VERDALSBOKA
EN BYGDEBOK OM VERDAL
VED
LEKTOR EINAR MUSUM BIND V GARDS. OG SLEKTSHISTORIE AS NIDAROS OG TKØNDELAGENS TRYKKERI
TRONDHEIM 1931 ----
8 Bind V
---
B Nasjonalbiblioteket
"sto ----
9 Bind V
---
VESTGRUNDAN MED SELNESET
Gårdsnr. 147.
Navnet: i Grundum 1332, 1345. i Grunddum 1336. Grwnde
1520. Grunde 1530. Grwnde 1558. Grunne c. 1550. Grunde, Grun
den 1559. Grunde 1590 (3 gårder), 1610, 1626. Wester Grunde
1664, 1723.
Sælvænæss 1430 (odegård under Auskin). Selwenes 1491.
Grundir, flertall av hunkjonnsordet grand, som i det oldnorske
diktersprog brukes som navn på jorden, og på Island i middelal
deren om en gronn slette, en lavtliggende gressmark. På Island
også brukt som gårdsnavn, 16 ganger i f ormen Grund og 1 gang
i flertall Grundir. I Norge finnes navnet på 2 andre steder: Grun
dan i Viktna og Megrunden i V. Gausdal.
Seineset, som ligger et stykke lenger oppe i dalen, kunde efter
sin nuværende form tenkes å komme av intetkjonnsordet sel = se
ter; men efter de gamle skriftformer er denne forklaring ikke mulig.
Der faller ingen bekk ut i elven i nærheten.
Skylden: Den eldste kjente skyld har visstnok vært 4 sp. 2 ore
20 mkl. Heri er dog iberegnet kvernsteder, som dels har vært i
bruk, dels ikke, hvorfor skylden synes å ha variert noget — i 1665
opfores den således med 4 sp. 2 øre 8 mkl.
Ved forretning av 24. mai 1692 er skylden avfelt hele 2 sp. 1
øre 8 mkl. og den 28. juli 1700 atter 1 sp., hvorefter skylden blev
1 sp. 1 øre 12 mkl., hvilket er approbert den 25. juni 1703.
Fra 1836 var skylden 9 dal. 4 ort 1 sk., i 1907 mk. 25,78 i ett
bruk, Vestgrundan med Seineset.
Eiere: Ifølge Domkapitlets eldste opbevarte jordebok (1558)
tilhørte 2 spand i «Grwnde» St. Katarina præbende, som i 1700-
årene blev lagt til bispegodset. Dessuten har 1 sp. tilhørt Bakke
klosters gods; det blev i 1675 solgt til Marcelis. (I matrikulen av
1650 står alt dette opført som Bakke klosters gods; men det er feil).
En landskyldspart var beneficert Stiklestad kirke, den opføres
i 1650 med 2 sp., i 1670 med 1 sp. 1 øre.
Endelig var det en liten bondeodelspart på 1 øre 8 mkl. samt
(i 1670) en på V 2 øre, bestående av et kvernsted.
Odelsparten tilhørte i 1670 Elling Faren, gikk efter ham over
til Sevald Lein, som var gift med Ellings datter, Anne. Hans ar
vinger solgte parten til krigsråd Aage Hagen, som også kjøpte ----
10 Bind V
---
Bakke klosters part efter oberst Reichwein. Disse parter gikk siden
over i Verdalsgodset. Hvad tid de blev innlost av gårdens eier, er
übekjent.
Eiendomsfordelingen i 1670 og i 1723 (efter de to store avfel
ninger) var altså:
1670: 1723:
St. Katarina præbende 2 sp. — ore — mkl. —sp. 1 ore 18 mkl.
Bakke klosters gods 1 » — » — » 21 »
Stiklestad kirke 1 » 1 » — » 1 V-i »
Bondeodel 1 » 8 » 9%
Bondeodel av et kvernsted 12 »
Tilsammen 4 sp. 2 ore 20 mkl. 1 sp. 1 ore 4 mkl.
Kvernstedet, hvis reduserte skyld var 8 mkl., er ikke medregnet
i 1723.
Ved kongelig bevilling av 26. oktober 1764 fikk Rasmus Bro
dersen Hagen tillatelse til å makeskifte til sig Vestgrundan, som nu
tillå bispeembedet, mot Byna i Verdalen og Selli i Sparbu. Hagen
onsket å eie gården, fordi den var «beliggende hoist beleilig for
hans sagbrug og tommerflodning». Makeskifteskjotet er av 15. fe
bruar, tgl. 20. februar 1765.
Ved skjote av 14. oktober 1772, tgl. 26. februar 1773, solgte
Hagen gården til opsitteren, korporal Nils Olsen, for 800 rdl., og
siden har den vært brukernes eiendom.
Bruker e: Vestgrundan har meget tidlig vært egen gard: Alle
rede hos Aslak Bolt (1430) nevnes Østgrundan, og da har det na
turligvis også vært et Vestgrundan, om enn dette navn ikke finnes
i regnskapene for i midten av 1600-årene. Det er derfor vanskelig
å avgjore, hvem av opsitterne på Grundan-gårdene det er, som har
vært nettop på denne gard.
I skattemanntallet for 1520 er nevnt 3 skattebonder: Arne pa
Gnvnde, Inguold pa Grwnde og Oluff ibidem, husmand. Den for
ste har visstnok vært på Vestgrundan. De to siste har da brukt Øst
og Midtgrundan, som på den tid vel neppe var helt skilt fra hin
annen. Ingvald betalte 1 lodd solv i skatt og 3 lodd for jordegods,
så han har eiet noget i denne eller en annen gard. Oluf betalte
kun 1 lodd.
I 1549 står Jogenn paa Grindum for 2 pund smor og x -i vet
mel i leding. Da han har betalt den storste leding av de to i dette
manntall nevnte opsittere, har han rimeligvis brukt Vestgrundan.
Skibskattmanntallet av 1559 opforer 4 bonder på «Grunde».
Allerede dengang hadde gården således muligens to opsittere, hvil ----
11 Bind V
---
ket vedvarte til i 1680-årene. Av disse fire har muligens Berdor
paa grunde og Endriitt ibid. brukt Vestgrundan.
Også i begynnelsen av 1600-årene var det 4 opsittere på Grun
dan. Av disse tør Morten og O/i/f ha brukt Vestgrundan. Morten
er før 1620 avlost av Halvor, som betalte odelsskatt for 5 ore og
altså har eiet endel i gården.
Vestgrundan, sett fra sydøst 1922. Fot. E. Musum
Efter Oluf er før 1640 kommet Lasse (Laurs, Laurits) Tørris
sen. Han var i 1665 56 år gammel.
Efter Halvor, som var på gården ennu i 1655, synes der en
kort tid å ha vært en Anders, som imidlertid er forsvunnet av skat
telistene før 1660.
Besetningen i 1657 var:
På Lars' part: 2 hester, 16 kyr, 1 bukk, 5 geiter, 13 sauer
og 2 svin.
På Anders' part: 3 hester, 11 kyr, 3 geiter, 8 sauer og 1 svin.
(«Vestergrunde» står hittil kun som navn på Lars' part; men
av eiendomsforholdene fremgår dog tydelig, at også den annen part
må være innbefattet i det, som nu er Vestgrundan).
Omkring 1660 synes Lars Tørrissen en tid å ha brukt begge
parter, iallfall heter opsitteren på begge Lars (Laurs). Men før
1665 er der kommet en ny opsitter, Baro Skrædder, på den annen
part. Han var i 1665 30 år gammel. I 1669 kalles han Baruch
Olsen.
I 1668 brukes gården av enken Ber et og Baro Skrædder. Ved
matrikuleringen i 1669 blev tienden sått til 2 tdr. bygg og 4 tdr.
----
12 Bind V
---
havre, ledingen til 5 ort 8 sk. og småtienden til V 2 rdl. 16 sk. Der
var humlehave. En kvern blev sått i 12 sk. skatt. Skylden blev fore
slått nedsatt til 2 sp. 2 ore. «Jndklemt mellem Aassen och Elffuen
derfor ej bedre eragtet», heter det.
Gårdens skyld var altfor hoi, hvorfor den i de folgende 16 år
kom til å ligge ode, d. v. s. übygslet eller brukt for en liten avgift.
Så overtok Nils Anderssen den mot bare å svare skattene. Dette er
muligens den samme Nils Anderssen, som var soldat for Holmli i
1665 og da var 18 år gammel. Ved sin dod i 1726 opgis riktignok
Nils Anderssen Grundan å være 86 år; men aldersangivelser fra
denne tid skal man ikke stole meget på. Det er iallfall sikkert, at
Nils hadde slektninger på Holmli og rimeligvis var derfrå.
Efter at Vestgrundan var blitt samlet til én gard og var blitt
avfelt i skyld, synes det å ha blitt rummeligere vilkår der. Nils'
senn, Anders Nilssen, dode i 1714, og nu har Nils opgitt gården
for svigersonnen, Ole Lassesen Holmli, som var gift med Maren
Nilsdatter Vestgrundan, hans tremenning.
Ole opgir skaden ved svenskenes odeleggelser i 1718 således:
3 hus opbrent og skade på
andre hus samt sk: garden
Seng- og linklær med husgeråd 9 » 24 »
Tilsammen 257 rdl. — sk.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården ingen skog hai
uten litt older til brenneved, seter 4 mil borte, ringe bumark, 2 fjell
sletter, som settes til 12 sk. årlig i skatt; gården betegnes som lett
vunden og kornviss. Utseden var 3 tdr. bygg, 10 tdr. havre og 1
pd. grå erter, avlingen 70 sommerlass høi samt 16 lass av de to
fjellsletter og besetningen V/2 hest, 12 kyr, 5 ungnaut, 14 sauer
og 6 geiter. Tienden blev sått til 1 td. 4 skjepper blandkorn, 3 tdr.
havre, 12 mk. erter og 1 bismerpd. ost. Skylden blev foreslått for
høiet et helt spand «\ henseende til dens goede hoe aufvel og
Kornvished».
----
13 Bind V
---
Ole Lassesen dode på Vestgrundan i 1746, og under 5. novem
ber 1750, tgl. 4. mars 1751, fikk sonnen, korporal Nils Olsen, byg
selbrev på gården.
Nils Olsen sokte under 21. mars 1764 om å få makeskifte til
sig Vestgrundan mot sin gard Øst Hellan. Nils kan ikke sees å ha
hatt nogen tinglest hjemmel på Hellan, så dette kan neppe bety
annet, enn at han er blitt enig med Ole Mikkelsen Hellan om å få
kjope gården, hvis makeskiftet blev innvilge! Det blev det imidler
tid ikke, da biskopen ikke anbefalte det. Et nytt forsok fra Nils 01-
sens side motte et blankt avslag. Derimot fikk — som ovenfor under
eiere nevnt — Rasmus Brodersen Hagen bevilling til makeskifte,
og han solgte gården til Nils i 1772.
Da Nils var blitt garn mel, drev den eldste sonn, Anders Nils
sen, gården, og det var nok avgjort, at han skulde få skjote på den;
men så blev han myrdet i dagene mellem jul og nyttår 1780. Herom
heretter tingprotckollene omtrent folgende:
Den 29. desember 1789 kl. 10 —11 om formiddagen gikk prestens
medhjelper, Tore Sivertsen Prestgård, og hans sønn, Si vert Toresen,
til en Tore tilhørende høilåve i et uteng mellem Prestgård og Vest
grundan for a hente noget høi. Låven lå i nærheten av allfarveien
omtrent % fjerding fra Vestgrundan og litt lenger fra Prestgård.
Ved ankomsten dit la de merke til blod på veggen ved døren, hvorfor
de kiket inn over åpningen i tverrveggen av låven og blev da var, at
der lå et dødt menneske derinne. Uten å gjøre videre undersøkelser
gikk de tilbake og fikk med sig nogen naboer, hvorblandt den drep
tes svoger, Jon Holmli, som straks kjente sin svoger pa klærne,
skjønt ansikt og hode var sterkt tilsølet av blod.
To mann blev sått som vakt ved liket, medens de øvrige begav
sig til Vestgrundan, hvor den dreptes hustru, Karen Jeremias
datter, bodde.
Da hustruen fikk sørgebudskapet, skal hun med opløftede hender
ha brutt ut: «Gud bære mig — jeg lot mannen min gå ut idagmorges
med Anders Auskin!»
Det blev da besluttet å rådføre sig med presten, hvilket Tore
Prestgård påtok sig. Han fikk det råd å føre liket til Vestgrundan,
da fogden bodde et par mil borte, og det dessuten var korte dager
og vinters tid.
Da man ved hjelp av de nøkler, som fantes hos den drepte, ran
saket hans gjemsler og kom til det skrin, hvor han skulde hatt sine
penger, men intet fant, sa enken: «Gud bære mg, både brevtasken
og de 300 rdl., som var i den, er borte». Og efter et annet vidnes ut
sagn skal hun, før skrinet blev åpnet, ha uttalt sig således: «Er nu
de 300 rdl., som lå i kamforet, borte, så har visstnok ingen annen
enn «han» gjort det».
Enkens uttalelser og at det ryktedes, at på Auskin nettop i den
stue, som Anders bodde i, var bortkommet en pistol, samt at samme
Anders Auskin var blitt beskadiget i hånden, gjorde, at den konsti
----
14 Bind V
---
tuerte foged Elster lot Anders Auskin hefte og fremstillet ham til
forhør pa Vestgrundan den 31. desember. På dette avgav enken føl
gende forklaring:
Den 29. des. om morgenen tidlig kom tjenestepiken på gården op
på det værelse, hvor hun og hennes mann lå, og sa, at en, som kalte
sig Ole Sulstuen, stod ute i gården og bad om å få tale med Anders,
hvorpå denne straks kastet nogen klær på sig og gikk ned, men kom
straks efter inn igjen, klædte sig helt på og gikk bort til et skrin,
hvor hun visste, han hadde endel bankosedler.
Hun spurte da mannen, hvem det var, som vilde snakke med ham.
Hertil svarte han høit, at det var Ole Sulstuen; men straks efter
bøiet han sig over sengen og hvisket til henne, at det var Anders
Auskin, og efter å ha tatt noget med sig ut av skrinet, gikk han bort
og hun så ham ikke mere, før han blev bragt hjem som lik.
Hun berettet ellers, at ved siste Mikkelsdag kom Anders Auskin
t:l hennes mann eg bad om å få tale alene med ham, til hvilken ende
hennes mann gikk ut med ham omkring akre og eng. Straks efter
berettet han, at Anders Auskin hadde fortalt ham, at han hadde
funnet penger i jorden til et beløp av 500 rdl., som han ikke turde
gi ut, siden det var usedvanlig mynt, og han som en fattig mann
derved snart kunde bli «utmerket». Han hadde derimot bedt hennes
mann om å veksle dem til sig og bød dem ut for 300 rdl.; men An
ders Vestgrundan undskyldte sig med ikke å ha mere enn 50 rdl.
Senere skal han også ha underhandlet om denne veksling, særlig
den 21. desbr., da han gjorde sig ærend til Vestgrundan for å kjøpe
et stykke lær. Men hennes mann hadde berettet for henne, at det da
blev avtalt, at han samme natt skulde ta med sig 300 rdl. til Auskin,
og der skulde han få alle de penger, Anders Auskin hadde funnet,
og som han nu anslo til 1100 rdl.
Anders Vestgrundan tok også virkelig disse 300 rdl. med sig og
fulgte med hest Anders Larssen til Auskin, hvor han satte hesten
utenfor gården; men Anders Auskn gav ham anvisning på å gjem
me sig i en halmkåve, medens han seiv var inne. Siden kom Anders
Auskin ut og undskyldte sig med, at hans halvbror, Ellev Lundskin,
var der, og imens kunde intet foretas. Ellev skulde også være kom
met ut og ha betraktet hesten nøie, var derpå gått hjem, men var
så kommet tilbake og hadde atter sett på hesten, hvorefter han gikk
inn. Alt dette vakte en viss mistanke hos hennes mann, hvorfor han
tok sin hest og reiste hjem.
Ved samme forhør vidnet en tjenestepike på gården, at den 29.
om morgenen, medens det ennu var mørkt, og hun var beskjeftiget
med å bære halm til fjøset, kom et menneske til gården, som kalte
sig Ole Sulstuen, og bad om å få tale med den drepte. Hun meldte
dette til Anders, som derpå stod op og fulgte med den fremmede.
Også drengen hadde sett denne person, som imidlertid ingen kunde
kjenne i mørket.
Anders Auskin nektet ved forhøret å ha hatt videre bekjentskap
eller handel med den drepte, når undtas, at denne hadde spurt ham,
om han hadde funnet penger. Dessuten hadde han en og annen gang ----
15 Bind V
---
kjøpt lær av ham, i hvilket ærend han også var hos ham den 27.;
men den 29. hadde han ikke vært pa Vestgrundan.
Han tilstod, at der i den stue, som han bodde i pa Auskin, hadde
hengt et par pistoler, som tilhørte dragonkvarteret. At den ene av
disse kom bort en av nettene til den 27. eller 29., hvilken siste dag
den blev savnet, visste han; men hvor den var blitt av, visste han
ikke. Skaden i hånden hadde han fått den 29. desbr. om morgenen
ved å tilhugge en skolest, da han var skomaker av profesjon. Han
hadde ikke funnet penger i jorden; men for et par ar siden hadde
han ved veien pa et navngitt sted i en finnpung funnet 7 sletdalere.
som han hadde brukt op, så der nu var bare én igjen; dessuten eiet
han en specie, men ingen bankosedler — hans eiendeler kunde gjerne
eftersees.
På samme tid som dette forhør holdtes, hadde fogden latt batal
jonsfeltskjær Blix foreta synsforretning. Det befantes da, at den
drepte var skutt med to skudd gjennem underkjeven, dessuten såes
merker efter sterke slag ved tinningen, pann-en, kinnet og øiet, og
hodeskallen var knust.
Sa snart forhøret var innsendt til stiftamtmannen, fikk fogden
under påfølgende 6. januar ordre til a sette Anders Auskin under
tiltale. Men først blev der den 16. januar avholdt et kontinuasjons
forhør i anledning av, at Ole Sulstuen var nevnt ved forundersøkel
sen. Til dette var da begge menn av navnet Ole Sulstuen innkalt og
kunde gjøre rede for, at ingen av dem hadde vært på Vestgrundan
den 29. desbr.
På dette forhør fragikk Anders Auskin sin tidligere forklaring
om, hvordan han hadde skadet handen sin. Han forandret den nu
derhen, at han hadde tatt pistolen og var gatt for å skyte æres
skudd for Elias Mønnes, men da han var kommet over elven og skul
de gå op elvemelen, fait han, hvorved pistolen gikk av, og løpet sprang
og skadet ham i hånden. Dette hadde han ikke turdet fortelle før av
frykt for å bli straffet for å ha tatt pistolen. Denne hadde han ka
stet i elven.
Den 21. januar blev der av regimentsfeltskjær Rossum avholdt
obduksjonsforretning, som gikk ut på, at Anders Vestgrundan ikke
var død ved selvmord, men var myrdet, hvorefter Anders Auskin un
der 1. februar blev tiltalt og forhør berammet til 25. febr. Men før
forhøret fant han anledning til å rømme av arresten natten til den
21. Ved forhørene den 25., 26. og 27. februar blev avhørt mange v:d
ner, hvorav endel gav verdifulle oplysninger, som bestyrket mistan
ken mot Anders Auskin. Enkens omstendelige beretning angående
forhandlinger om veksling av jordfundne penger blev bestyrket ved
vidneprov av den dreptes bror, Lasse Nilssen Vestgrundan, som for
klarte, at broren Anders ved mikkelsmestider hadde fortalt ham, at
Anders Auskin holdt på å overtale ham til å veksle nogen penger,
som han skulde ha funnet nedenfor Halsetlien. Anders Grundan vilde
først ikke ha noget med dette å bestille, men blev overhengt og måtte
tilslutt love å møte ham Mikkelsdag på et eng, som hører Kulstad til.
Anders Grundan hadde fortalt broren, at han var gått dit og hadde ----
16 Bind V
---
vært der hele natten, men Anders Auskin var ikke kommet. Han
skulde ha funnet disse penger, mens han tjente på Breding, hadde
først gjemt dem i sengen hos sig og siden under en skog-skigard, og
bragte dem siden til Lundskinmarken. Han hadde bedt Anders Grun
dan ikke å nevne dette for noget menneske og hadde fors:kret, at
det var minst 400 —500 rdl.; men det var penger iblandt, som han
ikke kjente. Siden hadde Lasse intet hørt om dette før 3. juledag,
da Anders Auskin hadde hatt en samtale med Anders Grundan på
et kammers over kjøkkenet, og da Anders Auskin var gått, hadde
Anders Grundan fortalt broren, at det atter haddje vært tale om å
veksle disse penger, som nu var bragt til Auskin og opbevartes i en
kiste. Anders Auskin skulde ha vist ham et par stykker av disse pen
ger; han gikk alene bort en liten stund, men kom så tilbake og tok
Anders Grundan med sig. Den s:ste hadde sagt til broren, at han
endelig måtte ha 300 rdl. med, da de penger, han skulde få, var me
get mere verd, ca. 1000 å 1100 rdl. Anders Grundan hadde også sagt
til broren Lasse, at Anders Auskin både med gråt og overtalelse
hadde beveget ham til å gi løfte om de forlangte 300 rdl., og da An
ders Grundan bare hadde 150, fikk han broren Lasse til å låne ham
de resterende 150, skjønt denne rådet ham til ikke å ha noget med
denne sak å bestille. — Anders Auskin trengte disse penger til å
betale endel gjeld, og 200 rdl. vilde han låne sin bror, Ellev Lundskin.
Fjerdedags morgen hadde Anders Grundan betrodd broren Lasse,
at Anders Auskin aftenen før efter avtale var kommet tilbake, og
at de var reist til Auskin; men da de var kommet dit, var Anders
Auskin, som blev var lys på loftet, gått derop; han kom straks til
bake, hadde med brennevin og kringler og trakterte Anders Grun
dan, men sa, at han ikke kunde komme til pengene, da broren, Ellev
Lundskin, var der og sat på kisten, som pengene var i. Han rådet
Anders Grundan til å gjemme sig i halmkåven som ovenfor nevnt.
Lasse hadde også hørt, at tjenestepiken om morgenen den 29.
hadde vekket broren, mens det ennu var mørkt, og at denne så var
stått op og hadde lukket op og igjen skrinet sitt.
Det var ikke bare den drepte, men også andre, som Anders Au
skin hadde søkt å fange med den omtalte skatt av jordfundne pen
ger; herom avgav 43. og 44. vidnes prov tydelige bevis, likeså en i
retten fremlagt spansk speciedaler.
Her kan anføres de presteattester, som er utstedt til bruk for
retten av sogneprest Jakob Krog. Om Anders Auskin heter det:
«Sund fornuft og et godt begreb har aldrig manglet ham —er
ei alene særdeles vel oplyst i sin kristendom, men har og udmærket
sig ved en slags behændighed til haandverk, især som skomager.
Ingetogenhed og et forstilt væsen er dette menneske i høieste grad
medfødt — hans egen hustru har altid været i andre tilfælde hans
handlinger übekjendt. En overordentlig legemsstyrke besidder han
desuden.»
Om Anders Grundan heter det:
« Denne mands begreb og fatteevne var kun maadelig og
nærmede sig snart til en slags enfoldighed. Dog kan der altid siges ----
17 Bind V
---
til hans ros, at hans levned var exemplarisk godt, hans sind immer
muntert og hans omgang med ethvert menneske saa sædelig, at han
vist ikke bar paa nogen tung samvittighed, der skulde forlede ham
til at lægge mord:sk haand paa sig seiv; men derimod kan man med
langt større sikkerhed formode, at hans egen aabenhjertighed og
troskyldighed har givet hans fiende leilighed nok til at forkorte
hans dage.»
I domspremissene er man kommet til den slutning, at Anders
Nilssen Vestgrundan først ved sterke slag i tinningen og i hodet er
slått bevisstløs, og derpå har gjerningsmannen for rett å anbringe
skuddet holdt hodet ved håret i nakken og anbragt pistolen under
haken i den hensikt, at kulene skulde gå op i hodet; men i steden
gikk de ut i nakken (og skadet derved morderen i hånden). Derefter
er han ført inn i hø:låven gjennem den åpning, som almindelig fin
nes i gavlen på slike små utenglåver, hvor tverrveggen ikke er op
ført til mønet, men oftest kun er nogen omfar over døren, ikke over
mannshøide. Forøvrig anføres :
1. Det var Anders Auskin, som sist hadde forretninger med den
drepte, nemlig om aftenen den 27. og natt til 28. desember.
2. På gården Vestgrundan har om morgenen den 29. i mørke vært
et menneske, som gav sig ut for å være Ole Sulstuen, men som den
drepte nyss før mordet angav for sin hustru å være Anders Auskin.
De to eneste menn i Verdalen av dette navn har ved vidner legiti
mert å ha vært hjemme på denne tid. Derimot har Anders Auskin
efter egen tilståelse vært borte fra sitt hjem i mørket samme dags
morgen. Tre vidner, som hadde sett nevnte person på Vestgrundan
om morgenen den 29., syntes å kjenne Anders Auskin igjen ved for
høret den 31.
3. Defensor (prokurator Meldahl) hadde av jamtenes ldelige
gjennemfart villet utdra et og annet i favør av tiltalte; men det blev
ved vidner godtgjort, at på den tid, mordet blev begått, opholder
aldri jåmtene sig her.
4. Angående arrestantens påstand om, at han var gått ut for å
skyte æresskudd for Elias Mønnes, så var det ved vidner godtgjort,
at sådant ikke var skikk i bygden.
5 Pistolen skulde efter Anders Auskins forklaring være sprunget
i hans venstre hand, da han fait i elvemelen ved Mønnes, hvorfor
han kastet den i elven. Ved hjemkomsten gikk han op på et loftkam
mer. Hans hustru sendte op et par piker med lys for å se, hvem det
var, som kom. Disse vidnet, at han lukket døren for dem og spurte,
hvad de vilde. Den, som bar lyset, så og kjente ham — begge kjente
ham på målet. Imidlertid kastet han av sig reisekjolen og kom ned
i en hvit vest, tok en øks under bordet og gikk ut.
Disse vidner var ikke tilstede, da han kom inn igjen; men da de
litt efter kom inn i stuen, lå han og blødde og sa, at han hadde hug
get sig i hånden ved å hugge til en lest,
Bataljonskirurg Blix, som undersøkte Anders Auskins hand, le
verte imidlertid under 22. januar en attest, hvorefter «befandtes
tommelfingeren paa den venstre haand at være læderet paa den indre ----
18 Bind V
---
side, ei av noget skarpt instrument, men efter al anseende af et
skraae skud».
6. Pistolen var ikke blitt funnet i elven tross undersøkelser i An
ders Auskins eget nærvær. Retten fant det sannsynlig, at han ved
å holde den drepte bak i håret kan være blitt skadet i hånden, idet
kulen var gått ut i nakken.
7. Skjønt Anders Auskin intet vilde vite om de røvede penger,
var det dog blitt godtgjort, at han to dager efter mordet hadde be
talt Kristofer Jøsås 20 rdl. og vist både sin hustru og svoger 18 rdl.
i bankosedler, som han angav skulde være bortkommet, men nu til
feldigvis var funnet i en kjolelomme.
Retten fant efter alt dette indiciene mot Anders Auskin så sterke,
at om de enn ikke var ganske tilstrekkelige ti å dømme ham fra
livet, burde han i det minste ha sin frihet forbrutt.
«Ti kjendes for ret:
Anders Larssen Auskin bor arbeide i jern sin livstid i en av
fæstningerne, jo længere fra disse egne jo bedre.»
Dommen blev avsagt 5. august. Tiltalte appellerte på stedet;
men for saken kunde komme til videre behandling fant han atter
leilighet til å rømme av lensmannsarresten natten til den 9. august,
dagen før han skulde sendes til Trondhjem, og han blev ikke på
grepet senere. Denne undvikelse gav anledning til en rettssak mot
lensmann Ole Leirfald og vaktmennene, som er nærmere omtalt
under «Lensmenn».
Dommen over Anders Auskin er efter alt, hvad der fremgår
av ovenstående, visst riktig nok. Men der kleber dog ved saken en
kelte ting, som synes mystiske, og tradisjonen har ikke villet inn
rømme, at den fulle rettferdighet er skjedd fyldest ved denne dom.
På forhøret den 31. desember har Tore og Sivert Prestgård for
klart, at der i den nyfalne sne var fotspor efter tre mann, som had
de gått jevnsides fra allfarveien til høiboden, og efter to fra boden
til veien. De skjønte, at de tre spor var kommet østenfra, fra Vest
grundan, mens de to gikk tvers nedover efter den sti, som forte til
veien og bøiet litt vestover.
Det er påfallende, at dette punkt ikke synes nærmere berørt un
der alle de vidløftige forhør. Men bygdetradisjonen har iallfall vil
let utpeke som medskyldig og kanskje primus motor en mann, som
aldri er blitt nevnt under forhørene.
Av fast eiendom efterlot Anders Vestgrundan sig et kvernsted
i Ulvillen, som han hadde kjøpt i 1787 og siden forbedret; det blev
verdsatt til 40 rdl. Med sin hustru Karen, datter av Jeremias Mid
grundan, hadde han arvet 1 øre i denne gard; dessuten hadde han
tjent endel penger ved kreaturhandel, så han efterlot sig en behold
ning på 745 rdl. 3 sk., endel kontanter og utestående fordringer
iberegnet. ----
19 Bind V
---
Ved skjote av 13. august, tgl. 15. august 1792, overdrog nu
Nils Olsen gården for 1260 rdl. til sin annen sonn, Lasse Nilssen.
Seineset og kvernstedet i Ulvillen fulgte med.
Nils døde i 1794 og hustruen Marit i 1802. Skiftet efter henne
viser, at der har vært en efter forholdene betydelig velstand på
gården, idet aktiva belop sig til 1714 rdl. 2 ort 4 sk., og der fantes
ikke gjeld, så beholdningen blev 1669
rdl. 18 sk., hvorav 545 rdl. var pen
ger, som Lasse var boet skyldig for
gården. Det synes, som om gården
til denne tid har vært drevet for Ma
rits regning; ti i registreringen finnes
opført en besetning på 3 hester, 7
kyr, 4 ungnaut, 18 sauer, 14 geiter
og 1 svin. Årets avling av bygg var
21 lass å 96 band å 3 rdl. lasset og
24 band 3 ort, havre 81 lass å 3
rdl. og 24 band. Hoiavlingen var
460 vog, hvorfra blev trukket 100
vog til dragonhestens underhold. I
kontanter efterlot hun sig 484 rdl.,
en ganske usedvanlig sum den tid.
I 1814 erhvervet Lasse Nilssen
og hustru, Karen Jonsdatter Stor
vuku, bevilling for den lengstlevende
Marit Lassesdatter Grunnan.
til å sitte i uskiftet bo. Lasse døde samme år. Han bestemte før
sin død i vidners overvær i henhold til forordningen av 5. april
1811, at odelsretten skulde hefte på gården således, at hans ene
ste datter, Marit, skulde være berettiget til å innløse den.
Enken Karen vedblev å drive gården. Den hadde i 1835 en be
setning på 4 hester, 14 storfe, 15 sauer, 15 geiter og 2 svin og en
utsed av r k td. rug, 2 tdr. bygg, 15 tdr. havre og 6 tdr. poteter.
Marit Lassesdatter blev i 1841 gift med Jon Olsen Garnes, som
så overtok gården uten tinglest hjemmel. I 1865 var besetningen
7 hester, 21 storfe, 31 sauer, 21 geiter og 4 svin og utseden X A td.
rug, 4 tdr. bygg, 25 tdr. havre og 20 tdr. poteter. På gårdens grunn
var 6 husmenn, møllearbeidere i Ulvillen og landhandlere, som til
sammen fødde 10 kyr, 36 sauer, 10 geiter og 3 svin og sådde 1%
tdr. bygg, BV4 tdr. havre og 23 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 5 hester, hvorav 1 under 3 år, 2 okser,
11 kyr, 9 ungnaut og kalver, 28 sauer og lam, 19 geiter og kidd og
4 svin og griser og utseden 4V 2 tdr. bygg, 21 ¥2 tdr. havre og 14
tdr. poteter. Der var under gården 6 plasser:
----
20 Bind V
---
1: Grundanmoen, 2: Lassegjerdet, 3: Henrikstuen, 4: Jons
stuen, 5: Storstuen, 6: Klokkerstuen.
På disse føddes 1 hest, 10 kyr, 37 sauer, 21 geiter og 5 svin og
såddes !'/«> tdr. bygg, 4 tdr. havre og 11 V2 tdr. poteter.
Ved voldgiftsforretning av 29. oktober 1885, tgl. 14. desember
1888, er grensen i elven mot Holmen nedre bestemt og fiskerettens
omfang fastsatt. (Se forovrig avsnit
tet: Fiskeri).
Jon Grundan var en av bygdens
mest ansette menn. 81. a. var han en
lang årrekke valgmann. Ved skjote
av august 1891, tgl. 2. september
samme år, overdrog han Vestgrun
dan med Seineset og Ulvillens
mollebruk nr. 4 for 10 OCO kroner
og kår til sonnen, Martin Jonsen.
Denne solgte i 1913 kvernstedet i
Ulvillen til Verdal elektrisitetsverk.
Videre solgte han fra Seineset, som
nedenfor omtalt.
Ved skjote av 15. juni 1915 er
gården overdratt sønnen, Alf Martin
sen, som nu eier og bruker den.
Martin Johnsen Grunnan.
Fr as kil te par ter:
I 1915 stykket Martin Grunnan ut Seineset, som han solgte
således:
1: Østernes til Anton Andreassen Moan.
2: Nesheim til Martin Berg.
3: Mellemnes til Ingemar Storstad.
4: Lillenes til Annæus Vangstad.
5: Nes/no til Martin Jakobsen Sørli.
6: V ester nes til Jeremias V ' angstadhaug.
V estgnmdanætten.
A. Mikkel. (Kan være Mikkel Auskin, opsitter på Auskin til c.
1620).
B. Lasse Mikkelsen Holmli. (Ifl. folketelJingen 1666 59 år gl.).
C 1. Ole Lassesen Holmli, Vestgrundan, t p. Vestgrundan
1746. * 1712 Maren Nilsd. Grundan. De var beslektet
i tredje ledd.
D 1. Lasse Olsen Faren, vaktmester, f. p. Holmlien 1713,
t p. Faren 1760. * 1736 Beret Larsd. Faren, t 1768, 75
----
21 Bind V
---
år gl., enke efter Elling Tomassen Faren ovre. Se Husan
ætten. Ingen barn.
Mikkel Olsen Reppe, f. p. Stiklestad vestre 1716. * 1744 Be
ret Henriksd. Reppe, enke efter Lars Ellingsen Reppe. Se
Husanætten. Hun var f. p. Auglen 1707, f P- Reppe 1789.
E l.Ole Mikkelsen Reppe, vaktmester, f. p. R. 1748, f smst.
D 2
1818. * 1812 Anne Andersd. Steine nordre, datter av
hans soskenbarn, Anders Nilssen Grundan, f. p. Grundan
1788, fp. Reppe 1862. (Se nedenfor). Hun *-) 1819
Nils Jonsen Grundan, Reppe, f. p. Storvuku 1794, f som
kårmann på Reppe 1877.
D 3
Nils Olsen Grundan vestre, f. p. Stiklestad vestre 1714, f p.
Grundan vestre 1794. * 1747 Marit Andersd. Lein, f. p. L.
1724, f P- Grundan vestre 1802. Se Leinsætten.
E 1. Anders Nilssen Grundan vestre, f. p. G. 1760, myrdet 29.
desember 1789. * 1788 Karen Jeremiasd. Midtgrundan,
f. 1763. Hun * 2 ) 1794 Elling Olsen Steine nordre.
F 1. Anne Andersd., f. p. Grundan 1788, t p. Reppe 1862.
*!) 1812 Ole Mikkelsen Reppe, f. 1748, f 1818. (Se
ovenfor. Ingen barn. * L> ) 1819 Nils Jonsen Grun-
dan, Reppe, f. p. Storvuku 1794, f som kårmann p.
Reppe 1877.
G I. 2 Ole Nilssen, f. p. Reppe 1820, f 1821.
G 2. 2 Jon Nilssen, f. p. Reppe 1824, f 1831.
G 3. 2 Ole Nilssen Reppe, f. p. R. 1827, f smst. 1864.
* 1856 Birgitte Arntsd., f. 1835. Hun * 2 ) Ole
Andersen Stuskin, Holmen mellem.
H 1. Arnt Olsen Holmen mellem, f. p. Reppe
1863.
E 2. Lasse Nilssen Grundan vestre, f. p. G. 1764, f smst. 1814.
*') 1801 Marta Kristofersd. Grundan (tjente p. G.), f p.
Levring 1779, fp. Grundan 1810. Ingen barn. * 2 ) 1812
Karen Jonsd. Storvuku, f. 1780, dtr. av vaktmester Jon
Holmli på Storvuku.
F 2. 2 Marit Lassesd., f. p. Grundan vestre 1813, f smst.
1882. * 1841 Jon Olsen Garnes, Grundan, f. p.
Garnes 1813, f p. Grundan 1896. Se Garnesætten.
E 3. Maren Nilsd., f. p. Grundan vestre 1752, f P- Storvuku
1805. * 1773 Jon Mikkelsen Holmli, Storvuku, vakt
mester, f. p. Hellan østre 1745, f P- Storvuku 1805. Se
Fårenætten.
E 4. Ingeborg Nilsd., f. p. Grundan vestre 1754. * 1787 Sevald
Kristensen Volden, f. p. V. 1760. Se Leinsætten.
2
----
22 Bind V
---
MIDGRUNDAN VESTRE
Gårdsnr. 148.
Midgrundan østre 4 » 3 » IV »
8,19 i 2 bruk, hvorav bruksnr. 1, Midgrundan østre, mk. 7,37.
Fiere- Som nevnt under Østgrundan eiet Erkestolen s ifølge Olav
( jen til dragon Lars Larssen for 3UU rdl. uene ei s
under brukere.
/Jrafcr*: Hvem av skattebøndene i 1520 det er som har brukt
£ tCnÆ -000-arene Kan vi fo.ge
som Peder fradode, tog enken tilegte,, Bygselsummen var 19 rdl. ----
23 Bind V
---
Denne Laurits har dog kun vært på gården en kort tid: Allerede
i 1650 heter opsitteren Anders Pedersen, formodentlig næst for
rige opsitters sonn.
Besetningen i 1657 var 2 hester, 6 kyr, 2 geiter, 4 sauer og
1 svin.
Anders var i 1666 52 år og hans 2 sonner, Peder og Bård,
henholdsvis 14 og 10 år.
Ved matrikuleringen i 1669 er Midgrundan under navnet
Grunde fort under ett nummer, men med 2 opsittere. Tienden for
hele gården blev sått til I V2 tdr. bygg og 3 tdr. havre, ledingen til
1 rdl. 16 sk. og småtienden til ¥2 rdl. 8 sk. Der blev ikke foreslått
nogen forandring i skylden (2 sp .12 mkl.). Det heter:
«Saa findis och wnder forschr. tuende Grunde Gaarder (Øst
og Midgrundan) wilchor til laxefischende, med Hauffbingning och
Nodkast, Neder och westen for Grundefos, Huilchet forschr. Grun
de Gaarders opsiddere effter lougen tilkommer, Nu Taxerit for j
øris leye, och samlagt med Gaarden, och beregnet Landdrotten Hr:
Jenns Christophersen, som forschr.tt staar, at Niude effter breff
och skiode hand derpaa i hende haffuer.»
I slutten av 1680-årene synes gården en tid å ha vært brukt av
cpsitteren på den annen gard; men omkring 1700 er der kommet
en ny, som het Ole. Dette er formodentlig den samme Ole Anders
sen, som døde i 1718, og muligens en sonn av Anders Pedersen.
Skaden ved svenskenes innfall i 1718 er opfort under ett for
begge gårdene. Den beløp sig til:
Tilsammen 228 rdl.
Også ved matrikuleringen i 1723 føres begge gårdene under
ett. Det oplyses da, at de ikke hadde annen skog enn litt older til
brenne, seter 1% mil berte, liten bumark. Den betegnes som «tem
melig letvunden og kornvis». Utseden var 2% tdr. bygg og 10 tdr.
havre, avlingen 40 sommerlass vollhøi og 6 lass ekerhøi og beset
----
24 Bind V
---
ningen 3 hester, 10 kyr, 6 ungnaut, 14 sauer og 6 geiter. Tienden
blev sått til 1 td. 2 skjpr. blandkorn, 3 tdr. havre og 10 mk. ost.
Skylden blev foreslått forhøiet med 12 mkl. «formedelst denne
gaards aufling».
Oberstloitnant Lunds enke bygslet under 24. september 1728,
tgl. 27. januar 1729, gården til Lars Olsen Mldgrundan, formo
dentlig den forrige opsitters sonn. Han hadde brukt den flere år
tidligere — rimeligvis fra 1723, da han blev gift med Magnhild
Olsdatter Vangstad.
Ved skjote av 22. april, tgl. 1. juni 1739, solgte kapteinloitnant
Peter Rafael Lund gården til Anders Olsen for 165 rdl., idet han
dog reserverte sig, hvad der kunde tjene til driften av hans sag
bruk under Østgrundan. Lars Olsen kjøpte senere den annen Mid
grundan-gård.
Efter Anders overtok hans eneste sønn, Jeremias Anderssen,
Midgrundan. I 1772 kjøpte han Midtholmen sammen med Jere
mias Larssen Midgrundan, og i 1774 byttet de således, at Jeremias
Anderssen blev eier av hele Midtholmen og Jeremias Larssen av
hele Midgrundan, som således blev samlet til én gard. Skjøtene er
av 22. februar 1774, tgl. s. d. Anders Olsen døde på Midtholmen
i 1785, 81 år gammel.
Jeremias Larssen var en velstandsmann. Endel midler hadde
han vel fått med sin første hustru, Sunni Ingebrigtsdatter Stikle
stad; men beholdningen ved skiftet efter henne i 1764 var dog kun
213 rdl. 18 sk. Der registrertes en besetning på 2 hester, 4 kyr, 6
ungnaut, 5 sauer og 2 svin. Aktiva blev 300 rdl. 20 sk.
Ved skifte i 1793 efter Jeremias seiv var boets aktiva 2049 rdl.
1 ort 22 sk.; men der var også adskillig gjeld, så beholdningen blev
715 rdl. 1 ort 10 sk. Av besetning registrertes AV> hest, 8 kyr, 11
ungnaut, 17 geiter, 13 sauer og 3 svin. Der var det år utsådd 3
tdr. bygg og 18 tdr. havre. Til boet hørte en fosskvern, verdsatt til
100 rdl. Gården (eller rettere sagt gårdene) blev taksert for 1400
rdl., men solgtes ved auksjon for 1724 rdl. Enken, Ingeborg Mik
kelsdatter, forbeholdt sig til bruk og beboelse plassen Stenhaugen
og all åker og eng østenfor Saukinbekken samt havnegang for de
kreaturer, hun kunde fø på dette.
Ved denne auksjon blev gården solgt til Anders Anderssen Øst
grundan og Iver Sevaldsen By, som fikk auksjonsskjøte 24. februar,
tgl. 15. august 1794. Ved skjøte dat. og tgl. 26. februar 1795, over
drog Iver sin del til Anders for 899 rdl.
Anders måtte i 1801 avstå den halvdel, som svarte til Mid
grundan østre, til odelsmannen, Jeremias Larssen. Den halvdel,
han nu hadde igjen (Midgrundan vestre), solgte han ifl. kjøpe
kontrakt av 31. desember 1807, tgl. 8. januar 1808, til proprietær
----
25 Bind V
---
Kristen Miiller for 2500 rdl. Østgrundan hadde han allerede i
1801 skjøtet til stedsønnen, odelsmannen Tomas Olsen. (Se Øst
grundan),
I salget til Miiller medfulgte gårdens andel i kvernhuset ved
Grundfossen, dog således, at Anders forbeholdt sig å male sitt
korn der uten betaling.
Miiller overdrog allerede i 1810 gården til løitnant Sør en Schel
derup v. Holst på Maritvold for 4000 rdl., som likvidertes i kjøpe
summen for Maritvold, som Holst solgte til Miiller. (Se Marit
vold). I salget av Midgrundan medfulgte 2 grøtstensovner, og
Miiller forbeholdt sig gårdens andel i den grunn, som Grundfos
sag stod på. Da gården derved ikke tapte jord, skulde skylden bli
uforandret.
Holst lot i 1811 avholde takst på gården i anledning av penge
lån. Den oplyses da å kunne fø 2 hester, 8 kyr og 20 småfe; der
såddes 10 tdr. korn, og da lå Vs av akerjorden i hvile. Der var 1
husmannsplass, hvor der foddes 1 ku og 4 småfe og såddes V/i
tdr. korn. jordveien blev verdsatt til 2700 rdl., hus og gjerder
til 1300.
Hvordan gården blev brukt i Miillers og Holsts tid, er ikke
nærmere bekjent.
Ved skjøte av 7. februar, tgl. 8. februar 1820, solgte kaptein
Søren Holst gården til skolelærer Hans Anskin for 1350 spdl., og
Hans overdrog den ved skjøte av 13. mars 1830 til Jon Iversen
Sæter for 1280 spdl.
Jon måtte i 1833 overgi gården til odelsmannen, Ole Hanssen
Hellan, efter en takst av 1100 spdl. Da Ole døde, før skjøtet blev
utferdiget, er det utstedt til hans bo 16. august 1833, og på skifte
auksjonen efter ham blev den solgt til Nikolai Jenssen som høist
bydende for 1031 spdl. Skjøtet er av 18. november, tgl. 5. desem
ber 1833.
I 1835 hadde gården en bruker av en noget usedvanlig art,
nemlig den skotske forfatter Samuel Laing, som i årene 1834 —36
opholdt sig i Norge for å studere sociale og politiske forhold innen
den folkegruppe, han betegner som den mest interessante og eien
dommelige i Europa. Resultatene har han offentliggjort i et verk
med titelen: «Journal of a Residence in Norway during the Years
1834, 1835 & 1836».
Efter å ha tilbragt vinteren 1834 —35 i Skogn leiet han i mai
1835 Midgrundan for et år.
Laing gir følgende beskrivelse av eiendommen:
«Min «farm» består dels av flatland mellem bakkene og elven;
denne del er gjennemskåret av allfarvegen og er skilt fra naboeien
dommene ved gjerder av tre. Bakkene reiser sig steilt ovenfor, men ----
26 Bind V
---
er dekket med godt gress, hvor de ikke er overgrodd med krattskog.
På toppen, omtrent 80 fot over elven, finner man den øvre terrasse,
også bestående av god alluvial jord, men mere lerholdig enn flaten
og mere gjennemskåret av smådaler, som synes dannet av nedskårne
småbekker. Hele gårdens flateinnhold beløper sig til omtrent 40
acres. Endel av flatlandet, som har vært under dyrkning, ligger 4 —5
år efter a være høstet og blir så påny tatt under plogen. Bak det
dyrkede land er fjellet eller rettere skogen, hvorav hver gard har en
del, begrenset av en gate hugget gjennem den.
Til gården hører også, 12 —14 (engelske) mil tilfjells, en seter
eller sommerhavning med gode hus. På en særskilt del av gården er
en husmannsplass og en lignende på den øvre terrasse.
Gardens hus ligger pa flatlandet ved veien. Våningshuset har i
første etasje et lite forværelse, kjøkken og et forrådsrum, et stort
og godt opholdsrum i husets hele bredde med 4 vinduer, og et til
støtende soverum. Overetasjen er delt i 3 rum. Dette er færre rum,
enn sedvanlig på gårder av denne størrelse i disse egner av Norge.
Tjenernes hus eller «bortstue» består av et godt opholdsrum med
3 vinduer og et tilstøtende kjøkken. Overetasjen er delt i soverum.
Mellem disse to bygninger ligger det faste tilbehør til alle går
der i Norge, forrådshuset på stolper med 2 rum over hinannen.
En stall for 4 hester og et saufjøs med høiloft over, hvortil fører
en trebro, som tillater hest med høilass å kjøre inn på loftet, og et
kufjøs for 12 kyr med et lignende loft og bro. Disse broer sparer en
stor del av det arbeide med høiet, som finner sted seiv på våre (de
skotske) best innrettede gårder.
Sannsynligvis har aldri mere enn 12 acres av gården vært under
plogen på samme tid. Resten må benyttes for å skaffe beiting til
kreaturene, inntil de kan drives til seters, og til høiavl. Tre eller
minst 2 hester, 8 kyr og henved 20 sauer og geiter tør være det al
mindelige husdyrhold for en bonde i Norge. Foruten de to husmenn,
som hadde kosten på gården, når de arbeidet, og en lønn av 8 skil
ling dagen, behøves en gutt hele året og en pike til å passe kjøkkenet
og kreaturene. Disse og bondens egen familie skal leve av utbyttet
av en sådan gard. Bonden, som ikke har nogen forpaktningsavgift
å betale, er mindre avhengig av et pengeutbytte av sin høst enn hos
oss. Smør, ost og melk utgjør en betydelig del av husets forbruk.
Kan bonden skaffe korn og poteter til husbehov og et lite overskudd
til betaling av skattene og til litt luksus, er alle formål for land
bruket nådd.
Jeg betalte 41 daler i avgift for gården, iberegnet de 11 daler
for de to husmenns arbeide, så den egentlige leie for gården utgjorde
kun 30 daler. Avgiftene beløp sig til 14 daler, iberegnet de store
lokale avgifter til vedlikehold av veier og broer og andre fellesfor
mål, men ikke bidrag til kirke, prest og skolemester. Til fattigfor
sørgelsen hører den forpliktelse en uke årlig å underholde en tren
gende, som imidlertid gjør rikelig rett for sin forpleining ved å
plukke blad av løvtrær til vinterfor for geitene. ----
27 Bind V
---
De kyr, jeg kjøpte, kostet 9—ll daler pr. stykke og var smukke,
tynnhudede. finbente dyr, lik Guernsey-kveget. Sauer og geiter ko
ster 1 daler til 1 daler 1 ort. En god liten hest, fire ar gammel,
koster 25 daler. . ..,..,
Husgeråd av tre såsom stoler, bord, senger, er i almindelighet
drengen snekker nok til å gjøre meget smukt. Jeg sitter i en ut
skåret stol, som kunde være en pryd i et gammelt domkapitel, og
sitter på puter av skinn, som kunde ha prydet en domherres rumpa
dronning Elisabets tid. Den dyreste gjenstand i ethvert rum er ka
kelovnen, som, skjønt kun av støpejern og plump av form, koster
omkring 20 daler. Den er almindelig — den apne grue finnes nu
kun hos fjellbønder.»
Laing har kun godt å si om forholdene i Norge og hans omtale
av ncrdmennene er meget smigrende. Hans bok er også oversatt
på tysk.
i" 1835 var gårdens besetning 1 hest, 6 storfe, 4 sauer og \l
geiter og utseden 1 td. bygg, 2 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Ved skjøte av 6. april, tgl. 14. august 1844, solgte Nikolai Jens
sen gården til Peter Olsen. Undtatt var et på arvefeste bortskjotet
jordstykke, Kårenget, m. m. Han døde et par år efter, og gården
blev på skiftet efter ham utlagt til enken, Marit Olsdatter, som fikk
hjemmel 31. januar, tgl. 7. februar 1849. Peter hadde frasolgt til
Nils Jonsen Reppe et under gården hørende laksefiskeri. (Skjøte,
dat. og tgl. 11. februar 1846).
På dette skifte blev gården verdsatt til 950 spdl. og innboet til
278 spdl. 4 ort 22 sk. Passiva var 616 spdl. 1 ort 16 sk., hvorav
en obligasjon til Trondhjems sparebank på 600. Utseden år om
annet blev anslått til 1 td. bygg, 6—B tdr. havre og 5—6 tdr. po
teter og besetningen til 2 hester, 6—7 storfe og 16—18 småfe.
Enken Marit blev gift med Jeremias Ellingsen Steine, hvor
efter gården blev drevet som underbruk under Steine østre. Den
hadde i 1865 en besetning på 2 kyr, 6 sauer og 2 geiter og en utsed
av Ys td. bygg, Wi tdr. havre og 4 tdr. poteter. Under gården var
2 husmannsplasser:
1: Kårenget, 2: Tenhaugen.
På disse føddes 5 kyr, 16 sauer og 4 svin og såddes % td. bygg,
2V2 tdr. havre og 7 tdr. poteter.
Ved skjøte av 22. juli, tgl. 16. november 1869, overdrog Jere
mias Steine gården for 700 spdl. og kår til sin stedsønn, Johan
Petersen, sønn av ovennevnte Peter Midgrundan. Selgeren forbe
holdt sig dog bruksretten, og gården blev derfor fremdeles drevet
som underbruk, også efter at Jeremias var død. Den opføres i tel
lingen av 1875 med tømmermann Peter Olsen fra Henning som
losjerende og med en besetning på 4 sauer og 4 geiter og en utsed
av 1 td. bygg og 7 tdr. havre. Foruten de tidligere plasser var der ----
28 Bind V
---
nu en tredje, Ågemoen. På disse foddes 3 kyr, 1 ungnaut, 18 sauer,
9 geiter og 1 svin og såddes % td. bygg, %Vi tdr. havre og 6 tdr.
poteter.
Da Marit blev gift med Jeremias Steine, fulgte hennes sønn,
Johan Petersen Midgrundan, med og blev senere mann på Steine.
Midgrundan solgte han da til Tomas Østgrundan, og siden har
Midgrundan vestre vært sammensmeltet med Østgrundan.
Fr as kil fe par ter:
Det ovenfor nevnte Kårenget, gårdsnr. 148, bruksnr. 2, skyld
1,45 mk., som blev undtatt ved salget i 1844, kom til å følge Ver
dalsgodset, inntil Verdalens kommune ved skjøte av 12. juni 1919
solgte det til furer E. Indal for 2800 kr. sammen med Kårengskog,
skyld 10 øre, av Vangstad.
Kårenget var tidligere bosted for sagmesteren ved Grundfoss
sag. Det skal være Gudmund Pedersen Fossneset, som først har
bygget hus der.
MIDGRUNDAN ØSTRE
Gårdsnr. 149.
Skylden og eiere: Se Midgrundan vestre.
Brukere: Angående brukerne i begynnelsen av 1500-årene hen
vises til Midgrundan vestre. I 1590 har Laurits betalt 1 dl. i land
bohold. Da dette anføres i lensregnskapet, må det gjelde Kronens
gard, altså Midgrundan østre.
Før 1650 er Laurits avløst av Siurd Jonsen, som i 1666 var
51 år og da hadde 3 sønner hjemme, Jon, Oluf og Peder, henholds
vis 14, 6 og 6 år gamle.
Besetningen i 1657 var: 2 hester, 6 kyr, 2 geiter, 2 sauer og
2 svin.
Omkring 1700 er Siurd avløst av Jon, utvilsomt sønnen. Siurd
døde i 1712 og opgis da å være 118 år, hvilket ifølge folketellingen
av 1666 er uriktig — han har iallfall ikke vært over 97.
Jon Midgrundans kone døde i 1719, og Jon har vel da opgitt
gården for sønnen, Sivert Jonsen, som blev gift i 1720. Han kom
siden til Kluken vestre.
Ved matrikuleringene i 1669 og 1723 er Midgrundan-gårdene
opført under ett nummer, likeså i opgaven over skaden ved sven
skene i 1718, hvorfor henvises til Midgrundan vestre.
Ved skjøte av 28. mars, tgl. 1. juni 1739, solgte justisråd Aage
Hagen gården til dragon Lars Larssen for 300 rdl., idet han dog
forbeholdt sig det under gården liggende sagsted. Lars overdrog
den allerede ved skjøte av 1. desember 1742, tgl. 9. september 1743, ----
29 Bind V
---
for 260 rdl .til Bård Sevaldsen Sundby, og Bård solgte den igjen
til Lars Olsen, som hittil hadde vært leilending på den annen Mid
grundan-gård, for 200 rdl. ved skjote av 3. august 1746, tgl. 6.
mars 1747. Lars hadde den til sin dod i 1755. På skiftet efter ham
er registrert en besetning på 2M> hest, 4 kyr, 5 ungnaut og 13 sauer.
Der var det år utsådd 1 Vi» tdr. bygg og 6 tdr. havre. Boets aktiva
Midgrundan østre, sett fra nordvest 1929.
Fot. H. Anderson.
var 287 rdl. 1 ort 8 sk., hvorav gårdens takst utgjorde de 200. In
gen heftelser hvilte på den, så beholdningen blev 274 rdl. 1 ort 6 sk.
Gården blev utlagt til enken og barna, av hvilke den eldste,
Jeremias Larssen, efterhvert utloste sine medarvinger, så han ved
skjøter av 8. april, tgl. 15. august 1766, og 15. august 1781, tgl.
21. februar 1782, blev eier av gården.
Som omtalt under Midgrundan vestre blev han i 1774 også
eier av denne gard. Sammesteds er omtalt, hvorledes Anders An
derssen Østgrundan efter Jeremias Larssens død blev eier av hele
Midgrundan.
I 1794 lyste Jeremias Larssens eneste gjenlevende sønn, Lars
Jeremiassen, odelsrett til den del av gården, som faren oprinnelig
hadde eiet, altså Midgrundan østre, og fikk skjøte på den 2. januar
1801 for 912 rdl. Han døde ugift i 1807, hvorefter gården blev
innløst av svogeren, Ole Haldosen Minsås, som var gift med hans
søster, Marta Jeremiasdatter. Ole fikk skjøte 31. mai 1809.
Ved skjøte av 15. august, tgl. 16. august 1815, solgte Ole Hal
dosen til Ole Reppe det under gården liggende laksefiske fra
----
30 Bind V
---
Grundfoss sagdam til grensen mellem hans gard og Østgrundan.
Prisen var 100 rbdl. navneverdi og 8 rbdl. i årlig avgift.
En annen svoger, Jon Anderssen Vangstad, gift med Karen
Jeremiasdatter, fikk ved kontrakt av 11. februar 1800 forpaktning
på et jordstykke, Nygarden, under Midgrundan. Husene stod for
resten på Vestgrundans område. Eiendommen kan ikke ha væri
stor; ti på skiftet efter ham var den registrerte besetning bare 2
kyr, 8 sauer, 6 geiter og 1 svin. Han eiet også et kvernsted i Ulvil
len; det blev verdsatt til 200 spdl. og husene til 70.
I 1825 holdtes der samfrendeskifte efter Ole Haldosen, hvor
ved gården, som ved denne leilighet for forste gang kalles Østre
Midt-Grundan og verdsattes til 800 spdl., blev utlagt til enken og
barna. Enken blev samme år gift med Rasmus Jonsen Jøsås, som
således kom i besiddelse av gården. Skjote fikk han først 9. februar
1848, tgl. s. d., og utstedt av Jeremias Ellingsen Steine og Peter
Olsen Midgrundan, som var gift med Ole Haldosens døtre, Inge
borg og Marit.
Gården hadde i 1835 en besetning på 2 hester, 7 storfe, 8 sauer,
8 geiter og 1 svin og en utsed av 1 td. bygg, 7 tdr. havre og 4 tdr.
poteter.
Ved skjote av 14. august, tgl. 15. august 1855, solgte Rasmus
gården til lærer Elling Ellingsen Skrove for 1050 spdl. og kår.
Den hadde i 1865 en besetning på 3 hester, 8 storfe, 24 sauer, 5
geiter og 1 svin, og utseden var */« td. hvete, */« td. rug, 1 td. bygg,
10 tdr. havre og 10 tdr. poteter. 2 husmenn hadde tilsammen 1
storfe, 7 sauer og 4 geiter og sådde % tdr. bygg, x k td. havre og
3 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 2 hester, 1 okse, 6 kyr, 4 ungnaut og
kalver, 21 sauer og lam, 10 geiter og kidd og 2 svin og utseden
V" td. rug, T/io tdr. bygg, 8 tdr. havre, l /« td. erter og 13 tdr. po
teter; dessuten bruktes % mål til andre rotfrukter. Der var 3 hus
mannsplasser:
1: Gjeilstuen, 2: Berget, 3: Burstuen.
På disse foddes 1 ku, 11 sauer, 10 geiter og 1 svin og såddes
% td. bygg, V 2 td. havre og 2% tdr. poteter.
Efter Elling Skrove overtok svigersønnen, Martin Siv ertsen
Fly an, gården, men hadde den bare et par år, da han døde allerede
i 1890.
Ved skjote, tgl. 12. august 1892, overdrog så Elling gården til
en annen svigersønn, Åndo Nilssen Leirset, for 3700 kr. og et kår
av årlig verdi 250 kr. til Elling og hustru. Efter kårfolkenes død
skulde deres datter, enken Margrete Flyum, med barn ha rett til
fritt å bebo-et værelse på gården. Ando eier og bruker gården ennu.
----
31 Bind V
---
Fr as kilte par ter:
Bratli frasolgte Ando Nilssen omkring 1907 til kjøpmann Ole
Nilssen Leir set. Odin Edvardsen eier og bruker stedet nu.
Siurdsætten.
A. Siurd Jonsen Midgrundan ostre. («Gl Siur Jonsen Grundan»,
t 17. september 1712, 118 år, heter det i kirkeboken; men dette
er nok ikke riktig; ti det er uten tvil den samme «Siffuer Grunde»,
som ved folketellingen i 1666 var 51 år).
B 1. Jon Siurdsen Midgrundan, t 1731, 83 år. (Det må være
den samme «Jon Siurs.», som i 1666 opfores som sonn på
Grundan og da var 12 år). *
C 1. Siurd (Sivert) Jonsen Grundan, Kluken vestre, t P- K.
1765, 83 år. * 1720 Marit Tomasd.
D 1. Karen Sivertsd., f. p. Grundan 1720, t P- Vang
stad 1793. *') 1748 Ole Olsen Vangstad. * 2 )
1784 Anders Larssen Hellan, Vangstad. Ingen
barn.
D 2. Tomas Sivertsen, f. p. Grundan 1722, var i 1793
husmann hos stiftamtskriver Christensen.
D 3. Siri Sivertsd., f. p. Grundan 1724. * 1751 Sivert
Olsen Storlongdal.
D 4. Jon Sivertsen Kluken, Bjørstad, f. p. Grundan
1726, f P- Bjørstad 1793. * 1755 Beret Jonsd.
Sagvolden, f. p. S. 1729, t 1804, dtr. av Jon
Siurdsen S.
El. Sivert Jonsen Bjørstad, f. p. Kluken vestre
1766, f som kårmann p. B. 1832. * 1798 In
geborg Halstensd. Kulslien, f. 1770.
F 1. Jon Sivertsen Bjørstad, f. p. B. 1799, t
1878, bodde tilslutt på Branden under
Bjørstad. * 1829 Ingeborg Jonsd. Byna,
f. p. B. 1797, t 1884, dtr. av Jon Lukas-
sen Byna.
Gl. Ole Jonsen, f. 1827.
G 2. Ingeborg Anna Jonsd., f. p. Bjør
stad 1830, f 1895, ugift.
G 3. Sirianna Jonsd., f. p. Bjørstad
1832, f 1834.
G 4. Sirianna Jonsd., f. p. Bjørstad
1836.
G 5. Sivert Jonsen, f. p. Bjørstad 1839
G 6. Johanna Jonsd., f. 1844. ----
32 Bind V
---
F 2. Hans Sivertsen, f. og f p. Bjorstad 1803.
F 3. Beret Sivertsd., f. p. Bjorstad 1805, + 1876.
* IS3O Gundbjorn Hanssen Overholmen. Se
Grensætten.
F 4. Sara Sivertsd., f. p. Bjorstad 180/.
F 5. Karen Sivertsd., f. p. Bjorstad 1811, f som enke
p. Rod 1880. * Lars Jonsen Nygard.
E 2. Ole Jonsen Bjorstad, f. p. Sagvolden 1772, f p. Bjor
stad 1804, ugift.
E 3. Mant Jonsd., f. p. Kluken 1758, f kårkone p.
Haugan 1832. * 1805 Svend Ågesen Haugan. In-
gen barn.
E 4. Mant Jonsd., f. p. Kluken 1762. * 1791 Peder Lars
sen Vangstadvald.
F 1. Lars Pedersen Overholmen, f. p. Bjorstad 1796,
t p. Overholmen 1577. •*) 1823 Marit Olsd.
Bjartan, t 1833. * : ) 1834 Marit Olsd. Hol-
men, f 1872.
F 2. Beret Pedersd., f. p. Bjorstadvald 1799, f 1894.
* 1829 Rasmus Eriksen Moen.
D 5. Siri Sivertsd., f. p. Grundan 1724. * 1751 Siver! Olsen
Storlongdal, var p. Karmhusvald 1801.
E 1. Marit Sivertsd., f. p. Storlongdal 1752.
E 2. Ole Sivertsen, f. p. Storlongdalsvald 1754.
D 6. Marit Sivertsd., f. p. Midgrundan 1731, f p. Kluken 1763.
* 1755 Knut Torrissen Kluken ostre, f. p. K. 1725. Se
Klukenætten.
D 7. Lasse Sivertsen, f. p. Grundan \12 { >.
C 2. Marit Jonsd. * 1720 Anders Olsen Haugan. Se Hauganætten.
C 3. Maren Jonsd. * 1717 Tore Gundbjornsen.
OSTGRUXDAX STORE
Gårdsnr. 150.
Savnet: at Ostgrundum 1430. af øystre Grundom 1491. Grunde
1664. Oster Grunde 1723.
Skylden: Den var i 1650 2 sp. 12 mkl., hvortil siden kom et
kvernsted på 16 mkl., tilhorende opsitteren, hvorved den hele skyld
blev 2 sp. 1 ore 4 mkl. Ved forretning av 7. juni 1O ( 'S blev den av
felt til 1 sp. 2 ore, approbert 25. juni 1703. Fra 1836 var den 8
dal. 1 ort 17 sit, hvorav på Ostgrundan store 7 dal. 3 ort 7 sk., på
Ostgrundan li Ile 3 ort 10 sk. ----
33 Bind V
---
I 1907 var skylden for hele det gamle Østgrundan mk. 17,08,
hvorav:
Eiere: Ved et dokument av 18. september 1332 har Sigurd Jat
geirssøn Landes arvinger gitt Nidaros domkirke og Domkapitlet
Østgrundan store, sett fra syd 1920. Fot. E. Musum
hjemmel på 15 markebol jordegods, som han i sitt testamente had
de gitt for bonnehold og gravsted i kirken. Blandt dette jordegods
var «j Grundum j Veradale halfrar merker bol», d. e. V-i markebol
eller 4 øre i Grundan.
Ifolge et annet dokument av 19. februar 1336 har erkebiskop
Paal Baardsen skiftet med sitt kapitel det ved testamente skjenkede
jordegods, dog således, at endel skulde forbli uskiftet inntil nær
mere oplysning. Blandt det siste er «j Grunddum j Veradale tuæg
gia aura leigu.. .. £>eim er gaf Siugurdr lande», d. e. 2 øres leie,
som Sigurd Lande gav. Man ser, at der allerede er usikkerhet an
gående verdien av det skjenkede gods.
Men i 1345 har endelig erkebiskop Paal og Domkapitlet skiftet
det hittil uskiftede gods, hvorved Erkestolen er blitt eier av x k mar
kebol i «Grundum i Veradal» mot 20 øresbol i Berg øvre ved
Sakshaug.
Erkestolen har eiet mere i gården enn dette: I Aslak Bolts jorde
bok opfores «af øsgrundum vij aura b.» (av Østgrundan 7 øres
bol). Det var på hans tid bygslet for 1 øre, en nedgang, som kan ----
34 Bind V
---
skyldes både svartedauen og naturkatastrofen Terrenget ved Øst
grundan viser tydelig et gjennembrudd av elven (et noiaktig side
stykke til det ved Herf ossen i 1893); men det tør vel kanskje være
fra en ennu tidligere tid.
Som erkebispegods opfores ennu hos Gaute (1491) bare 1 øre
«ai øystre Grundom»; men dette er rimeligvis senere avhendet. Rik
tignok finner vi i Olav Ingebrigtsens jordebok 3% øre i «Grunde»;
men det må ha vært i Midtgrundan.
Rimeligvis har den største part i gården på denne tid vært
bondegods; ti ennu i 1630 sees det å ha vært skattet av 2 sp. odels
gods i en av Grundan-gårdene. I 1624 tilhørte disse 2 sp. Bård
Stuskin. Og det er formodentlig de samme 2 sp., som stiftsskriver
Mats Pedersen erhvervet i 1630-årene, og som han i 1642 make
skiftet til Kronen. (Se: Proprietærgodser). Således er Østgrundan
blitt krongods.
I 1659 pantsatte Kronen endel gårder i Vuku til Selius Mar
celis, som transporterte panteretten til kapellanen, Erik Olsen
Schanke, for 361 rdl. 12 sk. Efter kongelig befaling skjøtet så kans
leren Ove Bjelke under 11. mars 1663 disse gårder til Schankes
enke, Sofie Eriksdatter. Blandt dette gods var 2 sp. 12 mkl. i Øst
grundan og 1 sp. 12 mkl. i Midtgrundan. (Se: Proprietærgodser).
I 1670 var således eiendomsfordelingen:
Sal. hr. Eriks arvinger
Opsitteren, et kvernsted
2 sp. — øre 12 mkl.
16
Tilsammen 2 sp. 1 øre 4 mkl.
Schankes enke blev gift med vicepastor Jens Kristofersen Sva
boe, efter hvis død hans gods gikk over til arvingene. Ved skjøter
av 27. juli og 12. oktober 1720 solgte Erik Eriksen Schanke dette
gods til berghauptmann Abraham Drejer og oberstløitnant Pe
ter Lund.
På auksjon efter Drejers hustru, Karen Tønder, blev Østgrun
dan solgt til kapteinløitnant Peter Rafael Lund, som fikk auksjons
skjøte 3. august 1736, og han overdrog den ved skjøte av 22. april,
tgl. 1. juni 1739, til opsitteren, Tomas Eriksen.
Siden har den vært brukernes eiendom.
Brukere: Arne pa Grwnde har i 1520 betalt 3 lodd sølv i tiende
penningskatt og 6 lodd sølv for jordegods. Efter denne hoie skatt
å dømme, må han ha eiet gården.
Olluff paa grindum står i 1549 for x h spand smør og 2 vog
mel i leding. Han tor ha brukt Østgrundan. Der finnes kun 2 le
dingsbønder på Grundan-gårdene i dette manntall. ----
35 Bind V
---
Olaf eller Ole het opsitteren på en av Grundan-gårdene i be
gynnelsen av 1600-årene. Han har rimeligvis vært på Østgrundan,
idet han har betalt odelsskatt for 2 spand. Han er dod antagelig i
slutten av 1630-årene, og så har vel enken brukt gården endel år.
I lensregnskapet for 1646—47 heter det, at Anders Olsen har
bygslet «2 sp. i Østergrunde, som hans gamle værmoder godvillig
oplod». I bygsel betalte han 33 rdl. Han var i 1666 49 år gammel
og hadde da en sonn, Ole Anderssen, som var 11 år.
I 1657 var gårdens besetning 4 hester, 15 kyr, 2 bukker, 4 gei
ter, 12 sauer og 4 svin.
Ved matrikuleringen i 1669 er tienden sått til 11/*I 1 /* tdr. bygg og
3 tdr. havre, ledingen til 1 rdl. 16 sk. og småtienden til V 2 rdl. 8
sk. Skylden blev foreslått sått til 2 sp. 1 ore, hvorav til Stiklestad
kirke % ore, hvorom det heter:
«Her er at agte udj den gammel Matricul findes 1 ores leye som
Hans Kongll: May.tt er tilschreffuen, dog befindes den Stichelsta
kirche udj forskr. maader at tilhøre». Dette er dog visstnok ikke
riktig. I det hele tatt synes det å ha rådet nogen uklarhet angående
eiendomsforholdene på Grundan-gårdene, hvilket vel kan bero på
at de neppe var helt utskiftet ennu.
Anders Olsen opføres i skattelistene ennu i slutten av 1680-
årene. Efter ham er kommet Ole Larssen.
Skaden ved svenskenes innfall i 1718 opfores således:
Skade på husene og sk :
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården hadde 1 hus
mann med 1 vog sed, ingen skog uten litt older til brenne, seter V-i
mil borte, liten bumark, en fjellslette, sått til 6 sk. årlig; gården
betegnes som temmelig lettvunden og kornviss. Utseden var 2 tdr.
bygg og 8 tdr. havre, avlingen 4 (skal vel være 40) sommerlass ----
36 Bind V
---
hoi og 6 lass ekerhoi og besetningen IVi hest, 8 kyr, 4 ungnaut,
20 sauer og 3 geiter. Tienden blev sått til 1 td. blandkorn, 2 tdr.
4 skjpr. havre og 16 mk. ost. Skylden blev foreslått pålagt 4 mkl,
dog forst ved annen gjennemgåelse.
Tomas Eriksen Balgård var i 1724 blitt gift med Maren Ols
datter Østgrundan, og han fikk bygselbrev av fru oberstloitnant
Lund 24. september 1728, tgl. 27. januar 1729. Som under eiere
nevnt, kjopte han gården i 1739. Kjopesummen er ikke nevnt; men
Tomas har i 1743 pantsatt gården for 200 rdl .til Tomas Lyng.
Efter Tomas Eriksen arvet sonnen, Ole Tomassen, gården. Han
dode i 1786. På skiftet efter ham er registrert en besetning på 4
hester, 8 kyr, 7 ungnaut, 9 geiter, 17 sauer »g 1 gris. Gården blev
verdsatt til 800 rdl. Boets aktiva var 1012 rdl. 3 ort 17 sk., idet
hans soster, Siri Tomasdatter Melby, hadde sin arv efter forel
drene, 200 rdl., innestående i boet.
Ole Tomassens enke, Gunhild Olsdatter, blev gift med Anders
Anderssen Stiklestad (se Bredingsætten), og denne kom nu til å
bruke gården, idet Ole Tomassens sonner var mindreårige; dess
uten dode de to eldste av dem i en ung alder.
Ved auksjon den 9. desember 1793 i dodsboet efter Jeremias
Larssen Midgrundan kjopte Anders Anderssen denne gard sam
men med Iver Sevaldsen By for 1724 rdl. Året efter lyste imidler
tid Lars Jeremiassen, eneste gjenlevende sonn av Jeremias Lars
sen, odelsrett til den halvdel av den samlede gard, som faren hadde
eiet. Anders overtok da i 1795 også Iver Sevaldsens part for 899
rdl., hvorved han altså blev eier av hele Midtgrundan. I 1801 gav
han Lars Jeremiassen skjote på halve gården for 912 rdl., og den
annen halvdel solgte han i 1807 for 2500 rdl. til proprietær Kri
sten Miiller på Maritvold, hvorefter han seiv kjopte Øgstad.
I 1796 hadde Anders Anderssen forpaktet Østgrundan for 3
år til sin stedsonn, odelsmannen Tomas Olsen, mot 95 rdl. i årlig
avgift. Senere overtok Tomas halvdelen av gården som eiendom,
og ved kontrakt av 30. desember 1807, tgl. 8. januar 1808, til
trådte Tomas hele gården mot å frasi sig all arverett efter moren
Gunhild, som fikk et kår av gården på 6 tdr. havre, 2 tdr. bygg,
for til 2 kyr og 8 småfe m. v. Skjote fikk Tomas 9. desember 1808,
tgl. 12. januar 1809.
I 1811 frasolgte Tomas det under Østgrundan horende Ulvil
engen ved Ulvillen til Lars Jeremiassen Ulvillen for SCO rdl. Det
fikk i matnkulen navnet Østgrundan lille.
Ved Gunhilds dod blev der ikke avholdt ncget skifte. Anders
Anderssen, som nu var på Øgstad, giftet sig med Beret Ellings
datter Fæby, enke efter Ole Ellevsen Lundskin. Da Anders var dod
i 1821, fikk Beret bevilling til å sitte i uskiftet bo; men nu for ----
37 Bind V
---
langte Tomas Østgrundan skifte efter moren Gunhild. Det kom til
prosess, som førtes helt til Høiesterett, og som Beret Øgstad tapte.
Under 5. februar 1827 sees Tomas åha kvittert for, at Beret har
avlagt rede og riktighet for den ifolge dommen ham tilkommende
arv efter moren.
Tcmas var gift med Gunhild Jeremiasdatter Midtholmen; men
de hadde ingen barn. Ifolge et den 11. juni 1829 optatt tingsvidne
oprettet Gunhild muntlig testamente
til fordel for Tomas; det fikk kgl.
konfirmasjon 4. september s. å. Da
hun var død, oprettet Tomas under
10. april 1830 et testamente til fordel
for Gunhilds brordatter, Guru Ols
datter Levring, som hadde antatt sig
bestyrelsen av hans hus. Han efter
lot henne alt det, han eiet, på betin
gelse av, at hun blev hos ham og
pleiet ham til hans dødsdag og ikke
innlot sig i ekteskap uten hans sam
tykke. Hvis hun døde før ham, skul
de hennes bror, Erik Olsen Levring,
og søster, Inger, inntre i hennes
rettigheter. Om han skulde komme
til å forandre dette testamente, skul
de Guru i ethvert fall være sikret 50
rdl. i årlig lønn for den tid, hun
opofret på gården.
Tomas Arntsen og Mette
Ellevsdatter Grunnan.
Tomas døde i 1830. På skiftet efter ham er registrert 3Y2 hest,
9 kyr, 3 ungnaut, 6 sauer og 15 geiter. Det oplyses, at gården had
de 7 mål byggåker, 34 mål havreaker og ca. 3 mål hveteaker samt
en potetåker.
Guru Olsdatter arvet nu gården og giftet sig i 1833 med Arnt
Anderssen Midt Holmen, sønn av dyrlæge Anders Holm. Denne
eiet efter faren også halvparten i Midt Holmen.
Østgrundan hadde i 1835 en besetning på 3 hester, 10 storfe,
11 sauer, 11 geiter og 2 svin og en utsed av IVi tdr. bygg, 10 tdr.
havre og 6 tdr. poteter.
På skiftet efter Guru i 1841 oplyses, at utseden var 2 tdr. bygg,
12 tdr. havre og 12 —15 tdr. poteter og at der føddes 3 hester, 10
storfe og 25 —30 småfe. Skogen var neppe tilstrekkelig til ved og
gjerde, intet til bygningstømmer. Gården hadde 3 husmannsplas
ser med en årlig avgift av 24 spdl. i pliktarbeide.
Ved kjøpekontrakt av 5. oktober, tgl. 9. desember 1858, over
drog Arnt Anderssen gården til sønnen, Tomas Arntsen, for 1250
3
----
38
----
spdl. og kår til selgeren og hustru samt ved disses død til deres 3
barn, Anne Marie, Elen og Gustav, til de var 20 år.
I 1865 var besetningen 4 hester, 13 storfe, 28 sauer, 13 geiter
og 3 svin og utseden V" td. hvete, 2V2 tdr. bygg, 14 tdr. havre og
19 tdr. poteter. Der var 3 husmannsplasser:
1: Smådolen, 2: Indlæghaugen, 3: Sletdalshaugen.
På disse føddes 3 kyr, 18 sauer
og 5 geiter og såddes 7 /u> tdr. bygg,
Vh tdr. havre og 6 ] / 2 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 6 hester,
hvorav 3 under 3 år, 1 okse, 8 kyr,
9 ungnaut og kalver, 32 sauer og
lam, 16 geiter og kidd og 3 svin og
griser, og utseden 2 tdr. bygg, 13
tdr. havre og 15 tdr. poteter. På 2
husmannsplasser føddes 2 kyr, 1
ungnaut, 19 sauer og 2 geiter og
såddes Vs td. bygg, 2M» tdr. havre
og 7% tdr. poteter.
Tomas Arntsen døde i 1880 av
hjerteslag, og enken, Mette Ellevs
datter, fikk bevilling til å sitte i
uskiftet bo.
Sønnen, Jon Edvard Tomassen,
fikk skjøte på gården, datert og
Ole Larssen Ulvill.
tgl. 2. mars 1893, for 12 000 kr. Han eier og bruker den fremdeles
ØSTGRUNDAN LILLE
Gårdsnr. 151.
Ved skjøte av 15. august 1811, tgl. 8. november s. a., solgte
Tomas Olsen det under Østgrundan hørende Ulvillenget for 500
rdl til Lars Jeremlassen U/villen. Det fikk navnet Østgrundan lille
og blev skyldsatt for 1 øre, fra 1836 3 ort 10 sk. Lars eiet også
Ulvillens møllebruk nr. 3.
Eiendommen hadde i 1835 en besetning på 2 storfe, 3 sauer,
3 geiter og 1 svin og en utsed av V 2 td. bygg, 3 tdr. havre og 1 h
tdr. poteter. ~
Ved skjøte dat. og tgl. 8. februar 1843 overdrog Lars den til
sønnen, Ole Larssen.
I 1865 var besetningen 6 storfe, 12 sauer, 4 geiter og 2 svin og
utseden % td. bygg, 3 tdr. havre og 5 tdr. poteter. En husmann
fødde 1 ku, 4 sauer, 2 geiter og 1 svin og sådde % td. bygg, A td.
havre og 4 tdr. poteter.
----
39 Bind V
---
Og i 1875: 5 kyr, 1 ungnaut, 12 sauer og lam, 5 geiter og kidd
og 2 svin og utsed % td. bygg, 3 tdr. havre og 5 tdr. poteter. På
plassene Sunnistuen og Berget hadde de 1 ku, 8 sauer, 4 geiter og
3 svin og sådde Ys td. bygg, V-z td. havre og 8 tdr. poteter.
Ole Larssen levde da som kårmann. Sonnen, Ole Olsen, hadde
overtatt gården, men uten tinglest hjemmel.
Ole Olsen hadde gården til sin død i 1899, hvorefter sviger
sønnen, Olav Johannessen Holmli, overtok gården, som han eier
og bruker fremdeles.
GRUNDFOSSEN
Gårdsnr. 152.
Nav net: Grundaforss 1430. Grunnefoss 1530. Grund Faaß
1664. Grundfos Saugsted 1723. (Citatene gjelder iallfall tildels
måskje gårdsnr. 213 og 214).
Har navn efter en foss i Helgåen.
Eiendommen er et fra gammel tid skyldsatt laksefiske. (Se nær
mere under: Fiskeri. Se også: Fossneset, gårdsnr. 213).
ULVILLEN
Gårdsnr. 153.
Navnet: i Vlwildenne 1430. Vluill 1610. Uldwillen 1723.
Egentlig navn på den fra Kjesbuvannet kommende elv, som i
voldsomt fall med en rekke fosser kommer ned i hoveddalen. Det
----
40 Bind V
---
kan antas å være en avledning av det hyppige elvenavn Ulva, med
hensyn til dannelsen å sammenligne med elvenavnene Stavilla,
Sevilla, Minilla. Efter formen i 1430 synes det oprinnelig å ha
hatt sterk form.
Se nærmere under: Kvernbruk.
SAUKINN
Gårdsnr. 154.
Navnet: Siste ledd er efter stedsforholdene snarest hunkjønns
ordet kinn, bratt avfall av et fjell eller en ås. Første ledd kunde
tenkes å være den stamme saud, som finnes i så mange stedsnavn,
og som uten tvil henger sammen med sjdSa, syde, koke, og må for
modes å sikte til strøm i et vannløp i nærheten. Gården ligger på
høiden ovenfor Grundfossen. Det er dog vel også mulig, at det
kunde være hankjønnsordet saufc, sau, måskje brukt som manns
tilnavn.
(Skrevet Saugkjøn, Savkind, Sagkind; men i bygden blir sagt
Saukinn og Saukinna).
Skylden: Eiendommen finnes ikke i matrikulen av 1723; den
er sannsynligvis først skyldsatt i slutten av 1740-årene. Skylden
var 6 mkl., fra 1836 2 ort 19 sk, i 1907 mk. 1,08 i ett bruk.
Eiere: Det første, som finnes om eiendommen, er, at Jon Olsen
Østgård, Iver Anderssen haugen og Kristen Jonsen Volden skjø
ter til Lars Olsen Steine nordre en dem arvelig tilfallen engslette,
kallet Sou Kinen, av skyld 6 mkl. Skjøtet er av 16. desember 1747,
tgl. 4. juli 1748.
På skiftet efter Lars i 1753 blev den utlagt for 6 rdl. til enken,
Ber et Rasmusdatter, som ved skjøte av 22. februar 1776 overdrog
den til sønnen, Ole Larssen Steine, for 30 rdl.
Ved skjøte av 14. august 1778 solgte Ole gården for 60 rdl.
til generalauditør Kierulf, hvorved den gikk inn i Verdalsgodset
og fulgte dette, inntil opsitteren, Ole Andosen, kjøpte den i 1918
av Verdals kommune.
Brukere: Om brukere på denne gard vet vi ikke meget: Den
synes å ha vært brukt av sagmestrene på en av sagene i Grundfos
sen I 1770-årene har der bodd en Lars Anderssen, formodentlig
som husmann under Steine nordre. Han døde i 1772, 90 år gam
mel, og har antagelig vært stedets første beboer.
I 1788 nevnes Lorents Soukin. ----
41 Bind V
---
Opsitteren i 1801 het Ole Anderssen og var Tonnings sagme
ster. Han var visst utenbygds fra. På skifte i 1808 efter hans første
hustru, Siri Jonsdatter, oplyses, at han eiet halvdelen i et kvern
hus. Aktiva blev ialt 67 rdl. 18 sk. og passiva var 62 rdl. 3 ort
13 sk. Ole dode som kårmann på gården i 1832, 87 år gammel.
Peder Ingvaldsen Sågen (se Fosneset) fikk forpaktning for livs
tid på gården av Meincke 4. mars 1824. Den årlige avgift var 10
spdl., det første år dobbelt.
I 1835 var besetningen 1 ku, 2 sauer og 2 geiter og utseden
X Å td. bygg, 1 td. havre og V-z td. poteter.
Peder døde på Fosneset i 1856, 75 år gammel. Der nevnes i
1843 en Børre Anderssen Saukinn; om han har brukt gården er
übekjent.
Peter Jenssen Eklo søndre fikk forpaktningskontrakt på gården
4. mars 1848 — avgift 8 spdl. Han var bygdevekter og døde på
Saukinn i 1853, 58 år gammel.
Sønnen, Elling Petersen, var så forpakter på Saukinn en lang
årrekke. Gården hadde i 1865 en besetning på 3 storfe og 8 sauer,
og utseden var V 2 td. bygg, I V2 tdr. havre og 3 tdr. poteter. I 1875
var besetningen 1 ku, 2 ungnaut, 11 sauer og lam, 7 geiter og kidd
og 1 svin og utseden V-i td. bygg, 1 td. havre og 4 tdr. poteter.
Fra omkring 1890 var Severin Kristiansen bruker av gården.
Han døde i 1902 og hustruen i 1906.
Marius Johannessen Holmli var en tid på Saukinn, og derefter
fra omkring 1909 Ole Andosen Voltan. Denne kjøpte gården av
Verdalens kommune for 1700 kr. den 24. april 1918 og fikk skjote
22. desember 1920. Der blev tillagt eiendommen skogstykket Sau
kinnskogen av Vangstad, skyld mk. 0,10.
VANGSTAD
Gårdsnr. 155.
Navnet: Vongested 1520. Vangsta c. 1550. Wangstad 1559.
Wongstad 1590. Wangstad 1610, 1664, 1723.
Samme navn som Vangestad i Flesberg og i Sogndal, kun med
den forskjell, at første ledd der er genitiv flertall, men her sann
synligvis entall. Dog kunde formen fra 1520 tyde på, at der også
her cprinnelig har vært en senere avslitt mellemlyd. Kommer av
hankjønnsordet vangr = gress-slette, grønning.
Skylden: Var fra eldre tid 1 sp., fra 1836 0 dal. 3 ort 16 sk.,
i 1907 mk. 11,32 i 2 bruk, hvorav bruksnr. 1, Vangstad, mk. 10,07.
Eiere: Tautra kloster eiet i middelalderen 1 øre i Vangstad. Det
blev ved reformasjonen beslaglagt av Kronen og fra 1560 slått
sammen med Reinsklosters gods. ----
42 Bind V
---
Hvem der har vært bygselrådig over gården på denne tid, vet
vi ikke. lallfall fra begynnelsen av 1600-årene har den vært bonde
gods. I 1650 var eiendomsfordelingen: Opsitterens egen odel 2 øre
Reinsklosters gods 1 »
1 »
Tilsammen 1 spand.
I 1708 kjopte opsitteren også det ore, som tilhørte Reinsklosters
gods, og eiet altså fra da av hele gården. I 1784 blev den solgt til
loitnant (senere major) Elling Lyng, som i 1789 overdrog den til
Johan Widerø Tonning, hvorved den gikk inn i Verdalsgodset. Den
eies fremdeles av Verdalens kommune.
Brukere: Bord pa Vongested og 01 uff jbidem nevnes i skatte
manntallet av 1520. Den forste har betalt 12 sk. i skatt, den siste
4 sk. Da ingen av dem har betalt skatt for jordegods, kan ikke går
den ha vært opsitternes eiendom dengang.
Oluff paa Wangstedh har i 1532 betalt landskyld til Tautra
kloster av 1 øre.
Årnne paa Wangsta står i 1549 for 9 mk. smør og V 2 vog mel
i leding, og i 1559 har vi Iffuer paa Wangstad.
Opsitteren gjennem hele 1600-tallet heter i skattemanntallene
Ole (eller Oluf) ; men dette er ikke riktig. Ole har iallfall ikke vært
der lenger enn til 1629; han betalte odelsskatt av 2 øre og har altså
vært bygselrådig over gården. I Trondhjems Videnskapsselskaps
samlinger finnes et skjote av 22. august 1629, hvorved 7 søsken
på Vangstad overdrar gården for 24 rdl. til sin bror og halvbror,
Jakob Olsen. Skjøtet er på pergament med levninger av 6 vedhen
gende segl og lyder:
«Wii Eptherschreffuenne Olluff B:erttnes Lehensmand Olluff
Lundschindtt Lasse Grunde Baard studschind Annders bye och Olluff
Stickelstad Eedsoerenne laugrettismender wdi Werdals Prestegield.
Giør Witterligenn att Anno 1629. denn 22 Augusti Paa ett Allmin
delige skatte thing som holdttes wdi forrenn thinglaugh i for.ne
Werdallenn For Rettenn frembkomb. Michell Haldsteenßønn Wang
sta, Otte Haldsteenß. Laurids Haldsteensønn, Maritte Haldsteens
daatter Magdalenne Haldsteensdaatter Jnngeborig Haldsteensdaat
ter och Jngeborig Olluffsdaatter Och sampttligenn med frie wilge
och welberaad hough solde schiøtte och aldeelis Affheende fraa
denom och derris Arffuinger Thill derris halffbroder Jacob Olluff
sønn paa Wangsta, och hanns arffuinger Thoe ørris Leyge Joerde
goeds huorudj er Bygxell Liggendis i Wangsta, Och gaff hannd
sinne sødschende straxen 24 daller in Specie for forbe.tte goeds. Thj ----
43 Bind V
---
frie frelseligen och fuldkommeligen thested de derris halffbroder
forschr.ne Jacob Olßønn for denem och derris Arffuinger hanom
och hans Arffuinger for.ne Thoe ørris leyge att schall haffue, Ni ude,
Brugge och beholde for itt fuld och faste Kiøb, wrøgeligenn att be
holde, Baade med Agger eng schouff marck, fiskuand, feegang wott
och thiurdtt med ald andenn Rettigheed som der nu thilligger, och
aff Arrilds thid med Retthe thilleggitt haffr, Jnndtted med alle
Vangstad, sett fra syd 1927. Fot. O. Snekkermo.
wndertagendis, werre siig wed huad Naffn det er, eller Neffnis
kannd. Och ded for huer Mands thalle, scm der paa kand thalle i
nogen maade, Menns dersom saa scheer :/ ded gud dogh forbiude /:
Att for.ne ørris Leyge Bleff for.ne Jacob Olßønn udi nogen domb
eller Rettergang affwonden for wor eller worris wanhiemmels brøst
schyld, Da bepligter wi att giffue och wederlegge hanom saa gaatt
goeds igien och Baa well Beleyligtt, Jnden Maanitz dag dernest
effter, Och holde hanom schadisløs i alle maader, Att saa i sandhed
er haffr wi for.ne sex laugrettismendr Trøgtt worris Zignetter hen
gendis for neden wnder
Actum vt supra.
I 1657 var gårdens besetning 3 hester, 15 kyr, 4 bukker, 6 gei
ter, 29 sauer og 2 svin. Opsitteren het Ole og var vel en sonn av
Jakob, da han eiet gården.
Opsitter i 1665 var Ole Olsen, en ung mann på 28 år og rime
ligvis foregåendes sonn, da han også eiet gården.
Ved matrikuleringen i 1669 er tienden sått til 1% tdr. bygg og
2Mj tdr. havre, ledingen til V-i rdl. 16 sk. og småtienden til K> rdl.
«Findes Hommelhauge och Brendefang», heter det. Som en merk
----
44 Bind V
---
verdighet kan noteres, at skylden blev foreslått forhoiet til 4 øre —
det var ytterst få gårder i Verdalen, som der blev foreslått forhøiet
skyld for ved denne leilighet, så Vangstad må ha vært i god stand,
rimeligvis som folge av, at den i lang tid hadde vært selveiendom.
Under 10. juli 1702, tgl. 12. oktober s. å., har Oluf Olufsen
Vangstad fått skjote på gården av Peder Pedersen Ulvillen, Haldo
Jonsen Breding og Tore Olufsen Ekle. Dette er tydeligvis et kvit
teringsskjote. Faren er da formodentlig dod ved denne tid.
Ole Vangstad kjøpte ifl. skjote av 2. juli, tgl. 6. juli 1708,
Reinsklosters landskyldspart i gården av godsets daværende eier,
Ebbe Carstensen. Kjopesummen er übekjent. Han døde i 1715,
bare 47 år gammel, og enken, Marit, blev nu i lang tid sittende
med gården, da den eneste sønn, Ole Olsen, var ganske ung ved
farens dod.
Skaden ved svenskenes innfall i 1718 beskrives således:
Tilsammen 151 rdl.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården hadde 1 hus
mann, som sådde % vog, skog til husfornodenhet, seter 1 mil borte,
ringe bumark. Til gården hørte 4 kvernsteder ved Ulvillen, hvorav
de 2 var übrukelige. Den betegnes som «meget tungvunden og mis
lig til korn». Utseden var W-i tdr. bygg og 6 tdr. havre, avlingen
40 sommerlass hoi og 5 lass ekerhoi og besetningen 3 hester, 7
kyr, 4 ungnaut, 12 sauer og 4 geiter. Tienden blev sått til 6 skjep
per blandkorn og 1 td. 4 skjpr. havre («ringe korn») og 14 mk.
est. Gården må fremdeles ha vært ansett for å være meget god i
forhold til skylden; ti komisjonen foreslo den fcrhøiet med det be
tydelige beløp I V2 sp. «formedelst denne gaards gode høaufling og
creaturers underholdning». Videre oplyses, at der på gårdens grunn
var en bekkesag, tilhorende Rasmus Ågesen Hagen, og at der på
denne årlig kunde skjæres 1 stabel bord; den blev sått til 48 sk. i
årlig skatt.
----
45 Bind V
---
Da Ole Olsen blev voksen, overtok han vel gårdens bruk; men
han fikk ikke skjote, mens moren levet. Ennu i 1740 heter det, at
den brukes av enken og hennes barn. De har visst allesammen vært
ganske koleriske folk: I 1730 har de hatt en ganske alvorlig kon
flikt med naboen, Ole Lassesen Grundan, som har stevnet Ole
Vangstad for å ha revet ned et gjerde. Samtidig har han stevnet
Marit og datteren Anne for trusler og undsigelse. Kvinnene blev
idømt boter, eg da forseelsen var skjedd på en sondag, fikk de et
ekstratillegg for helligbrode. For Oles vedkommende, som var dra
gon, blev saken henvist til krigsretten.
I 1747 opfores Ole som eier. Ved besiktigelsen av dragonkvar
terene dette år oplyses om gårdens hus, at der mangler et fjos og
trenges nytt underlag under stallen. Der var god skog.
Ved Marits død er gården blitt utlagt til arvingene. Disse over
drog den ved kvitteringsskjøte av 4. mars 1755 til Ole Olsen. Inn
løsningssummen var 138 rdl. for 1 øre 19 1 .-> mkl.
Ved skjote av 20. februar 1766 overdrog Ole gården til søster
sønnen, Jeremias Larssen Midgrundan, for 300 rdl. Hermed for
holdt det sig således:
Avdøde justisråd Aage Hagen hadde Vangstad sag, hvis ene
damstokkende lå på Vangstads grunn, hvorfor han svarte Ole en
årlig leie. Den annen lå på Rasmus Hagens grunn, Holmlien. Da
Aage Hagen var død og hadde innsatt majorinne Wissing til sin
arving, mente Rasmus Hagen og Ole Vangstad å være eneberet
tiget til å ha sag her. Herimot protesterte fru Wissing, som mente
åha arvet justisrådens rett ifølge testamentet. Imidlertid hadde
Rasmus Hagen allerede i 1763, efter at justisråden var død, av
sluttet kontrakt med Ole Vangstad om samme rettighet som avdøde.
Det kom til prosess, og ved dom av 21. oktober 1765 blev fru Wis
sing tilpliktet å ryddiggjøre grunnen for eieren. Hun appellerte
dommen til Høiesterett, som under 20. november 1771 stadfestet
hjemtingsdommen. Imidlertid ser det ut til, at fru Wissing har
fått Ole over på sin side og fått overtalt ham til å avstå henne sag
tomten; men da dette efter kontrakten med Hagen ikke kunde gjo
res av ham, skjøtet han gården til Jeremias Larssen, som så solgte
sagtomten til fru Wissing for 20 rdl. (Skjote av 11. mars, tgl. 15.
august 1766). Dette innbragte Ole Vangstad prompte en stevning
fra Hagen, fcrdi han hadde solgt gården uten i skjøtet å ha tatt
forbehold om opfyllelsen av kontrakten med Hagen.
Dcrnæst var der mellem Ole Vangstad og Jeremias Larssen
avtaler utenom skjøtet. Disse gikk ut på, at når en viss prosess var
avsluttet, skulde Jeremias skjøte gården tilbake til Ole (!). At dette
gjaldt prosessen mellem Hagen og fru Wissing, kan det ikke være
----
46 Bind V
---
tvil om. Nu gjorde Jeremias vanskeligheter ved å opfylle denne
avtale, hvilket forte til, at Ole anla sak mot ham. Dommen, som i
sine præmisser nokså übarmhjertig blotter motivene til dette saks
anlegg, fait 4. april 1780 og gikk ut på å mortifisere skjotet til
Jeremias. Han hadde ennu ikke erlagt noget av kjøpesummen,
skjont så var anfort i skjotet. Jeremias appellerte til Hoiesterett,
som ved dom av 12. februar 1784 tilkjente ham gården mot erleg
gelse av de 300 rdl. kjopesum.
Imidlertid var Ole Vangstad dod, og Jeremias solgte nu ved
skjote av 22. desember 1784, tgl. 21. februar 1785, gården til løit
nant Elling Lyng for 1050 rdl., hvorav de 300 skulde erlegges til
Oles enke, Karen Sivertsdatter. Dette var kjopesummen ifolge skjø
tet av 1766, som altså ennu ikke var betalt. Den, som profiterte på
det hele, var altså Jeremias.
Da Ole Olsen og hustru ikke hadde barn, oprettet de et under
1. mai 1772 konfirmert testamente, hvorefter den lengstlevende
skulde arve det hele bo, og efter begges dod skulde formuen deles
i to deler, hvorav den ene skulde gå til Oles, den annen til hu
struens søsken. Hvis den lengstlevende giftet sig påny, skulde den
avdødes søsken ha 50 rdl. til deling.
Efter Ole Olsens død giftet enken, Karen Sivertsdatter, sig i
1784 med Anders Larssen Heltan vestre. Lyng, som nu var eier,
vilde ha Anders til å fravike gården; men da denne nektet dette,
idet han mente å ha bruksrett til den, sålenge hustruen levet, kom
de overens om, at Anders skulde få bygsle gården for sin levetid.
Han fikk bygselbrev 11. januar, tgl. 21. februar 1785.
Vangstad sag var imidlertid av Rasmus Hagen solgt ved skjote
av 14. august, tgl. 15. august 1774, til Verdalsgodsets eiere, gene
ralauditør Kierulf og kaptein Bay, for 1600 rdl.
Ved skjote av 29. juni, tgl. 19. september 1789, solgte loitnant
Lyng Vangstad tillikemed Musums setermark (Sætran) til Johan
Widerø Tonning, hvorved gården gikk inn i Verdalsgodset. I salget
medfulgte sagstedsgrunnen, hvor Tonnings eller Vangstad sag
stod. Om eiendomsretten til denne grunn var der fort prosess mel
lem Lyng og Tonning, hvorved eiendommen var blitt tilkjent Lyng
ved hjemtingsdom av 13. september 1788.
Kjopesummen for Vangstad var ved denne leilighet 1400 rdl.
Eiendommen kom herefter til å høre under Verdalsgodset. Visstnok
lyste Lars Jeremiassen Midgrundan i 1793 odelsrett til gården;
men det blev ikke nogen innløsning av.
Anders Larssen Vangstad var en meget velstående mann. Skif
tet efter hustruen, Karen Sivertsdatter, i 1793 viser et meget fyldig
losore og et særdeles godt utstyr av kvinneklær m. m. Der fantes
sølvtøi for 6 rdl. 1 ort, deriblandt en sølvskje med årstallet 1622. ----
47 Bind V
---
Skifteauksjonen innbragte 538 rdl. 1 ort 19 sk. og avlingen verd
sattes til 138 rdl. lalt blev aktiva 716 rdl. 2 ort 19 sk. og behold
ningen 548 rdl. 1 ort 2 sk. Besetningen var 5X- hest, 11 kyr, 7
ungnaut, 14 geiter, 36 sauer og 3 svin og griser.
Anders Larssen giftet sig i 1794 med Magnhild Sivertsdatter
Gudding. Han hadde ingen barn. Hans annen hustru var søster
av Sunni Sivertsdatter Holmli, og dennes sonn, Mikkel Gundbjørn
sen, blev fostersonn på Vangstad, hvor han dode som inderst i
1829, 41 år gammel. Enken, Maren Olsdatter (fra Holmli vestre),
blev i 1832 gift med bruksfullmektig Johan Kristian Haldosen
Dahl, og han brukte så gården.
Den hadde i 1835 en besetning på 3 hester, 10 stcrfe, 15 sauer,
15 geiter og 2 svin og en utsed av 1 td. bygg, 10 tdr. havre og 6
tdr. poteter.
Efter Johan Dahl var Gundbjørn Mikkelsen Vangstad bruker.
Han var sonn av ovennevnte Mikkel og altså stedsonn av Dahl,
som blev husmann på Vangstadhaugen.
Ved kontrakt av 26. juni 1865 forpaktet Elling Olsen Slapgård
Vangstad uten husmannsplassene for en avgift av 21 spdl.
I 1865 var besetningen 2 hester, 10 storfe, 26 sauer, 9 geiter
og 2 svin og utseden IV2 tdr. bygg, 9V2 tdr. havre og 6 tdr. po
teter. Der var 3 husmannsplasser:
1: Vangstadmyren, 2: Vangstadhaugen, den tredje står opfort
uten navn.
På disse føddes 1 hest, 5 kyr, 21 sauer og 15 geiter og såddes
Vi td. bygg, 5 tdr. havre og 9 tdr. poteter.
I 1875 var gårdens besetning 2 hester, hvorav 1 under 3 år,
1 okse, 6 kyr, 6 ungnaut og kalver, 22 sauer og lam, 10 geiter og
kidd og 2 svin og utseden Wz tdr. bygg, 10 tdr. havre og 7 tdr.
poteter. 4 husmenn holdt 7 kyr, 1 ungnaut, 28 sauer og 12 geiter
og sådde VA tdr. bygg, 5% tdr. havre og 9V& tdr. poteter.
Efter Elling overtok sonnen, Ole Ellingsen, gården i 1888, og
han er leilending der fremdeles.
Fr as kilte par ter:
Vangstad lille østre, gårdsnr. 155, bruksnr. 2, av skyld mk.
1,25, blev av Verdalsbruket solgt til Annæus Peter sen Vangstad
ved skjøte av 16. november, tgl. 6. desember 1906.
Vangstadhaug østre, skyld mk. 0,50, solgte Verdalens kommune
24. april 1918 for 1900 kr. til brukeren, Jon f. V angstadhaug.
Skjøte 12. juni 1919.
V angstadhaug vestre, skyld mk. 0,50, solgte Verdalens kom
mune 24. april 1918 for 2000 kr. til brukeren, Johs. V angstad
haug. Skjøte 25. juni 1919. ----
48 Bind V
---
Sågen vestre (Vangstadsagen), skyld mk. 0.30, solgte Verda
lens kommune 25. april 1921 for 1075 kr. til Martin Nessimo.
Dette stykke er lagt sammen med Holmlisagen til én gard og blir
i daglig tale kalt Sågen.
Verdalens kommune har dessuten frasolgt Vangstad flere skog
stykker og lagt til andre bruk, således Kårengskog, skyld 10 øre,
Llllebrekkskog, 10 øre, Saukinnskog, 10 øre, Vangstadsagskog, 30
øre, og Rønningskog, 10 øre.
W angstadætten.
A Ole (Oluf) Vangstad, opsitter på V. i begynnelsen av 1600-
årene.
B. Jakob Olsen Vangstad, kjøpte V. i 1629.
C.Ole (Jakobsen?) Vangstad.
D. Ole Olsen Vangstad, var 28 år i 1665, f c. 1702.
E.Ole Olsen Vangstad, t P- V. 1715, 47 år. * Marit.
F 1. Ole Olsen Vangstad, t p. V. 1779, 75 år. * Ka
ren Siurdsd. Midgrundan, f. 1720, f 1793, dtr.
av Siurd Jonsen Midgrundan. Hun * 2 ) 1784
Anders Larssen Hellan vestre. Ingen barn.
F 2. Magnhild Olsd. Vangstad. * 1722 Lars Olsen
Midgrundan.
G 1. Jeremias Larssen Midgrundan.
G 2. Maren Larsd. Midgrundan. * Erik Holmli.
H 1. Lars Eriksen Holmli.
H 2. Gabriel Eriksen Musum.
H 3. Ole Eriksen Musum.
H 4. Marit Eriksd. * Jon Anderssen Holmli.
H 5. Inger Eriksd., f. c. 1763.
H 6. Siri Eriksd., f. c. 1769.
G 3. Marit Larsd. Midgrundan. * Lars Østnes.
F 3. Anne Olsd. Vangstad. * 1732 Jon Mikkelsen
Balgård.
F 4. Inger Olsd. * 1737 Anders Olsen Hellan, Mid
grundan, tambur.
Gl. Jeremias Anderssen Midtholmen.
G 2. Marit Andersd. * Ole Olsen Stiklestad.
KJESBU
Gårdsnr. 156.
Nav net: Kæßboe 1664. Kiesboe 1723.
Kisabti. Forste ledd setter Fritzner i forbindelse med han
kjønnsordet kisi = katt. Denne forklaring er vel rimeligere enn, ----
49 Bind V
---
som i Trondhjems Videnskapsselskaps årsberetning 1882 s. 6, å
henføre det til hankjønnsordet kisi = gruset jordsmonn, som fore
kommer som gards- og bygdenavn på Østlandet. Kisi må da antas
å ha vært brukt som mannstilnavn likesom de enstydige kottr og
kausi, og som sådant være anvendt til dannelse av gårdsnavn. Be
slektet betydning har første ledd i Kjeserud i Eidsberg, opr. Køysu-
Kjesbu, sett fra nord 1929.
Fot. A. Vandvik.
Rud av køysa, hunkatt, og det forsvundne Kausarud i Trøgstad, av
hankjønnsordet kausi = katt, brukt som tilnavn. Siste ledd er intet
kjønnsordet bu, bebodd jordbruk. Det kan dog måskje vekke be
tenkelighet mot den her givne forklaring, at navnet forekommer på
så mange steder i Innherred. Det finnes i Skogn, Inderøy og Ogn
dalen, der nu uttalt med lukket e.
Skylden: Den gamle skyld var 1 øre, fra 1836 2 dal. 2 ort 6
sk., i 1907 mk. 5,00 i ett bruk.
Eiere: Gården er ikke skyldsatt før i første halvdel av 1660-
årene. Den er ryddet meget tidligere, og opsitteren har vel i tiden,
før den blev skyldsatt, vært regnet som «Kongens husmand».
Omtrent samtidig med skyldsetningen er den blitt overdratt
Lars Pedersen Brix. Av ham kjøpte Rasmus Aagesen Hagen den
ifl. skjøte, tgl. 12. oktober 1696.
Ved skifte i 1727 efter Rasmus Hagens hustru, Siri Olsdatter,
tilfalt Kjesbu med Åsen i Leksdalen og Selli i Sparbu datteren
Elsebe Marie, gift med Broder Boysen, og denne solgte ved skjøte
----
50 Bind V
---
av 21. februar, tgl. 5. mars 1738, gården til opsitteren, Morten
Olsen, for 35 rdl. Morten måtte imidlertid ved skjote av 19. fe
bruar 1761, tgl. 16. august 1762, for samme pris overdra den til
Rasmus Brodersen Hagen, som gjorde sin odelsrett gjeldende.
Dennes sønn, Rasmus Hagen, makeskiftet i 1774 Kjesbu til
likemed Åsen i Leksdalen til generalauditør Kierulf mot de to Kol
stad-gårder. Makeskifteskjotet er av 24. februar, tgl. 15. august
1774. Således kom gården inn i Verdalsgodset, som den fulgte til
i 1920, da opsitteren, Ando Hanssen, kjøpte den.
Bruker e: Olle Kiefiboe nevnes i skattemanntallene fra omkring
1630. Han betalte «husmandsskat». Formodentlig er det hans
«enke», som brukte Kjesbu i 1657. Hun er også opfort under «hus
mænd». Besetningen var 1 hest, 5 kyr, 3 geiter og 1 sau.
I 1660-årene var Mikkel Olsen, formodentlig foregåendes sønn,
opsitter. Han var i 1666 31 år. Ved matrikuleringen i 1669 blev
der ikke foreslått nogen forandring i skylden — eiendommen var
jo også nylig skyldsatt for første gang. Tienden blev sått til 1
skjeppe bygg og 3 skjepper havre, ledingen til 16 sk. og småtienden
til V-2 ort. «Ellers ingen tilfelde», heter det; der var altså ikke en
gang humlehave, som ellers fantes omtrent på hver gard.
I 1680- og 90-årene het opsitteren Per. Omkring århundre
skiftet har en David brukt gården i 14 år. Forresten er det vel
sannsynlig, at opsitterne i slutten av 1600-årene har vekslet ofte,
så det har vært flere, enn vi får rede på av skattemanntallene; ti
disse er ofte — hvad opsittere angar — det ene en avskrift av det
foregående.
Omkring 1712 het opsitteren Morten, formodentlig foregåendes
sønn. Han flyttet i 1714 til Tømmeråsen.
I det tingsvidne, som blev optatt efter svenskenes innfall i 1718,
anføres som opsitter Erik eller Ole, hvilket visstnok skal forståes
således, at Ole var der i 1718 og Erik på den tid, tingsvidnet
blev optatt.
Seiv denne avsidesliggende og nokså vanskelig tilgjengelige
gard hadde svenskene visst å finne. Meget blev jo ikke tatt; men
så var det vel heller ikke stort å ta av. Tapet opgis således:
Tilsammen 16 rdl
----
51 Bind V
---
Omkring 1720 kom Halde Sevaldsen til Kjesbu og var der i
13 år til sin dod i 1732.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses der å være skog til går
dens fornodenhet og noget til sagtommer, ingen seter, slett bumark;
gården betegnes som «tungvunden og frostagtig». Utseden var 4
skjepper havre, avlingen 6 sommerlass hoi og besetningen 1: > hest,
1 ku, 1 ungnaut og 3 sauer. Tienden blev sått til 1 skjeppe havre
«ringe korn» og 2 mk. ost. Skylden blev foreslått nedsatt 6 mkl., og
det heter herom, at «denne fjeldgaard kunde i henseende til dens
ringe auvel og sæd ej anderledes end for et husmandssæde ansees;
men som opsidderen haver leilighed at fortiene noget af skoven er
dend ickun med ovenstaaende affelding anseet».
På skiftet efter Haldo i 1733 er registrert 1 hest på 20 år til
1 rdl., 1 ku, 2 ungnaut, 3 sauer og 2 geiter med kidd. Aktiva var
13 rdl. 4 sk., passiva, hvoriblandt 3 rdl. i begravelsesomkostninger,
10 skilling mere.
Enken, Gunhild Olsdatter, brukte så gården et par år. Så blev
datteren Eli i 1734 gift med enkemann Elling Jonsen, som derpå
brukte den i 3 år, til gården — som ovenfor nevnt — i 1738 blev
solgt til Morten Olsen Tuset, som samme år var blitt gift med Ka
ren Jonsdatter Brekken. Morten blev nu sittende på Kjesbu en lang
årrekke, forst som eier, siden som leilending, til han dode i 1777,
77 år gammel. Elling Jonsen blev husmann under Tokstad.
På skiftet efter Morten registrertes 1 hest, 1 ku, 2 ungnaut, 4
geiter og 1 sau. Skiftet blev holdt i august, og som avling er regi
strert «en bygager, blev skjonnet at være 3 tdr. å 1 rdl. 2 ort, en
havreager 6 tdr. å 1 rdl.» Aktiva blev 55 rdl. 1 ort 8 sk. og behold
ningen 12 rdl. 8 sk.
I Mortens tid var det endel ugreie angående gårdens skog og
andre eiendeler, som forte til, at eieren, Rasmus Hagen, i 1761
stevnet Jon Sivertsen Kluken vestre og hans husmann, Arne Roald
sen Tangen, fordi de «med tommerhugst og anden aavirke har for
nærmet hans gaard Kjesbo». Dessuten hadde de brutt ned gjerdet
om et eng, som alltid hadde tilhort Kjesbu, under foregivende av,
at de hadde kreaturvei derover. Saken blev ordnet i mindelighet,
idet de tilbod forlik og å erstatte Hagen skaden.
Efter Mortens dod fikk Ole Larssen bygselbrev på gården av
Kierulf 20. mars 1778, tgl. 15. august 1782. Det inneholdt Ver
dalsgodsets vanlige forbehold angående forkjopsrett til avlingen,
kjøring av tømmer etc. Han var en gammel mann, da han kom til
gården, og brukte den ikke lenge: allerede i 1786 dode han, 75 år
gammel, og betegnes da som inderst. Gårdens bruk var overtatt av
Henrik Haldosen Marken, gift med Gjertrud Toresdatter Aksnes
----
52 Bind V
---
Han fikk dog først bygselbrev av Tonning 30. september 1797, tgl.
13. mars 1708.
Ved skifte i 1792 efter Gjertrud er registrert 2 hester, 4 kyr,
1 ungnaut, 3 geiter, 8 sauer og 1 svin. Skifteauksjonen innbragte
S 3 rdl. 2 ort 18 sk.; men der blev et underskudd på 4 rdl. 3 ort 1 sk.
Forst i 1830 opgav Henrik gården, som så Verdalsgodsets eier,
Hilmar Meincke, under 5. april 1830, tgl. 15. august 1832, for
paktet til hans svigersonn, Simon Tor r issen Kinken, som i 1819
\ar blitt gift med Ingeborg Henriksdatter. Forpaktningen gjaldt
for Simon og hustrus levetid mot en årlig avgift av 10 spdl. og
vanlige betingelser med hensyn til skogbruk, kjoring og dagarbeide
til brukets drift. Henrik og "hustru, Ingeborg Eriksdatter, fikk et
kår på 1 td. bygg, 4% tdr. havre, 6 tdr. poteter og for til 1 ku og
15 småfe, anslått til en verdi av 15 spdl. årlig.
Gårdens besetning var i 1835 1 hest, 3 storfe, 7 sauer og 3
geiter og utseden Va td. bygg, 3 tdr. havre og 1 td. poteter.
Anders Anderssen brukte så gården i mange år. Han var visst
nok sonn av Anders Olsen Væren.
I 1865 var besetningen 3 hester, 5 storfe, 15 sauer og 10 geiter
og utseden : 4 td. bygg, 4 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Og i 1875: besetning 3 hester, hvorav 1 under 3 år, 7 kyr, 4
ungnaut og kalver, 26 sauer og lam, 18 geiter og kidd og 1 svin
og utsed l 2 td. bygg, 4 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
.Merkene mot "Marken, Sætran og Sende ovre var fastsatt ved
overenskomst av 7. september IS4O, tgl. 17. september 1861.
Anders Anderssens svigersonn, Ando Hanssen Langdalen, blev
i 1880 leilending på Kjesbu. Den 26. januar 1920 kjopte han går
den av Verdalens kommune. Prisen var sått til 2000 kr.; men da
Ando gikk med på, at han ikke skulde kreve godtgjorelse for skade
ved opdemning av Kjesbuvatnet, blev prisen nedsatt til 300 kr.
Andos sonn, Arnt Andosen, eier og bruker gården nu.
KLUKEN VESTRE
Gårdsnr. 157.
Navnet: Klwngh (!) 1520. Kluch, Lillekluch 1559. Kugh (!)
1590 (2 gårder). Kluk 1610. Klug 1626, 1664, 1723.
Er også navn på et fjell i Meråker, uttales Klukjmn, dativ:
Klukja. Der kan være grunn til å tro, at det også her egentlig er
et fjellnavn, som har tilhørt det bak gården liggende fjell, som på
kartet kalles Klukstårnet. Fjellnavnet Klukjinn antar S. Bugge
måskje er oprinnelig oldnorsk Klu6ki, avledet av et til angelsaksisk
clut (intetkjonnsord) = klippe svarende ord. Kluk er navn på går ----
53 Bind V
---
der i Alsen og Mattmar sogne i Jåmtland, jfr. Klukesæter i Leik
anger og Feios. Om navnet her henger sammen med Kluke i Vang,
Hedemarken, Biri og Gjesdal, som er hunkjonnsord og snarest
elvenavn, er vel usikkert.
Skylden: Der har iallfall så tidlig som i 1559 vært 2 Kluken
gårder. Skylden for Kluken vestre var i 1650 1 spand, fra 1830
4 dal. 6 sk., i 1907 mk. 5,24 i ett bruk.
Kluken vestre, sett fra nordøst 1927
Fot. 0. Snekkermo.
Eiere: Gården var — visstnok helt fra middelalderen — bene
ficert Vuku kirke. Ved skjøte av 1. oktober 1803 blev den solgt for
800 rdl. til Johan W ider ø Tonning, hvorved den gikk inn i Ver
dalsgodset. Skjøtet inneholder reservasjon av kirkens rett til land
skylden ifølge forordningen av 25. februar 1732.
Den fulgte så Verdalsgodset, inntil Verdalens kommune i 1918
solgte den til opsitteren, Paul Olsen Gren.
Brukere: I 1520 nevnes der ennu kun én skattebonde Erik j
Klwngh med tilføielsen «nichil habet» (har intet). Kluken synes
altså ennu kun å ha vært én gard, og de økonomiske vilkår på denne
tør ha vært meget beskjedne.
I skibskattmanntallet har vi Jonn paa Kluck. Da der i dette
manntall også forekommer et «Lillekluch», har det på denne tid
allerede vært 2 Kluken-gårder.
Bård het opsitteren i begynnelsen av 1600-årene. Han opføres
i skattelistene helt til i midten av 1650-årene; men dette er neppe
i
----
54 Bind V
---
riktig. Antagelig har den Tørris, som nevnes i 1657, da vært der
en tid Han var i 1665 en mann på 60 år.
Besetningen i 1657 var: 2 hester, 10 kyr, 3 geiter og 11 sauer.
Opsitter i 1666 var Nils Larssen, en ung mann på 24 år.
Ved matrikuleringen i 1669 blev tienden sått til % td. bygg og
1 td. havre, ledingen til 1 V-z ort 4 sk. og småtienden til 20 sk. Skyl
den blev foreslått nedsatt til 2 øre 12 mkl.
Nils opføres som bruker ennu i slutten av 1680-årene; men om
kring århundreskiftet er det blitt «enken». Antagelig har hun ikke
kunnet klare avgiftene; ti på vintertinget i 1709 sees presten Collin
å ha opbudt gården til bygsel eller bruk; men ingen tilsvaret, heter
det Det var altså ingen, som vilde ha den, hverken for bygsel eller
avgift Nils' enke, Kari, døde i 1711. Om hun har brukt gården
hele tiden, er übekjent; der nevnes i 1706 en Torhld Kinken, nme
ligvis bruker av denne gard.
Det var vanskelig å få gården i fast bruk. I 1718 var den brukt
for avgift av en gammel mann, Peder Pedersen. Det år, han var
der, blev han plyndret av svenskene, som tok fra ham:
Tilsammen 29 rdl
Efter dette flyttet han bort, og gården lå de 2 folgende år al
deles ode og under fefot.
Så kom Baro Nilssen dit. Han kan ikke sees å ha fatt bygsel
brev, så han har vel brukt gården for avgift. Ved matrikuleringen
i 1723 opgis den å ha én husmann, som sår 1 bismerpund Der
sies å være skog til gårdens fornødenhet, en «ringe» seter A mil
borte, «temmelig bumark». Den betegnes som «meget tungvunden
og frostagtig». Utseden var 2 skjepper bygg og 1 td. havre, av
lingen 12 sommerlass vollhøi og 1 lass ekerhøi og besetningen
hest, 3 kyr, 1 ungnaut, 4 sauer og 2 geiter. Tienden blev sått til 1
skjeppe blandkorn og 2 skjepper havre («ringe korn») og 6 mk.
ost Gården må være blitt meget forringet under den foregaende
tids ustadige brukerforhold; ti skylden blev foreslått nedsatt til
halvparten; men da komisjonen tilslutt fant den samlede nedgang
i skylden for stor, la den atter på 6 mk., så den foreslåtte avfelnmg
blev 1 øre 6 mkl.
----
55 Bind V
---
Baro Nilssen dode i 1729, 59 år gammel. På skiftet efter ham
er registrert 1 hest, 1 kalv og 1 sau med lam — det er hele beset
ningen. Aktiva var 7 rdl. 2 ort 18 sk. og passiva 20 rdl. 3 sk. Det
må— seiv efter de tiders målestokk — ha vært små forhold på går
den dengang.
Soldat Rasmus Tomassen kom til gården omkring 1730, men
bygselbrev fikk han først 26. november 1739, tgl. 4. mars 1740,
av kirkeeieren, løitnant L. D. Kluver. Forholdene har bedret sig
noget i hans tid; men da Sivert Flet var blitt kirkeeier, fikk han
endel krangel med denne. Det begynte med, at Rasmus i 1749 kla
ger til stiftamtmannen over, at Flet har fratatt ham en engslette
med tilliggende marker, skjønt han av skatteboken beviste å ha be
talt, hvad han pliktet. Stiftamtmannen utber sig i skrivelse av 9.
juni 1749 Flets erklæring; «ti er sågen saaledes som fremstillet'
er der skeet ham (Rasmus) virkelig uret, og derfor er det bedst, at
Flet i tide forandrer forsæt og lader ham beholde det, som tilhører
gaarden og er ham tilbygslet». (Den engslette, som Flet har villet
skille fra, er visstnok plassen Tangen, som efter Rasmus' tid også
blev fraskilt).
Flet har antagelig mattet gi sig overfor Rasmus i denne sak;
men han svarte året efter med en stevning mot Rasmus, fordi denne
hadde latt gårdens hus og gjerder forfalle og jorden henligge uryd
det og udyrket. Og om høsten stevnet han ham for resterende land
bohold og skysspenger med videre, samt fordi Rasmus i en kontra
stevning hadde innlagt adskillig, som Flet mente sig fornærmet og
anstøtelig beskyldt ved.
Rasmus døde imidlertid fra dette våren 1751, 56 år gammel.
På skiftet efter ham er registrert en besetning på 2 hester, 2 kyr,
3 ungnaut, 8 sauer og 2 geiter. Aktiva var ikke betydelig, 38 rdl.
20 sk.; men så var der næsten heller ikke gjeld, så' beholdningen
blev 32 rdl, 20 sk. s
Enken, Magnhild Kristofersdatter, døde i 1755.
Imidlertid hadde Flet ved skjøte av 10. juli, tgl. 8. september
1750, solgt gården til Sivert Jonsen Midgrundan. Husmannsplas
sen Tangen var undtatt. Det er dog neppe blitt noget av dette salg
muhgens på grunn av forordningen av 1733 angående kirkegodset
Muhgens har han heller ikke kunnet klare forpliktelsene; ti han
synes å ha brukt gården som leilending i årene 1751—53; iallfall
har Flet stevnet ham for resterende skysspenger for dette tidsrum
Sivert Jonsen døde på Kluken i 1765, 83 år gammel. Flet had
de imidlertid ved bygselbrev av 20. mai, tgl. 5. juni 1754, bygslet
garden til sønnen Jon Sivertsen. Tangen var undtatt — den fikk
han først bygselbrev på 1. desember 1766, tgl. 20. februar 1767
Muhgens har Sivert brukt denne plass i sine siste år.
----
56 Bind V
---
Jon kjøpte i 1772 Bjørstad, og efter ham har en Fredrik Hen
riksen brukt Kluken. Han har fått to bygselbrev av kirkeeieren,
Rasmus Hagen, et av 28. februar 1786, tgl. 16. august 1787, og
et av 14. august, tgl. 15. august 1787. Det ene må vel gjelde gar
den det annet plassen Tangen. Fredrik hadde den til 1803, da
han opgav den mot et kår, bestående av et jordstykke, hvis grenser
blev nærmere angitt, samt havning i utmarken. Kontrakten, som
er av 1. oktober 1803, tgl. 16. august 1804, er temmelig detaljert
og inneholder bl. a. den bestemmelse, at da Kluken er en fjellgard,
som ikke alle år gir brukbart korn, skal kårmannen være berettiget
til å seige kyr av kåret.
Den, som nu overtok gården, var Jon Sevaldsen tiellan, som
fikk bygselbrev av Tonning 9. mars, tgl. 16. august 1804, og brukte
den til 1835, da han opgav den for Siv ert Siv ertsen Holmh mot et
kår, som også i dette tilfelle bestod av et jordstykke med havning,
anslått til en årlig verdi av 10 spdl.
Gårdens besetning var i 1835 1 hest, 7 storfe, 24 sauer og d
geiter og utseden V>z td. bygg, 6 tdr. havre og 5% tdr. poteter.
Anders Johansen, sønn av Johan Bentsen Kluken, var bruker
efter Sivert Han var født på Kluken i 1799 og døde i 1870.
Besetningen i 1865 var 2 hester, 8 storfe, 20 sauer og 20 gei
ter og utseden V-z td. bygg, 7 tdr. havre og 8 tdr. poteter.
I 1867 blev gården forpaktet til Johannes Olsen Holmhvald.
Avgift 30 spdl og kår til Anders Johansen og hustru. Tangen
fulgte med gården. Den blev fratatt 19. mars 1870 og forpaktet
til Ole Sevaldsen Skavdal for 3 år mot 15 spdl. i avgift.
Den 1 april 1875 blev Kluken med Tangen forpaktet til hlhng
Olsen Bjørgan. Avgift 20 spdl. og kår til enken efter Anders. Be
setningen var det år 2 hester, hvorav 1 under 3 år, 6 kyr, 2 ung
naut og kalver, 20 sauer og lam, 20 geiter og kidd og 1 svin og
utseden % td. bygg, 5 tdr. havre og 8 tdr. poteter.
Elling flyttet til Auskin, og i 1880 blev Ole Davidsen Holmli
vald bruker. Han fikk kontrakt for 5 år mot en årlig avgift av 80
kr og kår til enken efter Anders Johansen.
Derefter blev Tore Johannessen Tomte leilending på Kluken og
efter ham svigersønnen, Paul Olsen Gren. Paul kjøpte gården av
Verdalens kommune ifl. skjøte av 13. mars 1918 for 5400 kr -
200 kr. for halve Tangen. I denne sum er medregnet kår til enken
efter Tore Johannessen, verdsatt til 2000 kr.
Paul Olsen har solgt fra Tangen. ----
57 Bind V
---
KLUKEN ØSTRE
Gårdsnr. 158
Skylden: I 1650 var den 2 ore 4 mkl., fra 1836 3 dal. 3 ort 2
sk., i 1007 mk. 3,85, fordelt på 3 bruk, hvorav bruksnr. 1, Kluken
ostre, mk. 1,91, og bruksnr. 2, Kluken mellem, mk. 1,62.
Kluken østre, sett fra sydøst 1927.
Fot. O. Snekkermo.
Eiere: Gården er visst ikke utskilt for henimot midten av 1500-
årene, og den tor ha vært bondegods fra denne tid og et stykke ut
i 1600-årene, idet der betaltes odelsskatt for 1 ore 12 mkl. i gården.
Denne bondeodelspart er forsvunnet for 1620 og erhvervet av St.
Jørgens hus, som blev oprettet i 1610 og la sig efter å samle endel
tidligere odelsgods. En liten landskyldspart tilhorte Vuku kirke. I
1650 var således eiendomsfordelingen:
St. Jorgens hus 1 ore 12 mkl. og bygselretten
Vuku kirke 16 »
Tilsammen 2 ore 4 mkl
Anne Bårdsdatter, enken efter den siste leilending på Kluken
østre, fikk kongelig skjote på gården i 1875, og siden har den vært
brukernes eiendom.
Brukere: Som nevnt under Kluken vestre, synes det ennu i 1520
kun å ha vært én Kluken-gård. Men i skibskattmanntallet av 1559
----
58 Bind V
---
finner vi en Otter paa lillekluch under husmenn, som betalte halv
skibskatt (V- daler); dette gjelder sannsynligvis Kluken østre.
Som bruker opfores i 1607 Barbra og i 1611 «encken Kluck»,
naturligvis den samme. Hun skattet for % sp. odelsgods og må så
ledes ha eiet gården. Siden opfores helt til i midten av 1650-årene
Henning, som også har betalt odelsskatt de forste årene, og således
vel vært en sonn eller svigersonn av enken.
I 1657 het opsitteren Peder. Besetningen dette år var 2 hester,
10 kyr, 1 bukk, 4 geiter, 2 sauer og 1 svin.
I 1665 het opsitteren Svend Siurdsen; han var 34 år gammel.
Ved matrikuleringen i 1669 blev tienden sått til V 2 td. bygg og
1 td. havre, ledingen til 1 ort 10 sk. og småtienden til 1 ort. Under
gården var en kvern, sått til 6 sk. i skatt. Skylden blev ikke fore
slått forandret.
Svend står i skattemanntallet som opsitter ennu i 1699.
Bård Guttormsen fikk bygselbrev på gården 23. oktober 1706,
tgl. s. d. Han var der i 1718 og led da et betydelig tap ved sven
skenes plyndringer. Det er opgitt til:
Talt 81 rdl. 24 sk.
I 1723 var Tørris Siv ertsen opsitter. Han var i 1720 blitt gift
med Beret Knutsdatter, som ganske sikkert var soster av Anders
Knudsen Borgen. (Se Okkenhaugætten, Ysse). Ved matrikulerin
gen i 1723 opgis gården å ha skog til fornodenhet, seter IY2 mil
borte, slett bumark, en fjellslette, sått til 6 sk. i skatt, et lite kvern
sted, som lå ode, men kunde optas og da svare 3 sk. Gården beteg
nes som «meget tungvunden og frostagtig». Utseden var 4 skjep
per bygg og 3 tdr. havre, avlingen 14 sommerlass vollhøi og 2 lass
ekerhøi og besetningen 1 hest, 4 kyr, 2 ungnaut og 3 sauer. Tien
den blev sått til 2 skjepper blandkorn, 4 skjpr. havre og 8 mk. ost.
Skylden blev foreslått nedsatt 4 mkl. «formedelst denne gaards
ringe korn auvell, og opsidderen paa anden maade ingen leilighed
haver til fortieniste».
Efter Tørris kom sønnen, Knut Tørrissen. Ved skifte i 1764
efter dennes hustru, Marit Sivertsdatter, er registrert en besetning
----
59 Bind V
---
på 2 hester, 4 kyr, 3 ungnaut og 8 sauer. Aktiva var 35 rdl. 2 ort
18 sk. og beholdningen 10 rdl. 2 ort 6 sk.
Sonnen, Tørris Knutsen, fikk bygselbrev på gården av St. Jor
gens hus' forstander, Filip Weiser," 22. juni 1784, tgl. 21. februar
1785. Ved skifte i 1833 efter Torris' hustru, Maria Toresdatter
Kjesbu, er registrert 1 hest, 1 ku, 4 sauer og 16 geiter. Aktiva var
77 spdl. 2 ort og beholdningen 51 spdl. 16 sk.
Ved tellingen i 1835 var besetningen 2 hester, 6 storfe, 6 sauer,
8 geiter og 1 svin og utseden 3 4 td. bygg, 3U tdr. havre og 2 tdr.
poteter.
Ved skifte efter Torris i 1842 var aktiva 10 spdl. 4 ort 22 sk.
og passiva 14 spdl. 3 ort 20 sk.
Sonnen, Sivert Tørrissen, fikk bygselbrev av Kirkedepartemen
tet 24. februar 1845, tgl. 11. februar 1846.
I 1865 var gårdens besetning 1 hest, 6 storfe, 26 sauer og 14
geiter og utseden 3 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Sivert dode i 1868, og enken, Anne Bårdsdatter (datter av Bård
Kvelstad), fikk kongelig skjote på gården 23. november 1875, tgl.
2. februar 1876. Kjopesummen var 600 spdl. og en årlig jordavgift
til St. Jorgens hus på 2 tdr. samt kornrente 2 tdr. 3% fjerdingkar
sedebygg.
Egentlig hadde to av sonnene, Jon og Tomas, brukt gården
efter farens dod. I 1875 opfores som eier Peder Jonsen, en sonn
av Anne i hennes forste ekteskap med Jon Pedersen Lund.
Besetningen i 1875 var 2 hester, hvorav 1 under 3 år, 3 kyr,
3 ungnaut og kalver, 8 sauer og lam og 10 geiter og kidd og ut
seden V-i td. bygg, V-2 td. blandkorn, 3 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
I 1876 blev Kluken mellem fraskilt, hvorefter Anne Bårdsdat
ter solgte Kluken ostre til kirkesanger Sevald Olsen hage for 300
spdl. og kår ifl. skjote av 15. august 1876, tgl. 13. august 1870.
Hage fikk i 1887 også skjote på Kluken mellem, hvorved gården
blev samlet påny.
Efter Hages tid (han sluttet som klokker i 1898) blev gården
atter delt. Sonnen, Gustav Hage, overtok efter faren. Han solgte
Kluken ostre til Severin Joresen Kluken.
KLUKEN MELLEM
Gårdsnr. 158, bruksnr. 2.
Eiendommen er skilt fra Kluken ostre ved skyldsetningsforret
ning av 7. november, tgl. 6. desember 1877, skyldsatt for 1 dal. 3
ort 13 sk. (mk. 1,62) og av Anne Bårdsdatter overdratt sonnen,
Peder Jonsen, for 300 spdl. og kår. Staurdalen fulgte med i salget.
----
60 Bind V
---
Peder forpaktet for 30 år et stykke utmark til Iver Kvello på Bre
ding ifl. kontrakt av 24. juni 1878, tgl. 3. mai 1887, og ved skjote
av 8. juni 1887, tgl. 14. august 1889, solgte han gården (uten
Staurdalen) til Hage på Kluken ostre for 1200 kr.
Gustav Hage solgte eiendommen til Jon Tørrissen Berg.
Kluken mellem, sett fra sydvest 1927
Fot. 0. Snekkermo
STAURDALEN
Gårdsnr. 158, bruksnr. 3
Eiendommen er fraskilt Kluken østre samtidig med Kluken mel
lem, skyldsatt for 1 ort 12 sk. (mk. 0,32) og overdratt Peder Jon
sen Kluken, som ved skjøte av 15. mai 1887, tgl. 15. august 1888,
solgte den til Ole Olsen Ulvillen for 1000 kr.
Klukenætten.
A Sivert (Kan muligens være Siurd Jonsen Midgrundan).
B Tørris Sivertsen Kluken østre. * 1720 Beret Knutsd., t som
enke p. Kluken 1767, 80 år. Se Okkenhaugætten, Ysse.
Cl. Siurd Tørrissen, f. p. Kluken 1721.
C 2. Mali Tørrisd, f. p. Kluken 1723, t P- Solberg 1705.
**) 1751 Haldo Haldosen Husan, Solberg, f. p. Husan
1717, f P Solberg 1766. * ■) 1766 Jon Eriksen Solberg,
t p Solberg 1803, 58 år. Han * 2 ) 1796 Beret Johansd.
Solberg.
----
61 Bind V
---
Dl.Haldo Haldosen, f. p. Solberg 1758. * 1788 Beret
Eskildsd. Øren, enke.
D 2. Brynhild Haldosd., f. p. Solberg 1753.
D 3. Beret Haldosd., f. p. Solberg 1755. * 1797 Otte Larssen
Bergsvald, hennes tremenning.
D 4. Anne Haldosd., f. p. Solberg 1761. * 1791 Lars Jakobsen
Lein, Øren, skredder.
E 1. Haldo Larssen, f. p. Solbergvald 1792.
E 2. Jakob Larssen Øren, f. p. Solberg 1704, t P- Leir
faldskålen 1863. * 1823 Anne Jonsd. Kvam, f. p.
Semsvald 1709, f P- Leirfaldskålen 1882, dtr. av
Jon Eriksen Semsvald.
F 1. Anne Marta Jakobsd., f. p. Øren 1825.
F 2. Johannes Jakobsen, Leirfaldskålen vestre, f.
E 3. Søfren Larssen, f. p. Øren 1797. * 1821 Marit
Einarsd. Øren.
F l.Olars Søfrensen Mule, Øren, f. p. Øren 1822
* 1854 Gunelia Iversd., f. 1825, dtr. av Iver Ol
sen Øren (Mikvoldv.) og h. Maria Olsd.
G l.Oline Olausd., f. 1854.
G 2. Martin Olaussen, f. 1856.
G 3. Maria Secilie Olausd., f. 1850.
E 4. Anne Larsd., i. p. Øren 1800, f 1802.
Knut Tørrisscn Kluken østre, f. p. K. 1725. •*) 1755 Marit
Sivertsd. Kluken vestre, f. p. Midtgrundan 1731, t P- Kluken
1763. * 2 ) 1764 Guru Olsd. Marken (mon f. p. Guddingsvald
1725), fP- Kluken 1770. * 3 ) 1771 Beret Olsd. Holmli, enke,
f. c. 1725.
D 1. Tørris Knutsen Kluken ostre, f. i Ulvillen 1756, f P- K.
1842. * 1785 Maria Tørrisd. (Toresd.) Kjesbu, f. p. Hau
gen 1760, t P- Kluken 1833.
E 1." Anders Tørrissen Bjørkenvald, f. 1783. (Moren var
pike Sigrid Barosd. Fosneset). * 1808 Anne Lo-
rentsd. Fosneset.
F 1. Baro Anderssen, f. og t i Ulvillen 1808.
F 2. Anne Andersd., f. p. Haugan 1809, t P- BJør
stad 1848. * 1838 Erik Arntsen Bjørstad, f. p.
B. 1809.
F 3. Baro Anderssen Mønnesstykket, f. p. Bjørken
vald 1815, f 1894. * 1843 Ingeborg Rasmusd.,
f. p. Tokstad 1817, f i Østersund 1897.
G 1. Beret Marta Barosd., f. 1849.
G 2. Annæus Barosen, f. 1859.
----
62 Bind V
---
E 2- Simon Tørrissen Kjesbu, f. p. Kluken 1786. * 1819 Inge
borg Henriksd. Kjesbu, f. p. Kjesbu 1796, f P- Melby
vald 1871.
F 1. Ingeborg Simonsd., f. p. Kjesbu 1820, f P- Bråtenget
1888. * 1857 Anders Olsen Melbymyren, f. p. Dil-
valdet 1822.
G 1. Iver Anderssen, f. 1864.
F 2. Marta Simonsd., f. p. Kjesbu 1821. * 1843 Ole Pe
dersen Fosnesset vestre, f. p. F. 1824, f smst. 1883.
Se Stor-Ingvaldsætten, Årstad.
F 3. Henrikka Simonsd., lp. Kjesbu 1822. * 1842 Peter
Olsen Storstad, Steingrundan, f. p. Storstad 1817. Se
Storstadætten.
F 4. Tomas Simonsen Oppemsmoen, f. p. Kjesbu 1824.
* 1849 Ingeborg Estensd., f. i Horg 1815.
F 5. Gjertrud Simonsd., f. p. Kjesbu 1827.
F 6. Iver Simonsen, f. p. Kjesbu 1829.
F 7. Anne Simonsd, f. p. Kjesbu 1833, f 1896. * 1860
Peder Paulsen Bjornmælen, f. i Hegra 1827.
G 1. Ingeranna Pedersd, f. 1861.
G 2. Peter Pedersen, f. 1864.
G 3. Sefanias Pedersen, f. 1866.
G 4. Paul Anton Pedersen, f. 1871.
F 8. Henrik Simonsen, f. p. Kjesbu 1837.
E 3. Tore Tørrissen Kluken, f. p. K. 1788.
E 4. Sivert Torrissen Kluken østre, f. p. K. 1792, t smst. 1868.
* 1834 Anne Bårdsd. Tangen, f. p. Kvelstad 1804, enke,
dtr av Bård Larssen K. og h. Siri Nilsd.
F 1. Maria Sivertsd, f. p. Kluken 1834. * 1860 Sivert An-
derssen, f. c. 1833.
G 1. Anders Sivertsen, f. c. 1863.
G 2. Anna Sivertsd, f. 1860.
F 2. Beret Sivertsd, f. 1837.
F 3. Tomas Sivertsen, f. c. 1845.
E 5. Marit Tørrisd, f. p. Kluken 1794, f p. Høilovald 1892.
* 1833 Anders Jeremiassen Rosvoldvald, f. p. Husanvald
1810, f på Lofotfisket.
E 6. Kirsti Tørrisd, f. p. Kluken 1802, åndssvak.
E 7 Tomas Tørrissen, f. p. Kluken 1797, f 1823. * 1822 Ma
ren Larsd. Holmlivald, f. 1796, f 1828. Ingen barn.
Sivert Knutsen Mælen, f. p. Hellan østre 1758, f p. Mælen
1814. * 1784 Kirsti Larsd. Kluken vestre, f. p. Varslåtten
1762, dtr av Lars Gabrielsen V.
E 1. Marit Sivertsd, f. p. Kluken 1784.
----
63 Bind V
---
E 2. Gabriel Sivertsen, f. c. 1791.
E 3. Sivert Sivertsen Mælenget (av Reitan), f. p. Mælen
1796. * 1825 Sigrid Larsd. Holmli, f. p. H. vestre
1798, f P- Reitanaunet 1882.
F 1. Marta Sivertsd., f. p. Holmlivald 1826. * 1854
Elling Jonsen, f. p. Forbregdsvald 1830, losjerte
i 1865 på Reitan.
G 1. Jon Ellingsen, f. c. 1854.
G 2. Sefanias Ellingsen, f. c. 1858.
F 2. Sivert Sivertsen Mælenget, f. p. Holmlivald 182 S.
Reiste til Amerika 1886. * 1857 Beret Bårdsd.
Sende, f. p. S. 1829.
G 1. Sefanias Sivertsen, f. 1857.
F 3. Lars Sivertsen Reitanaunet, f. p. Holmlivald
1831. * 1859 Julianna Bårdsd. Haga, f. p. H.
1837, dtr. av Bård Haga og h. Beret Eliasd.
G 1. Bernt Severin Larssen, f. 185 ( >.
G 2. Serine Birgitte Larsd., f. 1861.
G 3. Ludvig Larssen, f. 1869.
F 4. Kirsti Sivertsd., f. p. Kolstad 1834.
F 5. Ingeranna Sivertsd., f. p. Kluken 1837.
E 4. Marta Sivertsd., f. p. Mælen 1800, t 1887. * 1842.
D 3. Beret Knutsd., f. p. Kluken 1760.
D 4. Marit Knutsd., f. p. Kluken 1762.
C 4. Marit Torrisd., f. p. Kluken 1728. * 1756 Arnt Olsen Storstad
Skavhaug, f. c. 1735, f p. Skavhaug 1782.
D 1. Gunhild Arntsd., f. p. Storstad 1757.
D 2. Beret Arntsd., f. p. Storstad 1761.
D 3. Gunhlid Arntsd., f. p. Storstad 1764.
D 4. Ingeborg Arntsd., f. p. Sulstuen 1769.
C 5. Marit Tørrisd., f. p. Kluken 1731. * 1758 Gunder Larssen
Forberg, Ytteroy.
ÅSEN ØSTRE
Gårdsnr. 159.
Skylden: Gården er skyldsatt i slutten av 1650-årene og skyl
den er blitt sått til 1 ore, fra 1836 1 dal. 23 sk., i 1907 mk. 2,89
i ett bruk.
Eiere: I 1660 var gården ennu krongods, men er i lopet av
1660-årene gått over til presten, Peder Eriksen Jnel, som ved de
tider erhvervet sig et betydelig jordegods i bygden. Dessuten skat
tet opsitteren av en engslette på 6 mkl., som han eiet seiv, så eien ----
64 Bind V
---
dommens hele skyld i 1670 var 1 ore 6 mkl. I slutten av århundret
eiedes den av Ole Leklem og er fra ham gått over til Rasmus Åge
sen Hagen, som ved skjote av 15. oktober 1725 solgte den til Jon
Anderssen Brekken. Jon overdrog den ved skjote av 1. mars, tgl.
5. mars 1732, til Peder Pedersen Åsen, som solgte den for 20 rdl.
til kirkeeieren Siv ert Flet ifl. skjote av 12. august 1743, tgl. 4.
mars 1744.
Flet makeskiftet den i 1762 sammen med Soråker til Bispestolen
mot Fæby. (Se Fæby og Soråker).
Ved kongelig skjote av 19. november 1889, tgl. 23. juni 1891,
blev gården solgt til Johannes Olsen Åsen og har siden vært bru
kernes eiendom.
Brukere: Tomas Åsen nevnes i kvegskattmanntallet for 1657.
Besetningen var: 1 hest, 6 kyr, 1 bukk, 3 geiter, 4 sauer og 1 svin.
I 1660 var Jon Olsen opsitter. Han var i 1666 61 år og hjem
me var en sonn, Peder Jonsen, 14 år.
Ved matrikuleringen i 1669 blev tienden sått til 2 skjepper bygg
og 4 skjpr. havre, ledingen til 16 sk. og småtienden til 16 sk. «Fin
des tommerschouff», heter det. En engslette på 6 mkl., tilhorende
Ellev Skrove, lå til gården, hvis skyld derved blev 1 ore 6 mkl., og
heri blev ikke foreslått nogen forandring. I 1670 eiet opsitteren
engsletten.
Jon Olsen opfores i ledingsmanntallene ennu i slutten av 1680-
årene, hvilket vel neppe er riktig. Omkring århundreskiftet er «en
ken» bruker.
Enken opfores ennu i 1711; men i 1718 brukes gården av Bo
laug (Baro) Nilssen. Skaden ved svenskenes plyndringer opgis til:
Tilsammen 25 rdl
Ved matrikuleringen i 1723 lå gården ode og betegnes som en
engslette uten skog og uten seter, «tungvunden». Der såddes intet,
men avledes 10 sommerlass hoi. Den blev ikke sått i nogen tiende.
Skylden blev foreslått nedsatt med 14 mkl., og det heter herom:
«Paa denne gaard har udj mange aar ej formedelst dend der
tagende stærke frost noget været saaed, og er gaarden desuden med
----
65 Bind V
---
waade jld gandske overgaaet og græs Roeden saaledes opbrendt,
at dend ej bærer græs, hvorfore dend med ovenstaaende affelding
er anseet.»
Det fremgår herav, at gården var brent ved disse tider.
Som under eiere omtalt, blev den i 1725 solgt til Jon Anders
sen Brekken, som vel har brukt den sammen med denne gard, inn
til han i 1732 solgte den til Peder Pedersen Åsen.
Peder har så brukt den til i 1743, da han solgte den til Flet,
som ved bygselbrev av 11. februar, tgl. 6. mars 1749, bygslet den
til Ole Åiortensen Sta skin. (Se Stuskinsætten I). Han har drevet
med litt ulovlig «heimbrænding» den samme Ole — sees i 1761 å
være stevnet av fogden for mot forordning å ha brent brennevin,
efter at hans panne var blitt forseglet.
Mikkel Olsen fikk bygselbrev av biskop Schiønheyder 26. sep
tember 1789. Han avstod sin bygsel for Johan Larssen Mellan
vestre, som fikk bygselbrev 27. mai 1797.
Johan Larssens datter, Anne, blev i 1817 gift med Ole Olsen
Jøsås, og denne opføres som bruker i 1836.
I 1835 var besetningen 1 hest, 3 storfe, 8 sauer og 4 geiter og
utseden Vs td. bygg, 2 1 /! tdr. havre og IV2 tdr. poteter.
Ole Olsen fikk først bygselbrev på gården 5. januar, tgl. 2. fe
bruar 1842.
Besetningen i 1865 var 1 hest, 3 storfe, 14 sauer og 6 geiter
og utseden 3 tdr. havre og 5 tdr. poteter. På 2 husmannsplasser
føddes 2 kyr, 10 sauer og 8 geiter og såddes 1 td. havre og 1 td.
poteter.
Ole døde i 1874, og enken, Anne Johansdatter (datter av Johan
Larssen Ulvillen), brukte så gården, dog således, at sønnen, Jo
hannes Olsen, hadde part i gardsbruket.
I 1875 var besetningen 1 hest, 3 kyr, 3 ungnaut og kalver, 8
sauer og lam og 8 geiter og kidd og utseden X A td. bygg, 3 tdr.
havre og 5 tdr. poteter.
Grenseopgang mot Holmligårdene blev avholdt 5. august 1868,
tgl. 16. november 1869, og mot Bjørstadgårdene 17. februar og 8,
november, tgl. 2. desember 1879.
Da Anna var død i 1888, kjøpte Johannes Olsen gården, som
ovenfor nevnt. Kjøpesummen var 1000 kr. og en årlig jordavgift
til Trondhjems biskop av 1,835 hl. sedebygg, som omsatt til kapi
talverdi beløp sig til kr. 421.13.
----
66 Bind V
---
MARKEDALSENGET (PRESTENGET)
Gårdsnr. 160.
Eiendommen er visstnok meget gammel, men har ikke vært sær
skilt skyldsatt før i 1836. Den var beneficert Verdalens prestebord.
I den fortegnelse over prestebordets jordegods, som vicepastor
Peder Juel har innsendt til kirkekomisær Titus Bulcke under 31.
desember 1664, og som støtter sig på meget eldre jordebøker, op
føres «Thogstad och Merckedals Eng» med en samlet skyld av 2
øre, som prestebordet var bygselrådig over. Eiendommen lå som
Tokstad direkte under prestegården, og prestene har da visstnok
enten hatt en husmann der eller forpaktet den bort til nogen av op
sitterne i Ulvillen. I folketellingen av 1801 opfores blandt Ulvillens
beboere Rasmus Jonsen Markedalsenget som «husmand med jord».
Rasmus var sønn av Jon Larssen Ulvillen og født i 1753. Ri
meligvis hadde faren også brukt eiendommen.
På skifte i 1804 efter Rasmus var aktiva 74 rdl. 3 ort 4 sk. og
beholdningen 16 rdl. 1 ort 4 sk.
Gården blev så av prost Brandt bygslet til Tarald Tomassen.
Den hadde i 1835 en besetning på 2 storfe, 3 sauer og 3 geiter og
en utsed av X A td. bygg, 2 tdr. havre og 2 tdr. poteter.
Ved matrikuleringen i 1836 blev den sått i en skyld av 3 ort
3 sk. Den nye skyld er mk. 0,97.
Ved skifte i 1838 efter Tarald var aktiva 59 spdl. 6 sk. og be
holdningen 1 spdl. 1 ort 12 sk. Husene verdsattes til 20 spdl. ibe
regnet et kvernhus med en utslitt kvern.
Taralds datter, Kirsti, blev i 1840 gift med Ole Olsen Holmli
vald, og denne kjøpte gården ifl. kgl. skjote av 1. august, tgl. 15.
november 1860, for 81 spdl. og en årlig jordavgift av 1 td. 2 skjep
per 2 fjerdingkar sedebygg til Verdalens sogneprest.
I 1865 var besetningen 1 storfe og 5 sauer og utseden V 4 td.
bygg, 1 td. havre og 3 tdr. poteter.
Ole Olsen blev sinnssvak i 50-årsalderen. I 1875 var stedet
übebodd og eiedes av Ellev Ellingsen Storstilen i Ulvillen, som dog
først fikk skjøte 8. mars, tgl. 16. mars 1877, for 1000 kr. I 1875
opfores ingen besetning, men en utsed av 3 /4 td. bygg og 3 tdr.
poteter.
Ellevs bo blev i 1878 tatt under konkursbehandling, og Johan
Jonsen Ulvillen fikk auksjonsskjote på gården 12. juni, tgl. 3. juli
1882, for 800 kr. Senere har Jonsen og Flyum eiet den og deretter
Ole Flyum alene. Ingvald Flyum, Ole Flyums sønnesønn, kjøpte
gården i 1923. ----
67 Bind V
---
BREKKEN MED VOLDENGET
Gårdsnr. 161.
Navnet: Brechen (engslette) 1723.
Ligger nedenfor en lang, bratt bakke i den gamle hovedvei
(Holmlibrekken), efter hvilken gården har navn.
Skylden: Det heter i matrikuleringsarbeidet av 1723, at denne
eiendom «ikke tilforn har været i den gamle matricul til skattebe
regning anført», men dette er neppe helt riktig. I presten Juels op
gave av 1664 og tidligere jordeboker finnes «Breckenseng» med
en skyld av 1 øre opført som tilhørende Verdalens prestebord. Men
det er riktig, at eiendommen ikke finnes i matrikulen for 1723, fra
hvilken tid den har hatt en skyld av 6 mkl., fra 1836 4 ort 23 sk.
og i 1907 mk. 1,94 i ett bruk.
Eiere og brukere: Som nevnt må eiendommen oprinnelig ha til
hørt Verdalens prestebord. Hvordan den er blitt skilt fra dette, vet
vi ikke; men i 1723 dukker altså eiendommen op som bondegods.
Den kalles for en engslette, og eier og bruker var Jon Anderssen.
Der avledes 9 sommerlass hoi, men såddes intet og holdtes ingen
besetning, og der var vel heller ingen hus.
Det er en mulighet for, at de 6 mkl. bondeodel i Åsen, som der
skattedes av helt fra 1660-årene, og som bestod av en engslette,
nettop har vært Brekken; ti efter 1723, da eiendommen var blitt
særskilt optatt i matrikulen, opføres allid Åsen med en skyld av 1
øre, medens den før var 1 øre 6 mkl.
Jon må ha opført hus på Brekken og bosatt sig der. Herpå ty
der det, når han i 1725, da han kjopte Åsen av Rasmus Hagen, og
i 1732, da han solgte den igjen, kalles Jon Brekken. Hustruen het
Guru Hågensdatter.
Ved skjøte av 15. august 1759, tgl. s. d., overdrog enken og de
andre arvinger efter Jon gården til sønnen, Anders Jonsen, for 16
rdl. Guru skulde ha fritt ophold på gården sin levetid.
Ved skifte i 1768 efter Anders Jonsens hustru, Randi Halstens
datter, registrertes en besetning på 2 geiter og 5 sauer. Aktiva var
58 rdl. 2 ort 6 sk. og beholdningen 38 rdl. 18 sk.
Anders Jonsen overdrog ved skjøte av 15. august 1769, tgl.
s. d., gården til sin svigersønn, Anders Pedersen Fosneset, for 36
rdl. Denne hadde den til 1782, da han skjøtet den til vaktmester
Jon Mikkelsen Holmli på Storvuku for 130 rdl. (Skjøte av 2. ja
nuar, tgl. 15. august 1782).
Ved skjote av 3. januar 1785 solgte Jon Mikkelsen den til
Lasse Nilssen Grundan for 140 rdl. ----
68 Bind V
---
Av disse to eiere dreves gården som underbruk. I 1785 oplyses,
at den bare bruktes til hoislått; der såddes bare 1 skjeppe bygg og
2 tdr. havre, avledes 3 lass hoi og foddes 1 ku og 2—3 småfe. Der
var ingen husmann på gården, bare en inderst.
I 1792 lyste Anders Pedersen odelsrett til gården på sønnen,
Peder Anderssens vegne; men det blev ikke nogen innløsning av.
Ved skjote av 2. januar, tgl. 21. februar 1793, solgte Lasse
Grundan gården til Ole Gundersen Midgrundan for 150 rdl. Ved
skifte i 1801 efter dennes hustru, Kirsten Jonsdatter, registrertes
2 kyr, 1 ungnaut, 8 geiter og 8 sauer. Aktiva var 252 rdl. 22 sk.
og beholdningen 152 rdl. 2 ort 16 sk.
Ole eiet også kvernsted nr. 10 i Ulvillen og engstykket Vold
enget, som ikke hadde vært skyldsatt før, men ved den nye matri
kulering sammen med Brekken blev sått i en skyld av 4 ort 23 sk.
Kvernbruket var samtidig skyldsatt for 23 sk.
I 1835 var gårdens besetning 1 hest, 2 storfe, 8 sauer, 2 gei
ter og 1 svin og utseden X A td. bygg, 3 tdr. havre og 2 tdr. poteter.
Ole Gundersen døde i 1837. På skiftet efter ham oplyses, at
gården kan fo år om annet 2 kyr og 10 småfe, at utseden er 2 tdr.
havre og 2 tdr. poteter, og at der avles 4—5 fold korn og 6 fold
poteter. Gården manglet aldeles skog og kvernbruket lå uheldig for
sokningen, heter det.
Ved dette skifte blev Brekken med Voldenget og kvernsted nr.
10 utlagt til Oles svigersønn, Tarald Larssen Marken, mot å til
svare takstsummen.
Ved skjote av 18. august, tgl. 19. august 1846, solgte Tarald
Marken Brekken med Voldenget til Anders Jonsen Nygard, som
hadde den til sin død i 1897.
I 1865 finnes ingen opgave for Brekken; men i 1875 var be
setningen 2 kyr, 1 ungnaut, 10 sauer og lam og 2 geiter og ut
seden % td. bygg, 2 tdr. havre og 2 tdr. poteter.
Efter Anders Jonsen overtok stedsonnen, Nils Gundbjørnsen
Stor v ukn, og datteren, Karen Ånder sd atter, gården. Begge var
ugift. Karen, som levet lengst, døde i 1917.
Handelsmann Håkon Johannessen Holmli kjøpte så gården,
som han eier og bruker fremdeles. Han har bygget nye hus og sått
dem på ny tomt; før lå de ute på elvemelen.
HOLMLIEN
Gårdsnr. 162.
Nav net: af Holmolijd 1430. af Holmolijdh 1491. Holmelyd
1520. Holmeliidt 1559 (2 gårder). Holmellij 1590. Holmlid 1610.
Holtelj (!) 1626. Holmlj 1664. Holmlie 1723. ----
69 Bind V
---
Holmulid, hvori første ledd sannsynligvis er et elvenavn Holma.
Dette brukes ennu om en elv i Elverum, og det inneholdes i flere
navn, f. eks. i Holmedal i Sunnfjord og i Skånevik. Der går en
bekk forbi gården.
Skylden: Den gamle skyld var 3 spand, fra 1836 23 dal. 2 ort
6 sk., hvorav:
Holmlien vestre — sp. 2 ore 6 mkl., fra 1836: 5 dal. 4 ort 21 sk.
Holmlien mellem 2 » 6 » —» — 5 » 3 » 12 »
Holmlien ostre 1»1 » 12 » —»— 11 » 3 » 21 »
I 1907 var skylden mk. 38,91 i 3 bruk, hvorav:
Bruksnr. 1: Holmlien vestre mk. 10,84
2: Holmlien mellem » 8,81
3: Holmlien ostre » 19,26
Eiere: Erkestolen eiet ifolge Aslak Bolts jordebok 2 ore i «Hol
molijd». Disse 2 ore finnes også i Gautes jordebok, men må så
være avhendet, idet de ikke finnes i erkebiskop Olavs. Det tor være
disse 2 øre, som siden er Wiiku kirkes eiendom i gården.
Hvem der har eiet gården, d. v. s. vært bygselrådig over den,
vet vi ikke; men i den første halvpart av 1600-årene var den iall
fall bondegods; ennu i 1640-årene er der betalt odelsskatt av 2 sp
12 mkl. i den.
Før 1650 er vicepastor Peder Eriksen Juel blitt bygselrådig
over hele gården, idet han har erhvervet tilsammen 2 sp 1 øre
d. v. s. alt undtagen de 2 øre, som tilhorte Vuku kirke. Fra ham
gikk den over til presten Jakob Jakobsen Land, som blev gift med
Juels enke, og siden til arvingene. I 1723 var Mogens Friis og
enken efter kaptein Juel hver eier av en halvpart. Ikke lenge efter
er Rasmus Aagesen Hagen blitt eier av den. De 3 ore, som benev
nes Peder Juels odel, har han fått skjøte på 29. juni 1714, tgl. 5.
juli 1724, og det er vel rimelig, at resten, betegnet som Peder Juels
gods, er solgt nogenlunde samtidig.
Ved skifte i 1727 efter Rasmus Hagens hustru arvet datteren
Margrete Holmlien vestre (og Bunes). Hun var gift med kaptein
løitnant Kristian Brun på Ekle, som efter hennes dod ved skjote
av 20. mars, tgl. 1. juni 1731, overdrog gården til Margretes bror,
justisråd Aage Hagen, mot at denne gav avkall på alle arveretts
pretensjoner efter søsteren.
Holmlien østre hadde Rasmus Hagen overdratt sammen med
endel annet gods til sin svigersønn, Broder Boysen, ved skjøte av
15. mars 1730, tgl. 5. mars 1731.
Da så Aage Hagen makeskiftet Holmlien vestre (tillikemed
flere andre gårder) til Broder Boysen, blev denne eier av begge
.» ----
70 Bind V
---
Hclmligårdene. Makeskifteskjotet er av 23. juni, tgl. 8. septem-
J Efter Broder Boysens dod gikk gårdene 1750 ved arv over til
sonnen, Rasmus Brodersen Hagen, og i 1791 til dennes sønn. Bro
der Rasmussen Hagen, hvis enke, Anne Katrine Mejer blev gift
med regimentskirurg Johannes Monrad Denne solgte i 1805
Holmligårdene tillikemed meget annet jordegods, til kjopmann Hans
Wingaard Finne i Trondhjem, som solgte til Mulen derved kom
de inn i Verdalsgodset, som de siden fulgte, inntil Verdalenskom
muZ i 1918 solgte Holmlien mellem til Ole Johannessen Holmli
02 Holmlien vestre i 1920 til Martin Jonsen Holmli.
' Holmlien ostre er fremdeles leilendingsgard.
Brukere- Pædher pa Holmelyd har i 1520 betalt 3 mark i ti
endepenningskatt. Da han ikke har skattet for jordegods, kan ikke
aården ha vært brukerens eiendom dengang.
Joenn paa Holmelin står i 1549 for 1 pd. l9 mk. smør og 2
vog mel i leding. Til denne tid synes altså garden a ha vært udelt,
skjønt sikkert kan ikke dette sluttes av ledingsmanntallet, som visst
nok ofte kun opforer én av flere brukere som ansvarlig for ledingen
aV h Fo? dog gården sikkert blitt delt: I skibskattmanntallet
for dette år opfores Hans paa holmelildt og Oluff ilnd
1 begvnnelsen av 1600-årene hadde den fremdeles to opsittere
Jon og Gregers; den siste betegnes som «husmand» så han har
vel brukt en mindre del. Jon skattet for 1 sp. 12 mkl. odelsgods
Han er dod for 1620; ti da skattet «enken» for garden. I 1624
er Anders Holmli kommet i besiddelse av odelsparten, nu 1 sp. l
ore 8 mkl o<r enken og Anders opfores som brukere. Anders tor
ve rfter dette" ha vært sønn på gården og delvis overtalt bruken
efter faren. Enken Malena eiet 1 ore i Bred.ng; hun var formo
dentlig datter på denne gard.
Enken har formodentlig giftet sig igjen, ti i 1630 finnerji Jon
og Anders som opsittere. Og Jon skattet for odelsparten, som nu
var 2 sp. 1 ore. Han har ikke vært på garden lenge; ti i 1635 er
der nye opsittere på begge parter ,Oluf Jørnssen og #«
Fra denne tid av kan vi folge rekken av opsittere pa hver av
gårdene.
HOLMLIEN VESTRE
Gårdsnr. 162, bruksnr. 1.
Olui Tørrissen har brukt denne gard til henimot midten av
1640-årene Hans efterfolger het Laurits (Lars) Olsen, muhgens
sonnen Han var i 1666 45 år gammel og hadde da 4 sonner, Ule, ----
71 Bind V
---
Knstofer, Jon og Ole, henholdsvis 13, 11, 7 og 3 år gamle. Lars
må ha vært ganske ung, da han overtok gården.
Besetningen i 1657 var 2 hester, 18 kyr, 4 geiter, 14 sauer og
2 svin.
Ved matrikuleringen i 1669 blev tienden sått til lMs tdr. bygg
og 2V 2 tdr. havre, ledingen V-i rdl. 8 sk. og småtienden 1 % ori A
sk. «Findes Hommelhauge och Hustømmer», heter det. Der blev
ikke foreslått nogen forandring i skylden.
Det er formodentlig til denne gard, Peder er kommet, muligens
ved ekteskap med enken efter Lars. Han var der iallfall i 1696 da
han dette år har fått tinglest tillatelse på et kvernsted i Ulvillen.
Han var der ennu i 1718 under svenskenes innfall, da gården var
en av dem, som led aller mest. Både denne og den annen Holmli
gård blev avbrent — ifølge presten Collins optegnelser som hevn
for, at der var blitt skutt nogen hester for svensker, som var ved
Ulvillen for å male. Tapet opføres således:
Tilsammen 526 rdl
Peder måtte rømme. Han døde i slutten av 1718 i Sparbu En
ken, Ingeborg Åndersdatter, sendte året efter ansøkning til stift
amtmannen om å få søke hjelp i omliggende prestegjeld til å få
garden gjenopbygget, hvad hun ikke maktet seiv. Heller ikke kunde
hun vente nogen hjelp av landdrotten, kaptein Juels enke Dortea
Late, som bodde i Nordland «i en meget slet tilstand» Hun fikk
stittamtmannens tillatelse til å «besøge godt folk, som af kristen
medhdenhed hende med noget til hjælp og undsætning vil komme»
Hun har dog opgitt gården ikke lenge efter; ti i 1721 har den
en ny opsitter, Gabriel Eriksen, hvis hustru, Marit Olsdatter Grun
dan, muligens var datter av Ingeborgs sønn eller stedsønn Ole
Larssen Grundan. Gabriel døde samme år, som han var kommet
----
72 Bind V
---
til Holmlien, og enken Marit blev så i 1723 gift med Ole Hanssen
Auskin, som nu blev gårdens bruker en lang årrekke.
Ved matrikuleringen i 1723 opfores begge Holmli-gårdene un
der ett nummer (de utgjorde nemlig tilsammen ett dragonkvarter).
Der oplyses å være skog til gårdens fornodenhet, seter 2 mil borte,
måteligbumark. Gården betegnes som «tungvunden og temmelig
Holmli vestre (Oppstua), sett fra sydvest 1927.
Fot. O. Snekkermo.
kornvis». Utseden var 3 tdr. bygg og 18 tdr. havre, avlingen 80
lass hoi og 12 lass ekerhoi og besetningen 5 hester, 14 kyr, 0 ung
naut, 24 sauer og 8 geiter. Tienden blev sått til 1 td. 4 skjpr. bland
korn' 3 tdr. 2 skjpr. havre og 1 bpd. 4 mk. ost.
Ole Hanssen synes å ha holdt gården i bra stand; ti ved be
siktigelsen av dragonkvarterene i 1747 fantes ikke annet a bemerke
ved husene, enn at fj oset måtte ha nytt underlag.
' Han har opgitt gården i 1750-årene, hvorefter Erik Oabnelsen
fikk bygselbrev på den av Rasmus Hagen 6. mai, tgl. 5. juni 1754.
Han var Ole Hanssens stedsonn, eldste sonn av morens torste
I Erik Gabnelsens tid er gården blitt delt i to, idet vaktmester
Ton Mikkelsen, sonn av Mikkel Holmlien ostre, har brukt halvpar
ten fra midten av 1770-årene, formodentlig efter overenskomst me -
lem ham Erik og landdrotten. Den fraskilte del er Holmlien mel
lem og den del, som Erik beholdt, det nuværende Holmlien vestre.
Erik Gabnelsens økonomiske kår har vel vært som hos leilen
dino-er flest. Han eiet ikke stort, skyldte heller ikke noget. Ved skifte
----
73 Bind V
---
i 1775 efter hans hustru, Maren Larsdatter, registrertes der en be
setning på 2 hester, 4 kyr, 3 ungnaut, 6 geiter, 6 sauer og 2 svin.
Der var det år utsådd 1 V-z tdr. bygg og 5 tdr. havre. Boets aktiva
var 64 rdl. 2 ort 14 sk. og beholdningen 55 rdl. 2 ort 10 sk.
I 1794 opgav Erik på grunn av alder gården for sonnen, Ole
Eriksen, som fikk bygselseddel av Broder Hagen 20 desember
1793, tgl. 21. februar 1794. Erik tok kår.
Ole Eriksen døde i 1832. Efter ham brukte sonnen, Erik Olsen,
gården. Den hadde i 1835 en besetning på 2 hester, 8 storfe, 23
sauer, 11 geiter og 1 svin og en utsed av 1 td. bygg, 8 tdr. havre
og 6 tdr. poteter.
Den 22. oktober 1841 blev Holmlien vestre uten husmanns
plasser forpaktet fer 10 år til Jon Jakobsen fra Sparbu for en årlig
avgift av 28 spdl. Samme år blev plassen Tømte forpaktet til Jo
hannes Jakobsen med tillegg av to jordstykker på en 5—6 mål.
Holmli vestre hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 12 storfe,
32 sauer og 16 geiter og en utsed av 1 td. bygg, 14 tdr. havre og
14 tdr. poteter. På 2 husmannsplasser føddes 7 storfe, 31 sauer,
7 geiter og 1 svin og såddes 3 /4 td. bygg, 9 tdr. havre og 10 tdr.
poteter.
Crensecpgang mellem denne og Verdalsgodsets øvrige gårder,
Holmlien og Åsen ostre, er avholdt 5. august 1865, tgl. 16. no
vember 1869.
Jon fortsatte nok som bruker helt til i 1869. Den 22. februar
d. å .er gården forpaktet til Johannes Jonsen for 30 spdl. Dess
uten skulde han overta morens gjeld, 6 spdl., og utrede kår. Efter
hennes død skulde avgiften være 35 spdl.
Den 24. mars 1871 blev det atter ny bruker på gården: Kri
stian Olsen Holmlivald forpaktet den for 1 år for 30 spdl. avgift.
Den hadde i 1875 en besetning på 2 hester, 10 kyr, 4 ungnaut og
kalver, 32 sauer og lam, 23 geiter og kidd og 2 svin og utseden
var 2 tdr. bygg, 10 tdr. havre, x k td. erter og 14 tdr. poteter. Der
var 2 husmannsplasser:
1: Skjermengsmoen, 2: Nyengsmoen.
På disse føddes 1 hest, 4 kyr, 3 ungnaut, 18 sauer og 12 geiter
og såddes % td. bygg, 5 tdr. havre og 8 tdr. poteter.
Kristian blev på gården, til svigersønnen, Jon Jonsen Ekren,
overtok den og brukte den til sin død i 1913. Sønnen, Martin Jon
sen, overtok den så. Han kjøpte gården av Verdalens kommune den
9. juli 1920 for 9500 kr. (Skjøte 13. desember 1921).
Fraskilte par ter:
Brekenget, skyld 80 øre, solgte Verdalens kommune 9. juli 1920
til kjøpmann Håkon Holmli for 2000 kr.
----
74 Bind V
---
Myrbakken, 20 ore, solgt 9. juli 1920 til pensjonist O. Flyum
for 500 kr. Skjote 27. november 1920.
Bergsprang, 30 ore, solgt 9. juli 1920 til Ole Framnes for
1000 kr.
Tømte, 40 ore, solgt 24. april 1918 til Ole Framnes for 1500 kr.
Tomtbrekka, 25 øre, solgt 9. juli 1920 til Kristian Mangan for
600 kr.
HOLMLIEN MELLEM
Gårdsnr. 162, bruksnr. 2.
Som ovenfor nevnt er halvparten av Holmlien vestre i Erik Ga
brielsens tid overlatt til vaktmester Jon Mikkelsen Holmli. Dette
er formodentlig skjedd i 1775, da Eriks hustru dode. Den således
fraskilte halvpart er Holmlien mellem.
Jon kjopte i 1783 Storvuku og flyttet dit, hvorefter Rasmus Ha
gen bygslet til Jon Anderssen Storvuku halvpart i Vester
Holmli, sem har været beboet af vagtmester Jon Mikkelsen». Byg
selbrevet er av 12. august, tgl. 15. august 1783.
Jon Anderssens økonomiske forhold synes ikke alltid å ha vært
de beste, iallfall tyder nogen rettssaker på, at han har vært litt van
skelig å få til å gjore rede og riktighet for sig.
Han brukte gården til i 1821, da han avstod den for sønnen,
Anders Jonsen. Denne fikk bygselseddel av sorenskriver Lie som
skifteforvalter i proprietær Miillers bo, utstedt 7. februar 1821,
tgl. s. d.
Anders Jonsen har tildels leiet bort sitt jordbruk. I 1836 sees
han således å ha oprettet kontrakt med Ole Jakobsen Storstad om
bruken av Holmliens akre for 1 år mot en avgift av 30 spdl. Han
synes således ikke å ha vært nogen ivrig jordbruker, og det var da
heller ikke rart bevendt med hans økonomi. Ved hans dod i 1841
viste boet et lite underskudd, idet aktiva var 71 spdl. 10 sk. (hvorav
andelen i Vuku kirkekjop 22 spdl. 2 ort), og passiva 72 spdl 3
ort 12 sk.
I 1835 var besetningen 2 hester, 7 storfe, 16 sauer og 10 geiter
og utseden V-i td. bygg, 7 tdr. havre og W-i tdr. poteter; men på
skiftet i 1841 er kun registrert 2 ungnaut, 3 sauer og 3 geiter.
Enken, Mali Jonsd atter, fortsatte å bruke gården; men ved hen
nes død i 1844 var boet aldeles fallitt, idet skifteauksjonen inn
bragte bare 23 spdl. 12 sk. Underskuddet blev 36 spdl. 1 ort 20 sk.
Den 8. mars 1847 forpaktet skolelærer Ole Ffastsen gården,
men fikk først forpaktningskontrakt 9. september 1853, tgl. 8. fe
bruar 1854. Han betalte 300 spdl. samt en årlig avgift på 6 spdl. ----
75 Bind V
---
Allerede ved tellingen i 1865 betegnes Ole som kårmann. Son
nen, Ellihg Olsen, brukte da gården, som hadde en besetning på
2 hester, 7 storfe, 21 sauer og 6 geiter og en utsed av 's td. rug,
1 td. bygg, 10 tdr. havre og 10 tdr. poteter. På 2 husmannsplasser
foddes 2 kyr, 9 sauer og 1 geit og såddes % td. bygg, 3 tdr. havre
og 4 tdr. poteter.
Holmli mellem, sett fra nord 1927. Fot. O. Snekkermo.
I tellingen av 1875 er Ole Efastsen fremdeles opfort som lei
lending på gården, men var nok kårmann. Som forpakter står Jo
hannes Olsen (sonn på Midt Hellan, men født i Sparbu i 1824).
Besetningen var 3 hester, hvorav 1 under 3 år, 4 kyr, 3 ungnaut
og kalver, 23 sauer og lam, 12 geiter og kidd og 1 svin og utseden
1 td. bygg, 6 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Der var 2 husmanns
plasser:
1: Tømte, 2: Tomasmoen.
På disse føddes 3 kyr, 15 sauer, 4 geiter og 1 svin og såddes
5 /ib td. bygg, 3 tdr. havre og 5 tdr. poteter.
Ole Efastsen døde som kårmann på Holmlien i 1881, og oven
nevnte Johannes Olsen Midt Hellan forpaktet i 1882 gården for
5 år for 110 kr. årlig. Han døde som kårmann på Holmlien i 1906.
Sønnen, Ole Johannessen, overtok efter faren. Han kjøpte gården
av Verdalens kommune 24. april 1918 for 7000 kr. Skjøte 13. de
sember 1921. (To små parseller av gården er siden frasolgt, en
til Lasse Holmlimo for 350 kr. og en til Martin Berg for 200 kr.).
Ole Johannessen døde som kårmann på Holmlien i 1924. Søn
nene, Odin og Anton, eier og bruker gården nu.
----
76 Bind V
---
Fr as kilte par te r:
Holmlimo vestre, skyld 30 øre, brukt siden 1901 av Lasse Jo
hannessen Holmllmo, kjøpte brukeren av Verdalens kommune 24.
april 1918 for 1700 kr. Samtidig kjøpte han en part av Holmlien
mellem for 350 kr. — tilsammen 2050 kr. Skjøte 10. desember 1920.
Skjermengmo, solgt av Verdalens kommune til brukeren, Jo
hannes Skjermengmo, for 1600 kr.
Skiermengmo vestre, 60 øre, solgt av Verdalens kommune til
Ole Johannessen Holmli 13. oktober 1919 for 1100 kr. Den 7. juli
1925 kjøpte han også Skjermengmo for 2900 kr.
Rønningen, skyld 25 øre, solgte Verdalens kommune 1. april
1922 til Daniel Holmli for 2200 kr. og kår. Der fulgte med et skog
stykke av Vangstad, Rønningskogen, skyld 10 øre.
HOLMLIEN ØSTRE
Gårdsnr. 162, bruksnr. 3.
Oluf Jonsen har vært ganske kort tid på gården. Allerede i
1640 har den en ny opsitter, Anders Olsen, muligens sønnen.
Denne er død henimot midten av 1650-årene; ti i 1655 bruker
«enken» gården. En enke med gard pleiet ikke å bli sittende lenge
alene, så vi kan visst trygt gå ut fra, at den Lasse Mikkelsen, som
er opsitter der i siste halvdel av 1650-årene, er kommet dit ved gif
termål med enken. Han var i 1666 59 år gammel.
Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 11 kyr, 8 geiter, 12
sauer og 1 svin.
Den synes ved disse tider å ha vært i god stand; ti ved matri
kuleringen i 1669 var den blandt de få, hvis skyld ikke blev fore
slått nedsatt. Tienden blev sått til W 2 tdr. bygg og 2Y2 tdr. havre,
ledingen til 1 rdl. 16 sk. og småtienden til 1 ort. «Findes tømmer
schouff», heter det.
Lasse opføres seiv som eier av 2 øre 16 mkl. (hvilket ikke stem
mer med matrikulen av 1650); men tross at dette var den største
part av Holmlien østre, var han dog ikke bygselrådig, idet begge
Holmligårdene regnedes sammen som én, og største lodseier i
denne samlede eiendom var vicepastoren i bygden, Peder Juel.
I matrikulen av 1670 står Lasse fremdeles som skattebonde for
2 øre 16 mkl., der betegnes som «bondens stibørns odell», et bevis
for, at han er kommet til gården ved giftermål.
Opsitteren efter Lasse het Ole, og efter denne fikk sønnen, Jon
Olsen, bygselbrev av pastor Jakob Lunds enke, Elsebe Tomasdat
ter, den 16. oktober 1699, tgl. 12. oktober 1702. Han betalte 15
rdl. i bygsel.
----
77 Bind V
---
Under svenskenes innfall i 1718 blev — som nevnt under Holm
lien vestre — begge gårdene avbrent, og opsitterne mistet alt det,
de eiet. For Jons vedkommende er tapet opgitt som folger:
Alle gårdens hus brent 150 rdl. — sk.
Tilsammen 517 rdl. 24 sk.
Jon døde i Trondhjem under beleiringen vinteren 1718. Han
var blandt «mandhusingerne».
Enken, Ingeborg Larsdatter, blev i 1723 gift med Ole Kristen
sen Overholmen, som fikk bygselseddel av Peter Bierch 19. juni,
tgl. 23. oktober 1724.
Angående matrikuleringen i 1723 henvises til Holmlien vestre.
Følgende tilføielse gjelder dog bare Holmlien ostre:
«7 qvernsted ved Ulvilen Sorterer under dend ostre Part af
gaarden og kand Taxeris for 12 mkl. 1 andet Ringe hvorpaa intet
videre end til huusfornodenhed kand mahles og bruges af opsid
deren paa Klug ansees for 4 mkl.» Som folge herav blev skylden
foreslått forhøiet 16 mkl.
Ved besiktigelsen av dragonkvarterene i 1747 bemerkes om
denne gard, at der må nytt underlag under stallen, og at fjøset, som
er utseget, må nedrives og bygges op. Gården hadde god skog.
Ole Kristensen døde i 1747, 56 år gammel, og nu fikk Mikkel
Jonsen bygselbrev 1. mars, tgl. 4. mars 1748. Han var dragon på
kvarteret og formodentlig sønn av Jon Olsen, skjont han ikke fin
nes i kirkeboken som døpt i bygden. Han var i 1737 blitt gift med
sin slektning, Karen Gundbjørnsdatter.
Mikkel var en nokså velholden mann. På skiftet efter ham i
1779 er registrert en besetning på IV2 hest, 8 kyr, 3 ungnaut, 6
geiter, 8 sauer og 1 svin. Årets avling taksertes til 15 tdr. bygg og
40 tdr. havre. Aktiva var 158 rdl. 2 ort 6 sk. og beholdningen 123
rdl. 3 ort 6 sk. Blandt løsøret var 2 sølvskjeer.
----
78 Bind V
---
Enken, Karen Gundbjørnsdatter, sat nu med gården et par år.
Så opgav hun den for sønnen, Gundbjørn Mikkelsen, som fikk byg
selseddel av Rasmus Brodersen Hagen 4. april, tgl. 15. august
1782. Karen døde i 1708 og fikk en stilig begravelse. Det meste
av, hvad hun efterlot sig, medgikk i begravelsesomkostninger, som
blev beregnet med 56 rdl. 16 sk.
Holmli østre, sett fra nordvest 1927.
Fot. O. Snekkermo.
Gundbjørn døde i 1797 som velsituert leilending, hvis bo viste
aktiver for 301 rdl. 1 ort 10 sk. og en beholdning på 275 rdl. 3 ort
4 sk. Besetningen var 3M> hest (iberegnet dragonhesten), 8 kyr, 4
ungnaut, 23 geiter, 14 sauer og 1 svin. Der notertes 3 sølvskjeer
— ja endog en bok. Han eiet en tid også hus på Verdalsøren.
Enken, Sunni Sivertsdatter Gudding, blev i 1708 gift med Ole
Petersen Minsås nordre, som fikk bygselseddel av Broder Hagens
enke 14. august, tgl. 15. august 1798. Han døde som kårmann på
Holmlien i 1838. Gården hadde da endel år vært brukt av Ole og
Sunnis sønn, Peder Olsen, formodentlig på farens bygsel. Peder
var født i 1800 og gift i 1828 med Kirsti Andersdatter Faren.
Den 3. mai 1833 brente Holmlien østre totalt ned. Det var den
gang velstand på gården. Peder bygget så nye hus, og med dette
armet han sig ut. Han reiste til Nordland, er det sagt.
Gårdens besetning var i 1835 4 hester, 14 storfe, 26 sauer, 18
geiter og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 14 tdr. havre og 8% tdr.
poteter.
----
79 Bind V
---
Efter Peders tid blev Holmlien drevet i 2 år som underbruk
under Flyan. Den 5. desember 1838 bygslet Jens Jenssen Buset
fra Singsås gården, plassene undtatt. Han betalte 450 spdl. i byg
sel. I 1865 leiet han Tverådalens seterhavning — for brukt av Bård
Forbregd — for 1 år; avgift 2 spdl. 6 sk. Samme år leiet Ole To
massen Flyanvald Holmlienget for 1 år for 8 spdl.
I 1865 var gårdens besetning 3 hester, 13 storfe, 25 sauer, 2
geiter og 1 svin og utseden 2 tdr. bygg, 14 tdr. havre og 10 tdr.
poteter. På 4 husmannsplasser foddes 12 storfe, 48 sauer, 13 gei
ter og 1 svin og såddes 1 td. bygg, 8 1 - tdr. havre og 10 tdr. poteter.
Jens Jenssen dode i 1874, 78 år gammel, og sonnen, Jon Jens
sen, fikk forpaktningskontrakt på gården uten plassene den 22.
april 1876 for en avgift av 25 spdl. Der blev undtatt jord til om
legning av veien i Holmlibrekken. Fra 4. mai 1895 blev avgiften
nedsatt til 75 kr., da Nestengene — omkring 28 mål — var helt
nedgravet av grus efter Herfossens gjennembrudd.
Gårdens besetning i 1875 var 2 hester, 1 okse, 8 kyr, 6 ung
naut og kalver, 20 sauer og lam, 21 geiter og kidd og 4 svin og
griser og utseden 2Y2 tdr. bygg, 15 tdr. havre, Y 2 td. erter og 12
tdr. poteter. Der var 4 husmannsplasser:
1: Brudal, 2: Ronningen, 3: Sågen ostre, 4: Sorlien. På disse
foddes 1 okse, 6 kyr, 6 ungnaut, 38 sauer, 13 geiter og 2 svin og
såddes % td. bygg, TY2 tdr. havre og 13 tdr. poteter.
Efter Jon Jenssen overtok sonnen, Johannes Jonsen, gården og
bruker den fremdeles som leilending.
Fr as kilte par ter:
Sørli, skyld 80 ore, solgte Verdalens kommune til brukeren,
Martin Sørli, 24. april 1918 for 2640 kr. Skjote 16. desember 1920.
Holmlisagen, 30 ore, solgt 26. april 1920 til Martin Nessimo
for 2000 kr. Der medfulgte Vangstadsag skog, skyld 30 ore — av
Vangstad. Skjote 16. september 1921.
{Sågen vestre eller Vangstad sag folger også denne gard, som
blir kalt Sågen. Se under Vangstad).
Holmliætten.
A. Erik.
B. Gabriel Eriksen Holmlien, dragon, t P- H. 3. desember
1721, 38 år. * 1716 Marit Olsd. Østgrundan.
Hun * 2 ) 1723 soldat Ole Hansen Auskin.
C l.Ole Gabrielsen Lundskin, f. p. Østgrundan 1716, drev
Lundskin sammen med svigerfaren. * 1749 Lisbet
Olsd. Lundskin, hans tremenning.
----
80 Bind V
---
Dl.Lisbet Olsd., f. p. Levring 1753, var i 1801
inderst hos broren Kristofer p. Holmlivald.
D 2. Siri Olsd-, f. p. Lundskin 1755.
D 3. Kirsten Olsd., f. p. Lundskin 1757.
D 4. Gabriel Olsen, f. p. Lundskin 1759.
D 5. Ole Olsen, f. p. Lundskin 1761
D 6. Ole Olsen, f. p. Lundskin 1763.
D 7. Kristofer Olsen Holmlivald, f. p. Lundskin 1765.
* 1796 Sigri Eriksd. Holmli, hans søskenbarn,
f. 1765. Se nedenfor.
E l.Ole Kristoffersen, f. p. Holmlien vestre 1796,
t 1801.
E 2. Erik Kristofersen Renningen under Holm
lien ostre, f. p. H. vestre 1800, f 1880.
* 1838 Gunhild Pedersd. Sendesvald, f. p.
Hallan 1803, t 1892, dtr. av Peder Tomasen
og h. Beret Nilsd.
F 1. Peder Eriksen, f. 1842.
F 2. Kristianna Eriksd., f. 1838.
F 3. Sirianna Eriksd., f. 1844.
E 3. Ole Kristofersen, f. p. Holmlivald 1804,
f 1807.
E 4. Sigri Kristofersd., f. og t p. Holmlivald
1810.
DB. Ole Olsen, f. p. Lundskin 1768.
D 9. Gabriel Olsen, f. p. Lundskin 1771.
Erik Gabrielsen Holmlien, f. p. Ostgrundan 1719.
* 1754 Maren Larsd. Midgrundan, f 1775
D 1. Marit Eriksd., f. p. Holmlien 1755.
* 1785 Jon Anderssen Storvuku, Holmlien, f. p. Stor-
vuku 1733. Se Fårenætten.
D 2. Lars Eriksen Holmlivald, f. p. Holmlien 1757.
* 1786 Maren Olsd. Storvuku.
El. Beret Larsd., f. p. Holmlien 1787
E 2. Erik Larssen, f. p. Holmlien 1791, f 1795.
E 3. Maren Larsd., f. p. Holmlivald 1796, f 1826.
* 1822 Tomas Torrissen Kluken, f 1823. Ingen
barn.
E 4. Siri Larsd., f. p. Holmlien 1798, f på Bjorstad
1882.
* 1825 Sivert Sivertsen Mælen, f. p. Mælen 1796.
D 3. Gabriel Eriksen, f. p. Holmlien 1759
D 4. Inger Eriksd., f. p. Holmlien 1761. ----
81 Bind V
---
Gabriel Eriksen Holmlien, Musum, f. p. Holmlien 1763
* 1801 Marit Andersd. Musum.
D 5
El. Erik Gabrielsen Musum, f. p. M. 1803.
* 1823 Anne Haldosd. Musum, f. c. 1804
Se Musumsætten.
E 2. Anders Gabrielsen Musum, f. p. M. 1807.
* 1833 Lisbet Mortensd. Hellan, f. p. H. 1807, f P-
Musum 1837
Se Musumsætten.
E 3. Ole Gabrielsen, f. og f P- Musum 1810.
E 4. Arnt Gabrielsen, f. p. Musum 1815
E 5. Maren Gabrielsd., f. og f på Musum 1810.
Ole Eriksen Holmlien vestre, f. p. H. 1764, t smst. 1832.
D 6
* 1794 Ragnhild Andersd. Musum, f. p. M. 1773.
E 1. Maren Olsd., f. p. Holmlien 1705, f 1882.
* 1 1821 Mikkel Gudbjernsen Vangstad, f. p. Holmlien
1787, f 1829.
* 2 1831 Johan Kristian Haldosen Dahl, f. 1805, f 1876,
fullmektig ved Verdalsbruket, bodde siden på Vangstad
haug, sonn av dyrlæge Haldo Dahl.
F 11.I 1 . Gunbjørn Mikkelsen Vangstad, smed, f. p. V. 1822,
t som inderst i Ulvillen 1880.
* 1846 Sirianna Jonasd. Hellan, f. p. H. 1820, dtr.
av Jonas Mortensen H. og h. Kirsti Handsd.
Gl.Mikal Gundbjørnsen, f. 1849.
G 2. Anders Gundbjørnsen, f. 1853.
G 3. Karl Johan Gundbjørnsen, f. 1856.
G 4. Sefanias Gundbjørnsen, f. 1858.
G 5. Marta Gundbjørnsdatter, f. 1848.
G 6. Anna Gundbjørnsd., f. 1862.
F 2 1 . Sirianna Mikkelsd., f. p. Vangstad 1824, t 1826.
F 3 1 . Anders Mikkelsen, f. p. Vangstad 1826, t 1827.
F 4 1 . Ole Mikkelsen Vangstadhaugen, f. p. Vangstad
1828, f 1884.
* 1855 Mette Andreasd., f. 1829 i Levanger land
sogn.
Gl.Mikal Olsen, f. 1862.
G 2. Severin Olsen, f. 1869.
G 3. Ole Martin Olsen, f. 1873.
G 4. Anne Marta Olsd., f. 1855.
G 5. Marenanna Olsd., f. 1866.
F 5 2 . Hans Peter Johansen, f. p. Vangstad 1832.
F 6 2 . Mikal Johansen, f. p. Vangstad 1834.
* 1865. ----
82 Bind V
---
FV. Anne Marta Johansd., f. 1836, skredderske.
F 8 2 . Ragnhild Anna Johansd., f. 1839.
E 2. Erik Olsen Holmlien vestre, f. p. H. 1797.
* 1824 Anne Gundbjornsd. Holmlien, f. c. 1793.
Fl.Gundbjorn Eriksen Moenget, f. p. Holmlien 1826,
reiste til Amerika.
* 1858 Marta Jonasd., f. 1835, f 1874.
Gl. Jon Gundbjornsen, f. 1866.
G 2. Anne Gundbjornsd., f. 1858.
F 2. Ragnhild Eriksd., f. p. Holmlien 1824, f 1825.
E 3. Marta Olsd., f. p. Holmlien vestre 1799, f p. Kolstad
1882. * 1828 Gundbjorn Olsen Kolstad, f. p. K. 1802,
t som kårmann smst. 1886.
E 4. Anders Olsen, f. p. Holmlien 1802, f 1810.
E 5. Inger Olsd., f. p. Holmlien 1804. * 1829 Jon Mogensen
Steine, f. c. 1788 (på Strinda?).
E 6. Arnt Olsen Levring, f. p. Holmlien 1806, f 1891. * 1837
Guru Efastd., f. p. Kulstadvald 1810, f som kårkone p.
Levring 1889.
F 1. Karen Arntsd., f. 1840.
F 2. Ragnhild Arntsd., f. 1843.
F 3. Elling Arntsen, f. 1848.
F4.Olaus Arntsen, f. 1838. * Marta Pedersd., f. 1839
Gl.Annæus Olaussen, f. 1864.
G 2. Grete Birgitte Olausd., f. 1867.
G3.01e Martin Olaussen, f. 1872.
E 7. Lars Olsen Holmlien, f. p. H. 1808, f 1832.
* 1831 Ragnhild Pedersd. Holmlien, f. p. Minsås 1805,
+ p. Sorhaug 1877, dtr. av Peter Olsen M. og h. Lisbet
Olsd. Hun * L> 1833 Elias Ellingsen Sorhaug. Se Øst
voldætten.
E 8. Anna Olsd., f. p. Holmlien 1812.
. Sigri Eriksd., f. p. Holmlien 1769.
* 1796 Kristofer Olsen Holmlien, hennes soskendbarn. Se
ovenfor.
Storvukuætten.
Ole Hclmlien ostre, brukte Holmlien i slutten av 1600-årene.
B. Jon Olsen Holmlien ostre, t i Trondhjem, bygslet H. i 1699.
* Ingeborg Larsd.
Hun *- 1723 Ole Kristiansen Overholmen.
C 1. Mikkel Jonsen Holmlien ostre, t 1799, 66 år gammel,
står det i kirkeboken; men ingen av dette navn kan
sees å være dopt i bygden omkring den tid, som passer ----
83 Bind V
---
til denne alder. Det er dog hoist sannsynlig at han er
Jon Holmliens sonn.
* 1737 Karen Gundbjornsd., f. p. Auskin 1709, f P-
Holmlien 1798.
Se Faarenætten.
C 2. Lasse Jonsen, f. p. Holmlien 1711.
C 3. Marit Jonsd., f 1751, 50 år 4 mdr. 1 dag gl.
* Anders Gundbjornsen Storvuku.
FLYAN
Gårdsnr. 163.
Nav net: af Flyom 1430. Flygum 1559. Floige 1590. Fly,
Flyum 1610. Flyum, Floienn 1626. Floyum 1664. Flogumb 1723.
Kan efter stedsfcrholdene ikke komme av det hunkjonnsord fly,
som av Ross opfores fra Bergens stift og fra Namdalen med be
tydning vid, fuktig slette, især om fjellslette med små kjerr og om
en stor, fuktig slette langs vann. Snarere må man her tenke på et
elvenavn; Flyåen kalles en elv på grensen av N. Aurdal og Hemse
dal og en i Hoylandet, Namdalen, jfr. Flydal i Stryn. Man kan
måskje også sammenligne -fly en og -f ly er ne, som i Snåsen og Nam
dalen brukes i navn på sjølignende elveutvidelser. Der går en bekk
forbi gården, som faller ut i en større evje av Helgåen under den
gamle Herfossen.
Skylden: Den gamle skyld var 1 øre 12 mkl., allerede før mid
ten av 1660-årene forhøiet til 2 øre 4 mkl., fra 1836 8 dal. 12 sk.,
i 1907 mk. 11,65, fordelt på 3 bruk, hvorav bruksnr. 1, Flyan,
mk. 9,99.
Eiere: I Aslak Bolts jordebok heter det:
«Af flyom V-i ørt aut. b. f. V 2 øre». Herav fremgår, at Erke
stolen fra tidligere eiet V 2 ørtug (4 marklag) i gården, og at dette
nu hadde en landskyld av V 2 øre (12 mkl.), hvilket kan tyde på, at
gårdens rydning ikke lå så langt tilbake i tiden. Forresten lå dette
halve ore øde (aut.), d. v. s. übygslet på erkebiskop Aslaks tid, og
det er nok blitt avhendet; ti det finnes ikke i de senere erkebispers
jordeboker.
Så vet vi intet om eiendomsforholdene før i begynnelsen av
1600-årene, da 1 øre og dermed bygselretten tilhørte hr. Kristen,
som var bygdens første kapellan og senere vicepastor. Senere er
denne part gått over til Kristen Bastiansen, der opføres som eier
i 1650. Dessuten tilhørte 12 mkl. (senere 16 mkl.) Verdalens pre ----
84 Bind V
---
stebord; det er muligens samme part, som i middelalderen tilhørte
Erkestolen.
Derpå har gården en kort tid vært krongods, inntil kapellanen,
Peder Eriksen Juel, erhvervet den i 1060-årene. Eiendomsforde
lingen i 1670 var altså:
Peder Juel
1 ore 12 mkl.
Verdalens prestebord
16 »
Tilsammen 2 ore 4 mkl.
Efter Peder Juels dod er Flyan gått over til kaptein Tomas
Juel. Av ham har visstnok borger og handelsmann av Trondhjem
og eier av Levanger, David Jakobsen Jelstrup, kjøpt den. Han
solgte den ved skjote av 12. april, tgl. 26. juni 1607, til Verdalens
vicepastor, Tomas Svendsen Scheen, som pantsatte den tillikemed
sitt ovrige jordegods til kancelliråd rektor Nils Krog. Ved auksjon
i dennes dodsbo kjopte justisråd Aage Hagen godset ifl. skjote av
24. august 1744.
Ved skjote av 4. oktober 1746, tgl. 6. mars 1747, solgte Hagen
gården for 80 rdl. til korporal (senere loitnant) Tomas Ellingsen
Lyng, og denne fikk kgl. bevilling av 30. desember 1746 til å make
skifte til sig Mo mot Alikvold og Flyan. Således kom Flyan under
Verdalens prestebord, som den tilhorte inntil Sivert Toresen Flyum
kjopte den i 1806.
Brukere: Hverken i manntallet av 1520 over tiendepenning
skatten eller i ledingsmanntallet av 1540 finner vi nogen skatte
bonde på Flyan; men i skibskattmanntallet av 1550 har vi Biørnn
paa flygutn. Han betalte husmannsskatt, % daler.
Anders het leilendingen på Flyan i begynnelsen av 1600-årene,
Fra omkring 1630 er han avlost av Peder, formodentlig sønnen,
som var der til begynnelsen av 1660-årene. Det har vært smått for
ham: I skattemanntallet av 1650 heter det, at han ikke har midler
videre enn til ødegårdsskatt.
Besetningen i 1057 var 1 hest, 8 kyr, 3 geiter og 7 sauer.
I 1065 er der en ny opsitter, Jakob Rasmussen, som da var 42
år gammel og utvilsomt var kommet til gården ved giftermål med
enken; ti i 1666 opfores som hjemmeværende sonner Tor Pedersen
og Anders Pedersen, henholdsvis 5 og 4 år gamle.
Ved matrikuleringen i 1660 er Flyan en av de ytterst få går
der, hvor skylden blev foreslått forhoiet, nemlig til 2 ore 12 mkl.
Tienden blev sått til l i> td. bygg og 1 td. havre, ledingen til Wi
ort 4 sk. og småtienden til 1 ort S sk. «Findes Hommelhauge och
Brendefang», heter det. ----
85 Bind V
---
Jakob opfores som bruker ennu i 1699; men det er vel neppe
riktig. Ole Jakobsen, utvilsomt sonnen, har nok brukt gården alle
rede dengang, men for avgift; bygselbrev fikk han forst av rektor
Krcgs arvinger, Anna Dortea, sal. Bredals og Peter Frost 2. juni,
tgl. 8. september 1741.
Flyan, sett fra vest 1927. Fot. O. Snekkermo.
I 1718 blev gården aldeles avbrent av svenskene samtidig med
Holmligårdene og av samme grunn. Skaden er opført således:
Alle gårdens hus opbrent
til grunnen 100 rdl
5 tdr. bygg 11 » 24 sk.
10 tdr. havre 15 » — »
6 kyr 21 » — »
6 store kviger 18 » — »
60 lass høi 30 » — »
2 hester 12 » — »
3 svin 2 » 48 »
30 småfe 15 » — »
Gårdsredskap 2 » — »
4 tylvter tømmer opbrent 2 » — »
Gangklær og innbo .... 11 » — »
Matvarer 1 » 72 »
Tilsammen 241 rdl. 48 sk.
Under 13. desember 1720 skriver Ole Jakobsen til stiftamtman
nen og fremholder, hvordan han har lidt mere ved fiendens innfall
<i
----
86 Bind V
---
enn andre, og at han nu ikke engang har til skatten eller til livs
ophold for sig og sine, hvorfor han andrar om å få soke hjelp i de
omliggende prestegjeld i Inderoens og Stjordalens fogderier, hvil
ket blev ham innrommet ved skrivelse av 14. januar 1721, som til
later ham å besoke «godt folk, som hannem med noget af kristen
medlidenhed til hjælp vil komme».
Det var brandlidtes vanlige utvei
dengang.
Ved matrikuleringen i 1723 op
lyses, at der er skog til gårdens for
nodenhet, seter 1 mil borte, måtelig
bumark. Under gården lå et kvern
sted, som var ode, men igjen kunde
tas i bruk og derfor blev sått i 3 sk.
årlig avgift. Den betegnes som «let
vunden til korn, men til hoe tung,
ellers frostagtig til korn». Utseden
var 6 skjepper bygg og 3 l / 2 tdr.
havre, avlingen 12 sommerlass voll
hoi og 4 lass ekerhoi og besetningen
1 hest, 3 kyr, 2 ungnaut og 5 sauer.
Tienden blev sått til 3 skjepper
blandkorn og 6 skjepper havre «ringe
korn», samt 6 mk. ost. Der blev ingen
Sivert Toresen Flyum.
forandring foreslått i skylden.
Ole Jakobsen dode i 1754, 93 år gammel. På skiftet efter ham
er registrert 1 hest, 2 kyr, 2 ungnaut, 4 sauer, 2 geiter og 1 svin.
Aktiva var 50 rdl. 3 ort 16 sk. og beholdningen 21 rdl. 3 ort 16 sk.
Enken, Kirsten Tomasdatter, blev i 1755 gift med Torhild Ja
kobsen Bjorstad, som fikk bygselbrev av sogneprest Peder Krog
3. september, tgl. 6. september 1755. Kirsten dode i 1760. Efter
henne er registrert \ x h hest, 5 kyr, 7 ungnaut, 6 sauer og 6 geiter.
Aktiva blev 119 rdl. 1 ort 2 sk. og beholdningen 70 rdl. 2 ort 3 sk.
På husene var en åbot på 4 rdl.
Torkild Jakobsen giftet sig i 1762 med Anne Sevaldsdatter
Stiklestad. (Se Leinsætten).
I 1790 opgav Torkild Jakobsen gården for Sivert Toresen Prest
gård mot kårydelser, som er noiaktig spesifisert i en kontrakt av
30. oktober 1790, tgl. 23. februar 1791. Sivert skulde bygge ham
en stue på et kjokken og et kammer; av jord skulde han ha 2 mål
åker i hostning, 2 mål i opvelten, 2 mål i tredjehenden og 2 mål
i fjerdehenden, som han seiv skulde utvelge, hvor han fant for godt.
Så skulde han ha hoiet på hele enget Reiten nordenfor veien. Hvis
han ikke kunde drive det, skulde opsitteren skaffe ham 12 lass voll
----
87 Bind V
---
hoi. Så lenge han hadde dette eng, skulde han dessuten ha 2 lass
grovt ekerhoi og 2 lass fint ekerhoi hjemkjort, dessuten fri gres
ning for de kreaturer, han kunde fore på enget. Hest til kirke skulde
han ha 2 ganger årlig og, ifall det trengtes, i sykdomstilfelle fri
skyss til — presten!
Gundbj. Toresen Flyum. Sefanias Toresen Flyum
Mikal Toresen Flyum.
Torkild ser ut til å ha kunnet vareta sine interesser ganske godt.
Ved sin død i 1793 efterlot han sig 180 rdl. 3 ort 13 sk., hvorav i
utestående fordringer 134 rdl. 1 ort 14 sk. Han efterlot sig ingen
barn; arvinger var hans søsken samt enken, Anne Sevaldsdatter,
en faster av lensmann Hegstad.
Sivert Toresen opgav i 1822 gården for sønnen, Tore Siv ertsen,
som fikk bygselbrev av prost Brandt 25. september 1822, tgl. 7.
februar 1823. Sivert fikk et kår på 4 tdr. bygg, 8 tdr. havre, 6 tdr.
poteter og jord til lin samt for til 3 kyr og 8 småfe; han døde
i 1838.
Gården hadde i 1835 en besetning på 3 hester, 11 storfe, 15
sauer, 15 geiter og 1 svin, og utseden var 1% tdr. bygg, 11 V2 tdr.
havre og 7 tdr. poteter.
Tore Flyan kjøpte i 1842 på auksjon Lille Langdalen, som han
imidlertid solgte igjen i 1845.
----
88 Bind V
---
I 1865 var besetningen 4 hester, 15 storfe, 19 sauer, 23 geiter
og 5 svin og utseden 2V 2 tdr. bygg, 13 tdr. havre og 10 tdr. po
teter. På 1 husmannsplass foddes 2 kyr og 8 sauer og såddes x k
td. bygg, IV2 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
fores eldste sonn, Sivert Toresen, overtok gardsbruket i slut
ten av 1800-årene. Tore tok kår.
Gården hadde i 1875 en besetning på 3 hester, hvorav 1 under
3 år, 7 kyr, 5 ungnaut og kalver, 22 sauer og lam, 21 geiter og
kidd og 1 svin og en utsed av U td. rug, 2 tdr. bygg, 12 tdr. havre,
\i td. erter og 12 tdr. poteter. På husmannsplassen foddes 1 ku,
1 ungnaut, 7 sauer og 4 geiter og såddes V* td. bygg, 112I 1 2 tdr.
havre og 3 tdr. poteter.
Sivert Toresen fikk kgl. skjote på gården 9. juni, tgl. 17. no
vember 1896, for 3500 kr. Det er tenkelig, at elvens gjennembrudd
ved Herfossen har hatt innflydelse på kjopesummen.
Sivert Toresen overgav i en hoi alder gården til sine to sonner,
Torvald og Gustav, som fremdeles eier og bruker gården. Sivert
dode i 1919.
Fr as kil te par ter:
Reitan vestre, bruksnr. 2, 83 ore, solgt til Teodor Olsen. Mar-
tin Petersen eier og bruker nu denne part.
Reitan østre, bruksnr. 3, 83 ore, solgt til Peter Olsen. Sonnen,
Paul Petersen, har den nu.
Fosli, solgt til Iver Jakobsen Sørli. Enken efter Iver, Ingeborg
Petersdatter, har bruket nu.
Flyanætten. (Kirkevuku, Prestgård, Falstad, Ekne).
A. Amund Monnes, opsitter på Monnes ostre fra c. 1635 til c.
1660.
B l.Ole Amundsen (sonn p. Monnes, i 1666 14 år).
B 2. Even Amundsen (sonn p. Monnes, i 1666 6 år).
B 3. Tore Amundsen Prestgård, t P- P- 2. desember 1718, 60
år gl. («Toer Amundss.», sonn p. Monnes, var i 1666
C 1. Amund Toresen Gudding, f 1753, 75 år.
** 1709 Ingeborg Kaspersd. Gudding, t P- G. 25.
novbr. 1719, 67 år gl., enke efter Siurd Pedersen
Gudding ostre.
*- 1721 Beret Tomasd., t P- Gudding 1774, 82 år.
Hun * 2 1754 Ole Larssen (Steine sondre) Gudding.
----
89 Bind V
---
D 1. Tore Amundsen Østgård, f. p. Gudding 1722, f P- Øst
gård 1705.
* 1753 Ragnhild Bertelsd. Haga, f. p. H. 1723, f p. Øst
gård 1806. Enke efter Iver Olsen Østgård, med hvem
dtr. Marit, * Erik Store Trygstad.
E 1. Guru Toresd., f. p. Østgård 1754.
* 1 1787 Ole Jakobsen Levring.
* 2 17Q1 Ole Rasmussen Levring, f. p. Garnes 1766.
E 2. Beret Toresd., f. p. Østgård 1756.
* 1783 Sakarias Paulsen Bjorken, sagmester, f. p. B.
1760.
E 3. Anne Toresd., f. p. Østgård 1760, f p. Nestvold
1801.
* 1794 Erik Olsen Sanden, Nestvold.
E 4. Iver Toresen Østgård, f. p. 0. 1765.
* 1794 Karen Larsd. Sundby.
F 1. Lars Iversen, f. p. Østgård 1795, f 1825.
F 2. Ragnhild Iversd., f. p. Østgård 1796.
F 3. Karen Iversd., f. p. Østgård 1800, t 1828, ugift.
F 4. Anne Iversd., f. p. Østgård 1804, f P- Sundby
1887.
* 1826 Jørgen Olsen Aagård, klokker, f. 1804.
F 5. Tore Iversen Østgård, f. p. 0. 1807, f som kår-
mann smst. 1886. Skolelærer.
* 1839 Anne Aagesd. Lyng, f. p. L. 1799, f
som kårkone p. Østgård 1883.
Ingen barn.
D 2. Tomas Amundsen, f. p. Gudidng 1729.
D 3. Erik Amundsen, f. p. Gudding 1733, druknet ved Melby
1759.
D 4. Ingeborg Amundsd. Lunden, f. p. Gudding 1724.
* 1 MAI Halvor Anderssen Borgen, Lunden, f 1765
* 2 1766 Ole Ellingsen Berg, Lunden, f 1766.
* 3 1768 Johan Olsen Breding, Lunden.
D 5. Sigri Amundsd., f. p. Gudidng 1731.
Ole Toresen Håkesvuku, f 5. oktober 1764, 82 år
** 1712 Karen Kristensd., t 1751, 75 år.
*- 1752 Beret Olsd. Leirhaugen, enke.
D l.Ulrik Olsen Vuku, f. p. Håkesvuku 1715, f smst. 1779.
* 1739 Kirsti Olsd., f. p. Midtholmsvald 1715, f P Vuku
1778. Dtr. av Ole Borresen Midtholmsvald.
E 1. Gjertrud Ulriksd., f. p. Vuku 1736.
*' 1763 Jon Olsen.
*- 1773 Anders Fastesen Ulvillen.
----
90 Bind V
---
E 2. Guru Ulriksd., f. 1738 (Mor: Mali Olsd. Reppe).
* 1760 Jakob Bårdsen By.
F. 3. Ole Ulriksen, f. p. Vuku 1739, f 1745.
E 4. Karen Ulriksd., f. p. Vuku 1741.
* 1772 Jens Johannessen Prestgård. (Var først på Bredings
vald, i 1801 på Josåsvald).
E 5. Borre Ulriksen, f. p. Vuku 1744. (Var i 1778 ved de ge
vorbne i Kjobenhavn).
E 6. Ole Ulriksen Vuku, f. p. V. 1746, f smst. 1811.
* 1775 Anne Jonsd. Auskin, f. c. 1750, + 1835.
F l.Ulrik Olsen Vuku, f. p. V. 1780, t smst. 1864.
* 1814 Ingeborg Sivertsd. Flyum.
G 1. Maren Ulriksd., f. p. Vuku 1817, f P- Hellan 1897
* 1839 Ole Hanssen Slapgård, f. p. S. 1808, 1
1846.
H l".Oliva Jonsd., f. 1837, f 1924. (Far: Jon Iver
sen Vollan).
•1861 Ole Anderssen Hellan, f. 1831, t 1925
Snekker og brobygger.
Ingen barn.
H 2. Gurianna Olsd., f. 1840, f l c >3l
* Olaus Gundbjornsen Nordnes, skredder, f
1836, f 1891.
Se Gren.
H 3. Hans Olsen Vuku, f. 1842, t 1927, ugift.
G 2. Sirianna Ulriksd., f. p. Vuku 1820, f smst. 1894
* 1849 Jonas Johannessen Elnes, Vuku, f. p. E
1819, t p. Kirkevuku 1894.
H 1. Ingeborg Anna Jonasd. Vuku, f. 1855, f 1894
H 2. Johannes Jonassen Vuku, f. 1858, f 1923.
* Oline Olsd. Sagvolden, f. 1875, f 1917.
I 1. Johan Johannessen* f. 1902.
12. Ottar Johannessen, f. 1906, t 1927.
13. Sigvart Johannessen, f. 1912.
G 3. Beret Marta Ulriksd., f. p. Vuku 1823, f 1877
ugift.
F 2. Kirsten Olsd., f. p. Vuku 1776.
* 1804 Morten Jenssen Bjorgan, enkemann.
Se Bjorganætten.
F 3. Lisbet Olsd., f. p. Vuku 1778.
* 1803 Jon Sevaldsen Hellan, Kluken, korporal.
F 4. Ingeborg Olsd., f. p. Vuku 1783.
* 1811 Hans Pedersen Kjertnes, Inderøy. ----
91 Bind V
---
F 5. Beret Olsd., f. p. Vuku 1786, f 1822.
* 1820 Tarald Larssen Marken, f. p. M. 1793, t smst.
1879.
F 6. Karen Olsd., f. p. Vuku 1792, t som kårenke p. Elnes 1888.
* 1817 Johannes Jakobsen Elnes, f. p. Åkervolden 1760,
t p. Elnes 1839. Se Åkranætten.
Beret Ullriksd., f. p. Håkesvuku 174»), f p. Prestgårdsvald
1835.
* Ole Larssen Nedre Holmenvald, f. 1749
F l.Ulrik Olsen, f. 1786, f p. Prestgårdsvald 1841
* Marta Bardosd.
G 1. Beret Ulriksd., f. 1812.
* Anders Pettersen Bjorkvald. Amerika.
G 2. Ola Ulriksen Prestgårdsvald (Innhaugen), f. 1819,
f p. Hallemsaunet 1903.
* Ane Johansd. Storvuku, f. 1823, f P- Hallemsaunet
1918.
H 1. Johannes Olsen, snekker, f. 1844, t p. Ro 1901.
H 2. Olaus Olsen, f. 1846, bor på Holmsveet
* Berntine Sevaldsd. Ostvoldvald.
I 1. Soren Olaussen. Amerika.
* Karoline Nilsd. Froning.
I. Bergitte Olausd., f. 1880.
* Johan Johannessen Stiklestad, Holmsveet.
1918. J 5. Brit, f. 1920. J 6. Sigrid, f.
1922. J 7. Gunnar, f. 1925.
H 3. Serianna Olsd., f. 1849.
* Ola Gundbjornsen Rø. Se Overholmsætten.
H 4. Mortinus Olsen, f. 1853, druknet 1864.
H 5. Ingeborg Anna Olsd., f. 1855, f som barn.
H 6. Ole Olsen, f. 1858, t.
H 7. Beret Marta Olsd., f. 1860.
* Ole Johannessen Hallemsaunet, f-
I 1. Sofie Olsd. * Anton Pettersen Haugmark
H 8. Ole Andreas Olsen, f. 1863, f som barn.
H 9. Jon Olsen Haugdal, f. 1866.
* Karen Oline Kristiansd., f. 1870.
I 1. Odin Jonsen, f. 1889. I Amerika.
12. Aneus Jonsen, f. 1891, snekker.
* Emma Sefaniasd. Bjørnmælen, f. 1891.
J l.Karla Johanne, f. 1923.
----
92 Bind V
---
I 3. Emma Berntine Jonsd., f. 1896.
* l Marius Berntsen Steinsmo, f. 1888, t
1920.
* 2 Anders Johanson, f. i Sverige 1890. I
Stjørdal.
J 11.I 1 . Jon Olav, f. 1917. JT. Kuno Anselm,
f. 1923.
14. Bernhard Jonsen, f. 1900.
I 5. Bjarne Johannes Jonsen, f. 1903, t s. å.
I 6. Bjarne Ingemar Jonsen, f. 1904.
I 7. Johan Olav Jonsen, f. 1909.
I 8. Severin Marius Jonsen, f. 1912.
H 10. Martin Olsen, f. 1870. 1 Amerika.
G 3. Marta Ulriksd., f. 1822.
* Kristofer Olsen Lundskinvollan, f. 1815, t 1863
H l.Olaus Kristofersen, f. 1846.
H 2. Johannes Kristofersen, f. 1847.
H 3. Ingeborg Kristofersd., f. 1851, f 1903.
* Martin Pettersen Lundskinvollan.
11°. Kristine Mortinusd. Ro, f. 1876.
* Anton Johannessen Rø. Se Overholms-
ætten.
G 4. Bardo Ulriksen, f. 1832, f p. Tronesvold 1912.
* Johanna Jonsd. Josås, f. 1827, t 1917. Ing. barn.
Ole Ulriksen Prestgårdsvald, snekker, f. p. Håkesvuku 1751.
•* 1777 Beret Johansd. Kulstad.
* 2 1788 Luci Andersd. Faren nedre.
F 1. Beret Olsd., f. p. Kvernmoen 1782, t P Ekrenvald 1841.
* 1807 Johan Pedersen Prestgård.
F2.Ulrik Olsen, f. p. Håkesvuku 1789.
* 1818 Malena Monsd. Hallemsvald, enke. Ingen barn.
F 3. Anders Olsen Prestgårdsvald, f. i Ulvilla 1793, f 1872.
* 1820 Ingeborg Eriksd., f. 1794, dtr. av Erik Pedersen
Årstadvald.
G 1. Beret Andersd., f. p. Vuku 1821, t p. Holmli 1884.
* 1949 Johannes Olsen Holmli mellem, f. i Henning
1824.
H l.Gundbjorg Johannessen, f. 1851.
H 2. Ole Johannessen, f. 1854.
H 3. Jon Johannessen, f. 1858.
H 4. Marenanna Johannesd., f. 1861.
G 2. Olaus Anderssen Korssvegjerdet under Monnes
ostre, f. p. Prestgårdsvald 1823, f 1890. *' 1853
----
93 Bind V
---
•■ 1857 Malena Andersd. Monnes, f. p. M. 1834,
dtr. av Anders Nilssen Monnes og h. Ingeborg
Olsd.
H 1. Lars Olaussen, f. c. 1854.
H 2. Annæus Olaussen, f. 1864.
H 3. Marta Olausd., f. c. 1858.
H 4. Ingeborg Anna Olausd., f. 1860.
H 5. Ingeranna Olausd., f. 1860.
F 4. Beret Olsd., f. i Ulvilla 1706.
* 1825 Martinus Embretsen Sundby, f. c. 1707.
F 5. Ole Olsen Gjeilstuen, f. p. Prestgårdsvald 1800,
t 1878.
* 1820 Randi Jonsd. Grundan, f. p. Kolstadvald
1803, t 1878.
Gl.Lisbet Olsd., f. p. Grundan 1820. Flyttet
til Flakstad i Lofoten 1873.
* 1863.
G 2. Ingeborg Olsd., f. p. Grundan 1832, f
1858.
G 3. Anne Olsd., f. p. Grundan 1832. Tvilling
med G 2.
G 4. Ola va Olsd., f. p. Grundan 1835, ugift.
G 5. Marta Olsd., f. 1840, ugift.
G 6. Liva Olsd., f. c. 1842.
E 0. Ingeborg Ulriksd., f. p. Håkssvuku 1754.
* 1777 Svend Johansen Kulstad.
E 10. Kirsten Ulriksd., f. p. Håkesvuku 1754.
D 2. Gjertrud Olsd., f. og f P- Håkesvuku 1717.
D 3. Beret Olsd., f. p. Vuku 1710.
* 1740 Kristofer Larssen Oppem, Jøsås.
Siurd Toresen Prestgård.
** 1715 Marit Larsd. Østnes, f P- Prestgård 1756, 74 år.
*- 1757 Gunhild Gundbjørnsd.
Dl. Lars Siurdsen, korporal, f. p. Prestgård 1718.
* 1740 Kirsten Jensd. Skrove.
D 2. Tore Sivertsen Prestgård, f. p. P. 1726, f smst. 1804.
Medhjelper. * 1740 Maren Toresd., f. p. Hellan 1723, f
p. Prestgård 1807.
E 1. Marit Toresd., f. c. 1750.
* 1774 Mikkel Toresen Holmen nedre.
Se Nerholmsætten.
E 2. .Maren Toresd., f. p. Prestgård 1752, f P- Auskin
1844. * 1787 Jon Jonsen Auskin, f. p. A. 1754,
t smst. 1825. Se Auskinætten. ----
94 Bind V
---
E 3. Gjertrud Toresd., f. p. P. 1754.
E 4. Jon Toresen Prestgård, f. p. P. 1756.
* 1790 Gunhild Toresd. Heimen nedre, f. p. H. 1756, f som
kårkone p. Prestgård 1845, dtr. av Tore Mikkelsen H.
F l.Tore Jonsen, f. p. Prestgård 1792.
F 2. Maren Jonsd., f. p. Prestgård 1796, f smst. 1886.
* Mikkel Jonsen Storvuku, Prestgård, f. p. Storvuku
1790, f p. Prestgård 1865. Se Fårenætten.
F 3. Mali Jonsd. Prestgård, f. p. P. 1798.
* 1818 Anders Jonsen Holmli, f. p. H. 1791.
Gl. Marit Andersd., f. p. Holmli 1819, f 1908
G 2. Jon Anderssen, f. p. Holmli 1820.
G 3. Gunhild Andersd., f. p. Holmli 1822, f 1906.
G 4. Johannes Anderssen, f. p. Holmli 1824, f 1885.
* 1857 Anne Ågesd., f. 1833, dtr. av Åge Jonsen
Indalen og h. Karen Andersd. Hun *- 1890.
H 1. Mette Johannesd., f. 1857.
* Kristian Voll, Sverige.
H 2. Karen Anna Johannesd., f. 1860.
H 3. Maren Anna Johannesd., f. 1863
* Johannes Mikalsen Bergstuen, f. 1856.
I 1. Jeremias Johannessen, f. 1886.
* Maren Anna Jonsd. Stormoen, f. 1880.
H 4. Marta Johannesd., f. 1865.
* Jon Jonsen Stormoen, f. 1861.
I 1. Johan Severin Jonsen, f. 1885.
I 2. Johannes Jonsen, f. 1887.
I 3. Maren Anna Jonsd., f. 1889.
* Jeremias Johannessen. Se H 3, 11.
14. Annæus Jonsen, f. 1891.
I 5. Ole Jonsen, i 1893.
I 6. Jon Marius Jonsen, f. 1896.
I 7. Anton Jonsen, f. 1897.
18. Johan Jonsen, f. 1899.
I 9. Marius Jonsen, f. 1902.
* Helga Severinsd. Seines, f. 1898.
I 10. Ingeborg Kirstine Jonsd., f. 1904.
* Kåre Kristofersen Vestgård Sul, f. 1900.
J 1. Asbjorg, f. 1923. J 2. Marius, f. 1928.
111. Elling" Ragnvald Jonsen, f. 1908.
I 12. Ingemar Jonsen, f. 1911.
H 5. Johan Johannessen Steine sondre, f. 1869.
* Lovise Pedersd. Balgård. ----
95 Bind V
---
H 6. Julie Johannesd., f. 1871.
* Jon Pedersen Nes, Ramstad, f. 1870.
I 1. Jeremias Jonsen R., f. 1801. I Kanada.
* Otelie Buran.
J 1. Algot. J 2 Leiv. J 3. Torbjorg. J 4. Knut.
12. Ole Jonsen R., f. 1000. På Inderøy.
* Kirsten Oxål.
J 1. Ivar. J 2. Jon.
13. Jenny Jonsd., f. 1002. * Matæus Storhaug.
I 4. Knut Jonsen R., f. 1004, bilfører, Vuku.
* Petra Pedersd. Moe.
15. Harald Jonsen R., f. 1006. I Kanada.
16. Solveig Jonsd., f. 1012.
H 7. Jon Johannessen Karlgård, f. 1874.
* Maria Olausd. Karlgård, f. 1875, t 1015.
I 1. Ivar Jonsen, f. 1808.
12. Olav Jonsen, f. 1800.
13. Dordi Jonsd., f. 1000.
I 4. Aslaug Jonsd., f. 1003, f 1928.
I 5. Kåre Jonsen, f. 1006.
I 6. Arne Jonsen, f. 1010.
I 7. Sigmund Jonsen, f. 1013.
G 5. Marta Andersd., f. p. Holmli 1826.
* 1865 Sivert Lorentsen Holmlimo, f. 1834, f 1914.
G 6. Maren Andersd., f. 1826, t 1831. Tvilling med G 5.
G 7. Anders Anderssen, f. p. Holmli 1830.
G 8. Olaus Anderssen, f. p. Holmli 1833.
* 1855 Beret Marta Olsd. Storvuku, f. p. Hellanvald 1829
Dtr. av Ole Svendsen Hellanvald og h. Marit Simonsd.
GO. Elias Anderssen Prestgård, f. 1835, f 1926, ugift.
G 10. Sirianna Andersd., f. p. Holmli 1830, f 1927.
* 1863 Rasmus Barosen Brændmo, f. p. Garnes 1830, f 1898
H 1. Kirstine Rasmusd. Brændmo, f. 1864, f 1926, ugift.
H 2. Maria Rasmusd., f. 1866.
* Jon Olaussen Karlgård, f. 1869. I Amerika.
H 3. Anders Rasmussen Brændmo, f. 1867.
I I°. Jon Marius Anderssen, f. 1000.
H 4. Karen Birgitte Rasmusd., f. 1870, f 1924.
* Jeremias Ågesen Skavhaugg, f. 1865.
Se Stor-Ingvald-ætten.
H 5. Jon Rasmussen Brændmo, f. 1880.
* Ragnhild Martinuesd., f. 1874.
I 1. Rasmus Jonsen Brændmo, f. 1008. ----
96 Bind V
---
E 5. Sivert Toresen, f. p. Prestgård 1752.
E 6. Sivert Toresen Flyum, f. p. Prestgård 1758, f p. Flyum 1837.
* 1788 Siri Jonsd. Auskin.
F I°. Lars Sivertsen Falstad, f. p. Holmli vestre 1784, f P-
Falstad i Ekne 1866. (Mor: Marta Olsd. Minsås, f. p.
M. 1761, f p. Falstad 1830. Se Leinsætten).
Lars forpaktet Gevik i Ekne 1813—10, derefter Bjorgum
1819—24, så Fostad i Skogn 1824—29, kjopte i 1829
By ovre i Skogn og bygget den nuværende hovedbygning
der i 1830, kjopte i 1832 Falstad ovre av sin "stedfar
Kristen Torgersen og bygget hovedbygningen der i 1834.
(Gevik: Slektsbeskrivelse — Falstadslekten).
* Anna Johannesd. Holthe, Skogn, f. 1787, f 1855.
G 1. Sivert Larssen Falstad. Kjopte Svenesset på Hittra.
* Margrete Bodtker, dtr. av sogneprest 8., Inderoy.
H 1. Lorents Sivertsen Falstad.
*
I 1. Lars. 12. Margrete. 13. Beret 14. Sivert
15. Emil. 16. Leonhard. 17. Lovise. 18. An
tonette.
H 2. Henrik Sivertsen Falstad
I 1. Sivert. 12. Marie. I 3. Martin. 14. Tomas
I 5. Ole. I 6. Albert. I 7. Johannes.
H 3. Anne Marta Sivertsd. Falstad.
* 1 skredder Wideroe, Trondhjem.
*- skredder Eriksen.
I 11.I 1 . Lina, * kjomann Kvale, Oslo.
I 2 1 . Johan Wideroe, lensmann i Skånevik.
* Ingeborg Okstad.
J 1. Johannes Mejdell Wideroe, f. i Namsos
1889. * 1914 Inga Malene Næs, f. 1889.
K 1. Ingebjorg W., f. i Skånevik 1917.
K 2. Asbjørn W., f. i Skånevik 1918.
K 3. Gerd W., f. i Skånevik 1919. K 4.
Reidun W., f. i Sem, Jarlsberg, 1926.
K 5. Inger Johanne W., f. i Sem 1927.
J 2. Paul Andreas Wideroe, f. 1891.
* 1920 Kristine Millie, f. 1896.
* 1918 Knut Anderssen Kallset, f
1888, lærer.
----
97 Bind V
---
K 1. Aud K., f. 1919. K 2. Ingegjerd K., f. 1920.
J 4. Terese Lovise Sofie Wideroe, f. 1896.
* 1916 Sigfred Simonsen, f. 1895, gårdbruker.
K 1. Svanaug S., f. 1917. K 2. Ivar S., f. 1919.
K 3. Johan Widerøe S., f. 1919. K 4. Ingeborg S.,
f. 1920. K 5. Øivind Sigmund S., f. 1922. K 6.
Sverre S., f. 1924. K 7. Marta Terese S., f. 1926.
K 1. Per H., f. 1927.
I 3-. Olida Eriksen, utvandret.
I 4 2 . Sverre Eriksen, f. 1871, t 1894 som teologisk student.
H 4. Anna Sivertsd.
* Even Anderssen, Trondhjem. Kjopte Barman på Hittra,
t i T.hjem. 10 barn — de fleste i Amerika.
I. Peder Anderssen, fattigforstander i T.hjem.
* Berta Hårberg.
J 1. Bjarne.
H 5. Abraham Sivertsen.
H 6. Maren Sivertsd., bodde en tid i Bergen, f i T.hjem
* Johansen, f i Bergen.
H 7. Lisabet Sivertsd.
Johannes Larssen Falstad, Kjonstad, f. 1811, t 1867. Kjøpte
sammen med broren, Peder Olaus, By sondre i Ekne, siden
Kjønstad.
* x 1843 Elen Jonsd. Daling, f. 1814, f 1844.
* 2 1847 Lava Pedersd. Kjønstad.
H P.Anne Johannesd., f. 1843.
* 1864 Karl Kristensen Vesche, Kleivan øvre.
11. Erik Karlsen, f. 1866. Gårdsbestyrer på Ranheim,
flyttet til Trondhjem. * 1896 Birgitte Olausd. Veie,
Skogn, f. 1859, f 1912. 3 barn.
12. Kristine Karlsd., f. 1869.
* 1905 E. Alver fra Bergen, f. 1865. Hadde ullspin
neri på Byåsen, siden på Fandrem i Orkedalen og til
slutt i Stjørdalen.
J 1. Karl Edvard A., f. 1906. J 2. Ludvig A., f. 1907.
J 3. Sigurd A., f. 1908. J 4. Edvard A., f. 1910. J 5.
Asbjorg A., f. 1911.
13. Gustav Anker Karlsen Vesche, f. 1875. Banevokter,
Otta. *>■ 1901 Marie Ellevsen, f. 1869. * 2 1908 Kri-
Stine Dahl.
----
98 Bind V
---
J I. 1 Astrid, f. 1901, f 1905. J 2. Eldrid, f. 1910. J 3
Kari, f. 1911 J 4. Arne, f. 1913.
Kristen Larssen Falstad, Falstadberget, f. 1812, f 1899.
* 1854 Pauline Arntsd. Wang-Vestrum, f. 1820, t 1896.
H 1. Lorents Kristensen, f. 1854, ugift.
H 2. Arnt Kristensen, f. 1856, f 1877.
H 3. Kristine Kristensd., f. 1858.
* 1890 Johan Danielsen Sandberg, Skogn, f. 1838, + 1916
I 1. Dagny Johansd., f. 1891.
* 1912 Johan Eggen, f. 1886.
J 1. Kjelrun, f. 1912. J 2. A4arit, f. 1914. J 3. Johan
nes, f. 1916. J 4. Dagrun, f. 1918. J 5. Hildur, f.
1920. J 6. Ingrid, f. 1922. J 7. Helge, f. 1924. JB.
Asbjorg, f. 1926.
I 2. Pauline Marie Johansd. Sandberg, f. 1895.
H 4. Paul Kristensen, f. 1860, * utvandret til Amerika.
H 5. Ole Kristensen, f. 1862, utvandret.
Kristian Klein Larssen Falstad, Gevik, f. 1814; + 1894.
* 1844 Guruanna Peder-Olausd. Holthe, f. 1826, + 1899.
H 1. Anne Lovise Kristiansd. Gevik, f. 1845, t 1905.
* 1866 Ole Anderssen Gustad, f 1900. De utvandret i
1869 til Amerika.
I 1. Mette Albine Gustad, f. 1866.
* 1891 Bernhard Loe, f. 1869, f 1918.
J 1. Leonhard Oskar Loe, f. 1891.
* 1916 Birgitte Elise Gustad, f. 1896.
J 2. Johan Herman L., f. 1893. J 3. Elise Otilie L.,
f. 1895. J 4. Loyd Peder L., f. 1899. J 5. Bergnise
Amanda L., f. 1901. J 6. Karl Adolf L., f. 1905. J 7.
Laurfard Hilmar L., f. 1907. J 8. Lovise Charlotte L.,
f. 1909.
12. Kristian Albert Olsen Gustad, f. 1870.
* 1897 Klara Matilde Pedersen, f. 1867.
J 1. Matilde Lovise Gustad, f. 1908.
13. Laura Oline Olsd. Gustad, f. 1872, f 1898.
I 4. Peder Marius Olsen Gustad, f. og f 1874.
15. Peder Olsen Gustad, f. 1875, f 1898.
16. Johan Severin Olsen Gustad, f. 1878, f 1906.
17. August Marius Olsen Gustad, f. 1879, + 1900.
I 8. Albert Oluf Olsen Gustad, f. og f 1881.
I 9. Polla Oline Olsd. Gustad, f. og f 1882.
I 10. Polla Oline Olsd. Gustad, f. 1884.
