Avishistorien Verdalsbilder Verdal kommune
 
 

free hit counter
Verdalsguiden   Et  leksikon / dictionary for Verdal 
        Innholdsliste        Vis  alt (10.000 sider)   <--- Klikk her en gang hvis du vil søke gjennom hele teksten etter ett navn eller sted.
Tast Ctrl+F (find) for å få opp et søkefelt. Du finner søkefeltet i et av hjørnene på websiden.
 Skogbruk og sagbruk bind B            Verdalsboka


VERDALSBOKA
EN BYGDEBOK OM VERDAL
VED ØYSTEIN WALBERG

BIND VI-B 
SKOGBRUK OG SAGBRUK I VERDAL
UTGITT AV VERDAL KOMMUNE V/BYGDEBOKNEMNDA
VERDAL 1983

----
6 SS-B
----
Orz- /ra ffwrda/'?n/d'w/it/tp^.
Bok- & Offsettrykk, Verdal 1983
ISBN 82-990950-2-6


----
7 SS-B
----
Innhold
SKOGBRUK OG SAGBRUK I VERDAL
Bind VI A
I Almenninger, skogeiendommer og godsdannelser
Bind VI B
II Skog- og sagbrukshistorien
111 Skogvesenets historie i Verdal
IV Kilder
Side
Litteraturliste 13
II SKOG- OG SAGBRUKSHISTORIEN
DE ELDSTE TIDERS FORHOLD 17
Treforedlingen i eldre tid 17
Litt om trelasteksporten i gamle dager 40
SKOG- OG SAGBRUK 49
Skog- og sagbrukshistorien inntil ca. 1850 49
Innledning , 49
Verdal kommer med 50
Utviklingen i 1680-årene 64
Sagbruksvirksomheten tiltar 74
Stridigheter 78
Svingninger i konjunkturene 80
Branner og andre ødeleggelser 84
Kontrollen skjerpes 85
Sagbruksbesiktigelsene 1757 til 1775 87
Ulovlig hugst 132
Skogens bevaring 135
1800-tallet 139
Kort om tiden mellom ca. 1850 og 1900 152
Noen sagmestre ved de gamle fossesagene 158
De siste vannsager i Verdal 161
Dampsagen på Ørmelen 226
Fløtningen i Verdalselvene 235
Innledning 235
Dammer 243
Forskjellige damtyper 247
Kar - Skjermer - Tømmerrenner 254

----
8 SS-B
----
Fløternes redskaper 257
Tømmerfløtningen i Vera 276
Hovedlensen ved Verdalsøra 280
Arbeidet med lensen og slepingen av tømmeret 285
Bakgrunn 285
Utviklingen etter Verdalsraset 1893 287
Hvordan lensene var konstruert 294
Byggingen av lensen 297
Restene av lensen 304
Slepingen 310
Gamle dampen — « Værdalen» 315
Fløytningen i Leksdalen og Figga 318
Generelt ■ 318
Beskrivelse av Lundselv-vassdraget 319
Fløytingen i Lundselva 325
Slepingen i Leksdalsvatnet 331
Fløytingen i Figga 334
Det moderne sagbruk i Verdal 337
Sagen på Levanger 339
Trones Bruk - Værdalsbrukets sagbruksdrift f ra 1913 til 1980 342
A/S Verdal Kassefabrikk 355
Skogbruket i Verdal i vår tid .... 360
Verdal skogeierlag 368
111 SKOGVESENETS HISTORIE I VERDAL
HOLZFØRSTERNE I VERDAL 373
Holzførsterne 373
Bakgrunn 373
Mathias Groth 373
Svend Nordahl 374
Hans Jacob Wøllner .. 387
FORSTMENNENES PERIODE 393
Situasjonen i skogene i Verdal ut på 1800-tallet 393
Forstmennene , 396
Fbrstmennenes syn på skogenes tilstand og årsakene til denne .... 399
Arbeidet med skogens bevaring . 414
IVKILDER
KILDER 423
1657 7.8. Bevilling til å sette opp Ulvilla sag. Nye anførsler an
gående samme sag 28.2.1665, 11.3.1665, samt makeskifte mellom
Lars Brix og Jens Bing vedrørende Ulvilla sag og Leksdalens sager,
12.4.1683 ■ 424

----
9 SS-B
----
1657 10.8. Bevilling til å sette opp Blokko sag. Nye anførsler an
gående samme sag 3.1.1668, 9.1.1668, mai/juni 1668 427
1663 10.1. Jordebok med opplysninger om sager og sagmester
skatt i Verdal 429
1668 5.6. Tillatelse til flytting av Blokko sag til Høysjøen 430
1669 Utdrag fra jordebok med beskrivelse av forholdene
ved Grundfossen 431
1672 23.8. Besiktigelse før anlegg av Skrove sag 432
1682 31.12. Sagbordskatten for årene 1680, 1681 og 1682 435
1683 21.4. Skjøte fra kongen til Peter Dreier 437
1685 9.1. Makeskiftebrev angående Ulvilla sag og Leksdalen sag
mellom Lauritz Blix og Jens Bing 439
1685 Fjellsletteskatten 440
1720 Fjellsletteskatten < 441
1726 15.8. Feste på gården Mikvold fra Åge Rasmussen Hagen til
Tørris Jonsen 443
1723 13.5. Taksering av almenningsskogen i Kalvdalen og Kvern
dalen ; .. 444
1732 26.5. Besiktigelseskommisjonen i forbindelse med Åge
Hagens ansøkning av 12.5.1732 om å ta tømmer i almenningsskog
ene til sin planlagte sag på Nerholmen 445
1732 16.6. Attestasjon vedrørende festebrev på almenningsskogen
i Kverndalen til Åge Hagen 446
1733 31.7. Beskrivelse av sager 447
1736 3.8. Skjøte til Peter R-afael Lund etter kjøp på auksjon 3.7
s.å. av jordegods etter Karen Tønder 448
1736 31.8. Besiktigelsesforretning over skogene til Ulvilla sag
med tilhørende dokumenter 450
1749 2.12. Beskrivelser av sager og almenningsskoger i Verdal . . 463
1758 27.6. Tinglysing av odelsgods tilhørende Fredrik Peter
Abraham Lund 465
1758 13.7. Besiktigelse av Ulvilla sag 467
1758 25.11. Bakgrunn for bevilling på Tromsdal sag 475
1759 28.3. Brev fra Rasmus Boysen Hagen til kongen vedrørende
Ulvilla sag 476
1760 1.2. Feste på gården Tromsdalen fra Åge Rasmussen
Hagen til Jon Slapgård 478
1763 11.11. Skjøte fra Peter Abraham Lund til Rasmus Lyng 480
1764 25.4. Ansøkning fra Tomas Lyng om tillatelse til hugst i
ålmenningen 482
1764 28.5. Fredlysning av en del skoger i Verdal tilhørende
Hornemann og Lyng 484

----
10
----


----
11 SS-B
----


----
12 SS-B
----
1764 14.6. Rettslig besiktigelse vedrørende Tomas Lyngs an-
søkning 486
1764 18.6. Besiktigelse av Stormoen sag samt taksering av til-
liggende skoger 490
1764 21.7. Aussigs skriv til Rentekammeret vedrørende Tomas
Lyngs ansøkning 493
1765 26.8. Erklæring fra bønder i Verdal angående Svarthovd og
Ramsås almenninger og Tverå og Ramsås sager 495
1765 10.9. Fogd Arnets skriv til Generalforstamtet 497
1765 19.9. Skriv fra Tomas Lyng til Rentekammeret 500
1766 16.9. Utdrag av fogd Arnets sagbruksbeskrivelser 501
1767 1.7. Skjøte fra Heinrich Hornemann til Hans Jakob Blix . 503
1768 1.7. Skjøte fra Wensel Aussig til Lauritz Kierulf 505
1770 16.6. Oversikt over de benefiserte gårdene i Verdal 507
1775 1.7. Skjøte fra Herman von Bay til Lauritz Kierulf 511
1777 26.6. Tillatelse til flytting av Nerholmen sag samt bevilget
kvantum bord 514
1777 1.7. Skj øte fra Hans Jakob Blix til Lauritz Kierulf 518
1779 28.8. Søknad om fritak for bøter for ulovlig hugst med
påtegnelser 521
1786 11.5, Ansøkning fra Ole Reppe, med påtegnelser 523
1786 22.7. Skriv fra stiftsamtmann Dons vedrørende almen-
ninger og engsletter 525
1786 14.8. Skjøte fra Jacob Hielm til Johan Widerø Tonning .. . 526
1792 31.10. Resolusjon angående salget av Vera eller Juldal ål-
menning på auksjon 18.9. s.å 530
1793 26.6. Kongelig skjøte på Vera eller Juldal ålmenning til
Broder Hagen og Johan Widerø Tonning 533
1793 12.8. Skjøte fra Peder Christopher Krog til Johan Widerø
Tonning 537
1793 4.11. Broder Hagens søknad om lån med diverse antegnelser 539
1794 21.6. Besiktigelse av Ulvilla sag med tilliggende skoger .... 543
1797 11.6. Panteobligasjon fra Johan Widerø Tonning til enke-
kassen 550
1799 1.7. Panteobligasj on fra Johan Widerø Tonning til Jeppe
Prætorius 553
1799 27.11. Kongelig skjøte på Meråker ålmenning (Færs ålmen-
ning) til løytnant Rosenvinge 555
1800 15.7. Befarings- og grensefastsettelsesforretning, Meråker
ålmenning (Færs ålmenning) 559
1801 4.4. Bevilling på Sæter 566
1801 5.9. Delingsforretning, gårdene i Vera 567

----
13 SS-B
----
1805 30.9. Ansøkning fra Ivar Øgstad om hugst i Leksdal ålmen-
ning med påtegnelser 571
1805 18.11. Skjøte fra Johannes Monrad til Hans Wingård Finne 575
1806 15.9. Delingsforretning, gårdene i Sul 578
1807 1.4. Skjøte fra Hans Wingård Finne til Christen Johan
Miiller 582
1807 28.3. Skjøte fra Else Lind enke etter Johan Widerø Tonning
til Christen Johan Miiller 585
1807 28.3. Panteobligasjon fra Christen Johan Miiller til enke-
kassen 588
1810 6.6. Ansøkning fra Lars Eklo og Anders Øgstad om hugst
i ålmenningen med påtegnelser 592
1811 22.4. Feste på gården Stormoen fra Christen Johan Miiller
til Jens Johannessen 597
1811 30.4. og andre datoer. Diverse dommer og søknader ved-
rørende hugst i Inndal ålmenning 599
1811 3.11. Feste og bygsel fra C.J. Miiller på buhavn for reinsdyr
på hans eiendom i Verdalsfjellene til finnen Jonas Mortensen 605
1811 22.11. Oversikt over bønder som er tiltalt for ulovlig hugst i
Inndal ålmenning 607
1812 25.6. Grenseoppgang mellom Tromsdal ålmenning og
Levring 610
1812 30.9. Skriv fra lensmann Hegstad angående Leksdal
ålmenning med påtegnelser 612
1816 16.7. Delingsforretning, Storstad-gårdene 615
1817 25.10. Saken mot enken Mønnes for ulovlig hugst 618
1828 3.10. Tinglysning av auksjonsskjøte etter proprietær C.J.
Miiller Sterbboe 620
1832 27.10. Skjøte fra Anne Marie sal. Meincke født Tonning til
grosserer Nicolay Jenssen 625
1837 14.4. Ansøkning fra Iver Kvellovald om hugst i Hoås
ålmenning med påtegnelser 628
1837 20.7. Ansøkning fra Elias Skavhaug om hugst i Svarthovd
ålmenning med påtegnelser 630
1839 Fortegnelse over engsletter i Verdal 634
1858 Vedlegg til brev fra forstmester Asbjørnsen
a) 1857 29.10 Forstmester Barts skriv til finansdepartementet .... 637
b) 1858 27.4 Lensmann Ryghs skriv til fogden i Stjør- og Verdal .
c) 1858 7.9. Fogd Schivers skriv til amtmannen i Nordre Trond-
hjems amt 639
1863 17.4. Erklæring fra Staten om at Nicolay Jenssen har vært i
god tro med hensyn til hans bruk av Inns eller Sul ålmenning 644

----
14 SS-B
----
1863 13.5. Skjøte på Inns eller Sul ålmenning fra Nicolay Jenssen
til Staten 645
1863 17.8. Erklæring angående herbergestedet Kongsstuen ved
Carl Johans vei 646
1891 Vedtekter for A/S Værdalsbruket 647
1908 1.5. Panteobligasjon i forbindelse med Verdal kommunes
kjøp av A/S Værdalsbruket 649
1912 Beregninger for anlegg av et tresliperi på Verdalsøra
med omkostningsoverslag 654
1912 Dokumenter vedrørende Verdal kommunes salg av
Værdalsbruket 678

----
15 SS-B
----
LITTERATUR
En hel del bøker og publikasjoner er blitt lest og konsultert i for
bindelse med arbeidet med denne boken. Den nedenfor følgende listen
er neppe helt fullstendig, men de fleste bøker som er blitt benyttet på en
eller annen måte, er oppført. Enkelte bøker er blitt benyttet en god del
mer enn andre. Det gjelder spesielt de leksikale historiske verkene. Av
praktiske grunner er derfor titlene på disse forkortet i notene. Kultur
historisk leksikon for nordisk middelalder er forkortet til KHLNM,
Norsk historisk leksikon er blitt til NHL, og Norsk stadnamnleksikon er
blitt til NSL.
Asbjørnsen, Peder Christensen: Om Skovene og om et ordnet Skovbrug
i Norgé, Christiania 1855.
Barth, Jacob B.: Om Almindingsskovene, Christiania 1857.
Birkebæk, Frank og Barren, Charles: Vikingene — hjemme og på ut
ferd, Oslo 1977.
Bjørkvik, Halvard og Holmsen, Andreas: Kven åtte jorda i den gamle
leilendingstida? Trondheim 1972.
Bugge, Alexander: Den norske Trælasthandels Historie I - 11, Skien 1925.
Christie, Håkon: Middelalderen bygger i tre, Oslo 1974.
Danmarks historie IX, København 1977.
Dillan, Ingolf: Seterbruket i Verdal, Verdal 1973
Fryjordet, Torgeir: Generalforstamtet 1739-1746, Elverum 1968.
Gierløff, Christian: Skogen og folket, Kristiania 1923.
Hallan, Nils: Skogns historie IV B, Steinkjer 1969.
Hasund, S.: Litt om vår trelasthandel i gamle dager, Tidsskrift for skog
bruk 1944.
Kittilsen, Ingolf: Trekk f ra skogens og treforedlingens historie, Oslo 1938.
Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder I - XXII, København,
Helsingfors, Reykjavik, Oslo, Malmø 1956-1978.
Kvam, Håkon: Retningslinjer for skogbruket i Nord-Trøndelag.
Magnus Lagabøters landslov, Oslo 1970.
Nord Trøndelag historielags årbok 1949, Steinkjer 1949.
Nordre Trondhjems Amt. Femårsberetninger 1840-1915.
Norges gamle Love I, Christiania 1846.
Norges historie 1 - 15, Oslo 1976-1979.
Norges Kulturhistorie 1, Oslo 1979.

----
16 SS-B
----
Norsk historisk leksikon, Oslo 1974.
Norsk stadnamnleksikon, Oslo 1976.
Norske folks liv og historie gjennom tidene, Det, Del 11, Oslo 1931.
Glafsen, O.: De norske Almenninger i Fortid og Nutid, Stensilert
manuskript 1916, Oslo 1951.
Olafsen, O.: Naar er Vandsagen og Haandsagen kommet i Brug i vort
Land? Historisk Tidsskrift 5 rekke 5 bind.
Opsal, Arnt: I holzførsternes fotspor, artikler i Tidsskrift for skog-
bruk, 1956-1959.
Opsal, Arnt: Det yngre generalforstamt, utrykt manuskript, tilhører
Norsk skogbruksmuseum, Elverum.
Pemsel, Helmut: Atlas of Naval Warfare, London 1977.
Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne XV, Kristiania 1903.
Sandmo, J.K.: Skogbrukshistorie, Oslo 1951.
Sandnes, Jørn: Ødetid og gjenreisning, Oslo 1971.
Sandvig, Anders: Om bord og plankehugging før vannsagens tid. Tids-
skrift for skogbruk 1938.
Sandvik, Gudmund: Prestegard og prestelønn, Oslo 1965.
Schiefloe, Asm.: Hovedlinjer i norsk almenningsrett, Oslo 1955.
Schiefloe, Asm.: Kritiske bemerkninger til norsk almenningsrett,
Steinkjer 1952.
Schreiner, Johan: Det nye sagbruk. Norsk kulturhistorie bd. 3, Oslo 1938.
Skeie, Jon: Norges forsvars historie, Oslo 1953.
Skogadministrasjonen i Norge. 11. Tiden etter 1857.
Skogbruksboka 1-5, Oslo 1961.
Skogvæsenets historie. Kristiania 1909.
Snorres kongesagaer, Oslo 1970.
Sogner, Bjørn: Trondheim bys historie 11. Kjøpstad og stiftsstad
Trondheim 1962.
Sollied, P.R.: De første kjente vanndrevne sager i Norge. Norsk
skogindustri 1950.
Stortingsmelding nr. 19, 1958.
Tank, G.: Om Særrettigheder til Almenningsgrund og Afgifter til Staten
for saadanne i det 17. og 18. Aarhundre, Historisk Tidsskrift
5 rekke 5 bind.
Tveite, Stein: Engelsk - norsk trelasthandel 1640-1710. Bergen-Oslo 1961.
Verdal landbrukslag 100 år 1878-1978, Verdal 1978.
Vogt, L.J.: Om Norges Udførsel af Trælast i ældre Tider, Historisk
Tidsskrift 2 rekke bind 5-6, Kristiania 1880.

----
17 SS-B
----
II
SKOG- OG
SAGBRUKSHISTORIEN

----
18
----


----
19 SS-B
----
DE ELDSTE TIDERS FORHOLD
Av Øystein Walberg
TREFOREDLINGEN I ELDRE TID
Sagbruksnæringen som næringsvei har utviklet seg i Verdal fra rundt
midten av det 17. århundre og frem til i dag. Før ut på 1600-tallet hadde
ikke sagbruket noen spesiell betydning. Den første mer eller mindre vel
lykkede vannsagen i Verdal ble satt i gang i Grundfossen i 1620-årene.
Den ble skattet for for første gang i 1624. Men seiv om at sagbruket
gjorde sitt inntog på den tid, er det ganske klart at folk tidligere også hadde
benyttet trematerialer ti) forskjellige formål, så som husbygging, båt
bygging, redskapsbygging og lignende. Således er det derfor også klart
at det må ha foregått en form for treforedling før denne tid. Forskjellen
ligger imidlertid i det at mens man tidligere produserte til eget forbruk,
ble det etter at vannsagen ble innført, også produsert for salg, da
spesielt til utlendinger.
Det ser ut som at sag som handsag har vært av liten betydning i norsk
middelalder. At det eksisterte sagblad med sagtenner i Norge på 1500-
tallet er sikkert. 1 Men det er ikke sikkert at det fantes sagblad i Verdal
på den tid. For alt vi vet, kan godt sagen i Grundfossen i 1624 ha repre
sentert det første sagbladet med sagtenner her i Verdal.
Men også forut for den tid hadde man bruk for materialer av andre
former og dimensjoner enn rundtømmer. Og bord laget man ved å kløve
stokkene for hand, for så å telje dem til med øks. Resultatet ble såkalte
huggenbord. Dette skjedde på følgende måte: Stokken ble kløvd i to ved
hjelp av økser og trekiler. Øksen eller øksene ble slått inn i stokken med
køller langs etter et snorslag eller opptrukket linje. I sprekken som da
oppsto, ble trekiler slått inn. Dermed løsnet øksen, og den ble flyttet
bakover og på ny slått inn, hvoretter det samme gjentok seg. Slik fort
satte man vekselvis med øksene og trekilene til stokken var delt. Øksene
som ble kalt bleggøkser. De var sterkt kileformet, og de hadde en
hammer som var til å slå mot.
Etter alt dette strevet, sto man igjen med to halve stokker. Disse ble så
teljet på rundsiden slik at man til slutt fikk grovt tilhuggede bord eller
planker. Hver stokk ga således bare to bord. Undersøkelser har vist ved
å telle årringene på bord i stavkirker at alle bordene hadde en side ved
margen i stokken. 2 Seiv om vi foregriper begivenhetens gang en smule,
kan vi ikke unnlate å peke på at vannsagens komme representerte et
enormt fremskritt seiv om de første vannsagene var enbladede.
Bind VI B —2

----
20 SS-B
----
Huggenbord ble fremstilt på denne måten. Tegningen viser hvordan
stokken ble kløvd ved hjelp av økser og trekiler. Strekene viser så hvor
langt man tel jet for åfå til et bord eller planke.


----
21 SS-B
----
Dog skal det her nevnes at det trolig ble fremstilt huggenbord i Verdal
så sent som i forrige århundre. I hvertfall hevder tradisjonen at det ble
hugget bord ved Havren inntil relativt nylig. Disse bordene ble så fraktet
ned Plankeveien til Rotmoen. Navnet Plankeveien brukes den dag i dag. 3
Rimeligvis var dette bord av samme type som er beskrevet ovenfor. Etter
som sagede bord bare var å få på priviligerte sager, kostet disse penger, og
følgelig skaff et man seg billigere bord ved å hugge dem seiv.
Middelalderens tømmermenn må imidlertid til tross for den primitive
metoden som ble benyttet, ha nådd langt innenfor denne teknikken. Det
er nok å peke på bordene i vikingeskipene, og hvor nøyaktig disse var
tilhugd og føyet sammen.
Vikingeskipene, eller rettere langskipene, ble bygget etter bestemte
normer. I lovene tales det om 20-sesser, 25-sesser og 30-sesser. En 20-sesse
hadde 20 tofter, og den ga 40 hamler eller rorsplasser. Bestemmelsene om
skipene var gitt i leidangsordningen. Om denne sier Snorre at den ble
innført i lovs form av Håkon den gode som en forsvarsordning for
landet. Loven delte landet langs kysten og «så langt inn i landet som det
lengste laksen går» i skipreider. Hver skipreide skulle ruste ut et lang
skip. 4
I Trøndelag var det 80 slike skipreider som hver skulle ruste ut en 20-
sesse. 5 I Verdal var det 5 skipreider. De var som følger: Haug skipreide,
som omfattet Sjøbygden og nordsiden av Verdalselven syd for de store
myrene til og med Haga; Ovanmyraskipreide, som omfattet Volhaugen,
Hallem og Leksdalen; Farar skipreide, som omfattet landet nord for
Verdalselven øst for Haga til og med Vuku; Veddrar skipreide, som
omfattet den øvre del av Verdal ovenfor Vuku på nordsiden og ovenfor
Sundby på sydsiden; og Råbyggja skipreide, som omfattet landet på
sydsiden av elven fra og med Sundby til Rinnelven.
Dermed er det klart at her i Verdal ble det rustet ut minst fem lang
skip. Disse ble bygget i de vedkommende skipreider som skulle ruste
dem ut. Men man tok hensyn til at tømmeret ikke skulle bli tatt på ett
sted. I Magnus Lagabøters landslov står følgende: 6
Likesaa er kongens skog skyldig at gi trævirke til landevernskip og
alle andre skogeieres skoger efter ligning; ti ikke skal en mands
skog ødes.
Slike skip ble ikke bygget hvert år. Byggingen var kostbar, og man
tok derfor godt rede på skipene. Men de måtte fornyes med jevne
mellomrom. Skipsbygging var en kunst, og det var ikke alle som
behersket den. Når skip skulle bygges, måtte derfor kyndige hånd
verkere tilkalles, og det var ikke sikkert at hvert fylke hadde sine egne
skipsbyggere. Lovene omtaler minst to typer håndverkere, nemlig

----
22 SS-B
----
Kvalsundskipet. Dette er en moderne rekonstruksjon av en middelalder
båt. Båten er bygget i 1970-årene på Sunnmøre på samme måte som
man antar slike båt er ble bygget i middelalderen. Kvalsundskipet ble
funnet på gården Kvalsund i Herøy på Sunnmøre i 1920.

 

----
23 SS-B
----
stavnbyggerne og bordhuggerne. Av disse var stavnbyggerne de mest
betydningsfulle, og deres lønn var dobbelt så stor som bordhuggernes. 7
Naturligvis ble det også bygget andre typer fartøyer, men etter som
langskipene representerte det ypperste av den tids skipsbyggerkunst,
nøyer vi oss med å nevne dem her.
Langskipene var klinkebygd. Bordene var da lagt fra kjølen og
oppover slik at det øvre bords underkant ble liggende utenpå det nedre
bords overkant. De ble så spikret sammen, og naglene ble klinket. I
bordene var det meislet ut klamper som det så ble boret hull i. Når så
skrog og kjøl var ferdig, ble spantene og det indre treverk satt på plass.
Spantene ble surret fast til klampene på innsiden av bordene. 8
Det er helt uråd å ha noen formening om hvor slike langskip ble
bygget i Verdal. Rimeligvis ble de bygget i nærheten av sjøen eller
Verdalselven hvor de var lette å sjøsette.
Gravhauger med skip eller båter er registrert to steder i Verdal. Det
ene stedet var på Haug hvor rustflekker i et sandtak fortalte om nagler i
en båtside. Det andre stedet var på Borgastua av Borgen hvor det under
husbygging ble funnet en båtgrav fra merovingertid eller vikingetid.
Dessuten holder arkeologene det for overveiende sannsynlig at det
finnes skip eller båter i de kjempesvære gravhaugene på Melby, Hegstad
og Baglan. 9
Men seiv om vikingeskipene betydde mye i sin tid av middelalderen,
har nok allikevel husbyggingen hatt større betydning tross alt. Så pass
værhardt som det er her i Norden, er det klart at kravet til husværet var
til stede også i middelalderen. Og foruten stein, jord, torv og mose var
da som nå trevirke et viktig bygningsmateriale. På grunnlag av arkeo
logiske undersøkelser har man kommet frem til hvilke byggemetoder
som var vanlig i middelalderen. Dessverre finnes ingen spor igjen i
Verdal etter eldre trebebyggelse, men vi kan gå ut fra at det har vært
almengyldige bygningsskikker stort sett over hele landet. Og bygge
kunsten viser at teknikken med å behandle tre ikke begrenset seg bare til
båt- og skipsbygging.
Det var flere byggemåter som ble brukt. Vi skal her ikke gå i detalj
når det gjelder disse forholdene, men bare kort nevne de forskjellige
konstruksjonsformene som var vanlige her i landet på den tiden. 10
Palisadeverk kalles den byggemåten som har vegger av planker eller
kløvde stokker som er satt ned i bakken side om side. Halv kløv ninger
fikk man på den måten som er beskrevet ovenfor. Man antar imidlertid
at denne byggemåten gikk ut av bruk allerede tidlig i middelalderen.
En annen bygningsteknikk kalles bindingsverk. Her utgjør treet et
skjelett hvor stolper, sviller og rem danner en ramme. Stolpene eller

----
24 SS-B
----
Pallisadeverk. Veggen består av halvkløvninger som er satt ned i bakken
side om side.
A. Perspektiv av utvendig hjørne
B. Vertika/snitt i vegg.
(Bildet er gjengitt fra Håkon Christie: Middelalderen bygger i tre med
tilla tel se fra Un i ver si te tsfo r l age t.)
Bindingsverk. Veggen har en bunnramme av sviller som bærer stendere
Stenderne er avstivet med losholt og skråbånd.
A. Perspektiv av utvendig hjørne.
B. Vertika/snitt i vegg.
(Bildet er gjengitt fra Håkon Christie: Middelalderen bygger i tre med
till at eise fra Un i versitetsforlaget.)

 

----
25 SS-B
----
Skiftesverk. Bunnrammen av veggsvi/ler bærer stolper som har not i
sidenfor de liggende veggplanker.
A. Perspektiv av utvendig hjørne.
B. Vertikalsnitt i vegg.
(Bildet er gjengitt fra Håkon Christie: Middelalderen bygger i tre med
tillatelsefra Universitetsforlaget.)
Stavverk. Veggene har hjørnestaver og i blant mellomstaver. Vegg
feitene er utfylt med stående planker.
A. Perspektiv av utvendig hjørne.
B. Vertikalsnitt i vegg.
(Bildet er gjengitt fra Håkon Christie: Middelalderen bygger i tre med
tillatelsefra Universitetsforlaget.)

 

----
26 SS-B
----
Dette er et bilde som viser hvordan man antar at bygg ingen av vikinge
skipforegikk. På dette bildet er fartøyet nesten ferdig på beddingen.


----
27 SS-B
----
Bildet er gjengitt med tillatelse fra AB
Nordbok, Gøteborg, Sverige, og er hentet
fra verket Vikingene utgitt i Norge av J. W.
Cappelens forlag.

 

----
28 SS-B
----
Lafteverk. Veggene består av liggende stokker som er hugget sammen i
hjørne ne.
A. Perspektiv av utvendig hjørne
B. Vertikalsnitt i vegg.
(Bildet er gjengitt fra Håkon Christie: Middelalderen bygger i tre med
tillatelsefra Universitetsforlaget.)
stenderne var ofte jordgravne. Rammen ble ofte fylt med et lettere
materiale, for eksempel leirklint risfletning eller bord. Imidlertid ser det
ikke ut til at denne byggemetoden fikk særlig stor betydning i Norge, og
seiv om det har eksistert hus av denne typen, har de trolig ikke vært i
noe stort antall i Verdal.
Skiftesverk er navnet på den tredje byggemetoden. Også her har
byggverket stolper og sviller og rem, men denne metoden adskiller seg
fra bindingsverket ved at avstanden mellom stolpene er større, og at
veggene består av liggende planker eller halvkløvninger. Seiv om man
vet lite om utbredelsen av denne byggeskikken her i landet, har man
imidlertid funnet eksempler på slike huskonstruksjoner ved utgrav
ninger både på Borgund på Sunnmøre og i Trondheim. Dette kan
således bety at byggemetoden i alle fall var kjent her.
Stavverk er kanskje den mest kjente byggemåten fra middelalderen,
seiv om den kanskje ikke var den mest brukte. Men stavkirkene har
gjort den alminnelig kjent. Her består veggene av reist virke, altså det
samme som reisverk. Men her i Norge ser det ut til at det gjerne ble


----
29 SS-B
----
brukt en variant av skjelettvegg, hvor veggrammen var utfylt med
stående planker. Veggrommenes stolper kalles staver, og det er disse
som har gitt navn til konstruksjonen.
Den siste og femte bygningsteknikken kalles lafteverk. Uten tvil var
dette den mest alminnelige. Her utgjøres lafteveggen av liggende
stokker. I hjørnene er veggstokkene hugget sammen på forskjellig vis.
Denne sammenføyningen kalles laft, og derav navnet lafteverk. Denne
byggemåten krever rikelig tilgang på relativt grovt og rettvokset virke,
og våre gamle granskoger ga rikelig med materialer i så måte. Man antar
til og med at i nåleskogområdene i Skandinavia, var dette den
enerådende byggemetoden i middelalderen. Dette gjelder sannsynligvis
hus på gården. Andre byggemetoder ble sikkert nok benyttet når det
gjaldt større byggverk som kirker eller hov. Men som sagt, det finnes
ingen spor etter trehus fra middelalderen i Verdal.
Med hensyn til redskapene som ble brukt, har vi allerede nevnt øksen
og kilen. Imidlertid fantes nok en type øks som ble kalt bile. Den hadde
bredere blad enn den vanlige øksen som ble brukt til å felle og kløve
trærne. Bilene ble brukt til å hugge og telje plankene til.
Naver ble brukt til å bore hull. Tapphull ble ofte tatt ut etter at hullet
først var boret ut. En not kunne også lages ved å bore en rad hull, for så
å hugge ut mellom nullene.
Skavjern ble brukt for å gi en mest mulig jevn overflate av treet.
Skavjernet var nærmest et skarpt knivblad med handtak i begge ender.
Dette gjorde det mulig å dra det etter overflaten.
Høvel var også kjent i middelalderen. Dog er det kanskje tvilsomt at
den ble brukt i noen særlig grad her. Den ble vanligvis brukt ved
bygging av finere hus.
Derimot har trolig medraget vært brukt en god del i Verdal. Dette ble
brukt for å få nøyaktig tilpasning mellom stokkene i en laftevegg. Dette
redskapet var ganske enkelt en liten jernstang hvor den ene enden var
kløftet slik at den endte i to spisser. Den nederste spissen ble ført langs
oversiden av den underliggende stokken. Den andre spissen laget da en
stripe i en overliggende stokk. Denne ble så tatt ned og hugget til langs
denne stripen.
Vi må heller ikke forglemme kniven som redskap til å bearbeide tre
med. Men den ble nok ikke brukt spesielt mye i større arbeider. Helst
ble den vel brukt for å lage utsmykninger og dekorative utskjæringer.
Og dette var ikke uvanlig. 11
Men det viktigste redskapet i skogbrukets historie er utvilsomt sagen.
Vi har allerede fortalt at den ikke ble alminnelig utbredt i landet før ut
på 1500-tallet. Og her i Verdal kom den kanskje ikke før ut på 1600-
tallet. Den representerte en revolusjon i skogbruket. Mens man tidligere

----
30 SS-B
----
7. Skarøks var et viktig redskapfor båtbyggeren.
2. En av tømrnermannens økser.
3, 4 og 5. Skrapere (skjøver) ble brukt til å huie ut og til dekorative ut-
skjæringer.
6. Bor eller navar til å bore hull med.


----
31 SS-B
----
7. Vanlig øks — tømmermannens viktigste redskap.
8. Grov fil til arbeid i bein eller tre.
9. Kniv — det beste verktøyet for arbeid i tre.
10 og 11. Meisel og stemjern ble brukt til å huie ut, til å lage hullerfor
nagler og tapper og mye annet.


----
32 SS-B
----
kan snakke om en tidligere husindustri, fikk man med sagen en industri
ell produksjon av planker og bord. De første sagene eller sagbrukene
besto av sagblader som var mekanisk drevne av vannhjul. Disse vann
sagene var oppgangssager. Her skal vi være klar over at handsager til
forveksling også kalles oppgangssager. Dette var da oppgangshånd
sager. Et mer vanlig navn på slike sager var imidlertid sagstillinger.
Disse skal vi komme tilbake til nedenfor.
Vannsagene eller oppgangssagene ble også kalt sagkverner eller sag
møller. Årsaken til det er naturligvis at driftsmåten var nøyaktig den
samme som for de gamle kvernbrukene. De første oppgangssagene var
enbladede. Senere ble det brukt flere blad.
Å stille opp en oppgangssag var ikke noen enkel oppgave. Men når
man først kjente og behersket teknikken, var det ikke vanskelig å lage
seg en sag. Det man først og fremst trengte, var en foss med tilstrekkelig
vannføring til å drive den. Heller ikke var det spesielt vanskelig å skaffe
seg de materialer som trengtes. Trematerialer fantes i skogen, og en
bygdesmed smidde bladet for noen få daler. Når vi allikevel innled
ningsvis sa at å stille opp en oppgangssag ikke var noen enkel oppgave,
skyldes det det forhold at for å la oppreise en sag, måtte man ha konge
lig bevilling. Og den var ikke enkel å få! Bønder fikk da heller ikke slike
bevillinger. Den retten var det byborgerne som hadde, og derav kommer
begrepet de priviligerte sagbrukene. Denne utviklingen er imidlertid
behandlet et annet sted.
De første sagbladene som ble benyttet, var håndsmidde. Dette hadde
naturligvis betydning for bladets kvalitet, og først var de både plumpe
og tykke. Enkelte kunne ha en tykkelse av Icm i eggen. 12 Det er
ganske klart at så grove sagblad måtte ha vært uøkonomisk i bruk. Mye
av trevirket gikk til spille, og bordene fikk også en temmelig ru over
flate. Og med slike dimensjoner på bladet trengtes store krefter til å
holde det i gang. Følgelig ble disse sagbrukene kun drevet når det var
flom og mye vann. De ble også kalt flomsager eller flombekksager.
Tynnere, valsede blad kom senere.
Sagkvernen eller sagmøllen var bygd opp med vannhjulet som driv
kraften. Dette hjulet ble også kalt kvernkall. Vannhjulet eller kvern
kallen kunne være oppsatt horisontalt eller vertikalt alt etter konstruk
sjonen. Men det mest vanlige for sagbruk må ha vært vertikal oppstill
ing. Dermed ble drivaksen liggende horisontalt. Derimot ser det ut til at
det var mest vanlig med horisontale vannhjul i vanlige kverner. 13 Svært
ofte ble også vannet ledet mot vannhjulet via en vannrenne. Fra
vannrennen var ikke skrittet langt til en dam med magasinert vann. Men
større vannmagasiner som muliggjorde helårsdrift, var nok ikke vanlig.
Til nød kunne man regulere sagdriften noen dager etter at flommen var
over. Sager som var i drift hele året, ble også kalt årgangssager.

----
33 SS-B
----
Et vannhjul fra en vannsag på Heggebakke i Skodje på Sunnmøre.
Bildet er fra 1980, og det ble saget på denne sagen i 1979. I bakgrunnen
vannrennen.


----
34 SS-B
----
Samme sag og vannhjul sett fra siden.
Samme sag hvor også akselen med drivhjulet kan sees under sagbenken.
Dette er en sirkelsag.

 

----
35 SS-B
----
Samme sag sett inn i saghuset. De siste vannsagene i Verdal så ganske
sikkert likedan ut.
Årgangssagene lå ved bekker eller elver med stor vannføring hele året.
Da var man ikke avhengig av flomtider som var tilfelle med sagene som
lå ved bekker og mindre elver.
Hjulaksen endte i en krumtapp. Til krumtappen var krumstangen
festet. Og denne var i sin tur fastgjort til saggrinden eller rammen. Når
vannhjulet gikk rundt, beveget saggrinden seg opp og ned. Derav navnet
oppgangssag.
Grinden besto av fire kraftige bjelker som var sammenføyd til et rek
tangel, vanligvis 2 meter høyt og 1 meter bredt. Grinden beveget seg opp
og ned i et glidespor i en port eller ramme. Sagbladet var festet vertikalt
mellom de to horisontale bjelkene i grinden. Tennene pekte nedover.
Skjæring foregikk således når bladet var på vei nedover. Tømmeret ble
så måtet inn i grinden fra siden. Også matingen kunne skje mekanisk.
Skjærebenken som stokken lå på, ble beveget fremover ved hjelp av en
mekanisme som overførte saggrindens bevegelse opp og ned til
skjærebenken. 1 den eldste tiden må vi nok imidlertid regne med at
matingen ofte skjedde på manuelt vis. Man antar at problemet med
mating og skjæring ble løst allerede i middelalderen. Tilbakeføringen av
skjærebenken kunne også skje på to vis, enten ved at den manuelt ble
trukket tilbake, eller at en mindre kall, kalt attlaupen, ble koblet inn og
trakk den tilbake. 14
Etter hvert som tiden gikk, ble bygdesmedenes ferdigheter større, og
da herdingsteknikken utviklet seg, var det mulig å smi tynnere blad. På
Bind VI B —3


----
36 SS-B
----
En oppgangssag. Denne bygningen står på Sunnmøre museum på
Borgund utenfor Ålesund. Sagen er fra Volda og ble bygget der i 1853
og drevet f rem til 1908.
den måten ble eggen skarpere, og tennene sterkere. Dette ga som resultat
flere bord av hver stokk samt at det var lettere å sage. Dermed trengtes
ikke så stor vannkraft som tidligere, hvilket i sin tur medførte at sag
ingssesongen ble forlenget ettersom mindre vannføring var påkrevet.
Først ut på 1800-tallet ble de håndsmidde sagbladene erstattet av valsede
fabrikkblad. 15
Dette er i korte trekk hvordan en vannsag var bygget opp. En tid etter
at oppgangssagen var kommet i bruk, kom også håndsagen. Også denne
virket på den måte at bladet ble beveget opp og ned. Men her var det
ikke vannkraft som drev det, her var det menneskehender. Derfor ble
den også kalt oppgangshåndsag, eller til og med bare oppgangssag også
denne. Men det vanlige navnet her i Trøndelag har vært sagstilling. Seiv
om vi nok kan si at vannsagen var forholdsvis enkel, var den dog bygget
opp med en til dels sinnrik mekanisme, og den var tidkrevende å sette
opp. Muligens var den ikke spesielt kostbar, for materialene skaffet man
seg seiv bortsett fra sagbladet. Men så var det forholdet med bevilling.
Den var ikke lett å oppnå.
Derimot var en sagstilling en ren bagatell å sette opp. Den var ikke
avhengig av fossekraft, og det var langt fra alle som hadde en bekk eller
elv med foss på sitt eget vald eller egen eiendom. Sagstillingen trengte
kun et par bukker til å legge tømmerstokken på, et sagblad, og et par
kraftige karer til å drive sagbladet. 16


----
37 SS-B
----
Fra samme sag. Grinden med det grove sagbladet
Men allikevel sier det seg seiv at sagbladet i en sagstilling ikke kan ha
vært av 1 centimeters tykkelse. Da ville det ikke ha vært mulig å sage en
tømmerstokk med handkraft. Derfor må vi tro at disse handsagene først
kom i alminnelig bruk etter at teknikken med å smi tynnere blad hadde
blitt utviklet. Ellers er det grunn til å tro at det ville ha vært enklere
fortsatt å fremstille huggenbord slik man gjorde tidligere.
Slike sagstillinger eksisterte nok i et anselig antall i Verdal utover mot
slutten av 1700-tallet. Disse sagene var upriviligerte, og eieren hadde
kun lov til å sage til eget behov. Imidlertid er det klart at disse
bestemmelsene ble brutt så snart bøndene så sitt snitt til å seige skur og
få litt fortjeneste. Dette førte til tvistigheter mellom byborgerne som
hadde sagbruksprivilegiene på den ene siden, og bøndene som manglet
disse privilegiene på den andre.


----
38 SS-B
----
Fra samme sag. Grinden sett fra siden. Den skråstilte armen til høyre er
et overføringsstag som via et sinnrikt hengselsystem overførte sag
grindens bevege/ser opp og ned til et tannhjul som så vidt kan sees.
Dette drev så sagbenken fremover.
Fra samme sag. Sag- eller skjærebenken

 

----
39 SS-B
----
Handsag. Denne ble også kalt en oppgangssug. Men det mest vanlige
navnet var sagstilling. Sagtennene pekte nedover slik at se/ve sagingen
ble utført på ned draget.
Den første gang sagstillingen er funnet nevnt i kildene i forbindelse
med Verdal, er fra 1786. Da søkte vaktmester Ole Mikkelsen Reppe om
tillatelse til å hugge 25 tylvter sagtømmer i Svarthovd ålmenning for så å
sage dette tømmeret med handsag. Naturligvis tilbød han seg å betale
samme skatt for produksjonen som vannsagene måtte betale. Musum
omtaler også denne ansøkningen i Skogbrukets historie, og han mener
at dette er et forsøk på å bryte byborgernes grep om sagbrukene i bygda
og å prøve å beholde fortjenesten innenbygds.
Om tømmeret han skulle ta i Svarthovd ålmenning, sa Ole Reppe
følgende:
Anlediget heraf, og da den skov som paa visse steder findes i for
nævnte Svarthovd alminding, over det som angrendsende beboere til
deres gaarders vedligeholdelse behøve, hverken kommer Deres Kgl.
Majst. eller nogen undersaat til ringeste nytte eller fordel, men hen-
staar til forraadnelse af veir og vind, ælde og visse sygdomme,
Fogd Arnet anbefalte samme år at Ole Reppe fikk sin tillatelse til å
hugge tømmer i Svarthovd ålmenning og sage det med handsag.


----
40 SS-B
----
Imidlertid gikk det ikke slik, for da saken kom til amtmann Fieldstad,
sa han følgende:
I den korte Tiid jeg har endnu været her i Stiftet har jeg ved Docu
menternes igjennomlæsning erfaret at Ansøgninger om Almindings
skovenes brug ere for mange og ofte overdrevne, og jeg drister meg
til at siige, at Bevilgninger paa dette Skovbrug, efter den hidtil sæd
vanlige Skik kunde taale Indskrænkning, og det desto meere som jeg
anser det for nødvendig, at der snart maae skee en passende For
andring i Bruget af denne Hans Mayestæts lands herligheder saaledes
at publicum kunde mod sikkerhed have nytte deraf, kongens rettig
heder og indkomster uforkrenket - og saalenge herom ikke kan gjøres
de fornødne bestemmelser formener jeg allerunderdanigst at
bevillinger på almindings skovbrug her i amtet bør, om ikke
standses, dog saavidt skee kan indskrenkes. Af medfølgende erklæring
fra fogden Arnet kan man vel formode at skoven taaler det ansøgte
brug, endskjøndt man ikke er forvisset derom, eftersom ingen besig
telse derover er holden siden 1758. Men fogdens erklær, synes at
medføre contradiction i henseende til rydningens mulighed eftersom
han siger at strekningen indeholder myrer og moradser der altid er
tjenlige til forbedring og dyrkning end de tørre og vanskelige fjeld
sider som her i amtet paa mange steder gjøres brugbare til bopæle.
Hvad ansøgningen i sig seiv angaar, saa er den merkverdig i den
henseende at den forlanger 25 tylter til aarlig skjørsel, endskjøndt
supplikanten ingen bevilget saug eier eller efter hans tilstaaelse ingen
saug i almindingen kan oprettes, og derfor ansøges at tømmeret maa
saves ved haandsav. Disse haandsave ere endnu utilladte og deres
hyppige brug en stor aarsag til megen tvistighed imellem bønderne og
de priviligerte saugeiere, hvorom efter som jeg erfarer føres mange
klager. Det synes altsaa yderlig betenkelig at bevilge en mand et
aldeles nyt privilegium på et brug som holdes for ulovligt, især
førend det bliver almindeligt undersøgt hvorvidt saadanne haandsavers
ved sidste krigstider under haanden blandt bønderne indførte brug
kan være til publici nytte at tillade eller forbyde. Paa anførte grunde
er det derfor min allerunderdan. formening at denne ansøgning ikke
bør bevilges.
Herav ser vi at handsagene fra først av ikke var tillatte. Og naturligvis
var det de priviligerte sagbrukene som kjempet for at de fortsatt ikke skulle
være det. Allikevel var det ikke så lite et kvantum tømmer som ble saget
på disse sagene. Storparten av det som ble saget på de priviligerte
sagene, ble skipet ut og solgt. Og bøndene i Verdal slik som andre steder
i landet, ønsket ikke å betale for noe de kunne skaffe seg bare ved å
arbeide. Arbeidskraft og tid hadde de rikelig av, mens penger var det
mindre av.

----
41 SS-B
----
Disse oppgangssagene, det være seg drevet av vannkraft eller drevet
av menneskehender, vedble å være i bruk til langt etter midten av 1800-
tallet. Desverre finnes ingen spor eller rester av slike sager i Verdal
lenger, men andre steder i landet har vanndrevne oppgangssager vært i
bruk så sent som i mellomkrigstiden. 17
Imidlertid ble Fossneset sag bygget om av Meincke i 1827. Dette var
det første skrittet mot mer moderne sagbruksdrift. Denne sagen hadde
et vannhjul med to krumtapper. Det var tre grinder med tilsammen ikke
mindre enn 14 sagblad. Dermed er det klart at produktiviteten steg. Men
før at dette kunne skje, måtte sagbladkvaliteten ha blitt vesentlig for
bedret. Nå var det valsede tynne stålblad som ble brukt. Bygdesmedenes
bladproduksjon var over.
Men seiv denne store forbedringen fikk ikke være med i så svært
mange år, bare knapt 50 år senere ble en ny epoke i skurlastproduk
sjonen innledet i Verdal. I 1872 ble dampsagen på Ørmelen bygget, og
de små vannsagene ble avviklet etter hvert.
Dette gjaldt i første rekke Værdalsbrukets vannsager. De øvrige var
fortsatt med en god stund. I tiden rundt århundreskiftet ble oppgangs
sagene erstattet av sirkelsager. Og vanndrevne sirkelsager vedble å bli
brukt i Verdal helt til elektrisiteten ble innført. Senest kom elektrisiteten
til Sul og Vera, og følgelig ble vannsagene brukt lengst der. En vann
drevet sirkelsag ble drevet i Strådalen like til etter siste verdenskrig.
Noter:
1. Tore Fossum: KHLNM XVII sp 667 ff
2. Ingolf Kittelsen: Trekk fra skogens og treforedlingens historie i Norge s. 22 f.
3. Opplysninger ved Gunnar Inndal, Verdal.
4. Snorres kongesagaer: Håkon den godes saga s. 94 f
5. Halvard Bjørkvik: KHLNM XV sp 546 ff
6. Magnus Lagabøters landslov s. 29
7. Magnus Lagabøters landslov s. 39 f
8. Olof Hasløff: KHLNM II sp 475 ff
9. Opplysninger ved førsteamanuensis Oddmunn Farbregd, DKNVSMuseet, Trondheim
10. Opplysningene om dette er stort sett hentet fra Håkon Christie:
Middelalderen bygger i tre.
11. Opplysningene om redskaper er tatt fra Håkon Christie:
Middelalderen bygger i tre s. 9 ff
12. Johan Schreiner: Det nye sagbruk, Norsk kulturhistorie bd. 3 s. 120
13. NHLs. 181 f
14. Schreiner: Det nye sagbruk s. 115 ff
15. Schreiner: Det nye sagbruk s. 122
16. Anders Sandvig: Om bord og plankehugging før vannsagens tid
Tidsskrift for skogbruk 1938 s. 115 ff
17. Schreiner: Det nye sagbruk s. 118

----
42 SS-B
----
LITT OM TRELASTEKSPORTEN I GAMLE DAGER
Egentlig faller dette utenfor rammen av denne boken. Det foregikk
lite eller ikke noe eksport av trelast direkte fra Verdal i eldre tid. Men en
del trelasteksport foregikk fra Trondheim, og seiv om man ikke kan si
med sikkerhet at noe bestemt tømmerkvantum hadde sin opprinnelse i
Verdal, kan vi nok anta at noe av den trelasten som ble utskipet fra
Trondheim stammet fra Verdal. Vi vil derfor her i korte trekk skissere
eksporten av trelast med hovedvekt på Trondheim og Trøndelag.
Blant de første som hentet tømmer og trevirke i Norge var ganske
sikkert islendingene. På Island fantes ikke skoger bortsett fra noe
mindre bjørkekratt, og de måtte derfor hente trevirke annensteds fra.
Og hva var ikke mer naturlig i så måte enn at de hentet det i Norge.
Derimot var det ikke så sikkert at de hentet tømmeret i Trøndelag. Mye
tyder på at de for til Østlandet. I følge sagaene hadde islendingene rett
til å ta tømmer hvor de ville i kongens skoger, og kongen hadde skoger
over heie landet. Men vi må nok anta at noe tømmer fra Trøndelag også
havnet på Island.
I den første tiden, frem til rundt midten av 1200-tallet, var det is
lendingene seiv som sto for transporten av trevirke. Men etter hvert som
kravene etter trevirke vokste i forhold til den økende folkemengden på
Island, økte også utførelsen, og norske skip begynte også å ta del i tran
sporten. Et annet forhold som også økte etterspørsel, var at kristen
dommen ble innført. Til bygging av kirker trengtes store mengder tre
materiale!" J
Også de andre øyene i Vesterhavet, Færøyene, Hjaltland og
Orknøyene, fikk sitt behov for trevarer dekket fra Norge. Det samme
gjaldt også naturligvis Grønland.
Til landene på sydsiden av Nordsjøen foregikk det i middelalderen en
betydelig eksport av trelast. Men denne eksporten foregikk så å si ute
lukkende fra Syd-Norge, og den har derfor ingen spesiell interesse i
denne sammenheng. Det kan dog anføres at transporten på et tidlig tids
punkt begynte å komme på hanseatenes hender.
Mer interessant er imidlertid trelastutførselen til De britiske øyer. Her
har utvilsomt Trøndelag vært med i bildet helt fra gammelt av. I middel
alderen var visstnok England forholdsvis godt forsynt med skoger seiv,
men disse var løvskoger, så som eik, bøk og lignende. Barskog var det

----
43 SS-B
----
mindre av, og gran fantes ikke. I tillegg kommer det forhold at eik ikke
kan fløtes, og landverts transport var både tungvint og kostbar.
Derimot var det rimelig å frakte varer over sjøen, seiv over forholdsvis
store avstander. Og da kom Norge inn i bildet. Alt tidlig i middelalderen
har det foregått en vesentlig eksport av både rundtømmer og planker til
England.
Fra omkring 1300 begynner det å finnes kildeopplysninger om denne
eksporten. De viktigste kildene er i så måte de engelske tollregnskapene.
Og disse gir opplysninger som peker mot at også Trøndelag deltok i
denne eksporten.
Med utgangspunkt i kildeopplysningene har professor Hasund
foretatt en omregning av verdien av huggenbord fra engelske priser til
kroner og ører. Han brukte da 1912-kronen som grunnlag. 2
1912-kroner pr. tylft 1912-kroner pr. tylft
på i på i
Vestlandet Trøndelag Vestlandet Trøndelag
Den noe påfallende forskjellen mellom prisene på tømmervarer fra
Vestlandet og Trøndelag, skyldes ikke at trøndertømmeret var av bedre
kvalitet. Forklaringen ligger i at på den tid ble verdiene regnet i smør og
mel. Og naturalenhetene var ikke nøyaktig likedan på Vestlandet som i
Trøndelag. Derimot synes Trøndelag og Østlandet å ha ligget på noen
lunde samme nivå.
Dette har imidlertid ikke annet enn akademisk interesse i denne
sammenheng. Men det vi kan slå fast på grunnlag av dette, er at Trønde
lag, og følgelig kanskje Verdal, var med i trelasteksporten til England
på den tiden. Fra Trøndelag gikk utførselen nemlig fra Trondheim. Og i
Inn- og Uttrøndelag har fra gammelt av Trondheimsfjorden vært den
viktigste ferdsels- og transportåre. Og navnet Lade ved utløpet av
Nidelven forteller at dette stedet har fra gammelt av vært en opplags
plass for varer for befolkningen i dette området. 3
Rimeligvis har Lade bekommet sitt navn lenge før trelasteksporten til
England tok til i middelalderen. Men følgelig var det ikke noe uvant sted
å stable varer for bøndene fra Innherred. Og da erkebiskopen også tok
sete i Nidaros, understreket det dette stedets sentrale funksjon. Og
navnene Trondheim og Nidaros finnes brukt i denne sammenheng regel
messig i kildene.


----
44 SS-B
----
I Nidaros var erkebiskopen den største skipsreder, og fra 1203 hadde
erkebiskopen et kongebrev som ga han tillatelse til å føre korn og andre
varer til England. 4
Enda hundre år senere benyttet erkebiskopen seg av denne tillatelsen.
Og det er klart at andre varer \ denne sammenheng omfattet trelast. Men
også andre geistlige instanser drev skipsfart på England. Her kan nevnes
munkeklosteret på Nidarholm eller Munkholmen. Geistligheten
behersket det økonomiske liv i Nidaros. Dette var kanskje en styrke, for
med kirkens maktposisjon i middelalderen, kunne den lettere stå seg
mot presset fra andre byer i landet og ikke minst hanseatene. Hansaen
vet vi, fikk fotfeste i Bergen, mens den hadde langt mindre å si i Trond
heim.
Men det var også andre handelsmenn i Trondheim enn kirkens folk. I
de engelske kildene fra 1305 nevnes en Haquinus de Tronden - Håkon
fra Trondheim. 5 Andre navn som finnes i årene like etter 1300 er blant
andre Omunder Slumbe de Throndene - Amund Slumbe, Petrus de
Thrundene - Peter, Henricus de Thrundene - Henrik, luo de Thrundene
- Ivar, Gunor de Thrundene - Gunnar. 6
En av forklaringene på at Nidaros eller Trondheim kom til å innta en
så vidt sentral posisjon i denne handelen, er at en del av utførselen fra
Lofoten gikk dit, og dessuten hadde kjøpmennene der monopol på
handelen på Island. Mange fant det derfor lønt å slå seg ned der, også
utlendinger. Og den viktigste varen ser ut til å ha vært bord og planker.
De engelske tollrullene forteller om hvilke båter som kom til England,
hvilken last de førte, hvem som førte båtene, og hvem som eiet varene.
Dette gir således opplysninger bare om det siste leddet av varehandelen
sett fra norsk side. Kildene forteller ikke noe om hvor varene kom fra
opprinnelig eller hvem som opprinnelig hadde eiet dem. Men når vi tar
utgangspunkt i Trondheim, kan vi nok renge med at tømmeret kom fra
distriktene rundt fjorden. Videre kan vi kanskje regne med at det opp
rinnelig kom fra kongens eller kirkens skoger eller skogene til stormenn.
Videre fantasering om hvilke steder i Verdal som på den tiden har
skaffet tømmer til England, er ørkesløst. Men vi kan dog slå fast at
sannsynligheten for at tømmer fra Verdal også havnet i England i
middelalderen så absolutt er til stede.
Vi regner at høymiddelalderen tok slutt rundt 1350. Politisk settes
skillet til 1319. Da døde nemlig Håkon Magnusson som var den siste
mannlige ætling av den norske kongestammen. Samme år ble Magnus
Eriksson valgt til svensk konge. Han var også lovmessig arving til den
norske trone. Dette var innledningen til et samkongedømme med
Sverige som senere kom til å omfatte også Danmark. For Norges ved
kommende kom utviklingen til å gå i retning av et avhengighetsforhold
til våre naboland som ikke tok slutt før i 1905. Følgelig blir året 1319

----
45 SS-B
----
satt som politisk skille mellom høymiddelalderen og senmiddelalderen.
Men senmiddelalderen representerte ikke bare en politisk nedgangstid
for Norge, den representerte også en økonomisk nedgangstid. Denne
nedgangstiden gjaldt ikke bare Norge. De fleste land i Europa ble
rammet av den økonomiske nedgangen. Men den kom til å vare lengre i
Norge enn for de andre landene. Vi regner at nedgangstiden økonomisk
sett tok til like før 1350. I 1349 kom nemlig svartedauen til Norge, og
hele det økonomiske samfunn raste sammen.
Det hører ikke inn i denne fremstillingen å ta for seg nedgangstidens
virkninger her i landet, men vi kan dog slå fast at for trelastnæringens
vedkommende ble det nå et avbrekk som varte i bortimot 200 år. Og for
Verdals vedkommende nesten nøyaktig 300 år. Det var nemlig først mot
midten av 1600-tallet at det nye sagbruket kom til å få betydning for
Verdal.
Det er flere grunner til at trelastnæringen tok seg opp igjen utover
1500-tallet. For det første ble de misforhold som hadde eksistert mellom
Danmark-Norge på den ene side og Nederland på den andre bilagt ved
freden i Speier i 1544. For det andre var nedgangstiden slutt og en
kraftig økonomisk vekst førte til en stor etterspørsel etter tømmer. For
det tredje gjorde vannsagen det mulig med en større og mer effektiv
produksjon.
Som helhet kan vi si at dette fikk betydning for Norge fra ut på 1500-
tallet, for Trøndelag fra rundt 1600, og for Verdal fra 1650-årene. I tids
rommet frem til 1660 dominerte hollender ne bildet. Hollender ne prakti
serte frihandel, og som følge av det vokste den norske handelsflåten
jevnt.
Men utenlands etterspørsel førte også til økt interesse fra sentral
myndighetenes side. Dette førte til mange forbud og reguleringer. Disse
hadde først og fremst til hensikt å sikre det offentliges inntekter. Tre
lasthandelen utviklet seg nemlig til å bli en av stormaktenes sikreste inn
tektskilder. Og når det gjaldt eksporten kom tollen til å bety en vesentlig
faktor i så måte.
Ut mot 1550-årene hadde tollen fortsatt samme preg som i middel
alderen. Den var en skatt som var lagt på fremmede skippere og kjøp
menn nærmest for at disse skulle få lov til å handle i vedkommende by
eller vedkommende markedsplass. Rikets egne innbyggere og særlig inn
byggerne av kjøpstedene ser ut til å ha vært fritatt for denne tollen. 7
Men mot siste del av det 16. århundre innså myndighetene den mulig
het til inntekter som lå i toll på utførsel, og de første tollavgifter ble
blant annet lagt på trelast. Til å begynne med virket innkrevingen av toll
noe uensartet fra by til by og landsdel til landsdel, men etter hvert kom
det hele inn i fastere former. Opplysninger om dette er å finne i toll

----
46 SS-B
----
regnskapene, og dette kan til en viss grad hjelpe til å finne ut mengden
av eksportert trelast fra tollsted.
På denne tiden begynte Norge å bli regnet for et av de viktigste trelast
eksporterende land i Europa. Seiv om avstandene sjøverts ikke spiller så
veldig stor rolle, var dog avstanden til Norge vesentlig kortere enn til De
baltiske landene sett fra England, som i det vesentlige kom til å bli den
største kjøper av norsk trelast.
I den sammenheng kan det være interessant å se hva Arent Berntsen
sa i 1656 i sin Danmarckis oe Norgis Fructbar Herlighed:
Med Skowe er Landet fast allevegne synderlig aff Eeg, Fyr, Gran,
Birck oe Underskouffen allene til egen Nødtørft, men til saadan
Overflod forsiunet, at der aff Spanien, Engeland, Holland, Franck
rig, Danmarek og Tydskland, kand giøres stor Tilførsel, aff Master
Spirer, Plancker, Dæler, oe andet Bygnings- oe Skibs-Tømmer;
Sambt Al de Bielck til Brendeved.
At Norge skulle kunne forsyne alle disse landene med hva de behøvde,
synes nok å være en overdrivelse, men det synes også klart at man på
den tid ansa skogene i Norge nesten for å være uuttømmelige. At så ikke
var tilfelle, fikk vi senere bevis for.
Storparten av hva som skjedde i eksportsammenheng før 1650 hadde
liten betydning for Trøndelag, og dermed også Verdal, seiv om man
allerede i første del av det 17. århundre begynte å få en viss utførsel av
trelast fra Trondheim. Det var først etter 1650 at skogbruket som
næringsvei slo igjennom for fullt spesielt i Innherred, og da var for
holdene godt regulert sett fra myndighetenes side.
Som i middelalderen kom Trondheim til å stå i den sentrale posisjon
når det gjaldt utskipning av trelast fra Trøndelag. Når vi i denne
sammenheng skal se på eksporten, blir det derfor Trondheim som inter
esserer oss. Og tidsrommet blir fra etter 1650.
Seiv om Arent Berntsen regner opp en masse land som skulle være
interessert i norsk tømmer, kom det vesentlige av Trøndelags eksport til
å gå til Danmark og De britiske øyer.
I oppsettet nedenfor er tallene hentet fra tollbøker og tiendejournaler
i Tollregnskapene, og gjelder utførselen av bord regnet i tylfter over
Trondheim. 8


----
47 SS-B
----
1693 21242
1694 19987
1695 22928
1696 24833
1697 18135
Dette var den samlede eksport fra Trondheim til utlandet. En god del
havnet i Danmark, mens De britiske øyer sannsynligvis tok resten. Det
er uråd å finne ut hvorfra trelasten kom. Men i 1666 brant London ned.
Til oppbyggingen av byen igjen trengtes store mengder trelast. Vi må
regne med at en hel del av denne trelasten ble utskipet over Trondheim.
Og dermed må vi også regne med at en del av dette igjen stammet fra
Verdal. Hvorvidt det ennå finnes trehus i London som ble bygget etter
den store brannen, skal være usagt, men teoretisk sett kan det være
mulig at det fremdeles eksisterer bygninger i London som har fått en del
av materialene fra Verdal.
De store krigene ute i Europa kom til å spille stor rolle for trelast
næringen. Her kan i første omgang nevnes hva vi kan kalle Den andre
engelsk-hollandske krig 1665-67 og Den tredje engelsk-hollandske krig
1672-74. 9 Det var nettopp de landene som fraktet trelast, som kom i krig,
og naturligvis måtte det få vesentlige følger for trelastprodusentene. 1
tabellen ovenfor ser vi at tallene for 1665 er lave, mens de mangler helt
for 1666 og 1667. Tall mangler også for 1669 slik at også dette året må
ha vært et dårlig år. For 1672 er tallene atter lave, og de mangler for
1673. Og årsaken er naturligvis krigene som raste nettopp da. Krigene
mellom England og Holland var også stort sett sjøkriger, slik at de fikk
en spesiell betydning for skipsfarten.
I denne perioden fikk ikke borgerne avsetning på trelasten, og de fikk
ingen inntekter som følge av mangel på muligheter for eksport. Dette
tvang frem egen skipsfart i større grad. Tidligere hadde ikke Trondheim
hatt noen egen handelsflåte av betydning. Men etter disse krigene
begynte tonnasjeveksten. 10
Seiv om Den tredje engelsk-hollandske krig tok slutt i 1674 var det
imidlertid ikke slutt på stridighetene for det. England trakk seg riktig
nok ut i 1674, men Frankrike som også var med fra 1672, holdt ut til
1680. n Derimot var Danmark-Norge i krig med Sverige fra 1675-79.
Bortsett fra et par forhold som har interesse i denne sammenheng,
skal vi ikke komme nærmere inn på krigen. For det første ble den til dels
utkjempet til sjøs, noe som naturligvis fikk betydning for
trelastutførselen. Men for det andre, noe som kanskje hadde langt
større betydning for Trøndelag og Verdal, svenskene planla et innfall i
Trøndelag i 1677. Kampene ble utkjempet ved Duved, like innenfor
grensen til Sverige. 12
Dette er forklaringen på at flere tall mangler i 1670-årene.
Deretter fulgte en relativt rolig periode ut gjennom 1680-årene. Men i

----
48 SS-B
----
1688 brøt Den pfalziske arvefølgekrig ut. Både England og Holland var
med i krigen, og den kom til å vare helt til 1697. 13 Tabellen viser en
kraftig nedgang i eksporten fra Trondheim de to første årene. Og det
tredje året mangler tallene helt. I denne krigen var England og Holland
på samme side, og etter en tid kom atter trelasthandelen til disse landene
i gang igjen.
I 1701 brøt Den store nordiske krig ut. Danmark-Norge klarte å holde
seg utenfor helt til 1709. Krigen varte helt til 1720. 14 I den første 10-års
perioden, mens Danmark-Norge fortsatt var nøytralt, ser det ut til at de
trondhjemske redere satset sterkt på å utskipe trelast til England og
Irland. 15
Irland hadde lenge vært et av eksportmålene for norsk trelast. Det var
hollenderne som tok til med denne transporten allerede ved århundre
skiftet 15/1600. Og tømmeret kom for det meste fra Vestlandet og
Trøndelag. Irland hadde tidligere vært godt forsynt med skog, men rov
drift hadde ført til at skogene var utryddet, og nå trengte landet seiv å
importere trelast. I tiden like etter 1700 kom Irland til å bety veldig mye
for Trondheim og Trøndelag. Dette foranlediget stiftamtmannen i
Bergen til å si følgende: 16
adskillige av Bergens skibe som om foraaret seile ballastede
herfrå til Throndhjem for at indtage trælst hvilken her i byen i saa
stor mengde ikke er at bekomme, og fører den til Irland.
De trondhjemske kjøpmennene fikk beholde det irske markedet for
seg seiv til langt ut på 1800-tallet. 17
Men da Danmark-Norge kom med i Den store nordiske krig, fikk
dette betydning for eksporten. Handelsskip ble kapret, spesielt i de
første krigsårene. Trondhjemske borgere oppga således i 1721 at de
hadde mistet i alt 24 skip siden 1709. 18
Etter at denne krigen var slutt, var det stort sett rolige og fredelige
forhold helt til slutten av dette århundret. I den tid blomstret
trelasteksporten. I Trondheim ble trelasthandelen mer og mer tatt hand
om av trelastgrossererne, og disse tjente seg meget rike på den. I stor
grad skaffet de seg også eiendommer i skogbygdene i Trøndelag. (Se
forøvrig Proprietærgodsenes historie i Verdal.)
Foruten Danmark var det fortsatt De britiske øyer som var de store
markedene.
Sist på 1700-tallet ble Europa på nytt kastet ut i en langvarig krig.
Med bare kortere avbrekk kom denne krigen til å vare fra 1791, da den
begynte med Den franske revolusjon, til 1814, da den sluttet med
Napoleons nederlag. På grunn av tragiske omstendigheter ble også
Danmark-Norge trukket inn i krigen i 1807. Og da krigen sluttet for vårt

----
49 SS-B
----
EKSPORTLINJER I MIDDELALDEREN
-> EKSPORTLINJER ETTER 1650


----
50 SS-B
----
vedkommende, resulterte det i at vi skilte lag med Danmark og ble lagt
under Sverige.
Tiden fra rundt 1800 til krigsutbruddet for Danmark-Norges ved
kommende kom til å bety en gullalder uten sidestykke i norsk trelast
eksport. Prisene på trelast steg voldsomt i England samtidig som
eksporten økte. Dessuten hadde kvantumsbegrensningene blitt opp
hevet sist på 1700-tallet slik at sagbrukseierne kunne sage det de lystet.
Resultatet ble derfor en kraftig eksportøkning. Bakgrunnen for dette
var høykonjunkturen som revolusjons- og Napoleonskrigene hadde
startet. Men gullalderen tok slutt i 1807 da vi kom med i krigen. En
kortere periode fra 1809 til 1810 med lisens-fart ga et lite blaff. Men så
innførte England kraftig innførselstoll på trelast fra Nord-Europa i
1811. Dette ble gjort for å bedre forholdene for trelastutførselen fra
Canada. Og dermed stanset all trelasteksport fra Norge med de følger
det fikk.
Da krigen tok slutt, ble det fortsatt eksportert norsk trelast, om enn
ikke til De britiske øyer. Både Nederland og Frankrike trengte tømmer.
Trøndelag og Verdal var vel i så måte ikke verre stilt enn andre deler av
landet, seiv om man nå led under det forhold at denne landsdelen var
lengre borte fra markedene. Utførselen av trelast vedble å være
noenlunde stabil utgjennom 1800-tallet.
1. Aleksander Bugge: Den norske Trelasthandels Historie 15.63 ff
2. S. Hasund: Tidsskrift for skogbruk 1944
3. Oluf Rygh: NG XIV s. 338
4. Bugge: Trelasthandels Historie 1 s. 146
5. Bugge: Trelasthandels Historie I s. 146
6. Bugge: Trelasthandels Historie Is. 153 ff
7. Bugge: Trelasthandels Historie 1 s. 39
8. Stein Tveite: Engelsk-norsk trelasthandel 1640-1719 s. 536
9. Pemsel: Atlas of Naval Warfare s. 50 ff
10. Bjørn Sogner: Trondheim bys historie 11 s. 242
11. Pemsel: Atlas of Naval Warfare s. 53
12. Jon Skeie: Norges forsvars historie s. 180
13. Sogner: Trondheim bys historie 11 s. 244
14. Skeie: Norges forsvars historie s. 187 {'(
15. Sogner: Trondheim bys historie 11 s. 249
16. Tveite: Engelsk-norsk trelasthandel s. 529
17. Tveite: Engelsk-norsk trelasthandel s. 529
18. Sogner: Trondheim bys historie II s. 250

----
51 SS-B
----
SKOG- OG SAGBRUK
SKOG- OG SAGBRUKSHISTORIEN INNTIL CA. 1850
Av EinarMusum
I anledning
Av alminnelige innskrenkninger med hensyn til skogenes benyttelse
inneholdt våre gamle lover ingen utenfor bestemmelsene om loddeieres
bruksrett i fellesskog og om leilendingers bruksrett i bygselgårdens skog.
I almenningene hadde hvemsomhelst rett til å forsyne seg med trema
terialer i så stor utstrekning, som han lystet. Frostatingsloven XIV, 8
bestemte bare at det som ble avvirket i ålmenningen skulle hjemføres,
hvis det var tømmer, planker eller bord innen 12 måneder og andre
skogprodukter innen samme aften, i motsatt fall kunne hvem som ville
tadet.
Det var skog mere enn nok til bygdens behov, og skogbruk som
næringsvei eksisterte ennu ikke. Skogen var derfor så lav i pris, at det
ikke var behov for å regulere behandlingen av den ved lov.
Av sagaene ser man, at det ble brakt bygningstømmer fra Norge til
Island; men forøvrig nevnes ikke trelasthandel med utlandet som
næringsvei før i Håkon Magnussøns retterbot om handelen på det
nordlige Norge av 11. juni 1302. Om å skjelne mellom hugst til
husbehov og hugst til salg kunne det altså ikke være tale.
Først i 1500-årene, da tømmerhandel med utlandet var kommet igang
og man — antagelig omkring 1530 hadde begynt å innrette vannsager i
Norge, ble det nødvendig for lovgivningen å gjøre innskrenkninger i
adgangen til skoghugst. Med hensyn til almenningsskogene begynte
man å hevde kongens eiendomsrett like overfor almuens bruksrett,
således at den sistes hugstrett ble innskrenket til eget husbehov. Men
samtidig søkte regjeringen også gjennom forskjellige bud å forebygge,
at eierne uthugget sine egne skoger. Til den ende utgikk det i løpet av
1500-årene en rekke kongebrev, som alle forbød hugst av visse tømmer
sorter, dels forbød utførsel av samme til andre steder enn Danmark.
Herved ville man sikre seg Danmarks behov for trematerialer til flåtens
fornødenhet tilfredsstillet fra Norge.
Ennvidere ble tømmerhandelen tidlig belastet med offentlige byrder.
Bind VI B —4

----
52 SS-B
----
Overensstemmende med det gamle kirkelige prinsipp, at det skulle
svares tiende av enhver innkomst, fordret kongen, da sagbruk var blitt
en lønnsom næringsvei, «den tiende bredde af hver savmølle»,
(kongebrev av 18. mars 1545). Denne tiende tilfalt utelukkende kongen,
uten at kirken eller presten fikk noen andel i den. Ved siden herav ble
det av sagbrukene likesom av de øvrige faste eiendommer utskrevet
«landehjelp», første gang ved skattebrevet av 25. juli 1560, og denne
gikk siden over til en regelmessig sagskatt, som ble pålagt med for
skjellige, i hvert skattebrev fastsatte beløp. Efter eneveldets innførelse
ble disse avgifter ved forordning av 30. januar 1664 ombyttet med en
viss årlig sagskatt efter en på hver sag satt takst.
Adgangen til å anlegge og drive sagbruk var ikke undergitt noen
innskrenkning, forsåvidt vedkommende hadde full disposisjonsrett over
vannfallet og skaffet seg tømmeret enten av sine egne eller andres eien
domsskoger. Men i begge henseender synes hyppige misbruk å ha funnet
sted, idet man oppførte sagbruk, om man bare eiet den ene siden av
fossen, og uten videre forsynte seg med tømmer av kronens eller kirkens
skoger.
Ved kongebrev av 6. oktober 1583 fikk de, som hadde oppført sag
bruk i fosser som kongen eiet part i, en innskrenket tillatelse til frem
deles å beholde den mot en passende fossleie, forsåvidt de kunne skaffe
seg tømmeret uten å forgripe seg på kronens skog. Tillatelsen ble
riktignok tilbakekalt i 1587 og lensherrene pålagt å sørge for, at alle
sagbruk, som var oppført på kronens og kirkens grunn, ble avskaffet,
seiv om eierne kunne skaffe seg tømmeret til dem fra sine egne
skoger.Dette bud ble gjentatt og innskjerpet flere ganger og tilsist ble
det ved kongebrev av 15. august 1616 atter strengt forbudt å ha noen
sag, medmindre han hadde odelsgrunn og rettighet å sette damstokk
på og kunne skaffe seg tømmer fra egne skoger.
I forbindelse hermed ble det i hvert len efter nøyaktige undersøkelser
av fogden og 12 lagrettsmenn laget istand fortegnelser over samtlige
sagbruk med angivelse av, på hvis grunn de sto, og fra hvilke skoger de
fikk sin tømmerforsyning. Allikevel ble ved kongebrev av 24. september
1618 lensbefalingsmennene bemyndiget til å la endel av de på kronens
og kirkens gods ulovlig oppførte sager bli stående mot en årlig avgift til
kronen.
Verdal kommer med
Fra denne tid av begynner vi å få opplysninger om skogbruket og
sagbruksnæringen i Verdalen. Ennu i begynnelsen av 1600-årene har det
neppe vært noe sagbruk i bygden. Omtrent alle garder var jo på den tid
offentlig gods, så de bruk, som muligens har eksistert må iallfall ha vært
ulovlige.

----
53 SS-B
----
Efter lensregnskapet for 1620-21 er det for Stjørdals len, d.v.s. Stjør
og Verdals fogderi betalt fossleie av 6 flomsager, 2 rdl. for hver altså ialt
12 rdl. På disse sagene var det skaret så meget, at det tilkom Kongelig
Majestet i tiendebord 95 tylvter, hver beregnet til Vi rdl., hvorefter
skatten blev Al Vi rdl. Ingen av disse 6 sagene tilhørte Verdalen.
I 1624 ble det skattet kun av 1 sag i Verdalen, idet Petter Gierdtz(en) i
Trondhjem betalte 2Vi rdl. i fosseleie for en flomsag ved Grundan. Det
var det år skaret 200 tylvter bord på den, hvorfor det ble betalt \2Vi rdl.
i sagskatt. Skatten for alle sagene i fogderiet var samme år 88 rdl. 1 ort.
Grundfoss sag.
Hvor den første sagen sto i Grundfossen er ikke mulig å si for sikkert.
Det finnes både en Øvre og en Nedre Grundfoss. Dette er fra Nedre
Grundfoss. Ettersom det i kildene står at sagen ble anlagt ved Grundan,
kan vi gjette på at den lå på vestre side av Helgåen, altså til venstre på
dette bildet.
* Imidlertid ser det ikke ut til at sagbruksvirksomheten skjøt fart i
Verdal i og med denne sagen. Den sees å ha vært i bruk et par-tre år
fremover, men allerede i 1629 står følgende i Trondheim lensregn
skaper:
Bruges Indtedt Petter Giertsen i Trondhiemb affen Saug i Lundefors
i Werdalen. Pendinge iiij dr. Regnis icke.
* Føyd til i Musums tekst. Ø.W.


----
54 SS-B
----
For å ta navnet først: Grunde har i årenes løp blitt forvrengt til
Lunde. Senere på 1600-tallet ble navnet ytterligere forvrengt fra
Lunde f ors til Lindaas.
Men sagen i Grundfossen ble liggende øde, seiv om den nevnes regel
messig i regnskapene. Den skiftet eier i 1637, og Baltzer Karde nevnes da
som den nye eier. Baltzer Karde var fogd både i Jemtland (1614-1620)
og Stjør- og Verdal (1624-1625) 1 , og senere også på Nordmøre hvor han
var i 1633 da han nevnes sammen med en del andre fogder som ble
avsatt som følge av overgrep mot almuen. 2
Stor glede av sagen i Grundfossen kan ikke Baltzer Karde ha hatt, for
i alle år hvor han står oppført som eier av den, står enten brukes ikke
eller übrukelig tilføyd. Siste gang Baltzer Karde er nevnt som eier, er i
1649: bruges icke Alfred Baldtzer Karde a/fen Ringe Saug i lindaas i
werda/enn 2 dr..
Men allerede i 1637 hadde en annen ny sag dukket opp, nemlig
Ulvillen sag. Den ble oppført av fogd Lauritz Bastiansen. Han var på
den tid fogd i Stjør- og Verdal fogderi. Om denne sagen står dette året:
Lauritz Bastiansen fougit i Størdallen aff Weffuille Saug i Werdallen
Schatt ij dr Tiendbord vij Tolter.
En tiende på 7 tylfter skulle innebære at det ble skaret 70 tylfter på
denne sagen. Men allerede året etter står det stander øde også om
Ulvillen sag.
Lauritz Bastiansen må imidlertid også ha prøvd å bygge en sag i
Leksdalen, for i 1643 har han først skattet VÆ daler for Lexdals saug.
Da ble sagen karakterisert som übrukelig. Samme år har han skattet
ytterligere 2 daler for samme sag.
Tre år senere, i 1646, er denne sagen overtatt av Anders Mikkelsen.
Anders Mikkelsen var rådmann i Trondheim, og foruten Leksdals sag i
Verdal, eide han flere sager i fogderiet.
Siste gang han står oppført i sagskattelistene, er i 1652.
I 1653 er Leksdals sag blitt tatt i bruk av lensmann Åge Haug. Dette
året står følgende i lensregnskapene: Aache Houg Lensmand wdj
Werdallen Aff en Beche Sauge Kalldis Lexdalls Sauge som Nylligen er
Optagen och I Brugført 5 Rdr.
1 1656 ble det avholdt sagtakst, og i tillegg til Åge Haugs sag i
Leksdalen kom nå presten Peder Juel med sin sag i Grundfossen. Om
denne sagen står følgende i Trondheims lensregnskaper dette året:
Her peder Erichsen Juell Vicepastor wdj werdallen aff en beche Saug
Kaldis fosnes Saug nu nyligen bebygt och i brug ført epter taxering
Penge 5 Rdr.
Om det er prestens formulering ved takseringen som er blitt lagt til
grunn, skal ikke taes opp her, men karakteristikken bekke-sag av denne

----
55 SS-B
----
sagen ved Grundfossen må vel kunne sies å være mild. Normalt blir
Helgåen ikke betraktet som en bekk!
Det var de uheldige krigene 1657-60, som ble årsaken til at det kom
fart i skogbruksnæringen i Verdalen. Under trykket av pengevanskelig
hetene efter denne solgte kronen størsteparten av sine skogeiendommer i
bygden; de ble kjøpt av pengesterke proprietærer, som utnyttet dem ved
å anlegge sagbruk og på disse skjære opp skogen til utførsel.
Ennu i 1657 ble det skattet kun av 2 sager i prestegjeldet, nemlig:
Fosnesset sag, som eiedes av presten Peder Juel, og Leksdalens sag, som
eiedes av lensmann Age Haug.
Sagskatten var dette år på grunn av krigen forhøyet til det fire
dobbelte av foregående års, hvorefter den for Fosnessets sag var 20 rdl.,
for Leksdalens 24 rdl.
Fosnessets sag ble senere kalt Grundfoss sag og er den eldste, hvis
anlegg vi kjenner noe til. Presten Peder Eriksen Juels ansøkning om
Foss nes et sag.
Dessverre har det ikke vært mulig å slå fast om den første sag som er
omtalt i forbindelse med Grundfossen egentlig var forløperen til den
som skulle komme på Fossneset. Sagen på Fossneset hadde flere navn.
Blant annet ble den kalt Øvre Grundfoss sag, Helga sag og Fossneset
sag. Dette er Øvre Grundfoss. Sagen sto på bortre side av elven i høyre
billedkant.


----
56 SS-B
----
bevilling og tillatelse til å bygge den er datert 1. august 1655, hvorpå
sorenskriver Markus Markussen har foretatt besiktigelse 15. november
samme år. En ny besiktigelse er utført av sorenskriver Hans Bastiansen
den 24. juli 1657, hvorefter stiftsbefalingsmann Peder Vibe har utstedt
bygselbrev og bevilling på sagen 12. september 1657. Senere har der
vært avholdt besiktigelse den 18. mars 1660.
Peder Juel var allerede før 1650 kommet i besittelse av endel skog
gårder i Vuku og Malsådalen, og det var til utnyttelse av disse, han nu
anla sagbruket. Ifølge forordning av 28. juni 1632 og recessen av 1643,
art. 4-40 trengtes kongelig bevilling til det, som visstnok ikke var så
vanskelig å erholde.
Allerede i slutten av 1650-årene er det blitt opprettet mange nye
sagbruk i bygden. Foruten sagskatten er det nu blitt oppkrevet en
særskilt sagmesterskatt. I lensregnskapet for 1660 oppføres følgende
* Andreas Christoffersen fikk sin sag i Tromsdalen i 1658. I Trond
heims lensregnskaper står dette året: Med aff desse Effterfølgende
Ny Mg opbiugte och udj brug førte sauger ere Anders Christoffers, aff
tromsdals Saugh Pennge 4 Rdr.
Og i 1660 var det blitt to Tromsdalssager.
Peder Juel bygget i 1663 Bjørken sag.
Og Lars Brix fikk bevilling og lot bygge Kjesbu sag i 1666. Men den
var ikke i drift i mange årene.
*
Fosnesset eller Grundfoss sag gikk efter Juels død over til kapellanen,
Jakob Jakobsen Lund, som ble gift med Juels enke. Det samme gjaldt
Bjørken sag (Øvre Bjørken sag) som imidlertid lå nede akkurat da. Ved
skjøte, datert Haug 11. mai 1686, tinglest 16. januar 1689, solgte Lund
Grundfoss og Bjørken sager til Rasmus Ågesen Hagen, som dessuten
senere fikk fullkomment skjøte på grunnen med tilhørende laksefiskeri,
som fra gammel tid var skyldsatt for 1 øre, av Lunds enke, Elsebe
Tomasdatter. Skjøtet er datert 23. mai og tinglest 25. juni 1695.
* Føyd til i Musums tekst. Ø.W.


----
57 SS-B
----
Bjørken sag lå etter all sannsynlighet på samme sted som den sagen som
ble drevet inn i dette århundret. Den er merket sag 1 på dette kartet.
Hvorvidt dammen også lå på samme sted, vi tes ikke. Denne sagen er oså
i kildene omtalt som Øvre Bj ørken sag. Sag 2 er Nedre Bj ørken sag. Et
sted kalles den også Sundby sag. Sagen var i drift bare noen få år sist på
1600-tallet. Det finnes ingen opplysninger eller tradisjon som kan for
tel le hvor denne sagen lå. Men det mest trolige stedet må ha vært like
under den siste fossen i Bjørkbekken før denne nådde flatene ved
Sundby.


----
58 SS-B
----
Kjesbu sag er av de usikre sagene. Den var i drift bare et ti-år eller vel så
det for mer enn 300 år siden. Men trolig lå den i Kvernbekken hvor
denne løper ut i Kjesbuvannet i den smale kilen bak Roi/tangen. Sagen
lå trolig på den Ulle flaten midt på bildet til høyre. Den hvite flekken i
nedre billedkant er skummet fra fossen. Vannstanden i Kjesbuvannet er
langt høyere i dag som følge av oppdemmingen enn hva den var den
gang da sagen ble anlagt.
Kjesbu sag
Fossen i Kvernbekken som skaff et drivkraft til Kjesbu sag.

 

----
59 SS-B
----
Kjesbu sag.
En eventuell dam for regulering av vannet i Kvernbekken må ha ligget
på dette stedet.
Kjesbu sag.

 

----
60 SS-B
----
Andreas Christoffersen var borgermester i Trondhjem. Den ene av de
to Tromsdals sagene, som han eiet, er vel den samme, som senere ble
kalt Ramsås sag. De gikk siden begge over til kjøpmann Homfred
Brygman i Trondhjem. Ef ter ham kjøpte presten Tomas Svendsen
Scheen Tromsdals sag, som han senere tillikemed annet gods pantsatte
til rektor Krog, hvis gods i Verdalen på skifteauksjon i 1744 ble solgt til
Åge Rasmussen Hagen.
* Hans Bastiansen var distriktets sorenskriver og bodde på Trones.
Han har utvilsomt fått bevilling på Ulvillen sag etter Lauritz Bastiansen
sist i 1650-årene, for i 1659 står i lensregnskapene: Udaff disse Effter
schreffuene Nylig opbiugte och wdi brug førte Sauger er effter Taxering
Saugschatt Udgiffuet som følger Hans Bastiansen aff Wluild Saug
6Rdr.
*
Siden kom rådmann Jens Bing i besittelse av den. 1 hans tid ble den
nedlagt, antagelig i begynnelsen av 1690-årene, men atter gjenopptatt i
Blokko sag er også en av de usikre sagene. Men navnet tyder på at den
må ha ligget ved Blokko tjern. Dette bildet viser et parti av Malsåen med
Blokko tjern ned til venstre. I øverste venstre hjørne sees Sagvolden.
Ned til høyre for Sagvolden ligger Langdalen store. Og opp mot høyre
kan så vidt en av Gren-gårdene sees. Like til venstre for den ligger
Grensfossen i Malsåa.
* Føyd til i Musums tekst. Ø.W.


----
61 SS-B
----
Blokko sag.
Blokko tjern hvor Malsåen løper ut i tjernet. I bakgrunnen kan så vidt
fossen i Malsåen skimtes. Sannsynligvis lå Blokko sag til venstre for
elven på den Ulle skogbevokste flaten ved tjernet.
Blokko sag.
Fossen i Malsåen som trolig ga drivkraft til Blokko sag.

 

----
62 SS-B
----
Blokko sag.
Dette bildet er tatt fra samme sted som forrige. På den Ulle flaten på
andre siden av elven lå tro/ig Blokko sag.
Blokko sag.
Blokko tjern hvor Malsåen løper ut fra tjernet. Det sannsynlige sag
st edet til høvre.

 

----
63 SS-B
----
1698 av Rasmus Krag, forpakter av Reinsklosters gods, hvilket førte til
en prosess med Rasmus Agesen Hagen, som eier av Grundfoss sag;
herom mere nedenfor.
Hr. Erik Moe var kapellanen Erik Olsen Schanke, som bodde på Mo.
* Erich Moes «en liden sag» er for første gang nevnt i regnskapene i
1658 hvor det da står: H: Erich ibid aff Blaacke Saug iiij Rdr.
ibid betyr «samme sted», og har sin forklaring at Erich Moes sag er ført
etter Peder Juels sag i denne listen. Peder Juel var prest i Verdal, og
Erich Moe var også i Verdal. Peder Juels sag ble forøvrig kalt Helgeaae
Saug ved denne anledning.
Blaacke Saug lå i Malså-Høysjø-området. Som det vil fremgå av det
som følger, ble denne sagen også kalt Langdals sag.
I landkommisjonens jordebok 1661 finnes opplysninger om sager på
de enkelte gårders grunn. Seiv om nok noen sager ikke er tatt med,
trolig de som lå utenfor gårdsvaldene og inne på almenningene, er det
allikevel en del opplysninger som kan være av interesse. De føres derfor
opp her med de opplysninger som er gitt om den enkelte sag i
jordeboken:
Under denne gaard er en Saug tilhører Hans Bastiansen.
Dette må være Hans Bastiansens sag i Ulvillen. I Aslak Bolts jordebok
1432 har erkebiskop Gaute gjort en tilføyelse før 1490 som forteller at
erkestolen har byttet til seg en part i auskøniom sammen med eit stoort
audn som Sælwænæss heither oe qwernstødej viwildenne.
Dette forklarer hvorfor denne sagen er ført under Auskin.
Tromsdal
Herwnder en Saug tilkomer Andreas Christoffers.
Wnder samme gaard er nyligen opbiugt en Saug A ndreas Christoffersen
tilhør ende.
Trolig har denne sagen ikke blitt drevet i særlig lang tid, og heller ikke
med noe spesielt resultat, for den er ellers ikke nevnt i skattelistene.
Den ble bevilget Tønder i 1657.
Sundbye
Wnder Forn. Sundbye Lader Her Peder Juel opbiuge en Saug.
Dette er eneste gang Sundby er funnet som sagsted. I den nedenforstå
ende oversikten står Peder Juel oppført med to Bjørkensager: Off uer
Birchen Saug og Ner Birchen Saug. Den siste er sannsynligvis identisk
med Nedre Bjørken sag. Den kan ikke ha vært i bruk i mange år.
* Føyd til i Musums tekst. Ø.W.

 

----
64 SS-B
----
Wnder forn. gaard findes en (af Andreas Christoffers) nylig opbiugte
Saug.
Paa denne gaard tz grund er biugt en Saug tilhør ende Her Peder Juel.
Dette er sagen i Grundfossen som ble kalt både Grundfoss sag,
Fosnesset sag og Helga sag. Den lå på sydsiden av elva hvilket forklarer at
den i denne jordebok er ført opp under Storstad.
Paa denne gaards grund er bygt en Saug tilhørende Her Erich oelsen.
Dette er den såkalte Blokkfoss sag i Malsåen som også ble kalt Langdals
sag.
En sag vi med sikkerhet vet eksisterte da denne jordeboken ble skrevet,
er Leksdals sag.
I 1662 står følgende i Trondheim Amtsregnskaper om sagene i Verdal:
Sauger och Saugmester Schatt Nemblig aff Huor Stabbell Bord i Saug
och Saugmester Schatt at were Contribuert = 5Vi Rdr.
En stabel var mengde-enhet for sagbord. En stabel tilsvarte et stort
tusen eller 1200. 3

 

 

----
65 SS-B
----
Alt i alt må det i 1662 ha vært 10 forskjellige sager i Verdal som det
ble skattet for. Av disse var det to Tromsdalssager, to Bjørkensager og
to Leksdalssager. Først ut i 1680-årene nevnes en sag ved Bjørken igjen.
I mellomtiden har det muligens vært vanskelig å skaffe tømmer, for den
var ute av drift som følge av «manquement af tømmer och anden u
leylighed».
Alt i alt ble det det året saget 28.5 stabler bord eller 34.200 bord i
Verdal.
Nedre Bjørken sag.
Sagen ble også en enkelt gang kalt Sundby. Etter all sannsynlighet lå den
i nærheten av dette stedet. Dette er den siste fossen i Bjørkbekken før
den når flatene ved Sundby. På dette stedet ble terrenget forandret av
leirmassene etter Verdalsraset 1893.
Foruten Grundfoss anla Peder Juel også Grens sag, antagelig i 1660-
årene, da han hadde erhvervet seg et nokså stort gods på de kanter.
Skuren på denne var Vi stabel bord, grunnleien 1 rdl. Etter Peder Juels
død solgte enken sagbruket til Jens Bing. Denne har i 1673 også fått
besiktigelse på et sagsted ved Lundefossen, lenger oppe i Malsådalen,
hvorhen han muligens har tenkt å flytte Grens sag. Likeså har han
samme år fått en besiktigelse i Heståsen, uten at det er blitt noe anlegg
av det.


----
66 SS-B
----
Den 23/8 1672 var det efter Bings forlangende besiktigelse på et
sagsted på Skrove, hvor Bing som bygselrådig aktet å bygge sag. Skuren
ble satt til 1 stabel bord og avgiften til Vi rdl.
Den 13/7 1672 har det etter begjæring av en Thøger Hansen vært
besiktigelse ved Haukåen, hvor man fant at sagbruk kunne legges litt
nedenfor en nu nedfallen sag og at tømmeret kunne tas av skogene
rundt vannet og på Volhaugen. Da det var en flomsag, fant man at det
ikke kunne skjæres mere enn 1 stabel bord på den, og avgiften ble satt
til 1 rdl. Det kan dog ikke sees å ha vært sagbruk i drift der før meget
senere.
* Utvik I i ngen i 1680-årene
A v Øystein Walberg
I Amtsregnskapene fra 1680 begynner opplysningene om sagbrukene
å bli mer fyldige. Først var det sagmesterskatten som ble ført årvisst.
Dette var opprinnelig en skatt som var fastsatt ved skattebrev av 20. mai
1644. Den såtte faste satser for sagmesterene. Dersom sagmesteren
virket ved en årgangssag, ble det betalt 6 riksdaler årlig. Ved en flomsag
ble det betalt 4 riksdaler for året, mens det ved en bekkesag ble betalt 2
riksdaler. Men fra 1668 var sagmesterskatten en avgift på skuren og ble
betalt med Vi riksdaler for hvert stortusen deler uansett hvilke sager de
ble skaret på.
Videre ble den gamle sagskatten omlagt til en avgift på produksjonen
ved visse sager. Dette gjaldt først og fremst de sagene som enten fikk
tømmeret fra almenninger, krongods, kirkegods eller benefisert gods,
eller som lå på noen av disses grunn. Denne skatten ble betalt med 24
skilling pr. storhundre bord. Et storhundre var 120. Ordningen ble
innført ved skattebrev av 30. desember 1679. 4
Amtsregnskapet kalles den nye skatten sagbordskatt.
Borgermester Laurits Pedersen Brix:
Ulvilla sag skaret 1000 bord 0 daler 2 ort 0 skilling
Kjesbu sag
Jens Bing:
Hofstad sag
Høyfoss sag
Grens sau
Homfrid Bryggmann:
Dillan sag
Lie sag
skaret
skaret
skaret
skaret
skaret
skaret
300 bord 0 daler 0 ort 15 skilling
600 bord 0 daler 1 ort 6 skilling
700 bord 0 daler 1 ort 11 skilling
1000 bord 0 daler 2 ort 0 skilling
7500 bord 3 daler 3 ort 1 skilling
4000 bord 2 daler 0 ort 0 skilling
* Føyd til i Musums tekst. Ø.W.

----
67 SS-B
----
Dette viser at det dette året var 12 priviligerte sagbruk i Verdal. I
forhold til de sager som hittil er nevnt, er det her kommet til en del nye
navn. Den første er Hofstad sag. Denne er nevnt i Marken foss. Den
andre er Høyfoss sag, og den lå trolig ved Øvre Markenfoss. Heller ikke
denne sagen er nevnt i kildene mer enn noen få år.
Navnet Øvre Tromsdal sag er trolig brukt i forhold til Ramsås sag. Tid
ligere ble begge disse sagene, som vi har sett, kalt Tromsdals sager.
Hofstad sag.
Bortsett fra å si at denne sagen lå på Hof stads grunn i Nedre Marken
foss, er det vanskelig å si noe om den nøyaktige beliggenheten. Dette er
forholdsvis høyt oppe i fossen.
Bind VI B — 5

 

----
68 SS-B
----
Hofstad sag.
Et sted noe lengre ned i Nedre Marken foss.
Hofstad sag.
Lengst ned i Nedre Marken foss.

 

----
69 SS-B
----
Høysjø sag er også en ny sag. Men i motsetning til flere av de andre nye
sagene, kom denne til å bestå i lang tid fremover.
I sagmesterskatten 1681 har Bjørken sag kommet til på nytt. Den til
hørte Jakob Jakobsen Lund. Rimeligvis var dette den som tidligere ble
kalt Øvre Bjørken sag. Bjørken sag hadde opprinnelig vært i Peder
Juels eie, men som vi har sett, gikk den etter hans død til kapellanen
Jakob Lund da denne giftet seg med Juels enke. Til tider lå denne sagen
nede i flere år i sammenheng, men den ble stadig satt i bruk igjen.
Forøvrig var eierne og sagene de samme som året før. Bordkvantumet
og skatten var nå følgende:
Ulvillen sag skaret Vi stabel bord 0 daler 1 ort 0 skilling
Kjesbu sag skaret 400 stabel bord 0 daler 0 ort 20 skilling
Hofstad sag skaret Vi stabel bord 0 daler 1 ort 0 skilling
Høyfoss sag skaret Vi stabel bord 0 daler 1 ort 0 skilling
Gren sag skaret 1 stabel bord 0 daler 2 ort 0 skilling
Høysjø sag skaret 700 stabel bord 0 daler 1 ort 11 skilling
Grundfoss sag skaret 1700 stabel bord 0 daler 3 ort 11 skilling
Bjørken sag skaret 200 stabel bord 0 daler 0 ort 10 skilling
Tverå sag skaret 3 stabel bord 1 daler 2 ort 0 skilling
Dillan sag skaret 3 stabel bord 1 daler 2 ort 0 skilling
Lie sag skaret AVi stabel bord 2 daler 1 ort 0 skilling
Ramsås sag skaret 1100 stabel bord 0 daler 2 ort 5 skilling
Øvre Tromsdal sag skaret 4 stabel bord 2 daler 0 ort 0 skilling
Året etter var tallet på privilgerte sager økt til 16. Foruten begrepet
stabel ble også begrepet tylft brukt nå. Skattelisten for 1682 gir følgende
opplysninger:
Ulvillen sag skaret 3Vi stabel bord 1 daler 3 ort 0 skilling
Kjesbu sag skaret 1 stabel bord 1 daler 2 ort 0 skilling
Hofstad sag skaret 1 stabel bord 0 daler 2 ort 0 skilling
Marken sag skaret 40 tylfter bord 0 daler 0 ort 20 skilling
Gren sag skaret IVi stabel bord 0 daler 3 ort 0 skilling
Mevass sag skaret 24 tylfter bord 0 daler 0 ort 12 skilling
Høyfoss sag skaret Vi stabel bord 0 daler 1 ort 0 skilling
Skrove sag skaret IO 1 /: tylfter bord 0 daler 0 orts'/2 skilling
Høysjø sag (her
kalt Gren sag) skaret Vi stabel bord 0 daler 1 ort 0 skilling
Grundfoss sag skaret 1 stabel bord 0 daler 2 ort 0 skilling
Bjørken sag ikke i bruk dette året
Tverå sag skaret 1 stabel bord 0 daler 2 ort 0 skilling
Dillan sag skaret 5 stabel bord 2 daler 2 ort 0 skilling
Lie sag skaret AVi stabel bord 2 daler 1 ort 0 skilling
Ramsås sag skaret 2 stabel bord 1 daler 0 ort 0 skilling
Øvre Tromsdal sag skaret 3 stabel bord 1 daler 2 ort 0 skilling
De tre nye sagene tilhørte alle Jens Bing. Ellers var eierne de samme
som tidligere. Når det gjaldt disse nye sagene, kan det bemerkes at Skrove
sag lå i Leiråen. Den var anlagt av Bing seks år tidligere, i 1676, men den lå

----
70 SS-B
----
tydeligvis nede en tid. Marken sag var heller ikke noen ny sag. Etter all
sannsynlighet var den identisk med den sagen som tidligere ble kalt Øvre
Leksdal sag. Den lå i Nedre Marken foss i Lundselven på motsatt side
for Hofstad sag. Begge disse sagene, Skrove og Marken, kom til å være
mer eller mindre i sammenhengende drift helt til ut på 1900-tallet, da
riktignok som private bondesager.
Den siste av de tre nye sagene dette året, Mevass sag, må vi ofre noen
flere ord på. Den er funnet nevnt bare to ganger i kildene, og begge
gangene i året 1682. 1 den ene kilden som er en oversikt over sagskatten,
og som er gjengitt i utdrag nedenfor, kalles den Movads Saug i Kongl:
M: Alminding. I den andre hvor det ovenstående er hentet fra og som er
skatteliste for sagmesterskatten, kalles den MøeWas Saug. Spørsmålet
blir så å finne ut hvor den kan ha ligget. I sagbordskatten for 1682
nevnes bare fire av Jens Bings sager. Skrove sag er ikke nevnt. De fire
er: Hofstad sag, Høy/oss sag, Marken sag og så Mevass sag. Av disse lå
de tre første forholdsvis nær hverandre i Lundselven, Hofstad sag og
Marken sag i Nedre Marken foss og Høyfoss i Øvre Marken foss. Spørs
målet kan da være om også Mevass sag lå i dette vassdraget. Imidlertid
finnes det hverken noe vann eller elv som har førsteleddet Mø- eller Mo.
Mevass eller «Movads» sag.
Dette synes å ha vært det mest sannsynlige stedet for denne sagen.


----
71 SS-B
----
Derimot ligger det et par mindre vatn inne i Leksdalsfjellene som heter
Mevatnene. Elven som renner ut fra disse heter Mevasselven. Den
nederste delen av denne elven før den løper sammen med Lundselven,
kalles i dag Sørelven. Fra Øvre Markenfoss og opp til samløpet mellom
Lundselven og denne elven er avstanden vel en kilometer. Den gang da
dette ble skrevet, kan vi regne med at vedkommende som oppga navnet
på elven hverken kunne lese eller skrive. Den som skrev, skrev sikkert
det han syntes han hørte. Derfor ble det sannsynligvis Møvass sag. At
prikkene over ø-en falt bort neste gang navnet ble skrevet, er heller ikke
noen uforståelig hendelse.
Å plassere Mevass sag i Sørelven eller Mevasselven er ingen enkel sak.
Etter tre hundre år finnes det ingen spor igjen etter en sagbruksdrift som
bare varte et år eller to. Men et kort stykke ovenfor samløpet med
Lundselven ligger en holme ute i elven. Dersom man demte det nord
ligste løpet, ville man få større vannføring i det søndre løpet. Dette løpet
er forholdsvis smalt lengst oppe, og en demning eller regulering på dette
stedet ville ganske sikkert skaffe nok vann til å drive en sag. Selve
holmen er slett og vel egnet til stabelplass.
Enda et moment som kan peke mot at sagen må ha ligget ved denne
holmen, er at det kommer en bekk ned fra sydskråningen. 1 normale
Mevass sag. Bekkeløpet som faller ut ved holmen i Søre/ven eller
Mevasselven fra syd i nærheten av Hallemsvollen. På dette bildet er
løpet helt tørt, men i f lom tider er vannføringen stor.


----
72 SS-B
----
Me va ss sag.
Det tørrlagte løpet på nordsiden av holmen i Sørelven eller Mevass elven
en tørkesommer. Det sannsynlige stedet for sagen var til venstre på
holmen.
Mevass sag.
Fra øverste del av holmen hvor elveløpet deler seg. En sannsynlig dam
kan ha stått noen lunde her. I bakgrunnen hovedløpet av Sørelven eller
Mevasselven. Holmen til venstre.

 

----
73 SS-B
----
tider er denne bekken temmelig vannrik slik at den nok kan ha drevet en
sag. Følgelig synes det å være en viss mulighet for at denne Mevass sag
kan ha ligget på dette stedet, hva enten den ble drevet av Mevasselven
eller av bekken.
Dog synes avstanden fra denne sagen og ned til den sentrale bebyg
gelse å ha vært forholdsvis stor. Vi skal her huske på at det var en privi
ligert sag det var tale om. Den saget for salg. Følgelig ville det oppstå
problemer med å fremføre produktene fra produksjonsstedet til
markedet. Rimeligvis var dette årsaken til at den ble nedlagt etter et år
eller to.
Fra 1682 finnes også en liste over sagbordskatten. Denne listen ora
fatter årene 1680, 1681 og 1682. Imidlertid er ikke alle opplysningene
gitt her helt i overensstemmelse med sagmesterskattelistene. Blant annet
er begrepet stabel brukt hvor det i 1680 i sagmesterskatten står 1000
bord. Videre mangler en del sager. Det gjelder Bings Gren og Skrove
sager og Lunds Bjørken sag. Men til gjengjeld gir denne skattelisten en
del andre interessante opplysninger. I utdrag står følgende:
Borgermester Brix' sager:
Ulvillen sag står på Kongens grunn med damstokken på Hospitalets grunn.
Tømmeret taes i Kongens ålmenning og i borgermesterens egne skoger. I de tre årene
ble det tilsammen skaret 5 stabler bord, hvorfor det ble betalt 12 daler 2 ort i skatt.
Kjesbu sag står på borgermesterens egen grunn. Tømmeret taes i egne samt Verdal
prestebords skoger. Fra 1680 til 1682 ble det skaret tilsammen 1 stabel 700 bord, og det
ble betalt 4 daler 1 ort i skatt.
Rådmann Jens Bings sager:
Hofstad sag står på Kongens grunn, og får mesteparten av sitt tømmer fra Kongens
skoger. I løpet av de tre årene ble det skaret 2 stabler 100 bord, og det ble betalt 5 daler
1 ort i skatt.
Høyfoss sag står i Kongens ålmenning. I perioden 1680 til 1682 ble det på denne
sagen skaret 1 stabel 700 bord, og for det ble det betalt 4 daler 1 ort i skatt.
Marken sag har halv damstokk på Hofstad som er Kongens grunn. Den var i drift
bare året 1682 da det ble skaret 400 bord. Den betalte skatt var 1 daler.
Mevass sag står i Kongens ålmenning. Den var i bruk bare i 1682. Det ble da skaret
240 bord som det ble betalt 2 ort 10 skilling i skatt for.
Jens Christophersens sag:
Gren sag står på odelsgrunn. Tømmeret taes i egne skoger for en del og i Kongens
ålmenning for en del. Den var i bruk alle tre årene, og det ble da skaret 1 stabel 700
bord. Skatten var 4 daler 1 ort.
Jacob Jacobsen Lunds sag:
Grundfoss sag står på egen odelsgrunn. Tømmeret taes i egne og adskillige om
liggende skoger. Tilsammen ble det skaret 4 stabler 450 bord i de tre årene, og skatten
var på 11 daler 2 ort 12 skilling.
Kaptein Iver Mogenssons sag:
Tverå eller Inndal sag ligger i Kongens ålmenning hvor også tømmeret taes. Til
sammen ble det skaret 5 stabler disse tre årene, og skatten var 12 daler 2 ort.

----
74 SS-B
----
Homfred Brygmans sager:
Dillan sag står på Reins klosters grunn, og den halve damstokk ligger på Kongens
grunn. Tømmeret skaffes for det meste fra Kongens skoger og fra almenningsskogene.
I løpet av de tre årene 1680, 1681 og 1682 ble det skaret ikke mindre enn 15 1 /: stabler
bord, og skatten for dette var på ikke mindre enn 38 daler 3 ort.
Ramsås sag står i Kongens ålmenning hvor også tømmeret taes. Tilsammen ble det
skaret 3 stabler 700 bord i de tre årene, og skatten var på 9 daler 1 ort.
Eileis ble det skaret på Lie og Tromsdals sager, og disse berettes å ligge på egen
grunn og på Bakke klosters grunn. Tømmeret ble i de tre årene 1680, 1681 og 1682 tatt
i hans egen gard Tromsdals skog. Tilsammen ble det saget 21 stabler.
For Lie og Tromsdals sager er det ikke oppgitt noen sagbordskatt.
(Hele skattelisten er inntatt i avsnittet Kilder.)
En lignende sagbordskatteliste finnes fra 1683. Denne listen gir
dessuten en hel del andre opplysninger, og den hitsettes i sin helhet:
Wærdahlen Bordskat Rdr ort sk
Hofstad Saug 1 Stabell ) 2 2
Kjesboe Saug Vi Stabell )
Disse 2de Sauger mig Wnderschrefne tilhørende, og staar Hofstad
Saug, tilligemed half Damstock, paa Ko. Ma: Grund, og den anden
halfue Damstock, paa min Egen odel, tømmerit tagis En Deel udj
Kongl. Ma. saauelsom mine Egne odelsskower.
Kiesboesaug, staar tilligemed Damstock paa min Egen odels Grund,
tømmerit tagis udj mine Egne odelsskower.
Testerer
L Brix
Offuirschrne hofstad saug fløttis dette aar, og settis paa min Egen
odelsgrund, kaldis Lunden, og tømmerit til den tagis foreffter udj mine
Egne odelsskower.
Høsiøe Saug 95 tdlter 2 1 12
Denne Saug mig Wnderschrefne tilhørende, staar paa min egen odels
grund, med Damstocken, og tømmerit tagis Mesten deel i Kongl.
Mayts. Alminding, og nogit udj andre proprietariers skowe.
Testerer
Jens Christophersen
Grundfos Saug 1 Stabel 5 toller 2 2 12
Denne Saug, mig Wnderschrefne tilhørende staar paa min egen odels
grund, baade med saug og Damstock, Thømmerit til den, tagis udj adt
schillige skoue, Baade af Kongens, Kirchens, Benificerede, og andre
proprietariers skouer.
Testerer
Jacob Jacobsøn
Wlfuildiz Saug 4 Stabel 10
Greens Saug 1 Stabel 48 tolt 3 2 20
Skrofue Saug 7 tdlter - - 17
Disse trende sauger mig Underschrefne tilhørende og staar wlfuildz

----
75 SS-B
----
saug, paa Kongl. Ma: Grund, og damstocken ligger paa proprietariers
odelsGrund, tømmerit tagis udj mine Egne Saauelsom andre proprie
tariers odelsskower.
Greens saug, staar paa min Egen odels Grund, tilligemed half Dam
stock, og den anden halfue paa en proprietariers odels grund, tømmerit
tagis udj proprietariers odelskower.
Skrofue saug, staar tilligemed Damstock, paa min Egen odels Grund,
tømmerit tagis udj proprietariers odels skovver.
Testerer
L P Brix
Rdr ort sk
Dillums Saug 2'/ z Stabel 6 1
Ramsaae Saug 1 Stabel 2 2
Lie Saug 3 Stabel
Tromsdals Saug 3 Stabel 40 t:
Disse 4 sauger, hører mig undertegnede til, og staar Dihlums saug, til
ligemed half damstock, paa ReinsClosters Grund, og den anden halfue
paa Ko. Ma. grund, tømerit tagis nogit udj Kongl. Ma. Alminding,
saauelsom andre proprietariers skower.
Ramsaae saug, staar tilligemed Damstock, paa min Egen odels Grund,
tømmerit tagis udj K. Ma. Alminding. Liesaug, staar paa
BacheClosters Grund, og Damstocken ligger paa min Egen odelsgrund
tømmerit tagis udj mine Egne odelsskower. Tromsdals saug, staar til
ligemed Damstock, paa min Egen odel, tømmerit tagis udj mine Egne
odels skower.
Dette saaledis af Hr. Homfred bruchmands saugfogd Grunden
Tomas Faaren at uere andgifuen Jon (uleselig)
Indals Saug Vi Stabel 1 1
Denne saug, mig underschrefne tilhørende, staar tilligemed Damstock,
paa Kongl. Ma: Grund, tømmerit tagis udj Kongens Alminding.
Testerer
1 f fuer Monsen
Ut fra dette ser vi at tallet på priviligerte sager nå er sunket til 12.
Dette er forståelig ut fra det forholdet at flere av sagene var små bekke-
sager, og det kunne være vanskelig å transportere tømmeret frem til
dem. Følgelig var mange av de mindre sagene ute av drift i flere år av
gangen.
Men av opplysningene som her gies, ser vi at Hofstad sag bare kan ha
eksistert i noen få år. Etter dette året ble den flyttet ned til Lund. Ved
Lund var det et gammelt sagsted, og det var vel den sagen som tidligere
ble kalt Leksdal sag.
Dette er også det siste året hvor Kjesbu sag nevnes. Den har trolig
ikke vært i drift stort mer enn ti år.
Videre kan vi se at Mevass sag ikke nevnes mer. Den lå nok for
avsides til at den var lønnsom.
*

----
76 SS-B
----
Sagbruksvirksomheten tiltar
I midten av 1680-årene var det 11 priviligerte sagbruk i bygden. De
har dog ikke vært i drift samtidig. Regnskapet for 1684 oppviser
følgende eiere, bruk og skaret bordkvantum:
Hr. Jens Kristofersen (Svaboe), bygdens prest:
Høysjø sag 1500 bord
Hr. Jakob Jakobsen Lund, bygdens kapellan:
Grundfoss sag 1060 bord
Jens Bing:
Ulvillens sag 6300 bord
Grens sag 1200 bord
Skrove sag 150 bord
Homfred Brygman:
Dillansag 160 bord
Ramsås sag 1300 bord
Lie sag 2500 bord
Tromsdals sag 2250 bord
Kaptein Ivar Mogensen
Tverå sag 500 bord
Tilsammen 16860 bord
Sagsmesterskatten av dette var 2 ort pr. tusen.
Til sammenligning anføres, at bordkvantumet for hele fogderiet
samme år var 113820 bord.
Leksdalens eller Lunds sag har — som det sees — altså ikke vært i
drift dette året. I 1686 har den derimot vært i gang; men da var det ingen
drift hverken ved Dillan, Lie eller Skrove sagbruk. Skrove synes alltid å
ha vært et lite bruk.
Dillan sag gikk siden over i lagmann Peter Drejers eie og finnes
registrert blant dennes efterlatenskaper i 1704. Om sønnen, Abraham
Drejer har overtatt den, kan ikke sees; den finnes iallfall ikke blant det
gods, som er registrert efter denne i 1736. Rimeligvis var den da nedlagt.
Høysjø sag ble ved skjøter av 22/7 og 12/10 1720 sammen med annet
gods solgt til Abraham Drejer og oberstløytnant Peter Lund. Ved Lunds
død overtok Drejer det hele; men Peter Lunds sønn, kapteinløytnant
Peter Rafael Lund, kjøpte det igjen ved auksjon efter Drejer i 1736.
Bordkvantumet for Høysjø sag var ved denne tid 750 bord, og
tømmeret ble tatt i hans egne skoger og skogene i Sul og Helgådalen,
som hans sønn hadde arvet etter Abraham Drejer.

----
77 SS-B
----
Høysjø sag.
Høysjøelven begynner sitt løp fra Høysjøen med en foss. Denne
dammen er bygget lenge etter at sagen var satt ut av drift.
Høysjøsag.
Høysjøfossen sett nedenfra. Det var denne fossen som skaffet drivkraft
til Høysjø sag.

 

----
78 SS-B
----
Høy sjø sag.
Det er ikke langt stykket fra fossen til Sagtjernet. Høysjø sag sto på
venstre side av Høysjøelven like før den løp ut i Sagtjernet.
Høysjø sag.
Sagstedetfor Høysjø sag ved Sagtjernet.

 

----
79 SS-B
----
Høysjø sag.
Sagtjernet hvor det fremdeles finnes delvis forratnede bakhoner på
bunnen etter sagdrif ten.
Høysjø sag.

 

----
80 SS-B
----
Det hele bordkvantum, som ble skaret i Verdalen i midten av 1680-
årene, kunne altså dreie seg om 16 å 17000 bord årlig. Sagskatten
utgjorde etter en forordning, tinglest i Verdalen den 26. juni 1693 1
riksdaler av hvert 100 bord, som ble skaret av tømmer fra offentlig
gods, eller på sag, som hadde helt eller halvt damsteng på eller var
bygget på sådant gods. Dertil kom så den sedvanlige trelasttiende, som
ble oppebåret ved utskipningen. Sagmesterskatten var 1 rdl. av hvert
1000 skårne bord uten forskjell på, hvilken sag de var skaret ved.
Stridigheter
Som ovenfor nevnt, nedla Jens Bing Ulvillens sag. Men under 6/8
1698 transporterte Olava sal. Jens Bings sagbruksrettigheter til Reins
klosters forpakter, Rasmus Krag, som derpå fikk bygselbrev av
antikvaren 8/8, tgl. 13/10 1698. Herved fant Rasmus Ågesen Hagen seg


----
81 SS-B
----
som eier av Grundfoss sag forurettet. Han hadde satt seg i stor
bekostning ved å gjenoppføre denne sag, som både i 1695 og 1696 var
tatt ut av flommen, og tilveiebragte et tingsvitne for at det ikke kunne
skaff es tømmer nok til begge sagbruk, idet Grundfoss sag ofte hadde
mattet stå av mangel på tømmer og Ulvillens sag i sin tid var nedlagt på
grunn av de store omkostninger ved å ta tømmeret fra langt
bortliggende skoger.
Krag stevnet på sin side Hagen, idet han ville ha Grundfoss sag ansett
som upriviligert. Hagen førte imidlertid bevis for, at Grundfoss var det
eldste av alle de omliggende sagbruk, hvorfor dom av 12/10 fastslo, at
«Rasmus Aagesen Hagen skal nyde og vedblive Grundfos sag og de den
tillagte skoge.»
Dommen var avsagt av sorenskriver Henrik Drejer, en bror av
kanselliråd og lagmann Peter Drejer, som var eier av Sul- og
Helgådalens gods og derfor kanskje noe interessert i Grundfoss sag som
avtaker av tømmer fra hans garder i Helgådalen. lalfall mente nu Krag
det, foruten at han hadde å klage over, at Henrik Drejer ikke hadde
villet foreta åstedsbefaring, «men isteden frådømt, hvad jeg efter
bygselsedler og andre adkomster kan have ret til». Krag oppnådde også
å få saken gjenopptatt med settedommer, hvilket resulterte i at begge
vedble å drive sine bruk og for ettertiden var bitre uvenner.
Rent ille var det mellom dem sommeren 1700. Jon Byna hadde hugget
endel tømmer, som skulle føres til Grundfoss sag. Men han skyldte Krag
penger, hvorfor denne tok 4 tylvter av tømmeret og lot det føre til
Ulvillens sag og oppskjære der — efter Jons påstand uten hans sam
tykke. Han kunne dog ikke nekte å ha mottatt av Krag 2 rdl. i forskudd
for tømmer, som han skulle hugge i ålmenningen; men da han ikke
fremskaffet dette, tok Krag de 4 tylvter og sa, at han nok skulle komme
tilrette med Hagen.
Om dette tømmer og forskjellig annet røk da Krag og Hagen sammen
oppe i Kleppen i juni 1700, og der har det nok gått varmt til. Etter Krags
forklaring hadde Hagen overfalt ham med hugg og slag, så han til slutt
måtte gripe til kården for å verge seg; sitt kårdehefte fikk han herunder
brukket istykker.
Nu fulgte naturligvis en prosess med utsettelse fra ting til ting. De,
som skulle være vitner i saken, har sikkert følt seg som lus mellom to
negler i striden mellom de mektige herrer og hadde sørget for å se minst
mulig av begivenheten. Hovedvitnet, Guru Kleppen, hadde således
nødvendigvis mattet gå ut å mate hunden, nettopp som striden begynte
å nærme seg kokepunktet. Dom falt først i juni 1702, og av
vitneutsagnene fant ikke retten det bevist, at det hadde vært noe slags
mål, men «alene mundkeckel de gode mænd imellem», hvorfor Hagen
ble frikjent for Krags tiltale.

----
82 SS-B
----
Imidlertid hadde Hagen på sin side i juli 1701 innstevnet Krag for de 4
tylvter tømmer, som er nevnt ovenfor, samt dessuten noe annet
tømmer, som Krag en søndag skulle ha bemektiget seg oppe i Helgåsen.
I denne sak falt dom i november 1703, hvorved Krag ble dømt til å
betale Hagen 8 rdl. for de 4 tylvter, «som ikke vedkom ham at tåge»,
samt omkostninger 4 rdl.
Også senere vil vi få se, at stridende interesser har brakt de priviligerte
sageiere i konflikt med hverandre om enn neppe på en fullt så voldsom
måte som denne.
Svingninger i konjukturene
Foruten de før nevnte sagbruk, er Bjørken sag anlagt i 1600-årene. I
1686 sees den å være solgt til Rasmus Hagen av kapellanen Jakob Lund.
Den er anlagt allerede i 1663 av Peder Juel; men det synes ikke å ha vært
noen regelmessig drift ved den.
Vangstad sag er anlagt omkring 1700
Ved de besiktigelser, som hittil var utført av sorenskriveren og en
lagrett, når et nytt sagbruk skulle opprettes, er det neppe tatt
bestemmelser om annet, enn hvorvidt et sådant kunne tillates under
hensyn til skogens alminnelige tilstand i det omliggende strøk og
hvorvidt det i nærheten var eldre bruk, hvis rettigheter som ikke måtte
gåes for nær. For det sønnenfjellske Norge er det allerede av 6.
september 1688 et reskript angående, hvilke sager måtte bli stående, og
hvor mange bord det årlig måtte skjæres på hver sag. Dette er
formodentlig den første bestemmelse angående sagkvantum; men først i
1735 synes en sådan bestemmelse å være gjort gjeldende nordenfjells,
idet reskript av 18. oktober dette år befaler, at alle sagbruk og dertil
hørende skoger før de bortfestes skal lovlig besiktiges av vedkommende
rettsbetjent og tillike eragtes, hva kvantum tømmer der årlig kan tillates
hugget, «saa at skogene vorder fredede».
Skogene var nemlig allerede i slutten av 1600-årene på sine steder blitt
slemt medtatt, og det er utgitt flere forordninger, som hadde til hensikt
å bevare dem. Et reskript av 7. september 1688, som dog kun gjelder det
sønnenfjellske, setter bestemmelser om mastehugst, tjærebrenning etc.,
fordi skogene på mange steder sønnenfjells var blitt ødelagt av altfor
sterk hugst. En forordning av 3. februar 1683 forbyr hugst i offentlige
skoger, og dette innskjerpes i en skrivelse av 5. februar 1700 til stift
amtmannen i Trondhjem, som sa at det ikke må skje nedhuggel.se av
kongens almenninger eller skoger, «saasom saadant gaar i svang.» —

----
83 SS-B
----
I begynnelsen av 1700-tallet er sagbruksdriften gått betydelig tilbake.
11711 og 1725 er det således skaret følgende kvanta:
11711 11725
På Tromsdals sag 250 bord 480 bord
« Ulvillens sag 1500 «
« Grundfoss sag 2000 « 3600 «
« Lunds sag 1000 « 1200 «
« Høysjø sag 900 « 252 «
« Bj ørken sag 300 «
« Grens sag 900 « 600 «
« Vangstads sag 900 « 540 «
« Leklems sag 240 «
Tilsammen 5950 bord 8712 bord
I hele fogderiet 41290 bord.
Leklems sagbruk var visstnok ganske nytt i 1725. Hvem som dengang
eiet og drev det er übekjendt. Peder Pedersen Ovid fikk bygselbrev på
sagstedet av Ole Sevaldsen Leklem 20/6 tgl. 8/9 1749.
Tverå eller Svarthovd sag lå omkring 1700 en lang tid øde og übrukt.
Så fikk Tomas Davidsen Jelstrup amtskriverens bygselseddel på den
28/8 1706, tinglyst 27/1 1707, og drev en tid, hvorefter den ble nedlagt
Tverå sag.
Tveråen ovenfor det stedet hvor Tverå sag lå. En mulig dam må ha
ligget ovenfor her.
Bind VI B —6


----
84 SS-B
----
Tverå sag må (rolig ha ligget på dette sted ved Tveråen.
Tv er å sag.
På dette stedet sto sagen, og tømmer og materialer ble lagt opp på denne
sletten.

 

----
85 SS-B
----
Tv er å sag.
igjen. Ved Tomas Davidsens død i 1730 betegnes den som en liten
bekkesag — «brøstfældig og maa paany opbygges». Sagstedet ble som
kongelig eiendom oppbudt på tingene helt til i 1760-årene; men som det
heter i tingsvitne fra 1733: «Ingen vil eller kan befatte sig med den, langt
mindre svare noget grundleie».


----
86 SS-B
----
Levrings sag ble oppført omkring 1728 av rektor Krog, som var
kommet i besittelse av endel garder fra Levring og Inndalen. Ved Krogs
død ble Levring tillikemed Tromsdals sag solgt til Åge Rasmussen
Hagen. Det opplyses om Levrings sag i 1731, at den er en liten bekkesag,
hvorpå kun skjæres, når det er stor flom.
Det ringe bordkvantum, som ble skaret i den første fjerdedel av 1700-
tallet, skriver seg vel først og fremst fra de urolige tider med krig og
ringere vilkår for avsetning av trelast. Men det kan også delvis bero på,
at skogen var blitt uthugget i de for skogbruket gode tidene i siste
halvdel av 1600-årene. lalfall har dette vært tilfellet i de strøk, som
leverte til de større bruk Ulvillen og Grundfoss. Således har det den 31.
august 1736 vært en besiktigelse av kronens skoger i Helgådalen for å
avgi skjønn over, hvor stort kvantum det kunne tillates hugget til
Ulvillens sag. Det opplyses herunder, at den skog, som var nærmest
Helgåen og Skjækra var ganske uthugget. Sagretten fant det umulig å
uttale noe om kvantumet.
Branner og andre ødeleggelser
Skogbranner har også gjort sitt til å ødelegge skogen. Overfor
sådanne begivenheter sto man i de tider nokså hjelpeløse — noen
organisasjon til slukking var det naturligvis ikke tale om. Det eneste vi
kan se er gjort av offentlige foranstaltninger mot skogbrann finnes å
lese i stiftamtmannens kopibok, hvor det heter: «6. juni 1703 —Tilskrev
jeg fogderne (hvoriblandt Jens Mogensen i Stjør- og Værdal) om den
antændte ild i skoven i deres fogderi at lade slukke»; men så lettvint var
nok ikke saken, at den lot seg ordne ved en skrivelse til fogdene. Det har
vel det år vært mange skogbranner - formodentlig var det en tørr
sommer.
I 1711 har det atter vært noen store skogbranner, som ødela skogene
under Ekren, Sæter, Breding, Østre og Vestre Gudding og Storvuku.
Dette opplyses i matrikuleringsarbeidet av 1723, hvor det også nevnes,
at Skroves og Bjørkens skoger er avbrent, men uten nærmere angivelse
av når dette er skjedd.
Skogbrann har nok ofte herjet skogen i gammel tid, og man har
neppe gjort seg syndelig umak med å slukke den — skog var det jo nok
av. Kristian 4.'s lov punkt 6-19-9 fastsatt skadeerstatning, når skogbrann
oppsto som følge av uaktsomhet; men først ved forordning av 4. april 1781
ble det satt straff for sådan uaktsomhet. Denne bestemmelse har ikke vært
bragt i anvendelse i Verdalen førenn i 1832. Da var det stor brann i
Inndalsskogene; den begynte ved Rotmoen tirsdag den 19. juni, og det
ble ikke gjort noe alvorlig for å stanse den før fredagen, da en mengde
mennesker hadde samlet seg på brannstedet, men ilden vedble å rase til

----
87 SS-B
----
søndag, da det begynte å regne. Den hadde da herjet en strekning på
henimot 1 mil i lengde og 1 Vi fjerding i bredde. Den brente skog, som
vesentlig tilhørte Verdalsgodset, hadde dog ikke noen stor verdi. Skaden
for Nikolai Jenssen, som da var godsets eier, oppgis til 300 spdl.
Brannen skyldtes Jon Rotmoen og kone, som hadde antent noe
tørrkvist og lignende på Rotmoens innmark. De ble satt under tiltale,
men frikjent, da retten ikke fant anvendelse for noen bestemmelse, som
såtte straff for forholdet. Omkostningene ble de dog dømt til å utrede.
Skogen kunne nok også bli ødelagt på mange andre mater også, f.eks.
ved ufornuftig anvendelse av tømmeret. Således har det ennu i 1770-
årene forekommet, at man laget bord ved utflekning, d.v.s. man kløvde
tømmerstokken og hugde til bord med øks istedetfor å sage. I en
skrivelse av 18. september 1776 til rentekammeret, som hadde forlangt
en betenkning angående denne bruksmåte, sier stiftamtmannen, at
utflekningen er en ødeleggende uskikk; fordi istedetfor at man ved
saging kan f å 6 - 8 bord av en stokk, får man ved flekning i det høyeste
2. (Se forøvrig om huggen bord under Treforedlingen i eldre tid.)
Tjærebrenning har også på sine steder tatt hardt på skogen, dog
neppe i Verdalen, hvor der kun finnes lite furuskog. I skrivelse av 26.
juli 1777 til general landøkonomi og kommerce kollegiet opplyser
stiftamtmannen, at tjærebrenningen i hans amt har vært av meget ringe
betydning inntil forrige og især dette år, da prisene på tjære ble
usedvanlig høye, nemlig 4-5 rdl. pr. tønne. En stor del ble solgt innen
lands; men utførselen til fremmede steder ble anslått til 1500-2000
tønner bare fra Trondhjem. Brenningen ble drevet kun på få steder i
amtet, nemlig der, hvor det fantes furuskog.
Også gjerdebyggingen, som det vesentlig ble benyttet ungtrær til, har
vært ansett for å være til så stor skade for skogen, at det har påkalt
myndighetenes oppmerksomhet. Stiftamtmannen uttaler om det i en
skrivelse av 20. mars 1779 til rentekammeret, at «bonden har ikke
leilighed og patriotisme til at bygge sten- eller torvgjærder.» Mellom
utmarker ble det dog brukt older og løvtrær til gjerder. Han mener
forøvrig, at lensmennene burde være de nærmeste til å påse denne sak
og benytter anledningen til å fremholde en lønnsforbedring for disse,
«saa hurtige og duelige personer altid kunde forskaffes».
Kontrollen skjerpes
Hauka (senere kalt Nedre Hauka) sag ble anlagt av Sivert Flet efter
besiktigelse den 14. oktober 1739. Den ble lagt på et sted, hvor Sivert
Forbregd før hadde en kvern, som Flet påtok seg å hjelpe ham med å
flytte litt lenger opp. Flet såtte opp sag og skar på den i 1740 og 41, men

----
88 SS-B
----
oppgav til sagmantallet at intet var skaret, hvorfor han ble satt under
tiltale, fordi han «underfundig har søgt at besvige Hans Majestæt sin
deraf tilkommende skat». Seiv anførte han kun å ha skaret fremført
tømmer, som ellers ville ha råtnet, «bonden i denne dyre tid forlist sin
subsistens og endel skatters betaling manglet.» Han ble dog dømt til å
betale de to års sagskatt dobbelt, samt fordi han hadde skaret uten
bevilling 2 rdl. bot til de fattige og like meget til justiskassen samt
prosessomkostninger 12 rdl. 3 Vi ort. Endelig måtte han innstille skuren,
til han hadde fått bevilling. Denne skaffet han seg da og fikk bygselbrev
av fogden 5/10 1747, tgl. 4/3 1748. Han skulle betale i bygsel 3 rdl. 1 ort
8 sk., årlig grunnleie Wi ort samt i årlig skogleie av kronens gard
Hallem og lektoratsgården Lein 2Vi ort. Ved reskript av 15. april 1741
var det nemlig bestemt, at det av det tømmer, som ble hugget i kongens,
kirkenes og de benefiserte gårders skoger eller kongens almenninger,
skulle, såsnart det var felt og fremdrevet, betales 12 skilling danske av
hver tylvt sagtømmer og av alle andre tømmer og lastsorter 1/16 av
verdien, således som den ble lansert efter hvert års markedspris. Denne
bestemmelse ble i det vesentlige gjeldende ttil skatteloven av 1. juli 1816.
* I løpet av 1700-tallet gikk det stadig ut påbud fra sentralstyrelsen i
København, det vil si Rentekammeret, om at fogdene måtte inn
rapportere tilstanden i kongens skoger. I 1749 sendte daværende fogd i
Stjør- og Verdal fogderi inn en rapport både om almenningsskogene,
kongens skoger, de private skogene og sagbrukene. Bakgrunnen for
dette er nærmere fortalt under almenningene. Hva fogden sa om
sagbrukene hitsettes i sin helhet:
Først De udj Præstegieldet beliggende Saug bruge hwem samme tilhører, paa hwis
Grund der staaende og hwor Tømmeret enten udj Almindings, Kongens,
Beneficerede, Proprietaire eller Odels Bønders Skowe faaes eller tages: -
1. Tromsdahls Saw - Hr: Justitz Raad Hagen tilhørende staaer paa hands Eegen
Gaards grund og Tømmeret tages i hans Eegen Odels Skow. - Derpaa er skaaret
udi afgl: Cancelli Raad Krogs tiid 2 a 3000 de Bord og meere aarli: Men nu udj Hr
Justitz Raad Hagens tiid paa nogle Aar ickun aarl: 1, 4 a 500 Bord, alt Ligesom
Bord priise till aftager, og Ligesom winter Føerit og at Tømmeret kand frem
komme og Flom Wand om Høst og Waar indfalder.-
2. Lie Saug Hr: Justitz Raad Hagen tilhørende, staaer paa Odels grund; Men udj
mange aar har og endnu Ligger Øde.-
3. Ulwild Saug. Staaer paa Kongens Grund, udj hwis Almindinge, samt andre om
kring Liggende Odels Skowe Tømmeret faaes; Saugen er Bøxlet af Hr. Rasmus
Brodersen Hagen; Men nu paa een 5 a 6 aar Ligget Øde, i forrige tiider skaaret paa
Saugen 2, 3, 4, a 5000 de Bord Ari:.-
4. Grundfoss Saug. tilhørende Hr Broder Boyesen paa hwis Grund Saugen er
staaende, og udj hwis Odels Skowe Tømeret faaes. Paa Saugen kand skiæres Aarl:
Naar Tømmer paa Winter Fører kand frembringes 4, 5, 6 a 8000 de Bord og
meere.-
* Føyd til i Musums tekst. Ø.W.

