsen og ombygg -
ingen ble markert ved en gjenåpning 19. november 1974.

----
271 Vsl
----
Kafeteriaen får nytt utstyr
Samtidig med vedtaket som er nevnt foran, ble det vedtatt at kafete
riaen skulle få ny kafeteriadisk med utstyr, ny innredning og nytt opp
vaskanlegg.
Begrensning av funksjonstid?
Valgnemnda i Vinne/Ness krets hadde i sitt møte på nyåret 1973 ved
tatt et forslag om vedtektsendring med sikte på begrensning av funk
sjonstida for representantene. Kretsmøtet i mars samme år vedtok å
sende forslaget til representantskapet.
Før møtet i representantskapet vedtok styret følgende innstilling:
«Styret vil peke på at de regler som gjelder for valg av representanter
i lagets vedtekter er i samsvar med mønstervedtektene for s-lag og i
samsvar med erfaringer og praksis i andre s-lag. Reglene har fungert
bra, og styret er av den mening at en begrensning av funksjonstida vil
kunne stenge ute interesserte samvirkemedlemmer. I dette spørsmålet
er valgnemndene i kretsene viktige organer. Foran hvert valg skal de
vurdere forslag om gjenvalg eller nyvalg ut fra hva som gagner kretsen
og laget på kort og lang sikt. Styret mener derfor at det ikke er grunn
lag for å begrense funksjonstida for representantene.» Representant
skapet var enig og vedtok denne innstillingen enstemmig.
Styret blir utvidet
Diskusjonen fra 1964 og 1965 om antall styremedlemmer kom opp
igjen i 1972, men da på grunnlag av bestemmelsene om medarbeider
representasjon.
Ei vedtektsnemnd som besto av Arne J. Vatterholm, E.M. Musum
og reg. revisor Arne Helge Bjøru gjorde en del forarbeid som de la
fram i et møte med styret og representantskapets utvalg i mai 1972. I
stedet for et styre på 5 medlemmer (4 styremedlemmer valgt av repre
sentantskapet + disponenten som er fast medlem av styret), gikk det
nye forslaget ut på et styre med 7 medlemmer — 5 valgt av represen
tantskapet, 1 valgt av de tilsatte og dessuten disponenten. Represen
tantskapet vedtok forslaget enstemmig i mai 1972.
På samme møte rettet både styreformannen og ordføreren en takk
til Einar M. Musum for hans innsats for Verdal Samvirkelag, først i
10 år som representant til representantskapet, og deretter 23 år som
medlem av styret.

----
272 Vsl
----
Den første som ble valgt som styremedlem fra de tilsatte, var Bjørn
Thorne, og han var med og signerte årsmelding og regnskap første
gang for året 1972.
GOMANBAKERI
(Se Nytt bakeri)
I 1972 ble spørsmålet om et NKLs Gomanbakeri for området
Stjørdal—Namdal drøftet i flere runder.
Her i Verdal hadde samvirkelaget et nybygd, moderne bakerianlegg
med reservekapasitet, og med skissert utvidelse for tunnelovn med
overliggende raskebaner (damp + varme) m.v. Dette bakeriet leverte
bakervarer til andre s-lag og enkelte privatforretninger foruten til mili
tæret på Rinnleiret og Steinkjersannan. Hver sommer i ferietida lever
te bakeriet også varer til en del s-lag nord for Steinkjer.
Det syntes derfor å være naturlig at bakeriet i Verdal kunne få status
som Gomanbakeri.
Folk fra Samvirkelaget i Steinkjer var imidlertid ivrig frampå over
for NKL med sikte på å få Gomanbakeriet lagt til Steinkjer. Produk
sjonskonsulenten i NKL, sjefkonsulent Willy Ruud Hansen, så det
slik at det nye og forholdsvis store bakerianlegget i Verdal lå best an
for videre utbygging til Gomanbakeri for området. Dette var produk
sjonsrådet i NKL også enig i på et møte i desember 1972, og de skrev
bl.a. følgende:
«Produksjonsrådet anbefaler at Bakeriavdelingen i NKL tar kontakt
med Verdal Samvirkelag med tanke på å overta bakeriet for omorgani
sering til en Gomanbedrift. Dersom forhandlingene med Verdal får et
tilfredsstillende utfall, innkalles til et møte med representanter for lag
ene. På grunnlag av dette tør vi be styret i Verdal Samvirkelag behand
le saken og gi oss et forslag på de betingelser som man vil stille for
å overdra bakeriet.»
I januar 1973 ble det utarbeidet utkast til avtale og vilkår for even
tuell overføring av bakeriet til NKL og med pris for bygninger, tomte
areal, maskiner og utstyr.

----
273 Vsl
----
GOM AN-bakeriet.
Representantskapet ga enstemmig fullmakt til styret om å forhandle
videre med NKL.
Dato for overføring av anlegget ble satt til 1. oktober 1973. Det var
NKL som skulle kjøpe tomt og bygning, og selskapet Gomanbakeriet
skulle betale leie til NKL.
Ovner, maskiner, inventar og utstyr ble kjøpt av Gomanbakeriet
A/S, Verdal, som skulle bli navnet på bakeribedriften.
Forhandlingene førte til følgende oppgjørsbeløp: Bakeribygningen
kr. 1.200.000—, tomt ca. 5 dekar med delvis asfalt, lysmaster og ad
gang til sidespor kr. 50.000—, ovner, maskiner, inventar og utstyr kr.
400.000,—. Omkostningene ved overføringen skulle kjøper betale.
Representantskapet behandlet saken igjen i juni 1973 og vedtok
avtalen enstemmig.
Bygningsrådet godkjente NKLs planer for utbygging av bakeriet, og
byggearbeidet ble igangsatt straks tegninger, beskrivelse og anbud var
ferdigbehandlet. Alle medarbeidere ved bakeriet fulgte med over til
NKL.
Representanter for de s-lag som tok bakervarer fra Gomanbakeriet
skulle velge et produksjonsstyre for Gomanbakeriet Verdal. Det bør
nevnes at Samvirkelaget Steinkjer måtte rive det gamle bakeriet i sam
band med en ombygging av eiendommen. De var lite innstilt på å være
uten eget bakeri. Av en eller annen grunn fikk de NKLs mølle, Nord


----
274 Vsl
----
kronen i Stavanger, til å gå inn for bygging av et mindre bakeri i Stein
kjer, og dette bakeriet fikk også Goman-status.
Bakeriet i Steinkjer var opprinnelig planlagt som et fellesbakeri med
noen andre samvirkelag som deleiere. Det viste seg at omsetnings
grunnlaget ble for lite, samtidig som anlegget ble dyrere enn først an
tatt. NKL gikk inn og overtok en del av maskinkontraktene. Det ble
etter en tid en samkjøring og tilpasning av produksjonen ved an
leggene.
Seinere fikk anlegget i Verdal kontrakt for produksjonen av gril
jermjøl for deler av frossenfiskindustrien. Det dreier seg om omtrent
helautomatisk baking av et loffliknende brød som etterpå blir knust og
brukt som strøbrød. Denne produksjonen går på et ekstra kveldsskift.
Anlegget er blitt en betydelig bakeribedrift.
Gomanbakeriet ble offisielt reåpnet etter utbyggingen 5. okt. 1976.
Det viste seg etter hvert at økonomien ble dårlig for Steinkjeran
legget. Når dette skrives, arbeides det med igjen å ta opp den opp
rinnelige modellen med at Verdalsanlegget blir felles anlegg for om
rådet. (Dette ble gjennomført fra nyttår 1987.)
Bedehustomta
Gjennom flere år hadde det nå og da vært kontakt med naboen innen
varehuskvartalet, Verdalsøra Indremisjonsforening, om bedehustomta
og bedehuset Elim.
Under et styremøte i november 1972 ble det forsiktig nevnt at ledel
sen for bedehuset muligens kunne være interessert i å drøfte en bytte-
ordning.
I mai 1973 behandlet styret referat fra et møte med formannen i styr-
et for Elim, tidligere skoleinspektør Ola Aksnes. På dette møtet var
det drøftet muligheter for avtale om enten skifte av tomt eller nye loka
ler for bedehuset etter nærmere spesifisert rombehov.
Styret valgte Jarle Benum, Fridtjov M. Tingstad og Erling Aurstad
som forhandlingsutvalg.
Representantskapet ble orientert om saken i juni 1973.
Forhandlingsutvalet for samvirkelaget møtte i august forhandlerne
for Verdalsøra Indremisjonsforening, Ola Aksnes, Johan Næss og
Olav Berg.
Det ble klart at Indremisjonsforeningen fortsatt ønsket å stå som eier
av bedehuset, seiv om det ble nybygg. I nye forhandl inger kom det

----
275 Vsl
----
fram at ny tomt for bedehus og salg av det gamle var av størst inter
esse. Videre ble det etter hvert større interesse for den tilbudte samvir
kelagtomta på Ørmelen til nytt bedehus i tillegg til et erstatningsbeløp
for den gamle bedehuseiendommen.
I nytt møte mellom forhandlingsutvalgene i oktober 1973 ble det
inngått avtale om ny bedehustomt på Ørmelen og et erstatningsbeløp
på omkring kr. 185.000—.
Samvirkelagets styre forela saken for representantskapet som i
ekstraordinært møte i november 1973 godkjente avtalen enstemmig. I
1975 ble beløpet etter forhandlinger hevet til kr. 190.000,—. Avtalen
ble da undertegnet av partene.
Det heter at en avtale er best når den er god for begge parter. Indre -
misjonsforeningen fikk en bra tomt ved samvirkelagets parkeringsom
råde. Foreningen oppførte nybygg med utleielokaler og gode lokaler
for bedehusets virksomhet.
For samvirkelaget var det av stor betydning å få plass til videre ut
bygging av varehuset og et bedre opplegg for vareinntak, ramper m.v.
(se Ny utvidelse av Varehuset Verdal).
Ny styreformann
Jarle Benum hadde vært for
mann i styret for Verdal Samvirke
lag siden 1959. I 1973 sa han be
stemt fra til valgnemnda at han øn
sket avløsning. Valgnemnda for
representantskapet med represen
tanter for hver krets og fra de til
satte, og med formann Karl Her
mann, innstilte på Trond Okken
haug med 7 stemmer (Fridtjov M.
Tingstad fikk 2 stemmer).
Valget ble dramatisk. I tillegg til
valgnemndas kandidat ble det også
reist forslag på styremedlem Frid
tjov M. Tingstad som formann.
Ved skriftlig votering fikk Okken-
Styreformann Trond Okkenhaug.

haug 22 stemmer og Tingstad 22 stemmer. Ny skriftlig votering ble
vedtatt, og med følgende resultat: Okkenhaug 22 stemmer, Tingstad
Okkenhaug 22 stemmer, Tingstad
Verdal Samvirkelag — 18


----
276 Vsl
----
22 stemmer. I samsvar med vedtektene ble det foretatt loddtrekking,
og ny styreformann ble Trond Okkenhaug. Begge kandidatene tok
affæren med godt humør, og de samarbeidet godt i styret etterpå.
Samme representantskap valgte Jarle Benum som medlem av revi
sjonsutvalget etter Anders By som ba seg fritatt etter 11 år. Det andre
medlemmet av revisjonsutvalget var da Ivar O. Hafstad. Både Anders
By og Jarle Benum ble takket av ordfører Kåre Sjøvold for det arbeidet
de hadde utført for samvirkelaget, og de ble overrakt gave.
Disponenten hadde laget en oversikt over de mange saker og vedtak
som var gjennomført i Benums tid som styreformann. Det var en lang
liste.
Kornsiloer av stål
Berging av kornavlingene var ofte problematisk, og mangel på
tørke- og silokapasitet forsinket leveringen av kornet. Interessen for
byttemaling auka, men gårdstørkene hadde begrenset kapasitet til å ta
vare på særlig mye av avlingene. Møllemester Helge Prestmo arbeidet
med spørsmålet om en bedring av silokapasiteten ved mølla, og hosten
1973 la han fram et forslag for styret.
Det ble vedtatt å arbeide videre med plan, kostnadsoverslag, tomt
m.v.
Fru Ingrid Rødseth bodde vest for Møllegata. Hun hadde tidligere
solgt en del av tomta til samvirkelaget, og det var dette området som
var interessant for silobygging. Siloene ville i tilfelle komme sør for
fru Rødseths bolig og skygge for sol og lys. Fru Rødseth sa seg villig
til å drøfte eventuelt salg av bolighuset og resten av tomta i tilfelle hun
kunne få tilbud om annet husvære som hun kunne akseptere. Avtale
om dette ble inngått på nyåret 1974.
Planlegging av siloutbyggingen for byttemalingskorn ble videreført
sammen med konsulenter og arkitekt. Løsningen var noe spesiell med
tunnel under Møllegata for transportører fra kornmottak/tørkeanlegg
til siloene, som skulle bygges vest for Møllegata. Mellom siloene ble
det tegnet inn elevatoranlegg med fordeling på toppen av siloene. Vi
dere skulle det være utstyr for uttapping og returtransport av korn til
mølla og kvernene. Bygningsrådet behandlet saken og ga forhånds
godkjenning. Styret ba representantskapet gjøre følgende vedtak: «Re
presentantskapet gir styret fullmakt til å gjennomføre utbyggingen av
silokapasiteten ved mølla etter de planer som føreligger.»

----
277 Vsl
----
Representantskapet var kjent med saken etter en foreløpig orienter
ing i 1973, og på møtet i mars 1974 behandlet representantskapet styr
ets forslag som ble enstemmig vedtatt.
Dette vedtaket ble en milepel for virksomheten ved mølla. Tørkeka
pasiteten ble utbygd, og lagringskapasiteten for byttekorn ble auka
med 3000 tonn i de to stålsiloene. Både for mølla og for kornprodu
sentene var dette en viktig sak. En tredje silo for havre ble planlagt
ganske snart, men søknad om byggeløyve har vandret fram og tilbake
mellom myndigheter og kontorer i årevis uten noen avklaring. Når
dette skrives, er det ny bevegelse i saken (se Silo for havre til bytte
maling).
Andre saker 1971 - 1974
Verdal Svinavlslag var en aktiv organisasjon, og i 1971 vedtok de en
ordning med egen produksjonsrådgiver.
Svinavlslaget søkte om tilskott til ordningen. Møllemester Helge
Prestmo utarbeidet et forslag til avtale om ordningen, og styret vedtok
å være med på et tilskott på 10.000 kroner for første år. Beløpet skulle
vurderes år for år.
I 1971 var tanken om tilsetting av melasse til kraftforet oppe til drøf
ting flere ganger. Innkjøpsordning for melasse, lagertanker, transport
utstyr m.v. ble vurdert. Tanken om egen import var også framme, og
videre ble spørsmålet om å få mølla godkjent som kraftforgrossist
drøftet. Saken hadde flere sider. Blant annet ville da kravet om bered
skapslager komme inn i debatten.
Møllemesteren syntes styret og ledelsen gikk for sakte fram. Styret
behandlet saken for tredje gang i april 1971. På grunn av forfall var
vararepresentant innkalt, og det var herredsagronom Leif Bjørkli (sei
nere styreformann). Det passet da godt å velge et utvalg som skulle
arbeide videre med spørsmålet, og følgende ble valgt: Møllemester
Helge Prestmo, Jarle Benum, Leif Bjørkli og kontorsjef Kåre Skog
stad. Melassetransporten ble i 1976 ordnet ved at en spesial tankvogn
ble oppbygd med sikte på jernbanetransport fra Felleskjøpets lager i
Trondheim, og dette fungerte bra. Seinere gikk mølla over til biltran
sport av melassen.
I 1971 ble det enighet mellom LO og Den Kooperative Tariffore
ning, DKT, om å opprette et opplysnings- og utviklingsfond med for

----
278 Vsl
----
mål å gjennomføre og støtte tiltak til fremme av opplysning og ut
danning i arbeidslivet.
Ved kurs og skolering skulle tilllitsmenn og bedriftsledelse gjøres
kjent med betydningen av rasjonalisering, vernearbeid, produktivitet,
økonomi, samarbeidsspørsmål, avtaleverket i arbeidslivet m.v. Midler
til fondet skulle skaffes ved at bedriftene betalte inn 1 krone pr. uke
og pr. arbeidstaker med mer enn 22 timers uke. Hver arbeidstaker
skulle betale 5o øre pr. uke. Ordningen trådte i kraft 1. juli 1971, sam
tidig med at ny hovedavtale begynte å gjelde. Styret godkjente
ordningen. Den har betydd en god del for heving av kunnskapsnivået
om avtaleverket og bedret gjensidig forståelse og samarbeid.
43 danske samvirkefolk var på Norgesbesøk i mai 1971, og de be
søkte også Verdal Samvirkelag og fikk en orientering om lagets virk
somhet.
Styret hadde synspunkter på NKLs invitasjon til «Kurs for kvinne
lige tillitsvalgte» i 1971, - og lenge før kvinneåret. Det ble fattet følgen
de vedtak: «Styret mener at kvinner bør møte på de ordinære kurs for
tillitsvalgte, og at spesielle kvinnekurs bør opphøre.»
Nordisk Andelsforbund, NAF, ble stiftet i 1918 i Oslo, og med de
nordiske kooperative sentralorganisasjoner som medlemmer og eiere.
NAF fungerer som felles innkjøpsorgan for importvarer til Norden og
har avdelingskontor i San Fransisco, Santos, Buenos Aires, Valencia,
Bologna og Hongkong. De årlige generalforsamlingene går på rund
gang i de nordiske land.
I 1971 var Norge og Trondheim valgt som møtested. Delegatene
hadde en fridag mellom forhandlingene, og for den dagen var det lagt
opp besøk i Verdal og Verdal Samvirkelag. De kom med ekstratog til
Verdal og ble kjørt med busser til Stiklestad, Vuku, Stene Skanse,
Lysthaugen og Øra med besøk i samvirkelaget, og deretter ble det noe
servering og orientering om laget. NKL Oslo sendte takkeskriv for
opplegg og program.
Røra Samvirkelag hadde ved sammenslutningen et lagerbygg ved
Røra stasjon. Etter at stadig mer av varene ble levert direkte til avde
lingene med bil, ble lagerbygget mindre brukt. I første omgang var ca.
halvparten av lagret bortleid til A/L Trønderfrukt. I 1971 ble spørsmål
om salg av lagerbygget til Trønderfrukt drøftet. Fra samvirkelaget ble
det forlangt 75.000 kroner, men styret for Trønderfrukt ville ikke
strekke seg lenger enn til 60.000 kroner. Styret for samvirkelaget gikk

----
279 Vsl
----
med på salg for 60.000 kroner. Avtalen med NSB om å få ha bygget
stående, skulle gjelde fortsatt.
Det gamle butikklokalet og et kjellerlokale på Ørmelen, gamle Ør
melen filial, ble i 1971 bortleid til firmaet Grødem & Dyrseth med
sikte på bilsalg. Det var før bilfirmaet fikk bygd eget anlegg på
Ørmelen.
Verdal Sparebank fikk i 1971 konsesjon på drift av bankfilial på Ør
melen. Banken hadde avtale om lokaler i nybygget til Finstad Elektro,
og dette skulle bli ferdig i løpet av 1972. Det var ønskelig for banken
å komme i gang med virksomheten allerede høsten 1971, og banken
ba derfor om å få plassere ei brakke på samvirkelagets parkeringsom
råde ved den nye samvirkeavdelingen på Ørmelen.
Styret hadde ikke noe imot dette, og tilbod dessuten at banken alter
nativt kunne få komme inn i den forholdsvis rommelige butikken med
disk for bankvirksomheten. Dette syntes banken ble vel mye av det
gode og valgte brakka frarn til lokalet hos Finstad ble ferdig.
Ordningen med å ta inn aspiranter i samråd med NKL og Samvir
keskolen for allsidig 3-årig opplæring med sikte på lederstillinger var
populær i flere år. Høsten 1971 tok Verdal Samvirkelag inn 3 nye aspi
ranter: Steinar Røkke, Kåre John Langberg og Gunnar Lasse Juberg.
Avdelingene Inndal og Ulvilla ble lagt om til selvbetjening i 1971,
og det samme skjedde med avdeling Okkenhaug på nyåret 1972.
I 1971 og 1972 var det flere kontakter med eieren av naboeiendom
men innen varehuskvartalet i Levanger, uten at det førte fram til
avtale.
Ved årsskiftet 1971/72 raste EF-striden, og en lokal avdeling av
Folkebevegelsen mot EEC søkte om stønad til virksomheten. Søk
naden ble ikke imøtekommet, da styret mente at samvirkelaget burde
være nøytralt. Det kom ny søknad om økonomisk støtte, denne gang
til utgiing av en avis for EEC-motstanderne i Inn-Trøndelag. Styret av
slo også denne søknaden.
Den store byggeaktiviteten innen samvirkelaget førte enkelte peri
oder til en del arbeid med finansieringen. Periodevis var det lett å få
ordnet nødvendige byggelån og pantelån, men det var også perioder
med utlånsreguleringer og restriksjoner eller full lånestopp. Forsik
ringsselskapet Samvirke hadde da små kvoter, og NKL satt på sekken
og holdt igjen med godkjenning av lån. Likevel ordnet forholdet seg
på noenlunde brukbar måte, men det var ikke lett. Samvirkebankens

----
280 Vsl
----
Trondheimsavdeling var til stor hjelp med å komme fram til brukbare
ordninger.
Akergruppens utbygging på Ørin var velkommen i alle kretser og
hadde stor betydning for sysselsettingen i distriktet. Likevel var det
enkelte som syntes det gikk vel fort med velviljen innen kommunen
da Aker ønsket å legge deler av virksomheten sør for Hamnevegen og
over et område som var regulert for jernbanespor og trafikkterminal.
Representanter for en del av de bedriftene som var brukere av Verdal
hamn møttes i januar 1972 og utformet et brev til Verdal kommune om
forholdene ved hamna. Det ble gitt til kjenne frykt for at Akergrup
pens ekspansjon sørover ville føre til hard belastning både på landarea
ler, trafikkarealer, kaiplass og plass i bassenget med uforsvarlig tra
fikkavvikling for andre brukere av Verdal hamn. Spesielt ble det pekt
på at en Aker-etablering også på sørsia av vegen ville føre til stadig
kryssende trafikk med folk og materiell over den eneste adkomsten til
hamna. Det ble videre pekt på at det måtte være rikelige muligheter for
å anvise nødvendige arealer for Aker uten å gå sør for Hamnevegen
og bassenget. Området på sørsia burde holdes unna for andre bedrifter
og for trafikkbehov.
Innen kommuneledelsen var det i første omgang liten begeistring for
denne henvendelsen, men adkomsten og arealet ble reddet, og de
fleste innså nok at dette var til fordel for alle parter. En storstilt opp
fylling og utbygging i flere etapper nordover har gikk Aker Verdal A/S
fine arealer, og fremdeles er det plass for store utvidelser.
Vinne Samfunnshus søkte i 1972 om stønad også ved bygging av
vaktmesterbolig, og kr. 500,— ble bevilget «til innkjøp av kamin».
Verdal Havnestyre ba i 1972 samvirkelaget om å fråvike sin for
kjøpsrett til leie av en mindre del av tomta nord for samvirkelagets
hamnelager ved Verdal hamn. Fortrinnsretten til leie ville fortsatt gjel
de for ca. 1 dekar tomt i tillegg til lagerbygget. Omreguleringen
skyldtes Akers behov i området. Styret sa seg enig i ordningen.
Fylkesbilene i Nord-Trøndelag begynte i 1972 å planlegge garasje
bygg i Verdal, og de sa seg interessert i tomt på samvirkelagets område
på Eng, sør for Stiklestadvegen.
Samvirkelagets styre pekte på at det var ønskelig å beholde området
for eventuelle framtidige formål og kunne derfor ikke imøtekomme
søknaden om tomt. Fylkesbilene kom likevel til området, men på na
botomta lenger aust.

----
281 Vsl
----
Verdal kommune foretok i 1971/72 en undersøkelse vedrørende sent
rumsfunksjonene, reguleringsplanene og varehandelen. Dette var i en
periode da bilen nærmest var forfulgt eller sett på som et unødvendig
onde. Enkelte utredere ønsket å gjøre det så surt som mulig for bruk
ere av bil, og parkeringsplasser var upopulært tema. Denne innstill
ingen førte til en del merkelige forslag, men heldigvis var det mulig
å komme med enkelte motforestillinger.
I 1972 ble det gamle innkjøpslaget Oljeforbrukernes Andelslag av
viklet, og de 15 aksjene å kr. 10.000, som Oljeforbrukernes Andelslag
hadde tegnet i A/S Norske Oljekonsum (OK) ble tilbudt til 15 større
samvirkelag. Styret vedtok å kjøpe en aksje a kr. 10.000,— i A/S
Norske OK.
2 gamle forretningsbygg - Hjemvei Nordre ved Essostasjonen, Ver
dal, og Danielsborg - gamle avdeling Frol - ble avertert til nedriving
i 1972, og det meldte seg interesserte rivere.
Avdeling Lysthaugen trengte en oppussing av forretningslokalet og
en del bedre utstyr. Dette ble ordnet i 1972.
Verdal Frørenseri hadde på sitt årsmøte i april 1972 vedtatt enstem
mig å avvikle virksomheten. Bygning og maskiner var nedslitte, og
drifta hadde gått med tap. Hus, maskiner og tomt skulle selges, og da
tomta lå inn til samvirkelagets eiendom Eng, var samvirkelaget inter
essert i kjøp. Det som kom inn av midler skulle tilbakebetales til an
delseierne i frørenseriet. Eiendommen ble avertert, og det ble inngått
avtale om kjøp av tomta.
Eiendommen Rustager 20/14, Riksvold-eiendommen, på hjørnet av
Sørgata-Hanskemakergata ble tilbudt til salgs i 1972. Samvirkelaget
hadde leid og seinere kjøpt et areal av denne eiendommen til adkomst
og parkeringsområde for rørleggeravdelingen og virksomheten ellers
i Fram Vestre. Kjøpet av Rustager var derfor av stor betydning, og sty
ret og representantskapet vedtok kjøp.
I et rundskriv fra NKL til alle s-lag ble det i 1972 gjort oppmerksom
på NKLs vedtak om å få alle byggeplaner og større tomteervervelser
til gjennomgang og vurdering.
Lagerdisponent ved nærmeste NKL-lager sammen med drifts- og
regnskapskonsulenten i NKL skulle utrede og vurdere og deretter lage
en innstilling til Detaljhandelssektoren i NKL, som så skulle god
kjenne planene og eventuelt tilrå lån.
Dette var vel et betimelig dunk i veggen til s-lag som var for ivrige

----
282 Vsl
----
og som etter NKLs mening gikk for fort fram. På den andre sida syn
tes nok mange s-lagledere at det gikk heller seint å få gjennom saker
via den lange vegen om NKL.
På kretsmøtet i krets 2, Stiklestad, ble det i 1972 reist spørsmålet om
å aktivisere representantskapets medlemmer i sterkere grad, f.eks. ved
oppretting av arbeidsutvalg. Styret vedtok å legge spørsmålet fram for
representantskapet, som drøftet saken uten å finne grunnlag for noe
vedtak. Det ble pekt på at verken lagets vedtekter eller mønsterved
tektene for s-lag hadde slike bestemmelser. Ansvarsforholdet syntes
godt klarlagt for representantskap, styre og forretningsledelse.
Ei tomt på ca. 2 dekar nord for riksvegen i Vuku sentrum, rett over
for avdeling Vuku, ble tilbudt til salg i 1971. Reguleringsplanen for
Vuku viste at en del av tomta ville gå med til veggrunn, men resten
var av interesse som parkeringsområde for avdelingen. Det ble enighet
om kjøp i 1972.
Det må nevnes at styret i august 1972 tilsatte Steinar Berg som kon
ditor ved bakeriet, og Berg og familien flyttet til Verdal. I tillegg til
å være habil konditor la han raskt for dagen betydelig viten og evner
på området tegne- og malerkunst, kunsthandverk og restaurering av
gamle gjenstander. Det var derfor naturlig at han ble tilsatt som muse
umsbestyrer ved Verdal Museum.
NKLs styre tildelte i 1972 «Det Kooperative Erkjentlighetsmerke»
med diplom til Ola Lunden og Einar M. Musum for henholdsvis 33
og 34 års innsats som tillitsvalgte i Verdal Samvirkelag. Styret vedtok
at overrekkelsen, sammen med en gave fra laget, skulle foregå ved en
festlig tilstelning.
I 1972 ble Fridtjov M. Tingstad valgt inn i styret for Nord-Trøndelag
Kooperative Fylkeslag etter Einar M. Musum.
En nattvaktordning for Verdalsøra og Ørin ble satt i gang i august
1972 v/sikringsvakt K. Wanderås. Styret vedtok at samvirkelaget
skulle delta i ordningen, og dette kostet da 16.000 kroner pr. år.
A/S Norske Oljekonsum oppførte 2 oljetanker a 2000 m 3 ved Verdal
hamn for distribusjon av autodiesel og parafin. Tankene måtte flyttes
til ny tomt for å gi plass til Akergruppens nye bedding. I 1972 var an
legget driftsklart, og det ble inngått avtale med selskapet om ordre
mottak og satser for kostnader og avanse. Videre inngikk samvirkelag
et avtale med transportøren, Erling Walum.

----
283 Vsl
----
Både Rørleggeravdelingen og S-RØR Steinkjer ble i 1972 styrket
med en VVS-ingeniør hver.
Et tomteområde på ca. 20 dekar sør for og inn til Eng og den tidlig
ere frørenseri tomta, ble av Gustav Ward tilbudt til salgs i 1972. Om
rådet var delvis lavtliggende og skogbevokst beiteland. Avtalen om
kjøp ble undertegnet i 1973.
Det var drøftinger i flere runder også i 1972 av tilbud om eventuelt
makeskifte av tomter, kjøp av eiendommer, om lokaler i eventuelle ny
bygg 0.1. ordninger med flere huseiere uten at det kom så langt som
til inngåtte avtaler. Dette gjaldt f.eks. både Baptistmenigheten og
Losje Ørnen.
Ved årsskiftet 1972-73 fratrådte
Birger Nordberg etter 44 års tjen
este i laget. Han hadde da lenge
hatt tittelen innkjøpssjef, men han
hadde nok like mye fungert som
salgssjef og nærmest som en nest
kommanderende på driftssida,
sammen med både Minsaas, Ho
øen og undertegnede.
Birger Nordberg hadde i tillegg
til den rent faglige viten også fin
sans for humor og en hukommelse,
fortellerevne og -glede som var
enestående.
Varehuset Levanger fikk ny inn
redning i 1. etasje, og vareopplegg
et ble lagt om både i første etasje
og underetasjen i 1972. Det var
Innkjøpssjef Birger Nordberg.
konsulent Otto Holme, seinere varehussjef, som sto for dette
Det spøkte for enkelte av de mindre bygdefilialene med svakt drifts
resultat også omkring 1972. Styret og representantskapet var likevel av
den mening at alle mulige tiltak skulle prøves før det kunne bli snakk
om nedlegging.
Et enklere vareutvalg - og de fleste varer inn i butikken - redusert
timeforbruk og personalkostnad - var blant de tiltak som var nødven
dig å sette i verk.


----
284 Vsl
----
Avdelinger som Leirådal og Ulvilla var i faresonen.
Avdelingene Lysthaugen og Skjækerfossen ble modernisert og
pusset opp i 1972.
Ved årskiftet 1972-73 vedtok styret et forslag om en medlemsgave
som skulle deles ut ved innlevering av kjøpemerkene. Det var en sølv
kaffeskje utformet i en egen modell spesielt for Verdal Samvirkelag og
med S-merket svakt preget på baksida. Denne medlemsgaven ble
meget populær og ble utdelt i 7 år, helt til sølvprisen steg til de store
høyder, og ordningen ble for kostbar. (Det ble kaffeskje igjen i 1982
- se Andre saker 1980-81 og 90-årsjubileet.)
Det var vedtatt at tilbakebetaling på kjøp skulle gjelde bare kontant
kjøp og ikke kontoført kjøp. Dette måtte understrekes på nytt i 1973,
og ordningen skulle gjelde alle kunder uten unntak. «Kontoføring av
salg, skriving av regninger og krav, bokføring av innbetalinger m.v. er
en arbeidskrevende og kostbar salgsmåte sammenlignet med kontant
salg. Kontoføring av salg binder dessuten driftskapital for laget, og det
er derfor ønskelig med tiltak som kan stimulere mer kontant handel
og forhindre unødig kontoføring. Det å få et kjøp kontoført er i seg
seiv en klar økonomisk fordel med rentefri utleveringsmåned og på
følgende måned. Mange har oppdaget dette og utnytter det i betenkelig
grad uten at det er nødvendig av praktiske grunner.» Dette var utdrag
av argumenteringen som ble brukt. Det er grunn til å peke på at det
dreier seg om driftsmidler til næringsdrivende, husbyggere 0.1. og
ikke forbrukskreditt. Styret sa seg enig i innskjerpingen. Salg etter
lovreglene om avbetalingskontrakt fortsatte som tidligere. Etter de
satser for rente som samvirkelaget brukte og bruker, er dette en rime
lig form for kjøp.
Markering av merkedager for lagets medarbeidere ble drøftet i 1973,
og nærmere regler for dette ble utarbeidet og godkjent av styret.
Eiendommene Østvold Nordre og Olstad, tidligere Eik & Hausken
eiendommen, ble i første omgang leid, og leieavtalen gjaldt fra 1. mai
1973. Det var egentlig et framleieforhold med Brødrene Rishaug i
Trondheim. Denne eiendommen ved Sørgata/Møllegata var nabo til
avdeling Driftsmidler/Byggevarer i Fram ved Møllegata og var av stor
interesse for samvirkelaget. Brødrene Rishaug hadde en del år igjen
av sin leieavtale, og eieren i Oslo var ikke interessert i å seige på dette
tidspunktet. Like etter at leieforholdet var ordnet, sendte Verdal Land
brukslag v/Olaus Vinne, et brev om behovet for et landbruksverksted

----
285 Vsl
----
for distriktet, og det ble pekt på at verkstedlokalet i Østvold/Olstad
burde passe bra til formålet. Avdelingsleder John Baglo ved Maskin
avdelingen ble bedt om å utrede spørsmålet nærmere. Det endte med
at Felleskjøpet leide verkstedlokalet av samvirkelaget til verksted for
landbruksmaskiner. Samtidig ble det forhandlet med veterinærene i
Verdal v/distriktsveterinær Kjell Heie om utleie av lokaler i Øst
vold/Olstad til felles veterinærkontorer. Styret godkjente begge leieav
talene.
I 1973 sendte NKL Oslo et rundskriv til alle samvirkelag om ord
ningen med å forhåndsgarantere satser for tilbakebetaling på kjøp.
NKL understreket at det ikke burde forhåndsgaranteres utbytte på kjøp
uten at driftsopplegg og forhåndsavsetninger av midler tilsa at det
samtidig ville bli nok til auke av lagets egenkapital gjennom avsetning
til fond. Dette var en fornuftig formaning.
En privat kjøpmann søkte i 1973 om frivillig akkord på 70%. Sam
virkelaget hadde ca. 6.000 kroner til gode for vareleveranser, hoved
saklig brød. Styret vedtok akkordforslaget.
Styret fikk i 1973 en søknad fra Lions Club, Verdal, om tilskott til
Lions gave til garderobetilbygget for funksjonshemmede ved svømme
hallen i Verdal. Styret vedtok å bevilge kr. 2.000,- til Lions som støtte
til dette formålet.
Vaktmester og assistent holder vanligvis høy standard når det gjeld
er samvirkelagets fortau og arealer. Det har alltid vært en god del fei
ing og rydding. I 1973 ble det vedtatt å kjøpe en selvgående feie
maskin. Denne fungerte bra ved feiing og oppsuging av støv og skitt,
glass-skår m.v., men den støvet en del, særlig ved tømming. Etter en
tid ble feiemaskina overtatt av mølla og brukt i mølleområdet. Nytt
feieutstyr for gårdstraktoren ble seinere kjøpt og tatt i bruk ved feiing
av fortau og parkeringsplasser.
Da OK-Senter Verdal ble tegnet og planlagt, var reguleringsplan
innsendt til arkitekten fra teknisk etat i kommunen. Da anlegget rundt
pumpene skulle opparbeides og asfalteres, måtte det stå igjen et stykke
av det regulerte området mot en nabo, aust for anlegget. Det viste seg
at dette tomtestykket ikke var innløst ennå. I 1973 ble det forsøkt å få
i stand en minnelig avtale med naboen for å unngå å få jord, grus og
smeltevann inn på det asfalterte pumpeområdet. Det ble ikke oppnådd
enighet med naboen, og kommunen ønsket ikke å engasjere seg i

----
286 Vsl
----
saken. Først i 1985, 12 år etter, lyktes det for samvirkelaget å komme
til en ordning ved at huseieren ønsket å seige eiendommen.
En eiendom med et lite bolighus og uthus ved Møllegata, Jevnaker
20/18, like nord for Fram Vestre, ble i 1973 kjøpt fra fru Astrid Prest
vik for å få bedre adkomst til Fram Vestre.
På grunn av regulering av ny gate ble det frådelt en par boligtomter
av arealet rundt avdeling Levangernesset. Et par mindre parseller ble
solgt til oppretting av nabogrenser. Levanger kommune v/ordfører
Jarle Haugan søkte i 1973 om å få kjøpe den største tomta på ca. 1300
m 2 til pensjonistboliger, og dette gikk styret med på.
Verdal kommune regulerte tomteområdet ved Stamphusmyra i 1973,
og i denne tomteplanen var også samvirkelagets tomteområde nr.
283/59 tatt med til boligtomter. Tomteselskapets sekretær, Rolf Olsen,
ba på vegne av kommunen om en handgiing, da kommunen var i en
vanskelig situasjon når det gjaldt byggeklare tomter. Styret godkjente
denne handgiingen, men sa seg interssert i en antydet mulighet for
makeskifte med en forretningstomt i området Baglan/Berg. Dessuten
var det ønskelig at 3 av lagets medarbeidere kunne få overta hver sin
boligtomt. Disse vilkåra ble oppfylt av kommunen.
Verdal kommune arbeidet i 1973 med å forberede gjennomføringen
av Stiklestad Allé under jernbanelinjen . Styret sa i årsmeldingen for
1973 bl.a. at det var arbeidet med åfå flere parkeringsplasser, og laget
har kostet flere parkeringsområder både i Verdal og Levanger. Styret
så det slik at dette med nok parkeringsplasser og fornuftig vegføring
og trafikkavvikling er et vilkår for sentrumsfunksjonene i framtida.
Når en tenker på at det sto riksvegmidler til rådighet for gjennomfør
ingen av Stiklestad Allé under jernbanen, var det synd at det ikke ble
noe av dette prosjektet. Brannutrykking, syketransport. 1. og 17. mai
tog og all ferdsel forøvrig er prisgitt bommene over jernbanelinja i
Nordgata. Alternativet er å ta runden om Melan, Når dette skrives i
1986, er det håp om en annen løsning nemlig omkjøring over Tinden
og åpning under jernbanelinja mellom bakeriet og slakteriet i sam
band med planlagt ny vegbru over elva.
Også i 1973 kom Vinne Samfunnshus med søknad om stønad til ut
videlse. Styret sa seg igjen villig til å være med på et tilskott på kr.
1.000,- under forutsetning av det ble noe av utvidelsen, men denne
gangen var det ikke enstemmig - 2 stemte imot.
Alle avdelingssjefer og filialbestyrere fikk i 1973 tilsendt ny og

----
287 Vsl
----
ajourført oppsummering av de regler og instrukser som gjaldt for be
handling av pengen kassakvitteringer, kontrollstrimler, egne innkjøp
og kontroll med verdikretsløpet m.v. Samtlige medarbeidere skulle
kvittere for at de hadde lest og forstått rundskrivet. Det ble under
streket at avdelingslederen var ansvarlig for ordnede forhold i sin avde
ling og for at alle medarbeidere fantes på navnelista.
På styrets førjulsmøte i 1973 ga styreformann Trond Okkenhaug og
styremedlem Reidar Prestmo et referat fra kurs for tillitsvalgte ved
Samvirkeskolen og fra studiereise i Sverige etter kurset.
På samme møte behandlet styret en forespørsel fra Postverket om
å få leie ca. 55 m 2 netto golvflate til postkontor i et tilbygg til avdeling
Ørmelen. Styret var positivt innstilt i saken, og avtale ble inngått på
nyåret i 1974. Hovedentreprenør for tilbygget ble Vidar Aksnes.
Samme styremøte behandlet også en annen og noe uvant sak. Det
gjaldt en søknad fra firmaet A/S Stål og Stil, Finn Rådmann, om å få
kjøpe en parsell av tomta ved Kilstua 18/21 på Nordåkeren. Det gjaldt
en trekant på ca. 425m 2 , som lå delvis utenfor byggelinjen og i den fri
siktsonen som kreves i krysset Stiklestad Allé/ Håkon Vils Allé.
Søkeren skulle bygge forretningsgård på tomta mot Stiklestad Allé/
Bruns gate og var interessert i tilleggsareal for å legge opp gravemass
er for å spare vekk-kjøring. Det omsøkte arealet var nærmest ingen
mannsland, og styret gikk med på avtalen under forutsetning av at om
rådet ikke kunne bebygges av s-laget. Det viste seg at bygging delvis
var mulig, og søknaden måtte derfor avslåes. Rådmann fikk i stedet
tilbud om at samvirkelaget kunne overta ledig fyllmasse etter nærmere
avtale. Det hele endte med en avtale om et mindre makeskifte av
grunn, slik at Rådmann fikk bygge full ønsket lengde på sitt bygg.
Slike forretningsetableringer utenfra ble som regel møtt med vel
vilje fra flere hold, og litt jenking måtte det være også fra samvir
kelaget.
På nyåret 1974 søkte konsulent Otto Holme om permisjon for å delta
i et opplegg fra NKL og Varehusforeningen DOMUS med sikte på en
varehusutdanning i Sverige. Styret gikk inn for saken.
Butikksjef, seinere varehussjef Kyrre Heiden, gjennomgikk også et
spesialkursopplegg for varehusdrift i 1974.
Det kom nye regler for Samvirkelagenes Garantifond fra og med
1974. Innskuddene til fondet skulle auke i takt med medlemmenes
spareinnskudd i s-laget.

----
288 Vsl
----
Samvirkelaget ble i 1974 tilbudt et eldre bolighus med et lite uthus
ved Hanskemakergata, Vatterholmhuset, Elvegløtt 19/177, med ca. 3/4
dekar tomt. Av dette var ca. 575 m 2 innenfor byggelinjen. Eiendom
men lå rett sør for Vårheim — som samvirkelaget i sin tid kjøpte av
Ingrid Rødseth.
Det var interessant at tverrgata som lå mellom disse eiendommene,
mellom Hanskemakergata og Møllegata, ikke var med på regulerings
planen og kunne eventuelt tas med som tomtegrunn.
Styret valgte Kåre Skogstad, Fridtjov M. Tingstad og Arne J. Vatter
holm til å arbeide med saken. Disse fikk samtidig enda en sak å arbei
de med:
Da byggemelding for stålsiloene var sendt, ga avdelingssjef Johan
Iversen til kjenne at han helst ville seige sin boligeiendom sør for
samme tverrgate og sør for siloene. Forhandlingsnemnda kom fram til
avtale om kjøp av Vatterholmhuset, og styret og representantskapet
vedtok kjøp. Den andre eiendommen ble det ingen avtale om, da part
ene sto altfor langt fra hverandre.
Verdal Handelsfunksjonærers Forening feiret 40-årsjubileum 16.
mars 1974. Samvirkelagets styre vedtok å sende en blomsterhilsen og
et gavebrev på kr. 2.500,— til foreningen. Aksel Olsen var da formann
i foreningen, og han sendte takkebrev.
En gruppe på 3 polske kooperative ledere besøkte Verdal Samvirke
lag i mars 1974. Reiseleder var sekretær Liv Ovesen, NKL Oslo, og
hotellopphold og reise ble ordnet av NKL.
Det var forhandlet i flere år med grasserer Hans Leiknæs, Levan
ger, om kjøp av eiendommen Jernbanegata 3 i Levanger (Ystengår
den), inne i varehuskvartalet. Leiknæs hadde lovet å seige, men han
hadde hatt bruk for gården til lager. I 1974 ble det avtale om kjøp, og
styret og representantskapet godkjente avtalen. Tomta var på ca. 590
m 2 og var bygslet av kommunen. Bygningen var i skrøpelig forfatning,
men kunne eventuelt brukes til lager ved en videre utbygging av vare
huset og deretter rives, da den var saneringsmoden.
Tørkekatastrofe og sult var det i Afrika også i 1974, og et styremed
lem tok opp spørsmålet om samvirkelaget skulle delta i innsamlings
aksjonen som pågikk. Styret vedtok å bevilge kr. 2.000— som ble
sendt gjennom Røde Kors.
Olav Rekstad, Levanger, tok i 1974 opp spørsmålet om en bedre
samordning av virksomheten mellom NKL og Gartnerhallen på

----
289 Vsl
----
grønnsaksektoren. Det var spesielt unødig dobbeltkjøring han ville til
livs. Spørsmålet var drøftet i styremøte også på 60-tallet, og styret var
positivt innstilt til en bedre samordning for å spare krefter og kostna
der, men mente da som nå i 1974 at saken måtte finne sin løsning på
landsplanet mellom de to hovedorganisasjonene.
Soltun grendehus v/Torvald Okkenhaug søkte i 1974 om tilskott til
restaurering av grendehuset. Styret vedtok å bevilge kr. 1.000,—.
Verdal Samvirkelag passerte i 1974 for første gang 100-millioner
grensa for netto omsetning.
Verdal kommune ønsket i 1974 å overta samvirkelagets oppfyllte
område på Eng, Eng vestre, og dessuten Reinsholm på ca. 38 dekar,
sør for Stiklestadvegen, til tomt for videregående skole. Styret var lite
villig til å gi fra seg så sentralt område av hensyn til framtidig behov.
I det minste måtte det bli snakk om makeskifte med annen aktuell
tomt. En pristakst for området ga en altfor lav pris i forhold til tomte -
og oppfyllingskostnadene. Kommunen antydet mulighet for makeskif
te med tomt vest for E 6 på Ørinområdet, og styret var på befaring.
Samtidig fant styret det riktig å forhandle om 16 - 17 dekar tomt
nord for Stiklestadvegen (Klara Stiklestads eiendom), for ikke å bli
stengt helt ute av området ved eventuell avståing av Eng og Reinsholm
til kommunen.
Området nord for Stiklestadvegen var lavtliggende og måtte i tilfelle
bygging, ryddes og fylles opp. Kommunen hadde også muligheter for
tomteareal nok på nordsida av Stiklestadvegen, men der måtte det som
nevnt fylles opp. Denne løsningen ble likevel valgt til slutt. I novem
ber 1976 kom det brev om at kommunen hadde andre planer (nord for
Stiklestadvegen).
Ved Lysthaugen og Trones foregikk det klargjøring av boligtomter
i 1974, og dette kunne gi grunnlag for utvidelser og forbedringer ved
samvirkelagets avdelinger i områdene.
Vedtektsendringer 1975
Representantskapet valgte i februar 1975 følgende medlemmer til
vedtektsnemnd: Reidar Prestmo, Ola Røstad, Eli Spilde, Roar Wærnes
og Roar Steen. Prestmo ble valgt til formann.
Nemnda sammenholdt lagets gjeldende vedtekter med de nye møns
tervedtekter for s-lag med representantskap, vedtatt av NKLs kongress
i 1974, og nemnda la fram sitt forslag til vedtektsendringer i mai 1975.

----
290 Vsl
----
I samsvar med mønstervedtektene fikk nemndas forslag tii vedtekter
ny innledning med innholdsfortegnelse over de enkelte paragrafer. Vi
dere ble det tatt inn en definisjon som blant annet slår fast at Verdal
Samvirkelag bygger på de kooperative prinsipper, som ble gjengitt i
eget avsnitt (se Ideen).
En av betingelsene for at et medlem kan bli valgt til tillitsverv gjel
der minstekjøp i laget siste regnskapsår, og dette kravet ble da auka
fra 1000 til 2000 kroner.
Avdelingene utenom sentrumsområdene i Verdal og Levanger fikk
vedtektsfestet ordningen med filialtilsyn. Dette tilsynet skal være bin
deledd mellom kretsen, avdelingen (filialen) og styret i samvirkela
get, og det består av de valgte representantskapsmedlemmene fra
filial- eller avdelingsområdet, den valgte tilsynsrepresentanten ved av
delingen og avdelingsbestyreren. Kretsmøtet velger formann i tilsynet.
Sentrumsavdelingene har stadig besøk både av tillitsvalgte, revisorer
og folk fra ledelsen, og behovet for eget tilsyn er derfor mindre der.
Vedtektsnemnda foreslo å beholde samme antall representanter til
representantskapet som tidligere, nemlig 47 fra kretsene og 10 fra de
tilsatte i laget — i samsvar med de nye reglene om sterkere medar
beiderrepresentasjon (1/5 av representantskapet).
«Et representantskap på 57 er muligens noe i høyeste laget», heter
det fra nemnda.
Styret gikk derfor inn for 40 + 10, tilsammen 50, men slik at ingen
krets skulle få færre enn 2 representanter.
Verdigrensa for styrets adgang til å avgjøre kjøp og salg av fast eien
dom ble hevet til kr. 250.000— før saken skulle forelegges represen
tantskapet.
Styret skulle fortsatt bestå av 7 medlemmer. Av disse skulle de til
satte i laget velge 2, representantskapet skulle velge 4, og disponenten
er fast styremedlem.
Paragrafen vedrørende opplysning og utdanning fikk fortsatt en vi
dere ramme enn i mønstervedtektene. Det ble fremdeles understreket
at også denne virksomheten er et styreansvar, men styret kan velge et
arbeidsutvalg som skal planlegge opplysningstiltak blant medlemmer,
tillitsvalgte og tilsatte i laget.
Ett av medlemmene ville ha sløyfet adgangen til å søke om bevilling
for å servere øl og vin til slutta lag på kafeteriaen.
Representantskapet behandlet forslaget fra vedtektsnemnda og sty

----
291 Vsl
----
ret i mai 1975, og de vedtektsendringene som var foreslått, ble vedtatt
med få og små endringer.
Styrets ønske om en reduksjon av representantskapet til 40 + 10 ble
ikke imøtekommet. Representantskapet gikk inn for 47 medlemsvalgte
representanter fra kretsene + 10 fra de tilsatte.
Samvirkelagets Personalforening administrerte valgene av persona
lets 10 representanter til representantskapet. Videre foretok Personal
foreningen valg av det andre medlemmet fra medarbeiderne til styret
i samsvar med vedtektsendringen.
Det nye styremedlemmet ble reklamesjef Roar Wærnes. Han ble øn
sket vel møtt av styreformannen, Trond Okkenhaug, i styremøte 2. juli
1975. Den andre medarbeiderrepresentanten i styret var Bjørn Thorne.
Øvrige styremedlemmer var Fridtjov M. Tingstad, Leif Øvrum,
Reidar Prestmo og disponenten.
Ved vedtektsendringer skal de nye vedtektene sendes inn til NKL for
godkjenning. I november 1975 kom det brev fra NKL om at vedtektene
var godkjent.
Utvidelse ved Varehuset, Levanger
I 1974-75 ble det arbeidet med planer om utvidelse av varehuset som
da hadde golvflate på ca. 775 m 2 i første etasje og ca. 450 m 2 i under
etasjen. Reguleringsplanen krevde parkeringsplasser langs Jernbane
gata og Brugata, og dette begrenset mulighetene for full utbygging av
tomta. Både styret og representantskapet gikk inn for full utbygging,
men de endelige planene var avhengig av mulighetene for å få park
eringsbehovet forsvarlig dekket, samtidig med å få mest mulig golv
flate i varehuset. I juli 1975 kom det nye reguleringsplaner som tillot
utbygging helt fram til Jernbanegata mot tilsvarende flere parkerings
plasser i underetasjen. På nyåret 1976 ble det sendt byggemelding til
bygningsrådet for utbygging av varehuset. Det nye tilbygget ble plan
lagt med hele 1400 m 2 grunnflate, slik at samlet grunnflate skulle bli
på ca. 2175 m 2, med utgravd underetasje under hele bygget og dessuten
en andreetasje på ca. 750 m 2. Arkitekt Johan Stensaas, NKL, samar
beidet med NKLs planleggings- og varehusavdeling (Varehusfor
eningen DOMUS), bygningstekniske konsulenter og samvirkelagets
folk om planlegging, utforming, framdrift m.v. Kostnadsoverslaget lød
på 7,1 mill. kroner + 0,4 mill. for riving av gamle lagerbygg, nedkjør
ingsrampe til parkeringsareal i underetasjen, sammenbygging av gam-
Verdal Samvirkelag — 19

----
292 Vsl
----
I '
DOMUS Levanger.
melt og nytt bygg, provisoriske vegger, asfaltering, tilfluktsrom m.v.
I kostnadsoverslaget var det medregnet en investeringsavgift på 0,8
mill. kroner.
Representantskapet behandlet planene i juni 1976 og vedtok enstem
mig forslaget fra styret og representantskapets utvalg om utbygging av
varehuset i Levanger (seinere DOMUS Levanger).
Det var som vanlig vanskelig å få forhåndstilsagn på fast lån. Sam
virkebanken A/S, Trondheim, var hjelpsom denne gangen også og ga
tilsagn om et byggelån på 3 mill. kroner. Banken sa seg også villig til,
sammen med Samvirke Forsikring, å omgjøre dette lånet til et mer
langsiktig lån. Det ble også søkt om lån i NKL for å ha finanseringen
noenlunde i orden, da det var flere byggesaker i emning.
Det var tregt å få tilsagn, og rentesatsene ble oppfattet som høye,
særlig tatt i betrakning av at det dreide seg om å få låne tilbake lagets
egne penger som var forskuddsbetalt til NKL for varer. Resten ble der
for finansiert med lagets egne midler ved å trekke på forskuddsbetalt
beløp for varer i NKL.
Hovedentreprenør for byggearbeidet ble murmester Vidar Aksnes,
og byggearbeidet ble igangsatt i januar 1977. Første byggetrinn av til
bygget ble ferdig og tatt i bruk i september 1977, og hele anlegget ble
ferdig til åpning i mars 1978. Samla byggekostnad kom på ca. Btø mill.