* 1903 Ole Gustav Olsen, f. 1880. ----
99 Bind V
---
J 1. Herman Olando, f. og t 1906. J 2. Anna, f. 1911.
J 3. Palmer, f. 1916. J 4. Harald James, f. 1017.
H 2
H 3
Petra Amalie Kristiansd. Gevik, f. 1848, f 1904. * Olaus
Jonsen Rendum, f. 1830, f 1924. Ingen barn.
Marta Andrea Kristiansd. Gevik, f. 1852. * 1881 Peder Grav,
Ytteroy, f. 1849.
I 1. Rasmus Pedersen Grav, f. 1882. * 1923 Oline Nilsd.
Skjæret, Leksviken.
J 1. Olav, f. 1920. J 2. Marie, f. 1922. J 3. Nils, f. 1025.
J 4. Petra, f. 1926.
12. Kristian Pedersen Grav, f. 1884. * 1914 Magdalene
Novik, Aune, Strinda.
J 1. Ola, f. 1914. J 2 Marie, f. 1916.
I 3. Olav Pedersen Grav, f. 1886, t 1912.
14. Trygve Pedersen Grav, f. 1888.
I 5. Guruanna Pedersd. Grav, f. 1894.
J 1. Gunvor Haraldsd., f. 1927.
H 4
Mette Kristine Kristiansd. Gevik, f. 1855. * 1884 Peder Pe
dersen Rokne, Levanger landsogn, f. 1853.
14. Beret Marta Pedersd. Rokne, f. 1884. * 1914 Oskar Karl
Olsen.
J 1. Karl Maril, f. 1916. J 2. Anald Filip, f. 1918.
I 2. Guruanna Pedersd. Rokne, f. 1886. * 1914 Martin Solem,
f. 1887.
J 1. Hilmar Edvard, f. 1915.
I 3. Kristian Klein Rokne, f. og f 1888.
14. Kristine Pauline Rokne, f. 1889, f 1891.
15. Peder Pedersen Rokne, f. 1891.
I 6. Marianne Pauline Pedersd. Rokne, f. 1893. * 1917 Alfred
Solem, f. 1893.
17. Kristian Klein Pedersen Rokne, f. 1895.
18. Ole Pedersen Rokne, f. 1897.
19. Anna Kristine Pedersd. Rokne, f. 1899, f 1900.
Anna Kristine Kristiansd. Gevik, f. 1860. * 1889 Angell
Marius Larssen Daling, f. 1861.
H 5
I 1. Lars Angelsen Daling, f. 1890. *1918 Hanna Pedersd.
Norem, Smulan, parbu, f. 1893.
Jl. Peter, f. 1919. J 2. Anna, f. 1921. J 3. Magne, f.
1924
12. Gudrun Angelsd. Daling, f. 1894.
13. Aslaug Angelsd. Daling, f. 1896, t 1916.
14. Kristian Angelsen Daling, f. 1896. * Anne Årvåg, Aune.
J 1. Angel, f. 1928.
15. Arne Angelsen Daling, f. 1903. ----
100 Bind V
---
H 6. Peder Ludvig Kristiansen Gevik, f. 1868. ** 1892 Anne
Lovise Daling, f. 1849, t l c >23. *' 1924 Anne Eline
Toniusd. Østerås, Sparbu, f. 1893.
I 1. Kristian Tonius, f. 1926.
Peder Olaus Larssen Falstad, Ringstad, f. 1816. * Marta
Sorensd. Gotås.
H 1. Laurits Peder-Olaussen Ringstad, f. 1843.
H 2. Gjertine Peder-Olausd. Ringstad, f. 1844, f 1921. * 1863
Jon Eriksen Skjerstad, f. 1834, t 1927.
I 1. Erik Jonsen Ringstad, f. 1863. * 1892 Kirstine Hal-
vorsd. Neisjo, f. 1865.
J 1. Reidar Eriksen Ringstad, f. 1892. J 2. Jon Erik
sen R., f. 1894. * 1920 Jenny Amalie Aunås, f. 1901.
1 barn. J 3. Helge R., f. 1896. J 4. Sylvia R., f. 1898.
J 5. Rikard R., f. 1000. J 6. Einar R., f. 1902. J 7.
Arne R., f. 1907.
I 2. Kirsten Jonsd. Ringstad, f. 1867. * 1895 Peder Olsen
Sannan, f. 1871.
J 1. Ole Pedersen Sannan, f. 1896. * 1920 Kristine
Reitan, f. 1897. J 2. Pauline S., f. 1898. J 3. Emma
S., f. 1905.
I 3. Peder Olaus Jonsen Ringstad, f. 1870. Kjopte Gryte,
Skogn. * 1910 Mette Pedersd. Nonstad, f. 1886.
J 1. Per R., f. 1910. J 2. Jon R., f. 1913. J 3. Gunelie
R., f. 1915. J 4. Odd R. J 5. Melvin R.
14. Marta Jonsd. Ringstad, f. 1872. * Sakarias Sete.
Utvandret.
15. Gusta Jonsd. Ringstad, f. 1876. * 1907 Peder Eli
sæussen Lynmo, f. 1868.
J 1. Erling L., f. 1908. 1 2. Gunbjorn L., f. 1910.
16. Emma Jonsd. Ringstad, f. 1878, f 1908.
17. Kaja Jonsd. Ringstad, f. 1881. * 1907 Bernt Faren,
f. 1875.
J 1. Olaug Berntsd. F., f. 1907.
18. Jon Jonsen Ringstad, f. 1883, utvandret.
19. Maren Jonsd. Ringstad, f. 1886, utvandret.
H 3. Johan Peder-Olaussen Ringstad, utvandret.
H 4. Margrete P"eder-Olausd. Ringstad, utvandret.
H 5. Peder Ringstad, f. 1864, f 1891, utvandret.
Guruanna Larsd. Falstad, f. 1819, f 1864. * 1848 Ole Nils
sen Selbo, f 1881.
H l.Nikoline Olsd. Selbo, f. 1848. * E. Skonnort, f. 1845.
I 1. Olga S., f. 1877. 12. Oluf Norman S., f. 1879. *
Lovise. 2 barn. ----
101 Bind V
---
H 2. Anna Lovise Olsd. Selbo, f. 1850. * Peder Olsen, f. 1840.
11. Olga 0., f. 1870. * Anderssen. 12. Anna 0., f.
1881, * J. Moe. I 3. Nora 0., f. 1882. I 4. Norman 0.,
f. 1883. I 5. Odin Albert 0., f. 1885. 16. Ludvig 0., f.
1887.
H 3. Karl Johan Olsen Selbo, f. 1852, var i Amerika 1873—
1904, kjopet tilslutt Lundsaunet, Rora. * 1007 Marie
Bonsaksd. Valum, f. 1877.
I 1. Guruanna S., f. 1008. 12. Bjarne S., f. 1000. 13.
Ingeborg S., f. 1017.
H 4. Marta Olsd. Selbo, f. 1854. * Martin Skonnort, f. 1856.
11. Oluf Martinsen Skonnort, f. 1883, * Birgitte. 12.
Georg S., f. 1885, f l ( >08. 13. Rikard S., f. 1887. 14.
Artur S., f. 1890.
H 5. Lars Olsen Selbo, f. 1855, i Amerika 1881 — 1003, kjøpte
så Valum, siden et hjem ved Holsanden. * 1886 Eline
Pedersd. Holan.
H 6. Oluf Angel Olsen Selbo, f. 1859, f 1860.
H 7. Oluf Olsen Selbo, f. 1861. * Laura Nordgard. Utvandret.
H 8. Jon Olsen Selbo, f. 1864, * og har 3 barn.
Mortinus Larssen Falstad, f. 1817, f 1818.
Marta Andrea Larsd. Falstad, f. 1821, f 1851. * 1848 Johan
Jonsen Daling, f. 1820.
H 1. Anna Lovise Johansd. Daling, f. 1849, t 1923. * 1892
Peder Ludvig Kristensen Gevik. (Se ovenfor).
H 2 Elen Jonetta Johansd. Daling, f. 1849. * 1878 Mortinus
Henriksen Furunes, f. 1844.
I 1. Henrik Mortinussen Furunes, f. 1878, t 1881.
12. Johan Mortinussen Furunes, f. 1879. * 1910 Ragna
Jensd. Markhus, f. 1886, f 1921
J 1. Eldrid, f. 1911. J 2. Jens, f. 1914.
I 3. Lorents Mortinussen Furunes, f. 1881. * 1905 Anne
Bjørgum fra Hegra, f. 1877.
J 1. Elbjørg F., f. 1905. J 2. Elfrida F., f. 1907. J 3.
Magnus F., f. 1909. J 4. Olav F., f. 1909. J 5. Kåre
F., f. 1912. J 6. Leiv Arkjel F., f. 1914. J 7. Arna
Lekny F., f. 1917.
14. Henrik Mortinussen Furunes, f. 1883.
15. Jakob Mortinussen Furunes, f 1885.
16. Marta Mortinusd. Furunes, f. 1887.
I 7. Marianne Mortinusd. Furunes, f. 1889.
18. Olga Mortinusd. Furunes, f. 1891, f 1892.
7 ----
102 Bind V
---
H 3. Marta Jonsd. Daling, f. 1851, f 1919. * 1878 Fredrik
Nilssen Skjerve, f. 1827, t 1916.
I 1. Mikas Fredriksen Skjerve, f. 1879. * 1904 Julie Olsd.
Schiefloe, Sem i Sparbu, f. 1879.
Jl. Fridtjov S., f. 1904. J 2. Aslaug S., f. 1906.
J 3. Olav S, f. 1909. J 4. Bergljot S, f. 1911. J 5.
Ingeborg S., f. 1913. J 6. Dagny S., f. 1915. J 7.
Målfrid S., f. 1917. J 8. Anna S, f. 1919.
I 2. Johan Fredriksen Skjerve, f. 1881. Kjøpte Gjeitsetet
i Frol. * Anna Eline Johansd. Svendgård, f. 1883.
J 1. Marta, f. 1912. J 2. Fredrik, f. 1913. J 3. Han
sine, f. 1914. J 4. Johan, f. 1916. J 5. Borghild, f.
1917. J 6. Elfrida Johanne, f. 1919. J 7. Tormod,
f. 1920. J 8. Ottar, f. 1921. J 9. Odvar, f. 1923.
13. Kirsten Fredriksd. Skjerve, f. 1883. * 1910 Odin
Johansen Svendgård, f. 1885.
J 1. Helga, f. 1913. J 2. Johan, f. 1915. J 3. Fredrik,
f. 1917 J 4. Marta, f. 1921. J 5. Olav, f. 1924.
14. Peter Fredriksen Skjerve, f. 1884. Kjøpte Nordgard,
Sparbu. * 1909 Ingebjorg Olava Toniusd. Osterås,
Sparbu, f. 1885.
J 1. Magda S., f. 1910. J 2. Bergljot Teodora S., f.
1911. J 3. Peter Fredrik S., f. 1913. J 4. Torleiv S.,
f. 1915. J 5. Ingeborg S., f. 1917. J 6. Ingrid S., f.
1920. J 7. Paul S., f. 1920.
15. Ole Fredriksen Skjerve, Rognan i Sparbu, f. 1886.
* 1913 Gyda Olsd. Rognan, f. 1889.
J 1. Anna Marie S., 1 1914. J 2. Petra Oline S., f.
1916. J 3. Grete Matilde S., f. 1917.
16. Borghild Fredriksd. Skjerve, f. 1892. * 1920 Tor
berg Tonussen Osterås, Sparbu, f. 1890.
J 1. Torstein 0., f. 1921. J 2. Berntine 0., f. 1923.
J 3. Fredrik 0., f. 1925.
Maren Sicilie Larsd. Falstad, f. 1823, f 1886. *' 1845 Ole
Nilssen Vestrum, f. 1812, f 1862. *-' Paul Andreas Peder-
Olaussen Holthe. Se Leinsætten.
H 1. Arnt Olsen Vestrum, f. 1846. * i Amerika.
I 1. Tine Oline V., f. 1872. I 2. Olive Marie V., f. 1875.
13. Adolf Kristian V., f. 1881. 14. Paul Andreas V., f.
1884. I 5. Arnt V., f. 1887.
H 2. Lorents Angel Olsen Vestrum, f. 1849, f I Q I7. Kjøpte
V. i 1890. * Oleanna Marie Øvresd. Vestrum, f. 1864,
f 1926. Ingen barn. ----
103 Bind V
---
H 3. Maria Andrea Olsd. Vestrum, f. 1852. * 1871 Peder Olsen
Sandstad, Ytteroy, f. 1841.
I 1. Henrik Pedersen Sandstad, f. 1872.
12. Ole Pedersen Sandstad, f. 1873. Kjøpte Vestrum i 1920
efter sin onkel Angel.
13. Inga Pedersd. Sandstad, f. 1876.
14. Oline Pedersd. Sandstad, f. 1877. * 1003 postmester
Guttormsen, Verdal.
J 1. Solveig G., f. 1916.
15. Marie Pauline Pedersd. Sandstad, f. 1870. * 1903
Oskar Store.
J 1. Erling S., f. 1904. J 2. Sverre S., f. 1007. J 3. Einar
S, f. 1909. J 4. Ragna S, f. 1911. J 5. Olav S, f. 1915.
J 6. Marta S, f. 1917. J 7. Peder S., f. 1919.
16. Signe Pedersd. Sandstad, f. 1881, f 1882.
17. Maren Pedersd. Sandstad, f. 1886 * 1914 Johannes
Sundnes, f. 1886.
J 1. Valborg, 1.1915. J 2. Rakel, f. 1917. J 3. Marta f
1919. J 4. Synnøve, f. 1926.
18. Signe Pedersd. Sandstad, f. 1883.
I 9. Einar Pedersen Sandstad, f. 1888. * 1916 Ragnhild Noth
Trondhjem, f. 1892.
I 10. Dagny Pedersd. Sandstad, f. 1889. * 1910 Hans Gustav
Støre.
J 1. Ragnhild, f. 1911. J 2. Harald, f. 1912. J 3. Bjarne
f. 1916.
I 11. Alf Pedersen Sandstad, f. 1890. * Kristine Mælan
J 1. Alvhild. J 2. Bjørg. J 3. Per. J 4. Jarle.
I 12 Sara Pedersd. Sandstad, f. 1892.
I 13. Petra Pedersd. Sandstad, f. 1894, f 1911.
I H.Ragna Pedersd. Sandstad, f. 1896
H 4. Olive Olsd. Vestrum, f. 1858. * 1884 Erik Annaniassen
Bjørgum, f. 1857.
11. Alf Eriksen Bjørgum, f. 1885. * 1910 Alette Sørensen
f. 1880.
J 1. Erling, f. 1912.
I 2. Olav Eriksen Bjørgum, f. 1888, f 1916.
13. Margit Eriksd. Bjorgum, f. 1891. * IQI4 Ludvig Stokke,
f. 1890.
J 1. Astrid, f. 1914. J 2. Elbjørg, f. 1917
14. Borghild Eriksd. Bjørgum, f. 1894.
----
104 Bind V
---
J 1. Erik, f. 1926.
H 5. Anders Severin Olsen Vestrum, f. 1856. Kjøpte Stavlo
i Skogn 1883.
H 6. Laura Marie Olsd. Vestrum, f. 1860. * Bernhard Bonsak-
sen Gotås, f. 1861.
I 1. Karen Bernhardsd. Gotås, f. 1885. * Mortinus Stef-
fensen Lynum.
J 1. Steffen Mortinussen L.
12. Botolf Bernhardsen Gotås, f. 1887.
I 3. Magdalene Bernhardsd. Gotås, f. 1889.
14. Astrid Bernhardsd. Gotås, f. 1891. * 1912 Gunnar
Jonsen Rangul, f. 1881.
J 1. Asbjørg R., f. 1915. J 2. Gunnar R., f. 1919.
I 5. Trygve Bernhardsen Gotås, f. 1883.
16. Hildur Bernhardsd. Gotås, f. 1896.
17. Laura Bernhardsd. Gotås, f. 1899.
H7 2 . Anna Pauline Paulsd. Holthe, f. 1864, f 1926. * 1888
Angel Marius Johansen Gustad, f. 1861.
11. Anne Marta Angelsd. Gustad, f. 1889, f 1922.
* 1918 Oluf Kjølen, i. 1890.
12. Johan Angelsen Gustad, f. 1891, t 1892.
I 3 Maren Sicilie Angelsd. Gustad, f. 1894.
14. Pauline Angelsd. Gustad, f. 1896, t 1923.
I 5. Johan Angelsen Gustad, f. 1897.
I 6. Arne Angelsen Gustad, f. 1899, t ung.
17 Laura Angelsd. Gustad, f. 1902.
H8 2 . Ole Andreas Paulsen Holthe, f. 1866, t 1915. ' 1900
Olava Mortensd. Lynum, f. 1868.
I 1. Magnhild H., f. 1901, f 1917.
12. Olav H., f. 1906.
10. Laurits Larssen Falstad, f. og f 1824.
ll.Lorentse Larsd. Falstad, f. 1826, t 1909. * Øvre Nilssen
Vestrum, f. 1815, t 1896.
H 1. Anna Øvresd. Vestrum, f. 1852, t 1899.
H 2. Karen Øvresd. Vestrum, f. 1852, f 1899.
H 3. Marta Øvresd. Vestrum, f. 1856. * 1878 Ottar Pedersen
Dalen, f. 1856.
I 1 Maren D., f. 1878. 12. Øvre D, f. 1880, t 1881.
13 Lorentse D, f. 1882. 14. Nils D-, f. 1885, f 1909.
15. Olga D, f. 1886. 16. Nora D., f. 1888, f 1890.
17. Norman D-, f. 1891.
H 4 Oleanna Marie Øvresd. Vestrum, f. 1864, f 1926. (Se
Angel Vestrum).
----
105 Bind V
---
G 12. Erik Larssen Falstad, f. 1828. * Karoline Haugan.
H 1. Andreanna Eriksd. Falstad. * Magnus Markhus.
8 barn.
Gl 3. Baroline Larsd. Falstad, f. 1834, t 1918.
Marit Sivertsd., f. p. Prestgård 1790, f P- Volden 1819.
* 1817 Kristen Sevaldsen Volden, senere Lein, f. 1789. Se
Leinsætten.
F 4
F 5
Maren Sivertsd., f. p. Flyum 1792, f 1816.
Tore Sivertsen Flyum, f. p. F. 1797, f smst. 1884. * 1821
Gunhild Gundbjørnsd. Holmli, f. p. H. 1797, f 1890.
G 1. Marta Toresd. f. p. Flyum 1821, f 1851.
G 2. Sivert Toresen Flyum, f. p. F. 1824, f 1919. * 1863
Marta Iversd. Haugan, f. 1832, f 1908.
H 1. Jon Martin Sivertsen Flyum, f. p. F. 1863, f P-
Midtgrundan 1890. * Johanna Margrete Ellingsd.
Skrove, Midtgrundan, f. 1855.
I 1. Maren Martinsd., f. 1888. * Jon Torrissen Berg,
Kluken, f. 1885.
Jl. Magne, f. 1915. J 2. Kåre, f. 1917. J 3.
Einar, f. 1920. J 4. Ivar, f. 1924
H 2. Torvald Sivertsen Flyum, f. 1866.
H 3. Gustav Sivertsen Flyum, f. 1868.
H 4. Marta Sivertsd., f. 1871, f 1913. * Korporal, vei
vokter Karl Iver Olsen Flyum, f. 1870..
I 1. Inga Margrete Karlsd., f. 1896. * Albert Mar-
tinsen Skavhaug, f. 1892.
J 1. Morten Arnold, f. 1916. J 2. Kolbjørn, f.
1918. J 3. Matæus, f. 1920. J 4. Marta, f. 1922.
12. Marta Sofie Karlsd., f. 1897. * Paul Eriksen
Gren, f. 1891. Se Gren.
13. Ella Johanna Karlsd., f. 1899. * Einar Kristo
fersen Indal, Stornes, f. 1895. Se Stor Ingvalds
ætten, Årstad.
14. Ole Marius Karlsen Flyum, f. 1901, f 1930.
15. Sigrid Karlsd., f. 1908.
H 5. Maren Sofie Sivertsd., f. 1873, f 1907. * Gustav
Sevaldsen Haga, Kluken, f. 1874.
I 1. Sigvald Gustavsen, f. 1897.
12. Signe Gustavd., f. 1898. * Ingvald Håkonsen
Flyum, Prestenget, f. 1899. ----
106 Bind V
---
J 1. Sofie, f. 1925. J 2. Håkon, f. 1927.
I 3. Marta Gustavsd., f. 1900
I 4. Sigrid Gustavsd., f. og f 1902.
I 5. Sigmund Gustavsen, f. 1904.
I 5. Jon Martin Gustavsen, f. 1905.
Gundbjorn Toresen Flyum, Hell, f. p. F. 1828, f 1904. * Enke
Anne Marta Hell, f. Lånke, f. 1838.
H 1. Arnolda Gundbjornsd. Flyum, f. 1879. * Ole Johansen
Weiset, f. 1876.
I 1. Gundbjorn W., f. 1902. 12. Johan W., f. 1904. 13.
Ragnar W., f. 1905. 14. Torleiv W., f. 1807. 15. Arvid
W., f. 1909. I 6. Margit W., f. 1911. I 7. Aslaug W., f.
1913. 18. Gunnar W., f. 1915. 19. Sigurd W., f. 1918.
I 10. Torbjørn W., f. 1922.
Mikal Toresen Flyum, kjøpmann i Kristiansund, f. p. F. 1832.
Han gikk i 23-års alderen inn i garden i Stockholm og kom
efter endt gardisttjeneste til Trondhjem, hvor han var som
handelsbetjent til 1866, da han flyttet til Kristianssund og
etablerte egen forretning, vesentlig i trelast og «Indherreds
varer». Han har vært meget benyttet i det politiske og kom
munale liv i Kristianssund, var valgmann i 3 perioder, med
lem av skolestyret i 30 år, kommunerepresentant i henved 18
år. Han trakk sig tilbake fra forretningen omkring 1900.
* 1866 Anna Elisabet Moe, f. 1839, dtr. av Einar Tomassen
Moe og h. Beret Andersd.
H l.Gustava Birgitte Mikalsd. Flyum, f. 1866. * Peder Jon
sen Glærum, f. 1855.
11. Jon G., f. 1892. 12. Asbjørg Alvhild G., f. 1893.
13. Anne Maria G., f. 1895. 14. Borghild G., f. 1896,
t 1905. 15. Arvid Ingemar G., f. 1897. 16. Ottar G.,
f. 1899. I 7. Sigrid Torborg G., f. 1900. I 8. Leiv Tengel
G., f. 1902. 19. Bjarne G., f. 1909.
H 2. Tora Emilie Mikalsd. Flyum, f. 1869. * Posteksped. Inge-
brigt Rolf Henning Mikkelsen, f. 1874.
I 1. Bjørg Seselie M., f. 1898. I 2. Kåre Henning M., f.
1901. 13. Astrid M., f. 1904. 14. Sigurd M., f. 1906.
I 5. Elsa M., f. og f 1909.
H 3. Mikal Aksel Moe Flyum, f. 1873. I Amerika.
H 4. Gundbjørn Gudding Flyum, f. 1876. * Ingeborg Jordal.
I 1. Anna Margrete F., f. 1909. 12. Ole Anton F., f.
1910.
H 5. Bergljot Mikalsd. Flyum, f. 1880. * Skipper Johan Ting
vold. ----
107 Bind V
---
G 5. Jon Toresen Flyum, Kulsli, f. 1835, f 1902. - 1 Ragn
hild Kristofersd. Kulsli, f. 1844, t 1872. * 2 Kristiane
Kristensd. Lein, f. 1840. Ingen barn.
G 6. Sirianna Toresd. Flyum, f. p. F. 1837, t 1000.
* Lars Iversen Haugan, f. 1830, f 1904.
H 1. Inger Marie Larsd., f. 1863.
H 2. Trine Gurine Larsd., f. 1863. Tvilling med H 1,
G 7. Sefanias Toresen Flyum, f. 1842, f .1909, kjopmann
i Kristiansund. * Kristine Dahl, f. 1841, f 1881.
Hl. Gunhild Sefaniasd. Flyum, f. 1871. * Sogne
prest Gunnar Taraldsen Frette, f. 1854, t 1027.
Sluttet som prest i 1026 og var da sogneprest i
Skogn.
I 1. Ingeborg Frette, f. 1800.
12. Tarald Frette, skibskaptein, f. 1803. * Mar-
git Holtermann, Skogn.
13. Sigmund Frette, f. 1896.
14. Helleik Frette, ingenior, f. 1808
I 5. iWarta Frette, f. 1005.
16. Håkon Frette, f. 1000, f-
H 2. Johan Tormod Sefaniassen Flyum, f. 1874. I
Amerika.
H 3. Ingeborg Sefaniasd. Flyum, f. 1876. * Nikolai
Kvande.
I 1. Tor K., f. 1005. 12. Idar K., f. 1008. I 3.
Elen Dortea K., f. 1910.
H 4. Ida Hansine Sefaniasd. Flyum, f. 1878. * Lærer
Jakob Vallen, f. 1876.
I 1. Jens Vallen, f. 1800, f 1902.
H 5. Sefanias Kristofer Sefaniassen Flyum, f. 1880,
t 1882.
H 6. Gunnar Sefaniassen Flyum. I Amerika
H 7. Håkon Sefaniassen Flyum. I Amerika.
F 6. Lisbet Sivertsd., f. p. Flyum 1709.
E 6. Tore Toresen, f. p. Prestgård 1761.
F 7. Tore Toresen, f. p. Prestgård 1763. ----
108 Bind V
---
HAUGAN
Gårdsnr. 164.
Nav net: Hog 1559. Houge 1590. Hoge 1610. Houge 1626.
Hougum, Hojem 1664. Hougen 1723.
Oldnorsk: Haugar, flertall av hankjønnsordet haugr = haug.
Navnet sikter vel til hauger ved gården.
Skylden: Gårdens eldste kjente skyld (1650) var 1 spand. Ved
avfelningsforretning, approbert 25. juni 1703, blev den nedsatt til
det halve, 1 øre 12 mkl. Fra 1836 var den 4 dal. 4 ort, i 1907 mk.
8,91 i ett bruk.
Eiere: Antagelig har gården helt fra middelalderen tilhørt
Stiklestad og Vuka kirker. I 1650 var eiendomsforholdet:
Stiklestad kirke 2 øre og bygselretten
Vuku kirke 1 »
1 »
Tilsammen 1 spand
Ved skjote av 12. oktober, tgl. 2. november 1883, fra Stiklestad
kirkes verge, Ole E. Lyng, blev gården solgt til opsitteren, Lars
Iversen, for 3600 kr. og landskyld til Stiklestad og Vinne kirker.
Siden har gården vært brukernes eiendom.
Brukere: Lauerens paa hougum står i 1549 for 6 mk. smør og
1 lispund mel i leding. Og Radmund paa Hog i skibskattmanntal
let av 1559 har sannsynligvis brukt denne gard.
I begynnelsen av 1600-tallet utover til i 1620-årene het cpsit
teren Rasmus. Efter ham er før 1630 kommet Kristofer, som har
vært der til henimot 1650 og da er avløst av Laurits (Lars) Arnt
sen, som opfores i skattemanntallene helt til i 1680-årene. Han var
i 1666 55 år gammel og hadde 3 sønner, Oluf, Peder og Jon, hen
holdsvis 25, 12 og 4 år gamle. Dessuten var der på gården en
«knegt» (soldat), Iver Larssen, som var 29 år og husmann og for
modentlig også sønn på gården. (Se Garnesætten).
Besetningen i 1657 var 1 hest, 8 kyr, 3 geiter og 5 sauer.
Ved matrikuleringen i 1669 er tienden sått ned til 1 td. bygg
og 2 tdr. havre, ledingen til V-i rdl. og småtienden til 1 ort 8 sk.
Der var humlehave. Skylden blev ikke foreslått forandret.
Omkring århundreskiftet het opsitteren Iver — formodentlig
den ovenfor nevnte Iver Larssen, sønn av den forrige opsitter. Han
døde i 1716 og opgis da å være 78 år. ----
109 Bind V
---
Datteren Marit var gift med Anders Olsen Håkesvuku, og han
overtok nu gården, som et par år efter blev plyndret av svenskene.
Tapet er cpgitt som folger:
Skade på husene og humlesten-
Tilsammen 101 rdl. 72 sk
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses å være skog til gjerde og
brenne, seter IV2 mil borte, ringe bumark. Gården betegnes som
«maadelig lætwunden og temelig kornwis»; utseden var 1 td. bygg,
3V2 tdr. havre og V 2 bismerpd. grå erter, avlingen 18 sommerlass
vollhoi og 2 lass ekerhøi og besetningen IV6 hest, 4 kyr, 3 ung
naut, 8 sauer og 3 geiter. Tienden blev sått til 4 skjepper bland
korn, 1 td. havre, 6 mk. erter og 8 mk. ost. Skylden blev foreslått
forhøiet 6 mkl., og det heter herom, at den «burde vel i henseende
til dens auvel meere end de ovenanførte 6 mkl. wærit forhøyet,
men som dend lider elvebrud har mand samme ej høiere kundet
ansætte».
Efter Anders fikk sønnen, Iver Anderssen, bygselbrev av kirke
eieren Sivert Flet 29. juli, tgl. 8. septbr. 1745, og brukte gården
til sin død i 1760. På skiftet efter ham er registrert 1 hest, 1 foll,
5 kyr, 5 ungnaut, 6 sauer og 8 geiter. Aktiva var 91 rdl. 3 ort
16 sk. og gjelden übetydelig, så der blev en beholdning på 77
rdl. 1 ort 10 sk.
Enken, Marit Olsdatter, blev snart efter gift med Svend Ågesen
BJørstad, som fikk bygselbrev av Flet 8. april, tgl. 15. august
1761, og brukte gården en lang årrekke, idet han først opga den
i 1814. Marit var død i 1801. På skiftet efter henne ser det ut
til, at der har vært om ikke nettop velstand så iallfall gode økono
miske forhold på gården i denne tid, idet boet endog opviser sølv
tøi, nemlig 2 sølvskjeer til 2 rdl. 2 ort. Besetningen var 2Vi hest,
5 kyr, 2 ungnaut, 12 geiter og 16 sauer. Aktiva var 215 rdl. 12
----
110 Bind V
---
sk.; men nu var der adskillig gjeld, så beholdningen blev bare
83 rdl. 3 ort 4 sk.
Den 7. februar 1814 bygslet Stiklestad kirkeverger gården til
Lars Larssen Heilart. Bygselbrevet er tgl. s. d. Svend Ågesen og
hans annen hustru, Marit Jonsdatter, fikk et kår, bestående av et
jordstykke på den sondre og ostre side av gården, en holme i
Haugan, sett fra sydvest 1920. Fot. E. Musura.
elven, en fjellslette og en kålhave. I tilfelle de opga dette, skulde
de ha 2 tdr. bygg, 8 tdr. havre og for til 2 kyr og 6—B småfe.
Når den ene av kårtakerne dode, skulde den gjenlevende ha halv
parten.
Marit dode som kårkone på Haugan i 1832; Svend var død
tidligere. Han hadde ingen barn. Ved testamente av 20. november
1816, konf. 1. februar 1820, var det derfor bestemt, at deres bo
skulde deles mellem deres felles arvinger.
Lars Larssen hadde gården i 10 år. Så bygslet kirkevergene
den under 6. september 1823, tgl. 7. februar 1824, til hans halv
bror, Iver Larssen, dattersonn av Iver Anderssen Haugan, og
Lars fikk et kår på IV2 tdr. bygg, 5 tdr. havre, V 2 tdr. poteter
og for til 1 ku og 4 småfe.
I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 6 storfe, 10 sauer og
6 geiter og utseden V 2 td. bygg, 6 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Iver dode i 1839. På skiftet er registrert 3 hester, 5 kyr, 2 ung
naut, 13 sauer, 9 geiter og 1 svin. Aktiva blev 209 spdl. 4 ort 22
sk. og beholdningen 121 spdl. 4 ort 16 sk.
----
111 Bind V
---
Gården blev nu av kirkevergen, kaptein Holst, bygslet til Ole
Pedersen Åkran ved bygselbrev av 17. desember 183 Q, tgl. 18.
august 1841.
Ole Pedersen døde i 1853, 42 år gammel. Enken har nok da
brukt gården noen år. Fra 1862 er Lars Iversen, sonn av Iver
Larssen, bruker av gården, som han visstnok straks har kjøpt, idet
han kalles for «selveier» i tellingen av 1865, skjønt han, som un
der eiere omtalt, først fikk skjote i 1883.
Under 23. januar 1847, tgl. 17. septbr. 1861, er der inngått
fcrening om grensene mot Bjorstads utmark.
I 1865 var gårdens besetning 2 hester, 8 storfe, 18 sauer, 10
geiter og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 9 tdr. havre og 6 tdr. po
teter. På 2 husmannsplasser foddes 4 storfe, 12 sauer og 8 geiter
og såddes % td. bygg, 1M» tdr. havre og V/2 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 3 hester, hvorav 1 under 3 år, 5 kyr,
4 ungnaut og kalver, 16 sauer og lam, 12 geiter og kidd og 1 svin
og utseden 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 8 tdr. poteter. På 3 hus
mannsplasser, Stavn vestre, mellem og østre, føddes 7 kyr, 2 ung
naut, 19 sauer, 13 geiter og 1 svin og såddes Ya td. bygg, 2Y2
tdr. havre og 5V2 tdr. poteter.
Lars brakte gården til sin død i 1904. Gården blev meget øde
lagt av elvebrudd og jordskred efter Herfossens gjennembrudd i
1893. I juni 1894 gikk et stort jordskred, så husene måtte røm
mes. Senere blev der bygget nye hus på et annet sted; men så
ødelagt var gården, at det fantes ikke en høvelig plass til hustomt.
Enken efter Lars, Sirianna Toresdatter, brukte gården et par
år. Hun omkom i et jordskred 19. september 1906. Hun skulde
flytte nogen kyr, og så raset j orden ut. Jon Johannessen blev så
bruker på gården.
Siden er den jorden, som er igjen av Haugan, delt i to. Jon
Johannessen bruker fremdeles den ene part og Karl Sagvold den
annen, Haugan øvre.
tiauganætten.
A. Ole.
B. Anders Olsen Haugan, f P- H. 1744. *' 1707 Marit Iversd.
Haugan, f 1718. Se Garnesætten. * 2 1720 Marit Jonsd.
Grundan, dtr. av Jon Siurdsen Midgrundan.
Cl. Ole Anderssen Lunden, f. 1708. * 1743 Ingeborg
Bårdsd.
Dl. Anders Olsen, f. p. Sundby 1743.
D 2. Marit Olsd., f. p. Lunden 1745.
D 3. Bård Olsen, f. p. Berg 1749.
D 4. Iver Olsen, f. p. Berg 1751.
----
112 Bind V
---
D 5. Elen Olsd., f. p. Berg 1754.
D 6. Elen Olsd., f. p. Berg 1756.
D 7. Lars Olsen, f. p. Berg 1759 .
D 8. Peder Olsen, f. p. Berg 1759 (tvilling med D 7).
Iver Anderssen Haugan, f. p. Håkesvuku 1709, f P- Øren
1760. * 1745 Marit Olsd. Bjorgan, f. p. B. 1723, f p. Hau
gan 1801, dtr av Ole Pedersen B. Hun * 2 1761 Svend Åge
sen Bjørstad, Haugan.
D 2. Anders Iversen, f. p. Haugan 1747, t for 1801.
D 3. Ole Iversen Volden, f. p. Haugan c. 1750. * 1791 Marit
Sevaldsd. Volden, f. p. Stiklestad 1729, f P- V. 1815,
enke efter Kristen Jonsen Volden. Se Leinsætten.
D 3. Peder Iversen, f. p. Haugan 1753, t for 1801.
D 4. Marta Iversd., f. p. Haugan, f for 1801.
D 5. Marit Iversd., f. p. Haugan 1758. * 1804 Torkild To
massen Bjartan.
D 6. Mali Iversd., f. p. Haugan 1760. * 1787 Lars Anders-
sen Hellan vestre, enkemann med 4 barn.
E 1. Iver Larssen Haugan, f. p. Hellan 1793, f P- Hau
gan 1838. * 1824 Marta jonsd. Ekren.
F 1. Lars Iversen Haugan, f. p. H. 1828, f smst.
1904. * 1862 Sirianna Toresd., f. p. Flyum
1837.
Gl. Marie Larsd., f. 1863. G 2. Trine Larsd.,
f. 1863.
F 2. Johannes Iversen, f. c. 1836.
F 3. Marta Iversd., f. 1833. * Sivert Toresen Flyan.
E 2. Anne Larsd., f. p. Hellan 1790, t 1816. * 1814
Ole Toresen Hellan. Han * 2 1822 Kirsti Mortensd.
Hellan.
Lars Anderssen Kolstad, f. p. Haugan 1714, f p. Kolstad
1761. * 1742 Mali Svendsd. Byna, f. p. B. 1722, f P- Kol
stad 1793, dtr. av Svend B. Hun •» 1762 Johan Torkildsen
Kulslien, Kolstad.
Dl. Anders Larssen, f. p. Kolstad 1749.
D 2. Marit Larsd., f. p. Kolstad 1755. * 1781 Ole Barosen
Telsneset, Ørtugen.
E 1. Lars Olsen, f. p. Telsneset 1784, f 1832.
E 2. Ole Olsen Haugen, f. p. Ørtugen 1786. * 1817
Marta Pedersd. Haugen, f. 1797, dtr. av Peder
Matiassen Moen og Johanna Jonsd. fra Sparbu.
F 1. Marta Olsd., f. p. Haugen 1817, f P- Kulslien
1898. * 1843 Erik Eriksen Sundbyenget, Kuls-
lien, f. p. Sundbyenget 1818, f p. Kulslien 1882. ----
113 Bind V
---
G 1. Elling Eriksen, f. 1846.
G 2. Mikal Eriksen, skredder, f. 1848.
G 3. Johannes Eriksen Kulsli, f. 1854. * Marta Johs.d.
Kluken. Se Bjorganætten.
G 4. Ole Eriksen Kulsli, f. 1858. * Maria Ingebrigtsd.
Haugen.
G 5. Olaus Eriksen. * og f i Amerika.
F 2. Johanna Olsd., f. p. Haugen 1820.
F 3. Mali Olsd., f. p. Haugen 1822. * 1868.
F 4. Olava Olsd., f. p. Haugen 1825. * 1849 Ole Morten
sen Årstad, f. p. Bredingsvald 1823.
F 5. Pauline Olsd., f. p. Haugen 1828, f 1855.
D 3. Eli (dbt. Elen) Larsd., f. p. Kolstad 1750.
C 4. Anders Anderssen Haugan, f. p. H. 1716, var i 1744 ved gre-
nadergarden i Kjøbenhavn.
C 5. Marit Anderd. Haugan, f. p. Håkesvuku 1711. * 1746 Peder
Nilssen Skjørdal.
C 6. Marit Andersd. Haugan den yngre, f. p. Håkesvuku 1712.
BJORSTAD
Gårdsnr. 165.
Navnet: Biørestad 1520. Biørstad 1550. Biorstadt 1500.
Biørstad 1610. Biørnstad, Biørnnsta 1626. Biørstad 1664, 1723.
Første ledd kunde være et mannsnavn Bjorr. Sannsynligere er
det dog bl. a. av hensyn til den eldste skriftform, at det inneholder
det hyppige elvenavn Bjora, som da må ha tilhørt en av de nær
gården gående bekker.
Sky Id en: Den eldste kjente skyld var 1 sp. 2 øre (1650), før
1665 nedsatt til 1 sp. 18 mkl. og ved avfellingsforretning i 1701
til 2 øre 12 mkl. I 1805 blev gården delt i to, BJørstad vestre
og østre, hver med en skyld av 1 øre 6 mkl. eller fra 1836 2
dal 4 ort.
I 1907 var skylden mk. 8,68 fordelt på 2 bruk, hvorav: Bjor
stad vestre, bruksnr. 1: mk. 5,08, Bjørstad østre, bruksnr. 2:
mk. 3,60.
Eiere: 1 spand og dermed bygselretten over gården tilhorte i
middelalderen Reins kloster, og en liten landskyldspart på 1 ørtug
Elgesæter kloster. Dessuten har — rimeligvis helt fra middel
alderen — en liten landskyldspart tilhørt Beistad prestebord. ----
114 Bind V
---
Klostergodset blev ved reformasjonen beslaglagt av Kronen.
I 1650 var således eiendomsforholdet:
Reinsklosters gods 4 ore
Krongods
Beistad prestebord
16 mkl.
8 »
Tilsammen 1 sp. 2 ore
Det fjerde ore, som her opfores under Reinsklosters gods, er
visstnok lagt til godset efter reformasjonen; ti kun 1 sp. blev solgt
til Marcelis, da denne i 1675 fikk skjote på godset.
Antagelig omkring 1720 har Rasmus Ågesen Hagen kjopt
Bjorstad av Reinsklosters gods' daværende eier. Ebbe Carstensen.
Efter Rasmus Hagen arvet sønnen, justisråd Åge Hagen,
gården, som ved hans dod gikk over i sosterdatteren, enkefru Wis
sings gods. Dette blev kjopt av generalauditør Kjend f og kaptein
Bay, hvorved det gikk inn i Verdalsgodset.
I 1772 solgte disse Bjorstad til opsitteren, Jon Sivertsen, som
i 1805 fraskilte Bjorstad ostre og solgte den til Arnt Olsen Storstad.
Bjorstad vestre blev i 1856 av opsitteren, Nils Hanssen, skjo
tet til Nikolai Jenssen, hvorved den atter gikk inn i Verdalsgodset.
Den blev odelagt ved Bjorstadskredet i juni 1804. Restene av den
blev lagt til Bjorstad ostre.
Bjorstad ostre blev i 1807 av Arnt Olsen solgt til proprietær
Miiller på Maritvold og gikk derved atter inn i Verdalsgodset,
som den fulgte, inntil Verdalens kommune i 1918 solgte den tillike
med restene av Bjorstad vestre til opsitteren, Severin Bjørstad.
Brukere: Michil i Biørestad har i 1520 betalt 2 skilling i
tiendepenningskatt. I 1549 har Manns betalt 1 vog mel i landskyld
for 1 ortug i Biiormstadtt under Elgesæter gods og samme år står
Hanns paa Biørstan for 18 mk. smor og 1 vog mel i leding. Men
i skibskattmanntallet av 1559 har vi Jngebriigt paa Biørstad.
Omtrent hele forste halvdel av 1600-årene het leilendingen på
Bjorstad Ole (eller Oluf). Om det hele tiden er samme mann,
er vel tvilsomt. Fra slutten av 1650-årene har vi Ando (eller
Anders) Bjørstad, muligens foregående opsitters sonn. Han var
i 1666 50 år gammel og hadde 3 sonner, Ole, Ole og Lars, hen
holdsvis 13, 8 og 5 år gamle.
Gårdens besetning i 1657 var 2 hester, 9 kyr, 2 geiter, 5 sauer
og 1 svin.
Ved matrikuleringen i 1669 er tienden sått til 1 td. bygg og
IV2 tdr. havre, ledingen til 2Vz ort og småtienden til 1 ort 8 sk. ----
115 Bind V
---
«Findes Hommelhaug och Brendefang», heter det. Skylden blev
ikke foreslått forandret.
Anders opføres i tiendemanntallene ennu i 1680-årene.
I slutten av 1600-årene lå gården ode, d. v. s. übygslet. Op
sitteren ved århundreskiftet, Ole, sokte i skrivelse av 22. august
1700 om avfelling på Bjorstad, som da oplyses nogen år å ha
ligget ode på grunn av stor beskadigelse på åker og eng ved elve
brudd, hvorefter den i 1701 blev avfelt en trediedel. Skaden må
således ha vært temmelig betydelig.
Derpå fikk Oluf Barosen (som visstnok er den samme som
ovennevnte Ole), bygselbrev på gården av Reinsklosters forpakter,
Rasmus Crag. Bygselbrevet er av 16. septbr., tgl. 12. oktbr. 1702,
og bygselsummen 8 rdl.
De økonomiske fcrhold i Oles tid har neppe vært synderlig
gode. I 1705 sees han å være stevnet av Rasmus Crag for restanser.
Ole har opgitt gården for 1710; ti dette år har den en ny bru
ker, Åge Olsen, som i 1707 var blitt gift med Gjertrud Iversdatter
Elnes. Krigsvinteren 1718 led han et betydelig tap ved svenskenes
plyndringer; det opgis til:
Tlsammen 107 rdl. 72 sk.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses om gården, at den har
skog til brenne og gjerdefang, ingen seter, slett bumark. Den be
tegnes som «tungvunden og frostagtig». Utseden var 6 skjepper
bygg °g 3 tdr. havre, avlingen 18 sommerlass vollhoi og 3 lass
ekerhøi og besetningen \ x h hest, 4 kyr, 2 ungnaut og 5 sauer.
Tienden blev sått til 3 skjepper blandkorn og 6 skjepper havre
(«ringe korn») samt 8 mk. ost. Der blev ikke foreslått nogen for
andring i skylden.
Åge Olsen var på BJørstad til sin død i 1742; han var da 59
år gammel.
Så blev gården brukt av Jakob Jonsen, som før hadde vært på
Kolstad. Han har nok brukt gården til omkring 1770. Hustruen,
Eli Larsdatter, var død i 1769, 90 år gammel.
----
116 Bind V
---
Ved skjøte av 1. januar 1772, tgl. 26. februar 1773, solgte
Verdalsgodsets daværende eiere, generalauditør Kjerulf og kap
tein Bay, gården for 300 rdl. til Jon Sivertsen, sonn av Siurd Jon
sen Midgrundan. Han synes å ha vært en meget velberget mann:
Ved skifte efter ham i 1793 var aktiva 657 rdl. 2 ort 18 sk. og be
holdningen 413 rdl. 2 ort 18 sk. foruten 60 rdl. 12 sk., som han
ifl. testamente arvet efter sosteren, Karen Vangstad. Gården blev
på skiftet verdsatt til 500 rdl.
Sønnen, Sivert Jonsen, innløste nu Bjørstad ifl. kvitterings
skjote fra sine medarvinger, utstedt 18. mars, tgl. 15. august 1796.
Moren, Beret Jonsdatter, fikk et kår, bestående av jordstykket
Gammelgårdsåkeren, ca. 7 mål, samt et stykke hoislått, som den
annen sønn, Ole, skulde dyrke og hoste for henne ved hjelp av
opsitterens hester; men hvis Ole ikke blev hjemme, skulde Sivert
eller de følgende opsittere gjore det mot å få halvparten av avlin
gen. Dessuten skulde hun ha hus, ved m. m.
Både Beret og sønnen Ole døde i 1804. Begge efterlot sig litt
midler.
Sivert bygslet i 1796 plassen Harseiflåten til svogeren, Peder
Larssen, som var gift med søsteren Marit. Han skulde ha fritt hus
tømmer, gjerdefang, brenne og havning. Den årlige avgift var
3V 2 rdl.
I Siverts tid blev Bjørstad delt i to, idet han ved skjøte av 13.
mai, tgl. 7. juni 1805, solgte halvparten for 800 rdl. til Arnt
Storstad. Merker blev fastsatt ved opgangsforretning av 8. mai
samme år. Sivert beholdt
BJORSTAD VESTRE (ELLER NEDRE)
Gårdsnr. 165, bruksnr. 1.
Ved skjøte av 8. februar 1831, tgl. s. d., overdrog Sivert denne
gard til sønnen, Jon Sivertsen, for 300 spdl. og et kår på 6 tdr.
havre, 1 td. bygg, jord til 1 td. poteter og 8 mk. linfrø samt for
til IV2 stor- og 6 småfe. I 1839 har Jon også utstedt kårkontrakt
til søsteren Sara.
Samme år, som han overtok gården, bygslet Jon plassen Evig
dalsflaten til svogeren, Gundbjørn Hanssen Overholmen, gift med
sosteren, Beret Sivertsdatter. Den årlige avgift var 4 spdl. og
intet pliktarbeide. Da plassen ikke var bebygget, tillotes det ham
å ta tømmer i gårdens skog. Muligens står det i forbindelse her
med, at Jon kom i konflikt med Verdalsgodsets eier, Nikolai Jens
sen, der som eier av Bjørstad østre stevnet ham for ulovlig åvirke
i Bjørstad-gårdenes felles skog. Jon søkte å bevise, at også Jens
----
117 Bind V
---
sen på sin side hadde åvirket mere enn til husbehov; men resul
tatet blev, at han ifl. dom av 20. september 1839 måtte betale den
dobbelte verdi av vel 9 tylvter planker, som Jenssen hadde latt be
legge med arrest.
Gården hadde i 1835 en besetning på 1 hest, 4 storfe, 13 sauer
og 2 geiter og en utsed av % td. bygg, 4 tdr. havre og 3 tdr.
poteter.
Jon forpaktet ved kontrakt av 18., tgl. 19. august 1840, 11
mål av gården til Jon Byna, og samme dato har han oprettet kon
trakt med Hans Mikkelsen Holmen om bruken av Bjorstad. Tilslutt
gikk det ut med ham, og gården blev solgt ved auksjon til Nils
Hanssen Skjelstadaunet, fodt i Bjørnor 1802. Hustruen, Barbro
Anna Andersdatter, var fra Frosta. Nils fikk auksjonsskjote 30.
mars, tgl. 23. april 1841. Jon Sivertsen blev siden boende på
plassen Branden.
Ved kontrakt av 12. januar 1854, tgl. 13. august 1873, solgte
Nils gården for 400 spdl. til Nikolai Jenssen mot å få feste på
Volden. Skjote til Jenssen er utstedt 12. januar 1856, tgl. 5. fe
bruar 1859.
Så kom Johannes Gundtniindsen Midgrundan til Bjorstad, som
han brukte til sin død i 1865. Enken, Johanna Johannesdatter
Elnes, hadde så gården en tid; hun blev gift igjen i 1867.
I 1865 var besetningen 1 hest, 4 storte og 13 sauer og utseden
V'i td. bygg, 7 tdr. havre og 3 tdr. poteter. På 2 husmannsplasser
føddes 5 kyr, 12 sauer og 8 geiter og såddes V 4 td. bygg, 3 tdr.
havre og 4 tdr. poteter.
Den 5. mars 1870 blev Bjørstad vestre forpaktet til Ellev Tore
sen Storstad mot en årlig avgift av 25 spdl. Den hadde i 1875
en besetning på 2 hester, hvorav 1 under 3 år, 4 kyr, 2 ungnaut,
11 sauer og lam, 8 geiter og kidd og 1 svin og en utsed av V 2 td.
bygg, 5 tdr. havre og 5 tdr. poteter. Der var 2 husmannsplasser:
1: Branden, 2: Trøen. .Besetningen på disse var 2 kyr, 1 ungnaut,
14 sauer, 12 geiter og 1 svin og utseden r> / 16 td. bygg, 3 tdr.
havre og 5Y2 tdr. poteter.
Gården blev ødelagt ved Bjørstadskredet i juni 1894 som følge
av Herfcssens gjennembrudd. Restene av den blev lagt til Bjør
stad østre. Ellev, som ennu brukte gården, fikk i avståelse og
som kår plassen Bjørstadtrøen; dit blev husene flyttet for offentlig
regning. Ellevs svigersønn, Marius Anderssen Lillegården, bru
ker denne gårdpart, som har en skyld av 30 øre. Han kjøpte den
av Verdal kommune den 9. juli 1920 for 1200 kr.
s ----
118 Bind V
---
BJØRSTAD ØSTRE (KALLES ØVRE)
Gårdsnr. 165, bruksnr. 2
Den halvpart av Bjorstad, som Arnt Olsen Storstad kjopte i
1805, er Bjorstad ostre. Han eiet imidlertid ikke gården mere
enn et par år, idet han allerede ved skjote av 17. april, tgl. 4. juli
1807, solgte den for 500 rdl. til Verdalsgodsets eier, proprietær
Fot. O. Snekkermo.
Miiller, som samtidig ga Arnt bygselbrev på den, så han fortsatte
å bruke den som leilending. Undtatt fra bygselen var dog gårdens
part i plassen Grøntuva. Som leilending forpliktedes Arnt til den
vanlige leveranse av sagtommer og til å assistere med hester og
folk ved bruket.
Gårdens besetning var i 1835 1 hest, 4 storfe, 13 sauer og 2
geiter og utseden 3 4 td. bygg, 4 tdr. havre og 2 tdr. poteter.
Arnt dode som kårmann på Bjorstad i 1856, 81 år gammel.
Sonnen Erik hadde da brukt gården en tid. Efter ham kom Lars
Olsen Klokkerstua (Sti/skin).
I 1865 var besetningen 1 hest, 3 storfe, 12 sauer og 4 geiter
og utseden Vz td. bygg, 4 2 2 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Den 17. mars 1870 forpaktet Elling Jonsen Auglavaldet går
den mot en avgift av 15 spdl., så lenge kårkonen levet, siden
22 spdl.
I 1875 var besetningen 2 hester, 2 kyr, 3 ungnaut og kalver,
10 sauer og lam, 10 geiter og kidd og 1 svin og utseden V- td.
bygg, 4 tdr. havre og 4 tdr. poteter. ----
119 Bind V
---
Efter Elling overtok sønnen, Sefanias Ellingsen, gården. Efter
Bjorstadskredet blev, som for nevnt, restene av Bjørstad vestre
lagt til den. Bjørstadenget på sydsiden av elven blev fratatt. Se
fanias fikk avgiften nedsatt for 2 år til 60 kr., derefter 80 kr. og
kår til Elling. Husene er senere flyttet lenger op mot skogen.
Sonnen til Sefanias, Severin, overtok efter ham, og den 24.
april 1918 kjøpte han gården for 4000 kr. av Verdal kommune.
Den består av: Bjørstad vestre, mk. 1,10, Bjørstad østre, mk. 1,10,
tilsammen mk. 2,20. Da er fraskilt plassen Grøntuva, skyld 11 øre
BYNA
Gårdsnr. 166.
Navnet: i By 1520. By 1559. Bynnoue, Bynom 1590. Byun
1610. Bynne, Bynna 1626. Bynne 1664. Byne 1723.
Oldnorsk Byr (hankjønnsord) = gard. Nutidsformen er op
stått av den bestemte dativform Bynum, idet n har holdt sig, da
den gamle dativendelse gikk over til a. Jfr. Husbyna i Hegra.
Skylden: I 1650 var skylden 1 sp. 2 øre, fra 18*36 5 dal 1 ort
10 sk., i 1907 mk. 8,57, fordelt på 3 bruk, hvorav bruksnr 1
Byna, mk. 8,04.
Eiere: I matrikulen av 1650 opføres eiendomsforholdet således:
Bakke klosters gods 2 øre 1 , , tl
Stiklestad kirke 2 » } °S bygselretten.
Krongods 1 »
Stiklestad kirkes part har sannsynligvis tilhørt kirken helt fra
middelalderen; men det har neppe kloster godset, idet denne part
ikke finnes medtatt, da Bakke klosters gods i 1675 blev solgt til
Marcelis. Den er snarere lagt til klostergodset, da Kronen efter
reformasjonen bortforlenet eller pantsatte godset. I 1650 er det
således Kasper (Kristofersen Schøller), som er bygselrådig over
parten.
Den gamle krongodspart er muligens også erhvervet efter re
formasjonen, hvis det da ikke er det samme 1 øre i «Byenn», som
i Olav Ingebrigtsens jordebok opføres under krongods. (Se By).
På en auksjon i 1754 over kongelig gods kjopte opsitteren,
Svend Jonsen, gården for 135 rdl. og fikk skjøte 11. februar, tgl.
2. juni 1755. Ved dette salg har kirkeeieren, Sivert Flet, innvendt
at Stiklestad kirke ved salget fratas bygselretten til 2 øre. Men da
den av ham seiv fremlagte forretning angående kirkens gods viste,
at det kun tilkom kirken 2 øre i landskyld uten bygsel i gården' ----
120 Bind V
---
hvilket også stemte med matrikulen, blev hans protest avvist. Som
ovenfor nevnt, har dog kirken ifl. matrikulen av 1650 virkelig vært
opført som bygselrådig over sin part, men ikke senere. Hvordan
dette henger sammen, er det ikke mulig å avgjore. Svend pantsatte
gården til justisråd Åge Hagen for et lån på 50 rdl. Den blev
imidlertid ikke lenge i brukerens eie; for allerede Svends eftermann,
Byna, sett fra vest.
Fot. O. Snekkermo.
Sør en Bertelsen, solgte den ved skjote av 15. august 1764, tgl. 20.
februar 1765, til Rasmus Brodersen Hagen for 200 rdl.
Rasmus Hagen makeskiftet i 1765 Byna tillikemed Selli i
Sparbu til Trondhjems bispestol mot Vestgrundan. Gården blev
da lagt under den såkalte St. Katarlna præbende, hvorav inntekten
tilfalt Finnmarkens prester, og som stod under biskopens bestyrelse.
Makeskifteskjotet er av 15., tgl. 20. februar 1765.
Ved kongelig skjote av 28. november 1873, tgl. 4. mai 1874,
blev gården solgt til Sivert Olsen Rød for 1300 spdl. og en årlig
jordavgift til Trondhjems biskop av 3 tdr. 5 skjepper 3% fjerding
kar sedebygg. Siden har den vært brukernes eiendom.
Brukere: Syord j By har i 1520 betalt 2Va lodd solv i tiende
penningskatt. Da han opfores under Vuku sogn mellem Bjorstad
og Kolstad, gjelder det utvilsomt denne gard.
11549 har Joenn betalt 2 vog mel i landskyld for 1 ore i Byenn
under Kronens gods. Det er dog mulig, at dette gjelder By -
gården er opfort mellem Forbregd og Leklem, så derav skal man
----
121 Bind V
---
ikke bli klok; men så finnes der heller ikke meget av topografisk
orden i dette register.
I ledingsmanntallet for samme år står Jognn paa Byenn for
16 mk. smor og 2% pund mel i leding; det gjelder utvilsomt Byna.
Fra begynnelsen av 1600-tallet til ut i siste halvdel av 1630-
årene heter opsitteren også Jon, muligens foregåendes sonnesonn.
Efter ham kom Svend Jonsen, utvilsomt sonnen. Han var i 1666
61 år og hadde en sonn, Jon, som var 14 år.
I 1657 var gårdens besetning 2 hester, 13 kyr, 3 geiter, 12
sauer og 1 svin.
Ved matrikuleringen i 1669 er tienden sått til 1 td. bygg og
2 tdr. havre, ledingen til 3 ort og småtienden til 1 3 2 ort. Der var
humlehave og brennfang. Skylden blev foreslått nedsatt til 11-»I 1 -» sp.
Svend opfores i skattemanntallene ennu i begynnelsen av 1680-
årene. Men omkring århundreskiftet heter opsitteren Jon, rimelig
vis foregåendes sonn. Han dode i 1710, 79 år gammel. Men
sonnen, Svend Jonsen, hadde nok da brukt gården en tid; ti det
heter i det tingsvidne, som blev optatt angående skaden ved sven
skenes innfall: «Iche boxlet men hafver hafft Oberste Reichweins
consens». Skaden beskrives således:
Tilsammen 122 rdl. 48 sk.
Av svenskene hadde han fått 20 rdl. i svenske penger.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at der er skog til fornø
denhet, seter x k mil fra gården, ringe bumark, en fjellslette, hvor
av skattes 6 sk. Gården betegnes som «maadelig letvunden og
maadelig kornvis». Utseden var 1 td. bygg og 5 tdr. havre, avlin
gen 25 sommerlass hoi og 4 lass ekerhøi og besetningen 2 hester,
5 kyr, 3 ungnaut, 5 sauer og 1 geit. Tienden blev sått til 4 skjep
per blandkorn, 1 td. havre og 10 mk. ost. Der blev ikke foreslått
nogen forandring i skylden.
I 1740 holdtes skifte efter Svend Jonsens forste hustru, Marit
Kristofersdatter. Dette var i september det forste av de 3 store
----
122 Bind V
---
uår. Efter tiendeangivelsen skulde avlingen da være 7 tdr. 7 skjep
per bygg og 15 tdr. 6 skjepper havre. Besetningen var 1 hest på
18 år, solgt ved auksjon for 3 ort 2 sk. (dessuten dragonhest na
turligvis), 3 kyr, 4 ungnaut, 11 sauer, 4 geiter og 1 svin. Avlingen
blev på skifteauksjonen solgt for 1 rdl. 1 ort 16 sk. pr. td. bygg
og 3 ort 12 sk. pr. td. havre. Aktiva var 56 rdl. 1 ort 23 sk. og
beholdningen 29 rdl. 3 ort 18 sk.
Svend var en ordentlig mann, som stelte bra med gården. Ved
en besiktigelse av dragonkvarterene i 1747 heter det, at husene var
i temmelig god stand, der fantes intet å bemerke ved vedlikeholdet.
Som nevnt under eiere kjopte Svend Jonsen gården i 1754.
Han dode i 1756, og enken, Ingeborg Jonsdatter, måtte da opta
et lån på 60 rdl. hos Hagen mot 1. prioritet. Hun blev i 1757
gift med Sør en Bertelsen Haga, og denne solgte i 1764 Byna til
Rasmus Brodersen Hagen og fikk samtidig av denne bygselbrev
på gården.
Da Soren Bertelsen var dod, blev gården av biskop Bang
bygslet til dragon Jon Lukassen (Mælen) ved bygselbrev av 2.
januar, tgl. 21. februar 1787. Jon hadde skaffet attest fra presten
for sin duelighet til å bruke den. Han hadde den til sin dod i
1814. På skiftet efter ham er registrert 1 hest, 4 kyr, 3 ungnaut
og 5 geiter. Aktiva var 784 rbdl. 24 sk. og beholdningen 614
rbdl. 14 sk. *
Enken, Siri Olsdatter, brukte gården til i 1820, da hun opga
den til fordel for sonnen, Ole Jonsen, som fikk bygselbrev av bi
skop Bugge 21. desember 1820, tgl. 16. august 1821. Siri fikk
et kår, bestående av et jordstykke, og når hun ikke kunde drive
dette lenger, skulde hun ha 2 tdr. bygg og 7 tdr. havre samt for
til 2 kyr og 6 småfe.
I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 7 storfe, 8 sauer og 8
geiter og utseden x h td. bygg, 6 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
I 1865 var besetningen 2 hester, 8 kyr, 19 sauer, 7 geiter og 1
svin og utseden 1 td. bygg, 7 tdr. havre og 6 tdr. poteter. På 1
husmannsplass føddes 1 ku og 4 sauer og såddes 1 td. havre og
1% tdr. poteter.
Ole Jonsen dode i 1873, og nu kjøpte svigersønnen, Sivert
Olsen Rød, gården, som under eiere omtalt. Opgangsforretning
av grensen mot Bjorstad er avholdt 8. september 1870, tgl. 8.
januar 1879.
I 1875 var besetningen 3 hester, hvorav 2 under 3 år, 1 okse,
5 kyr, 4 ungnaut og kalver, 16 sauer og lam, 17 geiter og kidd
og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 7 tdr. poteter.
På Bynaplassen foddes 1 ku, 8 sauer og 3 geiter og såddes V" td.
bygg, Vz td. havre og 2 tdr. poteter.
----
123 Bind V
---
Sivert dode i 1919 og hadde da skjotet gården til sin eneste
gjenlevende datter, Malena. Hun solgte som enke gården til pen
sjonist Johan Gundbjørnsen Helnw i 1928.
Bynaætten I.
A. Jon Byna, opsitter p. Byna til 1630-årene.
B. Svend Jonsen Byna, var i 1666 61 år gl.
C. Jon Svendsen Byna, f P- B. 1719, 79 år gl. («Jon Svend-
sen», sonn på Byna, var i 1666 14 år).
D 1. Svend Jonsen Byna, t P- B. 1756, 71 år. gl. * l )
1716 Marit Kristofersd., f P- B. 1740. * L ') 1741
Marit Pedersd., enke, f 1751, 63 år gl. * :! ) 1751
Ingeborg Jonsd. Lyng, enke. Hun * L> ) 1757 Soren
Bertelsen Haga, Byna.
E 1. Eli Svendsd. * 1746 Ole Andosen Moen.
E 2. Mali Svendsd., f. p. Byna 1722, f 1793. * ')
1742 Lars Anderssen Haugan, Kolstad. (Se
Hauganætten). * L> ) 1762 Johan Torkildsen
Kulslien, Kolstad.
E 3. Marit Svendsd., f. p. Byna 1724. * 1751 Erik
Anderssen.
D 2. Jakob Jonsen Kolstad (siden Bjorstad). * 1720 Eli
Larsd. Kolstad, enke efter Torkild Larssen K.
El.Torkild Jakobsen Flyan, i. p. Kolstad 1722.
* x ) 1755 Kirsten Tomasd. Flyan, enke. **)
1762 Anne Sevaldsd. Stiklestad. (Se Leins-
ætten).
E 2. Jon Jakobsen, f. p. Kolstad 1724. * 1758
Marit Olsd. Flyan.
F 1. Elen Jonsd., f. p. Bjorstad 1759.
F 2. Ole Jonsen, f. p. Bjorstad 1760.
E 3. Magnhild Jakobsd., f. p. Kolstad 1727.
D 3. Gjertrud Jonsd. Byna, f p. B. * 1720 Åge Olsen
Bjorstad.
D 4. Jon Jonsen Sagvolden, f P- S. 1743. * 1712 Ma-
rit Larsd. Kulstad.
Bynaætten 11.
A. Siurd.
B. Jon Siurdsen Nonset, Sagvolden, f p. Sagvolden 1743
* 1711 Marit Lukasd., f P- Mælen 1754, 66 år gl.
Cl. Ragnhild Jonsd., f. 1711.
C 2. Eli Jonsd., f. p. Spandet 1717. *. ----
124 Bind V
---
Dl. Hans Molbak, husmann under Alstahaug prestegard,
Skogn.
C 3. Lukas Jonsen Mælen, f. p. Aspåsen 1723, f p. Mælen 1758.
* 1748 Marit Jensd. Hun * 2 ) 1750 Jon Jakobsen Bjørstad?
Dl. Jon Lukassen Byna, f. p. Mælen 1756. * 1787 Sigrid
Olsd. Ulvillen.
E 1. Soren Jonsen, f. p. Byna 1788, t P- Linset 1876. *.
E 2. Ole Jonsen Byna, f. p. B. 1789, f smst. 1873. * 1820
Malena Eriksd. Rod, f. p. R. 1787, f p. Byna 1866.
F I.Marit Olsd., f. p. Byna 1823, t P- B. 1893.
* 1854 Sivert Olsen Rød, Byna, f. p. R. 1828,
t p. Byna 1919. Se Overholmsætten.
E 3. Lukas Jonsen, f. p. Byna 1791.
E 4. Jon Jonsen, f. p. Byna 1795.
E 5. Ingeborg Jonsd., f. p. Byna 1797, t 1884.
E 6. Marit Jonsd., f. p. Byna 1800, f P- Storvuku 1874.
•*) 1827 Jon Larssen Fosneset, enkemann, f. p.
Nonset 1763, fp. Fosneset 1842. * 2 ) 1853.
D 2. Marit Lukasd., f. p. Mælen 1753. * Jakob Vanviken,
Ytteroy.
C 4. Marit Jonsd., f. p. Sagvolden 1726, f som inderst på Lund
1809.
C 5. Beret Jonsd., f. p. Sagvolden 1729, t som kårkone p. Bjør
stad 1804. * 1755 lon Sivertsen Bjørstad, f. p. Grundan
1726, f p. Bjørstad 1793. (Se Siurdsætten, Midtgrundan).
KOLSTAD
Gårdsnr. 167.
Navnet: Kolstad 1520. Quilstadt 1559 (jfr. gårdsnr. 251).
Kuldstedt 1590. Kolstad 1610. Kullstad, Kulsta 1626. Kolstad
1664. Kaalstad 1723.
Oldnorsk Kolsstaftir, sammensatt med mannsnavnet Kolr, jfr.
gårdsnr. 30, bruksnr. 2.
Skyld en: Den eldste kjente skyld var 2 spand, senere fordelt
således:
Kolstad vestre 1 sp. - ore — mkl., fra 1836: 3 dal. 3 ort 6 sk.
Kolstad ostre 2 » 12 » - - 3 » - » 10 »
Leirhagen eller
Sagvoldenget 12 » - - 2»13 » ----
125 Bind V
---
I 1907 var skylden mk. 14,04, fordelt på 5 bruk, hvorav:
Gårdsnr. 167, bruksnr. 1: Kolstad vestre, mk. 3,44
» 2: Kolstad mellem, » 3,43
» 3: Kolstad nedre, » 3,10
» 4: Kolstad øvre, » 3,10
168, — 1: Leirhagen, » 0.97
Eiere: Hvem som har eiet gården i slutten av middelalderen,
er übekjent. Visstnok opfores 1 øre av den i 1549 under «Stiic
thenns gods» og skulde således ha tilhørt det gamle erkebispegods;
men det finnes ikke i nogen av erkebispenes jordebøker.
I 1600-årene har gården vært bondegods. Odelsparten har i
den første halvdel av århundredet vært fordelt på flere, men er
efterhvert blitt samlet på én hand. En liten landskyldspart lå til
Vuku kirke.
I 1650 var således eiendomsfordelingen:
Haldo Sundby 1 sp. 2 øre 8 mkl. og bygselretten.
Vuku kirke 16 »
16 »
Tilsammen 2 spand.
Fra 1640-årene kan vi følge to særskilte Kolstad-gårder. Den
ene, svarende til det senere Kolstad vestre, eiedes i 1660-årene av
lensmann Åge Haug. Skylden var 1 sp., hvorav de 16 mkl. til
Vuku kirke.
Den annen, svarende til Kolstad østre skyld 1 sp., var helt til
i 1670-årene bondegods og eiedes i sin helhet av Peder jermstad.
Antagelig ved lensmann Haugs dod i 1671 er Kolstad vestre
gått over til Kristofer Jonsen og efter ham til arvingene. Jon Kri
stofersen, visstnok sønnen, sees i 1693 å ha ført sak mot Hans Pe
dersen Ovid på Øren angående 1 øre 4 mkl. odelsgods i Kolstad,
som tilhørte hans søster, for hvem Hans Ovid var formynder. Jon
har formodentlig innløst søsterens part — i 1704 sees han å ha
utstedt bygselbrev på gården.
Senere har så Rasmus Ågesen Hagen kjøpt gården. Ved skifte
i 1727 efter dennes hustru, Siri Olsdatter, tilfalt Kolstad tillike
med Bjartan, Ekren og Kulstad) datteren Malena, som var gift
med kjøpmann Simon Johansen Hof på Øren, og denne overdrog
ved skjøte av 30. desember 1727, tgl. 4. mars 1728, gården til
s\cgeren, justisråd Åge Rasmussen Hagen.
Kolstad østre avhendet Peder jermstad — antagelig i 1670-
årene — til Hans Pedersen Ovid, fra hvem den er gått over til ----
126 Bind V
---
Lars Østnes, hvis bror, som også het Lars, brukte den og formo
dentlig var medeier i den. (Se Volenætten). Lars Kolstads datter,
Eli, blev gift med Torkild Larssen Sæter, som så må ha kjopt går
den, skjønt noget tinglest skjote ikke finnes. Siden blev den overtatt
av sonnen, Lars Torkildsen, som ved skjote av 26. november 1741,
tgl. 4. mars 1742, solgte den sammen med Gren ovre til justisråd
Åge Hagen, som i 1728 hadde kjopt den annen Kolstad-gård.
Fra Hagen gikk gårdene over til hans sostersonn, major Wen
sell Anssig, som i 1768 solgte dem sammen med en hel del andre
gårder til generalauditør Kjerulf og kaptein Bay.
Av disse makeskiftet Rasmus Brodersen Magen til sig Kolstad
gårdene mot Åsen i Leksdalen og Kjesbu. I 1778 solgte han dem
til opsitterne, og siden har de vært brukernes eiendom.
Brukere: Jon pa Kolstad har i 1 520 betalt 2 lodd sølv i tiende
penningskatt. Da der ikke nevnes flere skattebonder, har det vel
dengang ennu vært bare én Kolstad-gård, og da der ikke er betalt
skatt for jordegods, har ikke bonden eiet noget i den.
I 154 C > har Gudmund betalt 2 vog mel i landskyld for 1 ore i
Kolstaenn under «Stiicthenns» gods, hvilket skulde tyde på tidli
gere erkebispegods; men som for nevnt, finnes det ikke i erkebispe
nes jordeboker. Jognn paa Kolstaenn står samme år for x h pund
smør og V-i vog mel i leding. Dette betyr neppe annet, enn at man
ikke har vært riktig å jour med opsitterne i de to manntall.
I begynnelsen av 1600-årene het opsitteren Jon, allerede om
kring 1610 avløst av Halvor (eller Haldo) og Erik og omkring
1620 av Mikkel og Hans. Halvor eiet 2 ore 8 mkl. og Lrik 1 ore
8 mkl. De 2 ore 8 mkl. opgis i 1625 å tilhøre Haldo Sundby, som
muligens er samme mann som Halvor (eller Haldo) Kolstad. Hans
er visstnok kommet til gården ved ekteskap med Gunhild, som eiet
1 ore 8 mkl. og vel var Halvors soster.
I 1630-årene opfores Mikkel som eneste leilending og har vel
brukt hele gården. Mot slutten av 1630-årene har der dog også
vært en, som het Nils, og som ikke blev der lenge, idet hans bo i
1638 blev Kongelig Majestæt tildomt, «for hand i sit ekteskab
giorde hoerkarl af sig med et uskyldt quindfolck». Stort var der
ikke å ta hos ham, idet hans boeslodd «efter tingsvidnes formelding,
der skyld og gjeld var betald», belop sig til 12 rdl. 1 ort 4 sk.
Fra omkring 1640 har der atter vært to opsittere, Hans og
Guttorm, og fra denne tid kan opsitterrekken folges på to særskilte
gårder ----
127 Bind V
---
KOLSTAD VESTRE (NU VESTRE OG MELLEM)
Gårdsnr. 167, bruksnr. 1 og 2.
Guttorm Nilssen har vært på denne gard fra begynnelsen av
1640-årene og opfores i skattemanntallene ennu i 1680-årene. Han
opgis i 1666 å være 27 år, hvilket er avgjort uriktig — hjemme var
3 sonner, Haldo, Jorgen og Bård, henholdsvis 12, 8 og 5 år gamle;
i 1665 var der endog en sonn, Nils Guttormsen, på 22 år.
Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 10 kyr, 2 bukker, 2
geiter og 4 sauer.
I 1669 er tienden sått til Vz td. bygg og IY2 tdr. havre, ledin
gen til Y 2 rdl. og småtienden til 1 ort 8 sk. Der var en kvern, sått
til 6 sk. i skatt. «Findes thømmerschouff», heter det. Der blev ikke
foreslått nogen forandring i skylden (1 sp.).
Efter Guttorm har der vært en Peder Pedersen Kolstad, som
i 1690 sees å ha bygslet Holmli. Hvem der så har vært der de
følgende år, er det ikke mulig å få rede på; men under 16. desem
ber 1703, tgl. 16. januar 1704, har Jon Kristofersen utstedt byg
selbrev til dragon Arnt Jakobsen.
Under svenskenes innfall i 1718 led opsitteren adskillig tap.
Arnt opgir det til:
Tilsammen 69 rdl. 48 sk.
Opgavene ved matrikuleringen i 1723 er avgitt under ett for
denne gard og Kolstad østre, hvorfor henvises til den siste.
Hvor lenge Arnt brukte gården, er übekjent. Lars Anderssen
Haugan fikk bygselbrev av justisråd Åge Hagen 30. august 1742.
Han sått i nokså beskjedne kår, men synes dog å ha holdt husene i
bra stand. Ved besiktigelsen av dragonkvarterene i 1747 fantes
ikke annet å bemerke, enn at stabburet måtte repareres.
Skiftet efter Lars i 1761 viste aktiva for 54 rdl. 3 ort 2 sk. og
passiva 12 rdl. 2 ort 8 sk. Besetningen var 2 hester (med dragon
hesten), 4 kyr, 1 ungnaut, 6 sauer, 3 geiter og 1 svin. Der var
det år utsådd 5 tdr. havre og IV2 tdr. bygg.
Enken, Mali Svendsdatter Byna, blev gift med Johan Torkild
sen Kulslien, som fikk bygselbrev av Hagen 17., tgl. 20. febr. 1762.
----
128 Bind V
---
Samtidig med, at Rasmus Brodersen Hagen solgte Kolstad
østre til Lars Torkildsen, solgte han Kolstad vestre til Johan Tor
kildsen for 400 rdl. ifl. skjøte av 2. januar 1778.
Johan var en dyktig mann, som drev det til en viss velstand.
Ved skifte i 1794 efter hustruen, Mali, noteres både harv og jern
plog og en besetning på 2 hester, 5 kyr, 3 ungnaut, 9 geiter og 18
Kolstad, vestre, sett fra nordøst 1927. Fot. O. Snekkermo.
sauer. Aktiva var 702 rdl. 14 sk. og beholdningen 339 rdl. 16 sk.
Gårdens takst var 500 rdl. med en panteheftelse til Hans Nissen
på 300 rdl.
Ved skjote av 20. februar 1801 overdrog Johan gården til sin
svigersønn, Ole G utid bj ør risen Ulv illen, gift med datteren Inge
borg. Seiv tok han et kår på 2 tdr. bygg og 6 tdr. havre samt for
til 1 ku og 5 småfe.
I Ole Gundbjørnsens tid blev det i 1824 inngått forlik mellem
Meincke som Verdalsgodsets eier på den ene side og brukerne av
Kolstad, Kulsli og Leirset på den annen angående en seterhavning
på Meinckes eiendom i Skjækeralmenningen, hittil benyttet av Ole
Haldosen Grundan og Tarald Prestenget. De enedes om følgende
avgift: Av hver av Kolstad-gårdene 9 mk. smør, av de andre 6
mk. årlig in natura eller efter 12 sk. marken.
Ved skjøte, utstedt og tgl. 15. august 1827, overdrog Ole Gund
bjørnsen gården til sønnen, Gundbjørn Olsen, for 500 spdl. og et
kår på 2 tdr. bygg, 8 tdr. havre, for til 2 kyr og 6 småfe og jord
til 1 td. potetsed. Ole døde som kårmann i 1844, hustruen, Inge
borg, var død året før.
----
129 Bind V
---
Gundbjorn overdrog i 1834 til Peder Jonassen Hesgreien sin
ifl. almenningsbefaring av 12. september 1787 tilhorende seter
med hus i Skjækeralmenningen.
Gården hadde i 1835 en besetning på 1 hest, 5 storfe, 6 sauer
og 6 geiter og en utsed av x: > td. bygg, 5 tdr. havre og 2V2 tdr.
poteter.
Kolstad mellem, sett fra nord 1927. (I bakgrunnen Rød-gårdene, nede på
flaten en av Overholm-gårdene). Fot. 0. Snekkermo.
I 1842 lot Gundbjørn avholde takst over gården, hvorved den
blev verdsatt til 700 spdl. Den oplyses da å kunne fo 2 hester, 9 —
10 klavebundne og 30 småfe samt å ha en utsed av 10 tdr. korn
og 4 tdr. poteter. Kornet ga 4 fold, potetene 6.
I 1865 var besetningen 3 hester, 9 storfe, 29 sauer og 17 geiter
og utseden 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 5 tdr. poteter. På 1 hus
mannsplass føddes 2 storfe, 10 sauer og 5 geiter og såddes Wz
tdr. havre og 1 td. poteter.
Ved skyldsetningsforretning av 12. juni, tgl. 18. august 1874,
blev gården delt i to like store deler, hver på 1 dal. 4 ort 3 sk.
Kolstad vestre overdrog Gundbjørn til sønnen, Olaus Gundbjørn
sen, for 300 spdl. og kår ifl. skjøte av 21. septbr., tgl. 8. oktbr. 1874.
I 1875 var besetningen på denne part 2 hester, hvorav 1 under
3 år, 5 kyr, 2 ungnaut, 10 sauer og lam, 9 geiter og kidd og 1
svin og utseden % td. bygg, 4 tdr. havre og 5 tdr. poteter. På
plassen Kolstadenget føddes 1 ku, 1 ungnaut, 7 sauer og 3 geiter
og såddes 1 td. havre og 2 tdr. poteter.
Martin Olaussen eier og bruker nu den part, som faren hadde,
matrikulens K. vestre, gårdsnr. 167, bruksnr. 1.
----
130 Bind V
---
KOLSTAD MELLEM
Gårdsnr. 167, bruksnr. 2
Denne part, fraskilt Kolstad vestre i 1874, blev av Gundbjørn
Olsen overdratt svigersønnen, Jakob Johannessen Elnes, for 300
spdl. og kår ved skjote av 21. septbr., tgl. 8. oktbr. 1874. Den had
de i 1875 en besetning på 1 hest, 3 storfe, 6 sauer og lam, 3 geiter
og kidd og en utsed av Vi td. bygg, 3 tdr. havre og 5 tdr. poteter.
Jakobs svigersonn, Teodor Olaussen Elnes, eier og bruker
denne gard nu.
KOLSTAD OSTRE (NU NEDRE OG OVRE)
Gårdsnr. 167, bruksnr. 3 og 4.
Hans har vært på denne gard til i begynnelsen av 1660-årene,
da han er avlost av Ole Tollefsen, som antagelig er kommet dit
ved ekteskap med enken; ti i 1666 var der en sonn hjemme, og han
het Ole Hanssen og var 17 år gammel. Ole Tollefsen var 51 år
og opfores i skattemanntallene til i 1680-årene.
Besetningen i 1657 var 3 hester, 10 kyr, 7 sauer og 1 svin.
I 1669 er tienden sått til Vi td. bygg og IY2 tdr. havre, ledin
gen til V 2 rdl. og småtienden til 1 ort 8 sk. «Marge (mager) Gaard
och frostlåndig, derfor ej bedre eragtet», heter det. Skylden blev
sått til det samme som for, 1 spand.
Efter Oles tid har Lars Villumsen, en bror av Lars Ostnes,
som eiet gården, brukt den. Han dode i 1713, og nu overtok Tor
kild Larssen Sæter, som var gift med datteren, Eli Larsdatter Kol
stad, gården. Han var utkommandert som soldat i 1718 og var
blandt dem som ikke vendte tilbake, idet han dode i Trondhjem om
vinteren. Samtidig plyndret svenskene gården. Skaden beskrives
således:
Tilsammen 76 rdl. 72 sk.
----
131 Bind V
---
Ved matrikuleringen i 1723 opfores begge gårder under ett,
da de asmmen utgjorde et dragonkvarter. Gården opgis da å ha
skog til husfornodenhet, seter 2 mil borte, ringe bumark, 2 fjell
slåtter, hvorfor svartes årlig 10 sk., og en ringe bekkekvern, sått
til 3 sk. årlig. Den betegnes som noget tungvunden og frostaktig.
Utseden var 1 td. 2 skjepper bygg og 6 tdr. havre, avlingen 36
sommerlass hoi og 4 lass ekerhoi og besetningen 3 hester, 6 kyr,
4 ungnaut, 8 sauer og 2 geiter. Tienden blev sått til 4 skjepper
blandkorn og 1 td. 4 skjpr. havre «ringe korn» samt 12 mk. ost.
Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden.
Torkild brukte gården til i 1740. Da overtok den yngste sonn,
Lars Torkildsen den yngre, efter en pris av 50 rdl. pr. spand ifl.
kvitteringsskjote av 9. juni, tgl. 8. september 1740. Seiv hadde han
22 mkl. arv i den.
Lars Torkildsen kjopte i 1741 Gren ovre på auksjon efter kap
teinløitnant Peter Rafael Lund for 75 rdl. Kolstad bygslet han
til Jon Iversen Kvello ved bygselbrev av 4. mars 1741, tgl. s. d.
Ved skjøte av 26. januar, tgl. 4. mars 1743, solgte han både
Kolstad og Gren til Åge Hagen for 96 rdl.
Jon Iversen har ikke vært lenge på Kolstad. Lars Torkildsen
har senere brukt den, men da som Hagens leilending. Ved besik
tigelsen av dragonkvarterene i 1747 var han opsitter der. Det
heter da, at der på hans part trengtes en ny sengstue og en ny
høibod i den forfallnes sted.
I 1761 lyste Lars Torkildsen odelsrett til gården. Dette må vel
være Lars den eldre — Torkild Kolstad hadde nemlig 2 sønner
av navnet Lars.
Ifl. skjøte, utstedt av Rasmus Brodersen Hagen 7. januar 1778,
kjøpte Lars Torkildsen gården tilbake for 300 rdl., men klarte sig
nok ikke rart der; for på skiftet i 1790 efter hustruen, Gjertrud
Olsdatter, viste det sig, at boets beholdning ikke var mere enn 14
rdl. 2 ort 11 sk. Besetningen tilhørte sønnen, Torkild Larssen,
som på auksjon den 10. desember 1790 kjøpte gården for 412 rdl.
og fikk auksjonsskjøte 4. januar, tgl. 16. august 1791. Hans Nis
sen hadde en panteobligasjon i gården på 200 rdl., og Torkild
hadde tilgode for lån 123 rdl. Boet hadde løsøre for 42 rdl.
3 ort 17 sk.
Den gamle Lars Torkildsen skulde for livstid ha 2 mål åker
land, et kufor og et værelse på gården.
Torkild Larssen døde i 1805, og i 1809 overdrog enken, Gun
hild Gundbjørnsdatter, og de øvrige arvinger samt Monrad, som
ved skiftet hadde fått en panteforskrivelse på 300 rdl., gården til
Lars Hanssen Overholmen, som var gift med Torkilds datter
Ingeborg, med hvem han hadde arvet 18 mkl. i den. For de an
----
132 Bind V
---
dres parter betalte han 505 rdl. 2 ort. Gunhild fikk et kår på 2
tdr. bygg og 4 tdr. havre samt for til 1 ku og 4 småfe. Skjote og
kårkontrakt er av 16. august 180 Q, tgl. s. d
Lars Hanssen frasolgte ved skjote, utstedt og tgl. 16. august
1817, to under gården liggende engsletter, Lerhaugene og Sag
voldenget for 50 rdl. til Peder Kristiansen Dillan. Eiendcmmen
Kolstad nedre, sett fra vest 1927. (Kulsli og Elneshøgda i bakgrunnen)
Fot. O. Snekkermo.
var ved forretning av 20. juni samme år skyldsatt for 12 mkl. og
danner nu matrikulens gårdsnr. 168.
I 1824 solgte han til Åge Torrisen Eklo halvdelen av den ham
tilhorende halvpart i Kolstad seter i Skjækerdalsalmenningen for
15 spdl., og samme år overdrog han ved skjote av 4. oktober
1824, tgl. 4. november 1825, Kolstad til sonnen, Torkild Larssen,
for 300 spdl. og tok kår. (Kolstads skyld opgis ved denne leilig-
het fremdeles til 1 sp.).
Torkild klarte ikke å beholde
mentskirurg Monrad blev den
solgt for 460 spdl. til Kristen
12., tgl. 16. august 1826.
gården. Efter rekvisisjon av regi
ved auksjon den 24. april 1826
Sevaldsen Volden, som fikk skjote
Der var på Kolstad et sagbruk i Kristens tid. Ved en skjonns
forretning, han lot avholde i 1828, oplyses, at den hadde 1 sag
blad, og at der ikke kunde skjæres uten i stor flom. Tommeret
tokes i Voldens og Varslåttens skoger. Kristen eiet begge disse
gårder. Sagbruket var i Skidtrenna, som for anledningen i doku
mentene har fått den noget fremmede, men nokså fint utseende
----
133 Bind V
---
form «Schietrengen». Skjønnet fant, at der kunde skjæres 4
tylvter pr. år. Det var meningen å skjære både til husbehov og salg.
Kristen og Gundbjorn, mannen på den annen Kolstad-gård,
kom senere i konflikt med Verdalsgodsets eier, Nikolai Jenssen,
som i 1841 påstod dem tilpliktet å fjerne gjerder og en opsatt hoi
bod i Juldals ålmenning, som eiedes av Jenssen. Saken blev den
gang henvist til åstedsbefaring og Jenssen idomt omkostninger;
dens videre forlop er übekjent.
Kristen drev Kolstad som underbruk under Volden. Gården
hadde i 1835 en besetning på 1 hest, 5 storfe, 6 sauer og 6 geiter
og utseden var % td. bygg, 4 tdr. havre, Vn td. erter og 2 tdr.
poteter.
I 1845 solgte Kristen, som nu var kommet til Lein, Kolstad
for 770 spdl. til Nils Nilssen Kvam (visstnok fra Øren). Han
dode imidlertid allerede et par år efter uten å ha fått skjote, som
derfor blev utstedt til hans bo 3., tgl. 7. april 1848. På skiftet blev
gården verdsatt til 800 spdl. Husene, hvoriblandt en sagbygning
ved en gjennem utmarken lopende elv, betegnes som gamle og
falleferdige, når undtas fjøs og stall. Der oplyses å være skog til
fornodenhet og litt til salg, tålelig havnegang, men ingen seter,
da denne var undtatt ved handelen. Gården hadde en husmanns
plass, hvis rydning nettop var begynt, og hvis bruker om 4 år
skulde begynne å svare 6 spdl. årlig. Der var det år utsådd 1 td.
bygg, 8 tdr. havre og 7—B tdr. poteter, og gården antokes å kunne
fø 2 hester, 6 storfe og 16—18 småfe. Der restet på kjøpesummen
200 spdl., dessuten var der en obligasjon på 375 spdl. til Norges
Bank. Aktiva blev 937 spdl. 4 ort og beholdningen 106 spdl. 2
ort 16 sk. Gården blev utlagt til enken, Marta Olsdatter, for takst
summen. Hun var fra Tokstad og flyttet siden til Stavlunden, som
hun kjøpte i 1857.
Kolstad solgte hun til Jonas Jonsen Nygard, som imidlertid
aldri har hatt tinglest skjote på gården. Sådant blev forst utstedt
til hans eftermann 19. juli, tgl. 13. august 1890, av Marta Ols
datters dotre, Otilie, gift med Martinus Solberg, og Ingeborg
Marta, gift med garvermester Følling, Levanger. Kjopesummen
var 2000 kr. og et kår av årlig verdi 240 kroner til Jonas Jonsen
og dennes datter, Elen Anna.
Gården hadde i 1865 en besetning på 1 hest, 5 storfe, 13 sauer
og 4 geiter og en utsed av V>± td. bygg, 2% tdr. havre og
2V2 tdr. poteter. På 1 husmannsplass foddes 1 ku, 6 sauer og 3
geiter og såddes Via td. bygg, 3 /i td. havre og 1 td. poteter.
Ved skyldsetningsforretning av 6. januar, avhjemlet 8. februar
1858, var gården blitt delt i to og hver del skyldsatt for 1 dal 2
ert 17 sk., hvorefter Marta Olsdatter har gitt Anders Jonsen Ny
9
----
134 Bind V
---
gard skjote på den ovre part for 400 spdl. 10. april, tgl. 2. juni
1858. Anders eiet Brekken, og det ser ut til, at han ikke har brukt
parten i Kolstad, men overdratt den til Jonas Jonsen på den annen
part — iallfall er denne bruker av hele gården i 1865. Men om
kring 1870 er iallfall delingen et faktum, og den del, som Jonas
hadde, er Kolstad ostre eller matrikulens Kolstad nedre, bruksnr. 3.
Kolstad øvre, sett fra vest 1927. Fot. O. Snekkermo.
Den hadde i 1875 en besetning på 2 hester, hvorav 1 under
3 år, 4 kyr, 16 sauer og lam, 4 geiter og kidd og 1 svin, og ut
seden var x k td. bygg, 3 tdr. havre og 4 tdr. poteter. På hus
mannsplassen Kolstadåsen foddes 1 ku, 4 sauer og 3 geiter og
såddes 7« td. bygg, 1 td. havre og 1 td. poteter.
Jonas Jonsen dode som kårmann på Kolstad i 1901. hiter
ham kom svigersonnen, Jon Ellingsen Bjor st ad. Nu eier og bru
ker dennes sonn, Julius Jonsen, gården.
KOLSTAD ØVRE
Gårdsnr. 167, bruksnr. 4.
Som ovenfor nevnt, er denne gard i skyldsetningen utskilt av
Kolstad ostre i 1858, men har neppe vært selvstendig bruk før
omkring 1870, da Olaus Eskildsen Sætran fra Leksdalen kjøpte
den og bygget hus der. Denne gard kalles nu Kolstad ostre.
Den hadde i 1875 en besetning på 1 hest, 4 kyr, 11 sauer og
lam og 5 geiter og kidd, og utseden var td. bygg, 3 tdr. havre
og 4 tdr. poteter.
----
135 Bind V
---
Peter Ørtugen kjøpte gården i 1890-årene og bodde der et
par år. Så kjøpte Jon Ellingsen på Kolstad nedre den, omregu
lerte grensene mellem gårdene og solgte så Kolstad ovre til Nils
Anderssen Steingrundan. Dennes sønn, Sigurd Nilssen, eier og
bruker gården nu.
Kol stad ætt en.
A. Jon.
B
Lars Jonsen Sæter, opsitter p. S. omkr. 1700, f 171 ( ), 83
år gl., hos svigersønnen, Anders Einarsen Holme. *.
C 1. Jon Larssen Gustad, Skogn.
C 2. Tomas Larssen Baglan, f p. B. 1758, 83 år gl •*)
1717 Ragnhild Hansd, f p. B. 1751, 75 år gl., visst
dtr. av Hans Nilssen Rosvold. *-) 1752 Karen Olsd
Valstad. Hun * a ) 1750 Peder Ellingsen Stiklestad
(Se Øvre Stiklestadætten).
D I. 1 Hans Tomassen Baglan, Skrovemælen, f. p. Ros
vold 1720, f p. Skrovemælen 1783, var først på
Flåtten, overtok Baglan efter faren, kjøpte Snau
sen 1778, Skrovemælen 1781. * 1746 Ingeborg
Olsd. De var beslektet i 2. og 3. ledd.
El. Ole Hanssen Skrovemælen, f. p. Baglan
1746, f p. Skrovemælen 1799, ugift.
E 2. Agnice Hansd., f. p. Baglan 1748, losjerte i
1796 p. Stiklestad. * Jonas Olsen Flåtta
valdet, f før 1796.
E 3. Kirsti Hansd., f. c. 1750, var i 1797 p. Hal
lanvaldet. * Hans Olsen Bergsvaldet, f før
1796.
E 4. Ragnhild Hansd., f. p. Flåtten 1751. * Lars
Lundskinvaldet, var på Skrovevaldet i 1783.
E 5. Marit Hansd., /. p. Flåtten 1753. * Lars
Jeremiassen Stiklestad, var p. Auglaplassen
1796.
E 6. Magnhild Hansd., f. p. Flåtten 1757.
E 7. Tomas Hanssen Baglan, f. p. Flåtten 1759,
var i 1783 ved garden i Kjøbenhavn, i 1796
i Trondhjem.
E 8. Lars Hanssen, skomaker, f. p. Baglan 1761.
E 9. Jon Hanssen Høen, Skjærset, f. p. Baglan
1766, f p. Skjærset 1818. * 1792 Marit
Olsd. Høen, f. p. Skjærset 1748, f smst.
1825, enke efter Elias Olsen Høen. Se Hal
lanætten.
----
136 Bind V
---
E 10. Sivert Hanssen Baglan, f. p. B. 1768, t 1796,
bakersvenn, Levanger.
Eli. Maria Hansd., f. p. Baglan 1764, tjente i 1796
hos etatsråd Angell, Trondhjem.
E 12. Gunhild Hansd., f. p. Baglan 1770, tjente i 1796
på Bjorken.
D 2. * Kirsten Tomasd., f. p. Moen 1714, ugift.
D 3. 2 Susanna Tomasd., f. p. Baglan 1756, t P- Stiklestad
1764.
Torkild Larssen Sæter, Kolstad, f 1719 i Trondhjem. * 1713
Eli Larsd. Kolstad, hans tremenning, dtr. av Lars Villumsen
Kolstad. Hun *-) 1720 Jakob Jensen Byna, Bjorstad. Se
Bynaætten.
Dl. Lars Torkildsen Lillelongdalen, f. p. Kolstad 1714.
1744 Siri Jonsd. Jamt, f P- Lillelongdalen 1763, 45 år
gl. *'-') 1764 Johanna Svendsd.
El. 1 Torkild Larssen, f. p. Lillelongdalen 1749.
E 2. * Maren Larsd., f. p. Lillelongdalen 1754.
D 2. Lars Torkildsen Kolstad den yngre, f. p. Kolstad 1717,
t smst 1797. * 1741 Gjertrud Olsd. Gren ovre, f. p. G.
1721, f P- Kolstad 1789.
El. Torkild Larssen Kolstad, i p. K. 1745, f smst.
1805. * 1782 Gunhild Gundbjornsd., f. p. Holmli
1751. Se Grensætten.
F 1. Ingeborg Torkildsd., f. p. Kolstad 1782. * 1804
Lars Hanssen Overholmen, Kolstad.
G 1. Marit Larsd., f. p. Kolstad 1805, t 1805.
G 2. Torkild Larssen Kolstad, f. p. K. 1806, t
1869. * 1824 Anne Torrisd. Skrove, f. p.
Eklovald 1790.
H 1 Marta Torkildsd., f. p. Skrove 1827.
H 2. Sirianna Torkildsd., f. p. Lyngåsen
1829.
H 3. Torris Torkildsen, f. p. Lyngåsen
1831.
H 4. Guruanna Torkildsd., f. p. Lyngåsen
1834 * 1858 Ole Bastiansen Sende
nordre lille, f. 1832. Se Åkranætten.
G 3. Randi Larsd., f. p. Kolstad 1809, f 1394.
* 1835 Ole Johannessen, f. p. Sanden 1804,
t p Stavlunden 1865.
G 4 Marta Larsd., f. p. Kolstad 1811, t 1858.
* 1835 Johannes Olsen Eklo, f 1884. ----
137 Bind V
---
G 5. Gundbjorn Larssen, f. p. Kolstad 1815,
t 1887. **) 1841. Hun f 1864. **) 1866.
G 6. Malena Larsd., f. p. Kolstad 1820.
F 2. Maren Torkildsd., f. p. Kolstad 1786. * 1818
Soren Jonsen Byna, f. p. B. 1788, t 1876.
E 2. Maren Larsd., f. p. Gren 1742, f P- Åkran 1808.
* 1762 Ole Pedersen Åkran, f. p. Kulsli 1731, f P
Åkran 1784. Se Åkranætten.
E 3. Gjertrud Larsd. Kolstad, f. p. K. 1760, f 1791, var
trolovet med Kristofer Eriksen Storlongdalen, men
dode for de blev ekteviet.
D 3. Marit Torkildsd. Kolstad, f. p. K. 1713, f p. Balgård
1798. *') 1740 Elias Amundsen Balgård, f. p. Lille
moen 1707, f P- Balgård 1768. Se Balgårdsætten. * 2 )
1769 Iver Iversen Kvello, Balgård. Han * 2 ) 1799 Marit
Jcnsd. Tromsdalsvald.
C 4. Magnhild Larsd. Sæter. * 1717 Anders Einarsen Holme son
dre, f 1752, 82 år gl. Se Moætten, Kausmo.
C 5. Kirsti Larsd. * Rasmus Jonsen Kjesbu, Sparbu.
C 6. Marit Larsd. * Erik Jonsen Overholmen. Se Overholmsætten.
C 7. Ingeborg Larsd., f 1743. * Kristofer Jonsen Leirfald. Ingen
barn.
LEIRHAGEN
Gårdsnr. 168.
Brukere: Som ovenfor nevnt, er denne eiendom i 1817 skilt
fra Kolstad ostre og solgt til Peder Kristiansen Dillan.
Der finnes ingen opgave for eiendommen i 1835. Eieren bodde
1 Ulvillen. I 1865 betegnes den som übebodd. Der var det år
sådd 2 tdr. havre. Eieren, Hans Peter Nilssen, opføres som lo
sjerende på Volden; han holdt en besetning på 1 hest, 2 storfe og
2 geiter. Gården kalles da «Leirhagen med Sagvoldenget».
Hans Peter, som var fodt på Frosta, kom siden til Rod.
LANGDALEN LILLE
Gårdsnr. 169.
Navnet: Uttales: Longdalen. — af westre Loghndal, af Aust
langadal 1430. af ostra Langadal (måskje snarere: Lauga-) 1430.
westre Logndal 1491. Langdal 1559. Langdall, Lungdall 1590
(2 gårder). Lanngdall 1626. Lille Langdal, Stor L. 1664. Lille
langdahl, Stor L. 1723. ----
138 Bind V
---
De tre citater fra 1430 må utvilsomt alle sikte til disse gårder,
skjønt navnet på de to første steder uriktig er henført til Farar
istedetfor til Weddrar skiprede. Loghndal kan visst ikke være
skrivefeil, så meget mindre som den også finnes i 1491 . Sannsyn
lig er det den oprinnelige form, som tidlig er blitt omtydet til
Langidalr, den lange dal, efter først i uttalen å være blitt Long.
Denne misopfatning lå nærmere, hvis Logn- allerede tidlig uttaltes
med et n foran g. Lungdall i skatteregistret fra 1590, som ofte
gjengir gamle former, støtter også denne formodning; dessuten
synes der heller ikke å være særlig grunn til å betegne denne side
dal som den lange. Logndalr må komme av intetkjønnsordet logn,
vindstille, eller mulig av elvenavnet Logn, ennu bevart i Åseral,
jfr. det derav avledede Lygna; i siste fall må gårdsnavnets oprin
nelige form vel ha vært oldnorsk Lognardalr. Det sies, at der i
denne sidedal skal være mere lunt for dalvind enn i hoveddalen;
elven (Malsåen) har også i det nedre løp lite fall. Vestre og Østre
i 1430 svarer til de nuværende Lille og Store.
Skylden: Den står i 1650 opført med 1 øre, fra 1655 1 øre
12 mkl., fra 1836 2 daler, i 1907 mk. 2,89, fordelt på 2 bruk,
hvorav bruksnr. 1, Longdalen lille, mk. 2,70.
Eiere: Det har allerede i begynnelsen av 1400-årene vært 2
Longdalsgårder, østre og vestre, svarende til de nuværende store ----
139 Bind V
---
og lille. Muligens har Longdalen store allerede dengang vært
delt i to, idet gårdene i Aslak Bolts jordebok opfores således:
Af westra loghndal IY2 ores b.
Af austlangadal øres b.
Af østra langadal øres b. b. f. ørtog.
Herav fremgår, at Erkestolen eiet 1 X. øresbol i Longdalen lille;
disse 1 Yi øre lå på denne tid til Storvuku og var sammen med den
ne gard bygslet for 3 spand. Vi har formodentlig i denne eiendom
det Longdalsenget, som siden fulgte Storvuku, til det i 1874 blev
skilt fra denne gard og atter kom under Longdalen lille. (Se
brukere).
En feil i jordeboken er det, at av ovenstående 3 parter er de
to første opført under Farar skiprede; den tredie derimot er ført
under Weddrar skiprede.
Ved reformasjonen blev erkebispegodset beslaglagt av Kronen.
Siden er der formodentlig skjedd endel makeskifter og avhendelser,
hvorav resultatet er blitt, at Longdalen lille er blitt bondegods til
ut i 1630-årene, idet opsitteren sees å ha skattet for V-i spand
odelsgods.
Så er fogd Lars Bastiansen Stabel kommet i besiddelse av
gården, og han makeskiftet den i 1639 tillikemed annet jordegods
til Kronen mot «dobbelt vederlag». Det, han makeskiftet bort av
Longdalen, opgis til 1 øre 12 mkl. med bygsel over 2 ore 12 mkl.
Hvem som eiet det overskytende øre, vet vi ikke. Er denne skyld
riktig, må gården senere ha fått en betydelig avfelling, idet skylden
i 1650 opgis til 1 øre — senere riktignok alltid til 1 øre 12 mkl,,
som alt tilhørte Kronen.
I 1659 pantsatte Kronen 14 gårder i Verdalen til Selius Mar
celis, som transporterte panteretten til 7 av disse til kapellanen,
Erik Olsen Schancke, efter hvis død de blev solgt til enken, Sofia
Eriksdatter, i 1663. Blandt disse var begge Longdals-gårdene.
Sofia blev gift med Schanckes eftermann, Jens Kristofersen
Svaboe, ved hvis død hans gods er gått over til arvingene, fra
hvem det visstnok under ett er avhendet til oberstløitnant Lund.
I 1723 eiet Lands enke Longdalen lille, mens det meste av Svaboes
øvrige gods da var gått over til berghauptmann Abraham Drejer.
Siden har Drejer også erhvervet Longdalen lille, og ved auksjon
i Drejers enkes dødsbo har kapteinløitnant Peter Rafael Lund
kjøpt også denne gard.
Ved auksjon 17. mars 1741 i Lunds dødsbo kjøpte Lorents
Didrik KMver Longdalen lille for 38 rdl. Skjøtet er av 28. juli
1741, tgl. 5. mars 1742. Kliiver makeskiftet denne med flere går
der til Stiklestad kirke mot kirkens part i Bjartnes, hvor han bodde.
Skjøtet er av 20. juli 1742, tgl. 4. mars 1743. (Se Bjartnes). ----
140 Bind V
---
Da kirkene var blitt menighetens eiendom, blev Longdalen lille
lagt til Vuka kirke, og i 1807 solgte Vuku kirkeverger gården ved
skjote av 17., tgl. 18. august til Tomas Olsen Gnmdan for 375
rdl. Landskyld til kirken skulde fremdeles svares efter forordnin
gen av 25. februar 1733.
Ved skjote av 6., tgl. 7. februar 1812, solgte Tomas den for
400 rdl. til loitnant Søren Schjelderup v. Holst, som året efter
skjotet den til Ole Jonsen Teslien for 1100 riksbankdaler navne
verdi. Skjotet er av 31. desember 1813, tgl. 2. juni 1814.
Siden har gården vært brukernes eiendom.
Brukere: Jon Langedall nevnes i 1611 som eier av V 2 sp.
odelsgods.
Olaf eller Ole Jonsen het opsitteren i 1615 og helt til 1653.
Han betalte også til henimot 1630 skatt av V 2 sp. odelsgods, og
må således ha eiet gården. Han var naturligvis sonn av fore
gående.
I 1653 opgav han på grunn av alderdom og skropelighet går
den for sønnen, fon Olsen. Den betegnes ved denne leilighet som
«en ringe gaard» med skyld 1 sp., hvilket neppe er riktig. I bygsel
betalte Jon 8 rdl.
Jon Olsen var i 1666 50 år. Hjemme var 4 sonner, Ole, Bård,
Ole og Rasmus, henholdsvis 10, 7, 4 og 1 år.
Besetningen i 1657 var 1 hest, 4 kyr og 2 sauer.
I 1665 opfores der 2 brukere på gården, nemlig foruten Jon
Olsen en Peder Jonsen, som brukte 8 mkl. Dette er nok oprinnel
sen til Lillegården.
Ved matrikuleringen i 1669 er tienden sått til 1 td. havre, le
dingen til 1 ort 8 sk. og småtienden til IV2 ort. Skylden blev
foreslått forhoiet til 2 ore.
Opsitteren i 1699 og 1711 heter også fon.
Morten het opsitteren, iallfall fra 1712 av. Ved svenskenes
innfall i 1718 gikk det hardt ut over ham, idet han opgis å ha
hatt folgende tap:
Kornet og avlingen rent borttatt 12 rdl. — sk
7 kyr 24 » 48
14 småfe 7 » — »
1 hest 6 » ■— »
1 skjud 4 » — »
Tilsammen 54 rdl. 48 sk.
Samme vinter dode hans hustru. Morten har vel efter dette
mattet opgi gården; i 1723 lå den aldeles øde og uten beboer. ----
141 Bind V
---
Ved matrikuleringen dette år opgis, at den kun har skog til
gjerde og brensel, ingen seter, ringe og slett bumark. Den beteg
nes som «tungvunden og frostagtig». Utsed 4 skjepper bygg og
2 tdr. havre, avling 9 sommerlass vollhoi og 2 lass ekerhøi og,
heter det: Der kan neppe holdes 1 hest, 2 kyr, 2 ungnaut og 6
sauer. Tienden blev sått til 1 skjeppe blandkorn og 2 skjepper
havre («ringe korn») samt 4 mk. ost. Skylden blev foreslått ned
satt 12 mkl. «formedelst denne gaards mislighed til korn».
Under 24. september 1728. tgl. 27. januar 1720, fikk Jens
Anderssen bygselbrev av fru oberstloitnant Lund. Jens døde i
1740, 60 år gammel, og hustruen i 1743.
Den næste opsitter var Lars Torkildsen Kolstad den eldre. (Se
Kolstadætten). Han synes å ha hatt det ganske smått: Ved skifte
1 1763 efter hans første hustru, Siri Jonsdatter Jamt, er registrert
2 hester, 1 ku og 2 kalver. Aktiva var bare 15 rdl. 20 sk. og
beholdningen 7 rdl. 1 ort 8 sk.
Efter Lars har Amund Torkildsen Kulslien brukt gården. Han
omkom i 1789, idet han ved å bryte sten i Grensskogen til kalk
brenning veltet en stor sten over sig og dode en times tid efter, 49
år gammel. (Se Åkranætten).
Så har Anders Bastiansen Marken fått bygselbrev av kirke
eieren, Rasmus Hagen, 4. mars 1795, tgl. 15. august 1796.
Efter at gården i 1807 var blitt solgt til Tomas Grundan, er
den visstnok blitt drevet som underbruk under dennes gard. Hvor
dan forholdet har vært de par år, Holst eiet gården, er übekjent;
men efter at Holst i 1813 hadde solgt den til Ole Jonsen Teslien,
har nok denne brukt den. Han solgte den ved skjote av 3. desem
ber 1823 til Peter Henriksen Storstad; men denne har nok ikke
kunnet klare sig på gården; ti efter en eksekusjonsforretning av
24. oktober 1829 blev den i 1832 efter rekvisisjon av Jelstrup solgt
ved auksjon til Mikkel Ellevsen Lundskin for 360 spdl. Skjote
14., tgl. 15. august 1832.
Gården blev nu brukt under Lundskin. I 1835 hadde den in
gen besetning; men der såddes % td. havre og V 2 td. poteter.
I 1842 var der atter auksjon på gården i dodsboet efter Mikkel
Lundskin, hvorved den blev solgt for 290 spdl. til Tore Sivertsen
Flyan, som fikk skjote 4. juni, tgl. 16. august 1842, men solgte
den igjen ved skjøte av 5., tgl. 6. august 1845, til Arnt Olsen for
300 spdl. Arnt var fra Lom. Han var født i 1796 og døde plutse
lig i 1879, men hadde allerede ved skjøte, dat. og tgl. 15. august
1854, overdratt gården for 200 spdl. og kår til sønnen, Hans
Arntsen, som også var født i Lom.
Gården hadde i 1865 en besetning på 1 hest, 5 storfe, 12 sauer
og 6 geiter og en utsed av 4 tdr. havre og 2 tdr. poteter. ----
142 Bind V
---
Den 4. august 1865 blev der holdt delingsforretning av denne
og Lillegårdens felles utmark; den er tgl. 16. november 1869.
I 1875 var besetningen 1 hest, 5 kyr, 5 ungnaut og kalver, 14
sauer og lam, 15 geiter og kidd og 1 svin og utseden 1: > td. bygg,
6 tdr. havre, 5 tdr. poteter.
Hans Arntsen kjopte i 1874 Longdalsenget, som samme år
var blitt utskilt fra Storvuku, og visstnok er det «westra loghndal»,
som allerede på Aslak Bolts tid lå under denne gard. (Se Storvuku).
Ved skjote av 8., tgl. 14. august 1889 fra skifteforvalteren i
Hans Arntsen og for avdode hustru, Mali Andosdatters, dodsbo
blev Longdalen lille med Longdalsenget solgt for 2400 kr. til svi
gersonnen, Mikal Olsen Vangstad, som var gift med Oline Hans
datter Longdalen.
Mikal Olsen reiste til Amerika. Gården solgte han ved skjote
av 28. april, tgl. 2. juli 1891, til Johan Arnt Olsen Varslåtten
(Blokhaug) for 2800 kr.
Jchan solgte senere til broren, Ragnvald Olsen, som fremdeles
eier og bruker gården.
LILLEGÅRDEN
Gårdsnr. 170.
Skylden: Lillegården kan ikke påvises som særskilt skyldsatt
eiendom for i 1660; dens skyld var da 8 mkl., fra 1836 3 ort 10
sk., i 1907 mk. 1,06 i ett bruk.
Eiere: I 1660 var eiendommen krongods, men er i lopet av
1660-årene gått over til Vuku kirke, som den tilhørte, inntil kir
kens verger ved skjote av 14. desember 1803, tgl. 6. januar 1804,
solgte den til Johan Viderø Tonning for 180 rdl., hvorved den
gikk inn i Verdalsgodset.
Martin Aniderssen Lillegården kjopte eiendommen for 2300
kr. av Verdalens kommune den 7. juli 1919 og fikk skjote 29. de
sember 1921. Et skogstykke, Lillegårdsskogen, av Longdalen
store fulgte da med.
Brukere: Andor Lillangdal nevnes i kopskattmanntallet av 1645
som husmann. Han har utvilsomt brukt Lillegården, som på denne
tid ennu ikke var særskilt skyldsatt. Andor lille Langdal står i 1660
som bruker av 8 mkl. krongods, hvorav kan sluttes, at eiendommen
er en fraskilt part av Longdalen lille.
Besetningen i 1657 var 1 hest, 3 kyr, 2 geiter og 3 sauer.
I 1665 opfores på Lillelongdalen 2 brukere, Jon Olsen og Pe
der Jonsen. Den siste, som brukte 8 mkl., må ha vært på Lille
gården, som vel ennu ikke var helt utskilt. Peder var 37 år gammel. ----
143 Bind V
---
Ved matrikuleringen i 1669 er tienden sått til 4 skjepper havre,
ledingen til Y 2 ort og småtienden til Y 2 ort. «Findes thommer
schouff», heter det. Skylden blev foreslått forhoiet til 18 mkl.
Gården kalles fremdeles Lille Langdahl, og om begge gårdene
heter det: «Forskr. fieldgaarde ej bedre eragtet».
I 1682 heter opsitteren Oluf eller Ole. Han opfores der ennu
i 1711. Så har der vært en Nils Litlegården, og efter ham Morten,
Lillegården, sett fra nordøst 1929. Fot. H. Anderson.
som var der under svenskenes innfall i 1718, ved hvilken leilighet
han mistet 2 kyr til 7 rdl. — det var alt; men så var der vel heller
ikke stort mere å ta.
Nils døde i mars krigsvinteren 1719 og enken, Magnhild Jons
datter, sått så med gården nogen år, til også hun døde i 1722, 73
år gammel. Den følgende opsitter het Jon.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at der ingen skog er, ingen
seter og ingen bumark. Gården betegnes som «lidt tungvunden
og frostagtig». Utseden var 2 skjepper havre, avlingen 4 sommer
lass høi og besetningen 1 ku og 2 sauer. Tienden blev sått til V 2
skjeppe blandkorn («ringe korn) og 2 mk. ost. Skylden blev fore
slått nedsatt 2 mkl., og i begrunnelsen herav får vi følgende inter
essante oplysning: «Som kiercken af denne pladz aldrig har faaet
landskyld, men tidt og offte maatt betalt skatterne deraf, dens
aufling end og er saa meget ringe, er dend med de anførte 2 mkls.
affelding anseet.» Den har altså ikke vært noget verdifullt aktivum
for kirken. —
----
144 Bind V
---
Hvor lenge Jon har brukt gården, vites ikke nøiaktig — han
betegnes i 1741 som «sal. Jon Lillegaarden», så han er vel dod
ikke lenge forut. En voksen sonn, Ole, døde same år, likeså en
annen voksen sonn, Jon, gift med Karen Jensdatter Lillelongdalen.
Så har en Anders Jenssen brukt Lillegården; han døde der i
1758, 56 år gammel. Efter ham kom Åge Ågesen Bjørstad, som
iallfall har vært der så tidlig som i 1765. Ingen av disse har hatt
tinglest bygselbrev.
Åges annen hustru, Beret Mosesdatter Telsneset, døde i 1785,
og Åge har så opgitt gården for Morten Ingebrigtsen Skei, som
fikk bygselbrev av Rasmus Hagen 15. mars, tgl. 15. august 1788.
Åge døde som kårmann på gården i 1804.
Morten var dod året forut, og sonnen, Ingebrigt Mortensen,
hadde fått bygselbrev av Vuku kirkeverger 4. april, tgl. 16. august
1804. Det var visstnok ganske smått hos ham: Ved skifte i 1833
efter hustruen, Eli Larsdatter, blev aktiva bare 42 spdl. 1 sk. og
beholdningen 4 spdl. 1 ort. Av besetning er kun registrert 1 ku,
4 sauer og 1 geit. En jernovn til 6 spdl. fantes dog blandt innboet.
Gården hadde i 1835 en besetning på 1 hest, 2 storfe, 1 sau
og 1 geit og en utsed av 2 tdr. havre og IY2 tdr. poteter.
Ingebrigt var på gården til sin dod i 1837. Sønnen, Ole Inge
brigtsen, født i 1798, har muligens brukt gården i farens siste år;
i 1842 er han flyttet til Prestgårdsvald, hvor han døde i 1879.
Anders Pedersen, født 1791 og sønn av Peder Fastesen Røds
vald, har så brukt Lillegården til i 1858, da han døde. Efter ham
kom sønnen, Peder Anderssen, født på Steingrundan i 1823.
Gårdens besetning i 1865 var 1 hest, 2 storfe og 10 sauer og
utseden 3 tdr. havre og 2 tdr. poteter.
Svend Arntsen Byna festet gården i 1867 for 12 spdl. årlig.
Den hadde i 1875 en besetning på 2 kyr, 7 sauer og 2 geiter og
en utsed av X A td. bygg, 2 V2 tdr. havre og 2V2 tdr. poteter.
Den 22. april 1876 blev gården festet til Martinus Larssen,
avgift 12 spdl. årlig.
I 1882 blev Anders Olsen Blokhaug leilending på Lillegården,
avgift som før 48 kr. Han brukte gården i mange år. Sønnen,
Martin Anderssen, overtok efter faren og kjøpte den i 1919.
VARSLÅTTEN
Gårdsnr. 171.
Navnet: Werslodt 1590. Varslott 1626. Warslett 1664. Wor
slett 1723.
Navnet bør sannsynligvis deles således, at siste ledd er slått
(hankjønnsordet sldttr), slåtteland, slåtteng. Å bestemme betyd
----
145 Bind V
---
ningen av første ledd er neppe mulig, da det i nutidsformen synes
å være avslitt, og man ikke har navnet i synderlig gamle former.
Med hensyn til muligheten av, at det kunde inneholde et elvenavn,
kan det nevnes, at den å, som går forbi gården, heter Skitrenna,
hvilket dog ikke behover å være et oprinnelig navn.
Skylden: Den gamle skyld var 1 øre, fra 1836 2 dal. 1 ort
15 sk., i 1907 mk. 6,25 i ett bruk.
Eiere: Gården nevnes i 1592 i en fortegnelse over Kronens
landskyld, hvorunder er opført «Verdtzlod 1 øre». Den er formo
dentlig først inndratt i matrikulen i 1500-årene og som nyrydning
kommet under Kronen.
I 1659 er den blitt pantsatt sammen med flere andre gårder til
Selius Marcelis, som transporterte panteretten til 7 av disse til
kapellanen, Erik Olsen Schancke, hvis enke, Sofie Eriksdatter, fikk
skjøte på dem i 1663. (Se Longdalen lille).
Så gikk de ved ekteskap over til Jens Kristofersen Svaboe og
efter ham til arvingene. Monsr. Kristen Svaboe fikk skjøte på Var
slåtten og Longdalen store samt parter i Grundan av hr. Peder
Jenssen Her dal, prest i Åfjorden, 26. november 1701, tgl. 26.
januar 1702.
Så er den gått over til oberstløitnant Lund og siden til berg
hauptmann Abraham Drejer. I boet efter dennes hustru, Karen
Tønder, er den i 1736 sammen med flere gårder solgt til kaptein
Peter Rafael Lund.
Ved auksjon i dennes dødsbo blev den i 1741 solgt til opsitte
ren, Gabriel Larssen, og har siden vært brukernes eiendom.
Brukere: Jens Varsldtten nevnes i begynnelsen av 1600-årene.
Omkring 1610 synes gården å ha ligget øde; men i 1620 har den
atter opsitter. Han het Rasmus og var der til henimot 1660.
Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 8 kyr, 2 geiter og 5
sauer.
I 1660 heter opsitteren Ole Rasmussen, utvilsomt foregåendes
sønn. Han var i 1666 50 år gammel og hadde hjemme en sønn,
Ole, 14 år.
Ved matrikuleringen i 1669 er tienden sått til 1 td. havre, le
dingen til-22 sk. og småtienden til 1 ort. «Findes thømmerschouff»,
heter det. Skylden blev foreslått forhøiet til 1 øre 6 mkl., så går
den må være blitt meget forbedret.
Opsitteren i 1680-årene het også Ole, formodentlig den sønn,
som var hjemme i 1666.
Omkring århundreskiftet het opsitteren Erik. Han døde i 1712,
76 år gammel. ----
146 Bind V
---
Så kom — antagelig i 1715 — Morten, visstnok den samme
Morten Davidsen, som siden kom til Stuskin, og formodentlig var
sonn av David Kjesbuen. Han var på Varslåtten under svenske
nes innfall i 1718 og opgir ved denne leilighet sitt tap til:
Tilsammen 22 rdl. 24 sk.
Gabriel Larssen het opsitteren i 1723. Ved matrikuleringen
dette år oplyses, at der er skog tilfjells til gårdens fornodenhet,
ingen seter, ringe bumark, en fjellslette, sått til 6 sk. skatt. Går
den betegnes som «tungvunden og frostagtig». Utseden var 2
skjepper bygg og 6 skjepper havre, avlingen 12 sommerlass voll
høi og Vi lass ekerhøi og besetningen 1 hest, 2 kyr, 2 ungnaut og
6 sauer. Tienden blev sått til V-z skjeppe blandkorn, W-i skjeppe
havre («ringe korn») og 4 mk. ost. Skylden blev forst foreslått
nedsatt 4 mkl.; men da komisjonen efter endt arbeide fant den
samlede nedgang i bygdens skyld for stor og gikk gårdene over en
gang til, blev de 4 mkl. pålagt igjen.
Gabriel fikk forst bygselseddel av fru oberstloitnant Lund 2.
november 1724, tgl. 26. januar 1725.
Ved skifte i 1738 efter Gabriels forste hustru, Kirsti Anders
datter Ulvilden, registrertes en besetning på 1 hest og 1 foll, 2 kyr,
5 sauer, 1 geit og 1 svin. Aktiva var 24 rdl. 3 ort 16 sk., men
passiva 30 rdl. 1 ort, så boet var fallitt.
Allikevel kjøpte Gabriel gården i kaptein Lunds dodsbo for 52
rdl. 2 ort og fikk skjote 1. juni 1741, tgl. s. d.
Da det i 1757 blev avholdt skifte samtidig efter ham og hans
annen hustru, Karen Olsdatter Landfald, var aktiva 73 rdl. 1 ort
4 sk. og passiva 13 rdl. 1 ort foruten en gjeld til major Kliiver
på 35 rdl., som arvingens formynder garanterte for. På dette skifte
registrertes ikke annen besetning enn 4 kyr.
Kaptein Kofoed lyste nu på egne og P. A. Lunds vegne odels
rett til gården, og det ser ut til, at arvingen, Lars Gabrielsen, har
mattet punge ut for å beholde den; ti i 1760 har han pantsatt den
til Kristen Jonsen Volden for 80 rdl., hvad han ellers ikke skulde
ha behovet, da han var eneste arving.
Under 14. mars, tgl. 15. august 1772, skjotet Lars Gabrielsen
gården til Kristen Volden for 155 rdl. Ved tinglesningen prote
sterte korporal Peder Eliassen Bremset, som efter kontrakt av 13.
mars hadde fått skjote 10. mai samme år og nu lot sitt skjote
----
147 Bind V
---
tinglese samtidig. De protesterte nu gjensidig mot hinannens
skjoter, og det kom til prosess, hvorunder blev oplyst, at gården
var tilbudt Kristen Volden som panthaver forst, uten at han mot
tok tilbudet, likeså, at det var tilbudt ham å innfri obligasjonen;
men at han nektet å motta betalingen og levere obligasjonen. Efter
på hadde han så forhandlet med Lars angående salg og påtatt
Varslåtten, sett fra sydøst 1929. Fot. H. Anderson.
sig å holde ham skadesløs for de krav, som i den anledning kunde
fremkomme fra Peder Bremset. Enden på dette blev, at Peder be
holdt gården, som han ved skjote av 10. mars 1775 solgte for
2QO rdl. til G under Nilssen Lille Gaulstad fra Ogndalen.
Ved skjote av 25. mai 1778 solgte Gunder gården til vaktmester
Jon Holmll for 260 rdl. Jon måtte dessuten betale Sivert Knutsen
Kluken 20 rdl. for hans hustrus, Kirsten Larsdatters, odelsrett,
hvorefter han fikk odelsskjote 25. april, tgl. 16. august 1784. Var
slåtten blev nu en tid drevet som underbruk. Ved tingsvidne i
1785 oplyses, at den bruktes bare til høislått; der avledes 10 —12
lass høi og kunde fodes hoist 2 kyr. Der var da en husmann på
stedet.
Ved skjote av 2. januar, tgl. 21. februar 1787, solgte Jon
Holmli gården for 270 rdl. til Iver Pedersen Stod, som tok ophold
der og drev den til i 1705, da han solgte den til Sevald Kristensen
Volden for 597 rdl. Skjøtet er av 25. februar, tgl. s. d. Sevald
hadde et par år tidligere overtatt halve Volden og drev nu Var
slåtten som underbruk under denne gard.
----
148 Bind V
---
Ved skjote av 6., tgl. 7. februar 1821, overdrog Sevald gården
til sonnen, Kristen Sevaldsen, for 90 spdl. Den hadde i 1835 en
besetning på 1 hest, 3 storfe, 5 sauer og 5 geiter og en utsed av
3 tdr. havre og 1 td. poteter.
Da Kristen Volden senere kjopte Lein og flyttet dit, solgte han
ved skjote, dat. og tgl. 17. august 1842, Varslåtten til Ole Sivert
sen Telsneset for 480 spdl. (På skiftet i 1823 efter Marta Siverts
datter Volden var den blitt verdsatt til 300 spdl.). Ved salget be
tinget Kristen sig rett til hugst i gårdens skog.
Ole hadde nu i nogen år både Varslåtten og Telsneset. Den
sistnevnte gard solgte han i 1849 til Iver Tuset.
Varslåtten hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 8 storfe, 16
sauer, 6 geiter og 1 svin og utseden var 6 tdr. havre og 4 tdr.
poteter.
Ole Nilssen Volden, fodt i Åsen 1830, var gift med Lisbet
Olsdatter Varslåtten, og han overtok gården efter svigerfaren,
som fikk kår.
I 1875 var besetningen 3 hester, hvorav 2 under 3 år, 9 kyr,
3 ungnaut og kalver, 17 sauer og lam, 16 geiter og kidd og 2 svin
og utseden 1 -> td. bygg, 7 tdr. havre og 5 tdr. poteter.
Ole Nilssen dode som kårmann på Varsiåtten i 1923, 93 år
gammel. Sonnen, Nils Olsen, eier gården nu.
SAGVOLDEN
Gårdsnr. 172.
Skylden: Gården er inndratt i matrikulen i den siste halvdel
av 1650-årene og skyldsatt for 1 ore. Fra 1836 var skylden 4 ort
9 sk., i 1907 mk. 2,30 i ett bruk.
Eiere: Gården opfores i 1660 som krongods, siden under
Bakke klosters gods. Dette var fra 1659 pantsatt til brødrene
Marcelis, og Sagvolden kan således hore til «det til de Marcelier
udlagde godses forogelse paa adskillige steder opsogte jordegods»,
hvorom lagmann Peter Drejer etsteds skriver til Rentekammeret.
(Se Verdalsgodset).
Gården fulgte nu Bakke klosters gods, inntil justisråd Åge
Hagen kjopte dette efter oberst Reichwein. (Se Bakke klosters
gods). Ved skjote av 13. februar, tgl. 4. mars 1754, solgte Hagen
Sagvolden for 15 rdl. til major Lorents Didrik Kltiver, og ved
skifte i 1783 efter dennes enke tilfalt Sagvolden datteren Ber et
Maria, gift med kapellanen Peder Kristofer Krog, som ved skjote
av 12. august 1793 overdrog denne gard tillikemed Gren, Long
----
149 Bind V
---
dalen store, Sæter og Leirset samt Longdals sag for 3550 rdl. til
Johan Widerø Tonning, hvorved den gikk inn i V ' erdalsgodset.
Ved skjøte av 27. juni, tgl. 14. august 1890, solgte eierne av
Verdalsgodset gården for 3300 kr. til Kristen Simonsen Sagvolden.
Langåkeren av Longdalen store fulgte med i handelen.
Sagvolden, sett fra sydvest 1929. Fot. H. Anderson.
Brukere: Siguold Vollenn, som finnes i kopskattmanntallet for
1645 under husmenn, har muligens brukt denne gard.
I kvegskattmanntallet av 1657 finner vi under gårdmenn Olle
Volden. Han hadde 3 kyr, 2 geiter og 3 sauer.
Ole Olsen (Olluff Olluffsen) var i 1666 63 år gammel.
Ved matrikuleringen i 1669 blev tienden sått til 4 skjepper
havre, ledingen til 16 sk. og småtienden til 1 ort. «Findes thøm
merschouff», heter det. Der blev ikke foreslått nogen forandring
i skylden.
I 1682 betegnes gården som øde, hvilket ikke behøver å bety
annet, enn at den ikke var bygslet, men bruktes for avgift. I 1686
opføres som bruker atter en Oluf. I 1699 var gården atter «øde»,
hvilket visst bare vil si, brukt for avgift; ti en Kristofer Eriksen
har vært der omkring århundreskiftet; han døde der i 1705.
Derefter er kommet Jon Jonsen, visstnok sønn av Jon Svendsen
Byna. Han blev i 1712 gift med Marit Larsd. Kulstad og har
vel ved denne tid overtatt Sagvolden, hvor han også synes å ha
bodd de følgende år. Men i 1718 var han nok som dragon ut
kommandert, og da har gården vært uten opsitter. Svenskene har
i ufredsåret ikke funnet annet å ta der enn 2 tdr. havre til 3 rdl.
10
----
150 Bind V
---
I matrikulen av 1723 heter det om gården, at den «ansees for
et engslette». Forovrig oplyses, at den ikke har skog, men en
fjellslette, som blev sått til 6 sk. årlig. Den betegnes som «maa
delig lætwunden», der såddes intet. Avlingen var 10 sommerlass
hoi; men der var ingen besetning. Skylden blev foreslått nedsatt
til det halve, og herom heter det: «Denne gaard, som ej for andet
end eet ringe engeslette kand ansees, og hvorpaa udj mands minde
ej har været huus eller nogen tiid til beboelse kand komme, er for
medelst des hoie leie og stoere ringhed med ovenstaaende affelding
anseet».
Jon Sagvolden dode i 1743. Efter ham har der vært en Ole
Sagvolden. Han nevnes i 1748; men iallfall fra 1755 het bruke
ren Jakob Olsen — muligens sonn på Ørtugen.
Ved bygselbrev av 19., tgl. 21. februar 1784, bygslet Krog
gården til Ole Nilssen Telsneset, som var gift med Marit Eriks
datter Overmoen. Han skulde visstnok fungere som sagmester
eller lignende; ti i bygselbrevet heter det: «Han bliver mig eller
den, jeg overdrager Longdals sagbrug, til nytte og tjeneste».
Ole Nilssen dode i 1814, og sonnen, Nils Olsen, fikk så byg
selbrev av proprietær Miiller, utstedt og tgl. 17. august 1815.
I 1835 hadde gården en besetning på 1 hest, 2 storfe, 4 sauer
og 4 geiter, og utseden var Va td. bygg, \Vz tdr. havre og % td.
poteter.
Nils Olsen dode som gårdmann på Sagvolden i 1849, 61 år
gammel. Hans datter, Anne, var året før blitt gift med Kristen
Simensen (sonn av husmann Simen Jonsen Volden), og denne har
nok nu overtatt bruken av gården, som han festet i 1857 for 12
spdl. i innfestning og 12 spdl. årlig avgift. (Kårenken, Eli Andos
datter, var død i 1856).
I 1865 var besetningen 1 hest, 2 storfe, 10 sauer og 5 geiter
og utseden 4 tdr. havre og 2 tdr. poteter.
Kristen forpaktet i 1868 Sæter og flyttet dit, men er muligens
vedblitt å bruke Sagvolden, også efter at han var flyttet; ti i 1875
beboddes gården av inderst og grubearbeider Ole Anderssen, og
der var ikke annen besetning enn 1 ku og 3 sauer, og der var
sådd 3 tdr. havre.
I 1884 blev Sagvolden bortforpaktet til Kristens svigersonn,
Ole Kristiansen, som dode allerede i 1889. Kristen kjopte da i
1890 gården av Verdalsgodsets eiere og bodde der, til han døde i
1920, 95 år gammel.
Enken efter Ole Kristiansen giftet sig med Ole Olsen Varslåt
ten, som kjopte Sagvolden av Kristen og brukte gården til sin død
i 1917. Martin Olsen Gren, gift med Oline Olsdatter Sagvolden,
eier og bruker gården efter Ole Varslåtten.
----
151 Bind V
---
LANGDALEN STORE
Gårdsnr. 173.
Skylden: Den var i 1650 3 øre 20 mkl., fra 1655 2 øre 20
mkl., fra 1836 4 dal. 8 sk., i 1907 mk. 8,43, fordelt på 2 bruk,
hvorav bruksnr. 1, Longdalen store, mk. 6,02.
Eiere: Som under Longdalen lille nevnt, har Erkestolen eiet
2 parter, hver på 1 øre, i Østre Longdalen. Den ene part var på
Aslak Bolts tid bygslet for 1 ørtug (8 mkl.). Ved reformasjonen
blev erkebispegodset beslaglagt av Kronen.
Som det sees av Aslak Bolts jordebok har Erkestolens samlede
eiendom i Longdalsgårdene vært 2 øre 2 mkl., hvilket svarer nøi
aktig til skylden for Longdalen store i 1655. Imidlertid er der
visstnok skjedd adskillige transaksjoner, idet Kronens eiendom i
gården sees å ha variert meget; i 1549 var den 1 ore, i 1592 1 øre
20 mkl. Men i 1650 var eiendomsfordelingen:
Krongods
St. Jørgens hus
3 øre 12 mkl.
8 »
Tilsammen 3 øre 20 mkl.
hvilket er 1 øre mere, enn hvad gården siden står opført for. Hvis
dette ikke er feil, kunde man tenke sig, at den senere skyld, 2 øre
20 mkl., kan komme av, at Sagvolden kan være utskilt av denne
gard.
Som omtalt under Longdalen lille, blev den sammen med denne
gard i 1659 pantsatt til Marcelis, gikk så over til Erik Schancke
og siden til Jens Svaboe. Ved dennes død gikk bl. a. Longdalen
store over til datteren Gullov, gift med presten Peder Herdal i
Åfjorden, som ved skjote av 26. november 1701, tgl. 26. januar
1702, overdrog sin arvedel til svogeren, Kristen Svaboe. Tilslutt
er Erik Schancke kommet i besiddelse av gårdene, og har gitt
oberstløitnant Peter Lund og berghauptmann Abraham Drejer
skjote på dem i 1720. Siden er Drejer blitt eier av Longdalen.
Ved auksjon i dødsboet efter Drejers enke blev bl. a. Longdalen
store solgt til Peter Rafael Lund, som fikk skjote 3. august 1736,
og på auksjon i Lunds dødsbo kjøpte major Coldevin Longdalen
store for 63 rdl. og fikk skjøte 24. april 1741, tgl. 8. septbr. 1744.
Coldevin overdrog den allerede ved skjøte av 9. august 1743
sammen med Høisjø sag til Lorents Didrik Kliiver for 90 rdl
Ved skifte i 1783 efter Selle Marie Kliiver tilfalt bl. a. Long
dalen med sagbruk datteren Beret Maria, gift med kapellanen ----
152 Bind V
---
Peder Krog, som ved skjøte av 12. august 1793 solgte sine gårder
i Vuku til Johan Widerø Tonning, hvorved Longdalen gikk inn i
Verdalsgodset.
Ludvig Peter sen Longdal kjøpte gården av Yer dal kommune
26. april 1920 og fikk skjote 5. september 1921. Kjøpesummen
var 10 000 kr.
Brukere: Oluff har i 1549 betalt 1 pund smør i landskyld for
1 øre i Lanngdalnn under «Stiicthenns» gods, d. v. s. det gamle
erkebispegods, hvorav vi kan slutte, at det gjelder Longdalen store.
Ifølge skibskattmanntallet av 1559 har fonn paa Langdal be
talt husmannsskatt, V-i daler.
I begynnelsen av 1000-årene finnes ikke gården nevnt hver
ken i skattelister eller tiendemanntall, så den må vel ha vært øde
eller übygslet på denne tid. Først fra 1620-årene optrer Oluf,
som dog visstnok kan ha brukt den bare for avgift.
I lensregnskapet for 1641—42 heter det, at Oluf Olsen har
bygslet \V-i øre «i Stor Langdal, som hans gamle fader for ham
oplod med condition han skal have sin livs ophold». Bygselsum
men var 13 rdl. Oluf var i 1666 57 år gammel og hadde da hjem
me 2 sønner, Anders og Peder, 21 og 13 år. Han føres i skatte
listene ennu i 1680-årene.
Besetningen i 1657 var 2 hester, 9 kyr, 10 sauer og 1 svin.
Ved matrikuleringen i 1669 er tienden sått til 1 td. bygg og
IVi tdr. havre, ledingen til 1V 2 ort 8 sk. og småtienden til 1 ort
8 sk. «Findes thømmerschouff». Skylden blev foreslått uforan
dret, 2 øre 20 mkl.
Opsitteren i 1699 het Tomas.
Johan Lauritsen fikk bygselbrev på gården av Kristen Svaboe
den 28. juni, tgl. 24. oktober 1710. Han var der krigsvinteren
1718—19 og opgir da å ha lidt følgende tap:
Tilsammen 29 rdl. 48 sk.
Av svenskene fikk han 6 rdl. i erstatning.
Johan Larssen var fra Trones; han var i 1709 blitt gift med
Ragnhild Olsdatter. Han døde i 1721, og enken brukte så går
den, til hun i 1724 blev gift med Kristofer Olsen Overneset og
flyttet dit.
----
153 Bind V
---
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses der å være skog til gårdens
fornødenhet, en «ringe sæter» V\ mil borte, ringe bumark, en fjell
slette, hvorav skattedes 8 sk., og en ganske liten kvern, sått til 3
sk. avgift. Gården betegnes som «tungvunden og frostagtig». Ut
seden var 4 skjepper bygg og IV4 tdr. havre, avlingen 14 sommer
lass vollhøi og 1 lass ekerhøi og besetningen 1 hest, 3 kyr, 1 ung-
Langdalen store, sett fra nord 1929. Fot. H. Anderson.
naut, 6 sauer og 2 geiter. Tienden blev sått til 1 skjeppe bland
korn, 2 skjepper havre — «ringe korn» —og 6 mk. ost. Der blev
foreslått den betydelige avfelling av 20 mkl., hvilket begrunnedes
med gårdens «mislighed til korn og ringe auvell».
Så kom Ole Siurdsen til gården, antagelig i 1724. Han blev
det år gift med Sunni Svendsdatter og har hatt kaveringsmenn fra
Stiklestad sogn, så han har vel vært derfrå. Bygselbrev fikk han
av fru oberstloitnant Lund 30. august, tgl. 8. september 1729.
Han døde allerede i 1732, og enken giftet sig 2 år efter med Ole
Rasmussen, som så en lang årrekke brukte gården, og efter ham
sønnen, Ole Olsen, som var født i 1735 og døde i 1815. Denne
Ole har kanskje vært litt hissig av sig: Han sees i 1781 å være
stevnet av Kristen Volden «for ærerørige ord mod ham og hug og
slag mod hans søn Sevald». *
Ole efterlot sig ingen barn. Arvinger var hans søsken. Aktiva
i dodsboet blev 1532 rbdl. 40 sk. og beholdningen 1139 rbdl. 5 sk.
Enken, Lisbet Olsdatter, som var hans annen hustru, blev i
1816 gift med Lars Anderssen Steingnmdan, som fikk bygselbrev
av proprietær Miiller 1. august, tgl. 3. desember 1816.
----
154 Bind V
---
Gården hadde i 1835 en besetning på 2 hester, 7 storfe, 8 sauer
og 8 geiter og utseden var V 2 td. bygg, 7 tdr. havre og 3 tdr.
poteter.
Lars Anderssen dode i 1859, 78 år gammel. Sønnen, Andreas
Larssen, hadde allerede den 30. september 1854 festet gården på
10 år for 40 spdl. årlig avgift. Dens besetning i 1865 var 5
hester, 15 storfe, 26 sauer, 9 geiter og 4 svin og utseden Vé td.
bygg, 15 tdr. havre og 6 tdr. poteter.
Den 16. mars 1870 blev Tørris Pedersen Gulstad fra Skei sogn
leilending på gården. Avgift som for, 40 spdl.
I 1875 var besetningen 2 hester, 8 kyr, 4 ungnaut og kalver,
25 sauer og lam, 21 geiter og kidd og utseden V 2 td. bygg, 10 tdr.
havre og 5 tdr. poteter.
Efter Tørris var sonnen, Peter Tørrissen, leilending, og der
efter dennes sønn, Ludvig Peter sen. Han kjøpte gården i 1920. •
Fraskilte par te r:
Langåker, gårdsnr. 173, bruksnr. 2, er skilt fra Longdalen
store ved skyldsetningsforretning av 5. juni, tgl. 13. august 1890,
skyldsatt for 1 dal. 19 sk. (ny skyld mk. 2,41) og av Verdals
godsets eiere solgt sammen med Sagvolden til Kristen Simonsen
ved skjøte av 27. juni, tgl. 14. august 1890. Eiendommen har
siden fulgt Sagvolden.
Longdalen nordre, skyld 50 ore, blev av Verdal kommune solgt
den 26. april 1920 for 2000 kr. til Jakob Tørrissen Longdal.
Skjøte 5. november 1922.
Lillegårdsskogen (skogstykke tillagt Lillegården), skyld 15 øre.
SÆTER
Gårdsnr. 174.
Navnet: Setther 1559. Setter 1590, 1610, 1626, 1664, 1723.
Her vel snarest av intetkjønnsordet sætr = seter.
Skylden: Den gamle skyld (1650) var 1 øre 12 mkl., fra 1836
2 dal. 19 sk., i 1907 mk. 4,81 i ett bruk.
Eiere: Gården finnes ikke nevnt i 1500-tallet. Den er formo
dentlig først ryddet i 1500-årene og er vel som nyrydning blitt
lagt «under Kronen, skjønt intet herom finnes i lensregnskapene.
I 1620-årene er den blitt bondegods; den eiedes i 1624 av Bård
Okkenhaug i Skogn.
I 1650 tilhørte gården vicepastor Peder Eriksen Juel, som
samlet et lite gods i bygden. Ved Juels dod i 1670 kjøpte fogd
Jens Bing bl. a. Sæter.
----
155 Bind V
---
Bings enke, Klara, solgte ved skjote av 11. mai, tgl. 6. juli
1706, Sæter, Gren nedre og Kulslien til monsjor Henrik Schiødt,
borger av Trondhjem.
Omkring 1720 er Rasmus Ågesen Hagen kommet i besiddelse
av gården, og efter ham gikk den i arv til dattersonnen, Rasmus
Brodersen Hagen, som ved skjote av 30. mai, tgl. 1. juni 1747,
Sæter, sett fra vest 1928. Fot. O. Snekkermo
solgte den sammen med Tosteigen til kaptein Lorents Didrlk KUI
ver for 50 rdl.
Ved skifte i 1783 efter Kluvers enke, Selle Marie, tilfalt bl. a.
Sæter datteren Beret Maria, gift med kapellanen Peder Kfog, som
ved skjote av 12. august 1793 solgte den sammen med Gren
gårdene, Longdalen store, Sagvolden og Longdals sag for 3350
rdl. til Johan Widerø Tonning, hvorved den gikk inn i Verdals
godset.
Brukere: Opsitteren i begynnelsen av 1600-årene het Jon, for
1620 avlost av Rasmus, som har vært der til i begynnelsen av
1630-årene. Efter ham kom Bård, som var der ennu i 1660.
Besetningen var i 1657 2 hester, 8 kyr, 3 geiter og 4 sauer.
I 1665 heter opsitteren Ole Jakobsen, en ung mann på 29 år,
som synes å ha brukt gården til henved 1690.
Ved matrikuleringen i 1669 er tienden sått til x h td. bygg og
1 td. havre, ledingen til 1 ort og småtienden til \ r h ort. Der var
tømmerskog. Skylden blev ikke foreslått forandret.
I 1690-årene var Lars Jonsen opsitter. Det er en mulighet for,
at dette er den samme Lars, som var på Kvelstad i 1666. Han
----
156 Bind V
---
opgav gården, antagelig omkring 1714 og døde våren 1719 hos
sin svigersønn, Anders Einarsen Holme.
Han efterfulgtes på Sæter av Jon Pedersen, som imidlertid kun
har brukt gården nogen få år. Ved svenskenes plyndringer i 1718
led han et tap, som han formodentlig ikke forvant. Det opgis til:
Tilsammen 42 rdl. 24 sk.
Så kom omkring 1720 Ando, som har vært der en tid lang —
hvor lenge er übekjent. Det er visst den samme Ando Jakobsen,
som for hadde vært på Nonset.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gårdens skog var av
brent i 1711, der var ikke igjen annet enn til gjerde og brenneved.
Der var seter 2 mil fra gården, måtelig bumark, en fjellslette, sått
til 6 sk. årlig skatt. Gården betegnes som «maadelig letvunden og
frostagtig». Utseden var V 2 td. bygg og W-i tdr. havre, avlingen
10 sommerlass hoi og 3 lass ekerhøi og besetningen 1 hest, 3 kyr,
2 ungnaut og 6 sauer. Tienden blev sått til 2 skjepper blandkorn
og 3 skjepper havre «ringe korn» samt 6 mk. ost. Der blev ikke
foreslått nogen forandring i skylden. «Formedelst gaarden er frost
undergiven, kand dend ej noget paalegges», heter det.
Jakob Olsen Ftyan fikk bygselbrev på Sæter av kaptein Kliiver
4., tgl. 6. mars 1749, men hadde da allerede brukt gården nogen
år. Han har visst hatt det ganske smått: Ved skifte i 1758 efter
hans annen hustru, Karen Sivertsdatter, var aktiva 36 rdl. 1 ort
10 sk. og passiva 58 rdl. 10 sk. Auksjon blev ikke avholdt, da
man fant, at enkemannen isåfall ikke kunde bli ved gården. Av
besetning registrertes 1 hest, 3 kyr, 4 ungnaut, 8 sauer og 1 gris.
Selle Marie Kliiver sluttet i 1774 kontrakt med Jakob, hvorved
han cpgav gården mot kår. Den blev så bygslet til Gabriel Olsen
Holmll ved bygselbrev av 28. desember 1774. Jakob Olsen døde
som kårmann på Sæter i 1781, 80 år gammel. Boet efter ham
viste et underskudd på 14 rdl. 1 ort 20 sk.
Klaus Jonsen, innflyttet på gården i 1784, fikk bygselbrev av
kapellanen Peder Krog 11., tgl. 21. februar 1793, og brukte den,
til han døde i 1822, 69 år gammel. De økonomiske forhold synes
----
157 Bind V
---
ikke å ha vært stort bedre i hans tid enn for. Av besetning regi
strertes 1 hest, 2 kyr, 2 ungnaut, 2 geiter og 7 sauer.
Enken efter Klaus, Marit Pedersdatter Rødsvald, blev i 1823
gift med Hans Anderssen, sønn av Anders Eriksen Byna, og han
tok nu gården i bruk. Den hadde i 1835 en besetning på 1 hest,
3 storfe, 6 sauer og 4 geiter og en utsed av Va td. bygg, 2¥i tdr.
havre og 2 tdr. poteter.
Hans døde i 1855, og sonnen, Klaus Hanssen, overtok så går
den. Den hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 10 storfe, 28
sauer og 2 svin, og utseden Ys td. bygg, 8 tdr. havre og 4 tdr.
poteter.
Den 16. april 1868 blev gården forpaktet til Kristen Simonsen
Sagvolden, avgift 20 spdl. I 1870 blev avgiften nedsatt til 18 spdl.
I 1875 var besetningen 2 hester, hvorav 1 under 3 år, 7 kyr,
6 ungnaut eg kalver, 18 sauer og lam, 16 geiter og kidd og 3 svin
og griser og utseden 2 tdr. bygg, 3 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
I 1882 er Martinus Olsen leilending. Han fikk kontrakt på
5 år mot en årlig avgift av 72 kr. Ole Anderssen Nordgard fra
Sparbu overtok gården i 1893 for samme avgift. Han bruker går
den som leilending fremdeles.
TOSTEIGAN
Gårdsnr. 175.
Navnet: Tosteggen engslette 1723.
Siste ledd er vel flertall av hankjonnsordet teigr, avdelt stykke
jord eller skog, jfr. folkesprogets teig, også om en engstrimmel,
stykke slåtteland. Som en gjetning nevnes", at første ledd kunde
settes i forbindelse med det av Ross fra Telemark og Sunnfjord
anførte intetkjønnsord tos, samling av verdilose ting, skrap, jfr.
adjektivet tosen, svakstrået og sammenfiltret om kornseden. Nav
net kunde isåfall bety: dårlige, ugreie slåtteteiger. En setergård
langt tilfjells. (Se forøvrig under brukere).
Skylden: Gården er først inndratt i matrikulen i begynnelsen
av 1660-årene og har da hatt en skyld av 1 øre, som imidlertid
allerede i 1671 er nedsatt til V-i øre. Fra 1836 var skylden 1 dal.
9 sk., i 1907 mk. 2,13 i ett bruk.
Eiere: Da gården blev skyldsatt, blev den visstnok som nyryd
ning inndratt under krongodset; men allerede før 1669 har vice
pastor Peder Eriksen Juel erhvervet den. Ved hans død i 1670 er
den gått over til fogd Jens Bing og siden til dennes arvinger. Om
kring 1720 er den kemmet i Rasmus Ågesen Hagens besiddelse,
og han la den under Sæter, som den så fulgte i kjøp og salg, inn
----
158 Bind V
---
til kapellanen, Peder Kristofer Krog, ved skjote av 20. august
1702, tgl. 21. juni 1703, solgte Tosteigan til rittmester Elling Lyng
for 40 rdl.
Lyngs enke, Katarina Rebekka, solgte ved skjote av 12. april
1813 gården til vaktmester Ole Reppe for 416 2 .-; riksbankdaler
navneverdi; ved kontrakt av samme dato forbeholdt hun sig for
sin levetid seterhusene og havningen; den ved seterhusene stående
skog frededes til husens vedlikehold.
Ole Reppe hadde tenkt å skulle få bevilling til å opfore sagbruk
ved Tosteigan. I 1815 sees Verdalsgodsets eier, proprietær Mul
ler, a ha funnet sig befoiet til å tinglyse en protest, hvori uttales,
at da det av bygderykter heter, at Ole Reppe skal optre på fore
stående månedsting og ved vidner oplyse, at han er eier av går
den, hvori der skal finnes skog for et sagbruk, som han attrår be
vilget og opfort på denne gårdpart, så finner han sig befoiet til å
nedlegge protest; «ti skoven, som staar paa gaardparten Togstad,
er min eiendom, som jeg ved lovlige adkomster kan bevise».
Ved skjote av 20. novbr., tgl. 5. desbr. 1828, solgte Nils Jonsen
Reppe Tosteigan for 375 spdl. til Hilmar Meincke, hvorved går
den gikk inn i Verdalsgodset, som den fulgte, innti Anders Peder
sen Tosteigan kjopte den i 1021.
Brukere: I kopskattmanntallet av 1645 opfores Elujj 1 or
støeumb som husmann. Senere får vi vite, at han het Ellej Tosten
sen. Han tor være sonn av stedets forste rydningsmann, som altså
har hett Tosten, og efter denne er rimeligvis stedet opkalt. Det
kalles i folketellingen av 1665 Tost Eggen, og et annet sted Tosten-
Oyen, hvilket siste tyder sterkt på opkallelse efter en Tosten.
Eiendommen hadde i 1657 en besetning på 1 hest, 3 kyr, 2
geiter og 4 sauer. Den opfores fremdeles under «husmænd» og
kalles Togsteen.
Ellev var i 1666 61 år. Han opfores ennu i matrikulen av 1686.
Allerede i matrikulen av 1660 har stedet fått navnet Togstad,
hvilket volder litt bry på grunn av de to andre steder av dette
navn i bygden. Tienden blev sått til V 2 td. havre, ledingen til 16
sk. og småtienden til V 2 ort. Der blev ikke foreslått nogen for
andring i skylden; men denne opfores dog i 1671 og siden med
12 mkl.
Omkring 1700 het brukeren Peder. Han dode i 1706 og kalles
da «gamle Peer Tosteggen, husmand paa Ortugen», hvorav muli
gens kan sluttes, at Tosteigan bruktes under Ortugen.
Hermed var det for lange tider slutt med Tosteigan som selv
stendig bruk. I ufredsåret 1718 finnes intet nevnt om eiendommen,
og i matrikuleringsarbeidet av 1723 betegnes «Tosteggen» uttryk ----
159 Bind V
---
kelig som engslette og angis å være «tungvunden og frostagtig».
Avlingen var 6 sommerlass hoi. Den blev foreslått avfelt 4 mkl.
«formedelst dette engslettes ringe hoe auvell».
Fra denne tid av var eiendommen kun brukt som seter, sann
synligvis i over 100 år. I Krogs skjote til Lyng i 1792 heter det,
at gården hittil «har af mig og forrige eiere været brugt til sæter
havning». Den nevnes ikke i 1801 — hadde altså ennu ingen
opsitter.
Fra 1813 til 1828 har den rimeligvis vært brukt som seter un
der Reppe. Siden den kom inn i Verdalsgodset, har den sannsyn
ligvis hatt opsitter. I tellingen av 1835 anfores intet om, at den er
underbruk, derimot opfores en besetning på 1 hest, 2 storfe, 2
sauer og 4 geiter, men ingen utsed. I 1836 opfores som bruker
Anders.
Derefter har gården vært drevet under Sæter. I 1865 er hver
ken besetning eller utsed anfort.
I 1868 har Verdalsgodsets eiere leiet bort Tosteigan, den del,
som sist var brukt av Klaus Sæter, for 1 år til Anders Kjesbu for
10 spdl. I 1879 er to tredjeparter av eiendommen forpaktet til
Peder Anderssen Vangstadvaldet for 40 kr. (I 1882 leiet Erik
Gren en tredjepart av Tosteigan for 20 kr.).
Efter Peder Anderssen har sønnen, Anders Pedersen, brukt
gården. Han kjopte den av Verdal kommune 25. april 1021 for
1000 kr. Skjote av 29. oktober 1924.
GREN ØVRE
Gårdsnr. 176.
Navnet: Grenn 1590. Gren, Green 1610. Greenn 1626 (2
gårder). Green 1664, 1723.
Det kunde nevnes som en mulighet, at navnet kommer av et
intetkjonnsord greni, granbevokset sted, avledet av gron (hun
kjønnsord), hvortil man ellers ikke har noget spor i navn, undtagen
i det forsvundne Grenimork i Aremark. Endestavelse måtte da nu
og allerede i det 16. århundre være avkuttet. Det synes dog ikke
å stemme med tonefallet i uttalen. Sannsynligere er det måskje
å henføre til det intetkjønnsord gren, dyrehule, dyrehi, som finnes
i flere stedsnavn.
Skylden: Gren har, iallfall siden begynnelsen av 1600-årene
vært delt i to:
Fra 1836: I 1907:
Gren øvre: 1 øre 12 mkl. 3 dal. - ort 22 sk. mk. 4,67.
Gren nedre: 1 » 3 » 1 » 4 » » 4,32. ----
160 Bind V
---
Tidligere har skylden vært større, i 1549 minst 1 sp. 12 mkl.
(Se under eiere).
Eiere: Gren har muligens i slutten av den katolske tid vært
erkebispegods, skjønt den ikke finnes i de gamle erkebispers jorde
bøker; men straks efter reformasjonen (i 1549) føres den i lens-
Gren øvre, sett fra vest 1927. Fot. O. Snekkermo.
regnskapet under «Stiicthenns» gods med 1 sp. 12 mkl. Den var
da blitt krongods.
Kronen har formodentlig fraskilt og avhendet Gren nedre; ti
efter 1590 sees dens eiendom i Gren kun å være 1 ore 12 mkl.,
hvilket svarer til Gren ovre.
Som omtalt under Longdalen lille, pantsatte Kronen i 1659
14 gårder, hvoriblandt Gren ovre, til Selius Marcelis, som trans
porterte panteretten til kapellanen, Erik Olsen Schancke, og går
den fulgte dennes gods inntil kapteinløitnant Peter Rafael Lund
kjopte Gren ovre med flere andre gårder på auksjon den 3. juni
1736 efer Drejers enke, Karen Tonder. Han fikk skjote 3. aug. s. å.
Ved auksjon i Peter Rafael Lunds dødsbo blev Gren ovre solgt
for 75 rdl. til dragon Lars Torkildsen Kolstad, som fikk skjote 1.
juni 1741, tgl. s. d. Lars eiet også Kolstad, og ved skjote av 26.
januar 1743 solgte han begge gårdene til Åge Rasmussen Hagen
for 96 rdl.
Ved skjote av 16. mars 1759, tgl. 15. august samme år, solgte
Hagen begge Gren-gårdene tillikemed den under Gren nedre lig
gende Gren sag for 600 rdl. til Lorents Didrik KMver. Ved skifte
----
161 Bind V
---
efter dennes enke i 1784 tilfalt de datteren Beret Maria, gift med
kapellanen Peder Krog, som ved skjote av 12. august 1793 solgte
dem tillikemed Longdalen store, Sæter, Sagvolden og Leirset for
3350 rdl. til Johan Widerø Tonning, hvorved de gikk over i Ver
dalsgodset, som Gren ovre fulgte, inntil Paul og Edin Gren kjøpte
gården av Verdal kommune i 1920.
Brukere: Jogenn (Jon) har i 1549 betalt 5 vog mel og 2 vog
malt i landskyld av 1 sp. 12 mkl. i Grenn. Efter denne skyld er
det klart, at Gren ennu var udelt.
Opsitter i begynnelsen av 1600-årene var M/5. Efter ham er
før 1620 kommet Tarald, som før utgangen av 1620-årene er av
lost av Tollef Jonsen. Denne overlot i 1630 Gren til Oluf Olufsen
i bytte for en liten odegård i Sparbu, tilhorende Reinsklosters gods.
Oluf beatlte 8 rdl. i bygsel. Han var meget lenge på gården —
opføres der i skattemanntall ennu i 1670-årene. Han var i 1666
71 år gammel og hadde hjemme en sønn, Kristen, 14 år.
Besetningen i 1657 var 1 hest, 6 kyr, 3 geiter, 6 sauer og 1 svin.
Ved matrikuleringen i 1669 er tienden sått til 1 td. havre, ledin
gen til 1 ort og småtienden 1 ort. «Findes thømmerschouff», heter
det. Skylden blev ikke foreslått forandret.
Rasmus Gren opføres i tiendemanntallet av 1682. Hvor lenge
han har vært på gården, er übekjent.
Muligens har så Jakob Gren hatt denne gard. Han sees i
1693 å være stevnet av Arnt Gudding for barnegods, som han var
ansvarlig for ifølge et skifte av 28. oktober 1681.
I slutten av 1690-årene het opsitteren Peder. Han døde i 1717
og hans hustru i 1720, 87 år gammel. Jon Pedersen Gren, som
døde i 1719, 63 år gammel, var visstnok disses sønn og har vel
brukt gården på foreldrees bygsel. Den sistes sønn er da rimelig
vis den soldat Ole Jonsen Gren, som blev gift i 1719 og siden
står som bruker av gården til sin død i 1740.
Tapet ved svenskenes plyndringer er for denne gard opgitt
således:
Tilsammen 55 rdl. 72 sk.
----
162 Bind V
---
Ved matrikuleringen i 1723 opgis der å være skog til gårdens
fornodenhet og litt sagtommer, ingen seter, temmelig god bumark.
Gården betegnes som «maadelig tungvunden og frostagtig». Ut
seden var 6 skjepper bygg og 2 tdr. havre, avlingen 20 sommer
lass vollhoi og 3 lass ekerhoi og besetningen 1 hest, 4 kyr, 2 ung
naut og 6 sauer. Tienden blev sått til 3 skjepper blandkorn og 6
skjepper havre «ringe korn» og 8 mk. ost. Skylden blev foreslått
forhoiet med 6 mkl., hvilket begrunnes med «denne gaards goede
hoe auvell og lille leilighed af skoufven at fortiene noget wed».
På skifteauksjonen i 1740 efter Ole Jonsen blev solgt 1 hest,
3 kyr, 2 ungnaut, 10 sauer og 2 geiter. Aktiva blev 31 rdl. 5 sk.
og beholdningen 7 rdl. 2 ort. Det har således vært ganske be
skjedne forhold på gården ved denne tid.
Så brukte dragon Siurd Hågensen Levring gården nogen år;
men han dode allerede i 1745, hvorefter Rasmus Olsen Steine
overtok den og hadde den i 18 år. Han fikk bygselbrev av Åge
Hagen 9. august, tgl. 8. september 1749.
Rasmus har vært en temmelig krigersk mann, som jevnlig sy
nes å ha ligget i strid med sine naboer og andre. I 1749 har han
fått dom for slagsmål med Jon Leirset, hvilket skaffet ham en
bot på 9 rdl., 3X> ort til justiskassen og 11/?I 1 /? rdl. i omkostninger.
I 1751 er han tiltalt for å ha forøvet klammeri i Ole Storlong
dalens hus, slått hans hustru, så hun blev liggende tilsengs i flere
uker, og trukket mannen i håret. For dette blev han domt til å
betale 9 rdl. i bot og dessuten ekstra 1 rdl. 2 ort for helligbrøde,
da det var gjort en søndag, og endelig 6 rdl. 3 ort for et sår, konen
hadde fått i ansiktet, samt 3 rdl. til de fattige og 1 rdl. 3 ort i om
kosninger.
Og i 1756 var han for retten for å ha banket Ole Nedregrens
hustru i hennes eget hus. Rasmus kontrastevnet og førte vidner
for, at hun hadde beskyldt hans barn for å ha melket hennes kyr,
hvilken beskyldning vel var foranledningen til krigen.
Rasmus dode i 1763. Der registrertes efter ham 2 hester, 3
kyr, 2 ungnaut, 3 sauer og 2 geiter. Der blev ikke fullt til dekning,
idet aktiva var 50 rdl. 20 sk. og passiva 50 rdl. 3 ort 18 sk.
Enken, Ber et Haldosdatter, har nu hatt gården til i 1766, da
hun blev gift med David Olsen Åsen, som så brukte den til hennes
dod i 1772.
Så kom Giindbjørn Andosen til gården. Han var sønn av
Ando Pedersen Rosvold, blev i 1750 gift med Ranni Olsdatter
Holmlien og var en tid på denne gard, derefter i Ulvillen. Gren
opgav han i 1795 til fordel for svigersønnen, Ole Eriksen Kulslien,
mot kår eg dode som kårmann i 1810.
----
163 Bind V
---
Ole Eriksen fikk bygselbrev av Tonning 21. januar, tgl. 25.
februar 1795. Det inneholdt Verdalsgodsets sedvanlige forplik
telser med hensyn til avholdelse av avlingen og tilveiebringelse av
sagtommer.
Ole Eriksen dode i 1813, og enken, Marit Gundbjørnsdatter,
fikk ved kgl. bevilling av 14. oktober samme år tillatelse til å sitte
i uskiftet bo.
Grens eller, som den også kaltes, Longdals sag, fantes ved en
besiktigelse i 1817 falleferdig.
Ifl. bygselbrev av Meincke 4. mars, tgl. 16. august 1824, over
tok Ole Eriksens sonn, Erik Olsen, gården mot en årlig avgift på
15 spdl. Moren fikk et kår på 4 tdr. havre, 1 td. bygg og for til
1 ku og 4 småfe.
Erik dode allerede i 1829. På skiftet efter ham registrertes
2 hester, 2 kyr, 2 ungnaut, 4 sauer og 11 geiter. Aktiva var 186
spdl. 4 ort og beholdningen 113 spdl. 4 ort 13 sk.
Broren, Gundbjørn Olsen, overtok nu gården. Eriks enke,
Kristianna Andersdatter, fikk kår og dode som kårkone på Gren
i 1843.
Gården hadde i 1835 en besetning på 1 hest, 3 storfe, 6 sauer
og 4 geiter, og utseden var % td. bygg, 3 tdr. havre og 1 td. poteter.
I 1865 var besetningen 2 hester, 8 storfe, 23 sauer og 11 geiter
og utseden Vz td. bygg, 6 tdr. havre og 6 tdr. poteter
Og i 1875: Besetning 2 hester, 6 storfe, 4 ungnaut og kalver,
16 sauer og lam, 17 geiter og kidd og 2 svin og utsed Va td. bygg,
5 tdr. havre og 7 tdr. poteter.
I 1882 overtok Gundbjorn Olsens sonn, Erik Gundbjørnsen,
gården for en avgift av 60 kr. årlig og kår. Samtidig leiet han
en trediedel av Tosteigan for 20 kr. årlig. Erik brukte gården
til sin dod i 1899. Enken drev den derefter i mange år.
To av sonnene, Paul og Edin Erikssønner, kjopte gården av
Verdal kommune den 25. oktober 1920 for 6000 kr. og fikk
skjote den 25. juli 1923.
GREN NEDRE
Gårdsnr. 177.
Eiere: Som nevnt under Gren ovre må gården være fraskilt
mellem 1550 og 1590 og er blitt bondegods. I 1611 eiet Gjertrud
Gren % ore, i 1624 Ingebrigt Gren 16 mkl. og i 1640 1 ore,
d. v. s. hele gården. Men for 1650 er den kommet i vicepastor
Peder Eriksen Juels besiddelse. Ved dennes dod i 1670 er den
gått over til fogd Jens Bing, hvis enke solgte denne med flere
gårder i 1706 til Henrik Schiødt. (Se Sæter). ----
164 Bind V
---
Siden kom Rasmus Ågesen Hagen i besiddelse av den, og ved
dennes dod i 1732 tilfalt den svigersønnen, kjøpmann Simon Jo
hansen Hoff, som ved skjote av 20. november 1742, tgl. 4. mars
1743, overdrog gården med sag til sin svoger, Åge Rasmussen
Hagen. Denne solgte, som omtalt under Gren øvre, i 1759 begge
Gren-gårdene til KHiver, og de fulgtes nu ad i kjøp eg salg, inntil
Gren nedre, sett fra vest 1927. Fot. O. Snekkermo.
de i 1793 gikk inn i Verdalsgodset, som Gren nedre fulgte til i
1920, da Lasse Olsen Gren kjøpte gården av Verdal kommune.
Brukere: Hvem gårdens første opsitter var, vet vi ikke. Men
den Gjertrud Gren, som i begynnelsen av 1600-årene eiet Vz øre
i gården, var formodentlig hans enke. Brukeren dengang het
Tomas.
Omkring 1620 het opsitteren Lars og fra midten av 1620-
årene Ingebrigt. Denne eiet gården og tør således ha vært sønn
eller svigersønn av Gjertrud.
Gårdens besetning i 1657 var 1 hest, 3 kyr, 2 geiter og 2 sauer.
I 1665 het opsitteren Tarald Jonsen; han var 50 år.
Ved matrikuleringen i 1669 er tienden sått til 1 td. havre, le
dingen til 16 sk. og småtienden til 16 sk. Der var tømmerskog.
Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden.
Tarald opføres i skattemanntallene ennu i slutten av 1680-
årene. Men i 1690-årene heter opsitteren Ole, sikkert den samme
Ole Kristensen Nedre Gren, som døde i 1707. Enken, Beret, sått
en tid med gården, men hadde vanskelig for å klare sig. I 1712
er hun stevnet av Rasmus Hagen for resterende landskyld.
----
165 Bind V
---
Så kom Anders, som blev på gården en lang årrekke. Både
han og konen dode i 1743 med en måneds mellemrum.
Krigsvinteren 1718 —19 opgir Anders å ha mistet:
Tilsammen 41 rdl. 24 sk.
Ved matrikuleringen i 1723 opgis å være skog til gårdens for
nodenhet, ingen seter, måtelig bumark. Gården betegnes som
«maadelig letvunden og frostagtig». Utseden var V-i td. bygg og
IY2 tdr. havre, avlingen 14 sommerlass hoi og 3 lass ekerhoi og
besetningen 1 hest, 3 kyr, 2 ungnaut og 5 sauer. Tienden blev sått
til 1 skjeppe blandkorn og 2 skjepper havre («ringe korn») samt
6 mk. ost. Gården må ha vært i forholdsvis god stand; ti skylden
blev foreslått forhøiet 4 mkl., riktignok først ved annen gjennem
gåelse, efterat komisjonen hadde funnet bygdens samlede nedgang
i skyld for stor.
På gårdens grunn stod en bekkesag, tilhorende Rasmus Ha
gen, hvorpå kunde skjæres 1 stabel bord. Den blev sått i en årlig
skatt av 42 sk.
Anders Grens datter, Marit, var i 1731 blitt gift med Ole Olsen
tielmoen, og han har fra den tid overtatt bruken av gården, som
han hadde til sin død i 1784. Da var han 85 år gammel.
Efter Ole kom Andreas Jenssen, formodentlig en utenbygds
mann. Han var der allerede i 1786, men fikk først bygselbrev av
Krog 14., tgl. 16. august 1790. Hvor lenge han har vært der,
er übekjent; men den 30. desember 1808, tgl. 3. mai 1810, har
proprietær Miiller utstedt bygselbrev på gården til Anders Jonsen
på de vanlige betingelser: å assistere ved bruket, føre tilsyn med
skogen og ikke seige tømmer til andre enn jorddrotten.
Efter Anders har gården vært forpaktet til Jakob Kristiansen
Ulvillen, som døde på Gren i slutten av 1827, 47 år gammel. På
skiftet efter ham er registrert 2 hester, 3 kyr, 1 ungnaut, 4 geiter
og 7 sauer. Aktiva var 72 spdl. 1 ort og beholdningen 31 spdl.
1 ort 10 sk.
Enken, Karen Børresdatter Ulvillen, blev i 1828 gift med Lars
Bårdsen Tangen, som så overtok gården. (Forpaktningskontrakt
er forresten utstedt til Jakob Kristiansen den 18. februar 1828 for
12 spdl. årlig; men da hadde Jakob allerede vært død et par
måneder).
11
----
166 Bind V
---
Gården hadde i 1835 en besetning på 1 hest, 3 storfe, 6 sauer
og 4 geiter og en utsed av Vi td. bygg, 3 tdr. havre og 2 tdr. poteter.
I 1865 var besetningen 3 hester, 5 storfe og 15 sauer og ut
seden l A td. bygg, 5 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Den 29. april 1873 blev gården forpaktet til den forrige op
sitters sonn, Jakob Larssen, for 12 spdl. sålenge foreldrene levet,
siden efter overenskomst. Den hadde i 1875 en besetning på 1
hest, 3 kyr, 3 ungnaut og kalver, 15 sauer og lam, 2 geiter og
kidd og 1 svin og en utsed av % td. bygg, 3 tdr. havre og 2 tdr.
poteter. På husmannsplassen Blokko føddes 1 ku, 1 ungnaut, 5
sauer og 5 geiter og såddes 1 td. havre og 2 tdr. poteter.
Den 14. april 1878 blev Ole Sevaldsen Skavdal leilending på
Gren. Avgift 48 kr., sålenge kårfolkene levet, siden 60 kr. Ole
drev gården til sin død i 1916, hvorefter enken brukte den.
Sønnen, Lasse Olsen Gren, kjøpte gården av Verdal kommune
den 25. oktober 1020 for 7000 kr.
Fraskilte par ter:
Blokhaug, den tidligere plass Blokko, solgte Verdal kommune
den 26. januar 1925 til baker P. Hepsø for 1300 kr. og kår til
enken efter brukeren. Skjote 7. november 1927.
Grensætten.
A. Ando Nilssen Rosvold østre, (var i 1665 40 år).
B. Peder Andosen Rosvold, (muligens den Peder Anderss.,
som i 1666 opføres som sønn på Rosvold og da var 3 år).
«Gamle Peder Rosvold» f 1750.
C. Ando Persen Rosvold, f 1731, 29 år. * Gunhild Gund
bjørnsd. (Sannsynligvis en datter av Gundbjørn Tore
sen Auskin).
D. Gundbjørn Andosen Gren øvre, f. p. Rosvold 1730,
f p. Gren 1810. * 1750 Ranni Olsd. Holmli, f. p.
H. 1725, f P- Gren 1808.
El. Gunhild Gundbjørnsd., f. p. Holmli 1751, f
1826. * 1782 Torkild Larssen Kolstad, f. p. K.
1745, f smst. 1805. Se Kolstadætten.
E 2. Hans Gundbjørnsen Overholmen, f. i Ulvillen
1754, f P- Overholmen 1848. * 1777 Marit
Larsd. Overholmen, f. c. 1749, f 1826.
F 1. Malene Hansd., f. p. Overholmen 1778, f
1872. * Lars Olsen Telsneset, f. p. T. 1784,
f 1832. Bosted: Nordnes.
----
167 Bind V
---
. Gundbjørn Hanssen Overholmen, f. 1806, f 1857. (Far:
Hans Svendsen Gren. Se under E 4). * 1830 Beret Sivertsd
Bjorstad, f. 1805, f 1876.
Hl.Malena Gundbjornsd., f. 1832. * Karl Fredrik Johanson.
Bosted: Jamtland.
11. Jon Martin Fredrikson, f. 1859, f 1915, ångbåt
befalhafvare, Østersund. * Karolina.
J 1. Erik Fredriksson, forstmann. J 2. Magda Fred
riksson, lærerinne. J 3. Karl Fredriksson, farmaceut.
J 4. Karin Fredriksson. J 5. Anna Fredriksson. J 6.
Elisabet Fredriksson. J 7. Jon Anton Fredriksson
t 1917, 11 år gl.
I 2. Karl Fredriksson, f.
I 3. Lars Fredriksson, f.
14. Anna Brita Fredriksson. I Amerika.
15. Frants Fredriksson. I Amerika.
H 2. Sirianna Gundbjornsd., f. p. BJørstad 1833, f 1918.
I 1. Berntine Secilie Andreasd., f. 1864, f 1926. I 2. Jo
hannes Johannessen Dahl, kirkesanger, f. 1870. *
Ingeborg Nilsd. Garnes. Se Garnesætten.
H 3. Olaus Gundbjornsen Nordnes, f. 1836, t 1891 * Guru
anna Olsd., f. p. Kirkvuku 1840.
I 1. Berntine Olausd., f. p. Bjorstad 1863. * Ole Johan
nessen Kluken, Storholmen, f. 1862. I Amerika.
Jl. Johannes Olsen Kluken, f. 1887 J 2 Karen
Olsd., f. 1889, f. J 3. Guruanna Olsd., f 1889, tvilling
med J 2. * Gustav Jonson Overmoen, f 1873 J 4
Olaus Olsen, f. 1892. J 5. Bernhard Olsen, f 1894
J 6. Karl Martin Olsen, f. 1896. J 7. Osvald Olsen
f. 1905. J 8. Elvin Olsen, f. 1907. - Alle i Amerika'
12. Olme Olausd., f. p. Bjørstad 1866. * Ludvig Strug
stad, fanejunker, Friheim, Sparbu, f. 1868.
J l.Gunnbjørg Ludvigsd., f. 1900. * Tormod Nils
sen, mekaniker, Foldafoss.
Kl. Asbjørn, f. 1927. K 2. Torstein, f 1928
K 3. Olaf, f. 1930.
J 2. Oddmund Ludvigsen, f.
J 4. Olav Ludvigsten Strugstad, Steinkjer, f. 1904
* Ingebjørg Persd. Lein fra Sparbu.
J 5. Guttorm Ludvigsen Strugstad, f. 1907
13. Inger Maria Olausd., f. p. Bjørstad 1868 * Ole
Olsen Kveldstad, f. 1858.
J 1. Olav Olsen Kveldstad, f. 1896. * Gerda Mariusd
Heir, f. p. Lundskin 1894. ----
168 Bind V
---
K 1. Ole, f. 1920, f 1923. K 2. Marius, f. 1922.
J 2. Ella Margit Olsd., f. 1898. * Konrad Olaussen
Årstad, f. 1899.
K 1. Maria, f. 1928.
J 3. Gudrun Ågot Olsd., f. 1899, tvilling med J 2.
* Georg Jonson Tromsdal, f. 1899. Se Stuskin-
ætten.
J 4. Olaug Olsd., f. 1903.
J 5. Odd Olsen, f. 1904.
I 1. Margrete Olausd., f. p. Nordnes 1871. * Iver Eriksen
Holmen, Hellan, f. p. Overholmen 1872. Se under E 5.
J 1. Einar Iversen, f. 1899, t 1916.
J 2. Astrid Iversd., f. 1899, tvilling med J 1. * Frid
tjov Mariussen Heir, Lundskin, f. 1896.
K 1. Grete Margot, 1 1930.
J 3. Oddbjørg Iversd., f. 1902.
J 3. Gunnhild Iversd., f. 1904.
J 4. Ingolf Iversen, f. 1907.
J 5. Oddmund Iversen, f. 1907.
I 5. Jon Severin Olaussen Nordnes, Nysete, f. p. N. 1873
* Maria Johannesd. Kulsli, f. p. K. 1878.
J 1. Gustava, f. 1898. J 2. Oline, f. 1900. J 3. Mar
git, f 1903. J 4. Ingeborg, f. 1906. J 5. Gunnvald
Olav, f. 1908. J 6. Oddbjørg Johanne, f. 1910. J 7.
Ella Oddveig, f. 1913. J 8. Ivar, f. 1915. J 9. Einar
Magnus, f. 1917. J 10. Magnhild, f. 1922.
16. Grete Oline Olausd., f. p. Nordnes 1876, f 1907.
I 7. Beret Marta Olausd., f. p. N. 1878. * Adolf Kasper
sen Stavø, f. i Bindalen 1883, bodde på Esp, Lein
strand, f- Enken solgte gården og flyttet til Verdal.
Bosted: Løvli, senere Solbakken, Vuku.
J 1. Klaus, f. 1906. J 2. Gunnveig, f. 1908. J 3. Odd-
Bjørg, f. 1910.
I 8. Johannes Olaussen Nordnes, f. p. N. 1880, lærer og
klokker i Vuku. * Bergljot Mikalsd. Dillan, f. p.
Vuku skole 1887.
J 1. Olav, f. p. Vuku skole 1909. J 2. Magne, f. p.
Vuku skole 1911. J 3. Ivar, f. p. Skjerve skole, Skogn,
1913.
19. Sofie Olausd. Nordnes, f. p. N. 1883, driver han
delsforretning på Levanger.
Marta Larsd. Nordnes, f. p. Overholmen 1814. * *) 1833 Jon
Olsen Storstad, f. p. S. 1806, f 1836, druknet. * ') 1838 Peder
Olsen Volden, f. p. Sundbyvald 1800, t 1857. ----
169 Bind V
---
H 11.I 1 . Lars Jonsen Nordnes, f. 1834.
H 2 1 . Johannes Jonsen Nordnes, f. 1837.
H3 2 . Ole Pedersen Nordnes, f. 1843.
H 4'-'. Mikal Pedersen Nordnes, f. 1846.
H5 2 . Ragnhild Pedersd. Nordnes, f. 1851, f 1865.
H I—41 —4 reiste sammen med moren til Amerika i
1870-årene.
F 2. Lars Hansen Overholmen, f. 1780.
F 3. Ranni Hansd. Overholmen, f. p. O. 1782, f smst. 1866.
* 1817 Mikkel Eriksen Rød, Overholmen, f. 1790, f 1848.
Se Overholmsætten.
F 4. Marit Hansd. Overholmen, f. p. O. 1785, f 1826.
Ando Gundbjørnsen Gren, f. i Ulvillen 1764.
Beret Gundbjørnsd., f. i Ulvillen 1761, f p. Åkran 1831.
F 1". Hans Svendsen Bratåsen, f. 1784, f 1859. * 1819 Marta
Olsd. Kleppen, f. p. K. 1799.
G 1". Gundbjørn Hanssen Overholmen, f. 1806, f 1857.
(Mor: Malena Hansd. Overholmen. Se under E 2).
G 2. Elen Hansd.. f. p. Kleppen 1820, f 1855.
G 3. Randi Hansd., f. p. Gren 1822, f 1910. * 1849 An
ders Andersen Skjækermoen, f. p. S. 1823, f 1913.
Hl. Marta Andersd., f. 1849, f 1905. * Halvor
Halvorsen Ottermoen, f. 1852.
I 1. Anton Odin Halvorsen, f. 1875, f i Trond
hjem.
E 3
E 4
J I°. Lovise Antonsd., f. 1909.
12. Gustav Halvorsen Ottermoen, f. 1882. *
Margrete Olsd. Nordgard, Sæter, f. 1891,
t 1914.
Jl. Magnhild, f. 1912. J 2. Maria, f. og
f 1914. J 3°. Sigbjørn, f. 1925.
13. Håkon Halvorsen Ottermoen, f. 1885. I
Amerika.
I 4. Jon Martin Halvorsen Ottermoen, f. og f
1888.
I s..Ragnhild Anna Halsvorsd., f. 1890. * Ole
Olsen Snekkermoen, f. 1875.
J 1". Helga Karlsd., f. 1912. J 2. Klara
16. Laurits Halvorsen Ottermo, Bratåsen, f.
1892. * Ragna Kristine Olausd. Skoknes,
f. 1900.
Jl. Magne Herman, f. 1926.
----
170 Bind V
---
H 2
H 3
Ole Andersen Skjækermoen, f. 1852.
Anders Anderssen Julneset, f. 1855. * Elen Olsd Åkran,
f. 1852.
11. Ole Anton Anderssen Julneset, f. 1870. *') Inga
Johannesd. Holmli, f. 1884, f 1915. * ») Hilda Mar
grete Olausd. Bakken, enke, f. 1880.
J 11.I 1 . Einar Albert, f. 1912, f 1917. J 2 1 . Arne, f.
1913. J 3 2 . Einar Albert, f. 1925. JA\ Ingrid Otilie,
f. 1927.
12. Iver Andersen Julneset, f. 1882.
13. Anne Randine Andersd., f. 1886, t 1927. * Martin
Olaussen Nessimo, Holmlisagen, f. 1887.
J 1. Maren, f. 1914. J 2. Elfrid, f. 1915. J 3. Alf,
f. 1917. J 4. Oddveig, f. 1920. J 5. Borghild, f. 1922.
J 6. Ola, f. 1924.
I 4. Gustav Anderssen Julneset, f. 1889. * Kristine Jonsd.
Væren, f. 1897.
J 1. Elen, f. 1922. J 2. Gudrun, f. 1924. J 3. As
mund, f. 1925. J 4. Johanna, f. 1927.
I 5. Anna Eline Andersd., f. 1897. * Martin Martinus-
sen Lustad, f. 1897.
J 1. Adolf, f. 1920. J 2. Elfrida Margrete, f. 1922.
J 3. Reidun Matilde, f. 1927.
Maria Andersd. Skjækermoen, f. 1858.
Johannes Anderssen Skjækermoen, f. 1864. * Anne
Tomasd. Helgåsen, f. 1868, f 1889.
I 1. Anne Johannesd., f. 1889, f l c >o4, innebrent.
H 4
H 5
G 4
Ole
H 1
Hanssen, f. p. Longdalen lille 1825. *.
Edvard Olsen Åsan, f. i Frol 1860". * Mette Olsd. Otter
moen, f. 1859.
I I°. Odin Severin Edvardsen Bratli, f. 1885. * Ingeranna
Annæsusd. Bakken, f. 1886.
Jl. Ella Johanna, f. 1911. 12. Ingvald Adolf, f.
1913. J 3. Oddvor Sofie, f. 1914. J 4. Edel Otilie,
f. 1916. J 5. Arne Sigvald, f. 1918. J 6. Lotte Alv
hilde, f. 1919. J 7. Borghild Elfrida, f. 1922.
Inger Antonie, f. 1924. J 9. Ole Edvard, f. 1926.
12. Einar Olav Edvardsen, f. 1887, f 1908.
13. Ole Anton Edvardsen, f. 1891. * Maren Edvardsd.
Indalsvald, f. 1890.
J 1. Egil, f. 1914. J 2. Mildrid, f. 1917. J 3. Einar,
f. 1920. J 4. Aslaug Margrete, f. 1922. J 5. Liv
Oddny, f. 1924. J 6. Olav, f. 1927.
14. Anne Margrete Edvardsd., f. 1892, f 1899.
----
171 Bind V
---
I 5. Johan Marius Edvardsen, f. 1805, f l c >26
* Signe Sorensd. Kulstad, f. 1001.
J 1. Sigmund, f. 1024. J 2. Johan, f. 1926
16. Arne Edvardsen, f. 1808, t 1001.
17. Adolf Edvardsen, f. 1000.
18. Magna Edvardsd., f. 1003.
J 1". Anne Olsd., f. 1024.
G 5. Beret Hansd., f. p. Helgåsen 1828.
G 6. Johanna Hansd., f. p. Ottermoen 1831.
G 7. Andrea Hansd., f. p. Ottermoen 1835.
H I".Johannes Mikalsen Bergstuen, f. 1856. (Far:
Mikal Anderssen Skjækermoen). * ') Marenanna
Johannesd. Indal, f. 1863. *-) Anna Kristine
Ågesd. Skavhaugg, f. 1860. (Barn: Se Stor-
Ingvaldsætten.
Marit Gundbjornsd. Gren, f. i Ulvillen 1767. * 1705 Ole
Eriksen Gren ovre, f. p. Midtholmen 1765, f P- den 1813.
F 1. Erik Olsen Gren, f. p. G. 1706, t 1820, gikk under en
tommerlund i elven. * 1823 Kristianna Andersd. Volden,
f. p. Josås 1800, f som kårkone p. Gren 1843, dtr. av
Anders Olsen Jøsås.
G l.Ole Eriksen, f. p. Gren 1825.
G 2. Anne Eriksd., f. p. Gren 1828. Reiste til Ameria.
F 2. Ranni Olsd. Gren, f. p. G. 1800, t 1834, ugift.
F 3. Gundbjørn Olsen Gren, f. p. G. 1805, f smst. 1885.
* 1831 Beret Paulsd. Elnes, f. p. E. 1805, f P- Gren 1883,
dtr. av Paul Pedersen E. og h. Gjertrud Andersd.
Gl.Povel Gundbjørnsen, f. 1831, f 1832.
G 2. Marta Gundbjørnsd., f. p. Gren 1833, f 1921. *
1875 Ole Johannessen Elnes, enkemann, f. 1820,
t 1888.
Hl. Gustav Olsen, f. 1876, f 1877.
G 3. Anne Gundbjørnsd. Gren, f. p. G. 1836, var i mange
år husmor på Holmen nedre.
G4.01e Gundbjørnsen Gren, f. p. G. 1839, f 1916. Var
i mange, år i Amerika. Stiftet Grens legat til hjelp
for tæringssyke i Vuku.
G 5. Guruanna Gundbjørnsd. Gren, f. p. G. 1841, t
1916. * Peder Karlsen Overholmen, f. 1840. Se
Stor-Ingvaldsætten.
G 6. Erik Gundbjørnsen Gren, f. 1845, f 1899. * Serine
Hansd. Longdalen, f. 1861.
Hl 0 . Iver Odin Eriksen Holmen, f. 1872. (Mor:
Anne Marta Overholmen. Se Overholmsætten. ----
172 Bind V
---
H 2. Birgitte Eriksd. Gren, f. 1883. I Amerika.
H 3. Hanna Marie Eriksd., f. 1885. * Karl Olsen
Sagvold, Haugan, korporal, f. 1878.
I 1. Ella, f. 1904. I 2. Magda Oline, f. 1906. I 3.
Ole, f. 1910. 14. Sverre, f. 1913. 15. Olav,
f. 1916. 16. Helga, f. 1920. 17. Klara, f.
f. 1922. 18. Dagrun Sofie, f. 1924. 19
Arne, f. 1926.
H 4. Georg Eriksen Gren, f. 1887. I Amerika.
H 5. Sofie Eriksd. Gren, f. 1889, t 1918. * Nils Kri-
stian Olsen Evjen, Bakken, f. 1881, lærer.
11. Solveig, f. 1911. 12. Gunvor, f. 1913. 13.
Kjellrun, f. 1916. 14. Nils Sverre, f. 1918.
H 6. Paul Eriksen Gren, f. 1891. * Marta Sofie
Karlsd. Flyum, f. 1897.
I 1. Marta, f. 1918. I 2. Egil, f. 1920. I 3. Kåre,
f. 1923. I 4. Tor Georg, f. 1926. I 5. Sigrid,
f. 1928.
H 7. Gudrun Eriksd. Gren, f. 1894. * Bernhard
Olaussen, Skoknes, f. 1892.
11. Einar, f. 1920. 12. Arnolda, f. 1921. 13.
Oddvar, f. 1922. I 4. Leiv, f. 1924. I 5. Sol-
veig, f. 1927.
HB. Edin Eriksen Gren, f. 1896. * Oline Lassesd.
Hellan, f. 1901.
G 7. Pauline Gundbjornsd. Gren, f. 1847, t 1906. * Elias
Olsen Åkran, f. 1840, f 1924. Se Åkranætten.
G 8. Iver Gundbjornsen Green, ingenior, f. 1854, f 1922
i Trondhjem. * Fredrikke Lange, f. i Bergen 1865.
Hl. Sigrid Green. f. 1899, kontordame. T.hjem,
H 2. Gunvor Green, f. 1901, postassistent, T.hjem.
H 3. Eivind Green, f. 1905, cand. jur., T.hjem.
Ole Gundbjørnsen Kolstad, f. i Ulvillen 1769, f P- Kolstad
1844. * 1795 Ingeborg Johansd. Kolstad, f. p. K. 1762, f
1843, enke efter Ando Olsen Ulvillen, med hvem * 1789.
F 1. Ando Olsen Leirset, 1 p. Kolstad 1796, f P- Leirset 1857
* l ) 1822 Mali Andersd. Leirset, fp. L. 1831, 61 år, enke
efter Lars Anderssen Leirset, med hvem * 1791. * *) 1832
Siri Sivertsd. Telsneset, f. p. T. 1806, t 1876.
Gl. Mali Andosd., f. p. Leirset 1833, f p. Longdalen
1887. * Hans Arntsen Longdalen lille, f. i Lom 1823.
H 1. Arnt Hanssen Longdalen, f. 1854. * Kristianna
Kristiansd. Holmli, f. 1851.
11. Ingeborg Anna Arntsd., f. 1877. ----
173 Bind V
---
I 2. Hans Kristian Arntsen, f. 1880.
H 2. Ando Hanssen Kjesbu, f. 1857. * Ingeborg Anna An
dersd. Kjesbu, f. 1854, f 1926.
I l.Beret Maria Andosd., f. 1877, f 1882.
12. Hanna Maria Andosd., f. 1879. * Edvard Petersen
Reitan, f. 1879.
13. Anna Andosd., f. 1882.
14. Håkon Andosen, f. 1884.
I 5. Beret Maria Andosd., f. 1886, t 1895.
I 6. Arnt Andosen, f. 1888. * Ingeborg Martinsd.
Jl.Angel, f. 1910. J 2. Peter, f. 1911. J 3. Anna
Bergljot, f. 1913.
17. Ole Andosen, f. 1891. * Anna Sofie Pedersd. Karm-
hus, f. 1890.
18. Inga Andosd., f. 1893.
I 9. Beret Marta Andosd., f. 1895.
II O.Astrid Andosd., f. 1898. * Olav Olsen Framnes
f. 1894.
J 1. Aslaug, f. 1918
H 3. Anne Hansd., f. 1859.
H 4. Serine Hansd., f. 1861. * Erik Gundbjørnsen Gren. (Se
under D 5).
H 5. Hanna Marie Hansd., f. 1864, f 1873.
H 6. Oline Hansd., f. 1867. * Mikal Olsen Longdalen, f. p
Vangstad 1862.
1.1.01 e Mikalsen, f. 1887.
12. Maria Mikalsd., f. 1889.
H 7. Anna Sofie Hansd., f. 1870.
Ingeborg Andosd. Leirset, f. p. L. 1838, f smst. 1898. * Nils
Arntsen Longdal, Leirset, f. i Lom 1830, f P- Leirset 1910.
H 1. Anne Nilsd. Leirset, f. 1856, f 1929.
H 2. Ando Nilssen Leirset, Midgrundan, f. 1859. * Maria
Ellingsd. Skrove, f. 1861, t 1901.
I 1. Maren Elise, f. 1891. 12. Ingeborg, f. 1893, f 1899
13. Arne, f. og f 1898.
H 3. Sirianna Nilsd., f. 1862. * Iver Odin Anderssen Telsnes,
Leirset, f. 1865.
I 1. Arnulf Iversen Leirset, f. 1894. * Signe Elise Ragn
valdsd. Longdalen, f. 1901.
J l.Olav, f. 1925. J 2. Kari, f. 1926.
I 2. Nils Iversen Leirset, Oppem, f. 1896. * Karen Fredrik
ke Annæusd. Okkenhaug, Oppem, f. 1891.
J 1. Ingvar, f. 1922. J 2. Sigrid, f. 1923. J 3. Ingrid, ----
174 Bind V
---
f. 1025, f 1927. J 4. Annbjorg, f. 1Q26. J 5.
Ingrid, f. 1928.
13. Arne Iversen Leirset, f. 1899. * Margit Mar
tinsd. Lillegården, f. IQOI.
J 1. Ivar, f. 1025. J 2. Jarle, f. 1027
I 4. Ingvar Iversen Leirset, lærer, f. 1901. * Gudrun
Severinsd. Efskind, f. 1001.
I 5. Tora Iversd. Leirset, f. 1004. * Iver Odin Johan
sen Helmo, lærer, f. 1890
J 1. Sigrun, f. 1027.
I 6. Johan Sverre Iversen . .Leirset, f. 1007.
H 4. Arnt Nilssen Leirset, f. 1866, f 1800. * Johanna Gu
rine Johannesd. Skrove, f. i Trondhjem 1868.
I 1. Elisabet Sofie, lærerinne, f. 1806. I 2 Ingrid f
1808.
H 5. Julie Nilsd. Leirset, f. 1868. f.
H 6. Trine Julie Nilsd. Leirset, f. 1870, f 1020. * Jon Ed
vard Tomassen Grunden, Østgrundan, f. 1866. Se
Midtholmsætten.
H 7. Jette Nilsd. Leirset, f. 1873. * Iver Johannessen Klu
ken, Elnes, f. 1870. I Amerika.
H 8. Ole Nilssen Leirset, kjopmann, Trondhjem, f. 1878
* Olava Krogstad, Orkdal, f. 1876.
I 1. Odd, f. 1906. I 2. Gudfrid, lærerinne, f. 1007, I 3.
Nils. I 4. Knut.
F 2
Mali Olsd. Kolstad, f. p. K. 1708, f p. Holmen 1837. * 1825
Tore Toresen Midthellan, f. p. Midthellan 1701, i p. Holmen
øvre 1835.
G 1. Anne Toresd., f. p. Kolstad 1825. * 1876.
G 2. Ingeborg Toresd., f. p. Kolstad 1827. * 1865 Olaus Gund
bjørnsen Kolstad, f. 1841. (Se under F 3).
G 3. Marta Toresd., f. p. Kolstad 1829, f P- Rød 1889. * 1859
Hans Peter Nilssen Volden, Rød, f. 1827, f P- R. 1880
Hl. Nils Hanssen Rød. I Amerika.
H 2. Martin Hanssen Rød. I Amerika.
G 4. Olava Toresd., f. p. Holmen 1831, f p. Nonset 1885.
* 1864 Johannes Larssen Nonset, f. 1839. Se Overholms
ætten.
G 5. Inger Toresd., f. p. Holmen 1833.
Gundbjørn Olsen Kolstad, f. p. K. 1802, f smst. 1886. * 1828
Marta Olsd. Holmli vestre, f. p. H. 1799, f p. Kolstad 1882,
dtr. av Ole Eriksen H.
G 1. Ole Gundbjørnsen Kolstad, f. p. K. 1829. Reiste til Ame
rika. * 1853 Maria Larsd. Longdalen, f. p. L. 1827, dtr
F 3 ----
175 Bind V
---
av Lars Anderssen L. store og h. Marit Amundsd. Reiste til
Amerika.
H l.Gundbjorn, f. 1854. H 2. Mette, f. 1856. H 3. Liva, f.
1859. H 4. Marenanna, f. 1862, f- H 5. Jon Martin, f.
1863. H 6. Ole Marius, f. 1866. H 7. Edvard, f. 1869.
Ragnhild Gundbjørnsd., f. 1831, f 1868.
Olaus Gundbjornsen, f. 1832, f 1834.
Ingeborg Anna Gundbjørnsd., f. p. Kolstad 1835, t 1908.
* 1863 Jakob Johannessen Elnes, f. p. E. 1827, f 1904.
H 1. Johanna Maria Jakobsd., f. 1866, t 1923. * Ole Andre
assen Nordgard, Sæter, f. i Sparbu 1855.
I 1. Anton Olsen, f. 1885, f 1914. * Signe Gustava Gu-
neriusd., f. 1884.
J 1. Gustav, f. 1913, f s. å. J 2. Magnhild, f. 1914,
t 1915.
12. Johan Olsen, f. 1888, f s. å.
I 3. Ingeborg Anna Olsd., f. 1888.
I 4. Margrete Olsd., f. 1891, t 1914. * Gustav Halvorsen
Ottermo, f. 1882.
I 5. Jørgine Olsd., f. 1894. *Jon Olaussen Nessimo, f 1891.
J 1. Johannes Manfred, f. 1916. J 2. Jenny Margrete,
f. 1917. J 3. Maggie Jorun, f. 1918. J 4. Magne
Benjamin, f. 1920. J 5. Oddrun Signy, f. 1927
I 6. Johannes Olsen, f. 1897, f 1915.
I 7. Magna Oline Olsd., f. 1899, f 1918.
I 8. Georg Olsen, f. 1909, t s. å.
H 2. Karen Gurine Jakobsd., f. 1868. * Jon Persen Overneset,
f. 1864.
I I.° Johannes Olsen Overneset, f. p. Kolstad 1889. * In
geborg Anna Johannesd. Holmli, f. 1883.
H 3. Anna Jakobsd., f. 1870. I Amerika.
H 4. Ane Jakobsd., f. 1872. I Amerika.
H 5. Oline Jakobsd., f. 1875. I Amerika.
H 6. Johannes Jakobsen, f. 1877, f 1879.
H 7. Julie Jakobsd., f. 1879. * Teodor Olaussen Elnes, Kolstad,
f. 1874.
I l.Olav Julius, f. 1902, f 1914. I 2. Petter, f. 1903. 13.
Iver, f. 1905. I 4. Magna Oline, f. 1906. I 5. Jørgine
Bergitte, f. 1909. 16. Tryggve, f. 1911. 17. Jenny,
f 1914. 18. Jette Otelie, f. 1916. 19. Tora Kristine,
f. 1918. I 10. Odd, f. 1920. I 11. Kåre, f. 1924.
Johannes Gundbjørnsen, f. 1839, f 1851.
Olaus Gundbjørnsen Kolstad, f. 1841, f 1911. * 1865 Inge
borg Toresd., f. p. Kolstad 1827, f 1912. (Se under E 2). ----
176 Bind V
---
H I.° Mette Olausd., f. 1862. (Mor: Ingeranna Jonsd.
Kolstadvald). * Jakob Andreas Tørrissen Long
dalen, f. 1859, f 1927.
I 1. Inga Eline Jakobsd., f. 1890.
J I.° Julie Matilde Sigurdsd., f. 1913.
12. Teodor Jakobsen, f. 1893.
I 3. Ingeborg Oline Jakobsd., f. 1895.
14. Maren Jakobsd., f. 1898.
I 5. Maria Jakobsd., f. 1900. * Nils Kr. Evjen,
Bakken, lærer, enkemann, f. 1881.
Jl. Målfrid, f. 1922. J 2. Olaug, f. 1924.
J 3. Joar Arvid, f. 1926.
I 6. Iver Anton Jakobsen, f. 1912, f 1923.
H 2. Guruanna Olausd. Kolstad, f. 1865. * Johan
Gundbjornsen Helmo, sersjant, f. 1855. Se Over
holmsætten.
H 3. Teodor Martin Olaussen Kolstad, f. 1867. * x )
Marenanna Gundbjornsd. Sågen, f. 1872, t
1920. * 2 ) Elen Oline Olsd. Håbet, f. 1879.
I 1. Iver Odin, f. 1915. 12. Guttorm, f. 1918.
F 4. Johannes Olsen Kolstad, f. p. K. 1807, f 1836. Bygslet
Kvello 1835. * 1832 Olava Olsd. Kulslien, f. p. Kvammet
1808, f P- Kvello 1847, dtr. av Ole Olsen Kvammet og h.
Elen Olsd. Hun * 2 ) 1838 Lars Andosen Kvello, f. 1805,
f 1896. Se Overholmsætten.
Gl. Ole Johannessen, f. 1832. * 1861.
G 2. Elen Johannesd., f. p. Kolstad 1834, f 1894. * 1863
Ole Jonsen Mælen, f. i Meråker 1831, f p. Mælen
1882.
H 1. Peder Olsen Mælen, f. 1863. * Ingeborg Anna
Pedersd. Overneset, enke.
H 2. Johannes Olsen Storholmen, f. 1866, f 1924.
* Margrete Kristensd. Aksnesaunet, f. 1878.
I 1. Ole, f. 1900. I 2. Ingeborg Anna, f. 1903. I 3
Elen, f. 1906. 14. Kristen, f. 1908. 15. Mi-
kal, f. 1910. I 6. Olav, f. 1913. I 7. Margit,
f. 1914. 18. Jenny, f. 1918. 19. Johannes,
f. 1920.
H 3. Maria Olsd. Mælen, f. 1873.
H 4. Oline Olsd. Mælen, f. 1876, f 1888.
G 3. Jonetta Johannesd., f. 1836.
Anne Gundbjornsd. Gren, f. i Ulvillen 1772, f 1853. * 1801
Peder Olsen Åkran, f. 1764, f 1838. Se Åkranætten. ----
177 Bind V
---
NONSET
Gårdsnr. 178.
Navnet: Nunset 1664, 1723 (begge ganger nevnt som eng
slette).
Første ledd kunde muligens inneholde et elvenavn, oldnorsk
Nunna, som man synes å ha i Nonstad i Åsen, Nondal i Årdal
og i Nunfjord i Bjornor.
Skylden: Eiendommen er skyldsatt i begynnelsen av 1660-
årene og fikk da en skyld på 8 mkl., fra 1836 3 ort 17 sk., i 1907
var den mk. 1,73, fordelt på 3 bruk, hvorav bruksnr. 1 Nonset,
mk. 1,25.
Eiere: Gården synes — helt fra den tid, den blev inndratt i
matrikulen — å ha vært benefisert Verdalens prestebord. Ved kon
gelig skjøte av 29. oktober 1845, tgl. 19. juni 1846, blev den solgt
til Nikolai Jenssen, hvorved den gikk inn i Verdalsgodset. Kjøpe
summen var 200 spdl. samt en årlig jordavgift til Verdalens sogne
prest av 6 skjepper 2V*o fjerdingkar sedebygg.
Gården fulgte nu Verdalsgodset, til Verdal kommune i 1918
solgte den til leilendingen, Jon Olsen Elnes.
Brukere: I 1665 brukes Nonset, som i folketellingen dette år
betegnes som en engslette, av presteenken, Sofia Eriksdatter, hvis
sagmester, Ingebrigt, bodde der. Han var dengang 60 år og had
de en sønn, Bersvend, på 32 år. I 1668 betegnes gården som
et «øffn», som bruktes bare for landskylden.
Ved matrikuleringen i 1669 er gården helt uteglemt, og i den
følgende tid finnes ingen opsitter nevnt der — den betegnes stadig
som en engslette. Fra den tid, kirkebøkene begynner, viser det sig
dog, at der har bodd folk på eiendommen; muligens har den vært
brukt som husmannsplass. I 1707 er der død en Anders Nonset,
som iallfall har vært der i 1705, idet han dette år sees å være
stevnet for «efterstaaende rettigheder».
En Ando Jakobsen har så brukt gården. Han har rimeligvis
overtatt straks efter Anders, da han var blitt gift i 1706. Han var
der ennu i 1718, men slapp heldig fra krigen, idet det heter:
«Ingen fiende vaaren har ei heller nogit». Han kom omkring 1720
til Sæter.
I 1723 var der ingen opsitter på gården. Den kalles fremdeles
en engslette og betegnes som «lætwunden». Avlingen var 6 som
merlass høi. Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden
Senere har der vært en Peder Endresen Nonset, som døde i
1732, 67 år gammel. ----
178 Bind V
---
Under 15. mai, tgl. 1. juni 1736, fikk Jens Larssen bygselbrev
på gården av biskop Hagerup; men han hadde vært der iallfall
siden 1734. At biskopen har utstedt bygselbrevet, tyder på, at der
har vært nogen uklarhet om, hvorvidt gården var lektorats- eller
prestebordsgods, idet det første ved lektoratets ophevelse blev til
lagt bispegodset.
Nonset, sett fra syd 1929. Fot. H. Anderson.
Jens Nonset dode i 1740, 2Q% år gammel, og ved bygselbrev
av 10. april, tgl. 8. september 1747, bygslet madame Collin går
den til soldat Lars Åndosen, muligens en sonn av den tidligere
opsitter, Ando Jakobsen. Han har vært der til i 1770-årene.
Ved bygselbrev av 14., tgl. 21. februar 1774, bygslet prost
Peder Krog gården til løitnant Hans Kristofer v. Grabow, som
bl. a. forpliktedes til å «holde de paa gaarden nu værende huse
i brugelig og beboelig stand». Grabow har neppe hatt gården
lenge og har naturligvis heller ikke bodd der. I 1785 betegnes den
kun som en engslette, hvor der avledes 5 lass hoi. Der var ingen
husmann.
Ved bygselbrev av 18. februar 1780 bygslet sogneprest Jakob
Krog den til skilopersoldat Torkild Matiassen Mælen, og det heter
da, at den forrige opsitter, Hans Olsen, har opgitt den. Når denne
Hans er kommet dit, er übekjent.
Torkild dode i 1793, 32 år gammel. På skiftet efter ham er
registrert en besetning på 3 ungnaut, 3 geiter og 4 sauer. Aktiva
og passiva balanserte noiaktig med belop på 18 rdl. 1 ort 14 sk.
----
179 Bind V
---
Enken, Ranni Eriksdatter Overneset, blev i 1794 gift med Iver
Jakobsen Sæter, som så brukte gården til i 1808, da han opgav
den for Hans Olsen Kulslien, som fikk bygselbrev av prost Brandt
6. februar, tgl. 8. august 1808. Iver fikk et kår på 1 mål åker og
fritt hus for sin og hustrus levetid.
Gården hadde i 1835 en besetning på 2 kyr, 3 sauer og 3
geiter og en utsed av Vi td. bygg, 2 tdr. havre og 1 td. poteter.
Hans dode i 1838 og enken, Eli Olsdatter Åkran, døde som
kårkone på Nonset i 1844. Hun hadde sittet i uskiftet bo. De
hadde ingen barn. Ifølge gjensidig testamente tilfalt arven deres
søsken og disses barn. Boets aktiva blev ved auksjon utbragt til
98 spdl. 3 ort 5 sk. og beholdningen blev 92 spdl. 8 sk.
Lars Andosen Kvello (se Overholmsætten) brukte Nonset i
mange år. Gården hadde i 1865 en besetning på 1 hest, 3 storfe,
6 sauer og 2 geiter og en utsed av X A td. bygg, 3 tdr. havre og
2 tdr. poteter.
Sønnen, Johannes Larssen, overtok den fra 11. mai 1866. Den
hadde i 1875 en besetning på 1 hest, 3 storfe, 2 ungnaut og kalver,
7 sauer og lam og 3 geiter og kidd, og utseden var % td. bygg,
3% tdr. havre og 3*/2 tdr. poteter.
Efter Johannes blev Jon Olsen Elnes leilending. Han kjopte
gården av Wer dal kommune 24. april 1918 for 2350 kr. Han
kjøpte samtidig Kroketneset, som hadde tilhørt Overholmen, for
1200 kr. Skjotene er av 6. november 1921.
LEIRSET
Gårdsnr. 179.
Navnet: Lersett 1610. Leersett 1626. Leerset 1664, 1723.
Skylden: I 1650 var den 1 ore 12 mkl., fra 1836 4 dal. 8 sk.,
i 1907 mk. 7,21 i ett bruk.
Eiere: Gården var i den første halvdel av 1600-årene bonde
gods. Den tilhørte i 1620-årene Siv ert Taraldsen på Binde i Stod
og efter ham Even Binde. I 1660-årene er vicepastor Peder Erik
sen Juel kommet i besiddelse av den og efter ham Jakob Land,
som blev gift med Juels enke. Siden gikk den i arv til efterkommere
og eiedes i 1723 av fru sal. kaptein Juel; av henne er det vel, at
kjøpmann Simon Hof på Øren har kjøpt den.
Hof solgte den i 1733 til opsitteren, Jon Danielsen, som igjen
skilte sig ved den i 1754 ved salg til Kliiver på Bjartnes. Ved
skifte i 1783 efter dennes enke tilfalt Leirset, Longdalen store, Sæ
ter, Sagvolden og begge Gren-gårdene datteren, Ber ei Maria, gift
----
180 Bind V
---
med kapellanen, Peder Kristofer Krog, som ved skjote av 12. au
gust 1793 solgte disse gårder tillikemed Longdal sag til Johan
Widerø Tonning, hvorved de gikk inn i Verdalsgodset.
Ved skjote av 30. juni 1919 solgte Verdal kommune Leirset til
opsitteren, Iver Anderssen Telsneset.
Brukere: Vi vet intet om gården fra middelalderen. Den eksi
sterte muligens dengang, men horer neppe til de meget gamle
gårder. Der skal i en gammel uthusbygning på gården ha vært
en stokk med innhugget årstall fra 1400-årene.
Forste gang, vi horer noget om Leirset, er i 1592, og det er
ikke nettop fordelaktig. Der er avholdt skifte efter «Oluff Leersett
som bleff reffsett for horerj och hans quinde for throldom». Og
da tilfalt forbryderens eiendeler Kronen, efter at all skyld og gjeld
var betalt. Det, som tilfalt Kongelig Majestet efter Oluf Leirset,
er opfort slik i Ludvig Munks lensregnskap for 1592 —93:
Tilhobbe 20 % dr. 8B regnendis imod enhver dal.
2 lod sølff. Er sølff xlj lod j quintin.
D. e.: Tilsammen 20V6 daler 8 skilling, eller i solv efter 2 lodd
pr. daler 41 lodd 1 kvintin.
Hvordan konen på Leirset er blitt «reffset» for sin troldom,
oplyses ikke i regnskapene; men en nokså almindelig måte å revse
trollkjerringer på var å brenne dem, så det kan nok hende, at Ver
dalen også kan prale med en brent trollkjerring.
Oluf må ha vært leilending på gården. Hadde han eiet den,
vilde den ved denne leilighet ha tilfalt Kronen. Skjont aktiva ved
ovenstående registrering ikke synes stor efter våre bgreper, må
han dog ha vært en forholdsvis velsituert mann. Boet opviser jo
endog en solvskje og rede penger, et sikkert tegn på velbergethet.
Gjennem hele den forste halvpart av 1600-årene opfores som
skattebonde på gården Ole eller Oluf. Det kan dog neppe hele ti ----
181 Bind V
---
den være samme mann, men muligens efterkommere av den første
Oluf.
I slutten av 1650-årene er der kommet en ny opsitter, Jakob
Rasmussen. Han var i 1666 49 år gammel.
Gården hadde i 1657 en besetning på 2 hester, 6 kyr, 1 bukk,
3 geiter og 7 sauer.
Ved matrikuleringen i 1669 er tienden sått til 2 skjepper bygg
og 4 skjepper havre, ledingen til 1 ort og småtienden til 1 ort. Der
blev ikke foreslått nogen forandring i skylden, og det heter herom:
«Formedelst udfall i Elffuen ej bedre eragtet». Gården led altså
av elvebrudd.
Jakob opføres i manntallene ennu i slutten av 1680-årene.
Ole Johansen fikk bygselbrev av kapellan Jakob Lunds enke,
Elsebe, 29. juni 1690, tgl. 13. oktober 1698, og var på gården en
lang årrekke, idet han først dode i 1732, 92 år gammel. Han har
visst mange år brukt gården for avgift, hvad vi kan slutte av, at
der hverken i 1719 eller 1729 er opfort nogen leilending der.
Ved svenskenes innfall i 1718 gikk heller ikke denne gard ram
forbi. Der opgis å være tatt:
Tilsammen 48 rdl. 72 sk.
Svenskene hadde betalt BV2 rdl. i erstatning.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses der å være skog til gårdens
fornødenhet, en seter (som da lå øde) 2 mil borte, ringe bumark.
Gården betegnes som «tungvunden og frostagtig». Utseden var
6 skjepper bygg og 2 tdr. havre, avlingen 15 sommerlass vollhøi
og 4 lass ekerhøi og besetningen 1 hest, 4 kyr, 1 ungnaut og 6
sauer. Tienden blev sått til 3 skjepper blandkorn og 6 skjepper
havre «ringe korn» og 8 mk. ost. Gården må ha vært i bra stand;
ti skylden blev foreslått forhøiet 4 mkl., og det tilføies, at «for
medelst dens slethed udi korn» har man ikke kunnet sette den
høiere. Efterat hele matrikuleringsarbeidet var ferdig, fant man
imidlrtid, at bygdens samlede nedgang i skyld var blitt større, enn
12
----
182 Bind V
---
komisjonen ansa forenelig med sitt mandat, hvorfor gårdene blev
gjennemgått en gang til og skylden på enkelte forhøiet. Blandt
disse var Leirset, som blev foreslått pålagt yderligere 4 mkl.,
altså ialt 8 mkl.
Oles enke, Siri Guttormsd atter, blev i 1733 gift med Jon Dani
elsen, som fikk bygselbrev av Simon Hof 30. mai, tgl. 1. juni
samme år. Han fikk med henne 1 øre i Breding, som Ole hadde
eiet; dette solgte han i 1736, og samme år kjøpte han Leirset av
Simon Hof for 100 rdl. Skjøtet er av 2. aug., tgl. 8. sept. 1736.
Jon synes å ha vært noget vidløftig av sig: I 1746 er han
idømt 7 rdl. i erstatning «for at have overfaldt Ole Gren med hug
og slag», og året efter var han borti en ennu verre historie, idet
han blev dømt til «for leiermaal i hans egteskab at bøde V™ af alt,
han eier, efterat den vitterlige og lovlige gjeld er betalt, ligesom
ogsaa dobbelte leiermaalsbøder 24 rdl.»
Slikt var naturligvis ikke heldig for økonomien: Ved skifte ef
ter hans annen hustru, Beret Iversdatter, som døde i 1751, beløp
aktiva sig til 190 rdl. 18 sk.; men der var megen gjeld, så behold
ningen blev bare 70 rdl. 10 sk. Besetningen var 2 hester, 6 ung
naut, 18 sauer, 3 geiter og 1 svin. Der hadde vært 2 sauer og 4
geiter til; men de var ihjelrevet av ulv siden registreringen. Der
fantes både en gammel treharv til 12 sk. og en jernharv med 26
tinder til 1 rdl. Gården blev utlagt til Jon og hans kreditorer; på
Jons part fait bare 28 rdl. 1 ort.
Ekteskapet hadde vært barnløst, hvorfor avdødes part i boet
gikk til hennes utarvinger. Denne uttelling har det vel fait Jon
stridt å klare, så han har rimeligvis vært nødt til å seige gården,
da han ved skjøte av 8. juni, tgl. 6. september 1754, overdrog den
for 94 rdl. til Kliiver og blev leilending der ifl. bygselbrev av
18. juni samme år.
Anders Pedersen Åkran fikk bygselbrev på Leirset 2. desember
1761, tgl. 20. februar 1762, og efter ham sønnen, Lars Anderssen,
den 30. desember 1809, tgl. 3. mai 1810. Da han døde i 1819,
var det en ganske übetydelig besetning, idet der er registrert bare
1 hest, 3 ungnaut, 5 sauer og 6 geiter. Moren levet enda, så det
kan være, hun eiet endel av besetningen. Innbo og løsøre blev solgt
ved auksjon for 50 spdl. 1 ort 20 sk., og boet viste sig ved avslut
ningen i 1821 å være fallitt med et underskudd på 115 spdl. 4
ort 22 sk.
Enken, Mali Ånder sdatter, blev i 1822 gift med Ando Olsen
Kolstad, som av Hilmar Meincke fikk forpaktningskontrakt på
gården for livstid 10. mars 1823, tgl. 16. august 1824. Den årlige
avgift var 12 spdl. foruten arbeidsplikt til bruket på de sedvan
lige vilkår.
----
183 Bind V
---
Med Ando er der blitt bedre økonomiske forhold. Ved skifte
efter Mali i 1831 var boets aktiva 207 spdl. 47 sk. og beholdnin
gen 112 spdl. 31 sk., og der registrertes en besetning på 2 hester,
5 kyr, 5 ungnaut, 7 sauer og 9 geiter.
I 1835 var besetningen 1 hest, 5 kyr, 7 sauer og 7 geiter og
utseden Vi td. bygg, 5 tdr. havre og 2 tdr. poteter.
Leirset, sett fra øst 1927. Fot. O. Snekkermo.
Ando dode i 1857, og enken, Siri Sivertsdatter telsneset, op
føres i 1865 som bruker av gården, hvis besetning da var 3 hester,
12 storfe, 13 sauer og 10 geiter og utsed ¥2 td. bygg, 8 tdr. havre
og 4 tdr. poteter. Den virkelige bruker var dog visstnok helt siden
Andos død svigersønnen, Nils Årntsen Lillelongdalen, født i Lom
og gift med Ingeborg Andosd. Leirset. Han bygslet gården den
12. februar 1874 for 325 spdl. og 12 spdl. årlig.
Den hadde i 1875 en besetning på 4 hester, hvorav 2 under
2 år, 6 kyr, 5 ungnaut og kalver, 23 sauer og lam og 16 geiter
og kidd og en utsed av 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Iver Anderssen Telsneset, gift med Sirianna Nilsdatter Leirset,
overtok gården efter svigerfaren op kjøpte gården av Verdal kom
mune den 13. mars 1918 for 7550 kr.
Fraskilt part:
Li østre (skyld 50 øre) er fraskilt og solgt til Arne Iversen
Leirset for 1000 kr. Til eiendommen er lagt noget av Volden (Li
vestre). Den nye eiendom kalles Li.
----
184 Bind V
---
VOLDEN
Gårdsnr. 180.
Navnet: Wollenn 1626. Wolden 1664. Wollen og Holmen
eller Wolden 1723.
Sky lde n: Det synes, som om Volden er dannet ved deling av
en av Overholmsgårdene i 1662. Fra den tid, den kan folges som
selvstendig eiendom, var skylden 1 ore 12 mkl., fra 1836 8 dal.
3 ort 11 sk., i 1907 mk. 13,97 i ett bruk. (Se Overholmen).
Eiere: Se Overholmen.
Brukere: Den del av Overholmen, som Ellev Anderssen seiv
beholdt, da han i 1662 hadde avstått 2 ore 16 mkl., er Volden,
som senere alltid opfores med en skyld av 1 ore 12 mkl. (Se Over
holmen mellem).
Mens gården i matrikler og skattemanntall jevnlig går under
navnet «Holmen eller Volden» eller bare Holmen, har folketellin
gene et annet navn: I tellingen av 1665 finner vi under «Fuglie
Wold» opsitteren Ellef, som da var 44 år og brukte x h sp.; i 1666
kalles eiendommen Fugliwold. Dette må utvilsomt gjelde Volden.
Ved matrikuleringen i 1669 kalles den Wollen, og opsitter er
fremdeles Elleff Andersen. Tienden blev sått til 2 skjepper bygg
og 4 skjepper havre, ledingen til 1 ort og småtienden til 1 ort
8 sk. «Findes Hommelhaug och thommerschouff», heter det.
Skylden blev sått til V 2 spand, og denne skyld kom den til å be
holde, idet denne part ikke blev avfelt i 1694 sammen med Over-
holmsgårdene.
Ellev Anderssen dode i 1704 og må da ha vært en meget
gammel mann.
La ur it s Hof stad fikk bygselbrev på gården (som ved denne
leilighet kalles Volden) 22. februar 1706, tgl. 6. juli 1707. Byg
selsummen var 5 rdl. Han har ikke hatt den lenge: Jon Kristensen
fikk fogdens bygselbrev på den 20. november 1710, tgl. 26. ja
nuar 1711.
Skaden ved svenskenes innfall i 1718 er opgitt under ett for
Overholmen mellem og Volden. Gården opfores under navnet
Holmen med to opsittere, Torsten og Jon, og skaden var:
----
185 Bind V
---
Tilsammen 85 rdl. 48 sk.
Ved matrikuleringen i 1723 opføres gården alene under navnet
«Holmen eller Wolden». Der var skog til gårdens fornodenhet og
litt sagtømmer, ingen seter, ringe bumark. Gården betegnes som
«letvunden og maadelig til korn». Utseden var 1 td. bygg og 4
tdr. havre, avlingen 22 sommerlass vollhøi og 3 lass ekerhoi og
besetningen 2 hester, 5 kyr, 3 ungnaut og 9 sauer. Tienden blev
sått til 3 skjepper blandkorn, 6 skjepper havre og 8 mk. ost. Skyl
den blev foreslått forhøiet 12 mkl., «formedelst dens gode auwel
og saugtømmer skoug».
Jon Kristensen kjøpte gården for 100 rdl. av Ernestina Kuni
gunda Drejer ifl. skjøte av 9. september 1735, tgl. 5. mars 1736.
Den eldste sønn, Kristen Jonsen, overtok gården ifl. skjøte, ut
stedt og tgl. 7. september 1752. En annen sønn, Iver Jonsen,
kom til By.
Kristen var en dyktig og foretagsom mann, som drev gården
betydelig op og endog hadde penger å låne ut. Endel hadde han
vel fått med hustruen, Marit Sevaldsdatter Stiklestad. (Se Leins
ætten). Efter Kristens. død giftet Marit sig med den 22 år yngre
Ole Iversen Haugan. Ved en kontrakt av 3. oktober 1792, tgl. 21.
februar 1793, blev Ole og stedsønnen Sevald Kristensen enige om
å dele gården slik, at de brukte halvparten hver. Sevald kjøpte i
1795 Varslåtten, som han drev som underbruk og i 1821 overdrog
til sønnen, Kristen Sevaldsen.
Ifl. skjøte av 6., tgl. 7. februar 1805, overtok Sevald Kristen
sen også Ole Iversens halvpart av gården for 495 rdl. Ole og
Marit fikk et kår, bestående av Lilleengvolden og et nærmere be
tegnet slåttstykke. Hvis kårfolkenes alderdom skulde hindre dem
i å dyrke dette, skulde det ombyttes med en årlig ydelse av 2 tdr.
bygg og 8 tdr. havre. Kåret skulde kun ydes, så lenge Marit
levet. Hun døde i 1815.
Ved kontrakt av 24. juli 1815, tgl. 16. august 1820, overdrog
Jakob Eriksen Overholmen til Kristen Sevaldsen sin andel i Kro
ketneset på nordsiden av elven mot en årlig avgift av 24 riksbank
skilling navneverdi og med forpliktelse til å skaffe skjøte, så snart
det kunde bli utskiftet av fellesskapet med de øvrige Overholms
gårder.
Sevald Kristensens sønn, Kristen Sevaldsen, overtok som eneste
arving Volden efter moren. En tid eiet han også Kolstad, som han
----
186 Bind V
---
kjøpte på auksjon i 1826. Han kjøpte vel denne gard vesentlig
fordi der var en flomsag, på hvilken han kunde skjære tømmeret
fra sine gårder, Volden og Varslåtten. Ved skjønnsforretning i
1828 blev kvantum sått til 4 tylvter pr. år.
Kristen var en velstandsmann, som ikke alene hadde penger
nok til eget bruk, men også til utlån. I 1836 kjøpte han den tidli-
Volden før branden i 1922, sett fra nord.
Fot. 0. Snekkermo.
gere chefsgård Lein på auksjon, og ved skjøte av 30. desember
1840, tgl. 2. februar 1842, solgte han Volden til Sivert Evensen
Høislo.
I 1835 var gårdens besetning 3 hester, 12 storfe, 12 sauer, 12
geiter og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 9 tdr. havre og 5 tdr. poteter.
Ved skjøte av 14. desember 1853, tgl. 8. februar 1854, solgte
Sivert Evensen gården til Nikolai Jenssen, hvorved den gikk inn
i Verdalsgodset.
Ved kontrakt av 12. januar 1854, tgl. 13. august 1873, solgte
Nils Hanssen Bjørstad fra Bjørnør sin gard, Bjørstad vestre, til
Jenssen mot å få feste på Volden. Han fikk forpaktningskontrakt
på gården 12. januar 1856, tgl. 5. februar 1859.
Gården hadde i 1865 en besetning på 4 hester, 12 storfe, 18
sauer, 4 geiter og 3 svin og en utsed av 1 td. bygg, 14 tdr. havre
og 12 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 5 hester, hvorav 2 under 3 år, 9 kyr,
8 ungnaut og kalver, 27 sauer og lam, 20 geiter og kidd og 2 svin
og utseden 2 tdr. bygg, 10 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Nils op
----
187 Bind V
---
fores fremdeles som leilending; men sønnen Peter, som «driver
for faren», opføres som eier av storstedelen av besetningen.
Ved skjote av 14., tgl. 25. april 1884, solgte Verdalsgodsets
eiere gården til Peter Nilssen Volden for 7500 kr., hvorved for
beholdtes bruket rett til uten erstatning å benytte gårdens strand
og elvemæl m. m.
Peter brukte gården i mange år. Han var en velstandsmann;
på Volden bygget han ny stuelån. Gården led meget av elvebrudd
efter gjennembruddet ved Herfossen; store forbygningsarbeider er
av kanalvesenet gjort på gårdens grunn mot Malsåen.
Peters brorsonn, Olav Olsen Varslåtten, kjopte gården av
Peter og bruker den fremdeles.
Den 27. november 1922 brente gården helt ned, og intet innbo
blev reddet. Kårmannen Peter døde i 1923.
Nu er gården helt nybygget. Der er frasolgt tomt til skole og
nytt skolehus bygget i 1923.
Voldenætten.
Første ledd usikkert.
A.Ole Gren øvre. (Var 71 år i 1666).
B. Kristen Olsen Overholmen, f 1726, 75 år gl. («Christen Olls.»,
sønn på Gren øvre, var i 1666 14 år).
Cl. Jon Kristensen Volden, f 1762, 76 år. **) 1710 Sara
Kristofersd. Volden, enke, f 1712, 56 år, visstnok dtr. av
Kristofer Neset. * 2 ) 1712 Mali Iversd. Haugan, f 1740,
65 år. Se Garnesætten.
Dl. Kristen Jonsen Volden, f. 1715. * 1752 Marit Se
valdsd. Stiklestad, f. p. S. 1729. Se Leinsætten.
D 2. Iver Jonsen By, f. p. Volden 1717, f 1773. * r )
1748 Karen Halvorsd. By, f. p. Minsås, enke efter
Peder Olsen By. * 2 ) Ingeborg Jonsd. By.
E 1. Karen Iversd., f. p. By 1769. * 1794 Sevald
Barosen Leirfald, f. p. L. 1768. Se Leinsætten.
E 2. Mali Iversd., f. 1771, f 1773.
D 3. Sara Jonsd., f. p. Volden 1719. * l ) 1741 Ole Bård
sen Sundby østre, t 1766, 76 år gl. Se Sundbyætten.
* ■•) 1768 Bård Olsen Haga, f. 1714. Se Næsætten.
D 4. Marit Jonsd., f. p. Volden 1722. * 1752 Anders
Gundbjørnsen Storvuku, hennes tremenning. Se
Fårenætten.
C2.01e Kristensen Holmlie. .n, f 1747, 56 år 22 uker gl.
* 1720 Ingeborg Larsd. Holmlien, enke.
----
188 Bind V
---
TELSNESET
Gårdsnr. 181.
Navnet: Thellennes 1626. Thælleneß 1664. Tellenes Eng
slette 1723.
Efter uttalen kan første ledd ikke være intetkjonnsordet Pelll,
furulund, som man har i flere med Tel- begynnende navn. Sann
synligvis er det hankjønnsordet telg, bregne, av Ross anført fra
Stjørdalen i formen tælggras. Av dette ord forklarer O. Rygh
også Talset, uttalt med lang vokal og tykt /.
Skylden: Gården forekommer første gang i matrikulen for
1670 med en skyld av 1 øre, fra 1836 1 dal. 12 sk., i 1907 mk.
3,65 i 3 bruk, hvorav bruksnr. 1, Telsneset, mk. 1,81. Alle 3 bruks
numre var samlet under én bruker.
Eiere og brukere: Gården betegnes i 1670 som en engslette og
tilhørte Elling Faren, gikk ved hans død over til enken, Anne Kol
banusdatter, som har fått skjøte på den 26. oktober 1671, og blev
nu en rekke år drevet som underbruk under Faren, inntil Elling
Tomassen Faren og hans medarvinger ved skjøte av 26. mai, tgl.
1. juni 1735, solgte den til Peder Sivertsen Ulvillen. Opsitterne
på Faren synes vel ikke å ha hatt den fulle nytte av den, da det
på grunn av avstanden var vanskelig å føre opsyn med den. I
1706 sees således Tomas Faren å ha stevnet Tosten, Kristen og
Erik Overholmen, fordi deres hester hadde avbeitet den.
I 1718 har svenskene tatt 8 lass høi til 4 rdl. på Telsneset.
Ved matrikuleringen i 1723 kalles eiendommen fremdeles en
engslette og betegnes som «letvunden — og bliver høet offtest af
elven bortspølt». Der såddes intet, men avledes 6 sommerlass høi.
Peder Sivertsen døde allerede i 1736, og visstnok ikke lenge ef
ter har Moses Jenssen Kinken flyttet inn på Telsneset — han var
der iallfall i 1743. Han kjøpte gården for 15 ¥2 rdl. ifl. skjøte av
26. oktober 1752, tgl. 7. september 1753, utstedt av Peder Sivert
sens enke, Beret Amundsdatter, og hennes barn.
Ved skjøte, utstedt og tgl. 23. februar 1770, solgte Moses den
for 40 rdl. til Jens Bertelsen, som overdrog den for 70 rdl. til Ole
Barosen Knlslien og Nils Knlslien ved skjøte av 20. februar 1777.
Nils Kulsliens sønn, Ole Nilssen, gav Ole Barosen skjøte på sin
halvpart 2. januar, tgl. 21. februar 1783, hvorefter Ole Barosen
utstedte skjøte på hele eiendommen til Ole Nilssen den 15. august
1786, tgl. s. d. Selgeren kalles ved denne leilighet Ole Barosen
Vestrum. Salgssummen var 70 rdl.
De siste år var gården formodentlig blitt brukt under Kluken;
men Ole Nilssen har nok bodd der. Ved skjøte av 23. desember ----
189 Bind V
---
1794, tgl. 25. februar 1795, solgte han den til proprietær Broder
Hagen for 170 rdl.
Hagens enke, Anna Katarina, solgte den for 180 rdl. til Siv ert
Olsen ved skjote av 24. januar, tgl. 6. desember 1799. Sivert dode
i 1806, 41 år gammel. På skiftet efter ham blev gården verdsatt
til 200 rdl., og der var panteheftelse på den for 83 rdl. 20 sk. til
Anna Katarina, nu gift med Monrad. Aktiva var 311 rdl. 3 ort
8 sk. og beholdningen 144 rdl. 14 sk.
Enken, Ranni Olsdatter Åkran, blev i 1807 gift med Peder
Anderssen Elnes, sonn av en husmann under Oulstad kopperverk
i Sparbu. Han dode i 1808 efter V-i års ekteskap, og boet var fal
litt, idet aktiva var 42 rdl. 3 ort og passiva foruten skifteomkost
ningene 106 rdl. 2 ort 12 sk.
Ranni giftet sig i 1810 for tredje gang, nu med Josten An
dreassen Gulstad fra Sparbu, en mann, som snart bragte det til
den ytterste fattigdom på gården, foruten at han seiv kom i straff
og døde på tukthuset. Da det i 1828, 12 år efter hans død, blev
tale om å avholde skifte efter ham, skriver lensmann Støp, at
Tosten i den siste tid, han var i bygden, «ernærede sig ved tyve
professionen og søgte saavidt mulig at ødelægge det lidet indbo,
han engang eiede, hvorfor og hustruen maatte forlade hjemmet
og ty hen til andre baade for husly og fodes skyld». Og en be
vidnelse fra Kristen Volden og Ole Kulslien er ikke stort bedre,
idet den uttaler, at han ikke efterlot sig nogetsomhelst slags løsøre
eiendele, «da hans ødelæggende besiræbelser og smudsige tænke
maade bevægede ham til at sælge alt, ja lige indtil vinduerne fra
stuen».
Ved takst i 1828 blev gården verdsatt til 180 spdl. Den kun
de fø I—2 voksne kreaturer og 4 småfe. 1 hest kunde holdes
halvparten av året. Utseden var 2 tdr. korn; der var ingen skog
hverken til brensel eller hus.
Rannis eldste sønn av første ekteskap, Ole Sivertsen, overtok
gården efter taksten og fikk skjote 23. april 1830, tgl. 6. april
1832. Ranni fikk et kår på 3 tdr. havre, V 2 td. bygg, jord til Va
td. potetsed og for til 1 ku og 2 småfe.
I 1835 var besetningen 2 storfe, 3 sauer og 3 geiter og utseden
Vs td. bygg, \¥z tdr. havre og % td. poteter.