----
89 SS-B
----
5. Lunds Saug tilhørende Afgangenn Obriste Lieutenant Ausigs Arfwinger, er
Staaende paa Deres Odels Gaards grund og Tømmeret tages i Odels Skowe. Paa
Sawen som Alleen Driwes wed Flom Wand, kand skiæres, Aarl: 2, 3, 4, 5 a 600 de
Bord.-
6. Høysiøe Saug. Hr. Capitain Klyfver tilhørende. Staaer paa Odels Grund,
Tømmeret af omliggende Bønders Skowe. Kand skiæres Aarlig nåar Tømmer
frembringes og kand faaes, 2 till 6 a 800 de Bord.-
7. Biercke Saug. Hrr: Justitz Raad Hagen tilhørende. Staaer paa Odels grund,
Tømmeret tages i Odels Skowe, Skiæres Aarl: 1, 2, till 6 a 700 Bord.-
8. Green Saug tilhørende Hr: Justitz Raad Hagen. Staaer paa Odels grund,
Tømmeret tages i Odels Skowe, Skiæres aarl: 2, 4 til 8, 10 a 1200 Bord.-
9. Dihlum Saug.- Hr. Justitz Raad Hagen tilhørende. Staaer paa Odels Grund udj
hwis Skowe og Tømmeret tages. Saugen har nogle aar ligget Ode, og derpaa
Skiæres Ligesom Winter Føret er at Tømmer kand fremkomme og Flom Wand
indfalder.-
10. Tweraae Saug. har udj mange aar ligget Øde, og skall wære beliggende i Almin
dingen, handz Maiits tilhørende
11. Lechlem Saug wæret tilhørende Hr: Justitz Raad Hagen Mens Gaarden hwor
under Saugen er beliggende, er nu Soldt. Tømmeret har wæret tåget i Gaardens
Skow, og paa Sawen er skaaret, 1,2,3, till 400 de Bord.-
13. Lefring Saug Hr: Justitz Raad Hagen tilhørende. Staaer paa Odels Grund, og
Tømmeret faaes af Eegen og omliggende Odels Skowe. skiæres samme Aar nogle
hundrede og andre Aar 1000 de og meere.-
14. Neder Holmen Saug. tilhørende Hr: Justitz Raad Hagen Staaer paa Odels grund,
Tømmeret tages for den største Deel i Odels Skowe og for eendel af tilbøxlede
Almindings Skow.-
Skiæres Aarlig 1,2 a 3000 de Bord.-
15. Houckaae Saug- tilhørende Hr Siwerth Fleth. Staaer med halw Dam Stock paa
Kongens grund, Tømmeret tages af tilbøxlede Kongens Beneficeret og Almindings
Skowe. Kand skiæres Ligesom Flom Wand indfalder og Tømmer kand faaes fra
200 de till 10 a 1200 Bord.-
Dette er da alle udj Wærdalens Præstegield beliggende Saw bruge, med all den
forklaring Jeg derom weed at gifwe, .
*
Sagbruksbesiktigelsene 1757 til 1775
I 1757 nevnes det i bygden således følgende 12 sagbruk:
Justisråd Åge Hagen
—» — —» — —» —
—» — —» — —» —
—» — —» — —» —
—» — —» — —» —
Kongen. Bruker: Rasmus
Rasmus Brodersen Hagen
Rasmus Brodersen Hagen
Tromsdal, eier
Gren, eier
Vangstad, eier:
Levring, eier:
Nedre Holmen, eier:
Ulvillen, eier:
Grundfoss, eier:

----
90 SS-B
----
Lund, eier:
Høysjø, eier:
Bjørken, eier
Leklem, eier:
Hauka, eier:
Major Kluver
—» — —» —
Peder Pedersen Ovid
Sivert Flet
Det har vært avholdt besiktigelse
av alle disse bruk fra 1757 og
utover. Det inntrådte ved disse tider et sterkt oppsving i trelastbransjen,
som medførte, at sageierne søkte forhøyelse av det kvantum, de var
berettiget til å skjære på sine bruk, likesom det ble opprettet mange nye.
Her tilsettes et utdrag av samtlige av disse besiktigelser til 1775 i den
orden bevilling ble gitt:
Lunds sag ble besiktiget 18. oktober 1757. Det ble tillagt den følgende
årlige tømmerkvantum: Av Karmhus skog 28 tylvter, Lunds 15,
Hofstads 26, Tillers 14 tylvter, alt gjennomgående god skog. Brukeren
hadde tillike søkt å få bygsle Leksdalens ålmenning og dens tømmer lagt
til denne sag og i den anledning var besiktigelse avholdt 2. juni 1756,
hvorved ålmenningen ble ansett til å kunne levere 14 tylvter. Av hele
dette kvantum fantes det å kunne skjæres 3200 bord (1 Vi toms - 10 fot),
hvorav 2/3 kjøpmannslast. Bevilling ble gitt 31. januar 1758; den
omfattet også ålmenningen.
Lund sag. Fossen i Lundselven som drev Lund sag. Sagen la på
venstre bredd.


----
91 SS-B
----
Lund sag. Dammen i Lundselven lå over den bortre enden av denne
smale passasjen.
Bjørken sag, besiktiget 19. oktober 1757. Tømmer fra brukerens eien
domsgårder: Bjørken 14, Sundby 6 tylvter, herav 680 bord, hvorav 2/3
kjøpmannslast. Bevilling 31. januar 1758.
Leklems sag, besiktiget 19. oktober 1757. Tømmer fra Leklems og
Græsets skoger. Av Leklems fantes årlig å kunne hugges 10 tylvter sag
tømmer av målstrær, av Græsets 8. Flere garder hadde ikke brukeren å
anvise under denne sag. Kvantum 650 bord, hvert 1 Vi tomme tykt, 10
fot langt. De 450 bord ansåes for å kunne bli utskipningsvare, resten
utskott og vrak. Bevilling 31. mars 1758.
Ved skjøte av 25/10 1768, tgl. 20/2 1769, solgte Beret sal. Peder
Ovids sagbruket til Ole Sevaldsen Leklem.
Tromsdals sag. Tømmer fra Tromsdals skog 42 tylvter og bord
kvantum 1800 bord. Bevilling 25. november 1758.
Lie sag i Trangdøla tilhørte nu justisråd Hagen. Det synes ikke å ha
vært noen regelmessig skur på denne, siden Brygman eiet den i slutten
av 1600-årene. Tømmer fra Gudding-gårdene 28, Kvello 12, Melby 4 og
Lunden 4 tylvter. Bordkvantum 2000. Bevilling 25. november 1758.


----
92 SS-B
----
Tromsdal sag er også en av de usikre sagene. Det har blitt gjettet på flere
steder, blant annet på Brokskitfossen. Men denne ligger i Trongdøla.
Rimelig vis:lå Tromsdal sag i Tromsdalselven.
Tromsdal sag.
Sannsynligvis var det denne fossen i Tromsdalselven som skaffet driv
kraft.

 

----
93 SS-B
----
Tromsdal sag.
Vannf øringen i Tromsdalselven er ikke alltid like stor, og ganske sikkert
var det bygget en dam ovenjor fossen.
Tromsdal sag.
Se/ve sagen lå rimeligvis på den ene eller den andre siden av Tromsdals
elven på dette bi/det.

 

----
94 SS-B
----
Tromsdal sag.
Bileiene av fossen og det mulige sagstedet ved Tromsdalselven er tatt fra
denne broen, som kalles Sagbroen. Navnet kan tyde på at det har vært
en sag ved dette stedet.
Lie sag i Trongdøla har rimeligvis ligget like ved restene av dammen.
Dammen er nok imidlertid av nyere dato.

 

----
95 SS-B
----
Lie sag.
Ganske kort stykke nedenfor blir terrenget ufremkommelig, og det er
derfor lite sannsynlig at sagen har ligget langt nedenfor damstedet.
Lie sag.
Trolig var det en liten foss på dette stedetfør dammen ble bygget, og Lie
sag muligens på høyre side av elven hvor restene av dammen ligger i dag.

 

----
96 SS-B
----
Lie sag.
Vangstad sag, besiktiget 12. juli 1758. Den lå i Ulvilla på Vangstads og
Holmliens grunn. Tømmer fra Vangstads skog 13, Øst Hellan 8, Vest
Hellan 15, Halset 4, Åsen og Kjesbuen 20 tylvter. Kvantum 2000 bord.
Bevilling 25. november 1758. I 1766 søkte enkefru Wissing, da hun som
justisråd Hagens arving var kommet i besittelse av sagen å få kvantumet
forhøyet. 30 juni s.å. ble det derfor avholdt besiktigelse med angivelse
av kvantum fra følgende garder: Musum 16 tylvter, Fikse 8; men de to
oppsittere der mente ikke å kunne levere mere enn 3 hver, hvorfor
kvantum ble satt til 6 tylvter, Nedre Sende 2, Øvre Sende 10, foruten de
3, som før var tillagt Øst Grundan sag. Bordkvantum 1000. Det ble
imidlertid ikke noe av denne forhøyelse.
Ved senere bevilling av 30. juni 1770 er Åsen og Kjesbu overflyttet
fra Vangstad til Grundfoss sag, hvorefter Vangstads kvantum ble 1334
bord.


----
97 SS-B
----
Vangstad sag.
Fossen i U/vi Heiven som drev Vangstad sag.
Vangstad sag.
Midt på bildet på andre si den av elven lå sagen.

 

----
98 SS-B
----
Reguleringen av vannet i Ulvillelven skjedde hvor denne løp ut fra
Kjesbuvannet. I dag er det en større dam på dette stedet, men tidligere la
det en mindre dam her. Både Vangstad sag og Ulvillen sag benyttet seg
av denne reguleringsdammen.
Vangstad sag.

 

----
99 SS-B
----
Justisråd Åge Hagen eiet Vangstad sag, hvis ene damstokkende lå på
Vangstads grunn, hvorfor han svarte oppsitteren en årlig leie. Den
andre ende lå på Rasmus Hagens gard Holmlien. Da justisråd Hagen
døde og innsatte fru Wissing til sin arving, mente Rasmus Hagen og Ole
Vangstad å være enerådende over sine grunner og eneberettigede til å ha
sag her; men mot dette protesterte fru Wissing, som mente å ha arvet
denne rett ifølge testamentet. Derfor anla de i 1765 sak mot henne om
det. For alle tilfellers skyld hadde Rasmus Hagen allerede i 1763, efterat
justisråd Hagen var død, sluttet kontrakt med Ole Vangstad, hvor
denne hadde tilrådt ham den samme rettighet, som justisråden hadde
hatt. Ved hjemtingsdom av 21. oktober 1765 ble fru Wissing tilpliktet å
ryddiggjøre grunnen for eierne.
Den 20. februar 1766 utstedte Ole Vangstad skjøte på Vangstad for
300 rdl. til sin søstersønn, Jeremias Midt Grundan, på de vilkår, at Ole
skulle bruke gården sin levetid eller så lenge han lystet, hvorefter
Jeremias avstod saggrunnen til fru Wissing. Men da dette ble tinglest i
1766, offentliggjorde Hagen sin kontrakt av 1763, hvorefter det ble
prosess. Høyesterett stadfestet ved dom av 20. november 1771 hjem
tingsdommen, og fru Wissing ble altså nødt til å avstå saggrunnen til
Hagen.
Levring sag.
Sett inn mot Sagholet. Etter at sagen var nedlagt, sto en dam her. Det
var en såkall «løftedam» brukt til under fløtningen. Men trolig sto det
også en dam på dette stedet da sagen var i bruk. Sannsynligvis gikk det
en renne ned fra dammen og ned til sagen på høyre side.
Bind VI B — 7


----
100 SS-B
----
Levring sag.
Sagstedet sett fra elvebredden. I dag er stedet helt overgrodd av kratt.
Levring sag.
Disse steinene har trolig vært fundament for Levring sag.

 

----
101 SS-B
----
Lev ring sag, besiktiget 6. juli 1758. Den lå i Trangdøla nedenfor
Tromsdals og Lie gamle sagbruk og var kun en flomsag. Tømmer fra
Hagens egne garder Levring og Sør Stene samt selveiergårdene Garnes
og Nord Stene. Av Levring 10, av Stene-gårdenes felles skog 26, av
Garnes 10 tylvter. Herav 2000 bord, hvorav 2/3 kjøpmannslast.
Bevilling 25. november 1758. I 1772 har Rasmus Brodersen Hagen, som
da var kommet i besittelse av sagen, foretatt betydelig av overskur på
den. For dette vedtok han uten tiltale å erlegge 30 rdl. i bot til den
nordenfjellske veikasse.
Nedre Holmens sag, besiktiget 7. juli 1758. Den lå i Kverna og hadde
godt fossefall. Tømmer fra justisråd Hagens egne garder Nedre Holmen
24, Dillan 15, Skavhaug 24, Inndalsgårdene 45 og Arstad 8 tylvter, samt
fra Verdalsgodsets garder Lindset 4 og Kvernmoen 4 tylvter. Kvantum
4000 bord, herav 2/3 kjøpmannslast. Forøvrig hadde Hagen i 1732 til
denne sag bygslet Kalvdalens ålmenning i fjellet ovenfor Kvernmoen og
Lindsets skoger, hvorfra intet var fremført de siste 10-12 år på grunn av
beliggenheten. Han hadde betalt førstebygsel og en årlig leie av 1 Vi rdl.


----
102 SS-B
----
Lagretten fant, at denne ålmenning kunne levere 10 tylvter, som måtte
bli å betrakte som et tillegg til de 4000 bord, hvis det kunne fremføres.
Bevillingen er av 25. november 1758 og lyder på et kvantum av 4360
bord.
I 1774 og 75 er det på denne sag også skaret tømmer fra Ramsås og
Svarthovd almenninger, det første 1691, det andre 1000 bord.
* Det opplyses at Nerholmen sag lå i Kverna. Hvis dette medfører
riktighet, må sagen ha ligget et lite stykke ovenfor samløpet med Inna.
Inna og Kverna løper sammen i Oterhullet, og på dette stedet finnes
ingen muligheter for anlegg av sagbruk. Terrenget er både bratt og
ufremkommelig ved elven.
Derimot kan det tenkes at et eventuelt sagbruk i Kverna kan ha ligget
nedenfor Hangfossen. denne ligger ca. 6 - 700 meter ovenfor samløpet.
Denne fossen ville i så fall ha skaffet fornøden drivkraft. Like nedenfor
fossen er det også noen flate moer på nordsiden av elven. Disse er skog
bevokste i dag. Her ville det i så fall ha vært plass for både sagbruk og
opplagstomter.
De eldste kildene forteller at Nerholmen sag lå i Kverna. Men ganske
snart må sagen ha blitt flyttet til Inna. Dette er den første fossen man
møter på vei oppover Kverna — Hangfossen. Men terrenget viser med
all mulig tydelighet at sagen ikke kan ha ligget ved denne fossen. Her er
det ikke plass. Kanskje lå den noe lengre ned, men der er elven nesten
utenfall.
Føyd til i Musums tekst. 0. W.


----
103 SS-B
----
Dersom Nerholmen sag fra først av lå ved Kverna, kan den ikke ha
vært annet enn en flomsag. Kvernavassdraget er nemlig kort og bratt
uten naturlige reguleringsmuligheter, og elven har sterkt varierende
vannføring.
Det synes klart at denne sagen skulle sage tømmer fra et forholdsvis
stort område, og det må derfor på et tidlig tidspunkt ha blitt nødvendig
å flytte den til et annet sted hvor den kunne drives mer kontinuerlig.
Den uregelmessige og usikre vannføringen i Kverna kunne ikke ha vært
tilfredsstillende i det lange løp. Det nye stedet som ble valgt på øst
bredden av Inna rett over for Dillan sag. Og på dette stedet lå sagen for
ettertiden så lenge den var i drift.
Tidspunktet for flyttingen er imidlertid ukjent.
På plassen Sagmoen under Nerholmen på Innas østre side bodde det
sagmestere på Nerholmen sag i flere generasjoner. Det samme var til
felle med plassen Sagen på elvens vestre side. Her bodde sagmesterene
på Dillan sag.
*
Grens sag, besiktiget 11. juli 1759. Den lå i Malsåen nedenfor
sammenløpet med Høysjøelven. Tømmer fra Kolstad 5, Nedre Gren 10,
Over Gren 15 tylvter. En almenningsstrekning sønnenfor Malsåen ble
satt til en førstebygsel av 3 rdl. og en årlig leie av 3 rdl. 8 sk. Kvantum
Gren sag.
En av de nederste Grenfossene i Malsåen. Malsåen danner flere fosser
og stryk på dette stedet. Gren sag lå nedenfor denne fossen, men på
bortre side.


----
104 SS-B
----
Gren sag.
Sett fra samme sted som forrige bilde, men nedover. Gren sag lå på
andre siden av Malsåen.
Gren sag.
Malsåen sett oppover fra et punkt nedenfor Grenfossen. I bakgrunnen
en av Grengårdene.

 

----
105 SS-B
----
1750 bord. Bevillingen er av 23. januar 1759. Dens kvantum ble fra 1768
overflyttet til Stor Longdals sag efter ansøkning fra Kltiver for å spare
omkostningene ved å gjenoppbygge den nu nedråtnede Grens sag.
Imidlertid hadde han i 5 efterhverandre følgende år drevet overskur
på sagen, og for dette fikk han seg en mulkt. Det er vel heller ikke
urimelig, at det efter sådant bruk var blitt så snaut med skog til den, at
det ikke lønnet seg å bygge den opp igjen.
Ulvillens sag, besiktiget 13. juli 1758. Den lå i Ulvilla og var kron
gods, men bruktes av Rasmus Brodersen Hagen som bygsler. Til denne
hørte almenningsskog omkring Væren, Helgåen og Skjækra ifl.
bygselbrev av 12. oktober 1756. Sagen var overtatt Broder Bojsen
Hagen til livsfeste ved stiftamtsskriverens bygselbrev av 12/10 1736. 1
fogderiet fantes ikke flere bygsler av dette slags; for de øvrige
almennings- eller benefiserte skoger var enten bortforpaktet på 5 år eller
ved kongelig bevilling tillagt sagbrukene mot førstebygsel og årlig
skogleie, dog med den klausul «indtil Hans Majestæt maatte finde for
godt om disse skogbruks benyttelse anderledes at anordne.»
Bevilling 8. januar 1760.


----
106 SS-B
----
Ulvilla sag.
Fossen i Ulv i Hel ven som var drivkraft for Ulvilla sag.
Ulvilla sag.
Dette bildet er tatt fra kraftstsjonen i Ulvilla. Ulvilla sag la på høyre
bredd.

 

----
107 SS-B
----
Nedre Grundfoss sag.
Nede ved foten av denne bakken sto sagen
Grundfoss sag, besiktiget 14. juli 1758 efter rekvisisjon av Rasmus
Brodersen Hagen. Tømmer fra: Bratåsen, Ottermoen, Kleppen og
Helgåsen 32 tylvter, Snekkermoen og Julnesset 25, Helmoen 60,
Skjækermoen, Åkran og Volden 44, Bjartan, Haugen og Ørtugen 20,
Overnesset og Bakken 18, Overmoen 4, Overholmsgårdene 20, Kulslien
5, Byna 5, Holmligårdene 20, Midtholmen og Lilleholmen felles 20
tylvter, samt av de benefiserte gårdene Rød og Storstad 40, Flyan 5,
Elnes 6 og Hagens gard Bjørstad 5 tylvter. Kvantum 12000 bord, hvorav
2/3 kjøpmannslast. Av de 4 benefiserte gårdenes 51 tylvter ble betalt 7
rdl. i første feste og 2 rdl. i årlig skogleie. Bevillingen er av 8. januar
1760,d0g på et mindre kvantum, idet gårdene fra Helgåsen til Bratåsen
samt Snekkermoen og Julnesset og Holmengårdene ble lagt til Øst
Grundan sag. Derimot fikk han forhøyet kvantumet efter en
besiktigelse 3. november 1767, hvorved Bakken (Mælen), hvis skog
befantes aldri å ha vært anhugget, ble vurdert til å kunne levere 20
tylvter, samt av Overmoens og Overholmens felles skog, som bestod av


----
108 SS-B
----
Nedre Grundfoss sag.
Ren nen sett nedover.
skjønne, ranke trær, 60 tylvter. Ennvidere eiet Hagen Åsen og Kjesbu,
som efter besiktigelsen av 1758 med hans samtykke var lagt til Vangstad
sag, idet han hadde ventet ved justisråd Hagens død å bli eier av denne.
Da det imidlertid, som ovenfor omtalt, ble prosess mellem Rasmus
Hagen og den testamentariske arving, fru Wissing, og han fant det
rimelig, at hver eier måtte være nærmest berettiget til sin egen skog,
søkte han om å få Åsen og Kjesbu lagt til Grundfoss sag, likeså
halvparten av Vest Hellan, som han var blitt eier av. Den hele gards
kvantum, 20 tylvter, var i 1765 lagt til Hellan sag. Han fikk sitt
andragende innvilget hvorefter det under 30. juni 1770 ble bevilget
Grundfoss sag et kvantum på 13831 bord.
Samtidig med besiktigelsen i 1767 ble det oppgått merker mellem
Midt Hellan, Vest Hellan, Halset og Bjørgan.
I håp om å få bevilling på gårdene i Helgådalen hadde Hagen i årene
1757-59 drevet betydelig overskur på Grundfoss sag, for hvilket han ble
ilagt den klekkelige mulkt av 690 rdl. 16 sk., skjønt han førte vitner for,
at disse gårdene til 1750 ikke kunne ført sitt tømmer annensteds, og at
168 tylvter var fremført før besiktigelsen av 1758, samt at hugst til
denne sag skjedde året før tømmeret ble fremført.


----
109 SS-B
----
Alt i alt var det f ire sager i Grundfoss- Ulvillaområdet. Sag 1 er Ulvilla
sag. Den lå ved foten av de mange fosse ne Ulvi/le/ven danner like før
den løper ut i Helgåen. Sag 2 er Fossneset sag. Den ble også kalt Øvre
Grundfoss sag og Helga sag. Den lå omtrent der hvor øs tre brohode av
den nye broen over Helgåen står. Sag 3 er Nedre Grundfoss sag. Den ble
også kalt bare Grundfoss sag. Sag 4 er Øst Grundan sag. Begge de to
siste lå ved Nedre Grunnfoss. Og like utenfor kartets ramme lå også
Vangstad sag. Det er således ikke noen overdrive/se å si at det første
industriområdet i Verdal lå i Ulvilla.


----
110 SS-B
----
Stor Langdal sag.
Etter at Blokko sag ble nedlagt, ble den flyttet et par hundre meter
lengre ned i Malsåen. Hele veien nedover fra Blokko-tjern danner elven
fosser og stryk. Det har ikke vært mulig a påvise sagstedet nøyaktig.
Men trolig sto den forholdsvis langt nede på nordre side av Malsåa.
Malsåa sett nedover fra nest nederste trinn. Sagen sto trolig på høyre
side av elven midt på bildet.
Stor Langdal sag.
Et an net mulig sted er like ovenfor nest nederste foss. Bruddsteinene i
venstre billedkant kan være rester etter en grunnmur.

 

----
111 SS-B
----
<i> ** „' CD
5 fe a g s^
se se el ss
fso feo
o 2 se ss co
--2 cd ~ -k*
ss "a v.
*- § ss se cd
CD jT V» >. -»
°5 S* §
i* Q l &
se Ta .S

 


----
112 SS-B
----
Stor Longdals sag, besiktiget 10. juli 1758. Dette var en ny sag, som
Kliiver aktet å oppføre i Longdals- eller Høysjøelven på Longdals
grunn. Den gamle Høysjø sag i samme elv var nedlagt på grunn av
vanskelighet ved å få tømmer til den. Tømmeret til den nye sag skulle
skaffes fra Kliivers egne garder, nemlig av Longdalens og Sagvoldens
felles skog 15 tylvter, Sæter og Tosteigens felles skog 15, samt selveier
gårdene Varslåtten 6, Volden 6 og Lerset 10 tylvter. Dessuten kunne
benyttes litt av en ålmenning nordenfor Malsåen, hvorfra 8 tylvter.
Kvantum 2400 bord. Bevilling 1. desember 1760.
Det hadde vært noen vanskelighet ved denne sagbevilling på grunn av
protest fra justisråd Hagen, som eiet den ovenfor nevnte Grens sag.
Saken ble ordnet ved, at Kliiver kjøpte Gren med sag av justisråden i
1760. Ved bevilling av 12. januar 1768 fikk så Kliiver tillatelse til å
skjære Grens sagkvantum på Stor Longdals sag, hvorefter dennes
samlede kvantum ble 4150 bord.
Hellan sag ble bevilget kjøpmann Erik Dahls trøm på Øren 27. mai
1766. Tømmeret ble levert fra Vest Hellan (søndre part) 10 tylvter, Øst
Hellan (søndre part) 14, Breding 4, Lundskin 4 og den benefiserte
Hellan-gård 15 tylvter. Kvantum 2732 bord. Ved bevilling av 30. juni
1770 ble 463 bord overflyttet til Grundfoss sag og ved avtektsforretning
av 14. august 1772 ble ytterligere 92 bord fråtatt dens kvantum, som
derefter ble 2177 bord.
Hellan sag.


----
113 SS-B
----
Augla sag lå i Kvamselven på Kvams og Auglas grunn på en av Augla
utskilt part Hullet, Stamsveet eller Sagvolden, som kaptein Aksel
Motzfelt på Trones hadde kjøpt. Besiktigelse ble avholdt 19. oktober
1764 efter forlangende av Motzfelt, som aktet å anlegge en flomsag der.
Tømmer fra Husby 5, Kvam 5, Husan 2, Volhaugens ålmenning
(hvorav en del var tillagt Hauka sag) 10, Augla 3, Solberg 3, Sanden 2,
Landstad 2, Lyngåsen 5, Vester Ydse 5, Holme 1 og Trones 8 tylvter.
Kvantum 2000 bord. Oklans og Søndre Hallems skoger ble besiktiget;
men det fantes intet tjenlig til sagtømmer. Motzfelt ville også ha Røras
ålmenning inndratt i besiktigelsen; men hertil var det ikke adgang.
Eierne av ovennevnte garder lot tilføre, at de var villige til å levere det
ansatte kvantum.


----
114 SS-B
----
Den årlige skogleie for ålmenningen og de benefiserte skoger ble satt
til 2 rdl. 16 sk., den halve damstokkleie til 16 sk. og førstebygselen til 9
rdl. 1 ort 18 sk. Verdien av en tylvt tømmer i skogen ble ved denne
leilighet anslått til «ei ringere end 2 ort». Fogden mente, at når det var
fremført til sagvelten, var det verdt 2 ort 16 sk. å 3 ort.
Bevillingen av denne sag gikk ikke igjennem uten vanskeligheter, idet
endel av Verdalens almue under 30. oktober s.å. innsendte en skriftlig
forestilling, hvor de søkte om å bli «befriet for den overlast vi befrygter
os for i tiden at maatte indløbe ved det af kaptein Motzfelt oprettendes
sagbrug i nærheden af Volhaugen», idet de fryktet for å komme til å
mangle det fornødne skifang og tømmer til husreparasjon, hvorfor
fogden fikk ordre til å meddele fullstendig opplysning om, hvor vidt
almuens rett til ålmenningen strakte seg, og om det kunne forsvares å
opprette sagbruk der. Bevilling ble dog gitt 27. mai 1766.
Siden kom løytnant Karl Motzfelt i besittelse av sagen, hvilket voldte
nye vanskeligheter. Ved forordninger av 23. januar 1686, 30. april 1692,
28. februar 1705 og 31. juli 1743 var det forbudt alle embedsmenn å
drive sagbruk eller dermed forbundet trelasthandel i sitt embedsdistrikt.
Disse forordninger ble i adskillig utstrekning overtrått, idet embeds
menn, som ved arv eller ekteskap var kommet i besittelse av sådanne
bruk, fikk tillatelse til å drive dem. Enkelte anskaffet seg endog slike
bruk ved kjøp i håp om påfølgende bevilling til å drive dem for egen
regning eller ved bortforpaktning. En kongelig resolusjon av 14.
oktober 1801 påbød strengt de gamle anordningers overholdelse i dette
punkt.
Hva Augla sag angår, så lå dragonkvarterene Husan, Vester Ydse,
Kvam, Trones og Holme i Motzfelts kompanidistrikt, hvorfor det ved
rentekammerets skrivelse av 14. desember 1771 ble forbudt ham å drive
disse gårders skog. Forbudet ble imidlertid tatt tilbake ved skrivelse av
26. mars 1774.
Ennvidere var det reist sak om gyldigheten av det skjøte, kaptein
Motzfelt hadde fått på sagstedet (Se Augla i Verdalsboka bd III.) Ved
latingsdom ble eiendomsretten frådømt ham; men ved høyesterettsdom
ble skjøtet kjent gyldig.
Karl Motzfelt solgte i 1794 stedet med sag til Haldo Arntsen Aug/en.
Sulstuen eller Stormoen sag. Besiktigelse 18. juni 1764 efter for
langende av Hornemann og Rasmus Lyng, som aktet å anlegge sagbruk
ved Stormoen i en liten foss, Lille Eidfoss. Tømmer fra Sulgårdenes
skog, som «ei i nogen tid til saadant brug har været anhugget», 110
tylvter. Bevilling ble gitt 12. januar 1768 på et kvantum av 5280 bord.
Rekvirentene forbeholdt seg i tilfelle av, at kjørselen til denne sag ble
for besværlig, da å måtte føre dette kvantum til Grundfoss (skal vel
være Øst Grundan) sag, som også var deres eiendom.

----
115 SS-B
----
Sulstuen eller Stormoen sag.
Sagen lå ved Stormoen. Men det finnes ingen Ulle Eidfoss ved Stor
moen. Det man imidlertid gjorde, var å demme for Inna på dette stedet.
Elven går her i en U-sving, og som følge av oppdemmingen rant vannet
over eidet som ble dannet som følge av U-svingen.
Sulstuen eller Stormoen sag.
Ned til det gamle elveløpet ble det en liten foss ned fra ryggen av eidet,
I Lille Eidfoss. Dette bildet er tatt fra toppen av denne kunstige fossen og
ned mot der sagen sto. Man kan så vidt se restene etter sagen.
Bind VI B —8

 

----
116 SS-B
----
Sulstuen eller Stormoen sag.
Samme tørrlagte fossen sett nedenfra. Her vises tydelig res tene etter det
nedfalne sagbruket.
Sulstuen eller Stormoen sag.

 

----
117 SS-B
----
Hallan sag. Damstokkens ene ende stod på Sør Hallans, den annen på
Hetloens grunn. Den er anlagt av løytnant (senere major) Elling Lyng
ifølge bevilling av 12. januar 1768. Tømmer fra Rein 4 tylvter, Næs 4,
Østre- og Vestre Lerfald 5, Mikvold 2, Skjørdal 14 og Molberg 1 tylvt.
Kvantum 1968 bord, hvorav ved avtektsforretning 14. august 1778
avtatt 528, igjen 1440 bord.
Den 10. juni 1779 ble det avholdt skjønn til fastsettelse av bygsel og
leie, når den daværende eier, M/5 Tuv, måtte avgå. Damstokkens ene
ende lå nemlig på Heitlo, som var benefiseret gard. Førstebygselen ble
satt til 3 ort 12 sk. og den årlige leie til 1 ort.
Ved skjøte av 11/4 1776 hadde Elling Lyng solgt sagbruket for 300
rdl. til Nils Anderssen Tuv av Skogn. Det var i skjøtet forbeholdt Sør
Hallan å ha kvernbruk og ta kvernvann av sagdammen.
Nils Tuv solgte en halvpart i sagen for 150 rdl. til proprietær Johan
Peter Testmann ved skjøte av 7/7 1776; den annen halvpart overdrog
han ham for samme pris ved skjøte av 4/1 1781.
Ved auksjon 15/1 1782 ble sagen solgt for 295 rdl. til løytnant Henrik
Angell. Denne skjøtet den under 16/2 1784 for 250 rdl. til Anders
Bårdsen Kjceran. Av ham kjøpte så Verdalsgodsets eier, Johan Widerø
Tonning den ifl. skjøte av 6/10 1801.
Hallan sag.
Rinnelven danner flere stryk og fosser ved Hal/an og Heitlo. Dammen
sto over den øverste fossen som begynner midt på dette bildet. Til
venstre er Heit los grunn og til høyre Hallans grunn.


----
118 SS-B
----
Ha lian sag sto på Ha l låns grunn. Sagen sto på bortre side av el ven hvor
det na er tett krattskog omtrent midt på bildet.
Hallan sag.
Sel ve stedet for sagen slik det ser ut i dag.

 

----
119 SS-B
----
Da Tonning i 1802 skilte seg ved Verdalsgodsets 7 eiendommer i
Skogn, lot han Hallan sag følge med. Det hele ble ved skjote av 25/9
1802 solgt til et konsortium, bestående av Peder Bertelsen Munkeby,
Jonas Jonassen Veske, Otte Hanssen Røstad og Søren Hanssen
Grevskot, alle av Skogn.
Peder Munkeby solgte i 1810 sin fjerdepart til proprietær Testmann,
som i 1812 overdrog halvparten herav til sin svoger, løytnant Lorents
Didrik Krog. Denne skjøtet under 3/2 1819 parten tilbake til Jonas
Veske, som ifl. skjote av 3/9 1821 også kjøpte Testmanns resterende
part og således ble eier av halvparten i sagen. De øvrige medeiere var da
Otte Røstad og proprietær Henrik Krenkel Jelstrup. Den siste hadde ifl.
skjøte av 11/4 1822 kjøpt den fjerdedel, som Søren Grevskot hadde eiet,
av dennes arvinger.
Ved en overenskomst av 30/3 1830 delte disse 3 eiere nu godset i
Skogn mellem seg, dog således at Hallan sag fremdeles vedble å være
felles eiendom.
Ved skjøte av 23/6 1832 solgte Erik Olsen Veske sin halvpart i sagen
til Elling Balhald og Ole Heitlo for 50 spd. Og de to andre eiere solgte
den annen halvpart til Anders Ellevsen Hallan for samme pris ved skjøte
av 8/8 1833. De forbeholdt seg dog i 4 år å skjære 6 tylvter 6-alens
tømmer på den uten betaling, hvorimot kjøperen skulle være berettiget
til årlig å ta 12 fullvoksne grantrær i den dem tilhørende Ramsås
ålmenning, likeledes uten betaling.
Anders Ellevsen solgte halvparten av sin del i sagen for 25 spdl. til
Tomas Sørensen Hallan ifl. skjøte av 7/2 1837.
En sak fra den tid Elling Lyng eiet Hallan sag, belyser klart forholdet
mellem skogeierne og sageierne og mellem disse siste innbyrdes slik som
det kunne arte seg på grunn av sagbrukenes privilegier:
Munkrøstad privilegerte sag, som var eiet av Reinert Testmann,
hadde sitt bevilgede kvantum sagtømmer fra blant andre Høylos skog,
som skulle levere 3 tylvter. Kvantumet for 1768 hadde Ole Høyloen
tilbudt for 7 ort pr. tylvt, hvilket Testmann fant for dyrt og ikke ville
betale, hvorfor Ole solgte tømmeret til Hallan sag, som var eiet av
Lyng. Der lot Testmann det belegge med arrest, ved hvilken leilighet det
fantes 6Vi tylvt. Om denne arrestforretning ble der da prosess. I doms
premissene uttales, at visstnok er sageieren ikke berettiget til å
foreskrive skogeieren, hva pris han skal seige sitt tømmer for; men da
skogeieren på den annen side har forpliktet seg til å levere et visst
kvantum, og sageieren som følge herav har satt seg i bekostninger med
sagbygging etc., så skjønnes ikke, at skogeieren er berettiget til å nekte å
levere, før det av kyndig og upartisk nemnd blir undersøkt, hva som er
billigt eller ikke, da skogeieren ellers av sjikane eller innfall kunne stanse
en innretning, hvorav Hans Majestet har inntekter og mange mennesker

----
120 SS-B
----
levebrød. Retten finner altså, at sitanten har vært beføyet til heftelsen,
så meget mere som Ole synes å drive en ødeleggende økonomi med sin
skog; fordi bevillingen lyder kun på 3 tylvter, og her finnes altså 6/2.
Arresten opprettholdes, og tømmeret skal tilhøre sitanten efter den pris,
uvillige menn setter, hvis sitanten vil betjene seg derav, i hvilket tilfelle
Ole skal føre det til Munkrøstad sag. For eftertiden bør Ole føre sitt
tømmer til Munkrøstad sag efter uvillige menns skjønn og Lyng avholde
seg fra å kontrahere om andre sageieres tømmer. — Ole og Lyng ble
idømt saksomkostninger med tilsammen 10 ort.
Det sees av denne historie, at seiv om en gard hadde god skog, var det
vanskelig for eieren å dra den fulle økonomiske nytte av den. —
Skrove sag. Åge Brodersen Hagen kjøpte ifl. skjøte av 20/7 1767 et
sagsted av Baro Sevaldsen Skrove. Det ble ved skyldsetningsforretning
av 21/7 1767 satt i en skyld av 1 mkl. Samme dag ble det avholdt skog
besiktigelse. Tømmer ble anvist av: Bjørgan 5 tylvter, Skrove 5, Skrove
(lektoratets gard) 4, Skrove (Ingebrigt) 4, Skrove (Gundbjørn) 4,
Snausen 4, Jermstadgårdene 5, Follo 3, Åsen 5 (den siste dog uten
prejudice for Vangstad sag, hvortil den i 1758 var lagt). Bevilling ble gitt
29. mars 1768 på 1968 bord, hvorfra dog ved avtektsforretning av 14.
august 1772 gikk 192, igjen 1776 bord. Åge Hagen overdrog i 1779
Skrove sag.
Leiråen sett nedover mot stedet hvor Skrove sag sto. Sagen sto på
venstre bredd.


----
121 SS-B
----
Skrove sag.
Reguleringen av vann/øringen i Leiråen skjedde ved Leirsjøen.
denne sag til broren, Rasmus Brodersen Hagen. Da damstokkens ene
ende lå på beneficeret grunn, ble det fastsatt en førstebygsel av 3 ort 8
sk. og en årlig leie av 1 ort.
Øst Grundan sag. Da Peter Rafael Lund i 1739 solgte Øst og Midt
Grundan til oppsitterne, forbeholdt han seg en «sagstedsleilighet» i
Grundfossen under disse gårdene. Ved skjote av 11/10 1763 erhvervet
Hornemann og Rasmus Lyng adkomsten til dette og fikk 8. november
s.å. en besiktigelse for å kunne anlegge sag der. Herimot protesterte
Rasmus Brodersen Hagen som eier av Grundfoss sag; men retten fant
ikke, at det nye sagbruk var til «prejudice» for Hagens, hvorefter det
ble anvist tømmer av Kleppen 4 tylvter, Ottermoen og Bratåsen felles
32, Snekkermoen 50, Julnesset 20, Helgåsen (Arnt) 10, Helgåsen (Jon)
12, Halset og Bjørgan felles 8, Øvre Sende 3, Midtholmen 40,
Kvernmoen 18, Lindset 4 og Østnes 4, tilsammen 197 tylvter, hvorav
1750 bord tii bygdens bruk, 5250 til utskipning, tilsammen 7000.
Rekvirentene hadde også forlangt besiktigelse av Åsens, Fikses og
Nedre Sendes skoger, men f raf alt dette under forretningen.
Lagretten ansatte 1 tylvt tømmer, som det sto på roten i disse
skogene, til 12 skilling tylvten. Skogleien for de offentlige og beneficerte
gårdenes skoger ble satt til 7 ort 12 sk. og bygselen til 6 rdl. 16 sk.


----
122 SS-B
----
Øst Grunclan sag.
Denne sto på vestbredden av Helgåen ved nedre Grund/oss, altså pa
motsatt side av Helgåen på dette bildet.
Nedre Hauka sag.
Like før Haukåen løper ut i Leksdalsvannet er det flere små fosser og
stryk. Disse har gjennom flere hundre år skuffel drivkraft til både
kverner og sagbruk. Dette er en av de nederste fossene. Sagen la inne på
høyre bredd.

 

----
123 SS-B
----
Hauka eller Nedre Hauka sag, som var anlagt i 1739, ble besiktiget
påny 17. juli 1758. Tømmer fra Nedre Hallem 4, Lein 5, Skjørholmen 3,
Vist 4 og Lyngåsen 2 tylvter. Volhaugens ålmenning var uthugget av
gårdbrukerne til skifang, bygningstømmer etc, «saa ikke et eneste
sagtømmer findes igjen». Skogleien, som ved besiktigelsen 14. oktober
1739 var satt til 2Vi ort, forlangte Flet nedsatt og fikk avslag på 20
skilling. Den 15. oktober 1768 fikk han bevilling på 800 bord. Sagen ble
solgt til Nils Anderssen Tuv. Denne ble i 1774 ilagt mulkt for å ha skaret
undermåls tømmer på den. Seiv påstod han, at tømmeret kun var frem
brakt, men ikke formelt mottatt, hvilket han avla ed på og ble frikjent.
Øvre Hauka sag var en flomsag, anlagt avfogdArnt Kristofer Arnet,
som var gift med Sivert Flets enke. Den første besiktigelse ble avholdt
11. juli 1770. Det ble anvist tømmer av Tuset 14 tylvter, Nedre Hallem
4, foruten de 4, som var lagt til Nedre Hauka sag, Skjørholmen 7 (til
Nedre Hauka 3), Vist 6 tylvter (til Nedre H. 4). Bevilling 19. november
1770 på 1488 bord.
Nedre Hauka sag lå omtrent midt på dette bildet like ved elva som er
skjult av gress og kratt. Dette har vært sagsted fra gammelt av. Da man
i 1672 holdt besiktigelse, ble det bestemt at sagen skulle legges nedenfor
et da nedfallent sagbruk. Dette eldre sagbruket må da ha ligget øverst i
denne bakken. Hvor gammelt dette sagbruket kan ha vært, er det svært
vanskelig å ha noen formening om, men trolig må det ha vært noen ti-år
eldre, kanskje fra før 1650. I så fall hører det med til de eldste
sagbrukene i Verdal. Men det finnes ingen opplysninger i kildene om
denne dagen.


----
124
----


----
125 SS-B
----
Øvre Hauka sag.
Det var først etter at denne sagen ble bygget at man tok til å skilte
mellom Øvre og Nedre Hauka sag. Sannsynligvis er dette fossen som
skaffet drivkraft til sagen. Dersom det var noen dam, la den ganske
sikkert like oppe på toppen av fossen. Ellers var nok hovedreguleringen
av Haukåen i Haukevatnet.
Øvre Hauka sag.
Samme foss sett fra det sted sagen sannsynligvis sto.

 

----
126 SS-B
----
Øvre Hauka sag.
Sagstedet sett fra toppen av fossen. Hvilken side sagen lå på, er det uråd
å ha noen for men ing om.
Marken sag lå ved Nedre Marken foss i Lundselven.

 

----
127 SS-B
----
Marken sag.
Sagen lå på venstre bredd inne i svingen bak steinen.
Øvre Marken f oss - Høy f oss sag.
Det for telles i teksten at ved besiktigelsen av Nedre Marken foss i 1766
ble det opplyst at det hadde ligget en sag en tre-fire børseskudd lengre
opp ved Lundselven. Noen få hundre meter høyere opp ligger Øvre
Marken foss. Trolig er det her den omtalte sagen må ha ligget.

 

----
128 SS-B
----
Marken sag.
Sag 1 er steelet for Marken sag. Den lå ved Nedre Marken sag. Sag 2
betegner det sannsynlige sted for sagen som skulle ha ligget en «tre-fire
børskeskudd» lengre opp i Lundselva. Der ligger Øvre Marken foss.
Trolig er det den som ble katt Høy f oss sag. Sag 3 er t rolig stede t hvor
Hofstad sag lå.
Marken sag ble anlagt av Casper Rust på sin myndlings, Ole Hagen
Rusts vegne efter besiktigelse den 22. september 1766. På det sted, hvor
den var tenkt lagt, lå en kvern. Det ble opplyst, at det en 3-4 bøsseskudd
fra dette sted fra alders tid hadde vært en sag på Markens og Hofstads
grunn; men om dette finnes ialfall intet i sagmanntallene. Tømmer fra
Ole Hagen Rusts egen garder, Nordre Marken 24 og Søndre Marken 7
tylvter. Bevilling ble gitt 21. august 1769 på 1488 bord.

 

----
129 SS-B
----
Tuset sag er anlagt av Lyder Wenzel tett ved Tusets hus i elven fra
Lomkjønnet på et sagsted, som han hadde kjøpt av Ellev Jonsen og Jon
Olsen Tuset ifl. skjøte av 18/12 1769, tgl. 22/2 1770. Den første
besiktigelse er avholdt 12. juli 1770, og det ble anvist tømmer fra Øvre
Tusets 2 garder 24 tylvter, Aksnesgårdene 12 og Viken 4 tylvter.
Bevilling ble gitt 11. februar 1771 på 1920 bord.
Casper Rust nedla innsigelse mot dette sagbruk, men tok den senere
tilbake, efter at han ved nærmere undersøkelse hadde funnet, at det
ikke «præjudicerte» Markens sag.
Tuset sag ble sammen med begge Haukå-sagene solgt til Nils
Anderssen Tuv, fra hvem de gikk over til Ole Skjevlo av Sparbu. Tuset
sag ble nedlagt før 1800.
Romsås sag har en kort tid vært gjenopptatt som privilegert. Efter
rekvisisjon av løytnant Lyng ble det den 14. juni 1764 avholdt
besiktigelse i Ramsås ålmenning, hvor han aktet å oppføre sag i
Ramsåen. Det opplyses ved denne leilighet, at det fantes levninger av en
eldre sag. Ramsås ålmenning fantes å kunne avgi 60 tylvter. Dagen efter
ble det avholdt besiktigelse av Svarthovd ålmenning, hvor forfalne
levninger av den gamle Tverå eller Svarthovd sag ennu fantes. Også
lengere nede i Inddalens mark ble det opplyst å ligge et sagsted, kalt
Tverå, hvor det før hadde vært en sag; men ingen visste for hvor lenge
siden.
Svarthovd ålmenning ble ansett for å kunne levere 28 tylvter.
Ramsås sag.
Denne sagen lå ikke i Ramsåen. Derimot lå den ved siden av. Man
bygget en dam i elven, og dette førte til at den tok nytt løp over en liten
sadel vest for Ramsåen. Demningen lå i bakgrunnen til høyre. Det nye
løpet gikk over det iaveste punktet til venstre midt på bildet.


----
130 SS-B
----
Ramsås sag.
Det nye løpet sett fra en annen vinkel.
Ramsås sag.
Elvens nye løp kom ned denne bakken hvor det således ble en juss. Ved
foten av denne fossen ma Ramsås sag ha ligget.

 

----
131 SS-B
----
Ramsås sag.
Flyfoto fra øst mot samløpet mellom Ramsåen og Tromsdalselven
Ramsåen kommer fra venstre og Tromsdalselven nedenfra midt på
bildet. Etter samløpet kalles elven Trongdøla som fortsetter til høyre.
Om man følger skogsbilveien som kommer fra nederste venstre hjørne,
peker denne mot Ramsåen. Men like bortenfor elven kan sporet etter
det kunstige løpet anes som en lysere stripe i terrenget, vist med en pil.
Ramsås sag.
Flyfoto av samme sted, men fra vest. Nå er samløpet og sporet etter det
kunstige løpet i nederste venstre hjørne. Tromsdalselven kommer nå
midt imot. Omtrent midt på bildet ved rettstrekningen av skogsbilveien
lå Tromsdal sag. Pi len viser det kunstige løpet.
Bind VI — 9

 

----
132 SS-B
----
bo
53
co
■8
as
bo
C 3
co
bC
o
ho
Ss
sn
~$
"ts
s
"^
bo
53
&0
bo
CO
I
to
be
O
bo
C 3
to
°«3
g
SC


----
133 SS-B
----
Holzførsteren vurderte dette kvantum for høyt og foreslo 50 tylvter av
Ramsås og 25 av Svarthovd ålmenning. Ennvidere anførte han, at en
sådan tylvt sagtømmer mellem landmann og kjøpmann gjalt for 3 ort,
medens lagretten hadde satt den til 2 ort.
Rekvirenten erklærte seg villig til å betale sagstedleie også for Tverå
sagsted, hvis han fikk bevilling, skjønt han aktet å føre tømmeret til
Ramsås sag, da det ikke var tømmer nok til et sagbruk i Svarthovd
ålmenning. Dette er dog neppe blitt innvilget, idet Tverå sag i 1767 ennu
utrykkelig betegnes som øde.
Ramsås sag er derimot blitt opptatt, men kun drevet ganske kort tid.
Det opplyses senere, at den ifølge rentekammerets skrivelse av 16.
oktober 1773 var satt til auksjon på siste ting, og at høyeste bud da var
20 rdl., som anbefaltes approbert, da høyere bud neppe ville fåes. Og i
1775 heter det, at den er øde og nedlagt, og at bygninger og inventar er
solgt ved auksjon og forlengst bortført. Tømmeret fra Ramsås og
Svarthovd almenninger var både i 1774 og 75 oppskåret på Nedre
Holmen sag.
På de i tidsrommet 1750-75 nevnte 23 sagbruk må det være skaret
betydelige kvanta, skjønt ikke alle var i drift samtidig, og det heller ikke
på langt nær alle år ble skaret det bevilgede kvantum. I årene 1773-75
var således de bevilgede og skårne kvanta:
Bevilget Skaret
Nr. Sagbruk kvantum 1773 1774 1775 Eier i 1775
1. Tromsdal 1800 1060 804 1500 Kierulf
2. Lie 2000 709 1821 216 Kierulf
3. Ulvillen 2000 1640 3000 1670 Rasmus Hagen
4. Grundfoss 13831 9120 11020 9870 Rasmus Hagen
5. Lund 3200 3106 3186 2732 Kluvers enke

6. Stor Langdal 4150 4190 4170 2052 Kluvers enke
7. Bjørken 680 456 Kluvers enke
680 456 Kluvers enke
8. Gren nedlagt Kluvers enke
9. Vangstad 1334 617 2000 1998 Kierulf
10. Leklem 650 550 600 350 Ole Sevaldsen Leklem
11. Levring 2000 2007 2009 2000 Kierulf

12. Nedre Holmen 4360 3738 6006 5330 Kierulf
13. Nedre Hauka 800 800 800 860 Nils Ar
800 800 800 860 Nils Anderssen Tuv
14. Øst Grundan 8784 1446 1204 2980 Hans Jakob Blix
15. Ramsås 0 0 0
0 0 0
16. Auglen 2000 Karl Motzfelt
17. Hellan 2177 1392 1880 1986 Erik Dahlstrøm
18. Skrove 1776 942 1850 1560 Åge Brodersen Hagen
19. Sulstuen 5280 2498 2534 1292 Hans Jakob Blix
20. Hallan 1968 950 850 720 Løytn. Elling Lyng
21. Marken 1488 1872 1500 1464 Ole Hagen Rust
22. Øvre Hauka 1488 0 3200 1488 Nils Anderssen Tuv
23. Tuset 1920 432 792 600 Lyder Wenzell
Tilsammen 63686 37069 49226 41124

----
134 SS-B
----
Som man ser, er de oppskårne kvanta 2 å 3 ganger så store som i 1680-
årene, da det også var en god tid for trelasthandelen. Det har under
disse omstendigheter gått hardt inn på skogene. Allerede i skrivelse av 1.
november 1766 til rentekammeret uttaler stiftamtmannen, at «skovene
formindskes her som i hele Norge i saa høi grad, at jeg med det første
nødsages derom at gjøre en besynderlig (særskilt) forestilling».
Ulovlig hugst
Det er klart, at den gode avsetning til høye priser var en fristelse til
ulovlig skoghugst, som også utvilsomt ble drevet i stor utstrekning.
Mange vanskeligheter bidrog til å gjøre kontrollen vanskelig: For det
første hadde almuen rett til å ta tømmer i ålmenningen til eget bruk. Og
leilendinger på beneficeret gods hadde ifl. lovens 3-14-34 rett til å hugge
hustømmer, brenneved, gjerdefang, emnetrær etc. til gardens
vedlikehold samt til salg så meget, som behøvdes til betaling av den
halve landskyld. Endelig kunne leilendingen tillate annen mann å hugge
i gardens skog 3 lass samt 2 lass skav til kreaturene. Det måtte bli meget
vanskelig å holde denne bruksrett innenfor lovlige grenser, eller som
advokat Dunker uttrykte seg i den berømte Jenssen-sak:
«Den ulovlige bruk kom den lovlige bruksret saa nær, at grænsen var
let at overskride.»
Det var visstnok tidlig i 1700-årene ansatt «holzførstere», som skulle
føre tilsyn med skogen; men dels har deres distrikter vært for store til, at
tilsynet kunne bli effektivt, og dels har de ikke hatt støtte hos over
øvrigheten. Dette fremgår nokså tydelig av en skrivelse av 17. desember
1768 fra stiftamtmannen til rentekammeret, hvori han meddeler å ha
anvist holzførsteren de 60 rdl. 65 sk., som utgjorde åttendeparten av de
bøter, som noen bønder av Strinda var idømt for ulovlig skoghugst og
tilkom holzførsteren som anmelder. I denne skrivelse bemerker han
temmelig infamt, at holzførsteren muligens kan bli mere ivrig til å
anmelde overtredelser, når han får så betydelig fordel av angivelsen;
men at det neppe gjør ham mere ivrig i å forebygge overtredelsene og
virkelig passe på, at skogen bevares. Og han slutter med å uttale, at «til
god lykke» er det kun de to fogderier Strinda samt Stjør- og Verdalen,
som er forsynt med holzførstere, og han finner det übegripelig,
hvorledes «disse gode mænd», hvis bestandige bopel er i Trondhjem,
kan ha tilbørlig innseende med sine distrikter og vidtløftige skog
strekninger, «allerhelst da deres kundskab i forstsager af kjendere
meget drages i tvivl». Forøvrig fremholder han, at bonden, som kjøper
eller bygsler sin gard dyrt, i minstevekstår er nødt til å ty til skoghugst
som det nærmeste middel til å klare utgiftene. (Se forøvrig kapitlet om
holzførsterne.)

----
135 SS-B
----
De høye bordpriser i 1760-70-årene fristet til misbruk av forskjellig
art: Sageierne lot skjære mere enn det bevilgede kvantum eller tok
tømmer fra andre skoger enn de som var tillagt sagen, likesom de også
lot hugge undermålstømmer. Synderlig annen kontroll enn den oppgave
sageieren seiv leverte over det årlige oppsagede kvantum, hadde man
ikke. Og som det fremgår av det foregående har disse oppgåver ikke
alltid vært pålitelige.
I 1773 er flere bønder blitt mulktert for hugst av undermålstrær. På
ansøkning fikk de dog mulkten delvis eftergitt «af særdeles naade».
Mulkter av denne art gikk til veikassen og kunne være betydelig: Ved
kongelig reskript av 19. juni 1756 er bestemt, at hvis noen forleder
bønder til å hugge tømmer under det mål som kongelig anordninger
bestemmer, eller hvis sageiere lar sine merkere motta eller seiv kjøper
undermålstømmer, skal de første gang bøte 100 rdl., andre gang dobbelt
og tredje gang ha sitt sagbruk forbrutt.
Den ulovlige hugst gikk især ut over ålmenningen og har naturligvis
vært drevet fra uminnelige tider; men først i 1779 kan noen sees å være
mulktert for dette i Verdalen. Det gjalt da ikke mindre enn 86 Vi tylvt,
som var hugget i Svarthovd og Ramsås fredede almenninger og straffen
var ifl. plakat av 8. desember 1733 en mulkt på 48 skilling pr. tylvt og
konfiskasjon av tømmeret. De dømte unnskyldte seg med übekjenskap
til almenningsgrensene og søkte befrielse for mulkten; men stiftamt
mannen fant ikke grunn til å anbefale det, idet han hadde grunnet
mistanke om, at de kunne være tilskyndet til den ulovlige hugst av en
eller annen; som hadde fordel av den, og isåfall mente han, at de måtte
ha fått forsikring om å bli holdt skadesløs i tilfelle av at hugsten ble
oppdaget og påtalt. Det kan ikke være tvil om, at han har siktet til noen
av sageierne og da vel nærmest til Verdalsgodsets eier, Kierulf. Trelast
handelen var ved denne tid begynt å gå tilbake på grunn av urolighetene
i Amerika, så det hadde litt å bety for sageierne å få billig tømmer.
Nu høres det ikke om mere ulovlig hugst før efter 1800, skjønt den
utvilsomt har vært drevet og det sannsynligvis endog i stor utstrekning.
I 1802 har det vært reist tiltale for sådan forseelse, likeså i 1805, 1806,
1811, 1812 og 1817, mest for hugst i Inndalens ålmenning, men også i de
benefiserte gårdenes skoger. I 1826 var 3 mann tiltalt for hugst av 137 Vi
tylvt tømmer i Inndalsalmenningen, men ble frikjent.
Ved disse tider var Verdalsgodset praktisk talt blitt alene om å drive
sagbruk i bygden, og det er særlig godsets leilendinger som har drevet
den ulovlige hugst, likesom det er sagt, at det var løytnant Holck,
Meinckes fullmektig ved godset fra 1821, som organiserte skogtyveriet.
I 1837 var en hel mengde siktet for ulovlig skoghugst i Inndals
almenningen. Ikke mindre enn 18 av dem erkjente å ha hugget eller vært
med på å hugge, Lensmann Rygh erklærte dog, at det var foregått langt

----
136 SS-B
----
større hugst enn ved denne anledning opplyst; herom kunne man best
overbevise seg ved å befare åstedet.
Ved kriminalloven av 1842 ble ulovlig skoghugst innordnet under
begrepet tyveri, og efter denne tid ble det farligere å innlate seg på den;
men misbruket vedvarte dog lenge efter. I 1846 har det vært forhør over
30 tildels av bygdens bedre bønder angående ulovlig hugst i
Leksdalsalmenningen. Noe nevneverdig resultat ble dog ikke oppnådd,
de fleste hadde hugget efter utvisning eller tillatelse av andre, som hadde
utvisning. Først efter den landskjente sak mot Nikolai Jenssen for del
aktighet i skogtyveri synes det å ha blitt mindre av ulovlig hugst. At
myndighetene ikke vek tilbake for å reise tiltale mot en så høytstående
mann, gjorde inntrykk på folk. Seiv om Jenssen ble frikjent, har således
dette saksanlegg utvilsomt gjort sin nytte.
Produksjonen av trelast synes omkring 1770 å ha vært på det høyeste.
De bevilgede bordkvanta har visstnok også vært så store, som skogene
tålte, og når så den ulovlige hugst kom til, har avvirkningen rimeligvis
vært altfor stor. Herpå lyder det, når stiftamtmannen i en skrivelse av 9.
november 1771 til det norske kammer uten å nevne navn sier, at det er
en del sageiere, som av spesielle grunner er vedblitt å oppgi som skaret
det bevilgede kvantum, skjønt det er bekjent nok, at neppe en tiendedel
derav kan erholdes. Grunnen kan neppe være noen annen, enn at
sageierne var redde for at det offentlige av hensyn til skogens bevaring
skulle skride inn, når det viste seg at det kvantum som var bevilget, ikke
kunne skaff es. Endel krav på forhøyelse av det bevilgede kvantum ble
også ved denne tid avslått. Verdalsgodsets eier, generalauditør Kierulf,
hadde således søkt om å få overføre bordkvantumet fra Tromsdals, Lie
og Ramsås sager til andre bruk; men dette møtte blankt avslag, idet det
norske kammer henstillet til nærmere overveielse, om skogens bevarelse
og distriktenes øvrige økonomiske omstendigheter kunne tillate, at disse
bruk vedble med sin tidligere drift. Angående forhøyelser av kvantumet
ved Nedre Holmen, Vangstad og Tuset sag uttaler stiftamtmannen i
skrivelse av 21. desember 1771 til fogden, at det under nærværende
omstendigheter ikke kan gjøres forestilling om det, «da kamret er af de
tanker, at deslige forhøielser ei er at bifalde.»
Senere har dog Kierulf ialfall til en viss grad fått sitt krav imøte
kommet; for som før nevnt er fra 1774 tømmeret fra Ramsås og
Svarthovd ålmenning skaret ved Nedre Holmen sag. Likeså fikk han
under 22. august 1776 bevilling på en forhøyelse av kvantumet for
Vangstad sag, som han imidlertid var blitt eier av, ved å få tillagt den
Lille Musum samt Sende og Fikse. Eieren av Store Musum, Anders
Arntsen, hadde vegret seg mot å levere noe. Dessuten fikk han tillatelse
til å overflytte 20 tylvter tømmer fra Åsens og Kjesbu skoger fra

----
137 SS-B
----
Grundfoss til Vangstad sag, hvorefter kvantum for Grundfoss sag ble
13165 og for Vangstad 2500 bord.
Videre fikk han under 26. juni 1776 bevilling på Dillan sag. Den
Dillan sag som nevnes i 1680-årene, var forlengst nedlagt.
Skogens bevaring
Tanken på skogens bevaring er en og annen gang dukket opp og har
gitt foranledning til uttalelser fra distriktets øvrighet. I en skrivelse av
15. februar 1783 uttaler således stiftamtmannen som svar på en fore
spørsel fra rentekammeret, at han ikke anser sagtømmerhugsten for så
skadelig for skogen; men at den såkalte barkløpning er desto mere
ødeleggende, hvorfor det meget var å ønske, at almuen kunne opp
muntres til ikke å bruke bark til tekning.
Foruten skuret på de priviligerte vannsagene er det av bønder drevet
endel håndsaging av almenningstømmer og det i adskillig større
utstrekning enn deres bruksrett i ålmenningen tillot, og dette har ført til
tvistigheter med sageierne, som visstnok gjerne har sett at bøndene stjal
i almenningene til deres fordel, men ikke likte at de stjal for seg seiv. At
dette bruk har vært drevet ganske åpenlyst har vi bevis for i et
andragende av 11. mai 1786 fra vaktmester Ole Mikkelsen Reppe, hvori
han søker om å få bevilling på 25 tylvter tømmer fra Svarthovd
ålmenning til å skjære med handsag, mot skatt til Hans Majestet som
for vannsag, med andre ord, han søkte om å få håndsagingen ansett på
samme måte som de priviligerte sagbruk. Ansøkningen er i virkeligheten
ganske merkelig og betegner — bevisst eller übevisst — at de av byens
forretningsstand drevne priviligerte sagbruk var begynt å ansees som en
utbytning, og at inntektene av skogbruket likeså godt i sin helhet burde
tilfalle bygdens bønder. Den er forsåvidt et utslag av den samme
tankegang, som mere enn 100 år senere førte til opprettelsen av en
kooperativ kjøpmannsforretning og til innkjøpet av Verdalsbruket.
Stiftamtmannen har øyensynlig stusset over dette andragende: I sin
erklæring om den av 16. august 1786 uttaler han, at han i den korte tid
han har vært i embedet, har gjort den erfaring, at ansøkninger om bruk
av almenningsskogen er for mange, og at almenningshugsten bør inn
skrenkes. Forøvrig finner han ansøkningen merkelig og mener, at den
ikke bør innvilges, da sådan skur ennu ikke er tillått, men er årsak til
megen tvist mellem bønder og sageiere.
I slutten av 1770-årene begynte det offentlige med mere kraft å ta seg
av skogens bevarelse ved å frede endel almennings- og benefiserte
gårders skog for hugst til de priviligerte sager. På den andre side har
enkelte av disse sagene fått sitt kvantum forhøyet, likesom det er gitt
bevilling til opprettelse av nye bruk, som det ovenfor omtalte Dillan;
men alt i alt er sagbordkvantumet forminsket i tiden fra 1775 til 1800.

----
138 SS-B
----
Rindsem sag.
Dette er den nederste fossen i Rinnelven. Sannsynligvis hentet man driv
kraft fra denne til å drive Rindsem sag.
Rindsem sag.
Sagen må ha stått nede på fla ten til høyre på dette bildet. På den andre
sid en er F r 01.

 

----
139 SS-B
----
Lunds sag har således ved kammerkollegiets foranstaltning av 23.
mars 1770 mistet sine 14 tylvter av Leksdalens ålmenning eller 468 bord.
Stor Langdals sag mistet samtidig sine 8 tylvter av Malså ålmenning,
320 bord. Dette sagbruk arvet kapellanen Peder Kristofer Krog med sin
hustru, hvorefter han søkte om å få ålmenningen igjen, og det ble
avholdt en besiktigelse, hvorav fremgikk at den kunne tåle å avgi 12
tylvter. Stiftamtmannen uttaler også i sin erklæring av 21. august 1783,
at det ikke syntes utjenlig, at den ble hugget istedenfor å henstå fredet,
og anbefalte å oppby den til auksjon, men bemerket riktignok, at da
skogen lå i et sogn, hvor ansøkeren var kapellan, kunne han ifølge for
ordningen av 23. januar 1686 neppe vente å få bevilling, seiv om han ble
høystbydende. Det ble heller intet av det, og i 1793 solgte han sagen til
likemed sitt øvrige gods til Johan Widerø Tonning, hvorved den gikk
inn i Verdalsgodset.
Vangstad sag fikk, som ovenfor nevnt, sitt kvantum forhøyet i 1776,
men ble under 22. mars 1777 fråtatt den benefiserte gard Halsets skog,
133 bord, hvorefter kvantum ble 2367 bord.
Nedre Holmen sag mistet samtidig sine 10 tylvter av Kverndalens
ålmenning, 325 bord. Det ble dog bevilget å la oppskjære på denne sag
kvantumet fra Levring, Lie og Tromsdals bruk, hvorefter dens hele
kvantum ble 9835 bord.
Nedre Hauka sag mistet ved besiktigelse 23. mars 1777 de benefiserte
gårders skoger, 5 tylvter eller 222 bord. Denne tillikemed Øvre Hauka
og Tuset sag ble av Nils Tuv solgt til Ole Skjevlo ved skjøte av 21/6, tgl.
15/8 1787, for 600 rdl. Ole Skievlo sløyfet Tuset sag.
Øst Grundan sag mistet samtidig de benefiserte gårdenes skoger, 11
tylvter eller 578 bord.
Augla sag mistet ålmenningen og de benefiserte gårdenes skoger, 21
tylvter eller 836 bord.
Hellan sag likeså 15 tylvter, 695 bord.
Skrove sag likeså de benefiserte gårdenes skoger, 264 bord.
Sulstuen eller Stormoen sag var en tid nedlagt, efterat dens kvantum
ved bevilling av 26. juni 1777 var tillått skaret på Nedre Holmen sag. Da
Tonning var blitt eier av Verdalsgodset, søkte han tillatelse til å gjen
oppbygge den og skjære de 110 tylvter, som før hadde vært bevilget
den, hvilket fikk stiftamtmannens anbefaling av 3. mars 1788.
Rasmus Hagen søkte i 1785 om å få anlegge en sag på Rindsem for
der å skjære det tømmer, som gikk ut av Grundfoss lense. Stiftamt
mannen mente nok, at det ikke nu mere enn før kunne behøves en
«aparte» sag til det bruk, hvis lensen ellers ble holdt i vedbørlig stand;
men på fornyet ansøkning ble det innrømmet en besiktigelse den 12.
august 1785, og denne gav til resultat, at det ikke var gjørlig ved noen
innretning å forebygge at tømmer slapp ut av Grundfoss lense, hvorfor

----
140 SS-B
----
Rindsem sag.


----
141 SS-B
----
ansøkningen ble anbefalt innvilget, dog således, at intet annet tømmer
enn det omtalte skulle skjæres på den.
1800-tallet
I 1800 var det i Verdalen følgende bevilgete sagbruk og bordkvanta:
Alle disse var dog ikke i bruk: Hellans, Markens, Skroves og Auglas
sagbruk hadde ligget øde omtrent siden 1790; det samme var tilfellet
med Ramsås og Tusets bruk.
Oppgave over det skårne kvantum mangler. Ved forordning av 22.
april 1795 var der nemlig blitt foretatt endel forandringer i de hittil
gjeldende bestemmelser. Således opphørte angivelser over skuren;
derimot ble sagtømmer- og sagbordskatt fremdeles å betale efter skatte
forordningen av 13. desember 1746 av, hva som var tillått å hugge i
kongelige almenninger eller benefiserte skoger av det bevilgede eller
forpaktede og utviste kvantum efter tingsvitne således, at hvor tømmer
kvantum var bestemt, ble bordskatten beregnet efter 50 bord pr. tylvt
tømmer, og hvor bordkvantum var fastsatt, ble tømmerskatt beregnet
av 1 tylvt pr. bord. Grunnleie samt førstebygsel, hvor den halve
damstokk stod på offentlig grunn, ble å betale som før. Sagmester
skatten bortfalt. Sagbordskatten for sådanne sager ble å betale efter
middeltallet av 10 års skur.


----
142 SS-B
----
Som man ser av foranstående fortegnelse, var det bevilgede kvantum i
1800 adskillig mindre enn i 1775, og det skårne må ha vært meget
mindre, idet høyst 13 av de nevnte bruk kan ha vært i drift.
Almenningene og de benefiserte gårdenes skoger ble herefter oppbudt
ved auksjon, når det tillotes å bruke dem. I 1799 ble således 18 tylvter
årlig sagtømmer i de benefiserte gårdene, som tidligere hadde ligget til
Grundfoss sag, oppbudt ved auksjon til forpaktning i 5 år. Enkemadam
Hagen ble høystbydende med 28 skilling pr. tylvt, hvilket ansåes
akseptabelt, da skogene var avsidesliggende.
I 1800 søkte Tonning om å få flytte Sulstuen sagbruk til Levring, hvis
tidligere sag var nedlagt. Besiktigelse i den anledning ble avholdt 12.
november s.å. Oppsitterne på Gudding, Levring, Kvello og Tromsdalen
hadde intet imot å levere til Levring istedenfor til Nedre Holmen,
hvorfor han under 22. juli 1801 fikk bevilling på flytningen, idet han
leverte bevis for, at Sulstuen og Skrove sagbruk var nedlagt, det første
omkring 1800, det siste i 1796. Det kvantum, som tidligere var skaret på
Sulstuen sag, skulle herefter gå til Nedre Holmen.
Da Miiller var blitt eier av Verdalsgodset, søkte han om å få anlegge
en sag på Dillan. Besiktigelse ble avholdt 22. juni 1807, og han fikk
bevillingen; men noe større bruk er det neppe blitt på denne sag.
Det lakket nemlig nu mot slutten av den glimrende periode for skog
og sagbruksbedriften. Både nærmet de for trelasthandelen florissante
tider seg sin avslutning, og skogene tok til å tynnes svært. Som et ledd i
bestrebelsene for å regulere sagbruksvirksomheten kan man vel
betrakte en skrivelse av 27. april 1805 fra rentekammeret, hvor det ble
forlangt en rekke detaljerte opplysninger angående sagenes innretning,
om hvorvidt sager, som er forsynt med flere blad, kan betraktes som én
sag m.v. Dette førte til innhentelse av en hel del opplysninger, som for
Verdalens vedkommende går ut på, at det ikke fantes noen privilegert
sag, som var forsynt med flere blad «eller indrettet med usædvanlig
maskineri.» De kan således ikke ha vært noen imponerende anlegg,
disse privilegerte sagbruk — det er mengden av dem, som har vært
istand til å ødelegge skogen.
Hvordan det i løpet av sagbrukenes glansperiode er gått tilbake med
bygdens skog, får vi et meget klart begrep om av en rekke besiktigelser,
begynt i november 1816 og fortsatt i juni og juli 1817. Sammenholdt
med besiktigelsene i 1750-årene gir de inntrykk av en meget sterk til
bakegang, tildeles av ren ødeleggelse, som man kan se av det følgende:
Den 13. november 1816 ble det holdt besiktigelse av Lunds
privilegerte sag og underlagte skoger. Karmhus' skog fantes übetydelig,
ingen voksterlig skog, meget fortørket. Lunds skog litt veksterlig.
Hofstads «taalelig» god. Tillers meget übetydelig. Sagen var god — 1
sagblad. Det anviste kvantum fastsattes til: Av Karmhus 2, Østre Lund

----
143 SS-B
----
2, Vestre Lund 2, Øvre Hofstad 4, Nedre Hofstad 3 og Tiller 3 tylvter —
tiisammen 16 tylvter. (I 1757 var det av de samme gårdene anvist 83
tylvter.)
Bjørken sagbruk og skog ble besiktiget 17. juni 1817. Kvantum 10
tylvter. (I 1757 20 tylvter).
Leklem sag ble besiktiget 18. juni. Sagbruket var i god stand, men ble
drevet kun av en bekk, så det kunne bare benyttes til visse tider. Skogen
var i tålelig god stand, «dog ikke som før i tiden». «Efter nogen
ventilation» skjønnedes, at det kunne leveres 8 tylvter av Leklems skog,
4avGræsets.(l 1757 10 og 8).
Nedre Holmens sag, besiktiget 19. juni 1817. Den brukte de samme
skogene som efter bevillingen av 26. juni 1777 unntagen Gudding,
Kvello, Melby, Lunden, Tromsdal og Levring, som nu ble ført til
Levring sag. Sagen betegnes som brukbar, men trengte reparasjon på
grunn av elde — 1 sagblad, godt vannfall. Skogen var i slett tilstand, for
størstedelen forårsaket av tremark, som hadde ødelagt store strek
ninger. Dessuten hadde en skogbrann for 2 år siden ødelagt en strekning
på omtrent Vi mil, hvor det før fantes godt sagtømmer. Endelig ble nu
på Dillan sag skaret endel av det tømmer, som tidligere gikk til Nedre
Holmen, hvorfor dennes kvantum ble nedsatt til 20 tylvter.
Dillan sag ble besiktiget samme dag. Kvantum 15 tylvter.
Nerholmen sag og Dillan sag.
Disse lå på hver sin side av Inna rett over for hverandre. Reguleringen
av vannet skjedde ved hjelp av en dam tvers over elven fra dette stedet til
spissen av tangen på motsatt side.


----
144 SS-B
----
Nerholmen sag lå på den andre siden av elven omtrent hvor svaberget
går ned i vannet. Dil/an sag lå på denne siden helt til venstre billedkant.
Nerholmen sag.
Rester etter fundamentet.

 

----
145 SS-B
----
Dillan sag lå på venstre elvebredd.
Dillan sag.
Et oversiktsbilde. Sagen la omtrent midt på bildet.

 

----
146 SS-B
----
*. *J 53
■S ■- "^
-Si S
?■
«5. cu
*- s: &o
ss
i**
fe k
5
Y> ir <^>
n, bo
cu
K- C I»
■5 •H 5
0 q
1§ p *
K "3 a
«j § s;
Si <=^
ks s s
s £
«5 < >


----
147 SS-B
----
Levring sag likeså samme dag. Den tok tømmer fra de gårdene, som
er nevnt ovenfor under Nedre Holmen. Skogen betegnes som meget
übetydelig unntagen Tromsdalens, som imidlertid tremarken hadde
skadet betydelig. Kvantum 5 tylvter.
Stor Longdals sag ble besiktiget 20. juni 1817. Sagen var falleferdig.
Skogen bestod av gamle, tildels «uduelige» trær. Kvantum 6 tylvter.
Vangstad sag ble besiktiget samme dag. Sagen betegnes som «meget
siet» — 1 sagblad, godt vannfall. Skogen var «meget siet» unntagen
Kjesbu. Kvantum 3 tylvter.
Grundfoss sag ble besiktiget samme dag. Den tok tømmer fra de
samme gårdene som efter bevillingen av 8. juli 1768, dog ikke fra de
benefiserte gårdene Halset, Bjørgan, Øvre Sende og Østnes. Sagen var i
god, men skogen i meget måtelig stand. Kvantum 10 tylvter.
Fosnesset sag ble også besiktiget samme dag. Denne sag var ny og i
meget god stand, dog kun 1 sagblad. Skogen var i «taalelig» god for
fatning og veksterlig. Kvantum 20 tylvter.
Hallan sag ble besiktiget 25. juli 1817. De gårdene som bevillingen av
12. januar 1768 omfattet, hadde i lang tid intet tømmer levert og ville
heller ikke i fremtiden kunne levere noe, da de, når unntaes Skjørdal,
ikke hadde noen skog. Det übetydelige kvantum, som i den senere tid
var skaret på sagen, var tatt på sageiernes gard Buran. Når Buran ble
tillagt sagen, kunne det skjæres 8 tylvter.
Man får ved å sammenligne disse kvanta med dem, som var bevilget i
1750-årene, en tydelig forestilling om, hvor sterkt skogene måtte være
redusert. Når man unntar almenningene og de benefiserte gårders
skoger, som tildels hadde vært fredet, samt Verdalsgodsets garder, så
har det neppe vært mange av bygdens leilendingsgårder ialfall, som
hadde nevneverdig av salgstømmer. Med sagbrukene må det da nød
vendigvis være gått sterkt tilbake, og antagelig er flere av dem blitt
nedlagt ved denne tid, blant annet fordi man nu begynte å ombygge de
sagbruk, som var i drift, gjøre dem større og mere moderne. De mange
gamle sagbruk med 1 sagblad ble avløst av færre og større.
Det første sagbruk i Verdalen, som er blitt ombygget og modernisert
på denne måte, er Fosnesset. Det ble ombygget av Meincke, da han var
blitt eier av Verdalsgodset, og var ferdig i 1827; takst ble avholdt 16.
november dette år. Sagen var da nyoppført og stod på søndre side av
elven ved Fosnesset. I nederste etasje hadde den et stort vannhjul med 2
krumtapper, i mellemste 14 sagblad i 3 saggrinder og i øverste etasje et
lite kammer. Det var en bindingsverksbygning av svært tømmer.
Taksten lød på 1700 spdl. Den var dengang bygdens eneste moderne
sag.
Bind VI B — 10

----
148 SS-B
----
Grundfossen 13/71888. Gammelt sagbruk i Grundfossen. Etter tegning
av protokollsekretær Jac. Fabricius.
Midtholmen sag.
Dette er fossen som drev denne sagen.

 

----
149 SS-B
----
Midtholmen sag.


----
150 SS-B
----
Kolstad sag.
Like før Skjettrenna løper sammen med Malsåen er det f/ere fosser. Det
var disse som var drivkraften til Kolstad sag.
Kolstad sag la nede i denne bakken. Trær ne markerer hvor Skjettrenna
er.

 

----
151 SS-B
----
Kolstad sag.
På toppen av denne fossen sto dammen som regulerte vannet i Skjetl
renna.
Små sagbruk til husbehov ble dog fremdeles bygget: Løytnant og
dyrlege Anders Holm har således i 1819 anmeldt å ha oppført et sagbruk
i et lite vassdrag ved sin gard Midtholmen, hvor han aktet å skjære
tømmer fra sine egne skoger. Og i 1828 anla Kristen Sevaldsen Volden et
lite sagbruk på Kolstad, hvor han aktet å skjære til husbehov og ut
skipning, hvorfor skjønnsforretning ble avholdt 22. september.
Tømmeret skulle tas fra hans egne garder, Volden og Varslåtten.
Kvantum ble fastsatt til 4 tylvter årlig. Sagbruket lå i Skittrenna, som
for anledningen i dokumentene har fått den noe fremmede, men nokså
fint utseende form Schietrengen.
Om skogbruket i Verdalen skriver Kraft (1830):
Værdals prestegjeld har forhen hat gode skoge, især i det vidtløf
tige Vuku sogn; men de er ved en i en lang række av aar fortsat
hugst haardt medtat. De to andre sogne er næsten ganske skogbare.
Seiv i almenningerne, 7 i tallet, er tømret for det meste borthugget
uten der. hvor adkomsten til samme er vanskelig. Dog maa ikke alene
bygningstømmer, men ogsaa brændeved smaaligen søkes samme
steds av de gaardeiere, som ikke seiv har skog.
I fogderiets skoge er granen overalt hovedtræarten. Furuen findes
i langt mindre mængde, og de herværende furuskoge blev meget


----
152 SS-B
----
ødelagte ved avbarkning, dels i aarene 1803 og 04, og dels i hungers
aaret 1813, i hvilke aar furubarken mangesteds utgjorde det vigtigste
bidrag til almuens underholdning. — Overalt avtar skogene aarlig.
Aarsaken hertil er ufornuftig behandling, fællesskap, der næsten
overalt findes i skogeiendomme. — Uagtet mangesteds er følelig
mangel paa brændsel, har man endnu ikke begyndt at bruke brænd
torv. —
Det meste tømmer, som fogderiets skoge leverer, opskjæres paa de
herværende sage, av hvilke utskibningssagene i 1816 i Værdalen var
12. I 1833 var de skatlagte sage i hele fogderiet 42, hvilke var takserte
til en skjørsel av 503 tylvter tømmer. Derav var 12 i Værdalens
prestegjeld. De vigtigste sage saavelsom de betydeligste skoge og
flere av de herværende almenninger er proprietærers og trælast
handleres eiendom, og disse proprietærer er det, der utfører den
trælast, der som bord sælges til Trondhjem. —
Noter:
1. Rolf Fladby: Fra lensmannstjener til Kongelig Majestets Foged s. 198.
2. Rolf Fladby: Fra lensmannstjener s. 163.
3. NHLs. 317.
4. NHLs. 283.
5. NHLs. 283.
Priviligerte sager i Verdal. Egentlig er denne betegnelsen misvisende.
Men dette er de sager som er funnet registrert i kildene før sagbrukspri
vilegiene ble opphvevet i 1860. Ikke alle var utskipningssager. Noen
saget bare til lokalt eller eget behov.
1. Lek lem sag. 2. Aug la sag. 3. Nedre Hauka sag. 4. Øvre Hauka sag. 5.
Tuset sag. 6. Lund sag (også kalt Leksdals sag eller Nedre Leksdal sag).
7. Marken sag (også kalt Øvre Leksdal sag). 8. Hofstad sag. 9. Høy f oss
sag (Øvre Marken sag). 10. Mevass sag. 11. Skrove sag. 12. Hellan sag.
13. Øst-Grundan sag. 14. Nedre Grundfoss sag. 15. Øvre Grundfosssag
(også kalt Grundfoss sag, Fossneset sag eller Helga sag). 16. Ulv i llen
sag. 17. Vangstad sag. 18. Kjesbusag. 19. Kolstad sag. 20. Stor Langdal
sag. 21. Blokko sag (også kalt Langdal sag). 22. Gren sag. 23. Høysjø
sag. 24. Midt holmen sag. 25. Nerholmen sag. 26. Dillan sag. 27.
Tromsdal sag (også kalt Øvre Tromsdal sag). 28. Ramsås sag (også kalt
Nedre Tromsdal sag). 29. Lie sag. 31. Tverå sag (også kalt Inndal sag
eller Svarthovd sag). 32. Stormoen sag (også kalt Sulstuen sag). 33.
Gudding sag. 34. Bjørken sag (også kalt Øvre Bjørken sag). 35. Nedre
Bjørken sag (også kalt Sundby sag). 36. Hallan sag. 37. Heitlo sag. 38.
Rindsem sag.

----
153
----


----
154 SS-B
----
KORT OM TIDEN MELLOM CA. 1850 OG 1900
Av Øystein Walberg
Skog- og sagbruksvirksomheten i Verdal endret karakter rundt
midten av forrige århundre.
For det første var de private gårdsskogene og almenningene for det
meste uthugget. Delvis som følge av misbruket av almenningsskogene
og de andre offentlige skogene som var bortforpaktet, kom disse nå
under offentlig tilsyn. Hver ålmenning fikk sitt eget styre, og hugst har
siden den tid vært drevet under offentlig tilsyn og kontroll. Det ble
således slutt på salgshugst i almenningene, både for bruksberettigede og
forpaktere. Hugst i private gårdsskoger monnet ikke stort i den store
sammenheng. Dessuten var de, som allerede nevnt, i en dårlig
forfatning etter å ha blitt drevet hardt og übetenksomt i lang tid.
For det andre ble sagbruksprivilegiene opphevet ved lov av 1854,
gjort gjeldende fra 1860. l Enhver kunne nå fritt opprette sagbruk. En
del mindre sagbruk så også dagens lys som følge av dette, samt at en del
som tidligere hadde vært priviligerte, ble kjøpt av bøndene seiv. Men
storparten av disse små sagene produserte til eget behov, eller til nød
dekket de behovet i en grend eller et område. (Se kapitlet De siste vann
sager i Verdal.)
For det tredje gjennomgikk sagbruksvirksomheten en vesentlig
teknisk utvikling. De gamle oppgangssagene ble mer og mer erstattet av
sirkelsager. Og i siste halvdel av 1800-tallet kom også dampkraft inn i
bildet som drivkraft. Dampsagen hadde gjort sitt inntog lengre syd i
landet på et tidligere tidspunkt, men i 1872 bygget Værdalsbruket den
første dampsagen i Verdal. Dette overflødiggjorde de vanndrevne
sagene Værdalsbruket hadde, og de ble nedlagt etter hvert. Men
fremdeles var det en del mindre private vanndrevne sager igjen, men
disse gikk også av bruk etter hvert. En del ble brukt helt inn i vårt
århundre, men da ble vannkraften erstattet av en ny energiform,
elektrisiteten, og også de fors vant.
Ved århundreskiftet 17/1800 var det 17 sager i drift i Verdal. På den
tid var alle priviligerte sager, og de fleste var eid eller ble drevet av eierne
av det som skulle komme til å utgjøre Verdalsgodset. Men da Verdals
godsets sag i Grundfossen ble modernisert og gjort mer effektiv i 1827,

----
155 SS-B
----
ble flere av sagene ovenfor Grundfossen nedlagt, og tømmeret ble fløtet
ned til denne sagen. I følge beretningene fra Nordre Trondhjems Amt
var det i 1840 10 sagbruk i Verdal. Av disse var 9 utskipingsbruk og 1 ble
kalt bygdebruk. Dette var i og for seg ikke noe særpreget forhold, for de
fleste priviligerte sagene saget helst for utskiping. Ved disse 10 sagene
var det 10 sagmestere og 15 sagarbeidere. Dette tallet synes å ha vært
noe lavt da en senere beretning for Nordre Trondhjems Amt forteller at
det i 1870 var 50 arbeidere ved N. Jenssens Arvingers Vannsagbrug.
Men seiv om Værdalsbruket reduserte antallet på sine sagbruk, ble
det ikke saget mindre av den grunn. Effektiviteten var nemlig langt
større enn tidligere. Allikevel hadde man sine problemer å stri med. Det
ferdige produktet, skurlasten, forelå ved sagbrukene et godt stykke opp
i dalen. De sagbrukene det var tale om, var Fossneset, Grundfoss nedre,
Vangstad, Nerholmen og Dillan. Grundfoss nedre falt bort i 1854.
Dillan ble forøvrig bygget om og utvidet i 1854, slik at bare Fossneset
sag var større.
Utskipningen av de ferdige produktene foregikk fra Verdalsøra.
Følgelig måtte skurlasten fløtes nedover. Kjøring av denne lasten var for
tungvint. Vogner til å ta større lass fantes ikke, og heller ikke var
veiene av en slik beskaffenhet at landverts transport egnet seg i noen
særlig grad om sommeren. Noe bedre var det om vinteren. Da kunne
man kjøre på sleder. Men storparten av det som ble saget, ble saget om
våren. Dette av den grunn at sagene for det meste kunne brukes i
flomtider. Riktignok var sagene ved Helgåen og Inna årgangssager som
kunne brukes hele året, bortsett da naturligvis fra om vinteren når
elvene var tilfrosset. Men fremkjøringen av tømmer skjedde på
vinterføre, slik at når våren kom, lå tømmeret på plass, enten ved
sagene eller ved elvene ferdig til fløting. Fløting var bare mulig i Inna og
Helgåen og om sommeren ser det således ut til at det bare var ved sagene
der at saging foregikk. Den ferdige skurlasten forelå som følge av dette
ved sagene om våren og sommeren. Transport nedover til Verdalsøra
var derfor bare aktuelt på den tiden og ikke om vinteren.
Verdalsgodsets tomt på Øra ble kalt Maritvoldfjæren. Denne lå på
Tinden, og et mer vanlig navn var Nesset eller Stornesset. 2 Bord og
planker ble fløtet nedover til Nesset hvor de ble stablet og lagret. Denne
fløtingen foregikk i form av flater. Ett lag bord eller planker ble lagt en
vei. På tvers av dette ble så et nytt lag planker lagt. Det tredje laget ble
lagt samme vei som det første og så videre. Til slutt hadde man en fir
kantet stabel. Denne ble det så spent tau rundt. En slik stabel ble kalt en
sopp eller på verdalsdialekt, en lusse. Størrelsen av en lusse avhang av
dybden i vannet i elven. Jo flere lag man la på lussen, jo dypere stakk
den. Men de grunneste stedene såtte grenser for hvor mange lag man
kunne bruke. Ble den for stor, grunnstøtte den. Dermed var det

----
156 SS-B
----
Verdalselven som var med og begrenset hvor stor mengde som kunne
fløtes nedover. Og enten lussen var stor eller liten, krevde den like mye
arbeidskraft.
Fra stabelplassen på Tinden ble bordene og plankene låstet inn på
jektene som la til elvemelen. Rimeligvis fantes det en slags kai der, for
seiv om jektene ikke stakk dypt, måtte de allikevel følge dypålen i elven.
Fra Verdalsøra ble plankene fraktet til Trondheim hvorfra de ble
eksportert videre.
Veibroen over Verdalselven sett fra Tinden. Bildet viser spennene over
begge løpene. Det borteste løpet var det bredeste.
Men i 1860 ble den nye veibroen bygd over Verdalselven. Dermed var
det ikke mulig for jektene å komme opp til lasteplassen ved Maritvold
fjæra eller Nesset. En ny lasteplass måtte erhverves. Det ble Høgøra på
sydsiden av elven helt ut mot utløpet.
I 1868 ble det bygget to lagerskur. Også her var det nødvendig for
jektene å ligge i dypålen av elven, og de la til mot elvemelen.
Men et annet forhold var vesentlig for utviklingen som fulgte. Det var
det forhold at Verdalselven var leirgrå. Ennå hadde ikke Hærfossens
gjennombrudd og Helgådalens ødeleggelse funnet sted. Men både
hovedløpene, sideelvene og bekkene løp delvis gjennom terrasselandskap
og leirmeler. I flomtider gravde vannet løs leire. Dessuten fant mindre
ras sted til stadighet. Og det var nettopp når elven var flomstor at det var
best å fløte lusser nedover. Dermed ble materialene ofte tilskitnet av
leire. For det første ble materialene styggere å se på, og for det andre


----
157 SS-B
----
gikk dette ut over den senere høvling. Høvlingen ble ofte foretatt av
kjøperen i utlandet. Og leiren førte til større slitasje på høvlene. Følgelig
ble disse materialene verdsatt lavere, noe som igjen førte til lavere for
tjeneste. Det som tidligere hadde vært gangbar vare, ble ikke lenger
akseptert.
I en kortere periode etter at utskipningsplassen hadde blitt flyttet,
men før at dampsagen ble bygget, prøvde man å kjøre materialene ned
over på vinterføre på slede for å forhindre at de ble leirfarget og
redusert i verdi. Men det sier seg seiv at dette både var kostbart og tung
vint.
Så lenge drivkraften var vannkraft, var det ikke noe å gjøre med
dette. Sagene måtte stå der drivkraften var. Jo lengre sagene sto borte
fra utskipningsstedet, jo dårligere stilte produsenten i konkurransen
med andre sagbrukseiere. Dampkraften revolusjonerte i første omgang
dette forholdet. Nå var det ikke lenger nødvendig å bygge sagene ved
fosser. Mer hensiktsmessige steder kunne velges. Og det gikk ikke lang
tid før eierne av Værdalsbruket kom frem til at en dampsag var nød
vendig også her i Verdal.
Stedet som ble valgt for dampsagen lå på sydsiden av elven nedenfor
den nye broen, men ovenfor utskipningsplassen på Høgøra. Arbeidet
ble påbegynt i 1870, og et par år senere sto anlegget ferdig. Den kom til
å være i drift i temmelig nøyaktig 40 år. I løpet av de 40 årene den
eksisterte, skjedde naturligvis en del forandringer og utvidelser, men vi
kan godt si at dette var fra begynnelsen av det første moderne maskin
messige sagbruk i Verdal. (Se forøvrig beskrivelsen av saganlegget.)
Men ikke lang tid ut i vårt århundre ble elektrisiteten tatt i bruk, og
dermed var det definitivt slutt for de gamle vannsagene. Nå var det
mulig også for dem som ikke hadde egne fossefall å opprette sager.
Heller ikke var man avhengig av velvillige naboer for å få saggrunn eller
damstokkfeste. Små «bondesager» dukket nå opp fort vekk på gårdene.
Disse sagene saget imidlertid stort sett til eget bruk. Bare i mindre grad
ble sagingen drevet som næringsvei. Av disse sagene finnes fortsatt
mange igjen.
Skogbruk og sagbruk i stor målestokk i siste halvdel av forrige år
hundre ble bare drevet av Værdalsbruket. Dette forholdet fortsatte inn i
vårt århundre. Værdalsbruket var ikke avhengig av å hugge i andre
skoger enn sine egne, og etter datidens forhold, ble disse skogene drevet
fornuftig og med tanke på fremtiden.
I løpet av den siste halvpart av 1800-tallet var det vekslende konjunk
turer, og dette hadde naturligvis innvirkning på skogbruket. Det var de
gode tidene med de gode prisene som var årsaken til at skogene ble så
hardt beskattet i første halvdel av forrige århundre. I den siste halvdelen
fikk man merke følgene av dette. De offentlige skogene kom under til

----
158 SS-B
----
syn fra 1860-årene, men til tross for dette var perioden 1860 til 1865
preget av ytterligere nedgang for skogene. 3
Av tømmer fra de private skogene, og da tenker man naturligvis først
og fremst på Værdalsbrukets skoger, ble det i denne perioden årlig
produsert gjennomsnittlig 1800 tylfter planker av 4 til 8 alners lengde, 8
tommers bredde og 3 tommers tykkelse. Videre var den årlige produk
sjonen på 2200 tylfter bord av 7 til 8 alners lengde og 1 Vi tommers
tykkelse, og 150 tylfter bjelker. Alt dette ble skipet til Trondheim.
Produksjonen fra andre sager enn Værdalsbrukets er ikke tatt med.
Sannsynligvis var den så vidt liten og übetydelig, at den ikke ble regnet
med.
Den neste 5-årsperioden, 1865 til 1870, var preget av små for
andringer. Fortsatt var det flere små sagbruk i virksomhet, men bare tre
store. De store var Værdalsbrukets bruk på Fossneset, Dillan og Ner
holmen. Dessuten hadde også Værdalsbruket Vangstad sag i drift. Det
var da sysselsatt 50 arbeidere på disse sagene og produksjonen var årlig
på gjennomsnittlig 4300 tylfter planker og 2500 tylfter bord.
Tiden 1871 til 1875 var en periode med stigende priser og lønnsomhet.
Rundt 1875 var prisene usedvanlig høye. Det årlige gjennomsnitt av
huggede trær var 2500 med dimensjonene 10 alners lengde og 6 tommers
tykkelse. Det var i denne perioden at dampsagen ble bygget på sydsiden
ved utløpet av Verdalselven. Dette var begynnelsen til slutten for vann
sagene i Verdal. I 1875 var sagen i drift i 13 uker, og arbeidsstokken var
på hele 60 mann.
De siste 25 årene av forrige århundre var preget av fallende priser de
første årene. Til tross for at dette resulterte i redusert hugst, fant det
sted en tilbakegang for skogene i Verdal, både med hensyn til dimen
sjoner og bestand. Først helt mot slutten av 1890-årene fant det atter
sted en prisstigning.
Etter århundreskiftet var det fortsatt prisstigning på tømmer, noe
som også går frem av tallene for nedfløtet tømmer i Verdalselven. Men
som følge av Verdalsraset i 1893 var forholdene ved dampsagen blitt
sterkt forringet. Derfor lot Værdalsbruket bygge en ny sag på Levanger
i 1902. Tømmeret ble samlet i lenser ved elvemunningen og så slept til
Levanger. Dampsagen ble imidlertid ikke nedlagt, men fortsatte side om
side med sagen på Levanger.
I en kortere periode, fra 1908 til 1912, eide Verdal kommune
Værdalsbruket. (Se forøvrig Verdalsgodsets historie.) Man hadde i
1880-årene vært inne på tanken om å opprette et eget sliperi i Verdal.
Det ble imidlertid ikke noe av dette. Men i den perioden da Verdal
kommune eide bruket, dukket planene atter frem. Man kom så langt at
man fikk utarbeidet beregninger og kostnadsoverslag for hele anlegget.

----
159 SS-B
----
Det hele strandet imidlertid på økonomiske forhold. Beregningene og
kostnadsoverslaget er tatt inn under Kilder bak i boken.
Like etter at Verdal kommune solgte Værdalsbruket, ble en ny sag
bygget på Trones, og slepingen av tømmer fra munningen av Verdals
elven gikk fra nå av dit.
Men skogene i Verdal ble betegnet som mindre tilfredsstillende de
første årene av dette århundret. I 1901 var det blitt vedtatt skogved
tekter for bygda, og fra nå av skjedde en stadig forbedring av skogene.
Noter
1. NHLs.2B3
2. Opplysningene er ved Ivar Arntsen.
3. Opplysningene er på amtmannens femårsberetninger.

----
160 SS-B
----
NOEN SAGMESTERE VED DE GAMLE FOSSESAGENE
Av ukjent forfatter
Om sagmesterene på fossesagene går det mange segner. Det var alltid
rivalisering mellom sagmesterene om hvem som kunne stå seg best med
sageieren, og det kunne føre til både morsomme og drastiske hendelser.
Mest er det fortalt om Ingvald Pedersen Sagen (f. 1750), som var
sønnesønn av Stor-Ingvald, og var på Meinckes tid sagmester på
Dillsagen. Ingvald var en særdeles dyktig sagmester. Han sto høyt hos
Meincke for han fikk best betalt for lasten fra Dillsagen. Men ellers var
Ingvald en stor ranglefant som drakk og turet og levde i ytterst små kår.
Det ble også sagt om ham at han tusket til seg brennevin og andre varer
for bord og planker som han tok fra sagen.
Menicke var en livlig og jovial mann som alltid sto på god fot med
sine folk. Hvert år holdt han et kalas for arbeidere og funksjonærer der
han også seiv var tilstede. Ingvald hadde sjelden så bra klær at han
kunne være med på dette. Men for å få ham med skaff et Meincke ham
en ny dress av noe fint tøy som ble kalt «tikset».
Sagmesterboligen på Fosneset. Disse husene er nå revet.


----
161 SS-B
----
Sagmesteren på Nerholmen sag boddepå Sagmoen. Her Sagmoen i 1983
sett fra sydsiden av Kverna.
Sagen sett fra østsiden av Inna i 1983. På dette stedet lå husene hvor
sagmesteren på Dillan sag bodde.

 

----
162 SS-B
----
Trolig gikk det nokså livlig for seg på disse kalasene, og en gang da de
hadde kommet i riktig godlag, fant sagmesteren på Holmssagen at det
var høvelig tid til å fortelle Meincke hvor stor en larv Ingvald var.
Holmssagen eller Nerholmssagen lå like over elven for Dillsagen, og det
var rimeligvis en god del rivalisering mellom de to sagmesterene.
Meincke hørte rolig på hva sagmesteren fra Holmssagen hadde å
fortelle, og da han hadde tømt seg helt, sa Meincke tørt: «Ja, jeg vet at
han stjeler litt, men det gjør ingen ting, for han sager så godt.»
Ingvald var ikke lenger unna enn at han hadde hørt hva som ble sagt.
Han reiste seg derfor opp, og på stående fot diktet han og sang følgende
vers:
Litte lyg æ, å litte stel æ,
å litte bola tå sajen ber æ.
Æ hause rekti å sage best,
så fe æ tikset te boks å vest
Dette vakte selvsagt låt i laget, og Ingvald var som vanlig frikaren
som ingen ting bet på.
En annen sagmester, denne på Jenssens tid, var Ellev Sagmoen. Han
var snekker og sagmester på Holmssagen. Han var uvanlig hag og nett
hendt med trearbeide. Blant annet laget han en ny ovnsform som var
meget forseggjort med perleband og andre figurer. Denne sendte han til
Mostadmarkens støperi. Nikolay Jenssen eide også Mostadmarken gods
og jernverk. Som betaling for denne formen fikk han en ovn. Denne sto
først på Sagmoen og senere på Leirhaug. Nå skal den dessverre være til
intetgjort.
Andre sagmestere som det fortelles om, er en sønn av Ingvald Sagen,
Per Fossneset, og hans sønn Gudmund Pedersen (Fossneset) Kårenget.
Den siste var den siste sagmesteren på Grundfoss sag.
Den siste sagmesteren på Holmssagen var Jeremias Ellevsen Sagmo.
Da denne sagen ble nedlagt, fortsatte han som sagmester på Øra. I 1874
forpaktet han Leirhaug og bodde der til han døde i 1890.

----
163 SS-B
----
DE SISTE VANNSAGER I VERDAL
Av Øystein Walberg
Det var dampsagen på Ørmelen som førte til at Værdalsbrukets vann
sager forsvant. Men allerede før den ble bygget, hadde Værdalsbruket,
eller som man kanskje helst ennå sa, Verdalsgodset, lagt ned en hel del
av sine sager. Skattelister fra 1800 forteller at da var det 17 registrerte
eller priviligerte sagbruk i Verdal. Disse var: Ulvilla, Grundfoss, Stor
Langdal, Vangstad, Nedre Holmen, Sulstua, Østre Grundan, Hellan,
Skrove, Lund, Bjørken, Leklem, Nedre Hauka, Øvre Hauka, Augla,
Marken og Hallan. I amtmannens femårsberetning for 1836-40 for
Nordre Trondhjems amt fortelles det at det var 10 sagbruk i Verdal. Av
disse var 9 utskipningssagbruk og 1 bygdesagbruk. Dessverre står det ikke
nevnt noen navn slik at det ikke er råd å finne ut hvilke sagbruk det var
tale om. Men det er ganske klart at en del må ha blitt nedlagt. Videre har
det kommet til ett, nemlig Dillan. Flere av de gamle sagene hadde vært
uøkonomiske i bruk, og etter hvert som moderniseringen og effektivi
seringen av sagbrukene fant sted, ble de minst lønnsomme nedlagt.
Frem til 1860 var det ikke mulig å anlegge noen sag uten tillatelse. I
1854 ble loven om avskaff eise av sagbruksprivilegiene vedtatt, og den
ble gjort gjeldende fra 1860. De sagene som hadde blitt anlagt i Verdal
forut for dette, var altså priviligerte sager, (Se Musum: Skogbrukets
historie.) Men ikke alle disse hadde vært lønnsomme til enhver tid. Flere
hadde blitt nedlagt etter kort tid. Men andre igjen ble drevet i flere
hundre år.
Verdalsgodset var ikke den eneste sagbrukseier i bygda. Flere andre
hadde også fått bevilling. Seiv om de priviligerte sagene er behandlet
andre steder, skal vi her allikevel sette opp en oversikt over de sagene
som ble anlagt før 1860, hva enten de var store eller små, utskipnings
sager eller bygdesager:
1. Leklem sag
2. Augla sag
7. Marken sag
8. Hofstad sag
9. Høy f oss sag
3. Nedre Hauka sag
4. Øvre Hauka sag
5. Tusetsag
10. Mevass sag
11. Skrove sag
12. Hellan sag
6. Lund sag
Bind VI B —

----
164 SS-B
----
Dette er sager som er registrert i sagskattelistene eller i andre kilder
før 1860. Men som allerede presisert tidligere, var ikke alle disse i drift
samtidig. Flere av dem lå til sine tider øde, og andre var i drift bare en
kort tid. Når det gjelder nr. 9, Høy f oss sag, kan det bemerkes at denne er
funnet nevnt i skattelister f ra 1600-tallet. Det fortelles at da Marken sag
skulle anlegges, og besiktigelse ble foretatt i 1766, ble det opplyst at det en
3-4 børseskudd fra dette sted hadde vært en sag på Markens og
Hofstads grunn. (Se Musum: Skog- og sagbrukets historie.) Den
Marken-sag som ble anlagt i 1766, lå i Nedre Marken-foss. Øvre
Marken-foss ligger noen få hundre meter lenger oppe i Lundselven. Den
er dessuten den høyeste av de to Marken-fossene. Det er ikke noe uvan
lig forhold når to fosser bærer det samme navn, at den ene da blir kalt
Høgfossen. Trolig er derfor dette den fossen som ga navnet til Høyfoss
sag. Denne sagen kunne imidlertid ikke ha vært i drift i svært lang tid,
for i de senere skattelister nevnes den aldri. Først etter midten av 1700-
tallet dukker Marken sag opp, men den lå altså i den nederste av disse
fossene. Men sagnet beretter fortsatt om at det skal ha ligget en sag i den
øverste fossen for lenge siden.
Nr. 10, Mevasssag, er også en usikker sag. Den er nevnt i kildene bare
i 1682. Ingen nærmere stedsangivelse er gitt, og navnet som da ble brukt
var Møvass eller Movads sag. Samme mann eide de andre daværende
sagene i Lundselven, og det er derfor trolig at denne også lå i tilknytning
til dette vassdraget. Følgelig har vi antatt muligheten for at den lå i
Mevasselven like ovenfor samløpet med Lundselven.
Nr. 20 og 21 er egentlig den samme sagen. Blokko sag ble anlagt først.
Trolig lå den like ved Blokkotjern nedenfor den øverste av fossene i
Malsåen på dette stedet. Sannsynligvis lå den på sydsiden av elven. Men
etter en tid flyttet eieren sagen et par trinn nedover, og trolig over på den
andre siden av elven. Nå fikk den navnet Langdal sag. Den ble også kalt


----
165 SS-B
----
Stor Langdal sag. Det er to Langdals garder, Store Langdal og Lille
Langdal. Disse ligger forøvrig skilt fra hverandre med en del andre
garder imellom. Sagen lå på Store Langdals grunn.
Flytting er også forklaringen bak numrene 36 og 37, Hallan sag og
Heitlo sag. Opprinnelig ble denne sagen bygget på østsiden, eller slik
som Rinnelven renner her, på nordsiden av Hallans grunn. Den lå da
nedenfor det nest øverste trinn i fossene i Rinnelven på dette sted. Så ble
den solgt, og trolig er det etter dette salget at den ble flyttet over på den
andre siden av elven. Samtidig ble den flyttet ett trinn høyere opp. Nå
ble sagen liggende på Heitlos grunn, og det er vel fra den tiden at den ble
kalt Heitlo sag.
Det kan videre bemerkes at ved Rinnelven lå det flere sagbruk, men
de fleste av disse lå i Levanger. Rinnelven er nemlig grenselinje mellom
Levanger og Verdal. Men på dette sted går grensen mellom Levanger og
Verdal syd for elven og følgelig lå Heitlo sag i Verdal seiv om den lå på
sydsiden.
Men seiv om flere av disse priviligerte sagene ble nedlagt, var det ikke
så rent sjelden at de ble tatt opp igjen senere, det vil si etter 1860, av
bøndene i nabolaget. Andre igjen ble solgt direkte til bøndene på hvis
grunn de sto. Men mange ble helt nedlagt og kom aldri i bruk igjen.
Og i tillegg dukket det opp en hel del små bekkesager andre steder i
bygden ut mot slutten av 1800-tallet. Både disse og de av de priviligerte
sagene som overlevde, kom stort sett til å bli drevet som gårdssager eller
til nød grendesager. Bare i svært sjeldne tilfeller var det større drift på
dem.
Men det er svært vanskelig å få noen fullstendig oversikt over alle
disse sagene. Det finnes nemlig ingen offentlig oversikt over dem i likhet
med hva som finnes om de priviligerte sagene. Derfor står vi i den for
holdsvis merkelige situasjon at om de eldste sagene som de fleste ikke
husker noe om, vet vi en hel del, mens om de små bekkesagene som ble
drevet til dels langt inn i dette århundre og som mange enda husker, er
det nesten uråd å få tak i nøyaktige opplysninger.
Men disse små bekkesagene fylte imidlertid avgjort et behov. Tid
ligere hadde man vært avhengig av å kjøpe skurlasten på de priviligerte
sagbrukene, eller man måtte skjære den seiv på sagstillinger. Og sag
stillinger har det vært flere av. Imidlertid var håndsaging på sagstilling
et slitsomt arbeid, og når det derfor ble tillått å bygge sager fritt, kom
disse bort. Dessuten var det ikke tillått å sage annet enn til eget bruk på
sagstilling. Dette forbudet ble det allikevel syndet mye mot. Brudd på
lover som folk flest ansa for å være tåpelige og diskriminerende,
krenket ikke folks rettsbevissthet mer den gang enn nå.
Av de gamle vannsagene, det være seg store eller små, finnes det i dag
bare få rester igjen. Ingen sag er bevart hel. Noen steder kan det være

----
166 SS-B
----
rester av dammen som står igjen, andre steder kan det fortsatt finnes
spor etter vannrennen. Men i de aller fleste tilfellene finnes ingen ting
igjen som kan fortelle at det har vært drevet sagbruksvirksomhet på det
stedet. Heller ikke finnes det, som allerede sagt, mange opplysninger om
sagene. For enkelte ble det visstnok ført sagbøker, og noen av disse kan
muligens være bevart. Men de sparsomme opplysninger som finnes, er
for det meste bevart som muntlig tradisjon.
Oversikten nedenfor gjør ikke krav på å være fullstendig. Men for
håpentligvis er de fleste av de små vanndrevne sagene som eksisterte i
Verdal fra siste halvdel av forrige århundre og frem til ut i vårt år
hundre, kommet med. Av praktiske grunner er det her bare tatt med
opplysninger om når sagene ble anlagt, av hvem de ble anlagt, og hvor
lenge de ble drevet. Imidlertid har det ikke alltid vært mulig å skaffe til
veie disse opplysningene heller. I oppsettet følges her den samme rekke
folge som matrikkelnumrene i bygden, slik at vi begynner på nordsiden
av bygden ved sjøen, og avslutter på sydsiden ved sjøen.
Leklem sag. Dette var fra først av en priviligert sag. Det ser ut til at
den har vært i kontinuerlig drift i forrige århundre. På et forholdsvis
tidlig tidspunkt må den ha gått over til å ha blitt drevet av brukeren på
Leklem. Leklem sag var en av de få sagene som ble modernisert med
rørledning av jern i stedet for renne, og turbin i stedet for kvernkall.
Trolig må den ha tilhørt den gruppen av sager som ble ansett for å være
større. Den saget nemlig for utskipning, og det ble bygget en egen
utskipningskai for den i Bjørga. Den ble nedlagt mellom 1910 og 1920
som følge av at elektrisiteten kom. 1
Leklem sag. På denne f laten lå Leklem sag. Leklemsbekken som skaffet
drivkraften i bakgrunnen.


----
167 SS-B
----
Leklem sag. Sammestedetsettfra en annen vinkel.
Leklem sag var blant de sager som ble modernisert. Her ligger noen av
turbinrørene som ble brukt.

 

----
168 SS-B
----
Leklem sag. Noen få hundre meter lengre opp i Leklemsbekken ble det
bygget en dam. Denne dammen ligger på samme sted, men er mye
større. Dette er den eldre trykkdammen til Verdal vannverk.
Leklem sag var en av de få sagene i Verdal som hadde egen utskipnings
kai. Den lå på dette svaberget i Bjørga.

 

----
169 SS-B
----
Leklem sag.


----
170 SS-B
----
Augla sag. Også dette var fra først av en priviligert sag. Men den
mistet allerede før 1800 retten til å sage tømmer fra almenningsskogene
og de benefiserte skogene. Trolig har den derfor gradvis gått over til å
bli en lokal sag. Hvorvidt den lå øde en periode i forrige århundre, har
ikke vært mulig å finne ut av, men mye tyder på det. Men mot slutten av
1800-tallet ser det ut til at betydningen av sagen tok seg opp igjen. Det
var nemlig få muligheter til å få saget andre steder i nærheten. Augla sag
kom således til å bli en grendesag av forholdsvis stor betydning. I den
tiden den var i drift som sådan, var det forholdsvis stor aktivitet. Det er
nemlig forholdsvis mange garder som naturlig sognet til denne sagen.
Den ble drevet av brukerne på gården Augla. Den ble nedlagt rundt
1915. 2
Augla sag lå ved Kvamsbekken på venstre side på dette bildet.


----
171 SS-B
----
Augla sag. Bekken sett oppover omtrent fra samme sted. Det var ikke
veldig stort fall i bekken på dette stedet, men det var allikevel nok kraft.
Augla sag. Fortsatt er det trefritt hvor tømmeret ble lagretfor så å bli
sendt ned til sagen.

 

----
172 SS-B
----
Hauka sag. Dette var egentlig Nedre Hauka sag. Øvre Hauka sag ser
ut til å ha kommet bort i løpet av forrige århundre. Øvre Hauka sag var
imidlertid den største. Dette har sammenheng med saging av almen
ningstømmer. For det første ble rettighetene for priviligerte sager til å
sage almenningstømmer eller tømmer fra benefiserte skoger sterkt
begrenset i forrige århundre. For det andre var Volhaugen ålmenning så
sterkt uthugget at det knapt var sagbart tømmer igjen rundt midten av
forrige århundre. Den gang da det bare ble en sag igjen i Haukåen var
det rimelig at den fikk navnet Hauka sag. Også dette hadde fra først av
vært en utskipningssag, men i likhet med mange andre slike som ikke
saget tømmer fra egne skoger, gikk det tilbake med driften da de
offentlige skogene ble tatt vekk fra dem. Muligens lå den også uveisomt
til i forhold til andre utskipningssager. Heller ikke for denne har det
vært mulig å slå fast om den var i kontinuerlig drift i forrige århundre.
Men ved århundreskiftet var den i drift som lokal sag. Virksomheten
vedvarte til rundt 1910. Da ble den flyttet til Leinstrøa, og fra å være
drevet av vann gikk den nå over til å bli drevet av en lokomobil. De siste
driverne av vannsagen var Marius og Kristian Haugdal. Dammen lå ved
Haukåvatnet. 3
Hauka sag. Etter vannsagenes storhetstid ble Hauka øvre sag nedlagt,
og Hauka nedre ble alene igjen. Følgelig ble den bare ka It Hauka sag.
Dette er en av de små fossene i Haukåa like vedstedet hvor sagen sto.


----
173 SS-B
----
Tuset nordre sag. På dette sted som denne sagen lå, lå det tidligere en
priviligert sag. Den ble kalt Tuset sag. Men i beste fall kunne denne
sagen bare bli en liten sag. Til noe annet er bekken for liten. Allerede i
1800 er den ute av listene. Da den ble tatt opp igjen mot slutten av
forrige århundre, var det rimeligvis ikke noe igjen av den opprinnelige
sagen. Sannsynligvis lå den nye sagen på samme sted som den opprinne
lige. Det var trolig brukeren på Tuset nordre som bygget den som gårds
sag. I 1910 flyttet den daværende brukeren på Tuset nordre, Ole
Valbekmo, sagen nærmere gården. Det var bare tale om en flytting på et
par hundre meter. Og sagen ble vel nedlagt bare kort etter dette. 4
Tuset nordre sag. Et eller annet sted midt på dette bildet har sagen stått.

Tuset nordre sag. Det er ikke store bekken som drev denne sagen

 


----
174 SS-B
----
Tuset nordre sag. Men
fossen har ganske høyt
fall. Nederst kan sees
noe som kan være rest
er etter uttaket for
rennen. Men det er ikke
lang vei ned til det sted
et hvor sagen sto før
den ble flyttet helt ned
til gården.
Tuset søndre sag. Bekken som denne sagen lå i, er ikke større enn
bekken ved Tuset nordre. Følgelig kunne det aldri bli noe stort sagbruk
her. Trolig saget den bare til gårdsbehov. Sagen lå sannsynligvis i en
liten foss like ved gården. Det må ha vært brukeren på gården, Ole
Olsen Tuset, som bygget den sist på 1800-tallet. Sagen ble brukt til 1916.
Da solgte eieren, Lars Tuset, den til Karl Aksnes. Aksnes flyttet den til
Aksneshaugen og mente å sette den i drift i en bekk ved gården. Men
seiv om den ble montert, ble den aldri satt i drift som vannsag. Derimot
ble hele sagverket flyttet til gården hvor en lokomobil ble benyttet som
drivkraft. 5


----
175 SS-B
----
Tuset søndre sag. Heller ikke denne bekken er rare greiene. Men den
gr eide seg tydeligvis til en kortere tids saging om våren.
Tuset søndre sag sto sannsynligvis etter eller annet sted her.

 

----
176 SS-B
----
Tuset nordre sag og Tuset søndre sag. Tuset nordre sag er merket 1. Den
var fra først av priviligert. Tuset søndre sag er merket 2.


----
177 SS-B
----
Aspås sag. Sagen lå i en liten bekk som renner ut fra Aspås-tjernet.
Dammen var lagt i utløpet fra tjernet, og sagen lå et par hundre meter
lengre ned. Den ble bygget en gang i 1880/90-årene av Anders Tiller og
Anton Aspås. Denne sagen ble drevet forholdsvis langt inn i dette år
hundret. Den ble nedlagt i 1924/25, altså vel 10 år etter at elektrisiteten
kom. Den siste tiden den var i drift, var det Martin Daniel Hermann og
Kristian Haugdal som hadde stått for driften. Kristian Haugdal var
forøvrig den samme som hadde vært med på å drive Hauka sag frem til
1910. 6
Aspås sag. Fossen i
Aspåsbekken som var
driv kraft en til denne
sagen.


----
178 SS-B
----
Aspås sag. Ved foten av fossen sto sagen. I bakgrunnen kan fremdeles
to stokker etter fundamentet for vannhjuletsees.
Aspås sag. Sagstedet
sett ovenfra fossen.
Fundamentet for vann
hjulet er til venstre.

 

----
179 SS-B
----
Aspås sag. Aspåstjernet i bakgrunnen ble regulert ved en liten dam over
bekken på dette stedet.
Bind VI B— 12

 

----
180 SS-B
----
Marken sag. Dette hadde opprinnelig vært en priviligert sag. Hvor
vidt den hadde en sammenhengende drift fra først på 1800-tallet og til
sist på samme århundre, har ikke vært mulig å få slått fast. Men
rimeligvis har den vært i bruk rundt midten av forrige århundre. En
eventuell ødetid har trolig vært av forholdsvis kort varighet. Det er
temmelig sikkert at den var.i bruk sist på 1800-tallet. Det var da
bøndene på Marken-gårdene som drev den. Trolig var den en lokal sag
for Marken-grenden. Den ble nedlagt som vannsag en gang mellom
1915 og 1920. Det var da Edvard og Jon Marken som hadde stått for
driften de siste årene. 7
Etter dette ble den drevet av en lokomobil. Men i krigsårene 1940-45
ble den tatt opp igjen som vannsag. Og den ble drevet som sådan til
1952. Den var således en av de aller siste vannsagene som var i drift i
Verdal. Den siste brukeren var Ludvig Marken}
Marken sag. Ludvig Marken på bildet.


----
181 SS-B
----
Marken sag. Dette er et av fundamenterte etter sagen som sto nedenfor
Nedre Marken-foss.
Lund sag. I 1800 var det bare fem sager i Verdal som saget et større
kvantum enn Lund sag. Lund sag forble å være et forholdsvis stort
sagbruk også etter at sagbruksprivilegiene falt bort. En gang sist på
forrige århundre gikk sagen over på eierne av gården Lunds hender.
Den siste moderniseringen av sagen ble foretatt av Anders Lund. Da ble
det også installert høvel. Mye tyder på at etter at Værdalsbrukets vann
sager hadde blitt nedlagt, var Lund sag den største vannsagen i Verdal.
Sagen ble trolig nedlagt mellom 1908 og 1910. Høvelen gikk da til
Trøgstadaunet sag hvor den ble brukt så lenge denne sagen var i drift.
Senere ble den solgt til Tollef Øgstad hvor den fremdeles finnes. 9
Lund sag. Bilde fra 1907 over Lund og Lund sag.

 

----
182 SS-B
----
Lund sag. Slik ser det ut i dag hvor sagen sto. Den sto til venstre for
elven ved fossen.
Hofstad nedre sag. Denne sagen ble anlagt i Lundselven nedenfor
Lund sag på et sted som i dag kalles Lundemo. Tidligere kaltes dette
stedet Sagelven. Sagen ble anlagt sist på forrige århundre av Morten
Møller. Den var ikke i bruk veldig lenge. Allerede så vidt inn i dette år
hundret ble den nedlagt. Den siste brukeren var Per Hermann. 10
Hofstad nedre sag sto til høyre på dette bildet.

 

----
183 SS-B
----
Hofstad nedre sag. Sett oppover Lundselven fra stedet hvor Hofstad
nedre sag sto.
Hofstad nedre sag. Denne stokken halvveis begravd i sanden ved elve
bredden er det eneste spor som i dag kan sees etter Hofstad nedre sag.

 

----
184 SS-B
----
Lund sag og Hofstad nedre sag. Lund sag er merket 1 og Hofstad nedre
sag er merket 2.
Skrove sag. Den 14. mars 1885 ble det opprettet en kontrakt mellom
Anders Skrove og Elling Reppe om at det skulle opprettes og vedlike
holdes et sagbruk på Skroves grunn. Det ble avstått fossefall, grunn til
lastetomt og vei mot en årlig avgift av kr. 1,- pr. mål. Kontrakten ble
tinglest 10. februar 1888. 11 Mest sannsynlig er dette den gamle Skrove
sag som ble tatt opp igjen. Den var tidligere Verdalsgodsets eiendom, og
var ganske sikkert blitt nedlagt som følge av omlegging og moderni
sering. Den daværende eier av Verdalsgodset, Nikolai Jenssen, har
trolig avhendet sin eiendom i Skrove i 1850-årene. Etter 1860 ble det
mulig for bøndene seiv å utnytte de mulighetene som fantes. Elling
Reppe drev denne sagen til han solgte den til Ola Grindberg rundt
århundreskiftet. Etter dette ble sagen også kalt Grindberg sag. Et annet
navn som også ble brukt, var Leirådal sag. Denne sagen ble etter hvert
et nokså stort sagbruk, og i sagtiden, det vil si i flomtiden om våren, ble


----
185 SS-B
----
det saget både dag og natt. Sagen dekket trolig et større distrikt enn bare
det nærmeste av Leirådalen. Den var også blant de sager som ble
modernisert og fikk en turbin av jern istedet for en kvernkall av tre.
Vannet i Leiråen ble regulert ved en dam i Leirsjøen. Skrove sag ble
drevet til elektrisiteten kom. 12
Skrove sag fikk drivkraftenfra denne fossen.
Skrove sag. Vannhjulet sto på høyre bredd av Leiråen omtrent midt på
dette bildet.

 

----
186 SS-B
----
Skrove sag. Her sto sagen. Den ble også kalt Grindberg sag.
Skrove sag. Reguleringen av Leiråen for Skrove sag, senere også for
Trøgstadaunet sag, skjedde ved Leirsjøen. Men dammen sto ikke ved
bekkeoset. Den sto noe lengre ned slik at denne myren ble oppdemt.
Dette ga for det første et større nedslagsfelt, og for det andre ble reser
voiret større.

 

----
187 SS-B
----
Skrove sag. Demningen sto et eller annet sted her. Det er imidlertid
usikkert om de stokkene som sees på bildet har hatt noen forbindelse
med dammen.
Trøgstadaunet sag. Også denne sagen lå i Leiråen. Den lå noen
hundre meter lengre ned enn Skrove sag. Den ble reist av Karl Grind
berg, bror av ovennevnte Ola Grindberg, omkring århundreskiftet. Tid
ligere hadde denne sagen stått ved Lundskin. Der hadde den blitt drevet
av Marius Heir. Nå ble den drevet i fellesskap av Heir og Grindberg.
Like før 1910 erhvervet eierne av sagen høvelen som hadde vært i bruk
ved Lund sag. Trøgstadaunet sag ble nedlagt før 1914. 13
Lundskin sag. Sagen ble reist en gang i 1890-årene av Marius Heir.
Den lå i en liten bekk like nord for gården. Det var dammer i Bjørgan
tjern nord for Bjørgan og i Råddån, en bekk nord for Lundskin. Sagen
ble imidlertid ikke brukt lenge på dette stedet. Allerede rundt
århundreskiftet ble den flyttet til Leirådalen hvor den ble drevet i felles
skap av Marius Heir og Karl Grindberg. Da ble den kalt Trøgstadaunet
sag. u


----
188 SS-B
----
Skrove sag og Trøgstadaunet sag. Sag 1 er Skrove sag eller Grindberg
sag som den også ble kalt. Avstanden fra fossen til sagen var forholdsvis
lang, og det var bygget en renne som førte vannet fra fossen til sagen.
Sag 2 er Trøgstadaunet sag.


----
189 SS-B
----
Trøgstadaunet sag hadde denne fossen i Leiråen som drivkraft.
Trøgstadaunetsag. Fossen i bakgrunnen. Sagstedet tilhøyre.

 

----
190 SS-B
----
Trøgstad-aunet sag. Leiråen med sagstedetpå høyre bredd.
Lundskin sag sto under denne fossen like bak gården Lundskin.

 

----
191 SS-B
----
Lundskin sag. Sagstedet sett ovenfra. Tett krattskog stenger for ut
sikten.
Lundskin sag. Reguleringen av bekken for sagen skjedde ved Bjørgan
tjern.

 

----
192 SS-B
----
Lundskin sag.
Hjellan sag. Dette var f ra først av en priviligert sag. Men den var ikke
blant de største, og den ble nedlagt allerede i første halvdel av 1800-
tallet. En tid senere ble den tatt opp igjen, men da ble den bare drevet
som lokal sag for Hjellan-gårdene. Den ble da drevet i fellesskap av
bøndene på disse gårdene. Den ble nedlagt allerede i 1876. 15


----
193 SS-B
----
Hjellan sag fikk drivkraftenfra denne bekken.
Hjellan sag sto på denne Ulle flaten. Bekken sees til høyre.

 

----
194 SS-B
----
Vangstad sag. Dette var en av Værdalsbrukets sager som ble drevet
lengst som vannsag. Trolig var den i drift gjennom hele forrige
århundre. Den var etter måten forholdsvis stor. Om det var en kortere
periode hvor den ikke var i drift etter at Værdalsbruket sluttet å bruke
den, er vanskelig å si noe sikkert om. Men i så fall var dette bare en
kortere tid. Mot slutten av forrige århundre var den i drift igjen, og da
var det brukerne på Vangstad som drev den. Trolig var den en lokal sag
for gårdene i denne del av Ulvilla. Den ble i hvert fall brukt så sent som i
1918. Den siste som drev sagbruket var Ole Pedersen Vangstad. 16
Kolstad sag. Den sagen ble opprettet så tidlig at det måtte bevilling til.
Det skjedde i 1828, og det var Kristian Sevaldsen Volden som bygget
den. Egentlig skulle det være en utskipningssag, men det er lite trolig at
den fikk noen særlig betydning som sådan. Sagen lå i Skittrenna, en
sidebekk til Malsåen. Etter hvert gikk den vel over til å bli en grendesag,
og den ble drevet inn i dette århundret. I den siste tiden var det brukerne
på Kolstad som sto for driften. 17
Vangstad sag sto på bortre side av Ulvillelven på dette bildet.


----
195 SS-B
----
Vangstad sag. Reguleringen av Ulvillelven skjedde ved utløpet fra Kjes
buvannet. Dammen sto på samme sted som denne, men dette er reguler
ingsdammen for kraftverket.
Gren sag. Trolig var dette en av de aller siste vannsagene som ble satt
opp fra nytt av i Verdal. Den ble sannsynligvis satt opp på samme sted
eller like i nærheten av det stedet hvor den priviligerte Gren sag sto
nedenfor den nederste av Gren-fossene. Sagen ble satt opp av brødrene
Paul og Edin Green i 1932. Før dette hadde de saget ved Grunnbekken
ved Holmli seter, men drivkraften hadde da vært en bensinmotor. Etter
at sagen var bygget ved Gren, ble tømmeret som var hugget i Malså
ålmenning, fløtet nedover Malsåen til Lilledammen. Derfrå ble det kjørt
ned til sagen.
Gren sag saget bare til eget bruk, og var derfor bare en gårdssag. Bare
rent unntaksvis ble det saget for andre.
I 1939 kom det elektrisk kraft til Nordkleiva, og da ble sagen nedlagt.
Gren sag kom derfor til å være med bare i 7 år, og hadde således en kort
levetid. 18
Bind VI B— 13


----
196 SS-B
----
Gren sag i 30-årene. Fra venstre Paul E. Green, Kåre M. Green og Edin
E. Green.
Skjækerfossen sag. Så langt oppe i dalen som ved Skjæker fossen
hadde det tidligere ikke vært noen vann-sag. De første priviligerte
sagene saget helst med tanke på utskipning, og for store avstander fra
sagstedet til utskipningsstedet skapte problemer med hensyn til tran
sporten. Dessuten var det et par store fosser i Helgåen nedenfor Skjæker
fossen som effektivt såtte bom for noen fløting av ferdige materialer,
nemlig Granfossen og Hærfossen. Men sagbruksprivilegiene forhindret
også at det ble reist sager til eget bruk dersom man seiv ikke hadde både
foss og skog. Og det var det ikke mange som hadde så langt oppe i
dalen. Her tilhørte alt Verdalsgodset. Men etter at sagbruksprivilegiene
ble opphevet, ble det bygget en sag i Skjækerfossen. Den ble reist av Ole
Stornesset like før århundreskiftet. Den sto i østre side av fossen.
Driften varte ikke så veldig lenge inn i dette århundret. Den var en lokal
sag for gårdene i denne del av dalen. 19


----
197 SS-B
----
Skjæker fossen sag sto i Skjæker fossen på den øs tre siden.
Skjækerfossen sag. Sagstedet sett ovenfra. Sagen sto til venstre i bildet.

 

----
198 SS-B
----
On
oi
oj
K
I
-V
co


----
199 SS-B
----
Skjæker fossen sag
Sveet sag. Den aller første vannsag i Vera ble satt opp av Iver
Tronsmo ikke langt fra gården Sveet i Smalfisktjernbekken omkring
1890. Iver Tronsmo kjøpte bruket av Mattis Åbo i Sverige. Alle materi
alene til Vera kapell, som sto ferdig i 1899, ble saget på denne sagen.
Reguleringsdammen sto ved Smalfisktjernet. I 1914 ble sagen flyttet til
Tronsmoen. 20
Tronsmoen sag. Dette var den samme sagen som Sveet sag. Den ble
flyttet fra Smalfisktjernbekken til Tronsmovassdalsbekken ved Trons
moen i 1914. Det var fortsatt Iver Tronsmo som sto for driften av den.
Etter som elektrisiteten først kom til Vera på et sent tidspunkt, ble
denne vannsagen brukt lenge. Enda så sent som i 1952 ble den brukt.
Den dekket da behovet i store deler av Vera og de nærmeste deler av
Helgådalen. Etter Iver Tronsmo var det Ingvald Tronsmo som sto for
driften. Som en kuriositet kan det nevnes at mye av de materialene
Værdalsbruket hadde bruk for til dammer og skogstuer, ble saget på
denne sagen. 21


----
200 SS-B
----
Sveet sag sto på høyre side av Smalfisktjernbekken rett nedenjor første
sving.
Sveet sag. Smalfisktjernet med demningen av bekken.

 

----
201 SS-B
----
Sveetsag.
Tronsmoen sag. Dette er ett av de megetfå bilder som eksisterer fra en
vannsag i drift her i Verdal. Mannen på bildet er Iver Tronsmo.

 

----
202 SS-B
----
Tronsmoen sag. Rester av den nedfalne sagen. Sagen sto til venstre.
Tømmerveggen midt på varen liten dam.
Tronsmoen sag. Sagbenken. Platten i forgrunnen var vannrenner. På
samme akselen som dette hjulet var kvernkallen festet.

 

----
203 SS-B
----
Tronsmoen sag. Vannrennen og dammen.
Tronsmoen sag.

 

----
204 SS-B
----
Strådalen sag. Denne ble bygget av Per Andersson Ward i 1911 i bekken
som renner ut fra Kverntjernet sydvest for Strådalen. Dammen sto like ved
Kverntjernet. Dette var en gårdssag. Trolig var det den siste vannsagen som
var i bruk i Verdal. Siste gang den ble brukt var i 1954. Fremdeles ligger
rester igjen av det nedraste saghuset. 22
Strådalen sag ligger nå nedrast. Dette er restene etter saghuset.
Strådalen sag. Det var to vannhjul. Dette er ett av dem.