----
293 Vsl
----
kroner inkl. investeringsavgift på ca. 900.000,-. I tilegg kom inventar,
kjøleutstyr m.v. for ca. 1,5 mill. kroner.
Utvidelsen ga også plass til gullsmedavdeling og en liten kaffebar.
Denne utbyggingen av varehuset i Levanger var et storløft for å få
et godt og tidsmessig varehus til forbrukerne i Levangerområdet.
Varehuset ble godkjent som DOMUS-varehus og åpnet 26. april 1978
med full DOMUS-status.
Ordet DOMUS er latin og står for hus, heim, husholdning, - og det
blir brukt for velordna kooperative varehus i flere land. Organisa
sjons- og driftsmessig blir det ingen endring ved å ta i bruk DOMUS
navnet. Samvirkelaget står som før som eier av varehuset og driver det
som andre driftsenheter innen laget.
DOMUS-varehusa har en egen rådgivingstjeneste med konsulenter,
og det er en del samordna innkjøps- og salgsopplegg.
De som i 1911 gikk i spissen for Levanger Forbrugsforening og fore
tok det første dristige kjøpet av gården Håkon den godes gate 10, skul
le ha sett hva det utviklet seg til. (Se Levanger Samvirkelag.)
Ny utvidelse ved varehuset i Verdal
Etter at avtalen med Verdalsøra Indremisjonsforening om bedehus
tomta gikk i orden i 1975 ble det arbeidet med planer for utvidelse av
varehuset. På bedehustomta ble det plass til nytt og bedre varemottak
med forsenket og delvis overbygd kjørelomme. Dessuten ble det
plass for et tilbygg på ca. 280 m 2 grunnflate. Dette ville gi tilsvarende
utvidelse av golvarealet i underetasjen, av salgsflaten i første etasje og
nye lagerlokaler i 2. etasje. Samlet golvflate 840 m 2.
Bygget ble planlagt med vareheisforbindelse mellom de 3 etasjene.
Arkitekten samarbeidet som vanlig med planleggings- og varehusav
delingen i NKL, foruten med lagets egne folk. Kostnadsoverslaget var
på 2,2, mill. kroner, inkl. investeringsavgift. Styret og representant
skapets utvalg foreslo bygging igangsatt, og representantskapet vedtok
forslaget enstemmig i juni 1976. Byggearbeidet kom i gang i 1977 med
murmester Karstein Fredin som hovedentreprenør. Hele opplegget for
varehuset var i samsvar med krava til DOMUS-varehus, og varehuset
fikk full DOMUS-status til den endelige åpningen 15. mars 1978.
Varehuset hadde da samlet golvflate på vel 6700 m 2 (+ DOMUS Mat).

----
294 Vsl
----
Dagligvareavdeling i Vinne
Etter omreguleringen av lagets tomt på Stamphusmyra til boligtomt
er i 1973, ble det av kommunen stilt i utsikt et makeskifte med for
retningstomt i området Brannan 11. Dette nærmet seg en løsning våren
1976, og det ble derfor utarbeidet planer for en dagligvareforretning på
ca. 300 m 2 + lagerrom, kjølerom og sosiale rom. I tillegg ble det
planlagt lokaler for utleie til postkontor og til bankavdeling eller lik
ende. Samlet grunnflate ble planlagt til ca. 500 m 2 -f- rom i under
etasjen for garderober, WC og tilfluktsrom. Byggekostnadene ble i
første omgang løselig anslått til ca. 1,5 mill. kroner. Representant
skapet vedtok også denne byggesaken enstemmig i juni 1976.
Etter anbudsinnbydelsen viste det seg at bygget ble dyrere enn an
tatt. Byggevirksomheten var stor innen fylket, og entreprenørene
hadde nok å gjøre. Arkitekt Johan Stensaas brukte uttrykket «Trond
heimspriser» om anbudene. Han var ellers vant med lavere priser på
Innherred. Hovedentreprenør for bygget ble murmester Vidar Aksnes.
Dagligvareavdelingen - Avdeling Vinne - åpnet 15. februar 1979 med
Steinar Røkke som bestyrer. Postverket og Verdal Sparebank var leie
boere, og de formidlet også et 1. prioritet pantelån til bygget.
Avdeling Vinne.


----
295 Vsl
----
VS-NYTT
I august 1974 behandlet styret for første gang utkast til et informa
sjonsskriv fra styret og ledelsen til alle tillitsvalgte med vararepresen
tanter og til alle avdelingsledere. Styret sa seg enig i denne formen for
informasjon. Det dreide seg om et stensilert rundskriv på 4-5- sider,
og det skulle sendes ut 3 ganger i året, én gang i første halvår, da det
dessuten er kretsmøter, og to ganger i andre halvår. I første utgave i
august 1974 skrev formannen i styret, Trond Okkenhaug, følgende:
«Hvorfor informasjon? Medlemmene har gjennom sine tillitsvalgte
vedtatt retningslinjer - vedtekter - for det organisjonsmessige arbeidet
innen laget og for virksomheten i laget i det hele tatt. Vedtektene må
endres nå og da, for å være i pakt med tida. Dette skjer som regel etter
tilråding fra NKLs kongress, som vedtar såkalte mønstervedtekter for
samvirkelag.
Formålsparagrafen er viktig, og det står mye fornuftig i den. Para
grafen viser hva som er lagets målsetting - formål - som forbruker
organisasjon. Det kan være riktig å referere et lite avsnitt fra denne pa
ragrafen:
«Laget må ordne verksemda slik at alle kostnader ved drifta blir
dekka og bygge opp ny kapital, slik at verksemnda kan utviklast vi-
dare til beste for medlemene.»
Paragrafen om det som styret skal gjøre, § 12, er også omfattende, og
denne paragrafen er noe utvidet i Verdal Samvirkelag i forhold til an
dre lag.
Det gjelder dette avsnittet:
Styret skal arbeide for best mogleg kontakt mellom medlemene og
leiinga av laget, gi opplysning om dei viktigaste oppgåver laget ar
beider med, gjera offentlege føresegner om kjøp og sal kjende for
medlemene, gjera ungdom og ikkjemedlemer kjende med samvir
kerørsla og laget si målsetting for på denne måten å auka oppslutt-
inga om og interessen for laget.»
Styret har sett det som sitt ansvar å sørge for en del organisasjons
messig opplysningsarbeid. Vareavdelingene skal i tillegg til organisa
sjonsmessig samvirkeopplysning også drive informasjonsarbeid om
varene, noe som er like viktig. Når det gjelder orientering om større
saker av mer nasjonal eller internasjonal karakter, vil NKL gjennom
«Vårt Blad» og «Forbrukeren» ta seg av dette. Vi må begrense oss til

----
296 Vsl
----
INFORMASJON
FRA STYRET I
VERDAL SAMVIRKELAG
SEPTEMBER 1987


----
297 Vsl
----
de nære ting. Alle nye medlemmer har siste året fått en folder som
orienterer om laget, i tillegg til vedtektene. Etter hver endring av ved
tektene er disse utdelt på medlemsmøtene og på kontoret. Etter siste
endring (1972) ble vedtektene sendt i posten til alle husstander i dis
triktet.
Dette VS-INFO er i første rekke et forsøk på å informere alle tillits
valgte, men vi har tenkt oss at avdelingssjefene også bør kjenne til den
orienteringen som går ut til de tillitsvalgte - og orientere innen avdel
ingene. Vi har kalt denne stensilerte orienteringen for VS-INFO, og
styret håper skriftet kan være et nyttig tillegg til den informasjonen
som blir gitt gjennom motene og via avdelingene i laget i løpet av året.
I første halvår er det 2 representantskapsmøter i tillegg til de 8 krets
møtene. I dette tidsrommet er det bra dekning av behovet for informa
sjon (vi må forutsette at de tillitsvalgte så vidt mulig møter på møtene).
Likevel kan det tenkes å være behov for et VS-INFO også i første halv
år. I annet halvår tar vi sikte på 2 slike orienteringer.
Styret håper tiltaket blir godt motatt. Vi håper også på informasjon
og kontakt den andre vegen, fra medlemmene og de tillitsvalgte til ad
ministrasjonen eller styret direkte, eller via avdelingene.
Verdal, 15.8. 1974
For styret:
Trond Okkenhaug»
Videre var det utdrag av de saker styret hadde arbeidet med i det
siste. Det første omslaget på VS-INFO var noe primitivt, men allerede
neste utgave, november 1974, bar et mer profesjonelt preg. Den nye
forsida var et fargefoto av styrebordet med styreprotokoll og klubbe!
Dette motivet er brukt fra da av. Det bør nevnes at de første seks åra
ble navnet VS-INFO brukt. I desember 1980 ble navnet VS-NYTT tatt
i bruk.
Verdal Samvirkelag har en mer omfattende vedtektsramme enn i
mønstervedtektene, og tillegget gjelder i første rekke opplysning og
informasjon.
Nasjonalt oljeselskap
De første antydninger til oljefunn på norsk sokkel ble bekreftet i
1968. I 1970 bekreftet Phillipsgruppen et stort oljefunn. I 1971 ble Det
norske oljeselskap stiftet med sikte på oljeleting foruten service og

----
298 Vsl
----
forsyningstjeneste i samband mecl oljeleting. Det navnet vi kjenner
best er STATOIL. I løpet av 1975 ble det ført interessante forhand
linger om mulighetene for å skaffe Statoil et nasjonalt oljeselskap for
raffinering og distribusjon ved siden av det kooperative A/S Norske
Oljekonsum (OK) og alle de utenlandske oljeselskapene. Innkjøps- og
engrossituasjonen ville endre seg betraktelig ved at Nordsjøoljen be
gynte å komme inn på markedet. Fra regjeringens side var det ønske
lig å få større nasjonal tyngde innen omsetningen av oljeprodukter.
Staten v/Industridepartementet oppnevnte et forhandlingsutvalg, som
så det slik at det ville være lettere å komme i gang med et nytt oljesel
skap ved å overta igangværende selskaper. Utvalget førte derfor for
handlinger med Norsk Brændselolje A/S, A/S Norske Oljekonsum og
Norsk Hydro A/S' seksjon for markedsføring av oljeprodukter. For
OKs styre var det intense forhandlinger med det statlige forhandlings
utvalget. Det ble etter hvert klart at det nye selskapet ville få betydelig
tyngde, og at det ville bli vanskelig for OK å stå utenfor. Forhandling
ene endte opp i forslag til avtale som skulle legges fram for Regjer
ingen foruten OKs representantskap og generalforsamling. Forslaget
gikk ut på salg av alle aksjene i OK til Staten, og at OK-selskapet skul
le gå inn i det nye nasjonale selskapet som skulle opprettes.En egen
samarbeidsavtale skulle fastlegge overgangen, og det var forutsetning -
en at detaljleddet, bensinstasjonene, skulle drives som før.
Styret valgte Reidar Prestmo til å møte som representant for Verdal
Samvirkelag til generalforsamlingen i A/S Norske Oljekonsum i sep
tember 1975, og avtalen med Staten ble godkjent av OKs generalfor
samling.
6. januar 1976 vedtok Stortinget avtalen om kjøp av Norsk
Brændselolje A/S, Norsk Hydro A/S' seksjon for markedsføring av
oljeprodukter i Norge og A/S Norske Oljekonsum. Kooperasjonen
fikk fortsatt en viss kontakt med oljesektoren ved at det ble stiftet et
eget kommandittselskap som sto som eier av de aksjene som det nye
selskapet utstedte som oppgjør for A/S Norske Oljekonsum, i samsvar
med avtalen. Det var en viss representasjon fra NKL til styrende orga
ner i det nye selskapet. Dette gjaldt fram til 1979 da Norsk Olje A/S
ble datterselskap av Statoil, og NKL/s-laga ble utløst. Fra 1979 har
NOROL vært eid av Staten med 26,4% og Statoil med 73,6% og har
vært en del av Statoilkonsernet.
NOROL er når dette skrives (1986) landets største distribusjonssel

----
299 Vsl
----
skap for oljeprodukter. Selskapet er framtidsrettet og har god drift.
NOROL klarte også å få norsk språkbruk inn i markedsføringen og in
formasjonen om oljeproduktene, der engelsk hadde vært flittig brukt.
Da Staten overtok, hadde ikke selskapet fått noe navn. Som arbeids
navn ble brukt NB II (etter Norsk Brændselolje). Seinere kom navnet
NOROL i bruk for raffinerings- og distribusjonsselskapet. Sentrale
personer fra Statens side under forhandlingene var industriminister
Ingvald Ulveseth, Industrikomitéens formann Arvid Johansen og for
handlingsleder Finn Lied. Vedtaket i stortinget ble gjort med knapt
flertall, 78 mot 74 stemmer.
Samvirkelagets 2 bil serviceanlegg, OK-Senter Levanger og OK-
Senter Verdal, fikk navnet NOROL-Senter.
I 1983 kom NOROL-Senter Gråmyra i tillegg som avdeling av Verdal
Samvirkelag.
Medaljer til medarbeidere og tillitsvalgt
I 1975 ble førstedame Asbjørg Pedersen, avdelingssjef Johan Iversen
og lagerformann Georg Øwre tildelt H.M. Kongens Fortjenestmedalje

Fra utdelingen av H. M. Kongens Fortjenstmedalje i 1975.
Sittende fra v.: Asbjørg Pedersen, Johan Iversen.
Stående fra v.: Bjarne Bakkan, Gerd Bakkan, Ella Øwre, Olav Øwre.

 

----
300 Vsl
----
i sølv. Alle tre hadde over 50 års tjenestetid i Verdal Samvirkelag.
Dessverre døde Georg Øwre før tildelingen av medaljen, som skulle
foregå på Kafeteriaen 19. november 1975. Fylkesmann Leif Granli og
ordfører Karl Ydsevar enige i tildeling av Øwres medalje post mortem
til hans nærmeste pårørende, samtidig med tildelingen av medaljene
til de øvrige to under tilstelningen på kafeteriaen. De tre var tidligere
tildelt Det Kgl. Selskap for Norges Vels medalje med diplom.
Det Kgl. Selskap for Norges Vel tildelte i 1975 medalje med diplom
for lang og tro tjeneste til Magnhild Kluken, kontoret; Hjørdis Næss,
Varehuset Levanger; Erik Thingstad, rørleggeravdelingen og Bjarne
Jacobsen og Matheus Hallem, Mølla.
Medalje med diplom og gave fra laget ble tildelt ved en tilstelning
på kafeteriaen i januar 1976.
Ved en tilstelning på kafeteriaen i samme måned ble Arne J. Solberg
tildelt Det Kooperative Erkjentlighetsmerke (Samvirkenålen) fra NKL
og gave fra laget for mange års virke som tillitsvalgt i Verdal Samvir
kelag, derav styremedlem fra 1956 til 1975. Han var varaformann i fle
re perioder.
Fra utdelingen av Norges Vels medalje i 1975.
Fra v.: Bjarne Jacobsen, Hjørdis Næss, Matheus Hallem, Magnhild Kluken,
Erik Thingstad.


----
301 Vsl
----
A/S Røra Fabrikker
I 1975 ble det vedtatt ny selskapsform og nytt navn for A/L Trønder
frukts fabrikkanlegg. Endringen hadde sammenheng med at NKL ble
hovedaksjonær (51%) i A/S Røra Fabrikker. Det tidligere andelslaget,
Trønderfrukt, og Gartnerhallen overtok resten av aksjene. Avtalen ble
inngått for å få et sikrere grunnlag for forretningsforbindelsen, da
NKL var hovedavtaker av produktene. En slik avtale ville også gi
sikrere råvareavsetning (bær og grønnsaker) for produsentene i di
striktet. I åra etter omorganiseringen er det skjedd en storstilt utbyg
ging av anlegget på Røra (se A/L Trønderfrukt).
Avvikling, Granfoss Mølle
I 1976 ble deler av mølledammen ødelagt av isgang og flom, og inn
taket til den gamle turbinen fungerte ikke lenger. Hele anlegget var
gammeldags og nedslitt, og videre påkostning var uforsvarlig.
Møller Inge Langeland hadde drevet mølla for egen regning siden
1. oktober 1947 (se Levanger Samvirkelag). Han så seg ikke råd for
å fortsette lenger og var interessert i å avvikle virksomheten.
Avviklingen av mølledriften ble formelt ordnet gjennom Statens
Kornforretning.
Det ble inngått avtale med eieren av Gran Nedre, Tore Svendgård,
om riving av det gamle anlegget etter at spørsmålet om verneverdi var
avklart. Svendgård skulle fjerne avfall og sørge for nødvendig tildekk
ing. Som motytelse skulle Svendgård fa overta hjemmelen på den par
sellen som i hovedsak utgjorde dyrkajorda ved Granfoss mølle og som
var kalt Granfoss Nordre 28/20, ca. 7-8 dekar.
Mølletomta, fallrettigheter ved Granfoss, fiskerett m.v. har samvir
kelaget fortsatt.
Andre saker 1974—76
Nattvaktordningen som ble avtalt i 1972, ble etter hvert overtatt av
A/S Bedriftskontroll og Securitas, og laget hadde avtale om bedrifts
kontroll og natt vaktordning. Dessverre ble en av nattvaktene tatt for
uærlighet ved en besøksrunde i 1974. Selskapet gjorde opp for seg, sa
opp vedkommende og anmeldte forholdet.
I 1974 ble det en ny runde brev fra en fagforening om ekstra rabatt
for foreningens medlemmer ved kjøp av arbeidsklær og verktøy. Det
var tidligere svart at samvirkelaget har mange yrkes- og næringsgrupp

----
302 Vsl
----
er som medlemmer og kunder. De fleste har behov for arbeidstøy og
annet yrkesutstyr, og det vil derfor være vanskelig for samvirkelaget
å gi ekstra fordeler til en bestemt gruppe forbrukere. Arbeidstøy er en
lav-avansegruppe av hensyn til levekostnadsindeksen. En eventuell ra
batt måtte i tilfelle være knyttet til kostnadssparing ved f.eks. kjøp av
25 eller flere plagg i én ekspedisjon. Styret sa seg enig i det stand
punkt som var tatt tidligere om at det ikke vil være mulig å gi ekstra
fordeler til en bestemt gruppe forbrukere.
Verdal Landbrukslag og Verdal Bondekvinnelag ga i et brev i 1974
uttrykk for at det var gått vel langt med pakking og selwalg av kjøttva
rene i Matsentret. Det ble svart at i samband med utvidelse av Mat
sentret skulle ønsket om en betjent ferskvaredisk bli etterkommet —
«i den grad det er hygienisk og økonomisk forsvarlig».
Levanger Menighetshus skulle bygge nytt, og styret søkte samvirke
laget om støtte til tiltaket, bl.a. fordi det i kjelleren skulle bli lokaler
for ungdomsaktiviteter. Styret i samvirkelaget bevilget kr. 500,-, men
det var mot 2 stemmer.
Samvirkelaget fikk i 1974 tilbud på en boligeiendom, 19/433, ved
Hanskemakergata — eier Signe Granheim. Tomta var på ca. 400 m 2
innenfor fortauskant og med et mindre bolighus på Wi etasje. Arne
J. Solberg og Kåre Skogstad ble bedt om å arbeide videre med tilbud
et. Samvirkelaget sa seg i første omgang ikke interessert i kjøp, men
seinere samme år ble det enighet om handel.
I august 1974 vedtok styret å opprette en stilling som driftsassistent
ved mølla, og Reidar K. Olsen ble tilsatt i denne stillingen.
NSB mente at samvirkelagets sidespor langs tomtene på Tinden og
langs Gomanbakeriet og A/L Fellesproduksjons slakteri var for svakt
for kjøring med lokomotiv og større godsvogner. NSB mente derfor
at enten måtte sporbrukerne koste hele forsterkningen og skinneut
skiftningen eller som et alternativ skjote over grunnen til NSB, som
da i tilfelle ville være villig til å koste forsterkningen. Styret vedtok
i 1974 å skjote over grunnen til NSB, og det gjorde trolig de øvrige
grunneierne også.
Styret vedtok å støtte utgiingen av 3. bind av Helge Dillans «Folke
musikk i Trøndelag».
Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund, NNN, avde
ling 39 Verdal, hvor bl.a. møllearbeiderne er organisert, feiret 50-års

----
303 Vsl
----
jubileum med en festlig tilstelning i november 1974. Det ble sendt hils
ningsbrev og sjekk fra Verdal Samvirkelag.
NKL arbeidet i 1974 med å få stiftet et landsomfattende revisjons
selskap for s-lag, S-revisjon A/L. En forespørsel om innmelding ble
førelagt revisjonsutvalget, som uttalte at Verdal Samvirkelag har en
bra og godkjent revisjonsordning, men at laget burde melde seg inn
i S-revisjon A/L og inntil videre bli stående som passivt medlem.
Styret sluttet seg til dette synet.
Ved årsskiftet 1974/75 fikk samvirkelaget og kafeteriaen en fore
spørsel fra Aker Verdal A/S om å ta på seg drifta av den store brakke
leiren som var opprettet på Ørin for de nærmeste 2-3 åra. Det dreide
seg om ca. 200 mann, fordelt på seksjoner a 32 personer som skulle
ha mat, renhold m.v. etter nærmere spesifisert anbudsgrunnlag. Opp
draget var omfattende og noe uvant, og det ville i tilfelle medføre til
setting av ca. 20 personer for å få arbeidet gjort. Bestyrer Ivar
Aunøien ved Kafeteriaen hadde fått pågang både fra Aker og fra be
driftsklubben, men både Aunøien og styret var betenkt. En annen be
drift tok på seg oppdraget, og styret var lettet.
Omtrent samtidig feiret Losje Ørnen 90-årsjubileum. I samband
med reparasjon av losjelokalet bevilget samvirkelaget kr. 500,-.
I et rundskriv peker NKL på at ordet bank ikke må brukes i samvir
kelagas markedsføring av medlemssparing og medlemsinnskudd. Or
det bank er forbeholdt banker som er organisert i samsvar med Lov
om bankvesen.
På nyåret 1975 ville Verdal Folkebibliotek prøve en nyordning av ut
lånsstasjonen i Leksdal ved å flytte den fra Nord-Leksdal skole til
samvirkelagets avdeling i Leksdal. Noen hyllemeter ble klargjort for
bøker, og utlånet skulle foregå etter selvvalgprinsippet.
I 1975 ble samvirkelaget innmeldt i Helgåa Elveierlag etter et brev
fra laget v/Ola J. Haugan.
Styret behandlet en søknad fra interimstyret for Nordtun grendehus
om tilskott til restaurering og ombygging av forsamlingshuset. Tidlig
ere hadde Nordbygda Ungdomslag stått som eier av huset, men i 1975
ble det tatt sikte på å få eierforholdet ordnet etter de regler som er van
lig for grendehus ved tegning av andeler a kr. 100,-. Samvirkelagets
styre vedtok i 1975 å bevilge kr. 1.000,- til restaureringen under forut
setning av at eierforholdet ble ordnet som for grendehus, og at ombyg
gingen ble gjennomført.

----
304 Vsl
----
Det var flere bevilgninger utenom de årlige gaveutdelingene. Sør-
Leksdal Ungdomslag v/Kjersti Hallem søkte om bidrag til maling og
oppussing av forsamlingshuset Aspheim. Kr. 500,- ble bevilget.
Stiklestad Idrettslag søkte i mai 1975 om bidrag til kjøp av snø
scooter til preparering av løyper og hoppbakker m.v. i skisenteret i
Blommen. Styret hadde problemer med å innvilge søknaden, men det
ble ordnet ved å bevilge kr. 500,- som støtte til lagets arbeid for
ungdom.
På samme møte behandlet styret søknad fra Frol Idrettslag om bi
drag til utbygging av lagets turisthytte, Skallstuggu, ved Vulusjøen.
Kr. 1.000,- ble bevilget. Verdal Røde Kors Hjelpekorps bygde også
hytte for fjellredningstjenesten og søkte om penger. Kr. 1.000,- ble be
vilget til bygningsmaterialer.
En dyster styresak fra 1975 minner om det meningsløse folkemordet
som krigen i Vietnam var. Til en landsomfattende innsamling ble det
bevilget kr. 1.000,- gjennom Røde Kors til hjelpearbeid blant de krigs
rammete.
Sommeren 1975 behandlet styret en forespørsel fra de private hand
lende i Verdal om samvirkelagets syn på spørsmålet om lørdagsstengte
forretninger. Spørsmålet ble forelagt representantskapet og samar
beidsutvalget til uttalelse. Ingen ville gå inn for å stenge på en av de
beste salgsdagene, og spørsmålet kom ikke opp flere ganger.
Sommeren 1975 bevilget styret studietur til disponenten for å stude
re omsetningsformer m.v. i innland og 3-4 andre land i Nord-Europa.
Fra august 1975 fikk Kirsten Kluken ett års permisjon for å delta i
assistentkurset ved Samvirkeskolen. Hun er en av de meget få kvinne
lige deltakere som er tatt opp ved dette kurset.
Avdeling Sjøbygda sammen med grenda rundt hadde i sin tid organi
sert et kloakklag, men denne kloakken gikk over i apen grøft mellom
gårdene Fleskhus og Sem, vest for jernbanen/E6. Eierne av de to
gårdene, Knut Jermstad og Arne My hr, ønsket å få lagt igjen denne
grøfta. Herredsagrom Leif Bjørkli laget et kostnadsoverslag, og det
ble regnet med bidrag fra Innherred Sykeheim, samvirkelaget og
det offentlige. Styret vedtok å bevilge kr. 4.000,- til arbeidet under
forutsetning av at samvirkelaget unngikk framtidige vedlikeholdskost
nader.
I 1975 draftet styret en utredning «Om styremedlemmers ansvar, om
informasjon, taushetsplikt og habilitet». Samme materiell ble også

----
305 Vsl
----
sendt til medlemmene av revisjonsutvalget og representantskapets
utvalg.
Et eldre bolighus med ca. 1 dekar tomt vest for Hanskemakergata,
rett mot samvirkelagets garasjebygg, ble tilbudt til salgs i 1975. Arne
J. Solberg, Fridtjof M. Tingstad og Kåre Skogstad var forhandlingsut
valg. Etter en del forhandlinger vedtok styret kjøp av eiendommen i
1976.
I 1975 vedtok styret stillingsinstruks for forretningsfører/disponent.
Styret vedtok også omarbeidet instruks for tilsynsrepresentanter i
Verdal Samvirkelags avdelinger/filialer.
Levanger Tennisklubb skulle feire 50-årsjubileum i 1975 og søkte
om et tilskott. De oppga at omkring 60 av de 100 medlemmene var
i aldersgruppen 12 til 16 år, og at klubben satset mye på opplærings
virksomhet. Kr. 300,- ble bevilget.
Høsten 1975 ble det inngått avtale med kjøpmann Kåre Berg om
samordning av handelsvirksomheten på Levangernesset og om tilsett
ing av Kåre Berg i lagets tjeneste.
I september 1975 behandlet styret en innbydelse fra Verdal kommu
ne v/ordfører Karl Ydse til et møte med formål å stifte et lokallag av
Foreningen Norden i Verdal.
Før jul 1975 ba Verdal Folkebibliotek om å få starte en utlånsordning
for bøker også ved Skjækerfossen filial i 1976. Det ble nevnt at utlåns
ordningen ved Leksdal filial fungerte bra. Avdelingene skulle få en
liten godtgjøring på kr. 300,- pr. år for arbeidet.
På samme møte fikk styret referat fra Landskurs for tillitsvalgte ved
deltaker Bjørn Thorne og fra Trøndelagskurs for tillitsvalgte ved
Reidar Prestmo.
Samvirkelagets Personalforening v/Roar Wærnes søkte i november
1975 om et tilskott på kr. 5.000,-. Beløpet skulle brukes til kjøp av
hytte, naust og 3 båter ved Skjørholmen, Leksdalsvatnet. Verdal Han
delsfunksjonærers Forening hadde tidligere stått som eier av anlegget.
Denne foreningen hadde tidligere hatt de fleste medlemmene blant
samvirkelagets medarbeidere. De hadde lagt ned stor dugnadsinnsats
på hytta, og samvirkelaget hadde bevilget penger til anlegget. Per
sonalforeningen var derfor interessert i å bevare dette fritidsanlegget
for samvirkelagets personale, og kjøpet var allerede ordnet. Kr.
5.000,- ble bevilget. Det viste seg at hytta hadde kondensskader i taket
og manglet isolasjon. Nye dører var også nødvendig, foruten maling

----
306 Vsl
----
m.v. Året etter ble det derfor etter søknad bevilget kr. 15.000,- til ut
bedringen.
Bingofeberen raste også i 1975, og det var pågang fra foreninger og
lag om leie av kafeteriaen. Bestyrer Ivar Aunøien ville gjerne ha sty
rets syn på eventuell utleie mer enn én kveld pr. uke, da virksomheten
medførte en del slitasje på lokaler og utstyr. Styret mente det måtte
være nok med bingo én kveld i uka.
Året 1975 var verdens kvinneår. Det var da 11 kvinner i represen
tantskapet, 16 kvinner som vararepresentanter til representantskapet,
men ingen i styret — ennå!
Ved årsskiftet 1975/76 kom det forslag fra Levanger kommune om
utvidelse av vegen ved Staupslia. Ut fra tanken om «—Går det, så går
det—» hadde planleggeren like godt stengt adkomsten til avdeling Le
vangernesset og stilt i utsikt en lengre omkjøring i stedet. Vanligvis
var det et åpent og greit forhold til Levanger kommune, og også denne
gangen gikk det an å drøfte saken. Planleggeren innrømmet at han
kanskje hadde gått litt fort fram. Det ble sendt brev om saken, som
ordnet seg på en bra måte.
Fra nyttår 1976 ble 40-timers arbeidsuke innført også for varehande
len. Ved alle slike endringer er det vanskelig å tilgodese alle interesser
og samtidig få ordninger som er forsvarlige både for forbrukerne og
ut fra forretningsmessige vurderinger. Styret behandlet saken og god
kjente de avtalte åpningstidene.
Også i 1975 og -76 behandlet styret flere ganger reguleringsforslag
som dreide seg om begrensing av bilbruken, parkeringsproblemene,
dårlig gatestandard m.v. på Verdalsøra. Det forekom tilfeller av at gater
og gang- og sykkelveger uten videre ble planlagt over samvirkelagets
byggetomter. Protester nådde sjelden fram til de som fattet beslutning
ene, og teknisk etat hevdet at de bare måtte gjennomføre det de folke
valgte hadde vedtatt. I kommunestyret ble det likevel hengt på at forut
setningene med omsyn til lang- og korttidsparkering måtte avklares,
og forholdet til berørte grunneiere måtte bringes i orden før vedtak ble
satt ut i livet.
Det var særlig forholdene ved Postgården, i kvartal X (mellom
Nordgata og Konsul Moes gate), adkomst og varetransport til
DOMUS, parkeringsproblemer generelt og bruken av Suuljordet 0.1.
som ble tatt opp fra samvirkelagets side.
Samvirkelaget mente også at laget allerede hadde kostet på betydeli

----
307 Vsl
----
ge summer på flere parkeringsanlegg, men at disse ble stadig hardere
belastet ved at det ble godkjent byggeplaner for bygg uten at disse i
særlig grad skaffet egne parkeringsarealer. Det ble pekt på at parker
ingsmuligheter har mye å si for alle sentrumsfunksjoner for et landdi
strikt — ikke bare for varehandelen. Skal Verdalsøra utvikle seg som
tettsted, må det være mulig å stoppe der. Trafikken vil ellers gå til an
dre sentra, ble det hevdet fra samvirkelagets side.
Det var også mindre problemer å krangle om: I et leserinnlegg i Inn
herreds Folkeblad og Verdalingen 19. mars 1976 skrev «medlemmer»
at de var imot bruken av nynorsk i årsmeldingen for samvirkelaget.
Det ble kalt et påfunn å trykke meldingen på nynorsk, og det ble pekt
på at det trolig er dyrere også (trykkerikostnad som for utenlands
språk). Styret tok innlegget til orientering, men årsmeldingene ble
fortsatt skrevet og trykt vekselsvis på bokmål og nynorsk. Det er trolig
få som har tatt skade av dette.
I 1976 vedtok styret stillingsinstruks for avdelingsledene, bestyrere av
filialer, kafébestyrer, kontorsjef, butikkonsulent og driftsleder. Still
ingsinstruks for disponent var vedtatt året før.
Styret ga i 1976 sin tilslutning til retningslinjer som ble utarbeidet
i forhandlinger mellom A/L Fellesproduksjon, NKL og Slakterienes
Salgssentral om et salgsarbeid med A/S Røra Fabrikker utenom lokal
distriktet. Det gjaldt bl.a. salg av spekevarer og hermetikk fra FP til
NKLs engroslager rundt i landet, til samvirkelag og til PROMUS, som
er NKLs salgsapparat til storhusholdninger. Det var en del debatt om
definisjonen av den nye pakningen «spekebrett», men saken ordnet
seg, og FP fikk lov til også å markedsføre dette produktet.
I mai 1976 behandlet styret en søknad fra Verdal kommune v/finan
sieringsutvalget for reising av idrettshall om økonomisk støtte til en
fullverdig idrettshall ved den nye videregående skolen som skulle byg
ges ved Stiklestadvegen.
Idrettshallen var kostnadsregnet til ca. 8 mill. kroner. Av dette
skulle kommunen bære 2 A. Finansieringsutvalget ba om støtte fra
foreninger, bedrifter og enkeltpersoner for å få ordentlig utstyr, tribu
nekapasitet m.v. Styret vedtok å bevilge 50.000 kroner.
Det ble i 1976 vedtatt å auke kapasiteten for pelletering av kraftfor
ved mølla ved innkjøp av enda et pelleteringsanlegg. Samtidig ble det
som nevnt vedtatt å anskaffe tankutstyr for melasse med sikte på til
setting av melasse i enkelte kraftforsorter.
Verdal Samvirkelag — 20

----
308 Vsl
----
Sommeren 1976 vedtok styret et forslag om å opprette en stilling
som varehusassistent, og stillingen ble lyst ledig.
Samvirkelaget hadde flere ganger hatt pågang fra organisasjoner om
plassering av myntautomater på kafeteriaen og i varehuset, men hadde
sagt nei til dette. I 1976 ga NKL sin tilslutning til plassering av Røde-
Korsautomater i S-varehus. Styret sa seg derfor enig i at en slik auto
mat ble plassert på kafeteriaen. Seinere kom det slike automater i
DOMUS Verdal og Levanger.
På årsmøtet i Nord-Trøndelag Kooperative Fylkeslag i juni 1976 ble
Fridtjov M. Tingstad valgt som ny styreformann for fylkeslaget og re
presentant til NKLs representantskap (fylkeslaget ble seinere kalt di
striktslag - slik det opprinnelig hette).
A/S Verdal Tomteselskap foreslo i juli 1976 et makeskifte av tomte
arealer ved avdeling Trones. Styret vedtok forslaget, og prismellom
laget ble oppgjort etter pristakst.
I august 1976 hadde samvirkelaget amerikanerbesøk. Det var to
forskere fra Ralph Nader Organisation som drev med forbrukerforsk
ning og arbeidet for fremme av forbrukerrettigheter i USA. De to var
sendt hit til Verdal av NKL, Oslo, for å besøke et s-lag med mer om
fatte nde virksomhet.
Sammen med andre forskere var de to i Europa for å studere
forbruker-kooperasjonen og samle materiale til en rapport som for
brukeradvokaten Ralph Nader skulle gi ut i USA. Han ble internasjo
nal kjendis, blant annet etter at han nærmest slaktet en ny bilmodell
fra en av de store bilprodusentene i USA. Bilen var direkte farlig, hev
det Nader, og han foreslo at fabrikken skulle bruke som reklametekst
«usikker i alle hastigheter».
Høsten 1976 ble det inngått avtale med eierne om leie av en del av
første etasje av Jernbanegt. 11 i Levanger, foreløpig for to år, særlig
med sikte på lager og eventuell salgsplass under utbyggingen av
varehuset.
Verdal Idrettslag arbeidet i 1975 og 1976 med planer for en større
utbygging og forbedring av idrettsanlegget. Utbyggingen skulle foregå
over en 3-årsperiode etter tilsagn om tilskott fra kommunen og be
drifter.
Idrettslaget søkte om tilskott, helst i samband med pristilbud på
byggevarer, gjerdemateriell e.l. til ca. 10.000 kroner.
Vanligvis ble det ikke gitt tilskott til vanlig idrettsarbeid. I dette til

----
309 Vsl
----
fellet vedtok styret å gi tilskott i form av bygningsvarer til halv pris,
slik at avslaget tilsvarte nevnte beløp.
Samme ordning ble det for Stiklestad Idrettslag, som skulle ha tak
plater for ca. 1000 kroner til ei tidtakerbu ved Blommen. Tilskott ble
vedtatt i form av halv pris på varene.
Verdal kommune arbeidet hosten 1976 med planer om bygging av
lager og garasjer for teknisk etat. Teknisk sjef Landberg la fram ønske
om 5-6 dekar tomt av Reinsholm (sør for Eng). Styret valgte formann
en og disponenten til å forhandle med kommunen om eventuelt salg
av tomt, men kommunen fikk andre planer.
Ordningen med støtte til utkantforretninger var kommet i gjenge, og
avdeling Okkenhaug fikk kr. 1000,— i driftstøtte fra Handels- og
Skipsfartsdepartementet for foregående år.
I oktober 1976 behandlet styret et forslag om utvidelse av butikklo
kalet ved avdelingene Lysthaugen og Inndal ved å rive bakveggen og
ta med det nærmeste lagerrommet i butikken.
Arkitekt Johan Stensaas hadde utarbeidet tegninger, planer og kost
nadsoverslag. Byggmester Svein Guddingsmo ble bedt om å gi pris på
arbeidet. Han fikk også i oppdrag å utføre omgjøringen.
Styret for Nord-Trøndelag Kooperative Fylkeslag v/formannen
Fridtjov M. Tingstad foretok høsten 1976 regionvise besøksreiser til
alle s-lag innen fylket for å gjøre seg kjent med forholdene. Først i no
vember besøkte de denne regionen og avsliittet med et fellesmøte for
styremedlemmene i alle s-lag i området Inderøy-Frosta på Backlund
Hotell i Levanger.
Avdeling S-RØR, Steinkjer fikk leie noe mer plass etter at Samvir
kelaget Steinkjer flyttet sin møbelavdeling fra Nordsileiret. Det ble
bedre kontorplass, salgsareal og spiserom.
I tidsrommet 1976-78 var det flere møter med representanter fra Le
vanger kommune som ytret ønske om tomt til utbygging av bl.a. nytt
helsesenter. Kirkegata 58 og Håkon den godes gt. 37 B var framme
i diskusjonen uten at det kom så langt som til enighet om bygging.
Det var også en kontakt med Metodistmenigheten i Levanger som
var inne på tanken om å overlate sin eiendom like ved varehuset i Le
vanger mot å fa ny kirkesal med nødvendige ytre rom i ev. nybygg.
Før jul i 1976 innbød arbeidsutvalget for opplysning og utdanning
alle formennene i filialtilsynene til et orienteringsmøte. Hovedtemaet
var regnskapsopplegget for avdelingene, budsjett, møtevirksomhet,

----
310 Vsl
----
møtebok, utskrift til styret og ønskeligheten om svar på de saker og
spørsmål som blir tatt opp.
Det lakket mot jul i 1976. I førjulsstemningen behandlet styret en
søknad fra Røra Sokneråd v/Sivert O. Berg om tilskott til ny kirke
klokke ved Salberg kirke. Kr. 500,— ble bevilget.
Nytt renseanlegg for såkorn
I 1975 begynte arbeidet med planer for nytt renseanlegg for såkorn.
Møllemester Helge Prestmo foretok en studiereise for å se på moderne
renseanlegg, og saken ble drøftet med møllekonsulenten i Norges
Bygdemøllelag og med fagfolk innen Statens Kornforretning. Det var
også samtaler med formannen i kontraktdyrkerlaget, Jon A. Rostad,
om lagets syn på saken. Leierensing for andre, f.eks. Felleskjøpet, var
også med i vurderingen, men det viste seg å være et komplisert regel
verk for drift av slike anlegg. Det var blant annet nødvendig å søke
om godkjenning som såvareforretning. I tilfelle godkjenning ville det
ikke bli tillått å bruke anlegget for det lokale behovet, som var det vik
tigste. Felleskjøpet skulle også bygge nytt anlegg i Trondheim, og de
meldte fra om at de kom til å bygge uansett. Samvirkelaget var stor
kunde hos Felleskjøpet og solgte bl.a. såvarer fra FK. I oktober 1976
ble representanter for bondelaga og bonde- og småbrukerlaga i om
rådet Åsen - Røra innbudt til en prat om saken med styrets formann,
Trond Okkenhaug, møllemesteren og disponenten.
Det ble arbeidet videre med planene i 1977. Blant annet vedtok styr
et å kjøpe en pallelaster for automatisk opplegging av sekkegods (så
korn, kraftfor) på paller. Med transportbaner kostet pallelasteren ca.
200.000 kroner.
I oktober 1977 vedtok styret planer for nytt renseanlegg i 3. etasje
i «nymølla». En del av taket måtte fjernes for å få plass for høye mas
kiner, filter m.v, og det tidligere takoppbygget - 4. etasje - måtte utvi
des. Dette arbeidet ble utført av byggmester Torbjørn Grande.
Det ble valgt svenske og danske maskiner for rensing, og engelsk
oppsekkingsstasjon. Prisoverslaget lød på ca. 450.000 kroner + av
gift. Anlegget sto ferdig ved årsskiftet 1978/79, og det ble hektisk rens
ing i en noe forkortet sesong i 1979.
En interessant naboavtale med Thor Hermann
På slutten av 1976 kom de første drøftingene med Thor Hermann i

----
311 Vsl
----
gang. Det dreide seg om muligheten for samordning av hans bygge
planer på egen tomt, Krognes Vestre 19/106, på en måte som samtidig
kunne gi betydelige utvidelsesmuligheter for Matsentret i Verdal
(DOMUS Mat). Det var flere møter om saken.
I september 1977 ble det holdt en konferanse mellom Thor Her
mann, ingeniør Aurås, banksjef Næss, representanter for konsulentfir
maene for bygget sammen med arkitekt Johan Stensaas, konsulent
Otto Holme og disponenten.
Formålet var å drøfte gjennomføringen av Hermanns byggeplaner
langs Matsentret og få grunnlag for kostnadsoverslag og leieavtale, av
tale om hvilke kostnader som gjaldt sel ve bygget og hva som * : aldt det
innvendige og som direkte berørte samvirkelaget (VVS, el.strøm, lys,
armaturer, Frengertak o.L).
Representantskapet ga sin tilslutning til planene i mai 1977. Flere al
ternativ var med i diskusjonen fram til våren 1978 da det ble enighet
om at Hermann skulle oppføre bygget med underetasje og 1. etasje for
bortleie til samvirkelaget. Samtidig ble det utarbeidet planer for et
ventilasjons- og varmegjenvinningsanlegg i tilbygg på taket av
DOMUS Mat (som da var vedtatt navn på Matsentret), i forlengelse
av kontoretasjen. Varmen fra kjøleanleggene skulle nyttes til termostat
styrt forvarming av ventilasjonsluft, både for butikken og for kontor
ene via nye ventilasjonskanaler under taket langs ytterveggene i kon
torlokalene. (Styret hadde seiv fått erfare at det var nødvendig med
bedre ventilasjon også på disponentkontoret, der styremøtene ble
holdt. Ved vanlig åpning av vinduene, kom både trafikkstøyen og ek
sosen inn, og det tok på i lengden.)
Alle byggeplaner og avtale om finansiering og leie av lokaler i ny
bygget var i grove trekk ferdige i september 1978. DOMUS Mat ville
få en utvidelse av salgflata på nesten 500 m 2 etter at den gamle ytter
veggen av betong ble saget ut og fjernet i 1. etasje. Dessuten ville det
bli lagerlokaler, tilfluktsrom m.v. i underetasjen, - som ble planlagt
med mulighet for nedkjøring med bil, da det bl.a. skulle lagres varer
for elektrisk avdeling der. Dessuten ble det i første etasje mulighet for
et ekstra inn- og utgangsparti for kunder, mot parkeringsplassen på
nord-sida av avdelingen. Dette med enda et inngangsparti var en idé
som i første omgang sjokkerte mange, men som også fikk mange til
hengere, og som viste seg å bli populært.
Avtalen med Hermann var komplisert, og utkastet gikk fram og til

----
312 Vsl
----
bake for finpuss flere ganger. Banksjef Næss gjorde et godt grunnar
beid, og etter drøftingene hadde advokaten lite å tilføye, bortsett fra
å si at han hadde vært borti mange slags avtaleforhold i sin praksis,
men at det var første gang han hadde vært med på en avtale som
denne. Avtalen ble vedtatt av partene på nyåret 1979.
Også i dette tilfellet ble det bekreftet at det er fornuftig å snakke
sammen, og at en avtale er best når den er god for alle parter.
Byggearbeidet gikk greit, og åpningen etter utvidelsen av DOMUS
Mat skjedde 24. oktober 1979. Avtalen fungerte godt i 5 år. Våren
1984 ble det inngått ny avtale med Hermann, denne gang om kjøp av
nybygget for ca. 3,1 mill. kroner.
Vuku forbrugsforening
100-årsminnet for starten av ett av de første samvirketiltak i Verdal
ble feiret i Vuku 5. mai 1977. Det gjaldt Vuku Forbrugsforening, som
ble startet 5. mai 1877, og som ble avviklet etter 20 års drift i 1897.
Avdeling Vuku hadde fått flaggstang til jubileet, og på 100-årsdagen
var flagget heist.
En plakat fortalte om Vuku Forbrugsforening, og en utstilling som
Evaldßalgård, Johanna Liff, HansJøsås, Sigrun Tronstad, Martin Grunnan.


----
313 Vsl
----
sto hele uka, viste medlemsbok, protokoll og bilder, bl.a. av forening
ens første styreformann, bonde, lærer og kommunekasserer Elling
Skrove. Det var også kaffeservering til medlemmene, og en av repre
sentantene for kretsen, Møyfrid Kvernmo, sto for serveringen.
De tre som hadde gjort forarbeidet med 100-årsfeiringen på det lo
kale planet, fikk blomster. Det var Martin Grunnan, som hadde den
første av Forbrugsforeningens styreprotokoller i forvaring, Hans
Jøsås, som var tidligere representant for Vuku krets, og Sigrun Tron
stad, som hadde skrevet et utdrag av Forbrugsforeningens styreproto
koller. Utdraget var tatt inn i Innherreds Folkeblad & Verdalingen 3.
mai 1977 (se Også til Verdal og Vuku).
Styrets formann, Trond Okkenhaug, og nestformann, Fridtjov M.
Tingstad, møtte fram og foretok blomsteroverrekkelsene, og det ble
blomster også til Johanna Liff, datter av den første butikkdamen ved
Vuku Forbrugsforening.
Arbeidstid - kontoret
Etter den generelle nedsetting av ukentlig arbeidstid fra 42 Vi til 40
timer fra nyttår 1976 ville kontorpersonalet ta opp spørsmålet om kort
ere arbeidstid også ved kontoret. I mai 1977 søkte derfor kontorperso
nalet om å få 37 Vi timers uke fordi de tidligere hadde hatt 40 timers
uke. De hadde på forhand lagt fram spørsmålet for tillitsmannsut
valget, som diplomatisk hadde uttalt at utvalget ikke ville sette seg
imot en slik ordning. Det ble også vist til at et par andre s-lag hadde
kortere ukentlig arbeidstid for kontorfunksjonærene enn for butikk
funksjonærene. Styret måtte legge til grunn at landsoverenskomsten
mellom Handel og Kontor og DKT har kontorfunksjonærene med i
samme gruppe som butikkfunksjonærene, og at «den ordinære og
effektive arbeidstid ikke skal overstige 40 timer pr. uke». Styret måtte
derfor avslå søknaden, og det ble føyd til at «styret er av den mening
at tariffrevisjonen 1975 hadde som intensjon å få fjernet den forskjell
i arbeidstid man hadde hatt».
En ny søknad fra kontorpersonalet om kortere arbeidstid eller
lønnskompensasjon for differansen ble også avslått. DKT viste til at
det ikke var avtalemessig grunnlag for kravet.
Blant butikkpersonalet var det nok liten forståelse for at kontorper
sonalet hadde særlig saklige grunner for å ha kortere arbeidstid enn
ute i avdelingene. Det er imidlertid alltid et problem når det spørres

----
314 Vsl
----
at enkelte andre s-lag, kommuneadministrasjoner, banker 0.1. er snille
og slepphendte med arbeidstidsreglene.
Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø
Informasjonsmateriellet fra LO og DKT om den nye loven ble sendt
ut i august 1977. Dette materiellet var spesielt tilpasset handels- og
servicebedriftene. Bedriften skulle inndeles i verneområder, og det
skulle velges verneombud og arbeidsmiljøutvalg som kunne samord
nes med eksisterende utvalg innen bedriften.
Innen Verdal Samvirkelag ble virksomheten inndelt i 9 verneom
råder, og det ble valgt verneombud for hvert område foruten et hoved
verneombud.
Laget hadde fra tidligere et samarbeidsutvalg, som holdt regelmes
sige møter 5 ganger i året, og det ble enighet om å slå sammen dette
utvalget med det nye arbeidsmiljøutvalget. Samarbeids- og arbeids
miljøutvalget fortsatte ordningen med 5 møter i året på fast dag, første
uke i februar, april, juni, september og november, på samme måte
som for samarbeidsutvalget tidligere. Denne ordningen er fulgt siden
og fungerer godt.
Det hadde vært arbeidervernlov tidligere også, men den nye loven
var betydelig utvidet. Ordningen med verneombud ga en ny driv i ar
beidet med bedre arbeidsmiljø, og en rekke saker ble etter hvert løst
på fornuftig måte.
Knut Flyum ble valgt som det første hoved verneombud.
Medaljer til medarbeidere
Før jul 1977 tildelte Det Kgl. Selskap for Norges Vel medalje og di
plom for lang og tro tjeneste til følgende medarbeidere: Betjent Odd
Kr. Dahl, avdelingsleder Johan Jørgensen, syerske Gudlaug Lunnan,
vaktmester Einar Nevermo, butikkdame Johanne Ramstad, seksjons
leder Arne Ward, avdelingsleder Knut Ward og butikkdame Ingrid
Holmsberg.
Tildelingen av medalje med diplom og gave fra samvirkelaget
skjedde ved en tilstelning på kafeteriaen 1. februar 1978.
Filialforespørsel fra Vollen
Spørsmålet om filial i Vollengrenda hadde vært oppe i styret så tid
lig som i 1939. Kjøpmannen som drev forretning der, var da villig til

----
315 Vsl
----
Norges Vels medalje 1977.
Foran fra v.: Ingrid Holmsberg, Johanne Ramstad, Gudlaug Lunnan.
Bak fra v.: Odd Kr. Dahl, Arne Ward, Einar Nevermo, Knut Ward, Johan
Jørgensen.
å seige for takstpris. Styret var lite interessert og vedtok å utsette sa
ken. Det ble en lang utsettelse.
Det var kontakt igjen på 1970-tallet, men fra samvirkelagets side var
det liten interesse.
Like før jul 1977 var Gustava Lein - og seinere Johannes H. Nesse
mo - innom og nevnte at det var tungvint for folk i området å få tak
i varer etter at kjøpmann Rotmo hadde opphørt med forretningen. De
ønsket å vite om samvirkelaget kunne være interessert i å opprette en
filial i området.
Styret drøftet saken og kom til at det ikke ville være driftsgrunnlag
for en filial - med mindre nærmere utredninger viste at det med even
tuelle tilskottsmidler kan være forsvarlig driftsgrunnlag, og at kretsen
i tilfelle støtter opp om avdelingen.

 

----
316 Vsl
----
I august 1978 oversendte Gustava Lein i alt 216 underskrifter på
ønsket om avdeling. Dette måtte være med stort og smått, for det ble
opplyst at ca. 60 familier soknet til Vollen. Gustava Lein hadde også
skrevet til Handelsdepartementet og fått tilsendt orientering om gjeld
ende regler for innvesteringstilskott og driftsstøtte til utkantbutikker.
NKL var bedt om å utrede saken og gi en uttalelse. 2 av NKLs kon
sulenter kom på befaring, og de drøftet saken med styrets formann,
driftsleder og disponent.
NKLs driftskonsulent, Steinar Rønning, konkluderte slik: «Vi må
dessverre på det mest bestemte fraråde laget å gå til opprettelse av ut
salg i Vollen.»
Etter hans beregning ville det årlige driftsunderskuddet bli på om
kring 60.000 kroner.
Etter drøfting med styrets formann ble det enighet om å få en av
Handelsdepartementets fagkonsulenter til også å vurdere saken.
Gjennom fylkets utbyggingsavdeling ble fagkonsulenten for Nam
dal/Helgeland bedt om å se på saken.-
Nå passet det slik at Stortingets Administrasjonskomite var på reise
i Nord-Trøndelag, og særlig Namdalsområdet, for å se på utkantbu
tikkenes problemer.
De 10 komitémedlemmene + sekretær og 2 fra Handelsdeparte
mentet ble invitert til et besøk i Verdal Samvirkelag sammen med fag
konsulenten for Namdal/Helgeland, og de kom som avtalt, 1. sep
tember 1978.
Besøket ble kort på grunn av tidsnød, men Vollensaken ble tatt opp.
Gustava Lein og Johannes H. Nessemo var invitert, foruten ordfører
Ola G. Tromsdal. Fra Forbruker- og heimstellnemnda i kommunen
møtte Birgit Næss, og Reidar Kringtrø møtte fra NKL. Hele styret og
driftslederen møtte fra samvirkelaget.
Stortingets Administrasjonskomite så gjerne at laget aksepterte å
drive en avdeling i Vollen med tap for å hjelpe grenda. Etter å ha fått
orientering om at laget allerede fra før hadde flere underskuddsfilial
er, kom det fram en forståelse for at det ville være en grense for hva
laget kunne tåle av slike byrder. Det ble også pekt på at private gros
sistkjeder bare oppretter avdelinger på sentrale steder. Utkantbutikker
vil de ikke drive.
Det ble også nevnt at 4 private nærbutikker var nedlagt på få år i
Verdal.