I 1842 kjøpte Ole Varslåtten, og ved skjote, dat. og tgl. 20.
april 1849, solgte han Telsneset for 250 spdl. til Iver Tørrissen
Tuset. Fra salget var undtatt den under gården liggende seter.
Da Iver var død, overdrog enken, Anne Olsdatter, gården ved
skjote av 7. februar, tgl. 2. mars 1865, til svigersønnen, Anders
Olsen Kolstadvald, for 300 spdl. og kår. Dens besetning i 1865 ----
190 Bind V
---
var 1 hest, 2 storfe, 6 sauer og 5 geiter og utseden 3 tdr. havre
og 3 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 2 hester, hvorav 1 under 3 år, 5 kyr,
15 sauer og lam, 12 geiter og kidd og 1 svin og utseden M> td.
bygg, 5 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
rifter gjennembruddet ved Herfossen blev Telsnesei utsatt for
elvgravning, og Anders kjopte i 1805 Elnes sondre og flyttet dit.
Stuebygningen på Telsneset blev flyttet til Elnes. Nu er Teisneset
helt utgravet — ingenting er igjen av den vakre gården, elven har
tatt alt til åfar — flyttet nordover og nordover. Men Iver Anders
sen Leirset, sonn på Telsneset, har fått tilmålt vidder på sydsiden
av elven istedenfor det, som er tapt. Det er ennu bare elveører;
men der kommer nok med tiden det nye Telsneset til å bli.
SUNDBYENGET ØVRE
Gårdsnr. 181, bruksnr. 2.
Denne eiendom, som er et gammelt uteng under Sundby vestre,
blev skilt fra Sundby ved skyldsetningsforretning av 7., tgl. 15.
august 1854, og skyldsatt for 4 ort (ny skyld mk. 1,19). Ved
skjote, dat. og tgl. 15. august samme år solgte Lars Larssen
Sundby eiendommen til Kristen Gabrielsen for 160 spdl. Kristen
overdrog den for samme pris til Nikolai Jenssen ifl. skjote av 10.
desember 1863, tgl. 14. oktober 1860, hvorved den for en tid kom
inn i Verdalsgodset.
Jenssen forpaktet eiendommen til Arnt Svendsen fra Storen.
Den hadde i 1865 en besetning på 1 hest, 1 ku, 6 sauer og 2
geiter og en utsed av % td. bygg, 2 tdr. havre og 2 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 1 hest, 1 okse, 2 storfe, 1 ungnaut, 12
sauer og lam og 3 geiter og kidd og utseden X A td. bygg, 4 tdr.
havre og 4 tdr. poteter.
Ved skjote av 31. juli, tgl. 13 august 1884, solgte Verdalsgod
sets eiere denne eiendom tillikemed Overmoenget for 1500 kr. til
Anders Olsen Telsneset, og siden har den fulgt denne gard.
Mosesætten.
A. Svend Siurdsen Kluken ostre (var 35 år i 1666).
B. Jens (Svendsen?) Indalen, f p. Indalen 1740, 81 år gl
(Jens Svendss., sønn på Kluken ostre, var i 1666 3 år gl.).
C. Moses Jenssen Kluken, Telsneset, soldat, f p. Sende
nedre 1772, 77 år. * 1724 Marit Sivertsd., f p. Tels-
neset 1765, 80 år gl.
D 1. Jens Mcsessen, f. p. Indalen 1725. ----
191 Bind V
---
Siurd (Sivert) Mosessen Telsneset, f. p. Halset 1728, f p.
Haugsholm 1788. **) 1858 Kirsten Olsd. Gren nedre, t
1763, 29 år. * 3 ) 1765 Elen Olsd. Ulvillen.
E 1 Moses Sivertsen Wold, kjøpmann i Trondhjem, f. p. El
nesvaldet 1770, f i T-hjem 1822. Kalles i 1790 «liberi
tjener», tok 1801 borgerskap som kremmer i T.hjem. (Har
formodentlig i sin tid tjent på Volden). * 1799 i Frue
kirke m. Beret Maria Olsd. Lambach, f 1834, var i 1801
31 år.
Fl. Elen Sofie Sivertsen, f. 1800. * Hans Berg, smed
mester. 5 barn.
F 2. Simon Andreas Sivertsen, kjøpmann i T.hjem, f.
1801. * 1830 Marie Sofie Møller.
Gl. Sofie Andrea Sivertsen. *') Oluf Ludvig
Schjerve, skibsfører. * -) i Amerika med
Hårstad.
G 2. Mosefine Johanne Sivertsen, f. 1832, t 1868. *
F 3. Johan Olaus Sivertsen, kjøpmann i T.hjem og pro
prietær, brukte Pineberg på Strinda, f. 1803, f 1867.
* l ) 1830 Marta Marie Buzzi, f. 1807. *■) 1853 Ma
rie Birgitte Woxvold, f. 1802, f 1868.
Gl. Johan Sivertsen, megler, T.hjem, f. 1836.
G 2. Frants Sivertsen, f. 1837. * 1861 Oline Elisa-
bet Moe, f. 1837.
H l.Olaf Sivertsen, kaptein, T.hjem. *') Ella
Lie. * 2 ) Hanna Riise.
G 3- Peter Sivertsen, agronom, f. 1839.
F 4. Beret Marie Worm Sivertsen, f. 1809. * 1829 Peter
Kristian Møller, døvelærer, T.hjem, f 1803, f 1859.
8 barn.
Gl. Jon Moses Møller, kjøpmann, Ramsø, f. 1832.
* Julie Brun, f. 1832.
F 5. Ole Andreas Sivertsen, fullmektig ved Lerens valse-
verk, f. 1811, f 1858. * Dortea Katrine Duus, f.
1813. 5 barn.
F 6. Maren Marie Sivertsen, f. 1813, f 1881. * 1839
William Henrik Weyde, skibsfører, f. 1811, f 1882.
4 barn.
F 7. Johanne Birgitte Sivertsen. * 1835 Einar Aschlund,
gartner i T.hjem, f. 1803. Ingen barn.
E2.01e Sivertsen, f. p. Telsneset 1768, var i 1801 og 1810
husmann på Vist øvre. * 1797 Kirsti Tomasd. Ekle, f. p.
Snekkermoen 1764. ----
192 Bind V
---
F 1. Sivert Olsen, f. p. Hallemsvald 1798.
F 2. Tomas Olsen, f. p. Vistvald 1802.
E 3. Jens Sivertsen, f. p. Haugsvald 1775, var i T.hjem i 1810.
E 4. Marta Sivertsd., f. p. Haugsholmen 1779. * 1807 Peder
Hanssen Bremset, Kulstadviken. Se Solbergætten.
E 5. Ingeborg Sivertsd., f. p. Haugsholmen 1782, tjente i 1810 hos
boren Moses i T.hjem.
KULSLIEN
Gårdsnr. 182.
Nav net: Kuulj 1590. Kußlid 1626. Kuslj 1664. Kuslie 1723.
Det er efter formen mulig, at første ledd er hankjønnsordet
kul, hevelse, bule, enten brukt som persontilnavn eller om en eien
dommelighet ved liens form (jfr. gårdsnr. 144). Det fortjener
dog opmerksomhet, at alle skriftformer mangler / foran s; det kun
de derfor være tenkelig, at / er innkommet ved uren uttale, som
det f. eks. ofte er tilfelle i Overhalla foran s. Kuslien (kort u)
finnes også i Førde, Kughislib (Bjørgynjar Kålfskinn) som også
er vanskelig å forklare. Snarest kunde vel navnet her settes i for
bindelse med hankjønnsordet kus, pukkel, av Åsen opført fra Inn
herred, hentydende til liens avrundede form.
Skylden: Den opføres i 1650 med 2 øre 12 mkl., men er alle
rede i 1655 blitt 1 spand. Fra 1770-årene er gården delt i to, hver
på V 2 sp., fra 1836 4 dal. 1 ort 9 sk. I 1907 var skylden mk. 13,89,
fordelt på 4 bruk, hvorav:
Bruksnr. 1: Kulslien nedre, mk. 7,00
2: Kulslien øvre » 6,17
Eiere: V 2 spand i Kuslid opføres i 1592 og senere under «Stig
tens guodtz», hvorav man kunde tro, at gården i sin tid hadde til
hørt erkebispegodset, hvilket dog neppe er tilfelle, da den hverken
finnes i nogen av de gamle erkebispers jordebøker eller i Steinviks
holms lens regnskaper for 1549. Antagelig er gården først inn
dratt i matrikulen i annen halvdel av 1500-årene og da lagt til
«Stigtens gods», som førtes særskilt under krongodset.
1 øre tilhørte Vuku kirke. I 1655 var altså eiendomsfordelingen:
Kronen 2 øre og bygselretten
Vuku kirke 1 »
I 1660-årene er vicepastor Peder Eriksen f net blitt eier av går
den (d. v. s. Kronens part), og efter ham arvingene, av hvem fogd
Jens Bing har erhvervet den. Bings enke solgte den i 1706 sam ----
193 Bind V
---
men med Sæter og Gren til Henrik Schiødt, og omkring 1720 har
Rasmus Ågesen Magen kjøpt den. (Se Sæter).
Ved skjote av 15. mars 1730, tgl. 5. mars 1731, solgte Hagen
Kulslien tillikemed sine andre eiendommer øverst i Vuku til sin
svigersønn, Broder Boysen, hvorved den gikk inn i Det hagenske
eller Vuku jordegods, som den fulgte, inntil Åge Hagen i 1810
solgte godset til proprietær Miiller, hvorved gårdene gikk inn i
Verdalsgodset.
Ved skjøte av 5. oktober 1886, tgl. 2. juli 1887, solgte Verdals
godsets eiere Kulslien øvre til Johannes og Ole Erikssønner for
3800 kr.
Kulslien nedre blev solgt til Jon Toresen Flyan.
Brukere: Tomis Kusliid har i 1592 betalt 3 ort i landbohold.
Eluff Kuslij nevnes i 1607. I årene 1610—15 synes gården å ha
ligget ode (übygslet), da den ikke finnes i skattemanntallene. I
1620 heter opsitteren Kjeld. Han opgav gården i 1633 for Jakob
Olsen, som betalte 10 daler i bygsel for 2Vz øre og brukte gården
en lang rekke år.
Besetningen i 1657 var 2 hester, 12 kyr, 6 geiter, 12 sauer og
1 svin.
Jakob var på Kulslien ennu i 1665 og var da 70 år gammel.
Men i 1666 har enken gården. Hjemme var 3 sønner, Hans, Bård
og Kristen, henholdsvis 21, 13 og 6 år gamle.
Peder Torkildsen fikk bygselbrev på gården av Peder Eriksen
Juel; det er datert 3. april 1668, men først tinglest 13. oktober
1698. Denne Peder er muligens kommet dit ved ekteskap med
enken. (Se Åkranætten). Han opføres som bruker ennu i 1718;
men det er vel rimelig, at sønnen, Torkild Pedersen, da har dre
vet gården.
Ved matrikuleringen i 1669 blev tienden sått til 1 td. bygg og
2 tdr. havre, ledingen til Yz rdl. og småtienden til 1 ort 8 sk. «Fin
des Hommelhaug och thimmerschouff», heter det.
Kulslien led ganske betydelig under svenskenes innfall i 1718,
idet der opgis å være tatt:
Tilsammen 100 rdl. 24 sk.
----
194 Bind V
---
Svenskene hadde dog betalt mere for sig der enn på de fleste
andre steder, nemlig 30 rdl. i svensk mynt.
I 1723 var Torkild Pedersen bruker. Ved matrikuleringen
dette år oplyses der å være skog til gårdens fornødenhet, seter Vz
mil borte, måtelig bumark, en fjellslette, hvorav svartes årlig 8
sk., en kvern, hvorpå kunde males høst og vår, sått til 6 sk. Går
den betegnes som «tungwunden og frostnæfnt». Utseden var 2
tdr. bygg og 5 tdr. havre, avlingen 24 sommerlass vollhøi og 2
lass ekerhoi og besetningen 2 hester, 6 kyr, 2 ungnaut og 8 sauer.
Tienden blev sått til 4 skjepper blandkorn og 1 td. havre («ringe
korn») samt 12 mk. ost. Skylden blev foreslått forhøiet 6 mkl. og
ved annen gangs behandling yderligere 4 mkl. «formedelst denne
gaards goede høe auvel», heter det i begrunnelsen.
Torkild døde i 1744, 64 år gammel. Han hadde vært gift to
ganger, siste gang med Ingeborg Olsdatter fra Sparbu. Hun blev
i 1745 gift med Halsten Olsen Ørtugen, som så fikk bygselbrev
på Kulslien av Broder Boysen 29. april, tgl. 8. september 1745.
Torkilds sonner kom til andre gårder: Peder til Åkran, Johan til
Kolstad og Erik til Overneset.
Ingeborg dode i 1765, 66 år gammel. Halsten giftet sig igjen
samme år. Det ser ut, som om iallfall en del av gården nu er blitt
brukt i nogen år av Erik Olsen Midtholmen; men bygselbrev fin
nes ikke. Denne Erik døde i 1772. På skiftet efter'ham er regi
strert 1 hest, 1 ku, 2 ungnaut, 4 geiter, 6 sauer og 1 svin. Det
oplyses, at kornet var meget beskadiget av frost. Boet var fallitt,
idet aktiva var 45 rdl. 1 ort 14 sk. og passiva 49 rdl. 3 ort 23 sk.
Seiv om dette var i et uår, synes den påfallende ringe besetning
å tyde på, at Erik ikke kan ha brukt hele gården, men rimeligvis
bare halvparten, som Halsten vel har opgitt for ham.
lallfall er det sikkert, at gården blev delt efter hans død, idet
Rasmus Brodersen Hagen den 20. desember 1773 bygslet halve
Kulslien til skiløpersoldat Ole Olsen Helmoen og den 5. august
1777 den annen halvpart til soldat Ole Hanssen Elnes, som i 1774
var blitt gift med Erik Olsens enke, Anne Iversdatter Østgård.
Den del, Ole Hanssen bygslet, er Kulsli nedre.
KULSLIEN NEDRE (NORDRE)
Gårdsnr. 182, bruksnr. 1.
Ole Hanssen brukte gården til i 1808, da han opgav den for
sønnen, Ole Olsen, som fikk bygselbrev av Miiller 3. mars, tgl.
16. august 1808. Ole Hanssen tok kår.
Gården hadde i 1835 en besetning på 2 hester, 6 storfe, 7
sauer og 7 geiter og en utsed av V-i td. bygg, 4V2 tdr. havre og
2 tdr. poteter.
----
195 Bind V
---
Ole Olsen var gift med Ragnhild Kristofersdatter Grundan.
Han døde i 1841, og samme år den 27. oktober forpaktet sønnen,
Kristofer Olsen, gården for en årlig avgift av 25 spdl. Forpakt
ningen er fornyet ved kontrakt av 9. sept. 1853, tgl. 7. febr. 1854.
I 1865 var besetningen 4 hester, 10 storfe, 25 sauer og 8 gei
ter og utseden Vi td. bygg, 8 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
I 1875 opføres fremdeles Kristofer som forpakter, hjulpet av
svigersønnen, Jon Toresen Flyan, som hadde vært på gården siden
1868. Besetningen var 4 hester, hvorav 2 under 2 år, 1 okse, 6
kyr, 2 ungnaut, 16 sauer og lam, 8 geiter og kidd og 2 svin og
utseden % td. bygg, 8 tdr. havre og 5 tdr. poteter.
Jon var gift to ganger: første gang med Ragnhild Kristofers
datter Kulslien, som døde i 1872, og annen gang med Kristiane
Kristensdatter Lein, men hadde ingen barn. Han kjøpte gården
av Verdalsgodset. Jon døde i 1902, og Ole Olufsen kjøpte gården
av enken og bruker hovedbolet (halve gården) ennu.
Fraskilte par ter:
Kulsli mellem, solgt til Martin Olaussen Elnes. Peder Bengt
sen eier og bruker denne part.
Østby, solgt til skomaker Peder Hanssen.
En part, solgt til Olav Johannessen Trøen. ----
196 Bind V
---
KULSLIEN ØVRE
Gårdsnr. 182, bruksnr. 2.
(Denne gard er flyttet ned i den senere tid og blir derfor kalt
nedre. I dagligtalen heter den alltid Sørstugu. Gården er efter
Herfossens gjennembrudd flyttet noget opover igjen).
Kulsli øvre, sett fra øst 1930. Fot. O. Snekkermo.
Ole Olsen var gift med Beret Olsdatter Helmoen og hadde
visst brukt denne gard nogen år, før han korn til Kulslien. Ved
skifte efter Beret i 1781 er registrert 2 hester, 4 kyr, 3 ungnaut,
18 sauer og 18 geiter. Aktiva var 110 rdl. 1 ort 18 sk. og behold
ningen 89 rdl. 1 ort 20 sk. Ved Oles død i 1810 var beholdningen
110 rdl. 3 ort 4 sk.
Enken, hans annen hustru, som også het Beret Olsdatter, sått
nu nogen år med gården. Der var ingen barn efter Ole, hvorfor
Miiller nu bygslet den til Ole Olsen Kvammet ved bygselbrev av
2. mai, tgl. 16. august 1814. Ole eiet Kvammet, som han samtidig
solgte til Miiller. Beret fikk et kår på 1 td. bygg, IY2 tdr. havre
og for til 2 kyr og 4 småfe.
Ved skifte i 1830 efter Ole Olsens hustru, Elen Kristensdatter,
er registrert en besetning på 2 hester, 4 kyr, 1 ungnaut, 11 sauer
og 14 geitfer. Aktiva var 239 spdl. 116 sk., og der var omtrent
ikke gjeld, så beholdningen blev 208 spdl. 62 sk.
I 1835 var besetningen 2 hester, 6 storfe, 7 sauer og 7 geiter
og utseden V 2 td. bygg, 4% tdr. havre og 2 tdr. poteter, altså nøi
aktig som på den annen Kulsli-gård.
----
197 Bind V
---
Ole Olsen giftet sig igjen i 1833, 63 år gammel, med Gjertrud
Kirstine Karboen fra Skogn og brukte gården til sin død i 1850.
Enken brukte den nok videre.
I 1860 bygslet Kristen Gabrlelsen Mælen den. Han gav 300
spdl. i bygsel og 8 spdl. årlig. Den hadde i 1865 en besetning på
1 hest, 8 storfe, 18 sauer og 12 geiter, og utseden var Yé td. bygg,
8 tdr. havre og 6 tdr. poteter.
Opgang av grensene mellem Kulsli-gårdenes og Elnes' ut
marker er avholdt 15. oktober 1867, tgl. 16. november 1869.
Kristen har neppe stått sig synderlig godt: I 1870 sees der å
være holdt utpantning hos ham for skatt, og den 17. mars samme
år er gården blitt bortleiet til Martinus Sørensen Kolstad for 8
spdl. årlig og kår til Kristen. Fra 9. mars 1872 er avgiften oket
til 28 spdl.
I 1874 blev gården forpaktet til Erik Eriksen Blokhaug for 30
spdl. årlig. Den hadde i 1875 en besetning på 3 hester, hvorav
2 under 3 år, 3 kyr, 6 ungnaut og kalver, 16 sauer og lam, 16
geiter og kidd, og utseden var 1 td. bygg, 7 tdr. havre og 6 tdr.
poteter.
Ole og Johannes Erikssønner brukte gården sammen efter fa
ren og kjøpte den av Verdalsbruket. Johannes flyttet i 1898 til
Elnes østre, og Ole eiet og brukte gården alene til sin død. Han
flyttet husene lenger op. Enken efter Ole reiste til Amerika i 1907,
og Jon Martin og Ole Olssønner Elnesvald kjøpte gården. De
eier og bruker den fremdeles.
Fraskilte par ter:
Ved skyldsetningsforretning av 6. august, avhjemlet og ting
lest 17. august 1886, er fra Kulslien øvre skilt følgende to parter:
Nordmarken øvre, skyld 26 øre.
Nordmarken nedre, skyld 22 øre.
Begge er lagt under Nonset og utgjør bruksnr. 2 og 3 under
denne gard.
ELNES
Gårdsnr. 183.
Navnet: Elgeness 1520. Ellines 1559. Ellennes 1590 Elnis
1610. Ellnees, Ellenes 1626 (2 gårder). Elneß 1664. Elnes 1723.
Sannsynligvis oprinnelig oldnorsk Elgjarnes likesom Elnes i
Asker, hvilket også antydes ved den eldste skriftform; dette navn
forekommer temmelig ofte i forskjellige landsdeler, likesom man
har det i samme forledd i Elgjartun, nu Eltun, Elton, og måskje
også i Elgisetr (Elgset i Skogn). Det kan ikke komme av dyre
13
----
198 Bind V
---
navnet elgr, om enn dette måskje kunde tenkes å ha hatt genitivs
formen elgjar, da de sammensetningsledd, hvormed det finnes
forbundet, ikke passer dertil. Ved Elgenes i Vistdalen bemerker
O. Rygh, at en forklaring av et fjellnavn eller av et elvenavn
Elgja, som ennu finnes i Enningdalen, forekommer ham rimeligst.
Elvenavn kan det her ikke være tale om, men måskje om et fjell
navn.
Skylden: Den var i 1650 1 spand. Gården blev i 1741 delt i
to, hver på V-i spand. Fra 1836 var skylden 9 dal. 2 ort 9 sk.,
hvorav: Elnes nordre 4 dal. 2 ort og Elnes sondre 5 dal. 9 sk.
I 1907 var skylden mk. 15,86, fordelt på 6 bruk, hvorav:
Bruksnr. 1: Elnes nordre, mk. 2,98
2: Elnes ostre, » 2,08
4: Elnes sondre, » 8,91
Eiere: Gården har — formodentlig helt fra middelalderen av —
tilhort Verdalens prestebord, som eiet 2 øre 8 mkl. i den. Dessuten
hadde Stiklestad og Vuku kirker hver en landskyldspart på 8 mkl.
Gjennem 1630- og 40-årene opfores 1 øre 8 mkl. i lensregn
skapene under Elgesæter gods. Derav kan man dog neppe slutte,
at noget av gården har tilhørt klostergodset. Det er vel snarere
så, at det gamle Elgesæter klostergods, som Kremen beslagla ved
reformasjonen, har vært bortforlenet og da med tillegg av endel
gårder, som ikke oprinnelig har tilhort klostergodset, deriblandt
Elnes.
Elnes nordre blev i 1855 solgt til Paul og Ole Eliassønner og
Elnes sondre i 1888 til Johannes Olsen. Siden har gårdene vært
brukernes eiendom.
Bruker e: Oluff i Elgeness har i 1520 betalt V 2 lodd solv i
tiendepenningskatt.
I skibskattmanntallet av 1559 står Laurids paa Elhs mellem
Rod og Storstad. Det må gjelde Elnes.
I den forste halvdel av 1600-årene har gården vært delt i to,
hvorav den ene efter ledingen synes åha vært omtrent dobbelt så
stor som den annen.
På den minste opføres i be
gynnelsen av århundredet opsit
teren Amund. Og i 1639 har
Ellev Amundsen bygslet 8 mkl.
«i en øde plads kaldet Elnes»,
for hvilket han betalte 2 rdl.
I begynnelsen av 1600-årene
nevnes Euind (Even) Elienes
blandt odegårds- eg husmenn.
Senere har gården visstnok lig
get ode (übygslet); omkring
1620 finnes den ikke opført i ----
199 Bind V
---
Ellev nevnes nu utover til om- skattelistene. Men fra først i
kring 1650. Han betalte hus- 1620-årene til sist i 1650-årene
mannsskatt. er opsitteren Bård der.
Så har vi Lars Tørrissen, som antagelig kom til gården i 1656
og opfores der ennu i 1680-årene. Han brukte hele Elnes. Han
var i 1666 37 år og hadde hjemme en sonn, Bård, på 7 år, hvorav
vi kanskje kan slutte, at Lars var svigersonn av den forrige Bård.
Besetningen i 1657 var 2 hester, 10 storfe, 6 geiter, 9 sauer
og 2 svin.
Ved matrikuleringen i 1669 er tienden sått til 1 td. bygg og 2
tdr. havre, ledingen til Vi rdl. 16 sk. og småtienden lMTort 4 sk.
«Findes tommerschouff», heter det. Gården må ha vært i god
stand; ti den var en av de få, hvis skyld blev foreslått forhoiet,
nemlig til 1 sp. 1 øre.
I 1680-årene har gården fått en ny opsitter, Iver, som blev der
en lang rekke år. Under svenskenes innfall i 1718 led han et be
tydelig tap, som opgis således:
Tilsammen 97 rdl. 24 sk
Herav hadde dog svenskene erstattet 28 rdl.
Gården tør dog fremdeles ha vært i god stand; ti den var ved
matrikuleringen i 1723 blandt de få, hvis skyld blev foreslått for
høiet, riktignok kun med 10 mkl. Forøvrig oplyses, at der er skog
til brenne og gjerdefang, seter 2 mil fra gården, god bumark, en
fjellslette, hvorav årlig svartes 8 sk. Gården betegnes som «tung
vunden og frostagtig». Utseden var 1% tdr. bygg og 4 tdr. havre,
avlingen 30 sommerlass vollhøi og 4 lass ekerhøi og besetningen
2 hester, 6 kyr, 2 ungnaut og 8 sauer. Tienden blev sått til 4
skjepper blandkorn og 1 td. havre — «ringe korn» — samt 12
mk. ost. Forhøielsen i skyld blev foreslått «i henseende till denne
gaards goede Høe auvell».
----
200 Bind V
---
Iver døde i 1724, 80 år gammel, og sønnen, Willum Iversen,
overtok nu gårdens bruk. Han var gift med Beret Gundbjørns
datter Auskin og kom — antagelig i 1734 — til Midtholmen, hvor
han døde i 1743. Hans sønn, Iver Willumsen, kjøpte i 1758 Folioen.
I 1741 blev gården delt i to, hver på 1 øre 12 mkl. Den ene
blev bygslet til Hans Olsen (muligens fra Ekloen nordre), den
annen til Jakob Olsen. Begge bygselbrev er av 16. juli, tgl. 8.
september 1741, og utstedt av biskop Hagerup, hvilket viser, at
biskopen har betraktet gården som lektoratsgods. Den del, Hans
Olsen bygslet, svarer til det nuværende Elnes nordre og ostre.
ELNES NORDRE (OG ØSTRE)
Gårdsnr. 183, bruksnr. 1 og 2.
Hans Olsen opgav gården i 1763, hvorefter sogneprest Peder
Krog bygslet den til Jakob Olsen Åkervolden ved bygselbrev av
30. september 1763, tgl. 20. februar 1764. Jakob opgav den også
nokså snart, hvorefter Krog ved bygselbrev av 4. november 1765,
tgl. 20. februar 1766, bygslet den til Paul Torkildsen Kulslien,
som imidlertid døde samme år, hvorefter enken, Gunhild Olsdatter,
i 1767 blev gift med soldat Peder Nilssen Prestgård, og han fikk
bygselbrev av Krog 10., tgl. 15. august 1771.
Da Peder Nilssen var 63 år gammel, opgav han gården, hvor
efter eldste sonn, Paul Pedersen, fikk bygselbrev av prost Brandt,
utstedt og tgl. 16. august 1802. Faren fikk som kår et lite jord
stykke, Østerlien, samt et slåtteng, Pynten, og havnegang for sine
kreaurer. Han døde i 1812 som en velstående kårmann. Skiftet
efter ham viste 996 riksbankdaler 14 sk. aktiva, hvoriblandt ad
skillige utestående fordringer, og beholdningen var 748 rbdl. 2
ort 15 sk. Hustruen Gunhild døde i 1815.
Paul Pedersen var død året før faren. Ved samfrendeskifte ef
ter ham viste boet aktiva til et beløp av 1153 rbdl. 2 ort 12 sk. og
en beholdning av 794 rbdl. 1 ort 3 sk. Sølvtøi, kopper eller mes
sing fantes ikke. Kreaturene blev verdsatt til 500, ung- og små
feet til 535 rbdl.
Enken efter Paul, Gunhild Olsdatter Over mo en, med hvem han
var blitt gift i 1802, blev i 1812 gift med Elias Olsen Åkran, som
fikk bygselbrev av Brandt 15., tgl. 17. august 1812. Kåret til
Peder Nilssens enke blev da forandret således, at hun skulde ha
1 td. bygg og 5 tdr. havre samt for til 1 ku og 4 småfe.
I 1833 døde Elias. På skiftet efter ham er registrert 3 hester,
6 kyr, 2 ungnaut, 16 geiter og 8 sauer. Aktiva var 164 spdl. 3
ort 19 sk.; men gjelden var 2 spdl. 13 sk. mere, så boet var fallitt.
----
201 Bind V
---
Ved tellingen i 1835 var besetningen 2 hester, 6 storfe, 8 sauer
og 8 geiter og utseden V 2 td. bygg, 6 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Enken efter Elias hadde så gården nogen år, hvorefter søn
nene, Paul og Ole, overtok den. Disse kjøpte gården ifl. kongelig
skjøte av 9., tgl. 15. august 1855. Foruten kjopesummen skulde
svares en årlig jordavgift til Verdalens sogneprest på 1 td. 4
skjepper 3 fjerdingkar bygg.
Elnes øvre, sett fra syd 1930. Fot. 0. Snekkermo.
I 1859 blev Elnes østre og Storholmen fraskilt, og Ole Eliassen
overtok disse parter, mens Paul Eliassen beholdt Elnes nordre.
Denne gard hadde i 1865 en besetning på 1 hest, 4 storfe, 8 sauer
og 8 geiter og en utsed av Va td. bygg, 6 tdr. havre og 3 tdr. po
teter. På én husmannsplass føddes 1 ku, 4 sauer og 2 geiter og
såddes Va td. bygg, 1 td. havre og 1 td. poteter.
Paul Eliassen døde i 1871. Han var gift med Anne Jørgens
datter fra Sparbu. De hadde ingen barn. Deres midler blev dispo
nert ved gjensidig testamente av 28. desbr. 1863, tgl. 18. aug. 1880.
I 1875 bruktes Elnes nordre av Johannes Olsen Julneset, som
var gift med Ingeborg Hansdatter, enken efter Peder Nilssen Stor
holmen. Han betegnes som selveier, men har ikke hatt tinglest
hjemmel på gården.
Besetningen var dengang 2 hester, hvorav 1 under 3 år, 3
kyr, 2 ungnaut, 14 sauer og lam og 12 geiter og kidd og utseden
6V2 tdr. havre og 5 tdr. poteter. På husmannsplassen føddes 1 ku,
1 ungnaut, 8 sauer og 3 geiter og såddes \V% tdr. havre og 2Vz
tdr. poteter.
----
202 Bind V
---
Ole Pedersen Rosten fra Foldalen kjøpte så gården, men har
heller ikke hatt tinglest hjemmel. Han overdrog den til sønnen,
Peder Olsen (Stor-Per), som fikk skjote for 1200 kr. 9. mars 1880,
tgl. 16. august 1882. Det er utstedt av Anne Jørgensdatter.
Peder Olsen solgte senere gården til broren, som også het Pe
der Olsen (Litl-Per). Denne solgte til Olaus Pedersen Skansmoen,
som dode i 1028. Sonnen, Martin Olaussen, eier og bruker går
den nu.
Elnes østre, sett fra vest 1930. Fot. O. Snekkermo
ELNES ØSTRE
Gårdsnr. 183, bruksnr. 2.
Gården blev skilt fra Elnes nordre ved skyldsetningsforretning
av 21. juli 1859, avhjemlet 15. august samme år og skyldsatt for
1 dal. 1 ort 6 sk. Ole Eliassen beholdt denne eiendom. Han flyttet
siden til Overneset og solgte da Elnes for 400 spdl. til lærer Jo
hannes Anderssen Kinken ved skjote av 5. februar 1867, tgl. s. d.
I 1865 var gårdens besetning 1 hest, 6 storfe, 21 sauer, 12
geiter og 1 svin og utseden 6 tdr. havre og 4 tdr. poteter. På 1
husmannsplass foddes 1 ku og 8 sauer og såddes 1 td. havre og
1 td. poteter.
I 1875 var besetningen 4 kyr, 19 sauer og lam og 7 geiter og
kidd og utseden Vi td. bygg, 5 tdr. havre og 4 V* tdr. poteter. Der
var nu 2 husmannsplasser med en samlet besetning på 1 ku, 1
ungnaut, 8 sauer og 6 geiter og en utsed av % td. bygg, % td.
havre og 2 tdr. poteter.
----
203 Bind V
---
Johannes Klukens svigersønn, Johannes Eriksen Kulslien,
kjopte gården i 1898. I 1917 overdrog han den til sonnen, Ole
Johannessen, som fremdeles eier og bruker den.
STORHOLMEN
Gårdsnr. 183, bruksnr. 3.
Denne eiendom er også utskilt av Elnes nordre samtidig med
Elnes østre og skyldsatt for 4 ort 18 sk. (ny skyld mk. 1,03). Ole
Storholmen, sett fra vest 1930. Fot. O. Snekkermo.
Eliassen Elnes østre solgte eiendommen til Nils Bårdsen og Peder
Nilssen Ørtugen ved skjøte, dat. og tgl. 15. august 1859.
Peder Nilssen opføres som eneeier i 1865. Gårdens besetning
var da 1 hest, 3 storfe, 8 sauer og 6 geiter og utseden X 4 td. bygg,
4 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Peder Nilssen døde i 1867, og på skiftet fikk enken, Ingeborg
Hansdatter, hjemmelsbrev på gården. Hun solgte til Elias Olsen
Julneset, som imidlertid ikke har fått tinglest hjemmel på den.
I 1875 var besetningen 1 hest under 3 år, 1 ku, 2 ungnaut og
kalver, 7 sauer og lam og 12 geiter og kidd og utseden r k td. bygg,
2 tdr. havre og 2 tdr. poteter.
Elias Olsen brukte gården til i 1891. Da kjøpte Ole Johannes
sen Kinken den for 1600 kr. ifl. skjøte, dat. og tgl. 12. august
1891. Det er utstedt av Johannes Olsen Julneset og hustru Inge
borg Hansdatter, enken efter Peder Nilssen Storholmen.
Ole Johannessen reiste til Amerika høsten 1900 og solgte da
gården til Johannes Olsen Mælen. Dennes enke eier og bruker
gården nu.
----
204 Bind V
---
ELNES SØNDRE
Gårdsnr. 183, bruksnr. 4.
Jakob Olsen Åkervolden, som i 1741 hadde bygslet Elnes søn
dre, fikk — som før omtalt — i 1763 bygselbrev også på Elnes
nordre, som han imidlertid opgav allerede efter et par års forløp.
(Se Åkranætten).
Elnes søndre, sett fra vest.
Fot. E. Musum.
Efter Jakobs død drev enken, Ingeborg Jensdatter (datter av
klokkeren Jens Ørnfelt), gården, som hun i 1791 opgav for sønnen,
Johannes Jakobsen, mot en kårkontrakt, hvorefter hun skulde få
bruke halve gården, så lenge hun vilde; siden skulde hun ha 5%
mål åker, som han skulde drive, samt for til 2 kyr og 5 småfe, hest
til behov, husvær etc. Hun døde i 1793.
Det var ikke stort hverken efter Jakob eller Ingeborg. Efter
ham er i 1790 registrert 1 unghest, 1 ku, 1 okse, 1 kalv, 2 geiter
og 2 sauer. Aktiva var 50 rdl. 3 ort 20 sk. og beholdningen 30
rdl. 1 ort 12 sk. Efter Ingeborg er registrert 1 hoppe, 1 okse, 5
geiter, 6 sauer og 1 svin. Innbo og løsøre blev ved auksjon utbragt
til 87 drl. 1 ort 4 sk.; men gjelden var 99 rdl. 1 ort 4 sk. Der var
megen smågjeld, deriblandt landskyld til kirken for 3 år.
Husmannsplassen Lilleenget blev i 1798 bygslet til Jonas Erik
sen Holmli mot en avgift til opsitteren av 6 rdl., hvorav 4 i kon
tanter, 2 i arbeide ved innhøstningen. I 1803, da Jonas var død,
blev den bygslet til Lars Simonsen, og nu var avgiften steget til
6 rdl. 2 ort, som skulde utredes med 15 dagers arbeide i håbollen,
----
205 Bind V
---
6 i slåttonnen, 4 mål skurd og 3 dagers vinterarbeide, hvilket be
regnedes til 3 rdl. 2 ort, hvorefter 4 rdl. blev å erlegge i penger.
Gården hadde i 1835 en besetning på 2 hester, 8 storfe, 10
sauer og 10 geiter og en utsed av % td. bygg, 7 tdr. havre og
4 tdr. poteter.
Johannes Jakobsen hadde fått bygselbrev 10. mai, tgl. 16. au
gust 1791, og hadde gården i henimot 50 år, idet han forst døde i
Utsyn over Elnesgrenda fra Skansbakken
Fot. E. Musum.
1839. På skiftet er registrert 2 hester, 2 kyr, 1 ungnaut og 5 gei
ter. Aktiva var 127 spdl. 3 ort 19 sk. og beholdningen 72 spdl.
4 ort 4 sk.
Efter Johannes Jakobsen hadde sønnen, Ole Johannessen,
gården til sin død i 1887. Den hadde i 1865 en besetning på 2
hester, 7 storfe og 16 sauer og utseden var Y 2 td. bygg, 8 tdr.
havre og 6 tdr. poteter. På 3 husmannsplasser føddes 7 kyr og 8
sauer og såddes IY2 tdr. havre og 1 td. poteter.
I 1875 var besetningen 2 hester, hvorav 1 under 3 år, 1 okse,
5 kyr, 4 ungnaut og kalver, 21 sauer og lam, 8 geiter og kidd og
1 svin og utseden Va td. bygg, 8% tdr. havre og 8 tdr. poteter.
På 4 husmannsplasser var den samlede besetning 7 kyr, 2 ung
naut, 16 sauer og 7 geiter og utseden % td. bygg, 4 tdr. havre
og TV2 tdr. poteter.
Efter Ole Johannessen hadde sønnen, Johannes Olsen, gården.
Han kjøpte den ifl. kongelig skjøte av 19. mai, tgl. 15. august 1888,
for 3400 kr. og kr. 681.12 kapitalisert og innløst jordavgift.
----
206 Bind V
---
Johannes reiste til Amerika i 1891 og Ole War slåtten drev går
den fer ham til omkring 1895. Da kjøpte Anders Olsen Telsneset
gården. Sonnen, Severin Anderssen, eier og bruker gården nu.
Fraskilte par ter:
Skansmo nordre, bruksnr. 5, skyld 38 ore, og Skansmo søndre,
bruksnr. 6, 48 ore, bor merkes på grunn av navnet. På Elnes har
nemlig vært en skanse til forsvar mot innfall gjennem Helgådalen.
Stillingen var besatt i 1718, men er neppe nogen gang blitt an
grepet. Skansens beliggenhet kan neppe lenger påvises, men må
ha vært på en gammel elvemæl, hvorfra er god utsikt opover Elnes
moen, sem helt vil være behersket av stillingen.
Severin Anderssen har frasolgt:
Storholmen ostre til Johan Andreassen. Dennes sonn, Jon Jo
hansen, bruker nu gården.
Grindstad, solgt til lærer Johannes Johannessen Kulsli, som
sclgte til Halvor Olaussen Nessimo. Han eier og bruker gården
fremdeles.
ØRTUGEN
Gårdsnr. 184.
Navnet: Ørtugen 1664, 1723.
Av ørtug som mål for landskyld, brukt som gårdsnavn like
som Spandet.
Skylden: Gården er skyldsatt mellem 1655 og 1660 og har
da fått en skyld av 1 ørtug (8 marklag). Herav har den sitt navn
likesom flere andre gårder, f. eks. Spandet ved Trondhjem og
Jermstadspandet i Verdalen.
Fra 1836 var skylden 1 dal. 3 ort 14 sk., i 1907 2,10 mk. i
ett bruk.
Eiere: Omkring 1660 var gården krongods, men gikk allerede
i løpet av 1660-årene over til vicepastor Peder Eriksen Juel og
efter ham til Lars Pedersen Brix. I 1690-årene har fogd Jens
Bing erhvervet den og efter ham arvingene. Av disse har så Ras
mus Ågesen Hagen kjøpt denne tillikemed flere andre gårder i
Vuku, antagelig omkring 1720.
I 1730 solgte Hagen sine eiendommer i Vuku til svigersønnen,
Broder Boysen, hvorved Ørtugen kom inn i «Det hagenske» eller
Vuku jordegods, som i 1810 blev solgt til proprietær MMler og
derved gikk inn i Verdalsgodset. (Se Kulslien).
Ved skjote av 31. desember 1889, tgl. 4. august 1890, solgte
Verdalsgodsets eiere Ørtugen for 1400 kr. til opsitteren, Lars Jo
hansen.
----
207 Bind V
---
Brukere: Elluff Ørtugen nevnes i 1660 og er altså gårdens
første kjente opsitter. Han var i 1666 51 år og hadde en sonn,
Jon, 10 år. I 1669 kalles han EUeff Ammonsen (Amundsen).
Ved matrikuleringen dette år blev skylden foreslått forhøiet til
18 mkl., så gården må ha vært i god stand. Tienden blev sått til
1 skjeppe bygg og 2 skjepper havre, ledingen til % ort og små
tienden til 16 sk. «Findes thømmerschouff», heter det.
Ellev opfores i ledingsmanntallet ennu i slutten av 1680-årene;
men i 1690-årene har enken gården. Hun har visstnok giftet sig
op og har vært på Ørtugen til henimot 1710. Da kom der en ny
cpsitter, Ole Jakobsen, visstnok født på Leirset og gift med Maria
Bårdsdatter Åsen.
Under krigen i 1718 blev heller ikke denne gard spart. Ole
Jakobsen opgir, at svenskene har tatt fra ham:
Tilsammen 25 rdl. 24 sk.
Dette var sikkert et meget følelig tap for opsitteren på Ørtugen
den gang.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården hadde en fjell
slette, sått til 4 sk. årlig. Den betegnes som «letvunden og frost
agtig». Utseden var 3 skjepper havre, avlingen 4 sommerlass høi
og besetningen 2 kyr, 1 ungnaut og 2 sauer. Tienden blev sått til
1 skjeppe havre «ringe korn» og 4 mk. ost. Der blev ikke foreslått
nogen forandring i skylden.
Ole hadde litt konflikt med sin nabo, Kristofer Neset. Denne
har i 1725 stevnet Ole Ørtugen, Erik Holmen og Ellev Bjørstad,
som hadde skjelt ham ut. Til gjengjeld beskyldte Ole ham for
å ha kastet inn på hans eng «en hob af alle slag, ben, klover af
alle slags kreaturer, lushår(!) og gamle skolapper».
Ole Jakobsen døde i 1742, 70 år gammel, og enken, Marit
Jakobsdatter, som var hans annen hustru, i 1749, og gården er
nu formodentlig straks efter farens død overtatt av sønnen, Gjert
Olsen. En eldre sønn, Halsten, blev i 1747 gift til Kulslien. (Se
Markenætten). Gjert døde på Ørtugen i 1781, og nu gikk gården
ut av familien, idet den følgende opsitter, Ole Barosen Telsneset,
gift med Marit Larsdatter Kolstad, ikke synes å ha stått i noget
----
208 Bind V
---
slektskapsforhold til de foregående. Hans forste hustru dode i
1808, og Ole giftet sig samme år med Marit Pedersdatter Elnes.
Ved skifte i 1822 efter Ole Barosen er registrert 1 hest, 3 kyr,
1 ungnaut, 8 geiter og 6 sauer. Aktiva var 78 spdl. 2 ort og be
holdningen 42 spdl. 1 ort 12 sk.
Enken Marit blev samme år gift med Nils Bårdsen, sonn av
Bård Larssen Kvelstad, og han fikk forpaktningskontrakt på går-
Ørtugen, sett fra sydøst 1920. Fot. E. Musum.
den av Meincke 4. mars, tgl. 16. august 1824. Avgiften var 10
spdl. årlig, det forste år dobbelt, samt forpliktelse til arbeide på
bruket for vanlig betaling.
I 1835 var gårdens besetning 1 hest, 2 kyr, 4 sauer og 4 gei
ter og utseden 2 tdr. havre og W 2 tdr. poteter.
I 1865 var besetningen 2 hester, 6 storfe, 18 sauer og 5 geiter
og utseden V 2 td. bygg, 5 tdr. havre og 5 tdr. poteter.
Nils Bårdsen hadde gården til sin dod 1 1874. Sonnen, Ole
Nilssen Åker v olden, forpaktet den 13. april 1875 Ørtugen for 1 år
for 12 spdl. Ole bodde på Åkervolden, men fikk lov til å ha en
inderst på Ørtugen mot å betale 2 spdl. i brenselsskatt.
I 1875 var gårdens besetning 1 ku, 9 sauer og 6 geiter og ut
seden x i td. bygg, 5% tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Den 14. april 1778 blev Ole Nilssens sonn, Martinus Olsen
Åkervolden, leilending på Ørtugen. Avgiften var 48 kr. årlig.
I 1882 forpaktet Lars Johansen Bjartan Ørtugen for 5 år
for 48 kr. årlig. Han kjopte gården i ISB9 som ovenfor nevnt,
og hadde den til i 1894. Mens han var der, brente husene.
----
209 Bind V
---
Peter Pedersen Overneset kjøpte gården i 1895. Dennes svi
gersønn, Peter Selegg, eier og bruker gården nu.
HAUGEN
Gårdsnr. 185.
Navnet: Hojem 1723.
Skylden: Den gamle skyld var 3 mkl., fra 1836 2 dal. 12 sk.,
i 1907 mk. 2,41 i ett bruk.
Eiere: Gården er skyldsatt i den første halvdel av 1660-årene
og er da som nyrydning blitt krongods. Ved kongelig skjote av
19. mai 1729 blev den solgt til justisråd og lagmann Abraham
Drejer for 60 rdl. Drejer overdrog den ved skjøte av 22. januar,
tgl. 5. mars 1731, til kapteinløitnant Jørgen Machensen, som ved
skjøte av 13. februar, tgl. 5. juni 1732, solgte den til opsitteren,
Nils Eriksen. Så var den brukernes eiendom, inntil Peter Wittus
Wessel i 1838 kjøpte den på auksjon.
Ved skjøte, dat. og tgl. 5. april 1838, overdrog Wessel den til
Nikolai Jenssen, hvorved den gikk inn i Verdalsgodset, som den
fulgte til 1919, da Verdal kommune solgte den til Iver Haugen.
Brukere: Den første opsitter på «Hojem» nevnes i folketellin
gen av 1665. Han het Ole Olsen og var 30 år gammel. Han har
neppe vært gårdens rydningsmann, derimot kanskje hans far; ti
i samme telling opføres Johan Olsen, 20 år, og Ole Olsen, 16 år,
som sønner. Disse har da formodentlig vært sønner av en tidligere
opsitter og brødre av brukeren.
Ved matrikuleringen i 1669 er tienden sått til 2 skjepper havre,
ledingen til 4 sk. og småtienden til 6 sk. Skylden blev foreslått
forhøiet til det dobbelte, 6 mkl. Gårdens navn skrives dengang
Høyen.
Ole opføres som bruker ennu i slutten av 1680-årene. Men om
kring århundreskiftet het opsitteren Henrik.
Nils het den næste. Han fikk bygselbrev av fogden, tgl. 27.
januar 1708. Han var født i Jåmtland og kom til Haugen ved
giftermål med enken, Siri Olsdatter. Hans annen hustru var Gun
hild Olsdatter Storlongdalen, med hvem han blev gift i 1713.
Denne gard slapp heller ikke fri plyndring i 1718, idet der
opgis å være tatt:
2 hester 13 rdl. — sk.
Matvarer 1 » 48 »
Tilsammen 14 rdl. 48 sk.
----
210 Bind V
---
Matrikuleringen av 1723 viser, at der ikke var skog, seter eller
andre herligheter til eiendommen, der betegnes som «meget tung
vunden og frostagtig». Utseden var 4 skjepper havre, avlingen
5 sommerlass høi og besetningen 3 kyr og 1 ungnaut. Tienden
blev sått til V» skjeppe havre «ringe korn» og 6 mk. ost. Der blev
ikke foreslått nogen forandring i skylden.
Som under eiere nevnt, kjøpte Nils gården i 1732. Han døde
samme år. På skiftet efter ham er registrert 1 hest, 2 kyr, 1 ung
naut, 6 sauer og 2 geiter. Aktiva var 21 rdl. 1 ort 3 sk. og be
holdningen 16 rdl. 2 ort 6 sk. Gården blev efter en takst av 3 rdl.
(1 rdl. pr. mkl. var den sedvanlige takst ved skifter) utlagt til den
eneste sønn, Erik Nilssen. Denne blev i 1734, kun 16 år gammel,
gift med Karen Olsdatter Holmen. Han døde allerede i 1736, og
gården blev på skiftet efter ham utlagt til enken Karen og moren,
Gunhild Olsdatter. Karen blev allerede i november samme år gift
med dragon Arnt Sivertsen Gudding, og denne brukte nu gården
til i slutten av 1740-årene.
Ifølge skjote av 6. mars 1747, tgl. s. d., fra Gunhild Olsdatter
og skjote fra Arnt Sivertsen av 29. mars 1748, tgl. 2. september
1740, blev gården solgt til Tore Jenssen Longdalen, gift med Ma
rit Olsdatter Ørtugen. For de 2 mkl., som Gunhild solgte, betalte
han 57 rdl., hvorefter hele kjøpesummen skulde være 85 V2 rdl.
Tore synes — iallfall til å begynne med — å ha sittet nokså
trangt i det: Ved skifte i 1750 efter hustruen blev gården utlagt
til kreditorene. Aktiva var 73 rdl. 2 ort 4 sk. og passiva 75
rdl. 1 ort 22 sk.
Han har dog beholdt gården, kanskje ikke alltid på ærligste
måte. I 1773 er han stevnet av Jon Mælen for å ha fragått en
avtale om gårdens salg for 150 rdl. Jon forte vidner for å ha
budt dette beløp, og at Tore hadde gått inn på det. Saken må ha
fait gunstig ut for Tore. lallfall sees han under 6. desember 1775
å ha skjøtet gården for 180 rdl. til Lars Kristofersen; men heller
ikke dette salg synes å være gått i orden; ti Tore Jenssens sønn,
Ole Toresen, sees siden å ha hatt gården. Han solgte den ifl. kon
trakt av 16. april 1778, tgl. 16. august 1770, til Kristen Jonsen
Volden, som imidlertid måtte stevne ham til opfyllelse av kontrak
ten, før han fikk skjøte 2. mai, tgl. 15. august 1781. Kjøpesum
men var 199% rdl.
Kristen Volden drev gården som underbruk og kun til høislått.
Den oplyses i 1785 å kunne gi 15 —16 lass og antokes da å kunne
fø 4 kyr. Kristen hadde en husmann på stedet.
Ved skjøte av 4. januar, tgl. 15. august 1788, overdrog han
Haugen for 190 rdl. til sønnen, Sevald Kristensen, som solgte den ----
211 Bind V
---
for 350 rdl. til Johannes Torstensen Nordal av Lesja ved skjote
av 25. februar 1795, tgl. s. d.
Johannes har under 10. september 1800 gitt Ole Matiassen
skjote på gården for 799 rdl.; men Ole har visst aldri hatt den i
bruk; ti den 26. mars 1801 har de oprettet en kontrakt, hvori Ole
erklærer, at da forskjellige omstendigheter har gjort, at han for
Haugen, sett fra vest 1927. Fot. O. Snekkermo.
nærværende ikke kan overta gården til bruk og benyttelse, er han
blitt enig med Johannes om å skjote den tilbake til denne for 553
rdl. 2 ort 6 sk., dog så, at hvis Ole til St. Hans marked kunde
prestere denne sum, skulde gården være hans eiendom. Skjote er
utferdiget samme dag under de nevnte betingelser. Ole har imid
lertid ikke kunnet utrede summen; ti Johannes er blitt ved gården,
inntil han ved skjote av 18. november 1809, tgl. 5. april 1810,
solgte den for 630 rdl. til Peder Matiassen Mælen. Kjopesummen
skulde avgjøres ved, at Peder innfridde en ooligasjon på 450 rdl.
til Johannes' bror, Ole Torstensen Dalen i Lesja, samt betalte
omkostningene ved to eksekusjonsforretninger.
Ved skjøte av 29. mars, tgl. 6. april 1832, overdrog Peder
gården for 300 spdl. til sonnen, Matlas Pedersen. Peder og hu
stru fikk et kår, bestående av full rådighet over et jordstykke samt
bruk av en engslette i Østerbakken. Kåret blev anslått til en verdi
av 10 spdl. årlig.
I 1835 var gårdens besetning 1 hest, 2 storfe, 2 sauer og 2
geiter og utseden 2 tdr. havre og 1 td. poteter. Eieren bodde da
i Skogn.
----
212 Bind V
---
Matias Pedersen hadde ved kjøpet av gården utstedt en 1.
prioritets panteobligasjon til Peter Wittus Wessel. Denne obli
gasjon er formodentlig blitt misligholdt, hvorefter gården er blitt
sått til auksjon og solgt til Wessel, som fikk auksjonsskjøte 21.
mars, tgl. 5. april 1838, og samme år overdrog den til Nikolai
Jenssen, som under eiere omtalt. Matias vedblev å bruke gården
som forpakter. Han har fått forpaktningskontrakt 6. mars 1846
for 12 spdl. årlig.
I 1865 var gårdens besetning 2 hester, 5 storfe, 12 sauer, 7
geiter og 1 svin og utseden 6V- tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Den 7. mai 1869 blev Ingebrigt Olsen Elnesvald leilending.
Avgiften var 8 spdl. årlig, så lenge Matias og kone levde, «som
hos ham faar kost og klæder». Efter deres død skulde avgiften
være 12 spdl. Ingebrigt var svigersønn av Matias, gift med dat
teren Martine.
1 1875 var besetningen 1 hest under 3 år, 4 kyr, 4 ungnaut og
kalver, 17 sauer og lam og 13 geiter og kidd og utseden X A td.
bygg, 3y 2 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Efter Ingebrigt brukte sønnene, Ole og Johannes, gården og
derefter Johannes' stedsønn, Iver. Denne kjøpte gården av Verdal
kommune den 7. juli 1919 for 3400 kr. og fikk skjøte 30 desem
ber 1921.
BJARTAN
Gårdsnr. 186
Navnet: Bjerten 1664. Biertem 1723.
Dette navn, som ikke finnes ellers, må avledes av adjektivet
bjartr, skinnende, lys, klar, hvilket i navn vel må sikte til en mere
apen, fri beliggenhet. Jfr. Bjertem, Hegra. Bruken av en sådan
stamme umiddelbart som gårdsnavn er usedvanlig, og der kunde
derfor være grunn til å formode, at også dette navn oprinnelig har
vært oldnorsk Bjartheimr, men er gått over til usammensatt navn
likesom Nossan og Vestran i Skogn. Det kunde dog måskje være
noget betenkelig å anta en sammensetning med heimr så langt
oppe i dalen.
Skylden: Den eldste skyld var 1 øre, fra 1836 4 dal. 1 ort,
i 1907 5,35 mk. i ett bruk.
Eiere: Gården er skyldsatt i begynnelsen av 1660-årene. At
den allerede ved den første matrikulering har fått så høi skyld som
1 øre, tyder på, at den ikke var så ganske nylig ryddet dengang.
Den var som all sådan nyrydning krongods, men er allerede i løpet
av 1660-årene gått over i vicepastor Peder Eriksen juels besiddelse,
----
213 Bind V
---
derefter til Lars Pedersen Brix og i 1680-årene til fogd Jens Bing,
ved hvis død i 1693 Bjartan for 24 rdl. og Overneset for 18 rdl.
blev utlagt til Hans Pedersen Smidt for en reversgjeld på 44 rdl.
2 ort 20 sk. Dokument herom er tgl. 12. oktober 1700. Fra Smidt
er den gått over til monsjør Jørgen Lund, som ved skjøte av 2.
august, tgl. 12. oktober 1699, solgte Bjartan til Rasmus Ågesen
Hagen.
Bjartan, sett fra sydøst 1922. Fot. E. Musum.
Efter Hagen gikk gården i arv til svigersønnen, Simon Johan
sen Hof, som ved skjøte av 5. juni, tgl. 8. september 1732, over
drog den for 24 rdl. til sin svoger, krigsråd Åge Rasmussen
Hagen. Denne makeskiftet Bjartan tillikemed endel andre gårder
til svogeren, Broder Boysen, mot Holmen nedre. Makeskiftebrevet
er av 23. juni 1732. Hermed gikk gården inn i Det hagenske
eller Vuku jordegods, som den fulgte, inntil Åge Hagen i 1810
solgte godset til proprietær Miiller, hvorved den gikk inn i Verdals
godset.
Gården fulgte så dette, inntil Verdalens kommune i 1919 solgte
den til Iver Bjartan.
Brukere: Olluff Bierten nevnes i skattemanntallet i 1660, da
han betalte 1 daler i husmannsskatt. Gården var ennu ikke skyld
satt, og det er mulig, at denne Olluff var rydningsmannen.
Opsitteren i 1665 het Torkild Tomassen; han var dengang 30
år og opføres i manntallene ennu i slutten av 1680-årene.
Ved matrikuleringen i 1669 var Bjartan en av de få gårder,
hvis skyld blev foreslått forhøiet, nemlig til 1 øre 6 mkl. Tienden
14
----
214 Bind V
---
blev sått til 2 skjepper bygg og 4 skjepper havre, ledingen til
20 sk. og småtienden til 16 sk. Det bemerkes, at der «findes
tømmerschouff».
I 1690-årene overtok Tomas Torkildsen, utvilsomt foregåendes
sønn, gården, som han brukte til sin død i 1726. Han kom nogen
lunde uskadt fra svenskenes plyndringer i 1718, idet der kun blev
fratatt ham en ku til 3 rdl. 48 sk. og matvarer for 2 rdl. 24 sk.,
ialt 5 rdl. 72 sk. Han har formodentlig funnet leilighet til å
gjemme bort sine eiendeler under krigsvinteren.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at skogen er avbrent «og
ichun igien til brende og giærdesfang». Der var seter 2X> mil
fra gården, slett bumark, en fjellslette hørte til, den blev sått i 6
sk. skatt. Gården betegnes som «tungvunden og frostagtig». Ut
sæden var 1 td. havre, avlingen 12 sommerlass vollhøi og % lass
ekerhøi og besetningen 1 hest, 4 kyr, 1 ungnaut og 6 sauer. Tienden
blev sått til 3 skjepper havre «ringe korn» og 8 mk. ost. Der
blev ikke foreslått nogen forandring i skylden.
Velstand har det neppe vært på Bjartan i Tomas' tid. Vi vet
i ethvert fall, at han tillikemed flere andre ved dom av 23. oktober
1723 blev tilpliktet å betale gjeld til fogd Jens Mogensens dødsbo,
og at denne ennu ikke var betalt 6 år efter, da sønnen, Torkild
Tomassen, som nu hadde overtatt gården, i 1720 blev stevnet til å
lide fornyelsesdom.
Torkild brukte gården til sin død i 1774, hvorefter sønnen, To
mas Torkildsen, fikk bygselbrev av Rasmus Brodersen Hagen 10.
november s. å. Tomas døde i 1802. På skiftet efter ham registrertes
en besetning på 1 hest, 3 kyr, 2 ungnaut, 6 sauer og 4 geiter.
Aktiva blev 95 rdl. 22 sk. og beholdningen 71 rdl. 7 sk.
Nu overtokes gården av sønnen, Torkild Tomassen, som fikk
bygselbrev av madame Anne Katrine Hagen 31. desember 1802,
tgl. 8. februar 1803. Moren, Magnhild Olsdatter, hadde opgitt
den mot å få et kår på 1 ku, 5 småfe, 3 kvarter bygg og 2 X A
tdr. havre.
I 1835 var gårdens besetning 1 hest, 5 storfe, 7 sauer og 7
geiter og utseden V 2 td. bygg, 4V 2 tdr. havre og 2 tdr. poteter.
Som brukere av gården hadde nu sønn efter far sittet i fem ledd
siden 1660-årene, og Torkild blev den siste; ti da han døde i 1844,
efterlot han sig kun en 9-årig datter, Marit. På skiftet efter ham
registrertes 1 hest, 1 ku, 5 ungnaut, 6 geiter, 6 sauer og 1 svin.
Boet var insolvent, idet aktiva var 156 spdl. 4 ort 16 sk. og gjelden
174 spdl. 3 ort 16 sk. Han synes å ha arbeidet nokså tungt, idet
der var en mengde små gjeldsposter efter ham.
Torkild Bjartans steddatter, Anne Kristensdatter (datter av
Kristen Sevaldsen Volden), blev gift med Ole Iversen År stad, og
----
215 Bind V
---
denne overtok i 1844 Bjartan, som han brukte til 1890. Gården
hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 11 storfe, 20 sauer, 20
geiter og 1 svin, og utseden var 1 td. bygg, 6 tdr. havre og
6 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 4 hester, hvorav 2 under 3 år, 1 okse,
5 kyr, 4 ungnaut og kalver, 12 sauer og lam, 18 geiter og kidd og
1 svin og utseden V 2 td. bygg, 6 tdr. havre og 6 tdr. poteter.
Ole Iversens sønn, Iver Olsen, overtok gården i 1890. Den 17.
juli 1919 kjøpte han den av Verdalens kommune for 9500 kr. og
fikk skjøte utstedt til de to sønnene sine, Ole og Iver, som nu bru
ker halvparten hver av gården. Iver døde som kårmann på Bjartan
i 1929. (Se Garnesætten).
Bjartanætten.
A. Tomas. (Muligens Tomas Aksnes, opsitter på A. i 1630-årene).
B. Torkild Tomassen Bjartan. (Var i 1666 31 år gl.)
C. Tomas Torkildsen Bjartan, f P- B. 1726, 60 år gl.
* («Torkel Biertens moder», f 1738, 79 år gl)
D 1. Gjertrud Tomasd., + 1705.
D 2. Kirsti Tomasd. * 1724 Ole Jakobsen Flyan, enke-
mann.
D 3. Ole Tomassen.
D 4. Torkild Tomassen Bjartan, f P- B. 1774, 81 år gl.
* 1725 Sunni Tomasd. Helgåsen.
E 1. Marit Torkildsd., f. 1721, f 1741.
E 2. Tomas Torkildsen, f. 1730, f 1736.
E 3. Jon Torkildsen Helmoen, f. p. Bjartan 1733.
* 1759 Gjertrud Andersd. Elnesvald.
Fl. Ole Jonsen Helmoen, f 1822. * x ) 1802
Marit Kristensd. Gulstad, Sparbu, f P-
Helmoen 1807, 31 år gl. * 2 ) 1807 Johan
na Amundsd. Gulstad, Sparbu, halvsøster
av hans første hustru.
Gl. 2 Jon Olsen Storstadvald, f. p. Hel
moen 1810, f 1852. * 1834 Malena
Olsd. Helgås, f. p. Kleppen 1809.
H l.Sirianna Jonsd., f. 1838.
G 2. 2 Andreas Olsen Årstad, f. p. Helmoen
1812, f p. Årstad som kårmann 1879.
* 1843 Elen Marta Johannesd., f. i
Beitstad 1806.
H 1. Johan Andreassen, f. i Sparbu.
H 2. Benjamin Andreassen, f. i Spar
bu c. 1844. ----
216 Bind V
---
G3.-Beret Olsd., f. p. Helmoen 1815. * 1841 Anders
Anderssen Kjesbu, f. i Væra 1819.
H l.Ole Anderssen, f. c. 1841.
H 2. Anders Anderssen Hofstad, f. p. Kjesbu 1843.
* Matea Fredrikke Miiller, f. p. Hitra 1834, en-
ke efter Miiller p. Hofstad.
H 3. Halvor Anderssen, f. 1848.
H 4. Martinus Anderssen, f. c. 1850.
H 5. Anna Birgitte Andersd., f. 1852.
H 6. Ingeborg Anna Andersd., f. 1854.
H 7. Oline Andersd., f. 1857.
G 4r Gjertrud Olsd., f. p. Helmoen 1810, f 1897. * 1849.
F 2. Gjertrud Jonsd., f. p. Mælen 1767, t P- Julneset. * Åge
Jonsen Julneset. Ingen barn.
Ole Torkildsen, f. 1735, f 1736.
Gjertrud Torkildsd., f. 1737, t 1742.
Sunni Torkildsd., f. 1740.
Tomas Torkildsen Bjartan, f. p. B. 1744, f smst. 1801. * 1768
Magnhild Olsd. Åkervolden.
F l.Torkild Tomassen Bjartan, f. p. B. 1777, f smst. 1844.
*') 1804 Marit Iversd. Haugan, f. p. H. 1758. Se Hau
ganætten. * 2 ) 1829 Siri Svendsd., f. p. Vestgrundvald
1789, f p. Bjartan 1876, dtr. av Svend Ågesen Vest
grundvald. (Hun hadde med Kristen Sevaldsen Volden en
datter Anne som blev gift med Ole Iversen Årstad, og
denne overtok Bjartan i 1844). Se Garnesætten.
G I. 2 Marit Torkildsd., f. p. Bjartan 1835, ugift.
F 2. Magnhild Tomasd., f. p. Bjartan 1780. * 1803 Anders
Josef sen Skjækermoen, f. c. 1777 i Sverige.
Gl. Marit Andersd., f. p. Skjækermoen 1804. 1820
Jon Johannessen Reppe, f. p. Steinevald 1805.
G 2. Tomas Anderssen Elnesvald, f. p. Skjækermoen 1807,
t 1875. * 1839 Ingeborg Olsd. Prestgårdsvald, f.
1812, f 1879.
H l.Ole Tomassen Elnesvald, f. 1842. * Ragnhild
Hansd., f. 1847. Se Overholmsætten.
H 2 Anne Marta Tomasd., skredderske, f. c. 1844.
H 3. Liva Tomasd., f. 1847, f 1928. * Olaus Peder
sen Elnes øvre, f. 1848, f 1928.
G 3. Johannes Anderssen, f. p. Skjækermoen 1809, f"
1894. * 1839 Beret Sevaldsd. Hallem, f. 1819.
G 4. Magnhild Andersd., f. p. Skjækermoen 1811, t 1814.
G 5. Johan Anderssen, f. p. Skjækermoen 1813, f 1313.
G 6. Ole Anderssen, f. p. Skjækermoen 1816. ----
217 Bind V
---
G 7. Johan Magnus Anderssen Skjækermoen, f. p. S.
1818, ugift.
G 8. Jakob Anderssen, f. p. Skjækermoen 1821. * 1847.
G 9. Anders Anderssen Skjækermoen, f. p. S. 1823. *
1849 Ranni Hansd. Gren, f. p. G. 1822
H 1. Marta Andersd., f. 1849.
H 2. Ole Anderssen, f. c. 1811.
H 3. Anders Anderssen, f. 1855.
H 4. Maria Andersd., f. 1858.
H 5. Johannes Anderssen Skjækermoen, f. 1864.
GlO. Mikal Anderssen, f. p. Skjækermoen 1826. * 1857
Beret Jonsd. Helmo, f. 1824.
E 8
E 9
Marit Torkildsd., f. p. Bjartan 1726, f P- Ottermoen 1788.
* 1754 Lars Ottersen Otmoen. Se Otmoætten.
Ole Torkildsen Steinevald, f. p. Bjartan 1748. * 1775 Beret
Jonsd. Leirset.
F l.Torkild Olsen, f p. Bjartan 1775.
F 2. Jon Olsen, f. p. Bjartan 1777.
F 3. Sigrid Olsd., f. p. Bjartan 1778.
F 4. Tomas Olsen, f. p. Åkervolden 1781.
F 5. Jon Olsen, f. p. Åkervolden 1783, f i Væra 1833. * 1819
Kirsti Larsd., enke, f. c. 1766.
F 6. Peder Olsen, f. p. Åkervolden 1786.
F 7. Anne Olsd., f. p. Voldenget 1789.
F 8. Arnt Olsen, f. p. Haugen 1792. * *) 1822 Lisbet Hansd.
Eklovald, enke, f. c. 1786, f 1834. * 2 ) 1835 Beret An
dersd. Eklo, f. c. 1789.
F 9. Marit Olsd., f. p. Haugen 1793, f 1833. * 1823 Lars
Pedersen BJørstad, f. p. B. 1796, f P- Overholmen 1877.
FlO. Sigrid Olsd., f. p. Steinevald 1798, f 1801.
ÅKERVOLDEN
Gårdsnr. 187.
Navnet: Wolden 1723. (Gården kalles i alle eldre matrikler
Volden. I kirkeboken forekommer navnet Aakervolden i 1706; men
først i 1730 finnes dette navn i et skjote. Navnet behøver visst
ikke å bety, at den er en utskilt part av Åkran, da den i skyld
setningen er like gammel som denne. Det er vel snarere gitt på
grunn av naboskapet med Åkran og for å skille den fra den annen
gard Volden.)
Skylden: Gården er skyldsatt i begynnelsen av 1660-årene for
3 mkl.; fra 1836 var skylden 1 dal. 4 ort 19 sk., i 1907 mk. 2,10
i ett bruk. ----
218 Bind V
---
Eiere: Fra først av har gården antagelig vært krongods, men
allerede i 1660-årene er den blandt Peder Juels gods. Senere blev
den erhvervet av Jens Bing og gikk fra hans arvinger over til
Rasmus Ågesen Hagen. Så var den i tiagen-familiens eie i det
såkalte Hagenske eller Vuku jordegods og gikk med dette over i
Verdalsgodset.
Åkervolden, sett fra sydvest 1927.
Fot. O. Snekkermo
I 1919 kjøpte Ole Martinussen Åkervolden gården av Verdalens
kommune.
Brukere: Gården var ennu ikke skyldsatt i 1660; men Olle
Wolden sees det år å ha betalt 2 ort i husmannsskatt. Det tyder
på, at den da var temmelig nyryddet. Ole StejJensen var i 1665
30 år.
Ved matrikuleringen i 1669 blev tienden sått til 2 skjepper
havre, ledingen til 4 skilling og småtienden til 8 sk. Skylden blev
foreslått forhøiet til 6 mkl.
Ole var der ennu i 1686. I 1699 finnes ingen bruker nevnt.
I 1708 dode en Lars Bårdsen Volden, som muligens har vært
bruker av denne gard.
Antagelig i 1713 kom Lars Larssen Kluken til Åkervolden, hvor
han døde i 1729, 52 år gammel. Han hadde ikke tinglest bygselbrev.
Lars slapp ganske billig fra svenskenes plyndringer i 1718, idet
det blott opgis å være tatt matvarer for 1 rdl. hos ham. Antagelig
var der dog heller ikke så meget å ta av.
----
219 Bind V
---
I 1723 hadde gården 2 kyr, 1 ungnaut og 2 sauer. Der avledes
3 sommerlass høi og såddes 1 skjeppe korn «for halm til kreatu
rene». Den betegnes som «tungvunden og frostagtig». Tienden
blev sått til 4 mark ost. Der blev ikke foreslått nogen forandring
i skylden.
Fra 1733 sees en Tord å ha hatt gården. Det er rimeligvis
Tore Jenssen Kinken, som i 1727 var blitt gift med Karen Nils
datter Sul. Hvor lenge han var der, er übekjent — antagelig til
midten av 1740-årene.
I 1746 bygslet Broder Boysen gården til Ole Torkildsen Knlsli.
Bygselbrevet er av 26. juli, tgl. 3. september. (Se Åkranætten).
1 1780-årene har visst Ole Torkildsen Bjartan brukt gården
nogen år. (Se Bjartanætten).
Ved bygselbrev av 25. mars, tgl. 16. august 1788, bygslet Ras
mus Brodersen Hagen gården til Lars Olsen Ulvillen. Dennes
datter Sofia blev i 1796 gift med Lars Eriksen Kulslien, og denne
bygslet i 1799 av Anna Katarina sal. Hagens, da svigerfaren opgav
gården mot et kår på 4 mål åker og for til 1 ku og 4 småfe.
Bygselbrevet er av 15., tgl. 18. februar 1799.
Lars Eriksen døde i 1815. På skiftet efter ham registrertes 1
hest, 1 ku, 1 ungnaut, 2 geiter og 4 sauer. Aktiva var 151 rdl.
24 sk. og beholdningen 103 rdl. 46 sk.
Enken Sofia blev samme år gift med Iver Haldosen Helgåsen,
som fikk bygselbrev på gården av proprietær Miiller 1., tgl. 7.
april 1815.
Gården hadde i 1835 en besetning på 1 hest, 2 storfe, 3 sauer
og 3 geiter og en utsed av IV2 tdr. havre og 1 td. poteter.
Iver Haldosen døde på Åkervolden i 1851 og enken Sofia på
Varslåtten i 1854. Ole Nilssen Ørtugen forpaktet nu gården.
Den hadde i 1865 en besetning på 1 hest, 5 storfe, 10 sauer og 6
geiter, og utseden var hi td. bygg, 5 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 2 hester, 1 okse, 4 kyr, 2 ungnaut og kalver,
15 sauer og lam, 17 geiter og kidd og 1 svin og utseden 5 tdr.
bygg og 4 tdr. poteter.
I 1869 fikk Ole avgiften nedsatt fra 25 til 18 spdl. I 1897
blev gården med hans samtykke forpaktet til sønnen, Mortinus
Olsen, på livstid fra 14. april 1897 for en årlig avgift av 60 kr.
Kontrakten er av 13. juni 1898. Mortinus druknet i Skjækra i
1901, og enken og sønnene brukte så gården.
Den 12. august 1919 kjøpte Ole Mortinussen gården av Ver
dalens kommune for 2000 kr. Skjøtet er av 7. februar 1922.
----
220 Bind V
---
HELLIGDAGSAKER (ÅKRAN)
Gårdsnr. 188.
Navnet: Helligdagsager 1664. Helligdags Åger 1723.
Der finnes adskillige gårdsnavn, som er sammensatt med uke
dags- og festdagsnavn. (Langfredagsnes i Hegra). De kan måskje
iallfall tildels forklares således, at man i rådvillhet om et passende
Åkran, sett fra sydvest 1920. Fot. E. Musum
navn har grepet den utvei å danne det av den dags navn, på
hvilket det blev gitt.
Skylden: Den eldste skyld var 1 øre, fra 1836 3 dal. 5 sk., i
1907 mk. 5,79 i ett bruk.
Eiere: Gården er antagelig ryddet noget tidlig i 1600-tallet.
Det ser ut, som om den skulde være skyldsatt før 1660, idet op
sitteren i kvegskattmanntallet av 1657 opføres blandt gårdmenn,
i 1660 opføres han derimot blandt husmenn, så den er rimeligvis
ikke skyldsatt før i første halvdel av 1660-årene; men den høie skyld
den da er sått i, tyder på, at rydningen er skjedd noget lenge
før den tid.
Rimeligvis har gården til å begynne med vært krongods, men
er allerede i 1660-årene gått over til presten, Peder Eriksen Juel,
efter ham til Lars Pedersen Brix og før 1689 til fogd Jens Bing.
I 1711 og 1718 opføres den som Domkirkens gods.
Før 1723 er Rasmus Ågesen Magen på Maritvold blitt eier av
den. Han overdrog den sammen med flere andre gårder i Vuku
----
221 Bind V
---
ved skjøte av 15. mars 1730, tgl. 5. mars 1731, til svigersønnen,
Broder Boysen, hvorved den blev i Hagen-familiens eie i det
Hagenske eller Vuku jordegods, som siden gikk inn i Verdalsgodset.
Verdalens kommune solgte i 1922 gården til Jon Olaussen
Ågesen.
Brukere: I kopskattmanntallet av 1645 opføres Niellft Helle
dagsacher under husmenn. Dette er første gang, gården nevnes.
Nils (Persen) var i 1665 60 år gammel og er muligens gårdens
første rydder. Han opføres som husmann ennu i 1660 og betalte
da høieste husmannsskatt, 1 rdl.
Ifølge kvegskattmanntallet av 1657 var besetningen 1 hest, 6
kyr, 3 geiter, 2 sauer og 1 svin. Eiendommen kalles i dette mann
tall Heldagsagger, og brukeren opføres blandt gårdmenn.
I 1669 blev tienden sått ril 2 skjepper bygg og 4 skjepper havre,
ledingen til 1 ort og småtienden til 1 ort 8 sk. «Findes tømmer
schouff», heter det.
Nils opføres i skattemanntallene ennu i slutten av 1680-årene.
I 1699 er «enken» bruker. Det er formodentlig henne den «gamle
Maren Aakrem», som er død i 1721.
Jon Olsen fikk bygselbrev på gården av fogd Jens Mogensen
21., tgl. 23. oktober 1713. Han synes å ha levet i meget beskjedne
kår, idet seiv svenskene ikke har funnet stort å ta hos ham i 1718.
Hele tapet opgis til:
Tilsammen 6 rdl. 72 sk.
Ved matrikuleringen i 1723 opgis, at der er skog til gårdens
fornødenhet og litt til sagtømmer, ingen seter, temmelig god bu
mark. Gården betegnes som «tungagtig og frostagtig». Utsæden
var 6 skjepper havre, avlingen 12 sommerlass høi og besetningen
1 hest, 3 kyr, 2 ungnaut, 6 sauer og 3 geiter. Tienden blev sått
til 2 skjepper havre «ringe korn» og 6 mk. ost. Skylden blev
foreslått forhøiet 2 mkl. «i henseende til denne gaards auvel og
lille fortieneste opsidderen kand have af skougen».
Jon døde i 1732, 58 år gammel. I skiftet kalles han forresten
Jon Larssen. Der registrertes efter ham en besetning på 1 hest,
4 kyr, 2 ungnaut, 11 sauer og 6 geiter. Den salig manns gang
klær var: 1 vadmelskjole til 1 ort 16 sk., 2 huer å 8 sk. og 1 hvit
vadmelsvest I ort. Aktiva blev 32 rdl. 1 ort 9 sk. og beholdningen
14 rdl. 3 ort 5 sk.
----
222 Bind V
---
Den næste opsitter var Anders Olsen Helgåsen. Han er anta
gelig kommet til Åkran i 1732, og han er det vel som har bygget
de to stabbur, som ennu står på gården, og hvorav det ene bærer
årstallet 1732. Disse er de eneste stabbur i bygden av denne gamle
type, som ennu er i bruk.
Anders blev enkemann for annen gang i 1743, og formodentlig
ikke lenge efter er Peder Torkildsen Kulslien kommet til gården,
Stabbur på Åkran fra 1732. Fot. E. Musum.
hvor hans efterkommere er den dag idag. Peder døde i 1764, og
nu overtok sonnen, Ole Pedersen, gården, som han hadde til sin
død i 1783, hvorefter enken, Maren Larsdatter, brukte den til i
1798, da hun mot kår opgav den til sonnen, Peder Olsen, som
fikk bygselbrev av Broder Hagen 12. mars 1798, tgl. samme dag.
Maren døde som kårkone på Åkran i 1808.
I 1835 var gårdens besetning 1 hest, 4 storfe, 7 sauer og 7
geiter og utsæden x k td. bygg, 4 tdr. havre og 2 tdr. poteter.
Peder Olsen døde i 1838, og sønnen, Ole Pedersen, overtok
så gården. Den hadde i 1865 en besetning på 4 hester, 11 storfe,
20 sauer og 20 geiter og en utsed av l A td. bygg, 8 tdr. havre
og 8 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 3 hester, 1 okse, 8 kyr,
3 ungnaut og kalver, 21 sauer og lam, 22 geiter og kidd og 1 svin.
Ole Pedersen døde i 1882 og hustruen Ingeborg i 1889. Søn
nene, Olaus og Elias, blev så 14. april 1889 leilendinger på Åkran.
Siden blev det til, at Elias brukte gården alene; Olaus var ugift
og brukte nok bare enkelte jordstykker. Elias døde som kårmann
på Åkran i 1924.
----
223 Bind V
---
Svigersønnen, Jon Olaussen Ågesen, gift med Ingeborg Anna
Eliasdatter, hadde da overtatt gården, som han den 30. januar
1922 kjøpte av Verdalens kommune for 6200 kr. og kår til Olaus
og Elias. (Skjote 30. juni 1922).
Fr as kilte par te r:
Solvang, skyld 30 øre, for 2000 kr. til Beret Marta Eliasdatter
Åkran. Skjote 30. juni 1922.
Undtatt ved salget av Åkran var Åkerenget, som grubebestyrer
Slipern før hadde leiet for 40 kr. årlig. Enget har en skyld av
35 øre. Med enget følger skogstykket opover til Skjækra.
Åkranælten.
A. Peder Torkildsen Kulslien, fil. oktbr. 1716, 76 år gl., bygslet
K. 1668. (Muligens samme Peder Torkildsen, som i 1666 op
føres som sønn på Bunes og da var 19 år. Han må isåfall ha
vært stedsønn, da mannen på Bunes dengang het Kristen).
B. Torkild Pedersen Kulsli, t P- K. 1744, 64 år. **) Magn
hild («Torkel Kulsliens kone», t 31. mai 1733). * 2 ) 1734
Ingeborg Olsd. fra Sparbu. Hun * 2 ) 1745 Halsten Olsen
Ørtugen, Kulslien.
C 1. Ole Torkildsen Kulsli, Åkervolden. * 1723 Marit Olsd.
Flyan.
D 1. Torkild Olsen, f. p. Kulsli 1724, f smst. 1735.
D 2. Jakob Olsen Elnes, f. p. Kulsli 1727, f P- Elnes
1789. * 1759 Ingeborg Jensd. Ørnfelt, f P- Elnes
1793, 60 år gl., dtr. av klokker Jens 0.
El. Johannes Jakobsen Elnes, f. p. Åkervolden
1760, f p. Elnes 1839. •*) 1791 Lisbet Jo
nasd. Slapgård, f. p. Balgård 1759, f P- Elnes
1816, dtr. av Jonas Anderssen Balgård. * 2 )
1817 Karen Olsd. Vuku, f. p. V. 1792, f P
Elnes 1888, dtr. av Ole Ulriksen Håkesvuku.
F 1. Jonas Johannessen Kirkevuku, f. p. Elnes
1818, t P- Kirkevuku 1898. * 1849 Siri
anna Ulriksd., f. p. Håkesvuku 1820, f P-
Kirkevuku 1894, dtr. av Ulrik Olsen Hå
kesvuku og h. Ingeborg Sivertsd. Se
Flyanætten.
F 2. Ole Johannessen Elnes søndre, f. 1820.
* *) Beret Marta Nilsd. Volden, f. 1834,
t 1872. * 2 ) Marta Gundbjørnsd., f. 1833.
G 1. Johannes Olsen, f. 1869. I Amerika.
F 3. Ingeborg Johannesd., f. p. Elnes 1823,
----
224 Bind V
---
t p. Elnes v. 1905. * 1847 Hans Mikkelsen
Overholmen, f. p. O. 1820, f p. Elnes v. 1905.
Se Overholmsætten.
F 4. Anne Johannesd., f. p. Elnes 1825. * 1854 Mor
tinus Olsen Mælen, f. 1825. Amerika.
F 5. Jakob Johannessen Kolstad, f. p. Elnes 1827.
* 1863 Ingeborg Anna Gundbjornsd. Kolstad, f.
1831. (Se Grensætten).
F 6. Johanna Johannesd., f. p. Elnes 1829. * *) 1863
Johs. Gundmundsen Bjorstad, f. 1828, f 1865.
* 8 ) 1867 Ellev Olsen Lillemo, Leveras, f. 1842.
(Se Bjorganætten).
E 2. Jens Jakobsen Elnes, f. p. E. 1765, f for 1793.
* 1791 Marit Olsd. Ulvillen.
F 1. Jakob Jenssen, f. i Ulvillen 1792, f 1795.
E 3. Ole Jakobsen Elnes, skomaker, f. p. E. 1774.
E 4. Magnhild Jakobsd. Elnes, f. p. E. 1768. * 1800 Hans
Johannessen Haugen.
D 3. Magnhild Olsd., f. p. Kulslien 1735.
Erik Torkildsen Overneset, f. p. Moen 1711, f p. Overneset
1778. * 1734 Anna Johansd. Overneset, f p. O. 1797, 88
år gl.
Dl. Johan Eriksen Tromsdalsvald, f. p. Overneset 1735.
* 1763 Magnhild Ågesd.
E 1. Åge Johansen, f. p. Overneset 1766.
E 2. Erik Johansen, f. p. Overneset 1771.
E 3. Svend Johansen, f. p. Overneset 1775.
E 4. Gjertrud Johansd., f. p. Tromsdalsvald 1777.
D 2. Peder Eriksen Skjækermoen, f. p. Overneset 1737, f P-
Skjækermoen 1806. * 1759 Elsebe Marie Arntsd. Øren,
f. p. 0. 1736, f P- Skjækermoen 1813.
E 1. Arnt Pedersen, f. p. Overneset 1760.
E 2. Ole Pedersen, f. p. Skjækermoen 1762.
E 3. Ole Pedersen, f. p. Skjækermoen 1765.
D 3. Torkild Eriksen, f. p. Overneset 1740, f for 1778.
D 4. Randi Eriksd., f. p. Overneset 1744, f for 1778.
D 5. Magnhild Eriksd., f. p. Overneset 1747.
D 6. Torkild Eriksen, f. p. Overneset 1748, var i Jåmtland i
1778.
D 7. Kristofer Eriksen, f. p. Overneset 1751.
D 8. Jon Eriksen, f. p. Overneset 1755, var gevorben soldat i
Fredrikshald 1778, f p. Overneset 1809.
Johan Torkildsen Kolstad, f. p. Kulsli c. 1741. * 1762 Mali
Svendsd. Kolstad, f. p. Byna 1722, f p. Kolstad 1793, enke. ----
225 Bind V
---
Dl. Ingeborg Johansd., f. p. Kolstad 1765, t smst. 1843.
* Ole Gundbjørnsen Gren, Kolstad, f. p. Byna 1765, t P-
Kolstad 1844. (Se Grensætten.)
Peder Torkildsen Åkran, t p. Åkran 1764, 50 år gl. " 172 S
Randi Andersd. Balhall, t P- Åkran 1763, 62 år gl.
D 1. Anders Pedersen Leirset, f. p. Kulsli 1720. * 1762 Ragn-
hild Larsd. Leirset.
E 1. Lars Anderssen Leirset, f. p. L. 1763, f smst. 1810.
* Mali Andersd., f P- Leirset 1831, 61 år gl. Hun
* 2 ) 1822 Ando Olsen Kolstad, Leirset. (Se Grens
ætten.)
F 1. Ingeborg Larsd. Leirset, f. c. 1788.
F 2. Ragnhild Larsd. Leirset, f. c. 1702.
E 2. Peder Anderssen, f. c. 1776, var inderst på Leirset
1801. * Ingeborg Johannesd., f. c. 1780.
F 1. Marta Pedersd., f. p. Leirset 1708.
F 2. Anne Pedersd., f. c. 1700.
F 3. Ole Pedersen, f. p. Leirset 1800.
F 4. Johannes Pedersen, f. p. Leirset 1803.
F 5. Karen Pedersd., f. p. Leirset 1807.
F 6. Henrik Pedersen, f. p. Lille Longdal 1810.
D 2. Ole Pedersen Åkran, f. p. Kulsli 1731, f P- Åkran 1784.
* 1762 Maren Larsd. Kolstad, f. p. G. 1742, f P- Åkran
1808, dtr. av Lars Torkildsen Gren.
E 1. Peder Olsen Åkran, f. p. Å. 1764, f smst. 1838.
* 1801 Anne Gundbjørnsd. Gren, f. i Ulvillen 1772,
dtr. av Gundbjørn Andosen Gren.
F 1. Ole Pedersen Åkran, f. p. Å. 1802, f smst. 1882.
* 1833 Ingeborg Olsd. Åkran, f. p. Å. 1803, f
smst. 1880, dtr. av Ole Olsen Åkran og h. Lisbet
Kristofersd.
G I.° Karen Olsd., f. 1831, * og f i Skogn. (Mo-
ren var Kristine Svendsd. Kolstad.
G 2. Anne Olsd., f. p. Åkran 1834, f p. Kleppen
1885. * Ole Olsen Julneset, Kleppen, f.
1834, f 1904.
H 1. Inger Maria Olsd., f. 1865, f 1885.
H 2. Anna Oline Olsd., f. 1878, f 1914.
* Mikal Petersen Elnesvald, f. 1878,
t 1012.
11. Ole Mikalsen Åkran, f. 1800.
Petra Oskarsd. Åkran, f. 1008.
J 1. Alvhild Bergljot Olsd., i. 1028
12. Peder Mikalsen, f. 1003. ----
226 Bind V
---
13. Astrid Mikalsd., f. 1905.
I 4. Ledulf Mikalsen, f. 1907, t 1914.
I 5. Ingvar Mikalsen, f. 1907.
I 6. Einar Mikalsen, f. 1909.
I 7. Margot Mikalsd., f. 1911, f 1912
G 3. Olaus Olsen Åkran, f. 1837, ugift.
G 4. Elias Olsen Åkran, f. 1840, f 1924. * Pauline Gund
bjørnsd. Gren, f. 1847, f 1906.
H 1. Ingeborg Anna Eliasd., f. 1879. * Jon Olaussen
Ågesen, Åkran, f. 1871.
I I.° Einar Martinsen, f. 1909.
12. Pauline Jonsd., f. 1915.
H 2. Beret Marta Eliasd. Åkran, f. 1881.
I I.° Petra Oskarsd., f. 1908. * Ole Mikalsen
Åkran. (Se ovenfor.)
H 3. Helga Eliasd., f. 1885, f 1887
G 5. Maren Olsd., f. 1843, f 1904, ugift.
G 6. Elen Olsd., f. 1852. * Anders Anderssen Julneset,
f. 1855, f 1928. (Se Grensætten.)
F 2. Gundbjørn Pedersen Overmoen, f. p. Åkran 1807, f p.
Overmoen 1887. * 1839 Gunhild Paulsd. Elnes, f. p. E.
1808, f p. Overmoen 1874, dtr. av Paul Pedersen E og
h. Gunhild Olsd.
Gl. Anne Gundbjørnsd., f. 1840, f 1876. * Jon Olsen
Overholmen, Overmoen, f. 1843, f 1916. (Se Over
holmsætten.)
G 2. Peter Gundbjørnsen Overmoen, f. 1845. I Amerika.
F 3. Ole Pedersen Haugan, f. p. Åkran 1810, f p. Haugan
1853. * 1840 Marta Jonsd. Haugan, enke, f. c. 1795.
G 1. Ingeborg Anna Olsd., f. 1842.
Ole Olsen Åkran, f. p. Å. 1768. * 1801 Lisbet Kristofersd.
Grundan, f. 1768.
F 1. Marit Olsd., f. p. Åkran 1802, f 1892. * 1831 Jakob Ol
sen Vuku, Tyve (Prestgårdsvald), f. 1807, f 1851, sønn
av Ole Jakobsen Prestgårdsvald og h. Anne Johs.d
G 1. Lisbet Jakobsd., f. 1838, f 1905. * Gundbjørn An
derssen Sågen, f. 1852, f 1920.
Hl.Marenanna Gundbjørnsd., f. 1872, f 1920. *
Teodor Martin Olaussen Kolstad, f. 1867. (Se
Grensætten.)
H 2. Julianna Gundbjørnsd., f. 1874. * Peter Peder
sen Storstad, f. 1868.
I 1. Petra Gunelie, f. 1899, f. I 2. Oline, f. 1902.
I 3. Gudrun, f. 1904. ----
227 Bind V
---
H 3. Oleanna Gundbjornsd., f. 1880, f l ( >02.
G 2. Ragnhild Jakobsd. * Ole Pedersen Vangstadhaug.
G 3. Johannes Jakobsen Elnes. I Amerika.
F 2 Ingeborg Olsd., f. p. Åkran 1803, t 1880, fosterdatter på
Nonset * 1833 Ole Pedersen Åkran, f. 1802, f 1882.
(Se ovenfor.)
Randi Olsd., f. p. Åkran 1770. * l ) 1799 Sivert Olsen Tels
neset, f 1806, 41 år gl. * 2 ) 1807 Peder Anderssen Elnes,
Telsneset, t 1808. * :! ) 1810 Torsten Anderssen Gulstad, Spar
bu, Telsneset.
E 1. Ole Sivertsen Telsneset (senere Varslåtten), f. p. T. 1799,
t p. Varslåtten 1877. * 1828 Marit Larsd. Åkervolden,
f p Å. 1802, f P- Varslåtten 1879.
G 1 Lisbet Olsd., f. 1838, t 1898. * Ole Nilssen Volden,
Varslåtten, f. i Åsen 1830, f 1923.
H l.Ole Olsen Sagvolden, f. 1857, f 1917. * Marta
Kristensd. Sagvolden, f. 1858.
H 2. Baroline Olsd., f. 1862.
H 3. Sofie Olsd., f. 1865. * Johan Olsen Leirhagen,
f. 1861.
I 1. Laura Johansd. Leirhagen, f. 1888, f 1917.
J 1." Signe Julie Martinsd., f. 1908. * Ole
Nilssen Varslåtten, f. 1901.
K 1. Nils, f. 1924. K 2. Laura, f. 1926.
J 2.° Rudolf Antonsen, f. 1915.
H 4. Nils Olsen Varslåtten, f. 1874. * Telena Ja-
kobsd., f. 1874.
I 1. Beret Maria Nilsd., f. 1896. * Lasse Olsen
13. Ole Andreas Nilssen Varslåtten, f. 1901.
* Signe Julie Martinsd. Leirhagen, f. 1908.
(Se ovenfor.)
14. Borghild Nilsd., f. 1905.
I 5. Anna Petrine Nilsd., f. 1908.
H 5. Olav Olsen Varslåt, Volden, f. 1879. **) Ma
ria Andersd. Lillegården, f. 1879, f 1911. * 2 )
Ragnhild Andersd. Lillegården, f. 1888.
I I. 1 Bernhard, f. 1903. I 2. 1 Ole Alfred, f. 1909.
I 3. 1 Maria Otilie, f. 1911. I 4. 2 Astrid Matilde
f. 1915. I 5. 2 Peter Agnar, f. 1922.
----
228 Bind V
---
Sigrid Sivertsd., f. p. Telsneset 1806, f P- Leirset 1876. * 1832
Ando Olsen Leirset, f. 1796, f 1857. (Se Grensætten.)
Ole Torstensen Helgåsen vestre, f. p. Telsneset 1812. * Anne
Andersd. Overneset, f. 1811.
G 1. Tomas Olsen Helgåsen, f. 1845, f 1920. * Marta Hai
vorsd. Ottermoen, f. 1842, f 1920.
H 1. Anne Tomasd., f. 1868, f 1889. * Johannes Anders
sen Skjækermoen, f. 1864. (Se Grensætten.)
H 2. Ole Tomassen Skjækermoen, f. 1874. * Hansine
Olausd. Ågesen, f. 1879. (Se Overholmsætten.)
H 3. Martin Tomassen Kleppen, f. 1879. * Oline Jonsd.
Kleppen, f. 1886.
11. Tomas, f. 1905. 12. Konstanse, f. 1907.
13. Margit, f. 1910. 14. Hjørdis, f. 1913.
15. Agnes, f. 1916. 16. Else, f. 1919.
17. Magnus, f. 1922. 18. Oddny, f. 1927.
H 4. Hanna Maria Tomasd., f. 1881. * Martin Mikalsen
Storlunet, f. 1873.
I l.Matilde Martinsd., f. 1901. * Peter Matiassen
Selegg, f. i Namdalen 1888.
J 1. Alvhild Petrine, f. 1918
J 2. Magne Johannes, f. 1921.
J 3. Morten Herman, f. 1925. J 4. Odd, f. 1928.
12. Borghild Martinsd., f. 1903.
13. Magne M., f. 1906. 14. Torbjørg M., f. 1907.
I 5. Arne M., f. 1910.
16. Maren Ingebjørg M., f. 1912.
I 7. Olav M., f. 1915. I 8. Hilda Margrete M., f. 1917.
I 9. Gudrun M., f. 1920.
110. Kjellrun Otilda M., f. 1927.
H 5. Severin Tomassen Helgåsen, f. 1884. * Inga Olausd.
Ågesen, f. 1885, f 1923. (Se Overholmsætten.)
G 2. Anders Olsen Lillegården, f. 1847. * Marta Andersd.
Slapgårdsenget, f. 1846, f 1918.
Hl. Anna Sesilie Andersd., f. 1872. * Edvard Olsen
Bjørsmo (senere Eide), f. 1875.
11. Oline Edvardsd., f. 1895. * Ole Martin Olsen
Garberg, f. 1894.
J 1. Bjarne Johannes, f. 1914.
J 2. Elling, f. 1917. J 3. Magne Olav, f. 1921.
I 2. Olga Edvardsd., f. 1897. * Sigurd Nilssen Kol
stad, f. 1887.
J 1. Nils Oddgeir, f. 1920.
J 2. Anna Elise, f. 1925. J 3. Karlotte, f. 1926.
----
229 Bind V
---
I 3. Arne Edvardsen, f. 1899.
I 4. Margot Edvardsd., f. 1902. * Oskar Johan-
sen Berg, f. 1895.
J 1. Jenny Karlotte, f. 1924.
J 2. Anna Eline, f. 1925.
15. Signe Edvardsd., f. 1905.
16. Evald E., f. 1908. 17. Sverre E., f. 1910.
18. Magnus E., f. 1913.
I 9. Asmund E., f. 1916. I 10. Solveig E., f. 1920.
H 2. Ole Anderssen, f. 1874, f-
H 3. Anne Andersd., f. 1877.
H 4. Maria Andersd., f. 1879, f 1911. * Olav Olsen
Varslåtten, f. 1879. (Se ovenfor.)
I I.° Margit Martinsd., f. 1901. * Arne Iversen
Leirset, f. 1899. (Se Grensætten.)
H 5. Marius Anderssen Bjørstad, f. 1881. * Ragn
hild Ellevsd. Bjørstad. (Se Overholmsætten.)
H 6. Severin Anderssen, f. 1883, f 1916.
H 7. Martin Anderssen Lillegården, f. 1885. * Marta
13. Albert, f. 1914. 14. Ingebjørg, f. 1919.
15. Magne Severin, f. 1922.
H 8. Ragnhild Andersd., f. 1888. * Olav Olsen Var
slåtten, enkemann. (Se ovenfor.)
Ingeborg Olsd. Åkran, f. p. Å. 1772. * Ingebrigt Mortensen
Lillegården, f. c. 1769, sønn av Morten Ingebrigtsen L. og h.
Beret Andersd.
E 4
F 1. Morten Ingebrigtsen, f. c. 1796.
F 2. Ole Ingebrigtsen Prestgårdsenget, f. c. 1798.
Elen Olsd. Åkran, f. p. Å. 1775, f p. Nonset 1844. * Hans
Olsen Nonset. Ingen barn.
E 5
E 6
E 7
Magnhild Olsd. Åkran, f. p. Å. 1777. * 1811 Ole Olsen Gul
stad, Sparbu.
Elias Olsen Elnes, f. p. Åkran 1782, f p. Elnes 1833. * 1812
Gunhild Olsd. Elnes, f. p. Lille Vuku 1779, enke efter Paul
Pedersen E., med hvem * 1802.
F 1. Paul Eliassen Elnes, f. p. E. 1815, f smst. 1871. * 1844.
F 2. Ole Eliassen Elnes ostre, f. p. E. 1818, f p. Overneset
1870. («Skar sig i formentlig vildskap med en ljaa over
underlivet, hvorav han døde dagen efter».) * 1851 Beret
Larsd. Gren, f. 1830, dtr. av Lars Bårdsen G. og h. Ka
ren Børresd.
G 1. Elias Olsen, f. c. 1851.
is
----
230 Bind V
---
G 2. Karen Olsd., f. c. 1853.
G 3. Gunhild Olsd., f. c. 1856.
G 4. Liva Oline Olsd., f. c. 1859
ugift. <
Anne Torkildsd., f. p. Kulsli 1734.
Ole Torkildsen, f. p. Kulsli 1736.
Johanna Torkildsd., f. p. Kulsli 1738.
Amund Torkildsen Kulsli, f. p. K. 1740, f P- Longdalen lille
1780. * 1761 Marit Eriksd.
D l.Torkild Amundsen Varslåtten, f. p. Kulsli 1762. (Var i
1801 husmann på Volden.) * 1799 Anne Bastiansd. Lille
Longdal, f. p. Marken 1765.
El. Amund Torkildsen Varslåtten, f. p. Lille Longdal
1800. * 1828 Sirianna Bårdsd. Indal, f. p. I. 1807,
dtr. av Bård Larssen I. og h. Siri Nilsd. (Se Bjørgan
ætten.)
F 1. Anne Amundsd., f. p. Karmhusvald 1829.
F 2. Sirianna Amundsd., f. p. Tangen 1834. * 1854
Lorents Johannessen Karmhusbakken, f. 1831,
kjøpte Malmo under Hofstad.
G 1. Olaus Lorentsen, måler.
G 2. Annæus Lorentsen, f. 1863.
G 3. Sefanias Lorentsen Hofstad, f. 1869
G 4. Oline Sesilie Lorentsd., f. 1866.
G 5. Selle Lovise Lorentsd., f. 1873.
G 6. Anna Sofie Lorentsd., f. 1874.
F 3. Tore Amundsen, f. 1839.
E 2. Bastian Torkildsen Marken, f. p. Varslåtten 1802.
* 1825 Agnes Olsd. Holmlivald.
F 1. Anne Bastiansd., f. p. Marken 1825, f p. Hof-
stad 1879, ugift.
F 2. Tore Bastiansen Sende, f. p. Marken 1827, f p.
Sende lille nordre 1876. * 1854 Anne Marta
Sakariasd., f. 1821, dtr. av Sakarias Pedersen
Musum og h. Marta Olsd.
G 1. Sefanias Toresen, f. 1854.
F 3. Ole Bastiansen Sende nordre lille, f. p. Lund
vestre 1832, f P- Sende. * 1858 Guruanna Tor
kildsd., f. 1834, f, dtr. av Torkild Larssen
Lyngsvald og h. Anne Tørrisd. (Se Kolstad-
ætten.)
Gl.Beret Anna Olsd., f. 1857.
----
231 Bind V
---
G 2. Anne Olsd. * 1883 Ole Marius Anderssen
Musum, sersjant. (Se Solbergætten.)
G3.Oline Olsd, f. 186 Q. * i Sverige, bor i
Dufved.
G 4. Tea Olsd, f. 1871. * i Amerika.
G 5. Jonetta Olsd, f. 1874. * Anton Anderssen
Musum lille. (Se Musumsætten.)
C 9. Paul Torkildsen, f. p. Kulsli 1742. * 1766 Gunhild Olsd
CIO. Marit Torkildsd, f. p. Kulsli 1719
SKJÆKERMOEN
Gårdsnr. 189.
Navnet: Schichermoe 1664. Schierchemoe 1723.
Ligger nær el ven Skjækra og har navn efter den. Samme elve
navn har man i Skjækerelven, et tilløp til Væresvatnet, som mest
går på svensk grunn og kommer inn over grensen under navn av
Strådøla. Ellers forekommer navnet neppe.
Skylden: Den oprinnelige skyld var 6 mkl, fra 1836 1 dal
18 sk, i 1907 2,89 mk. i ett bruk.
Eiere: Gården finnes overhodet ikke nevnt før i 1662, ikke en
gang i skattemanntallene over husmenn. Den er antagelig'skyldsatt
i 1662 og er da som nyrydning innlemmet i krongodset, men alle
rede i løpet av 1660-årene gått over til presten, Peder Juel, hvis
gods den fulgte, til Rasmus Hagen kjøpte den omkring 1720. Den
var blandt de gårder, som Hagen i 1731 overdrog til sin svigersønn
Broder Boysen, hvorved den gikk over i det Magenske eller Vuku
jordegods, som igjen senere gikk inn i Verdalsgodset.
Verdalens kommune solgte i 1918 gården til opsitteren Ole
1 omassen.
Brukere: Gården er antagelig ryddet i første halvdel av 1600-
årene av en mann, som het Svend. Den første oplysning om den
finnes i lensregnskapet over uvisse inntekter for 1662, hvor det heter:
«Faster Svendsen fested en liden m[ar]kjord navnlig Schiecher
moe hvilken hans moder Ingeborg Kristofersd. for ham afstod.»
Skylden var 6 mkl. og bygselsummen 2 rdl.
Faster var i 1665 30 år. Navnet tyder på, at han var av frem
med oprinnelse. Gården kan neppe ha vært så ganske nylig ryddet;
ti ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått sått til 12 mkl.
Tienden blev sått til 2 skjepper havre, ledingen til 8 sk. og små
tienden til 10 sk. «Findes tømmerschouff», heter det. (Gårdens
navn skrives ved denne leilighet Skeker Moug).
----
232 Bind V
---
Faster har visstnok levet til omkring 1700; enken dode i 1708.
Jon het opsitteren i begynnelsen av 1700-årene og utover til
1713. Fra dette år nevnes Ole Ellevsen.
Skjækermoen var en av de meget få gårder, som undgikk plyn
dring av svenskene i 1718. Det heter uttrykkelig i opgaven om ;
gården: «Ingen fiende vaaren».
Skjækermoen. sett fra vest 1927. Fot. 0. Snekkermo.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses der å være skog til gårdens
fornodenhet og litt til sagtommer, ingen seter, god bumark. Gården
betegnes som «noget tungvunden og frostagtig». Om utsæden
heter det: «Saaer 2 skepp. hafre alleene for halmen til sine crea
turer». Avlingen var 6 sommerlass hoi og besetningen 3 kyr, 2
ungnaut og 3 sauer. Tienden blev sått til 6 mk. ost. Der blev ikke
foreslått nogen forandring i skylden.
Fra 1735 nevnes Anders Skjækermoen på en måte, som gjor
det sannsynlig, at han har vært gårdens bruker. Han dode i 1743.
Samme år dode Ole Ellevsen på Melen. Hans sonn, Ellev Olsen,
var i 1726 blitt gift med Eli Tomasdatter Melen og brukte nu
sannsynligvis denne gard.
Under 18. oktober 1747, tgl. 9. september 1748, fikk Peder
Kilssen bygselbrev på gården av Broder Boysen. Peders datter
Else blev året efter gift med Lasse Ottesen Otmoen, som visstnok
har brukt en del av gården, men som dode allerede i 1750, hvor
efter Else i 1752 giftet sig med Jon Mogensen (Monsen), og denne
fikk festeseddel på halvparten av gården av Rasmus Hagen 7.
september 1753, tgl. s. d.
----
233 Bind V
---
I Jons tid brente gården om aftenen den 28. august 1756, mens
han seiv og konen var ute på engen. Deres to sønner, en på vel
og en på vel 1 år, brente inne.
Omkring 1760 er Peder Eriksen Overneset kommet til Skjæker
moen, hvor han blev boende til sin dod i 1806. (Se Åkranætten).
Hustruen, Elsebe Arntsdatter, dode i 1813. Nogen år for sin dod
hadde Peder opgitt gården, som så Monrad bygslet til Anders
Josef sen, en svenske, ved bygselbrev av 14., tgl. 16. august 1803.
(Se Bjartanætten).
I 1835 var gårdens besetning 1 hest, 2 storfe, 6 sauer og 6
geiter og utseden 3 /4 td. bygg, 1 td. havre og 1 td. poteter.
Sonnen, Anders Anderssen, overtok efter faren for en årlig
avgift av 15 spdl. Gården hadde i 1865 en besetning på 1 hest,
7 storfe, 5 sauer, 19 geiter og 1 svin og en utsed av l A td. bygg,
2 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 2 hester, hvorav 1 under 3 år, 4 kyr,
3 ungnaut og kalver, 15 sauer og lam, 18 geiter og kidd og 1 svin
og utseden % td. bygg, 2 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Anders brukte gården til i 1898, hvorpå sønnen, Johannes An
derssen, overtok den for en årlig avgift av 50 kr. og kår til
foreldrene.
Omkring 1904 blev Ole Tomassen Helgåsen leilending på
gården, og han kjøpte Skjækermoen av Verdalens kommune den
13. mars 1918 for 4000 kr. Skjøtet er av 23. august 1919. (Se
Åkranætten).
Sommeren 1904 brente stuebygningen på Skjækermoen. Også
denne gang brente to mennesker inne — en gutt og en pike.
Fr as kilte par ter:
Ved salget til Ole Tomassen blev en parsell av skyld 25 øre
skilt fra gården. Det var «Enget» nede ved elven, der husene til
Skjækerdals nikkelverk ligger.
HELGÅSEN
Gårdsnr. 190 og 191.
Navnet: Helgås 1723.
Kommer av Helgåen, navnet på den kildeelv til Verdalselven,
ved hvilken gården ligger. Dette må være sammensatt med adjek
tivet heilagr (helgr) = hellig; det antyder således et forhold til
den hedenske gudsdyrkelse; men hvorledes dette skal opfattes, er
her som ved de fleste andre navn, hvori det samme ord forekommer,
meget usikkert.
----
234 Bind V
---
Skylden : Det var allerede ved den første skyldsetning to gårder:
Helgåsen vestre: 4 mkl., fra 1836: 2 dal. 2 ort 5 sk. og Helgåsen
østre: 4 mkl., fra 1836: 2 dal. 3 ort 6 sk. I 1907 var skylden for
Helgåsen vestre 3,37 mk., for Helgåsen østre 4,13 mk., hver av
dem ett bruk.
Eiere: Gårdene fra Helgåsen til Brattåsen (gårdsnr 190—194
og 201—202) kaltes i 1600- og 1700-årene Helgådalen eller Ver
dalens nybyggere. De er først skyldsatt i 1673, året efter Sul
gårdene.
Antagelig er de ryddet omkring midten av 1600-årene. Det var
lagmann Peter Drejer, som lot «opsøge og taxere» dem tillikemed
en hel del andre ikke tidligere skyldsatte eiendommer i Verdalen og
andre bygder. For dette arbeide fikk han femteparten av det jorde
gods, han således fikk skyldsatt. På denne måte kom Drejer i
besiddelse av Sul og Helgådalens gods, som han fikk kongelig
skjote på i 1683, og som danner oprinnelsen til Verdalsgodset.
Drejer opregner ien skrivelse av 10. februar 1683 det gods i
Helgådalen, som han «self for 10 år siden laded opsøge och
taxere», således:
Av disse er de to gårder Moen det nuværende Snekkermoen, som
i matrikulen av 1836 står opført som to eldre parter av skyld hen
holdsvis 2 og 4 mkl. De to parter Bratåsen omfatter både Brat
åsen og Otmoen, hvilket siste navn ikke forekommer i matrikulen
før 1836, men i daglig tale har vært brukt antagelig helt siden
1600-tallet. Navnet har den fått efter opsitteren Otte, som brukte
den i lange tider.
Gårdene i Helgådalen kan påvises før skyldsetningen i 1673:
I slutten av matrikulen for 1669 opregnes følgende «nyryddere,
som ikke er lagt for leye, efftersom de ligger i fieldet och for kort
siden først begynt»:
Erich Joensen Hellaas
Joen Erichsen ibm.
Joen Oelsen Windklep.
Otte Stormoe
----
235 Bind V
---
Bringell Nielsen ibm.
Peder Snedicker Moe.
Joen Thommesen ibm.
Thore Stormoe.
Olle Nielsen Juelnes.
Vi finner her omtrent de samme navn som i 1673. Bratåsen
nevnes ikke; men Otte Stormoe og Bringell Nielsen ibm. (d. e.
sammesteds) er tydeligvis opsitterne på det senere Bratåsen, som
altså oprinnelig må ha hett Stormoen, men formodentlig er omdopt
for å skjelnes fra Stormoen i Sul.
Peder Snedicker og Joen Thommesen ibm. er likeså tydelig op
sittere på Snekkermoen, som rimeligvis har iått sitt navn efter denne
snekker. Den eneste tvilsomme blir her Thore Stoermoe; men hans
eksistens kan muligens forklares på den måte, at eindommn Stor
moen, som svarer til de nuværende Bratåsen og Otmoen, dengang
hadde 3 opsittere.
Ennu nogen år tidligere, nemlig i folketellingen av 1665, finner
vi tilslutt under «husmænd», som ikke hører under nogen bestemt
gard, opregnet endel navn, som tydeligvis tilhører opsitterne i
Helgådalen, nemlig:
Joen Thomæs: — på en part av Snekkermoen.
Erich Helgaas.
Jon Jempt — visstnok på en av Helgås-gårdene.
Jon Ols: — sikkert opsitter på Kleppen.
Hans Hans: — på Julnesset.
Otter Lars: — på Otmoen.
Peder Amunds.
Thor Ols: — muligens på Bratåsen
Christen Thors.
Peder Snidker: — på Snekkermoen.
Det blir et par som det ikke er lett å finne plass for. Christen
Thorsen, som muligens var en sønn av Thor Olsen, har kanskje
vært sammen med denne på Bratåsen, og Peder Amundsen har
muligens vært på Otmoen sammen med Otter, som da var en 60-
års mann.
Lenger tilbake lar det sig ikke gjøre å følge bebyggelsen i Helgå
dalen. Det er vel også rimelig, at vi i ovenstående fortegnelse har
navnene på de første rydningsmenn.
Som det fremgår av ovenstående har gårdene i Helgådalen vært
krongods til 1683 og har siden fulgt Verdalsgodset, inntil Verdalens
kommune i de senere år har solgt dem enkeltvis, således som det
vil bli omtalt under de enkelte gårder.
----
236 Bind V
---
HELGÅSEN VESTRE
Gårdsnr. 190.
Brukere: Det er formodentlig denne gard, Erik Jonsen brukte
i 1665. Han var i 1666 51 år og hadde to sonner, Jon og Erik,
henholdsvis 12 og 6 år gamle.
I 1679 kom Anders Olsen Heltan til gården, som han bygslet
for 1 rdl. 2 ort. Han hadde vært dragon og som sådan utkomman
dert sonnenfjells i 1675, og det var først efter sin tilbakekomst,
han flyttet til Helgåsen. Tidligere hadde han visstnok vært ganske
vel situert, hadde således eiet kvernsted i Ulvillen; men det lot han
forfalle efter sin flytning. Og efter hans dod i 1683 hadde de
efterlevende det visst ganske trangt. I de dårlige tider i 1690-
årene måtte de således pantsette en sølvskje for å klare skatten for
kvernstedet. Om dette famose kvernsted utspant der sig forresten
senere en prosess, hvorom nærmere under kvernbruk.
Efter Anders Olsens død har formodentlig enken, Eli Larsdatter,
drevet gården, inntil den eldste sønn, Ole Anderssen, blev gammel
nok til å overta den, hvorefter han hadde den til i 1741, da han
dode, over 70 år gammel.
Denne gard slapp nokså lett fra svenskenes plyndringer i 1718.
Der blev bare tatt 3 lass høi for 1 rdl. 48 sk. og gårdsredskap for
2 rdl. 48 sk., tilsammen for 4 rdl.
Ved matrikuleringen i 1723 er begge Helgås-gårdene opfort
under ett. Der oplyses å være skog til gårdens fornødenhet og litt
til sagtømmer, ingen seter, men god bumark. Gården betegnes som
«tungvunden og frostagtig». Om utsæden heter det, at man «saaer
een ringe ting for halm til creaturerne». Avlingen var 8 sommerlass
høi og besetningen 1 hest, 4 kyr, 2 ungnaut, 8 sauer og 8 geiter.
Tienden blev sått til 8 mk. ost. Skylden blev foreslått forhøiet fra
8 til 10 mkl, og herom heter det: «Formedelst denne gaards crea
turers underhold er dend med ovenstaaende forhøielse anseet.»
I Ole Anderssens siste år bruktes gården av sønnen, Faste
Olsen, som i 1741 kom til Fikse. En annen sønn, Anders, kom i
1732 til Åkran.
Efter Faste kom Jakob Olsen Hellan østre til Helgåsen, hvor
han var til i 1748, da han flyttet til Sæter.
Brukerforholdet i den følgende tid er uklart: Der nevnes fra
1750 en Tomas Helgåsen, som dog neppe kan ha brukt hele gården;
ti under 19. mars, tgl. 7. september 1752 har rådmann Hornemann
gitt Ole Ottesen (visstnok sønn på Otmoen) festeseddel på 2 mkl.,
hvilket var halve gårdens skyld.
Ingen av disse to kan ha vært lenge på gården; ti allerede i
1760 er der ny opsitter, Jon Ågesen, bror av Svend Ågesen Hau- ----
237 Bind V
---
Gan; han var der til sin død i 1772. På skiftet efter ham er regi
strert 2 hester, 1 ku, 1 ungnaut, 3 sauer og 2 geiter. Aktiva var
35 rdl. 3 ort 2 sk. og beholdningen 1 rdl. 2 ort.
Haldo Anderssen fikk bygselbrev på gården 20. november 1776
av Blix. På skiftet efter hans forste hustru, Barbro Olsdatter, er
registrert 2 hester, 3 kyr og 1 ungnaut. Der var det år utsådd x h
Helgås vestre, sett fra øst 1927. Fot. O. Snekkermo
td. bygg og 4 tdr. havre. Aktiva var 43 rdl. 2 ort 22 sk. og behold
ningen 11 rdl. 2 ort 6 sk. Ved skifte efter Haldo seiv i 1818 regi
strertes 2 hester, 3 kyr, 1 ungnaut og 3 geiter. Da var aktiva 184
rbdl. 3 ort 16 sk. og beholdningen 104 rbdl. 2 ort 10 sk. Haldos
enke, Gunhild Iversdatter, døde på Helgåsen i 1843, 88 år gammel.
Den næste opsitter het Ole Bårdsen. Hvor lenge han var der,
er übekjent. Gårdens besetning var i 1835 1 storfe, 2 sauer og 2
geiter og utseden 1 td. havre og 1 td. poteter.
Næste bruker var Ole Torstensen telsneset. (Se Åkranætten).
Gården hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 6 storfe, 10 sauer
og 10 geiter og en utsed av 4 tdr. havre og 2 tdr. poteter.
Efter Ole overtok sønnen, Tomas Olsen, gården. Den hadde i
1875 en besetning på 2 hester, hvorav 1 under 3 år, 4 kyr, 2 ung
naut og kalver, 13 sauer og lam og 14 geiter og kidd og en utsed
av % tdr. bygg, 3 tdr. havre og AV2 tdr. poteter.
Efter Tomas kom sønnen, Severin Tomassen. Han kjøpte gården
av Verdalens kommune for 4000 kr. og kår til foreldrene ifl. skjote
av 13. oktober 1919.
----
238 Bind V
---
HELGÅSEN ØTRE
Gårdsnr. 191.
På denne gard er det rimeligvis, at Jon Jamt har vært i 1665;
han var da 50 år. Joen Eriksen i 1669 er vel samme mann.
Omkring århundreskiftet het opsitteren Erik Olsen; han døde
i 1715.
Tilsammen 17 rdl. 72 sk.
I 1720 nevnes en Moses Helgåsen, som muligens har brukt
gården en tid. Men i 1723 heter opsitteren Tomas Jakobsen. Dennes
hustru døde i 1739 73 år gammel, og Tomas giftet sig op igjen
samme år, men synes å ha opgitt gården, som i den følgende tid
er blitt brukt av Arnt Tomassen, formodentlig sønnen.
Arnts datter, Brynhild, blev i 1779 gift med Lars Jakobsen
Byna (visstnok sønn av Jakob Elnes og født i 1747). Han fikk
bygselbrev av regimentskvartermester Hjelm 20. september 1782,
tgl. 20. februar 1783, på de vanlige betingelser angående for
kjøpsrett til, hvad han hadde å seige, forpliktelse til å skaffe sag
tømmer samt yde kjørsel etc. for billig betaling.
Lars har muligens vært noget krigersk: I 1784 sees han å være
idømt 9 rdl. i bot og 4 rdl. i omkostninger for slagsmål og ærerørige
beskyldninger mot Ole Olsen Sundby under tiendebyttet på Oren
vinteren 1783. Han later forresten til å ha stått sig bra; ti da han
dode som kårmann på Helgåsen i 1821, viste skiftet efter ham en
beholdning på 94 spdl. 2 ort 19 sk.
Lars opgav gården i 1816, og sønnen, Peder Larssen, fikk
bygselbrev av proprietær Miiller 16. april, tgl. 3. desember samme
år. Han skulde ha opsikt med skogen og arbeide ved bruket.
Jakob Olsen Prestgårdsvald kom så til gården. Han var i 1831
blitt gift med Marit Olsdatter Kulslien og har iallfall vært på
Helgåsen i 1835. Han døde i 1851 og hustruen i 1892.
Gårdens besetning var i 1835 1 hest, 2 storfe, 3 sauer og 3
geiter og utseden 1 td. havre og 1 td. poteter.
Mikkel Paulsen Elnes var næste bruker. Dennes datter Marta
blev i 1865 gift med Ole Jakobsen Overliolmen, og han brukte så
gården efter Mikkel, som allerede i 1865 kalles kårmann.
----
239 Bind V
---
Besetningen var i 1865 1 hest, 6 storfe, 9 sauer og 14 geiter og
utseden 5 tdr. havre og 3 tdr. poteter- I 1875 var besetningen 1
hest, 5 kyr, 7 ungnaut og kalver, 10 sauer og lam og 15 geiter og
kidd og utseden x /4 td. bygg, 3 tdr. havre og 4'/2 tdr. poteter. På
plassen Moen føddes 2 kyr, 8 sauer og 5 geiter og såddes 1 td.
havre og 1 td. poteter.
Helgås østre, sett fra sydvest 1927.
Fot. 0. Snekkermo.
I 1882 har Ole Jakobsen festet gården på 5 år for 50 kr. året.
Han har vel tidligere brukt den på svigerfarens kontrakt. Mikkel
dode i 1882.
Ole Jakobsens sønn, Mortinus Olsen, forpaktet gården på livstid
den 14. november 1899 for en årlig avgift av 50 kr. + 8 kr. for
plassen Helgåsmoen og kår.
Mortinus kjøpte gården av Verdalens kommune den 13. oktober
1919 for 4700 kr. Skjøtet er av 8. november 1920.
KLEPPEN
Gårdsnr. 192.
Navnet: Klipen 1723.
Av hankjønnsordet kleppr = klump, navnlig brukt om fjell
knatter, men også om høie fjell. Her sikter navnet øiensynlig til
den høie fjelltopp like nordenfor gården, på kartet kalt Vindkleppen.
Skylden: Den var fra 1673 2 mkl., fra 1836 1 dal. 1 ort 22 sk.,
i 1907 mk. 2,41 i ett bruk.
Eiere: Se Helgåsen.
----
240 Bind V
---
Brukere: Jon Olsen, som i 1665 var 40 år, er vel gårdens
rydningsmann. I 1669 kalles han Joen Oelsen Windklep, i 1683
Jon KUppen. Der er dod en Jon Kleppen i 1707, og det kan jo
være samme mann, skjont gården i 1690 står uten opsitter, hvilket
dog blott behover å bety, at der ikke betaltes landskyld av den; men
at den bruktes for avgift.
Kleppen, sett fra syd 1920.
Fot. E. Musum.
Så kom Lars Nilssen. Han var på Kleppen i 1717, hvilket år
han blev gift, og var der ennu i 1744. Det har visst ikke vært
synderlig rummelig på gården ved denne tid. Seiv svenskene har i
1718 ikke funnet stort å ta. Hele tapet opregnes som folger:
Tilsammen 2 rdl. 12 sk.
Ved matrikuleringen i 1723 var avlingen 2 sommerlass hoi og
besetningen 1 ku og 2 sauer. Om alle de ovrige forhold ved eien
dommen heter det: «Som forrige», d. v. s. som Helgåsen. Tienden
blev sått til 2 mk. ost. Der blev ikke foreslått nogen forandring i
skylden.
Efter Lars Nilssen er i 1745 kommet en Ole, som formodentlig
har vært der til i 1770-årene. Sonnen, Ellev Olsen, har kanskje
brukt gården efter ham; han har iallfall i 1772 kjøpt hus og et
kvernsted ved Kleppen av Ole Toresen Haugen.
----
241 Bind V
---
Tore Jenssen Haugen fikk bygselbrev på Kleppen av Blix 25.
januar 1775. Han døde i 1786. Efter ham kom Ole Anderssen
Holmen (skiløpersoldat — muligens sønn av Anders Sul og født
1740).
Ole Anderssens datter Johanna blev i 1798 gift med Ole Pe
dersen Skjæker/noen, og denne fikk bygselbrev av Tonning 6. mars,
tgl. 16. august 1800. Ole brukte nu gården til sin død i 1831. På
skiftet efter ham er registrert 1 hest, 1 ku, 1 ungnaut, 7 geiter og
5 sauer. Aktiva var 37 spdl. 3 ort 11 sk. og beholdningen 19 spdl.
1 ort 3 sk. Johanna døde som kårkone på Kleppen i 1835. Som
eksempel på, hvor isolert gårdene i Helgådalen dengang var, kan
nevnes, at skiftet efter Johanna, som var død i januar, først blev
avholdt i juli, som det anføres «paa grund af snefald, som foran
lediget, at man enkelte gange, som var tilfældet især sidste vinter,
ikkun kunde komme over fjeldet ved hjælp af truger paa hestene».
Gården hadde i 1835 en besetning på 1 hest, 3 storfe, 3 sauer
og 3 geiter, og utseden var Va td. bygg, Wi tdr. havre og 1 td.
poteter.
Efter Ole Pedersen har det vært en Andreas Olsen på Kleppen;
han var opsitter der, da han blev gift i 1843, og var der ennu i 1849.
Fra 1850 var Ole Olsen på gården. (Han kalles O. O. Leirset
ved sitt giftermål. Hustruen het Lisbet Larsdatter og var fra
Longdalen).
I 1865 var gårdens besetning 1 hest, 9 storfe, 13 sauer og 9
geiter og utseden 3 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Den 19. februar 1869 blev Ole Olsen Julneset leilending på
Kleppen og brukte gården til sin død i 1904. Den hadde i 1875
en besetning på 1 hest, 4 kyr, 3 ungnaut og kalver, 12 sauer og
lam og 12 geiter og kidd og en utsed av V± td. bygg, 3 tdr. havre
og 4 tdr. poteter.
Efter Ole blev Martin Tomassen Helgåsen leilending, og han
kjøpte gården av Verdalens kommune den 12. august 1919 for
3300 kr. Skjøte er utstedt den 15. november 1920.
OTMOEN
Gårdsnr. 193.
Navnet: Skrives almindelig Ottermo.
Kunde efter formen være sammensatt med mannsnavnet Otte.
Oluf Rygh opfører det dog i samlingen av elvenavn som dannet av
elvenavnet Otta, som undertiden (f. eks. i Rendalen og i Selje)
uttales med apen vokallyd. Der går en bekk ut i Helgåen like ved
gården. ----
242 Bind V
---
(Oprinnelsen av mannsnavnet Otte er her utvilsom — se under
brukere).
Skylden: Var fra 1673 4 mkl., fra 1836 1 dal 2 ort 5 sk i
1907 mk. 3,37 i ett bruk.
Elere: Se Helgåsen.
Brukere: Som under Helgåsen nevnt, har visst de nu værende
garder Otmoen og Brattåsen hett Stormoen. De i 1669 opregnede
«nyryddere», Otte Stormoe og Bringell Nielsen ibm. samt Thore
Stoermoe, kan ikke ha vært på Stormoen i Sul, da opsitterne der op
regnes for sig og uttrykkelig betegnes som «Suulbyggere».
Ved matrikuleringen i 1673 har så disse gårder for ikke å for
veksles med Stormoen i Sul fått navnet Brattåsen efter fjellet
ovenfor. Der var dengang to parter, en på 4 mkl. med opsitteren
Otte og den annen på 2 mkl. med Sivert som opsitter. Den første,
hvor Otte Larssen hadde vært lenge og ennu kom til å bli en rekke
år, er da til daglig med en liten tillempning av sitt gamle navn blitt
opkalt efter denne opsitter.
Antagelig er Otter Larssen den, som forst har ryddet stedet
Han nevnes forste gang i folketellingen av 1665 og var da 60 år
Hans eldste sonn, Lars, var dengang 20 år. Går vi ut fra, at Otter
har ryddet plassen omkring den tid, han giftet sig, så skulde stedets
rydning med temmelig stor noiaktighet kunne settes til midten av
1640-årene.
Otter blev en meget gammel mann — dode forst i begynnelsen
av 1700-tallet, og da var navnet Ottermoen i full bruk i kirkeboken,
mens matriklene fremdeles har Brattåsens to parter.
Efter Otter overtok sonnen, Lars Ottersen, eiendommen og hadde
den til sin dod i 1710, hvorefter dennes sonn, Otter Larssen, brukte
den. Ingen av disse har hatt tinglest bygselkontrakt.
Under svenskenes innfall i 1718 blev gården plyndret og man
nen tatt til fange og bortfort. Tapet opfores således:
4 lass høi 2 rdl. — sk.
1 ku, 2 sauer 4 » 48 »
Tilsammen 6 rdl. 48 sk.
Ved denne leilighet kalles gården «Brataas eller Otter Moen»
og opføres med 4 mkl. skyld.
Ved matrikuleringen i 1723 er gården opført sammen med
Brattåsen, hvortil henvises.
Otter Larssens sønn, Lars Ottersen, fikk bygselbrev på «Otter
moe 4 mkl.» av rådmann Hornemann 27. august, tgl. 6. september ----
243 Bind V
---
1755. Otter har vel fått kår; han døde på Auskin i 1768, 82 år
gammel.
Ved skifte i 1788 efter Lars' hustru, Marit Torkildsdatter
Bjartan, er registrert en besetning på 1 hest, 2 kyr, 1 ungnaut, 1
geit og 2 sauer. Utseden var det år Va td. bygg og % td. havre.
Aktiva blev 25 rdl. 2 ort 20 sk. og beholdningen 6 rdl. 1 ort 12 sk.
Otmoen, sett fra øst 1922.
Fot. E. Musum.
Lars Ottersen har brukt gården til sin død i 1803, i de siste år
dog kun en del av den, idet Jakob Pedersen (fodt på Nordre Stikle
stadvaldet 1763) har brukt en annen del. Han var der iallfall i
1801, og gården hadde da 3 husmenn.
Muligens har nu Jakob efter Lars Ottersens død brukt gården
alene — hvor lenge er übekjent.
I 1814 er en Halvor Knutsen opsitter. Han blev det år gift med
Lisbet Haldosdatter Kulslien, men døde allerede i 1816 ved et
ulykkestilfelle, 38 år gammel. Herom skriver presten i kirkeboken:
«Denne sædelige og flittige mand havde det uheld ved at nedrive
et gammelt hus paa gaarden, at en stok af samme nedfaldt paa
hans hoved og forslog ham saaledes, at han døde paa stedet.»
På skifteauksjonen efter Halvor utbragtes hans bo til 129 spdl.
3 ort 19 sk., og beholdningen blev 91 spdl. 1 ort.
Enken Lisbet blev i 1820 gift med Lage Anderssen, født i Sparbu
1789. Han var sønn av Anders Pedersen Gulstad, som omkom 85
år gammel under en reise for å besøke sønnen. Herom inneholder
kirkeboken for 1838:
----
244 Bind V
---
«Denne person, som er hjemmehørende i Sparbu, blev 7. mars
funden dod paa Bjertenget efter at være savnet fra den 29. januar,
da han forlod en plads under Elnes, hvorpaa han havde overnattet,
og foregav at ville besoge sin son, Lage Ottermo. Er saaledes sand
synligvis frossen ihjel.»
Lage blev på Otmoen en lang årrekke, idet han først dode i 1881.
Han betegnes da som «enkemand og leilænding». Lisbet var død i
1848, og kalles da «kårkone». Dette henger nok således sammen, at
Halvor og Lisbets eneste sonn, Halvor Halvorsen, som var født
straks efter farens dod i 1816, har overtatt bruken av gården på
foreldrenes kontrakt. Han blev gift i 1846 og dode i 1857; han
kalles da for «gårdmann».
Gården hadde i 1835 en besetning på 4 storfe, 5 sauer og 5
geiter og en utsed av 11.4I 1 .4 tdr. havre og 1 td. poteter.
I 1865 var besetningen 1 hest, 8 storfe, 14 sauer og 29 geiter
og utseden 3 tdr. havre og 5 tdr. poteter. På plassen Skarpmoen
foddes 3 storfe, 10 sauer og 6 geiter og såddes l A td. havre og 2
tdr. poteter. Lage kalles da forpakter, og Halvors enke, Gunhild
Olsdatter, bestyrte husholdningen.
I 1875 betegnes Gunhild som forpakter og Lage som kårmann;
men formodentlig er det Gunhilds sonn, Halvor Halvorsen, som
har drevet gården på Lages kontrakt. Besetningen var 2 hester,
hvorav 1 under 3 år, 1 okse, 4 kyr, 4 ungnaut og kalver, 15 sauer
og lam og 17 geiter og kidd og utseden V 2 td. bygg, 3 tdr. havre
og 4 tdr. poteter. På husmannsplassen føddes 2 kyr, 2 ungnaut,
9 sauer og 6 geiter og såddes % td. bygg, 1 td. havre og 2 tdr.
poteter.
Halvor Halvorsen blev leilending på Otmoen i 1882. Avgiften
var 56 kr. årlig. Efter ham overtok sonnen, Gustav Halvorsen,
gården. Han kjøpte den av Verdalens kommune den 7. juli 1919
for 3600 kr. Skjøtet er av 10. november 1920.
Fraskilte par ter:
Bergheim, skyld 25 øre (den gamle Otmoplass) tillikemed
Bekkasingustykket, skyld 15 øre, kjøpte brukeren, Jon Mortinussen
Brattåsen, av Verdalens kommune den 1. juli 1919 for 1800 kr.
og fikk skjote 26. oktober 1920.
Otmoælten.
A. Otter Larssen Otmoen (var 60 år i 1665).
B 1. Ellev Ottersen (var 14 år i 1666).
B 2. Lasse Ottersen (var 7 år i 1666).
B 3. Lars Ottersen Otmoen (var 20 år i 1665), f 1710.
C 1. Otter Larssen Otmoen, f P- Auskin 1768, 82 år gl.
----
245 Bind V
---
* 1712 Maria Olsd. Snekkermoen, f 1768, 85 år gl., begravet søn
dagen efter mannen.
D 1. Lasse Ottersen, f. og f 1713.
D 2. Oluf (Ole) Ottersen, f. 1714, f 1796, var i 1764 husmann
under Tromsdalen, i 1782 på Volvaldet.
D 3. Lasse Ottersen Skjækermoen, f. p. Otmoen 1717, f P- Skjæ
kermoen 1750. * 1749 Else Pedersd. Skjækermoen. Hun * -)
1750 Jon Monsen.
D 4. Luci Ottersd., f. p. Otmoen 1720. * 1759 Ole Hanssen Ul-
villen.
D 5. Lars Ottersen Otmoen, f. p. O. 1724, f smst. 1803. * ') 1754
Marit Torkildsd. Bjartan, f. p. B. 1726, f p. Otmoen 1788.
* 2 ) 1789 Anne Jensd. Elnes.
E 1. Torkild Larssen, utkommandert i 1780 og ennu ikke hjem
kommet i 1788.
E 2. Iver Larssen Brattåsen, f. p. Otmoen 1767, t P- Brattåsen
1815. * 1782 Marit Olsd. Julneset. Ingen barn.
E 3. Otter Larssen, f. p. Otmoen 1769, f 1791, druknet i elven
nedenfor gården, da han 4. påskedag vilde gå på isen et
erende til Snekkermoen.
E 4. Marit Larsd., f. p. Otmoen 1763.
E 5. Marit Larsd., f. p Otmoen 1792. * 1821 Kristofer An
derssen Dillan, f. c. 1794.
F 1. Andreas Kristofersen, f. p. Dillanvald 1821.
F 2. Lars Kristofersen, f. p. Nedre Holmsvald 1823.
F 3. Kristian Kristofersen, f. p. Nedre Holmsvald 1826.
F 4. Kirsti Kristofersd., f. p. Nedre Holmsvald 1829, f
1845.
F 5. Martinus Kristofersen, f. p. Nedre Holmsvald 1832.
F 6. Iver Kristofersen, f. p. Nedre Holmsvald 1835.
E 6. Kirsti Larsd., f. p. Otmoen 1794, f p. Garnesvald 1873.
* 1816 Ole Barosen Otmovaldet.
E 7. Maria Larsd., f. p. Otmoen 1799. * 1827 Jon Jonsen
Vangstad, Fosneset, f. p. Movaldet 1800, snekker.
F l.Sirianna Jonsd., f. p. Stor Longdal 1827.
F 2. Jon Jonsen Fosneset, f. p. Stor Longdal 1830. * 1855
Anne Mikkelsd., f. p. Årstadvald 1825.
G 1. Johan Martin Jonsen, f. 1855.
G 2. Jokumina Jonsd., f. 1864.
G 3. Anne Maria jonsd., f. 1867.
F 3. Anne Jonsd., f. 1833.
F 4. Lisbet Jonsd., f. 1836.
F 5. Olaus Jonsen, f. 1839.
D 6. Iver Ottersen, f. p. Otmoen 1728.
16 ----
246 Bind V
---
BRATTÅSEN
Gårdsnr. 194.
Navnet: Brataas 1723.
Skylden: Den var fra 1673 2 mkl., fra 1836 4 ort 4 sk., i 1907
2,89 mk. i ett bruk.
Eiere: Se Helgåsen.
Brukere: Som nevnt under Otmoen, har denne gard og Bratt
åsen oprinnelig hett Stormoen, og begge har ved matrikuleringen
i 1673 fått navnet Brattåsen, hvilket navn har holdt sig på den
øverste av gårdene og formodentlig er en opkallelse efter fjellet eller
åsen ovenfor.
Den allerede i 1665 nevnte Thor Olsen, i 1669 kalt Thore
Stoermoe, er sannsynligvis stedets rydningsmann; han var i 1665
60 år gammel. Chr iste n Thor sen, som var 30 år, var muligens
sonnen og brukte en del av gården.
I 1673 var Siffuert opsitter. Så kom Erik Kristensen, antagelig
fra 1705 — han blev gift det året —og var der til 1716, da han
dode, 34 år gammel.
Opsitter efter ham var Ole Nilssen. Han var der i 1718 under
svenskenes innfall og undgikk ikke plyndring, idet der opgis å
være tatt:
2 lass høi 1 rdl. — sk
1 ku 3 » 48 »
Tilsammen 4 rdl. 48 sk
Ved matrikuleringen er de to parter Brattåsen (d. e. Brattåsen
og Otmoen) opført under ett. Gårdens almindelige beskaffenhet
opgis å være som Helgåsens, hvortil henvises. Avlingen var 5
sommerlass høi og besetningen 2 kyr, 2 ungnaut og 6 sauer. Tienden
blev sått til 6 mk. ost. Der blev ikke foreslått nogen forandring
i skylden.
Fra 1724 nevnes Peder Larssen som opsitter til i slutten av
1741, da han døde. Hans datter Kirsten blev i 1747 gift med
skiløpersoldat Ole Mosessen Sul, hvis far, Moses Olsen Sul, var
født i Jåmtland og døde på Brattåsen i 1759, 79 år gammel. Ole
Mosessen brukte gården til sin død i 1777. På skiftet efter ham er
registrert 2 kyr, 1 ungnaut, 2 geiter og 2 sauer. Aktiva blev 23
rdl. 2 ort 12 sk. og beholdningen 10 rdl. 3 ort 22 sk.
Derefter brukte Iver Larssen Otmoen gården til i 1815, da han
døde. Han hadde ingen barn; arvinger var enken og hans halv
søstre, som trettet om efterlatenskapene, hvilket medførte, at skiftet
ikke blev sluttet før i 1819. Det blev påstått, at han på sitt siste ----
247 Bind V
---
hadde testamentert enken efterlatenskaper til et beløp av 150 rbdl.
og steddatteren 230; men formynderne for de ovrige arvinger nektet
å kjenne til noget sådant testamente.
Det blev registrert 1 hoppe med føl, 5 kyr, 4 ungnaut, 12 sauer
og 16 geiter. Utseden var 2 tdr. havre og Y 2 td. bygg. Aktiva blev
ved salg 84 spdl. 4 ort 1 sk. og beholdningen 48 spdl. 4 ort 1 sk.
Brattåsen, sett fra vest 1929. Fot. O. Snekkermo.
Iver Larssens enke, Marit Olsdatter Julneset, hadde en datter
Anne med Bård Olsen Helgåsen. Denne Anne blev i 1821 gift med
Ole Olsen Brenna, og han blev nu som forpakter på gården til
sin død i 1854. Den hadde i 1835 en besetning på 1 hest, 2 storfe,
2 sauer og 3 geiter, og usteden var V» td. bygg, V/ 2 tdr. havre
og 3 tdr. poteter.
Ole døde i 1854. Den næste opsitter het Iver Olsen; han brukte
gården til i 1889. Den hadde i 1865 en besetning på 1 hest, 8 storfe,
19 sauer og 11 geiter og en utsed av 2 tdr. havre og 5 tdr.
poteter. I 1875 var besetningen 1 hest, 3 kyr, 3 ungnaut og kalver,
13 sauer og lam, 15 geiter og kidd og 1 svin og utseden }/ 2 td
bygg, 11/*I 1 /* tdr. havre og 4 tdr. poteter.
I 1889 blev Olaus Mortinussen leilending på Brattåsen. Han
fikk kontrakt på livstid og skulde svare 40 kr. årlig og kår til Iver
Olsen og hustru. Den 13. oktober 1919 kjøpte Olaus gården av
Verdalens kommune for 2800 kr. og fikk skjote 18. november 1920.
----
248 Bind V
---
GÅRDENE I VÆREN
Gårdsnr. 195—199.
Nav net: Uttales Vera, dativ: Veren (visst feilaktig opgave; av
pålitelig hjemmel hort: Veren, dativ: Vera; Veresvatne).
Oldnorsk Veri, egentlig navn på vannet. Se under herredsnavnet.
Som nevnt under Stiklestad ostre, lå fiskeretten i Væravannet
under Stiklestad, den tid denne var fogdens frigård (i forste halvdel
av 1600-årene), og vedblev å folge de nedre Stiklestad-gårder, hvis
opsittere betalte avgift for den. Det var dengang ingen bebyggelse
i Væren. I 1770-årene leiet Stiklestad-mennene bort fiskeretten til
jamtene, og da bodde der én husmann deroppe, beretter Schoning.
I Væren fortelles det, at den forste bonde der bosatte sig på
Surusvolden. Dette er ved Årvinnbekk-osen, sydost for Væravannet.
Mannen, som bosatte sig der, skulde hete Soren og være fra Solør.
Nogen mener, at navnet Surusvolden kommer av Sor-osen — Soros
volden, andre at det er aviedet av Soren. Tomten og murroysen
efter skorstenen vises ennu på Surusvolden. På murroysen stod to
store graner, som blev nugget til tommer for mange år siden; stub
bene står ennu igjen. Lærer Bronstad forteller, at han sommeren
1028 tellet årringene i den storste stubben og fant ut at granen
hadde vært minst 120 år, da den blev hugget, og Ole Haldosen
Væren hadde sagt, at granene blev hugget for over 30 år siden.
Dette forer oss tilbake til 1770-årene for tiden, da stedet blev ned
lagt, så bebyggelsen må nok fores adskillig lenger tilbake enda. —
Dette er hvad tradisjonen har å berette. I protokollene finnes
omtrent ingenting; ti de forste ryddere har formodentlig nedsatt
sig uten å sporre nogen om lov — iallfall har de ikke skaffet sig
noget tinglest dokument. Det eneste vi kan få nogen magre oplys
ninger av, er kirkebokene, forsåvidt som nogen derfrå er dopt eller
dod (gift var nok folk for det meste, for de flyttet derop; men dod
er de da der som andre steder).
Den forste notis som kan tyde på en bebyggelse i Væren, er i
kirkeboken for 1. sondag efter trefoldighet 1749, hvor der noteres
begravet: «Henrik Jonsen Wærren, som druknede, da samme paa
ski vilde rende over vandet sammesteds, gjenfunden 28. mai.»
I kirkeboken for 1755 finner vi: «Lars Olsen Stormoen, som
holdt til i Snedkermoen og f i Værran i 78de (aar).» Denne mann
har neppe hatt hus i Væren; men at han dode der, taler jo sterkt
for at det har vært nogen bosatt der.
Ole Mosessen Værren nevnes i 1761; han hadde da en datter til
dåpen, likeså i 1765.
I mars 1772 heter det, at «Thomas Helgaasen, Værren, fandtes
dod paa sin reise fra Jemtland». Han var 62 år og muligens
----
249 Bind V
---
identisk med den Tomas Tomassen, som var fodt på Longdalen
i 1710.
I 1778 er dopt en datter av Hans Olsen Wærren. Dette er
ganske sikkert den Hans Olsen Riise fra Opdal, som i 1776 blev
gift med Ranni Eriksdatter, også fra Opdal. I 1780 har han fått
dopt en sonn.
I 1779 er det forste skifte avholdt i Væren, nemlig efter Peder
Nilssen, som dode i juli dette år og blev begravet i Kall sogn i
Jåmtland; han var kanskje derfrå — iallfall finnes det ikke noget,
som tyder på, at han var fra Verdalen. Enken het Beret Olsdatter,
og de hadde en 19-årig datter, Marta, som neppe var fodt i bygden.
Ved dette skifte er registrert 4 kyr og 1 kalv, 5 geiter, 2 kidd,
2 sauer og 1 hest. Husene blev verdsatt til 6 rdl. Passiva var 83
rdl. 1 ort 9 sk., hvilket oversteg aktiva med 36 rdl. 3 ort 19 sk.
Enkens lagverge var Bent Væren, som iallfall hadde vært på
stedet siden 1776 — han hadde det år en sonn til dåpen.
Mens det altså i 1774, da Schøning besøkte bygden, kun var én
opsitter i Væren, har det i den siste halvdel av 1770-årene iallfall
vært tre, Peder Nilssen, Bent Ågesen og Hans Olsen. Den siste
døde i 1780, 52 år gammel — fantes død på Maritvold om morgenen
den 14. november. Bent Ågesen nevnes i 1781 — hadde da en
sønn til dåpen — men er så formodentlig fraflyttet, idet han ikke
finnes der i folketellingen av 1801 og heller ikke kan sees å være
død der.
I løpet av 1780-årene synes det ikke å være skjedd nogen yder
ligere bosettelse i Væren. Enkene efter Peder Nilssen og Hans
Olsen er kanskje vedblitt å bruke sine gårder en tid; herom vet vi
imidlertid intet sikkert. Før 1801 var de i ethvert fall blitt borte.
I 1789 nevnes for første gang Erik Olsen Væren — han hadde
da sin eldste sønn til dåpen. Han brukte Væren søndre, bruksnr. 1,
en lang rekke år.
Nils Væren har hatt barn til dåpen i 1790 og Johan Anderssen
Væren i 1794 og 1797; men begge er borte fra stedet i 1801.
Riktig fart i bosetningen i Væren synes det først å være kommet
i 1790-årene, efter at Johan Widerø Tonning hadde kjøpt Juldals
eller Væra ålmenning i 1793. Ifølge folketellingen av 1801 var det
da blitt følgende 10 «fjeldbønder» i Væresbygden:
I Storlunet: Ole Jonsen (i folketellingen står Johansen) og
Ole Tronsen.
I Væren vestre, vestre part: Peder Tronsen l Er " u en gard '
' l J Tronsmoen.
I Væren vestre, østre part: Tron Tronsen
I Væren søndre, br.nr. 1, (Nedigarden): Erik Olsen.
I Væren søndre, br.nr. 2, (Sveet): Peder Jonsen. ----
250 Bind V
---
I Væren søndre, br.nr. 3, (Sørmo): Ole Nilssen.
I Væren østre — nu Sisselvolden: Samuel Eriksen.
I Væren nordre, østre, br.nr. 1: Gudmund Hanssen.
I Væren nordre, vestre, br.nr. 2: Morten Mortensen.
Den 3. september 1801 og følgende dager blev der foretatt en
delingsforretning mellem de i Væren nedsatte beboere. Forretnin
gen administrertes av Tonnings fullmektig, Peder Leklem, med
Anders Anderssen Østgrundan og Kristofer Olsen Holmen nedre
som sakkyndige. Der opregnes da de samme beboere som ovenfor
undtagen Ole Tronsen i Storlunet. Ved denne leilighet blev da
fastsatt grenser og sått merker mellem de 9 eiendommer. Dessuten
blev undtatt et tiende stykke vestenfor Morten Mortensen til Helg
åen, hvilket blev forbeholdt til. å nedsette en beboer på, om dette i
fremtiden skulde finnes tjenlig.
Fiskeretten blev fordelt således, at enhver av opsitterne hadde
rett til fiske utenfor sin eiendom så langt ut, som garn kunde settes;
men i storre dybde var fisket fritt for dem alle. De tre opsittere i
Væren sondre blev tillagt fisket i Strådola og de to på vestsiden samt
den i Stcrlunet fisket i Helgåen ut til Storlunet og i tjonnene på
vestsiden av vannet med forbehold av andres bedre rett og rett for
en eventuell tiende opsitter.
Hvad skoghugst og fegang angar, fant alle, at forholdene var
slik, at de måtte forbli udelt til felles bruk og benyttelse som for.
(Denne forretning finnes beskrevet i et dokument dat. 5. sep
tember 1801 og kun undertegnet av P. Leklem. Det opbevares i
Verdalsbrukets arkiv på Holmen).
Eiere: Gårdene i Væren har siden Juldals eller Værens ålmen
ning i 1793 blev innkjopt av Johan W ider ø Tonning, fulgt Verdals
godset, inntil Verdalens kommune solgte dem enkeltvis til opsitterne.
(Se under de enkelte gårders brukere).
STORLUNET
Gårdsnr. 195.
Navnet: Av hunkjonnsordet lon, en strømfri utvidelse i en elv,
som nu på enkelte steder i det Trondhjemske brukes som intetkjonns
ord i formen lun med lukket u. Gården ligger ved den største av
flere innsjølignende utvidelser i det øvre løp av Helgåen. Ovenfor
dette er Bomlunet og Bæverlunet og nedenfor Svenslunet og Bekke
lunet.
Skylden: Den var fra 1836 3 ort 16 sk., i 1907 2,17 mk. i
ett bruk. ----
251 Bind V
---
Brukere: Folk taler om en, som de kaller «Storlunjamten», som
var bonde i Storlunet; dette er neppe den samme som folketellingens
Ole Johansen i 1801. Hans rette navn er Ole Jonsen; hustruen
het Anne Tronsdatter og var kanskje søster av den annen opsitter i
Storlunet, Ole Tronsen, samt av Tron Tronsen og Peder Tronsen
på Tronsmoen. Han må være kommet til Væren omtrent ved 1801,
Storlunet, sett fra syd 1927. Fot. 0. Snekkermo.
hans sønn Jon er født på Kulslien i 1800. Derimot er hans to andre
sønner, Ole og Peder, født i Væren, henholdsvis i 1802 og 1805.
Ole Jonsen Storlunet er den samme, som siden var på Bringsås
vollen. (Se Væren nordre).
Derefter var en Sevald Olsen i Storlunet; han kom siden til
Skavdalen.
I 1836 het opsitteren Anders, muligens den Anders Anderssen
Væren, som i 1816 var blitt gift med enken Gjertru Johansdatter
Holmen.
Besetningen var i 1835 1 storfe, 1 sau og 1 geit. «Kan intet
saaes», heter det om denne som om de øvrige gårder i Væren.
Den 17. mai 1841 blev Peder Eriksen fra Meråker leilending i
Storlunet. Avgiften var 10 spdl. årlig og 7 spdl. i førstefeste. Han
var født i 1805 og døde i 1889. Han var en velstandsmann.
I 1865 hadde gården en besetning på 1 hest, 15 storfe, 25 sauer
og 28 geiter, og utseden var 4 tdr. poteter. I 1875 var besetningen
1 hest, 1 okse, 6 kyr, 4 ungnaut og kalver, 25 sauer og lam og 17
geiter og kidd og utseden 4 tdr. poteter.
----
252 Bind V
---
Efter Peder Eriksen kom Iver Olsen Otmovaldet, som for hadde
vært på Væren sondre (Sveet), og efter ham Martin Mikalsen
Nessimo, som kjopte gården av Verdalens kommune den 26. novbr.
19*25 for 2600 kr. Skjote er utstedt 19. oktober 1928.
Væren nordre østre, sett fra sydvest 1928
Fot. O. Snekkermo
VÆREN NORDRE
Gårdsnr. 196, bruksnr. 1
Skylden: Var fra 1836 4 ort, i 1907 2,17 mk. i ett bruk
Brukere: Her var Gudmund Hanssen i 1801. Han var neppe
fra bygden; ti ingen av hans barn kan sees å være dopt her. Han
har nok flyttet fra stedet; ti han er ikke dod der.
I 1836 hadde gården to opsittere, Anders og Jakob. Anders
kan være den sønn av Gudmund, som i 1801 var 13 år gammel.
Jakob Johannessen nevnes allerede i 1826 og betegnes da som
«husmand». Besetningen i 1835 opgis til 1 storfe, 1 sau og 1 geit
— ingen utsed.
Gården har også senere hatt to opsittere: Johannes Eriksen
(bror av Peder Eriksen Storlunet), og Jon Hanssen, har vært der
samtidig. Johannes Eriksen dode i 1846, 55 år gammel, og Jon
Hanssen i 1853, 43 år. På skiftet efter Johannes Eriksen er regi
strert 1 hest, 3 kyr, 1 kalv, 4 geiter, 2 kidd, 5 sauer, 1 vær og 2
lam samt en hund til 2 ort. Ved skifteauksjon blev aktiva 54 spdl.
2 ort 2 sk. og beholdningen 15 spdl. 4 ort 12 sk.
Ole Torstensen Kvernmo fra Meråker brukte en del av gården
og hadde hus ostenfor bekken. Han var gift med Marit Eriks
----
253 Bind V
---
datter, søster av Johannes Eriksen Væren nordre og Peder Eriksen
Storlunet.
Den 15. mai 1856 forpaktet Johannes Ingebrigtsen fra Meråker
det halve av gården (den part, som Jon Hanssen hadde brukt).
Avgiften var 5 spdl.
Ole Torstensen døde i 1857, 61 år gammel, og enken og barna
brukte så den østre part en tid.
På Johannes Ingebrigtsens part var besetningen i 1865 1 hest,
8 storfe, 10 sauer og 1 geit og utseden IV2 tdr. poteter, på Marit
Eriksdatters 1 hest, 7 storfe, 11 sauer og 7 geiter — 1 td. poteter.
Den 16. april 1868 forpaktet Johannes Ingebrigtsen også den
østre part, så han hadde hele gården. Avgiften for denne part var
2 spdl. 48 sk. og kår til Marit. Gårdens besetning i 1875 var 1
hest, 5 kyr, 2 ungnaut og kalver, 20 sauer og lam og 9 geiter og
kidd og utseden 2 tdr. poteter.
Johannes var født i 1814 og døde i 1879. Enken, Maria Jons
datter, og sønnen Andreas hadde så gården et par år. I 1882 for
paktet Jon Pedersen Bringsås den mot en avgift av kr. 29.60 og
kår til «Kvernmo-Marit», som levde til i 1888.
Johannes Ingebrigtsens sønn, Johan Magnus Johannessen, blev
leilending på gården den 14. april 1898. Avgiften var 36 kr., når
kår fait bort 48 kr. Efter Johan brukte enken og sønnene gården.
Johannes og Sigurd Johanssønner kjøpte den av Ver dale ns
kommune den 14. april 1925 for 2600 kr. og kår til moren.
VÆREN NORDRE
Gårdsnr. 196, bruksnr. 2.
Skylden: Var fra 1836 4 ort, i 1907 2,17 mk. i ett bruk.
Brukere: Morten Mortensen, som var der i 1801, døde i 1814,
63 år gammel.
Anders Olsen og hans svoger, Anders Haldosen, hadde visst
denne gard sammen, efter hvad gamle folk sier, og antagelig av
løste de Morten Mortensen. Anders Haldosen var sønn på Helgåsen
og blev i 1810 gift med Marta Mortensdatter Væren; han døde som
inderst på Helgåsen i 1842. Anders Olsen var innflyttet fra Trysil
og var i 1807 blitt gift med Anne Haldosdatter Helgåsen; han døde
i 1834, 76 år gammel.
Derefter hadde Peder Olsen Bringsås gården. Han var sønn av
Ole Jonsen Bringsås, som bodde på Bringsåsvolden på Væraf jellet.
Ole var innflyttet fra Trysil og hadde visst først vært i Storlunet;
han døde i 1829, 57 år gammel. Han hadde 3 sønner, Jon Almen
ningsåsen, Ole Dyrhaugen og Peder Væren. Peder Olsen var i
----
254 Bind V
---
1829 blitt gift med Sigrid Jonsdatter Væren. Han døde i 1894,
hustruen i 1885.
Gårdens besetning var i 1835 1 storfe, 2 sauer og 1 geit —
ingen utsed.
I 1865 var besetningen 1 hest, 10 storfe, 12 sauer og 10 geiter
og utseden 3 tdr. poteter.
Væren nordre vestre med Væren kapell, sett fra vest.
Fot. 0. Snekkermo.
Den 22. februar 1869 forpaktet Peder Pedersen gården for en
avgift av 12 spdl. Han var fodt i Kall i 1839; hustruen, Anne
Haldosdatter, var fra Væren og fodt i 1845.
Gårdens besetning i 1875 var 1 hest, 1 okse, 3 kyr, 3 ungnaut
og kalver, 10 sauer og lam og 9 geiter og kidd og utseden VA
tdr. poteter.
I 1882 blev Jon Jonsen fra Meråker leilending. Avgiften var
48 kr. Han dode i 1895, og svigersonnen, Halvor Peter sen Strå
dalen, blev bruker. Han kjopte gården av Verdalens kommune 26.
november 1925 for 1400 kr.
SESSILVOLDEN
Gårdsnr. 197.
Nav net: Almindelig skrevet Sidselvold. Sammensatt med kvinne
navnet Sessll, opstått av Cecilia. Vold er her å opfatte i betydning
av seter.
(Efter hvad gamle folk i Væren har fortalt, er Sessilvolden forst
benyttet som setervoll av en kvinne ved navn Sessil fra Haug. Hvis
----
255 Bind V
---
det overhodet er noget i dette sagn, så kan det her ikke vær tale om
andre enn Cecilie Lobes, hustruen til presten Tomas Collin på
Haug. Parten Sissellien av Haug er utvilsomt opkalt efter henne.
Ifølge matrikulen av 1723 hadde imidlertid Haug dengang seter 3
mil fra gården, mens Sisselvolden snarere er 5 mil borte. Det kan
dog være, at Sisselvolden er optatt som seter efter 1723. Sonnenfor
Sisselvolden, sett fra nordvest 1927. Fot. O. Snekkermo.
elven ved Helgåsen er et uteng, som kalles Sessilenget, hvor det sies,
at Sessil pleiet å raste med kreaturene, når hun flyttet til seters.)
Skylden: Var fra 1836 4 ort, i 1907 2,17 mk. i ett bruk.
Brukere: Sanwel Eriksen, som var der i 1801, var da 36 år,
hustruen, Helena Henriksdatter, 44. Datteren, Lisbet, som var 12
år, kan ikke sees å være fodt i bygden, så Samuel har nok vært
innflytter, og han kan ikke sees å være død i Væren, så han er vel
flyttet fra stedet.
Jon Olsen har vært på denne gard; han nevnes som gift mann
allerede i 1823, ogkonen het Karen Eriksdatter. I 1833 døde Jon Ol
sen Væren, 50 år gammel; det er sannsynlig at dette er Jon Sessil
volden. Jon Olsen opføres forresten som bruker på Sessilvolden
ennu i matrikulen av 1836; men den behøver jo ikke å være så
helt å jour.
Besetningen i 1835 opgis til 1 storfe, 1 sau og 1 geit — ingen
utsed.
Derefter var Ole Kristofersen fra Meråker på gården. Han døde
der i 1866, 70 år gammel, og hustruen, Ingeborg Eriksdatter, i
1869, 70 år.
----
256 Bind V
---
Gården hadde i 1865 en besetning på 1 hest, 12 storfe, 18
sauer og 21 geiter — ingen utsed.
Den 16. april 1868 forpaktet Benjamin Pedersen Strådalen
gården mot en årlig avgift av 5 spdl. og kår til enken Ingeborg.
Benjamin var fodt i Kall sogn i 1841 (og var bror av Peder Peder
sen Væren nordre). Han brukte gården til sin dod i 1925.
Den hadde i 1875 en besetning på 5 kyr, 4 ungnaut og kalver,
15 sauer og lam og IQ geiter og kidd og en utsed av 1 td. poteter.
Benjamins svigersonn, Martin Hatdosen Væren søndre, kjøpte
gården av Verdalens kommune den 14. april 1925 for 2000 kr.
og kår til enken efter Benjamin.
VÆREN SØNDRE (NEDIGARDEN)
Gårdsnr. 198, bruksnr. 1.
Skylden: Var fra 1836 4 ort, i 1007 2,17 mk. i ett bruk.
Brukere: Erik Olsen, som var på denne gard iallfall så tidlig
som i 1789, var i 1801 40 år og hustruen, Marit Olsdatter, 34 år.
Han kan ikke sees å være gift i bygden, så han har formodentlig
vært en innflytter. Hvor lenge han var på stedet, er übekjent.
Som bruker i 1836 opforer matrikulen en Lars, som det imidler
tid ikke er mulig å finne noget om andre steder.
Ole Jonsen Grabben fra Meråker hadde denne gard og dode
der i 1839, 60 år gammel.
I 1835 opgis besetningen til 1 storfe, 1 sau og 1 geit — ingen
utsed.
På skiftet efter Ole Jonsen, som forst avholdtes 30. oktober
1841, er registrert 1 ku, 1 kvige, 2 kalver, 7 sauer og 2 lam, dess
uten bl. a. 200 vog hoi og 4 gamle fiskegarn. Aktiva var 59 spdl. 6
sk., passiva 120 spdl. 3 ort 2 sk. Arvinger var mannens halvsosken,
hvorav de fleste var i Meråker, undtagen halvbroren, Ole Pedersen
Strådalsvolden. Enken, Siri Eliasdatter, håpet å erholde kredito
renes samtykke til å holde sig til henne for gjelden og erholde be
taling, efterhvert som hun formådde og håpet å få sig boet ekstra
dert, «saa meget mere som auktion næsten ikke lader sig udfore her
flere mile tilfjelds, hvor ingen liebhabere ville mode.» Hun hadde
hittil sittet i uskiftet bo; men skifte måtte nu holdes, da hun skulde
gifte sig igjen.
Hun blev gift med Ole Anderssen, sonn av Anders Olsen Væren
nordre; han var fodt i 1810 og dode i 1885. Siri, som var fodt i
Meråker i 1791, var dod i 1876 og begravet ved Kall kirke.
Gårdens besetning var i 1865 1 hest, 13 storfe, 16 sauer og 8
geiter — ingen utsed. I 1875 var besetningen 1 hest, 8 kyr, 6 ung
----
257 Bind V
---
naut og kalver, 19 sauer og lam og 24 geiter og kidd, og utseden
var V 2 td. poteter.
Fra 1882 var Haldo Pedersen leilending på gården. Avgiften
28 kr. og kår til Ole — når kåret fait bort 35 kr. Haldo var sonn
av Peder Bergdalen (Sendesvald) og gift med datter av Haldo
Anderssen Væren sondre. Haldo Pedersen brukte gården til sin
dod i 1921.
Væren søndre (Nedigarden), sett fra øst 1928.
Fot. 0. Snekkermo.
Sonnen, Gustav Haldosen, kjopte gården av Verdalens kom
mune den 11. september 1922 for 4025 kr. og husrum til sine
sosken, Peder Haldosen og Sofie Haldosdatter. Skjote er utstedt
30. april 1923.
VÆREN SØNDRE (SVEET)
Gårdsnr. 198, bruksnr. 2.
Skylden: Var fra 1836 4 ort, i 1907 2,17 mk.
Brukere: Peder Jonsen, som var på denne gard i 1801, var da
44 år og hustruen, Ragnhild Olsdatter, 42. Datteren Inger er fodt
i Væren i 1800, derimot kan ikke hans to sonner, Jon og Ole, hen
holdsvis 15 og 14 år, sees å være fodt i bygden, så Peder har vel
vært innflytter.
I Matrikulen av 1836 står en Peder Isaksen som bruker; men
der finnes intet spor av ham annetsteds.
I 1835 opgis gårdens besetning å være 1 storfe, 1 sau og 1 geit.
----
258 Bind V
---
En Jon Olsen fra Meråker har visstnok vært på denne gard
og efter ham Ole Olsen Sveet. Han var sønn av Ole Kristofersen
Sessilvolden, født i Færsdalen i 1822 og døde i Væren nordre 1886.
Hustruen, Sigrid Olsdatter, født i Meråker 1826, var død i 1872.
Væren søndre (Sveet), sett fra nordvest 1927.
Fot. O. Snekkermo.
Ole flyttet husene til den tomt, hvor de nu står; før lå alle hus i
Sørværen ved siden av hverandre.
Gårdens besetning var i 1865 1 hest, 15 storfe, 11 sauer og
17 geiter — ingen utsed.
Efter Ole Olsen var det en svenske, Johan Aleks, en tolder på
Melen, som forpaktet gården. Han flyttet dit, men hengte sig
straks efter.
Ole Olsens svigersønn, Johan Johannessen Færgeberget, over
tok gården i 1872 mot en årlig avgift av 8 spdl. Dens besetning i
1875 var 1 okse, 5 kyr, 4 ungnaut og kalver, 10 sauer og lam og
20 geiter og kidd og utseden 1 td. poteter.
I 1886 blev Iver Olsen Otmovald leilending på gården. Han
skulde betale 32 kr. de første 3 år, og fra 14. april 1889 40 kr.
Han var der bare et par år og flyttet så til Storlunet.
I 1888 overtok Iver Johannessen, sønn av Johannes Ingebrigtsen
Væren nordre, Sveet. Han skulde betale 32 kr. for 1888 og fra
14. april 1889 40 kr. Iver forpaktet senere også Tronsmoen og
kaller sig Iver Tronsmo. Han har bygget nye hus på Sveet, stue
bygning endog to ganger, og har ryddet meget nyland. Han kjøpte
Sveet den 14. april 1925 for 2600 kr.
----
259 Bind V
---
Fr as kilt part:
Sørenget, et jordstykke, som før hørte til Sveet, har Verdals
bruket undtatt og skilt fra. Der er bygget nye hus. Jørgen Sjømeling
bruker denne parten.
Væren søndre (Sørmo), sett fra syd 1927.
Fot. O. Snekkermo.
VÆREN SØNDRE (SØRMOEN)
Gårdsnr. 198, bruksnr. 3.
Skylden: Var fra 1836 4 ort, i 1907 2,17 mk.
Brukere: Ole Nilssen, som var på gården i 1801, var da 44 år
og hustruen, Beret Amundsdatter, 54. De var visst ikke fra bygden.
Hvor lenge de var der, er übekjent.
I matrikulen av 1836 opføres en Halvor som bruker. Besetnin
gen i 1835 opgis til 1 storfe, 1 sau og 1 geit — der såddes intet.
Morten Mortensen var bruker på denne gard, hvor han døde i
1846, 68 år gammel. Han hadde også Stormoen i Sul, hvor han
opføres som bruker i matrikulen av 1836. Han var sønn av den
Morten Mortensen, som var på Væren nordre i 1801 og opgis da
å være 23 år. I 1807 blev han gift med en svensk pike, Agnes
Gundersdatter fra Sandneset, som døde i Væren i 1857, 73 år
gammel. Efter sitt giftermål synes han lenge å ha vært borte fra
bygden, iallfall kan han ikke sees å ha fått nogen barn døpt her.
Morten skal være født i Trysil. Han flyttet husene til Sørmoen.
I 1857 blev Maldo Anderssen, sønn av Anders Olsen Væren
nordre, leilending. Han betalte 7 spdl. i mnfestning og 7 spdl.
årlig avgift.
----
260 Bind V
---
Gårdens besetning var i 1865 1 hest, 18 storfe, 17 sauer og 11
geiter — ingen utsed. I 1875 var besetningen 8 kyr, 6 ungnaut og
kalver, 18 sauer og lam og 12 geiter og kidd og utseden x k td.
poteter.
Haldo dode i IQO2. Sonnen, Ole Haldosen, hadde overtatt går
den i 1886, og han kjopte den av Verdalens kommune 26. novbr
1925 for 2100 kr. (Se Leinsætten).
Tronsmo, sett fra vest. Fot. O. Snekkermo
TRONSMOEN
Gårdsnr. 199.
Navnet: Sammensatt med mannsnavnet Trond
Sky/den: Var fra 1836 4 ort, i 1007 2,17 mk.
Bruker e: De to opsittere i 1801, Tron Tronsen og Peder Tron
sen, var formodentlig brodre. Tron var da 40 år og konen, Beret
Andersdatter, 28. Datteren Anne er født i Væren i 1800 (hun døde
i 1885); men hennes 1 år eldre bror, Andreas, er ikke født i Ver
dalen, så Trons innflytning må settes til temmelig nøiaktig 1799
eller 1800. Den annen opsitter, Peder Tronsen, hører vi ikke
mere til.
Besetningen i 1835 opgis som på omtrent alle de andre gårder
i Væren til 1 storfe, 1 sau og 1 geit — ingen utsed. Opgavene
virker ikke meget tillitvekkende.
Det er de som mener, at Tron var rydningsmannen. En som
het Lukas, skulde være før Tron; men han bodde der hvor Tronsmo
volden nu er. Så sier gamle folk i Væren.
----
261 Bind V
---
Lukas Jonsen bodde i 1801 som inderst hos Gudmund Hanssen
i Væren nordre. Han var da 38 år og hustruen, Anna Olsdatter, 50.
Lukas Jonsen Væren dode på Byna i 1832, 70 år gammel. Jon
Lukassen Byna var sannsynligvis en slektning av ham.
Tron Tronsen døde i 1851, 90 år gammel; men da var det nok
lenge siden han hadde brukt gården. Sonnen, Andreas Tronsen,
hadde den en tid, men flyttet så ut, visstnok til Åfjorden.
Lars Larssen, født i Meråker 1815, blev derefter leilending på
gården. Den hadde i 1865 en besetning på 1 hest, 15 storfe, 13
sauer og 28 geiter — ingen utsed. I 1875 var besetningen 1 hest,
1 ekse, 7 kyr, 5 ungnaut og kalver, 16 sauer og lam og IQ geiter
og kidd og utseden 3 tdr. poteter.
Lars døde i 1898, og fra 14. april 1899 var Iver Jonsen Funt
aunet fra Meråker bruker på Tronsmoen. Efter ham brukte søn
nene, Ole og Jon, gården en tid.
I 1907 forpaktet Iver Johannessen den. Han flyttet fra Sveet
og bosatte sig på Tronsmoen, men drev Sveet også. Han satte op
ny uthusbygning på gården.
Den 26. november 1925 kjøpte han Tronsmoen av Verdalens
kommune for 2800 kr.
RØNNINGEN
Dette er et nytt bosted, som ligger mellem Væren nordre vestre
og Tronsmoen. Det er Ole Johansen Væren, som har ryddet og
bebygget stedet. Han begynte for omkring 25 år siden, og nu er
det opryddet, så det er en stor innmark.
JULDALENS ÅLMENNING
Gårdsnr. 200.
Navnet: Navnene Juldalen og Julneset viser, at Juldøla tidli
gere må ha hatt et stammenavn Jula. Dette er måskje det samme
som Jola, der finnes som elvenavn i Nordre Fron, likesom ordet jol
i det nordlige av landet heter jul. Navnet forklares vel sannsynligst
av plantenavnet jol (hankjønnsord) = skogangelika.
STRÅDALEN
Gårdsnr. 200.
Strådalen er ingen gammel gard. Den var setervold under
Væren søndre, der Ole Jonsen Grubben fra Meråker var bruker.
Ole Jonsens halvbror, Ole Pedersen, nedsatte sig i Strådalen, an
tagelig i 1830-årene. Hustruen het Mali. De bodde i koje de 3
17
----
262 Bind V
---
førsle år, de var i Strådalen. Men de kom sig efterhvert og blev
velstandsfolk. Om disse folk hitsettes, hvad bygdens resid. kapellan,
Fr. Winsnes, har skrevet i en artikkel «Nybyggerfolket i Væra» i
«Bud til Menigmand» i 1878:
« Beboernes næringsvei er fædrift. Da der er gode græs
ganger og slaateng, staar folket der sig ret godt, ja der er enkelte
av bønderne, som har arbeidet sig op til velstand.
Den øverste gaard like ved grænsen er Straadalen. Den er blit
ryddet og bebygget for omtrent 40 aar siden av Ole Pedersen og
hustru Mali Nilsdtr. fra Meråker. Her følger, hvad meddeleren
har hørt om disses nybyggerliv av Oles ennu levende enke, Moster
Mali, som hun nu kalles av alle deroppe. Han fikk straks et godt
inntrykk av denne gard. Velstelt og velbygget var den, og alt både
inn- og utvendig renslig og nett med et preg av hygge over sig.
Gårdens beboere både eldre og yngre tiltalte ved sin elskverdige like
fremhet og den hjertelige gjestfrihet. Der var noget på en gang
sterkt og mildt, gledelig og alvorlig over disse mennesker og et sådant
kjærlig forhold mellem alle, eldre og yngre, husbondsfolk og tjenere,
at det gjorde en godt å se. Mali var nu 76 år gammel.
3 kjør var deres hele buskap den vår, de kom til Straadalen. Det
første de maatte gjøre, var at faa bygget et fjøs til buskapen og en
jordhytte til sig seiv.
Som de nu begyndte disse to alene, for arbeidsfolk hadde de ikke
raad at leie, at lægge sylmuren til fjøset, hug Ole sig i den ene
foten, saa han flere uker blev uførig. Mali tapte dog ikke motet,
men kjørte seiv efter sten, medens Ole med sit syke ben laa og muret,
slik han var god til. «Men vi fik dog tak over os, baade vi og
kjørene, før vinteren kom.» Og glade var de, naar sneen føk, at de
kunde sitte nogenlunde lunt inde i jordhytten. Tre vintre maatte de
bo slik, før de vandt sig til at faa bygget ordentlig hus. En høistak
maatte den første tid tjene til opbevaringssted for deres mysmerost,
og stedet, hvor den har staat, kaldes nu til minde herom Mysmer
gjærdet. Det var en saare trang tid disse første aar av deres ny
byggerliv. Flere uheld hadde de med sine kjør. Ofte led de mangel
baade paa det ene og det andet av det allernødvendigste til livets
ophold.
Mali fortalte med taarer i øinene om, hvor ofte hun i denne tid
maatte gaa hen til naboerne for at laane lidt mel. En vinterdag,
Ole skulde til en utlaave for at hente hjem et las høi, maatte Mali
hen at laane mel, saa hun kunde faa kokt ham en varm suppe, før
han for avsted. Den, hun den dag gik hen til, var Halte-Jon, som
nok den tid var anset for Væras mest velstaaende mand, men just
ikke for den mest velvillige og hjælpsomme mot folk. Det fik ogsaa
Mali føle. Kjøtgryten stod og kokte hos Jon, fortalte Mali, da hun
fastende kom ind om døren og bad om at faa laant lidt mel. Han
var imidlertid haardhjertet nok til at svare, at denne gang fik hun
nok se til at hjælpe sig, som hun bedst kunde, for han kunde da ikke
altid laane til enhver, som kom, han heller, og dermed maatte Mali
gaa hjem den dag. «Da tænkte jeg ved mig seiv paa hjemveien,» sa ----
263 Bind V
---
Mali, «ja nu vet du, hvad det vil si at trænge til andre, og kommer
jeg nogen gang i den stand, at jeg eier mat og drikke i mit hus til
nødtørft, saa skal jeg aldrig la nogen trængende gaa uhjulpen bort,
for nu har jeg prøvet det med.»
Ole maatte nu avsted til utlaaven. Paa den tid var han saa heldig
at faa skutt nogen tiurer. Nu kunde Mali berge livet nogen dage,
Strådalen vestre og østre (delvis bakenfor), sett fra vest
Fot. 0. Snekkermo.
mens Ole reiste ned i Storbygden og fik borget mel, og hvad de ellers
trængte til for den vinter av det allernødvendigste.
De utvortes trange kaar, hvori de nu var, hadde en vækkende ind
flydelse paa deres aandelige liv. «Vi begyndte at tænke efter, om
vi for ret frem,» som Mali uttrykte sig.
Nybyggerfolket fik til brød paa bord; de slåp for at laane mer,
ja de fik det rikelig. Der kom en underlig velsignelse i deres gjer
ning, saa de kunde aar for aar forøke buskapen. Baade deres «store
kvæg» og «smaa kvæg» formertes, saa de efter nogen aars forløp
hadde 30 melkekjør, og da de var barnløse folk, fik de ikke saa li tet
tilovers. At Moster Mali ikke glemte det løfte, hun hadde git hin
dag, da hun suiten gik hjem fra Halte-Jon, det fortalte ikke hun om;
men hvor snil og hjælpsom Mali hadde været mot alle, som trængte
hjælp, og staat bi med raad og daad, og hvor trivelig det altid hadde
været at se indom hos nybyggerfolket i Straadalen, derom kunde alle
Værabyggerne og mange andre fortælle. Men hvad Mali videre for
talte, det var, hvorledes den kjærlige Gud, hvis hjælp de hadde søkt
og fundet i nødens stund, ikke slåp dem, men mindet dem i deres
samvittighet —om ogsaa i de gode dage at «fare ret frem». Hun
fortalte til sin egen ydmygelse, hvorledes de for at slippe lettere fra
fattigskatten satte de penge, de fik tilovers, i Trondhjems bank.
----
264 Bind V
---
«Men saa tok vi til at tænke efter,» sa Mali, «om det var ret at
dølge, at Gud hadde velsignet os». Pengene blev tat ut av Trondhjems
bank og sat i Værdalens sparebank. «Har Gud git os dem, skal vi
ogsaa unde fattigfolk deres del,» tænkte Ole og Mali. Saadan var
det nu efter en del aar blit for nybyggerfolket. Men hvordan var
det gaat med Halte-Jon i disse aar. I hans hus hadde det trods vel
standen aldrig været noget videre hyggelig at se indom; nu var det
i den senere tid blit smaat nok med velstanden ogsaa.
En dag, Mali sitter i sin hyggelige stue, hvem skulde hun se
andre end Halte-Jon komme indom døren i det ærende at laane lidt
mel hos Straadalsfolket, som nu var Væras velstandsfolk. «Ja, nu
er det blit byttet om, Jon, og nu kan du komme hit saa tidt, du vil,
og bli hjulpen,» var Malis svar paa hans bøn. — -—■ —»
Ole Pedersen dode i 1859, 67 år gammel, og Mali, som var
fodt i Meråker i 1799, dode som kårkone på Strådalen i 1886. Hun
hadde gjort testamente, og det blev gjort forsøk på å få dette om
styrtet. Saken gikk helt til Høiesterett; men testamentet blev
oprettholdt. —
Strådalen går helt op til riksgrensen. På den svenske side av
grensen hadde Peder Henriksen fra Meråker bosatt sig. Hans
hustru, Beret, var en soster av Mali Strådalen. Peder Henriksens
sonner, Ole og Peter, overtok Strådalen, som nu blev delt i to —
Ole hadde Strådalen ostre og Peter Strådalen vestre.
I 1865 var besetningen på Oles part 1 hest, 17 storfe, 19 sauer
og 7 geiter og på Peters 1 hest, 18 storfe, 20 sauer og 7 geiter.
Der såddes intet.
I 1875 var der på Oles part 1 hest under 3 år, 8 kjor, 5 ung
naut og kalver, 20 sauer og lam og 12 geiter og kidd, og på Peters
1 hest under 3 år, 1 okse, 9 kyr, 5 ungnaut og kalver, 21 sauer
og lam og 15 geiter og kidd — ingen utsed.
Peter dode i 1884, og den 14. april 1887 blev svigersonnen,
Per Andersson Ward fra Sverige leilending på denne gard. Av
giften var 20 kr. og kår til enken Gunhild, når kåret fait bort,
skulde avgiften være 32 kr.
Ole Pedersen dode som kårmann på Strådalen ostre i 1908.
Per Ward hadde da forpaktet også denne gard, så han nu brukte
begge.
Den 26. november 1925 kjopte han gårdene av Verdalens kom
mune for 4250 kr. Han fikk skjote på Strådalen vestre 31. mai
1928, og ved skjote av samme dato blev Strådalen østre overdratt
til sonnen, Albert Persson Ward.
----
265 Bind V
---
SNEKKERMOEN
Gårdsnr. 201.
Navnet: Snicher Moen 1723. (Se under brukere).
Skylden: Fra 1673 var skylden 6 mkl., fordelt på 2 parter, fra
1836 1 dal. 3 ort, i 1907 2,89 mk.
Eiere: Se Helgåsen.
Snekkermo, sett fra nordvest. Fot. O. Snekkermo.
Brukere: Som nevnt under Helgåsen, var eiendommen skyld
satt for første gang i 1673 samtidig med de øvrige gårder i Helgå
dalen og bestod da av to parter, som kaltes Moen, hvorav Jon
brukte 2 mkl. og Peder 4 mkl. Disse er utvilsomt de samme, som
nevnes tilslutt i matrikuleringen av 1669 under navnene Peder
Snedicker Moe og Joen Thommesen ibm. (d. e. sammesteds).
Efter denne Peder Snedicker eller Peder Snidker, som han kalles
i 1665, har da gården i folkemunne fått navnet Snekkermoen, som
siden også gikk over i matrikulen. Peder var i 1665 50 år; han
er formodentlig stedets rydningsmann. Jon var 30 år. Jon og
Peder Moen opføres fremdeles i skattemanntall i slutten av 1680-
årene.
Omkring 1700 opføres fremdeles 2 parter, men ingen opsitter.
Eiendommen var formodentlig øde.
I 1710 har dog gården hatt opsitter, han het Ole Ellevsen og
døde krigsvinteren 1719. Der er intet anført om plyndring av
svenskene.
I matrikulen av 1723 har gården fått navnet Snichermoen.
Den betegnes som øde, og ingen bruker er anført.» Med hensyn
----
266 Bind V
---
til almindelig beskaffenhet anfores det samme som om Helgåsen.
Avlingen var 4 lass hoi og besetningen 2 kyr og 2 sauer. Tienden
blev sått til 4 mk. ost. Den blev foreslått avfelt 2 mkl. i skyld
«formedelst sin slette auwell».
I 172 C > nevnes Kristofer Snekkermoen. Hvor lenge han har
vært der, er übekjent.
Nu kommer et langt tidsrum, hvor det synes, som om gården
ikke har hatt fast bruker. Forst i 1751 nevnes Ole Mosessen,
visstnok den Ole Mosessen Sul, som i 1747 var blitt gift med
Kirsten Pedersdatter Brattåsen. Han har vært der til henimot
1760. Det er visst den samme, som i 1761 var i Væren.
Derefter kom Tomas Olsen Steine sondre. Han var fodt på
Steine i 1720 og var i 1754 blitt gift med Ingeborg Olsdatter Ør
tugen. Han blev på Snekkermoen til sin dod i 1804. Ingeborg
dode i 1806, og nu fikk deres eldste sonn, Ole Tomassen, bygsel
brev på gården av proprietær Miiller 11. desember 1807, tgl. 16.
august 1808.
Besetningen i 1835 var 1 hest, 1 storfe, 3 sauer og 3 geiter og
utseden 1 td. havre og Vi td. poteter.
Ole dode i 1840. På skiftet efter ham er registrert 1 hest, 2
kyr, 2 ungnaut, 9 geiter og 2 sauer. Aktiva var 59 spdl. 3 ort 2
sk. og beholdningen 30 spdl. 2 ort 3 sk.
Oles datter iMarit blev i 184 Q gift med Andreas Olsen Gren
ovre, som så har vært forpakter på gården. Den hadde i 1865 en
besetning på 1 hest, 5 storfe, 13 sauer og 10 geiter, og utseden
var 2 tdr. havre og 2 tdr. poteter.
I 1874 forpaktet Andreas Olsen Julneset og flyttet dit, hvor
efter sonnen, Ole Andreassen, den 17. desember samme år fikk
forpaktning på Snekkermoen. Avgiften var 10 spdl. Besetningen
var i 1875 2 kyr, 2 ungnaut og kalver, 7 sauer og lam og 10
geiter og kidd og utseden ! 4 td. bygg, 1 td. havre og 2 tdr.
poteter.
Den 14. april 1882 blev det atter ny bruker, nemlig Ole Olsen
Otnwvaldet, som skulde betale 40 kr. året. I 1885 blev Hans
Nilssen leilending der, og han kjopte gården av Verdalens kom
mune den 9. juli 1920 for 2800 kr.
JULNESET
Gårdsnr. 202.
Navnet: Julnesset 1723. Ligger nær Juldølas utlop i Helgåen.
Se gårdsnr. 200.
Skylden: Var fra 1673 2 mkl., fra 1836 1 dal. 4 ort 5 sk., i
1907 4,32 mk.
Eiere: Se "Helgåsen.
----
267 Bind V
---
Brukere: Hans Hanssen, som nevnes i 1665 og da var 40 år,
har rimeligvis vært på Julneset og er kanskje den forste rydnings
mann Året efter er han vekk; det ser ut som om gården da har
vært uten opsitter. I 1669 har vi Olle Nielsen Juelnes og i 1683
Hans Julnessed, muligens sønn av den forste Hans.
I i 699 finnes ingen opsitter. Svend Olsen nevnes fra 1714,
men er formodentlig flyttet bort under krigen; ti i 1718 betegnes
gården som ode, og der er ingen opgave over skade, forvoldt av
fienden på dette sted. Efter krigen er han dog kommet tilbake og
var der til han dode i 1742, 76 år gammel.
Ved matrikuleringen i 1723 angis den almindelige beskaffenhet
å være som for Helgåsen. Avlingen var 4 sommerlass hoi og be
setningen 2 kyr og 2 sauer. Tienden blev sått til 4 mk. ost, og
skylden blev foreslått forhoiet 2 mkl. «formedelst sin bedre auvel
end de andre af samme leie».
Soldat Jon Larssen, som i 1736 var blitt gift med Anne Ols
datter Mikkelsgården, søster av Lars M., fikk bygselbrev på Jul
neset av Peter Rafael Lund 6. novbr. 1738, tgl. 4. mars 1739, og
brukte gården til i 1774, da han døde 72 år gammel.
Jens Bertelsen fikk bygselbrev av Blix 21. novbr. 1776. Enken
Anne fikk et kår, hvori bl. a. var betinget, at hun skulde ha hest til
kirken 2 ganger årlig. Hun døde i 1778. Skiftet efter henne viste
aktiva for 30 rdl. 2 ort 21 sk., og beholdningen blev 20 rdl. 3 ort
10 sk. Arvinger var hennes søsken.
Under 18. januar 1777 har Blix bygslet halve gården til Jens'
sonn Kristofer, mot at han med faren skulde svare det halve kår
til Anne. Både Jens og Kristofer har flyttet fra stedet efter endel
årsforløp og madame Hjelm har da ved bygselbrev av 27. juni
1792 tgl 21 februar 1793, bygslet gården til Jens Anderssen
Kolstad (visst f. på Longdalen i 1740 og i 1777 gift med Kirsten
Jensdatter Julneset). Jens Anderssen døde i 1804. Skiftet efter
ham viser aktiva for 64 rdl. 3 ort 9 sk. og en beholdning på 28
rdl. 3 ort 1 sk. . _ . „
Åge Jonsen Helmoen fikk nu festeseddel av enkefru Tonning 2.
januar 1806, tgl. 8. februar 1808, på de vanlige betingelser med
"hensyn til leveranse av sagtømmer og arbeide på bruket.
Åge var i 1809 tiltalt for mislig vakthold ved Elnes varde, idet
han natten mellem den 14. og 15. septbr. året forut var gått fra
sin post, før avløsningen kom, «fordi del var saa koldt». Han fikk
ialt betale mellem 40 og 50 rdl. for denne historie.
Åge døde som leilending på Julneset i 1842, 88 år gammel, og
enken, Gjertrud Jonsdatter, i 1848. De hadde ingen barn. Sine
midler hadde de disponert ved gjensidig testamente av 7. juni,
konfirmert 25. juni 1818. De efterlot sig ikke så lite: Ved skifte ----
268 Bind V
---
efter begge i 1848 var det aktiva for 165 spdl. 5V 2 sk., hvorav i ute-
stående fordringer 37 spdl.
spdl. 2 ort.
5 sk., og beholdningen blev 152
Gårdens bruk hadde de da
Kulslien kom dit sannsynligvis
matrikulen av 1836.
for lenge siden opgitt. Ole Olsen
i 1834; han opføres som bruker i
Julneset, sett fra nordvest 1927. Fot. O. Snekkermo
Besetningen i 1835 var 2 storfe, 3 sauer og 3 geiter og utseden
V 2 td. havre og V 2 td. poteter.
Senere brukte Ole Olsens sønn, som også het Ole, halve gården.
I 1865 var besetningen på farens part 1 hest, 5 storfe, 12 sauer
og 15 geiter og utseden 2 tdr. havre og 2 tdr. poteter, og på søn
nens 1 hest, 5 storfe, 11 sauer og 15 geiter og utseden 2 tdr.
havre og 2 tdr. poteter.
Ole Olsen dode i 1870, og den 17. februar 1874 blev Julneset
forpaktet til Andreas Olsen Snekkermoen for 16 spdl. årlig. Gården
hadde i 1875 en besetning på 1 hest, 4 kyr, 6 ungnaut og kalver,
13 sauer og lam, 16 geiter og kidd og 1 svin, og utseden var % td.
bygg, IVé tdr. havre og 7 tdr. poteter.
Anders Anderssen Skjæker/noen blev leilending på Julneset i
1880. Avgiften var 50 kr. og kår til enken efter Andreas Olsen. Fra
1898 blev avgiften øket til 80 kr., da kåret var fait bort. Anders
Anderssen brukte gården i mange år og døde som kårmann i 1928.
Sønnene hans, Ole og Iver, kjøpte Julneset av Verdalens kommune
den 12. septbr. 1921 for 6100 kr. og kår til foreldrene. Skjøte er
utstedt 21. februar 1922.
----
269 Bind V
---
HJELMOEN (HELMOEN)
Gårdsnr. 203.
Nav net: Uttales: Héllmoen. — Hielmoe 1664. Hældmoe 1723.
Første ledd er hankjønnsordet hjallr = høitliggende flate, terrasse.
(Se forøvrig under brukere).
Skylden: Gården er skyldsatt i den første halvdel av 1660-
årene for 1 øre, fra 1836 var skylden 3 dal. 11 sk., i 1007 4,81
mk. i ett bruk.
Eiere: Gården er vel ved skyldsetningen som nyrydning blitt
krongods, men er allerede i løpet av 1660-årene gått inn i presten,
Peder Eriksen Juels gods. Før 1682 har Lars Pedersen Brix er
hvervet den og før 1680 fogd Jens Bing. Dennes enke, Anna, solgte
den ved skjote av 31. mars, tgl. 12. oktober 1600, til Rasmus Ågesen
Magen, som ved skjote av 15. mars 1730 overdrog denne med
flere gårder til svigersonnen, Broder Boysen, hvorved den kom inn
i det Hagenske eller Vukii jordegods, som i 1807 gikk samlet inn i
Verdalsgodset. Siden har gården fulgt dette, inntil Verdalens kom
mune i 1010 solgte den til Severin Olsen Blokhaug.
Brukere: Første gang, vi hører om Helmoen, er i lensregnskapet
for 1657—58, hvor det heter:
«M/s Eskildsen er bleven opladt en liden ringe plads, Hielmoen,
langt fra bygden tilfjelds beliggende, den at rydde og forbedre det
bedste ske kan, indtil de aar recessen ommelder er forløben kan legis
for leie. Giffuit derfor 2 rdl.»
Det synes å fremgå av dette, at stedet var noget ryddet, før Nils
overtok. Han skulde ha plassen skattefritt, inntil den efter recessens
bestemmelser kunde «lægges for leie», d. v. s. skyldsettes. Eien
dommen har, efter navnet å dømme, på en eller annen måte
stått i forbindelse med Hellan, og det ligger nær å anta, at Eskild
Hellan, som var på Hellan østre og døde der i 1640-årene, kan
ha begynt rydningen der og brukt stedet enten som seter eller
slåtteng under Hellan. Ovennevnte Nils Eskildsen har formodent
lig vært dennes sønn. At eiendommen ved den første skyldsetning
fikk så høi skyld som 1 øre, tyder på, at den da ikke var så ganske
nylig ryddet.
At «Eschild Haldmoe» opfores i kvegskattmanntallet av 1657
og «Eschel Hielmoe» i skattemanntallet av 1660 (begge steder
under husmenn), behøver ikke å bety annet, enn at slike manntall
ikke holdtes å jour med hensyn til opsitternes navn, hvad vi har
så mange eksempler på. Faktum er, at Nils Eskildsen var på
Helmoen ennu i 1660, han var da 31 år gammel.
----
270 Bind V
---
Besetningen i 1657 var 2 storfe og 4 geiter. Opsitteren i 1669
het Eskild Iversen. Ved matrikuleringen dette år er tienden sått til
2 skjepper bygg og 4 skjepper havre, ledingen til 20 sk. og små
tienden til 16 sk. Skylden blev foreslått forhøiet til 1 øre 6 mkl.
Eskild opføres i tiendemanntallet ennu i 1689. Omkring 1700
het opsitteren Peder. Men i 1706 sees Oluf Hjeldmoen å være stev-
Helsmoen, sett fra nordvest 1927. Fot. 0. Snekkermo,
net av Reinsklosters ombudsmann, Rasmus Krag, i anledning av
pengeforstrekning mot tømmerleveranse. Dette tør være den samme
Ole Nilssen, som døde på Helmoen i 1738; han var muligens sønn
av Ole Eskildsen. (Se Hoiloætten).
Helmoen var en av de få gårder, som ikke led nogen skade
krigsvinteren 1718. Det heter uttrykkelig i tingsvidnet: «Jngen
schade».
Ved matrikuleringen i 1723 opgis gårdens almindelige beskaf
fenhet å være som Åkrans, hvortil henvises. Utsæden var 1 td.
havre, avlingen 12 sommerlass bøi og besetningen 1 hest, 4 kyr, 2
ungnaut, 6 sauer og 3 geiter. Tienden blev sått til 2 skjepper
havre, «ringe korn», og 8 mk. ost. Skylden blev ikke foreslått for
andret, skjønt det heter: «Denne gaard burde vell i henseende till
dens auvell imod andre deslige gaarder værit forhøyet; men for
medelst dens aarlig elvebrud bliver dend ved sin forrige leie
bestaaende.»
På skiftet i 1738 efter Ole Nilssen er registrert I hest, 2 kyr,
6 sauer, 4 geiter og 1 svin. Utseden var 5 tdr. havre og 7 vog
bygg. Aktiva var 28 rdl. 3 ort 7 sk. og beholdningen 3 rdl. 2 ort 2 sk.
----
271 Bind V
---
Ole Nilssens svigersønn, Ole Johansen Storlongdalen, fikk
bygselbrev av Broder Boysen 22. august, tgl. 8. septbr. 1739. Han
døde barnløs i 1759, 46 år gammel. Ved bygselbrev av 3. novbr.
1761, tgl. 20. februar 1762, bygslet så Rasmus Brodersen Hagen
gården til en annen av Ole Nilssens svigersonner, Ole Olsen
Skjækermoen, gift med datteren Ingeborg. Han kom siden til
Ulvillen, og nu kom der inn på Helmoen en ny familie med Jon
Torkildsen Bjartan, som hadde gården til i 1799, da sønnen, Ole
Jonsen, overtok den ifl. bygselbrev fra madame Anna Katarine
Hagen' av 18. desbr. 1799, tgl. 21. februar 1800.
Ved skifte i 1800 efter Jon Torkildsens hustru, Gjertrud An
dersdatter, er registrert 1 hest, 4 kyr, 2 ungnaut, 7 geiter og 3
sauer. Aktiva var 170 rdl. 1 ort 16 sk. og beholdningen 128 rdl.
3 ort 10 sk.
Ole Jonsen brukte gården til sin død i 1822. På skiftet efter
ham registrertes 1 hest, 4 kyr, 2 kalver, 8 geiter og 4 sauer. Ak
tiva blev 154 spdl. 1 ort 18 sk. og beheldningen 101 spdl. 14 sk.
Oles enke, Johanna Amundsdatter fra Gulstad i Sparbu, blev
i 1823 gift med Jon Jakobsen Aaskin, som så tok gården i bruk.
Den hadde i 1835 en besetning på 1 hest, 3 storfe, 2 sauer og 2
geiter og en utsed av 1 td. havre og 1 td. poteter.
Jon Olsen Breding (f. p. Volden i 1804) har så brukt Helmoen.
I 1865 var gårdens besetning 3 hester, 8 storfe, 24 sauer, 20 geiter
og 1 svin og utseden X td. bygg, VA tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Der var 2 husmannsplasser, Skogneset og Helmomoen, med en
samlet besetning av 1 hest, 5 storfe, 20 sauer, 5 geiter og 1 svin og
en utsed av 2 tdr. havre og 3H poteter.
I 1875 er Ole Halvorsen Otmoen leilending på gården. Avgiften
var da 18 spdl. årlig samt et kår, bestående av et jordstykke, til
Jon Jakobsen, dessuten hadde den siste bruker, Jon Olsen, rett
til å bo på gården og bruke en kalvtrø. Jon Olsen døde i 1879 og
Jon Jakobsen i 1885.
Besetningen i 1875 var 1 hest, 4 kyr, 3 ungnaut og kalver, 22
sauer og lam, 19 geiter og kidd og 1 svin, og utseden Vi td. bygg,
5 tdr. havre og AV2 tdr. poteter — heri naturligvis også innbefattet
de to kårmenns kreaturhold. På de to husmannsplasser føddes 4
kyr, 2 ungnaut, 25 sauer, 7 geiter og 1 svin og såddes V 2 td. bygg,
2 1 /4 tdr. havre og 6 tdr. poteter.
I 1880 er Oluf Slapgårdsenget blitt leilending på Helmoen. Av
giften var 72 kr. og kår til Jon Jakobsen.
Efter Oluf blev svigersønnen, Severin Olsen Blokhaug, leilen
ding. Han kjøpte gården av Verdalens kommune den 24. mars
1919 for 3200 kr. og fikk skjøte den 29. desember 1921.
----
272 Bind V
---
Fr as kil te par ter:
Undtatt ved salget av Helmoen blev:
Grana ni (Storneset), av skyld 42 øre, og Granum nedre, 10
øre — solgt den 13. mars 1018 til Ole I. Hangen for 1980 kr.
Ole hadde før brukt Storneset på leie og bygget hus der.
Skogvang, skyld 15 øre, solgt til Sigbjørn Selegg for 500 kr
ved skjote av 7 .november 1921.
Plassen Skokneset, skyld 25 øre, solgt 24. april 1918 til bru
keren, Olaus Larssen Skoknes, for 1500 kr Skjote dat 29
oktober 1920.
NESET (OVERNESET)
Gårdsnr. 204.
Navnet: Kalles Overneset. — Næßioe 1664. Nesset 1723.
Skylden: Den eldste skyld (1665) var 1 ore; men allerede i
1671 opfores den med 18 mkl., hvilken skyld den beholdt til 1836,
da den blev skyldsatt for 2 dal. 4 ort 2 sk. I 1907 var den 4.32 mk.
Eiere: Gården må være skyldsatt i den første halvpart av 1660-
årene. Ennu i 1660 betalte opsitteren bare husmannsskatt. Ved
innlemmelsen i matrikulen er den sannsynligvis blitt krongods, men
er så i løpet av 1660-årene gått over til presten Peder Eriksen Juel
og ved dennes død i 1670 til Jens Bing, ved hvis død i 1693 den
blev utlagt til Hans Pedersen Smidt (se Bjartan). I 1718 er fogd
Jens Mogensen eier. Av ham har da sannsynligvis Rasmus Åge
sen Hagen erhvervet den omkring 1720.
Ved skjote av 15. mars 1730 overdrog han den tillikemed
flere andre gårder i Vuku til svigersønnen, Broder Boysen, hvor
ved den kom inn i Det hagenske eller Vuku jordegods, som siden
i sin helhet gikk inn i Verdalsgodset. Den fulgte så dette, inntil
Verdalens kommune i 1919 solgte den til opsitteren, Jon Pedersen.
Brukere: Gården nevnes ikke i kvegskattmanntallet av 1657,
hvilket må bero på en forglemmelse, da den utvilsomt må ha vært
ryddet tidligere; den høie skyld, den fikk ved første skyldsetning
viser det.
Jon Nefiiøe nevnes i 1660. Han betalte husmannsskatt, da
gården ennu ikke var skyldsatt.
Opsitteren i 1665 het Olaf og var 50 år; han var muligens
sønn av den forrige. På gården var i 1666 en «knegt» (soldat),
Jon Olsen, som var 21 år og vel var Olufs eldste sønn.
I 1666 er enken Beret bruker. Hjemme var 3 sønner, Anders,
Peder og Oluf på henholdsvis 13, 13 og 8 år. Enken opføres som
bruker ennu i 1689. ----
273 Bind V
---
Ved matrikuleringen i 1669 blev tienden sått til 2 skjepper
bygg og 4 skjpr. havre, ledingen til 16 sk. og småtienden til 16 sk.
Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden; men den er
dog i 1671 opfort med 18 mkl. og beholdt denne skyld. Navnet
skrives Neszio.
I 1690-årene har Kristofer Olsen overtatt gården. Han blev
der en lang årrekke.
Neset, sett fra nordvest 1927. Fot. 0. Snekkermo.
Svenskenes plyndringer i 1718 strakte sig også til Overneset.
der blev tatt
1 skjud 4 rdl.
Matvarer 3 »
Tilsammen 7 rdl.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården ikke har skog
uten litt til brenne og gjerdefang, ingen seter, slett bumark. Den
betegnes som «letvunden og frostagtig». Utseden var 1 td. havre,
avlingen 12 sommerlass vollhøi og 1 lass ekerhøi og besetningen
1 hest, 3 kyr, 1 ungnaut og 8 sauer. Tienden blev sått til 4 skjep
per havre «ringe korn» og 6 mk. ost. Der blev ikke foreslått nogen
forandring i skylden, skjønt kommisjonen fant, at «denne gaard
burde vel i henseende till dens auvel imod de næstforegaaende
fieldgaarde (Åkran og Helmoen) noget forhøyes, men som wed
denne ej som wed de andre er skow hvoraf opsidderen sig noget
kand fortiene, bliver dend wed sin forrige leie bestaaende.»
----
274 Bind V
---
Ved skifte i 1740 efter Kristofers annen hustru registrertes 1
ku, 1 kvige, 1 okse, 3 sauer og 2 geiter. Denne übetydelige beset
ning kan tyde på, at han allerede da delvis hadde opgitt gården.
Hans steddatter, Anna Johansdatter, var nemlig i 1734 blitt gift
med Erik Torkildsen Kulsllen, og det er vel rimelig, at denne da
har deltatt i gårdens bruk, da Knstofer var en gammel mann;
han dode i 1743 på Landstad. Se Åkranætten.
Erik Torkildsen brukte nu gården til sin dod i 1778. Ved
skiftet efter ham er registrert 1 hest, 1 ku, 2 ungnaut, 6 geiter og
2 sauer. Aktiva blev 22 rdl. 2 ort 18 sk. og beholdningen
0 rdl. 1 ort 2 sk.
Muligens har nu enken, Anne Johansdatter, brukt gården
nogen år. Hun dode der i 1797, 88 år gammeJ. Imidlertid har
Johannes Anderssen Ulvillen fått bygselbrev av Rasmus Broder
sen Hagen 20., tgl. 21. februar 1784. Han hadde gården til sin
dod i 1798. Efter ham er registrert V/ 2 hest, 4 kyr, 2 ungnaut, 12
geiter og 7 sauer. Boet var fallitt, idet aktiva blev 110 rdl. 2 ort
2 sk. og passiva 118 rdl. 2 ort 2 sk.
Enken, Mali Pedersdatter, forlovet sig med Peder Matisen,
som så fikk bygselbrev av Anna Katarina sal. Hagens 15. august
1798, tgl. s. d. Imidlertid opgav han både enken og gården,
hvorefter madame Hagen bygslet gården til enkens nye forlovede,
Anders Olsen Balgård, som fikk bygselbrev 18. april, tgl. 16.
august 1799. Det står uttrykkelig i'dette, at Peder hadde opgitt
bygselen for Anders. Det kan i dette tilfelle neppe være enken,
som har avskrekket ham; ti hun var ennu en ung og formodentlig
tiltrekkende kvinne på 26 år. Hun dode på Overneset i 1835.
På skiftet efter henne er registrert en besetning på 2 hester, 3
kyr, 4 sauer og 3 geiter. Utseden det år var Va td. bygg, 4 tdr.
havre og 2 tdr. poteter. Aktiva var 107 spdl. 3 ort 16 sk. og be
holdningen 90 spdl. 2 ort 18 sk. Mali var dod 21. mai; men
skiftet blev forst avholdt 7. juli, da elven på grunn av stadig regn
vær var meget stor, og til overfarten fantes ikke annen farkost
enn en flåte av tommerstokker.
I tellingen for 1835 er besetningen opgitt til 1 hest, 3 storfe,
3 sauer og 3 geiter og utseden til Ys td. bygg, 3% tdr. havre og
VA tdr. poteter, altså noget knappere opgave enn ved skiftet
samme år.
Anders Olsen dode på Overneset i 1855, 95 år gammel. Hans
datter, Ingeborg, blev i 1846 gift med Johannes Jakobsen (visst
f. på Eklevaldet i 1824), og denne blev nu forpakter på gården.
Den hadde i 1865 en besetning på 1 hest, 7 storfe, 9 sauer og 13
geiter og en utsed av 77 tdr. havre og 3 tdr. poteter. På plassen
----
275 Bind V
---
Nessimoen føddes 2 storfe, 6 sauer og- 5 geiter og såddes 2Vz tdr.
havre og 1 td. poteter.
Den 11. mai blev Ole Eliassen Elnes leilending på Overneset.
(Se Åkranætten). Avgiften var 24 spdl. årlig uten plassen. Ole
døde i 1870.
Den 3. mai 1873 blev Peder Olsen Elnesvaldet forpakter.
Avgift 10 spdl. Han var der i mange år.
I 1875 var besetningen 1 hest, 3 kyr, 4 ungnaut og kalver, 21
sauer og lam, 15 geiter og kidd og 1 svin og utseden Ya td. bygg,
3 tdr. havre og 3 tdr. poteter. På husmannsplassen føddes 2 kyr,
1 ungnaut, 7 sauer og 7 geiter og såddes V\ td. bygg, 1 td. havre
og 2 tdr. poteter.
Peder Olsens sønn, Jon Pedersen, overtok gården den 13.
september 1898. Han kjøpte den av Verdalens kommune den 7.
juli 1919 for 5500 kr.
Er as kilt part:
Plassen Nessimoen solgte Verdalens kommune den 3. juli 1918
til brukeren, Teodor Mikalsen, for 2100 kr. Skjote 7. november
1921. (Faren, Mikal Anderssen Skjækermoen, hadde brukt plassen
i mange år.
MELEN
Gårdsnr. 205.
Navnet: Bachen 1664. Bachen eller Mælen 1723.
Av hankjønnsordet meir = mæl, sandbakke eller leirbakke ved
en elv. Gården ligger oppe på en høi mæl nær elven.
Skylden: Gården er skyldsatt i første halvpart av 1660-årene
for 6 mkl. Fra 1836 blev skylden 1 dal. 1 ort 8 sk., i 1907 var
den 3,13 mk.
Eiere: Ved skyldsetningen er gården rimeligvis som de to fore
gående blitt krongods, men er før utgangen av 1660-årene gått
over til presten, Peder Eriksen Juel, efter hans død i 1670 til fogd
Jens Bing, av hvis arvinger Rasmus Ågesen Hagen har erhnervet
den, antagelig omkring 1720. Den var blandt de gårder, som
Hagen i 1730 skjøtet til sin svigersønn, Broder Boysen, hvorved
den gikk inn i Det hagenske eller Viiku jordegods, som igjen i 1810
gikk inn i Verdalsgodset. Gården fulgte så dette, til Verdalens
kommune i 1918 solgte den til opsitteren, Peder Olsen.
Brukere: Laurfi Rasmuss. Melle står i 1660 for 2 ort i hus
mannsskatt. Denne Lars Rasmussen var i 1666 41 år gammel.
Gården kalles da Backen. ----
276 Bind V
---
I 1669 blev tienden sått til 2 skjepper havre, ledingen til 4 sk.
og småtienden til 6 sk. Der blev ikke foreslått nogen forandring
i skylden.
Lars opfores fremdeles i manntallene i slutten av 1680-årene;
men i 1699 har vi Haldo Backen.
Skaden ved svenskenes innfall i 1718 opfores således:
1 hest 3 rdl. — sk.
1 børse fratagen ved Stene 1 » 48 »
Tilsammen 4 rdl. 48 sk.
I 1723 het opsitteren Tomas. Ved matrikuleringen dette år
cpgis det å være skog til gårdens fornodenhet og litt sagtommer,
ingen seter, god bumark. Den betegnes som «meget tungvunden og
frcstagtid». Om utseden heter det: «Saaer ungefehr 2 skjepper
Haure for at faa halm til creaturerne.» Avlingen var 6 sommerlass
hoi og besetningen 3 kyr, 1 ungnaut, 3 jauer og 2 geiter. Tienden
blev sått til 6 mk. ost. Der blev ikke foreslått nogen forandring i
skvlden.
Soldat Ellev Olsen Skjækermoen blev i 1726 gift med Eli Tomas
datter Melen og har vel da overtatt gården, hvor han iallfall har
vært til i 1742. Dette svære uår dode et par av hans barn og
visstnok også hans hustru, hvorefter han synes å ha forlatt stedet.
Soldat Lukas Jonsen, som blev gift i 1748, har iallfall fra 1753
brukt Melen; men han dode allerede i 1758, 36 år gammel, og
enken, Marit Jensdatter, blev året efter gift med Jon Jakobsen.
Hun dode i 1765, 50 år gammel. Hennes sonn av forste ekteskap,
Jon Lukassen, kom siden til Byna.
I den folgende tid synes opsitterne å ha vekslet nokså hyppig:
En Jon Melen nevnes i begynnelsen av 1770-årene og siden Matias
Steffensen, som dode i 1785. Det er vel hans enke den Johanna
Jonsdatter Melen, som i 1787 blev gift med Sivert Bårdsen, som
så har brukt gården nogen år.
Sivert Knutsen Kinken fikk bygselbrev av Broder Hagen, utstedt
og tgl. 15. august 1794, og hadde gården til sin dod i 1814.
Gabriel Siv ertsen Melen blev i 1815 gift med Eli Arntsdatter
Elnes og brukte så gården, til han dode i 1858, 69 år gammel. Den
hadde i 1835 en besetning på 1 hest, 2 storfe, 5 sauer og 6 geiter
og en utsed av K> td. bygg, 2 tdr. havre og 2 tdr. poteter.
Efter Gabriel kom Mortinus Olsen. Han var på gården i 1860
og 1867 — reiste siden til Amerika.
Gårdens besetning i 1865 var 1 hest, 6 storfe, 7 sauer og 9
geiter og utseden % td. bygg, 4 tdr. havre og 5 tdr. poteter.
Den 15. mars 1869 blev Mælen forpaktet til Johannes Olsen
Elnesholmen for Iår — avgift Yl x h spdl. ----
277 Bind V
---
Den 17. mars 1870 blev Ole Jonsen Storlunet leilending der —
avgift 10 spdl. årlig i 5 år, «siden yderligere hver host en fed sau
med ulden paa».
I 1875 var besetningen 1 hest, 3 kyr, 1 ungnaut, 11 sauer og
lam, 16 geiter og kidd og 1 svin og utseden l A td. bygg, 3 tdr.
havre og 3 tdr. poteter.
Melen, sett fra nordvest 1930. Fot. O. Snekkermo.
Ole Jonsen døde i 1882, 51 år gammel, og enken og sønnene
brukte gården. Siden overtok den eldste sønn, Peder Olsen, den.
Han kjøpte den 24. april 1918 av Verdalens kommune for 4000 kr.
og fikk skjøte 14. mars 1922. Han kjøpte til Nordstuguholmen av
Overholmen nordre, skyld 15 øre, av Verdalens kommune for 10
kr. ifl. skjøte av 27. juli, tgl. 2. september 1925.
MOEN (OVERMOEN)
Gårdsnr. 206.
Navnet: Kalles Overmoen. — Moe 1664. 1723.
Skylden: Den gamle skyld var 1 øre 12 mkl, fra 1836 4 dal
4 ort 18 sk., i 1907 6,56 mk.
Eiere: Gården finnes ikke nevnt før i begynnelsen av 1600-
årene; men den såvidt høie skyld som V 2 spand viser, at dens ryd
ning må ligge adskillig lenger tilbake. Den ser ut til fra begyn
nelsen å ha vært bondegods; ti ennu i 1624 betalte opsitteren skatt
for V 2 sp. odelsgods.
is
----
278 Bind V
---
Antagelig i 1630-årene er Mads Pedersen kommet i besiddelse
av den, og i 1640 makeskiftet han den tillikemed flere andre gårder
til Kronen. Den blev da lagt til Holms gods.
I 1660-årene er den gått over til presten, Peder Eriksen Juel og
er vel ved dennes dod i 1670 gått i arv til kaptein Tomas Juel. Av
denne har visstnok Ole Olsen Leklem, som eiet den i 1699, kjøpt.
Overmoen, sett fra nord 1930. Fot. O. Snekkermo.
I 1711 eies den av presten Tomas Svendsen Sc/ieen og i 1718 av
Jens Mogensen; av ham har vel Rasmus Ågesen Hagen kjopt den
omkring 1720.
Overmoen var blandt de gårder, som Rasmus Hagen i 1730
overdrog til sin svigersonn, Broder Boysen, hvorefter den fulgte
Det hagenske eller Vuku jordegods, til dette i 1810 gikk inn i Ver
dalsgodset. Siden fulgte den dette, til Verdalens kommune i 1920
solgte gården til Martin Jonsen Overmoen.
Brukere: Vi kan slutte, at opsitteren på Overmoen omkring
1600 het Laurits, og at han eiet gården. I 1607 heter opsitteren
Oluf; han må være kommet dit ved ekteskap med enken; ti han
betalte i 1624 odelsskatt for \'i sp., som tilhørte hans stedsonn,
Peder Lauritsen. Denne Peder er det formodentlig, som fra om
kring 1640 har vært bruker av gården. Han har ikke vært synderlig
godt okonomisk stillet: I 1650 heter det, at han «ikke videre kan
udgive end odegaardsskat», og i 1659 opgav han gården på grunn
av hoi alderdom for Erik Olsen (Ellevsen kalles han i 1665 og
1669). Eiendommen betegnes ved denne leilighet som «en ringe
----
279 Bind V
---
gaard», og bygselsummen var 8 rdl. Erik var i 1665 29 år, og
det var da på gården en «husmand», Peder Larssen, som var 70 år
Dette er rimeligvis den forrige opsitter, og han har vel nærmest
vært kårmann.
Besetningen var i 1657 2 hester, 5 kyr og 3 sauer.
Ved matrikuleringen i 1669 blev tienden sått til V 2 td bygg og
1 td. havre, ledingen til 1 ort 8 sk. og småtienden til 1 ort 8 sk
«Findes thømmerschouff», heter det. Gården må ha vært i for
holdsvis god stand; ti skylden blev foreslått forhoiet til 2 øre.
Erik opføres som bruker ennu i slutten av 1680-årene I 1690-
årene er Krlstofer Iversen (visstnok sønn på Elnes) kommet dit og
har formodentlig vært der til omkring 1711, da han overtok Musum
hvis tidhgere opsitter, Ole Iversen, som var Kristofers svigerfar'
var død. ■ '
Efter Kristofer har Overmoen visstnok i årene 1711 —15 vært
brukt av en Torkild Pedersen, visstnok den samme, som siden kom
til Kulslien. (Se Åkranætten).
Den næste bruker het Tomas. Han var der i 1718 under sven
skenes innfall og opgir da å ha mistet:
Tilsammen 68 rdl. 48 sk.
Det var et stort tap for en ikke større gard, og Tomas har vel
efter dette mattet opgi den. I 1722 heter opsitteren Anders (Olsen)
I marikulenngen av 1723 anføres om gården, at der er litt sag
tømmer og «temmelig» skog til gårdsfornødenhet, seter V 2 mil borte
matehg bumark. Den betegnes som «maadelig letvunden og meget
frostagtig». Utseden var 6 skjepper blandkorn og 2 tdr havre
avlingen 10 sommerlass høi og 4 lass ekerhøi og besetningen 1
hest, 4 kyr 1 ungnaut, 9 sauer og 3 geiter. Tienden blev sått til 3
skjepper blandkorn og 4 skjpr. havre «ringe korn» samt 8 mk ost
bkylden blev foreslått forhøiet med 6 inkl., og herom heter' det :
<<hvorvel denne gaard 1 henseende til mislighed og kornaufling som
offtest bortfryser icke vel kunde ansees for høyere end dend forrige
----
280 Bind V
---
leie, saa dog for dend lejlighed opsidderen kand have wed skoven
at fortiene noget, er gaarden desformedelst med ovenstaaende 6 mkl.
forhoyelse bleven anseet.»
Anders Olsen dode på Overholmen i 1756. Han hadde da for
lengst opgitt Overmoen, som Broder Boysen ved bygselbrev av 22.
august, tgl. 8. september 1730, hadde bygslet til Steffen Malisen.
Steffen var der ikke lenge: Jon Jonsen Karmhus fikk bygselbrev
på gården — også av Boysen — 26. juni, tgl. 7. septbr. 1747. Ved
skifte i 1761 efter Jons hustru, Marit Eriksdatter, er registrert 2
hester, 4 kyr, 3 ungnaut, 10 sauer, 7 geiter og 2 svin. Utseden var
6 tdr. havre og IVi tdr. bygg. Aktiva blev 88 rdl. 3 ort 11 sk. og
beholdningen 0 rdl. 3 ort 7 sk.
I Jons tid brente gården natten til den 21. februar 1758, mens
Jon seiv var fraværende på tinget. Samtlige hus, alt innbo, ibe
regnet endel uniformseffekter (gården var skiloperkvarter) og
endel kreaturer brente. Ilden opkom under en sterk storm, som i
en fart satte alle hus i brand. Jon blev — efter sin egen forklaring
— ved denne begivenhet bragt i den ytterste armod og hadde ikke
annet til ophold enn hvad vnaboer af kristen medlidenhed» gav
ham. Selvfolgelig har han fått den sedvanlige tillatelse til ågå
om og soke hjelp. Ved tingsvidne 2 år efter oplyses, at gården ei
gi enopbygget.
Jon "dode i 1785, 65 år gammel. Allerede året for hadde Ole
Rasmussen Lille Wuku fått bygselbrev av Rasmus Brodersen Hagen
20.. tgl. 21. februar 1784, og han hadde gården til i 1804, da han
opgav den for svigersonnen, Erik Olsen Kulslien, som fikk bygsel
brev av Johs. Monrad 9. mai, tgl. 16. august 1804. Ole og hustru
fikk et kår, bestående av for til 2 kyr og 6 småfe, 6 mål dyrket
åkerland samt jord til lin, humle og poteter. I tilfelle av den enes
dod skulde den gjenlevende ha halvparten.
I 1835 hadde gården en besetning på 2 hester, 6 storfe, 14
sauer og 6 geiter og en utsed av % td. bygg, 5H tdr. havre og
2 tdr. poteter.
På skifte i 1841 efter Eriks hustru, Marit Olsdatter, er ingen
kreaturer registrert. Musene var i en miserabel forfatning. Aktiva
var 28 spdl. 4 ort 2 sk., hvorav andelen i Vuku kirkekjop utgjorde
20 spdl. 4 ort, og passiva 34 spdl. 4 ort 6 sk. På grunn av boets
forfatning ansa man det unodvendig å ta noget skjonn over husene.
Gimdbjørn Pedersen Åkran kom så til Overmoen. Gården hadde
i 1865 en besetning på 2 hester, 8 storfe, 12 sauer og 10 geiter,
og utseden var V-i td. bygg, 7 tdr. havre og 5 tdr. poteter.
Gundbjorn overgav gården til svigersonnen, Jon Olsen Over
holmen, som overtok den 16. april 1868. Undtatt var Moenget,
et eng ved Telsneset. Avgiften var 20 spdl. årlig, men blev i 1805
----
281 Bind V
---
nedsatt til 70 kr. for dette år, da der var borttatt 3 mål ved elve
brudd. Jon leiet Bjørstadenget for 1895 for 10 kr.
I 1875 var besetningen 2 hester, 3 kyr, 4 ungnaut og kalver,
12 sauer og lam, 8 geiter og kidd og utseden Vi td. bygg, 6 tdr.
havre og 5 tdr. poteter.
Jon Olsen døde i 1916, og enken og sønnene drev så gården.
Den 25. oktober 1920 kjøpte Martin Jonsen Overmoen den av
Verdalens kommune for 8000 kr. og kår til moren.
ØVERHOLMEN
Gårdsnr. 207, 208, 209.
Navnet: Uttales: Overholmen. — af Øfreholm 1491. Habord
holm 1520. Holm øfuer 1530. Holm 1559. Haurholm, Haffer
holm 1590. Offuerholmb 1626. Øffuerholm 1664. Over Holmen
1723.
Habordholm, som støttes av formene fra 1590, må inneholde et
eldre navn, sammensatt med mannsnavnet Hagbarhr. Dette er
enten senere blitt cmtydet til Øverholmen, eller det siste er et yngre
sidecrdnet navn. I begge tilfelle tjener tillegget til å adskille denne
gard fra gårdsnr. 216 og 217.
Skylden: Overholmen har i eldre tid omfattet de 3 gårder
Overholmen nordre, mellem og søndre samt Volden, som tidligere
jevnlig opføres under navnet «Holmen eller Volden».
Vi kan helt fra begynnelsen av 1600-årene skjelne mellem to
forskjellige gårder:
Overholmen, skyld 2 spand, svarer til Overholmen nordre og
søndre.
Holmen, skyld 1 sp. 1 øre 4 mkl., svarer til Overholmen mel
lem med Volden.
I 1694 blev Overholmen avfelt til 2 ore, hvorved hver av gårdene
Overholmen nordre og søndre har fått en skyld av 1 øre, og Holmen
blev avfelt til 2 øre 12 mkl., hvilken avf,elling dog visstnok kun
angar Overholmen mellem, som derved fikk en skyld av 1 øre, mens
Volden beholdt sin gamle skyld, 1 øre 12 mkl. Disse avfellinger
er approbert i 1703.
Fra 1836 var skylden for:
Overholmen nordre: 4 dal. 4 ort 2 sk., i 1907: 7,72 mk
— mellem: 4 » 1 »21 » — 6,86 »
søndre: 4 » 2 »14 » — 7,95 »
Volden (gårdsnr. 180): 8 » 3 » 11 » — 13,97 »
Eiere: Allerede på erkebiskop Gautes tid (1491) eiet Kronen
1 øre i «Øfreholm»; det er i løpet av 1500-årene vokset til x h spand. ----
282 Bind V
---
Senere forøkedes dens andel ved et par makeskifter i 1640-årene,
hvorved Kronen av Lars Bastiansen bekom 2 ore 16 mkl. og av
Anders Helkan 1 spand. (Se under proprietærgodser).
Således eiet altså Kronen ialt 2 sp. 1 øre 4 mkl. j disse gårder,
nemlig i:
Overholmen (d. e. nordre og søndre) 1 sp. — 2 øre tilhørte
Stiklestad kirke og 1 øre Viiku kirke, rimeligvis helt siden middel
alderen.
Holmen (d. e. Overholmen mellem og Volden) 1 sp. 1 øre 4 mkl.
Som største part-eier var altså Kronen bygselrådig over alle
disse gårder. Riktignok opføres i 1650-årene Overholmen som 2
gårder, hvorav den ene kun innbefatter Kronens 1 spand, den
annen det spand, som tilhørte kirkene, og hvorover Stiklestad kirke
anføres som bygselrådig; men det tør være tvilsomt, om dette betyr
annet, enn at opsitteren på den ene part av praktiske grunner be
talte sin landskyld bare til Kronen og på den annen bare til kirkene,
istedenfor hver å betale til alle tre part-eiere.
På en auksjon i Trondhjem 20. januar—6. mars 1728 over
kongelig gods kjøpte krigsråd Åge Rasmussen Hagen Overholmen
(nordre og søndre) for 63 rdl. og fikk skjote 24. septbr. samme år.
I 1732 makeskiftet han disse to gårder tillikemed Holmlien vestre,
Bjartan og en landskyldspart i Breding til svogeren, Broder Boysen,
mot Holmen nedre. Makeskifteskjøtet er av 23. juni 1732.
Gårdene kom således inn i Det hagenske eller Vuku jordegods,
som i 1807 gikk inn i Verdalsgodset. De fulgte siden dette inntil
Verdalens kommune i 1921 solgte Overholmen nordre til opsitteren,
Ole Olsen Gren, og Overholmen søndre til opsitteren, Peter Eriksen.
Overholmen mellem blev på ovennevnte auksjon i 1728 solgt til
løitnant Peter Rafael Lund for 45 rdl. Han fikk skjøte 19. mai 1729.
1 skjøtet heter det at skylden efter matrikulen er 1 sp. 1 øre 4 mkl.,
men ifl. approbasjon av 25. juni 1703 avfelt 1 øre 16 mkl., igjen
2 øre 12 mkl., hvorav han har kjøpt 1 øre. De øvrige 1 øre 12 mkl.
uten nogen avfelling er bortsolgt, heter det — det siste må da
gjelde Volden.
Efter Peter Rafael Lund er Overholmen mellem gått over til
kaptein Peter Koefoed, hvis hustru hadde fått den i arv. Koefoed
solgte den i 1758 til Anders Olsen, hvorefter den var brukernes
eiendom, inntil Jakob Eriksen i 1821 solgte den til Hilmar Meincke,
hvorved den gikk inn i Verdalsgodset, som den fulgte, inntil
Verdalens kommune i 1921 solgte den til opsitteren, Karl Pedersen.
Volden blev på samme kongelige auksjon i 1728 solgt for 100
rdl. til Anna Katarina van Stricht, enken efter lagmann Peter
Drejer. Skjøte er først utstedt 28. mars 1735. Datteren, Ernestina
Kunigunda Drejer, solgte i 1735 gården, som ved denne leilighet ----
283 Bind V
---
ennu kaltes Holmen, til Jon Kristensen Volden, hvorefter den blev i
brukernes eie, inntil Siv ert Høislo i 1854 solgte den til Nikolai Jens
sen, hvorved den gikk inn i Verdalsgodset, som den så fulgte, inntil
Verdalsgodsets eiere i 1884 solgte den til Peter Nilssen Volden.
Siden har den vært brukernes eiendom.
OVERHOLMEN NORDRE
Gårdsnr. 207.
Brukere: Overholmen nordre og søndre har visstnok i eldre tid
vært én gard. Hvad tid det er blitt to, er übekjent — det er
iallfall før 1600.
Jon pa Habordholm har i 1520 betalt 1 lodd sølv i skatt, 1 lodd
sølv for jordegods og % lodd sølv for «barne peningh». Han har
altså eiet noget i gården, — dessuten har han forvaltet umyn
diges midler.
I 1549 har Joenn betalt 1 pund smør i landskyld av 1 øre kron
gods i Haffuerholm og samme år står Jognn paa Hauerholm for Vi
spand smør og 2 vog mel i leding. Gården synes ennu å være udelt,
skjønt det hendte nok, at kun én opsitter førtes i ledingsmanntallet,
seiv om der var flere.
Svend var visstnok opsitter på denne gard fra begynnelsen av
1600-tallet til midten av 1630-årene og efter ham Erik Svendsen,
rimeligvis sønnen.
~ „ * i t . ft T T * 1 1
I 1648 har Jon Eriksen festet Vi spand i «ofuer Hallemb som
hans gl. fader godvillig oplod». Bygselsummen var 8 rdl. Dette
overlot han i 1654 til broren Ole, idet det heter, at Ole Eriksen har
«fest i ofver Holm Vi sp., som hans broder, Jon Eriksen velvillig
oplod.» Dette halve spand er visstnok siden gått inn i Over
holmen søndre.
I 1656 har så Jon Eriksen atter festet V 2 sp. i «ofr Holmen, som
hans fader Erik Svendsen formedelst alderdom for ham velvillig
opgav». Bygselsummen var fremdeles 8 rdl.
Og i 1658 heter det: «Jon Eriksen of uer Holmen festet i samme
gaard 18 mkl, som Marit Svendsdtr. for hendes høie alders skyld
godvillig for ham oplod, eftersom han før var tilhørende V 2 sp. og
nu den halve part i b.te gaard tilkommer.
Sammeledes festet og Ole Eriksen i samme gaard ofuer Hallomb
18 mkl., som ovenbemelte Marit Svendsdatter for ham og opgav
og derved og den anden halve part tilhørig.» Bygselsummen for
hver part var 4 rdl.
Efter dette skulde denne gards hele skyld dengang være V/2
sp., hvorav hver av brødrene Jon og Ole Erikssønner brukte
2 øre 6 mkl. ----
284 Bind V
---
Den hele gards besetning var i 1657 2 hester, 10 kyr, 4 geiter
og 3 sauer.
I 1663 overlot Jon Eriksen sin part til en annen, som også het
Jon Eriksen. Det heter herom:
«Jon Eriksen tilboxlet i ofuer Holm 2 ore 6 mkl., som forrige
paaboende, og ved navn Jon Eriksen, formedelst afgangsmindelse
Overholmen nordre, sett fra nordvest 1927
Fot. O. Snekkermo
for ham afstod.» Bygselsummen var 21 rdl. Denne Jon var i 1666
33 år. I tellingen står, at han brukte 1 sp. 18 mkl., skal være
a 2 sp. 18 mkl.). Ole Eriksen var 44 år.
Ved matrikuleringen i 1660 blev tienden sått til VA tdr. bygg
og 3 tdr. havre, ledingen til V/2 ort 6 sk. og småtienden til 1 ort
8 sk. «Findes tommerskouff», heter det. Skylden blev foreslått sått
til 2 sp.; men dette gjelder nok både Overholmen nordre og Over
holmen sondre; ti gårdene opfores under ett nummer med de to
opsittere Erik Svendsen og Tarald Olsen, som visstnok må være
disse gårders tidligere opsittere. Man holdt sig ikke alltid å jour
med hensyn til opsitterne.
Det ser ut til, at Jon Eriksen har erhvervet sig også den annen
part og således er blitt bruker av hele Overholmen nordre. For
holdet er forresten temmelig uklart, og gårdene var kanskje heller
ikke utskiftet.
I den tid Jon Eriksen, Kristen Olsen og Tosten Ellingsen hadde
de tre Overholmsgårder, blev de meget forringet ved elvebrudd og
av den grunn i 1688 slettet som dragonkvarter. Ved tingsvidne i
----
285 Bind V
---
1694 oplyses således, at Overholmen «af elvebrud hel mærkelig
beskadiges», og derfor var brukt for bare 8 rdl. avgift, og at der
måtte avkortes 6 rdl. 1 ort 22 sk. i skattene. Og 3. juli samme år
blev avholdt besiktigelse over alle tre gårder, hvorved skylden på
hver av dem blev nedsatt til 1 ore. I ansokningen om besiktigelse
oplyses, at husene på grunn av elvens stadige brudd har mattet
flyttes en gang, og at der nu ikke er annen råd enn å flytte dem
igjen. Og i besiktigelsen heter det, at elven bryter ikke alene norden
for; men at den i flom går ostenfor og rundt om gården, «saa de
ikke med kreaturer eller folk til nogen side kan udkomme».
Jon Eriksen dode omkring midten av 1690-årene, og enken,
Mali Tørrisdatter (søster av Peder Bjørgan og Jon Halset — se
Jermstadætten) i 1697. Skiftet efter henne viser et typisk gjennem
snittsbo fra denne tid. Den registrerte besetning var 3 hester, 7
kyr, 2 ungnaut, 18 sauer og 1 svin. Aktiva var 84 rdl. 3 ort 12 sk.
og passiva 30 rdl.
Jon Eriksen hadde visst vært gift 2 ganger, og det tør være en
sønn av første ekteskap den Erik Jonsen, som på nevnte skifte hadde
6 rdl. lønn tilgode, og som fikk bygselbrev på gården 12. oktober
1700. Han var der under svenskenes innfall i 1718 og opgir sitt
tap dengang til:
Tilsammen 80 rdl. 72 sk.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses der å være skog til gårdens
fornødenhet og litt sagtømmer, seter 1 mil borte, «temmelig» bu
mark. Gården hadde et kvernsted, som lå øde, men kunde istand
settes og svare 4 sk. årlig. Gården betegnes som lettvunnen og
temmelig kornviss. Utseden var 1 td. bygg og 2 tdr. havre, avlingen
26 sommerlass vollhøi og 4 lass ekerhøi og besetningen IV2 hest,
4 kyr, 3 ungnaut, 7 sauer og 3 geiter. Tienden blev sått til 3 skjep
per blandkorn, 6 skjepper havre og 8 mk. ost. Skylden blev fore
slått forhøiet til det dobbelte (2 øre), hvilket begrunnes på samme
måte som for Overholmen søndre.
----
286 Bind V
---
Erik Jonsen dode i 1749, 90 år gammel. Gården har han nok
opgitt tidligere. Det må være denne, som Broder Boysen har gitt
Lars Eriksen bygselbrev på 29. april, tgl. 8. septbr. 1745. Lars
var sikkert Erik Jonsens sonn; han dode i 1782, 82 år gammel,
men hadde allerede i 1777 opgitt gården for svigersonnen, Hans
Gundbjørnsen Gren, som fikk bygselbrev av Rasmus Brodersen
Hagen 25. juli d. å.
Efter Hans overtok svigersonnen, Mikkel Eriksen Rød, gården.
Ifl. kontrakt av 15., tgl. 16. august 1823, skulde han yde sviger
foreldrene et kår på 2 tdr. bygg, 8 tdr. havre, jord til utsed av A
td. poteter og 12 mk. linfro samt for til 2 kyr og 6 småfe. Mikkel
fikk forpaktningskontrakt av Meincke 10. mars 1823, tgl. 16. aug.
1834. Hans Gundbjornsens dattersonn, Gundbjorn Hanssen, festet
i 1831 en plass under Bjorstad av Jon Sivertsen B. (Se Grensætten).
Overholmen nordre hadde i 1835 en besetning på 2 hester, 7
storfe, 9 sauer og 8 geiter og en utsed av % td. bygg, 7 tdr. havre
og 4 tdr. poteter.