 

----
205 SS-B
----
Strådalen sag. Det andre vannhjulet.
Strådalen sag. Demningen settfra Kvenntjernet.

 

----
206 SS-B
----
Strådalen sag. Demningen sett fra en annen vinkel.
Strådalen sag.

 

----
207 SS-B
----
Røe sag. Dette var en lokalsag for Røesgrenda. Sagen lå i Kvenn
bekken like syd for Overmoen. Den ble anlagt i 1880/90-årene av Ole
Røe, og den var i drift frem til 1918/19. Den siste som drev sagen var
Anton J. Røe. 23
Røe sag. Det finnes ikke mange spor etter denne sagen i dag. Men den
sto omtrent på dette stedetpå venstre side av Kvennbekken.
Røe sag. Kvennbekken ble demmet opp et lite stykke ovenfor sagen.
Denne stokken er det eneste spor etter demningen.

 

----
208 SS-B
----
Røe sag.
Midtholmen sag. Denne sagen ble anlagt allerede i 1812 av dyrlege Anders
Holm. Noe annet enn en gårdssag ble den aldri seiv om den ble bygget før sag
bruksprivilegiene ble opphevet. Andre opplysninger om denne sagen f ra forrige
århundre finnes ikke. Den var med så sent som i 1915. Den siste brukeren var
da Arnt Holmen. 24


----
209 SS-B
----
Midtholmen sag sto i bakken like til venstre for bekken. I bakgrunnen
fossen.
Midtholmen sag. Frem
deles oppbevares spind
elen fra Midtholmen
sag. Denne var av jern.
Det var bare de mest
moderne sagene som
hadde spindeler av jern.
Vanligvis var de av tre,
eller det ble bygget et
helt hjul.

 

----
210 SS-B
----
Sul sag 1. Denne sagen ble bygget i elva Lille Kråka på sydsiden av Inna syd
for Brennmoen mot slutten av 1800-tallet. Det var bøndene i Sul som slo seg
sammen, og den ble drevet av dem i fellesskap som en grendesag. Sagen ble
drevet på dette stedet godt inn i dette århundret. Så ble den flyttet, trolig i 1920-
årene. 25
Sul sag. Den første vannsagen i Sul sto i Lille Kråka med drivkraft fra
denne fossen.
Sul sag sto i forgrunnen av dette bildet. Fossen i bakgrunnen.

 

----
211 SS-B
----
Sul sag 2. Den nye sagplassen var på nordsiden av elva. Der var den langt
mer hensiktsmessig plassert i forhold til bebyggelsen den skulle dekke behovet
til. Denne gangen ble den plassert i et lite sideløp til Inna like over for hvor
Store Kråka løp ut i Inna. I flomtider rant det vann gjennom dette sideløpet.
Denne sagen kom til å være grendesag for Sul i lang tid. Den ble drevet helt til
siste krig. 26
Sul sag ble så flyttet på nordsiden av Inna i et lite sideløp. I dag går det
ikke vann gjennom dette løpet.
Sul sag. Sagen ble bygget på noen store steinblokker i dette sideløpet.
Dette er en av disse blokkene, ogfremdeles kan noen avjernfestenesees.
Bind VI B — 14

 

----
212
----


----
213 SS-B
----
Garnes sag. Sagen lå i en liten bekk like nord for gården Garnes. Den ble
reist sist på forrige århundre av Nils Garnes. Nils Garnes drev den seiv den
første tiden. Senere ble den drevet av Hans Garli. Den ble nedlagt rundt 1915
som følge av at elektrisiteten kom. Garnes sag ble aldri mer enn en grende
sag. 27


----
214 SS-B
----
Garnes sag. Tett krattskog dekker stedet hvor Garnes sag sto, men
bekken kan så vidt skirn tes mellom trærne.
Bråttå sag. Denne sagen lå i en liten bekk på sydsiden av Inna, og som i dag
bærer navnet Sagbekken. Sagen lå like innenfor Bråttenget. Trolig ble den reist
i 1880-årene, og den ble drevet helt til Garnes sag ble bygget. Men den lå for
bakvendt til på sydsiden av Inna til at den ble drevet i noen særlig grad etter at
Garnes sag var reist. 28
Bråttå sag sto i denne Ulle bekken som kalles Sagbekken.

 

----
215 SS-B
----
Bråttå sag sto omtrent midt på dette bildet på høyre side av Sagbekken.
Bråttå sag. Dammen som ble bygget for å regulere Sagbekken, står
fremdeles. Sett fra oversiden.

 

----
216 SS-B
----
Bråttå sag. Dammen sett nedenfra.
Bråttå sag.

 

----
217 SS-B
----
Gudding sag. Fra gammelt av var Gudding sag en priviligert sag. Men den
ble tidlig nedlagt. I 1889 ble det reist en ny sag av Anneus Okkenhaug og Ole
Østgård i Guddingsbekken. Det er nokså sannsynlig at den ble reist på samme
sted som den første sagen hadde stått. Demningen sto i utløpet fra Guddings
vannet. Omkring 1900 ble sagen flyttet nedover Guddingsbekken nærmere
elva. Bekken kalles forøvrig Kvernbekken i dag. Samtidig med flyttingen ble
sagen modernisert med rør og turbin av jern. Turbinen var kjøpt av Kverner
bruk, og da Gudding sag ble nedlagt i 1912, kjøpte Kverner bruk turbinen
tilbake. 29
Gudding sag sto f ørst forholdsvis langt oppe i Kvennbekken, på et sted
like nedenfor dagens riksvei 72. Fremdeles kan man se rester etter sagen.
Gudding sag. Samme sted sett på litt større avstand. Sagen sto på
venstre side av bekken.

 

----
218 SS-B
----
Gudding sag. Noe av fundamentet etter den siste sagen.


----
219
----

Gudding sag. Sagen sto midt på bildet. Fundamentet til venstre og
fossen til høyre.
Gudding sag. En mindre reguleringsdam sto like ovenjvr fossen.

 


----
220 SS-B
----
Gudding sag. Hovedreguleringen for Gudding sag fant imidlertid sted
der hvor bekken løper ut fra Guddingsvannet. Dette er res tene etter
dammen.
Bjørken sag. Dette sagstedet er på det nærmeste forsvunnet. Riksveien
går over stedet. Den del av tomten som ikke er berørt av riksveien, er til
venstre på bildet.

 

----
221 SS-B
----
Gudding sag. Sag 1 er det før ste stedetfor sagen. Sag 2 er hvor den var
etter flyttingen.


----
222 SS-B
----
Bjørken sag. I likhet med Gudding sag var også Bjørken sag opprinnelig en
priviligert sag. Men den hadde vært i drift som sådan i lengre tid. I alle fall er
den nevnt i skattelistene fra 1800 seiv om sagkvantumet ikke var spesielt stort.
Mot slutten av 1800-tallet ble den bygget opp igjen av Martin Bjørken.
Demningen sto i utløpet av Bjørkvannet. Martin Bjørken drev sagen godt.
Driften fortsatte inn i dette århundre og vannkraft ble benyttet i hvert fall så
sentsomi 1914. 30
Bjørken sag. Til gjen
gjeld finnes det rester
igjen av uttaket for
vannrennen fra den Ulle
fossen straks ovenfor
sagen.


----
223 SS-B
----
Bjørken sag
Heitlo sag. Opprinnelig var dette en priviligert sag som lå på nord- eller
østsiden av Rinnelven. Den ble da kalt Hallan sag. Men ut på 1800-tallet fant
det sted skifte i eierforholdet, og det kan være i denne forbindelse at den ble
flyttet. Fra først av lå den på Hallans grunn nedenfor nest øverste foss i Rinn
elven på dette sted. Etter flyttingen lå den på andre siden av elven og ett trinn
høyere opp. Muligens har navneskiftet funnet sted samtidig med flyttingen.
Den ble nå nemlig liggende på Heitlos grunn. Den ble drevet som vannsag en
god stund inn i dette århundre. Brukeme var oppsitterne på gården Heitlo. 31


----
224 SS-B
----
Heitlo sag ble flyttet til sydsiden av Rinnelven. Den lå omtrent midt på
dette bildet.
Hallan sag. Etter at den andre sagen var blitt flyttet over på andre siden av
elven ble det reist en sag like over for denne under den samme fossen. Den sto
på Nord Hallans grunn. Den fikk derfor navnet Hallan sag. Men den ble også
kalt Tomas-sagen etter Tomas Hallan som bygget den. Tomas Hallan kom
til Nord Hallan i 1890. 32 Sannsynligvis ble sagen bygget rundt århundre
skiftet. Den var ikke i drift i svært lang tid. 33
Hallan sag eller Tomassagen som den også ble kalt, sto på nordsiden av
Rinnelven omtrent rett over for Heitlo sag. Det vil si litt til venstre for
midten av bildet på bortre side av elven.

 

----
225 SS-B
----
Heitlo sag. Et av de få hilder som eksisterer av vannsager i Verdal. På
bildet kan vi se vannrennen. Det første huset er kvernhuset. Sagen står i
forlengelsen av dette, og taket kan så vidtskimtes mellom trærne.


----
226 SS-B
----
Heit lo sag og Hallan sag. Sag 1 markerer stede tf or hvor den første sag
en sto. Den ble kalt Hallan sag. Sag 2 markerer stedet etter flyttingen.
Den ble da kalt Heitlo sag. Sag 3 markerer stedet for den andre Hallan
sagen eller Tomassagen som den også ble kalt.


----
227 SS-B
----
Noter:
1. Opplysninger ved Arne Haldås.
2. Opplysninger ved Arne Haldås og Kristian Lein.
3. Opplysninger ved Jeremias Hauka og Kristian Lein.
4. Opplysninger ved Alf Stiklestad.
5. Opplysninger ved Harald Aksnes.
6. Opplysninger ved Alf Stiklestad.
7. Opplysninger ved Alf Stiklestad.
8. Opplysninger ved Ludvig Marken.
9. Opplysninger ved Alf Stiklestad.
11. VerdalsbokalVs.494.
12. Opplysninger ved Gunnar Grindberg.
13. Opplysninger ved Karl Grindberg og Fridtjof Heir.
14. Opplysninger ved Fridtj of Heir.
15. Opplysninger ved Petter Hjelde.
16. Opplysninger ved Jens D. Holmlimo.
17. Opplysninger ved Guttorm Kolstad.
18. Opplysninger ved Sverre M. Green.
19. Opplysninger ved Martin Helgas.
20. Opplysninger ved Ingvald Tronsmo.
21. Opplysninger ved Ingvald Tronsmo.
22. Opplysninger ved Ingvald Tronsmo.
23. Opplysninger ved Anton Overmo.
24. Opplysninger ved Hallan.
25. Opplysninger ved Jon Nelius Suul.
26. Opplysninger ved Jon Nelius Suul.
27. Opplysninger ved Einar Garli.
28. Opplysninger ved Einar Garli.
29. Opplysninger ved Svein Guddingsmo.
30. Opplysninger ved Svein Guddingsmo.
31. Opplysninger ved Nils Heitlo.
32. VerdalsbokaVs.6B7.
33. Opplysninger ved Nils Heitlo.
Bind VI B —
15

----
228 SS-B
----
DAMPSAGEN PÅ ØRMELEN
Av Øystein Walberg
(Opp ly sn inger ved Ivar A rn tsen.)
Dampsagen på Ørmelen ble påbegynt i 1870 og sto ferdig i 1872. Sag
bruk med damp som drivkraft begynte å bli alminnelig her i landet fra
1860-årene, og dette kom til å skape en ny epoke i trelastindustrien i Norge.
Sagbrukene ble nå uavhengige av fossefall og flom, og de kunne plasseres på
de steder hvor det var mest hensiktsmessig. Den vanlige måten å fremføre
tømmer på, var ved fløting, og det var derfor naturlig at disse nye sagbrukene
ble lagt ved utløpene av elvene. Dit fraktet elvene tømmeret, og dit kunne
båtene komme for å hente den ferdigsagede trelasten. Videre ble effektiviteten
større. Man var ikke avhengig av vannføring og flomvann, men kunne sage
når som helst. Dette førte til at disse dampsagbrukene ble store anlegg
sammenlignet med de gamle vannsagene. Dersom en dampmaskin ikke var
tilstrekkelig, kunne en ny installeres.
Det finnes dessverre ikke mange bilderfra Dampsagen. Men dette er et
som viser bygningen. Bildet er tatt en gang etter århundreskiftet. Det
har fått teksten: Værdalselvens utløp. Seiv om sagen er fotografert fra
andre siden av elven, går det tydelig frem at det var en stor bygning. Ut
fra bygningen til venstre går høybanen, og ned mot elven til høyre
kjerraten.


----
229 SS-B
----
Også dampsagen på Ørmelen ble etter måten et stort anlegg. Den
beskjeftiget omkring 60 mann og hadde et sagkvantum på omtrent 30.000
stokker pr. år. Etter sin tid var denne dampsagen en moderne og avansert
bedrift. Byggelederen i anleggstiden var ingeniør Oscar Steen.
Sagen ble plassert nedenfor det gamle ferjeleiet ved Getz, altså godt nedenfor
den nye veibroen, som var bygget i 1860. Men den lå ovenfor lasteplassen på
Høgøra.
Sagbygningen ble bygget med tverrenden mot elven slik at den strakte seg
innover land. Bygningen var etter forholdene nokså stor, anslagsvis 15 meter
bred og 35 meter lang. Den var på to etasjer. På vestre eller nordre langside sto
maskinhuset. Dette var et tilbygg som huset fyr med kjel og maskineri.
Utenfor maskinhuset var det nedgravd en vannkum av tre. Denne forsynte
dampmaskinen med vann.
I og med at dette var en sag som ble drevet av damp, måtte man ha til
førsel av store mengder vann. Tilsynelatende var det en enkel sak å få vann
f ra elven. Men seiv ved fjære sjø var elvevannet saltholdig så nært utløpet,
og ved flo sjø var det rent saltvann i elven. Saltvann kunne ikke brukes, for
da ville kjelen ganske snart ruste istykker. Men i restene etter det gamle
elveleiet f ra 1600-tallet var det fremdeles sumpig sist på 1800-tallet.
i - kei ■■■ jtrdaUåtm
Også dette bildet er tatt rundt århundreskiftet. Bryggene som kan sees
til venstre for sagbygningen, br ant ned i 1901. Følgelig må bildet ha blitt
tatt før det. Husene som er nesten skjult av løvverk, er Getz-gården.
Bildet er tatt fra Storøra. I og med at det ligger tømmer i forgrunnen,
må fotografen ha stått innenfor lensen.


----
230 SS-B
----
VERDALS
ELVEN


----
231 SS-B
----
Grunnen på Ørmelen består øverst av et tykt lag med grus og under av et
solid lag med leire. Elven hadde gravd et spor i denne leiren, og da den tok
nytt løp en gang i 1660-70-årene, ble det gamle leiet gradvis auret igjen.
Men, som sagt, sist i forrige århundre samlet fremdeles grunnvannet seg i
denne sumpige forsenkningen i terrenget. Og dette grunnvannet var ferskt,
og det benyttet man seg av.
Dette sumpaktige siket strakte seg, sett i forhold til den nåværende
bebyggelse, fra Arnstuen like nordvest for Getzgården først i nordvestlig
retning forbi Sagstuen, så mer mot sydvest mot Sivilforsvarets fjernhjelps
leir. Fra Arnstuen ble det gravd en grøft til litt bortenfor Sagstuen. Der ble
det laget en firkantet trekum til å samle opp vannet i. Kummen var fir
kantet med 4 meter lange sider. Ved hjelp av en 5 tommers firkantet lyre
nedgravd i en grøft sto denne kummen i forbindelse med kummen like
utenfor fyrhuset. Men denne var mindre. Nivået i disse kummene var hele
tiden det samme. Avstanden mellom kummene var omtrent 200 meter. Når
man pumpet vann fra kummen utenfor fyrhuset og inn i kjelen, strømmet
det nytt vann inn i denne kummen fra den store.
Kummen utenfor sagen sto ikke helt inntil veggen av bygningen. Man var
redd for at det kunne finne sted setninger i grunnen på grunn av den store
tyngden av grunnmur, kjele og maskiner. Derfor ble denne kummen
plassert omtrent en meter fra veggen.
Fra den omtrent 200 meter lange grøften strømmet det hele tiden rikelige
mengder med vann slik at det aldri oppsto vannmangel. For å holde vannet
rent i den store samlekummen, ble det sluppet et par ørreter oppi, og disse
levde i beste velgående inn til de måtte skiftes ut på grunn av alderen. Men
vannet holdt de rent.
Fra maskinrommet gikk hovedakselen inn i første etasje av sagbyg
ningen.
I første etasje fantes fra først av bare drivverk med remmer og remskiver og
overføringer til andre etasje hvor selve sagen var. Fra hovedakselen gikk blant
annet en hovedrem på 40 centimeters bredde langs hele husets lengde. Denne
remmen drev andre akslinger som igjen overførte drivkraft til diverse formål.
Saganlegget på Ørmelen.
Skjematisk kart over saganlegget på Ørmelen. Kartet er tegnet på
grunnlag av detaljopplysninger fra Ivar Arntsen. Avstanden mellom
Dampsagen og bryggene var mellom 250 og 300 meter. Veien og tralle
banene mellom den og elven løp parallelt bare med en meters mellom
rom. Høybanen løp også parallelt med disse, men omtrent 20 meter
lengre inn. Med ca. 50 til 60 meters mellomrom gikk det tverrspor ut fra
trallebanen og inn på stabeltomten. Det første av disse lå omtrent 70
meter syd for sagbygningen.

----
232 SS-B
----
co
Su
r:
0)
-v
s;
•5!
•Vu
Si
5
-S
5
«5
■Si
Cs
I
T 3
Cg
K
C 3
co


----
233 SS-B
----
I første etasje saget man også takspon. Den virksomheten foregjkk midt i
bygget på sydøstre side. Senere ble den bygget om til et stavskjæreri. Tønne
staver var blant annet en viktig eksportvare til Holland, og det var for å utnytte
denne muligheten at stavskjæreriet ble anlagt. Det ble produsert tønnestaver av
alle dimensjoner.
I andre etasje lå selve sagbruket. Fra elvenivå og opp til denne etasjen var det
en ganske stor høydeforskjell. Til å trekke tømmeret opp fra elven ble det
derfor bygget en kjerrat. Dette var et kjedetrekk som stakk som en lang bro
ned i elven. Selve kjedetrekket besto av to kjettinger som løp over knagg
trinser. Mellom kjettingene var det festet tverrjern med pigger, og det var
disse som trakk tømmerstokkene opp fra elven og inn i andre etasje.
Like innenfor veggen i andre etasje havnet stokkene inne på en platting.
Denne plattingen gikk over hele husets bredde, men den var ikke stort lengre
enn en lang tømmerstokk. Her ble tømmerstokkene liggende flatt, og her ble
de snudd slik at de pekte innover i saghuset.
Og umiddelbart innenfor denne plattingen sto selve sagen. Egentlig var det
to sager. Begge var oppgangssager, og sagrammene sto side om side. Det var
flere blad i hver ramme. Sagrammene beveget seg i glidespor, og den opp og
ned-gående bevegelsen ble overført fra en veivaksel som igjen ble drevet av en
kraftoverføring fra hovedakselen. Sagbladene i den ene rammen hadde til
oppgave å sage baken av stokken. Deretter ble sagbenken med stokken trukket
tilbake, og stokken ble rullet over på sagbenken ved siden av og så ført
igjennom den andre rammen. Nå ble det saget bord av stokken.
Etter at stavskjæreriet ble bygget, gikk baken dit, og det ble saget staver av
det som var mulig.
En gang i 1880-årene ble det også installert en sirkelsag. Denne sto bortenfor
sagrammene, og den hadde som oppgave å kante bord og planker. Følgelig ble
den kalt Kanta.
11886 ble det installert en høvel. Denne sto bortenfor sirkelsagen igjen.
Langs etter hele sagrommet ved sydveggen var det en passasje slik at man
kunne bevege seg fra den ene enden av sagbruket til den andre.
I elven ble det fløtet alle slags tømmerstokker. Det som var sagbart, ble
saget. Toppene av stokkene ble regnet for slip, og disse ble ikke sendt
med kjerraten før det lå et lite lager utenfor. Etter hvert som denne
slipen nådde opp på sagplatten, ble den rullet ut gjennom et hull i
veggen i gulvhøyde og ned på jorden der. Deretter ble den kappet til
kipp med handsag og lagt i stabler for senere salg.
Alt avskjær og bak som ikke kunne nyttes, gikk ut gjennom en
lignende luke i veggen lengre inne i huset. Flisene fra sirkelsagen som
kantsaget bordene, gikk også ut gjennom denne åpningen. Også disse
ble kappet opp i passende vedlengder. Denne jobben var det guttunger
som hadde.

----
234
----

----
235 SS-B
----
De ferdige materialene ble ført ut av sagbygningen og stablet opp i
friluft. Denne transporten foregikk på trallebaner. Det var to slike
trallebaner. Den ene gikk ut fra tverrenden av sagbygningen. Det var en
høybane. Det vil si at den hele tiden hadde samme høyde som andre
etasje av sagbygningen. Den var bygget på furustolper som sto parvis
sammen. Etter å ha gått ut av sagbygningen svingte banen sydover og
gikk parallelt med elven ca. 100 meter fra denne. Hele banens lengde var
på en to-tre hundre meter. Ved enden av denne høybanen ble det senere
bygget et tørkehus. Samtidig ble det også innlagt elektrisk lys. Dette
skjedde i 1897, og det var uvanlig på den tid.
Høybanen hadde den fordelen at når materialene skulle stables,
kunne de sendes ned istedet for opp som hadde vært tilfelle dersom
banen hadde gått langs marken. Dette betydde en enorm lettelse for
arbeidsfølkene.
Den andre trallbanen gikk i marknivå fra sagbygningen parallelt med
høybanen, men mellom denne og elven. Denne banen gikk til bryggene.
Fra denne banen gikk det fire sidespor ut vinkelrett og inn på lastetomten.
Det siste sidesporet regnet fra sagen, endte i en bu.
Bryggene begynte like øst for det siste sidesporet. Det var to brygger
og en kai. Disse sto på peler. I forbindelse med byggingen av bryggene
og kaien måtte man overvinne problemet med isgangen i elven. Hvis
ingen forholdsregler ble tatt, ville isen sope med seg alt. Dette ble
forhindret ved at man tømret opp et brohode ved den sydligste delen av
kaien, den delen som vendte oppstrøms. Dette brohodet ble tømret opp
ut fra melen og ut i elven. Dette skjedde på fjære sjø ved lav vannstand.
Det var like høyt som selve kaien, og det firkantede rommet som ble
dannet av de tømrede veggene, ble fylt med grove steiner. Det hjørnet av
brohodet som vendte opp mot strømmen og var mest utsatt for is
slitasje, ble forsterket med ekstra peler. Disse ble kalt deketaler. Hver av
disse pelene var ytterligere forsterket med en jernskinne av samme type
som ble brukt til trallebanen.
I 1901 brøt det ut brann, og da brant både bryggene og kaien ned.
Bryggene hadde blant annet blitt brukt til å lagre brennbare ting som
tjære, taljer, drev og lignende i. Etter brannen ble bryggen til Bentzen
gården leid til dette formålet. Senere kjøpte Værdalsbruket dette huset
og fløtet det til sagtomten og såtte det opp midt for kaien der. Men det
sto innenfor veien som gikk langs elven innenfor trallebanen. Bryggene
ble ikke bygget opp igjen. Heller ikke ble det reist flere hus. Og for
klaringen på det er at etter utraset og Hær fossens gjennombrudd i 1893,
ble elven så leir f ørende at det skapte problemer for trafikken. Dypålen
ble stadig vekk auret igjen, og elven tok nytt løp. Dessuten la det seg
opp banker og meler ved utløpet som gjorde seilas vanskelig. Av den
grunn ble det bygget en ny sag i Levanger i 1903.

----
236 SS-B
----
Men sagen på Ørmelen ble ikke nedlagt av den grunn. Begge sagene
ble drevet side om side. Men naturligvis var sagen på Levanger mer
moderne, seiv om sagen på Ørmelen også ble modernisert.
Men i 1913 var det slutt. Da ble sagen på Trones bygget, og damp
sagen på Ørmelen hadde ikke livets rett lenger. I dag finnes bare restene
etter grunnmuren igjen og ved fjære sjø og med liten vannføring i elven
kan man se stein og stokker etter byggverkene.
Dette er restene av grunnmuren til Dampsagen slik de lå våren 1981.
Verdalselven har gravd og lagt opp masse, slik at mye er forandret siden
sagen var i drift.


----
237 SS-B
----
FLØTNINGEN I VERDALSELVENE
Av Leif Lykke
Innledning
Hvor langt tilbake i tiden det har foregått fløtning av skogsvirke -
over kortere eller lengre strekninger - i Verdalselvene vet vi ikke, men
det dreier seg om flere hundrede år.
I første halvdel av 1600 årene ble fossesager tatt i bruk i Verdal. Det
ble bygget en rekke slike sager både i bielvene og i hovedvassdragene
Helgåen og Inna. Da ble det nødvendig å ta vassdragene i bruk for
fløtning av tømmer frem til sagbrukene. Fra de sagbruk som lå lengst
ned i vassdragene ved Grundfossen i Helgåen og nedenfor Dillfossen i
Inna ble det også flotet planker og bord i flater ned til Verdalsøra for
utskipning derfrå. Først efter at Værdalsbruket hadde bygget damp
sagen på Ørmelen ved elvens utløp i 1872, ble fløtning av tømmer fra
hele Verdalselvens nedslagsfelt og helt ned til fjorden gjennemført, og
slik ble den drevet hvert eneste år helt frem til midten av 1960-årene da
all fløtning i Verdalselven opphørte og tømmertransporten ble overtatt

Rester av den gamle dammen ved Sagen i Inna 1939. Den var dam for
Nerholmen sag og Dillan sag. Den først nevnte var i drift til 1871.

 

----
238 SS-B
----
Bomfestefor nedre ende av Sørlibommen. Bolt i fjell, 1 m lang, hamret
ut av 4"firkantjern. Ringen er smidd av ca. 2" rundjern. Den er oval og
har en største diameter på ca. 25" og minste 14". Total vekt ca. 60 kg.
«Kringelkjetting» for atholdslense ved nedre ende av Sørlibommen på
Bomberget.

 

----
239 SS-B
----
Nyere bomkjettinglås. Låst — åpent.
Hankfossen i Kverna.

 

----
240 SS-B
----
Tømmerfløtning i Kverna.
Efter at Værdalsgodset - Værdalsbruket var samlet på én hand ca. år
1800, er all tømmerfløtning i Verdalselvene utført av bruket. Det samme
gjelder all dambygging og alle arbeider med å gjøre vassdragene fløtbare.
Det har aldri eksistert noen fellesfløtningsforening i bygden. Værdals
bruket kjøpte alt tømmer som ble fremlagt for salg ved vassdrag og
kjøpte også store partier på rot, spesielt fra statsalmenninger, for frem
drift til vassdrag.
Verdalselvens nedslagsfelt ovenfor sammenløpet av Inna og Helgåen i
Vuku er ialt 1373 km 2 , hvorav 922 km 2 utgjør Helgåens nedslagsfelt og
451 km 2 Innas.
Vassdragene i Verdal er relativt korte og med et betydelig fall. Det
korteste og bratteste er Kverna, som på en strekning av ca. 16 km luft
linje, har et fall på ca. 500 m fra Kvernsjøen til sammenløpet med Inna
ved Sagmoen. Men nesten alle vassdrag, både hovedvassdragene og
tverrelvene, har mange høye fossefall hvor det lett oppstod betydelige
skader på tømmeret. For å redusere disse skader, ble det foretatt om
fattende sprengningsarbeider i fossene. Mange fossenakker (på toppen
av fossene) er sprengt ned for at vann og tømmer skulle følge bergvegg
en i fossen slik at tømmeret ikke ble «skutt» ut i løse luften, og efter et
fritt fall tørne sammen med tømmeret under fossen.


----
241 SS-B
----
Storfossen i Juldølafør senkningen.
Fløtningen var en viktig del av bygdens arbeidsliv. Mange menn var
beskjeftiget med dette arbeide fra isløsningen om våren til langt ut på
høsten. For at fløtningen skulle kunne gjennomføres så raskt som mulig
og med minst mulig skade på tømmeret, måtte det utføres en rekke
arbeider i vassdragene. Det måtte bygges dammer og skapes magasiner
for regulering av fløtningsvannet. I elvene måtte det bygges kar og
skjermer av forskjellige typer og legges ut bommer og lenser for å stenge
av sideløp og bakevjer slik at tømmeret fulgte hovedløpet uten hindring
er. Stensprengning måtte utføres nesten hver sommer på liten vannstand
fordi tømmer og isgang stadig la opp stenblokker og forandret elveløp
ene. Enkelte steder måtte det bygges tømmerrenner for å få tømmeret
forbi fossene. Lette hengebroer eller «spenn» ble bygget over større
tverrelver for at fløterne skulle kunne ta seg over under fløtningen. Alle
disse arbeider kom i tillegg til det egentlige fløtningsarbeide.


----
242 SS-B
----
Svensklunfossen.


----
243 SS-B
----
Hærfossen tegnet en gang før gjennombruddet i 1893. Den hadde da et
loddrett f all på 29 m og nedenfor et stryk på 5 m.
Bind VI B— 16


----
244 SS-B
----
Bekkalunfossen.
Tømmerfløtning i Trongdøla 1939.

 

----
245 SS-B
----
Dammer
Når de første fløtningsdammer ble bygget i Verdal, vet vi ikke, men de
ble antagelig anlagt samtidig med fossesagene. Det var i de mindre elver
og bivassdrag hvor det lå primitive fossesager de første dammer ble
bygget. Her var frivannføringen for liten både for fløtning og drift av
sagene. Dammene var enkle lukedammer med «stågåluker» og stenfylte
tømmerkister som landkar.
De tre største reguleringsmagasiner i Verdal var Innsvatn, Veresvatn
og Skjækervatn, nevnt i den rekkefolge regulering ved dambygging fant
sted.
Innsvatn. Den første dam for Innsvatn som man har opptegnelser om,
ble bygget i 1857-58. Den lå i det trange grunne parti like nedenfor St.
Olavs bro. Her var det grov stenmur i bunnen, og det lykkedes antagelig
ikke å få dammen tett. Det er mulig dette ikke var noen regulerbar dam,
men en «løfter» murt opp av sten i den hensikt å løfte tømmeret over det
grunne parti nedenfor Olavsbroen. Dette grunne parti består av grovstenet
ur, sannsynligvis efter et gammelt ras fra de bratte fjellsider på begge
sider av elven. Efter denne dams kronehøyde er formentlig Jåmtlands
veiens nivå på de laveste steder ved Innsvatn bygget. Noen år senere, tids
Innsdammen, bygget 1912.


----
246 SS-B
----
punktet kjennes ikke nøyaktig, ble det bygget en ny ganske lav dam, ca.
1,5 m høy, på bergnakken like ovenfor det sted hvor den nyeste dam ble
bygget i 1912. Kronehøyden på den lave dam på bergnakken lå antagelig
på samme nivå som for den første dam nedenfor St. Olavs bro. Inns
dammen av 1912 hadde kar av tuktet (tilhugget) sten lagt i
cementmørtel. Den hadde 2 sluser 6 og 4 m brede som var dekket av
vanlige tapningsluker. I damkronen på venstre (søndre) bredd var en 1,2
m dyp renne for utstikning av tømmer. For å få større tapningsdybde
ble det sprengt en bred fjellskjæring i opptil 2 m dybde og ca. 40 m's
lengde. Når Innsdammen var full, inneholdt den ca. 12 mill. m 3 for
Klave for landfeste for atholdslense ved den eldste dam for Innsvatn
Spillenkefor lede/ense ved samme dam. (Tommestokken viser 50 cm.)
Storlundammen i Vera. Denne dam ble bygget vinteren 1904-05. Den
var ca. 110 m lang i kronen og løftet vannspeilet på damstedet ca. 4m. I
selve Veresvatn ovenfor Tronsmoen ble vannspeilet hevet 2,10 m. Ved
full dam kunne det tappes ca. 13 mill. m 3. Dammen som ble bygget i
tørrmur med fuget forside hadde 2 sluser 7 m brede, dekket med vanlige


----
247 SS-B
----
Storlundammen, bygget 1905.
tappningsluker. I kronens sydlige ende var det 2 overløp av 6,5 m's
bredde for gjennemstikning av tømmer. Før denne dam ble bygget, tok
fløtningen fra Vera 2 somre. Den første sommer ble tømmeret fløtet ned
til bom i Bratåslunet hvor det ble kjørt på land, for så neste sommer å
fløtes ned til sagbruket. Fra 1905 kom tømmeret fra Vera ned til sag
bruket på én sommer.
Skjækerdammen. Denne dam ble bygget i 1916. Dammen er bygget
av tuktet (tilhugget) sten lagt i cement. Dammen hadde to tapningsluker,
7 m brede, som ble stengt med luker og et overløp på 14 m stengt med
planker. Vannstanden i Skjækervatn ble hevet ca. 3 m, og det kunne
tappes 21 mill. m 3 vann. Dette var Værdalsbrukets største magasin.
Ved siden av disse tre store dammer i hovedvassdragene hadde
Værdalsbruket ca. 30 fløtningsdammer i bivassdragene. Endel av
dammene er bygget på slutten av 1800-tallet, men det var spesielt under
verdenskrigen 1914-18 at dambyggingen og fløtbargjøring av vassdrag
ene skjøt fart. Tømmerdriftene ble forsert i disse årene, og store kvanta
tømmer skulle frem.
Rester av mange av disse dammer finnes ennu ved utløpet av vann og
tjern i bivassdragene eller ved større lun i selve elveløpet hvor det var
mulig ved oppdemning å skape vannmagasiner.


----
248 SS-B
----
Storlundammen, nedtappet.
Storlundammen er full.

 

----
249 SS-B
----
Skjæker dammen.
Forskjellige dam ty per
Som nevnt var de større dammer i hovedvassdragene bygget av tuktet
sten. Også i endel mindre vassdrag ble landkarene muret av sten med en
spalte i midten fylt med betong. Dette var spesielt tilfelle med dammer
som lå høyt til fjells, hvor det var langt efter trevirke og god tilgang på
høvelig sten (hyllsten). Som eksempel på slike dammer kan nevnes
dammene ved Kvernsjøen, Østre Drivsjø og ved Fiskløsingen øverst i
Djupdalen. Ellers ble dammene i tverrelvene vanligvis bygget av tre.
Landkarene var tømrede kister fylt helt til damkronen med sten. Karene
var bredest i bunnen og smålest i kronen slik at tverrsnittet fikk form av
et trapes. Bakveggen mot elven var tilnærmet loddrett, mens frem
veggen mot vannsiden hadde en betydelig helning. Denne fremside ble
dekket med stående halvkløvninger av mindre virke.
Enten dammen var bygget av tre eller sten, var formen på landkar og
eventuell midtkar stort sett likt på alle dammer, men prinsippet for
stengning av vannløpene gjennem dammen varierte endel. Det vanligste
var stengning ved hjelp av vertikalt stående luker som gikk i spor på
landkarene og «medørene». Medørene var solide vertikale stolper
mellem lukene. Disse ble ikke tatt opp når det skulle slippes vann.
Lukene ble spettet eller jekket opp ved hjelp av en «vågmat» på
dambroen og en jernstang eller en mindre slipstokk. Lukene ble låst ved


----
250 SS-B
----
Kvernsjødammen. Den ble restaurert i sten i 1916. tidligere lå her en
meget gam mel dam av tre.
Dam for Fiskløsingen. Bygget i 1891.

 

----
251 SS-B
----
Dam for Øs tre Drivsjø. Bygget i 1915.
forskjellige anordninger i den høyde man ønsket de skulle stå for å
slippe igjennem den nødvendige vannmengde. Når dammen skulle
stenges (settes) ble lukene sluppet ned og til slutt klubbet ned ved hjelp
av en stor treklubbe eller en «jomfru», som var en tykk stokkende med
et «handtak» av en kroket gren spikret på to sider av stokkenden.
En annen måte å stenge dammen på var ved hjelp av vertikalt stående
«nåler». Nålene var planker ca. 2" x 4". De hadde et hull i øvre ende
hvor taug ble tredd igjennem og knyttet til en løkke som dannet et hand
tak til å trekke nålene opp med når dammen skulle åpnes. Nålene hadde
et «spor» i riktig høyde i forhold til «vektbjelken» på dambroen, og ble
vippet opp fra sporet i bottenstokken. Derpå ble de trukket opp mot
strømmen på broen foran dammen. Denne stengemåte ble bare brukt
ved mindre magasiner som ble nesten tømt ved hvert «damvatn». Det
var en kunst å sette nåledammen, og det kunne bare skje når dammen
var nesten tom. (Lilledammen eller Nydammen i Malsåen.)


----
252 SS-B
----
Fra dambyggingen i Arvindalen. Til venstre står Ole Rønningen.
En lukedam. Dette er Kalvdalsdammen i Kverna.

 

----
253
----

Kalvdalsdammen fra litt større avstand. I forgrunnen Statens såkalte
«fløtningsdam» (rester).

Lilledammen eller «Nydammen» i Malsådalen. Dammen stengt. Dette
er en nåledam. Petter Nymoen f.v. ogAlff?) Sel legg.

 

 

----
254 SS-B
----
Lilledammen eller «Nydammen» i Malsåenfra en annen vinkel. Den ble
bygget i 1891 og restaurert i 1947. Nå er dammen apen.

Lilledammen i Malsåen i 1954. Nålene taes opp. På bildet fra venstre
ukjent, Jon Tosteigan, Magne Bengtsen, Magne Nessemo.

 


----
255 SS-B
----
En tredje metode for stengning og åpning av damløpene var en såkalt
slagdam, som ble stengt med liggende plank. Denne typen ble også bare
brukt ved mindre magasiner som ble helt tømt ved hvert damvatn.
Dammen hadde ett gjennemløp. Midt i løpet stod en medør som gikk i
et grunt spor i bottenstokken. Plankene ble satt horisontalt i spor på
medør og landkar. Plankene var forsynt med huller i en ende og
gjennem disse var trukket et solid rep. Medøren var også sikret med et
rep. Ved hjelp av en slagbjelke ble medøren slått ut av sporet i botn
stokken, og både medør og planker rauset med vannmassene ut
gjennem dammen og ble hengende i repene nedenfor. Seiv om maga
sinet var lite, ga en slik dam stor effekt fordi hele damåpningen ble
åpnet med ett slag, og vannet kom som en vegg utover elven. (Lia
dammen Trangdøla.)
tø?*

 

----
256 SS-B
----
Kar - Skjermer - Tømmer renner
For å lede tømmeret ut i hovedløpet og for å forhindre at det gikk inn
i mindre sideløp og bakevjer (udduer) eller la seg på utilgjengelige
skjær, i fosser og stryk, ble det bygget en rekke kar og skjermer i vass
dragene. Var påkjenningene store som folge av stor vannføring og sterk
strøm, ble det bygget stenfylte tømmerkar. Var påkjenningen mindre
ble det benyttet skjermer med liggende eller stående kledning av smått
tømmer. Kledningen var spikret til bukker av tømmer på innsiden
(landsiden).
Ved fløtning av mindre partier i småelvene ble det bygget provisoriske
risskjermer. Disse bestod bare av sten og yngre løvskog. Løvskogen med
all kvist på ble lagt lagvis på skrå i strømretningen, slik at toppen stakk
ut i åfaret. Hvert lag ble dynget ned med sten og nytt lag av løvskog ble
lagt oppå. Slike skjermer kunne gjøre nytte for seg i mange år inntil tre
virket var utslitt eller oppråtnet.
Tømmerrenner har vært lite brukt i Verdal, men i de stygge fosser
nederst i Høysjøelven var en slik renne i bruk fra gammel tid av. Den
råtnet efterhvert ned, men den ble gjenoppbygget i 1917 da det var store
tømmerdrifter både i Værdalsbrukets egne skoger, ved Høysjøen og i
Statens skoger nord for sjøen. Konstruksjonen fremgår av bildet.
Kvernhushammeren i Dillfossen i 1939. Dette er et stenfylt tømmerkar.


----
257 SS-B
----
Detaljbilde fra tømmerrennen i Høysjøelven.


----
258 SS-B
----
Kvernhushammeren i Dill fossen fra en annen vinkel.

Tømmerskjerm ved Dauberga i Helgåen. Den ble nybygget i 1938.

 


----
259 SS-B
----
Tømmerrenne i Høy sjø elven.
Fløternes redskaper
De viktigste håndredskaper var fløterhake - øks og taug. Hver mann
hadde sin fløterhake, mens et par økser og nødvendig taugverk som
gjerne ble oppbevart i fløterbåten, fulgte med laget. Fløterhaken kunne
man skyve og dra med. Til sjøfløtningen over større vann ble brukt
lange skaft til hakene, mens kortere og solidere skaft ble brukt i elve
fløtningen. De lange hakeskaftene var ikke brukbare og kunne være
direkte livsfarlige når flere mann arbeidet på mindre tømmerbindinger i
stri strøm. Dessuten måtte de være så solide at man kunne bende og
bryte med haken. Haken var festet til hakeskaftet med en ring som gikk
rundt både hake og skaft i nederste (tykkeste) ende av skaftet. Dessuten
var den festet med en «hakaspik» som gikk gjennom et hull i tangen på
haken ca. 20 cm ovenfor ringen. Hakaspiken var ca. 4" lang og ble slått
tvers igjennem skaftet og nødd på baksiden. Det var hjemmesmidd
«svartspik» med stort hode som ble brukt, og den måtte ikke være sprø,
men myk og seig. Var ikke haken skikkelig festet til skaftet, kunne dette
være katastrofalt for fløteren under arbeidet i fosser og stryk.
Bir.d VI B— 17


----
260
----

Tømmerbinding i OterhuUet i Dillfossen i oktober 1948
Fløterhuke. Vanlig modell i Verdal.

 


----
261 SS-B
----
Fløtere i arbeid i Trongdøla i 1939.
Fløtere i arbeid i Gjelfossen i Sul i 1954.

 

----
262
----

Tømmerbinding i Dyråen i Skjækerdalen. Petter K. Sellæg til høyre

 

----
263 SS-B
----
Fløterbåten som ble brukt i vassdragene var en liten flatbunnet pram
med plass til 3-4 mann. Det var gjerne en bestemt mann på laget som var
fast båtkar. Han måtte kjenne elven godt og være flink til å manøvrere
båten i stri strøm, blandt stener og skjær. Han måtte også være rask og
våken når tømmerbindiingen løsnet og det gjalt å få karene opp i båten.
Fløterbåten fikk hard medfart blant tømmer og stein, og når den
måtte draes over stenørene eller forbi fossene. Den holdt gjerne ikke
mere enn et par sesonger. For å forsterke den ble kjølen skodd med
1/4" flatjern, og for å spare båtbordene ble det slått på en ekstra «kjøl»
på begge sider av den egentlige kjøl. Til disse ekstrakjøler ble det brukt
små dimensjoner av sentvokset gran.

Tømmerbom ovenfor Lilledammen i Malsåen 1954. Hærvola i bak
grunnen.

 

----
264 SS-B
----
Hengebro over Aurehullet i He/gåen.
Bjørndalsspennet over Kverna.

 

----
265 SS-B
----
Gangbroer. For å lette fløternes ferdsel langs elvene ble det mange
steder i tverrelvene og også noen steder i hovedvassdragene bygget enkle
gangbroer. Det var enten hengebroer med stålkabler eller «spenn» av
tømmer.
Gangbro ved Sagmoen over Oterhullet i Inna.


----
266
----


----
267 SS-B
----
Dam for Lille Billingen. Bygget i 1918.


----
268 SS-B
----
Langtjerndammen i Høysjøelven. Bygget i 1915.
Dam for Store Bi/lingen ved Strokkvollen, Bygget i 1915. Ligger på Inns
statsskog.

 


----
269 SS-B
----
Damforßillingslunet. Bygget i 1915.
Risvassdammen før restaureringen i 1939.

 

----
270 SS-B
----
Risvassdammen under restaureringen i 1939.
Risvassdam men full og slippes. Bygget i 1914, restaurert i 1939.

 

----
271
----

Et fløterlag fotografert ved Saghullet i Trongdøla før 1898. Foran fra
venstre: Guddingsmo (?), Severin Guddingsmo, ukjent, ukjent, Johan
Guddingstua, ukjent, Arnt Guddingstua (flø ter bas). Bak: Jakob
Skansen, ukjent, ukjent, Odin Lien, Paul (Fergeberget) Guddingsmo,
ukjent.
Tømmerflake eller tømmergulv for å lede tømmer over jettegrytene i
Saghullet. Denne tømmerflaken var ikke særlig vellykket og var ikke i
bruk mer enn et par år.

 


----
272
----


----
273 SS-B
----
Dam iDyråen vedNikkelgrubene i Skjcekerdalen. Bygget i 1908.

Auretjerndammen i Vera. Bygget i 1890. Restaurert flere ganger.

 


----
274 SS-B
----
Fløtningsdammer i Vera, Djupdalen og Juldalen. Helgåens nedslagsfelt,
10. Sørveresvassdalen. 11. Nedre Årvintjern. 12. Auretjern. 13. Trons
movassdalen. 14. Storlundammen. 15. Øvre Stavtjern / Tveråa.
16. Nedre Stavtjern i Tveråa. 17. Damtjern i Tveråa. 18. Fisk/øsingen.
19. Karitjern. 20. Øs tre Drivsjø. 21. Tveråtjern. 22. Østre Juldalen.
23. Fremre Juldalen.


----
275 SS-B
----
Høysjødammen i Malsådalen. Ukjent byggeår, men den er meget gam
mel. Den er fornyet flere ganger.

Lundammen i Malsåen mellom Tosteigan og almenningsgrensen. Byg-
get i 1871.

 


----
276
----


----
277
----

----
278 SS-B
----
TØMMERFLØTNINGEN I VERA
Av Leif Lykke
Over større vatn øverst i vassdragene som Veresvatn, Innsvatn og
store Billingen ble tømmeret slept frem, i gamle dager ved ren hånd
makt, og senere ved hjelp av en spillflåte. Når slepet (skuta) var ferdig
innbommet og skulle hales frem med håndmakt, ble tauget (ila) rodd ut
helst til en eller annen odde hvor man kunne få landfeste i et solid
rotfast tre. Det ble slått en tørn med tauget rundt treet nære roten.
Mannskapet som skulle hale, ble plassert foran treet, mens en mann ble
plassert på tampen på treets andre side for å ta inn slakken efterhvert
som de andre halte.
De samme trærne ble brukt år etter år sålenge de var rotfaste, men de
tørket efterhvert og døde fordi det ble slitt en dyp ring av tauget rundt
hele stammen.
Spillflåte med tømmerskute ved Tronsmoen i 1933. Ca. 5000 stokket: I
båten Iver og Ingvald Tronsmo. På land Johannes Tronsmo og Jørgen
Sjømæling. Eika i forgrunnen.


----
279 SS-B
----
I Vera hvor det er betydelige skogstrekninger innenfor Veresvatnets
nedslagsområde, var disse transportmåter en årlig foreteelse sålenge det
ble fløtet i Helgåen.
Spillflåten var en tømmerflåte av rundtømmer, ca. 6 m lang og ca. 4
m bred. Midt på flåten på begge sider var det reist solide stolper, ca. 2 m
høye. Disse var avstivet med skråstrever i flåtens lengderetning. På disse
stolper ble «mønsåsen» lagt. Den var like lang som flåtens bredde.
Mønsåsen var avstivet med skråstrever i hjørnene mot de loddrette
stolper. Midt på flåten var «brura» eller «brurstokken» reist mellem
flåten og mønsåsen. «Brura» var en rundtømmerstokk ca. 10-12
tommer i diameter. Den var forsynt med en jernpigg i hver ende. Denne
jernpigg gikk gjennem hull i flatjern på flåtens gulv og mønsåsens
underside. «Brura» hadde 4 armer (spaker) som stod i kors vinkelrett
mot hverandre omtrent i brysthøyde. Spaken var ca. 2-3 tommer tykke.
Tykkenden ble økset til som en kile, og spakene ble slått inn mot hver
andre i et firkantet hull gjennem «brura» på en slik måte at de låste hver
andre inne i stokken. På hver spak var det plass til to mann ved siden av
hverandre. Nederst på «brura» var det påspikret 2 trekroker (klør) som
skulle forhindre at «ila» gled ned på flåten. På spillflåtens bakre ende
var det lagt en stenhelle som gjorde det mulig å gjøre opp varme på
flåten for å koke kaffe. Arbeidet måtte pågå kontinuerlig uten stans når
værforholdene var gunstige for å holde skuta i sig, så det var behov for
en kaffekopp iblant.
Det øvrige utstyr for sleping var båten (eika), et 2-300 m langt solid
hampetau (ila), og en tung jerndregg med 5 armer.
Arbeidslaget ved sleping med spillflåten var 12 mann. 8 mann kunne
gå ved spakene på «brura» samtidig. 2 mann rodde ut dreggen og «ila»,
og 2 mann sørget for å holde tømmerskuta fra land eller gjorde annet
forefallende arbeide med bommer og samling av laustømmer, og var
avløsere for karene ved spakene når disse trengte en hvil. Tømmerskuta
som kunne inneholde opptil 5000 stokk grovt tømmer, lot seg ikke
manøvrere i vind. Var det motvind kom man ingen vei, og skuta måtte
ankre opp eller fortøyes i land, og var det for sterk medvind var skuta
vanskelig å manøvrere. Arbeidet med spillflåten foregikk derfor alltid
om natten da det som regel var mest vindstille på den tid av døgnet.
Bommen som ringet inn tømmeret i «skuta» kaltes «skutbommen».
Det var rundtømmer som var satt sammen med korte kjettinger med en
«spil» (pjaks) i hver ende (spilsmi). Spilene ble slått inn i bomstokkene
ca. 10-15 cm fra stokkenden. Senere kom bomsmi med en enkel lås
anordning i bruk. Da ble det borret hull tvers gjennem stokkendene med
en 2" borr (navar) ca. 15 cm fra stokkenden, og kjettingen ble tredd
gjennem hullet og endene på kjettingen låst sammen med bomlåset. Var

----
280 SS-B
----
Fløterlag i Vera på Spillflåten etter den første tømme/skuten 8.6.1914
Stående for an fra venstre: Per Haldorsen, Fritz Lunds tr øm (fra
Sverige), Gustav Olsen, Johannes Magnus Johannessen Nordvera, Ole
Rønning, Ha/vor Olsen, Halvor Jønsson (fra Esingen). Sittende bak:
Gustav Haldorsen, Ingvald Tronsmo, Anders Andersson (fra Skalstu
gan) Johan Rønning, Ole Olsen Sørvera, Iver Tronsmo (fløterbas).
bomtømmeret for grovt, ble enden hvor kjettingen skulle trees igjennem
flathugget på to sider.
Når slepingen skulle begynne, ble spillflåten gjort fast i skutbommen.
Dreggen, som var fastgjort til slepetauget (ila), ble plassert i båten (eika)
og tauget ble kveilet opp bak i båten. Enden på tauget ble gjort fast i
flåten og 2 mann rodde ut 2-300 m i sleperetningen og kastet dreggen.
Nu kunne rundgangen rundt «brura» begynne. Slepetauget ble lagt
rundt brurstokken, og 2 mann på hver spak gikk rundt og rundt på
flåten og snellet på den måten tauget inn på brurstokken. 1 de senere år
ble hampetauget erstattet med stålwire.
Når skuta var kommet til Tronsmoen, ble skutbommen åpnet og
tømmeret sluppet fritt i elven. Mellem Tronsmoen og Storlundammen
danner elven flere store lun og mange kroker og viker. For å lette
tømmergangen utover elven hvor det var relativt svak strøm, ble det en
rekke steder lagt ut styrbommer. Påkjenningen på disse bommer var
langt mindre enn på skutbommen, og det ble istedenfor bomsi av jern


----
281 SS-B
----
brukt vidjer av vridd ungbjørk for å forbinde bomstokkene med
hverandre. Bjørkene som kunne være ca. 1 Vi tomme tykke i rotenden,
var tunge å vri, og dette arbeidet ble alltid gjort før vidjen ble hugget fra
roten. I bomstokkene ble det borret et hull på en side ca. 10 cm dypt og
vidjeendene ble slått fast i hullet med kiler. Slike vidjebommer var i
bruk mellem Tronsmoen og Storlundammen i Bomlunet, Beverlunet,
Ratvika og Sagstellingsvika. Dammen måtte være full når fløtningen
ovenfor dammen pågikk, men friløpene på dammens søndre side stod
åpne, og dette skaffet nødvendig strømdrag i elven. Ved dammen var
det lagt en bom fra elvens nordside (høyre bredd) på skrå mot friløpene
for å styre tømmeret unna lukeløpene. Tømmeret ble stukket ut i elven
nedenfor dammen gjennem friløpene som kunne stenges med
horisontale planker.

----
282 SS-B
----
HOVEDLENSEN VED VERDALSØRA
Av Leif Lykke
Efter at dampsagen på Ørmelen var anlagt i 1872 og fossesagene var
nedlagt, ble som nevnt foran, alt tømmeret fløtet helt ned til elvens
utløp på Verdalsøra. Her ble det da anlagt en samle-lense for tømmeret.
Nedre lensefeste lå på elvens venstre bredd ved Høgøra der hvor broen
på den nye E 6 idag går over elven. Det øvre lensefeste lå på elvens høyre
bredd. Opprinnelig har det antagelig ligget mellem veibroen og jern
banebroen fordi lensen måtte stenge elvens østre løp som dengang gikk
der Moparken nu ligger. Dette løp ble igjenfylt da den gamle veibro av
tre ble revet og erstattet av ny bro i 1920-årene. Siden den gang har det
øvre lensefeste ligget ved veibroens østre ende.
Efter Verdalsraset i 1893 ble både lenseforholdene og forholdene for
skipning av trelast fra sagbruket vanskeligere og vanskeligere fordi
elven stadig la igjen store mengder grus og leirslam. Forholdene ble til
slutt umulige, og i 1902 bygde Værdalsbruket en ny dampsag på
Elvelensen sett fra Høgøra 1939.


----
283
----

Sjølensen selt fra Høgøra i 1939 ved fjære sjø. I forgrunnen kanalen
Elvelensen med kanalen i forgrunnen sett fra vest ved fjære sjø 1939.

 


----
284 SS-B
----
Levanger. Tømmeret fra Verdalselvene skulle nu slepes i bom til
Levanger, og det ble nødvendig å anlegge en ytre lense i sjøen fra
Høgøra og helt ut til Mælbakken. Her var en åpning hvor tømmeret
kunne stikkes ut i bom for sleping til sagbruket. Fra denne åpning gikk
lensen sydover til Ellingøra, og herfrå gikk bommer uten pæling tilbake
til Høgøra. Ved Høgøra ble det gravet en kanal, ca. 10 m bred, som ble
beskyttet av plankevegg på pæler for å lette utstikking av tømmer og
hindre gjenauring av kanalen. Det hele var et vidløftig system med flere
kilometer pælerekker og bommer. Fra 1913 ble tømmeret slept til det
nybyggede sagbruk på Trones.
Alle bommer og en lang rekke enkeltpæler i elvelensen måtte bringes
på land om høsten fordi isgang og flom i elven om vinteren og på
vårparten ville ødelegge både bommer og pæler. Det eneste som stod
igjen var «dekketalene» (av Due d'Albert) i lensens nedre del. «Dekke
talene» var 3 pæler slått ned på samme sted litt på skrå mot hverandre
slik at toppendene møttes. Toppene ble så låst sammen med en jernring.
Seiv disse solide innretningene fikk ofte hard medfart under isgang.
Arbeidet i lensen begynte tidlig om våren. Arbeidsstokken varierte
noe med tømmerkvantumet, men dreide seg om 10-20 mann.
Nedramming av pæler og utlegging av bommer kunne ikke begynne før
all is nedenfor fossene i vassdragene var gått ut. Isen ovenfor fossene ble
så sundmalt at den ikke sjenerte lensearbeidet synderlig.
Ytte/lensen ved utløpet av Verdalselven 1939.


----
285 SS-B
----
Det var imidlertid meget som måtte gjøres før pælingen og utlegging
kunne begynne. Bommer skulle eftersees og repareres, pæler skulle
kvesses og båter og pælerammer tjærebres. Først når pælingen var
ferdig og bommene var lagt ut, kunne utrullingen (utislaget) av tømmer
lunnene langs vassdragene begynne. Utstikking av tømmer fra elve
lensen til sjølensen og sleping til sagbruket begynte såsnart et passende
kvantum var kommet ned til kanalen ved Høgøra. Det kunne gå langt
utover høsten før sjølensen var tømt og alt tømmeret var slept frem til
sagbruket. Det var store tømmerkvanta som passerte lensen.
Fra 1870 til 1915 eksisterer det fullstendige oversikter over mengden
av nedfløtet tømmer i Verdalselva. (5-års beretningene for Nordre
Trondhjems Amt)
1871 ca. 2000 tylfter
1872 ca. 2000 tylfter
1873 ca. 2000 tylfter
1874 ca. 2000 tylfter
1875 ca. 2000 tylfter
1876 2973 tylfter
1877 2586 tylfter
1878 3150 tylfter
1879 2313 tylfter
1880 3276 tylfter
1881 ca. 6000 tylfter
1882 ca. 6000 tylfter
1883 ca. 6000 tylfter
1884 ca. 6000 tylfter
1885 ca. 6000 tylfter
1886 60000 tylfter *
1887 61000 tylfter *
1888 6200 tylfter
1889 62120 tylfter *
1890 61000 tylfter *
1891 5000 Tylfter
1892 6000 tylfter
1893 300 tylfter **
1894 4000 tylfter
1895 2000 tylfter
1896 4000 tylfter
8 alner lang 10 tommer tykk
8 alner lang 10 tommer tykk
8 alner lang 10 tommer tykk
8 alner lang 10 tommer tykk
8 alner lang 10 tommer tykk
8 alner lang 9 tommer tykk
8 alner lang 9 tommer tykk
8 alner lang 9 tommer tykk
8 alner lang 9 tommer tykk
8 alner lang 9 tommer tykk
Av dette var gjennomsnittlig 2000
tylfter utskipingslast, resten var
vedtømmer og smålast.
21 cm tykk
21 cm tykk
21 cm tykk
21 cm tykk
21 cm tykk
21 cm tykk
21 cm tykk
21 cm tykk
21 cm tykk
21 cm tykk
21 cm tykk
5 m lang
5 m lang
5 m lang
5 m lang
5 m lang
5 m lang
5 m lang
5 m lang
5 m lang
5 m lang
5 m lang
* Trolig er dette trykkfeil. Sannsynlige tall er 6000, 6100, 6212 og 6100
tylfter.
** Dette er året for Verdalsraset.

----
286 SS-B
----
I 25-årsperioden 1925 til 1950 gikk 7.144.998 stokk sagtømmer og
slip, eller bortimot 300.000 stokk årlig i gjennomsnitt gjennom lensen.
Tømmerkvantumet varierte betydelig, og enkelte år var nok det
kvantum som ble behandlet i lensen adskillig over Vi mill. stokker.
Da fløtingen i Innavassdraget opphørte i 1954, ble sjølensen nedlagt
og tømmeret fra Helgådalsvassdraget ble tatt opp på et kjerratanlegg i
elvelensen og kjørt på bil til Trones. I 1964 opphørte ali fløting i
Verdalselven og hele lenseanlegget ble nedlagt. Arbeidet i hovedlensen
på Verdalsøra hadde da pågått i bortimot ett hundrede år.


----
287 SS-B
----
ARBEIDET MED LENSEN OG SLEPINGEN AV TØMMERET
(Opplysningene er ved Ivar Arntsen, Albert Gjersing og Magne Storhaug.)
Av Øystein Walberg
Bakgrunn
Da dampsagen var bygget på Ørmelen i 1872, ble det nødvendig å
anlegge et større lensesystem. Ved dampsagen var det ikke noe problem
med at tømmeret kunne ødelegge noe av anlegget. Problemet besto her i
å få ledet tømmeret bort til sagen. Etter som at sagen var plassert nær
utløpet av Verdalselven, måtte det bygges en effektiv lense for å forhindre
at tømmeret drev til fjords. Dessuten er elven forholdsvis bred ved ut
løpet. Et forhold som spilte inn når det gjaldt hvordan lensen skulle
legges, var at elven hadde to løp f ra Tinden og nedover. Det største av
disse gikk nærmest Ørmelen. Det som gikk langs Øra-siden var smalere og
grunnere. Øverst ved Tinden, det vil si fra et sted litt nedenfor jernbane
broen i dag, var dette løpet grunt og smalt. Men lengre ned ble det
dypere, og det var så langt opp som dette løpet var dypt, at bryggene på
Øra-siden lå. Den øverste bryggen, Gravåsbryggen, sto omtrent der
hvor Moeparken ligger i dag. Mellom de to elveløpene lå en jord- eller
sandbanke. Denne banken har hatt mange navn gjennom tidenes løp,
men det mest vanlige har vært Storøra. Unntatt når elven var flomstor
eller når det var springflo, var denne banken tørt land.
Veibroen som ble bygget i 1860, var på en måte to broer, først en over
det smaleste løpet, så en over det bredeste løpet.
Til å begynne med representerte ikke det smaleste løpet noe stort
problem. På grunn av at dette løpet var spesielt grunt og smalt øverst
ved Tinden, var det liten mulighet for at tømmer ville havne inn her.
Derfor ble lensen fra først av påbegynt på vestre side av Storøra like
nedenfor den nye veibroen. Den fulgte så vestre side av Storøra nedover
til den var rett ut for dampsagen. Der svingte den inn mot land på Mela
siden like nedenfor sagen. Dette kom på den måten til å skape en del
problemer for båttrafikken på elven. Båtene som skulle inn til bryggene
på Øra-siden, seil te vanligvis opp det største løpet så langt som til ferje
leiet. Dette gikk grovt sett over elven fra Getzgården til Melastuen. Her
ble jektene halt over fra det store løpet til det Ulle løpet hvor altså bryg
gene lå. Etter at lensen ble bygget, måtte båtene benytte det smaleste løpet
hele veien. Dette var trangere og følgelig vanskeligere å manøvrere i.

----
288
----

 

----
289 SS-B
----
Utskipningskaien med brygger lå imidlertid på samme side av elven
som dampsagen. Men den lå litt høyere oppe. Derfor ble det laget en
åpning i lensen som kunne åpnes og stenges når båter skulle igjennom.
I de første 20 årene var elven stabil. Den fulgte de gamle løpene, og alt
fungerte tilfredsstillende. Noen erfaringer gjorde man seg allikevel etter
hvert. På grunn av is om vinteren og isgang om våren måtte lensen fjernes
utpå senhøsten. Det hendte at man ikke rakk å sage alt tømmeret som
var blitt nedfløtet før elven frøs til. Og når isen gikk om våren, mistet man
vanligvis dette tømmeret. For å forhindre at dette skjedde igjen, ble det
gravd en kile på skrå nord-vestover nedenfor sagen. Denne førte til en
annen kile som strakte seg nordover f ra Høgøra. Overskuddstømmer ble
stukket inn i denne kilen på full flo og fallende sjø. Da var det strøm ned
gjennom kilen. Ved Høgøra var det bom slik at tømmeret ikke slapp ut.
På fjære sjø ble det rullet opp på land og lunnet. Dette skjedde i oktober
og utover. Da man var ferdig med å sage det som var i elven, ble dette
kjørt med hest og slede frem til sagen, og det hendte derfor at man drev
på med saging til etter jul.
Kilen ble kalt Tangenkilen.
Utviklingen etter Verdalsraset 1893
I 1893 fant Verdalsraset sted. Samme år skjedde Hærfossens gjen
nombrudd. Etter dette ble elven urolig og skiftet ofte leie. Blant annet ble
det smaleste løpet dypere ved Tinden. Dette førte til at tømmer tok til å
gå inn i løpet der. For å ta rede også på dette tømmeret, ble lensen
Dette bildet er tattfra broen over elven og viser hvordan lensen gikk inn
til land nedenfor broen. Etter som lensen når land nedenfor broen, må
dette bildet være fra før 1910. Rester etter pelene og deketalene kan
fremdeles seespå Storøra ved lavvann.


----
290 SS-B
----
%% \JfeF f*
il
ca,
s
,60
I*

 


----
291 SS-B
----
Også dette bildet er fra omtrent samme tid. Bildet er tatt fra Ørmelen og
viser hvordan lensen gikk. Det er forholdsvis lite vann, for Storøra kan
sees.
flyttet. I stedet for at den fulgte vestsiden av Storøra oppover til vei
broen, ble den lagt i en rett linje på skrå over elven fra punktet utenfor
dampsagen og til et punkt omtrent hvor Moe-parken er i dag. Senere ble
endepunktet på østsiden flyttet oppover ved et par anledninger. Til slutt
lå dette et par-tre hundre meter ovenfor veibroen. Disse flyttingene fant
sted i 1910, 1911 og 1912.
Men før lensen ble flyttet, hadde man vært nødt til å bygge en sag på
Levanger. Problemene med de skiftende elveløpene gjorde utskipning
svært vanskelig, og derfor ble sagen bygget der. Dette nødvendiggjorde
sleping av tømmer fra Verdal til Levanger. Til å begynne med benyttet
man den eksisterende lensen til å samle tømmeret i for sleping.
Tømmeret ble stukket ut på nedsiden av lensen. Men i 1909 mistet man
alt tømmeret som lå i lensen. Dette skjedde som følge av at det var
ekstra mye tømmer samlet. En del skulle sages på Ørmelen, og en del
skulle slepes til Levanger for å bli saget der. Mye nedbør førte til at det
ble flom i elven, og de reguleringsmuligheter som fantes, var ikke til
strekkelig til å samle opp alt vannet. Vannføringen presset tømmeret
med stor kraft mot lensen der den gikk på skrå over hovedløpet ved
dampsagen. Tømmerstokkene ble presset under hverandre og lå an mot
pelene i lensen. Dermed stengte tømmerstokkene for vannstrømmen
som ble ledet mot bunnen av elven. Strømmen gravde da vekk sanden
under pelene. Enda på den tid var pelene pelet ned med håndmakt, og
Bind VI B— 19


----
292
----

----
293 SS-B
----
Oversiktskart over lensesystemene ved utløpet av Verdalselven. E 6 som
er avmerket på kartet, eksisterte naturligvis ikke den gang lensene var i
bruk.
de sto ikke særlig godt fast. Først løsnet enkelte peler, senere flere, og til
slutt ble lensen vrengt ut, og alt tømmeret gikk på fjorden.
Dette tømmeret ble senere etter et kostbart og langvarig arbeid samlet
sammen igjen og lagt i lenser flere steder rundt det indre av Trondheims
fjorden. Men enkelte stokker hadde havnet helt ut til utenfor Trond
heim. Fra disse samlestedene ble mesteparten slept til Levanger hvor det
nå ble satt inn to skift på sagen. Mannskapene fra Ørmelen ble benyttet
som ett skift, og de ordinære mannskapene som et annet mens denne
sagingen sto på.
Etter denne hendelsen ble lensen lagt om. Man ønsket ingen
gjentagelse av dette. Istedet for at den svingte inn til land nedenfor


----
294 SS-B
----
dampsagen, fulgte den Storøra enda et stykke utover. Men utenfor
Høgøra svingte den over hovedløpet av elven. Der krysset lensen spissen
av Høgøra og fortsatte rett vestover noen hundre meter. Her var lensen
på søndre siden av dypålen i elven. Ved Gjersingøra (Ellingøra) var det
pelet ned en sammenhengende skjerm av tømmerstokker i en lengde av
omtrent 200 meter. Denne gikk først i retning fra syd mot nord, men
svingte så noe nordvestover. Lengst ute gjorde lensen en dreining mot
syd og gikk mot denne skjermen i rett vinkel. Sydover fra skjermen på
østre side av Gjersingøra fortsatte lensen. Nå lå den i le bak Gjersingøra
og besto derfor av enkeltstokker som var lenket sammen, og med
enkelte peler til å holde den på plass. Lensen gikk først sydover, deretter
svingte den østover til den nådde tørt land på Nordre Telløra ved Norges
geografiske oppmålings fastmerke.
Dette området som lå mellom Høgøra og Gjersingøra kan beskrives
som et stort grunt basseng. Ja, bassenget var så grunt at på fjære sjø var
hele det flate området tørt land. Og her inne var samlestedet for slepene
som først gikk til Levanger, og senere til Trones. Sagen på Trones ble
bygget i 1913, og da ble sagen på Ørmelen nedlagt.
Lensen krysset den ytterste spissen av Høgøra. Over Høgøra ble det
derfor gravd en kanal. Dette skjedde i 1911, og arbeidet ble utført med
spade og trillebår. Når tømmeret så kom nedover elven, ble det som
skulle slepes, enten til Levanger eller til Trones, fløtet inn gjennom
kanalen og ut i samlebassenget utenfor Høgøra.
Norges geografiske oppmålings fastmerke på Nordre Telløra i 1980.


----
295 SS-B
----
Tømmer i lensen før det ble stukket gjennom kanalen på Høgøra i 1955.
Kanalen var omtrent ti meter bred og ca. 150 til 200 meter lang. For å
lette utstikkingen av tømmeret var veggene kledd med tre. Det var
rammet ned peler, og disse pelene var bekledd med horisontaltliggende
planker. Utenpå disse plankene var det slått bord på skrå. Bordene sto
tett sammen og var dessuten kvesset i den ene enden og slått ned i
bunnen. Disse bordene var der for å gjøre veggene mest mulig vanntette.
Jo mindre vann som strømmet igjennom, jo mindre sand ble ført
gjennom veggene. Dermed unngikk man at kanalen ble gjenauret av
sand.
Plankeveggen ga imidlertid et annet resultat som egentlig ikke hadde
noen praktisk betydning. Høgøra utenfor kanalen ble vasket vekk. Ved
flo sjø og med pålandsvind oppsto det strømninger i vannet ved vest
enden av den ytre veggen av kanalen. Sanden ble således vasket vekk fra
veggen og lagt opp utenfor. På fallende sjø flyttet elven denne sanden
videre utover. Etter hvert arbeidet strømningene seg langs hele planke
veggen, og Høgøra forsvant gradvis. Til slutt var den helt borte. I dag er
det bare små rester igjen av de ytterste deiene av Høgøra.


----
296 SS-B
----
De siste stokkene går gjennom kanalen. Nær mest Olaf Kverkild, så
Magne Storhaug og Olaf Grande.
I 1921 ble den nye veibroen over Verdalselven bygget. Da ble det
smaleste elveløpet lukket av en fylling. Men allerede to år før dette
hadde man flyttet hovedlensen i elven tilbake til det gamle bomfestet ved
broen på vestre side av Storøra. Sannsynligvis hadde dette sammenheng
med at elven fortsatt var ustabil. Men etter at den nye broen ble bygget,
var det ikke lenger nødvendig å tenke på at elven kunne ta nytt leie.
Uansett hva som skjedde ovenfor broen, så måtte tømmeret inn i det
største løpet etter at fyllingen var et faktum. Dette forenklet systemet
vesentlig, og samme trasé kunne benyttes år etter år.
Hvordan lensene var konstruert
Lensene var konstruert på forskjellig måte. Strekningen fra broen og
til ut for Høgøra, eller fra først av fra broen og til ut for dampsagen,
besto av en stivbomlense. Denne stivbomlensen var sammensatt av en
heter. Hver enhet ble kalt en slynge. Slyngene var lenket sammen. Hver
slynge var fra 10 til 15 meter lang. Den var oppbygd på en bestemt måte.


----
297 SS-B
----
Åttetommers firkantbokser var lagt oppå hverandre og boltet sammen.
Den øverste og den nederste boksen var av forskjellig lengde, og man
kunne derfor skjøte dem sammen til den ønskede lengde. Mellom
boksene var det tappet hull, tilsammen fem, hvor det lå slirer. Disse ble
rammet på plass når boksene ble boltet sammen. Slirene var kileformet i
enden og ble derfor sittende fast i nullene. Og nede i vann trutnet de til.
Hver slire stakk ut ca. 60 til 70 centimeter på den andre siden. Og på
enden av slirene, parallelt med dobbeltboksene, var det festet en mindre
grov boks, fem-tommers. Denne boksen sammen med dobbelt-boksene
og slirene dannet på det viset en ramme på fire rom.
Og inne i disse rommene sto det peler. Pelene var rammet ned i elve
bunnen. Dette var enkeltpeler, og hadde bare til oppgave å holde lensen
på plass. Men lensen kunne fritt beveges opp og ned alt etter som det var
høyvann eller lavvann.
Som nevnt ovenfor, var hver slynge lenket sammen med neste.
Gjennom åttetommers-boksene var det boret hull omtrent en fot fra
enden, og gjennom disse nullene var det stukket smettkjettinger.
Dobbeltboksene lå inn mot tømmeret.
Enkeltpelene hadde som nevnt, som hovedoppgave å holde lensen på
plass. Til å motstå presset fra tømmeret og vannet var det satt ned deketaler
(av Duc d'Albert, en fransk greve som først brukte systemet). Dette var tre
og tre peler som sto sammen i en trekant med en jernring rundt. Disse var
grovere og solidere enn enkeltpelene. Deketalene sto da utenfor selve lensen.
Fra endepunktet på stivbomlensen gikk en slirebom. Fra først av vil det si
at den gikk fra et punkt utenfor dampsagen og til land nedenfor denne.
Senere ble stivbomlensen forlenget til rett utenfor Høgøra. Da gikk
slirebommen fra dette punktet til Høgøra hvor bomfestet var i kanalveggen.
Slirebommen var konstruert på en helt annen måte enn stivbommen. Her ble
det benyttet rundtømmer. Dette var grovt tømmer med fra syv til åtte
tommers topp. Slirebommen ble bygget ved at man la to stokker ved siden av
hverandre. Rotenden ble lagt nedover og toppenden oppover. Nedenfor ble
det lagt to nye stokker på samme måte, men slik at de overlappet hverandre.
Dermed ble toppenden av to stokker liggende ved siden og mellom rotenden
av to andre stokker. På forhand var det boret hull gjennom alle stokkene.
Avstanden mellom nullene var den samme på hvert par tømmerstokker.
Gjennom nullene ble det stukket en slire. Og sliren var også laget på en
bestemt måte. Den var laget av en fem-tommers stokk. Den var baket, dog
på en slik måte at i den ene enden var den fremdeles rund. Dermed sto det
igjen et hode. Lengden av slirene varierte en del, men de fleste var så lange
at de rakk igjennom alle dimensjoner som ble benyttet i slirebommen. Slir
en ble så stukket igjennom nullene fra innsiden, det vil si fra den siden hvor
tømmeret ville ligge. For å forhindre at sliren gled igjen, var det et hull i den
andre enden hvor det så ble satt en lås.

----
298 SS-B
----
5
g
-Si
C 3
in
0\
Ss
O
I
I*,
S*
C
-Si
k.
-Si


----
299 SS-B
----
Slirebommen ble også kalt en dobbeltbom. Dette fordi to slirebommer ble
lagt oppå hverandre og surret sammen med kjetting. Kjettingen ble surret
rundt og rundt langs etter dobbeltbommen, og når den ene kjettingen var
brukt opp, ble en ny skjøtet til. På utsiden av slirebommen eller dobbelt
bommen sto dekeltaler med jevne mellomrom. Bommen var enkelte steder
lenket fast til en deketal med en lang kjetting, for å forhindre at strømmen
første lensen ut av stilling. Men kjettingen var så lang at det ikke spilte noen
rolle om det var høyvann eller lavvann.
Hvor lensen gjorde svingen inn mot Høgøra, og hvor presset fra vannet
var størst, sto noen hoveddeketaler. Dette var syv til ni peler som var pelet i
en tett ring og snørt sammen med jernbånd. Disse hoveddeketalene ble ikke
tatt opp om vinteren. For at de ikke skulle råtne opp, ble de delvis kledd med
sink.
Fra Høgøra til peleskjermen på Gjersingøra gikk en annen type lense.
Denne ble kalt en slyngebom. Dette var samme type bom som ble brukt som
slepebom. Den var enkel, og besto av åtte til ti tommers firkantbokser som
var lenket sammen med smettkjettinger. Slyngbommen lå løs innen for pele
rekken. Pelerekken var forøvrig deketaler. Men på samme måte som med
slirebommen var slyngebommen med visse mellomrom lenket fast til pelene
for å forhindre at den drev vekk. Så langt ute ved utløpet av elven kunne
vinden ta nokså hardt til sine tider, og dersom ikke bommen hadde vært fast
gjort, ville den ha havnet langt inne i bassenget mellom Høgøra og Gjersing
øra sammen med tømmeret ved vind fra nord og nordvest.
Arbeidet med å sette opp lensen begynte hvert år i april, og etter vel en
måned, i mai, sto den ferdig.
Byggingen av lensen
Til å begynne med ble pelene rammet ned med håndmakt. Måten dette
arbeidet ble utført på, var avhengig av hvor man befant seg i lensesystemet.
Der hvor det var dypt vann og strøm, det vil si i elven, skjedde pelingen fra
en pram eller flåte. Der hvor det var grunt vann eller tørre sandører,
skjedde pelingen fra bukker.
Man begynte pelingen i elven ved broen og arbeidet seg så nedover
langs løpet. Ved Høgøra kunne man gå over til pelingen fra bukker. I og
med at pelingen foregikk om våren, var det ofte mye vann i elven, og man
måtte bruke prammen lengre enn hva som ville ha vært nødvendig
dersom pelingen hadde foregått om høsten.
Peleprammen man benyttet mens pelingen foregikk med håndmakt,
var stort sett konstruert på samme måte som motorprammen som kom

----
300 SS-B
----
senere, og som er vist på et av bildene. Selve pelebukken var bygget opp
på den ene langsiden av prammen. Den besto av to opp til seks meter
lange seks tommer grove bokser som var reist opp loddrett. Langs siden
av prammen gikk en bunnstokk og disse to boksene var festet i denne.
Øverst på bukken mellom boksene var det festet en talje eller blokk.
Toppen av bukken ble kalt høna. Fra toppen av bukken og til hver side
gikk det avstivere. Disse avstiverne var også festet til samme bunnstokk
på samme side av flåten. Fra bunnstokken og på tvers av flåten gikk en
annen grov stokk. Denne ble kalt rompa. Fra toppen av bukken og til
motsatt side av flåten til enden av rompa gikk nok en avstiver. Også
denne var av temmelig grovt materiale, fem ganger seks tommer. På tvers
av denne avstiveren var det spikret trinn slik at man kunne klatre opp til
toppen av bukken. Følgelig ble den kalt stigen.
De to loddrettstående boksene i bukken sto parallelt med en åpning
på tre-fire tommer. Denne åpningen var styrespor for loddet. Loddet
var skruet sammen av flere grove bokser slik at det hadde en kvadratisk
grunnflate med 70 centimeter side. Høyden var ca. 1,30 meter. I bunnen
hadde det en tykk jernplate. Også i toppen var det en jernplate, og der
var det også en jernkrok. I denne kroken var tauet festet. Tauet gikk
over blokken i høna og ned igjen.
Fem mann ble brukt til å trekke opp loddet. For at alle skulle få plass,
var det festet fem tautamper til hovedtauet. Dette festet ble kalt knuten.
I enden av hvert taustykke, var det et dobbelt handtak.
I og med at loddet kom høyt til å begynne med når pelene ble satt ned,
måtte tauet gjøres kortere. Dette skjedde ved at tautampene ble tvinnet
rundt handtaket. Etter hvert som pelene ble rammet ned i elvebunnen,
og loddet falt lenger ned, ble tauene rullet av håndtakene. Dessuten gikk
også pelemannskapene på den andre siden av flåten til å begynne med,
men flyttet seg etter hvert nærmere samme side av flåten som bukken
sto.
Fallhøyden var så lang som det en voksen mann med armene over
hodet. De fem som løftet loddet, begynte draget med strake armer over
hodet. Håndtakene ble så dratt ned mot føttene. På et gitt signal slapp
alle etter samtidig, og loddet falt ned. Ingen slapp handtaket, men fulgte
etter med armene slik at de med en gang kunne begynne på et nytt drag.
Stigen på tvers over flåten vanskeliggjorde arbeidet en del til å begynne
med for hver pel. Tre mann sto på den ene siden, og to på den andre.
Etter hvert som pelen ble slått ned, kom man under stigen, og arbeidet
gikk lettere. Til slutt sto man like ved bukken.
Pelingen ble utført i serier på 20 slag. Da var det hvil. Dette ble regnet
for et styggarbeid. Den lange arbeidsbevegelsen fra over hodet og ned til
føttene siet hardt på kroppen, og seiv om man ble sterk, var det mange

----
301 SS-B
----
som ble nedslitt og ødelagt. Dessuten var det et farlig arbeid. Det hendte
at man fikk f ottene eller hodet inn i tauet når det ble sluppet etter, og
kraftige slag eller det som verre var, kunne bli resultatet. Men arbeids
følkene lærte å passe seg slik at det sj elden hendte ulykker.
Den andre pelemåten skjedde på det viset at det ble reist bukker med
planker lagt over hvor mannskapene kunne stå. Bukkene sto på elve
bunnen. Pelene var spisset i den enden som skulle ned i grunnen. De ble
så reist på høykant og slått ned. Innretningen man brukte til å slå ned
pelene med, ble kalt en jomfru. Fra først av var det en håndjomfru som
ble brukt. Denne besto av en meget grov stokkende på omtrent en
meters lengde. På undersiden var den kledd med en tykk og svær jern
plate. Rundt selve jomfruen var det fem handtak. Under peling ble
jomfruen løftet opp av fem karer og så slått hardt ned mot toppen av
pelen. Etter hvert som pelen ble slått ned, ble stillaset flyttet. Plankene
man sto på, lå på ribber.
Når det var for dypt vann til at man kunne arbeide på det tørre, sto
bukkene på flater. Flatene var laget av ni runde tømmerstokker. Den lengste
lå i midten. Den neste utenfor var litt kortere og så videre. På flåten var det
slått et plankedekk. Når flåten var i bruk, lå den med spissen vendt mot
strømmen.
Pelingen foregikk rytmisk, gjerne til sang for å få god takt. En av mann
skapene fungerte som forsanger. Det var ikke alltid så nøye med melodien,
og ofte improviserte man med teksten. Bernt Gjersing var ofte forsanger.
Her er et eksempel på en tekst som kunne bli brukt:
Her går en
Hurra med to
Klem på med tre
Fortsett med fire
Nå kommer fem
osv.
Det er innlysende at dette var tungt arbeid. Gjennomsnittlig greide ett lag å
ramme ned ti peler for dagen avhengig av arbeidsforhold og grunnforhold.
Mens håndpelingen pågikk, var det fem slike lag i arbeid.
Senere kom det motoriserte peleprammer. Disse hadde en for
brenningsmotor om bord. Også disse hadde en bukk på siden. Den var
nærmere ti meter høy. Fra en vinsj og over et hjul øverst på bukken gikk en
wire. I enden av wiren var det festet et lodd på 500 kilo. Vinsjen heiste dette
loddet opp til toppen av bukken. Da ble det utløst og det falt ned på pelen.
Dette førte til at pelingen gikk mye raskere, og pelene ble også stående bedre
fast ned i bunnen. Videre kunne man bruke grovere peler slik at lensen ble
mye sterkere.

----
302 SS-B
----
En av peleprammene fotografert i Loddet på vei opp bukken.
1980. Denne var da i bruk ved
Nordenfjeldske treforedling på
Fiborgtangen i Skogn.
Arbeidsstokken varierte noe alt etter tømmerkvantumet, men dreide seg
om 10 til 20 mann.
Først når pelingen var ferdig og bommene lagt ut, kunne utrullingen (utis
laget) av tømmerlunnene langs vassdragene begynne.
Etter at fløtingen var ferdig, måtte pelene taes opp igjen. Dersom de sto
vinteren igjennom, spesielt de som sto langs elveløpet, ville de bli helt ødelagt
av isgang om våren. De pelene som sto mindre utsatt til, for eksempel
mellom Høgøra og Gjersingøra sto ofte om vinteren. Opptakingen av pelene
foregikk på en spesiell måte.
Mens det skjedde med håndmakt, måtte pelene fjernes når det var lavvann
og liten vannføring i elven. Helst burde de stå tørt. Man brukte en våg. Dette
var en fem-seks meter lang fem-tommers stokk. I enden av denne var det
festet et par jernskinner. Rundt pelene som skulle opp, ble det lagt en
kjetting. Med plankebiter som våggåmat ble vågen lagt mot pelen slik at jern-


----
303 SS-B
----
Forbrenningsmotoren.
skinnen som ofte hadde en nabb, hektet seg fast i kjettingen. Tre mann
hengte seg så på stokken og gynget opp og ned. Etter hvert som pelen kom
opp, ble kjettingen flyttet nedover. Dette var en fæl jobb, og man klarte
sj elden flere enn ti-tolv peler for dagen. Der hvor det var for dypt vann,
gjorde man de samme arbeidsoperasjonene fra flatene. Man hang på
maven over stokken under dette arbeidet, og resultatet ble dårlig fordøyelse
og løs mave, noe som i sin tur hadde innvirkning på arbeidsinnsatsen. Blant
annet måtte man ofte «tre av på naturens vegne».
Arbeidet ble utført på en annen måte da peleprammen med motor kom.
Også nå ble det lagt kjetting rundt pelen, men istedet for å bruke våg, festet
man en wire med krok til kjettingen. Ved hjelp av motoren og vinsjen ble
prammen trukket ned så langt som mulig. Så ble vinsjen løsnet, og oppdrift
en løftet prammen som var ganske stor, hurtig opp. Men vinsjen ble
strammet før prammen kom helt opp. Dermed rykket den voldsomt i
kjettingen som var belagt rundt pelen. Dette gjentok seg flere ganger, og
pelen ble gradvis rykket opp. Dette gjorde opptakingen av pelene mye
raskere.
Normalt begynte denne del av jobben i september, og man var vanligvis
ferdig i oktober.


----
304
----

 

----
305 SS-B
----
Vinsjen
Om høsten blepelene tatt opp og lensen tatt på land.
Det øverste bildet viser mannskapet som skal til med dette arbeidet i
september 1956. Fra venstre: Frits Storhaug, Paul Walberg, Godtvard
Gjersing, Magne Storhaug, Oddgeir Storhaug og Alf Gjersing. Tre
mann arbeidet på peleprammen med peleopptaket. De tre andre tok i
land lensen. Til å trekke stokkene på land ble det brukt to hester. Men
de aller siste årene ble det brukt tømmerbiler og traktorer i stedet for
hestene.
Det nederste bildet er fra et tidligere år. Nå er lensen tatt opp, og
peleprammen er dratt på land. Bak fra venstre: Frits Storhaug, Magne
Storhaug, Severin Storhaug, Jeremias Storhaug og Albert Gjersing.
For an fra venstre: Alf Gjersing, Olaf Grande, Kåre Storhaug, Oddgeir
Storhaug og Godtvard Kverkild.


----
306 SS-B
----
Peleopptaking i midten av 30-årene. På bildet Jeremias Storhaug til
venstre og Albert Gjersing. I bakgrunnen sees oljebua, litt av smien og
den store bua hvor blant annetpelebukkene ble oppbevart.
Restene av lensen i 1980.
Langs Storøra kan disse restene av deketalene og pelene sees ved lav
vann. I bakgrunnen den moderne bebyggelsen på Ørmelen. Pilen
markerer restene av grunnmuren etter dampsagen.

 

----
307 SS-B
----
Nærbilde av en trepelers deke tal på Storøra.
Disse pelerestene står igjen på østre side av den nye Verdalsbroen ved
utløpet av elven.

 

----
308 SS-B
----
En av hoveddeketalenepå Høgøra.
Rester av en kanalvegg på Høgøra.

 

----
309 SS-B
----
Fra Høgøra gikk lensen langt utover grunnene og ørene mot Gjersing
øra.
Fra den samme lensen, men lengre ut.

 

----
310 SS-B
----
Lengst ut nådde ytterlensen perleskjermen som gikk ut fra Gjersingøra.
Inne på Gjersingøra står fremdeles noen av pelene i peleskjermen igjen.
Sett mot nord.

 

----
311 SS-B
----
Samme skjerm sett mot vest.
De siste restene etter eldre tiders virksomhet inne bak Gjersingøra
blir dvergaktige sammenlignet med moderne storindustri. Disse pelene
holdt lensen på plass langs sydsiden av samlebassenget.

 

----
312 SS-B
----
Slepingen
Som allerede nevnt, begynte man med sleping av tømmer fra lensen
da sagen på Levanger ble bygget. Dette omfattet naturligvis en stor del
av tømmeret. Men etter at saganlegget på Trones ble bygget, ble alt
tømmeret slept dit, og nå antok slepingen større dimensjoner.
Slepingen pågikk hele sommeren fra tømmeret begynte å samles i sjø
lensen ut på våren. Den nedfløtede tømmermengden var større enn hva
slepingen klarte å ta unna. Derfor ble tømmeret lagret ute i ytterlensen.
Ofte varte det til langt ut på høsten før samlebassenget bak Gjersingøra
var tømt og tømmeret slept til Trones.
Hvert slep var på rundt 5000 stokker, men det hendte at enkelte slep
kunne være på 7-8000 stokker. I fløtingstiden gikk det slep fra Gjersing
øra på hver flo, det vil si to ganger i døgnet. Det var nemlig bare på flo
sjø at det var mulig å stikke ut slepene.
Utstikking av nytt slep foregikk på den måten at slepelensen ble lagt
som en halvmåne ut fra den øst-vestgående lensen mellom Høgøra og
Gjersingøra. Like ved peleskjermen på Gjersingøra var det en åpning
som vanligvis var lukket med en stivbomlense. (Se forklaring på denne
nedenfor.) Åpningen og stivbomlensen var omtrent ti meter lang, og
lensen var bare hektet på plass. Når slepelensen lå på plass, ble tømmeret
Fra arbeidet i lensen. I bakgrunnen Nordre Telløra. Fra venstre: Olaf
Storhaug, Iver Lindset, John Storhaug, Severin Storhaug, Martinus
Storhaug, Oluf Vist (fra Levanger) og Ole Johnsen. Bildet er fra før
1920.


----
313 SS-B
----
Nok et arbeidslag i lensen. Bildet er tatt ca. 1920. Fra venstre: Martin
Storhaug, Jeremias Storhaug, Svein Storhaug, Paul Walberg og Ole
Walberg.
stukket ut fra oppsamlingslensen og inn i slepelensen. Etter at slepe
lensen var full, ble endene av denne hektet sammen, og slepet var ferdig.
Men tre mann måtte jobbe iherdig for å fylle den med mer enn 5000
stokker mens det var høyvann.
Og på neste høyvann kom slepebåten og hentet den fulle lensen.
Utstikkingen av slep gikk greit så lenge dette foregikk den tid lensen
endte ved Dampsagen. Men da lensen ble ført utenfor Høgøra, oppsto
det en del vanskeligheter. I og med at slepene ble stukket ut på flo sjø,
ble slepebommen, når strømmen snudde, tatt av strømmen og lagt
dobbel utover. Således ble den klemt sammen, og det var ikke mulig å
fylle den med tømmer. Det var for å forhindre at slikt skulle skje, at
skjermen ut fra Gjersingøra ble bygget. Skjermen gjorde at lensen ble
liggende som en trekant etter at strømmen snudde, og det var fortsatt
mulig å stikke ut tømmer i den.
Når så slepelensen var full av tømmer, og den ble lukket, var den grei
for sleping. Men på grunn av grunnforholdene kunne ikke slepebåten gå
lenger enn til melbakken. Lensen måtte derfor bringes ut til den. Men
her lå et problem. På fallende sjø kunne strømmen gripe fatt i lensen og
drive den sydover og inn på grunnene utenfor Gjersingøra. Der ville den
etter som sjøen falt, bli liggende på grunn. Derfor måtte slepet drives


----
314 SS-B
----
utover i nordvestlig retning helt til at elvestrømmen grep tak i den. Da
ville den bli ført utover mot fjorden hvor slepebåten lå utenfor mel
bakken.
Til dette arbeidet ble spillflåten brukt. Spillflåten ble festet til slepe
bommen. Fra spillflåten ble det så lagt en wire festet til en dregg ut i
elven. Når så dreggen fikk skikkelig feste i elvebunnen, ble flåten varpet
utover, eller som man sa, «spilt» utover, ved hjelp av et gangspill.
Vel ute ble slepet overtatt av slepebåten.
Hver tur tok omtrent fem timer. Etter som det var samme slepemann
skapet hele tiden, ble det lite med søvn for arbeidsfølkene i den tiden
slepingen foregikk. Og sleping fant sted i samme tidsrom som fløting
fant sted, nemlig fra mai til sist i september, eller enda senere alt etter
tømmermengden.
På grunn av at det kunne oppstå problemer med slepelensen, kunne
sleping bare foregå i fint vær. Slepemannskapene besto av fem mann.
Besetningen ombord i båten var ikke innbefattet blant disse. To mann
fulgte med slepet. De tre andre ble tilbake for å stikke ut nytt slep mens
båten var borte. Var det rolig vær, var de to som fulgte med slepet
*
Det hendte at tømmer kom ut av slepene og drev tilfjords. Med jevne
mellomrom ble dette så samlet sammen langs strendene av indre
Trondheimsfjord. Da ble ofte denne båten benyttet. Den tilhørte
Severin Storhaug, og Værdalsbruket leide den av ham. Fra venstre står:
Paul Walberg, Martin Storhaug, Albert Gjersing, Gunnar Storhaug,
Godtvard Kverkild, Kalle Gjersing, Alf Gjersing, Severin Storhaug og
ytterstt.h. Jeremias Storhaug. Sittende Kåre Storhaug.


----
315 SS-B
----
Tidligere brukte man også spillflåte ved ytter lensen. Dette bildet er fra
1918, og på spillflåten står fra venstre: Wilhelm Olsen, Severin Stor
haug, Paul Walberg, Martin Storhaug, Ole Walberg og Jeremias
Storhaug.
ombord i slepebåten. Men var sjøen urolig, måtte de være bak slepe
lensen i småbåter. Det hendte nemlig at sjøen slo lensebommen opp på
tømmeret, og da kunne tømmerstokker komme ut av lensen. Til tross
for at man passet på, hendte det at stokker kom løs og drev bort. Like
ledes hendte det at tømmer kom ut av lensen i elven. Dette tømmeret ble
samlet opp langs strendene inne i fjorden senere. Til det arbeidet ble det
brukt en egen båt. Da ble tømmeret lagt sammen i strandkanten, og
senere kom slepebåten og hentet det.
Seiv når slepene lå i ro og ventet på neste høyvann ute ved peleskjerm
en ved ytterlensen, kunne været skape store problemer. Ett år var det
gjort klart til det siste slepet om høsten. For at alle stokkene skulle bli
med, var slepet ekstra stort — hele 10.000 stokker. Om natten blåste det
opp fra nord-vest. Da mannskapet kom om morgenen for å ta ut slepet,
var det bare syv stokker igjen. Tømmeret hadde delvis havnet oppe i
elven, delvis var det drevet i land på strendene ved utløpet. 2000 stokker
havnet på Levangernesset. Det tok 14 dager å samle det sammen igjen.
Den første slepebåten som ble brukt, hette Værdalen. Dette var en
dampbåt. Egentlig var den bygget som passasjerbåt. På grunn av over
bygget måtte slepet festes bak på båten. Dette vanskeliggjorde manøv
rering rundt Skagodden ytterst på Tronestangen. Båten måtte derfor gå
uforholdsmessig langt ut for å være sikker på å gå klar av land.


----
316 SS-B
----
« Værdalen» i Lev anger sundet. Nesset i bakgrunnen.
Senere ble Værdalen erstattet av Trones. Denne ble etterfulgt av enda
en båt med samme navn, og derfor ble de kalt Trones I og Trones 11.
Disse to siste hadde slepefestene midt på, og ved passering av Skag
odden lå slepet på utsiden, noe som forenklet manøvreringen vesentlig.
Etter endt tur gikk slepemannskapene i land fra småbåtene. Det var
da fjære sjø, og de flatbunnede småbåtene ble lagt igjen på sandøra
festet til en dregg. De ble hentet på neste flo. Slepebåten gikk til
Levanger. Den hadde fast tilholdssted der. Det var ikke mulig å ligge
ved kaien på Trones på grunn av at den var spesielt utsatt for dårlig vær
fra nord og nordvest.
« Værdalen» forrest ved kai i Levanger. Båten bak er Trones 1.

 

----
317 SS-B
----
Gamle dampen — « Værdalen»
Av Olaf T. Engvig
Bruksbåten til Værdalsbruket deltok også i lokalfarten på fjorden,
samtidig som den ble benyttet i brukets tjeneste. Fartøyet het Værdalen
og var bygget hos TMV i 1891, byggenr. 61, av stål og jern. Tonnasje 75
tonn brutto, lengde 77,6 fot, bredde 16,6 fot, dybde 5,1 fot. Maskinen
var av typen compound og var på 18 nominelle, 100 indikerte heste
krefter og plassert akter.
Værdalen konkurrerte i rutene på indre byfjord. I 1896 kom det til
avtale mellom Værdalsbruket og Indherreds Forenede Dampskibssel
skaber om at inntektene for gods og utgiftene til ekspeditører i Verdals
trafikken skulle deles likt mellom selskapene. De Forenedes tariff ble
gjort gjeldende for gods og passasjer er. Overtredelse ga grunnlag for
mulkt. Kontrakttiden var 5 år.
Værdalen fikk gjennom overenskomsten overta en rekke lønnsomme
anløpssteder og seiv om båten gikk under navnet «Trelastprammen» ble
hun etter hvert akseptert, men overenskomsten var ikke like populær
hos alle. Fra et harmdirrende, men velskrevet innlegg i Dagsposten 25.
mai 1909 tas med følgende: «Slæbning i Ruten er regelmæssig prakti
seret, seiv i en Søndags Lystrute, som averteres for Turister, har man
« Værdalen» på fjorden.


----
318 SS-B
----
« Værdalen» på vei inn til Levanger.
ikke forsmaaet at trekke Prammer Søndag efter Søndag. «Værdalens»
Fart reduceres derved til 5 a 6 mil og de «4 Timer», som lovedes til
Ophold paa Landet faldt helt bort. Tror Direktionen, at det er ved saa
danne Avertissementer og Forordninger man fremhjælper Turist
trafiken?»
Det fortelles også at rutene blir innstilt uten varsel: «Landsfolk reiser
til Byen og faar gaa med en lang Næse til Måndag. Byfolk ruster sig paa
Landstur og blir staaende paa Bratøren. Paa Anløbsstederne venter
Passagerer og Gods og alle er forarget over den Skandaløse Ledelse.
Skibet er postførende, men Lørdagsaviserne, hvori Ruteindstillingerne
averteres, samt all anden Post blir overliggende. Er sligt lovmed
holdelig? Kan saadant Stel længer taales?» Det fortelles også at skipet
med last i rommet og på dekk i den grad er nedsenket i sjøen at dekket
seiv i stille vær ligger to tommer under vann. Skipskontroller og passa
sjerhensyn etterlyses. Innsender tar i det hele tatt bladet fra munnen,
han beklager selskapets negative holdning til henvendelser. Artikkelen
avsluttes med oppfordring til nytenkning og forslag til forbedringer som
flere år senere virkelig ble realisert.
Værdalen ble gående i rutefart på Trondheim—lnnherred etter 1900.


----
319 SS-B
----
Besetningen var 5 mann og en kvinne. I 1915 ble skipet ombygd og økt
til 81 bruttotonn. I 1930 var hun registrert i Nidaros, senere i Levanger.
Den legendariske skipsfører Sivert Malmo førte henne da han hadde 70
års jubileum i 1932. Det var S/A Trik på Ytterøy som sto ansvarlig for
Værdalen på 30-tallet. De hadde henne i rute Trondheim—Leksvik—
Ytterøya—Levanger og i Strømmen før ferjenes tid. I Trondheim ble
båten ekspedert ved «Den Grønne Brygge». Værdalen gikk i ruta med
passasjerer og gods til etter krigen og anløp steder utenfor Indherred
Akties rutenett. Selskapet kjøpte likevel hele S/A Trik for en symbolsk
pris i 1948. Båten fulgte ikke med og gikk til Peder Flakke jr. i
Kristiansund. Værdalen startet så en flakkende tilværelse hva eiere
angår. I 1951 var Arne Todal, Kristiansund ansvarlig, i 1954 Nekolai
Dahl, Trondheim. Værdalen var nå blitt motorskip og hadde krympet
til 49 tonn brutto. I 1967 var Isak Farstad eier og i 1970 var det John
Hansen. I 1973 gikk Værdalen til Dahl Bentzon, Kvitnes i Vesterålen.
Båten var hele tiden registrert i Kristiansund. Men i 1981 kom Værdalen
atter tilbake til Verdal. Det var Verdal kommune som kjøpte den med
tanke på å få den restaurert og satt i drift som turistbåt på fjorden.

----
320 SS-B
----
FLØYTINGEN I LEKSDALEN OG FIGGA
Av Karl Hermann
(Opplysninger ved Karl Aksnes, Arne Okstad og Ludvig Marken.)
Generelt
Tømmerfløytingen i Leksdalen har ikke hatt de samme dimensjoner
som fløytingen eller s i Verdal hverken hva angår tømmer mengder, fløyt
ingsmannskaper eller fløytingsavstander. Heller ikke har vel fløytingen
vart over så langt tidsrom som i Verdalselva med sideelver.
Men i og med at Leksdalen ligger adskilt fra resten av Verdalen, og
Leksdalsvatnet har avløp nordover gjennom Figga til Beitstadfjorden,
er det klart at det tømmeret som ble avvirket i Leksdalen måtte få en
annen transportvei enn det øvrige tømmeret i Verdal.
Den aller første fløytingen i Lundselva hadde nok ikke fjorden ved
Steinkjer som endemål. Den første fløytingen må sees i sammenheng
med de første vannsagene som ble bygget i fossene i nedre dal av elva.
Ovenfor Øvre Markafoss har vi navn som Bomfestet og Bomfestmyra
som bekrefter at er blitt tatt i land tømmer her for saging i fossen.
Videre er det naturlig å tro at det er blitt tatt i land tømmer i Sag
dammen ovenfor Lundsfossen. Dette ble så saget på Lund sag (senere
Lund Sag og Høvleri).
Det er allikevel naturlig å tro at fløytingen i Lundselva på den tid
hadde beskjedne dimensjoner.
Etter hvert som de nye kraftkilder som dampkraft og elektrisitet
gjorde sitt inntog, ble en ikke lenger avhengig av fossekraften på stedet.
De store og moderne sagbrukene kunne nå bygges ved fjorden og gi
muligheter for skiping både til nær og fjern.
Det var By Bruk som bygget den første dampsaga på Steinkjer, og
dette bruket ble hovedavtager av tømmer som ble hugget i Leksdalen.
Senere ble også Meråker Bruk og Folla Bruk kjøpere av tømmer.
Det var på denne tid, i slutten av forrige århundre, at systematisk
fløyting i mer moderne forstand kom i gang.
I og med at det var til dels store tømmermengder som kunne hugges
langs vassdraget, var det nødvendig at fløytingsforholdene ble lagt så
godt til rette som mulig.

----
321 SS-B
----
Storparten av tømmeret ble nugget i Leksdal statsalmenning, men
også betydelige kvanta ble fremdrevet fra private skoger. Enkelte år ble
det også levert tømmer fra Båbu ålmenning i Sparbu til Lundselva.
På grunn av de spesielle geografiske forholdene skjedde fløytingen
fra Leksdalen i tre etapper: Først i Lundselva og dennes sideelver,
dernest etter Leksdalsvatnet, og til sist ned Figga til Steinkjer.
Beskriv eise av Lundselv-vassdraget
Nedslagsfeltet til Lundselva er forholdsvis lite. Selve Lundselva, som
har sitt utspring i Bulleråsvatnet like nord for grensa til Henning, er ikke
mer enn ca. 13 kilometer. Den øvre delen, ovenfor Hallemsvollen, blir
til daglig kalt Nordelva. Ved Hallemsvollen løper den sammen med
Sørelva. Sørelva kommer fra Hokjønna, Mevatnet og Fånetvatnet.
Bekkene fra disse renner sammen ved Skrovesvollen. På eldre kart er
også navnet Mevasselva brukt.
I Holtjønnbekken har det blitt fløytet fra et godt stykke ovenfor
Landfaldvollen. Mevassbekken og Fånetbekken har aldri vært nyttet.
Nordelva ble fløytet fra Nyseter fossen.
Fordi vassdraget har forholdsvis liten vannføring, var det nødvendig
å bygge reguleringsdammer. Alt i alt var det fem dammer. Fire av disse
var vanlige lukedammer med tømrede landkar fylt med stein. Den femte
var en såkalt slagdam. (Det vises i den sammenheng til nærmere
beskrivelse av slike dammer i Leif Lykke: Fløtningen i Verdalselvene.)
En av lukedammene sto i utløpet fra Bulleråsvatnet, og den ble kalt
Bulleråsdammen. Den hadde ståggåluker som ble sprettet opp. Bullerås
dammen er den eldste av dammene i Leksdalen. Den ble påbegynt rundt
1870, men ble opprevet og ødelagt av oppsitterne på Bulleråsen i
protest. (Se mer om dette i forstmann Selmers rapport om dambygg
ingen ved Bulleråsvatnet i kapitlet Forstmennenes syn på skogens til
stand og årsakene til denne.) Men trolig var dammen bygget og i bruk en
god stund før århundreskiftet.
Det ble foretatt utbedringer på den i 1910, og i 1927 var det igjen om
fattende reparasjonsarbeider på den.
Videre sto det en lignende dam i oset fra Hokjønna. Den ble kalt
Holtjønndammen. Den ble bygget i 1910. Samme år ble også dammen i
Mevatnet bygget. Disse to dammene ble bygget av et arbeidslag fra
Mosvik med Ole Storsve som bas. De hadde ikke hest så alt arbeid ble
gjort for hand. De nødvendige materialene ble håndsaget. Sagstillingene
etter dette arbeidet sto til langt ut i tjueårene.

----
322 SS-B
----
Res tene av Bulleråsdammen 1983.
Vel 30 år tidligere, i 1952, var dammen ved Bulleråsen i bedre stand. Her
er den delvis skjult av snø.

 

----
323 SS-B
----
Holtjønndammen slik den så ut i 1983.
Slagdammen i Holtjønnbekken slik den så ut i 1964. På bildet Alf Josve
som var med på fløytingen i Lundselven siste sesongen (1940).

 

----
324 SS-B
----
Noe lengre ned i Holtjønnbekken ble det først på 1930-tallet bygget
en slagdam. Denne slagdammen ble fylt på en time, men da den ble
åpnet, leverte den fra seg en anselig vannmengde. Den ble bygget først
og fremst for å få ut tømmeret rundt Skrovesvollen.
I utløpet fra Mevatnet lå Mevassdammen. Som før nevnt, ble den
bygget i 1910. Seiv om den ikke var spesielt høy, demte den likevel opp
Mevassdammen i 1983 sett fra nord.

Mevassdammen ble sprengt av vannmassene i 1931. Dette bildet fra
1983 viser restene av dammen sett fra syd.

 


----
325 SS-B
----
Fånetdammen var den høyeste av dammene i Leksdalen, noe dette
bildet av restene i 1983 viser.
ganske mye vann. Både Store og Lille Mevatn ble regulert med denne
dammen når den var full. Mevassdammen ble sprengt av vannmassene
og raste ut hosten 1931, og siden ble den ikke bygget opp igjen.
Den siste av lukedammene var Fånetdammen. Den ble bygget i 1927
og lå litt nedenfor oset i Fånetvatnet. Den ble bygget på samme måte
som de andre lukedammene, men den var adskillig høyere enn dem.
Følgelig kunne den lagre en betydelig vannmengde.
Lundselva var en til dels kronglete fløyteelv med mange sideløp. For å
forhindre at tømmeret skulle gå seg fast på vanskelige steder, ble det
utført en god del forbygningsarbeider. På den flate elvestrekningen
nedenfor Hallemsvollen ble det bygget steinfylte tømmerkar et ganske
langt stykke. På strekning fra Lundsbrua til Lundemo var det flere
forbygninger. Ovenfor Kvernstufossen var det steinfylte kar. Ellers var
det oppsatt skjermer av liggende, solid tømmer nedenfor Lundsbrua, i
Kvernstuberga og ovenfor Sagfossen ved Lundemo.
Det var også bygget skjermer i Blankholet og ved Bottenlausholet i
Markafossene.
For å forhindre at damvannet og tømmeret skulle grave ut og gjøre
skade på dyrket mark i den nedre del av elva, ble det muret forbygninger
av sten. Slike forbygninger ble laget mot Hofstad, Norvik og Brands
eggen.
Det var Staten som bekostet all dambygging og forbygningsarbeid.


----
326 SS-B
----
-Ci
Cu
5
SS
CO
cf
CU
■3
K
C
I

 

----
327 SS-B
----
Fløytingen i Lundselva
Det årlige fremdrevne kvantum fra Leksdal statsalmenning var
normalt på i underkant av 1000 m\ Enkelte år kunne det være betydelig
større. I tillegg kom tømmeret fra privatskogene. Det kvantumet var
mer varierende, men lå stort sett på 4 til 500 m 3. Noen ganger ble
tømmeret fra privatskogene fløytet ned til Leksdalsvatnet før fjell
tømmeret kom.
Til vanlig var tømmerdriftene lagt til en av elvedalene. Følgelig ble det
bare fløytet i en elv hvert år. Men enkelte år var det drifter i begge
dalene, og begge elvene ble brukt.
Fløytingsarbeidet begynte så snart elva hadde åpnet seg, og det var
brukbar vannføring. Dammene ble satt (stengt) så snart været ble mildt.
Damvannet kunne også brukes til å skynde på isgangen i elva. Vanligvis
startet fløytingen sist i april eller først i mai.
Det hendte at det var mye snø på tømmerlunnene, slik at det ble mye
snømåking før tømmeret kunne rulles på elva. Hvis vannføringen var
god, kunne alt tømmeret rulles på elva med en gang. Var det lite vann,
måtte tømmeret sendes porsjonsvis. Da ble det rullet ut om morgenen
mens en ventet på damvannet. Enkelte år ble det også lagt tømmer på
elveisen, men det var en viss fare med dette i og med at det kunne gå helt
ut til Leksdalsvatnet sammen med isen.
Fra tømmerhuggingen i Leksdalen. På bildet Martin Sandvik Tuset
enget. Ukjent år.


----
328 SS-B
----
Fra tømmermålingen. Per sonene på bildet er fra venstre: Alfred
Ludvigsen, Ludvig Marken (13 år), Anton Aspås (skogfaut), Edvard
Marken, Torgeir Lunnan (fra By Bruk), Petter Lund (Vollan), skog
forvalter Erling Øverland.
Fløytingen i Lundselva tok fra to til fire uker alt etter hvor stor vann
føringen var og hvor stort tømmerkvantum en hadde. Den korteste tid
fløytingen fra Skrovesvollen og ned til elveoset ble unnagjort på, var tre
dager. Men normalt var en nede ved Leksdalsvatnet med alt tømmeret i
siste halvdel av mai. Det hendte også noen få ganger at en del av
tømmeret ble liggende igjen til høsten på grunn av vannmangel.
Vannmangel kunne være et problem. Et år det var drift i Holtjønn
dalen, det var trolig før 1910, kom ikke fløytingen i gang som følge av
mangel på vann. Tømmeret ble liggende over i flere år. Under Første
verdenskrig ble det kappet og kløvet opp til favneved og fløytet ned
elva. Veden ble så slept i klase til Hallemsstøa hvor den ble tatt på land,
stablet og solgt som brensel. Det er sagt at svinnet var ganske stort
under denne transporten...
Fløytingsarbeidet ble utført av et fløyterlag fra Leksdalen. Tidligere
hadde det også vært med mannskaper fra Steinkjer, Henning og
Ogndalen.
Fløytingsarbeidet var populært og ettertraktet, ikke bare fordi det ga
litt bedre fortjeneste enn annet arbeid, men også fordi det ga spenning
og opplevelser. Til tross for at det ble mye vassing i is-vann hele dagen,
var det nesten aldri fråvær på grunn av sjukdom.


----
329 SS-B
----
Kjøring av tømmer ned mot elva ved Eklesvollen. Fra venstre: Olaf
Røsseng, Edvard Kleven (bak hesten), Harald Skat land, Arne Okstad,
Oskar Røsseng. Bildet er fra 1931.
Tømmerkjørere ved Eklesvollen 1931.
Å være fløyterbas var en meget ansvarsfull jobb. Det krevdes både
innsikt og erfaring. Edvard Kleven var fløyterbas i Lundselva i mange
år. Han sluttet som fløyterbas i 1933, men fortsatte som vanlig fløyter
fram til høsten 1937.
Edvard Kleven var en fargerik personlighet, og det ble sagt at han
ikke var redd vann.
Fra 1933 til 1936 var Harald Skatland bas.

 

----
330 SS-B
----
Edvard Kleven sammen med kona Marie.
Den siste fløyterbas i Lundselva var Arne Okstad. Han hadde jobben
fram til det siste fløyteråret, våren 1940.
I vassdraget var det særlig to steder hvor forholdene ble ansett for å
være vanskelige. Det ene stedet var Blankholet i Nordelva hvor det ofte
oppsto tømmerbindinger. Disse måtte vanligvis sprenges. Det var alltid
Fr a Blankholet.

 

----
331 SS-B
----
Tømmerbinding ved Lundsfossen. Fram fra venstre: Arne Okstad,
Harald Skat land, Ludvig Marken. I bakgrunnen Edvard Kleven.
uttatt tre fløytere som skulle passe på her. Disse var vante karer, for
dette ble ansett for å være en farlig arbeidsplass.
Det andre vanskelige stedet var strekningen fra Lundsfossen til
Lundemo. Der er elva meget smal og kronglet, og det oppsto ofte store
tømmerbindinger flere steder her. Særlig var Lundsfossen ovenfor brua
utsatt. Disse bindingene var vanskelig å løse med håndmakt, slik at de
ofte måtte sprenges. Dette stedet ble ikke ansett for å være spesielt
farlig, men den eneste drukningsulykken en kjenner til i forbindelse med
fløyting i Lundselva, fant sted her 17. oktober 1937, da Erik Holmvik
ble tatt av strømmen og ført ut over fossen.
Fløytingen var avhengig av at det til enn ver tid fantes nok vann. Det
ble regulert ved hjelp av dammene. De som skulle slippe damvannet,
hadde ofte en stri jobb. Når fløytingen foregikk langt nede i elva, var
det nødvendig å gå hjemmefra i firetiden om morgenen.
Dammene ble åpnet to ganger for dagen etter et bestemt mønster. Det
var opp til fløyterbasen å bestemme dette mønsteret. Dette måtte
bestemmes på grunnlag av vannmengden og hvor i elva fløytingen fore
gikk.
Mannskapene ved dammene gikk ned til bygda igjen ut på etter
middagen for å få ny ordre for neste dag.


----
332 SS-B
----
På tømmerbindingen ved Lund et annet år. Fr a venstre: Harald Skot
land Arne Okstad og Ludvig Marken.
Samme år som sist. Fra venstre: Ludvig Marken, Harald Skatland og
Arne Okstad.

 

----
333 SS-B
----
En del av et fløyter lag fra 1931. Bak fra venstre: Arne Okstad, Karl
Aksnes, Harald Aksnes. Sittende fra venstre: Oskar Røsseng, Harald
Skotland, Magne Olaf sen, Erik Holmvik, Einar O. Musum, Ole Tuset.
Da almenningsrettene i 1937 ble tilbakeført til brukerne i Leksdalen
og andre som hadde bruksrett i Leksdal statsalmenning, var det som
rimelig kan være, ganske stor motstand mot dette fra dem som hadde
sitt faste arbeid med tømmerdrift og fløyting.
De siste årene det ble fløytet i Lundselva, kom tømmeret fra drifter i
Båbu statsalmenning og privatskoger.
Samlet kvantum våren 1940 var 900 m 3 fra Lundselva.
Slepingen i Leksdalsvatnet
Før fløytingen i Lundselva begynte om våren, ble det lagt ut bom
(lense) i elveoset. Tømmeret som trengtes til å lage den første bommen
om våren, ble kjørt ned til oset. Bomtømmeret ble senere sortert ut fra
fjelltømmeret som fløt lett. Det gikk med bortimot 40 stokker for å lage
en passende bom utenfor elveoset.
Når en passende mengde tømmer til et slep hadde kommet ned, ble
bommen forlenget og spent rundt tømmeret slik at det ble en klase. Det
var nå klart for sleping langs etter vatnet mot Figga.


----
334 SS-B
----
Flåttåbrua i ny utgave 1983.
Det var av stor betydning å komme frem til Figga med et slep så raskt
som mulig etter at isen hadde gått på Leksdalsvatnet.
Klasen ble lagt mot brukarene på den gamle Flåttåbrua. Dette er
navnet på brua over Figga ved utløpet fra Leksdalsvatnet. Den har dette
navnet fordi den tidligere var en flytebru.
Ved å legge klasen slik, virket den som en dam, og den kunne holde
tilbake ganske store vannmengder, noe som var av betydning når fløyt
ingen skulle begynne i Figga.
Til slepingen ble det brukt spellflåte. Spellflåten var bygget opp
ganske likt den som ble brukt i Veressjøen. (Det vises derfor til beskriv
elsen i Leif Lykke: Tømmer fløtningen i Vera.) Det kan imidlertid til
føyes at en spellflåte i Leksdalsvatnet var bygget av 13 stokker. Den
midterste skulle være en halv meter lengre enn de andre. Den skulle
stikke ut bak hvor den var forsynt med et hull til å feste slepekjettingen
i. Toppstokken som dannet øvre feste for brura, ble av fløyterne i
Leksdalsvatnet kalt regnbuen.
Det ble ofte brukt to spellflåter samtidig. Ved å bruke to kunne en få
opp langt større fart, og en hadde mere sikring mot avdrift i dårlig vær.
Robåtene som ble brukt til å ro ut dreggen, var ekstra solide båter.
Dreggen hadde fem armer. Den var tung, minst 30 kilo. Det var derfor
regnet for litt av et bask når dreggen skulle kastes ut fra båten. Den
måtte nemlig holdes på strake armer for at den ikke skulle slå istykker
båtsiden når den gikk i vannet. Trossen som var festet til dreggen, var
godt over 300 meter.


----
335 SS-B
----
Det var alltid med en ekstra dregg ombord på flåten. Det hendte at
dreggen såtte seg fast i bunnen slik at trossen måtte kuttes. Dessuten var
det ofte nødvendig å ha en ekstra dregg for å ankre opp slepet i dårlig
vær.
Når det ble brukt en spellflåte, var det vanlig med et mannskap på
fem. Hvis det ble brukt to flater, kunne det tilsammen være syv-åtte
mann.
I stille vær, eller hvis det var medvind, det vil si sønnavind, kunne
slepet starte på hvilken som helst tid av døgnet. Ellers var det vanlig å
legge ut om kvelden, for normalt var det mest vindstille om kvelden og
natten. Ved motvind eller sterk sidevind hendte det ofte at en måtte
ankre opp i en vik og vente til vinden løyet. Østavind ble regnet for å
være verre enn vestavind, for den drev lettere slepet ut på vatnet.
Avstanden fra Lundselva til Figga er ca. 8 kilometer, og vanlig vis tok
et slikt slep rundt ett døgn. Men med god bør kunne det enkelte ganger
gjøres unna på syv-åtte timer. Var det derimot ugunstige forhold, kunne
det ta både tre og fire døgn.
Med vanlig tømmermengde var det vanlig å gå med to slike slep fra
Lundselva hvert år. Men enkelte år var det nødvendig å gå med tre slep.
I tillegg til disse ble det også samlet tømmer som var levert fra private
ved strendene langs Leksdalsvatnet. Et slikt slep startet ved Vist og
fulgte vestsiden av vatnet. Det andre startet ved Klinga og samlet
tømmeret langs østsiden.
Her ble slepene lagt før de ble sluppet ned Figga.


----
336 SS-B
----
Sleping langs Leksdalsvatnet sett fra Aksnes 1950.
Delvis var tømmeret rullet på vatnet og lå i små klaser når storslepet
kom. Men det var like vanlig at mannskapene på spellflåten også hadde
arbeidet med utrullingen.
Det kunne enkelte år være andre folk som drev dette arbeidet med å
samle tømmer langs vatnet enn de som hadde fløytingen i Lundselva.
Fløytingen i Figga
Inntil 1935 var det egen fløyterbas i Figga. Men både fløyterbasen og
en god del av fløyterne f ra Lundselva deltok også her. Frem til dette
tidspunkt ble tømmeret sluppet i Figga så snart slepene var fremme.
Tømming av klasene gikk raskt. En trengte ikke å stikke ut tømmeret.
Figga dro godt slik at en heller måtte holde litt igjen.
Øverst er Figga dyp og sel (renner rolig). Når slepene var tømt, var
sela (strekningen hvor elva var sel) full av tømmer over en lang
strekning.
Fra 1935 til 1940 var det fløyterlaget f ra Lundselva som hadde
arbeidet også i Figga. Det var helst i disse årene det var vanlig å legge en
klase ved Flåttåbrua for å holde tilbake vatnet til fløytingen skulle starte
i Figga.
Fra 1941 og til fløytingen tok slutt i Leksdalsvatnet og Figga i 1952,
var det fløytere fra Henning og Sparbu som drev dette arbeidet.
Fløytingen i Figga var ikke regnet for å være særlig vanskelig. Men når
det hendte at vannføringen avtok raskt, kunne mye tømmer bli liggende
på elveørene slik at det ble et slit å få det til å flyte videre.


----
337
----

 

----
338 SS-B
----
Den øverste del av Figga — Sela — sett fra Flåttåbrua.
Det var også en drukningsulykke i forbindelse med fløyting i Figga.
Det skjedde så tidlig som i 1912 da Andreas Sagen fra Henning druknet
ved Holdbrua.
Hvis vannføringen var tilfredsstillende, var det vanlig å komme ned
til lensa ved Steinkjer sist i mai eller først i juni. Hvis det var mye
tømmer, kunne det være nødvendig at et par-tre mann var nede i lensa
for å dra innpå tømmeret. Når alt var nede i lensa, var jobben gjort, og
det var andre folk som tok over for å frakte tømmeret videre til sag
brukene eller til Folla tresliperi. Under denne transporten ble det enten
slept i klaser eller i sopper (bunter).
Under fløytingen i Figga ble det overnattet enten i telt eller under
apen himmel. Dette kunne mange ganger være et hustri losji, særlig
under høstfløytinga.
Når siste stokken var i lensa, gikk fløyterbasen til sagbrukskontoret
for å hente forskuddsbetaling. Så kunne hjemturen starte. Det var
vanlig å gå de to og en halv milene, men etter hvert ble det noen som
skaffet seg sykler. Og de siste årene ble de delvis hentet av en lastebil
med apen lasteplan.
Da fløytingen tok slutt i Figga i 1952, var en epoke slutt her som i så
mange andre elver. Transporten ble flyttet over til landevegen og laste
bilen. Dette var en prosess som skapte stor diskusjon blant folk her som
andre steder. Men utviklingen var ikke til å stoppe, og nå er fløytingen
også i dette vassdraget historie.


----
339 SS-B
----
DET MODERNE SAGBRUK I VERDAL
A v Øystein Walberg
Den epoken som ble innledet i og med at dampsagen på Ørmelen ble
bygget, endte ikke da denne sagen ble nedlagt. Den ble videreført av de
nye sagbrukene som ble reist. Og seiv om dampsagen var moderne ut
fra sin tid, var det forholdene ved beliggenheten som til syvende og sist
ble avgjørende om den kunne drives eller ikke. Avløseren på Trones var
også en dampsag, men som følge av nysagen på Trones, ble den gamle
sagen alltid kalt Gammelsagen etter dette. Elektrisiteten gjorde også til
at forandringer skjedde.
Som følge av den vokste det opp et utali av små sagbruk og sager
utover hele bygden. I en kortere periode hadde også dampkraft blitt
utnyttet til å drive mindre sager. Da var de de såkalte lokomobiler som
skaffet drivkraften. Det vil imidlertid føre for langt å gi en oversikt over
alle lokomobildrevne og elektrisk drevne små-sagbruk i Verdal. Flere
av de sagbrukene som ble opprettet straks elektrisisteten gjorde sitt
inntog, står fremdeles.
En lokomobil

 

----
340 SS-B
----
Men mellom Gammelsagen på Ørmelen og Trones Bruk på Trones
tangen var det et mellomspill på Levanger. Også dette saganlegget hører
dette århundre til.
Seiv om sagen lå på Levanger, var den en viktig del av Værdals
brukets sagbruksvirksomhet. Som det vil fremgå av neste kapittel, var
denne sagen i drift i Værdalsbrukets regi i vel et kvart århundre. Og i
løpet av denne perioden var en stor del av arbeidsstokken fra Verdal.
Etter som den tilhørte Værdalsbruket, og etter som den saget en vesent
lig del av Værdalsbrukets tømmer, skal vi ta med en kort omtale av
dette anlegget også.
Imidlertid er det de to sagbrukene Trones Bruk og Verdal Kassefa
brikk som innen vår egen kommunes grenser har hatt størst betydning
innen sagbruksnæringen. De er de eneste sagbruk som i dette århundret,
bortsett fra de få årene Dampsagen på Ørmelen fremdeles eksisterte
etter 1900, som har vært av en slik størrelsesorden at de kan benevnes
som industrielle foretak. Derfor vil vi i det etterfølgende begrense oss til
å gi en kort beskrivelse av disse to.
Begge ble til i dette århundret og kan således sies å ha en spesielt høy
alder. Når det gjelder Trones Bruk skal det dog nevnes i den sammen
heng at tråden kan følges bakover i tiden helt til de første sagene ble
opprettet her i bygden.

----
341 SS-B
----
SAGEN PÅ LEVANGER
Av Øystein Walberg
Det var den leirførende Verdalselven som var den direkte årsak til at
ledelsen for Værdalsbruket så seg nødt til å finne et nytt sted for å
anlegge et sagbruk i tillegg til Dampsagen på Ørmelen. Både Verdals
elven og fjorden utenfor ble øret opp, og disse ørene flyttet seg stadig
vekk, alt etter vannføring og strøm, og dette vanskeliggjorde utskip
ning.
Knappe 10 år etter Verdalsraset, tidlig på året 1902, begynte man å
undersøke mulighetene for å anlegge et nytt sagbruk på Levanger.
På Levanger var det en sikker og lun havn, og like ved Sundet kunne
Værdalsbruket få en ypperlig tomt til både sagbruket og opplagsplassen.
Denne tomten kaltes for «Meyertomten». Tomtens plassering like ved
i
Oversiktsbilde over Dampsagen på Levanger tatt fra Støpshaugen. I
forgrunnen lensene og kjerratanlegget. Tidspunktet for når bildet er
tatt, er ukjent, men jernbanen ble bygget i 1906, så det må være etter
den tid.


----
342 SS-B
----
Sundet ville gjøre det enkelt å slepe tømmeret til Levanger fra utløpet av
Verdalselven. Det var bare tale om noen få kilometer over fjorden og
inn til Levanger. Tømmeret kunne slepes i sopper på 1500 til 2000
stokker.
Allerede i august samme året ble det vedtatt å bygge nytt sagbruk på
Levanger. Byggearbeidene ble satt i gang tidlig på året i 1903. I mars ble
maskineriet bestilt, og i november var sagen i drift.
Sagbruket på Levanger fikk navnet Værdalsbrukets Dampsag og
Høvleri, Levanger.
Selve sagbygningen på Levanger 1918.1 bakgrunnen Støpshaugen.
På Levanger betydde en så stor bedrift mye for stedet. Etter for
holdene var det en stor arbeidsstokk på bruket, og seiv om mange
verdalinger reiste til og fra Levanger for å arbeide på sagen, var det også
mange fra Levanger som fikk arbeide der. Da Værdalsbruket drev på
det største, var det over hundre mann beskjeftiget på Levanger.
Imidlertid fikk ikke virksomheten på Levanger så lang varighet. Da
Verdal kommune i 1912 solgte Værdalsbruket, ble det tatt forbehold om
at minst halvparten av alt tømmeret skulle foredles i Verdal. At Damp
sagen på Ørmelen kunne klare denne oppgaven, var utelukket, og det
var en direkte følge av dette at sagen på Trones ble bygget i 1913. Der
var det mulig å anlegge dypvannskai.


----
343 SS-B
----
I og med at sagen på Trones ble bygget, ble Dampsagen på Ørmelen
nedlagt. Tømmeret ble nå enten slept til Levanger eller til Trones. Men
som rimelig var, kunne det ikke ventes at Værdalsbruket ville holde
begge sagene i virksomhet, spesielt ikke tatt i betraktning at Trones
Bruk ble bygget for å klare å utføre all sagingen. Tross alt var det
kortere slepestrekning til Trones enn til Levanger. Det var bare et spørs
mål om tid. På Levanger så man med bekymring på det som ville skje.
Det var klart at når sagen ble nedlagt, ville det bety stor arbeidsledighet
og vanskeligheter for Levanger.
Og sist i 20-årene var det slutt. Da opphørte Værdalsbrukets Damp
sag og Høvleri, Levanger å sage i Værdalsbrukets regi. Virksomheten på
Levanger hadde da vart i vel 25 år som sagbruk for Værdalsbruket.
Imidlertid ble det ikke stillstand ved bedriften seiv om Værdalsbruket
ikke lenger sto bak. I en periode på rundt ti år drev arbeidsstokken seiv
både sag og høvleri. Og det hendte at Trones Bruk sendte last dit for
høvling. Men da Trones Bruk fikk installert sin egen høvel, ble det slutt
også med dette.
All virksomhet ved dette sagbruket var slutt før krigen brøt ut.

----
344 SS-B
----
TRONES BRUK — VÆRDALSBRUKETS SAGBRUKSDRIFT
FRA 1913 TIL 1980.
A v Birger My hr
I en kortere periode, fra 1908 til 1912 var Verdal kommune eier av
Værdalsbruket. I 1912 ble det solgt. (Om salget se Hartmann: Værdals
brukets historie, og Musum: Værdalsgodsets historie.)
På grunn av en klausulering i kjøpekontrakten da Verdal Kommune
solgte Værdalsbruket, om at halvparten av Værdalsbrukets sagtømmer
skulle foredles innen Verdal Kommune, ble det igjen foretatt under
søkelser om flytting.
Det eneste sted i Verdal hvor det var mulig å anlegge dypvannskai var
på nordsiden av Tronestangen, og Trones Bruk ble bygget i 1913. Det
var et sagbruk med 2 rammepar og det ble drevet av en dampmaskin
som ble fyrt med sagflis og avfall fra sagskuren.
Kapasiteten ved Trones Bruk var ved full drift ca. 3500 stdr. med et
tømmerbruk på ca. 35.000 m 3. Området var ikke særlig godt egnet til


----
345 SS-B
----
K
5u
-V
"a
co
§
tg
K
Cu
R
-—
Cu
-5:

 

----
346
----


----
347 SS-B
----
Trones Bruk med sagen til venstre. Foran sagen en av slepebåtene,
Trones. Ved kaien ligger et dampskip.
sagbruk, idet tomtene var langstrakte og lå i hellende terreng ned til
sjøen. Trallebanene måtte derfor oppbygges av treverk, delvis over
sjøen. Det ble bygget en skipningskai på trepæler. På grunn av dybde
forholdene var denne på hele 3000 m 2.
Havneforholdene var ikke gode, særlig ved uvær fra nord, og det ble
år om annet gjort store skader på kai, trallebane og i tømmerlenser.
Tømmer og slip ble flotet i løsbom fra Ørmelen til Trones med egen
slepebåt. Disse slep var ømfintlige for styggvær, og mye tømmer gikk ut
av bommen og drev i land rundt hele indre Trondhjemsfjord, og man
måtte til stadighet samle tømmer langs strendene, noe som var
arbeidskrevende og kostbart.
I lensen på Trones ble slipen utsortert og «soppet» for videresalg til
tresliperi. På grunn av den vanskelig sjøtransport ble tømmeret først på
50-årene tatt opp på Ørmelen, og kjørt med biler til Trones.
Sagtømmeret ble dimensjonsdelt i delelenser, idet man hver økt skar
bare én enkelt dimensjon.
Bakhonen ble kappet i 90 cm lengder og sendt med taubane til
Fleskhus stasjon, hvor det var anlagt eget sidespor for opplessing og
forsendelse til Ranheim Papirfabrik. Taubanen fordret stort vedlike
hold og arbeidskraft. I 1958 ble den derfor nedlagt og bakhonen buntet
som langhon og kjørt med biler til Verdal stasjon og opplastet på
jernbane der.
I 1950-årene ble det også drevet en utstrakt skur av Hollandsstav, og
arbeidsstyrken var enkelte ganger på omkring 100 mann.


----
348 SS-B
----
Trones Bruk. Sagbruket sett fra sjøen.
Trones Bruk. Delelensen sett mot nordvest.

 

----
349 SS-B
----
Trones Bruk. Sagbruket sett fra kaien.
All intern transport foregikk med traller som ble skjøvet med hand
kraft. Da trallebanene delvis var hellende, var det et meget tungt arbeid,
særlig vinters tid. I 1953 ble det derfor anskaffet 2 batterilok til denne
transport, og arbeidet ble da mye lettere.
Dampmaskinen som hadde gått siden 1913, ble i 1958 avløst av elek
triske motorer, og i 1960 ble også innsatt en barkemaskin for tømmeret,
forsåvidt den første i Trøndelag.
Trelasten ble solgt langs hele kysten fra Stavanger til Kirkenes, og det
ble også drevet en utstrakt eksport. Bruket hadde en tid eget salgskontor
i London og trelastutsalg i Tromsø.
Fra sagbruket ble anlagt i 1913 og fram til 1950-årene, foregikk det
ikke store forandringer i måten å skjære tømmeret på, men man fikk da
etterhvert en rivende utvikling. Sagbruket på Trones som hittil var
betraktet som et rasjonelt og moderne anlegg, ble for arbeidskrevende i
forhold til det nye som var kommet, både når det gjaldt selve skuren og
den interne transport. Tomteforholdene var ikke slik at man kunne
bruke de moderne lastemaskiner i transporten.