----
317 Vsl
----
En forespørsel fra et ektepar om å seige varer fra S-laget på prosent
basis i Vollen var også oppe til drøfting. Konsulentapparatet kom fram
til like negative beregninger og frarådde laget å engasjere seg.
I november 1978 vedtok styret å følge de råd som var kommet om
ikke å engasjere seg i forretningsdrift i Vollen.
Heis med glassvegger
I DOMUS Verdal var det ønskelig med en forbindelse i tillegg til
trappa mellom 1. etasje og underetasjen. Ved byggingen ble det satt
av en utsparing i golvet mellom etasjene med sikte på eventuell rulle
trapp. Tanken om rulletrapp ble liksom aldri helt moden - det var
mange motforestillinger og problemer med en slik løsning. Heis ville
være bedre, også for rullestolbrukere og for kunder og betjening med
varevogner.
Heis gir imidlertid visse kontrollmessige problemer i varehus, da
det vanligvis dreier som et lukket rom. En slik heis ville også virke
noe bastant i varehuset.
Så i 1978 dukket en noe uvant idé opp: Hvorfor ikke lage en
glassheis?
Etter at heis- og brannforskrifter var undersøkt, ble det bedt om
planer og anbud. Elektrokonsulent og arkitekt samarbeidet med heis
firmaet om utforming av en heis i trådspeilglass og aluminium, og re
sultatet ble bra. Med bygningsmessige arbeider kom det hele på ca.
175.000 kroner.
S-RØR-avdeling i Levanger
Elektrovarene ble flyttet over fra Tungvaresentret i Sjøgata til
DOMUS Levanger, som ble reåpnet etter utvidelsen i april 1978. Rør
leggermester Bjarne Sjøvold ved S-RØR Verdal hadde fått signaler fra
Levanger-distriktet om at det også i Levanger hadde vært ønskelig
med en avdeling som kunne tilby de mest vanlige varene innen rør
bransjen. Avdelingen måtte dessuten kunne ta imot monterings- og re
parasjonsoppdrag.
Tilsynsrepresentanten for Tungvaresentret, Olav Rekstad, avdelings
leder Ivar Nordnes og driftsleder Bjørn Storhaug draftet arealforde
ling og nødvendige omgjøringer av lokaler, men det var noe tvil om
mulighetene for lønnsom drift av en S-RØR-avdeling. Styret behandlet
saken i februar 1978 og sa seg enig i rørleggermesterens forslag om

----
318 Vsl
----
å opprette en ny S-RØR-avdeling i Tungvaresentret, - som avdelingen
da ble kalt i Sjøgata 35 (seinere Bygg og Bo).
Gammelmeieriet
A/L Innherredsmeieriet hadde flyttet virksomheten over til sitt nye
anlegg på Ørin i 1976. Det gamle anlegget på Øra fra 1916, med flere
tilbygg, ble til salgs. Tomta var på vel 14 dekar + et bygslet areal på
ca. 4 dekar.
I 1977 var det antydet en pris på 4 mill. kroner for anlegget. Dette
ble nevnt i samvirkelagets styre i desember 1977, uten at det ble regi
strert noe særlig interesse for saken. Verdal kommune var interessert
i Gammelmeieriet, men sa nei til kjøp.
I mars 1978 ble det nevnt at et varehuskonsortium sammen med
Finn Rådmann var i gang med planer om erverv og omgjøring av gam
melmeieriet til forretningslokaler og varehus. Det kom nå og da fore
spørsler til samvirkelaget om eventuell interesse for anlegget, men in
teressen var laber.
I april 1979 fikk samvirkelaget en ny forespørsel etter at det private
varehusprosjektet hadde strandet.
Ved en befaring i anlegget deltok avdelingsledene for de avdeling
ene som kunne tenkes å ha bruk for lokaler. Dessuten deltok styrets
formann sammen med vaktmester og disponent. Meieribestyrer Roall
Hognestad viste rundt i anlegget. Etter gjennomgangen av de for
skjellige etasjer og lokaler ble saken drøftet ut fra samvirkelagets be
hov for lokaler eller tomter i framtida, sett i forhold til lagets egne an
legg og tomter.
Styret sammen med representantskapets utvalg behandlet saken i
mai 1979, og da ble det enighet om å undersøke den nærmere. Arki
tekt Johan Stensaas ble bedt om å gå gjennom Gammelmeieriets lokal
er og vurdere prosjektet og komme med sine synspunkter. Arkitekten
laget en betenkning om bruksmuligheter, fordeler og ulemper, ombyg
gingskostander, offentlige forskrifter og krav m.v. Styreformann Ole
Holan og meieribestyrer Roall Hognestad i A/L Innherredsmeieriet
ba inn samvirkelagets styreformann og disponent til en samtale
sammen med ordføreren og rådmannen i Verdal for å få klarlagt om
kommunen hadde interesse av å leie en del av lokalene i det gamle
meierianlegget. Lokaler for bibliotek og teaterverksted ble nevnt.
Inntrykket av at bygningene var uhensiktsmessige for forretnings

----
319 Vsl
----
drift og i delvis dårlig forfatning forsterket seg. Det ville koste mange
millioner kroner å sette bygningene i stand fra kjeller til tak og få an
legget godkjent med nødvendige tilfluktsrom, brannsikringsopplegg
m.v.
Styret behandlet saken i nytt møte og vedtok at det f.t. ikke var
grunnlag for erverv av eiendommen. Representantskapet sa seg enig
i styrets syn. Seinere ble det stiftet et selskap av en del lokale for
retningsdrivende sammen med kommunen, som viste en uvanlig stor
interesse både med kapitalinnskudd, garanti for kjøpesum og velvilje
ellers. A/S Gammelmeieriet gikk i gang med ombygging og oppussing
av bygningene med sikte på etablering av et kjøpmannsvarehus. Denne
kommunale velviljen hadde nok ikke blitt samvirkelaget til del.
Samarbeidsavtale mellom Landbrukets Sentralforbund og
Norges Kooperative Landsforening
Det første virkelige forsøket på en grenseoppgang og avtale var av
talen om slakt og kjøttvarer fra 1949. Seinere, i 1961-62, kom den loka
le avtalen med Bøndernes Salgslag om A/L Fellesproduksjon, som
også ga grunnlaget for den landsomfattende Gomanavtalen mellom de
to partene.
I 1977 og -78 ble det forhandlet mellom LS og NKL om ny samar
beidsavtale, som ble vedtatt i 1978. Styret i samvirkelaget fikk referat
av avtalen i juli 1978. Avtalen tok sikte på å avklare forholdet mellom
partene og videreføre de retningslinjene for samarbeid mellom land
brukssamvirket og forbrukersamvirket som hadde vært gjeldende de
siste 30 åra, men som ikke alltid var fulgt av partene.
Den nye avtalen gikk mer i bredden og omfattet hele spektret av
matvarer fra norsk landbruk og norsk landbrukssamvirke. De viktigste
punktene i avtalen går ut på at samarbeidet skal reguleres slik at:
Førstehåndsutbudet med tilhørende produsentkontakt og fored
lingen av norske landbruksprodukter skal være landbrukssamvir-
kets arbeid og ansvarsområde, og at
Detaljomsetningen på samme måte skal være forbrukersamvirkets
arbeids- og ansvarsområde.
Det heter videre at «seiv om dette i første omgang vil virke som ge
nerelle programerklæringer, er det helt klart at disse punktene er ut
trykk for mål som partene forplikter seg til å arbeide for å nå.»

----
320 Vsl
----
Det ble også vedtatt en rekke utfyllende regler, og partene opnevnte
en styringsgruppe, som skulle følge opp saken.
Avtalen ble undertegnet av Hans Borgen og Olav Borgan fra Land
brukets Sentralforbund og av Peder Søiland og Knut Moe fra NKL.
Denne avtalen er lite kjent og av den grunn blir den vel heller ikke
alltid fulgt alle steder i landet.
Den årlige gaveutdelingen
Hver vår gikk styret sammen med representantskapets utvalg gjen
nom oversikten over søkere og foretok omkring 100 tildelinger av mid
ler fra disposisjonsfondet. I tida 1977-79 dreide det seg årlig om
25-30.000 kroner til sosiale og kulturelle formål, fordelt på beløp fra
200 til 1000 kroner pr. mottaker.
Hvert år kom det en del etternølere, som hadde glemt å sende søk
nad i rett tid, og disse søknadene ble behandlet på seinere styremøter.
Enkelte mente at det måtte gå an å få tildeling uten å ha bryet med
å sende søknad. Styret holdt imidlertid fast på ordningen med krav om
søknad for å ha garanti for at vedkommende forening eller lag fortsatt
eksisterte og var i drift.
Innimellom de årlige tildelingene behandlet styret søknader om til
skott til spesielle formål. Enkelte år ble det tildelt større beløp på den
ne måten enn ved den vanlige gaveutdelingen (f.eks. 50.000 kroner til
idrettshallen ved videregående skole i Verdal).
I 1978 drøftet styret og representantskapets utvalg om den årlige
gaveutdelingen begynte bli unødvendig, da det kanskje var penger nok
innen de lag og foreninger som vanlig vis søkte. Det ble enighet om
å legge spørsmålet fram for representantskapet til en prinsippdebatt.
Styreformannen, Trond Okkenhaug, orienterte om saken og om de ret
ningslinjer som ble fulgt ved tildelingen av årlig gave. Etter at 7 repre
sentanter hadde hatt ordet, ble det fattet følgende vedtak: «Styret og
representantskapets utvalg tar til etterretning det som er sagt i debatt
en, og konklusjonen er at gaveutdelingen bør fortsette i samsvar med
nåværende praksis.»
Avdeling Kirkegata, Levanger
Eiendommen som denne avdelingen ble drevet i, var uhensiktsmes-

----
321 Vsl
----
sig og i dårlig forfatning både bygningsmessig og når det gjaldt elek
trisk anlegg. I 1979 forelå det bl.a. pålegg om utbedring av det elek
triske anlegget. Dessuten hadde arbeidstilsynet gitt en del pålegg om
forbedringer. Enkelte utbedringer var det gitt utsettelse med, ut fra
diskusjonen om det var forsvarlig å fortsette drifta av dagligvareavde
lingen.
Alternativet var å overføre virksomheten til DOMUS Levanger, og
sette eiendommen så pass i stand at den kunne utleies til andre formål.
Styret vedtok i mai 1979 å be representantskapet om fullmakt til å få
avviklet handelsvirksomheten ved avdeling Kirkegata i løpet av året og
om fullmakt til bortleie av Kirkegata 58 og Håkon den godes gt. 37
B, eller eventuelt makeskifte med høvelig eiendom. Representantskap
et vedtok fullmakten enstemmig. Virksomheten ved avdelingen ble av
viklet 30. juni 1979. Resten av varebeholdningen ble overført til
DOMUS, og medarbeiderne gikk over i stillinger ved DOMUS. Eien
dommene har vært bortleid fra da av.
Ny leder ved avdeling S-RØR
Høsten 1978 ble det nødvendig for ledelsen og styret å oppnevne en
midlertidig styringsgruppe ved avdeling S-RØR Verdal. Denne styr
Rørleggermester Harald Halvorsen.


----
322 Vsl
----
ingsgruppen skulle samarbeide med avdelingslederne ved S-RØR
Steinkjer og S-RØR Levanger, foruten med driftsleder, kontorleder
m.fl. ved hovedkontoret.
Denne ordningen skulle gjelde inntil det ble mulig å få tilsatt ny rør
leggermester som håndverksfaglig leder for virksomheten, da den for
rige fratrådte.
Ved første utlysing av stillingen var det tynt med kvalifiserte søke
re, men i neste runde meldte det seg 9 søkere. Av disse valgte styret
i mars 1979 rørleggeremester Harald Halvorsen som ny leder for rør
leggervirksomheten, og Halvorsen har siden hatt denne viktige stil
lingen.
Andre saker fra 1977 til 1979
På nyåret 1977 behandlet styret brev fra NKL v/formannen Peder
Søiland om kvinnenes representasjon i samvirkelagenes organer. Han
pekte på at kvinnene er svakt representert innen tillitsvervene, og han
tok opp spørsmålet om det kunne gjøres noe med dette forholdet.
Styret vedtok å føre spørsmålet videre gjennom den orienteringen
som hvert år sendes til medlemmene av valgnemndene i laget.
I februar 1977 ble styret orientert om en kundeundersøkelse som var
Avdelingsleder Johan Iversen.
Avdelingsleder Knut Ward.


----
323 Vsl
----
foretatt ved Gullkranen Kafeteria. Gjestene fikk et spørrekort til ut
fylling, og de var jevnt over meget godt fornøyd. Enkelte merknader
ble gjennomgått i et internt møte som bestyrer Ivar Aunøien holdt med
medarbeiderne ved kafeteriaen.
Pinsemenigheten Sion skulle bygge nytt hus på Ørmelen, men tomta
var noe trang for å fylle kravet om tilstrekkelig parkeringsplassen De
søkte derfor tilsagn om å få nytte samvirkelagets parkeringsområde på
eiendommen Kveldsol 18/80 ved avdeling Ørmelen som reserveområ
de for parkering på søndager fra kl. 18.00 til ca. kl. 22.00 og eventuelt
en kveld i uka.
Styret for samvirkelaget vedtok å gi dette tilsagnet, slik at byggingen
av bedehus kunne komme i gang.
Både fra Personalforeningen og fra ledelsen i laget ble det arbeidet
med å få i gang bedriftslegeordning. Det hadde vært en ordning i gang
en kortere periode tidligere, men i flere år hadde legene for mye å
gjøre med vanlig praksis, slik at de måtte si nei til avtale om bedriftsle
geordning. I 1977 gikk Norsk Folkehjelp i gang med å opprette eget
bedriftslegekontor i Verdal. Ledelsen og styret vedtok å gå inn for
dette opplegget.
Valgnemnda i Vuku krets ba i 1977 styret vurdere om det var mulig
at kretsmøtene kunne ambulere mellom de 4 områdene i kretsen fra
år til år (Vuku, Inndal, Ulvilla, Leirådal). Nemnda mente at det særlig
i denne kretsen var ønske om en slik ordning. Marit Tømmerås, Bjørn
Arstadvold, Petter Storstad og Sefanias Kulstad var underskrivere.
Styret vedtok å ta opp spørsmålet på kretsmøtet i Vuku. Der ble for
slaget vedtatt, og ordningen er fulgt siden.
Dette vedtaket spurtes, og på medlemsmøtet i Stiklestad krets (Stik
lestad, Volhaug/Haukå, Leksdal) i 1977 kom Einar Kristoffersen med
dette forslaget: «Møtet har ingen innvending mot at styret, om det
finner det formålstjenlig, for 1978 legger valgmøtet til Leksdal, og da
som en prøveordning.» Denne ordningen med veksling mellom Stikle
stad og Leksdal er fulgt siden.
I juni 1976 ble Knut Ward konstituert som avdelingsleder for avde
ling Driftsmidler/Byggevarer, da avdelingsleder Johan Iversen ble syk.
Iversens arbeidsforhold opphørte i januar 1977, da han fortsatt var syk.
I styremøtet i mars 1977 ble Knut Ward fast tilsatt i stillingen som av
delingsleder.
3. mai 1977 foretok styret og representantskapets utvalg en befaring
Verdal Samvirkelag — 21

----
324 Vsl
----
til varehuset i Levanger, der det var byggearbeid i gang for utvidelse,
videre til avdeling Levangernesset, avdeling Kirkegata, Tungvaresent
ret og NOROL-sentret Levanger.
Fra Personalforeningen ble Aksel Olsen valgt som medlem av sam
virkelagets styre etter Roar Wærnes og med Bjørn Thorne som varare
presentant. Den andre styrerepresentanten fra medarbeiderne var Ivar
Aunøien.
I mai 1977 ble det vedtatt å bruke navnet S-RØR i stedet for Rør
leggeravdelingen, også i Verdal. S-RØR-navnet var brukt for rør
leggeravdelingene i Steinkjer og i Levanger.
Avdelingsleder Odd Storhaug.
Avdelingsleder Alf Bakkan
Sommeren 1977 ble Alf Bakkan tilsatt som avdelingsleder for skoav
delingen ved DOMUS Verdal. Avdelingsleder Odd Storhaug hadde
varslet om at han skulle fråtre i desember samme år ved oppnådd al
dersgrense etter 19 år som avdelingsleder ved skoavdelingen. Det var
Odd Storhaug som i de harde 30-åra, nærmere bestemt 1932, ble til
satt som betjent ved manufakturavdelingen i konkurranse med 152 an
dre søkere. I 1947-48 var han tilsatt som avdelingssjef ved manufak
turavdelingen ved Inderøy Samvirkelag, fra 1948 1. betjent ved manu
fakturavdelingen i Verdal Samvirkelag og fra 1958 avdelingsleder ved
skoavdelingen.


----
325 Vsl
----
Det ble inngått avtale med Steinulf Eriksson om kjøp av hans tomt
ved Asbjørnsens gate, nord for Matsentret og inn til lagets parkerings
område. Avtalen ble inngått med sikte på å sikre mulighet for utvidelse
av parkeringsområdet.
I 1977 ble spørsmålet om ny og bedre tomt for avdeling Røra drøftet
en del. Det ble vedtatt å undersøke mulighetene for ny tomt når veg
planene var nærmere avklart.
Styret vedtok forslag om kjøp av en faktureringsautomat til mølla
med elektroniske regneenheter og minner, for å rasjonalisere regn
skapsføringen med bl.a. lagerbeholdningene både for mølla og for
leverandørene av byttemalingskorn.
Anlegget skulle regne ut og skrive fakturaer og betalingsdokument.
Med spesialprogram for mølleregnskap kostet anlegget ca. 120.000
kroner. Seinere ble mølla direkte tilknyttet lagets EDB-anlegg.
I 1977 ble det sendt søknad til Levanger kommune om mulighetene
for å få kjøpe tomtene Jernbanegata 3, 5, 7, og 9, som laget hadde feste
avtale for. Tomtene Håkon den godes gate 6, 8 og 10 var kjøpt tidlige
re. Disse tomtene tilsammen utgjorde varehustomta. Levanger kom
mune v/formannskapet vedtok å seige de fire tomtene mot Jernbanega
ta, men salget gikk ikke i orden før seinere.
Under planleggingen av vareopplegget ved varehusene i Levanger
og Verdal ble det satt av salgsareal for salg av avskårne blomster og
potteplanter straks varehusene kunne åpnes med DOMUS-status.
Salgsarealene skulle averteres med sikte på avtale med dyktige fagfolk
som kunne drive for egen regning og med en prosentavtale for husleie
m.v. Det ble vedtatt at avtalen skulle forutsette bruk av kassakvittering,
og laget skulle gi tilbakebetaling på kjøp også for blomstersalget.
Salgsarealet for blomster i DOMUS Verdal ble bortleid til Jarle Løe
og i DOMUS Levanger til Oddvar Haugan, som trakk seg, og i stedet
ble det inngått avtale med Svein Fiskvik.
En artikkel i Økonomisk Rapport om styrets ansvar og arbeidsopp
gåver i en bedrift ble gjennomgått og drøftet i 1977. I samband med
dette ga Aksel Olsen en rapport fra Landskurs for tillitsvalgte.
Styret vedtok at samvirkelaget skulle melde seg inn som medlem av
Norsk samband for de forenede nasjoner.
I november 1977 ble Otto Holme tilsatt som varehusassistent ved
DOMUS Levanger. Han fikk da bruk for bl.a. den varehusutdann

----
326 Vsl
----
ingen han hadde fått i svenske DOMUS-varehus og gjennom Varehus
foreningen DOMUS i Norge.
NKL og Samvirkeskolen avviklet et 3-dagers kurs for tillitsvalgte i
s-lag på Verdal Hotell i oktober 1977. Fra Verdal Samvirkelag deltok
både medlemmer av styret, representantskapet og forretningsledelsen.
Deltakerne ellers var fra s-lag i Midt-Norge, og de var med på en
rundgang i enkelte sentrumsavdelinger i Verdal Samvirkelag. Etterpå
var det orientering om laget og en spørrerunde.
Vårt Blad ble i 1977 vedtatt utsendt gratis til hver medlemshusstand
innen lagets virksomhetsområde.
Det første brevet fra NKL til alle s-lag på nyåret 1978 var heller dys
tert. Det gjaldt den alvorlige økonomiske situasjonen som landet var
inne i, og kostnadsstigningen, som hadde vært meget sterk i en del år.
Det ble manet til forsiktighet med nye investeringer og prosjekter.
Varebeholdningene måtte krympes, selvbetjeningsgraden aukes, kost
nadene reduseres o.s.v. Kopi av brevet ble sendt til alle avdelingslede
re, revisjonsutvalget, representantskapets utvalg og arbeidsmiljøut
valget, kontoret, foruten til styrets medlemmer som drøftet brevet i
første styremøte.
I mars 1978 ble avdelingsleder ved DOMUS Mat, Kyrre Heiden, til
satt også som varehusassistent ved DOMUS Verdal. Han hadde tidlig
ere gjennomført varehusutdanning gjennom Varehusforeningen
DOMUS.
Bebyggelsen på eiendommen Lilleborg 19/184, vest for Hanskema
kergata, sto tom og var i elendig forfatning og moden for riving. På
grunn av stadige innbrudd og hærverk ble huset avertert til nedriving,
og tomta ble ryddet.
På kretsmøtene i 1978 ble det som ekstra programpost vist en film om
den første oljeboreplattformen som ble bygd ved Aker Verdal A/S i
1973/74 - Deep Sea Driller - og som seinere havarerte under slep i
uvær ved Feie utenfor Bergen. Plattformen var i 1978 igjen i Verdal
for ombygging og reparasjon etter havariet.
Arbeidsutvalget for opplysning og utdanning ba i juni 1978 om fort
gang med tilsetting av konsulent for opplæring og drift etter Otto
Holme, som var tilsatt som varehusassistent ved DOMUS Levanger.
Det ble vedtatt at stillingen skulle averteres.
I august 1978 vedtok styret å tilsette økonomisekretær Jarle Olsnes
som ny kontorsjef fra 21.10.1978. Kontorsjef Kåre Skogstad hadde tid

----
327 Vsl
----
ligere meldt fra om at han ville fråtre samme dato ved oppnådd alders
grense.
Kontorsjef Jarle Olsnes.
Møllemester Helge Prestmo hadde stort arbeidspress ved mølla,
ikke minst i samband med ny montering av renseanlegget for såkorn.
Det ble derfor drøftet et opplegg som skulle frigjøre Prestmo for en
del av gjøremålene ved å få tilsatt en produksjonsleder for den løpende
mølleproduksjonen, og i denne stillingen ble Reidar K. Olsen tilsatt.
Som ny produksjonsassistent ble John Lilleeng tilsatt, og ny arbeids
formann ble Reidar Molde. Ved denne ordningen ville Helge Prestmo
bli noe avlastet, slik at han etter eget ønske kunne ta seg av maskin
planene og føre tilsyn med montering, prøvekjøring 0.1.
I et rundskriv fra Foreningen Norden, Verdal Lokallag, høsten 1978
ble foreninger og lag invitert til å bli medlemmer av Foreningen Nor
den. Det ble vedtatt å melde laget inn som medlem.
I oktober 1978 vedtok styret kjøp av kontorcomputer for EDB
kjøring av debitorregnskapet og med automatisk utkjøring av beta
lingsbilag og purring ved for sein betaling. Anlegget kostet ca.
200.000 kroner. Hovedregnskapet var da i 10 år kjørt etter EDB
program på leiebasis og med lokal punching.
I november 1978 vedtok styret å være med på en aksjeutvidelse for
A/S Innherad Teglverk. Det kunne tegnes 1 ny aksje for hver 2 gamle


----
328 Vsl
----
aksjer. Samvirkelaget hadde fra før 77 aksjer og var derfor satt opp
med 38 nye aksjer a kr. 1.000,-. Kjøpet ble vedtatt av styret. Det viste
seg seinere å bli en tvilsom transaksjon. Det endte med konkurs for
teglverket, og ny eier overtok.
Den nye arbeidsmiljøloven førte til endringer i arbeidsreglementet.
Enkelte punkter i det tidligere reglementet ble forenklet eller tatt ut,
da de var kommet med i avtaleverket mellom LO og DKT. Andre av
snitt var utvidet eller forandret på grunn av andre lover og forskrifter.
Hovedkasserer Magnhild Haldås og kontorsjef Kåre Skogstad.


----
329 Vsl
----
Dette gjaldt f.eks. bedriftshelsetjenesten og sykelønnsordningen, som
hadde ført til nye regler for melding ved sykdom. Både Statens Ar
beidstilsyn og DKT hadde laget utkast til nytt arbeidsreglement. Dette
materialet ble lagt til grunn for forslag til nytt arbeidsreglement som
ble utarbeidet i samråd med samarbeids- og arbeidsmiljøutvalget og
vedtatt av utvalget og styret.
På siste styremøte før jul 1978 gikk styret gjennom «Styrets arbeid
i større og mindre bedrifter - Noen erfaringer» av Carl Mannerfelt
(tidsskriftartikkel).
På samme møte ble det referert melding om at hovedkasserer Magn
hild Haldås og kontorsjef Kåre Skogstad var tildelt H.M. Kongens
Fortjenstmedalje. Magnhild Haldås skulle fråtre ved årsskiftet, og
Kåre Skogstad hadde fratrådt i oktober, begge ved oppnådd alders
grense og etter en lang og vel utført arbeidsinnsats i lagets tjeneste.
De var begge tidligere tildelt Det Kgl. Selskap for Norges Vels
medalje for lang og tro tjeneste. Tildelingen av H.M. Kongens For
tjenstmedalje ble foretatt av fylkesmann Leif Granli ved en festlig til
stelning på kafeteriaen 10. januar 1979.
Som ny hovedkasserer ble tilsatt
Anne Marie Slottemo, tidligere
assistent ved hovedkassen.
På nyåret 1979 ble det organisert
bedriftshelsetjeneste i Norsk
Folkehjelps regi også i Levanger.
Ytterøy Plastprodukter A/S med
hovedsakelig plastposeproduksjon
hadde vært gjennom en akkord. I
februar 1979 ønsket bedriften å få
tegnet ny aksjekapital. Styret ved
tok å tegne 2 aksjer a kr. 500,-.
Etter en tid gikk fabrikken konkurs
og ble nedlagt.
Opplegget for «S-Nærkjøp» ble
satt i gang i 1979. NKL hadde utar-
Hovedkasserer
Anne Marie Slottemo.
beidet en del hjelpemateriell for mindre dagligvareavdelinger og filia
ler (under 2 mill. kroner i omsetning). Det ble tilrådd sterk rasjonali
sering av drifta og en aktuell, men begrenset varebeholdning med god
omsetningshastighet for å oppnå bedre mulighet for forsvarlig drift og


----
330 Vsl
----
resultat. Styret vedtok at opplegget skulle gjennomgås i møter med
filialtilsynene og med bestyrerne og personalet ved filialene.
Styrene i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag kooperative fylkeslag
hadde felles møte og befaring i Nord-Trøndelag et par dager i mars
1979, og de besøkte da Verdal Samvirkelag og ble vist rundt og
orientert.
Som ekstra programpost på kretsmøtene i 1979 kåserte museumsbe
styrer Steinar Berg og viste lysbilder fra virksomheten ved Verdal Mu
seum og i distriktet.
Etter at kretsmøtene var avviklet, gikk styret som vanlig gjennom
sammendrag over de sakene som ble tatt opp på kretsmøtene.
Våren 1979 var det ny kontakt med eieren av eiendommen Øst
vold/Olstad - mellom Møllegata og jernbanen - ved Fram, avdeling
Driftsmidler/Byggevarer. I 1973 ble det inngått avtale om framleie av
denne eiendommen med Brødrene Rishaug A/S, som hadde leieavtale
med eieren, Johan Norlie A/S, Oslo. Eieren hadde fått foretatt takst
på eiendommen, og salgssummen var 1,2 mill. kroner. Etter god
kjenning i representanskapet ga styret formann og disponent fullmakt
til å forhandle videre om kjøp av eiendommen. Det ble enighet om
kjøp til en pris av 1 mill. kroner.
De faglige tillitsmenn og hovedtillitsmannen, som var valgt i sam
svar med avtaleverket mellom LO og DKT, hadde ofte en vanskelig
jobb, særlig før de hadde fått satt seg inn i regelverket. De var «mel
lom barken og veden», og det hendte at de ble narret til å ta opp saker
som de ikke hadde noe med i det hele tatt, og som ikke hørte inn under
tillitsmannsordningen. Ved ett tilfelle fikk til og med styret brev fra
tillitsmannsapparatet om en sak som gjaldt arbeidsteknisk opplegg
m.v. i en avdeling. Styret vedtok å skrive tilbake at styret var av den
oppfatning at det måtte bero på en misfortåelse av tillitsmannsopp
gaven når en slik sak ble sendt styret. Styret og ledelsen viste til
§ 6-15, og spesielt til § 9 og 10 (om tillitsmannsordningen og tillits
mannens oppgave) i hovedavtalen mellom LO og DKT. Styret gikk vi
dere ut fra at denne saken måtte bli tatt opp og ordnet på korrekt måte
i samsvar med gjeldende avtaler og med den samarbeidsånd som det
bør være på en arbeidsplass.
Det har alltid vist seg å være en fordel for alle parter med et dyktig
og godt orientert tillitsmannsapparat.
I juni 1979 behandlet styret tilbud på en trappheis for kontorinn

----
331 Vsl
----
gangen og trappa til kontoretasjen. Kostnaden ville i tilfelle bli ca.
50.000 kroner. Prisen var ikke avskrekkende, men det var ikke til
strekkelig tillit til at anlegget var en god nok løsning, og saken ble
utsatt.
Etter henstilling fra Fellesrådet for det sørlige Afrika hadde for
mannskapet i Verdal vedtatt å be Verdal Samvirkelag og Verdal Han
delstands Forening om å boikotte varer fra Sør-Afrika. Styret var fullt
enig i prinsippet om boikott, men syntes at saken var vel utenrikspoli
tisk til å fatte noe spesielt lokalt vedtak. NKL hadde tidligere gått ut
med boikott av varer fra Sør-Afrika, men ble da stående alene i denne
saken. Resultatet ble at en del private fruktimportører kjøpte som tid
ligere fra Sør-Afrika, og s-lag fikk ofte kritikk for at de ikke hadde
«fullstendig utvalg». Regjering og Storting mannet seg ikke opp til
vedtak om boikott før 6 år seinere, i januar 1986.
Våren og sommeren 1979 kom det flere besøksgrupper fra andre
s-lag for å se på opplegget ved de nye DOMUS Verdal og DOMUS
Levanger.
Styret drøftet i juni 1979 det første forslaget til oppsett av et sam
funnsregnskap for Verdal Samvirkelag. Lagets ordinære årsregnskap
ga vanligvis et godt bilde av lagets drift og av eiendeler, gjeld og egen
kapital. Når det gjaldt forholdet til samfunnet rundt og bildet av den
egentlige verdiskapingen, var det vanlige regnskapsoppsettet noe
ufullstendig. Det ble derfor etter hvert vanlig med et eget samfunns
regnskap, som viser brutto verdiskaping, hvilke parter som deler ver
diskapingen og hvor mye det blir på hver part (seinere kalt verdiregn
skap). Styret sa seg enig i å ta med i årsmeldingen et oppsett som viser
samfunnsregnskapet i tillegg til det vanlige regnskapet. Samtidig gikk
laget over til å følge reglene for regnskapsoppsett som var i samsvar
med den nye regnskapsloven og NKLs nye forskrifter. En del detalj
opplysninger som tidligere var tatt inn i selve regnskapsoppsettet ble
fra da av samlet i noter og med henvisningsnummer i selve regn
skapet.
I 1979 var det internasjonale barneåret, men det ble opplyst at ut
nyttingen av barn som billig arbeidskraft var fortsatt vanlig i store de
ler av verden.
Det ble vedtatt en utvidelse og forbedring av varemottak, kjølerom
m.v. ved avdeling Levangernesset. Murmesterfirmaet R Sundland &
Co. utførte hoveddelen av dette arbeidet.

----
332 Vsl
----
NORCEM-konsernet hadde store planer om kalksteinbryting i
Tromsdalen og sementfabrikk med utskipningsanlegg i Børsåsen, Le
vanger. I 1979 var disse planene skrinlagt, men en spesiell sak må nev
nes - nemlig sementmangel. NORCEM-konsernet var også da eneste
produsent og leverandør av sement i landet. Hele våren og sommeren
1979 var det periodevis mangel på sement. Prisen på sement var regu
lert, og prisspørsmålet måtte være årsaken til at sementen ble holdt til
bake fra NORCEMs side. Samvirkelaget hadde både entreprenører og
selvbyggere som kunder, og disse fikk store problemer med framdrift
av byggearbeidene. Fra samvirkelagets side ble det derfor undersøkt
om muligheter for en nødløsning gjennom import. Polen eller Eng
land viste seg å være mest aktuelle, ut fra kvalitet og pris, og det ble
forhandlet om en båtlast, eventuelt sammen med NKL Trondheim.
Etter en del avisomtale av importplanene i Verdal ble NORCEM
ledelsen straks mer forhandlingsvillig. Salgsdirektøren kom til Verdal,
og i en samtale ga han tilsagn om å gjøre det han kunne for snarest
å skaffe fram nok sement. Leveransene kom i gang igjen.
Telefonsentralen ved hovedkontoret begynte å bli for liten. Den var
fra 1963 og var mekanisk, og enkelte deler var noe nedslitte. I 1979
ble det kjøpt ny og større sentral av elektronisk type og med utstyr for
registrering av fjernvalgsamtaler.
Norsk Folkehjelp/Bedriftshelsetjenesten, samarbeids- og arbeids
miljøutvalget og samvirkelagets styre ble i 1979 enige om forpliktende
samarbeid om AKAN-opplegg ved samvirkelagets avdelinger. AKAN
står for arbeidslivets komite mot alkoholisme og narkomani, og komi
teen var opprettet av de store organisasjonene i arbeidslivet. Personal
et skulle velge en hovedkontakt for AKAN-arbeidet, og vedkommen
de skulle samarbeide med bedriftshelsetjenesten og forretningsledel
sen om opplegg som tar sikte på å hindre utgliding og forsøke å redde
personer som er i faresonen før det er for seint. Reglene for dette ar
beidet var basert på det faktum at misbruk av alkohol eller narkotika
og sterke medikamenter i samband med arbeidet er uforenlig med al
minnelig krav om et forsvarlig arbeidsmiljø og er derfor i strid med
gjeldende arbeidsreglement.
Ønsket om å få innført sommertid igjen forsterket seg og ble draftet
i flere organisasjonen Den Kooperative Tarifforening (DKT) ba host
en 1979 alle s-lag om styrets syn på spørsmålet om innføring av som
mertid på nytt i Norge. I Sverige og Danmark ble også spørsmålet

----
333 Vsl
----
diskutert, og det var ønskelig med en felles skandinavisk ordning, som
tidligst kunne gjennomføres i 1981. Styret svarte positivt på spørsmålet
om innføring av sommertid.
Styret og arbeidsutvalget for opplysning- og utdanningsvirksomhet
gikk hosten 1979 gjennom studieplan for «Program for forbrukersam
virket».
Lov om pris- og avansestopp laget en del problemer i 1979 og be
kreftet enda en gang at det er som å forsøke å holde nede lokket på
en kjel som koker.
Ny teknikk kom etter hvert inn også i handteringen av handelsgjød
sel. I 1979 ble det aktuelt med handelsgjødsel i sekker, plastkrympet
på paller. På denne måten kunne denne varen lagres utendørs. I feste
kontrakten fra 1968 med Verdal Havnestyre om tomt for hamnelager
ble det sikret fortrinnsrett til leie av tilleggstomt på 1500 m 2. Dette are
alet ble redusert i 1972 til 1000 m 2 på grunn av byggingen av Aker
beddingen. Styret vedtok høsten 1979 å søke om festekontrakt og å få
fyllt opp utearealet med kjøresterkt dekke og få området inngjerdet
med sikte på utelagring av handelsgjødsel på paller, Lecaprodukter
0.1. pallegods. Festekontrakten gikk i orden.
Styret vedtok før jul 1979 å gå inn for en større opprusting og om
gjøring av kafeteriaen. Arkitekt Eriksen, NKLs arkitektkontor, hadde
kafeteriaer med utstyr, tekstiler, farver m.v. som spesialfelt, og han
laget en helhetsløsning med sikte på å få en triveligere kafeteria. Om
gjøringen og opprustingen m/møbler m.v. var kostnadsberegnet til ca.
350.000 kroner.
Bestyrer Arvid Fjesme ved Gartnerhallen Trøndelag, avdeling
Steinkjer, gjorde i 1979 et nytt forsøk på å få i stand en bedre samord
ning med NKL om tilleggslevering av rotfrukter, grønnsaker og frukt
til lagets avdelinger. Styret behandlet saken og var enig med ledelsen
i at laget inntil videre holdt seg til inngåtte leveringsavtaler med NKL,
og dessuten som før brukte Gartnerhallen som leverandør til enkelte
filialer. Styret vedtok videre å be NKL drøfte saken med sikte på en
organisasjonsmessig avklaring på sentralt hold, som også lagets pro
dusentmedlemmer kunne forstå og akseptere. NKL Trondheim v/dis
ponent Birger Myhre ga uttrykk for forståelse og enighet med de syns
punkter laget hadde gitt uttrykk for vedrørende tilleggsleveransene til
s-lag. Myhre sendte saken videre til NKL Oslo.
Den første bevilgningen i 1977 utenom den årlige gavetildelingen

----
334 Vsl
----
gjaldt restaurering av den gamle smelteovnen ved Malså gruver. Et
arbeidsutvalg ved Verdal Museum søkte om tilskott til dette prosjek
tet, som var kostnadsregnet til nærmere 200.000 kroner. Styret bevil
get kr. 2.000,-.
NKLs museumskomité v/Knut Fjæstad arbeidet med å samle gam
le varer og hjelpemidler til butikken i Samvirkemuseet ved Samvirke -
skolen i Bærum. Alle s-lag ble bedt om å bidra så langt det var mulig.
Det ble undersøkt om Samvirkemuseet hadde vanlige heimgjorte tre
sko i sitt utvalg av gammeldagse varer. Svaret var at slike hadde de
ikke fått tak i. Tresko var jo nærmest en dagligvare i gamle dager. En
prat med Harald K. Aksnes førte til at han tok på seg å lage 5 par tre
sko i forskjellige størrelser, og disse ble sendt til museet. I takke
skrivet fra NKL og Fjæstad sto det bl.a. «Gåven er et storartet bidrag
til vareutvalget i museet, og den er et eksempel til etterfølgelse for
andre s-lag.» Treskoene henger i butikken i samvirkemuseet som fin
brukskunst — til minne også om han som laget dem, og som gikk bort
i 1985.
I januar 1977 organiserte Lionsklubbene en storstilt innsamling for
reising av Valnesfjord Helsesportsenter. De to klubbene innen s-lagets
område fikk 250 kroner hver til formålet.
U.L. Samhug v/Ove Skjerve fikk et tilskott på kr. 500,- til scene
og lysutstyr.
Etterverngruppa for psykisk helsevern v/helsesøster Aslaug Ose
land søkte i 1977 om tilskott til en feriereise, og det ble bevilget
kr. 1.000,-.
Levanger Helsesportslag søkte om tilskott til kjøp av ny buss for
transport av funksjonshemmede i Levanger kommune. Det ble bevil
get kr. 1.000,- under forutsetning av at planen ble realisert.
Verdal Røde Kors Hjelpekorps var flittig søker tii spesielle pro
sjekter. Høsten 1977 var det takplater til Røde Korshytta ved Stormoen
det gjaldt, og styret vedtok å gi et tilskott på kr. 1.000,- som prisavslag.
Soltun grendehus var i gang med tilbygg med bl.a. plass til scene.
Det ble søkt om tilskott. Kr. 1.000,- ble bevilget.
Etterverngruppa søkte også i 1978 om tilskott til en ukes ferie, og
det ble bevilget kr. 1.000,-.
Verdal Landbrukslag var 100 år i 1978. Til jubileumsfesten i Vinne
Samfunnshus i august ble det skaffet en brevordner i skinn og med ju
bilantens navn preget, foruten en hilsen fra samvirkelaget.

----
335 Vsl
----
Inndal Idrettslag skulle bygge lysløype i Garnesmarka og søkte om
tilskott. Kr. 1.000,- ble bevilget.
Verdal Naturvern fikk etter søknad 250 kroner som oppstartings
tilskott.
Etterverngruppa fikk også i 1979 tilskott til feriereise.
Organisasjonen «En båt for Vietnam» søkte om tilskott til hospital
skip for flyktninger, og kr. 500,- ble bevilget.
Til innsamlingsaksjonen «Flyktning 1979» ble det bevilget
kr. 1.000,-.
Verdal Helsesportslag søkte om tilskott til innkjøp av trenings
drakter, og kr. 500,- ble bevilget.
Varebestilling over EDB—terminal
På nyåret 1980 drøftet NKLs konsulenter sammen med driftsleder
Bjørn Storhaug og avdelingslederne opplegget for slik varebestilling
ved avdelingene DOMUS Mat, Ørmelen og Vinne. Disse tre avdeling
ene var de første som tok i bruk det nye systemet for varebestilling
over EDB-terminal med sending av signalene via modem over tele
linje til NKLs lager. EDB ble tatt i bruk i bilagsregistrering og regn
skapsføring innen laget allerede i 1968.
Bygg °g 80-varene, utredning
Avdelingsleder Knut Ward, varehussjef Arnulf Brenne og driftsleder
Bjørn Storhaug hadde drøftinger om det framtidige opplegget for om
setningen av varegruppene som burde komme inn under et nytt Bygg
og 80-opplegg.
Diskusjonene med arkitekt Johan Stenaas, NKLs arkitektkontor, tok
til i 1980, uten at arbeidet ble forsert. Saken hadde mange sider, og
flere tomteområder ble diskutert: Eng/Reinsholm ved Stiklestad
vegen, Østvold/Olstad ved Fram (avdeling Driftsmidler/Byggevarer),
Vårtun — nord for Gomanbakeriet på Tinden, foruten et område vest
for E 6, som ble tilbudt i makeskifte under forhandlingene med kom
munen om tomt til videregående skole.
I mars 1980 var direktør Edvard Nygaard, NKL Oslo, organisa
sjonssjef Reidar Kringtrø, NKL Trondheim, og banksjef Rolf Riise,
Samvirkebanken A/S Trondheim, på besøk og hadde samtaler med
styrets formann, nestformann og disponent. En del avdelinger i Verdal
og Levanger ble besøkt foruten enkelte tomteområder. Forhåndsar

----
336 Vsl
----
beidet med et anlegg for Bygg og 80-varene ble også draftet, og gjest
ene ga uttrykk for at det måtte arbeides videre med planene. Grundig
planlegging, kalkyler og budsjettering ble imidlertid også under
streket.
De som arbeidet videre med Bygg og 80-saken, fant det riktig å gå
grundig til verks og bruke den tida som trengtes. Boligbyggingen,
lånereguleringen for landbruksbygg 0.1. faktorer måtte med i bildet,
og en viss stagnasjon kunne etter hvert merkes. Det tok derfor tid før
saken kom i siget igjen. (Under møtet om denne saken i mars 1980
kom den triste meldingen om ulykken med boligplattformen Alexan
der Kielland på Ekofisk i Nordsjøen, der 123 mennesker mistet livet.)
Ny opplærings- og driftskonsulent
Denne stillingen hadde vært übesatt et par år etter at den tidligere
konsulenten, Otto Holme, ble tilsatt som varehusassistent ved
DOMUS i Levanger før jul i 1977. Arbeidsutvalget for opplysning og
opplæring ba på nyåret 1980 om å undersøke muligheten for å få tilsatt
en ny konsulent. Det ble arbeidet med å finne kvalifisert søker, og i
april godkjente styret tilsettingen av Oddbjørn Kjenstadbakk i still
ingen. Han tiltrådte i august 1980.
Bruksplan for Minsaas Plass
I 1980 la kommunens tekniske utvalg fram en bruksplan for Minsaas
Plass. Planen bygde på et forslag lagt fram av Verdal Handelsstand
Forening, Øras Vel og samvirkelaget, men den foreslåtte korttids
parkeringen for deler av plassen var sløy fet, bortsett fra 3 parker
ingsplasser for funksjonshemmede og plass for varehenting foran sam
virkelagets gullsmedavdeling. Innkjøring for vareleveranser til
DOMUS skulle skje fra sør, alternativt fra vest, med utkjøring mot
øst.
Hele prosjektet med faste installasjoner, steinsetting m.v. var kost
nadsregnet til nærmere 700.000 kroner + mva. Anlegget skulle gjen
nomføres trinnvis. Det var også på tale å bygge turistinformasjon og
offentlige toaletter, og det gikk fram av forslaget at det ville bli rik an
ledning til å være med på å betale, både for handelsstanden, samvirke
laget, Øras Vel og kommunen.
Sommeren 1980 kom varaordfører og bygningssjef på besøk og ba
om tilsagn på tilskott til trinn 1 i opprusting av plassen. De nevnte at

----
337 Vsl
----
Øras Vel hadde gitt tilsagn om 5.000 kroner, og at Verdal Handels
stands Forening, Verdal Håndverkerforening m.fl. også skulle bli
spurt. Styret bevilget kr. 5.000,-, men vedtok å reservere seg mot sei
nere bevilgninger til utbygging og drift av Minsaas Plass. Styret viste
til tidligere brev om bruken av plassen og regnet med at utnyttingen
av plassen kunne vurderes på nytt før investering av store beløp til fa
ste anlegg. Det ble også pekt på at faste installasjoner ville vanskelig
gjøre snøryddingen.
På nyåret 1981 behandlet styret brev fra kommunen v/rådmannen
med ønske om å få oppnevnt en representant til en styringsgruppe som
skulle følge opp planene for framtidlig bruk av Minsaas Plass. Styret
oppnevnte Bjørn Storhaug til dette vervet.
Lederopplæring
Etter at ordningen hadde ligget nede en tid, averterte NKL og Sam
virkeskolen i 1980 et tilbud om lederopplæring ved enkelte s-lag, og
Verdal Samvirkelag var tatt ut som praksislag. Opplæringen skulle
foregå etter bestemt plan over ett år og med vekselvis praktisk arbeid
og kurs ved Samvirkeskolen. Laget skulle betale vanlig tarifflønn og
få refundert 30.000 kroner pr. aspirant/år fra NKL. I annonsen ble det
tatt sikte på ungdom med bra skolemessig bakgrunn og helst noe øvel
se. En som var sommerhjelp ved avdeling Ørmelen, Roger Backlund,
ble etter avtale med NKL tatt inn som aspirant til lederopplæringen.
Salgsvilkår og kredittoppfølging
Også i 1980 var det enkelte tap på utestående fordringer. Ett firma
innen byggevirksomhet og byggevarer drev stort. S-RØR-avdelingene
fikk plutselig firmaet som ny kunde og leverte varer og monterte rør
og sanitærutstyr i boligbygg for betydelige beløp. Alt gikk greit inntil
firmaet plutselig en dag varslet betalingsstopp. Virksomheten endte
i en dundrende konkurs. Kontorledelsen kom for seint inn i denne
saken. Det ble derfor understreket at ingen måtte få kreditt uten at det
forelå bekreftelse fra kontoret. Kontorleder Jarle Olsnes deltok under
styrets behandling av saken, og regler for salgsvilkår og kreditt ble
gjennomgått. Det ble vedtatt å styrke inkassofunksjonen.
Etter oppheving av pris- og avansestoppen ved årsskiftet 1980-81 ble
det adgang til å endre salgsvilkår. Styret vedtok forslag om en del
endringer og oppstramming av regelverket. Dette hadde ingen betyd

----
338 Vsl
----
ning for de næringdrivende og bedrifter som betalte punktlig og før
forfall. Enkelte var seine betalere og regnet nøye på hva som lønte seg
å hale ut, og for disse ble det noe dyrere. Det ble bl.a. vedtatt at den
prosentsatsen som skulle dekke opp rentetap og kostnader ved konto
ført salg, skulle aukes fra 1,5 til 2% pr. måned ved for sein betaling.
Dette var greit for kunder som var registrerte næringsdrivende. Van
lige forbrukere, f.eks. husbyggere, fant fort ut at de hadde et «vern»
i Forbruker- og administrasjonsdepartementets regel om morarente i
forbrukerforhold, og den satsen hadde stått på stedet hvil lenge. Med
satsen 12% p.a. i morarente ble det billigere f.eks. åta ut byggevarer
på kreditt og sette ut betalingen, enn å ta opp skikkelig topplån og
ordne finansieringen ved husbygging. Først 5 år seinere ble denne
merkelige bestemmelsen endret av departementet. Vedtak om regel
verk for kontoført salg og inkasso er nødvendig, men ikke alltid like
populært å vedta og gjennomføre.
Bestyrer Arnt O. Basmo går bort
Fra sammenslutningen mellom Levanger S-lag og Verdal S-lag ved
nyttår 1964 var Arnt O. Basmo sjef for Varehuset, som seinere etter
utbyggingen ble DOMUS Levanger. Visse problemer med helsa be
gynte å melde seg, men sykehusopphold og operasjon ga håp om at
det skulle gå bra. Sykdommen hadde imidlertid ikke sluppet taket, og
i juni 1979 ble Basmo syk igjen. Han døde 2. sept. 1980, vel 63 år.
Basmo var bestyrer av Levanger Samvirkelag fra 1958 (se Levanger
Samvirkelag). Han begynte straks å arbeide med byggeplaner og med
kjøp av eiendommer med sikte på å få tomteareal for utbygging av ny
hovedforretning. Dette var nødvendig for å få driftsopplegget ut av
bakevja i det gamle anlegget. Før han tiltrådte i Levanger, var han be
styrer av Inderøy Forbruksforening på Kjerknesvågen. Basmo var en
av initiativtakerne til stiltingen av A/L Fellesproduksjon, og han var
medlem av styret for FP i en årrekke. Året før han ble syk ble han
valgt til formann i styret for Nordenfjeldske Bestyrerlag.
Ny varehussjef, DOMUS Levanger
Varehusassistent Otto Holme ble konstituert som varehussjef for
DOMUS Levanger fra 1. juli 1969. Etter avertering av stillingen
høsten 1980 ble Holme tilsatt som varehussjef.

----
339 Vsl
----
Varehussjef Otto Holme.
Filialtilsynet ved avdeling Trones ønsker bedre butikklokale
I 1980 ble det arbeidet med sikte på en oppussing av butikklokalet
ved avdeling Trones. Filialtilsynet var ikke fornøyd med planene og ba
i 1981 om et møte med styrets formann, driftsleder og disponent om
saken. Møtet ble holdt, og ønskemålet om utvidelse av salgslokalet ble
imøtekommet etter ny behandlingsrunde. Lagerlokalet bak butikken
ble tatt med i salgslokalet, og ny kjellernedgang ble ordnet. Samlet
kostnad med kjøle- og fryseutstyr kom på ca. 100.000 kroner. I august
1981 besøkte styrets medlemmer avdelingen for å se på resultatet. (Se
Trones Handelslag)
Lang og tro tjeneste
Det Kgl. Selskap for Norges Vel tildelte i 1980 medalje med diplom
for lang og tro tjeneste til lagerbetjent Jodolv Bragstad, puncheleder
Snorre Buran, maskinreparatør Knut Flyum, kontorassistent John
Iversen, butikkbetjent Inge Johnsen, butikkdame Ingrid Kve Ho, ser
vicesjef Bjarne Lein, møllemester Helge Prestmo, kalkulator Gunnar
Storhaug, lagerbetjent Gunnar Vestrum og butikkbetjent Helge Ørsjø
dal. Ved en tilstelning på kafeteriaen på nyåret 1981 ble medalje med
diplom sammen med en gave fra samvirkelaget tildelt disse 11 for over
30 års arbeidsinnsats.
Verdal Samvirkelag — 22


----
340 Vsl
----
Fra medaljeutdelingen i 1981.
Sittende fra v.: Jodolv Bragstad, Ingrid Kvello, Gunnar Storhaug.
Stående fra v.: Snorre Buran, Knut Flyum, Bjarne Lein, Helge Prestmo, Inge
Johnsen, Helge Ørsjødal, Gunnar Westrum. (John Iversen var ikke til stede
da bildet ble tatt.)
Grensebeløp for styret
I lagets vedtekter var det satt grense for styrets adgang til å foreta
kjøp eller salg av fast eiendom, nybygging eller ombygging. Represen
tantskapet hadde i 1975 satt grensebeløpet til 250.000 kroner. I styre
møte sammen med representantskapets utvalg i 1981 ble det innstilt
overfor representantskapet på endring av beløpet til 600.000 kroner.
Representantskapet vedtok forslaget enstemmig.


----
341 Vsl
----
EGET EDB-ANLEGG
Den første styrebehandlingen av spørsmålet om eget EDB-anlegg
var i mars 1981. Det hadde gått greit helt fra 1968 med lokal registrer
ing av data og utkjøring av EDB-regnskap på leiebasis i Trondheim.
Eget anlegg innen huset og direkte tilknyttet terminaler innen laget
syntes likevel å være en fordel. Kontorleder Jarle Olsnes og reg. revi
sor Arne Helge Bjøru arbeidet en del med saken. Et eget anlegg ville
bli en stor sak, både omstillingsmessig og økonomisk, med en kostnad
på mellom Vi og 1 mill. kroner. Administrasjonen ville derfor ha styr
ets godkjenning på å arbeide videre med saken, og styret var enig.
De tilsatte valgte en egen datatillitsmann som fikk alt tilgjengelig
materiale om saken.
Et eget utvalg med representanter fra de tilsatte hadde 2 møter og
la fram følgende innstilling:
«Utvalget finner systemet fra A/S Scanvest EDB tilfredsstillende
som EDB-løsning for Verdal Samvirkelag. Utvalget mener imidler
tid at det må tas forbehold om at det bestilte maskinutstyr tilfreds
stiller eventuelle forskrifter fra arbeidstilsynet om krav til det tek
niske utstyr. Hvis ikke, må A/S Scanvest levere annet terminalut-
styr som er i tråd med forskriftene, uten merkostnad for Verdal
Samvirkelag.»
Styret hadde godkjent en betinget ordre med forbehold om utvalgets
standpunkt. Utvalgets innstilling ble godkjent og innarbeidet i kon
traktutkastet. Det ble også opprettet et dataråd som i første omgang
besto av datatillitsmannen og kontorlederen. EDB-anlegget (Data
point) ble innstallert høsten 1981, og medlemsregister med medlems
konti, debitorregnskap, avdelings- og hovedregnskap, lønningsregn
skap m.v. foruten budsjett ble fra da av kjørt over eget anlegg. Mølla
hadde, som nevnt tidligere, eget anlegg for registrering av både egne
beholdninger og beholdninger av byttemalingskorn for produsentene
og for utkjøring av betalingsdokumenter. Etter en tid ble også mølla
tilknyttet hovedanlegget for EDB-funksjonene. S-RØR-avdelingene i
Verdal og Steinkjer ble etter hvert tilknyttet hovedanlegget. Det for
beredes program for lagerstyring ved disse avdelingene.
EDB-anlegget har gitt mulighet for tekstbehandlingutstyr, og dette
har også lettet utskrivingen av denne boka.

----
342 Vsl
----
Anlegget blir dessuten brukt til prøvekjøring av kalkyler og simule
ring av driftsopplegg og -resultat.
Lagets EDB-anlegg er utvidet en del siden igangkjøringen. Når
dette skrives (1986) er 18 skjermterminaler og 7 skrivere tilknyttet.
Anlegget vil etter hvert også fa mer å gjøre med databehandling direk
te tilknyttet avdelingene og butikksalget, lagerstyring m.v. En forutset
ning for godt resultat ved bruk av avansert EDB-utstyr er likevel dykti
ge medarbeidere, både under utvikling og bruk av anleggene.
Alternativ energi i landbruket
I 1981 kom det i gang et mer systematisk samarbeid om et forsk
ingsprosjekt vedrørende alternativ energi i landbruket. Nord-Trønde
lag Bondelag og fylkeslandbruksstyret var i kontakt med avdelings
leder Oskar Mathisen, S-RØR Steinkjer, og rørleggermester Harald
Halvorsen, S-RØR Verdal, om saken. Det ble arrangert studiereise til
Sverige for å se på anlegg for varmegjenvinning og for fyring med al
ternative brenselslag. Det ble opprettet en prosjektgruppe og en styr
ingsgruppe med representanter fra NTE, N.T. Næringsutvikling A/S,
N.T. landbruksselskap, Distriktshøgskolen i N.T., S-RØR Stein
kjer/Verdal og N.T. Bondelag. Halvorsen ble medlem av prosjekt
gruppa og Mathisen av styringsgruppa, og de deltok med informa
sjonsarbeid. De søkte styret om et tilskott på samlet 10.000 kroner i
form av redusert fortjeneste på prøveanlegg, og styret gikk med på
dette. En del anlegg ble bygd, både
for gjenvinning av varme fra
gjødselkjellere og anlegg for sent
ralfyring med langved, flis 0.1.
Nyttige erfaringer ble høstet og var
til hjelp ved planlegging av nye
anlegg.
Valg av styreformann
Etter at Trond Okkenhaug hadde
sagt fra seg gjenvalg i 1981 måtte
valgnemnda se seg om etter ny for
mann. Okkenhaug hadde vært
formann siden 1973, etter et ganske
spennende valg (se Ny styrefor-
Styreformann Leif Bjørkli.