Efter Mikkels dod i 1848 sått enken, Randi Mansdatter, med
gården; men det var nok egentlig sonnen, Hans Mikkelsen, som
drev den. Den hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 3 storfe, 8
sauer og 8 geiter, og utseden var A td. bygg, 6 tdr. havre og 8
tdr. poteter. På plassen Nordneset foddes 3 storfe, 10 sauer og
6 geiter og såddes Ye td. bygg, 3 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Hans Mikkelsen greiet sig ikke, og da Randi var dod i 1866,
blev gården i 1867 festet til Peder Anderssen LUlegdrden for 25
spdl. årlig. I 1870 festet Arnt Olsen Rødsvatd den for 25 spdl.
I 1875 var besetningen 2 hester, hvorav 1 under 3 år, 3 kyr,
2 ungnaut og kalver, 12 sauer og lam, 8 geiter og kidd og 1 svin
og utseden % td. bygg, 5 1 4 tdr. havre og 4 tdr. poteter. På Nord
neset foddes 2 kyr, 1 ungnaut, 7 sauer og 8 geiter og såddes % tdr.
bygg, 2'/2 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Avgiften for gården blev senere oket, saa den i 1895 var 120 kr.
Da blev den nedsatt til 85 kr. grunnet elvebrudd efter gjennem
bruddet i Herfossen. Husene blev for offentlig regning flyttet langt
fra elven, så gården nu ligger lengst mot syd av alle Overholms
gårdene. I 1896 blev avgiften nedsatt til 70 kr., da det var utgravet
mere jord.
Efter Arnt Olsen blev Ole Olsen Gren leilending på gården.
Han kjopte den av Verdalens kommune 11. juli 1921 for 5600 kr.
Da fulgte Nordneset med, likeså noget av Troa, som hadde tilhørt
Overholmen mellem. Undtatt var Kroketneset på nordsiden av
elven, som blev lagt til Nonset.
Nordneset med engsletten Bustaden ved Granfossen var av
Meincke forpaktet til Lars Olsen den 28. novbr. 1827; det var
----
287 Bind V
---
formodentlig da det blev bygget hus der. På Overholmen var to
døtre: Randi, som blev gift med Mikkel Eriksen og blev boende
på gården, og Malena, som blev gift med Lars Olsen, som festet
Nordneset.
Den 16. mars 1870 festet Olaus Gundbjørnsen plassen. Av
giften var 8 spdl., mens Malena levet. Hun døde i 1872, 95 år gl.,
og avgiften blev da øket til 12 spdl. årlig. Olaus døde i 1891, og
enken brukte så plassen. Fra 14. juni 1896 blev avgiften nedsatt
til 32 kr., da elven hadde tatt ut jord. Plassen blev fraflyttet i
1902, og husene blev bortflyttet til Nysete, som Jon Olaussen
Nordnes kjøpte av Johannes Jonassen Kirkevuku.
OVERHOLMEN MELLEM
Gårdsnr. 208.
Brukere: Denne gard ser ut til å ha vært brukt sammen med
Volden helt til i 1662. Laarlts, som nevnes i begynnelsen av 1600-
tallet utover til henimot 1620, tør ha brukt denne samlede gard og
efter ham enken.
Kristofer Rasmussen har utvilsomt vært på denne gard omkring
1650. Han brukte 1 sp. 1 øre. I 1655 har Ellof Anderssen «fest
o-fuer Holmb 4 øre som Kristofer Rasmussen nu er fradød, og skal
egte enken, Gunhild Barosd.» Bygselsummen var 21 rdl. 1 ort 8 sk.
Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 10 kyr, 4 sauer, 5 geiter
og 2 svin.
I 1662 har Karl Pedersen «fest i Ofuer Holmb 2 øre 16 mkl.,
for ham Ellof Anderssen oplod». Karl betalte 13 rdl. i bygsel. Det
synes ganske 'tydelig, at der herved er skjedd en varig deling av
gården, som i eldre tid jevnlig kalles Holmen. Den del, som Karl
Pedersen brukte, er Overholmen mellem, som i 1600-årene stadig
kalles Holmen.
Den del, som Ellev Anderssen beholdt, er Volden, Den kalles
stadig «Holmen eller Volden».
Karl Pedersen var i 1666 30 år og hadde en sønn, Peder, på
5 år. Han anføres i tellingen sammen med de andre opsittere på
Overholmen, mens Volden står et annet sted.
Ved matrikuleringen i 1669 er tienden sått til 4 skjepper bygg
og 1 td. 2 skjpr. havre, ledingen til Wi ort 6 sk. og småtienden
til 1 ort 8 sk. «Findes thømmerschouff», heter det. Der blev ikke
foreslått nogen forandrnig i skylden (2 øre 16 mkl.).
I 1680-årene har gården en ny opsitter, 7osten. Han brukte den
i 1682 for skatt og landskyld. Det tap, han led krigsvinteren 1718,
er opført samlet for denne gard og Volden og er anført under
den siste. ----
288 Bind V
---
Opsitteren i 1723 het Erik Olsen. Gården opgis ved matrikule
ringen dette år å ha skog til fornødenhet og litt til sagtømmer,
seter 1 mil borte, «temmelig» bumark, et kvernsted, som var øde,
men kunde gjenoptas og svare 4 sk., og en fjellslette, sått til 4 sk.
årlig. Den betegnes som lettvunden og temmelig kornviss. Utseden
var 1 td. bygg og 2 tdr. havre, avlingen 36 sommerlass høi og 4
Fot. O. Snekkermo.
lass ekerhøi og besetningen 1 V 2 hest, 4 kyr, 3 ungnaut, 7 sauer og
3 geiter. Tienden blev sått til 3 skjepper blandkorn, 6 skjpr. havre
og 8 mk. ost. Skylden blev foreslått forhøiet 1 øre — altså til det
dobbelte, «formedelst denne gaards goede auwel og Saugtømmer
Skoug».
Ole Eriksen, foregående opsitters sønn, fikk bygselbrev på går
den av Ernestina Kunigunda Drejer 13. septbr. 1737, tgl. 5. aug.
1738. At hun har utstedt bygselbrevet, må ha sin grunn i den
tidligere forbindelse med Volden; ti Overholmen eiet hun jo ikke.
Det var ganske fattigslig hos Ole: Ved skifte i 1747 efter
hustruen, Elen Jonsdatter, var aktiva 44 rdl. 3 ort 8 sk. og passiva
37 rdl. 10 sk., så det var ikke mere, enn såvidt det balanserte.
Den registrerte besetning var 1 V 2 hest, 6 kyr, 2 ungnaut, 7 sauer
og 5 geiter.
Kaptein Peter Koefoed, som hadde fått gården i arv med sin
hustru, solgte den ved skjote av 4. oktober 1758, tgl. 21. februar
1759, til Anders Olsen Kvernmoen for 300 rdl. Anders hadde
ikke stort å legge i handelen, så han for å skaffe penger pantsatte ----
289 Bind V
---
gården til sorenskriver Poulsen for 260 rdl. og for å innfri denne
obligasjon pantsatte han den i 1762 med innbo, besetning og løsøre
for samme sum til kapellanen Eilert Rosenvinge. Han har hatt
vanskelig for å klare sine forpliktelser. I 1773 er han blitt dømt til
å innfri obligasjonen til Rosenvinge tillikemed 2 års renter.
Anders Olsen dode i 1778, 50 år gammel, og et par år efter
overtok hans eldste sønn, Ole Anderssen, gården for 420 rdl. ifl.
kvitteringsskjøte fra medarvingene av 13. desember 1780, tgl. 22.
februar 1781. Ole var gift med en datter på Oppem og fikk med
henne en arvepart i denne gard, som han sammen med de ovrige
arvinger i 1779 overdrog til svogeren, Haldo Rasmussen. Han har
neppe stått sig godt — sees ofte å være stevnet for små gjeldsbelop.
Ole hadde gården bare nogen få år, så solgte han den ved
skjøte av 5. april, tgl. 15. august 1785, til Ando Jakobsen Jøsås
og flyttet til Kleppen. Ando hadde året forut kjøpt Breding vestre
og har visst bygslet Overholmen bort. Det er formodentlig på denne
gard Lars Kristojersen har vært. Der finnes et skifte, avholdt i
1788 efter hans hustru, Anne Olsdatter, hvorved er registrert en
besetning på 1 hest, 4 kyr, 2 ungnaut, 4 geiter og 2 sauer. Aktiva
var 78 rdl. 2 ort 16 sk. og beholdningen 46 rdl. 20 sk.
Ando døde i 1788. På skiftet efter ham blev Overholmen taksert
til 400 rdl.; men det var fremdeles stor pantegjeld på den til
Rosenvinge. Da Andcs enke, Kirsten Olsdatter Breding, ikke kunde
skaffe penger, forlangte Rosenvinge auksjon. Ved denne blev Tore
Sivertsen Prestgård høistbydende med 374 rdl., men avstod sitt
bud til Kirsten, som fikk auksjonsskjøte 21. februar 1789, men
overdrog gården ved skjøte av samme dato for 400 rdl. til Erik
Olsen Levrlng. Begge skjøter er tinglest 23. februar samme år.
Erik var en velstandsmann, som fikk det til å se ganske ander
ledes ut på gården. Da han overtok, var husene ytterst slette og
jordveien vel heller ikke rar, efterat eieren i nogen år ikke hadde
brukt gården. Ved en besiktigelse, som Erik lot avholde i 1794,
oplyses at våningshuset var aldeles opråtnet, da Erik overtok, og
at han derfor for 2 år siden hadde mattet opføre ny stuelån; dess
uten hadde han tømret nytt fjøs. Et stort og et lite stabbur var
kassable, og et lite stabbur var nedblåst. Låven var yderlig for
fallen, stallen kassabel og en høibod likeså. Men — heter det
videre — alle disse hus var ennu slettere, da Erik kom til gården,
og vilde forlengst vært forfalne, hvis han ikke hadde kostet på dem.
Gården var dessuten i hans tid forbedret med 10 mål nyland.
I det hele synes Erik å ha vært en dyktig mann — kanskje til tider
litt vanskelig å ha med å gjøre — herpå tyder, at han i 1793 er
stevnet av Ole Rasmussen Overmoen for ærerørige beskyldninger,
en sak, som dog blev bilagt i mindelighet. ----
290 Bind V
---
Erik dode allerede i 1795, bare 43 år gammel. På skiftet efter
ham blev gården verdsatt til 500 rdl., og panteheftelsen på den var
250 rdl. til Hans Nissen. Den registrerte besetning var 2 hester
7 kyr, 4 ungnaut, 6 geiter, 14 sauer og 2 svin. Avlingen, registrert
26. oktober, var 9 lass bygg og 38 lass havre. Av sølvtøi fantes
bare 2 skjeer å 1 rdl.; men der var en plog med jernveltefjel og
harv med jerntinder, så han synes å ha lagt mere penger i jord
bruket enn sedvanlig i Vuku i den tid. Boets aktiva blev 756 rdl
3 ort 6 sk. og beholdningen 332 rdl. 2 ort 4 sk.
Ole Kleppen lyste odelsrett til gården på datteren Johannas
vegne, idet den hadde vært i hennes fars og farfars eie i over hevds
tid; men nogen innløsning blev det ikke av.
Eriks enke, Ber et Jakobsdatter, blev i 1796 gift med skolelærer
Ole Jeremiassen Midtholmen. Da denne senere flyttet til Levringen,
overtok Jakob Eriksen, eldste sønn av Erik Olsen, gården efter en
pris av 1625 rdl. ifl. skjote fra sine medarvinger av 7 februar
1812, tgl. s. d.
Som nevnt under Volden, overdrog Jakob i 1820 gårdens andel
i Kroketneset til Kristen Volden.
Ved skjote av 1. mars 1821 solgte Jakob Eriksen gården for
400 spdl. til Hilmar Meincke, hvorved den gikk inn i Verdals
godset. Jakob fortsatte å bruke den som leilending, idet han fikk
bygselbrev av Meincke 2. mars s. å. på de almindelige betingelser
angående kjørsel til brukets drift. Landskyld, skyssferdspenger og
andre landdrotlige rettigheter erlagdes med 8 spdl. årlig Jakob
brukte dog ikke alltid gården seiv — har kanskje ikke engang
maktet det, smått som han sått i det (han sees i 1829 å ha fått dom
på sig for foreldede skatter). I 1830 har han med landdrottens
samtykke overdratt gårdens bruk for 1 år til Tore Sivertsen Flyan
mot en «efter overenskomst billig betaling».
I 1835 var besetningen 2 hester, 5 storfe og 12 sauer og ut
seden Vi td. bygg, tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Jakob Eriksen døde i 1848, 62 år gammel, og enken, Anne
Mortensdatter Slapgård, vedblev å sitte med gården til sin død i
1868. Den hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 5 storfe, 8 sauer
og 8 geiter og utseden var Vi td. bygg, 8 tdr. havre og 5 tdr.
poteter.
Sønnen, Erik Jakobsen, forpaktet nu gården ifl. kontrakt av 25.
juli 1868 mot en årlig avgift av 25 spdl. og forskjellige forpliktelser
med hensyn til opførelse og reparasjon av husene. Holmene ved
Granfossen fulgte med, og han fikk løfte om å få feste gården for
livstid mot samme avgift og like meget i innfestning, men at
holmene skulde undtas. ----
291 Bind V
---
I 1875 var besetningen 2 hester, 3 kyr, 5 ungnaut og kalver,
23 sauer og lam, 10 geiter og kidd og 1 svin og utseden 1 td.
bygg, 8 tdr. havre og 5 tdr. poteter.
tirik døde i 1877. Enken, Anne Maria Olsdatter Skrove, hadde
i sitt første ekteskap med Karl Pedersen Lindset sønnen Peder
Karlsen, og denne forpaktet gården 14. april 1884 for 100 kr. årlig
og kår til moren. 1. mai 1895 blev avgiften nedsatt til 80 kr., da
omkring Btø mål var gått tapt ved elvebrudd. Husene blev flyttet
lengst mulig fra elven for offentlig regning.
Efter Peder overtok sønnen, Karl Pedersen, gården, og den 25.
april 1921 kjøpte han den av Verdalens kommune for 5180 kr. og
kår til faren. Holmene ved Granfossen blev undtatt. Skjøtet er
av 24. januar 1924.
OVERHOLMEN SØNDRE
Gårdsnr. 209.
Brukere: En Tarald, som nevnes på en av Overholmsgårdene
til i 1650-årene, har visstnok brukt denne gard, som vel neppe ennu
dengang var utskiftet fra Overholmen nordre.
I 1648 heter det, at Ellev Olsen har festet tø sp. i «ofuer
Hollemb», som Tarald godvillig oplod, og derfor betalt 8 rdl. Det
synes efter skylden å måtte ha vært en meget liten gard; men kveg
skattmanntallet av 1657 viser en næsten like stor besetning som på
Overholmen nordre, nemlig 2 hester, 7 kyr, 3 geiter og 3 sauer.
Tarald føres fremdeles som opsitter; men det må være uriktig.
Ellev Olsen var i 1666 55 år.
Ved matrikuleringen i 1669 opføres — som nevnt under Over
holmen nordre — disse to gårder under ett nummer med opsitterne
Erik Svendsen og Tarald Olsen. Men det tør vel være tvilsomt, om
Tarald er en ny opsitter; det kan være likeså trolig, at det er den
tidligere opsitters navn, som er brukt. I det hele har nok brukerne
på Overholmen vekslet hyppig i 1600-årene.
Fra 1680-årene har gården som opsitter hatt Kristen Olsen. Se
Voldenætten. Om gårdenes avfelling i hans tid — se Overholmen
nordre. Kristen led et stort tap under svenskenes innfall i 1718,
idet skaden beskrives således:
----
292 Bind V
---
Tilsammen 104 rdl. 24 sk.
Som betaling fikk han 7 rdl. 1 ort i svensk mynt, men derav
blev igjen fratatt ham 4 rdl., da svenskene ved avmarsjen brand
skattet bygden.
Kristens datter, Magnhild, blev i 1722 gift med Torber Torber
sen, og han overtok nu gården. Ved matrikuleringen i 1723 er alle
oplysninger om denne gard noiaktig enslydende med, hvad der er
anfort for Overholmen nordre, hvorav vi får det inntrykk, at ut
skiftning ennu ikke hadde funnet sted. Angående forslaget om
forhøielse av skylden uttales: «Formedelst denne gaards goede
auvel sampt leilighed at fortiene noget af skoven burde dend vel
noget hoiere i leie været Taxerit, mens formdelst gaarden till deels
tager skade af Elfvebrud, er dend ichun med forrestaaende for
høielse anseet.»
Torber døde i 1735, 51 år gammel, og enken Magnhild giftet
sig året efter med soldat Tarald Anderssen Over moen, som fikk
bygselbrev av Broder Boysen IQ. juli, tgl. 8. septbr. 1736. Tarald
kom til å bruke gården i næsten 50 år, idet han først døde i 1785.
Han har nok i denne lange tid fått døie mange onde dager, og smått
var det efter ham. På skiftet registrertes en besetning av 2 hester
og en «brøstfældig» unghest, 1 føl, 5 kyr, 3 ungnaut, 6 geiter, 9
sauer og 1 gris. Samtlige aktiva beløp sig til 113 rdl. 2 ort 16 sk.
Til dekning av den uprioriterte gjeld, som var 88 rdl. 1 ort, blev
der kun 38 rdl. 3 ort 4 sk. — boet var altså fallitt.
Taralds annen hustru, Gjertrud Andersdatter, overlevet ham.
Den eldste datter av annet ekteskap, Magnhild Taraldsdatter, blev
i 1785 gift med Jon Anderssen Volden, og denne har nu brukt
gården, i de første år visstnok uten å ha bygselbrev. I 1795 har
det vært sått rett på Overholmen i en tvist mellem Broder Hagen
og Jon Anderssen angående den sistes misbruk av gården m. m.
Imidlertid er det nok opnådd en ordning; ti Jon har fått bygselbrev,
utstedt av sorenskriver Resch i dødsboet efter Hagens hustru; det
er av 17. novbr. 1796, tgl. 12. mars 1798.
Jon har nok hele sin tid sittet i ganske trange kår og sees jevnlig
å være stevnet for gjeld av forskjellig art. I 1829, da han fikk dom
på sig til å betale resterende skatter, neter det, at han har erkjent,
at uformuenhet er årsaken til at saken er kommet for retten.
----
293 Bind V
---
Jon har visstnok mattet opgi gården ikke lenge efter, og Tore
Toresen Heilart har fått forpaktningskontrakt av Meincke 5. april,
tgl. 6. mai 1830. Han dode allerede i 1835. På skiftet efter ham er
registrert 2 hester, 2 kyr, 3 ungnaut, 7 sauer og 5 geiter. Aktiva
var 51 spdl. 2 ort 8 sk.
Ved tellingen samme år opgis besetningen til 2 hester, 5 storfe
og 12 sauer og utseden til Vi td. bygg, 6 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Overholmen søndre, sett fra nordvest 1927.
Fot. O. Snekkermo.
Tores enke, Mali Olsd., vedblev å bruke gården, inntil også hun
døde et par år senere. Hun var da forlovet med Ole Andosen Rød;
de hadde et barn sammen og hadde tenkt å gifte sig med det første.
Ole bemerket på skiftet efter henne, at han hadde vært nødt til å
innestå for det meste av boets gjeld, hvorfor han forlangte å overta
det, da registreringen noksom viste, at hvis skiftet skulde sluttes og
opgjøres på ordinær måte, vilde ikke engang halve gjelden bli be
talt. Da ingen hadde noget herimot å innvende, overtok Ole boet,
hvis aktiva beløp sig til 34 spdl. 12 sk. og passiva 89 spdl. 3 ort
6 sk. Han fikk så forpaktningskontrakt av Nikolai Jenssen 13. mars
1840, tgl. 3. februar 1841.
I 1865 hadde gården en besetning på 2 hester, 6 storfe, 16
sauer og 4 geiter, og utseden var 1 td. bygg, 10 tdr. havre og 5
tdr. poteter. I 1875 var besetningen 2 hester, hvorav 1 under 3 år,
1 okse, 3 kyr, 3 ungnaut og kalver, 16 sauer og lam, 14 geiter og
kidd og 1 svin og utseden VA tdr. bygg, 10 tdr. havre og 5
tdr. poteter.
19
----
294 Bind V
---
Efter Ole Andosen, som døde i 1887, brukte sønnen Erik Olsen,
gården for en avgift av 90 kr., som fra 1. januar 1895 blev nedsatt
til 60 kr., men da var Kroketneset og Storholmen undtatt, dessuten
var 10 mål åkerland og 5 mål eng tatt bort ved elvebrudd. Samme
år leiet Erik det halve av Bjorstadenget for 10 kr. årlig. Han flyttet
i 1902 til Aunet (Leirhaugen), men brukte Overholmen dette år.
Det blev da bestemt, at det som var igjen av jorden, skulde deles
mellem Overmoen og de andre Overholmsgårder. Stuelånen blev
solgt og flyttet bort; men de andre hus blev stående. Det blev
imidlertid intet av delingen, og nu bruker sønnen, Peter Eriksen,
gården. Han kjøpte den av Verdalens kommune for 4700 kr. den
11. juli 1921. Da blev undtatt noget av Trøa og lagt til Over
hoimen mellem. Grøntuva, som før hadde hørt til Bjørstad, blev
lagt til Overholmen søndre.
. Overholmsætten.
B. Jon Eriksen Overholmen, var i 1666 33 år, t 1690-årene,
bygslet Overholmen i 1663.
* 2 ) Mali Tørrisd. Bjørgan, fP- Overholmen 1697.
Cl. Erik Jonsen Overholmen. * Marit Larsd. Sæter. Se
Kolstadætten.
D 1. Lars Eriksen Overholmen, f P- Overholmen 1782,
82 år gl * 1744 Marit Andersd. Haugan.
El. Marit Larsd., f. c. 1750, t 1826. * Hans
Gundbjørnsen Gren, Overholmen, f. 1754,
t 1848. Se Grensætten.
E 2. Erik Larssen Overholmen, Rød, f. p. Over
holmen 1751, f 1833. * 1776 Marit Olsd.
Rød, f. p. R. 1752, t smst. 1814.
F l.Ole Eriksen Rød, f. p. R. 1785, t 1868
smst. * 1809 Karen Gundbjørnsd. Holmli
østre, f. 1786, f 1872.
G 1. Gundbjørn Olsen Rød, f. p. R. 1809,
t smst. 1892. * 1846 Marta Mik
kelsd. Overholmen, f. p. O. 1823,
t smst. 1919, dtr. av Mikkel Eriksen
O. og h. Randi Hansd.
H 1. Ole Gundbjørnsen Rød, f. 1846,
+ 1917. * Sirianna Olsd. Ind
haugen, f. 1849, + 1919. Ingen
barn.
H 2. Mette Gundbjørnsd. Rød, f.
1849. * Aksel Ågård, måler,
Levanger. Ingen barn.
----
295 Bind V
---
H 3. Mikal Gundbjornsen Eggen, f. 1851. * Anne Marta
Eriksd. Overholmen, f. 1853, f 1915.
I l.Gustava Mikalsd., f. 1883
I 2. Anton Mikalsen Dalbak, f. 1885 * Oline Iversd
Trobak, f. 1894.
J 1. Alfred Marius, f. 1918. J 2 Margrete f
1919. J 3. Sofie, f. 1921. J 4. Ingvar'
f. 1923. J 5. Peder, f. 1925. J 0 Anna
Otilie, f. 1927.
H 4. Karen Gundbjornsd., f. 1854.
H 5. Sivert Gundbjornsen Rodsmoan, f. 1855 druknet
i Heståen 1887. * Antonie Bersvendsd f i Mos
viken 1857.
I 1. Ragna Gurine Sivertsd., f. 1884. * Anders
Håkonson Ward, Rensjon.
H 6. Elling Gundbjornsen, f. 1858.
H 7. Ragnhild Gundbjornsd., f. 1860. * Ludvig Råen
murer.
HB. Gundbjorn Gundbjernsen, f. 1863. I Amerika.
H 9. Karl Martin Gundbjornsen, Blåbakken f 1866
* Elen Olsd., f. p. Helgåsen 1860
I l.Ole Martin, f. 1883. I 2. Gustav, f 1886 I 3
Marta, f. 1891.
r I ik rs lsen n By 1 na ' f " p - Rød 1812 ' tP. Byna 1891, ugift.
G 3. Ole Olsen Rod, f. p. R. 1817, f 1902 ugift
G 4. Marit Olsd. Rod, f. p. R. 1821, f 1832
G 5. Sivert Olsen Rod, f. p. R. 1825, f 1827
G 6. Sivert Olsen Byna, f. p. Rod 1828, f p. Byna 1919
* 1854 Marit Olsd. Byna, f. p. B. 1823, f 1893
H 1. Karen Sivertsd., f. 1854, f ugift.
H 2. Malena Sivertsd., f. 1856. * Ole Johannessen Nonset
f. 1871, f 1899.
I 1. Sivert Marius Olsen, f. 1898 f 1899
H 3. Olaus Sivertsen, f. 1858, f.
Mikkel Eriksen Rod, Overholmen nordre f p Rod 1790 f p
Overholmen 1848. MBl7 Randi Hansd. Overholmen f o o'
1782, f 1866. Se Grensætten. '
Gl. Marit Mikkelsd., f. p. Overholmen 1817, f 1826
G 2. Hans Mikkelsen Overholmen, f. p. O. 1820, f 1905, bodde
tilslutt p. Elnesvald. * 1847 Ingeborg Johannesd' Elnes
f. p. E. 1823, f 1905.
H 1. Ragnhild Hansd., f. 1847, f 1922. * Ole Tomassen
Elnesvaldet, Kulsli, f. 1843.
I 1. Jon Martin Olsen, Kulsli, f. 1871. ----
296 Bind V
---
I 2. Johanna Olsd., f. 1874, f 1894.
I 3. Teodor Olsen Kolset, f. 1878. * Kristine Karlsd. Storli
f. 1874.
J 1 Karl, f 1901. J 2. Klara Telise, f. 1907. J 3. Reidun
Johanne, f. 1913. J 4. Ole, f. 1917. J 5. Sara
Matilde, f. 1923.
I 4. Anna Olsd., f. 1880. * Marius Johannessen Holmli
Sundbyenget, smed, f. 1877.
J l.Olav Mariussen, f. 1900. * Berntine Johannesd.
Ingstad, f. 1895.
J 2. Ingeborg Mariusd., f. 1903.
J 3. Ragna Mariusd., f. 1916.
I 5. Ole Olsen Kulsli, f. 1882. * Emma Oline Jonsd. Non-
set, f. 1898.
J l.Olav, f. 1920. J 2. Maria, f. 1921. J 3. Reidar,
f. 1924 J 4. Jan, f. 1927.
I 6. Johannes Olsen, f. 1884, f 1886.
I 7. Martine Olsd., f. 1888. * Olof Gustaf Andersson, Kulsli,
f. i Sverige 1878.
J 1. Jenny, f. 1915. J 2. Klara Sofie, f. 1921.
I 8. Karen Olsd., f. 1891, f 1892.
I 9 Ragna Olsd., f. 1893. * Iver Johansen Haugen, f. 1890.
J 1 Oddfrid, f. 1920. J 2. Reidun Otilie, f. 1922. J 3.
Johanne, f. 1925.
H 2. Ingeborg Anna Hansd., f. 1849, f 1919. * Olaus Ågesen,
Elnesvald., f. 1847, f 1904.
I l.Jon Olaussen Åkran, f. 1871. * Ingeborg Anna Eliasd.
Åkran, f. 1879.
J l.Pauline Jonsd., f. 1915.
12. Anton Olaussen, f. 1876. I Amerika. .
I 3. Hansine Olausd., f. 1879. * Ole Tomassen Skjækermoen,
f. 1874.
J 1. Ingrid Olsd., f. 1902. * Martin Martinussen Helg
åsen, f. 1899.
K 1. Bodil Matilde, f. 1927.
J 2 Trygve, f. 1904, f 1917. J 3. Magne, f. 1909. J 4.
Olga, f. 1915.
I 4. Inga Olausd., f. 1885, f 1923. * Severin Tomassen Helg
åsen, f. 1884.
J l.Olav, f. 1906. J 2. Trygve, f. 1911. J 3. Magnhild
Ingebjørg, f. 1915.
I 5. Olaus Olaussen, f. 1893, t 1904, brente inne.
I 6. Iver Olaussen, f. 1896, f 1920, druknet.
H 3 Karen Hansd., f. 1852, f 1893 i skredet. * Jens Monsen ----
297 Bind V
---
Skogås fra Ytteroen, Trygstad lille, f. 1855, f 1893
i skredet.
I 1. Marius Jenssen Skogås, f. p. Kirkevuku 1888,
t 1893 i skredet
I 2. Sigurd Jenssen Skogås, f. 1891, f 1893 i skredet
H 4. Marta Hansd., f. 1854. * August Ude, Trondhjem,
buntmaker, f. i Tyskland.
I 1. Louise Ude. I 2. Borghild Ude. I 3. Aksel Ude.
I 4. Karen Ude.
H 5. Hanna Hansd., f. 1856. * Olaus Valberg, Øren.
I 1. Hilda Olausd., f. 1889. * Ole Anderssen Jul-
neset, f. 1879. Se Grensætten.
H 6. Martin Hanssen, f. 1859, f 1887. * Ingeborg Anna
Pedersd. Overneset, f. 1855.
I 1. Iver Martinsen, f. 1884.
I 2. Birgitte Kristine Marinsd., f. 1886.
13. Martin Martinsen, f. 1887. * Hanna Jonsd.
Overmoen, f. 1887.
H. 7. Johannes Hanssen, f. 1861. I Amerika.
HB. Oline Hansd., f. 1864, f 1903. * Teodor Olsen
Flyanpladsen, f. 1862.
I 1. Iver Odin Teodorsen, f. 1884, f 1886.
I 2. Inga Oline Teodorsd., f. 1887, f 1900.
I 3. Martin Teodorsen Halsetbakken, f. 1890. *
Johanne Lorentse Nilsd., f. i Klingen 1894.
J l.Leiv Magne, f. 1916. J 2 Oddny Terese,
f. 1918. J 3. Asbjørg Charlotte, f. 1918.
J 4. Ivar Odin, f. 1920.
I 4. Helga Teodorsd., f. 1893. * Ole Johansen,
Dilenget.
J 1. Johan, f. 1917. J 2. Ella f. 1918. J 3. Tore
Olav, f. 1926, f 1928.
I 5. Ingeborg Teodorsd., f. 1895. * Sefanias Overrein.
I 6. Karen Maria Teodorsd., f. 1897. * Haldo Hen-
riksen, Bredingsberg, skomaker, f. 1891.
I 7. Trygve Teodorsen Pladsen, f. 1901. * Marta
Olsd. Vangstad, Pladsen, f. 1909.
J I.° Margit Sofie, i 1921. J 2° Kari, 1 1927.
H 9. Edvard Hanssen, f. 1867.
H 10. Julie Hansd., f. 1870.
G 3. Marta Mikkelsd. Overholmen, f. p. O. 1823, f 1919.
* 1846 Gundbjørn Olsen Rød, f. 1809; f 1892. (Se oven
for F 1). to<\ ■
Anne Eriksd. Overholmen, f. p. O. 1776, f 1848. * 1800 ----
298 Bind V
---
Ando Olsen Breding, Rødsmoen, f. p. Storstad 1775, f 1856.
G l.Ole Andosen Overholmen sondre, f. p. Rød 1801, f p. Over
holmen 1887. * 1837 Ingeborg Jonsd. Nygard, f. p. Midgrun
dan 1810, f 1908, dtr. av Jon Anderssen Midgrundan og h.
Kari Jeremiasd.
H 1. Jon Olsen Overmoen, f. 1843, f 1916. * *) Anne Gund
bjornsd. Overmoen, f. 1840, t 1876. * ") Anne Marta
Hansd. Storstad, f. 1853.
I I. 1 Julianna Jonsd., f. 1867. I Amerika.
I 2. 1 Guruanna Jonsd., f. 1869. * Jeremias Iversen Dillan.
I Amerika. Se Garnesætten.
I 3. l Gustav Jonsen, f. 1873. I Amerika. * Guruanna
Olsd. Kluken.
I 4. * Anne Jonsd., f. 1876. I Amerika.
I 5. 2 Oline Jonsd., f. 1879. I Amerika.
I 6. - Martin Jonsen Overmoen, f. 1883. * Inga Johan
nesd. Bjorkhaug, f. 1903.
J l.Hanna, f. 1926. J 2. Anton, f. 1928.
I 7. 2 Anton Marius Jonsen, f. 1885, f i Amerika.
I 8. 2 Hanna Jonsd., f. 1887. * Martin Martinsen Mælen,
f. 1887. (Se F 2).
I 9. L> Jon Jonsen Overmoen, f. 1890. * Margit Olsd
Kulsli, f. 1899.
J 1. Astrid Johanne, f. 1919. J 2. Ola Sverre,
f. 1920.
J 3. Maria, f. 1921. J 4. Agnes Magda, f. 1923.
J 5. Harald Ingemar, f. 1925. J 6. Jon Kåre, f 1925.
I 10. 2 Anna Margrete Jonsd., f. 1893. * Peder Goranson
Bengtsson, Kulsli, enkemann, f. 1886.
J 1. Ingeborg Oline Pedersd., f. 1915.
I 11. 2 Harald Ingemar Jonsen Overmo, lærer, f. 1899,
t 1922.
H 2. Anne Marta Olsd. Overholmen, f. 1845.
I l.Mvar Odin Eriksen, f. 1872. Se Grensætten.
H 3. Erik Olsen Overholmen, senere Leirhaugen, f. 1851,
t 1925. * Mette Pedersd. Rødsvald, f. 1856.
I 1. Anne Marta Eriksd., f. 1885. * Ingemar Mikalsen
Storstad, Mellemnes, f. 1888.
J 1. Einar Marius, f. 1911. J 2. Agnar Gunvald,
f. 1912.
J 3. Guttorm, f. 1914. J 4. Målfrid Ingebjørg,
f. 1917.
J 5. Peter, f. 1920. J 6. Astrid, f. 1922. J 7. Ivar,
f. 1926. ----
299 Bind V
---
I 2. Ole Eriksen Leirhaugen, f. 1886.
I 3. Inger Maria Eriksd., f. 1888. * Nils Falstad, f.
i Skogn 1888.
J I.° Paul Jonsen, f. 1913. J 2. Egil Nilssen f. 1920.
I 4. Peter Eriksen Overholmen, f. 1888. * Janna Arntsd.
Holmen, f. 1898. Se midholmsætten.
J 1. Else Mary, f. 1920. J 2. Asbjorg, f. 1922. J 3.
Jeremias/f 1924 J 4. Polly Irene, f. 1926.
I 5. Eline Matilde Eriksd., f. 1891.
I 6. Paul Eriksen, f. 1894, f 1903.
I 7. Iver Anton Eriksen, f. 1897.
Lars Andosen Kvello, senere Nonset, f. 1805, f 1896. * l ) 1838
Olava Olsd. Kvello, enke, f. 1810, f 1847. Se Grensætten.
* 2 ) 1848 Sirianna Ågesd. Eklo, f. 1814, f 1905.
Hl. Johannes Larssen, Nonset, senere Bjorkhaug, f. 1839,
f 1924. * *) Olava Toresd. Leirset, f. 1831, f 1885.
* 2 ) Jokumina Olsd. Grensvald, f. 1864, f 1913.
I 1/ Oline Johannesd., f. 1867, f 1887.
I 2. 1 Ole Martin Johannessen, f. 1871, f 1899. * Malena
Sivertsd. Byna, f. 1816. (Se E 2).
I 3. 1 Trine Julie Johannesd., f. 1874, f 1881.
I 4. 1 Laura Sofie Johannesd., f. 1874, f 1887.
I 5. 2 Olaus Johannessen, f. 1891.
I 6. 2 Oline Johannesd., f. 1892.;
I 7. 2 Ragna Johannesd., f. 1894. * Peter Pedersen Hepsø,
f. 1920. J 4. Julie, f. 1922. J 5. Peder, f. 1925.
J 6. Knut, f. 1928
I 8. 2 Sverin Johannessen, f. 1896, f 1915.
I 9. 2 Laura Olise Johannesd., f. 1898, f 1916.
I 10. 2 Inga Otilie Johannesd., f. 1903. * Martin Jonsen
Overmoen, f. 1883. (Se G 1).
I 11. 2 Jon Johannessen, f. 1907.
H 2. Anne Larsd., f. 1842. * Arnt Olsen Overholmen,
f. 1836. (Se under F 4).
H 3. Andreas Larssen, f. 1847
Ando Andosen Storstad, f. p. Rød 1808. * 1839 Ingeborg
Jakobsd. Overholmen mellem, f. 1816.
Hl.Marta Andosd., f. 1839. * Johannes Jonsen Nordnes,
f. 1837. I Amerika.
I I..Janna. I 2. Jon. I 3. Anne.
H 2. Guruanna Andosd., f. 1841, f 1922. * Ando Loreni
sen Storstad, f. 1864, f 1903.
----
300 Bind V
---
I. 1. Grete Andosd. Storstad, f. 1864, f 1926.
J 1." Ingemar Mikalsen Storstad, f. 1888. * Anne
Marta Eriksd. Overholmen, f. 1885. (Se G 1).
J2.°Andor Odinsen Storstad, f. 1905.
I 2. Ingeborg Anna Andosd., i. 1866, f 1917. * Elling
Larssen Holmli, Ulvillen, f. 1875.
J 1. Lotte Margrete Ellingsd. f. 1907.
I 3. Lasse Andosen Storstad, f. 1868.
I 4. Annæus Andosen Storstad, Monnes, f. 1871. * Guru-
anna Toresd. Buås, f. i Sparbu 1876.
I 5. Gustav Andosen Storstad, Molden, f. 1874.
I 6. Anna Andosd., f. 1877.
J 1." Martin Odinsen Storstad, f. 1899.
I 7. Martin Andosen Storstad, f. 1879, f 1896.
I 8. Jon Andosen Storstad, f. 1882.
I 9. Gusta Andosd., f. 1887, f 1922. * Gustav Olufsen
Veie, f. 1881, t 1909.
J 1. Alvhild Gunelie, f. 1906. J 2. Ole Konrad, f. og
f 1908.
H 3. Anna Andosd., f. 1843. * Johannes Lorentsen Storstadmo,
f. 1841.
I 1. Jon Johannessen, f. 1870. I Amerika.
I 2. Anton Johannessen Rød, f. 1872. * l ) Grete Iversd.
Tyve, f. 1877. * 2 ) Kristine Martinusd. Rod, f. 1876.
J 1. Olav Sverre, f. 1912, f 1921. J 2. Ingeborg, f. og
f 1913. J 3. Jon, f. 1915. J 4. Iver, f. 1917.
J 5. Oddvar Magne, f. 1919.
1.3. Lasse Johannessen Holmlimo, f. 1874. * Maren Jonsd.
Holmli, f. 1862.
Jl. Elling Lassesen, skredder, f. 1895. J 2. Inga
Albertine, f. 1897. J 3. Maria Oline, f. 1899.
J 4. Svanhild Matilde, f. 1902, -f 1923. J 5.
Ida Otilie, f. 1904, f 1925. J 6. Jens Daniel,
f. 1906.
I 4. Iver Johannessen, f. 1879. I Amerika.
I 5. Gustava Johannesd., f. 1881.
J I.° Jenny Albertine Antonsd., f. 1912.
I 6. Martin Johannessen, f. 1884. I Amerika.
I 7. Inga Johannesd., f. 1886.
H 4. Ando Andosen, f. 1845. I Amerika.
H 5. Jakob Andosen, f. 1848. I Amerika. * Oline Johansd.
Breding, enke efter broren.
H 6. Martinus Andosen, f. 1852, f i Amerika. * Oline Johansu
Breding. Se Midtholmsætten.
----
301 Bind V
---
G 4. Erik Andosen.
G 5. Gjertrud Andosd., f. 1810 p. Rødsvald, f 1804. * 1834
Lorents Jonsen Sundbyenget, f. p. Fosneset 1815, f 1889.
H 1. Sivert Lorentsen Holmlimo, f. 1834, f 1914. * 1865
Marta Andersd. Holmli, f. p.H. 1826.
H 2. Marit Lorensd, Sundbyenget, f. 1836, f 1901, ugift.
H 3. Ando Lorentsen Storstad, f. 1838. * Guruanna
Andosd. Storstad, f. 1841. (Se under G 3).
H 4. Johannes Lorentsen Storstadmo, f. 1841. * Anna
Andosd. Storstad, f. 1843. (Se under G 3).
H 5. Erik Lorentsen Holmlimo, f. 1844, f 1917. * Anne
Marta Kristiansd. Ulvillen, 1 1850.
I 1. Sofie Eriksd., f. 1874 f. * Martin Rindsem, f.
Begge dovstumme.
J 1. Einar Martinsen.
I 2. Laura Eriksd., f. 1877. I Amerika.
I 3. Kristine Eriksd., f. 1880, f.
I 4. Elling Eriksen, f. 1885, f. * på Levanger. Flere
barn.
I 5. Anna Margrete Eriksd., f. 1888.
J I.° Sigrun Pedersd. Holmlimo, f. 1910.
I 6. Gusta Cicilie Eriksd., f. 1891. * Konrad Martin-
sen Indhaugen.
I 7. Signe Eriksd., f. 1897, + 1925. * Ole Knutsen
Holmlimo.
H 6. Guruanna Lorentsd. Sundbyenget, f. 1846.
I I.° Lasse Olaussen Hellan, f. 1872. * Sofie Petersd
Hellan, f. 1873 Se Stor-Ingvaldætten.
I 2.° Grete Olsd., f. 1878. * Johannes Jonsen Holmli,
enkemann, f. 1857.
J 1. Anna Bergitte Johannesd., f. p. Holmli
1897. * Peder Olsen Brønstad, lærer, f. p.
Snåsa 1876.
K 1. Beret Marta, f. 1917. K 2. Johan Mar
tin, f. 1920. K 3. Jens Gerhard, f. 1922
K 4. Ivar Johannes, f. 1926.
J 2. Gunelie Johannesd., f. 1898. J 3. Jens Ger
hard J., f. 1900, f 1922. J 4. Gudrun
Lovise, f. 1902, f 1919. J 5. Ole Martin J.,
f. 1903. J 6. Kåre J., f. 1905. J 7 Olav J.,
f. 1907. J 8. Jon Marius J., f. 1910. J 9.
Marta Ingebjørg J., f. 1913. J 10. Ingolf
Magner J., f. 1915. J 11. Einar J., f. 1917.
J 12. Gudrun Lovise J., f. 1920. ----
302 Bind V
---
H 7. Anne Lorentsd. Sundbyenget, f. 1852, ugift.
G 6. Marit Andosd. Rødsvald.
G 7. Gunhild Andosd., f. p. Rød 1803, + 1864. * 1836 Ole
Arntsen Bjørstad. (Se under F 4).
Marit Eriksd. Rød, f. p. R. 1778. * Arnt Olsen Bjørstad, f. p.
Storstad 1775, + p. Bjørstad 1856.
G 1. Erik Arntsen, f. p. Bjørstad 1809, f 1898. * *) 1838 Anne
Andersd. Bjartanvald, f. p. Haugan 1809, f 1848, dtr.
av Anders Tørrissen Haugan og h. Anne Lorentsd. * '-')
1849 Olava Barosd., f 1883.
H 1. Andrianna Eriksd., f. 1841, f ugift.
H 2. Anne Marta Eriksd., f. 1844, ugift.
H 3. Annæus Eriksen Bynahaugen, senere Bakken, f. 1852,
f 1925. * Ingeborg Anna Ellingsd.
I 1. Laura Emilie Annæusd., f. 1876. * Marius Mar-
tinussen Balgård.
J l.Arne Mariussen Balgård, f. l c >os. * Anna
Olsd. Liamo, f. 1906.
I 1. Birgitte Annæusd., f. 1879. * Johannes Petersen
Trøen, enkemann, veivokter, f. 1866.
J 1. Inga Johannesd., f. 1905. * Peter Johansen
Nymoen fra Skage, f. 1896.
K 1. Asbjørg Petersd., f. 1927.
J 2. Lydia Johannesd., f. 1907. * Alf Kristian-
sen Selegg fra Skage, f. 1901
K l.Oddny Alfsd., f. 1926.
J 5. Birger Johannessen, f. 1922.
I 3. Maria Annæusd., f. 1884. * Ole Martinussen
Åkervolden, f. 1883. Se Garnesætten.
I 4. Ingeranna Annæusd., f. 1886. * Odin Edvardsen
Bratli, f. 1885. Se Grensætten.
I 5. Anton Edvard Annæussen Bakken, Indlæghau-
gen, f. 1891. * Anna Andersd. Bjørnmælen,
f. 1890.
J 1. Alfred Sigurd Antonsen, f. 1911. J 2. Inge-
borg Alise, f. 1913. J 3. Aslaug Pauline,
f. 1914. J 4. Magda Emilie, f. 1916. J 5.
Einar Olav, f. 1918. J 6. Magne Leonhard,
f. 1920. J 7. Oddmund Gerhard, f. 1926.
H 4. Beret Eriksd. * Oluf Ellingsen Klokkerhaugen.
G 2. Ole Arntsen Bjørstad, Rødsmoen, f. 1812, f 1898. * Gun
hild Andosd. Rødsmoen, f. 1802, f 1864. (Se under F 3).
----
303 Bind V
---
H 1. Arnt Olsen Overholmen nordre, f. 1836, 1010. * l ) Anne
Larsd. Kulsli, f. p. Kvello 1842, f 1880. (Se under F 3)
* 2 ) Anne Olsd. Sagvolden, f. 1856, + 1911.
I 1/Olaus Arntsen, f. 1865. I 2. 1 Ando, f. 1870. I 3. 1 Ole,
f. 1872. I 4. 1 Lass, f. 1874. I 5. 1 Grete Sofie, f. 1877,
f 1880. I 6. 1 Anton, f. 1880, f 1804. I 7. 2 Grete
Maria, f. 1882. I 8. 2 Ole Martin, f. 1886. I 0. 2 Liva
Kristine, f. 1889. Alle i Amerika.
H 2. Ando Olsen, f. 1838, f.
H 3. Anne Marta Olsd., f. 1843, + 1923. * Ellev Toresen BJør-
stad, f. 1825.
I 1. Ragnhild Ellevsd., f. 1886. * Marius Anderssen Lille
gården, Bjørstad, f. 1881.
J 1. Einar Aksel, f. og f 1908. J 2. Arne Matæus,
f. og f 1909. J 3. Ole, f. 1910. J 4. Ella, f. 1912.
J 5. Astrid Margrete, f. 1915. J 6. Severin Mag-
ner, f. 1917. J 7. Alv Magnus, f. 1920. J 8.
Oddlaug Gunhild., f. 1922. J 9. Odd Reidar,
f. 1925. J 10. Johanne Matilde, f. 1928.
Svend Arntsen Bjørstad, f. p. B. 1817. I Amerika. * 1846.
Ingeborg Arntsd., f. p. Bjørstad 1820, + 1896. * 1850 Gund
bjørn Johannessen Helmomoen, f. p. H. 1823, t 1919.
H 1. Johannes Gundbjørnsen Myrmo, skomaker, f. 1850. * J )
Beret Nilsd. Rensjøn. * 2 ) Kristiane Larsd.
I 1. Georg Johannessen, f. 1879, f.
H 2. Olina Gundbjørnd., f. 1852, + 1915, ugift.
H 3. Arnt Gundbjørnsen Helmo, Elnesvald, f. 1853, skomakar.
* Beret Johannesd. Meråker, f. 1852.
I 1. Gustav Martin Arntsen Helmo, f. 1879, f.
I 2. Ingeborg Anna Arntsd., f. 1881, f 1893.
13. Iver Arntsen Helmo, f. 1883. I Amerika. * Ragna
Reitan fra Melhus, f. 1893.
J 1. Arnold, f. 1915. J 2. Kinsly, f. 1921. J 3. Ruth,
f. 1924.
I 4 Julianna Arntsd., f. 1886. * Knut Tornes, Trondhjem,
f. i Romsdal 1884.
J 1. Trygve, f. 1909. J 2. Borghild, f. 1911.
15. Ole Ragnvald Arntsen Helmo, f. 1888. I Amerika
16. Inga Arntsd., f. 1890. * Anders Persson Ward,
1 1888, handelsbestyrer i Vuku.
J 1. Arne, f. 1919. J 2. Bertil, f. 1922. J 3. Bodil,
f. 1922. J 4. Knut, f. 1924.
17. Tora Arntsd., f. 1893. * *) Steffen Korneliussen
Haugan. * 2 ) Martin Grande.
----
304 Bind V
---
Jl. Kornelius, f. 1914, f 1923. J 2. Arvid,
f. 1916. J 3. Svein, f. 1924. J 4. Borgny,
f. 1926.
I 8. Johannes Arntsen, f. 1896.
H 4. Johan Gundbjornsen Helmo, Byna, f. 1855, furer.
* Guruanna Olausd. Kolstad, f. 1865. Se Grensætten.
11. Inga Oline Johansd., f. 1889. * Ole Pedersen
Kvernmo, f. 1896. Se Stor-Ingvaldætten.
J 1." Oddvar Jonsen, f. 1917.
I 2. Gustav Adolf Johansen, f. 1897.
I 3. Iver Odin Johansen Helmo, lærer, f. 1899. * Tora
Iversd. Leirset, f. 1904. Se Grensætten.
I 4. Ingvar Marius Johansen, f. 1901.
I 5. Gudrun Johansd., f. 1905. * Arne Mikalsen Stor-
Jl. Ingolf Magnus Arnesen, f. 1928.
16. Ingolf Johansen, f. 1910, f 1921, omkom ved
ulykkestilfelle.
H 5. Martin Gundbjornsen Helmo, f. 1858, f i Amerika
H 6. Annæus Gundbjornsen Helmo, f. 1864.
G 5. Marit Arntsd. Bjorstad, f. p. B. 1815, f P- Overmoen
1880. * 1844 Hans Jonsen Storstad.
H 1. Anne Marta Hansd., f. 1853. * Jon Olsen Over-
moen, f. 1843. (Se under F 3).
H 2. Mikal Hanssen. I Amerika,
H 3. Jon Hanssen. I Amerika.
H 4. Ole Hanssen. I Amerika.
F 5. Malena Eriksd. Red, f. p. R. 1787, f P- Byna 1866. * Ole
Jonsen Byna, f. 1790, f 1873. Se Bynaætten 11.
F 6. Gunhild Eriksd. Rod, f. p. R. 1780, + smst 1878. * Sivert
Gundbjornsen Holmli, Rod, f. 1790, f 1873. Ingen barn
Se Fårenætten.
RØD
Gårdsnr. 210.
Navnet: Uttales: Rø. — i Rusi 1325. Rud 1382, 1390. af Rudi
1430. Rwth 1520. Rudt 1559. Rodt 1590. Raad 1610. Røed
1626, 1664. Røe 1723.
Rud, intetkjønnsord, = rydning, ryddet sted At Rud hos Aslak
Bolt (1430) henføres til Farar skipreida, kunde vekke tvil, om det
er denne gard. Der er imidlertid også ellers i jordeboken usikkerhet
med hensyn til gårdenes henførelse til skipredene.
----
305 Bind V
---
Skylden: Den gamle skyld (1650) var 1 sp. 1 ore 20 mkl., fra
1836 10 dal. 2 ort 12 sk. fordelt på to like store parter, i 1907
15,91 mk. i 2 bruk, nemlig: Rød østre 7,72 mk. og Rød vestre
8,19 mk.
Eiere: De eldste oplysninger, vi har om eiendomsforholdene, er
at Gudrun Grimsdatter på Trones og hennes sønn, Grim Jakobsen,
i 1382 overdrog gården til kor brødrene i Nidaros i henhold til et
testamente, utstedt av deres slektning, korbroderen Arne Scantus.
Dokumnetet herom finnes i den Arnamagnæanske samling i Uni
versitetsbiblioteket i Kjobenhavn, er datert Trones 25. februar 1382;
det er inntatt i Dipl. Norv. II s. 369 og lyder:
Pat se ollum monnum kunnigt at mer Gudbrandr Petærsson
Jfuær Andresson ok Ræidulfuær Porfinzson varum a Prondrnæsse
j Veradale daghan nestæ æftir Matthios mæssa anno domini
m.ccc.lxxx secundo saam ok hoeyrdum a at Gudrun Grimsdotter ok
Grimær Jacobtson afhændo siræ Birni Audunærsyni koorsbroeder j
Nidarose med handrbande koorsbroedrom i Nidarose till æuærdæ
linnær æignær alt Rud j Veradalle vttan vij ærtoghæ boll sæm
ligghær til Kirnæ j fyrnæmfdom Veradalle fria(l)ssæ og hæimolæ
firir huarium manne med ollum lutum ok lunnændom sæm till
f>æiræ jærdr liggiæ adr læghet hafua fra forno ok nyio æftir \>i sæm
siræ Arne scanttus frende £>æiræ hafde gefuet fyrnæmfdæ jord j
siit testamentum, till sannyndæ hær vm sættom mer wor jnscighli
firir £>ettæ bref er gort war a dæighi ok aare sæm fyr sæghir.
Bakpå med yngre hand: vm Rvdh j Væradale.
I oversettelse:
Det være alle menn kunngjort, at vi Gudbrand Peterssøn, Ivar
Andressøn og Reidulf Torfindssøn var på Trones i Verdalen dagen
nest efter Mathias messe år 1382, så og hørte på, at Gudrun Grims
datter og Grim Jacobssøn avhendet til sira Bjarne Audunssøn, kor
broder i Nidaros, med handslag korbrødrene i Nidaros til evindelig
eie hele Rød i Verdalen undtagen 7 ørtuger som ligger til kirkené i
førnevnte Veralen übeheftet og lovlig hjemlet overfor hver mann med
alle tilliggender, som ligger til denne gard eller tilligget har fra forn
til ny, således som sira Arne Scantus, deres frende, hadde gitt før
nevnte gard i sitt testamente. Til bekreftelse herpå setter vi våre
segl på dette brev, som blev gjort på dag og år som før sagt.
Herav fremgår altså at korbroderen Arne Scantus har eiet går
den med undtagelse av 7 ørtuger (2 øre 8 mkl.), som var benefisert
Verdalens kirker, og at han har testamentert den til sine slektninger
på Trones, som så ved ovenstående dokument har overdratt den til
korbrødrene. Det er blitt gjort vanskeligheter ved denne overdra
gelse; ti nogen år senere har korbrødrene mattet erhverve dom over
----
306 Bind V
---
en Einar Bessesson, rimeligvis også en slektning av Arne Scantus,
som har tilegnet sig eiendommen. Denne dom finnes også i Den
arnamagnæanske samling, er datert Nidaros 16 mars 1390 er
inntatt i Dipl. Norv. V. s. 250 og lyder:
Pat se ollum godom monnum kunnikt at komo a stemfno firir
os officialem j Nidarose anno domini m°ccc°lxxx 0 tercio sira Biorn
Audunarson korsbroder j Nidarose j vmbode capituli Nidrosiensis,
en av annare Æinar Bæssason ok kændiz firir os at han var pegai
stem Ser; kærde pa sira Biorn at Einar adernemder helt oretlega
jord korsbrøSra Rud j Verad(al)e ok synte os £>a testamenti bref
sira Aarna sancti. Sem gefuet hafSe f>a sama jord. ok annat bref
vndir tvæggia manna insiglom sem suo vaattade at Grimer a Pronda
nese ok moder hans sem pa sama jord hafdo ærft, luto vp meder
goSan vilia capitulo j Nidarose til æwænligrar eignar. Sidan krafde
sira Biorn f>ratnemder prof ok skilriiki Einars, huosso han hafde
aatkomet fyrnemdre iord. fælz han pa aat sino profue ok skilriiki
sem han var loglega meder stempdir. krafde pa sira Biorn os dooms
ok orskurdar vm pat maal. dømdom ver f>a ok orskurda Som capi
tulo f>a jord eftir J>ui profue ok skilriike sem fyr segir. var f>etta
bref gort j Nidarose xvj° die mensis Marcii anno domini m°ccc 0
nonogesimo.
Oversatt:
Det være alle gode menn kunngjort, at år 1383 stevnedes for oss,
official i Nidaros, sira Bjørn Audunssøn, korbroder i Nidaros i om
bud for Nidaros kapitel, og på den annen side Einar Bessessøn og
erkjente, at han var dit stevnet; klaget da sira Bjørn, at førnevnte
Einar helt urettelig [hadde tatt] korbrødrenes jord Rød i Verdalen
og viste oss da sira Arne Sanctus testamente, som hadde givet den
samme jord, og et annet brev med to manns segl, som således vidnet,
at Grim på Trones og mor hans, som hadde arvet samme jord, oplod
(den) med god vilje til kapitlet i Nidaros til evig eiendom. Siden kre
vet tidtnevnte Bjørn Enars prov og bevisligheter for hans adkomst til
førnevnte jord. Han manglet da sine prov og bevisligheter, som han
var lovlig stevnet til at fremkomme med. Krevet da sira Bjørn vår
dom og avgjørelse i denne sak. Tildømte vi da kapitlet denne jord
efter de prov og vidnesbyrd som før er nevnt.
Herefter er da formodentlig korbrødrene forblitt i uforstyrret
besiddelse av eiendommen; ti i Domkapitlets eldste opbevarte jorde
bok fra ca. 1558 står 1 spand av Rwd under Commwns landskyld,
d. v. s. var tillagt korbrødrenes felles bordhold. Det er denne part,
som efter reformasjonen er blitt benefisert Domkirkens prestebord.
Den part, som på Arne Scantus' tid var benefisert Verdalens
kirker, har fulgt disse til den senere tid. ----
307 Bind V
---
Erkestolen har også hatt eiendom i gården helt fra middel
alderen, nemlig 4 ortuger, på Aslak Bolts tid bygslet for 2 ore. Den
gjenfinnes ikke i de senere erkebispers jordeboker, så den må være
avhendet i 1400-årene enten til prestebordet eller kirkene.
Ved 1650 var altså eiendomsforholdet:
Domkirkens prestebord 1 sp. - ore 12 mkl. og bygselretten
Vuku kirke 1 » — »
Stiklestad kirke 8 »
Tilsammen 1 sp. 1 ore 20 mkl
I 1874 blev der utstedt kongelig skjote til Gundbjørn Olsen på
Rød ostre og i 1875 til Gunhild Eriksdatter på Rød vestre.
Brukere: Ænårifta j Ruåi (Eindrid i Rod) nevnes i 1325, da
han var med og delte Lyng mellem Sigurd Jonsson og Vigleik
Aslakssøn. (Se Lyng). Da det neppe blev tatt småbønder til slike
hverv, kan vi slutte, at Rød dengang var en ganske betydelig gard.
Muligens har den under eiere i 1390 nevnte Einar Bessessøn
brukt den. Herom vet vi imidlertid intet sikkert.
I skattemanntallet av 1520 finner vi Guren i Rwth, og om ham
heter det: «nichill habet» (har intet). Det er rimelig at svartedauen
har virket med til å sette gårdene langt op i dalen sterkt tilbake.
I skibskattmanntallet av 1559 har vi Oluff paa Rudt.
Fra begynnelsen av 1600-tallet helt til henimot 1660 føres i
skattemanntallene Peder som opsitter; men det kan vel være et
spørsmål om dette er riktig — iallfall har det neppe vært samme
mann hele tiden. ,
Gården hadde i 1657 en besetning på 2 hester, 12 kyr, 12
sauer og 1 svin.
Peder har levet i trange kår: I manntallet over 12-dalers skat
ten i 1645 heter det, at han på grunn av armod kun er ilignet
halv skatt.
I 1660 heter opsitteren Ole Olsen. Han var i 1666 41 år.
Ved matrikuleringen i 1669 blev tienden sått til 1 td. bygg og
2 tdr. havre, ledingen til l / 2 rdl. 16 sk. og småtienden til IV2 ort.
«Findes thømmerschouff», heter det. Skylden blev foreslått ned
satt til 1 sp. 1 ore.
Ole Rod døde i 1714 og opgis da å være 93 år. De siste
årene hadde visstnok hans eldste sønn, Ole Olsen, drevet gården;
men han kom ikke til å overta den efter faren. Den, som nu tok
gården i bruk, het Ole Kristofersen og kom fra Sul. Han var
gift med Anne Jonsdatter Hellan. ----
308 Bind V
---
Skaden ved svenskene i 1718 opføres således:
Klær 7 » 48 »
Tilsammen 153 rdl. 72 sk.
Og en «huskvinde» på gården mistet en ko til 3 rdl. 48 sk.
og 2 sauer til 1 rdl., tilsammen for 4 rdl. 48 sk.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at der var skog til går
dens fornodenhet, seter x / 2 mil borte, god bumark. Gården beteg
nes som «maadelig tungvunden, mislig til korn og frostagtig». Ut
seden var 1 ] / 2 tdr. bygg og 6 tdr. havre, avlingen 55 sommerlass
hoi og 4 lass ekerhoi og besetningen 2V-1 hest, 6 kyr, 4 ungnaut,
12 sauer og 3 geiter. Tienden blev sått til 5 skjepper blandkorn
og 1 td. 2 skjpr. havre «ringe korn» og 12 mk. ost. Skylden blev
foreslått forhoiet 16 mkl. «i henseende til dens nogenlunde hoe
aufling og goede boemarck».
Ole Kristofersens sonn, Jon Olsen, fikk bygselbrev på halve
Rød, som faren hittil hadde hatt. Det er utsedt av stiftsprost
Jakob Thode 31. august, tgl. 3. septbr. 1746. Og den 31. mars,
tgl. 8. septbr. 1749, har den annen sonn, Ole Olsen, fått bygsel
brev på den annen halvpart, hvorefter gården hadde to brukere
til i 1782
Ved besiktigelsen av dragonkvarterene i 1747 oplyses om hu
sene på Ole Kristofersens part, at det ostre stål er forråtnet og må
av ny opbygges tillikemed en sengstue. Gården hadde god skog.
Jon Olsen dode i 1762. På skiftet efter ham er registrert 1
hest, 4 kyr, 4 sauer og 3 geiter. Aktiva var 57 rdl. 2 ort 6 sk. og
beholdningen 46 rdl. 22 sk.
Jons enke, Guru Mikkelsdatter, giftet sig med Ole Torkildsen
Kulsll, som under 7. januar, tgl. 20. februar 1764 fikk domprost
Thodes bygselbrev på gården, «naar han egter enken efter den
forrige leilænding». Han hadde nu denne halvdel av Rod til i 1777,
da han opgav den for Ole Olsen Røds svigersonn, Erik Larssen
Overholmen, som fikk bygselbrev av stiftsprost Irgens 31. februar
1777. Under 4. august, tgl. 15. august 1782, bygslet Erik også
den annen halvdel, som svigerfaren hittil hadde brukt, men nu
----
309 Bind V
---
avstod til ham mot et kår på 4 mål åker og for til 2 kyr og 6 småfe.
Fra nu av vart altså Rod atter én gard; den hadde i 1801 1 hus
mann.
I 1809 avstod Erik Larssen halve gården til sonnen, Ole Erik
sen, som fikk bygselbrev av stiftsprost Angell 29. septbr. 1809,
tgl. 5. april 1810. Erik fikk av denne part et kår på 2 tdr. bygg,
Rød østre, sett fra nord 1930. Fot. 0. Snekkermo.
6 tdr. havre og for til 2 kyr og 6 småfe, og vedblev å bruke den
annen halvpart. Herved var gården påny delt i to og vedblev å
være det.
Eriks svigersønn, Ando Olsen, fikk i 1810 efter Erik og Oles
forlangende bygselbrev av stiftsprost Angell på en plass under
gården på 6 mål dyrket jord samt endel dyrkbart land mot en
årlig avgift til opsitterne av 6 rdl, som skulde svares med 14
dagers arbeide i våronnen og 14 dager i skuronnen.
Den del av gården, som Erik beholdt, er Rød vestre, Ole Erik
sens del er Rød østre.
ROD OSTRE
Gårdsnr. 210, bruksnr. 1.
Denne gard hadde i 1835 en besetning på 2 hester, 8 storfe,
12 sauer og 7 geiter og en utsed av V 2 td. bygg, 7 tdr. havre og
4 tdr. poteter. I 1865 var besetningen 2 hester, 4 storfe, 8 sauer
og 4 geiter og utseden % td. bygg, 6 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
På husmannsplassen føddes 1 ku, 5 sauer og 3 geiter og såddes
Va td. bygg, U/2 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
20
----
310 Bind V
---
Efter Ole Eriksen, som døde i 1867, overtok sønnen, Gund
bjørn Olsen, gården. Han kjøpte den ifl. kongelig skjøte av 17.
mars, tgl. 3. november 1874, for 810 spdl. og en årlig jordavgift
til Domkirkens sogneprest på 2 tdr. 1 skjeppe 2 fjerdingkar sede
bygg. Denne avgift er kapitalisert til 270 spdl.
Grenseopgang mellem Rødsgårdene, Overholmen og Over
moen er foretatt 3. august 1866, tgl. 16. november 1869, utskift
ning mellem Rød østre og vestre 7. septbr., tgl. 3. novbr. 1874,
og opgangsforretning med grensebestemmelse mellem Rød og
Storstad 5. august, tgl. 3. novbr. 1874.
I 1875 var gårdens besetning 1 hest, 2 kyr, 1 ungnaut, 11
sauer og lam og 7 geiter og kid og utseden 1 td. bygg, 4V2 tdr.
havre og 6 1 /? tdr. poteter. På husmannsplassen Eggen føddes 1
ku, 5 sauer og 6 geiter og såddes a /4 td. havre og 1 td. poteter.
Gundbjørn Olsen hadde allerede, før han kjøpte gården, ved
kontrakt av 27. november 1873 forpjiktet sig til å avstå gården
til sønnen, Ole Gundbjørnsen, og denne opføres også som eier
i 1875, men fikk først skjøte av moren, Marta Mikkelsdatter, og
de andre arvinger efter Gundbjørn 31. mars, tgl. 3. april 1894.
Ole Gundbjørnsen hadde ingen barn. Han solgte gården til
Anton Johannessen Storstadmo, som var gift med hans foster
datter, Kristine. Anton bruker gården ennu. Ole døde i 1917.
ROD VESTRE
Gårdsnr. 210, bruksnr. 2.
Erik Larssen, som ved delingen av Rød beholdt denne gard,
opgav den i 1817 til fordel for Siv ert Gundbjørnsen Holmli, som
var forlovet med datteren Gunhild og ifølge bygselbrev først skulde
få tiltre gården, når han var blitt gift med henne. De jorddrotlige
rettigheter var dengang: landskyld 14 rbdl., landbohold 1 rbdl. 3
ort 3 sk. navneverdi og skyssferd efter lov og gjeldende anordnin
ger. Bygselbrevet er av 19. november 1817, tgl. 2. april 1818.
Erik tok av denne gard et kår på 2 tdr. bygg, 5 tdr. havre, jord til
Va td. potetsed og for til 1 ku og 4 småfe.
På denne gard var besetningen i 1835 2 hester, 8 storfe, 10
sauer og 8 geiter og utseden ] / 2 td. bygg, 7 tdr. havre og 4 tdr.
poteter. I 1865 var besetningen 2 hester, 4 storfe, 8 sauer og 4
geiter og utseden % tdr. bygg, 6 tdr. havre og 4 tdr. poteter. På
2 husmannsplasser føddes tilsammen 5 storfe, 26 sauer og 11
geiter og såddes % td. bygg, 3 tdr. havre og 5 ] / 2 tdr. poteter.
Sivert Gundbjørnsen døde i 1873, 84 år gammel, og enken,
Gunhild Eriksdatter fikk kongelig skjøte på gården 8. juni, tgl.
2. september 1875. Kjøpesum og jordavgift var som for Rød østre.
----
311 Bind V
---
Den egentlige kjoper var dog Hans Peter Nilssen Volden, som fikk
kjøpekontrakt av Gunhild 8. juni 1875, tgl. 16. mars 1880. Gun
hild dode som kårenke på Rod i 1878, 88 år gammel.
Gårdens besetning i 1875 var 3 hester, hvorav 1 under 3 år,
1 ekse, 4 kyr, 8 ungnaut eg kalver, 15 sauer og lam, 19 geiter og
kid og 2 svin og utseden P/2 tdr. bygg, 10*4 tdr. havre ig 4% tdr.
Rød vestre, sett fra nord 1927. Fot. O. Snekkermo.
poteter. På de to husmannsplasser, Rodsmoen og Dalbakken,
føddes 4 kyr, 1 ungnaut, 18 sauer, 11 geiter og 1 svin og såddes
1 td. bygg, 2]/ 2 tdr. havre og 5 tdr. poteter.
Hans Peter Nilssen døde i 1880, hvorefter enken, Maria Tores
datter Kolstad, og sønnene brukte gården til 1889, da Marta døde,
og sønnene reiste til Amerika.
Jon Eriksen Overholmen kjøpte så Rød. Da han siden kjøpte
Minsås nordre og flyttet dit, hadde han forpaktere på Rød. Ser
sjant 7. Helmo var der som sådan i mange år, til han i 1928 kjøpte
Byna.
Nu er det barna til Jon Rød på Minsås, som eier Rød, og
bruker er lærer Magnus Meir, gift med Magna Jonsdatter Rød.
STORSTAD
Gårdsnr. 211
Navnet: Uttales: Stårsta. — Storstad 1520. Styrstad 1530 Stør
stadt 1559. Storsta 1590. Størstadt 1610. 1626. Storstad 1664. 1723.
Oldnorsk: Styrsstadir, hankjonnsord, sammensatt med manns
navnet Stxrr.
----
312 Bind V
---
Skylden'. Den gamle skyld var 2 sp. 2 mkl. — efter at gården var
delt i tre fordelt således:
1836 1907
Storstad østre — sp. 1 øre 12V 2 mkl., 2 dal. 2 ort 14 sk., 3,37 mk.
Storstad mellem 1 » 12y 2 » 2 » 2 » 14 » 3,81 »
Storstad vestre 1 » — » 1 » 4 » 4 » 28 » 7,21 »
Tilsammen 2 sp. — ore 2 mkl. 9 dal. 4 ort 22 sk. 14,39 mk.
Eiere: I Steinvikholms lens regnskap for 1549 opføres Vi øre i
«Stornnstan» under «Stiicthenns» gods, hvorefter det skulde synes
tidligere å ha tilhørt Erkestolen. Er dette tilfelle, må det være erhver
vet i dens aller siste tid; ti det finnes ikke i nogen av erkebispenes
jordebøker. Ved reformasjonen er iallfall denne part blitt beslaglagt
av Kroneri.
Frue turke har — formodentlig helt fra middelalderen — vært
eier av den største part og dermed bygselrådig.
I begynnelsen av 1600-årene var en landskyldspart i gården bon
degods; den tilhørte i 1624 Laurits Haugan Ennu i 1630 var det
igjen 1 ore 16 mkl. av denne bondeodelspart — siden forsvinner den
helt. Den er vist gått over til Trondhjems hospital og St. Jørgens
hus. Stiklestad og Vuku kirker samt Verdalens prestebord har også
hatt landskyldparter i gården.
Eiendomsfordelingen i matrikulen av 1650 er vist neppe riktig
(denne matrikul har dessuten ikke høiere skyld på gården enn 1 sp.
2 øre 2 mkl.). lallfall har matrikulen av 1669 en annen fordeling,
og denne sees å være blitt stående for eftertiden. Den var slik:
Dessuten har på denne tid ligget under gården det til Reins
klosters gods hørende Grundan kvernsted, som hadde en skyld av
1 øre, og hvorover klostret var bygselrådig. Dette er vist dels regnet
med i gårdens skyld, dels ikke, hvorfor skylden stundom sees opført
md 2 sp. 1 øre 2 mkl.
----
313 Bind V
---
Nikolai Jenssen fikk kongelig skjøte på Storstad østre og mellem
IG /7 1845, tgl. 9 /i2 1852. Foruten kjøpesummen skulde svares til Frue
kirke i årlig jordafgift 3 tdr. 3 skjepper 2K> fjerdingkar sedebygg,
dessuten kår til opsitteren, Peter Henriksen og hustru.
Ifølge skjøte av 7«, tgl. "/« 1854, kjøpte Jenssen også Storstad
vestre. Foruten kjøpesummen skulde av denne gard svares en jord
avgift av 2 tdr. 3 skjepper og 1 fjerdingkar sedebygg og enken,
Marit Jonsd., fikk kår.
Hermed var gårdene gått inn i Verdalsgodset, og fulgte dette, til
Verdals kommune i 1918 solgte dem, torstad østre til Peter Peder
sen, Storstad mellem til Lasse og Jon Andosønner og Storstad vestre
til Mikal Pedersen.
Brukere: Ottar pa Storstad står i 1520 i manntallet over tiende
penningskatten med tilfoielsen «nichil habet», d. e. har intet [å be
tale med]. Det har vært smått stell på gården dengang.
I 1540 har Gullack betalt % pund smør i landskyld for ¥• øre i
Stornnstan under «Stiicthenns» gods, og samme år står Qudleck på
Storstann for 'A pund smør og 2 pund mel i leding.
I 1559 har vi Otter paa Størstadt i skibskatmanntallet.
Opsitteren i begynnelsen av 1600-årene het Jon. Han har brukt
gården til henimot 1619; ti dette år sees Jon Jonsen, utvilsomt søn
nen å ha betalt 2 rdl. i bygsel for Kronens halve øre i Storstad. Han
kan ikke ha vært der lenge; ti allerede i 1630 er Laurits leilending på
gården og har vært der til sist i 1650-årene.
Besetningen i 1657 var 3 hester, 13 storfe, 10 geiter, 12 sauer
og 1 svin.
I begynnelsen av 1660-årene er det blitt to opsittere på gården,
nemlig Jon Olsen og Jon Amundsen. De opgis begge i 1666 å være
41 år. Den første brukte 2 øre, den annen 4. Det synes også tidligere
til sine tider å ha vært 2 opsittere; således nevnes i 1640-årene for
uten Laurits en Anders Storstad som ødegårdsmann.
I 1669 er fremdeles Jon Olsen på gården; men Jon Amundsen
er avløst av Bård Lauritsen, formodentlig en sønn av den tidligere
opsitter. Ved matrikuleringen dette år er tienden sått til 1 % tdr.
bygg °g 3 tdr. havre, ledingen til 1 rdl. og småtienden til K rdl.
Der var humlehave og tømmerskog. Det oplyses videre at der under
gården er et møllested, Reinskloster tilhørende, «som ligger gand
ske øde».
I 1680-årene opføres Jon som bruker av to parter, og gården tør
således muligens være samlet påny. Han var der ennu i 1691 —
var da stevnet for gjeld.
I slutten av 1700-årene er det atter to opsittere, Ole Børresen og
Peder. De har neppe kunnet klare sine forpliktelser; iethvert fall
----
314 Bind V
---
sees Ole både i 1705 og 06 å være stevnt av Rinsklosters forpakter,
Rasmus Crag, for restanser, og formodentlig har han mattet cpgi
gården, som så har ligget ode, d. v. s. übygslet.
Begge parter er derpå blitt brukt av Gabriel Storstad for avgift
uten bygsel. På hosttinget i 1707 er han tiltalt av Frue kirkes om
budsmann, fordi han ikke engang har slått på den ene halvpart eller
på nogen måte hatt den i bruk «til kongelige skatters aflæg». (Når
der ikke var nogen bruker, måtte jo kirken seiv svare skattene).
Gabriel undskyldte sig med at han i disse harde tider ikke hadde
maktet det seiv, langt mindre formådd noen annen til det, hvorfor
den nu lå ganske ode og snart under fefot. Og i 1709 oplyses at
St. Jorgens hus i nogen tid ikke har fått landskyld av sin part i
Storstad, såsom gården hadde ligget ods eg übygslet i årene
1707—09.
Det lar sig fra denne tid gjøre å folge de forskjellige gårder.
Den part, som Gabriel har hatt i fast bruk, er Storstad vestre, den
annen part svarer til Storstad ostre og mellem.
STORSTAD OSTRE OG MELLEM
Gårdsnr. 211, bruksnr. I—21 —2
Denne part, som i flere år hadde ligget ode, er — antagelig
omkring 1710 — tatt i bruk av dragon Anders Olsen, som hadde
den uten å erlegge landskyld, hvilket oplyses ved et tingsvidne i
1712. Han var der ennu i 1718, da gården blev plyndret av
svenskene, hvorved skaden opgis som folger:
Tilsammen 56 rdl.
Ved matrikuleringen i 1723 opfores hele Storstad under ett, men
med to opsittere. Der var skog til husfornodenhet, seter 3 mil fra
gården, god bumark. Den betegnes som «meget tungvunden og mis
lig til korn». Utseden var 2 { A tdr. bygg og 7 tdr. havre, avlingen
32 sommerlass voldhøi og 4 lass ekerhoi, og besetningen 2Y% hest,
8 kyr, 4 ungnaut, 12 sauer og 6 geiter. Tienden blev sått til 6 skjep
----
315 Bind V
---
per bygg, 2 tdr. havre «ringe korn» og 16 mk. ost. Skylden blev
foreslått nedsatt 1 øre 2 mkl. «formedelst denne gards megen sletthet
og ringe aufvel haver hellers ingen anden næring».
Gården hadde imidlertid omkring 1720 fått en ny opsitter, Jens
Andersen; han har muligens vært der til omkring 1730.
Fra 1730 nevnes Paul Storstad, således i 1733, da han er stevnet
av fogden for slagsmål iet bryllup på Årstad. Efter 1733 synes han
ikke å ha vært på gården.
Opsitterforholdene i den følgende tid er uklare: Svend Johansen
nevnes fra 1732 —35, Sivert Andosen, sønn av Ando Sivertsen Stor
stad vestre, i 1742. Han døde i 1747 og en Ole Arntsen Storstad
i 1746. Det synes som om nogen av disse har vært samtidig, så at
eiendommen har hatt to opsittere. lallfall har ganske sikkert de to
siste vært samtidig, og vi kan således fra denne tid skjelne melleni
Storstad østre og rnellem, skjønt de var neppe utskiftet ennu.
STORSTAD ØSTRE
Gårdsnr. 211, bruksnr. 1.
Den part, som Ole Arntsen har brukt, må svare til Storstad
østre. Skiftet i 1746 efter hans første hustru, Gunhild Peders
datter, tyder på, at han kun kan ha brukt denne part; ti der regi
strertes bare 1 hest, 2 kyr, 1 ungnaut, 2 geiter og 4 sauer. Boet
var fallitt, idet aktiva var 20 rdl. 1 ort 5 sk., mens passiva var
23 rdl. 2 ort 4 sk. Han giftet sig i 1750 med Karen Arntsdatter
Flyan, som imidlertid døde allerede året efter; så blev han i 1755
gift med Gunhild Svendsdatter Årstad, hvorefter han synes å ha
flyttet til Årstad og å ha overgitt Storstad til sønnen, Arnt Olsen
(Arnt Skavhaugg?) lallfall heter det i 1766, at gården er bygslet
til Ole Svendsen Leirhaugen, en sønn av ovennevnte Svend Johan
sen, og at «hit tidige opsidder, Arnt Olsen» godvillig har avstått
den. Men det kan jo her være feil for Ole Arntsen. Bygselbrevet
er av 5. juni, tgl.Ts. august 1766.
Ved skifte i 1786 efter Ole Svendsens første hustru, Ingeborg
Jonasdatter, er registrert 2 hester, 3 kyr, 9 geiter og 11 sauer.
Utseden var 3 kvarter bygg og 2 tdr. havre. Aktiva var 64 rdl.
14 sk. og beholdnigen 38 rdl. 2 ort 5 sk.
Ole Svendsen døde i 1802. På skiftet efter ham er registrert
1 hest, 5 kyr, 1 ungnaut, 8 geiter og 12 sauer. Kornavlingen var
7 berger bygg og 30 lass havre. Aktiva var 277 rdl. 3 ort 13 sk.
og beholdningen 169 rdl. 16 sk.
Enken, Ber et Pedersdatter, blev i 1805 gift med Peter Hen
riksen Kjesbu, som så blev på Storstad en lang årrekke. Gården
----
316 Bind V
---
hadde i 1835 en besetning på 1 hest, 4 storfe, 8 sauer og 6 geiter
og en utsed av V± td. bygg, 1 l / 2 tdr. havre og 2*4 tdr. poteter.
Da Nikolai Jenssen i 1845 hadde kjøpt gården, fikk Peter og
hustru kår.
Ole Olsen Storstad — senere på Bjørnmælen — hadde denne
gard en tid; han var da ungkar. Derefter hadde Jakob Jakobsen
Storstad østre, sett fra sydvest 1929
Fot. H. Anderson.
Over holmen den til sin død i 1856; han var da 44 år. Enken,
Marta Olsdatter, giftet sig med El lev Tore sen Sunnlstuen, Vl
villen, og han brukte så gården, til han flyttet til Bjørstad i 1870.
Gården hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 5 storfe og 16
sauer, og utseden var X A td. bygg, 3 tdr. havre og 6 tdr. poteter.
Den 25. april 1870 blev Peder Olsen Rødsvald leilending på
gården — avgift 18 spdl. Dens besetning i 1875 var 2 hester,
hvorav 1 under 3 år, 3 kyr, 3 ungnaut og kalver, 14 sauer og
lam, 14 geiter og kidd og 1 svin og utseden 3 /4 td. bygg, 6 tdr.
havre og 5 tdr. poteter.
Peter døde i 1898. Sønnen, Peter Pedersen, hadde overtatt
gården i 1807 for en avgift av 50 kr. og kår, siden 80 kr. Jon
Johannessen Tømte drev en tid sammen med Peter.
Den 13. mars 1918 kjøpte Peter gården av Verdalens kommune
for 6000 kr. og fikk skjøte 26. februar 1921.
----
317 Bind V
---
STORSTAD MELLEM
Gårdsnr. 211, bruksnr. 2
Efter Sivert Andosen, som døde i 1747, har muligens enken
brukt gården endel år. Så fikk broren Jeremias Andosen, sønn
av Ando Sivertsen Storstad vestre, bygselbrev på den 25. juni
Fot. H. Anderson.
1760, tgl. 20. februar 1761. Efter ham overtok svigersonnen. Ole
Olsen, den ifl. bygselbrev av 29. januar 1798, tgl. 18. febr. 1799.
Efter Ole Olsen, som døde i 1822, brukte enken, Mali Jeremias
datter, gården i mange år, til hun i 1841 overgav bruken til to av
sine sønner, Kristofer og Peter. Besetningen var i 1835 2 hester.
4 storfe, 6 sauer og 6 geiter og utseden V* td. bygg, 3 tdr. havre og
2V2 tdr. poteter. Kristofer fikk forpaktningskontrakt på gården
13. oktober 1845 — avgift 16 spdl.
I 1865 var besetningen 2 hester. 3 storfe, 17 sauer, 10 geiter
og 1 svin og utseden *4 td. bygg, 6 tdr. havre og 7 tdr. poteter.
På husmannsplassen Bjørnmælen føddes 2 storfe, 12 sauer og 2
geiter og såddes x k td. bygg. 2 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Den 17. mars 1870 blev Ando Lorentsen Sundby enget forpakter
på gården. Den hadde i 1875 en besetning på 1 hest, 2 kyr, 3 ung
naut og kalver, 20 sauer og lam, 12 geiter og kidd og 1 svin og
en utsed av V 2 td. bygg, 6 tdr. havre og 6 tdr. poteter. På hus
mannsplassen føddes 1 okse, 1 ku og 1 ungnaut og såddes x k td.
bygg, 2 tdr. havre og 2 tdr. poteter.
----
318 Bind V
---
Ando brukte gården til sin død i 1903. Sonnen, Lasse Ando
sen, brukte den så videre på morens kontrakt.
Den 24. april 1918 kjøpte Lasse og Jon Andosønner gården av
Verdalens kommune for 6000 kr. og kår til moren. De fikk skjote
23. juni 1919.
STORSTAD VESTRE
Gårdsnr. 211, bruksnr. 3.
Gabriel, som i begynnelsen av 1700-årene brukte hele Storstad,
har fra omkring 1710 hatt bare Storstad vestre, som han brukte
til sin død i januar 1719. Svenskene hadde da plyndret gården;
skaden angis til:
Tilsammen 56 rdl
Enken, Maren Larsdatter, hadde nu gården, visstnok til 1722,
da Ando Sivertsen Bjørstad kom dit. «Tilforn laa gaarden øde»,
heter det i et tingsvidne av 1728, hvor også oplyses, at Ando rester
16 rdl. på rettighet og er en fattig mann. Han blev dog ved går
den til sin død i 1760, men sått visstnok hele tiden i ganske be
skjedne kår. På skiftet efter ham er registrert 1 hest, 4 kyr, 1
ungnaut, 6 sauer og 2 geiter. Aktiva var 45 rdl. 2 ort og be
holdningen 18 rdl. 8 sk.
Enken, Kirsten Olsdatter, opgav et par år efter gården for
sønnen, Ole Andosen, som fikk bygselbrev av Frue kirkes ombuds
mann, Jens Chr. Heide, 15. juli, tgl. 16. august 1762. Kirsten
fikk kår.
Ole døde i 1786, og enken, Gjertrud Olsdatter, blev samme år
gift med dragon Kristofer Olsen Vestgrundan, som fikk bygselbrev
på gården av Heide 19. oktober 1786, tgl. 21. februar 1787.
I Oles tid synes de økonomiske forhold å være blitt vesentlig
forbedret, idet skiftet efter ham viser aktiva til et beløp av 123 rdl.
2 ort 4 sk. og en beholdning på 80 rdl. 3 ort. Den registrerte be
setning var 2 hester, 5 kyr, 6 ungnaut, 11 geiter og 26 sauer, ut
seden 8 tdr. havre og IV2 tdr. bygg. Omtrent samme husdyrhold
----
319 Bind V
---
viser skiftet efter Gjertrud i 1795. Aktiva blev da 192 rdl. 2 ort
8 sk. og beholdningen 100 rdl. 18 sk.
Kristofer giftet sig i 1796 med Beret Barosdatter Leirfald,
men døde allerede året efter, og nu viste boet et underskudd på
9 i dl. 1 ort 13 sk., skjønt aktiva var 361 rdl. 15 sk.
Gården blev nu bygslet til korporal Ellev Gudmundsen Næs,
Storstad vestre, sett fra nordvest 1929.
Fot. H. Anderson.
sonn på Fosneset, som giftet sig med Kristofer Olsens enke, Beret
Barosdatter. Bygselbrevet er av 16. mars 1797.
I Ellevs tid blev der sommeren 1816 avholdt deling av Storstad
gårdenes felles skog og utmark, hvorved halvparten blev tillagt
Storstad vestre, den annen halvpart de to andre gårder efter nær
mere betegnede merker.
Storstad vestre hadde i 1835 en besetning på 2 hester, 9 storfe,
11 sauer, 7 geiter og 1 svin, og utseden var '/2 td. bygg, 7M> tdr.
havre og 4 1 / / 2 tdr. poteter.
Det har gått bra fremover på gården i Ellevs tid. Litt midler
har han nok fått med nogen av sine mange hustruer — han var
fem ganger gift. Allerede i 1800 ved skiftet efter hans annen
hustru, Sunni Jeremiasdatter Midtgrundan, er der sølvtøi for 2
rdl. 2 ort, aktiva for ialt 270 rdl. 2 ort og en beholdning på 225
rdl. 1 ort. Og ved skifte i 1840 efter hans fjerde hustru, Anne
Ellingsdatter Hallem, er registrert sølv for 11 rdl. 4 ort og en be
setning på 2 hester, 5 kyr, 4 ungnaut, 19 geiter, 28 sauer og 1 svin.
Årest utsed var % td. bygg, 10 tdr. havre og 4 tdr. poteter. Hu
----
320 Bind V
---
sene var i god stand, neter det, «ialfald blandt de bedste gaarde
her i bygden, som drives leilændingsvis». Aktiva blev 348 spdl.
1 ort 23 sk. og beholdningen 281 spdl. 4 ort 3 sk
Da Ellev Gudmundsen i 1842 stod brudgom for femte gang,
var han 74 år. Han døde i 1847.
Den 30. september 1854 leiet Nik. Jenssen bort Storstad vestre
med undtagelse av et lite eng, som har vært brukt under Leirhaugen,
til Hans og Ole Jonssønner Fosneset (formodentlig brødre av
Ellev Gudmundsens siste hustru, Marit Jonsd. Fosneset). Avgift
28 spdl. årlig, jordavgift til Frue kirke og kår til enken efter Ellev.
Hans gav senere fra sig sin part til Ando Lorentsen Sundbyenget,
som drev nogen år sammen med Ole. Ando kom siden til Storstad
mellem. Hans Jonsen døde som inderst på Storstad i 1871,
:>3 ar gl.
Gården hadde i 1865 en besetning på 3 hester, 7 storfe, 20
sauer og 3 geiter og en utsed av V 2 td. bygg, 10 tdr. havre og 8
tdr. poteter. Der var 2 husmannspiasser; men besetning og utsed
er kun opført for den ene, hvor der føddes 2 storfe, 8 sauer, 4 geiter
og 1 svin og såddes X A td. bygg, 2 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 1 hest, 3 kyr, 4 ungnaut og kalver, 20
sauer og lam, 10 geiter og kidd og 1 svin og utseden V 2 td. bygg,
6 tdr. havre og 8 tdr. poteter. På de to husmannspiasser Storstad
moen og Bjørnmælen søndre føddes 4 kyr, 1 ungnaut, 18 sauer,
7 geiter og 1 svin og såddes % td. bygg, 3 V2 tdr. havre og 6 tdr.
poteter.
Den 17. mars 1870 blev Storstad forpaktet til Ole Jonsen (den
samme som ovenfor). «Avgift 5 spdl., kaar og skatter etc. paa den
samlede eiendom».
Efter Ole Jonsen har nok sønnen, Elling Olsen, overtatt og brukt
gården en kort tid. Han døde i 1889.
Den 14. sepbr. 1892 blev Ole Jonsens svigersønn, Mikal Pe
dersen Storstad østre, leilending på gården. Han fikk kontrakt på
levetiden mot en avgift av 40 kr. og kår til Ole Jonsen og hustru.
Mikal kjøpte gården av Verdalens kommune 13. mars 1918 for
6000 kr. og fikk skjote 22. juli 1921.
Storstadætten.
De to forste ledd usikre.
A. Ole Bjørstad, opsitter p. B. i begynnelsen av 1600-årene.
B. Ando Olsen Bjorstad (var i 1666 50 år gl.).
C. Sivert
D. Ando Sivertsen Bjorstad, Storstad, f p. Storstad 1760,
75 år. * 1713 Kirsten Olsd. Midgrundan.
----
321 Bind V
---
Sivert Andosen Storstad, f p. S. 1747 i sitt 35. år. f 1741
Beret Olsd. Årstad.
F 1
F 1. Sakarias Sivertsen, f. p. Storstad 1744.
F 2. Agnes Sivertsd., f. p. Storstad 1746.
Maren Andosd., f. p. Midgrundan 1715 * *) 1746 Jon Jon
sen Ulvillen, enkemann. * -).
Morten Andosen, f. p. Midgrundan 1716, var i 1761 i T.hjem.
Ole Andosen, f. p. Grundan 1720.
E 2
F. 3
E 4
E 5
E 6
Sakarias Andosen, f. p. Storstad 1722.
Jon Andosen, f. p. Storstad 1725. * 1756 Ragnhild Arntsd
Flyan.
F 1. Kirsten Jonsd., f. 1756.
E 7
E 8
Sakarias Andosen, f. p. Storstad 1721.
Ole Andosen Storstad den yngre, f. p. S. 1729, t smst. 1786.
* 1765 Gjertrud Olsd. Breding, f. p. 8., f P- Storstad 1795.
Hun * -) 1786 Kristofer Olsen Ulvillen, Storstad, f. 1751,
f 1796.
F 1. Ando Olsen, f. p. Storstad 1775.
F 2. Guru Olsd., f. p. Storstad 1772.
F 3. Kirsti Olsd., f. p. Storstad 1779
Sigri Andosd., f. p. Storstad 1731.
Jeremias Andosen Storstad, f. p. S. 1734. * 1761 Ingeborg
Kristofersd.
E 9
E 10
F 1. Ando Jeremiassen, f. p. Storstad 1762.
F 2. Marit Jeremiasd., f. p. Storstad 1764.
F 3. Kirsten Jeremiasd., f. p. Storstad 1768.
F 4. Mali Jeremiasd., f. p. Storstad 1771, f 1841 smst. * 1795
Ole Olsen Storstad.
Gl. Ando Olsen, f. p. Storstad 1796. * 1825 Marta
Nilsd. Storstad, f. p. Dillanvald 1803.
G 2. Ole Olsen Storstad ,f. p. S. 1801, f P- Musum 188 ! ».
* 1834 Marta Jakobsd. Vangstad, f. p. Holmlivald
1812, f 1877.
G 3. Jeremias Olsen, f. p. Storstad 1804. * 1831 Beret
G 4. Jon Olsen Storstad, f. p. S. 1806, f 1836. * 1833
Marta Larsd. Holmn, f, p. Skrovemælen 1807.
H 1. Lars Jonsen, f. p. Holmlivald 1834.
H 2. Johannes Jonsen, f. 1837.
G 5. Kristofer Olsen Storstad, f. p. S. 1809. Reiste til
Amerika. * 1841 Guru Jakobsd., f. 1810, dtr. av Jakob
Eriksen Levring og h. Anne Mortensd. Slapgård.
H l.Ole Kristofersen, f. c. 1843.
H 2. Jakob Kristofersen, f. c. 1845.
----
322 Bind V
---
H 3. Kristofer Kristofersen, f. 1856.
H 4. Marta Kristofersd., f. c. 1841.
H 5. Guruanna Kristofersd., f. 1. 1848.
H 6. Mette Kristofersd., f. r. 1850.
G 6. Peter Olsen Storstad Leirhaugmoen under Midtholmen, senere
Steingrundan, f. p. S. 1817. * 1842 Henrikka Simonsd. Kjesbu,
f. p. K. 1822.
H 1. Jeremias Petersen, f. c. 1842.
H 2. Jon Petersen, f. 1864.
H 3. Ingeborg Anna Petersd., f. c. 1854.
H 4. Maria Petersd., f. c. 1858.
H 5. Paulina Petersd., f. 1861.
G 7. Agnes Olsd., f. p. Storstad 1798. * 1828 Jon Olsen Holmli,
enkemann, f. p. Holmlivald 1794.
H 1. Mali Jonsd., f. p. Holmlivald 1828, f 1878, ugift.
H 2. Randi Jonsd., f. p. Holmlivald 1830. * 1861.
GB. Ingeborg Olsd., f. p. Storstad 1814, f 1886. * 1840 Ole Mik
kelsen Holmlivald, siden Kulstadvald, f. p. H. 1816.
SUNDBYENGET
Gårdsnr. 212.
Haldo Jonsen Sundby østre og Johan Olsen Lunden frasolgte
ved arvefesteskjøte av 18. august 1818, tgl. 7. juni 1827, engsletten
Sunbyenget, som fra gammel tid hadde tilhørt deres gårder i felles
skap og lå tett ved Fosneset i Vuku. De solgte til Jon Larssen Fos
neset for 100 spdl. på de vilkår, at de seiv og de følgende brukere
av deres gårder skulde være berettiget til årlig å male 18 tdr. korn
hver på det kvernbruk, som Jon eiet. Eiendommen blev skyldsatt
5 mai 1827 for 6 mkl., fra 1836 1 ort 18 sk. (I 1907 var skylden
mk. 0.70). I boet efter Jons hustru, Marit Hansdatter, blev den i
1828 verdsatt til 60 spdl., og det oplyses da, at der kunde fødes
1 ku og såes Wa tdr. korn. Ved tellingen i 1835 var besetningen
4 sauer og utseden 3 /4 td. havre og V 2 td. poteter.
Hans og Ole Olsen Fosneset solgte eiendommen ved skjøte av
16., tgl. 17. august 1842, til Jon Larssens sønn, Lorents Jonsen
Fosneset, for 100 spdl. Ved skjøte av 4., tgl. 5 februar 1845, over
drog Lorents den til Nikolai Jenssen, hvorved den gikk inn i Ver
dalsgodset; men Lorents vedblev å bruke den som forpakter. Han
fikk kontrakt 29. mars 1848 mot en årlig avgift av 10 spdl. og 1
spdl. 24 sk. for brennfang. Den 16. april 1870 leiet han Grundfos
kvern for 130 spdl.
Besetningen var i 1865 3 kyr og 12 sauer og utseden X A td.
bygg, 1 td. havre og 2 tdr. poteter.
----
323 Bind V
---
I 1875 var besetningen 2 kyr, 10 sauer, 1 geit og 1 svin og ut
seden l A td. bygg, P/2 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Lorents døde på Sundbyenget i 1890 og hustruen Gjertrud, som
var fra Rødsmoen, i 1895. Derefter brukte dattersonnen, Lasse
Olaussen, eiendommen, til han flyttet til Midthellan.
Marius Holmli kom så til Sundbyenget, og han kjøpte gården
av Verdalens kommune den 13. mars 1918. Da fulgte Sundby eng
skogen (skyld 15 øre) av Leirhaugen med. Skjøtet er av 26. juni
1919.
FOSSNESET
Gårdsnr. 213.
Skylden'. Den gamle skyld var 1 øre, fra 1836 2 dal. 1 ort 6 sk.,
fordelt på 2 like store bruk, i 1907 4,54 mk., også fordelt på 2
like store bruk, Fcssneset ostre og vestre, hver på 2,27 mk.
Eiere: Fcssneset er det samme som det gamle Grundfos sag
sted, og er muligens dannet ved, at sagmesteren ved bruket har
ryddet jord til sig. Det er forresten vanskelig å få full klarhet over
forholdene, idet eiendommen i eldre tider øiensynlig er blitt sam
menblandet og forvekslet med Grundfos fiskeri, som var skyldsatt
på grunn av laksefisket og hadde samme skyld.
Presten, Peder Eriksen Juel har fått kgl. bevilling på Fossneset
sag i 1655; men det har nok vært bebygget der tidligere: I lens
regnskapet av 1592 opfores nemlig landskyld av 2 ørtuger i
«Fosseng» under «Stigtens» gods, hvorav man kunde slutte, at
eiendommen i sin tid hadde tilhørt erkebispegodset, hvilket dog
neppe er tilfellet; derimot tilhørte Grundfos laksefiske dette. (Se
under: Fisken, samt under: Skog- og sagbruk).
Det som kan fastslåes, synes altså å være, at Fossneset i slutten
av 1500-årene har vært krongods. Antagelig i 1660-årene har så
Lars Pedersen Brix erhvervet eiendommen sammen med meget
annet krongods. Peder Juel drev som bygselmann sagbruket, men
synes senere også å ha kjøpt jordeiendommen; ti da Juels enke var
blitt gift med kapellanen, Jakob Lund, solgte denne i 1686 Grundfos
sag til Rasmus Ågesen Hagen, som siden fikk «fuldkomment
skjøte» på grunnen med tilhørende laksefiskeri, fra gammel tid
skyldsatt for 1 øre, av Lunds enke, Elsebe Tomasdatter. Dette
skjøte er av 23. mai, tgl. 25. juni 1695.
Ved skjøte av 15. mars 1730 overdrog Hagen «Fosnæset med
underliggende sag 1 øre» sammen med Holmlien og flere andre
gårder til sin svigersønn, Broder Boysen. Eiendommen fulgte nu
Hagenfamilien i det såkalte Hagenske eller Vuku jordegods, inntil
Johannes Monrad i 1805 solgte dette til Hans Wingård Finne, som ----
324 Bind V
---
igjen i 1807 solgte til proprietær Miiller, hvorved gården gikk inn
i Verdalsgodset og fulgte dette, inntil Verdalens kommune i 1925
solgte Fossneset ostre til Johan Jonsen og Fossneset vestre til Ole
Kinken.
Brukere: Eiendommen har vært til bruk for sagmestrene på
Grundfos sagbruk. I begynnelsen av 1700-årene nevnes «Anders
Fossneset, sett fra vest. I bakgr. Seineset.
Fot. E. Musum.
Sagmester paa Fossneset». Det må være den samme Anders, som
i 1723 er opsitter på «Grundfoss saugsted». Noget «Fossneset»
finnes ikke i denne matrikul, så ovennevnte Grundfos saugsted er
utvilsomt det samme Fossneset, som Hagen i 1730 overdrog Bro
der Boysen.
For denne gard finnes ingen oplysning om skade ved svenskene
i 1718.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses stedet å ha 1 husmann, som
sår V-2 vog, og «1 lidet qvernsted sampt et lidet fiskerie hvorfor lejen
er lagt». Og der tilfoies folgende bemerkning om eiendommen:
«Denne er lagt udj leie for et lidet fiskerie udj el ven, og er hellers
ved denne foss een saug kaldet Grundfoss saugen, Sr. Rasmus
Aagesen tilhorende, hvorpaa aarl:g kand skiæres 2 x h stabel bord,
som tilforne ej er lagt udj skatt, hvorfore samme herudj aarlig leie
for 1U rdl. at svare ansettes.»
(Det er vel et sporsmål, om det ikke er helt feilaktig, at gården
er skyldsatt på grunn av fiskeriet — det synes her å foreligge en
forveksling med gårdsnr. 214).
----
325 Bind V
---
Ellev Gudmundsen Fossneset (eller Sagneset) nevnes fra 1716,
hvilket år han blev gift med Ingeborg Andersdatter Sagneset, utvil
somt datter av ovennevnte Anders.
Gården, som ofte kalles Sagneset, synes allerede i denne tid
jevnlig å ha hatt to opsittere; det er jo rimelig, at der måtte være
to til å skifte på ved sågen. Ole Olsen og Siurd Olsen Fossneset er
nevnt, den første fra 1737—42, den siste fra 1742—45. Så har vi
Tore Anderssen, som i 1753 fait i elven ved Ulvillen, blev reddet
op levende, men døde et par dager efter. Det er formodentlig hans
enke den Siri Olsdatter Fossneset, som året efter blev gift med
dragon Anders Pedersen.
På skiftet efter Siri, som døde i 1765, 81 år gammel, er regi
strert I ku, 2 sauer og 1 lam, en stue med kammer, kjøkken, stabbur,
fjøs og låve samt halvparten i en kvern. Aktiva og passiva var
45 rdl. Husene var verdsatt til 13 rdl. Anders blev i 1768 gift
med Guru Andersdatter Brekken.
Peder Olsen og Baro Ellevsen nevnes, den første fra 1749—63,
den siste fra 1756. Efter Peder kom omkring 1767 Gudmund El
levsen, bror til Baro og begge sønner av den Ellev Gudmundsen,
som kom inn på gården i 1716. Omtrent fra denne tid kan vi be
gynne å skjelne mellem Fossneset østre og vestre og følge opsitter
rekken på hver av dem, skjønt de to opsittere tidligere vel også har
hatt hver sin del av eiendommen til bruk.
FOSSNESET ØSTRE
Gårdsnr. 213, bruksnr. 1.
Baro Ellevsen brukte denne gard fra omkring 1756 til sin død
i 1795. På skiftet efter ham registrertes foruten en sølvskje og en
del tinn- og stentøi samt adskillige møbler en besetning på 2 kyr,
9 sauer og 1 svin samt en ny fosskvern til 27 rdl. og en gammel
til 12 rdl., stue, stabbur, låve, vedskjul, fjøs og stall til 80 rdl. Ak
tiva var 183 rdl. 4 sk. og beholdningen 133 rdl. Han synes å ha
vært en ren velstandsmann.
Sønnen, Børre Barosen, fikk under 14. august 1795 bygsel
seddel av madame Broder Hagens «paa gaarden og det halve
kvernsted Grundfos, skyld 12 mkl.», som han skulde tiltre, når
moren, Marit Børresdatter Årstad, døde eller opgav eiendommen.
Han forpliktedes til bestandig å arbeide på sågen, når det behøvdes,
eller stille en annen for sig, å føre opsyn med sågen og holde går
dens åker og eng i hevd.
Marit, som var et godt gifte, opgav imidlertid ikke så snart:
Hun giftet sig samme år med den 30 år yngre dragon Jon Larssen
Nedre Holmenvald og levet til i 1814. Børre var da død og kom
21
----
326 Bind V
---
således ikke til å overta. På skiftet efter Marit er registrert bl. a.
en beskadiget kakelovn til 1 rbdl., en løs seng 48 sk. og en sengbenk.
Avlingen var 30 staurer bygg til 31 rbdl. 24 sk. og 40 do. havre
33 rbdl. 32 sk. Husene verdsattes til 150 rbdl. og en fosskvern til
50. Besetningen var 2 kyr til henholdsvis 66 rbdl. 16 sk. og 50
rbdl., 3 geiter 12 rbdl., 3 sauer 15 og 1 lam og 3 kidd 4 rbdl. Ak
tiva var 459 rbdl. 60 sk. og beholdningen 412 rbdl. 87 sk. Jon
sees å ha sittet på gården til sin dod som en velstående mann. Ved
skifte efter hans annen hustru, Marit Hansdatter Overholmen,
som dode i 1827, er registrert 2 kyr, 6 sauer, 4 geiter og 1 svin,
husbygninger med uthus og halvdelen i et kvernhus. Aktiva var
262 spdl. 1 ort 12 sk. og beholdningen 213 spdl. 6 sk.
I 1835 var besetningen 1 storfe, 4 sauer og 1 svin og utseden
X A td. bygg, 1 td. havre og 1 td. poteter.
Jon dode i 1842 og efterlot sig en beholdning på 75 spdl. 3 sk.
Det var da en stue med kjokken og fordør til 23 spdl., en ditto til
samme pris, en låvebygning, 8 spdl., et fjøs og høibu, 8 spdl., en
stall med vedskur, 2 spdl., og et stabbur, 2 spdl. Halvdelen av
kvernhuset med tilbehør verdsattes til 10 spdl.
Jon Larssens sønn, Hans Jonsen, hadde stedet efter faren.
Han blev gift i 1844. I 1854 flyttet han til Storstad vestre.
Derefter var Jon Jonsen Grundanvald på Fossneset. Gårdens
besetning var i 1865 i storfe, 5 sauer og 2 geiter og utseden *4 td.
bygg, 1 td. havre og 3 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 2 kyr,
11 sauer og lam, 3 geiter og kidd og 1 svin og utseden % td. bygg,
V/2 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Jon døde på Fossneset i 1900. Sønnen, Johan Jonsen, overtok
gården efter faren og kjøpte den av Verdalens kommune den 14.
april 1925 for 700 kr. Et skogstykke, skyld 15 ore, av Leirhaugen
blev tillagt gårdparten ved salget.
FOSSNESET VESTRE
Gårdsnr. 213, bruksnr. 2.
Gudmund Ellevsen hadde denne part antagelig fra 1767 til
sin død i 1816. Svigersønnen, Peder Ingvaldsen Sågen, gift i 1807
med Mali Gudmundsdatter, har vel brukt gården efter ham. Han
bygslet i 1824 Saukin, men døde på Fossneset i 1856. (Se Stor-
Ingvaldætten, Årstad). Gården hadde i 1835 en besetning på 1
storfe, 4 sauer og 1 geit og en utsed av V 4 td. bygg, 1 td. havre og
1 td. poteter.
Efter Peder overtok sønnen, Ole Pedersen, gården. Den hadde
i 1865 en besetning på 2 storfe og 6 sauer, og utseden var Y% td.
bygg, 1 td. havre og 3 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 1 ku, ----
327 Bind V
---
1 ungnaut, 8 sauer og lam og 2 geiter og kidd og utseden V 2 td
bygg, H 4 tdr. havre og 2 tdr. poteter.
Ole døde i 1883, og sønnen, Peder Olsen, overtok gården. Han
flyttet siden til Kvernmoen og døde der i 1906. Efter Peder hadde
så søstersønnen, Ole Ludvigsen, Fossneset til sin død i 1908. Eri
ke n hadde så gården, til svigersønnen, Ole Toresen Kinken, overtok.
Han kjøpte den av Verdalens kommune 14. april 1925 for 1200
kr. og kår. Et skogstykke, skyld 15 øre, av Leirhaugen blev tillagt
gårdparten ved salget.
Fossnesætten.
A. Peder Larssen (opføres i 1666 som husmann på Kvello. Han
var da 51 år og hadde en sønn Gudmund, l A år gl. Gudmund
var et meget sjeldent navn i bygden).
B. Gudmund Åsen.
Cl.Ellev Gudmundsen Fossneset (eller Sagneset). * 1716
Ingeborg Andersd. Sagneset.
D 1. Anders Ellevsen, f. p. Fossneset 1717.
D 2. Karen Ellevsd., f. p. Fossneset 1723.
D 3. Gudmund Ellevsen Fossneset, f. p «Sagneset*
1733, f 1816. * 1767 Ingeborg Olsd., f. i Ulv -
len 1745.
E 1. Ellev Gudmundsen Næs, Storstad vestre, f p
«Neset» 1768, f p. Storstad 1847. * *) 1796
Beret Barosd. Storstad, enke, f 1798, 38 år gl.
■) 1798 Sunni Jeremiasd. Midgrundan,
f 1800, 27 år gl. * ») 1801 Elsebe Toresd.
Holmen nedre, f 1835, 71 år gl. * 4 ) 1835
Anne Ellingsd. Hallem, f. p. H. 1788, f p.
Storstad 1840. (Se Øvre Stiklestadætten 111
s. 347, hvor det feilaktig står, at Ellev er f. p
Overneset). * 5 ) 1842 Marit Jonsd. Foss
neset, enke.
F 1. Beret Ellevsd., f. 1799, f 1801.
E 2. Ole Gudmundsen, f. p. Fossneset 1775.
E 3. Anders Gudmundsen, f. p. Fossneset 1777.
E 4. Mali Gudmundsd., f. p. Fossneset 1783
1807 Peder Ingvaldsen Fossneset, f. p. N
Holmenvald 1783, f 1856. Se Stor Ingvald
ætten, Årstad.
D 4. Baro Ellevsen Fossneset, f. p. «Sagneset» 1720
t p. Fossneset 1794. * 1757 Marit Børresd Årstad'
f. p. Å, 1733, fp. Fossneset 1814. Hun * 2 ) 1795
Jon Larssen N. Holmenvald, Fossneset. ----
328 Bind V
---
E 1. Ellev Barosen, f. p. Fossneset 1766.
F. 2. Borre Barosen Ulvillen, f. p. Fossneset 1769. * 1795 Sunni
Ellevsd. Ulvillen, f. i U. 1772, dtr. av Ellev Olsen U.
Fl. Karen Borresd., f. i Ulvillen 1795, f P- Gren 1880
* ') 1818 Jakob Kristiansen Dillan, Gren, f 1827 p. Gren.
* '-') 1828 Lars Bårdsen Tangen, Gren, f. p. Tromsdalen
1797, f som kårmann p. Gren 1879.
G I. 1 Beret Kristianna Jakobsd., f. p. Dillan 1820, f 1821.
G 2. 1 Marta Jakobsd. * Andreas Storlongdal, fl. til Snåsa
og kjopte gården Heimveg.
G 3.-'Beret Larsd., f. p. Gren 1830 * 1851.
G 4 r Baro Larssen, f. p. Gren 1832, f 1838.
G 5. 2 Jakob Larssen Gren, f. p. G. 1835.
G 6.-Sirianna Larsd. Gren, f. p. G. 1838.
F 2. Ragnhild Borresd., f. i Ulvillen 1798, f 1884.
F 3. Siri Borresd., f. i Ulvillen 1800, j 1881. * 1840 Gud
mund Pedersen Kårenget under Midtgrundan, f. p. Foss
neset 1807, f 1894. Se Stor Ingvaldætten, Årstad.
F 4. Baro Borresen, f. i Ulvillen 1803, f 1808.
E 3. Ingeborg Barosa., f. p. Fossneset 1758.
E 4. Siri Barosd., f. p. Fossneset 1763. * 1805 Ole Bentsen Foss-
neset (Hofstadvald i 1815).
GRUNDFOS FISKERI
Gårdsnr. 214.
Eiendommen er et fra gammel tid av skyldsatt laksefiske i
Grundfossen. (Se under: Fiskeri).
LEIRFIAUGEN
Gårdsnr. 215.
Navnet: Kalles: Aunet. — Holmen eller Leerhaugen 1723.
Skylden: Skylden var fra den tid, man kan begynne å regne
Leirhaugen som en særskilt gard, utskilt fra den ovrige del av
Midtholmen, 1 sp. 12 mkl., fra 1836 5 dal. 3 ort 1 sk, i 1907
11,95 mk. i ett bruk.
Eiere: Fra den tid, Leirhaugen kan følges som særskilt eien
dom, synes Trondhjems hospital å ha vært bygselrådig. I matn
kulen av 1650 er skylden 1 sp. 2 øre, idet en mindre part av Midt
holmen visstnok har vært regnet med, og eiendomsretten var slik
fordelt: ----
329 Bind V
---
Hospitalet
1 ore
12 mkl. og bygselretten.
16 »
St. Jørgens hus
Odelsgods
1 »
1 »
4 »
Stiklestad kirke
Vuku kirke
»
16 »
Tilsammen 1 sp. 2 øre
Herav er den del som tilhørte kirkene, siden gått over i Midt
holmen og alltid opført med 1 øre 18 mkl., idet Vuku kirkes part
er blitt 18 mkl.
Hospitalet har antagelig eiet denne part fra meget gammel tid.
Imidlertid er den senere forminsket, idet 1 øre — muligens ved
makeskifte — er gått over til Kronen, som således er blitt eier av
den største andel og bygselretten.
St. Jørgens hus' part er rimeligvis tidligere odelsgods. Huset
er stiftet i 1610 og la sig efter å samle sådant gods. Det øvrige
odelsgods i gården er i 1660-årene for 1 øres vedkommende gått
over til kapellanen, Erik Olsen Schancke, de 4 øre til Guttorm Hat
lem, og efter disse til deres arvinger. Schanckes part er senere
gått over til regimentsskriver David Tomassen, av hvem Rasmus
Ågesen Hagen kjøpte den ifl. skjøte av 24. august, tgl. 12. oktober
1702. Ved tinglesningen protesterte fogden med den begrunnelse,
at David Tomassen ikke hadde rett til å bortskjøte parten, da den
tillikemed mere gods var sekvestreret for en gjeld på 236 rdl. ifl.
to hjemtings- og lagtingsdommer, den siste avsagt 21. juni 1699.
(Se Minsås søndre). Hvordan det nu enn er, så blev iallfall Hagen
eier av dette øre, som han i 1730 overdrog til svigersonnen, Broder
Boysen, hvorved dennne landskyldspart gikk inn i det Hagenske
eller Vuku jordegods, som igjen i 1807 gikk inn i Verdalsgodset.
I 1723 er således eiendomsforholdet:
Kronen
1 øre — mkl.
Hospitalet
St. Jørgens hus
Guttorm Hallems arvinger
Rasmus Hagen
12 »
20 »
4 »
1» — »
Tilsammen 1 sp. - øre 12 mkl.
På en auksjon i Trondhjem over krongods 20. januar—6. mars
1728 kjøpte løitnant Peter Rafael Lund gården for 56 rdl. courant
og fikk skjøte 19. mai 1729. Efter Lunds død er den gått i arv til
sønnen, Peter Abraham Lund, hvorved den er kommet inn i Verdals
godset, hvis senere eier, assessor Hornemann, solgte denne gard ----
330 Bind V
---
tillikemed Midtholmen til Ole Mikkelsen Hellan for 1100 rdl. ved
skjote av 1. juli, tgl. 15. august 1766.
Ole Mikkelsen solgte disse gårder året efter for 1300 rdl. til
godsets nye eier, regimentskirurg Hans Jakob Blix, ved skjote av 1.
juli 1767, hvorefter den uten avbrytelse fulgte Verdalsgodset, inntil
Verdalens kommune i 1018 solgte den til Erik Olsen.
Aunet (Leirhaugen), sett fra nordøst 1930.
Fot. O. Snekkermo.
Brukere: Eiendommen har neppe vært således utskilt fra Midt
holmen, at den kan regnes som egen gard for henved 1640, og den
forste opsitter, som med noegenlunde sikkerhet kan henfores til
denne gard, het Laurits Olsen.
I 1654 bygslet Povel Arnt sen 1 sp. 12 mkl., «som Laurits Olsen
for ham formedelst afgangsmindelse (d. v. s. mot en godtgjorelse)
velvillig har opladt». Bygselsummen var 21 rdl.
At det er fogden, som har bygslet den bort, viser, at Kronen må
ha vært bygselrådig. Rimeligvis har gården ennu ikke vært helt
utskiftet fra Midtholmen, som var krongods.
Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 7 kyr, 4 geiter, 6 sauer
og 1 svin.
Ved matrikuleringen i 1660 blev tienden sått til x h td. bygg og
2 tdr. havre, ledingen til V 2 rdl. og småtienden til IV2 ort. «Findes
hommelhauge», heter det. Skylden blev foreslått nedsatt til 1 spand.
Paul var i 1666 49 år. Ellers får vi vite om ham, at han og
Lars Jonsen Kulstad i 1655 hver blev ilagt 2 rdl. i bot, «for de
slogedes og stotte hverandre overende paa Aarstad».
----
331 Bind V
---
Det har nok vært smått stell i Pauls tid: I 1676 oplyses, at
gården «formedelst des dyrleienhed» brukes bare for leding og land
skyld, altså med fritagelse for skatter, og ved tingsvidne i 1678
oplyses, at Paul er «ganske udarmet» — likeså i 1680.
I 1682 fikk gården en ny bruker, Ole Ågesen. Han betalte ikkt
bygsel, men bare 4 rdl. i «kjendelse» for gården, «som tilforn har
været brugt for skatterne, saa og ligget ode». Han har imidlertid
ikke vært der lenge: I 1694 heter brukeren Jon, og det oplyses da
ved tingsvidne, at gården beskadiges meget ved elvebrudd «og der
over hel ringe paa åger og eng, saa bonden i slet tilstand er ge
raaden». Den bruktes det år for kjolepenger, knektehold og monster
penger, og der avkortedes således i skatten 5 rdl. 3 ort 16 sk.
I 1697 er der atter en ny bruker, Anders, om hvem det heter, at
han ikke er god for å svare mere enn 2 rdl., og at der må avkortes
4 rdl. 1 ort 14 sk.
Jon Pedersen Levring fikk bygselbrev på Leirhaugen 7. mars,
tgl. 12. oktober 1700, på betingelse «gaarden ved bygning at for
bedre». Det tør ha vært dårlig bevendt med hus der på den tid.
Men det er vel tvilsomt, om han har maktet å foreta noen for
bedringer. I 1704 blev han tiltalt for leiermål i ekteskapet, en meget
graverende forseelse, for hvilken han blev domt til å ha sin halve
boeslodd forbrutt, hvilket må ha sått ham svært tilbake.
I 1718 het opsitteren Ole Bårdsen. Det tap, han led under
svenskenes innfall det år, synes ikke så stort; men så var det vel
heller ikke så meget å ta. Skaden opgis til:
Tilsammen 35 rdl. 48 sk.
Både Ole Bårdsen og hustruen døde ved disse tider.
Den følgende opsitter het Halsten. Han var der i 1723. Ved
matrikuleringen dette år oplyses, at gården hadde 1 husmann, som
sådde 1 pund; der var skog til gårdens fornødenhet, seter Vi mil
borte, slett bumark. Den betegnes som «meget tungvunden og frost
agtig». Utseden var 1 td. bygg og 2'/2 tdr. havre, avlingen 20 som
merlass vollhøi og 3 lass ekerhøi og besetningen 1 hest, 3 kyr, 2
ungnaut, 5 sauer og 2 geiter. Tienden blev sått til 3 skjepper bland
korn, 6 skjepper havre «ringe korn» og 6 mk. ost. Skylden blev
foreslått nedsatt 1 øre «formedelst ringe aufl og frostagtighed».
----
332 Bind V
---
Johan Svendsen Leirhaugen fikk bygselbrev 29. juni, tgl. 9.
septbr. 1748, av Ernesta Kunigunda Drejer. At hun har utstedt
bygselbrevet, tyder på et ennu varende fellesskap med Midtholmen;
ti hun var eier av denne gard, men ikke av Leirhaugen. Nogen vel
stand har det ikke vært hos Johan heller: Ved skifte i 1762 efter
hustruen, Beret Andersdatter, er registrert en besetning på 2 hester,
4 kyr, 2 ungnaut, 6 sauer, 4 geiter og 1 svin. Aktiva blev bare 67
rdl. 2 ort 18.; men så var det heller ikke nevneverdig gjeld, så be
holdningen blev 61 rid. 3 ort 22 sk.
Johan blev drevet fra gården av eieren, regimentskirurg Blix,
som i 1767 hadde kjøpt Verdalsgodset. I 1769 stevnet han Johan
til fraflytning og til å hore hans ed som «boslids mand» seiv å ville
bebo den. I 1770 fait dom, hvorved Johan blev dømt til å fravike
gården til faredag og dessuten betale omkostninger. Johan kjøpte
da samme år Sundby; men der kom han ikke inn, idet Maren Sundby
sått på sin manns bygsel og ikke vilde flytte. Herom utspant sig
atter en prosess, som er nærmere omtalt under Sundby. Johan
bygslet så i 1771 Kulstad.
Blix gjorde Leirhaugen til Verdalsgodsets hovedgård og bodde
der den tid, han eiet godset. Da han solgte dette i 1777, har han
rimeligvis flyttet derfrå.
Leirhaugens og Midtholmens eiendeler lå ennu på den tid noget
om hinannen. Folk forteller, at det gamle Leirhaugen lå ved Midt
holmen. Midtholmen eiet Aunet, et flatt jordstykke på sydsiden av
elven straks nedenfor Grundfossen. Blix på Leirhaugen og Jeremias
Anderssen på Midtholmen enedes da om et makeskifte, hvorved der
blev tillagt Midtholmen et stykke av Leirhaugen mot at eieren av
Leirhaugen fikk Aunet. Det stykke, som således blev bortbyttet,
blev skyldsatt 28. september 1773 for 2 øre 12 mkl. Blix forpliktet
sig til å bortflytte husene på Leirhaugen, som blev flyttet til Aunet.
Det er aldri tale om Leirhaugen mere nu undtagen i matrikulen ■ —
gården blir kalt Aunet.
Så har tambur Hans Nilssen Ulvillen (i 1763 gift med Gunhild
Amundsdatter Østvold) brukt gården nogen år. Han døde i 1781,
43 år gammtl. Ved skiftet efter ham var boet fallitt, idet aktiva var
58 rdl. 2 ort 23 sk., passiva 159 rdl. 2 ort 1 sk. Der registrertes
1 hest, 1 kalv, 6 småfe og 1 svin.
Derefter fikk Ole Kristoffersen Ulvillen bygselbrev på den av
regimentskvartermester Hjelm 3. oktober 1781, tgl. 15. august 1782.
Blandt kondisjonene var, at han uten betaling skulde ha tilsyn med
Østre Grundfos og Vangstad sager, besørge merket og nedfløtet
tømmeret til disse to sagbruk for 28 sk. dagen, skaffe det årlige
kvantum sagtømmer efter den på dette tidspunkt gjeldende pris
samt forrette arbeide ved sågen for billig betaling. Enn videre
----
333 Bind V
---
skulde landdrotten ha forkjøpsrett til, hvad der solgtes av opfodning
og avling på gården.
Efter Ole har sonnen, Mikkel Olsen, brukt gården, rimeligvis på
morens bygsel. I 1835 bruktes den av Jenssen under Holmen nedre
og hadde da en besetning på 3 storfe, 7 sauer og 5 geiter. Mikkels
mor, Siri Toresdatter Holmen nedre, døde som kårkone på Leir
haugen i 1841. Mikkel hadde i 1865 plass under gården.
I 1845 lot Jenssen besiktige og taksere gårdens hus. Der var da:
Våningshus, 40X11X7 34 alen med 19 fag vinduer, bordtekket og
med 3 ovner, verdsatt til 250 spdl., stall og låve, 25X11X8 alen, 70
spdl., fjøs, 20X9X6 alen, 30 spdl., stabbur, 10X7X6 alen, 25 spdl.,
ovnene 30 spdl., tilsammen 405 spdl.
Gården har en lang rekke år vært bolig for bruksfullmektigene
ved Verdalsgodset — både Johan Dahl og broren. Peter Olaus Dahl,
har bodd der og har rimeligvis også brukt gården. I 1865 opføres
bruksfullmektig Gerhard Dahl som forpakter. Gården hadde da en
besetning på 2 hester. 0 storfe, 14 sauer og 1 svin og en utsed av
2*/2 tdr. bygg. 13 tdr. havre og 16 tdr. poteter. På husmannsplassen
føddes 2 storfe, 9 sauer og 4 geiter og såddes Vi td. bygg, 1 Vi tdr.
havre og 4 tdr. poteter.
Den 17. desember 1874 bygslet sasmester Jeremias Ellevsen
Sagmoen gården for 400 spdl. og 18 spdl. årlig avgift. Den hadde
i 1875 en besetning på 3 hester, hvorav 2 under 3 år, 4 kyr, 4 ung
naut og kalver. 22 sauer oe lam, 5 geiter og kidd og 1 svin, og
utseden var Vis td. rue. 13/4l 3 /4 tdr. bverg, 10 tdr. havre og 9 tdr.
poteter. På plassen Mikkelaunet føddes 2 storfe, 10 sauer og 6
geiter og såddes Vi td. bvgg, 2 tdr. havre og 5 tdr. poteter.
Jeremias hadde gården til sin død i 1890, hvorefter enken og
sønnen Martin brukte den.
Den 12. desember 1901 festet Erik Olsen Over holmen gården,
og den 24. april 1918 kjøpte han den av Verdalens kommune for
16 000 kr. og kår til enken efter Jeremias; Martin og Inga Sagmo
skulde ha husrum. Skjøtet er av 9. juli 1919.
Sønnen, Ole Eriksen, eier og bruker gården nu. ----
334 Bind V
---
MIDTHOLMEN
Gårdsnr. 216.
Navnet: Holm 1590. Nørholumb(!) 1626. Holmen 1664.
Midtholmen 1723.
Skylden: Den gamle skyld var 2 sp. 1 ore 6 mkl., fra 1836 11
dal. 1 ort 1 sk., i 1907 19,50 mk., fordelt på 2 bruk, hvorav:
Midtholmen sondre 8,36 mk. og Midtholmen nordre 11,14 mk.
Eiere: Gården har fra begynnelsen av 1500-årene vært erke
bispegods, idet 1 sp. 2 ore 12 mkl. av Holm er opfort i Olav Inge
brigtsens jordebok. Dette blev ved reformasjonen beslaglagt av
Kronen, i hvis eie gården blev, inntil Ernestina Kunigunda Drejer
kjøpte den på en auksjon over krongods i Trondhjem 20. januar—
6 mars 1728 for 300 rdl. courant. Hun fikk skjote 28. mars 1735.
Stiklestad kirke hadde dessuten en landskyldspart på 1 ore og
Vuku kirke 18 mkl. i gården. Disse parter tillå formodentlig kir
kene helt fra middelalderen.
Efter Ernestina Drejers dod er gården — formodentlig ved
arv — gått over til Peter Abraham Lund og er derved kommet inn
i V erdalsgodset.
Da Rasmus Lyng i 1765 solgte dette til assessor Hornemann,
undtok han det under Midtholmen og Leirhaugen liggende laksevad
kast i Verdalselven. Dette avstod han for 90 rdl. til Erik Dahlstrøm
på Øren og Mikkel Reppe ved skjote av 15. august 1766.
Hornemann fraskilte godset Midtholmen og Leirhaugen, som
han i 1766 solgte til Ole Mikkelsen Heltan; men Verdalsgodsets fol
gende eier, Blix, kjopte gården tilbake igjen året efter. Leirhaugen
beholdt han; men Midtholmen solgte han i 1772 for 1200 rdl. til
Jeremias Larsen og Jeremias Anderssen Midtgrundan. Siden har
gården vært brukernes eiendom. (Se også Leirhaugen).
Brukere: Endrit j Holm har i 1520 betalt I x k lodd solv i tiende
penningskatt. Han har utvilsomt brukt denne gard. Samme mann
er sikkert den Enndre, som i 1549 har betalt 1 V 2 vet malt i land
skyld for AV2 ore i Holm. Gården fores under «Stiicthenns» gods,
hvorav vi kan slutte, at dette angar Midtholmen, som var gammelt
erkebispegods.
Samme år står Enndre paa Holmen for 1 pund 6 mk. smør og
4 pund mel i leding.
I skibskattmanntallet av 1559 har'vi Peder paa Holm og Haa
genn ibid. mellem Årstad og Østnes. Hvem av disse det er, som
har vært på Midtholmen, kan vi ikke gjøre oss nogen mening om.
lallfall fra begynnelsen av 1600-årene har gården hatt to op
sittere. De het Tollef og Villum (Vilhelm) og har vært der til om ----
335 Bind V
---
kring 1620, da de er blitt avløst av Peder og Jon Lauritsen. Jon
bygslet i 1623 1 sp. 2 øre 6 mkl. og betalte herfor 21 rdl. og brukte
sin part til sin død i 1666; han var da 71 år.
Peder har delvis opgitt sin part allerede i 1640, idet Anders
Pedersen da har festet V 2 sp., «som hans fader for ham oplod —
skal sørge for hans livs ophold». Bygselsummen var 7 rdl. Og i
1642 har Anders ytterligere festet V 2 sp. 6 mkl., «hans fader for
ham oplod», og har for dette betalt 9 rdl.
Midtholmen og Leirhaugen har ennu dengang neppe vært skilt.
På den samlede gard har samtidig med de to ovennevnte, Jon og
Anders, vært ennu en opsitter, Gjøel Anderssen, som må være
kommet dit ved ekteskap med enken efter en av de tidligere opsittere
og har vært på gården allerede i 1636, hvilket år han nemlig er
ilagt en bot på 3 rdl. «for hans skjændsord imot hans stifbørn og
andet hans udlempe», og det tilfoies, at han er «ganske forarmet».
Han har brukt en mindre part på 1 ore 18 mkl. Tilsammen har
altså de 3 opsittere brukt 3 sp. 1 øre 6 mkl., hvilket utgjør de to
gårders samlede skyld efter matrikulen av 1650. Skulde det på
denne tid virkelig kunne skjelnes mellem to gårder, så måtte det
bli til, at Peder og efter ham Anders nærmest har brukt Leirhaugen,
Gjøel en part av Midtholmen tillikemed en mindre part av Leir
haugen.
Efter Anders Pedersen er så i 1640-årene kommet inn den under
Leirhaugen nevnte Laurits, hvorefter Leirhaugen kan følges sær
skilt. Men ennu i 1650 opføres i matrikulen opsitterne således:
Jon Lauritsen brukte 1 sp. 2 øre 6 mkl.
Gjøel og Laurits brukte 1 sp. 2 øre.
Besetningen i 1657 var: På Jons part: 2 hester, 11 kyr, 5 geiter,
9 sauer og 2 svin. På Gjøels part: 2 hester, 7 kyr, 5 geiter og
6 sauer.
Den gamle Jon Lauritsen
er før 1669 avløst av Johan
Bertelsen. Ved matrikuleringen
dette år er tienden sått til 1 td.
bygg og 2 tdr. havre, ledingen
til V 2 rdl. 16 sk. og småtienden
til 1 ort 8 sk. «Findes hommel
haug och thømmerschouff», he
ter det. Skylden blev foreslått
sått til 1 sp. 1 øre.
Efter Johan Bertelsen er Ole
Johansen, formodentlig sønnen,
blitt leilending på gården. Når
denne i 1718 opføres som eneste
Gjøel Anderssens part er i
1669 foreslått sått i 2 øres skyld.
Tienden er sått til V 2 td. bygg
og 1 td. havre, ledingen 1 ort 8
sk. og småtienden til 20 sk. Der
fantes «hommelhoug och hus
tømmer».
Efter Gjøel, som i 1666 var
56 år, har sønnen, Anders
Gjøelsen, hatt gården. Den 28.
septbr. 1686 fikk dennes sønn,
Ole Anderssen, bygselbrev av
fogden Hans Kock på de 1 øre
18 mkl., som faren hadde brukt, ----
336 Bind V
---
leilending på Midtholmen, så
er nok dette feil og har sin
grunn i, at hele gården utgjorde
et dragonkvarter.
og som han nu «formedelst høi
alder og skrobelighed» godvillig
har oplatt for sonnen. (Efter
folketellingen av 1666 skulde
han imidlertid ennu ikke være
mere enn 46 år). I bygselbrevet
er inntatt den klausul, at «han
skal rydde og forbedre jorden
inden- og udengjerds, holde
gaarden ved god hævd og byg
ning og være sin landdrot horig
og lydig i alle maader».
Skaden ved svenskene i 1718 opfores for hele gården under ett
således:
Tilsammen 58 rdl. 48 sk.
Ved matrikuleringen i 1723 opfores fremdeles hele gården under
ett, nu dog med to opsittere, nemlig de tidligere, Ole Johansen og
Ole Anderssen. Den angis åha 1 husmann, som sår X A vog, skog
til gårdens fornodenhet, seter V 2 mil borte, «temmelig» bumark.
Gården betegnes som «letvunden til korn, men tungvunden efter
hø» — ellers måtelig kornviss. Utseden var 2tø tdr. bygg og 7tø
tdr. havre, avlingen 35 sommerlass vollhøi og 4 lass ekerhøi og
besetningen 3 hester, 7 kyr, 5 ungnaut, 11 sauer og 6 geiter. Tien
den blev sått til Ltd. 2 skjpr. blandkorn, 2 tdr. havre og 14 mk. ost,
og skylden blev foreslått nedsatt 18 mkl.
Det synes å ha vært ganske
smått stell på Midtholmen i disse
to opsitteres tid. Hvordan det
var hos Ole Johansen, får vi
rede på av skiftet efter hustruen,
Maren Nilsdatter, som døde i
1730. Der registrertes da 1
hest (foruten halvparten i dra-
Ved skiftet efter Ole Anders
sen, som døde i 1734, noteres en
besetning på 2 hester (og fjerde
parten i dragonhesten), 4 kyr,
3 ungnaut, 18 sauer, 5 geiter og
1 gris. Aktiva var 54 rdl. 6 sk.
og beholdningen 18 rdl. 3 ort
10 sk.
----
337 Bind V
---
gonhesten), 2 kyr, 4 ungnaut, 4
sauer og 6 geiter. Dette var i
september, og det var da 12
vinterlass hoi hjemme på går
den og 3 ved «aunet». Forst i
november blev kornavlingen
taksert — den var da kommet i
hus — og belop sig til 4tø tdr.
bygg og 8 tdr. havre. Boet var
fallitt med et underskudd på 9
rdl. 3 ort 15 sk. Blandt passiva
var prestens offerskjeppe for
årene 1722—30 å 2 ort.
Ole Johansen blev i 1731
gift med Agnes Olsdatter Hel
lan vestre. Han døde i 1742
og nu er gården blitt brukt av
Mikkel Anderssen. På hans part
synes husene i denne tid å ha
vært i bedre stand enn hos na
boen; ti ved besiktigelsen av
dragonkvarterene i 1747 treng
tes der bare nytt stabbur. Mik
kel kom senere til Årstad.
Efter Ole Anderssen har Vil
lum Iversen Elnes brukt gården
nogen år. Han dode i 1743, 56
år gammel. Da dette var like
efter de tre store uår, er det for
klarlig, at boet stod slett: Der
registrertes 2 kyr — hvorav for
resten den ene ikke tilhorte boet
— 1 okse, 3 sauer, 1 svin og 1
hest. Aktiva var 16 rdl. 3 ort
13 sk. og passiva 31 rdl. 2 sk.
Avlingen beregnedes efter tiende
angivelsen til I l * tdr. bygg og
like meget havre.
Enken, Beret Oundbjørns
datter, blev i 1747 gift med Erik
Olsen Heltan vestre, og han
brukte nu gårdparten til i 1767.
Da han tiltrådte, var husene i
mindre god stand: Ved besikti
gelsen i 1747 trengtes således ny
dagligstue og nytt underlag un
der storfe- og småfefjoset samt
ny låve. Gården hadde god skog.
Mikkel Anderssens sønn, Ole Mikkelsen Hellan, kjøpte ifl.
skjote av 1. juli, tgl. 15. august 1766, hele Midtholmen og Leir
haugen av Henr. Hornemann for 1100 rdl. Undtatt var den ved
Leirhaugen liggende husmannsplass tillikemed 4 mål av utmarken,
havnegang for 2 kyr og B—98 —9 småfe samt fornøden brenneved.
Endelig reserverte selgeren sig, at den skog, som var tjenlig til
sagtømmer, skulde føres til hans sagbruk «mod billig betaling».
Til gjengjeld blev det tillagt Midtholmen et tilsvarende stykke av
Leirhaugen, som omtalt under denne gard.
Ole lånte til kjøpet 1000 rdl. av etatsråd Møllmann mot pant i
gården og med Hornemann som kausjonist. Allerede året efter
overdrog han ved skjote av 1. juli, tgl. 15. august 1767, gårdene
til Hans Jakob Blix for 1300 rdl. og fikk under samme dato av
Blix bygselbrev på Midtholmen, som faren nu hadde opgitt for ham
på de vilkår, at han for livstid skulde ha fritt ophold på gården.
Blix solgte ved skjøte av 20. mars, tgl. 15. august 1772, Midt
holmen for 1200 rdl. til Jeremias Larssen og Jeremias Anderssen,
begge fra Midtgrundan. Ved skjøte av 22. februar 1774, tgl. s. d.,
avstod jeremias Larssen sin halvpart til Jeremias Anderssen for
----
338 Bind V
---
598 rdl. Dette var egentlig et bytte mot Jeremias Anderssens part
i Midtgrundan.
Nu blev det velstand på gården. Ved skifte i 1799 efter Jere
mias' hustru, Inger Olsdatter, er registrert en besetning på 4M*
hest, 14 kyr, 5 ungnaut, 14 geiter, 19 sauer og 6 svin og griser
Løsoret, hvoriblandt solvtoi for 17 rdl., verdsattes til 268 rdl 4 sk
besetning og avling til 374 rdl. og gården til 2000 rdl.; men der
var panteheftelse på denne på 600 rdl. til justisråd Meincke i Kjø
benhavn. 2 sonner og 2 dotre hadde hver fått i utstyr 100 rdl.,
og begravelsesomkostningene blev ført boet til utgift med 50 rdl'
Aktiva blev 2642 rdl. 4 sk. og beholdningen 1486 rdl. 2 ort.
Jeremias Anderssen overdrog ved skjote av 17., tgl. 18. august
1807, gården for 2200 rdl. til eldste sønn, dyrlæge og løitnant
Anders Holm, idet han dog forbeholdt sig mot å svare renter å
bruke og bebo den sondre halvdel av gården, så lenge han vilde,
og sidenha et kår på 4 tdr. bygg, 8 tdr. havre og for til 2 kyr
og 8 småfe. Kjøpesummen skulde først erlegges, når faren opgav
gården. Til stedmoren, som ikke hadde rett til kår, vedtok Anders
å betale 100 rdl., hvis hun overlevet mannen. Gården blev i 1810,
da Anders Holm optok et 3. prioritets lån på den, verdsatt til
4000 rdl.
En annen sonn, Lars Jeremiassen, kjopte i 1807 på auksjon et
kvernsted med husbygninger ved Ulvillen.
Jeremias Anderssen har nok drevet sin halve gard helt til sin
død i 1819. Skiftet efter ham viser nemlig en besetning på 3 hester,
4 kyr,4 ungnaut, 9 sauer, 14 geiter og 1 svin. Enda hadde han
noget før sin dod gitt hver av sine tre umyndige barn en ku. Mange
ting ved dette skifte tyder på en velstand langt over det almindelige
på en bondegård i den tid. Der noteres således en merskumspipe
med solvbeslag til 2 spdl., stueur med kasse, 2 jernovner og en del
sølvtoi samt 4 sett gardiner, bordduker, lakener og en del bøker.
Skiftet, som først blev sluttet året efter, viste aktiva for 1220 spdl.
4 ort 10 sk. og en beholdning på 977 spdl. 4 ort 16 sk. Sønnen
skyldte boet 550 spdl. på gården.
Anders Holm var militærdyrlæge — sannsynligvis utdannet
ved veterinærskolen i Stockholm. Synderlig inntekter ved praksis
hadde dyrlægene neppe i den tid, og Holms inntekter har iallfall
ikke strukket til for hans krav til livet, derfor gikk det jevnt tilbake
med ham. Han sees i 1830 å være stevnet for betydelige, inntil 5
år gamle skatterestanser.
I 1835 var gårdens besetning 5 hester, 18 storfe, 38 sauer, 14
geiter og 2 svin og utseden 2 tdr. bygg, 22 H> tdr. havre, Ys td.
erter og 11 tdr. poteter. ----
339 Bind V
---
Ved Anders Holms død var boet fallitt med et underskudd på
106 spdl. 1 ort 17 sk. Gården oplyses ved denne leilighet år om
annet å kunne fø 4 —5 hester, 14 —15 storfe og 30 småfe og å ha
en utsed av 2 tdr. bygg, 15 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Kornet gav
4 —5 fold, potetene 7 —B. Gården hadde fornøden skog og litt til
salg, dog i fellesskap med Leirhaugen, tålelig havnegang og seter,
Midtholmen søndre, sett fra sydvest 1929.
Fot. H. Anderson.
3 husmannsplasser og et übetydelig sagbruk, som ikke var i stand.
Dette hadde Anders Holm opført i 1829 og fått det taksert til å
skjære 4 tylvter tømmer årlig.
Ved skiftet er registrert 6 hester, 1 føll, 8 kyr, 7 kviger, 14
geiter, 20 sauer og 1 svin. Auksjonen over innbo og løsøre inn
bragte 266 spdl. 3 ort 23 sk., over plasshusene 32 spdl. 1 ort 7 sk.
og avlingen 137 spdl. 15 sk. Der var en mengde større og mindre
gjeldsposter, så passiva kom op i 2161 spdl. 3 ort 14 sk., hvor
iblandt en obligasjon til Trondhjems sparebank på 1000 spdl. mot
pant i gården.
Efter avdødes bestemmelse skulde gården deles mellem sønnene
Ellev og Johan for 1500 spdl. Imidlertid fant Johans formynder,
Lars Jeremiassen Ulvillen, det uforsvarlig å påbyrde sin myndling
en gard, som var så beheftet med gjeld, at han derved kom til å
sette til sin lille arv, hvorfor det blev bestemt, at gården skulde
utlegges til Ellev og Arnt. Den siste hadde i 1832 brukt Balgård
nordre ifl. kontrakt med Ingebrigt B. Den gard, som Ellev overtok,
er Midtholmen søndre.
----
340 Bind V
---
MIDTHOLMEN SØNDRE
Gårdsnr. 216, bruksnr. 1.
Først ved skyldsetningsforretning av 2., tgl. 10. oktober 1866,
er Midtholmen sondre og nordre skilt fra hinannen i matrikulen,
hvorved den forste fikk en skyld av 5 dal. 3 ort 1 sk., den siste 5
dal. 3 ort. Imidlertid var der 26.—31. august 1839, tgl. 13. oktbr.
1845, avholdt delingsforretning av Midtholmens og Leirhaugens
felles skog og mark, og den 25. septbr. 1854, tgl. 7. febr. 1855, er
det foretatt deling av Midtholmsgårdenes skog.
Midtholmen søndre hadde i 1865 en besetning på 3 hester, 11
storfe, 14 sauer, 8 geiter og 2 svin og en utsed av 3 tdr. bygg, 9 tdr.
havre og 10 tdr. poteter. På 2 husmannsplasser, Bakkan, var be
setningen 1 storfe, 13 sauer og 6 geiter og utseden % td. bygg,
13/4l 3 /4 tdr. havre og 3% tdr. poteter. I 1875 var besetningen på gården
2 hester, 7 kyr, 5 ungnaut og kalver, 16 sauer og lam, 19 geiter og
kidd og 3 svin og griser og utseden Va td. rug, 2 tdr. bygg, 9 tdr.
havre og 9 tdr. poteter, hvorhos */« mål anvendtes til andre rot
frukter. På husmannsplassene føddes 2 kyr, 14 sauer og 11 geiter
og såddes % td. bygg, 2 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Ellevs datter, Ingeborg Anna, var gift med Jens Jenssen Aspås
ffa Røros. Efter at Jens var reist til Amerika og var død der, skjø
tet Ellev gården til denne datter for 3000 kr. og kår til en årlig
verdi av 200 kr. Skjøtet er av 7., tgl. 13. august 1891. Ingeborg
Anna Ellevsdatter brukte gården i mange år.
Sønnen, Ellev Jenssen Aspås, overtok den senere. Hans enke
eier og bruker gården nu.
Fr as kilt part:
Midtholmsskogen, gårdsnr. 216, bruksnr. 3, er fraskilt og skyld
satt for 1 dal. 2 ort (2,78 mk.) den 25. juni, tgl. 12. august 1891,
og av Ellev Anderssen solgt til Verdalsbruket for 8000 kr. ved
skjote av 12., tgl. 13. august 1891. Herefter blev hovedbolets skyld
8,36 mk.
MIDTHOLMEN NORDRE
Gårdsnr. 216, bruksnr. 2.
Til denne gard, som Arnt Anderssen overtok, hører nu (efter
siste utskiftning) flatlandet nede ved elven. Arnt var første gang
gift med sitt søskenbarn, Guru Olsdatter Grundan og blev således
eier av Østgrundan. Sønnen Tomas fikk denne gard. Så blev han
i 1842 gift med Sirianna Ellingsdatter Stiklestad og blev således
eier av Stiklestad østre. Sønnen Gustav (av siste ekteskap) fikk
denne gard, men kjøpte siden Jermstad og omkom i skredet.
----
341 Bind V
---
Datteren av første ekteskap, Gunhild Birgitte Arntsdatter, fikk
Midtholmen nordre for 700 spdl. ifl. kjøpekontrakt fra faren av 5.
oktbr., tgl. 9. desbr. 1852. Der skulde svares kår til selgeren og
hustru samt 3 av deres barn.
Gunhild Birgitte var først gift med Ole Nilssen Reppe r som drev
både Reppe og Midtholmen. Efter Oles død har gården tildels vært
bortforpaktet.
Midtholmen nordre, sett fra sydvest 1920. I bakgr. Grundangårdene.
Fot. E. Musura.
I 1865 var Verdalsbrukets tidligere fullmektig, Peter Olaus Dahl,
forpakter der. Gården hadde da en besetning på 2 hester, 5 storfe,
12 sauer og 6 geiter og en utsed av 2 tdr. bygg, 10 tdr. havre og
8 tdr. poteter. På 3 plasser, Leirhaugmoen og Heiden, føddes 1
hest, 6 kyr, 12 sauer og 6 geiter og såddes % td. bygg, stø tdr.
havre og 12 tø tdr. poteter.
Gunhild Birgitte blev gift med Ole Anderssen Stuskin og flyttet
til Midtholmen. I 1875 var gårdens besetning 4 hester, hvorav 2
under 3 år, 5 kyr, 6 ungnaut og kalver, 31 sauer og lam, 22 geiter
og kidd og 2 svin og utseden X U td. rug, ltø tdr. bygg, 12 tdr.
havre og 10 tdr. poteter. På husmannsplassen Heiden føddes 7
sauer og 5 geiter og såddes l / M td. bygg, td. havre og 2K> tdr.
poteter.
Gunhild Birgitte døde 1905 og Ole i 1921. Hennes sønn av
første ekteskap, Arnt Olsen, eier og bruker gården nu.
Skogen, som hørte til Midtholmen nordre, er blitt delt mellem
denne gard og Østgrundan.
22
----
342 Bind V
---
Midtholmsætten.
De 3 første ledd er usikre.
A. Peder Midgrundan, opsitter på Midgrundan vestre i begyn
nelsen av 1600-årene, f c. 1646.
B. Anders Pedersen Midgrundan vestre (var i 1666 52 år gl.).
C. Ole Anderssen Grundan, f 1718.
D 1. Lars Olsen Midgrundan østre, f P- M. 1755, 67 år
gl., kjøpte gården i 1746. * 1722 Magnhild Olsd.
Vangstad.
E 1. Jeremias Larssen Midgrundan, f. p. M. 1723,
f 1792 * x ) 1761 Sunni Ingebrigtsd. Stiklestad
nordre, f. 1739, f 1764. Se Husanætten. 2 )
1767 Ingeborg Mikkelsd. Holmli, f 1807.
F I. 1 Karen Jeremiasd., f. p. Midgrundan 1763
* *) 1788 Anders Nilssen Vestgrundan,
f. 1760, f 1789, myrdet. Se Vestgrundan
ætten. * 2 ) 1794 Elling Olsen Steine
nordre, f. 1762, f 1844. Se Garnæsætten.
F 2* Lars Jeremiassen Midgrundan, f. p. M.
1768, f 1306, ugift.
F 3. 2 Mikkel Jeremiassen, f. p. Midgrundan
1770, f 1794, ugift.
F 4. 2 Synneve (Sunni) jeremiasd., f. p. Mid
grundan 1772.
F 5. 2 Magnhild Jeremiasd., f. p. Midgrundan
1775, f 1807, ugift.
F 6. 2 Karen Jeremiasd., f. p. Midgrundan
1777, f 1814. * 1806 Jon Anderssen
Vangstad, Nygarden, Midgrundan, f. p.
Lund 1785, f 1822. Han * 2 ) 1814 Eli
Jensd. Oklan. Se Lundsætten.
F 7. 2 Marta Jeremiasd., f. p. Midgrundan
1780. * l ) 1809 Ole Haldosen Minsås,
Midgrundan, hennes søskenbarn, f 1825
* -) 1825 Rasmus Jonsen Jøsås, Mid
grundan, f. p. Hallem nordre 1794, f p.
Østgrundan 1885. Se øvre Stiklestad-
ætten.
Gl. Ingeborg 015 d.,, f. p. Midgrundan
1809, fP- Steine 1847. * x ) 1840
Ellev Ottesen Lynum, Skei, enke
mann, f. i Skogn c. 1777, f 1844.
* 2 ) 1845 Jeremias Ellingsen Steine
nordre.
----
343 Bind V
---
H I. 1 Mette Ellevsd., f. 1842. * Tomas Arntscn
Grundan, f. 1836. Se nedenfor D 2, E 2,
F 1, G 1, H 1.
H 2- Elling Jeremiassen Reppe. * Grete Hal
vorsd. Lorås.
I 1. Ingeborg Ellingsd., f-
I 2. Juliane Ellingsd., ugift.
I 3. Elisabet Ellingsd., ugift.
I 4. Hanna Ellingsd., f. 1884, ugift.
I 5. Eleonora Ellingsd., f.
I 6. Ole Ellingsen.
G 2. Marit Olsd., f. p. Midgrundan 1818, f på Steine
1881. * *) 1843 Peter Olsen Midgrundan vestre,
t 1848, 40 år gl. * 2 ) 1849 Jeremias Ellingsen
Steine nordre, enkemann, hadde før vært gift med
søsteren Ingeborg. Se ovenfor.
H 1. Johan Petersen Steine nordre. * Maria
Larsd. Melby.
I 1. Marius Johansen Steine nordre, f.
1876. * Maren Martinsd. Sul, f. 1883.
Se Sulstuætten.
I 2. Lars Johansen Steine, Auglen. * Tora
Tiller.
I 3. Jeremias Johansen Steine, f.
E 2. Maren Larsd., f. p. Midgrundan 1725, f 1775. * 1754
Erik Gabrielsen Holmlien, f. p. Østgrundan 1719 Se
Holmliætten.
E 3. Marit Larsd., f. p. Midgrundan 1733. * Lars Sevaldsen
Østnes.
E 4. Siri Larsd., f. p. Midgrundan 1736.
Anders Olsen Midgrundan vestre, f p. Midtholmen 1785 81
år gl., kjøpte Midgrundan v. 1739. (Han kalles ved gifter
målet tambur Anders Olsen Hellan). * 1737 Inger Olsd
Vangstad, f 1759 «efter 8 års svaghed, 58 år 6 uger»
E 1. Marit Andersd., f. 1738. * *) 1762 Anders Larssen Stikle
stad, enkemann, f. p. Breding 1709, + p. Stiklestad 1769
Se Vester Bredingsætten. * 2 ) 1770 Ole Olsen Leirfald
Stiklestad. Se Leinsætten.
E 2. Jeremias Anderssen Midtholmen, f. p. Midgrundan 1743
t 1819. * 0 1765 Inger Olsd. Breding, f. p. B 1744 f p'
Midtholmen 1799. Se Vester Bredingsætten. * 8 ) 1801
Ingeborg Olsd. Faren nedre, f. p. F. 1782, f p. Midthol
men. Se Nedre Fårenætten.
F 1. Anders Jeremiassen Holm, løitnant og dyrlæge, f. p. ----
344 Bind V
---
Midgrundan 1766, f p. Midtholmn 1837. * 1805 Maria Ellevsd
Lundskin, enke, f. p. L. 1779, f P- Midtholmen 1847. (Hun hadde
med sin første mann, Arnt Lundskin en datter, Anne, * Kristofer
Iversen Årstad. Se Garnesætten).
G 1. Arnt Anderssen Grundan, Stiklestad, f. p. Midtholmen 1806.
+1 ) 1833 Guru Olsd. Grundan, f. p. Overholmen 1802, f P-
Østgrundan 1841, fosterdatter p. Østgrundan. * *) 1842 Siri
anna Ellingsd. Stiklestad, f. p. Melby 1806, enke efter Lars
Anderssen Stiklestad østre. Se Leinsætten.
H I. 1 Tomas Arntsen Grundan, f. p. G. 1834, f 1880. * Mette
Ellevsd. Steine, f. p. Skei 1842, f 1901.
I 1. Grete Augusta Tomasd., f. 1860. * Johan Kristian
Olsen Hafstad, Sparbu, f. 1858.
I 2. Jon Edvard Tomassen Gfunden, Østgrundan, f.
1866. * Trine Julie Nilsd. Leirset, f. 1870, f 1929.
J 2. Ingeborg Jonsd., f. 1900.
J 3. Arne Nikolai Jonsen Grunden, Levring, f.
1903. * Ingeborg Oddlov Annæusd. Okken
haug, f. 1901, f 1928. Se Okkenhaugætten,
Ysse.
K 1. Jon Edvard, f. 1927. K 2. Anders, f. 1928.
J 4. Johan Tormod Jonsen, f. 1907.
J 5. Alf Peter Jonsen, f. 1913.
I 3. Marta Sofie Tomasd., f. 1871. * Aksel Olsen Benum,
Fossing, Egge, f. 1867.
H 2. 1 Gunhild Birgitte Arntsd., f. 1836, f P- Midtholmen 1905.
* l ) 1856 Ole Nilssen Reppe, f. p. R. 1827, f smst. 1864.
* ■) 1866 Ole Anderssen Stuskin, Midtholmen nordre,
f. p. Stuskin 1832, f P- Midtholmen 1921.
I I. 1 Nils Olsen, f. 1857, f
I 2. * Arnt Olsen Holmen, Midtholmen nordre, f. 1863.
J I.° Janna Arntsd., f. 1898. * Peter Eriksen Over
holmen, f. 1888. Se Overholmsætten.
I 3. 2 Nils Ole Olsen, f. 1866, f.
I 4 2 Gustava Kristine Olsd., f. 1878. * *) Anton Edvard
Eriksen Høilo, f. 1873. * 2 ) O. P. Hallan, Høilo,
sersjant, f. i Skogn.
H 3. 1 Anne Maria Arntsd., f. 1841.
H 4. 2 Elen Arntsd., f. p. Stiklestad 1843.
H 5. 2 Gustav Johan Edvard Arntsen Stiklestad, Jermstad
vestre, f. p. Stiklestad 1849, f p. Jermstad 1893. Han
og hustruen, hustruens søster og alle barn undtagen
----
345 Bind V
---
eldste sønn omkom i skredet. * Sirianna Jensd., f. p.
Inderoy 1837, f 1893.
I l.Olav Gustavsen Stiklestad, sersjant, f. c. 1870.
Utvandret i 1903 til Ashby, Minn., og drev farming
endel år, men flyttet så til Duluth. Han er for tiden
formann i Duluth Tronderlag. * 1897 Henriette
Halvorsd. Lorås. Se Stuskinsætten 11.
J 1. Sigrun Alvhild Olavsd. Stiklestad. * Alexander
Millostan, Duluth.
J. 2. Georg Herlof Olavsen Stiklestad, San Fran-
cisco, tjente flere år i den amerikanske armé. *.
K l.Doris.
J 3. Odlaug Hazel Olavsd. Stiklestad, telefondame,
hjemme hos foreldrene.
I 2. Arnt Gustavsen, f. p. Inderøy 1875, f 1893.
I 3. Salve Gustavsen, f. p. Inderøy 1876, f 1893.
I 4. Julie Marie Gustavsd., f. p. Inderøy 1878, f 1893.
I 5. Tomas Gustavsen, f. p. Inderøy 1881, f 1893.
I 6. Jorgen Ragnvald Gustavsen, f. p. Inderøy 1884,
t 1893.
I 7. Gudrun Sofie Gustavsd., f. p. Inderøy 1886, f 1893.
I 8. Ole Ingvald Gustavsen, f. p. Inderøy 1888, f 1893.
I 9. Guruanna Gustavsd., f. p. Inderøy 1889, f 1893.
Ellev Anderssen Holmen, Midtholmen søndre, spillemann,
f. p. Midtholmen 1812, f smst. 1894. * 1838 Marit Olsd.
Storvuku, f. 1815, f 1892.
H 1. Ingeborg Anna Ellevsd., f. 1838.
H 2. Ole Ellevsen, f. 1842.
H 3. Ingeborg Anna Ellevsd., f. 1845, f 1905. * Jens Jens
sen Aspås, Skalstugan, f. p. Røros 1844. I Amerika.
I 1. Jens Jenssen Aspås, f. 1870. I Amerika.
I 2. Ellev Jenssen Aspås, Midtholmen søndre, f. 1872,
f 1922. * Marta Olsd. Østnes, f. 1880.
J 1. Ingrid, f. 1904, f 1905. J 2. Ingeborg Solveig,
f. 1906. J 3. Einar, f. 1912. J 4. Marie Lovise,
f. 1914. J 5. Else Matilde, f. 1917.
I 3. Marie Lovise Ellevsd., f. 1875, j 1924. * Morten
Moen, Holmen nedre, skogforvalter, f. 1865.
J l.Ella Mortensd. Moen, f. 1895, f 1911.
J 2. Einar Martin Mortensen Moen, læge ved Inn
herreds sykehus, Levanger, f. 1899. * Ester
Gjersøe, Oslo.
K 1. Karen Maria, f. 1928.
----
346 Bind V
---
J 3. Magnhild Ingebjørg Mortensd. Moen, f. 1907.
H 4. Jeremias Ellevsen Holmen, f. 1848, f 1887.
H. 5. Anna Marie Ellevsd., f. 1852. * Ole Olsen Røstum,
Byneset, amtsagronom, f. 1843.
H 6. Oliva Ellevsd., f. 1856. * Lorents Næs, Lorås, Røra.
Inger Maria Andersd., f. p. Midtholmen 1821, f P- Søkstad
i Frol 1807, begravet i Vuku. * x ) 1848 Hans Henriksen Søk
stad, Frol, enkemann. * -) 1860 Ole Olsen Garnes, enkemann,
f. 1819. Igen barn.
Johan Andreas Anderssen Breding, f. p. Midtholmen 1823,
i p. Breding 1883. * 1851 Guruanna Larsd. Breding, f. p.
B. 1826, f 1906, dtr. av Lars Olsen B. og h. Inger Jeremiasd.
H 1. Anne Maria Johansd., f. 1851, f 1891. * Laurits Johans
sen, Verdalsoren, f. 1854.
I l.Anna Maria Lauritsd., f. 1878, f 1917. * Severin
Ellevsen Grundanvald, f. 1874.
J 1. Bjarne Evald, f. 1901. J 2. Arne Ludvig, f. 1904
J 3. Gudrun Johanna, f. og f 1908. J 4. Seve
rin Gudmund,-f. 1909.
I 2. Ida Gustava Lauritsd., f. 1884, f 1890.
I 3. Marlotte Oline Lauritsd., f. 1886.
I 4. Gustava Nikoline Lauritsd., f. og f 1889.
H 2. Ingeranna Johansd., f. 1853, f 1923. * Martin Johan
nessen Brennmo, f. 1851, f 1925.
I 1. Maria Martinsd., f. 1876. * Johannes Ellevsen Grun
danvald, Breivoll, f. 1876.
J 1. Marius Johannessen, f. 1900. * Maria Olausd.
Tuset, f. 1898.
Kl. Olav Ingvar, f. 1925. K 2. Jon Marius,
f. 1927.
I 2. Gustava Martinsd., f. 1879. I Amerika.
I 3. Sirianna Martinsd., f. 1881. * Halvor Olsen Væren,
Elverum, f. 1888.
I 4. Johan Andreas Martinsen Breding, f. 1884. * Anne
Korneliusd. Haugan, f. 1891.
J 1. Martin, f. 1911. J 2. Kåre, f. 1912. J 3. Arne,
f. 1915. J 4. Margot Ragna, f. 1919, J 5. Sigrid.
J 6. Eldrid. J 7. Åsta Johanne, f. 1927.
I 5. Hans Marius Martinsen, f. 1887.
I 6. Marenanna Martinsd., f. 1891. f 1912.
J. I.° Magnhild Aslaug Mariusd., f. 1912.
I 7. Inger Oline Martinsd., f. 1895. * Ole Olsen Evjen,
f. i Selbu 1889.
J 1. Astrid Olsd., f. 1920. ----
347 Bind V
---
H 3. Oline Johansd., f. 1856. I Amerika. * ') Martinus
Andosen Storstad, f. 1852, f i Amerika. * 2 ) Jakob
Andosen Storstad, f. 1848. Se Overholmsætten.
H 4. Julianna Johansd., f. 1859, f 1927. * Jon Karl
Karlsen Sorhaugvald, f. 1865. I Amerika.
I 1. Johan Andreas Jonsen, f. 1890.
H 5 Oline Emilie Johansd., f. 1865, f 1921.
H 6. Mette Nikoline Johansd., f. 1869, \ 1884.
Ole Jeremiassen Levring, lærer, f. p. Midgrundan 1769. * 1795
Beret Jakobsd. Overholmen, f. p. Molden 1758, f P- Levring
1844, enke efter Erik Olsen Overholmen.
Gl. Inger Olsd. Levring, f. p. Overholmen 1797, f P- Lev
ring 1871. * l ) 1833 Ole Olsen Faren, Levring, f. 1809,
f 1844. * 2 ) 1847 Halvor Johannessen Lyng, Levring,
f 1819. Se Nedre Fårenætten.
G 2 Erik Olsen Melby, i. p. Overholmen 1799, f P- Melby
1844. * 1833 Elen Anna Pedersd. Melby, f. p. M. 1814
dtr av Peder Anderssen M. og h. Guru Pedersd.
G 3. Guru Olsd., f. 1802, f 1841. * 1833 Arnt Anderssen
Grundan, f. p. Midtholmen 1806. Se ovenfor under F 1,
G 1.
Lars Jeremiassen Ulvillen, f. p. Midtholmen 1774. 1802
Guru Olsd. Faren nedre, f. 1781.
Gl. Inger Larsd., f. p. Midtholmen 1803, f 1874. * 1825
Mikkel Toresen Hellan, f .p. H. mellem 1797.
H l.Tore Mikkelsen, f. 1826.
H 2 Lars Mikkelsen, f. i Ulvillen 1827. * 1848 Lisbet
Mortensd. Årstadvald, f. 1818.
I 1. Marta Larsd., f. 1848.
I 2. Mikal Larssen Ekloe, f. 1852, overkonduktør,
T.hjem. * Bergitte Berthelsen, f. i Levanger-
Skogn 1854.
J 1. Ludvig Mikalsen Ekloe, Oslo, kaptein ved
I. R. 13 og ingeniør, i. i Trondhjem 1879.
* Elisabeth Jacottsen, f. i Bergen 1885.
Kl. Per, f. 1922. K 2. Anne Margrete,
f. 1928.
H 3. Anne Mikkelsd., f. p. Hellan 1832.
H 4. Guruanna Mikkelsd., f. 1835,
H 5. Jeremias Mikkelsen, f. 1838.
H 6. Inger Mikkelsd., f. 1841.
G 2. Ole Larssen Ulvillen, f. i U. 1807, f 1891. * 1837 Ragn
hild Olsd. Sulstuen, f. p. S. 1813, dtr av Ole Ellevsen S.
og h. Siri Nilsd. Se Sulstuætten. ----
348 Bind V
---
Hl. Sirianna Olsd., f. 1838. * Johannes Årstad. I Ame
rika.
H 2. Lars Olsen, f. 1840. I Amerika.
H 3. Ole Olsen Ulvillen, Østgrundan lille, f. 1842, f 1890.
* Marit Ellingsd. Skrove, Midgrundan, f. 1849.
f 1928.
I I.° Johan Ludvig Olsen, f. i Leksvik 1870.
12. Ragnhild Olsd., f. 1878. * Olav Johannessen
Holmli, Ulvillen, f. 1873.
J 1. Ole, f. 1899, f 1917. J 2. Johannes, f. 1901,
f 1917. J 3. Martin, f. 1906, f 1922. J 4.
Ragna, f. 1909. J 5. Ottar, f. 1910. J 6.
Magnhild, f. 1912. J 7. Ella, f. 1914. J 8
Jon Oddvar, f. 1916, J 9. Solveig, f. 191 S
J 10. Alf, f. 1920. J 11. Odd, f. 1923.
I 3. Maren Olsd., f. 1881, f 1882.
I 4. Jon Marius Olsen, f. 1883.
I 5. Anna Marie Olsd., f. 1885.
I 6. Oline Olsd., f. 1887. * Benjamin Olsen Tangvik,
Stadsbygd, snekker, f. 1876.
I 7. Maren Olsd., f. 1890.
18. Elise Olsd, f. 1893.
H 4. Guruanna Olsd, f. 1846. * Peter Andreassen Heim
veg Snåsa, f. 1848.
H 5. Jeremias Olsen, f. 1850. I Amerika. * Kirstine An
dreasd. Efastpladsen.
03. Ingeborg Larsd, f. i Ulvillen 1814, f 1891. * 1842
Elling Berget.
G 4. Beret Marta Larsd, f. i Ulvillen 1816. * 1845.
G 5. Malena Larsd, f. i Ulvillen 1819, f p. Dillan 1848.
* 1841 Jeremias Iversen Årstad, Dillan, f. 1809, f 1888.
Se Garnesætten.
G 6. Jeremias Larssen Ulvillen, f. i U. 1821, f 1874, ugift.
G 7. Liva Larsd, f. p. Grundenget 1824, f p. Midtholmsvald
1867. * 1853 Anders Iversen Årstad, f. 1823, f 1908.
Se Garnesætten.
Inger Jeremiasd, f. p. Holmen 1779, f p. Årstad 1869. * 1805
Iver Kristofersen Årstad, f. 1774, f 1844. Se Garnesætten.
Gunhild Jeremiasd, f. p. Midtholmen 1782, f p. Østgrun
dan 1829. * Tomas Olsen Østgrundan, f. p. 0. 1772, f smst.
1830. Ingen barn.
Inger Jeremiasd, f. p. Holmen 1904, f p. Breding 1869.
* 1826 Lars Olsen Breding, f. p. B. 1800. Se Vester Bredings
ætten. ----
349 Bind V
---
F 7. 2 Malena Jeremiasd., f. p. Midtholmen 1807, f P- Fikse sondre
1883. * Nils Nilssen Haugset, Fikse søndre, f. i Sparbu 1815,
f p. Fikse 1884.
G 1. Jeremias Nilssen, f.
G 2. Anders Nilssen Fikse søndre, f. 1838. * 1871 Anne
Marta Ellingsd. Sende øvre, f. p. S. 1833. Se Øvre
Stiklestadætten.
H 1. Mette Andersd. Fikse, f. 1872, ugift.
H 2. Marta Andersd., f. 1874, * i Amerika.
F 8. 2 Ole Jeremiassen Holmen, skolelærer, f. p. Midtholmen 1809,
flyttet i 1850-årene til Nordland. * 1832 Malena Olsd.
Kleppen, f. p. K. 1809, dtr. av Ole Pedersen K. og h
Johanna Olsd.
G 1. Jeremias Olsen, f. p. Auskin 1834.
G 2. Ingeborg Anna Olsd., f. 1836.
G 3. Ole Olsen, f. 1839.
G 4. Ingeborg Olsd., f. 1842.
G 5. Anders Olsen, f. 1845.
G 6. Inger Maria Olsd., f. 1848.
HOLMEN NEDRE
Gårdsnr. 217.
Navnet: Uttales: Nerholmen. — af Nedreholm 1491. Holm
1520. Nidre Holm 1530. Holm 1559, 1590. Neder Holme 1664.
Neder Holmen 1723.
Oldnorsk Holmr, hankjønnsord.
Skylden: Den gamle skyld (1650) var 3 sp., i 1700 nedsatt til
2 sp. (approbert i 1703), fra 1836 15 dal. 2 ort 9 sk., i 1844 avfelt
til 14 dal. 3 ort, i 1907 30,81 mk. i ett bruk.
Eiere: I lensregnskapet av 1549 opføres gården under Holms
gods; den må altså i middelalderen ha tilhørt klostret på Munkhol
men. Ved reformasjonen gikk dettes gods over til Kr onen, i hvis eie
gården nu var inntil 1728, da den ved den under Midtholmen
nevnte auksjon blev solgt til krigsråd Åge Hagen for 282 rdl. ifl.
skjøte av 9. septbr. 1728. Hagen må ganske snart efter ha overdratt
den til svogeren, Broder Boysen. Herom finnes dog intet tinglest
dokument, men i 1732 sees Åge Hagen å ha makeskiftet til sig
Holmen nedre av Broder Boysen mot to Overholmsgårder, Holmli
vestre, Bjartan og en landskyldspart i Breding. Makeskifteskjøtet
er av 23. juni 1732.
Ved Åge Hagens død gikk hans jordegods i arv til søsterdatteren,
Anna Marie Aussig. Major Aussig solgte ved skjøte av 1. juli ----
350 Bind V
---
1768, tgl. 20. febr. 1769, godset til generalauditør Kjerulf og kap
tein Bay. Hermed gikk Holmen nedre inn i Verdalsgodset, som den
fremdeles tilhører.
Brukere: Av de to i 1520 nevnte opsittere, Endrit f Holm og
Bord ibidem, har visst den siste brukt Holmen nedre. Han betalte
2 lodd sølv i skatt og 2 lodd sølv for jordegods, så han har vel
eiet en del i gården.
Holmen nedre, sett fra nordvest 1930.
Fot. O. Snekkermo.
Otther paa Motmenn står i 1549 for 1 pund smør og 4 pund
mel i leding og i skibskattmanntallet av 1559 kan vi muligens hen
føre Hagen til denne gard.
I begynnelsen av 1600-årene het opsitteren Bård rimeligvis en
ætling av den Bård, som var der i 1520, Han har i 1606 betalt 3
rdl. i landbohold og har vært på gården til henimot 1615, da han
er blitt avløst av Anders Olsen, som så brukte den i henved 40 år.
Enken, Marit Svendsdatter, blev gift med Mikkel Olsen, som bygslet
den i 1656 og betalte i bygsel 18 rdl. pr. spand, tilsammen 54 rdl.
At bygselsummen var så høi, tyder på, at gården har vært i bra
stand. Anders har kanskje drevet litt bedre gardsbruk enn vanlig;
han har iallfall hatt stort tjenerskap, idet han i 1645 har betalt
kopskatt for 3 drenger og 3 tjenestepiker
Besetningen var i 1657 4 hester, 19 kyr, 1 bukk, 6 geiter, 14
sauer og 3 svin — en av de største i Vuku sogn.
I 1665 har gården ny opsitter, Ole Anderssen, rimeligvis en sønn
av Anders Olsen. Han var bare 22 år gammel.
----
351 Bind V
---
Ved matrikuleringen i 1669 er tienden sått til P/2 tdr. bygg og
3!2 tdr. havre, ledingen til 5 ort og småtienden til 2tø ort; der var
«hommelhaug och hustømmer». Skylden blev foreslått nedsatt til
2V2 spand.
I de dårlige år i slutten av 1600-tallet har ikke Ole kunnet klare
alle ydelser. I 1688 blev gården slettet som dragonkvarter, og i
1680 oplyses, at den har vært brukt for 10 rdl. avgift, hvilket ikke
engang var halvparten av det ordinære beløp, så der måtte føres
til avgang 15 rdl. 21 sk.
Den 20. septbr. 1700 blev den besiktiget på grunn av elvebrudd,
hvorav den da i mange år hadde tatt skade. Om en husmannsplass
vestenfor gården heter det, at den var «skrækkelig paa åger og eng
udtagen». Likeså hadde Inna tatt ut en 4—6 mål på sydsiden.
Skylden blev da nedsatt til 2 spand.
Marit Olsdatter Nerholmen (formodentlig Ole Anderssens dat
ter) blev i 1708 gift med Mikkel Toresen Vangstad, og han overtok
nu gårdens bruk. Han led et stort tap under svenskenes innfall i
1718, idet skaden beskrives således:
1 badstue med 3 tylvter bord opbrent 6 rdl. 24 sk.
Tilsammen 177 rdl
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården hadde 2 hus
menn, som hver sådde 1 vog, litt sagtømmerskog og ellers hustøm
mer, brenne- og gjerdefang til fornødenhet, seter V 2 mil borte, ringe
og slett bumark. Under gården hørte en fjellslette, sått til 6 sk. i
skatt. Den betegnes som «tungvunden og maadelis kornvis». Ut
seden var 3 tdr. bygg og 10 tdr. havre, avlingen 46 sommerlass
vollhøi og 5 lass ekerhøi og besetningen V/2 hest, 10 kyr, 8 ungnaut,
16 sauer og 4 geiter, Tienden blev sått til 1 td. blandkorn, 2 tdr.
2 skjpr. havre, 1 mk. lin og 20 mk. ost, og skylden blev foreslått
iorhøiet med 18 mkl., så det ser ut til, at gården har vært i god
stand. Mikkel synes i det hele å ha vært en duelig mann, som har
holdt alt i orden; iallfall fantes intet å utsette på husene ved besikti
gelsen av dragonkvarterene i 1747. Litt krigersk har han kanskje
----
352 Bind V
---
vært: I 1730 sees han å være stevnet av fogden for slagsmål med
Ole Indalen i et bryllup på Årstad, hvor nok forresten flere har
vært i hårene på hverandre.
Da Marit døde i 1751, opgav Mikkel, som nu var 72 år gammel,
gården for sin eldste sønn, Tore Mikkelsen, som fikk bygselbrev av
justisråd Åge Hagen 24. mars, tgl. 2. juni 1751. Han hadde for
resten allerede i 1748 bygslet 1 sp. og blev nu der til sin død i
1783. Han var en velholden mann: På skiftet efter ham registrertes
aktiva for 351 rdl. 3 ort 2 sk., hvoriblandt adskillige utestående
tilgodehavender, og beholdningen blev 216 rdl. 2 ort. Besetningen
var 4!£ hest (hvoriblandt en «brøstfeldig» unghest), 7 kyr, 7 ung
naut, 6 geiter, 12 sauer og 2 svin. Skiftet holdtes i januar, og der
var da 18 tdr. bygg og 50 tdr. havre i behold. De gifte barn hadde
hver fått 24 rdl., og de ugifte fikk nu et lignende beløp, som førtes
boet til utgift.
Enken, Mali Olsdatter, giftet sig med den 40 år yngre Kristofer
Olsen Steine nordre (se Garnesætten), som fikk bygselbrev av Hjelm
25. mars 1784, tgl. 21. febr. 1785. Malis eldste sønn, Mikkel
Toresen, vedblev å bo på gården som inderst og hadde på sine
gamle dager et kår. Han døde der i 1813.
Mali døde i 1796, 79 år gammel, og enkemannen gav henne en
stilig begravelse, som han fikk godtgjort med 30 rdl. i boet. Skiftet
viser et velstandshjem: Der var både sølvskjeer, sølvbeger, lene
stoler og slagur, derimot ingen jernovner — bare grøtstensovner.
Den registrerte besetning var AV 2 hest, 15 kyr, 10 ungnaut, 17
geiter, 25 sauer og 2 svin. En elvebåt og en gammel f erge hørte til.
Aktiva blev 490 rdl. 2 ort, og gjeld fantes ikke, så beholdningen
blev 442 rdl. 2 ort 16 sk.
Kristofer giftet sig snart efter op — nu med en ung kone, Anne
Jonsdatter Storvuku, med hvem han fikk 4 døtre, hvorav den eldste
blev gift med Jon Auskin, den annen med Kristen Volden.
Da Meincke var blitt eier av Verdalsgodset, utså han Holmen
nedre til brukets hovedgård, og inngikk derfor en kontrakt med
Kristofer, som avstod sin bygsel til Holmen mot bygsel på Steine
søndre for sin og hustrus levetid samt av Holmen et kår på 2 tdr.
bygg 1 °g 6 tdr. havre. Hvis han ikke vilde benytte retten til å bygsle
Steine, skulde en av døtrene få den. Dessuten skulde han være
fritatt for bruksdrift av Steine. Kontrakten er tinglest 16. august
1828 samtidig med bygselbrevet på Steine, som er utstedt 22.
juni samme år.
Kristofer fikk dog ikke nyte godt av dette, da han døde allerede
i januar 1829. Skiftet efter ham viser omtrent det samme utstyr —
og den samme mangel på jernovner — som i 1796. Besetningen
----
353 Bind V
---
var 4 hester, 6 kyr (hvorav 3 til 10 spdl. — noget over det sedvan
lige i den tid), 7 ungnaut, 16 sauer, 30 geiter og 2 svin. Aktiva var
334 spdl. 3 ort 14 sk. og beholdningen 130 spdl. 2 ort 10 sk. Enken
Anne flyttet nu til Steine, hvor hun døde i 1835.
Siden har Holmen nedre vært hovedgård for Verdalsbruket og
sete for dets kontor. Jenssen opholdt sig meget der om somrene, la
an på å gjøre gården til et mønsterbruk og holdt agronom der.
I 1835 var besetningen 7 hester, 22 storfe, 94 sauer, 7 geiter
og 2 svin og utseden % td. bygg, 9 1 /4 tdr. havre, 2 tdr. erter og
57!/ 2 tdr. poteter. Dette er næst efter Vist nedre og Bjartnes den
største besetning på nogen Verdalsgård den tid. Leirhaugen bruktes
da under gården.
I 1844 blev gården efter rekvisisjon av Jenssen besiktiget. Det
viste sig da, at den lave del av gården på vestsiden av Inna, ialt 74
mål åker og eng, var betydelig skadet av den overordentlig store
flom i desember 1843. Noget var utgravet, og over en del var
lagt grus og sand, så det var gjort übrukelig for en 15 —20 år.
lalt var der således ødelagt 15 mål, hvorfor skylden blev nedsatt
til 14 dal. 3 ort.
Jenssen bygget gården helt om: I 1845 er der avholdt takst,
hvorved husene blev verdsatt til 1495 spdl. Der var da: En hoved
bygning, 26X11X8 alen, med 4 under- og 3 overværelser og 14
fag vinduer, tekket med bord og forsynt med 4 ovner — 250 spdl.,
stall, fjøs og gjødselhusbygning av sten, 68X16X8 alen, 8 fag vin
duer — 800 spdl., låvebygning av bindingsverk, 34X18X6 alen
— 250 spdl., stabbur, 7 3 /4X6!/ 2 X6 alen — 12 spdl., alt bordtekket,
småfefjøs, 24 1 / 2 X10X7 alen — 40 spdl.
I 1865 var Ole Gundbjørnsen forpakter på gården. Den hadde
da en besetning på 6 hester, 24 storfe, 51 sauer og 4 svin og ut
seden var 10 tdr. bygg, 20 tdr. havre, V 2 td. erter og 25 tdr. poteter.
På de to husmannsplasser, Skotrøberget og Sagmoen, var beset
ningen 4 storfe og 15 sauer og utseden % td. bygg, 1% tdr. havre
og 5 tdr. poteter.
I 1875 dreves gården av Peter Andreas Gjørv fra Inderøy som
gårdsbestyrer. Den hadde da en besetning på 7 hester, hvorav 1
under 3 år, 3 okser, 18 kyr, 3 ungnaut og kalver, 22 sauer og lam
og 4 svin og griser og en utsed av 5 tdr. bygg, 21 tdr. havre, 2!/ 2
tdr. havre til grønnfor, 90 skålpund gressfrø og 15!/ 2 tdr. poteter,
hvorhos 3 mål anvendtes til andre rotfrukter. På plassen Holm
berget føddes 2 kyr, 1 ungnaut, 8 sauer og 1 svin og såddes % td.
bygg, 3 /i td. havre og 2 tdr. poteter.
Da Verdalens kommune solgte Verdalsbruket, fulgte denne gard
med skogeiendommene, så Verdalsbruket eier den fremdeles. Jorden ----
354 Bind V
---
på vestsiden av Inna tok Verdalens kommune fra gardert; Jon
Nordnes leier denne. Noget er også lagt til plassen Holmberget,
som nu er selvstendig gard.
Fr as kil te par ter:
Holmsberg, den gamle husmannsplass Holmberget, er av Ver
dalens kommune solgt 6. juni 1922 til Tomas Holmsberg for 3000
kr. Et skogstykke av Dillan, skyld 5 ore, er lagt til.
Heim (tidligere Pladsåkeren), ca. 30 mål, er solgt til skogfor
valter Morten Moen. Til denne horer et skogstykke oppe ved Årstad.
B. Hans Gundbjornsen Breding. * Anne Halvorsd.
C. Gundbjørn Hanssen Breding.
D Gundbjornsd. Breding. * Tore Olsen Breding.
El. Gundbjørn Toresen Auskin, f 1716. (Dette er
de samme 5 første ledd som i Fårenætten).
E 2. Mikkel Toresen Holmen nedre, f 1757, 78 år 16
uker gl. (Antagelig er han bror av Gundbjorn
Toresen Auskin, idet denne var kaveringsmann
ved hans ekteskap i 1708). * 1708 Marit Olsd.
Holmen nedre, f 1751, 69 år 3 mdr. gl.
F l.Tore Mikkelsen Holmen nedre, f. p. H. 1711,
t smst. 1782. * 1748 Mali (Malene) Olsd
Rød, f. p. R. 1717, f 1796. Hun * L> ) 1784
Kristofer Olsen Steine nordre, Holmen.
G 1. Mikkel Toresen Holmen nedre, f. p. H.
1749. * 1774 Marit Toresd. Prestgård,
f. c. 1750. Se Flyanætten.
H 1. Beret Mikkelsd., f. p. Holmen 1774.
* Jakob Færgemand.
H 2. Gjertud Mikkelsd., f. p. Holmen
1777, f 1819. * 1800 Nils Larssen
Breding, Dillanvald.
I 1. Marta Nilsd., f. p. Dillanvald
1803. ■* 1825 Ando Olsen
Storstad.
12. Beret Nilsd., f. p. Dillanvald
1806. * 1831 Jeremias Olsen
Storstad.
I 3. Mikkel Nilssen, f. p. Dillanvald
1812. * 1832 Marta Kristina
Nilsd. Holmen.
----
355 Bind V
---
14 Tore Nilssen, f. p. Dillanvold 1816. * 1844.
H 3. Marit Middelsd., f . p. Holmen 1783, + 1875. * Lars
Olsen Østgrundvaldet.
H 3. Mali Mikkelsd., f. p. Holmen 1780
G 2. Ole Toresen.
G 3. Marit Toresd., f. p. Holmen nedre 1752. *' 1782 Ellev
Olsen Lundskin, enkemann, hennes tremenning. * T 1794
Arnt Sivertsen Gudding, Lundskin, f. 1762.
G 4. Anne Toresd., f. p. Holmen nedre 1754, f 1838 p. Midt
hellan. * Tore Olsen Hellan. Se Fårenætten.
G 5. Gunhild Toresd., f. p. Holmen nedre 1756, f som kår
kone p. Prestgård 1845. * 1790 Jon Toresen Prestgård,
f. p. P. 1756. Se Flyanætten.
G 6. Siri Toresd., f. p. Holmen nedre 1758, t som kårkone p.
Leirhaugen 1841 * 1781 Ole Kristofersen Ulvillen, Leir
haugen, hennes soskenbarn, f. i Ulvillen 1745.
H 1. Lisbet Olsd., f. p. Leirhaugen 1782, f 1833. * 1824
Anders Jonsen Overholmen, f. 1789. Han * 2 ) 1844.
H 2. Mali Olsd., f. p. Leirhaugen 1784, f P- Haugåsen
under Hallan 1838. * 1824 Sivert Sivertsen Hallan-
vald, enkemann.
H 3. Kristofer Olsen, f. p. Leirhaugen 1789, f 1810.
H 4. Tore Olsen, f. p. Leirhaugen 1794.
H 5. Mikkel Olsen Leirhaugen, f. p. L. 1799. Hadde i
1865 plass under L. * 1828 Gjertrud Jonsd. Over
holmen, f. 1798, f 1866.
H 6. Peder Olsen, f. c. 1800.
G 7. Elsebe Toresd., f. p. Holmen nedre 1762. (Var p. Stor-
stad 1801).
F 2. Ole Mikkelsen Hellan, f. p. Holmen nedre 1713. * 1746
Randi Anderd. Musum, enke efter Jon Halvorsen M.
F 3. Guru Mikkelsd., f. p. Holmen nedre 1715. * J ) 1742 Jon
Olsen Rød, f 1762. ' ') Ole Torkildsen Kulsli, Rød.
F 4. Beret Mikkelsd., f. p. Holmen nedre 1717. * 1745 Ellev
Olsen.
F 5. Gunhild Mikkelsd., f. p. Holmen nedre 1720.
F 6. Mali Mikkelsd., f. p. Holmen nedre 1722.
F 7. Karen Mikkelsd., f. p. Holmen nedre 1724.
ÅRSTAD
Gårdsnr. 218.
Navnet: Orestad 1520. Aarstadt 1590. 1610. Aarsta 1626
Aarstad 1664. 1723.
----
356 Bind V
---
Oldnorsk: Ormstabir, sammensatt med mannsnavnet Or mr.
Navnet finnes med samme uttale på flere steder, hvor denne oprin
nelse er bevislig ved middelalderske navneformer.
Skylden: Den gamle skyld var 1 sp. 2 øre 12 mkl., siden nedsatt
til 1 sp. 12 mkl. (Den noget forskjellige skyld, som til forskjellige
tider anføres for denne gard, har visstnok sin grunn i, at et kvern
sted på 1 ore dels er medregnet, dels ikke).
Fra 1836 var skylden 8 dal. 2 ort 4 sk. og i 1907 15,58 mk.
fordelt på 3 bruk således:
Gammel skyld: Fra 1836: 11907:
Årstad nordre 21 mkl. 1 dal. 4 ort 12 sk. 3,75 mk.
Årstad mellem 1 øre 18 » 4 » 2 » 3 » 7,21 »
Årstad søndre 21 » 2 » »13 » 4,62 »
Tilsammen 1 sp. - øre 12 mkl. 8 dal. 2 ort 4 sk. 15,58 mk.
Eiere: Gården har i middelalderen tilhørt Tautra kloster. Efter
en jordebok over dette klosters gods, optatt mens Jens Tillufsen
Bjelke var forlenet dermed (ca. 1550) tilhørte 1 spand av «Olffstedt»
godset. En landskyldspart på l Æ sp. har tilhørt Holms (d. e. Munk
holmens) kloster. Alt gikk ved reformasjonen over i Kronens besid
delse. Fra 1561 blev Tautra og Vigs gods som verdslig forlening
slått sammen med Reinsklosters gods og går siden stadig under
dette navn.
I matrikulen for 1723 opføres eiendomsfordelingen slik (idet
skylden da var blitt noget forminsket):
Reinsklosters gods 2 øre 12 mkl.
Krongods 1 » 12 »
Tilsammen 1 sp. 1 øre
Mens Ebbe Carstensen var eier av Reinsklosters gods, solgte
han omkring 1720 gården til krigsråd Åge Hagen, som ved den
ofte nevnte auksjon i Trondhjem i 1728 også kjøpte Kronens land
skyldspart for 19 rdl. 24 sk. Skjøtet på denne siste er av 24. septbr.
1728, tgl. 5. juni 1732.
Efter Åge Hagen gikk hans jordegods i arv til søsterdatteren,
Anne Marie Aussig, ved hvis død i 1767 det erhvervedes av regi
mentskvartermester Kjerulf og kaptein Bay, hvorved gården gikk
inn i Verdalsgodset, som den fulgte, inntil V er dale ns kommune i
1923 solgte Årstad mellem med halvparten av Årstad søndre til
Arne Lorentsen og i 1924 Årstad nordre med den annen halvpart
av Årstad søndre til Ole og Konrad Olaussønner. ----
357 Bind V
---
Brukere: Jon i Orestad har efter manntallet over tiendepenning
skatten i 1520 betalt 2H lodd sølv i skatt og K> mark for jorde
gods, så han har vel eiet litt i gården.
Ifølge Steinviksholm lens regnskap for 1549 har Lauerens be
talt V 2 vet mel i landskyld for Vi spand i Ørstann under Holms gods
og samme år står Lauerenns paa Ørstan for Vi pund smør og 2
pund mel i leding. I skibskattmanntallet for 1550 finner vi Lauriidtz
paa Ørstum, sikkert samme mann.
Fra begynnelsen av 1600-årene opføres «enken» som bruker;
omtrent fra 1620 het opsitteren Ole og fra midten av 1630-årene
Jon.
Gårdens besetning i 1657 var: 3 hester, 11 kyr, 6 geiter, 12
sauer og 4 svin.
I 1665 var Jon Anderssen, en ung mann på 20 år, bruker av
garden; han var vel svigersønn av den forrige.
Opsitter i 1669 er enken Guru, rimeligvis enke efter Jon An
derssen. Ved matrikuleringen dette år er tienden sått til 1 td. bygg
og 2V2 tdr. havre, ledingen til V 2 rdl. 16 sk. og småtienden til 1 ort
8 sk. Under gården lå et kvernsted. Forøvrig oplyses, at der «fin
des hommelhaug och hustømmer och ellers ingen tilfelde». Skylden
blev foreslått sått til 1 sp. 1 øre, kvernstedet iberegnet.
I 1680-årene er Jon avløst av Tørris Svendsen. Hans hustru
het Guru Olsdatter, sannsynligvis den samme som ovennevnte enke,
så han er vel kommet til gården ved ekteskap med henne.
Tørris døde i 1693. På skiftet efter ham er registrert 3 hester,
7 kyr, 3 ungnaut, 19 sauer, 12 geiter og 2 svin. Av sjeldnere ting
merker vi oss en bøsse til 2 ort 12 sk. Tørris hadde ingen barn.
Efter Tørris kom Gundbjørn Tore sen, som var der omkring
1700. Han kom visstnok til gården ved ekteskap med Guru, enken
efter Tørris. Gundbjørn kom siden til Auskin — var der allerede
i 1707. (Se Fårenætten).
I 1718 hadde gården to opsittere, Jon Jonsen og Ole Pedersen.
Skaden ved svenskene i krigsåret opføres for den hele gard under
ett således:
Tilsammen 44 rdl
23
----
358 Bind V
---
I 1723 opføres kun én opsitter, Ole Pedersen, som døde der i
1732, 72 år gammel. Men Jon Jonsen har også vært der sam
tidig; han døde på Årstad i 1742, også 72 år; han var rimeligvis
en sønn av den Jon Anderssen, som var på Årstad i 1660-årene.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at der var skog til gårdens
fornødenhet, seter x h mil borte, god bumark, en fjellslette, hvorav
svares 6 sk. årlig. Gården betegnes som meget tungvunnen og
mislig til korn «samt frost undergiven». Utseden var \ x h tdr.
bygg og 5 tdr. havre, avlingen 30 sommerlass høi og 6 lass ekerhoi
og besetningen 2 hester, 6 kyr, 4 ungnaut, 6 sauer og 4 geiter.
Tienden blev sått til 3 skjepper blandkorn, 6 skjepper havre og 10
mk. ost. Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden, som
da var 1 sp. 1 øre.
Det er vanskelig å finne rede i opsitterforholdene på Årstad for
den folgende tid. Bygselbrev finnes ikke; bygselen synes — som
forresten på mange andre mindre gårder — å ha gått i arv av sig
seiv uten tingleste dokumenter. Så meget synes sikkert, at med Jon
Jonsens og Ole Pedersens innrykning på Årstad er gården blitt
delt i to.
Jon Jonsens part svarer nærmest til Årstad mellem, og Ole
Pedersens til Årstad nordre og søndre.
ÅRSTAD NORDRE OG SØNDRE
Gårdsnr. 218, bruksnr. 1 og 3.
Ved skifte i 1732 efter Ole Pedersen er registrert en besetning
på 4 kyr og 1 kvige. Boet var fallitt, idet aktiva var 14 rdl. 3 ort
7 sk. og passiva 18 rdl. 2 ort 6 sk. Det ringe bo og den übetydelige
besetning tyder på, at han delvis hadde gitt fra sig gardsbruket.
Soldat Erik Torkildsen Mønnes var i 1722 blitt gift med Ole
Pedersens datter Ingeborg, hvorefter han var på Lindset, antagelig
til begynnelsen av 1740-årene. I 1742 var han på Årstad, og det
er da rimeligvis svigerfarens bruk, han har overtatt. Han hadde
gården til i 1763, da han opgav den for sønnen, Ole Eriksen, og
svigersønnen, Ole Pedersen Vestgrundvaldet, som i 1757 var blitt
gift med datteren Agnes. De fikk bygselbrev 21., tgl. 22. februar
1763, av Rasmus Hagen som forpakter av justisråd Åge Hagens
jordegods. Ole Eriksen opgav samme år sin part for Ole Arntsen
Storstad, som i 1751 var blitt gift med Gunhild Svendsdatter År
stad. Han fikk bygselbrev 10. oktbr. 1763, tgl. 20. febr. 1764, men
døde allerede i 1766, 63 år gammel. Ole Eriksen var i 1781 hus
mann under Leirhaugen og hans bror, Torkild Eriksen, husmann
under Årstad.
----
359 Bind V
---
ÅRSTAD NORDRE
Gårdsnr. 218, bruksnr. 1
Ole Pedersen, som siden 1763 hadde brukt denne gard, dode på
Arstadvald i 1796, 72 år gammel. Han hadde da forlengst opgitt
gården, som enkefru Hjelm hadde bygslet til Kristofer Iversen Øst-
Aarstad nordre, sett fra syd 1927.
Fot. O. Snekkermo.
gard ved bygselbrev av 27. juni i 786, tgl. 15. august 1787 (Se
Garnesætten). Han hadde siden 1776 vært på Levring. Kristofer
dode i 1800, og sønnen, her Kristofersen, fikk bygselbrev på År
stad av Tonning 8. septbr. 1800.
Ved skiftet efter Kristofer balanserte aktiva og passiva med 48
rdl. 2 ort, og den registrerte besetning er hoist übetydelig; han
hadde nemlig kort for sin død opgitt gården for sønnen.
I 1835 var besetningen 2 hester, 6 storfe, 9 sauer og 9 geiter
og utseden l / 2 td. bygg, 5 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Iver Kristofersen brukte gården til sin død i 1844. I hans tid
synes de økonomiske vilkår åha blitt betydelig forbedret Han
efterlot sig endog sølvtøi for 2 spdl. 3 ort. Den registrerte beset
ning var 2 hester, 4 kyr, 3 ungnaut, 10 geiter, 8 sauer og 3 svin
Aktiva blev 278 spdl. 2 sk. og beholdningen 188 spdl. 2 ort 16 sk.
Ivers enke, Inger Jeremiasdatter Midtholmen, hadde gården til
sin død i 1863; den yngste sønn, Anders Iversen, brukte den på
morens bygsel. I 1863 blev den forpaktet til Ole Mortensen Bjørgan
vaid for en avgift av 20 spdl
----
360 Bind V
---
Den hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 4 storfe, 16 sauer
og 2 geiter og en utsed av Vi» td. rug, l A td. bygg, 6 tdr. havre og
6 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 3 hester, hvorav 1 under 3
år, 4 kyr, 2 ungnaut og kalver, 16 sauer og lam, 9 geiter og kidd
og 1 svin og utseden VA tdr. bygg, 6 tdr. havre og 7 tdr. poteter.
Ole døde som kårmann på Årstad i 1906. Sønnen Olaus hadde
da overtatt gården, som han brukte til sin død i 1923.
Ole og Konrad Olaussønner kjøpte Årstad nordre og halvparten
av Årstad søndre (som Ole Mortensen hadde forpaktet i 1882) av
Verdalens kommune 30. mai 1924 for 8700 kr. Ole beholdt Årstad
nordre, mens den nevnte halvpart av Årstad søndre blev fraskilt
og solgt til Konrad. (Se Årstad søndre).
ÅRSTAD MELLEM
Gårdsnr. 218, bruksnr. 2
Jon Jonsen, som rimeligvis var en ætling av opsitterne på den
udelte gard Årstad i 1600-årene, døde — som før nevnt —på År
stad i 1742, 72 år gammel. Rimeligvis har så sønnen, Jon Jonsen,
som i 1738 var blitt gift med Karen Larsdatter Volen, brukt den -
han har iallfall vært på gården til i 1746. Muligens har også
svigersønnen, Børre Olsen Storstad, som i 1728 var blitt gift med
Sigrid Jonsdatter Årstad, tatt del i gårdens bruk; men han var død
allerede i 1738, bare 38 år gammel.
Lars Davidsen Stuskin fikk bygselbrev på den av justisråd Hagen
4. oktbr. 1757, tgl. 20. febr. 1758, og døde på Årstad i 1773, 78
år gammel. Gården hadde han da opgitt for svigersønnen, Ole
Børresen (en sønn av ovennevnte Børre Olsen), som fikk bygselbrev
av Rasmus Brodersen Hagen 21., tgl. 22. febr. 1763. Ole hadde
den så til sin død i 1786. På skiftet efter ham er registrert en be
setning på 1 hest, 1 ku, 1 ungnaut, 2 geiter og 4 sauer. Utseden
det år var 3 kvarter bygg og IV2 tdr. havre. Aktiva blev 30 rdl.
2 ort 12 sk. og beholdningen 17 rdl. 20 sk.
Enken, Anne Larsdatter, sått nu nogen år med gården. Hun
hadde først vært gift med Ingebrigt Nilssen Halset og hadde i dette
ekteskap en sønn, Lars Ingebrigtsen, som nu fikk bygselbrev på
Årstad av Joh. Widerø Tonning 26. april, tgl. 15. august 1792.
I kontrakten er forbeholdt, at alt som hugges, likesom alt annet av
gårdens avl og opfødning, som selges, først skal tilbydes eieren,
dessuten forpliktes leilendingen til å fremskaffe det bevilgede sag
tømmer til «nuværende» pris og ellers for billig betaling efter til
sigelse forrette, hvad arbeide og kjøring ved sagbruket utfordres
uten nogen forsømmelse. Anne fikk et kår på 3 mål åker og for til
1 ku og 2 småfe m. m.
----
361 Bind V
---
Gården hadde i 1835 en besetning på 2 hester, 9 storfe, 1 ( )
sauer og 11 geiter og en utsed av 1 td. bygg, 9% tdr. havre og
7 tdr. poteter.
Lars Ingebrigtsen var gift med Mali Barosdatter Leirfald. (Se
Leinsætten). Efter mannens død sått hun i mange år med gården.
Hun dødt i 1842, 83 år gammel, og kalles da for kårkone; muligens
har sønnen, Baro Larssen, brukt den på morens bygsel.
Aarstad mellem, sett fra øst 1927.
Fot. 0. Snekkermo.
Den 24. mars 1843 blev den forpaktet til Andreas Olsen fra
Sparbu for en avgift av 25 spdl.; plassene fulgte ikke med. I 1854
blev kontrakten fornyet for 5 år. Han fikk da pålegg om å sette
husene istand; særlig blev der pekt på, at der trengtes nytt fjøs
og ny stall.
I 1865 var gårdens besetning 2 hester, 6 storfe, 19 sauer og 2
geiter og utseden % td. bygg, 6 tdr. havre og 8 tdr. poteter. På 5
husmannsplasser var besetningen 12 storfe, 35 sauer og 8 geiter
og utseden % td. bygg, 6 tdr. havre og 12M? tdr. poteter.
Den 17. mars 1870 blev gården bortleiet til Johannes Eriksen
for en årlig avgift av 20 spdl. og kår til Andreas og hustru. An
dreas, som var født i 1812, døde i 1879 som kårmann på Årstad.
Besetningen i 1875 var 2 hester, 5 kyr, 3 ungnaut og kalver, 18
sauer og lam, 9 geiter og kidd og 1 svin og utseden 2 tdr. bygg,
7 tdr. havre, \i td. havre til grønnfor og 8 tdr. poteter. Der var 4
husmannsplasser: 1: Årstadhelden nedre, 2: Årstadhelden øvre,
3: Storhaugen, 4: Efastplassen. På disse føddes 4 kyr, 4 ungnaut,
----
362 Bind V
---
32 sauer og 10 geiter og såddes %« td. bygg, 5 tdr. havre og
10' ■> tdr. poteter.
I 1880 blev Lorents Ellevsen leilending på gården. Han fikk
kontrakt på 5 år mot en avgift av 80 kr. og kår til enken efter
Andreas.
Som nevnt under Årstad sondre forpaktet Lorents i 1882 halv
parten av denne gard.
Lorents Ellevsen brukte Årstad til i 1917, da hans yngste sønn,
Arne, overtok gården. Lorents døde som kårmann på Årstad i 1921.
Arne Lorentsen kjopte Årstad mellem med halvparten av Årstad
sondre av Verdalens kommune den 28. mai 1923 for 8000 kr. og
kår til moren.
ÅRSTAD SØNDRE
Gårdsnr. 218, bruksnr. 3.
Efter Ole Arntsen, som var dod i 1766, har muligens Mikkel
Anderssen Midtholmen brukt gården. Han døde på Årstad i 1778,
75 år gammel, og sønnen, Anders Mikkelsen, har så brukt den,
rimeligvis til sin død i 1806; han var da 70 år.
Efter ham har vel sønnen, Ellev Anderssen, hatt gården. Han
var født på Midtholmen i 1764 og snekker av profesjon. Datteren
Marta blev i 1816 gift med Johannes Ellevsen Kvernmoen, som
overtok gården. Den hadde i 1835 en besetning på 1 hest, 6 storfe,
18 sauer og 8 geiter og en utsed av Vi td. bygg, 5 tdr. havre og
2 1 / / 2 tdr. poteter.
Efter Johannes har broren, Kristofer Ellevsen Kvernmoen,
brukt Årstad. Han døde i 1864, og året efter var sonnen, Mikal
Kristofersen, for pakt er på gården. Den hadde da en besetning på
2 hester, 4 storfe, 12 sauer og 7 geiter, og utseden var % td. bygg,
6 tdr. havre og 4 tdr. poteter. På en husmannsplass var besetnin
gen 1 storfe og 6 sauer og utseden V« td. bygg, 1 td. havre og
2 tdr. poteter.
Den 1 april 1872 blev Årstad forpaktet til Ole Ellevsen Heiden
for avgift 12 spdl. og kår til Kristofers enke, Anne Ellevsdatter. I
1873 blev kontrakten gjort livsvarig på de samme vilkår. Han døde
i 1874, og enken, Kirstina Olsdatter, brukte så gården. Den hadde
i 1875 en besetning på 2 hester, hvorav 1 under 3 år, 3 kyr, 2 ung
naut og kalver, 15 sauer og lam, 6 geiter og kidd og 1 svin og en
utsed av IV2 tdr. bygg, 6 tdr. havre og 6 tdr. poteter, dessuten
bruktes Vu mål til andre rotfrukter. På 2 husmannsplasser, Vollan,
føddes 3 kyr, 1 ungnaut, 18 sauer og 2 geiter og såddes Vz tå.
bygg, 2 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
I 1882 blev gården forpaktet på 5 år til Lorents Årstad mellem
og Ole Mortensen Årstad nordre for 92 kr. og kår til enken efter
----
363 Bind V
---
Ole Ellevsen. De skulde ha halvparten hver. Således kom Årstad
sondre bort.
Da Ole og Konrad Olaussønner i 1924 kjopte Årstad nordre av
Verdalens kommune, blev den halvpart av Årstad sondre, som hadde
fulgt denne gard, fraskilt og tillikemed gårdsskog av Årstad nordre
solgt til Konrad Olaassen for 3100 kr. og kår til moren. Skjøtet er
av 21. juli 1926. Konrad har bygget hus på sin part. Således kom
Årstad sondre igjen i halv størrelse.
Stor-Ingvald-ætten\.
De to forste ledd usikre.
A. Ingvold Molden (Ingvald Ingebrigtsen Molden nevnes i 1657
Han var i 1666 67 år). Ingvald var et enestående navn i byg
den i den tid.
B.Peder Ingvaldsen (?)
C. Ingvald Pedersen, «Stor-Ingvald», dragon for Levring,
fait på Levring 12. septbr. 1718. Bodde på Landfald
neset. * 1712 Ingeborg Olsd.
Dl. Peder Ingvaldsen Kvelstadlien, f. p. Landfaldnes
1714, f p. Kvellovald 1772. * 1736 Ragnhild
Olsd., f. 1712, dtr av Ole Børresen (?)
El. Ingvald Pedersen Søråker, korporal, f. p.
Landfaldneset 1736, f p. Søråker 1785. * 1768
Gunhild Sivertsd. Søråker, enke.
Fl. Kirsten Ingvaldsd., f. p. Søråker 1768.
E 2. Ole Pedersen, f. 1738, f p. Øren c. 1776. *
F 1. Ragnhild Olsd., f. c. 1776.
E 3. Børre Pedersen, f. p. Landfald og f 1740.
E 4. Ingeborg Pedersd., f. p. Næs østre 1741.
E 5. Børre Pedersen, f. p. Lien 1752.
E 6. Ingeborg Pedersd., f. p. Lien 1747, f p. Årstad
1828. • Kristofer Iversen Årstad, f. p. Øst
gård 1732, f P- Årstad 1800. Se Garnesætten
A, 83, Cl, E 4.
E 7. Ingvald Pedersen Sågen, f. p. Kvelstadlien
1755, snekker og sagmester. * 1775 Lisbet
Jonsd. Auskin, f. p. Stuskin 1747.
Fl. Ragnhild Ingvaldsd., f. p. Auskin 1775.
* 1796 Ellev Anderssen Årstad, snekker,
f. p. Midholmen 1764.
G 1. Marta Ellevsd. Årstad, f. p. Sågen
1796, f p. Kvernmoen 1841. * 1816
Johannes Ellevsen Kvernmoen, f. p.
K. 1792, f smst. 1841. Se nedenfor
A, B, C, Dl, EB, F 4. ----
364 Bind V
---
Peder Ingvaldsen Fosneset, f. p. Nedre Holmenvald 1783,
t 1856. * 1807 Mali Gudmundsd. Fosneset.
G 1. Gudmund Pedersen Kårenget, f. p. Fosneset 1807, f P-
Hellan 1894. * 1840 Sigrid Borresd. Ulvillen eller Fos
neset, f. 1800, f 1881.
Hl. Johannes Gudmundsen Bjorstad, f. 1828, f p. B.
1865. * 1853 Beret Olsd. Holmlien, f. p. Årstad
1828, f p. BJørstad 1862, dtr. av lærer Ole Efastsen
og h. Marta Bårdsd. * 2 1863 Johanna Johannesd.
Elnes, f. p. E. 1829, -f 1918, dtr. av Johs. Jakobsen
E. og h. Karen Olsd. Hun * J 1867 Ellev Olsen
Leveras. Se Bjørganætten.
I 11.I 1 . Guru Anna Johannesd., f. 1853, f.
I 2'. Marta Johannesd., f. 1856. * Mikal Jeremias-
sen Dillan, kirkesanger. Se Garnesætten.
I 3 1 . Sefanias Johannessen, f. 1860, f.
I 4 2 . Birgitte Johannesd., f. 1863. * Mikal Saltham-
mer, Frol.
Jl. Birgitte, f. 1889. J 2. Inga Pauline.
I s*. Johannes Johannessen, f. 1865, f 1883, druknet.
H 2. Baro Gudmundsen Ulvillen, f. 1832, f 1910. * 1853
Henrika Dortea Arntsd. Leirhaugen, f. 1832, -f 1897.
11. Hans Peter Barosen, f. 1854. * Brita Stor
brånna, Heggenås, Sverige. Mange barn.
12. Paul Anton Barosen, f. 1856. Bosted: Stock-
holm.
13. Sara Oline Barosd., f. 1859. I Amerika.
14. Grete Birgitte Barosd., f. 1861. * Kristian Ja
kobsen Moen, Hjarpen, Sverige, f. 1862.
J 1. Johan Alfred Kristianson. J 2. Bernhard
Adrian. J 3. Dagmar Henrikka. J 4. Karl Gu
staf. J 5. Anna Eleonora. J 6. Artur Herman.
J 7. Georg Leonhard.
I 5. Guruanna Barosd., f. 1863. * Greks Grønblad
fra Kall. I Amerika.
16. Arnt Barosen, f. 1866, f 1879.
17. Sefanias Barosen Ulvillen, Dillan, f. 1869.
Boletta Sefaniasd. Kulstad, f. 1874.
J 1. Sigurd, f. 1899. J 2. Harald, f. 1900, J 3.
Brynjulf, f. 1902. J 4. Bjørnhild Margrete, f
1903. J 5. Arnt, f. 1906. J 6. Steinar Botolf,
f. 1908. J 7. Borghild Helene, f. 1913.
18. Hansine Birgitte Barosd., f. 1871, f.
I 9. Gustav Barosen, f. 1872. ----
365 Bind V
---
H 3
Ingeborg Gudmundsd., f. 1836. * Olaus Olsen Ulvillen,
f. 1839.
11. Johan Severin Olaussen, f. 1867. I Amerika.
12. Gustav Edvard Olaussen Borgen, typograf, f. 1872.
* Gudrun Malena Stavlo, Skogn, f. 1876.
J 1. Vebjorn Borgen, f. p. Roros 1896. J 2. Bjordls
8., f. p. Levanger 1899, f 1910. J 3. Magne 8., f.
i Verdalen 1901. J 4. Tormod 8., f. i Verdalen 1902.
J 5. Dagfin 8., f. p. Steinkjer 1905. J 6. Gunvor
8., f. p. Steinkjer 1907. J 7. Målfrid 8., f. i Trond
hjem 1911. J 8. Åse 8., f. og f p. Kongsvinger 1914.
13. Ole Olaussen Borgen. I Amerika.
I 4. Jon Olaussen Borgen.
I 5. Ingvald Olav Olaussen Borgen.
Peter Gudmundsen Hellan, f. 1841, f 1927. * Olina
Olsd. Holmli, f. 1841, f 1921.
I 1. Birgitte Petersd., f. 1866. * Ole Ellingsen Vangstad,
f. 1862. Se Slapgårdsætten.
12. Gustav Petersen Hjelde, sersjant, f. 1870, |. * Inga
H 4
Eriksen, Trondhjem, f. 1870.
J 1. Odd Hjelde, f. J 2. Gustav H., f. J 3 Valgerd H.
13. Sofie Petersd., f. 1873. * Lasse Olaussen Sundby-
enget, Hellan, f. 1872.
J 1. Oline Lassed., f. 1901. * Edin Eriksen Gren.
J 2. Paul Lassesen, f. 1904. J 3. Gunnar L., f. 1906.
J 4. Lars L., f. 1909. J 5. Bergljot L., f. 1911 J 6.
Gunvald L,, f. 1914. J 7. Gustav L., f. 1917.
14. Olise Petersd., f. 1876. * Ole Martinussen Hellan
vestre, f. 1876.
J 1. Oline Olsd., f. 1899. J 2. Anna Sofie 0., f.
1900, f. J 3. Sigrun 0., f. 1903. J 4. Paul 0., f
og f J 5. Pauline 0., f. og + 1906. J 6.
Magnus 0., f. 1908. J 7. Peter 0., f. 1910 J 8.
Ovidia 0., f 1910. J 9. Hanna Birgitte 0., f. 1914,
f 1915. J 10. Olav 0., f. 1915, J 11. Einar 0., f. 1920.
I 4. Paul Ole Petersen Hjelde, Vist ovre, f. 1880. * Ragna
Pedersd. Vist ovre, f. 1875. Se Øvre Vistætten.
J 1. Peder Paulsen. J 2. Ovidia P. J 3. Gustav P
I 4. Emma P. J 5. Sigrun P. J 6. Margit P. J 7.
Teodor P. J 8. Rakel P J 9. Gunvor P.
16. Magna Petersd., f. 1887. * Karl Olsen Gren,
Skrovenmælen, f. 1887.
J 1. Peter Karlsen, f. 1912. J 2. Sigvald K., f. 1914.
J 3. Oline K., f. 1922. ----
366 Bind V
---
Jon Pedersen, f. p. Forneset 1811, f 1815.
Lisbet Pedersd. Fosneset, f. 1815, f 1884, ugift.
Ingeborg Pedersd. Fosneset, f. 1817, f 1833
Jon Pedersen Fosneset, f. 1820. * Anne Pedersd Slapgårds
enget, f. 1827.
H 1. Pedr Jonsen, f. 1851.
H 2. Martinus Jonsen, f. 1856.
Ole Pedersen Fosneset, f. 1824, f 1883. * 1848 Marta Si
monsd. Kulstad, f. p. Kluken 1821.
H 1. Mali Olsd. Fosneset, f. 1848.
11°. Ole Ludvigsen, f. 1872, f 1908. * Anna Kristin:
Olufsd. Veie, f. 1874.
J 1. Margot Olsd., f. 1898 * Ole Hanssen Garli, f.
1899.
K 1. Olaug Olsd., f. 1923.
J 2. Konstanse Olsd., f. 1903, f 1931. * Ole Toresen
Kluken, Fosneset, f. 1891.
K 1. Minda Terese Olsd., f. 1922. K 2. Oddgeir
0., f. 1924.
J 3. Marinus Olsen Fosneset, f. 1905.
J 4. Ole Konrad Olsen Fosneset, f. 1909.
H 2. Henrikka Olsd. Fosneset, f. 1852, f 1886, ugift.
H 3. Ingeborg Olsd. Fosneset, f. 1855, f 1856.
H 4. Peder Olsen Fosneset, Kvernmoen, f. 1859, f 1906.
Anna Olausd. Kvernmoen, f. 1870.
I 1. Ole Pedersen Kvernmoen, f. 1889. * Inga Jchansd.
Helmo, f. 1889.
J 1. Åshild Pauline Olsd., f. 1925.
I 2. Erling Pedersen Kvernmo, f. 1896. * Andrea Matilde
Andreasd. Grande, Ørlandet, f. 1891.
J 1. Agnes Ingeborg, f. 1925. J 2. Magna Ingegjorg,
f. 1928.
I 3. iMagna Pedersd. Kvernmoen, f. 1901, f 1918.
14. Ingolf Pedersen Kvernmoen, f. 1903, f 1923.
H 5. Severin Olsen, f. c. 1864.
H 6. Iver Olsen, f. 1865.
Ingeranna Pedersd. Fosneset, f. 1828. * 1852 Arnt Peder
sen Holmen nedre, f. 1829.
H 1. Maria Arntsd., f. 1853.
H 2. Paul Arntsen Guddingstuen, f. 1858, fergemann ved
Fergeberget en tid og kirketjener ved Vuku kirke. * Inge
borg Olsd., f. 1852.
11. Maren Paulsd. * Jon Petersen Guddingstuen.
J 1. Evald Jonsen, f. 1899. J 2. Maria Jonsd., f
1917 ----
367 Bind V
---
12. Arnt Paulsen. I Amerika.
13. Jon Paulsen. I Amerika.
14. Ole Paulsen. I Amerika.
15. Jon Odin Paulsen. I Amerika.
I 6. Marius Paulsen, f.
17. Peder Paulsen Gudding, f. 1888, politi-
betjent i T.hjem. * Edvarda Edvardsd.,
f. 1887.
J 1. Ingeborg Antonie, f. 1911. J 2. Ragn-
frid, f. 1912.
18. Inga Paulsd., f. 1889. I Amerika.
19. Bernt Paulsen, f. 1892. I Amerika
I 10. Olav Paulsen, f. 1893.
F 3. Ingeborg Ingvaldsd., f. p. N. Holmenvald 1786.
Ellev Pedersen Kvernmoen, f. 1756, f 1839. * 1782 Maren
Larsd. Jøsås.
F 1. Peder Ellevsen Lindset, f. p. Kvernmoen 1785, f plut
selig p. Lindset 1846. * 1807 Mali Olsd. Breding, f.
1780, f p. Kvernmoen 1865.
Gl. Ole Pedersen Kvernmoen, f. p. K. 1810, f 1884
smst. * 1841 Beret Marta Mikkelsd. Skavhaugg,
f. 1820, f 1902.
Hl". Marta Olsd., f. 1841. (Mor: Lisbet Olsd.
Årstad).
I I°. Lorents Mikalsen Rotmoen, f. 1864. (Far:
Mikal Jonsen Kvernmoen). * Anna Kri
stine Olsd., f. 1865.
Jl.Ole Marius Lorentsen Rotmoen, Lille-
enget, f. 1884. *') Inga Ellingd. Lind
set, f. 1890, f 1918. * 2 ) Signe Sefa-
niasd. Marken, f. 1899.
Kl 1 . Lorents, f. 1907. K 2 1 . Elling,
f. 1908. K3 1 . Alf, f. 1911. K4 1
Magnus, f. 1913. K 5 1 . Amanda Pau
line, f. 1915. K 6 1 . Ingvar Ole, f.
1918. K7 2 . Sefanias, f. 1923. K 8 2 .
Agnar, f. 1924.
J 2. Marenanna Lorentsd., f. 1887. * Karl
Iver Olsen Flyum, f. 1870, enkemann,
veivokter, Vaterholmen.
f. 1920. K 5. Lodve, f. 1922. K 6.
Asmund, f. 1927.
----
368 Bind V
---
J 3. Oliva Lorentsd., f. 1889, +. * Johan Sorhaug.
J 4. Olga Oline Lorentsd., f. 1892. * Harald Olsen
Svartås.
K l.Ole Haraldsen, f. 1926.
J 5. Mikal Lorentsen Rotmoen, f. 1894, f 1920.
J 6. Amanda Lovise Lorensd., f. 1896, f 1915.
J 7. Peder Lorentsen Rotmoen.
J 8. Ingolf Lorentsen Rotmoen.
H 2. Peder Olsen Kvernmoen, f. 1841, ugift, spillemann.
Ellev Pedersen Lindset, f. p. L. 1818, f smst. 1884. * 1844
Ragnhild Pedersd. Holmenvald, f. 1814, f 1872.
Hl.Martine Ellevsd., f. 1845. * Ellev Olsen Indal, Kår-
enget, furer, f. 1855, f 1927, spillemann.
I 1. Ole Elllevsen 1., f. 1879, f 1882.
12. Ellev Elllevsen 1., f. 1880, f 1882.
13. Ragna Sofie Ellevsd., f. 1881, f 1882.
14. Ragna Sofie Ellevsd., f. 1883. * Nils Olsen Suul,
Lillemoen, korporal, f. 1882. Se Sulstuætten.
15. Oline Emilie Ellevsd., f. 1884. * Kristian Karlsen
Hugan, korporal, f. 1881.
Jl. Magda, f. 1907. J 2. Agnes, f. 1909. J 3.
Elfrid, f. 1910. J 4. Karl, f. 1912. J 5. Olaug Kri
stiane, f. 1916. J 6. Gerd, f. 1919.
16. Maria Ellevsd., f. 1885, f 1886.
I 7. Edvard Martin Ellevsen, f. 1886, f 1898.
18. Jon Ellevsen Indal, Kårenget, f. 1888. * Sofie
Jeremiasd. Skavhaugg, f. 1892.
J 1. Eivind, f. 1923. J 2. Knut, f. 1924. J 3, Johan,
f. 1927. J 4. Mari, f. 1928.
19. Gudrun Ellevsd., f. 1889, f 1894.
H 2. Ingeborg Anna Ellevsd., f. 1848, f.
H 3. Puline Ellevsd., f. 1852, f 1906. * Peter Pedersen
Lindset, f. 1846, f 1888, druknet.
I 1. Ragnhild Elise Petersd., f. 1877. * Ellev Ellevsen
Stubbe, Tingvold, f. 1874.
Jl. Gudlang Pauline, f. 1907. J 2. Ingeborg, f.
1909.
12. Paul Petersen Lindset, f. 1879.
13. Severin Petersen Lindset, f. 1882.
14. Iver Petersen Lindset, f. 1886. * Emma Jonsd.
Kvelstad, f. 1895.
J 1". Ingeborg Anna, f. 1920. J 2. Oline Synnøve,
f. 1914. J 3. Ruth Pauline, f. 1915. J 4—5. Peter
og Jon, f. 1920.
----
369 Bind V
---
H 4° Gustav Ellevsen Sagmoen, f. 1875. (Mor: Gjertrud
Jonsd. Årstadvald, f. 1833, f 1920). * Birgitte
Andosd. Homsberg, f. 1880.
I 1. Gudrun, f. 1902. 12. Ingeborg Anna, f. 1909.
13. Einar, f. 1911.
G 3. Karl Pedersen Lindset, f. p. Kvernmoen 1823, f 1851,
druknet i Kverna. * 1849 Anne Marta Olsd. Jøsås, f. p.
Skrove 1822, dtr. av Ole Tørrissen S. og h. Maren
Tomasd. Hun * 2 ) 1853 Erik Jakobsen Overholmen.
Hl. Peder Karlsen Overholmen, f. p. Lindset 1849.
* Guruanna Gundbjørnsd. Gren, f. 1841, f 1911.
11. Karl Gustav Pedersen Overholmen, f. 1884.
* Marianne Sefaniasd. Bjørstad, f. 1898.
12. Bernt Pedersen Overholmen, f. 1886, f 1891.
G 4. Ragnhild Pedersd. Lindset, f. p. Kvernmoen 1826,
tjente i 1847 på Holmen.
G 5. Marta Pedersd. Lindset, f. p. Kvernmoen 1814, tjente
i 1847 hos N. Jenssen, T.hjem.
Sigrid Ellevsd. Bjørsmoen, f. 1788, t 1844. * 1815 Peder
Ågesen Mønnes, underofficer, f. p. Skrove 1781.
G 1. Maren Pedersd., f. p. Mønnes 1815, enke 1894. * 1845
G 2. Åge Pedersen, f. p. Kvernmoen 1817, f 1827.
G 3. Ellev Pedersen, f. p. Kvernmoen 1818.
G 4. Lars Pedersen, f. p. Kvernmoen 1821, f 1825.
G 5. Malene Pedersd., f. p. Kvernmovald 1823, enke 1881.
F 2
* 1843.
G 6. Karen Pedersd., f. p. Kvernmovald 1825, | 1870, ugift.
G 7. Inger Pedersd., f. p. Kvernmovald 1828.
Kristofer Ellevsen Årstad, f. p. Kvernmoen 1790, f 1860.
* 1821 Anne Ellevsd. Kvam, f. p. Kvam 1800, f som kårenke
p Årstad 1874. Se Okkenhaugætten, Ysse.
Gl. Maria Kristofersd., f. 1822, f 1832.
G 2. Beret Marta Kristofersd., f. p. Kvernmoen 1825, f 1913.
* 1863 Åge Jeremiassen Skavhaugg, f. p. Mønnes 1828,
f p. Skavhaugg 1897.
H I°. Johannes Anderssen, smed, f. 1850. * Anna Olsd.
F 3
Indal, f. 1851.
I 1. Odin J., f. 1879. 12. Annæus J., f. 1882. 13.
Martin Johannessen Skotrøen.
H 2 Jeremias Ågesen Skavhaugg, f. 1865. * Karen
Birgitte Rasmusd., f. 1870, f 1924.
I 1. Berntine Sofie Jeremiasd., f. 1892. * Jon Ellev
sen Indal, Kårenget, f. 1888. Se ovenfot
under F 1. ----
370 Bind V
---
12. Anton Ragnvald Jeremiassen, f 1893 * Ingrid
Olsd. Svegård, f. 1898.
Jl. Inger Marie, f. 1920. J 2. Kari Bergljot, f.
1921. J 3. Solveig, f. 1923, f 1924. J 4. Sigrun, f
1925. J 5. Lise, f. 1927.
13. Anna Konstanse Jeremiasd., f. 1895 * Olav Olsen
Høgli, f. 1893.
J 1. Kjellrun, f. 1918. J 2. Jens, f. 1920. J 3 Ole
f. 1921. J 4. Kolbjørn, f. 1923. J 5. Reidar, f 192?!
14. Inga Karoline Jeremiasd., f. 1897.
I 5. Edvard Jeremiassen, f. 1899.
16. Maria Jeremiasd., f. 1901. * Trygve Sefaniassen
Hofstad, f. 1893.
J 1. Sigmund, f. 1922.
17. Astrid Margrete Jeremiasd., f. 1904.
18. Gudrun Jeremiasd., f. 1906.
I 9. Ella Jeremiasd., f. 1909.
I 10. Sigrid Jeremiasd., f. 1911.
H 3. Anna Kristine Ågesd., f. 1869. * Johannes Mikalsen
Bergstuen, f. p. Skjækermoen 1856.
11. Ole Johannessen Ingstad, f. 1890. * Bina Johannna
Einarsd. Lund, f. 1887.
12. Berntine Johannesd., f. 1895. * Olav Mariussen
Holmli, f. 1900.
13. Arne Marius Johannessen, f. 1899.
14. Åge Johannessen, f. 1903.
15. Ingeranna Johannesd., f. 1906.
16. Ingemar Johannessen, f. 1913.
Mikal Kristofersen Årstad, Indalen, f. p. Kvernmoen 18 9 7
tp. Indalen 1890. * J ) 1865 Beret Hansd. Overnesvaldet i
p. Overneset 1833, fp. Årstad 1870. * L> ) 1871 Guruanna
Arntsd. Indalen, f. p. Steine 1832, f p. Indal 1889.
H l.Kristofer Mikalsen Indal, f. 1866. * Elenanna Ellingsd
Hellanvald, f. 1865.
I 1. Mikal Kristofersen Indal, f. 1887, f 1914.
I 2. Elling Kristofersen Indal, f. 1892, f 1895.
13. Einar Kristofersen Indal, Stornes, f. 1895. * Ella
Johanna Karlsd. Flyum, f. 1889.
Jl. Marit, f. 1923. J 2. Kristofer, f. 1925 J 3
Elbjørg, f. 1928.
14. Borghild Kristofersd. Indal, f. 1901 * Ole Olsen
Høgli, f. 1901.
J 1. Elfrid, f. 1923.
15. Bjarne Kristofersen Indal, f. 1904. ----
371 Bind V
---
H 2. Hanna Marie Mikalsd., f. 1867.
H 3. Anton Martin Mikalsen Indal, Lykkens prove, Frol,
f. 1875. * Beret Maria Ellingsd., f. 1871.
I 1. Matæus Martinsen Indal, Lykkens prove.
G 4. Elling Kristofersen Årstad, f. 1833, lærer ved Vuku
skole en tid, flyttet siden til Hammero, hvor han druknel
på sjoen. * 1863 Hanna Marie Jonsd. Schjelderup, f i
Hammerø 1837.
Hl.Kristofer Toralf Ellingsen, Hammero, f. 1864
* Ragna Andrea Karoline Olsen.
I 1. Sofie Ellingsen, f. 1897. * Torvald Finvik.
J 1. Sigrid, f. 1923. J 2. Karen Ragna, f. 1926.
J 3. Olaug, f. 1927.
12. Hanna Andrea Ellingsen, f. 1899.
I 3. Georg Ellingsen, lærer * Randi Lyng.
J 1. Sigmund, f. 1927.
14. Torvald Johan Ellingsen, f. 1903.
G 5. Elenanna Kristofersd., f. 1841, f 1902. * Hans Olsen
Tømte, Småengan, f. 1836.
Hl.Oluf Hanssen, i. 1872. I Amerika.
H 2. Ingeborg Anna Hansd., f. 1876, f.
H 3. Iver Andreas Hanssen Eng, Tømte, f. 1882. *')
Gustava Mikalsd. Hallem, f 1907. *-) Gustava
Olsd. Øgstad. Se Lennesætten.
I 11.I 1 . Ingrid Gustava, f. 1907. I2 2 . Ole Andreas, f.
1910. I 3 2 . Ella Andrea, f. 1913. I 4 2 . Ingeborg, f.
1915. I5 2 . Hans, f. 1917. I 6 2 . Gunnar, f. 1919.
Johannes Ellevsen Årstad, Kvernmoen, f. p. Kvernmoen
1792, f smst. 1841, spillemann. * 1816 Marta Ellevsd.
Årstad, f. p. Sågen 1796, f p. Kvernmoen 1841.
Gl.Ellev Johannessen, f. p. Årstad 1816, f 1847, spille
mann. * 1846 Karen Arntsd. Indalen, f. p. Indals-
vald 1825, + 1916.
Hl.Lorents Ellevsen Årstad, f. 1843, f 1921, spille
mann og sanger. * Guruanna Olsd. Årstad, f
1849, f 1927.
I 1. Oline Lorentsd., f. 1874, f 1892.
12. Erling Lorentsen Årstad, Volen, organist, f.
1877. * Anna Oline Olsd. Volen, f. 1882.
Jl. Alvhild, f. 1911. J 2. Gunvor, f. 1913.
J 3. Dagrun, f. 1919, f 1920.
13. Karoline Lorentsd., f. 1880. * Ole M. Nygard,
Frol, lærer, f. 1875. ----
372 Bind V
---
14. Ole Lorentsen Årstad, Garnes, f. 1883. * Kon
stanse Nilsd. Garnes, f. 1886.
Jl. Leiv, f. 1907. J 2. Margot, f. 1909. J 3. Nils
Oddmund, f. 1912. J 4. Gunnar, f. 1915. J 5. Kol
bjørn Olav, f. 1917. J 6. Agnes Oline, f. 1922.
I 5. Martinus Lorentsen, f. 1886, f 1887.
16. Martinus Lorentsen, f. 1889, f 1891.
I 7. Arne Olav Lorentsen Årstad, f. 1892. * Petra Ka-
tarine Nilsd. Okkenhaug.
H2.01e Ellevsen, f. 1844.
H 3. Johannes Ellevsen Slapgård, f. 1846, -f 1921, spille
mann og sanger. * Gjertrud Johannesd. Slapgård, f
1846, f 1895.
11. Laura Johannesd., f. 1873. * Severin Jakobsen
Efskind, fanejunker, f. 1871. Se Slapgårdsætten.
12. Johannes Edvard Johannessen Slapgård, f. 1876.
* Elise Margrete Mariusd. Heir, Lundskin, f. 1888.
J 1. Gudlaug Johanne, f. 1909. J 2. Margot Gun-
vor, f. 1912. J 3. Einar Magnus, f. 1918. J 4
Gunnar Henry, f. 1926.
13. Anton Kristian f Johannessen Slapgård, Næsgård,
f. 1880, løitnant, regimentstrompeter ved D. R. 3
* Signe Annæusd. Indal, f. 1884.
J 1. Gudlaug Antonsd., f. 1905. * Ottar Rostad, Fro!
J 2. Johannes Antonsen, f. 1906.
J 3. Gunvor Antonsd., f. 1908.
J 4. Arnold Antonsen, f. 1910.
J 5. Audhild Antonsd., f. 1914.
J 6. Aslaug Synnøve Antonsd., f. 1922.
14. Hanna Johannesd., f. 1884. * Severin Aneusseu
Balgård, korporal, f. 1882. I Amerika.
15. Johanna Gustava Johannesd., f. 1887. * Paul
Lassesen Dillan, Hogstad, Inderøy.
16. Maria Johannesd., f. 1890. På Auskin.
H 4. Elen Anna Ellevsd., f. 1847, f 1914. * Ole Nilssen
Suul, Sandviken, f. 1840, f 1919 . Se Sulstuætten.
Lisbet Johannesd. Årstad, f. p. Å. 1818, f 1896. * Elling
Pedersen, f. p. Forbregdsvald 1824, f 1897.
Ingvald Johannessen Fyksveet under Trygstad, tømmermann
og spillemann, f. p. Årstad 1821, f 1893 i skredet. * 1852
Ane Olsd. Bjørganvald, f. 1834, f p. Verdalsøra 1907.
Hl. Johannes Ingvaldsen, snekker, f. p. Mønnes 1853, bor
på Haugvoll. * 1879 Hanna Hans-Pettersd. Amundsen,
f. 1853. ----
373 Bind V
---
11. Anna Lovise Johannesd., f. 1879. I Enebak.
J 1". Johan Johansen, f. 1001, mekaniker, Ver
dalsora.
12. Petter J. Ingvaldsen, f. 1882, snekker,
* 1013 Inga A4artinsd. Sevaldsen, f. 1800.
J l.Jchan Magnus, f. 1014. J 2. Borghild, f. 1916.
J 3. Hjordis Marie, f. 1Q22.
I 3. Inga Johannesd., f. 1885. •*) Albert Vigen, bryg
geriarbeider, Nidaros. *-) Johannes Johansen, ma
skinist, Nidaros.
J 1. Alf Vigen. J 2. Ingebjorg Vigen. J 3. Elsa
Johansen. J 4. Einar Johansen.
14. Marie Johannesd., f. 1880. * Aksel Roe, spcrvogn
konduktør, Nidaros.
J 1. Arne. J 2. Erling. J 3. Hjordis. J 4. Arnfinn.
J 5. Trygve. J 6. Johan. J 7. Eivind.
15. Johan Olav J. Ingvaldsen, f. 1801, håndv.lærer
ved Rotvold asyl. * Aslaug Limyr fra Rora.
J 1. Magnhild. J 2. Gunnar.
16. Hildur johannesd., f. 1805. * 1020 Albert Lein,
f. 1903, smed, Verdalsora.
J 1. Reidar, f. 1926.
I 7. Ingemar J. Ingvaldsen, f. 1808, snekker.
H 2. Olaus Ingvaldsen, f. 1856, snekker, Ytterån, Sverige.
* Ursilla Berglund, Alsen.
I 1. Martin O. Ingvaldsen, affårsmann, bosted: Stock
holm.
I 2. Gustav O. Ingvaldsen, handelsbetjent, Østersund
H 3. Martin Ingvaldsen, f. 1859, f 1895, snekker, Mikkel
aunet. ' Beret Anna Jeremiasd. Sagmo, f. 1861.