----
350 SS-B
----
Trones Bruk. Saghallen sist på 50-tallet.
Trones Bruk. Hvor utsatt anlegget på Trones egentlig var, går f rem av
dette bildet. Dette er stormødeleggelser i 1939.

 

----
351 SS-B
----
Trones Bruk. Nok et bilde som viser ødeleggelser fra naturens side,
Dette er kaien etter at den ble delt i to av isgang i 1939.
Styret for bruket innså derfor at man på lengre sikt ikke kunne drive
sagbruk på Trones, og hvis Værdalsbruket skulle fortsette med sag
bruksdrift, måtte noe gjøres.
Spørsmålet ble først reist i 1959 uten at det kom til noe vedtak, men
da Verdal Kommune i 1960 besluttet å bygge ut kaianlegget på Ørmelen,
ble muligheten for flytting ytterligere aktualisert.
I 1963 besluttet styret av Trones Bruk skulle nedlegges og at det skulle
bygges et nytt komplett sagbruk og høvleri på Ørmelen på et ca. 80
dekar stort areal som Værdalsbruket hadde der.
Det gamle Trones Bruk ble drevet mens oppbyggingen av det nye
bruket på Ørmelen foregikk.
Nybruket som var utstyrt med båndsager, kom i drift i januar 1966,
samtidig som skuren på Trones ble innstilt.
Høvleriet på Ørmelen var enda ikke ferdig, men ble satt igang først på
1967. På samme tid tok man også i bruk et magasin på ca. 4000 m 3 for
lagring av høvellast og det ble betjent av en radiostyrt kran.
I november 1967 brant sagbruksbygningen og endel av råsorteringen
ned. Bruket ble bygget opp umiddelbart etter brannen, og noenlunde
etter de samme planer og med samme maskinutrustning som før
brannen.


----
352 SS-B
----
At man også i gamle dager hadde energiproblemer, kan illustreres med
dette bildet. Under 1. verdenskhg ble det kullmangel, og man måtte
nyttiggjøre seg de ressurser som fantes. Trones Bruk drev på den tiden
kullbrenning og bak og vrakvirke ble benyttet. Kullet ble benyttet som
smikull. Bildet er tatt i 1917.
I årene som fulgte ble bygd materialtørke, justerkappverk og en rekke
lagerskur slik at all trelast kunne lagres under tak. Materialtørken ble de
første år tilført varme fra et oljefyringsanlegg. Under oljekrisen i
1973/74 ble det bygd et barkforbrenningsanlegg med en kapasitet på 1,6
millioner Gcal/h.
Dette anlegget skaffet nok varme til tørking av hele trelastproduk
sjonen og til oppvarming av produksjonslokalene, administrasjons
bygget og en vaktbolig.
Kapasiteten på båndsagbruket var på ca. 20.000 - 25.000 m 3 pr. år, og
ble kjørt på skift for å skjære opp det tilgjengelige tømmerkvantum på
35.000- 40.000 m 3.
Skiftkjøringen var ikke så attraktiv for produksjonsmannskapet, og
dessuten kompliserte dette vedlikeholdet. Dessuten var utviklingen
innen sagbruksteknologien gått meget raskt de få år siden båndsagbruk
et ble bygget.


----
353 SS-B
----
Trones Bruk. Anlegget på Ørmelen i 1977.
I 1977 gikk man derfor til det skritt å bygge et helt nytt sagbruk basert
på sirkelsager og med de aller nyeste teknologiske hjelpemidler, bl.a.
full datastyring av produksjonsmaskiner og et råsorteringsverk med hel
automatisk sortering av trelasten. Kapasitet på 1 skift var ca. 40.000 m 3.
Det ble lagt stor vekt på å bevare tømmeret for lagringsskader ved at
det mest mulig ble innkjørt til tomt snarest etter at det var hugget, slik at
det kunne legges under overrislingsanlegget.
Overrislingsanlegget fikk sin vannforsyning fra grunnvannet ved at
det ble nedslått 2 perforerte rør som var påmontert pumpe. Dette anlegg
skaffet 450 liter pr. min.
Det tømmer som man ikke fikk kjørt inn før etter teleløsningen, ble
sprøytet mot insektskader.
Alt sagbruksavfall (sekundærvirke) ble utnyttet. Bakhonen og
vedkapp ble hugget til industriflis, barken skaffet varme til tørkeanlegg
og produksjonsbygninger m.v. Kutterspon og sagflis gikk delvis til
sponplateproduksjon og til strø for gårdbrukere.
Ca. 70% av produksjonen ble høvlet, pakklagt og elektronisk målt.
Trelasten ble transportert til kai og eksportert eller sendt med båter til
kunder langs norskekysten.


----
354
----

----
355
----

----
356 SS-B
----
En stor del (ca. 25%) ble imidlertid solgt på det lokale marked til
byggmestre og selvbyggere. Mannskapsstyrken totalt på det nye bruket
lå normalt på ca. 35 på 1 skifts kjøring.
Det skjedde ikke så mye innen sagbruksindustriens teknologi i tiden
fra de første sagbruk ble opprettet og frem til omkring 1860.
Men fra dette tidspunkt ble det imidlertid en rivende utvikling.
Trones Bruk forsøkte å følge med i denne utvikling og bedriften som
var ferdig utbygd i 1979 i h.h.t. den vedtatte generalplan, var da en av
de mest moderne i landet, både produksjons- og miljømessig sett.
Trones Bruk har gjennom alle år hatt en stabil og god arbeidsstokk.
Årene fram til 2. verdenskrig bar tydelig preg av far-til-sønn-jobb. Når
faren sluttet på sin spesielle plass, lærte han som regel opp sønnen til å
overta.
I perioden 1950 til 1963, ble 11 man tildelt H.M. Kongens forteneste
medalje for over 50 års sammenhengende tjeneste, derav 3 brødre med
tilsammen 164 år.
58 mann har i samme periode fått Norges Vels medalje for over 35 års
sammenhengende tjeneste.
I 1978 var tømmerforbruket 40.000 m 3. Dette ga 21.500 m 3 trelast.
Salgsverdien av dette, det vil si 35% uhøvlet og 65% høvlet trelast, var
kr. 20.000.000,—.

----
357 SS-B
----
A/S VERDAL KASSEFABRIKK
Av Jostein Tromsdal
Bedriften ble startet sommeren
1920 av Konrad Katteras, Alfred
Wold og Severin Vågen.
Aksjekapitalen var på kr.
1.500,- som av stifterne ble inn
betalt med like stor del på hver.
Konrad Katteras ble ansatt som
forretningsfører.
Bedriften kjøpte Fæby grustak
som tilhørte N.S.B. Her ble opp
ført produksjonslokalen Drifts
kapitalen ble ordnet ved lån i
Privatbanken.
Fra starten ble det ikke saget
tømmer, men råstoffet var skur
kast som ble innkjøpt fra bøndene
i Verdal. Virksomheten de første
årene var beskjeden, og produk-
Konrad Katteras. Medeieri Verdal $ - gikk ut å høvling av tre .
Kassefabrikk 1920 - 1946. Dispo- { produksjon av kaS sebord
nent 1946-1960.
Det var vanskelig å drive slik produksjon de første årene. 1 1929 ble
tidene noe bedre slik at produksjonslokalene kunne utvides og endel nye
maskiner ble innkjøpt.
Så fulgte den store verdenskrisen, — forholdene fra 1930 og utover
ble svært vanskelige. Eierne klarte å holde bedriften i gang og motet ble
ikke knekket. Først i 1933/34 ble tidene noe bedre og prisene gikk litt
opp. Bedriften startet opp med saging av tømmer og virksomheten økte
jevnt og trutt.
I 1936 døde den ene av stifterne, Alfred Wold, og hans andel ble
overtatt av sønnen Alf Wold. I 1940 overdro en annen av stifterne,
Severin Wågen, sin andel til svigersønnen Arnt Gregersen.


----
358 SS-B
----
Flyfoto av Verdal Kassefabrikk.
Under krigsårene 1940 - 45 ble bedriften opprettholdt på et vis, men
alle forhold ble i disse år regulert, og driften ble hemmet av skille
mellom såkalt trelastbruk og bondebruk. Bedriften hadde en tømmer
kvote på 2000m 3 og var avskåret fra å drive innkjøp av trelast og salg til
forbruker unntatt for en mindre del.
Da krigen var over og det ble normale tider igjen, lå vel også forhold
ene til rette for en ny produksjonsøkning og ny utbygging. Men slik
skulle det ikke gå med bedriften.
I 1946 ble Verdal Kassefabrikk rammet av brann. Detteførte til en del
forandringer når det gjaldt eierforholdene. Konrad Katteras ønsket å
tre ut som eier og forlangte seg utløst. For å få ordnet dette oppnevnte
sorenskriveren takstmenn som skulle verdsette bedriften. Verdien ble av
disse satt til kr. 150.000,-. Eierne kom ikke til enighet med Katteras om
overtakelse av hans aksjer.
Inn-Trøndelag Skogeierlag kom deretter inn i bildet og resultatet ble
at de overtok alle 60 aksjer for kr. 150.000,-. Overtakelsen ble formelt
ordnet fra 9. september 1947. Aksjene ble fordelt med 58 aksjer til Inn-
Trøndelag Skogeierforening, 1 aksje til Verdal Skogeierlag og 1 aksje til
Frol Skogeierlag.
Den tidligere forretningsføreren, Konrad Katteras, ble av de nye
eierne ansatt som disponent og under hans ledelse startet gjenopp-


----
359 SS-B
----
Oppmåling av trelast. Fra venstre disponent Jostein Tromsdal, Bjarne
Holberg, Johan Solberg, Meier Ler fald og Kåre Johansen.
byggingen. Dette tok lang tid da det var lange leveringstider for å få de
nye maskinene.
Bedriften har egne tomtearealer like ved sentrumsbebyggelsen på
Verdalsøra. Arealet er kjøpt i flere etapper når nabogrunn har vært til
salg. Samlet tomteareal utgjør ca. 100 dekar. Konrad Katteras sluttet i
1960. Han ble etterfulgt av Jostein Tromsdal.
I 1963 hadde det gått så lang tid etter gjenoppbyggingen at planen for
modernisering ble påbegynt. Denne ble fullført i 1964. Etter siste
modernisering i 1964 hadde bedriften hverken truck eller barkemaskin.
For at man skulle få et bedre opplegg med lasting - stabling m.m., ble
det i 1966 anskaffet truck for å ta bort mye tungt arbeide. For å nyttig
gjøre seg denne måtte det til noe oppfylling og omlegging på tomtene.
Overgangen fra å få levert barket tømmer til übarket tømmer førte til
opphoping av bakhon. Bakhon var i alle år solgt til brensel, men etter
hvert som det ble mere vanlig med olje, ble det mindre interesse for ved.
For at man skulle få omsatt bakveden ble det i 1968 anskaffet barke
maskin. Etter dette ble all bakhon solgt til Ranheim Papirfabrikk. Etter
moderniseringen gikk bedriften bra inntil maskinene ble sterkt nedslitt.
Da det etter hvert ble kjent at det skulle bygges nytt sagbruk på
Steinkjer, lå det et nedleggings-spøkelse over bedriften. Inn-Trøndelag


----
360 SS-B
----
Lagerbygning.
Saghuset på Verdal Kassefabhkk.
Skogeierlag hadde oppnevnt et industriutvalg som skulle komme med
innstilling om de fremtidige planer for Inn-Trøndelag Skogeierlags
industri. Første orientering for tillitsmannsutvalget om utvalgets arbeid
var våren 1975. Sommeren 1976 foreslo styret at sagbruksdriften skulle
avvikles i løpet av en 5-års periode, men at det var mulighet for å opp
rettholde høvlerivirksomheten og utvikle denne videre samtidig som
man skulle satse på salg av byggevarer.
De ansatte tok opp saken i et møte hvor de protesterte overfor styret
på avgjørelsen. Videre tok de ansatte opp saken med Verdal Kommune,

 

----
361 SS-B
----
spesielt for å få garanti for at tomteområdet ikke skulle brukes til andre
formål.
Verdal Skogeierlag tok saken opp på et møte hvor de henstilte til
styret om å vurdere saken på nytt.
Etter dette ble planene revurdert og man fant frem til et driftsopplegg
som kunne forsvares. Det ble da vedtatt en moderniseringsplan som ble
påbegynt våren 1977 og ble fullført i januar 1978. 1 disse planene inn
gikk bl. annet en videreutvikling på høvlerisiden med spesialproduksjon
av innvendige paneler og listverk i tillegg til saging av tømmer.
Investeringene førte imidlertid ikke til at bedriften fikk tilfredsstill
ende lønnsomhet. Det ble derfor i 1981 vedtatt å avvikle driften.
Verdal Kassefabrikk ble således bare 61 år gammel. Men i løpet av
den tiden spilte den ikke så liten rolle i treforedlingen i Verdal, noe som
tallene ovenfor vitner om.
Saghuset fra nordøst. Til høyre sorterverket.

 

----
362 SS-B
----
SKOGBRUKET I VERDAL I VÅR TID
A v Arne Tromsdal
Etter Landsskogtakseringa 1942 har Verdal Kommune et totalareal av
1 542780 da. som fordeler seg med produktivt skogareal 285 040 da. og
annet areal 1 257740 da.
Kubikkmasse var:
Gran 1.434.840 m 3
Furu 215.615 m 3
Løvskog 230.482 m 3
I alt 1.880.937 m 3
Herav på produktiv mark 1.687.825 m 3
Pr. da. 6 m 3
Total tilvekst:
Skogbrukstellingen av 1967 viser et produktivt skogareal 380.258 da.
hvorav 374.557 da. barskog og 5.701 da. lauvskog.
Som en ser er det stor uoverensstemmelse mellom disse oppgåvene.
Dette skyldes blant annet at Landsskogtakseringa bygger på liten
takstprosent med stor avstand mellom takstlinjene og med bestemte
krav til betegnelsen produktiv skogmark. Det kan derfor tenkes at
betydelige arealer er falt mellom. Skogbrukstellingen bygger derimot på
oppgåver fra de enkelte skogeiere og skogeiendommer som for en stor
del av arealet er oppmålt og taksert flere ganger. Når en holder seg til
Landsskogtakseringen, var boniteten følgende:
Bonitet 1 19.964 da. 7,0%
I alt 285.040 da. 100,0%

 

----
363 SS-B
----
Hogstklassefordelingen var:
II 3.573 da. 1,3%
111 21.535 da. 7,5%
IV 110.804 da. 38,9%
Va 12.005 da. 4,2%
Vb 124.853 da. 32,7%
I alt 285.040 da. 100,0%
Hogstklassene har følgende regler:
Hogstklasse I. Skogmark som er satt i foryngelsestilstand.
11. Skogmark som er tilfredsstillende forynget inntil 20-30
årsalderen, alt etter bonitet.
111. Yngre skog som burde vært tynnet.
Va.Hogstmoden skog med tilfredsstillende tetthet.
Vb Hogstmoden skog med utilfredsstillende tilstand og
tetthet og som burde ha vært fortynnet.
Når en ser tilbake på hogstklassefordelingen i 1942, må en feste seg
særlig med den lave prosent av ung og yngre skog og samtidig den store
del av utilfredsstillende hogstmoden skog, hogstklasse VI.
Skogtilstanden på dette tidspunkt kan ganske kort betegnes slik:
1 Lite ungskog
2 Oppreven skogbestand
3 Uheldig hogstklasseforhold
4 For lav kubikmasse
som tilsammen gir for liten tilvekst. Til sammenligning vil hogstklasse
fordelingen i normalskog ligge omkring følgende tall alt etter bonitets
fordeling:
Hogstklasse I. 5%
11. 30%
111. 30%
IV. 30%
Va. 5%
Vb. 0%
Som en ser, var det i 1942 veldig unormal og skjev hogstklassefor
deling i bygdens skoger. Denne var skapt av den måte skogene før var
drevet på, og for å forstå dette må en gå nok så langt tilbake i tida.
Som produksjonsmiddel har skogen lang omløpstid, fra 70 til 150 år,
alt etter bonitet, vekstforhold og målsetning. Det tar derfor lang tid for
å få en feilaktig drevet skog opp i normal tilstand. Dette behøver ikke å
være noe endelig mål i seg seiv. En normalskog som modell forutsetter
en fordeling mellem arealene i de respektive hogstklasser som kan gi
jevn årlig eller periodisk avkastning.


----
364 SS-B
----
På grunn av skogens lange omløpstid vil dette være vanskelig å
gjennomføre innen rimelig tid, særlig i de mindre skoger. Dette er heller
ikke av avgjørende betydning for et godt skogbruk.
Seiv om det kan innrømmes at Verdal er en jordbruksbygd, kan en
ikke komme bort fra at skog og utmark har hatt stor betydning for
næringslivet gjennom tidene. Skog- og jordbruk har vært veldig av
hengig av hverandre.
En kan vel si at praktisk talt all utmark på en eller annen måte ble
nyttet av bygdens befolkning og var en viktig del av deres nærings
grunnlag. Dette foregikk først og fremst på egne eiendommer, men
bakenfor disse og lenger borte lå almenningene hvor de skogløse og
andre skaffet seg rettigheter for de enkelte bygdelag. Av gamle
beskrivelser framgår det at i hvertfall de nærmeste almenninger var
sterkt utnyttet, særlig når det gjelder skogen.
Forstmester J.B. Barth sier følgende etter en bef åring i Verdal i siste
del av 1850-årene:
«Ramsås og Hoås hadde for 16 år siden ennå karakter av urørt ur
skog og inntil for 6-7 år siden hadde gunstig tilstand vedvart. Men så
i løbet av 5 år blev hele denne skjønne og verdifulle strekning så
totalt ruinert, at en lignende skovødeleggelse fullført i kortere tid her
i landet vel aldrig vært sett.»
Dette var sterke ord, men en må huske at denne befaring foregikk
bare 20 år etter den store stormkatastrofen i 1837 som gikk veldig hardt
utover disse områder og som etterpå ble fulgt av insektherjinger og
grantørke.
Som ytterligere bevis på hvor sterkt de nærliggende almenninger var
beskattet kan gjengis fra en befaring av 1758 over Volhaugen stat
almenning:
«Det var ikke andet skov end birkekjær og myrstuggur thi det som
var tjenlig til saug og bygningstømmer er av bøndene til deres gårders
fornødenhet uthugget så at ganske lidet er igjen, som smått og,
avsøiret, uden at tjene til andet enn til skifang.»
Dette var resultatet av det enorme treforbruk til bygninger, brensel,
gjerder m.v. Dessuten til de mange setrer som lå i almenningene.
Etter at skogloven av 1857 ble gjort gjeldende, ble der fra statens side
gjennom de ansatte fortsmenn lagt grunn til mer fornuftig skjøtsel av
disse for bygdene så viktige naturressurser. Fra de bruksberettigede
møtte disse sterk motstand som til dels har holdt seg langt inn i våre
dager. Tjenestemennene ble sett på som statens redskap til å ta fra dem
hevdvundne rettigheter. Idag er dette et tilbakelagt stadium, seiv om det
ennu kan være enkelte som ser med mistro på de pålegg og regler som
blir fastsatt.

----
365 SS-B
----
Gamle matrikuleringsbeskrivelser viser at eiendommer som idag
betraktes for å ha bra med skog — også for salg — ble beskrevet som å
ha bare til eget bruk. Dette viser det store egetforbruket som var i gamle
dager.
Skogbrukstellingen av 1967 viser følgende:
Jordbruksareal 50.873 da.
Produktiv skog 380.258 da.
Annet utmarksareal 213.394 da.
Utmarksareal over
barskoggrensen 781.089 da.
I alt 1.425.614 da.
Skogarealet er fordelt på 419 eiendommer over 25 da. 400 drives
sammen med jordbruk. Skogeiendommene som drives sammen med
jordbruk er for manges vedkommende små. Dette gjelder særlig de tid
ligere leilendingsbruk hvor skogen for en stor del ble fråskilt og er med i
Værdalsbrukets eiendommer.
Driften og skjøtselen av skogen har i alle tider stått i nøye samsvar
med det behov den skulle dekke. I den eldste tid var dekningen av eget
forbruk og det lokale det viktigste. Senere kom utnyttelsen for salg inn i
billedet. Dette øket etter hvert som den tekniske utvikling la det til rette.
Skogbruket har gjennom tidene vært sterkt preget av de økonomiske
forhold, og har ikke minst vært påvirket av utenriksøkonomien som har
gitt stor virksomhet i skogen når denne har vært god.
Som før nevnt, har kravene til skogen til sine tider vært store og har
derfor skapt store sår. På den annen side har skogen seiv evne til i en
viss grad å lege noen av sårene når ikke klimatiske eller andre forhold
gjør dette umulig.
Ut i fra forståelsen av den rolle skogen betyr, har staten gjennom lang
tid innført en rekke lover og reguleringer som gjelder skogbruket. I 1893
fikk en den første verneskoglov hvor der ble gitt anledning til å fastsette
områder innen visse grenser hvor loven skulle gjelde. Dessuten ble der i
samsvar med loven gitt anledning til å innføre kommunale skogved
tekter som måtte stadfestes av kongen. De første vedtekter hadde
bestemmelser om fri hogst av dimensjoner ned til bestemte mål for eks. i
brysthøyde, 5 m. fra roten eller lignende. Hogst av mindre dimensjoner
skulle foretas etter utvisning av godkjente blinkere. Disse bestemmelser
virket ikke alltid heldig da alle trær som lå over den fastsatte grense
kunne tas og skrapet ble stående igjen.
Her i Verdal ble nye skogvedtekter innført i 1929 med tvungen ut
blinking for salg av oppsynet. I 1923 ble lov om skogvern gjort gjeld
ende. Denne bygget på begrepet frihet under ansvar. Etter dette kunne

----
366 SS-B
----
en skogeier seiv behandle sin skog når dette fylte kravet til god skog
skjøtsel. Senere er der kommet flere endringer som gjelder nu.
Under første verdenskrig var det ansatt herredsskogmestre noen år til
stillingen etter krigen ble nedlagt av sparehensyn. I 1929 etter at nye
skogvedtekter var innført, ble det ansatt ny herredsskogmester som fikk
sitt hovedarbeide i gårdsskogene.
Som før nevnt er kommunens gårdsskoger stort sett små, Skogene var
preget av tidligere behandling og det syn eierne ofte hadde på bruken av
disse skogene. Synet på en gårdsskog var før at den skulle tjene som et
spareobjekt og bank hvor kapitalen måtte spares til bruk på eien
dommen eller til det ble sterkt behov for penger. Når en skogeier
begynte å røre skogen for salg, ble det ofte sett på som bevis for at øko
nomien var dårlig. En del skoger var hogget i sterkeste laget, mens andre
var spart i den grad at der var bare gammel utvokset og råtten skog. Et
felles trekk for de fleste — og også for kommunens øvrige skoger — var
at det manglet yngre tilfredsstillende skog. Skogbilledet var temmelig
rotet.
Det vil være av interesse å se nærmere på utviklingen av gårdsskog
bruket i Verdal de siste 50 år. Herredsskogmester som i 1929 ble ansatt
som følge av de nye skogvedtekter med tvungen utblinking av salgsvirke
fikk en viktig og takknemlig oppgave med å innarbeide en mere
rasjonell skogbehandling.
Skogtilstanden var uensartet, men de fleste skoger hadde som felles
trekk, at de var mer eller mindre full av skrap og uveksterlige trær. Det
ble derfor aktuelt straks å foreta gjennemblinking av skrapskog, fri
stilling av brukbar yngre skog og i blant å blinke utvokste trær. De
større og veksterlige trær ble gjensatt med mest mulig god fordeling. En
del skogeiere syntes tvungen blinking var et for stort inngrep i eiendoms
retten, men de fleste var lydhøre for en bedre skogskjøtsel samtidig som
de fikk erfare at de kunne ta død kapital og ennu hadde skogverdien
igjen. Det ble avvirket adskillig kvanta skrap og renskingsvirke
gjennem disse årene.
Da Lov om skogvern ble gjort gjeldende fra 1932, hadde de fleste fått
øynene opp for hvor heldig det var å få faglig veiledning og ville gjerne
fortsette i samme spor med blinking av oppsynet. Med 30-årenes lave
tømmerpriser lå avvirkningskvantumet lavt, men steg etter hvert, nådde
i 1938/39 opp i 20.000 m 3 i gårdsskogene. Dette skyldtes utviklingen ute
i Europa med krigsfrykt og krigsrustning. Tømmerprisen hadde steget
og kjøpelysten var stor mens arbeidsprisene lå etter. Nettoprisen ble
relativt god.
I 1936 kom skogdirektørens skogreisningsplan som blant annet fast
slo at statsbidrag til skogkultur bare kunne gis til snauflater og som var

----
367 SS-B
----
over 2 dekar store. Før hadde det foregått endel skogkultur i gjen
stående skog som bare hadde gitt dårlige resultater.
Etter okkupasjonen 1940 ble skogbruket satt overfor en helt ny
situasjon. Vi fikk da de såkalte hogstpålegg både av ved til brensel og
knottproduksjon og tømmer til forskjellig bruk. Dessuten forelå stadig
rekvisisjoner fra tyske avdelinger. Seiv om det i disse årene ble stilt store
krav til skogen, må en vel innrømme at det stort sett gikk bedre enn
ventet. Dette skyldtes eiernes uvilje mot å oppfylle kravene, dels at
prisene ble holdt på et lavmål, liten tilgang av arbeidskraft.
Store kvanta ved ble utskrevet for hogst. Mange eiere nyttet anled
ningen for å gå inn for vedhogst utover dette, for dermed å kunne
renske ut en masse skrap i barskogen og for å kunne få avsetning på
overskudd av lauvskog.
Etter krigens slutt ble det igjen stilt store krav til skogen for å skaffe
virke til landets gjenreisning. Det forelå store vansker for å få alt i
normal gjenge, men alt ble lagt til rette og viljen til oppslutning var god.
Tømmerproduksjonen steg ganske hurtig.
Da snauhogst med planting allerede før var fastsatt som foryngelses
måte ble det nu naturlig for øket foryngelseshogst. De omfattende
renskningshogster i 1930-årene hadde skapt en del glisne skogpartier
som hadde gitt de gjenstående trær gode vekstmuligheter. Det ble derfor
naturlig å avvirke de partier som stod på god jord og etterpå foreta
tilplanting.
I slutten av 1940-årene og i begynnelsen av 1950-årene ble det drevet
store kvanta som ga grunnlag for stor plantingsaktivitet. Senere har
foryngelsesarealet gått noe ned etter hver som det er avvirket skog
bestand med større kubikmasse.
Med overgang fra hest til mekanisert framdrift er gjennomhogst et til
bakelagt stadium. Bruk av traktor eller større maskiner er forbundet
med problemer utenom snauhogstene og har vel heller ikke noen hensikt
i de eldre skogtyper, i hvert fall de som før er gjennemrensket.
Skogdrift foregår idag som kjent bare med bruk av motorsag og
traktor eller andre maskiner. I tilslutningen til det høyt mekaniserte
jordbruk er jordbrukstraktoren med tilleggsutstyr et godt framdrifts
middel i en vanlig gårdsskog.
Arbeidsmiljøet er endret, - fra øksa, svansen, barkespaden til motor
saga for hogst - fra hest til traktor eller andre maskiner for framdrift.
Arbeidet er på mange mater blitt lettere, men med skademomenter og
yrkesslitasje på annen måte.
Som før nevnt er gårdsskogene gjennemgående små, men stort sett
ligger de under gode vekstforhold og har derfor på lang sikt gode
produksjonsmuligheter. Hogsten har hele etterkrigstiden holdt seg høyt

----
368
----

Tømmerhoggere i Vera på den tid da øksen, svansen og barkespaden var
de viktigste redskapene. Fra venstre: Jon Ottermo, Helmer Rønning,
Ole Rønning, Martin Storlunet og Gustav Haldorsen.
med hogstkvantum opp til 20.000 m 3 pr. år tilsammen for bar- og lauv
trevirke.
De fleste jordbruk har hogstrett i statsalmenningene. Eget forbruk
blir dermed for en stor del dekket og har til følge at et større salgs
kvantum står til disposisjon i gårdsskogene.
Skogkultur er idag et ledd i en vanlig driftsplan og kan være med å
heve tilveksten med 50 - 100%. Siden 1936 har der her i Verdal vært stor
plantingsaktivitet.
Fra gårdsskogbruket kan nevnes:
I 1937 ble det nedsatt 30.000 planter. Under krigen var det svært liten
aktivitet. I 1958 ble det nedsatt 60.000 stk. Etter sammendrag 1973 var
det plantet ialt 7.350.000 stk. på et beregnet areal 21.600 da. med 350
planter pr. da. Plantefeltene er spredt over et stort antall eiendommer
og alt er ikke vellykket seiv om arbeidet i første omgang ble bra utført.
Plantefeltene må passes. Gress må ryddes, løvskog fjernes og oppståtte
hull må tilplantes med nye planter. I førstninga ble det brukt unød
vendig stort plantetall, opp til 500 pr. da. Idag brukes bare halvparten
så mange.
Plantefeltene ble ofte for tette og vil derfor kreve tynninger som idag
både på grunn av tekniske og økonomiske årsaker blir vanskelig å
gjennomføre som forutsatt. Skogavgifta kan neppe brukes til bedre
formål enn til dette.

 

----
369 SS-B
----
I Verdal er lite areal som med økonomisk fordel kan grøftes for skog
produksjon. Omkring 1930 ble det grøftet en god del da det var
spørsmål om å skaffe ledig folk arbeide. En del av disse feitene er gått til
oppdyrking.
Som kjent er skogen som alt annet utsatt for skader. Siden 1970 har vi
hatt stormfellinger som på flere steder har gjort stor skade med rotvelt,
brekk, rotrykking eller skader som ikke kan registreres i første omgang.
Dessuten finnes en del snøskader, samt billeangrep. Beiteskader på ung
skogfelter av elg kan også merkes, men denne er tross den gode elg
bestanden ikke av alvorlig karakter.
Nydyrking og boligreisning har presset på og tatt en del skogareal.
Nydyrkingen har vesentlig gått ut over oreskogen i flatlandet. Bolig
feltene har gått ut over barskogen i de nærmeste sentrale strøk slik som
Baglanåsen, Ørmelen, Lein-Forbregd.
Framtidsutsiktene skulle være gode, seiv om det i det siste har opp
stått visse vansker når det gjelder avsetning og skogindustri.
Resultatet på lengre sikt vil i første rekke bero på eiernes vilje og for
ståelse for skogens mangeartede betydning. Om de har et vakent syn for
å skaffe seg kunnskaper, søke seg faglig og økonomisk veiledning. Dette
ligger godt an med herredsskogmester av høy klasse og skogeierforening
med godt utbygd omsetnings- og produksjonsapparat og veilednings
tjeneste, dessuten med Stiklestad Planteskole innen bygda.
Som en viktig framtidsoppgave må sees stellet av de mange plante
felter. Med godt stell kan det oppnås store resultater. Det er ikke bare
de store skogarealer som teller. Høy bonitet gir opp til fem ganger så
stor produksjon som lav. Det finnes flere prøveflater som viser dette.
Ved siden av stellet av ungskogen må forvaltningen av den eldre skogen
foregå på en fornuftig måte slik at den varer til den nye skogen gir
hogstmodent virke.
Det er ikke mulig å gi helt almengyldig for alt som bør gjøres i en
skog, forholdene er så forskjellige og så mange faktorer som der må tas
hensyn til.
Et gammelt ord sier: «Stikk fingeren i jorden og lukt hvor du er».
Dette er et uttrykk som en skogbruker også bør feste seg ved.
De siste 50 år har endret synet på gårdsskogbruket. Før var det i
grunnen bare de store skogeiendommer og skogkomplekser som var noe
å regne med. Utviklingen har vist at også de mindre eiendommer på
mange mater har sin berettigelse og kan også ha sine fordeler. Når det
gjelder forvaltning og drift har de større eiendommer sine fordeler til å
drive rasjonelt og planmessig skogbruk, ledet av flinke fagfolk.
For de mindre skogeiere er sammenslutning nøkkelordet for å oppnå
det samme.

----
370 SS-B
----
VERDAL SKOGEIERLAG
Av Alf Stiklestad
Den 3. november 1928 holdtes efter forutgaaende bekjentgjørelse et
møte av skogeiere i Grennes hotell paa Verdalsøren, hvor spørsmaalet
om dannelse av et skogeierlag for Verdal ble diskutert og hvor da:
1. Der møtte 12 skogeiere og efter endel samtale om saken blev man
enig om at slutte sig sammen i et skogeierlag. Følgende meldte sig
som medlemmer:
Anton Aksnes, Arne Voll, Johs. Bye, O.P. Hallan, P. Bjertnes,
Gustav Hage, Petter Myhr, K.F. Hermann, P.O. Balhald, John A.
Sundby, Per Aksnes.
2. Valg av styre og vedtagelse av love blir at foreta i et senere møte.
3. Laget blir at innmelde som underavdeling av Innherredes skogeier-
lag, som tenkes konstituert i møte paa Steinkjer den 10. november
1928.
4. Som utsendinger til nevnte møte paa Steinkjer valgtes: O.P. Hallan
og Arne Voll, med P.O. Balhald som varamand.
5. Til at sammenkalde til konstituerende møte for valg av styre og ved
tagelse av love for laget valgtes Arne Voll.
Dette er referat fra møtet hvor Verdal skogeierlag ble startet. Møtet
var vel et resultat av de tilstander som rådde når det gjaldt omsetning av
tømmer og trelast, og skogeierne begynte for alvor å se nødvendigheten
av å opptre samlet for å få en noen lunde riktig og ens pris på tømmer og
skurlast for alle som leverte slike varer.
Den 2. april 1929 ble det igjen avholdt et møte i Verdal skogeierlag
hvor det første styret ble valgt. Styret ble bestående av K.F. Hermann,
P.O. Balhald og Petter Myhr. K.F. Hermann ble valgt til å representere
laget på et møte pa Steinkjer. Ellers ble styret pålagt å gå igjennom
forslaget til lover for bygdelag som var tilsendt fra arbeidsutvalget i det
som skulle bli Innherreds skogeierlag.
Det er tydelig at det ikke var lett å samle skogeierne til møter og
forhandlinger som ble holdt, men den 10. november 1930 ble det gjort et
vedtak om at tømmeret skulle selges gjennom organisasjonen til best
oppnåelige priser.

----
371 SS-B
----
Den 21. februar 1931 holdt laget møte hvor det ble vedtatt vedtekter
for laget, og på dette møtet var syv medlemmer til stede.
I november 1931 var det første møtet hvorfra det er referert årsberet
ning og regnskap. Beretningen forteller at det var levert 1730 m 3 tømmer
og slip, og dette ble solgt til Hommelvik bruk. Ellers står følgende i
protokollen for dette møtet:
Den 2. november dette år fikk laget tilsendt kr 60,- fra Innherred
tømmersalgslag som lagets andel av den på det hele solgte parti trukne
1%.
1 1932 ble det for første gang valgt medlem til Verdal skogråd fra
Verdal skogeierlag, og lagets representant ble Ole Segtnan med Arne
Voll som varamann.
På årsmøtet i 1933 ble det fremlagt et regnskap med et underskudd på
kr 4,10, men laget hadde innestående på konto i Verdal sparebank kr
33,00, så laget var ikke helt på bar bakke.
Dette er første året hvor det går frem av protokollen at det var valgt
formann, og det var O.P. Hallan som ble valgt. Tidligere var det vel
K.F. Hermann og Ole Segtnan som hadde fungert som formenn.
Fra 1933 til 1947 har det vært en stille tid i laget, men den 7. septem
ber 1947 ble det etter innkalling fra herredsskogmester Arne Tromsdal
holdt et møte på Karmhus for å velge nytt styre i skogeierlaget. Dette
styret kom til å bestå av Ingemar Karmhus, formann, med Fridtjof Heir
og O.P. Hallan som styremedlemmer.
Videre ble det på dette møtet referert et skriv fra Inn-Trøndelag skog
eierlag hvor det ble fortalt at Inn-Trøndelag skogeierlag hadde besluttet
å kjøpe 40 aksjer i Verdal kassefabrikk, men at det var en forutsetning
at Verdal skogeierlag overtok en av disse til selvkostende som var kr.
2.500,00. Skogeierlaget skulle også ha en representant i styret og
generalforsamlingen for Verdal kassefabrikk.
Første representant her ble K.F. Hermann.
Fra 1947 ble det mer aktivitet i laget. Medlemstallet og omsetningen
økte jevnt, og det ble holdt møter regelmessig.
På årsmøtet i 1958 takket Ingemar Karmhus av som formann. Som
ny ble Fridtjof Heir valgt, med Olav Hallan og Karl Hermann som
styremedlemmer.
I 1961 var det at arbeidet med reisningen av Nordenfjellske Trefored
ling kom i gang. På årsmøtet dette året ble det gjort rede for tegning av
aksjekapital til dette formålet, og Verdal skogeierlag ble pålagt å skaffe
tilveie kr. 260.000. Det skulle skje ved å legge en avgift på kr. 22,00 på
hver m 3 tilvekst hos skogeierne.
Dette ble et stort arbeid for tillitsmennene i laget.
Det ble valgt ny formann igjen i 1964. Da var det Karl Hermann som
Bind VI B —24

----
372 SS-B
----
overtok, men styret ellers besto av F. Heir og O. Hallan. Dette var det
styret som avsluttet innskuddsinndrivingen til Nordenfjellske Trefored
ling, en forpliktelse som ikke var så helt lett for alle skogeierne. Men
resultatet ble kr 237.661, noe man tross alt må si var et godt resultat.
1 1969 ble Alf Stiklestad valgt som ny formann med Olav Hallan og
Magne Stene som styremedlemmer.
Arbeidsomfanget i laget har forandret seg og vokst med årene. Fra å
være en organisasjon som tok seg av omsetningen av tømmeret, har den
utviklet seg til å omfatte både næringspolitikk og teknisk og faglig
bistand, og i den senere tid alt som har med utmarksnæring å gjøre. Det
arrangeres årlig skogdager og kurs, gjerne da i samarbeid med skogopp
synet som Verdal skogeierlag alltid har hatt et godt samarbeid med.
1 1979 kunne Verdal skogeierlag feire 50-års jubileum, og da besto
styret av Alf Stiklestad, formann, med Johannes Lunden og Søren
Skrove som styremedlemmer. I løpet av de 50 årene hadde medlems
tallet vokst fra de første 12 til 250 medlemmer. Og omsetningen av
tømmer har i samme periode steget til et årlig gjennomsnitt på ca.
15.000 m\

----
373 SS-B
----
111
SKOGVESENETS
VIRKSOMHET
I VERDAL

----
374
----


----
375 SS-B
----
HOLZFØRSTERNEI VERDAL
HOLZFØRSTERNE
Av Øystein Walberg
Bakgrunn
I forbindelse med almenningene er generalforstamtet så vidt blitt
nevnt. Generalforstamtet eksisterte i to korte perioder. Den første varte
fra 1739 til 1746. Denne perioden har også blitt kalt Det eldre general
forstamtet. Den andre perioden varte fra 1760 til 1771. Og denne
perioden har fått navnet Det yngre generalforstamtet.
Det er fortsatt ikke hensikten å gi noen beskrivelse av generalforst
amtets historie. Heller ikke er det hensikten å gi noen beskrivelse av det
offentlige norske skogvesen. Men all den tid at generalforstamtet var
den første landsomfattende skogadministrasjon, fikk også dette
betydning for Verdal. Under generalforstamtet ble det ansatt skogbe
tjenter, eller holzførstere som de ble kalt. Her skal trekkes frem de
holzførstere som på en eller annen måte hadde Verdal som sitt virkeom
råde eller på annen måte hadde sin tilknytning til bygden.
Sønnenfjells var det blitt ansatt holzførstere så å si med en gang,
mens det var først i 1742 at det ble ansatt slike betjenter nordenfjelis. 1
Disse sto under ledelse av to brødre, Johan Georg og Frantz Phillip
von Langen. Årsaken til at von Langen-brødrene nevnes her, til tross
for at de stort sett hadde en sentraladministrativ funksjon, og således
ikke hadde noe vesentlig av sitt virke i Trøndelag, er at under dem ble
det tegnet flere kart over skogområder i Norge, deriblant et par som
berører Verdal. Det ene kalles Del af Værdalen og Skogn og det andre
heter ganske enkelt Wærdalen. Begge er i målestokk 1:144000. Ingen av
dem er daterte, men de er blitt til under Det eldre generalforstamtet, og
de er således blant de aller eldste kartene som finnes over Verdal.
Mathias Groth
Av holzførsterne som virket i Verdal, kan først nevnes Mathias
Groth. Han var trolig dansk av fødsel. Han ble ansatt som holzførster i
Stjør- og Verdal fogderi i 1743. Som utlending fant han det ikke bare
enkelt å tiltre en sådan jobb i dette distriktet. I et brev skrevet på
Østvold gaard udi Wærdalsøren den 17. juni 1744 synes han å gi uttrykk
for forskjellige problemer som ikke bare var av faglig karakter.

----
376 SS-B
----
Problemene ser imidlertid ut til å ha blitt lettere å hanskes med etter at
han ble bosatt på Haug i Verdal. Muligens kan den daværende eier av
gården, presten Thomas Collin, ha vært en medvirkende årsak til dette,
men dessverre finnes det ikke mange eksempler på saker som berører
Verdal fra Groths penn, men i et brev datert 14. august 1745 forteller
han at han har vært med på en tømmermerkingsforretning ved Haukaae
becke Saug ved Lex-Våndet. Denne sagen tilhørte Sivert Fleth.
Men Mathias Groth kom til å bli boende i Verdal en lang tid også etter
at generalforstamtet hadde blitt avskaff et i 1746. Han ble gift her, og så
sent som i 1753 ble et av hans barn døpt i Stiklestad kirke. 2
Svend Nordahl
En annen av holzførsterne fra Det eldre generalforstamtet må også
nevnes her. Det er Svend Nordahl. Han var født i Trondheim, og var
bare 25 år gammel da han ble tilsatt som holzførster. Det kan også
nevnes at han ble gift med Anna Dortea Kluver, datter av Johan
Vilhelm Kluver. Dette var bror av Lorents Didrik Kluver som bodde på
Bjartnes.
Svend Nordahl fikk først og fremst Inderøy og Namdal fogderier som
sitt virkeområde. 3 Men før han havnet der, hadde han i hvertfall en kort
tid sitt arbeid i Verdal. *
I september 1742 finner vi ham i arbeide med en forretning i Stjør- og
Verdal fogderier hvorunder han har hatt sitt hovedkvarter på Verdals
øra. Sannsynligvis var denne forretningen et av hans første oppdrag
som holzførster.
Den ble utført efter ordre av Hoffjægermester Frantz Phillip von
Langen som på den tid oppholdt seg i Trondhjem.
Ordren med gjenpart («Ligesaa dito») er datert Trondhjem 14. sep
tember 1742, adressert til «Kongl. Maysts. Holtz Forster Hr. Svend
Nordahl» og underskrevet av «tienst villige F. P. von Langen». Den
lyder slik:
«Udaf indhentede Documenter haver hand at fornemme på hvad
Stæd udi Stør og Werdahlens Fogderier Hr. Fleth ansøger at i stand
sætte et Saug Brug, og hvad Skover hand dertil begierer at underlegges.
Og som ieg allerede hafde Passeret benefnte Fogderier førend disse
Documenter mig var til håande kommen, og mine forætninger nu iike
* Det følgende om Svend Nordahl er skrevet av Arnt Opsal, og er en del
av hans serie om holzførsterne kalt I holzførsternes fotspor i Tidsskrift
for skogbruk. Denne artikkelen sto i Tidsskrift for skogbruk 1957 på
sidene 99-109. Det er med velvillig tillatelse fra Det norske skogselskap
at vi gjengir denne artikkelen.

----
377 SS-B
----
tillader at tåge Saugen seiv udi øye sien. Saa haver hand saa snart muligt
at begive sig der hen og Eder her bemelte Fleth anmelde, som da
anvieser Saug-Stædet, Skovene og Vandfaldet, hvor efter i til Eder-taget
Lensmanden udi samme Destrict og forfatter en Nøyagtig beskrivelse
over dissess befindende og derudj Retter Eder efter i hænde havende
General Forst ampteds Instruction.
Og i fald General Forst Ampted skulde for godt befinde at Reflectere
Nærmere paa benæfnte Fleths andsøgning, Saa vil det være fornøden at
indhendte følgende efterretning:
1. Om Saugen allerede er bygt og i Stand sadt.
2. om derpaa er Skaaret noget da hvor meget og hvor det er afbleven.
3. om noget Tømmer fandtes ved Saugen.
4. om det ellers skal skiæres bord til Kirkenes og Bøydens fornøden-
hed eller til udførsel.
5. hvor mange bord hand ungefæhr Kand Skiære aarlig.
6. hvor mange Tylter tømmer til en Stabel bord behøves.
7. hvor lange og tycke Bordene ordinair Skiæres og om det falde gran
eller furu.
8. Om nogen fleere Sauger udi dette vassdrag eller Egn Ligger, som
med Hr. Fleths Saug Kunde prejudiceres, da hvad de Kaldes.
9. haver Hr. Fleth for Eder Skriftlig at andmelde hvad han synes at
Kunde Svare hands Kongl. Mayst. udi Tiende af hver Tylt Tømmer.
Hvilken forrætning hand udi min fraværelse til dets hastigere end
skab udi General Forst ampted indsender, saa og Liige lydende Gienpart
mig tilstille, forblivende »
Dagen efter at denne ordre var gitt, får von Langen klage fra lands
fiskal Bierke over den skur Sivert Fleth utøver, og straks gir han
Nordahl en tilleggsordre — dat. Trondhiem 15. Sept. 1742 — som lyder
slik:
«Efter at Eder under gaar dags dato er tillagt ordre at besigtige Sivert
Fleths Saug Hauchaaen Kaldet med videre etc.: er mig indløben fra
Landsfischal Hr. Aage Lassen Bierke under dags dato hands andmeld
ning over Sivert Fleths forøvende Skuur.
Saa findes her indsented fornevnte Landsfixchals andmeldning in
originale, dend i udi eders forretning betræffende hr. Fleth haver at ind
lemme og der efter General Forstamptet indsende.»
Med dokumentene i mappen — eller hvor han nå måtte ha dem —
reiste Nordahl den 20. september 1742 til Verdalsøra hvor Sivert Fleth
bodde.
Dagen efter den 21/9 åpnet han forhandlingene, merkelig nok ikke
muntlig, men ved å skrive følgende brev til Sivert Fleth — som var til
stede og kanskje satt ved det samme bord:

----
378 SS-B
----
Brødrene von Langens kart «Del af Værdalen og Skogn».


----
379
----


----
380 SS-B
----
Brødrene von Langens kart« Wærdalen»

 

----
381
----


----
382 SS-B
----
«Monsieur!
Under 14de hujus er mig tillagt Høyædlede og Velbaarne HofJæger
mester Frantz Phillip von Langens ordre at besigtige og beskrive et Saug
Stæd udi Houchaaen, som hand efter andsøgning udi General Forst
amptet den 3-de febr. 1740 haver forlanget at opbygge en Saug udi, hvor
under hand begierer En Circumference, Bestaaende af dels Alminding
dels Kongens og Beneficerede Skove.
Saa vilde han for mig, Skovenes Navne opgitte, og derefter giøre and
visning paa Hauchaaen saavelsom Skovene til min nermere eftersyn.»
Sivert Fleth forklarte derefter muntlig hvilke skoger han forlangte å
få under Hauka sag. Disse var følgende:
1. Et stykke av Wolhaug ålmenning.
2. Hallem — tilhørende Kongen.
3. Forbrigt — bondegods.
4. Lien (Lehn?) — benefiseret lectorat.
5. Wist — bondegods.
6. Thuset — tilhørende Sivert Fleth som kirkeeier.
7. Axnes — tilhørende Kongen.
8. Schiørholmen — proprietærgods.
Nordahl fikk også opplyst at det på den andre siden av Leksdalsvannet
var en sag som lå Vi mil fra Hauchaaen og som skulle tilhøre løytnant
Wentzel Aussig. Han skrev da samme dag — 21/9 — også til ham og
gjorde ham oppmerksom på det oppdrag han hadde fått av F.P. v.
Langen og det han hadde hørt at Aussig eide en sag på østre side av
Leksdalsvannet som kaltes Lunde sag. I brevet ber han om å få en gjen
part «af Lunde Saugs privilegium samt om nogen Forretning over
Lunde Saugs Circumference skulle være passeret, da deraf en
Verificeret extract» må bli meddelt ham. Han har det travelt og ber om
å få dette så han »ikke desaarsags skal blive nødsaget en Lengere tid mig
opholde, og udi de andre andbefalede forretninger for dette aar Liide
Hinder.»
Dagen efter — den 22/9 — begynte befaringene og de nærmere
undersøkelser ute i marken. Nordahl hadde med seg Sivert Fleth,
corporal Anders Lehn, Inil (Emil?) Forbrigt, Sevald Landstad, Peder
Hallem, Mathias Schiørholmen og Niels Wist.
De gikk, forteller Nordahl, fra Stiklestad kirke i nordvest ca. 160
Ruther til Leksdalsvannet.
Her kan innskytes at Ruthe antakelig er en omskrivning av Rode som
var lengdemål i Danmark lik 3,138535 meter og tidligere i Norge lik
3,13742 meter. I «Danmarckis oe Norgis Fructbar Herlighed» som
utkom i Kjøbenhavn år 1656, står det i «Den Fierde Bogs Første Part»

----
383 SS-B
----
side 520: «1 fuldkommen Mands Fafn — 3 Sæll. Alne. 6 Sællands Alne
giøre 1 Rode eller 7 Skow-Alne oe 1 Jord-Tomb».
Ruthe var vel da brukt som skogmål, som lengdemål for strekninger i
utmarken. Størrelsen på Leksdalsvannet angir Nordahl iMiil{\ gammel
norsk mil lik 11,298 km). Han oppgir Leksdalsvannets lengde til 1 mil
og bredden til 1/4 til 1/8 mil. Den «halve deel af Lengden ligger til
Werdals Fogderie, og den andre deel til Sparboen under Inderøens
Fogderie».
Ved Leksdalsvannet i nord på den vestre side kom de omsider til en
liten bekk ved navn Haukåen. De gikk oppover langs bekken, og 20
Ruther oppe fra vannet kom de til den sagen som Sivert Fleth hadde
bygget. Nær ved sto også et lite kvernhus. 70 Ruther ovenfor sagen var
det bygget en dam til «at samle våndet udi». Dammen «var udgaaet og
meget slett opbygt».
Samme dag foretok de befaring av de omkringliggende skoger som
Fleth hadde krevet rett til å utnytte til skur ved Hauka sag.
Befaringen tok til ved Leksdalsvannets søndre side og fortsatte langs
vestsiden.
Nordahl beskriver skogene slik (teksten delvis modifisert av forfat
teren):
1. Hallem — «og Kaldet Hiemskov» — tilhører kongen, støter i nord
fra gården Hallem til Leksdalsvann, i syd til samme gard, i øst til
Oxstad gard og i vest til Forbrigt skog.
En temmelig god jordbund, bestaaende for X A del av muld og 2 A av
myr og tørre berg, hvorpå nå neppe gjerdefang finnes, samt få unge
trær der alt av gran er bestående, skal efter angivelse av fogden være,
fra syd til nord 120 Ruther, fra øst til vest 160 Ruther.
2. Forbrigt, tilhørende oppsitterne Siul, hvis heimeskog støter i nord til
Leksdalsvann, syd til Forbrigt, øst til Hallem, vest til Lehn.
Grunnen er muldig, myret og berget, vel situeret og hvorpå finnes
40 til 60 år gamle grantrær med få unge tilvoksende, og blant annet
endel sagtømmer.
Noen lengde og bredde har ikke Nordahl oppgitt for denne teig.
3. Lehns benifiseret leetoratet.
Oppsitteren er Corporal Anders Lehn hvis heimeskog er i nord til
Leksdalsvannet, syd Lehns gard, øst Hallem, vest Wist.
Grunnen er sandig og myret, ansees for Va begrodd med grantrær
30 til 60 år gamle hvor få unge trær finnes, «meget af Veiret need
fældet og ud huggen», hvorpå nå intet sagtømmer finnes. Skal efter
oppsitterens oppmåling være fra syd til nord 200 Ruther, fra øst til
vest 32 Ruther.

----
384 SS-B
----
4. Wist tilhørende Niels og Elling som er oppsittere hvis skog er i nord
til Schiørholmen, syd til Wist, øst til Leksdalsvann, vest til
korsfuruer.
Grunnen er myret og klippig, ansees for 2 /0 parter med granskog
50 til 80 år samt endel ung skog, og finnes her blant noe smått sag
tømmer. Er efter angivelse til fogden i øst-vest 474 Ruther, fra syd til
nord 225 Ruther.
5. Schiørholmen, tilhører Broder Bøyesens barn, hvis oppsitter er
Mathias Schiørholmen, grenser i nord til Hallem og Forbrigts
utmark og sæterbol, syd til Wist, øst til Leksdalsvann, vest til Vol
haug ålmenning.
Grunnen er berget og noe myret, hvoriblant står endel granskog,
60 til 80 år gammel tjenlig til sagtømmer, men lite av ung vekst,
ansees Va del derav å være myrer og blotte berg, resten skog med furu
og bjørk. Efter oppmåling skulle den være 400 x 200 Ruther.
Allerede samme dag som denne befaring foregikk, fikk Nordahl svar
på det brevet han hadde sendt til løytnant Wentzel Aussig dagen forut.
Løytnantens svar er datert Bragstad 22/9-1742 og lyder slik:
«Veledlede høystærede hr. Holtz Forster!
Paa deris ærede af gaar dags dato følger til tienstligst giensvar. Lund
Saug beliggende udi Lexdahlen er mig efter min Sal. Sviigerfader til
falden udi aar, hvad previllegium og hvad for forretning over denne
Saugs Circumference er Passeret veed ieg iike om saa Straxten at give
nogen underretning om, siden denne Saug er saa gammel at ingen som
nu lever Kand viide nåar dend først blev bygt, — til med saa haver de
fleste Gaarder der i Eignen omkring Saugen hvor tømmeret er tågen, saa
vel som gaarde Saugen staar paa nævnte min Sal. Sviiger faders Egen
Odels gaarde, dette er alt hvad ieg for denne gang Kand give min hr.
Holtz forster til behagelig Svar, for det øfrige har ieg for Kort tiid siden
tilskreven dend Høy-Kongl. Forst Commision denne Saugs Beskaffen
hed, og hvad Prejudici den for faa aar er skeed og endnu skeer, hvor til
ieg mig Refferer, forbi. W. Aaussig.»
Nordahl leste vel dette brevet da han kom fra skogen om kvelden.
Men han hadde andre planer for morgendagen.
«Og som dagen var forløben», fortelter han, «indfandt ieg mig på
følgende», nemlig den neste dag å besiktige «Hallems og Forbrigts sam
eie eller sæterskog som støter til Schiørholmens eiendel hvis Grendser er I
Nord Langs Lexdalsvann til Lovberget. I Syd fra Svart Bek til Tiære
Myren og Langs under Aasen, I ost til Lexdals Vand, I West til
Wolhaug Alminding.

----
385 SS-B
----
Grunden er Berget og Myret, mest med Gran og nogle faa furu træer
begroed fra 50 til 80 aar gammel hvor i blandt findes noget lidt Saug
tømmer.» Noen utstrekning på dette sameie er ikke anført.
Derefter fortsatte befaringen av «Lehns Lectorats gaards Sæterskov
der støde I Nord til Wiigens Ejendele, I Syd fra Wiigens Ejendele og
Langs stor grozle i otte berg, indtil Hallem og Forbrigt Sameie Skov. —
I ost til Lexdals Vand, I West til Woldhoug Alminding
Hallem og Forbrigt Sameie udmark Skov, Saavelsom Lehn dito var
iike endnu opmaalt, og formedelst indfalden Slottevejerlig var u
Giørlig, men Eyerne paalagtes hver for sig rigtig at opmaale, ellers efter
anseende disse her liggende gaardes Skov syntes at være Va mil Lang i
Nord og Syd og imod ! /8 miil i ost og West, —» (kanskje da oppimot
4000 dekar).
Nordahl går derefter over til å beskrive Volhaug ålmenning —
nåværende Volhaug statsalmenning i Verdal forvaltningsområde: «...er
beliggende oven for Schiørholmen, Hallem og Forbrigt Sameje samt
Lehns udmark Skov, som bestaar af en Aas Rind 50 til 70 Ruther Breed
og Vi miil Lang udi Syd og Nord, paa hvilken Aas Rind en Stor Steen
Haug er Beliggende, Nafnl. Wolhoug, og er paa østre side af Aas
Rinden Langs ad Myrer, som og over for Rinden paa vestre side der
grenser til Røsen i Sparboe iike andet end Myrer, og ganske faa u nyttig
furu.»
For det nærmest følgende avsnitt har Nordahl satt et NB:
«Paa samme Aas Rind findes noget gran Skov og gandske faa furu,
men de Beste Træer ved Barke flaaning til Huuser at tæcke ødelagt, saa
det Skiønneste Huustømmer nu ligger igjen udi Skoven til forraadnelse,
her findes endnu noget Lidt Saug tømmer, men ingen ung væxter Skov.
Viidere anviste Sivert Fleth 2 forraadnede Saugtømmer Lunder af
ungefær 16 tylter, som udi Hallem og Forbrigt Sameje Skov stykke var
Beliggende, og Begierede det udi forretningen inddragen, saa det fald
Lunde Saug Ejer i sin tid Besverge sig over, at denne Houchaae Saug var
dennem til prejudiæ, det da heraf Kunde Lettelig erfares hvorvidt
der paa var at reflectere.
Derpaa tilspurde ieg Sivert Fleth:
1. Hvor meget tømmer der nu ved Saugen var beliggende:
Svarede 15 tylter.
2. Hvor mange bord Svarede 11 tylter. — som ved optelling Rigtig
Befandtes.
Hvorpaa Hr. Fleth indleverte en skrivelse, Saa Lydende:
Edle
Høystærede Hr. Holtz Forster.
Svend Nordahl!

----
386 SS-B
----
Efter Hr. Stiftsbefalings Mand von Nessens Resolition af 15-de aug.
1739 haver Sorenskriveren over Stør og Werdahl Fogderier, veledle Hr.
Commerseraad Lauritz Brun, udi Fogden Hr. Petter Arnetz overværelse
tillige med behøvende Loug Rættes mænd dend 14 octbr. samme aar
Besigtiget Houchaaen med andgrensende dels Kongens, dels Benifi
cerede Skove til et Saug stæds oprættelse, Hvilken Besigtigelses
forrætning af Hr. Stift Befalings manden blev attesteret, som ieg efter
dend da verende maade Bekiendt giorde de Høyloflige Cammer
Collegie, med viidere min underdanige andsøgning om samme Brugs
Befordring, mens da Cammer Collegium udi af 9-de Janr. 1740
addresserede mig til det Høy General Forst ampt, saa har ieg ds. 3-die
Febr. nestefter Sligt for de Høy Kongl. anbeordnede General Forst
ampts deputerede underdanigst anmeldet, som derpaa under 29 Martj
1740 har resolveret at samme til deris gunstige nærværelse og nærmere
udgranskning skulle Stilles i Beroe. Mens da ieg efter Hr. Stift Befalings
mandens Resolutions Erholdelse efter dend her forhen Brugelig maade
fordristed mig strax at op sætte Saugen, og Bønderne efter min Begier
frembragte Endel Saug tømmer som alt såtte dennem og mig udi
Bekostning, da af frygt for tiidens Lange uddrag og Tømmerets derover
tagne skade, til min Rujn, saa og Bøndernes Store trang, saavelsom min
udj denne haarde tiid, var ieg nødsaget til denne forgribelse at Redet
mig seiv og de trengte Bønder, og har Skaaren en Liiden deel neml. med
gode og slette Bord af udskaatt og vrag udi alt Toe Stabel og Halfier
disinds Tyve tylter, for hvilket ieg Gierne tilstaar at yde den andbefalet
Tiende, Thi at ieg saadant har giort i det forsætt at fordølge det, er
Langt fra, og Kand samme og sees af min andgivelse til den Høje Forst
ampt, at jeg iike har haft saadant udi sinde, mens for min trang og for
de fattige Bønders hielp er samme skeed, og Beder saa ydmygt om
pardon for denne min forseelse, og for at vedblive samme Lille og ringe
Saug Brug, dog iike til nogen fordeel men til nødvendighed for mine
Kirkers Reparation, Skeer da herved mot underdanige tilbud udi Bøgsel
7 rd. for Kongens Alminding paa Fieldet Wollhougen Kaldet, som er
vidtløftig af Circumference, mens Kuns en Liiden Field Egge frem efter
som er Skoug paa, Liigesaa de tilgrensende gaarder Hallem, Kongens,
Forbrigt Bunde gods, Lehn Benificeret Lectorat, Wist Bunde gods,
Thusætt Kirken, Axnes Kongens, Schiørholmen Propritair gods, med
dend paa samme grund Lille løbende bek som Kand Leedes udi
Houchaaen til vandets hielp, for grundleje aarlig 1 Rd. og udi Skovleje
hvad som andre efter anordning giver, Tienden af en tylt fuld maals
tømmer 14 s og en tylt under maals dito 7 s. Og siden Højtærede Hr.
Holtz Forster seiv nu haver tåget Saugen med viidere udi øyesyn, saa er
det min tienstlige Begier hand vilde være saa good og denne min
andsøgning og tilbud at forestille de Høje Herrer udi Forst amptet, og

----
387 SS-B
----
deris gunstige bevilling for mig udvirke, udi øfrigt henlever ieg med
extime,
Edle Højstærede Hr. Holtz Forster
Skyldigste tiener
Sivert Fleth.»
Brevet er datert Werdahlsøren d. 24. Septbr. 1742
Men Nordahl er ikke dermed ferdig med den tilsynelatende fattige
synder og hans «forgribelser». Han stiller ham tilleggsspørsmål i 4
punkter:
1. Nordahl: Skal sagen allene skjære til bygdens behov og ikke til ut
skibning?
Fleth: svarer at han ønsker å bruke sagen slik at det som skjæres
og ikke er tjenlig til utskibning kan nyttes til bygdens
behov, men det må da være fritt for avgift. For det som
var tjenlig til utskibning derimot ville han betale Kongen
tiende når han bare fikk nyde den frihet som var vanlig
ved andre priviligerte sagbruk.
2. Nordahl: Hvor mange tylvter tømmer trenges til en stabel eller 100
tylvter bord?
Fleth: 30 til 34 tylvter samfengt tømmer 9 fot langt.
3. Nordahl: Hvor lange og tykke skjæres bordene?
Fleth: Gran 1 Vi tomme tykk 9 fot lang og furu 1 !4 tomme tykk 9
fot lang.
4. Nordahl: Findes andre sager enn Lunde sag i dette vassdrag som
herved kunne prejudiseres?
Fleth: Nei!
Derefter forlangte Fleth at de tilstedeværende beboere og eiere av de
skoger som var besiktiget skulle spørres om de ikke var fornøyet med
den sag han hadde oppført, og om de ikke var villige til å levere det sag
tømmer fra deres skoger som faller til Hauka sag, slik som de nå gjør.
Forbregd, Anders Lein og Niels og Elling Vist svarte at de var for nøyd
med at Hauka sag var bygget, slik at de kunne få avhendet den ringe del
sagtømmer som falt fra deres skoger. Ellers ville disse skoger henfalle til
forråtnelse, efterdi driften til Lund sag for så liten del sagtømmer ville bli
altfor kostbar.
Broder Bøyesen, som formynder for sine barn, som er utlagt i gården
Skjørholmen, svarte derimot at han ikke tillot at skogen på denne
eiendom ble underlagt, da han ikke aktet å hogge noe sagtømmer.
Bind VI B — 25

----
388 SS-B
----
Nordahl går derefter over til sine egne betraktninger på grunnlag av
det han har fått undersøkt under sine befaringer i marken og sine forhør
og samtaler med de interesserte parter.
Den i Fleths skrivelse anførte gard Tuset, Verdals bortsolgte kirke,
som tilhører Fleth seiv, samt gården Aksnes tilhørende Kongen, så ligger
disse eiendommer på østre side av Leksdalsvannet og bare Va mil fra
Lund sag. Nordahl innlemmer derfor disse garder — inntil videre ordre i
tilfelle blir gitt — under Lund sag som det mest bekvemme for driften.
Han anfører også at Lund sag ikke mangler vann.
Men hva gården Skjørholmen angår, da ligger denne både beleilig
for Hauka sag, og har god skog, «Hvilket Submiteres under Høygunstig
paaskiønnelse», skriver han i forretningsdokumentet. På en forsiktig
måte uttrykker Nordahl her et annet syn på saken enn foran nevnte hr.
Bøyesen, som ikke ville at Skjørholmen skulle innlemmes i Fleths sir
kumferens om Hauka sag, da han ikke aktet å hogge noe sagtømmer i
skogen. Ellers overlater han en eventuell avgjørelse til sentraladmini
strasjonens påskjønnelse.
Nordahl er blitt oppmerksom på at det til Hauka sag er lite vann.
Dette foreslår han blir hjulpet på ved grøfting av noen myrer — hvorved
det også vil bli «bedre gressing for Creaturene» — samt ved å sette den
dårlig anlagte dam i bedre stand.
Når dette var gjort mente han det kunne skjæres 2000 bord årlig ved
denne sag. Sivert Fleth hadde tilbudt seg å bekoste arbeidet hvis han
slapp å betale avgift, idet han håpet at det tilbud han hadde gitt om
grunnleie for Hans Kgl. Maj. tilhørende Hallem sameies grunn ved
Haukåen mot gården Forbregd ville finnes antakelig.
Betraktende Hans Kongl. Maj.ts. Ålmenning, da er den nå om
stunder i en slett tilstand. Gårdene som ligger langs med Verdalsøra
har for den største del ikke det ringeste til hustømmer uten det som
hogges i denne ålmenning som ligger bare Vi til Va mil fra gårdene.
Hvorledes det forøvrig holdes hus med denne ålmenning viser klarlig
det forhold at der foregår barkflekking («Barkflaadning») til tak
tekking («Huser at tæcke»), hvortil tas de fineste trær, og når bark
flekkingen er skjedd blir trærne liggende og råtne, «da dog u paaklage
lig Bygningstømmer deraf faldt».
En annen som ikke behøver bark, men hustømmer, hogger på et
annet sted. De ganske få furutrær som finnes iblant blir ruinert ved
tjærebrenning. Skjønt det ennå kunne finnes levninger tjenlige til tjære
brenning, så blir disse liggende å råtne, da det koster for megen møye å
ta vare pådem.
Hva Sivert Fleths tilbud om bygsel angår, skriver Nordahl tilslutt i
forretningen, da ennskjønt det (tilbudet) synes ganske lite, så er dog lite

----
389 SS-B
----
sagtømmer nå å finne, og neppe «1 til 2000 bord kan av denne Cirkum
ferens fåes. Submiterer derfor denne min Forrætning slutted paa Wer
dahls Øren den 26-de Septbr. 1742. S. Nordahl.»
Forretningen hadde altså vart fra 20. til 26. september. Det oppdrag
Nordahl hadde fått av sin sjef F.P. von Langen ansa han da for av
sluttet.
Av forretningen får vi et innblikk i skogforholdene omkring Leks
dalsvannet i Verdal for over 200 år siden. Skogene der må ha vært i en
meget dårlig forfatning når der i sirkumferensen til Hauka sag, som var
på mange tusen dekar, etter Nordahls taksering ikke kunne finnes sag
tømmer til mere enn 2000 bord som skulle svare til ca. 60 tylvter tømmer
pr. år. Interessant er det at Nordahl understreker dette med bark
flekkingen som en av årsakene til den dårlige tilstand. Kanskje har vi
her opphavet til sykdommen «barksøyr» som var alminnelig også i
Namdalen på den tid? 4
En skulle mene at det ikke kunne være så greit for den unge holz
førsteren å få den nødvendige kontakt og bistand av skog- og sageierne
under en sådan forretning inne på deres egne gamle enemerker, når
hensikten var regulering eller band på deres frihet til fordel for noe så
fjernt som Kongen og hans slunkne kasse nede i Danmark. Stort sett
synes imidlertid det hele å ha gått for seg saklig og greit, skjønt en vel
kan merke at det ligger en viss standhaftighet, kjøpslåing og tildels
bitterhet bak den høflige tone hos de tjenestevillige sag- og skogeiere.
Den unge Nordahl synes å ha vært stillingen voksen, med et godt
skjønn på tingene. Med approbasjonsforbehold skifter han sol og vind
mellom de to konkurrerende sagbruk Hauka og Lund. Og han peker
på praktiske tiltak med dambygging og grøfting, skjønner på skog
markens beskaffenhet, skogenes tilstand, barskogens alder, fordeling
på treslag, avvirkningskvantum, grenser, arealer, driftsforhold, bark
flekking, tjærebrenning. Han er heller ikke blind for bøndenes inter
esser når han peker på at grøfting betyr bedre beite. Han har neppe vært
av den type holzførstere som la seg ut med folk og ble dårlig likt. I sin
stilling mellom barken og veden, mellom kongelige interesser og skog
brukernes, har han tatt hensyn til begge sider.
Hans innstilling tilslutt om Sivert Fleths bøksel synes å være mere
hensynsfull og forsiktig enn fast og klar. Han fremsetter ikke noe
konkret forslag. Hans mandat har da også bare vært å undersøke og
forklare, ikke å foreslå eller avgjøre.
Hans Jacob Wøllner
Den tredje av holzførsterne som skal nevnes her, er Hans Jacob

----
390 SS-B
----
Wøllner. * Han ble ansatt som holzførster under Det yngre generalforst
amt i Stør- og Wærdalens Fogderie.... efter afgangne Holts Forster
Kroppe i 1763. Han må da ha vært omkring 42 år gammel, for han døde
64 år gammel i 1785. På grunnlag av rapporter han sendte i sin funk
sjonstid, ser det ut til at han virket som holzførster fra tilsettelsesåret og
til generalforstamtet ble nedlagt i 1771.
Trolig var han innom Verdal flere ganger på sine reiser i Trøndelag,
men fra de første årene av hans virketid er det ikke funnet noe som
berører Verdal. Muligens var hans arbeidsområde større enn bare Stjør
og Verdal fogderi, for fra hans penn finnes rapporter som berørte andre
deler av Trøndelag, så som distriktene rundt Trondheim og Inderøy
fogderi. Det ser ut til at han var bosatt i Trondheim, for de fleste av
hans brev og rapporter er skrevet der.
Det er først fra året 1768 at Verdal er funnet omtalt av Wøllner. Til
gjengjeld finnes det en hel del fra dette året. Årsaken til dette finnes i et
skriv fra Rentekammeret hvor Rentekammeret ønsket å få vite mer om
de sagene som på den tid ikke ble brukt av den samme som først hadde
fått den tilbygslet. Disse skulle da oppbyes på auksjon. Høystbydende
skulle så få anledning til å forpakte tilhørende skogstrekninger i fem år
mot en årlig leie. Naturligvis var baktanken den at leien ville bli satt opp
slik at kongens inntekter skulle bli større. Vedlagt brevet var følgende
instruks:
Specification Ower de Sauger i Stør og Wærdals Fogderie hworunder
ere henlagde Almindinger eller benificerede Skowe hwilke nu mod
den forhen swarende ringe Skow og Saug Grundleye benøttes af
andre end den som same Skowe forhen er blewen tilbøxlede eller
bewilgede nemlig
N 8 Greens Saug har 10 tylter Tømmer af Almindings Skow, har
wæret bewilget Justizßaad Hagen bruges nu af OberstLieute-
nant Klyver swarer Skowleye 80 s.
Nota Wed Kongelig Bewilling af 12te Januarj 1768 er nu
wærende Saugens Eyere tilladt at forfløtte denne Saugs qvan-
tum til een anden Saug. -
N 12 Nedre Holmen har 10 tylter Tømmer fra Qvendals eller Kalv-
dahlens Alminding: bewilget Justitz Raad Hagen nu bruges af
Major Ausig imod Skowleye 1 rd 48 s.
* En del av opplysningene om H.J. Wøllner er hentet fra et ikke publi
sert manuskript av Arnt Opsahl, og det er velvilligst stilt til disposisjon
av Norsk sagbruksmuseum, Elverum.

----
391 SS-B
----
N 13 Hauckaaen hworom i Besigtelse Forretningen under 14d May
1768 til det Kongl. General Forstamt er opsendt skal for
saawidt at herunder wed Forretningen er henlagt benificerede
Skowe mod aarlig Skowleye 1 rd i følge Kammer Collegii
Decision ower Stør og Wærdals Fogderiers Antegnelser pro
1766 2 Postes 7 Arte: anmeldes Generalforst Amtet til foran
staltning til opbud paa 5 Combinerede Aar. -
Dette brevet var datert Rentekammeret 30. juli 1768. Og det går tyde
lig frem at Rentekammeret hadde fra før en oversikt over hvilke sager
som hadde anledning til å ta tømmer i almenningene. Listen inneholder
sager fra andre bygder enn Verdal slik at det ikke er mulig å si hvor
mange sager det i alt var i Verdal på den tid bare på grunnlag av denne
listen. Men i en skatteliste fra 1757 nevnes i alt tolv sagbruk i bygden. Der
nevnes ikke Hauka, slik at trolig var det altså tretten bruk sist i 1760-
årene.
Wøllner svarte på spørsmålene samme året. Samtidig sendte han også
inn en oversikt over almenningene. Hans beskrivelser av almenningene
er tatt med under i avsnittet om almenningene, og de gjengies derfor
ikke her. Men vi skal allikevel kommentere en del av hans svar. Svarene
han ga tyder nemlig ikke på at han kan ha reist mye i Verdal. Beskriv
elsene av almenningene var nesten rene avskrifter av fogd Petter Arnets
beskrivelser av 1758. Men mens Arnet delte Verdal inn i fire almen
ningsstrekninger og bare navnga Leksdal ålmenning og Volhaug
ålmenning, hadde Wøllner navn på alle. Arnets første almenningsstrek
ning som strakte seg fra Skogn til svenskegrensen, kalte Wøllner
Ramsaassens Allminding. Wøllner brukte å kalle en ålmenning etter den
sag som hadde rett til å ta tømmer der, og tømmeret i denne strekningen
var bygslet til Ramsås sag av generalauditør Kjerulf.
Den andre strekningen kalte Wøllner KalvDahlens Allminding.
Denne omfattet Kverndalen, Vera, Skjækerdalen og Malsådalen og
nådde ned til Leksdalen. Men i sin rapport av 1758 nevnte Arnet to navn
innenfor dette området, nemlig Juldalen og Malsådalen. Riktignok sa
han Masaa istedet for Malså. Disse førte nå Wøllner opp som egne
almenninger, men han benyttet samme tekst som Arnet. De ble kalt
Juuldahlens Allminding og Masaandahlens Allminding. Dette var
egentlig ikke feil når vi vet at det finnes to slike almenninger, men
samtidig er Kalvdalen beskrevet så stor at begge disse lå innenfor denne
beskrivelsen.
Når det gjaldt Leksdal ålmenning, omtalte ikke Arnet denne i sin
rapport av 1758. Han viste til at den var blitt behandlet i 1756, og
henviste derfor til den beskrivelsen som fantes i forbindelse med den
forretningen. Deretter gikk Arnet over til å omtale Volhaug ålmenning.

----
392 SS-B
----
Dette har tydeligvis Wøllner ikke lagt merke til, for han brukte navnet
Lexdahls Allminding, men benyttet Arnets beskrivelse av Volhaugen.
Samme dato som Wøllner skrev sin rapport om almenningene, skrev
han også rapporten om de sagbrukene Rentekammeret hadde utbedt seg
nærmere opplysninger om. Det er på grunnlag av denne rapporten at en
del almenningsnavn som knytter seg til sagbruk, stammer. Wøllner
navnga nemlig almenningene etter den sag som fikk tømmeret sitt derfrå.
Hans rapport om sagbrukene lyder som følger:
Underdanig Erklæring.
Ower De Sauger udi Stør og Werdahls fogderie hworunder ere
henlagde Allmindings eller beneficerede Skowe oe nu benyttes af
andre end Dem som samme Skowe forhen der blewne til Bøxlede, alt
i følge Een fra det Løylowlige Cammer Collegii under 30 Julii a. p. til
det Høy Kongelige General Forstamt ower indsendte Specification,
nemlig:
No 8 Greens Saug for 10 tølter Tømmer af allmindings Skowe har
wæret bewilget Justicießaad Hagen nu bruges af Obriste
Leutenant Klyver. Denne Lille allmindings Skow kand ikke til
noget andet Brug benyttes eller ikke er der Leylighed til at den
wed hielp af andre i nærheden Liggende beneficerede Skowe
kand bliwe aparte brug for sig selw, men derimod er det billig
at Obriste Lieutenanten bliwer tilpligtet at Beerlægge i første
Bøxel 6 rgdr.
No 12 Nedr Holmen
har 10 Tølter af KalvDahlens allminding bewillget Justitie
Raad Hagen, nu bruges af dens wæewnde Eiere General
Auditeur Kierulf.
Wed Denne allminding, har det den selwskrewne beskaffen-
hed som nest Forrige og derfore bør General Auditeuren
paalegges Ligeledes at sware i første Bøxel 6 rgdr.
No 13 Hauchaaen Saug
Udi aaret 1717 er saa wel Sauggrunden som een Liden All
minding tillige med Een Kongelig og Een benneficeret Gaard
Stift Amtskriweren og Foged den nu wærende Eiere Sivert
Fleth til bøxlet men da den seenere Besigtelse wiiser, at der
siet intet Saugtømmer Skow tilbage i Allmindingen formed
elst de deri opgiwne aarsager som i sig selw er sandhed Lige
som den Hans Mayestæt tilhørende Gaard Nedre Hal/em
seenere er bort solgt uden nogen forbeholdenhed saa er til
dette Lille Saugbrug intet meere benneficeret tilbage end den
Lectoratet i Trondhiem benneficerede Gaard Lein som hertil
er henlagd for 2 Tylter aarlig og altsaa Land der ikke wære
noget herwed at erindre.

----
393 SS-B
----
Hvorvidt holzførsteren tok lett på oppgaven sin, skal være usagt i
denne sammenheng, men det må være klart at med bopel i Trondheim
må det mildest talt ha vært vanskelig å føre noen kontroll med hva som
foregikk i skogene. I den sammenheng kan det nevnes at stiftamtmann
en i et skriv til rentekammeret 17. desember 1768 bemerket at
holzførsteren nok var ivrig etter å anmelde overtredelser ettersom han
fikk 1/8 av bøtene som ble betalt for ulovlig hugst, men at dette neppe
gjorde ham ivrig etter å forebygge overtredelsene og således påse at
skogen ble bevart. Stiftamtmannen fant det videre merkelig at holz
førsteren med bopel i Trondheim virkelig kunne utføre sin embetsplikt i
sitt fogderi. Til slutt avfyrte han følgende salve: allerhelst da deres
kundskab iforstsager afkjendere meget dr ages i tvivl. Denne påstanden
var nok i sterkeste laget, seiv for en stiftamtmann, for han skjulte seg
bak de ukjente tredjemenn kjendere.
Imidlertid rapporterte Wøllner mer fra sitt distrikt senere. I 1770
sendte han inn en spesifikasjon over de benefiserte gårdene i Verdal.
Rapporten er datert Trondhiem den 16de luny 1770. (Den er inntatt i sin
helhet under Kilder.)
Etter at generalforstamtet var blitt nedlagt, skulle forstamtets funk
sjober ivaretas av Oberbergamtet på Kongsberg, stiftamtmennene og
amtmennene. Skogbetjentene skulle forbli i sine stillinger, og i tillegg
skulle fogdene og lensmennene ta del i arbeidet. Det er ikke funnet noen
opplysninger som tyder på at det ble tilsatt nye forstbetjenter etter de
siste holzførsterne. Følgelig er det nokså lett å regne ut at det tilsyn som
etter dette skulle føres med skogene, ikke på noen måte ble bedre enn
det som hadde vært. Bestemmelser fattet sentralt i København hadde
liten forståelse for de lokale forhold. Følgelig ble det bare så som så med
håndhevelsen av bestemmelsene.
Noter:
1 Torgeir Fryjordet: Generalforstamtet 1739-1746 s. 25.
2 Arnt Opsal: I holzførsternes fotspor V. Mathias Groth, Tidsskrift for skogbruk 1958
s. 130 ff.
-i
Fryjordet: Generalforstamtet s. 30.
Se herom - og andre «uår» for skogene på den tid — Karl Mørkved: Skogbruk og trefor-
edling i Namdal s. 245 ff.

----
394
----


----
395 SS-B
----
FORSTMENNENES PERIODE
SITUASJONEN I SKOGENE I VERDAL UT PÅ 1800-TALLET
Av Øystein Walberg
I 1814 skjedde det en forandring i riksstyrelsen, og utover 1800-tallet
tiltok statsmaktenes interesse for skogene. Mens det tidligere hadde
vært kongemakten som hadde bestemt, fikk vi i 1814 vårt eget storting
og regjering. Men rundt 1850, da riksstyrelsen begynte å innse at det var
nødvendig med en helt ny lovgivning på dette området, var tilstanden i
de norske skogene mildelst talt dårlig. Spesielt var situasjonen alvorlig i
Nordre Trondhjems amt, og Verdal dannet ikke noe unntak i så måte.
Årsakene til den bedrøvelige tilstand skogene i Verdal befant seg i ved
1850-tallet, er flere. Natten mellom den 11. og 12. oktober 1837 raste en
storm over Trøndelag. Denne stormen meiet ned skog for fote, og seiv
om Namdalen ble utsatt for de verste ødeleggelsene, fikk også Innherred
føle herjingene. Stormen virket nærmest som en syklon, og den skapte
markerte gater i skogen.
En øyenvitneskildring, riktignok fra Namdalen, gir et godt bilde av
stormens raseri. En engelsk geolog var på laksefiske i Namdalen, og han
iakttok en gate som stormen hadde laget i skogen. Denne gaten strakte
seg i 270 meters bredde fra Snåsavatnet til Fiskumfossen, en strekning
på 40 km. 1
Men seiv om skadene her i Verdal ikke ble så store, var de allikevel
betydelige. Det sies at i flere år etterpå ble det drevet tømmer for salg fra
vindfallene i almenningene både av bruksberettigede og andre. 2
Det er ikke til å undres på at folk så på dette som en stor ulykke når de
med selvsyn kunne se store områder hvor skogen var lagt ned, enten i
form av knekkede stammer eller som rotvelt. Og en ulykke var det også,
seiv om vi i dag også kan se noe positivt i disse skadene. Stormen virket
nemlig som en storstilt foryngelseshugst?
I storstormens fotspor fulgte så grantørken. Rimeligvis var det først
og fremst skog som var rotskadet uten at den hadde blåst over ende,
som tørket ut. Skogkommisjonen av 1849 mente at hovedårsakene til at
skogen tørket ut, var granbarkbillen og overdreven hugst. Den siste
årsaken åpnet veien for skogens naturlige fiender, nemlig vind og lys.
Men som den viktigste årsak til skogenes elendige tilstand kommer
menneskenes misbruk av dem.
Dessverre er det ikke funnet opplysninger om de private gards

----
396 SS-B
----
skogenes tilstand fra forrige århundre. De eneste private skogene vi
kjenner til fra den tiden, var Verdalsgodsets skoger. Og seiv om heller
ikke disse skogene var i mønstergyldig tilstand, vurdert fra et moderne
synspunkt, var de dog i en langt bedre forfatning enn de offentlige skog
ene. Årsaken til det er ganske enkelt at Verdalsgodsets eiere så på
skogen som en inntekt også i fremtiden, og de drev den derfor mer
skånsomt.
De benefiserte skogene har det også vært vanskelig å finne direkte
opplysninger om fra forrige århundre. Men som det går frem av hva
som er sagt om disse skogene tidligere, skulle i det minste forholdene ha
ligget noen lunde til rette for at de ble noe bedre behandlet enn de andre
skogene. Men så var ikke tilfelle alle steder. Spesielt på steder hvor disse
skogene lå nær ved en sag eller nær ved en fløtningselv, er det grunn til å
tro at også disse fikk hard medfart. I 1780-årene skrev den danske kirke
rettslærde Henrich Ussing at det var vanlig at prestene i Norge fikk
anvisning på hugst presteskogene. Dette skjedde ofte uten at noen skade
ble påført skogen. Men han hevdet videre at det ble drevet ren rovhugst
på steder som lå ved sagbrukene eller fløtningsvassdragene. 20 år
tidligere hadde de norske bispene hevdet at de benefiserte skogene var i
bedre stand enn de private, nettopp som følge av restriksjonene som var
blitt innført. 5
Riksstyret hadde med sine restriksjoner og forordninger forsøkt å
skaffe seg inntekter av skogene. Dette hadde ikke lykkes. Derimot ser
det ut til at dette resulterte i at disse skogene ble litt bedre bevart enn
andre, først og fremst fordi det offentlige så muligheten for fortjeneste
av skogene i fremtiden. Derfor var det prinsipielt viktig å holde fast på
at presteskapet bare hadde avgrensede rettigheter. 6 Dette ble slått fast
ved en resolusjon fra 1776 som blant annet sa følgende:
Geistligheden i Norge, efter deres Privelegier, samt Loven og
Forordningerne, ingen Ret har til at nyde af samme Skove videre end
Loven bevilger, men alt hvad de uden deres Skade eller Forhuggelse
derforuden kan afgive, er og fremdeles bliver Os forbeholdet.
Den samme tanken kan følges i reskriptet fra 1791 som omhandler
tilfeller hvor benefiserte garder ble utlagt til militære embetsgårder.
Offiserene fikk ikke større rettigheter enn hva prestene hadde i sine
gårders skoger. De fikk kun lov til å ta ved, gjerdefang og hustømmer.
De øvrige rettigheter forbeholdt kongen seg. 7
Av slike garder her i Verdal fantes i følge listen over dragongårder fra
1749 følgende: Mikvold (Verdal prestbord), Holme (Hospitalet), Sem
(Lektoratet), Råen (Stjørdal prestebord), Sand (Hospitalet), Øvre Sende
(Lektoratet), Bjørgan (Stiklestad kirke), Røe (Dmkirken), Nordre Lyng

----
397 SS-B
----
(Lektoratet), Store Trygstad (Lektoratet) og Gjermstad (halve gården
Lektoratet).
I 1814 kom det som nevnt et riksstyre, og allerede i 1816 kom så en lov
som sa bare leilendinger kunne få hugge i de benefiserte skogene, og da
bare til husbehov. Hugst ut over dette skulle betales fullt ut etter takst. 8
Dette er ikke på noen måte noen beskrivelse av tilstanden i disse
skogene i Verdal i forrige århundre. Men med dette som bakgrunn kan
vi forsiktig kunne antyde at før salget av det benefiserte godset fant
sted, var kanskje skogene ikke i den aller dårligste forfatning.
Derimot i selveiergårdenes skoger og i gårdsskoger hvor leilendingene
ikke var pålagt restriksjoner som følge av fredningsbestemmelser, må
det antas at skogene var fullstendig uthugget. Opplysninger om disse
skogene finnes heller ikke, men det er ikke noen grunn til å tro at de var
i noen bedre forfatning enn de andre skogene som ikke var beskyttet av
restriksjoner.
Men om opplysningene var mangelfulle for de nevnte typene av skog,
mangler det ikke på opplysninger om tilstandene i almenningsskogene
fra forrige århundre. Og som nevnt, det var bedrøvelige tilstander.
Dette var et forhold som var alminnelig for hele landet, men det ser ut
som at Verdal utmerket seg ufordelaktig allikevel.
Noter:
J.K. Sandmo: Skogbrukshistorie s. 170 f.
Opplysning ved gårdbruker Fredrik Østerås, Verdal
Håkon Kvam: Retningslinjer for skogbruket i Nord-Trøndelag s. 5
Sandmo: Skogbrukshistorie s. 170.
Gudmund Sandvik: Prestegard og prestelønn s. 158 f.
Gudmund Sandvik: Prestegard og prestelønn s. 159.
Gudmund Sandvik: Prestegard og prestelønn s. 159.
° Gudmund Sandvik: Prestegard og prestelønn s. 160.

----
398 SS-B
----
FORSTMENNENE
De lovene som vi innledningsvis har sett på, var ikke i stand til å gi
skogene den beskyttelse de trengte mot menneskenes ødeleggende virk
somhet ut på 1800-tallet. Men som et første tiltak i retning av å bygge
opp en skoglovgivning her i landet, kom «Lov, inneholdende Bestem
melser om Almindingsskove» i 1857.
Denne loven var et resultat av det arbeid de første forstmennene
hadde utført. Det er mange som fortjener å nevnes, men det må skje i en
større sammenheng. I denne sammenheng vil vi trekke frem tre som har
spesiell interesse for Verdal. De tre er Peder Christen Asbjørnsen (1812-
1885), Jacob Bøckmann Barth (1822-1892) og Marius Maximilian
Selmer (1833-1916).
I sitt arbeide kom disse tre flere ganger i kontakt med forholdene i
Verdal, og det er blant annet deres rapporter som har gitt grunnlag for
den kunnskap man i dag har om forholdene i almenningsskogene og til
dels også de andre offentlige skogene og de private skogene i forrige
århundre. I det neste kapitel vil vi gjengi fra deres rapporter og
innberetninger om deres syn på tilstandene. Først skal det imidlertid gies
en kort bakgrunnsbeskrivelse av disse så betydningsfulle personlighet
ene i skogvesnets historie.
Peder Christen Asbjørnsen er kanskje mer kjent som eventyrsamleren
som sammen med Jørgen Moe ga ut Norke folkeeventyr og sagn. Men
foruten dette arbeidet skrev Asbjørnsen mye annet, blant annet «Om
Skovene og om et ordnet Skovbrug i Norge», et verk som betegnes som
den første norske skogbrukslære.
Forstutdanningen fikk Asbjørnsen ved forstakademiet i Tharand i
Sachsen i Tyskland 1856-58. I 1860 ble han forstmester i Trondhjemske
forstmesterdistrikt. Denne stillingen hadde han bare til 1864 da han fikk
i oppdrag av regjeringen å studere brenntorvdrift i Holland. Tyskland
og Danmark, hvoretter han ledet undersøkelsene med å utnytte
torvmyrene i Norge. 1
Som den første forstmesteren i Trondhjemske Forstmesterdistrikt før
dette ble delt i to i 1876, hadde han innenfor sitt arbeidsområde blant
annet Verdal. I den sammenheng kan vi vise til et brev Asbjørnsen skrev
til Amtmannen i Nordre Trondhjems amt angående skogen i Volhaugen
og skogen vest for Verdalsøra langs fjorden. Dette brevet er gjengitt i
neste kapitel.

----
399 SS-B
----
Peter Christen Asbjørnsen, født
1812 død 1885, var forstmester i
Trondhjemske forstmesterdistrikt
fra 1860 til 1864. Han er mer kjent
som eventyrforf atter sammen med
Jørgen Moe. Men hans interesse
for skogen i Trøndelag ga seg blant
annet utslag i et brev til amtmann
en angående skogen, eller rettere
sagt mangelen på skog, i nedre
Verdal.
Jacob Bøckmann Barth, født 1822
død 1892, arbeidet som forstmann
i Nordre Trondhjemsamtfra 1854.
Det var i den egenskap at han be
søkte 29 almenninger i fylket og
ga senere en grundig beskrivelse
av skogenes tilstand.
Den andre, Jacob Bøckmann Barth, tok egentlig juridisk embets
eksamen, mens hans interesser gikk i andre retninger, og han fikk et
statsstipend og studerte i Tharand 1853-54.
Etter dette fikk Barth i oppgave å undersøke skogforholdene i landet.
I Nordre Trondhjems amt foretok han omfattende befaringer i 29
almenninger. 2 Som et resultat av dette skrev han i 1856 «Innberetning
om statsalmenningene i Stjør- og Værdalen samt Namdalen», og i 1857
«Om almindingsskove». 3 Og i disse skriftene behandler Barth blant
annet almenningene i Verdal nokså inngående. Og det er fra blant annet
det siste at vi i neste kapitel lar Barth seiv komme til orde.
Og den tredje av disse var Marius Maximilian Selmer. Også han, i
likhet med Barth, studerte jus og tok juridisk embetseksamen, før hans
skoginteresser tok overhand, og han begynte å studere forstvitenskap i
Giessen og Gøttingen i Tyskland 1856-60.
Etter at han var ferdig med studiene, ble han forst-assistent i Nordre


----
400 SS-B
----
Barth i en positur som ganske sik
kert ikke var uvanlig med jakt
våpen og jakthunder. Det er ikke
kjent hvor bildet er tatt. Muligens
er det arrangert.
Marius Maximilian Selmer født
1833 død 1916, etterfulgte As
bjørnsen som forstmester i Trond
hjemske forstmesterdistrikt i 1864
etter at han forut for det hadde
vært forstassistent i Nordre Trond
hjems amt. 11875 ble Selmer den
første skogdirektør i Norge.
Trondhjems amt. Denne stillingen hadde han til 1864, da han først ble
konstituert, senere fast tilsatt som forstmester i Trondhjemske forst
mesterdistrikt. Han overtok således stillingen som forstmester etter
Asbjørnsen.
I 1875 ble Selmer utnevnt til den første skogdirektør i Norge. I egen
skap av skogdirektør utførte han et stort og fortjenstfullt arbeid for
landet, 4 men det er først og fremst fra hans tid som forstassistent og
senere forstmester i Trøndelagsområdet at han har interesse i denne
sammenheng. Og i neste kapitel vil vi gjengi en del fra hans innberet
ninger om forholdene i Verdal.
Noter:
1 Skogadministrasjonen i Norge gjennom tidene bd. 11. Tiden etter
1857 s. 125 f.
2 Skogadministrasjonen i Norge bd. II s. 126 og 132 f.
3 Sandmo: Skogbrukshistorie s. 176.
4 Skogadministrasjonen i Norge bd. II s. 557 f.

 

----
401 SS-B
----
FORSTMENNENES SYN PÅ SKOGENES TILSTAND
OG ÅRSAKENE TIL DENNE
Det beste hadde vært et kronologisk oppsett over hva forstmennene
sa til enhver tid i det forrige århundre. Men av praktiske grunner er ikke
dette mulig, og vi prøver derfor her å gi en generell oversiktlig opp
stilling av hva som ble uttalt.
Først kan nevnes hva Asbjørnsen sa om årsakene til at skogene ble
ødelagt. 1 Han mente at naturligvis hadde naturkreftene en stor del av
skylden for den tilstand skogene var i rundt midten av 1800-tallet.
Muligens tenkte han da på storstormen i Nord-Trøndelag i 1837. Men
han mente at hovedårsaken lå i at det ble hugget mer enn hva skogens
reproduksjonsevne kunne tillate. Og bakgrunnen for dette igjen, mente
han, skyldtes den nasjonale utvikling med større krav til velstand, og
ikke bare hva som ellers var vanlig å tro, hugst med henblikk på salg til
utlandet.
Asbjørnsen viste hvordan et øket folketall førte til øket forbruk av
brensel. Og det økende folketallet førte også til større behov for flere
boliger, og begge disse tingene var av avgjørende betydning når det
gjaldt beskatningen av skogene.
Når det gjelder husbygging, var også Barth inne på det samme
problemet. Han så på husbyggingen i sammenheng med hugsten i
almenningsskogene. 2 Han mente at når almenningsskogene begynte å
bli uthugget, slik at folk med selvsyn så at så var tilfelle, førte dette til en
eksplosiv bygging av svære hus. Han mente at når situasjonen var slik,
ville en eller annen før eller senere få den ideen at nå gjaldt det å sikre
seg tømmer før alt var borte. Behovet for tømmer var kanskje ikke til
stede, og derfor ble det påbegynt bygging av et langt større våningshus
enn hva som var nødvendig. Barth hadde med selvsyn sett bygninger av
en størrelsesorden som var det dobbelte av hva som var nødvendig, sto
mer eller mindre halvferdige. Husene var ferdige i den forstand at
tømmeret var brukt. Men innredningen var ikke fullført ganske enkelt
av den grunn at eieren ikke fant det formålstjenlig å gjøre det. Og dette
eksemplet fra den ene førte til at andre hugstberettigede følte at de også
måtte skynde seg og gjøre likedan mens det ennå fantes tømmer igjen.
Slik vokste det frem den ene bygningen større enn den andre. Og snart
var det ikke lenger tømmer igjen i almenningene.

----
402 SS-B
----
Dette hadde vært tilfelle både i Skogn og Verdal, men etter hva Barth
sa, hadde det skjedd først i Verdal. Og uten at man skal begynne å
filosofere over dette, er det ganske interessant å se at det er nettopp i
Innherred at de store trønderlånene finnes i et stort antall.
Foruten den økede befolknings behov for trevirke, tok Asbjørnsen
for seg rydding av skogområder til dyrket mark som en vesentlig årsak
til at skogenes omfang ble redusert. Men dette var allikevel en mer eller
mindre naturlig utvikling, som, seiv om den var ødeleggende nok, også
kunne være av samfunnsmessig betydning. Derimot var Asbjørnsen
entydig i sin uttalelse om skogforpaktningene. 3 Slike skogforpaktninger
hadde blitt alminnelige etter loven av 25. januar 1836. Han brukte
uttrykket de fordærvelige Skovforpagtninger. Skogforpakterne hadde
ingen interesse av å bevare skogen for de etterfølgende slekter. De hadde
bar en kort tid å bruke skogen på, og denne tiden utnyttet de til det
fulleste. Skogforpakterne, sa Asbjørnsen, tok ikke hensyn til hvilket
tidsrom som var mest skånsomt for skogen å drives på. Og det var helt
sikkert at forpakteren ikke leverte den tilbake til eieren hvis ett eneste tre
av den størrelse han hadde tillatelse til å hugge, sto igjen.
Asbjørnsen understrekte at det var på de steder hvor skogforpaktning
ene var mest alminnelig at skogene var mest ødelagt. Nå kan vi vel si at
rundt midten av forrige århundre, var kanskje ikke skogforpaktninger
utbredt i noen særlig stor grad her i Verdal. Til det var de privateide
skogene for små, bortsett da naturligvis fra Verdalsgodsets skoger. Men
disse ble ikke bortforpaktet. De ble drevet av eierne seiv. Derimot fore
kom forpaktninger av almenningsskogene.
En av årsakene til at forpaktninger ble så alminnelige, var de høye tre
prisene som var på den tiden. Men høye trepriser var ikke bare til en
ulempe i følge Asbjørnsen. De muliggjorde det å ta tømmer fra steder
som lå avsides, og som var forbundet med store utgifter å nyttiggjøre
seg.
I tidsrommet frem mot 1850 ble det ryddet en stor mengde husmanns
plassen også Barth var inne på den truselen dette representerte mot
skogene, spesielt da med henblikk på almenningene. Han mente at det
hadde blitt alt for lett å rydde seg en plass i almenningene. Han ville
heller ikke gå ensidig imot at slikt skjedde, men han ville rette søkelyset
mot den måten det skjedde på. Etter hans syn var de fleste av disse
nyrydningsmennene i almenningene hensynsløse, og de ødela ti ganger
så meget som det de hadde behov for til ryddingen av plassen. Barth
hadde spesielt Inndal statsalmenning i tankene da han skrev dette, og
derfor siteres følgende av hva han sa: 4
Naar Nogen vil nedsætte sig som Nybygger i en Alminding, der af
Bygdens Almue benyttes til Sæter og Fædrift, gjøres det ham af

----
403 SS-B
----
Lensmanden til Betingelse at erhverve de Brugsberettigedes Sam
tykke til med dem at dele Havnegangen, hvortil disse ansee sig ene
berettigede. Lykkes dette ham, tåger Lensmanden sig af Ansøk
ningen og sender den til vedkommende Autoriteter, af hvilke den
bevilges, hvoretter Rydningen foregaar uden nærmere Bestemmelse
af Sted og Circumference, og uden nogensomhelst Control med, at
Skoven deromkring bliver i Behold. Som man kan vente sig gaaer det
nu paa en sørgelig Maade ud over denne. Saasnart Nybyggeren ved at
opføre en Hytte og oprydde en liden Jordvei har fæstet fast Fod,
gaaer han hans Beskjæftigelse for de nærmest paafølgende Aar ud
paa at rydde Skoven ud rundt omkring sig, for at skaffe sig Hjem
havn.
Verdalen ere alene paa denne Maade i Løbet af nogle faa Aar ikke
ning av Vi Miils Længde, der snart vil være fuldkommen afskovet,
ved en rigtig Behandling kunde vedblevet i Længden at danne en for
Et nytt moment Asbjørnsen trakk inn som en mulig fare for skogen,
var odelsretten. Dette forklarte han ved å peke på at når en som hadde
erhvervet seg en gard på lovlig måte, plutselig ble stilt overfor det
Bind VI B —26

 

 

----
404 SS-B
----
forhold å måtte levere fra seg gården til en fremmed som hadde odels
rett på den. Asbjørnsen kalte dette forøvrig en unaturlig Ret. 5 Mens
eieren ventet på utfallet, ville han naturligvis forsøke å skaffe seg mest
mulig fortjeneste av gården mens han hadde den, og derfor hugget han
ut den skogen som fantes. Som eier hadde han nemlig rett til dette. Men
han hadde også en annen baktanke. Den som ønsket å ta gården på
odel, hadde kanskje tenkt seg muligheten av å betale for den nettopp
ved hjelp av inntekter fra den samme skogen. Og den muligheten ville
ikke eieren gi ham, og i et lite håp om at pretendenten ikke ville kunne
klare å løse ut gården, sørget eieren i hvert fall for at skogen ikke skulle
bli den nødvendige hjelpen.
Seiv om de ting som her er sagt for det meste er av generell natur, og
forstmennene hadde vel hele landet i tankene, eller i det minste denne
landsdelen,- kan nok de fleste av disse forholdene også ha vært aktuelle
for Verdal. Asbjørnsen skrev sin avhandling i 1855, og han kom til
Trøndelag først fem år etter at boken ble publisert. Asbjørnsen tenkte
heller ikke på almenningene spesielt. Det gjorde derimot Barth, og han
understreker alvoret i situasjonen for almenningsskogene. I det neden
forfølgende sitat uttaler Barth seg generelt, men det er forholdene i
Verdal som brukes som et beskrivende eksempel seiv om Verdal ikke er
nevnt ved navn.
Der lyder fast over det hele Land en almindelig, en eenstemmig
Klage over den Hurtighed, hvormed vore Skove forringes. Frygten
for snart at komme til at mangle seiv de til eget Forbrug nødvendige
Skovprodukter udtaler sig fra de forskjellige Egne af Landet mere og
mere høirøstet. Paa mange Steder, over hele store Distrikter, især i
det Vesten- og Nordenfjeldske, er det allerede forbundet med store
Vanskeligheder, med uforholdsmæssige Omkostninger at skaffe sig
det fornødne Brænde og Bygningsvirke. Og disse Vanskeligheder
voxe med hvert Aar, voxe hurtigere for hvert Aar, som forløber
Vi have seet milelange værdifulle, endnu for 6 a 7 Aar siden saagodt
som urørte Skovtrækninger i Løbet af denne korte Tid at være for
svundne næsten til sidste Træ. Vi have seet hele Bygdelag oppdrive al
sin arbeidsstyrke for samlede at kaste sig over den spæde Eftervæxt,
der, sparsomt nok, er voxet op igjen paa forhen afskovede Stræk
ninger, hvilke, saaledes for stedse gjøres fuldkommen produktions
løse i Lighed med andre, som allerede er blivne det Man reise t.
Ex. i det Throndhjemske, i Indherred, og man vil have let ved at
overbevise sig om, at denne Skildring af Skovforholdene er rigtig.
Barth gir også noen av de han mener er årsakene til skogenes tilstand,
og seiv om det dette er generelle beskrivelser, skal vi huske på at hans

----
405 SS-B
----
innberetning er forfattet etter at han hadde reist rundt og sett på al
menningene i Trøndelag. Og for en stor del hadde han studert forhold
ene i Verdal. Så vi må her kunne regne med at hva Barth oppga som
grunner, hadde han erfart delvis her i Verdal. I sin innledning begynner
han slik:
Almindingsvæsenet hører ligesom Odelsretten til de Institutioner,
der, opstaaede til Tider, for hvilke de maatte betragtes som naturlige
og hensiktsmæssige, tildeels endog nødvendige, siden gjennem
Aarhundredernes Forløb ved Forkjærlighed for det engang Tilvante,
ved politisk Stillestaaen, ved Tankeløshed hos den hele Nation have
bibeholdt sig uden tidsvarende Afændringer ligetil den nærværende
Tid, for hvilken de som en Kræftskade tære paa det hele Samfund,
hæmme dets Udvikling, true dets Velfærd. Thi hvad vil man kalde
det anderledes, at Eier og Brugsberettigede nu, da Skovene ere saa
forringede, at Enhver af dem frygter for ikke at Faae Nok, kappes
om i Løbet af nogle faa Aar at nedhugge over milelange Strækninger
den der levnede spredte Skovmasse, hver skydende sig ind under en
ham tilkommende juridisk Ræt; at Bygderne uden at Staten kan
forhindre det, afskove den ene store Almindingsstrækning efter den
anden; at sammengrændsende Bygdelag føre formelig Krig mod
hinanden, hertil foranledigede ved den übestemte Maade, hvorpaa
deres gjensidige Rettigheder til Skoven ere fastsatte, hvoraf endelig
de mest haardnakkede og langvarige Processer udspinde sig; at
Lovløshed, Selvtægt og Skovtyveri tiltage i en ulykkespaaende Grad
mod Skovenes større og større Utilstrækkelighed til at fyldestgjøre
de i dem Brugsberettigedes stedse stigende Fordringe.
Noe lenger ut fortsetter han slik:
Saaledes bære da, som vi have sagt, de nævnte Eiendoms- og
Servitutforholde i deres nubestaaende, paa en virkelig Retstitel
begrundede Udstrækning Spiren i sig til de dem undergivne Skoves -
Almindingsskovenes - uundgaaelige Forringelse og endelige Tilintet
gjørelse En af de forandrede Tidsforholde nødvendiggjort, af
Nutidens opklarnede Bevidsthed paakrævet Lovgivning til Fore
byggelse af Skovenes fortsatte Forringelse kan altsaa ikke ville
grunde sig paa eller ansee sig indskrænket af de bestaaende retsfor
holde, forsaavidt disse ere af den Beskaffenhed, at de vilde forhindre
den fra at opnaae sin Hensikt. Den kan ikke tåge noget afgjørende
Hensyn til eller i sine Bestemmelser ansee sig bunden ved de i denne
af Lovgivningen forsømte og overseede Materie hidtil befulgte Lov
fortolkningsmaximer, Hævdsregler, og de deraf udviklede ligesaa
unaturlige og forvirrede som fornuftsstridige, übrugelige og skade-

----
406 SS-B
----
lige Retsbegreber. Thi hvad er det ikke efter Nutides mere udviklede
Skjøn paa Sagen for en Besynderlighed, at t. Ex. Cancelliprome
moria af 17de September 1791, cfr. Høiesteretsdom av 29de Mai
1838, alene paa Grund af en gammel høist fordærvelig Uskik, eller
rettere paa Grund af, at en høist fordærvelig Uskik er bleven gammel,
- og jo ældre den blive desto fordærveligere bliver den - har antaget
og derved faaet det afgjort, een Gang for Alle, at de Brugsberettigede
i Statsskovene kunne tages deres Træfang uden Udviisning. Faktisk
er dette det Samme som med udtrykkelige Ord at give dem Ret til saa
hurtigt som de seiv ville at tilintetgjøre Skoven og gjøre grunden,
hvorpaa den voxer, produktionsløs for stedse, en ret, hvoraf de da
heller aldrig have undladt at benytte sig paa den mest hensynsløse
Maade.
Dannet af saadanne og dermed ligeartede retsforholde, blandt hvil
Odelsinstitutionen spiller den største Rolle, er Folkets retsbevidsthed
bleven et Vrængebillede af hvad den skulde være.
Dette var i sannhet harde ord, men det var vel ikke lettere da enn i dag
å få rettet på skjevheter som eksisterte. Dog kan vi i dag allikevel se at
disse forstmennenes arbeid resulterte i en ny skoglovgivning som ivare
tok og beskyttet skogen mot ødeleggelse.
Barth grep også fatt i Kristian den femtes lov, som det er referert et
utdrag fra i forbindelse med almenningene. I 3-12-6 står at almennings
skogen må enhver bruke som bor der. Da Barth skrev denne innberet
ningen, var dette den eneste gjeldende lov som uttalte seg om hvor
bygdefolk hadde hugstberettigelse, og ut på 1800-tallet hadde det ut
viklet seg en fortolkning av denne lovparagrafen som gikk ut på at alle
innbyggerne i et prestegjeld hadde alle rettigheter i alle almenningene
innen det samme prestegjeldet. Barth mente at dette var en feiltolkning
av loven, da loven etter hans syn i artikkel 3 (3-12-3) som handler om
retten til seter og fedrift, klart viste at rettighetene var innskrenket til de
almenninger hvor de fra gammel tid hadde vært utøvet.
Denne utvidelsen av rettighetene til fjernere liggende almenninger
førte til at når en almenningsskog ble bortimot uthugget, vendte de
bruksberettigede seg mot almenninger som lå lengre unna, og som
egentlig lå utenfor deres rettighetsområde. Og som rimelig var, måtte
dette bli en for stor belastning på skogen i den angjeldende ålmenning.
Akkurat dette skjedde i Verdal, og Barth beskriver det to ganger. 6
Først slik:
Dernest maa det forebygges, at de Skovene allerede paahvilende
Servituter formedelst Selvtægt eller med Paaberaabelse af de übe
stemte Udtryk i N.L. 3-12-6 udstrækkes til Almindinger, i hvilke de

----
407 SS-B
----
hidtil ikke have været udøvede. Det er nemlig Praxis, at nåar en
Almindingsskov er bleven aldeles udhugget, gaae Bønderne med
deres Brugsret over i en fjernere liggende Alminding for nåar de
haver gjort likesaa med den at kaste sig over en tredie, der hidtil har
ligget for übeqvemt til, og saa fremdeles. Fra Vohlhougens
Alminding i Værdalen ere de saaledes gaaende over i Ramsaas,
derfrå i Hoaas, og derfrå til Indals Alminding, hvorfra Touren vel,
da ogsaa den sidstnævnte Skovstrækning paa det nærmeste er øde
lagt, snart kommer til Svarthoved Alminding. Paa samme maade
have Bønderne paa den anden Side Elven, efterat det blev forbi med
fornævnte Vohlhougen, kastet sig over Lexdalens Alminding, som i
løbet af nogle Aar i Bund og Grund er ruinert.
Barths syn var altså at det måtte være helt überettiget at hovedsognets
beboere skulle få hugstrett i almenninger som hittil hadde vært benyttet
av beboerne i anneksene. Her i Verdal er det helt klart at Barth tenkte på
Volhaugen ålmenning som lå i hovedsognet, og på Ramsås ålmenning
som lå i det gamle Halle anneks, eller som det på den tid begynte å bli
kalt, Vinne anneks; og på de almenningene som lå i Vuku anneks, Hoås
og Inndals almenninger. De øvrige almenningene i Vuku lå vel for langt
unna til at man kunne drive hugst der uten at det ble for lang transport.
Men han gir imidlertid senere en mer detaljert og malende beskrivelse
av hva som skjedde etter at Volhaugen ålmenning hadde blitt ødelagt.
Barth beskrev først situasjonen i et par almenninger i nabokommunene
som lignet på Volhaugen ålmenning, nemlig Frosta og Skatval almenn
inger. Disse lå også sentralt til i lavtliggende fjellområder.
Alt det Samme, som for de ovennævnte tvende Almindingers Ved
kommende er anført, gjentager sig ogsaa med Hensyn til Vohlhoug
ens Alminding i Værdalen, der optager Størstedelen af det mellem
Lexdalsvandet og Kongeveien beliggende isolerede Bjergparti. Dettes
Plateau er totalt afskovet og gjort produktionsløst for stedse. Paa
Skraaningerne med deres gunstigere Beliggenhed og frugtbare
Skovbund har den vedvarende Udplyndren af Skoven endnu ikke
formaaet ganske at undertrykke den her stærkere Reproduktions
kraft i dens Virksomhed, ihvorvel denne dog nu er yderst svag og kun
giver sig tilkjende i endeel rumtstaaende Smaagraner af Gjærdestørs
Tykkelse, hvortil de ogsaa fortvæk nedhugges.
Det er forhen fortalt, hvorledes Værdølingerne, efterat Vohlhoug
ens Alminding var ødelagt, gik med deres Brugsret over i Ramsaas og
Hoaas Almindinger, der udgjøre en sammenhængende Strækning af
over 1 Miils længde og Vi Bredde, havde endnu for omtrent 16 Aar
siden Charakteren af urørt urskov. De friske Stubber, de paa Roden

----
408 SS-B
----
staaende tørre Træer og den Mengde paa Jorden liggende
omhuggede og af Vinden omkastede Stammer vise endnu paa det
Tydeligste, hvorledes Skoven dengang var: lutter Mastetræer i den
tettest mulige Bestand. Endnu indtil for 6 a 7 Aar siden havde denne
Skovens Tilstand nogenledes bibeholdt sig, da Almindingerne indtil
da kun havde været benyttede af de nærmest liggende Gaarde i Vinne
Annex. Da var det især, at det efter Vohlhougens fuldkomne
Udtømmelse blev almindeligt blandt Hovedsognets Beboere af fort
sætte Hærjningen i Almindingene hiinsides Elven. Alt hvad de kunde
opdrive af Arbeidskræfter ble opbudt og sendt til Skoven, og i Løbet
af 5 Aar blev hele den skjønne og verdifulle Strækning saa totalt
ruineret, at en lignende Skovødelæggelse, fuldført i kortere Tid, her i
Landet vel aldrig har været seet. Det er Nok at sige, at der i hele den
egentlige værdifulde - den allerstørste - Deel af Skoven ikke er et
eneste friskt Træ tilbage. Derimod er denne saa fuld af Ruiner af den
herligste Trævegetation, som man næsten intetsteds seer det i vore
Skove, hvor saadanne ellers ikke høre til Sjeldenhederne. Ved den
frugtbare Skovbunds Blottelse har denne ellers temmelig jevnt
bedækket sig med frodigt voxende eftervæxt, saa den ved betimelig
at unddrages de Bruksberettigedes frie Raadighed og sættes under
forstmæssigt Opsyn atter om forholdsvis kort Tid lod sig bringe
tilbage til en værdifuld Tilstand. Endnu vedvarer Udplyndringen af
fornævnte tvende Almindinger, men hvad der nu fældes er kun
forkuet Fjeldskov i deres fjerneste i Høifjeldet overgaaende Deel,
eller hensygnende, barfaldne, halvtørre Træer, hvoraf de fleste ved
Fældningen befindes at være indraadne og derfor lades igjen i
Skoven, som endog for en Fodgjænger er nesten ufremkommelig. -
Ingen beklager sig mere over disse Ødelæggelser end Anstifterne seiv.
Disse skulde ogsaa være de Ivrigste til at bekræfte Rigtigheden af
hvad Forfatteren her efter eget Øiesyn har anført. De røbe seiv en
tydelig Følelse af, at de idetmindste i dette Tilfælde ere gaaet for
vidt, og skamme sig derover. - «Vi indseer,» sigde de, «at det er galt,
og frygte for, hvorledes det vil gaae os for Fremtiden, nåar vi blive
saaledes ved; men vi kunne det alligevel ikke anderledes. Naar nogle
begynde at hugge maa vi andre være med, Alle eller Ingen, da vi
ellers Intet vilde faae hverken nu eller senere. Det er Ingen, som
bryder sig om, hvorledes det gaar med Skoven. Det er Godt nok, at
det Offentlige vil tåge sig af Sagen; men dermed pleier det ikke at
gaae fort, og nu er det desuden for seent; havde det endda været for
20 eller 30 Aar siden».
Det er ikke blot fornævnte Statsalmindinger, men ogsaa for en
stor Deel de øvrige Hovedbygderne i Stør- og Værdalens Fogderi
nærmestliggende Høider, der ere saaledes afskovede, som ovenfor

----
409 SS-B
----
omtalt. Som Følge deraf ere Distriktets Skove ialmindelighed
trængte saa langt tilbage, at det for en Mængde Gaarde allerede er
forbundet med uforholdsmæssige Vanskeligheder og Omkostninger
at forskaffe sig de nødvendige Skovprodukter. Det halve Antal
Gaarde i nedre Størdalens, Frostens, Skogns og Værdalens
Hovedbygder samt næsten hele Skatvolds Sogns Beboere maa kjøbe
deres Veed og derfor give 9 Ort til 2 spd. pr. Favn (alenlang) .... I
Værdalen kjøbes megen Veed fra Sparboen for indtil 2 Spd. pr. Favn
foruden Omkostningerne ved Kjørselen. I Landdistrikterne er dette
næsten noget Uhørt og en for Bønderne i Forhold til deres Forbrug
av Skovprodukter og hele deres Økonomie og Livsbetingelser høist
trykkende Udgift.
Det er i sannhet et dystert bilde som tegnes av det fordums så skogrike
Verdal. Og mens vi tidligere har brukt Barths generelle beskrivelser til å
karakterisere forholdene i Verdal, kan vi nå se at Barth gir en beskriv
else av de spesielle forholdene i Verdal som et eksempel på forholdene i
landet. 8
Overhovedet vil man saavel efter de her meddeelte Oplysninger
som efter det det tidligere Udviklede finde det forklarligt, hvorledes
det har kunnet komme derhen, at i de af os bereiste Distrikter samt
lige Statens Almindinger, alene med Undtagelse af enkelte
Skovsrækninger i Namdalens übebyggede Egne, heeltigjennem kun
frembyde Billedet af den fuldstændigste Ødelæggelse. Vi sige i de af
os bereiste Distrikter. Thi strengt tåget kunne vi ikke svare for Mere
end hvad vi seiv have seet. Men da Aarsagerne til denne Medfart med
det Offentlige Skove ligeligen gjøre sig gjældende over det hele Land,
holde vi os overbeviste om, at Forholdet i alle de øvrige Dele af
Landet, hvor Staten besidder Almindinger med en saadan Beliggen
het at det har været muligt at ødelægge dem, er væsentligt det
Samme, som i Stør- og Værdalens Fogderi. Alle de Bygderne og de
enkelte Gaarde nærmereliggende og saaledes værdifuldere Dele af
Almindingerne, alle de disse oprindelig tilhørende Strækninger, der
have en noget bedre Jordbund og en nogenlunde livlig reproduktion,
ere paa saare faa Undtagelser nær solgte eller paa en af ovenanførte
Maader gaaende tabt for Staten, alt det Øvrige udhugget og paa det
Sørgeligste mishandlet og ruineret. Hvad Staten har tilbage bestaaer
fordetmeste kun af høit- og afsidesliggende Fjeldmarker med en
sumpig og ufrugtbar Jordbund, kun hist og her bevoxet med enkelt
staaende vantrevne Træer og uden eller med en saa ringe
reproduktion at en paa Fremtiden beregnet forstmæssig Behandling
af Skoven ialdmindelighed ikke kan finde Sted, - saakaldet fjeld
skov. Af den her nevnte Beskaffenhed er saaledes i Stør- og Værdal-

----
410 SS-B
----
ens Fogderi i følgende Almindinger: , Størsteparten af
Tromsdals og Indals Almindinger, Svarthoved, Qværndals, Malsaa
og Værdal-Lexdalens Almindinger. Alene i den øverste Deel af
Indals Alminding, i Svarthoved Alminding samt i en i Malsaa Almin
dingens fjerneste Deel liggende Aasskraaning forekomme, idet disse
Strækninger hidtil have ligget saavel Almuen som Andre for fjernt,
sammenhengende Partier af endnu i Behold værende Tømmerskov,
tilsammentaget dog en saadan Übetydelighed, at det i nærværende
Forbindelse næsten ikke burde været nævnt.
Af de Almindinger, der ikke som ovennævnte udgjøres af Fjeld
skov, er Størsteparten af Skatvold, Frosten, Ekne og Wigs samt
endeel af Vohlhougens Almindinger totalt afskovede og bragte i en
saadar tilstand, at det ikke er at tænke paa deres Igjenbeskovning. -
En übetydelig Deel af Skatvold, Frosten og Wigs Almindinger,
omtrent Halvedelen af Volhlhougen, Dele af Tromsdals, Indals,
Ramsaas, Hoaas og Størdal-Lexdalens Almindinger, tilsammentaget
ikke 1/50 Part af fornævnte Fjeldskovstrækningerm have vel en
godlændt og med Eftervæxt tildeels forsynet Skovbund, saa at de
under forstmæssig Pleie atter lade sig bringe til verdifuld Tilstand.
Men disse Strækninger er alle i den Grad udhuggede, at man skal
have vanskeligt for i dem alle tilsammen at opdrive saameget som 10
Tylter brugbart Tømmer.
I det ovenstående har Volhaugen blitt nevnt flere ganger, og derfor
kan det være av interesse å se de refleksjoner Asbjørnsen gjorde seg
angående dette lavtliggende fjellområdet, og den betydning det kunne
ha for klimaet. Disse betrakninger skrev han ned i et brev til amtmannen
i Nordre Trondhjem amt. Derifrå ble det sendt til herredstyret i Verdal.
Asbjørnsen kom også inn på skogen vest for Verdalsøra og den betyd
ning den hadde som verneskog. 9
Fra Forstmesteren i Throndhjems Stift.
Den Indflydelse og Betydning som Skoven har paa at regulere Veir
laget og yde Læ og Værge for den dyrkede Jord, er saa ofte
omhandlet i Aviser og særskilte Skrifter, at det neppe er nødvendigt
at gaa ind paa at drøfte denne Sag i dens Almindelighed. Istendfor at
dvæle ved almindelige Betragtninger skal jeg af min Indberetning til
Departementet fra forrige Aar, udskrive et Stykke af Beskrivelsen af
Vohlhougen, der som jeg tror vil oplyse Sagen med et Exsempel, som
alle kjende.
Foruden den Vigtighed og Betydning Volhougen har ved sin god
lændte Jordbund og Beliggenhed, som under en kyndig og rationel
Behandling for alle Tider vil kunne gjøre den til et Middel for de
nærmeste Gaardes og Brugs Forsyning med Ved og Tømer, har den

----
411 SS-B
----
en anden og maaske enda større Betydning, som alt foran er antyde i
climatisk Henseende. Er et saa stærkt fremtrædende Fjeldparti som
Volhougen, der ligger utsat for de vestlige og syd-vestlige Vinde, som
komme dunstvangre ind fra Havet, tæt og fuldstendig dækket med
Skov, vil den stærke og stadige Fordunstning, der altid finder Sted i
en større sammenhængende Skovmasse, frembringe en saadan
Kjølighed over Fjeldpartiet, at disse med Fugtighed og Dunst svang
rede Skyer og Luftstrømninger her strax og lettere ville nedfældes og
komme de nærmeste Fladbygder tilgode i en jevnere fordelt Regn
end Tilfældet nu synes at være; thi nu stryge de henover disse og
Volhougens lavere, næsten skovløse Strøg, og først høiere op møde
de sammenhængende Skove og Høifjeld, der med deres Myrvidder
udstraale Kulde og udfældes som Erfaring viser, først her i hyppigere
Byger og stadigere Regn. Fortsat Opmærksomhed vil utvivlsomt
vise, at Søbygden i Aaringer, hvor det oppe i Bygderne jevnligt
regner under vestlige Vinde, hvilket forøvrigt oftest er Tilfældet i den
hele Egn, faar mindre Regn end disse.
Men en saadan virkning som er omhandlet, udøver kun Tæt
skoven eller den tætte Samstandskov, saalænge som den holder sig i
sin hele Friskhed og Fylde. En glissen Skov med Gløtter, Aabninger
og Aatehuller, der enten ikke har Kraft nok til at udskille en til
strællelig Mængde Vanddamp af Bar og Blade, eller hvor Fugtighed
en dunster bort, og Grunden tørker, dækkes med Lyng og gaar over
til Hedejord, kan kun ufuldkomment udføre den rolle, som Naturen
har overdraget den; thi hvor der er mange saadanne Huller og Snau
stykker, er Skoven ikke mere istand til at javne eller regulere sin
Temperatur og sine Varmeforhold. Om Dagen ophedes den ligesaa
stærkt af Solstraalerne som Mark og Eng, som Snaufjeld og de aabne
Stykker i og omkring den, og taber paa denne Maade den Fugtighed,
som ellers bliver i den tætte Samstandskov og vedligeholder Kjølig
heden, nåar Solen kun virker paa Kronerne eller Skovtaget; og om
Natten udstraaler den glisne, aabne Skov ligesaa megen Varme som
al anden Grund, der er dækket med Græs, Busker, Smaatræer eller
mindre Planter, da der mangler et sammenhængende Tag af
trækroner, som kan hindre Varmeudstraalingen.
Ved en forstlig Ordning af Skov- og Almenningsforholdene i
Værdalen maa, som af Ovenstaaende allerede vil skjønnes, Volhoug
en fortrinlig komme i Betragtning, baade paa Grund af sit godlændte
Væxterland, der tilsteder en rask og kraftig Reproduktion, formed
elst sin Beliggenhed nær ved den folksommere Del af Bygden og paa
Grund af den Indflydelse den utvivlsomt vil have paa de locale Regn
forhold.
Det er vistnok især Fjeldskoven, som har en saadan Indflydelse

----
412 SS-B
----
paa at regulere Regnforholdene i en Egn; men at de lavere egnes
Skove heller ikke ere uden Indflydelse herpaa, viser sig derved, at det
ikke sjelden gaar regnskurer om Værdalens Præstegaard og dens
nærmeste Omgivelser, som stryge de omliggende skovløse Gaarde
forbi. Hvor stor eller liden Indflydelse den Skovteig, der strækker sig
fra Værdalselven sydover langs Fjorden, har i denne Henseende, skal
jeg lade være usagt, men tvivler ingenlunde om, at den, i tæt
Samstand ogsaa kan gjøre og gjør sit; men i en anden Henseende har
den en langt større Betydning som Læ og Værge for selve
Jordbunden og dens Frembringelser i de Strøg, som ligge indenfor.
Det er en uomtvistelig Kjendsgjerning, som paa utallige Steder i
Udlandet og vort Land findes godtgjort og bekræftet (Lister,
Jæderen, Læssø, Folddalen m.m.fl.) at nåar Skoven hugges nok
Nærheden af store Vandflader, eller ved veirhaarde Strøg, saa gaar
Egnen tilbage i Cultur og Produktionskraft. Saalænge som Vindene
bleve opholdte og hindrede fra med fuld Kraft at virke på Jordbund
en, var det ikke saa vanskelig at holde den i Hævd og faa Væxterne
til at trives; men saasnart som alle Vinde frit og uhindret kunne
stryge frem og tilbage og hente øget Kraft fra sin uhindrede Fart
henover større Flader, tyne de Jordbunden saaledes ud, at den efter
haanden bliver mere og mere ufrugtbar og uskikket til at bære
Grøde, og den frembringer inden kort, ikke andet end Lyng og
Mosearter. Gjødning virker ikke længe under saadanne Forhold, thi
den opløses og henveires af Vindene, og da ethvert Læ mangler,
virker ogsaa den evige Uro i Luften, den uafbrudte Piskning af Vind
ene til, at fremskynde fordunstningen i mange Væxter paa en Maade,
som er skadelig for deres Trivsel, hvilket viser sig i ringe Frugtsæt
ning, kuede og vantrevne Former og Henvisne; i Folddalen som paa
Island og mange andre Lande og Egne, er det alene Ødelæggelsen af
Skovene og det Værge de have ydet Plantevæxten, som har gjort
Kornavl til en Umulighed. - Uden at ville spaa Værdalen saa ilde, vil
jeg dog med Eftertryk udhæve den store Betydning og den
utvivlsomme Vigtighed, som den ovenfor omtalte Skovstrækning
ved Værdalsøren sikkerligen har for alle de lavere liggende Gaarde i
Strøget innenfor. Hugges den væk, saaledes som det skal være Tale
om, hvis den bliver i nuværende Eiers Hænder, er det ingen Tvivl
om, at det Læ som den nu skjænker en ikke ringe Del af Bygden, vil
blive haardt savnet, og skal den i Fremtiden, nåar Savnet bliver
stærkt nok til, at gjøre Krav paa at faa den erstattet ved nye Anlæg
og Plantninger, søges gjenerhvervet og gjenoprettet, vil dette blive
forbundet med Hindringer og Udkostninger, som vanskelig lade sig
overvinde,- Nu derimod vil den hele Strækning formentlig kunne
erhverves for en langt ringere Sum. Ved at kjøbe den nu, vil

----
413 SS-B
----
Communen desuden ikke alene opnaa, at Skoven kan vedligeholdes
og øges til Læ, Værge og Fordal for endel af Bygden, men
Communebestyrelsen vil ogsaa ganske anderledes, endom alt faar
Lov at gaa sin egen skjæve Gang, have det i sin Magt, at ordne den
fremtidige Tilvæxt og Udvikling af Værdalsørens bygningsforhold.
Idet jeg herved henleder Opmærksomheden paa disse Forhold,
skal jeg tjenstligst henstille til Hr. Amtmanden, hvorvidt der maatte
være Anledning til at træffe saadanne Forføyninger, at det omhand
lede Skovstykke ved Værdalsøren, blev indkjøbt for Communens
regning.
Throndhjemd. 16 August 1862
P. Chr. Asbjørnsen
Til Amtmanden i Nordre Throndhjems Amt!
Oversendes tjenstligst Værdalens Formandskab, idet denne vigtige
Sag særdeles anbefales til Communebestyrelsens Opmærksomhed og
virksomme Foranstaltning.
Nordre Throndhjems Amt 20 August 1862.
A. Wessel Berg
Seiv om dette brevet til bare en viss grad berører almenningsforhold
ene, har det allikevel en interesse rent skogbruksmessig. Og at Asbjørns
ens antagelser om verneskogens betydning for områdene innenfor, var
riktige, er det vel egentlig få som har betvilt. Noen 10-år senere ble det
nedsatt en egen Verneskogkomite for Verdal. Muligens var også
Asbjørnsens brev en av årsakene til at denne komiteen ble til. Denne
komiteens arbeid vil bli behandlet i et senere kapitel.
Fra forstmester Selmers hand foreligger det også en del innberetning
er som enten direkte eller så indirekte berører Verdal. I sin innberetning
for 1866 understrekte Selmer det forhold at den tettest befolkede del av
Stjør- og Verdal fogderi fremdeles var mindre bra forsynt med skog.
Dette gjaldt blant annet Verdal. Dette er således et forhold som vi nå er
ganske godt kjent med. Derfor kommer hans innberetning for 1870 som
en meget positiv overraskelse:
Tromsdals, Hoaas og Ramsaas Almenninger - befarede fra 20de til
26de juni - havde jeg ikke havt Anledning til at bese paa flere Aar, og
det var ganske forbausende, hvilken Forandring der var foregaaet
med dem i denne Mellemtid. Medens disse Skove første Gang frem
bød det triste Billede af ganske snauhuggede Strækninger med en
Uendelighed af Stubber og enkelte gjenstaaende tørre Graner samt en

----
414 SS-B
----
Gjenvext af saa smaa Buske, at de neppe faldt i Øiene, frembød de
nu hele store Partier med saa vakker og frodig Ungskov, at der synes
at kunne være Haab allerede for den nuværende Generation at
komme til at nyde godt af dem. Dette er et Exempel paa Riktigheden
af den Anskuelse, jeg tidligere leilighedsvis har tilladt mig at yttre, at
kunstige Foranstaltninger til Skovvæxtens fremme her i Regelen er
ufornødne, og at det væsentlig gjælder at behandle Skoven med
nogen Skjønsomhed og frede om Gjenvæxten, saa sørger Naturen
som oftest seiv for Reproductionen. Visstnok høre disse Almennings
skove til de heldigst stillede i denne Henseende, idet baade Jordbund
en og Beliggenheden er ganske god, men seiv hvor Forholdene ere
mindre gunstige, viser dog Reproductionen sig efter min Erfaring
ganske livlig, og hvor Forholdene ere altfor ugunstige for
Skovvæxten, bør der ialfald ikke for Tiden være Spørgsmaal om
kunstige Kulturarbeider i nogen større Almindelighed, da Omkost
ningerne derved neppe vilde være heldig anvendte.
Selmer ville neppe få særlig medhold i det siste synspunktet han
fremmer i det ovenstående. I dag drives som kjent svært utstrakt og
meget vellykket kulturarbeid i skogen som av Selmer ville ha blitt karak
terisert som «kunstige Kulturarbeider». Men i løpet av de vel hundre år
som har gått siden Selmer skrev dette, har det skjedd en enorm utvikling
med hensyn til forståelse for skogskjøtsel, og man kan ikke unnlate å
peke på at det nettopp har skjedd som følge av det viktige arbeid blant
annet Selmer utførte i forrige århundre.
Mens Selmer var i Verdal i forbindelse med den innberetningen han
skrev om disse tre almenningene, besøkte han også Leksdal ålmenning.
Det skjedde i en noe annen sammenheng, men hans rapport om det
besøket er allikevel så interessant at vi tar den med her.
I Lexdals Ålmenning undersøgte jeg Forholdene med Hensyn til
den der paatenkte Flødning i Lundselven, til hvis Lettelse det Konge
lige Departement hadde tilladt at anvende et Beløb af indtil 20 Spd.
for derfor at faa opført 2 Damme. Beboeren af Rydningspladsen
Bulleraasen, der ligger i Nærheden af det ene Vand, for hvilket den
viktigste Dam skulde opføres, modsatte sig imidlertid hensynsløst
denne Foranstaltning, i det hun endog et Par gange forstyrrede det
paabegyndte Arbeide, og først efterat hun var tilstaaet en Godtgjør
else af 4 Spd., hvortil jeg erholdt Bemyndigelse, var det muligt at faa
fuldført dette Arbeide, som ikke i ringeste Maade skadede hendes
Plads. Følgerne af denne Udsættelse vare imidlertid, som tildels
Forstassistent Mohn forklaret, høist uheldige; thi foruden at
Opførelsen af Dammen herved fordyredes, blev heller ikke hugget,

----
415 SS-B
----
hvad der var paaregnet, af Frygt for, at Materialet ikke kunde
fremflødes. Men den værste Ulempe var dog, at Dammen maatte
bygges paa en uheldig Aarstid, medens Grunden endnu var frossen,
og uagtet den blev faskineret i Bunden og bygget omhyggelig, skar
dog Våndet ud, da Tælen løsnede, saa Dammen blev utæt; den blev
vel siden paa en maade tættet, men den bedste Flomtid gik tabt, og
Flødningen mislykkedes. Jeg skulde ikke have dvælet saa længe ved
denne Übetydelighed, nåar den ikke havde medført temmelig
væsentlige mislige Følger. Den paatænkte Foranstaltning at frem
fløde Tømmer og Ved fra Lexdals Ålmenning var søgt iværksat
hovedsagelig af Hensyn til den skovfattige Del af nedre Værdalen,
medens samtidig det Offentlige vilde have nogen Fordel deraf, da det
vilde erholde Skovprodukterne bedre betalt. Men ved denne hensyns
løse Optræden af Opsidderen paa Pladsen Bulleraasen vil muligens
hele denne Plan forspildes; thi det mislige Udfald at Flødningen ifjor
har frembragt saadan Mistillid blandt Befolkningen, at det er tvivl
somt, om Sagen vil komme til at gaa, med mindre det Offentlige
paatager sig det hele Arbeide, hvortil der ikke synes at være til
strækkelig grund.
Vanskelige naboer er tydeligvis ikke noe som hører bare nåtiden til.
Bulleråsen og Bulleråstjernet ligger forresten ikke i Leksdal statsal
menning slik Selmer gir inntrykk av. Begge deler ligger like nord for
grensen til Båbu statsalmenning i Sparbu.
Noter
1 Asbjørnsen: Om Skovene og om et ordnet Skovbrug i Norge s. 149 ff
1 Barth: Om Almindingsskovene s. 74
3 Asbjørnsen: Om Skovene s. 151 f
4 Barth: Om Almindingsskovene s. 38 f
5 Asbjørnsen: Om Skovene s. 153 f
6 Barth: Om Almindingsskovene s. 1 f
7 Barth: Om Almindingsskovene s. 28 fog 77 f
8 Barth: Om Almindingsskovene s. 85 ff
9 Originalen av dette brevet befinner seg i Verdal kommunes arkiv.