----
343 Vsl
----
mann). I de åtte åra var Okkenhaug med på mange og store styresaker,
noe denne boka også viser. Han var på ingen måte utslitt som styrefor
mann, men han nektet bestemt gjenvalg i 1981. Representantskapets
valgnemnd innstilte på nestformannen, Fridtjov M. Tingstad, som ny
styreformann. I representantskapets møte kom det et benkeforslag på
Leif Bjørkli som formann, og han fikk flere stemmer enn Tingstad (32
mot 19). Bjørkli var ikke ukjent med styrets arbeid. Han hadde vært
vararepresentant til styret og ellers organisasjonsvant som få, og han
kom derfor raskt inn i styrearbeidet og fant seg godt til rette.
Fra personalet ble Hugo E. Nilssen valgt som nytt styremedlem etter
Aksel Olsen for perioden 1981-83. Den andre styrerepresentanten fra
medarbeiderne var Ivar Aunøien, og øvrige styremedlemmer i 1981
var Fridtjov M. Tingstad, Reidar Prestmo, Arvid Solberg og dispo
nenten.
Kampanje for nærbutikkene
Verdal Forbruker- og Heimstellnemnd v/Kari Lundsaunet skrev i
1981 til styret om denne kampanjen med mottoet «Bruk nærbutikken
— så blir den ikke borte». Avsenderen hadde enkelte synspunkter på
pristilbud 0.1. i filialene i forhold til sentrumsavdelingene. Styret ved
tok å oversende brevet til arbeidsutvalget for opplysning og utdanning
med sikte på et møte mellom utvalget og Verdal Forbruker- og Heim
stellnemnd. Dette møtet ble holdt i september 1981. Ivar Aunøien fra
styret deltok også i møtet, som medlem av den kommunale nemnda.
Tilbygg til postgården
På grunn av auka trafikk og med sikte på rombehovet fram til år
2000 vurderte Postverket i første omgang mulighetene for å leie til
leggslokaler i 2. etasje i Postgården og med trapp- og heisforbindelse.
Arkitekt Johan Stensaas, NKL, gikk gjennom forslaget fra Post
verket og kom til at omgjøringen ville bli både kostbar og lite hen
siktsmessig. Han mente det ville bli langt bedre resultat med et tilbygg
på ledig tomt vestover, slik at Postverket kunne få leie nødvendige lo
kaler i 1. etasje. 2. etasje i tilbygget kunne i tilfelle forbindes med
eksisterende trappegang og leies ut f.eks. til kontorlokalen
Styret vedtok i september 1981 å arbeide videre med planen. Dette
ble gjort, og postsjef Edvard Sandsør og arkitekt Stensaas samarbeidet
med Postverkets fagfolk for å komme fram til planer, tegninger og

----
344 Vsl
----
kostnadsoverslag. Representantskapet vedtok enstemmig byggeplan
ene i mars 1982. Tilbygget var på ca. 220 m 2 grunnflate og i 2 etasjer
for utleie, derav 1. etasje til Postverket. Kostnadsoverslaget lød på ca.
2 mill. kroner + mva., da dette var utleiebygg. Det var da regnet med
en god del omgjøring av postverkets lokaler i eksisterende bygg, blant
annet fjerning av tidligere safe og bygging av ny.
Postgården med det nye tilbygget.
Tilbud på forretningseiendommer
Også i 1980-81 vanket det enkelte tilbud på eiendommer. Et lavpris
firma sto som eier av 2 eldre garder over 3 matrikkelnr. i området
Gamle Storgate/Haakon VII Allé på Verdalsøra. En advokat og en
kjøpmann fra Trondheim representerte eierne, som ville seige mot å
få igjen det de hadde lagt ut i kjøpesum, arkitekthonorar, rentetap og
omkostninger. Bygningene var i dårlig forfatning, og det ville ha blitt
kostbart å sette dem i brukbar stand. Dessuten var det sterke verne
interesser i strøket. Styret var ikke særlig interessert, men vedtok å
undersøke saken nærmere. Etter behandling på nytt vedtok styret i
februar 1980 at det ikke var grunnlag for kjøp av de tilbudte eien
dommene.
I november 1980 fikk styret tilbud gjennom en Steinkjeradvokat på
en forretningsgård på Ørmelen. Eier var et konsulentfirma i Steinkjer.


----
345 Vsl
----
Styret vedtok at det på daværende tidspunkt ikke var interessert i kjøp
av eiendommen.
I november 1981 sendte et advokatfirma i Trondheim tilbud og be
skrivelse på forretningseiendom ved Stiklestad Allé på Verdalsøra.
Denne eiendommen ble bygd i 1974, og det ble åpnet salgsavdelinger
som «sulet» opp etter få år. Styret utsatte behandlingen av tilbudet til
nytt møte, der det ble slått fast at styret f.t. ikke var interessert i kjøp
av eiendommen. Den var av noe tvilsom kvalitet og bygd slik at rasjo
nell varehandtering var vanskelig. Det var også frykt for at bygnings
loven kunne føre til nye krav etter eventuelt kjøp. (Se Andre saker
1971-74.)
Omsetningen av landbruksmaskiner over til Felleskjøpet
Diskusjonene som førte til denne endringen begynte høsten 1979.
Vuku Landbrukslag og Verdal Landbrukslag holdt felles styremøte og
behandlet kapasiteten ved Felleskjøpets Landbruksmaskinverksted,
som leide lokaler i samvirkelagets eiendom Østvold/Olstad ved Mølle
gata. De mente at kapasiteten ved verkstedet burde ha vært bedre. De
var også engstelige for at det kunne bli enda større belastning på verk
stedet i Verdal hvis den planlagte flyttingen av Felleskjøpets Maskin
avdeling i Levanger til Gråmyra i Skogn ble en realitet. Saken dreide
seg i første omgang om bedre verkstedlokaler i Verdal. Den saken var
også drøftet et par år tidligere, uten at det hastet med spørsmålet da.
Samvirkelagets Maskinavdeling solgte maskiner for Felleskjøpet, men
FK hadde også egne selgere ute i markedet for salg av større maskiner
til jord- og skogbruk. Samvirkelaget fungerte som såkalt inkassolag
ved slike salg. Ved årsskiftet 1979/80 begynte nye signaler å dukke
opp. Felleskjøpet ønsket å drøfte spørsmålet videre, ikke bare om lo
kale til nytt verksted, men hel overtaking av maskinsalget. Det ble av
talt møte om saken, og dette ble holdt i februar 1980, der adm. direk
tør Herlaug Trælnes og regiondisponent Jørgen Røflo deltok fra
Felleskjøpet. Nye tanker skaper gjerne noe motstand, og slik var det
også i denne saken, som bølget fram og tilbake i brev og møter.
Styret sammen med representantskapets utvalg behandlet saken i
mai 1980 og vedtok å be representantskapet om fullmakt til å sluttføre
forhandlingene med Felleskjøpet om en akseptabel avtale og løsning
for samvirkelaget. Ett styremedlem syntes det gikk noe fort og

----
346 Vsl
----
fremmet følgende forslag: «Saken forelegges på nytt møte i represen
tantskapet til endelig avgjørelse.» Representantskapets medlemmer
hadde før møtet fått sendt orientering om saken og innstilling fra styr
et vedlagt mindretallsforslaget. I representantskapets møte i mai 1980
orienterte styrets formann, Trond Okkenhaug, om saken. Det ble refe
rert uttalelse fra følgende faglag innen landbruket i Verdal: Verdal
Skogeierlag, Samstyret for småbrukerlaga i Verdal, Vuku Landbruks
lag og Verdal Landbrukslag. Det ble en livlig diskusjon, og 12 repre
sentanter hadde ordet. Mindretallsforslaget om ny behandling på et
seinere møte fikk 17 stemmer. Styrets flertallsforslag fikk 29 stemmer
og ble vedtatt.
På dette grunnlaget forhandlet styret videre, og i september la
Felleskjøpet fram et avtaleutkast som ble bearbeidet videre og tatt opp
til behandling i samvirkelagets styremøte i oktober. Samarbeidsavta
len hadde fått med nødvendig avklaring av de funksjoner som de to
partene skulle ha. Lagets krav om et engangsbeløp på minst 500.000
kroner for opparbeidet marked og overlevering av landbruksmaskin
omsetningen ble godkjent av FKs styre. Salg og verkstedservice
henger nøye sammen i denne bransjen, og det var derfor naturlig at
FK så saken under ett. Verdal Samvirkelag hadde i en årrekke vært
medlemslag i Felleskjøpet, og samvirkelaget fungerte som Felleskjøp
ets detaljistlag for de fleste driftsmiddelgruppene. FK ønsket at sam
virkelaget fortsatt skulle ha inkassofunksjonen for salget av landbruks
maskiner. Det samsvarer vel også godt både med vedtekter og samvir
keprinsipper at samvirkeorganisasjoner samarbeider.
Den planlagte flyttingen av FKs Levangeravdeling til Gråmyra ble
det ikke noe av. Ut over 1981 ble det arbeidet med planer for nytt FK
anlegg nord for Tungvare- og NOROL-sentret i Levanger. Samvirke
laget øynet da mulighet for nye lokaler for S-RØR-avdelingen i Felles
kjøpets tidligere kontor-/butikk- og verkstedbygg. Dette ble det heller
ikke noe av. Tanken om ny maskinavdeling for FK i Verdal - for hele
området - hadde ligget og modnet en tid. Etter en periode med steds
valgdiskusjon ble Verdal og Ørin valgt for nytt Felleskjøpanlegg med
salgsavdeling og nytt og større verksted for landbruksmaskiner. Sam
virkelaget skulle fortsatt ha salget av maskiner og utstyr for handverk,
industri, hage, hobby og friluftsliv, foruten båter og dessuten små
maskiner også til landbruket.

----
347 Vsl
----
Felleskjøpets nye anlegg på Ørin åpnet høsten 1982 - og med tidlig
ere avdelingsleder ved samvirkelagets maskinavdeling, John Baglo,
som bestyren
Silo for havre til byttemaling
Dette ble en langdryg sak. I 1973 ble det søkt om forhåndsgodkjen
ning for bygging av 3 stålsiloer vest for Møllegata og nymølla (se Stål
siloer). Bygningsrådet godkjente søknaden. Etter endelig vedtak i
representantskapet i 1974 ble det i første omgang sendt byggemelding
for 2 siloer, og bygging ble godkjent og gjennomført. Bygging av den
tredje siloen ble utsatt, men havrearealet innen distriktet auka fra år
til år. Det kom derfor ønske om mulighet for også å tørke og lagre hav
re, først og fremst for maling og iblanding i formjøl for byttemaling.
(Havre av kvaliteten grynhavre kommer som regel fra Østlandet).
Søknad om forhåndsgodkjenning for å få bygge den tredje siloen ble
sendt høsten 1979, og i februar 1980 ble søknaden imøtekommet på
visse vilkår vedrørende nabovarsel og støymålinger for hele området
inkl. Statens Kornforretnings rense- og siloanlegg. Saken gikk fram og
tilbake og var også innom Statens Forurensningstilsyn, da det ble lurt
på om eventuell konsesjonsbehandling etter granneloven var nødven
dig. Det viste seg at dette var unødvendig. I februar 1981 vedtok byg
ningsrådet å gi byggetillatelse for siloen. Det hele så da så greit ut at
tillatelsen ble omtalt i årsmeldingen.
Greit var det imidlertid ikke. Naboer engasjerte advokat, og saken
gikk til fylkesmannen, som etterlyste klarere reguleringsplan. Inntil
dette var avklart, opphevet fylkesmannen bygningsrådets vedtak. Fyl
kesmannen pekte imidlertid på at alternativ plassering av siloen ikke
syntes å være drøftet i tilstrekkelig grad. Styret vedtok sommeren 1981
å be bygningsrådet om å ta saken opp på nytt og gjennom regule
ringsplan anvise hvor siloen kunne bygges, da det ikke var mulig å fin
ne plass i møllas lokaler.
Alle ønsker godt forhold til naboene. Slik var det også for samvirke
lagets mølleanlegg og for Statens Kornforretnings anlegg. De naboene
som etter eget valg hadde bygd seg eller kjøpt bolighus inn til disse
anleggene, hadde kanskje ikke regnet med utvidet aktivitet. Dette med
støydemping og avsug for støv og avrens ble først nylig tatt alvorlig,
og det bør såvidt mulig også tas alvorlig. Dette har betydning både for
nabolaget og for det indre arbeidsmiljøet ved anleggene.

----
348 Vsl
----
For bygningsrådet var saken også problematisk. Det kom til å ta tid,
og forsinkelsene skapte problemer både for kornprodusentene og for
mølla. 11982 ble reguleringen avklart ved at det aktuelle området mel
lom Møllegata og Hanskemakergata ble regulert til forretnings- og
industriformål.
I mai 1984 fikk samvirkelaget reguleringsplan fra kommunen. Plan
en var påført forslag til plassering av siloen. Etter nye runder synes
saken å være noenlunde avklart når dette skrives i 1986. Men samtidig
er det drøftinger i gang om videre utbygging av mølleanlegget, steds
valg m.v.
Andre saker fra 1980-81
NKL hadde i flere år arbeidet med en samkjøring av møbelkjøpene
for de ca. 30 samvirkelag som hadde egne møbelavdelinger. Fra nyttår
1980 gikk dette i orden ved at det ble etablert en landsomfattende inn
kjøpskjede, som skulle samarbeide om felles interesser, markedsfø
ring m.v. S-Møbler hadde inngått faktureringsavtale med flere aktuelle
møbelfabrikker. Enkelte produkter ble også importert.
Bensinprisen hadde steget sterkt både i faktisk pris på varen og ved
auka avgifter. Det ble etter hvert mye penger å forskottere for bensin
forhandlerne for hver fylling av tankene. Forhandleravansene hadde
stått på stedet hvil i lengre tid, og prismyndighetene var ikke villige
til å tillate auke av avansen. Trøndelag Bilbransjeforening, avdeling
Nord-Trøndelag, skrev i januar 1980 at de i møte blant bensinforhand
lerne hadde vedtatt stenging av drivstoffpumpene i et visst tidsrom for
å presse myndighetene. De henstilte til Verdal Samvirkelag å gjøre det
samme, og det ble pekt på at det ville bli laget vanskeligheter for de
stasjonene som ikke ville være med på aksjonen.
Styret behandlet saken og var enig i grunnlaget for fortsatte
drøftinger med prismyndighetene og oljeselskapene med sikte på å
oppnå mer realistiske forhandleravanser for drivstoff. Styret var imid
lertid ikke enig i den formen som den foreslåtte streikeaksjonen syntes
å ville få ved at det skulle skapes problemer for 3. part. Det ble pekt
på den daglige kjøringen til og fra arbeidet for en mengde mennesker.
Videre ble det pekt på katastrofale følger allerede etter 2-3 dagers
drivstoffstopp ved kraftformangel utover bygdene. Innhenting og ut
kjøring av melk og andre ferskvarer ville raskt stoppe opp. Bygge- og

----
349 Vsl
----
Avdeling Skjækerfossen etter omgjøringen
handverksvirksomhet ville bli lammet o.s.v. Ut fra pressemeldinger
syntes det å bli små muligheter for dispensasjonen
Styret ba derfor Trøndelag Bilbransjeforening forsøke å nå nødven
dige resultater ved å gå forhandlingsvegen. Styret sa seg likevel villig
til å respektere eventuelt vedtak om kort stans i drivstoffsalget, seiv
om styret i prinsippet var imot denne aksjonsformen. Aksjonen ble
kortvarig og medførte små problemer for folk. De fleste hadde budd
seg godt.
Ved avdeling Ulvilla ble det vedtatt en liten utvidelse av butikkloka
let ved å ta med kontoret og et lite lagerrom i salgsarealet. Byggmester
Ragnar Vangstad utførte arbeidet. Vareopplegget ble ordnet i samsvar
med reglene for S-Nærkjøp.
I 1980 ble Arvid Solberg valgt inn i styret etter Leif Øvrum, og fra
personalet ble Ivar Aunøien gjenvalgt.
I et referat fra filialtilsynet ved avdeling Røra gikk det fram at de
ikke var helt fornøyd med alle sider ved driftsopplegget ved avdel
ingen. Det ble vedtatt at saken skulle følges opp.
Ukebladforlagene hadde oppdaget at f.eks. lettkledde kvinner på
forsidene og litt dristig tekst fremmet salget. I et innlegg til samtlige
aviser i distriktet mente Kvinnefronten i Verdal at det burde være


----
350 Vsl
----
unødvendig for Verdal Samvirkelag å seige blad med innslag av halv
pornografisk karakter, seiv om det kunne betegnes som lovlig porno.
Leserne ble oppfordret til å sende brev til samvirkelaget om saken. Et
utkast til slikt brev var for sikkerhets skyld tatt inn i innlegget. Det
kom ikke et eneste brev om saken. Kvinnenes Fellesaksjon mot porno
grafi, avdeling Levanger, hadde også innlegg i et par aviser og sendte
brev til styret og ba om stans i salget av det de kalte halvpornografiske
blad i Verdal Samvirkelag. Det var en amper aktivitet på dette området
vinteren 1979-80 og stor debatt om definisjoner. Styret fant inntil vide
re ikke grunn til å slå inn på noen annen linje enn den som var fulgt
og ble fulgt ellers i andre forretninger.
Ved avdeling Skjækerfossen ble det foretatt en utvidelse og omgjør
ing våren 1980. Salgsarealet kunne da aukes fra ca. 40m 2 til mellom
60 og 70m 2 . Hallvar Nessemo og Lasse Johnson jr. tok på seg dette
arbeidet.
Våren 1980 ble det laget et lite informasjonshefte som i første rekke
skulle gi orientering til nybegynnere, feriehjelper og julehjelper. Hef
tet hadde med enkelte nødvendige grunnregler for opptreden, opp
merksomhet, villighet til å hjelpe o.s.v. Heftet understreket at det
egentlig er kundene som er arbeidsgivere. Spørsmålet om f.eks. gum
ling av tyggegummi under betjening av kundene var også nevnt. Deko
ratør Sidsel Kristin Skaret hadde illustrert heftet.
Sommeren 1980 draftet styret tidspunkt på dagen for styremøtene.
Opprinnelig var styremøtene kveldsmøter, men hadde da i en del år
startet klokka 15.00. Iblant varte de likevel ut over kvelden. Ett av styr
ets medlemmer hadde problemer med å få fri for å delta i motene om
ettermiddagen. Om formiddagen var det bedre. De fleste lignende or
ganisasjonen som meieri, banker m.fl. hadde sine styremøter om for
middagen. For samvirkelagets styre var tanken ny. Det viste seg imid
lertid at ingen av styrets medlemmer hadde noe imot å begynne styre
møtene f.eks. kl. 10.00. Dette ble vedtatt og er fulgt fra da av.
Stjør- og Verdal Herredsrett behandlet i 1980 et erstatningssøksmål
mot samvirkelaget og Norcem A/S, som gjaldt eternit takplater fra
Norcem A/S, og som samvirkelaget hadde solgt. Begge saksøkte ble
frikjent.
Høsten 1980 var hjemmelsoverføringen fra Levanger kommune på
Jernbanegt. nr. 3, 5, 7 og 9 i orden. Denne hjemmelsoverføringen
hadde tatt 3 år. Sammen med Håkon den godes gt. 6. 8 og 10 var hele

----
351 Vsl
----
DOMUS- tomta nå selveiertomt, og det ble søkt om å få slått sammen
de 7 matrikkelnumrene til ett: Håkon den godes gt. 10 (gikk ikke for
melt i orden før 1984).
Høsten 1980 ble det inngått tariffavtale mellom DKT og Handelsbe
styrerforbundet for varehussjefer ved DOMUS-varehus på minst
1.400m 2 . Det ble også inngått tariffavtale mellom DKT/HBF for drifts
ledere (nestledere) i slike s-lag. Disse gruppene ble organisert og gikk
inn under overenskomsten med HBF fra 1. mai 1980. For Verdal Sam
virkelag gjaldt det driftsleder Bjørn Storhaug foruten varehussjefene
Arnulf Brenne, DOMUS Verdal, og Otto Holme, DOMUS Levanger.
Det ble ført forhandlinger med Norsk Olje A/S (NOROL) om om
setningen av utkjørt parafin, fyringsolje og autodiesel med sikte på en
overgang fra forhandlerstatus til å bli ordremottaker. Norsk Olje A/S
ville da i tilfelle sørge for utkjøring, fakturering og inkasso og holde
nødvendig driftskapital. Samvirkelaget ville få en godtgjøring pr. liter
til NOROL-sentrene for ordremottak og utfylling av kjøreseddel, for
uten årsbonus. Styret vedtok å gå inn for ordningen. Avtalen ble inn
gått og gjort gjeldende fra 1. juli 1981.
Ved mølla ble det foretatt en del investeringer også i 1981. Det gjaldt
enkelte nye maskiner og utstyr for havregrynavdelingen og for kraft
forblanderiet. Dessuten ble det skiftet ut en tankbil for kraftfor. Også
denne bilen hadde utstyr for blåsing av kraftfor over i gårdssiloene og
sugeutstyr for opplessing av returkorn fra produsent.
På nyåret 1981 fikk styret gjennom en advokat tilbud om å få delta
i et planlagt anlegg for bygging og utleie av ukeandelshytter i Verdals
fjellet ved grensa til Sverige. Det var tatt sikte på et turistsenter i høy
klasse, og det skulle dannes et aksjeselskap for anlegg og drift. Seiv
om det var mye positivt i tanken, fant styret at det lå utenfor samvirke
lagets formål å engasjere seg i dette prosjektet.
I 1981 var det en ny kontakt med Inderøy kommune om soneplan,
vegføring m.v. ved Røra sentrum, uten at det ble gjort mer med saken
da.
Styret behandlet søknad fra en ny gruppe forbrukere om særrabatt
på varer. Denne gangen, i 1981, gjaldt det sportsutstyr til medlemmer
av Verdal Jeger- og Fiskeforening. Svaret ble det vanlige: «Søknaden
kan ikke innvilges.»
Stillingen som gruppeleder/rørlegger ved avdeling S-RØR Levanger
ble avertert ledig på nyåret 1981. Tidligere arbeidsleder ved S-RØR

----
352 Vsl
----
Verdal, Einar Hågensli, søkte seg tilbake til samvirkelaget igjen, og
han ble tilsatt i stillingen.
VÅRT BLAD hadde en serie om samvirkelagmedlemmer med ek
stra langt medlemskap. Hovedkasserer Anne Marie Slottemo under
søkte i 1981 om det kunne være medlemmer i lagets register med
ekstra langt medlemskap. Hun kom da fram til at Grete Hansen, enke
etter Benjamin Hansen, hadde medlemskap i Verdal Samvirkelag helt
fra 1905. Medlemmet hadde i 1905 en handelssum på kr. 154,86, og
tilbakebetalingen på kjøp ble kr. 6,18. Grete Hansen fylte 100 år i 1980.
Opplysningene ble sendt til VÅRT BLAD, som brukte dem. Det ble
føyd til at Grete Hansen var åndsfrisk og oppegående, og at hun bodde
på Verdal Aldersheim og hadde fortsatt sitt medlemskap i samvirke
laget i orden. I yngre år brøt ekteparet opp egen nybrottsheim, og de
fikk i alt 10 barn. Benjamin Hansen døde omkring 1950. Kort tid etter
at innlegget sto i VÅRT BLAD gikk også Grete Hansen bort.
Styret vedtok i 1981 å innføre enda en spareform i tillegg til den van
lige medlemskontoen. Det ble en spareordning til 10,5% rente p.a. —
en langtidskonto med uttaksgebyr. Ordningen var beregnet på inn
skuddsbeløp som var mer i ro enn hva som er vanlig på en brukskonto.
Rentesatsene er hevet flere ganger ut over 80-åra.
Våren 1981 behandlet styret en rapport fra drifts- og opplæringskon
sulent Oddbjørn Kjenstadbakk om en rekke kurs som var av viklet for
forskjellige grupper av personalet, både i Levanger og Verdal. Det var
også holdt en del konferanser omkring temaet «Kvalitet i alle ledd» i
samband med NKLs 75-årsjubileum i 1981.
I 1981 gikk styret gjennom og drøftet et NPI-hefte om styrearbeid:
«Å arbeide som styremedlem — om jus, økonomi og fornuftig prak
sis». Heftet ble deretter gjennomgått hver gang det ble endringer i
styret ved at nye styremedlemmer ble valgt inn. Dette skjedde samme
året, og da ble det tatt med som ekstra studiemateriale en artikkelserie
om «Sammenbruddet i Bergensmeieriet». Dette var aktuelt studie
materiale da.
Høsten 1981 ble det enighet om å samle alle løpende og kurante sa
ker om endringer i personalet, permisjoner 0.1. under ett saksnr., refe
ratsaker, i styreprotokollen og med opplysninger om hva som var gjort
med hver sak.
Også i 1981 lå det en større tomtesak i lufta, uten at det kom mer
ut av dette.

----
353 Vsl
----
På et styremøte i oktober 1981 refererte den nye styreformannen,
Leif Bjørkli, fra Landskurs for tillitsvalgte, som han hadde deltatt i.
Reidar Prestmo referterte fra regionens helgekurs for tillitsvalgte som
han hadde deltatt i sammen med Hans Isaksen.
Etter oppussing av kafeteriaen foreslo interiørarkitekten kjøp av et
maleri til den ene veggen. Kunstmaler Roald Stevik, Trondheim, holdt
en utstilling i Verdal høsten 1981, og der hadde han også med bilder
som han hadde malt i Verdal samme året. Museumsbestyrer Steinar
Berg ble bedt om å være rådgiver, og ert av Steviks bilder fra Helgå
dalen og Røesgrenda ble kjøpt.
Høsten 1981 var det noe redusert aktivitet både ved Aker Verdal A/S
og innen bygge- og anleggsbransjen i området.
Før jul i 1981 behandlet styret en forespørsel fra Cresco Bokreditt
Kjøpekort A/S om å gå inn for oppgjørsordningen med kjøpekort (kre
dittkort) for de kundene som var innvilget slike kort og hadde inngått
avtale om betalingsordningen. Kjøpekort A/S hadde gjennomført en
kraftig lokal markedsføringsaksjon og spredt materiell om ordningen.
En del kundér hadde skaffet seg kredittkort, og ordningen spredte seg
derfor, seiv om det er en noe betenkelig måte å handle på. Varehus
sjefene ved DOMUS-varehusene så likevel gjerne at ordningen ble
innført for ikke å miste salg.
Fra og med 1973 fikk medlemmene, som tidligere nevnt, hvert år
en sølv kaffeskje ved innlevering av kjøpemerkene. Etter oljekrisen og
uroen i verdensøkonomien gikk sølvprisen kraftig til værs. I 1980 og
-81 ble det derfor for dyrt med sølv kaffeskje. I stedet fikk medlem
mene et gavekort de to åra. For året 1982, som også var et jubileumsår
for laget (90 år), ble det vedtatt å dele ut sølv kaffeskje igjen, bl.a.
for å fa brukt opp en restbeholdning av skjeer. Etter dette har sølvpris
en vært i høyeste laget for å forsvare en overskuddsfordeling på denne
måten. Den delen av nettooverskuddet som kan tilbakebetales til med
lemmene, skal etter vedtektene fordeles i forhold til hvert medlems
kjøp.
Disponenten hadde styrets fullmakt til å anmelde hærverk, inn
brudd 0.1. lovbrudd til politiet. Før jul 1981 vedtok styret å gi slik full
makt også til driftsleder Bjørn Storhaug.
I tillegg til de årlige gaveutdelingene vedtok styret også i 1980 og
-81 en del tilskott til forskjellige formål. Her er en del eksempler på
slike saker: Frol Idrettslag fikk bevilget kr. 1.000,- til skihytte ved lys

----
354 Vsl
----
løypene ved Jamtkneppet, og Volhaugens Venner fikk bevilget
kr. 1.000,- til ny turisthytte ved Haukåvatnet. Kreftsaken fikk 500 kro
ner i 1980, og A/L Lunheim, Volden, fikk kr. 1.000,- til restaurerings
arbeider på forsamlingshuset i 1981.
MOSVIK SAMVIRKELAG
I januar 1981 dukket spørsmålet om sammenslutning opp for første
gang. Mosvik Samvirkelag hadde vedtatt å sende forespørsel om for
beredende forhandlinger for å få utredet mulighetene for sammenslut
ning. I forespørselen ble det pekt på vansker med å få kvalifisert søker
til bestyrerstillingen, som var avertert flere ganger, men ikke besatt.
Det ble videre pekt på vedtak og retningslinjer fra NKLs kongress i
1980 og tidligere om organisasjonsform og struktur for forbrukersam
virket i 1980-åra med sikte på medlemmenes beste. Fordelene med
mer lettvint regnskapsføring ved å knytte regnskapsdata for Mosvik til
Verdal Samvirkelags EDB-regnskap og rapporteringsopplegg til myn
digheter m.v, ble også nevnt. Mosvik var et forholdsvis lite lag med
ca. 2,6 mill. kroner i netto omsetning. Av dette var omkring halvpar
ten dagligvarer. Resten var driftsmidler og noe jernvarer m.v.
Styret i Verdal Samvirkelag var heller reservert til spørsmålet. Sty
ret vedtok å være villig til å delta i forhandlinger, men mente at først
burde Mosvik-laget forsøke å avklare spørsmålet om sammenslutning
med nabosamvirkelag (Inderøy, Leksvik). Det viste seg at det ikke var
grunnlag for sammenslutning med noe annet s-lag.
Styret i Verdal Samvirkelag valgte et forhandlingsutvalg som skulle
tre inn i tilfelle det ble aktuelt.
I mars 1981 besøkte Trond Okkenhaug, Ivar Aunøien og Bjørn Stor
haug s-laget i Mosvik sammen med organisasjonssjef Reidar Kringtrø
fra NKL og distriktslagets styreformann Fridtjov M. Tingstad. Mosvik
Samvirkelags styreformann og 3 styremedlemmer var til stede og viste
rundt og orienterte om laget, lokaler, drift m.v. I et seinere styremøte
i Verdal Samvirkelag ble det vedtatt at styret fortsatt skulle være villig
til forhandlinger med Mosvik Samvirkelag dersom dette var et ønske
fra medlemmene i Mosviklaget.

----
355 Vsl
----
Mosvik Samvirkelag.
Mosvik Samvirkelag valgte Olav Pedersen, Jorun Dahl og Knut
Berge som medlemmer av forhandlingsutvalget.
Et godt besøkt årsmøte i Mosvik Samvirkelag vedtok enstemmig å
gi forhandlingsutvalget fullmakt til å sluttføre forhandlingene om sam
menslutning med Verdal Samvirkelag og forelegge resultatet for nytt
medlemsmøte i Mosvik. Etter dette vedtok styret i Verdal Samvirkelag
å samarbeide med NKL og fylkeslaget om rammeutkast til sammen
slutningsavtale.
Avtaleutkastet ble drøftet i et felles møte mellom forhandlingsut
valgene først i mai 1981. Deretter skulle de to styrene legge fram inn
stilling før endelig behandling i et medlemsmøte i Mosvik Samvirke
lag og i representantskapets møte i Verdal Samvirkelag. På represen
tantskapets møte i mai 1981 ble avtaleutkastet og innstillingen fra styr
et og representantskapets utvalg om sammenslutning behandlet og en
stemmig vedtatt. Samtidig vedtok representantskapet nødvendige end
ringer av vedtektene med hensyn til antall kretser, antall medlemmer
av representantskapet, av representantskapets valgnemd, — i tilfelle
sammenslutning ble vedtatt også fra Mosviks side.
Mosvik Samvirkelag behandlet utkastet til avtale om sammenslut
ning og styrets innstilling på sitt medlemsmøte 4. juni 1981. Dirigent
Verdal Samvirkelag — 23


----
356 Vsl
----
og styreformann Odd Tangstad og tidligere styreformann Olav Peder
sen orienterte om arbeidet i forhandlingsutvalget og om avtaleutkastet
som forhandlingsutvalgene var kommet fram til. Etter en del debatt
ble avtaleutkastet tatt opp til votering og enstemmig vedtatt av med
lemsmøtet.
Avtaleutkastet hadde denne ordlyden:
Mosvik Samvirkelag - Verdal Samvirkelag
Innstilling fra styrene i Mosvik Samvirkelag og Verdal Samvirkelag:
1. Mosvik Samvirkelag går sammen med Verdal Samvirkelag fra 1.
juli 1981.
2. Medlemsmøtet/representantskapet gir styret fullmakt til å foreta de
praktiske tiltak og de regisreringer som er nødvendig for å gjen
nomføre sammenslutningen ifølge norsk lov og til å undertegne
hjemmeloverføring av fast eiendom.
3. Etter sammenslutningen har tidligere medlemmer av Mosvik Sam
virkelag samme rettigheter og plikter som de øvrige medlemmer i
Verdal Samvirkelag.
4. Lagets vedtekter er vedtekter vedtatt av Verdal Samvirkelags repre
sentantskap 27. mai 1975.
5. Mosvik skal være egen krets med 2 representanter i Verdal Samvir
kelags representantskap.
Mosvik Samvirkelag opphørte med dette vedtaket som eget lag pr.
30. juni 1981, men medlemmene fortsatte i en større forbrukerorgani
sasjon på lik linje med øvrige medlemmer av Verdal Samvirkelag.
Mosvik Samvirkelag hadde fungert som eget lag i 43 år. Laget ble
stiftet 23. april 1938 ved konstituerende møte på Grande skole. Ord
styrer var R. Grande, og T. Tangstad var sekretær. NKLs mønsterved
tekter ble vedtatt som vedtekter for laget, og det ble vedtatt at laget
skulle meldes inn i NKL og NKLs revisjonsavdeling. Tomas Tangstad
ble valgt til lagets første formann, og styremedlemmer ble Anton
Reitan, Paul Kilen, Lorents Troseth og Anton Johansen. 42 medlem
mer skrev under møteboka. Lagets første bestyrer ble Jørund Li med
betjening Leif Elden, Gunvor Brevik, baker Edv. Nervig og baker Ole
Gresdal og med Johan Strand som deltidshjelp.
Det går ikke direkte fram av møteboka, men etableringen av eget
samvirkelag foregikk som en fortsettelse av en tidligere virksomhet på
stedet. I annen sammenheng går det fram at Mosvik Samvirkelag had

----
357 Vsl
----
de tidligere vært avdeling under Saltvikhamn Samvirkelag, som var
stiftet i 1934 (dette laget ble avviklet ved årsskiftet 1984/85).
Virksomheten ved Mosvik Samvirkelag startet 1. mai 1938. Allerede
ved første årsoppgjør, ved utgangen av året, ble det noen kroner til
reservefond, reguleringsfond, kr. 250,- til avskriving på inventar og
2% utbytte på kjøp.
På årsmøtet i 1939 ble K. J. Koppen valgt til styreformann, men på
neste årsmøte ble Tomas Tangstad igjen valgt til formann.
Under krigen, i 1941, vedtok styret å henstille til major Jenssen,
Vinje Bruk, som var huseier, om å få innlagt nytt golv på kontoret og
i mjølbua.
I 1944 diskuterte årsmøtet for første gang spørsmålet om reising av
eget forretningsbygg. Det ble opplyst på møtet at styret hadde sendt
forespørsel til major Jenssen, Vinje Bruk, om kjøp av byggetomt. Det
skulle vise seg å ta mange år før dette kom til å ordne seg. Mosvik
S-lag forsøkte ved advokathjelp åfå løst saken, bl.a. ved tvungen av
ståing av byggetomt.
Både under og etter krigens slutt var det varemangel og noe misnøye
med fordelingen av rasjonerte varer. I 1945 fant styret det riktig å
stramme opp reglene for fordeling av varer som det var lite av, og at
tilsatte måtte gå fram på korrekt måte.
Drifta av bakeriet var trolig noe tvilsom. I 1946 vedtok styret å be
årsmøtet avgjøre om laget fortsatt skulle drive bakeriet. Årsmøtet ved
tok at bakeriet ikke skulle leies bort.
Bestyrer Jørund Li sa opp stillingen i 1946, og etter avertering kom
det inn hele 31 søknader. Ny bestyrer ble Nils Nordbotn.
I 1948 vedtok styret kjøp av kjøleskap til forretningen.
Mosvik Samvirkelag leverte brødvarer fra eget bakeri til Saltvik
hamn Samvirkelag. I mars 1949 behandlet styret et skriv fra Saltvik
hamn vedrørende brødleveransene, og det ble vedtatt å pålegge bestyr
eren å søke departementet om tilleggskvote på sukker, som fremdeles
var rasjonert.
Årsmøtet i 1949 vedtok de nye mønstervedtektene fra NKL som
lagets vedtekter (bortsett fra en liten endring vedrørende salg av rus
drikk. Den gamle formuleringen om forbud ble beholdt). På dette
møtet ble Aksel Saltvik valgt til formann i styret. Han var også for
mann i den komiteen som fortsatt forhandlet med Vinje Bruk om kjøp

----
358 Vsl
----
av handelsstedet eller forretningstomt, og årsmøtet ba ham fortsette i
dette vervet.
Disponent Ole Espaas ved NKL Trondheim var på befaring somme
ren 1949. Hans rapport til lagets styre var dyster. Den sjøbua som laget
leide av Vinje Bruk til forretningslokale, er vanskjøttet og uhensikts
messig, og det er utelukket å kunne få gjennomført sanitær behandling
av varene, og fortsatt drift i lokalene er helsefarlig, hevdet Espaas.
Han foreslo at styret måtte be kommunen med jordlovens § 70 i hand
å ekspropiere byggetomt for samvirkelaget. Dette ble vedtatt, og gjaldt
en tomt på ca. 1,5 dekar av Vinje Bruk, ved vegen mellom Fagerheim
og Stranden.
På årsmøtet i 1950 ble det opplyst at Mosvik formannskap med 10
mot 2 stemmer hadde vedtatt at den tomta som samvirkelaget hadde
søkt om, skulle bli å ekspropriere. Ekspropriasjon av tomta ble god
kjent av departementet.
Det ble en periode med stillingskrig. Vinje Bruk sa opp leieavtalen
med samvirkelaget for forretningslokalet, og samvirkelaget søkte om
å få forlenget leieavtalen til de hadde fått ferdig nye lokaler. Vinje
Bruk nektet forlengelse. Samvirkelaget pekte på at leieforholdet ikke
kunne sies opp uten samtykke fra myndighetene og viste til brevveks
ling med o.r.sakfører Reidar Selmer, Trondheim.
Høsten 1951 forelå utskrift av skjønnsforretning vedr. den nye for
retningstomta på 1,5 dekar. Pris kr. 2,50 pr. kvm. Et styremøte før jul
1953 protokollerte bl.a. at den gamle «Butikkbygningen må snarest
settes i stand da hele bygningen holder på å gå i fjæra. Likeså må taket
tettes da det lekker på mange steder.» Ytterligere skade på varebehold
ningen måtte eieren, Vinje Bruk, bli ansvarlig for, hette det videre.
Ekspropriasjonen ble påanket av Vinje Bruk til Inderøy Herredsrett
som behandlet saken i april og i mai 1954. Retten gjorde godt arbeid
og kom fram til et resultat som kan være til heder for begge parter.
Det ble en minnelig ordning med brukseier Jenssen og Vinje Bruk om
alle forhold vedrørende lokaler, bakeri, leie og bruk av kai og pakk
hus, ny tomt m.v, og om leievilkår i byggeperioden. Voldsgiftsrettens
skjønn fastsatte en erstatning til Anton Jenssen, Vinje Bruk, på 62.500
kroner.
Mosvik Samvirkelag ble i 1954 innmeldt som medlem av Den Koo
perative Tarifforening.
Arkitekt Johan Stensaas ved NKLs arkitektkontor fikk klarsignal for

----
359 Vsl
----
videre arbeid med planlegging og tegning av nybygg. Arbeidet med fi
nansieringen ble også satt i gang, og byggnemnd ble valgt med Ludvig
Lorentsen som formann. Det ble enighet om en kampanje blant med
lemmene for «innskudd av arbeid, materialer og kapital». Lagets om
råde ble delt inn i 7 soner, og det ble oppnevnt en person for hver sone
som skulle arbeide med saken. Ved denne aksjonen kom det inn ca.
kr. 12.000,- i form av materialer, tilsagn om arbeid, kjøring og som
innskudd. Byggekomiteen og styret kom fram til et kostnadsoverslag
på ca. kr. 180.000,-, og bygging ble endelig vedtatt av årsmøtet i mars
1956. I nybygget skulle det også bli fryseboksanlegg, og styret vedtok
et innskudd på kr. 250,- for en 100-liters boks.
Årsmøtet i 1957 valgte Tomas Tangstad til styreformann.
Det gamle forretningsbygget, sjøbua, ble avertert til nedriving, og
Josef Sundseth fikk tilslaget med høyeste anbud kr. 555,-. Finansier
ingen av nybygget ble ordnet ved et byggelån i Bøndernes Bank A/S
og pantelån i Handelsbestyrerforbundets Pensjonskasse og i Samvirke
Forsikring, foruten et tilleggslån i NKL. I nybygget ble det bestyrer
leilighet. Den gamle bestyrerboligen ble bortleid etter at salg var
nedstemt.
I 1959 ble John Saltvik valgt til formann i styret. Det var da noe
spent forhold mellom styrets valgte medlemmer og bestyreren. Det
ble tvist som endte med forhandlinger og at bestyreren sa opp sin still
ing. Hele 23 søkere meldte seg til bestyrerstillingen, deriblant mange
habile. Kristian Roel Lydersen ble tilsatt.
Bakeriregnskapet for året 1959 viste et betydelig underskudd, og
NKL tilrådde nedlegging av bakeriet. Dette var tidligere drøftet gang
på gang uten at nødvendig beslutning var fattet. I 1960 ble det vedtatt
å inngå avtale om å leie bort bakeridrifta til baker Johan Strand. Like
etterpå innredet han bakeri i egne lokalen Han fikk brødleveransene
til samvirkelaget, og han fikk overta en del bakeriutstyr på rimelige
vilkår.
Årsmøtet i 1961 valgte Trygve Åring som styreformann, men han sa
fra seg vervet på grunn av forskrifter som gjaldt for stilling som lig
ningssekretær. Et ekstraordinært medlemsmøte valgte Tomas Tangstad
til formann.
På grunn av sykdom rykket varaformannen, W. Lønvik, opp som
formann sommeren 1961. Dette året fikk S-laget pumpe og tank også
for dieselolje. Utvendig skilt for forretningsgården ble også bestilt og

----
360 Vsl
----
satt opp. Det går fram at drifta var noe anstrengt og at store utestående
fordringer var tyngende.
I 1962 vedtok styret å få satt opp garasje. Årsmøtet i 1962 valgte
Odd Tangstad som formann for ett år. Ved valgene i 1963 ble Odd
Tangstad gjenvalgt som formann.
Mosvik Samvirkelag var 25 år i 1963, og en egen komité tok seg av
markeringen.
NKLs kongress i 1962 vedtok enkelte endringer i mønstervedtektene
for s-lag. Årsmøtet i 1964 i Mosvik S-lag vedtok de nye mønsterved
tektene som vedtekter for laget.
John Nyeng ble valgt til styreformann i 1965.
Høsten 1965 sa bestyrer Kr. Roel Lydersen opp bestyrerstillingen
som ble avertert ledig. Varaformann Kristian Damas fungerte en tid
som formann under John Nyengs sykdom. Det var 8 søkere til be
styrerstillingen. Etter drøftinger med NKL ble Kjetil Ertsås, Verra
botn, innstilt som nr. 1, men han trakk seg , og nr. 2, Asbjørn Bækken,
Eidfjord, ble tilsatt. Inntil han kunne tiltre, ble det avtalt at Steinkjer
Revisjonskrets skulle ta seg av bokføringen, og personalet med ekstra
hjelp skulle ta seg av den daglige drift. Bestyrer Asbjørn Bækken til
trådte i november 1965.
I 1967 ble Bjarne Johansen valgt til formann.
Styret vedtok, som så mange ganger tidligere, å gjøre noe med de
utestående fordringene, men som tidligere ble det gått varsomt fram.
Laget var i økonomiske vansker. NKLs revisjonsavdeling påla styret
å hente inn saldobekreftelse fra debitorene. Forholdet mellom styret
og bestyrer var noe anstrengt. I 1968 ble det registrert auke i tilfeller
av innbrudd i fryseboksene og tyveri av varer fra boksene. Det ble
enighet om å anmelde saken til lensmannen. Han foreslo å kalle inn
samtlige nøkler for kontroll på en bestemt dato. Tyveriene fortsatte.
På årsmøtet i 1969 ble Bjarne Johansen gjenvalgt til styreformann.
Elias Lorentsen hadde sagt fra seg vervet som revisor etter 10 år. Han
fikk takkens ord og erkjentlighetsgave. Det ble vedtatt å overlate revi
sjonsarbeidet til Steinkjer Revisjonskrets fra og med 1969.
Innføring av S-opplegget og S-merket 6. oktober 1969 ble markert
med en enkel bevertning for medlemmene i butikken. I 1970 godkjente
årsmøtet mønstervedtektenes bestemmelse om å auke ansvarsinn
skuddet fra 100 til 200 kroner (Dette var nedstemt på foregående
årsmøte).

----
361 Vsl
----
Bestyrer Asbjørn Bækken sa opp stillingen i juni 1970. Organisa
sjonssjef Reidar Kringtrø og drift- og regnskapskonsulent Steinar
Rønning deltok i styrets møte der oppsiingen ble protokollert. Kring
trø antydet lagets mulighet for å spare kostnader ved å slutte seg til
et annet s-lag. Styret var enig i tanken og vedtok å søke kontakt med
Inderøy S-lag. På et ekstraordinært medlemsmøte i juli 1970 deltok
også Kringtrø og Rønning og orienterte om saken. Ved avstemming
fikk forslaget om sammenslutning følgende medfart: For: 12 stemmer,
mot: 38 stemmer. Stillingen som bestyrer ble deretter vedtatt avertert
ledig. Det kom 9 søknader, og styret tilsatte som nr. 1 Aage Fevik, og
han tok stillingen. Etter kort tid sa Fevik opp, og stillingen måtte aver
teres ledig på nytt. 11 søke re meldte seg, og Aage Lein, Trongsundet,
ble tilsatt i stillingen.
Årsmøtet i 1971 gjenvalgte Bjarne Johansen som formann. Dette
årsmøtet vedtok omlegging av vareopplegget til selvbetjening. Ominn
redningen hadde et prisoverslag på ca. 80.000 kroner. Det ble tatt opp
et lån på 50.000 kroner i Samvirkebanken A/S. Den nyinnredete selv
betjeningsbutikken ble reåpnet, som det heter, 16. juli 1971 med blom
ster og taler. Konsulent Baardsen fra NKL ble takket for godt utført
arbeid, sammen med personalet. Det var servering og gratisutlodning.
I 1971 ble det tilsatt kontorhjelp «etter behov».
En tilstelning for alderstrygdede var populær. Det møtte ca. 50 per
soner som fikk kaffe og kaker. Gratisutlodning var det også. Tiltaket
ble gjentatt året etter og i flere år.
Bjarne Johansen ble gjenvalgt som formann også i 1973.
Lagets 35-årsjubileum ble markert ved en hyggekveld for medlem
mer og kunder i juni 1973.
I 1973 sa Norske Esso opp avtalen om salg av drivstoff, og det ble
forhandlet med A/S Norske Oljekonsum om avtale. Dette gikk i orden
i 1975. (I 1976 ble OK en del av Norsk Olje A/S, NOROL.)
Årsmøtet i 1974 fikk seg forelagt årsoppgjør med underskudd. Like
vel vedtok årsmøtet 2% utbytte på kjøp i 1973, «da dette var anbefalt
på årsmøtet». Årsmøtet godkjente regnskapet enstemmig. Fryseboks
anlegget ble vedtatt nedlagt.
Sommeren 1974 sa baker Strand opp brødleveransene, og det ble
inngått avtale med Gomanbakeriet i Verdal om levering av brød og
kaker. I oktober 1974 sa bestyrer Aage Lein opp stillingen, som ble
avertert igjen. Det kom inn 3 søknader. 2 ble innstilt, men ingen av

----
362 Vsl
----
dem tok stillingen. En søknad fra M/5 Grove, f.t. Nordli, kom inn
etter fristens utløp. Etter anbefaling fra NKL tilsatte styret Nils Grove
som bestyren
Regnskapet for 1974 viste betydelig underskudd. og styret vedtok at
utbytte på kjøp ikke skulle utbetales for 1974.
Årsmøtet i 1975 valgte Odd Tangstad som styreformann. Han var
sykmeldt før årsmøtet 1976, og bestyrer Grove åpnet derfor dette
møtet og ledet det til Bjarne Johansen ble valgt som møteleder. Regn
skapet for 1975 viste stort underskudd. Organisasjonssjef Reidar
Kringtrø fra NKL deltok på årsmøtet, der driftsresultatet ble drøftet.
Han antydet at NKL kunne hjelpe til med å dekke en del av under
skuddet (dette ble innvilget i 1977 og utbetalt i 1978).
På grunn av Odd Tangstads sykdom ble Bjarne Johansen valgt som
styreformann for ett år. På årsmøtet i 1977 ble regnskapet for 1976 re
ferert med et overskudd på noen hundre kroner, og det var stor fram
gang fra året før. Bjarne Johansen ble gjenvalgt som formann.
I et styremøte på nyåret 1978 ble budsjettet for 1978 behandlet.
Årsmøtet 1978 fikk referert et regnskap for 1977 med netto over
skudd på ca. 15.000 kroner. Årsmøtet i 1979 fikk seg førelagt et over
skudd på ca. 22.600 kroner for året 1978.
På dette årsmøtet ble Olav Pedersen valgt til styreformann. Han
hadde i flere år vært medlem av revisjonsutvalget og formann i ut
valget.
I 1979 drøftet styret bedre kontroll med salget av kraftfor og driv
stoff, og styret kom til at det var uforsvarlig å ha lagerdørene stående
åpne om dagen. Kontrollen i butikken ble også diskutert. Kostnadene
med vareombringelsene var også i søkelyset. Det ble slått fast at hu
kommelsen ikke er til å stole på. Korrekt notering etter hvert er nød
vendig, ble det sagt, og dette har alltid vist seg å være nødvendig. Års
oppgjøret for 1979 viste fortsatt framgang. Styret vedtok å foreta et
«ryddesalg» av ukurante varer.
På årsmøtet i 1980 minnet formann Olav Pedersen om starten av
laget i 1938 og om de fem krigsåra og utvikl ingen videre fram til det
driftsåret som var avsluttet. Han var også inne på både de problemene
og de mulighetene laget har. Bjarne Johansen og Ivar Reitan ble tildelt
Det Kooperative Erkjentlighetsmerket for mange års tjeneste i tillits
verv ved Mosvik Samvirkelag.
Våren 1980 sa Nils Grove opp stillingen som bestyrer, da han var

----
363 Vsl
----
tilsatt som bestyrer ved Inderøy Forbruksforening. Kjerknesvågen.
Ved fristens utløp hadde det meldt seg én søker til bestyrerstillingen i
Mosvik. Stillingen ble avertert på nytt, og da kom det til enda en søker.
Ingen av søkerne hadde handelsbrev, og de fylte ikke vilkårene for
stillingen. Det ble derfor enighet om å avertere stillingen på nytt til
høsten. I mellomtida vedtok styret å be Bjørg Sund set h og Gunvor
Gresdal om å forestå den daglige ledelse av samvirkelaget. Etter god
kjenning av Inderøy Forbruksforening ble det inngått avtale med Nils
Grove om at han fortsatt skulle føre regnskapet for Mosvik S-lag.
Styreformann Olav Pedersen skulle også hjelpe til i de daglige gjøre
mål. I september 1980 fant styret at alt syntes å fungere positivt, takket
være god innsats f ra samtlige.
Etter en ny avertering meldte det seg en søker som fylte krava for
tilsetting, og styret vedtok enstemmig tilsetting av søkeren, Asle
Pedersen, Høylandet. Til et styremøte i oktober 1980 var også orga
nisasjonssjef Reidar Kringtrø, NKL, og formannen i styret for Nord-
Trøndelag Koop. Distriktslag innbedt. Den tilsatte bestyreren hadde
ikke tatt stillingen.
Situasjonen var vanskelig. Det ble vedtatt å holde ekstraordinært
medlemsmøte 13. november. Dette møtet var innkalt for å drøfte leder
spørsmålet ved S-laget og eventuelt — sammenslutning med annet
samvirkelag. Styreformann Olav Pedersen ble valgt til møteleder, og
styrets sekretær, Arne Aasan, ble valgt til sekretær. Formannen nevnte
i korte trekk lagets historie fra starten. Han kom inn på hvorfor møtet
ble bestemt. Det var først og fremst lederspørsmålet som måtte av
klares. Videre var det auken i kostnader og spesielt lønnsutgiftene. En
del investeringer var nødvendige. Formannen roste medarbeiderne og
tillitsvalgte for innsats og interesse og reiste så spørsmålet om en even
tuell sammenslutning med et annet s-lag kunne løse alle problemene
for Mosvik S-lag. Svaret var etter hans mening nei, men mange av
problemene ville bli løst, derav det mest sentrale, nemlig lederspørs
målet. En sammenslutning ville imidlertid redusere sjølråderetten
over eget lag. Under debatten ble det spurt om styrets syn på sam
menslutning med annet samvirkelag. Til det svarte formannen at styret
var enig om å stå til tjeneste hvis medlemsmøtet ønsket forhandlinger
om dette. Det ble også drøftet hvilket s-lag som i tilfelle var aktuelt,
og Inderøy Forbruksforening, Kjerknesvågen, ble nevnt. Det ble også

----
364 Vsl
----
gitt uttrykk for ønsket om å forsøke å holde laget fortsatt i gang som
eget lag.
Voteringen gjaldt følgende 2 temaer:
1: Eventuelt innlede forhandlinger om samarbeid med et annet lag.
2: Laget fortsetter som eget lag og enda en gang averteres etter be-
styren
Resultatet ble 10 stemmer for punkt 1 og 16 stemmer for punkt 2.
Det var deretter bare for styret å sette i gang avertering etter bestyrer
igjen. 1 søker meldte seg. Han hadde søkt tidligere, men fylte ikke de
vilkår som stillingen krevde. I styremøte 22. januar 1981 slo styret dette
fast og fattet følgende vedtak: Styret vedtar å oppta forhandlinger med
Verdal Samvirkelag om sammenslutning og å legge forhandlingsresul
tatet fram på et medlemsmøte. Det oppnevnes et forhandlingsutvalg på
3 personer. Følgende ble valgt: Olav Pedersen, Jorun Dahl og Knut
Berge.
Årsmøtet i 1981 vedtok enstemmig i gi styret og forhandlingsutval
get fullmakt til å sluttføre forhandlingene om sammenslutning med
Verdal Samvirkelag. Resultatet forelegges medlemsmøtet til avgjørelse.
På dette årsmøtet ble Odd Tangstad valgt som formann.
Ordlyden på vedtaket om sammenslutning er tatt med foran i dette
Nils Grove, bestyrer ved sammen-
slutningen.
Odd Tangstad, styreformann ved
sammenslutningen.