I 1. Anna Augusta, f. 1883. I 2. Inga, f. 1885. I 3. Jere
mias, f. 1886. I Amerika. 14. Maria Berntine, f. 1887
15. Bjørnhild Johanna, f. 1890. 16. Astrid Karoline,
f. 1893.
H 4. Iver Ingvaldsen, f. 1867, snekker, f 1893 i skredet
H 5. Liva Ingvaldsd., f. 1863, f 1902.
H 6. Eliseus Ingvaldsen Trygstad, f. 1872, bygartner i
Nidaros. *') 1899 Inga Marie Mortensd. Sundnes, f
1874, f 1901. *•-') 1906 Maren Anna Lorntsd. Grande,
Røra, f. 1876, f 1912. * :i ) 1916 Margot Eline Ingvarsd
Lund, f. 1884.
I 1. Marie Kristine T., f. 1900. 12. Gunvor T f 1906
12. Alvild Julie T., f. 1907.
Elling Johannessen Slapgårdsenget, f. p. Årstad 1823,
24 ----
374 Bind V
---
f 1895. * 1853 Beret Marta Pedersd. Lundskin, f. 1820,
■f IQOB.
H 1. Johannes Ellingsen Reiren, f. 1853, f 1926. * Beret
Anna Olausd., f. 1848. f.
I 1. Edvard, f. 1881. I Amerika. I 2. Ole, f. 1888.
H 2. Peder Ellingsen, f. 1854. I Ragunda, Sverige.
H 3. Mette Ellingsd., f. 1858. 1 Amerika.
H 4. Elen Birgitte Ellingsd., f. 1863 * 1895 Annæu-
Pedersen Stornes, Lykkens prøve, Frol, f. 1864.
I 1. Borghild Annæusd.
H 5. Ole Ellingsen, vaktmvester, Leanvger, f. 1866.
* Marie Matilde Johannesd. Dahl. Sulstuen, f.
1869, f 1919. Sulstuætten.
I 1. Edvard Julius Olsen, f. 1891. * Mimmi Hans-
sen, Oslo.
J 1. Ola, f. 1921. J 2. Finn, f. 1923. J 3. Mina
Marie, f. 1923.
H 6. Beret Maria Ellingsd., f. 1871. * Martin Mikalsen
Indal, Lykkens prøve, Frol, f. 1875. Se under F 3.
G 5. Peter Johannessen, f. 1826, f ugift.
1)2. Ole Ingvaldsen, f. p. Landfaldnes 1715, f 1722.
D 3. Ingvald Ingvaldsen, f. p. Landfaldnes 1718.
LINDSET
Gårdsnr. 219.
Navnet: Lindset 1723.
Navnet finnes i Hof i Jarlsberg, Vestnes, Frænen, K vernes,
Bjornor, Overhalla, Vefsn og Nesna. På det første sted (Lindæsætr
i 1367) kan det vel komme av trenavnet lind; men denne forklaring
er ikke mulig i det nordenfjelske, iallfall ikke nordenfor Romsdalen,
da Sunnmøre er grensen for lindens naturlige utbredelse. Man
kunde umulig tenke på mannsnavnet Lini eller kvinnenavnet Lina,
hvorav det forste forekommer på svenske runestener og det annet
et par ganger på Island. Derav avledes navnet Linstad, som er
temmelig hyppig på Østlandet. Første ledd kan neppe være intet
kjønnsordet lyng, da dette på disse kanter i navn blir til løng.
Skylden: Gården blev skyldsatt i 1673 samtidig med Kvern
moen og gårdene øverst i Helgådalen. Skylden var 4 mkl., fra
1836 1 dal. 3 ort 19 sk., i 1907 2.32 mk. i ett bruk.
Eiere: Gården har hele tiden fulgt Verdalsgodset, inntil Ver
dalens kommune i 1920 solgte den til Elting Jakobsen Sørli. ----
375 Bind V
---
Bruker e: Ste ff en Lindset er den første bruker, som nevnes
efterat gården i 1673 blev skyldsatt. Han opfores der ennu i 1689.'
Det kan være et spørsmål om han ikke er den samme som den
Steffen Moe», som i folketellingen står sammen med sulbvggene
og da var 30 år gammel.
Omkring 1700 synes gården å ha vært übebodd, ti der finnes
ingen opsitter nevnt hverken i matrikler eller tiendemanntall. Rime-
Lindset sett fra syd 1929. Fot. H. Anderson.
ligvis bruktes gården i denne tid av opsitterne på Kvernmoen
iallfall var dette tilfelle i 1718, hvorfor skaden ved svenskenes inn
fall anføres under denne gard.
Ved matrikuleringen i 1723 betegnes gården som øde. Den op
lyses a ha skog til gårdens fornødenhet og litt til sagtømmer, ingen
seter, men god bumark. Den betegnes som «tungvunden og frost
agtig», og «der saaes en ringe ting for halm til creaturerne».
Avhngen var to sommerlass høi og besetningen 1 ku og 2 sauer
Tienden blev sått til 2 mk. ost og skylden foreslått nedsatt til 2 mkl
«formedelst denne gaards slette aufwel».
I løpet av 1720-årene har dog gården fått opsitter: Erik Tor
kildsen nevnes der fra 1729 til 1738; han kom siden til Årstad I
1738 har der vært en Jon Tobiassen, og iallfall fra 1742 har Lars
Jonsen Tangen brukt gården. Han var i 1734 blitt gift med Marit
Mikkelsdatter Balgård. På skifte efter henne i 1779 er registrert
en besetning på 1 hest, 3 kyr, 2 sauer og 7 lam. Passiva var 57
rdl. 1 ort 13 sk., hvilket blev 23 rdl. 14 sk. mere enn aktiva, så
boet var grundig fallitt. Lars døde samme år, 69 år gammel, og
----
376 Bind V
---
nu har nok sonnen, Ole Larssen, overtatt Lindset; ti han opføres i
1801 som kårmann på gården, hvor han dode i 1814.
Ole Olsen fikk bygselseddel på gården av Tonning 7. mars, tgl.
10. august 1800. Han var visstnok sønn av Ole Arntsen Årstad,
fodt i 1765 og dode i 1837. Han var adskillig benyttet som bygde
doktor cppe i Vuku, idet han var kjent for å kunne helbrede syke
ved å «lese» over dem. For denne virksomhet blev han i 1832 sått
under tiltale og domt. (Se: Bygdedoktorer).
Ole fikk under 15. august, tgl. 6. oktober 1808, fogdens bygsel
seddel på en fjellstrekning i Kverndals ålmenning til seter.
Gården hadde i 1835 en besetning på 1 hest, 5 storfe og 17
sauer, og utseden var U td. bygg, Å X A tdr. havre og 3tø tdr. poteter.
Efter Oles dod brukte enken, Siri Arntsdatter, gården nogen år,
inntil Peder FAlevsen Kvernmoen i 1840 forpaktet den. Peder døde
plutselig i 1846. I kirkeboken står, at «han døde iet bryllup på
Årstad ved drikkebordet». På skiftet efter ham er registrert 1 hest,
1 ku, 3 ungnaut, 1 sau og 2 geiter. Aktiva var 45 spdl. 2 ort 18 sk.
Sønnen, Ellev Pedersen, tok gården i bruk efter faren. Dens be
setning i 1865 var 1 hest, 4 storfe, 6 sauer og 6 geiter og utseden
Vi td. bygg, 2 tdr. havre og 3 tdr. poteter. I 1875 var besetningen
1 hest, 2 kyr, 3 ungnaut og kalver, 10 sauer og lam og 6 geiter og
kidd og utseden % td. bygg, 2 tdr. havre og 2tø tdr. poteter.
Fra 1884 brukte Ellevs svigersonn, Peter Pedersen Årstad
valdet, gården på svigerfarens kontrakt for 40 kr. årlig, «saalænge
Ellev levet». Peter druknet under tømmerflotning i Kverna i 1888,
og da blev Lindset forpaktet til Paul Arntsen Guddingsvaldet.
Avgift 20 kr. de 10 første år fra 14. april 1889, og siden, når kåret
til enken Paulina fait bort, 50 kr. Paul var på gården bare kort tid.
Han var i mange år fergemann ved Holmen og kirketjener ved
Vuku kirke.
Elling Jakobsen Sørli blev så leilending på Lindset. Den 26.
april 1920 kjøpte han gården av Verdalens kommune for 2200 kr.
og fikk skjote 5. november 1921.
KVERNMOEN
Gårdsnr. 220.
Navnet: Uttales: Kvælnmoen (med tykk /), elvenavnet Kvælna.
Qvelmoen 1723.
Dannet av elvenavnet Kveina. Dette kan ikke være en uttaleform
av Kverna, som navnet almindelig skrives, da defte i uttalen regel
messig blir til Kvenna. Derimot kunde det måskje være en avled
ning ved endelsen -na, som ofte forekommer i elvenavn, av et elve
----
377 Bind V
---
navn av en stamme fcvel (eller hvelP), som man synes å kunne spore
i nogen gårdsnavn (jfr. gårdsnr. 251).
Skylden: Gården er skyldsatt i 1673 samtidig med gårdene
overst i Helgådalen (se Helgåsen). Skylden var 4 mkl., fra 1836
4 dal. 2 sk., fordelt likt på 2 gårder, kvernmoen ostre og vestre.
I 1907 var skylden for Kvernmoen ostre 3,84 mk. og for Kvern
moen vestre 4,70 mk. De to gårder har vært slått sammen til ett
bruk siden.
Eiere: Gården har hele tiden fulgt Verdalsgodset, inntil Ver
dalens kommune i 1920 solgte den til Ole Pedersen Kvernmo.
Brukere: Den forste opsitter, som nevnes efter skyldsetningen i
1673, er Johan; han opfores ennu i manntallet i 1689.
I matrikulen for 1699 finnes ingen opsitter anfort for Kvern
moen; men übebodd har dog neppe gården vært, derimot visstnok
übygslet — bare brukt for avgift. I 1705 er der dod en Lars
Tellejsen Kvernmoen, som formodentlig har vært bruker av gården.
Samme år er Ole Anderssen Skavhaugg blitt gift med Agnes Lars
datter Kvernmoen, og i 1707 er en Jon Larssen blitt gift "med Anne
Larsdatter Kvernmoen, begge rimeligvis dotre av Lars Tellefsen.
Fra denne tid har gården hatt to opsittere, og vi kan folge rekken
på hver av dem.
KVERNMOEN ØSTRE
Gårdsnr. 220, bruksnr. 1.
Ole Anderssen Skavhaugg har brukt gården en lang årrekke;
en tid har han dessuten også brukt Lindset, således i 1718, hvorfor
skaden ved svenskene opfores under ett for denne gard og Lindset
slik:
Tilsammen 27 rdl. 72 sk.
Ved matrikuleringen i 1723 er Kvernmoen opfort under ett num
mer, men med de to opsittere Ole og Samuel. Det oplyses, at der
er skog til gårdens fornodenhet, ingen seter, men god bumark.
Gården betegnes som «tungvunden og frostagtig». Utseden var 2
skjepper havre, avlingen 4 sommerlass hoi og besetningen 3 kyr,
4 sauer og 4 geiter. Tienden blev sått til V 2 skjeppe blandkorn
----
378 Bind V
---
•ringe korn» og 6 mk. ost. Der blev ikke foreslått nogen forandring
i skylden.
Efter Ole Anderssen, som nevnes siste gang i 1737, har Anders
Olsen — rimeligvis sønnen — brukt gården. Han blev gift i 1745
og har formodentlig overtatt gården ved denne tid. Hvor lenge han
hadde den, er übekjent — i 1756 har den en ny bruker, Peder
Kvernmoen, sett fra nord 1927. Fot. 0. Snekkermo.
Anderssen (visstnok den Peder Anderssen Molden, som i 1743
blev gift med Marit Andersdatter). Hun dode på Kvernmoen i
1756, 65 år gammel, og Peder blev året efter gift med enken Anne
Jonsdatter Årstad.
Peder synes å ha levet i ganske trange kår og ikke å ha skjottet
sine plikter forsvarlig: I 1769 er han stevnet av Blix for resterende
landskyld, for å ha latt husene forfalle og hugget til uplikt, hvorfor
han var utsagt. Han er dog visst vedblitt å være på gården; ti
først i 1780-årene er der kommet ny opsitter, idet Inger Elisabet
Hjelm ved bygselbrev av 28. juni, tgl. 15. august 1786, bygslet
gården til Mikkel Johansen Skavhaugg, gift med Beret Svends
datter Kvernmoen. Bygselen var avtalt med Hjelm allerede i 1781.
.VHkkel var sønn av Johan Samuelsen Skavhaugg og født i 1742.
Peder Anderssen døde på Kvernmoen i 1793, 79 år gl.
Efter Mikkel kom Johannes Ellevsen, sønn av Ellev Pedersen
på Kvernmoen vestre. (Se Stor-Ingvaldætten, Årstad). Gården
hadde i 1835 en besetning på 1 hest, 5 kyr, 7 sauer og 11 geiter
og en utsed av *4 td. bygg, 4 tdr. havre og 2 3 4 tdr. poteter. Johan
nes brukte også Årstad søndre.
----
379 Bind V
---
Johannes har visstnok på slutten overgitt gårdens bruk til bro
ren, Peder Ellevsen Kvernmo vestre. Herpå tyder den übetydelige
besetning, som i 1841 er registrert på skiftet efter hustruen, Marta
Ellevsdatter, nemlig 1 kvigekalv, 1 geit, 3 kidd, 2 bukker og 1 sau
med lam. På skiftet efter Johannes samme år var aktiva 82 spdl.
1 ort 17 sk. og passiva 114 spdl. 1 ort 17 sk.
Siden den tid har gårdene vært drevet i ett bruk. (Se videre
under Kvernmoen vestre).
KVERNMOEN VESTRE
Gårdsnr. 220, bruksnr. 2.
Jon Larssen har visstnok fraflyttet denne gard i 1713, og
Samuel Larssen, formodentlig en sønn av Lars Tellefsen Kvern
moen, har så overtatt hans part. Samuel Kvernmoen var i 1711
blitt gift med Marit Johansdatter Skavhaugg.
Skaden ved svenskene i 1718 opfores for denne part således:
Tilsammen 15 rdl
Oplysningene ved matrikuleringen i 1723 er opført under ett for
denne gard og Kvernmoen østre, hvortil henvises.
Samuel nevnes ikke på Kvernmoen efter 1731. Han døde på
Overmoen i 1741 — var rimeligvis husmann der. Enken, Marit
Johansdatter, døde på Skavhaugg i 1752, 80 år gammel.
Efter Samuel har Peder Jonsen rimeligvis brukt hans part; han
var søskenbarn av Marit. Han døde i 1743 og efterlot sig et meget
magert bo. Der registrertes en besetning på 5 kyr, 3 sauer og 5
geiter. Aktiva var 21 rdl. 1 ort og passiva 27 rdl. 9 sk.
Efter Peder Jonsen kom — antagelig i 1744 — Jon, muligens
sønn av Jon Larssen Kvernmoen østre. Han var der iallfall ennu
i 1753. I 1770-årene er Ole Ulriksen Prestgårdsvald kommet dit,
han var der til henimot 1783. (Se Flyanætten).
Den 28. juni, tgl. 15. august 1786, fikk Ellev Pedersen bygsel
brev på Kvernmoen av enkefru Hjelm. Han hadde da hatt gården
en tid; ti bygselen var allerede i 1783 betalt til Hjelm. (Se Stor-
Ingvaldætten, Årstad).
Ellev hadde nu gården i omkring 40 år; så overtok sønnen,
Peder Ellevsen, som fikk forpaktningskontrakt for sin og hustrus
----
380 Bind V
---
levetid av Hilmar Meincke 4. mars, tgl. 16. august 1824. Han
forpaktet i 1840 også Lindset og drev denne gard til sin død i
1846. (Se Lindset).
Kvernmoen hadde i 1835 en besetning på 1 hest, 6 storfe, 9
sauer og 8 geiter og en utsed av 5 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Efter Peder Ellevsen overtok sonnen, Ole Pedersen, gården.
Han fikk kontrakt 17. mars 1848 for 1 år. I denne pålegges ham
bare å bruke nedfall, topper og tørrtrær til bruk på gården, og
dessuten skulde han betale 10 spdl. til Vuku skolekasse for «sit
mislige forhold», så han må allerede da ha brukt gården så lenge,
at han har hatt anledning til å gjøre sig skyldig i dette «mislige
forhold», som rimeligvis har bestått i ulovlig skoghugst.
Faren hadde betalt 12 spdl. i avgift; men Ole skulde betale 20
spdl. og kår til moren, så han har sikkert drevet både Kvernmo
ostre og vestre. Det er iallfall sikkert, at gårdene ved disse tider
blev slått sammen til én og har vært det siden.
Denne samlede gards besetning var i 1865 2 hester, 7 storfe,
16 sauer og 8 geiter og utseden P/2 tdr. bygg, 6 tdr. havre og 8
tdr. poteter. På husmannsplassen Bjorsmoen foddes 2 storfe og 8
sauer og såddes V± td. bygg, 1 td. havre og 3 tdr. poteter.
Den 8. mars 1872 bygslet sonnen, Peder Olsen, Kvernmoen og
betalte 30 spdl. i bygsel og en årlig avgift på 1% spdl., som skulde
okes til 10 spdl., når foreldrene døde. I 1875 var gårdens beset
ning 3 hester, hvorav 1 under 3 år, 1 okse, 6 kyr, 6 ungnaut og
kalver, 16 sauer og lam, 11 geiter og kidd og 2 svin og utseden
IV2 tdr. bygg, 7 tdr. havre og 8 tdr. poteter. På husmannsplassen
foddes 2 kyr, 3 ungnaut, 7 sauer og 4 geiter og såddes V 2 td. bygg,
l'/4 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Peder var ugift, og den 30. mars 1886 opgav han gården for
Olaus Anderssen Dillanvald mot å få plassen Dillenget istedet.
Olaus brukte gården til sin død i 1897; da overtok sviger
sonnnen, Peder Olsen Fossneset, den. Han døde i 1906, hvorefter
enken brukte den og siden den eldste sønn, Ole Pedersen. Denne
kjopte Kvernmoen østre og vestre av Verdalens kommune 26. april
1920 for 7500 kr.
Fr as kilt part:
Bjørsmo (den tidligere husmannsplass), brukt i 15 år av Edvard
Bjørsmo, blev av Verdalens kommune solgt til brukeren 12. august
1919 for 2000 kr. Han fikk skjøte 30. oktober 1920. Edvard
solgte gården ved skjøte av 3. april 1926 til svensken A. Krieg for
5150 kr. Edvard hadde da bygget nye uthus. Han kjøpte Eide og
flyttet dit.
----
381 Bind V
---
SKAVHAUGG
Gårdsnr. 221.
Nav net: Skaff hug 1559. Skaffuehog, Skaffhugg 1590. Skaff
houg 1610. Schaffhug 1626. Schauhug 1664. Schafhug 1723.
Oldnorsk Skafhogg, intetkjonnsord, — sted, hvor man hugger
skav, d. e. kvister og småtrær, hvis bark benyttedes til keaturfor.
Samme navn er Skavogg i Askim, og det samme efterledd har man
i Vandogg i Eidsberg og Tørhogg i Åfjord. Skav- finnes i samme
betydning også i andre sammensetninger som i det hyppige Skav
dalen, i Skavhaugen, Skavlien o. fl. Der skal ennu være en ual
mindelig rik vekst av rogn på gården.
Skylden: Den gamle skyld (1650) var 1 sp. 1 ore, allerede i
1655 1 sp. 1 ore 12 mkl., i 1702 avfelt til 2 ore 6 mkl. Fra 1836
var skylden 6 dal. 4 ort og i 1907 10,46 mk., således fordelt:
Skavhaugg ovre Fra 1836: 3 dal. 2 ort 6 sk. Fra 1907 5,52 mk.
Skavhaugg nedre — 3 » 1 » 18 » — 4,94 »
Eiere: Kronen eiet i 1592 1 sp. 1 ore, det vil vel si hele gården.
Med denne høie skyld kan ikke gården dengang ha vært nogen ny
rydning; men den finnes imidlertid ikke nevnt tidligere enn i 1559.
På den ofte nevnte kongelige auksjon i Trondhjem 20. januar—
6. mars 1728 kjopte rektor mag. Nils Krog gården for 230 rdl.
courant og fikk skjote 22. juni 1731. Ved auksjon i Krogs dodsbo
kjøpte justisråd Åge Hagen hans gods i Verdalen, som han fikk
skjøte på den 24. april 1744.
Hagens gods gikk i arv til søsterdatteren, Anne Marie Aussig,
gift med gullsmed Søren Wissing i Trondhjem. Ved hennes dod i
1767 blev det kjøpt av generalauditor Kjer uff og kaptein Bay, hvor
ved gården gikk inn i Verdalsgodset, som den fulgte, inntil Verdalens
kommune i 1918 solgte Skavhaugg øvre til Jeremias Ågesen og
Skavhaugg nedre til Albert Martinsen.
Brnkere: Den forste opsitter, som finnes nevnt, er Ener paa
Skaff hug i skibskattmanntallet av 1559.
Opsitteren i begynnelsen av 1600-årene het Bård. Han skattet
fer 2 øre odelsgods; men det må vel ha vært i en annen gard; for
Skavhaugg var visst dengang i sin helhet krongods.
I 1624 er han avløst av Laurits, som sått der i armod til i
slutten av 1630-årene. I 1639 har Tomas Ellevsen bygslet Skav
haugg, som «Laurits for armods skyld fradrog». Gården betegnes
som «en ringe fjeldjord». Tomas betalte 16 rdl. i bygsel for de
4 øre. ----
382 Bind V
---
Besetningen var i 1657 2 hester, 12 kyr, 8 geiter og 12 sauer.
I 1660 bruker «enken» gården. I 1665 er der en ny opsitter,
Jon Haldosen. Han var da 38 år gammel.
Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til 1
spand. Gården betegnes som en «fieldgaard och steenet, derfor ej
bedre eragtet». Tienden blev sått til 1 td. bygg og 2 tdr. havre,
ledingen til V 2 rdl. og småtienden til 1 ort 8 sk.
Efter Jon lå gården øde og næsten for fefot; husene var aldeles
forfalne. Dragonen på kvarteret, Anders Olsen, blev da nødt til
å ta den i bruk uten bygselerleggelse for å få en del av sin be
soldning. Efter at den i 1688 var slettet av krigsjordeboken som
dragonkvarter, fikk Anders av fogden Koch tillatelse til å bruke den
fer 4 rdl. i bygsel og 6 rdl. årlig avgift. Den følgende fogd, Mejer,
forhoiet avgiften til 10 rdl. og for 1701 beregnet han fulle ut
rcdsler; men da klaget Anders til stiftamtmannen i en skrivelse
av 30. august 1702, hvori han uttaler, at denne avgift (13 rdl 1
ort 4 sk.) er umulig å utrede, hvorfor han ber om å få gården
besiktiget for avfelling i skylden, hvis han «ikke skai nødes til med
hustru og mange born at gaa fra hus og gaard», efterat han har
<'anvendt al sin formue og livs kræfter på dens opkomst og op
bygning». Videre uttaler han, at gården er «meget ringe og frostig,
saa kornet ganske sjelden kan blive modent».
Efter dette blev da besiktigelsen avholdt og skylden nedsatt til
2 øre 6 mkl., hvilket er approbert 25. juni 1703. Anders døde 1711.
Opsitteren i 1718 het Ole; han var i 1713 blitt gift med enken
Ingeborg Olsd. Skavhaugg og kom omkring; 1720 til Indalen.
Skaden han led under svenskenes innfall, beskrives således:
Seng- og gangklær og innbo 10 » — »
Tilsammen 74 rdl. 48 sk.
Ole har ikke brukt gården lenge — i 1723 heter opsitteren
Peder Jonsen. Ved matrikuleringen dette år oplyses, at der er
skog til gårdens fornødenhet, seter V 2 mil borte, god bumark, et
kvernsted, som var øde og übrukelig og en fjellslette, sått til 10 sk.
i avgift. Gården betegnes som «meget tungvunden og frost un
dergiven». Utseden var 1 td. bygg og 4 tdr. havre, avlingen 20
sommerlass vollhøi og 2 lass ekerhøi og besetningen 2 hester, 4
----
383 Bind V
---
kyr, 4 ungnaut, 7 sauer og 7 geiter. Tienden blev sått til 2 skjep
per blandkorn, 1 td. havre «ringe korn» og 8 mk. ost. Skylden
blev foreslått nedsatt 6 mkl., hvilket begrunnes med gårdens
«ringhed og at derpaa skielden faaes korn».
Muligens har gården allerede i 1720-årene fått 2 opsittere.
lallfall er en Kristofer Anderssen Skavhaugg i 1725 blitt gift med
Marit Mikkelsdatter Lundskin, og Peder Skavhaugg var kave
ringsmann. Kristofer døde imidlertid allerede i 1729, 36 år gam
mel. En Samtiel synes så å ha brukt gården.
Fra 1742 er imidlertid delingen av gården et faktum; ti Israel
Jonsen og Johan Samuelsen har fått bygselbrev på den av justis
råd Bredal og Peter Frost (som bestyrere av Krogs dødsbo) den
20. juni 1742, tgl. 4. mars 1743. Israel var i 1737 blitt gift med
Anne Mikkelsdatter Lundskin (med Samuel Skavhaugg som kave
ringsmann) og Johan Samuelsen var i 1740 blitt gift med Mali
Mikkelsdatter, så de to var nok svogre og tillike svogre av avdøde
Kristofer Anderssen. Den gard, som Johan har brukt, svarer nok
nærmest til Skavhaugg øvre og Israels til Skavhaugg nedre, hvis
der da har vært tale om en ordentlig utskiftning av gårdene den
gang.
SKAVHAUGG ØVRE
Gårdsnr. 221, bruksnr. 1.
Johan Samuelsen hadde denne gard en lang årrekke. Så opgav
han den for svigersønnen, Ando Larssen Eklo, som i 1787 var blitt
gift med datteren Marit. (Se Ekloætten). Marit var enke efter
Mikkel Olsen Molden, med hvem hun var blitt gift i 1785, og det
er mulig, at denne har hatt gården i bruk; men imidlertid har hver
ken han eller Ando hatt bygselbrev. Johan levde siden som inderst
på gården.
Ando opgav gården i 1817 mot et kår på 6 mål åkerland og for
til 2 kyr og 4 småfe — verdi 10 spdl. Sønnen, Mikkel Andosen,
fikk nu bygselbrev på den av proprietær Miiller 24. oktober 1817,
tgl. 8. februar 1819. Den hadde i 1835 en besetning på 2 hester,
6 storfe, 8 sauer, 8 geiter og 1 svin og en utsed av % td. bygg,
6 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Efter Mikkel Andosen var sønnen, Ando Mikkelsen, leilending
på gården. I 1865 var besetningen 2 hester, 4 storfe, 11 sauer og
7 geiter og utseden 1 td. bygg, 6 tdr. havre og 6 tdr. poteter. På en
husmannsplass føddes 1 hest og 3 sauer og såddes *4 td. bygg, 1
td. havre og 2 tdr. poteter.
Den 16. april 1868 blev Skavhaugg uten husmannsplass for
paktet til Ole Kristiansen — avgift 30 spdl. I 1875 hadde gården
en besetning på 1 hest, 3 kyr, 3 ungnaut og kalver, 12 sauer og lam,
----
384 Bind V
---
9 geiter og kidd og 1 svin og en utsed av 1 td. bygg, 6 tdr. havre
og 6 tdr. poteter. På plassen Svartåsen føddes 1 ku og 6 sauer og
såddes % td. bygg, 1 td. havre og 2 tdr. poteter.
Den 14. april 1898 overtok sonnen, Jeremlas Olsen, gården.
Han fikk kontrakt for livstid mot en avgift av 100 kr. Han reiste
til Amerika og broren, Martin Olsen, overtok den. Efter ham blev
sonnen, Albert Martinsen, leilending, og den 13. mars 1918 kjøpte
han gården av Verdalens kommune for 2050 kr. og kår Skjøtet
er av 13. desember 1920.
Fr as kilt part:
Bergli, skyld 60 øre, blev av Verdalens kommune solgt til Ole
Garli den 24. april 1918 for 3500 kr. Hans skjote er av 29 de
sember 1920.
SKAVHAUGG NEDRE
Gårdsnr. 221, bruksnr. 2.
Israel Jonsen døde på Skavhaugg i 1780, 77 år gammel. Går
den hadde han i 1776 opgitt for Arnt Olsen Storstad, som var gift
med Marit Tørrisdatter Kluken. (Se Klukenætten). Arnt fikk
bygselbrev av generalauditor Kjerulf 4. mars 1776 på de sedvan
lige betingelser med plikt til å fremskaffe sagtømmer til bruket m. v.
Han døde allerede i 1782, 46 år gammel, og skiftet efter ham viser
et meget fattigslig bo med aktiva for 45 rdl. 19 sk. De uprioriterte
fordringer beløp sig til 80 rdl. 1 ort 8 sk., og til dekning av disse
blev det bare 16 rdl. 1 ort 20 sk. Av besetning er registrert 2 geiter
og 3 sauer. Utsådd det år var 1 td. bygg og 2 tdr. havre.
Dragon Lars Sakariassen Melby fikk nu bygselbrev av enkefru
Hjelm 28. oktober 1786, tgl. 21. februar 1789, og brukte gården
i mange år. Hans eldste sonn er den bekjente sersjant Ole Larssen
Skavhaugg, som i 1806 pågrep Garnesmorderne. (Se Garnes).
Efter Lars overtok en yngre sønn, Anders Larssen, gården og
synes å ha klart sig noenlunde bra der. Ved skifte i 1833 efter hans
første hustru, Mali Olsdatter Brenna, er registrert aktiva for 103
spdl. 2 ort 20 sk.; men der var riktignok adskillig gjeld, så behold
ningen blev bare 68 spdl. 2 ort 20 sk. Anders blev siden gift med
Anne Bårdsdatter; men dette ekteskap synes å ha vært høist
ulykkelig.
Gården hadde i 1835 en besetning på 2 hester, 6 storfe, 8 sauer,
8 geiter og 1 svin, og utseden var % td. bygg, 5 tdr. havre og 3
tdr. poteter.
Efter Anders Larssen var det en Nils, som drev gården et par
år. Den 26. juni 1865 blev den forpaktet til Åge Jerenuassen Møn
nes mot en avgift av 25 spdl. Han blev pålagt å sette istand stall ----
385 Bind V
---
bygningen det første året, og det annet og tredje skulde han reparere
to andre hus. Når dette var gjort, skulde han få feste på gården
mot å betale 25 spdl. i innfestning og samme avgift som for.
I 1865 var besetningen 1 hest, 5 storfe og 15 sauer og utseden
1 td. bygg, 6 tdr. havre og 6 tdr. poteter. Besetningen i 1875 var
3 hester, hvorav 1 under 3 år, 3 kyr, 2 ungnaut og kalver, 12 sauer
Skavhaugg, nedre og øvre, sett fra syd.
Fot. H. Anderson.
og lam, 1 geit og 1 svin og utseden Vi td. bygg, 5 tdr. havre og
5 tdr. poteter.
Åge døde i 1894. Sønnen, Jeremias Ågesen, hadde overtatt
gården i 1891, og han kjøpte den 13. mars 1918 av Verdalens kom
mune for 5500 kr. (skjøte 30. mars 1920).
I 1923 overdrog Jeremias gården for 5500 kr. til sønnen, Anton
feremiassen, som har den nu.
Fr as kilt part:
Svartåsen (som i 1875 opføres som plass under Skavhaugg øvre)
blev ved skjøte av 16. desember 1920 fra Verdalens kommune solgt
til brukeren, Ole Olsen, for 1800 kr.
INDALEN
Gårdsnr. 222, 223 og 224
Navnet: af Innodale 1430. af Jnnedalom 1491. Indal 1520.
Judall(!) 1559. Indall, Ingdall 1590. Ingdall 1610, 1626. Indail
1664. Ingdal 1723.
----
386 Bind V
---
Innudalr, sammensatt med Inna, som er navn på Verdalselvens
sydlige hovedtillop, kommende fra Insvatnet, hvis oprinnelige navn
kan sluttes å ha vært oldnorsk Innlr. Samme elvenavn finnes i
Kvikne, hvor det skal uttales med enstavelsestone, og mulig ligger
det også i Indal i Vestre Toten.
Skylden: Indalsgårdene hadde i 1650 en skyld på tilsammen
4 sp. 12 mkl., ved avfelling, approbert 25. juni 1703, for hver av
dem nedsatt til halvparten. Fra 1836 var den tilsammen 20 dal. 4
ort 12 sk. Skylden har til forskjellige tider vært fordelt således-
I 1650: Fra 1703 Fra 1836:
Indalen vestre 1 sp. - ore 12 mkl. 1 ore 18 mkl. 5 dal. 3 ort 14 sk
Indalenøstre 1 » 1 »16 » 2 » 8 » 5»4» 22 »
Indalen mellem 1 » 1 » 8 » 2 » 4 » 9 » 1 »— »
I 1907 var skylden for: Indalen vestre 9,14 mk., Indalen mel
lem 10,60 mk. og Indalen østre 12,03 mk.
Eiere: I Aslak Bolts jordebok heter det:
«Af jnnodale V 2 øre oc vj heldaland er thoralder eskilsson gaf
vnder staden b. f. V 2 øre aut.»
Herav fremgår, at Erkestolen fra gammel tid har eiet V 2 ørt
foruten 6 heldaland, som Torald Eskildssøn gav under Staden (d
v. s. Erkestolen). Men alt dette hadde på Aslak Bolts tid en land
skyld av bare 1 øre og lå ode (aut) d. v. s. übygslet. I hvilken
Indalsgård dette var, vet vi ikke — vi vet forresten ikke, om det
dengang var flere enn én.
Erkestolen synes snart å ha skilt sig ved sin übetydelige land
skyldspart; ti den forekommer ikke i de senere erkebispers jorde
bøker.
Kronen hadde også fra gammel tid en landskyldspart i Indalen;
ti i Gautes jordebok (1491) står under «Konung jorder» (den eldste
fortegnelse, som finnes over krongodset):
«Af Jnnedalom b. f. ij øre j baade gardene». hvorav fremgår,
at det da var blitt to Indalsgårder, og at Kronen eiet 2 øre i disse.
På erkebiskop Olav Ingebrigtsens tid (1530) er denne part svunnet
inn til V/ 2 ore; men i lensregnskapet av 1549 opføres under det
gamle krongods 1 sp.
Det er dog klart, at bygselretten ikke kan ha fulgt disse übety
delige parter. Hvem der har vært i besiddelse av denne og dermed
egentlig eier av gården, vet vi ikke. Der er mulighet for, at Indalen
dengang har vært bondegods.
I løpet av reformasjonsårhundredet har dog Kronen øket sin
eiendom i gården betydelig, idet den i 1592 eier 4 øre i hver av de
to gårder, som tydeligvis svarer til Indalen mellem og østre. Med
så stor anpart er Kronen blitt bygselrådig over disse gårder.
----
387 Bind V
---
Indalen vestre er derimot vedblitt å være bondegods til langt ut
i 1600-årene. Ennu i 1624 er der betalt odelsskatt av 2 øre 6 mkl.,
som da tilhørte Torkild Indalen og Laurits Fleskhus. Men i 1630-
årene har fogd Laurits Bastlansen Stabell erhvervet også dette, og
han makeskiftet det i 1640 tillikemed endel annet jordegods til
Kr onen.
Hermed var alle Indalsgårdene blitt krongods. Forskjellige
institusjoner hadde små landskyldsparter i dem. I 1650 var således
eiendomsf ordelingen:
Indalen vestre: Krongods - sp. 2 øre 6 mkl
St Jørgens hus 18 »
Vuku kirke 12 »
Tilsammen 1 sp. - ore 12 mkl
Tilsammen 1 sp. 1 øre 16 mkl
Kirkens parter har rimeligvis tilligget denne helt fra middel
alderen; men 5/. Jørgens hus' er utvilsomt tidligere bondegods.
Huset er oprettet i 1610 og la sig efter å innkjøpe sådant gods.
Ved en auksjon i Trondhjem over krongods 20. januar—6.
mars 1728 kjøpte rektor mag. Nils Krog Indalsgårdene tillikemed
mere krongods i Verdalen og fikk skjøte 22. juni 1731. For Indalen
vestre gav han 71 rdl. courant, for Indalen mellem 70 rdl. og fer
Indalen østre 89 rdl. Kjøpesummen blev likvidert i en kongelig
obligasjon av 29. april 1710 til avdøde Severin Bygballe, efter
hvem den var arvelig tilfallen Krogs hustru.
Ved Krogs død kjøpte justisråd Åge Magen hans gods i Ver
dalen. Efter Hagen gikk det i arv til søsterdatteren, Anne Marie
Aussig, og efter hennes død kjøpte generalauditør Kjemlf og kap
tein Bay godset, hvorved Indalsgårdene gikk inn i Verdalsgodset,
som de så fulgte inntil Verdalens kommune i 1918 solgte Indalen
vestre til Kristofer Mikalsen, Indalen mellem til Ole Olsen og In
dalen østre til Jeremias Annæussen.
----
388 Bind V
---
INDALEN VESTRE
Gårdsnr. 222.
Brukere: Henning j Noddall opføres i manntallet av 1520 over
tiendepenningskatten. Det kan dog være tvilsomt, om dette gjelder
Indal; ti han er opfort under Voke (Vuku) sogn og ikke, som man
skulde vente, under Skenne (Auskin), hvortil både Jøsås, Steine og
Dillan henfores. Muligens gjelder anførslen Longdal.
I 1540 har Mogens betalt V 2 spand smor og Vi vet mel i land
skyld for 1 spand i Jnndallen, og samme år står Mogens paa Jn
dalln for 16 mk. smor og 1 vog mel i leding. Det kan også være
tvilsomt om dette gjelder nettop denne gard; ti det var allerede den
gang to Indalsgårder; men det er iallfall ikke opfort flere skatte
bonder i ledingsmanntallet.
I skibskattmanntallet av 1550 opfores tre cpsittere: Gudmund
paa Judall, Peder ibid. og fonn lind. Da har det altså allerede vært
tre gårder; men hvem der har vært opsitter på hver av dem, er
umulig å avgjore.
Forst fra 1600-årenes begynnelse er det mulig å folge rekken
av opsittere på hver av gårdene.
Torkild het opsitteren på denne gard fra begynnelsen av 1600-
årene og helt til 1645. Han må en tid ha eiet gården; ti han be
talte — som ovenfor under eiere nevnt — ennu i 1624 odelsskatt
av 2 ore 6 mkl.
I 1645 bygslet Laurits Torkildsen gården, «som hans fader
for ham oplod, er en ganske ringe fieldjord, er ingen lutter eller
lunder under». I bygsel gav han 15 rdl. for de V/2 øre. Laurits
(eller Lasse som han da kalles) var i 1665 50 år gammel.
Gårdens besetning i 1657 var 2 hester, 10 kyr, 3 geiter, 5 sauer
og 1 svin.
Ved matrikuleringen i 1669 blev tienden sått til 1 td. bygg og I V2
tdr. havre, ledingen til V 2 rdl. og småtienden til 1 ort 8 sk. «Findes
hommelhaug», heter det. Skylden blev foreslått nedsatt til 1 spand.
Lars Indalen opføres i skattemanntallet ennu i 1682.
Indalsgårdene utgjorde tilsammen et dragonkvarter, men blev
i 1688 slettet som sådant av en kommisjon «formedelst gaardenes
megen ringhed og dyrleie samt opsiddernes fattigdom.» Om Indalen
vestre og mellem heter det i tingsvidne, optatt i 1689, at de (til
sammen) var brukt for 7 rdl. 2 ort 23 sk. «og ey videre deraf udj
nogen maade kand bekommis», hvorfor der til avgang i skattene
blev opført 12 rdl. 3 ort 4 sk.
Opsitter omkring 1700 var enken Birgitte (Beret). Hun må
være enke efter en Tor Olsen, som ser ut til å ha brukt gården en
tid; for i 1708 har «Beret, sal. Tor Olsen Indals» utstedt skjote
----
389 Bind V
---
på 1 øre i Breding. Muligens var denne Tore identisk med den
Tore Olsen som i 1669 var på Breding.
Ved skrivelse av 5. juli 1701 søkte alle tre opsittere på Indalen,
Oluf Pedersen, Peder Pedersen og enken Birgitte (samt opsitteren
på Garnes) om avfelling på sine gårder, som angis å ta skade såvel
ved elvebrudd som ved frost- og skinåringer «og ei er god for der
ved længer at præstere, medmindre det skal geraade os fattige folk
til største ruin». Efter dette fikk gårdene den før nevnte betydelige
nedsettelse av skylden til halvparten.
I begynnelsen av juni 1700 brente Indalen vestre og mellem —
de lå formodentlig dengang tett sammen. Enken Beret og Peder
Jonsen har på tinget den 25. juni 1700 oplyst at de ved branden har
mistet «deres middel og alle eiendele», hvorefter de naturligvis har
fått den sedvanlige tillatelse til å gå om i de nærmeste bygdelag for
å samle midler til gjenopførelsen.
I tienderegistret av 1711 nevnes en Peder, som rimeligvis har
brukt denne gard. Men i 1718 er «enken Siri» der. Hun døde i
1739, 81 år gammel, men har neppe brukt gården efter krigen,
da hun under denne led et betydelig tap, som er spesifisert således:
Tilsammen 51 rdl. 24 sk.
Antagelig omkring 1720 er Ole Anderssen, som i 1713 var blitt
gift med enken Ingeborg Olsdatter Skavhaugg og i noen år hadde
brukt denne gard, kommet til Indalen.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses der å være skog til gårdens
fornødenhet, seter 3 mil borte, slett bumark, en fjellslette, for hvil
ken betaltes 6 sk. Gården betegnes som «letvunden, uvis til korn
og frost undergiven». Utseden var 6 skjepper bygg og 2 tdr. havre
avlingen 14 sommerlass vollhøi og 1 lass ekerhøi og besetningen
1 hest, 3 kyr, 1 ungnaut og 6 sauer. Tienden blev sått til 3 skjepper
blandkorn og 4 skjpr. havre «ringe korn» samt 6 mk. ost. Skylden
blev foreslått forhøiet 6 mkl. «formedelst denne gaards goede
aufling».
Ved skifte efter Ingeborg, som døde i 1746, 105 år gammel,
er registrert 1 hest, 1 ku, 3 ungnaut, 5 geiter og 4 sauer. Hos Lars ----
390 Bind V
---
Steine var 2 kyr på leie og 1 på for. Der var utsådd 1 td. bygg og
2 tdr. havre. Boet var fallitt, idet aktiva var 18 rdl. 1 ort 2 sk.
og passiva 32 rdl. 1 ort 22 sk.
Ole Anderssen døde i 1774, 88 år gammel. Han hadde da for
lengst opgitt gården, som Nils Andosen Folioen fikk bygselbrev
på av Åge Hagen 1. april, tgl. 2. juni 1751. (Se Ekloætten).
Nils døde som kårmann på Indalen i 1790; han hadde nogen
år i forveien opgitt gården for sønnen, Ando Nilssen, som fikk byg
selbrev av Tonning 8., tgl. 21. februar 1787. Ando var underofficer
og er vel mest bekjent i bygden som forfatter av Garnesvisen.
Andos økonomi synes å ha vært meget vaklende. Han sees
hyppig å være stevnet for gjeld, og ved hans død i 1832 var boet
grundig fallitt, idet passiva beløp sig til 426 spdl. 22 sk., og under
skuddet blev 226 spdl. 3 sk. Blandt passiva var en obligasjon til
Nikolai Jenssen på 200 spdl. Den registrerte besetning var 2
hester, 6 kyr, 2 ungnaut, 16 geiter og 5 sauer. Av innbo noteres
bl. a. 3 jernovner og et slagur.
Ved tellingen i 1835 var besetningen 2 hester, 8 storfe, 12 sauer,
12 geiter og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 3 tdr.
poteter.
Enken, Ber et Olsdatter, hadde gården til sin død i 1848, dog
var det visstnok sønnen, Ole Andosen, som drev den. På skiftet
efter Beret er registrert en besetning på 3 hester, 4 kyr, 4 ungnaut,
16 geiter.
Fra 1859 blev gården drevet av Olaus Olsen, sønn av Ole
Larssen Folioen; han var gift med Beret Pedersdatter Leirfald.
Ole Andosen blev kårmann. (Se Leinsætten).
I 1865 var besetningen 2 hester, 6 storfe, 16 sauer og 1 svin
og utseden lVs tdr. bygg, 9 tdr. havre og 7 tdr. poteter. På 2 hus
mannsplasser foddes 4 storfe, 12 sauer og 3 geiter og såddes Vi
td. bygg, 2V 2 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Olaus flyttet i 1874 til Stjørdalen. Gården var imidlertid den
10. desember 1867 blitt forpaktet for 10 år til Johannes Hågensen
fra Frol for en årlig avgift av 40 spdl. Han brukte den ikke mere
enn 2 år; derefter var den øde i 2 år, Ellev Olsen på Indalen østre
drev jorden.
Den 27. mars 1871 forpaktet Mikal Kristofersen År stad gården
med undtagelse av plassene for en avgift av 25 spdl. de 5 første
år. Den hadde i 1875 en besetning på 2 hester, hvorav I under
3 år, 6 kyr, 3 ungnaut og kalver, 15 sauer og lam, 8 geiter og
kidd og 1 svin og en utsed av 1 td. bygg, 4 tdr. havre og 7 tdr.
poteter. Der var 2 husmannsplasser: 1: Reiren, 2: Kriken. På
disse føddes 4 kyr, 1 ungnaut, 13 sauer, 10 geiter og 1 svin og
såddes % td. bygg, 2V 2 tdr. havre og 7 tdr. poteter. ----
391 Bind V
---
Fra 6. juni 1801 overtok sonnen, Kristofer Mikalsen, gården
Han fikk kontrakt for livstid mot en årlig avgift av 05 kr. Kristofer
kjøpte gården av Verdalens kommune 13. mars 1018 for 8000 kr
og fikk skjote 22. april 1022.
Fraskilte par ter:
Indalsrønning, (plassen Reiren), solgte Verdalens kommune
6. desember 1020 for 1800 kr. til Ole J. Reiren.
Indalen vestre, sett fra øst 1929. Fot. H. Anderson.
Vikvang, (plassen Kriken) er fraskilt, men ikke solgt ennu.
Bruker er Odin Olsen.
I 1025 solgte Kristofer Indal en part av skyld 5 øre til P.
Sætran for 225 kr. Denne part er lagt til Sætran.
INDALEN MELLEM
Gårdsnr. 223.
Brukere: Ellev het opsitteren på denne gard i begynnelsen av
1600-årene. Så har der i 1611 vært en Oluf Ingdall og fra begyn
nelsen av 1620-årene en Mikkel, som har vært der til slutten av
1640-årene.
I 1640 har Ole Lauridsen bygslet 4 ore 8 mkl. i Indalen, «som
Mikkel fradøde — tog enken tilegte». Bygselsummen var 16 rdl
spandet. Ole (Olluff) var i 1666 50 år; hjemme var to sønner,
Tørris Mikkelsen og Mikkel Olsen, henholdsvis 21 og 11 år
Besetningen i 1657 var 3 hester, 12 kyr, 12 sauer og 2 svin
----
392 Bind V
---
Ved matrikuleringen i 1669 er tienden sått til 1 td. bygg og 2
tdr. havre, ledingen til l A rdl. 20 sk. og småtienden til IXA1 X A ort.
«Findes hommelhauge», heter det. Der blev ikke foreslått nogen
forandring i skylden. Ole opføres i skattemanntallet ennu i 1682.
Om gårdens sloifning som dragonkvarter i 1688, branden i
1700 og nedsettelse av skylden 1703 er talt under Indalen vestre
Det må være på denne gard Peder Pedersen har vært omkring
århundreskiftet. Omtrent fra 1611 nevnes Jens Svendsen, som var
der til i 1740, da han dode, 81 år gammel. Det er rimeligvis den
samme Jens Svendsen, som i 1666 står opført som sonn på Kluken
ostre og da var 3 år gammel.
Under svenskenes innfall i 1718 blev gården — som rimelig
kan være efter beliggenheten — slemt medtatt. Jens opgir sitt tap til:
Skade på vinduer, senger, dører
og annet i huset opbrent. ... 3 rdl. 24 sk.
Tilsammen 93 rdl. 24 sk.
Ved matrikuleringen i 1723 anfores, at der er skog til gårdens
fornødenhet, seter 4 mil borte, god bumark, en fjellslette sammen
med Indalen østre. Gården betegnes som «letvunden og frostagtig
til korn». Utseden var 6 skjepper bygg og 3 tdr. havre, avlingen
IS sommerlass vollhoi og 2 lass ekerhøi og besetningen V/2 hest,
4 kyr, 2 ungnaut, 8 sauer og 8 geiter. Tienden blev sått til 3
skjepper blandkorn og 5 skjepper havre «ringe korn» samt 8 mk.
ost. Den blev foreslått pålagt 4 mkl. i skyld og ved annen gjen
nemgåelse yderligere 4 mkl., så den har allerede dengang vært an
sett som den beste av Indalsgårdene.
Da Jens var død, fikk sønnene, Tore og Svend, bygselbrev på
gården av Anne Dortea Krog, justisråd Bredal og assessor Frost
7 juli, tgl. 8. septbr. 1740. Svend har visst opgitt sin part efter
de store uår; ti under 4. desbr. 1742, tgl. 4. mars 1743, har Anne
Dortea sal. Bredals og Peter Frost utstedt bygselbrev på hele går
den til Tore Jenssen alene.
----
393 Bind V
---
Natten til 14. mars 1746 brente gården påny. Tore oplyser på
tinget, at der ialt er brent ned 9 hus, nemlig 3 stuer, 2 stabbur, 3
staller og 1 høibod og «alle hans fattige derudi havende eiendele,
saa han med familje er geraadet i yderste fattigdom.» På vårtinget
i 1748 oplyses, at Tore, som siden branden har nydt 2 års skatte
frihet, har bygget op sine hus, nemlig 2 stuehus og en stall, et
Indalen mellem, sett fra nord 1929.
Fot. H. Anderson.
stabbur har han yrke til å bygge op til våren. Likeledes har han
bygget op 2 jåmtestaller, hvilket er alt, hvad han kan formå.
Det ser ut til, at Tore har brukt gården sammen med en Lars
Jonsen; ti det brente samtidig for denne, og han fikk ved stiftamt
mannens resolusjon av 25. mai 1746 «tilladelse at søge hjælp og
almisse hos kristne mennesker i Stjør- og Værdalen til hans skades
cpretning, saavidt enhver efter evne og vilje ham vil forunde, og
som han skal være af saadan svag tilstand, at han ikke kan komme
til at benytte sig heraf ved nogen omgaaen førend paa vinterføret,
saa gives ham tillige frihed at nyde tid til denne besøgelsestid indtil
paaske i tilkommende aar, da denne frihed ophører, og han til mig
igjen har sin tilladelse at levere.»
Tore døde i 1749, 44 år gammel, og Jon Olsen År stad, som
samme år giftet sig med enken, Karl Nilsdatter, fikk bygselbrev av
Åge Hagen 4. oktbr. 1749, tgl. 1. juni 1750. Ved skiftet efter Kari
i 1770 er registrert en besetning på 2 hester, 4 kyr, 5 ungnaut, S
geiter, 10 sauer og 1 svin. Aktiva var 10 rdl. 8 sk. og beholdnin
gen 47 rdl. 18 sk. Og på skiftet efter Jon, som døde i 1792, 87
----
394 Bind V
---
år gammel, var besetningen 2 hester, 4 kyr, 4 ungnaut, 10 geiter
og 10 sauer. Da var aktiva 142 rdl. 4 sk. og beholdningen 88
rdl. 2 ort 16 sk.
Enken, Ingeborg Andersdatter Slapgård, giftet sig året efter
med FAling Pedersen Indalen ostre, og han fikk bygselbrev av Ton
ning 27. september 1793, tgl. 20. april 1794.
Elling dode i 1828, 67 år gammel, og nu delte Meinche gården
i to. Den ostre halvpart forpaktet han til Anders Græsli for en
årlig avgift av 26 spdl. og forpliktelse til skogbruk, kjorsel og ar
beide til brukets drift, og den vestre til Peder Pedersen Indalen
(den yngre). Kontraktene er av 14. februar 1830.
I 1835 var gårdens besetning 4 hester, 12 storfe, 20 sauer, 16
geiter og 2 svin og utseden V/2 tdr. bygg, 12 tdr. havre og 8
tdr. poteter.
Allerede i 1836 er der blitt en ny bruker, Arnt Skansen, og han
hadde hele gården. Han flyttet siden til Kolberg i Frol, og Johan
Iversen Årstad var så i nogen år leilending på Indalen.
Den 26. juni 1865 forpaktet Ole Arntsen (sonn av Arnt Skan
sen) gården for en årlig avgift av 20 spdl. Den hadde i 1865 en
besetning på 3 hester, 6 storfe, 10 sauer, 8 geiter og 1 svin og en
utsed av 1 td. bygg, 6 tdr. havre og 6 tdr. poteter. På 2 hu>-
mannsplasser var besetningen 3 storfe, 8 sauer og 5 geiter og ut
seden r 4 td. bygg, 2'/2 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 3 hester, hvorav 1 under 3 år, 1 okse,
5 kyr, 1 ungnaut, 13 sauer og lam, 6 geiter og kidd og 2 svin og
utseden V/2 tdr. bygg, 6 tdr. havre, Va td. erter og 9 tdr. poteter.
På plassene Snippen og Svegjerdet fodde de 1 okse, 4 kyr, 4 ung
naut, 17 sauer, 8 geiter og 2 svin og sådde "i td. bygg, 4 tdr.
havre og 7 tdr. poteter.
Ole Arntsens sonn, Annæus Olsen, overtok gården 14. april
1884; han skulde bruke den på farens kontrakt og betale kr. 84.13
årlig. Siden flyttet han til Indalen ostre og blev leilending der.
Annæus Johannessen Indalen blev så leilending på gården om
kring 1897 og brukte den til sin dod i 1903.
Fra 17. november 1910 blev Ole Olsen Årstadvald bruker på
gården; han kjopte den av Verdalens kommune 13. august 1918 for
6800 kr. og fikk skjote 24. april 1920.
Fr as kil te par ter:
Storneset. Opsitteren der kalles allerede i 1865 forpakter (ikke
husmann). Eiendommen betegnes som 3 3 av Indalen mellem og
hadde en besetning på 1 hest, 1 storfe, 6 sauer og 5 geiter og en
utsed av U td. bygg, 2 tdr. havre og 2 tdr. poteter. Opsitter var
Olaus Larssen, fodt på By valdet i 1819.
----
395 Bind V
---
I 1875 bruktes eiendommen av skomaker Peder Olsen, gift med
Beret Marta Olsdatter Slapgård. Den hadde da en besetning på
2 hester, hvorav 1 under 3 år, 3 kyr, 1 ungnaut, 11 sauer og lam,
4 geiter og kidd og 1 svin og utseden var "2 td. bygg, 3 tdr. havre
off 3 tdr. poteter.
Verdalens kommune solgte den 25. oktober 1920 for 3600 kr.
til bruker en, som fikk skjote 21. april 1921. Siden er den ved skjote
av 30. august 1922 solgt for 7000 kr. og kår til Einar Kristojersen.
Høgli (plassen Snippen) skyld 1,60 mk. solgte Verdalens kom
mune den 13. mars 1918 for 4500 kr. til brukeren, Ole Martin
Snippen, som fikk skjote 2. september 1920.
Svegård (plassen Svegjerdet), skyld 0.90 mk., blev 13. mars
1918 av Verdalens kommune solgt for 3200 kr. til brukeren, Ole
Olsen, som fikk skjote 16. desember 1920.
INDALEN ØSTRE
Gårdsnr. 224.
Antonius het opsitteren på denne gard i begynnelsen av 1600-
årene. Han var der til i 1620-årene. Da må han være dod; ti i
1626 har «Tolluf Ellevsen bygslet P/2 sp. i Øster Ingdal, som en
ken for ham opgav». Bygselsummen var 18 rdl.
Med Tollef tok det en ende med forferdelse: Herom heter det i
fogdens regnskap over sigt og sagefald for 1643 —44:
«Er dømt under Kongelig iWajestæt efter loven en fattig mands
boeslod nemlig Tollef Ingdal, som besovet hans egen steddatter,
for hvilken hans bedref og gierning han blev hendømt til baal og
brand.»
Tollef må ha vært gift med enken efter Antonius; ti i 1643
bygslet Peder Antonisen gården, «som hans gamle moder oplod»,
heter det. Han gav i førstebygsel 23 % rdl. for 1 sp. 1 øre 16 mkl.
Peder var i 1666 53 år og hadde hjemme to sønner, Hans og
Gaute, henholdsvis 10 og 8 år. Navnene Antonius og Gaute tyder
på en innflyttet familie.
Gårdens besetning i 1657 var 2 hester, 11 kyr, 4 geiter, 8 sauer
og 1 svin.
Ved matrikuleringen i 1669 er tienden sått til 1 td. bygg og P/2
tdr. havre, ledingen til % rdl. og småtienden til 1 ort 8 sk. «Findes
hommelhauge». Skylden blev foreslått nedsatt til 1 spand.
Peder opføres i skattemanntallet ennu i 1689.
Gårdens sløifning som dragonkvarter i 1688 er nevnt under
Indalen vestre, likeså avfellingen i skyld i 1703. Ved tingsvidne i
1689 oplyses, at den brukes for 6 rdl. avgift, hvorfor der avgikk 1
skattene 6 rdl. 1 ort 22 sk. ----
396 Bind V
---
Opsitter omkring århundreskiftet er Oluf (Ole) Pedersen, rime
ligvis sønn av Peder Antonisen. I 1710 brente gården for ham «i
foraaret i plogtiden», hvorved også såkornet brente, så jorden det
år blev usådd med undtagelse av et par mål, «som nogen af na
boelig kjærlighed undte ham korn til, der dog ikke i dette aar kom
til modning», som han heretter i skrivelse av 9. desbr. 1710 til
Indalen østre, sett fra øst 1930. Fot. 0. Snekkermo.
stiftamtmannen. På grunn av ulykken erklærer han å være så arm,
at han ikke vet noget hverken til familiens ophold eller skattenes
betaling. Han fikk den vanlige tillatelse til å «besøge godt folk» i
Inderøy og Stjørdal fogderier for å søke hjelp.
Skaden på denne gard krigsvinteren 1718 er opført således:
Tilsammen 79 rdl. 24 sk.
Under gården var 1 husmannsplass, Sveet. ----
397 Bind V
---
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses der å være skog til gårdens
fornødenhet, seter Vi mil borte, god bumark. Til gården lå en
fjellslette, brukt sammen med Indalen mellem; den blev sått i en
avgift av 14 sk. Gården betegnes som «letvunden til korn, men
tungvunden til høe og frostagtig». Utseden var 6 skjepper bygg
og 2 tdr. havre, avlingen 16 sommerlass vollhøi og 1 lass ekerhøi
Fra Indalen. Bergstuen og Vikvang i forgr. I bakgr. Indalsgåi'dene.
og besetningen 1 hest, 3 kyr, 2 ungnaut, 4 sauer og 5 geiter. Tien
den blev sått til 2 skjepper blandkorn, 5 skjepper havre «ringe
korn» og 6 mk. ost. Der blev ikke foreslått nogen forandring i
skylden.
Peder Olsen Indalen, rimeligvis sønri av forrige opsitter, var i
1724 blitt gift med Maren Andersdatter Faren. Han brukte nu
gården en lang årrekke, idet han først døde i 1782, 85 år gammel.
Ved skifte i 1759 efter Maren er registrert en besetning på 1 hest,
5 kyr og 2 ungnaut. Aktiva var 51 rdl. 1 ort 14 sk. og passiva
21 rdl. 1 ort 12 sk. Ved en leilighet i 1762 oplyses, at der såes
1 td. bygg og 3 tdr. havre samt avles 3 lass høi på hjemmejorden,
«det mere maa slaaes i fjeldet». Videre oplyses, at der kan fødes
1 hest, 2 —3 kyr og 4 småfe.
Peder Olsen blev i 1760 gift med Ingeborg Ellingsdatter Hal
lem (se Øvre Stiklestadætten). Efter Peders død blev hun i 1783
gift med den 28 år yngre Anders Olsen Slapgård, som fikk bygsel
brev av Hjelm 15. april 1784, tgl. 21. februar 1785. Ingeborg
overlevet også sin annen mann, som døde i 1806, hvorefter hun
opgav gården for sin sønn, Peder Pedersen Lillemoen, mot et kår,
----
398 Bind V
---
bestående av 3 tdr. av det beste bygg og 6 tdr. god havre besorget
målet samt for til 2 kyr og 8 småfe. Peder fikk bygselbrev av enke
fru Tonning 15. juni 1806, tgl. 18. august 1807, på de vanlige
betingelser m. h. t. arbeide på bruket, fremskaffelse av tømmer m. v.
Peder Pedersen døde i 1835, 72 år gammel. Besetningen var
dengang (efter tellingen) 2 hester, 8 storfe, 12 sauer, 2 geiter og
1 svin og utseden 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Ellev Olsen Sulstuen fikk bygselbrev på gården av Nikolai
Jenssen 10., tgl. 18. august 1841. Han blev gift med Peder Peder
sen den eldres datter Ingeborg. Ellev bygslet også plassene Berg
stuen og Rotmoen under Indalen ostre mot at bygselsummen blev
oket med 80 spdl. til 330 spdl.
Gårdens besetning var i 1865 2 hester, 10 storfe, 20 sauer, 10
geiter og 2 svin og utseden 2 tdr. bygg, 15 tdr. havre og 10 tdr.
poteter. På de to husmannsplasser, Bergstuen og Rotmoen, var be
setningen tilsammen 1 ku, 7 sauer og 6 geiter og utseden Vi td.
bygg, 1% tdr. havre og 4 tdr. poteter.
I 1874 overtok Ellevs svigersønn, Trond Jøsås, gården. Den
hadde i 1875 en besetning på 3 hester, hvorav 1 under 3 år, 7 kyr,
1 ungnaut, 14 sauer og lam, 11 geiter og kidd og 1 svin og en
utsed av 2 tdr. bygg, 10 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Der var nu
3 husmannsplasser: 1: Rotmoen, 2: Vaterholmsbru, 3: Bergstuen.
På disse føddes 6 kyr, 2 ungnaut, 22 sauer og 5 geiter og såddes
% td. bygg, 2 tdr. havre og 6 tdr. poteter.
Den 14. april 1884 blev Ellev Olsens sønn, Elling Ellevsen,
bruker mot en årlig avgift av kr. 16,40 «indtil Ellev og kones død.»
Efter Elling blev Annæus Olsen Indalen mellem omkring 1897
leilending på Indalen østre. Sønnen, Jeremias Annæussen, overtok
gården, da faren døde i 1907, og han kjøpte den av Verdalens kom
mune 24. april 1918 for 8600 kr. Undtatt fra salget er et par hol
mer oppe ved Vaterholmen.
Fraskilte par ter:
Rotmoen, skyld 20 øre, brukt i over 30 år av Lorents Rotmoen,
solgte Verdalens kommune 28. mai 1923 til bruker en for 800 kr.
Ingstad (plassen Bergstuen), skyld 15 øre, brukt fra 1. mai
1903 av Johannes Bergstuen, solgte Verdalens kommune 24. april
1918 til hrukeren for 650 kr. Skjøte 12. juni 1919.
V ester Indalsætten.
(Supplement til Ekloætten — se denne.)
A. Per Jørgensen Krågstuen, f 1741, 83 år gl.
B. Ando Pedersen Eklo søndre, f 1748, 66 år gl. * ! ) 1714
Anne Nilsd. Kråg. * 2 ) 1720 Siri Matiasd.
----
399 Bind V
---
Nils Andosen Indalen, f. 1715, f 1790. * 1741 Marit
Bårdsd. Lille Vuku.
D 2. Ando Nilssen Indal, sersjant, f. 1760. * 1780 Marta
Olsd. Steine sondre, f. 1763.
E 6. Beret Aandosd., f. p. Indalen 1700, f 1870. * 1816
Jon Matisen, kommandersersjant, (mon f. p. Mælen
1781, sønn av Matias M.), f 1838. «Han dode på
veien», står det i kirkeboken.
F 1. Jonetta Jonsd., f. 1816. * 1851.
F 2. Marta Jonsd., f. 1818. * 1847 Jon Iversen
Ekren, Lundskinvollan, f. 1816.
Gl. Ingeborg Anna Jonsd., f. 1847. * Johan
Bårdsen.
Hl. Laura Johansd. * Elisæus Halset-
bakken.
H 2. Marta Johansd. * Martin Anderssen
Lillegården.
H 3. Julie Johansd.
G 2. Jon Jonsen Holmlien, f. 1848. * Elen
Kristiansd.
H 1. Jon Martin Jonsen Holmlien, f. 1877.
* Emilie Sefaniasd. Bjørstad, f. 1884
H 2. Inga Jonsd. * Marius Olaussen Sei
nes, Øren.
H 3. Inger Marie Jonsd.
G 3. Kristian Jonsen Reppe, Offerdal, Sverige.
* Mete Johannesd. Rotmoen, f. 1857.
G 4. Peter Jonsen Vold, underofficer og han-
delsmann, Trondhjem. * Augusta Donner
Ingen barn.
G 5. Birgitte Jonsd., f. 1856. * Peder Peder
sen Mo, Mønnes, f. 1852, f.
H 1. Peter Pedersen Mo, Mønnes, f. 1885
* Signe Olsd. Østnes, f. 1803.
11. Pul Oddvar, f. 1011. 12. Borg
hild Sigrid, f. 1013. 13. Harald, f
1014. 14. Johanne, f. 1010.
H 2. Beret Pedersd. Mo, Flatanger, jor
mor, f. 1892.
H 3. Marta Pedersd. Mo, f. 1895.
H 4. Johanna Pedersd., f. 1897. * Inge
man Gøranson Liff, f. 1806.
I 1. Jørit Aslaug, f. 1021. 12. Birgitte
f. 1024. 13. Peter, f. 1026. ----
400 Bind V
---
H 5. Petra Pedersd. Mo, f. 1901. * Knut Ramstad.
G 6. Jon Jonsen Vold, Faren nedre, f. 1859. * Julie
Forbregd.
Hl.Ågot Jonsd., f. 1888. * Nils Jonassen Stene,
enkemann, handelsmann på Bredingsberget.
H 2. Arne Jonsen Vold, Bunes f. 1892. * Mathilde
Getz, f. Greger, enke.
H 3. Johanna Marie Jonsd., f. 1896. * Karl Fred
rik Johannessen Okkenhaug, Tynes, f. 1887.
Se Okkenhaugætten, Ysse.
H 4. Torleif Jonsen Vold, Faren nedre. * Elisabet
Edvardsd. Suul, f. 1897. Se Sulstuætten.
H 5. Tora Jonsd. Vold.
G 7. Ole Jonsen Vold, Faren, ugift.
F 3. Andreas Jonsen Matisen, f. 1821, f 1890. * 1847 Karen
Halvorsd. Indalen.
F 4. Mikal Jonsen Matisen, f. 1826, f 1894.
F 5. Nikolai Jonsen Matisen, f. 1830.
F 6. Marit Jonsd., f. 1835, f 1908. * Georg Johansen, skip
per, Tromso.
G 1". J. M. Skavhaug, Lyng, standartjunker, f. 1854.
(Far: Åge Jeremiassen Skavhaugg). * Julie Sicilie
Jakobsd. Molden, f. 1861. Se Bjorganætten.
G 2". Marie Dahl, Tromso, lærerinne, f. 1861.
G 3. Oline Georgsd. Johansen, f. 1875.
G 4. Karen Georgsd., f. 1877. * Peter Nestvold, Tromso,
garver.
E 8
Sirianna Andosd., f. 1799. * 1821 Peder Pedersen Indalen
den yngre, f. p. I. 1792.
F 1. Karen Pedersd., f. p. Indalen 1822, var i 1848 i Tronci
hjem.
F 2. Peter Andreas Pedersen, f. p. Indalen 1824. * 1872.
F 3. Andrea Pedersd., f. p. Indalen 1826. * 1857.
F 4. Ingeborg Pedersd., f. p. Indalen 1828. * 1863.
F 5. Marta Pedersd., f. p. Indalen 1831.
F 6. Jonetta Pedersd., f. p. Indalen 1833.
F 7. Marit Pedersd., f. p. Indalen 1835, krøpling.
SUL
Gårdsnr. 225—233.
Navnet: a Sulu (i Formanna sogur, Fagrskinna og Gunnlaugs
saga). Swll 1547. Suulstuen 1723.
Den gamle dativform kan komme både av Sdla og Sul (hun
kjønnsord). Av det første kunde dog vanskelig den nyere form op
stå, da tonefallet ikke passer til et avkuttet tostavelsesord. Stammen ----
401 Bind V
---
Sul- forekommer i mange stedsnavn, således i ønavnet Sulen i
Nordhordland, i Sunnmøre, i Frøya og i Vikna og sammensatt i en
hel del fjellnavn. Den må vel stå i forbindelse med hunkjønnsordet
sula, en kløft av tre, og folkesprogets sul eller sula (hunkjønnsord)
= klave, halsåk, noget kløftet. I navn kunde man anta, at betyd
ningen «noget kløftet, sprikende ligger til grunn. Her kunde man
formode, at navnet sikter til den bøining, som elvedalen og dermed
åslien på nordsiden, hvor gårdene ligger, her gjør, og som navnlig
sett fra høidene på sydsiden kan fremkalle inntrykket av noget
kløftet.
Eiere og brukere: Sul er en meget gammel grend. Der har sik
kert bodd folk så lenge, som der har vært trafikk mellem Verdalen
og Jåmtland, og det har det nok vært lenge før historisk tid. Bebyg
gelsen i Sul har nettop dannet sig som følge av denne trafikk, og
at den har dannet sig nettop her, har sin grunn i, at her skilles
veiene til Anjan og Skalstugan. Kanskje er det nettop denne deling
av veien, som er foranledningen til navnet.
Allerede på Olav den helliges tid omtales bonden på Sul, Tor
geir Flekk, og det ser ut, som han har vært en ganske betydelig
mann. (Se under: Historie.)
Sulgårdene var ikke skyldsatt. Opsitterne betalte altså ikke land
skyld eller skatt, men hadde plikt til å føre reisende over fjellet. Da
gårdene således ikke finnes i matrikulen, får vi heller intet vite om
brukerne.
I kopskattmanntallet av 1645 opføres dog to mann av Sul, nem
lig «Nielfi wed Sulaaen» og «Henderich ved Sulaaen». De betalte
bare husmannsskatt. Nils har ganske sikkert bodd på Sulstuen.
Av lensregnskapet for 1659 får vi vite, at Peder Mikkelsen Sul
«self tog sig af dage og ophengde udi et træ», hvorfor «hans ringe
boeslod» tilfalt Kongen. Det blev ikke mere enn 21V2 rdl. 20 sk.
Dette er omtrent alt, hvad vi vet om Sul før 1660-årene. Opsit
terne har vært fritatt for kvegskatten i 1657, så vi får intet vite om
kreaturholdet på denne tid. Heller ikke er Sul tatt med i folketellin
gen i 1665. Men i tellingen av 1666 har vi den første fortegnelse
over «Suuls Mend» med sønner. Den nevner følgende:
Niels Su ull, 40 år. — Sønner: Niels Nielsen, 8 og Erik Niel-
sen, 6 år.
Lille Niels Suul, 35 år.
Olluff Andersen, 24 år. —Sønner: Olluff Andersen, 20 og El
leff Andersen, 14 år; disse er dog sannsynligvis brødre av opsittc
ren og sønner av den tidligere opsitter.
Olluff Thomesen, 30 år.
Peder Jonss., 56 år.
Jacob Thommess., 39 år. — Sønn: Thomas Jacobss., 1 år.
Peder Siurssen, 40 år. — Sønn: Olluff Pederss., 3 år. ----
402 Bind V
---
Baard Moe, 50 år. — Sønner: Iffuer Baarss., 20 og Michell
Baarss., 12 år.
Joen Jonssen, 34 år. — Sønn: Peder Jonsen, 3 år.
Steffen Moe, 30 år. — Sønn: Olluff Steffenss., 4 år.
I matrikulen av 1669 ppregnes tilslutt folgende «Suulbyggere
huilcke niuder frihed for Grentzekundskab, och den Reisende at
ledsage: Encken Gnr], Niels Ericfisen, Niels Oelsen, Peder foen
sen, Peder Siursen, Christen Thorresen, Baar Torckelsen och Joen
Joenscn.»
I 1672 blev Sulgårdene skyldsatt og inndratt under Kronen, og
den 21. april 1683 har kong Kristian V utstedt skjote på Sul og
Helgådalens gods til assistentsråd og lagmann Peter Drejer som
provincial-procureur. Han skulde nemlig som sådan ha femte
parten av det jordegods, han opdaget. Opdage vil her si påvise og
inndra i matrikulen nyryddergods, er blitt utstrakt til skyldsetning
av alt ikke tidligere skyldsatt gods; ti iallfall nogen av gårdene i
Sul er, som nevnt, meget gamle. (Se forovrig: Verdalsgodset).
Ved matrikuleringen i 1672 oplyses følgende om de skyldsatte
gårdparter:
1. Nils Eriksen i Sulstuen har i feidetider tjenestgjort som
spion og er for denne tjeneste fritatt for landskyld, hvorom han
fremviste breve fra lensherren, Oluf Parsbjerg, av 24. februar 1630,
oberst von der Hoven av 27. november 1650 og general von Ahle
feldt av 28. mai 1662. Eiendommen takseres allikevel og skyld
settes til 1 ores leie.
2. Nils Olsen Lillemoen har fogd Nils Pedersens bevillings
seddel, dat. 9. desember 1650. Ansettes til 1 ores leie.
3. Vestergård Sul, en eldgammel gard, beboes av Oluf Anders
sen efter faren, Anders Nilssen, med fogdens bevilling av 18. mai
1660, for hvilken han har gitt 3 riksdaler og senere årlig en bukk
eller sau til lensmannen. Skyldsettes for 1 ore.
4. Peder Jonsen har bebodd sin gard i 30 år og foregir å ha
bygslet den i Nils Klåbyes tid og derfor gitt 1 slaktnaut, 1 ulve
skinn og 20 alen vadmel og siden hvert år en sau til lensmannen.
Skyldsattes for 1 ore.
5. Jakob Tomme sen Jamt har bebodd sin gard i 9 år. Han har
intet skriftlig, men har gitt lensmann Åge Haug 3 riksdaler og et
mårskinn og siden en bukk årlig. Skyldsattes for 8 marklag.
6. Kristen Tordsen, barnefodt i Sul, har for 7 år siden til
handlet sig den gard, han bebor, som hans far hadde avstått til
lensmann Åge Haug, hvem han har gitt 2 riksdaler i «opladelse»
og siden i årlig rettighet en sau. Skyldsattes for 8 marklag.
7. Arne Larssen tiltrådte sin gard efter faren for 9 år siden og
har årlig gitt lensmannen en sau. Skyldsatt for 8 marklag. ----
403 Bind V
---
8 Peder Sivertsen Sul bygslet sin gard av Oluf Næs for 10 ar
siden og gir ham årlig i rettighet en bukk. Skyldsatt for 8 marklag.
9 Ragnhild, Jon \onsens Stormo, har fogd Nils Pedersens
bevilling av 15. november 1665, som hun har betalt med 3 riks
daler og siden gitt lensmann Haug 1 riksdaler årlig. Skyldsatt
for 6 marklag.
10 Bård Torkildsen Stormo har med Launts Bastiansens be
villing bodd på gården i 22 år og årlig betalt en bukk. Skyldsatt
for 6 marklag.
Det anfores videre om disse eiendommer.
«Fcrannævnte opsiddere har ringe åger og eng. Kornet fryses
oftest bort, og høet maa de tåge langt borte mellem fjeldene. Det
sagtømmer, de hugger, føres til borgermester Andreas Christopher
sens sagbrug.»
Det fremgår av ovenstående, at seiv om gårdene ikke fantes i
matrikulen, var dog ikke opsitterne fri for avgifter, kun kom ikke
disse det offentlige tilgode — ikke en skilling fra Sul er kommet til
inntekt i lensregnskapene — fogd og lensmann har gjort sig en
liten inntekt av bcrtfestningen. Nu blev det naturligvis slutt med
dette, og forsåvidt har det vel ikke gjort videre forandring for op
sitterne, at gårdene blev matrikulert.
En svak erindring om den forste skyldsetning i Sul lever ennu i
sagnet deroppe i folgende form:
«Sulstukallen fikk en dag besøk av en fremmed herremann, som
spurte ham, hvem han hørte under. Han svarte, at han visste ikke
han hørte under nogen. Den fremmede herre fikk da gjort ham be
gripelig, at det kunde ikke gå an lenger, for han måtte hore under
nogen. Det blev da ordnet således, at Sulstukallen skulde få høre
under den fremmede herremann, og som vederlag herfor skulde han
en gang for alle for sin og hustrus levetid betale i avgift av gården
en gammel bukk til herremannen. Dermed blev Sulstuen leilendings
gård.»
Det er dog mulig, at dette sagn skriver sig fra den første op
krevning av avgift til fogden.
Efter at Peter Drejer erhvervet Sul, har gårdene hele tiden fulgt
Verdalsgodsei, inntil Verdalens kommune i årene IQ IQ —22 solgte
dem enkeltvis til opsitterne.
Hele krigsvinteren fra september 1718 til januar 1719 lå der
svensk besetning på Sul. Innbyggerne var av de norske myndigheter
beordret til å utflytte, men de led allikevel stort tap, da hus og
gjerder blev ødelagt, og deres andre eiendeler blev fratatt dem der,
hvor de bodde, idet svenskene plyndret på omtrent hver eneste
gard i bygden.
Korntiende betaltes ikke i Sul. ----
404 Bind V
---
STORMOEN
Gårdsnr. 225.
Navnet: Mou 1590? Aaßemou 1626? Stoermoe 1723.
Skylden: Fra 1672 12 mkl., fordelt på to like store parter, fra
1836 1 dal. 1 ort 12 sk., i 1907 2,41 mk. i ett bruk.
Brukere: Jon Jonsen og Bård Mo har brukt gården i 1666. Jon
er død i slutten av 1660-årene; i 1669 er Jons enke, Ragnhild, og
Bård Torkildsen opsittere. Bård hadde vært på gården siden 1650.
I 1699 opfores enken (visstnok efter Bård) og Johan som bru
kere av hver sin part. Senere er begge parter samlet til én, som i
1718 bruktes av Iver Nilssen.
Skaden ved svenskene krigsvinteren opgis til:
Tilsammen 72 rdl.
Ved matrikuleringen i 1723 betegnes gården som øde, hvilket
vel i dette tilfelle vil si, at Iver brukte den for avgift uten å betale
landskyld. Den opgis å være av samme beskaffenhet som Sulstuen.
Avlingen var 6 sommerlass høi og besetningen 1 hest, 3 kyr og 6
småfe. Tienden blev sått til 6 mk. ost. Der blev ikke foreslått nogen
forandring i skylden.
I 1725 er Bård Iversen fra Stormoen, utvilsomt ovennevntes
sønn, blitt gift med Marit Larsdatter Kvelstad. Han har neppe
brukt gården efter denne tid iallfall; ti han finnes ikke der senere.
Enkemann Lars Olsen Stormoen er i 1727 blitt gift med Inge
borg Olsdatter Indalen østre. Hvor lenge han har hatt gården, er
übekjent. Sønnen, Ole Larssen, som i 1740 blev gift med Brynhild
Tomasdatter Tromsdalen, kom til Tromsdalen.
I slutten av 1740-årene lå gården øde. Den blev opbudt på som
mertinget i 1749; men ingen liebhaber tilbod sig å bygsle eller
bygge. Anders Storvuku tilbod sig å bruke den for skatter og små
tolde imidlertid å holde husene i den stand de var. På disse
betingeiser vilde han ta den for 10 år, iberegnet de 2 han allerede
hadde brukt den på samme vilkår. Da intet overbud skjedde, er
fcrmodentlig gården i de følgende år blitt brukt under Storvuku.
I 1763 har gården atter 2 opsittere, Peder Jonsen og Nils Olsen.
Peder døde i 1773, 53 år gammel, og nu er eiendommen blitt sam
----
405 Bind V
---
let, idet Blix bygslet hele gården til Peder Haldosen Melbyvaldet
ved bygselbrev av 17. febr. 1777, tgl. 20. febr. 1783.
Peder Haldosen døde i 1797, 65 år gammel. Ved skiftet efter
ham var aktiva 44 rdl. 2 ort 16 sk. og passiva 45 rdl. 2 ort 6 sk.
Underskuddet avkortedes i begravelsesomkostningene, som derved
blev nedsatt til 4 rdl. 10 sk.
Stormoen, sett fra øst 1927.
Fot. E. Musum.
Sønnen, Peder Pedersen, brukte nu gården en tid og så Nils
Olsen Molden, som døde der i 1814, 48 år gl. Se Tromsdalsætten.
Miiller hadde imidlertid ved bygselbrev av 22. april, tgl. 3.
oktober 1811, bygslet Stormoen til Jens Johannessen (fra Kvello
valdet) for en årlig avgift av 12 rdl. med forpliktelse til å rydde og
forbedre gårdens nu tildels mishandlede jord samt innen 5 år bygge
op av nytt de forfalne hus på egen bekostning; dessuten skulde
han årlig levere av gårdens skog 50 tylvter sagtømmer samt assi
stere ved fløtningen. Den forrige opsitter, Nils Olsen, sikredes de
kårhus, den åker og eng samt fjellslette, som var ham tilstått ved
hans fratredelse.
Efter Jens har der vært en Bertel Stormoen — hvor lenge er
übekjent.
I 1835 opføres på gården en besetning av 1 hest, 2 storfe, 5
sauer og 5 geiter — ingen utsed.
Det har visst vært ganske smått for Bertel: I 1836 har Hans
Wingård Finne holdt eksekusjon hos ham for en gjeld på 29 spdl.
30 sk., og ikke lenge efter har han vel mattet opgi gården, som
2(.
----
406 Bind V
---
samme år sees å være brukt av Morten Mortensen Væren, der sam
tidig drev Sørmoen i Væren.
Morten hadde en bestemt vei, når han for over fjellet mellem
Stormoen og Væren — man taler ennu om «Mortenveien».
Johannes Rasmussen Sul var derefter leilending på Stormoen.
Han var sønn av Rasmus Mikkelsen (i 1801 inderst på Sulstuen),
og denne var igjen sønn av Mikkel Larssen Lindset. Johannes var
født i 1803 og døde som kårmann på Stormoen i 1871. Gården
hadde han da forlengst opgitt, og Elling Pedersen (født i Vinne
1831) var leilending.
Gården hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 8 storfe, 8 sauer
og 5 geiter — ingen utsed. I 1875 var besetningen 1 hest, 7 kyr,
5 ungnaut og kalver, 16 sauer og lam, 22 geiter og kidd og 1 svin
og utseden Vi td. havre til grønnfor og 3 tdr. poteter.
Elling stod sig godt: Han kjøpte Balgård vestre og hadde denne
gard nogen år, men flyttet så tilbake til Stormoen. Han hadde in
gen barn.
Jon Johansen Vestgdrden blev så leilending på Stormoen. Han
kjøpte gården av Verdalens kommune 7. juli 1919 for 3500 kr. og
fikk skjote 8. juli samme år.
LILLEMOEN
Gårdsnr. 226.
Navnet: Lillemoe 1723.
Skylden: Fra 1672 1 øre, før 1682 nedsatt til 12 mkl., fra 1836
2 dal. 1 ort 7 sk., i 1907 4,08 mk. i ett bruk.
Brukere: Nils Olsen har, som før nevnt, vært på gården iallfall
fra 1659. Det er vel den samme, som kalles Lille Nils Sul i 1666.
Efter ham har kanskje en sønn hatt den — Oluf Lillemo sees i 1701
å være stevnet for landskyld.
Johan Svendsen fikk bygselbrev på Lillemoen av Dorthe Rathe
8. april 1704, tgl. 16. januar 1705. Han har ikke vært der lenge;
ti allerede i 1707 nevnes Amund Lillemoen, som så har hatt gården
til i 1718, da han på grunn av utflytningsordren bodde på Dillan,
men derved undgikk han jo ikke tap. Det opgis slik:
Alle hus undtagen en liten høi
Tilsammen 68 rdl. 56 sk.
----
407 Bind V
---
Opsitteren i 1723 het Peter, visstnok den samme Peter Hen
riksen, som er død på Østgården Sul i 1756, 70 år gammel. Ved
matrikuleringen i 1723 opgis gården med hensyn til skog etc. å
være av samme beskaffenhet som Sulstuen. Avfingen var 6 som
merlass hoi, «slaar ellers udi fieldet noget», og besetningen 1 hest,
3 kyr og 4 småfe. Tienden blev sått til 6 mk. ost. Der blev ikke
foreslått nogen forandring i skylden.
Lillemoen, sett fra sydøst 1927. Fot. E. Musum.
n™ r l 6n f e , Pe , ter u har vært på Lillemoen er übekjent, muligens
74 2\? ddte ar har Henrik Persen, utvilsomt sønnen, giftet
sig med Margrete Jensdatter Jamt og opføres siden på Lillemoen
til sin død i 1750, 35 år gammel. Der er på skiftet efter ham regi
strert en besetning på 1 hest, 1 fell, 5 kyr, 4 ungnaut, 12 sauer og
i geiter. Av sjeldenheter er notert en rull tobakk til 1 ort 8 sk Ak
tiva var 35 rdl. 3 ort 14 sk. og beholdningen 1 ort 16 sk så det
var bare såvidt det ballanserte.
t H 2? rik er kommet en Ole Arnts ™, muligens sønn av Arnt
Landfald. Han var på Lillemoen i 1763 og døde der i 1772 50
ar gammel. '
Ole Johansen het hans efterfølger. Han døde i 1785 58 år
??ST I ? g ?? b ß Slet efm Hjdm ved b ygselbrev av 20. desbr.
Rrl»J g i7?n- 17 ?7' gården tjl ski] ØPersoldat Nils Olsen
dnHpf itrT l I 3" u IW É U med Beret Svendsdatter. Beret
hus dZI °f f et I 16 1" bl6 L Nils gift med Siri Jonsdatter Karm-
Øvre StikLta d d^en.) Beret ' *" med TOmaS StikleStad " Se
----
408 Bind V
---
Nils oplod gården for Peder Pedersen Indalen, som fikk bygsel
brev av Tonning 7. septbr. 1799, tgl. 21. febr. 1800. Peder overtok
i 1806 Indalen østre, og nu har Ando Ellevsen Bjørgan brukt går
den, men uten bygselbrev. Han døde allerede i 1810, 55 år gammel,
og samme år nevnes Åge Johansen Lillemoen (f. p. Neset 1766).
Gården hadde i 1835 en besetning på 1 hest, 3 storfe, 10 sauer
og 10 geiter og en utsed av Va td. bygg, 1 td. havre og V\ td. po
teter. Men på skiftet efter Åge, som dode i 1836, er registrert 2
hester, 6 kyr, 3 ungnaut, 12 sauer og 12 geiter, ialt for 150 spdl.
12 sk! Arvinger var Åges bror, Svend Johansen Vestgården, og
sosteren, Gjertrud johansdatter, gift med Anders Anderssen Hau
gan. Efter forlik med kreditorene overtok enken, Maria Nilsdatter,
boet mot å tilsvare gjelden.
Halvor Pedersen Melbyvald har vært på Lillemoen i slutten av
1830-årene, men har ikke hatt bygselbrev. (Se Vistætten.)
Den 25. april 1846 blev gården forpaktet til Ole Ellingsen Bal
gård. (Se Øvre Vistætten.) Avgiften var 12 spdl. og kår. Gården
hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 7 storfe, 9 sauer og 6 geiter
og utseden var 1 td. havre og 1 td. poteter. På plassen Sandneset
holdtes 3 hester(!), 2 storfe, 4 sauer og 7 geiter og såddes 1 td.
poteter. I 1875 var besetningen 2 hester, 1 okse, 7 kyr, 3 ungnaut
og kalver, 13 sauer og lam og 8 geiter og kidd og utseden Vi td.
bygg, 1 td. havre, 1 td. havre til grønnfor og 2 tdr. poteter. Og på
Sandneset foddes 1 hest, 1 ku, 1 ungnaut, 4 sauer og lam og 2
geiter og kidd og såddes X A td. havre til gronnfor.
Ole brukte gården i over 40 år og døde i 1892. Sønnen, Morten
Olsen, overtok den fra 14. april 1887 og fikk kontrakt for livstid
mot en årlig avgift av 48 kr. og kår til foreldrene, siden 60 kr.
Morten brukte gården til sin død i 1910, og sønnen, Jon Morten
sen efter ham i nogen år. Han var veivokter og bodde først på
Nybygget og siden på Insmoen. Da han sluttet som veivokter,
flyttet han til et hjem, han hadde i Vinne sogn.
Nils Olsen Siml overtok Lillemoen efter Jon, og han kjøpte går
den av Verdalens kommune den 24. april 1918 for 4500 kr. Skjøtet
er av 12. august 1919.
Nils har bygget ny stuelån på Lillemoen.
Fr as kilte par ter:
Sandneset, skyld 25 øre, solgte Verdalens kommune den 30. ja
nuar 1922 ttl Harald Sandneset for 2200 kr. Skjøtet er dat. 29.
oktober samme år. Efter beslutning i Verdalens kommunestyre er
eiendommen siden overdratt til Jørgen From.
----
409 Bind V
---
VESTGÅRDEN
Gårdsnr. 227.
Nav net: Westergaard Suul 1723.
Sky/den: Fra 1672 1 ore, fra 1836 2 dal. 1 ort 22 sk., i 1907
4,03 mk. i ett bruk.
Brukere: På denne gard har Anders Nilssen vært og efter ham
allerede i 1666 sonnen, Oluf Anderssen. Imidlertid står ennu i
1669 enken Guri (utvilsomt enken efter Anders) opfort som bruker,
idet Oluf først har fått fogdens bevilling dette år. (Se ovenfor.)
Oluf Anderssen døde i 1691. Skiftet efter ham er det eldste,
som finnes fra Verdalen i skifteprotokollene, derfor hitsettes det i
sin helhet.
Anno 1691 d. 9. Septbr. blef holden Arfueskifte på Suull i Verdals
Præstegield, Efter afgangen Oluf Anderss: Imellem hans jgien-
lefuende Hustrue Jngebore Suends D. paa dend Eene, og deres sam-
menauflede Børn, Anders og Suend Olssonner, og Marite OlsDaater
paa dend 2de side /: u-myndige/: Ofuerverende Lensm. Nills Brun,
og Aren Steene: Huor da boens midler befandtis som følger
Rdl. Ort fi
2 wog halfbiug a 36 fi „ —3 — „
7 Kiør a 11 ort 19 — 1 — „
1 dito 2 — 2 —
2 Søfuer a 36 fi 3 —
8 gieder ort 3 — „
1 brun hest 5 — 3 —
1 qbr. Kiell 1 pd 2 — „ —
1 liusestage 12 —
1 tin Smørcande 2 —
1 Renskind 1 — „ —
1 faarlødenfeld 3 — 12 —
1 dito 2 • 12
1 dito 1 — 8 —
1 Gl. Aachlæde 12 —
1 schindbenchedyne 2 — „
1 øxse . 20 —
3 Leer 1 — ft
1 Jern Støfuer 1 — 8 —
2 Nafre 16
22 Kalfskind a 3 fi 2 — 18
13 Søfschind å 4 /] 2—4
Tilstaaende gield:
Enchen Kolstad 1 — 8 —
Baard Muusum 1 — 8
Thøris Aarstad 4 — ----
410 Bind V
---
Rdl. Ort f)
Nielzs Suulstuen 1— 1 — 8 —
Aren Sulstuen 2 — 16 —
Oluf Fossum 1 — 2 —
Mathias Berge 2 —
Velbr. frue Candzelj Raad Drejers 11 —3 — 8 —
Summa Rdr. 52 —1 — 2fi
Bortschyldig gield: Rdl. Ort fi
Odelschat og Rostienisteschat i 4 aar a 20/? ~ —3 — 8 —
Landchyld i 4 aar 1 — 16
Landbohold udj 5 aar 1 — 4
3 aars laugmandstold 1 — 12
fougden hans Karl 1 —
Deigne og m. m. told 6
Liv Borch efter Domb 1 — 1 — 18
Klocher Lauridz 16
forseiglet Papier 1 —
Summa 4— 3— 8
Naar gielden fra Boens midler tages, blifuer til
deling 47 — 1 — 18
Enchens halfue part 23 — 2 — 22
1 Broderlodt 9 — 1—23
og 1 Søster 4—2 — 23
Udlagt til Creditorerne
Odelschat og Rostieniste 3 ort 8 j]
2 wogr halfbiug ~ —3 —
1 Nafuer 8
Landschyld og Landbohold, forseiglet Papier og
Klocher Laurs. tilsammen 1 — 3 — 12
1 qbr. Kiedell 2 —
Legr. fra sig 12 f]
3 Aars Laugm. told 36 f]
1 Søfue „ — I—l 2 —
Hans Karl for Laugm. Deigne og m. m.s 1 — 6
1 Søfue „ —1— 12 —
Legr. fra sig 6 0
Lif Borch 5 ort 18 ft
1 Reenschind 1 —~ —■ „
1 tin Smørcande 2 —
Legr. fra sig 6 fi ----
411 Bind V
---
3 Kiør å 11 ort 8 — 1 — „ —
1 hest 5— 3 — „ —
4 gieder 1 — 2 — ~
1 feld 3 — 12 —
1 benchedyne 2 ~
1 Jern Støfuer 1— 8 —
a T.inar 1 — m —
3 Liaar
1 Nafuer 8
Hos Thøris Aarstad 2 — ~ — ~
Hos Niels Sulstuen 1— 1 — 8 —
Hos fruen 1— 3 — 8-
Hos Mathias Berge 3 — ~ —
Indholden af qbr. Kiel 12 —
nf T,if Rnrfhps nHI. 6 —
af Lif Borches udl.
og Hans Karies 6
Anname hos Anders
Anders Olsson 9 — 1 — 23 —
2 Kiør å 11 ort 5 — 2 — „ —
2 gieder 3 —
1 liusestage 12 —
1 feld 2 — 12 —
11 Kalfskind 1— 9 —
Hos Thøris Orstad 1 — „
Hos Mattias Berge 2 — „
Hos Oluf Fossum 2
4 Søfschind 16 -
Legr. fra sig 2 (]
Suend Ols. 9 — 1 —23 —
2 Kiør 5 — 2 — ~
1 gied 1 — 12 —
1 feld 1 — 8 —
1 Aachlæde 12 —
1 øxe 20 —
11 Kalfschind 1— 9 —
Hos Enchen Kolstad 1 — 8 —
Hos Thøris Orstad 1— „ — „
Hos Oluf Fossum 1 —~
Hos Mathias Berge 1 — „
Annammer hos Brodr 1
og hos søsteren 1
Marite Olsd. 4—2 —23 K.
1 Koe 2— 2 — „
1 gied I—l 2 -
----
412 Bind V
---
Ort fi
Hos Baard Musem 1 — 8 —
Hos Arn Sulstuen 2 — 16 —
Hos Mathis Berge 2 — „
9 Søfschind 1 — 12 —
Legr. fra sig 1 fi
Ofuenbemeldte Skifte saaledes beendigt og creditorerne fuldkom-
men udleg scheed; Huilcket Enchen Een Huer tilsvarer, de 3de
u-myndiges tilfaldende patrimonium forblifuer hos Moderen bestaa-
ende, under formynderen Rasmus Jøsaases flittige opsiun og Verge;
som hand agter at tilsuare.
Skiftet kan ikke nettop ansees som typisk for bygden, men vel
for de bedre situerte innen grenden. En ting fremgår iallfall ty-
delig angående forholdet mellem godsets leilendinger og land-
drotten, nemlig at leilendingens arbeide til bruket likvidertes i land-
skyld og andre utredsler til landdrotten; men at der gikk lang tid
mellem hver gang avregning blev foretatt. Således ser vi av dette
skifte at Oluf stod til rest med 4 års landskyld, 5 års landbohold og
3 års lagmannstoll, ialt 1 rdl. 3 ort 8 sk., mens han på den annen
side hadde tilgode av landdrotten, «velbaarne fru kancelliraad
Drejer», 11 rdl. 3 ort 8 sk. Oluf har således vært ganske vel-
situert; ti det vanlige var nok både på denne tid og senere, at
Verdalsgodsets leilendinger stod i gjeld til landdrotten.
Den registrerte besetning på 1 hest, 8 kyr, 2 sauer og 8 geiter,
kan visstnok betraktes som normal, og aktiva, 52 rdl. 1 ort 2 sk.
med en beholdning på 47 rdl. 1 ort 18 sk. tyder visselig på et av
de beste boer i Sul på denne tid.
Efter Oluf kom Tomas Pedersen, som synes å ha vært på Sul
til omkring 1712, hvorefter han flyttet til Tromsdalen. Til Vester
gård kom nu en mann, som het Moses Olsen, og som visstnok var
fra Skalstugan. På Sul var han iallfall så tidlig som i 1717 og kom
således til å ta sin del av skaden ved svenskenes besettelse, som
opgis til:
Skade på husene 5 rdl. — sk.
2 % tdr. havre 3 » 72 »
6 kyr 21 » — »
3 kviger, 1 okse 10 » — »
6 småfe 3 » — »
Gårdsredskap 7 » 64 »
Klær og innbo 24 » 32 »
Matvarer 1 » 48 »
1 sølvskje 1 » — »
Tilsammen 77 rdl. 24 sk.
----
413 Bind V
---
I 1723 har gården foruten Moses en opsitter til, Ole Olsen.
Den siste har utvilsomt brukt Brenna, som må være en fraskilt part
av Vestgården eller kanskje snarere en nyrydning under denne og
i 1700-årenes kontrakter betraktes som halvparten av Vestgården.
(Se Brenna.) Gården opgis ved matrikuleringen dette år å være
av samme almindelige beskaffenhet som Sulstuen; men avlingen
Vestgården Sul, sett fra øst 1927. Fot. Per Musum.
var 12 sommerlass høi og besetningen 1 hest, 4 kyr og 7 småfe.
Tienden blev sått til 8 mk. ost, og der blev ikke foreslått nogen for
andring i skylden.
Moses Olsens sønn, Ole Mosessen, blev i 1747 gift med Kirsten
Pedersdatter Bratåsen og flyttet dit, og hos ham døde Moses Sul
i 1759, 79 år gammel. Efter ham er sannsynligvis kommet skiløper
soldat Gle Olsen Sul, som i 1748 var blitt gift med Mali (Malena)
Tørrisdatter Sulstuen. Ved Malis død i 1765 var han iallfall på
Vestgården.
Peder Olsen fikk bygselbrev på halve Vestgården av Blix 22.
novbr. 1776. Han hadde før vært på Brenna, var født på Sul i 1723
og utvilsomt sønn av Ole Olsen Brenna. Han døde som inderst på
Vestgården i 1805, men hadde da forlengst opgitt gården for søn
nen, Ole Pedersen, som i 1784 var blitt gift med Kirsti Arntsdatter
Vuku. Ole har hatt gården uten tinglest bygselbrev.
Sønnen, Ole Olsen, fikk bygselbrev på halve Vestgården (den
annen halvdel var Brenna) av proprietær Miiller 16. april 1816,
tgl. 7. februar 1817, på de vanlige betingelser angående opsyn med
skogen og arbeidsplikt til bruket. Han døde allerede i 1821, og på
skiftet efter ham er registrert en besetning på 2 hester, 2 kyr, 2
----
414 Bind V
---
ungnaut, 7 sauer og 13 geiter. Aktiva var 71 spdl. 1 ort 12 sk.;
men passiva var 28 spdl. 3 ort 2 sk. mere, så boet var fallitt.
Under 5. april 1830 forpaktet Meincke gården for livstid til
Svend Johansen Lillemoen og hustru, Kirsti Andreasdatter, på de
vanlige betingelser angående arbeide til bruket samt kårforpliktelse
til den gamle Ole Pedersen. Årlig avgift 12 spdl. Svend var en
bror av Åge Lillemoen.
Gården hadde i 1835 en besetning på 1 hest, 3 storfe, 8 sauer
og 4 geiter og en utsed av X A td. bygg, x h td. havre og Va td. poteter.
Svend døde i 1843, 67 år gammel, og sonnen, Johan Svendsen,
overtok gården. Den hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 1 storfe,
8 sauer og 3 geiter, og utseden var V± td. poteter. I 1875 var
besetningen 1 hest, 3 kyr, 1 ungnaut, 12 sauer og lam og 2 geiter
og utseden x k td. havre og 2 tdr. poteter.
Efter Johan overtok svigersonnen, Kristofer Ågesen, gården
den 14. april 1886. Han skulde svare 48 kr. i årlig avgift, og
«ifald husene fornyes, 24 kr. avslag de tre første aar». Kristofer
kjopte Vestgården av Verdalens kommune 7. juli 1919 for 3000
kr. og fikk skjote den 9. juli samme år.
TØMTE
Gårdsnr. 228.
Nav net: Suul øde 1723?
Er vel snarest dativ av det almindelige tømt, en sideform av
tupt eller topt (hunkjonnsord) = hustomt, men kunde måskje
også være en sideform av intetkjonn i bestemt form. Denne navne
form finnes neppe ellers nordenfjelds. Sannsynligvis har den
gamle gard Suul ligget her.
(«Suuel ellers Tompten kaldet» i 1723).
Skylden: Fra 1672 1 øre, for 1682 nedsatt til 12 mkl., fra
1836 2 dal. 3 ort 8 sk., i 1907 4,22 mrk. i ét bruk.
Brukere: Peder Jonsen har visstnok hatt denne gard helt fra
1642. Han opføres der ennu i 1686. Efter ham har en Povel
Trondsen hatt den. Han opføres som bruker i 1699 og i 1718, da
3 kjør 10 » 48 »
1 kvige 3 »
»
11 smfe 5 » 48 »
Gårdsredskap 5 » 88 »
Klær og innbo 15 » 56 »
Matvarer . 2 »
»
Tilsammen 48 rdl. 48 sk.
----
415 Bind V
---
Under krigen flyttet Povel til Landfaldneset; men er nok siden
kommet tilbake. At gården i 1723 betegnes som ode, behøver ikke
å bety annet, enn at der ikke betaltes landskyld av den, men at den
bruktes for en avgift.
Ved matrikuleringen i 1723 ogpis gården med hensyn til al
mindelig beskaffenhet å være som Sulstuen. Avlingen var 6 som-
Tømte, sett fra nordøst 1927. Fot. Per Musum.
merlass hoi — «slaaer ellers i fieldet» — og besetningen 1 hest,
3 kjør og 4 ungnaut. Tienden blev sått til 6 mk. ost. Nogen for
andring i skylden (12 mkl.) blev ikke foreslått.
Paul Sul døde i 1726, 70 år gammel, og hans enke i 1743
Gården synes å ha vært brukt av Anders Olsen, som har vært der
helt siden 1711. Han har muligens i den tid brukt den sammen
med Paul, som han visst har vært i slekt med. (Se Tromsdals
ætten).
Anders Olsen døde i 1762, 86 år gammel, og sønnen, Paul
Anderssen, overtok nu gården, som han brukte til sin død i 1796
På skifte efter ham er registrert en besetning på 2 kjør, 1 ungnaut
og 11 geiter. Der var det år utsådd H vog bygg og 1 vog havre.
Aktiva var 33 rdl. 1 ort 12 sk. og beholdningen 6 rdl. 1 ort 2 sk.,
altså såvidt at boet var solvent.
Enken, Gjertrud Olsdatter, sått nu med gården endel år, hvor
efter sønnen, Anders Paulsen, fikk bygselbrev av Miiller 22. april,
tgl. 8. mai 1812. Ved kontrakt av 12. august s. a. sikret han moren
et kår på V± mål jord til kålhave, % mål til linland, for til 2 kjør
og 6 småfe samt 24 vog høi, som hun skulde ha tillatelse til å
seige. Alt dette var verdsatt til 50 rdl.
----
416 Bind V
---
På skifte i 1835 efter Anders Paulsens hustru, Maren Nils
datter, som var en søster av Jonas Mønnes, viste boet sig å være
fallitt, idet aktiva var 24 spdl. 1 ort 21 sk. og passiva 46 spdl.
6 sk. Maren var død i april; men skiftet kunde først avholdes i
midten av juni, da den store snemengde fra vinteren gjorde det
umulig å komme frem før uten truger på hestene.
Gårdens besetning var i 1835 1 hest, 3 storfe, 8 sauer og 4
geiter og utseden a /i td. bygg, % td. havre og Vi td. poteter.
Anders var nu en 70-års mann, og har visst snart efter opgitt
gården, som blev overtatt av Ole Hanssen, en uekte sonn av Maren.
Andfeiis døde som kårmann i 1837, og Ole fikk feste på gården
den 18. mars 1840 mot en årlig avgift på 10 spdl.
I 1865 var gårdens besetning 2 hester, 7 storfe, 12 sauer og 4
geiter og utseden 1 td. havre og 1 td. poteter. I 1875 var beset
ningen 1 hest, 4 kjor, 4 ungnaut og kalver, 17 sauer og lam og
10 geiter og kidd og utseden H td. bygg, % td. havre og 1 td.
poteter.
Ole Hanssen døde som kårmann på Tømte i 1881. Sønnen,
Ole Olsen, festet gården 14. april 1884, men hadde da brukt den
endel år. Avgiften var 40 kr.
Ole Olsen hadde gården til sin død i 1898. Han var barnløs
og søstersønnen, Ole Olsen på Ådalsvolden, overtok så Tomte, hvor
han døde som kårmann i 1918.
Ole Hanssens sønnesønn, Iver Hanssen Eng, overtok efter Ole
Olsen. Han kjøpte gården av Verdalens kommune den 24. mars
1919 for 5500 kr. og fikk skjote 9. juli samme år.
ØSTGÅRDEN
Gårdsnr. 229.
Navnet: Østergård Suul 1723.
Skylden: Fra 1672 8 mkl., fra 1836 2 dal. 19 sk., i 1907 3,75
mk. i ét bruk.
Brnkere: Det er sannsynligvis på denne gard, Jakob Jomas
sen jamt har vært fra 1660. I 1693 sees hans arvinger, Nils Olsen
Lyng og Jakob Sul å være stevnet for 3 rdl., som Jakob Tomas
sen skyldte til lensmann Åge Haugs dødsbo. Når man tar i be
traktning, at lensmann Haug var død i 1672, og at gjelden sann
synligvis bestod i de 3 rdl. innfestning eller i de årlige bukkene,
som Jakob skulde betale, men som lensmannen ikke hadde nogen
rett til, må det medgis, at det var ganske vanskelig å komme sig
ut av et gjeldsforhold dengang.
Denne Jakob Sul, som nevnes omkring århundreskiftet, må
være Jakob Tomassens sønn.
----
417 Bind V
---
En Jørgen Sul, som derefter optrer en lang årrekke og vel er
den samme, som den Jørgen Pedersen Sul, der dode i 1743, har
sannsynligvis vært på Østgården. Det er vist også den samme,
som i* 170 Q kalles Jorgen Pedersen Jamt og da var husmann i
Sulstuen. I 1771 kalles han Jorgen Sul og har vel da brukt Øst
gården.
Østgården Sul, sett fra øst 1927. Fot. Per Musum.
I 1718 var han efter ordre flyttet fra Sul og bodde på Rod,
men undgikk ikke derved tap ved svenskene. Skaden opføres
således:
Tilsammen 27 rdl
I 1723 heter opsitteren Peder Jørgensen; han var vel foregåen
des sønn. Ved matrikuleringen dette år opgis avlingen til 10 som
merlass høi og besetningen til 1 hest, 4 kjor og 4 småfe. Forøvrig
sies gården å være av samme beskaffenhet som Sulstuen. Tienden
blev sått til 8 mk. ost. Skylden er ved denne leilighet opført med
16 mkl, hvilket tyder på, at der er skjedd en sammensmeltning av
to tidligere parter, og da er den annen part muligens den, som
Kristen Toresen hadde i 1672. Forøvrig er forholdet nokså uklart.
Ved salget av Verdalsgodset til Rasmus Lyng i 1763 heter det, at
Østgården beboes av 2 leilendinger, Peder Jørgensen og Ole An ----
418 Bind V
---
derssen, som hver bruker 8 mkl.; det er da tydelig, at dette ikke er
bare det oprinnelige Østgården.
Peder Jørgensen døde i 1773, 67 år gammel På Østgården er
efter ham kommet sønnen, Jørgen Pedersen.
Sakarias Olsen Østgården, som i 1804 var blitt gift med Kirsti
Paulsdatter Tømte, fikk bygselbrev på gården av Miiller 22. april,
tgl. 2. mai 1812. Han blev der bare et års tid, idet han døde alle
rede i begynnelsen av 1813, 36 år gammel. Boet var insolvent,
da skifteauksjonen innbragte bare 111 rdl. 78 sk., mens passiva
var 150 rdl. 83 sk.
Ole Sevaldsen fikk bygselbrev av Miiller 6. februar, tgl. 7.
februar 1817. Blandt bygselvilkårene var bl. a. forpliktelse til å
levere minst 20 tylvter sagtømmer årlig efter pris, bestemt av
godset. Dessuten fikk Sakarias Olsens enke et kår på 1 mål vel
gjødslet jord samt for til 2 kjør og 6 småfe, dessuten 30 vog høi.
Gården hadde i 1835 en besetning på 1 hest, 3 kjør, 8 sauer
og 4 geiter og en utsed av % td. bygg, % td. havre og Va td.
poteter.
Opsitteren i 1836 het Tore. Hvor lenge han har vært der, er
übekjent.
Elling Olsen Sulstuen var bruker på Østgården en tid.
I 1865 var Johannes Pedersen Helgåsen forpakter. Gården
hadde da en besetning på 2 hester, 5 storfe, 15 sauer og 5 geiter,
og utseden var X A td. bygg, 1 td. havre og 1 td. poteter. I 1875
var besetningen 2 hester, hvorav 1 under 1 år, 1 okse, 5 kyr, ;
ungnaut, 14 sauer og lam og 10 geiter og kidd og utseden 1 td.
havre til grønnfor og 2 tdr. poteter.
Johannes var født på Helgåsen i 1829 og døde som kårmann
på Østgården 1914. Efter ham hadde svigersønnen, som også het
Johannes, gården en tid. Derefter brukte svogeren, Olaus, den
først som leilending, og den 30. januar 1922 kjøpte han den av
Verdalens kommune for 4000 kr. og kår. Skjøtet er av 30 oktober
1922.
SULSTUEN
Gårdsnr. 230 og 231.
Skylden: Var fra 1672 1 øre. Ved at Arnepladsen kom til, ei
den fra 1675 blitt 1 øre 8 mkl., som senere har vært fordelt på 2
hkestore gårder, Sulstuen østre og vestre, hver på 16 mkl. Fra
1836 var skylden for:
Sulstuen østre 3 dal. 3 ort 3 sk., i 1907: 5,89 mk.
Sulstuen vestre 2 » 3 » 8 » —» — 4,11 »
Siden er de to gårder drevet i ét bruk. ----
419 Bind V
---
Brukere: Nils ved Sulåen, som opfores i kopskattmanntallet
av 1645 er vel den samme Nils Eriksen, som var opsitter i 1672
og om hvem oplyses, at han i feidetiden har gjort tjeneste som
spion og derfor hatt sin gard fri for landskyld.
Nils Eriksen festet i 1675 de 8 mkl., «som Arne Larsen tilforn
brukte og formedelst fattigdom og des pladses ringhed haver fra
dragen.» Han betalte i bygsel 2 rdl. Denne part kom siden til at
følge Sulstuen, som i 1700-årene jevnlig benevnes «Sulstuen med
Arnepladsen».
Efter Nils Eriksen har visstnok sonnen, Nils Nilssen, (som i
1666 var 8 år) brukt gården. Han dode i 1730; men Tørris Nils
sen, ganske sikkert en annen sønn av Nils Eriksen, hadde da hatt
gården i flere år — rimelig helt siden 1717, da han giftet sig; han
opføres i 1718 som eneste bruker.
Efter myndighetenes ordre var familien på Sulstuen i krigs
året flyttet ut og hadde tatt ophold på Tromsdalen. Men herved
undgikk de jo ikke skade. Den var for Sulstuen ganske betydelig
og opføres således:
Tilsammen 120 rdl.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at der er skog til gårdens
fornødenhet og litt til sagtømmer, en seter, som ligger øde, god
bumark. Eiendommen betegnes som «letvunden og frostagtig.
Såar noget lidet alleene for Halmen til Creaturerne». Avlingen var
15 sommerlass høi og besetningen 1 hest, 5 kjør og 10 småfe.
Tienden ble v sått til 10 mk. ost. Der blev ikke fortslått noen for
andring i skylden, som opføres med 1 øre 8 mkl.
Tørris Nilssen og de øvrige opsittere i Sul og Helgådalen pro
testerte mot å betale full skyssferd til landdrotten, idet de på gruna
av sine ringe gårder, hvor kornet som oftest frøs, angir ikke en
gang å ha til rettigheters svarelse. Ved dom av 6. mars 1747 blev
det bestemt, at de ikke skulde betale full skyssferd, men bare 2 on
årlig.
----
420 Bind V
---
Tørris Nilssen døde i 1754, 77 år gammel, og den 27. august,
tgl. 6. september 1755, fikk sønnen, Arnt Tørrissen, bygselbrev på
halve gården av rådmann Hornemann. En annen sønn, Nils Tør
rissen, har formodentlig fått den annen halvpart i bruk uten byg
selbrev; det er iallfall sikkert, at Arnt og Nils i 1763 hver brukte
16 mkl. av «Sulstuen med Arnepladsen». Fra denne tid kan der
således skjelnes mellem Sulstuen ostre og vestre.
Sulstuen, sett fra sydøst 1924. Fot. E. Musum.
SULSTUEN ØSTRE
Gårdsnr. 230.
Nils Tørrissen, som visstnok hadde brukt denne halvpart av
farsgården siden 1755, fikk forst bygseslbrev på den av Blix 15.
januar 1777. Han døde i 1781. På skiftet efter ham er registrert
en 20-års hest til 3 rdl., 2 kjor, 1 ungnaut, 5 geiter og 4 sauer.
Aktiva var 27 rdl. 1 ort 10 sk. og beholdningen 8 rdl. 2 ort 22 sk
Enken, Agnes Lar sd atter, blev gift med Elling Rasmussen Lille
Vuka, som fikk bygsselbrev av Hjelm 13. november 1781, tgl. 21.
februar 1782. Elling døde i 1797. Han synes å ha stått sig noe
bedre enn de foregående opsittere, idet aktiva efter ham beløp sig
til 117 rdl. 16 sk., og beholdningen blev 57 rdl. 12 sk.
Agnes sått nu noen år med gården, hvorefter Tonning bygslet
den til Ole Ellevsen Ulvillen, som var gift med Siri, datter av
Agnes i dennes første ekteskap med Nils Tørrissen. Ole fikk byg
selbrev 8. november 1803, tgl. 16. august 1804.
Ole dode i 1832 og Siri i 1835, hvorpå Jenssen bygslet Sul
stuen ostre til deres sønn, Nils Olsen. Bygselbrevet er av 10. august
----
421 Bind V
---
Hustru Maren Olsdatter.
Nils Olsen Suul.
Hustru Elen Ellevsdatter.
Ole Nilsen Suul.
1836, tgl. 8. februar 1837. Gården hadde i 1835 en besetning på
2 hester, 6 storfe, 14 sauer og 10 geiter og en utsed av K> td. bygg,
2 tdr. havre og 1 td. poteter.
I 1865 var besetningen 4 hester, 11 storfe, 36 sauer, 24 geiter
og 1 svin og utseden IXA1 X A td. havre og 2 tdr. poteter.
Efter Erik Larssen på Sulstuen vestre overtok Nils Olssen også
denne gard, og siden har gården vært samlet. Husene på begge
27
----
422 Bind V
---
gårder stod dengang på flaten nede ved elven; den gamle veien
gikk der. Da veien blev omlagt, flyttet Nils husene på Sulstuen
ostre op til den nye veien, hvor de nu står. Husene på Sulstuen
vestre blev stående på den gamle tomten, så lenge det var folk der.
På det samlede Sulstuen var besetningen i 1875 4 hester, 1
okse, 11 kjor, 3 ungnaut og kalver, 30 sauer og lam, 22 geiter og
kidd og 1 svin og utseden 2 tdr.
havre til grønnfor og 8 tdr. poteter,
hvorhos Va mål anvendtes til andre
rotfrukter. På plassen Ådalsvolden
foddes 3 kjor, 2 ungnaut, 8 sauer
og 7 geiter, men såddes ingenting.
Sonnen, Ole Nilssen, brukte går
den efter Nils fra 1882. Ole flyttet
i 1895 til Sandviken og overtok sta
tens fjellstue der; han skulde ha rett
til å bruke Nord Insvolden. Broren,
Martin Nilssen, som for hadde vært
i Sandviken, overtok Sulstuen i 1896
og fikk kontrakt på livstid mot en
avgift av 205 kr. årlig og et kår til
sosteren Sara, for til 1 ku og 1 sau
samt hus og ved Når kåret fait bort,
skulde avgiften være 220 kr.
Martins sonner, Jon og Mikal,
Martin Nilsen Suul.
kjopte Sulstuen av Verdalens kommune 24. mars 1919 for 15,700
kr. og fikk skjote 9. juli samme år. Martin tok kår.
Fraskilt part:
Ådalsvolden solgte Verdalens kommune 24. april 1918 til toll
stasjonsbestyrer Søren Rygg for 2200 kr. Han fikk skjøte 25. juni
1919. Rygg tok avskjed i 1929 og flyttet til sin hjembygd Frosta.
Hans sonn, tollstasjonsbestyrer Bjørn Rygg, bruker Ådals
volden nu.
SULSTUEN VESTRE
Gårdsnr. 231.
Arnt Jørrissen, som hadde brukt denne halvpart av gården
siden farens dod i 1754, hadde den til sin død i 1771. På skiftet
efter ham er registrert 3 kjør, 3 ungnaut, 1 geit og 5 sauer. For
øvrig kan nevnes 3 elvegarn samt 2 bøker for 8 sk. — de første,
som er nevnt i Sul. Boet var såvidt solvent, idet aktiva og passiva
balanserte nøiaktig med beløp på 25 rdl. 2 ort 6 sk.
----
423
----
----
424 Bind V
---
Enken, Ingeborg O lsd'atter Slåp gard, blev gift med Ole Peder
sen Sulstuen, muligens en sonn av Peder Jørgensen Østgården.
Han fikk bygselbrev på halve Sulstuen av Kjerulf 12. mai 1779,
tgl. 21. februar 1782.
Ole dode i 1813, 80 år gammel. Hvem som kom elter ham, er
übekjent. En Peder Pedersen Sulstuen nevnes allerede i 1797, og
det er muligens denne Peder, som var der i 1836.
Gården hadde i 1835 en besetning på 1 hest, 4 storfe, 10 sauer
og 6 geiter og en utsed av Yé td. bygg, 1 td. havre og 1 td. poteter.
En Peder Pedersen har det i ethvert fall vært på denne gard.
Han var i 1865 kårmann og 67 år gammel; hustruen het Brynhild
Olsdatter og var fra Strinda.
Efter Peder Pedersen kom Erik Larssen lndal; han var fodt
på Jermstadvaldet i 1797 og gift med Beret Marta Hansdatter,
datter av skolelærer Hans Auskin.
I 1865 var gårdens besetning 2 hester, 4 storfe og 12 sauer
og utseden 1 td. havre og 2 tdr. poteter.
Da Erik Larssen opgav gården, blev den forpaktet til Nus
Olsen Sulstuen østre, hvorved begge Sulstugårdene blev slått sam
men til én, hvis videre historie må folges under Sulstuen ostre
(Se forovrig om Sulstuen under: Kommunikasjoner).
Sulstuætten.
A. Nils Eriksen Sulstuen. (Nils ved Sulåen nevnes i 1645. Nils
Suul var i 1666 40 år).
B Torris Nilssen Sulstuen, fP- s - 1754 > 77 ar p- > }' U
Randi Kolbanusd. Hallan sondre, f 1718. " 2 ) 1722 Inge
borg Tomasd. Balgård, enke, t 1726, 39 år gl. •) 1727
Randi Gabrielsd. Storstad, t P-. Sulstuen 1772, 80 ar gl.
' Cl. Randi Torrisd., f. p. Sulstuen 1718, f smst 1720
C 2. Malena Torrisd., f. p. Sulstuen 1723, * 1748 Ole Olsen
Sul, Vestgården.
D l.Ole Olsen, f. c. 1754.
D 2. Torris Olsen, f. c. 1762.
D 3. Ingeborg Olsd., f. c. 1750.
D 4. Anna Olsd., f. c. 1752.
D 5. Marit Olsd., f. c. 1755.
D 6. Karen Olsd., f. c. 1759.
D 7. Randi Olsd., f. c. 1764.
C 3. Anne Torrisd., f. p. Sulstuen 1725.
C 4 Arnt Torrissen Sulstuen, f 1771, 46 år. 1757 Inge
' borg Olsd. Slapgård. Hun * ') Ole Pedersen Sulstuen.
D 1 Ole Arntsen Karlgård, f. p. Sulstuen 1763, f 181 o.
----
425
---- ----
426 Bind V
---
Enken, Ingeborg Olsalatter Slåp gard, blev gift med Ole Peder
sen Sulstuen, muligens en sonn av Peder Jørgensen Østgården.
Han fikk bygselbrev på halve Sulstuen av Kjerulf 12. mai 1779,
tgl. 21. februar 1782.
Ole døde i 1813, 80 år gammel. Hvern som kom efter ham, er
übekjent. En Peder Pedersen Sulstuen nevnes allerede i 1797, og
det er muligens denne Peder, som var der i 1836.
Gården hadde i 1835 en besetning på 1 hest, 4 storfe, 10 sauer
og 6 geiter og en utsed av V± td. bygg, 1 td. havre og 1 td. poteter.
En Peder Pedersen har det i ethvert fall vært på denne gard.
Han var i 1865 kårmann og 67 år gammel; hustruen het Brynhild
Olsdatter og var fra Strinda.
Efter Peder Pedersen kom Erik Larssen Indal; han var født
på Jermstadvaldet i 1797 og gift med Beret Marta Hansdatter,
datter av skolelærer Hans Auskin.
I 1865 var gårdens besetning 2 hester, 4 storfe og 12 sauer
og utseden 1 td. havre og 2 tdr. poteter.
' Da Erik Larssen opgav gården, blev den forpaktet til Nils
Olsen Sulstuen østre, hvorved begge Sulstugårdene blev slått sam
men til én, hvis videre historie må følges under Sulstuen østre
(Se forøvrig om Sulstuen under: Kommunikasjoner).
(Rette Ise b. V s. 420.)
Sulstiiæftcn.
A. Erik, levet i Iste halvdel av 1600-tallet.
B. Nils Eriksen Sulstuen (Nils ved Sulåen) nevnes 1G45
Nils Suul var i 1666 40 år).
C. Nils Nilsen Sulstuen var i 1666 8 år, f 1730.
D. Tørris Nilssen Sulstuen (Se B i boken).
(De øvrige som i boken, men forrykkes h.h.v
2 alfabetplasser fremover.)
D l.Ole Olsen, i. c. 1/54.
D 2. Tørris Olsen, f. c. 1762.
D 3. Ingeborg Olsd., f. c. 1750.
D 4. Anna Olsd, f. c. 1752.
D 5. Marit Olsd, f. c. 1755.
D 6. Karen Olsd, f. c. 1759.
D 7. Randi Olsd, f. c. 1764.
C 3. Anne Tørrisd, f. p. Sulstuen 1725.
C 4 Arnt Tørrissen Sulstuen, f 1771, 46 ar. 1757 Inge
' borg Olsd. Slapgård. Hun * ') Ole Pedersen Sulstuen
D 1 Ole Arntsen Karlgård, f. p. Sulstuen 1763, f 1815 ----
427 Bind V
---
1787 Anne Larsd. Sulstuen, hans søskenbarn, + p
Karlgård 1845, 92 år gl.
E 1. Arnt Olsen Sulstuen, f. 1788. * 1816 Kirsti Pedersd.
Sulstuen.
F l.Brynhild Arntsd., f. p. Sulstuen 1817.
F 2. Anne Arntsd., f. p. Østgård Sul 1821. * 1847
F 3. Karen Arntsd., f. p. Østgård Sul 1821.
E 2. Lars Olsen Karlgård, f. p. K. 1792, f 1868. * 1810
Ingeborg Hansd. Indal.
F 1. Ole Larssen, f. p. Sulstuen 1821, f 1895. * 1843.
E 3. Tørris Olsen Karlgård, f. p. K. 1795, f p
Tømte 1880. 1820 Marit Paulsd. Østgård enke
f. c. 1776.
E 4. Ole Olsen Karlgård, f. p. K. 1797. * 1822
Anne Kristensd. Indal, f. c. 1797.
E 5. Ingeborg Olsd., f. p. Karlgård 1803, f p
Tømte 1884. * 1830 Ole Hanssen Monnes
f. 1801, f p. Tømte 1881.
D 2. Magnhild Arntsd., f. p. Sulstuen 1765
D 3. Ingeborg Arntsd., f. p. Sulstuen 1769
D 4. Mali Arntsd., f. p. Sulstuen 1771.
Nils Tørrissen Sulstuen, f. p. S. 1728, f smst. 1781. * 1763
Agnes Larsd. Bruvold, fp. Sulstuen 1804, 63 år gl. Hun
* 2 ) 1781 Elling Rasmussen Lille Vuku, Sulstuen
Dl. Tørris Nilssen Sulstuen, f. p. S. 1774, -f smst 1803
* 1799 Gjertrud Olsd. Sulstuen, f. c. 1774
E 1. Anne Tørrisd., f. c. 1795.
E 2. Agnes Tørrisd., f. 1800. * 1841.
D 2. Ranni Nilsd., f. p. Sulstuen 1766, f ung
D 3. Sigrid Nilsd., f. p. Sulstuen 1770, f ung
D 4. Sigrid Nilsd., f. p. Sulstuen 1780, f smst. 1835 * 1804
Ole Ellevsen Sulstuen, f. i Ulvillen 1775, t P Sustuen
1832.
E 1. Nils Olsen, f. 1804, f 1805
E 2. Ragnhild Olsd., f. 1807, f 1811.
E 3. Agnes Olsd., f. p. Sulstuen 1806. * 1836 Ole Nils
sen Sulstuen, f. c. 1815, var inderst på Sulstuen
i 1837. l
F 1. Paulina Olsd., f. 1837
F 2. Oline Olsd., f. 1839
F 3. Nils Olsen, f. 1842.
F 4. Nils Olsen, f. 1843.
F 5. Birgitte Olsd., f. 1843.
F 6. Ellev Olsen, f. 1845. ----
428 Bind V
---
F 7. Ragnhild Olsd., f. 1848.
Ellev Olsen Indal, f. p. Sulstuen 1809, f p. Indal 1884.
* 1829 Ingeborg Pedersd. Indal, f. p. I. 1806, f 1902.
F l.Sirianna Ellevsd., f. p. Indal 1829, f 1909. * 1849 Ole
Arntsen Indal, f. p. Indalsvald 1818, f 1907.
Gl.Annæus Olsen Indal, f. 1849, f 1907. * Gusta
Benedikte Jenssen, f. p. Leinstrand 1857, + 1907
Hl.Jeremias Annæussen Indal, f. 1882. * Anna
Nilsd. Garnes, f. 1884. Se Garnesætten.
H 2. Signe Annæusd., f. 1884. * Anton Johannes
sen Slapgård, loitnant, f. 1880. Se Stor-
Ingvaldætten.
H 3. Albertine Annæusd., f. 1887.
H 4. Emma Karoline Annæusd., f. 1889. * Ole
Eliassen Næs. Se Næsætten.
H 5. Ole Annæussen Indal, Ravlo, f. 1892. * Elise
Olsd. Vangstad, f. 1894. Se Slapgårdætten.
H 6. Anna Gustava Annæusd., f. 1894. * Andreas
Hybertsen, Storeren, f. 1898.
I I.Hjørdis, f. 1920. I 2. Asbjorn Georg, f.
1924. I 3. Ole, f. 1927.
H 7. Ingeborg Annæusd., f. 1897. *
HB. Bergljot Annæusd., f. 1899. * Jon Nelius Mar
tinsen Suul, Sulstuen, f. 1894. (Se nedenfor).
G 2. Ingeborg Anna Olsd., f. 1851. * Johannes Anders
sen Smed, f. 1850. Se Stor-Ingvaldætten
G 3. Ellev Olsen Indal, Kårenget, f. 1855, f 1927. * Mar
tine Ellevsd. Lindset. Se Stor-Ingvaldætten.
G 4. Maria lOlsd., f. 1858. * Olaus Olsen Årstad, f. 1852.
H l.Oline Olausd., f. 1885. * Severin Martinussen
Storhaug, Ørmælen, f. 1881.
I 1. Magne Olav, f. 1906. I 2. Magnhild, f.
1909, f. I 3. Odd, f. 1910. I 4. Ole. I 5. Gun
nar. I 6. Audhild. I 7. Sigbjørn.
H 2. Sofie Olausd., f. 1888. * Ingolf Mikalsen Dil
lan, f. 1889. Se Garnesætten.
H 3. Olga Olausd., f. 1890. * Oskar Antonsen
Seines, Steingrunden, f. 1890.
I 1. Magnhild, f. 1916. I 2. Kjelrun, f. 1917.
I 3. Anna Konstanse, f. 1920. I 4. Ruth, f. 1922.
I 5. Arvid, f. 1927.
H 4. Anna Konstanse Olausd., f. 1893, f.
H 5. Ole tOlaussen Årstad, f. 1895. * Maria Toresd
Kluken, f. 1895. ----
429 Bind V
---
I 1. Trygve, f. 1918. I 2. Margit Oline, f. 1920. I 3.
Magner, f. 1921. I 4. Dagny, f. 1924. I 5. Åsta,
f. 1927.
H 6. Konrad Olaussen Årstad, f. 1899.
G 5. Odin Olsen Indal, f. 1866. I Amerika.
G 6. Oline Olsd., f. 1869, f 1905. * Jon Olsen Kvelstad,
f. 1861.
H 1. Emma Jonsd., f. 1895. * Iver Petersen Lindset. Se
Stor-Ingvaldætten.
H 2. Sigrun Jonsd., f. 1899, f 1923.
H 3. Olav Jonsen Kvelstad, Neset, f. 1902. * Anne An
dersd. Moen, f. i Budal 1903.
Peder Ellevsen Tronesvolden, f. p. Indalen 1835, f 1908.
* 1870 Beret Eliasd. Steine søndre, f. 1839, f 1924
G 1. Elisæus Pedersen, f. 1872, f 1883.
G 2. Ingeborg Anna Pedersd., f. 1875. * Ole Olaussen Lev
ring, Tronesvoll.
H 1. Oskar Manfred Olsen Levring, f. 1901. * Borghild
Berntsd. Kvelstad, f. 1907.
G 3. Ellev Pedersen Tronesvold, f. 1882. I Trondhjem. * Ragn
hild Olsd. Fårenvald.
H 1. Brynhild, f. 1909. H 2. Peder, f. 1911. H 3.
Kari, f. 1913. H 4. Oddbjørg, f. 1915. H 5. Eyvind,
f. 1917. H 6. Ella, f. 1920. H 7. Randi, f. 1920.
Ole Ellevsen Svegård, f. 1838, f 1907. * Liva Olsd. Svegård,
f. 1838, f 1928.
Gl. Oline Olsd., f. 1863. * Ole Iversen Dillan, f. 1867. I
Amerika.
G 2. Hans Peter Olsen, f. 1867, * og f i Sverige.
G 3. Julianna Olsd., f. 1871. * l ) Ole Jakobsen Molden,
f. 1846. * 2 ) Johannes Rosvold, Kjæran.
H 1. Jon Olsen Molden, lærer, f. 1893.
H 2. Sigurd Olsen Molden, f. 1895.
H 3. Matæus Olsen Molden.
G 4. Edvard Olsen, f. 1872. I Amerika.
H I.° Maren Edvardsd., f. 1890. * Ole Anton Edvard
sen Åsan, f. 1891. Se Grensætten.
G 5. Ole Olsen Svegård, f. 1875. * *) Inger Maria Kristensd.
Kvello, f. 1870, f 1901. * ») Inga Otilie Mortinusd
Brandhaugen, f. 1887, f 1913.
H I. 1 Olav Konrad Olsen, f. 1896. * Inger Maria Hel
mersd. Væren, f. 1895.
I l.Odd, f. 1921. I 2. Ingvar, f. 1923. I 3. Magn<-,
f. 1925. ----
430 Bind V
---
H 2. 1 Ingrid Olsd., f. 1898. * Anton Ragnvald Jeremias
sen Skavhaugg, f. 1893. Se Stor-Ingvaldætten.
H 3.• Lovise Olsd., f. 1901. * Olav Antonsen Dillan,
f. 1898.
I l.°Leiv Oddmund Johansen, f. 1920.
H 4. 2 Anna Marie Olsd., f. 1911.
H 5. 2 lnga Otilie Olsd., f. 1913.
H 6.° Ole Olsen, f. 1918.
G 6. Sofie Olsd. Svegård, f. 1878, f.
G 7 Odin Olsen Svegård, f. 1880. I Amerika.
G 8 Laura Olsd., f. 1882. * Ole Olsen Bjørsmo, Svartåsen,
f. 1887.
H 1° Sverre, f. 1904. H 2. Ottar, f. 1910. H 3. Liva,
f 1913. H 4. Olav, f. 1915. H 5. Elbjørg Ingeborg,
f 1917 H 6. Oddny, f. 1919. H 7. Leiv, f. 1921. H 8
Helga, f. og f 1923. H 9. Hjørdis, f. 1927.
Elling Ellevsen, f. 1841. * Marine.
G 1 Maren Ellingsd., f. 1863. * Martin Olsen Skavhaugg.
H 1 Albert Martinsen Skavhaugg. * Inga Margreic
Flyan.
, H 2. Ragna Martinsd. * Paul Valberg, Øren.
G 2. Ellev Ellingsen Indal, stasjonsformann, Øren. ' Grete
Johannesd. Engsvehaug. Mange barn.
Ingeborg Anna Ellevsd., f. 1844. * Trond Trondsen Jøsås,
Balgård, fanejunker, f. i Tønset 1841, f 1913.
G 1. Trine Kristine Trondsd., f. 1871. I Amerika.
G 2 Ellev Trondsen, f. 1875. I Amerika.
G 3 Inga Trondsd., f. 1878. * Ole Olaussen Kvernmo, Bal-
gård.
H 1 Trygve Villiam Olsen Kvernmo, f. 1899. Ragna
Oline Olsd. Storli, f. i Leksvik 1902.
H 2. Olaus Olsen, f. 1901.
H 3 Ingeborg Olsd., f. 1903. * Paul Ingvar Jonsen Rø,
Minsås, f. 1902.
I 1. Jon Paulsen, f. 1928.
H 4 Evald Olsen, f. 1905. H 5. Olaug Ingeborg Olsd.,
f. 1908. H 6. Arvid Olsen, f. 1911. H 7. Oddmund
Olsen, f. 1915. H 8. Agnar Tormod Olsen, f. 1916.
G 4 Jon Odin Trondsen, f. 1880. I Amerika.
G 5 Konrad Trondsen Jøsås, f. 1882. I Trondhjem. * Signy
Hermann.
G 6 Olav Villiam Trondsen, f. 1885. I Amerika.
G 7. Tora Jørgine Trondsd., f. 1887. * Hans Bjørn, over
rettssakfører, Oslo. ----
431 Bind V
---
Nils Ellevsen Garnes, f. 1847. * Mette Kristensd. Kvello,
f. 1850, f 1919.
G 1. Edvard Nilssen Garnes, f. 1871. Bestyrer av Trondhjems
dampkjøkken. * 1899 Pauline Grevskot, Frol. f.
Hl. Ole. H 2. Nils. H 3. Borghild. *. H 4. Målfrid.
H 5. Einar H 6. Benny Pauline. H 7. Dagrun. H 8. Tor
mod. H 9. Gunnar.
G 2. Anna Marie Nilsd. Garnes, f. 1874, f 1882.
G 3. Ole Konrad Nilssen Garnes, f. 1875, f 1882.
G 4. Ingeborg Nilsd. Garnes, f. 1878. * Johannes Johannes
sen Dahl, f. 1870. Skoleinspektør i Verdal og klokkei
i Stiklestad sogn.
H 1. Magnhild Johannesd. Dahl, f. 1897, f 1921. * Johan
Skei, Hallem søndre, f. i Ogndalen.
I 1. Synnøve. I 2. Ingeborg Margaret. I 3. Målfrid
Johanne. I 4. Dagrun.
H 2. Sigrid Johannesd. Dahl, f. 1899. Sykepleierske.
H 3. Aslaug Johannesd. Dahl, lærerinne, f. 1902. * Ola
Mo, lærer, Sunnmør.
H 4. Dagrun Johannesd. Dahl, f. 1905. * 1930 Peder
Johansen Sundby, bonde og organist.
H 5. Nils Egil Johannessen Dahl, f. 1907, f 1921.
H 6. Johan Ingebrigt Johannessen Dahl, f. 1910.
H 7. Asmund Olav Johannessen Dahl, f. 1918.
G 5. Ingeranna Nilsd. Garnes, f. 1881. * Jon Olsen Vohlen,
Garnes, f. 1880.
Hl.Oddgeir Jonsen Vohlen, handelsmann på Garnes,
f. 1904. * Marit Johansdatter Lilleberre, Overhal-
den, f. 1898.
H 2. Nils Jonsen, f. 1906. H 3. Eva Jonsd., f. 1909.
H 4. Magnus Jonsen, f. 1910. H 5. Ruth Jonsd., f. 1913.
H 6. Jon Ingolf Jonsen, f. 1914.
G 6. Anna Oline Nilsd. Garnes, f. 1884. * Jeremias Annæus-
sen Indal, f. 1882.
H 1. Agnar, f. 1907. H 2. Nils, f. 1909. H 3. Gunnar,
f. 1910. H 4. Asbjørn, f. 1912. H 5. Trygve, f. 1914.
H 6. Mette Dagny, f. 1916, f 1919. H 7. Minda, f. 1920
H 8. Aslaug Ingeborg, f. 1922. H 9. Ola, f. 1924. H 10
Ellev, f. 1927.
G 7. Konstanse Nilsd. Garnes, f. 1886. * Ole Lorentsen År
stad, Garnes, f. 1883. Se Stor-Ingvaldætten.
GB. Ole Konrad Nilssen Garnes, lærer, Alvdal, f. 1889. *
Marie Røstad, Søråker.
G 9. Aslaug Nilsd. Garnes, f. 1893, f 1895. ----
432 Bind V
---
E. Nils Olsen Sulstuen, f. p. S. 1811, fnist. 1895. * 1836 Maren
Olsd. Garnes, f. p. G. 1815, f p. Sulstuen 1875.
Fl. Ole Nilssen Suul, Sulstuen, senere Sandviken, f. 1840,
f 1919. * Elenanna Ellevsd., f. 1847, f 1914. Se Stor-
Ingvaldætten.
Gl. Edvard Olsen Suul, Volen, løitnant, f. 1873.
* Marta Olsd. Volen, f. 1874, f 1911.
Hl.Elisabet Edvardsd., f. 1897. * Torleiv Jonsen
Vold, Faren.
I 1. Jon Torleivsen, f. 1927.
H 2. Ella Edvardsd., f. 1899. H 3. Margit, f. 1900,
f 1909. H 4. Astrid Margrete, f. 1902. H 5. Olaug,
f. 1904. H 6. Ola, f. 1906. H 7. Arne, f. 1908, ser
sjant.
G 2. Nils Olsen Suul, Lillemoen, sersjant, f. 1882.
* Ragna Ellevsd. Indal, f. 1883.
H 1. Ola, f. 1907. H 2. Magnhild, f. og f 1908. H 3.
Elfrid, f. 1909. H 4. Elbjørg, f. 1911, f 1914. H 5.
Asbjørn, f. 1912. H 6. Magnhild Elbjørg, f. 1914.
H 7. Narve Runolf, f. 1916. H 8. Gudrun, f. 1922.
H 9. Tørge, f. 1923.
G 3. Jon Marius Olsen Suul, Øren, løitnant og under
lensmann, f. 1884. * Laura Otilie Olufsd. Rygh,
f. 1882.
H 1. Oddmund, f. 1914. H 2. Ottar Rygh, f. 1915.
H 3. Elen Louise, f. 1917. H 4. Ingvald, f. 1919.
H 5. Brynhild, f. 1921. H 6. Torgeir Flekk, f. 1921.
H 7. Einar, f. 1925.
G 4. Maren Olsd., f. 188. * Jørgen Johannes Kristiansen
From, f. 1880.
F 2. Sara Oline Nilsd., f. 1842, f p. Levanger. * Peter Arntsen
Oksås, f. i Stod 1830. I Amerika.
G 1." Marie Matilde Johannesd., f. 1869. * Ole Elling
sen, Levanger, f. 1866.
F 3. Martin Nilssen Suul, Sandviken, senere Sulstuen, f. 1848.
* Johanna Elisabet Olsd., enke, f. p. Mønsterhaug i Skogn
1852, f 1921.
G 1. Maren Elisabet Martinsd., f. 1883. * Marius Johan-
sen Steine nordre, f. 1876.
H 1. Magnhild Ingebjørg, f. 1906, f 1922. H 2. Inge
borg, f. 1908. H 3. Johan, f. 1909. H 4. Sigrun,
f. 1910. H 5. Magne, f. 1913. H 6. Jeremias, f. 1915.
H 7. Marit Elisabet, f. 1917. H 8. Torleif, f. 1921
G 2. Mikal Julius Martinsen Suul, Sulstuen, f. 1885. ----
433 Bind V
---
G 3. Ingeborg Matea Martinsd., f. 1888. * Erik
Eriksson, f. i Sverige 1888, bestyrer av Statens
fjellstue, Sandviken.
H 1. Einar Magnus Eriksson, f. 1914. H 2. Sig
mund, f. 1916. H 3. Marit Johanne, f. 1918.
H 4. Ernst Ingvar, f. 1922. H 5. Odd, f. 1925.
G 4. Nils Martinsen, f. 1890, f.
G 5. Maria Johanne Martinsd., f. 1892. * Georg
Ottosen Mo, Kvittem i Grong, f. i Grong 1884.
G 6. Jon Nelius Martinsen Suul, Sulstuen, f. 1894.
* Bergljot Annæusd. Indal, f. 1899. (Se ovenf.).
F 4. Jon Nikolai Nilssen, f. 1854, f 1869.
E 6. Ragnhild Olsd., f. p. Sulstuen 1813. *1837 Ole Larssen
Ulvillen, f. 1807, + 1891. Se Midholmsætten.
E 7. Marta Olsd., f. p. Sulstuen 1814. * 1843 Johannes Barli.
F l.Sefanias Johannessen Barli.
EB. Ole Olsen, f. p. Sulstuen 1815, flyttet til Overhalden i
1852, druknet i Namsen. * *) Anne Birgitte Andersd.
Indal, f. 1818. * 2 ) Anne Åssve, Grong.
F l.°Liva Olsd., f. 1838, f 1928. * Ole Ellevsen Indal,
Svegård. (Se ovenfor).
F 2. Anne Marta Olsd., f. 1840. * Lars Kristofersen fra
Grong.
Gl.Olea Larsd. * Johannes Mo, Grong. Reiste til
Amerika.
G 2. Kristine Larsd. * Peter Forsland.
G 3. Anton Larssen.
G 4. Olga Larsd. * Andreas Bøstar, Høilandet.
G 5. Andreas Larssen, Åsen, opsynsmann. * Gusta
pedersen fra Byafossen.
F 3. Sirianna Olsd., f. 1844.
F 4. Ole Olsen, f ugift i Amerika.
E 9. Elling Olsen, f. p. Sulstuen 1817. * 1843 Anne Svendsd.
Vestgård, f. 1813.
F 1. Sigrid Ellingsd. * Nils Futaker.
G 1. Elisæus Nilssen Futaker.
C 1. Ingeborg Tørrisd., f. 1731, f 1732.
C 7. Anna Tørrisd., f. 1735.
CB. Ingeborg Tørrisd., f. 1738. * Ole Andersen Sul. ----
434 Bind V
---
KARLGÅRD
Gårdsnr. 232.
Navnet: Kalles: Åsen.
Skytden: Gården er dannet ved samling av to eiendommer,
hvis skyld fra 1672 var 8 mkl. hver; fra 1836 var skylden 2 dal.
3 ort 12 sk., i 1907 4,32 mk. i ét bruk.
Brnkere: De to parter, som svarer til det nuværende Karlgård,
er muligens de, som ved skyldsetningen i 1672 bruktes av Peder
Siurdsen og Kristen Toresen. Omkring århundreskiftet beboddes
den ene av disses parter av en, som het Karl, og som da formo
dentlig hadde vært der i mange år, idet han var 100 år gammel
ved sin død i 1708. Han var nok svenske av fødsel; ti han er visst
identisk med den «Karl Jempt», som i 1666 var husmann på
Skavhaugg og da var 61 år.
Karl har naturligvis opgitt gården lenge før sin død, og den
bruktes formodentlig efter ham av sønnen, Ole Karlsen. Både Ole
og hustruen, Mali Tørrisdatter, døde med en ukes mellemrum i
1710; Ole var da 42K> år.
Derefter har broren, Peder Kar Issen brukt den noen år. I 1718
var den aldeles übebodd.
Ved matrikuleringen i 1723 opføres Jørgen som bruker av en
Sulgård på 8 mkl. Dette er formodentlig den samme Jørgen Peder
sen, som hadde hatt Østgården. Han var visst gift med en datter
av Karl Sul. Gården opføres da med en årlig avvling på 5 som
merlass høi — «slaaer eller til fields» — og en besetning på 1
hest, 2 kjør og 4 småfe. Tienden blev sått til 4 mk. ost. Der blev
ikke foreslått noen forandring i skylden.
Jørgen Pedersen døde i 1743. Som nevnt under Østgården,
synes denne å ha vært brukt sammen med en annen part, som da
må være Karlgård. Forholdet er muligens, at Jørgen har bodd
på Østgården og brukt Karlgård under denne — derfor ingen
oplysninger om den siste i 1718. Så har han brukt gårdene sam
men med sønnen, Peder Jørgensen, derfor er i 1723 Peder ført
som opsitter på den ene part og Jørgen på den annen. Skylden blir
riktignok på den måte for stor for begge parter tilsammen; men
det kan jo bero på en misforståelse. (Se Karmhusætten).
Efter Jørgen er det nok blitt opsitter på Karlgård igjen. Som
nevnt under Østgården, opføres på denne i 1763 to opsittere,
Peder Jørgensen og Ole Anderssen. Den siste har brukt Karl
gård; ti ved sin død i 1781 kalles han uttrykkelig Ole Andersseti
«Carlgård»; han var da 57 år. Enken, Ingeborg Olsdatter «Carl
gården», døde i 1784, 70 år gammel. ----
435 Bind V
---
Så har Ole Arntsen Sulstaen hatt gården. (Se Sulstuætten).
Han var der iallfall i 1792 og dode der i 1815. Boet var dund
rende fallitt, idet aktiva var 196 rbdl. 30 sk. og passiva 536 rbdl.
44 sk.
Hvordan gården så blev brukt i de folgende år, er übekjent
Muligens har Bård Olsen Molden hatt den. Ved kontrakt av 5
Karlgård, sett fra syd 1924. Fot. E. Musum
april 1830 forpaktet Meincke den til Ole Olsen Åsen på de van
lige bruksbetingelser samt med kår til Anne Larsdatter.
Gården hadde i 1835 en besetning på 1 hest, 4 storfe, 8 sauer
og 6 geiter, og utseden var V* td. bygg, 1 td. havre og K> td
poteter.
Gården lå før høit oppe, hvor den eldgamle ferdselsvei østover
tok av over Skarfjellet til Kall. Dette gir en rimelig forklaring på,
at den i sin tid kunde bli brukt sammen med Østgården. Den blev
siden flyttet ned til den gamle Karl Johans vei, som gikk straks
nordenfor gården; den nye vei er lagt søndenfor. Der gården nu
ligger, het det Skalleråsen, og gården kalles derfor nu ofte Åsen.
Muligens het den så allerede i 1830, og at det er derfor Ole Olsen
Aasen har fått sitt navn; ti han har neppe vært fra noen av de
andre gårder av navnet Åsen i bygden.
Ole Olsen døde i 1854, 62 år gammel. Efter ham kom Ole
Olsen Indalen (født på Skavhaugg 1808 og i 1835 gift med Karen
Johansdatter Molden).
I 1865 var gårdens besetning 2 hester, 8 storfe, 15 sauer, 8
geiter og 1 svin og utseden 1 td. havre og 1 td. poteter.
----
436 Bind V
---
Ole Olsen døde som kårmann på Karlgård i 1877. Sønnen,
Olaus Olssen, hadde da overtatt gården. Den hådde i 1875 en
besetning på 2 hester, hvorav 1 under 3 år, 7 kjør, 2 ungnaut og
kalver, 12 sauer og lam og 24 geiter og kidd, og utseden var 1 td.
havre til grønnfor og 2 tdr. poteter.
Olaus Karlgård var gift med Dordi Jensdatter Holmli, hvis
far var innflyttet fra Singsås. Hun skildres som en overmåte dyk
tig og arbeidsom kone.
Olaus døde i 1924 og Dordi i 1927 som kårfolk på Karlgård.
Svigersønnen, Jon Johannessen hadde da 7. juli 1919 kjøpt går
den av Verdalens kommune for 4000 kr. og fått skjøte 1 november
1920.
Fr as kilt part:
Tomtåsen på søndre side av veien, skyld, skyld 16 øre, blev
fraskilt 28. juni 1919 og 6. november 1920"av Verdalens kommune
solgt til Statens veivesen for 3000 kr. Eiendommen er veivokter
hjem, for tiden bebodd av veivokter Stiklestad.
BRENNA (BRENNMOEN)
Gårdsnr. 233.
Navnet: Av hunkjønnsordet brenna = brænding, ved bræn
ding ryddet jord.
Skylden: Matrikulen av 1836 opfører gården som ikke tidligere
skyldsatt; men det er ikke riktig. Visstnok finnes den ikke i matri
kulen av 1723; men allerede i 1729 forekommer navnet, og i 1770-
årene har det vært 2 parter, hver på 6 mkl. Fra 1836 har hver av
disse fått en skyld på 1 dal. 2 ort 9 sk.
I 1907 opføres gården fremdeles under 2 bruksnr., Brenna
ostre og vestre, hver på 2,41 mk., men er iallfall siden 1864 drevet
i ét bruk.
Brukere: Som nevnt under Vestgården, hadde denne gard i
1723 2 opsittere, Moses Olsen og Ole Olsen, muligens brødre.
Det er neppe tvil om, at den part, den siste har brukt, svarer til
Brenna og er blitt betraktet som halvparten av Vestgården, og
dette forklarer, at eiendommen fra 1770-årene opføres med en skyld
av 12 mkl. i bygselkontrakten, hvorefter altså Vestgården egentlig
kun skulde skylde 12 mkl. Men ved matrikuleringen i 1836 har
man ikke i de tidligere matrikuler funnet noe Brænna; derfor er
denne blitt betraktet som en uskyldsatt eiendom, og Vestgården er
opført med sin gamle skyld fra 1672 — 1 øre. Det heter også i
tradisjonen, at gården tidligere har ligget meget høiere oppe.
----
437 Bind V
---
hvilket er en yderligere støtte for den antagelse, at den oprinnelig
er en part av Vestgården. Siden blev den flyttet ned på moen nede
ved elven og har da fått navnet Brennmoen, som nu brukes mest
i dagligtalen oppe i Sul.
Navnet Brenna støter man for første gang på i 1729, idet «Ole
Brenden» (utvilsomt ovennevnte Ole Olsen) det år har hatt en
Fot. E. Musum.
datter til. dåpen. Siden nevnes han flere ganger i kirkeboken, og i
1746 er «Ole Olsen Brende» død, 64 år gammel.
«Peder Brenne» nevnes nu fra 1765 utover. Han er ganske
sikkert sønn av ovennevnte Ole Olsen og født på Sul i 1723. Han
var i 1756 blitt gift under navnet Peder Olsen Storvukuvald med
Karen Olsdatter Kulstad, og han er sikkert den ene av dem, som
menes, når det i skjøte på Verdalsgodset i 1763 til Rasmus Lyng
heter, at Vestgården brukes av to leilendinger, Peder Olsen og Ole
Olsen.
Peder Olsen fikk bygselbrev på halve Vestgården (hvilket vel
her vil si den egentlige Vestgården) 22. november 1776 av Blix.
Ole Pedersen hadde da under 23. januar 1775 fått bygselbrev på
halve «Brenden», som ved denne leilighet opgis å ha en skyld på
6 mkl. Og Anders Taraldsen Overholmen har fått bygselbrev
av Kjerulf 12. mai 1779, tgl. 15. august 1786, på «Brende» 6 mkl.
Hermed er da Brenna blitt delt i to. Den part, Ole Pedersen
bygslet, var Brenna vestre.
Ole Pedersen har nok bare hatt gården ganske kort tid; ti un
der 12. mai 1779, tgl. 21. februar 1782, har Kjerulf bygslet den ----
438 Bind V
---
til Jens Toresen, som heller ikke har vært der lenge; ti Ole Olsen,
visstnok sønn av Ole Olsen og Mali Tørrisdatter Vestgården, har
fått bygselbrev av fru Hjelm 28. juni, tgl. 15. august 1786.
Ole Olsen Brenna døde i 1798, 46 år. Der registrertes på skif
tet efter ham 3 kjør, 1 ungnaut, 6 geiter og 12 sauer. Aktiva var
57 rdl. 2 ort 16 sk. og beholdningen 23 rdl. 3 ort 14 sk.
Hans Eriksen og hustru
Maria Pedersdtr.
Enken, Gjertrud Olsdatter, blev
gift med Erik Taraldsen, (bror av
Anders på den annen part), og han
fikk bygselbrev av Tonning 22. april
1799, tgl. 21. februar 1800.
Besetningen på Brenna vestre
var i 1835 1 hest, 2 storfe, 5 sauer
og geiter og utseden V± td. bygg,
Va td. havre og Va td. poteter.
Gjertrud døde i 1839. På skiftet
efter henne er av besetning regist
rert bare 1 ku, 4 geiter og sauer.
Boet var fallitt, idet aktiva var 19
spdl. 3 ort 7 sk., men passiva 46 spdl.
18 sk.
Erik Taraldsen dode i 1844, 85
år gammel.
På den annen part, Brenna ostre,
bodde Anders Taraldsen en lang
rekke år. Efter ham har rimeligvis
sønnen, kcrporal Tarald Anderssen Brenden, som i 1818 blev gift
med Grete Pedersdatter Sulstuen, brukt den — hvor lenge er übe
kjent. I 1836 heter opsitteren Rasmus Svendsen.
Gårdens besetning i 1835 var 1 hest, 2 storfe, 6 sauer og 2
geiter og utseden Va td. bygg, Va td. havre og x k td. poteter.
I 1840-årene har der vært en Tore Nilssen på Brenna; men
om han har brukt denne eller den annen part er uvisst.
Så synes begge parter å være blitt samlet under Johannes
Jenssen Kvellovald. Hustruen, Beret Halvorsdatter, var født i
Stjørdalen og døde på Brenna i 1859, 69 år gammel. Johannes
døde som kårmann sammesteds i 1868, 57 år.
Fra den 21. september 1864 er iallfall gårdens samling et fak
tum; ti da blev begge Brennagårdene forpaktet for 10 år til Hans
Eriksen, en sønn av Erik Larssen og Beret Marta Hansdatter Sul
stuen. Avgiften var 30 spdl. og kår til enken Kirsti Reiren ellei
Stormoen. Hun døde på Indalsvaldet i 1866, 90 år gammel. Hans
skulde dessuten yde «til sist fratredende bruker, Johs. Jenssen, det
kår, hvorom de blir enige». Og den 21. oktober 1869 bygslet Hans
----
439 Bind V
---
gården for 200 spdl. og en årlig landskyld av 10 spdl. Siden
bygslet han Gudding og flyttet dit.
Der finnes ingen opgave over besetning og utsed på denne
gard i 1865. Men i 1875 var besetningen 2 hester, 10 kjor, 3 ung
naut og kalver, 21 sauer og lam og 4 geiter og kidd og utseden
/i> td. bygg, 1 td. havre og 5 tdr. poteter.
Den 14. april 1887 blev Hans Eriksens sønn, Martin Hansen,
leilending på Brenna. Han fikk kontrakt for livstid og skulde svare
80 kr. i årlig avgift. Siden kjøpte han Balgård vestre og derefter
Breding, hvor hustruen var fra.
I 1891 blev Rasmus Barosen Nybygget leilending på gården
på samme vilkår som den forrige opsitter. Svigersønnen, Jon
Olaussen Karlgård, brukte gården efter Rasmus en 3 —4 år; så
reiste han til Amerika.
Jon Rasmussen Brennmo kjøpte så hele gården av Ver dale ns
kommune for 5500 kr. den 24. april 1918 og fikk skjøte 12. "sep
tember 1919.
INNS- ELLER SULS ÅLMENNING
Gårdsnr. 234.
I denne ålmenning har der i tidens løp dannet sig endel bruk,
dels ved nyrydning, dels ved, at staten har anlagt fjellstuer på
mellemriksveien. Den eldste er:
KONGSSTUEN ELLER NYBYGGET
Stedet var statens fjellstue på den gamle Karl Johans vei.
Bestyrerne av veianlegget oprettet under 23. mars 1832 på det
offentliges vegne kontrakt med Nikolai Jenssen, som da var eier
av almenningen, om benyttelse av den tomt, hvorpå det «paa Sul
fjeldet nu opførte Nybygge er anlagt». Det offentlige fikk rett til
å la stedet inngjerde og benytte det dyrkbare samt nedsette en
opsitter med rett til havnegang og brensel i fjellet m. v. Kontrak
ten er approbert av justisdepartementet 12. april 1833.
Allerede i 1835 hadde stedet en besetning på 1 ku, 2 sauer og
2 geiter. Den første opsitter var en Vestgøt (eller mulignes danske)
ved navn Kjeldsen. Efter hans død overdrog enken opsitterstillin
gen til Mikal Sevaldsen, som da kom fra Gudding; han var sønn
av Sevald Jenssen Holme. Mikal betalte til Kjeldsens enke 50
spdl. for stillingen som opsitter.
Da den nye vei til Melen blev anlagt, blev Mikal Sevaldsen
den første fjellstuemann i Sandviken, (1863 eller 1864) og Rasmus
Barosen, sønn av Baro Jonsen Garnesvald, kom til Nybygget.
28
----
440 Bind V
---
Mikal hadde forbeholdt sig en årlig godtgjørelse for overdragelsen
av stillingen i Nybygget, som Rasmus betalte med hoi; men da
veimester, kaptein Holst, fikk hore om denne privat ordnede avgift,
blev det slutt med dette.
I 1865 holdtes på Nybygget 1 hest, 3 storfe, 4 sauer og 3
geiter.
Sandviken fjellstue.
Rasmus flyttet til Ådalsvolden og blev overveivokter, og senere
til Brennmoen, hvor han døde i 1898.
Ole Årntsen, som var sønn av en inderst i Sul og tjente hos
Mikal Sandviken, blev fjellstuemann i Nybygget. Der føddes i
1875 1 hest, 4 kjør, 14 sauer og lam og 10 geiter og kidd. Noen
utsed er aldri opført for dette sted, som ligger 433 m. over havet.
Da Ole Arntsen døde i 1912, blev Martin Indal fjellstuemann
efter ham til 1918, da Karl Johans vei og fjellstuen blev nedlagt,
idet den nye vei mellem Sandviken og Skalstugan var bygget \
1916. Hovedbygningen blev flyttet ned til Innsvannet og brukes
nu til veivokterbolig (Innsmo), og en annen av bygningene er
forært til Verdalens bygdemuseum.
SANDVIKEN
Blev oprettet som statens fjellstue på veien til Melen, som blev
bygget i 1860-årene. (Se under: Kommunikasjoner). Den første
opsitter var Mikal Sevaldsen, som før hadde vært på Nybygge:.
----
441 Bind V
---
Besetningen var i 1865 2 hester, 5 storfe, 12 sauer og 2 geiter
I 1875 var den 3 hester, 1 okse, 6 kjør, 13 sauer og lam, 10 geiter
og kidd og 1 svin.'
Martin Nilssen Snid overtok efter Mikal i 1886, men byttet i
1896 med broren, Ole Nilssen Sutil, som til da hadde vært lei
lending på Sulstuen.
Efterat Ole var blitt enkemann og syk, var hans sønn Nils
midlertidig fjellstuemann et par år, hvorefter Oles svigersonn'
Jørgen Kristiansen From fra Overhalla, gift med datteren Maren
overtok fjellstuen. Han var der til i IQ2O, da han flyttet til Sul'
hvor han en tid var hjelpetollopsynsmann, men kjøpte i 1023 Sand
neset og bygget hus på Bjørkenget ved Lillemoen
Efter From blev svensken Erik Erikson fra Kall, som var gift
med Martin Suls datter, Ingeborg, fjellstuemann og er der frem
deles.
Sandviken har vært skyss-stasjon helt til i 1027, da alle skvss
stasjoner i Verdalen blev nedlagt.
INNSVOLDEN ØSTRE
Jon Barosen og broren Rasmus bygslet i fellesskap av Nikolai
Jenssen den østre halvdel av Innsvolden; den vestre var seter un
der Sulstuen vestre.
Jon bodde der til sin død, og enken, Maria Eriksdatter, brukte
sa plassen. Den hadde i 1865 en besetning på 1 hest 1 ku o? 3
geiter. ' s
Maria blev gift med en Sivert fra Lesja. De flyttet til Sul og
Innsvolden blev så brukt til veivokterbolig. Veivokter Peder Husbv
fra Nordland bodde der og efter ham veivokter Teodor Melbv fra
Skei sogn. Han holdt i 1875 1 ku, 2 sauer og 4 geiter
Efter at Teodor Melby blev forflyttet i 1880-årene har ikke
stedet hatt fast beboer. Den gamle stuen benyttedes endel somre
av lensmann Wessel.
Vestre halvdel av Innsvolden har ikke vært bebodd anderledes
enn som seter.
«PLASS I INNSALMENNINGEN»
Som sadan betegnes i tellingen av 1865 en plass, bebodd av
Åge Johannessen. Der holdtes 1 hest, 2 kjør, 3 sauer og 3 geiter
Bygningen var en barakke fra veianlegget ved tjernet ved veien
!? e J!T • ;-Æ v ? bro og Sauget - Åge bodde der * flere år > men
"J™* f tl] Ådalsvolden og senere til Brandåsen, hvor han døde
Stedet har senere ikke vært bebodd, og nu er det ingen hus der
----
442 Bind V
---
GARNES
Gårdsnr. 235.
Nav net: Grannes 1559. Gaffnes, Ganess 1590. Gernis 1610.
Garnees 1626. Garneß 1664. Garnes 1723.
Første ledd må inneholde et elvenavn, som ennu er i bruk på
flere steder i f ormen Garåa. Dette har vel her tilhort en bekk
straks østenfor gården.
I daglig tale kalles gården Gennesan.
Skylden: Den var i 1655 2% ore (finnes ikke i matrikulen av
1650) I 1702 blev den avfeldt til halvparten, 1 ore 6 mkl., appro
bert 25. juni 1703. Fra 1836 var skylden 7 dal. 7 sk., i 1907
13,68 mk., fordelt på 3 bruk, hvorav bruksnr. 1, Garnes, 13,17 mk.
Eiere: Gården finnes ikke nevnt for i 1557. Det er mulig at
den ikke er ryddet så svært lenge for den tid. Hvem som da eiet
den, vet vi ikke. Men i 1592 eiet iallfall Kroneri 2 ore i «Gannes»
og var dermed bygselrådig.
Ved den store auksjon i Trondhjem over krongods 20. januar
6. mars 1728 blev gården solgt for 100 rdl. til løitnant (senere
oberstløitnant) Peter Rafael Lund, som fikk skjote 19. mai 1729.
Efter Lunds død er Garnes gått i arv til datteren, som var gift
med kaptein Peter Koefoed. Denne solgte i 1757 gården til opsit
teren, Rasmus Larssen, og siden har den vært brukernes eiendom.
Brukere: Ener på Grannes, nevnt i skipskattmanntallet i 1557,
er den første kjente opsitter. At vi i samme manntall også har
.<Ener på Skaff hug», er litt mistenkelig. Kanskje er det samme
mann, og da blir det stor sannsynlighet for, at Garnes er en fra
skilt part av Skavhaugg, ryddet og brukt av opsitteren på denne
gard. Det fremgår av skylden, at Skavhaugg var en meget bety
deligere eiendom, og at den var ryddet lenge før Garnes, er det
ikke tvil om — det er alltid liene, som er blitt ryddet først.
I begynnelsen av 1600-årene het opsitteren Siguor eller Siffuer
(Siurd). Han har vært der til i begynnelsen av 1620-årene. 1
1624 nevnes OUuff (Ole) Gangnees, som blev på gården en lang
årrekke, idet han nevnes ennu i folketellingen av 1666, og da var
81 år gammel.
I 1657 var besetningen 2 hester, 12 kjør, 5 geiter, 3 sauer og
1 svin.
Ved matrikuleringen i 1669 er tienden sått til X td. bygg og
1 td. 3 skjepper havre, ledingen til 1 ort 16 sk. og småtienden til
1 ort. «Findes hommelhaug och hustømmer», heter det. Skylden
blev ikke foreslått forandret, hvorav kan sluttes, at gården den
gang var i forholdsvis bra stand. ----
443 Bind V
---
Opsitteren het Ole Olsen og kan være den samme som for;
men det er vel rimeligere, at det er sonnen. Han er dod henimot
midten av 1670-årene; ti i 1675 har Tørris Mikkelsen festet går
den, som «Ole Olsen fradode og hans kvinde for armods og fattig
doms skyld til ham har overladt, og som det er en ringe plads,
liggende tilfjelds, og kornet mesten aarlig bortfryser, givet ikkim
4 rdl.»
Omkring 1700 heter opsitteren Anders Toresen, rimeligvis
foregåendes sonn. I 1701 sokte Anders sammen med Indals
gårdenes opsittere om avfeldning i skylden, og Garnes fikk da like
som Indalen sin skyld nedsatt til det halve. (Se Indalen). Gården
kan således ikke ha vært synderlig verdifull dengang.
Der finnes en skrivelse av 12. juli 1703 til generalloitnant
Johan Vibe fra Anders Garnes, som beklager sig over, at foged
Jens Mogensens fullmektig, Nils Faber, søndagen efter Levanger
marked 1703, mens Anders var ved kirken, hadde tatt hans hest
i skyss til Sul «på Kongens vegne» og på denne reise skamredel
den, så den ikke kunde brukes til våronnarbeide, hvorfor tredieparten
av hans åkerland blev liggende usået det år. Saken blev oversendt
stiftamtmannen, som beordret fogden til «denne sag nøie at exami
nere og skaffe den klagende ret», og i august s. a. gav han fogden
ordre til å sette Faber under tiltale. Sakens videre forløp kjennes
ikke.
I 1718 var Peder Anderssen, rimeligvis foregåendes sonn
opsitter. Naturligvis led gården, som lå midt i trafikken med Sve
rige, meget under krigsvinteren. Skaden opgis til:
8 tdr. bygg 18 rdl. — sk.
Seng- og gangklær 14 » 72 »
Tilsammen 108 rdl. 72 sk.
Svenskene hadde betalt 15 rdl., som de tok igjen, da de ved
sitt tilbaketog brandskattet bygden.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at der er skog til husfor
nødenhet og noe til sagtømmer, seter 1 % mil fra gården, måtelig
bumark, en fjellslette, hvorfor årlig svares 8 sk. Gården betegnes
som «tungvunden og frost undergiven». Utseden var 1 td. bygg
----
444 Bind V
---
og 4 tdr. havre, avlingen 20 sommerlass vollhoi og 4 lass eker
hoi og besetningen 1 hest, 6 kjør, 4 ungnaut, 10 sauer og 5 geiter.
Tienden blev sått til 3 skjepper blandkorn, 1 td. havre og 12 mk.
ost. Skylden blev foreslått forhøiet hele 12 mkl., «formedelst denne
gaards goede hoe auvel sampt dend lille fortieneste opsidderen af
skoven kand have».
Garnes, sett fra nordøst 1929. Fot. H. Anderson.
Peder Anderssen Garnes døde i 1749 i sitt 60. år. Datteren
Kirsti var gift med Rasmus Larssen Steine nordre, og han fikk
nu bygselbrev på gården av rådmann Hammer og byfoged Møn
nichen 26. februar, tgl. 7. mars 1749.
Som av det foregående vil fremgå, hadde Garnes for vært en
liten dårlig gard, dog visstnok endel forbedret under den siste
opsitter; men herefter blev det iallfall forandring. Under Rasmus,
som var av en utbredt og velstående slekt, og hans efterfølgere,
er der blitt velstand, og gården blitt drevet op til en av de beste
i bygden.
Ved skjote av 29. mars, tgl. 15. august 1757, solgte kaptein
Peter Koefoed gården til Rasmus for 360 rdl.
Ved skifte efter Rasmus Garnes i 1768 var aktiva 559 rdl. 1
ort, og gjeld fantes omtrent ikke, så beholdningen blev 523 rdl.
2 ort og 8 sk. Den registrerte besetning var 2 hester, 7 kjør, 11
ungnaut, 13 geiter, 18 sauer og 2 svin. Gården må allerede den
gang være blitt betydelig forbedret; ti den blev verdsatt til 400
rdl., og det var dengang meget sjelden, at en gard ved skifte fikk
hoiere takst enn kjøpesummen.
----
445 Bind V
---
Enken Kirsten giftet sig i 1771 med dragon Lars Karlsen
Fikse, som nu brukte gården, så lenge Kirsten levde. På skiftet
efter henne i 1789 er registrert 3 hester og 1 føll, 11 kjør, 5 ung
naut, 7 geiter, 22 sauer og 3 svin. Avlingen det år var 14 lass
bygg og 50 lass havre å 80 band samt 60 lass høi. Gården verd
sattes til 600 rdl. (d. v. s. boets halvdel 300 rdl.), hvorved aktiva
blev 753 rdl. 2 ort 4 sk. og beholdningen 495 rdl. 1 ort 10 sk.
I dette godt forsynte velstandshus fantes ennu dengang ikke jern
ovn, kun en grøttesnsovn til 3 ort.
Rasmus Pedersens eldste sønn, Peder Rasmussen, som i 1780
hadde lyst odelsrett til gården og siden 1786 hatt Levring i bygsel,
innløste nu Garnes av sine søskende og stedfaren ifl. skjøter av
23. februar 1791, 21. februar 1793 og 15. august 1794, alle tgl.
utstedelsesdagen. Broren, Ole Rasmussen, blev bygsselmann pa
Levring.
Peder Garnes var en av bygdens mest velstående bønder. Ved
skifte i 1797 efter hans hustru, Agnes Olsdatter, var aktiva 1361
rdl. 2 ort 6 sk., og gjeld fantes ikke, så beholdningen blev 1326
rdl. 3 ort 2 sk.
Men denne velstand i forbindelse med gårdens beliggenhet ved
den av mange slags folk trafikerte Jåmtlandsvei blev skjebnesvan
ger for Peder, idet han seiv, to av hans sønner og en voksen datter
blev myrdet natten mellem den 29. og 30. juli 1806 av to svenske
landstrykere som kom for å stjele. Dette fryktelige rovmord, som
i sin tid skaket hele landet op, omtales ennu i bygden under
navn av
Garnesmordet.
De to svensker, som forøvet det, var skreddersvenn Ole Berg
mann og studenten Nils Tollsten. Bergmann var 40 år, født i
Alunsjø sogn i Ångermanland. Han haded flere ganger tidligere
vært i bygden, hvor han derfor var godt kjent, siste gang i 1803,
da han losjerte på Østre Stiklestad. Sammen med en annen svenske
forlot han Verdalen høsten dette år for å dra hjem til Sverige. Ved
ayreisen stjal de på Stikletsad og Søndre Lyng forskjellige ting,
således en finnmut og et par ur.
Nils Tollsten var 25 år, født i Nordinggrå i Ångermanland av
bondefolk, som siden bodde på gården Erssa i annekset Ulånge,
hvor de døde, da han var 9 år gammel. Så kom han på skole og
tok 18 år gammel den første eksamen ved Upsala universitet, blev
der i 9 måneder, hvorefter han kom til prosten Zimmermann i
Nordinggrå, som var svakelig, hvorfor T. ofte preket for ham, var
der i 2% år, kom så til presten Talbom i Recelle pastorat, Joncelle
anneks, hjalp til med å preke og leste med hans sønn. Der blev hau
til høsten 1805. I nærheten opholdt Bergmann sig, og der gjorde
han dennes bekjentskap. Ved den beskrivelse, B. gav av Norge, fikk
----
446 Bind V
---
T. lyst til å bese sig der, især da han kunde ernære sig både som
skredder, skomaker, snekker og måler og dessuten kunde arbeide
i gull og sølv. De gjorde da selskap og reiste sammen til Over
halden, hvor B. ernæret sig ved å skreddere, T. tillike ved maling
m. v. Bergmann, som efter flere tidligere ophold i Verdalen hadde
et fullstendig kjennskap til denne bygd, blev så enig med Tollsten
om, at de skulde reise dit og stjele hos Anders Indalen, som Berg
mann både kjente personlig og visste var en formuende mann. I
juli 1806 reiste de derfor fra Overhalden gjennem Snåsa til Stein
kjer og videre til Verdalen, hvor de passerte natten mellem 26. og
27. juli. Den 27. holdt de sig skjult i en skog ved Ekloen, og natten
til den 28. satte de over elven i en båt, fortsatte samme natt forbi
Melby, Levringen, Molden, Garnes til Inddalen, hvor de kom før
solopgang om morgenen den 28. Det er tydelig, at Bergmann efter
sine tidligere bedrifter i bygden ikke turde vise sig der om dagen.
Den 28. hadde de tilhold i skogen ved Indalen, hvorfra T. blev sendt
frem til Indalen for å kjøpe proviant og muligens spionere. Natten
efter reiste de videre opover dalen til Sogna seteren, som tilhører
Garnes. Av de to seterjenter der fikk Bergmann rede på forskjellig,
som var hendt siden hans forrige ophold i bygden, bl. a. at Anders
Indalen var død, hvad han forresten hadde fått vite før han forlot
Overhalden. Planen hadde vært å stjele der i arbeidstiden, mens
mannen var ute på slåttemarken. Hans gamle kone skulde de imens
ha stengt inne i kjelleren, hvis de hadde truffet henne.
De forlot så seteren i den hensikt å dra over til Sverige, men
kommet i nærheten av Sul, kom Bergmann til å tenke på, at det
vilde bli slemt for dem å komme hjem uten penger, hvorfor de blev
enig om å reise tilbake til Garnes for å stjele der og i tilfelle drepe
enhver, som kom iveien for dem. Bergmann, som hele tiden var
den drivende kraft, hvortil hans bekjentskap med forholdene gjorde
ham selvskreven, synes å ha utøvet en merkelig innflytelse på sin
kamerat, hvis onde ånd han utvilsomt har vært. Den eventyrlystne
Tollsten har øieblikkelig gått med på alle Bergmanns planer.
De gikk så tilbake fra Sul til Garnes, hvor de ankom kl. henved
11 om aftenen. Da det ennu røk av skorstenen, skjulte de sig i en
åker et stykke fra gården inntiil det ophørte å ryke, hvorav ds
sluttet, at folkene var gått til ro og fait i søvn. På Garnes sov der
den natt 9 mennesker: Peder seiv og hans 12-årige sønn Lars lå
i én seng i sengstuen, datteren Kirsten, 21 % år gammel, lå i en
seng i dagligstuen. Hun hadde meget mot farens vilje innlatt sig
i et elskovsforhold med sønnen på nabogården, den kjekke skiløper
soldat Ole Larssen Skavhaugg, der imidlertid ikke blev ansett som
passende parti for henne. Med ham hadde hun et barn, en liten pike,
som ved denne tid var 13 uker gammel; dette hadde hun i en vugge
foran sengen. På loftgangen over forstuen lå i samme seng de to
eldste sønner, den 19-årige Rasmus og den 15-årige Ole, som det
år gikk til konfirmasjon. På bryggerhusloftet lå tjenerne, den 48-
årige husmannsenke Beret Jørgensdatter med sin 4—5 år gamle ----
447 Bind V
---
sønn, samt den 13-årige pike Magnhild Jakobsdatter. Bevæbnet
med hver sin sten i hånden nærmet morderne sig nu huset, hvortil
døren, som vanlig på landet, stod ulåst. T. blev stående ved døren
for å passe på, om der skulde komme noen, mens B. gikk inn i
sengstuen, hvor Peder Garnes seiv med sønnen Lars lå. Peder våk
net og reiste sig i sengen, hvorpå B. straks gav ham to slag i hodet
med stenen, så han fait i avmakt, hvorefter han behandlet sønnen
på samme måte. Men en stor kniv, som han fikk av T. skar han
derefter strupen over på begge og tilføiet dem dessuten flere stikk.
T. synes under disse begivenheter å være blitt ganske vanvittig.
Det blev avtalt mellem dem, heter det, at T. skulde drepe datteren
Kirsten, hvortil B. under forhørene sa, han seiv ikke kunde be
kvemme sig. Men T. påtok sig det, endog med det uttrykk, at «han
skulde ta livet av, hvormange det måtte være.» Og hermed var. den
unge Kirstens skjebne beseglet. Tollsten drepte henne i hennes
seng med slag og knivstikk. Han må i dette øieblikk ha vært ganske
fra sig seiv; ti han har senere sagt under forhørene, at han også
vilde ha drept det lille barn, hvis det hadde gitt en lyd fra sig.
Imidlertid gikk Bergmann op på loftet over forstuen hvor de
to sønner Rasmus og Ole lå i dyp søvn. Han slo dem begge med
stenen, hvorpå Tollsten, som imidlertid hadde drept Kirsten, kom
til og drepte Rasmus med knivstikk. Derpå tok Bergmann kniven
og gav Ole et par stikk, hvorved han trodde å ha gjort ende på ham.
Morderne gikk derefter ned i gården og hentet en øks, hvormed
de brøt op døren til kjøkkenloftet. Der hadde Peder Garnes sine
kontante penger opbevart i et skrin, som blev brukket op og pen
gene tatt. Derpå gikk de inn på sengstueloftet, hvis dør var ulåst,
og brøt også der op et par skrin, hvor der fantes noen penger. I
et kammer ved siden av, hvortil døren stod apen, tok de endel silke
tørklær m. m. Videre ned trappen og inn i sengestuen igjen, hvor
Peder og sønnen svømmet i sitt blod. Der tok de endel klær og brøt
op en dragkiste, hvori de fant noen ortestykker m. m.
Endelig gikk de til stabburet, som Tollsten brøt op. Der for
synte de sig med 3 små kjøttlår og noe annet übetydelig, hvorefter
de igjen gikk inn i dagligstuen, hvor den myrdede Kirsten lå, og
tok en flaske brennevin.
Efter dette satte de tilskogs og begåv sig straks på veien til
Sverige.
Sønnen Ole hadde de imidlertid ikke fått gjort ende på. Tross
den forferdelige behandling beholdt han bevisstheten, og da de gikk
ned for å hente øksen, listet han sig ut av sengen og inn på daglig
stueloftet, hvor han krøp inn mellem en skorstenspipe og veggen.
I sitt skjul der sått han efter sin egen mening henved en time og
hørte på, hvordan morderne rumsterte i huset. Ja, de var endog
inne på dagligstueloftet for å lete efter ham, idet de hadde hørt
ham gå over loftsgulvet. De rotet under et par senger, som stod
der, og i halmen i en av disse, samt slo med et redskap mellem ----
448 Bind V
---
muren og veggen i det skjul, hvor han lå, dog uten å få tilføiet
ham yderligere skade, og i mørket lyktes det ham å undgå opdagelse.
En god stund efter, at alt var blitt stille, antagelig ved 2 —3-
tiden våget han sig frem av sitt skjul og slepte sig ned i daglig
stuen, hvor han fant søsteren liggende død og blodig i sengen. Det
lille barn lå og gråt i vuggen, og det er ganske rørende, at det
første, han tenkte på, var å vugge dette i søvn. Da det var gjort,
gikk han inn i sengestuen og fant sin far og yngste bror myrdet.
Så gikk han op på sitt eget sovested og tok på sig skjorten, hvor
efter han, forstyrret og avkreftet, som han nu var, gikk inn på
bryggerstueloftet og la sig uten å vekke de to tjenestepiker, som
sov der. Disse hadde intet hørt om natten, og visste intet før Lars
Skavhaugg om morgenen ved solopgang vekket dem med den frykte
lige efterretning.
Kl. 4 kom husmannskonen Ingeborg Pedersdatter innom Garnes
for å varsle Kirsten om, at hun skulde til Levring på arbeide den
dag. Efter først å ha sett Kirsten og derpå i sengestuen Peder
blodig og myrdet, løp hun uten videre undersøkelse av forholdene
til Indalen, hvorpå Elling og Peder Indalen med sine arbeidsfolk
fulgte henne til Garnes. Siden kom også folkene på Skavhaugg.
Saken blev straks av Elling Indalen og Lars Skavhaugg meldt til
lensmannen, som optok forklaring ennu samme dag, og dagen efter
blev der sått rett på Garnes, hvor både amtmann, foged og lens
mann var tilstede. De hadde brukt natten til å reise op. Noe re
sultat av dette forhør blev det ikke: Den eneste, som hadde noe
a forklare, var Ole, og han var så medtatt av sine sår, at han var
sengeliggende lenge efter. Dessuten hadde han i mørket ikke kunnet
se morderne så tydlig, at han kunde sagt, hvem det var, seiv om
han hadde kjent dem.
Ole Skavhaugg, som var en av de førstse på mordstedet, hvor
han fikk se sin drepte kjæreste svømmende i sitt blod, gjorde straks
det løfte å sette efter ugjerningsmennene og ikke stanse, før han
hadde pågrepet dem og overlevert dem i rettferdighetens hender.
Langt inn gjennem Sverige forfulgte han dem og endelig blev de
pågrepet i august på gården Haugsås i Hammerdals prestegjeld av
den svenske lensmann, som Ole hadde fått med sig. Noen utleve
ringsordre forelå ikke; men Ole truet med, at hvis de ikke godvillig
fulgte med, skulde han straks slå ihjel den ene av dem, seiv om
den svenske foged var nærværende. Ved ankomsten til kronobefa
lingsmannen var denne fraværende; men Ole truet dem til å følge
ham under tilstrekkelig vakt til Verdalen uten å ha kronobefalings
mannens ordre.
Der foreligger en regn ing fra Ole Skavhug på 34 rdl 3 ort 8 sk.
for medgåtte omkostninger ved mordernes forfølgelse og pågripelse.
De blev godtgjort av delinkventomkostningene på sedvanlig måte.
Under forhørene i slutten av oktober hadde morderne intet a
anføre til deres forsvar. Kim protesterte de mot lovligheten av
pagripelsen. ----
449 Bind V
---
Den 22. november fait dommen: «Nils Tollsten og Ole Berg
mann bør for det på Garnes natten mellem 29. og 30 juli begåtte
uhørte og grusomme mord dem seiv til velfortjent straff og
andre likesinnede til skrekk og avsky av skarpretteren knipes med
gloende tenger, først utenfor Garnes, hvor mordet er begått, siden
3 ganger mellem gjerningsstedet og retterstedet og allersist på ret
terstedet, dernæst bør deres høire hand levende avhugges med en
økse, og siden hodet på samme måte, hvorefter legemet av mester
mannens folk skal henføres og legges på steile og hodet tillikemed
hånden festes på en stake ovenover legemet, likesom de fra fengslet
til retterstedet bør føres på nattmannens sluffe i gemene og i
fengslet brukte daglige klær uten hatt eller hue på hodet med
blottet hode og strikken om halsen og sammenbundne hender.*
Dessuten skulde de ha deres jord og boeslod forbrudt og erstatte dt
tyvekoster, som ikke var bragt tilveie, både fra mordet på Garnes og
fra Bergmanns tidligere tyverier i Verdalen. De hadde på Garnes
i penger tatt ialt 52 rdl. 2 ort 16 sk.
Delinkventene blev henrettet i Ilen ved Trondhjem.
Der foreligger en regning fra kirurg Monrad som sakkyndig
ved undersokelsene. Fra denne er trukket 10 rdl., beregnet for
Ole Pedersens kur og behandling, som ikke kan utredes av det
offentlige, da Ole hverken er »fattig eller uformuende».
Den unge Ole Pedersen, som denne uhyggelige begivenhet
gjorde til odelsarving, overtok en efter den tids forhold respek
tabel formue. Ved skiftet efter Peder, som først var avsluttet i
januar 1808, var aktiva 2176 rdl. 3 ort 5 sk. og passiva, som
for den vesentligste del bestod i arveutlegg efter hustruen Agnes,
817 rdl. 1 ort 14 sk., hvorefter beholdningen blev 1359 rdl. 1 ort
15 sk., hvorav Ole arvet 893 rdl 5V3 sk. og Kirstens lille datter
Anne 446 rdl. 2 ort 2% sk. Gården, som ved denne leilighet
taksertes til 900 rdl. blev utlagt til Ole Pedersen.
På vintertinget den 7. febr. 1807 lyste Ole Skavhaugg sin og
Kirstens datter Anne i kuld og kjonn. Hun blev i 1828 gift med
sersjant Ole Haga og døde i en meget høi alder i 1895.
Ole Skavhaugg reiste til Vikna, hvor han giftet sig, fikk
mange barn og levet til en meget høi alder. Men aldri glemte hau
sin Kirsten. Det fortelles, at han seiv på sine eldre dager aldri
kunde tale om den gang, han fant sin myrdede kjæreste, uten å
gråte.
Om Garnesmordet har en av Peder Garnes' naboer, sersjant
Ando Indal, forfattet en vise, som fremdeles er kjent i bygden
Visen røber ikke noensomhelst lyrisk åre hos forfatteren, men ut
merker sig til gjengjeld ved en realisme, som står på hoide med
moderne journalistikk og delvis gir en vel så god beskrivelse som ----
450 Bind V
---
rettsforhandlingene. Den er optrykt flere ganger og hitsettes her
efter 2. oplag.
En sørgelig, men sandfærdig Vise om det ynkelige Mord, som
Natten imellem den 29de og 30te Juli 1806 blev begaaet
paa Gaarden Garnæs i Værdalen.
Mel.: Du høie Fryd for i-ene Sjæle!
eller: Fang an, vi vil med Herrens Naade.
0 Ve! og Ve! hvad vi nu høre,
O Ve! o Ve! hvad vi nu seer,
Det hvert et Menneske maa røre,
Som Blodet varmt i Hjertet bær
Et Mord med Oprør er udøvet,
Som aldrig nok beskrives kan,
Da fire Mennesker blev dødet
Paa Sengen i uskyldig Stand.
En Mand i bedste Aar og Dage
Nedsegne maa for Morderhaand.
Det høiligen var at beklage
Af En og Hver udi sin Stand,
Og aldrig det gaaer mig af Minde
Det gyselige Syn jeg saae;
Ja Alle, som har Sandser inde,
Bør see sig om og stille staae.
Hans Hoved var slet sønderbanket
Af mordisk lange, skarpe Steen,
Som siden udi Sengen fandtes
Lakeret med hans Blod saa reent.
Hans Strube var og slet afskaaret
Som man gjør med et slagtet Fæ,
Og Brystet var igjennemboret
Af Morder-Kniv til Hjertet ned.
Sengklæderne var alle blodig',
Paa Gulvet blodig' Strømme randt
— Ak! hvilken Skræk, det er utroligt
Da Manden død paa Gulvet fandts.
Udi sit Blod han laa omvæltet.
Det af Enhver bevidnes kan.
Der mange salte Taarer fældtes
Af Alle, som har ret Forstand.
Den yngste Sønn med kjærlig Fader
Om Aftenen til Sengen gik;
Ei Moderne ham efterlader,
Men gav ham Dødsens Hug og Stik. ----
451 Bind V
---
Med sønderknuset Hovedpande,
Med Knivsting udi Hals og Bryst:
Tro mig, retsindig Mand, for sande
Det Syn at skue var ei Lyst.
I Sengen paa den blodig' Pude
Der laa den Unge stiv og død;
Tre Skaar i Halsen var at skue
Med mange flere Sting og Stød.
Slet ingen Pen og ingen Tunge
Den store Skræk beskrive kan,
Men Alle samme Tone synge:
0 Ve og Skræk da vi dem fandt.
Den ældste Søn med anden Broder
Laa sammen i et andet Huus;
Om Aftenen de ei formoder
Om Natten saadant Overfuus,
Men blev af Morderne angreben
Med Slag og Sting uchristelig;
Den Ældste de aldeles dræbte,
Den Anden slåp fra dem med Liv.
Men see, den Ældste maatte lide
Den samme Død som Faderen.
Med Knivesting i Bryst og Side
Og Hoved knuset af en Steen.
Hvad Stenen ei udrette kunde,
Fuldbyrdet blev af Morderkniv.
O Ve de grove Morderhunde
Som dræbte sligt uskyldigt Liv.
Den Søn, som endnu er i Live,
Blev ilde saaret samme Nat
Af skarpe Steen og Morderknive.
Men Guds almægtig store Magt
Han holdte deres Haand tilbage,
At han slåp nøgen fra dem ud,
Saa han ei taget blev af Dage,
Hvorfor han høilig priser Gud.
Naar alle disse vare døde
(De troede han var ogsaa død),
Strax var de færdig' til at røve
Og alle Laas i Huset brød,
Og tog alt hvad de føre kunde
Af Penge, Gods og Klæder nye.
Just i den Tid og samme Stunde
Da fik han Leilighed til at flye. ----
452 Bind V
---
0 Ve! o Ve! hvad Skræk vi høre,
O Ve! o Ve! hvad Ynk vi seer!
Jeg aldrig kan med Pen udføre,
Hvad som sig har tildraget her:
See Datteren blev og aflivet
Paa Sengen i uskyldig Stand,
Af Steene-Slag og Moderknive,
Og Stenen udi Sengen fandfs.
Baglænds omstødt, ilde medhandlet
Man hende udi Sengen fandt;
Ja Mælk og Blod var sammenblandet,
Som hende udaf Brystet randt;
Kniven var trende Gange stukket
Dobbelt igjennem venstre Bryst.
Det venstre Øie var tillukket
Og Pandebenet ganske knust.
De Straae i Sengen vare blodig'
Sengklæderne var ligesaa;
Blodstrømmen randt paa Gulvet modig
Som mon' af hendes Legem gaa.
Med taarefulde nedslagne Øine
Det grumme Syn jeg der besaae;
Med megen Ynk og største Møie
Jeg hende saae i Sengen laa.
0 grove og steenhaarde Morder,
Hvad tænkte Du, da Du gik hen
At dræbe en uskyldig Moder
Fra Barnet, som der laa igjen
1 Vuggen smilende at sove
Og intet Ondt mon vide af?
Du dog den dristig Gjerning øved
Og Moderen i Sengen drab.
Liigtalen over denne Pige
Kan trøste Mange udi Nød,
Thi Ordene saaledes lyde:
«Hun er ei død, men sover sødt».*)
Gud hende vist vil seiv opvække
Af denne Søvn paa Dommedag.
Da skal ei Mordere meer skrække
Med Knivesting og Steneslag.
Dybt sørgend' Slægtninge og Venner!
Det tungt for Eder falde maa;
O gid I snarligen forglemmer
Den Sorg, som jer i Hjertet staaer;
*) Math. 9
24. ----
453 Bind V
---
Gud vil i Tiden seiv oprette
Et saadant rigtigt Vennesavn,
Han eder vil blandt dennem sætte
I Himlens Sal til evigt Gavn.
Nu leve de i Fryd og Glæde,
Befriat fra al Sorg og Nød,
Hos Gud i Herlighedens Sæde
For døn udstandne haarde Død.
De Kronen alt nu har ihænde,
For Lammet qvæde Englesang.
Gud alle os sin Naade sende,
Fri os fra Jammer, Nød og Trang!
Tak du mandhaftig' Jæger kjække!
Utrættelig du reiste hen
For Morderne at eftersætte;
Med Møie naaede du og dem.
Ei Milene var dig for lange,
Ei megen Søvn behøvte Du;
Omsider fik du dem og fangne,
Hvorfor du bli'er belønnet nu.
Snart fyrgetyve svenske Mile
Du hurtig ilede afsted;
Ei Dag, ei Nat du maatte hvile,
Men studom gik og studom reed.
I Hammerdal, nordost i Sver'ge,
Der naaede du de Drabsmænd grov;
Dog havde du ei andet Værge,
End som nødvendig var behov.
Paa Gaarden Haugsaas der i Sognet
Blev de paagrebne i en Nat;
De maatte briste eller bogne
Førend du vilde give tabt.
Det røvede Gods, du hos dem finder
Var nok som Vidnesbyrd mod dem;
Da blegned de i deres Kinder
Og strax tilstod al Sandhed frem.
Det muntre Mod og mandigt Hjerte
Aarsagen var i denne Sag;
Endskjøndt du har og føler Smerte
Udi et rigtigt Vennetab,
Dog uforsagt du ei forsømte
At søge alt hvad muligt var.
Al Godheds Gud vil Dig belønne,
Naar Afsked du fra Verden ta'er. ----
454 Bind V
---
Min' Læsere og gode Venner!
Forlad mig denne Dristighed,
At jeg nu disse Vers fremsender,
Men det er dog til Ære skeet
For de afdøde gode Venner,
Som jeg har elsket over Alt.
Min ulærd' Pen og ringe Evner
Ei videre beskrive kan.
En ond skjebne syntes å hvile over Garnes og dens beboere.
Sondag natt den 21. mai 1810 brente gården, hvorved 4 menne
sker omkom. Ilden opkom i badstuen, hvor endel malt var tørket.
Ole hadde om aftenen mellem 10 og 11 vært 2 ganger derinne
for å se efter varmen uten å bemerke noe mistenkelig. Men en
stund efter, at han var sovnet inn, våknet han ved, at badstuen
stod i lys lue, og efter omtrent 1 times forlop var alle hus på
gården nedbrent. Kim noe korn og mel samt hester og kreaturer
blev reddet. Hans kone blev meget forbrent ved å prøve på å
redde tjenerne, som lå på badstuloftet. De omkomne var reserve
dragon Anders Jørgensen, 21 år, tjenestegutten Jørgen Pedersen,
10 år (visstnok den samme som var der i 1806), piken Anne
Johansdatter, 28 år, og hennes uekte barn Johannes, 1 år.
Garnes hadde i 1835 en besetning på 4 hester, 12 storfe, 26
sauer, 16 geiter og 2 svin og en utsed av 1 td. bygg, 16 tdr. havre
og 8 tdr. poteter.
I Oles tid øket velstanden på Garnes. Som nevnt under Auskin
kjøpte han i 1841 endel av denne gard, Østre Auskin, som var
skyldsatt for 4 dal. 3 ort 16 sk. Ved skifte i 1841 efter hustruen,
Marta Jonsdtr., blev Garnes taksert for 1200 spdl, Auskin for
550. Utseden på Garnes var 1 td. bygg, 14 tdr. havre og 5—6
tdr. poteter. Der kunde fødes 4 hester, 14 storfe og 30—40 småfe.
Men det oplyses, at gården er utsatt for frost. Der var skog også
til salg, samt tålelig havnegang før og efter setertid, 2 husmanns
plasser og en übetydelig flomkvern. På Auskin var husene meget
gamle og falleferdige. Utseden var 1 td. bygg, B—lo tdr. havre
og 6—B tdr. poteter, besetningen 2 hester, 6 storfe og 15—16
småfe. Den manglet skog og havnegang. Boets samlede aktiva
blev 2694 spdl. og beholdningen 1677 spdl. 2 sk.
To år efter omkom Ole ved å drukne i «Stenselven», d. v. s.
Inna, ved fergestedet, hvor Steine bro nu er. I kirkeboken står:
«Han druknede i Stenselven, da han reiste hjem fra auctionen paa
Fæby». Han skulde altså tilslutt få en «udaue» allikevel. «Han
undgik morderhaand og brand, men ikke vand», heter det ennu.
Svigersønnene, Jonas Halset og Nils Sulstuen, hadde da det siste ----
455 Bind V
---
år brukt Auskin. Boets aktiva var 1488 spdl. 21 % sk. og behold
ningen 1204 spdl. 1 ort 12 sk.
Den næsteldste sønn, Ole Olsen, overtok nu gården, som var
blitt ham utlagt på skiftet efter moren. Dette skifte er forst av
sluttet 17. januar, tgl. 17. april 1843. Den eldste, Jon Olsen
Vestgrundan, fikk for odelsretten plassen Småsetran av Garnes
og et skogstykke ifl. arvefesteskjøte
av 11. februar 1846. Kjopesum
men er sått til 150 spdl. Skogstvk
ket hører ennu til Vestgrundan; men
Småsetran blev solgt til Paul Mar
tinussen.
Ole Olsen Garnes var første
gang gift med Beret Olsdatter
Steine, som døde i 1856. Ole giftet
sig siden med enken Inger Anders
datter Søkstad. Hun var fra Midt
holmen og hadde for vært gift med
enkemann Hans Henriksen Søkstad.
(Se Midtholmsætten). Ole Garnes
blev således ved sitt annet giftermål
eier av Søkstad.
Garnes hadde i 1865 en beset
ning på 4 hester, 13 storfe, 19
sauer, 15 geiter og 3 svin og
utseden var \ I A tdr. bygg, 14 tdr.
Ole Olsen Garnes og hustru
Inger Andersdtr.
havre og 10 tdr. poteter. På 3 husmannsplasser foddes 1 hest, 3
storfe og 13 sauer og såddes 3 i td. bygg, 3 tdr. havre og 5 tdr.
poteter. I 1875 var besetningen 4 hester, 10 kyr, 6 ungnaut o."
kalver og 3 svin samt 1 hest og 12 rensdyr (!), som eiedes av
svigersønnen, Nils Ellevsen Indal. Utseden var 2 tdr. bygg, 18
tdr. havre, 1 td. havre til gronnfor og 8 tdr. poteter.
Der var da 4 husmannsplasser: 1: Småsetran, 2: Garnesmo,
3—4: Garnesplass. På disse føddes 6 kjør, 1 ungnaut, 23 sauer
og 2 geiter og såddes 1 td. bygg, 2% tdr. havre og 5X> tdr. poteter.
Ole hadde ingen barn, og Garnes kom således til å gå ut av
den familie, som nu hadde sittet på gården i 7 generasjoner, idet
vi visstnok kan regne fra Tørris Mikkelsen, som kom inn i 1675.
Ole og Inger Garnes hadde en fosterdatter, Mette, datter av
Kristen Jonsen Søkstad på Kvello. Hun blev i 1871 gift med
Nils Ellevsen Indal. (Se Sulstuætten). Nils hadde i 1867 begynt
landhandel på Garnes. Senere drev han med kreatur- og heste
handel. Han kjøpte op hester på Østlandet, så han hadde hele
_">
----
456 Bind V
---
drifter, som han for til Sverige og solgte. «Det gikk somme ganger
nokså bra,» sier han seiv.
I 1884 kjøpte han Garnes av Ole Olsen med redskaper, beset
ning og innbo for 6000 kr. og kår og fikk skjøte 26. april, tgl. 3.
mai 1890 Efter denne tid kalte han sig Nils Garnes. Ole Olsen
døde som kårmann på Garnes i 1903, Inger var død i 1897.
-oa». ■■..»,,
Nils Ellevsen Garnes.
Hustru Mette Kristensdatter.
Søkstad hadde de da overdratt til Edvard Garnes, eldste sonn av
Nils.
Nils Garnes tok nu fatt som bonde og var en av de mest dri
vende i bygden. Han sier seiv om dette: «Jeg tok til å rydde og
dyrke og grov grøfter på tusentall av favner. Stenrøyser, sten og
skog måtte fjernes, så det kunde gå raskt og godt med arbeidet i
onnetidene.» Gården blev noe over 270 mål dyrket jord.
Nils Garnes var meget med i bygdens styr og stell; han var
således i mange år medlem av herredstyret. Garnes var i mange
år skyss-stasjon og meget folk ferdedes her særlig om sommeren.
I 1927 blev skyss-stasjonen nedlagt.
I 1916 overdrog Nils gården til svigersønnen, Jon Olsen
Vohlen, for 40,000 kr. og kår. (Se Lundsætten). Den var da på
ca. 200 mål dyrket jord, 600 mål skog og 400 mål myr og havne
gang. Jon Vohlen eier og bruker gården nu, og hans sonn driver
landhandel der.
Gårdens grenser er fastsatt ved flere forretninger: Grensen
mellem denne og Moldens utmark ved kommisjonsforlik mellem
----
457 Bind V
---
Ole Garnes og Nikolai Jenssen av 5. oktober 1849, tgl. 10. juni
1852, mellem Garnes og Skavhaugg ved overenskomst av 21.
august 1854, tgl. 7. februar 1855 og 15. august 1855, og mellem
Garnes, Molden og Steine sondre ved kommisjonsforlik 27 mai
tgl. 2. juli 1884.
Fr as kilte par ter:
I 1903—04 frasolgte Nils Garnes husmannsplassene:
Garnesmo bruksnr,. 2, skyld 19 øre, for ca. 450 kr.
Garli, bruksnr. 3, skyld 32 øre, for ca. 1100 kr.
Granheim, for ca. 400 kr.
I 1916 solgte han til svigersønnen, Ole Lorentsen År stad, ca.
60 mål dyrket jord og ca. 200 mål skog og havning. Denne eien
dom heter:
Garnes nordre. Det blev bygget nye hus der. Kjøpesummen
var 10,000 kr.
Garberg er fraskilt i 1916 av John Vohlen og solgt for 1800 kr.
Garnesætten.
A. Laurits Haugan. (I folketellingen av 1666 55 år)
B l.Oluf Laurss. (I 1666 25 år).
82. Peder Laurss. (I 1666 22 år).
83. Iver Laurss. (I 1666 «knegt», d. v. s. soldat, og husmann
på Haugan og formodentlig også sønn på gården, opgis
da å være 29 år), f p. Haugan 15. juli 1716, 78 år gl.
* Marit, f 16. februar 1728, 99 år gl.
Cl.Ole Iversen Melby, f 15. desember 1739, 76 3 / 4 år.
(Ole, sønn av Iver Laurss. Haugan, var i 1666 2
år gl.). * J ) Magnhild Larsd. Østnes, f 15. februar
1719, 52 år gl. * 2 ) 1719 Marit Olsd. Molden, f2B
april 1763, 72 år. Hun * 2 ) 1740 Hans Olsen Nord
Eklo, fP- Melby 1743, 28 år gl., og * 3 ) 1746 Saka
nas Larssen Rungvald av Skogn, f 1785, 71X> år
gl. Sakarias blev *-') 1764 Siri Tomasd. Øst Grundan
D 1. Kirsti Olsd, f 1707.
D 2. Iver Olsen Østgård, f 1752 av neseblødning,
52K år gl. * 1727 Marit Iversd. Hallem nedre,
t i barselseng 1749, 45 år gl. * 2 ) 1751 Ragn
hild Bertelsd. Haga. Hun *>) 1753 Tore Amund
sen Gudding.
El. Iver Iversen Flåtten, f. p. Østgård 1727
Festet Flåtten 1760. * 1759 Karen Olsd
F 1. Marit Iversd., f. p. Flåtten 1760 ----
458 Bind V
---
F 2. Magnhild Iversd., f. 1760. Tvilling med F 1.
F 3. Iver Iversen, f. p. Flåtten 1761.
Ole Iversen Haug, f. p. Østgård 1729. * 1762 Juditha
Pedersd. Holte, f. 1741, f P- Øren 1811. Dtr. av vaktmester
Peder Anderssen Holte og h. Marta Pedersd. Ovid.
F 1. Iver Olsen Øren, f. p. Haug 1763. * 1792 enke Kirsti
Eriksd. Øren, f. c. 1751. Ingen barn.
F 2. Peder Olsen, f. p. Haug 1765.
Ellev Iversen, f. p. Østgård 1731.
Kristofer Iversen Årstad, f. p. Østgård 1732, t p. Årstad
1800. Bygslet Levring 1776, Årstad 1786. * x ) 1770 Magn
hild Bårdsd. Vinne. * 2 ) 1774 Ingeborg Pedersd. Gudding,
f. p. Kvelstadlien 1747, f P- Årstad 1828. Dtr. av Peder
Ingvaldsen Kvelstadlien. Se Stor-Ingvald-ætten.
Fl. Iver Kristofersen Årstad, f. p. Levring 1774, f P
Årstad 1844/ * 1805 Inger Jeremiasd. Midtholmen,
f. 1779, f 1869. Se Midtholmsætten.
G 1. Kristofer Iversen Årstad, Kvello, f. p. Årstad 1805,
t p. Kvello 1888. Skolelærer. * 1829 Anne Arntsd.
Midtholmen, f. p. Lundskin 1802, f P- Kvello 1872.
Dtr. av Arnt Sivertsen Lundskin og h. Maria
Ellevsd.
Hl.lngeranna Kristofersd., f. p. Årstad 1830,
f 1906. * 1858 Kristen Jonsen Sokstad,
Kvello, f. i Gudbrandsdalen 1827, f 1894.
11. Mette Kristensd., f. 1850, t p. Garnes
1919. * Nils Ellevsen Garnes, f. p. Inda!
1847. Se Sulstuætten.
12. Aneus Kristensen, f. p. K. 1854, t 1883.
13. Karenanna Kristensd., f. 1859. * Ole
Pedersen Stornes, Skrove, f. 1859.
J 1. Peder Olsen Stornes, f. 1885.
J 2. Ingeranna Olsd., f. 1886. * Annæus
Anderssen Skrove, f. 1877. Se Stor-
vuku.
J 3 Beret Marta Olsd., f. 1891, f 1904.
J 4. Kristian Olsen, f. 1893, f 1894.
J 5. Agnes Olsd., f. og f 1896.
J 6. Astrid Olsd., f. 1897. * Johannes
Anderssen Skrove, Lundegård, f.
1885. Se Storvuku.
J 7. Kåre Olav Olsen Stornes, f. 1899.
J 8. Odin Olsen Stornes, f. 1903.
I 1. Johannes Kristensen Kvello, f. 1862, f 1865. ----
459 Bind V
---
I 5. Ingeborg Anna Kristensd., f. 1865, f 1927. * Oluf Hans
sen Gudding, Volen.
Jl. Marius Oluf sen Gudding. I Amerika.
K 1". Birger Olav Mariussen.
J 2. Ingeranna Olufsd. * Severin Buran, Borgen
K I°. Olav Odinsen, f. 1907.
J 3. Konstanse Olufsd., f. 1802.
J 4. Sofie Olufsd., f. 1894. * Jon Olsen Reppesaunet,
Volen, f. 1892.
Kl. Ingeborg, f. 1920. K 2. Olaug, f. 1923.
J 5. Pauline Olufsd., f. 1898.
J 6. Olav Olufsen, f. 1902.
J 7. Konstanse Olufsd., f. 1909.
16. Inger Maria Kristensd. Kvello, f. 1870, f 1901. * Ole
Olsen Svegård, f. 1875. Se Sulstuætten.
I /. Inga Kristensd., f. og f 1874.
Arnt Kristofersen Kvello, f. 1831, f l I Nordland.
* Magdalena.
H 2
I 1. .Maria Arntsd., f. 1866. * Aksel Pedersen
J 1. Erling Pedersen, f. 1894.
12. Berntine Arntsd., f. 1869, f 1917. * Kristofer Steffen
sen, f. 1859.
J 1. Erna Steffensen, f. 1900.
13. Hilda Arntsd., f. 1871. * Sivert Gundersen, f. i Flat
anger 1846, f i Vardo 1917. Baker, siden postbud, fat
tigforstander. Var en tid ordfører i Vardo. Kaltes gjerne
«Kong Sivert».
J 1. Sverre Gundersen, f. 1896.
J 2. Ingeborg Gundersen, f. 1898.
J 3. Magnus Gundersen, f. 1903.
J 4. Anna Gundersen, f. 1906.
J 5. Arnt Gundersen, f. 1907, f 1908.
14. Ida Arntsd. Kvello, f. 1875. * Lorents Jørstad, f 1862
Jl. Arnljot J., f. 1892. J 2. Astrid J., f 1894 J 3
Bjarne, f. 1905, f 1917.
15. Odin Arntsen Kvello, f. 1879. * Joakime Heitmann
f. 1883.
J 1. Arne K., f. 1907. J 2. Magne K, f. 1912. J 3. Aud
K., f. 1917.
16. Arangas Arntsen Kvello, f. 1883. * Laura Johansen,
f. 1886.
H 3
Iver Kristoffersen Kvello, Breding, kommandersersjant o"
poståpner, f. 1833, f 1885. * Ingeborg Anna Olsd Breding"
f. 1843, f 1881. fe ' ----
460 Bind V
---
I 1 Ole Iversen Kvello, Breding, f. 1865. * Anne Jo
hannesd. Halset, f. 1863.
Jl.lvar Olsen Kvello, Stuskin, f. 1885. * Emma
Sofie Annæusd. Kleven, f. 1894.
K 1 Ole K., f. 1017. K 2. Ambjørg K., f. 1919.
K 3. Ingvald K., f. 1921. K 4. Øystein K., f.
1923. K 5. Torgeir K., f. 1927.
J 2. Johannes Olsen Kvello, f. 1888, f 1895.
J 3. Bjarne Olsen Kvello, f. 1892.
J 4. Ingeborg Olsd. Kvello, f. 1895.
J 5. Johanna Olsd. Kvello, f. 1897, f 1924.
J 6. Olav Olsen Kvello, f. 1904.
12 Anne Kristine Iversd. Kvello, f. 1869, f 1890.
Elling Ottersen Lyng.
13. Kristofer Iversen Kvello. I Oslo. * Ågot Sæther,
Trondhjem.
J 1. Ivar K., f. J 2. Toralf K., f- J 3. Ørnulf K., f.
1910.
14 Ida Ingeborg Anna Iversd. Kvello, f. 1877, f.
H 4. Maria Kristofersd. Kvello, f. 1836, f 1915. * Johannes
Pedersen Eklo, senere Storvuku, f. 1823, f 1929.
I 1. Anne Johannesd. Eklo, Stubbe.
14 Peder Johannessen Eklo, f. 1873. * Marenanna
Jonsd. Storvuku, f. 1861, f 1918.
J 1. Jenny Maria, f. 1897. J 2. Jarle Peder, f. 1900.
J 3. Arne Olav, f. 1903.
13. Inger Johannesd. Eklo, f. 1876.
I 4 Odin Johannessen Eklo, Storvuku, f. 1879. * Maria
Lorentsd. Storvuku, f. 1879.
J 1. Johannes, f. 1911. J 2. Magda Pauline, f. 1916
15. Anna Johannesd., f. 1882. * Johan Peter Jonsen
Libak, Stubbe, f. 1876 i Stjørdalen.
J 1 Marit L. J 2. Gunnlaug Maria L. J 3. Alvhild
Judith L., f. 1913, f 1916. J 4. Alla L. J 5. Ingrid L.
H 5. Anders Kristofersen Kvello. I Amerika.
H 6. Jeremias Kristofersen Kvello, f. 1846.
Inger Iversd. Årstad, f. p. Å. 1807. * 1836 Jakob Johannes
sen Lyng.
H 1. Iver Jakobsen Lyng. * Maria Pedersd. Lyng.
I 1. Jakob Iversen Lyng.
I 2. Oluf Iversen Lyng.
H 2. Johannes Jakobsen Lyng, Volen, f. p. Lyng 1838, f p
Volen 1888. * Mette Pauline Andosd. Volen, f. 1843.
f 1916. ----
461 Bind V
---
11. Jakob Johannessen Volen, f. 1866. I Amerika. *
Hanna Birgitte Martinusd. Hellan, f. 1872. Mange
barn.
12. Marta Johannesd. Volen, f. 1860. * Ole Olsen
Østgård, f. 1875.
Jl.Olav. J 2. Magnhild. J 3. Oline. J 4. Johanna.
13. Ingeranna Johannesd. Volen, f. 1873, f 1890.
14. Johanna Maria Johannesd. Volen, f. 1875. * Jon
Olaussen Leklem. Se Leklem.
15. Kjerstine Johannesd. Volen, lærerinne, f. 1877.
* Olav Olsen Ekren.
J 1. Hjørdis, f. 1906. J 2. Odd, f. 1908. J 3. Gunn
vor Margrete, f. 1911. J 4. Ingeborg, f. 1913. J 5.
Helga, f. 1914. J 6. Jon, f. 1915. J 7. Kåre. J 8.
Ottar.
16. Gustava Johannesd. Volen, f. 1879.
17. Hanna Johannesd. Volen, f. 1882.
18. Jon Johannessen Volen, f. 1885, f i Amerika.
H 3. Inger Jakobsd. Lyng, f. 1842.
H 4. Iver Annæus Jakobsen Lyng, f. 1846.
Jeremias Iversen Årstad, Dillan, f. p. Årstad 1809, f 1888
* x ) 1841 Malena Larsd. Ulvillen, f. iU. 1819, fp. Dillan
1848. Dtr. av Lars Jeremiassen Ulvillen og h. Guru Olscl.
Se Midtholmsætten. * 2 ) 1849 Ingeborg Anna Olsd. Faren
nedre, f. p. F. 1819, f 1892. Dtr. av Ole Olsen Faren og h
Beret Halvorsd.
H 11.I 1 . Iver Jeremiassen Dillan, f. 1841, f 1920. * Elen Olsd
Skansen, f. 1842, f 1916.
11. Ole Iversen Dillan, f. 1867. I Amerika. * Oline
Olsd. Svegård, f. 1863.
J 1. Ingeborg Anna, f- J 2. Ivar. J 3. Olav. J 4.
Leo. J 5. Alma. J 6. Eleonora. J 7. Ester.
12. Jeremias Iversen Dillan, f. 1869. I Amerika. *
Guruanna Jonsd. Overmoen, f. 1869.
J 1. Ingolf. J 2. Alfred. J 3. Elen Ingeborg. J 4.
Gunhild. J 5. Margret Josefine.
H2 1 . Guruanna Jeremiasd. Dillan, f. 1844, f 1907.
H 3 1 . Mikal Jeremiassen Dillan, lærer og klokker i Vuku, f.
1848, f 1920. * Marta Johannesd. Bjorstad, f. 1856.
Se Stor Ingv.
I 1. Jeremias Mikalsen Dillan, f. 1883, kemner i Bodø.
* Kristine Tungtrø, Stadsbygden, f. 1883.
Jl. Brynjulf D., f. 1907. J 2. Kåre Magnus D.,
f. 1909. J 3. Magda D., f. 1910. J 4. Ragnar D., ----
462 Bind V
---
f. 1911. J 5. Ingebjørg D., f. 1912. J 6. Sigrun D.,
f. 1916.
I 2. Magna Mikalsd. Dillan, lærerinne i Kvam, f. 1885.
* Nils Magnus Eriksen Ål, Kvam, f. 1873, sersjant.
J 1. Erik, f. 1918. J 2. Magne, f. 1920.
13. Bergljot Mikalsd. Dillan, f. 1887. * Johannes
Olaussen Nordnes, f. 1880, lærer og klokker i Vuku
J 1. Olav N., f. 1909. J 2. Magne N., f. 1911. J 3.
Ivar N., f. 1913.
14 Ingolf Mikalsen Dillan, Kirkevuku, f. 1889. * Sofie
Olausd. Årstad, f. 1888.
J 1. Magne Ingolfsen, f. 1913.
15. Ingvar Mikalsen Dillan, f. 1891, lærer på Noteroy.
* Julie Sørhus fra Lardal.
16. Gudvor Mikalsd. Dillan, f. 1894. * Alf Martinsen
Grundan, f. 1888. Se nedenfor.
I 7. Helge Mikalsen Dillan, f. 1896, lærer i Frol.
Julie Boe, Overhalden, f. 1896.
J I—2. Møyfrid og Liv, tvillinger, f. 1919. J 3.
Rønnaug, f. 1927.
18. Ingeborg Mikalsd. Dillan, f. 1899. * Berntinus
Forbord, Lyng, f. p. Forbord i Skatval.
H 4 L '. Olaus Jeremiassen Dillan, standartjunker, f. 1851.
Sigrid Jonsd. Sakshaug, Inderøy.
11. Ingebjørg Olausd. Dillan. * Tor Albertsen.
J 1. Olav Torsen.
12. Marius Olaussen Dillan. * Tea Johs.d. Kulsli.
Marta Iversd. Årstad, f. p. Å. 1811, f 1871, ugift.
Ole Iversen Årstad, Bjartan, f. p. Årstad 1815, t 1905.
* 1844 Anne Kristensd. Bjartan, f. 1820, t 1905. Se
Bjartan.
H l.lver Olsen Bjartan, f. 1845, f 1929. * Grete Pedersd.
Midtgrundvald, f. 1862.
11. Ole Iversen Bjartan, f. 1891. * Margrete Olausd.
Skoknes, f. 1895.
J 1 Gudvor, f. 1919. J 2. Olga, f. 1921. J 3, Ivar,
f. 1924. J 4. Lise, f. 1927.
12. Iver Iversen Bjartan, f. 1891. * Katarina Pedersd.
Rosten, f. 1896.
J 1 Gudrun Konstanse, f. 1916. J 2. Ingolf, f. 1918.
J 3. Per, f. 1921. J 4. Olav, f. 1924. J 5. Magnus,
f. 1926.
H 2. Sirianna Olsd. Bjartan, f. 1847. * Martinus Olsen
Åkervolden, f. 1852, f 1901. ----
463 Bind V
---
11. Ole Martinsen Åkervolden, f. 1883. * Maria
Annæusd. Bakken, f. 1884.
Jl. Martin, f. 1908. J 2. Ingebjørg, f. 1910.
H 3. Inger Olsd. Bjartan, f. 1853. * Lars Johansen
Bjartan, f. 1850, f 1911.
I 1. Anna Larsd. Bjartan, f. 1877, f 1911. * Karl
Martin Haldosen Væren, f. 1875.
Jl. Helge Martinsen Bjartan, f. 1906.
12. Jon Larssen Bjartan, f. 1886, f l c >lo.
13. Olav Larssen Bjartan, Dillmoen, f. 1893.
14. Inga Larsd. Bjartan, f. 1896.
G 6. Ingeborg Iversd. Årstad, f. p. Å. 1817, f 1881. * 1841
Kristofer Olsen Kulslien, f. p. K. 1812, f smst. 1890.
H l.Ole Kristofersen, f. 1842, f 1843.
112. Ragnhild Kristofersd., f. 1844, f 1872. * Jon
Toresen Flyum, Kulsli, f. 1835, f 1902.
H 3. Iver Kristofersen, f. 1847, f.
H 4. Inger Kristofersd., f. 1852, f.
G 7. Johan Iversen Årstad, Garnesmo, f. p. å. 1820, f 1894
* 1849 Ingeborg Anna Larsd. Breding, f. 1828, f IQI I.
Hl. Iver Johansen, f. 1849, f 1865, druknet.
H 2. Lars Johansen, f. 1850. * Inger Olsd. Bjartan.
Se ovenfor G 5, H 3.
H 3. Ingeranna Johansd., f. 1853, f i Sverige 1889.
H 4. Jeremias Johansen, f. 1855, f i Sverige. * i Sverige.
H 5. Johannes Johansen, f. 1857, f 1896.
H 6. Anders Johansen, f. 1859.
H 7. Oline Johansd., f. 1861.
H 8. Johan Johansen, f. 1864, f 3 år gl.
H 9. Iver Johansen, f. 1867, t 2 år gl.
H 10. Johan Iver Johansen, f. 1871, f 13 år gl.
GB. Anders Iversen Årstad, f. p. Å. 1823, f 1908. * 1853
Liva Larsd. Ulvillen, f. 1824, f 1867. Se Midtholms-
ætten. Dtr. av Lars Jeremiassen og h. Guru Olsd.
H 1. Iver Anderssen Årstad, f. 1853, f 1925. I Amerika.
* Carrie Eggen.
11. Albert Bernhard Å. 12. Leonhard Oliver Å.
1 3. Klara Å.
F 2. Ole Kristofersen Årstad, f. 1777, f 1808.
F 3. Marta Kristofersd. Årstad, f. p. Levring 1779, f P- Vest
grundan 1810. * Lasse Nilssen Vestgrundan, f. 1764, t
1814. Ingen barn.
----
464 Bind V
---
F 4. Ragnhild Kristofersd. Årstad, f. p. Levring 1782,
f p. Kulsli 1841. " Ole Olsen Kulsli.
Gl.Kristofer Olsen Kulsli, f. p. K. 1812, f smst.
1890. * 1841 Ingeborg Iversd. Årstad, f. 1817,
t 1881. Se ovenfor Fl, G 6.
F 5. Elsebe Kristofersd. Årstad, f. p. Å. 1789. * 1835
Peder Jonsen Skrove, enkemann. Hun var hans 3.
hustru. Ingen barn.
F 6 1 . Lisbet Kristofersd., f. p. Molden 1770. * Ole Olsen
Åkran, f. 1768. Se
E 5. Magnhild Iversd., f. p. Ostgård 1734.
E 6. Anne Iversd., f. p. Østgård 1736. *') 1760 Erik Olsen
Kulslien, enkemann. •■) 1774 Ole Hanssen Elnes, Kuls
lien, f. p. Elnes 1747, bygslet K. 1777.
Fl. Iver Eriksen, f. p. Midtholmen 1762.
F 2. Ole Eriksen, f. p. Midtholmen 1764.
F 3. Lars Eriksen, f. p. Midtholmen 1766.
F 4. Ingeborg Eriksd., f. p. Kulslien 1771.
F 5. Hans Olsen, f. c. 1781.
F 6. Ole Olsen Kulslien, f. p. K. 1782, bygslet K. 1808
E 7. Beret Iversd., f. p. Østgård 1738.
EB. Marit Iversd., f. p. Østgård 1740. +1 ) 1766 Tomas
Taraldsen Reitan, Hallemstoen, f 1780. Se Solbergs-
ætten. * 2 ) 1782 Ole Olsen Levring.
E 9. Beret Iversd., f. p. Østgård 1743. * 1767 Ole Rasmus-
sen Lillevuku, Overmoen.
F 1. Marit Olsd., f. p. Lillevuku 1773.
F 2. Gunhild Olsd., f. p. Lillevuku 1779.
E 10. Anders Iversen, f. p. Østgård 1745.
Eli. Marit Iversd., f. p. Østgård 1752. * x ) 1777 Erik Pe
dersen Trygstad store. * 2 ) Anders Pedersen.
Lars Olsen Steine nordre, f P- S. 1753, 62 år, 5 uker 1 dag
gl. * 1717 Beret Rasmusd. Steine nordre, enke efter Ole
Pedersen Steine, med hvem * 1713, dtr. av Rasmus Amund
sen Jøsås.
E l.Ole Larssen Steine nordre, f. p. S. 1720, f smst. 1782
* 1751 Beret Andersd. Lein, f. p. L. 1726, f p. Steine
1803.
F 1. Anne Olsd., f. p. Steine 1752.
F 2. Lars Olsen Folio eller Eklo sondre, f. p. Steine
1753. * 1784 Beret Iversd. Folio, f. p. F. 1760,
dtr. av Iver Willumsen Folio.
Gl. Beret Larsd. Folio, f. p. F. 1785, f p. Gud-
----
465 Bind V
---
ding 1866. * 1813 Lars Olsen Gudding, f. p. O. 1776,
f smst. 1862. Se nedenfor E 7, Fl.
G 2 Ole Larssen Folio, f. p. F. 1788. * 1836 Anne
Kristensd. Øren, f. c. 1802.
G 3. Sirianna Larsd. Folio, f. p. F. 1791.
G 4. Anne Larsd. Folio, f. p. F. 1794, f p. Steine 1875.
* 1820 Ole Ellingsen Steine nordre, f. p. S. 1795. Se
nedenfor F 6, Gl.
G 5. Iver Larssen Spandet, f. p. Folio 1796, f som kårmann
p. Spandet 1866. * 1824 Karen Olsd. Prestgård, f. p.
Tokstad 1797. Dtr. av Ole Olsen T.
H l.Beret Iversd., f. p. Folio 1824, f før faren.
H 2. Lars Iversen Spandet, f. p. Folio 1826, f p. Span
det 1893. Omkom i skredet. * 1855 Karen Olsd.,
f. 1834 i Levanger landsogn, f 1893 i skredet.
11. Karl Larssen Jermstad, sersjant, f. 1856.
•*) Berntine Emilie Johanesd., f. 1864 i Lev
anger landsogn, f 1893 i skredet. * 2 ) Sigrid
Paulsdatter Salberg fra Røra.
Jl. Sofie Karlsd., f. 1891, f 1893 i skredet.
J 2. Karen Birgitte Karlsd., f. 1892, f 1893
i skredet.
I 2. Iver Larssen Jermstad, f. 1859.
I 3. Grete Larsd. Jermstad, f. 1861.
14. Ole Larssen Jermstad, f. 1865.
15. Anna Sofie Larsd. Jermstad, f. 1869.
16. Karoline Larsd. Jermstad, f. 1873.
17. Lorents Bernhard Larssen, f. 1880, f 1893 i
skredet.
Anders Olsen Jøsås, f. p. Steine nordre 1755. * 1786 Beret
Kristensd. Volden.
Gl. Beret Andersd., f. p. Jøsås 1787.
G 2. Ole Anderssen, f. p. Jøsås 1789, f 1852. * 1825 Sigrid
Olsd. Tromsdal, f. c. 1801, f 1875. Hun * 2 ) 1856.
Ingen barn.
G 3. Marit Andersd., f. p. Jøsås 1792, f 1801.
G 4. Anne Andersd., f. p. Jøsås 1795.
G 5. Marta Andersd., f. p. Jøsås 1797, f smst. 1839. * 1838
Johannes Eriksen Mønnes, Jøsås, f. p. M. 1813, f p.
J. 1855. Han * 2 ) 1841 Marta Olsd. Skrove, f. p. S
1814, f 1896. Dtr. av Ole Tørrissen Skrove.
G 6. Kristianna Andersd., f. p. Jøsås 1800, f p. Gren 1843.
* 1823 Erik Olsen Gren øvre, f. p. G. 1797, f 1829,
«gikk under en tømmerlund i elven». Se Grensætten. ----
466 Bind V
---
G 7. Kristen Anderssen, f. p. Jøsås 1803, f 1883. * 182 Q
Anne Olsd. Tromsdal, f. p. T. 1806, f 1892. Dtr. av
Ole Monsen T. og h. Anne Nilsd.
Hl. Andrea Kristensd., f. p. Tromsdal 1829, døvstum.
H 2. Marta Kristensd., f. p. Sundbyvald 1834.
GB. Lars Anderssen Jøsås, f. p. J. 1806, f 1869. * 1830
Guruanna Hågensd. Josås, f. p. Rosvold 1816. Dtr. av
Hagen Paulsen Rosvold og h. Anne Olsd.
H 1. Anders Larssen, f. 1837.
H 2. Anne Larsd., f. p. Josås 1839.
H 3. Ole Larssen, f. c. 1840.
H 4. Kristianna Larsd., f. c. 1843.
H 5. Birgitte Larsd., f. c. 1846.
Kristofer Olsen Holmen nedre, f. p. Steine nordre 1757
- 1 ) 1784 Mali Olsd. Holmen nedre, fP- Holmen 1796,
79 år, enke. * s ) 1797 Anne Jonsd. Storvuku. De var
beslektet i 2. og 3. ledd.
Gl. Mali Kristofersd. Holmen, f. p. H. 1798. * 1826 Jon
Jonsen Auskin, f. p. A. 1796. Se Auskin.
G 2. Beret Kristofersd. Holmen, f. p. H. 1800, f p. Lein
1879. * 1822 Kristen Sevaldsen Volden, Lein. Se Lein.
G 3. Marta Kristofersd. Holmen, f. p. H. 1802.
G 4. Anne Marta Kristofersd. Holmen, f. p. H. 1804, f p.
Steine sondre 1875. * 1830 Elias Olsen Skavhaug,
Steine, f. 1809, f p. S. 1866. Sonn av Ole Larssen
Skavhaug og p. Marta Andosd. Indal.
G 5. Maren Kristofersd. Holmen, f. p. H. 1807, f 1825.
G 6. Karen Kristofersd. Holmen, f. p. H. 1811. * 1844.
Beret Olsd. Steine, f. p. S. nordre 1760. * 1788 Elling Olsen
Fæby, hennes tremenning.
Elling Olsen Steine nordre, f. p. S. 1762, f smst. 1844.
* 1794 Karen Jeremiasd. Vestgrundan, f. p. V. 1763, f p.
Steine 1848, enke efter Anders Nilssen Vestgrundan. Hun
og Elling var tremenninger.
G l.Ole Ellingsen Steine nordre, f. p. S. 1795, f smst. 1852.
* 1820 Anne Larsd. Folio, f. 1794, f 1875. Se ovenfor
F 2, G 6.
Hl. Beret Olsd., f. p. Steine 1822, f p. Garnes 1856.
* 1842 Ole Olsen Garnes. Se nedenfor E 4, F 2,
G 3, H 4.
H 2. Elling Olsen Steine nordre, f. p. S. 1825, ugift.
H 3. Lasse Olsen Steine, f. p. S. 1828, døvstum.
H 4. Karen Olsd. Steine, f. p. S. 1834, f 1889, døv-
stum. ----
467 Bind V
---
G 2. Jeremias Ellingsen Steine ostre, f. p. S. 1798, t
smst. 1870. * x ) 1845 Ingeborg Olsd. Midtgrundan,
f. p. M. 1809, t p- Steine 1847. Dtr. av Ole Haldo
sen M. og h. Marta Jeremisad. Enke efter Ellev
Ottesen, Skei. Se Midtholmsætten. *-) 1849 Marit
Olsd. Midtgrundan, foregåendes soster, f. p. M.
1818, f P- Steine 1881. Dtr. av Ole Haldosen M.
og h. Marta Larsd. Enke efter Petter Midtgrundan.
H F. Elling Jeremiassen Reppe, f. p. Steine 1847.
* Grete Halvorsd. Lorås. Se Midtholmsætten.
F 7. Ole Olsen, f. p. Steine nordre 1766.
F 8. Marit Olsd. * 1789 Jon Arntsen Josås, Tromsdalen.
Magnhild Larsd., f. p. Steine nordre 1719.
F 2
E 3
E 4
Kristofer Larssen Steine nordre, f. p. S. 1722, f 1740.
Rasmus Larssen Garnes, f. p. Steine nordre 1723, f P- Gar
nes 1768. * 1749 Kirsten Pedersd. Garnes, f. p. G. 1725,
t smst. 1789. Hun *') 1721 Lars Karlsen Fikse.
Fl.Beret Rasmusd. Garnes, f. p. G. 1750. * 1785 Jakob
Anderssen Stuskin. Se Stuskinætten.
F 2. Peder Rasmussen Garnes, f. p. G. 1750, i smst. 1806,
myrdet. * 1784 Agnes Olsd. Slapgård, f. p. S. 1754,
f p. Garnes 1797. Dtr. av Ole Anderssen S.
G 1. Kirsti Pedersd. Garnes, f. p. G. 1785, f smst. 1806,
myrdet.
H 1". Anne Olsd. Haga, f. p. Garnes 1806, f p.
Stuskin 1895. (Far: Ole Larssen Skavhaugg).
* 1828 Ole Olsen Haga, sersjant, f. p. H.
1792, f p. Haga 1873. Se Stuskin.
G 2. Rasmus Pedersen Garnes, f. p. Levring 1787, f p
Garnes 1806, myrdet.
G3.01e Pedersen Garnes, f. p. Levring 1790, i 1843,
druknet. * 1809 Marta Jonsd. Storvuku, f. 1786.
Dtr. av vaktmester Jon Mikkelsen og h. Maren
Nilsd.
Hl. Agnes Olsd., f. p. Garnes 1810, + p. Auskin
1885. * 1837 Jonas Jakobsen Halset, f. p. H.
1810. Se Slapgårdsætten.
H 2. Jon Olsen Grundan, f. p. Garnes 1813, f p
Vestgrundan 1896. * 1841 Marit Lassed.
Grundan, hans søskenbarn, f. p. G. 1813, f
1882. Dtr. av Lasse Nilssen G. og h. Karen
Jonsd.
I 1. Ole Jonsen Grundan, f. c. 1846.
12. Martinus Jonsen Grundan, f. 1852. ----
468 Bind V
---
J 1. Alf Martinsen Grundan, f. 1888. * Gudvor
Mikalsd. Dillan, f. 1894. Dtr. av klokker
Mikal Jeremiassen D.
K 1. Kari, f. 1925. K 2. Martin, f. 1927
I 1. Karen Jonsd., f. 1849.
H 3. Maren Olsd. Garnes, f. p. Garnes 1815, f P-
Sul 1875. * 1836 Nils Olsen Sulstuen, f. 1811,
f 1895. Se Sulstuætten.
H 4. Ole Olsen Garnes, f. p. G. 1819, f smst. 1903.
•*) 1842 Beret Olsd. Steine nordre, f. 1822, f 1856.
Se ovenfor El, F 6, Gl, Hl. •") 1860 Inger
Maria Andersd. Søkstad, f. p. Midtholmen 1821.
t p. Søkstad 1897. Dtr. av løitnant og dyrlæge
Anders Jeremiassen Holm. Enke efter Hans Hen
riksen Sokstad. Ingen barn.
H 5. Pauline Olsd. Garnes, f. p. G. 1821. * 1848 Jon
Mikkelsen Storvuku, hennes søskenbarn, f. 1822,
t 1916. Se Fårenætten.
H 6. Lasse Olsen Auskin, f. 1831, f 1914. * 1863
Malena Jeremiasd. Mønnes, f. p. M. 1831, f 1913.
Ingen barn.
G 4. Anders Pedersen Garnes, f. og f p. G. 1793.
G 5. Lars Pedersen Garnes, f. p. G. 1795, f 1806, myrdet.
Lars Rasmussen Garnes, Søråker, f. p. G. 1754, f P- Sør
åker 1813. * 1791 Gunhild Sivertsd. Søråker, enke. Ingen
barn.
Ingeborg Rasmusd. Garnes, f. p. G. 1757. *') 1789 Jon
Ellingsen Hallem, enkemann, f. p. H. 1731, f 1797 Se Øvre
Stiklestadætten. * 2 ) 1800 Anders Nilssen Jøsås, enkemann.