----
416 SS-B
----
ARBEIDET MED SKOGENS BEVARING
Forstmennenes arbeid har avstedkommet resultater. I dag er det et
styre for hver ålmenning som arbeider i samråd med Statens skogtilsyn,
og gode og grundige driftsplaner med hensyn til både avvirkning og
skjøtsel av skogen er utarbeidet for hver ålmenning.
Lignende driftsplaner er utarbeidet for de private skogene. For
Værdalsbrukets skoger er det i likhet med Statens skoger utarbeidet
langsiktige driftsplaner basert på de mest moderne prinsipper når det
gjelder skogbruk.
Også de mindre skogeierne, eierne av gårdsskogene, driver sin skog
med omhu og omtanke. For de fleste er det utarbeidet driftsplaner, seiv
om disse forståelig nok ikke er så omfattende som planene for Værdals
brukets og Statens skoger.
Imidlertid har ikke dette skjedd av seg seiv. Det måtte lovregulering
og påbud til. Vi har tidligere sett at Staten regulerte hugsten i almenn
ingene og andre offentlige skoger. Men privatskogene var ikke berørt av
slike lover. Av den grunn bevirket departementet at det i 1874 ble
nedsatt nok en skogkommisjon som skulle behandle dette forholdet.
Det offentliges skoger var brakt under kontroll, «men hvad angår
spørsmålet om den private eiers rådighet over skogen, er det ikke frem
kommet noe resultat, som kan fjerne bekymringene for fremtiden». 1
I den anledning siterte departementet hva en tidligere kommisjon hadde
uttalt: «... at eierne av skog her til lands i det minste hittil har trodd ikke
å ha felles interesse med landets befolkning forøvrig». 2
Kommisjonen la ganske snart frem et utkast til ny lov om skogvesen
et, men saken ble liggende i flere år uten at noe ble gjort. Men omsider i
1893 ble noe av det arbeidet som var utført, lagt til grunn for en ny lov:
«Lov verneskogens bevarelse og mot skogens ødeleggelse». Loven ble
vedtatt den 20.7.1893. Denne loven bygget på det prinsipp at herreds
styret kunne fastsette vedtekter for skogens behandling.
Og som et resultat av dette nedsatte herredsstyret i Verdal den 14.9.
1895 en komite til å ta seg av lovens intensjoner. Komiteen fikk navnet
Komiteen for Befaringer af Værneskog inden Værdahlens Herred.
Komiteen besto av følgende medlemmer: Formann Elling Reppe,
lensmann Wessel, furer Dillan, og fra det offentlige skogforvalter
Winsnæs.

----
417 SS-B
----
Komiteen begynte sitt arbeid i 1897, og alle private skoger i Verdal ble
befart i august og september samme året. Som et resultat av befaringene
ble man den 5.11.1897 enig om at samtlige Skoge og Skogmarker i Vær
dalen bliver at optage som Værneskog, dog saaledes, at Skogeierne
gives Adgang til Hugst af Kornstør og Gærdefang til Eiendommenes
høist nødvendige Brug.
Videre utarbeidet komiteen foreløbige vedtekter som skulle gjelde for
Verdal. Vedtektene var imidlertid ikke helt gode, og allerede året etter
ble det gjort mindre forandringer.
Da tre år var gått, kunne man på grunnlag av de erfaringer som var
gjort, sette opp de vedtekter som skulle gjelde. Komiteen gjorde disse
ferdige den 14.3.1901, og den 9.4. samme år ble de vedtatt av formann
skapet. Og vedtektene ble godkjent av Kongen den 11.9.1901.
Den furuskogen som i dag finnes på Ørin på Nordre Telløra, er kanskje
et resultat av de advarsler som ble gitt i forbindelse med verneskogens
betydning. Asbjørnsen nevnte denne skogens betydning for landet
innenfor i sitt brev som er gjengitt i forrige kapitel. Dette bildet viser
M.P. Moen mellom de nye furuene under plantingen på Nordre Telløra
i ca. 1910.


----
418 SS-B
----
Dette er de første vedtatte regler for skogbruket i Verdal. Reglene
lyder som folger:
VEDTÆGTER MOD SKOGENES ØDELEGGELSE I VÆRDALEN.
Efter Værnskoglovens § 8
Værdalsøren 1902
§1
a. I Naaleskog kan hugges Trær, som holder mindst 22 Cm. ved Af
hugget eller høieste Rod, med Undtagelse af 1 Værntræ, som holder
mindst 21 Cm. i Tværmaal 1 M. fra høieste Rod, paa et Ar i Gran
skog og paa 2 Ar i Furuskog. Et Ar maales i Firkant med 10 M. Side,
to Ar ligeledes i Firkant med 14 M. Side og kan Maalet udlægges paa
Marken efter Skogeierens eget Forgodtbefindende, kun maa iagt
tages, at samme Træ ikke regnes i flere end en Firkant.
Der gives Skogeieren Adgang til at hugge Korn- og Gjærdestør samt
Gjærdefang til eget Brug, og til Salg til Forbrugere inden Herredet.
Det sidste efter Udvisning, nåar det kan ske uden Skade for Skogen.
Det bemærkes, at der i dette Øiemed tages Hensyn til at beskadigede
og undertrykte Trær i mest mulig Udstrækning udnyttes.
For Smaabrugs Vedkommende, som har et lidet Skogstykke, kan der
under extraordinære Forhold paa derom indsendt Andragende til
Herredsstyret tillades, at der gaaes ned under fastsatte Maal, nåar
det kan ansees fornødent til eget Brug.
b. Tørre Trær.
c. Undertrykte og døende eller uvæxterlige Trær, som er mindre end
det under Post a nævnte Maal.
d. De under Post a nævnte gjensættende Trær, dersom tilstrækkelig
Ungskog har indfundet sig, som kan klare sig uden Værn af ældre
Trær. Skogeieren kan forlange Skogvogterens Hjælp til at afgjøre
hvorvidt der under Post a nævnte Betingelser er tilstede for Hugst af
Værnetræerne.
§2.
Barkflækning og Syring samt Barhugst er forbudt, dog kan i Nødstil
fælde ved Udglidninger og lignende Tilfælder tillades Hugst af Bar.
§3.
Skogeieren har i betimelig Tid at melde til Skogvogteren, nåar han agter
at hugge i større Partier til Salg.

----
419 SS-B
----
§4.
Der antages af Herredsstyret 13 Opsynsmænd hvis Distrikts Grændser
falder sammen med Fattigkredsene. De med Opsynet forbundne Ud
gifter udredes af Herredskassen. Af de Beløp, som i Henhold til § 9
maate indkomme, dannes et Fond, som under Herredsstyrets Bestyrelse
bliver at anvende til Skogsagens Fremme inden Værdalen.
§5
Nærværende Vedtægter gjælder ikke Skog som opryddes til Dyrknings
land, Husetomter, Sætre eller Veie.
Værdalens Formandskab 9de April 1901
Elling Reppe
Ordfører
Ved Kongelig Resolution af Ilte September 1901 er det naadigst
bestemt:
«At de af Herredsstyret for Værdalen Herred, Nordre Trondhjems
Amt, i Møde den Iste April 1901 besluttede Vedtægter mod Skogenes
Ødelæggelse i Henhold til Lov om Værnskogens Besparelse og mod
Skogenes Ødelæggelse af 20 Juli 1893 § 8 naadigst approberes som
gjældende indtil Videre».
I 1915 ble disse vedtektene satt ut av kraft da nye skogvedtekter ble
vedtatt. Disse var i samsvar med en ny lov av 1908. Disse nye vedtektene
var som følger:
NYE SKOGVEDTÆGTER FOR VÆRDALENS HERRED
Kongelig resolution av 15. oktober 1915.
Trådte i kraft 12. november 1915.
§1.
Aavirkning til salg eller industriel produktion av gran og furutrær,
som 1 meter fra høieste rotbaand holder mindre tvermaal end 25 cm.
paa bredeste kant utenpaa barken, er forbudt.
§2.
Uten hinder av forbudet i § 1 kan aavirkes helt tørre (døde) eller vind
fældte trær.
Likeledes kan efter utblinkning av opsynsmanden, amtsskogmesteren
eller hans assistent aavirkes til salg eller industriel produktion:
a. Undertrykte, uveksterlige, vantrevne, syke eller beskadigede trær.
Bind VI B —27

----
420 SS-B
----
b. Trær, som av hensyn til den øvrige skogs trivsel eller eftervekst bør
hugges.
Trærne merkes paa rot og stamme med en av herredsstyret god
kjendt blinkøks.
§3.
Enhver aavirkning til salg eller industriel produktion skal anmeldes til
opsynsmanden mindst 8 dage før blinkningen eller, hvor saadan ikke
anvendes, hugsten iverksættes.
§4.
Opsynsmanden, amtsskogmesteren eller hans assistent er berettiget til
ved enhver hugst at forlange gjensat et tilstrækkelig antal friske,
kraftige læ- og frøtrær, hvor dette ansees paakrævet.
§5.
Tvistigheter om utblinkningen avgjøres efter en av parternes forlang
ende ved skjøn, hvorav skogeieren, herredsstyret og amtsskogmesteren
opnævner 1 mand hver.
§6.
Herredsstyret inddeler herredet i mindst 6 opsynsmandskredser og
ansætter for hver av dise en opsynsmand, for hvem instruks utfærdiges.
§7.
Opsynsmændenes løn utredes av herredskassen mot lovbestemt
refusion av statskassen, dog saaledes, at utgifterne ved opsynsmandens
blinkning utredes av den, for hvem arbeidet utføres.
§8.
Overtrædelse av vedtægterne er belagt med straf.
§9.
De ved kongelig resolution av 11. september 1901 approberte skog
vedtægter for herredet ophæves fra den tid, nær værende vedtægter
trær i kraft. (Traadte i kraft 12/11 1915.)
Etter den tid har mange nye lover kommet til. I 1923 kom lov om
skogvern, og i 1929 ble det vedtatt nye skogvedtekter for Verdal. Men
en av de lover som har hatt størst betydning er Skogvernloven av 1932.
Denne loven innlot seg ikke på å slå fast hva som var god skogskjøtsel i
de forskjellige varierende tilfellene. Dette overlot den til det faglige

----
421 SS-B
----
skjønn. Loven brakte skogbruket over på en faglig sett tryggere basis. 3
Lovens §1 fastsatte at skogoppsynet besto av herredenes skogråd med
skogoppsynsmenn. Overoppsynet med fylkene hadde fylkesskogrådene,
og skogstyret var den øverste oppsynsmyndighet. (Se Tromsdal: Skogen
i Verdal.)
Men her i Verdal var det allerede opprettet herredsskogmesterstilling
før denne loven trådte i kraft. Aneus Karlgård ble tilsatt som herreds
skogmester under første verdenskrig. Av sparehensyn ble stillingen inn
dratt i 1923. Det hevdes at at Karlgård gjorde en fin innsats i den korte
tiden han virket. 4
De nye skogvedtektene for Verdal som er nevnt ovenfor, og som ble
vedtatt i 1929 medførte at herredsskogmesterstillingen på nytt ble opp
rettet. Og som ny herredsskogmester ble Arne Tromsdal tilsatt. Han
kom til å virke i denne stillingen i mange år inn til han gikk av for
aldersgrensen i 1975. Og det er et stort og fortjenstfullt arbeid han har
utført i denne perioden, og det er mange skogeiere i Verdal som har
Tromsdal å takke for gode driftsplaner for skogene sine.
Etter Tromsdal ble Toralf Bjelkåsen tilsatt i stillingen. Den deles nå
med Inderøy kommune.
Noter
1 Sandmo: Skogbrukshistorie s. 192.
2 Sandmo: Skogbrukshistorie s. 192.
3 Sandmo: Skogbrukshistorie s. 211.
4 Verdal landbrukslag 100 år s. 161.

----
422
----


----
423 SS-B
----
IV
KILDER

----
424
----


----
425 SS-B
----
KILDER
Kildene som her er gjengitt, er avskrifter av primærkilder. De aller
fleste av originalene finnes i Riksarkivet i Oslo og i Statsarkivet i Trond
heim. Imidlertid finnes noen i Det norske skogselskap og noen på Norsk
skogbruksmuseum på Elverum. Dessuten finnes ikke så få i Verdal i
Værdalsbrukets arkiv i Vuku.
For at det skal være mulig for folk flest å lese dem, er de ikke foto
grafisk gjengitt. I mange tilfeller er håndskriften mildest talt vanskelig å
lese, og i tillegg kommer det forhold at de fleste er skrevet på gotisk.
Avskriftene er for de flestes vedkommende foretatt av kvalifisert
personell ved arkivene. Allikevel kan det ikke garanteres med hundre
prosent sikkerhet at det ikke forekommer feil. I noen tilfeller kan
originaldokumentet være av en slik forfatning at skriften ganske enkelt
er borte. Andre ganger kan det være selve skriften som ikke er leselig.
Men stort sett kan man nok regne med at kildene er korrekt gjengitt.
Det er disse kildene som har dannet grunnlaget for storparten av
tekstene i disse to bindene, VI A og B, av Verdalsboka. De av leserne
som måtte ønske det, kan således sammenholde forfatternes tolkninger
av kildene med de virkelige kildene.
Mengden av kilder er som man forstår, meget stor. Av forståelige
grunner har vi her holdt oss til det materialet som direkte berører
Verdal. Enda har vi vært nødt til å foreta et utvalg. Forhåpentligvis er
utvalget så representativt som mulig.
Tallet på kilder er minst fra 1600-årene. Utover 1700-tallet øker an
tallet, og på 1800-tallet er antallet meget stort. Vi har derfor prøvd å ta
med så mange som mulig av de aller eldste. Disse er også de som er
vanskligst tilgjengelig. Av 1700-tallets, og spesielt 1800-tallets kilder,
har vi vært nødt til å plukke ut dem som har hatt størst betydning for
denne fremstillingen.
Foruten at kildene på denne måten utgjør en del av et hele, er det vårt
håp at de også kan benyttes av andre som ønskes å forske i denne del av
Verdals historie.

----
426 SS-B
----
Riksarkivet
Kanselliet
Skap ik
Pk. 341
Sag-Kommisjon
3^2
No 181
Jeg Peder Wiibe til Gierdrup Kongl: Ma: befalings Mand
ofuer Thrundhiembs Giør vitterligt, at Efter som Erlig oe
vel Agt Mand Hans Bastiansen Sorenskrifuer Ofuer Størdals
oe Selboe fougderier, af mig hafuer verret begierendis at
han: Hans Ko: Mai til Aarlig afgifft maatte bevilges at op
tage et Ringe Saugbrug udj Vllvilde Foss eller Elf. Oe
efterdj samme Saugsted er, efter befalning som der om Er
blefuen Vdsiedt, af Sorenskrifueren oe Sex Mend besigtiget.
Oe af den: Saa som deris besigtelse, som vnder forseigling
Er af r lefuerit, Udførligen tilkiende gifuer, paakiendt at
samme Saug kand opbygges udj Vlvilde Elf, uden nogen
før optagen Saugers schade oe forfang, iche heller er det
nogen til schade paa Agger eller Eng udj nogen maade, oe at
tømmer der til kand bekommis udj Kongl: Maytz Alminding, som
ligger Paa begge sider Skiecher fossen, Ock op under fieldet
fra Hielmoe oe til Lille Langdall, Saa velsom oe udj Klugs
schoufue som Kiercken oe Kongen er til hørig, Saa at den kand
Er Agtes for at vorde En Ringe Flom Saug, da hafuer Jeg paa
hans Ko: Ma: min Allernaadigste Herris veigne, Sampt indtil
Hans Ko: Ma: eller hans Maytz befallings mand, her paa Thrund
hiems Gaard derom Anderledis Lader tilsige, eller Oe at Berg-
Vercker der Neer hos kunde opdagis forundt oe bevilget, Saa oe
her med forvnder oe bevilger forbe 2.
Hans Bastiansen bem:te Saugbrug udj Vllville Elf, at Anfange,
Niude, bruge oe beholde dog med saadan Condition oe Vilkaar,
at hand til huer Martinj dag Vnder samme Saug oe des brugs
fortabelse, schal gigus Oe udj Thrundhiems Gaards schrifuerstue,
betaile Trej Rix Dr. vdj Grundleye, Saa oe Aarlig oe udj Rette
tide fornøye ock betaile Kongl: Ma: schatter, Tiende bord eller
Anden Vdleeg, som af for bem— Saug brug blifE paa budet, ock
schall Contribueris, Forbiudendis alle oe En huer Hans
Bastiansen, her imod at hindre, eller udj nogen maade forfang
at giøre eller giøre Lade,til vitterlighed vnder mit Zignet oe
haand, Datum Thrundhiems Gaard d. 7 Augusty A 2: 1657.
L.S. Peder Wiibe.
Denne Saug oe Adkomst bref paa Vllvilde Saug er ved giordte
Accordt oe for Enning, afstanden til Ko: Maytz Justitzchrifuer
Laritz Pedereen Brix, oe vnder samme for Enning aftalt, oe
meent at hand seif bekoster Søger oe for huerfuer, efter
den Allerede Giorde Naad: Anstalt Saugerne vedkommende, Paa
tilbørlige steder bøxel oe feste bref Dat: Lauanger dend 23
febr: A— 1 665-
Hans Bastiansen
Egen Haandt.

----
427 SS-B
----
Jffuer Baldtzersen Ko: Ma: Bestalter Amptskrif- Ofuer Thrund-
Hiems Ampt, Giør hermed vitterligt, At efter som Ko: Ma: min
Allernaad: Herre, Mig Naadigst hafuer Anbefalled Oe tilfor
troed, At henstede oe fæste alle de Sauger som er bestaaende
paa Ko: Ma: Kierchens oe Geistlighedens Godz ock Grunder, Saa
velsom med alle Andre Saugbrugende her i Thrundhiems Ampt, At
beslutte om En Aarlig visse Afgiift, J Steden for Tiend bord
Saugmester oe Saugdrenge schatt, Med dis videre efter samme
Naadigste befalings ydermere Jndhold oe om formelding, Acte
rit den Kongl: Recidentz i Kiøbenhafn den 28. Sept: Nest for
leden.
Saa hafuer nu Erlig oe velforneme Mand Lauridtz Pedersen Ko:
Ma: bestalter Justitz schrifuer her udj Norge, af meg paa Ko:
Ma: vegne og Naad: behag Sted oe fest Vllvild Saug J Verdallen
paa Ko: Ma: Grund som Hans Bastiansen Sorenschrifuer i Stordals
fougderie, tilforn i brug hafuer haft, ock nu for han: opladt
oe afstanden, Gifuer Aarlig Grundleye til Ko: Ma: Tre Rix Dr.,
Af huilchen Saug sampt efterfølgende schoufuer oe des brug, hand
mig nu paa Høyest bemSfi Ko: Ma: vegne J Fæste hafuer gifuen T
Trediesinds tiuge Rix daller, huor fore hand den her efter oe
hans hustrue /: Om hun i Encke Sæde efter hans død vorder be
sidende.:/ deris Lifs tid, maa hafue bruge oe beholde, Oe til
des brug Nyde U-hinderlig tømmer af de schoufue som der til for
hen efter Velb: Peder Wiibes til Hans Bastiansen vdgifne
Saugbref Nyt oe bekomed hafr Nemlig Ko: Ma: Alminding paa begge
sider Sckiecher fossen, oe op til Skiercheren, Jtem fra Hielmoe
begge sider Helgaae oe op om kring Verren oe begge sides op med
Juldøllen , Jlige maader udj Klugs oe Bierten schoufuer Oe huis
der findes paa begge sider Kisbovand efter samme brefs videre
Jndhold, Acterit Thrundhiems Gaard den 7 Augustj A°. 1657: Hour
af ham her efter Aarligen schal vdgifue J Tiende bord Saugmester
oe Saug drenge schatt, oe deslige Vdgift Sexten Rixdaller, som hand
Aarligen til huer Paasche til mig her J Throndhb.schal Erlegge oe
betaile, begyindis til Paasche nu førstkommendis oe saa fremdellis
Continuere, Imedens samme Saug Er bestaaendes Saa vel som oe
dend sedvanlige Grundeleye som for bemelt Aarligen til Martinj
dag Jligemaader her i Thrundhb., til meg at Clarere, vnder
Saugs for tabels, huor imod hand Saaledis samme brug maa giøre
sig saa Nøttig som han best kand, Ock ingen udj for££ schoufuer
at hugge eller hugge lade, Mens her Efter som til forne vorder
bemelte Vllvild Saug forH£. Lauridtz Pedersen til Aarlig brug
U-præjuducerlig i alle madder, dog Saa vidt Lougligt oe for
suarligt, Thi forbiudes oe en huer for be-tS Lars Pedersen her
udj nogen hinder eller forfang i nogen Maader at giøre, eller
gxøre Lade, Actum Thrundhb, d, 11 Marti Anno 1665:
L.S. J: Baltzersen,
Saasom inden bem brug, som Jeg hafr bøxlet af hans Ko: Ma:
lxgger Jens Bing Raadmand beleiliger end mig, oe hans brug
i Lexdahlen, mig bequemmere, da haf r Jeg imod bemifi Lexdahls
Sauger forM Vllvilde Saug oe brug ombyt, oe her med til Han:
ofuerdragen, huilche hand efterdags maa giøre sig Saa nøttig
som hand best ved oe kand. Thb. d 12 Aprilis A°. 1683:
L. Brix

----
428 SS-B
----
Lige liudende med Originalerne Fester
(U.) Jens Lauridsen Skive (u.) V. Friis
Copie af SlrVelbr: PederWibes bevillings brev och
til Vlfuilde Saug i Wærdahlen af Dato den 7-- Aug
Sambt Stiftambtschrifuerens Sl: Jffr Baldtzersens
af d 11 Martj 1 665. Huilche tilhører
Adkomst
A 22 1657
bøxelbref
Jens Bing

----
429 SS-B
----
Kanselliet
Skap
Pk. 341
Sag-Kommi sjon
3^2
Jeg Peder Wibe Till Gierderup Ko: Ma: befalings Mand offuer
Thrundhiembs Leehn, Kiendis og hermed giør for alle Vitter
ligt at Eftersom Hederlig og Vellærdt Mand Hr Erich Olufsøn
Guds ords Medtiener til Værdals Præstegield, hafuer været
begierendis at hannen: hans Ko. Ma. til Aarlig afgift maatte
bevilgis af ny at opbygge et ringe Saugbrug udi Vekke Sogn
udj Værdalen: Og efterdi samme saugbrug er af Sorenskriveren
og Sex mend efter derom udstedde befalning, besigtet og af
dennem/: saa som deris besigtelse som under forsegling er
ofurleveret formelder:/paakiendt at samme Saug kand paa
forb- Ko: Ma: Jorder Storelangdals leyemaal udi een liden
Foss kaldis Blouku, lejlendingen foruden schade paa Ager
eller Eng, opbyggis, Jtem at Saugtømmer til samme Saugbrug,
Andre nest omliggende Sauger under hinder eller skade, kand
til forhandles af forbe- Storlangdals underliggende schouge,
jtem udj Høsøiens som er oven og Norden for Saugstedet dis
ligs udj Moesaas Elfs Skouge alle tilhørende hans Kongel:
Maj: och Cronen. Da hafuer Jeg paa Ko: Ma: min allernaadig
ste Herris Vegen og Naadigs behaug sampt indtil saalenge hans
Ko: Ma: Befalings Mand her paa Thrundhiembs Gaard formedelst
om Berrigverker der ner hos kunde opdagis, eller for andre
aarsager skyld anderledis der om lader tilsige, undt og be
vilget saa og hermed under og bevilger forbe- Herr Erich
Olesøn be— Saugbrug udi Blouku foss paa Storlangdals leiemaal
udi Verdalen, att anfange, niude, bruge og beholde, Dog
med saadan Condition og Vilkor at hand til huer Martine dag
under samme Saug og detz brugis fortabelse skal gifue og udi
Thrundhiembs Gaards Skriverstue betaile Fem Rdr Udj Grundleie,
saa og aarligen forhøje og betale Ko: Ma: paabudne schatter
som af forbe ifi Saug blifuer paabuden og schal Cintribuerisæ
Forbiudendis alle og eenhuer forbe— Herr Erich herimod at
hindre eller udi nogen maaderforfang at giøre eller giøre lade
Thil Vitterlighed under mit Zignet og egen haand.
Actum Thrundhiembs gaard den 10 July A£ 1657: Peder Vibe
m. p.
No: 9 En Rix ort.
Ædele Velbyrdige og Strenge Herre
Hr. Offue Beilche
til Østeraad
Congl: Maj: Raad, Canceler udi Norge, Assessor i Collegio
status og Leens Herre over Thrundhiembs Ambt, Høygunstig
D atron og Befordrer
og Fred af Gud Fader formedelst Jesum Chris turn.
Jeg er foraarsaget ydmygelig at anmode E: Ex: at eftersom
Jeg efter Ambtskriverens Discrete og velfornemme SE. Jffur
Baldtzersens tilsagn maa fløtte een liden Saug et lidet støch
op paa mit eget Odels leyemaal, fordi at nest hos liggende
Skoug er udhugget, og fra de andre der til af forrig Velb:
Leens Herre Sl. Peder Vibe, bevilgede Skouve kand iche uden
Største difficultet og Ulidelig bekostning tømmer tilføris

----
430 SS-B
----
E.' Sx: Da vilde høygunstig bevilge og befale Sorenskriveren
med danne Mænd Saugstedet og samme schove at besigte, og detz
beskaffenhed fra sig til efterrettning beschreven give.
E. Ex: med alt Kierthafuende den allerhøyeste Gud til lifs og
Siels stedsværende Velstand befaler Jeg og forblifuer
Moe I Værdalen 3. Jan. 1668.
E. Ex.
Ydmyge og plichtige Thienere
Jens Christophersen
Sorenskriveren og Danne mænd Anbefalis dette Saugsted med
skovene at besigte og det fra sig give beskreven som di achter
at Ansvare; Paa det min Allernaadigste Herre og Konge der aff
kand nyde den Rettighed ham underdanigste bør.
Achtum Thrundhiembs Kongsgaard d: 9. January 1668
Offoe Bielche.
No: 9: En Rix ort
Anders Christensøn Sorenskriver i Selboe oe nu til forordnet
udj Dommer steed Retten at betiene over Størdals Fougderj,
Laurs Hougum, Svend Byne, Gutorm Kaalstad, Ellef Holmen,
Jacob Leersett og Ole Setter Laugrettis mend udi Verdals
Prestegield, Giør alle vitterligt at Eftersom Hæderlig og
vellærdt Mand HT. Jens Christophersen, Guds ords Medtiener
her sammesteds, Efter underdanigste Andragende Supplication
oss anviste hans Exell: H£ Cancellers voris gunstige Leens
Herris befalling at skulle besigte et saugsted, ved Høysøen
i Voche Sogn i Gield liggendis, Hour hen forn h£ Jens,
ville forflytte een anden Saug/: Blachou:/ Een fierding vegs
neden forre, bestaaende, formedelst schougen der mest udhug
get er og beqvemmeligere til det øfrige Steed at kand faaes,
Och detz beskaffenhed at give med videre, velbell
befalings Jndhold aff dato Thrundhiembs Kongs gaard den 9
January 1668: Samme forschfl dend Høygunstige Øfrigheds Ordre
Hørsommeligst at fullbyrde, Hafuer vi oss den 28 May paa
Aastedet begivet og detz tilfelde grandschet och Erfaret, da
befindis at veed forn Højsøen wand af adspringende Elf, ved
een liden Fos kand bebyggis een beshe Saug, omliggende Bønder
och Sauger uden præjuditz, Helst efterdi Thømmeret som der
til skal forbrugis, vil søgis og tagis omkring be.2. Højsøens
Elf og Saugsted i Storlangdals og Vorslættes gaardes Skouger,
HU Jenssis tilkiøbte Odel, och Norden fore i Kongl: Mayt al
minding, Huilche Skog af Sal: Welb: Peder Wibe tilforne til
før— blochou saug efter foregaaende besigtelse paa HøjbeH
Kongl: Maj: vegne schal være bevilget at niude og bruge i
allemaader. Huad Grundleien sig belanger, det henstiller
vi til den gunstige Øfrigheds gode Consideration formedelst
Odels Grund ut suprea Borene til Lade platzen at fremkiøre og
flotte ehr ved 3 store Miile vegs fra Saugen. Saaledis som
forskrevet at være, dette bekrefter vi med voris Zigneter her
undertrøgte Anno die et loco ut supra.
Richtig Copia af Originalen som mig er lefueret
Test: J. Baltzersen.


----
431 SS-B
----
Trondhjems amts
regnskap 1662 II
Lit: F.
Mandtall och iordbog
Offuer Størdallss fougderie
Bereignitt fraa, Nytaardx
daug, Anno 1662 Och till
aarsdaugen der nest, Efter
1663
Sauger och Saugmester Schatt,
Nemhlig aff huer Stabbell Bord i Saug och Saugmester schatt
at were Contribuerit - 5 1/2 Rdr Som følger
Werdallen,
Andreas Christophersens Sauger
Offuer Tromssdals Saug - k 1/2 Stabell
Ner Tromssdals Saug - 5 Stabell
Dillomb Saug 06 Stabell
Er,
Penge 85 Rdr 1 ort
H:r Peder Juels,
Fossnes Saug 3 Stabell
Offuer Birchen Saug - 4- Stabell
Ner Birchen Saug | Stabell
Er,
Penge 22 Rdr
Sophie S: H:r Erichsis
Langdals Saug 1 Stabell
Er,
Penge 5! R dr
Soerenschriffueren Hans Bastians:
Wlffuen Saug
Er,
2\ Stabell
Penge —
Lenssmand Aache Houg
Offuer Lexdals Saug
Nedre Lexdals Saug -
Er,
13 Rdr 3 ort
■ 3 Stabell bord
Z\ Stabell
Penge
30 Rdr 1 ort
Summa Paa Forschreffne, Sauger Och Saugmester Schatt, Er in
Penge — Rdr 1 ort
21 sk
Datum Vernes Dem lo Januarij Anno 1663.
Nielss Pederss:
(L.S.) Egen haand

----
432 SS-B
----
N°- 9: En Rix ort.
Jffuer Baltzærsøn Kongl: Ma: Bestalter Ambtskriver over
Thrundhiembs Arabt. Giør Vitterligt, at Eftersom Hæderlig og
Vellærdt Mand H- Jens Christophersøn Medthiener Udj Guds Ord
til Værdalens Prestegield, Mig hafuer Anviist afgangen Peder
Wibe, forige Arabtraand ofuer Thrundhiembs Ambt, Hans udgifne &l
Saug eller bevilnings Bref till bemelte H- Jensis formand S—
Erich Olesøn paa Jtt Saugbrug i bemelte Wærdalen udi
Blouku Foss Acterit Thrundhiembs Kongsgaard den 10 July 1657.
Da eftersom Meer bemelte H- Jens Christophersøn nu begirer samme
Saug at opfløtte paa Højsøen leiemaal hans eget kiøbte gods,
formedelst Manquemente paa Thømmer, der nu Saugen staar, og
paa den begierte Sted allene lejlighed til een Ringe Beche Saug
tre Mile ofuen for Søen eller Lade Platzen, og til detz brug
Thage Thømmer i hans egne Kiøbte gaarders Skofue, med /: Huis i
Kongl :Ma-: alminding der til bemommis kand, Andre for bevilgede
och i brug hafuende Sauger Sauger Upræjudicerlig Efter nu fore
gaaende besigtelse paa hans Exell: H r Cancellers Befaling af
Nest afvigt 28 May Hourfore her med paa Kongl: Ma— vegne och
naadigst behag. Consenteris Saug som forbemelt at fl øt * e^ s
Opbygge og til brugs føre. Eftersom hand der af til Kongl: Ma —
i Fæste hafuer udgiven Tiufve Rixd: Och der foruden i Aarlig
Kiendelse eller Skougleje af Kongl: Alminding Thou rdr.
Som præcise til huer Martinj aften til mig eller Huem til dis
Annammelse paa Kongl: Maj: vegne blifuer beskichet skal Erliggis
under samme Brugs fortabelse. Saa velsom J lige Maader til Rette
tider at Clarere Ko: Ma: Thiende bord Skat och detz lige, som
paabudet ehr eller blifuer, Hour imod hand maa giøre sig samme
brug saa møttig, som hand best veed og kand, louglig adferdt
og fremfart Chemæs. Dis til Vidnisbyrd mit Zignet och egen
Haand Actum Leeren Gard den 5. Juni 1668.
Jffuer Baltzersøn.
Disse Copier Richteligen at være udschrefne efter Originalerne
Testere vi med Hender og Zigneter


----
433 SS-B
----
Rentekammeret ROA, matrikler.
Kongl. May. fuldkommen Jordbog offuer gandsche Størdals
Lehn paa alle Gaarder och Gaardeparter ingen vndertagendis
med des Leylændinger och Opsiddere, huad en huer besidder
och bruger och derhoss specificeret alle Lodzeigere och
Bøxelraadige dessligeste ald Kongl. Maystats Lehding och
Thiende och huis till Reens och Bache Closter vdgiffuis effter
Kongl. Commission af Dominer och Dannemen effter Gaardenes
forrefunden Vilchor och Beskaffenhed saaledis erachtet och be
fattet Anno 1669.
(Utskrift forsåvidt fjeldsletter og fiskeri angaaer)
Werdals Gield
Hougs Tinglag
XXX
Forrens Tinglaug
Grunde Fos Hr. Peder Juell thil Lars Persen Brix for Laxfischende
och Teersted ? ved det søndere Land 1 øre
Grunde Anders Oelsen
Saa findes och vnder forschreffne tuende Grunde Gaarder Vilckor
til Laxefischende med Hauffbiugning och Nodkast, neder och
vesten for Grundefos,Huilchet forschreffne Grunde Gaarders
Opsiddere effter Laugen tilkommer. Nu taxerit for 1 øres Leve
och samlagt med Gaarden, och beregnet Landdrotten. Her Jenns '
Christophersen som forschreffuet staar, at niude effter Breff
och Schiøde hand derpaa i Hende haffuer.

----
434 SS-B
----
Statsatbivit i sT*o"H.3&«vm
Utskrift
J.nr. 881/1914-9»
AT/SK.
av
kopibok lé7o - 1671+. (Forhør og D omme r m. v. ) for Stjør- og
Vardal sorenskriveri.
Hana Ehm Kongl May t - 3 Besialter Ædaoernschrifuer och
?01. li+O
!l
Dommar, of f uer Størdahla 1-ougderie och Selboe, Peder Faam,
Erich achej.Elluf, Ame, Nielfl och Ellef Larßen Skrouffue, Be
ædigte Laugretti3 mænd udj Werdahla Presteg: Giør Hermed witter
liat at Anno Christi 1672 d: 23 Auguatj ware wj effter høigunatig
ssssssss
Øfrighedtz Befahling, paa dend Aasted, Leeraaens Bech, liggendia
udj bemelte Vferdahlen Loulig thilnefnt och forsambled der Samme
stedtz Effter Erli<?, achbahr och welfornehmme Mand Jena Bing
Kong: Kay-*z Fougit Dffuer Stordahla Hana Andsøgning
och begierring een Saugsted at besichtige huort da for OB af be
melte Jena Bing, blef producerld och Frembwieat, Een hans Skrift
lig Supplication, til hana Excellz h: Canceler, och Sticht Ambt
mand, welbaarne Offue Bleiene, om be-: Leeraaens Bech Saugatedtz
oesichtel3e, til Kong: May*- 2 intereaaia Formeerel3e, at optage
och bebygge, de dato Thrundhiemb d: 18 Junij, 1672.
Huorpaa høibemelte Hana Excellz h: Canceler d: 19 ajuadem hafde
Resolverlt At Sohrenachriffueren med Sex U-willige Laugrettiamænd,
Forbe-: pladtz achulle besichtige, och tilforn Fornehmme om det
Berrigwercherne eller Opblugte Saugsteder kunde isære præ
judicerlig med widere detz Jndhold, Effter Huilchen Solititation
Sampt derpaa Gunstig Erlanged Tilladel3e och Befahling, Wj ofl
aTf tor Skyldirste irebtthr, och hafuer ladet ware Andge-
lerre3hørsorr.ell3 et Och sarane Leeraaens Bachs Saug
atedtz Beschaffenhed, och Grandgifuelig at grandsche
och Erfahre, Da i saa maader befunden, at samme Pladtz ligger paa
halffuor Skrouffuis Gaard Skyldende Et Spand och en half Øre,
L er*.
*//et- Str+r* ■s-rj

----
435 SS-B
----
S- Jens Bing bøxel Raadig, Sampt NielS.ibm: Skyldande It Spand ,
S- Eilert CaSperflen bøcler, deria Pællitz Grund, och Lejemaall,-
3om er deria Vd£: atrax Øaten wed Gaarden, Siuntia ofl at Een Ringe
Flomsaug med BeKoatning der Sammeatedtz, Kunde anleggla och op
biuggls Dambatocherne paa beggj Sider, Kommer paa bemelte Grunde
at ligge, huor tilforn hafuer Standit een liden Mølle Qvern Och
Skoufuene der till at Runde paa be-: Jena Binga egen odel 3
Srund, och on-Vringli-?ende Skouffue, Saasom Siørgum,
Skrouffue, Hieldaet, och i.undachind, Schouf Frachtia och ey
at Kand tagla eller Førria til nogen Berrigwerch eller Allereede
opbiugte Saug, och widia ey heller der af Tilforn at hafue wærit
tagit eller Ført; Och effteraori høi bemelte Befahlning Medfører,
at om Mogen wedKommende, udj denne Saugatedtz beaichtelfle, Kunde
hafue at alge, de da der till Kunde worde warSlede; Blef af Sohren
achrlfueren paa Aaataeden Liudelig tilapurdt S- Jena Bing, om hand
hafde nogen Steffning, eller wiate nogin aom dette Kunde Komme till
præjuditz, och billigen waralis burde, huortill hand auarrede, Al
delia ingen at wide, aom derudj mod samme begierte Saugated, Kunde
haffue at Sige, Ey heller no en opbiugt Saug prsejudicerer, Blef
och Vdførlig Adapurdt 3aauelaom och Recognoaaerit om aamrne Kunde
wære dend Nermiat Kea3eboe Saug til forhindring
Huortill Suarred ''orberelte Kyndige Laugrettia Mænd,
Huerchen dend eller forhen opbiugte Saug atæder, ( eller
Berrigwærcher» inden deria Circumferendtz, til nogen Præjuditz,
Di3ligeate befandt wj och sy nogen, som der wdj mec Jilligh: nogen
prætention eller Jndsigelße haffue Kand, Er Ey heller nogen Mand,
til hinder eller Skade, paa deris Brug, Sndten Agger eller Engh,
Menß effterdj høyst Ermelte Hanna Kong: Mayttz alle a woria aller
naadigate Arffue Konge Och Herris Intereaaia Formeerel3e, her
udjnden verserer, di3ligeate omkringliggende Bønder Alimuen3
gafun och beste som wed deßen tilfeldig Arbeifle (nogit til hielp
Bind VI B — 28

----
436 SS-B
----
at vdredde deris Skatter och Rettigheder,) kunde eller wille
fortienne, Da Erkiendi3 Billig, at welbe-: 3- Jena Bing,
aom for- 9 : J-eeraaena Bechfl Saugated, op3øgt hafuer, med Des be
melte u-præjudicerlige Skouffue, Som bequemmellgat och bæst til
for2 e : Saug tagla och føria kand, Bør her effter, fremt for
nogen anden til BebyggelSe och Brugelighed, at følge, Sampt
Niude bruge, och giøre sig dend saa Nyttig, och Gafunlig aom
hand forauarlig, beat wed och kand;
Paa Samme Ti<sen Flombsaug, Erachtis ey wiedere nåar waar eller
Høe at Flom Falder, varlig at kand achiærria end Sn Stabelbord,
och formedelat detz Ringh: skiønnis der af ey merre Aarlig udj
Grundleye at kand gifuia end En half Rdhr: At aaa paa bemelte
A|_ajated beaichtigit och fore funden, er aom Forachff: staar,
detz till Widni3biurd, under woris Foraeiglinger
Datum Aateden Anno et die vt Supra:"
Rett utskrift.
Trondheim, den 7


----
437 SS-B
----
Trondhjems stifts
regnskap 1682 I
Lit. C.
Størdahls fougderies
Saug - Bords - Skatter
bereignit
pro
Ann is
1680, 1681 och 1682
Wærdahlen
Borge-mester Brixis Sauger
Rdr: ort
sk:
Ulvilds Saug: Staar paa Kongl: May:ts oe
Hospitaletx Grund medt DambStockene,
Tømmeret tagis i Kongl: May:ts Alminding
oe i Borgemesters Egen Skouger.
Skaaren Anno 1680...1 Stabell)
Anno 1681 \ Stabell )Er 5 Stabler
12 2.
Anno 1682 3? Stabell)
Kiesbo Saug: Staar paa Borgemesters Egen
Grund, Tømmerett tagis i hans Egen oe
Præstebolitz Skouger.
Skaaren Anno 1680 300 bord )
Anno 1681 400 bord )1 Stabell
Anno 1682 1 Stabell)7oo bord
Raadmand Jens Bings Sauger.
Hoffstad Saug, Staar paa Kongl: May:ts
Grund, oe der bekommer mesten deell
Tømmer.
Skaaren Anno 1680..600 bord )
Anno 1681 500 bord )2 Stabler
Anno 1682 1 Stabell) 100 bord
Hay Faas Saug: Staar i Kongl: Mayts
Alminding.
Skaaren Anno 1680.. 700 bord)
Anno 1681 500 bord) LJ?* 3
Anno 1682 500 bord) 700 bord
Marke Saug: haffuer halff dambstok paa
Ko: M: Grund till Hoffstad.
Skaaren Anno 1682..'+00 bord.
Movads Saug i Kongl: M: Alminding
Skaaren Anno 1682..240 bord.
Suma lat:
Her Jens Christophersøns.
Green Saug, Staar paa Odels Grund,
Tømmeret tagis i H:r Jensis Skouge En
deell, oe En deell i Kongl: M:ts
Alminding: derpaa


----
438 SS-B
----
Her Jacob Jacobsen Lunde.
Grundfos Saug, Staar paa Egen Odelsgrund:
Tømmerett tagis paa Egen oe adshillige
omliggende Skouge.
Skaaren Anno 1680...1750 bordK „ . , 1p
Anno 1681 1700 bordL 11 2 12
Anno 1682 1200 bord) J
Capitein Iver Mogensøns.
Tveraa eller Indall Saug: ligger i Kongl:
May:ts Alminding hvor Tømmeret ocsaa
tagis.
Skaaren Anno 1680...1 Stabell)
Anno 1681 3 Stabell)s Stabler...l2 2.
Anno 1682 1 Stabell)
Anno 1682.
Humbfred Brykmans.
Dillums Saug Staar paa RinssClosters Grund:
dend damstok, Ligger paa Kongl: M:
Gund (i):
Tømmeret faais mesten deell fra Suull som
er Kongl:M: Gaarders saaoc almindings
Skoffve.
Skaaren Anno 1680...7500 bord)
Anno 1681 3000 bord)lsi Stabell 38...... 3.
Anno 1682 5000 bord)
Ramsaas Saug. Staar i Kongl: May:ts
Alminding hvor Tømmeret ocsaa tagis.
Skaaren Anno 1680... 600 bord)„ c4- a y,i 0 _
Anno 1681 1100 bord) 0Q 9 1
Anno 1682 ..2 Stabler)'
Ellers er Skaaren paa Lie oe Trombssdals
Sauger, som berettis staa paa hans Egen oe
Bakke Closters Grund A 2 1680. 81 oe 82 -
21 Stabler bord, och Tømmered at faait i
hans Eegen Gaard Tromsdals Skoug, hvorfore
inted anderledis unden foregaaende be-
sigtelse derom kand tilføris.
Suma lat 76...... 1
12
Summa Summarum offuer Forskreffne
Saugbord Skatt: Bedrager h6z Rdhr: 1 ort 5 sk.
Saaledis Efter Angiffvelsserne Rigtig atwære: Testerer
med Haand oe Seigell: Actum Støre den 31. Decembris
Anno 1682.
Liv Borch
mms:
(L.S.)


----
439 SS-B
----
WII CHRISTIAN Den Femte af Guds Naade.
Konge til Danmarch, de Wenders og Gothers Hertug udi Sleszvig
Holsteen Stormarn og Ditmerschen Grefe udi Oldenborg or Delmen
horst. Giører alle Vitterligt, at eftersom os Elschelige
Edle og Velbiurdige Pieter Dreyer, Vorris Assistentetz Raad
og Laug Mand ofver Trundhiems Laugdom i Vort Rige Norge hafer
ved hans anbetroede Provincial Procureiirschab iblant andet til
Vorris Fisco indbragt eendeel Jordegods som beløber - Tiufve og
Trei Spand og førgetiufve Marchlaug, hvoraf hannem den Femte
Part som er Fiire Spand Een og Halftredsindstiufge Marchlaug
effter Vorris Naadigste gifne Bestalling og ellers sær Bevilling
underdanigst tilkommer, Saa hafver Vii til samme Femte Parte
Fyldestgiørelse allernaadigst afstaaed, saasom Vij og nu med
dette Vort aabne Bref allernaadigst Schiøder og afstaar, fra
os og Vorres Kongelig Arf Successorer udi Regleringen, og til
bemelte Pieter Dreyer og hans arfvinger; Effterschrefne Pladt
zer og Jorder med Bøxell ofver alt, beliggende udi Vorris Ampt
Trundhiem, udi Størdahlens Fogder j , i Væhrdahls Praeste Gield;
Suul Stuen Niels paaboer Een øre, Lille Moe Niels Tolf march
laug .Vestergaard Suul' Olle Een øre, Suul Peder Tolf marchlaug,
Suul lacob otte marchlaug, Suul Christen o+te marchlaug, Suul
Arent Otte marchlaug, Suul Peder Otte marchlaug, Stoer Moe
Royel Sex marchlaug, Stoer Moe Baard Sex marchlaug, Quelmoen
Johan fire marchlaug, Lindset Steffen fire marchlaug,'Helgaas
Joen fire marchlaug, Klippen Joen Toe marchlaug, Juulnæsed
Hans Toe marchlaug Moen Joen Toe marchlaug, Braataasen Sifver
Toe marchlaug, Braataasen Otte Fire marchlaug, Moen Peder
Fiire marchlaug, Schongens Præstegield, Mie Joen Toe marchlaug,
Tufsøen Bertes Trej marchlaug. - Aasen Annex Hoin Anders Toe
marchlaug, Frosten Præstegield, Ludahlen Olle Trei marchlaug,
Brende Joen Toe marchlaug, Lexwigens Præstegield, Grønlie
Jacob Fire marchlaug, Holmen Mads Fire marchlaug, Storli Olluf
Sex marchlaug, Kammbech Anders Toe marchlaug, Størdahlens
Præstegield, Sonen eller Søenmoen Olle Fire marchlaug, Marchen
Erich Fire marchlaug, Merager Annex Stoerdahlens Sex marchlaug.
Guldahls Fogderi Støren Sougen Ramstad Peder Sex marchlaug.
Noermørs Fogderj, Oure Gield i Wiigs Tinglaug, Aritzwiigen
Christian Jt Spand Thij marchlaug. Nummedahls Fogderj Foesen
Gield i Jøens Fiering. Aglen Tosten toe øre, Foldens Fierding
Kaluigen, Sulfast Sex marchlaug, Svinstie Nessed Fire march
laug, Løfnes Fiering, Steensvig Sex marchlaug. Hvilche for
schrefne pladtzer og Jorder med des tilliggende herlighed og
Rettighed, af ager og Eng, Schouf og March, Fischewand og
Fægang, weide eller weide Stæder, til Fields og Fiere øde og
aabygde, Vaat og Tørt, Inden og uden Gaards, og ald anden
tillegg og Herlighed, som der nu tilligger, og af arildstiid
tilligget hafver, og med Rette tilligge bør, aldeehles indtet
undertagendes i nogen maader, For: Pieter Dreyer og hans
arfvinger schal og maa hafve, niude, følge, bruge og beholde,
og deraf annamme og oppeberge des Landschyld og Rettighed,
Stedsmaal, Holding, og saauit nogen Jorddrot af sit oddelsgods
er berettiget, og ellers i alle maader giøre sig det saa nøttig
og gaunflig (Landslouven Gemes) som de best vill, ved og kand
til Evindelig arf og Eiendom, og Kiendes Vii oss og Vore Konge
lige Arf Successorer udi Regleringen, aldeehles ingen ydermeere
Lod, Reet eller Rettighed at hafve til eller udi fornefnte

----
440 SS-B
----
Pladtzer og Jorder, Mens aller naadigst bepligter os at fra
hietnle og tilstaa fornefnte Pieter Dreyer og hans Arfvinger
for hver Mands tiltale, som derpaa kand tale med Rette i
nogen Maader,
Dog os og Vorres Kongelig Arf Successorer udi Regleringen
Souveranitet, Kongelig Regalier og Høyheder af for;ne Gods
saasom Schat, Tiende, Leding, Sigt og Sagefald,, og Ligesom
af andet deslige Jordegods derudi Vort Riige Norge, hereffter
u-forkrencket og os aldeehles forbeholden, Forbiudendes alle
og Eenhver herimod eftersom forschrefvet Staar, at hindre eller
udi nogen Maader Forfang at giøre under Vor Hyldest og Naade.
Gifvet paa Vorres Kongelig Residentz udj Kiøbenhafn den 21.
Aprill Anno 1683.
Christian
P. Brandt
Lilideligen Læst For Almindelig Botolphi Laugtings Rett udj
Trundhiem, Måndagen d: 18. Junij 1683. test;
A:Crantz.
Fremlagt paa Skifftet A- 1?03 effter Salig Cancellie Raad
Peter Dreyer, og af de Vedkommende tilbage annammed
test^
A: Schøller. Dygbal"
Avskriftens overens st««meise med det orginale dokument attestere
Trondhjem den 3. juni 1926
Joh. K. Bergwitz.


----
441 SS-B
----
No. 57.
kongelig majestæte bestalter stiftamtskriver over
Trundheims stift Peder Kaa"BbBl bekjender herved, at efter
som sr. Jens Bing, raadmand her sammesteds, udi Skriverstuen
har produceret sr. Lauridz Brixes borgermester her paa ste
den, hans opladelse paa Ulwild saug udi Vandalen, som hannem
af forrige stiftamtskr iver salig Iver Baltzersen den 11. mar
tii 1665 er bokslet og velbemeldte hr. borgermester 3rix nu
til sr. 3ing imod hans saugbrug udi Lexdalen har forbyttet
og mageskiftet, saa har ,jeg efter 3aadan beskaffenhed paa
Hans kongelige bla ie s tæt s vegne og allernaadigste oehag til
velbemeldte sr. Jens Bing sted og fæstet forskrevne Ulwild
saug til louglig brug og tommorhugst af de dertil borende
og udi forrige boxelbrev indforte Bkoge for hans og hans hu
strus livstid, saa Imge hun efter hans dod sidder enk:e, at
nyde og oeholde med kiondition, at han den afgaaende rettighen
af kongelig majestæte skatter og tiende bord aarlig raa beho
rige tider steder rigtigen klarerer, samt grundleien, som
er 3 rigsdaler aarligen til hver St. i.!artinii udi Jkriverstu
en betaler foruden de 10 rd., som han nu af samme saug udi
icjendelse har givet og dersom nu dette forskrevne saugbrug
herefter maatte tiltage og forbedres da at komme hans kongeli
ge I'ajestff>t udi grundleie og rettighed til billig forboielse.
I det ovrige har han ingen paa for havende brug og frihed i
nogen rnaade at præjudicere, saafremt han ikke seiv for al
paaic ommen de ulempe vil svare og indestaa. Detz til stadfsestel
se under min haand og signet.
Aotum Trundh.jems stift an.tstue den 9- januari anno
1685.
Peder Akaasbcil. (L.S.)
Afskriftens rigtighed bekrfrftes.
Oslo den 28de februar 1928.

----
442 SS-B
----
Fjellsletteskatten 1685
Amtsregnskapene Trondheims
amt 1662-1676
Werdallens Gield
Hougs Tinglaug
Rd Ort sk
Lars Thronnes i fieldslet
Anders Hegstad j fieldslet
Olluff Echle j fieldslet
6
6
8
Faarens Tinglaug
Peder Jermstad j fieldslet
6
Olluf Lundschind j fieldslet
Olluf Gudenomb j fieldslet
Joenn Echlo j fieldslet
Olle ofuer Skrofue j fieldslet
Thommis Faarenn j fieldslet
Thore Breding j fieldslet
8
8
6
10
6
6
Erich Melbye j fieldslet
1 0
Lauridtz Quelstad j fieldslet
Lars østnes j fieldslet
1 0
8
Baroe Grunde j fieldslet
Olluff Grunde j fieldslet
Joenn Aarstad j fieldslet
Peder Trøgstad j fieldslet
Halfuor Skrofue j fieldslet
Søfrenn Krug j fieldslet
Olluff Biørgum j fieldslet
Iffuer Lefring j fieldslet
Olluff Garnes j fieldslet
Jens Lefring j fieldslet
Suend Boldgaard j fieldslet
Olluff Boldgaard j fieldslet
Olluff Dillum j fieldslet
Einer Østgaard j fieldslet
Guttorm Kolstad j fieldslet
Olluff Kolstad j fieldslet
Elluf Holmen j fieldslet
Niels Hielde j fieldslet
Lars Kuustad j fieldslet
6
6
6
4
6
6
6
4
8
4
6
6
6
6
6
4
4
6
6
Lars Elnes j fieldslet
Peder Kuslie j fieldslet
8
8
Olluff Storlangdahl j fieldslet
Enchenn Musum j fieldslet
8
8
Suend Klug j fieldslet
Olluff Setter j fieldslet
Olluff werslet j fieldslet
Olluff Woldenn j fieldslet
Anders Høyem j fieldslet
Elluff ørtugenn j fieldslet
Thorkil Biertum j fieldslet
Lateris Rd 2 2 ort 8 sk
Avskrift, Verdal den 2
ØW
november 1979


----
443 SS-B
----
Fjellsletteskatten 1720
Wærdalens Gield
Hougs Tinglaug
Field s 1 e 11 e r
Rdr ort s
Heigstod Ole
Eckle
1
1
6
6
Faarens Tingi:
Lundskind
8
Echloen
6
Owerskrowe
Melbye
1 2
6
Østnes Enchen
Grunde
8
6
Grunde Ole
Aarstad
6
6
Trøgstad
4
Skrowe Halwor
Krog
6
6
Gardnes anders
Di Hum
8
6
Østgaard
Holmen
6
6
Hielde Ole
Kudstad
6
6
Elnes
8
Kuuslie
8
Stoerlangdahl
Muusum
8
8
Klug
6
Setter
Worslet
Wolden
Hoienn
Ørtugen
Biertum
Fal loen
6
6
6
4
4
6
4
Nederholmen
6
Olle og Lars Indahl
Øfskind
12
12
Indahl Peder
Skafhoug
6
(Listen fortsetter så med fjellsletter i andre bygder. Men
et par sider lengre ut står så følgende: )
Noen Fieldsletter og Saltkiedelskatter til Militien Assigneritt
efter Krigs Jorde Bogens' Formelding -

----
444 SS-B
----
(Saltkjelene utelates.)
Fielsletter
Rdr ort s
Reppe
6
Hieldset
Hielde
8
6
Bye
6
Berrig
Bynen
8
6
Østerstichelstad
Bye
12
6
8
Skrowe
Gudenom
Breeding
Qwældstad
Troenes
8
6
10
6
Jermstad
Faaren
6
6
8
Berrig
Biørgum
Lefring
Lefring
6
4
4
Boldgaord
Koldstad
12
6
Avskrift, Verdal den 2. november 1979
cAu;

----
445 SS-B
----
S-ta-tsatni-wt i §*oti3'fwitn
J. nr. 1129/1914.9. Utskrift
KK/SN.
av
pantebok litr. A- 1726 - 171+2 for StjøT- og Verdal sorenskriveri
Jag underskrovne Aage Rasmusen Hagen Klendes og hermed witterllg
glør, at have stæd og fæsti som jeg og hermed till TøTes Joensen
stæder OJ3 bortfæster den halve part eller 1 Spand 1 øre 12 Mark-
laug: udi gaarden Møchvold i Vasrdalens Præstegleld beliggende og
mig med Bøxel tilhørig, for hvilken gaardtz part hand mig fæste-
te
pengene efter Loven betalt haver, alt saa maa da bem - Tørres
Joensen tiltræde forn- li£- Spand udi gaarden Møchvold, og samme
sin Lifs tiid Nyde, bruse og beholde med hvis der tilliger og med
Rette tilllge bør, med saa Vilkaar at hand aarligen i rette tilde
betaler de af dito gaardtz part gaaende Kongl: Contributioner
saavelsom Landskyld og anden Bættlghed Sætter gaardens Huusfle mflfl
grinder og gierder udi forsvarlig stand og Hæfd, Rydder og for-
bedrer agger og Bng Skoven ei till u-pligt forhugger Samt ellers
udi Øfrigt__sig saaledes forholder som en Lydig Leilending efter
Loven er pligtlg og tillforbunden des till Stadfæstelse under
min Haand og Se igl Trundhiem d: 15 aug: A- 1726.
A:R:Hagen (L.S. ) "
Lest ved tinget for Verdals sogn den 214.. oktober 1726.
Rett utskrift.

 

----
446 SS-B
----
Resolution.
Kongelige Mai-- Fogéd S- Uldrich Friederich t Grtuier haver med
Sorenskriveren og 6 Laug Rætsmænd de indbem— Almindings skove
ved Quels-Aaen Lovligen at besigte, og till hands Mai*S interesse
forsvarligen Taxcere, hvad der af saa vel i første bøxel som
aarlig skovleje med rette kand svares.
Trondhiem d: 13-- May 1732.
J: Benzon.
Lensmanden Ole Lyng med Lavrettet f orkl arede at Kongens Almin
ding anfanger her i Qveldahlen og Kalvdalen paa begge Sider af
Quelaaen, som Mand Saae ligger imellom Brech eller Vaalhaugen
og Hylfieldet af ungefær 1 Miil veigs Strechning i en Trang
Dahl af u-betydelig Gran Skov og Qvistede Kortte Traser med gand
ske faa furu Træer iblant, grændtzende till bahre Field imod
Jemteland; fra Vuche Annex Kirke ungefær 1 1/2 Miile veigs til
Skoven begynder, afsides og ikke hvor Passagen imellem Norge og
Sverrig falder. Skoven bestaar Mest af bierk og Smaa Træer,
der ikke leEteligt formedelst vejens u-beqvemmelighed till
Bøygden kand føres eller benyttes, Hvad Tømmer, som der af kand
faaes Nedflaades igjennem Qvelaaen besværlig og bekostelig till
hvor Saven paa Krigs Raad Hagens Grund kand opsettes. Efter
Saadan leilighed, og da Lavrettet ikke kunde Skiønne højere
aarlig afbemelte Skov kunde udbringes end Een 'a 1 1/2 Stabel
bord, som dog vill falde Sav Ejeren bekostelig, Taxeres bemelte
Almindings Skov i Qveldahlen og Kalvdalen for første bøxel Fem
RixdXi og aarlig Skov leje Halvanden som er det Høyeste
der af kand Svares.
Testerer Under Haand og Seigl
Actum Anno die et Loco ut Supra. -
(u.) Laur. Brun (L.S.)
(L.S.) (L.S.) (L.S.) (L.S.) (L.S.) (L.S.)
Saa leedis udj min overværelse Rigtig at være passeret, og at
ieg iche finder Hans May ts interesse Nærmere kunde her udinden
observeres. -


----
447 SS-B
----
Avskrift
Bilage ved
Trondhji Stiftamtstues
Regnskaber
1730-33.
Lauritz Brun, Sorenskriver over
og Sælboe, Giøre Vitterligt att
Størdahlens Fogderie
de
Anno Christi 1732 den 26— May Jndfandt mand sig efter Velædle
og Velb-H- Krigs Raad og # Krigsbogholder Aage Hagens anmodning,
tilligemed Kongel: Mai—' Foget S- Uldrich Friederich Gruner
samt 6 Lavrettesmænd: Michel Holmen, Siver Præstegaard, Ole
Torsen Vuche, Ole Johansen Mitholme og Ole Kulstad, udi Almin
dingen østen for Dulberget i Wærdahlens Præstegield till Wuche
annex, for samme Alminding at besee og Dessen Skove Taxcere
efter Deres Excellence H- Stiftbefallingsmand H- Benzons
Høybydende Resolution af 13 May 1732 som Velbem—- Krigs
Raad Hagen fremlagde af indhold Nemblig
Deres Exellence Høy og Velbaarne
H— Stiftsbefallingsmand Benzon
Høygunstige Herre
Efter som jeg agter at lade opsette een Liden Saug paa en af
mine odels Gaarder udi Størdahls Fogderie og Wærdahlens Præste
gield beliggende, kaldet Aarstad, eller og i fald paa Ditto
Gaard ej skulde findes Leylighed til Bygningens opsettelse da
indrette Bruget paa en nest hosliggende odels-Gaard ved Navn
Næder Holmen, under hvilke Gaarder vel en god deel Skov findes,
men dog ey saa tilstrækkelig, at Bruget med Bestandighed der af
lenge kand conserveres, med mindre jeg maatte obtinere Bøxel
paa endeel nestbeliggende Kongl: almindings Skove, som findes
paa begge Sider staaende ved den fra Fieldet, af eendeel smaa
Bække, kommende Elv, kaldet Qvels-Aaen, udi forberørte Wær
dahlens Præstegield, Hvilke Almindings Skove ikke kand være
till nogen anden Nytte, staar ikkun og forraadner, samt mange
skiønne Træer der af till største Skade vindfældes som dog till
Hands Kongl: Mai høye Interesses formeerelse og omkring
boende Bønders subsistence kunde employeres, Thi ansøger jeg her
ved underdanigst at Deres exellence ville Gunstigst befale ved
kommende Rættens Betiende, med behørige Mænd, at tåge be
mælte Skove under Besigtelse, og derpaa skiønsomt taxcere og
Ligne hvad aarligen af samme Skove Udi afgift eller Leje til
Høistmælte Hands Kongl: Mai— Cassa svares kand, nåar de med den
Forsynlighed og Sparsomhed blive nyttede, at Bruget der ved
udi een suite af Aar kand tourneres og blive bestandigt.
Saadan Besigtelses Forretning vill jeg da derefter underdanigst
insinuere Deres Excellence till een forventende gunstige
Aprobation samt Befalings udstædelse till Stift amtskriveren,
at hand paa forbemælte Kongelige Almindings Skove, imod en
billig Bøxel eller Første Tages erleggelse, mig det behøvende
Fæste Brev meddeler. leg forbliver stædse med al Soumission.
Deres Excellence
Høy og Velbaarne
Hr: StiftsbefalingsMands
Underdanige og hørsomme tienner
Trondhiem
den 12— May 1732.
A: R: Hagen.

----
448 SS-B
----
Resolution.
de
Den af Sorenskriveren og Laug-Raettes Mændene under 26— May
næstafvigte gtorte, og af Foegden Uldrich Gruner attesterede
besigtelses og Taxations Forraetning afver een Kongl: Almin
dings Skofv udj Værdahlens Præstegield, paa begge sider af Elfen
Quelsaaen beliggende, approbere hermed, saasom samme Skofv, der
ellers till ingen Nytte henstaaer, og forraadner, herved kand
emploieres till Hans Mayestetes Interesses formeerelse og den
omliggende bondes Conservation og beste. -
Thi vilde Kongl: Mayestetes Stift-Amtskriver, Sr. Christian
Uldrick Tønder, imod de i Forrætningen ommældte 5 be
taling udstasde Fæstebrefv paa samme Almindings-Skofv till
Vel Edle og Velbiurdige Krigsßaad Aage Hagen; Hvilke 5 —
første bøxel J udj Eders aller-underdanigste Stifts-Amt
Cassa Regnskab for indeværende Aar, og de efterdags aarlig
udj Leye svarende 1 1/2 Rdr. for følgende Aaringer til Jndtegt
hafver at beregne. Trondhiem d: 16-- Juny 1732. -
(u.) J: Benzon
Rett avskrift.
RIKSARKIVET. OSLO 27/3
Magnus Robberstad (s)
førstearkivar
Riktig avskrift bekreftes:
(u.)
høyesterettsadvokat.

----
449 SS-B
----
Over alle de udi Stør og Verdalens fogderi beliggende sauger,
som alle er upriviligerede bække og flomsauger med speciel
forklaring, hvor tømmeret til de paa samme bygdesauger opskaarne
dele erholdes alt efter saugmandtallet og vedkommende eieres
angivelse, som følger.
Verdalens præstegjeld.
No. 1. Tromsdahls saug. Hr. cancelliraad Krogh tilhørende.
Saugen staar paa eierens egen grund, men er ødeliggende.
No. 2. Lie saug tilhører cancelliraad Krogh, paa hvis grund
samme er bestaaende og udi hvis tilhørende gaarders skauge
tømmeret til de derpaa skaarne bord tages.
No. 3. Ulvild saug. Staar paa kongens grund, udi hvis skauge
saavelsom omkringliggende odelsgaarders skauge tømmeret faaes,
bruges af madame Maria salig Rasmus Kraghs, som samme af Hans
Majestæt har bøxlet.
h . Grundfoss saug. Sr. Broder Bøyesen tilhørende, staar paa
egen odelsgrund, i hvis skauge og tømmeret faaes.
5. Lunds saug. Hr. major Ausig tilhørende, staar paa hans
odelsgrund, udi hvis skauge saavelsom andre omkringliggende
odelsskauge tømmeret tages.
6. Høysiøe saug, hr. etatsraad Drejer tilhørende. Staar paa
hans egen grund, tømmeret faaes i omliggende odelsskauge og
bøygdealmindingen.
7. Bierche saug. Hr. krigsraad Hagen tilhørende. Staar paa
hans egen odelsgrund og tømmeret dertil tages af egne skove.
8. Green saug. Hr. Simon Hoff tilhørende. Staar paa hans
egen odelsgrund, hvor og tømmeret af hans egne skoge dertil
tages.
9. Dilum saug. Frøken Drejer tilhørende. Ligger øde, saa
intet derpaa skjæres.
10. Vangstad saug. Tilhørende hr. krigsraad Hagen. Staar
paa Bonde odelsgrund, men tømmeret til de dele, som derpaa
skjæres, tages af egne og andre omliggende proprietarieres
skove.
11. Tveraas saug. Hans kongelige Majestæt tilhørende, men
ligger ganske øde, saa intet derpaa skjæres.
12. Lechlem saug. Hr. krigsraad Hagen tilhørende staar paa
hans egen odelsgrund, hvor og tømmeret af egne skove til de
derpaa skaarne bord tages.
13. Lefring saug. Hr. kancelliraad Krogh tilhørende. Staar paa
egen odelsgrund, hvor og tømmeret tages.


----
450 SS-B
----
Statsarkivet i s«Ott9A«im
J.nr. 1506/1972. Utskrift
KK/EJ av
av
pantebok A (1726-1762) for Stjør- og Verdal sorenskriveri.
"N- 4. C 6. 2 rd : | Marcus Busch Kong: Aue ti onsde ric tour
1736 I udi Trundhiem kjendet og hermed vitterlig
mæmmminmminmmmmmmmmm
giør at paa en offentlig auction som den 3 Julj 1736, efter de
Kongelig Skifte Commissarier udi Sterfboet efter høyædle og velb —-
hr: Etatz Raad Abraham Drejers afgangne frue, Karen Tønder, Wel
ædle og Velb— b— Assessor Andreas Rogert og ædle og velviise
hr: Raadmand Frantz Hammer deres begjering bl ev holden og for
rettet, haver veladle og velbyrdige hr: Capitain Lieutenant
Peter Raphaei Lund ved M-. Vang son Høystbydende tilhandlet sig
efterskrefne af bemeldte Sterfboes Jordegoeds og Saugbrug udi
Wærdahlens Præstegield , Nemlig, Meegrunden 2 ? øre med Bexel
østgrunden 1 Spd. 2 øre med bøxel, Stoerlangdahl = 2 ? øre med
Bøxel over 2 øre 20 £1:, Lille Langdahl Spd. med Bøxel,
[Mjarslotten 1 øre med bøxel, Green Spd. med Bøxel, Sund bye =
Fol. 221
n ,w
4 øre med Bøxel, Forbrigd 2 Spd. 1 øre med Bøxel over 2 Spd. 2 øre
Landstad Spd. uden Bøxel, Slapgaarden 1 Spd. med bøxel over
2 Spd. 1 øre in alles = Nie Spd. 2 øre 12 (fl: med landskyld og
11 Spd. 8 £ med bøxel, tilligemed Høskie Saug samt Grundfoss
Saugsted under Gaarden Østgrunden, tilsammens for Syv Hundrede
og femti Rd: altsaa tilstaar ieg hermed ej alleene forskrevne
Kjøb mens end og udi Kraft af dend Høy Kongelig Aue tionsforret
ning paa Embeds veigne Skjøder og afhænder tem elte Jordegoeds,
Saug og Saugsted med alt sit tilhørende, fra fornefnte Sterboes
arfvinger till velbem—. hr: Capitain Lieutenant Peter Raphaei
Lund og Arvinger at de samme Gods maa eje, Nyde Bruge og beholde
samt sig /: Lov og forordninger gemæse :/ saa Nyttig gjøre, som

----
451 SS-B
----
de best veed og kand i allemaader, Naar hand med velbemt—
Skifte Commissariers paaskrift paa dette Skjøde, beviiser at
pengerne 750 rd: udi auctionen Kjjøbet kom, er til dehnem erlagt
og betalt, hvilken paaskrift- tilligemed tjener til hjemmel for
bemelte Kjøb, og i fald nogen paa anker dette auctions Kjøb skal
jeg være obligeret til at gjøre Conditionerne med min auctions
Protocol beviist til Stadfæstelse haver ieg dette Skjøde som jeg
i anleedning af den Høy Kongl: auctions Forretning paa Embedetz
veigne udgiven, med egen haands underskrivelse og hostrøgte
Lignete bekræftet. Trundhiem d: 3 Augustj A— 1736.
Marcus Busch
Jndbem—. Kjøbe Summa Syv hundrede og halvtridiesindstyve rd :
haver velædle og welbyrdige hr: Capitain 1: Peter Raphael Lund
betalt til afg: frue Maren Tønders Sterboe for hvilke 750 rd :
vi hannem som allernaad: anordnede Skifte Commissarier i det
samme Sterboe herved Qvitterer. Trondhiem den 17 —. Aug: 1736.
Andreas Rogert."
Lest ved høstting for Verdal den 8. september 1736.
Rett utskrift.
Trondheim, 20. juli 1972
Bind VI B — 29


----
452 SS-B
----
Afskr ift.
Lauritz Brun, sorenskriver over Stordalens og Sæl
boe fogderieTgj br vitterligt, at anno 1736 den 31te augustii
blev retten paa Ulvild saug i Vær dalens prestegjæld sat og
betjent med de 6 dertil af fogden opnævnte lavrettesmænd Ole
Storlangdal, Ole Andersen Kelogaasen, Joen Danielsen Leerset,
Christopher Snekkermoen, Ctter Larsen Brataas og Peder Larsen
Brataas ud i kongelig ma.jestæts foged sr. Peter Arnetz overvæ
relse for ifolge den konstituerede stiftsbefalingsmand etats
raad Drejers derorn indhendigede ordre af 26de oktober 1735 ef
ter hoilovlig rentekammers skrivelse til hannem af Bde hu.jus
forhen bemeldte Livi Ids saugs tilhorende kongens at be
3i_?tige_, samt dessen tilstand og beleilighed beskrive, men
og noi e begran_ske_ og_j3jyjpjnne , hvad gvantum tommer vedk ommen de
kunde tillades derudi aarligen at hugge nåar skovene derhos
skulde tilborl)ig®n konserveres, som blev for retten og
lyder som folger :
j£ongelig majesttets foged kongelig majesta-ts so-
renskriver.
Pra Aentekammeret er mig den Bde hujus bl even til
skrevet, at de til forn od en underretning om de ud i Trondh.iems
stift befindende skoves tilstand og beskaffenhed, hvilke enten
for sig seiv eller og under endel saugefbortfæstes og hvoraf
aarlig afgift udi Irondbjems stifts amtsstue betales, som og

----
453 SS-B
----
til fornoden indaeende med de fæstende, hvilke e fter boxel
brevenes indhold sammes skove ei til upligt bor forhugge, ha
ve eragtet, at saa ofte en eller anden deslig herlighed ved
de boxlendes afgang ledig vorder, bor samme herefter af ved
kommende rettens be t.jænteYlovl igetøfbesi gtes og ei alene dessen
tilstand og beleilighed behorig beskrives, men endog af be
meldte bet:'enter derh oa noie begranskes og skjonnes, nvad
qvantum tommer vedkommende kunde tillades derudi aarligen
at hugge, nåar skovene derhos skulde tilborligen konserve
re s. Og som Rentekammeret altsaa tillige forlanger, at som
åen ledigblevne Uldvild Saug i Værdals prestegjæld efter
-ver
dero* holdte auktiona forretning og deres stiftamtskriveren
tillagte ordre til hr/ krigsraad Hagen som hoistbydende skal
bortfestes der da over samme saug og dertil horende skov
maatte ske saadan besigtelse, skjon og be skrivning som for
bemeldtj saa har kongelig ma.iestsets foged og sorenskriver
med behorig lavrettesmand efter vedkommendea foregaaende
lovlig indvarsling saadan forretning snarest mulig er at fo
retage og fuldfore aaavelsom samme mig derefter til attesta
ti on at indsende. I det ovrige bliver kongelig ma.jestæts
foged i anledning af hoibemeldte kammer-collegii akrivelse
herved anbefalet med deslige frestende at have al mulig ind
seende, at deraf dennem ei nogen utilladelig hugster udi
de sig tilboxlede skove forovet.
Jeg for bliver kongelig majestæts foged og konge
lig majestets a ore na'■a* ivers tjenst beredv illigste

----
454 SS-B
----
åb#r< Drejer.
Trond jern den 26de oktober 1735 ■
Hvorpaa fogden indgav hans her til krigsraad og
krigsbogholder velædle og velbyrdige Aage Hagen under l6de
juli, samt Rasmus Bojsen under 28de samme givne kald og
varsel, hvilket stevnemaal fandtes paaskreven af Broder
Boijsen som Rasmus Boijsens fader og kurator under 6. augu
stii sorTl bl ev oplæst og som er af folgende forme/j^:
Peter Arnet, foged over Stordalenjog Vårdals fog
deri gjor vitterligt, at hr. etatsraad Jrejer som kcnstitue
ret s tif the fal ings man d udi hb irespective af 26. oktober
sidstleden folgelig kammer--: olle gi i tii bannera indlobne skri
ve Ise har f oran stal tet, at som den ledigblevne Ulvildf saug
i Vårdalens prestegjæld efter derover holdte au kt ions forret
ning og Rentekammeret sti ftamtsir iveren tillagte ordre til
hr. krigsraad Hagen som boistbydende skal bortfestes, der da
over samme saug og dertil horende skov en lovlig besigtelse
efter vedkommendes foregaaende lovlig indvarsling snareste
muligt skal foretages, samt dessen tilstand og belleilig
hed behorig beskrives, item noie begranskes og sic j onnes, hvad
kvantum tommer vedk ommen de kunde tillades derudi aarligen at
hugge, nåar skovene derhos tilborligen skulde konserveres.
Da nu samme besigtelse af sorenskriveren med behorig lavret
te er berammet forstkommende 31te au gusti i ved Ulvild saug
og dessen tilhorende skove at foretages og snareste muligt
er, tilendebringos, saa vilde velfedle og vel byrdi ge hr. krigs

----
455 SS-B
----
raad Kagen til samme tid og sted herved lovlig va-re varslet at
mode eller mode lade for derefter ved bemeldte besigtelse at
være overva-rende, med hvis han finder fornoden alt til forret
ningens vedborlig be fordring og endskab.
Giemble den l6de juli 173&-
I>. Arnet.
Siden br. krigsraad Hagen under 23. juli kommunice
rer mig £ori af Rentekammeret til hannem ergangne skrivelse af
2. mai sidstleden angaaende, at det af hannem paa UlvildS
saug ved den derover holdte auktfon gjorte bud ikke er skeet
paa hans egen men paa Rasmus Boysens vegne, og at det beho
vende fæstebrev paa ber orte saug bemeldte Rasmus Boysen skal
meddeles, i hvilken henseende velbemeldte hr. krigsraaden hen-
viser migflfed indvarsl ingen til den over bemeldte saug og des
sen skove anordnede besigtelse til mefbemeldte aasmus Boysen f
altsaa efter indbemeldte stevnings formeld indvarsles til
det 31te augustii forstkommende ved Ulvild saug og dessen sko
vers besigtelse at mode Rasmus Boysen med hans fader og ku
rator sr. broder 303-sen medhavende alt, hvis de til rettens
oplysning og f orre tningens be fordring agter t.jenligt.
Gjemble den 28de juli 1736.
1. Arnet
Indbemeldte er mig paa min sons vegne Rasmus Boy
sen lovlig anvist. Resterer Værdals"ren den 6te augustii
1736.

----
456 SS-B
----
3roder Boisen.
Dernest indlagde han sr. krigsraad hagens skri vel
se til sig af dato 23. juli 1736, hvorudi den derudinden paa-
beraabte skrivelse fra Rentekammeret til krigsraad hagen ko
pialiter fandtes, dateret 26. mai 1736, som e f ter hlranden
blev oplæst, lydende som folger :
Ædle hoitærede hr. fogedl
Udi meget ærede af 16. bu jus har hr. foged behaget
at insinuere mig indvarslingen til den over Llvilds saug til
horende skove berammede besigtelsesforretning, men som hoilov
lig RentekamroerCollegium paa min underdanigste gjorte fore
stilling og ansogning har resolveret at fæstebrevet paa be
meldte saugsted og tilliggende almindingsskove skal af stift
amtstuen til min sostersSn Rasmus Boysen udstedes, hvilket af
hoefolgende kopi af rentekammer ets til mig under 2s. mai
sidstleden ergangne skri velse behagentlig kan fornemmes, saa
maatte det behage hoitærede hr. foged samme indvarsling den
vedkommende til paategning at lade forevise, siden jeg nu
som meldt har derved intet at bestille, bilers skulde herved
fjsnstvenligst melde, at det vel var bedst om med besigtel
sen indeholdtes, indtil den vedkommende sti ftamtstuen hav
de faaet sit fæstebrev, eftersom skovene, hvorover besigtel-
sen ske skal, derudi maa anfores.og man altsaa forend samme
/ /
forretningen letteligen kunde fare vild, hen
stillende udi ovrigt til hr. fogeds eget gode behag, om han der-
for enten vil lade besigtelsesforretningen indtil des indstil

----
457 SS-B
----
le eller dermed til den allerede de termin er ede tid fortfare og
med al estime forbi iver ædle hoitærede br. fogeds tjenstskyldig
ste tien er
A. R. någen.
Oopia. ."die og velbyrdig br. krigsraad og k:rigsbog-
holder.' Siden han udi skrivelse af ste hu.jus til os har indbe
rettet, at det af hannera paa Ulvijijssaug ved den derover holdte
gjorte bud ikke paa egne, men -tasmus 3oysens vegne er
skeet med videre han derom til os har an fort, saa efter slig
beskaffenhed har vi under denne dags dato tilskrevet kancelli-
ra ad Sonder i mod den bud ne fæs te
stuen bemeldte --.asmus Boysen det
saug at meddele. Vi for blive hr
Holstein. Bornemann. 3asballe.
Bar ens. Leth. Dreyer.
Rentekammeret den 26de mai anno
Til krigsraad Hagen.
dessen betaling ud i stiftamt
behovende fæstebrev "paa berorte
fcrigsraads beredvillige
Michaelsen. Smit. Lund.
ii. Holst
1736
Sr.'Sr oder 3oysen paa hans son Rasmus Boys ens vegne
rnodte for retten, som man tilspurgte, om han har nogen foregaa
ende besigtelse paa kongens skov her til Ulv ild saug har været
in
boxlet og brugt af lasimis Kragh og hans enke, da ten er af den
tanke ikke nogen boxelseddel til dem tilforn er given uden sko
ven ved forrige rettens be t jente er besigtet, hvil!cen besigtelse
retten til veiledning uforbig.jengelig behoves ?
Sr. ftroder Boysen svarede, at han ingen besigtelse paa


----
458 SS-B
----
saugen eller skoven mindre ved, hvor saadan besigtelse er at
finde. iJernrat blev han tilapurgt, om han ved at anvise Skaugen
og dessen atrakning, samt hvor langt herfrå den anfanger og hvor
endes, samt i sin vidde og bredde ? Han svarede, at han He-
ke ved noget herom at meddele retten til oplysning, som han
herudinden er ganske ukyndig, men saavidt han har ladet sig
underrette af andre i bygd en, skal almindingen ligge herfrå
unge fær 3 / 2 mile, som bestaar af klipper og myrer og saadan
ulænde, at intet menneske med hest kan samme be fare eller be
sigte, men med nod og fare neppe kan passeres tilfods af bon
derfolk, som kan kryb©, smyge og vove sig der ind for at hugge
tommer og samme lobe ned igjen, men fjeldet og bergene til el
ven, hvorfra det flodes med stor bekostning igjennem fosser og
farlige vandi ob til saugen. Derfor han beg.jærede maatte proto
kolleres, at som han af stevnemaalet fornemmer, at den over
denne saug og dessen tilhorende skove beordrede besigtelse
hensigter til et aarligt kvantum paa saugen at regulere, saa
har han til oplysning ville t forestille, at skogen, som til
Ulvild saug henhSrer, for st fra saugen ungefær 3 /2 mile tå
ger sin begyndelse og strækker sig op imo4 Jamteland, som til
intet an det kan nyttes uden til saugtcsmmer til denne saug og
hvilket ikke udenTTyed stor bekostning kan frembringes. Samme
skog er og af den beskaffenhed, at nåar den er fuldvoksen og
ikke betidelig hugges, raadner og nedfalder den til ingen nyt
te, ftaar der tidi tilforn er hugget endel tsmroer, har han h6rt
og til visse ladet sig underrette! om har det handet sig, at

----
459 SS-B
----
samme i mangel af flom eller vand bleven igjenliggende i elven
og forraadnet, hvorfor saugen i formaalatider har ligget 3de A
og saadanne aars skur bortsmeltet og bleven til intet og samme
var igjen ganske lidet den saugbrugende til skade foruden ad
skillige andre vanskeligheder, som hindrer tommerets fremkomst
Udover saadanne omstændigheder, som han nærmere henstillede
under lavrettets forklaring, som alting herom er bekjendt, han
altsaa ikke kan se, at det er umuligt, at noget fast kvantum
kan regleres og siden saugen ved auktionen er boxlet eller
paabuden paa samme fod som afgangne Has mus Krogh og hans enke
den
har haft/til brug , aaa at der skjæres nåar bordene er i pris
og tommeret ved flom eller vandlob kan fremkomme^ og denne
kondition at regulere noget aarligt kvantum paa saugen af Ren
tekammeret, siden saugen er bygs let, er tillagt, som foruden
urauligheden som meldt herudinden vil hindre retten, undtager
han sig eller sin son derfrå og fraholder det bud, som paa sau-
gen er gjort saafremt han ikke nyder samme frihed med skjor se-
len og hugsten, s organs formænd paa saugen og i skogen har haft,
ligesom bordprisen og flommen vil falde, hvorefter saugskuren
og skoghugsten aarlig indrettes af alle saugbrugere. Og som
dagen var forloben, saa blev forretningen ops at til morgenen.
C
LSverdagen den Iste september blev forretningen feon-
t*nueret, da forindforte lavret, som rettens bet jen te, blev, til
spurgt, 1, om veien er ridendes eller farendes fra Ulvild saug
til dessen tilhorende skoves begyndelse og hvor lang vei ?
Svarede : Veien kan ikke alle steds rides, men maa gaaes tilfods
de fleste steder +'ormedelst berg, klipper og myrer. 2. om der

----
460 SS-B
----
da kan rides i skoven til dessens syn og gransking, samt be
sigtelse ? De svarede, at det er faa steder, der kan rides og
der did kan ingen hest faaes at rides paa, som man kan ride,
fordi der er baade trær, bera: og myrer, moradser og ulænde,
saa nåar frem, maa de have stænger at glide sig med
og igjen Klavre sig op med, som den ene maa sende den anden og
om en mand vilde frelse sit liv med romning, kan han og ikke
komme frem paa de steder, hvor skoven er; og fra Ulvild saug
til skougens begyndelse tilfjelds er y~j 1 mile og skoven regner
de i sig seiv i sin strækning fra begyndelaen paa den sondre
side Helgaaen omkring Værevandet og tilbage igjen paa den nordre
side samme elv Helgaaen til skovens ende ved Xloftes fossen,
hvor den paa den anden side begynder / til ungefær stive 8 mile,
sammesteds paa l/2 og faa steder en fjerding veis bred. 3« bvad
hvad skove afgangne Rasmus Krogh og hans afgangne enke siden
efter ham har haft og brugt til Ulvild saug ? De svarede :
Den skov, somjk har forklaret, dernæst Skjækkerdalen, som
begynder l/2 mil fra Skjækkermoen til Dyrhaugen langs med
Skjækre elv i sster frem og tilbage paa begge sider elven
ungefær 2 mile i bredden paa hver side ved l/2 fjerding og
de fleste steder findes ingen djrgtig skov til tororoer og bru-
gelig til saugen. 4* °m denne skov kan nyttes eller bringes
til andet brug end til ulvild saug ? De svarede nei, ikke
til nogen ting formedelst mange fosser og store stene og
anden vanskelighed i elven, den lange flodning forvolder, som
de og forhen har seet, at mangen saugstok bliver knuset og i
stykkerbrudt i elven, f3r den kan fremkomme til saugen og

----
461 SS-B
----
en ator del tommer bliver igjen liggende, som er betalt og
dog aldrig faaes ud og mange aar hænder det sig, at mestepar
ten af det hugne og betalte saugtommer for mangel af flom bli
ver igjen liggende i elven vinteren over ; og nåar det da indfry-
ser pp\ elven om vinteren i tßveir opbryder og gjor isfare,
da nåar bommene maa være indtagen, udbrydes og aflober med flom
men i elven saugen forbi til den salte so, saugbrugeren til
stSrste skade, saa at det aars skur derover maa for den betyde
ligste del stanse og blive til intet. 5. Øm den skov ved Skjæk
kerelven kan be fares efter den maade, som for er meldt ? De
svarede : Samme skov er roeget myrlændt og ikke kan rides paa
de fleste steder. 6. Om de da noie har beseet, forfaret og
begransket samme skove ? Lavrettet svarede, at efter fogfens
befaling ved lensmanden var ordineret skoven at befare, efter
di det var befrygtet hverken fogden eller sorenskriveren kunde
i hvor gjerne de vilde, komme derigjennem og feige laVrettet
tilfods over berge og dybe dale igjennem myrer og moradser, og
hvor ingen huse eller nattely findes, hvilket de og i 6 dages
tid med storste flid har gjort og med usigelig moie forrettet,
da de har seet og befunden, at den skov, som er nærmest elvene
Helgaaen og Skjækeren, er ganske udhuggen, saa derudi findes
lidet tilvoks»» ung skov af gran alene, men n aar det bærer læn
gere op fra elvene, da findes der endnu nogen sicog til saugtora
raer mest af gran og ganske lidet af furu, hvillcet at hugges
bor, nåar det er fuldvoksen, ellers fortorres eller nedraadner
skoven til ingen nytte og finder de, at udi denne skov er en
meget sen vokster, saa paa de fleste steder et træ efter deres

----
462 SS-B
----
mening og forfaring behSver unge faar 80 til 100 aar, for end det
nåar raaal til saugtomroer forraedelst den sterke kulde, vind og
drev tilfjelds findes og hvad tommer herefter i denne skov
skal udvirkes, vil komme til at koste mere end tilforn, som
det er vanskeligere og længere at bringe til elvene end for
nen. 7. At lavrettet under deres lavrettes eds kraft vil sige
deres *)£uing, hvor mange tylter nyttig saugtommer i disse sko-
ve maatte findes og hvad kvantum deraf efter den unge skovs
tilvækst aarlig til skat og skovens konservation til saugen
kunde lægges og regleres i folge derom ergangne ordre ? De sva
rede, at det er dem eller noget andet menneske umuligt, saasom
mangt et træ, som synes nyttigt til at se, er ganske uduelig,
nåar det bugges, enten fordi det indeholder rodved eller fin
des hui og veirslidt og tilmed er flommen saa vanskelig og el
ven saa besværlig, at ikke mange aar halvparten nedkommer til
saugen, som for er meldet f og da var saugbrugeren ilde deran og
ikke kunde præstere præstanda.-og det tommer, som nedkommer, er
som oftest udi fosserne istykkerslagen og spoleret, som er til
ingen nytte ved saugen.
Endelig for det B.de om de endnu engang blev befalet
slcoven nBiere at observere, om de da ikke kunde ansætte et
visst kvantum tommer til skovens konservation og aarlig skur
paa saugen ? De svarede, at de med deres storste flid q£ al
evne har besigtet skoven i 6 dage, som faldt dem farligt og
surt nok og oftere trSster sig itcke det at gjBre, langt mindre
kan nogen rettelig sige, hvor meget nyttigt tommer der fin
des uden det paa engang blev nedfældet. Ei heller kan nogen

----
463 SS-B
----
<tOr3 ig
sige, hvor mange sauden kan os bor skjæres uden
elven blev rensket og fosserne udorudt, som er umulig og der
for saa meget me re umulig for dem eller nogen anden at sige
forsvarlig enten kvantitet eller kvantum.
9.de Hvor mange fosser der da findes i disse elve
hvor tSmmeret flodes ? De svarede, at næst Ulvild er her
efter hinanden kaldet, ?agerlifosserne, saa Gaberfossen, der
næst trende fosser e fter hinanden, kaldet Svenéslunsfosserne,
saa Skjækkerfossen f Graadalsfossen og ilusliefossen foruden
mange andre smaafosser og fald, desliges te ))erg og stener uden
navn, tal og ende. Videre vidste da lavrettet ikke herom at
forklare. Og som fra den bogslendes side moder denne indsigel
se, at han undtåger sig fra at betale bofcselen, saafremt han
nem saugen og skougen ikke bevilges paa samme maade, som hans
formænd har haft samme til nugat og brug og derimod den umulig
hed stoder hertil, det skougen paa ingen anden maade kan besig
tes end allerede ved lavrettet skeet er, hvoraf end mere se
es de vanskeligheder, som hindrer at sætte noget kvantum tem
mer af skougen til aarlig skur paa saugen; saa er denne for
retning sluttet og optagen for samme den hoie ovrighed at fo
restilles til nærmere godtfindende og overveiende, som kongelig
ma .jestæts foged til den ende begjærede beskreven.
Testerer under haand og segl. A c tum ut supra.
Lars Brun. (L.S.) (L.S.) (L.S.)
(L.S.) (L.S.) (L.S.) (L.S.)


----
464 SS-B
----
Denne sic og be a igtelse, som ikke paa anden maade bar
kunnet være at fuldfdre end som af rettens middel indbemelit
skeet er attesteres Trondhjem den 27de september 1736.
CU. von li iss en .
A. f skr if tens rigtighed bekræftes.

Oslo den Iste mars 1928.

 

----
465 SS-B
----
Generalforstamtet
F. 1761 - 1771, pkt. 50 nr.22
Extract
Af den til Hr. Stift Befallingsmanden de dato 2den Decbr. 1
indgivne forklaring andgaaende Saverne og Almindings Skoverne
udi Stør og Værdahls Fogderie.
Wærdahl ens Pr æstegield
Saugerne Betreffende
No 11. Tweraae eller Svarthoved Saug har udi mange Aar
ligget øde, og skal være beliggende idj Almindingen
Hands May_t tilhørende -
Almindings Skoverne.
1: Lægs Dahls Almindingen, som tåger sin begyndelse fra
Bøygdens yderste gaarder og grændser hvad længden an
gaar til Sparboe udj Inderøens Fogderie, samt i bredden
til Opdahls fieldet udi Waerdahlen. -
NB: Denne Almindings Strekning er Bøxlet til Lunds Saug
hr. Major Klyver tilhørende.
2: Opdahls Almindingen i Woche Annex tåger sin begyndelse
ved Lægsdahls Almindingen og gaar Øster til Straadals
Fossen, samt i øster fra Væren. -
NB: Her under er indbegreben en liden Almindings
Strekning Masaaedalen, som er hendlagt til Green
og stor Langdahls Saver, og den øvre Almindings
Strekning, hendlagt til Ulvild Saug som er Kongen
tilhørende. -
3: Den 2den Alminding under Woche Annex beliggende paa den
Søndre Siide af Væren og Helgaaen, strecker sig vester
i længden til Aarstad. -
NB: Den søndre part som strækker sig til Væren er under
lagt Ulvild Saug, og den Nordre part hvorudi er en
liden Almindings Skov kaldet Qvendalen eller Kalvdalen
er henlagt under Neder Holmens Saug.
hi Suul Almindingen paa den østre Siide af Suul Elven be
liggende bestaar af Snaue field og kaldes ellers Vohlen.
NB: Paa den Vestre Siide af Suul Aasen eller Elven er
beliggende den Almindings Strækning hvorudi Tveraae
eller Svarthoved Saug har været bygt og kaldes
Svarthoved Almindingen, som i Nord-Væst strecker
sig mod Ramsaas Almindingen.
5: Tromsdals Almindingen i Voche Annex Jmellum Tromsdalen
og gaarden Levrinen beliggende i Længden 1 fierding og
i Bredden |/15 Miil. -
NB: Dette er den Almindings Streckning som Frue Vissing
Formeener at tilhøre Tromsdals og Levring gaardene,
siden Sav og Skov Besigtelserne over Disse Sauger
som passerede i Aaret 1758 formolder at Disse
gaarders Skove grændser sammen som meget vel kand

----
466 SS-B
----
være at Skoverne paa en af Siderne eller Enderne
kand grændse sammen, og dog Almindings-Strekningen
u-præjudiceret, som da icke blev anvist til Besigti
gelse. -
6: Ramsaas Almindingen som Strecker sig mod væster til
Schongen og i Syd eller Sydøst imod Svarthoved Alminding. -
NB: Udi denne Alminding findes 1 Saug for Rum tiid sinden
at have været bygt. Men nu Ned raadnet og øde
og hvilken Saug jeg icke har funden i Fogderiets
Saug Mandtaller at have været andført. Men nu
efter Lieuteenant Thomas Lyngs Reqvisition og her.
Stift Befallingsmandens Resolution tilligemed Al
mindingens Skove tågen under Besigtelse til et
Saugbrugs oprettelse. -
7s WohlHougen Almindingen paa den Wæstre Siide af Lægsdahls våndet
strecker sig till Sparboens Alminding indtil Hejen.
NB: Denne Alminding er for eendeel Besigtet til den Sav
som hr. Capitain Axel Motzfeldt har ladet besigte og
agter at opføre paa Qvams eller Auglens grund og for
eendeel paa den østre Siide har Skoven været hendlagt
under Houckaae Saug. -
Saaledes Rigtig Extraheret Conform den til hr. Stiftbefallings
manden i Aaret indgivne forklaring over Almindings Skovene
udi Wærdahlens Præstegield, hvorudi jeg har Eragtet fornøden til
lige at annotere de Sauger som ved Besigtelserne er bleven tillagt
en eller anden herudj benfnte Almindings Strekning. -
Testerer
(u.)
P
Arnet
Rett avskrift
Riksarkivet, Oslo, 16/1 19^+6.
Etter fullmakt:
Magnus Robberstad (sign.)

----
467 SS-B
----
i. «Ttotv9A«im
J.nr. 11514./1914-9. Utskrift
KK/SN.
av
pantebok litr. A (1726 - 1762) for Stjør- og Verdal aoren-
skriveri.
t . r
No. 20 F 5- 2i|. s. Ff ter Comir.ision fra min Svoger H- Freedridc
" 1758-
—— Peter Abraham Lund som for nærværende tiid
903
opholder sig uden Norgea Rige lader ieg herved jnden Tinge og
Ret ey alleene paa hans vegne lyse hans lovlige Forfald, odels.
Ret og penge Mangel; men og i lige Kaade hans Søster, min Ifuustrue
Srnistina EllonnPra Susana Lund hendes odels Ret næst efter Bro-
deren til efter Følgende Gaarders_ Jnd-Løsning Saasom Rsngaas-
Saug o 0 iuorchen i.Størdals Præstegield og Størdals Fogderie be
llgende Lutdalen og orende 1 Prostens Tinglaug og Præstegield
Størdals Fogderie beliggende Grønlien, Kambechen, Holmen og Stor
lien 1 Lexvigens Præstegield og Størdals Fogderie beliggende
Houen 1 Aasens Tinglaug og Størdals Fogderie beligende, Langaas-
Saug,;.'.ien, Tufsøvnet, Eide Gaard med underliggende o'*ner Telnstøe
1 Holbergs-Elv og iiummelgaaaid paa Levanger, med og Støre
i Schongens Præstegield i Stør og Wærdals Fogderie beliggende,
Slap a aard, Lille Wuchu, Dilums Saugsted og gaard, Med
østgrunden, med underliggende Saugsted i u rundfos, Stor Langdalen,
Lille Langdalen, Warsloten Forbrejd, Landstad og Høskie.-Saug i
Wærdalens Præstegield o~ Stør oe "iVærdals Fogderie beliggende.
Jlige maade Helge gaard red underliggende Saug Brug samt mare
lordegodz i Jnderøens rogderie bparbo Stods og Snosens Præste
gielder beligende Denne odels Lysning beder ieg enhver stedz
Sorensk: Det Ting under hvilke forestaaende gaarder Sorterer
beha b entlig ville forkynde, i protoCollen vedbørlig ant«gne , og
mig samme paateygnet tilbage Extradere. Datum Trnndhiem d: 27de
Bind VI B — 30

----
468 SS-B
----
Junj Anno 1753- Peter KofQsd Capitaln ved det å - T ro nhiemske
Jnfanterie Regemente.- "
Lest ved Verdals aom-erting den 15. august 1758-
Rett utSKrift.
Trondheim, den
/

 


----
469 SS-B
----
Afskrift.
Henrich Jorgen I'oulson
virkelig cancelliraad og so renskri ver over Stordalens og
Sælbo fogderier gjor vitterligt; at anno 175& der] 13 de J ul i
blev i narværeise af kongelig majestæts foged sr. Peter Ar
net tilligemed ef ter skr evne lavrettesmænd : Arent Zllefsen
Hallera, Thore Hielden, Ole Llones, Ole Storstad, Ole Aarstad
og Jon Danielsen Leerset en besigtelse foretaget ved Ulvild
saug i Verdalen som hans kongelige Llajestæt tilhorer og sr.
Rasmus Boysen Hagen efter bokselbruger.
Ved besigtelsen var tilstede bemeldte sr. Rasmus
3oysen Hagen, som havde forlangt nærvar ende forretning og
det i anledning af den on saugernes besigtelse nordenf.jelds
udgangne kongelige allernaadigste resolution, dateret 13de
september 175&, hvorved eierne af de hidtil übevilgede
er paalagt over deslige deres sauger at forsfcaffe lovlige
besigtelsesforretninger, der skal indeholde oplysning om en
hver saugs be skaffenhed og paa hvis grund den rr.ed sin dam
stok: er anlagt. Ligeledes om de skoves tilstand, som til
saugen faaes timmer af, hvem samme tilborer, og hv or meget
timmer, samt til hvor mange bord de uden skade kan afgive
aarlig; saa og om de paa saugen skjærende bord beh3ves alene
til bygdens nytte eller h v or mange deraf uden mangel for
bygden kan være at afhandle og udskibe med videre den hoi
kongelige resolutions indhold.

----
470 SS-B
----
Sr. Hasmua Boysen Hagen dernæst produoerede hans
paa denne Ulvilds saug med dertil brugen dø almindingsskov
erholdte bygselseddel af hr. cancelliraad og sti ftamtskriver
Christian Vlrich londer udgivet, dateret 12te oktober 1736
og tinglæst 4de martii 1737, lydende saaledes
Derefter blev fornævnte Ulyild saug overseet og
fandtes samme med den ene ende af dens dams tok at staa paa
konsens grund, som er et lidet almindingssted ved Ulv ildøn
og den anden ende af damstokkøn liggendøs paa gaarden .Vuchues
grund, som pastor til Trondhjøms domkirk© er beneficeret 02;
f °
hv.ilkøn gaard har et engesl.ette, som i Uivilda elv nedgrænsør
hvor sausen er staaenie. JJemeldte Ulvilds elv bar sit udlob
af et saakaldøt Kiæsbo vand, som ligger paa nordre side oven-
for saugen 1/4 mil ovenfor gaarden Xiæsboø, af hvilket vand
er saa iyppig vandfald, at paa saugen kan skjæres derved me-
sten hele sommeren.
Sr. Rasmus 3oysen Hagen dernest forlangte de til
saugen bogslede skove overseet og be-jyndte man Ma forst ved
enden af Scbiækermoens og Helligdagsagersgaarders skove, bvor
almindingen ved SchiækøriÉen begynder 05 hvilkøn strækker sig
yaa begge sider op med Sohiaekørølvøn og omkring Schiækørvan


----
471 SS-B
----
Skoven, som dor stod, var for det meste gran, hvori-
blandt var lidt fyrr, som begge dele ikke meget var beskadiget,
men tjenlig til aaugtimmer, der dog falder bekostelig at faa
fremfort formedelst lang kjorsel ira end el steder, inden det
kommer til Jjchiaxerelven.satit siden ved flaadning efter strom
men og over fosser i bemrldte elv, inden det faaes ned i Hfilg-
aaeelv nedenfor Helligdagsager, hvor samme samles med det, som
hugges op ved nelgaae, samt ved ..arvandet og i Julda
len, der ligger sydostlig og i mod 2 a 3 mile fra
Scbiækker almindinsen og hvorhen man videre begav sig og fore
fandt, at skoven, som stod ovenfcr Helgaadalen oj> paa begge si
der efter Helgaaen, samt omkring Wærvandet bestod alene af
gran, som dels vanfcrau-trær og dels senvekster og hvoraf endel
var veirslidt og rodlosnet. Samme beskaffenbed fandtes og at
vr-re med den skov, som stod ostenfor .Væren i en dal kaldes
saa og sondenfor 3amme ..nrvand i en anden elvdal,
som kommer fra JSnouf jeldet : bigeledea i en dal, som var nor-
denfor Helgaaen, hvor og ligedan granskov befandtes. Jerfra
tog man videre i oiesyn skoven ud i Juuldalen, som stikker
sig i sor fra Juulnasgaards eiendele alt or til Snoufjel
det mesten 2 mil i langde, hvilken skov var mesten af gran,
hvoraf endel trr-nr var forældet, rodlosnet og med é'6jr be
fængt, men endel, som enn ikke var kommet til sin storste
vekst eller fuldkommenbed, °? meget tjenlig
til aaugtirnmer, hvortil saavel af denne saakaldet Juuldalen
som den ovrige almindi ngss trakni ng baade ved 3chiæ
keraaen op ef terjfølgaaen og ved "jlfervandet, samt syndenfor
samme og i Straadalen, syntes at kunde hugges aarlig til 8

----
472 SS-B
----
stabel eller 8 tusen bord med skovens bestandighed og uden
at den derved blev til upligt raedtagen; men hvorhos man ved
bef åringen a f bemeldte almindingss^ov, som Kasrmis 3oyesen
Hagen efter den rroducerede fæsteseddels udvis har bogslet,
har forefundet, at det fra endel steder af samme skov saa
som i Juuldalen og ovenfor Wærvandet i btraadalen, samt son
denfor samråe vand i den der befindende Jtøekke- eller elvedal
vil blive aldeles umulig at faa noget saugtimmer, medmindre
anseelige blev anvendt til vandledninger og
dænninger, hvorved timmeret fra bemeldte steder kunde flaa
des dels til .Værvandet og dels saasom af Juuldalen ned i
Helgaaen og hvorover, si den saadanne foranstaltninger med
bygning, da-mning og deslige ikke indtil nærværende tid er
s£eet, mange trær i diss afkroge og dallægder er nedfaldt
af alde, endel rodlosnet og endel veirslidt og bedærvet alt
formedelst de ei i rette tid er anhugne og affort.
Sr. Hagen gav tilkjende, at paa de steder, hvor den
bedste skov findes udi denne ham tilbogslede almindins: saa
som i Straadalen syndenfor ./arvandet og i Juuldalen, har han
hidindtil ikke kundet lade Bugge noget saugtimmer formedelst
den umulighed, der f orek omme r at faa det fra bemeldte steder;
f
hvilKet og ligeledes for eftertiden vil forefalde, efterdi
det vilde vsre for ham, som alene har bogslet skoven og
ved forandring enten med dodsfald eller deslige kan frakom
me bruget deraf, en overrnaade bekostning at lade an lagge
og or/bygge, samt vedligeholde dsemrjinger og vandledninger

----
473 SS-B
----
til timmerets nedflaadning til de steder, hvor samme vide
re kunde fores til Ulvilds saug; og af hvilken aarsage de
forrige brugere af Ulvild saug ei heller saadanne bygninger
har oprettet eller bek os tn ing dertil anvendt, saasom de der
for ikke har kunnet vente end den halve del erstatning, men
hvorirrod de har benyttet sig af den skov, som har staaet
med hagen sagde sig og at vare nodsaget at aqui"ssere dog med
tab, saasom den skov, der har staaet oeleiligst derved, er
mere end hellers olevet medtagen, og folgelig ikke k:an af
give saa meget timmer.
Bemeldte skov, som saaledes staar beleiligst o
hvorfra timmer fcan fiaes, forlangede han derfor alene paa-
skionnet hvad deraf tan at tåge aarlig os som han ef
- i t
ter disse ovenmeldte oms tamd i ghe der alene fcur.de tåge til
qvantum for Ulvild saug.
I henseende da at det som forhen meldt, er
ugjorligt uden bekostning til do-mni ng og videre s':er, at no
get timmer Kan erholdes jra ovenomrorte afliggende steder;
men der i mod gan fra den ovri?,e alraindinxsskov, som staar ved
fages saugtimmer oglhvortii man af bemeldte andel ansaa at
kunde hugges aarlig med bestandighed tylvter af maalstrær
som efter sr. Rasmus Hagens forlangende bliver at henregne
til qvantum for Ulvild saug, hvorhos bemeldte hagen videre
sagde: at ved den meddelte bogselseddel er ham vel 2åvet ad

 

----
474 SS-B
----
,?an:r tillige at lade hugge timne r af iCLuckens og iiertime
skove; men da Kluchen er .'ffrdals kirke tilhorende og
dens ei er kan behove den under raarden sorterenoe siov til
leirlens bygning 05 fornodenhed og B.jertems skov er Hagens
egen odel hvilken ban vil lade benytte til Crundfoss
saug; saa undtog ban samme tvende siove at lade besigte til
Ulv i Ids saug. ■
li aar da forbemol ite tylter maals-saugtircmer
vorder aarlig hugget og til vasdraget i elvene fre.mk.j ort,
samt siden efter strommer og over hoie fosser nedflaadet
til Ulvilds saug, son ligger fra almindi ngen dels 2, dels
4 os; 5 mile, kan deraf ors-c.jares 2 stabel eller 2000 sam-
1 ,
feng ethvert bord 1 /2" tyk og 10 fot lang og
hvoraf de 5 /5 kan blive fc.jobmands og udskibningsbord og
sortkvistet. sprukne og vandkantet og hviLie ei til udskib
ning an ta ges; Tien forbli ver til bygd ens og landets nytte.
Sr. Hasmus Hagen til slutning erindrede: at det
er en aldeles umulighed, at forbemeldte determinerede 2 sta
bel bord kan .just saa akkurat ethvert aar blive skaaret
forme del st at timmeret dertil skal hugges aaa langt fra
saugen tilfields, hvor det ofte bliver forliggende 1 - Z
aar, forend det ved bekvem.meli ghed afjfore kan blive frem
'rcjort til elv-mælene, og nåar det en 4. dertil er verden frem
bragt, samt i elvs trommene udfort, kan det der form edel st
mislig vandflom og hellers af mangel paa oppasning stedse


----
475 SS-B
----
at holde det midt efter vasdraget, atter blive li gående paa
og i afkroge udi elvene 2 a 3 aar f f br end det
endelig fromkommer til saugen. I saadanne henseender vil
det og: forefindes, at det vil blive meget uvis, at supple
re ermeld te kvantum udi saa cort en tid nemlig 5 aar, som
de allerede o pkomne bevilgn inger for andre sauger tillader;
men ved denne saug raaa ho it f orn cd en og i allermindste for
tandes om ikke 1-ngere saa dog 3 aar til at g.jentage, bvis
udi de foregaaende 7 ef uskaaretj thi at det med
Ulvild saug ik-:e nar har den beskaffenhed, som med andre sau
ger, der faaes tiramer til i faste bygden og hvor man noen
lunde kan være viss raa at fa a timmer frem, om ikke just i
et aar, saa dog i den tid oevilgningerne formolder, det for
haabede han bliver cor.si der ere t og fblgelig hannem og bevil
get en langer e tid nemlig i det mindste t: aar at supplere den
ne Ulvi Ids saugs kvantum. Videre blev ei ved denne forret
ning erindret. Saaledes at vare passeret og forrettet be
kra!'ter ii. Paulsen (L.S.)
At saalunde i min overværelse at være passeret uden
at .ieg har forefundet videre med forretningen formelder at
erindre.
(L.S.) (L.S.)
Attest '.


----
476 SS-B
----
i 1 or est aaen ie saug. og skovbesi gtelsesforre tri i ng,
som louglig og oplyselig holden bliver herved af mig behorig
attester et og saureieren tilbageleveret for seiv al 1 erutfder
danigst at soge kongelig allernaadigst bevilling paa saa stor
L S
scjorsel paa indbemdlÆtafeaug fonn skoven ian taale og af ret
tens middel takseret er, til hviHcen ende. denne forretning
med ansogningen udi det hoie -lentefammer til forestilling
underdanigst indsendes.
Prundhjem den 4 de anno 1759
F. Tlantzou.
ifsiriftens rigtighed bekræftes.
Oslo den 20de mars 1928.
$p-


----
477 SS-B
----
Henrich Jørgen Poulsen virkelig cancellie raad og sorenskriver
over Størdalens og Sælboe fogderi.
Gjør vitterligt: At anno 1758 den 5 juli blev en besigtelse
foretaget ved Tromsdahls saug i Verdalen som hr. justitsraad
Hagen tilhører, og hvorved var nærværende kongelig Majestæts
foged sr. Peter Arnet tilligemed efterskrevne laugrettesmænd:
Arent Ellevsen Hallem, Halvor Lunden, Thore Østgaard, Ole Mønes,
Elias Balgaard og Anders Molden. Ligeledes mødte på saugeieren
hr. justitsraad Hagens vegne hr. Rasmus Hagen - etc.
Hr. Rasmus Hagen derefter sagde: at af Tromsdahlens gaards
tilliggende skov faaes tømmer til denne saug, hvilken skov
han derfor begjærede besigtet, og befandtes da samme at ligge
rundt omkring gaarden Tromsdahlen og grændser paa søndre side
mod fjældet og nordre side hen mod gaarden Lefrings skov af
anselig strækning etc.
Saaledes passeret og forrettet vedgaar under haand og hostrøgte
segl.
(Segl)
Udi min overværelse saalunde at være passeret uden at jeg har
funden videre end forretningen indeholder at erindre.
Testr. Actum ut Supra.
P. Arnet.

 

----
478 SS-B
----
Afskrift.
Stormægtigste, alLernaadigste arvekonge og herre!
Af den herved folgende besigtelse og taisations-
f orretning over den mig af Aders kongelige majestæt aller
naad igs t m a livstid fgp-s te d e l> lvilds saug og _tilh or ende sko
v_e_udi Verdals rrestegjspld, 3tor = og Værdals fogderi i Arond-
h : erns a.mt vilde Aders kon-reli
at se, at af de føstede skove
skade aarlig faaes saug tomme r
e majestæt allernaadigst behage
tiljsajjjpen kunde uden skovenes
til 6 stabler bord, vide for
den formedelst at de bedste
retningen pag. 9. insigneret,
stove af disse føstede, saasom i Juuldalen og ovenfor .i/ær
vandet i Straaedalen, samt sonienfor samme vand i den der
befindende 3ek':e- eller dlvedal ligge saa aldeles übeldiligt,
at det er umuligt der ira til denne Ulvilds saug at faa noget
saugtommer frem, medmindre anseelige bekostninger blev an
vendt til vandledn inger og dæmninger, hvorved tommeret fra
bemeldte steder kunde flodes frem til de beleilige steder,
hvorfra det siden igjen tunde videre irembringes, saa det om
sider kunde tomme til denne sav, hvilke betydelige bekostnin-
ger ikke af mig kan ske, formedelst at jeg alene for min livs
tid, der >an vare kort eller længe, har fæstet denne saug oj
skove og derfor befrogtelig i teke teunde igjen udi min livstid
erholde den halve del af saadanne anseelige beteos tnin .
Desformedelst og af den for saven beleilige skove kan
aarligen ikke mere tomme r faaes end 50 tylvter, hvoraf kan
asjfjrea 2_ stabel eller 2000 bord deraf efter disse s.'-oves be
skaffenhed alene de 3/5 bliver kjobmands- og udsteibningsbord,
men de 2/5 udsAot og vrag til bygd ens og landets nytte, hvilket

----
479 SS-B
----
alt allernaadi ?st kan sees af denne forretning pag. 9 nederst
raa si den til 14 inclusive.
Den anden herved allerunderdanigst folgende sav- og
skovbesigtelse, samt tacsationsforretning over Grundfos saug..
Jeg implorer derfor herved allerunderdanigst:
Forst angaaende Ulvilds sav og tilliggende skove,
at den skede taks at ion allernaadi gst maa vorde aiproberet 0-?
siden at tcmmeret til denne saug endog af de beleiligste der
til liggende skove maa tages tilfjelds i al ra ind in gen, 2, 4
- 5 mile fr a saven og forrnedelst saadan veiens betydelige
længde og sære besværlighed fremfor andre sauger, at da eders
kongelige majestat derfor 0,? af de flere aarsager, som udi
forretningen pag. 14-16 inclusive insigneret er anfort, al-
ler naadigst vil forunde mig 8 aar til at supplere denne savs
taxserede kvantum 200 C bord, efterdi det umuligt ikke i ran-
gere tid ja neppe i 8 aar kan ske
Andet antræffende min egen odels Grtindfos saug.
.Jripå. all er-un de r dan i gst soumission og troskab er
jeg stormagtigste allernaadi gste arvekonge og herre Veiers
kongelige 1.1 a.j estæts allerunderdanigste tro arve- indfodte
undersaat .ia3mus Boysen Kagen.
,/a-rdalen den 2ode martii 1759 •
Herved bekra-ftes denne afskrifts overensstemmelse
med det originale dokument, der beror i Riksarkivet blandt
dokumenter ad Rentekammerets norske ekspeditionsprotokol no.B
mars 1928.

 

----
480 SS-B
----
otatoathivzt i oVtot^&eim
J.nr. 115 Vl q lj-9«
Utskrift
KK/SN.
av
pantebok litr. Å U 726 - 1762) for Stjør- og Verdal soren-
skrivar!
Aage Rasmusen Hagen Hans Kongelig
Til Dan£ og Norge pp.
bestalter Justitz-Raad og Deputered udj Dragoun Sessionen Norden
fields. Glør Vltterligt: At have Stæd og fæst som ieg og ved
dette til Velagte Jon Slapgaarden Stæder og Bortfæster den mig
tilhørande gaard Tromsdahlen, som Jon Ollsen TronsdaleqJJf orhen
te tr
har beboet og under 11- Sep- sidstleeden Skriftlig opladt og
frasagt beliggende udi Wærdalens Prsestegield og Skylder med
Landskyld og Bøxel Toe øre 6 jtli hvoraf hand mig udj Bøxel og
Støflehud haver betalt den Summa som udi Loven paabudet og fast-
sat er, Thi maa fornævnte Jon Ollsen Slapgaarden tiltræde samme
gaard Tromsdahlen o a den herefter sin livstid nyde, bruge og
beholde med alt hvis til og underligger og med rette til- og
underligge bør nåar hand derimod Aarligen udi Raette tide betaler
de deraf gaaende Kongelige Skatter, saavelsom Landskyld og Ræt
tigheder, holder gaardens Huuse udj god og forsvarlig Stand samt
holder grinder og gierder udi Rydder og forbedrer
Jorden pligtmæsSig dyrkar Ager og Eng, Skoven hverken Seif til
u-pligt forhugger eller Barkeflaaer, ikke heller tilstæder Nogen
anden i hvor det end maatte være maatte derudi hugge elle r
Barkeflaae. og ellers i det øvrige paaser, at det for Tromsdals
Sva£J Allernaadigste bevilgede Qvantum bord som er En Stabel
og Fiiresindstyve Tylter Aarlig, betimmelig bliver leveret
samt i alle andre tilfælde sig saaleedes forholder som en lydig
Lejlænding efter Loven er pligtig og tUforbunden. Ved dette


----
481 SS-B
----
fæstbrev Tingalysning betales til Tronhiema T U gthuus 12 a. til
Stadfæstelse under min Haand og hostrøgte Zignete.
Lest ved Verdala vinterting den 20. februar 1760.
Rett utskrift.

 

----
482 SS-B
----
Statsatkivct v fixondkeim
J. nr. 115 J+/1949»
KK/SN.
Utskrift
av
pantebok litr. B. (1762 - 1777) for Stjør- og Verdal aorenakriveri,
autorisert JO. desember 1761.
N? 9. F S*- 3 Tolv Rigad-. Peter Abraham Lund, Lieutenant ved
1763.
den høi Kongl: Grenadier Guarde
01. 6db
Ciør hermed Vittarlig at have aolgt og afhændet, ligeaom ieg her
med under Eet sælger, Skiøder og afhænder fra mig og mine Arvinger
til Seigneur Rasmus Lyng samt hans huustrue og arvinger, efter-
skrevne mine Odels og Siendoms gaarder, samt Saugateds leilighed
udi Wærdahlsns Eogderie og Tinglaug baliggende, alt med Bøxel og
Landskyld, saaleede3 som følser, nemlig Suul og Nyebygger Godset
te
som bestaaer af Suule Sltuen med Arne Pladsen 1 øre og S - Marki: 1
de
som bruges af 2 - Separate leilændinger Arnt og Niels Tørresaen,
hver l 6 Marki:, Lille Moe Suul 12 marki: som bruges af Ole Arn
de
sen, «ester G a ard Suul i nve som bruges og beboes af 2- Separate
Leilændinger neml: Peder Olsen Ole Olsen hver 12 Mfl:> Suule
Tomten 12 Mil: , som bruges og beboes af Paul Andersen, Suul Øster
de
Gaard 16 mil: som nu bruges af 2 - leilændinger Peter Jørgensen
Ole Andersen, hver 3- e mfl:, Suul øste r Gaard 8- som
nu Druges af Ole Pedersen, Stor Moe Suul 12 Mfl: som bruges af
2- Separate leilændinger Peder. Jonsen og Niels Olsen hver 6 mf:
de
Qvelmoen 4 Mfl: som bruges og beboes af 2 - Separate leilændinger
Podar Andersen og Ole Andersen Hver 2 Mfl: , Lindset 4 "f : soln
brugea af Lars Joensen. Fremdeeles udi Helpaaedahlen: Helgaaaen
4 mfl: som bruges og beboes af Arnt Thomesen, Helgaaaen 4 ~
Marki: som bruges af Joen Aagesen, Kleppen 2 marki: som bruges
af Ole Lhi-aen, Juulnæaset 2 UJci som bruges af Joen Larsen, Moen
eller Snedkermoen 2mfl: som bruges af Tommes Olsen,Brataaaen 6 mf:
som nu bruges af Ole Moflesen og Moen eller Ottermoen 4 - Mf: som
nu bruges af Lars Ottersen, Mlsammen Bøxel og Landskyld, Toe
Spand og 4 - mf: End Viidere, Mltholmen med Bøxel og Landskyld
Eet Spand 2 øre 12 som nu bruges af Michel Andersen, Midt

----
483 SS-B
----
Holmen med Bøxel uden Landskyld 1 øre 18 marki: son bruges nu af
Erich Olsen, o; Holmen eller Leerhougen, med Bøxel over 1 Spand
12 nu:l:, men kuns Landskyld af Een øre, som bruges af Johan
Svenden. Endelig og Transporteres og selges hermed tilllge an
Saugstæds lelllghed, med al den 3egrifo.gbed der kand tiane til
en Saugs 3ygning og Drift, som er beliggande ved un
der Gaardene iviea Grunden og /ister "runden ligeleedes som samme
er Reserveret udl min Salig i'ader afg: Cap: Lieut: Peter Raphael
Lunds udstædde 2 å - Skiøder af dato 22 Q 2 April 1739» da han ha
ver solgt aidatbeaelte 2 - gaarder; Og da forber.elte Seigneur
Rasmus Lyng efter aacord og foreening haver til mig betalt for
samtl: ovenmelte Gaarder oa Gaarde parter samt Saugstæds leilig
hed, under et den Summa J2SO rdr. Skriver Tre Tusir.de Toe hundrede
og firesindstiuge Rigadr:, saa selges og afhændes herved fra mig
x*
og mine arvinger med Odel og Eiendom til meerbemelte S- Rasmus
Lyng, samt hans huustrue og arvinger, alle ovenmelte Gaarder og
Gaarde Parter, under Eet, og med all deres Bygninger og huuser,
og Eng, Skaug og Mark, Sæter og Sæterboeliger, Weide og Weide
Stæder, Fæegang og Fiske-Vand, fra field og til Tiære, vaadt og
tørt, indtet undtagen af alt hvad som fra arrilds tiid under
samme haver ligget og med rette ligge bør; saa at ieg og mine
arvingar kiendes at leke have no 3 en ydermere Lodd eller Deel udl
meerbemelte Gaarder og Saugstæds leilighed, Som altsammen be
te
kræftes under min haand og Signete. Datum T ro nhlem d: 11- oct:
1763. P:A:Lund. (L:S:)
Paa min huustrues Vegne er iea med dette Sahl udl alle maader
fornøiet. Tronhiem ut Supra. P:v: Kofoed."
Rett utskrift.

25- november 19^+9
Trondheim, den
stat sar kivar.
Bind VI B — 31

 

 

----
484 SS-B
----
1764 april 2
Udi Hans Kongelige Majestæts alminding Wærdahlens præstegjeld,
som begynder ved Ramsaasen og inneholder samme, samt strækker
sig øster forbi Haarskallen i sør til Færselven, samt deri
fra sydost til Færsvandet og langs øster til Guddingselven
indtil Storaasen og nordre side forbi Stormyren indtil Suulsø
volden og midt for Suul og endelig tilbage forbi Suulgaardene
og Indahlens eiendele indtil Ramsaasen igjen, skal ef ter almuens be
retning ei alene findes temmelig god saugtømmerskov, der
formedelst den ei til andet brug kan nyttes, henstaar og for
tørres og forraadnes, men endog udi ovennævnte strækning for
rum tid siden skal have været i brug tvende sauger, nemlig
Tveraae eller Svarthoved saug, samt Ramsaas saug, som nu er
nedraadnet og begge øde og over hvilke første saugs ødeleggelse
fogden i mange aar har tåget tingsvidne, siden ingen efter
opbud samme til bygning og brug har villet antage.
Da nu ei alene ovennnldte almindingsskov, der som meldt henstaar
til forraadnelse, kunde nyttes med fordel og interesse har Hans
Majestæt, mens endog de deromkring boende bønder kunde finde
temmelig næringsmidler ved tømmerhugst, saugarbeide, bordkjørsel
m.v. saa i betragtning av begge deler er jeg sindet at gjøre
bekostning med at lade udi ermeldte almindingsstrækning opbygge
de for rum tid siden ødeliggende saugssteder efter foregaaende
besigtelse, thi ansøges derfor berved Deres høivelbaarenheds
gunstige resolution, hvorved sorenskriveren med behørig laug
rette udi fogdens overværelse maatte bevilges indbemeldte
almindingsstrækning Ramsaasen og videre som angivet og for
klaret er med de derudi beliggende tvende saugsteder at besigte,
item tillige at taxere ei alene bøxelen, samt den aarlige
skov og sauggrundleie til kongen, men endog at ansætte hvad
kvantum bord paa disse sauger, eftersom skoverne med bestandig
hed kan avgive, kan vorde skaaret :
Og som Hans Majestæts interesse, samt almuens næring herunder
verceres og skoven, som ellers henstaar til forraadnelse og ingen
nytte, ei til nogen bedre fordel kan anvendes, saa gjør jeg mig
underdanig forsikret om Deres høyvelbaarenheds gunstige be
vilgning og resolution, der jeg i det øvrige med soumission
forbliver høivelbaarne, høybydende hr. stiftbefalingsmands under
danige tjener Thomas Lyng.
Udi Hans Kongelige Majestæts alminding i Værdalens præstegjeld,
som begynder ved Ramsaasen og inneholder samme, samt strækker
sig øster forbi Haarskallen i sør til Færselven, samt deri fra
sydost til Færsvandet og langs øster til Gudingselven indtil
Storaasen og nordre side forbi Stormyren indtil Suulsøvolden
og midt for Suul og endelig tilbage forbi Suulgaardene og
Indahlens eiendele indtil Ramsaasen igjen, skal efter almuens
beretning ei alene findes temmelig god saugtømmerskov, der
formedelst den ei til andet brug kan nyttes, henstaar og fortørres
og forraadnes, men endog udi ovennævnte strækning for rum tid
siden skal have været i brug tvende sauger, nemlig Tveraae
ellerSvarthoved saug, samt Ramsaas saug, som nu begge er nedraad
net og begge øde og over hvilke første saugs ødeleggelse fogden
i mange aar har tåget tingsvidne, siden ingen efter opbud samme
til bygning og brug har villet antage.