----
365 Vsl
----
avsnittet om Mosvik Samvirkelag, og forslaget ble som nevnt enstem
mig vedtatt av medlemsmøtet 4. juni 1981.
Sammenslutningen trådte i kraft pr. 1. juli 1981.
Sluttregnskapet for Mosvik Samvirkelag ble oppgjort pr. 30.06.1981
av Nils Grove, som var regnskapsfører, og av revisor Sverre Olsen,
Steinkjer Revisjonskrets. Etter ordinære avskrivninger, finansinn
tekter og -utgifter, kom det fram et underskudd, som ble enda større
ved en sikringsavskrivning på utestående fordringer og på varelager.
Denne sikringsavskrivningen ble i 1982 dekket opp av NKL ved et sa
neringstilskott. Styret i Mosvik Samvirkelag hadde sitt siste møte og
behandlet sluttregnskapet 4. september 1981, og styret i Verdal Sam
virkelag behandlet oppgjøret 24. september s.å.
Det ble lagt ned et stort frivillig arbeid av medlemmer og tillits
valgte i de 43 åra Mosvik Samvirkelag eksisterte som eget lag. Perso
nalet arbeidet under vanskelige forhold i den gamle sjøbua. Etter at
S-laget kom inn i eget bygg, ble det noe bedre forhold, men opplegget
var tungvint, og samtidig steg driftskostnadene kraftig. Etter nødven
dig oppussing og omlegging ved sammenslutningen ble butikken bra.
Medarbeiderne gjorde en god jobb, og opplslutningen fra medlem
mene ble fortsatt god. Sammenslutningssaken i Mosvik bekreftet at
slike saker må ha nødvendig modningstid. Det er sjelden at slike saker
oppnår full enstemmighet i alle organer på begge sider, slik tilfellet
var i Mosvik.
En kan fundere over hva som kunne ha vært gjort på annen måte.
Det synes som om at medlemmene og de tilsatte allerede ved starten
var vant med unoter som det var vanskelig å legge vekk. Dette gjaldt
for det første utlevering av varer uten kontant betaling, og dessuten for
stor forsiktighet med innkrevingen av utestående fordringer. Omtrent
på hvert eneste styremøte gjennom alle år ble innkrevingsproblemet
behandlet. Styret og ledelsen var for forsiktig og ville vente og se om
henstillinger kunne hjelpe. Seine betalere venner seg fort til slik hen
synsfullhet og lar det skure, særlig når det synes å lønne seg. Når dette
kombineres med vareutkjøring, klabber det fort på. Vareutkjøring gir
som regel tap, seiv om varene betales kontant. I 1969 behandlet styret
i Mosvik Samvirkelag et skriv fra Nord-Trøndelag Kooperative Di
striktslag om nye retningslinjer for rentebergning av utestående ford
ringer, der det var vedlagt og anbefalt retningslinjer fra Orkla Samvir
kelag. Det er interessant at dette gjaldt retningslinjer som Verdal Sam

----
366 Vsl
----
virkelag hadde innført ett år tidligere, og som Orkla S-lag hadde
funnet nyttig å bruke. Fra 1975 og utover ble det brukt noe hardere lut
også i Mosvik, men fremdeles gikk mye av salget over konto. Fra 1977
til 1978 gikk utestående fordringer ned med 25% etter en innstram
ming. Styret og forretningsledelsen synes fra starten av å ha drøftet
problemene med innkrevingen, men det egentlige problemet var utle
veringen av varer uten å kreve kontant betaling, og manglende vedtak
om dekning for rentetap. Allerede ved starten i 1938 sto det i lagets
vedtekter:
«Alle salg foregår til rimelige dagspriser mot kontant betaling. Dog
kan laget etter vedtak av styret og i samsvar med lovgivningens reg
ler seige varer mot avdragsbetaling (avbetaling). Skriftlig kontrakt
skal settes opp med hver kjøper.»
Hadde styret og forretningsledelsen fulgt vedtektene, ville renteta
pet og tapet på utestående fordringer vært redusert. Laget kunne da
ha maktet å satse mer på aktiv markedsføring,- og kontant er kontant
i labben, eller forskudd. Ikke noe annet.
I årsmeldingen for Mosvik S-lag for 1978 står det da også at kreditt
handelen fører til:
«Først mister man varen - siden kunden. Kredittsalg er til de grader
så arbeidskrevende og koster laget så mange penger, som kunne
settes inn og brukes på en mer fornuftig måte, og egentlig må vel
alle være enig i, at dette med notering er en stor uskikk.»
Her må det føyes til at svært mange s-lag har vært i samme båt som
Mosvik. Forretningsledelsen har ønsket å auke salget, og de tillitsvalg
te har kviet seg for upopulære vedtak, seiv om dette er styrets klare
ansvar og plikt. Etter sammenslutningen var medlemmene i Mosvik
like gode kontantkunder som i andre kretser. Kontoført salg til næ
ringsdrivende ble også ordnet punktlig.

----
367 Vsl
----
90-ÅRSJUBILEET
Verdal Samvirkelag kunne feire 90-årsjubileum i 1982.
Høsten 1981 valgte styret et jubileumsutvalg, som besto av Leif
Bjørkli, Arnulf Brenne, Otto Holme, Kyrre Heiden, Oddbjørn Kjen
stadbakk, Knut Bruce og Bjørn Storhaug. Utvalget skulle arbeide
med planer for markering av jubileet. Etter flere møter tok opplegget
form. Styret godkjente planene, som var ganske omfattende. Stiftel
sesdatoen var 14. februar 1892.
For å få levert og lagt fram alle tilbudvarene på nyåret, ble jubile
umsaktivitetene lagt til perioden 18. til 27. februar 1982. Samtlige av
delinger kunne da by på spesielt gode varetilbud til medlemmer og
kunder.
Laget oppnådde en del avisomtale i samband med jubileet. Dess
uten ble det gitt ut en egen jubileumsavis, som ble delt ut innen det
området laget har medlemmer og kunder. Denne avisa var på 16 sider.
Likevel ble det trangt om plassen, og noe stoff måtte krympes for å
få plass. Foruten presentasjon av gode tilbud fra de enkelte avdelinger,
var det innlegg om «Laget vårt» ved styrets formann, Leif Bjørkli.
Han pekte bl.a. på hva Verdal Samvirkelag har betydd og fortsatt be
tyr, både for vanlige forbrukere og for de næringsdrivende, ikke minst
Styret i jubileumsåret 1982.
Foran fra v.: Erling Aurstad, Leif Bjørkli, Fridtjov M. Tingstad.
Bakfrå v.: Reidar Prestmo, Ivar Aunøien, Hugo E. Nilssen, Arvid Solberg.


----
368 Vsl
----
innen landbruket. Han pekte
også på hvor viktig det er med
god oppslutning om laget. Dis
ponent Birger Myhre ved NKL
Trondheim hadde skrevet en
hilsen til laget. Det var også his
toriske tilbakeblikk, og dispo
nenten hadde synspunkter på
sin arbeidsoppgåve.
Temaet «Bruk nærbutikken,
så blir den ikke borte» var også
berørt. Tiltak på området opp
læring, utdanning og EDB ble
omtalt, og enkelte større avdel
inger ble nærmere presentert.
Jubileumsavisa hadde med en
kupong med sikte på å få svar på Revisjonsutvalget 1982.
lesernes mening om samvirke
lagets navn var dekkende. Laget
hadde virksomhet i Levanger-
Fra v.: Alf Josve, Arne Helge Bjøru,
Jarle Benum.
området, Steinkjer, Inderøy og Mosvik, foruten i Verdal. Ved even
tuell endring av navn ville det likevel være naturlig at Verdal fortsatt
skulle gå inn som en del av navnet. Det ble spurt om følgende 2 for
slag som eventuelt kunne komme på tale i stedet for Verdal Samvirke
lag: Samvirkelaget Verdal eller Innherred Samvirkelag, Verdal. De
som ønsket å svare, skulle krysse av for enten a: Endring av navnet er
utenkelig, b: Spiller liten rolle med endring eller ikke, c; Navnet bør
gjerne endres. Deretter var det linje for forslag til navn. Oppslutningen
var beskjeden. Det kom inn bare 42 svar. 26 av disse krysset ved a,
7 ved b og 3 ved c. Av de som hadde skrevet forslag til navn, svarte
5 Innherred Samvirkelag Verdal, og bare 1: Samvirkelaget Verdal.
Dette var i grunnen klar tale. Endring av lagets navn er ikke aktuelt.
Jubileumsavisa hadde også med en tippekonkurranse med prøve på
kunnskaper om Verdal Samvirkelag.Det kom inn 52 kupongen Av
disse hadde 14 personer fullt hus med 12 rette, 25 hadde 11 rette og
resten fordelte seg på 10, 9, 7 og 5 rette. De 10 beste etter loddtrekning
var lovet en oppladbar ministøvsuger som premie, og de 10 neste fikk


----
369 Vsl
----
Økonomisjef Jarle Olsnes, disponent Erling Aurstad, driftsleder Bjørn
Storhaug.
velge mellom kikkert eller dagstursekk. Ett av vinnersvarene kom helt
fra Haugesund.
Det ene av de tolv spørsmålene gjaldt hvor mye skatt samvirkelaget
hadde betalt de siste 5 åra. 3 forslag var satt opp. Det var interessant
å registrere at de fleste bommet ved å krysse av ved laveste eller nest
laveste beløp, mens det høyeste beløpet var det riktige. Villfarelsene
om samvirkelag og skatt forekommer også innen egne rekker.
Medlemmene fikk - som nevnt tidligere - en sølv kaffeskje ved inn
levering av kjøpemerkene i jubileumsåret. Lagets medarbeidere fikk
en sølv syltetøyskje hver. Til samvirkelagets personalforening ble det
bevilget 10.000 kroner til styrking av foreningens kasse.
Jubileumstilbudene rundt i avdelingene ble gjentatt i flere runder ut
over året 1982.
Gråmyra, Levanger
I 1982 begynte forhandlingene med Norsk Olje A/S om eventuell
overtaking av NOROL-anlegget på Gråmyra, sørvest for Levanger.
Felleskjøpet hadde da under vurdering å trekke seg ut fra anlegget,
som de opprinnelig hadde tenkt å bygge ut (se Omsetningen av land
bruksmaskiner over til Felleskjøpet). Felleskjøpet averterte anlegget
til salgs. Styret for Verdal Samvirkelag hadde vist interesse for anlegg
et under forutsetning av avtale om forsvarlig pris. Arkitekt Johan
Stensaas ble bedt om å vurdere bygninger og anlegg. Arealet var på


----
370 Vsl
----
16 dekar. Styret vedtok å gi bud på anlegget. Etter forhandlinger
mellom partene ble det i juni 1983 enighet om 3,3, mill. kroner, etter
at representantskapet hadde godkjent kjøpet. Felleskjøpets styre god
kjente salget, og kontrakt ble opprettet. Norsk Olje A/S var sterkt
interessert i å få samvirkelaget som driver av anlegget på Gråmyra.
Selskapet sa seg derfor villig til å være med på delvis finansiering av
utbedring og ombygging av anlegget. Disse investeringene ble bereg
net til ca. 2 mill. kroner. NOROL var villig til å dekke halvparten av
dette, samtidig som de var villig til å bekoste betalingssystem for bruk
av bankkort/NOROLKORT ved betaling av drivstoff. Verkstedlokal
ene ble bortleid til Hell Bilservice A/S.
Hosten 1984 var det anbudsåpning for arbeidet med ombyggingen.
Bygningsmessige arbeider kom på ca. 1.450.000 kroner. I tillegg til
dette kom tekniske installasjoner, konsulenthonorarer m.v.. Mur
mester Vidar Aksnes fikk hovedentreprisen.
NY DISPONENT
I mars 1982 behandlet styret et brev fra disponenten, som viste til
de årlige drøftingene i styret om styrets arbeid og ansvar og om leder
spørmålet. Vide re ble det vist til flere samtaler med styrets formann
om saken. Det ble pekt på at for lang funksjonstid som daglig leder
av en så omfattende bedrift sliter på helsa, særlig når alderen be
gynner å gjøre seg gjeldende. Signaler som hadde meldt seg i det
siste, kunne tyde på noe nedsliting. Helsa syntes ikke å holde mål for
full innsats, slik det nødvendigvis må kreves i en så omfattende
stilling.
I en overgangsperiode sa Aurstad seg villig til å svare på eventuelle
spørsmål i den utstrekning styret og ledelsen ønsket det og så langt
han mente å kunne være til noe hjelp. Brevet sluttet med en takk til
styret for godt samarbeid og med ønsket om videre framgang i åra
framover for Verdal Samvirkelag.

----
371 Vsl
----
Disponent Erling Aurstad.
Bjørn Storhaug, ny disponent.
Styret aksepterte standpunktet, og stillingen ble avertert ledig. Inn
komne søknader ble etter en foreløpig drøfting sendt til NKLs avde
ling for rekruttering og personalutvikling til uttalelse før endelig be
handling i styret. I styremøte sammen med representantskapets utvalg
i juni 1982 ble det fattet følgende vedtak, som ikke var uventet:
«Som disponent for Verdal Samvirkelag fra 1. juli 1982 ansettes
Bjørn Storhaug. Ansettelsen er enstemmig.»
De som har lest foran i denne boka, vil ikke være forbauset over
vedtaket. Allerede mens Storhaug gikk på realskolen, var han tilsatt
som ferievikar, og etter fast tilsetting i 1963, arbeidet han ved flere av
delinger i tur og orden, blant annet også som bestyreravløser ved
filialene. Etter militærtjeneste og befalsopplæring gjennomgikk han i
åra 1966/68 opplegget for lederaspiranter med vekselvis kurs ved
Samvirkeskolen og allsidig praksis. Han arbeidet som varehusassis
tent ved varehuset i Levanger i 1969, og i 1970 gjennomførte han det
ettårige assistent-/konsulentkurset ved Samvirkeskolen. Etter dette
kurset var Storhaug butikkinspektør i 1971-74, og i 1975 vedtok styret
tilsetting av Bjørn Storhaug i stillingen som driftsleder.
Styret vedtok å holde en tilstelning for avtroppende disponent i no
vember 1982 på kafeteriaen. Det ble en storslått tilstelning. Foruten
styrets medlemmer møtte representantskapets utvalg, revisjonsut
valget, revisor, andre nære medarbeidere, representanter for S-lagets
Personalforening, for NKL Trondheim, Samvirkebanken A/S m.fl.
Verdal Samvirkelag — 24


----
372 Vsl
----
Styrets formann, Leif Bjørkli, takket på vegne av styret og overrakte
et stort og meget pent maleri av kunstmaleren Håkon Bleken som gave
fra samvirkelaget.
Samvirkelagets Personalforening vedtok også kjøp av gave. Det var
en bronsebyste av Kong Haakon VII, laget av kunstneren Nils Aas.
Dette meget fine klenodiet ble overrakt av personalforeningens for
mann, Liv Grete Ellewsen Isaksen, ved et større arrangement som per
sonal foreningen avviklet i aulaen ved Verdal videregående skole.
Trafikkspørsmål
I januer 1983 var styreformann og disponent innbudt til et møte i
rådhuset, der det ble orientert om vegvesenets planer for opprusting
av riksveg 757 fra Verdal bru til Garpa. Det var planlagt gang- og
sykkelveg for hele strekningen, og ved krysset Nordgata/Haakon VII
Allé var det foreslått kryss med rundkjøring. Denne løsningen hadde
andre steder vist seg å være både effektiv og trafikksikker, men et slikt
kryss krever noe mer areal enn et vanlig kryss. Det ble derfor spørs
mål om å få overta ca. 250m 2 av samvirkelagets forretningstomt (park)
ved krysset til innkjøring, busslomme, fortau m.v.
Videre ble det gjort rede for planene om lysregulering i krysset
Nordgata/Johs. Bruns gate. Planene gikk også ut på at Johs. Bruns
gate skulle stenges for biltrafikk inn fra Nordgata. Dette ville ha ført
til at 10 parkeringsplasser langs DOMUS Mat ville ha gått tapt. Særlig
trasig ville dette ha blitt for mange funksjonshemmede som brukte
disse plassene.
Etter nærmere forhandlinger med Vegvesenet ble det enighet både
om avståing av grunn til rundkjøringen og om adgang til innkjøring
fra aust med bil til Johs. Bruns gate. Parkeringsplassene langs DO
MUS Mat ble reddet.
Personalet vil ha flere representanter
Ved vedtektsendringen i 1975 ble personalets representasjon utvidet
til 2 medlemmer av styret og til 10 representanter til representant
skapet. Samvirkelagets Personalforening vedtok på sitt årsmøte i 1982
å rette en henstilling til samvirkelaget om å drøfte personalets repre
sentasjon i styre og representantskap. Saken ble drøftet i styremøte
sammen med representantskapets utvalg, og det ble vedtatt at styret

----
373 Vsl
----
skulle arbeide videre med spørsmålet. Styret oppnevnte som forhand -
lingsutvalg Leif Bjørkli, Reidar Prestmo og Jarle Olsnes.
Etter forhandlinger vedtok styret å legge fram saken for represen
tantskapet for å høre representantskapets mening. Styret ønsket ellers
å få mer tid på seg til denne saken. Et mindretall i styret mente at
spørsmålet kunne utstå til det ble andre endringer av vedtektene. Re
presentantskapet behandlet saken i mai 1983.
Etter at et utsettelsesforslag var falt, såtte en av personalets med
lemmer av styret, Ivar Aunøien, fram forslag om at de tilsattes repre
sentasjon skulle aukes fra 10 til 15 representanter (30 % av de med
lemsvalgte). Prosenttallet 30 skulle legges til grunn for de tilsattes re
presentasjon ved en eventuell endring av antall representanter til
representantskapet. Dette forslaget ble vedtatt mot 6 stemmer.
Det er grunn til å anta at enkelte syntes representantskapet med dette
ville bli en altfor stor og arbeidsudyktig forsamling. I 1987 vedtok re
presentantskapet nye vedtekter og med antall representanter til repre
sentantskapet i samsvar med kongressvedtaket: 30 representanter valgt
av kretsene og 15 valgt av medarbeiderne, i alt 45.
KVINNENE KOMMER
Helt fra starten av Verdal Samvirkelag i 1892 var kvinnene likestilt
med menn i spørsmålet om medlemskap, stemmerett og valgbarhet,
hvis de ønsket å stå som medlem. Slik det vanlige familiemønstret var,
ble det som oftest mannen som sto for medlemskapet. Begge ektefeller
var likevel valgbare til tillitsverv etter nærmere regler.
Som ellers i samfunnet tok det tid før kvinnene kom med i tillitsverv
også innen samvirkelaget. I 1982 var tallet på kvinner som represen
tanter til representantskapet kommet opp i 17. Det var litt over x h. I
valgnemndene i kretsene var det samme år 19 kvinner av 45.
Til representantskapets møte våren 1982 hadde valgnemda innstilt
Bjørg Mattingsdal på gjenvalg som vararepresentant til styret. Arvid

----
374 Vsl
----
Solberg hadde frasagt seg gjenvalg som styremedlem. Under valgene
mente representanten Jorun Fornes at det måtte være på tide å få med
en kvinne også som medlem av styret etter Arvid Solberg, og hun fore
slo Bjørg Mattingsdal valgt som styremedlem. Det var et historisk
valg. Representantskapet var enig, og Bjørg Mattingsdal ble første
kvinne som styremedlem i Verdal Samvirkelag. I en aviskommentar
ble det sagt at hun var den første som «braut lydmuren». Det tok 90
år fra starten av laget.
Skarnsundbru
Trafikken over Skarnsundet mellom Mosvik, Fram-Verran og
Leksvik-området på vestsida og Inderøy på austsida hadde i alle tider
foregått med båt. Ferjene ble etter hvert bedre, men det kostet en del
både i ferjepenger og ikke minst i tid. Omkring 1980 dukket tanken
om bru opp for alvor, og dette bruprosjektet tok form uvanlig raskt.
Våren 1983 ble bruselskapet A/S Skarnsundbrua stiftet. Dette sel
skapet skulle arbeide for bruforbindelse over Skarnsundet mellom
Inderøy og Mosvik. Driften av brua skulle baseres på bompenger, og
bruselskapet hadde som hovedformål å finansiere bruprosjektet og
forestå oppkreving av bompenger. Et foreløpig kostnadsoverslag lød
på 135 mill. kroner. Statens Vegvesen skulle planlegge og eventuelt
bygge brua. Det var klart at det ville bli små utsikter til utbytte på
aksjene i selskapet. Likevel følte samvirkelagets styre at det var riktig
å støtte tiltaket og vedtok å tegne inntil 10 aksjer a kr. 500,-, samlet
kr. 5.000,-. Skarnsundbrua er kommet med på vegbudsjettet for 1987,
slik at byggearbeidet snart kan settes i gang.
Ny ledelse ved mølla
Før jul i 1983 antydet møllemester Helge Prestmo et ønske om åfå
noe redusert arbeidsbelastning. Arbeidsoppgåvene og arbeidsplanen
ved mølla ble drøftet mellom Prestmo og disponent Storhaug. Styret
sa seg enig i et forslag om å utlyse en stilling som assistent til mølle
mesteren. Det kom så langt at en søker ble tilsatt, men han tok ikke
stillingen. Prestmo hadde da sykepermisjon og ga til kjenne at han
ikke ønsket å fortsette i stillingen. Han sa seg derfor enig iat stillingen
som møllemester måtte averteres ledig. Han var villig til åta på seg
spesialoppdrag vedrørende mølla ved behov. Ut fra dette vedtok styret
i 1984 å avertere etter ny møllemester. Det kom en del søkere med

----
375 Vsl
----
Møllemester Helge Prestmo.
høyere landbruksutdanning. Styret
tilsatte Geir Fisknes i stillingen.
Han hadde noe bakgrunn fra veg
ledningstjenesten innen landbruket
i tillegg til utdanningen. Fisknes
var imidlertid mer interessert i en
undervisningsstilling, og da han i
1985 fikk lektorstilling ved Mære
Landbruksskole, valgte han den
stillingen.
Møllemesterstillingen måtte av
erteres på nytt, og blandt søkerne
var det denne gangen en søker som
i tillegg til høyere landbruksutdan
ning hadde erfaring fra vegled
ningstjenesten og fra både produk-
Ivar Stokkart,
møllemester fra 1985.
sjon og salg av kraftfor. Styret vedtok å tilsette søkeren, Ivar Stokkart
som ny leder ved mølla. Han tiltrådte 1. desember 1985.

 

----
376 Vsl
----
Elektroverkstedet/S-Maskin
Det som var igjen av avdeling S-Maskin etter avtalen med Felles
kjøpet, ble i 1984 slått sammen med Elektroverkstedet til en avdeling
(se Omsetning av landbruksmaskiner over til Felleskjøpet).
Omsetningen ved S-Maskin viste seg å bli i minste laget for å opp
rettholde avdelingen som egen avdeling. Da fungerende avdelingssjef
og enda en medarbeider ved S-Maskin fratrådte i 1984, vedtok styret
sammen med representantskapets utvalg en innstilling om å overføre
en del av varegruppene fra avdelingen til andre avdelinger, og at avde
lingen skulle avvikles som egen avdeling. Representantskapet god
kjente dette enstemmig, og avdelingen ble avviklet pr. 30. april 1984.
Styret vedtok å flytte Elektroverkstedet fra 2. etasje i Fram Vestre
og ned til lokalene etter S-Maskin i 1. etasje i samme eiendom.
Elektroverkstedet fortsatte salget av en del av småmaskinene, som
f.eks. motorsager, plenklippere, båtmotorer 0.1.
Serviceverkstedene for radio/TV, phono, hvitevarer og sykler,
motorsager m.v., fikk på denne måten bedre og lettere tilgjengelige lo
kaler i 1. etasje.
Ny driftsleder og ny drifts
og opplæringskonsulent
Etter tilsetting av disponent i
1982 ble stillingen som driftsleder
ledig. Styret vedtok å tilsette drifts
og opplæringskonsulent Oddbjørn
Kjenstadbakk i stillingen som
driftsleder fra 1. september 1982.
Stillingen som drifts- og opplær
ingskonsulent ble holdt apen til
nyttår 1984. Da vedtok styret å til
sette avdelingsleder Knut Nevermo,
DOMUS Levanger, i denne still
ingen. Han hadde da gjennomgått
nødvendig tilleggsutdanning for Drifts- og opplæringskonsulent
oppgaven. Knut Nevermo.
Knut Nevermo.


----
377 Vsl
----
Driftsleder Oddbjørn Kjenstadbakk. Kursvirksomhet med Roar Steen og
Solfrid Knudsen blant andre.
Fra utdelingen av Norges Vels medalje januar 1985.
Fra v: John Bakkan, Gunnar Weie, Bjørn Schei, Maja Hepsø, Hans Chr.
Schrøder, Synnøve Flyum, Tore Valbekmo, Asbjørn Valstad.

 

----
378 Vsl
----
8 medarbeidere får Norges Vels medalje
Ved utgangen av 1984 var det igjen en del medarbeidere som hadde
mer enn 30 års tjeneste i Verdal Samvirkelag. Det var: Montør/lager
arbeider John Bakkan, pakkerske Synnøve Flyum, kontorassistent
Maja Hepsø, avdelingsleder Bjørn Schei, butikkleder Hans Chr.
Schrøder, sjåfør Tore Valbekmo, seksjonsleder Asbjørn Valstad, filial
bestyrer Gunnar Weie. Disse ble tildelt Det Kgl. Selskap for Norges
Vels medalje med diplom for lang og tro tjeneste. Tildelingen ble fore
tatt under en festlig tilstelning på kafeteriaen ved årsskiftet. Det vanket
også som vanlig en gave fra samvirkelaget.
Politisk streik i Verdal
Verkstedklubben ved Aker Verdal A/S oppfordret i februar 1982 alle
fagorganiserte i distriktet til 4 timers politisk streik som protest mot
myndighetenes industripolitikk og «mangelen på styring av byggeopp
drag som redere og oljeselskaper hadde i samband med oljevirksom
heten». Mange mente at 1 time streik måtte være nok som en marker
ing. I forhandlinger med tillitsmannsutvalgets formann. Hugo E.
Nilssen. ble det enighet om 2 timers stenging ved samvirkelagets avde
lingar i Verdal. Protesttilstelningen var bestemt til kl. 13.00 på Minsaas
Plass foran Postgården. Mye folk var samlet. og både presse, radio og
TV hadde reportere. Tillitsmannsutvalget ved samvirkelaget ba om å
få slippe lønnstrekk for de streikende de to timene. Etter bestemmels
ene har ingen krav på lønn under streik, og heller ikke under streik
som er definert som politisk streik. En bedrift kan til og med kreve
erstatning for bevislige tap ved driftsstans på grunn av politisk streik.
Styret vedtok likevel å avstå fra lønnstrekk i dette tilfellet.
Det ble en ny runde i november 1982. LOs sekretariat hadde gjort
vedtak om landsomfattende streik i 1 time 4. november, der de fleste
fagorganiserte skulle delta. Streiken var en markering av misnøye med
regjeringens budsjettforslag for 1983. Tillitsmannsutvalget ga beskjed
om at samvirkelagets personale ville delta i streiken og ba om å fa slip
pe trekk i lønna for den timen streiken varte. Denne gangen var styret
ikke enig. De som deltok i streiken, ble trukket i lønn.
Andre saker fra 1982 - 1984
Styret vedtok på nyåret 1982 innføring av ordningen med Sparing
med skattefrådrag. SMS. for medlemmene av Verdal Samvirkelag.

----
379 Vsl
----
EDB-anlegget ble en del utvidet i 1982 for å få kapasitet nok for
større datamengder, bl.a. vedrørende produksjonen ved mølla.
I 1982 ble spørsmålet om bygging av et kaldtlager ved avdeling Mos
vik behandlet, men vilkåret var at det kunne forsvares økonomisk.
Kjellerlagret der var noe tungvint. Det kom så langt at saken ble føre
lagt for representantskapet, som ikke var uenig - i tilfelle driftskal
kyler kunne vise at bygging og drift av et ekstra lager kunne forsvares.
Nærmere utredning av dette viste at et slikt ekstra lagerbygg ville bli
en vel stor økonomisk belastning for avdelingen, og hele saken ble lagt
vekk.
Under en storflom og isgang ble begge hovedvannledningene som
krysset Verdalselva ødelagt lørdag 27. mars 1982. Bebyggelsen i
Ørmelen- og Vinneområdet med bl.a. meieri, sementvarefabrikker og
andre bedrifter med stort vannforbruk, ble etter hvert uten vann. Sam
me dag ble S-RØR engasjert til å skaffe fram ny 250 mm vannledning.
Mannskapet holdt på døgnet rundt til vannforsyningen til området var
i gang igjen natt til måndag. Rådmann Røhmesmo overrakte på ord
førerens og egne vegne stor takk til avdelingens folk for kjempeinn
satsen og måten oppgaven ble løst på. Dette ble populært blant de som
hadde deltatt i oppdraget.
Vinne Vanførelag hadde lest i avisene om tilbygg til Postgården og
ba i et brev om at det måtte bli tatt hensyn til følgende ønsker: Inn
gangsparti for rullestolbrukere, heis - hvis flere etasjer, og toalett for
rullestolbrukere. Alle tre ønskene var allerede dekket i byggeplanene.
Vinne Vanførelag takket for det som allerede var gjort for funksjons
hemmede med f.eks. inngangspartiet for DOMUS og DOMUS Mat,
men laget pekte på at det til da ikke var en eneste kafé i Verdal som
var tilgjengelig for rullestolbrukere. (I butikktida kunne lagerheisen
brukes til kafeteriaen.)
Etter utvidelsen av DOMUS Mat i 1979 ble denne avdelingen etter
hvert en meget stor avdeling omsetningsmessig. Avdelingsleder Kyrre
Heiden hadde fra 1978 også fungert som varehusassistent ved
DOMUS-varehuset etter at han hadde gjennomgått varehusutdanning.
I 1982 fant Heiden ut at arbeidsoppgåvene ved DOMUS Mat var så
store at han fikk liten tid til også å være varehusassistent, og av den
grunn måtte han si fra seg den oppgaven. Stillingen som varehusassi
stent ble lyst ledig internt, og styret tilsatte Hugo E. Nilssen i denne
stillingen.

----
380 Vsl
----
Ligningskontoret hadde gjort om fordelingsforholdet for inntekt av
salg til medlemmer/ikkemedlemmer med tilbakevirkende kraft for åra
1971-1979. Det ble klaget på deler av denne avgjørelsen gjennom advo
kat Thor Backer. I 1982 ble saken avgjort ved at overligningsnemnda
godkjente reduksjon av tilleggsskatten for disse åra med ca. 240.000
kroner.
Sommeren 1982 var omgjøringen ved avdeling Okkenhaug ferdig
gjennomført, og både lokalet og vareopplegget ble mer tidsmessig.
Som utkantbutikk fikk avdel ingen tilskottsmidler til denne
omgjøringen.
Revisjonsutvalget gjennomfører 2 besøksrunder i året til avdeling
ene utenfor sentrumsavdelingene. Etter revisjonsutvalgets rundtur
sommeren 1982 nevnte reg. revisor Arne Helge Bjøru i rapporten til
styret at det var god orden i alle filialer og avdelinger, og at lagets
filialer hadde god standard (enkelte hadde nok gamle og noe uhen
siktsmessige lokaler).
Styret ga i 1982 driftsleder Oddbjørn Kjenstadbakk fullmakt til å
anmelde til politiet innbrudd, hærverk 0.1. Disponenten hadde slik
fullmakt fra før.
Før jul i 1982 vedtok styret å heve renta på medlemmenes sparing
med skattefrådrag (SMS) til 10% p.a..
På nyåret 1983 behandlet styret planer om å auke kapasiteten med
produksjon og pakking av havregryn. NKL hadde da gitt beskjed om
større uttak ved at flere av NKLs engroslagre skulle ta havregryn fra
Verdalsanlegget. Havregrynavdelingen ved mølla ville få en markeds
andel på landsbasis på ca. 25% mot tidligere ca. 15%. For å dekke
auka omsetning var det nødvendig med en investering på vel 1,2 mill.
kroner i ny produksjon- og pakkelinje, og styret vedtok planene. Sam
tidig godkjente styret kjøp av ny tankbil med suge/blåseutstyr til
mølla. Den kostet ca. 600.000 kroner.
Våren 1983 fikk styret brev fra NKL v/styreformann Magne Bøl
viken. Han skrev om viktigheten og betydningen av dyktige og interes
serte tillitsvalgte, forretningsmessige ledere og medarbeidere i alle
ledd rundt om i alle samvirkelag. Som ledd i den videre utviklingen
av hver enkelt minnet han om de mange og varierte opplærings- og
studietilbud som organisasjonen kunne by på. Dette omfattet både
leder- og personalkurs, både ved Samvirkeskolen i Bærum og regio
nalt, ferdige kurspakker for selvstudium og for bedriftsintern opplær

----
381 Vsl
----
ing, og dessuten brevkurs. Ved å dra nytte av slike tiltak kunne kvali
teten i arbeidet og effektiviteten heves, mente Bølviken.
Kvinnefronten i Verdal var i 1983 igjen ute med brev om å få vekk
den «mjuke pornoen» fra dagligvareforretninger, bensinstasjoner og
kiosker i Verdal. Det ble vedtatt å sende brev med forklaring på det
standpunkt samvirkelaget tidligere hadde tatt og fortsatt hadde i dette
spørsmålet (se Andre saker 1980-81).
Styret behandlet i 1982 og -83 flere forespørsler om andelstegning
i det planlagte Verdalshuset A/L. Hele prosjektet var noe uklart, og
det var uvisst om det kom til å bli realisert. Styret vedtok sommeren
1983 å tegne 50 andeler a kr. 100,-, samlet kr. 5.000,- i prosjektet, un
der forutsetning av bygging. Vedtaket ble gjort med 4 mot 3 stemmer,
som gikk inn for flere andeler. Når dette skrives, er bygging ennå ikke
kommet i gang.
Etter forarbeid av disponent Bjørn Storhaug og varehusassistent
Hugo E. Nilssen vedtok styret i 1983 rammer og regelverk for garanti
for banklån til tilsatte.
Høsten 1983 sto S-RØR-avdelingene for tur til å bli direkte tilknyttet
lagets EDB-anlegg. I første omgang ble det tatt sikte på å få med det
kontortekniske med ordrebehandling og fakturering, men det ble også
tatt sikte på å videreføre opplegget for å kunne få med kontantsalg og
lagerstyring med innkjøpsvarsel. Kostnadene for de tre avdelingene
viste seg å komme på vel 600.000 kroner, medregnet system og utstyr
for tekstbehandling og med investeringsavgift. For S-RØR Steinkjer
ble det noe tillegg for linjeleie, modem og multiplexer (se Eget
EDB-anlegg).
Også i 1983 fant styrets medlemmer det nyttig å gå gjennom og
drøfte heftet fra NPI om lederspørsmål, styrearbeid og ansvar.
Ved varetellingene hadde det alltid deltatt tillitsvalgte sammen med
personalet, og tellingen og skrivingen foregikk etter egen instruks. De
større dagligvareavdelingene hadde i flere år brukt bærbare terminaler
ved varebestillingene som ble sendt via modem over telelinje til NKL
Trondheim. Høsten 1983 godkjente styret bruk av Micronic terminal
som hjelpemiddel også ved varetellingen ved de større daglig vareavde
lingene ved nyttår. Varetellingene ville da gå raskere, og utregning og
summering ville bli unødvendig, da dette kunne bli utført i EDB
systemet. En egen instruks var utarbeidet for bruken av terminal, og
revisor hadde godkjent opplegget. Tillitsvalgte skulle fortsatt delta ved

----
382 Vsl
----
tellingen også ved terminalavdelingene, men det ville ikke bli behov
for så mange som tidligere.
Før jul 1983 fikk samvirkelaget forespørsel om å delta i aksjetegning
i et selskap som skulle stå for utbygging av kabel-TV i Verdal, muli
gens også i Levanger og Steinkjer. Styret var forsiktig og vedtok ikke
å delta i denne finanseringen.
Levanger kommune hadde vedtatt å forhøye festeavgifta for eien
dommene Håkon den godes gt. 5 og 37 B fra 1. nov. 1983. Det var
også mulighet for kjøp av tomtene. Styret vedtok fortsatt leie av nr. 5.
Nr. 37 B ble vedtatt kjøpt under forutsetning av at 1. etasje kunne om
reguleres til forretningsformål (naboeiendom med Kirkegt. 58).
I januar 1984 sendte Levanger kommune til uttalelse et forslag til
parkeringsordning for Levanger sentrum. Det ble sendt brev med en
del synspunkter på forslaget.
Avdeling Vuku trengte en ny runde med ombygging og oppussing,
og dette arbeidet var ferdig i februar 1984. Det ble bygd nytt kjølerom
for melk og meieriprodukter, og frysekapasiteten ble utvidet. Det ble
også kjøpt en del nytt innrednings- og butikkutstyr. Total kostnad kom
på ca. 150.000 kroner med utvendig maling. Etter at avdelingen ble
eneste dagligvarebutikk i Vuku, var det nødvendig med denne kapasi
tetsauken. Avdelingen fikk 50.000 kroner i tilskott fra Handelsdeparte
mentet til omgjøringen etter reglene for støtte til utkantbutikken
Våren 1984 behandlet styret søknad fra Personalforeningen v/lede
ren for DOMUS Skytterlag, Tore Trapnes, om tilskott til kjøp av to
nye luftgevær. Personalforeningen hadde skytterlag også ved DOMUS
Levanger. Søknaden dreide seg om avanserte våpen til ca. 3.000 kro
ner pr. stk. «Bevepningen» ble vedtatt enstemmig.
A/S Verdal Tomteselskap ønsket våren 1984 å kjøpe en parsell av
tomta ved avdeling Vinne, som del av tomteområdet for innregulering
av 3 boligtomter. Styret vedtok salg.
Våren 1984 vedtok Verdal Formannskap å opprette Verdal Nærings
råd med formål å styrke kontakten mellom kommunen og nærings
livet, og å arbeide for å fremme næringsliv og sysselsetting i Verdal.
Næringsrådet skulle være et frittstående organ for gjensidig informa
sjon og drøfting av konkrete saker og spørsmål vedrørende nærings
livet og kommunen. Næringsrådet skulle også bidra med ideer og ini
tiativ som ledd i kommunens løpende tiltaksarbeid. Rådet skulle ha 17
medlemmer - 15 fra næringslivet og 2 fra Verdal kommune. Verdal

----
383 Vsl
----
Samvirkelag var tildelt 1 representant, og styret valgte disponenten.
I juni 1984 behandlet styret en forespørsel om å delta med S-RØR
avdelingene ved etableringen av en energisparegruppe. Et svensk fir
ma hadde spesialisert seg på området energisparing og var interessert
i etablering i Norge. Firmaet Albert E. Olsen, Trondheim, er velkjent
innen VVS-bransjen i Midt- og Nord-Norge, og dette firmaet gikk inn
for etablering sammen med det svenske selskapet, og de to partene
ønsket at samvirkelaget skulle delta. Aksjekapitalen var på 50.000 kro
ner med halvparten på den svenske partneren og resten delt på Albert
E. Olsen A/S og samvirkelaget.
Styret fant prosjektet interessant og vedtok å delta. Det var lite gjort
på dette området, fordi ingen hadde spesialisert seg. Avdelingsleder
ne, rørleggermester og styret mente at tiltaket kunne gi kompetanse til
S-RØR-avdelingene. Firmaet fikk det merkelige navnet Energigrup
pen Østersund i Norge (ble seinere endret til Energi-Spar-Trøndelag
A/S).
Sommeren 1984 ble Torstein Lauvbakk tilsatt som bestyrer ved av
deling Mosvik etter Dag Gøran Lyng, som ble leder for den store dag
lig vareavdel ingen ved DOMUS Levanger.
Styret vedtok å kjøpe et areal på ca. 1 dekar ved avdeling Skjæker
fossen av Verdal kommune. Verdal kommune sendte i juni 1984 til ut
talelse et forslag til trafikkregulering på og ved Minsaas Plass, etter
at tilbygget ved Postgården var ferdig og hadde medført noe endret tra
fikkmønster. Styret behandlet saken og vedtok: «Forslaget er ikke til
fredsstillende, og styret ber ledelsen ta opp saken med teknisk etat.»
Kjøp av Jernbanegata 3,5,7 og 9 i Levanger ble vedtatt i 1977, men
handelen komme ikke formelt i stand før i 1984. Prisen var 200 kr.
pr. m 2, og for de 1735 m 2 ble summen 347.000 kroner til kommunen.
Tomtene Jernbanegata 11 og 13 i Levanger hadde vært til salgs, og
det var ført forhandl inger med kommunen om tomtene. Kommunen
solgte til Levanger og Frosta Brannkasse, som i 1984 tilbod samvirke
laget å leie lokaler i 1. etasje i planlagt nybygg. De første planene var
ikke helt etter samvirkelagets ønske, men etter nye drøftinger ble det
enighet om å leie nærmere 500 m 2 salgsflate i det planlagte bygget.
Planleggingarbeidet for arealbruk og vegføring i området søraust
for Øra sentrum var oppe til drøfting i 1984. Styret behandlet saken
og vedtok å sende synspunkter på reguleringen til generalplaniegger

----
384 Vsl
----
ne. Bl.a. ga styret uttrykk for ønsket om at lagets tomteområde aust
for Øra skulle reguleres til forretningsformål.
I 1984 utførte Varehusforeningen DOMUS en markedsundersøkel
se, som ble nøye studert. Det ble et nyttig hjelpemiddel i vurderingen
av planer videre framover.
Høsten 1984 kom innehaveren av en mindre forretning med tilbud
om salg av forretningen. Denne butikken (i Skogn Markabygd) var til
budt også tidligere, men styret hadde avslått. Forretningen lå da uten
for lagets aktuelle virksomhetsområde. Tilbudet ble avslått også denne
gangen.
Hovedavtalen mellom LO og DKT inneholdt en anbefaling om å
opprette dataråd i bedrifter som har EDB-utstyr. Retningslinjer for et
slikt råd ble forelagt tillitsmannsutvalget høsten 1984 og godkjent der.
Styret godkjente også retningslinjene. Hver part valgte 2 medlemmer
til datarådet. Når dette skrives består rådet av: Anne Marie Slottemo,
Ragnar Sivertsen, Bjørn Storhaug og Jarle Olsnes.
Ved valgene i representantskapet i 1983 ble Olav Rekstad valgt som
styremedlem, da Reidar Prestmo hadde frasagt seg gjenvalg etter 12 år
i styret. En av de tilsattes representanter til styret, Hugo E. Nilssen,
gikk også ut, og nytt styremedlem ble Ola A. Sagvold. Ordfører Kåre
Sjøvold rettet en takk til de to avtroppende styremedlemmene.
Ved valgene i 1984 i representantskapet ble Sigrun Lyngsaunet valgt
som medlem av styret etter Bjørg Mattingsdal, som hadde frasagt seg
gjenvalg. En av personalets representanter, Ivar Aunøien, gikk samti
dig ut av styret, og Asle Steinsmo overtok dette vervet. Både Mattings
dal og Aunøien ble takket for arbeidet i styret av ordfører Kåre
Sjøvold.
Også i perioden 1982-84 ble det gitt tilskott til forskjellige tiltak og
formål utenom de årlige gavetildelingene. Enkelte mer spesielle ek
sempler kan kanskje nevnes: Formannen i styret for det nye Levanger
Pensjonistsenter, Marith Bye, søkte om tilskott til sentret, og styret
bevilget 2.500 kroner på nyåret i 1982.
Under innsamlingsaksjonen «Hjelp til Polen» ba NKL landets s-lag
kjøpe gavekort for matvarepakker i 2 størrelser, som NKL skaffet til
redusert pris. Styret vedtok å kjøpe 10 kort for hver av de to gave
pakkestørrelsene (kr. 50,- og kr. 100,-).
«De Norske Lenker, Verdal -81», som skulle arbeide med å tørrleg

----
385 Vsl
----
ge alkoholikere, søkte om støtte til noe utstyr til møterom. Kr. 1.000,-
ble bevilget.
Under restaureringen av Levanger kirke ble det oppdaget store rom
i kjelleren under kirken. Et arbeidsutvalg gikk inn for å lage et møte
rom i kjelleren og søkte om økonomisk støtte til innkjøp av bl.a. be
lysningsarmatur. Kr. 2.500,- ble bevilget.
Under en landskampturnering for juniorlag i fotball i 1982 fikk Le
vanger en deltakergruppe fra Polen. På grunn av den vanskelige situa
sjonen som rådde i Polen da, var dette landslaget svært dårlig utstyrt.
Fra arrangørens side ble det bedt om hjelp på forskjellige mater fra
bedrifter i området. Fra Samvirkelaget ble det gitt 25 pakker med di
verse hygieneprodukter til en samlet utsalgsverdi av ca. 1.200 kroner.
Både spillere og ledere var begeistret for gåven, og generalsekretæren
i Norges Fotballforbund sendte takkebrev.
Støtteforeningen for Frelsesarmeen i Verdal søkte høsten 1982 om
tilskott til kjøp av ovn til festsalen, som var oppusset til 60-årsjubileet.
Kr. 1.000 ble innvilget.
En bevilgning til «rustningskappløpet» ble foretatt før jul 1982.
Olsokfeiringen på Stiklestad kunne i 1983 feire 30-årsjubileum i den
formen feiringen hadde hatt i nyere tid. Stiklestadnemnda hadde valgt
et utvalg som skulle arbeide for å gjenskape de våpentypene som
kongshæren hadde i år 1030. Det viste seg å bli et stort forsvarsbud
sjett også i dette tilfellet. Våpnene skulle delvis lages på eldgammel
vis, og det hele var kostnadsregnet til ca. 80.000 kroner. Utvalget søk
te kommunen og bedrifter om tilskott, og fra samvirkelaget ble det be
vilget 5.000 kroner.
På nyåret 1983 fikk Leksdal Bedehus 1.000 kroner som tilskott til
restaurering av huset.
Verdal Jeger- og Fiskerforening søkte i 1983 om tilskott til et klek
keriprosjekt ved Bjørkbekken med sikte på å få Verdalselva enda
bedre som lakselv. Styret bevilget kr. 1.500,- til tiltaket.
Høsten 1983 søkte Verdal Museum om tilskott til flytting av et gam
melt bakeri fra Garnes for oppsetting på museumsområdet. Kostnads
overslaget lød på vel 143.000 kroner. Norsk Kulturråd støttet prosjek
tet med bevilgning. Styret i samvirkelaget vedtok et tilskott på 2.000
kroner.
Aksjonen «Menneskeverd» pågikk i 1983, og styret vedtok å bevilge
kr. 1.000,-.

----
386 Vsl
----
Folk i Volhauggrenda tok et storløft ved å restaurere bedehuset til
også å være samfunnshus for grenda. Etter søknad bevilget styret for
samvirkelaget 5.000 kroner før jul 1983 til dette tiltaket.
Et liknende tiltak i Halsangrenda i Levanger fikk også 5.000 kroner
på nyåret 1984.
Treningssentret for psykisk utviklinghemmede i Levanger arbeidet
med planer om bygging av hytte ved Innsvatnet for å få et ferie- og av
lastningssted for regionen. Kr. 2.000,- ble bevilget.
Motstandsgruppa 1940-45 i Verdal søkte i 1984 om støtte til utgiing
av bok om den aktive og passive motstanden i Verdal under krigen og
til reising av en bauta i Moparken. Det ble vedtatt et tilskott på
kr. 1.000,-.
Verdal Historielag søkte sommeren 1984 om direkte tilskott til drift
av laget og fikk 500 kroner. Samtidig takket historielaget for god hjelp
ved salg av årbøkene.
Trones Vel var høsten 1984 i gang med bygging av et aktivitetshus
for området. Til dette tiltaket bevilget styret 3.000 kroner.
Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN), avd.
39 Verdal, skulle feire 60-årsjubileum i oktober 1984, og formannen
i foreningen, Arvid Hagen, søkte om økonomisk støtte til jubileums
festen. I vedtaket står det at «styret er positivt til å yte et tilskott til
jubileumsmarkeringen. Disponenten gis fullmakt til å ordne dette i
samråd med formannen. Utgiftene belastes mølla».
Ørmelen skole hadde 10-årsjubileum i 1984 og arbeidet med å fi
nansiere kjøp av nytt piano. Styret for samvirkelaget var nok inne på
at dette burde ordnes med offentlige midler. Likevel ble det vedtatt å
bevilge kr. 500,- til saken, og det ble tilføyd at dette var ut fra Ørmelen
skoles funksjon som forsamlingshus for kretsen.
Til den landomfattende innsamlingsaksjonen «Amnesty Internatio
nal» høsten 1984 ble det gitt 1.000 kroner.
Oppussing ved avdelingene Frol, Leksdal og Skjækerfossen
Ved årsskiftet 1984/85 godkjente styret planene for en oppussing av
lokalene ved avdelingene Frol og Leksdal. For avdeling Frol dreide det
seg om en kostnad på ca. 230.000 kroner inkl. investeringsavgift. Va
reopplegget ble samtidig lagt om en del. Ved avdeling Leksdal var det
nødvendig å bygge nytt kjølerom og sosiale rom i tillegg til oppussing
og forbedring av butikklokalene. Arbeidet ble kostnadsregnet til ca.

----
387 Vsl
----
218.000 kroner inkl. avgift. For denne avdelingen ble det søkt om 35 %
investeringsstøtte i samsvar med regelverket for støtte til utkantbu
tikken
Våren 1985 la ledelsen fram planer for en liten utvidelse av salg
arealet ved avdeling Skjækerfossen. Dette var nødvendig for å få et
mer rasjonelt vareopplegg, særlig i sammenheng med innføring av
varebestillinger over EDB-terminal også ved denne avdelingen. Utvid
else, oppussing og noe nytt utstyr var kostnadsregnet til ca. 150.000
kroner.
Langtidsplanlegging — Strategiarbeid
På nyåret 1985 godkjente styret opplegget for et mer langsiktig plan
leggingsarbeid. Det ble pekt på at styret og administrasjonen i mange
år hadde praktisert planleggingsarbeid, men dette hadde som regel
vært begrenset til budsjettarbeidet.
Vedtak om investeringer i nyanlegg og liknende har som regel lang
siktige virkninger, og derfor må det regnes med hvilke følger dette vil
få. Det nye var bruk av mer systematisk opplegg og metoder for tenk
ing og planlegging på noe lengre sikt enn budsjetteringen for kommen
de år. Opplegget omfattet også grundigere vurdering av strategi, eller
valg av retning, driftsopplegg 0.1. Det ble pekt på at dette arbeidet er
tids- og arbeidskrevende, og at det derfor vil ta noe tid å komme i
gang. Etter hvert vil det bli en fortløpende prosess.
Energi-Spar-Trøndelag A/S
Dette selskapet søkte i 1985 om kassakreditt i bank, som igjen ba om
garanti fra aksjonærene i selskapet. Da selskapet ble stiftet, fikk det
et noe merkelig navn: Energigruppen Østersund i Norge (se Andre
saker fra 1982-84). Navneendringen var nok fornuftig. Styret vedtok
å stille garantien. Samme år ble aksjekapitalen i selskapet utvidet, og
styret vedtok å auke samvirkelagets del med kr. 7.500,- til samlet
kr. 20.000,-. Det ble etter hvert færre oppdrag for selskapet, og det ble
avviklet i 1987.
Tomt på industriområdet
Første gang dette tomteområdet var nevnt, var under forhandlingene
med Verdal kommune omkring 1974, da kommunen ville overta sam
virkelagets tomteområde sør for Stiklestadvegen til tomt for videregå
ende skole (se Andre saker 1971-74). I 1985 kom det i gang nye for
Verdal Samvirkelag — 25

----
388 Vsl
----
handlinger med kommunen om eventuelt kjøp av ca. 40 dekar tomt på
Industriområdet, sørvest for E 6. Styret vedtok kjøp med sikte på fram
tidig behov. Representantskapet sa seg enig i kjøpet under forutsetning
av tilstrekkelig frist for bygging. Prisen var av kommunestyret satt til
ki". 40,- pr. m 2. Øvrige salgsvilkår skulle formannskapet fastsette, og
der var det beinhardt: Bygging innen 2 år. Styret søkte om forlengelse
av fristen for å få tid til å vurdere behov og dessuten få tilstrekkelig
tid til forsvarlig prosjektering av eventuelt anlegg. Formannskapet
strakk seg til 3 års frist og var villig til å drøfte saken videre, men
måtte ta hensyn til andre avtaler på Industriområdet. På dette grunn
laget ble det til slutt enighet om kjøp av tomtearealet.
Bygg og 80, Levanger
Anlegget for Tungvareavdelingen og NOROL-sentret ved Sjøgata 35
sto ferdig i 1974 (se Nye salgs- og lagerlokaler ved Levanger hamn).
I 1985 ble det arbeidet med planer for en utvidelse av salgslokalet for
Tungvaresentret ved åta ca. 200 m 2 av lagerlokalet med i salgslokalet.
I tillegg til dette skulle lokalet utvides med et tilbygg på 110 m 2, slik
at samlet salgsflate ble ca. 600 m 2 mot tidligere 250 m 2. Tilbygg og
omgjøring ble kostnadsregnet til ca. 1 mill. kroner + for innredning
og utstyr. Representantskapet vedtok utvidelsen enstemmig.
På nyåret 1986 vedtok styret administrasjonens forslag om å endre
navnet på avdelingen til Bygg og 80, Levanger. Avdelingen ble gjenåp
net 6. februar 1986 med kaffeservering og stort innrykk av kunder/
medlemmer. Omgjøringen førte til pen auke av omsetningen.
Bygg og Bo Levanger.


----
389 Vsl
----
Moteklær, sko m.v. — DOMUS Levanger
I løpet av 1985 ble det ført nye forhandlinger med Levanger og
Frosta Brannkasse om leie av ca. 500 m 2 salgslokaler i nybygget på
Jernbanegt. 11 og 13 (se Andre saker fra 1982 - 84). Formålet med
leieavtalen var å skaffe høvelige salgslokaler for et ordentlig opplegg
av moteklær, og dessuten flytte skoavdelingen og kosmetikkavdelingen
til det nye lokalet. Det ble enighet om avtale, som styret godkjente
høsten 1985. En egen arbeidsgruppe med driftsleder Oddbjørn Kjen
stadbakk som formann la planene for vareopplegg, profil m.v.
Avdelingsleder Anne Husby ved DOMUS Levanger ble tilsatt som
avdelingsleder for det nye DOMUS-anlegget rett over Sundgata. Den
nye DOMUS-tilveksten ble åpnet 13. november 1986 og ble godt mot
tatt av det kjøpende publikum.
DOMUS Levanger. Moteklær, sko m.v.
Asfaltering av Suuljordet
Parkeringsproblemene på Verdalsøra hadde opptatt samvirkelagets
ledelse i mange år (se Andre saker 1971-74). I 1985 skulle kommunen
asfaltere en del sentrumsgater. Teknisk rådmann hadde gått inn for as
faltering også av plassen for langtidsparkering på Suuljordet, men
kommunens budsjett ga ikke mulighet for dette. Samvirkelagets ledel


----
390 Vsl
----
se så det slik at Suuljordet burde ha blitt drenert, asfaltert og ordentlig
oppmerket, slik at bilister kunne se seg råd for å bruke plassen. Det
ble derfor inngått avtale med kommunen om at samvirkelaget skulle
forskottere kostnaden, og rentesats og tilbakebetaling ble nærmere av
talt. Ved reguleringen av Suuljordet ble det også tatt hensyn til behovet
for grøntareal og beplanting med trær og busker. Både for samvirke
laget og for andre næringsdrivende er det av avgj ørende betydning at
folk finner parkeringsmuligheter som er brukbare. Samtidig med as
falteringen av Suuljordet vedtok Forretningsbanken å asfaltere om
rådet ved kinoen. Med dette var de fleste parkeringsplassene i sentrum
asfaltert, og dette var et stort framskritt både for besøkende, og ikke
minst for de som skal holde Øra ryddig og fri for støv og skitt. Det
som fortsatt mangler, er et effektivt middel mot flaskeknuserne.
Samvirkelagets Personalforening -
Årlig tilskott
Foreningen hadde etter hvert
kommet i gang med en rekke
aktiviteter som handball, fotball,
volleyball, årlig skifestival for barn
og voksne med etterfølgende ski
fest, forebyggende trening ved fysi
kalsk institutt, foruten trenings
skyting med luftgevær. Alt dette
ble sett på som positive aktiviteter,
men økonomien kunne tidvis være
anstrengt. Det ble av den grunn
hvert år søkt styret for samvirke
laget om tilskott til enkelte aktivi
teter. Høsten 1985 sendte Personal
foreningen v/daværende leder Jan
Tore Amdahl søknad til styret for
samvirkelaget om å få tilsagn om
""•w Jr"
Formannen i Personalforeningen i
1987, Herbjørg Hagen.
et fast årlig tilskott i tillegg til egen kontingent, slik at Personalfore
ningen kunne budsjettere og legge opp virksomheten på et
fastere grunnlag. Samvirkelagets styre så med velvilje på søknaden og
vedtok et tilskott på 25.000 kroner.