Hans Rasmussen Hellan øvre, f. p. Garnes 1760. * 1792
Agnes Taraldsd, f. p. Holmen 1767, f p. Hellan 1850
G 1. Kirsti Hansd. Hellan, f. p. H. 1801, f p. Vangstad 1879
* 1820 Jonas Mortensen Kulstad, Hellan. Se Slap-
gårdsætten.
Magnhild Rasmusd., f. p. Garnes 1763. * 1792 Morten
Jonsen Auskin.
Ole Rasmussen Levring, f. p. Garnes 1766. * 1791 Guru
Toresd. Haga, enke, f. p. Østgård 1754, dtr. av Tore Amund
sen 0 og h. Ragnhild Bertelsd. Haga Enke efter Ole Jakob
sen Levring.
G 1. Kirsti Olsd. Levring, f. p. L. 1792, f 1876. * 1817 Iver
Pedersen Kvello, Kvellolien, f. 1795, f 1878.
G2.01e Olsen, f. p. Levring 1795. * 1828 Kirsti Larsd.
Jøsås. ----
469 Bind V
---
E 5. Anna Larsd. Steine nordre, f. p. S. 1725. *') 1745
Sivert Jonsen Gudding. «* 2 ) Daniel Ellevsen.
E 6. Magnhild Larsd. Steine nordre, f. p. S. 1727 * 1755
Johannes Anderssen Lein. Se Leinsætten.
E 7. Ole Larssen Gudding østre, f. p. Steine nordre 1730,
t p. Gudding 1800. •*) 1754 Beret Tomasd. Gudding,
enke efter Amund Toresen G *-) 1775 Marta Ellevsd.
Halset, f. p. Auskin 1749.
F 1. Lars Olsen Gudding, vestre, f. p. G. 1776, f 1862.
* 1813 Beret Larsd. Folio, f. p. F. 1785, f P- Gud-
ding 1866. Se ovenfor El, F 2, Gl.
Gl. Ole Larssen Melby, f. p. Gudding 1814, f P-
Melby 1871, hengte sig. * J ) 1855 Olina
Ottersd., f. i Skogn c. 1812, f p. Melby 1858.
*-) 1860 Beret Larsd. Stiklestad, f. p. S. 1836.
Dtr. av Lars Anderssen Stiklestad og h. Siri
anna Ellingsd. Melby.
H 1. Lars Olsen Melby, f. p. M. 1864.
H 2. Birgitte Olsd. Melby, i. 1860.
G 2. Lars Larssen, f. p. Gudding 1816.
G 3. Mikal Larssen Melby, f. p. Gudding 1820, f P-
Melby 1888. * 1863 Ingeborg Olsd., f. 1829,
dtr. av Ole Halvorsen Lyng og p. Guru Jonsd
Nord Lyngsvald.
H 1. Lars Mikalsen, f. 1866.
H 2. Grete Mikalsd., f. 1869.
F 2. Ellev Olsen Skjerdal, f. p. Gudding 1784, f p.
Skjørdal 1843, hengte sig. * 1816 Anne Marta
Ottesd., f p. Skjørdal 1851, 80 år gl. Enke efter
Johannes Eriksen Matberg, Skjørdal. Ingen barn.
F 3. Ole Olsen Gudding, f. p. G. 1787.
F 4. Mikkel Olsen Gudding, f. p. G. 1793, f 1815.
F 5. Beret Olsd. Gudding, f. p. G. 1778. * Eskild Nos
sum, Skogn.
F 6. Beret Olsd. Gudding, f. p. G. 1780. * Ole Bjørken.
F 7. Elsebe Olsd. Gudding, f. p. G. 1782.
FB. Magnhild Olsd. Gudding, f. p. G. 1782, tvilling
med F 7.
D 4. Marit Olsd. Melby. * 1725 Sevald Larssen Ostnes, f 1752,
76 år gl. Se Volen.
D 5. Gunhild Olsd. Melby. * 1731 Ole Larssen Breding
D 6 Olsen, f 1719, 14X> år.
D 7. Ole Olsen Melby, f. p. M. 1707, f 1716.
D 8. Anders Olsen Melby, f. p. M. 1710, f 1733. ----
470 Bind V
---
Ellev Olsen Melby, f. p. M. 1713, f 1718.
I.Ole Olsen Steine sondre, korporal, f. p. Melby 1720, t p.
Steine 1773. * 1748 Gollaug Olsd. Steine, f. p. S. sondre
1725, f smst. 1808, dtr. av Ole Rasmussen S. og h. Kirsti
Olsd.
E l.Ole Olsen, f. p. Melby 1748.
E 2. Lisbet Olsd. Steine, f. p. S. 1740. * 1775 Ole Torkildseti
Rod, enkemann.
E 3. Ole Olsen Steine sondre, den eldre, f. p. S. 1751, f som
kårmann smst. 1831, ugift.
E 4. Kirsten Olsd. Steine, f. p. S. 1753. * 1779 Haldo Ras-
mussen Oppem, hennes soskenbarn.
E 5. Marit Olsd. Steine, f. p. S. 1754. * 1790 Johannes
Larssen Rostad, enkemann.
E 6. Ole Olsen Steine sondre, den yngre, Årstadvald, f. p. S
1756. Var i 1781 i Kjobenhavn. * 1804 Beret Andersd.
Arstad.
E l.Ole Olsen Gjeilstuen under Midtgrundan, f. p.
Årstad 1804, + 1878. * 1829 Randi Jonsd. Grun
dan, f. p. Kolstadvald 1803, f 1878, dtr. av Jon
Jenssen Kolstadvald og h. Johanna Andreasd.
Gl. Lisbet Olsd., f. p. Grundan 1829. Reiste til
Flakstad 1873. * 1863
G 2. Ingeborg Olsd., f. p. Grundanvald 1832
1858.
G 3. Anne Olsd., f. p. Grundanvald 1832, tvilling
med G 2. Reiste til 80, Vesterålen.
G 4. Olava Olsd., f. p. Grundanvald 1835.
G 5. Marta Olsd., f. 1840.
G 6. Liva Olsd., f. c. 1842.
F 2. Anders Olsen Storoen under Auskin vestre, f. p.
Årstad 1806. * 1830 Magnhild Nilsd. Linset, f
Auskinvald 1803, t 1885. Dtr. av Nils Arntsen
Auskinvald og h. Marta Andersd.
Gl. Nils Anderssen, f. p. Linset 1830.
G 2. Ole Anderssen, f. p. Auskinvald 1832, snekker.
* 1854 Ingeborg Anna Pedersd.
H 1. August Olsen, f. i Sverige c. 1860.
H 2. Marius Olsen, f. i Sverige c. 1862.
G 3. Mikal Anderssen, f. p. Auskinvald 1836.
G 4. Martinus Anderssen, f. 183 ( ).
G 5. Elling Anderssen, f. c. 1842.
F 3. Mikkel Olsen, f. p. Årstad 1808.
F 4. Marta Olsd., f. p. Årstadvald 1811, f 1827. ----
471 Bind V
---
F 5. Elias Olsen, f. p. Årstadvald 1814. * 1846
F 6. Lisbet Olsd., f. p. Årstadvald 1816.
E 7. Anne Olsd. Steine søndre, f. p. S. 1758.
EB. Beret Olsd. Steine søndre, f. p. S. 1760.
E 9. Magnhild Olsd. Steine søndre, f. p. S. 1760, tvilling
med EB. ' 1797 Anders Olsen Nes, Skogn, vaktmester
E 10. Marta Olsd. Steine søndre, f. p. S. 1763. * 178 Q Ando
Nilssen Indal: Se Vester Indalsætten.
Eli. Lars Olsen Steine søndre, f. p. S. 1769.
D 11. Kristofer Olsen Melby, kaptein, f. p. M. 1722. Var ser
sjant i det danske grenaderkorps, blev sekondløitnant reformé
ved Nordenfjeldske skiløperkorps 3. mars 1756, sekondløitn.
ved Lollandske (arveprins Fredriks) regiment 28. juli s. a,
titulær premierløitn. 2. desbr. 1761, premierløitn. 26. oktbr.
1763, ansatt ved 2. grenaderkompani av samme reg. 6. au
gust 1765, kompanichef 25. mars 1773, stabskaptein ved 4.
Jyske nationale bataljon 1. juli 1774, da denne innlemmedes i
Jyske gevorbne infanteriregiment, stabskaptein i 1. Fynske na
tionale bataljon 17. august 1774 — bataljonen var innlemmei
i arveprins Fredriks reg. fra 1. juli 1774, kompanichef i arve
prins Fredriks reg. 1. juli 1776, avskjed 11. des. 1789. Var i
1751 utkommandert til Altona. * 1756 i Kjøbenhavn m Birte
(Birgitte) Marie sal. Strømmen, f i Kbh. 2. septbr 1771
D 12. Magnhild Olsd. Melby, f. p. M. 1724, f 1743
D 13. Lisbet Olsd. Melby, f. p. M. 1725. * 1747 Mikkel Larssen
Ulve, Skogn.
E l.Ole Mikkelsen Ulve, f. c. 1761.
E 2. Siri Mikkelsd. Ulve. * Nils Myr, Skogn.
:3. Marit Mikkelsd. * Anders Olsen Holm, Skogn
E 4. Ingeborg Mikkelsd., f. c. 1757.
E 5. Magnhild Mikkelsd., f. c. 1763.
D 14. Nils Olsen Melby, f. p. M. 1727, f 1728.
D 15. Nils Olsen Melby, f. p. M. 1728, f 1754, druknet ved Haga
D 16. Arnt Olsen Volen, f. p. Melby 1730, f p. Volen 1785.
* 1758 Anne Olsd. Volen, f. p. Steine søndre 1722, + p.
Volen 1804. Dtr. av Ole Rasmussen Steine søndre Enke
efter Villum Larssen Volen.
E 1. Marit Arntsd. Volen, f. p. V. 1759. * 1794 Sevald Lars
sen Østnes, siden Balgård. Se Volen.
E 2. Kirsten Arntsd. Volen, f. p. V. 1761.
E 3. Kirsten Arntsd. Volen, f. p. V. 1764. * 1788 Andreas
Ottesen Moksnes, Frosta.
E 4. Magnhild Arntsd. Volen, f. p. V. 1769. * 1793 Lars
Larssen Eklo søndre.
30 ----
472 Bind V
---
Dl 7 Lars Olsen Minsås, f. p. Melby 1732, f P- Minsås
1781. * 1760 Marit Knutsd. Minsås. Hun * 2 ) 1782
Iver Knutsen Hestegrei. Ingen barn.
C 2. Marit Iversd. Haugan, f 1718. * 1707 Anders Olsen Håkes
vuku, Haugan. (Se Hauganætten).
C 3. Mali Iversd. Haugan. * 1712 Jon Kristensen Volden.
FÆRENS ÅLMENNING
Gårdsnr. 236.
ALMENNINGSÅSEN
Gårdsnr. 237.
Omkring 1804 begynte der en nvrydnmg i Indalsalmenningeri.
Det ved tingsvidne den 15. august 1829, at Jens Henrik
sen for omtrent 25 år siden begynte oprydningen efter utvisning
av Ando Indal og Lars Stuskin på lensmann Hegstads anmodmng
I 1829 var omtrent 20 mål innhegnet, hvorav halvdelen dyrket
til *å Vpt"
Eiendommen er skyldsatt i 1836 for 1 dal. 2 ort 8 sk, ny skyld
3,56 mk. i ét bruk.
Denne Jens likesom hustruen, Anne Jonsdatter, var fra Øvre
Jermstadvald; de blev gift i 1788. Anne dode i 1818 på Almen
ningsåsen Ved skiftet efter henne oplyses, at der av huse var en
liten gammel stue og en ny ditto under et samt et fjøs. Taksten
på det hele var 6 spdl. Kreaturene tilhørte barna. Man blev emg
om at den gryte og de to skinnfeller, som var registrerte, skulde
tilfalle enkemannen og således ikke regnes boet tilgode Imidler
tid er nok ikke dette blitt godkjent; ti skiftet er først sluttet aret
efter med det resultat, at innbo og løsøre blev verdsatt til 5 spdl.
°Ved kongelig skjote av 24. desbr. 1833, tgl. 8. februar 1837,
blev plassen skjøtet til Jon Olsen Bringsds for 200 spdl. Jon var
født på Kulslien 1800, sønn av Ole Jonsen, som var innflyttet fra
Hof prestegjeld og siden kom til Bringsåsen. Jon har visst brukt
Almenningsåsen, lenge for han kjøpte den; ti han kaltes Jon Olsen
Åsan allerede i 1822, da han blev gift med Karen Eriksdatter
Indalsvald Han døde som kårmann på Almenningsåsen i 1881.
I 1835 hadde gården en besetning på 2 storfe, 5 sauer og d
geiter og en utsed av % td. bygg, 'A td. havre og % td. poteter
I 1865 var besetningen 1 hest, 5 storfe, 10 sauer og 11 geiter
og utseden % td. bygg, 2 tdr. havre og 3 tdr. poteter, bnder
gården var der nu blitt en plass, Kristianstykket, bebodd av Jons ----
473 Bind V
---
svigersonn, Kristian Olsen. På denne føddes 1 hest, 2 storfe 4
sauer og 4 geiter og såddes K td. bygg, 1 td. havre, og 2 tdr. poteter.
1 1875 kaltes eiendommen Almenningsåsen vestre Den hadde
da en besetning på 1 hest, 1 okse, 3 kyr, 2 ungnaut og kalver
9 sauer og lam, 10 geiter og kidd og 1 svin og en utsed av 1 td
bygg, 2 tdr. havre og 4 tdr. poteter. På Kristianstykket føddes
1 okse 4 kyr, 3 ungnaut, 11 sauer, 11 geiter og 3 svin og såddes
A td. bygg, 1 % tdr. havre og 3 tdr. poteter. Av svinene tilhørte
2 indersten Karl Johan Anderssen fra Talvik, av profesjon «tusen
kunstner». Kristian Olsen kaltes ved denne telling selveier så
han har vel allerede da delvis overtatt gården; siden overtok'han
den helt for 500 spdl. og kår ifl. skjøte av 24. juni, tgl. 16 august
1876, fra svigerfaren, som også var hans halvbror, idet Kristian
var sønn av Ole Jonsen Bringsås og født i 1828.
Efter Kristian overtok svigersønnen, Anton Larssen, gården
Nu eies den av Gustav Hybertsen, som kjøpte den i 1028.
ÅSAN ØSTRE
Gårdsnr. 238.
Denne gard - - eller plass, som det heter i almenningsbeskn-
V f\~? V , lSst ryddet av Søren som formodentlig ikke
er født i bygden. Han kalles Søren Petersen Nerholmen i 1815
J,,?^ 1 ™ gift med Mali Mikkelsdatter Prestgård, datter av
Mikkel Toresen Nerholmen.
. S ør o en døde i 1851, 66 år gammel, og sønnen, Mikkel Sørensen,
født pa Auskinvald i 1815, overtok gården efter ham. Den blev
skyldsatt 11. septbr. 1854 for 1 ort 12 sk. (ny skyld 0,87 mk) og
ved kgl. skjøte av 27. august 1856, tgl. 6. februar 1857, solgt til
Mikkel for 50 spdl
Den hadde i 1865 en besetning på 5 storfe, 12 sauer og 1
geit og en utsed av % td. bygg, % td. havre og 3 tdr. poteter På
en plass under eiendommen føddes 2 storfe og 8 sauer og såddes
Å td. bygg og 2 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 2 okser
J kyr, 2 ungnaut, 10 sauer og lam, 4 geiter og kidd og 1 svin og
utseden 1 td. bygg, % td. havre og 3 tdr. poteter
aårlffn 3016 aV 12 ' tg J- 13 ' au 2 ust 1891 ' overdr °g Mikkel
garden til svigersønnen, Nils Anderssen, for 800 kr og kår Nil«
reiste til Amerika og Edvard Olsen kjøpte gården, som han" frem
deles eier og bruker. Han er dessuten forpakter av Gravdalslien
ANDRE NYRYDNINGER I INDALSALMENNINGEN.
Foruten de ovenfor nevnte to gårder, blev det i 1830—50-
arene mange nye hjem oppe i «Almenningsåsen». Det var ryd ----
474 Bind V
---
ningsmenn, som nedsatte sig der, og tilslutt blev det en hel liten
grend, som i almindelighet blev kalt Rata. Det skal være god
jord deroppe, og det berger sig lenge for nattefrost.
Almenningskommisjonen regner i 1865 op ialt 8 bruk innen
for almenningens grenser foruten de ovennevnte gårder. Vi hit
setter, hvad «den ved kgl. resol. av 6. juni 1861 til Undersøgelse
m. V. af Almenningsforholdene i Nordre Throndhjems Amt ned
satte Kommision» anfører under Indals ålmenning:
« Fremdeles ligger inden denne Almennings Grændser
Eiendommen Aasen, der, efter oprindeligen at have været en
Rydningsplads, er ved Kongeligt Skjøde af 24de Desember 1833,
thinglæst Bde Februar 1837, overdraget John Olsen. Denne Eien
doms Grændser ere afmærkede af Kommissionen med 5 Hoved
merkerøser (en i hvert Hjørne) og 6 Mellemrøser. Eieren er ikke
brugsberettiget i Almenningen. Ligeledes er inden Almenningen
Halvdelen af Pladsen Østre Aasan, skyldsat Ilte September 1854
for 1 Ort 12 Skilling, solgt til Mikkel Sørensen ved Kongeligt
Skjøde af 27de August 1856, thinglæst 6te Februar 1857. Ogsaa
denne Plads's grændser ere afmærkede ved 4 større og 8 mindre
Røser. Endelig findes i Almenningen 8 Rydningspladse, nemlig:
1. En del af Rydningen, der ved Bygselseddel af 13de August
1859 thinglæst 14de August 1861, er overdraget Olaus Olssen
og Kone paa levetid. Resten af Pladsen ligger iflg. den af
Kommissionens Konduktør opstukne Linie paa Jenssens Gaard,
Indals Grund.
2 Gravdalslien eller Østre Aasan bruges af Enken Ingeborg
Eriksdtr. paa livstid i Medhold af Bygselseddel, dateret 6te
Juli 1835, thinglæst 15de August samme Aar. Pladsen er
skyldsat den 16de Juli 1859.
3 Lilleenget, bygslet ved Seddel af 13de August 1859, thing
læst 15de August 1861, paa 10 Aar til Christen Anderssen og
Marthe Jacobsdtr., hvilken nu er gift med Arnt Gulbrandsen.
4 Sagmoen bygslet paa samme Tidsrum ved Seddel af 13de
Aug. 1859, thinglæst 14de August 1861, til Ole Thorkildsen
oo- Hilda Nielsen. (Skal være Haldo Nilssen).
5 Lillemoen ved Seddel udstedt og thinglæst samme Dage som
under No 4, bygslet paa 10 Aar af Paul Anderssen.
6 Fagerlien, samtidigen bygslet paa 10 Aar til Anders Hal-
vorsen. . _ . _
7 Haugem, ved Seddel af 13de August 1859, thinglæst 7de Fe
bruar 1860, bygslet paa Levetid af Anders Olssen.
8 Hesjebækvolden, bygslet paa 10 Aar til Peder Hanssen ved
Seddel af 13de August 1859, thinglæst 15de August 1861. ----
475 Bind V
---
Grændserne for samtlige ovenanførte 8 Pladse ere fastsatte
ved en af Fogden i Stør- og Værdalen den 16de Juli 1859 afholdt
forretning, hvorfor, — saavelsom fordi det Kongelige Departe
ment for det Indre i Skrivelse til Kommissionen af 27de Mai 1864
har bestemt, at de paa 10 Aar i denne Ålmenning nedsatte Bygsel
mænd skulle fraflytte Pladsene ved Udløbet af nævnte Tid, —
Kommissionen har anseet det ufornødent at lade Rydningsplad
senes Grændser af merke.» —
Om disse rydningsplasser fremgår efter folketellingene av
1865 og 1875:
1. Rydningen: Olaus Olsen var visstnok sønn av Ole Olsen
Skavhaugg og født 1821. Konen, Bertine Larsdatter, var fra
Trondhjem. Stedet hadde i 1865 en besetning på 1 storfe, 4 sauer
og 2 geiter og en utsed av X A td. bygg og 2 tdr. poteter. I 1875
brukte han Gravdalslien.
2. Gravdalslien. Må være en av de eldste rydningsplasser
deroppe, eftersom den er bortbygslet allerede i 1835, og er vel
ryddet samtidig med Åsan østre. I almenningskommisjonens be
skrivelse betegnes jo den til Mikkel Sørensen solgte del som «halv
delen av plassen Østre Åsan», og da er vel Gravdalslien den
annen halvdel. Den var i 1865 øde og übeboet (ifl. folketellingen);
men i 1875 bruktes den av Olaus Olsen, som holdt 2 kjør og 0
sauer og sådde 2 våg bygg, 'A våg havre og 3 tdr. poteter. Mu
ligens brukte han også Rydningen sammen med denne.
3. Lilleenget. Kristian Anderssen var født i Støren 1824,
gift med Andrea, datter av Peder Pedersen Indalen og hustru
Sirianna Andosdatter. På eiendommen holdtes i 1865 1 hest og
4 storfe og sddes Va td. bygg og 1 td. poteter. I 1875 var beset
ningen 1 ku, 4 sauer og 1 geit og utseden X A td. bygg og IV* tdr.
havre. Det var smått for ham da: «Opholdes for det meste af
Kassen,» heter det.
Marta Jakobsdatter var visstnok født 1809, datter av Jakob
Jonsen Østnesvald, og har vel vært enke, da hun blev gift med
Arnt Gudbrandsen, som formodentlig var utenbygds fra. Hans
part var i 1865 uten besetning; men han sådde % td. bygg og
\A tdr. havre. I 1875 var hun atter enke. Hun holdt da 1 sau
og sådde 1 bismerpund bygg og \% tdr. poteter. (Hun opføres
forresten da med navnet Marta Olsdatter, og plassen kaltes Lille
enget øvre).
4. Sagmoen. Ole Torkildsen, sønn av Torkild Olsen Storstad
vald, var født i 1809 og i 1858 gift med Lisbet, datter av Nils
Haldosen Tromsdalen. Den part, han brukte, kaltes Sagmoen
østre. Han betegnes som «træarbeider». Haldo Nilssen var født ----
476 Bind V
---
i 1832 og gift med Anne Pedersdatter. «Gjør træsko», heter det
i folketellingen av 1875.
Ole Torkildsen hadde i 1865 en besetning på 2 sauer og 4
geiter og en utsed av 2 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 1
ungnaut og 4 sauer og utseden V 4 td. bygg og 1 % tdr. poteter.
Haldo Nilssen holdt i 1865 1 storfe og 3 sauer og sådde *4 td.
bygg og 2 tdr. poteter. I 1875 hadde han 1 ku og 3 sauer og
sådde Vs skjeppe bygg, x k td. havre og IV* tdr. poteter.
5. Lillemoen. Paul Anderssen var født i 1811, sonn av An
ders Paulsen Tømte og hustru Maren Nilsdatter. Hans annen
hustru, med hvem han blev gift i 185 Q, var Sirianna, datter av
Rasmus Jonsen Kulstadvald. Paul døde i 1874, Sirianna i 1884
Eiendommen hadde i 1865 en besetning på 1 storfe og 5 sauer
og en utsed av Vx td. bygg og IK> tdr. poteter. I 1875 var beset
ningen Ikuog 8 sauer og utseden td. bygg, Ys td. havre og
2X. tdr. poteter.
6. Fagerlien. Anders Halvorsen var fra Åsingen i Sverige,
født 1818. Hustruen, Ragnhild Olsdatter, var fodt i Trondhjem
1815. Plassen hadde i 1865 en besetning på 2 storfe og 8 sauer
og en utsed av Va td. bygg og 2 tdr. poteter. I 1875 var beset
ningen 2 okser, 2 kyr, 6 sauer og 4 geiter og utseden [ A td. byg£
og 4 tdr. poteter.
7. Haugem. Andreas Olsen var født i 1800 og hustruen,
Gjertrud Sivertsdatter i 1811. På plassen føddes i 1865 2 storfe
og 5 sauer og såddes X A td. bygg og % td. poteter. I 1875 var
besetningen 2 kyr, 1 ungnaut, 2 sauer og 2 geiter og utseden Vi
td. bygg, a /4 td. havre og 1 td. poteter.
8. Hesjebækvolden. Peder Hanssen var født i 1807, sønn av
Hans Anderssen Langdalen, var gift med Anne, datter av Johan
Olsen Molden. Peder døde i 1885, Anne i 1890. Han holdt i
1865 1 hest, 1 ku og 1 sau og sådde x /4 td. bygg og 1 td. poteter.
I 1875 hadde han 1 hest og sådde X A td. bygg, Vs td. havre og
li td. poteter. Han hadde da fattigunderstøttelse.
Indredepartementets skrivelse av 27. mai 1864. som fastsatte,
at de, som bare hadde bygslet for 10 år, skulde flytte vekk, når
bygselkontrakten løp ut, måtte være et hardt slag for disse fattige
folk, som hadde strevet for å rydde og skape sig et hjem i øde
marken. De var da heller ikke villige til å flytte, ja det gikk så
vidt, at almenningsstyret måtte rive taket av husene for å få
folk vekk.
Her synes å være optrådt med unødig brutalitet fra det offent
liges side; men forklaringen her som ved Jensensaken får vel
søkes i, at de stadige almenningstyverier hadde meddelt opinionen ----
477 Bind V
---
en skrekk for skogens ødeleggelse, som var godt på vei til å anta
en hysterisk karakter.
Senere blev almenningen befaret og taksert, og man fant da
ut, at det var skog nok, om man la et skogstykke til brukene. Dess
uten var det ilde, at god, dyrket jord skulde vokse til med skog.
Det blev da dannet to nye hjem av brukene oppe i Rata.
Indalsrønningen. Rydningen sammen med plassen Reiren
under Indalen vestre er nu eiendommen Indalsrønningen. (Se
Indalen.
Gravdalslien, gårdsnr. 238, bruksnr. 2, brukes nu for avgift
sammen med Åasan østre av Edvard Olsen.
Fagerli nordre er dannet ved, at Haugem, Fagerli og Lille
moen er slått sammen til ét bruk. Omkring 1910 kjøpte Ole Kveila
og Peter Eklo dette og det følgende bruk. Nu eier Johannes Kvel
stad Fagerli nordre. Han gav 3000 kr. for gården og har opført
nye hus der.
Fagerli søndre er dannet ved sammensmeltning av Sagmoen
og Lilleenget. Adolf Edvardsen Åasan kjøpte eiendommen for
2000 kr. og har opført hus der.
GRØNNINGEN
Gårdsnr. 239.
Navnet: Et fiskevatn. Grønningen er navn på en mengde inn
sjøer; det kommer neppe noensinne av adjektivet groen = grønn,
men overalt av grunnr = grunn, oprinnelig oldnorsk Grynningr,
likesom det hyppige sjønavn Dypingen av djupr. Dette vann er
meget grunt.
Se under: Fiskeri.
MOLDEN
Gårdsnr. 240.
Navnet: Uttales: Målla. — Molden 1664. 1723.
Efter uttalen kan det ikke forklares av Moldi, brukt som fjell
navn, hvilket ellers kunde passe efter beliggenheten under et fjell
med temmelig spiss topp. Det må være et hunkjønnsord, og da
ligger det nærmest å opfatte det som oprindelig elvenavn. Et
sådant finnes bevart i Moldelven i Beistaden, i Molldøla i Skjåk
og i Moldådalen i Ulvik. Der går en bæk ut i elven straks oven
for gården.
Skylden: Gården er først skyldsatt omkring 1660. Dens eldste
skyld var 1 øre 12 mkl., fra 1836 1 dal. 3 ort 21 sk., i 1907 4,03
mk. i ét bruk. ----
478 Bind V
---
Eiere: Molden er antagelig ryddet i første halvdel av 1600-årene,
dog finnes der intet spor av dens tilværelse ennu i koppskattmann
tallet av 1645. Fra den blev skyldsatt, tilhørte den Kronen, men
er ganske straks gått over til å bli proprietærgods, idet den i mid
ten av 1660-årene tilhører Birgitte Anders Olsens og i slutten av
1660-erne Kristofer Kaspersen Schøller, hvorefter den var i hans
Molden, sett fra sydvest 1929. Fot. H. Anderson.
families eie, inntil kaptein Kristian de Sene, som var gift med Anne
Marie Schøller, solgte den ved auksjon til løitnant (senere oberst
løitnant) Lorents Didrik KMver, som fikk skjøte 8 / 12 1739, tgl. *h
1740. Kjøpesummen var 45 rdl. 1 ort.
Kliiver fikk i 1741 kongelig bevilling til å makeskifte Molden og
3 andre gårder til Stiklestad kirke mot Bjartnes. Makeskifteskjøtet
er av 2 % 1742, tgl. 4 /a 1743. (Se Bjartnes). Således blev Molden
kirke gods.
Da Sivert Flet var blitt kirkeeier fikk han i 1756 kongelig bevil
ling til å makeskifte Molden til Ole Larssen Steine mot Jøssås østre.
Makeskifteskjøte 2 %2 1757, tgl. 29 / 2 1758.
Ole Larssen solgte allerede ved skjøte av "/« 1757, tgl. 2o '->
1758, Molden til Jakob Olsen Steine for 280 rdl., og Jakob over
drog den for samme pris til løitnant Tomas Lyng ved skjøte av
5 /io 1765, tgl. 20 / 2 1766. Lyng solgte den for 250 rdl. til Ole Olsen
Levring, som fikk skjøte 3 %, tgl. 16 / 8 1773.
Ved Ole Olsens død samme år blev gården solgt ved auksjon
iil Ole Mikkelsen Struskin for 225 rdl. 2 ort. Han fikk auksjons
skjøte 5 /i, tgl. 16 / 8 1774.
----
479 Bind V
---
Ved skjøte av 5 / 3 1791, tgl. 23 / 2 1792, solgte Ole Mikkelsen går
den for 220 rdl. til Johan Widerø Tonning, hvorved den gikk inn
i Verdalsgodset, som den fulgte, inntil Verdalens kommune i 1918
solgte den til opsitteren, Jakob Jakobsen.
Brukere: Gården nevnes første gang i kvegskattmanntallet av
1657 og bruktes da av Inguold Møllen, der betegnes som husmann.
Besetningen var 1 hest, 6 kyr, 1 geit og 10 sauer. Ingvald var i
1666 67 år gammel, og det er muligens han, som har ryddet gården.
Ved matrikuleringen i 1669 brukte Ingvald Ingebrigtsen den
fremdeles. Tienden blev sått til X> td. bygg og 1 td. havre, ledingen
til 1 ort og småtienden til 20 sk. Der fantes «hommelhaug och
hustømmer». Ingen forandring i skylden blev foreslått.
Efter Ingvald har der vært en Oluf, som der er holdt skifte
efter i 1694. Der registrertes da 1 hest, 6 kyr, 4 ungnaut, 7 sauer,
3 geiter og 1 svin. Aktiva var 39 rdl. 1 ort og beholdningen 17
rdl. 3 ort 8 sk.
I 1696 har Anders Schøller på sin brors vegne opbudt gården
til bygsel på tinget. Formodentlig er den ved denne leilighet bliit
bygslet til Peder, som har vært der i 1699 og muligens var en sønn
av Ingvald. Han var der ennu i 1718, og led da et stort tap, idet
svenskene synes å ha tatt omtrent alt, han eiet. Tapet beskrives
således:
Tilsammen 63 rdl. 48 sk.
Svenskene hadde i erstatning betalt 7 rdl.; men derav tok de
igjen 4 rdl. som brandskatt, da de trakk sig ut av bygden.
Det oplyses ved matrikuleringen i 1723, aat gården ikke har
skog, seter eller bumark, er «maadelig letvunden og frostagtig».
Utseden var 6 skjepper bygg og 2 tdr. havre, avlingen 12 sommer
lass vollhøi og 2 lass ekehøi og besetningen 1 hest, 3 kyr, 1 ung
naut, 5 sauer og 3 geiter. Tienden blev sått til 2 skjepper bland
korn, 4 skjepper havre — «ringe korn» og 6 mk. ost. Der blev
ikke foreslått noen fornadring i skylden.
----
480 Bind V
---
Efter Peder kom Anders Pedersen, muligens sønnen. Han hadde
før vært på Folioen og derefter på Ekren, hvor hustruen, Marit
Pedersdatter var fra. Ved skifte efter henne i 1738 er registrert
1 hest, 2 årskalver og et lite svin. På gården fantes 4 kyr; men
dem hadde enkemannen på leie — der var ingen, som hørte boet
til. Avlingen blev efter tiendeangivelsen beregnet til 5 tdr. 5 skjep
per bygg og 9 tdr. havre. Husene har vært i måtelig stand; ti
han fikk et åbotsansvar på 10 rdl. Aktiva og passaiva gikk akkurat
op i op med 17 rdl. 1 ord 15 sk. Det har altså vært ganske smått
for ham.
Anders blev samme år gift med Gjertrud Nilsdatter Jamt. Nu
først fikk han bygselbrev på gården av Kliiver 19 / u 1740, tgl. */a
1741. Hittil hadde han vel brukt den for avgift.
Da Sivert Flet var blitt kirkeeier, bygslet han Molden til Peder
Anderssen, rimeligvis foregåendes sønn. Han fikk bygselbrev •/•,
tgl. 8 /o 1744, men har ikke vært der lenge; ti Flet har utstedt
bygselbrev til Anders Olsen allerede 10 |->, tgl. 7 / 3 1740.
Da Jakob Steine i 1757 kjøpte gården av Ole Steine, blev der
foretatt en utskiftning således at et eng på sydsiden av Inna, Grude
enget, som før hadde vært brukt under Molden, blev lagt til Steine,
mens Bruvolløren på østsiden av elven blev lagt til Molden.
Jakob kom straks i konflikt med Anders Olsen, som tross
utsigelse ikke vilde flytte. Jakob førte vidner på, at han hadde
tilbudt Anders gården tilkjøps for, hvad han seiv hadde gitt; men
Anders vilde ikke gi mere enn 200 rdl. Og da Jakob siden vilde
flytte noen av sine eiendeler dit, nektet Anders ham adgang. Det
kom til prosess, og Anders har vel måtte flytte, hvorefter Jakob
brukte gården som eier, til han i 1765 solgte den til Lyng og siden
blev dennes bygselmann der ifl. bygselbrev av 7 /io 1765, tgl. -°h
1766.
Jakob bygslet Levring i 1770, og Lyng solgte i 1773 Molden
til Ole Olsen Levring. (Han var en eldre mann — var i 1736 under
navnet Ole Olsen Spillemand blitt gift med Mali Tomasdatter
Tromsdal). Både Ole og Mali døde samme år, som han hadde
kjøpt gården. På skiftet efter dem er registrert 1 hest, 2 kyr, 3 ung
naut, 6 geiter, 6 sauer og 1 svin. Gården blev verdsatt til 200 rdl.;
men det var heftelse på den for 200 rdl. til Ole Larssen Steine
nordre. Aktiva og passiva balanserte nøiaktig med 323 rdl. 2 ort 5 sk.
På skifteauksjonen kjøpte Ole Mikkelsen Stuskin gården i 1774
og brukte den som eier, til han i 1791 solgte den til Tonning. Han
har nok vært nødt til å seige; ti det heter i skjøtet at kjøpesummen
er likvidert i gjeld ifølge obligasjon av 8 A 1774 og senere erhvervet
dom, og forøvrig synes han stadig å ha vært i økonomiske vanske
ligheter — har vært stevnet for gjeld flere ganger. Han blev nu
----
481 Bind V
---
på gården som leilending, inntil han i 1807 opgav den for sønnen,
Johan Olsen, mot kår. Johan fikk bygselbrev av Miiller 2n /*> tgl.
4 h 1807. Den eldste sønn, Bård Olsen, hadde i 1796 lyst odelsrett
til gården; men noen innløsning blev dt ikke av.
Molden hadde i 1835 en besetning på 1 hest, 3 storfe, 8 sauer
og 6 geiter og en utsed av X> td. bygg, 3 tdr. havre og 2 tdr.
poteter.
Ved skifte i 1840 efter Johans hustru, Eli Jonsdatter, er bare
registrert 1 hest, 1 ku og 5 geiter. Johan Olsen døde i 1843. Søn
nen, Jon Johansen, hadde da hatt gården i bruk det siste år. Ved
skifteauksjon efter Johan i 1843 blev aktiva 49 spdl. 77 sk., mens
passiva var 207 spdl. 36K sk., hvorav 115 spdl. 100 sk. var obli
gasjonsgjeld til Nikolai Jenssen.
Efter Jon Johansen har Jakob Olsen Jermstad tatt gården i
bruk. (Se Jermstadætten). Han har den '/» 1849 fått avgiften
nedsatt til 16 spdl. årlig. Gården hadde i 1865 en besetning på
2 hester, 6 storfe, 12 sauer, 4 geiter og 1 svin og utseden var
Vi td. bygg, 6 tdr. havre og 5 tdr. poteter. På en husmannsplass
føddes 3 sauer og såddes Yi td. havre og 1 td. poteter. I 1875 var
besetningen 2 hester, 5 kyr, 1 ungnaut, 16 sauer og lam, 9 geiter 1
og kidd og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 7 tdr. havre og 7 tdr.
poteter. På plassen Moldenget føddes 1 ku, 1 ungnaut, 4 sauer,
2 geiter og 1 svin og såddes V-i td. bygg, Vi td. havre og 2X> td.
poteter.
Fra "/« 1885 var det meningen at Anders Jakobsen skulde bruke
Molden «paa faderen, Jakob Olsens, vilkaar, saalænge faderen
lever». Men Anders er nok ikke kommet til å benytte sig herav; ti
nøiaktig likelydende kontrakt er siden utstedt til en annen sønn,
Jakob Jakobsen, og han har siden brukt den. Den 13 / 3 1918 kjøpte
han den av Verdalens kommune for 4600 kr. og fikk skjøte 28 /4 1921.
Fr as kilte par ter:
Granheim, skyld 23 øre, blev ved salget av Molden undtatt til
skolejord.
Moldenget, 25 øre, blev undtatt, da det kan overdemmes, om
Dillfossen skal reguleres.
Solheim, et småbruk, har Jakob Molden solgt til sønnen, Jakob
Jakobsen.
STEINE
Gårdsnr. 241 og 242.
Nav net: Uttales: stein\ — a Stæini 1313, af Steine, Stein 1491.
Stene 1520. Stein 1530. Stenn 1559. Stenne 1590. Stene 1610.
Steenne 1626. Stenne 1664. Steene 1723. ----
482 Bind V
---
Steinn; navnet sikter her utvilsomt til det østenfor gården lig
gende høie, isolerte berg, Stelnsvettaberget. Nutidsformen er utgått
fra dativen Steini.
Eiere: Det er sannsynlig at Steine i første halvdel av det 13.
årh, eiedes av Vegard av Varadal, som var gift med Inga fra Var
teig (Inga Kongsmor, mor til kong Håkon Håkonssønn).
Skylden: Gården har — iallfall helt fra begynnelsen av 1500-
årene — vært delt i to, formodentlig svarende noenlunde til de
-enere Steine nordre og søndre. De kalles i 1700-årene tildels også
Øster- og Vester-Stene.
Skylden var i 1650 1 sp. 12 mkl. for hver av dem. Før 1665
er den forhøiet til det dobbelt, 2 sp. 1 øre, hvilken skyld Steine
nordre beholdt til i 1836, da den blev sått til 12 dal. 1 ort 3 sk.
Steine sondre blev i 1701 avfelt til det halve, 1 sp. 12 mkl.
(approbert 25 / b 1703). Fra 1836 blev skylden sått til 12 dal.
3 ort 4 sk.
I 1907 var skylden for:
Steine søndre mk. 17,84 i ét bruk.
Steine nordre mk. 21,80, fordelt på 13 bruk, hvorav:
Bruksnr. 1: Steine nordre mk. 5,00.
Bruksnr. 2: Steine østre » 10,21.
I Gautes jordebok finner vi under «Stolssens landskyld» føl
gende:
«Af Steine åtte stadren fyr ther j (H) oris leigo oc nw bytte
wij wnder staden ij øris high fore Slappegarde, er nw Stein
b. f. iij (2#) øre.»
Altså har X> øre i Steine før Gautes tid (1475) vært erkebispe
gods, og Gaute har yderligere makeskiftet til erkestolen 2 øre mot
Slapgård, så den på hans tid har eiet ialt 2% øre i gården. Den
har imidlertid nokså snart skilt sig ved denne eiendom; ti den findes
ikke i Olav Ingebrigtssønns jordebok.
Dessuten var allerede på Gautes tid 1 øre i gården krongods.
En del av gården har tilhørt Bj eiker ne på Østråt, og endel
Bakke klosters gods, dog visstnok først lagt til dette efter reforma
sjonen, da godset var bortforlenet. Den kan neppe ha hørt til det
oprindelige klostergods; ti den blev ikke med da dette i 1675 blev
solgt til Marcelis.
Endelig tilhørte en landskyldspart på 1 øre 12 mkl. Reins
kolsters gods; den blev i 1675 solgt til Marcelis og har vel således
tilhørt klostergodset helt fra den katolske tid.
Henimot midten av 1600-årene har således eiendomsfordelingen
vært følgende: ----
483 Bind V
---
Steine søndre: Bakke kloster 1 øre 12 mkl. og bygselretten.
Reinskloster 1 » 12 »
Krongods 12 »
1 sp. 12 mkl
Tilsammen
og bygselretten.
Steine nordre: Bjelkegods
Krongods
1 sp.
12 »
Tilsammen
1 sp. 12 mkl
Slik var forholdet i 1650, kun med den forskjell at bygsel
retten over begge gårdene tilhørte Kasper Kristofersen Schøller,
som formodentlig har fått dem som brukelig pant.
Omkring 1660 har Kr onen atter gjenerhvervet gårdene og er
blitt eier av hele Steine nordre, hvis skyld nu var 2 sp. 1 øre efter
forhøielsen. Ved en auksjon over krongods i 1754 blev denne gard
solgt til opsitteren Ole Larssen og har siden vært brukernes eien
dom.
Ved skyldforhøielsen av Steine søndre synes bare Kronens part
å være blitt forhøiet, ikke Reinsklosters. Fordelingen for denne
gard blev således i den følgende tid:
Krongods 1 sp. 2 øre 12 mkl.
Reinskloster 1 » 12 »
1 » 12 »
Tilsammen 2 sp. 1 øre.
Ved skjøte av 30. mai 1666, utstedt av statsholder Ulrik
Fredrik Gyldenløve efter kongelig befaling om å seige endel kron
gods, blev Kronens 1 sp. 2 øre 12 mkl. solgt til «erlig og velagt
mand Aacke Joensen Houg», lensmann i Verdalen. Han betalte
«saa meget udj voris kiøb og foreening komb», heter det i skjøtet.
I 1671 erhvervet fogd Liv Borch gården, rimeligvis i Åge Haugs
dødsbo, og fra ham gikk den i arv til sønnen, Liv Livsen Borch,
som under 8 / 6 1698 skjøtet den til vicepastor Tomas Svendsen
Scheen. Ved tinglesningen "Ao samme år protesterte fogd Nils
Mejer mot salget, idet han påstod å ha tidligere tinglest skjøte.
Under 28 /4 1700 fikk dog Scheen også skjøte av Mejer på 4 mkl.
i gården, som denne var berettiget til; begge skjøter er tinglest
25 /6 1700.
Scheen pantsatte i 1711 sitt gods til rektor mag. Nils Krog, og
ved auksjon i dennes dødsbo kjøpte justitsråd Åge Hagen hans garde
i Verdalen ifl. skjøte av "/« 1744. Efter Hagens død gikk Steine
med flere garde i Verdalen ifl. testamente i arv til hans søsterdatter, ----
484 Bind V
---
Anne Marie Aussig og efter henne til major Aussig, som i 176 S
solgte dem til generalauditør Kjend} og kaptein Bay. Således kom
Steine søndre inn i Verdalsgodset, som den så fulgte til i 1925, da
den blev delt i to: Steine søndre og Steine vestre.
Steine søndre blev da av Verdalens kommune solgt til opsitteren,
Johan Johannessen og Steine vestre til Ole Edvardsen Åsan.
STEINE SØNDRE
Gårdsnr. 241.
Brukere: Maritte har i 1520 betalt 1 lod sølv i tiendepenning
skatt for den ene av de to Steine-gårder. Hvem av dem er det
umulig å si noe bestemt om.
I ledingsmanntallet for 1549 nevnes kun én opsitter på Steine,
og han har vel kanskje snarest brukt den annen gard. Det var
utvilsomt også den gang to brukere; men det er meget almindelig
at kun den ene står opfort for ledingen av hele gården.
I 1559 het opsitteren Siurd.
Fra begynnelsen av 1600-årene og til første halvpart av 1620-
årene het opsitteren Erik. I hans tid blev Steine skanse anlagt på
gårdens grunn. Erik var muligens en sønn av Siurd. Efter Erik
kom nemlig atter en Siurd, rimeligvis sønnesønn av den første. I
1645 er enken bruker av gården.
Før 1650 er E/ting Tomassen kommet dit, sannsynligvis ved
ekteskap med enken. Han var i 1666 53 år og hjemme på gården
var da to sønner Erik Siurdsen, 30 år, og Tore Siurdsen, 21 år.
De var utvilsomt sønner av den forrige opsitter, og Erik, den eldste,
tør være opkalt efter sin bestefar, som antagelig har vært oven
nevnte Erik; alt passer godt sammen.
Gårdens besetning i 1657 var 4 hester, 28 storfe, 8 geiter, 28
sauer og 4 svin. Kvegskatten var 3 rdl. 16 sk., den største i Vuku
sogn og den næststørste i hele bygden, idet kun Lein hadde den
større.
Ved matrikuleringen i 1669 blev tienden sått til 2 tdr. bygg og
4 tdr. havre, ledingen til 1 rdl. og småtienden til % rdl. 6 sk.
Skylden blev foreslått nedsatt til 2 spand.
Elling opføres som bruker ennu i 1689; men i 1690-årene er
der kommet en ny, Arnt Pedersen. Han søkte i 1700 om åfå
gården antatt som gjestgiveri og slettet av legdsrullen, rettigheter
som Østgrundan hittil hadde hatt. Han begrunner andragendet
med at han «om noget ufredeligt skulde påkomme, det Gud den
allerhøieste naadeligst afvende, da har oftest at formode en og
anden besværlighed mere end andre mine konsorter». General
major Vibe kunde ikke forstå, hvad besværlighet denne bonde kunde ----
485 Bind V
---
ha i ufredstider mere enn andre. Tvertimot måtte de tropper, som
i tilfelle skulde besette skansen, være ham til mere nytte enn skade
ved å skaffe ham inntekter av oltapperi «og anden næring han
derved kunde have».
Imidlertid kom ufreden, og dessverre var det ikke våre tropper,
men de svenske, som kom til å holde skansen besatt hele førjuls-
Sør Steine, sett fra sydvest 1920. Fot. E. Musum.
vinteren 1718 fra 12. september til over nyttår. Og det fikk nok
Arnt føle, idet gården var en av dem, som led allerverst. Tapet
opgis slik
5 stuer opbrent og skigarden
overalt ruinert og opbrent . .100 rdl. — sk.
10 kyr 35 » — »
Korn og høi, altsammen ned
revet og nedtrådt 150 » — »
2 kviger og 1 okse 6 » — »
20 småfe 10 » — »
5 kidd og 1 kalv 1 » 48 »
1 hest .. . 8 » — »
3 skjud 12 » — »
9 svin 10 » — »
Gårdsredskap 8 » 24 »
Seng- og gangklær 20 » — »
Matvarer 15 » 48 »
Kontant i brandskatt 3 » — »
Tilsammen 379 rdl. 24 sk.
----
486 Bind V
---
Svenskene hadde betalt 9 karoliner, som de siden tok igjen som
brandskatt.
Dessuten hadde husmannsenken efter Ole Moen mistet:
1 ku 3 rdl. 48 sk
1 svin 2 » — »
lalt 5 rdl. 48 sk
Som for nevnt var gården efter ansokning av 9 /4 1701 fra eieren.
pastor Tomas Scheen, blitt avfelt. Som grunn for andragendet
anføres at gården ikke alene tar skade av Inselven, men også er
optatt av Steine skanse.
Ved matrikuleringen i 1723 hadde gården 1 husmann, som
sådde 1 bismerpund, litt sagtommerskog med hustømmer, brenne
og gjerdefang til husfornødenhet, seter 3 mil fra gården, måtelig
bumark. Den betegnes som «temmelig letvunden, mislig til korn og
frost undergiven». Utseden var 2 tdr. bygg og 10 tdr. havre,
avlingen 40 sommerlass vollhøi og 8 lass ekerhøi og besetningen
3 heste, 9 kyr, 7 ungnaut og 12 sauer. Skylden blev foreslått for
høiet 1 øre «formedelst gaardens underliggende skoug, hvorved
opsidderen ved tømmerhugst har leilighed at fortiene noget».
Arnt Steines kone døde i 1728, 74 år gammel, hvorefter han
opgav gården, som mag. Nils Krog derpå bygslet til Ole Rasmus
sen Jøsås (bror av Beret Rasmusdatter Steine nordre). Ole fikk
bygselbrev 8 /a, tgl. 8 / 7 1728. Han var dragon på gården og hadde
visstnok vært der siden sitt giftermål i 1714.
Ole Rasmussen døde i 1756, 73 år gammel. Han hadde noen
år forut opgitt gården for svigersonnen, korporal Ole Olsen Melby
(bror av Lars Olsen Steine nordre), som var gift med datteren
Gollaug. Ole Olsen fikk bygselbrev av justitsråd Åge Hagen 19 /*,
tgl. 5 / B 1748. Av Ole Rasmussens øvrige barn kom Jakob til
Molden, som han kjøpte i 1757, og senere til Levring; han var
gift med Anne Villumsdatter Volen. En annen sonn, Tomas, var
en slyngel og en slagsbror, som på et og samme ting (høsttingei
1748) sees å være tiltalt for: 1) slagsmål med Jon Tromsdalen,
2) slagsmål med Anders Finn (begge i et bryllup på Levring),
3) utilbørlig opførsel på høsttinget året i forveien og 4) usømmelig
opførsel mot sin far. Hans videre skjebne er ukjent. (Kom til
Snekkermoen).
Ole Olsen døde i 1773. På skiftet efter ham er registrert 4
hester (iberegnet dragonhesten), 8 kyr, 14 ungnaut, 19 geiter,
8 sauer og 2 svin. Utseden var dette år 3 tdr. bygg og 10 tdr.
havre. Aktiva var 215 rdl. 3 ort; men der var megen gjeld, så
beholdningen blev bare 61 rdl. 1 ort 12 sk.
----
487 Bind V
---
Den eldste sønn, Ole Olsen, som ved farens død var 21 år, har
formodentlig nu straks overtatt gardsbruket og drevet gården på
morens bygsel. Han kan ikke sees å ha fått noen bygselseddel.
Moren, Gollaug, døde først i 1808 i den hoie alder av 82 år,
ved skiftet efter henne oplyses at boet ikke eiet noe som helst uten
litt klær, som ikke på langt nær strakk til begravelsen. Avdød.. 1
hadde vært i brod hos sønnen, som sått i stor fattigdom og bety
delig gjeld. Skifteomkostningene belop sig til 16 rdl. 1 ort 4 sk.;
men der fantes intet til utlegg.
Det fremgår herav at det har vært smått for Ole. Uhell var
han også rammet av: Således hadde han i begynnelsen av 17 c >0-
arene på 2 år mistet 5 hester i snive, så han ikke uten under
støttelse kunde anskaffe dragonhest, hvorfor han av fogdkassen
måtte få et forskudd på 70 rdl.
I 1814 bygslet Verdalsgodsets daværende eier, Miiller, gården
til Lars Larssen Foss. Ole Olsen fikk kår og dode scm ungkar og
kårmann på Steine sondre i 1831. «Leved i mange år som en
nomad», heter det om ham i kirkeboken. Lars' bygselbrev er a\
1 4, tgl. "/s 1814. Han blev nodt til å gi fra sig gården, fordi han
hadde hugget ulovlig i dens skog. Godsets eier var den gang gros
serer Meincke, og dennes fullmektig, dyrlæge Dahl, frafalt tiltale
ved et forlik av 7 /e 1820, hvorved Lars forpliktet sig til å fravike
gården mot en erstatning av 90 spdl. og efter 1 års utsigelse,
samt at han fant sig i at husmannsplassen Skansen og kårplassen
Bruvoldbakken skiltes fra gården, således at avgiftene av disse
svartes til landdrotten istedenfor til gårdens opsitter. Lars hadde
nok også adskillige økonomiske vanskeligheter å kjempe med.
Meincke ønsket Holmen nedre til hovedgård for bruket. På
denne gard sått Kristofer Olsen, bror av Elling Olsen Steine nordre,
som bygselmann. Ved en kontrakt mellem Meincke og Kristofer,
datert V», tgl. 16 / 8 1828, gikk Kristofer inn på å opgi Holmen mot
et kår av denne gard. Meincke forpliktet sig på sin side til å
bygsle Steine til Kristofer med fritagelse for bruksdrift. Bygselen
skulde videre gjelde hans hustru, om hun blev enke og giftet sig
op. Hvis ikke Kristofer eller hustru benyttet retten til å bygsle
Steine, skulde en av hans døtre få den.
Kristofer Olsen fikk bygselbrev av Meincke "/i 1828, tgl. 16/ «
s. å., men kom aldri til å flytte til Steine, idet han døde på Holmen
allerede året efter; men hans enke, Anne Jonsdatter, overtok den
og døde der i 1835. På skiftet efter henne er registrert en besetning
på 3 hester, 4 kyr, 8 ungnaut, 10 geiter og 2 svin. Aktiva blev 682
spdl. 2 ort 7 sk. og beholdningen 310 spdl. 3 ort 14 sk.
Svigersønnen, Elias Olsen Skav hau gg, som var gift med dat
teren Anne Marta, overtok nu gården.
31 ----
488 Bind V
---
Den hadde i 1865 en besetning på 4 hester, 12 storfe, 30 sauer,
10 geiter og 3 svin og en utsed av 2H tdr. bygg, 12 tdr. havre og
12 tdr. poteter. På 2 husmannsplasser føddes 3 storfe og 12 sauer
og såddes Va td. bygg, 2 tdr. havre og 2% tdr. poteter.
Elias døde i 1866 og enken Anne Maria brukte gården til sin
død i 1875, hvorefter sønnen, Ole Eliassen overtok den.
Anne Marta Kristofersd.
Sør Steine.
I 1875 var besetningen 4 hester,
hvorav 1 under 3 år, 1 okse, 6 kyr,
1 ungnaut, 22 sauer og lam, 4 gei
ter og kidd og 2 svin og utseden 2
tdr. bygg, 12 tdr. havre og 14 tdr.
poteter. Der var 1 husmannsplass,
Skansen, med et husdyrhold på 1
ku, 1 ungnaut, 6 sauer og 2 geiter
og en utsed av V-i td. bygg, 2 tdr.
havre og 2H tdr. poteter.
Ole Eliassen brukte gården i 5
år, hvorefter han reiste til Amerika.
Erik Johannessen Jøsås overtok
gården i 1880 og brukte den til
1Q01; da blev Johan Johannessen
leilending der. Han var gift med en
søsterdatter av Eriks hustru. (Erik
hadde ingen barn).
I 1925 blev gården delt i to,
Steine søndre og Steine vestre.
Johan Johannessen kjøpte Steine søndre av Verdalens kommune
for kr. 19,000 og kår til Erik Johannessen og hustru, kåret verd
satt til kr. 2000 årlig.
Steine vestre blev i 1925 solgt til Ole Edvardsen Åsan for
kr. 12,300. Ole bygget hus der. I 1928 blev denne gard atter
delt. Verdalens kommune lot Ole Åsan beholde 20 mål omkring
husene, og resten blev solgt til handelsmann Nils Jonassen Steine
for kr.' 5200. Han har efter kontrakten plikt til å bygge hus
innen 5 år.
Fraskilt part:
Skansen, skyld 60 øre, er av Verdalens kommune solgt til Sevc
rin Johannessen Skansen for 4280 kr. ifl. skjøte av 20 /8 1921.
----
489 Bind V
---
STEINE NORDRE
Gårdsnr. 242.
Bruk ere: Maghen pa Stene betalte i 1520 1 kvintin solv oo
4 skilling i tiendepenningskatt. Han har formodentlig brukt
denne gard.
Steine nordre, sett fra nordvest 1929.
Fot. H. Anderson.
Jognn paa Steynn står i 1549 for 1 pund smør og 4 pund mel i
leding. Der finnes ikke flere opsittere på Steine i dette manntall,
sa dette er sikkert ledingen for hele Steine.
Under sikt og sagefall for samme år finner vi også «Joenn paa
bteynn for hanndt slog ein konne eynn lurckehug», hvorfor han
matte bote 1 daler. Og i skibsskattmanntallet av 155 Q har vi frem
deles (onn paa Stenn.
I begynnelsen av 1600-årene het opsitteren Tørris, rimeligvis en
sonn av Jon. Han hadde odel i Stuskin; formodentlig var hans
kone derfrå.
Omkring 1640 er han blitt efterfulgt av Jon Tørrissen, utvilsomt
sonnen. Han var i 1665 70 år gammel.
Gårdens besetning i 1657 var 4 hester, IQ kyr Q aeiter 21
sauer og 4 svin. ' ' 6
Ved matrikuleringen i 1660 blev tienden sått til 2 tdr bygg; op
4 tdr. havre, ledingen til 1 rdl. og småtienden til % rdl 16 sk
Der var humlehave. Skylden blev foreslått nedsatt til 2 spand,
hvilket begrunnes således- l
----
490 Bind V
---
«Disse forskr. Steene Gaarder ligger i Almue vej paa Jampte
landspas, i freds och feide tid megei betynget, derfor ei bedre
I 1689 het opsitteren Knut. Efter ham kom Ole Pedersen,
antagelig i 1690-årene. Hans forste hustru, Marit Pedersdatter,
dode i 1710, hvorefter han giftet sig med Ber et Rasmusdatter Josås.
Ole dode i 1716, og Beret giftet sig året efter med Lars Olsen
Melby, som kom til å bli på gården en lang årrekke, idet han levde
til 1753.
Også Steine nordre led betydelig kringsvinteren WlB, idet tapet
opgis således:
4 hus og skigarden opbrent . . 28 rdl. — sk.
10 tdr. bygg 22 » 48 »
Tilsammen 220 rdl. 48 sk.
I betaling hadde svenkene gitt 9 karoliner, som de siden tok
igjen.
I 1723 hadde gården 1 husmann, som sådde 1 bismerpund,
skog til gårdens fornodenhet, seter 1 mil borte, «temmelig» bumark.
Den angis å være «letvunden til korn, men tung effter hoe, mislig
til korn». Utseden var 2% td. bygg og 8 tdr. havre, avlingen 60
sommerlass vollhoi og 6 lass ekerhoi og besetningen 3 hester W
kyr 6 ungnaut, 4 sauer og 3 geiter. Angående skylden bemerkes
at «i henseende til gaardens hoe aufl og creaturer kunde dend vel
ansees til forhoielse, men saasom gaarden ligger under fieldet og
er mislig til korn, bliver dend ved sit forrige leie bestaaende».
Ifølge skjote av 10 /'i2 1747 kjopte Lars eiendommen Saukinn av
Iver Haugan og Kristen Volden. Den betegnes ved denne leihghe,
som en engslette og hadde en skyld av 6 mkl.
Lars var en velholden mann og drev gården godt: Ved en besik
tigelse i 1747 over dragonkvarterene oplyses, at den er i god stand
og har god skog.
----
491 Bind V
---
Ved skifte efter Lars i 1753 er foruten et solvbeger til 3 rdl.
og 3 solvskjeer registrert 5 tintallerkener og 3 tinfat samt en hus
postil. Besetningen var foruten halvparten i dragonhesten 1 hest
og 1 fol, 5 kyr, 6 ungnaut, 12 sauer, 6 geiter og 3 svin. Aktiva
var 263 rdl. 1 ort 1 sk. og gjeld fantes ikke, så beholdningen blev
247 rdl. 2 ort 19 sk. Der var det år utsådd 7 tdr. havre og IZA1 Z A
tdr. bvgg. Saukinn blev på skiftet verdsatt til 6 rdl. Angående
besetning og avling må bemerkes at sonnen, Ole Larssen, ved denne
tid brukte halve gården, som han hadde fått bygselbrev på '"-
1751, tgl. '/i 1752.
Ved en auksjon over krongods i 1754 blev Steine nordre (eller
Vester Steine) solgt for 430 rdl. courant til opsitteren Ole Larssen,
som fikk skjote :!1 .* 1754, tgl. 4 A 1755.
Som nevnt under Jøsås kjopte Ole i 1757 også halvdelen av
denne gard, som han derpå ifl. kgl. bevilling makeskiftet til Stikle
stad kirke mot Molden. Makeskifteskjotet er av *%« 1757, tgl. l ""l>
1758. Oles hensikt med dette makeskifte var å få bedre anledning
til å regulere sin eiendom, når han eiet begge gårder. Da han
allerede i 1757 atter skilte sig ved Molden ved salg til Jakob Olsen
Steine (sonn av Ole Rasmussen Steine sondre), fraskilte han det
tidligere under denne gard på sydsiden av elven liggende Grude
enget, som blev lagt under Steine, mens der til gjengjeld blev
tillagt Molden et på elvens ostside liggende eng, Bruvolloren.
Ved skjote av 14 > 1778, tgl. 2 % 1779, solgte han Saukinn til
generalauditor Kjerulf, hvorved denne eiendom gikk inn i Verdals
godset.
Da Ole Larssen døde, fikk enken, Beret Andersdatter Lein under
Vi 1783 kgl. bevilling til å sitte i uskiftet bo. I stiftamtmannens
påtegning på andragendet herom heter det at «hun er seiv bekjendt
for den, der ved at bestyre sit hus og bo vel, saa i den henseende
intet med grund kan være å erindre mod hendes ansøgning».
En av Oles sonner, Anders, kom til Jøsaas, en annen, Kristofer,
til Holmen nedre. Den yngste sonn, Elling Olsen, fikk av moren
skjote på Steine 2 7->, tgl. 15 / a 1797; kjopesummen var 2000 rdl. I
Ellings tid blev der den 81 / B 1801 avholdt deling av den skog og
utmark, som hittil hadde vært felles for Steine nordre og sondre.
Herunder blev der krangel om, hvorvidt delingen skulde skje efter
den eldre eller nyere skyld, idet som for nevnt Steine sondres skyld
var blitt nedsatt til det halve. Retten eraktet, at delingen burde skje
likt efter den eldre skyld, hvorimot Elling protesterte.
I 1804 tillot Elling Verdalsgodsets daværende eier, Else Lind
sal. Tonnings, som eier av Holmen sagbruk å legge en lense over
elven på Steine nordres grunn mot en årlig avgift av 3 ort.
----
492 Bind V
---
Elling var gift med Karen Jeremiasdatter Grimdan, enke efter
Anders Nilssen Vestgrundan, som var blitt myrdet i 1789. Hun
overlevet også Elling, som dode i 1844. Et par år efter delte hun
gården i to, idet hun ved skjoter av "/», tgl. "/« 1846, overdrog en
halvpart til hver av sine to sonner, Ole Ellingsen og feremias Elling
sen. Overdragelsessummen for hver part var 700 spdl. og kår. Den
halvpart, som Ole overtok, beholdt
navnet Steine nordre (gårdsnr. 242,
bruksnr. 1), den annen kalles i rna
trikulen Steine ostre (bruksnr. 2).
Skyldsetning av de to gårder blev
forst avholdt 5. oktober, tgl. 13.
desbr. 1855, hvorved Steine nordre
blev sått i en skyld av 6 dal. 14 sk.,
Steine ostre 6 dal. 13 sk.
/ v
Ole Ellingsen dode allerede i
1852, og sorinen, Elling Olsen, fikk
*ri& hjemmelsbrev på gården 24. januar.
Ék tgl. 5. februar 1856. Den hadde i
1865 en besetning på 2 hester, 8
storfe, 12 sauer, 8 geiter og 2 svin
og en utsed av 1 td. bygg, 10 tdr.
havre og 10 tdr. poteter. På 2 hus-
Ane Larsdatter Nord-Steine, mannsplasser foddes 1 hest, 2 storfe
g. m. Ole Ellingsen. og 8 sauer og såddes Yi td. bygg, 3
tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Elling var ugift. Det gikk ut med ham, og moren, Anne Lars-
datter Folio, tok gården igjen. Så blev den solgt ved auksjon til
Peder Ellevsen lndal for 024 spdl. 56 sk. og et kår til Anne av årlig
verdi 60 spdl. Skjotet er av "/• 1868, tgl. 4 A- 1869. Peder hadde
gården bare en kort tid og solgte den til sersjant Trond Trondsen
Jøsås, som hadde den et par år, og da han Josås vestre, solgte han
Steine for 1100 spdl. til Ole og Johannes Volen; da fulgte med en
merr til 100 spdl. og — en kårkjerring. Skjotet er utstedt av Peder
Ellevsen, da Trond Josås ikke hadde tinglest hjemmel på gården,
og det er kun utstedt til Ole Andosen Volen, datert 1M *, tgl. 19 / s
1874.
Ifolge folketellingen av 1875 var gården da bebodd av Lorents
Larssen, innerst og dagarbeider. Elling Olsen losjerte der og drev
som smed og snekker. Der var en besetning på 1 hest under 3 år,
1 ku, 4 sauer og 2 geiter og en utsed av 4 tdr. bygg, 8 tdr. havre
og 6 tdr. poteter. På de 3 gamle husmannsplasser Tronesvolden
nordre og sondre og Stubbe, hvorav de to forste nu var selveien
dommer, uten at der dog ennu var utstedt noe skjote, var besetnin- ----
493 Bind V
---
gen 1 hest, 5 kyr, 15 sauer, 8 geiter og 1 svin og utseden 1 td.
bygg, 4X> td. havre, x k td. havre til gronnfor og 8 tdr. poteter.
Ole og Johannes Volen solgte gården til Nils Jonassen Mønnes
den 3 /-> 1875 for 1500 spdl. (tinglest hjemmel er ikke utstedt). De
undtok fra salget skogstykket Sormarken — omkring 1000 mål.
Dette skogstykke delte de mellem sig, og det horer ennu til Volen.
Dessuten undtok de Steinsmoen, Vikdal, Stubbe og Bråttåen, som
senere er solgt til småbruk. Da Peder Ellevsen Indal solgte Steine,
undtok han fra salget gården Tronesvolden nordre, hvor han siden
bodde.
1 1877 overdrog Nils Jonassen gården for 4000 kr. til sonnen,
Jonas Nilssen, som fikk skjote av Ole Volen "/«, tgl. "/« 1882.
Sønnen, Severin Jonassen, overtok den i 1914 for 5000 kr. Han har
den ennu.
F ras kilte par ter:
Ved forretning av "/a, tgl. "/« 1875, er folgende parter utskilt
av Steine nordre:
Tronesvolden nordre, gårdsnr. 242, bruksnr. 3, skyldsatt for
2 ort 2 sk., ny skyld mk. 0,75, av Ole Andosen Volen skjøtet til
Peder Ellevsen for 600 kr. "/s, tgl. 16 / s 1882. Som ovenfor nevnl
hadde Peder undtatt eiendommen allerede da han solgte til Trond
Josås.
Tronesvolden søndre, gårdsnr. 242, bruksnr. 4, skyld 1 ort 23
sk., ny skyld mk. 0,68, av Ole Volen skjøtet til Olaus Olsen for 800
kr. 5 / 8 , tgl. 18 /* 1882. Olaus solgte den for 2000 kr. til Peter Olaus
Pedersen Skjørdal ved skjote av 19 / i, tgl. 8 / 2 1889.
Bråttåenget, gårdsnr. 242, bruksnr. 5, skyld 21 sk., ny skyld
mk. 0,30, av Ole Volen skjøtet for 800 kr. til Baro Ulriksen ls / 8 ,
tgl. 16 ' 8 1882.
Stubbe, gårdsnr. 242, bruksnr. 6, skyld 1 ort 12 sk., ny skyld
mk. 0,32.
Steinsmoen, gårdnr. 242, bruksnr. 7, skyld 1 ort 6 sk., ny skyld
mk. 0,44, av Ole Volen skjøtet sammen med Sørmarken ostre for
1000 kr. til Johannes Volen x % tgl. 16 U 1882.
Sørmarken, skyld 1 dal. 3 ort 17 sk., blev ved en ny skyldset
ningsforretning av 12 Ao 1881, tgl. 15 / 2 1882, delt ito parter, nemlig:
Sørmarken østre, gårdsnr. 242, bruksnr. 8, skyld 4 ort 8 sk.,
ny skyld mk. 1,54, av Ole Volen solgt sammen med Steinsmoen til
Johannes Volen.
Sørmarken vestre, gårdsnr. 242, bruksnr. 9, skyld 4 ort 9 sk.,
ny skyld mk. 1,54. Denne part beholdt Ole Volen. ----
494 Bind V
---
Steine østre, sett fra sydvest 1929. Fot. H. Anderson
STEINE ØSTRE
Gårdsnr. 242, bruksnr. 2.
Jeremias Ellingsen var første gang gift med enken Ingeborg
Olsdatter Skei. Hun var fra Midtgrundan og hadde i forste ekte
skap med Ellev Skei en datter Mette, som blev gift med Tomas
Grundan. Jeremias Steine og Ingeborg hadde en sonn, Elling. Elan
Marit Olsdatter Nord Steine,
g. m. Jeremias Ellingsen.
Ingeborg hadde en sonn, Elling. Han
blev opfostret hos sin faster, Anne
Andersdatter Reppe (datter av An
ders Nilssen Vestgrundan og Karen
Jeremiasdatter). Elling fikk Reppe
og bodde der til sin dod. Han var
en tid ordfører i Verdalen.
Jeremias Ellingsen giftet sig
annen gang med Marit Olsdatter
Midtgrundan, søster av hans forste
kone. Hun hadde for vært gift med
Peter Midtgrundan og hadde med
ham sonnen Johan Petersen. Denne
kjopte Steine ostre av Jeremias El
lingsen ifl. skjote av 11. august, tgl.
16. novbr. 1800. Kjopesummen var
1100 spdl. og kår.
Gårdens besetning var i 1865 2
hester, 8 storfe, 10 sauer, 10 geiter
og 2 svin og utseden 1 td. bygg, 10
tdr. havre og 10 tdr. poteter. ----
495 Bind V
---
I 1875 var besetningen 3 hester, 9 kyr, 3 ungnaut, 18 sauer og
lam, 13 geiter og kidd og 3 svin og griser og utseden V 4 td. rug, 1 %
td. bygg, 12 tdr. havre, 1 td. havre til gronnfor og 12 tdr. poteter.
På husmannsplassene Lille Molden og Stubbe foddes 1 ku, 10 sauer
og 11 geiter og såddes tø td. bygg, 1 X td. havre og 5 tdr poteter.
I 1908 overdrog Johan Petersen gården for 10,000 kr. til
sonnen, Marius Johansen, som eier og bruker gården nu.
DILLAN
Gårdsnr. 243.
Navnet: i Dyndwm 1520. Dillinn c. 1550. Dillum, Dillen Hi 10
Dillum 1664. Dihlum 1723.
Stottet til fcrmen fra 1520 antas at navnets oprindelige form
er Dynjandi, den donnende, dronnende, hvilket navn egentlig må
ha tilhort en eller flere av den rekke fosser, som Inna danner ved
gården, eller måskje hele denne del av elevelopet. Den nuværende
ferm må være opstått ved at forst nj er gått over til nn (likesom i
V innan av Vin/ar), hvorpå dette ved dissimilasjon på grunn av det
folgende n er gått over til //. Dyndwm i 1520 må vel da antas for
feilskrevet for Dynjandwm. At navnet nu boies som flertallsord i
bestemt form er ingen avgjorende innvending mot denne forklaring,
da der også ellers finnes eksempler på at en sådan boining er
opstått ved misforståelse. Det samme navn Dynjandi finnes også
i Eidsberg, nu Dynjan, nær en liten foss, og vist også i Dønnnm
i Surendalen ved en fossende elv og i Dynjane i Tveid ved en foss i
Topdalselven. I en sammensetning har man det samme ord i Dyn
jandaskei'6, nu Dønski i Bærum.
Skylden: Den gamle skyld var 2 ore 12 mkl., fra 1836 9 dal.
13 sk., i 1907 14,92 mk. i ét bruk.
Eiere: Gården tilhørte i middelalderen Reins kloster, blev ved
reformasjonen krongods, pantsatt til Gabriel Marcelis og 2H U 1675
skjotet til Johan Marcelis. Ved skjote av *,» 1705 har eieren av
Reinsklosters gods solgt Dillan til enken ejter kancelliråd Drejer
— hun fores iallfall som eier i slutten av 1720-årene. Fra henne
er den gått over til Bernhard Ludvig van Simmern. Forresten er
eiendomsforholdene nce uklare i den forste tid, efter at gården var
skilt fra Reinsklosters gods — formodentlig har den vel vært som
«brugelig pant» på flere hender.
Ved auksjon i van Simmerns dodsbo kjopte krigsråd Åge Hagen
Dillan med underliggende sagsted fer 121 rdl. og fikk skjote n ls,
tol. 8 / fl 1735. ----
496 Bind V
---
Ved Hagens død gikk hans gods i arv til søsterdatteren, Anne
Marie Aussig. Efter hennes død solgte major Aussig i 1768 godset
til generalauditør Kjerulf og kaptein Bay, hvorved Dillan gikk inn
i Verdalsgodset, som den siden har fulgt. Den tilhører nu Verdalens
kommune og er fremdelts leilendingsgård.
Brukere: Jon j Dyndwm har i 1520 betalt 1 kvintin sølv i tien
depenningskatt. Han står under «Skenne» d. e. Auskin sogn. Den
Fot. H. Anderson
samme Joenn på Dyllum har vi nok i 154 Q, da han står for 8 mk.
smør og % vog mel i leding.
I begynnelsen av 1600-årene het opsitteren Tord. Han skattet
for 2 øre odelsgods; men det tør vel ha vært i en annen gard; det
er lite sannsynlig, at noe av Reinsklosters gods var avhende! den
gang.
I 1615 het opsitteren Jon — muligens en ætling av den første
Jon —og i 1620 Haldo. Den siste var der ti! begynnelsen av
1660-årene.
Gårdens besetning i 1657 var 2 hester, 11 kyr, 5 geiter og
10 sauer. ■
Opsitter i 1665 var Oluf; han var 37 år gammel. Han har ikkt
vært der mange årene; for allerede i 1668 er enken (Elen) bruker.
Ved matrikuleringen i 1669 er tienden sått til 1 td. bygg og
2 tdr. havre, ledingen til % rdl. og småtienden til 1 ort 8 sk.
hommelhaug,» heter det bare; skogen har man altså ikke
funnet det verd å nevne. Men gården må ha vært i forholdsvis ----
497 Bind V
---
god stand; ti den var en av de få, hvis skyld blev foreslått forhøiet,
nemlig til 1 spand.
Fra 1680-årene har en Ole brukt gården. Han døde i 1705,
og nu blev enken Sara sittende der en lang rekke år på mannen?,
bygsel. Hun døde i 1756 i sitt 95. år. I krigsåret 1718 har hun
hatt meget å stå i: Gården blev slemt medfart av fienden, og på
grunn av sin nærhet ved Steine skanse, måtte den også yde bidrag
til vår egen krigsførsel: Skaden opføres som følger:
Skade på husene samt ski
gard og kornstaur opbrent 12 rdl. — sk.
Seng-, gangklær og innbo 8 » 48 »
Tilsammen 78 rdl. 24 sk.
Og av de norske tropper var tatt:
1 stabel bak, opkjørt til Steine skanse 8 rdl.
Vx stabel gode bord, opført og gjort
flater av 20 »
Tilsammen 28 rdl.
Altså et samlet tap på 106 rdl. 24 sk., hvilket må ha vært
meget følelig for opsitteren på Dillan den tid. Svenskene hadde
betalt 3% rdl. for det, de tok; men siden tok de disse penger
tilbake igjen.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses gården å ha 1 husmann,
som sår 1 vog. Der var skog til gårdens fornødenhet og noe til
sagtømmer, seter 2 mil fra gården, liten bumark, en fjellslette,
hvorfor betaltes 6 sk. Gården betegnes som «tungvunden og mis
lig til korn». Utseden var 1 td. bygg og VA tdr. havre, avlingen
20 sommerlass vollhøi og 4 lass ekerhøi og besetningen 2 hester,
4 kyr, 2 ungnaut, 8 sauer og 4 geiter. Tienden blev sått til 2 skjep
per blandkorn, 6 skjepper havre og 8 mk. ost. Gården må frem
deles ha vært i forholdsvis god stand; ti skylden blev foreslått
forhøiet 6 mkl., hvilket begrunnes med «denne gaards leilighed
for opsidderen ved skougen at fortiene noget,» og da komisjonen
ved annen gjennemgåelse forhøiet skylden for endel gårder, blev
----
498 Bind V
---
Dillan yderligere forhoiet 6 mkl., altså ialt 12 mkl. På gårdens
grunn stod Dillansagen, hvor der årlig kunde skjæres 3 stabel
bord; den ble v sått i en skatt av 1 Vi rdl.
I 1730 har det vært åstedssak mellem Prestgård og Dillan.
Foranledningen var, at fru kancelliråd Drejer hadde kjopt husene
på plassen Indhaugen, som tilhorte Prestgård, og tilegnet sig under
Dillan plassens grunn og grunnleie fra 1715 av. Saken blev
påkjent i 1731 således, at Indhaugen med skog skulde folge Prest
gård. Siden fikk van Simmern, som var en slektning av fru
Drejer, av henne skjote på Dillan med Indhaugen, hvilket skjote
han lot tinglese på lagtinget, hvorfra det imidlertid fikk hjemvis
ningsdom. I 1733 fait endelig dom for, at Indhaugen skulde folge
Prestgård, og van Simmern blev domt til å betale de av hus
mannen oppebårne 18 rdl.
Sara Dillan drev naturligvis gården ved hjelp av sine hjem
meværende voksne sonner. Den ene av disse, tialdo Olsen, fikk
bygselbrev av Åge Hagen --» 1738, tgl. •/■ 1739. Han hadde den til
1766, da han opgav den for svigersonnen, Kristian Pedersen Møn
nes, mot et kår på 3 mål åker og for til 1 ku og 3 småfe. Kristian
fikk bygselbrev av Anne Marie Aussig 2 % 1766, tgl. 20 / a 1767.
Kristian Dillan dode i 1798. På skiftet efter ham er registrert
en besetning på 3 hester og 1 føl, 6 kyr, 5 ungnaut, 5 geiter,
34 sauer og 1 svin. Utseden var 1 td. bygg og 3 tdr. havre.
Aktiva blev 234 rdl. 3 sk. og beholdningen 84 rdl. 20 sk.
Hans eldste sonn kalte sig tialdo Daahl, og var den første
veterinærutdannede dyrlæge nordenfjells. (Se under: Dyrlæger).
Haldo Dahl bodde som dyrlæge forst hos Kliiver på Bjartnes.
Siden tok han bopel på Dillan, hvorav moren i 1808 hadde opgitt
halvparten, som han fikk bygselbrev på av proprietær Miiller %
tgl. Vs 1810. I 1812 overlot hun ham også resten mot et kår
på IYi tdr. bygg, 6 tdr. havre og for til 2 kyr og 4 småfe
Kontrakten er av 15 /«, tgl. "I* 1812. I 1803 hadde Verdalsgodsels
daværende eier, Tonning, bygslet 12 mål av gårdens utmark til
Nils Larsen Breding mot en årlig avgift av 2 rdl. og forpliktelse
til å forrette billig arbeide ved sagbrukene efter tilsigelse.
Skjont Haldo Dahl hadde offentlig understottelse for å studere
til dyrlæge, er det dog rimelig, at hans utdannelse har kostet for
eldrene endel. lallfall sees moren i 1801 å ha mattet pantsette
til Tonning gårdens losore og besetning for en gjeld på 110 rdl.,
og det er meget, som taler ler, at dette skyldes utgifter for sønnen.
Tross at Haldo Dahl hadde et meget stort distrikt, hele det
nordenfjelske Norge, var det neppe store inntekter, han hadde, Qg
han blev aldri noen velstående mann. Han dode i 1827, og enken,
----
499 Bind V
---
Gurine Jonsdatter Brandsegg, fikk kgl. bevilling til å sitte i uskiftet
bo. I 1834 holdtes der skifte, hvorved registrertes en besetning
på 2 hester, 6 kyr, 2 ungnaut, 24 geiter, 22 sauer og 2 svin. Der
var tølvtoi for 17 spdl. 2 ort. Aktiva var 379 spdl. 4 ort 22 sk
og passiva 270 spdl. Gurine dode som kårenke på Dillan i 1845
Ved tellingen i 1835 var gårdens besetning 3 hester, 10 storfe,
12 sauer, 10 geiter og 2 svin og
utseden IH td. bygg, 10 tdr. havre
og 8 tdr. poteter.
En Arnt (i matrikulen av 1830
Andreas) Ingebrigtsen har nu halt
gården en tid, visstnok uten kon
trakt. Den -V 1836 har Nikolai
Jenssen forpaktet til Nils Larsseu
Dillvaldet for 3 år Dillan dam
plass med hus og tilliggende plass
undtagen engstykket Lilleenget, den
del av Dillans innmark, som lå neden
for de nordøstlige bakker, og som
Jenssen hadde undtatt ved gårdens
overdragelse til Arnt Ingebrigtsen,
samt plassen Dillvaldet, for en årlig
avgift av 24 spdl.
Den 31 / i 1848 blev Dillan forpak
tet til Jeremias Iversen Årstad for
10 år, «således som den i de sidsfe
Jeremias Iversen Dillan og
hustru Ingeborg Anna Olsdtr.
to Aar af ham har været brugt, nemlig uden Pladsene, uden Enget
ved Reppe og uden Marken eller Moen mellem Pladsene og Holmen
- Avgift 25 Spdl., 2 Tdr. fuldkommen godt 5 Vogs Byg, 5 Tdr.
Havre og 10 Tdr. Poteter at levere Høst eller Vaar efter Aars
tidens Beskaffenhed.» (Se Garnesætten).
Ved skifte i 1848 efter Jeremias Iversens hustru, Malena Lars
datter, er registrert en besetning på 3 hester, 4 kyr, 4 ungnaut
13 sauer, 4 geiter og 2 svin. Aktiva var 241 spdl. 21 sk. og
beholdningen 133 spdl. 4 ort 10 sk.
I 1862 er halve Dillsagplassen bortleiet til Elias Olsen for 1 år
— avgift 6 spdl. Samme år er Dillenget eller Smedplassen under
Dillan bortleiet til brukssmed Anders Mikkelsens enke for 1 år
mot samme avgift, som avdøde hadde svaret, 12 spdl. Enkeu
hadde da plikt til å sørge for sine stedbarn.
Gårdens besetning var i 1865 2 hester, 8 storfe, 14 sauer og
6 geiter og utseden 1 td. bygg, 10 tdr. havre og 10 tdr. poteter.
Der var 4 husmannsplasser:
I—2: Dillsagen, 3: Lilleenget, 4: Dillenget.
----
500 Bind V
---
På 3av disse var besetningen 1 storfe og 15 sauer, og utseden
Vs td. bygg, 2V4 tdr. havre og 3% tdr. poteter. For den siste
er intet anført.
I 1875 var gårdens besetning 3 hester, 6 kyr, 4 ungnaut og
kalver, 27 sauer og lam, 13 geiter og kidd og 4 svin og griser og
utseden 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 10 tdr. poteter. På plassene
føddes 4 kyr, 2 ungnaut, 31 sauer, 5 geiter og 2 svin og såddes
% td. bygg, 4 tdr. havre eg 9 tdr. poteter.
Den 14 /4 1881 blev gården forpaktet til Iver Jeremiassen Dillan
for en avgift av 120 kr. og kår til foreldrene. Når en av disse
fait bort, skulde avgiften forhøies til 160 kr., og når den annen
fait bort, til 190 kr. Kåret var 5 tdr. havre, 2 tdr. bygg, 8 tdr
poteter og V± td. poteter sått samt for til 1 ku og 6 sauer eller
2 kyr og 4 sauer.
Iver brukte gården til i 1906. Han fikk da kår, men flyttet til
Dillmoen og bygget sig hus der, og der døde han i 1920. Han
hadde to sønner, som begge er i Amerika.
Efter Iver blev Sefanias Barosen Ulvillen leilending på Dillan,
og han bruker den som kommunens leilending ennu.
ØSTNES
Gårdsnr. 244.
Navnet: Uttales atfssnes. — Ewstness 1520. Axnes (!) 1559
Ousnes 1590. Østnes 1610. 1626. 1664. 1723.
Denne gard tillikemed de følgende, Mønes, Slapgården og
Bollgården østre, kan skjønnes å være opstått ved deling av en
gammel gard Nes, hvis navn også er bevart i Nessletta hos Aslak
Bolt om den slette ved elven, på hvilken disse gårder ligger. Denne
deling er iallfall foregått før 1430, formodentlig adskillig tidligere.
Efter formen i 1520 er der grunn til å anta, at gården oprindelig
har vært kalt Efsta Nes, d. e. den øverste gard Nes, hvilket senere
er blitt omtydet til Aust-, Øst-, da den tillike ligger østligst av
gårdene. Jfr. gårdsnr. 128.
Skylden: Gårdens skyld i 1650 var 1 sp. 2 øre. Ved forret
ning, approbert 25 /« 1703, blev den avfelt til 1 spand. Fra 1836
blev den 8 dal. 3 ort 5 sk., i 1844 avfelt til 8 dal. 1 ort.
I 1907 var den mk. 15,22, fordelt på 4 bruk, hvorav bruksnr. 1:
Østnes mk. 14,17.
Eiere: Gården har — så langt tilbake, som oplysninger rekker —
tilhørt Trondhjems hospitalsstiftelse. I 1828 blev den solgt ved
auksjon til Peder Olsen Foss av Støren; siden har den vært bru
kernes eiendom.
----
501 Bind V
---
Brukere: Niels pa Ewstness har i 1520 betalt X lodd sølv og
H mark i tiendepenningskatt. Han er opfort under «Skenne» (d. e.
Auskin) sogn.
I 1549 står Oluff på østnnis for 16 mk. smør og 1 vog mel
i leding, og i skibskattmanntallet av 1559 har vi Maritte på oxness,
opført mellem Holmen og Balgård.
Østnes, sett fra nordvest 1929. Fot. H. Anderson.
I begynnelsen av 1600-årene het opsitteren Nils, fra omkring
1620 og til begynnelsen av 1630-årene fon og fra midten av
1630-årene til slutten av 1650-årene Tomas.
Gårdens besetning i 1657 var: 2 hester, 14 kyr, 6 geiter,
7 sauer og 3 svin.
Opsitter i 1660 var Sevald Olsen, som formodentlig er kom
met til gården ved ekteskap med enken; ti hjemme var i 1666 en
sønn, Arne Tomassen, 19 år, samt en «knegt» (soldat) Hans
Tomassen, 21 år. Sevald var 41 år.
Ved matrikuleringen i 1669 blev tienden sått til \ { A tdr. bygg
og 3 tdr. havre, ledingen til 3 ort og småtienden til K- rdl. Der
var hurnlehave. Skylden blev foreslått nedsatt til 1X- spand.
Sevald opføres i skattemanntallet ennu i slutten av 1680-årene;
men i 1691 er Lars Villumsen, sønn på Jermstad, opsitter. Han
var formodentlig gift med en datter av Sevald Olsen; ti han har
kalt en av sine sønner Sevald.
Lars Villumsen døde i 1707, og sønnen Sevald overtok da
gården. En annen sønn, Villum kom til Volen. (Se Volenætten).
----
502 Bind V
---
Skaden på Østnes under svenskenes innfall i 1718 er opgitt
således:
Svenskene hadde betalt 5 rdl., som de tok igjen, da de ved
retretten brandskattet bygden.
Ved matrikuleringen i 1723 opgis der å være skog til gårdens
fornodenhet, seter i 1 mils avstand, måtelig bumark, en fjellslette
sått til 6 sk. årlig. Gården betegnes som «maadelig letvunden og
iemmelig til korn». Utseden var I I A td. bygg, 5 tdr. havre og
% bismerpd. grå erter, avlingen 26 sommerlass vollhøi og 4 lass
ekerhoi og besetningen 2 hester, 5 kyr, 4 ungnaut og 8 sauer. Skyl
den blev foreslått forhoiet 12 mkl., «i henseende till dens goede
aufvel».
Efter Sevald Larssens dod fikk sønnen, Lars Sevaldsen, bygsel
brev på gården av kancelliråd Sommer - 9 J5, tgl. 7 A» 1762. I 1760
oplyses, at landskylden da var 3 rdl. årlig, avlingen 16 lass høi,
utseden % td. bygg og 4—5 tdr. havre og besetningen 1 hest,
4 kyr og 3 småfe. Denne opgave er foranlediget ved en ordre fra
Kammerkollegiet om å undersøke de gårdes beskaffenhet, som var
blitt avfelt i skyld. Det gjaldt da ikke å opgi så meget, at skylden
blev forhøiet igjen, hvorfor ovenstående opgave utvilsomt er for
snau. Dette fremgår da også av skiftet i 1774 (like efter en uårs
periode) efter Lars Sevaldsens første hustru, Marit Larsdatter
Midt-Grundan. Der blev da registrert 2 hester (iberegnet dragon
hesten), 5 kyr, 4 ungnaut, 3 geiter, 6 sauer og 1 svin. Aktiva var
144 rdl. 2 ort 8 sk. og beholdningen 130 rdl. 2 sk. Og ved skiftet
efter Lars seiv i 1788 noteres 2 hester, 4 kyr, 5 ungnaut, 5 geiter,
10 sauer og 1 svin. Boet var da fallit, idet der innestod det første
barnekulls morsarv, hvorved passiva blev 144 rdl. 15 sk., mens
aktiva kun utgjorde 133 rdl. 3 ort 2 sk.
----
503 Bind V
---
Enken, Mali Mikkelsdatter, giftet sig snart efter med Ole
Eriksen Karnihus, som fikk bygselbrev på Østnes av rådmann
Fyhn % 1788, tgl. M /i 1789.
I 1814 gikk gården ut av den familie, som nu hadde brukt den
i over 100 år, idet hospitalsforstander Iversen forpaktet den for
3 år til løitnant Eilert Kristian Hegrem. Foruten de almindelige
jordeboksrettigheter, som var 5 spdl. 8 sk., skulde han betale 1 td.
sedebygg og 7 tdr. sedhavre årlig. Kontrakten er av "/», tgl. 7b
1819; endelig er den fornyet for Iår den 14 / 3 1822.
Hegrem var gift med Sille Marie Kliiver, datter av kaptein
Broder Vilhelm Kliiver på Bunes. Han blev fenrik i 1808 og
sekondloitnant i 1811 ved Nordenfjeldske skiloperbatalion, dode
i 1832.
I 1823 blev Østnes solgt ved offentlig auksjon til Peder Olsen
Foss av Støren, som fikk kgl. skjøte av ls /i 1823. Kjøpesummen
var 1351 spdl. samt jordavgift og kornrente på 6 tdr. 4 skjepper
sedebygg årlig til Hospitalsstiftelsen efter gjennemsnittet av de
siste 10 års kapitelstakst. Av kjøpesummen skulde en tredjedel
eller 450 spdl. 1 ort 16 sk. bli stående uopsigelig i gården.
Peder døde allerede året efter, at han hadde kjøpt gården, og
hustruen Ingeborg Embretsdatter døde i 1826. Eneste arving var
sonnen, Peder Pedersen, dengang 2 år gammel.
På skiftet, som først blev avsluttet i 1828, er registrert en beset
ning på 3 hester, 4 kyr, 4 ungnaut, 6 sauer og 2 svin. Gården
blev ved auksjon den 19 / 3 1827 solgt for 950 spdl. til Ingeborgs
bror, Nils Embretsen Moum av Støren, som fikk skjote 6 /a 1828,
tgl. 7 ,' 2 1829.
Peder Olsen efterlot sig adskillige midler, hvorav en god del
i utestående fordringer. Boets aktiva blev 1695 spdl. 3 ort 21 sk.
og beholdningen 654 spdl. 4 ort 16 sk. Blandt passivapostene var
gjeld til Hospitalsstiftelsen 588 spdl. 4 ort 17 sk. og opfostrings
bidrag til Nils Moum for arvingen efter 15 spdl. årlig i 10 år og
5 spdl. i 5 år, tilsammen 250 spdl.
Det blev siden prosess om dette skifte, idet der reistes påstand
om, at Nils Moum foruten de 950 spdl., han hadde gitt for gården,
også skulde overta den i gården stående uopsigelige gjeld til Hospi
talsstiftelsen. For dette talte, at denne gjeld i skifteforretningen
ikke var ført boet til utgift. Efter en overrettsdom av n U 1833,
hvori bestemmes, at «kjøpesummen skal beregnes til indtægt
med den sum, hvorfor den av boet befindes lovligen at være
solgt», holdtes i 1833 ny skiftesamling, hvor man da avgjorde, at
gjelden til Hospitalsstiftelsen måtte inngå i de 950 spdl., som
gården var kjøpt for. Arvingens part blev efter dette 606 spdl
1 ort 16 sk.
32
----
504 Bind V
---
Nils Embretsen overdrog ved skjøte av •/■ 1828 > tøl- '/■ 1829 >
gården for 1000 spdl. til Anders Iversen Støresengen, som igjen
makeskiftet den til Anders Olsen Vold mot gården Vold i Støren
ifl. skjøte av 31 / 3 1828, tgl. 7 / 2 1829.
Anders Olsen var en velstandsmann: På skiftet i 1834 efter
hans hustru, Siri Olsdatter, blev aktiva 1608 spdl. 1 ort 14 sk.
og beholdningen 1311 spdl. 3 ort; gården var da verdsatt til 800
spdl., og av gjelden til Hospitalen stod igjen 202 spdl. 3 ort 6 sk.
Den angis ved denne leilighet år om annet å kunne fø 3 hester;
14 —15 storfe og 30 småfe og å ha en utsed av 1 td. bygg, 14—15
tdr. havre og 15 tdr. poteter. Kornet gav 3—4 fold, potetene 7
Der var skog til skifang og brenne, fiske i Verdalselven og 4 hus
mannsplasser med en årlig avgift av 12 spdl. 4 ort foruten arbeids
plikt mot betaling. Havnegangen var ikke tilstrekkelig.
Den "/■ 1844 holdtes avfelningsforretning på Østnes. Ved
flommen i desember året forut hadde elven tatt ut betydelig både
på øst- og vestsiden, ialt ca. 6 mål jord, hvorefter skylden blev
nedsatt til 8 dal. 1 ort.
Ved skjote av % tgl. 7 / 2 1849, overdrog Anders gården til
svigersønnen, Johannes Ottersen, for 800 spdl. og kår.
I 1865 hadde gården en besetning på 4 hester, 10 storfe, 17
sauer, 7 geiter og 1 svin og en utsed av v s td. rug, 2 tdr. bygg,
12 tdr. havre og 10 tdr. poteter. Der var 5 husmannsplassen
1: Lillemarken. 2 Barlien. 3: Færgestuen. 4: Engsvehaugen.
5: Østnesenget.
På disse var besetningen 8 kyr, 35 sauer og 1 geit og utseden
Ys td. bygg, tdr. havre og 11% tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 4 hester, hvorav 1 under 3 år, 1 okse.
8 kyr, 2 ungnaut og kalver, 22 sauer og lam, 17 geiter og kid
og 4 svin og griser og utseden Ys td. hvete, !s td. rug, 2 tdr. bygg,
1 td. blandkorn, 12 tdr. havre, Ys td. erter og 10 tdr. poteter. På
de 5 husmannsplasser, hvorpå føddes 6 kyr, 1 ungnaut, 22 sauer,
12 geiter og 3 svin og såddes "/« td. bygg, 3% tdr. havre og
10 tdr. poteter.
Ved skjøte av 14 /*, tgl. "/■ 1877, overdrog Johannes Ottersen
gården til svigersønnen, Ole Johannessen Jøsds, for kr. 4000 og
kår. Selgerens datter, Ingeranna, skulde ha gjenkjøpsrett for
kr. 5600, hvis Ole vilde avhende gården, mens selgeren eller
hustru levde.
Ole Johannessen brukte Østnes til 1908. Sønnen, Odin Olsen,
overtok den da og hadde den til 1910. Da flytte! han til Snausen.
og hans bror, Olav Olsen, kjøpte Østnes. Han eier og bruker
den ennu. ----
505 Bind V
---
Fraskilte part er:
Øvre, gårdsnr. 244, bruksnr. 2, er fraskilt ved forretning av
B /., tgl. «,'« 1891, skyldsatt for 1 ort 21 sk. (ny skyld mk. 0,66)
og av Ole Johannessen Øst nes solgt for kr. 1000 til Olaus Olsen
ved skjote av "/», tgl. "/« s. å. Siden blev parten solgt til smed
Gøran Uff.
Senere er fraskilt Marken, bruksnr. 3, av Ole Johannessen solgt
til Sefanias Breding, og Engsvehaug, solgt til Gustav Jonsen i 1916.
MØNNES
Gårdsnr. 245, 246 og 247.
Navnet: Uttales: mø'nes. — Melness 1520. Menes, Mønes
1559. Mennes 1590. Menis 1610. Mennees 1626. Mønneß 1664
Mønnes 1723.
Oldnorsk: MeSalnes, den mellemste gard Nes, Mellem-Nes.
Skylden: Gården hadde i 1655 en samlet skyld på 2 sp. 2 øre.
Der var allerede dengang 3 opsittere, så delingen i 3 gårder kan
regnes fra før denne tid, seiv om der neppe ennu var gjennemført
noen fullstendig utskiftning iallfall mellem Mønnes nordre og
ostre. De enkelte gårdes skyld var:
Mønnes østre — sp. 2 øre, fra 1836: 2 dal. 1 ort Bsk
Mønnes nordre — » 2 » » — 2 » 1 » 8 »
Mønnes vestre 1 » 1 » » — 4 » 2 »16 »
Tilsammen 2 sp. 2 øre 9 dal. 8 sk.
I 1907 var skylden for:
Mønnes østre: mk. 3,84, fordelt på 2 bruk, hvorav bruksnr 1
Mønnes østre, mk. 3,46 —
Mønnes nordre: mk. 3,37, fordelt på 2 bruk, hvorav bruksnr 1
Mønnes nordre, mk. 3,20 —
Mønnes vestre: mk. 6,92 i ét bruk.
Eiere: Mønnes-gårdene har vært benefisert Værdalens prestc
bord, rimeligvis helt siden middelalderen.
Mønnes østre blev i 1874 solgt til Nils Anderssen Mønnes
Mønnes nordre i 1856 til Ole Olsen Balgård og
Mønnes vestre i 1894 til Nils Jonassen Mønnes.
Siden har gårdene vært brukernes eiendom.
Bruken: Erik Pa Melness har i 1520 betalt 1 lodd sølv og 3
skilling for jordegods, så han må ha eiet litt i gården. Og Erick
på Monnis står i 1549 for 1 pund smør og 4 pund mel i leding ----
506 Bind V
---
Enda ser altså gården ut til å være udelt. Men i skibskattmann
tallet av 1559 har vi 2 skattebonder: Taraldt på menes og Olaf f pa
mønes. Den ene av disse må da ha brukt Monnes vestre, den annen
Mønnes ostre og nordre, som ennu i begynnelsen av 1600-årene
ikke synes å ha vært delt, idet der på denne gard ennu i 1620 kun
opføres én leilending, Laurits (Lars) Kristensen. Men før 1630
er den delt; ti dette år opføres «enken» ved siden av Laurits som
opsitter. Fra denne tid av kan vi følge rekken av opsittere på alle
tre Mønnesgårdene.
MØNNES ØSTRE
Gårdsnr. 245.
Enken synes å ha sittet med bruken av denne gard ennu i 1635.
Så har hun rimeligvis giftet sig med en, som het Amund og som
hun formodentlig har vært litt for gammel for; ti allerede i 1637
har fogden «annammet Amund Monnes hans boeslod, som blev
Kongelig Majestæt tildomt, for han udi sit egteskab giorde hoer
karl af sig». Det hele belop sig, efterat all skyld og gjeld var betalt,
ikke til meie enn 11 % rdl. 18 sk. Amund vedblev dog å bruke
kården til i første halvdel av 1660-årene.
For denne gard finnes ingen opgave over kreaturholdet i 1657.
I 1665 er der istedenfor Amund kommet en, som het Siurd
Mikkelsen. Han var i 1665 25 år og er rimeligvis kommet til
gården ved ekteskap med formannens enke; ti i 1666 opføres som
sonner på gården Ole, Tore og Even Amundssønner, henholdsvis
14, 8 og 6 år gamle og utvilsomt sonner av den forrige opsitter.
Ved matrikuleringen i 1669 opfores Mønnes ostre og nordre
under ét nummer, men med 2 opsittere, Siurd Mikkelsen og Peder
Jonsen Tienden blev sått til 1 td. bygg og 1 % td. havre, ledingen
til X rdl. 16 sk. og småtienden til 1 '■> ort 4 sk. Humlehave fantes.
Der blev ikke foreslått noen forandring i skylden.
Efter Siurd har Arnt Amundsen, utvilsomt en sonn av oven
nevnte Amund, brukt gården. De tre Mønnes-gårde må dengang
ha ligget tett ved hinannen; ti de brente alle sammen natten til den
20. mai 1708. Ilden opkom ved uforsiktighet av en huskvinne
på den ene av gårdene, og det brente så grundig, at der ikke blev
et hus tilbake. Innbo og korn strøk også med. På ansokning fikk
de tre brandlidte opsittere stiftamtmannens bevilling av 5 /e 1708
til å «besøke folk i Trondhjem og omliggende fogderier» for å
samle midler til gjenopførelsen.
10 år efter blev gårdene, som for anledningen lå meget utsatt
plyndret av svenskene. Tapet opgis således: ----
507 Bind V
---
4 små hus tillikemed ski
Tilsammen 81 rdl.
Svenskene hadde betalt 4 rdl. i erstatning.
Arnt døde i november 1718, 69 år gammel, og enken, Ingeborg
Tomasdatter Balgård, som var hans annen hustru, brukte nu går
den en tid, hvorpå Peder Pedersen overtok den, antagelig i 1721,
idet han rimeligvis er identisk med den dragon Peder Pedersen
Holme, som dette år blev gift med Marit Pedersd. Enken Inge
borg blev året efter gift med Tørris Nilssen Sulstuen, men må
ha opgitt Mønnes for, da hun ved giftermålet kalles Ingeborg
Balgård.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården ikke har annen
skog enn til litt gjerdsel og litt older til brenne, ingen seter, slett
bumark; den betegnes som lettvunden og kornviss. Utseden var
':> bismerpund rug, 5 skjepper bygg, 2 tdr. havre og Y% bismer
pund grå erter, avlingen 10 sommerlass vollhøi og 1 lass ekerhøi
og besetningen 1 hest, 3 kyr, 1 ungnaut og 3 sauer. Skylden
Skylden blev foreslått nedsatt 6 mkl. «Formedelst denne gaards
Ringe hoe auvell og at opsidderen ej nogen anden Leilighed haver
at fortiene noget weed.»
Marit dode i 1762 og Peder i 1768, hvorefter sonnen, Peder
Pedersen, hadde gården til sin død i 1785. Det har visstnok vært
ganske smått for ham, tross skiftet opviser både 2 solvskjeer og
5 gamle bøker. Samtlige aktiva beløp sig til 49 rdl. 2 ort 5 sk.;
men gjelden var større: Til dekning av de uprioriterte
som utgjorde 32 rdl. 3 ort 14 sk., fantes kun 7 rdl. 1 ort 23 sk.
Den registrerte besetning var 2 kyr, 1 ungnaut, 7 geiter og 3 sauer.
Enken, Ingeborg Olsdatter, opgav nu gården mot å få kår,
hvorpå sogneprest Jakob Krog bygslet den til Åge Pedersen Bjari
nesvald, som fikk bygselbrev 15 /« 1786, tgi. s. d. Denne opsitter
stod sig adskillig bedre enn den forrige: Ved skifte efter ham
i 1814 var aktiva 909 rbdl. 62 sk. navneverdi og gield og omkost
ninger 139 rbdl. 73 sk.
----
508 Bind V
---
Enken, Malena Jonsdatter, brukte nu gården til i 1820, da
hun giftet sig med den 39 år yngre Anders Nilssen Balgdrd, som
fikk bygselseddel av sogneprest Brandt "ju 1820, tgl. 7 /s 1821.
Eiter Malenas dod giftet Anders sig i 1833 med Ingeborg
Olsdatter Auskinvald. Eldste sonn av dette ekteskap, Nils Anders
sen, kjopte gården ifl. kgl. skjote av 17 / n 1874, tgl. V« 1875, for
000 spdl. og en årlig jordavgift til Verdalens sogneprest av 2 tdr.
2 fjerdingkar sedebygg. Jordavgiften er innlost ifl. departements
skrivelse av 10 /« 1889, tgl. 8 U 1890.
Gården hadde i 1865 en besetning på 1 hest, 2 kyr, 10 sauer
og 1 svin og utseden var V« td. rug, % td. bygg, 5 tdr. havre og
3 tdr. poteter. På 2 husmannsplasser, Monnesmoen, foddes 2 storfe,
4 sauer og 1 geit og såddes 1 % td. havre og 2 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 1 hest, 2 kyr, 1 ungnaut, 9 sauer og
lam, 1 geit og 1 svin og utseden X td. bygg, 4 tdr. havre og
4 tdr. poteter. På husmannsplassen Korssvegjerdet foddes 1 ku,
4 sauer og 2 geiter og såddes 1 td. bygg og l I A td. poteter.
Ved skjøte av 12 A, tgl. 2 V* 1884, solgte M/5 Anderssen gården
til lærer ved Vuku fastskole, Peder Pedersen Moe, for kr. 3200
og den ovenfor nevnte jordavgift. Moe døde i 1890; enken Ber et
Olsdatter blev da sittende fremdeles som eier, og sonnen, Peder
Pedersen Moe drev gården til han døde i 1907. Dennes sønn,
Peter Pedersen Moe, kjøpte da gården av farmoren for kr. 3000
og kår til moren, Birgitte Jonsdatter. Skjøtet er av 7 /a, tgl. 2 / 8 1(^08
----
509 Bind V
---
Peter eier og bruker gården ennu. Han har nybygget alle husene
og flyttet dem litt bort fra de andre Mønnes-gårdene.
Husmannsplassen Korssvegjerdet blev i 1895 skyldsatt for mk.
0,38 og frasolgt for kr. 480 til Annæus Olaussen Korssvegjerdet.
Det er bruksnr. 2. I 1926 kjøpte Peter Moe eiendommen igjen
for kr. 2200.
MØNNES NORDRE
Gårdsnr. 246.
Laurits Kristensen har brukt Mønnes nordre og vestre i 1620,
og det er visstnok i hans tid, denne eiendom er blitt delt i to
I 1640-årene ser det ut til, at den har vært samlet påny; ti der
opføres i denne tid kun én leilending, Amund, som er nevnt under
Mønnes østre. 1650 er det atter Laurits, men i 1665 Peder Jonsen,
som da var 44 år gammel.
Heller ikke for denne gard er der noen opgave over kreatur
holdet i 1657. Ved matrikuleringen i 1669 er den tatt sammen
med Mønnes østre, hvortil henvises.
Opsitteren i 1690-årene het Lars, muligens sønn av Peder.
I begynnelsen av 1700-årene var gården brukt under Østnes.
Dette forhold vedvarte til ut i 1720-årene — muligens ennu lenger.
Ved matrikuleringen i 1723 betegnes den som øde. Skog, seter
og bumark var som på Mønnes østre; men den opgis å være «noget
misligere til korn». Utseden er angitt til 5 skjepper bygg, 2 tdr.
havre og Vi bismerpd. grå erter, avlingen 10 sommerlass vollhøi
og 1 lass ekerhøi og besetningen 1 hest, 3 kyr, 1 ungnaut og
3 sauer. Skylden blev foreslått nedsatt 10 mkl. «formedelst denne
gaards ringe au vel saavel af korn som høe». Så har Anders Olsen
Dlllan brukt den og efter ham enken, Ber et Olsdatter, som i sitt
første ekteskap med Bård Vuku hadde datteren Sara, der var gift
med Ole Haldorsen. I 1747 opgav Beret gården for denne sviger
sønn, som fikk bygselbrev av enkefru Collin in U, tgl. 8 A s. å.
Anders Olsen har visstnok eiet Mælen; ti i 1755 sees Paul og
Ole Anderssen Mønnes, som må være Anders Olsens sønner, å ha
solgt 5V3 mkl. i «engslettet Mælen».
Ved skifte i 1749 efter Ole Haldosens hustru oplyses avlingen
å være 3K> td. bygg og 7 tdr. havre. Besetning og innbo blev
ikke registrert, da det tilhørte svigermoren.
Ole opgav i 1777 gården for sønnen, Elias Olsen, som fikk
bygselbrev av Peder Krog 28 / ns. å. Denne opsitter synes åha
levet i permanente pengevanskeligheter: Så lenge han hadde går
den, sees han stadig vekk å ha vært stevnet for gjeld og er blitt
dømt til å betale. I 1798 opgav han derfor, kun 48 år gammel,
gården for svigersønnen, Erik Ingebrigtsen Øgstadmyren mot et ----
510 Bind V
---
kår, bestående av jordstykkene Holmen og Åsbakken samt fritt hus
og brenne. Hvis han eller hustruen døde, skulde den gjenlevende
ha foret 1 ku og 3 småfe. Erik fikk bygselbrev av Jakob Krog
'% tgl. "/• 1798.
Erik døde i 1850, og sonnen, Sakarias Eriksen, brukte gården
efter faren til i 1852, da han flyttet til Linset.
Mønnes nordre, sett fra nordvest 1930.
Fot. O. Snekkermo.
Broren, Johannes Eriksen, som i 1848 hadde bygslet Jøsås,
drev så Mønnes som underbruk under Josås til sin død i 1855
Moren døde samme år, og nu blev Monnes nordre solgt til Ole
Olsen Balgård (Gammelbollgardingen) ved kgl. skjote av 13 / 2
1856, tgl. 14 A 1859. Kjopesummen var 713 spdl. og en årlig jord
avgift til Verdalens sogneprest på 2 tdr. 2 fjerdingkar sedebygg.
Omkring 1860 solgte Ole Balgård eiendommen til Ole Daniel
sen Jessem fra Beitstaden (senere på Kvelstad). Så kjøpte Erik
Johannessen Jøsås den for 700 spdl. ifl. skjote dat. og tgl. 16/ 8
1865. Skjøtet er utstedt av Ole Balgård, da Tessem ikke hadde
tinglest hjemmel.
I folketellingen av 1865 betegnes gården som ode og uten beset
ning, men med en utsed av X> td. bygg, 4 tdr. havre og 3 tdr.
poteter. På husmannsplassen Sveet føddes 2 kyr og 2 sauer og
såddes % td. havre og 1 td. poteter.
Erik Johannessen overdrog i 1873 gården til broren, Olaus
Johannessen, som før hadde vært på Balgård nedre. Besetningen
var i 1875 1 hest, 4 kyr, 8 sauer og lam, 5 geiter og kidd og 1 svin
----
511 Bind V
---
og utseden Va td. rug, X td. bygg, 4 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
På plassen Kristianssveet foddes 6 sauer og 3 geiter og såddes
n s td. bygg % td. havre og 1 td. poteter.
Ved skjote av 12 U, tgl. 3 / 7 1882, blev gården solgt for kr. 3200
til Størker Fredriksen Medias av Snåsa. Erik har utstedt skjotet,
da Olaus ikke hadde tinglest hjemmel.
Allerede ved skjote av "/», tgl. 'Ji 1885, solgte Storker den for
kr. 4200 til sesjant Peder Fredriksen Hermann. Han var der anta
lig til 1802. Derefter har lærer M. Dillan eiet den til 1894 og
sersjant Olaus Oppem til 1898. Da kjopte Annæus Andosen Stor
stad gården, og han eier og bruker den ennu. Han har bygget
nye uthus.
I 1898 blev frasolgt plassen Kristianssveet til Jon Olsen for
kr. 700. Eiendommen heter Haugdal, har bruksnr. 2 og en skyld
av mk. 0,17. Jon eier og bruker den ennu.
MØNNES VESTRE
Gårdsnr. 247.
Tollej, som nevnes i skattemanntallene utover til slutten av
1630-årene, har formodentlig brukt denne gard, omkring 1650 har
vi enken (efter Tollef rimeligvis) og fra midten av 1650-årene Jon
Pedersen. Denne var i 1665 40 år gammel.
Besetningen i 1657 var: 2 hester, 11 naut, 1 bukk, 4 geiter,
7 sauer og 2 svin.
Ved matrikuleringen i 1669 er tienden sått til 1 td. bygg og
2 tdr. havre, ledingen til K> rdl. 16 sk. og småtienden til \ X Æ ort.
Der var humlehave. Noen forandring i skylden blev ikke foreslått.
I 1690-årene er enken (formodentlig efter Jon) bruker av går
den. Omkring 1700 er det blitt en ny, Jon Larssen. I hans tid
brente den. (Se Monnes ostre).
Krigsvinteren 1718 led gården meget ved svenskernes plyn
dringer, idet svenske krigsfolk omtrent hele tiden var stasjonert
i naboskapet. Tapet opgis som folger:
2 hus opbrent og endel
----
512 Bind V
---
Tilsammen 130 rdl. 72 sk.
Svenskene hadde betalt 4K- karolin i erstatning.
I matrikulen av 1723 oplyses, at gården ikke har skog uten litt
iil gjerde og older til brenne, seter % mil borte, slett bumark, er
«lætwunden og kornwis». Utseden var % pund rug, IK> tdr.
bygg, 5 tdr. havre og K> pd. grå erter, avlingen 20 sommerlass
vollhoi og 3 lass ekerhoi og besetningen 1 X hest, 5 kyr, 4 ung
naut og 6 sauer. Skylden blev foreslått nedsatt 12 mkl. «for
medelst denne gaards hove leie».
Jon har vært på Monnes til slutten av 1720-årene.
Iver Haldosen Breding fikk så bygselbrev på gården av lektor
Hagerup 25. januar, tgl. 27. januar 1729. Han var der til i 1747.
Han sees et par ganger i denne tid å ha vært stevnet for slags
mål. Hvordan han forsokte å komme til Berg er omtalt under
denne gard.
Nu bygslet dragon Anders Jonsen gården ifl. bygselbrev ut
stedt av enkefru Collin 10. april, tgl. 8. septbr. 1747. Han hadde
den til omkring 1760.
Anda Jakobsen Prestgard fikk så bygselbrev av sogneprest
Peder Krog 16. februar, tgl. 20. februar 1761. Han hadde med
sin hustru, Kirsten Olsd. Breding, arvet 22 mkl. i denne gard,
som han i 1764 solgte til Kliiver.
Derefter har Nils Anderssen Balgård brukt Monnes, visstnok
fra 1769 — noe tinglest bygselbrev finnes ikke. Han dode på
gården i 1786, og på skiftet efter ham er registrert 2 hester, 2
ungnaut, 15 sauer og 10 kidd. Kyr finnes ikke — formodentl'g
var de pantsatt, da boet stod meget slett. Der var en masse gjelds
poster, så at tross aktiva var 270 rdl. 3 ort 11 sk., blev under
skuddet 118 rdl. 1 sk. Utseden var dette år IVi tdr. bygg og 6
tdr. havre.
Enken, Marit Olsdatter, blev gift med Rasmus Jonsen Auskin,
som fikk bygselbrev på gården 19. septbr. 1789, tgl. s. d., og
brukte den til i 1817, da han opgav den for stedsonnen Jonas
Nilssen mot et kår, bestående av et stykke åkerland, 1 mål potet
åker og engstykket Korsveigjerdet. Når han ikke vilde bruke
dette lenger, skulde han ha 2 tdr. bygg, 6 tdr. havre og 3 tdr.
poteter samt for til 2 kyr og 6 småfe. Jonas fikk bygselbrev av
sogneprest Brandt 9. april 1817, tgl. 16. august s. a. Han dode
i 1839, og boet var insolvent, idet aktiva var 85 spdl., mens pas
----
513 Bind V
---
siva beløp sig til 109 spdl. 3 ort 8 sk. Enken, Kirsten Jonsdatter,
døde i 1843. Sønnen Nils var da overlatt bruken av de tre fjerde
parter av gården; han fikk siden bygselbrev av kirkedepartementst.
Gården hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 5 storfe, 13
sauer og 1 svin og en utsed av Vi 6 td. rug, 1 td. bygg, 8 tdr. havre,
Vie td. erter og 5 tdr. poteter. Der var 3 husmannsplasser:
Mønnes vestre, sett fra nordvest 1930.
Fot. O. Snekkermo
1: Hyppen. 2: Mønnesmoen. 3: Mønnesenget.
Besetningen på disse var 1 ku, 11 sauer og 2 geiter og ut
seden 1 Vi tdr. havre og 2 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 2 hester, 1 okse, 4 kyr, 2 ungnaut og
kalver, 10 sauer og lam, 4 geiter og kidd og 1 svin og utseden
Vs td. rug, K> td. bygg, 6 tdr. havre, Vs td. erter og 5 tdr. poteter.
På husmannsplassene føddes 1 ku, 12 sauer og 8 geiter og såddes
vel Vib td. bygg, 1% tdr. havre og 4%> tdr. poteter.
Nils Jonassen Mønnes kjøpte gården i 1894. Det kgl. skjøte
er dat. 6. april 1894, tgl. 2. mars 1898; men det er vel rimelig,
at han har kjøpt noe tidligere.
Sønnen, Ole Nilssen hadde så gården, og da han døde, brukte
enken, Anne Jonsdatter, den til 1909, da hun solgte til søster
sønnen, Anders Olsen Kvelstad. Skjøtet er av 11. mai, tgl. 2.
desbr. 1909. Anders eier og bruker gården ennu.
Husmannsplassen Hyppen blev i 1918 frasolgt til Martin
Hyppen for kr. 1800 og heter nu Nordli.
Mønnesstykket ved Tronesvolden er frasolgt til Verdalsbruket
for kr. 600. Ole Levring, Tronesvolden, har siden kjøpt det.
----
514 Bind V
---
SLAPGÅRDEN
Gårdsnr. 248 og 249.
Navnet: Uttales: Sla'kkalen, dativ: = la. — af Skarpagarde
a Nessletto 1430. Slappegard 1491. Slopegard, Slapegardh
1520. Sloppegord 1530. Slepgordt, Slapgordt 1590. Slapgord
1610. Slapgård 1626. 1664 1723
Skarpigarfir, sammensatt med adjektivet skarpr = tørr,
ufruktbar, om jordsmon. Overgangen fra den gamle til den nu
værende form må være foregått på den måte, at r i Skarp- har fått
lyd som tykt 1, hvorefter der er foregått en omsetning av konso
nantene til Sklap-; videre er så pg assimilert til kk.
Skylden: Gården var allerede i 1520 delt på to opsittere, mu
ligens svarende til det senere Slapgården søndre og nordre.
Skylden var i 1650 1 sp. 12 mkl. på hver av gårdene. Fra 1836
blev den for:
Slapgården sondre 4 dal. 4 ort 12 sk.
Slapgården nordre 4 » 4 » 20 »
I 1844 blev begge gårder avfeldt til 4 daler.
I 1907 var skylden for Slapgården søndre mk. 7,32 i et bruk,
for Slapgården nordre mk. 6,47, fordelt på 2 bruk, hvorav
bruksnr. 1: Slapgården nordre mk. 5,75.
Eiere: Erkestolen eiet allerede i middelalderen 10 oresbol i
«Skarpa garde a Nessletto», (Slapgården på Nessletten); på
Aslak Bolts tid var dette bygslet for Vi spand, altså en nedgang
til mindre enn en sjettepart, visstnok på grunn av jordegodsets
store verdiforringelse ved svartedauen og kanskje elvebradd.
Erkestolen må i lopet av 1400-årene ha erhvervet mere eiendom
i gården; ti i Gautes jordebok heter det, at den byttet til sig 2 ore
i Steine mot Slapgården, og allikevel eiet den i 1530 ifl. Olav
Ingebrigtssøns jordebok som før X- spand.
Molnis kloster eiet også % sp., idet så meget opfores under
Holms gods i Steinviksholms lens regnskap for 1549.
Så har \iiku kirke, antagelig helt fra den katolske tid eiet 1
ore. En tid ser det ut, som om gården har vært bondegods; ti
opsitteren i 1520 har betalt 3 lodd sølv i skatt for jordegods;
men det kan jo også ha vært i en annen gard. I 1624 er iallfall
bondeodelsparten svunnet inn til 18 mkl., og efter den tid for
svinner den helt.
Lektoratet (Verdalens prestebord) har* også eiet 1 sp. i går
den, men fra hvilken tid er übekjent. Det kan være den tidligere
bondepart, det har fått tak i.
----
515 Bind V
---
Erkebispe- og kiostergodset blev ved reformasjonen beslaglagt
av Kronen, som derved kom i besiddelse av 1 spand. Ved år 1650
var således eiendomsfordelingen blitt:
Krongods 1 sp
Lektoratsgods 1 »
Vuku kirke 1 ore
Tilsammen 2 sp. 1 ore
Gården opfores dengang som delt i 2 bruk, således at Kronen
og Lektoratet er bygselrådig hver over 1 sp. 12 mkl.; men siden
opføres bare Kronen som bygselrådig over hele gården helt til i
begynnelsen av 1700-årene. Dette er muligens uriktig. I 1723 er
iallfall adskillelsen fullstendig og eiendomsforholdet folgende:
Slapgård Kronen: 1 sp. og bygselretten.
Vuku kirke 12 mkl.
Slapgård Lektor 1 sp. og bygselretten.
Vuku kirke 12 mkl.
På en auksjon i 1728 over krongods kjopte lagmann Peter
Drejers enke, Anna Katarina van Stricht, Kronens 1 spand med
bygsel over 1 sp. 1 ore (!) for 122 rdl. courant og fikk skjote 28.
mars 1735. Efter henne gikk den i arv til sonnen, Abraham
Drejer, og kom derved inn i det gods, som ved auksjon i boet
efter dennes hustru, Karen Tonder, blev solgt til den senere oberst
Peter Rafael Lund. (Se Verdalsgodset). Lund fikk under 25.
oktober 1737 kgl. bevilling til å makeskifte eiendommen til Lek
toratet mot 2 øre i Svinhammer. Således blev hele Slapgård
lektoratsgods og - - efterat Verdalen var blitt fritt sognekall —
prestebordsgods.
Johannes Ellevsen Tromsdal kjøpte Slapgården søndre i 1907.
Mikal Skrove og kjøpmann Odin Stornæs på Bredingsberget
kjøpte Slapgården nordre i 1890; men skjøte er først utstedt i
1896.
SLAPGÅRDEN SØNDRE
Gårdsnr. 248.
Bruker e: Ragnild j Slapegardh betalte i 1520 3 lodd solv i
skatt og 3 lodd sølv for jordegods, så det ser ut til, at hun har eiet
gården.
Dette er alt, hvad vi vet om brukere i 1500-årene. I ledings
manntallet for 1549 står kun én skattebonde for Slapgården; men
han har utvilsomt brukt den annen gard.
I begynnelsen av 1600-årene het opsitteren Sliird, rimeligvis
en son ne- eller dattersønn av den Siurd, som var på den annen ----
516 Bind V
---
gard i 1549. Han er død i begynnelsen av 1640-årene, hvorefter
«Amund Rasmussen feste 3K> øre i Slapgård, tog enken tilegte»
og betalte i førstebygsel 17 rdl. Dette var i 1644. Denne Amund
må ha arbeidet med anlegg av kvernbruk eller lignende; for han
sees i 1648 å være ilagt 1 dalers bot «for han haver dæmmet
vandet neder paa Jon Kveldsta.»
Gårdens besetning var i 1657 1 hest, 7 naut, 4 sauer og 2 svin.
I 1659 har Tomas Hanssen «fest i Slapgård 1 sp. l A øre, som
Amund Rasmussen fradøde og skal have paaboende enke Beret
Olsdatter tilegte». At der nu blev betalt 26 rdl. i bygsel viser, at
gården må være blitt adskillig forbedret i Amunds tid.
Tomas er død før 1665; ti dette år opføres enken som bruker.
I 1666 var 2 sønner hjemme: Rasmus Amundsen og Ole Amund
sen, henholdsvis 15 og 13 år gamle.
I matrikulen av 1669 opføres Slapgården som ét bruk med to
opsittere. Skylden blev foreslått nedsatt til 2 sp., tienden sattes
til 1 % td. bygg og 3 tdr. havre, ledingen til 1 rdl. og småtienden
til % rdl. 16 sk. Der fantes humlehave.
Tomas opføres i skattemanntallet ennu i slutten av 1680-årene;
men i 1690-årene er han avløst av Johan. Denne var der i 1718,
da gården led meget ved svenskenes plyndringer, idet der opgis
følgende tap:
Tilsammen 126 rdl. 48 sk.
Svenskene hadde betalt 6 rdl. for sig.
Johan døde i januar 1719, hvorefter enken Elen Jonsdatter
brukte gården en tid.
Ole Johansen — utvilsomt sønnen — synes å ha overtatt den
omkring 1721. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at den ingen
skog har uten older til brenne, seter 1 mil borte, god bumark.
Den betegnes som «letvunden og kornvis». Utseden var K> pd.
rug, 6 skjepper bygg, 3 A tdr. havre og A bismerpund erter,
----
517 Bind V
---
avlingen 20 sommerlass vollhøi og 2 lass ekerhoi og besetnin
gen 1 hest, 4 kyr, 2 ungnaut, 4 sauer og 2 geiter. Skylden blev
foreslått nedsatt 6 mkl. «formedelst denne gaards høie leje imod
dend ringe aufling».
Det er vanskelig å få rede på opsitterne i den folgende tid; de
tor ha vekslet hyppig. Ole Johansen kan ikke sees å ha vært dei"
efter 1730. Hvor det er blitt av ham, er übekjent.
Slapgård vestre, sett fra øst 1930. Fot. O. Snekkermo.
Jon Olsen har fått bygselbrev på Slapgården søndre av sogne
prest Krog den 16. februar 1759, tgl. s. d. Han hadde den bare
et års tid, hvorefter Jonas Anderssen Bollgården, bror av Ole
Anderssen Slapgården nordre, fikk bygselbrev 23. juli 1760, tgl.
22. februar 1762, og brukte den til sin død i 1772. På skiftet
efter ham er registrert en besetning på 1 % hest, 2 kyr, 4 geiter,
3 sauer og 1 svin. Kornavlingen, som ennu den 12. september
stod på jorden, blev anslått til 5 tdr. bygg og 8 tdr. havre. Aktiva
var 46 rdl. 4 sk. og beholdningen 37 rdl. 3 ort 8 sk.
Enken, Siri Mortensdatter Stuskin, blev i 1773 gift med de<2
16 år yngre korporal Ole Jakobsen Sæter (født på Helgåsen), og
han fikk bygselbrev på gården 14. februar, tgl. 21. februar 1774.
I 1808 opga han den for svigersønnen, korporal Hans Anderssen
Bollgården, dog således, at han skulde få bruke den halve gard,
så lenge han vilde, og siden et jordstykke på ca. 20 mål samt
setervolden Holberget. Hans fikk bygselbrev av sogneprest Brandt
den 22. mars, tgl. 16. august 1808.
----
518 Bind V
---
I 1834 opga han gården for sin eldste sønn, Johannes Hans
sen, mot et kår til sig og hustru på 3 tdr. bygg, 8 tdr. havre, 0
tdr. poteter og for til 2 kyr og 6 småfe. Den var da ute av alt
fellesskap. Johannes fikk bygselbrev 1. novbr. 1834, tgl. 6. febr.
1835.
Gården hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 6 storfe, 16
sauer og 1 svin og en utsed aav Vs td. rug, 1 td. bygg, 8 tdr
havre og 5 tdr. poteter. På husmannsplassen Slapgårdsenget
foddes 1 ku, 9 sauer og 3 geiter og såddes V± td. bygg, I*4 tdr.
havre og 3 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 2 hester, 5 kyr, 1 ungnaut, 15 sauer
og lam, 5 geiter og kidd og 1 svin og utseden 1 % tdr. bygg, 10
tdr. havre og 6 tdr. poteter.
Johannes Ellevsen Tromsdal, gift med Gjertrud Johannes
datter Slapgården, kjopte gården i 1907 for kr. 5000. Det kgl.
skjote er datert 15. mai 1907, tgl. 3. mars 1908. Men han hadde
da i over 30 år brukt gården på svigerforeldrenes bygsel. Sviger
moren, Lisbet Mortensdatter var død i 1905, 90 år gammel.
Sonnen, Edvard Johannes Johannessen, overtok gården i 1909
for kr. 5000 og kår til faren, som var blitt enkemann i 1895.
Edvard betaler dessuten kr. 1.60 årlig til Vuku kirke. Han eier
og bruker gården ennu. Han har nybygget alle husene, og de
står nu på den tomten, der husene på Slapgården nordre stod
for. Husene på denne blev efter utskiftningsforretning av 21. juni
1894, tgl. 3. august 1896, flyttet litt fra den gamle tomten.
Grensen mot nabogårder er fastsatt ved åstedsforlik av 11.
oktober 1882, tgl. 14. august 1883 og av 27. oktober 1882, tgl.
15. august 1883. Et jordstykke er frasolgt til Bollgården vestre.
SLAPGÅRDEN NORDRE
Gårdsnr. 249.
Bruker e: Mogens j Slopegard betalte i 1520 2 lodd solv i
tiendepenningskatt. Han tør ha vært på denne gard.
I 1549 har Syuordtt betalt % vet mel i landskyld for K> spand
i Slackallnn under Stiicthenns gods og Syuortt staar i samme regn
skap for V- vet mel for X A spand i Slagkallenn under Holms gods.
Som nevnt under eiere bestod jo Kronens eiendom i gården av
'-■ sp. tidligere erkebispegods og { 4 sp. av Holms klostergods.
Den eiendommelige skrivemåte, som vel er et forsøk på å følge
uttalen, tyder på, at navnet dengang uttales som nu.
I ledingsmanntallet for 1549 står Syornn paa Sliipgaard for
16 mk. smør og 1 vog mel. Det var nok ledingen av begge ghv
dene tilsammen.
----
519 Bind V
---
Jon Slapgordt har i 1590 betalt landbohold, visstnok for
denne gard. Omkring århundredskiftet er han blitt avlost av
Arnt, som har vært der til i midten av 1620-årene, da han er blitt
avlost av Oluf Arntsen — utvilsomt sonnen, som i 1626 sees å
ha bygslet A spand, hvorfor han betalte 6 daler. Resten hadde
han formodentlig overtatt for.
Slapgård nordre, sett fra sydvest 1930.
Fot. O. Snekkermo.
Gårdens besetning i 1657 var 1 hest, 8 naut, 1 bukk 2 sauer
og 1 svin.
I 1657 har «Gunder Barosen /est en meget ringe gaard Slap
gaard VA ore, Ole Arntsen for var besiddende og nu fradod —
egter enken Randi Gundersdatter». I forstebygsel betalte han
Gunder var i 1665 40 år gammel. Han må være dod ved dises
tider; ti i 1666 bruker enken gården. Samme år har «Hans To
massen Knegi tilboxlet sig Slapgaard 3H ore, som enken Ranm
uunderdatter oplod». Bygselsummen var også nu 16 rdl
«Knegt» vil si soldat; han har kanskje vært nodt til å overta
garden for å få sin soldaterutredning.
I matrikulen av 1669 er begge gårdene opfort under ét hvor*
for henvises til Slapgården sondre.
Hans opfores som bruker ennu i slutten av 1680-årene. I 1689
oplyses, at den samlede gard brukes for en avgift av 11 X> rdl
«og ey widere kand bekommes», hvorfor der måtte avkortes :
skattene 4 rdl. 11 sk.
33
----
520 Bind V
---
I 1690-årene er enken (muligens efter Hans) opsitter, og i
1711 Peder. t , .
Opsitteren i 1718 het Jon. Han opgir ved svenskenes plynd
ringer krigsvinteren å ha mistet:
Tilsammen 65 rdl. 8 sk.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården ikke har noen
skog uten older til brenne, seter 1 mil borte, liten bumark. Den
betep-nes som «letvunden og kornvis». Utseden var K- pd. rug,
X p°d grå erter, 6 skjepper bygg og VA tdr. havre, avlingen 20
sommerlass vollhoi og 2 lass ekerhoi og besetningen 1 hest, 4
kyr 2 ungnaut, 4 sauer og 2 geiter. Dette er noiaktig som pa
den annen gard, hvorav nok tor sluttes, at gårdene ikke var ut
skiftet. Skylden blev som på den annen part foreslått nedsart
6 mkl. med den samme begrunnelse.
Jon har kanskje brukt gården til slutten av 1730-årene. Sa
er han avlost av Lars Bårdsen fra Lille Vuku, som i 1733 hadde
vært på Mikkelsgården, derefter på Vinne og endelig i 1736 pa
Stuskinshaugen. Han levde i ganske små kår; de store uarene
levnet ham ikke meget. På skiftet efter hans forste hustru i mars
1743 er av besetning ikke notert annet enn 2 kviger og 5 sauer.
Aktiva blev efter skifteauksjonen 4 rdl. 11 sk, mens passiva var
8 rdl 2 ort 11 sk. Senere rettet det dog noe på sig, sa at ved
skiftet efter ham seiv i 1747 var besetningen 2 hester, 3 kyr, _
ungnaut, 10 sauer og 8 geiter. Aktiva var 45 rdl. 10 sk. og
passiva 27 rdl. 2 ort 8 sk. o o
Derefter fikk Ole Anderssen Bollgården bygselbrev pa garden
av sogneprest Peder Krog 4. mars, tgl. 6. mars 1749. Han brukte
den til i 1788, da han opga den for sonnen Morten Olsen, som
fikk bygselbrev av sogneprest Jakob Krog 24. oktober 1788, tgl.
21 februar 1789. Ole og hustru fikk et kår bestående av 6 mal
åker et stykke jord til kålseng og en særskilt humlehave samt for
----
521 Bind V
---
til 2 kyr og 6 småfe. Hvis en av ektefellene dode, skulde den gjen
levende ha halvparten.
Morten hadde gården til i 1824, da han opga den til fordel
for sonnen, Ole Mortensen, mot et kår på 2 tdr. bygg, 6 tdr
havre, 6 tdr. poteter, 1 mål jord og for til 2 kyr og 6"småfe Ole
fikk bygselbrev av sogneprest Brandt 4. desbr. 1824, tgl. 1. desbr
1825. Avgiften til jorddrotten var dengang: Landskyld av ]
spand, 2 spdl. 2 ort, landbohold 1 ort 8 sk. samt betaling for 12
mil skvss.
Det ser ut til å ha vært knapt for Ole: Ved skifte i 1826 efter
hans hustru, Margrete Brodersdatter, var boet fallitt med et un
derskudd på 78 spdl. 4 ort 6 sk., mens aktiva var 100 spdl 4 ort
10 sk. Den registrerte besetning var 2 hester, 1 ku, 2 kalver
2 sauer og 1 svin.
I 1844 var det avfeldningsforretning på gårdene. I et, begge
gårdene tilhorende slåtteng mot grensen av Bollgården' vestre
hadde da elven i de siste 10 år brutt ut ca. 30,000 kvadratalen av
Slapgården sondres og 27,500 av Slapgården nordres eiendom,
hvorefter skylden for hver av dem blev nedsatt til 4 dal gjeldende
for 50 år fra 1. januar 1846.
Slapgården nordre hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 5
storfe, 13 sauer, 5 geiter og 1 svin og en utsed av 1 td. bygg,
8 tdr. havre og 5 tdr. poteter. Enken Anne Mortensdatter brukte
da gården, idet Ole var dod i 1863.
I 1875 var besetningen 3 hester, hvorav 1 under 3 år, 1 okse
4 kyr, 16 sauer og lam, 2 geiter og 1 svin og utseden Va td hvete
s td. rug, 1 td. bygg, 10 tdr. havre, V$ td. erter og 5 tdr poteter'
Ole Mortensens sonn, Mikal Olsen, brukte gården i flere år
pa foreldrenes bygsel. I 1890 kjøpte Mikal Skrove og kjopmann
Odin Tornes på Bredingsberget Slapgård for kr. 4200 Det kgl
skjote, som er dat. 27. oktober 1896, tgl. 2. desbr. 1897, viser, at
Mikal har budt denne sum og så latt Stornes gå inn i budet
Skjøtet er utstedt til Anna Stornes, enken efter Odin som døde
i 1894.
I 1911 kjøpte Jon Skansen gården for kr. 6000 Han
siden 1893 drevet gården for Anna Stornes, som efter utskiftnin
gen i 1894 nybygde alle husene.
Fr as kil te par ter:
Veie, gårdsnr. 249, bruksnr. 2, skyld mk. 0,72 Denne eien
dom er det gamle Slapgårdsenget mellem Leirhaugen og Storstad
og tilhørte begge gårdene, men blev efter utskiftningen i 1894
V«n e Si Sla P£f den nordre - En B et med hus blev frasolgt i
l»v/ til Oluj Anderssen Bredingsvollan for kr 1000
----
522 Bind V
---
Slapgårdætten I.
De to første ledd usikre.
Anders Olsen Øst Grundan. Overtok i 1646 G. efter sin svi
germor. Opgis i 1666 å være 49 år gl.
B. Ole Anderssen Auskin, f P- A. 1717, 64 ar. (Tor være den
samme som Olle Anderss., i 1666 opfort som sonn av
Anders Olsen Grundan og da 11 år). * Gjertrud, t p.
Grundan 1724, 61 år.
C Anders Olsen Balgård, i 1756. Var torst pa Auskin
fra 1724, bygslet B. i 1730. * 1724 Agnes Eriksd
Balgård, 1 "1785, 83M år. Hun * 2 ) 1756 Ingebrigt
Olsen Vist.
Dl. Ole Anderssen (Balgård) Slapgård, f. p. Auskin
1724, f p. Slapgård 1803. Bygslet S. 1749. * 1745
Anne Mortensd. Stuskin.
E 1. Anders Olsen, f. p. Slapgård 174<>.
E 2. Agnes Olsd., f. p. Slapgård 1752.
E 3. Agnes Olsd., f. p. Slapgård 1754.
E 4 Siri Olsd., i. p. Slapgård 1757, f som kårkone
på Balgård 1826. * Lars Ellingsen Balgård,
f p Auskin 1755, 1 som kårmann p. B. 1840.
F 1. Elling Larsen, f. p. Auskin 1792. * 1815
Marta Larsd. Østnes.
Gl. Ole Ellingsen, f. p. Østnes 1815,
f 1862. * 1842.
F 2. Marta Larsd, f. p. Balgård 1788. ! *)
1812 Ole Jonsen Volen. * 2 ) 1833.
Gl. Johannes Olsen, f. p. Balgård 1814,
var i 1840 på Rora.
G 2. Lars Olsen, f. p. Balgård 1816.
G 3 Olaus Olsen, f. c. 1816.
G 4 Anne Olsd., f. c. 1823. Tjente i 1840
på Bjartnes.
G 5. Marta Olsd, f c. 1829.
F 3. Anne Larsd. * 1803 klokker Ole Kvelstad
på Stuskin.
E 5. Morten Olsen, f. p. Slapgård 1760.
E 6 Morten Olsen Slapgård, f. p. S. 1762. * 1788
Ingeborg Ellevsd. Halset, f. p. H. 1766.
F 1 Anne Mortensd, f. p. Slapgård 1788,
f p Holmen 1868. * 1810 Jakob Eriksen
Levring.
F 2. Ellev Mortensen Slapgård, f. p. S. 1789, ----
523 Bind V
---
t 1863. * 1820 Sigri Olsd. Balgård, f. p. Nedre Holmenvald
1793, t 1878, dtr. av Ole Larssen Holmenvald og h. Beret
Nilsd. Kvelstad.
Gl. Anders Ellevsen, f. p. Slapgård 1820, + 1822.
G 2. Ingeborg Anna Ellevsd., f. p. Josås 1822. * 1844
G 3. Ole Ellevsen, f. p. Slapgård 1824. * 1851.
F 3. Marta Mortensd., f. p. Slapgård 1792. * 1816 Ole Åeesen
Balgård
F 4. Ole Mortensen Slapgård, f. p. S. 1795, t smst. 1863 * l )
1820 enke Margrete Brodersd. Stuskin, f. 1787, f 1825, dtr
av loitnant Broder Vilh. Kliiver og Margrete Andersd. Tiller.
Hun var * >) 1809 kvartermester Soren Sørensen Lilloe
Skogn. * •) 1826 Beret Jonsd. Volen, f. 1792, f 1829, dtr. av
Jon Villumsen Volen. * ■) 1831 Anne Mortensd. Kulstad,
hans tremening.
G I. 3 Sirianna Olsd., f. p. Slapgård 1820.
G 2,'Elling Olsen Vangstad, f. p. Slapgård 1823. * 1860
Marta Jonasd. Kulstad, f. p. Kvello 1834, t p Val
stad 1877.
H l.Ole Ellingsen Vangstad, f. 1862. * Birgitte Petersd.
Hellan, f. 1866. Se Stor Ingvaldætten.
I 1. Marta Olsd., f. 1888. * Bernt Olsen Holmß
f. 1881.
J 1. Aslaug Margrete, f. 1907, i 1928 J 2
Ole Magnus, f. 1909. J 3. Oddvar, f. 1912.
J 4. Brynjulf, f. 1914. J 5. Peter, f. 1918 J 6
Birgitte, f. 1921. J 7. Magnhild, f. 1925.
I 2 Peter Olsen Vangstad, Leira, f. 1890. * *) Inga
Eline Mortinusd. Sæter, f. 1887, f 1817.
8 ) Sofie Olsd. Reinsberg.
J I. 2 Oddvar, f. 1919. J 2r Eline, f 1921
J 3.» Helga, f. 1923. J 4 a . Ole, f. 1925. J 5>
Signe, f. 1926. J 6. 2 Agnar, f. 1928.
I 3. Oline Olsd., f. 1892. * Andreas Korneliussen
Haugan, Elverum, f. 1891
J 1. Brynhild, f. 1914. J 2. Knut, f. 1917 J 3
Ole, f. 1920. J 4. Mari, f. 1922. J 5 Ruth
f. 1926.
J 1. Annæus, f. 1916, f 1916. J 2. Gunvor,
f. 1918. J 3. Birgitte, f. 1921. J 4. Astrid,
f. 1923. J 5. Olav, f. 1924. J 6 Arve f 1928
----
524 Bind V
---
I S.Borghild Olsd., f. 1897. * Marius Anderssen
Skrove, snekker, f. 1892. Se Lein.
J 1 Alf, f. 1919. J 2. Ole Martin, f. 1922. J 3.
Magne, f. 1925. J 4. Brynjar, f. 1930.
I 6. Bertine Olsd., f. 1901. * Ole Mikalsen Storstad,
f. 1895.
I 7. Magnhild Oddbjorg Olsd., f. 1906.
H 2. Edvard Ellingsen, f. 1871.
H 3. Karen Maria Ellingsd., f. 1867.
Marta Olsd., f. p. Slapgård 1826. * 1856 Mikkel Nilsen
Steinsmo, f. 1808, f 1891.
Jon Olsen, f. p. Slapgård 1829. * 1850.
Beret Marta Olsd., f. p. Slapgård 1832, f 1925. * 1859
Peder Olsen Stornes, f. 1834, f 1922.
H l.Ole Pedersen Stornes, Kvello (senere Skrove), f. 1859,
t 1928. * Karenanna Kristensd. Kvello, f. 1859
H 2. Odin Pedersen Stornes, handelsmann på Bredingsber
get, f. 1861, t 1894. * Anna Petersd. Grundan, f. p
Hellan 1855.
H 3. Annæus Pedersen Stornes, Lykkens prove, Frol, f. 1864
* Elen Birgitte Ellingsd., f. 1863.
H 4. Martin Pedersen Stornes, handelsmann på Bredings
berget, f. 1872. * Jordmor Marie Petersd. Nordtug,
f. i Verran 1881.
I 1 Odd Peter, f. 1908, f 1910- I 2 - Margit Bergljot,
f. 1909. I 3. Oddfrid Petra, f, 1911. I 4. Peter, f. 1913.
I 5. Åsta Pauline, f. 1915. I 6. Ruth Marie, f. 1919.
H 5 Marie Pedersd., f. 1870, t 1908. * Annæus Johan
nessen Indal, f. i Frol 1857, f 1903.
Martinus Olsen, f. p. Slapgård 1834, t. Ugift.
Mikal Olsen Slapgård (senere Skrove), f. 1840. p Kirstme
Nilsd. Monnes, f. 1845.
H l.Ole Mikalsen Slapgård, Halset, f. 1870, f 1903. * Bir
gitte Pedersd., 1864. Hun * ») enkemann Ole Gnndberg.
I 1 Borghild Olsd., f. 1896. * Gustaf Persson Ward.
I 2 Maria Olsd., f. 1898. (I Børseskogn 1928).
I 3. Bjarne Olsen Slapgård, f. 1901. Lærer og klokker
i Borseskogn. * lærerinne Astrid Hamnes fra
Bøfjord.
H 2. Anna Serine Mikalsd., f. 1875. * Søren Halvorsen
Skrove, f. 1876.
I 1. Maria Sørensd., f. 1902. * Jon Daling fra Skogn.
Bosted: Prestegården i Aure.
I 2. Harald Sørensen Skrove, f. 1904.
I 3. Margit Sørends., f. 1906.
----
525 Bind V
---
1 4. Sverre Sørensen, f. 1914.
H 3. Nils Mikalsen Slapgård, f. 1878. * Bir
gitte Andersd. Skrove, f. 1883.
I 1. Astrid, f. 1907, f 1918. I 2. Klara,
f. 1909. I 3. Marit, f. 1011, f 1922. I 4
Marius, f. 1914. I 5. Andor, f. 1920.
H 4. Anne Kristine Mikalsd., f. 1881. * Jon
Anderssen Skrove, Bjorgan. Se Lein.
G 8. ! Ingeborg Olsd., f. 1844. * Hans Anderssen ;
f. 1845.
H l.Oline Hansd., f. 1872.
F 5. Agnes Mortensd., f. p. Slapgård 1798, i 1801.
F 6. Anders Mortensen, f. p. Slapgård 1802.
F 7. Johannes Mortensen, f. p. Slapgård 1806.
F 8. Anders Mortensen Gjeilvoldsveet under Skrove, f. p.
Slapgård 1808, f 1892. * 1848 Ingeborg Petersd.
Fikse, f. p. F. 1817. Dtr. av Peter Andreas Nilssen
F. og h. Kirsti Pedersd.
Gl.Pauline Andersd., f. 1854.
G 2. Morten Anderssen, sjofarende, f. 1849.
Erik Anderssen Karmhus, f. p. Auskin 1726, f p. Karmhus
1763. * 1752 Agnes Larsd. Volen. Hun * ') 1764 Eskild
Bårdsen Hofstad.
El. Lars Eriksen, f. p. Balgård 1753. Bodde i 1785 i
Åfjorden.
F 2. Anders Eriksen Musum lille, f. p. Hellan ostre 1754,
* 1787 Marit Johannesd. Nesset.
D 2
F 1. Ingeborg Andersd., f. p. Musum 1787, f 1868. * l )
1815 Ole Olsen Vestgård Sul. * 2 ) 1830 Arnt Mor
tensen Breding, f. p. Prestgårdsvald 1806, t 1886.
F 2. Erik Anderssen, f. p. Musum 1792. * 1817 Marta
Andersd. Kalset, f. c. 1790.
G 1. Anders Eriksen, f. p. Musum 1817.
G 2. Johannes Eriksen, f. p. Musum 1817. Tvil
ling med Gl.* 1863.
F 3. Agnes Andersd., f. p. Musum 1797, f 1801.
F 4. Marta Andersd. Musum lille, f. p. M. 1801, f som
kårkone smst. 1885. * 1823 Ole Eriksen Musum.
E 3. Beret Eriksd., f. p. Lund 1756.
E 4. Agnes Eriksd., f. p. Lund 1757.
E 5. Marit Eriksd., f. p. Lund 1759.
E 6. Ole Eriksen, f. p. Lund 1761.
Gjertrud Andersd., f. p. Auskin 1729. * 1753 Tarald An
derssen Overholmen.
D 3 ----
526 Bind V
---
Jonas Anderssen Slapgård, f. p. Balgård 1732, f P- Slapgård
1772. * 1758 Siri Mortensd. Stuskin, f. p. Stuskin 1730. Hun
* -) korporal Ole Jakobsen Sæter, med hvem datteren Gjertrud.
Se Slapgårdætten 11.
El.Lisbet Jonasd., f. p. Balgård 1759. * 1791 Johannes
Jakobsen Elnes.
F; 2. Anders Jonassen, f. p. Slapgård 1762.
E 3. Aborten Jonassen Kulstad, f. p. Slapgård 1765, f Kulstad
1837. * 1702 Maria lohansd. Kulstad, f. p. K. 1772.
E 1. Boletta Mortensd., f. p. Kulstad 1793, + 1797.
E 2. Agnes Mortensd., f. p. Kulstad 1795, f 1797.
F 3. Jonas Mortensen Hellan ostre, f. p. Kulstad 1795.
* 1820 Kirsti Hansd. Hellan ostre, f. p. H. 1801, f p.
Vangstad 1879.
Gl.Sirianna Jonasd., f. p. Hellan 1820. * 1846
Gundbjorn Mikkelsen Vangstad, f. p. V. 1822,
f 1880 som innerst i Ulvillen. Se Holmliætten.
G 2. Morten Jonassen, f. p. Hellan 1823, f 1850.
G 3. Agnes Jonasd., f. p. Hellan 1825, f 1826.
G 4. Hans Jonassen Sagmoen, f. p. Hellan 1828
Reiste til Amerika i 1872, men kom tilbake og
var bygdevekter og i mange år kirketjener i Vuku.
* 1849 Kristiane Petersd., f. 1825. Dtr. av Peter
Jenssen Eklo sondre og h. Karen Olsd.
H 1. Johannes Hanssen Sagmoen, f. 1849.
H 2. Karen Anna Hansd., f. 1859.
H 3. Ole Hanssen, f. 1866.
H 4. Johannes Hanssen, f. 1869.
G 5. Marta Jonsd., f. p. Kvello 1834, f p. Vangstad
1887. * 1860 Elling Olsen Vangstad.
G 6. Kirsten Jonasd., f. 1836.
G 7. Jokumine Jonasd., f. 1839.
E 4. Johan Mortensen, f. p. Kulstad 1801, f 1801.
F 5. Siri Mortensd., f. p. Kulstad 1803, t 1807.
F 6. Anne Mortensd., f. p. Kulstad 1805, f P- Slapgård
1890. * 1831 Ole Mortensen Slapgård, f. p. S. 1795,
t smst. 1863. Det var hans tredje ekteskap.
F 7. Siri Mortensd., f. p. Kulstad 1808. * 1832 Elling Lars
sen Ulvilla, f. 1811. Sonn av Lars Ellevsen Vest
Grundanvald og h. Kirsti Ellingsd.
F S. Bolette Mortensd., f. p. Kulstad 1811, t smst. 1869.
* 1834 Soren Sorensen (Hofstad) Kulstad, f. i Skogn
1810, f P- Kulstad 1892. ----
527 Bind V
---
G 2. Sefanias Sørensen Kulstad, f. 1845. * Beret Marta
Johannesd., f. 1850.
Hl.Boletta Sefaniasd., f. p. K. 1874. * Sefanias
Bardosen Ulvill. Se Stor Ingvaldætten.
H 2. Søren Sefaniassen Kulstad, f. p. K. 1876. *
Hanna Ellevsdtr., f. 1882.
1 1. Signe Sørensd., f. 1901. * Johan Edvardsen
Åsan, f 1 ( >26.
J 1. Sigmund, f. 1024. J 2. Johan f. 1026.
1 2. Borghild Margrete Sorensd., f. 1003. I 3.
Ella Berntine Sorensd., f. 1005. I 4. Solveig
Hilda Sørensd., f. 1007. I 5. Sigrun Jenny
Sorensd., f. 1010. I 6. Magnhild Sorensd..
f. 1012. I 7. Ingeborg Sorensd., f. 1014. I S.
Sefanias Sørensen, f. 1016. I 0. Dagrun Sorensd.,
f. 1920. I 10. Einar Sorensen, f. 1021. I 11. Tor
Sorensen, f. 1027.
H 3. Marta Sefaniasd., f. 1878. * Marius Hanssen
Slotsve fra Frol. I Kanada.
H 4. Johannes Sefaniassen, f. 1880. * 1027 Anna
Sørensd. Hjelde. I Kanada.
H 5. Ole Sefaniassen, f. 1883. * 1020 Kari — fra
Gudbrandsdalen. I Amerika.
G 3. Johannes Sørensen Storvuku, f. 1847, druknet 1800.
* Ingeborg Anna Olsd. Storvuku.
G 1. Martinus Sørensen Hellan vestre, f. 1838. * Anne
Sicilie Haldosd., f. 1834.
H 1. Søren Martinussen Hjelde. I Amerika.
H 2. Ole Martinussen Hjelde. * Olise Petersd. Hjelde
Se Stor Ingvaldætten.
H 3. Hanna Sorensd. * Jakob Johannessen Volen.
I Amerika.
F 0. Johannes Mortensen, f. p. Kulstad 1813, f 1814.
F 10. Lisbet Mortensd., f. p. Kulstad 1815. * 1838 Johannes
Hanssen Slapgård søndre, f. p. S. 1805, f smst. 1885.
Se Slapgårdætten 11.
F 11. Johannes Mortensen, f. p. Kulstad 1820. * 1843. f 1881.
Jakob Jonassen Halset, f. p. Slapgård 1767. * ') 1707 Marit
Andersd. Halset, f. p. Storvuku 1740, f 1803, enke efter Ellev
Olsen Halset, med hvem * 1760. * -) 1805 Marit Jonsd. Stor
vuku, f. p. Flolmli 1783. Dtr. av vaktmester Jon Mikelsen
Holmli.
F 1. Marta Jakobsdr., f. p. Halset 1807, + 1815 ----
528 Bind V
---
Jonas Jakobsen Auskin, f. p. Halset 11810, t P- Auskin 1864.
* 1837 Agnes Olsd. Garnes, f. p. G. 1810, f p. Auskin 1885.
Gl. Ole Jonassen Prestgård, f. 1841, f 1921. * Guruanna
Mikkelsd. Prestgård, f. p. P. 1838.
H 1. Mikal Olsen, f. 1871.
H 2. Maren Anna Olsd., f. 1877.
G 2. Jakob Jonassen Auskin, f. 1843.
H 1." Mette Jakobsd., lærerinne, f. 1871, f 1901. * lærer
Ole M. Nygard, Næs skole.
H 2." Severin Jakobsen Efskind, fanejunker, f. 1871.
* Laura Johannesd. Slapgård, f. 1873. Se Stor
Ingvaldætten.
I 1. Gudrun Severinsd., f. 1901. * Ingvar Iversen
Leirset, lærer, f. 1901.
J 1. Liv Ingvarsd., f. 1927.
I 2. Leiv Magnus Severinsen Efskind, stud. med
f. 1904.
I 3. Jon Severinsen, f. 1912.
G 3. Marta Jonasd. Auskin, f. 1845. * Fredrik Nilssen, for-
stander for baptistmenigheten, Verdalsora.
H 1. Fredrikke Nilssen, I.
H 2. Agnes Nilssen.
H 3. Marie Nilssen.
G 4. Jon Jonassen Auskin, f. 1850. Amerika.
G 5. Mortinus Jonassen Munkeby, Frol, f. 1853. * Johanna
Pedersd. Munkeby, f. 1854.
H 1. Maria Mortinusd. I Amerika.
H 2. Jon Mortinussen Munkeby.
H 3. Pauline Mortinusd., f ugift.
H 4. Marius Mortinussen Munkeby. * Sofie Simensd
Haugan, Ytterøen.
H 3. Hilma Mortinusd., f.
H 6. Anne Marta Mortinusd., ugift.
H 7. Ole Mortinussen Munkeby.
Jon Jakobsen Halset, f. p. H. 1811, f smst. 1857. * 1845
Beret Andersd. Stuskin, f. p. S. 1821. Dtr. av Anders Jakobsen
S. og h. Marta Sevaldsd. Beret blev * 2 ) 1862 m. Johannes
Anderssen (By) Halset, f. i Skogn 1824, med ham hadde hun
en dtr. Anne Johanna, f. 1865.
G 1. Jakob Jonsen Halset, f. 1847. Ugift.
G 2. Anders Jonsen Bunes, f. 1854. * Gunhild Kausmo
Hl.Berntine Andersd. Ugift.
H 2. Maria Andersd. * Johan Vikaunet, Stjordalen. Eiet
Bunes. ----
529 Bind V
---
H 3. Anna Andersd. Ugift.
H 4. Johanna Andersd.
H 5. Ingeborg Andersd.
G 3. Mortinus Jonsen Halset, Oklan, f. 1852. * Inge
borg Anna Ellevsd. Lundskin, f. 1858.
Hl. Birgitte Mortinusd., f. 1885. * Johannes
Mortinussen Steinsli, lærer, f. 1883.
I 1. Hildur, f. 1916. I 2. Agnes, f. 1916.
H 2. Jon Martinussen Halset, Oklan.
H 3. Marta Martinusd. * Anton Kristofersen
Lein.
G 4. Marenanna Jonsd. Halset, f. 1855. * Anders
Anderssen Skrove. Se Leinsætten.
G 5. Mette Jonsd. Halset. Ugift.
G 6. Marit Jonsd. Halset, t-
F 4. Maren Jakobsd. Halset, f. p. H. 1817. * 1844 Elling
Ellings. Skrove, Midtgrundan, f. p. Skrove 1822,
t 1893.
G 1. Elenanna Ellingsd., f. 1845.
G 2. Marit Ellingsd., f. 1849, i 1928. * Ole Olsen
Ulvilla, f. 1842, f 1899. Se Holmen.
G 3. Margrete Ellingsd., f. 1855. * Jon Martin
Sivertsen Flyan, f. 1863, f 1890. Se Flyan.
G 4. Maria Ellingsd., f. 1861, f 1901. * Ando Nils
sen Leirset, Midtgrundan, f. 185 ( K Se Gren.
F 5. Marta Jakobsd. Halset, f. p. H. 1820. * Halvor Mun-
keby, Frol.
F6.Olaus Jakobsen Halset, f. p. H. 1825. Ugift.
E 5. Erik Jonassen, f. p. Slapgård 1770.
E 6. Agnes Jonasd., f. p. Slapgård 1772.
Hans Anderssen Mikvold, f. p. Balgård 1734, f p. Nestvold
1803. * l ) 1761 Gjertrud Olsd. Mikvold, f. i Ulvillen 1723,
f p. Mikvold 1796. Dtr. av Ole Anderssen Ulvillen, enke efter
Jon Tørrissen Mikvold, med hvem * 1744. * 1798 Ragnhild
Bårdsd. Flaga.
E I. 1 Agnes Hansd., f. p. Mikvold 1762. * 1782 Lorents
Nilssen Øren fra Strømmen, f p. Øren 1815, 58 år.
Han * 2 ) 1805 Marta Olsd. Nestvold.
F 1. Nils Lorentsen Øren, f. p. 0. 1782. * 1809 Marit
Olsd. Øren.
G l.Ole Nilssen, f. p. Øren 1809, + 1886.
G 2. Lorents Nilssen, f. p. Øren 1811.
G 3. Agnes Nilsd-, f. p. Øren 1813, f 1892. * 1843
Henrik Kristensen Øren, Maritvoldvald, f. p. ----
530 Bind V
---
Årstadvald 1817. Sønn av Kristen Larssen Årstad
vald og h. Anne Olsd.
Hl.Nikoline Margrete Henriksd., f. c. 1847.
H 2. Anna Henriksd., f. 1852.
G 4. Johannes Nilssen Øren, Maritvoldvald, f. p. Øren
1816, t smst. 1878. * 1844 Elen Kristine Olsd.,
f. c. 1821 på Steinkjer.
H l.Olava Johannesd., f. c. 1850.
H 2. Johan Edvard Johannessen, f. 1860.
H 3. Nils Johannessen, f. 1863.
G 4. Birgitte Nilsd., f. p. Øren 1820, f 1821.
G 5. Olaus Nilssen, f. p. Øren 1823, f 1824.
G 6. Birgitte Nilsd., f. p. Øren 1825. * 1845 Ole Olsen
Øren, Borgenvald, f. 1816. Sønn av Ole Olsen
Fleskhusvald og enke Maria Sivertsd.
H 1. Maria Olsd., f. 1846.
G 7. Marta Nilsd., f. p. Øren 1830.
F 2. Johannes Lorentsen Øren, f. p. 0. 1786.
F 3. Ole Lorentsen Øren, Maritvoldvald, f. p. 0. 1801 * 1822
Beret Svendsd. Øren, f. c. 1707.
G 1. Agnes Olsd., f. p. Øren 1827, f 1827
G 2. Svend Olsen, f. 1831.
G 3. Abel Olsen, f. p. Øren 1834. * 1855.
G 4. Lovise Olsd., f. 1838.
F 4. Marta Katarina Lorentsd., f. p. Øren 1788. * ') 1811
dyrlæge Ole Eriksen Dahl av Melhus, + p. Øren 1814, 33
år. * ■-') 1822 Tore Hanssen Hellem, Inderøy, f. c. 1795.
G I. 1 Agnes Olsd., f. 1811.
G 2. 1 Anna Lovise Olsd., f. 1813.
G 3. 2 Hanna Margrete Olsd., f. p. Øren 1823.
F 5. Gjertrud Lorentsd., f. p. Øren 1703, t 1871. * 1820
Arnt Olsen Stiklestad.
G 2. Olaus Arntsen Øren, Mikvoldvald, sjømann og
jordbruker, f. p. Øren 1823. * 1850 Sirianna
Pedersd., f. p. Øren 1825. Dtr. av Peder Olsen
Øren og h. Inger Johannesd.
H 1. Peter Andreas Olaussen, f. 1864.
G 1. Agnes Arntsd., f. p. Øren 1816, f 1887.
F 6. Anne Lorentsd., f. p. Øren 1706. * 1810 Henrik Hen
sen Vedøen, Hitra, f .c. 1700.
F 7. Sirianna Lorentsd., f. p. Øren !708. * 1822 Lars Lars
sen Steine, f. c. I7 ( »6.
Siri Hansd., f. p. Mikvold 1766. * 1787 Torsten Pedersen
Ulstad, Trondhjem, farver. Bosatt på Baklandet. ----
531 Bind V
---
F 1. Hans Peter Ulstad, f. c. 1789.
F 2. Peter Andreas Ulstad, f. c. 1791.
F 3. Johan Eiler Ulstad, f. c. 1795.
F 4. Gjert Henrik Ulstad, f. c. 1795.
F 5. Teodora Serine Ulstad, f. c. 17 ( )7.
F 6. Siri Martine Ulstad, f .c 1799.
Siri Andersd., f. p. Balgård 1737. * Jon Ronnen, t for 1785.
E 1." Gjertrud Ingebrigtsd., f. 1758. (Faren var hennes mors
stedfar, Ingebrigt Olsen Vist). * 1785 sersjant Jakob
Ellingsen Auskin, f. p. Hallem nedre 1752, kjopte Stu
skin 1784. Se Stuskin.
E 2. Nikoline Jonsd., f. c. 1762. Tjente i 1785 i Trondhjem.
Nils Anderssen Monnes, f. p. Balgård 1740, f P- Monnes
178 b. * 1768 Marit Olsd. Sundby, f. 1748, f som kårkone
p. Monnes 1825. Hun * *) 1789 enkemann Rasmus Jonsen
Auskin, Monnes, f. p. A. 1759.
E 1. Anders Nilssen Josås, f. p. Monnes 1769. * l ) 1798 enke
Beret Olsd. Josås, 1 p. J. 1799, 80 år. * *) 1800 enke
Ingeborg Rasmusd. Jøsås, f. p. Garnes 175/, f som kår
kone p. Josås 1831.
F I.'- Beret Andersd., f. p. Josås 1801. * 1825 korporal
Arnoldus Andreassen Moksnes fra Frosta, f. c. 1793.
Kjøpte Jøsås.
G 1. Kirstine Arnoldusd., f. p. Jøsås 1826. * 1860.
G 2. Anders Arnoldussen, f. p. Josås 1828.
E 2. Ole Nilssen, f. p. Mønnes 1772.
E 3. Agnes Nilsd., f. p. Mønnes 1774, f ung.
E 4. Maren Nilsd., f. p. Mønnes 1777. * 1810 Anders Paul-
sen Tømte, Sul. Se Tromsdalsætten.
F 1." Ole Hanssen Tomte, f. 1801, f 1881. Sonn av Hans
Anderssen Balgård, f. p. Skrove 1775. * 1830 Inge
borg Olsd. Lundskin, f. p. Karlgård 1803, f p.
Tomte 1884.. Dtr. av Ole Arntsen K. og h. Anne
Larsd.
Gl. Ole Olsen Tømte, f. 1830. * Maria Olsd.,
f. 1849.
G 2. Marta Olsd., f. 1833. * Ole Eriksen Tomte, f. i
Lesja 1829.
H l.Ole Olsen Tømte, f. 1862. * ') Ingeborg
Anna Johannesd. Ostgård. * ■) Ingeborg
Anna Eriksd.
G 3. Hans Olsen, Småengan, f. p. T. 1836, t P- S.
1898. * Elen Anna Kristofersd. Årstad, f. 1841.
t 1902. Se Stor Ingvaldætten. ----
532 Bind V
---
G 4. Beret Marta Olsd., f. 1846. * Ole Olsen Karl
gård, f. 1846.
H l.Ole Martin Olsen, f. 1875.
H 2. Karen Olsd., f. 1873.
F 2. Paul Anderssen Lillemo i Indalsalmenningen, f. p.
Tømte 1811, f 1874. * l ) 1842. * 2 ) 1859 Sirianna
Rasmusd., f. p. Kuldstadvald 1815, f 1884.
G 1. Martinus Paulsen, f. 1845.
G 2. Elling Paulsen, f. 1849.
G 3. Guruanna Paulsd., f. c. 1853.
F 3. Nils Anderssen Faren, f. p. Tømte 1815, f p. Gran
1893 i skredet. * l ) 1843. * ») 1850 Guruanna
Olsd,. f. p. Melbyvald 1818.
G 1. Martinus Nilssen, skredder, f. 1858.
G 2. Ragnhild Nilsd., f. 1862.
F 4. Marta Andersd., f. p. Tømte 1818, f 1897.
E 5. Jonas Nilssen Mønnes, f. p. M. 1779, f smst. 1839.
* 1817 Kirsti Jonsd. Jøsås, f. p. Hallem 1790, f p. Møn
nes 1843. Dtr. av Jon Ellingsen Hallem.
F 1. Nils Jonassen Mønnes, f. p. M. 1817. * 1844 Siri
anna Olsd. Skrove, f. p. S. 1819, f p. Mønnes 1893
Dtr. av Ole Tørrissen Skrove og h. Maren.
G 1. Kirsten Nilsd., f. c. 1844.
G2.'Ole Nilssen, f. 1847.
G 3. Jonas Nilssen, f. c. 1850.
F 2. Johannes Jonassen, f. p. Mønnes 1820, f 1838.
F 3. Anders Jonassen, f. p. Mønnes 1823.
F 4. Olaus Jonassen, f. p. Mønnes 1826.
F 5. Rasmus Jonassen, f. p. Mønnes 1829.
F 6. Martinus Jonassen, f. p. Mønnes 1832. * 1857
Marta Olsd., f. c. 1832.
G 1. Jon Martinussen, f. c. 1856.
G 2. Kirstine Martinusd., f. c. 1859.
G 3. Karoline Martinusd., f. c. 1862.
F 6. Agnes Nilsd., f. p. Mønnes 1782, f ung.
E 7. Erik Nilssen, f. p. Mønnes 1784, f ung.
Ingeborg Andersd., f. p. Balgård 1744. * l ) 1770 enkemann
Jon Olsen Indalen, fP- I- 1792, 87 år. * 3 ) 1793 Elling
Pedersen Indalen.
E 1. Karen Jonsd., f. p. Indalen 1771. * 1792 Peder Pedei-
sen Indalen.
F 1. Peder Pedersen, f. p. Indalen 1792. * 1821 Sirianna
Andosd. Indal, f. p. I. 1799.
Gl. Karen Pedersd., f. p. Indalen 1822. Tjente
i 1848 i Trondhjem. ----
533 Bind V
---
G 2. Peter Andreas Pedersen, f. p. Indal 1824. * 1872.
G 3. Andrea Pedersd., f. p. Indalen 1826. * 1857.
G 4. Ingeborg Pedersd., f. p. Indalen 1828. * 1863.
G 5. Marta Pedersd., f. p. Indal 1831.
G 6. Jonetta Pedersd., f. p. Indal 1833.
G 7. Marit Pedersd., f. p. Indal 1835. Krøpling.
F 2. Agnes Jonsd., f. p. Indalen 1774, f ung.
E 3. Sigri Jonsd., f. p. Indalen 1774, tvilling med E 2.
E 4. Anders Jonsen, f. p. Indalen 1777, f ung.
E 5. Agnes Jonsd., f. p. Indalen 1779.
Slapgårdætten 11. Se Slapgårdætten I, D 4.
A. Gjertrud Olsd., f. p. S. 1775, f smst. 1844. * 1805 Hans
Anderssen Balgård, korporal, f. 1775, bygsla Slapg. 1808,
f 1862.
B 1. Johannes Hanssen Slapgård, f. p. S. 1806, f smst. 1885.
* Lisbet Mortensd. Kulstad, f. p. K. 1815, f p. S. 1905.
Cl. Morten Johannessen Slapgård, f. p. S. 1843 Lærer
og klokker ved Stiklestad kirke.
C 2. Gjertrud Johannesd., f. p. S. 1846, t 1895. * Johan
nes Ellevsen Slapgård, f. 1846, t P- S. 1921. Se Stor
Ingvaldætten.
C 2. Maria Johannesd., f. 1849 p. S. * Lasse Ellevsen
Lundskin, f. 1849, f 1913. Se Lundskinætten.
C 3. Hanna Johannesd., f. p. S. 1853. * Mortinus Ellev-
sen Lundskin, Steinsli, f. 1853. Se Lundskinætten.
B 2. Ola Hanssen Slapgård, f. p. S. 1807, t p. Kirkevuku 1846.
* Maren Ulriksd. Vuku, f. p. V. 1817, f p. Hellan 1897.
Se Flyumætten.
83. Serianna Hansd., i p. S. 1811, f p. Balg. 1884. * Ellev
Olssen Balgård, f. 1803. Se Bjorgumætten.
84. Ingeranna Hansd., f. p. S. 1815. * Sakarias Olssen Inn-
dalsvald, f. 1818.
C 1." Liva Olsd., f. 1838, f P- Svegård 1828. * Ola Ellev
sen Inndal, Svegård, f. 1838, f 1907. Se Sulstuætten.
C 2. Olaus Sakariassen Kålen, f. 1850. * Liva Olsd.
Dl. Martin Olaussen Kålen. * Gustava Sivertsd.
Lundbakk.
D 2. Edvard Olaussen Kålen. * Marie Martinsd.
D 3. Sofie Olausd. * Julius Jonsen Tromsdal.
C 3. Gjertrud Sakariasd., f. 1851, f p. Elverum 1925
* Hallvar Kristiansen Breding, fergemann ved Østnes
t p. Elverum 1925. Barna døde eller i Amerika.
C 4. Hans Ove Sakariassen, f. 1855. ----
534 Bind V
---
B 5. Anders Hanssen Slapgård, f. p. S. 1818, kjøkemester og spille
mann. Reiste til Amerika. * Serianna Persd.
Cl. Maria Andersd. * Ola Persen Nordnes, f. 1843 p. N.
I Amerika.
C 2. Hans Anderssen, f. 1845. Amerika. * Ingeborg Olsd. Slåp
gard, f. 1843.
C 3. Per Anderssen, f. 1847, spillemann. Amerika.
C 4. Gjertrud Andersd., f. 1856. Amerika.
BOLLGÅRDEN ØSTRE
Gårdsnr. 250.
Navnet: Uttales: bå'llgalen, dativ: = la — i Bollagardh 1430.
Bollegordh 1520. Bollegordt 1559. Boellgordt 1590. Bolgård
1010. Bolgård, Boldgård, Bålgård 1626. Boldgård 1664. 1723.
Bollagardr, sammensatt med mannsnavnet Bolli.
Skylden: Allerede fra begynnelsen av 1600-årene kan der
skjelnes mellem 3 gårder, som vi etter en senere tids bruk vil
betegne med Bollgården ostre søndre, Bollgården østre nordre og
Bollgården vestre, skjont iallfall de to første neppe har vært helt
utskiftet ennu på denne tid, og elven har vel i tidens lop forandrei
beliggenheten av disse gårders eiendeler betydelig. Engang har
de naturligvis tilsammen utgjort én gard, og det er vel en folge
av elvens virksomhet, at Bollgården vestre nu ligger langt fra de
andre med Kvelstads eiendeler imellem.
Bollgården østre skyldte i 1650 1 sp. 2 øre 12 mkl., fordelt
på 2 gårder, hvorav:
Bollgården ostre sondre: 2 ore, 12 mkl., fra 1836: 7 dal
23 sk.
Bollgården ostre nordre: 1 sp., fra 1836: 4 dal. 3 ort 6 sk
I 1907 var skylden for hele gården mk. 19,88, fordelt på 7
bruk, hvorav:
Bruksnr. 1: Bollgården søndre: mk. 12,5 Q.
Bruksnr. 2: Bollgården nordre: » 3,67.
BOLLGÅRDEN ØSTRE SØNDRE
Gårdsnr. 250, bruksnr. 1.
Eiere: Denne gard har — rimeligvis helt fra før reforma
sjonen — vært beneficeret Verdalens pr este bord. Ved kgl. reso
lusjon av 13. novbr. 1885 blev den solgt til Peder Olsen Balgård;
men skjote er ført utstedt i 1901 til Trond Trondsen Jøsås.
Brukere: Haldor i Bollegordh har i 1520 betalt % lodd solv
og IVi lodd sølv for jordegods. Han står som eneste skattebonde ----
535 Bind V
---
på Bollgården, som altså dengang tør ha vært bare én gard. At
han betalte skatt for jordegods viser, at han seiv har hatt eiendom
i gården.
I ledingsmanntallet av 1549 står Andffinnd på Bolgård for
9 mk. smør og K vog mel i leding og Elin på Bolgården for 15
mk. smør og 2% pund mel. Det har altså da vært to gårder, en
Balgård østre søndre, sett fra nordvest 1927.
Fot. O. Snekkermo.
ostre og en vestre, og det er vel rimelig, at Elin (Elling?) har
vært på Bollgården østre, som vel må ha hatt den største leding.
I skibskattmanntallet av 1559 har vi 3 skatteydere: Eriich på
Bolle gordt, anphind ibid: og Jngebor på Bolle gor d. Nu er det
altså blitt 3 gårder, formodentlig ved at Bollgården ostre er
delt i to.
Kristofer het brukeren av Bollgården østre søndre i begynnel
sen av 1600-årene. Han var ganske sikkert kommet dit ved å
gifte sig med enken efter den forrige opsitter. Siden gikk det galt
med ham, så han måtte rømme for å redde livet. Herom beretter
et gammelt dokument:
«1624 den 3dje martii var vi efterskrevne Oluf Bye, lensmand
i Værdalen, Anders Holm, Oluf Stichstad, Thørris Sande, Elluf
Eckle og Peder Stenne paa Baalgaard med thingskriveren Just
Rasmussen at registrere hvis gods og varer samt korn, som
Kongehg Majestæt tilkom efter Christopher paa Bolgrd., som
bortrømte for sin egen stifdatter han havde besovet og avlet barn
med, nemlig Ranni Pedersdatter.»
34
----
536 Bind V
---
Det var ikke svært meget for Kongelig Majestæt å hente på
Bollgården ved denne leilighet: 1 hest 4 rdl., 4 kyr 8 rdl., 2
kviger 1 % rdl., 5 småfe 5 ort, 8 tdr. korn 7 rdl. Når da lens
mannen fikk 3 rdl. for de 6 uker, han hadde hatt ham i fengslig
forvaring, og den i boet anmeldte gjeld var betalt, blev der igjen
10 rdl.
Enken Baldgård nevnes så som leilending i 1624; det er tor
modentlig Kristofers hustru.
Fra 1630 og utover helt til 1680-årene nevnes så Baro Olsen.
Han har neppe bygslet gården, men hatt den for avgift, hvilket
kan sluttes derav, at han i kopskattmanntallet for 1645 opføres
som husmann.
Gårdens besetning i 1657 var 1 hest, 10 naut, 10 sauer og
-3 svin.
Ved matrikuleringen i 1669 blev der ikke foreslått noen ned
settelse av skylden, hvorav kan sluttes, at gården var i forholdsvis
god stand. Tienden blev sått til 4 skjepper bygg og 1 td. havre,
ledingen til 1 % ort 4 sk. og småtienden til 1 ort. Der fantes
humlehave.
I begynnelsen av 1700-årene er Mikkel Jonsen bruker av gar
den. Han sees i 1705 å være stevnet tillikemed endel andre av
lektoratets bønder for resterende landskyld, så han har vel alle-
Tilsammen 87 rdl. 24 sk.
Som betaling hadde han fått 18 caroliner; men dem tok sven
skene igjen, da de trakk sig ut av bygden.
Ved matrikuleringen i 1723 opføres alle Bollgårdene under et
med 3 opsittere; de utgjorde nemlig tilsammen ét dragonkvarter
og var muligens heller ikke helt utskiftet. Det oplyses, at gården
ikke hadde skog uten litt older til brenne, seter 1 mil borte, liten
bumark, 2 fjellsletter, hvorav svartes årlig 12 sk., den betegnes
som lettvunden og kornviss. Utseden på alle tre gårder tilsam
men var 2 tdr. bygg, 9 tdr. havre, H pd. rug og 1 pd. grå erter,
----
537 Bind V
---
avlingen 46 sommerlass høi og 4 lass ekerhoi og besetningen 4
hester, 9 kyr, 6 ungnaut, 10 sauer og 5 geiter. Matrikulerings
kommisjonen bemerker: «Saasom ingen skoug findes under denne
gaard, hoe auflingen ickun er ringe, opsidderen og desforuden ej
paa annden maade end wed gaardens drift kand fortiene noget,
har mand effter præstens og laugrettes udsigende eragtet hoist
fornøden at Woche Kierches anpart (d. v. s. Bollgården ostre
nordre) som høyst af leie men mindst i aufling med forrestaaende
6 mkl. affelding maatte ansees.»
Mikkel Jonsen døde i 1731 og opgis da å være 86 år, hvilket
visstnok er for meget; ti det er vist den samme Mikkel Jonsen,
som i 1665 er dreng på Eklo og da er 13 år; han var muligens
sonn på Monnes.
Mikkel sått i meget beskjedne kår: På skiftet efter ham i
1732 registrertes av besetning foruten tredieparten i dragonhesten
bare 2 ungnaut, 3 sauer og 1 svin. Aktiva var 6 rdl. 2 ort 4 sk
og passiva 36 rdl. 2 ort 8 sk. Blandt passiva var skyldig offer
skjeppe for 12 år å 2 ort.
Efter Mikkel brukte sønnen, Jon Mikkelsen, gården helt til i
1777, da han godvillig avstod den for sin sønn, Jeremias Jonsen
som fikk bygselbrev av prost Peder Krog 7. juli dette år.
Jeremias Jonsen døde den 22. desbr. 1795. Han var kjørt ut
1 skogen efter ved, og en older, som hans fostersønn feldte, traff
ham i hodet, så han døde noen timer efter.
Enken, Marit Jonsdatter Skrove, blev i 1796 gift med Lars
Larssen, Østnes, en bror av Sevald Larssen Volen, som siden
kom til Bollgården vestre. Lars fikk samme år bygselbrev av
sogneprest Jakob Krog. Lars og Marit hadde ingen barn men
en fostersønn, Ellev Olsen Vestviken, født på Kvelstadvald i 1803
og sønn av Ole Nilssen Kvelstadvald og hustru Beret Nilsdatter
Denne Ellev bygslet i 1829 gården av prost Brandt, efterat Marit,
som hadde sittet noen år på sin avdøde manns bygsel, frivillig
hadde avstått den til ham mot et kår på 4 tdr. bygg, 8 tdr. havre
5 mk. humle, for til 2 kyr og 6 sauer samt jord og gjødsel til
2 tdr. potetsed.
I Lars Larssens tid var det blitt en ganske solid velstand på
Bollgården: Skiftet efter Marit Jonsdatter, der døde som kårkone
pa gården i 1830, viser aktiva til et beløp av 1216 spd 1 ort
1 sk., hvoriblandt en hel del utestående fordringer Nettobehold
mngen var 1138 spdl. 4 ort, som tilfalt hennes og hennes avdøde
manns søsken og disses barn.
Gården hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 9 kyr 20 sauer
og 2 svin og en utsed av Ys td. rug, 1 td. bygg, 14 tdr. havre og
6 tdr. poteter.
----
538 Bind V
---
Ellev Olsen brukte gården til sin død i 1871. Hustruen Siri
anna, datter av Hans Anderssen Slapgård, dode som kårkone på
Bollgården i 1884.
Fra 1872 brukte Peder Olsen Auskin, som var gift med Ellev
Olsens eldste datter, Anne Marta, gården på svigermorens bygsel.
Den hadde i 1875 en besetning på 2 hester, 1 okse, 7 kyr, 1 ung
naut, 21 sauer og lam, 8 geiter og kidd og 1 svin, og utseden
var 2 tdr. bygg, X- td. blandkorn, 10 tdr. havre og 7 tdr. poteter.
Da svigermoren var død, kjøpte Peder Olsen gården i 1885
og hadde den visstnok til 1889, da fanejunker Trond Trondsen
Jøsås kjøpte. Skjote er først utstedt 17. januar, tgl. 23. april
1901, og der heter det bl. a.:
«Ved kgl. resolution av 13. novbr. 1885 er Balgaard
solgt til Peder Olsen Balgaard for en kjøpesum av kr. 6800, og
av denne for en pris av kr. 8000 atter er avhændet til fanejunker
Trond Josaas, saa medeles nævnte Trond T. Jøsaas ifl. begjæ
ring herom lovlig eiendomsskjote paa bemeldte gaard Balgaard
sondre .»
Trond Jøsås solgte i 1889 Josås vestre; men han har antage
lig vært på Bollgården året forut.
Svigersønnen til Trond Josås, Ole Olaussen Kvernmo, kjøpte
gården i 1910 for 10,000 kr., heri iberegnet 2000 kr. for løsøre,
som fulgte med. Dessuten skulde Trond og hustru ha kår. Ole
Kvernmo hadde vært på Gudding vestre som leilending siden
1901, i 1907 kjopte han gården av aktieselskapet Verdalsbruket
men solgte den igjen i 1908 og kjopte Bjørgan.
Ole Kvernmo kjopte i 1918 Bollgården ostre nordre av Martin
Olsen Gren og driver nu begge gårdene under et.
BOLLGÅRDEN OSTRE NORDRE
Gårdsnr. 250, bruksnr. 2.
Eiere: Gården har — formodentlig fra for reformasjonen -
vært beneficeret Vuku kirke. Under 28. desbr. 1891, tgl. 16. mars
1892, har Vuku kirkeverge utstedt skjote på den til Ellev Olsen
Leveras. Muligens har den vært solgt fra kirken tidligere; men
Ellev er iallfall den første som har hatt tinglest hjemmel.
Brukere: Hvem av de tre opsittere i 1559 det er, som har hatt
denne gard, er det ikke mulig å avgjøre. .
I begynnelsen av 1600-åerene het opsitteren på garden Olut
Rolf sen, i 1650 Anders, muligens foregåendes sonn, og i 165 a
Ole Anderssen, antagelig dennes sonn igjen. Han opføres der
ennu i 1680-årene.
Besetningen var i 1657 1 hest, 6 kyr, 5 sauer og 1 svin. ----
539 Bind V
---
Ved matrikuleringen i 1669 blev der ikke foreslått noen for
andring i skylden. Tienden blev sått til 4 skjepper bygg og 1 td.
2 skjpr. havre, ledingen til X> rdl. og småtienden til 1 ort 8 sk.
Der var humlehave.
I begynnelsen av 1700-tallet het opsitteren Erik. Gården blev
i hans tid slemt medfart under svenskenes innfall i 1718. Tapet
opgis således:
Tilsammen 82 rdl.
Han hadde fått 18 caroliner i betaling; men disse tok sven
skene igjen, da de ved sitt tilbaketog brandskattet bygden.
Som nevnt under Bollgården østre søndre er alle tre gårder
opført under ét i matrikuleringsarbeidet av 1723. Der er også
omtalt, at der ved denne leilighet blev foreslått en avfeldning av
6 mkl. på Vuku kirkes part (d. v. s. Bollgården østre nordre) som
den, der hadde høiest skyld, men minst avling av gårdene.
Erik døde i 1729, 63 år gammel, og nu bygslet kirkeeieren
Aage Hagen gården til Anders Olsen, som var gift med Eriks
datter Agnes. Han hadde hittil vært på Auskin østre. Bygsel
brevet på Bollgården er av 13. februar, tgl. 8. septbr. 1730.
Anders må ha stått sig ganske bra, skjønt skiftet efter ham i
1756 ikke nettop viser noen stor nettobeholdning — 40 rdl. 2 ort
12 sk. med aktiva 92 rdl. 2 ort 10 sk. Men der opføres i registre
ringen forskjellige ting, som ikke forekommer på denne tid, f. eks.
2 lerretsskjorter å 16 sk. og en å 12 sk. Av klær forøvrig op
regnes en grå vadmelskjole med kamelgarns knapper, 2 ort 12 sk.,
en gul vest med messingknapper, 1 ort 16 sk., en gammel sort
klædeskjole med benknapper, 1 ort 8 sk., et par gule bukser, 20
sk., et par skindbukser, 1 ort, en kabuds, 12 sk., en oterskinns
hue, 8 sk., en hatt, 12 sk., 2 halskluter, 4 sk., 2 kraver og et par
ærmer, 12 sk. Besetningen var 2 hester, 5 kyr, 3 ungnaut, 15
sauer, 5 geiter og 1 svin. Gården var således nu neppe den dår
ligste som i 1723.
----
540 Bind V
---
Enken, Agnes Eriksdatter, blev i 1756 gift med Ingebrigt
Olsen Vist, som fikk bygselbrev av kirkeeieren Sivert f let 5.
august, tgl. 15. august 1757. Som sønn på Vist hadde han arvet
endel, og han synes å ha sittet ganske rummelig i det på Boll
gården tross sin noe uheldige start: Allerede året efter, at han
var blitt gift med enken, fikk han nemlig et barn med sin sted
datter Siri. Dette var en forseelse, som efter den tids strenge lov
givning medførte, at den kvinnelige part skulde miste livet eller
«hovedet med sverd afhugges og kroppen derefter opbrændes»,
hvilken straff Siri også blev idømt både ved hjemtings- og lag
tingsdom.
Ingebrigt var dragon og hadde, som stiftamtmannen skriver,
«den lykke» ved krigsrettsdom å slippe for livsstraff med 4 års
slaveri. På benådningsandragende fra Siri anbefaler stiftamt
mannen, at hun får like lang tids tukthus som han slaveri, «at
hendes straf kan komme udi lighed med hans», og fordi «hun er
et ungt, vankelmodigt og taabeligt menneske». Hun blev også
benådet med 4 års tukthus.
Ved skifte efter Agnes, som døde i 1785, opfores omtrent
samme besetning som i 1756; men nu fantes der endog solvtoi til
en verdi av 5 rdl. Skiftet holdtes i september, og avlingen blev
da anslått til 10 tdr. bygg og 30 tdr. havre. Aktiva var 235 rdl.
12 sk. og beholdningen 178 rdl. 2 ort 4 sk.
Gården blev nu av kirkeeieren Rasmus Brodersen Hagen ved
bygselbrev av 8. novbr. 1785, tgl. 27. februar 1786, bygslet til
Lars Ellingsen Auskin, sønn av Elling Pedersen Auskin. Han
var gift med Siri Olsdatter, datter av Ole Anderssen Slapgård og
altså sønnedatter av Anders Olsen Bollgården og Agnes Eriks
datter. Ingebrigt flyttet til sin ovenfor nevnte uekte datter Gjertrud,
som var gift med sersjant Jakob Ellingsen Auskin, og hos henne
døde han.
Lars Ellingsen kjøpte i 1793 en tredjedel av Stuskin av broren,
Jakob Ellingsen Auskin, og drev denne part som underbruk under
Bollgården. Han hadde Bollgården til i 1823, da han opga den
for svigersønnen, Ingebrigt Jakobsen Auskin, som fikk bygsel
seddel av Vuku kirkeverger 22. januar 1823, tgl. 16. august s. a.
Lars og hustru fikk et kår på 3 tdr. bygg, 8 tdr. havre, jord til
kålrabi og for til 2 kyr og 6 småfe. Dette blev vurdert til 50 spdl.
årlig. Lars døde som kårmann på Bollgården i 1840.
Ingebrigt Jakobsen var ingen dyktig jordbruker. Han over
drog i 1831 gårdens bruk for dette år til Mikkel Elle vsen Lundskin
og for 1832 leiet han den til Arnt Anderssen Midtholmen. Arnt
skulde skaffe såkorn og drive gården, og de skulde gå likt om
----
541 Bind V
---
avlingen. Megen gjeld hadde han, og i 1832 blev der gjort ekse
kusjon hos ham. Samme år opga han bygselen mot å beholde et
jordstykke på 4 mål åker i Krokstensgjerdet mot en årlig avgitt
av 2 spdl. 1 ort.
Ved bygselbrev av 20. septbr. 1833, tgl. 8. februar 1834,
bygslet så Vuku kirkeverger gården til Ole Olsen Sogtnes. Denne,
som folk i Vuku kaller Gammelbollgardingen, var født i Støren
1801 og var bror av Anders Østnes, som også var innflytter.
Han var gift med Maria Olsdatter, en søster av Ellev Olsen Boll
gården østre søndre. En tid eiet han også Mønnes nordre (1856 —
1865).
Det synes, som om Ole Sogtnes har fått skjote på gården; ti
i panteboken står efter bygselbrevet til ham notert: «Bortfalt ved
senere meddelt skjote.» Imidlertid finnes ikke noe sådant tinglest,
og Ole betegnes i folketellingene både i 1865 og 1875 som lei
lending.
Gården hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 5 storfe, 12
sauer og 1 svin og utseden var V™ td. rug, 3 A td. bygg, 8 tdr.
havre og 5 tdr. poteter. Under gården lå 1 husmannsplass, Krok
stenen, hvorpå foddes 1 ku, 4 sauer og 2 geiter og såddes 1 s td.
bygg, 1 td. havre og 3 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 2
hester, 7 kyr, 13 sauer og lam, 8 geiter og kidd og 2 svin og ut
seden 1 td. bygg, Vi td. blandkorn, 10 tdr. havre og 6 tdr. poteter
På husmannsplassen føddes 1 ku, 5 sauer og 1 geit og såddes
's td. bygg, % td. havre og 3 tdr. poteter.
Efter Ole Olsen har sønnen, som også het Ole Olsen, drevet
gården en tid, mens han var ungkar. Han blev gift med enken
Johanna Halvorsdatter Hage på Ekren og flyttet dit. Gammel
bollgardingen døde som kårmann på Bollgården i 1890.
Olaus Johannessen Jøsås, svigersønn av Gammelbollgardin
gen har så brukt gården og efter ham Olaus Hallemstøen, derefter
lærer Siv ertsen, Mule skole.
Ved åstedsforlik av 11. oktober 1882, tgl. 15. august 1883, er
grensen mellem denne og flere andre gårder bestemt.
Ved skjøte av 28. desbr. 1891, utstedt av Vuku kirkeverge og
tgl. 16. mars 1892, er gården solgt for kr. 2730 til Ellev Olsen
Leveras av Skogn, som imidlertid må ha hatt den tidligere, idet
der før skjøtets utstedelse er holdt utpantning hos ham og gjort
innførsel i gården for fogedskatt og kanniketiende. Flere utpant
ninger er avholdt senere, så det ser ut til, at Ellev har hatt van
skelig for å klare sig der. Efter ham har kjøpmann Bratsberg på
Levanger eiet gården, derpå Augustinus Vestum av Skogn og
endelig Martin Olsen Gren, som ved skjøte av 28. desbr. 1923, ----
542 Bind V
---
tgl. 2. februar 1924, solgte den til Ole Olaussen Kvernmo på Boll
gården ostre søndre for kr. 13,000. Husene er bortfort, og Ole
Kvernmo driver nu begge gårder under et.
Fraskilte parter:
Auskinøren vestre, gårdsnr. 250, bruksnr. 3, blev skilt fra
Bollgården østre nordre ved skyldsetningsforretning av 8. septbr.,
tgl. 27. oktober 1890, og skyldsatt for 2 ort 14 sk., ny skyld
mk. 0,80.
Auskinøren østre, gårdsnr. 250, bruksnr. 4, er skilt fra samme
gard samtidig med foregående og skyldsatt for 2 ort 3 sk., ny skyld
mk. 0,66.
Neset, gårdsnr. 250, bruksnr. 5, er fraskilt samme gard 25.
oktober 1890, skyldsatt for 4 ort 15 sk., ny skyld mk. 1,44, og av
Vuku kirkeverge overdratt Jon Dorius Olsen Kvelstad for kr. 1270
ved skjote av 28. desbr. 1891, tgl. 12. august 1892.
Krokstenen, gårdsnr. 250, bruksnr. 6, er fraskilt samme gard
samtidig med foregående, skyldsatt for 2 ort 1 sk., ny skyld mk
0,64 (i 1907: mk. 0,32) og av Vuku kirkeverge solgt ved skjøte
av 28. desbr. 1891, tgl. 3. mai 1892, til Jon Kristian Ellingsen
for kr. 700 og kår til enken Mali Pedersdatter, bestående i bruken
av 1 mål jord.
KVELSTAD
Gårdsnr. 251.
Navnet: af Huelstadom 1430. af Hwelstad 1491. Qwalstad
1520. Kuelstadt 1530. Quilstadt 1559. Quellstadt 1590. Quel
stad 1610. Quelsta 1626. Quelstad 1664. 1723.
Da der går en bekk ned til Verdalselven mellem denne gard
og Kvello, ligger det nær å anta, at første ledd i begge navn inne
holder et nu glemt navn på denne.
Skylden: Den gamle skyld var 1 sp. 2 ore 20 mkl., herunder
iberegnet en engslette, Reppesenget, på 12 mkl. I 1728 blev
skylden nedsatt til 1 sp. 2 øre 4 mkl., approbert 4. mars 1729,
fra 1836 var den 12 dal. 4 sk., i 1907 18,42 mk., fordelt på 6
bruk, hvorav:
Kvelstad vestre, bruksnr. 1: 7,86 mk.
Kvelstad østre, —»— 2: 8,22 »
Eiere: I Aslak Bolts jordebok heter det:
«af huelstadom x aura b. b. f. pd. humbla», hvorav fremgår,
at Erkestolen i middelalderen hadde eiet 10 øre i gården, og at
dette på Aslak Bolts tid (1430) var bygslet for 1 pund humle. ----
543 Bind V
---
Efter Gautes jordebok (1491) var Erkestolens part i «Kuel
stadt» 2 øre, likeså efter Olav Ingebrigtsens (1530), og nu hadde
dessuten Kronen erhvervet 1 øre i den. Alt dette må ved reforma
sjonen være blitt Kronens eiendom; men det må være blitt avhen
det nokså snart efter; ti i lensregnskapet for 1549 finnes intet av
Kvelstad hverken under «Kongens» eller «Stiicthenns» gods
Muligens er den med makeskifte gått over til Domkapitlet og er
siden, som så meget annet kapitelsgods blitt tillagt Lektoratet ved
Trondhjems katedralskole. Det må imidlertid bemerkes, at Dom
kapitlets eldste jordebok (ca. 1558) ikke opfører noen eiendom i
Kveldstad. Helt umulig er det vel ikke, at gården efter reforma
sjonen kan være blitt bondegods — opsitteren omkring 1600 be
talte skatt for jordegods. I 1650 er iallfall eiendomsforholdet:
Lektoratet 1 sp. 1 øre mkl. og bygselretten
Stiklestad kirke 1 »
Vuku kirke 8 »
Lektoratet av en engslette 12 »
Tilsammen 1 sp. 2 øre 20 mkl
Da Verdalen blev fritt sognekall, blev Kvelstad tillagt Ver
dalens prestebord.
Ved kongelig skjøte av 29. april, tgl. 14. desbr. 1854, blev
gården solgt til Anton B. Monrad for 2650 spdl. samt en årlig
avgift av 11 spdl. 87 sk. til prestebordet og forbeholdt en privat
eier landskvld av 20 mkl.
Bruker e: Biørn j Qwalstad har i 1520 betalt 3 lodd sølv og
2 lodd sølv for jordegods. Han har således eiet noe jordegods i
denne eller en annen gard.
Jognn på Quelsta står i 1549 for 15 mk. smør og 2% pund
mel i leding. Og i skibskattmanntallet av 1557 har vi to opsittere:
Oluff på Quilstadt og Haldor på Quilstadt.
I begynnelsen av 1600-tallet heter opsitteren Jon, rimeligvis
en ætling av den forrige. Han skattet for 2 øre 8 mkl. odelsgods;
men om det var i denne gard, vet vi ikke.
Omkring 1620 har gården atter to opsittere, Jon og Ellev.
Jon har vært der til henimot 1660. Ellev er i 1630-årene en kort
tid avløst av Anders; men iallfall fra 1635 synes Jon å ha brukt
gården alene.
Den hadde i 1657 en besetning på 3 hester, 14 kyr, 1 bukk,
6 geiter, 16 sauer og 2 svin.
Omkring 1660 har gården en kort tid hatt en opsitter, som het
Ole, muligens en sønn av Jon. Men allerede i 1665 er der en ny, ----
544 Bind V
---
Lars Tomassen, som i 1666 var 26 år og rimeligvis er kommet
dit ved ekteskap med enken efter Jon; ti hjemme var to sønner,
Anders Jonsen og Haldo Jonsen, henholdsvis 12 og Bår gamle.
Ved matrikuleringen i 1669 er tienden sått til VA tdr. bygg
og 3 tdr. havre, ledingen til 3 ort og småtienden til 1 A ort 4 sk.
«Findes hommelhauge», neter det. Reppe engslette hørte under
gården. Skylden blev foreslått nedsatt til 1X- spand.
Lars har antagelig vært på Kvelstad til omkring århundred
skiftet. Efter ham er kommet Bård, som i 1705 seees å være
stevnet av lektor for «efterstaaende rettigheder«. Han fikk sin gard
grundig utplyndret under svenskenes innfall i 1718, idet skaden
opgis således:
Skade pa husene, skigard
Tilsammen 179 rdl. 24 sk.
Svenskene hadde betalt 20 rdl., som de siden tok igjen, da de
brandskattet bygden.
I 1723 oplyses, at gården har 1 husmann, som sår X> pund,
skog til husfornødenhet, seter 3 /i mil borte, middelmådig bumark,
en fjellslette, hvorav årlig svartes 6 sk., et kvernsted, som lå øde,
da grunnen var uttatt av bekken. Gården betegnes som «letvun
den og temmelig kornvis». Utseden var Y> pund rug, I I A tdr.
bygg, 6 tdr. havre og % pd. grå erter, avlingen 50 sommerlass
høi og 5 lass ekerhøi og besetningen 2% hest, 6 kyr, 5 ungnaut,
8 sauer og 5 geiter. Tienden blev sått til Vg skjeppe rug, 6 skjep
per blandkorn, 1 td. 6 skjpr. havre, 6 mk. erter, 2 mk. lin og 12
mk. ost. Skylden blev foreslått forhøiet 4 mkl. «formedelst dens
temmelig gode høe aufling».
Antagelig omkring midten av 1720-årene har Bårds sønn,
Amund, overtatt gårdens bruk; men bygselbrev har han først fått
25. januar, tgl. 27. januar 1729, av lektor Eiler Hagerup.
----
545 Bind V
---
Året forut, 20. oktober 1728, var gården besiktiget for avfeld
ning. Man fant da gårdens eng overskyllet av elven og for en stor
del dekket av grus og sand, likesom en del var brutt ut. Amund
oplyste, at der kunde fødes 3 ehster, 1 føll, B—98 —9 klavebundne og
B—lo8 —10 småfe, og at utseden var 2 tdr. bygg og 6 —7 tdr. havre.
Elven var gått helt op i åkeren, dog uten å anrette synderlig skade.
Efter denne besiktigelse blev skylden nedsatt 16 mkl.
Ved besiktigelse av dragonkvarterene i 1747 viser det sig, at
gårdens huse da har vært i mindre god stand, idet der trengtes
ny dagligstue og matstue, et nytt låvestål og nye undlegg både
under storfe- og småfefjøset. Gården hadde ingen skog.
Amund døde i 1756 i sitt 64. år. Han hadde da for 4 år siden
opgitt halve gården til Lars Nilssen Auskin, som fikk bygselseddel
av sogneprest Peder Krog på denne halvpart 27. mai, tgl. 1. juni
1750, og festeseddel på den annen halvpart 5. juni 1754, tgl.
samme dag.
Lars opgav halve gården for svigersønnen Nils Eriksen, klok
ker og skoleholder i Vuku, som fikk bygselbrev av Peder Krog
10. august, tgl. 15. august 1771. Og i 1777, da Lars var død,
opgav enken også den annen halvpart til fordel for Nils, som
derpå ved bygselbrev av 7. juli 1777 kom i besiddelse av hele
gården.
I 1792 avholdtes en besiktigelse i anledning av, at gården var
blitt bestemt til chefsgård for Snåsenske skiløperkompani. Ved
denne leilighet gis en fullstendig beskrivelse av gårdens hus, slik
som de dengang var:
1. Våningshusene under ét tak bestod av dagligstue, kjøkken,
matstue, «fordør» og sengstue med kammer og fordør samt loft
overalt. Innvendig var de i forsvarlig stand; men utvendig manglet
bordklædning.
2. Melkematstue, optil forrige, i god stand, men manglet bord
klædning.
3. Det vestre stabbur var næsten nytt, men manglet bordklæd
ning.
4. Stallen, var nyopført samme år, med 6 spiltaug, manglet også
bordklædning.
5. Låven «kan stå mange år», var opført ved søndre ende av
stallen, med hvilken den dannet én bygning.
6. Fjøset, især det østre rum, var meget brøstfeldig.
7. Et tørkehus, i god stand.
Foruten disse, og besiktigelsen uvedkommende, var av overtal
lige bygninger et stabbur, en gammel stall og et kvernhus, det siste
opført av Nils Eriksen. Gården var på 150 mål åkerland og der
avledes omtrent 100 lass høi samt føddes 5 hester, 14—15 klave
bundne, 20 sauer, 20 geiter og 2—3 svin.
----
546 Bind V
---
Hvorfor gården blev valgt til chefskvarter, er ikke klart. Ved
besiktigelsen esket kompanichefen, kaptein Kltiver (på Bjartnes)
lagrettens uttalelse, om ikke gården måtte anseeees i høieste grad
übekvem til chefsbolig, hvortil skjønnsmennene svarte, at «efter
deres skjøn ligger den i yderste ende af kompaknidistriktet, og
formedelst elvens vanskelighed især om vinteren kan ordres hver
ken udstedes eller bekommes, item at ingen kan komme hverken
til kirke, excerserplads eller telthus, hvilke ligger en mil herfrå.
Den er desuden paa den ene side exponeret for fjeld- og sneskred,
paa den anden for elvebrud.»
Den blev nu allikevel chefsgård, men inntil 1805 hadde den
ennu ikke vært bebodd av kompanichefen, men brukt og bebodd
dels av bygsler, dels av forpakter.
Efter Kliiver blev kaptein Sommerschield skiløperkompaniets
chef, og han bosatte sig på Kvelstad i 1806. Ved hans tiltredelse
blev det en åbotstakst på gården på 50 rdl. 16 sk.
Nils Eriksens enke, Siri Larsdatter, fikk et kår, som er nær
mere bestemt ved skjønn av to mann, opnevnt ved kgl. resol. av
21. oktober 1813. Det var på 2 tdr. bygg, 5 tdr. havre og for til
2 kyr og 4 småfe.
Sommerschield avløstes i 1809 som kompanichef av Carl
Friedericfi Engelbrecht von Koppen. Denne, som var av branden
burgsk og pommersk adel, var sønn av premierløitnant K. i
Danske livregiment, var født i Jylland 1774, blev landkadet 1788,
fenrik i 1. Sjællandske bataljon let infanteri 1793, ved bytte forsatt
til Søndenfjeldske skiløperkompanier 1796 og sått a la suite, for
satt til Nordenfjeldske skiløperbataljon 1800, titulær premierløit
nant 1804, virkelig premierløitnant 1808, titulær kaptein 1808,
virkelig kaptein og chef for Merakerske kompani 1809, chef for
Snåsenske kompani 1809. Ridder av Dannebrog 4. klasse.
Kaptein Køppen døde på Kvelstad i 1814, hvorpå kaptein
Chr. Munk Holst blev chef. Enkefru Teodora Køppen fikk da til
bruk plassen Kvelstadneset under gården, hvor hun opførte hus
bygninger, og der bodde hun til sin død i 1832. Plassen kalles
ennu Frueneset. Den blev visstnok drevet av Ole Jonsen Kvel
stadneset, som var gift med hennes datter, Marianne Lovise. I
sine siste leveår forpaktet hun den til Nils Pedersen Balgård.
Under Kvelstad lå en eldre plass, Kvelstadlien, antagelig ryddet
før 1723. I 1784 blev den av Jakob Krog bygslet til Jon Olsen.
I 1801 var Ole Larssen husmann der, og i 1816 bygslet kaptein
Holst den til Lars Jonsen Reppe mot en årlig avgift av 5 spdl.,
12 arbeidsdager om sommeren å 8 sk. og 24 om vinteren å 6 sk.
Der holdtes skifte i 1830 på Kvelstadlien efter Lars Jonsens
hustru, Gjertrud Svendsdatter, ved hvilken leilighet der registrertes ----
547 Bind V
---
en besetning på 1 ku, 1 okse og 4 sauer. Der var en hovedbyg
ning med stue, kjøkken og et lite kammer samt ved siden av en
liten kåve, en kornlåve og en liten fjøsbygning. Disse huse blev
verdsatt til 40 spdl., hvorved aktiva blev 70 spdl. 1 ort og behold
ningen 43 spdl. 4 ort 16 sk.
Ved skiftet efter fru Koppen i 1832 oplyses om husene på
hennes plass, at det var en stue med skorsten, kjøkken og «fordør»
Kvelstad østre og vestre, sett fra nordøst 1929.
Fot. H. Anderson.
på østre ende og et kammer på den vestre; denne bygning blev
verdsatt til 32 spdl, dessuten var der et stabbur til 8 spdl., et fjøs
med forhus, 6 spdl., og en låvebygning, 6 spdl. Endelig var der
en toetasjes ovn til 10 spdl., 504 band havre, 10 spdl., og 204
band bygg, 5 spdl. 72 sk. Der blev holdt skifteauksjon, hvorved
aktiva blev 86 spdl. 4 ort 22 sk.; men gjelden var 321 spdl. 4 ort
15 sk., deriblandt en obligasjon på 146 spdl. til kaptein Holst, som
haded forstrakt henne med penger til bygningen.
Holst anvendte adskillig bekostning på gårdens hus. Ved
åbotsforretning i 1823 oplyses, at han hadde istandsatt for 177
spdl. 2 ort.
Efter Holst har løitnant Hegrem vært skiløperkompaniets chef.
Han lot opføre 2 nye hus i gårdens seter. Den 7. mai 1829 av
holdtes utskiftningsforretning, hvorved gården blev utskilt av
fellesskapet med Prestgård og Vuku.
Fra 1833 av betegnes Kveldstad som «overtallig» chefsgård.
Ved en åbotsbesiktigelse dette år oplyses, at fanejunker Moksnes
----
548 Bind V
---
er gårdens forpakter. Senere har Jens Mortensen Bjørgan hatt
den, inntil Ole Balgård inntrådte i hans forpaktning. Den siste
var der i 1844, da det ved en besiktigelse oplyses, at bygningene
i det hele fantes som ved forrige besiktigelse, tildels endog bedre
Kvelstad hadde i 1835 en besetning på 4 hester, 12 storfe, 20
sauer, 10 geiter og 2 svin og en utsed av 1 td. bygg, 14 tdr. havre
og 8 tdr. poteter.
Hvordan Monrad har brukt gården, efterat han i 1854 hadde
kjopt den, er übekjent. Rimeligvis har han ganske snart solgt
den til Paul Olsen Landsem fra Beitstaden, som imidlertid aldn
har hatt noen tinglest hjemmel.
Paul Olsens svigersonn, Ole Danielsen Tessem fra Beitstaden,
og Ole Anderssen Stuskin kjøpte Kvelstad sammen. De delte
gården mellem sig ved skyldsetningsforretning av 23, septbr.
1865, tgl. 10. oktober 1872, hvorved hver part blev sått i en skyld
av 6 dal. 2 sk.; men skjote fikk de forst 4. mai, tgl. 16. mai 1874,
og det er utstedt av Monrad, da Paul Olsen ikke hadde tinglest
hjemmel. Kjøpesummen for hver part var 1500 spdl. Ole Daniel
sen bodde på Kvelstad vestre, Ole Anderssen på Kvelstad østre.
KVELSTAD VESTRE
Gårdsnr. 251, bruksnr. 1.
Ole Danielsens gard, hadde i 1865 en besetning på 3 hester,
6 storfe, 16 sauer, 2 geiter og 1 svin, og utseden var % tdr. bygg,
8 tdr. havre og 6 tdr. poteter. Der var 3 husmannsplasser:
1: Kvelstadlien, 2: Kvelstadmælen, 3: Kvelstadenget.
For den første er intet anført. På de to andre føddes 1 ku,
8 sauer og 1 geit og såddes Y-i td. bygg, 1 td. havre og 2 tdr
poteter.
I 1875 var besetningen 3 hester, hvorav 1 under 3 år, 6 kyr,
4 ungnaut og kalver, 20 sauer og lam, 4 geiter og kidd og 1 svin
og utseden 1 td. bygg, X td. blandkorn, 10 tdr. havre og 10 tdr.
poteter. Der var nu kun 2 husmannsplasser, Kvelstadmælen, for
hvilken intet er anført, og Kvelstadlien, med 1 ku og 3 sauer —
ingen utsed.
Efter Ole Danielsen overtok sønnen, Ole Olsen, gården i 1897.
Han fikk skjote 24. mars, tgl. 3. april 1906, og bruker den ennu.
KVELSTAD OSTRE
Gårdsnr. 251, bruksnr. 2.
Denne gards besetning var i 1865 2 hester, 6 storfe, 18 sauer
og 2 svin og utseden % td. bygg, 8 tdr. havre og 6 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 2 hester, 5 kyr, 3 ungnaut og kalver, 19
----
549 Bind V
---
sauer og lam, 8 geiler og kidd og 1 svin og ulseden IV41 V 4 Idr. bygg,
% td. blandkorn, 9 tdr. havre og 9 tdr. poteter.
Ole Anderssen overdrog gården til sonnen, Anders Olsen. 1
1901 solgte Anders til Jon Ellingsen Kroksteinen; denne har solgt
til Arne Annæussen Okkenhaug, som nu eier og bruker gården.
Kvelstadgårdenes grenser er bestemt ved flere forretninger:
Den 27. juli og 12. septbr. 1870 har det vært opgangsforretning
av grensen mot Kvello og Jøsås vestres utmark, tgl. 3. oktober
1870. Og ved grenseforlik av 27. oktober 1882, tgl. 15. august
1883, er grensen mot flere tilstotende gårder fastsatt.
Fr as kil te par ter:
Kvelstadenget søndre, bruksnr. 3, og Kvelstadenget nordre,
bruksnr. 4, er fraskilt Kvelstadgårdene ved skyldsetningsforreN
ning av 5. august, tgl. 12. august 1879, hver skyldsatt for 23 sk.
(ny skyld 32 ore). Eiendommen er den gamle husmannsplass
Kvelstadenget ovenfor Reppe, den allerede i 1650 nevnte engslette.
Ole Danielsen og Ole Anderssen solgte eiendommen i fellesskap,
og den horer nu sammen med Dillenget ved Reppe.
Kvelstad øvre, bruksnr. 5, skyld 14 ore. Plassen Kvelstadlien
(gårdene eiet hver sitt stykke av den), er frasolgt og utgjør nu
Kvelstad øvre. Einar Olsen Reppesaunet eier og bruker denne
part.
Sand, bruksnr. 6, skyld 1,56 mk. Jon Olsen, sønn på Kvelstad
vestre, kjøpte i 1901 et stykke av Kvelstad østre. Dette stykke,
Sanden, sammen med Balgårdsneset og det gamle Frueneset
utgjør nu gården Neset, som fremdeles eies og brukes av Jon
Olsen.
JØSSÅS
Gårdsnr. 252
Navnet: Uttales: jø'ssås. — Af Jorase 1430. Jensaas 1520
Jossaas 1530. Jøssaass 1530. Jødzaas 1559. Jøssaas, Jørsaas
1590. Jusaas, Jøsßaas 1610. Jøfiaas 1626. Jøeßaas 1664.
Jødsaas 1723.
Det synes sikkert, at Jorase hos Aslak Bolt, hvis det ikke be
tegner en annen gard, må være feilskrevet, da det ikke er mulig,
at nutidsformen, som i det vesentlige stemmer med skriftformene
fra c. 1530 av, kunde være opstått av den. Formen Jensaas i 1520
fortjener opmerksomhet. Det er vel tenkelig, at den inneholder et
forsøk på navnets fortolkning, idet Jøsse (Jæsse, Jusse) iallfall
fra det 15. år hundrede av finnes brukt som personnavn ved siden
av Jøns, Jens. Og hvis gården ikke skulde være eldre enn fra ----
550 Bind V
---
c. 1400, turde det også være mulig, at det fra begynnelsen er en
sammensetning med dette personnavn, hvis form også kan ha
vaklet i gårdsnavnet. Hvis navnet er eldre, kunde man formode,
at Joråss hos Aslak Bolt er en feilskrift for Josåss, en allerede ved
1430 mulig forkortelse for Joarsåss av mannsnavnet Joarr, like
som man har JostaSir for JoarsstaSir allerede i det 14 århundrede.
Vokalen kunde senere være forkortet likesom Jøstad i Østre Slidre
og Jystad på Inderoen, som også forklares av Joarr. En forkla
ring av jøss = gysja (hunkjønnsord) — dynd, mudder, er vel
også forenelig med de nyere former likesom ved Jøsås i Lånke
(som dog har forskjellig tonefall), men er umulig å forlike med
formen hos Aslak Bolt og også efter stedsforholdene lite rimelig.
Skylden: I 1650 er den opført med 3 sp. 1 øre 12 mkl., fra
1671 3 sp. 20 mkl. I 1755 blev den delt i to, hver på 1 sp. 1 øre
22 mkl.
Fra 1836 var skylden for:
Jøsås vestre 5 dal. 1 ort 23 sk.
Jøsås østre 5 » 1 » 18 »
Tilsammen 10 dal. 3 ort 17 sk.
Jøsås vestre blev i 1844 avfeldt til 5 dal. 1 ort.
I 1907 var skylden mk. 19,01, fordelt på 3 bruk, hvorav:
Bruksnr. 1: Jøsås vestre, mk. 9,38
—» — 3: Jøsås østre, » 9,14
Eiere: Ifølge Aslak Bolts jordebok eiet Erkestolen Vi marke
bod «af jorase» i Weddrar skiprede; det var på hans tid bygslet
for 2 øre. Erkestolen må ha avhendet dette i løpet av 1400-årene;
ti på Gautes tid eiet den intet i gården. Men i erkebiskop Olavs
jordebok opføres atter 2 øre 16 mkl. i Jossaas som Erkestolens og
K> øre i Jøssaass som Kronens gods; dessuten har Molms kloster
eiet Yi øre.
Alt dette blev ved reformasjonen beslaglagt av Kronen, som
i 1549 eiet ialt 3% øre, idet det tidligere erkebispegods er redusert
til 2X> øre. I 1592 og en tid utgjennem 1600-årene har Kronens
part i gården vært 4K> øre; dermed har den visstnok også hatt
bygselretten. Verdalens prestebord eiet en liten landskyldspart.
I 1650 er eiendomsretten således fordelt:
Kronen
3 sp. og bygselretten
Verdalens prestebord
12 mkl.
Tilsammen 3 sp. 12 mkl ----
551 Bind V
---
Ved disse tider må Kronen ha overdratt noe av sin senest er
hvervede eiendom i gården til St. Jørgens hus, idet fordelingen
i 1660-årene er blitt følgende:
Kronen 1 sp. 1 øre 12 mkl. og bygselretten.
St. Jørgens hus 1 » 1 »
Verdalens prestebord 1 » 8 »
Tilsammen 3 sp
20 mkl.
Det er trolig, at den part, som St. Jørgens hus erhvervet, har
vært bondegods, før Kronen fikk tak i den.
På en auksjon over krongods i 1754 kjøpte generalauditør
Lars Kjendf gården for 214 rdl. courant og fikk skjote 22. april,
tgl. 6. septbr. 1755. Han delte den i to og solgte i 1755 begge
gårdene, Jøsås vestre til Kristofer Larssen. Siden har denne gard
vært brukernes eiendom.
Jøsås ostre solgte han til Lars Olsen Slapgcird, som straks
overdrog den til Ole Larssen Steine nordre. Denne makeskiftet i
1757 gården til Stiklestad kirke mot Molden, og nu tilhørte den
kirken, inntil Hans Johannessen jøsås kjøpte den i 1897.
Bruker e: Arne pa lensass har i 1520 betalt 2H lodd sølv i
tiendepenningskatt.
I 1549 har Gunder betalt 5 vog 1 lispund mel i landskyld for
2% øre 1 lispund i Jepsaas under Stiicthenns gods; samme år har
han betalt % pund smør for Vi øre i Jepaas, Kronens gods, og
endelig har Gunor betalt Y% pund smør for X> øre i Jepftaas under
Holms gods.
Gunder paa ofiaasfien står i samme regnskap for 1 pund smor
og 1 vog mel i leding.
I skibskattmanntallet av 1559 har vi fremdeles Gunder paa
jødzaas.
Fra slutten av 1500-årene og til henimot 1620 het opsitteren
Bård; han har i 1590 betalt 1 daler i landbohold.
I 1620 har «Roald Ericksen for 3 sp. 2 ørtug leie i Jusaas»
betalt 12 rdl. spandet eller ialt 39 rdl. Roald er visstnok død om
kring 1650; ti i lensregnskapet for 1651—52 heter det:
«En gammel knegt (d. e. soldat) ved navn Olle Persen Solberg
bøxlet 2 sp. i Jøsaas, som oppe under fieldet foruden skov eller
lotters tilhørende er beliggende, samme 2 sp. enken Mildri Jøsaas
for ham opladt haver.» Han betalte 30 rdl. i bygsel for denne
part, og noen år efter bygslet han resten, idet det i regnskapet for
1654—55 heter:
35 ----
552 Bind V
---
«Olle Persen fest Josaas 4 øre, som paaboende enke Mildti
Endresdtr. for ham opladt og han det mere udi gaarden forhen
har boxlet og er den nu gandske eiende, som er 3 sp. 1 øre.» I
bygsel for denne rest betalte han 20 rdl.
Ole opgis i folketellingen av 1665 å være 40 år, så han kan
jo ikke nettop ha vært så gammel, da han bygslet Jøsås.
Besetningen var i 1657 2 hester, 11 kyr, 2 geiter og 6 sauer.
Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt helt
til 2 sp., så gården kan ikke ha vært i synderlig god stand på
denne tid. Tienden blev sått til 1K td. bygg og 3 tdr. havre,
ledingen til 1 rdl. og småtienden til X> rdl. Findes hommelhaug
oeh brendefang, heter det.
Ole tør ha brukt gården til henimot 1700. Så kom Rasmus
Amundsen Slapgård dit. Han var der under svenskenes innfall
i 1718, og var da en av dem, som led forholdsvis mest, slik som
gården lå til. Tapet opføres således:
Tilsammen 126 rdl. 60 sk.
Som betaling hadde han fått 12 caroliner, som svenskene siden
tok igjen.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at der er skog til gårdens
fornodenhet, seter % mil borte, liten bumark. Gården betegnes
som «meget tungvunden, mislig til korn og frost undergiven»
Utseden var 1 % td. bygg og 6 tdr. havre, avling og besetning er
ikke opgitt.
Rasmus døde i 1733; men sønnen, Anders Rasmussen har
nok brukt gården omtrent fra 1718 av, da han giftet sig med
Magnhild Larsdatter Østnes. Han døde i 1738. På skiftet efter
ham er registrert en besetning på 3 I A hest, 9 kyr, 6 ungnaut, 7
geiter, 10 sauer og 4 svin. Aktiva var 74 rdl. 1 ort 22 sk. og be
holdningen 23 rdl. 3 ort 10 sk., altså et nokså magert bo.
----
553 Bind V
---
Enken Magnhild har formodentlig brukt gården en tid efter
mannens død. I 1740 blev Beret, hennes eneste barn med Anders,
gift med EHev Tomassen Tromsdal, og denne har vel så overtatt
bruken, men døde ganske snart efter. Beret giftet sig påny i 1743
med Ole Olsen Lundskin, og da Magnhild året efter blev gift med
Eskild Jonsen Ulve i Skogn, tok Ole Olsen bygselbrev på Jøsås
av kngsbokholder Brown 2. juni 1746, tgl. 6." mars 1747. Går
dens huse var på denne tid i bra stand; dog trengtes der ved be
siktigelsen i 1747 ny senge- og dagligstue. Gården hadde god
skog.
Ole dode i 1753. I boet innestod da Magnhild Ellevsdatters
farsarv, 23 rdl. 2 ort 22 sk. Aktiva var 104 rdl. 1 ort og behold
ningen blev 40 rdl. 1 ort 19 sk. Av besetning registrertes 2 hester
6 kyr, 4 ungnaut, 13 sauer, 3 geiter og 2 svin.
Enken Beret blev samme år gift for tredje gang, nu med Lars
Olsen Slapgård. Da Kjærulf var blitt eier av gården og hadde
delt den i to, kjøpte Lars Olsen den ene del for 130 rdl ifl skjote
av 28. juni, tgl. 6. septbr. 1755
JØSÅS VESTRE
Gårdsnr. 252, bruksnr. 1
Den halvpart av gården, som Kjærulf i 1755 solgte til Kri
stofer Larssen Oppem, er Jøsås vestre. Kjøpesummen var 130
rdl. som for den annen part, og skjøtet er av 28. juni, tgl. 6. septbr.
1755.
Kristofer Larssen døde i 1707, 79 år gammel, og enken, Beret
Olsdatter, blev året efter — også i 79-årsalderen — gift med
Anders Nilssen Mønnes, som således kom i besiddelse av gården
Beret døde i 1799, og Anders giftet sig da med Ingeborg Rasmus
datter Garnes, enke efter Jon Ellingsen Hallem nordre De fikk
en datter, Beret, som i 1825 blev gift med korporal Arnoldu?
Andreassen Moksnes fra Frosta.
Kristofer Larssen hadde ikke efterlatt sig noen barn. En bror
datter av ham, Anne Malene Simonsdatter, var gift med Johan
Peter Brøgger, kgl. privilegert handelsmann i Kjøbenhavn og
denne Brøgger lot i 1801 lyse odelsrett til Jøsås på sin hustrus
vegne; men noen innløsning blev det naturligvis ikke av
Ved skjote av 29. septbr., tgl. 6. oktober 1825, overdrog Inge
borg Rasmusdatter og de øvrige arvinger efter Anders Nilssen
gården til svigersønnen Arnoldus Moksnes for 200 spdl. Inge
borg fikk et kår på 2 tdr. bygg, 6 tdr. havre, for til 2 kyr og 4
småfe samt IX mål potetland. Dette taksertes til 10 spdl. årlig.
Hun døde som kårkone på Jøsås i 1839.
----
554 Bind V
---
I 1844 blev der avholdt en avfeldningsforretning på Josås
vestre: Vestenfor husene var en dyp dal med opdyrket england på
begge sider. Ved den overordentlig store flom i desember 1843
var jorden på begge dalsider delvis skredet ut, hvorfor skylden
blev nedsatt til 5 dal. 1 ort for 20 år fra 1. januar 1846.
Ved skjote av 25. august 1840, tgl. 14. august 1850, solgte
AAoksnes gården til Trond Jonsen Vold fra Tonset. Han hadde
Jøsås vestre, sett fra nordvest 1929. Fot H. Anderson
for hatt Holme sondre og Auskin vestre. Moksnes og hustru
tok kår.
Trond Vold overdrog ved skjote av 7. juni, tgl. 17. juni 1853,
gårdens andel i Haversæteren til Peder Borgen; dessuten frasolgte
han i 184 Q plassen Magnusplassen.
På skifte i 1861 efter Trond fikk enken, Kari Jonsdatter,
hjemmelsbrev på gården. Hun blev gift med sersjant Olaus Olsen
Oppem, som så hadde den, til han kjopte Monnes nordre og
flyttet dit.
Gårdens besetning var i 1865 2 hester, 15 storfe og 15 sauer
og utseden 1 td. bygg, 14 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Der var
2 husmannsplasser" med en samlet besetning på 2 kyr og 6 sauer
og en utsed av 1 td. havre og 2 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 3 hester, hvorav 1 under 3 år, 9 kyr,
2 ungnaut og kalver, 12 sauer og lam og 1 svin og utseden IX
tdr. bygg, 12 tdr. havre og 12 tdr. poteter. Der var nu 1 hus
mannsplass, Josåsdalen, hvor der foddes 1 ku, 5 sauer og 2 geiter
og såddes 1 bismerpd. bygg, 3 i td. havre og 2 tdr. poteter.
----
555 Bind V
---
Opgangsforretning til fastsettelse av grenser mellem utmar
kene under Jøsås, Kvello og Kvelstad er avholdt 27. juli og 12
septbr., tgl. 3. oktober 1870.
Sersjant Trond Trond sen Jøsås, sonn av Trond Vold og Kari,
eiet gården noen år. Han hadde før hatt Steine nordre et par år.
Ved kontrakt av 6. april 1889 solgte han den for kr. 6400 til
Johan Svendgård av Skogn. Skjote er utstedt av Olaus Oppem
3. august, tgl. 14. august 1889. Olaus fikk et kår av årlig verdi
kr. 240. Trond, som da hadde hatt gården i 4 år, kjopte Balgård
sondre og flyttet dit.
Johan Svendgård overdrog i 1906 gården til sonnen Alfred,
som i november 1918 solgte den til Karl Thome, sønn av oberst
loitnant Thome. Han eier og bruker gården fremdeles.
JØSÅSMOEN
Gårdsnr. 252, bruksnr. 2.
Trond Vold på Jøsås vestre solgte den 9. oktober 1849 den
under gården liggende husmannsplass, Magnusplassen, til hus
mannen, Magnus Nilssen, for 200 spdl. Der medfulgte et skog
stykke på 10—15 mål samt rett til havning i Jøsås' nedre mark;
for havningen skulde eieren årlig svare 2 spdl. Skjote er utstedt
13. august, tgl. 14. august 1850. Eiendommen blev forst fraskih
1 matrikulen ved skyldsetningsforretning av 8. juli, tgl. 12. august
1884, og fikk da navnet Josåsmoen og en skyld av mk. 0,49.
Sønnen, Anders Magnussen, hadde den efter faren til i 1894.
Besetningen var i 1865 2 kyr og 6 sauer og utseden 2 tdr.
havre og 3 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 2 kyr, 6 sauer og
2 geiter og utseden V± td. rug, Vi td. bygg, I I A tdr. havre og 2
tdr. poteter.
1894 kjøpte Johannes Pedersen eiendommen og hadde den
til 1899; da kjøpte Ole Johannessen Skansen den for kr. 1400.
Skjotet er av 22. januar, tgl. 16. mars 1912. I 1911 kjøpte Ole
Skansen til et stykke udyrket jord av Jøsås vestre for kr. 150.
Skjøtet er av 4. april, tgl. 10. april 1919, og stykket heter Moen.
Ole og konen døde i 1929, og sønnen, Arne Olsen Skansen eier
og bruker nu gården.
JØSÅS ØSTRE
Gårdsnr. 252, bruksnr. 3
Den part, Lars Olsen kjøpte, er Jøsås østre. Han solgte den
ganske snart til Ole Larssen Steine nordre for 140 rdl. Skjøtet er
dat. 4. januar, tgl. 21. februar 1757; men salget er foregått noe
tidhgere. Ole Larssen makeskiftet nemlig gården til Stiklestad
----
556 Bind V
---
kirke mot Molden, og den kongelige bevilling til dette makeskifte
er utstedt 23. juni 1756, tgl. 21. februar 1757. Lars Olsen ved
blev å bruke gården som leilending, idet han fikk bygselbrev av
kirkeeieren Sivert Flet 1. desbr. 1756, tgl. 15. august 1757.
Antagelig fra 1769 har så Ando Jakobsen Mønnes brukt
josås uten bygselbrev, til han i 1784 kjopte Breding og i 1785
Jøsås østre, sett fra nordvest 1929. Fot. H. Anderson.
Overholmen. Kirkeeieren Rasmus Hagen bygslet da gården til
Anders Olsen Steine nordre, som fikk bygselbrev 15. desbr. 1785,
tgl. 27. februar 1787. Det gikk sterkt tilbake i dennes tid, enda
han for å klare det har vært så meget om sig, at det i 1802 blev
anlagt justitssak mot ham for ulovlig skoghugst. Da han døde i
1813, var boet fallitt med et underskudd på 393 rdl. 32 sk. Aktiva
var 145 rdl. 36 sk.
Så blev gården ved bygselbrev av 12. april, tgl. 16. august
1814, av Stiklestad kirkeverger bygslet til Ole Tomassen Skrove,
som hadde den til i 1835, da han opgav den for Lars Anderssen,
sonn av den tidligere opsittcr, Anders Olsen. Ole og hustru fikk
et kår på 3 tdr. bygg, 7 tdr. havre, 1 mål potetland og % mål
linland samt for til 2 kyr og 6 småfe. Lars fikk bygselbrev av
kirkevergen, kaptein Holst, 27. april 1835, tgl. 6. februar 1836.
I 1848 opgav han bygselen til fordel for Johannes Eriksen
Mønnes, som var gift med Ole Tomassens sosterdatter. Johannes
fikk bygselbrev 12. oktober, tgl. 13. oktober 1848, og Lars tok kår.
Johannes Eriksen brukte gården til sin død i 1855; han drev
også farsgården Mønnes nordre på morens bygsel som underbruk
----
557 Bind V
---
under Jøsås. Da moren også døde samme år, blev Mønnes solgt,
og enken efter Johannes, Marta Olsdatter Skrove, brukte så Jøsås
en lang rekke år.
Gården hadde i 1865 en besetning på 4 hester, 12 storfe, 24
sauer, 12 geiter og 3 svin og en utsed av 1 td. bygg, 12 tdr. havre
og 6 tdr. poteter. Der var 2 husmannsplasser (iberegnet kår
mannens jord); på disse føddes 1 storfe, 7 sauer og 4 geiter og
såddes K> td. bygg, 2 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
I 1875 står sønnen, Erik Johannessen, som gårdens bruker og
Marta som kårkone; men i virkeligheten brakte Erik den på morens
bygsel. Besetningen var da 3 hester, hvorav 1 under 3 år, 8 kyr,
6 ungnaut og kalver, 22 sauer og lam, 10 geiter og kidd og 3
svin og griser og utseden Vi td. rug, 1 % tdr. bygg, 15 tdr. havre
og 8 tdr. poteter. Der var 2 husmannsplasser.
1: Gammelplassen. 2: Marken.
På disse føddes 2 sauer og 4 geiter og såddes Va td. og X> vog
bygg, 1 X tdr. og 1 vog havre og 3 tdr. poteter.
En annen sønn av Marta, Hans Johannessen, overtok gården
i 1880 og brukte den fremdeles på morens bygsel.
I 1897 kjøpte Hans gården for kr. 6000 og kår til Lars An
derssen samt landskyld til Stiklestad kirke kr. 20 årlig. Skjøtet er
utstedt av kirkeverge Nikolai Moksnes 28. septbr., tgl. 2. oktbr. 1897.
Sønnen, Johannes Hanssen, overtok den i 1918 for kr. 15,000,
årlig landskyld kr. 20 og kår til faren. Han eier og bruker går
den nu.
LEVRING
Gårdsnr. 253.
Navnet: Uttales: Lævringan, dativ: = gåm, — af Løfren
gom 1430. Leffringhe 1520. Leffringe, Leffringenn 1559. Løff
ring 1590. Leffring 1610. 1626. Lefring 1664. 1723.
Siste ledd i den gamle form må være -engjar, flertall av hun
kjønnsordet eng, gressmark. Første ledd er sannsynligvis et elve
navn, enten det oldnorske Lif, hvorav er avledet navnene Levan
ger og Leveras, altså oprinnelig oldnorsk Lifarengjar, hvilken
antagelse kan støttes ved den iakttagelse, at de samme elvenavn
oftere forekommer flere ganger i det samme strøk, eller også Levra,
oprinnelig oldnorsk Lifra (eller hunkjønnsordet Lifr?), som ennu
finnes i Rennebu, og hvorav Levernes i Rakkestad forklares, jfr.
Levre i Bærum. Levringen, navn på en ø i Bjørnør, er dannet
ved avledningsendelsen -ing og må likesom Levra, Levran og
Leverholmen, der ofte finnes brukt som navn på holmer og skjær,
forklares likefrem av hunkjønnsordet lifr = lever, idet de efter
sin form er sammenlignet dermed.
----
558 Bind V
---
Skylden: Den var i 1650 2 sp. 8 mkl., fra 1836 9 dal. 1 ort
10 sk., fordelt på to like store parter, i 1007 15,93 mk., fordelt
på 2 bruk, hvorav:
Levring ostre, bruksnr. 1: 7,72 mk.