----
485 SS-B
----
Da nu ei alene ovenmeldte almindingsskov, der som meldt henstaar
til forraadnelae, kunde nyttes med fordel og interesse har
Hans Majestæt, mens endog de deromkring boende bønder kunde
finde temmelig næringsmidler veci tømraerhugst, saugarbeide,
bordkjørsel m.v. saa i betragtning av begge deler er jeg
sindet at gjøre bekostning med at lade udi ommeldte almindings
strekning opbygge de for rum tid siden ødeliggende saugsteder
efter foregaaende besigtelse, thi ansøges derfor herved Deres
høyvelbaarenheds gunstige resolution, hvorved sorenskriveren
med behørig laugrette udi fogdens overværelse maatte bevilges
indbemeldte almindingsstrekning Ramsaasen og videre som angivet
forklaret er med de derudi beliggende tvende saugsteder at
besigte, item at tillige taxere ei alene bøxelen, samt den
aarlige skov og sauggrundleie til Kongen, men endog at ansette
hvad kvantum bord paa disse sauger, eftersom skovene med be
stemthed kan afgive, kan vorde skaaret.
Og som Hans Majestæts interesse, samt almuens næring herunder
verceres, og skoven, som ellers henstaar til forraadnelse og
ingen nytte, ei til nogen bedre fordel kan anvendes, saa gjør
jeg mig underdanigst forsikret om Deres høyvelbaarenheds gun
stige bevilgning og resolution der jeg i det øvrige med soum
mission forbliver høyvelbaarne høybydende hr. stiftsbefalings
mands underdanige tjener Thomas Lyng.
Kopi av bilag 83 i sak nr. 2/43 A. For kopien kr. 10,- avgjort
ved påsatt stempelmerke.
Stjør- og Verdal sorenskriverembede, 19.9.1972.
Torbjørn Burheim

----
486 SS-B
----
Statiathivet i S-Kmøruim
J.nr. 1464/1971. Ut s k"r if t
KK/KP av
av
pantebok B (1762-1777) for Stjør- og Verdal sorenskriveri,
autorisert den 30. desember 1761.
Da vii ere komne i Erfaring
om at enddel af de gaarders
X
Skouge, som vii os af hr. leutenant Peter Abraham Land har til
hændet neml: Lillemoe, Suulgaardene Stormoe, Qvelmoe, Lind set,
Helgaas, Kleppen, Julnæset, Ottermoen, Brataas, Snekermoen,
Mitholmen, og Leerhougen, er bleven forhugget, af u-berættige
de Persohner, som kan have Sneget sig dertil, Saa er det vii
herved vil have bemt vores Ejendoms Skouge fredlyst, og derhos
tillige advarede, saavei de om boende Bønder og Huusmænd, som
andre leedige Persohner, at de uden vores tilladelse, ej maae
forretage sig nogen hugst i bem . gaarders Skouge, eller inden
de mærcker, som for samme, ved den i afvigte høst holte Besigt
elee er fast-sadt Saa fremt de ei vil vente sig Deris arbeide
forbrudt, men end og for saadan deris forøvvende Voldsomme
vi It
Gierning, at bleve tilstræklig Straffet. Da og i forige Aar
inger, adskillige kand have Benøtted sig af det under bem. vore
Eiendoms gaarder Mitholmen og Leerhougen hen hørende, og ved
Grund-Fossen værende Lax-Fidskerie, Saa vil vii og herved have
samme fredlyst for überettigede, og os alleene til benøttelse
have forbeholden. Dette vores Freedlysnings Brev, beder vii ei
alleene paa Kiærcke Backen maatte oplæses, men end og til tinge
Publeceres, og os med paateigning for Betaling tilbageleveres.
Wærdals øren den 28- Maij 1764 - Paa hr. Assessor Hornemans
og Egne vengne. Rasmus Lyng - (LS)
Den 31— May er dette freedlysnings Brev af mig oplæst
paa Kiærcke Backen ved Wocu Kiærcke. niric Olsen


----
487 SS-B
----
Len '" Juni blev denne Freedlysning ved Stichelstad Kiærcke,
for den tilstædev&rende allmue, ordlydende forckyndt, paa
Kiærc/.e Backen af G:A : Post Lensrr.and . - "
Lest ved sotr.merting for Verdal den 15. august 1764.
tfett utskrift.
Trondheim den 20 . juli 1971.
• ;\->■;''•/>> Etter fullmakt
V A: W

----
488 SS-B
----
1764 juni 14. Av retsligbesigtelse vedk.
Thomas Lyngs ansøkning.
Erasmus Sigisnrandis Resch, kgl. Majestæts sorenskriver over
Stør- og Værdalen, samt Selboes fogderier gjør vitterllg at
anno 1764 14 juli blev udi en sæterbolig udi almindingen
Ramsaasen i Værdalens prestegjeld retten satt med efter
skrevne laugrette Georg Arnold Post, Thomas Erichsen Grun
den, Jon Michelsen Bolgaarden, Ole Larsen Vestre Steene,
Elias Amundsen Bolgaarden og Anders Gundbjørnsen Storvuchu
for at besigte et saugsted som lieutnant Thomas Lyng agter at
anlægge. Bern. lieutenant Lyng havde til denne forretnings
holdelse udvirket hr. stiftsbefalingsmands høye resolution som
han producerede. Samme var datert 9. mai h.a. og lyder som
følger:
Kgl. Majst.s. foged Arnet efter resolutionens indhold indfandt
sig ved forretningen og lod tilføre, a-t da der er resolution
af 13 febr. 1762, at saugtømmerets verdi, hvoraf vedkommende
agter at benytte sig, skal erlægges 1/3 i rec. så reserverede
han derom at gjøre påstand, når skoven er besigtet og skjønnet,
hvad samme årlig kan afgive af målstrær. Holtzførster Wølner
ifølge høibem. resolution var tilstede ved forretningen og reser
verede sig det af foged Arnet indførte ang, rec.
Procurator Døhlmann mødte på frue Vissings vegne, som til denne
forretning af hr. lieutn. Lyng var bleven indkaldet, dog ikke
med den varselstid som loven foreskriver. Desuagtet lod hun
dog ved compar. tilkjendegive de præjudicia som hende søges til
føiet og som derudi skal beståa.
1. Er Tromsdals gard hendes eiendom hvorpå damstokkens ene ende
ventelig af hr. lieutn. Lyng vil nedsættes.
2. Er Tveraas saugsted under gården Indalen, som ligeledes
er i hendes eiendom beliggende.
3. Er det bekjendt såvel retten som andre at Lie saug, hvis
eier hun også er, i forrige tider har havt sin skogtømmerhugst
udi almindinge lieutn. Lyng har opgivet.
Samme saug tenker hun også at erholde et større kvantum på end
allerede skeet er. Følgelig formener hun sig og fremfor nogen
dertil at være berettiget. På gr. heraf formodede comp. at
retten ikke, forsåvidt hendes opgivne raisons og eiendomsret an
går, fastsetter noget, som kan være hende til præjudice i
mindste tilfælde, hvorefter hun for øvrige forbeholdt sig sine
forestillinger ved forretningens fremgang. Lieutn. Lyng med
sin søn vagtmester Ellef Lyng svarede at hvad den indsigelse
imod at damstokken vil blive lagt på Tromsdalens eiendele
betræffer, da vil samme bortfalde når rekvirenten tilbyder fru
Wissing en sådan damstokleie som kan være convenabel med den
skade den kan tilføie hende, hvilket han bad retten ville tax
ere. Dette vil ellers ikke være raison nok til at hindre
saugens bygning, ved hvis brug kongen kan have interesse af al
mindingsskov.
2. Når retten ved Tveraas eller Svarthoved saugs besigtelse
som rekvirenten anviser, kommer til aastedet, forbeholdt han
sig der at besvare denne post. 3. Rekvir. sagde ellers at han
må forundre sig over at fru Wissing nu efter at rekvir. alle
rede har erhvervet vedk. øvrigheds resolution til besigtelse

----
489 SS-B
----
og taxationsforretningers foretagelse, vil sage at tilvende
sig denne almindingsskov, da forrige eier af det jordegods og
saugbrug som velbera, frue nu besidder har i al den tid han eiede
godset ikke anseet det fornødent at fæste skovene, ei heller
fru Kissing efter ham har ytret sig dermed førend nu.
Comp. formente altså at denne hendes påstand herrører at etslags
avind, som muligt reiser sig deraf at hun kan have foresat sig
at benytte sig seiv deraf, ligesom forrige eier også kan ha
gjort, såsom derforuden sr. Dølmanns tilståelse findes spor i
almind. efter anselige hugster. Da nu denne almind.skov
har henligget uden at noget deraf til Hans Majst. interesse er
bleven svaret og rekvir. er den som først har lagt hand på at
bringe skoven derhen at samme ei alene kan nyttes til Hs. Majst.
interesse men endog til de omboende fattige bønders næring,
hvorved han allerede har begyndt at gjøre bekostninger, så
håbede han at enhver retsindig anser det übillig at en anden,
der i den tid har siddet stille og fremdeles villet sidde stille,
om rekvir. ei havde gjort begyndelse dermed, skal betage ham at
høste frugten deraf, Hvilket og reserverede sig på vedk. steder
at forestille, og før denne sinde begjærede forretningens fort
gang iflg. rekvisitionen og øvrighedens påtegnede res., da han
derved reserverede sig videre.
Dølmann kortelig svarede at han måtte falde i forundring over
den explication lieutn. Lyng behager at gjøre over comp.s til
ståede hugster udi de opgivne almind. som grændser ved og om
kring Lies gards saug og marker. Thi for at gjøre compr.s mening
des tydeligere, så består samme hugster ikke udi andet end udi
dette, at de bønder som har i ældgamle tider levert deres tømmer
på Lies saug, skal så dan og van, dog uden eierne af Lie saug
hans vidende have leveret nogle få stokker, hvilket comp. ikke
før nu ved hans omreiser er sagdo: skal være berettiget. Dette
kunde derfor ikke af lieutn. Lyng således karakteriseres som
skeet er; allerhelst fru Wissing udi anden henseende har ladet
møde ved denne forretning en i særdeleshed ar forsvare og be
mante (?) hendes eiendoms og brugsret. Fru W. desuden formente
sig som eier af en gammel priviligert saug, nemlig Lie, til
den derom grændsende alminding berettiget: refererer sig der
for til sit forrige.
Fogden Arne* fandt fornødent herved at reservere kongens eien
domsret til Tveraas saugsted, som med mange års tingsvidner kan
bevlses at ligge i kongens almind., ikke at han vil indlade sig
hermed i nogen kritik ang. almindingsskovenes brug af en saugeier
som har sin eiendomssaug i nærværelsen, og herved Hs. Majst.s
interesse merkelig vil blive præfudiceret ved at supprimere
skoughugsten i angrændsende alminding under påskud at samme
er tåget i odelsskove og hvorved Hs. Ma. st. ei alene taber
bordskatten, men endog den årlige rec. og tømmerskat, f lgelig
ikke såvel til slige odelssauger kan henlægges som til en der
alene vil benytte sig af skoven til en opbygget saug i almind.,
så reserverede fogeden til vedk.s ansvar, samt tømmer og bord
skats erlæggelse af alt, hvis tømmer, som enten er hugget og
pppskåret i almindingsskoven på Lie saug eller ved eftersyn og
skovens besigtelse kan forefindes. Retten eragtede: Forretningen
har sin fræmme iflg. hr. stiftbefal.mandens res.og skulde nogen
befinde sig ved samme præjudiceret, reserveres den sådant til
tid og sted på lovlig måde at bevise.

----
490 SS-B
----
Retten derefter forføyede sig ned til elven, som fra sæter*-
volden lå ikkun et lidet stykke, foråt tåge i øiesyn det sted
hvor rekvirenten agter at opsætte saugen. Bemeldte elv, som
kaldes Ramsaaelven, og som kommer fra fjeldet Kammeren, går i
strækning fra sydost til nordvest. Over denne elv deklarerede
rekvirenten, at han er sindet at lægge sin damstok, hvis ene
ende må ligge på almindingens side, med den anden fæstet på
Tromsdalslandet. Retten skjønnede, at stedet og situasjonen
var hertil så meget mere bekvem, som man øiensynlig så levninger
av en saug, der tilforn just på dette sted har stat, men hvor
av formedelst tidens længde ikke fandtes uden en næsten for
rådnet dæmning og nogle teign til saugrender.
Man foretog sig derefter besigtelsen over Ramsaas alminding,
hvorav en del ligger imellem Tromsdalens og Levringens gårders
strekning og begyndte besigtelsen fra Ramsaas saugsted til
Hanekammen, derfrå over høieste Ramsaas til Dætbakken over
Hæssemyrene, samt Bænkemyrene til Hoeaasfossen og Hoeaasvolden,
derfrå over Persmyren langsefter en liden bæk, som rinder fra
bemeldte myr til trende mærkestene, som står på nedre eller
vestre side av den vei, som løber mellom Tromsdalen og Levringen
Fra samme mærkestene for man lige ned i Lie saugdam, derfrå
langsmed elven til almindingsbækken og op efter samme indtil
myrene og Levrings sæterberget til Rotbækken, dens strækning.
Længden fra Hanekammen til Rotbækken kan ungefær være 1 l/2 mil
vel målt og bredden en fjerding, hvilket dog ei med nogen
vished kan bestemmes formedelst de hist og her mellomkommende
berge og daler. Skoven bestod i dalerne av frodig voksterskov,
men på høiderne, hvor veir og vind tåger sterkest befandtes
den tynd og at bestå av fortørrede trær. Laugrettet skjønnede,
at denne skov kunde uden nogen forringelse tåle årlig at avgive
60 tylfter måls grantømmer. Videre avancerede man ei den dag:
thi blev forretningen udsat til imorgen.
Den påfølgende 15. juni kontinuerede forretningen med forbe
nevnte laugret og forføiet man sig til det udi rekvisitionen
ommeldte andet saugsted ved Tveraae, der ungefærlig fra Ramsaae
saug ligger 1 1/2 mil. Man så samme steds forfaldne levninger
av en saug, som i forrige tider her har stat og er just den,
som er bleven kaldt Tveraae eller Svarthoveds saug, beliggende
i Svarthoved alminding. Den her løbende elv har sit udspring
fra Tveraasøen og ligger fra sydost til nordost.
Man foretog sig derefter besigtigelsen over skoven og begyndte
ved forbemeldte Tveraae eller Svarthoveds saug. Svarthoved
almindingen befandtes da at strække sig fra Rotbækken til midt
i Kløven ved Hæssebækken først fra vest og til øster, derifrå
over Grevedahl til Fageraasen. Fra Fageraasen til midt i
Svarthou-vandet. Derfrå sydenefter på Kilholberget, derfrå i
øster til Brenberget og endelig herfrå midt i Mishounhalmen.
Denne almindings strækning er i længden fuldkommen 1 l/2 mil.
Skoven bestod av voksterskov og grantømmer, der ansaas at kunde
uden at forhugges aarlig give av sig 28 tylter mais gran
tømmer .

----
491 SS-B
----
Dølmann i anledning av den skeede befaring bad at retten vilde
indhente granskningsmændenes forklaring på efterfølgende:
1. Om der ikke under Ingdalsgårdene er beliggende et saugsted
kaldet Tveraae saugsted, som for nogle tider og noget senere
end Svarthoved saug har vært bebygget samt i brug og om ikke
til sammes drift har vært erholdet tømmeret av den nu saakal
dede og opgivne alminding udenfor Ingdalsskovenes beliggende.
2. Om ikke Ramsaas alminding ligger bekvemt til tømmerhugst
og leverance for Lie saug. 3. Siden granskningsmændene ikke
har fastsat breddens strækning på den strimmel alminding'
Ramsaas kaldet, som skal ligge i mellom Tromsdals og Levrings
gårders eiendomme, at de da nu i denne forretning vil samme
opgive, dog med de omstendigheder, at komparenten på frue
Wissings vegne vil have sig reserveret al behøvende forestilling
derom, siden denne strimmel alminding ved tvende separate for
retninger forhen er anseet som eiendom til tvende av hendes
garder.
Laugrettet til første kvæstion svarede: at nedenfor det nu
befarede Tveraae eller Svarthoveds saugsted i den til almindingen
grænsende gard Ingdalens mark ligger nok et saugsted kaldet
Tveraae saugsted, hvor i formåls tider har været saug, men
de erindrer hverken, når og hvor lenge det er siden der blev
skaret enten på den ene eller på den anden saug, ei heller
hvorfra tømmeret til den sidste i den tid blev tåget. Til
anden Qvæstion forklarede de, at Ramsaas alminding vil ligge
bekvemt for Lie saug, men meget bekvemmere for den nu intend
erende Ramsaa saug, siden tømmeret, når det skulde flødes til
Lie saug, måtte passeres dammen ved Ramsaas.
Fogden Arnet fandt fornøden i h.t. sr. Dølmanns 3dje qvæstion
at erindre, at ved de tvende separate besigtelser som sr.
Dølmann melder af denne almindingsstrimmel skal være indtaget,
vil det befindes at alene eiendomsskovene er besigtede og
henlagt til saugene uden at den almind. strimmel derunder er
indbegreben, som om det var skjed da kongens interesse deraf
havde bleven observeret. Men om saugeierne til Lie og Levrings
sauger deraf har benyttet sig som Dølmann til-forn ved for
retningen har tilstået, blir det ingen følge at Hs. majst.s. ei
eiendomsret bør præjudiceres, mindre at Hs. Majst. b»r tabe den
interesse som ved det derudi åvirkede tømmer ham tilkomme.
Forresten overlod han til laugrettets forklaring om almindingens
bredde. Laugrettet til sr. Dølmanns 3. qv. forklarede at den
omspurte almind.strimmel kan ungefær være en 12 mæling i bredden,
hver måling til ih stænger, hver stang til h norske alen be
regnet, hvilket er dens bredde på det smaleste imellem gårdenes
eiendom, men når den stiger op mod åsen i almind. bliver den
vel 3 gange bredere. Efter foranførte befaling og begransk
ning ansees de opgivne alm.skoves strekning at kunde årl. uden
forringelse afgi til de i rekvisitionen ommeldte 2 sauge 88 tylt
måls grantømmer, af hvilke firsindstjuge og otte tylter siden
skoven er temmelig god formenes at kunde årl. skjæres 3j eller
halvfjerde tusin bord til 1-J- tommes tykkelse og 10 a 12 fots
længde, der blir det for disse sauger ansatte kvantum, og som
skovene er befundne gode, kan alene ansættes til
bygdens fornødenhed dersom rørved og vandkantede bord bliver
at anse. Rester to tusen seks hundre fem og tjuge bord bliver
til udskibning tjenlig.

----
492 SS-B
----
Statiatfiivit i Sujnd-heim
J.nr. 1484/1971. Utskrift
KK/KF av
av
justisprotokoll (1762-1771) for Stjør- og Verdal sorenskriveri,
autorisert den 30. desember 1701.
de
"Anno 1764 den 18— Junii blev Retten satt ved StorMoen øverst
125 b.
i Weerdahlen mod Grendsen til Sverrig med efterskrevne Laugßett :
Georg Arnold Post, AndersGundbiørnsen Stormoen, Ole Pedersen
Ekren, Thomas Erichsen Østgrunden, Jon Michelsen Boldgaard og
Elias Amundsen Boldgaard for at besigte et Saugstæd, som hr
Assessor Horneman og Rasmus Lyng eragter at anlægge, samt
taxere hvad Saugtømmer deres deromliggende Skove formaaer at
afgive aarlig. Bemelte S— Rasmus Lyng var tilstæde ved Forret-
ningen paa eegne og hr Assessor Hornemans Vegne, samt produ-
Vi r>
cerede deres Requisition med Højvelbaarne/Stiftbefalingsman
dens paategnede Resolution, der begge var dateret 10 Octb—
1763, belagt med 1 artes Pappiir og iydpr "nm fainor. : s_ Lyng
derefter tilokiendegav at endskiønt Requisitionen melder om
andre selv-Eyergaardes jtem Beneficerede Skove; Saa frafalder
han dog denne Post, men alleene begierer de Skove besigtede
som tilligger de i Requisitionen ommelte Suul-Gaarders Skove,
ts
der er hans og hr Assessor Hornemans Eyendom. Kongl: Mai —
Foget Peder Arnet som ved Forretningen var nærværende erindrede
at siden S— Lyng erklærede sig -joke at ville benøtte eig af
andre Skove end h£ eegne og med Jnteressentes Odels Skove,
aaa reserverede han alleene, den ordinaire Saug Mester Skatt
og paaatod iagttaget de 4— Poster, eom det høilov] : Cammer-
Collegium under 25- Septbr. 1750 har befalet. HoltzParate Wøl-
ner var og tilstæde ved Forretningen. Man toeg derefter i Be-
V
tragtning det stæd hvor Requirenterne agter at anlægge Saugen,
samme befandtes i Suul Elven ved en liden Foss- kaldet lille-Eid

 

----
493 SS-B
----
Foss, og som Landet paa begge Siider tilhører dem, saa bliver
ingen ved Damstokkens Anlægning fornermet . I det øvrige be
fandtes stædet gandSKe beqvem til en Saug at opsætte. Derpaa
befoer man Skovene og begynte fra Stor og lille Moen, samt
Suul Gaarderne neml: fra Klev-Myhren, som ligger i Vest og
strækker i øst indtil Sandaaen dens Længde er ohngefeer 1 Miil
og breden 1 fierding, siden derefter fortfoer man fra Sand-
Aaen og tii Lille Kraache i Længden 1 Fierding og breden lige
saa meeget fremdeeles fra lille Kraake til Gaas Holdahlen
1 Miil i længden, men i bredden fra Nord til Synd en 1/2 Miil.
D Pn 19a Junii. Paa Nordre side af Elven foer man fra Mit sanen
Holmen til Saunedahl = 1 Fierding, derfrå og til lille Andah.l
er 1 Fierding i Længden og 1/2 Fierding i bredden, siden der-
fxc til lille Aaen og til Suul-bro-FcE = -r. -r i l~ngd°n 1/2
Miil og i bredden 1/4 Miil tillige besaaes Skoven omckring
Insvandet. Disse Skove, som alle tilhører Eyerne af Suul-
Gaaruerne hr Assessor Horneman og Sr Rasmus Lyng, befandtes
at bestaae deels af gammel deels ung væxter GranSkov , i sær
saae man jcke tegn til at de tilforn har været anhugget som
langt fra Wærdahlerfi øvrige bøigd beliggende og i Feige heraf
blev disse Strækninger anseet at kunde aarlig uden Skovenes
Forringelse give af sig 110 tylter skriver Ethundrede og ti
tylter Maals Gran tømmer, som å 25 tylter pr Stabel beregnet
udgiør 4400 bord til 1 1/2 tommes tykkelse og 10 ål2 fods
Længde, der bliver det for denne Saug ansatte quantum, af
hvilke en fierdepart bliver at ansee, som rødveed, vandkantede
or npruknn hord Hoatrn VlOO biivnr ti<HiJlge til ud Bk Ilml n« .
Requirenterne dernæst indstillede at om mislighed af Vand da
dette bliver en Flom Saug og Mangel af Fare skulle hindte dem


----
494 SS-B
----
dem da maatte reserveres at skiære samme et andet Aar. Lige
saa at ifald de ved Nøyere overveining og experienee skulle
finde bordkiørselen fra denne i Fieldet beliggende Saug, alt
for beckostelig og besværlig, dem da maatte reserveres at
transportere det ansatte quantum tømmer til Grundfoss Saug som
er deres Eyendom og hvorjmellem Distancen kan å peu pres være
2 1/2 Miil for der at blive skaaren. HoltzPørste Wølner lod
tilføre At han intet hafde at erindre hvad som udi denne
Forretning er ar.ført Men vil, siden Skoven, som nu besigtet,
er saalangt op i bøigden er beliggende og ey i nogen tiid til
saadant bruug har været anhugget have samme Allerunderdanigst
Recommenderet til Kongl Allernaadigst Beviilings Erhoidelse.-
Og da ingen hafde videre at lade tilføre, "blev Forretningen
skuttet. - "
Rett utskrift.
Trondheim den 20. juli 1971.
// * '4>\ Etter fullmakt
' \ yl. ) K IW,
i-I
\

----
495 SS-B
----
1764. ,juli 21 . Av A. M. Aussigs salig major Wessings fore
stilling til Rentekammeret.
Da jeg haver fornen ved skrivelse submitteret at lieutenant
Lyngs erhvervede besigtelse forretning over Ramsaas og Tveraas
saugsteder med de derunder opgivne Ramsaas og Svarthoved alminding
ei maatte af de naadige og høie herrer blive Hans Majt. til
allernaadigste approbation førestillet forinden min allerunder
danigste demonstration tillige kunde medfølge, hvilken jeg ikke
førend nu har været istand til at affærdige siden jeg just i
denne uge fra sorenskriver Resch først haver erholdet beskreven
indbemeldte besigtelsesforretning, saa haver jeg og sikkerlig
haabet udi denne min begjæring at have nydt Deres Excellence
og høie herrers naadige bifald, hvorfor jeg i anledning deraf
underdanigst tåger mig den frihed herved at demonstrere det
fortrin jeg paa min side synes at have til de af lieutenant
Lyng besigtede skove nåar Hans kgl. Majst. allernaadigst derinde
ville tillade skovhugst. Thi:
1. Er jeg efter min salig morbroder afgangne justitsraad Aage
Rasmussen Hagens testamente af dato 27de juli 1761 bleven
ene eiere af de om og ved almindingerne grændsende gaarder,
nemlig de 3de Ingdalsgaarder, Steene, Tromsdahlen og
Lefringen, under disse gaarder er og 3de ældgamle privili
gerede saver som haver vandfald nok til at opskjære baade
det kvantum de allerede ere bevilgede og endnu dobbelt saa
meget.
2. Kan Ramsaae saugs dambygning ei paa andre steder opføres end
egentlig paa det sted som besigtet er, hvor jeg paa den ene
side er eier af grunden og tillige holder meg til den halve
elv Ramsaaen berettiget, siden denne elv just har sit løb
mellom Ramsaas alminding paa den ene og Tromdahls eiendoms
skov og mark paa den anden side.
Er Ingdalsgaardene saa godt som paa grændsene beliggende og
i paakommende krigs-uroligheder have den fatalite at nabo
fienden der igjennom tåger sin ned-march her til Trondhjems
len ligesom i forrige krig imellom Danmark og Sverige i
1718 er skeed. Thi den tid blev ei alene af Ingdalsgaardenes
men endog af gaarden Stenes skove nogle tusinde trær ned
fældede baade til forhugge for den Nordske armee, hvoraf
rudera enda ved besigtelsen var at se, saavel som til Steene
skandses opbyggelse som paa min nu eiende gaards grund den
tid var opsadt, men længe forhen allerede bleven sløifet.
Gud i naade det ellers forbyte, men saadarme conjuncturer
kunde endnu i vore tider indtræffe, derfor synes det bil
ligheden tilsiger at den som saadanne skovskader er under
kastede bør paa den anden side tillige have preference
udi den alminding som i circomferencen af dens eiendom er
beliggende til conservation for de saugbrug som eiendommene
vedhænger, all den stund den finder sig villig at erlægge
for almindingens brug det som ved rescripter og forordninger
allernaadigst paabudet er eller vorder.
Desforuden er jeg ved indbemeldte besigtelsesforretning paa
mine eiendomme i følgende tilfælde vorden graverede,nemlig:

----
496 SS-B
----
Er den skeede befaring i Svarthoved alminding mig til
allerstørste præjudice i henseende til at den strækning
som ved befaringen er bleven opgaaende er hel og alt paa
de 3de Ingdalsgaarders mark beliggende, og desforuden saa
yderlig til fornærmelse, at den ene Ingdals gaards skov
aldeles er bleven bordttagen
Er Ingdalsgaardene under 22.
solgt af Salig og Høi Lovlig
den sjette uden igjenløsning
Krog med saadan omstændighed
indbegreben tilfjælds og udi
og til almindingen henlagt.
juni 1731 bleven fra Kronen bort
ihukommelse Kong Christian
til rector magister Niels
at derunder skulde være
fjære øde og aabøigde med
videre kjøberen til ævindelig odel og eiendom, følgelig
kan ingen alminding derunder være Hans Kgl. Majestæt
reserveret og forbeholden under navn af Svarthoved almin
ding, men om saa skulde være at der ved disse grændse
gaarder skulde anstøde nogen alminding under dette navn:
som af hos følgende bilag nr. 3 ei er at se: maatte
saadant dog ved lovlige vidner bevises og mine 3de
Ingdalsgaarder ved dom frakjendes.
Ramsaas almindingen betræffende. Da have rettens betjente
ligeledes exagereret dens strækning altfor langt, thi
forretningen inndeholder at een strimmel deraf er imellom
Tromsdahl og Lefrings gaarder beliggende, som dog anderledes
sig forholder, nåar de naadige og høie herrer naadigst
ville lade sig forelese hosfølgende tvende extracter, den
ene af en besigtelse over Tromsdahls sav med underlagte
Tromsdahls skov begynt og sluttet den ste juli 1758, og
den anden af een dito besigtelse over Lefrings sav med de
derunder sorterende skove dateret ste juli 1758, begge
af fogden sr. Arnet og forrige sorenskriver cancelliraad
Povelsen forrettede - hvilke 2de forretninger oplyse og
bevise at Tromsdahls og Lefrings gaarders skove støde
imod hinanden og altsaa tilsige umuligheden at ingen
strimmel af Ramsaas alminding der imellom kan være beligg
ende .
(sign.) A. M. Aussig
Salig Major Wessings

----
497 SS-B
----
1765 august 26. Erklæring fra bønder i Verda].
Da Klg. Mayts foged vellædle Sr. Peter Arnet har af Os, efter det or
ordinære høstetings holdelse begjæret Vores forklaring ang. hvad
vi om Svarthovd og Ramsaas almind. samt de deri for lang tid siden
i brug værende 2 sauge, Tveraa og Ramsaa sauger kaldet, ere vidende;
Saa kan vi derom give følgende til vidnesbyrd:
1. For mere end 30 aar siden, da der ingen nøye efterforskning om
skovene og saugene blev gjort, har avdøde justitsraad Hagen,
i den almind. Ramsaasen hatt i brug Ramsaas saug, og det paa
samme tid da afdøde cancellird Krog og efter ham sal. assessor
Frost vare eiere af den til samme almind. grændsende gaard
Tromsdalen, men den under samme gaard staaende Tromsdals sav.
Men da der om savene og skovene blev gjort nøyere inqvisition og
angivelse, og sl. justitsraad Hagen derefter ble eiere for Tromsdal
sav, er Ramsaas sav for omtr. 30 aar siden bleven ødelagt, og er i
den almind. Ramsaas siden den tid stiltiende sked hugster til af
døde justisraad Hagens saver indtil i afvigte aar, da Th. Lyng
derover lod holde besigtelse
2. Har der paa Hs. Majst. almind.grund Svarthovd alminding for rom
tid siden vært i brug Tveraa el. Svarthovd sav kaldet, som en
proprietær navnl. David Tommesen havde i brug, hvilken sav for mer
end 50 aar siden er lagt øde, hvoraf dog endnu i benævnte kongens
almind. sees nogle levninger.
3. Er vi bekjendt at foruden den almind. Ramsaasen der strekker sig
fra et fjeld kaldet Hanekammen, paa søndre side af Tromsdalen,
i øster, er der enda en almind. som kaldes Svarthovd almind.,
hvilken støder sammen med Ramsaas og strekker sig igjen i vest
forbi Indal og Stene, indtil der en strimmel af samme løber
mellem gaardene Tromsdal og Levringen or lige ned i Lie savdam.
Vel har vi 5 først undertegnede som var lavrettes mænd ved den be
sigtelsesforretning hr. lieutn. Lyng i afvigte aar lod holdeover
disse almindinge i bemeldte besigtelsesforretn. hørt, at fru Wissings
fuldmægtig ville paastaa at der ingen almind. skulde være mellem
Tromsdal og Levringen, hvilket vi samtlig aldri tilforn har hørt.
Men fra det første vi kan erindre og efter hvad vi af vore fædre har
hørt, er der virkelig mellem Tromsdalen og Levringen et stk. almind,
som og fra ældgammel tid er brugt af almuen i behøvende tilfælde som
alminding.

----
498 SS-B
----
Denne vor opgivelse og forklaring er alt hvad vi om disse saver og
almindinger er vidende, hvilken vi med ed kan bekrefte nåar forlanges
Til stadfæstelse under vore hænders underskrift
og signeters hostrykkelse.
Datum Wærdalens prestegjeld den 26. august 1765.
Anders Gunbiørnsen Storvuchu.
Thomas Eriksen Østgrunden.
(L.S.)
(L.S.)
Joen Michelsen Boldgaard.
(L.S.)
Elias Amundsen Boldgaard.
(L.5..)
Olle Larsson Nordsten.
(L.S.)
Ole Haldorsen Mønes.
Olle Anderson Indahlen.
(L.S.)
(L.S.)
Christoffer Larssøn Jødsaas.
Rasmus Larssøn Garnes.
(L.S.)
(L.S.)
Jachop Olsen Molden.
(L.S.)
Olle Andersson Slapgaard.
(L.S.)
Båar Olsen Haga.
(L.S.)

----
499 SS-B
----
Den indsigelse som frue Wiaaing har gjort ang. de besigtede
savstæder og akove udi Ramaaasen og Svarthoved almindinger har
anlediget dherrer ved høi respective skrivelae under 2 august
næatleden at committere mig at aee erhvervet og forskaffet et
lovakikket tingsvidne til legitimation for hana mayta eiendomme
og hvorved dherrer tillige vil have oplyat, hvorvidt forbemeldte
kgl. alminding i formaals tider har strekket sig, med visse
grændser fra alle angrændsende land eiendomme, item om Tveraas
eller Svarthovd og Ramsaas saug i de ældre tider har været i bruj
etc. samt om Tveraas eller Svarthovd item Ramsaas saug har
været i brug siden fru Wissing ved testamente blev eier af
Tromsdalen og Ingdals gaarder, med de flere poster som dherrer
reqvirerer efterretning og oplysning om. Da nu den 2den og
sidste termins tinge for indeværende aar nylig var til ende
bragt, førend dherrers høy respective skrivelse mig tilhendekom,
og tinget for Verdalen ikke førend in febr. tilkommende aar
bliver holdet, saa har jeg ansett det ligesaa betenkelig som
utilladelig at opholde med den forlangende efterretning, aller
helst ved tingsvidne ikke kan faaes anden eller bedre kundskab
om almindingene end den man tilforne ved examination og gamle
mænds forklaring er bleven underrettet om, og hvorom paa sine
høie stæder er indgivet forklaring. Derfor jeg ikke har villet
lade mangle hvad angaar for det Iste. Hvorvidt de kgl. almin
dinger baade i formaals og itzige tider strækker sig, at fre
lægge til bevis herom under Litr. A, B og C: (1) en extract af
hvis jeg har indsendt til hr. stiftsbefalingsmanden in Ao.
foruden hvad som tilforne og for rum tid siden baade til
saug commissionen og Rentekammeret er indgivet. (2) Extract af
almindingsbesigtelserne som er skeed af sorenskriveren og
laugrettet (3die). Een ydermere forklaring over Ramsaas og
Svarthoved almindingen som jeg beordrede siden tinget for
Verdalen var til endebragt og intet tingsvidne førend i næst
kommende aar som melt kunde tages. Af alt dette vil DHH i; fi- t
gunstig erfare at almindingsstrækningen i formaals tider har
vært den samme som nu. Thi som nu ingen lever der kan gjøre
anden forklaring, saa vil det blive umulig for fru Wissing at
kunde bevise at almindingen i formaals tider har havt mindre,
større eller anden strækning. Imidlertid vil formodentlig disse
forklaringer, som affirmeres af almuen, der er bekjent det samme
som deres forfædre, nøiagtig vindicere kongens eiendommsrett
baade til Ramsaas og Svarthovd alminding fra alle de pretentioner
som fru Wissing uden mindste grunn eller bevis formerer, og
hvilken fruens formening er stridende hvad Svarthoved almindingen
angaar imod hvad opsidderne paa Ingdalen som fruens egne land
bønder har gjort forklaring om.
2det. At Tveraa eller Svarthoved saug har været i brug i de
ældre tider, det er ved besigtelsesforretningen bevist i hen
seende at der enda fandtes ruders og levninger hvor saugen
har staaet. Og til bevis at denne saug har tilhørt kongen -
Ramsaas saug har ikke været anført i saug mandtallet.
Men som ved besigtelsesforretningen fandtes ruders hvor saven
har staaet, er det sluttel. at den som da Tacite har bygget
Bind VI B —32


----
500 SS-B
----
og brugt saven har og tacite forrettet bordskuren og tilsneget
sig tømmer af Ramsaasens almindings skove, uden raindste inte
resse for Hans Mayts. og udi hvilken almindingsskov fandtes
øiensynlig bevis af saugtømmer hugst baade i forrige og nu
senere tider sluttel. til Lie saug som et stykke nedenfor
Ramsaas saug er bygt og bruges af fru Wissing. Strækningen
for disse Svarthoved og Ramsaas almindings skove, har og
i de ældre tider ligesom nu været den samme, uden at fru
Wissing som eiere af Ingdals gaardene, hvis eiendele
grændser til Svarthoved alminding, kan tileigne sig nogen
eiendomsret til Svarthoved almindings strækning som udi
besigtelsesforretningen er forklaret og Ole Ingdalen som en*
gammel mand og fru Wissings egen landbonde, som nærværende
ved forretningen har samtykket og ikke kunde modsige.
Af forestaaende erfares altsaa for det
Ude. Findes ingen efterretning udi fogderiets matricul an
gaaende almindingen, saasom matriculen alene indeholder de
skyldsatte gaarde. Ved fogderiets arciv forefindes intet
heller angaaende almindingernes strekning videre, end hvad
ved Iste post er meldet.- -----------------
6te. Hvorlænge Ramsaas saug tilforne har været bebygt og i
brug derom er ingen efterretning at faa, saa som de der levde
i den tid og derom kunde give efterretning, lenge siden ved
døden er afgaaen. Denne saug som forklaret ved 2. post har
og aldrig været anført i fogderiets saugmandtal, og som meldt
i 3. post over 30 aar været nedlagt og øde. Det er ikke
heller til nogen vished bekjent hvem der har bygget denne
saug, ikke heller om nogen leie af damstokken til Tromsdals
eiere er bleven erlagt. Men af alle omstændigheder naa mand
slutte: at denne saug tacite er bleven bygt og brugt af de
som i den tid har eiet Tromsdalen og Lie sauger, og til
hvilken sidste saug, meget af Ramsaas almindingsskov er bleven
tågen, og ved bord angivelsen supprimeret, under navn af alt
tømmer er tågen i odels skove.
Af hvis som nu om disse Ramsaas og Svarthoved almindingsskove
og de derudi opbygte sauger findes forklaret og tillige med
hosfølg. documenter er bevist vil DHHrer befinde at fru Wissing
ikke har havt eller kan have mindste adgang til disse almin
dinger, som hun til slutning frafalder ved det hun tilbyder
at betale for disse almindinger enten 400 rdr. imod at faa
den til eiendom etc. eller og at betale udi aarlig saug og
skovleie hvad som allerede taxeret er, og af andre maatte blive
andbuden. Men foruden at lieutn. Lyng upaatvivlelig vilde
give ei alene de af fru Wissing anbudne 400 rdr., men endog
mere, for at faa disse almindinger til eiendom: som dog vel
ikke kan skee i henseende til de skovløse gaarder som derudi
tåger det fornødne hustømmer og bark til tekning til deres
gaarders bygning, og hvortil loven giver dem adgang: Saa vil
det og blive til præjudice for Hans Majts. om fru Wissing
skulde bevilget Ramsaa saug og de besigtede almindinger, hvor
fra tømmeret med ligesaa stor bekvemhed kunde fremføres til
Lie saug og der opskjæres under angivelse at det var tåget i
odels skove, og i hvilket tilfelde kongen vilde tabe baade

----
501 SS-B
----
tømmer og bordskatter. Imidlertid da lieutn. Lyng er den
første der anmeldede sig at vilde bøxle saven og den almindings
skov hvorudi andre tacita til præjudice for kongens interesse
har forrettet sav tømmerhugst, han og desuden har gjort
bekostning ved at lade skoverne og saugstæderne besigte,
og endelig til slutning opbygt Ramsaas saven i kongens
alminding: uden at benytte sig af Tromsdals grund at lægge
damstokkens ene ende paa: for at opskjære det tømmer som
han har forefundet hugget i Ramsaas almindingen og hvilke
enten havde liggende, og forraadnet i skoven til ingen
nytte, eller og til Lie saug frue Wissing tilhørende, ble
ven hendbragt, under andgivelse at være hugget i odelsskove.
Saa vil DHHIl 6 -!! seiv befinde at lieutnant Lyng fremfor
nogen anden har vindiceret sig ret til at nyde kongelig
allernaadigste bevilling paa indbemeldte Ramsaae saug, og de
til saugen besigtede kongelige almindings skove, som alt
DHH rers gunstige overveielse og godtbefindende hendstilles.
- De mig tilsendte 10 documenter følger herved indlagt til
bage, og i det øvrige med submission og største respect for
bliver -------------__-________-__

----
502 SS-B
----
I forventning at den af mig søgte besigtelse over Ramsaa saug og
alminding nu er opkommen til de høye herrers betenkning, er det
jeg allerydmygst indsender denne min implorence om expeditien
snarest mulig. Hvorved jeg og tillige allerydmygst vil udbe mig
det de høye herrer ved sin retsindige betænkning ville understøtte
den retmæssige præferance jeg frem for bogen anden har til at faa
bøxle dette saugsted med underlagte almind saasom jeg, da andre
brugte, og vilde bruge den i stiltienhed uden interesse for Hs.
Majst., har bekastet almindingen og savstedet besigtet, og nu siden
i forvantning af Kgl. allernaadigst bevilling har opbygt Ramsaa
Sav paa Hs. Majst. almindingsgrund uden at benytte mig af fru
Wissings land til at erlægge damstokkens ende paa, hvilket jeg dog
ber maatte tillates mig om jeg for eftertiden skulle behøve det,
imod at svare vellbem. frue den damstokleie som retten har taxeret,
der ikke er hende til nogen skade.
Aarsagen hvorfor jeg allerede har opbygt Ramsaae Sav er denne, at
foruden de hist og her er fundet hugget savtømmer i skoven, har
jeg og befunden almindingen formedelst mangel af forsvar uskyttelig
medhandlet, saasom der ligger en stor mengde trær nedfeldet af
bygdens almue er aff laaed til deres huses tækning, hvilke trær
har ligget 1,2 a 3 aar og ei taaler længere at ligge uden aldeles
at bedærves: dette tømmer har jeg bekostet fremkjørt for at lade
opskjære, paa det samme til landets nytte kan udbringes, og Hs.
Majst. deraf kan have den vedbørlige interesse. Og da fru Wissing
herved ei mister andet end den gerifflighed hun kan ha havt v. at
benytte sig paa en urettelig maade af kogens alminding, saa skjønner
og de høje herrers retsindighed hvoraf de indvendinger reiser sig
som hun i dette tilfælde bruger.


----
503 SS-B
----
Over de i Stør- og Waerdalens Fogderie bort bøxlede eller
bevilgede kgl. sav bruge item almindings og beneficerede
skove med forklaring udi hvilket sogn de ere beliggende, og
nåar samme ere bort bøxlede, til hvem og hvad derfore er
bleven betalt i bøxel og aarl. afgift med videre. - - - - -
3. Ulwild saug, paa kongens grund. Men savbygningen til
hørande Sr. Rasmus Hagen som samme har bekostet.
Til denne sav er hendlagt almindings skoven udi Juul-
Dahlen, ved og omkring Wær-vandet og Helgaae elv, item
Schiæcker våndet, af hvilcken almindings skov ovenmeldte
sav er tillagt -------------________
5. Lund saug paa odels grund beliggende, Hr. obriste lieute
nant Klyver tilhørende. Til denne sav, foruden odels skove
er hendlagt Lexdahls almindingen paa den østre side af
Lexdahlsvandet --------------_______
6. Stor Langdahls saug paa odels grund beliggende, Hr. obrist
lieutenant Klyver tilhørende. Til denne sav, foruden odels
skove er hendlagt almindings skoven paa nordre side af
Malsaaen omtrent 1/2 miil oven eller østen for Langdahls
foss og grændser hen imod Witteringen. Af hvilken almin
dings skov er bevilget aarl. til Stor Langdahls sav 8
tylter -------------____________
8. Green saug, paa Odels grund beliggende hr. obrist lieute
nant Klyver tilhørende. Til denne sav er foruden odels
og seiv eieres skove hendlagt almindings skoven paa søndre
side af Malsaaen ------------_____„__
12. Neder Holmen saug, paa odels grund, frue majorinde Wissing
tilhørende. Til denne sav er foruden odels skove hendlagt
almindings skoven Qwendalen eller Kalfdalen nåar saug
brugeren sig deraf kand betiene, for derudi at hugge . . .
10 tylter tømmer ----- ------_________
15. Ramsaae Saug, bestaaende i almindingen og opbygt af lieu
tenant Thomas Lyng. Til denne sav, som er besigtet, men
ikke bevilget, er hendlagt Ramsaae og Svarthoved almindings
skovene. Hvad qvantum tømmer disse skove er andsatt for,

 

----
504 SS-B
----
forklarer besigtelses forretningen, som er nedsendt over
denne sav og tilliggende skove er andstillet auction, som
vil vise udfaldet, hvad som bevilget vorder for afvigte aar
er af det udi skoven befundne hugne tømmer frembragt til saven
og opskaaren 732 bord. Hvorfore lieutenant Lyng har be
talt efter kammer collegii deeision som hands May.t. udi
mit allerunderdanigste regenskab skal vorde beregnet 35
rdlr. --------------------------

----
505 SS-B
----
Statiathivit i «SWnß&cvm
J. nr- Hsl+/19U.9. Utskrift
KK/SN.
av
pantebok litr- 3 Q 762 - 1777) for Stjør- og Jerdal sorenskri
var!, autorisert JO.desember 1761.
N- !!• C 7 20 rdi xienrich Hornemann til Reens Closter Hans
Fol
168
T 757.
ts
Kongelig Maj - til Danmark og Norge be-
staltet Justice Raad og Oancellie Assessor, aiør vitterligt at
have Solgt og af hændet, ligesom jeg og hermed Selger Skiøder og
afhænder fra mig og mine arfvinger til Monsieur Hans Jacob 31ix
og hans Arfvinger efterckrevne Jordegods og Savbruge udi Stør
og Werdahla Pogderie og '"førdag Prnsstegield, nemlig Suulgods_ som
bestaar af Suul-Stuen med Arne Pladsen 1 øre G fl: som beboes af
2- Separate Lejlendinger, Arent og Niels Thoresen hver 16 fl: ,
Liilemoe Suul 12 fl: som bruges af Ole Arentsen; Westergaard Suul
de
1 øre 3om bruges og beboes af 2- Lejlendinger Peder Olsen og Ole
Olsen hver 12 fl: Suul tomten 12 fl: som brugea og beboes af Poul
de
Andersøn Suul Øster gaard 16 fl: som bruges af 2- Lejlendinger
Peder Jørgensøn og Ole Andersøn hver 9 fl: Suul Østergaard 8 fl:
som nu bruges af Ole Pedersen og Stor Moe Suul 12 fl: som bruges
af 2de Lejlendinger Peder Jørgensøn og Kils Olsøn hver 6 fl: -
Bernæst rx elgaadahlens gods neml: Helgaasen 14. fl: sem bruges og
beboes af Ole Larsøn;Helgaasen 1+ fl: som bruges og beboes af Joen
Aagesøn; Kleppen 2 fl: som bruges og beboes af Ole Larsøn, Juul
nesset 2 fl: som bruges og beboes af Joen Larsøn, Moen eller
Snedker Moen 2 fl: som bruges af Thomas Olsem ; Brataasen 6 fl:
som bruges af Ole Mosesøn og Moen eller Otter Moen l\. fl: som bru
ges af Lers Cttersøn. sn'v'dere gaarden Qvelmoe I 4 fl: som bruges
de
og beboes 2 - Separate Lejlendinger Peder Andersøn og Ole Ander
søn hver 2 fl: Lindset 4. fl: som bruges og beboes af Lars Joensøn,

----
506 SS-B
----
til sammen med Bøxel og Landskyld 2 Spd og l\. Mjc.il som bruges og
boooes af 21 Lejlendinger, og endelig Selnes og overdrages til
lise Nordre Grundfo3 Savstæd, samt den derpaa opbygte Sav med
alle derved befindende Inventarier og som til Savens
Drift har været bruet og kand behøves, ligesaa det under Store
Moa Suul besigtede Savstæd som endnu ikke er be bygget, hvilke
12 Stabel Bords Qvantum.- Og
da bemelte Monsieur Blix for oven
benevnte Jordegods og Savbrug
efter Acccrderede h ar betalt mig
5990 rd Skriver Fem tusinde N
Rdr., saa maae han uden anke
hundrede og halv femtesirda tive
af mig eller mine arfv inger til
sin Odel og Ejendcm beholde samme Jordegods og Saug med al den
Ret som det mig derpaa af Monsieur Rasmus Lyng medeelte Skiøde
af 214. aprilis 1765 udvilser hvilket hermed tilligemed Lieutenant
te
Peter Abraham Lunds til ham udstædde Skiøde af 11 - octob 17°3
som en Lovmæ3sig Hiemel overleveres. til Bekræftelse under min
Haand og Signeta. Tronhiem d: 1" Juli 1767.
Henrich Horneman (L:S:)
Som Pantehaver Samtykker les at indbemelte Jordegods og Savbrugs,
iraae Sa;lges, haver altsaa herimod intet at innvende.
H: U:toølmann. - "
Lest ved Verdals sommerting den IR.august 1767.
Rett utskrift.
Trondheim, den 2S
ivember 19^4-9

sta tsar kivar

 

 

 


----
507 SS-B
----
Statsafftivet i diondfwim
J.nr- 115i4./19k9.
Uta
kri f t
KK/SN.
av
pantebok litr. B U 762 - 1777) for Stjør- og Verdal aorenakrl-
Fol
250
11
Jndfriet
og be-


----
508 SS-B
----
Landskyld, saa og å parte Bøxel 1 Øre
Steene 1 Spd: 12 Jtøcl:
Spd: 7 med Bøxel og
Aarstad 1 Spand 12 Mil
2 Øre 12 Blørstad
med Bøxel og landskyld Øster Tpdahl 2 Øre, Landskyld med

Bøxei og a parte Bøxel 3 M£l
å parte Bøxel 10 M£l
Schrove i-t Spand, Sør ager 2
Sauger med inventar lun o,
Bevllgnlng maa sklæros

saasom: I Sehongens Præstegié,
Saug 1000 Bord Kaalbssrg Saug

dahlens Præs tegLldLie SaAg 2000 Bord» Mederholriena Saug 4-360

2000 Bord Tromsdahls Saug
let med alt underllggende

nes kand skal blive Vanthaveren og Hans Arv inger
optenkelige maader
,eter
L: Kierulf
1763
Lest ved Åsens vinterting den lé.februar 1770'
utskrift
den
1| Mæl: Wester Grunden

Oppen 20 Mxl:\Hougskott 2 Øre 12 MJ:1:

Kil: alle med Landskyld uden Bøxel med Underllggende
Bruger hvorpaa efter
Bord Wangstad

lket Jordegods og Saug Bruger, ligesom VI os
i hænde hever et priorit
meste Skillinger er udbetalt.
daveren og uans Arvinger
(L:S:) H: Bay (L:S:)"
2 Øre 12 Mjtl: Schavhaug 2 Øre 6 Hjul:
Med Itidahl 2 øre Landskyld med
å parte Bøxel k W%l: mdahl u Øre 8 Landskyld med
Rindsem\2 Øre Landskyld, men alle-
over 1 Øre 6 'J-romsdahl 2\øre 6 Landskyld med

 

 

 


----
509 SS-B
----
Riksarkivet.
Generalforstamtet.
F. Det yngre General Forst-Amt 1761-1771
51. Indkomne Sager vedkommende Throndhjems Amt 1768-1778.
23. juni 1770.
(Datert Tronhiem den 16de luny 1770. - Underteg*.: H. I. Wøllner .)
Specification Over alle de Beneficerede Gaarders Skove udi
Stør og Werdahls Fogderie, med forklaring udi Hvad Tilstand
Disse Skove nu fornærværende Tiid befindes udi,.og til
hvilken Sauger Eendeel der af ere Henlagde med Widere. • -
(Rapporten er satt opp 'i åtte spalter. Av praktiske grunner
settes her opp overskriftene på spaltene fortløpende, men med
skråstrek mellom. Opplysningene som står om hver gard, kommer
på samme måte fortløpende med skråstrek mellom hver opplysning.)
Matricullens No / Gaardernes Nafne / Opsiddernes Nafne / Til
hwem Beneficeret / Hwor meget Eenhwer Gaard skylder - Spand,
Øre, Ml: / Hwad strekning Eenhwer
eenhwer Skow kand taale at afgiwe
ere henlagde / Hworledes Fen hwer
Werdahls Præstegield
12 / Lehn / Johannes / Lector / 5
henlagd til Hauchaaens Saug for 3
Gaards Skow Hawer / Hwad
og til hwilken Sauger De
Skow er Situeret.
0-0 / Er wed Kongl. Bewilgning
tylter Aarlig, og meer kand
den éy taale. / Har een Liden Streknings Skow i Wohlhaugens
Allminding - / Ligger Belejlig til denne Saug. -
14 / Hallum / Tomas / Lector / 2-3-0 / Har een Liden Skow
Strekning af 1/8 miil og Breed: - / Hawer ingen Skow til Saug
tømmer Hugst. / Ligger Strax wed gaarden
15 / Auglen / Hr Krog / Kongen / 4-0-0 / Hawer Skow til Huus
fornødenhed og ey Widere. - / Kand ikke taale at af giwe
noget Saug tømmer / Ligger nær Gaarden
16 / Hedtloe / Bent / Pastor fra Werdahlen / 2-1-0 / Denne
Gaards Skow hawer samme Beskaffenhed som nyst owen staaende
19 / Sørager / Jngvold / Lector / 1-1-0 / Hawer ingen Skow
27 / Reiten / Halvor / Wor Frue Kirke i Tronh: / 1-1-0 / Een
Liden Skow Strekning af smaa Skow / Hawer ingen tømmer Skow. - /
Ligger Strax Wed gaarden
28 / Schiersett / Hans og Ole / Pastor til Dom Kirken / 2-0-12 /
31 / Aakul / Jens / Lector / 2-0-0 /
35 / Winnie / Jens /- Pastor til Dom Kirken / 1-0-0 /
36 / Kieren / Anders / Dito / 1-0-0 /
Disse 4de Gaarders Skowe ere alle af Selw samme Beskaffenhed
som nyst owen staaende.-

----
510 SS-B
----
38 / Rafloen / Tommes / St Jørgens Fattighuus / 1-0-0 / Hawer
een Skow Strekning af ungeferlig 1/4 Miil L: og Breed. / Der
udj er Skikelig god Tømmer Skow, og er eftter Kongl: Bewilgning
hen Lagd til Monche Røsta Saug for 10 tylter aarlig, og
Widere taaler den ikke. / Ligger Strax wed gaarden, men
meget Beswærlig for Saugen
40 / MichelsGaard / Thore / Dom Kirken / 0-1-8 / Hawer Een
Liden Skow Strekning til Huus fornødenhed. - / ingen Saug tømmer
Skow,- / Ligger Strax Wed Gaarden
,} / Svin Hammer / Sewald /
46 / Næstvold /.Mad: Bie /
47 / Næstvold / Dito /
57 / Huusebye / Enken /
61 / Næstwold, Aage/ Aage /
70 / Høen / Peder /
79 / Øfre Schraave / Ingebret /
80 / Landfald / Baard /
Lector / 1-2-0
Lector / 1-0-0
Pastor for Werdahlen / 1-0-0
Pastor for Størdahlen / 1-1-0
Pastor til Dom Kirken / 0-1-12
Pastor for Bestoden / 0-0-12
Lector / 1-0-0
Pastor for Werdahlen / 0-1-14
/
/
/
/
/
/
/
/
Alle disse-gaarder hawer neppe Skow ti I" Giérdefang.-
85 / Østnes / Lars / Hospitcrllet / 1-0-0 / Dens Skow Strekning
er ungefer 1/8 Miil Lang og Lige saa Breed. / Hawer Wæxterlig
Skow, og er eftter Kongl: BeWilgning henlagd til Øfre Grundfos
Saw for 4de Tylter, og Widere kand den ey taale.- / Ligger
BeLeiligt Baade for Gaarden og Saugen.
90 / Storstad / Jeremias / Wor Frue Kirke i Tronh: / 2-1-2 /
Denne Skow hawer ungefer 3/8 Miil i Længde og Bredde / Hawer
een Skiøn Tømmer Skow, ere henlagde til Wæster Grundfos
Saug tillige med Gaarden Pøe Skow eftter Kongl: Be Wilgning
for 40 tylter, aarlig, og widere taaler de ey at afgiwe /
Ligger for medelst Was draget nogen Leedes Belejligt for
Saugen. -
102 / Schraave / Anders / Dom Kirken / 1-0-12 / Hawer ikkuns
een Liden Skow Strekning til Huus fornødenhed - / Ingen
Tømmer Skow - / Ligger Strax wed gaarden
103 / Jermstod / Ped. Baardson / Lector /1
104 / Jermstod / Ped: Jensen /St Jørgens Fattighuus/1
105 / Lille Trøgstad / Niels / Fattig Huuset /1
Disse 3de gaarder hawer ingen Skow. -
0
0
1
118 / Hielden / Lars Anders. / Hospitalet / 1-0-0 / Denne
Skow Strekning er ungefær 1/4 miil Lang og 1/4 Mul Breed /
Hawer een skikkelig god Skow, og er eftter Kongl: Bewilgning
underlagd Hieldens Saug for 15 tylter aarlig at Lewere, og
Widere Hugst taaler den ikke . - / Ligger meget Beswærlig i
et Bag Field, for at Bringe Tømmeret til Saugen. -
120 / Mønnes / Niels / Pastor for Werdahlen / 1-1-0 / Har
ingen Skow. -
122 / Præstgaard / Thore / Lector / 2-0-0 /
123 / Præstgaard / Dito / Dito / 2-0-0 /
Har een Liden Skow Strekning tilsammen / Er tillagd Hieldens
Saug eftter Kongl: Be Wilgning Aarlig at hugge 2 tylter og
Widere taaler den ikke / Ligger BeLejlig for Saugen

----
511 SS-B
----
126 / Kuustad / Christopher / St Jørgens Fattighuus / 1-0-16 /
Hawer ingen Skow. -
128 / Elnes / Jacob / Pastor for Werdahl / 1-0-0 / Hawer
ee B Liden Strækning Skow unge færlig 1/8 Miil Lang og Breed - /
Bestaaer af een god Wæxter skow, som er eftter Kongl: Bewilgoinq
til Wæstre Grundfos Saug henlagd for 6 tylter aarlig og
Widere taaler den ikke / Ligger formedelst Wasdraget meqet
Belejligt for Saugen
136 / Slapgaard / Jonas / Lector /1 n 15 /
137 / Slapgaard / Qle / Dito /I~n i? /
144 / Lille Woche / Ole / Rector / /
146 j/ Woche / Ulrich / Pastor til DomKirk: / 1-2-0 /
147 / Mønnes / Ole / Pastor for Werdahlen / 0-2-0 /
148 / Mønnes / Peder / Pastor for Werdahl / 0-2-0 /
Alle disse hawer ingen Skow til sinne Gaarder.-
149 / Klug / Knud /St Jørg: Fattighuus / 0-2-4 / Hawer Een
Skow Strekning af 1/8 Miil Breed og Ligesaa Lang - / Er ikke
Lagd til nogen Saug, men kand taale aarlig at afgiwe 4r»
tylter Saug tømmer / Ligger i Nordost fra gaarden -
151 / Fløyum / Torkild / Pastor for Werdahlen / 0-2-4 /
Hawer Een skikkelig Skow Strekning af 1/4 miil Lang og 1/8
Miil Breed - / Hawer og een Wæxterlig Skow, der er underlagd
eftter Kongl. Bewilgning til Wæster Grundfos Saug for aarlig
5 tylter og meere taaler den ey at afgiwe.- / Ligger formedelst
Wasdraget Belejligt for denne Saug
1 ' *". 01e / Lector / °- 1 - 6 / Har og Een Liden skow strekning
af 1/8 Mul Lang og Ligesaa Breed - / Deri er Een Smuk Wæxterlig
Skow, og ikke formedelst übeleigheden henlagd til nogen Saug,
Men kunde uden skade aarligen afgiwe 5 tylter Saug tømmer. -
161 / Woche / Ulrich /Dom Kirken / 0-0-20 / Har ingen Skow.
183 / Nundset / Øde / Pastor for Werdahlen / 0-0-8 /
/ Berg /Søwald/ St Jørgens Fattighuus/ 3-0-0 /
3 / Øster Ydse / Knud / Lector / 3-0-0 /
Disse hawer ingen skow. -
5 / Soelberg / Joen og Johan / Retor for Werdahlen / 2-1-0 /
Hawer en liden Skow Strekning af ungefær 1/8 Miil Lang og
Ligesaa Breed / Kand aarlig afgiwe 2 tylt: Saug tømmer, Er ikke
heller henlagd til nogen Saug. - / Ligger Belejlig for gaarden,
12 / Byenne / Søfren / St Catharina Præbende / 1-2-0 / Denne
Gaards Skow er ungefer 1/4 Miil Lang og 1/8 Miil Breed - /
Er henlagd til Wæstre Grundfos Saug for 4 tylter aarlig eftter
Kongl. Bewilgning, og mere kand den ey taale, Eenskiønt den
har een god Wæxterlig Skow. - / Ligger Belejligt for Saugen
21 / Helset / Elleff / Capelanen til Frue Kirke i Tronhiem /
3-1-0 / Har Een Strekning af ungefer 1/4 Miil Lang og Ligesaa
Breed. - / Her udj er een Smuk Wæxterlig Skow, som er under
lagd eftter Kongl: Bewilgning til Østre Grundfos Saug for
8 tylter aarlig, og widere taaler den ikke. - / Ligger strax
wed gaarden, men meget Beswærlig for Saugen

----
512 SS-B
----
26 / Holme / Knud / Hospitalet / 4-1-0 /
27 / Semb / Tharald / Lector / 3-0-0 /
28 / Raaen / Peder / Pastor til Størdahl / 2-0-0 /
Disse hawer ingen Skow.
35 / Sande / Errch / Hospitallet / 4-0-0 / Dens Skow Strekning
er 1/4 mill Lang og 1/4 miil Breed. - / Har en god Wæxterlig
Skow, er ikke underlagd nogen Saug, men kand taale aarlig
at afgiwe 16 tylter Saug tømmer / Ligger Strax wed gaarden,
men ingen wandfald i nærheden til Saug.-
38 / Schej / Johannes / Lector / 2-0-12 / Hawer ingen Skow.-
40 / Ower Sende / Joen / Lector / 1-1-0 / Hawer een Liden
Skow Strekning af ungefær 1/8 Miil L. og Ligesaa Breed - /
Denne Gaards Skow er underlagd Østre Grundfos Saug for 3
tylter, der er alt hwad skowen taaler - / Ligger Belejl-igt
til Saugen -
46 / Røed / Ole / Pastor til Dom Kirken / 1-1-20 / Har Een
Strekning af ungefær 3/8 Miil Lang og 1/4 M: Breed / Denne
Skow er tillige med Storstads gaards Skow som under No 90
er at see, underlagd Wæstre Grundfos Saug / Ligger Belejlig
for Saugen
48 / Qvelstad / Lars og Niels / Lector / 1-2-0 / Har ingen Skow
53 / Nordre Lyng / Capt: Schultz / Dito / 3-1-0 /
58 / Stor Trøgstad / Peder / Dito / 0-2-3 /
Har ingen skow uden noget smaat til Gierde Fang
59 / Jermstad / Ole / Dito / 2-0-0 / Har ingen skow.
Avskrift cv xerox-kopi
Verdel, den 5. oktober 1979
øw

----
513 SS-B
----
btatiaifiivet i SWnS-fuim
J. nr. 1255/1949-
Utskrift
KK/SN.
av
pantebok lltr. B (1762 - 1777) for Stjør- og Verdal aoren-
skriveri, autorisert 30.desember 3Jél.
N°- 15 C 7de Fyrgetyve Rigsdaler
" 1775» Herman von Bay Kongelig
I+42D
Kajestæts bestalted Major af Infanterlet.-
Glør Vitterligt at Have solgt og afhændet, og nu Hermed Sælger
Skiøder og afhænder til høyædle og Velbyrdige Hr General Audlteur
og Regimenta Qvarter-Mæater Lauritz Kierulf halve deel udl efter-
akrevne mine Eiendoms Gaarder og Sausbruge i Stør- og Wærdahls
Fogderie beliggende, nemlig: I Schongnens Præstegield: Redatad,
1 Spand, 1 øre 20 mfl: Kaalberg 1 Spand, Ertzaas 1 Spand, Wenaass
1 Øre alle med Landskyld og Bøxel Buuren 1 Spand 12 Vk.lt Land
skyld med Bøxel og a-pa[rjte Bøxel over 12 Mil: - I Wærdahlena
Præategiæld, Weater Gudding, 1 Spand 2 øre 14. Mjel: øster Gudding
1 Spand, 2 øre, 4 marckl: Neder Holmen 2 Spand alle Landakyld
med Bøxel, Levring et Spand 2 øre med Bøxel og Landakyld, samt
aparte Bøxel 1 Øre 8 Mfl: Qvælloen 1 Spand 7 Mfl: med Bøxel og
Landakyld aaae og aparte Bøxel 1 Øre 5 Mfl: Aaratad 1 Spand 12
Mfl: Sønder Steené 1 Spand 12 Mfl: Dillum 2 øre 12 Mfl:, Schav
haug 2 øre 6 Marckl: alle med Bøxel og Landskyld Øster Jndahl
2 øre med Bøxel og aparte Bøxel 8 Mfl: Midt Indahl 2 øre Land
akyld med Bøxel og aparte Bøxel 14. Mfl:, Indahl 1 Øre 8 Mfl: Land
akyld med Bøxel og aparte Bøxel over 10 M: Redaem 2 Øre Land
akyld, men alleene Bøxel over 1 Øre 6 Mfl: Tromsdahl 2 øre Land
akyld uden oøxel Schrove 1 Spand Sørager 2 Øre 14. Mfl: Weater
Grunden 1 øre 6j- Mfl: Næaa 2} Mfl: Oppem 20 Mfl: Hougschott
2 Øre 12 Mfl: Koldaem 3 mfl:, med underliggende og tilliggande
Sauger med Inventarium og Saugbruger hvorpaa éfter Kongelig
allernaadigste Bevilling maae skiærea aarlig af de dertil be-

----
514 SS-B
----
slgtede Skouge, saasom: J Schongnens.Præste Giæld: Redstad
Saug - 3000 Bord, murens Saug IOOOBord- Kaalberg Saug 1000 Bord,
J Wærdahlens Præstegæld Lie Saug 2000 Bord Neder Holmens Saug
14.360 Bord Lefrlngs Saug 2000 Bord Tromsdahls Saug l°oode Bord
Wangstad-Saug JOOO Bord ligesaae den deel af Tømmer efter aller
naadigst Bevilling er tilladt at skiæres paa Neder Holmens Saug
af Glenstaaende kvantum af Ramsaas og Svarthoved almlndlng Skouge
llgesom samme er skiødet fra Herr Major Wensel Ausslg ved Skiøde
brev af l- e Julll 1768. - Llgesaa Aassen skylder Landskyld med
Bøxel 2 øre og Klesboen 1 øre Landskyld med Bøxel, som ved Skløde
af ll+de Febr. 177 - er makeskiftet fra S- Rasmus Hagen mod Gaar
derne Kaalstad 1 Wærdahlens Præsteglæld, hvilcken halve Deeler
Kiøber
accorderet for - 9350 Rd-: o a som velbemelte/nerr -eneral Au-
dlteur Klerulff mig bemelte Kiøbe Summa Nll tuuslnde aatte hun
drede, halvtredslndstluge Rlgsdaler, havar Contenteret og betalt
Saa skal foreskrevne Gaarder og Gaarde Parter til sammen med
Bøxel og herlighed over Toe Og tiuge Spand Eet øre 12 M£l:, og
Landskyld af Flire og tiuge Spand Toe Øre Tretten og Eet halvt
marckl:, med alt hvad underligger og af alders tiid tilllgget
haver og med Rætte tilligge bør det være sig Landskyld Bøxel,
Tredie aars dage Fløttning og arbeids-Penge samt ager og Eng,
qværne og Qværnevand, og andre vandfald Skaug og marck Fiske
vand og Fæegang Sætter og Sætter Boeliger vejde og veidie Steder
til Flæds[lJ og udi Flære øde og aabøjde, vaadt og tørt inden og
uden giærdes, samt Saug Bygninger med alt Jnventarium og Saug
bruger ligesom de nu aller naadigst er eller bliver bevllgede
indtet i nogen Kaada untagen, som under bemelte Jorde Gods og
Saugbruge, ligger og med Rette bør at følge fra dette aars Be
gyndelse, at tilhøre benævnte Kiøber og hans arvinger til evin-
delig arv Odel tg Eiendom; til saadan Ende hannem overleev[eJres
alle gamle Adkomster, Skiøde Brever Kongelige allernaadigste

----
515 SS-B
----
Bevillinger tillige med Jord, og Brugs, som udl mit Eie og Giemme
findea; og ki[ejnder ieg mig aaaleedes ingen ydermeere Lodd -
Deel Rett eller Rettighed, til eller udi fornævnte Gods og her
llgheder at have, men min halve deel at tilhøre meer forbenævnte
Kiøber og hana arvinger, som hans sande Eiendom, at giøre sig
aaa nyttig som han bæat veed og kand, saa ieg og mine arvinger t
holder Kiøberen og hans arvinger for min halve Deel frie for van
hiemmel i alle optænckelige maaeder» - Hvilcket bekræftes under
min Haand og hostryckte Signette
Batum Schaanes, Den l- e Julij A 2 1775-
Herman Bay
(L:S:) »
Lest ved Skogn vinterting dem 17. februar 1776.
Rett utskrift.

Trondheim, den 23. desember " , ?li9 A
fy JL, <*A statsarkivar. / /
/
Bind VI B —33

 

----
516 SS-B
----
SXatsathivet i dtoncheirn
J.nr. Uta krift
kk/sn.
av
akr iver I.
122 b
"C 7de 20 v - Ra. Vil Christian den Syvende af Cruds Naade
1777- "~" '
■ Konge til Dannemarck og Korga etc etc.
Glør Alle Vitterligt at, som oa Elskelige Lauritz Kierulff,
ores J eneral Audeteur og Regimenta Qyarterme ster ved det late
Trftndhjemake Nationale Jnfanterie Regiment nuværende Eier af
den udi Stør og Wærdahls Fogderie under Thrundhjema Amt belig
gende, og den 25de Kovbr: 175 S til J 4.360 Borda aarlig Skiørael
priviligerede Kedre Holmen 3 Saug, for os allerunderdanigst haver
andra a et hvorledes den eene Damstock af denne Saug, som nu af
mig maae opbygges, beqvemeligen skal kunde forfløttes til hans
udi samme Fogderie og Amt befindende Eiendoms Gaard Dille na Grund
og derpaa, til betydelig Lettelae udi Ssugdriften og Tømmeres
Tr-anspost, med visere, aaavelsom til Skovenea forsttrgesaige
Anhugning akiærea, foruden anførte ved Bevlllingen af
foroemelte Dato o a 12te Januarij 1768 for Levring Lie Tromadahl:
og Suulstuena Sauger beliggende udi aamme Fogderie og Amt be
stemte aarlige Qvanto 1 Alt 11090 Bord, saa have Vi derefter
samt efter tillige allerunderdanigst giorte Ansø a ning og ved
komr.ende Amtmands derover givne Erklæring ved Vores Resolution
af Daga Dato allernaadigst bevilget og tilladt ligesom Vi og
hermed tevillige og tillade, at forbemelte Neder Holmens Sailg
dens Damstocks eene ende maae forfløttes til Gaarden Dlllana
urund samt derpaa skiæres efterakrevne som efter Bevillin
ger af 25de November 1758 og 12te Janv: 1768 have været henlag
te til efterskrevne Sau a er, nemlig: 1. Neder Holmens Saugs eeget


----
517 SS-B
----
Qvantum efter frådrag af den til benevnte Saug forhen bevilgede,
Ken fra 1776 begyndelse ind stilleda skiørsel af 10 tylter tøm
mer fra en Almindings Skaug som ligeleedes her efter aldeeles op
hører (14.000 uran Bord af Tømmer fra efterskrevne Od-ls Gaardes
Skauge, saasom: Neder Holmens 2J4., Dlllums 15» rastad 8, Lindseth
14.1 Qvarmoe 14. Schackhaug 214. og de -:ås indahls I+s tylter der glør
til samen 10i£]tylter, 2. Levrings Saugs kvantum 2000 uran Bord
af tømmer fra efterskrevne -onders Gaards skauge saasom: Levring
20, Steene og Wester Steeæ26 og Garnæs 10 tylter der g■ ør tllsa
r::en halvtridsindatiuge o & 6 tylter. 5. Lie Saugs uvantum 2000
Grane Bord af tømmer fra efterskrevne Bønder Gaarders Skauge nem
lig: de 2de Giedings 2°, Qvelloens 12 Melbye L". og Vfestre Sundbye
1| tylter der giør tilsamen og 8 tylter- 14. Tromsdahls Saugs
kvantum 1180 Gran Bord af 14.0 og 2 tylter tømmer fra Gaarden
'iromstads Skaigg, og 5 Sulstuens Saug Qvantum 52 Q 0 Bor af 110
tølter tømer fra efterskrevne Skaugstræckning nemlig: fra Klea
myhrens som ligger i Væst ad og Strækker i øster indtil Sandaaen
der fra til Lille "roke og der fra til Gaas Haldahlen viidore
fra Kis trane 11 Holmen til : aunedahl derfrå til Lille Aadahl og
Lilleaaen samt til Suul Broe Fosen og omkring Jndvandet hvorefter
Nederholmens Saugs Qvantum bliver tilsammen Femten tusinde og
Firesinstyve Bord h"ert Bord af Fyr 1 1/I+. og af Gran lg- tomme
tøck samt begge deele af 10 a 12 Fods længde de 11980 til for
handling og udfør_sel_ o B de «ivrige JlOO til orug i Bøygden dog
med Vilkaar 1: at eieren skal være forbunden forud og forend
nogen skiørsel af anførte 150 q 0 Bord paa Nederholmenes Saug fore
tages, gangske og'saaleedes at demolere og ødelægge Levring. Lie,
Tromsdahls og Suulstuens Sauger at hvercken nu eller herefter
noget derpaa kan skiæres hvllcket han for Stædes Amtmand lovli
gen have at beviise og derom erhverve hans atest som tilstilles
det
Fogden til belæg ved *it Regenskab. 2 - At tømmer hugsten

----
518 SS-B
----
til og Skiørselen paa Neder Holmens Saug continuerer lckun saa
længe som de 3080 tylter Saug tømmer af foranførte Skauge paa
lovlig maade med vedkommende Skauges Ejeres Samtycke og af træer
som holde forordnet maal uden Skaugenes Forhuggelse eller skade
kunde erholdes saa som intet viidere end det Speeificerede af
hver af bemelte Skauge og ingen tiid noget af Un-"ermaals træer
hertil maa hugges eller skiæres. J: at dersom nogle Bord skiæres
tyckere eller længere end anført er bereegnes samme til det fore
skrevne maal saa at icke skiæres meere end det andsatte Qvantum
sealeedes som samme efter maalet hvert bord af Fyr 1 1/4. og af
Gran 1|- tomme tøok samt 10 a 12 f ods lang rettilig udfalder.
te
Men skulle derimod bordene skiæres kortere end bem - maal maa
saadant ei i nogen maade geraade enten til forhøyelse udi det
herved bestemte Qvantum af 15080 bord eller Vores Skatter til for
minskelse (af de 3100 Bord af dette som bliver tilbrug i
Bygden og skiæres Vandkandtede maa intet fra Bøyden udføres, og
Ij. J Fald denne Seugs O.vantum udi et eller andet aar enten formee
delst alt forringe Bord Priis eller andre Gyldige aarsager icke
blev skaaren maa det efterstaaende udi de paafølgende aaringer
indtil 5 aar inClusive at reigne efter bestemmelsen af forbemelte
Bevillinger af 25de Fovbr: 1758 og 12te Janv: 176° fra sistafvigte
1773 aars begyndelse og saa fremdeles hver gang paa 5 aar efter
skiære men vad ved hvert ste Aars udgang uskaaren befindes skal
aldeeles ophøre og bort falde. J øvrigt svares af Saugbruget
og Skiørselen hvad nu paabudet er eller herefter paabudet vorder
lige.som og vedkommende ved skaughugsterlskiørselen og i andre
maader retter sig efter de anordninger som ange.aende Skaug- og
Saug Væsenet allerede udgangne ere eller herefter udgivne vorder.
Fonbydendes kile og enhver herlmod efter som forskrevet staaer
at hindre eller udi nogen maade forfang at giøre under vor
liyldest og naade Givet paa Slot Fredenberg den 26 d Junij

----
519 SS-B
----
1777. - Under Vor Kongl: Haand og Seigl
Christian R. (L:S:)
Molene Bardenfleth Berner. Erichsen Wormschold.-
Bevilling for Lauritz Kierulff General Aud: og Regementz
Qvartermæster at maa til Gaarden Dillans udi Stør og
Vferdahls Fogderie under Trunhjems Ant forfløtte den udi bein:
Fogderie og Amt béliggende Neder Holmens Saug dens damstocks
eene ende og derpaa at skiære denneog flere Saugers QJvanta
i alt aarlig ISOQO 3or^.-"
Lest ved Verdals sominerting den 10. august 1779*
Rett utskrift.

W;,^:9J

 

----
520 SS-B
----
Statxit&ivet i sT«m3"fi«im
J. nr ll ( ]5/ 1 9i4-9- Utskrift
KK/SN.
skriveri.
31
Jeg underskrevne
nans Jacob olix, tllstaaer o 6 hermed Vitterligt Giør at have
Solgt O' afhændet og nu hermed Sælger Sklider og afhænder fra
n.ig og mine arvinjer til Iløyædle og Yelbyrdige herr General Audi
teur og Regimenta Qvarter i.isster Lauritz Kierulf efterskreevne
mig tilhørende Jordegods og Saugbruge beliggende udi Stør og
der tilsaranen landskyld msd oøxel 1 Spand 1 øre 20 Ujc.il Qyell
moen l\. Ivlxl: beboets af 2- e lejlendinger i.indset 14. ISjcl: haver 1
le j lending, begge Gaarder med Bøxel og Landskyld; Viidere det
aaa kaldet Kye Brygge eller Helgeaadahls Soda: "elgeaasen 8 Mjcl:
beboes af 2de opsiddere Kleppen 2 M$:l: Een opaidder Juullnæssét
2 Mil: tvende opaiddere I.?o'°n eller Snedkermoen 2 M£l: Een op
sicder, orataaa 6 Mjcl: Een opsidder Gttermoen 14. Mjcl: Een opaid
der alle med nøxel og landskyld, Kock Gaarden Holmen eller Ljii e
hougen Skylder 1 Øre med Bøxel Rett over heele Gaerden
1 Grand 12 Mjcl: ved benelte Gaard følger de 2de vestre Huuamands
Pladsers Kuuser 3amt Hvad Bygnings tømmer til bygning fllndes
fremkiørt og det i Gaardens Skov need fældte liggande; Tilsammen
Landskyld af Toe Spand Eet Øre Flire Marckl: og Bøxel Rett over
Tre Spand Sextefa Viidere Os til Crundens Saugstæd med Vand
og behørig urund til et Saug Brugs Opbyggelae og Drift med den
der paa nu ataaende Saug Bygning med tilhørende Reedskab og
Jr.ventarium. Nock den saakaldede Suulatues Saug Bygning med

 


----
521 SS-B
----
Saug Reedskab og Jnventarium som den nu forefindes tillige med
Hye Bygte Saugstue paa Pladsen til Saugmæateren; Under bemeldte
Kiøfc følger og alt dot Saug Tømmer som lindes needfældt ved
Saugene i Elven eller i SKoven, hvoraf er betalt hvad Tømmer
som flndes ved >Jstre Saug 1 ; ligesom 98 Tylter udl
<andet Jnden Ukjende; Endelig overdragea og min Rett til alt
hvad Saugtømmer som findes eller maatte til voxse udi Gaarden
Titholmens Skov som mig er Reserveret efter af 19de
Febr: 1772 ved denne Gaords afhændelse Til Jeremias Larsen og
Jeremias Andersen "-"runden, alt foreskrevne for r>en Summa = 6900 Ed:
og som bem - I-iøber nerr J eneral Auditeur Kierulff fornøyelig
efter mundtilg foreening haver betalt og Contenteret mig fore
skrevne Summa Sex tusinde Nie Huundrede Riksdaler saa skal alt
Foreskrevne Jorde-Gods med paastaaende Huuse Bygninger og Gierdes
Ga&rder, A e er og Eng Skov og Marck Fiske vand og rtsegang, Sætter
og Sætter ioeliger veyde og vejde Steeder vaadt og tørt øde og
aabøde fra Fields og udi riecre, Jndtet udi nogen maade undtagen
som nu tilligger o_ af Arrilds tiid tilligget haver og med Rette
tillige bør til lige med bemeldte 2de Saugstaader, med Bygninger
med Saug Reedakaber og indventarium Samt findende Hugne frem
bregte og liggende Saugtømmer og min Rett til det som findes
eller tilvoxer udi Hitholmens Skov, hvilcken Gaard Jeremias
Andersen nu Eier og beboer med Alt videre ovenbemeldte fra dette
Aars besynd?lse og fremdeeles følge og tilbore Kløberen Rannem
og arvirrer til Evindelig Arv Odel og Eiendom med lige Rett
som ieg og forri & e Eiere det haver haft og mig som Eiere fulgt;
til Saadan Ende Efterskrevne Gl: adkomster og Documenter Herved
Extraderea: l.Herr Lleut: Petter Abraham Lunda Skiøde til Mons-
Raam-ia Lyng af Ilte ootober 1763, 2 Lyngs Skiøde til Her Asses
sor Henrlch Horneman af 214.de April 3* Hornemans Skiøde
til mig af Ite Julij 1767. 14.. Rettens Befarihg og beaigtelse

----
522 SS-B
----
over Skoverne til Saug Bevillingera Erhværvelse og derpaa Er
værvelse allernaadigst oevillinger paa Østre Grundens Saug 8
Julij 1763 for 878 U udsKibnings Bords aarlige Skiørsel paa
Suulstuens Saug 12te Januarl 1768» for 5 2 80 udskibningsbords Skiør
sel Aarlig» 5« Copie af en Ergangne rettes Dom paa Aastæ
det 1 Helgeaadahlen afsagt med original Kort brugt ved iorret
ningen.- Paa u rund af foreakreevne Adkomster og den Eiendoms
Rett ieg deraf haver bliver ieg Klø eren og hans arvinger an
svarlig for all Vanhimmel; Hvilcket Alt bekræftes under min
Tronhjem den 17de Februarii 1777'
Haand og Hostrøckte Signete
Hans Jacob Blix (L:S:)
At ingen Kiøbe Conftjract Skr
ftlige Conditioner eller noget
saadant Documente om det Kiøb
som Skiødet indeholder, mellem os
eller Andre paa vores veigne har været oprettet, men Mundtlig
mellem os sluttet; Saasant veedgaaas under vores Hænder-
Tronhjem ut Supra.-
Lauritz Kierulff. Hans Jacob 31ix."
Last ved Verdals sommerting den 15- august 1777-
Rett utskrift
Trondheim,

den 25- nc/rember
' statsar kivar. k /

 


----
523 SS-B
----
Fra bønderne:
Ved en i afvigte 1778 aars høst, samt
indeværende aars vinter, af os og
Christopher Iversen
og Jacob Olsen Levringen, efter vor formening udi gaarden
Ole Larsen Guddingen,
Haldor Rasmussen Opem,
Ole Jacobsen Slapgaard
samt enken Anna Lars
datter afg. Johannes
Guddingens.
Tromsdalens skoug som tilhører fru
Kierulf i Trundhjem og til hvis eien
de Nedre Holmens saug, denne gaards
skoug, er besigtet og med høj kgl.
allernaadigst bevilgning, henlagt:
foretagen saugtømmerhugst, er det,
Ansøger allerunderdanigst: imod vor vidende og vilje indtraffen,
Om befrielse for tiltale at vi have fornærmet Deres kgl. Maj.
og bøders utredelse for en her i Verdalens præstegjæld belig
saugtømmerhugst, som ved gende og fredlyste alminding Hoaas
dom er skeed,udi den kgl. eller Svarthoug og Ramsaas kaldet,
fredlyste alminding Hoaas, hvilken er næstangrænsende til be-
Svarthoug og Ramsaas kal- meldte Tromsdals skoug.
det, beliggende i Stør- Vel have vi staaet i den visse for-
og Verdalens fogederi
samt Verdalens Præste
gjæld.
mening paa grund af hvad vi hidind
til dels seiv have vidtst og været
bekjendt, og dels af andre have hørt
og bleven underrettede om at merket
i mellom Tromsdals og fornævnte al-
mindings skoug skulle gaa oven eller østen for den aas hvor vor
hugst er skeed, og at vi altsaa huggede i gaarden Tromsdalens
skoug og inden dens eignemærker. Men nu, da raærket af hr. foged
Arnet med mænd, efter compas, blev opgaaet og udvist, maa vi
meget ugjerne erfare, at samme gaar neden under eller vestenfor,
dog tedt ved hvor vi ha hugget. Det var, som forbemeldt, i
gaarden Tromsdals tilgrænsende skov vi havde eierens tilladelse
at hugge, siden samme gaard ei var forsynet med opsidder, der
kunde frembringe det af denne gaards skov til nedre Holmens sav
bevilgede kvantum savtømmer, paa det vi fattige leilændingsbønder
ved dette arbeide kunde fortjene det høistfornødne saavel til
livets ophold for os og vore talrige familier, som ellers noget
til hjælp, udi de kgl. skatters og andre rettigheders svarelse.
Men at herunder har indsneget sig den feiltagelse og mislighed,
at vi have fornærmet den kgl. alminding, det forsikrer vi er sked
i allerstørste uskyldighed, tvertimod vores intention og vilje.
Fogden Arnet har til Amtet indberettet under 20de pass. og
med optællingsforretning bevist, at det aavirkede saugtømmer
i Svarthoved og Ramsaas fredede kgl. almindinger beløbe sig til
86-5- tylt. Denne hugst maa med rett anses betydelig, og nåar
ansøgerne skal undgaa tiltale og straf alene af den grund:
At de ikke have været almindingernes rette grændser bekjendte,
maate deraf nødvendig entstaae lige angreb paa disse eller
andre fredede skove. Da nu supplikanterne seiv have tilstaaet
at dette tømmer er hugget inden almindingernes rette og bestemte
grændser, som af fogden efter compas er opgaaet, saa skulde
jeg allerunderdanigst formene: den mulct at være den passelig
ste og taaleligste som foreskrives ved intrims placaten af
8. des. 1733, nemli: k 8 s pr. tylt foruden det aavirkede tømmers
verdie - - - -

 


----
524 SS-B
----
1780 august
Vedhoslagte ansøgning som ifølge Deres Maits. paa-tegnede
allerhøieste befaling skal forestilles, foredroge i afvigte
aar Christopher Iversen, Jacob Olsen og k andre bønder af
Verdals fogderi i Trondhjems Amt, hvorledes de i efteraaret
1778 og den paafulgte vinter, da afgangne generalauditør
Kierulfs enke, som eier af Nedre Holmens saug og gaarden
Tromsdalen hadde tilladt dem saugtømmerhugst i denne gaards
skov, ved en feiltagelse skal have hugget tømmer udi tvende
dertil grændsende Deres Maits. tilhørende almindinger Hoaas
eller Svarthoug og Ramsaas kaldede, om hvis riktige grændse
skjel de paa den tid skal have været uvidende. Men da samme
siden af fogden ere oppgaaede og rigtig udviste, saa have
de deraf faaet overbevisning om deres forseelse og tilstaar
desaarsag at være strafskyldige. __________---


----
525 SS-B
----
Ole Michelsen Reppe, vagtmester ved major von Schultzes Dragon-
Compani, ansøger allerunderdanigst om at maatte allern»adig»t
bevilges aarlig at hugge 25 tylt saugtømmer i Svarthoved alminding
og at opskjære samme til deler med haandsaug imod deraf at svare
de skatte til Hs. Majst. stæts cassa, som for vandsauge ere aller
naadigst paabudne.
I Værdalens prestegj., Stør- og Verdals fogderi, i Trondhjems amt,
findes en, Deres Majst. tilhørende Alminding som ligger til fjelds"
og er udskilt ved fastsatte merker nemlig: fra Ramsaas og i øst
forbi Horseschallen, i sør til Forselven, derfrå i sydost til
Fersvandet og langs i øst til Gudingselven, indtil Storaasen og
Nordre side forbi Stormyren, indtil Sulsøvolden over til de svendske
grenser, hvorfra strekningen gaar, lige til midt for Sulgaardene
og Indalens eiendele til Ramsaas igjen. Denne alminding bestaar
fornemmelig av høye.bjerge, dels og af unyttig jord, myrer eller
moser, og dels af lidet granskov, som nuomstunder ei bruges eller
benyttes til andet end seterboliger og fjeldengesletter, samt for
nøden bygnings tømmer, gjerdefang og brendeved under rrah og omliggende
bønders gaarde, forsaavidt Norske Lov tillader og disse skov
producter ei kan findes i de under gaardene værende hjemmemarker.
Da min paaboende gaard Reppe er en af de nærmeste som grenser til
bemeldte alminding, saa har jeg ofte ved at reise til min seter
bolig seet og erfaret at der, paa de steder i denne alminding hvor
skov findes, kunne hugges og tilvirkes 25 tylter saugtømmer aarlig,
og det uden enten at ruinere skoven eller at hindre det nødvendige
brug og den ældgamle benyttelse som Lovens 3 bogs 12. kap. 3 og 6
art. tillader bygdelagets beboere, ligesom heller ikke findes
noget bergverk i nærværelsen som kunde behøve skoven. Men da der
ikke i den hele almindingsstrekning findes noget bekvemt sted hvor
en vandsaug kan opbygges, så kunne tømmeret med en haandsaug op
skjæres til bord eller deler.
Anlediget heraf, og da den skov som paa visse steder findes i for
nævnte Svarthovd alminding, over det som angrensede beboere til
deres gaarders vedligeholdelse behøve, hverken kommer Deres Kgl.
Majst. eller nogen undersaat til ringeste nytte og fordel, men
henstaar til forraadnelse af veir og vind, ælde og visse sygdomme,
og min beboende gaard ligger i nærheden af denne almindings
strekning hvorfra saugtømmeret med mine egne heste vinters tider
bekvemmelig kunne hjemkjøres, saa ansøger jeg
1786 juli 18. Av P.M. fra fogden Arnet til amtet.
Da det har behaget Deres høyvelbaarenhed under 27 de juni d.aa.
at ædske min betenkning over en til Hs. Majst. fra vagtmester
Ole Michelsen Reppe indkommen allerunderdan. ansøgning om at
maate vorde allernaadigst tilladt at hugge i Verdalens alminding
et kvantum tømmer for deraf ved Haandsav at opskjære det til bord
med videre, saa giver jeg mig herved den ære underdan. i saadan
henseende at meddele følgende:
Jeg har ei alleene Consuleret den i Aarene 1757 og 58 holdte
Almindings Besigtelse her i Fogderiet, og deraf befundet at de i
Ansøgningen ommeldt Strækninger dermed er conform, men endog ind
hentet paalidelige Efterretninger om at Skoven p.t. er i den
Stand at samme uden Ruine kan afgive den ansøgte 25 Tylter Saug
tømmer Hugst aarligen, uden at præjudicere de angresende Garders


----
526 SS-B
----
Opsiddere, hvilke Lovens 3dje B. 12te Cap. 3dje og St. Art. er i
faveur, til med er Situationen ei heller af saadan Beskaffenhed her
at Oprydding nogen Tiid existerer saaledes at derved kan opnaaes eller
forvendtes noget Skatteboel sorn den alleguerede Bogs og Capituls 4de
Articul omtaler, men samme bestaar eene og alleen af høye Bierge og
Dahler, hvorimellem dog for eendeel sumpige Myheer og Moradser er.
I Betragtning heraf, saavel som de ag Supplicanten anbudne Skatter
synes det som at Ansøgningen fortiener Recommendation,thi denne og
ingen anden, skiønt besværlig kan paa den ansøgte maade og Vilkaar,
benøtte sig av Skoven.
s.l.
I den korte Tiid jeg har endnu været her i Stiftet har jeg ved
Documenternes igjennemlæsning erfaret at Ansøgninger om Almindings
Skovenes brug ere for mange og ofte overdrevne, og jeg drister mig
til at siige, at Bevilgninger paa dette Skovbrug, efter den hidtil
sædvanlige Skik kunde taale Indskrænkning, og det desto meere som
jeg anser det for nødvendig, at der snart maae skee en passende
Forandring i Bruget af denne Hans Mayestæts lands herligheder saa
ledes at publicum kunde mod sikkerhed have nytte deraf, kongens
rettigheder og indkomster uforkrenket - og saalenge herom ikke kan
gjøres de fornødne bestemmelser formener jeg allerunderdanigst at be
villinger paa almindings skovbrug her i amtet bør, om ikke standses,
dog saavidt skee kan indskrenkes. Af medfølgende erklæring fra fogden
Arnet kan man vel formode at skoven taaler det ansøgte brug, end
skjøndt man ikke er forvisset derom, eftersom ingen besigtelse derover
er holden siden 1758. Med fogdens erklær, synes at medføre contra
diction i henseende til rydningens mulighed eftersom han siger at
strekningen indeholder myrer og moradser der altid er tjenlige til
forbedring og dyrkning end de tørre og vanskelige fjeldsider som her
i amtet paa mange steder gjøres brugbare til bopæle. Hvad ansøgningen
i sig seiv angaar, saa er den merkverdig i den henseende at den for
langer 25 tylter til aarlig skjørsel, endskjøndt supplikanten ingen be
vilget saug eier eller efter hans tilstaaelse ingensaug i almindingen
kan oprettes, og derfor ansøges at tømmeret maa saves ved haandsav.
Disse haandsave ere endnu utilladte og deres hyppige brug en stor
aarsag til megen tvistighet imellem bønderne og de priviligerte saug
eiere, hvorom efter som jeg erfarer føres mange klager. Det synes
altsaa yderlig betenkelig at bevilge en mand et aldeles nyt privilegium
paa et brug som holdes for ulovligt, især førend det bliver alminde
ligt undersøgt hvorvidt saadanne haandsavers ved sidste krigstider
under haanden blandt bønderne indførte brug kan være til publici
nytte at tillade eller forbyde. Paa anførte grunde er det derfor
min allerunderdan. formening at denne ansøgning ikke bør bevilges.


----
527 SS-B
----
(1786, juli 22. Skrivelse fra stiftsamtmann Dons til foged
Arnet og sorenskriver Resch.)
Bevillingen innføres til bevis hvor mange frihetsaar de ennu
har tilbake.
6. Fremdeles maa opgis hvor mange engesletter finnes i ålmen
ningen, hvem der er i possesjonen av hvert og efter hvad ad- *
komst samt hvad avgift derav svares og endelig
7. maa foretningen gjerne paa næst ting avhjemles og publiseres
til alle vedkommendes efterretning for aa referere om ingen
enda derved maatte ha noget aa erindre.
Og da en i aarene 1757 og 1758 holdt forretning over almenningene
i Stjør- og Verdals fogderi hvorav en ekstrakt fulgte stiftets
skrivelse under 21. august 1784 ei heller er oplyselig nok til
denne hensikt, saa maatte ennu lik befaringsforretning over
disse almenninger foranstaltes saasnart mulig avholdt og
innsendt.
Da det ellers paa sine steder inntreffer at ålmenningen i et
fogderi støter til ålmenningen i et annet fogderi saa vil det
ogsaa være fornødent at begge fogderiers betjenter underretter
hinannen om de rette grenser og merker derimellom, saa at disse
kan saavidt den sammenstøtende strekning angaar bli bestemt
likelydende i begge forretninger, likesom man og ikke paatviler
at saadant iakttages hvor 2 eller flere almenninger i et og
samme fogderi sammenstøter i de derom holdne forretninger.
Til vilde hr. foged og sorenskriver efter foranstaaende det
kgl. rentekammers skrivelse og paa den deri befalte maate med
tiltagne lagrett foreta og fullføre de forlangte forretninger
hvorved de i Stør- og Verdal fogderi beliggende almenningers
beskaffenhet, grenser og merker maa beskrives og bestemmes, m.m.
hvilke forretninger derefter innsendes til stiftet for videre aa
tilstilles det kgl. rentekammer.

----
528 SS-B
----
Statoat-fuwt i Stondfxeim
J.nr. HB6/19)+9. U t s k r i f
KK/SN.
av
pantebok litr. C- 1 (1733 - 1792) for Stjør- og Verdal
sorenskrivar!
No. 106 C 7 ti !!? u 3 Hundrede Rigsdaller. Jacob Hielm Regi
-1783'-
-—■"""■"•""■ ■" mentz Qvarteermester ved det første Tron
388
hiemske Regimente, Giør Vitterllgt, at have solgt og herved skiø
der og afhænder til Hr- Johan rtiderøe Thon ing mit Kjende Jorde
Goda og Saugbruge, i Schongnens og Vferdanlens Præstegield be
liggende som be3taar i Følgende 1 Gaarden Restad 1 Spandl øre
2 Mil: Bøxel og Landskyld Samt Saugbrug af 5000 Bord sæt ter
af 21 Marttii 175° og 26de Junij 1777- 2 Gaarden Kaal
berg 1 Spand 3 Gaarden Ertzaas 1 Spand, 1+ Gaarden Wennaas 1 Spand
alt med Bøxel og .Landskyld, 5 uasrden -uran 1 Spand 12 mfl: Land
skyld og 3øxel af et Spand et Øre, 6 Haugchott Landskyld uden
Bøxel 2 Øre 12 IVcl: 7 Kols3en Landskyld uden Bøxel 8 marklaug Alt
udi Schongnes Præstegield beliggende,| end viidere G Westre-
Gudding Bøxel og Landskyld et Spand 2 Øre 14. mfl: 9 Øster Gudding
Lligesaa 1 Spand 2 øre k I^ 1: 10 Needer Holmen 2 Spand 11 Kies
boe et Øre med Bøxel o & Landskyld, 12 Aassen Bøxel og Landskyld
2 øre, 13 Levr ingen et Spand 2 øre Bøxel o & landskyld 11+ Qvelloe
1 Spand 7 mfl: Landskyld og Bøx[elJ et Spand et øre 12 marklaug
15 Aarstad 1 Spand 12 marklaug Bøxel og Landskyld lé Søndre
Steens et Spand 12 mfl: Bøxel og landskyld, 17 Dillum 2 øre 12 mf
Bøxel og Landskyld, 19 og Landskyld 2 øre 6 mfl:
19 Øster Indahlen Bøx 2 øre ?! mfl: Landskyld af 2 øre, 20. Met
Indahlen 2 øre 14. rapi: Landskyld af 2 øre 21 indahlen Bøxel
1 øre 13 mfl: med Landskyld et øre 8 mfl:, 22 Rendsem Bøxel
1 øre 6 mfl: med Landskyld 2 øre, 23 Tromsdahlen, Bøxel o fe Land
skyld 2 øre 6 mfl: samt Landskyld uden Bøxel i Efterskrevne

----
529 SS-B
----
Gaarde, 1 Sehrove 1 Spand, 2 Sør ager 2 øre 14. mjcl:, 3 '«Vestre
Grunden 1 3ve 6\ m£l:, 1; Nesa 23 m'-l: 5 Oppem 20 mil: alt Land
skyld uden Bøxel sairt med_ dette Jordegods Følgende Saug Bruger
1 Needernolmen i;J00 oord Efter jevil a ning af 25de November 1755,
2 Leverings 2GGu Bord efter Bevllgning af samme Lato No. 3 Lie
Saug 2000 3ords Skiørsel 14. "romsdahls Saug I°oo Bord efter 3e
vllgnlng af samme Dato!Endvlidere 2lj. Sulatuen et øre 3 mil:
25 Østgaard af Skyld 3 m£l: 26 Westgaard-Sull 12 £1: 27 Kald
gaard Suul lo raf.li 28 Tomte 12 mjtl: 29 Brenden 12 mil: 30 Lille
Hoen 12 mil:, 31 Stor «loen 12 £l: Alt med Bøxel og Landskyld
hertil Bevil s et kvantum af 5230 Bord, som ved allernaadigst Be
vilgning af 26de JuniJ 1776 er henlagt til Needre Holmens nye
Saug. 32 Qyuelmoen lj.mil: 33 Lindseth 1| m/1:, 314. Helgaassen 3 £1:
35 Kleppen 2 m£l: 36 Hiuelnes3et 2 m£l: 37 Snedkermoen 2 mjcl:
3° Brantzaassen é I.i/1: , 39 Ottermoen 14. m/1: 14.0 Holmen eller Leer
hougen 1 øre Landskyld med Bøxel 1 Spand 12 mil: hertil Savbrug
af °7 ? L|. Bord, ved Øater Saug efter 3evelning af 13de
Julij 1763, Endviidere efter af 25de November 1758,
tilladt at skiære paa Wangatada Saug - 2000 Bord, og Noch efter
Bevilning af 22de Augustii 1776, 500 Bord ogsaa paa Wangstads
Sav Tilsammen i Schongnens og Werdahlens Pærstegield 3øxel 27
Spand et Øre 12V og bevelgede Saugbrugers Qvanta 313614. Bord
med aparte Landskyld og saasom H- Thoning betaler mig rigtig
Kiøbe Summen 19990 rd, Skriver Nitten Tusande Nie Hundrede og
Nittig Rigsdaller, deela med at betale den paa Godserne hæftende
og anden Gield, samt med alleerede betalte Contante Penger, aaa
akal bemeldte Jorde Godaser og Saugbruger, hvorved alle foregaa
ende Ådkomster fra ejere til anden 3aa mange 3om nu forefindes,
samt Saug brukernes Høj Kongelige Bevilninger, extraderes aaavel
som Saug Bygningerne med alle deres Inventarier, Liigeaaa Saug
rrester Boepæled "lasen kaldet Kløftet, og mine J>de Saug Bordhugger,

----
530 SS-B
----
den eene paa Wærdahlaøren til Ejendom og de 2de andre i Ihlen,
ved Tronhiem til Bruga Retighed indtet i Mogen waade undtågen
tilhøre Thonning Naar hand ned Quittance paa dette Skiøde be
viiser at have betalt de 2de paa Gosserne hæftende Pandte Obli
sationer nemlig Aatte Tusinde til de Huuserme og til S:T: Frue
Geneimeraadinde Schiøller Rie Tusinde ned de iaa begge Hestee
rende Renter; -vorfore foranførte Jorde & ods og Saugbruge fra
mig og mine Arvinger uigienkaldelig Skiødes og afhendea til H-
Thonning og hans arvin;er, holdende harr. i alle optænkelige naa
der frie for ald Vanhienmels Bryst, hvorfore dette Skiøde saa
leedes med Haand og Signete stadfæstes.- Liigesom leg Pormedelst
min iværende Svaghed haver formaaet hr Oberiste Lieutenant von
Bull og Hr Lieutenant Krausse til Vitterlighed at underskrive
Ihlen Jlbd Tronhiem den 2ij.de December 1755» Jacob (L:S:) Hielm.
At Min maad saaleedas ved Skiøde haver Stadfæstet det ned Hr
Thonning slutede Skiøde og Kiøb son ovennældt det Attesteeres;
Liigesom ieg haver onbeedet Hr Oberiste Lieutenant von Bull og
Hr Lieutenant von Saasse#til \ itterlighed at underskrive.-
Datum ut Supra Inrfer "lissabeth Hielm.- At Hr Regimenta Qvar
teermeester Hielm i hans Frues Nerværelse red velberaad hue Fuld
forstand o a sinds Samling Haver begiært dette Skiøde aaaleedes
beakreven efter aftalt handel bevidne Ihlen ut Supra.- A.null
I:C Krusse.
Sælgeren er død, nen leg son iglen lever kand bevidne, at ingen
Kiøbe-Contract udi forestaaende Handel er opretteb eller ind
gaaet ime Hem os, og at dette er saaleedes Rigtig bevidner leg
med min Eed Saae Sandt hlelpe mig Gud og hans Hellige Ord, Johan
Widerøe Thoning. ; . Lags Dato haver Kiøbmanden Hr Johan Widerøe
Thonning betalt til mig som Ephorua for de huusarmes Legater i
Tronhiem,derea hoa afgangne Hr Regements qvarteermæster Hieln
paa l- 9 prioritet tilgodehavande Aatte Tusinde Rigsdaller, ved

----
531 SS-B
----
at udstæde Le o atternes Obligation af 21de Apriil d:A: med første
Prioritets Pandte Rettigheder I ovenstaaende Saugbruge og Jorde-
gods, og detsuden Rentter af samme Capital Aatte Tusinde Rix
daller fra l t - JuULj 1735 lndtil 21de Apriil d: A: med 214.1 rd.
2 ott lo a. For hvilket hermed v
den li4.de August i i 17 Q 6. -nsen-
Under Dags Dato haver Kiøbir.and Hr
dbørlig <4vitteres Tronhiem
Johan "tfiderøe Thoning ind-
friet de Jbligationer at («Jafgangne rir Regimenta Qvarteermæster
Hielm udstæde og dette ommældte
Capital 9000 rd. For Hvilke Kle
Jordegods hæftende tilsammen for
Tusinde Rigsdaller som hand ved
ir Übligation D a teret 21de Apri
de deraf Resterende Rentter til
1 1786 betalt Haver og desuden
berneldte Obligations udstædelse
S:T: H- Cammerjuncher Stie
ieg hermed paa min Printzepala
Tønsberg Schiøller von Vejgne Qvitterer Tronhiem den
114.de Augustii 1736. - -nans P: Knut zen.
Jniod h|_vj ilken Regiments Qyarteermæster Hielms Obligation skeede
saadan indsiigelse. - Lieutenant' Lyng som. nærværende ved dette
Skiødes Ting Lysning tilkiænde gav at hand efter Skiøder og andre
Lovlige Docurenter er Ejer af Wangstada Saug Stæd eller Grunden
hvorpaa dette Saugbrug staar, oe at hand paa '■'rund af sin Ejen
doms Rett, reserverer sig seiv de Fordeele, som Brug og Benøttelse
curaf kand give- ham, nvilket oomparenten adbad paategnet Skiødet,
til Kiøbernes Efterretning--"
Lest vsd sommertinget for Verdal den 15» august 1786.
Rett utskrift.
Bind VI B — 34


----
532 SS-B
----
Afskrift.
All erunderdanigst forestilling angaaende bort sæl-
geisen af den Hans Liajestæt tilboren de tea eller Juuldals
alminding med tilhorende Ulvilda sa uga tod i '.•Vær dala preste-
gjæld og fogderi under Prundhiems amt.
No. 69. Hesolution af 31te oktober 1792.
I iVærdals prestegjæld og fogderi under TrondhjemB
amt tilborer Deres Majeatæt en alminding, Wærra eller Juldala
alminding kaldet tilligemed det deri værende saugsted,
som i endel aar har været bortbygslet, mon nu ved bygslerneB
dod er til fri raadighed. For denne eiendom er af kjobmand
Thonn ing i Trondhjem underhaanden buden 2000 rd. , men for at
udbringe den til muligste fordel har kammeret ladet den ved
offentlig auktion onbyde til bortaælgelse under aedvanlige vil-
S
kaar og deriblandt disse : at den sælges med al d*n ret, øom
Deres ila joatæ t hidtil har haft over samme og uden f orbeltoldenhet
og reluition, dog at almuen forbeholdes herefter som hidtil, den '
ret til sæter, fjeldsletter, fiskeri, brændeved, gjærdesfang
og fornoden hustømmer med videre rettighed, som loven hjemler
en
dem i almindelighed, uden at almuen deri af kj3ber»« paa nogen
maade maa forstyrres, hvorimod kjoberen bliver berettiget til
at oppebære og beholde den afgift af fjeldsletterne, som nu
svares til Derea ilajestæts kasse med omtrent 74 skilling aar
lig. Ved den den lßde f • md_- hold t e auk t i p_n_er, som
vedlagte forretning viser, bemeldte alminding tilligemed det
deri værende Ulvilda aaugsted (men ilcke saugbygn ingen, da denne

----
533 SS-B
----
r
tilhorer den afdode bygselmande stervbo) opraab»*. til bortsæl-
gelse med den strekning og efter de græn semerker, som er bestem
te i den derover den 4flde setotember 1781 afholdte og den 21de
februar 1788 ved Verdals ting publicerede befar it:gsf orretning;
ved hvilken auk t ion Broder Hagen er ble ven hoistbydende med
den summa 3830 rd. og ved dette bud anser amtmanden denne al
minding at være steget til saa hoi pris, som nogensinde for den
kunde ventes, hvorfor han indstiller budet til allerhoieste
appr oba ti on.
3ftér vedlagte be regn ing kan Deres I.lajestæts kasse
have hidtil haft af denne alminding i aarlig indtægt omtrent
38 rd. 12 skill.. Deriraod belSber renten af den budne kjSbe-
sum 3830 rd. aarlig til 151 rd. 19 skill., fSlgelig vindes
ved afhsndelsen aarligen 113 rd., 7 skill. • og da sligejjfle
res Majestat tilhorende eiend ommes konservation for ulovlige
indgreb falder meget vanskelig, saa finder kammeret det for
Deres Majestæts interesse fordelagtig, at almindingen bortsæl
ges.
Vi fordriste os saaledes i dybeste underdani ghed at
indstille til Deres Majestæts allerhoieste resolution :
om den Deres llajestæt tilhorende saakaldte Wærra el
ler Juuldals alminding med det deri værende Ulvilds saugsted
i Wærdals prestegjæld og fogderi under Trondhjems amt maa aller
naadigst til eiendom overladesjjroder Hagen for deC derpaa ved
auktionen den lBde forri ge maaned gjorte hoi este bud af 383°
rd. og under de da bekjendtgjorte vilkaar ,hvoref ter skjodet,
nåar kjobesummen, der straks bor erlægges, tilflyder det syn-

----
534 SS-B
----
kende fonds, er betalt, kunde udfærdiges og til Deres Majestæts
V unders kr if t fremlapgges.
Rentekammeret den 23de oktober 1792
Resolution
Den os tilhorende saakaldte Wærra eller Juuldals
alminding med det deri værende UlvilAfsaugsted i Wærdals rre-
og fogderi under Trondhjems amt eiendom
overlade Broder Hagen for det derpaa ved auktionen den lBde
forrige rrmaned gjorte hoieste bud af 383° r(i - °S under de da
bek.jendtgj or te vilkaar*og kan sk.jodet, nåar k jobesummen, der
straks bor erlæggea og tilflyder det s ynken de fonds, er betalt,
udfærdiges og til vores underskrift fremlægges.
Ghristiansborg Slot den oktober 1792
Afskriftens rigtighed oekræftes.
°slo den 17de mars 1928.
fm Sum.

----
535 SS-B
----
Statoavfiivtt v Stondkiitn
J.nr. 1267/19U9
Utskrift
KK/SN.
av
pantebok litr. C ( 1777 - 1800) for Stjør- og Verdal aoren
skriveri, autorisert 9* desember 1776*
668
haade Konge til Dannmark og Norge de Venders og Gothers Hertug
til Slesviig, Holsteen, Stormarn, Ditmaraken og Oldenborg: Giør
Vitterligt: At Vi ved Vores Resolution under 31te October 1792
Allernaadigst have Approberet den efter Boet Rente Kammer-Collegil
Foranstaltning holdte Auction i Tronhiem den 18de September 1792
over Werra eller Juldahls Kongelige Almlndlng med derl værende
Saugstæd i Vferdahlena Bræstegield under Stør og Vferdahls Fogderie
under Tronhiema Amt, samt det der paa af Broder Hagen giorte
Høyeste Bud med 3830 rdr. paa følgende ved Auctionen bekiendt-
giordte Conditioner: 1- Denne Alminding aom er beliggende 1
Wærdalens Præstegield under Stør og Wærdahls Bogderie tilllgemed
det der værende Saugstæd (ikke Saugbygningen aom er afg: Rasmua
Hagens Stervboe forbeholden) bortsælgea med den Strækning og
efter de urændsemærker som ere bestemte i den derover af 13de Sep
tember 1781 afholdte og 21de feb- 1788 inden Vferdahlena Ting
Publicerede Befarings-Forretning, hvoraf «rr Udakrift paa Auctions
Stædet foreviisea, og akal følge Auctions Forretningen.-
2 - Almindlngen med Saugatædet bortsælgea til Ejendom mod en
vis Kiøbe-Summa, som erlægges i det Længste 3 Maaneder efter
Approbation er Kløberen bekiendtgiort.- 3- ° Almindlngen bort
aælgea med All den Rett aom hans Majestet hidtil har haft over
samme, og uden Forbeholdenhed af Reluition dog Rett til Sæter, Fieid
Slættar, Fiakerisrßrendeveed Gierdesfang og fbmødsi Huua Tønner m:v: Rettighed
aoa Loven GB.emler den i Almindelighed, uden at den af Kløberen
deri paa nogen Maade maae foratyrea dog bliver Kløberen beret
tiget til at oppebære og beholde den Afgift af Field-Slætterne
som nu svares til den Kongelige Cassa efter den Forteignelse
aom derover haver at meddeele under sin haand, til Bekiendt
giørelae ved Auctionen hvilken herhoa følger. - }+- Endskiøndt


----
536 SS-B
----
den Høystbydende nyder Tilslag paa Stædet, Saa beroer dog den
fuldkomne Afhaendelse paa Rente Kammerets Approbatlon, hvilken
■aasnart kueligt skal blive vedkommende bekiendtgiort og forlnden
maa ingen benytte sig af Ejendommén; dog giives den Høystbydende
- at forekomme Almindingens fra Auc
tionens Dato at have opsigt med at deri ingen Hugst
skeer da det saafremt hans Bud Approberes bliver hans Eeget Tab
om Almindlngen imillertiid derved skulle forringes; 5- Por
Kiøbe Summen stilles sufficant Caution paa Auctions Stedet.-
6-° Saasnart Kiøbe Summen er erlagt tiltræde Kiøberen den bort
solgte Alrclnding hvorefter han kan giøre sig den saa nyttig som
han best ved og kan dog i overeensstemmende med de om Skovvæse
net udgangne og herefter giørende Anordninger samt de Almuen ved
Jdie Post forbeholdne Rettigheder Uforkrænket.- 7 - Kiøberen
betaler ingen Auctions Omkostr.inger men de afholdes af den
Kongelige Ca3sa hvorimod Kiøberen 3trax nåar Approbationen er
bleven ham tilmeldt og Kiøbe Summen erlagt, besørger det Kongeli
ge Skiøde indløst i Rentekammeret paa Sædvanlig Maade.- Og da
den Høystbydende Broder Hagen har ved Skrive Ise til Vores Rente-
Kammer aaavelsom til Stlftamtmanden under 28de Novbr. 1792_f0£-
langet at Kløbmand Johan Widerøe_Thonn ing 1 T ro nhiem, maatte
med ham, som fælleda Kløber lndtræde 1 dette Bud, og_at_SkiødsJ;
til dem bægge, under eet maatte udstædes, hvilket Vores Rente
Kammer under ste Januarii 1793. bevllget, og hvorefter Kiø
be -Summen udi Vores Cassa Rigtig er betalt saaledes: At Johan
Widerøe Thonnlng ved Accepteret og nu indfriet Vexel til Vort
Rente-Kammer dat: JOte Martii 1793 P&* 2172 rd.72 sk: og at
Broder Hagen i Vores Stlftamtstue-Casse i Tronhiem erlagt efter
Vores Stiftamtskriver Christen Christensens Qvittering af 31te
December 1792 1657 rd. 214. 3: Tilsammer. 3530 rd.
Saa have Vil ved dette Vores Aabne Brev og Skiøde, allernaadigst
ville Skiøde og Afhænde ligesom vi og hermed fra os og Vore
Kongelige Arve Successorer i Regleringen til fornevnte Kløbmand
Johan Widerøe Thonning og Broder Hagen, deres Arvinger og Efter-

----
537 SS-B
----
kommande Retmæsßige Ejere Skiøder og aldeles afhænder vores
Ejendom udi og Rett til fornevnte Wæra eller Juldahls Almlndlng
med derl værende Saugstæd i 'ferdahlens Præstegield Stør og Vterdahls
Fogderie, 1 overeenssteramelse med foranførte Auctlons Condltlo
ner og den derl paaberaabte Extract af Befarlngs Forretnlngen
1 henseende til Almlndlngens Strekning, u rændser og Mærker, samt
Fogdan Samuel Linds Designation og Forklaring over den aarlige
Afgift af de 1 denne Almindingtaefindende Fieldslætter hvilke
Eægge Documenter findes dette Skiøde ve J hæftede og skal bemeldte
Alminding- og Field-slætte-Afgift saaledes følge fornevnte Kløber
eller hvem samme efter Lovlig Adkomst med Rette' tilhører, til
Evindelig Arv- og Ejendom, uden for beholde nhed af Reluction[.'J
eller Indløsnings Rett i alle Maader og for at giøre sig samme
saa nyttig som de best ved vil og kan paa Lovlig maade efter
Loven og de om Skov Væsenet i ftorge allerede udgangne eller
herefter udkommende Anordninger, Alt i overeensstemr.ende med
Auctions-Conditlonerne og med fprbeholdenhed af Almuens Rettig-
heder, herefter som hidtll efter Loven; Thi Kiendes vi for os
Arve
og Vores Kongeliga' Succéssorer i Regleringen ingen ydermere Lod
Rett eller Rettighed til bemeldte Werra eller Juldahls Almlndlng
og Saugstæd at have men at samme i Overeensstenmelae med Auc
tlons Conditionerne og de deri paaberaabte, dette Skiøde vedhaef
tede Documenter, i Alt er overdraget til fornevnte Kiøbmand
Johan Widerøe Thonning og Hagen, deres Arvinger eller
Efterkommende Ejere, dog os og Vore Kongelige Arve Succéssorer
i Regleringen, Alle Kongelige Regaller og Høyheder uforkrænket,
samt ordinaire og axtra ordinaire Contributioner, som allerede
ere eller herefter maatte vorde paabudne, Aldeeles Reserveret og
forbeholden; Forbydende alle og en hver herimod efter som fore
skrevet staar, at hindre eller i nogen Maade Forfang at giøre
under Vor Hyldest og naade.- Givet naa Vort Slott Frlderichsberg
den 26de Junli I?9J. Under Vor Kongelige haand og Segl.-
Christian R: tL:S:)-

----
538 SS-B
----
Forklar Ing over de Gaarder i Wærdahlens Præstegield
Stør og Wærdahla Fogderie som i Følge den under September
1787» Continuerede Beaigtelaea Forretning over hana Majestets
Alminding Verra eller -Juldahlen kaldet er befunden at have Field
Slaetter sammestæts samt hvad deraf Aarligen betales i Fieldslætte
Skatt til den Kongelige Cassa Alt efter vedkommende Fogders til
forne og fremdeeles herefter Udstædende bevillinga Sædler:
Matr. No., Gaardernes Navne, Fieldslette Skatt: 127 Kulslien 8 S:
Haugen findes ej i Fieldslætte
Wolden 6 fl: 116 Holmen 6 fl: 77
ej i Fieldslætte handtal* - l+it-i
175 Ørtugen 14. 3: 11" Hie Iden 6
Mandtallet 128 Elnæa S fl: l6i+
Neder Holmen 6 S: Mæhlen findes
14. 3: 126 Kulstad 6 fl: 157 Sæter 6 fl: 117 over Holmen (skal for
moedentlig være) Wolden eller xiolmen, i andet Fald findes den ej
i Fieldslætte Mandtallet Ij. 3: Storstad Gaarderne findea ikke,
endten i Fieldalæte Mandtallet, ej heller at svare Field-Enge
alætt- - Saaledes anført efter Designationer over Fieldalætte
Skatten ved Fogderiets Contributions Regenskaber--
Giemble den Bde September 1792 testerer Samuel Mnd Kongelig
Foget over Stør og Wærdahlen."
Lest ved aommertinget for Verdal den 15- august 179^*
Rett utskrift
Trondheim, den 23. desember •
f stataarkivar»

 

----
539 SS-B
----
Sfatsaihivet i Stcvidkeim
J.nr. 1267/191+.9. Utskrift
EK/SN.
av
pantebok litr. C (1777 - 1800} for Stjør- og Verdal soren-
skriveri, autorisert 9*desember 177&*
1793 ~~
Cappellan til Wasrdahlens Menigheder
Tilstaar og hermed Giør Vitterlig: at have Solfit og afhsendet
ligesom jeg herved til VelrÆle Hr. Johan Widerø Thonning, Sælger
og skiøder efterskrevne Jorde-Goda og Saug 3rug i Wærdahlens
Præstegield beliggende, nemlig: 1. Neder-Gren 1 Øre 2. Øver-
Green 1 øre 12 Mjcl: 3, Stor-Langdahl 2 Øre 12 Mfcl: 14. Sæther
1 øre 12 M£l: 5. Saugvolden 1 øre og 6. Leersæth 1 øre 12 Itøcl:
Tilsammen 3 Spand med Bygsel og Landskyld - Item Langdahls-
Saug, med sina Bygninger som staar paa, Stor Langdahls Grund
hvorpaa efter Kongl: Allernaadigste Bevilllnger, er tilladt pfo
Tempore at skiærea aarlig 314.65 Bord med hvilken Saug tillige
følger de Husmand Huse, ved Saugen, som beboea af Saugmæsteren. -
Og da velbemælte Hr. Johan Widerø Thonning her for har betalt
mig den accbrderede Kiøbe Summa 355° rd ' Skriver 3350 rd. Saa skal
ovenmælte Jorde Gods og Saugbrug herefter Følge og tilhøre ham
og hans Arv: som deres sande Odeel og Ejendom uden Anke fra mig
eller mine Arvinrer, holdende han fri for ald Vandhiammel,lige
som Jeg og til fornøden Oplysning for hr. Thonning om Skiørse^p
de *^
herved leverer J - til Langdahls Saug henhørende Kongl: Bevil
linger; Samt afg: Hr. Foget p eter Arnets Extract over hvad paa
Saugen tilsidst er Bevillget at skiære. Bekræfte under min Haand
og Segl. Kraag den 12te Aug: 1793- - Peder (L.S.) -
At ingen Contract, eller skriftlige Conditioner hverken mellem
os eller Andre paa vores Vegne, om dette Kiøb er oprettet, be-
vidnes herved. - P. Krog.-"


----
540 SS-B
----
Lest ved v erdal sommerting den 15« august 1793*
Rett utskrift.
Trondheim, den 2 3

 


----
541 SS-B
----
Statsathivet i åiondhcim
J. nr. 1267/19l;9.
Utskrift
KK/SN.
av
pantebok litr. C (1777 " 1300 J for Stjør- og Verdal soren
skrivar!, autorisert 9. desember 177&-
7ltfb. N^ 1 " jj. c 7 t3 -°; u3 2J4. fl: Reqvisition: I Følge Skifte, i min
" 1793*
1 Sal: Forældres, afdøde Rasmus Hagens
og ligeledes nu afdøde Karen n agena værende fælles Boe afholdet
ved Samfrender den Bde September 1791> °8 Tinglyst den 15de
Augustii 1792, er ieg som ældste Søn og Odels mand, blevet Ejer
af bemeldte mine Forældres heri Wærdahlens Præstegield eiede
Odels Jordegods, med tilliggande Grundfoss-Saugbrug og Rindens
Sav, som foruden Aasæde Gaarden iviaritvold skyldende i Ait 1 Spand
1 Øre 6 Mfc.l med 12 Jern Kakkelovne og brygge Pande, samt All
anden muur og Nagelfast ja øvrige Herligheder som
samme tilhøre ere Følgende:!, Matr. N- 4.3, Holmlie skyldende
med Landskyld 1 Spd: 12 Mfl
2 No. 14.3 Holmlie lige skyld,
og med Bygsel 1 Sp: 1-12 Kjel:
3, n- r 127, Kuuslien skyl: med
Spand - I+, N- 175, ørtugen med
N - 180, Aachervolden ligesaa
Landskyld 2 øre med Bygsel 1
Bygsel og Landskyld 8 lifl: 5>
3 Mfl: 6, H- T 169, iielligsdagsager ligesaa 1 Øre, 7, N°- 177,
Schiekermoe ligeledes 6 Mfl: 8, N^ 1 " 170, Hieldmoe ligesaa 1 Øre.
9, N°- 172, Næsset med Bygsel og Landskyld 18 Mfl: 10, N2 r 179,
Mæhlen eller Bakken, ligesaa 6 Mfl: 11, N- s 153, Grundfos,
Ligeledes 1 Øre, 12- N°- Moen ligeledes 1 øre 12 Mfl:
13. n 2" 130, over Holrren skyld: med Landskyld 12 Mfl: og med
Bygsel 1 øre- L 4., K- r 139, Dito, lige skyld - 15, N°- 1814-,
Biertum med Bygsel og Landskyld 1 øre og 16, N- 25» Qvams-Enget
ligjesaa 12 Mfl: Allene Landskylds Rett 1 Leerhaugen af 1 Øre
i Breddlng 12 Mfl: og 1 Stubskind 6 Mfl: Tilsammen Landskyld -
6 Spand 1 Øre 11 Mfl: og Bygsel 6 Spand 17 Mfl: til, aaaledes
Ejende 6 Spand 1 Øre 11 Mfl: med Landskylds Rettighad, og
Bøxel Rett til 6 Spand 17 Mfl: ved anførte Gaarde, kommer under
liggende Grundfoss Saugbrug og Rindens Sav, som ere i Følge Kon-

----
542 SS-B
----
gellge Allernaadigsté bevillingar af JOta Junli 1770, og 26de
September 1737» bevilgede til Skiørsel derpaa Aarlig 13801, Bord,
hvortil Tømmeret 1 Alt erholdea af bemeldte Gaardera tilhørande^
Skauge.- Paa disSe Ejendomme til at udløse mine med Arvingar, af
hvad de i Taxations Summan derfor tilkommer, , behøver leg et
Pengelaan, af J a [(.000 rd. som leg af Pubplique Stiftelaers Mid
ler agter at anaøge lmod under Pandt ved Rescriptmæaaig givende
Forskrivelae i forbemeldte Ejende 16 Gaarde og deauden Landskylda
Rettighed, i de trende derpaa følgende benævnte, samt Grundfoas
og Rindena Saugbrage med derpaa bevilget Bordaklørsel af Tømmer,
som meldt af samme mine Odels G a arders tilhørande Skauge; om
hvilket i Haab om at erholde ommeldte behøvende Pengelaaa, og
for at vlise det Sande og rigtige , dermed som anbydende Pandt,
leg altsaa maae ærbødigat udbeede attesteret: 1, Af Velædle Hr:
Sorenakr: Reach: a, at ieg, efter foranførte pasaerede og Ting
lyste Samfrende Skifte, er Ejer af benævnte Gaard og Saugbruge,
aaaledea som anført, og at mine med Arvinger Allene i Pølge
samme tågar Udlæg, i den ansatte Kiøbe Summa derfor ? b, At
lndtet andet derpaa hæfter og aom kan ved Erholdelae af det an
aøgende Penge-Laan af lj.ooo rdr. blive indfriet, ligeaom deres
Velædelhed ville give Formeening og Skiønne om, hvad de til Jandt
anbydende Ejendomme, endten Speclficeret eller Samlet er vaerd m:m:
aom kan oplyae at samme bliver valuta og betryggende, aom Hypo
teque for den aøgende Summa ? dog maae ieg errindre 1 heenaeende
Afaætningen for min Sl: Faders Coution for Fogden Arnet, og for
afg: Juatitze Raad Hagens Donation til Tfcerdahlens Fattige, aom
ved Skigte er skeed i den taxerede Summa, for Aasæde Gaarden
Maritvold og det øvrlge her benævnte dermed følgende Odels Gods,
og Saugbrugene; at bemeldte Aaaæde Gaard med sine Herligheder,
bliver til Sikkerhed, derfor, da samme aaalænge det øvrlge, aom
forhaabes er godt Pandt for den Søgende Summa til Laans bliver
uden Pandtsættelse af denne Aarsage og medens Coutionen og de
Fattige tilhørende bliver henstaaende - 2. Af Velædle Hr. Foget
Samuel Lind udbeedes Attestation, om foranbenævnte Ejendommes

----
543 SS-B
----
skaffenhed, Anseende og Værdie m: v: - og 5. Af Velærværdlge
Hr. Jacob a ersleb Krogh, som Stædets Sognepræst og Velbekiendt,
hans Bevidnelse derover maae ieg ligesaa indstændigst udbeede mig.-
Maritvold dan I4.de November 179 - Broder Hagen.
Det forholder sig i Alt, saaledea som andraget er, at nemlig
indbemeldte Jordegods, med Saugbruge, er tildeelt hr. Broder
Hagen ved et Samfrende Skifte Brev efter hana Fader afg: Propriet
tair Rasmus Hagen, item: At disße Ejendeele ere Vurderede for
8000 rdr.. Til at afbetale de Summer, som paa ham ved bemeldte
Skifte ere udlodnede, behøver han det Ansøgte Pengelaan, og om
efter hans ønska end og Gaarden karitvold, undtages som Sikkerhed
for den Anførte Donatlon 14.00 rdr- og for Hans Majestæts Fordring,
der efter Amtets akrivelse til mig af 21- e Septemb- h:a: ikkun
skal være Blp. rd. er her endnu fuldkommen valuta i de øvrige Ej
endeele for den Summa 6000 rdr. Siger 6000 rdr. Og da hr. Broder
Hagenderhos er bekiendt: for en Stræbjaom Husraadig og æconomiak
Mandi aynes Stiftelsen ikke at Reaiquare det mindate ved dette
Pengelaan.- Øver Eggen den ste November 1793. - Krasm: Sigeam:
Reach (L-SJ - De udi foreataaende Reqvisition benævnte Gaarde
af skyld, aom anført er, saavelaom Grundfos og Rindens privi
ligirede Sauder, befindea i Vferdahlens Præstegield under Stør og
Wrdahla Fogderie at være beliggende.- At hr. Broder Hap;en nu
for Tilden er EJer af det Alt kan ingen Tvivl w « BOflaEtaatflJi
da Stædeta Skifte-Forvalter Hr. Sorenskrivar Reach i foreataaende
hana Paategning, saadant Attesterer - I henaeende til aamtlige
disQe Ejendommea bebrtagtellge Værdie, da er leg tillige deri
Eenig med Hr. Sorenskrlver Resch, at samme efter nærværende gieng
ae Priis paa Jorde og Saugbrug herl Fogderiet, kand toilligen
skiønnea, at være Fuldkommen værd hvad samme ved Skifte-Forret
ningen er anslaget for, med 8000 rdr.- I øvrigt er hr. Broder
Hagen nok som bekiendt, for en Agtpaagivende vigilant og arbeid
aom lviand, der er forsigtig i sin Handel, beatrasber sig for at gav
ne det Almindelige, samt at giøre enhver Rett og Skiel -
I Betragtning heraf indseer ieg ikke at nogen publique Stiftelse

----
544 SS-B
----
reciquerere ved et Pengelaan af 3. a I+ooo rdr. til denne Mand med
l- e Prioritets Pandte Rettighed udi forestaaenda Specificerede
faste Ejendomme - Giemble den ste November 1793* Samuel Andreas
Lind, Kongelig Foget L.S.- Det her benævnte Grundfos Saugbrug
og Specificerede Jordegods med tilhørende Ejendoms Skove, er
efter nærværende Priis upaatvivlelig 6000 rdr Værd.-
Gaarden Maritvold derfrå undtaget anseer ieg i henseende til dens
betydelige Jordstrækning, Afgifter af Huusmænd, og Strandsiddere,
foruden betydelige Husebygnlnger, Alletllder at være 2500 rdr.
Værd, Følgelig i mine Tanker burde hr. Broder Hagen søge Laant,
saameeget af en publich Stiftelse, at han tillige udløste, det
som skal svares til Hans Maje3tæts Cassa, saavelsom de 14-00 rdr.
te
til Yfeerdahlens Fattige, der staaer under 1 - Prioritets Pandte
Rettighed i en af de ovenanførte Specificerede Gaarder Kuuselien
kaldet, hvorved Stiftelsen kunde erholde l- e Prioritet i allB
disße benævnte Ejendomme.- Ken dersom Hans majests Cassa gives
i*- Priorite i Gaarden Earitvold for de af hr. Sorenskrivar
Reach Anførte 81+1 rdr- og denne Sum si skulle stiige høyers, er
ieg fornøyet at imodtage 2- Prioritets Pandt i benævnte Gaard
Maritvold for de I+oo rdr som Wærdahlens Fattige tilforne har For
pantnlng i Gaarden Kuuslien, og vil da Forvendte paa e» af disfio
proponerede maader saa snaft mueligt endten Pengene udbetalte
te
eller Obllgationen omsatt - 1/feerdahlens Præstegaard den 12-
November 1793. - I: H: Krogh. P: Loci. -"
Lest ved vintertinget for Verdal den 25. februar 179^.
Rett utskrift.
Trondheim, den 23. desember 19,
statsarkivar.