----
391 Vsl
----
KPA — Mesterskap i Verdal
Kooperativ Personal Allianse -
KPA - er en fellesorganisasjon for
kooperative personalorganisasjon
er i de nordiske land og omfatter
personalforeninger både ved S-lag
og ved sentralorganisasj onene.
Formålet er å tilby felles tur- og
reiseopplegg, fritidsaktiviteter, id
rettsaktiviteter 0.1. trivseltiltak.
KPA-mesterskapet går på rundgang
mellom de største foreningene, og
i 1986 fikk personalforeningen ved
Verdal Samvirkelag det ærefulle
oppdraget å stå som arrangør.
Foreningen svarte ja og tok på seg
oppgaven. Det skulle konkurreres i
øvelsene fotball for damer og her-
Personalforeningens leder ved
KPA-mesterskapet i 1986, Randi
Holan Mæhre.
rer og dessuten trimstafett. Person
alforeningens leder, Randi Holan Mæhre, og hennes medhjelpere løste
oppgaven på en utmerket måte og fikk lovord for avviklingen av stev
net som gikk over 2 dager i august og med ca. 300 deltakere. Samvir
kelagets styre så positivt på tiltaket og lot de som skulle hjelpe til fa
fri fra arbeidet. Dessuten ble det vedtatt å spandere en middag pa del-
takerne ved mesterskapet.
Samvirkelagets Personalforening feiret 20 år i 1986.
NOROL-senter Gråmyra
Anlegget ble gjenåpnet 24. oktober 1985 etter en omfattende utbyg
ging og oppussing, og med et butikklokale på ca. 140 m 2 (se Grå
myra). Drivstoffpumpene var da tilknyttet EDB-automater for NOR
OLKORT, bankkort, MULTIKORT og SAMKORT. Vaskeautomat
kunne også anlegget by på. Allerede i juli 1985 ble en av pumpene åp
net for salg av blyfri bensin, og dette var første salgssted for blyfri
bensin i Nord-Trøndelag fylke. Våren 1986 ble utvalget av de mest
gjengse dagligvarer for turister og vegfarende utvidet en del.
Anlegget på Gråmyra har hatt god omsetningsauke, særlig etter om-


----
392 Vsl
----
leggingen av E 6 forbi Levanger. Verdal Samvirkelag er når dette skriv
es, NOROLs største forhandler av drivstoff i Trøndelag.
NOROL-Senter Gråmyra
NOROL-Senter Verdal.
NOROL-sentrene i Levanger og Verdal — Kortautomater
I 1986 ble det sammen med NOROLs fagfolk utarbeidet planer for
utbedring også av disse anleggene, og styret godkjente planene. Salgs
lokalene skulle pusses opp, og en del av drivstoffpumpene skulle i lik
tet med Gråmyraanlegget tilkoples EDB-automat for NOROLKORT,
SAMKORT m.v. Videre ble det vedtatt planer for montering av vaske
automat for personbiler.

 

----
393 Vsl
----
NOROL-Senter Levanger.
PRIX LAVPRISETABLERING
Ledelsen hadde over lengre tid fulgt utviklingen på dagligvareområ
det. Enkelte lavprisetableringer hadde gjennom en intens markeds
føring tatt en del av markedet, særlig blant yngre familier med barn.
Denne utviklingen ble draftet i flere runder i styret, og ved årsskiftet
1985/86 vedtok styret planene for omlegging av avdeling Levangernes
set til Prix lavprisavdeling. Prix er kooperasjonens lavprisopplegg og
hadde allerede da oppnådd å bli landets største minipriskjede. Prix
Levanger ble planlagt med siste nytt i butikk-datasystemer fra Hugin
Trondheim, og var første s-lagavdeling i landet med scannere (lesere)
fast innbygd i kassene og direkte tilknyttet egen computer. Vareprisene
er lagret i datasystemer, og EAN-kodene (strekkodene) på varene blir
avlest ved at varene blir ført over scanneren i kassen, slik at salget blir
registrert i EDB-regnskapet og kommer trykt på kundens kassakvitter
ing sammen med navn på varene. Prismerking av varene blir da
overflødig, - priser på hyllekant og plakater gir informasjon til kunde
ne under handlerunden. Systemet gir svært gode muligheter for styr
ing og kontroll av lønnsomhet og drift, både for varene enkeltvis og
for avdelingen samlet og etter hvert.


----
394 Vsl
----
PRIX Levanger.
All manuell ekspedering og arbeidskrevende service er redusert til
minst mulig. Dette er en forutsetning for lavpristilbudet, og avdeling
en byr dessuten på lang åpningstid, måndag til fredag kl. 10-20 og
lørdag kl 9 til 18.
Avdelingsbestyrer Steinar Røkke fra avdeling Vinne ble tilsatt som
avdelingsbestyrer ved Prix Levanger, som ble åpnet 6. mars 1986. Det
ble en kraftig auke av omsetningen etter omleggingen. Noen medlem
mer savnet det manuelle salget av enkelte ferskvarer, men dette be
hovet kunne dekkes ved DOMUS Levanger. Flere kunder/medlemmer
kjørte bil fra Verdal for å handle ved Prix Levanger - uten bekymring
for kjørekostnaden.
Prix Verdal
De som kjørte til Levanger for å handle på Prix, slapp omsider
dette. Allerede under behandlingen av Prix Levanger, hadde styret
godkjent planene for snarlig omlegging av avdeling Ørmelen til Prix
Verdal. Endelig vedtak om dette ble fattet i juni 1986. Omleggingen
skjedde i løpet av september, og avdelingen ble lagt om etter de sam
me prinsippene og med samme tekniske utstyr og EDB-system som
Prix Levanger. Prix Verdal ble åpnet 11. september 1986 og har vist
samme gode omsetningsauke som Prix Levanger. Prix-avdelingene
bruker fargene gult og rødt på skilt, flagg m.v. i stedet for oransje.


----
395 Vsl
----
PRfX Verdal.
Teknisk senter i Verdal
I fylkesplanen for perioden 1984-87 var det foreslått etablering av
et regionalt teknisk senter i Verdal med sikte på å få et kompetansesen
ter for industriutvikling. Sentret skal arbeide med samling av kompe
tanse og med å knytte kontakt mellom forsknings- og utviklingsmiljøer
og industrien i fylket. Det er tatt sikte på at sentret skal samarbeide med
Verdal videregående skole og med arbeidslivet. Etablering av sentret
vil skje på Industriområdet, og bygget vil få et areal på ca. 1100 m 2.
Sentret organiseres som aksjeselskap med en aksjekapital på
1.250.000 kroner. Både stat, fylke og kommuner er engasjert i pro
sjektet, og det er regnet med betydelige offentlige tilskott. Styret for
Verdal Samvirkelag fikk forespørsel om å delta i tegning av aksjekapi
tal. I januar 1986 vedtok styret å tegne aksjer for kr. 10.000,- i
selskapet.
Regler for tilsetting av medarbeidere
Dette med tilsetting av medarbeidere tok en del tid i styremøtene.
Prosessen var etter hvert noe forenklet for ferieavløsere og tilfeldig
hjelp, men det var ønskelig med enda enklere regelverk. Det ble
undersøkt hvordan andre større s-lag går fram, og på grunnlag av disse
opplysningene la administrasjonen fram forslag til forenkling. Dette
gikk ut på:


----
396 Vsl
----
1: Medarbeidere opp til avdelingsledernivå tilsettes av administra-
sjonen og avdelingsleder i vedkommende avdeling.
2: Avdelingsledere og medarbeidere i høyere stillinger tilsettes som
nå i styremøte.
I lagets vedtekter står det at styret skal ansette og avsette personalet,
slik det står i mønstervedtektene for s-lag, som for de fleste vedkom
mende er mindre lag enn Verdal Samvirkelag. Etter vedtektene må
derfor alle tilsettinger enten godkjennes av styret, eller styret må gi
fullmakt til administrasjonen for visse grupper stillinger, slik det etter
hvert er vanlig i større s-lag. Forslaget om forenkling ble vedtatt av
styret i januar 1986 som en prøveordning ut 1987, men vedtaket var
ikke enstemmig. De tilsattes 2 representanter i styret stemte i mot. De
ønsket å beholde tidligere ordning og ville være med på tilsetting av
alle grupper av medarbeidere.
BYGG OG 80, VERDAL —
ASPELIN-STORMBULL A/S VERDAL
En samordning av salget av Bygg- og 80-varene i et nytt opplegg var
nå og da oppe til drøfting. Allerede i 1980 ble det valgt et arbeidsut
valg som skulle drøfte saken: Trond Okkenhaug og Aksel Olsen fra
styret og dessuten Arnulf Brenne, Knut Ward og Bjørn Storhaug. Ut
valget holdt en del møter, men i samsvar med NKLs syn ble det ikke
skyndet på i denne saken. I 1982 ble Leif Bjørkli valgt inn i utvalget
i stedet for Okkenhaug. Dessuten ble Fridtjov M. Tingstad fra styret
og avdelingsleder Arnstein Lundsvoll, Tungvaresentret Levanger, valgt
i tillegg til de andre medlemmene. Det ble arbeidet videre med en ut
redning fra NKL om varehus for kapitalvarer. Tomtespørsmålet ble
fortsatt drøftet. På nyåret 1986 var planleggingen kommet så langt at
styret vedtok å legge fram for representantskapet et forslag om reising
av et byggevarehus på Tinden, mellom NOROL-sentret og jernbane
sporet. Representantskapet godkjente dette byggeprosjektet i mars
1986. Høsten 1986 forelå anbudene for bygget, og byggekonsulenten
hadde innstilt på laveste anbud på ca. 9,9 mill. kroner inkl. avgift.

----
397 Vsl
----
NORGESBYGG A/S Verdal.
I mellomtida hadde det skjedd adskillig av betydning for vurderin
gen av dette prosjektet. Sommeren 1986 hadde NKL kjøpt den lands
omfattende kjeden A/S Aspelin-Stormbull Bygg. NKL og s-laga sto
dermed som eier av en konkurrerende kjede innen byggevaresektoren,
og fra før hadde Verdalsområdet Aspelin-Stormbull A/S Verdal, på in
dustriområdet. Ble det bygging på Tinden, ville forbrukerkooperasjo
nen fått 2 store anlegg i konkurranse med hverandre i Verdal, og dette
ville være uklokt og økonomisk uforsvarlig. Saken ble grundig drøftet
ut over høsten 1986, både med NKL og med representanter for
Aspelin-Stormbull A/S. Drøftingene resulterte i en aksjonæravtale og
selskapsavtale. Representantskapet måtte behandle Bygg- og 80-saken
på nytt, og dette skjedde i november 1986, der det tidligere vedtak om
bygging på Tinden ble annulert. Representantskapet godkjente at Ver
dal Samvirkelag gikk inn i samarbeid med Aspelin-Stormbull A/S
Verdal. Styret fikk fullmakt til å fatte vedtak om de nødvendige avta
ler. Disse avtalene ble endelig behandlet og godkjent av styret i de
sember 1986. Samvirkelaget overførte dermed sin byggevareomsetning
til anlegget som Aspelin-Stormbull A/S Verdal har på Industriområ
det. Samtidig fikk samvirkelaget overta aksjer og styringsmulighet i
dette selskapet. En del av medarbeiderne ved avdeling Driftsmid
ler/Byggevarer ble overført til Aspelin-Stormbull-anlegget, mens en
del ble igjen for fortsatt å ta seg av driftsmiddelsalget. Det ble vedtatt
å utvide salgslokalene ved Aspelin-Stormbull A/S Verdal med 2 - 300
m 2 for å kunne presentere varene bedre.


----
398 Vsl
----
Gjennom at samvirkelaget overtok aksjer i dette selskapet, ble også
samvirkelagets medlemmer medeiere i selskapet. Fra samvirkelagets
side ble det derfor gitt uttrykk for håpet om at medlemmene slutter
opp om dette byggevarehuset og gjør sine innkjøp der.
Slik endte denne saken - og når dette skrives, er samkjøringen av
byggevaresalget så vidt kommet i gang.
Den kooperative byggevarekjeden Aspelin-Stormbull A/S vil fra
høsten 1987 bruke navnet Norgesbygg A/S.
Varehussjef - DOMUS Verdal
Det ble etter hvert klart at vare
hussjef Arnulf Brenne vanskelig
kunne komme tilbake til denne
stillingen. Våren 1986 hadde Bren
ne vært syk i over ett år, og styret
måtte derfor behandle spørsmålet
om tilsetting av ny varehussjef.
Etter avertering av stillingen ble
Kyrre Heiden enstemmig tilsatt
som varehussjef ved DOMUS Ver
dal. Han hadde god bakgrunn som
assistent for varehussjefen i
1978-82, fra ledelsen av DOMUS
Mat og fra andre stillinger. Han
hadde også gjennomgått utdann
ingen i varehusledelse foruten an
dre lederkurs ved Samvirkeskolen.
Varehussjef Kyrre Heiden
Hva med avdeling Sjøbygda 9
Flere av nærbutikkene hadde problemer med å oppnå forsvarlig
lønnsomhet. Folk flest har bil og liker å bruke den. Dessuten arbeider
mange i sentrum, ofte begge ektefellene. Det er også bra buss
samband med sentrum. Sentrumsbutikkene har naturlig nok noe stør
re utvalg og mer aktiv markedsføring. Avdeling Sjøbygda fikk etter
hvert merke tendensen til svakere omsetningsauke. Dessuten var av
delingen noe nedslitt og burde ha vært opprustet en del. I første om
gang ble saken drøftet i styret, som vedtok å ta den opp med fihal
tilsynet.
Høsten 1986 vedtok styret å legge saken fram for representant


----
399 Vsl
----
skapet, da det syntes å være noe tvilsomt å koste på nødvendig opp
rustning av lokaler og utstyr ved avdeling Sjøbygda uten å få tilstrekke
lig omsetning til dekning av kostnadene. Representantskapet behand
let bygdefilialenes framtid generelt og avdeling Sjøbygda spesielt i
november 1986. Styret hadde innstilt på avvikling av drifta ved avde
ling Sjøbygda. Det ble en grundig debatt, og hele 16 representanter
hadde ordet. Dessuten ble det referert brev fra medlemmer innen
kretsen.
Varaordfører i representantskapet, Martin Melby, såtte fram følgen
de forslag til vedtak: «Representantskapet finner det for drastisk alle
rede på nåværende tidspunkt å legge ned Sjøbygda filial. Represen
tantskapet vedtar å be styret og den daglige ledelse om å finne fram
til en moderat investering når det gjelder oppussing av avdelingen med
tanke på en forsvarlig drift i en prøveperiode på inntil 2 år for å gi
medlemmene i kretsen en mulighet til å vise at de mener alvor med
sin påståtte oppslutning om sin nærbutikk.»
Ved avstemmingen ble de to forslagene satt opp mot hverandre.
Martin Melby's forslag ble vedtatt med 46 stemmer. 7 stemte for styr
ets forslag om nedlegging.
Dette var klar tale. Før møtet i representantskapet var det stor akti
vitet innen kretsen for å bevare avdelingen, og pressen engasjerte seg
aktivt i saken. Vedtaket om fortsatt drift av avdeling Sjøbygda var po
pulært i grenda. Det gjenstår å se om omsetningen blir stor nok til at
avdelingen er liv laga.
NKLs styre på besøk
I dagene 27. -29. juli 1986 var NKLs styre i Verdal. De holdt styre
møte her 28. juli, og Olsokdagen, 29. juli, var NKLs styre gjester hos
samvirkelaget. Etter en orientering om laget og drifta var de med på
rundtur med buss i distriktet, og med samvirkelagets styreformann,
Leif Bjørkli, som guide. Deretter overvar de «Spelet om Heilag Olav»
på Stiklestad. De fikk også oppleve åse et moderne grisehusanlegg
hos Eldbjørg og Jarle Benum, på Minsås Vestre, der de var gjester
etter Stiklestadspelet. NKLs styre besøkte også Inderøy -de måtte se
adm. direktør Knut Værdals heimbygd. Jarle Benum, er mangeårig
medlem av NKLs styre og nestformann i NKL. På NKLs kongress ho
sten 1986 ble han valgt til NKLs formann (se Verdaling med i NKLs
styre, og Minsås-grenda).

----
400 Vsl
----
Økonomisjef — Regnskapssjef
Administrasjonen la i august 1986 fram et forslag som var bearbei
det av kontorleder Jarle Olsnes og gjaldt den framtidige organisering
en av opplegget ved hovedkontoret, særlig med sikte på å styrke både
regnskapssiden og økonomifunksjonen. Forslaget gikk ut på å tilsette
en regnskapssjef, og at kontorleder skulle bli økonomisjef. Styret slut
tet seg til organisasjonsplanen for hovedkontoret og godkjente still
ingsinstrukser. På grunn av avgang førte ikke ordningen til auke i be
manningen. I et seinere møte vedtok styret tilsetting av Ole Martin
Weiseth som regnskapssjef.
Studietur til Amerika
I 1986 inviterte NKL 20 bestyrere av større s-lag til en studietur til
flere stater og steder i USA og Canada for å studere forretningskjeder
og detaljhandel. Styret anbefalte at disponent Bjørn Storhaug deltok
i studieturen, som foregikk i siste halvdel av oktober. Butikk- og
Varehus-avdelingen i NKL hadde planlagt turen i samarbeid med
MMM-sekretariatet i Norge (MMM står for Merchandising-
Marketing-Management: Handel-markedsføring-ledelse). I rapporten
til styret hadde nok Storhaug store ting å fortelle om anlegg som var
adskillig større enn det vi er vant med her til lands. Et positivt trekk
som han opplevde over alt, var den hyggelige og gode tonen som rådde
på arbeidsplassene, og særlig mellom personalet og kundene. Det var
så godt som alltid en hyggelig prat eller bemerkning, og som regel ble
det sluttet med: «Ha en fin dag!» Kanskje noe å tenke på også her hos
oss?
Fruktavdelingen inn i Domus Mat
Styret vedtok før jul 1986 at Fruktavdelingens vareutvalg skulle flyt
tes sammen med DOMUS Mat på nyåret 1987. Tidligere hadde Frukt
og tobakksavdelingen, som den ble kalt da, lengre åpningstid enn de
øvrige DOMUS-avdelinger, men etter hvert er åpningstiden blitt lik
for disse avdelingene. Etter utvidelsen i 1979 fikk DOMUS Mat plass
for utvidet vareutvalg, også av frukt og liknende varer som fruktavdel
ingen har omsatt. Det ble derfor utarbeidet forslag til sammensmelting
av de to avdelingene, og dette var styret enig i. Etter overflyttingen av
varene og det faste personalet fra Fruktavdelingen ble det bruk for lo
kalet til annet formål:

----
401 Vsl
----
Utleie av lokale for blomstersalg
Leieren av golvarealet for blomstersalg i DOMUS-varehuset, Jarle
Løe, hadde sagt opp leieavtalen til utgangen av 1986. Blomstersalget
ble avertert ledig, men nå i lokalet etter tidligere Fruktavdelingen (se
foran). Etter vedtak i styret ble ny avtale inngått med Oddvar Haugan,
Verdal Blomsterforretning og Gravferdsbyrå. Det var flere leiesøkere
som ville seige blomster på prosentbasis også denne gangen. Haugan
åpnet blomstersalget 28. januar 1987.
Postverket ønsker mer plass på Ørmelen
Postverket har i tillegg til leieavtalen for Verdal Postkontor og
Vinnekontoret, også leid lokaler i tilbygg til forretningslokalet på Ør
melen (nå Prix Verdal) siden 1974. I 1986 la Postverket fram ønsket
om utvidelse av lokalene på Ørmelen fra 65 m 2 til 150 m 2. Når dette
skrives, er arbeidet i gang med å finne en løsning.
Trøndelag dyrepark A/S
Før jul 1986 behandlet styret en invitasjon til aksjetegning i dette
selskapet. Det har som formål å vise fram dyr for publikum og drive
virksomhet som naturlig hører sammen med dette. Styret vedtok å teg-
ne 10 aksjer a kr. 1.000,-.
Andre saker fra 1985 - 1986
På nyåret 1985 ba Verdal kommune v/teknisk rådmann samvirkelag
et om å oppnevne en representant til en styringsgruppe for å legge
fram forslag til parkeringsregulering på Verdalsøra. Disponent Stor
haug ble oppnevnt.
Våren 1985 ble det vedtatt å rive det gamle bolighuset på eien
dommen Vårheim, Møllegata, vest for mølla. Tomta var planlagt
brukt til utbygging av silokapasiteten, og bygningsrådet hadde gitt
rivingstillatelse.
Eiendommen Sjåstad på Tinden med ca. 1000 m 2 tomt, mellom
NOROL-sentret og jernbanen ble vedtatt kjøpt våren 1985. Det var
forhandlet i flere år om dette kjøpet, blant annet for å få ferdigregulert
området ved NOROL-sentret.
Ved reguleringsendring på Gråmyra, Levanger, ble det mulig å få
kjøpt ytterligere 4 dekar tomt ved NOROL-sentret. Samvirkelagets
areal ble med dette 20 dekar.

----
402 Vsl
----
Høsten 1985 var det forhandlinger med A/L Forforedling ved Hegle,
Levanger, som viste noe interesse for avrens fra mølla. A/L Forfored
ling foretok en utvidelse av andelskapitølen for å finansere ombygging
av fyringsanlegget til kullfyring. Samvirkelaget vedtok å tegne andeler
for 5.000 kroner.
På nyåret 1986 fikk samvirkelaget tilbud om å delta i tegning av
andelskapital i stiftelsen I/S Sandvika Invest. Hver andel lød på
500.000.- kroner, og formålet var å restaurere og modernisere
bygningene ved Sandvika Fjellstue og bygge ut anlegget. Styret avslo
å delta i prosjektet.
I 1986 var det diskusjoner om å skaffe Verdal Reiselivslag et lokale,
og reiselivslaget søkte både Verdal Handelstands Forening og Verdal
Samvirkelag om garanti for lån til kjøp og flytting av et mindre hus
til kontor for reiselivslaget (det var det gamle ilgodshuset). Kommu
nen var også innstilt på å gi tilskott. Det ble en del debatt om tomte
valg og om muligheten for lokaler for reiselivslaget i Gammelmeie
riet. Huskjøpet ble droppet. Reiselivslaget fikk leie plass for informa
sjonsdisk hos Egil Grøtan A/S, Nordgata, som midlertidig løsning.
Styret godkjente forslag om å tegne en trygghetsforsikring for lagets
medarbeidere. Formålet med denne trygghetsforsikringen er tosidig:
1. å yte full erstatning til arbeidstakere som rammes av yrkessykdom
eller yrkesskade.
2. å dekke et hvert erstatningsansvar som samvirkelaget kan pådra seg
overfor egne ansatte for yrkesskade eller yrkessykdom.
Denne forsikringen skiller seg fra andre forsikringer på 2 punkter:
1. Trygghetsforsikringen utbetales uavhengig av trygdesakens be-
handling.
2. Trygghetsforsikringens ytelser er uavhengig av ytelser fra andre
forsikringer.
Rentesatsene for de forskjellige former for medlemsinnskudd ble
forhøyet flere ganger ut over 1980-åra. Høsten 1986 vedtok styret et
forslag om følgende satser: Innskudd på høyrentekonto: 11% p.a. på
beløp inntil kr. 50.000,-. For høyere beløp 13% p.a. på den delen av
innskuddet som overstiger kr. 50.000,-. Det kan gjøres 2 gebyrfrie ut
tak pr. år ved siden av siste års rente. Rente på sparing med skattefrå
drag, SMS: 10% p.a. På vanlig medlemskonto (brukskonto): Beløp
0-20.000 kroner: 8% p.a. Over 20.000 kroner: 9% p.a.
Også i 1985 og -86 ga styret tilskott til en del formål utenom den

----
403 Vsl
----
årlige gavetildelingen til foreninger og lag i distriktet. Noen
eksempler:
Losje Ørnen var 100 år i mars 1985 og søkte om støtte. Kr. 500,-
ble bevilget.
Årets TV-kampanje i 1985 gjaldt innsamling av midler til ungdoms
prosjekt i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Kr. 1.000,- ble gitt.
Aksjonskomiteen for Eldresenter i Vuku v/formannen Margot Skok
nes søkte om tilskott til sentret i 1986. Det var allerede innsamlet over
1 mill. kroner til sentret, og mange hadde tegnet seg for dugnadsinn
sats. Styret vedtok å bevilge 10.000 kroner til utstyr/utsmykning.
Volhaugens Venner søkte om tilskott til snøscooter for oppkjøring
av løyper i Volhaugen Friområde . Kr. 1.000,- ble bevilget.
Høsten 1986 skulle Verdal Baker- og Konditorforening feire
70-årsjubileum, og foreningen søkte om tilskott. Fra starten av fore
ningen i 1916 og fram til samvirkelagets bakeri gikk over til å bli
Gomanbakeriet A/S i 1976 hadde de aller fleste medlemmene i fore
ningen vært tilsatt i samvirkelaget. Kr. 1.000,- ble bevilget til jubileet
i foreningen.
Andelslaget Aspheim, Sør-Leksdal, søkte om tilskott til
restaureringsarbeidet og fikk kr. 1.000,- til dette.
Vuku Idrettslag skulle åpne det nye flerbrukshuset i Vuku 23. aug.
1986, og formannen i idrettslaget ba samvirkelaget om flagg og flagg
stang som gave til åpningen. Gåven ble godkjent av samvirkelagets
styre.
Verdal videregående skole søkte om tilskott til reise for 4 funksjons
hemmede elever og 2 hjelpere til «Romeriksleikene -86», da det ikke
var tilstrekkelige midler på skolens budsjett for denne turen.
Kr. 1.000,- ble bevilget.
Forbrukersamvirkets Solidaritetsfond startet høsten 1986 en
landsomfattende kampanje for støtte til organisering og åpning av
samvirketiltak i Gambia. Solidaritetsfondet samarbeidet med NORAD
og Selskapet for Norges Vel. Fra Verdal Samvirkelag ble det bevilget
kr. 1.000,- til prosjektet.
Til TV-innsamlingen «Hjelp uten grenser» i 1986 ble det bevilget
kr. 1.000,-. I denne sammenhengen kan det nevnes at FN hadde er
klært året 1986 som verdens fredsår. I løpet av året var det likevel krig
i gang på omkring 40 forskjellige steder på kloden! Hovedårsak:
Religiøs fanatisme og sosial urettferdighet.
Verdal Samvirkelag — 26

----
404 Vsl
----
Sportsklubben Nessegutten overtok Nesset Samfunnshus fra nyttår
1986. Det var nødvendig med et større restaureringsarbeid for å heve
standarden, slik at huset kunne leies ut til lag. foreninger og private
tilstelninger i området. Kr. 5.000.- ble bevilget.
Levanger Svinavlslag søkte om tilskott til lagets arbeid. I Verdal
hadde det vært en slik ordning i flere år på grunn av gjensidig
informasjonsarbeid mellom mølla og laget. Kr. 6.000,- ble gitt som til
skott til Levangerlaget.
Ronglan Samvirkelag - sammenslutning?
Våren 1986 kom det nye signaler fra enkelte nabosamvirkelag som
ønsket å drøfte muligheten for sammenslutning med Verdal Samvirke
lag. Ronglan Samvirkelag hadde på sitt årsmøte vedtatt enstemmig at
styret i laget skulle oppta forhandlinger med Verdal Samvirkelag om
sammenslutning. Laget hadde valgt et forhandlingsutvalg på 5 med
lemmer, og søknaden om sammenslutning var datert 2. mai 1986.
Styret i Verdal Samvirkelag valgte som forhandlingutvalg: styrefor
mann Leif Bjørkli. nestformann Fridtjov M. Tingstad og disponent
Bjørn Storhaug, og styret forutsatte at en representant fra NKL også
skulle delta ved forhandlingene. Under forhandlingene kom det fram
enkelte synspunkter på kundegrunnlag, medlemstall, vareutvalg m.v.,
og det var enkelte betenkeligheter. De fleste av styremedlemmene i
Verdal Samvirkelag var med på befaring 16. oktober 1986. I påfølgende
styremøte ble det fattet følgende vedtak: «Verdal Samvirkelag finner
ikke å kunne fusjonere med Ronglan Samvirkelag.» Representant
skapet behandlet saken og var enstemmig av samme mening.
Også Hokstad Samvirkelag, Ytterøy 9
I august 1986 behandlet styret et brev datert 10.7.86 fra Hokstad
Samvirkelag med forespørsel om mulig fusjon. Allerede 29. april
hadde årsmøtet i Hokstad Samvirkelag gitt sitt styre fullmakt til å for
handle med Verdal Samvirkelag om sammenslutning. I mellomtida
hadde Hokstad Samvirkelag i et ekstraordinært medlemsmøte avslått
et tilbud fra Ytterøy Samvirkelag om sammenslutning mellom de to
s-laga på Ytterøy. Hokstad Samvirkelag ville først ha en avklaring
med Verdal Samvirkelag. De valgte et forhandlingsutvalg som besto
av Olav H. Brustad, Erling Forberg og Sigmund Laugsand.
Styret i Verdal Samvirkelag oppnevnte samme forhandlingsutvalg

----
405 Vsl
----
som i Ronglansaken, Leif Bjørkli, Fridtjov M. Tingstad og Bjørn
Storhaug. Styret forutsatte at en representant fra NKL skulle delta i
forhandlingene.
Styret sluttet seg ellers til det som var påpekt i foreløpig skriftlig
svar fra disponent Bjørn Storhaug i juli 1986. Det syntes i være mer
nærliggende i første omgang å samle kreftene på Ytterøy. Med bare
vel 500 mennesker syntes det å være for svakt framtidig grunnlag for
2 adskilte utsalgssteder.
Forhandlingsutvalgene holdt møte 7.10.86, og etter befaring vedtok
styret i Verdal Samvirkelag å rå Hokstad Samvirkelag til å gå inn for
en samordning av virksomheten på Ytterøy. NKLs representant var av
samme mening.
Etter ny henvendelse fattet styret følgende vedtak 13.11.86:« Verdal
Samvirkelag kan ikke fusjonere med Hokstad Samvirkelag med den
lagstruktur kooperasjonen på Ytterøy har i dag.» Representantskapet
var enstemmig av samme mening. Verdal Samvirkelags standpunkt
vakte skuffelse og en del forbitrelse innen Hokstad Samvirkelag, og
enkelte aviser var velvillig med på å formidle denne forargelsen. Etter
hvert ble det understreket at dette gjaldt NKL mer enn Verdal Samvir
kelag. NKL ble i et avisintervju nærmest bedt om å dra et visst sted!
Det som likevel betyr mest når spørsmål om sammenslutning skal
behandles, er å finne levedyktige løsninger som kan fungere også i åra
som kommer. Dette var vel utgangspunktet både for Verdal Samvirke
lag og NKL i denne saken.

----
406 Vsl
----
SKOGN HANDELSLAG
Allerede i 1929 var det en forespørsel fra Skogn Handelslag om fu
sjon. Styret i Verdal Samvirkelag valgte da å si nei på grunn av en del
ekstra hjelpearbeid vedrørende Sparbu Handelslag og Røra Samvirke
lag (se Nabohjelp til Sparbu og Røra). 18.3.86 var det en uformell
samtale med representanter fra NKL og Skogn Handelslag om mulig
hetene for et nærmere samarbeid eller fusjon med Verdal Samvirke
lag. Styret i Skogn Handelslag behandlet saken 25.3.86 og vedtok å
fortsette drøftingene. Skogn Handelslag hadde da et S-varehus i Skogn
sentrum, et tungvaresenter like ved og en filial på Ekne. Laget hadde
dessuten et kaianlegg med lager på Holsand. Laget hadde ca. 1.000
medlemmer og 30 faste medarbeidere, derav 14 på deltid, i alt tilsvar
ende 24 årsverk. Netto omsetning var i 1985: 26 mili. kroner. En god
del av dette var kraftfor fra Felleskjøpet.
Styret i Verdal Samvirkelag oppnevnte igjen Leif Bjørkli, Fridtjov
M. Tingstad og Bjørn Storhaug som forhandlingsutvalg. Dessuten reg
net styret med at en representant fra NKL skulle delta i forhand
lingene.
21. mai ble det holdt forhandlingsmøte, og i styremøte dagen etter
i Verdal Samvirkelag ble det protokollert følgende: «Styret går inn for
en sammenslutning med Skogn Handelslag under den forutsetning at
det blir enighet om betingelsene.»
På grunnlag av forhandlingene la NKL fram et forslag til sammen
slutningsvilkår, som begge lag måtte behandle i samsvar med sine ved
tekter. 22. sept. 1986 holdt Skogn Handelslag ekstraordinært årsmøte
for behandling av sammenslutningsavtalen med Verdal Samvirkelag.
Av de 35 frammøtte stemte 34 for sammenslutning fra nyttår 1987. De
vilkår som var foreslått for sammenslutningen ble også godkjent.
Oppussing av lokalene i Skogn Handelslags S-varehus var allerede
satt i gang. Styrets medlemmer i Verdal Samvirkelag var med på en
befaring i Skogn i oktober, og i styremøte 13. nov. ble det protokollert
følgende: «Styret vil overfor representantskapets møte tilrå:
1. Skogn Handelslag fusjoneres med Verdal Samvirkelag fra 01.01.87.
2. Sammenslutningsvilkår som er utarbeidet mellom lagene med bi-
stand av NKL godkjennes.
3. Under punkt 8 i sammenslutningsvilkårene skal Skogn Handelslag
danne egen krets i laget. Kretsen får 4 medlemmer i representant-

----
407 Vsl
----
skapet inntil vedtektene er revidert og nye regler for representant-
skap føreligger.»
I representantskapets møte i Verdal Samvirkelag 25. nov. ble søkna
den fra Skogn Handelslag om fusjon og sammenslutningsavtalen ved
tatt med 52 stemmer for og 1 stemme imot.
Skogn Handelslags historie
Skogn kooperative handelslag holdt stiftelsesmøte på Reehaug 7. fe
bruar 1915. Etter at navnet var vedtatt, ble forslag til vedtekter, lover,
referert og vedtatt. Norges Kooperative Landsforening var stiftet 9 år
tidligere, og mange samvirkelag hadde vært i drift i flere tiår. Det var
derfor en viss praksis for vedtekter og regler. Ragnvald Myhr ble valgt
til lagets første formann, og som styremedlemmer ble følgende valgt:
Gunnar Næsgaard, Olaf Eggen, Paul Holan og Bernt Hagerup.
Møtet vedtok et andelsinnskudd på 40 kroner pr. medlem. Halv
parten av dette skulle innbetales før 15. mars og resten «inden juni
maaneds udgang». Dagen etter holdt styret sitt første møte og valgte
Gunnar Næsgaard til nestformann. Styret vedtok å be neste medlems
møte vedta innmelding av laget i NKL (ble utsatt). Videre vedtok styr
et å leie lokaler hos Ludvig Holme for 5 år. Leien var 700 kroner pr.
år.
Styremedlem Paul Holan ble pålagt å være kasserer for medlems
innskudd m.v. inntil bestyrer ble tilsatt og kunne tiltre.
Også i Skogn ble uttrykket Aktie brukt i stedet for andel, og det går
fram at det var Skogns landmands- og smaabrukerlag som hadde tatt
opptakten til laget og som sto som innbyder ved andelstegningen. Den
ne innbydelsen var datert oktober 1914 og var undertegnet av Ragnvald
Myhr, Olaf Eggen, A. I. Sjaastad, Gunnar Næsgaard.
I første omgang meldte vel 100 medlemmer seg inn i det nye laget.
Etter innstilling fra styret vedtok medlemsmøtet 20. mars 1915 tilset
ting av Edvard Nordbotn, 23 år, som bestyrer.
Det ble ordnet med en del innredning. Hand vogn til å kjøre varer
med ble bestilt hos smed P. Holthe, samvirkepioner i Levanger. For
mannen ordnet ellers med protokoller, vekt m.v.
Det ble avertert etter kvinnelig eller mannlig betjent, og en dame
fra Skatval ble valgt ut blant de 11 søkerne. Lønn kr. 25,- pr. måned
på egen kost og losji. Dette ble rettet til kr 40,- (hun fratrådte ganske

----
408 Vsl
----
raskt). Dessuten ble Borghild Eggan tilsatt med kr. 18,- pr. måned i
lønn og med fri kost og losji.
I mai 1915 vedtok styret å få handelslaget registrert i firmaregisteret,
men under navnet Skogn Handelslag. Første salgsdag var 5. mai.
Skogn Egglag fikk avtale om eggmottak i handelslagets lokaler mot
årlig godtgjøring kr. 35,-.
På grunn av firmaregistreringen under et annet navn enn opprinne
lig vedtatt, måtte det holdes medlemsmøte for nytt vedtak om navn.
Dette møtet ble holdt 16. mai 1915. Grunnen for endringen var interes
sant og hadde vel noe med krigstida å gjøre. Styret pekte på de kritiske
forhold som rådde, forhold som gjorde det vanskelig for et nystiftet
lag med liten kapital å oppta konkurransen med eldre, innarbeidde for
retninger. «Når laget ikke heter kooperativt staar det mere frit ved
indkjøb av varer, idet varer kan takes saavel gjennom som utenfor den
koop. landsforening.» Navneforslaget Skogn Handelslag ble enstem
mig vedtatt.
Ganske raskt kom det forespørsel fra et par medlemmer om å få
handle på bok. Styret mente at det da måtte betales inn et forskuddsbe
løp (denne regelen skulle de ha fortsatt med).
Eltebord for sammenelting av smør (varebytte) ble kjøpt. En del
reoler for jernvarer og skotøy ble bestilt samtidig med kjelke og sek
ketralle.
Allerede før året var omme, syntes styret at oppslutningen om han
delslaget var så god at de måtte planlegge nye og større lokaler. Års
oppgjøret for perioden mai—desember viste en omsetning på
kr. 40.160,93 og et overskudd på kr 3.052,24 til fordeling på reserve
fond, tilbakebetaling på kjøp, kr. 12,- til revisorene og kr. 40,- til be
styreren for Trondheimsreiser m.v. i tillegg til lønna. Tilbakebetaling -
en på kjøp ble vedtatt tillagt medlemmenes andelsinnskudd for å få
noe driftskapital. Årsmøtet godkjente oppgjøret og ga styret fullmakt
til å arbeide videre med spørsmålet om tomt og eventuelt bygg.
Våren 1916 behandlet styret et antydet forslag om at Skogn Meieri
kunne bygge forretningsbygg og overta driften av handelslaget. Dette
ble også behandlet på et medlemsmøte, der det ble vedtatt å tilby
meieriet å overta. Det ble ikke noe avtale med meieriet.
Høsten 1916 ble det inngått ny avtale med Ludvig Holme om at han
delslaget skulle få adgang til på egen bekostning å bygge et tilbygg på
ca. 5 m lengde til Holmes hovedbygning i vestlig retning. Dessuten

----
409 Vsl
----
kunne laget få bygge en pakkbod i 3 etasjer. Styret vedtok å få utarbei
det tegninger og kostnadsoverslag.
I 1917 søkte styret om å få leie eller kjøpe tomt av Skogn Meieri.
Samtidig ble Ludvig Holme spurt om han var villig til å seige hus og
tomt som laget leide, men det var han ikke. Det gikk i orden med leie
av tomt av meieriet, og laget fikk også tillatelse til å bruke meieriets
vann- og avløpsledninger. Et handelslokale på 10,5 x 21 m i hoved
fløyen og et lagerbygg på 16 m ble planlagt. Anbud på grunnarbeid,
steinbryting, muring, kjøring m.v. ble behandlet og godkjent. Styret
vedtok også å ta opp et lån på 3.500 kroner i Skogn Sparebank. Et
medlemsmøte hosten 1917 godkjente det styret hadde gjort med grunn
mur m.v., og møtet vedtok bygging og et låneopptak på inntil 55.000
kroner med styremedlemmene som garantister.
Byggekomité ble valgt: Fr. Veie, Th. Holberg og Halvdan Holberg.
Byggekomiteen kom fram til et kostnadsoverslag på 61.706 kroner. Det
ble vedtatt å søke om et lån på 40.000 kroner i Levanger og Skogn
Sparebank, og seinere enda et lån på 15.000 kroner. Blant anbyderne
var også byggekomiteen, som fikk sitt anbud på kr. 65.500,- antatt, og
dette var medlemsmøtet enig i. På grunn av dette ble det valgt ny
byggekomité: /. Smistad formann, E. Undhjem og R Rendum.
Medlemsmøtet i februar 1918 behandlet årsoppgjøret som viste et
nettooverskudd på vel 16.000 kroner. Omsetningen i 1917 hadde vært
ca. 203.000 kroner. Av tilbakebetal ingen på kjøp ble halvparten holdt
tilbake på medlemskontiene for å ha mer kapital i byggetida. Paul
Holan ble valgt som styreformann etter at Ragnvald Myhr hadde fra
sagt seg gjenvalg. Stengetid om kveldene ble bestemt til klokka sju,
men lørdagskveldene måtte det være åpent til klokka åtte.
Styret vedtok å bestille 750 w til lys og 750 w til «kraft» ved det på
tenkte lysverket. Det var ikke rom for noe ødsling med strøm.
Også Skogn Handelslag hadde problemer med å få gjennomført
rettferdig fordeling av mangelvarer på grunn av krigen. De gjorde sitt
beste, men ved varemangel blir det alltid enkelte misfornøyde kun
der/medlemmer.
Oppsiing av de leide lokalene ble vedtatt og fastsatt til våren 1919.
Laget begynte å få leieboere. Skogn Poståpneri v/Ivar Aas ønsket å
leie lokale i lagets nybygg. Leie kr. 20,- pr. måned. Skogn Sparebank
søkte også om å få leie lokaler i Handelslagets nybygg. 2 rom ble bort
leid til årlig leie kr. 360,- + for lys, ved og renhold.

----
410 Vsl
----
Karl Leine, seinere bestyrer av bl.a. Mære Samvirkelag og Levan
ger Samvirkelag, var betjent ved Skogn Handelslag. Fra nyttår 1919
skulle han gå på 3 måneders handelsskole, og søkte derfor om å få fri.
Dette ble innvilget mot at han for egen regning skaffet vikar.
Medlemsmøtet i 1919 vedtok styrets forslag om å begynne med kafé.
Videre ble det vedtatt å gå i gang med skoreperasjons- og salmaker
verksted. Dette siste vedtaket ble det ikke noe av, men lokalene ble
bortleid til en skomaker. Det ble også vedtatt å ta imot frivillig inn
skudd fra medlemmene.
Fra legekomitéen i Skogn ble det søkt om å få leie rom til dokter
kontor 2 ganger pr. uke. Det ble overlart til Sparebanken å leie ut ett
av rommene som banken hadde leid.
Våren 1919 vedtok styret å ta opp et kassakredittlån på 6.000 kroner
i Privatbanken Levanger. Videre ble det vedtatt å søke om et pantelån
på 60.000 kroner i Levanger og Skogn Sparebank og innløse bygge
lånet på 40.000 kroner.
Innvielsesfest ble vedtatt, og styret skulle fungere som festkomite.
I kjelleretasjen var det høvelig lokale for eventuelt bakeri. Baker
Nelius Berg ønsket å leie lokalet, og styret vedtok å forhandle om en
ten bortleie eller om tilsetting i laget. Forhandlingene viste seg å ta
tid. Større lokaler ga plass til større varebeholdninger, og høsten 1919
pekte bestyrer Nordbotn på at det av den grunn var behov for å ta opp
enda et lån, et kassakredittlån på 15.000 fra A/S Forretningsbanken,
Trondheim, mot sikkerhet i brannpolisen.
Det ble et ganske brukbart nettoresultat de første månedene i ny
lokalene . Dette førte til en søknad fra de til såtte om å få lønn beregnet
delvis i forhold til overskudd. Dette avslo styret, og det viste seg
ganske snart at personalet kunne være glad for avslaget.
På årsmøtet i 1920 ba Paul Holan seg fritatt for formannsvervet, og
Ragnvald My hr ble igjen valgt til formann.
Endelig sluttregnskap for nybygget viste summen kr. 99.939,66. I til
legg fikk de tre som hadde stått for byggearbeidet kr. 500,- hver i
ekstra påskjønnelse for vel utført arbeid. Dette var årsmøtet enig i.
Møtet var imidlertid ikke enig i et forslag om å melde laget inn i NKL.
Johs. Minsaas fra Verdal orienterte om NKL på møtet. Styret ble bedt
om å utrede saken.
I mai 1920 sa bestyrer Nordbotn opp stillingen, og etter avertering
meldte det seg 37 søkere. Ny bestyrer ble Paul Vestgaard, Lysøysund.

----
411 Vsl
----
Høsten 1920 vedtok styret en henstilling fra bestyreren om kjøp av
skrivemaskin.
På årsmøtet i februar 1921 ble det lagt fram forespørsel fra en ar
beidskomité ved Ronglan om handelslaget var villig til å opprette filial
ved Ronglan stasjon. De hadde fått handgitt lokale i Ronglan Meieri.
Ca. 60 interesserte hadde meldt seg for tegning av andel. Det ble ved
tatt at Ragnvald Myhr, Gunnar Nestgaard og bestyrer Vestgaard skulle
reise til Ronglan og se på lokaler m.v Ronglan Meieri var villig til å
leie bort butikk med kontor og lagerrom, kjeller, stue, kjøkken og 2
loftrom for en årlig leie av kr. 1.000,-. Nytt medlemsmøte i mars 1921
vedtok fullmakt til styret for ordning av leieavtale m.v. for filialen.
Dette møtet behandlet på nytt spørsmålet om innmelding i NKL.
Saken ble utsatt.
Etter forhandlinger med sakfører ble Ronglan filial organisert og
anmeldt til firmaregistret som aksjeselskap. Skogn Handelslag hadde
98 aksjer, og 2 av medlemmene på Ronglan hadde en aksje hver.
Det går fram at kafedrifta i Skogn var problematisk. Styret fattet
følgende vedtak: «Under styresmøterne vil for fremtiden nåar saa
maatte ønskes bli kaffe at nyte paa lagets regning.»
I desember 1921 behandlet styret en henstilling fra formannskapet
i Skogn om å slutte med salg av sigaretter. Styret var enig - på vilkår
av at andre handlende i bygda også sluttet.
Nedgangstida og de økonomiske problemene etter første verdens
krig kunne merkes stadig sterkere i 1922. Også i Skogn Handelslag ble
det nødvendig med nedsetting av lønningene i samsvar med nedgangen
i levekostnadene etter prisfall. Handelslagets nettooverskudd bie nær
mest null i 1921.
Årsmøtet i 1922 behandlet på nytt spørsmålet om innmelding i NKL,
og på nytt kom det utsettelsesforslag, som ble vedtatt - formelt fordi
spørsmålet ikke sto på saklista. Johs. Minsaas, Verdal, og Randolf
Arnesen, NKL, møtte for å orientere om NKL.
Bernhard Bakken ble midlertidig overført fra Skogn til Ronglan som
bestyrer der inntil bestyrer Arne Kjønstad, Levanger, kunne overta.
Kafedrifta i Skogn ble avviklet, og lokalene ble bortleid som lei
lighet.
Det var krisestemning. Prisene gikk ned og ned, og det var trolig
foretatt altfor svake avskrivninger på varebeholdningen i flere år. Lag
et hadde for små reserver å flyte på. Styret tok høsten 1922 et oppgjør

----
412 Vsl
----
med bestyreren vedrørende en del forhold som gjaldt drifta, og det ble
brudd. Årsoppgjøret for 1922 viste tap. Ny bestyrer ble M. J. Gjel ten,
Høylandet.
Spørsmålet om medlemskap i NKL ble utsatt også i 1923. Bakeri
planene i kjellerlokalene var ikke realisert, men ble drøftet nå og da.
Det ble vedtatt å forsøke å få tatt opp enda et lån. et veksellån på inntil
20.000 kroner for å få betalt ned varegjeld til grossister. Grunnen var
store utestående fordringer for varer. Medlemmene skulle garantere,
og 21 garantister skrev seg på lista. Et lån på 10.000 kroner ble tatt
opp. Problemene var så store at laget holdt 2 ekstraordinære årsmøter
etter det ordinære for å få behandlet ferdig alle sakene. På det tredje
møtet ble det så vidt vedtatt å melde laget inn i NKL. Det var nå stort
behov for hjelp.
Ragnvald Myhr fraba seg gjenvalg som formann, og Paul Holan ble
igjen valgt. En bakerikomite ble valgt på det tredje møtet.
Den nye bestyreren fikk vedtatt kjøp av en ordentlig vekt for mer
nøyaktig veiing av varer. En betjent hadde levert ut varer til en kunde
enda han var «bekjent med» at vedkommende skyldte for varer fra før.
Vedtak: Trekk i lønna!
Oppgjøret for 1923 viste et lite «overskudd». som ble brukt til av
skrivning av tap på kunder. Bakeriplanene ble utsatt.
I 1924 ble det vedtatt at butikken skulle stenge kl. 5 e.m. 17. mai.
Høsten 1924 fikk styret forespørsel fm Adolf Jensen. Markabygd, om
filial for grenda. Saken ble utsatt.
På nyåret 1925 var A/S Privatbanken. Levanger, under offentlig ad
ministrasjon, og laget måtte regne med at kassakredittlånet fra denne
banken ville bli oppsagt. Det ble derfor søkt Skogn Sparebank om et
kassakredittlån på 5.000 kroner.
Oppgjøret for 1924 viste et brukbart overskudd, som styrets flertall
ville bruke til avskrivninger og sikring. Et styremedlem la på års
møtet fram et popforslag om 37c tilbakebetaling på kjøp til medlem
mene, riktignok tillagt medlemskontiene. Sjølsagt fikk dette forslaget
flertall. dessverre. Paul Holan sa fra seg gjenvalg som formann, og
Ragnvald Myhr ble igjen valgt.
Bakeriplanene hadde vært framme nå og da helt fra starten. Saken
ble utsatt også i 1925.
Høsten 1925 sendte revisorene Smistad og Ree en rapport til styret
der de gjorde oppmerksom på handelslagets finansielle stilling. Dette

----
413 Vsl
----
temaet ble gjenganger i flere år. Veksler forfalt, og avdrag på lån for
falt. Styret ba revisjonen om jevnlig informasjon. Under et styremøte
ble det protokollert følgende:
«Da handelslagets love paa langt nær ikke er efterkommet, hvad
kontantsalget angaar, paalægges det bestyreren at arbeide i den ret
ning at lovene smaat om send blir mere efterkommet i saa maade.»
Styret og ledelsen begynte smått og forsiktig å bli sitt ansvar bevisst.
Hadde det enda blitt gjennomført. Utestående for varer var temaet på
flere styremøter. Dette gjaldt både vanlig forbruksgjeld og utestående
for landmannsvarer som var innkjøpt og sendt videre til forhandlere.
På grunn av mangelen på driftskapital fikk handelslaget problemer
med å betale i tide og fikk oppleve å få inkassokrav fra vareleveran
dørene, og som regel med tillagt rente og omkostninger. Det ble ved
tatt ikke å fornye veksler som enkelte kunder hadde gående for vare
gjeld. NKL etterga ofte krav om rente på lagets varegjeld, men det ble
understreket at NKL etter hvert ønsket orden i sakene og betaling i rett
tid. På nyåret 1926 skrev revisorene at de fant stillingen for handels
laget slik at forretningen ikke burde fortsette lenger. Det var for lite
kapital til løpende utgifter, og den kapitalen som laget hadde i bruk,
var altfor dyr. De foreslo derfor auke av andelskapitalen. Det ble ved
tatt å drøfte situasjonen med NKLs styre.
I februar 1926 forelå årsoppgjøret. Det var dystre tall, og det ble
slått fast at laget var insolvent. Passiva var ca. 30.000 kroner større
enn aktiva, og da var driftsfond og medlemsinnskudd på samlet 53.000
kroner oppbrukt og tapt. Samlet underskudd var da ca. 80.000 kroner
(ble ca. 70.000). Bestyreren ble løst fra stillingen omgående for å ha
«unlatt å holde styret ajour med den virkelige stilling», og laget var
derfor påført store inkassokostnader. Ole P. Grong ble midlertidig
konstituert som bestyrer.
Styret foreslo for årsmøtet å forsøke reist ny kapital på inntil 50.000
kroner med personlig garanti begrenset fra 500 til 800 kroner pr.
garantist. Dette beløpet skulle dekke avbetaling på kassakredittlånet i
A/S Privatbanken, Levanger, og gi nødvendig driftskapital. Alter
nativet var å åpne akkordforhandlinger med 50% til kreditorene. Da
måtte i tilfelle garanti for 85.000 kroner stilles. Årsmøtet godkjente
styrets forslag om ledelsen i laget, og det ble flertall for å forsøke å
få garantister for reising av ny kapital.
Nytt årsmøte ble holdt, og der måtte styret orientere om at arbeidet

----
414 Vsl
----
med å reise ny kapital ikke hadde vært mulig å gjennomføre. Styret
måtte derfor foreslå at laget skulle oppta offentlig akkordforhandling
og tilby 45 % til uprioriterte fordringer. Det nye årsmøtet vedtok sty
rets forslag, men overlot til styret å fastsette den endelige prosentsat
sen for akkorden. Årsmøtet godkjente også den midlertidige ordning
en med bestyrer.
Årsmøtet valgte Gunnar Nestgaard som formann etter Ragnvald
Myhr.
Garantidokument vedrørende akkorden ble lagt fram for under
skrifter av medlemmene. Dagen etter reiste formannen og varafor
mannen til Levanger og åpnet akkordforhandling. Det måtte foretas
fullstendig oppgjør pr. 8. mars 1926, og underskuddet ble ca. 72.000
kroner. Akkordprosenten ble satt til 50, og Stjør- og Verdal Skifterett
fastsatte terminer for innbetaling av garantibeløp. Det ble en tid med
forfall av veksler og lån, og problemer med å få levert varer. Dette
gikk delvis også ut over filialen på Ronglan, A/S Ronglan Handelslag,
som stort sett hadde klart seg bra. For å få realisert en del av varebe
holdningen og skaffet kontanter, ble det vedtatt å søke politimesteren
om lov til å holde vareauksjon. Det viste seg at slik søknad måtte gå
helt til fylkesmannen.
Årsmøtet i mars 1927 fikk referert nedgang i omsetningen på grunn
av krakk og prisfall. Driftsresultatet for månedene etter akkorden viste
et lite overskudd på ca. 2.700 kroner.
I mai 1927 behandlet styret en forspørsel fra Adolf Jenssen, Marka
bygda, om handelslaget kunne forsøke å få opprettet filial i O. H.
Bergets lokaler i Markabygda. Ellers kunne saken ordnes på samme
måte som på Ronglan, mente Jenssen. Styret vedtok at det skulle ar
beides videre med saken. Bl.a. måtte det undersøkes om det var man
ge nok som ville melde seg som medlemmer og garantister for nød
vendig kapital. Et utvalg skulle arbeide med dette. Andre lokaler var
også på tale. Da handelsmann Skjesol åpnet handel i Bergets lokaler
i Markabygda, vedtok styret å stille saken i bero.
I 1928 kom det forespørsel fra A/S Ronglan Handelslag v/Olai Skil
brigt om å bli utskilt som eget lag. Etter at forhandlinger var ført, ved
tok årsmøtet i Skogn Handelslag at Ronglanlaget skulle skilles ut som
eget lag, Ronglan Samvirkelag, som skulle betale kr. 5.000,- til Skogn
Handelslag ved skilsmissen (opprinnelig forlangte Skogn 8.000 kro
ner, og forhandlingsnemnda tilbød 4.000 kroner). Det ble holdt felles

----
415 Vsl
----
styremøte med Ronglan om sluttoppgjør m.v. Ronglan Samvirkelag
ble formelt stiftet som eget lag 30. mars 1928.
Årsmøtet i Skogn Handelslag godkjente styrets forslag om å bruke
«overskuddet» fra 1927, vel 5.000 kroner til avskrivning på uer
holdelige fordringer og til avskrivning på eiendom og inventar.
Mangelen på driftskapital gjorde det fortsatt vanskelig å drive Skogn
Handelslag. Laget måtte søke om utsettelse med bankavdrag, og be om
tålmodighet hos leverandøren Trufaste medlemmer hjalp laget med
garantier, men problemene var store. Dette var i bankkrakkperioden,
og det var forståelig at bankene gikk på for å få sine penger. På nyåret
1929 vedtok styret å kalle sammen garantistene for å høre om de var
villige til å betale 2-3 renteterminer til Skogn Sparebank «da omset
ning ikke skaffer den nødvendige inntekt som må til på langt nær.»
Overskuddet i 1928 ble vel 3.600 kroner, men i mange år hadde det
vært for små eller ingen avskrivning på driftsmidler eller avsetting til
fond. Det hadde skjedd en langvarig utarming av laget. Konjunkturene
hadde vært dårlige i flere år.
I februar 1929 ble det holdt møte med garantistene. Da ble det opp
lyst at formannen hadde hatt en samtale med disponent Johs. Minsaas
ved Verdal Samvirkelag om «handelslagets stilling i det hele». Minsaas
hadde da uttalt at handelslaget burde kunne drives forsvarlig seiv med
stor gjeld, men en forutsetning for dette var etter Minsaas' mening at
laget måtte ha «en habil mann som styrer». Garantistene fikk opplyst
at flere renteterminer var forfalt, og de ble bedt om å betale de beløp
det hastet mest med. Enda et nødvendig vedtak ble fattet: Bestyrer
stillingen skulle averteres. I et styremøte i mars 1929 ble formannen
pålagt «å underhandle med bestyrer Minsaas, Verdal Samvirkelag, om
dette samvirkelag er villig til å drive hærverende, og i tilfelle på hvilke
betingelser». Et foreløpig muntlig svar fra Minsaas var nærmest posi
tivt, og det ble skissert et eiendomsselskap som skulle overta og ordne
med alle lån. Verdal Samvirkelag skulle overta varebeholdningen til
innkjøpspris og betale denne kontant for å skaffe driftskapital, og beta
le leie for bruk av lokaler o.s.v, i alt 6 punkter. Styret for Skogn Han
delslag sa seg enig i den skisserte løsningen. Som nevnt tidligere var
styret i Verdal Samvirkelag ikke enig, da laget allerede var engasjert
i to liknende prosjekter, Sparbu Handelslag og Røra Samvirkelag. Sty
ret i Verdal Samvirkelag mente at dette var nok (se Nabohjelp til Spar
bu og Røra).