Levring vestre, — 2: 8,21 »
Eiere: Erkestolen eiet i middelalderen Y% markbol (4 ore) «af
Lofrengom». Det var på Aslak Bolts tid bygslet for 1 øre, men
nevnes ikke i de senere erkebispers jordeboker, så det må være
gått ut av Erkestolens eie i lopet av 1400-årene. Muligens er det
denne part, som er blitt lagt til Stiklestad kirke. Bygselrådig over
gården kan ikke Erkestolen ha vært med en så liten part.
Muligens har gården allerede i denne tid vært bondegods —
det var den iallfall i begynnelsen av 1600-årene. I 1650 opfores
den riktignok under Bakke klosters gods; men den har neppe hørt
til det gamle klostergods; ti den fulgte ikke med, da dette i 1675
blev solgt til Marcelis.
Efter matrikulen av 1650 skulde eiendomsforholdet være:
Bakke klosters gods 1 sp. 2 ore mkl
Stiklestad kirke 1 »
Vuku kirke 8 »
Tilsammen 2 sp. 8 mkl.
Det er således sannsynlig, at gården i 1500-årene har vært
bondegods; i slutten av 1640-årene har Kronen erhvervet den og
lagt den til Bakke klosters gods for en tid; men da det gamle
klostergods blev pantsatt til Marcelis, er Levring som et senere
tillegg til godset blitt fraskilt. Omkring 1660 har Kasper Kri
stofersen (Schøller) gården og efter ham hans arvinger.
Før 1720 er rektor mag. Nils Kr og kommet i besiddelse av
den, og ved auksjon i 1744 efter ham kjøpte justisråd Aage Hagen
hans gods i Verdalen, deriblandt Levring. Efter Hagen gikk den
i arv til søsterdatteren, Anne Marie Aussig, og efter hennes død
solgte major Wenzell Aussig i 1768 hennes gods til general
auditør Kjerulf og kaptein Bay, hvorved Levring gikk inn i Ver
dalsgodset og fulgte dette, inntil Verdalens kommune i 1918 solgte
gården til Jon E. Granden.
Brukere: Jon j Leffringhe har i 1520 betalt 1 lodd sølv og
1 mark i skatt og 2 I A lodd sølv for jordegods, hvilket siste tyder
på, at han har eiet gården.
I 1549 står Oluff på Løffriinng for 22 mk. srnør og 4 lispund
mel i leding og i skibskattmanntallet av 1557 har vi Michil pa
Leffringe. ----
559 Bind V
---
Gården har gjennem hele 1600-tallet vært delt i to. Partene
har vel neppe vært utskiftet; men opsitterrekken kan følges på
hver av dem.
I.
Opsitteren på denne part i
begynnelsen av 1600-årene het
Peder. Han tor ha vært bror
av Jon på den annen part. De
eiet hver 2 ore i Levring og
Peder Jossås 1 ore. Den siste
har formodentlig vært deres
svoger. Med så stor part i den
hele gården må de også ha
vært bygselrådige over hele
eiendommen.
Peder er for 1640 avlost av
Sivert (Siurd), som har over
tatt formannens 2 ore i gården
— han var vel sonn eller svi
gersonn av denne. Men i 1650
eier han intet i gården lenger;
han brukte 1 sp. som leilending
Besetningen var i 1657 2 he
ster, 8 kyr, 2 geiter og 6 sauer.
Efter Sivert kom i begynnel
sen av 1660-årene Anders
Jonsen. Han var i 1666 31 år
og hadde 3 sonner, Peder, Ole
og Jon, henholdsvis på 6, 3 og
1 år. Han kan være sonn av
den Jon, som i begynnelsen av
århundredet var på den annen
part.
I 1669 blev skylden foreslått
nedsatt til 2 øre 4 mkl. Tien
den blev sått til K- td. bygg og
1 td. havre, ledingen til 1 ort
8 sk. og småtienden til 16 sk.
«Findes hommelhauge», heter
det.
I 1680-åerene heter opsitte
ren på denne gard Tørris.
11.
Jon het opsitteren på denne
part fra begynnelsen av 1600-
årene. Han eiet også 2 ore )
gården. I 1635 er han avlost
av Knut, som må ha innlost det
ore, Peder Jossås eiet i gården,
idet han nemlig er blitt eier
1 spand i det hele. Efter Knut
er omkring 1650 kommet Jens
Pedersen, muligens en sonn av
den Peder, som inntil 1640
hadde hatt den annen part.
Jens har ikke eiet noe i gården;
han brukte 1 sp. 8 mkl. i 1650.
Besetningen på denne part
var i 1657 1 hest, 5 kyr, 1 geit
og 3 sauer.
Jens var i 1666 61 år gam
mel og hadde da 2 sonner
hjemme, Ole og Peder, som
var henholdsvis 10 og 5 år.
Han opfores i tellingen dette
år som bruker av 1 sp. 4 mkl.
likesom Anders på den annen
gard. Det er vel forresten ri
melig, at de har brukt gården,
som neppe var utskiftet, i fel
lesskap.
Ved matrikuleringen i 1660
er tiende, leding og småtiende
sått til nøiaktig samme stor
relse som på den annen part
og skylden nedsatt til samme
beløp. Der var også «hommei
hauge».
Jon fores i skattemanntal
lene som opsitter ennu i 1680-
årene. ----
560 Bind V
---
Nu er gården atter blitt samlet under én bruker, Amund. Dette
er muligens skjedd i 1700, da Jon Pedersen Levring dette år sees
a ha bygslet Leirhaugen. Amund var på Levring i 1718, da
svenskene gjorde sitt innfall og trefningen den 12. september
foregikk på gårdens grunn og delvis mellem dens huse. Her
under fait dragonen på kvarteret, Ingvald Landfaldneset — som
det sies — på stabburstrappen. (Se herom: Den store nordiske
krig). Bautaen, som er reist over Ingvald, skal stå på den gamle
stabburstomten.
Svenskene hadde hele forjulsvinteren 1718 en storre styrke
på Steine skanse og i dens nærmeste omegn. Gården led derved
meget, idet den blev ganske utplyndret, foruten at en god del av
avlingen blev nedtrampet under trefningen. Skaden opfores
således:
Husene ruinert, endel med ski
Tilsammen 252 rdl.
Amunds sonn, Ole, var utkommandert som soldat og dode i
Trondhjem krigsvinteren. Amund seiv dode på Haug 3. mars
1719, hustruen var dod i novbr. 1718 og en 15-årig datter dode
august 1719.
Svend Nilssen, som i 1721 var blitt gift med Amunds datter
Marit, overtok nu gården.
I 1723 oplyses, at der er skog til husfornodenhet og litt til
seter Vi mil fra gården, temmelig god bumark. Av
2 fjellsletter svartes årlig 8 sk. Gården betegnes som «letvunden
til åger og tungvunden effter hoe aufl sampt og mislig til korn,
stem frost undergiven». Utseden var 2 tdr. bygg og 4 tdr. havre,
avlingen 24 sommerlass hoi og 3 lass ekerhoi og besetningen 2
hester, 4 kyr, 2 ungnaut, 5 sauer og 2 geiter, Tienden blev sått
til 6 skjepper blandkorn, 1 td. 4 skjpr. havre «ringe korn», og
8 mk. ost. Skylden blev foreslått nedsatt 1 ore og 8 mkl. og det
heter herom:
----
561 Bind V
---
«Denne gaard burde wel i henseende til dendz mislige Korn
wext og Ringe aufling nødt een høyere affelding, men som opsid
deren kand have leilighed at fortiene noget ved skoven, er den
ickun for 1 ore og 8 mkl. affelding ansatt. Ellers staar paa
denne gaards grund en Flom Saug mag. Krog tilhørende,
Hvorpaa aarlig kand skiæres 2 Stabel Bord, Tømmeret dertil
tages af gaardens og endeel andre nestliggende Oddels skove,
ansettes aarlig hereffter at svare 1 Rdl.»
Svend Nilssen sått på gården en lang årrekke i temmelig be
skjedne kår. Ved skifte i 1747 efter hustruen, Marit Amunds
datter, registrertes 2K> hest (dragonhesten iberegnet), 3 kyr, 4
ungnaut, 6 geiter og 8 sauer. Aktiva var 47 rdl. 2 ort 4 sk. og
passiva 20 rdl. 2 ort 14 sk.
Men han brukte riktignok da bare halve gården, idet den
annen halvpart i 1745 var blitt bygslet til Ole Olsen Reitan.
Formodentlig er Svend i de store uår i begynnelsen av 1740-erne
kommet så på knærne, at han ikke har kunnet klare utredslene
for den hele eiendom.
Fra denne tid var gården i over 100 år delt i to, Levring
ostre og vestre. Den del, Svend beholdt, var Levring vestre.
LEVRING ØSTRE
Gårdsnr. 253, bruksnr. 1.
Som ovenfor nevnt, fikk Ole Olsen Reitan bygselbrev på
halve Levring av justisråd Aage Hagen 20. januar, tgl. 5. mars
1745. Fra da av er altså gården blitt delt i to. Ole Olsens del
er Levring østre.
Ole hadde det vist nokså knapt: Ved skiftet efter hans hustru,
Gjertrud Olsdatter Landfaldneset, som døde i 1768 er registrert
2X> hest (iberegnet en kassert dragonhest til 12 rdl.), 3 kyr, 6
ungnaut, 5 sauer og 5 geiter. Aktiva var 104 rdl. og beholdningen
12 rdl. Ole fremla ved den siste skiftesamling en kvittering for
å ha betalt Ole Steine nordre en gjeld på 43 rdl., som han skyldte
ved skiftets begynnelse og hadde fått utsettelse med å betale, da
boet ellers vilde ha vært fallitt og han nødt til å gå fra gården.
Ole Olsen opgav gården for Kristofer Iversen mot kår. (Se
Garnesætten). Kristofer fikk bygselbrev av Kjerulf 15. mars 1776,
men flyttet siden til Årstad, hvorefter Hjelm ved bygselbrev av
7. oktober 1784, tgl. 15. august 1786, bygslet Levring til Peder
Rasmussen Garnes, og da denne flyttet til Garnes, bygslet Ton
ning gården til broren, Ole Rasmussen Garnes, ved bygselbrev
av 5. januar, tgl. 23. februar 1791.
----
562 Bind V
---
Den 4. mars, tgl. 16. august 1824, har Meincke forpaktet Lev
ring til en Ole Olsen for hans og hustrus levetid mot en årlig
avgift av 25 spdl. med forpliktelse til arbeide ved bruket mot
almindelig betaling og til å yde den avtredende opsitter, Ole Ras
mussen og hustru, kår. Ole har ikke vært der lenge; ti allerede
18. februar 1828 har han forpaktet gården til Jon Monsen Fosli
for 15 spdl. årlig, og der er blitt oprettet kårkontrakt med Ole
Rasmussen og hustru.
Besetningen i 1835 var noiaktig som på den annen gard, 2
hester, 8 storfe, 10 sauer, 10 geiter og 1 svin og utseden likeså,
1 td. bygg, 8 tdr. havre og 6 tdr. poteter.
Heller ikke Jon har vært der lenge: Allerede i 1836 er Arnt
Olsen Holmli, sonn av Ole Eriksen Holmli og hustru, Ragnhild
Andersdatter Musum, blitt opsitter på Levring, hvor han døde som
kårmann i 1891, 85 år gammel.
Gården hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 8 storfe, 20
sauer, 10 geiter og 1 svin og en utsed av X> td. bygg, 6 tdr. havre
og 4 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 3 hester, hvorav 1 under
3 år, 7 kyr, 3 ungnaut og kalver, 22 sauer og lam, 11 geiter og
kidd og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 6 tdr. poteter.
Som nevnt under Levring vestre, blev begge gårdene i 1890
forpaktet til Arnt Olsens sonn, Olaus Arntsen, hvorved begge
gårdene blev samlet. (Se videre under Levring vestre).
LEVRING VESTRE
Gårdsnr. 253, bruksnr. 2.
Svend Nilssen brukte denne gard til sin død i 1764. Han har
neppe hatt økonomisk makt til å holde den i noen særlig god
stand. Ved besiktigelsen av dragonkvarterene i 1747 fantes det
på hans part å trenges ny sengstue og nytt underlag under
fjøset, så allerverst har det jo ikke vært, hvad huse angar. Går
den hadde god skog.
Ved skifte efter Svend registrertes en besetning på 2 hester,
1 ku, 7 ungnaut, 12 sauer, 2 geiter og 1 gris. Dessuten fore
fantes 3 kyr, som enken, Ragnhild Halvorsdatter, oplyste å ha på
leie, hvilket de to myndige sønner erklærte var dem übekjent,
hvorfor vedkommende utleiere måtte mote og bekrefte enkens
forklaring. Boet hadde en masse gjeldsposter til forskjellige
kreditorer, så det var grundig fallitt med aktiva 47 rdl. 3 ort
4 sk. og passiva 135 rdl. 3 ort 12 sk.
Amund, formodentlig sønn av Svend, har nu vist brukt
gården noen år uten bygselbrev. Han sees i denne tid åha ----
563 Bind V
---
vært for retten et par ganger på grunn av et slagsmål med Ole
Mønes.
Så fikk Jakob Olsen Steine søndre elller Molden bygselbrev
av generalauditør Kjerulf 20. juli 1770, tgl. 21. februar 1771.
Han kom til å bruke gården i 40 år. Da bygslet Miiller den til
Ole Jeremiassen Midtholmen, som fikk bygselbrev 1. april, tgl.
2. mai 1811. Jakob og hustru fikk kår.
Levring, sett fra sydøst 1920. Fot. E. Musum.
Ole jeremiassens datter, Inger Olsdatter, blev i 1833 gift med
Ole Olsen Faren nedre. Han kjøpte i 1829 halve Faren av sm
far og drev denne som underbruk under Levring, hvor han bodde
og døde i 1844.
Levring vestre hadde i 1835 en besetning på 2 hester, 8 storfe,
10 sauer, 10 geiter og 1 svin og en utsed av 1 td. bygg, 8 tdr.
havre og 6 tdr. poteter.
Enken, Inger Olsdatter, sått i uskiftet bo til i 1847, da der
blev avholdt skifte, hvorved der på Levring blev registrert innbo,
besetning og løsøre for 348 spdl. 15 sk. Boets aktiva var 1552
spdl. 3 ort 14 sk. og beholdningen 226 spdl. 3 ort 6 sk.
Inger blev i 1847 gift med Halvor Johannessen Lyng. Han
bygslet gården 27. septbr. 1848 for 350 spdl. i førstebygsel og
8 spdl. årlig og brukte den til sin død i 1889.
Den hadde i 1865 en besetning på 7 hester, 12 storfe, 20
sauer, 10 geiter og 2 svin og en utsed av 1 td. bygg, 8 tdr. havre
og 8 tdr. poteter. På en husmannsplass føddes 1 ku og 3 sauer
og såddes Va td. bygg, % tdr. havre og 2 tdr. poteter. I 1875 var
----
564 Bind V
---
besetningen 3 hester, hvorav 1 under 3 år, 5 kyr, 2 ungnaut og
kalver, 12 sauer og lam, 10 geiter og kidd og 1 svin og utseden
2 tdr. bygg, 10 tdr. havre og 10 tdr. poteter. På plassen Levrings
moen føddes 1 ku, 5 sauer og 3 geiter og såddes ] /4 td. bygg, z k
td. havre og 1 td. poteter.
Den 14. april 1890 er Levring vestre og østre forpaktet tii
Olaus Arnt sen Levring, sonn av Arnt Olsen Levring østre; således
kom begge gårdene sammen igjen, og siden har det vært bare én
gard. Olaus fikk kontrakt på livstid, brukte gården i mange år
og døde som kårmann der i 1922.
Sønnen, Marius, overtok gården efter faren, men døde før ham
i 1918. Verdalens kommune, som nu var eier av Levring, solgte
begge bruksnumre til Jon E. Grunden for 32,000 kr. den 25. juli
1918. Jons sønn, Arne Grunden, bruker gården nu.
Fraskilt part:
Levringshaugen, skyld 50 øre, solgte Verdalens kommune den
23. mai 1927 til Johannes Jakobsen Skansen for 3400 kr.
TROMSDALEN
Gårdsnr. 254.
Navnet: Tromsdall 1520. Trundtzdall 1559. Tromsdall 1590.
Tromßdallen 1610. Thronnsdall 1626. Thromßdall 1664. Troms
dal 1723.
Første ledd inneholder det samme elvenavn Tromsa, som man
ennu har i Ringebu, oprinnelig vel oldnorsk Trums; samme navn
ligger sikkert også i Tromsåsen i Vardal. Samme stamme har
man vel også i det oftere forekommende øynavn Troms eller
Tromsa. Trums formoder S. Bugge er opstått av oldnorsk
Strums og beslektet med straumr. Her må navnet ha tilhørt den
elv, som nu kalles Tromsdalselven og senere efter foreningen med
Ramsåen danner Trongdøla.
Skylden: Var i 1650 \% spand. I skrivelse av 9. april 1701
søkte eieren, presten Tomas Scheen, om å få gården avfeldt, da
den skadedes av Tromsdalselven. En sådan avfeldning til nøi
aktig halvparten, 2 øre 6 mkl., er approbert 25. juni 1703. Går
den var da delt i to like store parter. Fra 1836 var skylden for:
Tromsdalen nordre: 4 dal. 1 ort 14 sk., i 1907: 7,02 mk.
Tromsdalen søndre: 4 » 20 » - » 6,45 »
Begge bruksnumre dreves da under ét bruk.
Eiere: Gården har visstnok helt fra 1500-årenes begynnelse
vært bondegods. Antagelig i 1630-årene er foged Lars Bastiansen
----
565 Bind V
---
Stabett blitt eier av den, og han makeskiftet den i 1640 tillikemed
flere andre gårder til Kronen.
I 1659 pantsatte Kronen Tromsdalen tillikemed Haug og en
del andre gårder, i Verdalen ialt 10, til Selius Marcelis. (Se
Haug). Marcelis transporterte panteretten til Tromsdalen og Foss
i Gauldalen for 144 rdl. 1 ort 18 sk. til borgermester i Trondhjem,
Andreas Kristoffersen, som efter kgl. befaling fikk skjote av stat
holder Ove Bjelke 2. mars 1663. Foruten pantepengene betalte
han 112 rdl. 22 sk.
Senere har kommandant på Munkholmen, Hans Kyhn, eiet
gården, og han solgte den med tilhørende sagbruk til vicepastor
Tomas Svendsen Scheen ved skjøte av 27. juni, tgl. 13. oktober
1698.
Scheen pantsatte i 1711 sine gårder til rektor mag. Nils Krog,
og ved dennes død kjøpte Aage Hagen i 1744 Tromsdalen tillike
med hans øvrige gods i Verdalen. Oter Hagen gikk hans gods i
arv til søsterdatteren, Anne Marie Aussig, efter hvis død majo>'
Aussig solgte Tromsdalen og hennes øvrige gods til Kjerulf og
Bay, hvorved gården gikk inn i Verdalsgodset, som den fulgte,
inntil Verdalens kommune i 1918 solgte den til Georg Jonsen
Tromsdal.
Brukere: Jon Tromsdall har i 1520 betalt 1 kvintin sølv 3
skilling i skatt og 3 lodd sølv for jordegods. Det er efter denne
skatt for jordegods rimelig, at han har eiet endel i gården.
Gården finnes ikke i ledingsmanntallet av 1549; men i skib
skattmanntallet av 1557 har vi Carenn på Trundtzdal, muligens
enken efter Jon.
I begynnelsen av 1600-årene het opsitteren Laurits (Lars).
Han skattet for 1 spand jordegods.
I 1624 er der blitt to opsittere, nemlig foruten Laurits, som
nu skattet for bare 1 øre 8 mkl., Baro, som skattet for K> sp. Vi
kan nu gjennem resten av århundredet følge to gårder:
1.
Lars' gard var på 1 sp. I
1645 har den fått ny opsitter,
Ole Lauritsen, utvilsomt fore
gåendes sønn. Han var i 1665
70 år gammel.
Besetningen i 1657 var 1
hest, 7 kyr, 3 geiter, 4 sauer
og 1 svin.
Ole opføres i skattelistene
11.
Baros gard var % sp. I
1645 har også denne gard ny
opsitter, Erik, som imidlertid
er død før 1648; ti dette år har
Mikkel Siuffuersen (Siurdsen)
bygslet X A sp. i Tromsdalen,
«som enken godvillig for ham
oplod.» Bygselsummen var 8
rdl. ----
566 Bind V
---
ennu i 1680-årene; men det
kan vel neppe være den samme
som tidligere — kanskje sna
rere en sonn av denne. Men
rimeligst er det, at det er den
gamle opsitters navn, som er
brukt, fordi der ikke er kommet
noen ny, og da har parten sann
synligvis ikke vært bygslet, men
brukt for avgift. lallfall er
nok de to partene blitt samlet
igjen i slutten av århundredet.
I 1657 var besetningen 1
hest, 5 kyr, 2 geiter 4 sauer
og 1 svin.
I 1665 er der en ny bruker
på denne part, Endre Sagme
ster (Ener Anderssen). Han
var i 1666 31 år og hadde to
sonner, Anders og Peder, 2 og
1 år gamle. Efter navnet å
dømme har han vært innflytter
og er ikke alltid kommet godt
ut av det med bygdefolket: I
1666 har han bøtet 6 A rdl. 12
sk. «for han overfaldt og slog
Ole Mikvold ved sjøen — ilige
maade for han samme tid slog
Peder Bunes, 2 ort.»
Ved matrikuleringen i 1660 opføres gården under ét numer
med de to opsittere, Ole Larssen og Ener Anderssen. Tienden
blev sått til A td. bygg og 1 td. havre, ledingen til 3 ort og små
tienden til 1 ort. «Findes Hommelhaug och Hustømmer». Der
blev ikke foretatt noen forandring i skylden.
Ved århundredskiftet opføres fremdeles to parter; men ops't-
teren på begge heter Amund, og var samme mann.
Omkring 1712 er Tomas Pedersen Vestgården Sul kommet til
Tromsdalen. Han brukte hele gården og opgir i 1718 åha lidt
folgende skade ved svenskene
Tilsammen 105 rdl. 48 sk.
Dette må ha vært et meget følelig tap for opsitteren.
Ved matrikuleringen i 1723 heter det, at der er skog til går
dens fornødenhet og noe til sagtmmer, ingen seter, god bumark.
Den betegnes som «tungvunden og frost undergiven». Utseden var
2 skjepper bygg, avlingen 30 sommerlass høi og besetningen 1 %
----
567 Bind V
---
hest, 5 kyr, 3 ungnaut, 5 sauer og 4 geiter. Tienden blev sått til
1 skjeppe halvbygg, «ringe korn», og 10 mk. ost. Skylden blev
foreslått forhøiet 6 mkl., og herom heter det: «Denne gaard for
medelst dens goede høeaufling og leilighed af skougen at fortiene
noget burde well med høiere paaleg været anseet, mens i henseende
til dens slette Korn aufling er dend ickun med de anførte 6 mkl.
Tromsdalen, sett fra sydøst 1930.
Fot. O. Snekkermo.
forhøyelse anseet.» På gårdens grunn stod en bekkesag, tilhø
rende mag. Krog, hvorpå årlig kunde skjæres 1 stabel bord. Den
blev sått til å svare årlig 48 sk.
Vinteren 1731 —32 brente gården. Ilden opkom på kornloftel
ved nattetider, «Gud ved ved hvad hændelse,» heter det i hans be
retning herom av 20. mars 1732. Gården brente helt ned; konen
og barna var nær blitt innebrent, og lite eller intet av eiendeler
blev reddet. Han fikk efter skatteforordningen 2 års skattefrihet
og stiftamtmannens tillatelse til i 6 måneder å «besøge og anmode
de omliggende prestegjelds indbyggere om nogen hjælp og und
sætning.» På høsttinget 1738 oplyses, at gården er bygget op
igjen.
På skifte i 1740 efter Tomas er registrert en besetning på I
hest, 4 kyr, 3 ungnaut, 8 geiter og 10 sauer. Aktiva blev 31 rdl
3 ort 14 sk. og beholdningen 17 rdl. 16 sk.
Enken, Gjertrud Ellevsdatter, blev i 1740 gift med Jon Olsen
Spillemann, som fikk bygselbrev på gården av fru justisråd Bredal
og assessor Peter Frost 3. mai, tgl. 10. juni 1740. Da Gjertrud
36
----
568 Bind V
---
døde i 1743, var det bare såvidt boet var solvent med en behold
ning på 3 ort og aktiva for 23 rdl. 3 ort 9 sk. Det synes dog, som
om denne gard ikke har lidt så særlig ved de foregående uår, idet
besetningen var omtrent som ved skiftet efter Tomas, nemlig 2
hester, 3 kyr, 6 ungnaut, 5 sauer og 4 geiter.
Hvor lenge Jon Olsen har vært på gården, er übekjent. I 1761
og utover er der en Jon Anderssen Tromsdalen, som synes å ha
sittet nokså vanskelig i det, da han gjentagne ganger sees å være
stevnet i gjeldssaker.
Ole Larssen Stormoen Sul, som i 1740 var blitt gift med
Brynhild Tomasdatter Tromsdal, fikk bygselbrev på Tromsdalen
av Kjerulf 28. august 1776. Han har neppe vært der lenge; ti
i 1791 er der holdt skifte efter Sevald Olsen, som da må ha vært
bruker av gården endel år. Det ser ut til å ha vært smått for
ham; ti boet var dundrende fallitt, idet aktiva var 185 rdl. 1 ort
20 sk. og passiva 421 rdl. 3 ort 3 sk. Der registrertes en beset
ning på 2 hester og 1 føll, 1 ku, 4 ungnaut, 4 geiter og 6 sauer.
Der var 8 mål byggåker og \H mål havreaker på gården. Av
skiftet fremgår, at på engstykkene Klokkerholmen, Småholmen
og Næssian har slåtten vært bortforpaktet.
Ved bygselbrev av 28. mars, tgl. 15. august 1792, bygslet
Tonning gården til Ole Larssen Kvelstad. Bygselbrevet inne
holder Verdalsgodsets sedvanlige forbehold med hensyn til avling
og arbeide til godset. Dessuten skulde Sevalds enke, Marit
Johansdatter, ha et kår, bestående av fritt hus, 5 mål åkerland
og for til 1 ku og 6 småfe. Brukeren og kårkonen har vel ikke
gått godt sammen; ti i en kontrakt av 13. august s. a. uttaler
Tonning å ha erfart ved innkomne forestillinger fra begge, at de
er enige om et annet kår, «der mere ophæver fælles omgang»,
hvorfor han efter overenskomst mellem begge bevilget henne
plassen Fætten og Lillemoenget samt beite i utmarken.
Gården hadde fra den tid, da den var delt, to matrikulnumre.
For å slippe dobbeltskatten for underbruk lot Ole Larssen i 1794
tore 70 år gamle vidner, som aldri hadde hørt, at gården hadde
hatt mere enn én opsitter. De mintes, at her successive hadde
vært 7 opsittere, hvorav de fleste var gått derfrå «for usselhed».
De hadde hørt, at gården før deres tid hadde vært seter. Videre
erklærte de, at den neppe kunde underholde én, langt mindre to
familier, og at det var en sjeldenhet, at kornet ikke frøs.
Det synes efter dette å måtte ha vært ennu flere opsittere, enn
i det foregående nevnt.
Tonning har dog atter delt gården; ti i 1801 har den to op
sittere, Jon Arntsen på Tromsdalen nordre og Ole Monsen på
Tromsdalen søndre.
----
569 Bind V
---
TROMSDALEN NORDRE
Gårdsnr. 254, bruksnr. 1.
Jon Arntsen fikk bygselbrev av Tonning 28. desbr. 1799, tgl.
21. februar 1800. Han var sonn av Arnt Jonsen Breding ' født
på Tangen i 1753 og i 1789 gift med Marit Olsdatter Steine
nordre. De hadde ingen barn, hvorfor de i 1820 oprettet gjen
sidig testamente, hvorefter den lengstlevende skulde beholde boet
og efter begges død skulde fosterdatteren, Kirsti Aagesdatter'
samt Lars Larssen Skavhaugg og hans hustru, Brynhild Ols
datter, ha en trediedel hver «for den hjælp de har udvist o<*
fremdeles vil yde os i vor alderdom». Testamentet er konfirmert
25. mars 1822.
Gården hadde i 1835 en Sesetning på 2 hester, 4 storfe 8
sauer og 6 geiter og en utsed av % td. bygg, 2 tdr. havre og 1 'td
poteter.
Da Jon Arntsen døde i 1835, arvet de tre ovennevnte hans
efterlatte midler, som beløp sig til 48 spdl. 2 ort 10 sk. Aktiva
var 52 spdl. 2 ort 4 sk., og den registrerte besetning 2 hester 3
kyr, en kalv, 5 sauer og 6 geiter.
Arvingen, Lars Larssen Skavhaugg, har nu overtatt gården
hvor han har vært allerede i 1836; men først under 13 septbr'
1856, tgl. 15. oktober 1857, har han fått bygselbrev av Nikolai
Jenssen og da på begge gårder. Siden har gårdene vært samlet
til en.
Den 22. april 1862 forpaktet Arnt Jonsen gården mot en
avgift av 40 spdl. årlig, «så lenge den forrige bygslers enke
Brynhild lever», til hvem kår — siden 50 spdl.
Den hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 10 storfe, 24
sauer, 10 geiter og 1 svin, og utseden var \ X A tdr. bygg, 6 tdr
havre og 6 tdr. poteter. I Tromsdals ålmenning var der en «ryd
ningsmann», Ole Johansen, som hadde 4 sauer og 2 geiter men
ikke sådde noe.
Den 24. mars 1871 blev Tromsdalen forpaktet til sersjant
Olaus Oppem for 1 år mot en avgift av 33 spdl. og kår, og den
14. april 1872 blev Peter Olsen Jermstad leilending på gården
— avgift 30 spdl. og kår til Brynhild. Fra 14. april 1885 fikk
Peter kontrakt på livstid — avgift 200 kr. årlig. (Se Jermstad
ætten).
Gårdens besetning i 1875 var 2 hester, 1 okse, 8 kyr 4 unP"-
naut og kalver, 23 sauer og lam, 18 geiter og kidd og l'svin og
utseden 2 tdr. bygg, 4 tdr. havre, 1 td. havre til grønfor og 10
tdr. poteter. For rydningsmannen i Tromsdals ålmenning er
ingen opgave over besetning og utsed. Han klarte sig vel vesent ----
570 Bind V
---
lig med de 20 spdl, han hadde av amtet for sin sinnssvake hustru.
Omtrent fra 1890 og til IQIB har Jon Arntsen brukt Troms
dalen. Han var svigersønn av Peter Olsen og visstnok sonn av
Arnt Jonsen, som før hadde hatt gården.
Den 3. juli 1918 kjøpte Georg Jonsen Tromsdalen av Ver
dalens kommune for 6400 kr. og fikk skjøte 28. juni 1919.
TROMSDALEN SØNDRE
Gårdsnr. 254, bruksnr. 2.
Ole Monssen, visstnok sønn av Mons Jenssen Skrove og født
i 1757, må ha overtatt sin part omtrent samtidig med, at Jon
Arntsen kom til Tromsdalen nordre; men noe tinglest bygselbrev
finnes ikke. Han døde i 1815, og enken, Anne Nilsdatter Kvel
stad, fikk kgl. bevilling til å sitte i uskiftet bo. Hun blev i 1816
gift med enkemann Jon Johannessen Mølnåen fra Skogn, og han
brukte nu gården til i 1831, da han opgav den mot et kår, inn
rømmet ved en av madame Meincke utstedt kontrakt av 1. septbr.
dette år. Kåret bestod av åkerlandet Haugan, hvis merker blev
nærmere angitt, samt engen Rønningen.
Den næste opsitter het Peder Olsen. Han var der i 1836.
Besetning og utsed i 1835 var nøiaktig som på Tromsdalen
nordre.
Hvor lenge Peder Olsen har vært på gården, er übekjent,
muligens til 1856, da Lars Larssen Tromsdalen nordre bygslet
den, hvorved gårdene kom sammen igjen. (Se videre Tromsdalen
nordre).
Tromsdalsætten.
A. Peder. (Kan være Peder Siurdsen Sul, i 1666 40 år gl.).
B. Tomas Pedersen Tromsdalen, f p. T. 1737, 71 år gl., var
først på Sul, kom omkring 1712 til Tromsdalen. * x ) Anne
Einarsd. («Thomas Suhls qvinde», f 1707). Hun var utvil
somt datter av Endre (eller Ener) sagmester på Tromsdalen.
* 2 ) 1708 Gjertrud Ellevsd., f 1742. Hun * •) 1740 Jon
Olsen Spillemand.
C 1- 1 Einar Tomassen Landfald. * 1728 Beret Olsd. Land-
fald. Hun var hans 3. hustru. Se Landfaldætten.
C 2. 1 Kirsti Tomasd., t P- Marken 1753, 64 år gl. * 1724
Hans Bastiansen Marken, f p. M. 1749, 52 år.
D 1. Bastiansen Hanssen Marken, f. p. Kålen 1727,
overtok Marken 1753. * 1754 Kirsten Andersd.
E 1. Kirsten Bastiansd., f. p. Marken 1755. ----
571 Bind V
---
E 2. Anders Bastiansen Lille Longdal, f. p. Marken 1756.
* 1781 Margrete Ågesd. Eklo. Se Nord Ekloætten.
F 1. Åge Anderssen, f. p. Eklo 1782.
F 2. Hans Anderssen, f. p. Eklo 1784. * 1818 Maria
Johannesd. Neset, f. p. Overneset 1794.
G 1. Johannes Anderssen, f. og f p. Neset 181 S.
F 3. Beret Andersd., f. p. Haug 1786.
F 4. Bastian Anderssen, f. p. Lille Longdalen 1702,
f smst. 1811.
F 5. Anne Andersd., f. p. Longdalen 1797, f 1893.
* 1819 Ole Olsen Byna, f. 1795, f 1854, sønn
av Ole Arntsen Elnes fra Skogn og Mette Nilsd.
Rosvold.
F 6. Kirsti Andersd., f. p. Lille Longdalen 1799.
E 3. Hans Bastiansen, f. p. Marken 1761.
E 4. Anne Bastiansd., f. p. Marken 1765. * 1799 Torkild
Amundsen Varslåtten. Se Åkranætten.
D 2. Mali Hansd., f. p. Tromsdalen 1725. * Ole Olsen Store
Longdalen, f. p. Longdalen 1735, f smst. 1815. Ingen
barn.
D 3. Maren Hansd., f. p. Marken 1733. * 1756 Lars Larssen
Karmhus.
E 1. Hans Larssen, f. p. Karmhus 1758.
1 Ingeborg Tomasd. * 1732 Svend Olsen Lien, f. p. Sul.
Dl. Johanna Svendsd., f. p. Tromsdalen 1733.
D 2. Ole Svendsen, f. p. Lien 1735.
D 3. Tomas Svendsen, f. p. Lien 1738.
- Ellev Tomassen Kjølåsen, Skogn, f. p. Sul 1712, f c. 1741.
1740 Beret Andersd. Jøsås, hans tremenning
D 1. Magnhild Ellevsd., f. 1742.
! Mali Tomasd., f. p. Sul 1709. * 1736 Ole Olsen Molden (Ole
Spillemand), f p. Molden 1773, 69 år gl.
Dl. Tomas Olsen, f. p. Lille Molden 1748. (Var i 1796
p. Semsvaldet).
D 2. Ole Olsen, f. p. Lille Molden 1752.
D 3. Gjertrud Olsd., f. p. Moldenvald 1739. * 1764 Paul
Anderssen Tomte, Sul, f. p. Tømte 1729, f smst. 1796.
E 1. Anders Paulsen Tømte, f. p. T. 1767. * 1810 Maren
Nilsd. Monnes, f. p. M. 1777, f p. Tømte 1835.
Se Slapgårdætten.
E 2. Ole Paulsen, f. p. Tømte 1777.
E 3. Beret Paulsd., f. p. Tomte 1765. * 1793 Nils Olsen
Levring, Molden, siden Stormoen.
C 3
C 4
C 5. ----
572 Bind V
---
F 1. Anne Nilsd., f. p. Molden 1795.
F 2. Gjertrud Nilsd., f. p. Molden 1798.
F 3. Ole Nilssen, f. p. Molden 1800, f 1873. * 1827
Lisa Haldosd. Oppem.
F 4. Povel Nilssen, f. p. Molden 1802, f 1868, ugift.
F 5. Ando Nilssen, f. p. Stormoen 1805. * 1840
Inger Rasmusd. Indalsvald.
F 6. Mikkel Nilssen, f. p. Stormoen 1808, f 1891.
* *) 1834 Beret Henriksd. Steinevald, enke, f. c.
1771, f 1855. * 2 ) 1856 Marta Olsdtr. Slap-
Gård, f. 1826.
E 4. Mali Paulsd., f. p. Tømte 1773. * 1807 Tore Anders-
sen Brenna, Sul.
E 5. Marit Paulsd., f. p. Tømte 1775.
E 6. Kirsti Paulsd., f. p. Tømte 1780. * 1804 Sakarias
'Olsen Østgården Sul, f P- Østgården 1813, 36 år gl.
F 1. Povel Sakariassen, f. p. Østgården 1809. * 1846.
F 2. Karen Sakariasd., f. p. Østgården 1805, f 1890.
* 1831 Nils Svendsen Jøsås, f .c. 1804, f 1891.
D 4. Anna Olsd. * Ole Pedersen Brenna, Sul.
D 5. Magnhild Olsd., f. p. Tromsdalen 1737.
C 6. 2 Brynhild Tomasd., f. p. Tromsdalen 1714. * 1740 Ole Lars
sen Stormoen, Østgården Sul.
KVELLO
Gårdsnr. 255.
Nav net: Qwale 1520. Quille 1559. Quellou 1500. Quello,
Quallo 1610. Quelloe 1626. 1664. Quelloen 1723.
Siste ledd er hunkjønnsordet 10, jfr. gårdsnr. 105. Folio. Om
en sannsynlig forklaring av første ledd se ovenfor gårdsnr. 251.
Samme navn finnes også i Selbu.
Skylden: Var i 1650 2K> spand, fra 1669 VA sp., fra 1836
6 dal. 4 ort 14 sk., i 1907 10,46 mk., fordelt på 5 bruk, hvorav
bruksnr. 1, Kvello, 5,45 mk.
Eiere: Om eiendomsforholdene i 1500-årene vet vi intet.
Gården var neppe bondegods i begynnelsen av århundredet iall
fall; ti opsitteren i 1520 har ikke betalt skatt for jordegods.
Men i 1600-årene har den vært bondegods. I 1624 eiet Mik
kel Jermstad 2% øre i den, og i 1624 skattet opsitteren for 1 sp.
2 øre 12 mkl. odelsgods. Resten var beneficert Lektoratet og
Stiklestad klrke, sannsynligvis helt fra middelalderen. I 1650 var
eiendomsforedelingen således: ----
573 Bind V
---
Ole Vists odel 1 sp. 2 øre 12 mkl
Lektoratet 1 » 16 »
Stiklestad kirke 8 »
Tilsammen 2 sp. 1 øre 12 mkl
Efter avfeldningen i 1669 er fordelingen blitt:
Elling Andosen Hofstad 1 sp. øre 7 mkl.
Lektoratet 19 »
Stiklestad kirke 10 »
Tilsammen 1 sp. 1 øre 12 mkl.
I 1660-årene var først Ando Hofstad bygselrådig som eier
av 1 % sp. og efter ham sønnen Elling. Og den Kirsten Ellings
datter, som i 1694 bygslet bort gården, har utvilsomt vært en
datter av denne Elling. Hun eiet 1 sp. i den.
Omkring 1700 var Jon Toresen, som formodentlig var gift
med Kirsten, eier av gården. Han solgte den ved skjøte av 4.
oktober, tgl. 12. oktober 1702, til fænrik Mackensen av Verdalske
dragonkompani. Skjøtet lyder på 1 sp. 1 øre 14K» mkl.
Mackensen tok avskjed i 1719, og samme år sees kaptein Jens
Mogensen å være eier av gården. Fra denne er den gått over til
Rasmus Aagesen Hagen, som har eiet den i slutten av 1720-
årene, men allerede omkring 1730 må ha solgt den til løitnant
Halcke. Av denne er det så rimeligvis, at Åge Rasmussen Hagen
har kjøpt den.
Ved Hagens død gikk den i arv til søsterdatteren, Anne Marie
Aussig, efter hvis død major Aussig i 1768 solgte hennes gods
til generalauditør Kjerulf og kaptein Bay, hvorved Kvello gikk
inn i Verdalsgodset, som den fulgte inntil Verdalens kommune i
1919 solgte den ti} Andreas Kvello.
Brukere: Bellioth j Qwale har i 1520 betalt % lodd sølv i
tiendepenningskatt.
Peder på Quellum står i 1549 for 1 pund smør og 4 pund mel
i leding, og i skibskattmanntallet av 1557 er der to skattebønder,
Peder på Quille og Eriich på Quille.
Jon het opsitteren i begynnelsen av 1600-årene til noe over
1620. Så kom Gudmund fra midten av 1620-årene til slutten av
1640-årene. Han skattet for 1 sp. 2 øre 12 mkl. odelsgods; men
om det var ham seiv eller en annen bonde, som eiet dette, vet vi
ikke. Faktum er iallfall, at det var smått for ham. Ved utskriv
ningen av 12-dalers skatten i 1645 slapp han på grunn av armod
med halv skatt. ----
574 Bind V
---
Fra omkring 1650 er der atter blitt to opsittere, Sevald og
Bård. Sevald er allerede før 1655 avløst av Haldo Svendsen, som
opfores i skattelistene helt til 1680-årene. Han var i 1666 54 år
gammel og hadde 3 sonner, Svend, Halvor og Tarald, henholds
vis 14, 6 og 4 år gamle. Bård på den annen part er for 1665
avlost av Lars Anderssen, som i 1666 var 31 år og hadde en
sonn, Anders, på 2 år. I folketellingen opføres virkelig to sær
skilte gårder: Haldos som en fullgård på 5 øre, og Lars' en halv
gard på 2H ore.
Besetningen i 1657 var:
På Haldos gard: 2 hester, 10 kyr, 4 geiter, 5 sauer og 2 svin.
På Bårds gard: 1 hest, 6 kyr, 4 geiter og 5 sauer.
Ved matrikuleringen i 1669 opføres gården under ét nummer,
men med de to opsittere, Haldo Svendsen og Lars Anderssen.
Tienden blev sått til 1 % tdr. bygg og 3 tdr. havre, ledingen til
3 ort og småtienden til 1 % ort 4 sk. Der var «hommelhauge».
Skylden blev foreslått nedsatt til 1 % sp., og da Kvello er en av
de meget få gårder, for hvilke en nedsettelse ved denne leilighet
blev tatt til folge, må vi gå ut fra, at den var meget dårlig i for-
hold til skylden.
Lars Anderssen har visstnok brukt gården til i begynnelsen
av 1690-årene og på slutten antagelig vært eneste opsitter.
Sonnen, Nils Lauritssen (Larssen) fikk bygselbrev på den av
Kirsten Ellingsdatter 2. februar, tgl. 25. juni 1694, og brukte den
antagelig til 1719.
Krigsvinteren 1718 —19 blev gården, som lå like i trafiken,
naturligvis ganske utplyndret av svenskene. Skaden opføres
således:
Tilsammen 106 rdl. 72 sk.
Fænrik Jens Mackensen har formodentlig bodd på gården den
tid, han var eier. Han var sønn av presten Mackensen i Bjornør,
født omkring 1653 (var i 1707 54 år og hadde da tjent i 38 år),
blev fænrik ved Marschalls dragoner 1688, fænrik ved Norden
----
575 Bind V
---
fjeldske dragoner, Værdalske kompani, 1702, avskjed på grunn
av alder og svakelighet med 4 rdl. måneden i pensjon 1710.
I 1723 har gården en ny opsitter, Iver Jonsen Vinne, som blev
på Kvello, til han døde i 1749 i sitt 79. år.
Ved matrikuleringen i 1723 opgis, at gården har 1 husmann
«uden sæd», skog til gårdens fornodenhet, ingen seter, slett bu-
Kvello, sett fra syd 1927. Fot. O. Snekkermo
mark. Den betegnes som «tungvunden og frost undergiven».
Utseden var 2X> tdr. bygg og 7 tdr. havre, avlingen 24 sommer
lass vollhøi og 4 lass ekerhøi og besetningen 2 hester, 5 kyr, 4
ungnaut, 7 sauer og 4 geiter. Tienden blev sått til 6 skjepper
blandkorn, 1 td. 4 skjpr. havre, «ringe korn», og 10 mk. ost.
Der blev ikke foreslått noen forandring i skylden, som nu opføres
med 1 sp. 1 øre 13 mkl. (Hvordan det 13. mkl. er kommet inn,
er ikke til å bli klok på).
Løitnant Hakke har i 1738 bygslet gården til Ole Jonsen og
Tomas Jonsen, og herunder søkt å smøre sig seiv mere enn til -
latelig. Siden har han så forsøkt å drive dem ut og har bygslet
Kvello til en annen, hvilket førte til, at Ole og Tomas under 16
mars 1740 innsendte klage til stiftamtmannen, hvis resolusjon av
20. april s. a. lyder:
«Den af løitnant Halcke den 14. april 1738 utstedte bøxel
seddel beviser, at Tomas Jonsen er bøxler og bruger halvdelen i
Kvello, og at paa boxelen er betalt 10 rdl. som nu bemeldte halve
gaard ei skylder mere end 1 sp. 6 mkl., saa kan ikke mod lov og
forordning af 5. februar 1685 hverken fordres eller tages mere
----
576 Bind V
---
i bøxel end 10 rdl. af spandet og af det øvrige i proportion, hvor
for T. har inden ultimo mai vidnefast at tilbyde jorddrotten det
manglende tilligemed den resterende landskyld, hvormed jord
drotten bør lade sig nøie. Men skulde han ikke lade sig bekvemme
til det, forbliver dog leilændingen ved gaarden, til han efter lov
lig omgang bliver dømt. Det andet bøxelbrev bør mod regress til
løitnanten være aldeles mortificeret.
Hvad sig ellers betræffer, at H. for den anden halvdel skal
have taget i bøxel 30 rdl., som er ulovligt, staar det Ole frit for
at tiltale ham ved retten, hvortil jeg ellers et lovmæssigt forsvar,
naar forlanges, skal anordne.»
Efter dette har de vel fått lov til å bli på gården. De blev der
dog ikke lenge; ti den forrige opsitters sønn, Iver Iversen, har
fått bygselbrev av Aage Hagen 17. august 1747, tgl. 4. mars
1748. Iver var en noe heftig og selvrådig mann, som adskillige
ganger har hatt med justitsen å bestille. I 1740 måtte han bøte
Tstvende gange trende sex lod sølv» samt 1 rdl. i omkostninger,
fordi han to ganger hadde banket Rasmus Olsen, og i 1751 er
han stevnet av Arnt Mortensen Auskin for å ha overskjendt og
slått ham, og endelig er han i 1767 stevnet for å ha «indfaldt i
sorenskriverembedet» og holdt skifte efter et par husmannsfolk
på gården. Saken blev dog bilagt, idet Iver bad sorenskriveren
ikke å «begegne ham i strengeste maade» og bød 5 rdl. til de
fattige og 3 rdl. i omkostninger, hvormed sorenskriveren lot sig
nøie.
Iver Iversen var født på Vinne i 1707 og døde på Kvello i
1785. Peder Olsen Faren nedre, som var gift med Ivers bror
datter, Beret Jonsdatter Skrove, hadde fått bygselbrev på gården
av Kjerulf 16. februar, tgl. 16. august 1779.
Peder var også en noe hissig mann: I 1781 sees han å være
stevnet av Kristen Jeremiassen Balgård, fordi han en søndag
under prekenen hadde slått ham og revet hans klær itu. Han sått
ikke godt i det økonomisk — sees gjentagne ganger å ha vært
stevnet for gjeld. Og med sin jorddrot, Verdalsgodsets eier, Ton
ning, har han jevnlig hatt krangel. Det ser ut, som om denne har
lagt an på å drive ham fra gården, og det tør nok kanskje ikke
ha vært helt uten grunn. I 1790 har han stevnet ham for ulovlig
behandling og bruk av gården. Og i 1794 er der dømt ien sak,
som angar bortleie av åker og eng, bortførelse av avlingen, ulov
lig skoghugst m. v. I dommen uttales, at bygselbrevet inneholder
mange poster, som ikke har hjemmel i loven. Han fantes dog ikke
å ha begått noe, hvorved han skulde ha bygselen forbrutt, «men
er ikke fri for feil og forseelse». Således hadde han tillatt andre
å så og høste. Loven tillot å hugge så meget, som den halve land
----
577 Bind V
---
skyld beløp sig til, men påla å tilby landdrotten det hugne tømmer
først, hvilket ikke var gjort. Han blev derfor dømt til å betale 4
rdl. til justitskassen og Verdalens fattigkasse samt 15 rdl. i om
kostninger.
I 1795 fait dom i en i 1790 påstevnet sak angående 4 års
resterende landskyld og f jerdepenger. Denne sak vant Peder med
glans: Tonning hadde beregnet sig for hoi landskyld, idet han
ikke eiet hele gårdens skyld. Peder gjorde gjeldende, at kravet
på fjerdepenger var uhørt for en landbonde, som gjorde arbeide
på bruket, og heri fikk han medhold. Alt i alt viste det sig, at han
på grunn av sitt arbeide hadde penger tilgode hos Tonning, som
blev dømt til å betale dette og dessuten 10 rdl. i saksomkostninger
til Peder.
Kvello hadde fremdeles 2 matrikulnumre fra den tid, det
hadde vært to opsittere på gården. For å undgå dobbeltskatten
for underbruk lot Peder i 1796 føre gamle vidner, som forklarte,
at de ikke av de eldste folk hadde hørt, at gården hadde hatt mere
enn én opsitter. Det oplyses ved samme leilighet, at den kun
hadde lite skog.
Peder Olsen døde i 1803. På skiftet efter ham er registrert
en besetning på 2 hester og 2 unghester, 3 kyr, 6 geiter, 4 sauer
og 1 svin. Da skifteomkostningene, 28 rdl. 2 ort 17 sk. var betalt,
balanserte aktiva og passiva nøiaktig med 141 rdl. 1 ort 20 sk.
Enken, Beret Jonsdatter, giftet sig med Ole Sivertsen Gud
ding, som fikk bygselbrev av madame Tonning 9. mars, tgl. 5.
april 1805. Han døde i 1811, hans eiendeler blev solgt ved auk
sjcn for 2443 rbdl. 19 sk., og beholdningen blev 1485 rbdl. 2 ort
9 sk. Dette var i pengeforvirringens tid. Da Ole Sivertsen bygslet
gården, var de to plasser, Grindgjerdet og Sørgjerdet, undtatt.
Ved kontrakt av 18. august 1831, tgl. 8. februar 1832, inn
rømmet madame Meincke enken Beret et kår, mot at hun avstod
sin bygsel. Kåret var på 8 tdr. havre, 3 tdr. bygg, 10 tdr. poteter
og for til 2 kyr og 6 småfe. Beret døde som kårkone på Kvello i
1844 i en alder av 91 år. Hun var ganske velsituert, efterlot sig
en nettobeholdning på 82 spdl. 2 ort.
Efterat Beret hadde opgitt gården, var den ene halvpart av
den en kort tid forpaktet til Ole Eriksen. Hvem der brukte den
annen, er übekjent. Ole har neppe hatt makt til å drive den; ti
han seees i 1832 med landdrottens samtykke å ha inngått kon
trakt med Erik Olsen Levring om, at denne skulde levere hele
utseden mot å få halvparten av avlingen, foravlingen undtatt.
Ved kontrakt av 26. mars, tgl. 15. august 1835, forpaktet
Jenssen gården for 10 år til Johannes Olsen Kolstad. Foruten
arbeide til burkets drift skulde han svare alle avgifter og byrder
og til eieren årlig 20 spdl. ----
578 Bind V
---
Gårdens besetning i 1835 var 2 hester, 7 storfe, 10 sauer, 10
geiter og 1 svin og utseden 1 % tdr. bygg, 8 tdr. havre og 6 tdr.
poteter.
Johannes døde allerede i 1836. På skiftet efter ham er regi
strert 2 hester, 2 føll, 4 kyr, 2 ungnaut, 11 geiter og 8 sauer.
Ved skiftet, som avholdtes den 11. november, oplyses om korn
avlingen, at den ennu for den største del stod på staur eller
uskåret under sneen. Skjønt det meste av potetavlingen ennu stod
i jorden, trodde man dag å kunne føre boet til inntekt 12 tdr. å
'A spdl. Skifteauksjonen innbragte 106 spdl. 1 ort 6 sk. og be
holdningen blev 7 spdl. 4 ort 4 sk.
Enken, Olav a Olsdatter Kvammet, blev i 1838 gift med Lars
Andosen Byna, sønn av Ando Olsen Rød; han overtok nu gården.
Det ser ikke ut, som om han har brukt den hele; ti ved skiftet
efter Olava, som døde i 1847, er registrert en meget mindre beset
ning enn tidligere, nemlig 1 hest, 2 kyr, 4 ungnaut, 14 sauer og
10 geiter. Aktiva var 83 spdl. 4 ort. Boet blev overlatt enke
mannen med de viktigste kreditorers samtykke.
Lars Andosen var ikke på Kvello lenge; han kom siden il
Nonset. Efter Lars er nok skolelærer Kristojer Iversen Aarstad
kommet til Kvello; han brukte gården i mange år, idet han først
døde i 1888. (Se Garnesætten).
Besetningen i 1865 var 3 hester, 6 storfe, 24 sauer, 5 geiter
og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 10 tdr. havre og 8 tdr. poteter.
På 4 husmannsplasser føddes 2 hester, 5 storfe, 24 sauer og S
geiter og såddes 1 td. bygg, 5 tdr. havre og 9 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 3 hester, 6 kyr, 3 ungnaut og kalver,
19 sauer og lam, 9 geiter og kidd og 2 svin og utseden 1 td. bygg,
10 tdr. havre og 10 tdr. poteter. Der var 4 husmannsplasser:
I—3:1 —3: Kvellolien, 4: Grindgjerdet.
På disse føddes 2 hester, 7 kyr, 27 sauer, 20 geiter og 1 svin
og såddes 1 td. bygg, 5X> tdr. havre og 11 tdr. poteter.
Fra 1885 blev Kvello drevet «paa Kristofers tid» av svigei
sønnen, Kristen Jonsen Søkstad, som døde i 1894. I 1889 var
Kvello blitt forpaktet til Kristens svigersønn, Ole Persen Stornes,
for 180 kr. årlig og kår til Kristen. Ole var der i mange år, til
han kjøpte Skrove og flyttet dit.
Kvello blev så drevet i noen år av Annæus Kvello og fra 14.
april 1911 av Andreas Kvello. Den siste kjøpte gården av Ver
dalens kommune den 12. august for 12,700 kr. og fikk skjote 7.
januar 1921.
Gårdens grenser er bestemt ved flere forretnmger: Merkene
mot Guddings, Østgårds og Melby skog ved overenskomst av
15. juli 1816, tgl. 17. septbr. 1861. Opgangsforretning mot Bal ----
579 Bind V
---
gard er avholdt 2. august 1865, tgl. 16. novbr. 1869, og mot
Kvelstad og Jøsås vestres utmarker 27. juli og 12. septbr. 1870,
tgl. 3. oktober 1870.
Fr as kilte par ter:
Grindgjerdet, bruksnr. 4, skyld 1,05 mk., fra 4. mars 1905,
forpaktet til Jon Johannessen Storstad, blev 24. april 1918 solgt
til Johannes Jonsen Storstad for 2140 kr. Et jordstykke av Lev
ring, Stevre, blev lag til. Johannes solgte i 1928 til Iver Petersen
Lindset.
Kvellolien, bruksnr. 5, skyld 1,31 mk., solgte Verdalens kom
mune 1. april 1922 for 4025 kr. til Toralf Berg, som fikk skjote
21. juni 1922.
Kvellomoen belv solgt 16. septbr. 1923 til Arne Heggås for
2500 kr.
BOLLGÅRDEN VESTRE
Gårdsnd. 256.
Navnet: Se gårdsnr. 250. Når det Thj. videnskapsselsk.
1891 s. 163 antas, at disse to gårder neppe er deler av samme
oprinnelige gard, er denne mening vel begrunnet i, at de nu
ligger noe langt fra hinannen og er adskilt ved Kvelstad. Det
må imidlertid erindres, at terrenget her viss har undergått for
andring ved et jordskred, antagelig i det 15. århundrede, og dette
kan lett ha ledet til en flytning av den vestre gard.
Skylden: I 1650 var skylden 3K> øre. Det er dog sannsynlig,
at dette er feilskrift for 2 X A øre; ti med denne skyld opføres gården
alltid senere, og det er trolig, at det er den samme gard og de
samme 2Vi øre, som Erkestolen i Gautes tid makeskiftet mot
Auskin. Fra 1836 var skylden 4 dal. 4 ort 1 sk., i 1844 avfeldt
til 3 dal. 4 ort 1 sk. I 1907 var den mk. 7,00 i ét bruk.
Eiere: 2% øre i bollagardh lå under erkebispegodset. Under
Auskin er omtalt, at erkebiskop Gaute makeskiftet dette og 2
spand i Øvre Skrove til Vegard Øysteinssøn og hans svoger, Eilif
Arnulfssøn mot Auskin. Om eiendomsforholdene i de følgende
200 år har vi ingen oplysninger. Men i den første halvdel av
1600-årene var 2% øre i Bollgården vestre odelsgods. Hvis disse
2% øre er de samme, som Gaute makeskiftet, så tør altså Boll
gården vestre ha vært selveiendom helt fra hans tid til over
midten av 1600-årene.
I 1670-årene er så David Jakobsen Jelstrup blitt eier, og efter
hans død datteren Anne Kaiarine, som ved sin manns, Gert ----
580 Bind V
---
Buseh's død i 1729 solgte gården til opsitteren Amund Rasmus
sen. Siden har den vært brukernes eiendom, dog innimellem
drevet som underbruk under andre gårder, som nedenfor vil bli
omtalt.
Som nevnt under Bollgården østre, må den i 1549 nevnte
Andffind ha vært på Bollgården vestre. Samme mann har vært
der i 1559.
Oluf Balgård het brukeren i begynnelsen av 1600-årene. Han
skattet for 234 øre odelsgods. Efter ham har der vært en om ikke
flere av navnet Ole Olsen (eller Oluf Olufsen — Ole og Oluf er
samme navn), formodentlig har sønn fulgt efter far.
I 1645 har vi Svein Olsen. Han betalte kopskatt for sig og
faren, må altså ha overtatt gården, mens faren levet. Han opgis
i folketellingen av 1666 å være 57 år og hadde hjemme to sønner,
Tørris og Svein, henholdsvis 17 og 13 år.
Gården hadde i 1657 en besetning på 1 hest, 10 naut, 3 sauer
og 1 svin.
Ved matrikuleringen i 1669 blev der ikke foreslått noen for
andring i skylden. Tienden blev sått til 4 skjepper bygg og 1 td.
havre, småtienden til 1 ort og ledingen til 3 ort 8 sk. Der var
humlehave. At både skylden, tienden og småtienden på denne
gard er sått til nøiaktig samme størrelse som på Bollgården østre
søndre, synes å tyde på et visst fellesskap; men det ser litt un
derlig ut, at ledingen på Bollgården vestre er nøiaktig dobbelt så
stor som på den annen.
Svein opføres som bruker ennu i 1680-årene; men nu er David
Jakobsen Jelstrup blitt eier av odelsgodset.
I 1702 bygslet Jelstrup gården til Anders Olsen. Bygselsed
delen er av 4. april, tgl. 12. oktober. Han var der under krigen
1718, og opgir sitt tap under denne således:
Skade tågen på 3 huse og
Tilsammen 56 rdl
I 1723 var Amund Rasmussen bruker av gården, som da
eiedes av Lars Pedersen Holte, handelsmann og eier av Apelvær
og Øksningen i Kolvereid; han hadde arvet den med sin hustru,
Anne Katerina Davidsdatter Jelstrup. Efter Holtes død blev hun
gift med Gert Busch, og da også denne var død, solgte enken
----
581 Bind V
---
ved skjote av 4. april, tgl. 8. septbr. 1729 gården till Amund
for 68 rdl.
Ved skjøte av 7. septbr., tgl. 9. septbr. 1748, ovedrog Amund
den til sønnen Elias, som hadde den i 20 år. På skiftet efter
denne i 1768 blev den verdsatt til 250 rdl. Besetningen var da
2 hester, 3 kyr, 3 ungnaut, 5 sauer og 4 geiter. Aktiva var 319
Fot. O. Snekkermo.
rdl. 3 ort 22 sk. og beholdningen 274 rdl. 2 ort 8 sk. Gården
blev utlagt til enken og barna, hvorav den ene var den senere
skolelærer Jakob Eliassen Balgård.
Enken, Marit Torkildsdatter Kolstad, blev i 1769 gift med
Iver Iversen Kvello, som ifl. kvitteringsskjøte av 18. mars 1776
utløste sine to steddøtre.
Marit døde i 1798. På skiftet efter henne blev innbo, beset
ning og løsøre verdsatt til 118 rdl. 2 ort 4 sk. og solgt ved auk
sjon for 188 rdl. 11 sk. Gården blev også solgt ved auksjon, og
da lot Jakob Eliassen sin fjerdepart i den seige sammen med det
ovrige. Han bygslet i 1800 plassen Stabelstuen under Stiklestad
og bodde siden der. På auksjonen fikk Sevald Larssen Molen til
slaget for 1400 rdl. Derved kom boets aktiva op i 1217 rdl. 11
sk., men der var adskillig gjeld, så beholdningen blev ikke mere enn
229 rdl. 2 ort 22 sk. Sevald fikk auksjonsskjøte 18. februar 1799,
tgl. s. d. Han avkjøpte samme år Jakob Eliassen og hans søster
Maren, enke efter Ottar Haldosen Lynum, deres odels- og løs
ningsrett for 800 rdl.
----
582 Bind V
---
Sevald har visstnok i begynnelsen drevet Bollgården som
underbruk under Volen; men da han ved høiesterettsdom av 5.
januar 1807 var blitt nødt til å fravike denne gard for Jon Vil
lumsens datter Anne, har han nok flyttet til Bollgården.
Sevald Larssen og hustru Marit Artnsdatter Volen efterlot
sig to døtre, Marta, gift med Anders Jakobsen Stuskin, og Anne,
som var ugift. Ved mindelig skifte i 1831 efter Sevald og Marit
b\ev Anne eier av gården, idet dog Anders Stuskin forbeholdt sig
den halve rettighet til den adgang, Bollgården vestre hadde til
fiskeri i Verdalselven. Annes hjemmelsdokument er en erklæring
fra Anders Stuskin om, at gården er tilfalt henne i arv, dat. 21
januar 1832.
Noe ordentlig gardsbruk blev det ikke av i Annes tid; gården
blev en rekke år drevet på lottebruk og forpaktning under besty
relse av hennes kurator, svogeren Anders Stuskin, som ikke holdt
noe regnskap. Siden fikk hun Erik Levring til kurator, og han
bortforpaktet gården for 1830 til Jakob Anderssen Bollgården
mot 20 spdl. årlig avgift og kår til Anne. Samme år døde hun.
På skiftet efter henne oplyses, at husene var forfalne und
taken stallen, som var opført samme år. Utseden var år om annet
1 td. bygg, 15 tdr. havre og B—lo8 —10 tdr. poteter, havren ga 5,
bygget 6 —7 og potetene B—lo8 —10 fold. Der kunde fødes 2 hester,
8 storfe og 20 småfe.
Anne Sevaldsdatter hadde i 1831 kjøpt en trediepart av
Oppem, skyldsatt 28. septbr. s. a. under navn av Oppemsneset
for 21% mkl. Kjøpesummen var 290 spdl. I kjøpet medfulgte
rett til en viss havning i Oppemsseteren, inntil Ole Fårens ret
tighet i samme måtte ophøre, i hvilket tilfelle hun skulde inntre
helt i hans rett. Bollgården blev på skiftet verdsatt til 750 spdl,
Oppemsneset til 100, men solgtes ved auksjon for henholdsvis
927 og 202 spdl. Boets aktiva blev da 1239 spdl. 2 ort 6 sk. og
beholdningen 891 spdl. 2 ort 1 sk.
Kjøper ved denne leilighet var visstnok egentlig Ole tiellan
fra Frosta, som imidlertid ikke har tinglest hjemmel på gården;
derimot er auksjonsskjøte utstedt til hans svigersønn, Jakob
Anderssen Stuskin, 2. mai 1842, tgl. 15. desbr. 1843.
Ole Hellan drev ikke gården, da han eiet Volen vestre og
bodde der. Han var bøssemaker på Rindleiret og kaltes almindelig
Volsmeden. Det er sagt, at han var ættet fra en skotte, som blev
igjen her i landet efter skottetoget i 1612.
Bollgården hadde i en rekke år lidt ved elvebrudd, særlig tok
den stor skade ved flommen i desember 1843, ved hvilken leilig
het minst 32,500 kvadratalen antokes å være gått tapt. I 1844 ----
583 Bind V
---
lot derfor Ole Hellan avholde en besiktigelse, hvorefter skylden
blev nedsatt til 3 dal. 4 ort 1 sk.
Da Ole Hellan i 1849 overdrog Volen vestre til sønnen Aage,
forbeholdt han i skjøtet denne og følgende eiere av Volen rett
til like andel i fiskeriet på Bollgårdens grunn. Dette er bekreftet
ved en erklæring fra Jakob Bollgården, utstedt 23. juni, tgl. 5
februar 1851. Ole Hellan skulde ifl. samme erklæring for sin
levetid ha rett til det trefang, som el ven la op på gårdens grunn.
Ved kontrakt av 23. juni 1850, tgl. 5. februar 1851, sikret Jakob
videre sine svigerforeldre kår av Bollgården.
Gårdens besetning var i 1865 2 hester, 6 kyr, 20 sauer og 2
svin og utseden 1 td. bygg, 10 tdr. havre og 10 tdr. poteter. I
1875 var besetningen 2 hester, 3 kyr, 2 ungnaut, 20 sauer og
lam og 4 svin og griser og utseden X A td. hvete, IXA1 X A tdr. bygg,
10 tdr. havre og 10 tdr. poteter. På plassen Bollgårdsøren føddes
2 sauer og 4 geiter og såddes Vi B td. bygg, % td. havre og 1 td.
poteter.
Den 2. august 1865 er der avholdt en opgangsforretning av
grensen mot Kvello; den er tgl. 16. novbr. 1869. Og med Ver
dalsgodset er sluttet et rettsforlik angående fløtningen 11. juli,
tgl. 17. juli 1776.
Jakob Anderssen døde i 1878, og enken, Malene Olsdatter,
solgte da gården ved auksjon til Elling Pedersen Stormoen for
kr. 9000. Malena var da 61 år, men reiste allikevel til Amerika,
hvor hun hadde alle barna, 6 sønner og en datter. Se Stuskin
ætten 11.
Den 27. oktober 1882, tgl. 15. august 1883, er der inngått
et grenseforlik angående denne og flere gårder.
Elling har ikke hatt tinglest hjemmel på gården. I 1890 blev
gården atter solgt ved auksjon til Martin Johannessen Brendmo,
Sul, for kr. 7000. Skjøtet er av 8. juli, tgl. 13. august 1891.
Martin brukte gården 1 år; da kjøpte han Breding, hvor hans
hustru var fra, og solgte Bollgården til Ole Petersen Tromsdal
for kr. 7000. Ole eier og bruker gården ennu.
Denne gard blev hardt herjet under oversvømmelsen ovenfor
Verdalsskredet i 1893. Det blev som en sjø opover dalen. Husene
på Bollgården fløt op og drev sammen, så de stod klods innpå
hverandre. Innboet blev reddet gjennem loftsvinduene og ført bort
i båt. Husene drev ikke bort, da vannet var strømløst. Da elven
hadde gravet sig åfar gjennem leiret, minket vannet. Husene
blev da revet og sått på plass, og folk flyttet inn. Men så kom
flommen om høsten, da gjennembruddet ved Herfossen fant sted.
Det raset samtidig ut ved Gjermstad, så elvefaret blev stengt,
37 ----
584 Bind V
---
og flatene ved Bollgården og lenger opover blev sått under vann,
så kun toppene av hoit trær ved gården stakk op. Husene flot op
igjen og drev bort. Stallen fantes igjen oppe ved Elverum og
fjoset i Vol-lien. Stuen blev hengende fast i muren. Matstuen
drev til merket mellem Vol-gårdene og stanset i en rogn. Da
vannet fait, tredde huset sig på rognen, så den kom op gjennem
taket. Så blev husene samlet sammen og sått på en hoiere avsats,
hvor de nu står. 1800 kr. blev gitt til hjelp; men så er altså
husene sått op påny to ganger.
I årene 1803—04 blev Balgårdskanalen gravet for å rette ut
elven. For var elvefaret som en S. Ved Elverum satte den mot
syd tvers over dalen mot Kvelstadmælen. Så svinget den og; rant
rett mot nord tvers over dalen mot Reppesmælene og så tilbake
mot syd igjen. Den nye Vuku-vei er lagt over det gamle elve
faret to steder.
Noe av den jord, som horte Bollgården vestre til, kom på
nordsiden av elven, efterat kanalen var gravet. Denne jord blev
solgt til Martinus Elverum for 350 kr. i 1898. En husmanns
plass — Øran — blev solgt til Oluf Gudding på Volen for 50 kr.
Det som blev solgt, var tilsammen omkring 40 mål. Et stykke av
Slapgård sondre — omkring 20 mål — er kjopt til gården.
Bollgårdsætten.
A. Rasmus. (I 1620—30-årene var der Rasmus både på Haugan,
Sæter og Var slåtten).
B. Asmund Rasmussen Slapgård, bygslet S. i 1644, «egted
enken», + for 1665. * Beret Olsd. Hun * 2 ) Tomas
Hanssen.
C. Rasmus Amundsen Josås, t P- J- 1 733 * 87 år 13 uker
gl. (Rasmus Amundsen, sonn p. Slapgård, var i 1666
15 år gl.). * (Rasmus Josås' kone f 1721).
Dl.Amund Rasmussen Balgård, f P- B. 1753, 79 år
gl. «efter 31 aars svaghed». Var forst p. Lille
moen, i 1721 p. Balgård, som han kjopte i 1729.
* Ragnhild?
E 1 Elias Amundsen Balgård, f. p. Lillemoen
1707, f P- Balgård 1768. * 1740 Marit
Torkildsd. Kolstad, f. p. K. 1713, t P- Bal
gård 1798. Hun * 2 ) 1769 Iver Iversen Kvello,
Balgård.
Fl. Beret Eliasd., f. p. Balgård 1741.
F 2. Maren Eliasd., f. p. Balgård 1743.
1768 Otte Haldosen Lynum, Skogn,
enkemann, f. c. 1748, f før 1798. ----
585 Bind V
---
Gl. Elias Ottesen Balgård, Lyng, f. c. 1775, f
1831, 56 år gl., hadde da vært klokker i 22 år.
1 1812 Anne Sevaldsd. Lyng, f. p. Stiklestad
1774, enke efter Åge Jakobsen Lyng og Ole
Anderssen Stiklestad, Lyng, Se Leinsætten.
1 1. Elling Eliassen, f. og f p. Lyng 1813.
H 2. Ole Eliassen Lyng sondre, f/p. L 1815
f smst. 1880. * 1852 Marit Jensd. Hel
lan, f. p. Hellan 1823. Se Bjorkenætten.
11. Elias Annæus Olsen Næs, f. 1852.
Se Næsætten.
12. Ole Martin Olsen Lyng, f. 1857.
13. Maren Anna Olsd., f. 1861.
H 3. Otte Eliassen Lyng sondre, f. p. L. 1816,
t smst. 1860. * 1853 Anne Marta Olsd.
Næs, f. p. N. ostre 1824. Hun •■) 1871
Peter Pedersen, f. p. Rosvold 1821, i p.
Svinhammer 1804. Se Næsætten.
I 1. Elling Andreas Ottesen, f. 1854.
12. Oluf Annæus Ottesen, f. 1850.
13. Oline Birgitte Ottesd., f. 1857.
14. Marie Otilie Ottesd., f. 1866
■ 3. Beret Eliasd., f. p. Balgård 1745.
F 4. Sara Eliasd., f. p. Balgård 1747, + p. Lundskin
1782. * 1773 Ellev Olsen Lundskin, f. p. Josås
1750, f p. Lundskin 1702. Se Lundskinætten.
F 5. Jakob Eliassen Balgård, ganske sikkert f. p. B.
1750 (noen blader av kirkeboken for 1750 er borte),
f p. Stabelstuen av kreft efter 11 mndrs sykeleié
7. juli 1811, 60 % år gl. Han var lærer fra sitt 18
år og klokker fra 1808. * 1800 Kirsti Nikolaisd.,
f. c. 1768, tjente i prestegården.
Gl. Elias Jakobsen Balgård, f. 1801.
G 2. Nikolai Jakobsen, f. 1806, f 1808.
G 3. Nikolai Jakobsen Balgård, f. 1800, f p Hel
stad 1888, ugift.
E 2. Anne Amundsd., f. p. Lillemoen 1700.
E 3. Beret Amundsd., f. p. Lillemoen 1714. * 1730 Ole
Pedersen Snekker, Øren.
E 4. Jakob Amundsen, f. p. Lillemoen 1716.
Anders Rasmussen Jøsås, f 1738, 56 år gl. * 1718 Magn
hild Larsd. Østnes. Hun * 2 ) 1744 Eskild Jonsen Ulve, Skogn
E 1. Beret Andersd. Jøsås, f. p. J. 1721. •*) 1740 Ellev To
massen Tromsdalen, hennes tremenning. * 2 ) 1743 Ole ----
586 Bind V
---
Olsen Lundskin, Jøsås. Se Lundskinætten. * 3 ) 1753
Lars Olsen Slapgård.
F 12.I 2 . Ellev Olsen Lundskin, i. p. Josås 1750. Se Lund-
skinætten.
F2\Ole Larssen, f. p. Josås 1754.
F 3 3 . Magnhild Larsd., f. p. Jøsås 1756.
F 4 3 . Anne Larsd., f. p. Jøsås 1759.
F 5 :! . Anders Larssen Auskin, f. p. Jøsås 1763. * 1789
Ingeborg Jonsd. Auskin. Hun * 2 1801 Ole Olsen
Auskin, skredder.
D 3. Jakob Rasmussen Josås, f 1713, 23'A år gl.
D 4. Beret Rasmusd. Josås. #1 ) 1713 Ole Pedersen Steine nordre,
t 1716, 62 år gl. * 2 ) 1717 Lars Olsen Melby, Steine. Se
Garnesætten.
D 5. Ole Rasmussen Steine, t 1756, 73 år gl. * 1714 Kirsti Olsd.
El.Gollaug Olsd., f. p. S. sondre 1725, f smst. 1808.
1748 Ole Olsen Melby, Steine, f. 1720, f 1773. Se
Garnesætten.
E 2. Anne Olsd., f. p. Steine 1722.
E 3. Jakob Olsen, f. p. Steine 1715, f 1718.
E 4. Jakob Olsen Levring, f. p. Steine 1730. Var på Molden
1757—1770, siden p. Levring. * 1755 Guru Villiumsd.
Volen, f. p. V. 1735.
Fl Ole Jakobsen Levring, f. 1755, f 1790. 1787
Guru Toresd. Østgård, f. p. 0. 1754. Hun * 2 ) 1791
Ole Rasmussen Levring, f. p. Garnes 1766. Se
Flyanætten.
OPPEM
Gårdsnr. 257.
Navnet: af Vpheime 1430. Oppenn 1559. Openn 1590. Oppern
1610. Oppenn 1626. Oppem 1664. 1723.
Oldnorsk: Uppheimr, den høie gard. Navnet finnes 18—19
ganger, mest på Vestlandet, nordenfjells foruten her også i Stjør
dalen, Åsen, Inderøy og Sparbu.
Skylden: Var i 1650 2 ore 16 mkl., fra 1836 5 dal. 4 ort 18 sk.
Den var da delt i to:
Oppem eller Lilleengen: gammel skyld: 1 ore 19 mkl., ny do.:
3 dal. 4 ort 20 sk.
Oppem: gammel skyld: 21 mkl., ny do.: 1 dal. 4 ort 22 sk.
I 1907 var skylden 9,92 mk. i ét bruk. ----
587 Bind V
---
Eiere: I Aslak Bolts jordebok heter det:
«af vpheime v aura b. oc v. aura b. gaf margit a austvallom
b. f. øre.»
Herav fremgår altså, at Erkestolen i middelalderen har eiet 5 ore
i Oppem, og at Margit på Østvold har git den yderligere 5 ore.
Alt dette var på Aslak Bolts tid (1430) bygslet for 1 øre — en
ganske usedvanlig stor nedgang i verdi, som vel står i forbindelse
med svartedauen. Erkestolen må ha skilt sig ved denne eiendom;
ti den gjenfinnes ikke i de senere erkebispers jordebøker.
Hvem der har eit gården den gang, vet vi ikke; muligens var
den bondegods. lallfall er det i begynnelsen av 1600-årene en så
stor odelspart i den (1 ore 8 mkl.), at bygselretten kan ha fulgt
denne. Odelsparten er imidlertid allerede for 1624 svunnet inn til
20 mkl., og da — om ikke for — er iallfall Stiklestad kirke bygsel
rådig. 8 mkl. av den gamle odelspart har 5/. Jørgens hus, som er
oprettet i 1610, erhvervet. I 1650 var således eiendomsforholdei:
Stiklestad kirke 1 øre 12 mkl. og bygselretten.
Odelsgods » 20 »
St. Jørgens hus » 8 »
Tilsammen 2 øre 20 mkl
Odelsparten gikk omkring 1720 over i Rasmus Hagens besid
delse og siden til sonnen, Åge Hagen, fra hvem den gikk i arv til
søsterdatteren, Anne Marie Aussig, efter hvis død major Aussig
solgte den til generalauditør Kjerulf og kaptein Bay, hvorved denne
iandskyldspart gikk inn i Verdalsgodset.
Da Lorents Didrik Klaver var kirkeeier, solgte han i 1740 går
den til Baro Larssen, og siden har den vært brukernes eiendom.
Brukere: Gården finnes ikke nevnte i skattemanntallet av 1520,
så det ser ut som om den har vært øde den gang. Merkelig nok
finnes den heller ikke i ledingsmanntallet av 1549; men i skibskatt
manntallet av 1557 har vi Lasse på Oppenn.
De første årene på 1600-tallet het opsitteren Laurits og kan
være samme mann. (Lasse og Laurits er samme navn). Allerede
før 1611 er han avløst av Peder. I 1620 er der atter en Laurits,
sannsynligvis sønnesønn av den første.
I koppskattmanntallet av 1645 nevnes for første gang Arnt
Larssen, som betalte skatt for sin far og mor. Han var vel sønn
av den forrige opsitter og var i 1665 60 år gammel.
Alle de hittil nevnte opsittere i 1600-årene har betalt skatt for
jordegods, som formodentlig er gått i arv, så de har vel alle sam
men vært av samme slekt. Arnt eiet seiv 20 mkl. i gården. ----
588 Bind V
---
Besetningen i 1657 var 2 hester, 12 kyr, 1 bukk, 6 sauer, 12
geiter og 2 svin.
Ved matrikuleringen i 1669 blev tienden sått til % td. bygg
og 2 tdr. havre, ledingen til X> rdl. 20 sk. og småtienden til 1 ort
8 sk. «Findes hommelhauge,» heter det. Skylden blev foreslått en
smule nedsatt, nemlig til 2 ore 12 mkl.
Arnt opfores i skattelistene ennu i 1689; men det kan vel være
tvilsomt, om han har brukt gården så lenge. I 1690-årene er Oluf
Arntsen, utvilsomt sonnen, bruker. Han overdrog ved skjote av
14. mai, tgl. 25. juni 1698 sammen med Oluf Karmhus, Jorgen
og Oluf Bårdsen de 20 mkl. odelsgods til Sigvard Jonsen Smed
på Kjæran, av hvem rimeligvis Rasmus Hagen har erhvervet det.
Oluf Arntsen opgav gården i 1698, hvorefter presten Tomas
Seheen, utstedte bygselbrev til Hans Jenssen Årum 17. august 1698,
tgl. 26. januar 1699. Men allerede i 1699 er der en ny opsitter,
Iver Jonsen, som neppe har hatt bygselseddel, men brukt gården for
avgift, og han har heller ikke vært der lenge — det er visstnok
han, som i begynnelsen av 1700-årene er kommet til Vinne og siden
til Kvello.
I 1709 blev gården på vintertinget opbudt til bygsel eller bruk,
uten at noen liebhaber meldte sig.
Den næste opsitter het Lars, muligens en sonn av Oluf Arnt
sen. Han var der i 1718 og fikk da gården næsten utplyndret, idet
skaden opgis til:
Tilsammen 102 rdl. 24 sk.
Svenskene hadde betalt 6 rdl. i erstatning.
Lars med familie måtte forlate gården. Han dode i januar
krigsvinteren på Fossum i Sparbu, og hans sønn, som var blandf
mannhusingeae og utkommandert til Trondhjem, døde der samme
vinter. 2 døtre døde også ved samme tid. Enken Marit opgis
i 1724 å være fra gården, død i fattigdom.
----
589 Bind V
---
Haldo Larssen Volen fikk bygselbrev av Rasmus Hagen 7.
oktober 1723, tgl. 26. januar 1724. Han var i 1715 blitt gift men
Gunhild Bårdsdatter Kvelstad.
Ved matrikuleringen i 1723 opgis der å være skog til gjerde
og brenne, seter 4 mil borte, slett bumark. Gården betegnes som
«tungvunden og temmelig kornvis». Utseden var % td. bygg, 4M
Oppem, sett fra nordvest 1927. Fot. 0. Snekkermo.
tdr. havre og Vi bismerpund grå erter, avlingen 20 sommerlass
vollhøi og 3 lass ekerhøi og besetningen 1 Vi hest, 4 kyr, 4 ungnaut.
7 sauer og 2 geiter. Tienden blev sått til 2 skjepper blandkorn,
6 skjepper havre, 6 mk. erter og 8 mk. ost. Skylden blev foreslått
forhøiet 8 mkl. på grunn av den «goede aufvel».
Ved skjøte av 20. februar, tgl. 4. mars 1740, solgte kirkeeieren
L. D. Kliiver gården for 90 rdl. til Baro Larssen. Ifølge en for
ordning av 25. februar 1733 måtte ved salg av kirkegods kirkens
innkomster såvel av landskyld, tiende og all annen rettighet forbli
kirkens übeskåret, hvilket i realiteten vil si, at kirkegods slett ikke
kunde selges fra kirken.
Opsitteren Haldo klaget til stiftamtmannen over dette salg, som
vilde drive ham fraa gården. Imidlertid hadde Kliiver tilbudt ham
den først, så derved var intet å gjøre, når lovlig utsigelse var
skjedd, og Baro seiv var husvill. Imidlertid avstod Baro sitt kjøp
til Haldo, som så fikk skjøte av Kluver 17. mars, tgl. 1. juni 1741.
Haldo døde i 1746. På skiftet efter ham er registrert en beset
ning på 1 hest, 5 kyr, 3 ungnaut, 8 sauer, 4 geiter og 2 griser.
----
590 Bind V
---
Aktiva var 106 rdl. 12 sk. og passiva 50 rdl. 16 sk. Boets halv
part i gården vurdertes til 40 rdl.
Sønnen, Lars Haldosen, overtok nu gården. Men imidlertid
blev Sivert Flet eier av kirkene og deres gods, og denne med sine
økonomiske interesser særdeles påpasselige mann klaget straks til
Rentekammeret over, at gården var frasolgt kirkegodset og at derved
ifølge skjøtet landbohold og skyssferdpengene samt bygselretten var
berøvet ham, så han kim hadde landskylden i behold. Følgen blev,
at Kliiver ved skrivelse av 16. mai 1749 fikk pålegg av stiftamt
mannen om å ordne saken. Og i en senere skrivelse hevdes, at
kirkeeieren, når gården blev ledig, endog var berettiget til å oppe
bære bygselen og utstede bygselbrev. Med andre ord: Der blev
intet igjen av eiendomsretten.
Saken blev da ordnet på den måte, at Kliiver ved skjote av
10. juni, tgl. 7. september 1752, overdrog sin gard Ekren til Lars
Oppem, hvorefter denne under 28. juli 1752 fikk bevilling til å
makeskifte Ekren til kirken mot dennes part i Oppem. Flet utstedte
derpå makeskifteskjøte til Lars på Oppem 28. oktober 1752, tgl.
3. mars 1753.
I 1776 brente gården. Der foreligger ikke nærmere oplysnin
ger; men det synes ikke å være stort annet enn våningshusene,
som er brent.
I 1777 avholdes skifte efter Lars Haldosen; arvinger var hans
søsken. Der blev registrert 2 hester, 6 kyr, 5 ungnaut, 10 geiter
og 1 svin. Taksten på gården var 500 rdl., og der var pante
heftelse på den til kjøpmann Dahlstrøm på Øren for 120 rdl.
Aktiva blev 744 rdl. 1 ort 2 sk. og beholdningen 360 rdl. 1 ort 3 sk.
Lars' søstersønn, Haldo Rasmussen. Gren, som seiv var en av
arvingene, innløste nu gården av sine medarvinger ifølge skjøter av
2. januar 1779 og 2. januar 1783, tgl. 15. august 1783. Han
hadde allerede i 1774 lyst odelsrett til den.
Haldo synes jevnlig å ha vært i pengemangel, og ved skjote
av 30. oktober, tgl. 1. november 1798, skilte han sig ved gården
til brødrene Lars og Ellev Olssønner Gudding, som betalte 1250
rdl. for den. Efter forlik ved Verdalens forlikskommisjon måtie
de imidlertid overdra gården for samme pris til Haldos svigersona,
Ole Pedersen Kvello, gift med Golla Haldosdatter. Skjøtet er av
21. desember 1811, tgl. 7. februar 1812. Haldo var død i 1810
i et bryllup på Kvello; der blev sått i gang efterforskninger angå
ende dette dødsfall.
Ole stod sig heller ikke godt: Han sees å ha fått flere dommer
på sig både for obligasjonsgjeld og annen gjeld. Ved hans dod
i 1829 var boet fallit og opviste en masse gjeldsposter. Aktiva var
1046 spdl. 2 ort og underskuddet 13 spdl. 1 ort 1 sk. Der regi
----
591 Bind V
---
strertes på skiftet, som først avsluttedes 1831, en besetning på 2
hester, 1 føl, 6 kyr, 1 ungnaut, 12 geiter, 10 sauer og 1 svin. Enken
overtok gården efter en takst av 850 spdl. Der var da en pante
heftelse på den til Jelstrup for 194 spdl. 4 ort og 12 sk. og til
Norges Bank for 555 spdl.
Gården hadde i 1835 en besetning på 2 hester, 6 storfe, 10
sauer, 8 geiter og 1 svin og en utsed av Vs td. rug, 1 X> tdr. bygg,
8 tdr. havre og 5 tdr. poteter.
Golla fraskilte en tredjepart av gården, som ved skyldsetnings
forretning av 28. september 1831 blev sått i en skyld av 21%
mkl. og ved skjote av 9. desember 1831, tgl. s. d., solgt til piken
Anne Sevaldsdatter Balgård for 290 spdl. Eiendommen kaltes
Oppemsnesset. Der medfulgte rett til en viss havning i Oppems
seter, inntil Ole Fårens rettighet der ophørte, i hvilket tilfelle hun
skulde inntre helt i hans rett.
Ved skjote av 16. august, tgl. 17. august 1836, skilte Golla sig
også ved resten av gården, som hun solgte til Ottar Olsen Gud
ding for 665 spdl. Han drev den som underbruk under Gudding.
Så lenge han ikke bodde på gården, skulde Golla ha 40 vog havre
halm, 10 vog bygghalm, 14 vog grovekerhoi, 50 vog vollhøi, 4 tdr.
agner og 10 traver løv, og siden, når han seiv tok bolig der, skulde
hun ha et kår på 2 tdr. bygg, 6 tdr. havre og for til 1 ku og
5 småfe. Dette er bestemt ved kontrakt av 18. februar, tgl 6
april 1837.
Ottar har eiet hele gården; men det kan ikke sees, at han har
fått noe skjøte av Anne Sevaldsdatter på parten Oppemsnesei.
Denne part overdrog Ottar til sønnen Ole allerede den 28. mars
1837; men selgeren hadde forbeholdt sig rett til å bruke parten,
så lenge han vilde, mot at kjøpesummen, 400 spdl., blev stående
rentefritt, til kjøperen overtok den. Skjøte på denne part er gitt
av Ottar Guddings arvinger til Ole Ottarsen 17. august 1887.
Ved skjøte, datert og tgl. 6. februar 1857, solgte Ottar Gudding
de % av gården til Ole Ottarsen for 700 spdl. og kår til Golla
Haldosdatter. Hermed var gården samlet påny.
Den hadde i 1865 en besetning på 3 hester, 9 storfe, 26 sauer,
1 geit og 1 svin, og utseden var l x /i tdr. bygg, 6 tdr. havre og
BYi tdr. poteter. På 2 husmannsplasser føddes 7 sauer og 3 geiter
og såddes % tdr. bygg, \ x k tdr. havre og 3 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 3 hester, hvorav 1 under 3 år, 6 kyr,
3 ungnaut og kalver, 20 sauer og lam, 16 geiter og kidd og 3 svin
og griser og utseden 2'A tdr. bygg, 10 tdr. havre og 12 tdr.
poteter, hvorhos 8 ruter anvendtes til andre rotfrukter. På de 2
plasser Oppemsmoen føddes 2 kyr, 7 sauer og 2 geiter og såddes
K td. bygg, 1 td. havre og 3 x /4 tdr. poteter. ----
592 Bind V
---
I folge kvittering av 2. juli 1873, tgl. 19. august 1874, er
iandskyldsparten til St. Jorgens hus innløst.
Gårdens grenser er fastsatt ved forlik av 7. august 1820, tgl
S. januar 1804, om merkene mot Gudding, og utskiftning av 28.
juli og 26. juli, tgl. 3. oktober 1870, av denne gards og Guddings
utmark.
Ved skjote, dat. og tgl. 17. august 1887, overdrog Ole Ottarsen
gården til svigersonnen, Annæus Okkenhaug, for 2400 kr. og kår
— dette verdsatt til 260 kr. Annæus eier og bruker gården ennu.
Han har bygget alle husene på gården op av nytt og flyttet dem
til en ny tomt.
Fraskilte par ter:
Ved skjote av 20. juni 1025 frasolgte Annæus Okkenhaug
Oppem søndre, bruksnr. 2, skyld 2 mk., til svigersonnen, Nils
Iversen Leirset, for 5000 kr.
Ved skjote av 2. mai 1928 frasolgte han Oppem nordre, bruksnr.
3, skyld 1 mk., til sønnen, Olav Okkenhaug, for 3000 kr.
På begge disse parter er der også bygget nye hus.
LEIRFALDAUNET
Gårdsnr. 258.
Nav net: Uttales: lei'rfallaune. Se forøvrig Leirfald.
Skvlden: Eiendommen er utskilt av Leirfald østre og ved for
retning av 22. juni 1812 skyldsatt for 1 øre, fra 1836 1 dal. 4 ort
16 sk., ny skyld mk. 3,37. Den blev ødelagt ved skredet i 1893; i
1907 var skylden mk. 0,72.
Eiere og brukere: Ved skjote av 7. februar, tgl. 17 august
1812, solgte Sevald Barosen Østre Leirfald eiendommen med på
stående låve og fjøs for 1550 riksbankdaler til Bård Bårdsen
Sundby, som allerede et par år efter overdrog den med de samme
huse til Jon Mikkelsen Auskinvaldet. Skjøtet er dat. 1. april, tgl.
1. desember 1814, og kjøpesummen 1046 rbdl. navneverdi.
Jon bygget huse på Leirfaldaunet, bodde der og synes åha
drevet gården godt: På skifte i 1829 efter hans hustru, Marta
Ellevsdatter, blev den verdsatt til 400 spdl., og pantegjelden var
bare 95 spdl. Besetningen var 1 hest, 4 kyr, 4 geiter og 5 sauer,
aktiva 614 spdl. 3 ort og 12 sk. og beholdningen 333 spdl. 3 ort.
Ved skjøte av 12. september, tgl. 11. desember 1835, over
drog han gården til sønnen, Ellev Jonsen, for 400 spdl. og kår.
Ellev hadde den bare et par år, idet han ved skjøte av 27 juli,
tgl. 16. august 1837, solgte den til Anders Ingebrigtsen Rosvold
for 200 spdl. Anders overdrog den ved kjøpekontrakt av 27. ----
593 Bind V
---
desember 1861, tgl. 2. mai 1876, til Josias Jakobsen Berg for
800 spdl og kår.
Den hadde i 1865 en besetning på 1 hest, 4 kyr, 9 sauer og
1 svin og utseden var 1 td. bygg, 4K- td. havre og 6K> td. poteter.
Så kom sersjant Johan Jonassen Støre i besiddelse av den,
men fikk aldri noen tinglest hjemmel. Han holdt i 1875 en be-
Leirfaldaunet, sett fra nord 1930. Fot. 0. Snekkermo.
setning på 1 hest, 2 kyr, 2 ungnaut, 8 sauer og lam og 2 svin
og hadde en utsed av X A td. bygg, 6 tdr. havre, 5 tdr. poteter og
10 ruter til andre rotfrukter.
Støre har neppe hatt lett for å klare sig: Der er gjort ekse
kusjon hos ham og tilslutt blev eiendommen solgt ved auksjon
for kr. 2824 til Peter Haldosen Slottet, som fikk skjøte 3. februar,
tgl. 12. februar 1886. Petter døde i 1910, og enken Gurianna
eier nu gården.
LEIRFALDKÅLEN
Gårdsnr. 259.
Navnet: Kaldes kalen, dativ: kcVla. — af nædra Huole, i
nædra Hual 1430
Hankjønnsordet Hvdll betyr en isolert høide, helst en rund
aktig. Det er på flere steder blitt til Kvaal; men i Verdalen og
andre steder i Innherred til Kaal.
Skyld, eiere og brukere: Kålen er er gammel gard. I Aslak
Bolts jordebok finnes følgende to notater om den:
«af nædra huole ij mr. er symon jonsson fik stadnom firer
margretawoll. b. f. span.»
----
594 Bind V
---
D. e.: Av Nedre Kålen 2 markebol, som Simon Jonsen gav
staden (erkestolen eller domkapitlet) for Maritvold. Bygslet for
1 spand.
Og under Maritvold:
«af margreta vellæ ix aura b. b. f. ij aura var skipt i nædra hual
i rabyggia skipreido.»
D. e.: Av Maritvold 9 oresbol, bygslet for 2 ore, blev byttet
mot Nedre Kålen i Råbyggja skiprede.»
Det fremgår herav, at gården i middelalderen har vært delt
i to, Øvre og Nedre Kålen, at den siste har vært en ganske betyde
lig eiendom på iallfal 2 markebol. Den store nedgang i skyld til
1 spand er naturligvis en folge av svartedauen og elvebrudd, idet
elven dengang gikk mellem Lennes og Kålen.
Erkestolen byttet altså til sig denne eiendom av Simon Jonsen
mot 2 ore i Maritvold. Den må allered i 1400-årene være gått
inn under Vestre Lerfald og er blitt husmannsplass under denne
gard. I 1665 nevnes husmannen Nils Kole og i 1720 plassen
Karen. Begge disse navn betyr utvilsomt Kålen.
I 1815 blev den atter selvstendig gard, idet Ole Pedersen
Vestre Lerfald ved skjote av 7. februar, tgl. 16. august, overdrog
den til sine brodre, Ole den yngre og Peder. Eiendommen reg
nedes for tredjeparten av Vestre Lerfald eller i skyld 2 ore
14% mkl.
Ole og Peder solgte den allerede ved skjote av 16. april,
tgl. 13. mai 1819, for 300 spdl. til Elling Larssen Valstad og
Sevald Pedersen Haga. Disse delte eiendommen mellem sig.
Elling Larssen kom til å bli lenge ved sin halvpart, Leirfaldkålen
ostre.
Sevald Pedersen Haga solgte ved skjote av 15. august, tgl.
16. august 1828, X 4 av sin part eller 7% mkl. til Ole Johannes
sen Næsmoen, som siden 1821 hadde sittet som husmann på
denne part og bygget huse der. I handelen medfulgte 1 /i2 i Ler
falds utmark. Kjopesummen var 80 spdl. Eiendommen betegnes
som den «sondre og vestre del af jordstykket Kaalen». Den blev på
skifte efter Ole Johannessen i 1830 verdsatt til 120 spd., opgis da å
ha 1 hest, 1 ku, 1 kvige og 4 sauer. Utseden var 1 % td. havre
og 2 tdr. poteter. Boets aktiva var 157 spdl. 2 ort 8 sk. og be
holdningen 102 spdl. 3 ort 20 sk. Enken, Beate Ludvigsdatter,
vedblev å bruke eiendommen.
Videre solgte Sevald Pedersen Haga ved skjote av 14. augusf,
tgl. 15. august 1832 yderligere Yé eller 7% mkl. for 62 spdl. til
Andreas Jenssen Bjertnesnwen, som nok hadde kjøpt eiendom
men et par år tidligere, men ikke fått skjote for. Endelig utstedte
Sevald Haga under 15. august 1835, tgl. s. d., skjote på den
----
595 Bind V
---
halvpart, han nu hadde igjen, til Rasmus Sevaldsen, som også
hadde hatt parten i bruk en tid forut, iallfall siden 1830. Kjøpe
summen var 100 spdl.
Skyldsetning av disse forskjellige eiendommer fant sted 18
mai 1830; der var altså da folgende parter og eiere:
Kålen østre, sett fra øst 1930. Fot. O. Snekkermo.
Leirfaldkålen ostre: Elling Larssen, halvparten — 1 ore V* mkl
Leirfaldkålen vestre A: Rasmus Sevaldsen, fjerdeparten 15% »
Leirfaldkålen vestre B
Andreas Jenssen, åttendeparten 7% »
Beate Ludvigsdtr., åttendeparten 7% »
Ved de senere skyldsetninger blev skylden for
1836: Ny skyld: 1907:
Leirfaldkålen ostre 2 dal. 4 sk., mk. 3,13, mk. 2,92
Leirfaldkålen vestre A (mellem) 1 » 2 » » 1,94, » 1.60
Lcirfaldkåien vestre B 1 » 2 » » 2,08 » 1,20
Alle tre eiendommer blev beskadiget ved skredet i 1893.
LEIRFALDKÅLEN ØSTRE
Gårdsnr. 259, bruksnr. 1.
Som ovenfor nevnt kjøpte Elling Larssen Valstad og Sevald
Pedersen Haga i 1819 Kålen, som de delte mellem sig. Ellings
halvpart er Leilfaldkålen ostre.
Elling Larssen døde i 1851, og enken, Karen Pedersd., har vel
da opgitt gården. Hun levet i 1865 som kårkone på plassen Bru
----
596 Bind V
---
gjerdet under Leirfald vestre hos husmannen Peder Olsen, som var
gift med hennes datter, Beret Marta Ellingsd. Hos dem var også
hennes sonn, Peder Ellingsen. Leirfaldkålen dreves som under
bruk — formodentlig under Leirfald vestre; men der finnes ingen
tinglest hjemmel for noen overdragelse. Der er ingen opgave over
besetning og utsed hverken i 1865 eller 1875.
Forst ved skjote av 12. august 1884, tgl. 3. februar 1885, hai
Peder Ellingsen Leirfald og Peder Olsen Leirfaldvald solgt gården
til Martin Pedersen Kålen for kr. 3320.
I 1880 kjopte Mikal Kålen gården og solgte den i 1898 til
Olaus Sakariassen. I 1195 delte han gården mellem sonnen
Martin og svigersonnen Julius Jonsen Tromsdal. Enken eiter
Julius eier nu den ene part, og Martin solgte i 1931 sin part til
Ole M. Bjorken for kr. 13,000.
LEIRFALDKÅLEN MELLEM
Gårdsnr. 259, bruksnr. 2.
Som ovenfor nevnt, solgte Sevald Pedersen Haga i 1835
fjerdeparten av det oprinnelige Kålen til Rasmus Sevaldsen.
Dennes hustru, Beret Olsdatter, dode i 1836. Ifl. testamente av
3. februar s. a. skulde piken Marta. Andersdatter arve det halve
bo. Skifte blev avholdt i 1837, hvorved gården blev verdsatt til
200 spdl.; den oplyses da å kunne fo 2 storfe og 10 småfe og å
ha en utsed av Vi — % td. bygg, 4 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Kornet gav 5 fold, potetene 7—B. Boets aktiva var 242 spd!.
4 ort 6 sk. og beholdningen 65 spdl. 4 ort 20 sk.
Hans Amundsen fikk skjote på gården av Rasmus 19. august
1840, tgl. s. d. Kjopesummen var 225 spdl. og kår.
Ved skifte i 1841 efter Hans Amundsens hustru, Guru Arnts
datter, oplyses, at husene var i tålelig stand, besetningen i almin
delighet 2 kyr og 6 småfe og utseden \i td. bygg, 2 tdr. havre
og 3 —4 tdr. poteter. Skog var der ikke engang til brenne og
havnegangen übetydelig. Aktiva blev 221 spdl. 1 ort 15 sk. og
beholdningen 24 spdl. 1 ort 2 sk.
Hans Amundsen blev siden gift med ovennevnte Marta An
dersdatter, arving efter Rasmus Sevaldsens første hustru.
Efter Hans kom i 1860 Jens Johannessen Nesvaldet, som
fikk skjote av Hans 18. oktober, tgl. 19. oktober s. a. Kjøpesum
men var 215 spdl. Gården hadde i 1865 en besetning på 1 hest,
2 kyr, 6 sauer og 1 svin og en utsed av K td. bygg, 2M tdr.
havre og 3 tdr. poteter.
Jens døde i 1872, og enken, Beret Larsdatter, overdrog ved
kjøpekontrakt av 2. september s. a., tgl. 2. februar 1878, eien
----
597 Bind V
---
dommen til Nils Olsen K\cvran fra Skogn for 300 spdl. og kår.
Hun blev siden gift med Peter Haldosen Lerfaldaunet og dode
der i 1885.
Besetningen i 1875 var 1 hest under 3 år, 2 kyr, 5 sauer og
lam og 1 svin og utseden !■• td. bygg, 2 tdr. havre og 4 tdt.
poteter; dessuten anvendtes 4 ruter til andre rotfrukter.
Kålen.
Fot. E. Musum.
Nils Olsen solgte gården for kr. 2240 og kår til kirkesanger
Erik Larssen. Da Nils kun hadde kjøpekontrakt, er skjotet ut
stedt av Jens Johannessens enke og arvinger 16. april 1878, tg!.
12. august 1879. I 1898 solgte Erik Larssen gården til Julius
Olsen som fremdeles eier den.
LEIRFALDKÅLEN VESTRE
Gårdsnr. 259, bruksnr. 3.
De to parter, hvorav denne eiendom bestod, blev snart samle*.
Andreas Jenssen solgte ved skjøte av 14. august 1832, tgl. 15.
august s. a., sine 7% mkl. for 100 spdl. til Andreas Olsen, som
vel lite har brukt den; ti han sees i 1833 å ha oprettet kontrakt
med Jens Johannessen om bruk av den for 1 år.
Den 16. mars 1835 blev hele eiendommen solgt ved auksjon
for 217 spdl. 4 ort til Jakob Larssen Verdalsøren, som fikk skjøte
14. august, tgl. 15. august s. a. (Se Okkenhaugætten, Ysse).
Jakob døde i 1863, og enken Anne Jonsdatter brukte så går
den. Den hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 3 kyr, 15 sauer
----
598 Bind V
---
og 1 svin og en utsed av Vs td. rug, IVi td. bygg, 8 tdr. havre
og 8 tdr. poteter.
Sonnen, Johannes Jakobsen overtok gården allerede i begyn
nelsen av 1870-årene, men fikk forst efter morens død skjote av
sine medarvinger 28. august, tgl. 2. oktober 1883, for 2000 kr.
I 1875 var besetningen 3 hester over 3 år, 4 kyr, 12 sauer og
lam og 2 svin, og utseden a 4 td. rug, 1 % td. bygg, 8 tdr havre,
x j io td. erter, 10 tdr. poteter og 12 ruter til andre rotfrukter.
I 1908 solgte Johannes eiendommen til svigersønnen Bernt
Guneriussen.
LEIRFALD
Gårdsnr. 260, 261.
Navnet: Uttales lei 1 rf all. — af Leirfallom 1430. af Leirfalle
1401. Leerffald 1520. Lerfall, Lerffal 1530. Leerffaldt ca. 1550.
Lerfaldt 1559, 1590. Lerfald 1626. Leerfald 1669, 1723.
Leirfallar, flertall av intetkjonnsordet leirfall = leirskred.
ØSTRE LEIRFALD
Gårdsnr. 260 og 258.
Skylden: Skylden var i 1650 1 spand, i 1718 efter foranled
ning av den daværende eier, Ebbe Carstensen, forhoiet til 1 sp.
1 ore. I 1812 fraskiltes Leirfaldaunet, 1 ore, hvorefter gårdens
skyld blev 1 sp. Fra 1836 var skylden for
Leirfald ostre gårdsnr. 260 6 dal. 3 ort 12 sk., i 1907: mk.
10,70, fordelt på 2 bruk under én eier.
Leirfaldaunet gårdsnr. 258 1 dal. 4 ort 16 sk., i 1907:
mk. 0,72.
Eiere: Leirfald har, så langt tilbake som vi har oplysninger,
vært delt i to: Østre og Vestre Leirfald. I middelalderen eiet
Erkestolen ifølge Aslak Bolts jordebok «af øystra Leirfallom X>
mr. b. oc vj aura bol er gudridh greggia kona selde», d. v. s.
>-■ markebol og 6 øresbol, som Gti dr id, Greggs kone, solgte. Når
dette salg er foregått, er ikke så godt å avgjøre. At selgeren var
kjent på Aslak Bolts tid, skulde jo tyde på, at det ikke lå så langt
tilbake; men på den annen side oplyser jordeboken, at eiendom
men på Aslak Bolts tid var bygslet for 1 spand, og en nedgang
fra 'A markebol og 6 øre eller 3 sp. 1 øre til 1 sp. viser iallfall,
at den førstnevnte skyld skriver sig fra før svartedauen. Om
salget er foregått før denne, er dermed ikke gitt.
Med denne part i gården må erkestolen også ha hatt bygsel
retten. Den gikk i løpet av 1400-årene over til Tautra kloster,
----
599 Bind V
---
som ifolge en jordebok fra omkring 1550 eiet 2'j ore i Leerffaldl.
Tautra klosters gods blev efter reformasjonen i 1561 slått sam
men med Reinsklosters og Vigs gods og utgjorde siden sammen
med dette en særskilt forlening under navn av Reinsklosters gods.
Hele gårdens skyld tilhorte i 1650 dette gods.
Reinsklosters gods blev av kronen i 165 ( > pantsatt til Gabriel
Marcelis og ved skjote av 28. april 1675 solgt til Johan Marcelis.
Leirfald østre, sett fra vest 1918. Fot. E. Musum.
Ved skjote av 3. januar, tgl. 15. august 1763, solgte Reins
klosters daværende eier, assessor Hornemann, gården til loitnam
Jakob Kristofer Mejer, som ved skjote av 2. januar, tgl. 21.
februar 1766, solgte den til Baro Sevaldsen Mo. Siden har den
vært brukernes eiendom.
Brukere: Hvis den før nevnte Gregg, hvis kone solgte gården
gården til erkstolen, har bodd på gården, så er han den første
bruker, vi vet om, og har muligens vært der før svartedauen.
Så følger et langt tidsrum, da vi intet vet om gården. I skatte
manntalet av 1520 står Jon pa Leerffald; han betalte 6 sk. og
er opført under Lyngs sogn.
I et opbevart stykke regnskap for Tautra klosters gods fra
1532 er opført Erick på Leirffalld, som restet 1 vet malt på land
skylden. Og i 1549 står Thorgiiard på Lerffald for 8 mk. smør
og X> vog mel i leding. Den samme Torger opfores i skibskatt
manntallet av 1559.
Fra begynnelsen av 1600-årene og utover til henimot 1640
het opsitteren Iver. Omkring 1640 synes gården en tid å ha vært
:ss
----
600 Bind V
---
øde (übygslet); der nevnes iallfall ingen opsitter. Rimeligvis har
enken brukt den for avgift.
I kopskattmanntallet av 1645 står Peder Iversen, utvilsomt
foregåendes sønn. Han betalte husmannsskatt. Peder var i 1665
40 år gammel og må således ha vært meget ung, da han overtok
gården.
Dens besetning var i 1657 2 hester, 12 naut, 1 bukk, 4 geiter,
6 sauer og 2 svin.
Ved matrikuleringen i 1669 blev ikke skylden foreslått ned
satt, hvorav kan sluttes, at gården var i god stand. Tienden sattes
til 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen A rdl og småtienden
1 ort 8 sk. Der var humlehave.
Peder Iversen er antagelig død i 1692; ti den 4. april dette
år fikk sønnen, Iver Pedersen (som i 1666 var 5 år gammel),
på gården av Rasmus Crag, Reinsklosters ombuds
mann. Det er tgl. 16. januar 1693.
Den skade, gården led i 1718 under svenskenes innfall, er
spesifisert som følger:
Gang-, seng- og linklær . . 12 » — »
Tilsammen 151 rdl. 36 sk.
Iver døde den 21. mars 1719 og hans hustru en uke efter.
Datteren Kirsten var gift med Siurd (Sivert) Haldosen Skjerdal,
og han overtok nu gården.
Ved matrikuleringen i 1723 opgis denne gard å ha skog til
fornødent hustømmer, brenne og gjerdefang og seter 4 mil borte.
Den betegnes som «letvunden og kornvis». Utseden var 1 pd.
rug, 2 tdr. bygg, 7 tdr. havre, 1 bpd. grå erter, avlingen 30 lass
vollhøi og 3 lass ekerhøi og Besetningen 2 hester, 6 kyr, 4 ung
naut, 8 sauer og 4 geiter. Angående skylden heter det: «Som
denne gaard af sin Land Herre Assessor Ebbe Carstensen udj
aaret 1718 med 1 øre er forhøyet, saa taaler dend ej widere for
høyelse.»
Som nevnt skjøtet Henrik Hornemann. herre til Reinskloster,
i 1763 gården til løitnant Mejer for 800 rdl. og kår til Sivert og
hustru. Dette var forøvrig ganske lite: 1 kufor og 1 mål åker.
----
601 Bind V
---
At Sivert fikk kår, tyder på, at Mejer har overtatt bruken av
gården og bodd der.
I Mejers tid blev der inngått forlik mellem eierne av Leirfald
og Lennes-gårdene angående grensen mellem gårdenes utmark.
Ved skjote av 2. februar, tgl. 21. februar 1766, solgte Mejer
gården for 810 rdl. til Baro Sevaldsen Mo eller Stiklestad. Han
var bror til Ole Sevaldsen, den samtidige eier av Vestre Lerfald.
Ved skifte i 1773 efter hans første hustru, Marit Eriksdatter
Sanden, registrertes 2% hest, 5 kyr, 4 ungnaut, 8 geiter og 10
sauer. På eiendommen var der pantegjeld på 630 rdl., og gården
blev ikke verdsatt til mere, så beholdningen blev bare 73 rdl,
skjønt aktiva var 751 rdl. 1 ort 2 sk.
Baro forsynte gården med nye hus og forbedret den også
ellers på mange måter, likesom han tilveiebragte et innbo, som
var noe fyldigere enn det på bondegårder vanlige. Besetningen,
registrert på skiftet efter ham i 1794, var 3 hester, 6 kyr, 8 ung
naut, 24 geiter, 18 sauer og 2 svin. Innbo, besetning og løsøre
blev solgt ved skifteauksjon for 407 rdl. 1 ort 22 sk., og gården
blev verdsatt til 800 rdl. Enken, Siri Amundsdatter Gudding,
fant — som det synes med god grunn — denne takst altfor lav,
idet Baro hadde kjøpt den for 810 rdl., og da heftet der kår på
den; dessuten var den siden blitt forbedret i mange henseender,
og jordprisene var steget. Hun tilbød å innløse den for 1200 rdl.;
hvis hun ikke fikk det, forlangte hun å få den verdsatt ved «dob
belte vurderingsmænd». Herom var der adskillig forhandling,
hvorunder især Sevald Bye synes å ha vært ivrig for å skaffe
odelsmannen, Sevald Barosen, som var hans søskendbarn og for
jovet med hans steddatter, så lempelige vilkår som mulig for å
innløse gården. Dette bragte enkens lagverge, prokurator Mel
dahl, til å uttale, at han ikke kunde forklare sig Sevald Byes iver
anderledes, enn at han ønsket på denne lettvinte måte å skille sig
av med Sevald Barosen som odelspretendent til Bye, som Sevald
Barosen på sin festemø, Sevald Byes steddatters vegne, var odels
og løsningsberettiget til. Heri kan nok Meldahl ha hatt rett.
De blev dog tilslutt enige om, at Sevald Barosen skulde inn
løse gården for 800 rdl. og et kår til enken på 3 mål åkerland
samt for til 1 ku og 3 småfe og husværelser. Meldahl krevet nær
>nere bestemt, hvilke værelser hun skulde ha, samt fordret utvist
et bestemt jordstykke, hvorpå kunde fødes 1 ku og 3 småfe, dess
«iten, at enken seiv skulde få ta ut sitt åkerland, hvilket alt inn
rømmedes.
Boets aktiva var 1214 rdl. 1 ort 22 sk. og gjelden (hvorav
500 rdl. pantegjeld på gården) 715 rdl. 3 ort 15 sk., hvorefter
beholdningen blev 498 rdl. 2 ort 7 sk.
----
602 Bind V
---
Sevald Barosen innloste nu gården ifl. skjote av 17. august
1795, tgl. s. d. Den blev i 1815 verdsatt til 6000 rbdl. solvverdi.
I Sevalds tid blev Leirfaldaunet utskilt, ved forretning av 22.
juni 1812 skyldsatt for 1 ore og solgt med påstående låve og fjøs
til Bård Bårdsen Sundby for 1550 rbdl. Skjotet er av 7. februar,
tgl. 17. august 1817.
Sevald synes å ha hatt vanskelig for å klare sig. I 1820 sees
han å ha oprettet kontrakt med Søren Gjete og Ole Sandsaunet
angående forpaktning av gården for et år, og ved skjote av 4.
april, tgl. 5. april 1821, solgte han den til Mikal Hansen Melby
for 800 spdl. Det var da betinget, at odel ikke skulde hefte på
eiendommen.
Mikal har visstnok drevet gården som underbruk under Melby.
I 1821 eller 22 er der oprettet kontrakt mellem ham og Bertei
Jonsen om bruk og kjop av gården; men skjote blev ikke utstedt,
rimeligvis fordi Bertei ikke hadde noe å betale med, og da han
dode i 1826 var hans bo fallitt. Der resterte endog skatter for alle
de år, han hadde brukt gården. Enken, Gunhild Eliasdatter (fra
Levanger), fikk nu under 4. september 1826 kontrakt med Mikal
Melby på å bruke gården til 4. april 1828 og betale 600 spdl
mot da å erholde skjote og betale, hvad der restet av gjeld til
Norges Bank.
Den 3. november 1828 fikk Gunhild skjote for 800 spdl., tgl.
6. november s. a. 5 år efter mannens dod blev hun saksokt for
de skatter, han stod tilrest med, men frifunnet, da der ikke var
fremkommet noe krav ved skiftet. Hun klarte sig dog ikke allike
vel. I 1839 blev der ved en eksekusjonsforretning hos henne for
en liten gjeld til Claus Holst gitt utlegg i gard og losore. Hun
frasolgte da til kirurg Monrad gårdens andel i kirkekjopet for
25 spdl. Samme år forpaktet hun gården til sonnen, Erik Andrea*
Bertelsen, og året efter overdrog hun gården til denne ved skjote
av 5. februar 1840, tgl. s. d.
Erik overdrog den allerede samme år ved skjote av 14. mai,
tgl. 18. juni, til Halvor Larssen Saksvold av Ålen for 1300 spdl.
og Gunhild tok kår. Hun forbeholdt sig kårhus og bruksretten
til engsletten Dyrhaugen i Ramsa ålmenning. Bruken av denne
overdrog hun i 1843 til Ole Olsen Ravlovaldet for en årlig avgift
av 2 spdl. og 2 favner ved, hvorefter han av fogden fikk bygsel
brev på stykket. Siden nektet han imidlertid å betale avgiften,
idet han mente, at Gunhild aldri hadde hatt noen rett til Dyr
haugen. Da kontrakten ikke inneholdi noe forbehold angående
dette tilfelle, blev han domt til å betale. Husene sine skjotet Gun
hild i 1848 til datteren, Anne Johanne Bertelsdatter for 80 spdl. ----
603 Bind V
---
Halvor Larssen solgte gården for 1300 spdl. til Jon Eriksen
ved skjote av 26. mars, tgl. 19. juni 1851. Året efter overdrog:
Jon den for samme pris til Ole Jakobsen Masterås av Skogn, som
imidlertid ikke fikk skjote, men bare kjopekontrakt 24. april, tgl.
11. juni 1852. Ole gjerde vanskeligheter ved å utrede kåret ti!
Gunhild Eliasdatter, og det kom til prosess. Ole blev ved under
rettsdom av 13. september, tgl. 11. desember 1856, tilpliktet å
betale Gunhild erstatning efter skjonn for å ha undlatt i 1853 å
besorge driften av hennes kårjord.
Forst under 23. november 1873 fikk Ole Jakobsen skjote på
gården. Det er utstedt av Jon Eriksens enke og tgl. 16. januar
1574.
Gårdens besetning var i 1865 2 hester, 5 kyr, 15 sauer og 3
svin og utseden Ys td. hvete, V* td. rug, 1 td. bygg, 10 tdr. havre
og 9 tdr. poteter. Der var 5 husmannsplasser, hvorav dog kun
3 med besetning og utsed. På disse foddes tilsammen 1 ku 9
sauer og 1 geit og såddes % td. bygg, A td. havre og VA tdr.
poteter.
I 1875 var besetningen 3 hester over og 1 under 3 år, 4 kyr,
2 ungnaut og kalver, 16 sauer og lam, 2 geiter og 3 svin og
griser og utseden % td. rug, 134 td. bygg, 10 tdr. havre, Y% td
erter, 8 tdr. poteter og Ya mål til andre rotfrukter. Der var 3
husmannsplasser:
1: Krikka. 2: Myren. 3: Ovnen.
Disse hadde tilsammen en besetning på 7 sauer, 5 geiter og
1 svin, og en utsed av 4 /io tdr. bygg, 1 A td. havre, 6 A td. poteter
og 20 ruter til andre rotfrukter.
Ole Jakobsen døde i 1875, og hans eldste sonn, Karl Ludvig
Olsen, overtok da straks gardsbruket, men fikk forst skjote av
moren og medarvingene 31. mars, tgl. 17. mai 1881, for en sum
av kr. 5200. Moren, Beret Anna Andreasdd., tok da kår.
Karl Ludvig Olsen hadde gården til 1887, da han ved skjote,
dat. og tgl. JO. juni 1887, solgte den for kr. 11,200 til brødrene
Sefanias og Gustav Ellingsen Vinne. Seiv beholdt han en fra
gården utskilt parsell, Gravvold.
I 1913 kjøpte Petter Myhr gården for kr. 20,000 og solgte
den i 1920 til John Risholt fra Langstein for kr. 68,000. Risholt
solgte den så i 1928 til Arne Valstad fra Skatval for kr. 53,000
Fraskilt part:
Gravvold, gårdsnr. 260, bruksnr. 2, blev fraskilt ved forret
ning av 24. mai, tgl. 10. juni 1887, og skyldsatt for mk. 0,24.
Karl Ludvig Lerfald beholdt denne part, da han samme år solgte
Lerfald. Siden kom den påny under gården. ----
604 Bind V
---
LEIRFALD VESTRE
Gårdsnr. 261.
Skylden: Den var i 1650 2 sp. 1 øre 20 mkl. Efter at Leir
faldkålen var frasolgt, blev den 1 sp. 2 øre 5Vs mkl., fra 1836
8 dal. 2 ort 2 sk., ny skyld mk. 18,77, i 1907 mk. 14,58, fordelt
på 2 bruk, hvorav bruksnr. 1, Leirfald vestre, mk. 14,06.
Eiere: Erkestolen eiet ifølge Gautes jordebok 1 markebol «af
Leirfalle»; på erkebiskop Olavs tid 2 sp. 2 øre (hvilket er det
samme). Hermed har utvilsomt også fulgt bygselrådighet over
gården. Dessuten var 1 ore krongods, men forst i 1500-årene
ifølge Olavs jordebok.
Erkestolens gods blev ved reformasjonen beslaglagt av kronen,
og i 1650 var eiendomsfordelingen folgende:
Kronen 2 sp. 1 øre og bygselretten.
Stiklestad kirke 20 mkl.
Omkring 1660 har Lars Pedersen Brix erhvervet gården,
visstnok som pant for pengeforstrekning til kronen.
Ved skjote av 16. september, tgl. 25. juni 1697, har Maria,
enken efter Hans Pedersen Smidt, solgt gården til Ebbe Carsten
sen, som igjen under 14. januar 1706, tgl. 27. januar 1707, har
skjøtet den til Henrik Carstensen Schiødt. Av denne er det vel
så, at Rasmus Ågesen Hagen har kjøpt den omkring 1720.
Ved skifte i 1727 efter Rasmus Hagens hustru tilfalt Leirfald
sønnen, justitsråd Åge Rasmussen Hagen, som i 1739 solgte den
til opsitteren, Kristofer Jonsen. Siden har den vært brukernes
eiendom.
Brukere: Jon pa Leerffald har i 1520 betalt 1 lodd sølv i
liendepenningskatt. Han opføres under Stiklestad sogn, mens
den annen opsitter på Leirfald står under Lyngs.
Peer har i 1549 betalt 2 vog mel i landskyld for 1 øre kron
gods i Liierffald. Samme Peer har samme år betalt 1 slaktnaut
og 1 vet malt i landskyld for 2% spand i Liierjjalnn under
«Stiicthenns» gods, d. v. s. det gamle erkebispegods. Og endelig
står Peder paa Lerffaldnn samme år for 1 pund smør og 4 pund
mel i leding.
I skibskattmanntallet av 1559 finner vi fremdeles Peder paa
Lerialdt.
Jakob Lerfald nevnes i landboholdsmanntallet for 1606, og
har formodentlig vært på gården lenge for den tid; ti i 1612 har
Laurits Lerfald, som formodentlig var hans sønn eller svigersønn,
bygslet 1 spand, for hvilket han betalte 9 daler. Resten har han
vel bygslet før; ti Jakob finnes ikke nevnt senere. ----
605 Bind V
---
I 1620 har Anders Lerfald bygslet 2K- øre og derfor betalt
10 daler. Gården må således ha fått to opsittere en tid. Men
Anders har kun vært der kort tid; ti i 1622 har Gunder Jonsen
bygslet hele gården; han betalte 28 daler for 2 sp. 1 øre (d. v. s.
for kronens eiendom i gården).
Gunder har brukt gården i ca. 30 år og tør være død omkring
1652. Enken, Kari Taraldsdatter, som var meget tilårs, opgav
den da for svigersønnen, Halslen Amundsen, som bygslet den i
1653. Herom heter det:
«Halsten Amundsen fest Lerfald, 2% sp. 8 mkl., hvilken hans
kvindes fader fradøde, og hans efterladte meget aldrende hustru,
Kari Tarildsdtr., velvillig for ham og hendes datter, han haver
til egte, opladt. Pr. spand 16 rdl. er rdl. 1 ort 2 sk.» —
Halsten var i 1665 38 år gammel.
Gårdens besetning var i 1657 3 hester, 11 naut, 1 geit og 5
sauer.
Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til
2 spand. Tienden sattes til 2 tdr. bygg og 4 tdr. havre, ledingen
Vi rdl. og småtienden 34 rdl. Der var humlehave. «Ligger ode,
derfor ei bedre eragtet», heter det, hvilket vel vil si, at Halsten
ikke maktet å utrede landskylden, men brukte gården for avgift.
I folketellingen for 1665 opføres som husmann Niels Kole.
Dette betyr naturligvis Kålen, som da var husmannsplass under
Vestre Leirfald.
Efter Halsten har der en kort tid vært en Lars, som antage
lig er død i begynnelsen av 1680-årene; ti i 1686 opføres enken
som bruker.
Antagelig i slutten av 1680-årene er så Ole Olsen (muligens
sønn på Rosvold store) blit leilending på gården. Han var en
driftig mann, som blandt annet drev endel handel, hvortil Leir
fald jo lå meget bekvemt, midt i jåmtetrafikken. På tinget på
Rjertnes 17. september 1692 sees handelsmennene på Øren,
Rasmus Ågesen Hagen og Ole Hanssen, som begge var borgere
av Trondhjem, å ha latt ham stevne «for imod byprivilegierne at
have bemægtiget sig et kjøbmandsskab og i mængde med fisk og
anden vare dennem betaget». Mengden var dog ikke mere enn
20 vog, som der var lagt arrest på «ved nøsten», d. v. s. på Øren.
Han drev også sjøen: På tinget 16. januar 1695 er han til
talt, fordi han ikke skal ha gitt «rettelig tiende» av et sildkast
ved Kobjørgen før jul.
For å kunne drive sin handelsvirksomhet uhindret erhvervet
han den 3. oktober 1698 borgerskap, som han hadde til den 19.
oktober 1722. Han var borti mangt og meget og var ofte for
retten. Om hans medvirkning ved Lars Hesgreiens sak om Trones ----
606 Bind V
---
er fortalt under Hesgreien. En gang har han vært stevnet for
slagsmål. Og i 1707 hadde han (som omtalt under Leklem) en
sak med pastor Schjelderup i Skogn angående svigersønnens (den
senere Peder Olsen Hestegreis) avtale om Leklem.
Ved svenskenes innfall i 1718 led han et betydelig tap, idet
skaden opgis således:
Tilsammen 288 rdl. 48 sk
Svenskene hadde betalt 33 rdl. i erstatning; men disse penger
tok de igjen, da de ved retreten brandskattet bygden.
Gården hadde på den tid 2 husmenn, Peder og Ole Karen
(d. e. Kålen).
Ole var forste gang gift med Beret Sivertsdatter Lein. På
skiftet efter henne i 1695 registrertes 2 hester, (dragonhesten
hcldtes visstnok utenfor), 11 kyr, 6 ungnaut, 4 geiter og 4 svin.
Beholdningen var 154 rdl. 3 ort 12 sk., et nokså betydelig belop
for en bondegård på den tid.
I 1723 oplyses, at gården hadde 1 husmann med 1 pd. sed,
skog til fornodenhet, seter 3/i> mil borte, ganske ringe bumark, en
kvern til gårdsfornodenhet, som sattes i en skatt av 6 sk. årlig.
Gården betegnes som «letvunden og kornvis». Utseden var 1 pd.
rug, 2X> td. bygg, 7 tdr. havre, l A vog grå erter, avlingen 40 lass
høi og 3 lass ekerhoi og besetningen 3 hester, 11 kyr, 8 ungnaut,
14 sauer og 4 geiter. Skylden blev foreslått forhoiet med 4 mkl.
Ole Olsen dode i 1724, 78 år gammel. Hans enke, Inger
Bårdsdatter Buran, blev samme år gift med den tidligere lens
mann, Erik Paulsen Nes, og han fikk nu bygselbrev på Vestre
Leirfald av Rasmus Ågesen Hagen 24. februar, tgl. 6. juli 1725
Erik var blitt drevet fra Nes av odelsmannen, Ole Olsen, som var
hans stedsonn.
Erik Paulsen dode i 1732. Nu fikk Kristofer Jonsen bygsel
brev på gården av krigsråd Åge Hagen 25. februar, tgl. 6. mars
1 733. Hustruen, Ingeborg Larsdatter, var soster av Tomas Lars
sen Baglan.
----
607 Bind V
---
Efter å ha vært leilending på Leirfald i 6 år kjopte Kristofer
gården for 370 rdl. ifl. skjote av 15. januar, tgl. 4. mars 173 ( >.
Alen han har kanskje ikke hatt så lett for å klare sig. Ved skjote
av 15. januar, tgl. 4. mars 1740, solgte han halve gården elller
1 sp. 22 mkl. til Sevald Sevaldsen Stiklestad for 200 rdl.
Så kom de tre store uår og gjorde ikke stillingen bedre. Ende-
Vestre Lerfald.
Fot. E. Musum.
]ig dode hustruen Ingeborg i 1743, og da de ingen barn hadde,
gikk halve boet til hennes utarvinger. Skiftet viser forøvrig spor
av uårene, idet der av besetningen kun var 1 hest (foruten halv
parten i dragonhesten sammen med Sevald), 3 kyr, 2 ungnaut,
4 geiter og 3 sauer. Aktiva var 238 rdl. 3 ort 13 sk.; men der
var megen gjeld, deriblandt pantegjeld 100 rdl., så behold
ningen blev bare 78 rdl. 3 ort 12 sk. Blandt gjeldspostene kan
merkes betaling for, hvad han hadde bekommet av «Hans Maje
sfæts forstærkningskorn», nemlig 3 tdr. såhavre og 3 tdr. mat
havre.
Gården blev utlagt til justitsråd Åge Hagen for 100 rdl. ifl.
obligasjon av 15. januar 1739, og denne har vel Kristofer ikke
kunnet innfri; ti ved skjote av 30. september, tgl. 4. mars 1747,
solgte han gården for 160 rdl. til Ole Sevaldsen Stiklestad, bror
av Sevald Sevaldsen, som hadde den annen halvpart av Vestre
Leirfald. Han hadde hittil vært bygselmann på Mo og eier av
hus på Øren.
Sevald Sevaldsen har ikke alltid brukt sin halvpart seiv. I
den forste halvdel av 1740-årene sees han å ha overdratt bruken
----
608 Bind V
---
til Lars Larssen Ekloen og endog blitt enig med denne om å seige
ham gården for 150 rdl.; men denne overenskomst har han nok
siden angret, og det lyktes ham også å vri sig fra den ved en
gjennemført prosedyre på formalia, som fra Sevalds side førtes
av prokurator Schancke, fra Lars' av prokurator Krull. Da hele
historien er et godt eksempel på, i hvilken grad en lur part med
god prokuratorhjelp kunde trenere en sak, skal dens gang her
kortelig fortelles:
Det begynte med, at Sevald påstod å skulle ha 10 rdl. mere
og nektet å seige, hvis han ikke fikk det. For brudd på overens
komst stevnet så Lars ham til vårtinget 1746. Sevald lot nedlegge
protest mot sakens fremme, idet han kun var stevnet til tinget og
ikke til en bestemt dag. Retten gav ham medhold og avviste saken
på grunn herav. Så stevnet Lars ham til sommertinget den 13.
juni samme år. Da saken kom fore, forklarte kallsmennene, at de
hadde vært hos Sevald med skriftlig stevning. Hvad den inne
holdt, visste de ikke noiaktig, da de ikke kunde lese skrift (hvilket
visstnok var sant). De bad Sevald lese stevningen seiv; men han
hadde svaret, at han heller ikke kunde lese skrift (hvilket neppe
var sant — folk av denne familie pleiet å kunne både lese og
skrive). Så hadde han forlangt kopi av stevningen (han har tyde
ligvis vært godt instruert av sin sakfører); men en sådan kunde
de naturligvis ennu mindre skaffe. Derpå vilde han beholde stev
ningen for å få tatt kopi; men det kunde de heller ikke la ham få,
da stevningen skulde forkynnes andre. Forøvrig hadde de sagt
til Sevald, at det var vist angående den handelen mellem ham
og Lars — anderledes hadde de ikke og kunde de ikke stevne ham.
Sevald protesterte mot sakens fremme efter et så formløst
sievnemål, og heri gav retten ham også medhold og avviste saken
for annen gang.
Så lot Lars forkynne kontinuasjonsstevning for Sevald til høst
tinget 3. september. Her møtte Sevald og protesterte, idet stev
ningen var betegnet som et kontinuasjonsstevnemål, hvilket forut
satte, at der måtte ha gått et hovedstevnemål forut. Men det var
ikke tilfellet her; ti det hovedstevnemål, hvortil det refererte sig,
var av retten forkastet som ulovlig og avvist på forrige ting. Ret
ten gav ham medhold og avviste saken for tredje gang.
Til samme ting hadde Sevalds stedfar, Anders Larssen Stikle
stad stevnet Lars. Denne hadde nemlig nektet å fraflytte gården,
hvorfor fogden hadde beordret lensmannn til å utsi ham. Sam
tidig med at lensmannen var på Leirfald for å forkynne utsigelsen
for Lars, hadde Sevald passet på å få sin stedfar, Anders Stikle
stad, dit med et flyttelass for sig. Lars hadde da søkt å jage ham
bort og endog truet ham med en øks, men var av sin mor og kone
----
609 Bind V
---
blitt hindret i å bruke denne. Hermed var jo Sevald blitt den
absolutt overlegne, og der blev ikke annet igjen for Lars enn å se
til å komme til en forståelse med motparten og opgi gården, som
Sevald herefter blev i uhindret besiddelse av.
Sevald Sevaldsen solgte ved skjote av 6. september 1753 %
av sin halvpart i Vestre Leirfald eller 2 ore 14 2 .; mkl. til Johanna
Maria Ovid, enken efter vaktmester Tørris Vang. Den tredjedel,
som Sevald beholdt, bestod av en «engslette, kallet Kålen» samt
tredjedelen av gårdens skog og mark.
Vestre Leirfald var således blitt delt i følgende 3 parter:
1 sp. 22 mkl. eiedes av Ole Sevaldsen.
2 øre 14% mkl. av Johanna Maria Ovid.
1 øre iVz mkl. (Kålen), av Sevald Sevaldsen.
Ole Sevaldsen samlet nu efterhånden disse forskjellige parter.
Ifl. skjote av 18. november 1755, tgl. 7. september 1756, avkjopte
han broren Sevald, som da var på Aksnes og siden kom til Kråg,
hans part, Kålen, for 130 rdl., og ved auksjon 9. september 1755
i dødsboet efter Johanna Maria Ovid kjøpte han også denne part
for 284 rdl. Skjøtet er av 30. januar, tgl. 4. mars 1756.
Hermed var hele Vestre Leirfald samlet på Ole Sevaldsens
hand, og han sått på gården til sin død i 1804 som en ansett og
mektig mann. En lang årrekke var han bygdens lensmann.
I hans tid blev en gammel tvist angående grensene mellem
Leirfald og Lennes-gårdene bilagt. Den 13. august 1763 sattes
i den anledning åstedsrett på Lennes, og 15. august 1764 avslut
tedes forlik mellem løitnant Mejer som eier av Østre Leirfald og
Ole Sevaldsen Vestre Leirfald på den ene side og Ole Olsen med
ion Anderssen Lennes på den annen. Forliket er tgl. 16. august
1764.
Den 12. mai 1789 brente Vestre Leirfald totalt ned. Det var
sterk vind, og ikke et eneste hus blev reddet. De brente bygninger
var: 1: Våningshus med 2 stuer, kjøkken og lofter. 2: Et hus,
bestående av stue og bryggerhus samt kammer og loft. 3: Et hus,
bestående av 2 staller, en gammel låve og et vedskjul. 4: En stor
ny låve med 2 stål. 5: 2 store nye fjøs og et gammelt ditto. 6:
2 stabbur.
Efter dette har så Ole bygget de hus, hvorav stuebygningen
ennu står.
Lensmann 'Ole Leirfalds 5 sønner kom til de beste gårder i
bygden: Ole Olsen kom ved giftermål til Stiklestad; hans efter
kommere er ennu på Stiklestad østre og mellem, Sevald Olsen
kom likeledes ved giftermål — til By, Halvor Olsen Hegstad blev
lensmann efter faren, Elling Olsen kjøpte Fæby og Peder Olsen
eiet et års tid Nedre Hallem, som han i 1772 solgte til Peder
Olsen Leklem. ----
610 Bind V
---
Ole Lerfald hadde — som alle lensmenn — arrestlokale på går
den. Disse gamle «lensmannsarrester» var som regel ikke videre sikre
opbevaringssteder for forbrydere: Det er ikke lenge meilem hver
gang, en arrestant er romt. Således hendte det da også at Anders
Auskin, som var tiltalt for mordet på Anders Nilssen Orundan,
slapp ut av lensmannsarresten på Leirfald. For dette blev både
lensmannen og de to bonder, som efter tilsigelse holdt vakt over
arrestanten, i 1792 sått under tiltale og dømt, vaktmennene til Y*
års festningsarbeide og lensmannen til å ha sitt embede forbrudi.
Imidlertid må han vel være blitt benådet eller ha fått en mildere
dom ved hoiere rett; ti han vedblev iallfall å være lensmann — også
efter åha tatt kår — sluttet forst som sådan i 1798 og efterfulgtes
i bestillingen av sin sonn, Halvor Olsen Hegstad.
Ved skjote av 21. februar 1791, tgl. 22. februar 1793, over
drog lensmann Ole Lerfald gården til sin sonn, Peder Olsen (som
da var på Grevskot), for 2099 rdl. og et betydelig kår, nemlig:
Til bruk og beboelse den vestre stue med kjokken og loft, det vestre
stabbur, for og rokt for 3 kyr og 8 sauer, brenne til fornodenhet
og hest til kirken. Det heter videre i kontrakten: «Skulde jeg eller
mm hustru blive sengeliggende, maa han skaffe en pige til at
rogte og passe os. Endelig venter vi, at han og hustru viser os
som forældre synlig lydighed og hoflighed i alle maader.» For
disse ydelser skulde dog Ole erlegge 10 rdl. årlig.
Peder Olsen dode i 1812. Enken, Marit Olsdatter Nes, som
sått i uskiftet bo, overdrog ved skjote, utstedt og tgl. 8. februar
1813, gården til sonnen, Ole Pedersen den eldre, for 1333 1 3 rbdl.
navneverdi. Ved en samtidig avholdt takst blev den verdsatt til
2000 rbdl. Odelsrett skulde ifl. forordningen av 5. april 1811 for
fremtiden ikke hefte på eiendommen. Hun forbeholdt sig dog inntil
videre bruken av den halve gard og siden et kår, bestående av 4 tdr.
bygg og 8 tdr. havre, for til 2 kyr og 8 småfe, 1 mål potet jord
og f ode for 1 svin, alt dette beregnet til 16 rbdl. navneverdi årlig.
Ole synes å ha hatt adskillige übehageligheter å kjempe med:
Straks han hadde overtatt gården, fikk han en sak med Jelstrup,
som hadde en panteobligasjon i den, utstedt 10. desember 1804,
oprindelig lydende på 1200 rdl. dansk courant, i 1813 omskrevet
til 1200 rbdl. solvverdi. Da denne blev misligholdt, blev han doml
til å betale både gjeld og omkostninger.
At han var i krangel med sin nabo, Jon Landstad som eier av
Lennes, er ikke underlig; for Jon kranglet med alle. Det gjaldt
gjerdet meilem eiendommene; men saken blev avvist, da den fra
Jons sid var feilaktig anlagt, idet den skulde vært behandlet som
åstedssak, og Ole blev tilkjent omkostninger. ----
611 Bind V
---
Ole Pedersen utskilte en tredjedel av Vestre Leirfald, eller
2 ore 14 2 :; mkl., som han under navnet Kålen overdrog til sine
to brodre, Ole den yngre og Peder Pedersen. Skjotet er av 7.
februar, tgl. 16. august 1815, og kjopesummen 1300 rbdl. navne
verdi. En tredje bror, Sevald Pedersen, kjopte i 1814 Haga sondre
sondre eller Hammelen.
Efter disse salg blev der i 1833 foretatt en deling av innmarken
mellem Vestre Leirfald, Ostre Leirfald og Leirfaldskålen. Herved
skulde efter skylden Vestre Leirfald, 1 sp. 2 ore 5 1 » mkl., bli 307
mål, Ostre Leirfald med Leirfaldaunet, 1 sp. 1 ore, 237 mål, og
Leirfaldkålen 2 ore 14% mkl., 155 mål; men da jorden var for
skjellig, blev samtlige eiere enige om en deling efter opgåtte merker.
Fra Jelstrup slapp ikke Ole Pedersen: I 1820 hadde han
utstedt obligasjon til Jelstrup for et lån på 500 spdl. solv. Belopei
hadde han imidlertid ikke mottatt i solv, men i sedler, idet Jelstrup
hadde forsikret, at belopet i solv ikke skulde bli mere enn 500 spdl.,
og tilfoiet at «om et aars tid er papir likesaa godt som solv». På
denne forsikring utstedte så Ole obligasjon for 500 spdl. rede solv
Jelstrup omskrev så efter daværende kurs disse 500 spdl. solv til
1000 norske spesiedaler, og da Ole ikke betalte renter av dette
belop, opsa han kapitalen. Det kom istand et forlik om betaling
av renter til en vis tid, og da disse uteblev, rekvirerte Jelstrup
auksjon over gården. Herved lot Ole sig tvinge til under 15.
august 1823 å utstede en ny obligasjon, nu lydende på 1100 spdi.
Da der herved var opstått et nytt gjeldskrav, blev Ole i 1830 domf
til å betale, idet retten fant det unodvendig å gå inn på Jelstrups
uttalelser ved utstedelsen av den forste abligasjon.
Efter Ole Pedersen, overtok sonnen, Peter Olsen gården, og Ole
tok kår. Han døde som kårmann på Leirfald i 1862.
Gården hadde i 1665 en besetning på 6 hester, 12 kyr, 22
sauer, 14 geiter og 3 svin, og utseden var Va td. rug, VA td. bygg,
14 tdr. havre, Ve td. erter og 8 tdr. poteter. Der var 4 husmanns
plassen
I—2: Brugjerdet. 3: Nesjan. 4: iMarken.
Disse hadde et kreaturhold på 2 kyr, 16 sauer og 5 geiter og
en utsed av 3 /± td. bygg, 3 tdr. havre og 7 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 4 hester over 3 år, 7 kyr, 4 ungnaat
og kalver, 23 sauer og lam, 16 geiter og kidd og 2 svin og utseden
*4 td. rug, 2 tdr. bygg, 16 tdr. havre, Vs td. erter og 12 tdr.
poteter. På de 4 husmannsplasser var besetningen 3 kyr, 20 sauer,
3 geiter og 1 svin og uiseden 17 A>o tdr. bygg, 3X- td."havre, 10K
td. poteter og 21 ruter til andre rotfrukter.
Efter Peters død overtok svogeren Ole Per Ellingsen gården.
Han solgte den i 1903 til Johan Petter Iversen som nu er eier. ----
612 Bind V
---
VINNE
Gårdsnr. 262.
Nav net: Uttales: vinne. — af Vindine (nædra) 1430. af Win
dine 1491. Vndhen 1520. af Windene cap. Windhar 1559. Win
denn 1590, 1610. Windhen 1626. Winnj 1669. Winnie 1723.
Vind in, en sammensetning med vin. Forste ledd er uten tvil
elvenavnet Vinda, som ennu finnes i bruk i Østre Slidre og i Singsås
og dessuten er bevart i elvenavnet Vindola i Opdal og i Surendalen
og i flere gårdsnavn, navnlig Vindal. Tildels må elvenavnets oprin
delige form ha vært oldnorsk Vind, jfr. Vinderen (Vindarin) i Aker.
Det må henge sammen med vinda, -å sno, og betegne «den bug
tede». Her må navnet ha tilhørt en bekk straks vestenfor gården.
Skylden: Skylden var i 1650 2 sp. 2 øre 8 mkl.; den blev ved
matrikuleringen i 1669 nedsatt til 1 sp. 2 øre, og Vinne er således
en av de meget få gårder som ved denne anledning fikk sin skyld
nedsatt. Fra 1836 var den 8 dal. 2 sk., i 1907 mk. 11,32, fordelt
på 3 bruk, hvorav bruksnr. 1, Vinne, mk. 10,33.
Eiere: Iføilge Aslak Bolts jordebok eiet erkestolen «af vindine
nædra v. aura b. aut b. f. øyre», d. v. s. av Vinne nedre 5 øresbol,
som lå øde og hadde en skyld av 1 øre. Vinne må altså dengang
ha vært delt, og erkestolens eiendom har vel vært i den minste av
gårdene. Den har rimeligvis vært vanskelig å få i fast bygsel,
derfor er dens skyld blitt yderligere nedsatt, og den er blitt lagt
under Valstad; ti i Gautes jordebok heter det: «Af Windine b. f.
ørtug ligger vnder Wallastade», d. e. av Vinne 1 ørtug, ligger under
Valstad. Bygselrett har naturligvis ikke fulgt denne übetydelige
part.
Gården må i middelalderen ha vært kapitelsgods. I domkapit
lets eldste opbevarte jordebok står 1 spand «aff Windene» under
«Commwns landskyld», d. v. s. var tillagt korbrødrenes felles bord
hold. Denne part er det vel så, som ved reformasjonen er gått
over til Domkirkens prestebord. Muligens har Stiklestad kirke eiet
den ene av gårdene. I 1650 opføres således følgende eiendoms
fordeling:
Vinne I: Stiklestad kirke 1 sp. og bygselretten
Domkirkens prestebord 2 øre
St. Jørgens hus 12 mkl.
Reinsklosters gods 8 »
Vinne II: Domkirkens prestebord 2 » 12 » og bygselretten
lalt 2 sp. 2 øre 8 mkl. ----
613 Bind V
---
I 1669 opfores Domkirkens prestebord som bygselrådig over
begge parter. Efter avfældningen er da forholdet følgende:
Vinne I: Stiklestad kirke 1 øre 12mkl
Domkirkens prestebord 1 » — » og bygselretten.
St. Jørgens hus 6 »
Reinsklosters gods 6 »
Vinne II: Domkirkens prestebord 2 » — » og bygselretten.
lalt 1 sp. 2 øre
I begynnelsen av 1600-årene var ennu % spand i gården odels
gods, og det er vel dette, som er gått over til Jørgens hus, der blev
oprettet i 1610 og siden innkjøpte endel tidligere odelsgods.
Reinsklosters part er visstnok av det gamle klostergods, da den
er medtatt ved salget til Marcelis, da denne kjøpte godset.
Ved auksjon den 12. november 1790 blev gården solgt for 500
rdl. til opsitteren, Sakarias Johansen, som fikk skjote 14. mars
1791, tgl. 16. august s. å. Siden har den vært brukernes eiendom.
Brukere: I manntallet av 1520 over tiendepenningskatten
opføres 2 skattebønder, nemlig:
Haldor pa Vndhen, som betalte Vi mark og K> mark for jorde
gods, og
Jacop husmand ibidem (sammesteds) om hvem det heter «nichil
habet», d. e. har intet.
Det har altså også på denne tid vært 2 gårder, en større og en
mindre.
I ledingsmanntallet av 1549 står Tørriis paa Binnde mellem
Leirfald og Rosvold. Han betalte 1 pund smør og 4 pund mel i
leding. I skibskattmanntallet av 1559 står Tøris paa Sunde (!) mel
lem Rosvold og Valstad.
Fra begynnelsen av 1600-tallet nevnes stadig 2 opsittere. På
det største bruk var Haldor eller Halvor, som opføres der ennu
i 1640, men må være død ved denne tid; ti i 1645 er enken opsitter
og i 1650 Anders, som tør være kommet til gården ved ekteskap
med enken.
Besetningen på denne eiendom var i 1657 2 hester, 9 naut,
2 geiter, 9 sauer og 2 svin.
Anders har ikke vært der lenge: I 1660 er atter enken opsitter
og i 1665 Amund, som da var 33 år. I 1669 heter opsitteren Ole
Jonsen, og han har vært der ennu i 1680-årene.
Tienden blev i 1669 sått til 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledin
gen Vi rdl. og småtienden 1 ort 8 sk. Skylden blev foreslått nedsatt
til 1 sp., hvilket — som før nevnt — blev tatt tilfølge. ----
614 Bind V
---
Omkring ser gården ut til åha vært brukt under et sam
men med den annen part.
Opsitter på denne var i begynnelsen av 1600-årene enken Ber ei.
Hun eiet K> spand. Så er for 1620 Tomas kommet dit, formo
dentlig ved ekteskap med enken; ti han har også vært eier av
odelsparten.
Efter Tomas er for 1650 kommet Peder Tomassen, utvilsomt
sonnen. Han var i 1665 40 år.
Besetningen på denne part var i 1657 2 hester, 8 naut og
7 sauer.
Matrikuleringskommisjonen av 1669 foreslo eiendommens skyld
nedsatt til 2 ore, hvilket blev tatt tilfolge. Tienden blev sått til
4 skjepper bygg og 1 td. 2 skjepper havre, ledingen 1 ort 8 sk.
og småtienden 1 ort. Der var humlehave.
I 1603 sees Domkirkens sogneprest, mag. Oluf Jakobsen Drejer
å ha stevnet et par menn, fordi de hadde brukt og tilsådd noen
jordstykker på Vinne uten landdrottens tillatelse, men med leilen
dingen, Ole Jonsens, samtykke. Ole forklarte at han nylig var kom
met til gården og hadde liten middel til å drive den. Da ingen
skade skjonnedes å være skjedd, blev de innstevnte frikjent.
Denne Ole kan være den samme, som siden slutten av 1660-
årene hadde brukt den storste av Vinne-gårdene. At han nylig var
kommet til gården, kan bety at han da nettop hadde tatt i bruk også
den minste. Sammensmeltningen av gårdene skulde isåfall skrive
sig omtrent fra denne tid. Men det kan jo også være en helt annen
Ole Jonsen, her er tale om.
I 1699 var iallfall sikkert gårdene sammenslått; opsitteren på
begge parter heter Lars og er utvilsomt samme mann.
Iver Jonsen fikk bygselseddel på hele gården av mag. Chr. Hoff
22. september, tgl. 12. oktober 1700. Han var der ennu i 171 S
under svenskernes innfall og opgir da å ha lidt folgende tap:
Tilsammen 118 rdl.
----
615 Bind V
---
Gården hadde én husmannsplass, Moen; men den var på denne
tid øde. Efter krigen har Iver flyttet til Kvello.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses at gården hadde 1 husmann,
som sådde X vog, skog til gjerde og brenneved, men intet til hus
tømmer. Den betegnes som «letvunden og kornvis». Utseden var
1 bpd. rug, 1 V> td. bygg, 8 tdr. havre og X vog grå erter, avlingen
Vinne, sett fra sydøst 1924. Fot. E. Musum.
20 sommerlass vollhøi og 4 lass ekerhøi og besetningen 2 hester,
5 kyr, 4 ungnaut og 6 sauer. Skylden blev forslått nedsatt 6 mkl.
Opsitter var nu Ole Olsen (visstnok sønn av Ole Estensen Sør
aker). Han døde i 1751. Boets aktiva var bare 89 rdl. 20 sk.;
men så fantes der praktisk talt heller ikke gjeld, så beholdningen
blev 82 rd. 22 sk. Den registrerte besetning var 2 hester, 6 kyr,
6 ungnaut, 6 sauer, 8 geiter og 2 svin.
Der noteres på skiftet efter ham forholdsvis sjeldne ting såsoin
et stenkrus med tinlåk, og vi får vite at hans garderobe var en
gammel sort vadmelskjole med ditto knapper til 1 ort 12 sk., en
rød klædesvest 2 ort, et par skinnbukser 16 sk., en brun klædes
kabuds med sort kierseis opslag 20 sk., en hatt 4 sk. og et par grå
klædes snehoser med hekter 16 sk.
Enken, Brynhild Andersdatter, blev i 1752 gift med Jens Elling
sen Hallem som fikk festeseddel på gården av prost Thode 6 rna"'
tgl. 31. mai 1752. I 1768 bygslet han for 12 sk. årlig avgift et
stykke i Dyrhaugen, som han innhegnet til seter for gården.
Brynhild døde i 1783. På skiftet efter henne registrertes 3
39
----
616 Bind V
---
hester, 9 kyr, 3 ungnaut, 16 geiter, 11 sauer og 2 svin. Aktiva
var 253 r dl. 2 ort og 4 sk. og beholdningen 180 rdl. 2 ort.
Jens giftet sig i 1785 med Else Pedersdatter. Han døde i 1788,
og Else blev samme år gift med Sakarias Johansen Røstad av
Skogn, som så fikk bygselbrev av dr. Haugerup 12. august 1788
tgl. 21. februar 1789. Som for nevnt kjøpte Sakarias gården ved
auksjon i 1790.
Sakarias synes ofte å ha vært i pengevanskeligheter eller a ha
vært vanskelig å få penger av. lallfall er han ofte stevnet for gjeld.
Sin kone tyranniserte han slik at fogden måtte gripe inn og la ham
sette i arrest. Der finnes en skrivelse av 23. mai 1795 fra stiftamt
mannen, hvori denne erkjenner av fogdens skrivelse å være gjort
bekjent 'med, «at Zacharias Johansen Vinne paany har aldeles
tyrannisk og uehristelig behandlet sin kone, Else Pedersdatter».
Skjønt de atter hadde inngått forlik md hinannen, fant han man
nens optreden efter de avholdte forhør «at være altfor yderlig til
oftere aldeles at lade det derved passere», især da henns to brødre
hadde gjort innsigelse, og imidlertid måtte ikke Sakarias løslates
av arresten, da det for konen kunde medføre fare for hennes liv.
Senere sees saken å være oversendt for å behandles ved krigsrett,
da Sakarias var militær. Dens utfall er übekjent.
Ved skjote av 16. august 1796, tgl. s. d., solgte Sakarias gården
for 1990 rdl. til sin søstersønn, Hans Hanssen Rinnan. I skjøtet
kalles han seiv Sakarias Gjeite, så han må vel ha kjøpt eller bygsle!
denne gard.
Han solgte gården allerede i 1799 ved skjote av 6. januar, tgl.
6. juni, for 2000 rdl. til Jon Olsen Willmann, sønn på Forbregd,
og denne hadde den så til i 1810, da han ved skjote av 3. mai, tgl.
2 juni, solgte den for 3700 rdl. til Bertel Jonsen Stor bord og seiv
tok kår bestående av 4 mål åkerland med 12 lass gjødsel og for
til 1 ku. Om 3 år skulde dog dette kår bortfalle uten vederlag.
Bertel har nok hatt vanskeligheter ved å utrede kjøpesummen; ti
han sees i 1812 å være stevnet av Jon Willmann for en del av den.
Jon var gift med Elisabet Hornemann Hagen, datter av Ras
mus Brodersen Hagen på Maritvold. Da de ikke hadde barn,
oprettet de i 1800 gjensidig testamente, hvorefter den ene skulde
arve den annen. Hvis den overlevende inngikk nytt ekteskap, skulde
der til avdødes arvinger utbetales 50 rdl. «af vort ringe bo».
Bertel Jonsen Vinne hadde kausjonert for lensmann Bentsen
og kom derved i uleilighet, idet han fikk et ansvar for denne på
522 spdl. 89 sk., for hvilket beløp der blev gjort eksekusjon hos
ham og tatt utlegg i gården i 1818. I sine bestrebelser for å klare
dette er han visstnok kommet i klørne på Jelstrup, som han sees
å ha hatt gjeldssaker med.
----
617 Bind V
---
Ved skjote av 6. februar, tgl. 7. februar 1821, solgte han Vinne
for 2000 spdl. til Jonas Vestgård på Levanger, og da denne straks
efter dode, gikk gården over til hans svigersonn og eneste arving,
Nils Thalen, som i 1822 skjotet den til Lars Olsen By for 1200
spdl. Skjøtet er dat. 9. august, tgl. 3. oktober.
I 1829 kjøpte Lars Vinne sammen med Ole Nilssen Valstad
eller Rosvold (fra Klæbu) Nedre Vist, som de igjen solgte året
efter. Ole Nilssen kom til Baglan. I 1831 kjøpte Lars Flåtten, som
han hadde til i 1842. Vinne hadde han i 12 år, hvorpå han ved
skjøte av 7. februar, tgl. 8. februar 1834, solgte den for 1400 spdl
til Ole Matssen Jørstad og kjøpte Baglan. Tilslutt kom han til
Bjartnes, som han kjøpte i 1852 og der døde han
Ole Matssen overdrog ved skjøte av 15. mai, tgl. 9 juni 1836
Vinne til Knut Johansen Brustad av Ytterøy for 1200 spdl Fra
denne gikk gården over til Henrik Slvertsen Lyngen ifl skjote av
1847, tgl. s. d., til Elling Olsen Sundby for 1400 spdl
Gården hadde i 1865 en besetning på 3 hester, 10 storfe 19
sauer, 8 geiter og 1 svin og en utsed av Vi td. rug, 2 tdr bygg
15 tdr. havre og 10 tdr. poteter. Der var 2 husmannsplasser Vin'
nesmoen, med et kreaturhold på tilsammen 1 ku, 8 sauer 'os 2
geiter og en utsed av •/. td. bygg, 1% td. havre og td poteter
Efter Elling Olsen, som døde i 1872, overtok den eldste sønn
Olaus Ellingsen, gården ifl. skjøte av 25. november, tgl. 2 desem
ber 1880. Kjøpesummen var 5600 kr. og kår til enken.
I 1875 var besetningen 2 hester over og 1 under 3 år 8 kyr
1 ungnaut, 24 sauer og lam, 9 geiter og kidd og 3 svin og griser
og utseden ft td. rug, 2 tdr. bygg, 16 tdr. havre, V»» td erter
og 12 tdr. poteter. På 2 husmannsplasser føddes 11 sauer 3 geite
og 1 svin og såddes */„ tdr. rug, % tdl , 1% td Q
2 A td. poteter samt anvendtes 4 ruter ti landre rotfrukter Olaus
aV 1 1 9 r!L°n g , enken Hanna eiet £ ården tn 1919 da hu n solgte
den for 19,000 kr. til sønnen Elling Olaussen
Fraskilt part:
Vinnes/noen, gårdsnr. 262, bruksnr. 2, blev fraskilt og skyldsatt
for 1 ort 12 sk. (0,48 mk.) den 6. april, tgl. 11. april 1867, og
av Elling Vinne solgt til Oluf Reinhart Kristiansen for 100 spdf
ved skjøte av 11. april, tgl. 12. april s. å. På eiendommen føddes
i 18755 sauer, 2 geiter og 1 svin og såddes *U td rug V 5 td
bygg, 2 tdr. havre og 4 tdr. poteter. ' '
Martin Anneussen Bakken kjøpte den i 1915 for 2300 kr oo
eier den fremdeles. ' te ----
618 Bind V
---
VALSTAD
Gårdsnr. 263.
Navnet: Uttales: V å'lista. — av wallestad, vnder wallastade
1491 Vallestad 1520, 1530. Walstadt 1559. Walstedt, Wold
stadt 1590. Walstadt 1610. Welsta 1626. Walstad 1664. Wald
stad 1723.
Oldnorsk Vallastabir, sammensetning med valla, genitiv flertall
av vollr = vold. Navnet finnes også i Skedsmo, Nes på Romerike,
Sondre Odalen, Lier, Indre Holmedal, Kinn, Orkedalen og Skatval.
Skylden: Skylden i 1650 var 2 sp. 2 ore 12 mkl., i 1669 nedsatt
til 1 sp. 1 ore 12 mkl., fra 1836 9 dal. 3 ort 21 sk., i 1907 16,57
mk., fordelt på 7 bruk, hvorav:
Bruksnr. 1: Valstad (ostre) — 6,96 mk.
2: Valstad (vestre) — 6,57 »
Eiere: Biskop Torfin av Hamar, som rimeligvis hadde vært
munk i Elgeseter kloster, testamenterte i 1284 2 heldaland i Val
stad, tillikemed 10 mark (sølv) til Elgeseter kloster. Herom heter
det i testamentet:
«Item ad sanctam sedem tveggiæ heldeland terre de Wallin
stadum i Ueradale cum x mare.»
Testamentet, som er utferdiget under biskopens landflyktighet
straks for hans dod, er datert Ter Doest (i Holland) 22. august
1284 og er inntatt i Dipl. Norv. XVII s. 796.
Gården har så rimeligvis tilhort klostret til et godt stykke ut
i 1400-årene, da den ved kjøp eller makeskifte er kommet under
erkestolen, som ifolge Gautes jordebok eiet 3 spand «af Wallestad».
Samtidig eiet den «af Windine b. f. ortug ligger vnder Wallastade»,
altså 1 ortug av Vinne, som lå under Valstad.
De 3 spand blev ved reformasjonen beslaglagt av kronen og
fores i lensregnskapet under «Stiicthenns» gods.
En liten landskyldspart på X> ore tilhorte Stiklestad kirke.
I 1650 var eiendomsforholdet således, (idet gårdens samlede skyld
er nedsatt i 1620-årene):
og bygselretten.
Kronen
2 sp. 2 øre
Stiklestad kirke
% »
Tilsammen 2 sp. 2 øre 12 mkl
og efter avfelningen i 1669:
Kronen 1 sp. 1 ore 6 mkl
Stiklestad kirke 6 »
Tilsammen 1 sp. 1 øre 12 mkl ----
619 Bind V
---
Valstad var blandt de 10 gårder, der som nevnt under Leklem,
i 1659 blev pantsatt til Selius Marcelis, som transporterte pante
retten til et konsortium, hvori blandt andre var sogneprest til Dom
kirken, Søfren Hansen, som beholdt Valstad. Fra ham er den i
1680-årene gått over til fogd Jens Bing og siden i 1600-årene ved
arv til Vincentz Friis.
I 1723 eies gården av Anna sal. Vincentz Friises, og er så ved
arv gått over i studiosus Morten Boysen Friis' besiddelse. Ved
auksjon i dennes dodsbo blev gården i 1746 solgt til opsittereu
Jon Jonsen, og siden har den vært brukernes eiendom.
Brukere: Ifølge manntallet av 1520 over tiendepenningskatten
har Tord pa Vallestad betalt % lod % kvintin sølv og 2 sk. og
1 lod sølv for jordegods. Han må altså ha eiet litt enten i denne
eller en annen gard.
I 1549 har Ånnders betalt 1 slaktnaut og 1 vet mel i landskyld
for 3 spand i Vallestann, og Annders paa Walsta står samme år
for 1 pund smør og 4 pund mel i leding. Og i skibskattmanntallet
for 1559 har vi fremdeles Anders paa Wa/stadt.
I 1590 betalte «Thore Walsta for \H spands leige 10 dl.»
Dette var jo bare halvparten av kronens eiendom i gården, så han
tør ha bygslet resten før. Rimeligvis var han i slekt med den
forrige opsitter, og denne kan ha opgitt en halvpart av gården
for ham.
Sluffer (Siurd) Andersen bygslet gården i 1623 og betalte for
3 spands leie 36 dl. Han har ikke vært der lenger enn til i begyn
nelsen av 1630-årene. I 1631 heter opsitteren Peder Anderssen,
muligens foregåendes bror. Han var der til i begynnelsen av
1660-årene.
Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 12 naut, 4 geiter,
8 sauer og 2 svin.
I 1665 heter opsitteren Oluff Oluffsen. Han var da 54 år
gammel og må være død det år; for året efter har enken gården,
og hun var der ennu i 1668. 1669 opføres der en Peder Andersen;
men det er vist den forrige opsitter, hvis navn er anbragt som et
slags kjendemerke på gården, der nu lå øde og formodentlig ikke
har vært i fast bygsel siden Peders tid.
Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til
1 sp. 1 øre 12 mkl, hvilket begrunnes således: «Ligger øde, derfor
ei bedre eragted». Da den er en av de få gårder i Verdalen, for
hvem nedsettelsen blev tatt tilfølge, må den ha vært ansett som
meget dårlig. Rimeligvis har både Oluf og enken brukt den for
avgift uten å ha betalt bygsel.
Tienden blev sått til 1 % td. bygg og 3 tdr. havre, ledingen
3 ort og småtienden 1 % ort. Der var humlehave. ----
620 Bind V
---
I 1671 heter opsitteren Bård. Han har rimeligvis vært der til
1701; ti under 28. juni d. å., tgl. 31. mai 1702, har Anna sal.
Vincentz Friises bygslet gården til Signar (Siurd) Bårdsen, visst
nok foregåendes sønn.
Valstad led meget under krigen i 1718, som rimelig kan være,
da gården lå midt i svenskernes vei. Skaden opføres således:
Skade på skigard, kornstaur
og humlestenger opbrent . . 5 rdl. — sk.
Tilsammen 127 rdl. 48 sk.
Siurd døde i 1719, og sønnen, Ole Siv ertsen, overtok gården.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses at den hadde 1 husmann som
sådde 1 pund, ingen skog uten til gjerde og brenneved, seter 4 mil
fra gården, slett bumark. Den betegnes som «letvunden og tem
melig kornvis». Utseden var % pd. rug 1 % td. bygg, 6 tdr. havre
og Vi pd. erter, avlingen 30 lass høi og 2 lass ekerhøi og besetnin
gen 2 hester, 4 kyr, 3 ungnaut, 3 sauer og 2 geiter.
Ole Sivertsen synes i begynnelsen å ha brukt gården for avgift;
bygselbrev fikk han først 1. juli, tgl. 8. september 1739, av Morten
Boysen Friis.
Ole synes å ha levet i ganske trange kår. På skiftet efter ham
i 1740 registrertes 1 hest, 5 kyr, 5 ungnaut, 4 sauer, 6 geiter og
3 svin. Sildgarn viser at han har drevet sjøen. Der var det år
utsådd 2 tdr. bygg, 8 tdr. havre og 1 pd. grå erter. Innbo og
løsøre blev solgt ved auksjon, hvorved aktiva blev 41 rdl. og
beholdningen 15 rdl. 3 ort 12 sk.
Enken, Susanna Ågesdatter, blev i 1741 gift med enkemann
Jon Jonsen Fikse, som fikk bygselbrev på Valstad av Morten
Boysen Friis 3. august 1745, tgl. 4. mars 1746, og ved auksjon
29. juni 1746 i dennes dødsbo kjøpte Jon gården for 191 rd!.
Han fikk skjøte 30. august, tgl. 3. september s. å.
Jon døde i 1747, og Susanna blev i 1749 gift for tredje gang,
nu med Elling Sevaldsen, sønn av Sevald Sevaldsen Østre Stikle
stad og altså bror av lensmann Ole Lerfald (se stamt. Lein).
----
621 Bind V
---
Under ham blev der velstand på Valstad. I 1768 kjøpte han for
353 rdl. Flåtten og drev som underbruk, og i 1767 en part på
6 mkl. i Risan for 40 rdl.
I Ellings tid brente gården 6 uker for jul 1773 på morgen
parten i sterk vind. Ilden tok straks overhand, så alle hus brente
ned i løpet av 2 å 3 timer. Der strøk med 3 stuer, 2 stabbur.
3 fjøs, 2 staller, låve og svinehus, hvori 3 svin innebrente. Endel
uniformeffekter strøk også med.
Susanna Ågesdatter døde i 1776, 97 år gammel. På skiftet
efter henne registrertes sølvtøi for 7 rdl., en besetning på 3 hester
og 1 føl, 13 kyr, 13 ungnaut, 16 sauer, 10 geiter og 3 svin.
Valstad blev verdsatt til 500 rdl., hvilket skifteforvalteren ansa
for altfor lavt og derfor forhoiet til 600 rdl. Flåtten verdsattes
til 300 rdl. og de 6 mkl. i Risan til 6 rdl. Boets aktiva blev
1149 rdl. 3 ort 2 sk. og beholdningen 752 rdl. 1 ort 3 sk.
Elling utløste nu sine medarvinger, som var Susannas barn av
første ekteskap; med sine to siste menn hadde hun ingen. Ved
skjøte av 15. august 1776 blev han eier av hele gården for 300
rdl., som han lånte av sin steddatters mann, Peder Ellingsen Øvre
Stiklestad. Flåtten var på skiftet efter Susanna utlagt til Meincke
for en pantobligasjon på 200 rdl., som Elling senere innfridde.
Elling giftet sig i 1777 med Beret Halvorsdatter. Lunden, med
hvem han arvet en part i denne gard.
Da Elling Sevaldsen døde i 1782 var Valstad steget betydelig
i verdi. På skiftet efter ham verdsatte taksasjonsmennene den rik
tignok bare til 600 rdl.; men herimot protesterte formynderne,
Ole Stiklestad og Sevald By, idet de påstod at gården var fullkom
men verd 1800 (vistnok skrivefeil for 800), hvilken sum de erklærte
gjerne å ville gi for den, «ifald de behøvede gaard». Efter dette
fant skifteforvalteren det for godt å føre den boet til inntekt med
800 rdl. Aktiva blev 1550 rdl. 2 ort og passiva 742 rdl. 3 ort
4 sk., hvoriblandt en obligasjon til Must på 200 og til Peder Stikle
stad på 300 rdl.
Besetningen, registrert ved dette skifte, var 3 hester, 1 unghest
og 1 føl, 9 kyr, 6 ungnaut og 9 sauer.
Enken, Beret Halvorsdatter, blev i 1783 gift med Lars Sivertsen
V ester Gudding, som døde allerede i 1789. Ved skiftet efter ham
noteres forskjellige ting, som tyder på en større velstand og et
mere fremskredent jordbruk enn sedvanlig, således en enetasjes
kakelovn i dagligstuen til 16 rdl. og en mindre i sengestuen til
6 rdl., 2 ploger med jernveltefjel å 1 rdl., en jernharv til 10 or*
og en gammel lignende til 2 ort. Besetningen var omtrent som
ved forrige skifte. Boets halvpart i Valsatt verdsattes til 480 rdl.,
i Flåtten 180 rdl., i Risan 1 rdl. 3 ort 4 sk. og i Vester Sundby
----
622 Bind V
---
eller Lunden 49 rdl. 20 sk. Aktiva var 1172 rdl. 1 ort 20 sk. og
beholdningen 379 rdl. 1 ort 6 sk.
Beret blev så i 1790 gift for tredje gang, nu med Elling Nilssen
Vist. I hans tid blev der i 1797 inngått et forlik angående den
utmark, som var felles for Valstad og Risan. Ellev Olsen Risan
hadde innlagt et stykke av denne utmark under sin gard og latt
det inngjerde. Dette gjerde måtte han efter Ellings forlangende
flytte til de gamle merker. Videre blev de enige om ikke å hugge
mere i den felles skog enn nettop til gårdens fornodenhet.
Ole Olsen Stiklestad lot i 1792 som formynder lyse odelsrett til
Valstad og Flåtten på Beret Ellingsdatter Valstads vegne. Hun
blev siden gift med Ole Sevaldsen, som i 1801 kjøpte Flåtten
Denne gard hadde hittil vært underbruk under Valstad.
Med Elling Nilssen Valstad gikk det i årenes løp sterkt tilbake.
Han synes nok på sitt vis å ha vært en meget foretagsom mann.
som f. eks. har drevet adskillig med forretninger, både kreatur
handel og kornhandel — et par prosesser i den anledning og noen
bøter han er idomt, viser riktignok at han ikke alltid har holdt
sig innenfor de rette grenser for virksomheten og heller ikke alltid
tatt det så nøie med forpliktelsene — men han har nok i adskillig
grad vært, hvad prokurator Belbo betegnet ham som på skiftet på
Trones, en «rabulist». Dessuten synes han å ha ligget under for
en hang til det sterke, hvilket endog førte til at han engang under
en tur fra Levanger gikk los på sin voksne stedsønn med kniv,
skjont der ikke var noe uvennskap mellem dem. Dommen for
dette, som gikk ut på en stor bot, nevner da også «hans almindelig
viste hang til drik».
Under alt dette har han jevnlig vært i pengevanskeligheter og
har vel tapt interessen for gardsbruket. Han kom i gjeld til pro
prietær Henrik Krenkel Jelstrup, og denne lot den 16. april 1818
avholde eksekusjonsforretning, hvorved han fikk utlegg i Valstad,
og Elling måtte forplikte sig til ikke å utstede noe skjote eller
kjøpekontrakt, før Jelstrup hadde fått sitt tilgodehavende. Elling
hadde for dette år forpaktet gården til stedsonnen Elling Larsscn
og svigersonnen, Anders Olsen, mot å få halvparten av avlingen.
Den 31. oktober 1819 blev de.r efter Jelstrups forlangende
avholdt auksjon over gården, hvorved den blev opropt for den ved
eksekusjonsforretningen satte takst 4000 spdl.; men hoieste bud
blev kun 1608 spdl., avgitt ved Ole Pedersen Lerfald på vegne
av hans brødre, Ole Pedersen den yngre og Peder Pedersen, som
fikk skjote 15. april, tgl. 3 juni 1819. Elling Nilssen hadde ved
kontrakt av 28. oktober 1818 sikret sig et kår på 20 vog eller
4 tdr. bygg og 24 vog eller 6 tdr. havre, en åker, Fjøsåkeren,
samt Svedjan, tilsammen ca. 20 mål, og en liten trø, Asphaugen, ----
623 Bind V
---
dessuten for til 2 kyr og 6 småfe samt 16 lass gjødsel til poteter.
Han døde som kårmann på Valstad i 1822. Lite hadde han da
igjen av sin tidligere velstand, nemlig ialt 237 spdl. 4 ort 12 sk.,
hvorav 80 spdl. var taksten for de 6 mkl. i Risan og 115 spdl.
4 ort 13 sk. Johan Olsen Lundens gjeld til ham. Beholdningen
blev 175 spdl. 2 ort 3 sk. Enken Beret dode i 1832.
Ved skjote av 15. august, tgl. 16. august 1820, solgte Peder
Pedersen Valstad sin halvdel av gården til Ole Nilssen Øle av
Melhus for 800 spdl., og to år efter salgte også Ole Pedersen sin
halvdel til samme for 750 spdl. Skjotet er av 16. april, tgl. 3.
oktober 1822.
Ole Nilssen hadde nu hele gården til i 1827. Ved skjoter dat.
og tgl. 15. august dette år, solgte han den ene halvpart til Jens
Jenssen Fossum og den annen til Anfinn Olsen Haugen, begge
fra Støren. Kjøpesummen for hver part var 800 spdl. Fra den
tid har det vært 2 Valstad-gårder.
VALSTAD ØSTRE
Gårdsnr. 263, bruksnr. 1.
Efter Jens Jenssen, som døde i 1863, overtok sønnen Peter
Jenssen gården for 900 spdl. ifl. skjøte av 3. juli, tgl. 16. juli 1866,
fra enken og arvingene efter Jens. Enken fikk kår.
I Jens Jenssens tid var der inngått en overenskomst mellem
eierne av de to Valstad-gårder om delingen av Nordmarken, som
hittil hadde vært felles. Den er av 11. juli 1850, tgl. 2. juli 1867.
Gården hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 5 kyr, 16 sauer
og 2 svin, og utseden var Va td. rug, 1 td. bygg, 8 tdr. havre
og 10 tdr. poteter. Der var 2 husmannsplassen
1: Valstadsvedjan. 2: Råen.
Disse hadde tilsammen 2 kyr, 6 sauer og 2 geiter og en utsed
av 3 /8 td. bygg, 2 X A td. havre og 6 tdr. poteter.
Peter Jenssen overdrog allerede ved skjøte av 23. juli, tgl.
11. oktober 1866, gården til Ottar Nikolai Knutsen for 900 spdl.
Denne hadde den heller ikke lenge, idet han solgte den til Hans
Peter Jonsen, Sende, som dog ikke har hatt tinglest hjemmel på den.
I 1875 var besetningen 2 hester over 3 år, 4 kyr, 1 ungnaut,
13 sauer og lam og 2 svin og utseden Vi td. rug, 2 tdr. bygg,
8 tdr. havre, Ve td. erter og 10 tdr. poteter. På de 2 husmanns
plasser føddes 1 ku, 8 sauer og 4 geiter og såddes 1 td. bygg,
IXA1 X A td. havre, '/ib td. erter og 8 tdr. poteter.
Ved skjøte av 2. mai, tgl. 3. mai 1881, blev gården solgt til
Peder Ellingsen Rinnan for 6800 kr. Ottar Knutsen utstedte skjøtet. ----
624 Bind V
---
Peder solgte den til Ole Jonassen Rein, som imidlertid ennu
ikke hadde fått skjote på den, da han i slutten av 1888 dode i
Amerika. Skjote blev forst utstedt til boet den 25. mai, tgl. 2. juni
1892, og på skiftet fikk enken, Berntine Pedersdatter, hjemmelsbrcv
på den for 5500 kr. den 3. september, tgl. 16. september 1892.
Hosten 1893 kjopte Ole Kristoffersen Lennes gården, da han
Valstad østre.
Fot. E. Musum.
hadde mistet sin eiendom, Lennes ved utraset. Ole solgte den
i 1906 til sønnen Gustav Olsen for 7000 kr. og kår. Gustav eier
den fremdeles.
VALSTAD VESTRE
Gårdsnr. 263, bruksnr. 2.
Denne gard var den halvpart, som Anfin Olsen kjøpte. Ved
skifte i 1827 efter hans hustru, Anne Evensdatter, oplyses beset
ningen å være 2 hester, 4 kyr, 9 sauer og 2 svin. Gården blev
verdsatt til 750 spdl., hvorav skogen 50, og der var pantegjeld
på den til et beløp av 600 spdl. Boets aktiva var 1006 spdl. 2 ort
4 sk. og beholdningen 311 spdl. 14 sk. Utseden var 10 —11 tdr.
korn og 4 —5 tdr. poteter.
I de følgende år synes det snarest åha gktt tilbake: I 1842
avholdtes skifte efter hans annen hustru, Ingrid Pedersdatter, som
var søster av konen til Jens på den annen Valstad-gård. Ved dette
blev gårdens takst bare 650 spdl., aktiva 820 spdl. 4 ort 20 sk.
og beholdningen 134 spdl. 1 ort 2 sk. Det oplyses samtidig at
----
625 Bind V
---
der på gården årlig utsåes 1 td. bygg, 7 tdr. havre og 6 tdr.
poteter og fodes 1 hest, 6 storfe og 8 småfe.
På skifte efter Anfin Olsen i 1851 fikk Jakob Johannessen
Lyng hjemmelsbrev på gården 4. oktober, tgl. 0. oktober 1851.
Han overdrog den ved skjote, dat. og tgl. 17. oktober 1856, til
Peter Iver Pedersen av Skogn for 1000 spdl.
Fot. E. Musum.
Valstad vestre.
Gården hadde i 1865 en besetning på 1 hest, 4 kyr, 10 sauer
og 2 svin, og utseden var Vs td. rug, 1 td. bygg, 7 tdr. havre og
8 tdr. poteter. Der var 3 husmannsplasser:
I—2:1 —2: Valstadsvedjan. 3: Valstadmoen.
Disse hadde et husdyrhold på tilsammen 4 kyr, 13 sauer og
I svin og en utsed av % tdr. bygg, 2 1 / 4 td. havre og 8 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 2 hester over 3 år, 4 kyr, 2 ungnaut,
I 1 sauer og lam og 2 svin og utseden 1 td. bygg, 7 tdr. havre
og 9 tdr. poteter. På de 3 husmannsplasser føddes 3 kyr, 19 sauer,
3 geiter og 2 svin og såddes 13 | 2 o tdr. bygg, 3 tdr. havre og
td. poteter.
Ved skjøte av 11. april, tgl. 25. april 1893, overdrog Peter
gården til sønnen Sefanias for 4800 kr. (heri løsøre for 1700 kr.)
og kår. Sefanias solgte gården i 1922 til sin svoger Ole Olsen
Bye for 48,000 kr.
F ras kilte par ter:
Sldtsveet, gårdsnr. 263, bruksnr. 3, blev fraskilt Valstad østre
og skyldsatt for 1 ort 7 sk. (0,44 mk.) den 7. mai 1868, avhjemlet
----
626 Bind V
---
3. februar 1869, og av Ottar Knutsen solgt til Siv ert Olsen Risan
vald for 100 spdl. ved skjøte dat. og tgl. 1. februar 1871. Kjøperen
og fremtidige eiere skulde ha rett til havning i Valstads utmark
og til i denne å ta myr og tuer etc. samt til havning i seteren mot
en årlig godtgjørelse av 4 sk. pr. ku.
I 1879 solgte Sivert eiendommen til pleiesønnen Anton Kristian.
Han solgte i 1917 til Einar Berntsen, og Johannes Gudding kjøpte
gården av ham i 1922, og eier den fremdeles.
Valstadmoen, gårdsnr. 263, bruksnr. 4, blev fraskilt Valstad
vestre og skyldsatt for 1 ort 13 sk. (0,52 mk.) den 6. mai, tgl. 19.
juni 1893, hvorefter Sefanias Valstad solgte parten til Peder Peder
sen Reinsvald for 990 kr. ved skjøte av 17. juni, tgl. 20. juni 1893.
Peder solgte den til Ole Johannessen og denne igjen til Johannes
Pedersen Valset. I 1918 blev den solgt til Søren Valstad, som
igjen solgte den for 7000 kr. til Søren Valstad som nu er eier.
BY
Gårdsnr. 264, 265.
Navnet: Uttales: by. — i By 1313, 1325. af By, Myklaby
1430. af By. 1491. By 1520, 1530. By 1559. Bye, Lillebye
1590. Bye 1626, 1664. Øster Bye, Norder Bye 1723.
Hankjønnsordet Byr = gard.
Skylden: I 1590-årene og utover til 1640 har den hele gards
skyld vært 6 sp. 1 øre. I 1650 var By 2 gårder, hver på 3 spand:
i 1790-årene var gårdene en tid (10 år?) avfelt ti lhalvparten.
Fra 1836 var skylden for
Nordre By 10 dal. 2 ort 17 sk.
Søndre By 10 » 3 » 1 »
I 1844 blev Nordre By avfelt til 10 dal. 1 ort 17 sk og
Søndre By til 10 dal. 2 ort 1 sk. I 1907 var skylden for By
nordre, gårdsnr. 264, mk. 16,66, fordelt på 4 bruk, hvorav
bruksnr. 1, By nordre vestre mk. 8,11 og bruksnr 2, By nordre
østre mk. 6.75.
By søndre, gårdsnr. 265 skyldte mk. 21,47, fordelt på 6 bruk,
hvorav bruksnr. 1, By søndre, mk. 12,00 og bruksnr 3, Bv
vestre, mk. 7,24.
Eiere: I middelalderen tilhørte By erkestolens gods. Av Aslak
Bolts jordebok sees at 15 øresbol av Høiloen sammen med I
markebol og 9 pund korn i Myklaby (d. e. Store By) i hans tid
var bygslet for 2 mark eller 5 sp. 1 øre. Vi har her et godt
eksempel på den store nedgang i skyld, som vel vesentlig skyldes
----
627 Bind V
---
svartedauen. Disse 5 sp. 1 øre tilhørte erkestolen helt til reforma
sjonen. (Ifølge erkebiskop Olavs jordebok var dessuten 1 øre i
gården krongods, mon Byna?).
Da kronen ved reformasjonen beslagla erkebispegodset, blev
hele gården krongods.
Ved en auksjon over krongods i 1754 blev Nordre By solgi
for 486 rdl. til generalauditør Lars Kierulf, som fikk skjote 22.
april 1755, tgl. 6. september s. å. Kierulf overdrog den ved
skjote av 7. mai 1755, tgl. 6. september s. å til opsitteren Iver
Jonsen
Østre eller Sondre By solgtes ved samme auksjon for 261
rdl. til Jon Anderssen By. Han fikk skjote 31. desember 1754,
tgl. 4. mars 1755.
Siden har gårdene vært brukernes eiendom.
Brukere: Hide ißy var i 1325 med og skiftet Lyng mellem
Sigurd Jonsson og Vigleik Aslakssøn. (Se Lyng). Han er den
forste opsitter på gården hvis navn kjennes.
Ifølge manntalelt av 1520 over tiendepenningskatten har Gui
torm j By betalt 6 lod sølv og 1 lod sølv for jordegods og 1 lod
sølv for «barnepenning»; han har altså både vært jordeier og
hatt forvaltning av umyndiges midler.
Guttorm er opført under Stiklestad sogn, og der nevnes ikke
flere skattebønder på By; men det er dog tydelig at Aslak Bolts
jordebok, som nevner et «Myklaby», at det allerede på hans tid
må ha vært mere enn én gard.
Ifølge Steinviksholms lensregnskap for 1549 har Thorris betalt
1 slaktnaut, 1 spand smør, 1 vet mel og 8 vog malt i landskyld
for 5 sp. 1 øre i Byenn, Stiichtenns gods; og Joenn har betalt
2 vog mel for 1 øre i Byenn, kronens gods. Da har der altså
vært 2 gårder. Og Thorris paa Byenn står samme år for 2 pund
smør og 2 I A vog mel i leding.
I skibskattmanntallet av 1559 har vi Mariitte paa By.
Navnene Jon og Tørris går igjen på By også i 1600- og
1700-tallet, så det er rimeligvis samme familie, som har vært
der hele tiden.
Fra omkring 1600 kan vi følge opsitterrekken på begge gårder.
SØNDRE BY
Gårdsnr. 265.
Anders het opsitteren på denne gard til over midten av 1640-
årene. Efter ham kom sønnen Tørris i 1653, efter at enken
Solveig Eriksdatter, hadde brukt gården noen år. Herom heter
det: ----
628 Bind V
---
«Tøris Andersen festet en dyrlagt gaard Bye, 3 sp., som hans
moder, Solluj Eriksd. for hendes alders og skrobeligheds skyld
for ham godvillig afstod. Pr. sp. 15 rdl. = 45 rdl.»
Gårdens besetning var 1657 1 hest, 13 naut, 3 geiter og
9 sauer.
Torris var i 1666 57 år gammel. Hjemme var to sonner,
Anders og Jon, henholdsvis 5 og 2 år.
Ved matrikuleringen i 1669 opfores By under ét nummer,
men med to opsittere, Anders Olsen og Torris Anderssen. Tien
den sattes til 4 tdr. bygg og 6 tdr. havre, ledingen 2 rdl. og
småtienden 1 rdl. Der var humlehave. Skylden blev foreslått
nedsatt til 4 spann.
Torris har vært på gården til omkring 1690.
I 1705 bygslet Jon Toresen gården. Han var sonn av den
forrige opsitter (Tore og Torris er samme navn). Jon fikk den
for halv bygsel, 15 rdl., ifolge de sessionsdeputertes resolusjon
av 15. oktober 1705. Der hadde da vært to på hinannen følgende
misvekstår på gården, det siste et frostår og grønnår. Jon fikk
gården så billig i henhold til en kongelig forordning om å bygsle
garde til dem, som hadde stått i kongens tjeneste, og fordi" den
ellers «i disse vanskelige tider kunde komme til å ligge ode». Jons
mor hadde i de siste år brukt gården, men var nu død.
Ved svenskenes innfall i 1718 opgis tapet for denne gard
således:
Tilsammen 155 rdl
Svenskene hadde i erstatning betalt 9 rdl., som de tok igjen,
da de på tilbaketoget brandskattet bygden.
Jon Torrissen døde i 1722, 59% år gammel, og samme år
kom Jon Anderssen til gården som leilending.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses om gården, som nu kalles
Øster Bye, at den har skog alene til gjerdsel og brenneved, seter
----
629 Bind V
---
1 mil borte, ringe bumark og en fjellslette, hvorav svartes 6 sk.
årlig. Den betegnes som «maadelig letvunden og temmelig vis
til korn». Utseden var 1 pd. grå erter, 2 tdr. bygg og 9 tdr.
havre, avlingen 32 sommerlass vollhoi og 6 lass ekerhoi og
besetningen 2 hester, 8 kyr, 3 ungnaut, 10 sauer og 4 geitei.
Skylden blev foreslått nedsatt med hele 1 ore 12 mkl., idet koui-
By søndre, sett fra syd 1930. Fot. 0. Snekkermo.
misjonen henholdt sig til sine bemerkninger under Øster Ydsc,
«eftersom dette med samme nr. udi alle maader har lige beskaf
fenhed.»
Ved skifte i 1739 efter Jon Anderssens første hustru, Ingeborg
Iversdatter, var boets aktiva 117 rdl. 3 ort 10 sk. og beholdningen
84 rdl. 2 ort 20 sk. Der registrertes en besetning på 4 hester,
9 kyr, 9 ungnaut, 8 geiter, 9 sauer og 3 svin. Efter tiendeangi
velsen beregnedes boets gjenværende °/io av avlingen til 13K> id.
bygg og 45 tdr. havre, hvorefter altså hele avlingen skulde være
15 tdr. bygg og 50 tdr. havre. Går vi ut fra samme utsed som i
1723, skulde altså foldrikheten være 1 1 A for bygg, 5X> for havre.
Som før nevnt kjøpte Jon Anderssen gården ved auksjon i 1754
for 261 rdl. Han lånte 160 rdl. til kjøpet av kancelliråd Henrik
Angell.
Jon sees i 1754 å være stevnet tillikemed Iver By og Nils
Høiloen for å ha tilegnet sig en seter på Skogns område (ved
Færsvannet). De blev dømt til å frivike denne.
Jon Anderssen døde i 1759. Der var da en noe mindre beset
ning enn i 1739, nemlig 2 hester og 1 føl, 7 kyr, 7 ungnaut,
----
630 Bind V
---
6 sauer, 15 geiter og 4 svin. Gården blev tatt til inntekt for den
sum, Jon hadde betalt for den, og heftelsen 160 rdl. hvilte uav
kortet på den. Aktiva blev 414 rdl. 1 ort 14 sk. og beholdningen
142 rdl. 2 ort 14 sk.
Enken, Elen Henriksdatter Auglen, blev i 1769, 57 år gammel,
gift med Lars Olsen Høiloen. I hans tid blev det en viss velstand
på gården. Verdien steg så betydelig at da takstmennene ved
skiftet efter Elen i 1774 verdsatte gården til 500 rdl., fant soren
skriveren denne takst alt for lav og satte den uten videre op i
660; men heftelsene var riktignok også steget til 300 rdl. Aktiva
blev således 892 rdl. 1 ort 6 sk. og beholdningen 519 rdl. 3 ort
16 sk. Av besetning var der 2 hester (hvoriblandt dragonhesten,
verdsatt til 30 rdl.), 3 foll, 7 kyr, 8 ungnaut, 21 sauer, 22 geiter
og 2 svin. Et solvbeger til 3 rdl. fantes blandt boets eiendeler.
Det stadige stridsspørsmål mellem eierne av By, Berg, Kjæran,
Flåtten og Baglan om havneretten på Fætten og kreaturveien dit
holdtes gående det meste av Lars' tid og holdt disse naboer i stadig
uvennskap, som kulminerte i at Sevald Berg prylte Lars By ute
ved Rostadgrinden. Dette er nærmere omtalt under Berg.
Lars solgte i 1774 gården til eieren av Nordre By, Sevald Olsen,
som var gift med hans steddatter, Ingeborg Jonsdatter. Begge
By-gårdene blev således samlet på én hand og drevet under ét
bruk i henved 40 år, nemlig i Sevald Olsens og hans sonn, Iver
Sevaldsens tid. Dette er nærmere omtalt under Nordre By.
Da Jon Olsen Holmsveet i 1819 ved auksjon var kommet i
besiddelse av gårdene og samme år solgt Nordre By til Iver
Eliassen, beholdt han seiv Sondre By, som altså fra nu av atter
var selvstendig bruk.
Jon Olsen delte Sondre By i to, idet han i 1820 skjotet halv
parten av gården til Lars Olsen Bleke av Melhus for 1000 spdl.
Den halvpart han seiv beholdt, er
BY SØNDRE
Allerede våren 1821 solgte Jon Olsen denne gard til Didrik
Lien av Holtålen; men skjote er visstnok aldri blitt utstedt. Didrik,
som var fodt omkring 1772, hadde en tid vært lensmann i Ålen,
men var blitt avsatt fra bestillingen. Det heter at han hisset op
folk til opsetsighet ved veibygningen (1808 eller 09). Ifolge tradi
sjonen måtte der kjores op med kanoner for å få folk til å arbeide.
Didrik skal også ha hatt tilboielighet til drikk og slagsmål.
Kjopet av By har han nok ikke maktet. lallfall har han gjort
vanskeligheter med betalingen av kjopesummen, hvorefter Jon
under 13. november 1821 lot gjore arrestforretning i endel avling
og losore. Så blev det prosess. Jon saksokte ham til betaling av
----
631 Bind V
---
480 spdl., som resterte på kjøpesummen, samt til å innfri den på
eiendommen hvilende pantegjeld, 500 spdl. Didriks innsigelse gikk
ut på at Jon hadde solgt ham gården fri for odel og innestått for
übehageligheter herav; men denne betingelse var ikke opfylt, da
odelspretendent alt hadde meldt sig og bl. a. forbudt videre utbe
ling til Jon. De 500 spdl. pantegjeld til Hans Brun i Trondhjem
var stipulert i rede solv, mens Jon bare hadde tilkjennegitt fordrin
gen som 500 norske speciedaler. Endelig hadde Jon lovet å innestå
for at pantegjelden skulde bli stående og at kirkekjopet medfulgte
m. m., samt at Jon skulde drive gården i 1821, men Didrik ha
halvparten av avlingen.
Dom fait 11. januar 1823. Det fantes bevist at Jon hadde inne
stått for odelskrav; men på den annen side var det ikke blitt bevist
at noen odelsmann fantes, langt mindre at han alt skulde ha meldt
sig eller forbudt utbetaling. (Dette er dog ikke helt riktig, ti den
5. desember 1822 hadde Iver Sevaldsen By på sønnen Sevalds
vegne latt tinglese odelslysning til hele Nordre og sondre By;
men da var formodentlig sakens behandling avsluttet). Innsigel
sen fantes altså for tidlig fremsatt.
At Jon hadde lovet å innestå for at pantegjelden skulde bli
stående, var riktig nok, «hvor urimelig det end synes»; men det
fantes ikke bevist at den var opsagt og uleilighet derved forårsaket.
At kirkekjøpet medfulgte, fantes bevist, derimot ikke anførslene om
gårdens drift og avlingens deling.
Resultatet blev, at arrestforretningen av 13. november 1821
blev oprettholdt.
Men Didrik betalte ikke de 480 spdl. som restet på kjøpesum
men, hvorfor Jon (som nu var flyttet til Balgård) i 1825 lot
avholde eksekusjon i gården og ved tvangsauksjon den 20. august
s. å. tok den tilbake for 663 spdl.
Den følgende vinter opkom der ildløs hos naboen, og ved
denne leilighet brente også Jons hus på et kornstål nær. Der
blev reddet 2 hester, 8 storfe og 8 sauer, alt det øvrige strøk med.
1 mars samme vinter døde Jon, som imidlertid hadde tatt ophold
på Søråker. Han døde 5. mars 1826 og blev begravet samme dag
som han skulde hatt bryllup. Boet var fallitt. By blev solgt ved
auksjon for 575 spdl. 2 ort 12 sk., hvorved aktiva blev 814 spdl.
2 ort 9 sk., men gjeld og omkostninger beløp sig til 1128 spdl.
4 ort 4 sk. Jon hadde ifl. kgl. bevilling av 20. juli 1820 sittet
i uskiftet bo efter sin hustru, Ingeborg Olsdatter.
Ole Nilssen Rosvold fikk auksjonsskjøte på gården den 18.
august 1827, tgl. 15. oktober s. å. Han solgte den atter ved skjøie
av 30. april, tgl. 6. mai 1830, til Rasmus Olsen Jørstad av Ytterøy
for 815 spdl. Dette var for dyrt, og Rasmus klarte ikke sine for ----
632 Bind V
---
pliktelser, hvorfor gården den 11. mars 1833 blev solgt ved tvangs
auksjon efter rekvisisjon av proprietær Jelstrup. Halvor Kvammen
av Strinden fikk tilslaget for 630 spdl. Budet var gjort for Peder
Halvorsen Kvammen og Peder Olsen Vold, begge av Strinda, og
disse fikk auksjonsskjøte 12. august, tgl. 17. august 1833. De
overdrog den allerede samme år til Kristofer Kristensen Berg for
700 spdl. (Skjote 13. august, tgl. 17. august 1833).
Kristofer skjotet under 17. august 1837, tgl. s. d., gården til
Gullik Pedersen Rosvold for 600 spdl. Dette var vel nærmest en
byttehandel; ti ved skjote av 7. februar 1638, tgl. s. d., har Gullik
overdratt Rosvold til Kristofer for 1000 spdl.
Gullik hadde nu gården til 1840. Da solgte han den ved
skjote av 14. mars, tgl. 9. april, til Peder Jonsen Lyngen. Denne
solgte den for 800 spdl. ved skjote av 8. november, tgl. 12. desem
ber 1844, til Georg Fredrik Kjeldseth, som siden 1834 hadde eiet
By mellem, og således blev det gamle Sondre By atter samlet til
Samme host som Kjeldseth var blitt eier av hele gården, fikk
han den avfelt ved forretning av 21. oktober 1844. Det blev da
oplyst at elven i de siste 20 år hadde tatt 25 mål, og skylden blev
derfor nedsatt til 10 dal. 2 ort 1 sk.
I 1865 kalles gården By øvre. Den hadde da en besetning pa
4 hester, 12 storfe, 14 sauer, 7 geiter og 4 svin, og utseden var
a s td. rug, 2 tdr. bygg, 14 tdr. havre og 10 tdr. poteter. Der
var 7 husmannsplasser:
1: Smedbakken. 2—3: Storøren. 4—5: Moen. 6: Myrbakken.
7: Byvaldet.
Kun 5 av disse står opført med besetning og utsed. De hadde
tilsammen et kreaturhold på 3 kyr, 13 sauer, 3 geiter og 2 svin
og en utsed av 1 td. bygg, 3% tdr. havre og 12% tdr. poteter.
' Efter Georg Fredrik Kjeldset overtok hans eldste sonn Martin
Fredrik gården. Han fikk skjote av sine medarvinger 5. desember
1888, tglé. 8. januar 1889, men hadde da drevet gården i flere år
sammen med svogeren Ottar Knutsen. Kjøpesummen var 3000 kr.,
hvorav for innbo og løsøre 1200 kr. Partene Lysaker og Storøren
var da frasolgt.
I 1875 hadde gården, som da kalles By søndre og vestre, en
besetning på 2 hester over og 2 under 3 år, 2 okser, 11 kyr, 2 ung
naut og kalver, 25 sauer og lam, 12 geiter og kidd og 4 svin og
griser; utseden var Ys td. hvete, % td. rug, 2 tdr. bygg, 15 tdr
havre, '/u td. erter og 10 tdr. poteter, dessuten anvendtes % mal
til andre rotfrukter. På 8 husmannsplasser føddes 4 kyr, 1 ung
naut, 22 sauer, 11 geiter og 2 svin og såddes IVs tdr. bygg, 4 tdr.
havre, */« td. erter og 17% tdr. poteter. Enken efter Martin
Fredrik eier nu gården. ----
633 Bind V
---
Fraskilte parte:
Lysaker, gårdsnr. 265, bruksnr. 2, skyld mk. 0,43.
Eeiendommen er fraskilt den samlede gard By sondre og vestre
ved skyldsetningsforretning av 9. august, tgl. 14. august 1872,
skyldsatt for 1 ort 1 sk. og av Georg Fr. Kjeldset solgt for 100
spdl. til kirkesanger Erik Andreas Larssen. (Skjote 20 desember
1872, tgl. 24. april 1873). Den hadde i 1875 en besetning på 1 ku,
1 ungnaut, 2 sauer, 2 geiter og 1 svin, og utseden var Vs td. bygg'
2 4 td. havre, 3 skålpund gressfro og 3 tdr. poteter. Aksel Larsen
på Flåtten eide derefter gården.
Storøren, gårdsnr. 265, bruksnr. 4, skyld mk. 0,60.
Fraskilt ved skyldsetning 13. august, tgl. 14. august 1888
skyldsatt for 1 ort 11 sk. og av Georg Fr. Kjeldsets arvinger solgt
til Elias Eliassen for 1000 kr. (Skjote 5. desember 1888 tgl 8
januar 1889). Eies nu av Elisæus Eliassen Bye
BY MELLEM
Den halvpart av Sondre By, som Jon Olsen ved skjote av 16
august 1820, tgl. s. d., solgte til Lars Olsen Bleke av Melhus for
1000 spdl., blev kalt Mellem By. Lars hadde den i 5 år, idet han
ved skjote av 2. november, tgl. 4. november 1825, overdrog den til
Ole Mikkelsen Re/tan av Holtålen for 800 spdl oa altså tapte
adskillig på den. 6 l
I 1834 overdrog Ole gården til sin svigersonn, Georg Fredrik
Kjeldseth av Ytteroy for 500 spdl. og et kår på 3 tdr bygg 6 tdr
havre, % td. rug, % td. erter, 9 tdr. poteter, l A vog klamret lin
samt for til 2 kyr og 4 småfe. Skjotet er tgl. 16 august 1834
Ved en påtegning av 14. august 1835 på kårkontrakten erklærte
Ole Mikkelsen at han intet hadde hevet av dette kår, men gått
tilbords med og erholdt alt hvad han og hustru trengte av sviger
sonnen, og at det skulde vedbli på samme måte, så lenge Kjeld
seth eiet gården. Kårforpliktelsen skulde forst tre i kraft, når en
annen kjopte den. Ved tinglesningen protesterte Didrik Lien, som
til samme ting hadde påstevnt en gjeldsak mot Ole Mikkelsen, idet
han påstod at dette arrangement oiensynlig var truffet for å unddra
kåret fra Oles kreditorer, hvilket vel kanskje også var tilfellet. Imid
lertid kom der et forlik istand mellem Didrik Lien på den ene side
og Ole Mikkelsen og Kjeldseth på den annen, hvorefter Ole måtte
forplikte sig til å levere av kåret all ydelse av korn, poteter og lin
til avdrag på sin gjeld til Didrik ifi. dom. Ydelsen skulde verd
settes av uvillige menn.
Som før nevnt, kjøpte Kjeldseth i 1844 også den annen halvdel
av Søndre By, hvorved den oprindelige gard atter blev samlet. ----
634 Bind V
---
NORDRE BY
Gårdsnr. 264.
Oluf het opsitteren på denne gard i begynnelsen av 1600-tallet;
han var der til i begynnelsen av 1620 årene. I 1630-årene brukte
enken den.
Fra 1637 hadde sonnen, Jon Olsen, gården. Han bygslet først
2 spand; i 1656, da moren var død, bygslet han det resterende
spand. Herom er notert i lensregnskapet:
1637: «Jon Olufs. sted og fest 2 sp. i Bye, som moderen for
ham oplod — er uden lotter og lunder, gav 24 rdl.»
Og i 1656: «Jon Olsen Bye fest i Bye 1 sp., som hans gl.
moder, Mildri Pedersd., fradode, og har før bøxlet 2 sp., så han
dend gaardpart, som altid ikkun havde været en mands hefde,
nu ene er eiende. 15 rdl.»
I 1657 er det enken, som har gården. Besetningen var da 2
hester, 9 kyr, 4 geiter, 3 sauer og 2 svin.
Opsitteren i 1665 heter Anders Olsen; han var da 40 år og
opfores i manntallene til omkring 1690. Senere het opsitteren
Ole Jonsen, formodentlig en sonn av Jon Olsen. Han var på By
i 1711 og under krigen i 1718. Sitt tap under krigen opgir han
således:
2 gamle hus med skigard
Tilsammen 162 rdl. 80 sk.
Ole Jonsen har formodentlig mattet gå fra gården på grunn av
dette tap, ialfall sees den allerede i 1718 å ha fått en ny opsitter,
Gudmund Persen. Hvor lenge denne har vært der, er übekjent.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses at gården (som da kalles
«Norder Bye») med hensyn til skog, seter, bumark og kornvisshet
er likesom den annen gard. Den hadde en fjellslette, sått til 6 sk.
årlig. Utseden var 2 tdr. bygg, c ) tdr. havre og X A pund grå erter,
avlingen 32 sommerlass høi og 6 lass ekerhøi og besetningen 2
hester, 8 kyr, 3 ungnaut, 10 sauer og 4 geiter. Den blev med
----
635 Bind V
---
samme begrunnelse som for Søndre By foreslått avfelt 1 øre 12 mkl.
Så kom Peder Olsen Sanden til gården, antagelig i 1725. (Se
stamt. Sanden). Han kjøpte i 1745 Balhald av Åge Rasmussen
Hagen og drev denne gard som underbruk. På skiftet efter ham
i 1747 registrertes en besetning på 3 hester, 7 kyr, 7 ungnaut,
10 geiter, 8 sauer og 3 svin. Balhald verdsattes til 120 rdl.,
hvilket sannsynligvis var, hvad han hadde gitt for gården. Boets
aktiva var 212 rdl. 3 ort 11 sk. og gjeld fantes ikke, så behold
ningen blev 203 rdl. 3 sk. At Peder har vært en efter forholdene
velstående mann, fremgår av at boet foruten et sølvbeger til 2 rdl.
hadde endel tin-, kopper- og messingtoi.
Av Peders barn overtok Baro, den eldste, Balhald, og hans
efterkommere er fremdeles på denne gard. Halvor Pedersen blev
gift med Siri Karina Simonsdatter Hoff, som sammen med sin
søster hadde fått Borgen i gave av sin morbror, justisråd Åge
Hagen. Av døtrene blev Beret gift med lensmann Ole Leirfald
og Ragnhild med Ole Jonsen Wilmann på Forbregd.
Peder Olsens enke, Karen Halvorsdatter Minsds, blev i 1748
gift med Iver Jonsen Volden, som fikk bygselbrev på By 22.
februar, tgl. 4. mars 1748, og siden kjøpte den for 486 rdl. av
generalauditør Lars Kierulf ifl. skjøte av 7. mai 1755, tgl. 6
september s. å.
Velstanden øket i Ivers tid, så at ved skiftet efter ham i 1773
var aktiva 971 rdl. 3 ort 2 sk. og beholdningen 639 rdl. 2 ort
14 sk. Gården var da verdsatt til 700 rdl. Forøvrig notertes der
sølvtøi for 8X- rdl. og en besetning på 4 hester, 9 kyr, 3 ungnaut,
12 geiter, 7 sauer og 2 svin.
Iver var to ganger gift. Hans annen hustru, Ingeborg Jons
datter, datter av Jon Anderssen Søndre By, overlevet ham og
giftet sig i 1773 med Sevald Olsen Leirfald, sønn av lensmann
Ole Leirfald. Denne samlet både Søndre og Nordre By på sin
hand. Foruten hvad han arvet i Søndre By med Ingeborg, avkjøpte
han i 1774 hennes stedfar, Lars Olsen, den halvpart, som denne
hadde fått utlagt på skiftet efter sin hustru, Eli Henriksdatter;
kjøpesummen var 330 rdl. Siden utløste han efterhvert også de
øvrige arvinger, sist svigerinnen Beret Jonsdatter, av hvis mann,
Jon Olsen Klokkerstuen, han fikk skjøte 2. januar 1784. Sin
steddatter Karens arv i Nordre By efter faren, Iver Jonsen, inn
løste han først i 1799, da han fikk kvitteringsskjøte av sitt søsken
barn, Sevald Barosen Leirfald, som var gift med Karen. Hans
annen steddatter, Mali, var død i 1773.
Sevald fikk i 1787 avfelt skylden på Nordre og visstnok også
på Søndre By til det halve. Gården hadde da lidt adskillig skade
ved elvebrudd. Allerede i 1784 var gården besiktiget, og skjønns
----
636 Bind V
---
mennene var kommet til det resultat at skylden burde nedsettes
til halvparten; men saken blev den gang tilbakesendt til nærmere
oplysning, særlig om hvorvidt noe av den odelagte jord kunde
bringes i brukbar stand igjen, så at avfelning kunde bevilges alene
for noen år. I 1787 var der ny besiktigelse, og nu anbefalte stift
amtmannen approbasjon. Han hadde seiv sett den skade gården
hadde lidt og fremdeles vilde lide, da der var dype sprekker i elve
bakken på gårdens grunn. Han hadde sett en åker, tatt ut ved
elvebrudd og stående under vann — «det var et ynkelig syn å se
til,» skriver han. Sevald har oiensynlig fått ham helt på sin side,
idet han finner det besynderlig at begge forretninger avfeller
skylden til det halve, skjønt gården unektelig er blitt slettere siden
den første besiktigelse.
Der blev bevilget avfelning for 10 år. Da disse var utløpet,
søkte Sevald om 10 års eller bestandig forlengelse av den skjedde
avfelning, «da gaarden ikke har kunnet forbedres». Det blev ikke
approbert. I 1807 søkte han om det samme, men da de i 1797
forlangte oplysninger ikke var tilveiebragt, blev saken henlagt til
oplysning ved tingsvidne om avling etc.
Sevald var en mann som utmerket vel forstod å vareta sine
økonomiske interesser. Han lot den ene av gårdene drive i sin
datters navn og søkte på dette grunnlag fritagelse for den dobbelt
skatt, som måtte betales av underbruksgårder; men fogden kunde
ikke anbefale andragendet, «da gaarden kunde ernære en bonde
familje». Så bygslet han den i 1790 til sønnen Iver; men det
lyktes ham heller ikke derved å vri sig fra skatten. lallfall bemer
ker amtmannen til et andragende herom i 1802, at vel har gården
siden 1794 vært brukt av ansøkerens barn; men det «vil lettelig
indsees, hvordan et saadant brug er». Der er intet oplyst om,
hvorvidt ansøkerens barn har bebodd gården, og han er en for
muende mann. — På en ny ansøkning i 1804 fikk han et blankt
avslag, likeså i 1807.
Sønnen Iver kjøte i 1799 Øgstad og har vel da opgitt bygselen
av By; han hadde også en kort tid Midt Grundan, som han kjøpte
i 1794 sammen med Anders Øst Grundan.
På en auksjon i 1793 gjorde Sevald Olsen By sammen med
endel bønder av Skogn et bud på 2000 rdl. på Skogns ålmenning
nr. 4. Stiftamtmannen anbefalte ikke dette salg, da han antoL
det var meningen å utnytte skogen ved det ukontrollerte hånd
sagbruk. Han fant at når ålmenning kjøpes av almuen. burde det
som ved kirkekjøp skje av den hele almue. Salget blev vel neppe
approbert.
I 1798 gjorde Sevald en muntlig avtale om å seige hele By
til Lars Larssen Ekloen for 6000 rdl., hvorav 2000 skulde erleg ----
637 Bind V
---
ges 6. mars. Da Lars kom med pengene, var imidlertid ikke
Sevald hjemme. Sønnen Iver tilbod sig å ta imot og kvittere; men
det vilde ikke Lars gå inn på og tok pengene med sig tilbake. Siden
tilbod Sevald å utstede skjote; men vel å merke kun på den de.
som ikke var bortbygslet til Iver. Herpå vilde Lars ikke gå inn, og
det kom til prosess. Begge gjorde krav på den atterkjopssum 500
rdl., som den som fragikk handelen, skulde betale.
Dom fait 18. januar 1799. I denne uttales at der er så mange
feil fra begge sider at det synes rimeligst at begge parter -
skjønt stilltiende — er blitt enige om å heve handelen, hvorfoi
atterkjøpssummen ikke kan tilfalle noen av dem. De av partene
under prosedyren brukte «skrivemaader og upasselige udtryk» blev
dog mortifisert. Lars synes dog ikke å ha villet finne sig i denne
avgjørelse. lallfall straks efter å ha søkt om bevilling til
å gå stiftoverretten forbi og appellere dommen direkte til hoieste
rett. Hvad utfallet blev, er übekjent. Imidlertid hadde saken fait
et etterspill, idet Lars Ekloen sammen med Johannes Leklem hadde
avlagt Sevald en visitt, og da han ved avskjeden fulgte dem ut,
hadde de banket ham op. Lars blev for «benhug eller trampen
med benene» dømt til en bot på 9 rdl. samt 12 rdl. i omkostninget.
For Johannes' vedkommende, som var korporal ved dragonene, er
vel saken behandlet ved krigsrett.
Ved kontrakt av 8. januar 1800 forpaktet Sevald for 5 år går
den til sin yngste sønn, Ole, og datteren Eli (som blev gift med
Jon Landstad). Den årlige avgift skulde være 60 rdl. Antagelig
var dette bare proformaverk.
I 1805 festet han jordstykket Byøren til Bård Olsen Skomaker
og Jon Hanssen Snekker på Øren, 12 mål til hver. Avgiften var
de 2 første år 3 rdl., siden 6 rdl. årlig for hver.
Ved skjøte av 17. august 1807 avstod Sevald gården til sin
eldste sønn, Iver, som det vel på det nærmeste var gått ut med på
Øgstad. Det oplyses i skjøtet at Sondre og Nordre By da hadde
lagt under et bruk i henved 40 år. I kjøpet medfulgte andel i Stikle
stad og Hallan kirker, 2 dragonhester og 2 jernkakelovner. Kjøpe
summen var 4000 rdl. I skjøtet var en bestemmelse om at Iver ikke
fikk seige gården uten farens samtykke, likesom denne i tilfelle
skulde ha forkjøpsrett.
Gården oplyses ved denne tid å ha en utsed av 4 tdr. bygg og
30 tdr. havre foruten en übetydelighet småsed. Der avledes 150
til 200 lass høi og holdtes 6 hester, 16 —18 storfe og 40 småfe.
Sevald undtok til kår for sig og sin hustru Sørakeren under
Vestre (d. e. Søndre) By og Rostadmyren under Nordre By, 14
mål, og på Storøren under Nordre By 8 mål. På Storøren skulde
han ha rett til å nedsette en husmann til hjelp ved kårets drift. ----
638 Bind V
---
Av Vestre Bys hus skulde han ha dagligstuen med kammer, kjøk
ken og overværelser, stabbur og husrum til avling og kreaturer,
havning til kreaturene, brenne og tre til husenes vedlikehold.
Endelig skulde han beholde retten til fisket i elven samt trefang
til lakseinnretningenes opbyggelse.
Med Iver Sevaldsen gikk det aldeles ut. Han hadde bl. a. sam
men med Bertel Jonsen Vinne og Eskild Stop kausjonert for lens
mann Bentsen og kom i ansvar for dennes kassemangel, hvorav
folgen blev at gården blev ham frasolgt ved tvangsauksjon den
6. august 1818 efter rekvisisjon av proprietær Jelstrup. Ved denne
fikk Bård Baglan på egne og Ole Flåttens vegne tilslaget for 5870
spdl. Imidlertid har de vel ikke kunnet opfylle kondisjonene, som
gav Jelstrup rett til i mangel av betaling til en bestemt tid å seige
eiendommen ved ny auksjon på kjoperens gevinst eller forlis, hvor
for den blev solgt ved ny auksjon den 29. oktober 1818. Ved
denne leilighet fikk Jon Olsen Holrnsveet tilslaget for 3960 spdl.
Der blev altså et underskudd på 1010 spdl., som Jelstrup sak
sokte Bård Baglan og Ole Flåtten til å betale. De vilde riktignok
gjøre gjeldende at budet var gjort for Iver Sevaldsens regning,
hvilket Bård endog forte vidner for, mens Ole skriftlig erklærte
at det var gjort for egen; Iver nektet også at det var for hans.
Bård og Ole blev derfor domt til å betale belopet, som med renter
og omkostninger nu belop sig til 2104 spdl.
Jon Holmsveet inngikk under 8. februar 1819 kontrakt med
Iver Eliassen Nordre Lyng som deltager for en halvpart i kjopet,
hvorved Jon forbeholdt sig å velge hvem han vilde av gårdene
Sondre og Nordre By. Den rodmalte hovedbygning forbeholdt han
sig også, den annen, den såkalte gamle hovedbygning skulde Iver
ha. Uthusbygningene skulde benyttes i fellesskap, inntil en annen
ordning kunde treffes.
Jon beholdt seiv Sondre By og gav under 16. august, tgl. 17.
august 1819, Iver Eliassen skjote på Nordre By for 1980 spdl.
«efter grænser og mærker, som i fortiden har været gjældende».
Iver Eliassen formådde imidlertid ikke å klare sine forpliktelser,
hvorfor gården allerede i 1820 blev sått til auksjon og solgt til
Sør en Jonsen Haugslien for 1433 spdl.
I 1844 rekvirertes avfelningsforretning på Nordre By. Del
blev da oplyst at elven i de siste 20 år hadde tatt ut 25 mål jord,
hvorefter skylden blev nedsatt til 10 dal. 1 ort 17 sk.
Soren Jonsen dode i 1862, 80 år gammel, og gården blev nu
delt mellem hans sonner således at den eldste, Johannes, overtok
By nordre ostre og de to andre, Hans Peter og Olaus, By nordre
vestre. Skjotene er utstedt av skifteforvalteren i Soren Jonsens
dodsbo 1. oktober, tgl. 14. oktober 1864. Gården var delt ved ----
639 Bind V
---
skyldsetningsforretning av 21. september 1863, avhjemlet 16.
august 1864, hvorved By nordre østre blev skyldsatt for 4 dal.
3 ort, hvorefter der blev igjen på By nordre vestre 5 dal. 3 ort
17 sk. By nordre ostre blev overtatt for lill spdl. 14 sk. og By
nordre vestre for 1388 spdl. 106 sk. samt kår av begge parter
til Beret Eriksdatter, enken efter Soren Jonsen.
By nordre vestre, sett fra syd 1930.
Fot. 0. Snekkermo.
BY NORDRE VESTRE
Gårdsnr. 264, bruksnr. 1.
Denne gard hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 6 storfe,
12 sauer og 2 svin og en utsed av Vs td. hvete, X A td. rug, 1 td.
bygg, 5 tdr. havre og 7 tdr. poteter. Der var 1 husmannsplass,
Myren, hvor der føddes 1 ku og 5 sauer og såddes r k td. bygg,
1 td. havre og 3 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 2 hester, 5 kyr, 2 ungnaut og kalver,
14 sauer og lam og 2 svin og utseden Va td. rug, 1 td. bygg;
6 tdr. havre og 8 tdr. poteter, hvorhos M mål anvendtes til andre
rotfrukter. På husmannsplassen føddes 1 ku, 1 ungnaut, 5 sauer
og 4 geiter og såddes Va td. bygg, 1 td. havre og 3 tdr. poteter.
Hans Petter og Olaus Sorensønner solgte i 1913 gården ti\
John Bjørken for 18,000 kr. Han solgte den våren 1916 til Olaf
Ekren for 24,000 kr. I 1929 solgte O. Ekren den igjen til Lorents
Smulan fra Sandvallan for 58,000 kr. Enken efter Smulan eier
den nu.
----
640 Bind V
---
F ras kilt part:
Myhre, gårdsnr. 264, bruksnr. 4, skyld mk. 1,03 blev fraskilt
By nordre vestre ved skyldsetningsforretning av 16. juni, tgl. 18.
juni 18 ( )4, og av Hans Peter og Olaus By solgt for 1200 kr. til
Ole Johannessen Leirfaldvald ved skjote av 13. august, tgl. 15.
august 1894.
Fot. 0. Snekkermo.
BY NORDRE ØSTRE
Gårdsnr. 264, bruksnr. 2.
Denne gard hadde i 1865 en besetning på 1 hest, 5 storfe,
13 sauer og 2 svin og en utsed av % td. bygg, 8 tdr. havre og
4 tdr. poteter. Der var 2 husmannsplasser:
1: Bymoen, 2: Veien
hvorpå føddes 2 kyr, 11 sauer, 3 geiter og 1 svin og såddes % td.
bygg» 2 tdr. havre og 8 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 1 hest over og 1 under 3 år, 5 kyr.
3 ungnaut og kalver, 12 sauer
utseden Vg td. rug, 1 td. bygg,
pund gressfro og 8 tdr. poteter.
2 kyr, 13 sauer, 2 geiter og 2
tdr. havre og 4X> tdr poteter.
Ved skjote av 4. oktober, tgl
og lam og 3 svin og griser og
7 tdr. havre, Ve td. erter, 3 skål-
På de 2 husmannsplasser foddes
svin og såddes % td. bygg, 1 '■•
9. oktober 1879, solgte Johannes
Sørensen gården for kr. 3280 til Peder Olaus Tomassen Hallan,
som hadde den til 1893, da han ved skjote av 1. april, tgl. 5.
----
641 Bind V
---
april, overdrog den for kr. 5500 og et kår av årlig verdi kr. 200
til sønnen Tomas Pedersen By. Parten Vold var da fraskilt.
Tomas Pedersen solgte i 1901 gården til Lars Skaufel fra Mos
vik. Han solgte den i 1906 til Ole Olsen Lennes for 14,000 kr.
I 1922 solgte O. L. den for kr. 60,000 til Sigurd Ness som nu
eier den.
Fraskilte par te r:
Vold, gårdsnr. 264, bruksnr. 3 av skyld mk. 0,76 blev fra
skilt By nordre ostre ved skyldsetningsforretning av 5. mai, tgl.
10. juni 1880, skyldsatt for 2 ort 4 sk. og ved skjote av 10. juni
1880, tgl. s. d., av Peder Olaus By solgt til Laurits Kristian
Larssen for kr. 1400. Eies nu av Anton Pedersen Bye.
RISAN
Gårdsnr. 266.
Navnet: Uttales: r'Csan, dativ -såm. — Risem 1610. Rißemb,
Riße 1626. Risem 1664. Riisen 1723.
Flertall av intetkjønnsordet ris = ris, krattskog. Risan eller
i übestemt form Rise er et meget hyppig gårdsnavn.
Skylden: Gården finnes ikke i matrikulen av 1650. I 1660 var
skylden 1 ore, fra 1836 2 dal. 2 ort 11 sk., i 1907 mk. 5,67 -'
1 bruk.
Eiere: Gården opføres i 1630 under «Stigtens gods», og man
skulde efter dette tro, at den i middelalderen hadde tilhort erke
bispegodset; men dette er dog neppe tilfellet; ti den finnes ikke
i noen av erkebispenes jordebøker og heller ikke i lensregnskapei
av 1549, efter at erkebispegodset var inndratt under kronen. Det
forholder sig visstnok så, at kronen har erhvervet gården omkring
1620 og da lagt den til det gamle erkebispegods, som fremdeles
førtes særskilt i regnskapene.
I de for kronen pengeknappe tider omkring 1660 har så rek
tor, mag. Søfren Hansson, senere sogneprest til Domkirken, er
hvervet den. Efter hans død gikk den over til arvingene, og i
1723 eiedes den av Gjertrud, sal. Peder Randulfs.
Ved skjote av 12. januar, tgl. 4. mars 1734, solgte hun Risan
tillikemed endel gods i andre bygdelag til sin sønn, den rike foged
i Salten, Søren Randulf («sølvfuten»). Gården betegnes i skjøtei
som «Risum, som jeg paabor». Hun overdrog ham dette jorde
gods som avbetaling på 600 rdl., som han i 1721 hadde forstrakt
henne med. ----
642 Bind V
---
Siden gikk eiendommen over til konsistorialassistent, sogne
prest til Bodo N. Chr. Friis, som var gift med solvfutens enke.
Han solgte Risan ved skjote, tgl. 6. mars 1747, for 50 rdl. til
kancelliråd Hveding. Denne solgte den i 1731 til opsitteren.
Kristen Olsen, og siden har den vært brukernes eiendom.
Bruker e: I folge Steinviksholms lensregnskap av 1549 har
Giierdtrudt på Riißlund betalt 16 mk. smor og 1 vog mel i leding.
Tross den forvanskede skrivemåte gjelder det nok Risan, da går
den er opfort like efter By.
Oluj het opsitteren i begynnelsen av 1600-årene. En annen
Oluf tor være kommet dit i 1623; ti det år sees Oluf Riise å ha
betalt 2 daler for 1 ortugs leie i gården. Det kan også være den
samme som for, og at han først da har betalt bygsel. Isåfall må
han tidligere ha brukt den for avgift, hvilket ikke er usannsynlig.
Gården var liten og dårlig; opsitterne fores i skattelistene blandt
«odegaards- og husmender».
I 1630 er der ny opsitter, Siurd Olsen, og han blev der lenge.
Han opgis i 1665 å være 60 år.
Besetningen var i 1657 1 hest, 5 naut, 1 bukk, 3 geiter og 2
sauer.
Ved matrikuleringen i 1660 blev der ikke foreslått noen for
andring i skylden. Tienden sattes til 2 skjepper bygg og 4 skjep
per havre, ledingen 16 sk. og småtienden X Å ort. "ber var humle
have.
Siurd opfores i manntallet ennu i 1680-årene. Efter ham kom
Ørger Jenssen, efter navnet å domme en utenbygds mann.
Ørger må ha sittet i forholdsvis bra okonomiske kår; men så
kom krigen og utarmet ham. Hans tap opgis til:
Skade på bordklædning og
Tilsammen 73 rdl. 24 sk.
Dette viser, at det ikke var så lite å ta av.
----
643 Bind V
---
Ørger døde i februar kringsvinteren 1719, 70 år gammel.
Opsitteren efter ham blev Ole Olsen Sørhaug.
I 1723 oplyses om Risan, at den ingen skog hadde, seter —
som ikke bruktes — % mil fra gården. Den betegnes som
«maadelig til drift og kornvis». Utseden var X bpd. rug, 1 td.
bygg og 3 tdr. havre, avlingen 14 lass sommerhoi og 2 lass
Risan 1929.
Fot. H. Anderson.
ekerhøi og besetningen 'A hest, 2 kyr, 2 ungnaut, 6 sauer og 3
geiter. Skylden foresloes forhoiet 8 mkl. «i henseende til sin
aufvel».
Ole Olsen døde i 1741, midt i uårene. Det er derfor ikke å
undres på, at boet blev magert, nemlig 29 rdl. 8 sk. aktiva og
en beholdning på 2 rdl. 2 ort. Den registrerte besetning var 1
hest, 2 kyr, 2 sauer, 4 geiter og 1 gris. Avlingen det år opgis
til 2% td. bygg og td. havre
Enken, Guru ft\ atiasd atter, blev i 1751 gift med Kristen
Olsen (muligens en sønn av Ole Eriksen Marken, født i 1722),
og denne kjøpte gården av kancelliråd Hveding ifl. skjote av 18.
oktober 1751, tgl. 3. mars 1752. Kjøpesummen var 100 rdl.,
hvorav han betalte 50 kontant og utstedte panteobligasjon for
resten.
I Kristens tid kom økonomien på fote igjen. Ved hans død
i 1764 blev gården verdsatt til 150 rdl., boets samlede aktiva var
214 rdl. 2 sk. og beholdningen 103 rdl. 2 ort 20 sk. Besetnin
gen var 1 hest, 3 kyr, 2 ungnaut, 6 sauer, 7 geiter og 3 griser,
avlingen 4 tdr. bygg og 10 tdr. havre.
----
644 Bind V
---
Kristen hadde ingen barn. Ved hans død blev gården utlag;
til enken og hans arvinger, som var Jakob Brustuens barn og
sosteren Anne, gift med Ole Gundersen i Trondhjem. Guru
utleste de øvrige arvinger undtagen Ole Gundersen, som ved
skjote av 8. august 1765, tgl. 20. februar 1766, overdrog sine
6 mkl. til gjestgiver Jon Gundbjornsen Auskin på Oren, og ved
auksjonen efter denne blev parten i 1767 solgt til Elling Sevald
sen Valstad for 40 rdl. (Skjote 8. august, tgl. 15. august 1767).
Ved skjote av 21. februar 1774, tgl. s. d., overdrog Guru
med de andre arvingers samtykke sine 18 mkl. i gården til sin
yngste sonn, Ellev Olsen, mot 150 rdl. og et kår, bestående av
3 mål åker og for til 1 ku og 3 småfe. Ellev gikk inn på å
betale sin eldste bror, Ole Olsen Gjermstad, 50 rdl. for odels
retten og fikk odelsskjote 16. august 1779, tgl. s. d. Ole hadde
i 1774 lyst odelsrett til gården.
Ellev hadde nu gården i 46 år. Han kjøpte til en skogstrek
ning i Leirfalds mark av Mikal Melby.
Da Ellev døde i 1816, blev der avholdt samfrendeskifte efter
ham. På dette enedes man om å overdra gården til hans næst
eldste sonn, Halvor Ellevsen, for 600 rbdl. rent solv eller 3600
rbdl. navneverdi. De før nevnte 6 mkl. tilhørte nu Elling Nilssen
Valstad, som ved skiftets tinglesning forbeholdt sig sin rett til
dem. Ellevs enke, Ingeborg Halvorsdatter, fikk ifl. bestemmelse
på skiftet et kår, bestående av 2 tdr. bygg, 4 tdr. havre, 2 tdr.
poteter, land til 8, 10 å 12 mk. linfrø og for til 1 ku og 3 småfe.
Hun døde som kårkone på Risan i 1835.
Halvor Ellevsen og hustru Kari Tomasdatter hadde ingen
barn, hvorfor de i 1819 oprettet gjensidig testamente, hvorefter
den gjenlevende skulde beholde det hele bo, og i tilfelle av nytt
ekteskap skulde den gjenlevende utrede 4 spdl. til den avdøde
ektefelles arvinger. I motsatt fall skulde fellesboet deles mellem
begges arvinger efter loven. Testamentet er konfirmert 12. jun;
1820.
Halvor dode alerede i 1820, og enken har vel ikke kunnet
eller villet ha gården. Den blev solgt ved auksjon 29. januar
1829 for 560 spdl. til Mikal Melby, som fikk skjote 14. april, tgl.
15. april 1836. Det heter i skjøtet, at den skogstrekning i Leir
falds mark, som Ellev Olsen i sin tid hadde kjøpt av Mikal Melby,
skulde skyldsettes særskilt. På eiendommen heftet en panteobliga
sjon på 300 spdl. til Vinne kirke; den forblev stående i gården.
Formodentlig er denne panteobligasjon blitt misligholdt; ti
den 3. mai 1835 blev gården solgt ved auksjon ifl. rekvisisjon av
Vinne kirkes verge. Kjøper blev da Ole Anderssen Leiråstuen,
----
645 Bind V
---
som fikk skjote 5. februar, tgl. 6. februar 1836. Kjøpesummen
var 531 spdl. Heftelsen til Vinne kirke — nu 200 spdl. — forblev
stående i gården.
Den 8. februar 1837 blev der optatt tingsvidne angående
Risans tilliggelser. Mikal Melby lot da i anledning av en, skjo
tene påført erindring, hvorefter 6 mkl. av gården for lengere tid
siden skulde være fraskilt, fore 2 vidner for, at eiendommen fra
uminnelige tider hadde vært drevet under et, uten at noen rett var
avhengiggjort efter de eldre skjoter av 1767 og 1774, hvad de 6
mkl. angar. Dette angar naturligvis den på skiftet efter Kristen
Olsen i 1764 til Ole Gundersen utlagte arvepart, som aldri var
blitt innløst. Elling Balhald, som nu var 75 år, vidnet, at gården
i hans tid kun hadde én opsitter ad gangen, og at det ikke var
ham bekjent, at noe var frasolgt eiendommen i den tid. Det heter
videre, at annen hjemmel var uerholdelig, da Elling Sevaldsen
Valstad forlengst var død og boet efter ham sluttet, uten at
nevnte del finnes benevnt. (Dette er dog ikke riktig; ti ved skifte
i 1782 efter Elling var halvparten av disse 6 mkl. utlagt enken
og de to døtre, og da enkens annen mann, Lars Sivertsen Valstad,
døde, blev parten ved utlegg yderligere delt. Hvordan disse små
arveparter så er innløst, fremgår ikke; men ved skifte i 1822 efter
Elling Nilssen Valstad er iallfall alle 6 mkl. tatt til inntekt for 80
spdl. og utlagt ti kreditorer og arvinger.
Ved en senere tilføielse heter det imidlertid, at heftelsen efter
skiftet den 14. august 1782 efter Elling Valstad bortfaller, da
utlegget ikke som forordnet i lov av 19. august 1745 var tinglest
påny).
Ole Andosen Risan døde i 1864, 62 år gammel, og enken,
Marit Sevaldsdatter (datter av Sevald Pedersen Lennes) sått nu
endel år med gården. Den hadde i 1865 en besetning på 1 hest,
4 storfet,' 13 sauer og 1 svin og en utsed av 1 td. bygg, 6 tdr.
havre og 6 tdr. poteter. Der var 2 husmannsplasser, Rishaugen,
hvorav kun den ene er opført med besetning og utsed. Der føddes
I ku og 4 sauer og såddes Vi td. bygg, 1 td. havre og 3 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 2 hester, 3 kyr, 1 ungnaut, 11 sauer
og lam, 2 geiter og 1 svin og utseden 1 % tdr. bygg, 8 tdr. havre,
% td. erter og 7 tdr. poteter.
Oles eldste sønn, Severin, overtok gården ifl. skjote av 26. juli,
tgl. 14. august 1890, for kr. 2800 og kår til Marit. Han var gift
med Andrea Benjaminsd. fra Ekne. Den annen sonn, Gustav
Olsen, var en lang årrekke lærer i Verdalen.
Severin Risan overdrog i 1899 gården til brødrene Ole og
Johan Jo hanane ssønner og tok seiv kår. O. Johannessen er nu
eier av gården. ----
646 Bind V
---
REIN
Gårdsnr. 267.
Navnet: Uttales: rein. — af Reine 1430. Reien c. 1550. Reyn
1559. Rein 1610, 1664, 1723.
Rein. Navnet finnes også i Strandvik sogn i Sondhordland, i
Rissa, i Stadsbygden og i Egge og dessuten på flere steder i
flertallsformen Reine. Navnet sees nu såvel her som i Rissa i mid
delalderen å være boiet som hankjonns- eller intetkjonnsord, men
må dog være samme ord som hunkjonnsordet rein = rein, gresskanf.
I Indherred brukes ordet også om en ikke for sterkt heldende li,
hvilken betydning også passer med denne gards beliggenhet.
Sky/den: Skylden var i 1650 1 sp., men blev i 1718 av land
drotten, Ebbe Carstensen til Reinskloster, med kongelig tillatelse
forhoiet til 1 sp. 12 kml.
Fra 1836 var skylden 4 dal. 2 ort 23 sk., i 1907 mk. 13,24,
fordelt på 2 bruk, hvorav bruksnr. 1, Rein, mk. 12,95.
Eiere: Ifolge Aslak Bolts jordebok eiet erkestolen «af reine X>
span 1. bf. X> ore», d. v. s. av Rein X> spands leie, bygslet for V 2 øre.
Den store nedgang i skyld til en tredjedel er naturligvis en følge
av svartedauen. Med dette halve ore kan vel neppe bygselretten
ha fulgt, og derfor har vel erkestolen skilt sig ved eiendommen; ii
den finnes ikke i de senere erkebispers jordeboker.
Efter en jordebok fra omkring 1550 har Tautra kloster eiet 1
ore i «Reien» og dermed også formodentlig bygselretten.
Ved reformasjonen blev Tautra klosters gods beslaglagt av
kronen, og fra 1561 blev det slått sammen med Reinsklosters gods
til en særskilt forlening under navn av Reinsklosters gods.