----
545 SS-B
----
Stjør- og Verdal sorenskriverembete
Justisprotokoll nr. 19, 1792 - 1796, autorisert 16. 5.1792
"Anno 179'!, den 21— Julii, blev Retten sat paa Platsen Ulvild ved
Ulvild Saug i Værdahlen med efterskrevne af Kongelig Majestets
Foged Lind Opnævnte Eedsorne Laugßettesl&nd Jon Jonssøn øfskincl
Thore Olsøn Hielland, Morten Jonassen Kulstad, Jeremias Ariderssøn
Storstad, Jon Thoressøn Præstegaard og Thore Sivertssøn Præstegaard,
for herfrå efter Reqvirenterne Kiøbmand Thonning og Broder Hagens
Forlangende at Besigte de til Ulvilds Saug henlagde Skove til et
høiere Qvantii erboldelse , Overværende Kongelig Majestets Foged
Lind - Procurator Belboe mødte paa Reqvirenternes Vegne og frcn
lagde den til Hr. StiftsbefalingsMand Fieldsted giorde forestilling
heroin, tilligerned Høibemeldte Herres paategnede Resolution, d: Lati
lo—- og 2^l— April h.a. som med sine Paategninger blev -f-
Kndvidei-e fremlagde Belbo Reqvirenten Broder Hagens Indkaldelse !i]
de
denne Forretning af h — bujus, som blev læst -j- Paa Kiøbmand Thon-
nings Vegne mødte saavel Vagtmester Lechle m som ToldFro r, ureur
Brøndsdorphs l ~uldmægtig Neergaard der vedtog Varselen, og ville
derefter, under Forretningens videre fremme iagttage det fornødne
fra lir. Thonnings Side - Saa meget maatte Neergaard p. t. anmærke:
Han erfarede af den ißettelagde Indkaldelse, at Hr. Hagen sigtedc
til at ville have udført Saugtømmer af Ulvilds Saug, til den i sa:.: r .
Elv liggende Grundfoss Saug, hvilket Neergaard paa Thonnings Vegne
modsagde men paastoed derhos: at alt det Tømmer som bliver nugget i
deres fællets Ejendom maatte opskiæres paa Ulvilds Saug. I det
øvrige er Hr. Thonning Enig med Hr. Hagen cm den Reqvirerede For-


----
546 SS-B
----
retnings Hensigt - Belboe svarede hertil, at det ikke er Hagens Agl
med Tømmer henførelsen for hans deel til Grundfos Saug uden Rigtig
bytte ved Ulvilds Saug i forveien, og da det kunde være ham mere
beqvem ved Skiørselen ved Grundfoss, Ønskede han heller samme, og
derfor under denne Forretning ville søge Rettens Syn og Skiønne der
om - Neergaard vedblev sit forrige og protesterede imod at Retten
derom ei maatte skiønne noget, da den irettelagte Reqvisition ei
hensigter til saadan skiøn,'men allene at faae et høiere Qvantum
sat til Ulvilds Saug - Ritmæster Lyng som LaugVærge for Enken
Marithe Grunden, der er Indvarslet at Bievære udvisning ved denne
Saug Besigtelse mødte og sagde: at dersom denne Udviisning allene
strækker sig til Ulvilds Saugs Grunde, saaledes som i de
30 Aar har været brugt og benyttet af forrige Bøxler af Ulvilds
Saug, nu afgagne Rasmus Hagen, da har Enken Marithe Grunden indtet
derimod, men skulle den have til Hensigt at fornærme eller borttage
noget af de E.iendomme, som h:.'n og hende*.; A f døde Kand i mere end
'Hævds Tiid har besiddet, Ejet og haft Raadighed over, Saa protest
erede Comparenten mod saadan Udvisnings Forretning, paa Grund af:
1. at den ikke er anlagt i Lovbefalet orden - 2. At Stiftets
Resolution til denne FOrretning allene bevilger Reqvirenternes Skove
t io
besigtede til et høiere Qvantii erlæggelse, og 3 at dersom Dhr.
Thonning og Hagen vil søge Bevilling til en Høiere Skiørsel paa Ul
vilds Saug eller giøre andre Indretninger derved end hidtil har
været brugt, bør andre Ejendomme, ikke skades eller fornærmes derved.
Som Gaardebruger og Boesat i Værdahlen maatte Comparenten tillige
ærbødigst bede at Sorenskriveren og Laugßettet ville lade falde under
deres Betragtning at i Elven Ulvilden er bygget og irettelagt 13
eller I*J Aargangs Møller paa hvilke Almuen af Værdahlen saavel sem a r
de 3— Præstegield i Schougnen, Inderøen og Sparboen nyder deres K orn
mahlet : At Våndet som driver disse Aargangs Møllebruger med Flud

----
547 SS-B
----
samles og Oppevares af Qværnebrugs Ejerne i en Dæmning som de ved
ligeholce At en større Qvantitet Vand vil udløbe af Dæmnir.gen nåar
et større Qvantum Bord skal skiæres paa Ulvilds Saug: at Korn-
Møllerne derved kan komme til at mangle fornøden Vand om Vindteren
og Følgen deraf maatte nødvendig blive at Bøigdens Almue maatte
komme i største forlægenhed for dens Korn-Mahling. Comparenten
bad derfor at under Besigtelsen maatte Oplyses og paa høiere Stæder
paaskiønnes den nødvendighed at til Ulvilds Saug ikke udløses mere
Vand end at der alle Tiider er tilstrækkelig Beholdning til Møller
nes bestandige drift Vindteren over, udi hvilken Paastand Compar
enten tillige formodede: at Fogden paa fornøden maade understøtter
Saa meget mere da Almuen ikke er Indvarslet til denne For
retning. Eragtet: Retten henholder sig eene og Alleene til det at
skiønne og undersøge, som den ved Hr. StiftsbefalingsMandens Re
solution er paalagt. Ligeledes mødte de angrændsende Mænd Anders
Østgrunden, Anders Larssøn Wangstad og Ole Ulrichssøn Wuehu, som
alle vedtoeg Varsel. Belboe sagde: at denne Forretnings-Formaal,
er at erholde Rettens Skiøn og Besigtelse af heri Ulvilds Elv, hvor
den forhen bevilgede Saug er bestaaende er Vand rig nok til det
Tømmer, som fra Ejendommen, dermed forbunden og tilhørende, kan
fremdrives - item : for at udsee til Saugstædet fornødne og fra
gammel hafte Strækninge til Tømmer og Bordßum med videre. Og da
Tømmerets Frerndrivelse hertil fra Ejendommen altiid har skeed og
endnu vil skee efter een inden for Saugen udfaldende Elv: Saa er til
Tømmerets hæftelse og indhæftelse samt Samling til Saugen fornøden
en Bom eller Lendse over Elven - Og følgelig: dens Enes Endes fæsue
paa anden Side af Elven, saaledes som forhen har været brugt og be-
nyttet, som Saugstædets og Ejendommens tilhørende Rettigheder - Me*:
end dette er ikke Reqvirenternes Agt, sagde Belboe at tilvende sir,
Bind VI B —35

----
548 SS-B
----
og at de søger paa Lovlig maade at føre sig en tilkiøbt Ejendom
til mueligste nytte, kan vel ingen Hindre, og mindst u-legitimereue
argumenter, som ikke vedkommer denne Forretning og er en Eegen
tågen Angivelse ved foregaaende indkomne Tilsvar - Videre Svar fandt
Belbo ufornøden denne Sinde , men bad at Retten ville fremholde
Forretningen efter Amtets Resolution og den passerede Indstevning.
Dog forinden producerede Belbo hans Majestets 3<iøde til Reqviren
de
terne af 26— Junii a. p: somcomp: bad lest og at tages til Acten,
bemeldte skiøde med hosheftede Extract af BefahringsForretningen
i Aaret 1787, blev derpaa Læst, saal: -f- Ritmæster Lyng sagde:
atGrunden paa den anden Side af Elven tilhører Enken Marithe Grunden,
altsaa maatte Comp: henholde sig til den forhen nedlagde protest og
Rettens Eragtning, ifald Belboe fremdeles skulle giøre Forsøg til
Udviisning at fæste Bommens eller Lendsens Eene Ende paa hendes
Grund, efterdie saadan Bomfæste paa Enkens Grund i de sidste 40
eller |>0 e.av ikke har været brugt og benyttet af seeniste
bruger af Ulvilds Saug, nu afgangne Rasmus Hagen - Belboe sagde:
at han ikke har Fuldmagt til eller seiv i Sinde at giøre anden ud
viisning til Syn og Besigtelse end for den strækning som tilhører
Saugstædet og med Berettigelse følger samme, følgelig ogsaa Fæste
paa anden Side paa anden Side (!) af Elven for Bomlendsen til Tømme r
ets Samling heftelse og Opkiørsel. - I all den Tiid afgangne Rasmus
Hagen, som Bøxler og Forpagter af Værra eller Juldahls Kongelige Al
minding, med dette Ulvildens dertil hørende Saugstæd i alt som til
Brugsfurnødcnhed udfordredes, har han hvert aar lige fra 173 b,
skaaret paa Ulvindens Saug, Følgelig maatte have Bom over Elven og
Fæste paa anden Side for at Samle Tømmer til Skiørselen - Bomfæste
er ellers en Rettighed, som har fulgt Ejendommen og sammes Saug, ja
været forbeholden hertil, ved Gaarden Grundens Sahl, da den blev
solgt fra Kroneri, og uden dette sagde Belbo, troede han, at dette

----
549 SS-B
----
maatte være en unægtelig Rettighed med Ejendommen, nemlig Bomfæste
paa anden Side saalænge det har været brugt og benyttet som Rettig
hed ved Saugen Aar for Aar siden 1736, og at afgangne Rasmus Hagen
har været Bøxler og Forpagter, som meldt, derom foreviste Belbo
Bøxelsæddel af 12— October 1736, publiceret k— Martii 1737, som
blev læst-f- Hvorefter Belboe sagde: at Retten ved at Besee og syne
Saugstædet med det opgivene dertil hørende Bomfæste, paa anden
Side, vil Erfare, at ikke Tømmer kan samles, heftes eller Opkiøres
til Saugen uden Bom over Elven og Følgelig maatte samme fæstes med
den Eene Ende paa den anden Side - Og som Comp: troer efter saa lang
benyttelse ei kan feile. - Comp: ville Endnu videre Oplyse Retten,
forinden hentrædelsen til den Reqvirerte Besigtelse, om at den skede
Indsigelse fra Enken Marithe Grundens Side, er med hvad Indsigelsen
iøvrigt indeholder, denne Forretning uvedkommende og Uhiemlet da
Enken ikke mere Ejer Gaarden Grunden, men forraoedentlig hendes Søn
Lasse Nielssøn, hvis Sag, det altsaa havde været at iagttage sin
de
Tarv ved Ejendommen efter Skiøde af 13 —-Augustii 1792, hvoraf
Belbo producerede et Udto g med Protocollen vedimeret ot, bad samme
Forretningen tiltaget, som blev læst -f- Ritmæster Lyng sagde: at
vel har Lasse Grunden erholdet Skiøde Grunden og øfskind, nen
det er Retten og Laugßettet vel bekiendt, at Enken Marithe Grunden
havde Ejendommen e;°ter Contract i Besiddelse og Brug, som nu søges
fornærmet ved det attraaede Bomfæste, Følgelig har hun føie nok paa
lovlig maade at forsvare Ejendommen som er i hendes Vold og Værge -
Comp. maatte el Lers anmærke: at det er ganske urigtigt at Væstre-
Grunden nogen Tiid har hørt Kronen til eller at den gaard saavel som
Øfskind er solgt med nogen forbeholdenhed af Saugstæd eller Bom
fæste - derpaa blev denne og følgende Dag, Værra eller Juldahls Al
minding Befahret efter de strækninger og Mærker som ved Besigteisen
a f September 1787- publiceret den 21— febrrarii 17SB ere

----
550 SS-B
----
fastsatte og befandtes da at den herværende Skov formedelst den
frievillige nedsettelse som skede af afgangne Rasmus Hagen, er
bleven fredet og har tiltaget imillertiid i bonité - Laugßettet
holdt altsaa for at denne Alminding, uden at forhugges, kan aarlig
afgive 400, siger FiireHundrede Tylter Gran Tømmer alt MaaleTræer -
derpaa begierede Procurator Belboe at Retten med Laugßettet ville
syne og oversee Saugstædet eller hvor Saugen er staaende og dens til
hørende, for at erfahre og derefter bestemme: at paa Saugen kan
skiæres det skiønnede Tømmer-Qvantum af Ejendommens Skove, og ellers
hvad disse fornødenheder fordrer til vedbørlig drift og hvilket
er hvad i gaar, inden denne Forretning blev angivet som de Rettig
heder Ejendommen tilhører - Neergaard Declarerede paa Thonnings
Vegne, at han var i et og alt Eenig med Procurator Belboes for
langende.- Man forføiede sig derpaa ud for at tåge det herværende
Vandfald med Saugen i Detragtning og Declarerede Laugßettet: at her
er fornøden Vand til de anførte 400 Tylter Saug Tømmers Skiur, nåar
Tidsn alleene nøie iagttages paa det ikke de her værende og andre
tilhørende 14 Mølle-Bruge prejudiceres. Videre sagde Laugßettet:
at dette betydelige Qvantum Tømmer, som fra ovenmeldte Alminding
transporteres hid igjennem Værdahls Elven udfordrcr at en Saugt'om
eller Tømmerhængsle fæstes over Elven for i stærk Flom at standse
Tømmer Løbet, og Declarerede den Eene Laugßettesmand Jeremias Stor
stad, 6l aar gl., at han fuldkommen Erindrer: det en saadan Bon: har
været over Elven for en 50 aar side-i ja .' han kan endog om fornødige;
udvise Stæderne hvor Bomfæstet stoed - Endelig var Laugßettet af den
formeening: at der er i Betragtning af Skovens bonite fuldkommen kari
de
af 25 Tylter Tømmer, skiæres en Stabel eller 100 — Tylter Bord af
befalet længde og Tykkelse. Følgelig ±6 Stabel, af det heele Qvan
tum, hvorunder dog er indbegrepen Saugens forrige Qvantum - Heraf
bliver 4/5 deele anseete tienlige til Kiøbmands eller Udskibnings-

----
551 SS-B
----
Bord, men den øvrige 1/5 at ansættes , som Udskott, Rødv:eed oe
Vankandtede Bord til Bøigdens fornødenbed. Belbo derefter bad
tilført: at han paa Reqvirenternes Vegne i alt som Ejendommen til
hører, og dens fornødne drift udfordrer reserverede dens Rettig
heder, som Opgivet at være og forholder sig i alle maader, hvorefter
han begierede Forretningen sluttet, for derefter at nedlægge for
Majestæten ansøgning om Bevilling til Tømmerhugst og Bordski "rsel,
saaledes som nu er paaskiønnet.
Og da ingen havde videre at tilføre Forretningen blev den sluttet."
Etter fullmakt


----
552 SS-B
----
Statiathivit i 3wnd{\eim
J.nr. 1267/1914.9
Uta
kri f t
KK/SN.
av
pantebok litr. C (1777 - for Stjør- og Verdal soren
skriverl, autorisert 9-desember ITjS-
No. 106 C 7~ S 10° rd * Je 8 Underskrevne Johan Wlderøe
1797
Thonning, Kiøbmend i Tronhiem,
Fol. 810.
11
kiendes og hermed Vitterlig Glør: skyldig at være til den
almindellge Enke Cassa den Summa s 14.5000 Rdr. skriver Fyrge-
tiuge og Fem Tuainde Rigsdaler» Dansk Caurant, af hvilke 14.5000
Den I4.de Novb
-1302 aflyst
10,000 rd.
efter Qv: af
I4.de Sept:a:a:
vide P:B:Fol:
155.testr.
Ørum.-
Den I4.de Junii
1807 aflyst
den heele Sum
efter Q,: af
22de April a:
A: vide Fol:
U 25--
Rdr. ieg Dags Dato haver modtaget 20000Rdr. skriver Tyve Tu
slnde Rigsdaler og modtager de øvrlge 25000 Rdr Tiid efter
Anden, ligesom Cassena Lejlighed det maatte tillade imod mine
eller min Commissionaires eftergivende Fuldmagt, herpaategnde
Qvitteritfger - Thi Laaver og forpligter ieg herved mig og
mine Arvinger een for Alle og alle eller nogle for een, bemeld
te Capital 14.5000 Rdr. til ovenmeldte den alminnelige Caaae
eller hvor denne min Obligation med Rett i hændehavende rigtig
at betale tilbage, til hvilken Ilte Junii eller Ilte Desembera
Termin samme med et halvt Aars Lovlig Opsigelse forud fra en
af Siderne bliver Opsagt, og imidlertiid Capitalen hO3 mig
bliver staaende deraf at erlægge i Kiøbenhavn lj.proCento aarlig
Rendte halve Deelen til hver Ilte Junii og halve Deelen til
hver Ilte Desemtwls Termin - Da C a asen maa optage de udaæt
tende Laan i Danske Species udi den og Norake Speciea-Banqvei
forpligter ieg mig herved til at holde Caaaen skadealøs for
Couraena Mislighed aaavel ved Speaiea Myndtena Omsætning i
Danakkourant ved Laaneta Modtagelae som ved aammea Afbetaling
i Banqven 1 Danakkourant, nåar Caasena Lejlighed dertil maatte
givea - Til Jietryggelse for dette Laan med deraf forfaldende
skadesløse Rendter og andre Omkostninger Pandtsætter leg
herved med Første Prioritets Pandte -Rett de udi vedheeftede
Taxationa Forretning apeaif iserede og mig tilhørende éj, f qr_-
sklellige Gaarde, og Saugbrug med alle underliggende og til-

----
553 SS-B
----
hørande Jorder af Ager og Eng samt alle hertil hørende Skove,
saaledea som Taxationa-Forretningen nærmere Forklarer Alt be
liggende udl Stør og Yfeerdahla Fogderle, Tronhjema Amt og Stift
1 Schongnens og Wærdhalena Præstegleld. - Ligeledea Pandtaætter
ieg den til dette gods hørende Landskyld neml: 2 Øre 12 Kjel:
Våi. Gaarden Haugschott, 8 Mark udl Gaarden Kolsem, 2 øre udi
Gaarden Rendsem, 1 Spand udl Gaarden Schrove, 2 øre 4 Mark udi
Gaarden Sørager, 1 øre 8? M£: udi Gaarden Væst Grunden, 2? Hjd
udi Gaarden Næss, 20 M£: udi Gaarden Oppem, udi hvllke Ejen
domme med tilhørande Privilegier og -lerligheder, alle Bygninger
og Indretninger, alle oeholdninger af Bord, Tømmer, Korn-Vahre
etc:, alle tilliggende Fiskerier, Skov, Mark, Ager og Eng, saa
ledea som Skiøder og Adkomster Hiemler, alle af Ejendommene
havende Reveneuer indtet i nogen Maade undtagen, samt den mig
tilhørande af Creaturer og Avls Reedakaber aaavel
som det til Brugenes Drift og Gang henhørende Jnventarium, den
Almindelige Enke-Casaa skal være og blive berettiget, fremfor
alle andre indtil samme for Capital, Rendter og Omkoatninger,
skadealøs vorder betalt, og akal ingen endten almindelige eller
særdeles Kongel: Benaadning af hvad Navn det maatte være frie
tåge mig eller Arvinger fra denne min Forakrivning at opfylde,
eller betage den Almindelige Enke-Caaaa, bemeldte sin første
Prioritets Pandte-Rett, men samme skal i alle Optænkelige Maa
der skadealøs forblive, saa at om leg eller Arvinger endten
med Rendterne til Forfalds Tilden eller Capitalen efter i Aars
Lovlig Opsigelse udebliver, akal Cassens Herrer Directeurer
strax uden foregaaende Lov eller Dom være berettigede at til
træde Pandtet os deri at.søge sin Betaling, og om det el akulle
være tilatrækkeligt, aller ved noget slags Tilfælde imod Formod
ning blive akal ieg eller Arvinger erstatte det mang
lende af CapLiJtalen Rendter og Omkostninger af vores øvrige Mid
ler. - Foruden forestaaende Forpligtelaer forbinder ieg mig end
nu til at erlægge til Cassen et aarlig Afdrag paa Capitalen af
1500 rdr. hvilke Femten Hundrede Rigsdaler indbetales til hver

----
554 SS-B
----
Aars Ilte Desembers Termin - Til Bekræftelse haver leg denne min
Pandte Forskrlvning i de tvende undertegnede Vitterligheds Vid
ners Overværelse eegenhændig Underskrevet og For seglet, og maae
samme paa min Bekostning, og uden nogen mig dertil given Varsel
til vedkommende Retter lasses og i Pandtebøgerne indføres.-
Tronhjem, den Ilte Junji 1797* Johan Widerø Thonning
(L.S.)
Til Vitterlighed efter Begier underskriver og Forsegler
Christian Jelstrup (L.S.) Joh: H: Mohrman (L.S.)
Efter hoshæftede Fuldmagt af Ilte Junii a c have vi uags Dato
modtaget paa Debitor Hr. Kiøbmand Johan Widerøe Thonnings Vegne
Summa 20,000 Rdr. skriver 20000 rd. DC:
Siøbenhavn, den 114.de Julli 1797. von ■ Q emmert & Comp.
Efter hoshæftede Fuldmagt af Ilte Junii a:c: har vi Dags Dato
paa Debitor Hr. I:W:Thonnings Vegne Resten den Summa 5000 Rd.
skriver 5000 Rdr. DC:
Kiøbenhavn, den 20de Julii 1797- von Hemme rt & Comp:
No. C 7de 2J+ B: Befuidmægtiges Deh- von Hemmert &
1797
Comp. i Kiøbenhavn, til paa mine Vegne at imodtage af den almin
delige Enke Casse De mig i Følge min af Dags Dato til bemeldte
Enke-Casse udstædde Pandte-Obligation tilkommende Rdr. 25000 Dansk
C- og for samme at qvittere, saavel til Cassens Casserer for de
Summer dertil dem Tiid efter anden bliver udbetalte, som at qvit
tere paa Obligatlonen i Følge sammes Indhold.-
Tronhjem, den Ilte Julii 1797.
Thonlng (L.S.)
Lest ved sommertinget for Verdal den 15. august 1797.
Rett utskrift.
Trondheim, den 23. desember 1914.9.

»&J stat sarkivar»

 

----
555 SS-B
----
J.nr. 1267/1914.9. Utskrift
KK/SN
av
pantebok litr. C (1777 - 1900) for Stjør og Verdal soren
skriveri, autorisert 9*desember 177&*
Fol. 916
No. IOJ C 7de 70 Rdr. Jeg Johan Widerøe Thonning, Kiendes
1799- '
og vitterliggiør: At da Hr. Jeppe
Prætorius, Großerer og Handelsmand i Kiøbenhavn har vedtaget
at aabne en Correspondence med mit Handelahuus under Firma
Thonning & Ovesen og lovet 03 paa vifle Tider af Aaret Under
styttelser med Penge Forskuder, og i Betragtning at vi ere ham
übeklendte og Vexler 1 denne Tid ikke altid kan bringes i Pen-
ger og Irskmanden ikke er saa prompte som de burde være, og i
denne Henseende er det ieg har lovet at betrygge Hr. Prætorius
for sit Forskud og Accept, samt for at grundfæste vores Credi-
ter og Trattashoneur, Fr det jeg nu og fremdeles Garranterer
ham, alt hvad han hos Thonning & Ovesen i Fremtiden maatte
efter Regninger have at fordre; Til den Ende er det altsaa
jeg som Cautionist og Selvskyldner Pandtsetter til Hr. Jeppe
Prætorius alle mine Eiendommer af Gaarder og Saugbruger, hvor-
over Hr Prætorius har en Hotarial Gjenpart af Taxatlons For-
retningen (Originalen ligger ved min Obligation hos Enke-
KaSen) som opløber til 10150 rd., alt beliggende udi Wucku
og Levanger Præstegielde Stør og Wærdahls Fogderie, med anden
Prioritet for Summa 15900 rd. (nestefter Enken Cassen som har
første Prioritee for [4.5000 rd. , hvoraf dog aarlig skal betales
Aflyst den 3 d - 1500 rd- til Afdrag denne Capital); For hvilken Summa Femten
Julii 1800, TT „ JJO
vide Pantebo- Tusinde Nie Hundrede Rigsdaler Dansk Courant, diSe mine Eien
gen Fdllo 23
teaterer domme skal være Hr. Prætorius og hans Arvinger et sikkert
Ørum.
2det Prioriterende Pandt, næst efter Enke Cassens som har
Prioritee for 14.5000 rd. eller hvad af samme staar efter Obli-

----
556 SS-B
----
gationena Indhold til Rest, indtil jeg eller mine Arvlnger tll
fulde har afbetalt ham og hans Arvlnger hvad jeg under det nu
antagne Firma Thoning & Ovesen i sin Tid maatte efter endelig
Regning blive ham skyldig, Hvorom alt til Bekræftelse denne
min Pandte og Skadealøsholdelsea Forskrivning under Haand og
Segl udstædes.- Tronhjem den 1- Julli 1799» J:W:Thonning (L:Sj"
Lest ved månedsting den 14.. juli 1799*
Rett utskrift.
Trondheim, den 23.deae

 


----
557 SS-B
----
Statsarkivet I Trondheim
J.nr. 929/1972.-
J.nr. 1773/1966. Avskrift
KK/KP av
orginalskjøte i pakke merka n Selbo Kobberværk. Hjemmelsdokumonte,
Befaringer m.v. vedk. Meråker Gods."
"Vi Christian den Syvende, af Guds Haade Konge til Danmark og
Norge de Venders og Gothers Hertug til Sle3vig, Holateen,
Stormaen, Ditmarskon og Oldenborg
Giøre vitterligt: at efter Vort Rentekammer Collegii Foranstalt
ning, er den 6 Pebruarii 1799 holdet offentlig Auotion over
Merager Alminding med deri vrerende Plads Biørnegvolden, skyldsat
til 3 i Størdalens Præstegield, Stør og 7?sirdals Fogderie
under Tronhiems Amt paa følgende Condltioner: 1, Denne Alminding
bortsælffes med den Strskning og efter da Grændsenrsrker som ere
1"A <3fi
bestemte i den derover den 30 Julii 1788 afholdte og den 29
August samme Aar afhjemlede Befarings-Foi/retning samt den under
te
5 August 1768 afholdte Skyldsætnings Forretning over Pladsen
Biørnegvolden, hvoraf Udskrivter paa Auctions-Stedet skal fore
vise3 og følge Auctions Forretningen. 2, Almindingen
til Ejendora mod en vis Xiøbesumma, som erlægges i det lengste
3 Maaneder efter at Approbationen er Kiøberen bekiendtgiort.
3» Almindingen bortsælges med al den Ret,, som hans I-lajestæt hid-
til har havt over samme, dog forbeholdes Almuen herefter, som hid
til, don Ret til Sætter og Fjeldsletter, Flskerie,, Br^ndeveod
/ Gjerdefang og fornøden Huustønmer med videre Rettighed som Loven
hiemler den i Almindelighed, uden at den af Kiøberen deri paa
nogen Maade maa fornærmes, dog bliver Kiøberen berettiget til at
oppebære og beholde den Afgivt af Fjeldslaatterne, som nu svares

----
558 SS-B
----
til den Kongelige Cassa, efter den Fortegnelse som Fogden der
over haver at meddele under sin Haand til Bekiendtgiørelse
ved Auctionen, og hvilken herhos følger.- 4, Endskiønt den
høist bydende nyder Tilslag paa Stedet, saa beroer dog den fuld
komne Af nmnå eise paa Rentekammerrets Approbationv hvilken eaaanart
muligt skal blive Vedkommende tilkiendégivet og forinden maa
ingen benytte sig af Ejendommen, dog give 3 den høyst bydende Ret
tign< d for at forekomme Almindingens Forringelse, fra Auotionens
Dato at have Opsigt med, at deri ingen utilladelig Hugst skeer,
da det, saafremt hans Bud approberes, bliver hans eget Tab, om
Almindingen imidlertid derved skulde forringes. 5, For Kiøbe
summen stilles suffisant Caution paa Auctions Stedet. 6, Saasnart
Kiøbesummen er erlagt tiltræder Kiøberen den bortsolgte Alminding,
hvorefter han kan giøre sig den saa nyttig som han bedst veed og
kan, dog i Overe ens stemme Ise med de om Skowæsenet udgangne og
die
herefter giørende Anordhinger samt den Almuen ved 3 Post for-
beholdte Rettighed uforkrænket. 7, Kiøberen betaler ingen Auo
tions-Omkostninger, men de afholdes af den Kongelige Cassa efter
tålig Regning, hvorimod Kiøberen, nåar Approbationen er bleven
ham tilkiendégivet og Kiøbesummen er bleven betalt, besørger det
Kongelige Skiøde indløst i Rentekammeret paa sædvanlig Maade. Ved
hvilken Auction vores Lieutenant Os elskelige Melchior Rosenvinge,
er bleven derpaa højst bydende med den Summa 753 Rd-, Og da Yl
ved Vores Resolution under 13 September dette Aar allernaadigst
have approberet dette Bud for berneldte Lieutenant Melchior
Rosenvinge paa de ved Auctions Forretningen bekiendtgiorte Condi
tioner, og endvidere denne: at han paatager sig det Ansvar, som
kan flyde af de af Kiøbmand Thonning ci°rte Indsigelser i rfen
seende til Almindingens i Tilfælde, at denne skulde
trøste sig derom at anlægge Søgsmaal, Og da Kiøbeeummen Syv

----
559 SS-B
----
Hundrede, Halvtrediesindatyve og Tre Rigadaler efter Vore 3 Stift
amtskriver Hana Moes Qvjttering, dateret 12 Cctober deile Aar udi Varas St i ft
amtatuo Cassa i Trondhiera rigtig er betalt, altsaa have Vi ved
dette Yort aabne Brev og Skiødo allernaadigat vildet akiøde og
afhænde, ligeaom Vi her rad fra Oa og Vore Kongelige Arve-Succea
aorer i Regleringen til forbemeldte Lieutenant Melchior Roaen
vinge akiøder og aldelea afhssnder Vor Sjendom udi og Ret til for
nævnte Merager Ai m i n ding med deri værende Plada Biørnegvolden,
akyldende 3 i Størdalena Præ3tegiold, Stør og Wærdala Fogderie
under Tronhiema Amt, i Overeensteramelae med foranførte Conditioner
offQe deri paaberaabte Extraoter af Befarings og Skyldsætningsfor
retningerne i Henseende til denne Almindings med derudi skyldsette
Pladaes Strækning, Grændser og Mærker ra:v:, aamt Pogden Linda
Fortegnelse over den aarlige Afgivt af de i denne Aiminding bo
findende Fjeldaletter, hvilke 3 de Bocumenter findes dette Skiøde
vedaæftede, Og akal bemeldte Aiminding med deri vsrende Plada og
Fjeldslette-Afgivten saaledes følge forr.ævnte Kiøber, eller hvem
samme efter lovlig Adkomat med Rette tilhøre, til evindelig Arv
og Ejendom uden Forbeholdenhed af Reluition eller Jndlcrsnings-Ret
i nogen Maade, og for at giøre sig samme saa nyttig, som de bedst
vide, ville og kunne paa lovlig Maade, efter Loven og de ora Skov
vrssenet i Norge allerrede udgangne eller krefter udkoramende An
ordninger, alt i Overensstemmelse med Auctions-Conditionerne og
med Forbeholdenhed af Almuens Rettlgheder efter LovenJ Thi kiende
Vi for Os og for Vore Kongelige Arve-Successorer i Regleringen
ingen ydermere Lod, Ret eller Rettighed til bemeldte Merager Ai
minding med derudi værende Skyldsette Plada Biørnegvolden at have
men at samme i Overeensa teramelse med Auctiona-Contionerne og
Befaringa samt Skyldaætninga-Forretningerne i alt er overdraget
til forbenævnte Lieutenant Rosenvinge hann Arvinger eller efter
komraende EJere; Dog 03 og Vore Kongelige Arve-Successorer i

----
560 SS-B
----
Regleringen alle Kongelige Regalier og Hø;)heder uforkrænket, somt
ordinairea og extraordinaires Contributioner, som allerrede ere.
eller herefter maatte vorde paabudne aldeles reserverede og for
beholdne. Forbydendes alle og enhver herimod eftersom foreskrevet
staaer, at hindre eller i nogen Maade Forfang at giøre tinder Vor
Hyldest og Naade. Givet i Vor Kongelige-Residenaastat Kiøbenhavn,
den 27 de November 1799.- Under Vor Kongelige Haand og Segl,

 

----
561 SS-B
----
Stat ja tkivtt i ?*on3-taim
J. nr 2113/1972 Ekstraktutskrift
KK/SR av
av
justisprotokoll nr. 21 ( 1799-1803 ) for Stjør- og Verdal
sorenskriveri, autorisert 30. januar 1799.
84— " Aar 1800 den 7de Julii blev Hætten sadt paa Gildsaae Hytte
i Hr Hytteskriver Breches Huus og betjent af Sorenskriveren
med disse af den K: Foged udnævnte 4— Laugrættesmænd se:
Iwer Pedersøn Hougen, Niels Olsen V/olden, Iwer Halvorsen
Kjerkebye og Erik Jonsøn Wolden - Alle eedsvorne, for, efter
Hr Procurator Lies Tilstævning, at foretage en Befarings eller
Markegangs-Porretning over Merager Alminding, beliggende i
Merager Annex og Størdahlens Præstegjeld, hvilken han med
Pleere har tilkjøbt sig af H- Hajestæt.- Hvorda 1
91- " Aar 1800 den 15" Julii, continuerede Almindings Befaringen,
efter Udsættelse fra 12" d:M:, med samme Laugrættesmænd som før
meldt.- Reqvirenten Procurator Lie var tilstæde og ligesaa
hans Medejer Hr Stalin ,' Leensmand Aagaard var som før, efter
Stiftets og Pogdens Ordre, nærværende ; Ligesaa mødte og Erik
Tømmeraas paa Hr Major Angells Vegne.- Det første som blev fore
taget var, at opgaae Mærket Linniebeent fra Løvliefjeldet til
Pjeldet Klinningen, i hvilken Strækning der, Nordvæst for Lille
fundsøen lit Sønden for Katberget, blev Mærket med at hugge
Kryds i det faste Bjerg, samt paa væstre Siide af Dahlen paa
samme Maade mærket i en stoer Steen ; ligesaa een Steen oppåa
Tranghalsen kaldet, og nok i en Bjergpyndt ved Pooden af Klinning
Pjeldets Strækninger. Imellem disse faste Mærker blev heele
Linnien mærket i Træer hvor Samme fandtes. Denne Linnie
ellers, som før meldt, over Nordre Ende af Lillefundsøen og
derefter igjennem nogle Slaatter tilhørende Aune, LilleKrogstad
og Klokhaug. Derefter kom man paa høyeste Klinningfjeldet til

----
562 SS-B
----
en der opsadt Landmaaler-Varde som her blev antaget for Mærkes-
Punct ', cen da her imidlertiid sammentrak en saa stærk Taage at
man herfrå ikke kunde see til nærmeste Mærkespunct, saa maatte
Forretningen udsættes til i Morgen.- Næstfølgende 16" Julii,
betimelig om Horgenen, kontinuerede Forretningen; Hvor da, var
tilstæde, Alle i Gaar benævnte - Man begav sig da atter op til
Steenvarden paa høyeste Klinningen, hvorfra Udviisnings-Vidnerne
Lars Fundtounet og Ole Reenaaen samt Hans Pedersen Færen udviiste
Mærkestædet Haløyen, som ligger i Væst mod Sonden henved 3/4
Miil fra Klinningen hvor Mærket gaar over Fjeldryer og unyttigtl--
Moradser samt igjennem nogle Slaatter, som, baade i Hjemrøsten
og hvad Almindingen tilhører, har været brugt af Gaarden Hougens
Opsidder , og i hvilken Strækning altsaa blev anseet unødvendig
at etablere noget Mellemmærke. Fra Hovedmærkestædet Haløyen
gaar Mærket, efter Compasset, i Nordost mod Norden igjennem
nogle Slætter, som har været brugt af Iver Haugen, over Floen
Røen kaldet, samt til - og over - Mærkestædet Broudthøelbækken,
derfrå i lige Linnie over en Bjerg-Rye samt over Stoerbækken og
Lillevasryen hvorefter det træffer Forelven ved en Krog strax r
Væstenfor Reenaaen og Haugens Sættervold, hvorefter Mærket,
omtreenx i Samme Linnie, følger Forelven til Fæhrsoset, hvilken
Linnie heele Vej blev opmærket i Træer for saa vidt Samme
fandtes. Strækningen fra Haløyen til Broudthøelbækken blev
skjønnet for l/4 Miil og derfrå til Fæhrsoset for omtrent 1 Miil.
Fra Mærkestædet Mædsundstød eller Søen Fjærgen forbie Løvlie-
heele denne Strækning paa Væstre og Sydvæstre Siide er Merager
Med-Ejere tilhørende \ men Tømmeraas havde intet imod de her
beskrevne Mærker at indvende, da han, paa sin Principals Vegne,
veedtog Samme som rigtig.- Fra Fæhrsoset til Soelhaugberget, som

 


----
563 SS-B
----
og derefter følger Strandkandten af Fæhrsvandet paa Sammes
og hvilken Strækning fra Fæhrsoset skal være omtrent 3/4 Mill.
Med det saaledes passerede var Dagen forløben, hvorfor Forret
ningen blev udsadt til i Morgen.- Den paafølgende 17 Julii
kontinuerede Porretningen med samme Laugrætte ; og hvor da, ej
alleene Procurator Lie og Hr Stalin, men og Leensmand Aagaard
tilligemed fornødne Udviisningsvidner, var nærværende.-
Fra Soelhougberget blev af Lars Pundtounet og Hans Fæhren ud
viist Strækningen over Stoermyhrryen til høyeste Kraagfjeldet
som gaar i Øst et Stræg mod Horden og som fra Soelhougberget
blev opmærket i Træer Linniebeent skraas over Steenselven og
viidere igjennem Skougen til Stoermyhrryen, hvorefter Mærkes
linnien gaar over Stoermyhrryen i dens Nordre Kandt til høyeste
Kraagfjeldet hvor en Landmaalervarde fandtes opsadt og som der
blev antaget for Mærkespunkt. Strækningen hertil fra Soelhoug
berget blev anseet for omtrent 1 Miil. Pra Kraagfjeldets Varde
gaar Mærket i Sydost mod østen over Bjerge og unyttig Fjeldmark
omtrent L/4 Miil til Mærkestædet Tuven. Ved Ankomsten paa
Tuven fandtes og en Steenvarde opsadt, som Laugrættet og medhav
ende Udviisningsvidner sagde : har staaet fra gammel Tiid og,
efter Siigende, skulle være Mærke imellem Suulbyggerne paa Nordre
og Merager Alminding paa Søndre Siide. -
Pra Tuven blev Kærkeslinnien udviist at gaae i Øst mod
Sønden omtrent midt over begge Suulsøerne og videre over unyttig
Pjeldmark til Stoersjøsund, hvor det træffer Riigsgrændselinnien
som fra Tuven kan være omtrent 1 Miil. Pra Stoersjøsund følger
Mærket Riigsgrændselinnien i Sør deels lidt Væstlig og deels
Østlig, i Overensstemmelse med før ommeldte bekræftede Extract
af Grændsebeskrivelsen, liige til Halsjøen hvor Lie og Stalins
Andeel af Almindingen begyndte, og hvilke Mærker gandske om
giver bemeldte Lie og Stalins saa kaldte Nordre Deel af Almind
ingen I hvilken Strækning indeholder heele Våndet Pæhren, Søen
Langen, samt Eendeel af Søerne Fjærgen, Halsjøen, Suulsjøerne
Bind VI B — 36


----
564 SS-B
----
og lillefundsøen. I denne Strækning har følgende Gaarde af
Merager sine Sætre se: de 3 — Mænd paa Hustad 2 — Sætre, item
Gaardene Aune, Evjen, de 2— Brende Gaarde, de 3 — Meragers, de
2— Yttre-Øyen, de 2— Stoer Krogstad, Kirkebye, Paulsnæsset,
d e
2— Fundtounet, samt Reenaaen, Rønningen, Hougen og Lille Krog-
stad,' derforuden har Ole Faaren og Lars Folioen af Værdahlen
ogsaa Sætret her i nogle Aar. Ved Fæhrsvandet inden ommeldte
Strækning har for nogle Aar siden etableret sig 4 — Nyebyggere,
se: Guttorm Olesøn paa Lilleaamoen, Hans Pedersøn paa Lilleaa
bakken, Halvor Iwersøn paa Nøstmoen og Ole Torstensøn paa Suul
aamoen ; hvilke alle endnu ere der boendel detsuden begyndte og
Otter Jonsøn for nogen Tiid siden at rydde sig Boepæl paa Lang
næsvolden ; men denne Otter Jonsøn er nu for nogen Tiid siden
Død. Poruden ommeldte Nyebyggere ved Pæren har og følgende
Gaarde af Merager brugt Slaatter i denne Deel af Almindingen, se
de 5 M Rustad, Riisvold, Aune, Evjen, de 2— Brende, 3 — Mer
agers, 2— Yttre-Øyen, 2— StoerKrogstad, Kirkebye, Rønningen,
2 i£_ Pundtoune, 2— Lillekrogstad, Hougen, Østre-Øyen og Pauls-
næsset samt Reenaaen.-
Leensmand Aagaard, som fra først til sidst har været overværende
ved denne Mærkegangsforretning, vedgik Rigtigheden af at den var
fremholdt gandske overeensstemmende med den, under 30 Juln
1788, afholdte Almindingsforretning som i det her inden Zojxsir:
ningen oplæste K: Skjede er lagt til Grund for Merager Almind
ings Salg, og følgelig kunde han, fra den Siide betragtet, intet
have derimod; men, ved at konferere disse Grændsemærker med de
navngivne Mærker som skal omgive de modstødende K: Almindinger,
i Pølge den ham af Fogden meddeelte Udskrivt, sagde Aagaard,
han maatte efter Pligt anmærke : At der fandtes adskillige
Uovereenstemmelser. Saaledes findes der i en under 13 Septbr
1787 afholdt Forretning over den saa kaldte Fæhrs Alminding,
Værdahlen tilhørende, at Samme skulle begynde " fra Fæhrs-Elven
og gaar langs med Fæhrs Våndet Øst over til det Stæd hvor Suul
søeaaen falder i Fæhrsvandet, langs efter Suulsøeaaen til Suul-

----
565 SS-B
----
søerne, derfrå i Øster liige til Grændselinnien som gaar over
Stoersjøen, fra Grændselinnien Nord til Suulkleven gaar Mærket
i Fæhrs-Elven hvor Almindingen begyndte."
I Pølge heraf skulle denne saa kaldte Fæhrs Alminding fra Fæhrs
vandet ved Suulsjøeaaen til Suulsøerne og derfrå tilbage over
Tuven, Kraagfjéldet, Stoermyhrryen og til Soelhougberget, samt
derfrå igjen til Suulsjøaaen, gaae ind i den nu beskrevne
Merager Almindings Strækning.- Viidere sagde Aagaard, fandtes
Beskrivelse over Wigdens eller Riisvolfos Alminding i Størdahlen,
af 29 Julii 1788, at Samme Alminding begynder " fra Elsvad-
fossens Bæk i Sønden til Hjemdahlen samt til den stoore Steen
paa Højden af Hjemdahlens Søndre Siide hvor Merager Alminding
møder, herfrå i Øster til Bratlien og Haløyen, viidere i Nord
til Fundsøedahlen samt i Nordvæst til Stoerbækken, i Væster til
Lillevasryhen og Grønvohlen, i Sønden til Hvidsteenvohlen, frem
deeles i Sydvæst til Elsvadfossens Bæk, hvor man begyndte. "
Fra Haløyen tii Lillevasryen sagde Aagaard, han fandt at disse
Almindingsmærker stemmer overeensj men, ligesom her er bleven
opgivet at Merager Hjemrøes gaar 1/4 Miil i Nordost mod Norden
fra Haløyen til Broudthøelbækken, der altsaa skulle gaae ind paa
Riisvoldfos Alminding! saa træffer heller ikke Riisvoldfos
Alminding Merager Alminding ved Hjemdahlen, da dette Stæd
virkelig modstøder Merager Bøygds Hjemmark og er beliggende
langt fra Merager Alminding. Overalt gjør disse Uovereens
stemmelser ingen Forskjel i de her under Forretningen beskrevne
Mærker for Merager Alminding ; Men een under samme Dato, nemlig
29 Julii 1788, beskreven Forretning over Elsvadfossens Almind
ing i Størdahlen opgiver dens Mærker at begynde " ved Elsvad
fossens Bæk, da den her værende Skov strækker sig til omligg
ende snaue Fjeld, fra Fæhrsvandet gaar den i Sydvæst til Ulv
stadbækken som grændser til Almlievohlen og følger samme Bæk
need til FæhrsElven lige til Elsvadfosßæk hvor denne Alminding
da ej alleene indtage det meeste af før ommeldte Fæhrs Almind-


----
566 SS-B
----
ing fra Værdahlen, samt det meeste og især det nyttigste af
Merager Alminding, men den ville og gandske opsluge den heele
næst før beskrevne Wiigdens eller Riisvoldfos Alminding, da den
indeholder heele Skovstrækningen af 3 å 4 forskjellige Almind
inger som een Gang i Tiiden skal have været bøxlet til Elsvad
fossens nu needlagde Sav. Disse Uovereensstemmelser i ommeldte
beskrevne Almindingsgrændser har Aagaard, sagde han, maattet
anmærke, og hvorunder han reserverede hans Majestæt Kongens Raet
i alle Maader.-
I Anleedning af Leensmand Aagaards Anmærkninger, for saa
vidt Værdahlens saakaldte Fæhrs Alm: angaar, fremlagde Lie een
af forrige Foged Peter Arnet den 20 Decbr 1757 udstæd og den
7" 1758 tinglyst Bøxelseddel til Sivert Paulsøn, Hans
Ytter-Øyen, Henning Paulsøn og Ole Hansøn Evjen af Merager, som
under N- 15, blev læst saalydende : X Herved, sagde Lie, er
det beviist, at den Strækning som i Værdahlens saa kaldte Fæhrs
Alminding,i 1787 er optegnet at gaae indi Merager Alminding,
allerede 1757 hørte Merager til.- Derefter fremlagde Lie under
—■ ~ " ' " ~
N- 16 en af Stiftet bekræftet Udskrivt af en den 15 Julii 1757
afholdt Forretning over Elsvadfossens Alminding, som er saa
lydende : X"
Med denne Forretning sagde Lie, er det beviist at Elsvadfossens
Alminding ikke strækker sig Længere op en til Fæhrs-oset og
nåar denne Forretning af 1757 holdes efterretlig, da har
Elsvadfossens Alm: sin Strækning uden at gaae ind i Værdahlens,
Meragers eller Riisvoldfosses Almindinger, som densUefterret
lige Beskriveise af 1788 syenes samtlig at ville opsluge|
Men Lie sagde : at han med goed Grund kan suponere at Aarsagen
til Elsvadfos Almindingens Uefterretlige Beskriveise 1788 maae
være at Rætten den gang ikke var paa Stædet, men holdte For
retningen i Stuen langt fra Almindingen, da Laugrættet, ved
Opgivelsen maae have tænkt paa den Skovstrækning af 4 forskjell
ige Almindinger som har været bevilget til Elsvadfossens Sav,
og tii nogen Bestyrkelse herom viiser den, under N— 9, frem-

----
567 SS-B
----
lagde bekræftede Udskrivt af Merager Almindings Befarings
forretning den 20 Julii 1757, se : af bemeldte Alminding var
Skoven som fandtes ved FæhrsVandet bøxlet Cap Wessell til
Elsvadfos Sav. Overalt, sagde Lie, er det ham ligegyldi
hvad andre Aimindingsforretninger indeholder, da han og Med
ejer ene og alleene holder sig til Befaringsforretningen af 30
Julii 1788 hvorpaa det Kg: Skjøde grunder sig, og hvilket
Documente, som Comparenten anseer for fuldkommen sikker Hjemmel,
er lagt til Grund og nøjagtig fulgt ved denne Forretning,
hvilket og Leensmand Aagaard har vedgaaet at være rigtigt.
Hvorefter Lie begjærede denne.Forretning sluttet og sig informa
beskreven meddeelt.-
Da ingen havde viidere ved denne Forretning at erindre blev
Samme saaleedes sluttet, og Rætten derpaa ophævet.-
Ørum. I: Hougen. N: Wolden. E: Wolden. L: Kirkebye.- "
Rett utskrift

 

----
568 SS-B
----
1801, april 4. Utskrift. Bevilling paa Sæter.
Samuel Andreas Lind Kongl.: Majestæts foged over Stør- og
Wærdahlens Fogderie gjør vitterligt: at da Bonden Ole Olsen
ved indkommen Declarations skrivt. dat, 21. Feb. h.A. har vid
nefast frasagt sig Brugs Retten og Benyttelsen av den til hans
paaboende Gaard Wæstre Næss No. 1. skyldede 1 Spd. 1 0. 12 Mrkl.
beliggende Sæterbolig Næssæteren kaldet i Høeaasens Kgl: Almin
ding og Wærdahlens Præstegl. ei allene paa sin egen Levetid, men
endog Gaardens efterkommende beboere, samt overladt Stædets
Foged at utstæde Bevillings-Seddel derpaa til hvem anden han
finder for godt at antage; Saa er det jeg i Anledning heraf,
paa Erabeds Vegne, og efter en fra Bonden Jacob Arntsøn, indkom
men Ansøgning dat. 3. Januarii sidstleden om at erholde
Bevilling og Tilladelse, at benytte sig af fornevnte Næss
Sæterboelig, herved Bevilger besagde Jacob Arentsøn at han
for sin eiende og beboende Gaard Mintsaas No. 33 av Skyld
2 Spd. 2 0. 18 Mrkl. for eftertiden maa tiltræde merbemeldte
Næssæteren i stæden for Ole Olsøn, der at holde Sæterbolig,
og Havningsstrækning for sine havende kreaturer hvilket ventligen
ikke overgaar den Boeskab som forhen fra Gd: Næss, i Sæteren
om Sommeren haver ligget, alt paa den Maade, under de Vilkaar
og lige Rettigheder som Sæteren hidtil haver fulgt Ole Olsøn
og Formænd paa Gaardeparten Næss, i hvis Følge de udi denne
Sæter værende aparte flere Familier ingen Præjudicie eller for
nærmelse skulle kunne undergaa, da deres hertil havende Ret,
nåar den ellers efter formodning er bygget paa lov, hermed
tillige Reserveres. Det er ellers en Selvfølge at Jacob Arntsøn
Mintsaas maa til Sæterhusenes fornødenhed Reparation og Ved
ligeholdelse tåge de fornødne Træe Matrialer i Almindingen,
dog uden til upligt at forhugge Skoven, det han i saa Maade
staar til Ansvar for. I øvrigt haver Jacob Arentsøn Mintsaas
at holde sig de om Skov og Sætervæsenet emannerende Anordninger
i et og alt efterretlig.

----
569 SS-B
----
AVSKRIFT AV AVSKRIFT.
It&U.dAU*. J&J»f
No 79-
No 4. C 7 Fire og Tyve Skilling
Hammelef 1301.
■Ebbesen
Anno 1801 Den 3 de Sptember og følgende Dage Blev
Ifølge min Prinsipal Hr Johan Widerø Thonings fore gaaende ordre, hos
Opsideren Peder Joenssøn Wæhren, Foretaget en Deelings Forrætnlng mellem
de der, i den af Hr Majsted Kongen, til forhandlede Almindlng Wæhra eller
luhldahl Kaldet, Nedsadte Beboere, 1 Overværelse af de under skrevne 2de
om Strækkningens Locale om Stændlghed bekiente mænd, Anders Østgrunden,
og Christopher Nedre Holmen: alt i over Eenstemmelse med hvad Dem saa vel
som andre tilstædeværende Opsidere og andre Bekiente, kunde skiøne Rime-
lig og Raet at være; Og 1 den Henseende Blev Strækknlngen af mændene Ej
alene after set, men ogsaa af Opsideren underrottet om, hvorledes Deel
ingen paa den mest beqvemmeste maade for enhver opsider kunde skee;
Og blev der efter i følge der af, enhvar tildelt den Lod, som ved efter
følgende Deele mærker findes Beskreven.
Ole Johanßßøn Stor Lunet. Begynder fra Tangen mellem Stor og Lille Lunet,
i Syd Væst til en Fuhre Høvel, hvor der findes 2de masrkeåe Fuhre Træer,
der fra i Nord-Væst lige imod den Syndre Ende af Fiældet Fagerli-Wholen
og i lubdahlen, videre derfrå i Øster til Tveraae-Waet, Der Der fra i
Synden til Syndre Flåa Kiauno, hvor fra Mærket gaaer til det først ommel-
dte Stæd, nemlig Tangen mellem Stor og Lille Lunet.
Peder Tronssøn Væstre Wæren, Begynder fra Tangen mellem Stor og Lille
Lunet, i Sydvæst til en Fuhre Høvel hvor 2de Fure Træer er merkede, der
fra 1 lubdahlen, og efter samme i Høye ste G-rønlie, og Videre der fra til
udfals aaen 1 Wæhre Våndet, Hvilken Aae, skleller mellem den Nordre og
Wæstre Part af Wæhren.
Tron Tronssøn Wæstre Wæhren, Begynder fra udfals,aaen, hvor den falder af
Wæhrenå Vand, og der fra i Sydvæst til Høye ste Grøn LII, der fra til
lubdahlen, og Videre 1 Synden til Udfals Bækken i Lang Kiaunden, og efter
denne Høyde i Væstre Ende paa Vas-Dahls Kiaunden, og der fra 1 Nord til
Baadstøe Myhren ved Wæhrens Vand.

----
570 SS-B
----
K. Ole Nielssøn Syndre Wæhren, Begynder fra Baadstøe-Myhren, i Syd Væst
til Væstre Ende af Vas Dahls Klaunden; og efter Vas-Dahlen til Syndre
Vas-Dahl6 Kiaund; der fra i Øster mellem Syndre og mellemste aarvln
Kiaun, og i den Syndre Aarvindhaug. Der fra efter Sørhus-Bækken Llge
Med i Wæhre Våndet; Herforuden beholder han og det stykke, som er ln
hægnet om kring hans Huuser; tillige med et Stykke Myhr-Slaadt kaldet
Qvernhus-Myhren, som ligger ner ved hans Boelig.
S.Peder Joenssøn Syndre Wæhren; Begynder fra den Syndre Aarvlnhaug, og
der fra til Kronmuhren paa den Nordre Aarvlnhaug, der fra i Nordvæst
til Sørhus Volden, som ligger ner ved Wæhrens Vand. End vldere beholder
han og det Stykke som er lndhægnet omkring hans Husser, tillige med et
Stykke Myhr-Slaadt, Kaldet ongers-aas-Myhren, bellggende Nord fra hane
Boelig.
6.Erech Olesøn Syndre Wæhren, Begynder 1 fra Kron Muhren paa den Nordre
Aarvindhaug, og 1 Nord efter Grænse Liftien til Qvernhus-Bækken: Derfrå
i Nordvæst efter samme til Wæhre-Vandet. Her foruden beholder han og
det Stykke som er inhægnet omkring hans Huuser, tillige med et Stykke
Myhr-Slaadt, Kaldet Tømmeraas-Myhren, bellggende Nord ved Straaedøhlens
Eælv.
7.Samuel Erechsøn Wæhren, begynder ved Straadøhlens Eælv, paa grænse Lin
len, og i Nord efter samme til Kron-Muhren, derfrå i Nordvæst Ned i
Aurikiaun-Bækken, og efter samme 1 Aurlkiaunden, samt vldere ned til
Elve-Myhren kaldet, og midt over samme til det i Straaedøhlens Eælv,
nederste Luun, som Straxen ved Etabliceret Mærke bør af Pæles. Endvid
ere tillægges Ham den saa Kaldede Slssel-Wold (Hvor paa han har opført
sine Huuser) tillige med et Lldet Enge Stykke, Kaldet Lille Enget,
bægge bellggende paa Syndre sålde af Straaedøhlens Eælv.
g.G-unmund Hanssøn Nordre Wæhren. Begynder fra Flaae-Kianien, og i Øster
til en Stoer Steen, Øverst 1 Reins-Myhren; der fra i Synden til Auri
klaun-Boe, og der i fra til Wæhrens Qvernnehus, og Vldere Ned i Våndet,
samt fra Våndet og efter den, mellem Morten og Ham opsatte mærkes-Gaard,

----
571 SS-B
----
og til Flaaekiaunden hvor denne Begyndte.
Morten Mortenssøn Nordre Wæhren, Begynder fra det nederste Luun i
Straaedøhlens Eælv, og op efter åamme Linle til Aurlkiaunden, og Auri-
Kiann-Bækken hvor den falder af Flældet. Videre til Wæ6tre Aurikiaun-
Boe; der fra i Sydvæst til Wæhrens Qvernehus, og videre i Væsten til
en Stoer Steen, Øverst i Reins-Myhren, og der fra i Synden til Wæhrene
Vand, hvor en Bæk Kaldet Filnd-Bækken falder i aamme. Her foruden be-
holder han og det Stykke hvor paa hans Våane Huuser er opført, som
begynder fra Wæhrens Vand, efter en Bæk, kaldet Bruun T Bækken, og videre
i Nord til Flaaklaunden, og derfrå 1 Sød-øst til det Øverste Hiørne
paa en raellem Ham og Gunmun Hanssøn Opsadte Mærkes-Gaard, og efter
Samme, ned i Wæhrens Vand. Herforuden flndes et Stykke Væsten for
Morten Mortenssøn, som Strækker sig der i fra og ud til Udfalds-Aaen,
Hvllke forbeholdes til at Nedsætte en Beboer paa, om samme i fremtlden
af Ejerne skulle findes Tlenlig.
Der efter Tilklende gav, Opsiderne, at de Ønskede Fiiskeriet i
Våndet, saavel som omkring Våndet; Deelt i fliellem Dem; Hvilket og, 1
Over Eensstæmmelse med Lovens s te Bogs Ilt Capitu, 2 - J>å og Artecul
Blev saaledes skiønnet; at enhver maa drive Fiiskerle for den Jord-
Strækning som nu er Ham til deelt, saalangt ud i Våndet som garn kan
Sættes; men i Våndet) Støre Dybhed, maa enhvor af Dem have frihed til at
Filske: Llge som de J&e Opsldere i Syndre Wæhren, og den af Østre,
samt de 2de af Nordre Wæhren, tillægges Fiiskeriet 1 Straaedøhlens
Eælv, og de 2de paa Væstre side, samt den ved Stor-Lunet i Udfalds
Aaen, ud til bemeldte Luun, og i Kiaundene paa Væstre Slide af Wæhre-
Vend, med forbeholdenhed af en anden bedre Ræt; Hvorunder for beholdes
Ejerne at give den 10de Opsider Ræt til Fiiskeriet om nogen i frem
tiden skulle blive Nedsadt.
Hvad skaug-Hugst og Fæhgang angaaer, da er Stædets Locale Beskaff
enhed saalede, at det ikke paa nogen maede kunde deeles, Hvilket
mændene eaa vel som alle tilstæde værende Opsldere anaag at maatte
forblive udeelt, til fælles Brug og Benøttelse Lige som hidlndtil

----
572 SS-B
----
har været, Brugelig.
Da nu deelingen saaledes er skeect, efter Mændenes og Opsldernee
bæste skiøn, og Over Eenskommelse; saa glves enhver Nærværende Opslder,
Raadighed over den Part, som han nu efter de beskrevne Marker er til
deelt (nåar han i forveien er for Enet med Ejerne derom) men det paa
lægges nu enhver Opslder som en ufravigelig Regel, og under det nu til
deltes fra vigelse, at ingen i nogen maade, maae fornærme den anden,
Hværken af dem som beboere eller nogen af Naboe Rigete angræneende
Undersaattere; Værken med Fliske Veide eller noget andet af hvad Navn
Nævnee kan, som med Beraad, Hue, Siind, Vlllie og Vidende kunde skee:
andre til skade.
Og da ingen havde videre ved denne Forrætning at Erindre, Blev
den sluttet. Saalede at være Passeret, Det Bekræftes under min Haand
og Segel; samt de 2de Mæns underskrift og Forsægling.
Wæhren d 5t September 1301.
P. Lechlem.
(L.S.)
At forestaaende Saaledes i vores Overværelse og efter vores med
Opsidernes bæste skiønne, er deelt og Forrætet:, Vedgaaes under vores
Hænder og hos Trygte Signetter.
Wæhren ud Supra 1801
Anders Anders søn Øst grunden
Christopher Ner Holmen.
(L.S.)
(L.|.)
Rett avskrift
Trondheim 11. november 1955-
Alf Kiil sign
statsarkivar.


----
573 SS-B
----
Da jeg som en fattig bondekarl tiltraadte min paaboende gaard
Øxstad i Verdalen præstegjæld hadde jeg skjønne
udsigter til en rig høst, men blev skuffet i min forventning,
da jeg min hele brugstid en rekke av 6 aar har fristet den for
landmanden saa haarde skjebne at faa en mislig qg siet saavel
korn som høhøst, til denne tid har mine akrer lovet mig en lille
erstatning for hine trange aar, men denne hjælp (som endnu kan
berøves mig ved lange vedholdende regnveier og nattekulde) er
alt for smaa til igjen at oprette og forbedre mine trængende
omstændigheder.
Ingen herligheder av skov tjenlig til hus- og sagtømmer tilligger
denne gaard, og som en følge heraf er gaardens huser yderst
forfaldne og brøstfældige, da de mange udgifter ikke har levnet
en skilling jeg kunde anvende til bygningenes reparation m.v.
Paa grund heraf er det jeg herved allerunderdanigst ansøger Deres
kg. majestæt om allernaadigst at ville forunde mig endel av den
Deres kgl. Majestæt tilhørende Lexdal alminding efter foregaaende
udvisning paa forpagtning min livstid, mod deraf at svare for
pagtningsafgift.
(navn)
1806 .juli 18. Skrivelse fra foged Lind til amtmann Rafn.
Ved at tilbagesende bonden Ivar Sevaldsen Øgstad ansøgning
datert 30te set. f.aa. til hans rna om at maatte
forundes endel av Leksdals alminding i Verdal præstegjæld
beliggende, paa forpagtning hans livs tid mod aarlig afgifts
svarelse lader jeg tillige følge lensmand Hægstads indhentede
aastedsundersøgelsesforretning hvoraf gunstigst sees:
1. At hin skovalminding er for nærværende i nogenlunde god stand.
2. Vides ikke at en eller anden har nogen udelukkende ret til
skovhugst i almindingen.
3. At supplikanten har paa aastedet udvist den af ham til for
pagtning intenderende skovstrekning der i omkreds skal inde
holde fra 13 til alen.
h. At den paapegte strekning er kun paa faa steder bevokset med
skov, da en stor del skal beståa i utilgjængelige myrer og
moradser, lyng og mosbevoksede klipper.
5. At Iver Sevaldsens paaboende gaard Øgstad ei i mindste maade
er fornyet med sag- eller langtømmerskov til husebygninger
undtagen til brændefang.


----
574 SS-B
----
6. At gaardens paastaaende bygninger befindes i en slett forfatnin
og at intet hus kan opføres til komplet eller i tilbørlig
stand, men dels nedraatnet, tildels mangelhaftige tåker og
næsten alle uden bordklædning.
7. At i den udviste almindingsstrekning ikke findes høy- eller
engesletter, kun 2de gamle ødeliggende sæterboliger - endelig
8. — har lensmand og mænd skjønnet at i tilfælde det ansøgte
vorder bevilget Iver Sevaldsen, han deraf kunde svare 3rd.
årlig afgift.
Af alt hvad forretningen indeholder er til denne tid intet modsatt
mig bevist, meget mere vil jeg derfor anta dens troverdighed.
Jeg tilføier at supplikanten er en gjældbunden mand.
I fogderiet gives for nærværende intet eksempel paa en saadan
forpagtning som den Iver Øgstad intenderer, men vel paa visse
kvanta aarlig sagtømmertrngst henlagt til en eller annen priviligeret
sag.
Med bestemthed kan altsaa ikke siges hvorvidt forpagtningen er
mere eller mindre tilraadelig, der ogsaa neppe lader sig gjøre med
hensyn til sakens iværende stilling.
Hvorvidt det iøvrig kunde findes mere passende at supplikanten
bekom almindingsstrekningen paa visse aar og der at hugge visse
kvanta langtømmer imod rekognitions svarelse pr. tylt, er noget
jeg ganske underkaster Deres høyvelbaarenheds dybere innsigt og
bedømmelse.
Men hvilken av deiene der end skjer, turde jeg underdanigst formene
at med hugsten maa haves et tilbørlig, nøiagtig indseende,
fornemmelig didhen at aavirket alene anvendes til gaarden Øgstads
huses opbyggelse og reparation samt at intet deraf enten sælges
eller opskjæres til bord paa flom- eller haandsag, til salg i
eller udenfor bygden.
Endelig kan jeg ikke lade være uanmerket hvad jeg øieblikkeligen
under ekspditionen befinder, nemlig at lensmand Hegstad har
forbigaaet ikke (?) at svare eller oplyse noget i henseende til
hvad fogderiets skrivelse til ham under besagte 2den nov. f.aa.
iblandt andet indeholder, betræffende hvorvidt nogen almuesmand
ifald det ansøgte Iver Øgstad bevilges, da kunde finde billig
anledning til anke derover.
Dette til erklæring efter forlangende jeg ikke skulde forbigaa
underdanigst at meddele.

----
575 SS-B
----
Ved at tilbagesende de med Deres høivelbaarenheds skrivelse
under 22de juli sidstleden fulgte bilag, 3 i tallet, lader jeg
tillige følge lensmand Hægstads nærmere indhentende erklæring om
hvorvidt en eller anden som i tilfælde av Ivar Øgstads ansøgnings
bønhørelse kunde ha gund«t anledning til anke enten med hensyn
til brugsrett eller skovhugst, sæterhavning og høislaat med
videre i det af bemeldte Ivar Øgstad paa forpagtning sin levetid
intenderede skovstykke af Leksdalens kgl. alminding i Verdals
præstegjeld.
Mig forekommer det ligesom at lensmand Hægstads afgivne ytringer
indeholder større vilkaarlighed end betryggelse for hvad man
med foranstaltningen egentlig hensigter. Imidlertid har han
retteligen ikke forglemt at tåge precaution for de i skov
strekningen saavel tilhans egne som naboers gaarder tilliggende
sæter og skovhugst etc, men hvorvidt de flere der har ret og
adgang saavel til græsning som nødvendigt bygningstømmer, gjerde
fang og brænde til husbehov, intet afsavn kan lide ifald det ansøgte
bevilges, derom finder man intet.
Skulde Leksdalens kongealminding, nåar hint skovstykke fra 13 til
alen, altsaa omtrent en norsk mil, (her maa være glemt et
ord. 0. Solnørdal.) med tiden ikke bli tilstrekkelig for jord
brugerne, som hidtil i flere henseende har lovmedholdelig adgang,
da vil upaatvivlelig billig anke opstaa fra dem eller de som
formodelst det passerede kunde finde sig fornærmet.
Forresten viser almindingsbefaringene af 1757 og 1787 der
forhaabendtlig hviler ved rentekammeret, bemeldte Leksdals
kongealmindings ellers indeholdende sande beskaffenhed. løvrigt
refereres til erklæringen under den 18de juli dette aar.
Paa grund af de i hosfølgende aastedsundersøgelsesforretning
anførte omstændigheder tør jeg ikke tilraade at supplikanten
forundes den ansøgte forpagtning af endel av Leksdals kgl.
almind., men da det er oplyst at hans paaboende gaard Øgstad
ikke er forsynt med sag eller langtømmerskov, at gaardens
bygninger er aldeles forfaldne, samt at Leksdals kgl. alminding
er i god stand, indstilles allerunderdanigst om det i overens
stemmelse med L. 3-12-6 og rescriptet af 16 april 1734 maatte
tillades supplikanten efter foregaaende udvisning at hugge det
til hans gaards reparation fornødne tømmer i Leksdals kongelige
alminding.

 

----
576 SS-B
----
Vi har modtaget den af hr. amtmanden os tilstillede ansøgning
fra Iver Sevaldsen Øgstad hvori han anholder om at maatte
forundes forpagtning paa livs tid af endel af Leksdals kgl.
alminding, og skal vi desangaaende tjenstligst melde at kammeret
ikke finder nogen adgang til at tilstaa ham det ansøgte.
Derimod kan der i overensstemmelse med hr. amtmandens forslag
tilstaaes efter forudgaaende af amtet foranstaltet udvisning i
almindingen den fornødne tømmerhugst til hans huses reparation
enten imod recognition hvis han i overensstemmelse med L. 3-12-6
er berettiget til samme, eller i modsat tilfælde mod betaling
efter taxation. Hvilket hr. amtmanden vil behage at tilkjendegive
supplikanten til svar og efterretning, samt tillige beordre
fogden at paase at han ikke hugger mer end det udviste. løvrig
maatte hr. fogden i sitt indeværende aars regnskab beregne til
indtægt recognition eller betaling som han efter amtets ordre
skal afl»gge samt til legitimation for samme fremlægge den ham
af amtet desangaaende tilstillede ordre.


----
577 SS-B
----
StatiatkivtC i eTtond-ftiim
J.nr. Utskrift
KK/SN.
av
pHntebok litr. D (1800 - 1812) for Stjør- og Verdal soren-
skriveri, autorisert 5" desember 1799-
3, No. 1014. C 7 " 70 rd. 30 a» ) Underskrevne Johannes Monrad,
1 1 ) tilstaar 6g herved Glør vitter-
. 3k&
ti
ligt: At have solgt og afhendet ligesom ieg og herved, til H-
Hans Wingaard Pinne, Kiøbmand i Tronhiem, sælger og skjøder efter
skrevne, ved Skiøde til min Kiære Hustrue Anne Catharina Sal:
broder Hagens, dateret 26de November 1798, tinglæst l- e
s:A: Ejende Jordegods og Saugbruge i Wærdahls Præstegield be
ligende nemlig 1 - Væster Holmlie skylder et Spand 12 Marklaug
med Bøxel over 1 Spand 1 Øre 12 Marklaug 2- Øster Holmlie 1
Spand 12 Marklaug med Bøxel over 1 Spand 1 Øre 12 Marklaug.
3- Huslien 2 Øre med Bøxel over 1 Spand. I]. - ørtugen med Bøxel
te
og Landskyld 8 Marklaug. 5- Aakervolden med Bøxel og Landskyld
3 Marklaug. 6- Helgedagsager med Bøxel og Landskyld 1 Øre.
7. Hialdmoe med Bøxel og Landskyld 1 Øre. 9. Skjækermoe med Bøxel
og herllghed 6 Marklaug. 9- e Næsset med Bøxel og Landskyld 18
Marklaug. 10. Mæhlen med Bøxel og Landskyld 6 Marklaug. 11.
Grundfoss med Bøxel og Landskyld 1 Øre. 12. Moen med Bøxel og
Landskyld 1 Øre 12 Marklaug. 13. over Holmen 12 Marklaug med Bøx
el over 1 Øre. 114.. Dlto Holmen 12 Marklaug med Bøxel over 1 Øre.
15.. Bierten med Bøxel og Landskyld 1 Øre; samt videre tilhørende
Landskylda Rettighed nemlig: af 1 Øre i Gaarden Lerhaugen, af
12 Marklaug i Gaarden Breding og af 6 Marklaug i Gaarden Støb
skind, item: Grundfoss: og Rindens Saugbruge med sine Bygningar
og Indvendtarier, saavelsom det sædvanlige Stabelrum 1 Fjæren
ved Størnøstet paa Gaarden Marltvolds Grund for de Bord, som
skiæres paa Grundfoss-Saug; Alt for den Summa 13000 Rdr. og

----
578 SS-B
----
paa følgende ved mundt-lig Aftale og Forenlng vedtagne Vilkaar:
1. Angaaende Kiøbesummens besagde Tretten Tusinde Rlgsdaler Be
taling nemlig: a. min Formanda Afdøde Broder Hagens under 19de
te
November 1795 udstædde og paa Ejendommene hæftende 1- Prioritets
Obllgatlon til Sal: Thomas Angells Stiftelse i Tronhiem, for
Kapital I+OOO rd. skriver fire tusinde Rigsdalere, indfries af
Kiøberen uden Udgivt eller videre Ansvar derved for mig.
b. For 6000 (sextusinde, Rigsdalere har Kiøberen Hr. Wingaard
Fi-me udstæd sin Obligation med 2den Prioritet i Ejendommene(næst
efter foranførte første Prioritets Obligation, og der ved i hen
seende Renters Svarelse samt oetaling til Afdrag paa Kapitalen
a 1000 ( tusinde Rigsdalere Aarlig udi 6 hindedj] paafølgende
fra 1906 at regne m:v:, gjort sig forpligtet, foruden Rentes Ansvar
heraf fra Santhans Dag dette Aar til denne Tid
c, De øvrige JOOO skriver tre tusinde Rigsdalere haver Kiøberen
Dags Dato betalt, saa og Renter deraf fra Santhans Dag.
2. Landskyld og Landboehold med flere af hine Sjendomme depende
rende Indkomster tilfalder Kiøberen lir. Winggaard Finne, og som
de
seiv samme inddrevet. Hvorimod 3 - Undertegnede med
Kone, efter den imellem os rrundtligen skeda Overenskommelse, skal
for et hvert Aar ved Grundfos Saug erholde 60 (skriver tredsinds
tyve Tylter Bak uden Betaling og leverede til den eller de leg
dertil fremsender.
Da nu meerberaeldte tretten tusinde Rigsdalere paa ovenanførte
:,'.aada ere betalte, saa skal forbemeldte specificerede Jordegods
og Saugbruge m: v: herefter med Odel og Ejendom følge og tilhøre
Hr. Hans Wingaard Finne og hans Arvinger uden Anke af mig eller
mine Arvinger, som indestaar for a.l Vand Hjemmel. Dette, samt
at salget, af merbemeldte Jordegods og Saugbruge, er skeed med
min Kiære Hustrues Vidende og dertil givende Samtykke, bekreftes
under min egen Haand og Signete, ligesom ieg og haver formaaet

----
579 SS-B
----
Hr. Major von Klyver og Prokurator Belboe med mig til Vitterlig
hed dette Skiøde at underskrive. Echloe den 18de November 1805
Joh: Monrad. (L.S.)
Til Vitterlighed undertegner L:D: Klttver.
Belboe.
At om indbemeldte Handel imellem 03 ikke er oprettet nogen Skrift
lig Kiøbe Kontrakt, det bliver herved i følge Lovgivningen, be
vidnet. Datum ut Supra J Monrad. Hans Wingaard Finne.-"
Lest ved månedatinget for Stjør- og Verdal sorenskriveri den
9.mai 1806.
Rett utskMft.
Bind VI B —37


----
580 SS-B
----
Avskrift.
Suulstuen
Deling i Suul 1806.
"c K$ 30146
Dok. protok.
N- 83
Aar 1806 Måndagen den 15— September, var forsamlede i Suul
Stuen samtlige Gaardbrugere,i Suulßoygden, nemlig Niels Stor
moen, Aage lilmoen, Ole Kalgaard, Anders og Eriok Brende, Ole
Sulstuen den Vestre og Ole Suulstuen den østre, Ole Westgaard,
G-iertrud Tomte ved Sønnen Anders Olsen, og Zacarias Østgrd,
for at tilkiendegiv, og faae beskreven Skielne Mærker for en
hver Gaards Skov Part, da de nu efter landdrottens forlangende
har deelt og afmærket samme.
Disse Mærker bleve da Declareret at gaae og være tåget som føl
ger, for
1, G-aarden Stormoen
Skoven tåger sin begyndelse ved Stor eller Suul Elven i Sogn
aae Elven, langs efter samme paa Væstre Siide i Nord til Køj
este Meld eller om nogen Alminding træffer - viidere med Field
kandten til Jndals Skoven træffer paa Nordre Siide Suul Elven -
langs med Jndals Skoven til Kløvbakken, hvor Svaraa Alminding
møder, og gaar til Snøvfieldet - langs med samme til det Stæd
hvor lilaa Elven har sit udløp fra Eieldet, og hvor Ole Kalga
ards Skov træffer - derfrå langs eller tvers over til det Stæd
en Elv falder ud af Riis Våndet, og Endelig langs med denne
Riis Vas-Elv need igiennem paa Væstre Siide til Stor eller Suul
Elven, der udgjør den Skov T som er tildeilt Gaarden Stocmeen
og som deelxs er og deels skal blive opmærket med Kors i Trær
og Bærkklepperne -
2:) G-aarden lillemoe.
Skv: begynder i Graadtejd Eossen i Suul Elven paa den syndre
Siide, herfrå Sydvest om selve Gaarden til Riis Vas Elven langs
efter denne Elv paa østre Siide til det hvor Elven falder
ud af Riis Våndet hvor Erick Brendens Skov træffer - langs med

----
581 SS-B
----
Brende Skoven til ostre Ende af Kragfieldet - derfrå paa Vest-
re Siide af Sanaae Elven og éangs med samme alt need i Suul
Elven, der udgjør Lille Moens Skov Strækning - nemnder blev
reserveret Huusmanen paa Sanaa Næsset, nu værede Svend Nielsen,
og efter kommere paa Pladsen fornøden liuustømmer og Brende ¥eed
samt hvad der udfordres til Gierdernes vedlikeholdelse, dog
Beserverede Land drotten sig at giøre Huusmanden udviisning -
Ligeleedes bleev det bestemt at dsn deel af Suulbeboerene som
ikke har Skrin og Høvelig Skov for deres Skiegierders i Stand
holde&se, da maae disse hugge her i lilmoe Skoven i den saa
Kaldet Myhraasen -
3: tfester Brende:
begynder hvor Plaé.sen Sanaaaesset G-ierdes Gaard stødder i San
aae Elven, langs med denne Elv til højeste Eield - deffra i
Tua, hvor Elven Lille Kraagen træffer, og langs med samme paa
Vestre Siide need igiennem til Sul Elven hvor lillekrågen fal
der ud - Foruden dette Skov Sføkke, skal tilhøre denne Gaard
de
det Østre af de 3 — særskielte og udmærkede Skovstøkker i Ris
vasdahlen -
4: Øster Brende, begynder hvor lilkraagen falder i Suul Elven,
langs med samme paa østre Siide til højeste Eield eller Tutra,
derfrå i Stoerkraagen til detStæd hvor Elven falder ud af Kraa
med
agsven, siden langs Storkraag Elven paa Vestre side need
i Suul Biven hvor Storkraag Elven falder ud - Boruden denne
Hovedstrækkning, skal følge gaarden det midterste af de 3— sær
skieldte og ud Mærkede Skovsletter i Risvasdahlen -
Begynder ved Suul-Elven i Storkraagen, paa østre side, langs
med denne Elv Storkraagen op til Kraagsøen derfrå til den Søn
dre Stoerkalhaugen og jrYfr-KifTaragygyy videre derfrå need efter
til Stor eller Suul Elven lige for selve Gaarden Suul. Borud
en denne Gaardens Hoved Skov, skal tilhøre den, det Vestre af
de 2 - udmærkede Skovstøkke imellem Aadahls Volds Bækken paa
ostre og Aadahls Bærget paa Vestre Side beliggende.
6:, Suul Stuen den østre, begynder ved Suul Elven ligefor Gaar
dens Huuser og derfrå i been Linie til denS Syndre Storskall
haugen; videre til den ostre Storskalhaugen derfrå til Aadahls
berget "teed staar Elven. -


----
582 SS-B
----
Foruden denne hoved Strækning, er Gaarden tildeelt det Østre
af de 2— udmærkede Skovstøkker som er beliggende imellom Aadahls
Voldsbæftken paa ostre og Aadahlsbærget paa Væstre Side -
7:, Kalgaard begynder ved Suul Elven, og der hvor Driv Elven
falder i samme, langs med Driv Elven paa Væstre Side til Driv
søen der til Stormyrene Væstre Ende og viidere need
igiennem til Trofossen i Suul Elven -
Éerforuden følger Gaarden, det Vestre af de 3- udmærk
ede Skovstøkker i Riisvasdahlen -
8:, Østgaard begynder ved Stormyhrs Væstre Ende og derfrå til
Drivsøen, derfrå i Væster til lilaaen, Langs med den til tøm
merhughaugen oven for Gaarden - Herforuden faae han det Syndre
af 3- udmærkede Skovstøkke som har til Hoved Mærk paa den Væst
re Siide Sognaaen som falder i Stor Elven og langs med samme
til Eiels og paa den ostre Side fra Halmefossen i Stor Elven
og derfrå op efter laveste Wærgåahlen lige til Eields -
9:, Tomte: begynder fra Tømmerhaug Haugen og gaaer op til Vold
myhren, derfrå til lilaadahlen langs med den paa Væstre Siide
til høieste Eield derfrå i Væst til Brataasen og viidere need
igjennem til Jel Volden ovenfor Westgaard. Eoruden denne Stræk
ning, faaer denne Gaard det mellemst af de 3- ved Sogn Aaen
udmærkede Skovstykker -
10:, Wæstgaard.begynder ved Jel Volden og gaaer i Brataashaug
en derfrå i Væst til Wærgdahlen need efter Wæødahls Bækken p&a
Østre Siide til Suul Elven hvor den falder ud.-
Eoruden xka± dette, skal tilhøre Wæstgaard det Wæst
re af de 3— ved Sognaaen udmærkede Skovstøkker af denne Skov
er Huusmanden paa SannesTetVet Støkke norderst imod Suul Elven
som skal afmærkes
Saaledes at være Eoreenet om Skovmærkerne, der ellers meere
nøjaktig skal blive opgaaet, og befæstet, jtem at enhver af os
skal fra Dato af staae til Ansvar Por Hugst og Aavirke, det
bliver herved med vore Hænders underskrifter vedlagte -
Suul den 15. Septemb: 1806.'-
Aage Stormoe, Erick Brende, Anders Brende Ole Pedersen Vester
Suulstuen, Ole Elevsen oster Suulstuen, Ole Arntsen Kalgaard,
Zacarias Olsen Østgaard. Enken Giertrud tomte ved Sonnen And

----
583 SS-B
----
ers Paulsen, Ole Pedersen Wæstgaard. Alle med vedholden Pen.
til Vitterlighed
Lars Holmen, Rasmus Elingsøn Sulstuen "
Rett avskrift.
Trondheim 11. november 1955.
Alf Kiil
statsarkivar.


----
584 SS-B
----
Statiathivit i S-vondkeim
J.nr. 127é/19tø
U t
skrift
KK/SN.
av
pantebok litr. D UBOO - 1812) for Stjør- og Verdal soren
skrivar!, autorisert 5. desember 1799*
No. 31.
11
.„ „ „de Syv og Piresinds-) Hans Wingaard Finne, Kjøbmand
No. 107. C - tyVQ Rdr . lB Skl: ;
) 1 Tronhjem: gjør hermed vit
terligt, at have solgt til ProprletairHr. Christen Johan_Mullgr
mit, efter Skjøde af 18- November 1805, ejende saa kaldede
509
Vukku-Jordegoda med Saugbrug i Wærdahls Præstegjeld, Stør og
Wærdahls Fogderie, nemlig Gaardena 1. Wæstre Holmlia, af Skyld
1 Spand 12 10:1: med Bøxel over 1 Sp*nd 1 Øre 12 løcl:, 2. Østre
Holmlia, 1 Spand 12 10:1: med Bøxel over 1 Spand 1 Øre 12 10c 1:
3. Kuslien 2 Øre, med Bøxel over 1 Spand. 14.. Ørtugen med Bøxel
og -Landskyld 9 10:1: 5. Aakervolden med Bøxel og Bandskyld J 10:1:
6. Helgedagsager med Bøxel og Landskyld 1 Øre. 7. HJeldmoe med
Bøxel og Landskyld 1 øre. 8« Sjækermoe med Bøxel og Herlighed
6 10:1: 9. Næsset, med Bøxel og Landskyld 18 10:1: 10. Mælen med
Bøxel og Landskyld 6 10:1: 11. Grundfoss med Bøxel og Landskyld
1 Øre. 12. Moen med Bøxel og Landskyld 1 Øre 12 løe 1. IJ. Over-
Holmen 12 10:1: med Bøxel over 1 Øre. ll(.. Ditto Holmen 12 10:1:
med Bøxel over 1 Øre. 15. Bjertem med Bøxel og landskyld 1 Øre,
samt videre tilhørande Landskyldsrettighed, nemlig af 1 Øre 1
Gaarden Leerhougen, af 12 10:1: 1 gaarden Breding, og af 6 10:1:
i Gaarden Stubskind, saa og Rindens ogJf£Mßi££aaa Saugbruge, med
Bygningar og Inventarium, og det sædvanlige Stabelrum i Fjæren
ved Stornøstet paa Gaarden Marithvolds Grund for de Bord, som
skjæres paa osa-Saug, mad den 3amme Ret, som jeg dertil
efter bemeldte Skjøde hever haft, tilligemed alt det hugne Tøm
mer som til Saugen er frembragt og dertil bestemt, hvor det end

----
585 SS-B
----
maatte være beliggende, og det hvad enten samme ere af Jordegod
sets egne eller af fremmede Gaarders Skove, alt 1 Følg» Kløbe
contract af 2i+. Martll d:A: for den Summa 16,000 Rdr. , akriver
aexten Tusinde Rigadalere, hvoraf han indfrier min til Thomas An
gells Stlftelae udglvne Panteobligatlon med late Prioritets Ret
1 aamme Jordegods for 14.000 Rdr. , samt min til Hr. JohanneB Monrad
udatedde 2den Prioritets PanteobligatLon for resterende Capital
5000 Rdr., og de øvrige 7000 rd. er mig betalt ved Kjøbet af hans
til mig aolgte aaakalde Bedatadbruger. - Forommeldte Jordegods
har jeg i øvrigt solgt paa Vilkaar:
1. At Herr Johannes Monrad og Kone nyder aarligen ved Grundfoss-
Saug, uden betaling, 60, aiger sexti Tylter Bak.-
2. At Hr. Muller udreeder alle Skatter af det Solgte, fra inde-
veerende Aara Begyndelse, fra hvilken Tid han derimod hæver Ind
komate.rne af Jordegodaet og Saugbruget.-
5. At de ved Saugbruget G ru ndfoss eller Fosne3aet ataaende 1806
Aara Ber d fremdelea bliver mig tilhørande.
I|. At den R ettiehed som jeg ved Johannes Monrada herhoa følgende
Revers af 19 Novembr: 1805, er givet til at erholde 500 Rdr. af
Monrad, om bemeldte Jordegods og Saugbrug akulle kunna have ble
vet mig fravunden af nogen Odelsberettiget for 12000 Rdr. , samt
til at erholde det halve af Proceasens Omkostningar eratattet,
overdragea Kjøbaren Hr. Muller med samme Ret, aom jeg dertil
haft haver, hvorlmod Hr. Muller ingen Tilbagebetaling af forom
meldte Kjøbesumma 16000 Rdr akal kunne fordre af mig om det her
aolgte Jordegods og Saugbrug, akulle blive ham fravunden af nogen
Odelsprætendent for en mindre Summa.- Forommeldte aaakaldte
Vukku Jordegoda med Saugbruge og alle tilllggende Rettigheder
og Herligheder af hvad Navn nævnea kan, skal altaaa, paa dlsQe
Vilkaar, tilhøre Hr. Proprietair Christen Johan Muller til Ejen
dom, den han maae gjøre sig saa nyttig og gavnlig, som han, eller

----
586 SS-B
----
hans Arvingar bedst veed og kan, uden Anke eller Paatale af mig
eller mine Arvingar. - Til Bekræftelse under min Haand og
Seigl. Tronhjem den Iste April 1807. - Hans Wingaard Finne.
(L:S:)
Stør og Wærdahlens Sorenskriveries Overformynderia har intet
at erindre ved dette Skjødes Tinglæsning.-
Dullum Tlngstue den 7de Julii I°o°.
Lie.- "
Lest ved månedstinget for Stjør- og Verdal sorenskriverl den
7.juli 1803.
Rett utskrift


----
587 SS-B
----
Statoattiivet i aJVonS-ficim
J.nr. 1267/191+9. Utskrift
KK/SN.
av
pantebok litr. D.(1900 - 1912) for Stjør- og Verdal sorenskri
veri, autorisert 5* desember 1799*
1+25
16. No- 131 C 7- 9 503 Rdr. I+2 s:) Underskrevne Else Lind, Enke
11
1807.
)
) af Kiøbmand Johan Widerøe
Thonning, vedgaar herved at have efter foregaaenda Kiøbecontract,
dateret 2l+de Marti ISO6 og 19de Februar 1807> solgt til Protrie
talr_Hr Christen Johan Muller mit ejende Jordegods i Vferdalens
Præstegleld, som bestaaer 1 følgende: 1 Gaarden Wangstad 1 Spand,
2. Westergudding 1 Spand 2 Øre 3 Marklaug, 3. østergudding 1
Spand 2 Øre 2 Mkl: I+. Lævring, 1 Spand 1+ Mkl:, "j.Lævring 1 Spand
1+ teki:, 6. Sederholmen 2 Spand, 7. Steene 1 Spand 12 Mkl:, 8.
qvælloen 1 Spand 1 Øre 13 Mkl:, 9. Tromsdahlen 2 Øre 6 Mkl:,
10- Dillan 2 øre 12 Mkl:, 11 Aarstad 2 Øre 12 Mkl:, 12. Aarstad
1 Øre 12 Mkl:, 13. Aarstad 1 Øre 6 Mkl:, 11+. Lindseth i+ Mkl:,
15. Qv»lmoe 2 Mkl:, 16. Qvælmoe 2 Mkl:, 17. Midthielden eller
Westhielden 1 Spand 3 Mkl:, 18 Østerhielde 2 Spand, 19. Seetho
1 øre 12 takl:, 20 Over-ureen 1 øre 12 mkl:, 21. Nedre Green
1 Øre,22. Saugvolden 1 Øre, 23. Stor-Løngdahl 2 Øre 20 Mkl:,
2l+ Leerseth 1 Øre 12 Mkl:, 25 Snedkermoe 6 Mkl:, 26 Juulnæsseth
2 Mkl:, 27 Klippen 2 Mkl:, 28 Brataas 2 Mkl: 29 Ottermoe 1+ Mkl:,
30 Helgaasen 1+ Mkl:, 31. Helgaasen 1+ Mkl: 32. Leerhoug eller
Holmen 1 Spand 12 Mkl:, 33 Saukiønnen 6 Mkl:, 3l+. Kiæsboen 1
øre 35. 36 & 37 Markegaardene skylde tilsammen 1 Øre 8 Mkl:
38 MusumsStetter 3 Mkl:; 39, Aasen 2 Øre, I+o Suhlstuen 16 Mkl:,
I+l suhlstuen 16 Mkl:, I+2 Østgaard Suhl, 18 Mkl: I+3 Tømte Suhl
12 Mkl:, I+l+ Wæstgaard Suhl 12 Mkl:, I+s Karlgaard Suhl 16 Mkl:,
I+6. Brennen Suhl 6 Mkl: I+7 Brennen Suhl 6 Mkl:, I+B. Lillemoe
12 Mkl:, I+9 Stormoe 12 Mkl:, 50 Jngdahl 2 øre 8 Mkl:, 51. Jng-

----
588 SS-B
----
Dahl 2 Øre L|. Mkl: , 52 Jngdahl 1 Øre 19 Mkl:, 53 Schoughoug
1 Øre 3 Mkl:, Schoughoug 1 Øre 3 Mkl: 55. Molden 1 Øre 12
Mkl:, 56, Redaem 1 Øre 6 Mkl:, 57 Klukken 1 S~and, 58 Lille -
Langdahl 8 Mkl:, alt med Bygsel og Landkayldparter 1 efterataa
ende Gaarde - Schrove 1 Spand, Sørager 2 Øra 14. Mkl:, Heatgrund
1 Øre 65- Mkl:, Næaa 23 Mkl:, og Oppen 20 Mkl: Item Juuldahla
eller Waera Almindlng, samt følgende Saugbruge: Schrove, Hiel-
den, Gr-undfoa, Ulvild, Wangatad, Langdahl, Nederholmen, og
Levrlngens Saver, og endelig en Bordhave paa Wærdalaøren, og
or ugaret til en ditto i Ihlen ved Tronhlem. Saa følger og med
dette Salg den ganake Savtømmer Beholdning ved Saverne, aamt
mine hos Bønderne og Brugsfolket paa Godset, efter den Hr.Muller
overleverede Fortegnelae, udeataaende Restancer, alt for Kiøbe
summa 90,000 Rigsdaler, siger nitie tusinde Rigsdalere dansk
Kourant; og da denne Kiøbeaumma er mig godtgjort saaledes:
1. At Hr. Muller i-ndfrier min sal: Manda Panteobligation I oven-
meldte Goda til den almindelige
tal 28,000 Rdr. 2. Ved contant
Enke Kaaae paa reaterende Kapi-
Betaling 8000 Rdr; 3. Ved Hr.
udstædede Panteobligation, med
herved aolgte Ejendomme for
Mullera under Dags Dato til mig
anden Prioritets Panterett i de
Kapitall 314.000 Rdr og I4.de Ved Leqvidation 20,000 Rdr, saa over
drager ieg ved dette mit Skiøde med liige Rett og Adkomst som
min sal: Mand og ieg har været Ejere deraf, samtlige ovenanførte
Ejendomme med tilliggende Herligheder til velbemeldte Herr
Christen Johan Muller, uigjenkaldellg af mig og mine Arvinger.
Tronhiem, Marti 28de 1807.-
Else Lind sal: Thonimga (L:S:)
Ikke allene som Enkena Laugværge, giver ieg dette Skiøde min
Underskrift, men tillige som den der er gift med Madame Thoninga
eeneate Arving og Datter, Anne Maria Thonlng, declarerej at
ieg haver intet imod aamme at erindre, som end maa overbevilses

----
589 SS-B
----
nåar baade iog og min Kone nu herved aldeles Renoucerere paa -
og fråskriver Os Odelsretten til alt det Gods som Skiødet be
nasvner at være solgt og overdraget Herr Christen Johan Mulle r»
Tronhiem Datum ut supra.
Anne Maria Meincke L:S: Hilmar Meincke (L:S:)"
Lest ved månedstinget for Stjør- og Verdal sorenskriverl den
I^.. juai
1807-
Rett utskrift.


----
590 SS-B
----
Sta{3at-fuvet i &zondfitim
J. nr. 1267/19lj-9. Utskrift
KK/SN. av
av
pantebok litr- D. (1800 - 1812) for Stjør- og Verdal soren
skrivar!, autorisert s.desember 1799*

i 8« No. 119. C 7- e 1514. Rdr. 66 s:) Jeg underskrivne Proprietair
1807. )
[426.
ti
) Christen Johan Muller, Kien-
a
a
a
D
CD
o
H
CR
(B
et

O
P
CC
PB
"3
H
v|
to
et
a
3
0
a
o
a
3
a"
a
H
H
ca
Vjil
ro
des og hermed vitterliggjør, skyldig at være til den Almindelige
Enkekasse, den Summa 28000 Rdr., skriver tyve og otte Tusinde
Rigsdaler dansk Courant som ieg af bemeldte Ka3ees Mldler er
laante. Thi love og forpligte ieg herved min og mine Arvinger,
een for alle og alle eller nogle for een, bemeldte Kapital 28000
Rdr. til ovennævnte den Almindelige Enke Kasse eller hvo denne
min Obligation med Rett i Hændehaver, rigtig at betale tilbage til
hvilken 11 Junli eller 11 Decbr Termin samme et halvt Aar forud
fra en af Siderne lovlig opsiges, og imidlertid Kapitalen hos mig
bliver staaende at erlægge af den i Kiøbenhavn ij. proGento Aarlig
Rente, Halvdeelen til hver 11 Junii og Halvdeelen til hver 11
Decemb- Termin. Da Kassen har optaget dette Laan i danske Spedes
i den Danske og Norske Species Banqve, forpligter ieg mig til at
holde Kassen skadesløes for Kaursens Mislighed ved Laanets tilba
gebetallng i Banqven nåar Kassens Lejlighed dertil gives.
Til Betryggelse for dette Laan, med deraf forfaldne skadesløsse
Renter og Omkostning, Pantsetter leg herved med første Prioritets
Panteret de mig efter Skiøde af Dags Dato, tinglæst I+de Junii
d:A: tilhørende 58 forskillige Gaarde med Bøxel, Landskylds Parter
uden Bøxel i 5 Gaarde, tvende u-matrikuleret Ejendomme og otte
Saugbrugger, med alle underliggende og tilhørende Jorder og Skove,
saaledes som vedhæftede af mig underskrevne og forsejglede Jorde
bog nærmere forklarer, alt beliggende udi Stør og Wærdals Fogderie
Trondhjems Amt og "Stift i Wærdalens Præstegield. Udi hvilken
Ejendomme med tilhørende Privilegier og Herligheder alle Bygninger
og Indretninger, alle Beholcninger af Bord, Tømmer Kornarve etc:

 

----
591 SS-B
----
alle tilliggande Fiskerier, Skove, Marker, Ager og Eng, saaledes
som Skiøder og hjemle, alle af Ej end omme ne havende
Revenuer intet i nogen Maade Andtagen, saavelsom den mig tilhørende
Besætning ai" Kreature og Avls Re[djskaber, det til Brugernes Drift
og Gang henhørende Jnventarium den Almindelige Enke Kasse skal
være og blive berettiget fremfor alle andre indtil samme for Kapi
tal, Renter og Omkostninger skadesløes vorder Afbe talt. Fra denne
min Forskrivning at opfylde, skal ingen endten Almindelig eller
særdeles Kongelig Benaadning af hvad Navn det maatte være frietage
mig eller Arvinaer eller betage den Almindelige Enkekasse bemeldte
sin først Prioritets Panterett, men samme skal i alle optænkende
Måader skade sløs forblive, saa at om ieg eller Arvinger enten med
Renterne til Forfaldstiden eller Kapitallen efter •§■ Aars Lovlig
Opsigelse udeblive, skal Kassene Direction strax uden foregaaende
Lov eller Bom være berettiget at tiltræde Pantet og deri at søge
sin Betaling og om det ej skulde være tilstrækkeligt eller ved
noget Slags Tilfalde imod Formodning blive forringet, skal ieg
eller Arvinger erstatte det Manglande af Kapital, Renter og Omkost
ninger af vore øvrige Midler. Til Bekræftelse haver ieg denne
min Panteobligation 1 de tvende undertegnede Vitterligheds Vidnera
Overværelse egenbændig underskrevet og forseiglet, og maae samme
paa min Bekostning og uden mig at varsle ved vedkommende Retter
læses og i Pantebøgerne indføres.
Winniegaard i Mosviigen, den 28- Marti ISO7.
Christen Johan Muller (L:S:)
Til Vitterlighed: Hilmar Melncke. Moe.-
Jordebog
Over mine faste Ejendomme af Gaarder, Saugbrugger etc i Stør og
Wærdahls Fogderie og Wærdahlena Præstegield beliggende, som i
forestaaende Obligation med første Priorite er Pantsat den Almin
delige Enke Kasse for Kapital -- 28000 Rigsdalere.

----
592 SS-B
----
MatriculsN- mod
B y x e 1 Spand J*e Mkl
Gaardene: Skylden.
No.
9.Gaarden Øster Hielden 2 n " 167. - - Marken - - " " 12
167. - - Marken
Mldthlelden 1 " 3 168- - - Marken - - " " 12
" - - Marken " " 8
Wangstad - - 1 H M
Wester Guddlng 1 2 3 185* - - Suulstuen - - " " 16
51 - - Øster Guddlng 12 2 " - - Suulstuen - - " " 16
Øster Guddlng
186. - - Westgaard Suul " " 12
52 - - Levring - - -
1 " I;
83. - - Steens - - -
1 "12 - Tomte Suul - - " " 12
91. - - Aarstad -- - " 212 " - Brenne Suul - - " " 6
ti
" 2 12 " Brenne Suul
Aarstad - - "16 " " Brenne Suul - - " " 6
1 6 191. - Klukken 1-" "
91- - - Aarstad
99. - - Jngdahl
111. - - Dlllan
lll|.. - - Tromsdahl - - H
115. - - Qvelloen - - 1 113 "
Holmen eller
Leerhoug
1 3 193 og Stormoe -- - - " " 12
1 3 195 Qvelmoe " " 2
2 8 " Qvelmoe H " 2
" 212 196. - Helgaasen -- - " " 1+
2 6 197. - Llndseth -- - " " k
Kalgaard Suul - " " 16
198 - Kleppen " " 2
1 "12 _ Helgaasen -- - " " k
96. - - Schoughoug - ■
Schoughoug - M 13 tok Qvelmoe " " 2
129. - - Stor Longdahl - » 220 20 0 - Juulnesset " " 2
1&. - - Wester Jngdahl " 118 2 01 & 202 Snekermoe - - " " 6
135. - - Jngdahl - - -
2 k 202 • - Ottermoe -- - " " 14.
- - Molden - - - -
112 203. - Brataasen " " 2
" " " Rendsem " 1 6 20 j # _ Muusums Engeeletter " " 3
- - Leer se th - - " 112 2J7 _ Lllle Longdahl _ •« « g
155» " - Green - - - -
112 269 - Saugklnden - " " 6
156 - - Nedergreen
11
11
H
H
II
1 "
Tilsammen med Bøxel 31 Spd:o lMkl
2 - H
Aasen
157. - - Sæther - - -
1 12
Saugve>lden
Klesboen -
1 "
1 ■


----
593 SS-B
----
Uden Bø y g s e 1
Udi Gaarden Schrove 1 Spand
" ■ Sørager " 2øre 14. Mkl:
" " Westgrunden " 1 6?
" H Næss " " 25
" " Oppen " " 20
Tilsammen med Landskyld 2 2 ø s^Mkl
Umatriculeret E i e n d om
1 Juuldahla eller Wæra Alminding,
hvori er aex beboede og Almlndingen
tilhørende Pladaer.
2. Bordhaven paa Wærdahlsøren.
Prevllegerede S a u g b r u gg
Hieldens Saug- Schrove Saug -
Grundfoaa Saug - Uivildens Saug -
Wangstad Saug - Longdahls Saug -
Nedre Holmens Saug - Lævrings
Saug.
Saaledea rigtig, bekræfter under Haand og Sejgl.
Wlnnlegaard 1 Mosviigen, den 28de Marti 1807
Christen Johan Muller."
L est ved månedstlnget for Stjør- og Verdal aorenakrlverl den
k- juni 1807.
Rett utskrift

 

----
594 SS-B
----
1810 .juni 6. Ansøgning til rentekammeret fra Lars Larsen Eklo.
Da jeg for nogen aar siden tilkjøbte mig gaarden Dragonkvarteret
Søndre Ekloen i Verdals præstegjæld befandtes dens husbygninger saa
forfaldne og paa et steilt og sumpigt territorium, hvorfor jeg har
vært nødsaget at opføre bygninger af nye paa en bekvemmere plan,
men da endnu hovedbygningen og endel andre våningshus staarfor
faldne og min gaard er saa aldeles skovløs at den mangler endog det
nødvendigste brænde, saa fordrister jeg underdanigst at ansøge det
høie kollegium at det i overensstemmelse med L. 3-12-6 og rescript
af 16de april 1 maatillades mig naadigst efter foretagen udvisning
at hugge 5 tylter bygnings tømmer aarlig i 3 paa hinandeif paafølgende
aarJ. Ingdals kgl. alminding. Mine formænd på gaarden Ekloen har fra
ældgammel tid hat sætre i denne alminding og tillige hat fri adgang
til skovhugst sammesteds saavidt til gaardens vedligeholdelse
utfordres.
Underdanig erklæring.
Da Ingdalens kgl. alminding efter foged Linds indberetning af
7de d.m. og lensmand Hægstads anmeldelse af übekjendte for kort
tid siden skal være utilbørlig forhugget, har jeg dagen efter, den
Bde s.m. i overensstemmelse med det kgl. rentekammers skrivelse af
28de febr. 1801 beordret fogden Lind straks at foranstalte det ulov
lig ivirkede belagt med arrest og behørig taxert m.v. ligesom at
anmode sorenskriver Lie at opta et preliminærforhør til sakens
oplysning.
Jeg henstiller derfor underdanigst om ikke resolutionen paa denne
ansøgning kunde bero indtil det med det opgivne forhør blev oplyst
hvorvidt den forannævnte alminding kan taale at hugges.
Under 18de oktober 1806 har det kgl. rentekammer tilladt daværende
opsidderpaa gaarden Øgstad i Verdals præstegjæld under Nordre
Trondhjems amt, Iver Sevaldsen efter foregaaende udvisning at
hugge det til hans huses reparation fornødne tømmer i Leksdals
kgl. alminding enten imod recognition hvis han i overensstemmelse
med N.L. 3-12-6 dertil var berettiget eller i modsatt fald imod
betaling efter taxation. Da Iver Sevaldsen Øgstad som under
12te mars 1808 har solgt til mig foranførte gaard ikke nu kan benytte
sig af ovennævnte tilladelse og gaardens husbygninger saavelsom
dens gjerdesgaarder er meget forfaldne, og da bemeldte min gaard
Øgstad er saa aldeles skovløs, at den ei kan forsyne mig med det for
nødne V;rænde, vover jeg underdanigst at ansøge det høie collegium
at i analogi med L. 3-12-6 og reskr. af 16de april aar 1 maatte
mig tillades
Til befølgning veledle hr. foged Linds ordre af 10 juni sidstleden
der lyder som f ølgen -
"Ved tilbagesendelsen af indesluttede gjennom det høie amt hertil
under 6te hujus indkomne ansøgning fra gaardmand Lars Larsen Ekloen
om tilladelse til at hugge 5 tylter bygnings tømmer aarlig i 3
hinanden paafølgende aar i Ingdalens kgl. alminding til reparation
af hans paaboende gaards husebygninger, vil hr. lensmanden snarest

 

----
595 SS-B
----
mulig- efter forudgaaende nøiagtig aastedsundersøgelse i overvær af
2de tiltagne upartiske maend meddele mig Deres udførlige erklæring,
hvilket bl.a. maa oplyse:
a. Om supplikantens gaard er skovløs.
b. Om samme tiltrænger den foregivne husreparation
c. Om Indals alminding henhører til samme bygdelag hvori gaarden
Ekloen er beliggende.
d. Om Indals alminding uden forhuggelse kan taale at afgi det
ansøgte tømmerkvantum"
Paa grund af det hele indfandt jeg mig paa aastedet i bemeldte Indals
kgl. alminding den k juli næstefter i overvær af de 2de kyndige og
upartiske mænd Jon Toresen Præstegaard og Lars Jonsen Stubskind
Saa blir da følgende min underdanigste indberetning
til de omhandlede 4 poster, nemlig til
Iste post: Da er supplikantens gaard skovløs.
2den post: — og dennes husebygninger trenger og tildels reparation.
3dje " Da ligger Indals kgl. alminding i Verdals præstegjæld
hvor supplikanten bor - men til
4de " da taaler ikke Indalens kgl. alminding at afgi denne
supplikantens forlangende aavirkning 5 tylter langt bygnings tømmer
aarlig i 3 hinanden paafølgende aar formedelst mangfoldige andre
gaardbrukere trænger mere hjælp og unders tøttelse af almindingen
end hin nævnte supplikant, og nåar alle trængende paa engang skulde
komme og bevilges så store kvantiteter, da vilde vist almindingen
ganske ødelægges, nåar herimod saaledes smaaligen og bevilges lidt
til enhver efter omstændighetene da tilfældet gives, at mange er
mere fattigere end supplikanten, der ei er istand til at kjøbe af
selveiere de fornødne bygningsmaterialer aarlig, men om supplikanten
kunde bevilges 2 tylter bygnings tømmer aarlig i 3 hinanden paafølgende
aar, synes det mere hensigstmæssig,
Til befølgning veledle hr, foged Linds ordre under 10 juni 1810
med indesluttede ansøgning til det kgl. rentekammer fra gaardmand
Anders Olsen Øs tre Stikkelstad om tilladelse allerunderdanigst
at hugge 3 tylter bygnings tømmer aarlig i Leksdals kgl. alminding
til reparation paa hans gaards husbygninger samt der at tåge det
fornødne brænde og gjerdefang. Ifølge denne ordres omhandlede poster:
a. Om supplikantens gaard er skovløs.
b. Om samme trænger den foregivne husreparation m.v.
c. Om Leksdals alminding henhører til samme bygdelag hvori gaarden
Østre Stikkelstad er beliggende.
d. Om Leksdalsalminding uden at savne eller forhugges kan taale
at afgi det ansøgte kvantum - endelig
e. Hvor længe denne ansøgte hugst saavel af supplikanten
attraaes, som af lensmanden formenes at burde contionere
Paa grund af det hele indfandt jeg mig paa aastedet i bemeldte
alminding og paa supplikantens gaard den 19 juli i overvær af de
2de mænd Anders Lund og Michil Tilder og paa muligste maade under
søgte de her omhandlede 5 poster. Til
a. Da er supplikantens gaard blant(?) til skovhugst i henseende
Bind VI B —38


----
596 SS-B
----
til bygningstømmer og gjerdefang, men lidet og übetydelig til
brænde.
b. Da ligger Leksdals alminding i Verdals præstegjæld.
c. Da tiltrænger denne gaard betydelig reparacion formedelst
d. Da taaler denne alminding gjerne smaa kvantiteter aarlig.
e. Da er supplikanten
Tilsvarende skrivelse af samme dato vedk. ansøgning fra Anders
Andersen Øgstad.
Paa grund af en fra gaardmand Anders Gunbjørnsen Øvre Faaren hertil
indkommen ansøgning og da det ved denved lensmand Hægstad foretagene
undersøgelse er oplyst at hans gaard er skovløs, at dens husebygninger
trænger til reparation, at Ingdals kongealminding hører til dette
bygdelag hvor supplikanten bor, og endelig at almindingen endnu kan
taale atafgive »t lidet kvantum bygningstømmer, bevilges at supplikan
ten må hugge 3 tylter bygningstømmer i bemeldte Ingdals kongelige
alminding som hr. foged behagelig vil foranstalte udvist ved lensmand
Hægstad, samt paalægge denn at have nøie indseende med at der ikke
hugges mere end det bevilgede og at samme anvendes til gaardens
husebygningers nødvendige istandsættelse.
Ved mine mange aasteds- og undersøgelsesforretninger i Indalens
kgl. alminding i denne tid har jeg da saaledes tid efter anden
erfaret, at denne alminding er nu paa en kort tid ilde bebandlet
med betydelig barkløbning uden at i mindste maade vides aavirkernes
navn. Dette tør jeg ikke undlade at melde for en lovlig maade
gjennom Deres velædelhets foranstaltning at standse denne skammelige
ødelæggelse, og denne aavirkning er nu passeret paa ganske faa dage
næsten over hele almindingen.
Vedlagt tilbagefølger gaardmand Lars Ekloens ansøgning
( Så følger og lensmand Hægstads fremholdte åstedsundersøgelses
forretning af 4. juli)
Med hensyn til det deri oplyste kan jeg ikke andet end være enig
med lensmanden i at nåar supplikanten høi gunstig tillades at
aavirke 2 tylter bygningstømmer i 3 hinanden paafølgende aar
til hans gaards huses reparation, vil det være det høieste
almindingen kan afgi, og supplikanten kan vente sig bevilget,
hvilket til erklæring jeg ikke har skullet undlate underdanig at
meddele.

 


----
597 SS-B
----
Indesluttet tilbagefølger bonden Anders Stikkelstads ansøgning
Lensmand Hægstad herover optagne aasteds undersøgelses
forretning af 19 f.m. lader jeg ligeledes være følgagtig.
Det er en bekjendt sandhed hvad bilagene indeholder, og med hensyn
dertil torde jeg underdanigst anbefale supplikantens anliggende til
gunstig innvilgelse saaledes at han i 5 hinanden paafølgende aar
aarlig tillades at aavirke det ansøgte bygnings tømmer, at benytte
toppene til gjerdesfang, af fortørrede og til andet brug utjenlig
trær at tåge 20 å 30 læss brænde, samt ligeledes af samme slags at
hugge 100 stør.
(Tilsvarende skrivelse vedk. Anders Øgstads andragende.)
Fra bonden Anders Olsen Stikkelstad av Verdalens præstegjæld i
Størdalens fogderi er hertil indkommet en af hr. amtmanden under
10 august d.aa. paategnet ansøgning om tilladelse til skovhugst i
Leksdalens kgl. alminding. I anledning deraf maa vi tjenstligst
melde at i overensstemmelse med hr. amtmandens forslag kan han til
hans buses reparation m.v. efter foregaaende af amtet foranstaltet
udvisning aarlig i 3 aar fra indeværende aars begyndelse tillades
at hugge i bemeldte alminding 2 tylter bygningstømmer samt af
nedfaldne og utjenlige trær at tåge brænde og 100 stør mod
recognition dersom han efter N.L. 3-12-6 er berettiget til almin
dingens skovs brug, eller i modsatt fald mod betaling efter
taxation hvilket hr. amtmanden vil behage at tilkjennegive suppli
kanten til svar og efterretning, samt tillige beordre fogden at paase
at intet mer hugges end det som blev udvist. løvrig maatte fogden
paalægges i sine regnskaber at beregne til indtægt den recognition
eller betaling som efter amtets ordre blir at udrede samt til
legitimation for samme at iVemlægge en fra amtet desangaaende
meddelte ordre.
(Tilsvarende skr. af samme dato vedk. ansøgning fra Anders Andersen
Øgstad i Verdalen)
Af hr. amtmandens erklæring af 10de august d.aa. paa Lars Larsen
Ekloes ansøgning om tilladelse til tømmerhugst i Indals kgl.
alminding i Stør- og Verdals fogderi, saavelsom af hr. amtmandens
indberetning under 7de f.m. erfares at der i bemeldte alminding
af übekjendt er skjed ulovlig hugst. I anledning heraf og efter
de videre meddelte oplysninger skal vi tjenstlig melde til efter
retning og videre fra amtet føiende foranstaltning, at den af Lars
Eklo ansøgte hugst ,ikke kan bevilges, men at kammeret bifalder hr.
amtmandens forslag at lade almindingen fredlyse paa TO aar.
løvrig forventer vi nærmere underretning om udfaldet af det forhør
som hr. amtmanden har beordret sorenskriveren at optage til sagens
videre oplysning, hvorefter nærmere resolueion herfrå kan forventes

 


----
598 SS-B
----
Paa grund af de fra bønderne Anders Olsen Stikkelstad og Anders
Andersen Øgstad af Verdalens præstegjæld indkome ansøgninger om
tilladelse til hugst i Leksdals kgl. alminding og de i den anledning
indhentede oplysninger, tillades i overensstemmelse med det kgl.
rentekammers skrivelse til amtet af 2Q septbr. sidstleden, at
supplikantene til deres huses reparation m.v. efter foregaaende
af hr. fogden foranstaltede udvisning aarlig i 3 aar fra inde
værende aars begyndelse, må hugge i bemeldte alminding, Anders Olsen
Stikkelstad 2 tylt«r bygnings tømmer, samt af nedfaldne og utjenlige
trær tåge 20 læs brænde og 100 stør imod recognition af 2 ort pr.
tylt bygnings tømmer, 8 s. pr. læs brænde og 1 ort pr. 100 stør,
og Anders Andersen Øgstad 2 tylter bygnings tømmer og 20 læs brænde
mod betaling efter taxation. Hvilket hr. fogden behagelig vil
tilkjendegive supplikantene til svar og underretning samt tillige
paase at intet mere hugges end det som blir udvist. løvrig vil
hr. foged Lind i Deres regnskaber beregne til indtægt foranførte
recognition og betaling efter den ved Dem foranstaltede taxation
og til legitimation fremlægge denne ordre.
1810 desbr. k.
Ifølge det høie amts ordre dat. 9de f.m. grundet paa det høie
kgl. rentekammers deri paaberaabte befaling af 27de oktbr. næstfør
blir herved Ingdalens kongealminding fredlyst paa 10 aar hvorhos
samtlige almuesmænd strengelig advares, deri ikke at foretage nogen
slags hugst af bvad navn nævnes kan eller paa anden maade at benytte
sig, uden høie vedkommendes forudgaaende tilladelse og derefter
foranstalte udvisning, da enhver som herimod handler maa vente at
blive draget til ansvar og undgjældelse ifølge loven og forbrydelsens
beskaffenhed.

 

----
599 SS-B
----
Statsat-ftivet v &tondtui,m
J.nr. 1276/19U9.
Utskrift
KK/SN.
av
pantebok litr. D (1800 - 1812) for Stjør- og Verdal soren-
skriveri, autotisert 5* desember 1799*
717 b
terlig: at have paa Afgivt overla dt til Jens Johannesen min eiende
Fieldgaard Stormoen Matricul No. 258 og 259, a f Skyld 12 Mkll i
Wærdahls Præstegield beliggende paa følgende Condltioner:
1. Betaler han i aarlig Afgivtlé rå. er sexteti Rigsdaler.
2.Rydder og forbedrer Gaard=ns nu tildeels mishandlede Jord samt
inden 5 Aar fra Dato opbygger af niit de nu paa Gaarden værende
forfaldne Huuse paa egen Regning. \. Leverer aarlig af Gaardens
Skov 50 Tylter Saug-Tømmer, der bringes til Jnd-Elven eller Ria
vas-Elven, hvor det af mig annammes og betale 3 1 Regnskab efter
den friis Som for nærværende Tid er Stipuleret i Godset for ethvert
Tømmer efter Maal. Det paalægges ham at sørge for at Stormoe
Bommen bliver udlagt i rette Tid om Vaaren og opkiørt af Elven om
Høsten imod betaling. Saaledes skal han og Assistere og efter
Tilsigelse være med Tømmer Fløtningen nåar Sull-Lænsen gaaer afsted
hvorfor han nyder den B e taling pr. Dag, som 1810 er bleven givet.-
Han maae intet Fremleje af Gaardens Jord, hverken hiemme eller
ganske/
i Fieldet af Field-Slotterne til Andre, men opstille den ,F"ouragie
paa Gaarden. Forrige Opsidder Niels Olsen reserveres de paa
Gaarden værende Kaar-Huuse og den Ager og Eng, samt Fieldslotte,
der nu ved hans Fratreedelse fra Gaarden er bleven ham tilstaaet
imod aarlig Betaling som han erlægger til Landdrotten. 7. Til
Gaardens Bygnlnger og dens Giaerder samt Brænde-Veed, tåger han i
Gaarden» Skov til Forhødenhed, hvorimod han forbydes at sælge


----
600 SS-B
----
enten Bork eller Stok af Skoven. 8. Skulde der treffe Tilfælde,
hvor jeg kunde behøve hans Tieneste eller Hest-Hielp, da maae
han 1 begge Asalatere nåar han derom bliver varslet
imod Betaling. 2.. Skulle Jens Johannesen i nogen feel ikke opfylde
danne Contract eller handle imod samme, da er den efter Lovlig
Overbevlisning forspildt, saaledes at han fraviger Gaarden efter
Udaigelse. 10. Som Eier forbeholder jeg mig fri Diaposltion over
Skoven, saaledes at jeg lader hugge ved andre om jeg saa finder
for godt. 11. Naar denne Contract befølges og ikke overtrædes
skal den gielde for u ens Johannesens og Kones Levetiid. -
Maritvold, den 22de April 1811. C:J:Mtiller
Paa en ligelydende G-ienpart var følgende Reversal Paategning:
Ligelydende Eøxel Contract haver jeg modtaget, hvis Indhold, jeg
i enhver rienseende reverserer mig at opfylde,under dette mit Fæ
stes Fortabelse. Datum ut supra. J ens Johannesen med paaholden Pen
Den tlltrædende Pæster maae i Følge Reskriptet hverken opsiges,
afstaae eller udkastes fra sin Bøxel, uden saadant i forvejen til
kiendegives Overformynderiet til Rlgtigheds erholdelse for hvad
Børnemidler hannem maatte være be troet Alt under Ansvar af Land
herren om herimod handles. For resten haver Stør og Wærdahls
Sorenskrlveriea Overformynderie intet at erindre. - Spildset
Tingstue, den Jdie October I°ll. - Lie."
Lest ved månedatinget for Stjør- og Verdal sorenskriveri den
3.oktober 1811.
Rett utskrift.

Trondheim, den 3. januar 195°

 


----
601 SS-B
----
Til tjenstlig svar på hr. amtmandens skrivelse af februar
d.aa. skal vi ikke undlade at formelde, at det derved indsendte
forhør viser at man ei har kundet opdage hvem der har hugget
de i hr. amtmandens indberetning af 7. april 1810 ommeldte
og med arrest belagte 23 tylter bygnings tømmer og 200 gran
stør i Tndalens kgl. alminding i Stør- og Verdals fogderi og
altsaa intet søgsmaal kan anlægges, saa bifalder kammeret at
det aavirkeds bortsælges ved auktion og beløbet beregnes til
indtægt i fogdens kontributionsregnskaber, hvorved de blir —
1811 juni 1
Dom i justissak: Anders Nilsen Jødsaas,Anders
Olsen Jødsaas, Elling Steene, sergeant
Ved de under sagen fremlagte under 6. april samt 22 og
25 mai 1805 afholdte undersøgelse - og arrestforretning er
det bevist, tillagt 11te vidnes forklaring at indstævnte
Anders Olsen Jødsaas har uden tilladelse og udvisning i aaret
1805 hugget i Ingdalens kgl. alminding 1 tylt smaat sagtømmer
og at indstævnte Lars Larsen ligesaa samme aar har ladt hugge
2 tylter sammesteds som han skal ha opskaaret til gulv i sit
fæhus, for hvilken hugst de er sat under tiltale ved nær
værende ret. Og da dels af de vidner som ved disse forretninger
har vært tilstede til end ydermere bekræftelse har inden retten
aflagt deres korporlige ed, og derunder bekræftet at det saale
des er tilgaatt og svaret som forretningene indeholder saa vil
de ovennævnte tiltales under denne saks første sessjon ligefrem
gjorte benægtelse ikke fritage dem for ansvar. Det som ellers
hos disse 2 tiltalte ved ovenmeldte forretninger er fundet saa
vel af tømmer som bord har de paastaatt at have købt af fremmede
og det modsatte heraf har det ikke været actor mulig at kunde
bevise. De øvrige tiltalte, nemlig Anders Nilsen Jødsaas,
Elling Steene og sergeant Molde er ingen ulovlig skovhugst
overbevist. De har under sagen aldeles benegtet at have fore
taget nogen saadan som er paastaaet, og de træmaterialer som
ved undersøgelsesforretningene er fundet hos dem har de opgit
at have hugget i egne skove og dels købt af fremmede selv
eiere, hvilket deres anbringende geleidet med Iste og 2det
vidnes prov hvad Anders Nilsen Jødsaas angaar maa antages,
da det heller ikke har vært mulig for aktor at tilveiebringe
noget bevis i følge hvilket deres forklaring kan sættes i
tvil, nåar undtages hvad 7de vidne forklarer, nemlig at han har
efter tiltaltes Moldes ordre for ham hugget i Ingdals kgl.
alminding 5 å 6 sagtømmerstokke af gran, dog ikke fra roten,
men af nedblæste trær og som dels blev brugt til brænde og
dels til bord, men saadant er af tiltalte inden retten be
nægtet, at Anders Olsen Jødsaas har hugget den under arrest
forretningen forefundne og af ham seiv opgivne i tylt smaat
grantømmer til husbehov synes at være ganske trolig, skjønt
det ikke under sagen er oplyst og da han til gaardens huses
nødvendige reparation har trod at kunde benytte sig af al
mindingen saa er det vel heller ikke faldt ham ind at han
behøvde nogen udvisning og overalt kan maaskje nøden have
tvunget ham dertil.

 

----
602 SS-B
----
Men uagtet hvad der muligens kunde anbringes til hans und
skyldning var han dog ikke berettiget til at hugge i almind
ingen uden tilladelse, og til saadan hugst har heller ikke
tiltalte Lars Larsen Ekloen hjemlet sig hvad de 2 tylter an
gaar, uagtet denne og skal være skjed til husreparation. Thi
vel paaskyter han dertil at have faaet tilladelse af for
henværende stiftamtmand i Trondhjem, gref Moltke, men saadant
er ikke bevist og saaledes maa han likesaavel som Anders
OlsenJødsaas straffes med at betale verdien af det hugne tøm
mer som er bestemt ved den af actor fremlagte taxationsfor
retning, tilligemed landnåm med mere og denne sags omkostninger.
Under sagførselen skjønnes ikke at nogen forsømmelse er skjed.
Saaledes kjennes for ret: Anders Olsen Gjødsaas bør i skade
gjæld have forbrudt verdien af den af ham hugne 1 tylt smaat
sagtømmer med 2 ort som tilfalder den kgl. kasse, saa bør
han og betale landnåm af det aavirkede med 2 ort som til
falder den nordenfjældske veikasse. Paa samme maade bør og
indstævnte Lars Larsen Ekloen ha forbrudt verdien af de af
ham hugne 2 tylter tømmer med 1 rd. som i skadegjæld tilfalder
den kgl.kasse og desuden betale i landnåm 1 rd. som til
falder den nordenfjældske veikasse, hvorimod den uindskrænk
ede nytte og brug af forbensvnte aavirkede tømmer overdrages
de tiltalte, hvilke sidste desuden tilpligtes enhver for sig
at betale sagtømmer og bordskat av det aavirkede efter fodens
beregning til den kgl. kasse. Endelig bør de tiltalte be
tale enhver for sig den halve del af denne sags omkostninger,
nemlig
1811 juni 25. Ansøkning til Kongen fra Lars og Peder Eklo m.fl.
Fredlysningen paa 10 aar af Ingdalens kgl alminding her i
Verdalens præstegjæld, Trondhjems nordre amt, foranstaltet
paa sidstafvigte vinterting i febr. d.a. af det høie amt efter
paaberaabte befaling fra det høie rentekammer af 27 oktbr. f.a.
ifølge hvilkensamtlige almuesmænd strengelig advares "ikke at
foretage nogen slags hugst af hvad navn nævnes kan eller paa
anden maade af skogen at benytte sig uden høieste vedkommendes
forutgaaende tilladelse og derefter foranstaltede udvisning".
Denne 10-aarige fredlysning af bemeldte alminding for samtlige
almuesmænd uden særskilt undtagelse aarsagede os undertegnede
gaardmænd at fremsende det høie - som vi troede - vedkommende amt
våar ærbødigste ansøgning om:
a. bekræftelse af vore formente rettigheder og kgl. tilladelse
til hugst af fornøden bygnings tømmer, ved og ski i bemeldte
Ingdalens alminding samt om :
b. gunstigst foranstaltet betimelig udvisning dertil.
Men det høie amts svar af 2den mai d.a. betydede os at det
deri ei kunde indlade sig, fordi fredlysning var sked ifølge
det kgl. rentekammers befaling. Imidlertid kjennende kammer
ets vise omhu for landets tarv, som det stedse forenede med
enkelt undersaats ret og stolende allerunderdanigst paa Deres
Majestæts naade, vaave vi gjennem Deres høie vedkommende

----
603 SS-B
----
rentekammer i dybeste underdanighed paany at fremstille samme
ansøgning som oven anført, nemlig om:
a. bekræftelse af vor formente rettighed til hugst af hus
fornødenhed i Ingdals alminding uden nogen videre penges
erlægKelse.
På følgende grunde bygger vi denne vor allerunderdanigste an
søgning.
1. Vi 1n" bønder brugende eller eiende de nednens taaende gaarde,
9 af navn , men delte 1 2 å 3 parter, vi formener os (uden
hensyn til samtlige almuesmænd, bvilke udtryk fredlysnings
dokumentene betjener sig af) en fra vore gamle norske for
fædre nedarved og hidtil upaaanked særskilt rettighed til
rettighed nemlig mindes de ældste gjenlevende graahærde
oldinger i deres dage saa at have været for vore særskilde
gaarde, og efter sagnet som gjaldt i verden før skrift og
formelle ferdigheder, saa at have været før deres fædres
dage saa langt mindet gaar tilbage i tiden. Desuden stad
fæstes disse graahærdes paafordrende vidnesbyrd ved den i
anno den 1 2te septbr. og f.d. afholdte almindingsbe
faring i Stør- og Verdals fogderi hvori der staar med ud
trykkelige ord: "Udi denne (d.v.s. Ingdals) alminding har
fra alders tid følgende skovløse gaarde hatt skovbugst til
husfornødenhed, nemlig Eklo, Landfald, Jørmstad, Faaren,
Folioen, Breding, Stubskind, Trygstad og Stor-Vuku".
Obs: Andre gaarde nævnes ligeledes som berettigede, kun
til visse engesletter eller seterbavne hvilke efter senere
øvrigheds resolution fik ogsaa tilladelse til skovhugst mod
recognition.
2. Vi vide oss ei skyldige (og ei heller beskyldte) i nogen
slags brøde ødelæggelse af almindingens skove hvorved vi
hadde fortjent den ved fredlysningens almindelighed foraar
sagede 10-aarige fortabelse af vore gaardes berligheder og
formente rettigheder. Seiv bar vi forlængst ønsket at
samtlige almuesmænd maatte vært afholdt fra alminclingen,
da en altfor vid adgang aabnedes til denne, efter som de
andre almindinger der skulde forsyne de øvrige bygdens
gaarde aftog eller blev mere utilgjængelige.
3. Er Ingdalens alminding ikke øde paa skov eller som de
(der fra et enkelt punkt betraktet sluttet og dømme presis
over det hele, de aldri overskuede) sige: at jo vi fra al
ders tid berettigede (se alm.befaringer 1787) og vore sil
digste børneslægter efter os kan uden dens videre skade
drive den alt mer fornødne hugst, nåar kun ikke, hvilket ogsaa
fredlysningen viselig forbyder, samtlige almuesmænd til
lades adgang - ni. skovtyve straffes saa lempelig paa pungen
at de endog muligens finde fordel ved deres mulkterede
udaadssag.
Er da Ingdalens alminding aldeles ikke ødelagt. kan den endnu
forsyne os særskilte bønder indtil de sildigste tider, er det
desuden saa som enhver kyndig om Norge vil sande, at fjeld-


----
604 SS-B
----
skove især lider utroligen nåar de ikke røktes og derved
befries fra vindfald og forældede, syge, forsyrede træer -
da vil det høie rentekammer deslettere indse grundigheden
af vort andragende, begunstige våar ansøgning og stadfæste
os ringe bønder i vore gaardes nedarvede rettigheder.
Endelig stole vi paa vor naadigste konges kjærlighed og
retfærdighed mod vort norske folk, lagt for dagen ved alle
leiligheder i disse trængselstider, at han, vor fader seiv,
vil stadfæste os i vore gaardes nedarvede rettheder og seiv
af sin store naade betrygge os for saadanne indskrænkninger
i samme som ved fredlysningens almindelighed er skjed.
Skilles vore aldeles skovløse gaarde ved deres fædrene
gaardes navn og hvad vi tilstundende aar behøver af skov
fornødenheder, forhaabende at disse saa meget mindre synes
overdrevne,naar det betenkes, at baade vi seiv og vore sønner
og tjenere har i disse krigens aar været udover f
sene og i Kongens anden tjeneste - hvorved al husreparation,
gjerdes opreisning o.s.v. er opsat saa at den mere dertil
nu udkræves.
las ved. las ski.
tylt
bygn.tøm
Ekloen (Nordre og søndre,
Lars, Aage og Peder)
2k
2h
k
Landfald (Peder) 1 8 8'
Jærmstad(Øvre og nedre, Jacob,
Hans og Lars)
5
30
30
Faaren(øvre og nedre, Anders
og Ole)
20
10
Folioen(Lars)
Breding(østre og vestre, Ole
og Ole)
10
Stubskind(østre og vestre,
Jacob og Lars)
20
Trygstad(Store og lii Le, Marit
og Nila)
2
20
20
Stor-Vuku (Ole)
2
10
10
Denne ansøkning er efter supplikantens anmodning deres ord
og tale paa det aller underdanigste opsatt og skrevet af
mig.
R. Parelius Dreyer, resider, kapellan
i Verdalen

 

----
605 SS-B
----
Over hosfølgende ansøgning fra gaardmændene Lars og Peder
Eklo m.fl. bønder i Stør- og Verdals fogderi om bekræftelse
af deres formente rettighed til hugst til husfornødenhed
uden videre penges erlæggelse i den fredlyste Ingdalens kgl.
alm. maa vi tjenlig udbede os hr. amtmandens behagelige be
tænkning hvorved ansøgningen forventes tilbage, og kan vi ved
denne leilighed ikke undlade at gjøre hr. amtmanden opmerksom
paa at nåar kammeret i skr. av 27 oktbr. bifalt Deres forslag
at lade almindingen fredlyse paa 10 aar, saa kunde dette ikkun
forstaaes under den forudsetning at ingen hadde speciel ret
tighed til hugst i almindingen, Thi dersom det modsatte finder
sted, saa kan den eksisterende rettighed ikke tilintetgjøres,
men maa virke en undtagelse i den foranstaltede almindelige
fredlysning.
Til befølgning velædle hr. foged Linds mig tillagte ordre
i skrivelse under 30te septbr. sistleden der lyder som
følger:
"Ved tilbagesendelsen af indesluttede allerunderdanig
ste ansøgning fra Lars Ekloen m.fl. om bekræftelse af
deres formente ret til hugst uden pengers erlæggelse i
Indals kgl. alminding vil lensmanden snarest mulig med
dele mig deres erklæring, hvorunder maa paalyses:
a. Hvorvidt supplikanten maatte have nogen speciel ret
tighed til hugst i Indalens kgl. alminding.
b. Efter anstillet undersøgelse i almindingen i over-
værelse af 2de kyndige mænd hvorvidt samme er istand
til fremdeles at kunde uden at bli ruinert, taale at
afgive den aarlige ansøgte hugst, hvilken under
søglese med henayn til ansøgningens 3dje post ikke
maa skje fra et enkelt synspunkt men paa ethvert sted
i den hele almindlngsstrekning hvor skov findes.
c. Om supplikantenes gaarde er skovløse og om deres hus
og gjerder trænger til den ommeldte reparation m.v.
d. Om i almindingen findes vindfældte
Om i deslige forsyrede og vindfældte trær findes
f. Om i prsstegjældet ellers i almindelighed er fattelse
paa træmaterialer til at kunne erholde mod betaling."
Paa grund av det hele blir følgende min allerunderdanigste
besvarelse --
Til a. Staar eie i min magt aa besvare, da supplikantenes
rettighed er mig übekjendt.

 

----
606 SS-B
----
Til b. Saa befindes hinnævnte alminding overalt meget øde
lagt og skammelig udhugget paa de fleste steder
Til f. Da er fattelsen meget stor over Verdals præstegjæld
paa træmaterialer af alle slags, men allerhelst af
bygningstømmer. Thi selveierne tiltrænger seiv sin
skov, ligesaa hos proprietærene og sageierne blir
ikke mange hjulpne. Altsaa blir langt større antall
enn supplikantene høist trængende for træmaterialer.
Da kammeret efter dem af fogden Lind meddelte extract af den
i 1787 afholdte befaringsforretning over Indalens kgl. al
minding maa anse opsidderne paa de skovløse gaarde Eklo,
Landfald, Jærmstad,Faaren, Breding, Folioen, Stubskind, Trøg
stad, og Stor-Vuku som fortrinlig berettigede fremfor den
øvrige almue til skovhugst til husfornødenheder i Indalens
fredlyste alminding, saa maa vi tjenligst anmode hr. amtmanden
om aa foranstalte at bemeldte gaardes opsiddere efter deres
ansøgning af 25. juni f.aa. hvorover vi har mottatt hr. amt
mandens betænkning af 29. novbr. sidstl., erholder udvisning
i Indalens kgl. alminding paa det hustømmer m.v. som de saavel
nu som i fremtiden maatte opgive og efter omstendighetene
godtgjøre at behøve til husfornødenheder, dog saaledes, i
overensstemmelse med hr. amtmandens forslag at ingen friske
eller paa roten staaende trær udvises, saalænge det til et
hvert nødvendig brug finnes tjenlige, nedblæste eller for
tørrede trær. Hvilket hr. amtmanden vil behage at tilkjende
gi supplikantene som svar paa forbemeldte deres ansøgning.


----
607 SS-B
----
Statsarkivet i es*on9-fieim
J. nr. 1276/194.9.
Utskrift
KK/SN.
av
pantebok litr. D (ISOO - 1S12) for Stjør- og Verdal soren
skrivar!, autotisarrt s.desember 1799»
729
No. 5.
n —
14. st£. a6s.F VI R. 1810. Autoriseres for lSll.og) Christen
' \ ———^-__
betales med en halv Deel meere. °endekke. Blom. , T , ~,.,,
Lie. - ' Joll an MUller
glør vitterllgt: at have til Finnen Jonas Mortensen bøxlet,
ligesom jeg herved Fæster og Bøxler ham til Bue-Havn for sine
ejende Reens Dyhr følgende Strækning paa min ejendom 1 Wærdahls
Fieldene, nemlig fra Skiakkerdahlen op efter til Snaae Fieldene,
til Svensk Grændsen og mod samme forbie Straadølen paa Nordre
Side Wærre-Våndet, derfrå i Søer forbie Jnd-Vandet, viidere Vest
efter paa den Strækning af Field, som tilhører mine ejende Suul
Gaarder og Stormoen til højeste Pyndt paa Jndahls Kleeven, samt
derfrå tversover til Sohiekerdahlen hvor man begyndte, dog enhver
andens Lovlige Ret og o rugg _ Ret ± denne Field-Strækning uforkræn
ket. I Aarlig Afgivt leverer Jonas Mortensen frit til mig eller
efterkommende Ejer, 1 er En Reens-Dyr Laar-Steeg ved et hvert
Aars Udgang under Fortabelse af denne Bøxelseddel som ellers
gielder for hans Levetid.- Marltvold, den December 1811.-
MUller (L:S:)
Paa en ligelydeb.de Gienpart er saadan Reversal Paategning: Jeg
vedtager forestaaende Bøxel-Seddel, som overeenstemmende med
vor muntllge Foreening, og følgelig forbinder mig til at levere
ethvert Aars December Maaned paa M ar itvold eller hvor Landdrotten
Boer 1 Reenlaarsteeg - Under Fortabelse af denne Bevillings-
Saddel. Datum ut supra- Jonas Mortensen med vedholden Pen.
Som overværende til Vitterlighed: Claus Hersfeldt. Jver Eliasen.-"

----
608 SS-B
----
Lest ved vintertinget for Verdals prestegjeld den 7. februar
1312.
Rett utskrift.

Trondheim, den 3* jarmar 1950.