----
416 Vsl
----
I april 1929 holdt styret i Skogn Handelslag møte sammen med dis
ponent Ole Espaas ved NKL, Trondheim. For å hjelpe laget og innvil
ge videre driftskreditt såtte Espaas fram klare krav:
1. Karl Leine ansettes som bestyrer.
2. Varetelling under Leines kontroll.
3. Laget innmeldes i NKLs revisjonsavdeling.
4. Garantistene overtar kr. 36.300 (akkordandelen) og kr. 20.000 av
gjenværende gjeld (kr. 20.000 ble endret til 10.000).
5. NKL skafler da den nødvendige driftskapital til lagets fortsatte drift
(25.000).
Tilbudet var betinget av godkjenning av NKLs styre.
Karl Leine kunne ikke bestemme seg på stående fot. Han svarte
seinere at han heller ønsket å bli konstituert som bestyrer for 2 år.
Dette kunne verken styret i handelslaget eller NKL gå med på.
Det ble vedtatt å rette en ny forespørsel til Verdal Samvirkelag, som
ikke hadde endret mening.
Gjennom NKL ble bestyrer Arne Ingebrigtsen, Enge Samvirkelag,
engasjert til å ta på seg stillingen som bestyrer ved Skogn Handelslag.
Sammen med distriktsrevisor Wiggen, NKLs revisjonsavdeling, be
gynte de varetelling 24. april 1929. Wiggen fungerte som midlertidig
bestyrer fram til Ingebrigtsen kunne overta ca. 1. juni samme år. Inge
brigtsen såtte som vilkår for å overta at:
1. Garantistene betaler sin kontraktmessige andel av akkordgjelden,
2. Laget innmeldes i NKLs revisjonsavdeling fra 1. juni.
3. Kun kontant handel.
4. Ingebrigtsen ansettes som bestyrer.
5. NKL gir laget en løpende varekreditt på inntil kr. 25.000.
Disse vilkåra ble akseptert av styret. Et regnskapsoppgjør viste
underskudd på nesten 29.000 kroner. Bestyreren som hadde fungert,
fratrådte. Allerede første årsoppgjør pr. 31.12.29 viste et lite over
skudd på ca. 7.000 kroner, som gikk til avskrivning på posten udekket
tap på ca. 49.000 pr. 1. mai 1929. Andelskapitalen var gått tapt, og
styret fremmet forslag om oppbygging av nye andelsinnskudd i sam
svar med vedtektene. Årsmøtet var enig. Møtet var også enig i inn
melding i NKLs revisjonsavdeling. Det ble vedtatt å rentebelaste debi
torer som betalte seint, og dette var noe nytt, men det ble føyd til at
vedtaket gjaldt først når gjelden minst var et halvt år gammel! På


----
417 Vsl
----
samme møte ble det behandlet et rundskriv fra NKL om betydningen
av at kooperasjonen er partipolitisk nøytral.
Ved årsskiftet 1930-31 var nettoresultatet vel 9.000 kroner som ble
brukt til avskrivning på tap på fordringer med 1.000 kroner, og resten
ble avskrevet på udekket tap fra tidligere.
I 1931 ble handelslaget innmeldt som medlem av S/L Norges Kjøtt
og Fleskesentral.
Før jul 1931 behandlet styret tilbud fra Indherred Aktie Dampskips
selskap om salg av dampskipselskapets eiendom «Skognshavn» for
kr. 750,-. Styret kjøpte eiendommen med tanke på brygge ved
Holsand.
I 1932 kom det i gang ny behandling av bakerispørsmålet, men da
på grunnlag av forslag fra Aasen Samvirkelag. Laget i Åsen hadde
høvelige lokaler og nødvendig kapital. Styret ba om fullmakt til å for
handle med sikte på en felles løsning. Årsmøtet ga styret nødvendig
fullmakt til å ta brød varene fra Åsen. Møtet godkjente også kjøpet av
Skognshavn.
Ronglan Samvirkelag ble også med i bakerisamarbeidet med Åsen
Samvirkelag.
Før styret rakk å realisere byggeplaner på Skognshavn, kom det til
bud fra Ragnvald Myhr på brygge med kai på Holsand for kr. 4.800,-
og med naust, stabbur og en del jord. En del materialer og utstyr
fulgte også med. Det står at selgeren og lensmannen skulle ha rett til
vederlagsfritt å ha båt i naustet «så lenge som der er naust der». Laget
hadde behov for brygge og betalte hvert år en del i bryggeleie. Spørs
målet var enten å kjøpe anlegget eller å bygge på den tomta som var
kjøpt tidligere. Bygging krevde mer kapital. Styret foreslo derfor å
kjøpe det tilbudte anlegget, men handelen ble utsatt. Høsten 1933 ble
varekjøringen til og fra Holsand utlyst på anbud. Oskar Andersen fikk
etter forhandlinger kjøringen for kr. 1,20 pr. tonn. Årsmøtet i 1934 be
handlet igjen et godt oppgjør, og det ble skrevet av på tidligere tap fra
de magre 20-åra. Det ble vedtatt å kjøpe kornrensemaskin med nød
vendig utstyr for å få bedre sortering og rensing av såkorn for salg og
for bygdas behov.
Da årsoppgjøret for 1934 ble behandlet på nyåret 1935, var det litt
av en begivenhet: Siste rest av «udekket underskudd», kr. 8.771,22, ble
avskrevet og dermed ute av verden.

----
418 Vsl
----
Eltemaskin for smør ble kjøpt og kostet kr. 450,- i innbytte med det
gamle eltebordet.
Laget var 20 år i 1935, og det ble vedtatt å holde en festlig tilstelning
etter årsmøtet 16. mars. Landbrukslærer Jakob Wang eller disponent
Johs. Minsaas skulle tinges til å holde foredrag (det går ikke fram
hvem av dem det ble). På årsmøtet reiste Paul Holan spørsmålet om
handelslaget burde bygge egen kai med lagerbygning på Holsand.
Styret ble pålagt å få utarbeidet planer og kostnadsoverslag. Dette ble
gjort, og overslaget lød på kr. 4.000,- for kaianlegg og kr. 5.400,- for
brygge på 14 x 30 m med kontorrom og frostsikkert rom for poteter.
I 15 meters lengde skulle det være en 2. etasje for lagring av korn.
Styret var inne på å få dannet et eget andelsselskap utenom handelsla
get for realisering og drift av anlegget, og andelstegning ble påbegynt.
Styret hadde imidlertid ikke helt slått fra seg tilbudet fra Ragnvald
My hr som ville seige brygga på Holsand. Han var også villig til å
seige nødvendig tomt til et større lager. Det kom til å gå en del år før
det ble avklaring om anlegg på Holsand/Skognshavn. I 1936 fikk års
møtet framlagt det første årsoppgjøret uten «udekket underskudd» på
mange år. Nettooverskuddet kunne i stedet brukes til avskrivning på
driftsmidler, og dessuten ble det 1% tilbakebetaling på kjøp for 1935.
Årsmøtet godkjente styrets forslag om ombygging og omflytting av lo
kalene for butikk, kontor og lager etter planer fra NKLs arkitekt. Til
årsmøtet i 1937 hadde styret funnet plass for 2% tilbakebetaling på
kjøp, og dette ble vedtatt med glede.
Styret hadde drøyet noe med å svare på spørsmålet om å godta over
enskomsten med NH & KF (Handel og Kontor) i 1936, og det kom
så langt at forbundet varslet oppsiing av stillingene. Forbundet foreslo
voldgift. Styret avslo og foreslo frivillig lokal avtale med personalet.
Forbundet avslo, og det ble til slutt forhandlingmøte og hardt mot
hardt. Overenskomst ble godtatt, og lønnsatser m.v. ble fulgt.
Årsoppgjøret for 1937 ga plass for 2,5% tilbakebetaling på kjøp.
Det ble vedtatt at medlemmenes andelsinnskudd skulle aukes fra 40
til 100 kroner. 4 andeler å 100 kroner ble vedtatt tegnet i Inntrøndelag
Frukt- og Bærsalgslag S/L, som hadde fatt handgitt lokaler i tidligere
Røra Meieri.
Det ble forhandlet med naboer om muligheten for å få kjøpt tomter
for utvidelse av lagerbygget, og arbeidet med byggeplaner begynte. På
nyåret 1939 behandlet styret planer fra NKLs arkitekt for et lagerbygg

----
419 Vsl
----
på 37 x 9 x 9 m., kostnadsregnet til ca. 14.000 kroner. Styret mente
det måtte gjøres noe med bedring av lagerforholdene. Det gamle
lagerbygget var i dårlig forfatning og for lite. Pantelån på kr. 5.000 ble
tatt opp. Årsmøtet vedtok styrets forslag. Det ble føyd til at utbygg
ingen av lager også på Holsand kunne tillate 6 meter kortere lagerbygg
ved forretningen. Det viste seg under gravearbeidet at myrjordlaget
var dypere enn be regnet. Det var derfor fristende å bygge full kjeller
etasje under bygget. Kostnadsoverslaget for dette tilleggsarbeidet med
armert betonggolv viste kr. 1.330,-, og kjelleretasjen ble vedtatt ut
bygd. Kjøleanlegg ble også bestilt til lagret.
På grunn av krigssituasjonen ute i Europa måtte NKL stramme inn
på betalingsfrister for vareleveranser. Det ble derfor avtalt en gjelds
ordning for restgjelden til NKL ved at Samvirkebanken innvilget nød
vendig lån. Krigsforsikring for varelagret ble tegnet.
Handelslaget hadde ofte gitt tilskott til lokale lag og tiltak. Under
de økonomiske vanskelige åra for laget måtte styret avslå slike ytelser.
Etter at driftsresultatet bedret seg ble det igjen gitt tilskott til enkelte
formål. Denne lista over mottakere var på nyåret 1940 også preget av
at det lå krig i lufta. Norske Kvinners Frivillige Verneplikt i 5. Div.
fikk kr. 50,- som tilskott til kirurgisk bil (rullende operasjonsstue).
Skogn Skytterlag fikk kr. 75,- til ammunisjon ved skytetrening for
ungdom.
Handelslaget var 25 år i 1940. Formannen, Gunnar Nestgaard,
minnet om dette på årsmøtet og spurte om det var stemning for
jubileumsfest. Toralv Eggen foreslo spørsmålet overlatt til styret, men
han så helst at festen ble sløyfet, og at laget heller kunne gi et høvelig
beløp til Finlandshjelpen. Forslaget til Eggen ble enstemmig vedtatt
(vinterkrigen i Finland var i gang, se Ny krigstid).
Lagerutbyggingen med kjølerom og utstyr gjorde det nødvendig å
ta opp et byggelån på kr. 15.000 i Samvirkebanken. I et styremøte 4.
april 1940 ble det igjen behandling av spørsmålet om kai og brygge
ved Holsand. Det hadde vært kontakt med Statens Kornforretning om
mulighet for tilskott. Dette var ikke så enkelt, men det ble stilt i utsikt
lagringsgodtgjøring for korn. Bestyrer Ingebrigtsen hadde igjen vært
i kontakt med eieren av Holsand, Ragnvald My hr. Etter en del for
handlinger hadde Ingebrigtsen fått en handgiing på anlegget for kr.
16.500,-. Kjøperen skulle da overta pantelån på anlegget. En del av
kjøpesummen skulle bli stående i eiendommen inntil videre mot 4,5%
Verdal Samvirkelag — 27

----
420 Vsl
----
rente. Restbeløpet skulle betales kontant mot skjote eller kjøpe
kontrakt. Det var videre avtale om forhold vedrørende forpakter av
jord og leiere av enkelte hus på Holsand. Styret vedtok kjøp. Endelig
kjøpekontrakt lød på kr. 15.500,-. Statens Kornforretning ble straks til
budt 500 m 2 lagerplass for korn. Kjøpet av Holsandanlegget ble god
kjent av årsmøtet i 1941. Styret hadde foreslått nybygg av et lagerbygg
på Holsand på 20 x 40 m og 4 m nøyt til raft. Tegningen var ut
arbeidet av NKLs arkitektkontor. Prisoverslag kr. 16.600,- + for
grunnarbeid, pæler og tak. Låneopptak, kr. 15.000,-, ble vedtatt. Års
møtet godkjente planen, men hele saken ble igjen utsatt.
På årsmøtet i mars 1942 holdt formannen, Gunnar Nestgaard, min
netale over Ragnvald Myhr, som hadde vært medlem av styret for
Skogn Handelslag helt fra starten i 1915 og formann i årevis.
Årsmøtet i 1942 vedtok å gjennomføre mønstervedtektenes bestem
melse om bestyreren som styremedlem: «—dertil er handels
bestyreren selvskreven medlem av styret og har stemmerett som
disse. —»
Etter kjøpet av Holsand ble det stadig enkelte styresaker vedrørende
bortforpakning av jord, utleie av hus m.v.
I 1943 vedtok årsmøtet en pensjonsordning for bestyreren.
Spørsmålet om å overta By Mølle i Ekne ble drøftet i 1944 og ut
over, først og fremst med tanke på mølleretten og anlegg av mølle i
Skogn sentrum. Det ble vedtatt å spørre Statens Kornforretning om
mulighetene for lån i silofondet. Statens Kornforretning var villig til
å betale lagerleie for korn, men nytt mølleanlegg var de negative til.
Styret vedtok i desember 1944 å kjøpe andel (aksje) på kr. 500,- i
Bøndernes Bank.
På årsmøtet i mars 1945 ble det minnet om at laget var 30 år og at
det burde bli holdt en festlig tilstelning i løpet av året «hvis forholdene
tillater det». Formannen, Gunnar Nestgaard, rettet en spesiell takk til
Paul Holan, som gikk ut av styret etter å ha vært medlem av styret fra
starten av laget i 1915, og også formann en tid.
Høsten 1945 vedtok styret kjøp av enkelte lagerskur, som hadde blitt
ledige etter tyskerne våren 1945. Det gjaldt 2 lagerskur og et proviso
risk skur (uten vegger og golv) på Holsand og Skognshavn og et lager
bygg ved Skogn stasjon på leid grunn.
Årsmøtet i 1946 vedtok enstemmig å gjennomføre vedtaket fra 1941
om utbygging av anlegg på Holsand. Byggekomiteen fra tidligere ble

----
421 Vsl
----
gjenvalgt: Arne Ingebrigtsen, Einar Verstad og Alf Holberg og med
tillegg av 2 nye: Paul Holan og Tomas Holberg.
Kristen Fostad ble i 1946 valgt til formann i styret og Gunnar Nest
gaard som fraba seg gjenvalg, ble takket for det han hadde gjort for
laget i alle de åra han hadde vært formann.
Våren 1946 blåste et tilbygg til Holsand kai ned.
Møtereferatene gikk over til fin nynorsk i 1946, men enkelte uttrykk
var noe uvante. Førstesvein Nils Nordbotten sa opp. Det skulle aver
teres etter butikksvein.
Kommunen hadde leid enkelte kontorrom i forretningsgården i flere
år og ønsket tilsagn på langsiktig leie. Dette kunne ikke styret gå med
på, på grunn av planer om omgjøring av eiendommen. Inntil videre
skulle kommunen få leie som før.
I 1947 klaget Skogn Sparebank på dårlige ovner i lokalene de leide
av handelslaget. Banken truet med å kjøpe nye ovner for handelslagets
regning hvis det ikke ble gjort noe med saken. Styret for handelslaget
syntes dette var vel freidig. Det ble vedtatt å sette inn ny stein i ovn
ene. På grunn av planer om sentralfyring ville laget ikke koste nye
ovner. Ville ikke banken leie på disse vilkår, «skal det vera den vyrde
banken fritt å flytja til kva tid dei vil».
Årsmøtet fikk vite at byggeløyve var gitt for Holsandprosjektet.
Styret fikk fullmakt til å ta opp et lån på kr. 15.000 i tillegg til det som
bie vedtatt i 1941, til fullføring av utbyggingen.
Årsmøtet vedtok å be kommunen gjøre fortgang med å få ferdig
planlagt ny veg til Holsand. Formannen, Kristen Fostad, takket Boje
Myhr for arbeidet som revisor i handelslaget i 21 år. Han hadde bedt
om å få fråtre, og ny revisor ble Sverre Smemo.
I 1947 begynte arbeidet med erverv av nabotomter for utvidelse av
forretningsbygget. Dette viste seg å ta tid, og det var også tale om
tvungen avståing. Avtalen om tomtekjøpet gikk ikke i orden før i 1952.
I 1948 ble det en ny runde om filial i Markabygda. Hilmar O. Berget
tilbød å seige forretningseiendommen sin til handelslaget og ønsket
tilsetting i laget. Styret ville ha ei nemnd til å vurdere spørsmålet:
Lars Almlid, Johan Hattan, Peder Knipenberg og Harald Fm/e. Det
var flere forhandlingsmøter uten at det kom til enighet om etablering
i Markabygda.
I mars 1949 behandlet styret brev fra et arbeidsutvalg i Ekne med
formål å få i gang et samvirkeutsalg der. Det ble spurt om Skogn

----
422 Vsl
----
Handelslag kunne gå i gang med filial i Ekne, om eventuelle vilkår
for dette og for eventuell utskilling i tilfelle medlemmene i Ekne ville
gå over til å stifte eget lag etter en del år. Styret ba nemnda om å forsø
ke å få tegnet flere medlemmer. På et møte i Ekne vedtok medlemme
ne der å være tilsluttet Skogn Handelslag. De hadde fått tak i tomt ved
Falstadbrua. NKLs arkitektkontor utarbeidet tegninger for et lite for
retningsbygg. Byggenemnd ble valgt: Bestyrer Ingebrigtsen, Alf Hol
berg, Peder Gustad, Paul Holan og Åsmund Revhaug.
Et ekstraordinært medlemsmøte i Skogn Handelslag vedtok filial
saken i Ekne enstemmig. Det ble inngått avtale om representasjon, til
synsutvalg, regnskapsforhold m.v. NKL sa seg enig i opplegget. Kai
på Falstadberget ble vedtatt kjøpt, pris kr. 6.500,-. Åsmund Revhaug,
Ekne, ble valgt inn i styret.
Kjøp eller leie av privat forretning i Ekne ble også drøftet, men
enighet ble ikke oppnådd. Byggearbeidet ble satt i gang. Svein Sør
løkken, bestyrer ved Stemshaug Samvirkelag, ble tilsatt som bestyrer
ved Ekne filial, og det ble tilsatt øvrig butikkhjelp. Filialen i Ekne ble
åpnet 6. juli 1953.
På årsmøtet i 1949 foretok formannen i byggenemnda for Holsand
bygget, Paul Holan, overlevering av bygget til handelslaget. For
mannen i styret, Kristen Fostad, takket byggenemnda for vel utført ar
beid, og Holan fikk en erkjentlighetsgave.
Årsmøtet i 1950 vedtok en del vedtektsendringer. Styret foreslo at års
møtet skulle vedta ansvarsfrihet for styret. Dette ble vedtatt, men var
noe uvant. Innen enkelte firma- og selskapsformer var det mer vanlig,
og enkelte samvirkelag apet etter, men dette var ikke i samsvar med
regelverket eller vanlig praksis. Mønstervedtektene ga mulighet for
enten å velge revisjonsutvalg, som også skal fungere som protokoll
nemnd, eller bare protokollnemnd. Årsmøtet valgte protokollnemnd,
som heller ikke var så vanlig.
De kontorrom som herredskassererkontoret hadde leid i 3. etasje,
ble ledige i 1950. Handelslaget hadde bruk for lokalene som Skogn
Sparebank leide, og banken ble tilbudt å flytte til de ledige lokalene
etter kommunekassen.
Nytt vassverk for grenda ved Skogn stasjon var under planlegging
i 1950, og styret vedtok å melde handelslaget inn som andel seier i
vasslaget.
En oversikt over utestående fordringer viste 60.000 kroner. «Styret

----
423 Vsl
----
finn at dette er så stor kapital at det går for hardt ut over laget sin
driftskapital». De trostet seg med mulig bedring straks det ble levering
av landmannsvarer igjen.
Holsand var også lufthamn. I 1950 behandlet styret brev fra Det
Norske Luftfartselskap A/S, DNL, vedrørende Skogn Flyhavn, Hol
sand. De hadde hatt 8 regulære landinger sommeren 1950. Nødvendig
mellomregnskap ble oppgjort.
Handelslaget hadde søkt om kjøpeløyve for lastebil, og dette gikk
i orden i 1951. En Bedford lastebil ble kjøpt. Pris ca. kr. 18.500,-.
På årsmøtet i 1951 ble det opplyst at handelslaget hadde 248 med
lemmer. Medlemstallet hadde i de fleste åra ligget på vel 200. Styret
vedtok å godta et pristilbud fra kommunen på størhusbygningen på
Holsand for kr. 750,-, og salget gikk i orden. Forespørsel fra kommu
nen om også å få kjøpt tomt, ble avslått. Samtidig ble det vedtatt å få
revet den delen av uthuset på Holsand som var i samme fløy som stør
husbygningen.
I 1953 vedtok styret å be om arkitekthjelp for å få vurdert mulig
hetene for utvidelse, eventuelt omplassering av salgsavdelingene.
Før jul 1953 innvilget styret en søknad fra NKL, Trondheim, om å
få leie ett av de frostsikre rommene på Holsand til pakkelager for mat
poteter i 5 kgs pakningen En Aanonsen frysedisk ble tilbudt gratis på
prøve i 1 måned. Det ble vedtatt å ta imot tilbudet, og disken ble
kjøpt. Salget av frosne varer kom i gang.
I travelheten er det lett å skrive tvetydig: «Vart vedteke å avertere ei
butikkdame».
På årsmøtet i 1954 ble det orientert om at A. Skagsets forretning i
Småland var til leie. Det var delte meninger om eventuell leie av denne
forretningen, som lå ganske nær hovedforretningen, og saken ble ut
satt (til i 1957).
Arkitekt Johan Stensaas, NKLs arkitektkontor, fikk i oppdrag å
tegne nytt opplegg og innredning for hovedforretningen. Han foreslo
at styret tok standpunkt til opplegg for selvbetjening eller betjent for
retning, og styret gikk inn for selvbetjening etter besøk ved slike av
delinger i andre s-lag.
Bestyrer Svein Sørløkken ved avdeling Ekne sa opp stillingen i
1954, og Reidar Kaspersen ble ny bestyrer ved avdelingen.
Skogn Sparebank sa opp leieforholdet hos handelslaget sommeren
1954.

----
424 Vsl
----
Drøftingene om utbygging og modernisering av hovedforretningen
begynte i 1954. Styret så det som beste løsning å bygge en ny
forretningsfløy med fasade mot den påtenkte nye riksvegen. En del av
det gamle anlegget kunne da frigis til lagerplass. Arkitektkontoret i
NKL fikk i oppdrag å legge fram utkast til plan. Denne byggesaken
ble langdryg på grunn av arbeidet med utkast til ny reguleringsplan
med nye veger, parkeringsplass m.v. Årsmøtet i 1955 ga styret nødven
dig fullmakt i byggesaken.
Det ble som nevnt en periode med forhandlinger. I 1956 var det
enighet om opplegget, og årsmøtet godkjente planene. Det hele var
kostnadsreknet til ca. kr. 450.000. Av dette gjalt 270.000 kroner selve
nybygget.
Før utvidelsen ble det vedtatt å kjøpe den tomta som handelslaget
leide av Skogn Meieri. Tomtehandelen gikk i orden, og kr. 4.000,- ble
betalt for tomta. Byggearbeidet ble avertert, og flere habile firma
meldte seg. Tomteområdet var imidlertid ikke byggeklart på grunn av
krav fra vegvesen og fylkesarkitekt. Det hele var så komplisert at
styret i august 1956 etter samråd med arkitekten vedtok å utsette
byggesaken. Etter ny avertering kom det inn 8 delanbud. Murmester
Einar Sørhaug, Verdal, fikk hovedentreprisen, og kontrakt ble opp
rettet.
På nyåret 1955 behandlet styret søknad fra soknerådet om tilskott til
høgtaleranlegg og høreapparater ved Alstadhaug kirke, og kr. 500,- ble
bevilget.
Årsmøtet i 1955 ble spurt om det var interesse for å feire
40-årsjubileet med en fest, og fest ble vedtatt.
I samband med planene om utbygging og omgjøring av hovedfor
retningen ble det vedtatt å opprette en stilling som butikksjef, og be
styrer Johan Rønning ble tilsatt.
Lokalene på Reehaug samfunnshus skulle restaureres, og nemnda
som arbeidet med dette ba om tegning av andeler eller direkte tilskott.
Det ble vedtatt å tegne andeler for kr. 5.000,- på vilkår av at beløpet
ble tatt ut som varer.
Det ble arbeidet med planer for utbygging av avdeling Ekne, og i
1956 ble planene godkjent (saken ble utsalt til i 1961).
Lørdag 16. juni 1956 skulle NKLs jubileumsstafett fra Kirkenes til
Oslo passere Skogn Handelslag. Ved stafettskiftet ble det holdt en kort
tale, og det var hornmusikk. Johan Rønning sy klet stafetten videre til

----
425 Vsl
----
Ronglan Samvirkelag (Rønning er når dette skrives, bestyrer ved
Støren Samvirkelag. Han er fremdeles aktiv friidrettsmannn).
Begge kaiene var i dårlig forfatning i 1956. Styret vedtok reparasjon
med impregnerte stolper m.v. på Holsand kai.
I oktober 1956 behandlet styret et brev fra bestyrer Arne Ingebrigt
sen der han gjorde rede for sin helsesituasjon, som ikke hadde vært
helt bra i det siste. I samråd med legen hadde han derfor bestemt seg
for å søke avskjed fra stillingen pr. 1. desember samme år etter nesten
28 år som bestyrer av Skogn Handelslag. Han takket for godt sam
arbeid og ønsket handelslaget fortsatt framgang. Styret måtte avertere
bestyrerstillingen ledig fra 1.12.1956. Butikksjef Johan Rønning ble i
mellomtida konstituert som bestyrer. 37 søkere meldte seg, og saken
ble drøftet med NKLs revisjonsavdeling. En innstilling fra NKL
hadde Einar Anderssen, Lensvik, på topp. Etter konferanse med en
del av søkerne vedtok styret tilsetting av Johan Bjørnaas, bestyrer ved
Stod Samvirkelag, som ny bestyrer. Han var 37 år og hadde 9 års
praksis som bestyrer.
Styret vedtok å kjøpe en minnegåve til Arne Ingebrigtsen, et sølv
kaffeservise.
Johan Bjørnaas deltok for første gang i styremøtet i Skogn Handels
lag 10. april 1957, og på årsmøtet samme dag ble han ønsket velkom
men av styreformannen, Kristen Fostad, som også holdt takketale til
Arne Ingebrigtsen. Han takket også Sverre Smemo som sluttet som
fast revisor. Ny revisor ble lensm.fullmektig Odd Schei.
Reidar Kaspersen sa opp stillingen som bestyrer ved avdeling Ekne
fra 15. juni 1957. Etter avertering meldte 26 søkere seg. Einar Ris
mark, Åsenfjord, ble ny bestyrer ved avdelingen.
Høsten 1957 vedtok styret å ta opp et kassakredittlån på kr.
250.000,- i A/S Forretningsbanken.
Spørsmålet om filial i Småland ble igjen aktuelt i oktober 1957 ved
at Klara Skogseth Bakken tilbød å leie ut butikkbygningen i Småland.
Husleie var fastsatt til kr. 3.600,- pr. år. Styret vedtok å få opprettet
leiekontrakt under forutsetning av at utleieren ville sette forretnings
lokalene og leiligheten i forsvarlig stand.
I neste styremøte ble det referert at det var 25 søkere på bestyrer
stillingen ved avdeling Småland, og Eivind Volden, Kvikne, ble tilsatt.
Tidligere bestyrer Arne Ingebrigtsen døde i november 1957.
Ved årsskiftet 1957/58 hadde Skogn Handelslag 379 medlemmer, og

----
426 Vsl
----
det hadde vært en netto auke på 14 medlemmer siste året. Av med
lemmene bodde ca. 80 i Ekne.
Netto omsetning var 2.511.000 kroner i 1957. Hele driftsresultatet på
ca. 52.000,- gikk ved dette oppgjøret med til avskrivninger.
I juni 1958 sa butikksjef Johan Rønning opp stillingen, og etter aver
tering meldte 28 søkere seg. Einar Rismark ved avdeling Ekne ble til
satt som butikksjef ved hovedforretningen. Til stillingen som bestyrer
ved avdeling Ekne meldte det seg 18 søkere. Rolf Berg, Buvik, ble til
satt. Etter knapt 3 måneder sa han opp stillingen. 19 søkere meldte
seg, og Tore Fikke, Meldal, ble tilsatt (det ble en del endringer fra inn
stilling til tilsetting, og som ikke alltid ble protokollert).
NKLs revisjonsavdeling v/Sigurd Berg nevnte i sin rapport til styret
for Skogn Handelslag at lagerbeholdningen av manufaktur og skotøy
syntes å være vel stor.
Året 1958 ga et vanlig bra driftsresultat, og det ble tilbakebetaling
på kjøp. I et fellesmøte for Åsenfjord/Åsen/Ronglan/Levanger Sam
virkelag og Skogn Handelslag ble det enighet om ordlyden i et rund
skriv til debitorene om å passe saldoen bedre.
I april 1959 behandlet styret i Skogn Handelslag utestående fordrin
ger i laget og slo fast at utestående beløp var altfor stort. Styret ba års
møtet gjøre følgende vedtak: «Årsmøtet bed styret gjera alt dei kan for
å følgje det kooperative grunnprinsippet - kontant handel. Det må
ikkje gjevast kreditt utan at ein kan rekne med at det vil bli betalt innan
rimeleg tid. Eldre gjeld enn 6 månader blir drive inn etter loven.»
Etter en del debatt vedtok årsmøtet pålegget til styret enstemmig.
Egentlig trengte ikke styret å be om dette, da pålegget allerede var gitt
i vedtektene, og derfor var det styrets klare plikt og ansvar å følge på
legget. Årsmøtet vedtok også et tilskott på 2.000 kroner til restau
rering av Reehaug samfunnshus i tillegg til andelstegning (varer) for
5.000 kroner tidligere.
En ny reparasjon av Holsand kai var nødvendig i 1959.
På nyåret 1960 vedtok styret å seige Falstadberget kai med tomt i
Ekne - eventuelt til nedriving. Anlegget var i dårlig forfatning, og
laget hadde lite bruk for kai der. Kaianlegget ble vedtatt solgt til Odin
Pettersen, Ekne, men det går fram seinere at handelslaget fortsatt sto
som eier.
På årsmøtet i april 1960 sa Kristen Fostad fra at han ikke tok gjen
valg, og Johan Holan ble valgt som ny styreformann.

----
427 Vsl
----
Våren 1960 sa Tore Fikke opp stillingen som bestyrer ved avdeling
Ekne. Det kom inn 7 søkere, og Ola Kosberg ble tilsatt. (I et seinere
styremøte ble det opplyst at brev med søknad fra Torbjørn Brenne var
kommet på avveger og nådde fram 14 dager for seint.)
Styret imøtekom ønsket om å få satt opp et stativ for hestparkering
ved avdeling Ekne.
Skogn Handelslag ble innmeldt i Den Kooperative Tarifforening,
DKT, sommeren 1960.
Rapporten fra distriktsrevisor Ulrik Paasche om foregående års
drift var positiv og med godord om laget.
I november 1960 døde tidligere styreformann Kristen Fostad.
Eivind Volden, avdeling Småland, søkte og fikk innvilget ett års
permisjon. Vikar: Torbjørn Brenne.
I 1961 ble planene for utvidelse av bygget i Ekne funnet fram igjen
etter utsettelsen. Det ble også vedtatt at handelslaget skulle gå inn som
andelseier og ta vatn fra vasslaget i Ekne. 70 andeler a kr. 20,- ble
tegnet under forutsetning av at dette skulle gjelde også etter utbygg
ingen av avdelingen.
På årsmøtet i mars 1961 holdt formannen, Johan Holan, minnetale
over Kristen Fostad, som var formann i 14 år fram til april 1960.
Årsmøtet ga styret fullmakt til å få utarbeidet nye planer og gå i
gang med utbygging av avdeling Ekne - også med leilighet i 2. etasje
- og ordne med finanseringen.
Stillingen som butikksjef etter Einar Rismark ble avertert, og Joralf
Lidbom, Follafoss Samvirkelag, ble tilsatt som ny butikksjef. Styret
vedtok å gi Rismark en gave for «verdifullt arbeid ved laget».
Skogn Handelslag hadde også en debatt om kjøp av presse for strå
for (som i Verdal). Styret behandlet et tilbud fra Alf Arnstad på en
Nyenget høypresse, brukt ett år, pris kr. 5.844,-. Det ble kjøp.
Høsten 1961 behandlet styret et brev fra Verdal Samvirkelag om
bygging av nytt bakeri og levering av bakervarer til området Skogn-
Levanger-Verdal-Røra-Inderøy etter 2 alternativ:
1. Verdal Samvirkelag bygger bakeri. Overskuddet blir fordelt som
bonus på kjøp fra bakeriet.
2. Bakeriet starter som andelslag med innskudd fra hvert samvirkelag.
Vedtak: «Før styret tar standpunkt i denne sak, er det en del lokale

----
428 Vsl
----
forhold som vi vil undersøke og få klarlagt. Hvis Verdal for vårt ved
kommende skulle komme på tale, må det bli etter det første alternativ
i Verdal Samvirkelags skrivelse.»
I oktober 1961 sa Ola Kosberg opp stillingen som bestyrer ved av
deling Ekne. Torbjørn Brenne ved avdeling Småland ble tilsatt som ny
bestyrer. Ny midlertidig bestyrer ved avdelingen ble Otto Holme fra
hovedforretningen.
Tomta ved avdeling Ekne ble etter forslag fra arkitekt Stensaas ut
videt med ca. 1 dekar ved kjøp av tilleggsareal.
Kollektiv Pensjonsforsikring for lagets medarbeidere ble vedtatt teg
net i Samvirke i 1961.
29. november 1961 var det et branntilløp på lagret ved avdeling Små
land. Varene i butikken og på finlagret ble stort sett reddet ut, men
lokalene ble skadet, og det ble driftsstans.
Andelskapitalen i A/L Levanger-Avisa skulle aukes til kr. 50.000,-,
og handelslaget fikk forespørsel om å tegne andeler. Vedtak: Det blir
å tegne 8 andeler a kr. 25,-, tilsammen kr. 200,-.
Skogn Handelslag ble innmeldt i Samvirkelagenes Garantifond A/L
i 1961.
På nyåret 1962 behandlet styret en del klager over brødvarene fra
den lokale leverandøren. Det ble vedtatt å høre med Åsen Samvirkelag
om brødleveranse derfrå, uten at det ble endring av leverandør.
Kostnadsoverslag for tilbygget ved avdeling Ekne ble kr. 100.000,-
for butikkbygg med innredning og kr. 65.000,- for bolig.
I 1962 kom det nytt tilbud fra O. H. Berget, Markabygda, på for
retningshuset som han ønsket å seige. Styret ba om takst på eiendom
men til Berget. Han kom med et prisforlangende, men styret var av
ventende. Det ble vedtatt å drøfte saken med NKLs distriktsrevisor og
organisasjonssekretær. Disse frarådde kjøp av denne forretningen, da
kostnadene ville bli for høge i forhold til den omsetningen som kunne
påregnes. Berget ba flere ganger om avtale. Våren 1963 sa styret for
handelslaget definitivt fra om at laget ikke fant grunnlag for kjøp av
forretningen. Det ble også pekt på at det syntes å være for liten inter
esse i Markabygda for filial, slik at det ville bli for svakt driftsgrunn
lag. (Denne forretningen ble også tilbudt Verdal Samvirkelag både i
1960- og 1980-tallet.)
I desember 1962 protokollerte styret bl.a.: «Da Nordenfjeldske Tre
foredling A/S nu er bestemt skal legges til Skogn, finner styret at det

----
429 Vsl
----
må bli utvidelse av forretningsbygget og det må søkes bistand fra sak
kyndig hold.» Dette gjaldt hovedforretningen.
Tilbygget for avdeling Ekne ble ferdig og åpnet 21. januar 1963.
Dagen før, som var søndag, var det omvisning i lokalene og kaffe
servering for hele lokalbefolkningen. På årsmøtet i 1964 ble bygge
planene for utvidelse og omgjøring av hovedforretningen etterlyst. Det
ble svart at største hindringen hadde vært reguleringsplanen, som
fremdeles ikke var stadfestet.
Ordlyden i enkelte paragrafer i vedtektene ble vedtatt endret og kom
mer i samsvar med de nye mønstervedtektene.
Høsten 1964 fikk Joralf Lidbom innvilget søknad om ett års permi
sjon for å delta i Samvirkeskolens assistent/konsulentkurs. Til vikar
stillingen var det 12 søkere, og Nils Kjøsnes ble tilsatt.
I første styremøte på nyåret i 1965 ble det referert at regulerings
planen for Skogn sentrum fortsatt ikke var ferdigbehandlet fra fylkes
arkitekten. Utbyggingsplanene for Skogn Handelslag var også behand
let i styret for Nord-Trøndelag Koop. Fylkeslag, som i et brev pekte
på at utbygging måtte skje på grunnlag av grundig markedsanalyse
over bosetting og forbruk. Det ble også pekt på betydningen av plass
nok for bilparkering.
Spørsmålet om brødleveranser ble tatt opp på nytt. Åsen Samvirke
lag sa fra at lagets bakeri hadde kapasitet nok for å ta leveransene til
Skogn Handelslag. Samtidig ble det referert at Verdal Samvirkelag
hadde tilbudt 20% avanse på brødvarer fra lagets nye bakeri i Verdal.
Ingen av disse to leverandørene fikk leveransen. Styret vedtok å hen
vende seg til den tidligere leverandøren, Einar Berg, med forespørsel
om han hadde planer om nytt bakeri. Han bekreftet at han skulle bygge
nytt bakeri i Skogn sentrum (det ble også forretningslokaler). Styret
kunne da spille på 3 konkurrenter og valgte å fortsette som brødkunde
hos Berg.
Også i 1965 fikk årsmøtet behandle et godt årsoppgjør for året som
var gått. Store utestående fordringer ble likevel påpekt - nærmere
600.000 kroner. Av dette var knapt kr. 60.000 engroskunder (land
mannsvarer) og ca. 260.000 gjaldt gruppen kraftfor og gjødsel.
Skogn Handelslag var 50 år i 1965. Formannen beklaget på årsmøtet
at plassmangelen gjorde det umulig å avvikle jubileumsfest for alle
medlemmene i laget og for gjester. Det går fram at styret hadde fått

----
430 Vsl
----
utarbeidet en 50-årsberetning i stedet for fest. NKLs representant,
Sverre Hugås, holdt et innlegg på årsmøtet.
Våren 1965 ble det kjøpt 2 tomter av gamle Lysaker for samlet
kr. 13.000,-.
NKL vedtok å holde en konkurranse mellom s-lag om størst
prosentvis auke av medlemsinnskuddene i 1964. Denne innskudds
aksjonen viste at blant lag i gruppen over 200 medlemmer ble Skogn
Handelslag nr. 4. Premie: 7 dagers studietur til Sverige for styrefor
mann og bestyrer, alt betalt av NKL.
Arkitekt Johan Stensaas ved NKLs arkitektkontor foretok en
vurdering av handelslagets tomtemuligheter ved en utbygging av ho
vedforretningen. Han mente at lagets gamle område ville bli altfor
trangt for en tidsmessig utbygging. Han foreslo erverv av et helt nytt
tomteområde. Eierne var Hojem, Skagseth, Skogn Meieri, Holme og
NTE (garasjetomta). Styret vedtok å forsøke å få overta området, og
dette gikk etter hvert i orden.
Styret fikk en del forespørsler om å få i gang handel igjen i Små
land. Styret vedtok å forhandle med Ingeborg Sundlo om leie av lokale
for dagligvareutsalg, og avtalen gikk i orden. Sverre Eggen, Klæbu,
ble tilsatt som bestyrer ved avdeling Småland.
I november 1965 møttes utsendinger fra styret for Ronglan Samvir
kelag og fra Skogn Handelslag for å drøfte mulighetene for sammen
slutning mellom de to laga. NKL var enig i en slik ordning. Det ble
arbeidet videre med saken, og begge styrene var positive. Sist i januar
1966 holdt de to styrene fellesmøte. Distriktsrevisor Paasche og orga
nisasjonssekretær Kringtrø fra NKL deltok i møtet og la fram forslag
til avtale om sammenslutning, som også inneholdt et punkt som var
fornuftig, men vanskelig å få flertall for blant medlemmene i Ronglan
Samvirkelag. Det sto nemlig at «det er en forutsetning at vareutvalget
ved avdeling Ronglan blir lagt opp etter dagligvareprinsippet, og i
samsvar med vanlig forretningsmessige prinsipper for lønnsom drift.»
Saken skulle behandles på årsmøtet i begge lag, men Skogn Han
delslag slapp å behandle saken. Det kom nemlig telefonmelding om
at årsmøtet i Ronglan Samvirkelag hadde avgjort saken med 28
stemmer for og 26 stemmer mot sammenslutning. Vedtektene krevde
% flertall, og sammenslutningen ble det ikke noe av.
Også i 1966 vanket det tilbud på Bergets forretning i Markabygda.
Handelslaget fikk også en oppfordring underskrevet av i alt 99 perso

----
431 Vsl
----
ner om filial i Markabygda. NKLs folk ble bedt om å vurdere saken,
og de frarådde også denne gangen å engasjere seg i grenda. De pekte
på et ekstra kapitalbehov på minst kr. 250.000,- og et underskudd på
omkring 30.000 kroner pr. år. Styret vedtok å avslå tilbudet om lokaler
i Markabygda.
På årsmøtet i 1966 fraba Johan Holan seg gjenvalg som formann i
styret. Etter at et forslag om innføring av valgnemnd var vedtatt, og
nemnda var satt i funksjon, ble Jostein Aarnseth valgt som ny for
mann. Han takket Johan Holan for det arbeidet som var utført i styret
og som formann.
Byggeplanene for ny hovedforretning på det nye tomteområdet ble
drøftet med NKL, og det ble arbeidet med finanseringen. I september
1966 forelå det første utkastet til nybygg fra arkitekt Johan Stensaas.
Etter en del drøftinger ble det enighet om enkelte endringer. På års
møtet i 1967 ble medlemmene orientert om byggesaken og om finansi
eringen. Kostnadsoverslag: 1,8 mill. kroner.
Styrets formann og nestformann sammen med bestyreren skulle
fungere som byggekomité. Murmester Oddmund Karlgård, Verdal,
fikk sitt anbud på knapt 900.000 kroner antatt. Årsmøtet hadde også
tilløp til rusdrikkdebatt. En del medlemmer hadde foreslått å ta ut av
vedtektene setningen «rusdrykk skal ikkje seljast». 51 stemte for end
ringen og 40 imot. Det ble ingen endring, da det kreves % flertall.
Odd Schei hadde sagt opp stillingen som fast revisor etter 10 år. Sty
ret hadde ordnet med en erkjentlighetsgave til Schei.
Årsmøtet ga styret fullmakt til å ordne revisorsaken. Styret ved
tok å søke Stjørdal revisjonskrets, Trondheim, om å få laget med
i revisjonskretsen. Dette gikk i orden, og kretsrevisor Gunnar Aune
tok på seg revisjonen ved handelslaget fra 1. januar 1967.
Våren 1967 ble Karstein Elden tilsatt som butikksjef.
Arbeidet med finansieringen av nybygget tok mye tid. Dette var i en
periode med nærmest full utlånsstopp. Etter hvert ble det en ordning
med byggelån i Samvirkebanken og tilsagn om pantelån i Samvirke
Forsikring.
Høsten 1967 ble det en ny runde med tilbud på forretning i O.H.
Bergets lokaler i Markabygda. Prisen var nå falt betydelig. Arkitekt
Stensaas vurderte eiendommen, beliggenheten (offentlig veg på 2 si
der) og vegmyndighetenes krav. En driftsanalyse viste et kapitalbehov
på ca. 345.000 kroner og et underskudd på 20.000—30.000 kroner pr.

----
432 Vsl
----
år. Styret sa igjen fra at tilbudet fra Berget ikke kunne aksepteres.
Helge D. Ekli, Rindalsskogen, ble tilsatt som bestyrer ved avdeling
3, Småland, i november 1967. Ekli fikk ny stilling og ble bare ut april
1968. Ny bestyrer ble Kjell Ivar Aunmo.
I 1968 vedtok styret at årsmøtet skulle holdes på kveldstid, og bare
med kaffeservering. Styret vedtok også at det skulle være medlemsfest
med servering både på Reehaug, Skogn, og på Haugen, Ekne.
På årsmøtet i 1968 ble det orientert om problemene med finansier
ingen av nybygget for hovedforretningen. Det ble understreket hvor
nødvendig det var å forsøke å fa medlemmene til å betale inn mer av
varegjelden til laget. Dette hadde medlemmene hørt før, og de tok det
nok forholdsvis lett. Det ble reist spørsmål om det var fornuftig å fort
sette med vareombringelsen som laget drev.
I 1968 ble det vedtatt en utvidelse av salgslokalet med ca. 80 m 2 ved
avdeling Ekne. Arbeidet var kostnadsregnet til nærmere 70.000 kro
ner. Torbjørn Brenne og Arne Vestrum, Vang, var byggekomité.
Det viste seg at Eknebygget etter utvidelsen ville bli for stort som
trebygg ifølge brannloven, og det måtte søkes om dispensasjon.
Under et styremøte 23. september 1968 ble programmet for åpning
en av den store ny butikken i Skogn sentrum drøftet og fastlagt. Åp
ningen ble bestemt til 14. oktober 1968. Det ble også vedtatt en velfor
tjent festmiddag på Reehaug for personalet, styret, fungerende varare
presentanter til styret og enkelte innbudte eldre styremedlemmer med
ektemaker (som det hette ennå på den tida).
Etter overflyttingen fra den gamle hovedforretningen ble det ledige
lokaler. Postverket meldte seg interessert i å leie lokaler til Skogn
Postkontor. Styret behandlet saken i februar 1969, og det hele så gan
ske greit ut. Det kom likevel til å ta tid før kontrakten kunne under
skrives. Det ble tautrekking fra begge hold om en rekke punkter i avta
leutkastet. Handelslaget engasjerte til slutt advokat. I styremøte 2.
mars 1971 ble det referert at Postverket hadde skrevet under avtalen.
Årsmøtet i mars 1969 var det første etter overflyttingen til ny hoved
forretning, og det ble gitt uttrykk for glede over tiltaket og honnør til
styret og ledelsen. Ett medlem (Per Flå Trøite) tok tilbake sin kritikk
fra to år tidligere over at det gikk for seint, og han gratulerte med det
nye anlegget. Da var møteleder Johan Holan raskt frampå med forslag
om applaus.
Ett medlem mente at de som kom til lagets avdelinger og hentet med

----
433 Vsl
----
seg de varene de kjøpte og betalte, burde få en ekstra henterabatt i for
hold til den kostbare ordningen med at en del fikk varene gratis heim
kjørt. Det ble da opplyst at styret hadde drøftet innføring av avgift på
vareombringelse. Rapporten fra NKLs revisjonsavdeling for året 1968
nevnte igjen de store utestående krav som laget hadde. Videre ble det
reist tvil om drifta ved avdeling Småland var økonomisk forsvarlig, og
spørsmålet om nedlegging ble reist.
Sommeren 1969 sa bestyrer Aunmo ved avdeling Småland opp stil
lingen, og Kjell Silseth, Agdenes, ble tilsatt.
Ved nyttår 1970 ble det vedtatt at drifta ved avdeling Småland straks
skulle legges ned på grunn av lite tilfredsstillende resultat også i 1969.
Bestyrer Silseth ble oppsagt på grunn av avviklingen.
Høsten 1969 kom det nytt tilbud på forretning i Markabygda, og
denne gangen fra Johan Skjetne. Styret ba NKL, Trondheim, uttale
seg om saken. Driftskonsulent Steinar Rønning og utviklingskonsu
lent Knut Værdal (nå adm. dir. i NKL sentralt) frarådde kjøp av for
retningen. Et nytt tilbud fra Skjetne året etter ble også avslått. Også
i 1971 kom det tilbud gjennom advokat. Samme svar.
Årsmøtet i mars 1969 behandlet vedtektene og var innstilt på å vedta
de nye mønstervedtektene fra NKLs kongress som vedtekter for laget
(behandlingen ble utsatt til neste årsmøte).Ett punkt ble det debatt om.
Det gjaldt linjen om rusdrikk i § 2: «- bør ikke selges». Enkelte hadde
foreslått «--skal ikke selges». Det ble satt fram forslag om å ta denne
linjen ut av vedtektene. Ved voteringen stemte 34 for å fjerne linjen,
og 10 stemte imot. Saken hadde vært oppe til debatt på foregående års
møte også.
Før jul 1969 behandlet styret spørsmålet om å sende søknad om salg
av øl i klasse II for bevillingsperioden 1. april 1970 - 31. mars 1971.
Styret mente at vedtaket på årsmøtet måtte tolkes slik at flertallet var
for en ordning med salg av øl i lagets forretning. Det ble vedtatt å sen
de søknad om bevilling. Styret behandlet også et brev fra NKL med
retningslinjer for kredittsalg, rentebelastning, inkasso m.v. Dette var
sterke saker, og styret utsatte spørsmålet til neste møte. Saken ble
drøftet videre, og det ble vist til at et nabolag hadde vedtatt 1% saldo
gebyr pr. måned (Verdal).
Styret vedtok enstemmig å forhøye renta til 9% p.a. fra 1. januar
1970 på kontoført salg.
På nyåret 1970 behandlet styret problemet med nasking i butikkene.

----
434 Vsl
----
Styret vedtok at voksne naske re skulle meldes til politiet. Blir unge
naskere tatt, skal foreldrene varsles - «Hvis de ikke reagerer positivt,
blir politianmeldelse å foreta.»
Oppgjøret for året 1969 var svakere enn vanlig. Avdeling Småland
og ekstrakostnader etter bygge- og omflyttingsperioden hadde nok gitt
noe utslag. Det går fram at resultatet ble draftet på årsmøtet i 1970.
Debatten om vedtektene som ble utsatt på foregående årsmøte, ble
tatt opp igjen. Mønstervedtektene ble stort sett vedtatt som vedtekter
for laget.
Jostein Aarnseth hadde frasagt seg gjenvalg, og årsmøtet i 1970 valg
te M/5 Rønningen som ny formann. Aarnseth takket for tilliten i de
fire åra han hadde vært formann, og både den nye formannen og be
styrer Bjørnaas takket Aarnseth for arbeidet i styret i en travel
periode.
På grunn av bestemmelsene om aldersgrense gikk også Kr. Ner
gaard ut av styret etter mange års tjeneste som tillitsvalgt, og han ble
takket for samarbeid og innsats.
Varehuset ble etter hvert brukt som navn på det nye forretningsbyg
get i sentrum. I august 1970 vedtok styret å få parkeringsplassen foran
varehuset asfaltert.
Sist i oktober 1970 holdt styret møte på Ekne og vedtok blant annet
å gi en påskjønnelse til 3 personer for hjelp under et branntilløp ved
avdeling Ekne.
Under årsmøtet i 1971 holdt styreformann Nils Rønningen minnetale
over Paul Holan som hadde vært en av veteranene i handelslaget, med
lem av styret fra starten og periodevis styreformann.
Dette årsmøtet vedtok et forslag fra Kolbjørn Nesgaard om godt
gjøring til styreformannen. Forslagstilleren ble valgt til ordstyrer i ste
det for formannen under behandlingen av denne saken. Et forslag fra
Einar Fostad gikk ut på kr. 1.000 pr år til formannen og kr. 30,- pr.
møte til styremedlemmene + kjøregodtgjøring pr. km. Dette ble en
stemmig vedtatt, og det var vel på tide.
I august 1971 forelå overskjønnet for eiendommen Holsand vedr.
E6-omleggingen Ronglan - Korsbakken. Samlet erstatningssum ble
kr. 60.000,-. Det ble vedtatt å kontakte h.r.adv. Svarva vedrørende
eventuell auke av beløpet.
For året 1972 ble det utarbeidet budsjett for virksomheten. Styret
vedtok å sende ut årsmeldingen for 1971 i posten til alle medlemmer.