 

----
609 SS-B
----
aardbrugere som ifølge det heie amts ordre
undertegnede dat. lode oktbr. 1805. 8 febr.
og 5 mai 1806 har vært satt under tiltale
1) Anders Nilsen Jødsaas, 2) Anders Olsen Jødsaas, 3) Lars
Larsen Balgaard, k) Lars Ellingsen Balgaard, 5) Ole Olsen
Breding, 6) Ole Larsen Breding, 7) Sevald Vohlen, 8) Jon
Vohlen, 9) Sergeant Ole Sæhter, 10) Morten Slapgaard, 11) Aage
Mønnes, 12) Rasmus Mønnes, 13) Jacob Øfskind, 14) Erik Mønnes,
15) Jon Øfskind, 16) Baard Molde, 17) Elling Steene, 18) Lars
Ekloen, 19) Jacob Jermstad, 20) Hans Jermstad, 21) Enken Stor-
Trøgstad.
- Af samtlige foranførte personer var ikke flere overgaatt dom
end Anders Olsen Jødsaas, Lars Larsen Ekloen, Anders Nilsen
Jødsaas, Elling Steene og Baard Molde, hvoraf de 3 sidstnævnte
derved er blit frifundet for actors tiltale, men de 2 første
derimod dømt at betale det hugnes verdi og bøder m.v.
Alle de øvrige, nemlig de under nr. 3,4,5,6,7,8,9,10,11,12,13,
anførte parsoner har derimod i mindelighed ret
tet for sig ved at erlægge de bestemte bøder m.v. til mig,
hvorfor berigtigelse ved indeværende aars contributionsregn
skab skal fremkomme.
Det kgl. rentekammer har under 5 mars 1811 forlangt amtets be
tænkning i anl. af foged Linds anmerkning i jordebogen ved
Stør- og Verdals fogderis contributionsregnskab for aaret
1808 angaaende.de deri anførte kgl. almindingers salg m.v.
Ifølge deraf gir jeg mig den ære underdanigst at melde at det
er udenfor al tvil at de ommeldte almindinger vil udbringes til
større fordel for den kgl. kasse nåar de ved offentlig auction
blev bortsolgt, da skovprodukter nu er stegne til særdeles
høie priser. Men det er tillige uimodsigelig at almuens brugs
ret baade derved vilde lide og bli meget indskrænket.
Der gives flere eksempler paa at kjøberne af almindinger
stedse søger at forhindre og betage almuen denne rets udøvelse.
og det er meget vanskelig at forekomme saadant. Hertil kom
mer at det er at befrygte at egennyttige kjøbere for at berige
si & snart vil borthugge almindingsskoven til skade for det al
mindelige. og især de præstegjæld der har mange skovløse gaarder
hvilket nettop er tilfelle i Verdalens præsteg.jæld.
At fornævnte almindinger derimod i tilfelde at de ikke blev
bortsolgte, aarlig skal tabe i deres verdi, dertil finder jeg
ingen aarsak med mindre de ulovlig skulde bli forhuggede.
Men dette kunde forekomme med fogdens og lensmandens flittige
tilsyn og aarlige undersøgelser. Jeg kan derfor ikke bifalde

 


----
610 SS-B
----
foged Linds forslag om bemeldte almindingers salg, men hen
stiller derimod underdanigst at det maate paalægges fogden og
lensmanden at have flittig og nøiagtig tilsyn med bemeldte kgl.
almindinger, og at amtet maatte bemyndiges til at foranstalte
aarlige undersøgelser angaaende sammes tilstand, samt at de
fornødne omkostninger maatte lignes og udredes af almuen som
har brugsret i almindingene.
Til befølgning velædle foged Linds ordre i skrivelse under
30te septbr. sidstleden, der lyder:
"Under 23 hujus har hr. amtmand Rafn saaledes tilskrevet
mig:
Ifølge det kgl. rentekammera befaling af 11. d.m. vil
hr. fogden behagelig indhente og snarest mulig hertil
indsende oplysning om følgende:
1. Om ingen af de mange almindinger i Verdalen og Stør
dalens præstegjæld kunde ganske undværes af almuen.
2. Hvilke almindinger der er aldeles uundværlige for
almuen.
3. Alle almindingers størrelse, betydning af skov og
ungefærlige verdi.
k. Om ikke almuen vil finde sig bedre tjent med at faa
udskiftet visse bekvemme lodder til eiendom ide
store og betydelige almindinger istedetfor den deres
havende brugsret.
Saasnart mulig vil hr. lensmanden meddele mig de herud
inden fordrede oplysninger saa fuldstændig at ingen mangel
deri maa findes ved sammes indsendelse til amtet."
Paa grund af det hele blir da følgende min ringe forklaring.
Til 1) Da kan ingen af de übetydelige almindinger i Verdalens
præstegjæld undværes af almuen.
Til 2) Da er besvart under første post, aldeles ingen almindinger.
Til 3) Da befindes udi den afholdte almindingsforretning i aar
1787 den 12 septbr. efterskrevne almindinger her i Verdalens
præstegjæld med sine omstendigheder, nemlig:
Til 4de post. Da kan almuens mænd ei være tjent
med at faa udskiftet visse bekvemme lodder til eiendom
i de store almindinger. Ti da vilde disse steder snart
bli tilintetgjort. Thi her er ogsaa for mange gaarde
i Verdalens præstegjæld som er ganske og aldeles skov-


----
611 SS-B
----
løse og kunde aldeles ingen private skoveiere hjælpe
den trængende, ja næsten alle beboere i Verdalens præste
gjæld blir snart skovløse, altsaa ser det meget ilde ud
om at almuens mænd skulde bli mer indskrænket end hvad
de til denne tid har benyttet sig af maatelig skovhugst
i de kgl. almindinger og i de faa og ganske übetydelige
bygdealmindinger saavelsom de kgl. almindinger er den
staaende granskov meget fortørret og en tilstrekkelig
sygelighed er i skoven alle vegne her i Verdalen.
Og anmerkes endvidere at en betydelig del granskov som
af hardeveir er nedblæst ligger nu til forraadnelse,
saafrerat samme ikke noget snart blir tilladt af de
trængende almuesjnænd aa opflikke samme. Forestaaende
er den samme oplysning og min underdanigste formening
som og enhver ædelttænkende vil bevidne med mig, visse
bekvemme lodder til eiendom i de store og betydelige
almindinger istedetfor den deres havende brugsret."
Saasnart mulig vil hr. lensmanden meddele mig de her
udindon fordrede oplysninger saa fuldstændig at ingen
mangel deri maa findes ved sammes indsendelse til amtet."
grund af det hele blir da følgende min ringe forklaring:
1) Da kan ingen af de übetydelige almindinger i Verdalens
præstegjaeld undværes af almuen.
2) Da er besvart under første post,aldeles ingen almindinger.
3) Da befindes udi den afholdte almindingsforretning i aar
1787 den 12 septbr. efterskrevne almindinger her i Verdalens
præstegjaeld med sine omstændigheder, nemlig:
k) Da kan almuens mænd ei være tjent med at faa udskiftet
visse bekvemme lodder til eiendom i de store almindinger.
Thi da vilde disse steder snart bli tilintetgjort. Thi
her er ogsaa for mange gaarde i Verdalens præstegjaeld som
er ganske og aldeles skovløse og kunde aldeles ingen private
skoveiere hjælpe den trængende, ja næsten alle beboere i
Verdalens præstegjaeld blir snart skovløse, altsaa ser
det meget ilde ud om at almuens mænd skulde bli mer ind
skrænket end hvad de til denne tid har benyttet sig af
måtelig skovhugst i de kgl. almindinger og i de faa og
ganske übetydelige bygdealmindinger saavelsom de kgl.
almindinger er den staaende granskov meget fortørret og
en tilstrekkelig sygelighed er i skoven alle vegne her
i Verdalen.
Og anmerkes endvidere at en betydelig del granskov som
af hardeveir er nedblæst ligger nu til forraadnelse,
saafremt samme ikke noget snart blir tilladt af de træng
ende almuesmænd aa opflikke samme. Forestaaende er den
samme oplysning og min underdanigste formening som og en
hver ædelttænkende vil bevidne med mig.
Bind VI B — 39

----
612 SS-B
----
pantebok M ( 1K63-1866 ) for Stjør- og Verdal sorer.skriveri,
autorisert den 4. mars 1b63.
15.
fol
56.
Aar 1812 den 25— Jur.ii vare efterskrevne Cpsiddere paa
Gaarder.e Wohlen, Reppe, Lundskind, begge Øfskindgaardene,
tver.de Mønnes Gaarde, tvende Slapgaard, 3 Boldgaard cg
Gaarder.e, forsarr.lede tiliigemed Opsidderne paa de Her. Proprie
tair Kulier tilhørende 2— Levring Gaarde, foråt nær-ere
bestemme den ved er. den 12— September 1707 afholdt forretning,
fastsat Gr:.:ndse irr.eller. den saa kaldede Trorr.sdahls Aln.inding
og Levring Saardens Kark, da Porretningen af 1787 viser, at
denne Srændse skal gsa : Fra Radbrækken i Nordvæst, langs er.
der værende Bisk og i Guddir.gs-Elven, men denne Bæk ikke gaaer
til Radbrækken uden dannes Nordvæst derfrå af 2 — sammer.stødende
smaa Bække.og der desaareage var opstaaet Ventillation orr, det
rette Skillemærke, saa rr.ærkede ran en I.ir.ie ved HJælp af et
Cornpas fra Rtidbrækken i Nordvæst, der gik Uge til tæt Østen
for Stedet, hvor Bækkene støder tilsanunen. Efterat have tåget
denne Strækning i Øiesyn blev rr.an paa begge Sider enig or;,, at
Grændsen mellem den Skovr.ugst Gaard-ehe Wohlen, Reppe, Lundskind,
Øfskind, Hønnes, Slapgaard, Bolgaard og Qvælstad, ere berettig
ede til i Almindingen, Trorr:sdals Alminding kaldet, og Levrings
Gaardens Hark, for Freir.tiden i Overensteramelse c.ed forbeceldte
Forretning, bestemrrjes saaledes : Fra Radbrekker, lige i Nord
væst over Stavnsrr.yrer. og mit i Alraindingsb»kken, oer hvor de
2— srr.aa Bække ved Enden af ber.eldte Stavr.srayr steder tilsarr.n.eri,"
og siden bliver Alrnir.dingsbækken Grændsen indtil der, hvor den
løber i Guddings Elven. Det blev tillige fastsat. at er. lige


----
613 SS-B
----
Linie skai ophugges fra en, ved fornsjvr.te Sted hvor de 2 smaa
Bække løber sammen og danner Altnindi.ngsbffikken, staaende Furru,.
som blev mærket og lige til Radbrækken, og denne Linie bliver
for Freir.tiden det Hærke, so;r. skal være Rettesnor for Skov
hugsten, saa at ingen af de til Scovhug i Mmindingen Berett
igede hugger noget paa Hordre og iistre Siden c.eraf, nen fra
falder ald Paastand paa Sfcovhugst i aen Skovstrækning, son
findes paa denne Side af beir.eldte Alr.indings Bæk og denne
Linie ligesom og paa den anden Side Levrings Opsiddere ikke
ir.aa hugge paa den Sondre og Vestre Side deraf, saaat dette sk~l
være og forbiive den rette irændse. Lette blev saaledes af
alle Vedkomraende eenstemmig besluttet og til Bekræftelse under
skreven. Levringen datum ut supra Cle Reppe. Ole Pedersen
Wohlen. Ole Lundschind. Jacob øfskind. Jon Øfskind. Jaoob
"annes. Ericfc Hannes. Aage hannes. Korter. Slapgaard. Hans
Slapgaard. Lars E. Bolgaard. Lars Bolgaard. seval
Bolgaard. Ole Jeren.iass: Lefring. Ole Rasauss: Lefring
Her. Capitain v. Kappen paa Queletad ir.ødte ikke, men sendte paa
sine Vegne sin Dreng, soc vedtog ovenetaaende Jon Nilsan
Quelstad. Paa Hr. Proprietair rullers Vegne efter Puldmagt
Carl Fred. Bentfe.i.- "
Lest pi ekstratinget for St.ør- og Verdal sorenskriveri
aen b. januar 1..64.
Rett utskrift


----
614 SS-B
----
Til befølgning Deres velædle ordre under 11te septbr. sist
leden og naestefter med indesluttet ansøgning til det høie
amt fra gaardmand Elev Jonsen Skrove om tilladelse at aavirke 2
tylter bygningstømmer og 2o læs brænde aarlig, det første til
hans gaards huses vedligeholdelse samt de i omskrevne 5 poster
til besvarelse:
a) I hvilken alminding det er supplikanten attraar den ansøgte
hugst, da ingen er mig bekjendt under navn af Stikkelstad kgl.
alminding,
b) Om supplikantens gaard er skovløs og altsaa tiltrænger hugsten
c) Om Elev Skrove har lovlig adgang til hugsten i bemeldte almind
d) Hvad han efter nuværende priser paa træmaterialer bør betale
i recognition pr. tylt tømmer og læs brænde.
Da paa grund heraf indfandt jeg mig dags dato med denne un
dersøgelse og i overværelse af tvende mænd Gabriel Musum (?) og
Lars Marken først hos supplikanten Elev Skrove som beretter til
første post.
a) At han har feil et i ansøgningen, at det skal være Leksdals
alminding han ansøger om hugsten, og denne hans declaration som
skriftlig følger her indlagt.
b) Da er supplikantens gaard næsten skovløs undtagen lidet krat
skov og altsaa høilig trænger hugsten.
c) Om Elev Skrove har lovlig adgang til hugsten i bemeldte alm.
da er samme mig übekjendt, men at han tiltrænger hugsten er alle
bekjendt, og til
d) da kan denne alminding gjerne taale saadan smaa aavirkning
2-3 aar som supplikanten ansøger om.
e) Og siste post synes billigst efter denne tids? 1 rd. pr. tylt
bygningstømmer og 12 s.pr. læs brænde at betale i recognition.
Saa paa muligste maate forrettet og undersøgt bekræftes
under min haand og de tvende mænds underskrifter.
1812 oktbr. 17. Skrivelse fra foged Lind til amtm. Rafn.
Ved hoslagt at tilbagesende Elev Jonsen Skroves ansøgning forsynt
med Deres høivelbaarenheds paategning af ste f.m. om tilladelse
aarlig at hugge 2 tylter bygningstømmer og 2o læs brende i
Stikkelstad, skal være Leksdalens kgl. alminding, lar jeg tillige
følge lensm. Hægstads derover indhentede erklæring med deri paa
beropte bilag. Da det derved er oplyst at supplikantens gaard er
skovløs, at almindingen uden forhuggelse kan taale den ansøgte
hugst og almindingens befaringsforretning begynt 12te septbr.
1787 viser at Skrovegaardene har adgang til Leksdal alminding
gjennem sæterbruk, saa turde jeg underdanigst henstille det
ansøgte til indvilgelse for indeværende aar, dog saa at hugsten
skjer efter lensmandens udvisning og imod at tømmeret bevislig
anvendes til supplikantens huses reparation. I tilfælde af
recognitions svarelse formener jeg at samme bør bestemmes til
3 rd. pr. tylt tømmer og 12 s. pr. læs brænde i forhold til
nærværende priser paa træmaterialer.
Dette til erklæring jeg ikke har skullet forbigaa med like
underdanigst at meddele.


----
615 SS-B
----
1812 oktbr. 21. Skrivelse fra amtm. Rafn til rentekammeret.
Fra gaardmann Elev Jonsen Skrove af Verdalens præstegjæld
er Indkommet hosfølgende ansøgning om tilladelse til skovhugst
i Leksdalens kgl. alminding. Med foged Linds vedlagte i den an
ledning indhentede erklæring er det oplyst at supplikantens gaard
er skovløs, at han efter den i aar 1787 afholdte befaringsforret
ning har adgang til Leksdalens kgl. alminding og at samme uden
at forhugges kan taale den ansøgte hugst. Jeg henstiller derfor
underdanigst om det i overensstemmelse med det høie kollegii
skrivelse af 29 septbr. 1810 maa tillades supplikanten at hugge
aarlig i 2 aar til hans huses reparation m.v. efter anvisning af
bemeldte alminding to tylter bygningstømmer samt at tåge 2o læs
brænde af nedfaldne og utjenlige trær imod rekognition af 3 rd.
pr. tylt tømmer og 2k s. pr. læs brænde.
Iste nordenfjellske kontor for 1812.
Journal nr. 757. Rafn, amtmand indsender ansøgning fra gaardmand
Ellev Jonsen Skrove om tilladelse til skovhugst i
Leksdalens alminding. Amtet indstiller at han maatte
tilstedes den skovhugst i 2 aar til hans huses repara
tion samt imod en viss recognition.
Dato: 21 oktbr.
Innkom 7 novbr.
Kollegii resolution: Naar han er berettiget til hustømmer kan
det tilstedes ham endog uden rekognition.
Eksp.
Tilskr. Amtet den 21de november.
Dersom besidderen paa den skovløse gaard i Verdalen præste
gjæld der efter den i sin tid til kammeret sendte beskrivelse
over almindingene i Stør- og Verdalens fogderi har sæterbruk i
Leksdalens alminding, ikke tillige efter Lovens 3-12-6 kunde
være berettiget til deri efter udvisning at foreta skovhugst til
husbehov uden recognitions svarelse, da kan den af Ellev Jonsen
Skrove ansøgte hugst i bemeldte alminding tillades ham efter
hr. amtmandens skrivelse af 21 f.m. imod deraf at svare den fore
slaaede recognisjon 3 rd. pr. tylt og s.pr. læs brænde. Og
hvorefter hr. amtm. vil behage ai tillægge fogden Lind den for
nødne ordre samt underrette oss om udfaldet.

 

----
616 SS-B
----
Leksdals Almin d jng.
(Bilag nr. 28 til fogedregnskafc>et for 1813.)
I anledning af gaardmand Ellev Jonssen Skroves ansøgning
om hugst til husbehov i Leksdalens kongelige alminding og de
oplyste omstændigheder ville hr. foged i overensstemmelse med
det kongelige Rentekammers skrivelse af 21de november sidstleden
foranstalte fornævnte gaardmand Ellev Jonssen Skrove udvist i
2 aar i bemeldte alminding aarlig 2 tylter bygningstømmer og
2o læs brænde af nedfaldne og utienlige træer imod recognition
af 3 rd. pr. tylt tømmer og 24 s. pr. læs brænde som hr. foged
behagelig ville indfordre og beregne til indtægt i Deres aller
underdanigst aflæggende regnskaber.
Nordre Trondhiems Amtmandskab den 11te januarii 1813-
Rafn.


----
617 SS-B
----
Avskrift av avskrift
M 3203
No 2. CR. Sexten Skilling.
O.R.
Schøyen 18^5.
Udskrivt
Bernhoft
af Stør- og
Wærdale Sorenskrlveries
Skjøde- og Panteprotocol Litr E.
forsaavidt betræffer efterstaaende Document, der er er thlng-
lyst 3 M December lSlé.
No 1. CR. 4-1 Rb ski: N:v: ) Aar 1816, den l6 H July, bleve vi
1816.
) undertegnede Opsiddere paa G-aarden
Rougtved. Beck.
) Storstad, beliggende 1 Wærdalens
Præstegjæld, Stør- og Wærdahls Fogderie, enige om lndbyrdee, i
medtagne lovfaste Mænds Overværelse som Vldner, at dele Skov-
hugsten i vores fælleds Udmarker;,og vare vi da ved eamtlig
Overlæg og endelig Beslutning bleven saaledes enige: 1. Deles
Gaardene Storstads Udmarkers Skovhugst, som hldlndtil haver
været fælleds, i tvende lige Dele imellem Opsidderne Ellev
Gudmundsen paa den ene Side, og Ole Olsen og Peter Henrlcksen
paa den anden Side saaledes nemlig: a. Første og øverste Mærke
tåger sin Begyndelse ifrå Øster Rak-VeJ og 1 sydost derfrå i
en BJerghammer, kaldet Assphaug-Rammeren, og tvert op derfrå i
sydost til Fjeld-Vahlen i en med Kors mærket Grantræe. Andet
Mærke begynder i Korpberg-Løften i en Rift der opigjennem BJer
get og derfrå i sydost til Fjeld-Vahlen. Tredie Mærke gaaer
fra Klølven og i højeste Skalhaugen. b. Første og nederste
Mærke tåger sin Begyndelse fra Sørlle-Bomfæstet og gaaer derfrå
i en med Kors ihuggen Gran ved Smaamyr-Kanten. Andet Mærke
gaaer ifrå det fremme ste Sveddle-Haug og til en meget stor Steen

----
618 SS-B
----
som lader sig bevæge - og derfrå 1 Øster midt i højeste Flaae.
2. Deles igjen den ene halve Udmarkers Skovhugst atter i 2"
lige Dele imellem Opsidderne Ole Olsen og Peter Henricksen
Storstad, llgeledes efter deres egen Overenskomst og bedste
Skjønnende saaledes, nemlig: a. Første og øverste Mærke tåger
sin Begyndelse i fra Medti-Rakbækken og sydost i FJelde-Vahlen.
Andet Mærke gaaer i fra nederste Lilleskyd Fossen og i sydost
derifrå til Lilleskyd-Kløften, ellef der hvor Lilleskyden deler
sig i to, gaaer derfrå i sydost i Fjeld-rVanlen, b. Tredie og
nederste Mærke gaaer 1 fra Kringeluddur-BJerghammeren og derfrå
i sydost til Smaamyr-BJerghammeren, hvor Kors i en Gran blev
ihuggen. Fjerde Mærke tåger sin Begyndelse ifrå BJørnmæhl-
BJergskrøvlen og derfrå i sydost til Flaae-Vejen i en med Kors
mærket Gran. Endelig er her for uden an førte, den saakaldte
Jeilvold; eller et übetydeligt Stukke Jord, som ligger nærmest
ved Gaarden, som til Samllngsplads for Storstads Opsidderes
Chreature, er med fælleds Samtykke, bleven uddeelt til fælleds
Benyttelse. Saaledes i all Enlghed og med vores bedste Overlæg
til vor fælleds Nytte at være passeret, bekrefter vi med vore
samtllge Underskrifter og hostrykte Signeter. Storstad, den
l6 M July lgl6. Ellev Storstad. (L.S.) Ole Olsen Storstad,
m.p.P. (L.S.) Petter Henricksen, m. p.P. (L:S.) Til Vitterllg-
hed, som overværende ved Mærkernes Opgaaelse: Christopher
Holmen. Erick Larsen Røe, m.p.P. John Larsen Nesset, m.p.P.
Forestaaende Deling approberes herved, saaledes at hver af
Lejlendingerne har sin Skovhugst i den ham tildeelte Andeel
hvad
af Udmarken, samt at denne Skovhugst indskrænkes til/efter
Loven er Lejlendinge tilladt.
Tronhjems Stiftsdirectlon, den 27" August lgl6

----
619 SS-B
----
Fred. Trampe. Bugge.
Udskrlftens Rigtighed bekræftes.
Stør- og Wærdals Sorenskriverle, den 30te October l&k-$.
Klykken.
(L.S.)
Herfor tilkommer mig
for Beskrlvelse
" Bekræftning
u stempl. Papir
tilsammen
Herpaa betalt
Rest
skriver sexten Skilling
Klykken."
Rett avskrift.
Trondheim 11. november 1955-
Alf Kiil sign.
statsarklvar.
Rett avskrift:
1


----
620 SS-B
----
I sagen blev saaledes:
KJENDT FOR RETT
De under denne sag tiltalte personer som bevislig uden
utvisning har forøvet hugst i den staten tilhørende og i Wærdalens
præstegjeld beliggende Ingdals alminding, bør til statscassen
betale værdien af det aavirkede efter den samme såtte taxt og
landnåm således som følger, nemlig:

Anders Nielsen Jødsaas for 6 læs smaat langtømmer eller 5 tylter
sagbord, 15 rbd.N.V. eller 1 daler 2 ort 12 skl.spesies, og i
landnåm ligeledes 1 rd. 2 ort 12 sk.species. Ole Thomassen Jøds
aas k rbd.N.V. eller 2 ort species og i landnåm ligeledes 2 ort
species. Enken Malena Mønnes for 6 læs brænde 3 rbd.N.V. eller
1 ort 12 sk.species og i landnåm ligeledes 1 ort 12 sk.species:
Rasmus Johnsen Mønnes for 6 læs brænde 3 rbd. eller 1 ort 12 sk.
species og i landnåm ligeledes 1 ort 12 sk.species. Erik Inge
brigtsen Mønnes for 6 læs brænde 3 rbd.N.V. eller 1 ort 12 sk.
species og i landnåm ligeledes 1 ort 12 sk.species og Hans An
dersen Slapgaard for lo læs brænde 5 rbd.N.V. eller 2 ort 12 sk.
species og i landnåm ligeledes 2 ort 12 sk.species. Hvorimod det
aavirkede tilkjendes dem som eiendom. Saa bør og samtlige disse
tiltalte en for alle og alle for en betale de af denne sag lovlig
flydende omkostninger, hvorunder indbefattes foruden anordnings
messig skyds og diet til actor og dommer efter indgivende og af
øvrigheden approberende regninger til defensor for diet 5 spd.
3 ort, for skyds 3. spd. 2 ort, tilsammen 9 spd., og i salarium
5 spd., samt til stevnevidnene efter lovlige regninger. De til
talte Peder og Aage Tørressønner Ekloen, Morten Olsen Slapgaard,
og Lars Larsen Balgaard bør for actors tiltale i denne sag fri
at være. Det idømte udredes på den maade som brugelig er i Ju
stissager efter at denne Dom er lovlig forkyndt.
Conform protocollen testr. Lie.
Skrivelse fra 4de Departement
1818 april
Endskjøndt den i vedlagde Nordre Trondhjems Amts skrivelse af
18de f.m. med hosfulgte underretsact omhandlede sag i sin tid
er beordret anlagt af dette Departement, anser man sig dog ikke
bemyndiget til, da Statens almindinger ere henlagde under det
ærede ste Departements ressort, at afgive den af amtmand Elster
forlangte bestemmelse om enten ved benævnte underretsdom skal
acquiesceres eller ikke, ihvorvel man efter de oplyste omstæn
digheder ikke skjønner at der er nogen grund til at appelere
sagen, men maa tjenstligst overlade til velbemeldte Departement
nærmere at meddele Nordre Trondhjems Amt det fornødne i denne
anledning.

 

----
621 SS-B
----
1818 april
Skrivelse fra ste Departement
Ved herhos at tilbagesende Deres skrivelse af 18de f.m. hertil
indkorane Underrets Domsact afsagt 25de october f.å. i sagen
anlagt efter ordre fra Departement mod endel almuesmænd af
Værdals præstegjæld for forøvet ulovlig skovhugst i den Staten
tilhørende Indalens alminding skulle man herved tienstlig til
videre behagelig forføining tilmelde, at man er af den formening
at det må have sit forblivende med den afsagde dom, hvorved de
angjældende have acquiesceret.


----
622 SS-B
----
Statsathivet i $zondbeim
J.nr- 1276/1914.9.
Utskrift
EK/SN.
av
pantebok litr, G ( 1828 - 1837 J for Stjør- og Verdal soren
skriveri, autorisert 8« januar 1828.
• 144-
„No. 17.
N 0.20. C R. 285 Specier ) Lars Lie Sorenskriver og Auctionafor-
I?? 8. )
Rougtved, calling. ) valter i Stør- og Wærdalen, glør vit
terligt: at Aar 1819 den 114.de August holdtea I4.de og 3 ids te Gangs
Auctlon over endeel Jordegods og Saugbruge afgangne Proprietair
Christen Johan Mullera Sterbboe tilhørande i VferdalensPræstegjeld,
Stør- og Wærdals Fogderie beliggende, nemlig : Wangstad MN0.38
af Skyld 1 Spand Westre Gudding No-14.3 af Skyld 1 Spd 2 Øre 3M£
østre Gudding No. 14.3 af Skyld 1 Spd 2 Øre 2 Mjc: Lefring N 0.1414 af
Skyld 1 Spand 14. Market: Befring N 0.1414. af Skyld 1 Spand 14. Markf:
Nordre Holmen No. 80 af Skyld 2 Spand. Stene No. 85 af Skyld 1
Spand 12 M£: Qvelloen No. 18} & 1814. af Skyld 1 Spand 1 Øre 1J Kje-
Tromsdahlen No. 18l & 182 af Skyld 2 Øre 6 Marklaug. Dlllan No.
179 af Skyld 2 Øre 12 Mf Aarstad 168 af Skyld 2 Øre 12 Mf. Aarstad
No. 168 af Skyld 1 øre 6 Markf: Aarstad No. 168 af Skyld 1 Øre
6 Mf: Lindsæth No. 262 af Skyld 14. Marklaug, Qvelmoe N 0.260 af
Slkyld 2 Marklaug Qvelmoe No 260 af Skyld 2 Mf:, Mithjelden eller
Westerhjelden No. 107 af Skyld 1 Spand 3 Marklaug, /Jsterhjelde
Mat.No. 102 af Skyld 2 Spand, Sæther No 221 af Skyld 1 Øre 12
Marklaug, Øvre Green No. 219 af Skyld 1 Øre 12 Mf: nedre Green
No. 227 af Skyld 1 Øre. Saugvolden af Skyld 1 Øre, Stor-Lang4ahl
No. 195 af Skyld 2 Øre- 20 M£: Lerseth No. 218 af Skyld 1 Øre 12
Mf, Snedkermoe No. 266 & 267 af Skyld 6 Mf, Julnesset No. 265 af
Skyld 2. Markf: Klippen No. 263 af Skyld 2 Mark/: No. 268
af Skyld 2 Mf. Gttermoe af Skyld 14. Mf, Helgaasen No. 26l af Skyld
14. Mf, Silgaasen No. 2614. af Skyld Markjjc Lerhoug eller Holmen
No. 185 af Skyld 1 Spand 12 Marki: Saugkjønnen No- 269 af Skyld
6 Marki: Kjesboen N 0.230 af Skyld 1 Øre, Marken No. 231 af Skyld

----
623 SS-B
----
12 M£:, Marken No. 2JI af Skyld 12 M£. Marken No. 2i|2 af Skyld
Q Markfc.Kusumaæther af Skyld 3 Marki: Aasen No. 220 af Skyld 2 øre,
Splstuen No. 214-9 af Skyld 16 Mjc. Sulatuen No. 250 & 251 af Skyld
16 Mf. Østgaard Suul No. 255 k af Skyld 1° Markjc. Tomte Suul
No. 2514. af Skyld 12 Mf. Westgaard Suul No. 214.5 af Skyld 12 Mf,
Kalgaard Suul No. 255 <x 256 af Skyld 16 Mf. Brenne Suul No. 252
af Skyld 6 Mi. Brenne Suul No. 252 af Skyld 6 Marki: Lillemoe
No. 253 af Skyld 12 Marki: Stormoe No. 253 & 259 af Skyld 12 Marki?
Ingdahl No. 171 af Skyld 2 Øre S Marki: Ingdahl No. 200 af Skyld
2 øre 1+ Mark):. Ingdahl No. 199 Af Skyld 1 Øre 18 Marki: Skaughoug
No. 170 af Skyld 1 Øre 3 Mf. Skaughaug No. 170 af Skyld 1 Øre
3 Mf, bolden No. 205 af Skyld 1 øre 12 Mf, Klukken, No. 191 af
Skyld 1 Spand, .Lille-Langdahl No. 237 af Skyld 8 Mf.
Landskyldparter: I Skraave 1 Spand I Sørager 2 øre 1+ Mf I West
grunden 1 Øre &k Mf. I Næss 23 Marklaug, I Oppem 20 Marklaug.
Grundfos Saugbrugi Wangstad Saugbrug, Langdahls Saugbrug, Nedre
Holmens Saugbrug, d- eller Dillans Saugbrug, Levrlngs Saugbrug,
Et Stabelrum og Bordhave ved Wærdalsøren. En Bomtrosse med Fæste
til a rundfos Saugbruge. Juldals eller Wæra Almlndlng. Westre
Holmlie Matr.No. 37, af bKyld ISpand 1 Øre 12 Mf, Holmlia
N 0.37.37 af Skyld 1 Spand 1 Øre 12 Mf. Kulslien No. 193 af Skyld 1
Spand, Ørtugen No. 239 af Skyld ° Mt. Aakervolden No. 214; af
Skyld 3 Marki: No. 233 af Skyld 1 øre, Hjelemoe No.
2314. af Skyld 1 Øre, Skjekermoe No. 2J+l af Skyld 6 Marki: Næsaet
No. 236 af Skyld 13 Marki:Mæhlen No. 214.3 af Skyld 6 Marki:
Grundfos 217 af Skyld 1 Øre Moen af Skyld 1 Øre 12 Mf Overholmen
+ )
No. 203 af Skyld 1 Øre, Overholmen No. 201; af Skyld , Bjerken
+ ) Skylden
No. 2l+B af Skyld 1 Øre . Landskyldrettighed: I Leerhaugen af
Skyld 1 Øre. Bredding af Skyld 12 Mf. Stubsklnd af Skyld 6 Mf.
Grundfos eller Foanæsaets Saugbrug, tilllgemed det sædvanlige
Stabelrum 1 Fjæren ved Stornøstet paa Gaarden Marltvolda Grund,
Bjør-stad No. 189, af Skyld 1 øre 6 Mf. paa føl^ende
Condlt loner
1. Elendommene aælgea med de samme Rettlgheder og Forpligtelser

----
624 SS-B
----
som 3oet har eiet dem, og staaer fra Tilslaget af for Kjøbernes
egen Regning 1 alle 2* 1 -* Saasnart Tilslag er glvet,
kan vedkommende Kjøbere raade og disponere over hvad de have la
det sig tllslaae. 3 & - e Alle Beholdnlnger af Bord, Tømmer eller
anden T ræ i aa t ere Undtagne fra Salget, llgeledes og al Gjeld,
Godsets Leilændinge vedkommende,den være sig activ eller passiv,
Boggjeld eller efter Beviiser, hvilken, saavel som alt andet Regnalat
Brugene angaaende opgjøres for Boets Regning, og saaledes som
de
samme paa den Tid Tilslag gives, maatte befindes. k ~ Alle Skat
ter, Udgifter og Byrder, som med Godset maatte være forbunden,
blive af vedkommende at udred© fra næstkommende Aars Be-
gyndelse, til hvilken Tid Boet ogsaa haver Landskyld og alle andre
«ettigheder deraf. 5- e De Høistbydende forbindea til at vedstaae
deres 3ud, ei allene ved l- te og 2 å - n Auction, man og ved 3- e
saafremt Tilslag end ikke ved denne skulde gives. 6 Om endog
Tilslag er skeed, opraabes det Solgte paa nye, hvis Disputte om
høieste Bud indtræffe. ?- e Betalingen erlægges inden 9 Maaneder
efter at Tilslag er skeed til den af Boets Vedkommende antagne
Incassator, Hr Peder Støp paa Gaarden Støp i Skogns Præstegjeld.
8-® Poruden den egentlige Kjøbesum, erlægger Kjøberen llgeledes
inden de bemeldte 9 Maaneder til Incassator alle af Auctionen
lovlig flydende Omkostninger, iberegnet sædvanligt Incassations-
sallarium, ligesom og Kjøberné]bekoster de dem meddelende Auctions
skjøder i alle Dele, uden Udgift for Boet, 9- e Uverderhæftige,
og Übekjendte maa, om for langes, stille antagelig selvskyld og
Kaution for deres Bud, 1 andet Fald opraabes det Solgte paa nye,
de
eller det næst foregaaende Bud antages. 10- dersom Auctions-
Budet og øvrige Omkostninger ikke inden den bestemte Tid erlægges
sættes Eiendommene til nye Auction paa Kjøbernes og Kautionlstes
Gevinst eller Forliis, uden foregaaende Forliig, Dom eller Exe
cution, og bliver Kiøberen og Kautionisten ansvarlige for hvad
der maatte mangle, i dette Tilfælde, nemlig nåar Betalingen ikke
til Forfaldstiden erlægges svarer Kjøberen og Renter af Kjøbe
summen fra i orfaldsdagen, til skeer. Lie.

----
625 SS-B
----
de
Ved Auctionensforretningen blev 1±- Post i foranførte Konditloner
forandret derhen, at alle Skatter, Udgifter eller Byrder, som med
Godset maatte være forbundne, blive af vedkommende Kjøbere, at
udrede fra lndeværende Aars Begyndelse, lmod at Kjøberen eller
Kjøberne ogsaa for dette Aar hæver Landskyld og alis andre Ret
te
tlgheder deraf. Ligeledes blev 5~ Post, som ved nærværende Auctlon
overflødig, forblgaaet. Paa disse Konditloner blev Hr. Fuld
mægtig Støp pr. Kommissionair Høistbydende med 28»74-9 s P d og nød
Tilslag, hvorhbs han har forbeholdt sig nærmere at opgive den
rette Kjøber, og da han senere har opgivet, hvilket ved Eragtning
inden Skiftet af Iste November 1820 er antagetjat Kjøbet skede for
Hr Grosaerer Hilmar Melncke og denne nu har forlangt Auctionsskjøde
sig meddeelt, saa er det jeg herved paa Embeds Vegne 1 Overenstem
melse med de om Auctlonsvæsenet gjeldende Love, samt paa foran
staaende Konditloner tilskjøder velbemeldte Hr Grosserer Hilmar
Melncke de forannsvnte og specificerede Eiendomme med paastaaende
Huse og alle Til- og underliggende u erligheder for de budne
28,7i|-9 Spd, og nåar han med Incassator 3 herpaategnede kvittering
godtgjør at disse otte og tyve Tuslnde, syv Hundrede ni og fyrge
tyve Speciedaler, tilligemed Omkostningerne ere betalte, maa han
bemeldte Eiendomme eie, bruge og som sin fuldkommen Elendom be-
holde, alt som meldt i Overenstemmelse med Konditionerne og med
den Ret og de Rettigheder som afgangne Proprietair MUller og
senere hans Boe dem elet haver, hvilket Sldste hjemler Kjøbet
efter Loven. Lette til .bekræftelse under min Haand og Embeda
Segl. Stør- og 1/féerdals Sorenskriverie, 27de September 1828» Lie.
Til mig som Incassator har Hr. G ro33erer Hilmar Melncke aflagt
Rigtighed for indbemeldte Kjøbesum paa den Maade, at han seiv
tilsvarer alle de Udlægge som deri maatte være giorte eller
gjøres, i Skiftet efter Proprietair Mttller.Yfeerdalen den 29de
September 1828» Stør- og Wærdals Overformynderie har intet at
erindre mod dette Skjødes Thinglysning. Thingstedet Husebye den
Jdie October 1828» Lie."

----
626 SS-B
----
■'-■est ved m&nedstinget den J. oktober 1828-
Rett utskrift.
Trondheim, den 3
nuar 1950
r. *
statsarkivar

 


----
627 SS-B
----
J.nr. 389/1950.
KK/MA.
av
pantebok litr. G (1328 - 1837) for Stjør- og Værdal sorenskri
veri, autorisert den 8. januar 1828.
Fol. 388^
N— 121. CR 295 Spd. ) Anne ferie sal. Meincke fød Ihonning
21 P
) med Laugværge gjør herved vitterligt at
1832. )
_, „ ~. ) have solgt, ligesom leg, som testamen-
Rougtved, Malling. ( ° ' °
) tarisk Arving efter min afdøde Mand
Hilmar Meincke herved sælger, skjøder og afhænder fra mig og Ar
vinger, til H— Grosserer Nicolay Jenssen her af Byen, efterføl
gende, mig tilhørende i Wærdalens Præstegjeld Stør- og Wærdals
Pogderie beliggende, Jordeiendomme med mere, nemlig: med Bygsel
og landskyld:
43. Westre Gudding - - - - 1. 2. 3
43. Østre Gudding - - - - 1. 2. 2
østre lefring - - - - 1. "- 4
44. Westre lefring - - - - 1. "- 4
80. Nedre Holme - - - - - 2. "- "
85. Søndre Stene ----- 1. "-12
J|Jj Qvelloen 1. 1.13

181. Tromsdahl ------ "- 1. 3
182. Tromsdahl østre - - - "- 1. 3
179. Dilian - - - Spand - "- 2.12
2.12
) Aarstad -______■_ 2.12
168) Aarstad _____ ?_ 1. 6
) Aarstad nordre ------ 1. 6
262. lindseth -----__"_»_ 4
or 0 ) Qvelmoe ------_"_»_ 2
u ) Qvelmoe "-"- 2
n _ n _ 0
219. Over Green -------- 1.12.
227. Nedre Green -----?_ 1, »_
Aflyst Panteretten, Saugvolden -----_"_ 1. »_
see litr I Pol 757{ 195. Store langdahl ----"_ 2.20.
test 218. lerseth ------- »_ 1.12.
218. Lerseth ------- »_ 1.12.
267. Snedkermoe ------»_»_ 6.
265. Juulnesset ------ "_"_2
263. Klippen "-»_ 2
268. Brataas ------- ■_ "_ 6
Bind VI B — 40

 

 


----
628 SS-B
----
Mat N- 264. Østre Helgaase.n - - - "- "- 4.
185. Leerhoug 1. "-12
n
269. Saugkjernen -----"_"- 6
II H
230. Kjesboen ------- "- 1. "
„,, ) Marken ------------ 12
01 ) Marken -------- n - "- 12
1
9 \ Marken ___-_»_»_ 4.
Aflyst Panteretten, ' Marken -------- ■-"- 4.
see Litr I Pol 757' Musumsæther -----"-"- 3.
test. 220. Aasen -------- n - 2. "
249. Sulstuen --------- "- 16.
250) sulstuen H - "- 16.
H - "- 16
248. Bjertem ------- "-1. "-
189. BJørstad ---------1. 6.
Hindsemb - - - - "- 1. 6.
2||| Kalgaard Suul - - - - "- "- 16.
,„j Brende Suul u - "- 6
0 ) Brende Suul -----"-"- 6
253. Lillemoe ------- "- "- 12.
2gj Stormoe "- "- 12.
"- 12
171. Ingdahl ------- "- 2. 3.
199. Ingdahl ------- "- 1. 18.
2. 3.
200. Ingdahl --- -"-2. 4.
) Skoughoug "- 1. 3.
x,u ) Skoughoug ------ "-1. 3.
205. Molden ---------- 1. 12.
191. Kluken --------1. "- "-
237. lille-Langdahl - - - - "- "- 3.
11
Mat H- ,„) Westre Hclmlie - - - - 1. 1. 12.
-" ) Østre Kolmlie - - - - 1. 1. 12.
1
217. Grund fos ------ - ?- 1.
Moen ------ ---"-1. 12.
136. ØY re Holmen ------- 1.
203. l£ Holmen -------- 1. "-
204. l£ Holmen -------- 1. "
240. Tokstad eller Tosteien ".- "- 12.
-3^pandlØrs7mf
Landskyldsrettigheder 1 Skraave 1 Spand, Sørager.2 Øre 4 Marklaug,
Westgrunden 1 Øre 6i Marki:, Næss 23 mf Oppem 20 mf Sougbruge:
med
Grundfos/Bomtrosse og Pæster - Wangstads. r osnes. Langdals. Nedre-
Holmens. Dillans. Lefrings, samt de nedlagde Ulvildens. Skraaves

 


----
629 SS-B
----
og Hjeldens. Landskylds Rettigheder i Bredding 12 mft, i Stuba kind
6 Marki:, Wæra eller Juldala, Ina eller Suula og Indals Allmin
dinger, Bordhave og Stabelrum paa Wærdalaøren paa Maritvolda Grund.-
Med alle de, diaae Eiendomme til eller underhørende Pladaer ( af
hvilke flere ved den nye katricul ei<e akyldaatte ) tilhørende Ret
tigheder, Herligheder, udestaaende Pordringer, aaavel efter Obli
gationer som Boggjeld, hvilke ifølge overleverede Portegnelaer
udgjøre Spd: 564 og Spd: 2078. 92 sk., Beholdninger, Inventarier
etc:, Intet undtaget tilsammen for Kjøbesumma Spd: 32,000, aiger
Tredive og To lusinde norske Speciedaler, hvilken Xjøbesum er mig
godtgjort ved at H— Nikolai Jensen har overtaget min første Pri
oritets Gjeld til den norske almindelige Enkecasse for 20,000 Sped,
og hana Pante-Obligation af Dags Dato for 12,000 Sped: med Pant
efter nysnævntå\2G,oCo Spd: i samtlige ovenfor specificerede Eien
domme, thi skal samtlige disse Eiendomme med lige Het, Hjemmel og
Adkomst, som de af mig og afdøde Mand have været eiet, for Efter
tiden tilhøre H— Nicolai Jensen og hans Arvinger. Trondhjem den
27: October 1832.-
Anna Marie sal: Meincke. Som laugvsrge: lor. Johannaen. "
lest ved månedstinget for Verdal, Skogn og Åsen tinglag den 7.
desember 1832.
Rett utskrift.

 

----
630 SS-B
----
1837, april 14. Skrivelse fra Iver Pedersen Qvelloevaldet til
foged Ridder Bye.
Da undertegnede, i afgivte Aars Høst, blev berøvet mit Livs
ophold ved Nattefrost, og jeg desaarsage med en talrig Fami
lie er i høieste Grad udsat for Hungersnød, og da jeg saavidt
mulig, på en ærlig Maade ønsker at kunne opholde mig og Mine,
så skulde jeg herved vove ærbødigst at ansøge om Tilladelse til
at tåge 12/tolv/Saugtømmergraner i Hoaas-Alminding for deraf
ved Plankeskur at tilveiebringe nogle Levnetsmidler.
Imidlertid beder jeg, at denne min Dristighed ikke
ugunstig maatte vorde optaget.
1837, mai 19. Skrivelse til lensmann Rygh.
Av vedlagte skrivelse av l4de forrige Maaned vil herr
Lensmanden erfare at Huusmand Iver Pedersen Qvelloevaldet an
holder om Tilladelse til at hugge 12. St. Sagtømmerstokke i
Hoaas Alminding til Plankeskuur.
I Anledning heraf vilde Hr. Lensmanden behage at oplyse
Fogderiet:
1. Om almindingen taaler denne Hugst uden at skades ?
2. Hvormeget Angjeldende formenes at burde betale pr. Stok
i Skovleie eller Recognition til Statscassen.
3. Om Angjeldende befinder sig i så fattige Omstændigheder
som antydes i hans Brev, og af hvor mange Eenster hans
hjemmeværende Familie bestaar?
4. Om heele Avlingen på Pladsen som han beboer ødelagdes for-
rige Aar?
5. Om angjeldende ellers er en ordentlig og Strebsom Mand?
1837, juni 20. Skrivelse fra lensmand Rygh til foged Bye.
Foranlediget av Deres Velbaarenheds ærede av 19de f. md.
og ved at remittere det dermed mottagne Andragende fra Iver
Pedersen Qvelloevaldet om at foretage en Hugst i den Staten
tilhørende Hoaas alminding er jeg saa fri, efter i den Anledning
at have anstillet den fomødne Undersøgelse at meddele følgende
Oplysninger:
1: at almindingen vistnok taaler en Hugst av 12 grantraeer, da der
ikke skal gi ves mange Almuesmænd, som dersteds ere brugsberettigede,
men almindingen er så avsidesliggende, at det ikke formodes at an
søgeren, som ei har Hæst, er istand til på denne Aars tid at frem
føre sådanne Materialier.
2: Hvormeget Angjeldende skulde betale i Recognition, i Tilfælde
Hugsten bevilges,maatte være avhengig av Stedet, hvor Trærne
tages og Vanskeligheden ved sammes Frembringelse. Derfor synes
denne Priis rettest at blive Gjenstand for Taxt under den Udvisnings
forretning som ventlig vil foregaae, nåar Taxten bevilges. Under
Udvisningsforretningen, som er afholdt i Anledning den Johan
Molden bevilgede Hugst blev hvert Træe taxeret for 12 s.
3: Ansøgeren er vistnok i saa fattige Omstændigheder som nogen
kan være, endskjønt han ikke skal have mere end kone og 2 barn

----
631 SS-B
----
hjemme, ja jeg vil endog raade til, saafremt Hugsten bevilges,
at fordre kaution saavel for den forventede Recognition som for
Udgifterne ved Lensmandens ikke übetydelige og ellers besværlige
Reise ved Udviisningen, thi uden Borgen faar man visst ingen av
disse dele bagefter.
h: at Avlingen paa Ansøgerens Plads aldeles bortfrøs i forrige
aar, forholder sig ganske riktig.
5: at Ansøgeren er bekjendt for Drikfældighet og brutalitet i
den Grad at han er en Udmærkelse ved alle offentlige Leiligheder.
1837, Juni 29. Skrivelse fra foged Bye til amtet.
Efterat have mottaget indlagte Ansøgning fra Huusmand
Iver Pedersen Qvelloevaldet, datert lk. april d.aa. om Til
ladelse til at hugge i Hoaas alminding Staten tilhørende og
i Værdalens Thinglaug beliggende, 12 St. Grantrær, tilskrev
jeg Stedets Lensmand under 19. forrige maaned saaledes som ved
lagte avskrift udviser. Herpaa modtog jeg vedlagte Skrivelse
fra Lensmanden av 22. dennes som oplyser, at Skoven kan taale denne
Hugst. Jeg skulde derfor ærbødigst henstille, at bemeldte Hugst
vorder Iver Pedersen bevilget imod at betale Recognition eller
Skovleie til Statscassen efter uvillige Mænds Skjøn, og under
Betingelse av at Supplicanten erhverver en Lovlig Udviisnings
forretning ved Stedets Lensmand og tidlige præsterer Kaution
såvel for Forretningens kostende som Skovleien. Lensmandens
Skrivelse oplyser ellers, at Supplicanten befinder sig i meget
fattige Omstendigheder og at hans Aarvei aldeles bortfrøs i forrige
Aar, men at han derhos er bekjendt for Drikfældighed og Brutalitet
ved alle offentlige Leiligheder.
1837. juli 8. Skrivelse fra amtet til Lensmanden.
Under forutsetning av at Iver Pedersen Qvelloevaldet
tilveiebringer antagelig Kaution for Recognition og øvrige
påløbende Omkostninger bevilges han herved under de sædvanlige
betingelser at hugge 12 stykker Grantrær i Statens Alminding
Hoaas kaldet i Værdalen. Recognition bestemmes av uvillige
Mænd.

----
632 SS-B
----
1837. .juli 20. Skrivelse fra Overjæger Elias Skavhau ;
til Regjeringen.
I afvigte Aar blev som bekjendt for mig som for de fleste
Landmænd her i egnet et ikkeubetydeligt saare svagt Aar,
der saaledes for et stort gaardsbrug vil sigte til et
maadelig udfald for at anskaffe det tiltrængende Korn,
samt at se de øvrige Udgifter dekket.
Jeg er ikke i Besiddelse av en saadan gaard der kan udbringe
noget til Betydenhed av Skougen.
Som mig mekjendt i Svarthoveds Alminding Staten tilhørende
under Værdalens Præstegjeld skal være enddel Skoug der kunde
med et svært arbeide benyttes til Saugtømmer, som Følge derav
er jeg saa fri underdanig at ansøge det Høie Departement om
at blive tilladt imod den bestemte Gebyrsvarelse til Staten
at huge i bemeldte Alminding et Qvantum Saugtømmer av 150
Tylter skudt Tømmer, af den Længde som for nu Tiden er an
tagelig.
Jeg trøster mig med det Høie Departements gundstigens Resolution,
ligesom og forventer vedkommende Autoriteters afgiver erklær
ende Anbefaling.
1837, august 1
Det er forebragt Undertegnede at enkelte av Værdalens Almues
mænd have anholdt eller anholde om, ved Bygsel, Forpagtning
eller paa anden Maade, at erhverve sig Tilladelse til at fore
tage Skovbrug i een eller flere af de Staten tilhørende, her
værende Almindinger. For det Tilfælde at det skulde findes
hensigtsmæssig for nærværende at lade noget Brug forrette i
bemeldte Almindinger, tillader Undertegnede sig at gjøre det
høie Amt opmerksom paa, at ogsaa han, fornemmeligen for derved
at kunne forskaffe sine folk nogen Anledning til Erhverv og
Fortjeneste, ønsker at erholde Tilladelse til at lade Skovhugst
foretage i dem af bemeldte Almindinger, i hvilke Meddelelsen
av saadan Tillladelse maatte ansees hensigtsmæssig, samt
at det formentlig er rigtigst at Tilladelse til Brug i Statens
Almindinger overdrages den eller dem, som, under lagttagelse
av de Forskrifter som i den Anledning maatte findes fornødne,
derfor vil give Staten det største Vederlag.
Fremdeles tillader Undertegnede sig at gjøre opmærksom paa,
at den Methode, som han, paa Grund av hvad der foregaar, maa
antage at være den gjeldende, den nemlig, at der meddeles
flere Individer, Gårdmænd og Husmænd, Tilladelse til Hugst av
enkelte Tølvter Træer eller Tølvter Temmer i Statens Almindinger,
forekommer Undertegnede at være aldeles urigtig; den er det saa
meget mere for nærværende, som Landalmuen, ved at have ophevet
Landskatten, har fritaget sig for dens væsentligste Bidrag
til Statens Udgifters Bestridelse, og derved ogsaa, efter aJmin
delig Billigheds Grundsætning, har hævet eller tilintetgjort
sin Ret, - om den nogensinde havdes - til fortrinlig Adgang
til Benyttelsen af Statens Eiendomme, som bør anvendes udelukk


----
633 SS-B
----
ende til det fælles, til samtlige dens Borgeres, ikke til
Enkeltes Bedste. Blandt de Grunde, som i Almindelighed tale
mod Meddelelsen av saadanne partielle og übetydelige Tilladelser
til Hugst, tillades det Undertegnede i Korthed at paapege:
Ved underlagt at tilbagesende den med Fogderiets ærede Fore
stilling av 3de dennes mottagne Forestilling fra Godseier
N. Jenssen ora Tilladelse at foretage Hugst av Saugtømmer i
de Staten tilhørende Indahls, Hoaas, Svarthoved og Tromsdahls
Almindinger, tillader jeg mig i den Anledning ærbødigst at
yttre, at jeg ingen personlig Kundskab har om Skovenes Tilstand i
Almindingen, nåar undtages i Indahls, i hvilken jeg ved den i
forrige Maaned paabegyndte Opgang av Mærkerne fik Adgang til at
erfare, at Skoven deels av den brugsberettigede Almue og deels
ved ulovlige Hugster er i den Grad medtaget, at jeg ikke indser,
at der kan bevilges nogen Saugtømmerhugst uden at gjøre Indgreb
i de nevnte Almuesmænds lovhjemlede Rettighed. Slig rettighed
existerer ogsaa, saavidt jeg ved i Hoaas og Tromsdahls
Almindinger og for at overbevise sig om at man ikke gjorde
Forhindringer i disse Rettigheders fremtidige Udøvelse, var det
maaske nødvendigt at anstille en formelig Undersøgelse om
Skovenes Tilstand førend nogen betydelig Saugtømmerhugst bevilges.
Imidlertid har jeg ladet mig fortælle av kiendte Folk, at der lang
fra gives nogen betydelig Skov tilbage i disse Almindinger og
hvad Ramsaas Alminding især angaar, skal der end ikke existere
den fornødne Skov til Husbrug for de dertil berettigede Almues
mænd.
Hvad Svarthoveds Alminding derimod angaar, sk*l der,» saavidt jeg
har hørt, ikke alene existere taalelig Skov, men der gives nok
heller ingen Almuesmand som dertil har nogen fortrinlig lov
hjemlet Adgang. Skulde det altsaa befindes hensigtpassende at
angribe denne Alminding der skal være temmlig uhugget, fomemmlig
fordi Skoven skal være særdeles besværlig at hente - ved nogen
betydlig Saugtømmerhugst, vilde det formentlig være raadeligt at
lade Hugsten opbyde ved Auction til de Høistbydende, hvorefter
Staten kunde vente sig den største Gevindst og saavel den
Trængende som Ikketrængende gives Adgang til Erhverv. Til dette
Forslag ledes jeg saameget mere, som der gives flere, der have
meldt sig til hugst i denne Alminding, hvorom jeg hoslagt ved
legger et Andragende fra Overjæger Anders Schavhoug, dateret 20.
juli d.aa.
Dette Andragende har hviløt hos mig i nogen Tid, dels for at
skaffe mig den muligeKundskab om Almindingen, og dels for at
indhente nogen nærmere Oplysning om en ulovlig Hugst i Indahls
Alrainidingen, som jeg imidlertid fik Underretning om, at
bemeldte Elias Schavhoug skulde ha foretaget og hvorom jeg under
29de f.md. har avgivet min Indberetning. Ligeledes har Ole Faaren
der ved Amtets Resolution av 13de Julii d. aar betingelsesvis blev
bevilget en Hugst i Indahls Alminding, andraget om at denne Be
villing maatte blive overflyttet paa Svarthoveds Alminding,


----
634 SS-B
----
eftersom Betingelsen for førstnevnte Almindings vedkommende ei
fandtes tilstede. Sluttelig kan jeg ikke tilbakeholde den
yttring, at det dog synes noget betenkelig, at tilintetgjøre
Almindingerne ved Savtømmerhugst, især forsaavidt disse ere
beliggende til en bøygd, hvor av mer end halvdelen bestaar av
skovløse Gaarder, hvis beboere omsidder visstnok vilde komme til
at savne adgang til at skaffe sig det Fornødne til Huusbrug,
nåar Almindingerne ere forbie. Det var uden tvil rigtigere,
at Statens Overflod av Skove blev anvendt til dens egne Indvaaneres
directe Fornødenhed, end at Udlandet dermed skulde forsynes.
Imidlertid raaa det erkjendes, at saalenge der ikke haves et
nærmere Opsyn med Almindingerne end fortiden, er det maaske
raadeligt at Staten tilvender sig den muulige Fordeel, mens
der er noget tilbake.
Det høye Amtmandskab har tilsendt Fogderiet til afgivende
Erklæring herved ærbødigst tilbagesende Andragende fra
Proprietaire Jensen: om Tilladelse til at lade hugge et
saa stort Qvantum Saugtømmer som maatte befindes passende i
Statens tilhørende saakaldte Indahls, Hoaas, Ramsaas, Svarthoveds
og Tromsdals Almindinger, under Forutsetning av at saadant maatte
findes tilraadeligt. Som aldeles übekjendt om hvorvidt enten
alle eller nogle av disse Almindinger kunde taale nogen
betydelig Tømmerhugst, anmodet jeg lensmand Rygh at avgive
Oplysning om disse Almindingers Forfatning, med Hensyn til
Skov, hvorvidt de kunde avgive noget klækkeligt Aavirke og i
bekr«ftende Fald hvor stort Qvantum Andrageren kunde være at
bevilges hugget uden Skade for Skovene.
Lensmanden har derefter indkommet med sin Oplysning og Betænkning
i Sagen, hvilken hoslægges, og hvoraf gunstigst vel erfares, at
Hoaas og Ramsaas Almindinger savne saagodtsom aledeles Skov,
at Indahls Alminding vel endnu er forsynet med god Skov, men at
samme i det sidste Aar har lidt formeget ved ulovlig Skovhugst
til at der fortiden vilde være tilraadeligt at bevilge nogen
Hugst, især til den Betydenhed som Andrageren tilsigter, at
Svarthovets Alminding ligeledes skal være forsynet med taalelig
Skov, til hvilken Alminding ligeledes skal være forsynet med
taalelig Skov, til hvilken Alminding Lensmanden antager at
Bøygdens Almue ikke har nogen fortrinlig lovhjemlet Adgang med
Hensyn til hugst i samme. Lensmanden formener, hvis det maatte
ansees for tilraadeligt at angribe denne Alminding ved nogen
betydelig Tømmerhugst, samme da burde opbydes til Auction til
de høistbydende, hvorved Staten kunde vente sig den største
Gevindst og saavel den Trængende som Ikketrængende gives Adgang
til Erhverv.
Jeg er fuldkommen enig med Lensmanden udi, at det vilde være en
høist betænkelig Sag at tilintetgjøre Almindingerne ved Sav-


----
635 SS-B
----
tømmerhugst, da Bøygdens Almue, som stedse have havt Adgang til
derav at forsyne sig med det Fornødne til deres Huuses vedligehold
eise, og til Brændefang derved vilde komme til for Eftertiden at
savne disse Goder, som det vilde være übilligt ja maaske endog
urettferdig at berøve Almuen. Henholdende mig til hvad Lensmand
Rygh har oplyst og formeent i saken, skulde jeg ærbødig henstille
at den av Proprietair Jensen ansøgte betydeligere Savtømmerhugst
i Wærdalens Almindinger ikke bør bevilges.
Med Lensmandens Oplysning og Formeening i Sagen qvæstionis
findes ledsaget et Andragende fra Overjæger Elias Schavhoug
om at bevilges Tilladelse til mod bestemt Skovleie eller
Recognition at hugge i Svarthoveds Alminding 150 Tyiter Saug
tømmer av den Længde som nu for Tiden er brugelig. Da denne
Alminding skal, som foranbemærket, være forsynt med taalelig
Skov, og Almuen ikke have nogen fortrinlig lovhjemlet Adgang
til samme, saa henstilles det til det høie Amtmandskab hvorvidt
et saadant Qvantum, overensstemmende med hvad Lensmanden har
formeent, kunde være at bortsælge. Det bemærkes ellers
hvorledes sidstomhandlede Supplicant er iblandt de Personers
Tal som have forøvet ulovlig Tømmerhugst i Indals Alminding.
Mod Ole Faarens Andragende om at den ham ved Amtets Resolution
av 15. Juli d.aa. bevilget Hugst i Indalens Alminding raaatte
blive overflyttet til Svarthovets Alminding kunde maaske efter
de oplyste Omstændigheter, ikke være noget at indvende.
1837, november 1. Skrivelse fra Amtmand Trampe til Finans-
Ved underlagt at oversende Andragender om Skovhugst i Statens
Almindinger i Værdalen
1. fra Proprietair Jensen om at tillades at hugget saa stort
Qvantum Tømmer som Almindingerne kunde taale i Indals, Hoaas,
Ramsaas, Svarthovets og Tromsdahls Almindinger.
2. Overjæger Elias Schavhoug at hugge 150 Tyiter Saugtømmer
i Svarthovets Alminding.
skulde Amtet ved at lade følge de fra Fogden i Stør- og Wærda
lens Fogderie og Lensmanden i Værdalen indhentete Oplysninger,
med Bemærkning at Proprietair Jensen har saare betydelige Skove
til sine egne Eiendomme i Værdalen og at Elias Schavhoug som
den der har forøvet ulovlig Skovhugst i en anden Staten
tilhørende Alminding, hvorom nærmere Indberetning, nåar
behørige Oplysninger er erhvervede vil indkomme, formeentlige
ikke qvalifiserer sig til nogen Begunstigelse ærbødigst indstille
at den ansøgte Hugst ikke bevilges.


----
636 SS-B
----
1839, februar 6.
Portegnelse over Engeslætter og Fiskevande i Wærdalens Tinglaug
hvpraf der etter fogderiets Skrivelse af 14. januar sistleden
har været svaret Afgift eller Skat til Statscassen.
1. Trones hvoraf svares for
1 Fieldslætte sk 6
6
2. Ekle ligesaa
3. Østre Stiklestad. Ditto " 12
" 6
4. Hægstad. Ditto
5. Østre Lille Musem.Ditto " 3
6. Vestre Øvre Skraave.Ditto " 6
8. Østre Nedre Skraave.Ditto " 8
9. Wæstre Nedre Skraave.
Ditto " 8
"30
10. Øvre Faaren. Ditto.
"24
11. Nedre Faaren. Ditto.
4
12. Søndre Ekloe. Ditto.
14. Øvre Jermstad. Ditto "24
"12
15. Folloe. Ditto.
" 6
16. Kraag. Ditto
17. Sundbyaunet. Svarer for et
Pieldslette " 4
" 6
18. Østgaard. Ditto
6
19. Melby. Ditto
I Hougsvolen under Indals
Staten tilhørende Alminding
I Faanetdalen i samme Alminding
Ved Vangstad Sætern i Staten
tilhørende Leksdals Alminding.
Formodes at ligge i nordre Færens
Alminding, der er privat Eiendom
og særskilt skyldlagt.
I Smaa-aasene ved Skrovesæteren
i den Staten tilhørende Lexdals
Alminding.
(I Faanetdalen ved Grønningsvandet
<i Staten tilhørende Indals
(Alminding.
)
I sidstmeldte Strækning
Et saadant Slætte vides ikke at
existere og har ikke idetmindste
saavidt nu vides været benyttet
under Nedre Faaren.
Ved Grønningen i Indals Alminding.
Skal ikke nu og har i Mands Minde
end ikke været benyttet.
I Skjækerdalen af Væra Alminding
privat og skyldsat Eiendom.
Paa nordre Side Hougsvolen i
Statens tilhørende Indals Alminding
I Faanetdalen i Statens Indals
Alminding.

 


----
637 SS-B
----
21. Reppe. Ditto " 6
22. Bjørgum. Ditto " 6
23. Lundskind. Ditto " 4
24. Østre Øfskind. Ditto " 6
25. Lille Wukkue. Ditto " 8
26. Wæstgrunden. Ditto "12
27. Uldvilden. V 216.Ditto " 5
28. Østre Kiug. Ditto » 6
29. Bynen. Ditto " 4
30. Warslaatten. Ditto " 6
31. Stor Langdahl. Ditto " 8
32. Nordre Aarstad. Ditto " 8
33. Mellem Aarstad. Ditto " 9
34. Søndre Aarstad. Ditto " 8
35. øvre Skavhaug. Ditto " 5
36. Nedre Skavhaug. Ditto " 5
37. Vestre Indahl. Ditto " 6
38. Mod. Do. "12
39. Mellem Indahl. Do " 6
40. Østre Indahl. Do " 6
41. Garnes. Do " 8
42. Dillum. Do
43. Østnes. Do
" 6
"28
44. Søndre, nordre, og
vestre Balgaard
9
45. Kveldstad
8
46. Nordre Bye svarer for
1 Fjeldslette "14
47. Søndre Bye
" 6
48. Østre Berg
" 8
Alle disse sletter er beliggen.de i
Faanetdalen av den Staten tilhørende
Indals Alminding.
I Leksdals Staten tilhørende Alminding
Vides ikke at existere.
I Malsaae Statens Alminding
I Leksdals Do. Alminding
Inden Statens eiende Leksdals
Alminding.
I Juldals eller Væra Alminding der
er privat Eiendom og medtaget ved
den> nye matriculering.
I Brækfjeldet der støder op til og
er skyldlagt underet med selve Eien
dommen den omgrendses af Indals
private alminding.
I Indahls Staten tilhørende Alminding.
I samme Alminding.
I Faanetdalen sv Indahls•■ Statens
Alminding.
I Sognedalen av Inds Alminding,
privat og skyldsat Eiendom.
I den Staten tilhørende Indahls
Alminding og deraf i Faanetdalen
I Hoaas Staten tilhørende Alminding
Søndenfor Kamfjeldet i Hoaas
Alminding eller paa Grendserne af
Skogns Alminding. I Mands Minde
_vides ingen af disse Sletter at
være benyttede under de anførte
Gaarde.

----
638 SS-B
----
Denne efter innhentede specielle Oplysninger og foreløbig
examination affattede Fortegnelse, bedes gjennemgaatt inden
nærværende Wærdals Thing.
Wærdalens Thingsted 6.2. 1839
(sign.) Mttller
Fremlagt og examineret inden Generalthingsvidnet for Værdalen
den, 6. februar 1839»
(sign.) Klykken
Denne fortegnelse blev paa tinget fremlagt og eksaminert og
erkjent i det hele med undtagelse av at man ikke kjendte noget
til det på nr. 40. Østre Indahl anførte engslette.
(sign.) Gunnar Tank
Avskrift av avskrift
Verdal, den 24. 1. 1980

----
639 SS-B
----
Brevet fra Herr Forstmester Asbjørnsen;
Afskrift af Skrivelse fra Forstmester Barth til Finants
Departementet, dat. 29. October 1857.
Do Skrivelse fra Lensmand Rygh til Foged i Stør og
Wærdals Fogderi, Schive, dat. 27 April 1858.
Do af Skrivelse fra Fogden i Stør og Wærdals Fogderi,
til Amtmanden i Nordre Trondhjems Amt, dateret 7 d
September 1858.
Herfor - iberegnet Tilleg af 4 Ark Papir -" - 2 ort
Wærdalsøren, den 29de October 1861
ærbødigst
O. Halvorsen
Betalt, thi qwitteos
O. Halvorsen
Gjenpart af Skrivelse fra Forstmester Barth til Finants-
Departementet, dateret 29de October 1857.
Ifølge Departementets Skrivelse af Gaars Dato om nærmere at
erklære mig i anledning de i min Indberetning om Alminding
skovene Side 83-84 og 84-85 indehoidte Ytringer, betræffende
forskjellige Eiendomsindgreb i Statens Almindingskove, skal
jeg herved underdaning forklare mig som følger.
(Dernest følger en omtale av Røå ålmenning og Grønning ål
menning, som ikke har noen interesse her.)
Hvad dernest det i min Indberetning om Almindingsskovene Side
84-85 Ytrede angaar, skal jeg ligeledes tillade mig, af for
nævnte mine Optegnelser at anføre følgende :
"Indals Alminding. Støder i Vest sammen med Hoaas Alminding
"og omgives forresten af Nikolai Jenssens Skove og Svarthoved
"Alminding„ Den ved Indals-Flven paa sammes Væstside nærmest
"liggende Deel af Jenssens Skow, skal egentlig høre Almindingen
"til og per occupationem være tåget fra samme.
Dette berettedes mig af min Veiviser N. Jenssens Leilænding
Lars Tromsdal, som viste mig Stykket qvæstionis med Bemerkning,
at Indals-Elven dannede den egentlige rette Grændse mellem
Almindingen og Jenssens Skov. Det omhandlede Skovstykke
kunde efter et løseligt Skjøn at dømme, være omtrent 1 Fjerding
langt, i Begyndelsen ganske smalt, men med tiltagende Bredde,
jo mere man nærmede sig Indals-Elvens Udløb. Det særdeles
godlændt og bestokket med verdifuid, saavel Tømmer som Vexterskow
"Svarthoved Alminding.Op tage r Høi fjeldst rakteren, überegnede
"den øverste ): sydligste Del af fornævnte Indalen og omringes
"af Indals Alminding, fra hvilken den paa en Strækning adskilles
"ved Elven, samt Jenssens Skov, der paa Elvens østside støder
"til Almindingens Nordgrændse. Den nordligste og bedste
"Del af Almindingen skal paa samme Maade som ved Indals
"Almindingen omtalt, være gaaet over til Jenssens Eiendom.
"Det samme siges ogsaa ot være Tilfældet med de bedste Stykker

----
640 SS-B
----
" af Ramsaas- og Hoaas Almindinger. Det fortelles tillige, at
" der ogsaa ellers i Svarthoved-Alminding skal være hugget
" adskilligt Tømmer for Jenssens Regning.
Det omtalte Stykke af Qværndals Alminding paavistes mig
ligeledes af Lars Tromsdal. Dog saa jeg samme kun poa Afstand
/: omtrent i Miil, og kan saaledes ikke udtale mig videre
derom, det saa skovbevoxet ud. Stykkerne qvæstioms
i Hoaas og Ramsaas Almindinger viste mig min Vejviser, i disse,
selvejende Gaardmand Arnt Flotten. De udgjøre disse Almindingers
nordligste Fortsætte Ise, ere hvert for sig af temmelig betydelig
Udstrækning (: omtrent i Miil i Omkreds ettersom det for mig
saaend til :), og af samme gode Heskaffenhed, baade hvad
Jordbunden og Bestokmngen angaar, som det ovenbeskrevne
Stykke af Indals-Almindingen.-
"Qværndals Alminding. Skoven der saagodtsom udelukkende bestaar
"af Fjeldskov, strækker sig i omtrent 3 Fjerdingers Længde,
-med neppe * Fjerdings Bredde paa begge Sider af Qværndalen
"indtil * Mils Vej østlig for Qværnmo, hvor den støder
"sammen med Jenssens Skov, som ogsaa der skulle være bleven
"udvidede - som det fortælles - paa Almindingens Bekostning.
"Derimod er Almindingens nederste og bedste Del bleven stserkt
"medtaqet - som det siges - derved, at der i samme stadigen
"har været hugget for Jenssens Regning, idet 20 o 30 lylvter
" S u»rt Saugtømmer ad Gangen skal være fremdrevet.
Dette fortaltes mig af min Vejviser selvejende Gaardmand og
Skydsskaffer Ole Garnæs, ligesaa omtaltes det samme for mig af
Jenssens Lejlending Christoffer Aarstad, der ledsagede mig
til Volden, hvor Folkene, ligeledes Jenssens Lejlendinge,
ogsaa ytrede sig bekjendte med Ovenstaaende.
•Malsaa Alminding. Skoven er saagodtsom udelukkende reen
"Fjeldskov, har kun i sin væstligste og østligste Deel, til
"Nød flødbare Votérmg og ligger ' idetheletaget saa afsides, at
"den ikke har været benyttet af den egentlige skovmonglende
"Bygd, men kun af de, den nærmestliggende Gaarde. Alligevel
"er Størstedelen af Skoven saa udhugget, at den fordetmeste
"kun kan siges at bestaae af enkeltstaaende Trær. Mest skal
"Almindingen - som det siges - have lidt ved Tømmerhugst for
"Jenssens Regning, idet denne Bedrift, her skal være bleven
''drevet i det Store. . . .„_
Min Hjemmelsmand for denne specielle Ankepost er min Vejviser
i Malsaa og Lexdalens Almindinger, Jenssens Lejlending og
Flødningshusbond Gundbjørn eller Gunder Green.
Forøvngt erklærede sig enhver af de navngivne Personer
lalmindelighed bekjente med, at samtlige ovenomhandlede
Ejendomsindgreb saavelsom ogsaa de øvrige i min Indberetnmg
om Almindingsskovene lov citato anførte Omstændigheder
paasagdes Jenssen ikke alene af alle hans Lei lend inger,
omtrent 80 i tallet, men ogsaa af samtlige Selvejere i
Wærdalens Præstegjeld. Da meest omfattende Oplysnmger i saa
Henseende erholdte jeg ellers af Lensmand Rygh og fornævnte
Ole Garnes. Ogsaa Handelsmand Moe i Værdalsøren blev mig -
saavidt erindres af Lensmanden - opgivet som En, der skulde
vide god Besked om det Foranstaaende.

----
641 SS-B
----
Gjenpart
af Skrivelse fra Lensmanden i Wærdalen, Ryfh, til Foged i
Stør- og Wærdals Pogderie, Schive, dateret 27 d. April 1858.
I Anledning af Hr Pogdens Skrivelse af 19d. S. H. grundet
paa det Kongelige Finants-Departements Opfordring af 16d.
næstforhen, giver jeg mig herved, efterat have søgt endeel
Oplysninger, den Ære at meddele Pølgende angaaende de her
værende Staten tilhørende Almindinger.
At disse Almindinger i Aarenes Løb, have været udsatte for en
utilbørlig Paavirkning, deels ved Udvidelse paa Almindingens
Bekostning af de modstødende private Eiendomme, og deels ved
ulovligt Aavirke, det er TJoget, som jeg stadig har hørt omtale
i de flere Aar under hvilke jeg har fungeret som Lensmand her i
OmEgnen, ligesom jeg derom synes at have vundet Erfaring ved
Besøg i seter Almindingen. Herom har jeg udjfcalt mig til mine
Foresatte ved enliver leilighed, at Almindingerne have været
paa Bane, og navnlig har jeg lagt Vegt paa den Uvished, som
gives om Grændserne for Almindingen, Noget, som selvfølgelig
maa flyde deraf, at omtrent 80 Aar ere forløbne siden nogen
Opgang af disse Merker er foregaaet, saamegetmeer som der
seiv da i 1787, ikke foretoges nogen egentlig Befåring af Aastederne
hvorimod hele Rettens Personale sees at have opholdt sig paa en
enkelt Gaard i Thinglaget og der paa Sliunp angivet Mærkepuncter,
der tildeels ere beliggende omtrent en hel Miil fra hinanden,
og, som ingen nu Gjenlevende mere kan paavise. Naar nu hertil'
tages i Betragtning, at de Almindingen modstødende private
Eiere selvfølgelig have varetaget sine Eiendomme, medens Almin
ingerne have været uden noget egentlig Tilsyn, saa er det let at
slutte, hvordan dette Forhold i Aarenes Løb har udviklet sig
til Skade for Almindingerne.
For 100 Aar og meer tilbage, er der saaledes al Sandsynlighed for
- saa gaaer og Sagnet - at Almindingerne have havt en e-anske
anden Udstrekning, men imidlertid staaer dette ikke i min Magt
at angive hvilke bestemte Strekninger Almindingerne efterhaanden
maate have tabt, og jeg frygter for, at Hr Kand: Barth vil
komme i Forlegenhed, dersom han skulde bevise sit mere bestemte
Paasagn i denne Hensenede, Hans Hjemmelsmand, hvad Indals
Alminding angaar, Lars Tromsdal er imidlertid død, saa at jeg for
ham ikke nar lamnet erholde nogen Oplysning. Hr Barths Angave
om, at Indals Elven skal danne den rette Grændse mellem Indals
Alminding og N. Jenssens Eiendom, har jeg ikke hørt bekræftet
af nogen lokaliseret Mand, og den strider i al Fald stik mod
Befåringen af 1787. Sagen er den, at Forholdet efterhaanden og
gradviis har udviklet sig gjennem en lang Aarrække, hvoraf følger,
at der gives en Uvished om baade hvad der har været og er de
rette Merker. Derfor hører man giennern løst Snak, da besynderligste
Paastande, medens det under en retlig Behandling vil være
vanskeligt at erholde nogen fast Holdepunkt. Kun deri er man ening,
at Almindingerne under denne Udvikling have været den Lidende
men om Tabets Udstrekning svæver Uvisheden.
Hvad det ulovlige Aavirke i Almindingen angaar, da er den
almxndelige Mening, at samme, især nogle Aar tilbage, foregik
i større Mon, men at angive og bevise, af hvem en saadan Hugst
er forøvet, og i hvilken Udstrækning samme er foregaaet, er en hel

----
642 SS-B
----
vanskelig Sag, fornemmelig fordi, at de, der nesrmest vide
Sked hiromT dels seiv ere de Skyldige og dels saa afhengige af
de Delagtige deri, at det sande Forhold ikke kan bringes for
Lvset, toget, som Erfaring noksom synes at have lært. Navnlig
tror ier Hr Barth vil komme i Forlegeniied, dersom han skulde
o-odtg øré de Indgreb i Almindingen, som han tillegger N. Jenssen;
iaifald maa jeg benegte hans Berettigelse til at angive_mig som
hans Hjemmelsmand for den Forklaring, som han derom angiver,_og
det samme er Tilfellet med de øvrige Mænd, som i hans Beretnmg
navngives, ligesom. jeg høiligen betvivler , at den Forklaring
om Forholdet, som lir Barth meddeler, vil xremkomme ira Hr
Jenssens Forpagterstok, dersom en retlig Forføining Forhørmg
fandt Sted.
Ter for min Del har kun sagt, og kan kan sige, at ulovlig_Hugst
i Almindingerne har foregaaet, og at den almindelige Mening
er/ at endel af dette ulovlige Aavirke er bleven k 3 øbt af og
brast paa Fr F. Jenssens Brug, der ved Elvedrag staaer i For
bSdelst med de fleste Almind inger. Kerved er det ulovlige Brug
i Almindingen bleven lettet og befordret, og rimeligvns maa
Kioberen have havt Eundskab om Forholdet, siden Sælgerne og
nemlig Sans egne Folk ikke have havt Adgang til at tilveiebringe
Skov fra andre Fold end Almindingerne. At Godseier N. Jenssen
skulde have foranstaltet Brug for egen Regning i Strækninger
som vitterlig ere Almindingen, er Noget som jeg ikke har hørt
førend Fr Barth heretter samme.
anden 3ar er det, at Fr Jenssen er den, som med sine Skove
Ss?moLtøderAlmindingen, at han som saadan ifølge de almmdelige
Omdømme har i Aarenes Løb vundet Tærræn paa Almindmgens
sSostninp-. og at han i disse tilvundne Strækninger kan have
ladet foretage Fugst, men her kommer man atter tilbage til den
foran udhævede Uvished om, hvad der er Almindmg eller ikke.
Forøvrigt kan jeg ikke undlate at tilføie, at for nogle Aar tilbage
og navnlig efter Aaret 1849, var det meget almindeligt, at
AmtmandenVv Bevilling til Hugst og Plankeskur mod en simpel
Pekognition. Dette var virkelig visselig paa den ene Side en
Velpierninf/-, forsaavidt da mange Trængende derved reddede sig
fra Mangel? men paa den anden Side gav ogsaa denne lovlige
AdFanp til hvorved ingen videre Kontrol blev ført,
vistnok o-saa lige lighed til ulovlig Fugst. laifald fremstod
leroefterhaanden en°mere bøirøstet Tale, og ifølge
af 2den Juni 1853, blev ogsaa 7 af Godseier Jenssens Forpagtere efte
Sniwideise af straff edl for ulovlig Fugst i Almindingen ligesom
der i Aaret 1855 blev reist Sag i samme Anledning mod 3de a±
Jenssens Husmømd, hvilke ogsaa under 30. Juli og 4d August s. A.
bleve dorafeldte.
Hedens denne Sag stod under Behandling, foretog jeg den 29ae rlai
1855, under det værste tTføre, en selvstendjg Feise til Qvsrndals
Alminding, hvor jeg oodagede en større ulovlig Hugst. i l - ev ™
afgav ieg Indberetning og indkaldte en hel Del Personer, dels
som V/idner til Afhørelse under det berammede kontmuationsf ornør
den 9d. Juni 1855.
Forhøret begyndte den 19de Hai nsostforhen, - men uagtet jeg syntes
at have bragt Sagen ien ganske holdbar Stilling, saa kom aer dog

----
643 SS-B
----
af dertne fornyede Anmeldelse, saagodtson intet IMbytte, og dette
bestyrkede mig eridmeer i, kvad jeg fomid vidste, hvor vanskeligt
det er at faae opklaret det sande Forhold med Bedriften i Almind
ingerne hvoroin man neppe ter ytre avad man personlig med moralsk
Vislied ved, nåar det kan oostaae Spørgsmaal om juridisk at
bevise samme.
Jeg skulde imidlertid ønske, at lir Fogden maatte finde Anledning
til at tillogge denne Sag med en Udskrift af det ommeldte
Forløb, thi dette vil formentlig for endeel bekrefte, kvad jeg har
tilladt mig at anføre.
Gjenpart
af Skriveise fra Fogden i Stør- og Wærdals Fogderi, til Amt
manden i Nordre Trondhjems Amt, dateret 7de September 1858.
Ved det ærede Amts Skriveise af 24de Marti d. A. blev jeg
communiceret det Kongelige Finants-Departements Skriveise af
16 f M, angaaende endeel uretmæssige Indgreb, som Proprietær
Testmann og N. Jenssen skulle, ifølge Forstmester Barths
Indberetning af 29d October f. A. til bemeldte Departement, have
foretaget i endel Staten tilhørende Almindinger i Stør- og
Wærdals Fogderie. Jeg blev derfor opfordret til, i Sagens
Anledning at afgive Erklæring - efterat have indhentet de for
nødne Oplysninger fra vedkommende Lensmænd. Som følge heraf
blev Lensmændene Rygh, Lynum og Moen, under 29 d Marts d. A.
tilskrevet det Fornødne, og følger herved nævnte Lensmænds
Indberetninger, Lensmand Moens med 1 Bilag.
Under 31 Mai d. A. modtog jeg fra Sagfører Gellein den hermed
følgende Forestilling betræffende Forholdene med Statens
Almindinger i Skogns Thinglaug og da jeg paa den Tid enda ikke
havde modtaget Indberetning fra Lensmand Lynum, oversendte jeg
ham Gelleins Skriveise til Afbenyttelse under de attraade
Oplysningers Indhentelse, ligesom han blev oversendt det med
Lensmand Moens Skriveise fulgte Bilag. Først under 4. f. M.
modtog jeg Sagen tilbage fra Lensmand Lynum, efter derom skeet
Erindring, og da Sommertingene strax derpaa paabegyndtes, er
dette Grunden til, at den heromhandlede Sag nu først indkommer
til det ærede Amt. Betræffende de Indgreb, som Forstmester Barth
omtaler i sin Indberetning til det Kongelige Finants-Departement,
der uretmæssig skulle være foretagne i Indals og de flere i
Wærdalen beliggende Statsalmindinger, fornemmelig af Godsejer
og Grosserer N. Jenssen, da maa jeg henvise til Lensmand Ryghs
indberetning, da jeg i det Vesentlige er enig i, hvad han deri
har anbragt. At Almindingeme gjennem Aarenes Rekke, været
udsatte for Bemægtigeiser fra tilstødende private Fjeres Side,
samt at der med Skovene i samme har været tyraniseret i en
utilbørlig Grad, fornemmelig som en Følge af uklare Lovbestem
melser, Almindingsvæsenet betreffende, og det ligegyldige og
slappe Gpsyn med samme, er utvivlsomt, men det er ligesaa vist,
at nåar der opstcar Spørgsmaal om derfor at drage visse Fersoner
til Ansvar, da skorter der alletider paa Beviis, og Frifindelse
følger som oftest p.:>a dislige Søgsmaal. Jeg antager derfor, at
Bind VI B —41

----
644 SS-B
----
det lidet vil nytte om at søge Noget tilbage af Almindingerne
i Wærdalens Thinglog, hverken fra Kl. Jenssen eller Andre. Der
bør kun sørges for, at der gjøres hvad gjøres kan for at hævde
hvad der endnu er tilbage.
Angaaende de paaklagede Misligheder med de i Skogns Præstegjeld
værende Staten tilhørende Almindinger, med hvilke forhenværende
Godsbesidder Testmann skal have skaltede og valtede efter Behag,
da maa jeg henvise til forannævnte Skrivelse fra Sagfører Gellein
idet jeg skal tillade mig, at anbefale hvad han deri har forklaret.
Som Følge deraf, tillader jeg mig at indstille, at der
snarest muligt beordres en Sagfører til at intervenere for
Statens vedkommende, samt at der under samme Sag paa lovbefalet
Maade sker Tilstevning til ved Dom at faa Grendserne for de
i Skogn beliggende og i Forretning af 1787 omtalte Statens
Almindinger fastsatte.
Det var visselig ønskeligt, at der ogsaa for de øvrige Statens
Almindingers Vedkommende i dette Fogderie, samtidigén eller snarest
muligt blev afholdt Aastedsbefaringer, saaledes at disse
Befaringer tilstevnes paa lovbefalet Maade og berammes af
Sorenskriveren, for at de Tvistigheder , der maatte ogsaa
betreffende Grændserne m. v. ved Dom endeligen blive_ afgjorte.
At dette skeer, -anseer jeg at være af første Nødvendighed,
da der neppe giver en af de mange forskjellige Almindinger
her i Fogderiet, uden at der jo existerer Tvist og Uover-
ensstemmelse Grændserne betreffende.
Forretningerne af 1787 ere allerede fra først af upaalidelige
og uefterrettelige som en Følge af den uforsvarlige Maade
hvorpaa de fremholdtes, idet Retten blev sat og fremmet paa
en eller anden Gaard nede i Bygden mileviis fra vedkommende
Alminding for hvilken Grændsepunkter og Kompaslinier m. v.
fastsattes. Senere ere ved Indgreb, større eller mindre
Strækninger fratagne Almindingerne, hvilke Strækninger nu
vanskelig ville kunne vindiceres, ligesom vel ogsaa Grændserne
for Almindingerne paa enkelte Steder efter 1787 ere forandrede
efter senere afsagte Dommer. I Aarene 1853 og 1854, foretoges
riktignok af Fogden med tiltagne Mænd, Befaringer af de fleste
Almindinger i Stør- og Wærdalen, men ligesom der ogsaa efter
disse Forretninger fremdeles existerer Uklarhed betreffende
Grændserne, saaledes respecteres heller ikke disse Forretmger
af de private Ejere, der angive anderledes gaaende Grændser
og som derfor have udvidet sine Fjendomme paa Almindingernes
Bekostning. Man kommer derfor aldrig til noget endeligt
Resultat med deslige Befaringsforretninger, hvorimod den
dømmende Myndighed maa tiikaldes, for at Sagen kan vorde
endeligen afgjort ved Dom. Saalenge dette ikke er skeet, kan
Lidet eller Intet foretages, for at hævde og frede Almindingerne,
da - saaledes som i dette Fogderie er Tilfellet - da forskjellige
Interesser opgive og paastaar forskjellige Grændser for
Statens Almindinger.
Jeg tillader mig saaledes ærbødigst at andrage paa
a at der snarest muligt beordres en Sagfører til for Statens
Vedkommende at intervenere i den af Sagfører Gellein om
handlede Sag, betreffende Almindingerne i Skogns Thinglag,

----
645 SS-B
----
samt at der under samme Sag, stevnes til ved Dom, at see
Grændserne for Statens Almindinge i bemeldte Thinglag
fastsatte .
b at ligeledes en Sagfører beordres til ved Aastedsbefaringer,
og i fornødent Fald, ved Dom, at foranledige Grændserne
for de øvrige Staten tilhørende i Stør- og Værdals Fogderi
beliggende Almindinger bestemte og fastsatte.
Da det af flere Grunde vil være ønskeligt, at Fogden er tilstede
ved disse Forretninger, skal jeg derfor tillade mig at foreslaa
at den udnævnendes Sagfører tilholdes at meddele Fogden
Underretning om Forretningernes Berammelse, samt at Fogden
beordres at være tilsteede, for at iagttage Statens Tarv og
derfor benytte Anledningen til at gjøre sig bekjendt med
Almindingernes Grændser, deres Skove og Sæterbrug m. v.
Sluttelig tillader jeg mig at bemerke, at det af Sagfører Gelein
i hans vedlagte Forestilling omtalte Andragende fra Skogns
Formandksab er herfrå indsendt til Amtet, den 22de April 1856.
Forstmester Barths Skrivelse og Be faringsforretningerne -af
1787, remitteres.
Avskrift av xerox-kopier
Verdal, den 19. oktober 1979
ØM/

----
646 SS-B
----
U t s 1: r
f t
av STJtfR- oe "'ERDAL Sorenskriveris ski "te- or; pantebok Litra M folio 57
orsaovidt anisar den S/l -64 tingi -ste dokument.
*
I elet underdanigste Foredrag, der ligger til Grund for Kongelig Resoluti
af 25de Fetøuar a. /.. om det Offentliges ErhvervtlGe Jiaf Ins .-.1,-rdnding
kar Departementet lort den Forudsætninr til Grund, at der efter indh.cn
tede Oplysninger ikke er Grund til at droge i Tvivl Grosserar N. Jensser
bona fides med Hensyn til Erhvervelsen o. besiddelsen af n vnte Almindir
efter Grosserer N. Jenssens Foplangende meddeles ( iirklssrir-g
Den Kongelige "orske Regjerings Departement for-det Indre, Gfcristxionio
den 17de April 1863. Bretteville Bonnevie.
)
rfor betlot kr. 1.60 rodt- )
)
jort statskassen ved benyttede )
tslcriftens riftflchet bekræftes
)
)
)
)
)
)
)
)
)
)
)
)
)
)
)
)
)
)
)
stempelmerker
J aJ l^
«X
lU-k.
V" j4 T

 

 

----
647 SS-B
----
Utskrift
av STJØR- og VERDAL Sorenskriveris skjøte- og pantebok litra M
folio 6 forsaavidt angaar efterstaaende den 1 I_te Juni 1863 tinglæste
dokument.
No 15 C R. Bsp 4 96) 1863. Underskrevne Grosserer Jens Nikolai Jenssen er
kjender herved at have solgt til den Kongelige Norske Regjerings
Departement for det Indre v/, paa Statens Vegne efternævnte mig ved
Skjøde af 27de October thinglest 7,de December 1832 hjemlede Eiendom
Matr Ne 283 Løbe=No 37*+> I ns eller Suuls Alminding beliggende i
Værdalens Thinglag, Stør- og Vårdals Fogderi, Nordre Thjems Amt
og af Skyld 1 Dir. 1 e 21 Shilling paa følgende Vilkaar: _1 Almindingen
hjemles med de Grændser som ere anførte paa det af Premierløitnant
Adffner optagne Croquis, nemlig fra en Bugt eller Viig i Nærheden af
og lidt østlig for «n liden holme i den østligste Ende af den største
af de saakaldte Suulsøer til Rigsgrændse - Røsen No 16 5 ved Storsøen
efter en ben Linie, derfrå langs Rigsgrændsen, forbi Røserne No 166,
167 og 168 til den paa Aarvildhaugen staaende grændse. Røs No 169»
hvorfra Linien gaar i Sydvest til en Bugt i den østlige Ende af Stor-
Billingsvandet, og herfrå gaar linien ret paa Maerraskarkieven, idet den
fører over den nordvestlige Ende af Svartvegen og overskjærer Invandet
indtil den nåar bemeldte Mærraskarklev omtrent ved den østlige Ende
af tjernet, ved Mærraskaret, hvorefter Linien endeligt gaar been til
ovennævnte Udgangspunct, ved den største Suulsø. Disse grændser
skulle af Staten inden 2 Aar fra dette Skjødes Datum tydeliggjøres ved
et tilstrækkelig Antal faste og varige Mærker.
2 Den Brødrene John og Rasmus Bardosønner tilfæstede Brug af den østre
Deel af den østre Insvold forbeholdes Dem paa deres og Enkes Livstid,
mod at de til Staten opfylder de Forpliktelser, som de i den Anledning
have paataget sig. _3- De Rettigheter til Slaat, Brændefang
m.v. som maatte tilkomme de nær Almindingens Grændser liggende Sæter
brug, Nordre Insvolden og Jerndals eller Holdensæterens og maaske
Støre Billingen eller Monradsæteren samt ligeledes den Rettighed til
Slaat, som tilligger Gaarden østre Suulstuen, 'maaske ogsaa Brænde
orden blive vedkommende Brug forbeholdne. h I aarlig Afgift af det
paa min Grund udenfor Almindingen liggende Herbergested Kongstuen
ved Carl-Johansveien erlægger det Offentlige til mig og sednere Eiere
10 - ti - Speciedaler fra Iste Januar d.A., hvilken Afgift saafremt
Herberget ikke inden 10 Aar eller 31te December 1872 skulde være ned
lagt og falde tilbage til Grundeieren forhøies til 30 - tredive -
Speciedaler aarlig. j> Kjøbesummen er 1050 - et Tusinde og femti -
Speciedaler med s°/c aarlig Rente deraf fra Iste Januar 1862, indtil
Betaling sker. 6 Alle Almindingen fra Begyndelsen af Aaret 1862
paakomne Skatter, Offentlige Udredelstr og Byrder udredes af Staten,
som derimod fra samme Tid erholder de Indtægter, den Afkaster. Det
Offentlige udreder ogsaa Omkostningerne i Anledning af Salget. Da
den omforenede Kjøbesum med Renter er mig betalt saa skjøder og
overdrager jeg herved Ins Alminding av Beliggenhet og Skyld som oven
anført og forøvrigt paa forannævnte Vilkaar til den Kongelige Norske
Regjerings Departement for det Indre paa Statens Vegne. Nedre Holmen
13de Mai 1863. N. Jenssen.

----
648 SS-B
----
Utskrift
av og VERDAL Sorenskriveris skjøte- og pantebok litro M folio 57
forsaavidt angaarefterstaaende den 8/1 - 1364 tinglceste dokument.
Erklæring. Ifølge det af G iosseier Jenssen til undertegndde Departement
poa Statens Vegne under 12de mai de.tte Aar udtstedte og den ll_te Juni
næstefter thinglæste Skj.ade pae Ins Alminding i Værdalens Thinglag,
har det Offentlige vedtaket cf det paa Joossens Grund udenfor Almindingen
liggende Herbergarsted Kongrfstuen ved Carl Johansveien i aarlig Afgift
for Benyttelseri at svare til barn og senere Eiere 10 - ti - Speciedaler
fro Iste Januar 1863, hvilken Afgift, saafremt Herberget ikloft- inden 10
aar eller 31de December 1878 skulde være nedlagt og faldt tilbarre til
Grundeieren, forhøies til 20 - tredive - Speciedaler aarlig. Hvor**H/
herved efter Grosserer K. Jenssens Begjæring meddeles udtrykkelig Er
klæring. Den Kongelige Norske Regjeringa Departement for det Indre,
Christianis den 17 de August 1863. Bretteville C. Lie.
Herfor betalt kr. 1.60.g0dt- )
gjort statskassen vea benytteda ) Utskriftens rictijhet bekræftes.


----
649 SS-B
----
Vedt^Rter
§ 1.
Aktieselskabet Vajrdalsbrugat er et uansvarligt sel skab ,hvia formaal
er4t drive sagbrug , &Svleri eller ander, trsf oridlingsvirks omhed vedåe selska
bet "tilhore-ie skove.
Storre udstrækning maa selskabets virksomhed alene gives forsaavidt
dette kan bidrage til at lette el"er fremme dan bedrift som er selskabets
egentlige formaal .
5 2
"elskabets formue er fordelt paa 120 aktier og bes tåar av de N.Jeasseni
arvinger tidligere tilhorende faste eiendom:e i Værdaler, ned dampsag op hovleri,
brygger og oplag i Trondhjem samt beholdninger , driftsmidler og udasta-.ende
fordringer .
5 3 .
Selskabet bestyres av en direksjon paa 3 medlemmer av hvilke den ene
er administrerende direktor . Direksjonens medlemmer v*lges paa generalfor
samling med absolut flertal av stem.er blandt aktieeierne og de fungerer i 3
aar , saaledes at ett medlem udtræder hvert aar, de tvende forste efter lod
trékning . Oeneralforsamlingen bestemmer hvilken av direktorene skal være den
administrerende .
§ 4
Inden udlobet av den tid f r hvilken valget har fundet sted kan
medlem av direksjonen fjernes ved beslutning fart tet paa generalforsamling
med absolut flertal av stemmer det representerer mindst t trediedeleav samt
lige aktier .
5 5 .
Til ar.tagelse og avskedigelse av drifts- og salgsfuldmegtige og av
revisorer til gjennémgaaelse av disses regnskaber udfordres den samlede
direksjons beslutning . Det av den administrerende direktor forfat - '.ede
aarsopgjor gjennemgaaes og medunderskrives av meddirektorene . Det pa' ligger
direksjonen at efterse selskabets kassabeholdning mindst et par gange om aaret.
Hvert aar inden 15. august avholdes generalforsamling , hvor aars
opgjor foreleg,.es til vedtagelse samt de i j 3 ornhandlede valg foretages .
Overordentlig generalforsamling indkaldes nåar nogen av direktorene eller
aktieeiere der representerer mindst 12 aktier saa forl nge .

 

----
650 SS-B
----
§ 7 .
Gcneralforsamlingen sammenkaldes af den administrerende direktor
med mindst 11 dages varsel , og i indkaldelsen angives de sager som blive at
"behandle hvorhos en gjenpart av åssopgjoret medfolger til
den almindelige aarlige generalforsamling . Paa generalforsamlingen
giver hver aktie en stemme , dog har den der er eier av flere aktier
aléne for de forste 6 aktier 1 stemme , men for de neste 6 aktier l/2
stemme og for de overskydende l/4 stemme pr aktie .
5 8
Ha-r en aktieeier vil overdrage nogen aktier iaa herotn meddelelse
ske til direksjonen der har ret til for selskabets regning :t indkjd%e aktien
for det tyvedobbelte av aarsutbyttet , iaaledes som dette gjennemsnitlig har
været i de 10 sidste aar ♦ Direksjonens bestemmelse herom maa avgives inden
4 uger etter meddelelsen . Er.hver overdragexse maa være aruueldT, 10 ' direk
sjonen mindst en maaned for neste generalforsamling for at give den nye eittr
stemmeret .
5'9
Bsslutning om selskabets oplosning eller forandring av
vedt»gterne kan kui ske med absolut flertal av stemmer der representerer
mindst to trediedeler av samtlige aktier . ( = 80 aktier )
Trondhjem 8. september 1891

----
651 SS-B
----
PANTOBLI G A T I 0 N.
Værdalens kommune erkjendcr herved i anledning av et av det
offentlige til kommunens indkjøp av aktieselskabet Værdals
brukets samtlige eiendele ydet laan at være blevet Fondet
for invalide- og alderdomsforsikring skyldig et beløp stort
kr. - to millioner fire hundrede tusinde kroner
hvilket beløp kommunen forpligter sig til at forrente og til
bakebetale overensstemmende med efterstaaende for laanet op
stillede vilkaar:
1. Laanebeløpet forrentes fra utbetalingen med den til en
hver tid for Invalidefondet gjældende rentefot for pante
laan, for tiden k-f - fire en halv - prosent aarlig.
2. Laanet tilbakebetales med likestore paa hinanden følgende
halvaarlige terminer, hver paa kr. 00, hvorhos
kommunen yderligere er forpliktet til efter nedenstaaende
post 5 at betale extraordinære avdrag, når nogen del av
eiendommen sælges, eller utbyttet av driften dertil gir
anledning.
Kommunen er berettiget til naarsomhelst at indbetale stør
re avdrag eller helt at indfri laanet.
3. Renter og avdrag erlægges hvert aars 31. mars og 30. sep
tember. Renter erlægges første gang 30. september 1908
og avdrag første gang 30. september 1909.
h. Saafremt renterne ikke erlægges i ret tid, svares rentes
rente efter 5 pet. aarlig.
5. Salg av skoggrund, jordbruk eller anden fast eiendom,
bygninger eller anlæg kan kun ske med Landbruksdepartement
ets samtykke og saaledes, at kjøpesummen anvendes til extra
ordinære avdrag av statens laan. Nettoutbyttet av skog
driften med nuværende og senere anlæg av ethvert slags til
forædling av skogprodukter blir, saavidt tilstrækker, at
anvende til forrentning av den gjæld, som kommunen stifter
ved indkjøpet, samt forøvrig til avdrag paa statens laan,
først til dækkelse av de ordinære avdrag,og forøvrig til
extraordinære avdrag paa samme laan i den udstrækning,
som Landbruksdepartementet maatte bestemme.
6. Handelens fuldbyrdelse skal ske ved, at løsøre, fordringer
og rettigheder av enhver art overdrages, og de faste
eiendomme tilskjøtes kommunen, som derefter erholder sig
samtlige aktier overdraget og snarest mulig har at dra
omsorg for, at Aktieselskapet Værdalsbruket anmeldes som
opløst.
7. Kommunen pligter at ansætte en disponent, en forvalter av
skogene og jordegodset og et tilsynsraad. Deres virksomhed
skal herredsstyret ordne ved instruks, som er undergit
Landbruksdepartementets godkjendelse. For samtlige disse

----
652 SS-B
----
funksjonærer kan Landbruksdepartementet fastsætte en
mindsteløn.
Finder Landbruksdepartementet, at disponent eller for
valter ikke utfylder sine stillinger paa tilfredsstillende
maate, kan de av departementet forlanges fjernet.
Saafremt Landbruksdepartementet maatte finde det paakrævet,
skal der anlægges brandstationer til varsling og slukning
av skogbrand paa dertil beleilige steder.
Det offentlige forbeholdes ret til at la kommunens skoge
bevare og inspicere naarsomhelst paa kommunens bekostning,
og har kommunen i tilfælde at rette sig efter de paalæg,
som Landbruksdepartementet maatte gi for skogens drift og
skjøtsel.
Kommunen forpligtes til at føre særskilt aarsregnskap for
de indkjøpte eiendomme med tilhørende anlæg og bedrift av
ethvert slags og at holde disse midler adskilt fra kommunens
øvrige midler og regnskaper.
Regnskapet blir at revidere paa kommunens bekostning.
Landbruksdepartementet forbeholdes ret til at beskikke en
av revisorene. En extrakt av det reviderte aarsregnskap
blir senest 3 maaneder efter regnskapsaarets utløp at ind
sende til Landbruksdepartementet. Ved hvert regnskaps
halvaars utgang blir at indlevere saavel til Finansdeparte
mentet som til Landbruksdepartementet en summarisk regnskaps
extrakt utvisende eiendommenes indtægter, utgifter og
beholdninger.
Skulde det offentlige ønske avgit grund eller vand i for
svarsøyemect, sKal saactant Kunne Kræves avgit uten forud
gaaende ekspropriationsskjøn og i saadan utstrækning, som
det offentlige forlanger, mot erstatning, der i mangel av
mindelig overenskomst fastsættes ved skjøn av uvillige
mænd.
Det er forutsætningen, at restbeløpet av kjøpesummen for
eiendommene henstaar uopsigelig i 10 - ti - aar og ikke
forrentes høiere end 5 - fem - procent aarlig.
Forsaavidt avdrag eller renter ikke erlægges i ret tid,
eller nogen av de øvrige for laanet fastsatte betingelser
ikke overholdes nøiagtig, er det hele laan straks forfaldent
til betaling.
Til sikkerhet for kapital, renter og mulige omkostninger
pantsættes herved kommunen til Invalidefondet med Iste
prioritet efterstaaende den tilhørende eiendomme med ret
tigheter og herligheter av enhver art, med paastaaende og
senere opførendes bygninger og alt tilbehør, der efter lov
no. 1 av 8. juni 1895 § 2 kan pantsættes som saadant, samt
eiendommenes assurancesum:

----
653 SS-B
----
I Værdalen (Stør- og Værdalen sorenskriveri )
Grn. 18 brn. 2 Mikvold søndre av skyld mark 0.03
" 18 " 3 Halsan og Mikvold vestre " " " 25.76
" 80 " 2 Aasaskogen " " " 1.05
" 130 " 3 Guddingsskog vestre " " " 2.79
" 130 " 5 Guddings tuskogen " " " 0.20
" 130 " 7 Guddlngskog østre " " " 2.77
" 130 " 9 Guddingstuen " " " 1.00
11
" 130 " 10 Liapladsen " " " 10.09
" 146 " 1 Hjellan mellem vestre og
østre " " " 15.97
" 146 " 2 Hjellan østre " " " 11.08
" 153 " 1 Ulvillen sag " " " 0.32
" 154 " 1 Saukinn " " " 1.08
155 " 1 og 2 Vangstad " " " 11.32
" 156 " 1 Kjesbu " " " 5.00
" 162 " 1 Holmlien vestre " " " 10.84
162 " 2 Holmlien mellem " " " 8.81
" 170 " 1 Lillegaarden " " " 1.06
" 173 " 1 Langdalen store " " " 6.02
" 173 " 2 Langaaker " " " 2.41
" 174 " 1 Sæter " " " 4.81
" 175 " 1 Tosteigan " " " 2.13
" 177 " 1 Green nedre " " " 4.32
" 178 " 1 Nonset " " " 1.25
" 178 " 2 Nordmarken øvre " " " 0.26
" 178 " 3 Nordmarken nedre " " " 0.22
" 179 " 1 Leirset " " " 7.21
" 185 " 1 Haugan " " " 2.41
" 186 » 1 Bjartan " " " 5.35
" 187 " 1 Aakervolden " " " 2.10
188 » 1 Aakran " " " 5.79
" 189 " 1 Skjækermoen " " " 2.89
" 190 " 1 Helgaasen vestre " " " 3.73
" 191 " 1 Helgaasen østre " " " 4.13
" 192 " 1 Kleppen " " " 2.41
" 193 " 1 Otmoen " " " 3.37
" 194 " 1 Brattaasen " " " 2.89
" 195 " 1 Storlunet " " " 2.17
" 196 " 1 Væren nordre " " " 2.17
n
" 197 " 1 Sisselvolden " " " 2.17
" 196 " 2 Væren nordre ■ " " " 2.17
" 198 " 1 Væren søndre " " " 2.17
" 198 " 2 Væren søndre " " " 2.17
" 198 " 3 Væren søndre • " " " 2.17
" 199 " 1 Tronsmoen " " " 2.17
" 200 " 1 Juldalsalmening " " " 12.99
" 201 " 1 Snedkermoen " " " 2.89
" 202 " 1 Julnesset " " " 4.32
" 203 " 1 Hjelmoen " " " 4.81
" 204 " 1 Neset " " " 4.32
" 205 " 1 Mælen " " " 3.13

 

----
654 SS-B
----
Grn. 206 brn. 1 Overmoen av skyld mark 6.56
" 209 " 1 Øverholmen søndre .__» " " 7.95
" 213 " 1 Fossnesset østre " " " 2.27
" 217 " 1 Holmen nedre " " " 30.81
" 218 " 1 Aarstad nordre " " " 3-75
" 218 " 2 Aarstad mellem " " " 7.21
" 218 " 3 Aarstad søndre " " " 4.62
" 219 " 1 Lindset " " " 2.32
" 221 " 2 Skavhaug nedre " " " 4.94
" 222 " 1 Indalen vestre " " " 9.14
" 223 " 1 Indalen mellem " " " 10. 60
" 224 " 1 Indalen østre " " " 12.03
" 225 " 1 Stormoen ■ " " " 2.41
" 226 " 1 Lillemoen " " " 4.08
11 227 " 1 Vestgaarden " " " 4.03
" 228 " 1 Tømte " " " 4.22
" 229 " 1 Østergaarden " " " 3-75
11 230 " 1 Sulstuen østre " " " 5.85
" 231 " 1 Sulstuen vestre " " " 4.11
» 232 " 1 Karlgaard " " " 4.32
i" 233 " 1 Brenna østre " " " 2.41
" 233 " 2 Brenna vestre " " " 2.41
11 2 40 " 1 Molden " " " 4.03
" 241 " 1 Stene sondre " " " 17.84
n 2 43 " 1 Dillan " " " 14.92
" 253 " 1 Levring østre " " " 7.72
" 253 " 2 Levring vestre " " " 8.21
" 255 " 2 Kvelloskogen " " " 1.90
•i 255 " 3 Kvellomoen " " " 0.75
" 255 " 4 Grindgjerdet " " " 1.05
" 236 " 1 Færens ålmenning ■-" " 2.29
samt jordstykket "Kaarenget" af grn. 14° brn. 3 i Midt-grundan
I Levanger by:
Sjøbod matr.nr. 25 til Sjøgaden
do " 11 27 " do
Gaard " " 4 2a » do
Gaard » " Z ( 2b " Gu
42b " Gunlaug Ormstungas gade

 

 

 


----
655 SS-B
----
Dampsag- og høvleribygning, damptørrehus og 5 lagerskur uten nr.
Alle hus© er beliggende på byxlet grund.
I Trondhjem
Tomt nr, 16 til Dokgaden
do " 18 " do
I tilfælde av misligholdelse fra
være berettiget til ikke blot at
til pantets mulige senere eiere,
debitors side skal fondet
holde sig til kommunen og
men ogsaa til uten lovmaal
og dom og uten hinder av løsningsret, som herved fraskrives,
at realisere pantet ved offentlig auktion til skadesløs dækning
av kapital med renter og omkostninger.
I tilfælde av søgsmaal vedtages for kommunen og efterfølgende
eiere Værdalens forligelseskommision og ting efter varsel som
for indenbygds boende, forkyndt for kommunen eller, hvis eie
ren bor utenfor tinglaget, for den der paa eierens vegne fører
tilsyn med eiendommene.
Fra foranstaaende pantsættelse undtages tomter for herefter
anlæggendes træforædlingsfabriker og de paa samme opførendes
bygværker med tilbehør, medens den tilliggende vandkraft med
eventuelle udbygninger og kraftstation fremdeles omfattes av
pantsættelsen, saafremt ikke særlig overenskomst træffes for
det enkelte tilfælde.
Den ovenfor nævnte undtagelse fra pantsættelsen gjælder dog
ikke, forinden:
1. Nordre Tronhjems amtskommune udtrykkelig har meddelt sit
samtykke til undtagelsen, og
2. at sælgeren for sin 2den prioritets obligation paa
kr. 1.500.000 har samtykket i tilsvarende undtagelse fra
pantsættelsen.
Værdalens formandskap Iste mai 1908
Til vitterlighed:
0. Holan
ordfører
Harald Tesfen
Th. Berg.
For laanets rigtige forrentning, avdragning og tilbakebetaling
overensstemmende med de foran opstillede vilkaar indgaar
Nordre Trondhjems amts kommune herved som selvskyldnerkautionist,
forsaavidt angaar den del av statens tilgodehavende, som ikke
maatte dækkes ved tvangssalg av pantet.
Nordre Trondhjems amt 1. mai 1908


----
656 SS-B
----
Beregninger
for anlæg av et
træsliperi
ved
Værdal sø ren.
Av
ingeniør V. B. Lange.
Værdalsøren.
V;iTilalens boktrykkeri
1912.

----
657 SS-B
----
3if
Q
kommune.
Efter opdrag har un cl ert egn ede i december f. a. foretat be
faringer og opmaalinger i hensigt at klargjøre raulighetene for et
sliperianlæg inden Værdal ens grænser og i tilfælde bringe i forslag
en hensigtssvarende plass for et eventuelt anlæg.
Efter de foretagne opmaalinger og efter et grundig studium
av de fra tidligere undersøkelser foreliggende karter og beregnin
ger linder jeg ikke a.t kunne anvise nogen anden beliggenhet av et
eventuelt sliperi end paa Onnælen ved Rindelvens utløp i Trond
hjemsf jorden. Det eneste sted, der foruten Ørmælen kunne komme
i betragtning, er Holmen, men seiv om man ser bort fra, at dette
alternativ er adskillig dyrcre, linder jeg dog ikke, under henvisning
til erklæring (bil. nr. 1) fra hi-. Høtningsiuspektør Blakstad, at kun
ne anbefale Holmen, som stedet for sliperiet. 1 denne forbindelse
tor jeg likeledes hen vise til hr. amtsingeniør Munchs trvkte „Frem
stilling" side 2 og 3. Idet jeg saaledes finder at maatte anbefale
Onnælen som det eneste sted, der kan komme i betragtning, skal

----
658 SS-B
----
jeg i det følgende tillate mig at fremkomme med en nærmere ut
redning av et
træsliperi paa Ørmælen
for en aarlig produktion av 15,000 ton.s 50 " „ vant masse med
utvidelsesmulighet til IH,OOO tons.
Planen er opgjort under nøie hensyntagen til, at Levanger
sagen med tiden skal kunne flyttes tilbake til Værdalen. De ut
videlser, som da blir nødvendige, er paa tegning nr. 1. antydet med
stregede linjer. I nærværende beskrivelse og overslag gaaes ut
fra det nuværende forhold med sagbruget paa Levanger og at alt
saa slijteripf iiJcih- imui bæn- (ille utyiftvr ogsaa til anlæg, der erter
sagbrnkets flytning likesaameget vi! komme dette til gode. Ei hel
ler er tat hensvn til, at f. eks. kaianlægget ogsaa vil komme tiL
at benyttes av almeuheten, for hvis skyld der er projektert et vei
anlæg fra kaien til hovedveien ved gaardén „Nøisoniliet." Dilfos
scn kraftanlæg er likeledes foreslaat utbygget mere end nødvendig
for sliperiets behov, idet der efter den foreslaaede første utbygning
vil være ea. :">OO hk. disponible for bygdens behov, med anledning
til vderligere installation av l*i()0 hk., nten ntvidelse av kraftsta
tionsby gni ngen, nåar bygdens behov kræver det. Den kraft, som
sliperiet avgir til private, er imidlertid ført til indtægt for sliperiet.
Efter disse abnindelige bennerkninger, skal jeg tillate mig
partvis at gjennemgaa anlæggets forskjellige dele.
I. Kraftstationen ved Diifossen.
Denne er projektert utbygget med indtaksdam og tunel for
regulert vandføring av 4- ni/' pr. sek. motsvarende ea. 4800 turbin
hestekræfter, rørledning og kraftstationsbygning for 3900 hk., hvor
av foreløpig kun installeres 2000 hk.
Ved fastsættelsen av disse tal, har følgende momenter gjort
sig gjældende :
1. Et sliperi paa 15000 tons vil gjenneinsnitlig kræve
ea. 1000 hk. nåar nødvendige lysanlæg ete. medregnes. f
sliperiet vil dog summen av samtlige installerte motorer overstige
dette tal, idet motoren er beregnet paji sliperiets ntvidelse til
tons; seiv for IHOOO tons vil imidlertid ikke alle motorer

----
659 SS-B
----
gaa fuldt belastet til enhver tid. Saaledes vil kjerrat- og rense
motorene kim gaa om dagen, det samme vil være tilfældet med
værkstedsmotorene, likesom det hele anlæg staar paa helligdage.
2. Fil eierne av Rindelven skal i døgnets 10 timer avgives
160 hk., festen av tiden 40 hk. Gjennemsnitlig blir dette ca. 54
eller rund r, regnet (>0 hk.
'■]. A"ed kraftoverføringen tapes en vis del av den primære
kraft. I anbudsindbydelserne til de elektriske firmaer er dette
tap fastslaat til 7°/ 0 'eller e,a. 180 hk.
4. Privat forbruk. I en bygd av Værdalens størrelse, fol
kemængde og økonomiske evne er det indlysende at krave! paa
elektrisk energi til kraft og belysning har gjort sig sterkt gjæl
dende. Værdalen besidder imidlertid ikke noget vandfald, der eg
ner sig for utbygning alene for privat forbruk, og saken har der
for hittil ikke vært gjennomførlig. Anderledes stiller det sig, nåar
en kraftledning føres frem gjennem bygden umiddelbart forbi gaard
og grænd. Der vil da være anledning til med billige anlægsut
gifter at forsyne sin gaard med lys og kraft, forutsat, at der it
kraft tilovers.
Ang. mængden av den kraft, der bor reserveres bygden, hen
vises til forholdene i Stjørdalen, der er nogenlunde analoge med
Værdalen. 1 Stjørdalen har man nu sit egct elektrioitetsværk, der
saavidt mig bekjendt er utbygget for 300 hk., men allerede nu
1 aar eiter dr jf tens begyndelse viser det sig paakrævet at foreta videre
utbygning.
Ved den forestaaende første instalation i Dilfossen — 2600
hk. Ira dynamoerne — blir der tilovers for privat forbruk med rundt
tal 300 hk. Denne energimængde antas tilstrækkelig for de
torste aar; men efter den erfaring, man har andetsteds fra, vil be
hovet snart stige, der vil vokse frem nye industrielle bedrifter med
behov for kraft og av hensyn hertil er der aapnet adgang til at
installere nok et agregat paa 1300 hk., hvorved bygden vil være
sikret kraft for lange tider. Da vandføringen i Dillfossen imidler
tid med rimelige omkostninger lar sig regulere til 4 m 3 pr. sek.
motsvarende ca. 4800 turbinhestekræfter ved døgndrift og ca.
4800 hk. ved 7000 brukstimer aarlig, vil det være kortsynt ikke
straks at bygge indtaksdam og tunnel med den endelige vandfø
ring for øie. Hvis dette ikke gjøres straks, vil det senere ikke
være adgang til at nyttiggjøre sig den fulde vandføring uten en
meget lang driftstands, hvilket selvfølgelig er utelukket, Efter
det foreliggende projekt kan der ved oplægning av et rør nr. 2
Bind VI B — 42

----
660 SS-B
----
og utvidelse av kraftstationsbygningen indstalleres yderligerc 2000
hk. I kraftstation vil der da ialt være installert 0500 hk.
Beskrivelse av utbygningsarbeidene.
A. Reguleringen
Ved en utbygning paa 2000 hk. fra dynamoen vil man un
der hensyn til faldtap og maskineriets virkningsgrad samt under
hensyntaken til isdannelser i Inna, maatte lægges beslag paa 2.1 m 3
vand pr. sek. For at erholde denne vandmængde kontinuerlig
vilde der ifl. de av Vattenbygnadsbyraen atarbeidede avløpskur
ver for Inna (tegning XVl)'i aarene 1905 —1900 og 1900—1907
ingen regulering være nødvendig, mens man i aarene 1901 —1902,
1902—1908 og 1904—1905 hadde maattet ha et magasin paa hen
holdsvis 5,2, (5,6 og 2,0 mill. m 3. Da der muligens kan indtra-ffe
tørrere aar bør man vistnok for ovennævnte vandføring disponere
et magasin paa mindst 3 mill. m 3, som blir at anvende i vinter
maancderne. Da de reguleringsarbeider i Inn våndet, som \ ær
dalsbruket nu lar foreta i Møtningsøiemed, repræsenterer et maga
sin paa 12 mill. ra :J er man saaledes fuldt garantert ; den nu op
førendes dam utføres av sten i eementmørtel og faar et fuldt til
fredsstillende profil, saaledes, at den senere kan paabygges tilstrek
kelig for opnaaelse av fidd regulering i forbindelse med sænkning
av utløpet.
Da Innas løp fra Innsvandet til Dillfossen er meget langt
kan det indtræffe, at våndet paa særlig kolde dager kan fryse
delvis bort. Man niaa derfor sørge for nærmere Dillfossen at lia
et reservoir, der kan træ støttende til under saadanne omstændig
lieter. Et saadant reservoir kan faaes ved en
Dam ved Trangdøla bru. (Tegning nr. II)
Ved 5 ni. opdæmning her faar man, eiter hr. amtsingenior
Munehs beregning, ea. 550,000 m 3 vand eller tilstrækkelig for 3
dages fuld drift uten noget tilskud fra Inna.
Dammen opføres av brnddsten i cement med luke i jerns
føringt-r. Paa dammen føreligger anbud (bil. nr. 2) fra Xorden
fjeldske eementindustri og paa lukemaskineriet fra Kværner bruk
og Myrens mek. værksted (bil. nr. 3). Dammen og dertwed regu
leringens kostende blir ifølge disse anbud kr. 7900.00.

----
661 SS-B
----
B. Vandbygningsarbeider i Dillfossen.
ln ilt aks dammen.
Denne er efter hr. amtsingeniør Munch's plan projektert
som naaledam overensstemmendc med tenning nr. 3. Den
ne type er valgt fur at hindre opstnvning av våndet i flom, idet
naalene fjernes under denne, saa damprofilet blir frit. Naar naa
lene er indsat vil vandstanden staa paa cote 131,5. Dammen er
utstyrt med skylleluke paa cote 146,3 og indtaktsluke med grov
varegrind paa cote 147,5. — Ved to m. vanddybde i kanal og
tunnel har man to meters tapningshøide i indtaksbassinet. der paa
denne høide rnmmer 680,000 m :! (teg. ni-. XVII) og derfor kan
avgi tilstrækkelig vand til 3 1 ~ dogns fuld drift. Ved dette be
tydelige indtaksbassin blir det mulig at regne med anlæggets ukent
lige gjennemsnitsbelastning idet bassinet kan opta de storste døgn
variationer. Fra indtaksdammens luker forer en kort kanal til
Tunne 1 1 e n
der faar ca. 600 in. hengde og 2,5 x 2,5 m. tversnit og føres
omtrent horizontalt frem til
Indtaks k u m m e n
ret op for kraftstationen. Indtakskummen utstyres med fin
varegrind av jern samt skylleluke og overløp med ledeskjærm av
heton for bortledning av ovorløpsvand forvoldt ved pludselige av
slag av belastningen, der ikke optakes av rørledningens trykventil. —•
Fra indtaktsdammen fører
taket en diameter av 1200 m in. der efterhvert redueeres til kun
1000 in in ved kraftstationen. Ledningens hengde er ea. 500 m.
•»g den utføres av klinkede staalplater overensstemmende med
aubud fra Kværner bruk (bil. 4). 1 (i m. avstand lagres den op
paa betonfundamenter og forankres i henhold til tegningen. —
Hkjæringsmasser og betonfundamenter er beregnet paa grundlag
av det av hr. amtsingeniør Munch i 1906 optagne kart, hvor
grundens beskaffenhet ved borhuller er angit meget nøiagtig.
Kopi av amtsingeniørens kart vedhegges som tegning XVIII.
Kraftst a t i o n e n
(tegning V) blir liggende like nedenfor den gamle dam og
staar overalt paa fjeld. — Den er tænkt utført av 40 cm. tyk
Aalesundsmur mot forskalling indvendig. Mellemviegge utføres


----
662 SS-B
----
av mursten, en sten tykke, (iulvet er av beton og taket tækket
med asfaltpap. —
Ved den første utbygning blir der plass for tre agregater,
li vert paa 1: J >oo hk. og Ved senere tilbygning, efter de strekede
linjer, blir der plass for et agregat paa*2ooo hk. Apparatrummet
er'i tn etager adskilt ved betonhvælv. Bygningen er derlios for
svnet med et mindre verk.sted. Løpekran blir at installere.
Maski n e 11 ti tst y r.
Paa turbinen er indltentet anbud fra AS Kværner bruk (bil
4) og AS Mvrens mek. verksted (bil. 5). Paa det elektriske ut
styr er anbud' indhentet fra Flektrioitets A/S A.E.G. (bil. li) og
AS Norsk Klektrisk og Brown Hoveri (bil. 7). Saavel for tur
biner som dvnamoer og transformatorers vedkommende er anbu
<lene indhentet alternativt for et agregat paa 2000 hk. og to min
dre, hvert paa HiOO hk. Det første er adskillig billigere bande
livad maskineri og bygning angaar. Da man imidlertid ved knu
el agregat staar totalt uten kraft forsaavidt noget skulde koinnii
paa med turbine eller dynamo, anbefales det at installere to min
dre agregater. \ overslaget er dette forutsat, idet Kværners og
A. F. (!.'s anbud er lagt til grund.
11. Kraftoverføringen.
Fra dynamoerne med spænding :10()0 volt blir strømmen op
transfonnert til ;>O,OOO v. og gjennem maksimalbrytcre og lynavle
derarrangement ført ut paa fjernledningen. Denne ophegges av
2"> mm- kobbertraad paa træstolper i gjennemsnitlig :!o _ m. av
stand og føres paa VærdalseK ens sydside frem til sliperiet. Fra
et paa tegning I. angit punkt avgrenes en ledning til Rindsem,
livor strømmen ved en transformator paa 100 hk. anbragt niellem
stolper nedtransformere* til 200 volt. Ved sliperiet
strommen for de mindre motorer.- vedk. likeledes til 250 volt,
mens de større motorer for strøm av 3000 volt spænding. Sliperi
transfonnatorene installeres i et eget hus av sten.
Hvorsomhelst paa ledningen vil der være anledning td at
grene ut stikledninger til private forbrukere. Paa stolpereisningen
er indhentet anbud fra Ivar Olesen (bil. X), lydende paa kr. 4,00
pr. stolpe. For transformatorers og selve ledningens vedk. er ind
hentet anbud fra A.F.Ci, og Norsk Klektrisk A: Brown Bovori.
Anbudene omfatter leveranee av alt materiel in cl. fra gt, sjau og
nmntage.

----
663 SS-B
----
I overslaget er A.E.G.'s anbud lagt til grund (bil. 6.)
Værdalsbruket leverer stolpene fremkjørt og barket for 4,50
pr. styk. Overføringens samlede kostende blir kr. 76,000. Itig.
bil. 9 har samtlige grundeiere som berøres av ledningen avstaat fri
grund til denne.
111. Friskvandsforsyningen for sliperiet.
Denne er projektert fra Rindelven, hvis eiere iflg. bil. 10 paa
særdeles gunstige vilkaar har overdrat sine rettigheter til Værda
lens konunune. Efter lndhentede erklæringer fra Kværner bruk
og Myrens niek. verksted (bil. 11) er det tilstrækkelig, nåar slipe
riet er sikret 120 resp. 180 sekl. Herfor tiltrænges iflg. det av
hr. amtsingeniør Munch utarbeidede aidøpsdiagram for Rindelven
(tegning) et magasin paa ea. 200,000 m :! . Da det imidlertid byder
nere driftsfordele og driftslettelser likesom det i brandtilfælde er
ønskelig at disponere rikelig frisk vand foreslaaes det at regulere
Jlindelven til 300 sek.l. hvortil der ing. ovennævnte diagram ut—
kræves et magasin paa ca. 350,000 m :! .
De rettigheter, som kommunen har erhvervet tillater imidler
tid 2. m. opdæmning av Elvfosdammen hvorved det opnaadde re
servoir utgjor ca. 500,000 m :! (se tegn. IXX). Eor seiv de aller
tørreste aar at være fuldstændig paa den sikre side foreslaaes det
straks at skride til fuld opdæmning. Qverslaget er opgjort under
denne forutsætning.
Ved ivindsem paa den nu værende dams sted er den nye ind
taksdam projektert i samme høide som den gamle. Fra denne
dam fører en rørledning med 450 mm. diameter og paa 2800 m.
længde våndet til sliperiet. Rørledningen er dimensionert for
fremstilling av 300 sek.l med 14 —15 meters overtryk ved sliperiet.
For saavel Elvfosdammen, Rindsemdammen og rørledningen
foreligger der (henholdsvis nr. 6, 7 og 8) og
er i henhold til disse for damarbeidets og ledningsgrøftens vedk.
anbud indhentet fra Xordenfjeldske cementindustri (se bil. 2 og
bil. 12) og for rørledningen med utstyr og damluker fra firmaet
Nilsen & Danielsen, Kristiania (bil. 13) og A/S Myrens niek.
verks. (bil. 14). Det første av disse firmaer leverer saakaldte lap
sveiseede staalmufferør mens det siste leverer vanlig klinkede
staalrør av 5 mm. plater. I overslaget er Myrens anbud lagt til
grund.

----
664 SS-B
----
Yedopdænming av Elvfos vil en mindre v eianlagning bli
nødvendig. Anbud herpaa er indhentet fra hr. sergent Sørheim
(bilag 1.").)
V og V. Sliperianlægget.
Firer konferanee med Værdalsbrukets vedk., likesom jeg i sa
kens anledning har konferert med fli v. fører av PS .Værdalen"
lir. kapt. G renne, skal det være mulig at utsortere endel slipetøm
mer allerede i lænsen ved Værdalsrøen. Denne del av tømret
skulde saaledes kunne slæpes direkte til det projekterte tømmer
bassin, hvorved en betydelig indsparelse vil kunne opnaaes. Da
der vel ialfald foreløpig vil kunne klæbe endel u visl iet ved dette
arrangement der saavidt jeg vet endnu ikke har vært prøvet, idet
slipetømret til Follafos utsortere» i Levanger, har jeg i nærvæ
rende utredning gaat ut fra, at saalænge sagbruket er paa Levan
ger vil man maatte regne med at slæpe tømret herfrå, eventuelt
ira Skaanes, forsaavidt denne lænse atter tas ibruk.
Hvadenten tømret imidlertid kommer fra elvelænsen, Skaanes
eller Levanger, blir det at slæpe til det ret utenfor sliperiet pro
jekterte tommerbassiu.
Som tegning IX viser er dette tilveiebragt ved mudring av ca.
35000 ni- og er givet :U0 ni. længde og 50 m. bredde med 1 / 2 m. yand
dybde paa kveste observerte vandstand. I hensigt at forkorte kjerra
tens længde samt for altid at kunne arbeide i roligt vand seiv un
der sterk storm er bassinet i den ene ende forsynt med en kor
tere kanal ind til kjerraten. Rundt bassinet er nedrammet 7 pæ
ler kant i kant for nord og vestsidens vedk. og med en stoks
mellemrum for de ovrige sider. Pæl ene nedrammes 3 m. og ra
ker 1 m. over hoiest forekoinmende vandstand (stormfio.) Paa
indvendige side er de beklædt med 8" pl. til 1 na. høide over om
givende terræn for at hindre ijenoring, likesom syd og ostsiden
over ])lankekhedningen er beklædt med bakhun for at hindre tøm
mer fra at kile sig ind i mellemrummet mellem stokkene og l)ryte
disse fra hinanden. Pælene er desuten forbundet med langbjelker
dei- igjen er avstivet ved skraa])æle saaledes, at pælegaren skal
kunne motstaa de sterkeste bølgeslag. Paa søndre væg er anord
net en 10 ni. bred aapning for indstikning av tømmer. Aapnin
gen er forsvarlig hikket ved bommer av speeiel konstruktion.
Bassinet er tilstrækkelig stort til at rumine en maaneds tom-

----
665 SS-B
----
merforbruk uten sopning og ved sopning ialfald være tilstrækkelig
for 1 / 2 aars drift. Bassinet er beregnet at skulle koste 60,000 kro
ner. Angaaende mudringen henviSes til skrivelse ira hr. stats
ingeniør Grøndahl (bil. lb).
Kjerra t.
Fra bassinet fører en kjerrat tømret til sliperiet. Kjerraten
er git en solid underbygning og er overdækket med en gangbro
med rækværk. Kjærraten er fort saa høit op, at den gaar klar
av bølgeslag. Det er forutsætningen, at kjærraten knu blir at
drive om dagen. Hvis det av en eller anden grund skulde være
onskelig at lagre endel tømmer paa land, er der forutsat plass her
til mellem strandlinjen og vedrenseriet, som antydet paa tegning
I. likesom der ogsaa er sorger for oplagstomt for bakved, forsaa
vidt saadan blir at slipe.
Kjerraten forer tømret direkte ind i
V e d r e n s e r i e t (tegn. XX ).
der er projektert opført av sten i forbindelse med kjedelhus
for eentralopvarmning. Da alt tømmer har vært lagret i rent
sjøvand trænges ingen speeiel vaskning av kubben, mon denne fø
res fra kapsagen direkte gjennem barketromlerne til et vandbassin.
hvor den sorteres ; det blir saaledes kun delvis nødvendig at høvle
kubben. For tilfælde bakved blir at slipe er der forutsat plass for
dennes haandbarkning i et tilbygge.
Fra renseriet føres kubben med transportør til
Sliperi et (tegning XXI).
Dette er projekter for en produktion av 15000 tons 50 °/
va at masse med adgang til utvidelse til 18000 tons. Bygningen
er projektert av sten med betongulv og tak av asfaltpap paa jern
takstoler.
For saavel renseriets som sliperiets vedkommende er for det
maskinelle utstyr indhentet anbud fra Kværner bruk (bil. 17) og
fra Myrens mek. værksted (bil. 18 tegning XXII). Anbudsbetin
gelsene er, at maskinneriet skal leveres i komplet stand incl. fragt,
transport, sjau og montage. I anbudene er endvidere niedtat trans
missioner, vandledninger, transportb