----
435 Vsl
----
Søknad til kommunen om bevilling for salg av øl ble avslått.
Årsmøtet var fornøyd med årsoppgjøret for 1971.
En søknad fra orgelkomitéen for Alstadhaug kirke resulterte i et
vedtak om tilskott på kr. 10.000,- til nytt orgel.
Sommeren 1972 feiret Skogn Meieri 100-årsjubileum. Fra handels
laget fikk meieriet en formannklubbe i gave.
I august 1972 sa bokholder og kasserer Modulf Knudsen opp still
ingen etter 27 års tjeneste ved Skogn Handelslag. Både Knudsen og
Erling Alstad hadde så lang tjenestetid at de fyllte kravet for tildeling
av NKLs erkjentlighetsmerke, som de ble overrakt sammen med gave
fra laget. Tildelingen ble foretatt på personalfesten før jul.
Det var tidligere (1960) protokollert salg av kai med tomt på Ekne.
Denne handelen synes ikke å ha gått i orden, for på nyåret 1973 vedtok
styret bortleie av det gamle kaianlegget til Ekne videregående skole.
(I 1977 ble det enighet mellom partene om leiekontrakt. Leie kr. 200,-
pr. år.)
På årsmøtet i 1973 holdt styreformann Nils Rønningen minnetale
over tidligere styreformann Johan Holan.
Det var stor pågang etter nausttomter på Holsand. I april 1973 ved
tok styret plan for utbygging, typetegning m.v.
Søknad om bevilling for ølsalg ble på nytt avslått av kommunen.
Det ble forhandlet med fru Laura Holme om å få kjøpe en tilleggs
tomt ved E-verkbygget, og kjøpet gikk i orden.
Asfaltering ved avdeling Ekne ble vedtatt.
I 1973 behandlet styret igjen et brev vedrørende brødleveransene fra
Verdal. Nå gjaldt det Gomanbakeriet i Verdal (tidligere Verdal Sam
virkelags bakeri). Styret vedtok å ta brødvarene fra Einar Berg fort
satt. Etter nytt tilbud fra Gomanbakeriet vedtok styret å forhandle med
Einar Berg om betingelsene, og det ble forhandlet i flere runder med
Berg. Høsten 1975 gikk handelslagets styre med på at laget skulle delta
i Gomanbakeriets tilbudsaktiviteter, men laget ville stå fritt ellers med
å ta brødvarene fra Berg.
I mars 1977 behandlet styret tilbud fra Bjørn Benum (tidligere Einar
Bergs bakeri) om leveranse av brødvarer. «Etter nøye vurderinger fant
en rkke å kunne godta tilbudet —». Styret vedtok enstemmig åla Go
manbakeriet A/S, Verdal, bli leverandør av bakervarer fra da av, vel
15 år etter første Verdalstilbud.
På årsmøtet i 1974 ble det rettet en feil fra året før. Ved en vedtekts
Verda! Samvirkelag — 28

----
436 Vsl
----
endring hadde det blitt misforståelse med hensyn til antall styremed
lemmer, og det ble valgt 3 for mange. Dette ble vedtatt rettet opp over
en 3-årsperiode ved at ert styremedlem gikk ut hvert år uten valg av
nytt. Dette ble enstemmig vedtatt.
Også i 1974 var det tilbud på O. H. Bergets forretning i Markabygda.
Jon Steinvik gikk ut av styret i 1974 og ble takket for arbeidet i styret
i en årrekke.
I august 1974 vedtok styret å tilby lokaler for postkontor i Ekne i
et planlagt tilbygg på ca. 40 m 2. Avtale ble inngått, og postkontoret ble
åpnet hosten 1975. En delegasjon fra styret møtte ved åpningen.
I oktober 1974 behandlet styret oppsiing fra kasserer og bokholder
Arne Klæth. Ny i denne stillingen ble Kjell Opdahl.
Utestående fordringer ble ofte drøftet i styret. I desember 1974 ble
rentesats og vilkår skjerpet en del, og på nyåret ble saken drøftet vi
dere. Utleveringsstopp, bruk av pantobligasjon og inkasso ble drøft
et. Utestande fordringer var da kommet opp i ca. 2,5 mill. kroner.
I 1975 ble Skogn Handelslags 60-årsjubileum markert på årsmøtet
og med medlemsfest.
Avdelingsleder ved kolonialavdelingen, Jarle Hagen, ble innvilget
permisjon i ca. ett år for å gjennomgå assistentutdanningen ved Sam
virkeskolen.
Høsten 1975 ble rente på utestående for varer satt til 1% pr. måned.
Presse for brukt papir og pappemballasje ble kjøpt på nyåret 1977.
Pris ca. 23.500 kroner.
Til lagret på Holsand ble det kjøpt truck.
Det kom nytt tilbud gjennom advokat på Bergets forretning i Marka
bygda. Styret sa ikke nei direkte, men vedtok å forelegge saken for
NKL Trondheim først. Svaret derfrå var som tidligere. De frarådde
engasjement i Markabygda, da det ville bli ulønnsomt. Styret hadde
da helt fra 1924 med visse mellomrom behandlet forespørsler om filial
i Markabygda, i alt 11 - 12 ganger.
Styret vedtok i 1977 å kjøpe en plasthall på 150 m 2 for salg av
camping- og hageutstyr m.v. Hallen kostet ca. 40.000 kroner.
På årsmøtet i 1977 takket styreformann Nils Rønningen for godt
samarbeid innen laget og for et godt driftsresultat.
På nyåret 1978 vedtok styret å heve rentesatsen på utestående ford
ringer til I Va % pr. måned og et purregebyr på kr. 5,-.
Arbeidet med planer om utvidelse av varehuset ble satt i gang.

----
437 Vsl
----
Før årsmøtet i 1978 vedtok styret å forhåndsgarantere tilbakebe
taling på kjøp på 2% av brutto kjøp (tidligere 3% på kjøp ekskl. av
gift). Det ble pekt på mange usikre faktorer ved den økonomiske
situasjonen på landsbasis.
På årsmøtet hadde valgnemnda foreslått gjenvalg av Nils Rønningen
som formann. Etter et benkeforslag ble Iver Ødegaard valgt. Rønning
en hadde da vært styreformann i 8 år, og han ble takket av flere talere.
Før jul 1978 behandlet styret et skriv fra Levanger kommune
vedrørende forhandlinger om salg av Kornmagasinet til Norsk Salgs
sentral A/S. Skogn Handelslag hadde leid 1. og 2. etasje i dette bygget
i ca. 45 år til lokale for kornrensing m.v. Av den grunn ville kommu
nen vite om handelslaget ønsket å gjøre bruk av forkjøpsretten. Styret
vedtok å ikke gjøre forkjøpsrett gjeldende, men laget ba om å få opp
rettholde leieforholdet til 1. juli 1979 på grunn av kornrensingen kom
mende sesong.
Årsmøtet i mars 1979 fikk framlagt et noe anstrengt regnskap der
ca. 140.000 kroner var overført fra reservefondet for å dekke forhånds
garantert tilbakebetaling på kjøp. Utbyttefondet, som var altfor lite,
ca. 67.000, gikk også med.
Årsmeldingen og orienteringen på møtet understreket nødvendig
heten av innsparing på kostnadene med sikte på bedring av driftsresul
tatet. Møtet godkjente årsmelding og regnskap.
Styret behandlet og vedtok et tilbud fra Norsk Folkehjelp om å mel
de handelslaget inn i bedriftshelsetjenesten for Levangerområdet.
Årsoppgjøret for 1979 var bedre, og på årsmøtet i 1980 rettet styre
formannen, Iver Ødegaard, en takk til ledelsen og alle medarbeiderne
for god innsats. En del tap på utestående fordringer måtte tas med i
oppgjøret. Iver Ødegaard ba det nye styret om å få utarbeidet et såkalt
samfunnsregnskap (verdiregnskap) til neste årsmøte for å vise bedre
hva handelslaget betyr i samfunnet. Ødegaard fikk videreføre denne
tanken, for han ble enstemmig gjenvalgt som formann.
Formannen i Nord-Trøndelag Koop. Fylkeslag, Fridtjov M. Ting
stad, kåserte på møtet om de vanskelige økonomiske forhold som
hadde rådd i samfunnet i året som var gått. For samvirkelaga i fylket
hadde det gått bedre enn fryktet. Han pekte på flere usikre faktorer
framover. Det kunne bli vanskelig å auke omsetningen, og hovedopp
gaven ville derfor bli å få en reduksjon av kostnadene. Tingstad orien
terte også om NKL og den kommende kongressen.

----
438 Vsl
----
Rentesatsen på medlemsinnskudd ble i 1980 hevet fra 7tø til 8% p.a.
Rente på utestående for varer ble hevet fra VA til VÆ % pr. måned,
og purregebyret ble satt opp til kr. 10,-.
Etter at årsmøtet var avviklet i 1981 kåserte banksjef Lars Halgun
set, Samvirkebanken A/S, Trondheim, om den raske utviklingen inn
en handelsnæringen. Skjerpet konkurranse, avviklinger og konkurser
var vanlig, samtidig med tekniske framskritt på flere områder. Han
nevnte konkurransen om innskudd mellom bankene og vanskene med
å fa auke i medlemsinnskuddene i s-laga. Fleksibilitet og omstillings
evne ville bli viktig, mente Halgunset.
Ordningen med medlemsinnskudd på langtidskonto ble vedtatt inn
ført i handelslaget fra l.juni 1981.
Før jul 1981 vedtok styret en ny auke av rentesatsen for utestående
for varer. Satsen ble hevet fra VÆ til 2% pr. påbegynt måned. Purre
gebyret ble hevet fra 10,- til 15,- kroner. Et skriv skulle sendes debitor
ene for å få mer fart på dem, men de tar som regel slike brev med stor
ro. Utestående for varer var ved årsskiftet passert 3 mill. kroner, og
året etter var beløpet enda høyere.
Det har alltid vist seg at det er ved utleveringen av varene, og ikke
ved innkrevingen, at problemet kan løses. Det må lønne seg å betale
kontant eller raskest mulig. Det må ikke lønne seg å være en sein beta
ler. A være «snill» på dette området straffer seg.
Eierne av laget - medlemmene - har gjennom vedtektene for lagets
virksomhet pålagt styret å styre laget etter formålsparagraf og øvrige
regler. De skal da gjøre det, men kvier seg ofte for å være for strenge.
Dette blir raskt utnyttet av seine betalere. Dessuten førte trolig omset
ningen av landmannsvarer til både sein betaling av driftsmidler og en
del utestående fordringer for videresolgte varer til forhandlere.
På årsmøtet i 1982 ble Johannes Vongraven enstemmig valgt til for
mann. Iver Ødegaard takket styre og betjening for godt samarbeid og
overlot formannsklubba til Vongraven, som håpet på fortsatt godt
samarbeid.
Året 1982 vedtok styret å tegne 10 aksjer a kr. 100,- i Samvirke
banken A/S.
Bestyrer Bjørnaas gjorde i et styremøte høsten 1982 rede for lagets
økonomiske situasjon, og han betegnet den «ikke altfor lys». Styret be
handlet i desember samme år et brev fra NKL om regnskapsavslut

----
439 Vsl
----
Skogn Handelslag, den gamle bygningen.
ningen. Formannen la spesielt vekt på avsnittet om styrets ansvar.
Budsjettet for 1983 viste nødvendigheten av å gå drastisk til verks,
særlig på kostnadssiden. Bestyrer Bjørnaas og bokholder/kasserer
Kjell Opdahl redegjorde for de framlagte tall. Permisjoner blant per
sonalet ble drøftet.
I et styremøte på nyåret 1983 deltok organisasjonssjef Reidar Kring
trø fra NKL og revisor Gunnar Aune foruten bokholder Opdahl som
la fram tallmaterialet. Situasjonen ble drøftet, og styret ga administra
sjonen fullmakt til videre vedtak med sikte på reduksjon av lagets
driftskostnader, slik at budsjettet kunne balanseres så noenlunde.
På samme møte ble det opplyst at bestyrer Johan Bjørnaas hadde
blitt syk og var sykmeldt. Kjell Opdahl ble konstituert som daglig le
der fra 1. januar 1983 under Bjørnaas' sykdom.
Årsoppgjøret for 1982 ble svakt, og vel 350.000 kroner måtte overfør
es fra reservefondet for å nå opp til 0-resultat. Årsmeldingen fortalte
om problemene i næringslivet generelt med permitteringer og nedlegg
inger, konkurransesituasjonen m.v. Medlemstallet var da kommet opp
i 1470. Av dette hørte 324 til Ekne. Ekstra tiltak for kostnadsreduk
sjoner ble nevnt. Transportkostnadene skulle reduseres ved salg av la
gets lastebil og innsparing av sjåførlønn. Styret påla administrasjonen
å sette i verk ytterligere kostnadsreduserende tiltak. Organisasjonssjef
Reidar Kringtrø deltok på årsmøtet i 1983. Formannen takket som van


----
440 Vsl
----
lig lagets medarbeidere, og det var blomster til Sverre Vestli og Arn
finn Rønning som gikk ut av styret. Det var også sørget for sending
av blomsterhilsen til bestyrer Johan Bjørnaas, som fortsatt var syk og
derfor ikke til stede på møtet.
Høsten 1983 vedtok styret å be NKL avgi en konsulent for grundig
gjennomgang av driftsopplegget innen laget.
Modulf Knudsen ba styret ta vare på gamle ting som kassaapparatet
skilt 0.1. for museumsbruk.
Anlegg for varmegjenvinning ved varehuset ble bestilt.
På nyåret 1984 behandlet styret oppsiing fra bestyrer Bjørnaas som
fortsatt var syk. Det ble vedtatt å avertere bestyrerstillingen.
Johan Bjørnaas,
bestyrer ved sammenslutningen.
Johannes Vongraven, styreformann
ved sammenslutningen.
Etter kontakt med avdeling for rekruttering og personalutvikling ved
NKL ble konst, bestyrer Kjell Opdahl tilsatt i stillingen fra 15. mars
1984. Jarle Hagen ble innstilt som nr. 2.
Oppgjøret for 1983 kom ut i 0 etter en overføring fra reservefondet
med vel 330.000 kroner for å dekke underskuddet. Egenkapitalen var
da redusert til 3,5% av total kapital, og revisor pekte spesielt på dette
forholdet.
På årsmøtet i 1984 rettet styrets formann Johs. Vongraven en takk
til bestyrer Bjørnaas for det arbeidet han hadde lagt ned i 26 år i
Skogn Handelslag.
Vongraven ble gjenvalgt som formann for nye 2 år.


----
441 Vsl
----
Kjell Opdahl ble ønsket velkommen som ny bestyrer.
Budsjettet for 1984 var optimistisk og pekte i retning av overskudd.
Styret hadde i noen møter drøftet spørsmålet om regnskapsføringen
for laget kunne overføres til EDB, enten ved leiekjøring ved Verdal
Samvirkelags EDB-anlegg, eller ved kjøp av eget anlegg. Høsten 1984
valgte styret det siste alternativet. Pris for anlegget ble knapt 90.000
kroner.
Skogn Handelslag var 70 år på nyåret 1985, og det ble vedtatt at
dette skulle markeres på årsmøtet.
Regnskapet for 1984 viste en nedgang i kostnadsprosenten og et
oppgjør noenlunde i balanse.
Det ble vedtatt kjøp av nytt sentralbord til ca. kr. 80.000,-. Det gamle
var nedslitt.
På årsmøtet i 1985 ble det uttalt håp om bedre resultat og mulighet
for tilbakebetaling på kjøp igjen. Budsjettet for 1985 var optimistisk
og ga håp om overskudd.
70-årsjubileet ble markert på årsmøtet ved at tidligere bestyrer Johan
Bjørnaas gikk gjennom Skogn Handelslags historie i grove trekk gjen
nom de 70 åra. I referatet går det fram at Bjørnaas holdt et bredt anlagt
kåseri som forsamlingen såtte stor pris på.
Høsten 1985 behandlet styret forespørsel fra Ekne videregående
skole, som ønsket å kjøpe det kaiområdet i Ekne som skolen hadde
leid i flere år. Denne saken var behandlet flere ganger tidligere, uten
at styret hadde ønsket å seige. Under denne behandlingen av saken
vedtok styret å seige området til leieren for kr. 12,- pr m 2 + omkost
ninger. Styret tok forbehold om forkjøpsrett til området ved eventuelt
salg igjen.
Før jul 1985 vedtok styret kjøp av innbruddsalarm med automatisk
telefonoverføring av varsel. På kort tid hadde det vært flere innbrudd
ved varehuset.
På nyåret 1986 behandlet styret budsjettet for 1986 på nytt, og styret
var ansvarsbevisst og ga uttrykk for noe strammere krav til resultat.
Styret ønsket en nærmere vurdering av hver enkelt avdeling. Etter en
ny runde om saken ble det satt fram som ønske at budsjettet burde vise
minst 2% overskudd av netto omsetning.
Åpningstidene ble en del forlenget.
Da regnskapet for 1985 forelå, viste det seg et udekket underskudd

----
442 Vsl
----
på 240.000 kroner etter at resten av reservefondet, vel 40.000 var
oppbrukt.
I årsmeldningen ble det pekt på skjerpet konkurranse. Hadde med
lemmene vært kjøpetro, ville dette ha betydd en dobling av dagligvare
omsetningen ved varehuset og avdeling Ekne, og dette ville ha gitt et
betydelig bedre resultat.
I tilknytning til regnskapsbehandlingen draftet styret en konsulent
rapport fra NKL om lagets struktur, vareutvalg, bemanning, rutiner,
verdikretsløp m.v. Det ble valgt et utvalg som besto av konsulenten fra
NKL, varehussjefen og bestyreren. Samtidig ble det vedtatt å ta kon
takt med nabolaget i nord, Verdal Samvirkelag, for blant annet å drøfte
eventuelle planer for Gråmyraområdet, slik at planene i området
kunne bli samordnet. Utvalget skulle vurdere forventede kostnader og
inntekter for de nærmeste 2 - 3 åra. Utvalget fikk også i oppdrag å ta
kontakt med Verdal Samvirkelag for å få klarlagt mulige fordeler og
hvilke krav som laget ville komme med ved en eventuell fusjon.
I nytt møte i mars 1986 behandlet styret en rapport fra utvalget og
uttalelser fra personalrepresentantene. På grunnlag av dette og etter
grundig debatt fattet styret følgende enstemmige vedtak:
«Styret vedtar å rette en henvendelse til Verdal Samvirkelag med
sikte på nærmere samarbeid og eventuell fusjon.»
På årsmøtet i 1986 var det godt frammøte. Styreformannen, Johs.
Vongraven, refererte årsmeldingen og understreket den vanskelige
økonomiske situasjonen i laget. Videre redegjorde han for styrets ar
beid med saken. Det ble orientert om kontakten med Verdal Samvirke
lag og om mulighetene for samarbeid eller fusjon. Etter en del debatt
ble årsmeldingen godkjent. Årsmøtet fant det positivt at styret arbeid
et med alternative løsninger for en bedring av situasjonen.
Regnskapet for 1985 ble referert og godkjent.
Konsulent Jarle Svorkmo fra NKL orienterte om konsulent
rapporten som styret hadde fatt framlagt. Svorkmo understreket hvor
nødvendig det var for laget å fornye seg.
Johs. Vongraven ble enstemmig gjenvalgt som styreformann for en
ny 2-årsperiode.
Serviceforeningen i Skogn la fram en plan for beplantning og park
anlegg i Skogn sentrum. Styret for handelslaget vedtok i 1986 å gå inn
for planen, men tok visse forbehold om arealbruken.

----
443 Vsl
----
S-Marked Skogn. Avdelingsleder Bjørn Thorne.
I et styremøte i mai 1986 ble det referert noe svak resultattendens
i forhold til budsjettet.
Formannen gjorde rede for grunnlaget for søknad til Verdal
Samvirkelag om en tilnærming. Styret valgte som forhandlingsutvalg:
Johs. Vongraven, Terje Krogstad og Kjell Opdahl. Første forhand
lingsmøte ble fastsatt til 21. mai med befaring av lagets eiendommer
I juni behandlet styret brev med bekreftelse på at Verdal Samvirke
lag ville gå inn for forslaget om fusjon med Skogn Handelslag under
forutsetning av enighet om betingelsene og om positivt vedtak i repre
sentantskapet.
Styret i Skogn Handelslag ga forhandlingsutvalget fullmakt til å ar
beide videre med saken og bl.a. utarbeide informasjonsbrev til med
lemmene.
Sommeren 1986 måtte fungerende bestyrer fråtre. Varehussjef Kar
stein Elden ble i første omgang konstituert som bestyrer, og Dagrun
Jonsen ble konstituert som varehussjef.
I juli forelå referat v/driftsleder Oddbjørn Kjenstadbakk, Verdal
Samvirkelag, fra befaring vedrørende Skogn Handelslags eiendom
mer. I .referatet gikk det fram hva Kjenstadbakk mente måtte foretas
av vedlikehold og forbedringer vedrørende uteområdet, varehuset ut
vendig og innvendig, forbedring av butikklokalet og omlegging av va


----
444 Vsl
----
Avdeling Ekne. Avdelingsleder Torbjørn Brenne.
reopplegget. tungvaresentret (bygningsmessig, vareutvalg m..v.), for
uten bensinstasjonen. Ekneanlegget var ikke tatt med i denne rap
porten.
Kst. daglig leder Karstein Elden ba av helsemessige grunner om å
bli fritatt for bestyrervervet. og i stedet få fortsette ved varehuset. Sty
ret godkjente dette, og konstituerte bestyrer Torbjørn Brenne, avdeling
Ekne. som bestyrer fram til 31.12.86.
Forslag fra styret i Skogn Handelslag om sammenslutning med Ver
dal Samvirkelag ble behandlet på et orienteringsmøte for medlemme
ne av handelslaget på Reehaug samfunnshus 25. august 1986. Verdal
Samvirkelags forhandlingsutvalg (se foran) deltok. Videre møtte reg.
revisor Gunnar A. Aune. og fra NKL møtte organisasjonskonsulent
Egil Østerås og organisasjonssjef Harald Einstad. 54 medlemmer
møtte fram. Styreformann Johs. Vbngraven orienterte om lagets
stilling og bakgrunnen for styrets enstemmige vedtak om sammen
slutning.
Organisasjonskonsulent Egil Østerås la fram NKLs syn på saken.
Etter en del innlegg i debatten konkluderte Vongraven med at møtet
syntes å være enig i styrets standpunkt, og at en sammenslutning ville
bli den riktige framtidsløsning for Skogn Handelslag. Endelig be


----
445 Vsl
----
handling av saken ble bestemt til ekstraordinært medlemsmøte på Ree
haug 22. september 1986.
På dette møtet orienterte styreformann Vongraven om vedtak som
NKLs kongress hadde fattet om den framtidige s-lagsstrukturen og om
arbeidet med fusjoneringer og driftsomlegging innen s-lag. Videre re
degjorde Vongraven for styrets forarbeid i saken og grunnene for at
styret fant det riktig å tilrå sammenslutning med Verdal Samvirkelag.
Sammenslutningsavtalen inneholdt 9 punkter, og etter en orientering
om disse punktene, ga Vongraven ordet fritt. Det ble gitt uttrykk for
både vemod og positivt syn på fordelene med en sammenslutning. Da
saken ble tatt opp til avstemming, ble resultatet som nevnt foran 34
stemmer for og 1 stemme mot sammenslutning, som dermed var
vedtatt.
Avtaleteksten:
VERDAL SAMVIRKELAG - SKOGN HANDELSLAG
Sammenslutningsvilkår:
1: Verdal Samvirkelag og Skogn Handelslag slutter seg sammen til ett
lag, fra den dato styrene finner det praktisk mulig.
2: Det nye, sammensluttede lag skal hete VERDAL SAMVIRKE
LAG. I tillegg til lagets navn, benyttes lokale stedsnavn for å mar
kere hvilken avdeling det er tale om.
3: Styret får fullmakt til å overføre lagets eiendeler, gjeld og egen
kapital til sammenslutningen.
4: Styret gis videre fullmakt til å foreta de praktiske tiltak og registrer
inger som i henhold til lovgivning er nødvendig for gjennomføring
av sammenslutningen.
5: Medlemmene som blir med i sammenslutningslaget, skal ha like
rettigheter og plikter innen lagets organisasjon og virkeområde.
6: Sammenslutningslaget skal være tilsluttet Samvirkelagenes
Garantifond A/L, som garanti for medlemsinnskuddene .
7: Som vedtekter for sammenslutningslaget vedtas «Vedtekter for Ver
dal Samvirkelag».
8: Skogn og Ekne bør danne egen, ny krets innen Verdal S-lag.
9: NKL bidrar med nødvendig tilskudd til sammenslutningskostnader,
tilsvarende det udekkede underskudd i balansen for Skogn Han
delslag pr. sammen slutningsdato.
En del nødvendige arbeider i samsvar med befaringsrapporten fra

----
446 Vsl
----
driftsleder Kjenstadbakk ble satt i gang høsten 1986 og fortsatte ut
over vinteren 1986/87.
Rente på medlemsinnskudd ble vedtatt samordnet med satser i Ver
dal Samvirkelag høsten 1986.
Til et styremøte i Skogn Handelslag i desember 1986 forelå det be
kreftelse fra Verdal Samvirkelag om vedtaket i representantskapet om
sammenslutningen fra 1. januar 1987. Skogn Handelslag skulle bli
egen krets av laget og ha 4 representanter til representantskapet.
S-Marked Skogn (tidligere Varehuset) ble gjenåpnet etter full opp
pussing og omlegging torsdag 19. februar 1987. Kaffebaren åpner sein
ere på året.
Avsluttende årsmøte i Skogn Handelslag ble holdt 27.4.1987 på
Reehaug.
Styrets årsmelding for 1986 nevnte at omsetningsutviklingen i
Skogn Handelslag hadde vært bekymringsfull, men at det var håp om
bedre utvikling etter at salgslokalene er pusset opp og driftsformen er
lagt om. Omsetningen i 1986 ble vel 24 mill. kroner.
Restaurering og oppussing av eiendommene og omlegging av
S-Marked Skogn, som ble vedtatt gjennomført høsten 1986 i samråd
med NKL og Verdal Samvirkelag, kostet store beløp og bidro til dels
at underskuddet for 1986 ble betydelig. Denne ansiktsløftingen var
imidlertid nødvendig. NKL bidro til utjevning av årsoppgjøret for
Skogn Handelslag for 1986 for å få sammenslutningen vedtatt.
Styret for Skogn Handelslag var i 1986: Johannes Vongraven form..
Terje Krogstad nestformann. Dagrun Johnsen sekretær. Kolbjørn
Brenne. Annbjørg Wanderås, Sigrunn Hjulstad og fung. bestyrer. sist
Torbjørn Brenne (se foran).
I årsmeldingen pekte styret på at sammenslutningen med Verdal
Samvirkelag var naturlig med den driftsutvikling som Skogn Handels
lag hadde hatt de siste åra. «Med de faglige ressurser og styrings
systemer Verdal Samvirkelag har. er muligheten til forsvarlig drift til
stede. Det er bare å håpe at medlemmene støtter opp om samvirkela
get sitt når innkjøp skal gjøres - enten i avdelingene i Skogn eller i Le
vanger. I tillegg til gode tilbud i butikken gir Verdal Samvirkelag 2.5
kjøpeutbytte på kontant handel». - sto det i årsmeldingen.
Konsulent Egil Østerås fra NKL deltok på årsmøtet og redegjorde
for regnskapet, og Modulf Knudsen orienterte om arbeidet i revisjons
utvalget i året som var gått. Disponent Bjørn Storhaug i Verdal Sam

----
447 Vsl
----
virkelag viste lysbilder og orienterte om laget, og gruppa «Hattfokk»
underholdt med sang og musikk. Johannes Vongraven, Kolbjørn
Brenne, Terje Krogstad og Oddrun Myhr ble valgt som representanter
for Skogn krets til representantskapet i Verdal Samvirkelag. Personlige
vararepresentanter: Kåre Hagerup, Jens Kr. Stavdal, Atle Sand og
Milda Russnes.
Johannes Vongraven ble valgt til formann i avdelingstilsynet.
Modulf Knudsen ble valgt som representant fra Skogn til valg-
nemnda i representanskapet.
Ved avslutningen var det takkens ord fra Johannes Vongraven til
både tillitsvalgte og medarbeidere, - som under vanskelige forhold
hadde gjort god innsats. Han takket også NKLs folk og styret i Verdal
Samvirkelag for hjelp til å løse problemene.
Kolbjørn Brenne takket Johannes Vongraven for alt arbeid han
hadde lagt ned som styreformann, og Brenne overrakte en kry stall vase
med roser som takk for innsatsen.
Disponent Storhaug takket styrets medlemmer i Skogn Handelslag
for deres arbeid, og samtlige fikk blomster. Blomster ble det også til
konsulent Egil Østerås, NKL Trondheim, som hadde hjulpet til med
utredningsarbeidet og råd ved sammenslutningen.
Bjørn Thorne, Verdal, er tilsatt som avdelingsleder ved S-Marked
Skogn.

----
448 Vsl
----
MINSÅSGRENDA
Denne grenda ligger i Volhaugen i Verdal, 3 - 4 km nordaust for
Verdalsøra. Opprinnelig var det to Minsåsgårder, Minsås Søndre og
Minsås Nordre. De som har lest denne boka, har sett at Johannes
Minsaas fra Minsås Søndre preget historien om Ørens Handelsfore
ning, seinere Verdal Samvirkelag, og andre samvirketiltak i 50 år fra
1897 til 1947.
Ved starten av Ørens Handelsforening i 1892 var smed Hartvig Lund
med blant pionerene. Han var foreningens første egentlige styrefor
mann, og det var han som sørget for registrering av foreningen hos
fogden (se blant annet Ørens Handel sforening og Krise).
I kapitlet Nytt håp er det nevnt at det dramatiske årsmøtet i 1897
varte til klokka ett om natta. «Dagen etter gikk Hartvig Lund til Min
sås for å spørre Johs. Minsaas om han var villig til å forsøke å lede
Ørens Handel sforening videre ».
Det som kanskje er mindre kjent, er at da var smed Hartvig Lund
flyttet fra Øra til Minsås Nordre og hadde begynt som gårdbruker i
tillegg til smedyrket. Han hadde derfor ikke så lang veg å gå da han
«gikk til Minsås». Det er sagt at Lund gikk til merkegjerdet mellom
gårdene. På andre sia av gjerdet gikk Johs. Minsaas og pløyde, og det
var ved gjerdet de møttes og drøftet saken fram til enighet, mens hest
ene fikk en kvilepause.
Hartvig Lund fortsatte som smed og konstruktør ved sia av gards
drifta. Han laget bl.a. en del gårdsredskap og også utstyr for produk
sjon av takstein, murstein og rør av tegl ved et teglverk som han drev.
Leire var det nok av på gården. Innen grenda skal det fortsatt finnes
produkter fra dette teglverket. Hartvig Lund hadde tilknytning til
Kliiwerslekta.
Minsås Nordre fikk etter hvert nye eiere. Ved et generasjonsskifte
i 1933 ble Minsås Nordre overtatt av Paul Røe. Samtidig ble et betyde
lig areal mot vest frådelt. Mesteparten av dette arealet var da udyrket
skogland. Ny eier av dette nybrottsbruket, Minsås Vestre, ble tidligere
stasjonsmester ved Sparbu stasjon, Paul Benum, svoger til den nye eie
ren av Minsås Nordre, Paul Røe. Benum, som da var pensjonist,
bygde hus og såtte i gang nydyrking på Minsås Vestre. Ett av barna,
Jarle Benum, overtok gården i 1951. Han har bygd nye driftsbygninger
og rustet opp våningshuset, og Minsås Vestre er nå fullt oppdyrket.

----
449 Vsl
----
(I daglig tale blir de tre gårdene omtalt med himmelretningen først,
f.eks. Vest-Minsås.)
I 1959 ble Jarle Benum valgt til formann i styret for Verdal
Samvirkelag (se Andre saker fra åra 1947-60). I de 14 åra fram til 1973
var Jarle Benum som styreformann med og fikk vedtatt en rekke
viktige saker, som er nærmere omtalt i denne boka.
Allerede på NKLs kongress i 1962 ble Benum valgt inn i NKLs sty
re. Han har vært nestformann, og på NKLs kongress hosten 1986 ble
Benum valgt til NKLs styreformann (se bl.a. Verdaling med i NKLs
styre og NKLs styre på besøk).
I flere andre grender, både i Verdal og ellers i landet har det vært
og er samvirkepionerer og aktive samvirkemedlemmer. De tre nabo
gårdene i Minsåsgrenda kan likevel nevnes som noe spesielt når det
gjelder god rekruttering.
TIL GAGN FOR MEDLEMMENE OG SAMFUNNET
Denne boka er i store trekk en fortelling om vedtak og tiltak som
er ment å være til gagn for medlemmene - forbrukerne. Under skiften
de forhold har det vært nødvendig å endre butikk- og produksjonsopp
legg og avdelingsstruktur. Dette er en fortløpende prosess og er en
plikt for styret og forretningsledelsen for å kunne bevare og auke
effektiviteten innen laget.
Det er styrets og ledernes ansvar å holde ved like og helst auke la
gets kapital, som er et viktig og nødvendig arbeidsredskap. Den egen
kapitalen som et lag makter å bygge opp gjennom avsetting til fond,
gir større uavhengighet og stabilitet i drifta. Egenkapital er også rime
ligere å drive med enn stor og dyr fremmedkapital (lån). En annen
form for kapital er også viktig å bevare og styrke. Det er den kunn
skapen og dyktigheten, eller erfaringskapitalen, som lagets medarbei
dere representerer. På dette området er stadig oppfølging viktig og til
gagn både for de enkelte medarbeidere og for samvirkelaget.

----
450 Vsl
----
Ved siden av personal- og butikkstandard, vareutvalg, prisprofil m.v.
er tilbakebetalingen på kjøp den mest nærliggende målestokken når
medlemmene vurderer laget sitt. Historien har dessverre vist eksemp
ler på utarming av mange s-lag gjennom for svake avskrivninger og
for lite avsatt til reservefond og fond for tilbakebetaling. Samtidig er
ofte for stor del av overskuddet brukt som tilbakebetaling på kjøp - så
lenge det har vært noe overskudd å fordele.
Sikring av lagets eksistens og framtid er viktigste oppgave.
Lagets vedtekter er et nyttig redskap å bruke og leve etter for styret.
Når sikringen av laget er i orden, er det ekstra hyggelig for medlem
mene at de dessuten får tilbakebetaling på kjøp hvert år. Verdal Sam
virkelag har i flere år vært det s-lag i landet som har betalt tilbake
størst samlet beløp til medlemmene i form av kjøpeutbytte, og dette
er i tillegg til trygge avskrivninger og avsetting til auke av egenkapital.
For året 1986 ble beregnet tilbakebetaling til medlemmene i alt vel 5
mill. kroner til godskrift på rentebærende medlemskonti eller til utbe
taling. Prosentsatsen har vært den samme i mange år (3% av netto
kjøp, eller 2,5% av brutto kjøp med moms). Samlet beløp auker fra
år til år i takt med omsetningsauken. I løpet av de siste 10 åra har med
lemmene i Verdal Samvirkelag fått i alt ca. 38 mill. kroner i tilbakebe
taling på sine kjøp - 38 millioner!

----
451 Vsl
----
VERDIREGNSKAP
Verdal Samvirkelags verdiskaping og fordelingen av den var i året
1986 slik:
mill. kroner
Driftsinntekter 399,2
-i- bruk av varer og tjenester 329,8
-5- kapitalslit (avskrivninger) 4,6
som er delt slik:
De ansatte:
Brutto lønn og sosiale ytelser 38,8
-s- skattetrekk 10,2
28,6
Kommune r, fylke og stat:
Skatter og avgifter 18,5
+ skattetrekk fra ansatte 10,2
28,7
Medlemmene:
Tilbakebetaling på kjøp og renter 10,6
Samvirkelaget
Til sikring og ny verdiskaping 3,9
71,8
Fordeling av brutto verdiskaping
En slik virksomhet burde
de fleste slutte seg til og dra
fordel av. Og god oppslut-
ning gir enda bedre resultat -
til deling på alle parter.
Verdal Samvirkelag — 29

 

 

----
452 Vsl
----
ETTERSKRIFT
Enkelte tanker melder seg nå når boka er ferdig. Det er både en lett
else og samtidig noe vemodig å legge vekk kildematerialet, kladder og
lydband. Oppdraget syntes noe omfattende, men samtidig så interes
sant at jeg først på 1985 svarte ja til å ta arbeidet med å skrive Verdal
Samvirkelags historie. Det ble avtalt at oppdraget skulle drøftes med
formannen i Bygdeboknemnda i Verdal, Øystein Walberg. Både fra
hans side og fra samvirkelaget ble det ytret ønske om å få med rikelig
med stoff.
Historie er lærerikt, og det har dette oppdraget også vært - på flere
mater. Verdal Samvirkelags historie spenner over et langt tidsrom,
nærmere 100 år. Da manuskriptet på det nærmeste var ferdig, kom
vedtakene om sammenslutningen med Skogn Handelslag fra nyttår
1987. Dermed måtte Skogn Handelslags historie også tas med på
samme måte som for de øvrige 4 sammenslutningslaga tidligere. Dette
er også interessant historie.
Det syntes å være riktig å nevne litt om bakgrunnen for starten av
Ørens Handelsforening, forsøk andre steder, samfunnsforhold m.v.
Plassproblemer gjorde at dette måtte begrenses noe. Det samme var
nødvendig for en mer grundig orientering om de mange og skiftende
tillitsvalgte i laget og den store medarbeiderstaben, nå på vel 400 per
soner på heltid og deltid (311 årsverk i 1986).
Kildematerialet for boka har i hovedsak vært styreprotokollene for
Verdal Samvirkelag og for de øvrige 5 s-laga som er kommet med fra
1962. Samlet representerer dette materialet en stor stabel med bøker.
Dessuten har det vært interessante samtaler med personer som har
hjulpet til med opplysninger og bakgrunnsmateriale. Disse fortjener
takk for hjelpen. Tidligere utgitte historiehefter har også vært til hjelp
(30-, 50- og 75-årsjubileene) sammen med Johs. Minsaas' bok «I sam
virkets tjeneste».
Det har holdt hardt å unngå å kommentere stoffet. Jeg håper det blir
tilgitt at det på enkelte punkter har vært vanskelig å la være.
Gjennomgangen av kildematerialet har bekreftet styrken og fornuft
en i samvirkeprinsippene, som er så vidt forskjellige fra andre
selskapsformer innen bedriftslivet. Blir prinsippene forstått og fulgt,
kan mye verdifullt skapes. Iblant blir det hevdet at dette er noe som
er foreldet. Faktum er at prinsippene er like aktuelle i dag som tidlige

----
453 Vsl
----
re. De stiller imidlertid krav til dyktighet, framdrift og forandrings
kraft, først og fremst hos styremedlemmer og administrativ leder,
men også hos øvrige tillitsvalgte og medarbeidere. Og medlems
demokratiet må fungere. Vedtektene er viktige retningslinjer. Eierne,
medlemmene, velger sine representanter til representantskapet, som
er lagets høyeste myndighet og som vedtar vedtektene for lagets virk
somhet og velger styret og revisjonsutvalget. Styret skal så foreta til
setting av daglig leder, disponent, og styre virksomheten etter vedtekt
ene og gjennom lederen - som skal gjennomføre målsetting og vedtak
og lede virksomheten sammen med dyktige medarbeidere. Det er da
viktig at ansvar og myndighet er klarlagt og at oppgåvene blir gjenn
omgått og drøftet med visse mellomrom, slik styret i Verdal Samvir
kelag har gjort i flere år.
Jeg vil takke styreformann Leif Bjørkli og disponent Bjørn Storhaug
for oppdraget med boka, og jeg ønsker Verdal Samvirkelag lykke til
med åra framover.
Samtidig vil jeg takke medarbeidere ved hovedkontoret og andre av
delinger som har hjulpet til ved behov for opplysninger under skriv
ingen. En spesiell takk vil jeg rette til sekretær Eli Spilde, Hoved
kontoret, som innimellom annet viktig arbeid har utført utskrivingen
av lydbåndene på en utmerket måte på lagets EDB-anlegg for tekstbe
handling. Takk også til Randi Bakkan som har hatt arbeidet med å
skaffe fram det meste av bildematerialet.
Verdal, april 1987


----
454 Vsl
----
Ordførere, varaordførere og sekretærer i representantskapet
Ordførere:
Musum. Johs. 1938-39
Haugan. Andr. 1939-40
Hallan, O. R 1940-45
Musum. Einar M. 1945-48
Høglo. Mateus 1948-52
Helberg. Bernh. 1952-54
Solberg. Arne 1954-56
Lunden. Ola 1956-71
Sjøvold. Kåre 1971-87
Melby. Martin 1987-
Sekretærer:
Braarud. Øiv. 1938-46
Berg. Ivar 1946-47
Høglo. Mateus 1947-48
Østduun. R 1948-49
Berg. Ivar 1949-66
Røstad. Ola 1966-71
Vatterholm, Arne J. 1971-72
Munkeby. Johs. J. 1972-73
Hogstad. Rolf 1973-81
Grindberg. Gunnar 1981-
Varaordførere:
Tromsdal. G. 1938-39
Hallan. O. R 1939-40
Musum. Einar M. 1940-45
Musum. Johs. 1945-51
Lunden. Ola 1951-53
Solberg. Arne 1953-54
Hallem. Olaf 1954-55
Lunden. Ola 1955-56
Haugmark. John 1956-57
Høglo. Mateus 1957-58
Steinsli. Helge 1958-67
Eggen. Halvdan 1967-71
Røstad. Ola 1971-76
Lundkvist. Evald 1976-78
Melby. Martin 1978-87
Vongraven. Johs. 1987-
Representantskapets utvalg 1986 87.
Fra w: Gunnar Grindberg. Kåre Sjøvold, Martin Melby.


----
455 Vsl
----
Revisjonsutvalget i 1986/87.
Fra v.: Sturla Skrove, Alf Josve, Arne Helge Bjøru.
Styreformenn:
Olsen, Gustav (* 1892
Lund, Hartvig 1893, 94, 95, 96, 98, 99
Forbregd, Johs. 1897
Moe, Ole 1900-1906
Fuglaas, Chr. 1907 - 1909
Mikkelsen, P. 1910 - 1914
Lyngaas, Edv. 1915 - 1916
Dahl, Johs. 1917 - 1939
Musum, Johs. 1939 - 1941
Kvaal, Gunnar 1941 - 1950
Holan, Arne 1950 - 1959
Benum, Jarle 1959 - 1973
Okkenhaug, Trond 1973 - 1981
Bjørkli, Leif 1981-1987
Rekstad, Olav 1987
(* Gustav Olsen er nevnt først blant medlemmene av «bestyrelsen» i
1892. Valg av formann ble ikke foretatt da.)
Styremedlemmer:
Braarud, C. sen.
Skavhaug, J.
1892
1892


----
456 Vsl
----
Kristensen, Johan
Øvre, Henrik
Vold, Laurits
Rinnan, Oluf
Olsen, Gustav
Moe, Ole
Ydse, Oluf
Baglo, Oluf
Moe, Bernt
Svendsen, Martinus
Vinne, Olaus
Pedersen, Olaus
Bye, H. P.
Mikkelsen, Petter
Ros vold, A.
Holme, Johs.
Halvorsen, Johs.
Strand, Martin
Buran, H. S.
Ros vold, Johs.
Stene, L. J.
Nevermo, Chr.
Halseth, Ole O.
Suul, E. O.
Kvalen, O. M.
Miiller, E.
Kvaal, Gunnar
Baglo, John
Slapgård, Anton
Kvello, Ole
Musum, Johannes
Haugan, Andreas
Hofstad, Johan
Tromsdal, Georg
Stubskin, Marius
Lunden, Ola
Musum, Einar M.
Steinsli, Helge
1893-95
1892
1892, 1894 og 1897 -
1893, 1895
1893
1894 - 1896
1894 - 1896
1894
1897 - 1900
1898 - 1904
1898 - 1905 og 1910 -
1901 - 1905
1905
1906 - 1909
1906 - 1909
1906 - 1910
1907 - 1916
1911 - 1920
1917 - 1925
1914 - 1943
1917 - 1918
1918 - 1939
1919 - 1932
1921 - 1935
1920 - 1929
1925 - 1926
1927 - 1930 og 1941 -
1930 - 1936
1931 - 1935
1933 - 1937
1936 - 1937
1936, 1938-39
1937 - 1938
1938 - 1951
1939 - 1952
1945 - 1947 og 1952-54
1949 - 1972
1953 - 1957
1906
1912
1950

----
457 Vsl
----
Helberg, Bernhard
Solberg, Arne J.
Eklo, Johs
Stavø, Klaus
Åbotnes, Trygve
Tingstad, Fridtjov M.
Prestmo, Reidar
Øvrum, Leif
Solberg, Arvid
Mattingsdal, Bjørg
Rekstad, Olav
Lyngsaunet, Sigrun
Holan, Arne
1954 - 1955
1956 - 1975
1957 - 1960
1961 - 1964
1965 - 1969
1969 -
1972 - 1983
1972 - 1980
1980 - 1982
1982 - 1984
1983 -
1984
1987
Medarbeidernes representanter i styret (fra 1972)
Thorne, Bjørn 1972 - 1976
Wærnes, Roar 1975 - 1977
Aunøien, Ivar 1976 - 1984
Olsen, Aksel 1977 - 1981
Nilssen, Hugo E. 1981 - 1983
Sagvold, Ola A. 1983 -
Steinsmo, Asle 1984 -
Verdal Samvirkelags styre i 1987/88.
Foran fra v.: Fridtjov M. Tingstad, Olav Rekstad, Bjørn Storhaug.
Bakfrå v: Asle Steinsmo, Arne Holan, Sigrun Lyngsaunet, Ola A. Sagvold.


----
458
----


----
459 Vsl
----
Avdelin
Heltid Deltid Samlet
3
3
Gården
Postgården
Transport
1
1
6
6
16
6
22
Administrasjon
204
207
411
Hovedtillitsmann 1986/87:
Ingolf Helmo.
Hovedverneombud 1987:
Tore Trapnes.


----
460 Vsl
----
Representantskapet 1987-88
Etter valgene i 1987 i kretsene har representantskapet i samvirkela
get og valgnemndene i kretsene følgende medlemmer og vararepre
sentanter (De som er på valg i 1988 er merket med *):
Krets 2: STIKLESTAD
Representanten
Vararepresentanter:
* Halvor Minsås
* Ivar Moholt
* Ivar Sjåstad
* Elisabeth Skrove
* Sigrun Storholmen
* Birger Skrove
Alf Kalseth
Arvid Pedersen
Tordis Lademo
Margit Stiklestad
Arvid Hagen
Randi Moe Hallem


----
461 Vsl
----
Valgnemnd 1988:
* Tore Skjørholmen
Betsy Frøseth
Toril Langåsve
Evald Haug
Alvhild Aksnes
Vararepr. Valgnemnd:
* Annbjørg Røflo Skjørholm
Per Skrove
Torbjørn Lyngås
Odd Marken
Magnus Tiller
Krets 4: VUKU:
Representanter:
* Grethe Kulstad
Vararepresentanter:
* Reidar Thomassen
Einar Dillan
Grete Rotmo
Inger Stene
Leif Hjelde
* Marit Skjerve
Karl Grindberg
* Gunnar Grindberg
Jon Bjørgan
* Pål Holmli
Ellinor Indahl
* Astrid Bergsmo
Tove Leithe Flyum
* Torkjell Østerås
* Irene Øvrum
Emma Bye
Inge Helberg


----
462 Vsl
----
Valgnemnd 1988:
Vararepr. Valgnemnd,
* Benjamin Bjørsmo
* Hanna Marie Elnes
Marit Indal
Irene Svartås
Lasse Johnsson jr.
Nils Egil Steinsli
Harry Stormo
Jon M. Berg
Anne Eklo
Marit Tømmerås
Krets 5: SKJÆKERFOSSEN
Representanten
Vararepresentanten
* Ingrid Jønsson
* Bente Haldorsen
Leif Svartås
Jan Nymoen
Valgnemnd 1988:
* Stig Jønsson
Elfrida Vollan
Anita Helgas
Bente Helgas
Kjell Sellæg
Vararepr. Valgnemnd:
* Harald Olsen
Bjarne Sellæg
Torgeir Bakken
Hilde Nymoen
Modulf Sellæg
Krets 6:RØRA:
Representanter:
* Brynjar Haarberg
* Bergny Østereng
Bjarne Sjøvold
Vararepresentanter:
* Per Mentsen
* Gunnlaug Jule
Gunvor Musum
Valgnemnd 1988:
* Åse Engan
Vararepr. Valgnemnd:
* Kari Grande
Jarle Hembre
Rolf A. Roel
Ola John Hembre
Jorun Støre
Ingvild Gregersen
Marie Hagen
Janne Bue
Bjørn Alstad

----
463 Vsl
----
Krets 7: LEVANGER
Representanten
* Tore Karlsen
* Irene Jørstad
* Johan Karbu
Johan A. Bjerkli
Steinar Tangen
Eva Munkeby
* Bjørn Olav Nygård
Gunnar Walleraunet
Vararepresentanter:
* Jorunn Venseth
* Reidun Sanberg
* Jorulf Salater
Terje Kr. Kjønstad
Paul H. Halvorsen
Steinunn Indgaard
* Knut Bratli
Aud Graadal
Vararepr. Valgnemnd:
* Johan Jørgensen
Valgnemnd 1988:
* Ingebjørg Granaune
Ole Morten Sandnes
Gjertrud Haugskott
Randi Wanderås
Tore Karlsen
Ragnhild Røssing
Magne Nyenget
Roar Eriksen
Inger Folden
Krets 8: OKKENHAUG:
Representanter:
Vararepresentanter:
* Kjellaug Vestrum
Hanna Hogstad
* Arne Per Lian
Ester Reistad
Valgnemnd 1988:
* Bjørn Buran
Irene Røstad
Eli Kvitvang
Aase Matberg
Pål Venås
Vararepr. Valgnemnd:
* Nelius Matberg
Randi Revdal
Greta Sundal
Ragna Olausen
Johanne Venås
Krets 9: MOSVIK:
Representanter:
Vararepresentanter:
* Odd Hamstad
* Knut Berge
Bjarne Bakkhaug
Eldbjørg Berg

----
464 Vsl
----
Valgnemnd 1988:
* Lilja Hamstad
Inger Bakkhaug
Einar Kilen
Karl Olaf Damas
Jorunn Nervik
Krets 10: SKOGN
Representanter:
Johannes Vongraven
Kolbjørn Brenne
Terje Krogstad
Oddrun Myhr
Valgnemnd 1988:
Nils Bøen
Olav Saltvik
Otto A. Sollie
Magnhild Nesgård
Annbjørg Vanderås
Vararepr. Valgnemnd:
* Gunnar Gresdal
Kari Aasan
Asbjørg Saltvik
Judith Staberg
Bjarne Brevik
Vararepresentanter:
Kåre Hagerup
Jens Kr. Stavdal
Atle Sand
Milda Rustnes
Vararepr. Valgnemnd:
Paul Bostad
Gerd Leira
Sverre Daling
Olav Grenne
Jorulf Leira
Medarbeidernes representanter:
Representanter:
* Arne Aurstad
* Bjørn Schei
* Unni Hårnes
* Liv G. E. Isaksen
* Tor Jermstad
* Hugo E. Nilssen
* Inger Aksnes Sund
* Målfrid Pedersen
Kari Lundsaunet
Aud Skrove
Svein A. Arnøy
Liv Snerring
Aslaug Johansson
Emma Bye
Henrik Lindstrøm
Vararepresentanter:
* Halstein Prestmo
* Carin Hanssen
* Kirsten Sæther
* Tore Trapnes
* Rune Storstad
* Svein Hepsø
* Dag Gøran Lyng
* Roar Steen
Randi Holan Mæhre
Åse Mari Isaksen
Solfrid Salberg
Randi Eidsvåg
Edel Sofie Engan
Arne Marken
John Chr. Bergh

----
465 Vsl
----
Formenn i filialtilsyn:
VUKU:
LYSTHAUGEN:
ULVILLA:
LEKSDAL:
LEIRÅDAL:
INNDAL:
SKJÆKERFOSSEN:
SJØBYGDA:
TRONES:
RØRA:
VINNE:
OKKENHAUG:
FROL:
MOSVIK:
SKOGN:
Grete Rotmo
Martin Melby
Pål Holmli
Aud Holmvik
Gunnar Grindberg
Irene Øvrum
Bjørn Skoknes
Per Skjerve
Svein Tore Svendsen
Brynjar Haarberg
Jonas Rein
Arne Per Lian
Bjørn Olav Nygård
Knut Berge
Johannes Vongraven
(Antall representanter ble i 1987 redusert til 45 i samsvar med vedtak
i NKLs kongress 1986 om mønstervedtekter for samvirkelag. 30 re
presentanter er medlemsvalgte, og 15 velges av og blant de tilsatte i
laget.)
Fotografer:
Alstad, Ole, Levanger: Side 225.
Anderson, Henning, Verdal: Side 89, 154, 157.
Brødrene Brandtzæg Sand, Verdal: Side 68, 85, 91.
Fotografen A/S, Verdal: Side 393.
Fotohjørnet A/S, Verdal: Side 369.
Larsens Foto, Verdal: Side 149.
Levanger Avisa, Levanger: Side 339
Olsen, E., Trondheim: Side 27.
Suul, Ingvald, Verdal: Side 101, 103, 108.
Tingstad, Fridtjov M., Levanger: Side 134, 140, 142, 164, 210, 227, 229, 231, 237, 271
320, 322, 340, 342, 365, 366, 367, 375, 386, 389, 390, 391, 395, 437, 441, 442, 452
453, 455, 457.
Trønder Avisa: Side 240, 298, 313.
Wiseth Foto, Verdal: Side 72, 73, 74, 75, 76, 124, 129, 130, 131, 132, 160, 183, 187
232, 250, 251, 255, 256, 264, 281, 320, 322.


----
466
----


----
467
----


----
468
----

----
473
----


----
471
----


----
470