Ved 1650 var således eiendomsforholdet:
Reinsklosters gods 1 ore 12 mkl. og bygselretten. **
Krongods 1 » — »
Hallan kirke 8 »
8 »
Levanger kirke 4 »
Tilsammen 1 spand
I 1763 solgte den daværende eier av Reinsklosters gods, asses
sor Henrik Hornemann, Rein til opsitteren, Anders Olsen. Siden
har gården omtrent alltid vært brukernes eiendom.
Brukere: Der finnes ingen brukere av Rein nevnt i 1500-tallet.
I begynnelsen av 1600-årene het opsitteren Lasse eller Laurits
(Lars), i 1620 Jørgen og fra midten av 1620-årene Nils Larssen,
muligens en sonn av den forstnevnte. ----
647 Bind V
---
1 ore i gården føres i denne tid under «Holms» gods; men dei
er dog tvilsomt, om det i den katolske tid har tilhort Holms (Munk
holmens) kloster. lallfall finnes ikke noe av Rein blandt Holms
gods i lensregnskapet av 1549. Rimeligvis er det noe, som kronen
har erhvervet og lagt til dette gods senere.
Nils Larssen var i 1665 60 år gammel og synes å ha brukt
gården ennu i begynnelsen av 1680-årene.
Besetningen var i 1657 2 hester, 7 naut, 5 geiter, 6 sauer og
2 svin.
Ved matrikuleringen i 1669 blev der ikke foreslått noen for
andring i skylden. Tienden sattes til 1 td. bygg og 2 tdr. havre,
ledingen % rdl. og småtienden 1 ort 8 sk. «Findes hommelhauge
och brendetang», heter det.
Opsitter i 1686 var Peder, muligens kommet dit ved ekteskap
med enken efter Nils. Fra 1690-årenes begynnelse het opsitteren
Ole, formodentlig en sonn av Nils, som av folketellingen i 1665
sees å ha hatt 2 sønner, Lars og Ole, henholdsvis 17 og 14 år
gamle.
Ole har, iallfall til å begynne med, hatt det vanskelig. I 16<)1
sees han å være stevnet både for skatt og landskyld og i 1705 og
06 for restanser til landdrotten. Han døde i 1717 og opgis da å
være 70 år; men han har flere år tidligere opgitt bruken av går
den til Gunder Arntsen, som i 1709 var blitt gift med Karen Ols
datter Rein, sikkert datteren.
Tapet under svenskenes innfall i 1718 opføres således:
Tilsammen 76 rdl. 24 sk.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gårdens skyld er for
høiet til 1 sp. 12 mkl., nemlig ved at Reinsklosters part er for
høiet til 2 øre. Forøvrig oplyses, at gården hadde skog til brenne
og gjerdefang, men leier seter hos fremmede, måtelig utmark,
ingen kvern, ringe leilighet til fiskeri. Den betegnes som «maade
lig letvunden og mislig til korn». Utseden var Wz td. bygg og 5
n
----
648 Bind V
---
tdr. havre, avlingen 30 sommerlass høi og 3 lass ekerhøi og be
setningen 2 hester, 5 kyr, 4 ungnaut, 13 sauer og 4 geiter.
Ved skifte i 1739 efter Gunder Arntsens annen hustru blev
boets samlede aktiva ved auksjon 70 rdl. 10 sk. Passiva (hvor
iblandt en åbot på 10 rdl. 20 sk.) beløp sig til 50 rdl. 2 ort 17 sk.,
hvorefter beholdningen blev 19 rdl. 1 ort 17 sk. Synderlig rum
melig kan det altså ikke ha vært, og det gikk tilbake i de følgende
uår så at ved Gunders død i 1747 var det såvidt, at aktiva og
passiva balanserte med et beløp på 24 rdl. 16 sk Kun en sønn
på 10 år overlevet ham. Den ved skiftet registrerte besetning var
1 ku, 5 ungnaut, 13 geiter, 6 sauer og 2 svin.
Så hadde dragon Ole Eriksen gården i noen år; han kan ikke
sees å ha fått noe bygselbrev — har vel brukt gården for avgift.
I 1752, 14 dager for jul, brente gården delvis. En dagligstue,
et stabbur med alt, som deri var av sengklær, mobler og matvarer
strok med, og en ny stue måtte nedrives. På høisttinget 1755 op
lyses gården å være gjenopbygget efter branden. Opsitteren hadde
da hatt de vanlige 2 års skattefrihet, rimeligvis også tillatelse til
å gå om med kollekt, skjont der ikke finnes noe herom
Så fikk Anders Olsen Vinne bygselbrev på gården av fru
Hornemann 25. juli 1757, tgl. 20. februar 1758. Og ifl. skjøte,
utstedt av assessor Henrik Hornemann 30. juni, tgl. 15. august
1763, kiøpte han gården for 440 rdl.
Anders stod sig godt: Ved skifte i 1773 efter hans første
hustru, Ingeborg Jonsdatter Fikse, skyldte han bare 160 rdl. på
gården Iberegnet dette var boets passiva 238 rdl. 2 ort 4 sk. og
beholdningen 291 rdl 4 sk. Den registrerte besetning var 2
hester, 5 kyr, 3 ungnaut, 7 sauer, 8 geiter og 2 svin.
Ånder giftet sig i 1773 med Anne Ellingsdatter Balhald, som
nettop var blitt enke efter Baro Pedersen Balhald. Hun hadde
efter sin mann fått utlagt halve Balhald, og Anders utloste en av
de øvrige arvinger, så han blev den største loddseier i gården,
som han hadde til i 1801, da han solgte den og tok kår.
Da han var kommet i besiddelse av Balhald, overlot han Rein
til sin svoger, Morten Jenssen Bjørgan, som var gift med hans
søster Magnhild. Morten hadde den som bygselmann eller for
pakter, men dode allerede i 1776. På skiftet efter ham er regi
strert 1 hest, 4 kyr, 2 ungnaut, 4 geiter og 8 sauer. Aktiva var
78 rdl. 1 ort 8 sk. og beholdningen 63 rdl. 1 ort 4 sk.
Derefter har vel Anders drevet Rein som underbruk under
Balhald, inntil han ved skjøte av 20. februar 1801 ovedrog den
til sønnen, Jon Anderssen, for 720 rdl. og kår til sig og hustru
også av denne gard. Tilsammen hadde han nu av Rein og Bal
----
649 Bind V
---
hald et kår på 4 tdr. bygg, 10 tdr. havre og 2 tdr. poteter samt
for til 2 kyr og 8 småfe. Han døde på Rein i 1817 og efterlot sig
en formue på 267 spdl. 10 sk.; herav var 237 spdl. 2 ort 12 sk.
panteobligasjon i Rein, utstedt av sonnen Jon.
Jon Anderssen var imidlertid død allerede i 1814, og enken
Maren Olsdatter, fikk kgl. bevilling til å sitte i uskiftet bo og i
Rein, sett fra vest 1919. Fot. E. Musum.
tilfelle skifte ved samfrender. Hun blev året efter gift med Jon
Olsen Høilo og overlevet også denne sin annen mann, som døde
i 1839. Ved skifteauksjon efter ham blev innbo og løsøre solgt
for 320 spdl. 2 ort 7 sk., og boets halvpart i gården blev verdsatt
til 300 spdl., hvorved aktiva kom op i 626 spdl. 2 ort 7 sk. Gjeld
og omkostninger beløp sig til 322 spdl. 1 ort 10 sk., hvorav
pantegjeld til Hans Brun i Trondhjem 100 spdl. og rest på Haldo
Jonsens arv 29 spdl. 1 ort 4 sk., så beholdningen blev 304 spdl.
21 sk. Det oplyses ved samme leilighet, at der år om annet
kunde såes 1 td. bygg, 6—7 tdr. havre og 7—B tdr. poteter, og
at havren gav 5 fold, bygget 6 og potetene 7—B. Der kunde
holdes 2 hester, 7 storfe og 20 småfe.
Gården blev ved skjøte av 19. august 1840, tgl. s. d., over
dratt Haldo Jonsen, Jon Anderssens yngste sønn.
Enken Maren blev forbeholdt kår av gården. Likeledes blev
der tatt forbehold om, at hennes sinnssvake sønn, Anders Jonsen,
skulde forsørges og pleies av gårdens eier. En annen sønn Jon
Jonsen, oprettet i 1851 fledføringskontrakt med broren, hvorved
han fikk sitt underhold på gården sikret.
----
650 Bind V
---
Haldo Jonsen døde i 1851, og enken, Magnhild Pedersdatter
Hætlo, blev i 1855 gift med Jonas Mikalsen, sønn av Mikal
Hanssen Melby. Jonas hadde så gården iil sin død i 1882.
Besetningen var i 1865 4 hester, 12 storfe, 24 sauer, 14
geiter og 4 svin og utseden Va td. rug, 2 tdr. bygg, 10 tdr. havre.
Vs td. erter og 10 tdr. poteter. Der var 2 husmannsplassen
Reinsveet, med et samlet husdyrhold på 2 kyr og 7 sauer og en
utsed av X> td. bygg, 1 % td. havre og 6 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 4 hester over og 2 under 3 år, 2 okser,
9 kyr, 3 ungnaut og kalver, 24 sauer og lam, 14 geiter og kidd
og 2 svin og griser og utseden Yé td. rug, 3 tdr. bygg, 10 td.
havre, a /i td. erter, 18 skålpd. gressfrø og 10 tdr. poteter. På de
to husmannsplasser foddes 1 ku, 8 sauer, 5 geiter og 1 svin og
såddes 7 /* o td. bygg, tdr. havre og 5 tdr. poteter.
Efter Jonas overtok den eldste sonn, Paul Jonassen, gården
for kr. 6400 ifl. skjote av 16. juli, tgl. 17. juli 1883 fra moren
Magnhild og brødrene. Magnhild tok kår. Paul Jonassen solgte
i 1913 gården til sønnen Jonas Paulsen for kr. 18,000 og kår.
HELLO
Gårdsnr. 268.
Navnet: Uttales: af Herlom 1430. 1491. Helo 1520. Helle,
Helo 1559. Heglov, Hellov 1590. Heilo 1610. Hegle, Helloe
1626. Høeloen 1664. 1723.
Herloar. Siste ledd er det almindelige 16, her i flertall. Efter
professor Bugges for modning svarer 16 til angelsaksisk léah =
eng, mark. Forklaringen av første ledd er usikker. Det kunde være
et elvenavn av stammen her, nærmest det oftere forekommende
Herja; dette måtte da ha tilhørt bekken vestenfor gården. Det
kunde også være et dyrenavn heri = hare, likesom man har Bjorlo
av bjor r = bæver.
Skylden: Skylden var i 1650 3 sp. 18 mkl. 1 1702 fikk gården
en stor avfelning på 1 sp. 1 øre, approbert 25. juni 1703, hvor
efter skylden blev 1 sp. 2 øre 18 mkl., fra 1836 12 dal. 1 ort 20 sk.,
i 1907'mk. 20,21, fordelt på 2 bruk, hvorav bruksnr. 1, Heilo
mk. 19,29.
Eiere: I middelalderen eiet erkestolen 15 øresbol «af Herlom»,
hvilket sammen med 9 pund korn og 1 markebol i «Myklaby»
(Store By) på Aslak Bolts tid var bygslet for 2 mark. Her er
atter et eksempel på en stor nedgang i verdien, som særlig synes
å ha rammet Vinne sogn og visstnok skyldes svartedauen.
----
651 Bind V
---
Også den omstendighet at de to betydelige gårder har vært
bygslet under et, altså den ene drevet som underbruk under den
annen, er et bevis for det samme.
Verdiene er imidlertid senere gått op, så erkestolen efter adskil
lelsen av de to gårder har beholdt de 2 mark (5 sp. 1 ore) i By,
men også 1 sp. i Hoilo. Dette kan dog også skrive sig fra
senere erhvervelser.
Dessuten har Elgeseter kloster allerede i middelalderen eiet
spand og Bakke kloster 2% ore.
Erkebispe- og klostergodset blev ved reformasjonen beslaglagt
av kroneri. Ved 1650 var således eiendomsforholdet:
Kronen
1 sp. 1 ore 18mkl.og bygselretten.
2 » 12 »
1» 6 »
Bakke kloster
Verdalens prestebord
Stiklestad kirke
2 »
4 »
Hallan kirke
Tilsammen 3 sp
18mkl,
I 1659 pantsatte kronen gården sammen med Næs og Bjertnes
til Selius Marcelis. Denne transporterte panteretten til lektor Hans
Søjrensen, ved hvis død i 1660 den som arv tilfalt Peder Christen
sen, av hvem Johan Gaarman den yngre innloste den 12. mars
1663, Gaarman overdrog ved skjøte av 2. november 1663 går
dene til David Jakobsen Jelstrup, hvorefter Høiloen var i jelstrup
iamiliens eie inntil omkring 1720, da Rasmus Ågesen Hagen
kjøpte den.
Ved skifte i 1727 efter Hagens hustru, Siri Olsdatter, tilfalt
Høiloen sonnesønnen, Rasmus Olsen Hagen efter en takst av 106
rdl., og han solgte den ved sin kurator Frants Hammer ifl. skjøte
av 2. januar, tgl. 4. mars 1739, til Nils Olsen for 175 rdl. Siden
har gården vært brukernes eiendom.
Brukere: I manntalet av 1520 over tiendepenningskatten opfores
Berdor j Helo, som betalte 3 skilling, og Henningh husmand ibidem
nichil habet, d. e. har intet. Det fremgår herav at det har vært
nokså små forhold på gården i denne tid, og stemmer forsåvidt
med, hvad der er nevnt under eiere.
I 1549 har Hoffuordt (Håvard) betalt 1 vet mel i landskyld
for 1 spand i Hiiellonn under «Stiichtenns» gods, d. v. s. det gamle
erkebispegods. Han er opført mellem By og Søraker. Ifl. samme
regnskap har Joenn betalt V 2 vet mel for % spand i Hållnn under
«Helliigsetterns» gods, opført mellem Kjæran og Rinnan. Det
kan være mere tvilsomt, om denne anførsel gjelder Høiloen eller ----
652 Bind V
---
Hallan. I ledingsmanntallet for samme år har vi Jognn på Mellnn
med 1 pund smør og 4 pund mel i leding, anbragt mellem Soraker
og Bjertnes. Fremdeles har vi Lauerens på Hliellon med 18 mk.
smor og 1 vog mel i leding like efter Balhald, hvilket vel også
kan gjelde Hallan.
I skibsskattmanntallet av 1559 opføres fonn på Huellum mel
lem Baglan og Balhald.
Som det herav vil fremgå er det vanskelig å bringe opsitter
forholdene i denne tid på det rene; men så meget synes dog å være
klart, at gården har hatt to opsittere.
Fra begynnelsen av 1600-tallet og utover til i 1640-årene het
opsitteren på Hoiloen Anders. I 1648 giftet Siurd Olsen sig med
hans enke og bygslet gården. Herom heter det i lensregnskapet:
«Siuffuer Olsen 3 sp. 18 mkl. i Hælloe, skal have enken tilegte
— 52 rdl.»
Siurd (Sivert) var i 1665 55 år gammel og har brukt gården
til i 1676.
Besetningen var i 1657 2 hester, 13 kyr, 4 geiter, 13 sauer
og 2 svin.
Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til
2 % spand. Tienden sattes til 2 tdr. bygg og 4 tdr. havre, ledingen
5 ort og småtienden 2% ort. «Findes hommelhauge, hustømmer
och brendefang,» heter det, d. v .s. den var en av de bedre skog
gårder.
Siurd gikk fra gården i armod: I Hallan kirkes regnskap for
1679 heter det, at kirken har tapt landskyld for 3 år av 10 mkl.
i Høiloen, «som bunden forarmed Anno 76 fragick.» Og det er
tvilsomt, om det har vært mulig å få gården i fast bygsel i den
nærmest følgende tid. Det oplyses iallfall om de ovennevnte 10
mkl. tilhørende Hallan kirke, at de lå «øde» ennu i 1689. (Hvor
dan det henger sammen at der i kirkeregnskapene her likesom i
1646 er opført 10 mkl. som tilhørende Hallan kirke, mens matri
kulen kun har 4 mkl., er ikke til å få rede på. Muiigens er der
skjedd en større avfeining, som der ikke er tatt hensyn til i kirke
regnskapene. Det hendte nok at man lenge efter avfelninger ved
blev å betale for landskyldsparter efter den gamle skyld).
Gården har ikke vært synderlig verdifull på denne tid. I 1694
har eieren, David Jakobsen Jelstrap, begjært tingsvidne om Høi
loen, «som i mange år har ligget øde, og som ingen formedelst
dens dyrleiende for bøxel eller rettighed ville antage.»
Han brukte da gården seiv en tid som underbruk under Levan
ger gard, hvor han bodde. I 1699 opføres han seiv som bruker.
Under 24. mars, tgl. 5. juli 1701, bygslet han gården til Arnt
Arntsen. Og i 1702 søkte han om avfelning i skylden. I ansøk ----
653 Bind V
---
ningen heter det om gården, at den «formedelst sin skarphed, dyre
leie og megen ringhed ikke er god for at kan fode sin opsidder, men
har i nogen tid været ødeliggende, saa eieren har ikke alene mistet
sin landskyld, men endog maattet svare de aarlig afgaaende contri
butioner. I frostaaringer fryser kornet derpaa mesten bort, og i
skinaar da skinner kornet og som mesten bort, saa ingen leilæn
ding derpaa kan subsistere eller have livsophold, endsige deraf
svare kongelige skatter.» Han oplyser å ha opbudt gården til
tinge uten bygsel og landskyld, kun for skattene, og dessuten latt
opsette en og annen bygning på egen bekostning, «som dog alt
har været omsonst, saa den kommer til at ligge aldeles under
fæfod.»
Dette er nu tydeligvis noe overdrevet; ti han hadde jo bygslet
bort gården året i forveien. Men der blev iallfall foretatt besik
tigelse, og gården blev avfelt.
Arnt har ikke vært lenge på gården; muligens er det han, som
i 1707 bygslet Rindsem. Hans efterfølger på Hoiloen var Lars
Pedersen, muligens sonn av Peder Gudmundhus. Han har vært
på gården fra omkring 1706 til sin dod i 1719.
Ved svenskenes innfall i 1718 led han følgende tap:
Tilsammen 171 rdl. 24 sk.
Svenskene hadde betalt 6 rdl. i erstatning.
Lars Pedersens enke, Guru Bårdsdatter, giftet sig i 1720 med
Anders Pedersen Kulstad, som døde allerede i 1725.
Ved matrikuleringen i 1723 opgis gården å ha 2 husmenn, som
tilsammen sådde 3 skjepper, tømmer og brenneved til gårdens for
nødenhet, et kvernsted «fast übrugelig». Den betegnes som «tung
vunden og frost undergiven». Utseden var 2 tdr. bygg og 11 tdr.
havre, avlingen 40 sommerlass vollhøi og 4 lass ekerhøi og beset
ningen 2% hest, 10 kyr, 4 ungnaut, 10 sauer og 10 geiter. Der
----
654 Bind V
---
blev ikke foreslått noen forandring i skylden, som ved denne leilig
het opgis å være 2 sp.
Ole Olsen og Ole Torkildsen (Kulslien?) fikk så bygselbrev
på gården av Rasmus Hagen 15. oktober, tgl. 22. oktober 1725,
og har formodentlig brukt den, til Nils Olsen kjopte den i 1739.
Efter Nils Olsens dod i 1757 giftet enken, Randi Olsdatter, sig
med Lars Olsen Skogset. Sonnen, Ole Nilssen, fikk skjote på går
den for 200 rdl. av sine medarvinger 22. juni, tgl. 15. august 1757,
men kom til å bruke den sammen med stedfaren.
I 1756 hadde en dattersonn av Ole Rasmussen Hagen, Ole
Hagen Rust, lyst odelsrett til Hoiloen med flere garde (se Mar
ken); men det blev ikke noen innlosning av. I 1765 kom saken
op igjen, idet gullsmed Kasper Rust av Trondhjem som verge
for Ole Hagen Rust aktet å innlose gården og tilbod losningssum
men, 175 rdl., samt at Ole skulde få bygsel på gården for livstid.
Dom i saken fait 4. juli 1765. Saksokeren hadde påstått at Oles
hevdsrett var avbrutt ved odels- og pengemangelslysningen av
1756; men heri gav retten ham ikke medhold, da lovbrytelse ikke
bevislig var skjedd. Videre var gjort gjeldende at hevd ikke kunde
erholdes mot umyndige; men heller ikke dette godkjentes, idet Ole
Hagen Rust ennu ikke var fodt, da gården blev solgt. Ole Nilssen
vant således saken med glans.
Ole har visstnok sittet i okonomisk gode kår, dog muligens ved
en sterk drift av skogen. Herpå tyder en dom, avsagt mot ham
og loitnant Elling Lyng den 27. september 1769. Da den tillike
gir et godt innblikk i forholdet mellem skogeier og sagbrukseier,
skal her gis en kort fremstilling av saken:
Munkrøstad privilegerte sag, som eiedes av Reinert Testmann,
hadde sit bevilgede kvantum sagtømmer fra blandt andre Høiloens
skog, som skulde levere 3 tylvter. Kvantumet for 1768 hadde Ole
Høiloen tilbudt for 7 ort pr. tylvt, hvilket Testmann fandt for dyrt
og ikke vilde betale, hvorfor Ole solgte tømmeret til Hallan sag, som
eiedes av Lyng. Der lot Testmann det belægge med arrest, ved hvil
ken leilighet der fandtes 6y 2 tylvt. Om denne arrestforretning blev
der da proces. I domspræmisserne uttales, at vistnok er sageieren
ikke berettiget til at foreskrive skogeieren, hvad pris han skal sælge
sit tømmer for; men da skogeieren paa den anden side har forpligtet
sig til at levere et vist kvantum, og sageieren som følge herav har
sat sig i bekostninger med sagbygning etc, saa skjønnes ikke, at
skogeieren er berettiget til at negte leverance, før det av kyndige
og upartiske mænd blir undersøkt, hvad der er billigt eller ikke, da
skogeieren ellers av chikane eller indfald kunde standse en indret
ning, hvorav Hans Majestæt har intrader og mange mennesker leve
brød. Retten finder altsaa, at citanten har været beføiet til heftelsen,
saa meget mere som Ole synes at drive en ødelæggende økonomi med
----
655 Bind V
---
sin skog; ti bevillingen lyder kun på 3 tylvter, og her findes altsaa
6%. Arresten opretholdes, og tømret skal tilhøre citanten efter
den pris uvillige mænd sætter, hvis citanten vil betjene sig derav,
i hvilket tilfælde Ole skal føre det til Munkrøstad sag. For efter
tiden bør Ole føre sit tømmer til Munkrøstad sag efter uvillige
mænds skjøn og Lyng avholde sig fra at kontrahere om andre sag
eieres tømmer. — Ole og Lyng blev idømt saksomkostninger med
Heilo, sett fra vest 1929. Fot. 0. Snekkermo.
tilsammen 10 rdl. Det sees herav, at seiv om en gaard hadde god
skog, var det vanskelig for eieren at dra den fulde økonomiske
nytte av den.
Gården hadde i 1801 2 husmenn.
Ved skjøte av 20. oktober, tgl. 3. november 1808, overdrog
enken og arvingene efter Ole Nilssen gården til hans eneste sonn,
Nils Olsen, for 2500 rdl. Den blev året efter i anledning av et
pengelån verdsatt til 3000 rdl. Enken Ingeborg Andersdatter
Storvuku, tok kår og døde som kårkone på Høiloen i 1827 83 år
gammel.
Nils Olsen hadde gården til sin død i 1833. Enken, Anne Ols
datter, fikk kgl. bevilling til å sitte i uskiftet bo efter ham. Ved
skjøte av 10. februar 1847, tgl. s. d., overgav hun gården til sønnen,
Ole Nilssen, for 1000 spdl. og tok seiv kår.
Gården hadde i 1865 en besetning på 4 hester, 16 storfe, 35
sauer og 5 svin og en utsed av 4 tdr. bygg, 15 tdr. havre og 17
tdr. poteter. Der var 4 husmannsplasser:
1: Haugen, 2 —3: Høilomoen, 4: Heggen.
----
656 Bind V
---
Besetning og utsed er kun opført for 3 av disse. Besetningen
var 3 kyr, 16 sauer og 6 geiter og utseden 3 4 td. bygg, 3 tdr. havre
og 7 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 3 hester, 2 okser, 6 kyr, 6 ungnaut og
kalver, 38 sauer og lam, 15 geiter og kid og 4 svin og griser og
utseden Vs td. hvete, X A td. rug, 4 tdr. bygg, 15 tdr. havre, Vi td.
erter og 17 tdr. poteter; dessuten anvendtes */« mål til andre rot
frukter. På de 4 husmannsplasser foddes 4 kyr, 2 ungnaut, 24
sauer, 11 geiter og 2 svin og såddes IVi tdr. bygg, 3 3 / i tdr. havre
og 11 K> tdr. poteter.
Ole Nilssens eldste datter Anne var gift med Erik Andreas
Sørensen By. Gården blev utlagt til denne på skiftet efter Ole
Nilssen, sluttet 8. mars, tgl. 16. mars 1878. Erik Andreas døde
i 1891, hvorpå enken sått med gården, til hun i 1897 overdrog den
til sønnen, Anton Edvard. Denne døde allerede i 1899, bare 26 år
gammel. Enken eiet så gården til 1906 da hun blev gift med
sersjant O. P. Hallan fra Skogn. Denne overtok nu eiendommen
for kr. 16,000.00 og eier den fremdeles.
Høiloætten.
A. Eskild (Muligens den Eskild, som bygslet Ost Hellan i 1611
og hadde gården til i 1640-årene).
B. Nils Eskildsen Helmoen (i 1666 31 år gl.) fikk i 1657 «op
ladt en ringe plads Hielmoen langt fra bygden tilfjelds be
liggende». *.. («Ole Hieldmoens moder» f 1710, 74 år gl.)
C 1. Eskild Nilssen (i 1666 2 år gl.)
C 2. Ole Nilssen Helmoen, f P- Helmoen 1738, 69 år gl.)
* Kjersti Olsd., f P- Helmoen 1741.
D 1. Nils Olsen Høilo, medhjelper, f p. Høilo 1757, 61
år gl. (Kalles ved giftermålet soldat Niels Olsen
Hieldmoen, og Ole Hieldmoen var kaveringsmann).
* 1724 Randi Olsd. Auskin, f p. Høilo 1766, 70
år gl. Hun * 2 ) 1759 Lars Olsen (Skogset) Høi
løen.. Lars Olsen Høilo blev * 2 ) 1769 enke Elen
Henriksd. By.
E 1. Ole. Nilssen Høilo, f. p. H. 1728, f smst. 1808.
**) 1758 Elen Olsd. Vinne, f. p. V. 1732, f
p. Høilo 1768. * 2 ) 1770 Ingeborg Andersd.
Storvuku, f. p. S. 1744, f p. Høilo 1827.
F 1. Nils Olsen Høilo, f. p. H. 1770, f smst.
1833. * 1806 Anne Olsd. Lennes, f. p.
Baglo 1775.
Gl. Ole Nilssen Høilo, f. p. H. 1812, t
smst. 1877. * 1838 Baroline Ellingsd.
Balhall, f. p. B. 1805, f 1893.
----
657 Bind V
---
H 1. Anne Nikoline Olsd., f. p. Hoilo 1839. * 1861 Erik
Andreas Sørensen (By) Hoilo, f. p. By 1828, f p.
Høilo 1891.
I l.Ole Bertram Eriksen Høilo på Rinnan nedre, f.
p. Høilo 1864. * x ) Ragnhild Andersd. Faren,
f. p. F. 1866, f p. Baglo 1894. * -') 1896 Sara
Oline Martinusd. Bjartnes, f. 1872. Se Lennes-
ætten.
12. Anton Edvard Eriksen Høilo, f. p. H. 1873, +
smst. 1899. * Gustava Kristine Olsd. Midthol
men, f. 1878, f 1930. Hun * L> ) O. P. Hallan,
Høiloen, sersjant, f. i Skogn. Se Midtholmsætten.
13. Beret Sofie Eriksd., f. p. Hoilo 1861.
H 2. Pauline Olava Olsd. * Karl Ove Støre.
H 3. Anna Olsd., f. c. 1845, f ugift.
H 4. Lovise Olsd., f. c. 1847, f på Verdalsøren 1928. *
Oluf Johannessen Rygh, f. c. 1847, f 1914.
G 2. Peter Olaus Nilssen Høilo, f. p. H. 1815, + 30 år gl.
Ragnhild Olsd. Sæter, f. p. Høilo 1763. * x ) 1798 enkem. Jon
Toresen Sæter, Skogn, f 1802, 76 H år. * ») 1802 Ole Knutsen
Okkenhaug, f. p. Ysse 1769. Bygslet Sæter 1802.
G 1. Elen Olsd. Rindsem, f. c. 1803, f før 1843. * Knut Nils
sen Rinnan på Rindsem, f. 1808. 4 barn.
G 2. Marta Olsd. Røstad, f. 1806. * Vaktmester Andreas
F 2
Jonassen Røstad på Rinnan øvre. 6 barn.
Anders Olsen Søråker, f. p. Høilo 1779, f p. Søråker 1865.
Bygslet S. 1819. * 1819 Olava Olsd. Lennes, f. 1779.
G l.Ole Anderssen Søråker, f. p. S. 1820, f smst. 1851. *
1846 Beret Olsd. Rosvold, f. i Melhus 1822, f p. Søråker
1927. Hun var da bygdens eldste. Hun * 2 ) 1855 Olaus
Anderssen, bror av hennes første mann.
F 3
H 1. Oline Olsd. Værås, Trondhjem, f. c. 1845.
H 2. Karen Maria Olsd. Flåtten, f. 1848. Fosterdatter på
Flåtten. * med Lars Tiller på Flåtten, ingen barn.
H 3. Anna Olsd. Røstad, f. p. Søråker 1850, f smst. 1910.
* Kristian Andreassen Røstad på Søråker, f. p. Rin
nan øvre 1833, f p. Søråker 1910. Han hadde en tid
Hegle i Frol.
I 1. Oline Kristiansd. Røstad, f. p. Søråker 1875. *
Kjøpm. Roald Veimo.
I 2. Andreas Kristiansen Røstad på Søråker.
I 3. Johannes Kristiansen Røstad, f ung.
I 4. Martin Kristiansen Røstad, f ung. ----
658 Bind V
---
I 5. Beret Kristiansd. Rostad, f. p. Søråker 1883
* 1906 Aksel Larssen Flåtten.
16. Maria Kristiansd. Rostad, f. 1885. * med
lærer Ola Garnes, Alvdal.
17. Anne Kristiansd. Røstad, f. 1887. * med
Vilhelm Segtnan, Søråker.
I 8. Kristine Kristiansd. Røstad, f ung.
19. Anton Kristiansen Røstad, f. p. Søråker
1892. Lektor ved Hornnes landsgymnasium.
110. Knut Kristiansen Rostad, f ung.
G 2. Olaus Anderssen Soråker, f. p. S. 1823, f smst.
1889. * 1855 Beret Olsd., brorens enke.
F 4. Elen Olsd. Haga, f. p. Høilo 1773. * 1803 Sevald Peder
sen Haga. Se Leinsætten A, B, D 3, E 4, F 2, Gl, H 2.
F 5. Marit Olsd. Valberg, f. p. Høilo 1775. * 1797 Kristen
Eriksen Valberg på Værdalsøren, f. p. Klokkerhaugen
1770, f p. Mikvoldlien 1841.
G 1. Anne Kristensd., f. p. Øren 1798. * 1825 enkemann
Peder Sivertsen Fikse, f. p. Skrove 1787.
G 2. Ole Kristensen Valberg, f. 1800, f 1834. * 1824 Ka
ren Kristine Pedersd. Holme, f. p. Fleskhus 1799,
f som inderst p. Nestvoldvald 1853. (Dtr. av Peder
Kristiansen Fleskhus og h.). Hun * 3 ) 1839 Bernt
Nikolaisen Bjartnesvald.
G 3. Ingeborg Kristensd., f. 1804. * 1826 Jon Jonsen Ro-
stad lille.
G 4. Erik Kristensen, f. 1807, f 1829.
G 5. Marta Kristine Kristensd., f. 1809, f 1888. * 1846
Ole Eliassen Borgen.
G 6. Nikolai Kristensen.
Gjertrud Nilsd., f. p. Høilo 1730. * 1754 Ole Jonsen Høilo,
Høilovald.
F 1. Nils Olsen, Ravlovald, f. p. Høilovald 1755. * 1780 Ma
rit Andersd. Ravlo.
G 1. Anders Nilssen Eklo, f. p. Ravlo 1780. * 1823 Inge
borg Sivertsd. Skrove, f. 1792, dtr. av Sivert Elling
sen Skrove.
H 1. Mali Andersd., f. p. Eklo 1825, f p. Aspåsen
1881. *Ole Sevaldsen Aspås lille.
I 1. Ingeborg Anna Olsd., f. 1860.
Kirsten Nilsd., f. p. Høilo 1734. * 1756 enkem. Tosten Lars
sen Venås, Skogn. ----
659 Bind V
---
D 2. Ole Olsen Gren nedre, t p. G. 1784, 85 år gl. * 1734 Marit
Andersd. Gren.
E 1. Kristi Olsd., f. p. Gren 1736.
E 2. Beret Olsd., f. p. Gren 1736, tvilling.
D 3. Ingeborg Olsd. Helmoen. * l ) 1727 Anders Olsen Flyan, Hel
moen, f 1734, druknet i elven. * L> ) 1735 Ole Olsen Skjæker-
moen, Ulvillen.
E I. 1 Johannes Anderssen Ulvillen, f. p. Kolstad 1730. * 1758
Ingeborg Arntsd. Musum. (Se Musumsætten).
E 2. 1 Marit Andersd., f. p. Helmoen 1732. * 1765 Lars Olsen
Helmoen, Ulvillen.
F 1. Sofie Larsd., f. i Ulvillen 1768.
E 3. 2 Kirsti Olsd., f. p. Helmoen 1736. * Ole Andosen Stor-
stad.
D 4. Beret Olsd. Helmoen, f. p. H. 1706, f p. Kulslien 1781. * ')
1739 Ole Johansen Storlongdalen, Helmoen, f. p. Longdalen
1714, fp. Helmoen 1750. * ') 1761 Ole Olsen, soskenbarn av
hennes første mann, f p. Kulslien 1810. Bygslet Helmoen
1739, siden Kulslien. Ingen barn.
D 5. Malena Olsd., f. p. Helmoen 1710.
E 1." Marit Larsd., f. p. Helmoen 1740, f 1747.
E 2. Ole Barosen, f. c. 1754.
RAVLO
Gårdsnr. 269.
Navnet: Refflo 1520. Refflo 1559. Refflou 1590. Refflo
1610, 1626. Refloe 1664. Rafloe 1723.
Da alle skriftformer inntil c. 1700 har e i forste stavelse, må
dette ansees for det oprindelige, skjont overgangen til a i den
nuværende form er usedvanlig. Forste ledd kunde være dyrenavnet
refr = rev; men det er vel også tenkelig at det kunde være han
kjonnsordet refill — strimmel (jfr. Revlan på Frosta), og den oprin
nelige form i oldnorsk Reflalo, hvorved det tykke / i uttalen er let
tere å forklare.
Skylden: Skylden var i 1650 1 sp., fra 1836 12 dal. 1 ort
20 sk., fordelt på
Ravlo vestre 6 dal. 4 ort.
Ravlo østre 5 » 2 » 20 sk.
I 1907 var skylden mk. 18,78, fordelt på 6 bruk, hvorav:
Bruksnr. 1, Ravlo vestre mk. 2,98
—» — 2, Ravlo østre, øvre og nedre » 8,67
—» — 4, Ravlo mellem » 2,24
—» — 5, Ravlo nordre » 3,01 ----
660 Bind V
---
Eiere: Garden har visstnok fra meget gammel tid vært bonde
gods. Ennu i 1630 betaltes odelsskatt for 2 øre 1 ørtug I 1641
tilhører den i sin helhet 5/. Jørgens hus.
I 1807 blev halvparten av gården eller Ravlo østre solgt til
opsitteren, Ole Nilssen.
Ravlo vestre blev i 1881 solgt til Jonas Lassesen.
Brukere: Arne j Refflo har i 1520 betalt % lod sølv og 2 lod
sølv for jordegods. Han har altså muligens eiet gården Siden
findes ikke bruker nevnt i 1500-årene, hvis da ikke Oluff paa
afftandt i skibsskattmanntallet av 1550 ved siden av Høiloen og
Balhald skulde referere sig til denne gard.
I begynnelsen av 1600 årene het opsitteren Peder. I 1615 er
ingen nevnt; gården lå da muligens øde. Fra 1620 til omkrino
-1660 het opsitteren Gunder.
Besetningen var i 1657 2 hester, 7 naut, 6 geiter og 7 sauer.
Efter Gunder kom i begynnelsen av 1660-årene Anders Hal
dor sen, muligens ved ekteskap med formannens enke. På gården
var i 1665 en husmann, Oluf Gundersen, rimeligvis en sønn av
den forrige opsitter. I 1666 brukte han gården sammen med
Anders, således at de hadde l A spand hver. Anders var da 59 år
Oluf 41. Der skattedes i 1668 6 sk. for et kvernsted.
I 1660 opføres Anders som eneste opsitter. Ved matrikule
rmgen dette år blev skylden foreslått nedsatt til 2Vi ore. Tienden
sattes til Y 2 td. bygg og 1 % td. havre, ledingen l U> ort 4 sk. og
småtienden 1 ort 8 sk. «Findes hommelhauge och brendefang»
heter det.
Anders opføres som bruker ennu i 1680-årene. Efter ham har
gården hatt 2 opsittere ad gangen; men gården opføres stadig
under et bruk. I 1609 heter opsitterne Ole og fon. Ole har opgitt
den omkring 1705. Det oplyses nemlig ved tingsvidne 9. juli 1709,
at «Oluf i største armod fragik den, og at den blev under fæfod
i 1706 og 07, saa der de aar intet blev til St. Jørgens hus eller
kongelige skatter», som da altså blev å tilsvare av eieren. Gården
har altså ved denne tid ikke vært St. Jorgens hus noen verdifull
eiendom. I 1708 blev den brukt for skattene, men uten landskyld.
Jon var der ennu i 1718 og brukte da gården sammen med
Anders Larssen fra Skogn, som i 1714 var blitt gift med Beret
Rolfsdatter Ravlo. Han fikk bygselbrev på halve gården av fogden
8. desember 1713, tgl. 0. juli 1714.
Ved svenskenes innfall i 1718 opgis tapet på hele gården til:
----
661 Bind V
---
Tilsammen 42 rdl. 72 sk.
Altså ikke svært stort; men så var det vist heller ikke meget
å ta av. Svenskene hadde betalt 3 rdl. i erstatning.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses om Ravlo (som fremdeles
opføres som ett bruk med 2 opsittere), at der er skog til brenne
og gjerdefang, ingen seter, god bumark. Gården betegnes som
«letvunden, mislig til korn og frostagtig». Utseden var 2 tdr. bygg
og 7 tdr. havre, avlingen 32 sommerlass vollhoi og 4 lass ekerhoi
og besetningen 3 hester, 6 kyr, 6 ungnaut, 10 sauer og 8 geiter.
Efterat matrikuleringskommisjonen efter første gangs gjennem
gåelse hadde funnet at bygdens samlede nedgang i skyld blev for
stor, foreslo den endel gårder litt forhoiet, deriblandt Ravlo 4 mkl.
Fra denne tid kan vi folge rekken av opsittere på de to gårder,
Ravlo vestre og østre.
RAVLO ØSTRE
På denne gard sått Anders Larssen fra 1713 til han dode
i 1760, 83 år gammel. Han var i 1754 blitt gift for annen gang;
hustruen var Marit Jonsdatter Rosvold. Ved skiftet efter ham
registrertes en besetning på 2 hester, 3 kyr, 5 ungnaut, 11 sauer,
5 geiter og 3 svin. Aktiva var 59 rdl. 2 ort 20 sk. og beholdningen
47 rdl. 1 ort 10 sk.
Marit Jonsdatter blev i 1761 gift med Tomas Mikkelsen Gustad,
som fikk bygselseddel på Ravlo, tgl. 15. august s. å. Han gav
5 rdl. i bygsel. Tomas var bror av Jeremias Mikkelsen Ravlo østre.
Marit overlevet også sin annen mann, som døde i 1788. I
1794 opgav hun gården til sønnen, Mlkkel Tomassen, som fikk
bygselbrev 2. juli, tgl. 15. august, mot å yde henne et kår, bestå -
ende av 3 mål åker, for til 1 ku og 3 småfe etc.
Mikkel hadde så gården til sin død i 1804. Det gikk nok til
bake i hans tid; ti skiftet efter ham, som først er avsluttet i 1808,
viser et underskudd på 132 rdl. 17 sk., idet aktiva var 222 rdl.
6 sk. og passiva 354 rdl. 23 sk. Ved denne anledning oplyses
at utseden i 1804 var 1 td. bygg til 6 rdl. og 6 tdr. havre til 27 rdl.
Enken, Marta Sevaldsdatter Berg, fikk vedbli å sitte på går
den. Hun giftet sig i 1805 med Ole Nilssen Mule, og han kjøpte
gården for 500 rdl. av St. Jørgens hus ifl. skjote av 16. mars 1807.
Ved en takstforretning 4. november 1805 oplyses at husene
var i komplett stand, dog var hovedbygningen gammel. Der såd
----
662 Bind V
---
des årlig 7 tdr. korn, som gav 5 fold, og avledes 40—50 lass høi
samt foddes 2 hester, 5 —6 klavebundne og 20 småfe. Eiendommen
blev ved denne leilighet verdsatt til 300 rdl.
I Ole Nilssens tid synes okonomien å ha rettet betydelig på sig;
ti da han døde i 1812, viste boet en beholdning på 1637 rdl. 3 sk.
med aktiva 2291 rdl. 3 ort 12 sk. Gården blev verdsatt til 1200
Ravlo, sett fra nordvest 1929. Fot. H. Anderson.
rdl., og der var pantegjeld på den til et beløp av 333 rdl. 1 on
8 sk. Besetningen var 2 hester, 4 kyr, 2 ungnaut, 0 sauer, 8 geiter
og 1 svin.
Enken, Marta Sevaldsdatter, giftet sig for tredje gang, nu med
Ole Jonsen Rein, og vedblev å bruke gården uten å utlose de
ovrige arvinger.
Ved skjøte av 18. august 1835, tgl. 8. oktober s. å., solgte Marta
og hennes barn med Ole Nilssen gården for 500 spdl. til Jens
Jenssen Valstad og Anfin Olsen Valstad. Ole og Marta fikk et
kår, bestående av 2 tdr. bygg, 5 tdr. havre og 3 tdr. poteter, et
par jordstykker, 24 vog ekerhoi, 46 vog vollhøi, 44 vog halm samt
havnegang for 2 kyr og 8 småfe.
Der blev avholdt delings- og skyldsetningsforretning den 19.
september 1851, avhjemlet 9. oktober s. å., hvorved gården blev
delt i to like stor deler, hver på 2 dal. 3 ort 22 sk. Den part, Jens
beholdt, kaltes Ravlo nedre, og den solgte han ved skjote, dat. og
tgl. 9. oktober 1851 til Gudmund Torstensen av Meråker for
300 spdl.
----
663 Bind V
---
Anfins part, Ravlo øvre (eller østre) blev av skifteforvalteren
i hans dødsbo overdratt til Baro Anderssen Rosvolds dødsbo for
270 spdl. ved skjøte av 26. januar, tgl. 3. februar 1852, hvorefter
Baro Rosvolds sonn, Peter Barosen, fikk hjemmelsbrev på eien
dommen 27. januar, tgl. 3. februar s. å. Peter solgte den ved skjote
av 5. februar, tgl. 6. februar 1856, for 400 spdl. til Gudmund Tor
stensen Ravlo nedre, hvorved gården blev samlet påny
Ved kjøpekontrakt av 10. oktober 1865, tgl. 13. april 1866,
solgte Gudmund et stykke av gårdens skog til uthugst til Erik
Berntsen.
Gården hadde i 1865 en besetning på 1 hest, 10 storfe, 25
sauer og 1 geit og en utsed av 1 td. bygg, 5 tdr. havre og 6 tdr.
poteter. Der var 4 husmannsplasser, Ravlobakken, med et husdyr
hold på tilsammen 3 kyr og 5 sauer og en utsed av % td. bygg,
1% tdr. havre og 7/4 td. poteter.
Gudmund solgte i 1866 hele eiendommen for 000 spdl. fil
Johan Severin Stavlo. (Skjøte 12. april, tgl. 13. april). Fra denne
gikk den over til Ole Håvaldsen ved skjøte av 21. oktober 1868,
tgl. 17. juni 1870, for 950 spdl., og endelig skjøtet Ole den i 1874
for 1200 spdl. til Kristian Olsen. (Skjøte 17. juli, tgl. 8. oktober).
I 1875 hadde ikke gården annen opsitter enn kårmannen, Ole
Jonsen, som holdt 2 kyr og 8 sauer og sådde VA td. bygg, \V-i td.
havre og 4 tdr. poteter. På 3 husmannsplasser var besetningen
1 ku, 10 sauer og 9 geiter og utseden ca. X> td. bygg, % tdr. havre
og 7 tdr. poteter.
Ved skjøte, dat. og tgl. 2. november 1877, solgte Kristian Olsen
eiendommen for kr. 7200.00 til Benedikt Jenssen, som hadde en
obligasjon på 1000 spdl. i den, utstedt i 1874 av Kristian. Jenssen
overdrog den ved skjøte av 14. april, tgl. 21. april 1882 for
kr. 4800.00 til Peder Olaussen Alstad.
Denne solgte ifl. kjøpekontrakt av 15. oktober 1882, tgl. 9.
februar 1883, for kr. 170.00 et stykke av gårdens skog til uthugst
i 20 år til Andreas By på Salthammer.
Peder Alstad solgte i 1907 gården til skoghandler Vardal fra
Jarlsberg for kr. 30,000.00. Han solgte den i 1917 til enkefru
Getz som nu er eier.
42
----
664 Bind V
---
RAVLO VESTRE
Mikkel Nilssen var på denne gard iallfall så tidlig som i 1721.
Han sått i trange kår: Ved skiftet efter ham i 1739 var boets aktiva
9 rdl. 3 ort 6 sk. og passiva 32 rdl. 2 ort 22 sk., derav åbot 17 rdl.
2 ort, så han har ikke engang holdt husene istand. Besetningen
var 1 hest, 1 ku, 2 fjorkalver, 3 lam og 2 geiter.
Nu har muligens enken brukt gården endel år. Så fikk Baro
Jonsen bygselseddel 18. desember 1744, tgl. 1. juni 1745, og sati
der til sin dod i 1766. Stort har det ikke gått frem i hans tid heller;
men boet viste da en beholdning på 6 rdl. 3 ort 16 sk. med aktiva
40 rdl. 12 sk. Besetningen var 2 hester, 1 foll, 3 kyr, 1 kvige,
8 sauer, 9 geiter og 2 svin. Året 1765 hadde nok vært dårlig; ti
det oplyses ved skiftet, at kornet var så beskadiget av frost, at
halmen «ei til føde eller af værdi kunde skjonnes».
Enken, Gjertrud Olsdatter, blev i 1766 gift med Jeremias Mik
kelsen Lynan, som fikk bygselseddel 12. august 1766, tgl. 20.
februar 1767; men det bedret ikke forholdene på gården. Da skifte
efter henne avholdtes i 1772, viste boet en fallitt på 62 rdl. 2 ort.
Aktiva var 41 rdl. 3 ort 16 sk. og den registrerte besetning 2 hester,
2 kviger, 8 geiter og 5 sauer.
Jeremias opgav nu gården, som under 21. februar, tgl. 15.
august 1774 blev bygslet til Lars Gundersen Rosvold. Denne døde
allerede 4 år efter. På skiftet efter ham i 1778 registrertes 2 hester,
2 kyr, 4 ungnaut, 7 geiter, 7 sauer og 1 svrn. Aktiva blev 99 rdl
3 ort og beholdningen 40 rdl. 2 ort 4 sk.
Enken, Ber et Andosdatter, sått nu med gården til i 1783, da
hun opgav den for stedsonnen, Anda Larssen, sønn av Lars Gun
dersen. Ando fikk bygselseddel av forstanderen for St. Jørgens
hus, Filip Weiser, 5. mars, tgl. 15. august 1783.
Hvor lenge Ando hadde gården, er übekjent. Ole Markussen
Sundby haugen fikk forpaktningskontrakt på den 8. mai, tgl. 16.
august 1837, og brukte den et par år. Så fikk Lasse Johannessen
bygselbrev på den av Kirkedepartementet 2. august 1838, tgl. 7.
juni 1839, og hadde den til i 1881, da sonnen, Jonas Lassesen,
fikk kgl. skjote på den for kr. 5000.00 samt jordavgift, kapitalisert
til kr. 603.36, som skulde avbetales i 10 år.
Gården hadde i 1865 en besetning på 3 hester, 9 storfe og 16
sauer og en utsed av \ x k td. bygg, 9 tdr. havre og 8 tdr. poteter.
Der var 2 husmannsplasser, Ravlobakken, med et husdyrhold på
1 ku, 6 sauer og 2 geiter og en utsed av VI td. bygg, 1 x /4 td. havre
og 4 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 2 hester over og 2 under 3 år, 5 kyr,
4 ungnaut og kalver, 15 sauer og lam og 1 geit og utseden 1 td.
bygg, 5 tdr. havre og 7 tdr. poteter. På husmannsplassen fødde ----
665 Bind V
---
de 1 ku og 1 ungnaut, 4 sauer og 6 geiter og sådde 1 .-> td. bygg,
% tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Jonas solgte i 1899 gården til Guttorm Groneng fra Sogn
og Fjordane. Jorden blev av Groneng i 1901 utstykket i 3 deler.
Hovedbolet blev kjopt av Oluf Reinsberg, 1 parsell av Anton
Ellevsen Hoilovald, og resten blev lagt til Ravlo ostre. Skogen blev
i 1905 solgt til Thomas Berg for kr. 3000.00.
MOLBERG
Gårdnr. 270.
Navnet: af Maloberge 1430. af Maloberghe 1491. Matberg(!)
1559. Malberigh, Molbergh 1590. Molberg 1610, 1626, 1664,
1723.
Navnet finnes ikke andre steder, iallfall ikke i denne form.
Formen fra 1430 kan neppe være fullt ut riktig. Man kunde for
mode at det er oprindelig oldnorsk Molaberg, av hankjonnsordei
moli, folkesprokets mole, i det Trondhjemske måla, måla (Åsen)
= stump, stykke, eller oldnorsk Malarberg av hunkjonnsordet mol,
hvilket vil gi omtrent samme betydning. Det kunde da bety et berg
av konglomeratmasse eller måskje snarere et berg, bedekket med
rullestener. Dette synes å kunne pass på den bergknaus, som
ligger like ved gården; iallfall er jordsmonnet rundt omkring den
sterkt opfylt med rullestener. Et beslektet navn med samme betyd
ning er vel Malberget i Hoilandet, Melhus.
Skylden: Den var i 1650 V 2 spand, fra 1836 2 dal. 9 sk., i 1907
mk. 4,32 i 2 bruk, hvorav bruksnr. 1, Molberg, mk. 4,20.
Eiere: Erkestolen eiet i middelalderen 10 % oresbol «af Malo
berge». Det var på Aslak Bolts tid sammen med et markebol i
Balhall bygslet for Vz mark. Denne store nedgang i landskylden
til mindre enn en fjerdedel må vel nærmest være en folge av svarte
dauen, efter hvilken gården formodentlig er gått inn under Balhall,
og den finnes ikke som selvstendig eiendom for i slutten av 1500-
årene. Også ifl. Gautes jordebok var erkestolens eiendom K> mark
«af Bollahallom oc Maloberghe», og efter skibsskattmanntallet av
1559 var der kun en husmann på gården, nemlig «Wyllim på
Matberg».
Ved reformasjonen blev erkestolens gods beslaglagt av kr onen,
og gården var nu krongdos, inntil den ved en auksjon i Trond
hjem i 1728 blev solgt for 37 rdl. til løitnant Jens Holst, som fikk
skjote 24. november 1733, tgl. 8. september 1735. ----
666 Bind V
---
Holsts enke, Alet Sivertsdatter, solgte den ved skjote av 24.
august 1741, tgl. 5. mars 1742, til kapteinløitnant (senere oberst
loitnant) Lorents Didrik Kluver på Bjartnes for 50 rdl. Kliiver
makeskiftet den samme år ifl. kgl. bevilling av 18. oktober 1741
sammen med Tuset, Lillelongdalen og Molden til Stiklestad kirke
mot 1 sp. 1 ore 8 mkl. med bygsel og landskyld, som kirken eiet
Holberg, sett fra vest 1929. Fot. H. Anderson.
i Bjartnes. (Se denne gard). Det heter i anledning av makeskiftet
at alle de i bytte tilbudte gårder «er i god stand med leilendinger
besatte og af sådan bonitet at de kan ventes å bli bebodde, medens
Bjartnes af elvebrud aarlig tager skade».
Således blev Molberg kirkegods.
Da bønderne i 1796 kjopte kirkene og deres gods, blev Mol
berg lagt til Hallan eller senere Vinne kirke.
Brukere: Som nevnt under eiere, har gården efter svartedauen
neppe hatt noen selvstendig tilværelse, men ligget under Balhald
i henimot halvannet hundre år. Hermed stemmer det også at den
ikke nevnes i regnskapene for 1520, 1549 eller 1559 og heller ikke
i Olavs jordebok. Forst i slutten av 1500-årene synes den atter
å være blit selvstendig eiendom med egen bruker.
Opsitteren i begynnelsen av 1600-årene het Grim. Han er i
1620-årene avlost av Mikkel, som allerede i 1618 bygslet 18 mkl.,
d. v. s. halve gården, og i bygsel for denne betalte 3 daler. Resten
har han vel overtatt senere. Formodentlig var han Grims svi
gersonn.
----
667 Bind V
---
Da Mikkel døde, ektet enken Siguord (Siurd) Gundersen, som
fikk bygselseddel i 1640 for 8 daler. Han var i 1665 50 år gam
mel og synes å ha vært på Molberg til i 1680-årene.
Gårdens besetning var i 1657 1 hest, 5 naut, 2 geiter, 5 sauer
og 1 svin.
Ved matrikuleringen i 1669 blev der ikke foreslått noen foran
dring i skylden. Tienden sattes til X> td. bygg og 1 td. havre,
ledingen 1 ort og småtienden 1 ort. «Findes hommelhauge och
thømmerchouff», heter det.
I 1690-årene het opsitteren Ole. Han har, iallfall til sine tider
brukt gården for avgift. I 1712 oplyses uttrykkelig at gården ikke
har kunnet svare fulle rettigheter.
Ved svenskenes innfall i 1718 ledd også denne gards opsitter
et stort tap, som han opgir til:
Tilsammen 45 rdl. 24 sk.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses at der var skog til brenne
og gjerdefang, seter 1 mil fra gården, ringe bumark. Den betegnes
som «letvunden og mislig til korn og frostagtig». Utseden var 1 td.
bygg, 2V2 td. havre, avlingen 9 sommerlass vollhøi og 2 lass eker
høi og besetningen 1 hest, 3 kyr, 1 ungnaut, 5 sauer og 4 geiter.
Den blev foreslått avfelt 6 mkl., og kommisjonen uttaler, at «for
denne gards dyre leie og slette aufvel behøver dend udj det mindste
den anførte affelding».
Efter Ole har Ellev Olsen, formodentlig sønnen, brukt gården
en tid; han bygslet i 1729 Hetlo. Så har vel løitnant Jens Holst
brukt gården til sin død i 1739, hvorefter Ole Halvorsen fikk byg
selbrev på Molberg av Alet Holst 8. desember 1740, tgl. 4. mars
1741. Han var der ikke lenge og rart var det nok ikke med ham
den tiden, han var der heller. Han sees i 1744 å være stevnet av
kirkeeieren Sivert Flet for resterende landskyld for 2 år å 6 ort 16
sk., dessuten for tiende og skysspenger for samme tid samt for
å ha flyttet fra gården før faredag og latt den øde uten å la land
drotten vite det. Efter dette kan gården neppe ha vært i så god
stand, som man vilde gjøre den til ved makeskiftet.
----
668 Bind V
---
Under 19. februar, tgl. 3. septbr. 1746, beygslet Sivert Flei
den til Josef Tørrisen, som var på gården til sin død i 1784. Det
var smått for ham også. Boets aktiva utbragtes ved auksjon til
35 rdl. 1 sk., og gav intet til de uprioriterte kreditorer. Besetnin
gen var 1 «brostfældig» hoppe til 1 rdl., 1 ku, 4 ungnaut, 2 geiter,
5 sauer og 2 små svin.
Så fikk Ole Eriksen Skjørdal bygeslbrev av kirkeeieren Rasmus
Hagen 21. februar 1785. Heller ikke han blev der lenge, idet han
dode allerede i 1788. Der registrertes efter ham en besetning på
1 hest, 4 kyr, 8 geiter, 9 sauer og 1 svin. Aktiva blev 158 rdl. 12
sk. og beholdningen 71 rdl. 2 ort 18 sk.
Så fikk Jens Johannessen (visstnok fodt på Minsåsvald) byg
selbrev 14. august, tgl. 15. august 1788, og han brukte gården i
36 år.
Den hadde i 1801 1 husmann.
Under 5. januar 1824, tgl. 7. februar s. a., bygslet Vinne
kirkeverge den til Jon Johannessen, Jens' svigersonn, for hvem
Jens opgav sin bygsel mot et kår på 1 td. bygg og 3 tdr. havre,
for til 1 ku og 3 småfe, l A mål potetjord og jord til V-i pd. linfro.
I 1855 overtok sønnen, Lorents Jonsen, gården, ifl. bygselbrev
av 8. august, tgl. 15. august 1855. Jon og hustru tok kår.
Den hadde i 1865 en besetning på 1 hest, 5 storfe, 15 sauer
og 1 svin og en utsed av \ X Å td. bygg, 4 tdr. havre og 8 tdr.
poteter.
I 1875 var besetningen 1 hest, 4 kyr, 20 sauer og lam og 1
svin og utseden 1 td. bygg, 5 tdr. havre, Vs td. erter og 9 tdr.
poteter.
Efter Lorents Jonsens død brukte enken gården til 1894 da
den blev solgt av stiftsdireksjonen til Kristian Valstad. Denne
solgte den i 1913 for kr. 8000 til sønnen, som fremdeles eier den.
----
669 Bind V
---
BALHALL
Gårdsnr. 271.
Navnet: Uttales: ballhallan, dativ: = låm. — af Bollahallom
1430 af Bollahallom, af Bollehallom 1401. Bollehald 1520.
Bollehalle 1530, Bollehallom 1530. Balholt(!) 1559. Baldhaldt,
Baldhalle 1590. Balhall 1610. Bollhold 1626. Balhold 1664.
Baldhald 1723.
Bollahalllr, sammensetning av mannsnavnet Bolli og gårds
navnet Hallan. Overgang av o til a foran / med efterfolgende
konsonant er ikke ualmindelig. Gården må være en allerede i
middelalderen utskilt part av nabogården Hallan.
Skylden: I 1650 var Balhald to like store gårder med en sam
let skyld av 3 sp. 2 ore, fra 1836 9 dal. 22 sk., i 1907 mk. 17,81,
fordelt på 2 bruk, hvorav bruksnr. 1, Balhald, mk. 17,22.
Eiere: I Aslak Bolts jordebok står:
Af maloberge xH ores b.
af bollahallom mr. b.
b. f. Vi mark.
Altså har lOV 2 øresbol i Molberg sammen med 1 markebol i
Balhall på Asia Bolts tid vært bygslet for X> mark (4 øre). En
så stor nedgang i verdi må skyldes svartedauen.
Det ser ut til at Molberg har være drevet under Balhall. I
Gautes jordebok heter det: «Af Bollahallom och Maloberghe
b. f. X> mark.» Men i erkebiskop Olavs jordebok nevnes ikke Mol
berg, det står bare, at erkestolen eiet 2 sp. i Balhald. Rimeligvis
er også Molberg innbefattet derunder.
Ved reformasjonen gikk erkebispegodset over til kr onen. I
Steinviksholms lensrengskap for 1549 står 5 øre i Bolhalnn un
der «Stiichtenns» gods, hvilket betyr tidligere erkebispegods.
Efter Gautes og Olavs jordebøker var utenom dette 2% øre
i gården krongods; men dette synes å være avhendet ved reforma
sjonstiden. Det er vist disse 2Y2 øre, som senere går igjen som
odelsgods og i begynnelsen av 1600-årene beløp sig til 1 spand,
som eiedes av «hustru Birgitte i Jdmtland og hendes børn.»
Denne part er før 1641 gått over til St. Jørgens hus. I 1650 var
således eiendomsfordelingen følgende:
Kronen 1 sp. 2 øre — mkl. og bygselretten.
St. Jørgens hus 1 » » » — »
Alstahaug kirke 1 » » » — »
Tilsammen 3 sp. 2 øre. ----
670 Bind V
---
Omkring 1660 er Lars Pedersen Brix blitt eier av gården
(d. v. s. kronens part); rimeligvis har han fått den som pant for
pengeforstrekninger. Brix' datter Birgitte blev i 1691 gift med
rektor mag. Simon Hof og bragte ham Balhall, formodentlig som
medgift. Da Simon Hof dode i 1708, stod hans bo så slett, at
enken fraskrev sig arv og gjeld. Balhall er da gått over til
Henrik Rahbek og efter ham til hans arvnger, som ved skjote av
29. novbr. 1724, tgl. 26. januar 1725, solgte gården til krigsbok
holder Åge Rasmussen Hagen, som igjen ved skjote av 15. sep
tember 1745 solgte den til Peder Olsen By. Peder har — iallfall
delvis — bygslet den bort.
Siden dennes sonn, Baro Pedersen, overtok den i 1758, har
gården vært brukerens eiendom.
Brukere: Erik på Bollehald har ifolge manntallet av 1520
over tiendepenningskatten betalt 1 mark.
Efter Steinviksholms lensregnskap for 1549 har Torgiierdt
betalt 1 vet mel og 4 vog malt i landskyld for 5 øre i Bolhalnn,
«Stiichtenns» gods, altså tidligere erkebispegods. Men i ledings
manntallet for samme år står Annders på Bolhall for Vi sp.
smør og 2 vog mel i leding. Det kan nu være et spørsmål, om
begge disse har vært der samtidig og gården altså allerede den
gang delt i to; men det er sannsynligere, at Anders er en tidligere
opsitter, da ledingsmanntallet ikke alltid er å jour, hvad opsitter
angar. I skibsskattmanntallet av 1559 nevnes iallfall bare én skatte
yder, Jngebriigt på Balholtt.
Fra 1590-årene har dog gården sikkert vært del i to.
Roald Balhald bygslet i 1592
1 sp. 2 øre og 6 mkl, hvilket
vel vil si halvparten av gårdens
skyld dengang, for 14 daler og
hadde gården til henimot 1630.
Efter ham kom Ole til be
gynnelsen av 1660-årene. Han
efterfulgtes av Lars Barosen,
som i 1665 var 40 år.
Besetningen på denne part
var i 1657 2 hester, 7 naut, 2
geiter og 1 sau.
Laurits het opsitteren på
denne part i begynnelsen av
1600-årene. Han var muligens
sønn av den ovenfor nevnte
Ingebrigt og har vært på går
den til i begynnelsen av 1630-
årene. Efter ham kom Inge
brigt Larssen, visstnok sønnen.
(Laurits og Lars er samme
navn). Ingebrigt var 60 år i
1665.
På denne part var besetnin
gen i 1657 2 hester, 10 naut, 1
bukk, 4 geiter, 5 sauer og 1 svin.
Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden for hele gården
foreslått nedsatt til 3 sp. Tienden sattes til 3 tdr. bygg og 4 tdr. ----
671 Bind V
---
havre, ledingen IY2 rdl. og småtienden 3 ort. «Findes hommel
haug och brendefang,» heter det.
Efter Ole og Ingebrigt, som opfores ennu i tiendemanntallet i
1680-årene, synes gården igjen å være blitt samlet under én bru
ker, Hans Pedersen. Han har dog ikke alltid betalt fulle rettig
heter av gården; ti i 1692 oplyses ved tingsvidne, at Alstahaug
kirkes part hadde ligget øde 1689—91, d. v. s. der var ikke erlagt
landskyld. Hans har formodentlg da brukt parten uten bygsel.
Han dode i 1694 uten barn. Arvinger var enken, Birgitte
Arntsdatter, og hans søskende. Skiftet, som er et av de eldste i
Verdalen, viser et ganske godt utstyret bo og hitsettes i sin helhet:
17 tdr. bygg
å 7 ort 29 rdl. 3 ort — sk.
27 tdr. havre
å 5 ort 33 » 3 » — »
14 kyr å 10
ort 35 » — » — »
1 kvie 1 » 1 » — »
3 do. å 1 rdl. 3 » — » — »
6 fjorkalver
å 3 ort 4 » 2 » — »
12 sauer
å 36 sk. 4 » 2 » — »
10 geiter do. 3 » 3 » — »
6 do. ål6 sk. 1 » — » — »
4 bukker
å2O sk. — » 3 » 8 »
2 svin å 2 ort 1 » — » — »
4 svin ål6 sk. 2 » 16 »
1 rødt skjud
og 1 brunt
do. å 3 rdl 6 » — » — »
1 brunt do. og
1 rødt do. å
2X> rdl. 5 » — » — »
1 kobberkjel
2Yi pund 6 » 1 » — »
1 do. 1% pd. 3 » 3 » — »
1 do. 16 mk. 1 » 2 » 16 »
1 jerngryde 1 » 8 »
1 skiering 12 »
2 øxer 1 » 8 »
1 do. 12 »
1 nafr 10 sk.
1 do. 6 sk. 16 »
2 do. 4 sk. 8 »
Saltkjedel-
parten 1 rdl. 2
Plougredskab 2
1 slibsten 1 »
1 håndkvern
20 sk. toug
8 sk. 1
5 garn å 3
ort, 1 do.
48 sk. 4 » 1
y 2 båd og
seil 3 »
2 tinfad 10
mk. : 8 sk. 3
1 do. 6 m., 1
do. 4 mk., 1
do. 3 mk. 1 »
1 smørbakke
8 sk., 1 do
4 sk.
1 gl. smør
kande
1 par tin-
stage 1 » 2
1 par mes-
sing do. 1
1 par gamle
do.
2 sølvskeer
å 3 ort 1 » 2
2 do. å 2 ort 1 » —
1 bolster
nr. 1 1 » 1
1 do. nr. 2 3
1 do. nr. 3 2 ?
ort — sk.
» — »
» — »
» 4 »
» — »
» — »
» 8 »
» 8 »
12 »
16 »
» — »
» — »
8 »
» — »
» — »
» — »
» — »
» — » ----
672 Bind V
---
1 gl. strie do
1 teglhylle
1 jernstaur
1 åklæfeld
nr. 1
1 do. nr. 2 1
1 do. nr. 3 1
1 do. nr. 4 2
1 hoffueddyne
nr. 1
1 do. nr. 2
1 pude og vår
nr. 1
1 do. nr. 2
1 do. nr. 3
1 hoveddyne
nr. 3
1 sparlagen
1 gl. do.
1 lagen nr. 1
1 par do. nr.
2 og 3 1
3 skindfelder
å 2 ort 1
1 skindbenk-
dyne
1 do.
1 karsadel
4 gref og 4
leer å 4 sk,
1 kar 36 sk.,
1 do. 12 sk.
1 do.
2 øltrær å
1 ort
2 do. å 12 sk.
1 sag og
1 bile
1 sort vad
melskiol,
1 skindtrøie
1 par gamle
boxer
1 bordklæde 1
1 skind benke-
dyne
1 koe hos Ole
Moe
2
2 ort 12 sk.
1» — »
1» 8 »
1 rdl. 1 » — »
»
»
»
;> — »
2» — »
» — »
1 » 12 »
1» — »
2» — »
1 » 16 »
1 » 12 »
1» 8 »
2 » 12 »
1» — »
3» — »
»
» — »
2» — »
»
2» — »
1» — »
1 » 12 »
1» 8 »
2» — »
1» 8 »
2» — »
1» — »
2» — »
1» — »
1 » 12 »
20 »
»
» — »
1 » 12 »
2» — »
»
1 fjorkalv 3 ort —sk
1 søfue 1»12 »
1 aklæde
nr. 1 3 » 12 »
Tilstående
gield:
Oluf Eriks.
Hammar 5 rdl. 3 » 10 »
Jens Løng 2 » — » — »
Oluf Peders.
Indahl 2 » — » — »
Peder Krogen 3 » 12 »
Summa 198 rdl. — ort 22 sk
Bortskyldig
gield:
Baroe Larsen
Venset udj.
resterende
fædrenearv 30 rdl. 2 ort 20 sk
Lånte penger 7 » — » — »
Margrete Lau
ritsdtr. lige-
Mag Simon
Hof land
skyld pro
93 5 » — » — »
St. Jørgens
hus do. 3
» — » —■ »
Alstahaug
kirke land
skyld 92
og 93 6 » — » — »
Borgermester
Brix 2
»—» — »
Åbodsfald 10 »2» •— »
Offerskeppe 1»12 »
Hans Peder-
sen 1 » 3 » — »
Oluf Sørager 20 »
Ragnhild i
løn 6 » — » — »
Laurids i løn 3 » — » — »
Hans Nielss. 2»2 » — »
Christofer
Brunstad
20 »
»—» — »
----
673 Bind V
---
Som man ser, blev det seiv hos en velsituert leilending ikke
meget å arve.
Under 22. april, tgl. 17. oktober 1695, bygslet mag. Simon Hof
gården til Hans Jonsen, som formodentlig har hatt den til i be
gynnelsen av 1730-årene og da er flyttet bort; ti han kan ikke
sees å være død der. Det har visst vært trangt for ham: I 1727
har han vært stevnet for 3 års resterende landskyld til St. Jør
gens hus.
I 1718 led opsitteren et betydelig tap ved svenskenes plynd
ringer. Det opgis til:
Tilsammen 171 rdl. 24 sk
Opsitteren fikk i erstatning 10 rdl. i svensk mynt; men det toK
svenskene igjen da de rømmet bygden.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at der var skog alene til
gjerde og brenne, seter % mil fra gården, måtelig bumark. Den
betegnes som «temmelig letvunden og noget mislig til korn». Ut
seden var 2% td. bygg og 7 tdr. havre, avlingen 46 sommerlass
høi og besetningen 3 hester, 9 kyr, 4 ungnaut og 12 sauer. Skyl
den blev foreslått nedsatt 2 øre «formedelst denne gards altfor
dyre leie og ringe aufling.»
----
674 Bind V
---
I 1733 sees gården å være brukt av to: Ellev og Paul Bal
hald. Det kan ikke sees, hverken når de er kommet, eller hvor
lenge de har vært der.
Åge Hagen bygslet 10. desember 1737, tgl. 3. september 1739,
halve gården til Jon Toresen. Formodentlig omtrent ved samme
tid har Ole Halvorsen tatt i bruk den annen halvpart, som han
Balhall, sett fra øst 1919.
Fot. E. Musum.
visstnok har brukt for avgift; til noe bygselbrev finnes ikke. Ole
var der til 1746.
I 1745 solgte Hagen gården til Peder Olsen Nordre By.
Kjøpesummen er ikke nevnt; men halvparten av den blev betalt
kontant, for den annen halvpart utstedtes panteobligasjon.
Peder bodde på By og bygslet bort Balhald. Enken, Karen
Halvorsdatter, bygslet den under 20. desember 1746, tgl. 6. mars
1747, til Lars Larssen, og det heter ved denne leilighet, at den
forrige opsitter, Ole Halvorsen, frivillig har opgitt den for ham.
Forøvrig inneholder bygselkontrakten den besynderlige, men kan
skje ikke overflødige klausul at «han skal leve fredelig med na
boerne».
På skifte i 1747 efter Peder Olsen By blev Balhald utlagt til
enken og børnene for 120 rdl. Enken bleb gift med Iver Jonsen
Volden, som i 1748 kjøpte By. Peder Olsens eldste sønn, Baro
Pedersen, innløste Balhald ifl. kvitteringsskjøter av 20. februar
1758 og 13. desember 1759 for ialt 160 rdl.
Baro Pedersen Balhald dode i 1773 som en velstående mann.
Boet efter ham viste aktiva for 809 rdl. 2 ort 10 sk., hvorav ute
----
675 Bind V
---
stående fordringer 212 rdl., og gjeld fantes ikke, så beholdningen
blev 771 rdl. 1 ort 14 sk. Besetningen var 2V6 hest (iberegnet en
dragonhest til 30 rdl.), 7 kyr, 7 ungnaut, 8 sauer, 8 geiter og 2
svin. Utseden blev opgitt til 2 tdr. bygg og 14 tdr. havre. Gården
verdsattes av takstmennene til 300 rdl.; men denne takst fant
skifteforvalteren altfor lav og forhoiet den til 400.
Baros enke, Anne EUingsdatter Berg, blev i 1773 gift med
Anders Olsen Rein. Han var sonn på Vinne og hadde i 1763
kjopt Rein. Foruten den halvpart av gården, han fikk med enken,
innloste han i 1777 de 22 mkl., som steddateren Magnhild Baros
datter, gift med Anders Olsen Hallan, hadde arvet.
Anders drev nu Balhald sammen med stedsonnen, Elling
Barosen, til i 1801, da han ved skjote av 21. februar, tgl. s. d.,
overdrog den til Elling, som var eneste sonn av Baro Pedersen,
for 400 rdl. Mot dette salg protesterte Ellings svogre, Ole Jonsen
Rindaunet og Jon Jonsen Reitan, fordi salget var skjedd uten
deres vidende og mot deres vilje, og kjopesummen var altfor ringe
for denne halvpart, og påstod, at han burde utlose de ovrige
arvinger med en likestor sum, som han hadde gitt for den kjopte
del. Det blev da til, at han en måneds tid efter innloste det hele,
men visstnok kun efter den takst, som var sått ved skiftet efter Baro
i 1773.
Anders Olsen og hustru tok nu kår: 2 tdr. bygg, 5 tdr. havre,
1 td. poteter og for til 1 ku og 4 småfe. Han hadde også kår av
Rein og dode på denne gard i 1817. Han efterlot sig 267 spd.
10 sk., hvorav 237 spd. 2 ort 12 sk. som panteobligasjon i Rein.
Elilng sått nu en lang årrekke på Balhald. Han var kirke
verge ved Hallan kirke, og hans virksomhet som sådan bragte
ham i prosess med Bård Kjæran, en flåkjeft, som både skriftlig
og muntlig hadde fremfort ærekrenkende ytringer om Elling,
hvorved han endog hadde brukt så sterke uttrykk som «kirketyv»,
hvilket nok refererte sig til, at Elling hadde brukt tyttebærsaft
som tilsetning til altervinen, engang der var lite av denne. Bård
fikk bøte 100 spdl. for dette og 50 spdl. i saksomkostninger.
Dommen blev bekreftet av overretten 18. januar 1819.
Ved skjote av 1. mai, tgl. 17. august 1833, overdrog Elling
gården til sin eneste sønn, Peter Olaus, for 1000 spdl. og et kår
på 25 vog bygg, 36 vog havre, X A td. rug, V 2 td. hvete, 2 vog
erter, 16 tdr. poteter, 12 mk. humle, 2 lass godt høi samt for til
2 kyr og 8 småfe. Dette ansloes til en årlig verdi av 40 spdl.
Ved skifte i 1838 efter Peter Balhalds første hustru, Karen
Tomasdatter, oplyses, at husene var i tålelig god og vedlikeholdt
stand. Utseden var år om annet 2 tdr. bygg, 12 tdr. havre, 8 —
10 tdr. poteter og der avledes 5 fold korn og 7 —B fold poteter.
----
676 Bind V
---
Gården kunde fo 3 hester, 14 storfe og 40 småfe. Der var for
noden skog og tålelig havnegang. Den hadde 2 husmannsplasser
med en årlig avgift av 12 spdl. Taksten var 950 spdl., og der
heftet fremdeles kår på den til Peters mor, Anne Lassesdatter,
som levet til i 1847.
Boets aktiva var 1155 spdl. 4 ort 2 sk.; men der var også
megen gjeld, hvoriblandt en obligasjon på 600 spdl. til Trond
hjems sparebank og en på 250 spdl. til Jelstrup, så beholdningen
blev bare 107 spdl. 4 ort 8 sk.
Gården hadde i 1865 en besetning på 5 hester, 12 storfe, 28
sauer, 14 geiter og 3 svin og en utsed av 3 tdr. bygg, 11 tdr.
havre og 10 tdr. poteter. Der var 3 husmannsplasser:
I—2: Sveet
3: Bergplassen,
med en samlet besetning på 2 kyr, 9 sauer og 4 geiter og en utsed
av V-i td. bygg, 2 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Ved skjote av 30. april, tgl. 2. mai 1873, overdrog Peter Bal
halls enke, Ingeborg Åndersd., og de ovrige arvinger gården til
stedsonnen, Anders Pedersen, for kr. 2400 og kår. Anders Peder
sen solgte i 1925 gården for kr. 40,000 til sin brorsonn Petter
Elingsen Balhall som nu eier den.
I 1875 var besetningen 3 hester over og 2 under 3 år, 1 okse,
6 kyr, 7 ungnaut og kalver, 23 sauer og lam, 15 geiter og kidd,
4 svin og griser, og utseden 4 tdr. bygg, 9 tdr. havre, 10 tdr.
poteter og % mål til andre rotfrukter. På 2 husmannsplasser var
kreaturholdet 0 sauer og 7 geiter og utseden 13 / 4 o tdr. bygg, 13/4l 3 /4
tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Ballhallætten.
De to forste ledd er usikre. De er — som man vil se — de
samme, som for Hallanætten, og det er således mulig, at disse to
ætter er én. Da det imidlertid ikke finnes noe bevis for, at Anders
Olsen Græset (Hallanætten) er bror av Erik Olsen Sanden (Bal
hallætten), har jeg opstillet de to forskjellige ætter.
A. Baro Jonsen Sanden (var 64 år i 1666).)
81. Ole Barosen Sanden (var 21 år i 1666). «Ole Sande»,
t 16. mars 1725, 85 år gl. * «Ole Sandes kone», f 31. mars
1724, 66 år gl.
Cl. Erik Olsen Sanden, + 1776, 79 år. * 1725 Mali
Eriksd. Overholmen.
Dl. Ole Eriksen Sanden, f. p. S. 1726, * 1756 Inger
Sevaldsd. Landstad, f. p. L. 1732. Hun * a ) 1787
Peder Nilssen Vist, f. 1760, f p. Sandsplassen
1829, skilt fra ham 1809 ----
677 Bind V
---
E l.Sevald Olsen, f. p. Sanden 1757.
E 2. Maria Olsd., f. p. Sanden 1756. * 1780 Jon Jenssen
Sørhaug, f. p. Oklan 1753.
Fl. Eli Jonsd., f. 1786, f 1833 p. Sørhaug. * 1810
Elias Ellingsen Sorhaug.
F 2. Inger Jonsd., f. 1795 p. Sørhaug, f 1876.
E 3. Erik Olsen, f. p. Sanden 1760.
E 4. Erik Olsen Nestvold, f. p. Sanden 1762, f som kår
mann p. Nestvold 1839. * A ) 1704 Anne Toresd. Øst
gård, f. p. 0. 1760, f P- Nestvold 1801. • f ) 1802
Beret Sivertsd. Fleskhus, f. p. Fleskhus store 1776, f p.
Nestvold 1822. * :i ) 1825 Ingeborg Kaspersd. Nestvold,
f. 1801, dtr. av Kasper Sevaldsen Leirfald og pike Beret
Salomonsd. Bjertnesvald.
Fl." Ole Eriksen, f. 1783. (Moren var Mali Sakariasd.
Mikvold).
F 2. Tore Eriksen, Buran, f. p. Nestvold 1797. * Beret
Ellevsd. Hesgreien, hans tremenning.
Gl.Elling Toresen, f. p. Nestvold 1824.
G 2. Anne Toresd., f. p. Nestvold 1826.
G 3. Maria Toresd., f. p. Nestvold 1828.
G 4. Birgitte Toresd., f. p. Nestvold 1832.
G 5. Mikal Toresen, f. p. Nestvold 1834.
G 6. Erik Toresen, f. 1837.
F 3. Sevald Eriksen Leinsvald, f. p. Nestvold 1799, f p.
Leinsvald 1839. * 1825 Malena Ellevsd. Hesgreien,
f. p. Kvam 1805, f 1891.
Gl. Andreas Sevaldsen Leinsstuen, f. p. Leinsvald
1829, f 1923. * 1875 Elen Eskildsd., f. 1849.
G 2. Elling Sevaldsen.
F 4. Sirianna Eriksd., f. p. Nestvold 1809. * 1838 Lars
Johannessen Fossum, Aspås nordre, f. c. 1810.
F 5. Beret Eriksd., f. p. Nestvoldvald 1826.
F 6. Anne Eriksd., f. 1930, f 1893.
F 7. Marta Eriksd., f. 1833.
E 5. Johannes Olsen Sissellien. * 1803 Anne Haldosd. Østgård.
F l.Ole Johannessen Stavlund, f. p. Sanden 1804, f p.
Stavlundv. 1865. * 1835 Randi Larsd., f. c. 1815.
G 1. Lovise Olsd., f. c. 1844.
F 2. Inger Johannesd., f. p. Sissellien 1808.
F 3. Marta Johannesd., f. p. Sissellien 1812, f 1893, ugift.
F 4. Sevald Johannessen, f. p. Sissellien 1816
E 6. Mali Olsd., f. p. Sanden 1765.
Baro Eriksen Sanden, f. 1727, blind, opholdt sig på Sanden
hos broren. ----
678 Bind V
---
Marit Eriksd., f. p. Sanden 1731, f p. Leirfald 1773. * 1756
Baro Sevaldsen Stiklestad, Leirfald. Se Leinsætten.
Erik Eriksen, f. p. Sand 1733, f 1736.
Ragnhild Eriksd., f. p. Sanden 1737, f 1744.
Erik Eriksen Kvam, f. p. S. 1739, f 1814 p. Kvam. Kjøpte
K. 1768. * *) 1765 Maria Greisd. Kvam, f. p. Kausmo 1716,
enke efter Jakob Jakobsen Kvam. * 2 ) Beret Olsd.
E 1. Maria Eriksd. * 1702 Ellev Knutsen Kvam, f. p. Hes-
greien 1765, f p. Hesgreivald 1822. Se Okkenhaugætten,
Ysse.
Jon Eriksen Sanden, f. p. Sanden 1740, f 1773, smst. * 1769
Karen Tomasd. Kausmo, f. p. K. 1744. Hun * 2 ) Ellev Arntsen
(Minsås) Holme.
E 1. Mali Jonsd., f. p. Borgen 1770.
E 2. Helena Jonsd., f. p. Mikvold 1772.
Jens Eriksen Borgen, f. p. Sand 1745, + p. Øren 1814. * 1773
Elen Andrea Hansd. Hoff, f. i T.hjem 1749, f p. Øren 1799.
El. Hans Pentz Jenssen Borgen, f. 1774. Opfostret fra
han var 2 år hos Halvor Pedersen By. Fikk Borgen ved
testamente av sin mors faster, Apollona Simonsd. Hoff.
* ') 1796 Karen Olsd. Forbregd, f. 1771, dtr. av Ole
Wilmann på Forbregd. Se Willmann, Forbregd A B 1. C 6.
F l.Ole Hanssen, f. og f p. Borgen 1798.
F 2. Sirianna Hansd., f. p. Borgen 1800, f 1877 smst.
* 1824 Peder Eriksen Trygstad, lærer, stortingsmann,
f. p. Trygstad store 1793, f P- Borgen 1874.
G I.° Johannes Sivertsen Stiklestad ostre, f. p. Bor-
gen 1824, f P- Stiklestad. (Faren var Sivert
Olsen Vist). * 1862 Liva Larsd. Stiklestad,
f. p. S. 1840.
G 2. Erik Pedersen Borgen, f. 1828, f 1920. * 1878
Siri Arntsdtr. Kvelstadvald, f 1914.
G 3. Hans Peter Pedersen Borgen, f. c. 1834.
* 1868 Anna Andersd. Stubskind.
G 4. Peter Andreas Pedersen Borgen, sparebankkas
serer, f. 1837. * Anna Ellingsdtr. Vist, ingen
barn.
G 5. Karen Marie Pedersd., f. 1830, f ugift 1908.
F 3. Karen Malena Hansd., f. p. Borgen 1804. * 1824
Jon Petersen Mikvold, enkemann.
Gl. Elen Katrine Jonsd., f. p. Mikvold 1825.
F 4. Ragnhild Hansd., f. og f p. Borgen 1812.
E 2. Erik Jenssen Øren, f. p. Øren 1778. * 1816 Marta Olsd
Øren, enke. Ingen barn. ----
679 Bind V
---
E 3. Andreas Jenssen, f. c. 1700, f 1853. * 1821 Karen Larsd.
Bjertnesvald, f. p. B. 1797, f 1872.
F 1. Johannes Andreassen Reitanvald, f. p. Bjertnesvald
1823, f 1894. * l ) 1846, + 1864. * ») 1866 Maria
Magdalena Gudbrandsd., f. i T.hjem 1843.
Gl. Anton Johannessen, f. 1865.
G 2. Johannes Johannessen, f. 1871.
G 3. Gotvard Johannessen, f. 1873.
F 2. Erik Andreassen, f. c. 1840. * Anne Olsd.
G 1. Annæus Eriksen, f. c. 1864.
E 4. Beret Maria Jensd., f. p. Øren 1780. * ') 1805 Jon Olsen
Skjærset, f. p. S. 1771, f 1814 smst. * ■) 1817 Bård
Tomassen (Skrove) Skjærset, f. p. Skrove 1792.
F l.Ole Jonsen, f. p. Skjærset 1806.
F 2. Gunhild Jonsd., f. p. Skjærset 1809, f 1889. * 1831
Anders Olsen Kvamsvald, f. p. Eklesvald 1807,
t 1892.
F 2. Baro Anderssen Nestvold, f. 1796. * 1823 Kjersti
Pedersd. Rosvold, f. p. R. 1801, f 1888 p. Prestgård.
F 3. Peder Anderssen, f. 1798, f 1800.
F 4. Tarald Anderssen Nestvold, f. p. Rosvold 1801, f P-
Øren 1882. * l ) 1824 Marit (Marta?) Halvorsd.
Næs, f. p. Næs 1797, f p. Nestvold 1860. * *) 1862
Guruanna Ågesd. Eklo, f. p. Eklo 1823. Dtr. av
Åge Tørrissen Eklo og h. Marit Torkildsd.
G I.° Marta Taraldsd., f. 1824. (Mor: Anne
Ellingsd. Hallem). * 1851.
G 2. Anton Marius Taraldsen, f. 1864.
F 5. Gjertrud Andersd., f. 1805. * 1831 Lorents Pedersen
Lorvold, f. p. Øren 1807, f p. L. 1878.
G 1. Lovise Lorentsd., f. 1849.
E 8. Ragnhild Barosd., f. p. Balhall 1767.
Halvor Pedersen Borgen, f. p. By 1726, f som kårmann
på Borgen 1813. * 1758 Siri Karina Simonsd. Hoff. Ingen
barn.
Beret Pedersd., f. p. Sand 1721. * Ole Sevaldsen Leirfald,
lensmann. Se Leinsætten D 3, E 4, F 2.
Ragnhild Pedersd., f. p. By 1730. * Ole Jonsen Wilmann
p. Forbregd.
D 2
D 3
D 4
G 1. Sefanias Kristian Larsen Baglomælen, f. p. Sør
aker 1815, f 1869. * 1854 Karen Maria Larsd.,
f. 1824. Dtr. av forpakter Lars Anderssen og h.
Marta Ågesd.
Fi 1. Elenanna Sefaniasd., f. c. 1854.
43 ----
680 Bind V
---
G 2. Augustinus Gunnerius Larssen, f. p. Søraker 1810,
tjente i 1847 i Stod.
G 3. Sirianna Larsd., f. p. Bergsvald 1822.
G 4. Lovise Larsd., f. p. Bergsvald 1822. G 3 og 4 tvil-
linger.
F 3. Anne Ellingsd., f. p. Balhald 1794, bodde i 1847 som
enke p. Langås. * 1817 Mons Hågensen Langås i
Skogn, f. c. 1784.
F 4. Ragnhild Ellingsd., f. p. Balhald 1796. * Mikkel Langås,
Skogn.
F 5. Marta Ellingsd., f. p. Balhald 1800, f 1801.
F 6. Magnhild Ellingsd., f. p. Balhald 1800, tvilling med
F 5. * 1829 Ole Sørensen Hallan, f .p. H. 1806,
f 1878 smst.
F 7. Elen Ellingsd., f. p. Balhald 1802, f 1849 p. Baglan.
* 1826 Halvor Anderssen (Gustad)) Baglan, f. 1797.
Han * -) 1850 Kirsten Lorense Johannesd. Lyng, f. 1816.
Se Okkenhaugætten.
F 8. Baroline Ellingsd, f. p. Balhald 1805, f 1893. * 1838
Ole Nilssen Høilo, f. p. H. 1812, f 1877 smst. Se Høilo
ætten.
Magnhild Barosd, f. p. Balhald 1752. * 1775 Anders Olsen
Hallan fra Kløvjen i Skogn. Han kom til H. i 1769 ved
ekteskap med enken Beret Jonsd.
F 1. Ole Anderssen, f. p. Hallan nordre 1775.
F 2. Baro Anderssen, f. p. H. 1778.
F 3. Baro Anderssen, f. p. H. 1780.
F 4. Baro Anderssen Hallanvald, f. p. Hallanvald 1785,
f 1818. * 1817 Gjertrud Ellevsd. Risan, f. p. Risan
1785. Hun * 2 ) 1824 Ole Halvorsen Oren. * 3 ) 1832
Kristen Rolfsen Hallem.
F 5. Beret Andersd., f. p. Hallanvald 1792, f 1790.
F 6. Ando Anderssen, f. p. Hallanvald 1792, f 1814.
Karen Barosd, f. p. Balhall 1754. * 1777 Ole Jonsen
(Rindsem) Rindaunet.
Beret Barosd, f. p. Balhall 1758.
Ragnhild Barosd, f. p. Balhall 1756.
Beret Barosd, f. p. Balhall 1760.
Beret Barosd, f. p. Balhall 1764. * 1793 Anders Tarald
sen (Mikvold) Nesvold, i p. Overholmen 1762. Han eiei
Lorvold, men bodde på Mikvolds grunn.
F 1. Tarald Anderssen, i p. Balhall 1793, f 1801. ----
681 Bind V
---
Peder Olsen (Sanden) By nordre, f 25. november 1746 p. By.
* 1720 Karen Halvorsd. Minsaas. Hun * ■) 1748 Iver Jonsen
Volden, som derved fikk By.
Dl. Baro Pedersen Balhald, f. c. 1720, t 1773, 53 år. * 1752
Anne Ellingsd. Berg, f. p. Berg 1729, f P- Balhald 1814.
Hun * 2 ) 1773 Anders Olsen (Rein) Balhald, enkemann,
f. c. 1720.
E 1. Elling Barosen Balhald, f. p. B. 1762. * 1789 Anne
Lassesd. Sundby, f som kårkone p. Balhald, 83% år.
Fl. Peter Olaus Ellingsen Balhald, f. p. B. 1810,
t 1872, druknet i elven. * *) 1837 Karen Bir-
gitte Tomasd. Stiklestad ovre, f. p. S. 11. septbr.
1813, f 1838, dtr. av Tomas Pedersen S. og h.
Beret Nilsd. * 2 ) 1839 Ingeborg Andersd..
f. 1805 i Levanger landsogn.
G 1/Elenanna Petersd., f. c. 1838.
G 2. Anders Petersen Balhald, f. 1840.
G 3. Elling Petersen, f. c. 1846.
G 4. Lotte Kristine Petersd., f. c. 1843. * Olaus
Andreassen Rostad.
G 5. Karen Birgitte Petersd. * Anders Sektnan.
F 2. Karen Ellingsd. (dbt. Kari), f. p. Balhald 1792.
* 1813 Lars Olsen Søraker, enkemann, f. p. S.
1766, skilt 1823.
G 1. Guruanna Andersd., f. c. 1839.
F 3. Marta Jonsd., f. p. Skjærset 1808, f 1882.
F 4. Anne Jonsd., f. p. Skjærset 1812, f 1891. * 1839
Kristen Jeremiassen Trones, f. p. Husbyvald
1812, f p. Mikkelsvald 1876.
G 1. Kristian Kristiansen, f. 1858.
F 5. L 'Jonetta Bårdsd., f. p. Skjærset 1818. * 1845.
F 6. 2 —7. 2 Jens og Maren, f. og f P- Skjærset 1821.
F 8. Elen Maria Bårdsd., f. p. Skjærset 1824. * 1849
Martinus Jeremiassen Holmevald, f. p. Flesk
husvald 1823, f 1896. Se Hallanætten.
E 5. Siri Katarina Jensd. Øren, f. 1783.
E 6. Malena Jensd., f. 1785. ----
682 Bind V
---
HALLAN
Gårdsnr. 272 og 273.
Navnet: Uttales: ha'lian, dativ: = låm. — af Hallom 1430
(her nevnes Lartahallom, Eldridahallom og Asbjørnahallom).
i Halle 1513. Halle 1520. Halle, Halle kirke 1530. Halde 1559
Hallenn, Halle 1050. Hallen 1610. Hallemb 1626. Hallum 1664.
Hallem 1723.
Hallir, flertall av hunkjønnsordet holl = helding, li. Av de
3 partnavn hos Aslak Bolt er de 2 siste sammensatt med kvinne
navnet EldriSr og mannsnavnet Asbjørn, altså oprinnelig
Eldridar hallir og Asb] ar nar hallir. Det første kan ikke Rygh gi
noen forklaring på.
Skyld en: Der må til forskjellige tider ha vært en noe forskjel
lig inndeling av gårdene; men man kan for oversiktens skyld best
gå ut fra en deling av Nord- og Sor-Hallan.
1. Nord Hallan, skyld i 1650 4 sp. 2 øre. Gården var den
gang delt i to, en på 2 sp. 2 ore, en på 2 sp. Senere var den sam
let, men blev så påny delt i to, nemlig:
Hallan nordre (eller ostre), 2 sp. 1 øre, fra 1836: 5 dal. 4
ort 8 sk.
Hallan mellem, 2 sp. 1 øre, fra 1836: 5 dal. 3 ort 6 sk.
Hallan nordre var allerede i 1829 blitt delt i Hallan nordre
(eller østre) og Hallan nedre, som først i 1866 blev særskilt
skyldsatt:
Hallan østre for 3 dal 4 ort 16 sk.
Hallan nedre for 1 dal. 4 ort 19 sk.
I 1907 var skylden for hele Hallan nordre mk. 23,21, fordelt
på 6 bruk, hvorav:
Bruksnr. 1: Hallan østre, mk. 7,19
—»— 2: Hallan nedre, » 3,84
—» — 4: Hallan mellem, » 9,54
2. Sør Hallan, i 1650 3 sp., i 1718 avfelt til 2 sp. og delt i
to, hver på 1 sp., senere atter samlet til én.
I 1836 kaltes gården Hallan søndre og blev skyldsatt for 7
dal. 4 ort 5 sk.
I 1907 var skylden mk. 12,89, fordelt på 2 bruk, hvorav:
Bruksnr. 1: Hallan søndre, mk. 11,05
—»— 2: Hallan vestre, » 1,84 ----
683 Bind V
---
NORD HALLAN
Gårdsnr. 272.
Eiere: Allerede for Aslak Bolts tid har der vært tre Hallan
gårder, idet det av hans jordebok fremgår, at erkestolen for hans
tid eiet:
«af Lartahallom» 2 oresbol, bygslet for X- ore
«af Eldridahallom» V 2 markebol, og
«af Asbjornahallom» 10 heldaland.
De to siste parter var på Aslak Bolts tid bortbygslet under et
for 1 sp. V 2 markebol var 1 sp. 1 ore; hvormeget 1 heldaland var,
vet vi ikke; men så ganske lite kan det vel ikke ha vært. Når alt
dette blev sått i 1 spands leie, så viser det den samme store ned
gang i verdi, som der er gjort opmerksom på ved flere gårder,
og som rimeligvis skyldes svartedauen.
Det synes rimelig, at de to parter, Eldrid-Hallan og Asbjorn-
Hallan, svarer til det senere Nord Hallan (nu gårdsnr. 272),
som rimeligvis er den eldste av gårdene og den, som forst er
blitt delt.
Efter Gautes jordebok har ikke erkestolen eiet noe i Hallan;
den må altså ha skilt sig ved sin eiendom i gården i lopet av
1400-årene, og herav kan vi nok slutte, at den ikke har vært
bygselrådig over gården; ti de eiendommer, den hadde bygsel
retten til, skilte den sig neppe ved.
Under Erik Walkendorf (1510 —1522) erhvervet så erkestolen
1 ore ved bytte med Olaf Svendsen, som hadde arvet dette efter
sin mor. Oluf fikk en av erkestolens gårder i bygsel isteden.
Dette var også en av de måter, hvorpå erkestolen erhvervet går
der til eiendom. Om dette bytte inneholder Olavs jordebok fol
gende:
«Thesse effterscreffnæ gorde ere kommen vnder kirchen vti
biscop Ericks tid Item j øræ leyæ i Asbionhallom som
ligger i Werdallenn oc nw Endret Sweenssøn paa boor, aff Oluff
Swenssøn fore en gord jeg vnttæ ham som arffuedæ effter sin
moder.»
Erkebiskop Olav har yderligere erhvervet 2 sp. i gården. I
hans jordebok opføres 2 Hallan-gårder, «Halle» og «Nedre
Halle». Av den første eiet da erkestolen 2 sp. 1 øre, hvilket er
nøiaktig halvparten av Nord Hallans eldste kjente skyld. Vi kan
efter dette gå ut fra, at Asbjorn-Hallan har utgjort den ene halv
part av det senere Nord Hallan og Eldrid-Hallan den annen.
Kanskje har Balhald (Bollehalle — Bolle-Hallan) vært en tredje
part av en oprinnelig større eiendom, omfattende både denne og
alle Hallan-gårdene. ----
684 Bind V
---
Ved reformasjonen gikk erkebispegodset over i kronens eie.
Ifolge Steinviksholms lensregnskap for 1549 eiet kronen tilsam
men 4 sp. i to gårder «Halle», 2 sp. i hver. Samtlige disse 4 sp.
var visstnok i Nord Hallan, som altså dengang må ha vært delt
i to, og begge parter står under «Stichtenns» gods og skulde altså
være gammelt erkebispegods. Efter Olavs jordebok var imidler
tid, som ovenfor nevnt, kun den ene part erkebispegods, og den
annen part har rimeligvis tilhørt Reins kloster. Men så er der
skjedd et bytte, hvorved Reinsklosters eiendom i den annen part
av Nord Hallan er lagt til erkebispegodset mot de 2 sp. erkebispe
gods i Sor Hallan, som siden sees å være innlemmet i Reinsklo
sters gods. (Se Sør Hallan).
Således blev altså kronen eier av 4 sp. i Nord Hallan. 2 øre
tilhørte i 1650 St. Jørgens hus, som blev oprettet i 1610 og efter
hvert innkjøpte endel jordegods, hovedsagelig tidligere bonde
gods. I 1620 —30-årene sees Iver Hallan å ha skattet for 1 sp.
odelsgods, som tilhørte Ambrosius på Bolling i Sparbu. Det er
ganske sikkert dette spand, hvorom det i lenrsregnskapet for 1635
—36 heter:
«Annammet af (fogden) Jens Friis for 1 ringe spand odels
gods uden bøxel og herlighed i Holdum, som blev en enke i Sparbo
gield frådømt formedelst 3 aars resterende odelsskat og siden at
landsherren paa Kgl. Majstæts naadigste behag og efter Norges
lov hende igjen er bevilget til løsning for sit høieste værd —
30 r dl.»
Enken (formodentlig efter ovennevnte Ambrosius Bolling)
har altså innløst dette spand; men det er formodentlig ikke lenge
efter blitt solgt, 2 ore til St. Jørgens hus og lagt under Nord
Hallan, 1 øre til Hallan kirke, som i 1650 sees å eie så meget i
Sør Hallan. Oprinnelig må det hele spand ha ligget under Sør
Hallan; til ovennevnte Iver Hallan var opsitter på denne gard.
I 1650 var altså eiendomsretten til Nord Hallan således for
delt:
Kronen 4 sp. og bygselretten
St. Jørgens hus 2 øre
Tilsammen 4 sp. 2 øre.
Ved auksjon den 4. desember 1765 over krongods blev
gården solgt for 400 rdl. til løitnant Nils Mejer og vaktmester
Hønnemann, som fikk skjøte 22. september 1767, tgl. 20. februar
1768. Disse delte den mellem sig således, at Mejer fikk Hallan
mellem og Hønnemann Hallan nordre (ell. østre). ----
685 Bind V
---
Mejr makeskiftet i 1768 Hallan mellem til Værdalens prestc
bord mot Kråg. Makeskifteskjøtet er utstedt og tinglest 20.
februar 1768.
Honnemann solgte Hallan nordre (eller ostre) ved skjote av
4. april 1767, tgl. 15. august s. a. for 225 rdl. til løitnant Elling
Lyng, som bygslet gården bort. Ifl. skjote av 1. mai, tgl. 15.
august 1769 kjopte Lyng de 2 øre landskyld uten bygsel, som
tilhørte St. Jørgens hus, for 20 rdl. Efter Ellings og hans enkes
død solgte arvingene ved skjote av 17. mars 1829, tgl. s. d., går
den til opsitterne Tomas og Anders Sørensønner for 800 spdl.
Siden har den vært brukernes eiendom.
Prestebordets gard, Hallan mellem, blev i 1889 solgt til
Kristian Mikalsen Valstad.
Brukere: Efter erkebiskop Olavs jordebok bodde Eindrid Sven
sen på Asbjørn-Hallan på Erik Walkendorfs tid. Han var mu
ligens bror av den Oluf Svensen, som byttet 1 øre i gården til
erkestolen. Isåfall har han vel vært medeier i den.
I manntallet av 1520 over tiendepenningskatten opføres 3
skattebønder på Hallan; de btalte følgende skattebelop:
Oluff pa Halle A mark.
Syordh jbidem (sammesteds) nichil habet (d. e. har intet).
Lauriss ibidetn 1 lod sølv og 1 lod solv for jordegods.
Det er sannsynlig, at de to første har vært på Nord Hallan.
I 1549 har Bodt (Bård) betalt 1 slaktnaut i landskyld for 2
spand i Halle og Oluff det samme for en likestor part. Begge er
opført under «Stiichthenns» gods, brukte altså tidligere erkebispe
gods. Oluff på Hallum står samme år for 1 pund smør og 4 pund
mel i leding.
I 1559 har vi Peder på Halde, Bårdt ibid. og Peder ibid. De
to første har formodentlig hatt denne gard.
I begynnelsen av 1600-årene het gårdens to opsittere Morten
og Jon. Morten brukte 2 sp. 2 øre og Jon resten. I 1629 opgav
Morten sin part for sønnen, idet det heter, at «Laurits Mortensen
for 2 sp. 2 øre, han leiet i Halle, som hans fader og moder for
ham velvillig oplod», betalte 39 rdl. i bygsel.
Jon på den annen part er — antagelig i begynnelsen av 1640-
årene — blitt avløst av Jens.
Besetningen i 1657 var:
På Laurits' part: 2 hester, 11 klavebundne, 1 bukk, 3 geiter
8 sauer og 2 svin.
På Jens' part: 2 hester, 7 klavebundne, 2 geiter og 4 sauer.
Det har vist vært smått for opsitterne på begge parter: Lau
rits var en av de fullgårdsmenn, som i 1645 slapp med å betale ----
686 Bind V
---
halvparten av 12-dalers skatten. Og regnskapet for 1657 —58
inneholder folgende karakteristiske notis:
«Jens N. Hallomb afsagt sig hans paboende gaard forne
Hallomb, som er 2 sp. 2 ore, Laurits Mortensen formedelst nod
og fattigdom skyld maatte frastaa, hvilken gaard er og ganske
ringe og hel dyrleiet, forskr. Jens dog forhaaber noget bedre end
sin at bruge være skulle og heller lade sin være odeliggende, som
og foie skal blive boxlet — givet efter dets ringe tilfelde i første
bøxel 22 rdl.»
Laurits Mortensen har altså i 1657 eller 58 mattet gå fra sin
part «formedelst nod og fattigdom skyld», og skjønt gården var
«ganske ringe og hel dyrleiet», har dog Jens på den annen part
ment, at den skulde være noe bedre å bruke enn den, han hadde,
og at han heller vilde la sin egen ligge ode, hvorfor han opgav
den og bygslet den part, som Laurits hadde brukt. Da nu ingen
har villet bygsle hans tidligere part (som jo også fogden mener
«føie skal blive bøxlet») er han vedblitt å bruke også denne og da
naturligvis for en liten avgift. Således er altså hele Nord Hallan
blitt samlet under én bruker.
Jens var i 1665 55 år gammel og må være død det år; ti i
1666 bruker enken hele gården.
I 1669 har den en ny opsitter, Trude Bentsen. Ved matrikule
ringen dette år blev skylden foreslått nedsatt til 3 sp. Tienden
sattes til 2% td. bygg og 4Vl> td. havre, ledingen 1 % rdl. og små
tienden 3 ort. Der var humlehave.
Trude har neppe vært der lenge, og gården har neppe vært
å få i fast bygsel nu en lang årrekke fremover. I 1680 optokes
tingsvidne om dem, som var så forarmede, at de ikke hadde kun
net utrede prinsessestyr; blandt disse var Anders og 01 uf på
denne gard, som altså nu atter hadde 2 opsittere.
Og i 1689 oplyses ved tingsvidne, at gården på grunn av
dens «megen ringhed og dyrleie samt opsidderens fattigdom» er
slettet av krigsjordeboken, og at den ikke hadde kunnet svare de
kongelge kontribusjoner, hvorfor fogden dette år hadde måttei
la den bruke for 12 rdl. avgift, mens 25 rdl. 1 ort 11 sk. var uer
holdelig, derav for 2 kvernsteder 12 sk.
I 1690-årene het brukeren Åge. Om denne oplyser tingsvidne
i 1697, at der hos ham som dessverre hos flere er «merkelig
armod», og at ingen hadde villet ta gården for høiere avgift,
hvorfor den var overlatt ham til bruk for 8 rdl. dette likesom for
rige år, for hvilket han ennu aldeles intet hadde betalt «ei heller
mere hos hannem at erholde». De skatter og avgifter, som var
uerholdelige, beløp sig for dette år til 30 rdl. 2 ort 19 sk. Gården ----
687 Bind V
---
har altså vært brukt med erleggelse av omtrent femteparten av
de ordinære utredsler. Åge sees å ha hatt den ennu i 1703.
Jon Jonsen het den folgende opsitter. Han var der iallfall så
tidlig som i 1706. Under krigen i 1718 led han et betydelig tap,
spesifisert således:
Skigard og endel bord
Tilsammen 141 rdl. 72 sk.
Av svenskene fikk har i erstatning 7 rdl. 8 sk., som de mer
kelig nok ikke tok gjen, da de forlot bygden. De har vel ikke hatt
tid til å komme op om Hallan.
Ved matrikuleringen i 1723 opgis gården å ha 2 husmenn,
den ene sådde 1, den annen % vog, den hadde skog til gjerde
og brenneved, seter 2 mil fra gården, et kvernsted, som lå ode, et
annet, som bruktes under Leirfald og sattes til en årlig skatt av
12 sk. Gården betegnes som «meget tungvunden og frost under
given». Utseden var 2% td. blandkorn og 10 tdr. havre, avlingen
40 sommerlass hoi og 3 lass ekerhoi og besetningen 2% hest, 8 kyr,
5 ungnaut, 8 sauer og 6 geiter. Skylden blev foreslått nedsatt til
det halve, hvilken betydelige avfeldning begrunnes således:
«Denne gaard, som uden tvifl udj dend gamle Matricul for
sin hafte Skouger bleven lagt udj saa høy een leie, er imedens de
gamle Ryttere her i landet fordum hafde gaarden udj brug, saa ilde
af dennem bleven medhandlet og forhugget, at ingen siden dend
beste herlighed hvoraf opsidderen skulle leve nemlig skoven, var
bleven saa merckelig forringet, har kundet paataget sig dend for
de fulde Rettigheders svarelse, mens siden været brugt for wisse
aarlig betingnede afgiffter — hvorfore om denne i saa lang tid
saa godt som øde liggende gaard, eengang skulle ventes at komme
i stand igjen behøffte dend tilfulde dend derpaa udj denne nye
Matricul giorte affelding.»
Da kronens gårder blev opbudt på tinget i 1724, var der
ingen, som vilde ta Nord Hallan på bygsel. Jon har visstnok
hele tiden brukt gården for avgift.
----
688 Bind V
---
Han døde i 1733. Ved skiftet efter ham registrertes en beset
ning på 3 hester, 6 kyr, 4 ungnaut, 6 sauer og 13 geiter og av
lingen beregnedes efter tiendeangivelsen til 27 tdr. havre og 14 X
td. bygg. Der var en bekkekvern til 2 rdl., sjettedelen i en saltkjel,
7 rdl., samt diverse sjoredskaper og sildgarn. Boets aktiva var
101 rdl. 1 ort 10 sk. og beholdningen 80 rdl. 1 ort 18 sk.
Efter Jon Jonsens død har visstnok enken, Agnes Olsdatter
Rlnnan, sittet med gården noen år. I 1738 blev Peder Jonsen
Mønnes gift med hennes og Jons datter Marit, og han har vel
da tatt gården i bruk sammen med svogeren Ole Jonsen, Jon
Jonsens sonn. De har også brukt den for avgift år efter år. På
tinget i 1747 blev den akkorderet dem for livstid mot 18 rdl. årlig
samt småtolde og soldaterutredning. Gårdens hus var da noen
lunde istandsatt og opbygget, året forut var der således opfort et
nytt stuehus. De fikk bygselbrev på hver sin halvpart av gården
2. september 1747, tgl. 5. juni 1748. Oles eldste bror, Jon
Jonsen, hadde i 1730 bygslet Nestvold.
Både Ole og Peder Hallan dode i 1756; der avholdtes skifte
efter dem samme dag. Peder har brukt Hallan mcllem, Ole
Halan nordre (nu ostre og nedre).
HALLAN MELLEM
Gårdsnr. 272, bruksnr. 4.
På skifte i 1751 efter Peder Jonsens hustru Marit er registrert
en besetning på 1 hest (33 år, verdi 4 rdl.), 4 kyr, 4 ungnaut, 5
sauer, 6 geiter og 1 svin. Aktiva var 35 rdl. 2 ort 2 sk. og be
holdningen 21 rdl. 1 ort 4 sk. Peder giftet sig året efter med
Beret Jonsdatter Fikse, som da var på Valstad.
Ved skiftet i 1756 efter Peder Jonsen var besetningen 1 hest, 5
kyr, 2 ungnaut, 6 geiter, 11 sauer og 1 svin. Enken hadde som arv
efter sin mor 2% mkl. i Fikse. Boets aktiva blev 70 rdl. 2 ort
18 sk. og beholdningen 48 rdl. 1 ort 18 sk.
Beret giftet sig allerede samme år med Iver Sevaldsen Skrove,
som under 9. april 1757 fikk bygselbrev på livstid for en årlig
avgift av 9 rdl. Efter at gården i 1768 var makeskiftet til preste
bordet, gjorde prost Krog påstand på full landskyld, hvilket for
anlediget klage fra Iver til stiftamtmannen. Det synes meget
befoiet, når denne i anledning herav skriver til fogden, at man
efter hans erklæringer for makeskiftet skulde ha ventet, at gården
hadde vært så god, at prestebordet intet skulde tapt på byttet.
«Isteden befindes den at være saa slet, at den ei kunde blive bort
fæstet for fuld skat og landskyld.» Prosten hadde ventet full
----
689 Bind V
---
landskyld og at opsitteren dessuten seiv skulde betale skattene
som andre leilendinger.
Dette er et tilfelle blandt flere, som tyder på, at der har vært
drevet litt svindel med disse makeskiftene.
På skiftet efter Iver Sevaldsen, som dode i 1768, er registrert
2 hester (hvorav en «fordærvet», verdi l a /2 rdl.), 2 kyr, 5 ung-
Hallan mellem, sett fra syd 1929.
Fot. 0. Snekkermo.
naut, 5 geiter, 7 sauer og 2 svin. Aktiva blev 54 rdl. 2 ort 4 sk.
og beholdningen 34 rdl. 1 ort 16 sk.
Beret giftet sig i 1769 for tredje gang, nu med Anders Olsen
Kløvjen fra Skogn, som fikk bygselseddel på gården av prost Krog
13. august 1770, tgl. 15. august 1771.
Ved skifte i 1773 efter Beret er registrert 3 hester, 2 kyr, 5
ungnaut, 8 geiter, 8 sauer og 2 svin. Aktiva var nu hele 120 rdl.
3 ort 4 sk.; men gjelden var stor, så beholdningen blev bare 17
rdl. 2 ort 14 sk.
Anders Olsen sått visst nokså trangt i det; det ser ut til, at
han har hatt vanskelig for å utrede landskylden. I 1782 opgav
han bygselen til sin nabo, Tomas Sørensen, som i 1767 hadde
bygslet Hallan nordre og nu fikk bygselbrev på Hallan mellem
av sogneprest Jakob Krog 6. mai 1782, tgl. 20. februar 1783
Anders forbeholdt sig til fritt bruk Blybakgjerdet eller -enget
samt havnegang for 1 ku og 6 småfe etc.
Efterat Tomas var død i 1785, sått enken, Marit Pedersdatter,
med gården noen år, hvorefter hun opgav den til fordel for søn
----
690 Bind V
---
nen, Peder Tomassen, som fikk bygselbrev av Jakob Krog 1 sep
tember 1788, tgl. 23. februar 1789.
På skiftet efter Peder Tomasssens første hustru, Gunhild
Andersdatter Hoiloen, som dode i 1794, registrertes en besetning
på 2 hester, 4 kyr, 9 ungnaut, 6 geiter, 21 sauer og 2 svin. Der
oplystes å være sådd l I A td. bygg og 7 tdr. havre. Aktiva var
164 rdl. 1 ort 4 sk., men beholdningen bare 22 rdl 3 ort 10 sk.
Det var altså nokså smått med Peder og blev ikke bedre: Ved
skifte i 1808 efter han annen hustru, Beret Nilsdatter Kalset, var
boet insolvent, idet aktiva var 165 rdl. 1 ort 14 sk., passiva 303
rdl. 3 ort 18 sk.
Peder og hans tredje hustru, Brynhild Haldosdatter Solberg,
dode som kårfolk på Hallan, Peder i 1830, Brynhild i 1831
Gården hadde han i 1823 opgitt til fordel for sonnen Nils mot
et kår på 6 Vi td. havre, 2% td. bygg, 2 mål åker og for til 2 kyr
og 6 småfe. Nils fikk bygselbrev av sogneprest Brandt 20. mars
1823.
Han dode allerede i 1826, og hans bo var insolvent, idet
aktiva ved auksjon utbragtes til 159 rdl. 4 ort 16 sk. Gjelden var
så stor, at underskuddet blev 210 rdl. 3 sk. Den registrerte beset
ning var 2 hester, 2 unghester, 1 ku, 3 ungnaut, 15 sauer, 4 geiter
og 1 svin.
Enken, Sara Jensdatter Rosvold, blev gift med Gundbjørn
Pedersen Skrove, som fikk bygselbrev av prost Brandt 8 mai,
tgl. 1. oktober 1829.
Ved en åbotsforretning den 24. september 1827 oplyses, at
hovedbygningen var enetasjes med lofter og tekket med bark og
torv. I Iste etasje var 2 stuer, 2 kamre og 1 kjokken med forstue
gang, hvorfra forte trapp op til loftet, som var delt i 5 avdelinger.
Husene var aldeles forfalne, så det blev en åbotstakst på 231 spdl.
1 ort 4 sk., og Gundbjorn måtte forplikte sig til å sette dem istand.
Dette sammen med kåret til Peder blev for stridt å klare, hvorfor
han allerede i 1831 opgav gården, som Brandt så ved bygselbrev
av 8. februar, tgl. 15. april, bygslet til Sakarias Jonsen Salberg
av Inderøen. Denne fikk nu å utrede kår til Gundbjorn, nemlig
bruken av jordstykket Kirkeakeren, 13 mål, gresning for 2 kyr og
10 småfe og fritt hus 1 år, hvorefter han skulde bygge sig hus
seiv. Hertil kom så forpliktelse til å sette husene i åbotsfri stand
i løpet av 4 —6 år. Dette har nok ikke Sakarias greiet, hvorfor
også han opgav gården efter 3 års forløp.
Den blev nu ved bygselbrev av 1. august 1834, tgl. 9. april
1835, bygslet til Ole Sørensen Buran, en brorsonn av Peder
Tomassen Hallan mellem. Han forpliktet sig til å oprette kår
kontrakt med Sakarias samt å svare det tidligere kår til Gund
----
691 Bind V
---
bjørn. Der blev gitt ham 4 års frist til å istandsette husene efter
åbotsforretningen av 1827.
Nu inntrådte der stabile forhold: Ole hadde gården til sin
død i 1878.
Gårdens besetning var i 1865 2 hester, 4 storfe, 16 sauer og
1 svin og utseden Va td. hvete, IV\ td. bygg, 6 tdr. havre og 7 tdr.
poteter. Den hadde 3 husmannsplassen
1. Kirkeakeren.
2. Bakken (Olderbakken).
3. Indlegget.
Disse hadde tilsamme nen besetning på 5 kyr, 15 sauer, 8
geiter og 1 svin og en utsed av X> td. bygg, VA td. havre og 5Ms
td. poteter.
I 1875 var besetningen 3 hester over 3 år, 5 kyr, 1 ungnaut,
15 sauer og lam og 2 svin og griser og utseden 2 tdr. bygg, 5
tdr. havre, V$ td. erter og 8 tdr. poteter. På 2 husmannsplasser
var kreaturholdet 1 hest, 3 kyr, 13 sauer, 2 geiter og 1 svin, og
utseden 7 /io tdr. bygg, 3 tdr. havre og 7 tdr. poteter.
Ved forretning av 18. september, tgl. 2. oktober 1880, blev der
holdt utskiftning mellem denne gard og Hallan ostre av et går
dene i fellesskap tilhørende skogstykke.
Ved kongelig skjote av 14. desember 1880, tgl. 6. oktober
1881, blev gården solgt til Kristian Mikalsen Valstad for kr. 4420
og en årlig jordavgift til Værdalens sogneprest av 7,022 hl. sede
bygg foruten en sau in natura.
Fr as kilt part:
Sørheim, gårdsnr. 272, bruksnr. 5. Ved skyldsetning av 26. april,
tgl. 4 juni 1890, blev denne eiendom fraskilt Hallan mellem, skyld
satt for 3 ort 3 sk. (ny skyld mk. 1,19), og av Kristian Mikalsen
Valstad solgt til Ole Eliassen Hallan for kr. 1000. (Skjøte 11. sep
tember, tgl. 28. oktober 1890). Eies nu av Anton Olsen Sørheim.
HALLAN NORDRE ELLER ØSTRE
På skiftet i 1756 efter Ole Jonsen registrertes en besetning på
1 hest, 2 kyr, 5 ungnaut, 5 geiter, 2 sauer og 1 svin. Boet eiet
halvparten i en under gården liggende fosskvern. Blandt løsøret
var også sildgarn Men boets samlede aktiva utgjorde bare 44
rdl. 18 sk. og beholdningen 7 rdl. 3 ort 22 sk.
I de følgende år har muligens Oles enke, Gunhild Eriksdatter,
brukt gården. Om vaktmester Hønnemann efter at ha kjøpt den
i 1765 har brukt den, er tvilsomt. I 1767 solgte han den, som ----
692 Bind V
---
før nevnt, til Elling Lyng, som ved bygselbrev av 4. juli, tgl. 15.
august s. a., bygslet den til Tomas Sørensen, hvis efterkommere
nu i mange ledd kom til å bli brukere på Hallan-gårdene.
Som før nevnt, bygslet Tomas i 1782 også Hallan mellem og
hadde således en tid hele det gamle Nord Hallan. Ved hans død
i 1785 opgav enken, Marit Pedersdatter, i 1788 Hallan mellem
Hallan nordre, sett fra syd 1929. Fot. 0. Snekkermo.
til sønnen, Peder Tomassen, men vedblev fremdeles å bruk Hallan
nordre, til hun i 1796 opgav også denne til fordel for sin annen
sønn, Sør en Tomassen, som fikk bygselbrev 22. juli 1796, tgl. 15
august 1797. Marit fikk et kår på VA td. bygg, 5V 2 td. havre
samt for til 1 ku og 4 småfe.
I 1718 avholdtes takst på gården i boet efter majorinne Kata
rina Rebekka Lyng. Det oplystes da, at den kunde fø 2 hester,
B—98 —9 klavebundne og 30 småfe; men for å fø så mange var bru
keren nødt til å slå i fjellet. Utseden var IY2 td. bygg og B—98 —9
tdr. havre. Husene var gode; men skog fantes ikke annet enn til
gjerdefang.
Efter Søren Tomassens død i 1824 sått enken, Ingeborg
Andersdatter Balhall med gården, inntil majorinne Lyngs arvin
ger ved skjøte, utstedt og tgl. 17. mars 1829 solgte den til hennes
sønner, Tomas Sørensen og skolelærer Anders Sørensen, for 800
spd. Tomas kjøpte de to tredjedeler, som blev kalt Hallan nordre
(nu østre), og den tredjedel, Anders kjøpte, var Hallan nedre.
Moren fikk et kår, bestående av for til 2 kyr og 6 småfe, 21 vog
havre, 12 vog bygg, 1 vog hvete og 1 vog rug «de år disse sorter
----
693 Bind V
---
avles på gården», og 9 tdr. poteter samt 7 % favn ved. Kåret blev
verdsatt i penger til 16 spdl. årlig.
Først ved forretning av 13. juli, avhjemlet 21. august 1866,
blev gårdene delt i skyldsetningen. Hallan ostre fikk da en skyld
av 3 dal. 4 ort 13 sk. og Hallan nedre 1 dal. 4 ort IQ sk.
Tomas Sørensens gard (Hallan østre) hadde i 1865 en beset
ning på 3 hester, 6 storfe, 18 sauer, 10 geiter og 2 svin, og ut
seden var K> td. hvete, Wz td. bygg, 6 tdr. havre, Ys td. erter og
10 tdr. poteter. Den hadde 1 husmannsplass Marken, med et
husdyrhold på 1 ku, 3 sauer og 1 svin og en utsed av X 4 td. bygg,
Vz td. havre og 3 tdr. poteter.
Ved skjøte av 21. august 1866, tgl. s. d., overdrog Tomas
gården til sønnen Søren Tomassen for 800 spdl. og kår til sig
og hustru Anne Pedersdatter.
I 1875 var besetningen 2 hester over 3 år, 4 kyr, 4 ungnaut
og kalver, 17 sauer og lam, 12 geiter og kidd og 1 svin, og ut
seden 7« td. rug, 134 td. bygg, 6 tdr. havre, Ys td. erter og 7 tdr.
poteter og på husmannsplassen Hallmarken 1 ku, 1 ungnaut, 4
sauer, j å tdr. bygg, % td. havre og 2V2 td. poteter.
I 1880 blev avholdt utskiftning mellem Hallan østre og mellem
av et begge gårder tilhørende skogstykke; den er tinglest 2.
oktober. „ .
Ved skjøte av 14. juni, tgl. 16. juli 1890, solgte Søren gården
for kr. 7200 til Tomas Hanssen Gustad.
HALLAN NEDRE
Gårdsnr. 272, bruksnr. 2 med Blybakken.
Gårdsnr. 272, bruksnr. 3.
Den tredjepart av Hallan nordre, som Anders Sørensen
kjøpte i 1829 blev kalt Hallan nedre. Den hadde i 1865 en be
setning på 2 hester, 3 storfe, 12 sauer og 1 svin og en utsed av
1 td. bygg, 4 tdr. havre og 5 tdr. poteter. Ingen husmannsplass.
Anders' kjøpte i 1835 Blybakken, fraskilt Rindsem, og drev
denne eiendom som underbruk under Hallan Den var ved for
retning av 11. september 1834 skyldsatt for 6 mkl eller 2 ort 16
sk. efter den nye matrikul. Ifl. skjøte tgl. 17. august 1833 kjøpte
han også halvdelen av Hallan sag av proprietær Jelstrup og Otte
Røstad for 50 spdl.
Efter Anders overtok hans eldste sønn, Andreas, gården til
likemed Blybakken ifl. skjøte av 29. mars, tgl. 2. april 1879, for
kr. 2800 og kår.
----
694 Bind V
---
I 1875 var besetningen 1 hest over 3 år, 4 kyr, 10 sauer og
lam og 1 svin og utseden \V>± td. bygg, 5 tdr. havre og 7 tdr.
poteter.
Andreas solgte i 1908 gården til Johannes Sørensen Bye fra
Frol. Denne solgte den i 1911 til Ole Bruland fra Sunnfjord
Bruland solgte den i 1918 til Aksel Valstad, som i 1926 solgte
den til Bernt Reinsberg som nu er eier.
Hallan nedre, sett fra syd 1929. Fot. 0. Snekkermo.
SØR HALLAN
Gårdsnr. 273.
Eiere: Det er muligens denne gard, som hos Aslak Bolt kaltes
Larta-Hallan, og som erkestolen fra gammelt eiet 2 oresbol i, på
Aslaks tid bygslet for K> øre, og i 1400-årene sannsynligvis av
hendet.
Senere har dog erkestolen atter erhvervet sig eiendom i går
den, og det en nokså betydelig, idet det utvilsomt er denne gard,
som i Olavs jordebok kaltes «Nedre Halle», hvori erkestolen eiet
2 spand. Imidlertid har enten Holms eller Reins kloster erhvervet
disse 2 sp., rimeligvis mot like meget i Nord Hallan (se denne
gard); ti i 1675, da Reinsklosters gods blev solgt til Johan Mar
celis, fulgte bl. a. med 2 sp. 2 øre i en av Hallan-gårdene, den
gang bebodd av Nils Iversen og Jon Tørrissen, altså Sør Hallan.
(Se brukere).
Det er vist den samme part, som i begynnelsen av 1600-årene
føres i regnskapene som 2 sp. i Nord Hallan under Holms gods;
----
695 Bind V
---
men da den ikke finnes i lensregnskapet av 154 Q, kan den ikke ha
tilhørt dette gods for reformasjonen. Forholdet er antagelig fol
gende:
Erkestolen eiet i slutten av den katolske tid 2 sp. og Reins
kloster 2 ore i Sor Halan, og Reinskloster eiet 2 sp. i Nord Hal
lan. Da kronen ved reformasjonen beslagla alt dette, blev det om
lagt, så at Reinskloster fikk de 2 sp. i Sor Hallan og de 2 sp. i
Nord Hallan blev lagt til det gamle erkebispegods i denne gard.
Derfor opfores 2 parter, hver på 2 sp., i 1549 under «Stiicthenns»
gods, og 2 sp. 2 ore i Sor Hallan kom under Reinsklosters gods.
I 1600-årene har vel så de 2 sp. en tid vært lagt til Holms gods,
derfor fores de tilbyttede 2 sp. i Nord Hallan under Holms gods.
Forovrig har der visstnok vært foretatt flere transaksjoner
med Sor Hallan. I 1650 er således eiendomsforholdet.
Hr. Jørgen Schjelderup 1 sp. 2 ore — mkl. og bygselretten.
Jens Friises odel 1 » — » — »
»
Hallan kirke 1 » — »
Tilsammen 3 spand
Tross dette fremgår det dog av kronens salg til Marcelis, at
gården må ha tilhørt Reinsklosters gods, og dette vedvarte, inntil
Henrik Hornemann, som dengang eiet godset, ved skjote av 2.
april 1765 solgte den for 270 rdl. til Sivert Olsen Hof stad.
Siden har den alltid vært brukernes eiendom.
Brukere: Lauriss har i 1520 formodentlig brukt denne gard,
(se Nord-Hallan), likeså Asgiiartth paa Hallum, som i 1549 står
for 1 pund smør og 1 vog mel i leding, opfort like efter Rindsem.
I 1559 het opsitteren Peder.
I begynnelsen av 1600-årene var Mikkel opsitter, efter ham
Anders omkring 1615 og fra begynnelsen av 1620-årene Iver.
Han må være død i begynnelse nav 1640-årene; ti i 1645 brukes
gården av enken og Jon Tørrissen. I 1650 er Jon Iversen kom
met istedenfor enken. Han var formodentlig sonn av forrige
opsitter.
Nu drev Jon Iversen og Jon Tørrissen hver sin halvpart.
Besetningen i 1657 var:
På Jon Iversens part: 1 hest, 7 kyr, 2 bukker, sauer og 2 svin.
På Jon Tørrissens part: 1 hest, 7 kyr, 4 sauer og 1 svin.
Jon Iversen kom i skade for «leiermaal med hans tienestetos,
Siri Persdtr., i hans egteskab». Dette var en dyr historie, idet han
i 1652 blev dømt til å ha sin boeslodd forbrutt. Den var forresten
ikke stor, 18 rdl. sk. efter registrering.
44
----
696 Bind V
---
I begynelsen av 1660-årene er Jon Iversen avløst av Nils
Iversen, muligens broren. Jon Tørrissen var i 1665 52 år, Nils
Iversen 30.
Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til
halvparten. Tienden sattes til IH td. bygg og 2K> td. havre,
ledingen 3 ort og småtienden W-i ort 4 sk. Der var humlehave.
Nils og Jon opføres i manntallene ennu i 1680-årene. I 1693
er gården av Reinsklosters forpakter, Rasmus Krag, bygslet til
Signar (Siurd) Andersen, som fikk bygselbrev 11. oktober 1693,
tgl. 25. juni 1694. I 1699 betegnes begge gårdparter som «øde»,
d. v. s. übygslet. Brukere har der nok vært; ti både i 1705 og 06
sees Siguar og Anders Hallan å være stevnet av Krag for land
skyld, Anders også for resterende småtoll.
Lars het opsitteren på den ene part i 1718. På den annen op
føres ingen; det er da vel rimelig, at han også har brukt denne.
Det tap, han led under krigen i 1718 opgir han således:
Skade på husene og ski
Tilsammen 102 rdl. 60 sk.
Svenskene hadde betalt 7 rdl. i erstatning.
11718 blev gården avfeldt til 2 sp., hvorav 1 sp. 2 øre tilhørte
Reinsklosters gods, 1 øre Hallan kirke. Ved matrikuleringen i
1723 opgis der å være skog til brenne og gjerdefang, seter \%
mil fra gården, et kvernsted, (som da lå øde), leilighet til litt
fiskeri, den betegnes som «letvunden, ligger i sør- og bagli, korn
vis». Uteden var 2 tdr. bygg, 6 tdr. havre og l A vog grå erter,
avlingen 24 lass voldhøi og 3 lass ekerhøi og besetningen IV2
hest, 6 kyr, 3 ungnaut, 5 sauer og 6 geiter.
Lars har vel "brukt gården til 1723. Da fikk Einer Larssen
bygselbrev på den av herren til Reinskloster, Ebbe Carstensen,
9. mars 1723, tgl. 6. juli. Hvor lenge denne var der, er übekjent
Ved skjøte av 2. april, tgl. 15. august 1765, solgte Reinsklo
sters daværende eier, Henrik Hornemann, gården til Sivert Olsen
----
697 Bind V
---
Hofstad far 270 rdl. Sivert hadde intet å legge i den og har vel
ikke kunne klare forpliktelsene; ti ved skjote av 26. februar, tgl.
15. august 1767, overdrog han den for 205 rdl. til vaktmester
Elling Lyng og tok den så av denne til bygsel ifl. bygselbrev av
3. juli, tgl. 15. august 1767.
Lyng hadde en sagbygning på gården. Denne solgte han med
Hallan søndre, sett fra syd 1929. Fot. O. Snekkermo.
tilhørende grunn i 1776 til Nils Tuv, dog således, at der forbe
holdtes Sør Hallan rett til kvernsted ved sågen.
Ifl. skjøte av 16. august 1780, tgl. s. d., kjøpte Sivert gården
tilbake av Lyng for 416 rdl. og eiet den til i 1784, da han ved
skjøte av 21. januar, tgl. 22. februar, overdrog den til sviger
sønnen, Ole Sivertsen, for samme pris, idet han forbeholdt sig
som kår en under gården liggende plass og et kvernsted ved
samme.
Det har vist vært ganske trangt for Ole Sivertsen: Ved tings
vidne i 1794 oplyses, at det ikke er uten med møie, gården kan
underholde en familie. Dessuten lå han i ufred med sine naboer,
Peder og Søren Nord Hallan, som i 1796 endog sees å være stev
net av fogden for «læderet husfred» hos Ole Sivertsen samt for
utilbørlige talemåter mot øvrigheten m. m. I forbindelse hermed
tør vel også stå en hos Ole Sivertsen «indtruffen ugjerning, be
staaende i, at to af hans heste paa stalden ved nattetid var bleven
afskaaret rumpen eller halen». Ole foreviste hestene på tinget,
hvor skaden blev besett og beskrevet; men gjerningsmennene blev
aldri opdaget.
----
698 Bind V
---
Efter Ole Sivertsens dod overdrog enken, Maria Matiasdatter
ved skjote av 14. oktober, tgl. 6. desember 1822, gården til søn
nen, Sivert Olsen. Denne utskilte i 1823 en under gården lig
gende plass, Haugåsen med Elvenget, som han overdrog for 180
spdl. til Sivert Hallanvaldet.
Sivert Olsen var ved ekteskap med Solvi Torrisdatter, enke
efter Lars Gabrielsen, kommet i besiddelse av Eklosvedjan, som
han i 1823 solgte til Anders Nilssen Prestegården.
Sivert døde i 1826, og Solvi blev samme år gift med Anders
Ellevsen Holme, som derved kom i besiddelse av gården, da Siven
hverken hadde barn eller soskende. Moren, Maria Matiasdatter
levde dog ennu. Hun fikk kår ifl. kontrakt av 7. februar 1827
med Solvi. Anders utloste henne for hennes arvepart i gården
ifl. skjote av 30. november 1830.
Ved skjote av 8. februar, tgl. c >. februar 1833, overdrog han
den for 600 spdl. til Gabriel Larssen, sonn av Solvi i hennes forste
ekteskap med Lars Gabrielsen Eklosvedjan.
Ved skjote av 17. august, tgl. 18. august 1841, solgte Gabriel
gården til Johannes Jørgensen Kjølen av Ekne og tok seiv i bygsel
jordstykket Langenget. Johannes drev en tid Østborg i Skogn på
lottebruk.
Sor Hallan hadde i 1865 en besetning på 4 hester, 7 storfe,
16 sauer og 2 svin og en utsed av % td. hvete, 1K- td. bygg, 8
tdr. havre og 8 tdr. poteter. Der var 3 husmannsplasser:
I: Langenget, (1875: Skrapenget),
2: Moen,
3: Storbakken,
med et samlet husdyrhold på 1 hest, 3 kyr, 16 sauer og 2 svin og
en utsed av % td. bygg, 3Yé td. havre og 6 1 - td. poteter.
I 1875 var besetningen 1 hest over og 3 under 3 år, 5 kyr, 3
ungnaut og kalver, 21 sauer og lam, 6 geiter og kidd og 2 svin og
griser, og utseden X A td. hvete, V 4 td. rug, 2 tdr. bygg, 12 tdr.
havre, Vs td. erter og 10 tdr. poteter. På de 3 husmannsplasser
var besetningen 3 kyr, 1 ungnaut, 24 sauer, 4 geiter og 1 svin og
utseden H /io tdr. bygg, 2V-i td. havre og 9% td. poteter.
Ved skjote av 18. april, tgl. 25. april 1884, overdrog Johannes
gården til sonnene Johan Arnt og Ole Andreas for kr. 4600 og
et kår til en årlig verdi av 1000 kr. Disse delte gården mellem
sig, således at Johan Arnt fikk tildelt Hallan sondre, vestre og
Ole Andreas det ovrige som han fremdeles eier.
I IQOO var der 1 husmannsplass, Storbakken, under Hallan
sondre.
----
699 Bind V
---
HAUGÅSEN
Som ovenfor nevnt fraskilte Siv ert Olsen den under Sør-Hallan
liggende plass Haugåsen med Elvenget og solgte denne eiendom
for 180 spdl. til Siv ert Siv ertsen tiallanvaldet ved arvefesteskjote
av 13. oktober, tgl. 4. desember 1823. Den blev skyldsatt 30.
oktober s. å. for 12 mkl.
Sivert Sivertsen hadde denne eiendom til han ved skjøte av 13.
april, tgl. 6. juni 1839, overdrog den til sonnen Bård Sivertsen.
Sivert tok kår. Gården hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 1
ku, 4 sauer og 1 svin, og utseden var Vi td. bygg, 2 tdr. havre og
3 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 1 hest over 3 år, 2 kyr, 6 sauer og 1
svin og utseden X- td. bygg, IM> td. havre, I Jim td. erter og 2 tdr.
poteter.
Bård Sivertsen dode i 1896 og sønnen, Sefanias Bårdsen over
tok da gården.
Gården eies nu av Marius Kristiansen Valstad.
Hallanætten.
De to første ledd er usikre.
A. Baro Jonsen Sand( i 1666 64 år gl.).
B. Ole Barosen Sand (opføres i 1666 som sønn på Sand og var
da 21 år gl., f p. Sand 16. mars 1725 og opgis da å være
85 år).
Cl. Anders Olsen Græset, f 3. mars 1741, 71 år gl.
Bygslet G. i 1712 og kaltes da dragon Anders Olsen
Sanden. * 1 ) .... «Anders Græssætz kone», f 5. juni
1719, 48 år gl. * 2 ) 1720 Enke Kirsti Olsd. Tiller,
(f. p. Aakerhus, enke efter Ole Jonsen Tiller, f 1755,
80 år gl.
Dl.Beret Andersd. Sem, f P- S. 1769, 68 år gl. *
1731 Tarald Johansen Sem. Se Solbergætten.
D 2. Peder Anderssen Bjørgstuen, f. p. Høen 1706,
t p. Bjørgstuen 1780. * 1730 Margrete Bårdsd.
Huseby, f p. Bjørgstuen 1773, 73 år gl.
El. Karen Pedersd., f. 1730. * Tore Anderssen
Aksnes, f. p. Skjærset 1729, f P- Aksnes
1796.
E 2. Marit Pedersd. Hallan, f. p. Græset 1731.
* 1757 Tomas Søfrensen Hallan nordre, f. p.
Semsvald 1732, f p. Hallan 1785. (Sønn
av Søfren Jakobsen Semsvald, som formo
dentlig var fra Skogn og døde på Semsvald ----
700 Bind V
---
efter at ha vært spedalsk. Tomas eiet først Myr sammen
med Sevald Skjærset, solgte den i 1767 til Anders Haldosen
Åkerhus og bygslet s. a. Hallan.
Sofren Tomassen, f. p. Husanvald 1758, f P- Sem 1760.
Peder Tomassen Hallan nordre, f. p. Semsvald 1760, t som
kårmann p. Hallan 1830. * l ) 1789 Gunhild Andersd. Hoilo.
f. p. Storvuku 1765, f P- Hallan 1794. (Dtr. av Anders
Gundbjørnsen Storvuku). * 2 ) 1795 Beret Nilsd. Kalset,
Sparbu, f 1804, 41 år gl. * 8 ) 1805 Brynhild Haldosd. Sol
berg, f. p. Solberg 1753, f som kårenke p. Hallan 1831.
Gl.Marta Pedersd., f. p. Hallan 1790. * 1815 Ole An
derssen Trapness, kjøpmann p. Øren, f. 1785, f P-
Øren 1828.
Hl.Gundel Birgitte Olsd., f. 1810.
H 2. Peter Andreas Olsen Trapness, f. 1816, f 1877.
Exam. jud., sakforer på Levanger. * 1843 Susanna
Matea Kjørbo Klykken, f. 1821. (Dtr. av soren
skriver Klykken).
I 1. Peder Klykken Petersen Tarapness, f. 1844.
Kontorist. * 1872 Karoline Cold.
J 1. Anna Susanne Pedersd. Trapness.
J 2. Peter Marquard Pedersen Trapness.
J 3. Otto Pedersen Trapness.
J 4. Sigurd Pedersen Trapness.
12. Albert Kjørbo Hegge Petersen Trapness, f.
1846. Agent, forf. av «På Brænne» av Albert
Kjørbo (Kria. 1905), hvori skildres livet på
Rennan i Skogn, familien Klykkens eiendom.
* Hanna Woigt.
J 1. Susanna Lovise Albertsd. Trapnes, f. 1873.
J 2. Petra Andrea T. J 3. Aksel T. J 4.
Helge T.
I 3. Markus Petersen Trapness, f. 1848. Kjøpmann
i Trondhjem (manufaktur). * 1875 Fredrikke
Aasland.
Jl. Dortea Susanna Markusd. Trapness, f.
1849. J 2. Ragnhild T., f. 1878. J 3. Half-
dan T., f. 1880.
14. Johan Kristofer Petersen Trapness, f. 1849.
Kand. philos., overlærer ved Hortens komm.
høiere almenskole. Ugift.
15. Elise Lund Petersd. Trapness, f. 1853. * 1877
Henrik Musæus, f. 1856. ----
701 Bind V
---
I 6. Lovise Pedersd. Trapness, f. 1856.
I 7. Anna Ovidia Jakobine Elisabet Trappnes, f. 1850.
H 3. Kristiane Olsd. Trapness, f. p. Øren 1818. f 1855.
Flyttet til Trondhjem.
H 4. Juliane Olsd. Trapness, f. p. Øren 1820.
H 5. Martinus Olsen Trapness, f. p. Øren 1822.
H 6. Marta Katrine Olsd. Trapness, f. p. Øren 1824.
H 7. Johan Kristian Olsen Trapness, f. p. Øren 1827,
t i Vardo 1857. Matros.
G2\ Tomas Pedersen Hallan, f. p. H. 1792. (Bodde i 1848
i Hegra).
G3 2 . Nils Pedersen Hallan nordre, f. p. H. 1795, t smst.
1826. * 1821 Sara Jensd. Rosvold, f. p. R. 1784, +
som kårkone p. Hallan 1871. Hun * 2 ) 1829 Gundbjorn
Pedersen (Skrove). Hallan, f. p. Skrove 1802, f p
Hallan 1888.
Hl. Johannes Nilssen Hallan, f. p. H. 1822. Bodde i
1840 på Hallan.
H 2. Anne Birgitte Nilsd., f. p. Hallan 1825. f 1854.
G 4 2 . Arnt Pedersen Moan, f. p. Hallan 1800, f p. Moan
(Sendesvald) 1889. * 1830 Beret Efastd., f. p. Midt-
holmsvald 1803, f P- M. 1888.
H 1. Peter Olaus Arntsen Moan, f. p. M. 1830. * 1854
Ingeborg Bårdsd. Sende, f. p. S. 1827, f P- Moan
1887.
11. Anton Petersen Sende på Sakshaug, f. 1855.
Fanejunker.
12. Beret Marta Petersd., f. 1864. * Jon Martin
Johannessen Sende nedre nordre, f. 1857.
G 5. Gunhild Pedersd., f. p. Hallan 1798, f 1801.
G 6. Gunhild Pedersd., f. p. Hallan 1803, t 1892. * 1838
Erik Kristoffersen Rønningen (under Holmli østre), f.
p. Holmli vestre 1800, f P- Rønningen 1880.
H 1. Kristiane Eriksd., f. 1838.
H 2. Peter Eriksen, f. 1842.
H 3. Sirianna Eriksd., f. 1844.
Søfren Tomassen Hallan, f. p. Græsetvald 1761, f p. Hallan
1824. * 1796 Ingeborg Andersd. Balhall. (Se Lennesætten).
Gl. Ingeborg Søfrensd., f. p. Hallan 1796. * 1821 Anders
Andreassen Buran, Levanger landsogn.
Hl. Sirianna Andersd., f. p. Hallan 1821.
H 2. Johan Anderssen Buran. ----
702 Bind V
---
Tomas Sofrensen Hallan østre, f. p. H. 1798, f smst. 1872
* Anne Pedersd. Sandsaunet, Levanger landsogn, f. 1798
t p. Hallan 1880.
H l.Søren Tomassen Hallan østre, f. p. H. 1826, f P- Bal
hallvald 1914. * 1871 Pauline Andersd. Heglesaunet
Levanger landsogn, f. 1849. f på Balhald 1928.
11. Anna Johanna Sørensd., f. 1872. * Erik O. Re
Skogn.
12. Teile Augusta Sørensd., f. 1875. * Kristian Rin
nan, Frol.
H 2. Magnhild Tomasd., f. p. Hallan 1829. f P- Berg 1907.
* 1853 Beds Jakobsen Berg vestre, f. i Stjørdal 1820,
t p. Berg 1900.
I 1. Johan Teodor Bedsen, f. 1853, t i T.hjem.
12. Anna Kristine Bedsd., f. 1857, ugift.
I 3. Tomas Bedsen, f. 1800. Standartjunker, en tid ord
fører i Verdal. * 1893 Berntine Pedersd. Valstad,
f. 1862.
J 1. Bernhard Tomasen, f. p. Berg 1897. Forvalter
for Oslo militære sykehus. * 1922 Antonie
Antonsd. Høilo.
Kl.Gudny. K 2. Bergit, tvililnger, f. 1924.
J 2. Ivar Tomasen, f. 1900, lærer. * 1925 Astrid
Burheim fra Skogn.
K 1. Berit, f. 1927.
J 3. Reidar Tomasen, f. 1904.
J 4. Oddleiv Tomasen, f. 1905. Landbrukskand.
J 5 Hans Tomasen, f. 1907. Skogskoleeksamen.
J 6. Ragnhild Tomasd., f. 1896, f 1897.
14. Jakob Bedsen, f. 1861, f P- Berg 1924, ugift.
15. Karen Bedsd., f. 1863. * Arnold Skytteberg, Oslo.
16. Ingeborg Bedsd., f. 1866, ugift.
17. Bernt Bedsen, f. 1869, ugift.
18. Pauline Bedsd., f. 1874, ugift.
H 3. Ingeborg Anna Tomasd. Gustad, f. p. Hallan 183 i.
* Hans Petter Heir, Frol. f 1 927 -
H 4. Peder Olaus Tomassen, By nordre østre, f. p. Hallan
1839, f P- By 1923. * Bergitte Lovise Johannesd., f. p.
Lennes 1837, f P- By 1894.
I 1. Tomas Pedersen By, f. 1866, Amerika. * Kjerstine
Johsd. Risan, f. p. Risan 1864, f 1916 i Amerika.
J 1. Birger Tomassen, f. 1895, f 1896.
J 2. Olga Tomasd., f. 1897.
12. Guri Pedersd., f. 1870. * Marius Kløvjan, Frol.
Amerika. ----
703 Bind V
---
J 1. Borghild Mariusd. f. 1901, t 1928.
J 2. Marvin Mariussen, f. 1911.
13. Anne Johanna Pedersd., f. 1873, f 1899.
14. Beret Marta Pedersd., f. 1876. * Gustav Dalum,
Verdal. Amerika.
J 1. Anna, f. 1901.
J 2. Birger, f. 1908, t I Q 2I.
15. Johannes Pedersen By, f. 1880, rittmester. * Petra
Gustavsd. Faren, f. 1888.
Jl.Odd Georg Johannessen, f. 1910, student.
J 2. Egil Bernhard Johannessen, f. 1912.
J 3. Anders Johannessen, f. 1913.
J 4. Gustav Johannessen, f. 1915.
J 5. Per Johannessen, f. 1918.
J 6. Eva Jorid Johannesd., f. 1922.
J 7. Jon Ingvald Johannessen, f. 1924.
Marta Sofrensd., f. p. Hallan 1801, t som kårkone p. Skrove
1890. * 1823 Jonas Torrissen Skrove, i. p. S. 1799, t som
kårmann smst. 1885. (Se Skroveætten).
Anders Sofrensen Hallan nedre, f. p. Hallan 1803, t 1895.
Gårdbr og omgangsskolelærer. * 1830 Sirianna Bårdsd.,
f. p. Øren 1805, t P- Hallan 1878. (Dtr. av Bård Olsen
Øren og h. Beret Toresd.).
H l.Sara Andersd, i. p. Hallan 1830. * Ole Halsan, Frol.
H 2. Bernhardus Andersen, f. p. Hallan 1834.
H 3. Ingeborg Anderd., f. p. Hallan 1836, t P- Rosvold
1930. * Johannes Andersen Buran, Rosvold, f. 1831,
t 1904.
H 4. Andreas Andersen Hallan på Sandsaunet, Frol, f. p.
Hallan 1838, f P- Kleven i Frol 1918. * Karan Bergitte
Knutsd. Rindsem.
I 1 Anna Andersdatter. * Hans Nordberg.
H 5. Beret Andersd., f. ca. 1840. * Johan Torestuen, Ør-
melen.
H 6. Trine Marie Andersd., i. 1845, t ung.
Ole Sofrensen Hallan mellem, f. p. H. 1806, t smst. 1878.
* 1829 Magnhild Ellingsd. Balhall, f. p. B. 1800, f P- Hal
lan 1864.
H 1. Ingeborg Olsd., f. p. Hallan 1829. * 1865 Lars Lasse
sen Hallan mellem, f. p. Haug 1837.
(Sonn av Lasse Haug og h. Gjertrud Larsd.).
I 1. Lasse Larssen f. 1866.
12. Ole Larssen, f. 1871.
13. Guruanna Larsd., f. 1869. ----
704 Bind V
---
H 2. Elen Olsd., f. 1836. * 1868 Olaus Petersen Håbet
i Vinne, f. p. Berg 1834, f p. Rotvold sinnssykeasyl
1908. (Sonn av Peter Hanssen fra Osen og h.
Karen Olsd.).
11°. Oluf Ellingsen, f. 1863, far lærer Elling År
stad.
12. Peter Olaussen, f. 1868. Amerika
13. Karl Olaussen, f. 1871. Amerika.
14. Oline Olausd. * Martin Kolstad.
H 3. Lars Olsen Hallan, f. p. H. 1849, f i Bodin 1928.
Klokker og lærer i Bodin. * Matilde Alstad, Bodin.
Ingen barn.
H 4. Anders Olsen Hallan, f. c. 1841. Snekker. * Inge
borg Anna Toresdatter Rein. (Amerika).
Beret Tomasd. Hallan, f. p. Tokstad 1763. * 1791 Ole Nils
sen Viken, f. p. V. 1764, f som kårmann p. Kulstadviken
1833. (Sonn av Nils Jonsen V. og h. Agnes Taraldsd.
Musum).
Gl. Nils Olsen, f. p. Viken 1792. Var på Kulstadviken i
1833, på Rotteplads i Sparbu i 1848.
G 2. Beret Olsd. Viken, f. p. V. 1794, f smst. 1830. * 1819
Åge Anfinsen Haugdal, som kjopte Viken i 1818, f ca.
1790, f p. V. 1858. Han *\) Ingeborg Petersd. med
hvem sonnen Benjamin, som overtok Viken.
H 1. Andreas Ågesen, f. og f P- Viken 1820.
H 2. Inger Olava Ågesd., f. p. Viken 1822. * Iver
Han hadde forst plass under Neset, bodde siden
som vognmann på Steinkjer. Alle barn f ung.
H 3. Anne Birgitte Ågesd., f. p. Viken 1824. * Kristian
Hermansen Langli.
11. Benjamin Kristiansen Lie. Overlærer ved
Kalvskindets skole, Trondhjem.
G 3. Marit Olsd. Viken, f. p. V. 1796. Bodde i 1830 på Kul
stadviken, i 1848 som enke på Nesvaldet i Sparbu. *
1827 Johannes Tomassen Dalamarken, f. p D. 1800,
t 1831.
H l.Tore Johannessen, f. og f P- Kulstadviken 1827.
H 2. Karen Birgitte Johannesd., f. p. Kulstadviken 1828.
H 3. Olina Johannesd., f. p. Kulstadviken 1830.
G 4. Marta Olsd. Viken, f. p. V. 1800. * 1827 Tore Olsen
(Dyrstad) Kulstadviken, f. c. 1805. Bodde i 1848 på
Dyrstadvaldet i Sparbu.
G 5. Tomas Olsen, f. og f p. Viken 1803. ----
705 Bind V
---
G 6. Tomas Olsen Viken, f. p. V. 1805. Tjente i 1833
hos Lars Haugdal, var i 1848 på Hofstadvald i
Sparbu.
G 7. Johannes Olsen, f. og f P- Viken 1807.
F 5. Ole Tomassen Hallan, f. p. Myr 1766. *
G 1. Karen Olsd. * Ole Evensen Ostborgvaldet i Skogn.
F 6. Margrete Tomasd. Hallan, f. p. H. 1768, f smst. 1814.
* 1799 Tarald Johansen Solberg, hennes tremenning.
Se Solbergætten.
F 7. Karen Tomasd. Hallan, f. p. H. 1770. * 1794 Jakob
Anderssen Mule, t som kårmann på Grevskott 1830.
Gl. Tomas Jakobsen. Var i 1830 på Steine, kalles i
1848 Tomas Indal.
FB. Erling Tomassen, f. p. Hallan 1772, f 1848? Ugift.
F 9. Tomas Tomassen Hallan, f. p. H. 1774. Reiste omkring
1808 til Danmark, hvorfra man ikke hadde etterretning
om ham siden omkr. 1820, da han var bosatt som gart-
ner på Fyen, var gift og hadde 5 barn.
Anders Pedersen Fleskhus lille, f. p. F. 1737, f smst. 1806.
Bygslet F. i 1765. * 1762 Barbro Haldosd. Åkerhus, f. p.
Å. 1731, f P- Fleskhus 1803.
F l.Haldo Anderssen, f. p. Fleskhus 1763, f for faren.
F 2. Margrete Andersd. Fleskhus, f. p. F. 1765. * 1805
enkemann Ole Ellingsen Sakshaug.
Gl. Mette Olsd., f. p. Fleskhus 1806, t 1810.
F 3. Marit Andersd. Fleskhus, f. 1768. * 1797 Peder Jens
sen Snekker, Oren, f. 1773. Sonn av Jens Pedersen og
p. Gunhild Nilsd. Prestegården.
Gl. Jens Pedersen, f. p. Fleskhus 1799, f 1862. **)
1827 Petronelle Jensd. Trones, f. c. 1801, t 1847.
* 2 ) 1851.
Hl. Peder Jenssen Sorskaget (Tronesvald), f. p.
Trones 1826. * 1854 Marta Jeremiasd., f. p.
Fleskhusvald 1827.
I 1. Johanens Pedersen, f. c. 1855.
12. Edvard Pedersen, f. 1857.
13. Pauline Pedersd., f. 1855.
14. Julianna Pedersd., f. 1861.
15. Anna Pedersd., f. c. 1864.
16. Karen Pedersd., f. 1868.
I 7. Maren Petrine Pedersd., f. 1871
G 2. Beret Marta Pedersd., f. p. Fleskhusvald 1802.
G 3. Anders Pedersen Mikkelsgård, f. p. Fleskhus 1805,
t p. Mikkelsgård 1834 i kopper. * 1833 Birgitte ----
706 Bind V
---
Jensd. Svinhammer, f. c. 1810. Hun * 2 ) 1830
Johannes Fleskhusvald.
H l.Marta Andersd., f. p. Åkerhus 1833, f !8 34 -
G 4. Haldo Pedersen Sorskaget, f. p. Fleskhus 1808,
t 1880. * 1829 Malena Pedersd., f. p. Tronesvald
1802, f 1879.
Hl. Anne Marta Haldosd., f. p. Akerhusvald
1829, f 1886. * 1856 Kristen Jonsen Bu
sveet (Lekslemsvald), f. 1830.
I 1. Bernhardus Kristensen, f. 1865.
12. Peter Kristensen, f. 1872.
13. Anna Kristine Kristensd., f. 1868.
G 5. Marit Pedersd., f. p. Huseby 1810, f s. a.
F 4. Peder Anderssen, f. p. Fleskhus 1771, f for faren.
F 5. Malena Andersd., f. p. Fleskhus 1772, f ung.
F 6. Malena Andersd. Fleskhus, f. p. F. 1774, f p. Solberg.
* 1806 Ole Johansen Solberg. Se Solbergætten.
F 7. Karen Andersd., f. p. Fleskhus 1877, f p. Solberg
1813. Ugift.
Bård Pedersen Bjorgstuen, f. p. Fleskhus 1739. +1 ) 1766
Mali Olsd. Leklem, f 1792, 54 år gl. * 2 ) 1793 ved Mære
k. m. Gunhild Iversd. Salberg.
Fl 1 . Peder Bårdsen, f. p. Bjorgstuen 1766. * 1787 Kari
Jonsd. Tiller.
Gl. Bård Pedersen Tronesvald,, f. p. Semsvald 1792.
* 1820 Sigrid Lorentsd. Tronesvald, f. c. 1785.
F 2 1 . Margrete Bårdsd., f. p. Auglen 1769, f for moren.
F3 1 . Beret Bårdsd., f. p. Myr 1772, f for moren.
F4 1 . Ole Bårdsen, f. p. Bjorgstuen 1775.
F 5 2 . Iver Bårdsen, f. p. Semsvald 1794.
F 6 2 . Mandrup Bårdsen, f. p. Semsvald 1798.
F V. Karen Bårdsd., f. p. Semsvald 1803.
Ole Pedersen, f. og f P- Fleskhus 1742.
Ole Pedersen, f. p. Bjorgstuen 1743.
Lisbet Pedersd. Solberg, f. p. Bjorgstuen 1748. * 176 S
Rasmus Torrissen Salberg, f. 1734, f P- Salberg 1785.
Fl.Torris Rasmussen, f. p. Salberg 1769, f 1773.
F 2. Peder Rasmussen Salberg, f. p. S. 1771. * 1806 Enke
Anne Nilsd. Sem, f. p. Vist, f P- Sem. (Dtr. av Nils
Olsen Vist og enke efter Tomas Taraldsen Sem).
F 3. Ole Rasmussen Salberg, f. p. S. 1773. Bebodde et
stykke av Grindberg. #1 )
* 2 ) 1804 Inger Andersd. Holme.
F 4. Tørris Rasmussen, f. og f P- Salberg 1775. ----
707 Bind V
---
F 5. Mikkel Rasmussen, f. p. Salberg 1776. * 1799
Johanna Johannesd. Hellem, Inderøy.
F 6. Margrete Rasmusd., f. p. Salberg 1779, t P-
Semsplassen 1808. * 1798 Ingebrigt Olsen Nor
berg Skomaker. Han •■) 1807 Golloug Svendsd
Norberg.
G 1 Rasmus Ingebrigtsen Tronesvald, f. p. Bjør
gen 1799, f 1858. * 1827 Malena Olsd.
Tronesvald, f. p. T. 1808, t 1891.
Hl. Martinus Rasmussen, f. p. Tronesvald
1827.
H 2. Inger Rasmusd., f. p. Tronesvald 1830,
t 1869. * 1851.
H 3. Olava Rasmusd., f. 1832. * 1865 Lorents
Nilssen (Hanssen?), f. p. Inderoy 1827.
Jegtfarer. Bodde i 1875 på Sjobakken un
der Fleskhus lille.
I 1. Bernt Martin Lorentsen, f. 1870.
12. Ludvig Lorentsen, f. 1875.
I 3. Ragna Hansine Lorentsd., f. 1868.
14. Elen Marie Lorentsd., f. 1873.
H 4. Ulrik Rasmussen, f. p. Fleskhus 1835.
H 5. Embret Rasmussen, f. p. Fleskhus 1835.
Tvilling med H 4.
H 6. Beret Rasmusd., f. p. Fleskhus 1838.
F 7. Tørris Rasmussen, f. og f P- Salberg 1781.
F 8. Ole Rasmussen, f. p. Salberg 1782.
F 9. Rasmus Rasmussen, f. p. Salberg 1784, f 1785 .
Ole Anderssen Nestvold, f. p. Græset 1709, t p. Nestvold
1767. * 1737 Kirsten Olsd. Tokstad, f. p. T. 1710, f P-
Nestvoldvaldet 1791.
E 1. Karen Olsd., f. p. Græset 1738, t for faren.
E2.01e Olsen Tokstad, f. p. Skjærset 1739, t P- Tokstad
1792. * 3 ) 1767 Kirsten Andosd. Mikvold, f. p. M. 1735,
tp. Tokstad 1782. * L ') 1782 Agnes Taraldsd. Viken, f. p.
Follostuen 1730. Dtr. av Tarald Halvorsen F. (siden
Musum). Enke efter Ole Nilssen Viken.
F l.Ole Olsen Tokstad, f. p. Mikvold 1769, t som kår
mann på Tokstad 1852. * 1796 Marta Amundsd.
Ysse, f. p. Y. 1775, t P- Tokstad 1837.
G 1. Karen Olsd. Tokstad, f. p. T. 1797. * 1824 Iver
Larssen (Folio) Jermstadspandet, f. p. Folio
1796, t som kårmann på Jermstadspandet 1866.
Hl. Lars Iversen Jermstadspandet, f. p. Folio
1826, + 1893 i skredet. * 1855 Karen ----
708 Bind V
---
Olsd., f. i Levanger landsogn 1834, f 1893
i skredet.
I 1. Karl Larssen Jermstad, f. 1856. Ser
sjant, f 1919. - 1 ) Berntine Emilie
Johannesd., f. i Levanger landsogn
1864, f 1893 i skredet. * 2 ) Siri-Anna
Paulsd. Salberg, f. 1868, f 1916.
J 1. Sofie Karlsd., f. 1891, f 1893 i
skredet.
J 2. Karen Birgitte Karlsd., f. 1891,
t 1893 i skredet.
I 2. Iver Larssen, f. 1859.
I 3. Grete Larsd., f. 1861.
14. Ole Larssen, f. 1865.
15. Anna Sofie Larsd., f. 1869.
I 6. Karoline Larsd., f. 1873.
17. Lorents Bernhard Larssen, f. 1880,
t 1893 i skredet.
G 2. Marta Olsd. Tokstad, f. p. T. 1809, f P Stav
lund 1870. * 1843 Nils Nilssen Kvam, Kol
stad, f p. Kolstad 1847, 33 år.
Hl. Ingeborg Nilsd., f. c. 1843.
H 2. Otilie Nilsd., f. 1846. * Martinus Johan
sen Solberg, f. 1845. Se Solbergætten.
G 3. Ole Olsen Tokstad, f. p. T. 1813, f smst. 1874
av hjerneslag. * 1854 Anne Pedersd., f. p.
Råen 1827, f som kårkone på Tokstad 1892.
(Fait dod om på kjokkenet av hjerneslag).
H 1. Oluf Olsen Tokstad, f. 1857, f 1920, ugift.
H 2. Massine Olsd., f. 1862, f 1920. * Bernt
Elisæussen Kvammet. (Se Næsætten).
H 3. Anne Petrine Olsd., f. 1869.
F 2. Dortea Olsd., f. p. Mikvold 1773, f 1792.
F 3. Karen Olsd., f. p. Tokstad 1776. * 1800 Enkemann
Simon Jenssen Berg fra Skogn. Tambur.
Beret Olsen, f. p. Skjærset 1742. #1 ) 1784 Enkemann
Anders Olsen Trapness, f 1789, 45 år gl. * 2 ) 1791 Nils
Kristoffersen Øren.
E 3
F 11.I 1 . Ole Anderssen Trapness, f. 1785.
F 2 1 . Ole Anderssen Trapness, f. p. Øren 1787 .* 1815
Marta Pedersd. Hallan. Se ovenfor A, B, C 1, E 2,
F 2, G 1.
F 3 1 . Lisbet Andersd., f. p. Øren 1788, f P- Stiklestad
vald 1870. ----
709 Bind V
---
E 4. Beret Olsd., f. p. Husan 1745.
E 5. Marit Olsd., f. p. Skjærset 1748.
E 6. Karen Olsd., f. p. Nestvold 1752. * 1702 Peder Even-
sen Ysse.
Kasper Anderssen Huseby, f. p. Græset 1711, t p. Huseby
1767. * 1734 Ingeborg Eriksd. (trolovet i Trondhjem).
E 1. Karen Kaspersd., f. og t P- Græset 1736.
E 2. Anna Kaspersd., f. p. Græset 1737. * 1761 Sevald
Bårdsen (Hesgreien) Leirfaldvald, f. p. Folio 1736,
kjøpte Myr sammen med Tomas Sofrensen Hallan, men
solgte igjen i 1767, bygslet Huseby i 1770, var i 1801
husmann under Leirfald ostre.
F 1. Anne Sevaldsd., f. p. Hesgreien 1762.
F 2. Ingeborg Sevaldsd., f. p. Myr 1764.
F 3. Bård Sevaldsen, f. p. Myr 1766.
F 4. Anne Sevaldsd., f. p. Norberg 1769.
F 5. Karen Sevaldsd., f. p. Rosvold 1774.
F 6. Kasper Sevaldsen, Nestvold, f. p. Rosvold 1777.
* 1804 Enke Anne Olsd. Nestvold.
Gl. Maria Kaspersd., f. 1817. (Moren var jomfru
Karen Maria Hagen).
E 3. Karen Kaspersd., f. p. Græset 1740. Bodde i 1801 som
enke og inderst på Høen. * 1777 Anders Knutsen
Holme, f. p. H. 1754, f P- Hellan ostre 1785.
Fl. Knut Anderssen, f. p. Huseby 1778, f P- F° r '
bregdsv. Skredder. * 1810 Ingeborg Jakobs.
Rindsemvaldet, f. 1779. Se nedenfor E 3, F 2.
F 2. Kasper Anderssen, f. p. Minsåsvald nordre 1781,
t 1826. Skredder. * 1816 Beret Greisd. Semsvald.
Ingen barn.
E 4. Beret Kaspersd., f. p. Græset 1743. * 1772 Jakob Ja
kobsen Kvam, f. p. K. 1747, f P- Rindsempledsen 1809.
Smed. Bygslet Huseby i 1772, kjøpte senere Græset,
som han solgte i 1785 til Anders Haldosen Myr.
Fl. Jakob Jakobsen Rindsemvald, f. p. Huseby 1773,.
f p. Rindsemv. 1846. * 1807 Brynhild Jørgend.
Rindsem.
F 2. Maria Jakobsd., f. p. Huseby 1776. * 1804 Anders.
Jonsen (Rindsem).
F 3. Ingeborg Jakobsd., f. p. Græset 1779. *) 1810
Knut Anderssen, Moåkeren under Forbregd, f. p.
Huseby 1778. Se ovenfor E 3, Fl.
Gl. Anders Knutsen, f. p. Rindsemvald 1811. ----
710 Bind V
---
G 2. Jakob Knutsen Moåkeren, f. p. Minsåsvald 1815
t 1891. Skredder. Ugift.
F 4. Kirsti Jakobsd., f. p. Græset 1783. * Ole Reitan, Skogn
Anders Kaspersen Fleskhusvaldet, f. p. Fæbyvaldet 1748
t p. Fleskhusvaldet 1803. * 1780 Maren Pedersd. Råen.
F l.Kasper Anderssen, f. og t P- Tokstad 1780.
F 2. Ingeborg Andersd., f. p. Tokstad 1782.
F 3. Karen Andersd., f, p. Råen 1784.
F 4. Peder Anderssen Hesgreiaunet, f. p. Fleskhusvald 1791,
f p. Hesgreiaunet 1866. * 1819 Magnhild Olsd. Mik
kelsgården, f. p. M. 1792.
Gl. Andreas Pedersen Hesgreiaunet, f. p. Mikkelsgår
den 1819. * 1842 Anne Johannesd. Hesgreien, f. p
H. 1808, f P- Hesgreiaunet 1875.
Hl. Peter Andreassen Hesgreiaunet, f. 1842.
1864 Julianna Olsd. Ysse, f. p. Ysse 1832.
I 1. Peder Julius Petersen, f. 1872.
12. Anna Petersd., f. 1874.
G 2. Marta Pedersd., f. p. Mikkelsgården 1821.
G 3. Anne Marta Pedersd., f. p. Yssevald 1826, f s. a,
F 5. Kasper Andersen Åkerhusvald (Kasperstuen), f. p.
Fleskhusvald 1793, f p. Åkerhusvald 1845. Hengte sig
— hadde en tid vært kropling. * 1819 Marta Iversd.
Leklem, f. p. Leirfaldvald 1797?
Gl. Anders Kaspersen, f. p. Ysse 1820.
G 2. Iver Kaspersen, f. p. Åkerhusvald 1827, f p. Ka
sperstuen 1876. * 1856 Ingeborg Olsd., f. 1825.
(Dtr. av ungk. Ole Eriksen Mønnes og pike Beret
H 3. Julie Iversd., f. 1862.
G 3. Karl Johan Kaspersen Sorhaugvald, f. p. Åkerhus
vald (Kasperstuen) 1829. * 1860 Ingeborg Anna
Evensd., f. 1836.
H 1. Edvard Karlsen, f. c. 1860
H 2. Johan Karlsen, f. c. 1864.
H 3. Jon Karlsen, f. 1866.
H 4. Sofie Fredrikke Karlsd., f. 1870.
G 4. Martinus Kaspersen, f. p. Åkerhusvald 1833.
G 5. Marta Kaspersd., f. p. Åkerhusvaldet 1823. * 1852
Peder Jonsen Minsåsvald nordre, f. p. Hallemsvald
1823. Tømmermann.
----
711 Bind V
---
H 1. Anne Marta Pedersd., f. c. 1852.
H 2. Anna Pedersd., f. 1853.
H 3. Pauline Pedersd., f. c 1854.
H 4. Kristian Pedersen, f. c 1857.
H 5. Martine Pedersd., f. 1861.
H 6. Oluf Pedersen, f. 1863.
H 7. Anton Pedersen, f. 1866.
Ole Anderssen, f. og t 1797.
Kaspersen Husanvald, f. p. Husan 1754. 1770 Inge-
Jonsd. Nestvold, f. p. N. 1756.
Ingeborg Eriksd, f. p. Græset 1781, t P- Ysse østre
1842 * 1826 Even Pedersen Ysse ostre, f. p. Y. 1795,
f smst. 1856. Han * 2 ) 1843 Beret Eliasd., f. p. Kausmo
1795, tP- Yss e 1867, enke efter Bård Olsen Haga. (be
Gl Peder Evensen Ydse ostre, f. p. Y. 1827, f 1900
* 1850 Beret Marta Bårdsd. Haga, f. p. Haga 1830.
(Dtr. av Bård Olsen H. og h. Beret Eliasd.).
Hl Edvard Pedersen, f. 1851. Karm. på Ydse.
F 6
E 6. Erik
borg
F 1
+ 1931. Ugift.
H 2 Bernhardus Pedersen, f. 1854. Ugift.
H 3. Martin Pedersen, f. 1857. t 1919. Eier ay
Bergsveet. * L ) 1903 Guruanna Valbekmo. ■)
Ingeborg Roflo. Ingen barn.
H 4. Johan Pedersen, f. 1857. Ugift .
H 5 Ragnhild Pedersd., f. 1859. * Bernt Oluf
Olaussen Haga, f. 1859, t 1909. Eier av
Hestegreien ovre. Ingen barn.
H 6. Peder Pedersen, f. 1861. Gårdeier i Trond
heim. *) Serine Ranheim, f. 1866.
11. Bergitte Mathilde Pedersd., f. 1887.
1909 Bjarne Wold, bokholder.
J 1 Rolf Tore, f. 1909. J 2. Borgny Lo
vise, f. 1911. J 3. Inger Sofie, f. 1913. J 4.
Nils Laurits, f. 1919.
12. Reidar Pedersen, f. 1893. * 1922 Ragna
Haugan, f. 1892.
J l.Roar, f. 1906.
13 Hilmar Pedersen, f. 1893. * Julie Eian,
f. 1894.
J 1. Per Johan, f. 1922. J 2. Thor, f. 1924.
J 3. Bergljot Serine, f. 1928.
45
----
712 Bind V
---
I 4. Amalie Pedersd., f. 1895. * 1919 Annar
Wold, f. 1893. Butikkbetjent.
J 1. Gustav, f. 1920. J 2. Kari Serine,
f. 1925.
I 5. Signe Pedersd., f. 1900. * 1929 Johan
nes Wist. Musikksersjant.
H 7. Ole Pedersen, f. 1863.
HB. Anna Pedersd., f. 1868. * 1896 Jorgen
Jonsen Roflo. Eier av Roflo, Rora.
I 1. Jon Peder, f. 1897. 12. Borghild Mar
grete, f. 1901. * 1926 Arne Andreas
sen Roske.
J 1. Jorgen, f. 1928.
13. Anne Henrikke, f. 1903. Lærerinne.
14. Aslaug, f. 1905. 15. Aksel Ingemar,
f. 1907. 16. Ragna Lovise, f. 1915.
HO. Johannes Pedersen, f. 1872. Eier av Ydse
ostre. * 1901 Maren Anna Sorhaug, f.
1881. (Se Østvoldætten).
11. Peder, f. 1901. 12. Eyvin, f. 1906.
13. Olav Ragnvald, f. 1908. 14.
Knut Arnulf, f. 1909. I 5. Einar, f.
1911. 16. Åsta Ingebjorg, f. 1913.
17. Bryhild Marta, f. 1915. 18.
Bjarne, f. 1917. 19. Magne, f. 1920.
F 2. Doret Eriksd., f. p. Husanvald 1787.
F 3. Karen Eriksd., f. p. Husanvald 1792.
F 4. Jon Eriksen Ysseaunet, f. p. Husandvald 1796, f P-
Ysseaunet 1848. * 1832 Anna Olsd. Ysse, f. p.
Holme sondre 1807, f som kårkone på Ysseaunet
1889. Hun * 2 ) 1850 Jens Larssen, f. p. Skjærset
1819, f som kårmann på Ysseaunet 1877. Se ne
denfor D 5, E 2, F 10, G 2.
Ole Anderssen Græset, f. p. Skjærset 1715?, f P- Græset
1788, 74 år gl. Kjopte Græset 1759, solgte til Jakob Jakob
sen Kvam i 1778. * 1742 Karen Olsd. Norberg, f. p. Oklan
1717, f P- Græset 1776.
E 1. Anders Olsen, f. p. Græset 1744, f smst. 1757.
E 2. Elias Olsen Hoen, f. p. Græset 1745, f P- Høen 1796.
+1 ) 1769 Enke Beret Olsd. Auglen, f. p. Nes 1738, f P-
Auglen i barselseng 1777. (Dtr. av Ole Olsen Nes og
enke efter Jon Anderssen Auglen. Se Nesætten)). *-) ----
713 Bind V
---
1779 Marit Ellingsd. Hallem, f. p. H. 1751, f- Høen 1785.
* 3 ) 1786 Gunhild Bårdsd. Skrove, f. p. Sundbyhaugen 1760,
tp. Hoen 1787. * 4 ) 1792 Marit Olsd. Skjærset, f. p. S.
1748, f som kårenke smst. 1825. Hun * 2 ) 1796 Jon Hanssen
Skrove, som bygslet Skjæret sondre i 1809, f P- Skjæret 1818.
(Se Kolstadætten).
F 11.l l . Jonetta Eliasd., f. p. Auglen 1770, f før moren.
F 2 1 . Guru Eliasd., f. p. Auglen 1771. * 1795 Jens Anderssen
(Melby).
G l.Beret Jensd., f. p. Melby 1795.
G 2. Anne Jensd., f. p. Bjorkvaldet 1799. * 1828 Iver Elling
sen Minsås, f. p. Hesgreivald 1804. (Sønn av Elling
Sivertsen Hoen).
G 3. Elias Jenssen, f. p. Hagavald 1802.
F 3 1 . Karen Eliasd., f. p. Auglen 1773, f før faren.
F A l . Ole Eliassen, f. p. Auglen 1776, f ung.
F5 1 Beret Eliasd., f. p. Auglen 1777. Blev opfostret hos Tore
Haga. * 1800 Ole Embretsen (Lyng nordre) Nesvald.
Gl. Elias Olsen, f. p. Stiklestadvald ostre 1800.
G 2. Sevald Olsen, f. p. Nesvald 1803.
G 3. Ole Olsen, f. p. Nesvald 1805.
G 4. Embret Olsen, f. p. Nesvald 1808.
G 5. Beret Olsd., f. p. Nesvald 1811, f 1890. Ugift.
F6 2 . Kirst Eliasd., f. p. Heen 1780. * 1808 Amund Larssen
Oren.
Gl. Elias Amundsen Maritvoldvald, f. p. Oren 1809, f n.
Maritvoldvald 1877. Selveier og fisker. * 1834 Hanna
Olsd. Nestvold, f. c. 1807, f 1874.
H 1. Johan Eliassen, f. c. 1845.
H 2. Hanna Eliasd., f. c. 1848.
F 7 2 . Karen Eliasd., f. og fP- Høen 1783.
F 8 3 . Marit Eliasd., f. og f p. Høen 1787.
F 9 4 . Gunhild Eliasd., f. p. Høen 1792, * 1817 Enkemann Tomas
Olsen Haug (Slottet) fra Langli i Sparbu. Kom til Slottet ved
ekteskap (1797) med enken Gunhild Olsd. Slottet.
G 1. Gjertrud Gurine Tomasd., f. p. Haug 1817, f p. Flesk
husvald 1890. * 1852 Enkemann Anders Olsen, f. p.
Prestegården 1806, f p. Fleskhusvald (Perstuen) 1883.
Hl.Marta Guruanna Andersd., f. 1852. * Gjert Pe
dersen Fleskhusvald (Perstuen), f. 1844.
I 1. Martine Gjertsd., f. 1875.
H 2. Bernt Anderssen, f. 1861. ----
714 Bind V
---
G 2. Elen Marta Tomasd., f. p. Skjærset 1820.
G 3. Ole Tomassen, f. p. Huseby 1825, f P- Sende 1844.
Hengte sig.
G 4. Johannes Tomassen Øren, f, p. Kvam 1829. Skredder
og handelsmann. * 1855 Anne Marta Johannesd., f.
1834.
Hl. Johannes Johannessen, f. 1856. Skomakermester.
H 2. Grete Birgitte Johannesd., f. c. 1859.
H 2. Inger Marie Johannesd., f. 1862.
F 10*. Marta Eliasd. Skjærset, f. p. Hoen 1794, t P- Skjærset
1861. *') 1818 Lars Jenssen Lorås fra Inderøy, f P-
Skjærset 1823, 35 år gl. Bygslet Skjærset 1818. *-) 1823
Ole Nilssen (Balgård) Skjærset, f. p. Auskinvald 1796, 1
p. Skjærset 1877.
G 11.I 1 . Elias Kristian Larssen Eklo mellem, f. p. Skjærset 1820,
f p. Eklo 1903. * 1843 Marit Pedersd. Haug, f. p.
Haug 1814, f p. Eklo 1900.
H 1. Peter Eliassen Eklo mellem, f. 1854. * Ragnhild
Bergitte Olausd. Haga, f. 1845, t 1909.
H 2. Beret Marta Eliasd., f. 1843.
H 3. Maria Eliasd., f. 1860.
G2 1 . Jens Larssen Ysseaunet, f. p. Skjærset 1819, f som
kårmann p. Ysseaunet 1877. * 1850 Enke Anne Olsd.
Ysseaunet, f. 1806, t 1889. Se ovenfor D 4, E 6, F 4.
Hl. Lorents Jenssen Ysseaunet, f. 1850. *
G3 1 . Marta Larsd., f. p. Skjærset 1822.
G 4 2 . Nils Olsen, f. og t P- Skjærset 1824.
G5 2 . Nikoline Olsd., f. p. Skjærset 1825, t 1829.
G6 2 . Lars Olsen Skjærset, f. p. Skjærset 1828. * Dorit Bir-
gitte Villumsd., f. i Tjøttøy 1839.
H 1. Johan Edvard Larssen, f. i Tjøttøy 1861.
H 2. Ole Martin Larssen, f. i Tjøttoy 1866.
H 3. Vilhelm Peder Larssen, f. i Tjottøy 1871.
H 4. Ludvig Larssen, f. p. Skjærset 1873.
H 5. Didrikke Marie Larsd., f. i Tjottøy 1863.
H 6. Nikoline Julie Larsd., f. i Tjøttøy 1869.
G?. Magnhild Olsd., f. p. Skjærset 1831, f P- Vanvik (un
der Tiller) 1896. * 1872 Enkemann Anders Bård
sen Tillerenget, f. p. Tiller 1809, f P- Tillerenget
1876.
H 1. Marta Andersd., f. 1873.
H 2. Johannes Anderssen, f. 1875. ----
715 Bind V
---
G 8-. Nils Olsen Skjærset, f. p. S. 1934, t smst. 1866.
Ugift.
G9 2 . Sirianna Olsd., f. p. Skjærset 1837.
G 10 2 . Jonetta Olsd., f. p. Skjærset 1839.
Ole Olsen Råen, f P- R- 1793, 46 år gl. * 1777 Ranni
Pedersd. Råen, f. p. R. 1751, f som kårkone smst. 1832. Hun
* 2 ) 1793 Lars Nilssen Sem, f. p. Vist 1769, fP- Råen
1814.
F l.Ole Olsen Råen, f. p. R. 1774, f P- Fleskhusvald 1816.
* x ) 1798 på Sokstad i Skogn med Marit Henriksd. Sok
stad, * 2 ) Maria Sjursd. Fleskhus store, f. p. F. 1779,
t 1820. Hun * 2 ) 1820 Lars Ågesen Slapgård.
Gl 1 . Ole Olsen, f. p. Råenvald 1798. Var i 1817 på
Søkstad.
G2 2 . Marit Olsd., f. p. Kvam 1804. * 1828 Jon Sevald
sen Haug eller Bjartnesvald, f. p. Haug 1798.
Sønn av Sevald Jonsen Haug (Bredakeren).
G3 2 . Sivert Olsen Slåtsveet (fraskilt part av Valstad),
f. p. Råen 1812, f p. Slåtsveet 1882. * Maria
Olsd.
G4 2 . Ole Olsen, f. p. Fleskhusvald 1816. * 1845.
F 2. Karen Olsd., f. p. Råen 1778. * 1800 Halvor Ottesen
Øren. Tambur.
Gl. Ole Halvorsen Øren (Borgenvald), f. p. Øren 1801,
f 1879. * 1838 Maren Kristine Henriksd. Lyngs
vald, f. 1812, fP- Garpen 1897. Dtr. av Henrik
Jenssen Sundby og pike Anne Bårdsd. Sundby.
H I.Karen Maria Olsd., f. 1838.
H 2. Anne Marta Olsd., f. c. 1852.
H 3. Hanna Otilie Olsd., f. 1854.
G 2. Marta Halvorsd., f. p. Øren 1803, f 1884. * 1835
Ole Sevaldsen Øgstad, f. 1807. Sønn av ungkar
Sevald Olsen Stiklestad og Maren Kristine Andersd.
Borgenvald.
G 3. Otte Halvorsen, f. p. Øren 1806.
G 4. Johannes Halvorsen Øren, f. p. 0. 1812, f 1888.
* 1836 Anne Marta Hansd., f. p. Maritvoldvald
1815, f 1890.
G 5. Karen Lovise Halvorsd., f. p. Øren 1816. * 1848
Flans Peter.
Hl. Anton Hans-Petersen, f. 1856. Skomaker
G 6. Mikal Halvorsen, f. p. Øren 1820. ----
716 Bind V
---
F 3. Kirsti Olsd., f. p. Råen 1783. * 1804 Peder Olsen
Skjærset.
F 4. Karen Olsd. den yngre, f. p. Råen 1787, f 1832. * 1810
Erik Olsen Øren.
G 1. Marta Eriksd., f. p. Øren 1810.
G 2. Marta Eriksd., f. p. Øren 1812.
G 3. Kirstine Eriksd., f. p. Øren 1815. * 1836 Kristofer
Pedersen Spandet, f. p. Leklemsvald 1811.
H 1. Karl Kristofersen, f. p. Spandet 1836.
G4.01e Eriksen, f. p. Øren 1818. * 1848 Inger Pedersd.
Haug, f. p. H. 1818. Dtr. av Peder Lagesen Haug
og h. Beret Ellevsd.
H 1. Karen Birgitte Olsd., f. 1848. Sypike.
Gs.Olaus Eriksen, f. og t P- Øren 1821.
G 6. Åge Eriksen, f. p. Øren 1824.
G 7. Ragnhild Eriksd., f. p. Øren (Mikvoldvald) 1826,
t 1838.
Tomas Olsen Skrove ostre, f. p. Græset 1751. * 1781 Maren
Bårdsd. Sundbyhaugen, f. p. S. 1757.
F 1. Maren Tomasd., f. p. Sundbyhaugen 1782. * 1812 Ole
Tørrissen Skrove ovre ostre, f. p. Eklovald 1787. Se
Skrove ovre. A, B 3, C 1, D 2.
F 2. Bård Tomassen, f. p. Skrove 1785, t ung.
F 3. Ole Tomassen, f. p. Tillervald 1787. * 1814 Enke Beret
Kristensd. Josås.
F 4. Kari Tomasd., f. p. Skrove 1789, f p. Svedjan 1849 som
enke. *') 1817 Halvor Ellevsen Risan, f. p. R. 1788, f
1820. Ingen barn. * 2 ) 1821 Ellev Kristofersen Guding,
f. p. Saukinn 1794.
G 1-. Marta Ellevsd., f. p. Risan 1822.
G2 2 . Mette Ellevsd., f. p. Risan 1825.
G3 2 . Kristian Ellevsen, f. og f p. Risan 1827.
G 4 2 . Halvor Ellevsen, f. p. Risan 1828, f ung.
F 5. Bård Tomassen Skjærset, f. p. Skrove 1792. * 1817 Enke
Beret Maria Jensd. Skjærset, f. p. Øren 1780.
G 1. Jonetta Bårdsd., f. p. Skjærset 1818. * 1845.
G 2. og G 3. Jens og Maren, tvillinger, f. og f P- Skjær-
set 1821.
G 4. Elen Maria Bårdsd., f. p. Skjærset 1824. * 1849
Martinus Jeremiassen Holmevald, f. p. Fleskhusvald
1823, f 1896.
H 1. Edin Martinussen Holme, f. 1865, f 1927. Re
ligios forfatter og predikant. ----
717 Bind V
---
H 2. Julie Martinusd., f. c. 1848.
H 3. Anna Martinusd., f. c. 1856.
H 4. Margrete Martinusd., f. c. 1859.
H 5. Oline Martinusd., f. c. 1861.
F 6. Baro Tomassen Haug (Svedjan), f. p. Skrove 17Q5, f p.
Svedjan 1846. * 1821 Enke Kari Larsd. Svedjan, f. p.
Græset 1788, t 1861. Dtr. av Lars Olsen Skjærsetvald
og h. Karen Olsd. og enke efter Ole Johannessen Svedjan.
Se nedenfor E 5, Fl.
G l.Olava Barosd., f. p. Svedjan 1822, t 1883. * 184').
Hun var i 1865 på Storlongdalen og losjerte i 1875
på Overholden nordre. Hvor mannen holdt til, op
lyses ikke.
G 2. fore Barosen Svedjan, f. p. S. 1824. * 1857.
G 3. Marta Barosd., f. p. Svedjan 1826. *') 1847 Kri
stian. •■) Peter Larsen, f. i Skogn 1833. De bodde
i 1865 i Hallemstoen, i 1875 på Fæbyvald.
H 1. Baro Kristiansen, f. c. 1847.
G 4. Guruanna Barosd., f. p. Svedjan 1828. * 1860
Peter Olaus Pedersen Forbregdsaunet, f. p. F. 1836.
Sonn av Peder Bårdsen og h. Ragnhild Pedersd.
H 1. Bernt Petersen, f. 1860.
H 2. Anne Kristine Petersd., f. 1863
H 3. Petra Petersd., f. 1866.
H 4. Jonetta Petersd., f. 1869.
H 5. Guruanna Petersd., f. 1875.
F 7. Gunhild Tomasd., f. p. Skrove 1800. * 1822 Anders
Jonsen Skjærset, f. p. Semsvald 1795.
G 1. Marta Andersd., f. p. Kvamme 1823.
Karen Olsd., f. p. Græset 1753, f P- Skjærset 1803. * 1787
Lars Olsen Skjærsetvald, f. c. 1760.
Fl. Kari Larsd., f. p. Græset 1788, f som kårkone på
Svedjan 1861. +1 ) 1811 Ole Johannessen Svedjan, f
1820. * 2 ) Baro Tomassen Skrove. Se ovenfor E4,F 6.
G 11.I 1 . Johannes Olsen, f. 1811.
G2 1 . Elling Olsen, f. p. Svedjan 1813, f 1822.
G3\Ole Olsen, f. p. Svedjan 1815, t 1833?
G4 1 . Marta Lovise Olsd., f. p. Svedjan 1816, f 189!.
* 1842 Jon Johansen Hallemsmoen, f. p. Molden
1816, f 1875. Sønn av Johan Olsen Molden og h.
Eli Jonsd.
H 1. Ingeranna Jonsd., f. 1856.
H 2. Karen Jonsd., f. 1845. Døvstum. ----
718 Bind V
---
G5 1 . Karen Kristine Olsd., f. p. Svedjan 1818, f 1887.
Ugift.
G6 1 . Johan Martinus Olsen, f. p. Svedjan 1820, f 1828.
F 2 Ole Larssen Skjærsetvald, f. p. Myrsvald 1790. ' 1822
Anne Jakobsd., f. 1803. Bodde i 1875 som enke p.
Svedjanv. Dtr. av Jakob Olsen Byvald og h. Mant
Jonsd.
Gl. Karen Olsd., f. p. Haugslien 1822.
G 2. Johannes Olsen, f. p. Svedjan 1825.
G 3. Marta Olsd., f. p. Svedjan 1829.
G 4 Lovise Olsd., f. p. Svedåsen 1833.
Gs.Hanna Olsd., f. 1839.
G 6. Maria Olsd., f. c. 1842.
F 3. Marit Larsd., f. p. Skjærsetvald 1791.
F 4. Eli Larsd., f. p. Skjærsetvald 1793.
F 5 Kirsti Larsd, f. p. Skjærsetvald 1797. •*) 1822 Nils
Olsen Rindsemvald, t 1822 p. Blybakken. * 2 ) 1822
Elling Pedersen Skrove, f. p. S. 1796, t 1835 p. Bly
bakken. * :! ) 1837 Enkemann Johannes Pedersen Land
faldvald, f. 1796. Sonn av ungkar Peder Hanssen Folio
og Johanna Tomasd.
G 1. Nils Peter Ellingsen, f. p. Bergsvald 1826.
E 6. Beret Olsd, f. p. Græset 1755. * 1778 Johannes Ellingsen
Fleskhusråen.
F 1. Elling Johannessen, f. p. Oren 1780.
F 2 Ole Johannessen, f. p. Kvamsvald 1787.
E 7. Anders Olsen, f. 1757, f 1760.
E 8. Kirsten Olsd, f. 1759, f 1760.
HÆTLO
Gårdsnr. 274.
Almindelig skrevet Hetlo, Heitlo.
Navnet: Uttales: hæHloa. dativ: -loen. — Heteloff 1520.
Hettlou 1590. Hittlo 1610. Heffloe (!) 1626. Hetloe 1664, 1723.
Siste ledd er det almindelige hunkjonnsord 16. Med hensyn
til forste ledd synes det tvilsomt, om det kan være det samme som
i det på Vestlandet så hyppig forekommende Hetland, som er
opstått av Hesliland av intetkjønnsordet hesli = hasselskog. På
disse kanter vilde et oprinnelig oldnorsk Heslilo vel nu være uttalt
Hæhlloa. Mulig kunde det være oprinnelig oldnorsk Hettulo,
jfr. Hætte i Ramnes. ----
719 Bind V
---
Skylden: Skylden i 1650 var 2 sp. 1 ore. Ved matrikuleringen
i 1669 blev den foreslått nedsatt til 1 sp. 2 ore; men denne avfeld
ningen blev forst approbert 25. juni 1703. Fra 1836 var skylden
5 dal 2 ort 23 sk., i 1907 mk. 10,37 i ét bruk.
Eiere: Hetloen har — formodentlig helt fra middelalderen
vært beneficeret Værdalens prestebord. I 1855 blev den solgt til
opsitteren Andreas Nilssen.
Brukere: Ifølge manntallet av 1520 over tiendepenningskat
ten, har Torloff på Heteloss betalt K> lodd solv 1 mark og 2 sk.
for jordegods. Han har altså eiet endel i gården.
Gården finnes ikke i ledingsmanntalelt av 1549; men i skib
skattmanntallet av 1559 opfores Peder på Hertels mellem Balhali
og Rindsem.
Fra begynnelsen av 1600-årene het opsitteren Bård. Han var
der helt til i 1640-årene. Men i 1645 har gården en ny opsitter,
Ole.
Besetningen var i 1657 2 hester, 9 naut, 1 bukk, 3 geiter, 11
sauer og 2 svin.
I 1665 heter brukeren Tomas Tomassen; han var 25 år
gammel.
Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden — som for nevnt —
foreslått nedsatt til 1 sp. 2 øre. Tienden sattes til 1 % td. bygg og
234 td. havre, ledingen 3 ort 8 sk. og småtienden W 2 ort 4 sk.
«Findes hommelhaug och brendefang», heter det.
Tomas har antagelig vært der til 1692. Den 8. februar 1693
fikk Laurlts Hetloen bygselbrev av lektor mag. Ramus' enke; det
er tgl. 12. oktober s. a. Men han har ikke vært der lenge — har
antagelig ikke klaret utredslene — for i 1699 er der en ny op
sitter, \Åge, og han har heller ikke klaret sig; ti i 1706, da han
var flyttet til Myr, blev han stevnet for resterende rettigheter av
Hætloen for 1705.
Det har ikke vært godt om liebhabere på gården ved denne tid,
seiv om den nu var avfeldet. I 1706 opbød fogden den på tinget
for bygsel og rettighet, «hvortil ingen sig indfandt». Åge er da
formodentlig vedblitt å bruke den for avgift; han opføres iallfall
der i matrikulen av 1711. I 1718 ser det ikke ut til å ha vært
beboer på gården; ti der er ingen opgave over, hvad svenskene
har tatt, og de for dog på hver gard, hvor der var noe å finne.
Opsitteren i 1723 het Peder. Ved matrikuleringen dette år
oplyses at gården hadde 1 husmann, som sådde 1 vog, litt hus
tømmerskog og fornøden gjerde- og brenneved, 2 øde kvernsteder,
hvorav det ene kunde optas og svare 6 sk. årlig. Det heter om ----
720 Bind V
---
gården, at den «ligger baade i sørli og bagli og er tungvunden og
maadelig kornvis.» Utseden var 1 td. bygg og 5 tdr. havre, av
lingen 24 sommerlass hoi og 2 lass ekerhøi og besetningen \ x h
hest, 5 kyr, 3 ungnaut, 8 sauer og 4 geiter. Den blev foreslått
avfeldt 1 ore.
Peder har ikke vært der lenge: Under 25. januar, tgl. 6. juli
1729 fikk Ellev Olsen bygselbrev av lektor Hagerup (senere
biskop).
Fra slutten av 1730-årene var gården delt i to, idet biskop
Eiler Hagerup under 12. april 1737 bygslet 2 ore 12 mkl. til Ole
Olsen og likemeget til Jon Nilssen begge bygselbrev er tgl. 4.
mars 1739 . De var der i 4 år; så fikk brødrene Erik Einer sen og
Lukas Einer sen bygselbrev hver på 2 ore 12 mkl. 9. november
1741, tgl. 5. mars 1742.
Erik dode i 1749. På skiftet efter ham registrertes 1 hest, 2
kyr, 4 ungnaut, 3 geiter og 3 sauer. Boets aktiva var 17 rdl. 1
ort 8 sk. og beholdningen 2 rdl. 10 sk.
Efter ham kom Johan Bårdsen, som døde i 1756. Da var be
setningen 2 hester, 4 kyr, 2 ungnaut, 5 sauer, 4 geiter og 1 svin.
Aktiva var 48 rdl. 1 ort 20 sk. og beholdningen 36 rdl, 2 ort 8 sk.
Lukas Einarsen fikk i 1752 en plass under gården, og i hans
sted fikk Bernt Bentsen festebrev på halvparten av gården av
sogneprest Peder Krog; det er tgl. 3. mars 1752.
Efter Johan Bårdsen kom Torkild Olsen Ravloen, som fikk
festeseddel av Krog 23. juli, tgl. 15. august 1760.
Torkild opgav gården til fordel for sonnen, Josef Torkildsen,
som fikk bygselbrev av Krog 21. juli, tgl. 15. august 1770. I
1776 opgav Bernt Bentsen også sin part, som så blev bygslet til
Hans Bertelsen (bygselbrev 10. januar 1776), og da denne avstod
sin bygsel allerede året efter, bygslet Josef Torkildsen også denne
part, så nu blev gården atter ét bruk.
Josef Torkildsen sått nu som bygselmann over hele gården til
i 1809, da han opgav den til fordel for sønnen, Peder Josef sen,
mot et kår på 2 tdr. bygg, 6 tdr. havre, 1 td. poteter, for til 2 kyr
og 6 småfe, et stykke linland etc. Peder fikk bygselbrev 7. mai,
tgl. 16. august 1809.
Peder Josefsen drev det til å bli en forholdsvis velstående
mann, som ved sin død i 1821 efterlot sig aktiva til et beløp av
472 spdl. 1 ort 10 sk. og en beholdning på 406 spdl. 4 ort 21 sk.,
hvorav i utestående fordringer 100 spdl. Blandt efterlatenska
pene var en så verdifull gjenstand som et sølvkrus til 7 spdl., og
av boker, som ennu på denne tid var temmelig sjeldne, Broch
manns huspostil, en bibel, salmebok, Den bedendes kjæde og 3 ----
721 Bind V
---
forskjellige andre bøker. Den registrerte besetning var 2 hester,
4 kyr, 4 ungnaut, 14 geiter, 16 sauer og 1 svin.
Enken efter Peder, Ingeborg Åndersdatter, blev samme år
gift med 01 Pedersen Sandsannet av Skogn, som fikk bygsel
seddel på gården av sogneprest Brandt 29. november 1821, tgl
7. februar 1822. Avgiften til prestebordet var: landskyld av 1
i ■»
Hætlo 1929.
Fot. H. Anderson
sp. 2 ore 3 spdl. 3 ort 16 sk., landbohold 2 ore 16 sk., samt plikt
til 12 mils skyss, som blev erlagt i kontanter efter gjeldende
skysstakst.
Ingeborg døde i 1829. Boet efter henne blev opgjort med
aktiva for 371 spdl. 16 sk. og en beholdning på 351 spdl. 12 sk.
Den registrerte besetning var 3 hester, 4 kyr, 3 ungnaut, 12 geiter,
9 sauer og 2 svin. Der var et godt utstyr av innbo og løsøre.
Sammen med Elling Balhald kjøpte Ole Hætlo i 1832 en sag
for 50 spdl. av Erik Væske i Skogn. Senere kjøpte han ved auk
sjon Kløvjan, på hvilken gard han fikk skjote, tgl. 8. februar 1834.
Ole Pedersen hadde i sitt ekteskap med Ingeborg to døtre.
Den eldste av disse, Marta Pauline, blev gift med Andreas Nils
sen fra Levanger, og denne overtok gården efter svigerfaren.
Han fikk kongelig skjote på Hætlo 22. september 1855, tgl.
5. februar 1856. Kjøpesummen var 1000 spdl.; dessuten skulde
der på eiendommen hefte en årlig jordavgift til Værdalens sogne
prest av 4 tdr. 2 skjepper 1% fjerdingkar sedebygg. Ole Peder
sen og hans annen hustru, Sigrid Arntsdatter, fikk kår.
----
722 Bind V
---
Gården hadde i 1865 en besetning på 4 hesier, 10 storfe, 29
sauer, 12 geiter og 3 svin, og utseden var Vs td. hvete, \% td.
bygg, 7 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Der var 1 husmannsplass.
Bakken, hvor der foddes 1 ku, 2 sauer og 2 geiter og såddes X A
td. bygg og Vi td. poteter.
I 1875 var besetningen 2 hester, 7 kyr, 3 ungnaut og kalver,
17 sauer og lam, 11 geiter og kidd og 2 svin og utseden 2K> tdr.
bygg, 7 tdr. havre, l A td. erter og 11 tdr. poteter; dessuten bruk
tes Vs mål til andre rotfrukter.
Efter Anders overtok sonnen, Nils Olaus, gården. Han solgte
gården i 1930 til sonnen Ole Nilsen.
RINDSEM
Gårdsnr. 275.
Navnet: Uttales: ri'nnsjém. — af Sieime 1430. Sym 1520.
Seim 1530. Sem 1559. Renndsenn, Rinsenn 1590. Rindsem
1610. Rindsemb 1626. Rindsem 1664. Rinsem 1723.
Sieimr, samme navn som gårdsnr. 2, Sem i Sjobygden. Til
adskillelse fra denne, har nærværende gards navn fra det 16.
årh. av fått tillegget Rind-, som er navnet på den elv, ved hvilken
gården ligger.
Skylden: Skylden i 1650 var 3 sp. 1 øre, i 1702 avfeldt til
halvparten, 1 sp. 2 øre, fra 1836 10 dal. 3 ort 2 sk. således
fordelt:
Rindsem 10 dal. — ort 11 sk.
Blybakken 2 » 15 »
I 1907 var skylden mk. 19,72, fordelt på 13 bruk, hvorav
Bruksnr. 1: Rindsem, mk. 9,41.
—» — 2: Rindsem nedre » 5,39.
Blybakken lå da under Hallan nedre.
Eiere: «Af sieime 2¥a pdk. oc ij spanna 1. er hauker j kalsgarde
fik stadenom b.f. span», står det i Aslak Bolts jordebok. Det vil
si, at erkestolen eiet i Sem 2'A pund kornskyld og 2 spands leie,
som Hauk i Karlgård hadde gitt staden (d. e. erkestolen eller
kanskje snarere domkapitlet), og at dette var bygslet for 1 spand.
At dette gjelder Rindsem, fremgår av, at gården opføres i «Ra
byggia» skiprede.
I erkebiskop Gautes jordebok er ingen eiendom i Rindsem
nevnt; men i Olav Ingebrigtsøns opføres 2X> øre i Seim (mellem
Balhald og Berg) under «Sancte Olufz landskyld jorder aff Ver
dalen». Dette er da formodentlig således å forstå, at det oprinne
----
723 Bind V
---
licre erkebispe- eller kapitelgods er avhendet for Gautes tid og visst
nok lagt til Stiklestad kirke. De hos Olav opforte 2K> ore er en
senere erhvervelse, som ved reformasjonen blev beslaglagt av
kronen.
En liten landskyldspart på 2 ore var ennu i begynnelsen av
1600-årene bondeodel; den tilhørte i 1624 Peder Olsen i Trond
hjem, en bror av Tørris Husan. Før 1641 er denne part kommet
under St. førgens hus, som i første halvdel av 1600-årene la sig
efter å samle endel tidligere odelsgods. Parten i Rindsem heter
det er «indkommet med Sigrid Pedersdatter.» Dette vil si, at
Sigrid som formodentlig var ovennevnte Peder Olsens datter,
har kjopt sig inn i St. Jørgens hus med dette og annet jordegods;
hun gav ialt 2 spand til huset for å få underhold der.
Vi spand har tilhørt Bakke kloster, rimeligvis helt fra middel
alderen, da det er med blandt det, som under navn av Bakke klo
sters gods i 1675 blev solgt til Marcelis, og her som overalt ellers
gåes ut fra, at kun det, som ved denne leilighet blev solgt, er det
gamle klostergods.
En liten landskyldspart på 12 mkl. tilhørte Frue kirke.
Ved 1650 var eiendomsforholdet således:
Stiklestad kirke 1 sp. — øre — mkl. og efter avfeldningen:
— sp. 1 ore 12 mkl.
Krongods 2 » 12 » 1 » 6 »
St. Jørgens hus 2 » 12 » 1 » 6 »
Bakke kloster 1 » 12 » 18 »
Frue kirke 12 » 6 »
Tilsammen 3 sp. 1 øre 1 sp. 2 øre
Bakke klosters gods gikk omkring 1700 over til oberst Reich
wein på Trones, efter hvem Åge Rasmussen Hagen erhvervet det.
Ved auksjon i 1728 kjøpte Hagen også kronens part for 15 rdl.
og fikk skjote, tgl. 4. mars 1730. Efter Åge Hagens død arvet
søsterdatteren, Anne Marie Aussig, hans jordegods, og efter
hennes død blev eiendommen i Rindsem, altså det gamle krongods
og Bakke klosters gods solgt til Verdalsgodsets eier.
' Ved skjøte av 15. august 1806, tgl. 16. august s. a., solgte
vergene for Stiklestad og Hallan kirke Rindsem til den daværende
opsitters sønn, Jørgen Jenssen for 2400 rdl. Siden har gården
vært brukernes eiendom.
Brukere: Efter manntalelt av 1520 skattet Swend j Sym 1
mark i tiendepenning. Han er ført under Halle sogn, så det er
sikkert nok Rindsem, dette gjelder. ----
724 Bind V
---
Torffindth har i 1549 betalt 5 vog malt i landskyld for 2V*
ore i Seem, opfort under «Stiicthenns» gods, d. v. s. gammelt
erkebispegods. Og Thorffindth på Syem står samme år for 1
pund 4 mk. smor og 1 vog mel i leding.
I skibskattmanntallet av 1559 har vi Lauriidtz på Sem.
I begynnelsen av 1600-tallet het opsitteren Olaf, efter ham
Rindsem øvre.
Fot. E. Musum.
brukte enken gården en kort tid, og i 1615 har vi Arnt, som mu
ligens er kommet dit ved ekteskap med henne. Han er dod i siste
halvdel av 1650-erne, hvorefter hans enke har brukt gården
noen år.
Besetningen i 1657 var 3 hester, 20 naut, 1 bukk, 10 geiter,
16 sauer og 4 svin.
I 1658 bygslet Stejfen Arntsen, utvilsomt foregåendes sonn,
gården, som han betalte 26 rdl. i bygsel for. Han var i 1665 33
år gammel og har brukt gården til henimot 1680.
Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til
2 sp. 1 ore. Tienden sattes til 2 tdr. bygg og 4 tdr. havre, ledin
gen 1 rdl. 16 sk. og småtienden % rdl. 8 sk. «Findes hommel
haug och hustommer och ellers ingen tilfelde», heter det.
Fra begynnelsen av 1680-årene het opsitteren Erik, muligems
kommet dit ved ekteskap med Steffens enke.
I 1690-årene var Arnt Jonsen opsitter. Han brukte i begyn
nelsen gården bare for «de kongelige afgaaende rettigheder»,
d. v. s. skattene og tok forst bygselbrev på den 26. september 1707,
tgl. 24. oktober s. a.
----
725 Bind V
---
Gården led meget under krigen 1718, idet tapet opgis som
følger:
Skigarden ruineret og op
Dessuten slo en norsk kommando i stykker en båt til en verdi
av 3 rdl., at i alt et tap på 248 rdl. 72 sk.
Svenskene hadde betalt 30 rdl. i erstatning; men dem tok de
igjen, da de ved sitt tilbaketog brandskattet bygden. Gården
hadde dengang 1 husmannsplass, Blybakken.
Arnt dode i desember krigsvinteren 1718, og sonnen Jon
Arntsen overtok gården efter ham.
Ved matrikuleringen i 1723 hadde den 1 husmann, som sådde
1 skjeppe, intet til hustømmer og lite til brenne og gjerdefang,
et kvernsted til husfornødenhet og leilighet til litt fiskeri. Av
kvernstedet svartes årlig 6 sk. Gården betegnes som «tungvunden
og kornvis». Utseden var 2 tdr. halvbygg og 7X td. havre, av
lingen 40 sommerlass vollhoi og 3 lass ekerhoi og besetningen
2K> hest, 7 kyr, 4 ungnaut, 6 sauer og 4 geiter. Skylden blev
foreslått forhøiet 16 mkl. «i henhold til dens vished af korn
og høe».
Jon sått som leilending på Rindsem til sin dod i 1762 og ser
ut til å ha klaret sig meget bra. På skifte i 1749 efter hans første
hustru, Mali Jonsdatter Hallan, registrertes en besetning på 3
hester, 4 kyr, 5 ungnaut, 6 sauer, 9 geiter og 2 svin. Hans jord
bruksredskaper stod litt over det sedvanlige; der fantes således
«en jernharv med 30 tinder», et ikke helt almindelig redskap på
denne tid. Boets aktiva beløp sig til 77 rdl. 3 ort 6 sk., og der
fantes ikke gjeld, så beholdningen efter frådrag av skifteomkost
ninger blev 72 rdl. 9 sk.
Skiftet i 1762 efter Jon seiv viser samme velholdenhet. Beset
ningen var 3 hester, 7 kyr, hvorav flere til 5 rdl. stykket, 7 ung
naut, 13 sauer, 10 geiter og 3 svin. Man kan se, at han har
drevet sjøen; ti blandt løsøret fantes 5 sildgarn og annet sjoutstyr.
Aktiva blev 165 rdl. 3 ort 10 sk. og beholdningen 77 rdl. 1 ort
6 sk.
----
726 Bind V
---
Enken, Karen Olsdatter, blev i 1763 gift med Jørgen Jenssen
Almli, som fikk bygselbrev på gården av kirkeeieren Sivert Flet
20. juni 1763, tgl. 15. august s. a.
I Rasmus Hagens tid som kirkeeier sees han og Otter Anders
sen Rinnan i 1784 å ha inngått forening om en dambygning,
«som vi fælles hver paa sin gaards grund lader bygge imellem vore
gaarde Rinden og Rindsem».
Rindseni nedre.
I 1799 bygslet vergene for Stiklestad kirke en plass under
Rindsem til Anders Jonsen, en sonn av Jon Arntsen, for en årlig
avgift til opsitteren av 4 rdl.
Og ved skjote av 15. august, tgl. 16. august 1806 solgte kirke
vergen efter leilendingen Jorgen Jenssens anmodning Rindsem
til hans sonn, Jens Jørgensen, for 2400 rdl. og et kår til Jørgen
og hustru på 5 tdr. bygg, 10 tdr. havre, K> td. kålrabi, 1 td. po
teter og for til 2 kyr og 8 sauer.
Da Jens Jørgensen var død, solgte enken, Beret Knutsdatter,
ved skjote av 9. august, tgl. 15. august 1828, gården til Knut
Nilssen Rinnan for 7000 spdl. og et ganske betydelig kår, nemlig
20 vog bygg, 32 vog havre, X A td. rug, 1 vog hvete, 2 vog erter,
10 tdr. poteter, 1 td. kålrabi, 2 mål åker, for til 2 kyr og 8 småfe,
dertil 24 vog høi og 2K> bismerpd. lin.
Knut klarte sig ikke godt på gården. Han frasolgte i 1835
plassen Blybakken. Ved skifte i 1838 efter hans hustru, Elen
Olsdatter, blev gården verdsatt til 1000 spdl.; men der var bety
delig både pantegjeld og annen gjeld, som sammen med skifte
----
727 Bind V
---
omkostningene belop sig til 1474 spdl. 1 ort 16 sk., så boet var
1 en underballanse av 233 spdl. 2 ort. Husene angis på denne tid
å være i «nogenledes taalelig stand», og gården hadde 4 hus
mannsplasser med en samlet avgift av 18 spdl. 1 ort. Utseden
var år om annet 2 tdr. bygg, 10 tdr. havre og 10 tdr. poteter, og
der antokes å avles 6—7 fold bygg, 5 fold havre og B—9 fold
poteter. Gården kunde fo 3 hester, 20 storfe og 30 småfe. Skog
var der kun til skifang.
Knut solgte ved skjote av 14. mai, tgl. 3. juni 1860, gården
til Ottar Nikolai Knutsen for 3750 spdl.
I 1865 bruktes og eiedes gården av Johan Fedrik Støre fra
Skogn, som dog aldri har hatt noen tinglest hjemmel på den.
Den hadde da en besetning på 2 hester, 8 storfe, 25 sauer og
2 svin, og utseden var V% td. hvete, tø td. bygg, 3 tdr. blandkorn,
8 tdr. havre og 9 tdr. poeter. Der var 3 husmannsplassen
1: Bruplassen,
2: Leirgjerdet,
3: Tævet.
Disse hadde tilsammen en besetning på 3 kyr, 4 sauer og 1
svin og en utsed av % tdr. bygg, 3 tdr. havre og 6 tdr. poteter.
I 1871 blev gården solgt ved auksjon til brodrene Jon Martin
og Ånnæus Røstad for 2400 spdl. De fikk skjote 10. juni, tgl. 3.
juli s. a. Jon Martin var gift med Knut Nilssens datter Elen
Anna.
I 1875 var besetningen 5 hester over og 1 under 3 år, 2 okser,
10 kyr, 4 ungnaut og kalver, 33 sauer og lam, 22 geiter og kidd
og 6 svin og griser og utseden 6 tdr. bygg, 12 tdr. havre, 1 td.
havre til grønfor, % td. erter, 120 skålpd. gressfrø, 16 tdr, poteter
og V-2 mål til andre rotfrukter. Der var nu 5 husmannsplasser,
hvorpå føddes 4 kyr, 10 sauer, 8 geiter og 2 svin og såddes 2Vs
tdr. bygg, AY2 td. havre og 12 H tdr. poteter.
Brødrene Johan Martin og Annæus bygget samme år som de
kjøpte gården en mølle med overfallshjul, 2 kverner, grynmelsikt
m. v. 1 1870-årene bygget de ennu en mølle (Ner-mølna). I 1891
blev begge disse og Rinnan mølle nedrevet og sammenbygget til
en stor turbinmølle.
Johan Martin og Annæus eiet sammen med Miiller på Vist
Rinnan midtre med barakkene og officersmessen på denne gard.
I 1887 delte brødrene gården mellem sig, idet Rindsem nedre
blev utskilt som eget bruk og overtatt av Annæus, mens Johan
Martin beholdt hovedbøiet, Rindsem øvre, som han ved skjøte av
11. oktober, tgl. 12. oktober 1888, overdrog til sønnen, Knut
Røstad, for kr. 7200, heri beregnet kår til foreldrene av begge
46
----
728 Bind V
---
Rindsem-gårdene av årlig verdi kr. 400, hvorav % på Rindsem
øvre og % på Rindsem nedre.
Knut døde i 1017 og enken drev så gården til 1930, da hun
solgte den for kr. 32,000 til svigersønnen Karl Ryan fra Steinkjer.
Fraskilte par te r:
Valbækken, gårdsnr. 275, bruksnr. 2, blev skilt fra Rindsem,
ennu før gården var delt, ved skyldsetningsforretning av 23. no
vember, avhjemlet 14. desember 1860, og skyldsatt for 3 ort 4 sk..
ny skyld mk. 1,75, hvorefter Knut Nilssen Rindsem overdrog
parten til sin sønn, Johan Olaf Knutsen, for 100 spdl. ved skjote
dat. og tgl. 14. desember s. a. Eiendommen hadde i 1865 en be
setning på 1 ku og 3 sauer og en utsed av % td. bygg, 1 K> td.
havre og 3 tdr. poteter.
Johan O. Knutsen solgte eiendommen for 400 spdl. til Nils
Larssen ti aj stad fra Lånke ved skjote av 13. mars, tgl. 16. mars
1869.
I 1875 var besetningen 2 kyr, 1 ungnaut, 6 sauer og 1 svin,
og utseden % td. bygg, 2% td. havre og 4 tdr. poteter.
Gårdens eier er nu Nils Ludvigsen Hofstad.
Rindsem nedre, gårdsnr. 275, bruksnr. 3, blev fraskilt ved
skyldsetningsforretning av 9. mai, tgl. 16. august 1887, og skyld
satt for mk. 7,19, dengang Johan Martin og Annæus Rostad
delte den oprinnelige Rindsem-gård. Annæus overtok da Rindsem
nedre, dog uten tinglest hjemmel.
Annæus var en nevenyttig og foretagsom mann og hadde lest
meget; han ar både smed og snekker m. m., og det var han, som
stod for arbeidet, da de bygget møllene på Rindsem og Rinnan.
Han var nygift, da han flyttet til Rindsem nedre, men døde straks
efter og blev begravet 6-ukers dagen efter bryllupet.
Hans enke og Johan Martin Røstad på Rindsem øvre utstedte
da skjote på gården til sistnevntes sønn Andreas for kr. 6500.
Det er tgl. 3. juli 1888.
Andreas R. solgte i 1925 gården til sonnen Martin.
Nordgard, gårdsnr. 275, bruksnr. 4, er fraskilt Rindsem øvre
ved skyldsetningsforretning 11. oktober 1888, tgl. s. d., skyldsatt
for 23 sk. (ny skyld 0,36), og av Johan Martin Røstad solgt for
kr. 640 til Martin Muller på Vist. (Skjote 11 oktober, tgl 12.
oktober 1888). Ved skjote av 11. oktober, tgl. 25. oktober 1892,
solgte Muller eiendommen til Johan P. Fossing for kr. 1300.
Bakke, gårdsnr. 275, bruksnr. 5, er fraskilt Rindsem nedre
og skyldsatt for mk. 0,51 den 1. februar, tgl. 17. april 1894, hvor
efter Andreas Røstad solgte parten til pike Sicilie Larsdatter
Bakke for kr. 600. ----
729 Bind V
---
BLYBAKKEN
Gårdsnr. 272, bruksnr. 3.
Det er sikkert denne eiendom, som i 1699 opfores under
Rindsem som et «øfn», hvorav Frue kirke hevet 12 mkl. landskyld.
Og i 1728 oplyses om «Byabak eller Ringsem», efter avfeldning
6 mkl., at den bruktes av Jon Arntsen, som dengang var opsitter
på Rindsem. Eiendommen har altså allerede dengang hatt en viss
selvstendighet, eftersom Frue kirkes 12 mkl. (eller senere 6 mkl.)
i Rindsem således bestod av Blybakken.
Den var dengang husmannsplass under Rindsem, og det er
vel denne plass, Arnt Jonsen, sonn av Jon Arntsen Rindsem,
hadde. Han dode i 1788 og efterlot sig aktiva for 32 rdl. 7 sk.
og en beholdning på 27 rdl. 3 ort 7 sk., var altså en velstående
husmann. Besetningen var 1 ku og 3 sauer. Husene, bestående
av stue med kjøkken, låve, fjøs, stabbur og vedskjul verdsattes til
16 rdl.
Arnt efterlot sig en datter, Malena. Hun blev gift med Tomas
Olsen Trygstad, som fikk festeseddel på plassen av Rasmus Hagen
2. januar, tgl. 16. august 1791. Disse hadde ingen barn og testa
menterte derfor sine eiendeler til sin tjenestepike, Kirsti Larsdatter,
mot at hun skulde pleie dem, sålenge de levde. Piken giftet sig
siden med Nils Olsen Tromsdalen, men vedblev med sin mann
å bo på Blybakken, hvorfor Malena ved en påtegning av 30. mars
1822 bestemte, at testamentets rettigheter skulde gå over til Nils.
Ved skjote av 6. februar 1835, tgl. s. d., solgte Knut Rindsem
Blybakken til Anders Sørensen Hallan for 100 spdl., og den blev
nu underbruk under Hallan nedre. Den blev ved forretning av
11. september 1834 skyldsatt for 6 mkl. eller 2 ort 16 sk. efter
den nye matrikul.
BERG
Gårdsnr. 276, 277, 278.
Skylden: I 1650 var den 6 spand, fordelt på 2 like store eien
dommer, fra 1836 20 dal. 3 sk.; gården var da delt i folgende 6
parter:
Berg vestre 7 dal. 2 ort 7 sk
Berg østre A \ o Q OQ
Berg østre R J 9 » 3 » 23 »
Berg lille 1 » 2 » 4 »
Nygard 1 » 1 » 17 »
Fætten 2 » 6 » ----
730 Bind V
---
I 1907 var skylden for:
Berg vestre, gårdsnr. 276 mk. 18,98, fordelt på 14 bruk,
hvorav:
Bruksnr. 1: Berg vestre, mk. 8,78
—» — 2: Berg sondre » 3,16
—»— 3: Blybakken, » 2,17
Berg ostre, gårdsnr. 277 mk. 24,17, fordelt på 26 bruk,
hvorav:
Bruksnr. 1 og 2: Berg ostre mk. 12,83
—»— 12: Rostad » 1,05
—»— 20: Bakken » 1,46
Berg lille, gårdsnr. 278 mk. 4,00, fordelt på 11 bruk, hvorav
bruksnr. 1: Berg lille mk. 1,58.
Nygard, gårdsnr. 279, mk. 3,60 i 1 bruk.
Fætten, gårdsnr. 284, mk. 1,41 i 1 bruk.
Eiere: I Aslak Bolts jordebok heter det:
«Af radestadhom ij pd maltz pd kY2 mr. bl b. f. ij aura oc
af berge V I A mrka b. b. f. ij pd malt J ij pd myøl.»
Herav fremgår, at erkestolen 1 eldre tid hadde eiet 5'- markebol
i Berg, på Aslak Bolts tid bygslet for 2 pund malt. Dessuten hadde
den 1 Rostad eiet 2 pund malt, I pund korn og X Æ markebol. Alt
dette var nu sammen med eiendommen i Berg bortbygslet under et
for 2 ore og 2 pund mel.
Dette er et eksempel blandt mange på den overordentlige ned
gang i jordverdien, som fant sted ved svartedauen, og som særlig
synes å ha gjort sig gjeldende i Vinne sogn. Erkestolens eiendom
i de to gårder hadde jo oprinnelig utgjort 6 markebol foruten 3
pund korn og malt, og når alt dette nu var bygslet for 2 ore og 2
pund mel, så betegner dette visstnok en nedgang til under sjette
parten.
Den gamle gard Rostad forsvant helt som selvstendig eiendom
— utvilsomt ved samme leilighet. Den blev delt mellem nabogår
dene; men navnet holdt sig merkelig nok, og i 1894 dukket den op
igjen som fraskilt part av Berg ostre.
I erkebiskop Gautes jordebok opfores erkestolens eiendom med
2 mark (5 sp. 1 ore), hvilket vel beror på, at de 2 pund mel er
omregnet til ore efter den tids verdiforhold. Alen det kan jo også
bero på en nyerhvervelse eller verdistigning.
På erkebiskop Olavs tid var erkestolens eiendom i gården 6
spand; dessuten eiet kr onen nu 2 ore. Det siste tyder på nyrydning
i den aller siste tid (omkring 1500).
Ved reformasjonen, da hele erkebispegodset blev beslaglagt av
kronen, opfores imidlertid «Stiicthenns» (d. e. erkebispens) tidli ----
731 Bind V
---
gere eiendom i Berg, bare som tidligere med 5 sp. 1 ore og kronens
med 2 ore.
Nu var Berg krongods til i 1754, da begge de daværende går
der ved auksjon blev solgt til opsitterne. Vestre Berg har hele tiden
siden vært brukernes eiendom.
Østre Berg blev av opsitteren, Ole Anderssen, samme år solgt
til gjestgiver Jon Gundbjørnsen Auskin på Øren. Denne solgte
den igjen for 600 rdl. til sin svoger, Erik Simonsen Hustad, ved
skjote av 14. april, tgl. 15. august 1760.
Ved skjote av 14. mai 1763, tgl. 15. august 1764, overdrog
Erik Hustad gården for samme pris til major (senere oberstløit
nant) Kliiver på Bjertnes. Kliiver makeskiftet den året efter til
St. Jørgens hus mot tre av Rosvold-gårdene. Makeskifteskjotet er
av 12. april, tgl. 15. august 1764.
I 1809 solgte St. Jorgens hus gården til opsitteren, Sevald
Sevaldsen, og siden har den vært brukernes eiendom.
Brukere: Eindrid og Håkon på Berg nevnes i 1325, da de var
med og skiftet Lyng mellem Sigurd Jonsson og Vigleik Aslaksson.
Det har altså allerede for svartedauen vært to Berg-gårder.
Likeså i 1520: I manntallet over tiendepenningskatten opiores
nemlig:
Bord pa Bergh, som betalte 1% lodd 1 kvintin solv og 1 kvin
tin sølv for jordegods, og
Torels ibidem, 1% lodd solv og IV2 lodd sølv for jordegods.
Det ser således ut til, at opsitterne seiv har eiet endel i gårdene.
Ifølge Steinviksholms lensregnskap for 1540 har Jofiop
(Josef) betalt 2 pund smor for 2 øre i Berriig under kronens
gods, og samme år står Jofiap for 1 slaktenaut, 3 vet og 2 vog malt
i landskyld for 5 sp. 1 øre i Berriig, «Stiicthenns» gods, d. v. s.
tidligere erkebispegods. Endelig står Jøfiup paa Berriig i samme
regnskap for 2 pund smør og V 2 vet mel i leding.
I skibskattmanntallet av 1559 står fremdeles Josef på Berg.
Det ser således ut til, at gården på denne tid har vært samlet
til én, og dette synes å ha vært tilfellet utover til sist i 1620-årene,
for i begynnelsen av 1600-tallet opføres fremdeles kun én leilen
ding; han het Erik.
Efter Eriks tid blev gården igjen delt i to, og fra nu av kan
vi følge hver av de to bruk, Østre og Vestre Berg. ----
732 Bind V
---
VESTRE BERG
Gårdsnr. 276.
I 1628 oplod Erik Berg 3 spand i gården for sønnen, Anders
Eriksen, som betalte 48 rdl. i bygsel; således blev den delt i to
like store deler. Allerede et par år efter blev imidlertid Anders'
part fradomt ham, «formedelst han ikke paa et aars tid deraf
havde givet Kongl. Majestæt nogen skat». I 1629 eller 30 fikk
han den igjen, men måtte da påny betale 40 rdl. i bygsel. Anders
har vært på Berg til i 1640-årene.
I 1645 heter opsitteren Arnt Artnsen. Han var i 1665 50 år,
og er rimeligvis kommet til gården ved ekteskap med enken efter
Anders Eriksen; ti der var en sonn hjemme, som het Erik, 30 år
gammel, og sannsynligvis sonn av Anders.
Besetningen i 1657 var 3 hester, 16 storfe, 3 geiter, 10 sauer
og 2 svin.
Ved matrikuleringen i 1660 blev skylden foreslått nedsatt til
2 sp. Tienden sattes til 2 tdr. bygg og 4 tdr. havre, ledingen 1
rdl. og småtienden % rdl. 16 sk. «Findes hommelhauge och ellers
ingen tilfelde», heter det.
Efter Arnt har sonnen, Olaf Arntsen, hatt gården. Han var
i 1665 20 år og dode i 1606. På skiftet efter ham er registrert
3 hester, 16 kyr (å 2 I A rdl.), 7 ungnaut, 10 sauer og 13 geiter.
Av andre ting kan nevnes en brennevinspanne til AV-i rdl., 7 sild
garn og endelig I I A fjerdepart i saltkjelen til 4 rdl. Berg var en
av de siste gårder i bygden, som hadde saltkjelpart og betalte
saltkjelskatt. Boets beholdning var 207 rdl. 3 ort 10 sk., en meget
stor sum for et leilendingsbo dengang.
Efter Olufs død hadde enken, Elen Ingebrigtsdatter, gården.
I 1706 opgav hun halvparten av den for sin eldste sønn, Arnt
Olsen, som fikk bygselbrev på 1 A sp. av oberstløitnant Lemfort
2. februar, tgl. 6. juli 1706. Berg var nemlig chefsgård for in
fanteriet.
Arnt døde i 1714, 39 år gammel, og enken, Magnhild Hans
datter Hegle, blev året efter gift med Elling Olsen Næs, som såle
des kom til Berg. Ved svenskenes innfall i 1718 led han et stort
tap; det er spesifisert som følger:
Skade på husene og skigard opbrent 6 rdl. 48 sk.
----
733 Bind V
---
Tilsammen 222 rdl. 72 sk.
Som betaling hadde svenskene erlagt 5 rdl., som de tok igjen,
da de ved tilbaketoget brandskattet bygden.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården ikke har skog
annet enn til gjerdefang og brenneved, seter 2 mil borte, temmelig
god bumark, en fjellslette, hvorav årlig svartes 6 sk., «temmelig» lei
lighet til fiskeri. Den betegnes som «maadelig tungvunden og korn
vis». Utseden var % pund rug, 4 tdr. bygg, 11 tdr. havre og 1 pd.
grå erter, avlingen 65 sommerlass hoi og 5 lass ekerhoi og be
setningen 4 hester, 12 kyr, 7 ungnaut, 15 sauer og 5 geiter.
Skjont Elling var av den velstående Næs-familie og der også
var endel midler efter hans formann i ekteskapet, synes det å ha
vært dårlig med okonomien på Berg i hans tid. Ved skiftet efter
ham i 1732 registrertes således kun 2X- hest, 5 kyr, 10 ungnaut,
9 sauer og 4 svin. Blandt utgiftene var resterende tjenerlonn for
4 år 6 rdl. Aktiva blev 54 rdl. 2 ort 6 sk. og beholdningen 18 rdl.
21 sk.
Magnhild blev gift for tredje gang, nu med Jon Eriksen Over
holmen. Han brukte Berg for avgift. På tinget 8. september 1735,
da «kongens øde garde» blev opbudt, om noen vilde bygsle eller
gi høiere avgift enn forrige år, frasa Jon på Berg sig gården, hvis
han ikke fikk ha den i 8 år med fritagelse for landskyld, 7 rdl.
årlig; imidlertid påtok han sig å sette dens tildels forrådnede hus
istand.
På disse vilkår fikk nu Jon Eriksen bygselbrev av fogden 16.
desember 1735, tgl. 5. mars 1736. Da de 8 år var gått, fikk han
21. august 1742 nytt bygselbrev, tgl. 7. september s. a., og nu
blev der betalt førstebygsel, 30 rdl.
Ved auksjon i 1754 over kongelig gods kjøpte Jon Eriksen
gården for 300 rdl. og fikk skjøte 21. januar, tgl. 2. juni 1755.
I Jon Eriksens tid blev et gammelt stridsspørsmål mellem bru
kerne av Berg, By, Flåtten, Baglan og Kjæran bilagt, nemlig
angående havneretten på Fætten. Allerede i 1744 hadde Jon
Berg på egne og Ole Kjærans vegne klaget over opsitterne på By,
fordi de hadde trengt sig inn på deres havnegang. I 1769 og 70
var opsitterne på Berg, Kjæran, Trones og Mikvold kommet til
en ordning angående deres eiendeler på Fætten, og i 1770 stevnet
Berg-mennene opsitterne på By og Baglan. Foranledningen til,
at saken blev tatt op nu, var at Jon og Sevald Bergs koner hadde
----
734 Bind V
---
mott op ved en grind mellem Kjæran og Bergsfætten for å forby
By og Baglans opsittere å drive kreaturene igjennem. Lars By,
Hans og Jonas Baglan hadde da tatt grinden av og kastet den på
Sevald Bergs kone, så hun blev liggende under den, hvorpå de
drev sine kreaturer igjennem. Dette resulterte videre i, at Sevald
Berg banket op Lars By. Ingen hadde sett det; men Kirsti
Steffensdatter på Flåtten vidnet, at hun hadde vært på Berg en
aften, da Sevald kom hjem efter at ha vært ute og reparert Rostad
grinden. Han hadde en kjepp med sig, og da han satte den fra
sig, sa han: «Det er ikke meget igjen av den nu; ti Lars og jeg
treftes på det rette stedet».
Angående havneretten blev det ved vidner oplyst, at i gamle
dager hadde Flåttens og Soråkers opsittere arbeidsdager til Bergs
opsittere for havningen. Videre oplystes, at opsitterne på By
hadde hatt tillatelse av Mikvolds eiere, Baglans av Kjærans eier,
Flåttens og Søråkers av Bergs eiere til å havne, og at de for dette
hadde arbeidet 1 dag for hver ånn. Det hadde dog ikke vært tatt
så noie hverken med havningen eller betalingen, idet By, Baglan,
Flåtten og Soråker hadde gjætet både på Mikvoldfætten, Bergs
fætten, Kjæranfætten og overalt, likesom der ikke alltid var pre
stert noe arbeide eller betaling for dette.
Man kom senere til en ordning således, at opsitterne på By
fikk havning for et vist antall småfe og kalver 3 uker for setertid
mot å fråskrive sig all hevds rett eg bruk til havningen på Fætten.
Hans Baglan fraskrev sig all rett til havning mot, at hans eien
dom blev fredet for gjennemgang av de andres kreaturer. Over
enskomsten er av 12. juni, tgl. 15. august 1772.
Ved skjote av 30. desember 1759, tgl. 15. august 1760, solgte
Jon Eriksen 1 sp. i gården til stedsonnen, Ole Ellingsen, for 110
r dl. Den således fraskilte part er Lille Berg, senere delt i eien
dommene Berg lille, Nygarden og Fætten.
Jons hustru, Magnhild Hansdatter, dode i 1773. Skiftet efter
henne viser et meget vel utstyret bo med blandt annet sølvtøi for
16 rdl. 2 ort. Adskillig av dette skrev sig fra Ole Arntsens tid i
1600-årene. Den registrerte besetning var 2Yz hest, 13 kyr (de
fleste å 5 rdl.), 10 ungnaut, 23 sauer, 4 geiter og 2 svin. De 2
spand, gården nu utgjorde, verdsattes til 460 rdl. Enkemannen
tilkjentes 20 rdl. i begravelsesomkostninger. Aktiva blev 765 rdl.
1 ort 21 sk., og gjeld fantes praktisk talt ikke, så beholdningen
blev 720 rdl. 3 ort 13 sk.
Jon Eriksen og de øvrige arvinger efter Magnhild overdrog
nu ved skjøte av 18. desember 1773, tgl. 21. februar 1774, gården
for skiftetaksten til Magnhilds dattersønn, Jon Haldosen. Han
var opfostret på Berg, sønn av Haldo Jonsen Gustad og Beret
----
735 Bind V
---
Ellingsdatter Berg. Jon fikk et kår, bestående av 4 mål jord samt
for til 1 ku og 4 småfe etc. Jon Haldosen pantsatte gården til
Joh. Henr. Meincke for et lån på 110 rdl. til innlosningen.
I 1779 lyste Ole Rasmussen Haga odelsrett til gården (som
ved denne leilighet kaltes Nedre Berg), på sin hustru, Magnhild
Arntsdatters, vegne; men det blev ingen innlosning av. Magn
hild var datter av Elling Olsens Bergs eldste sonn Arnt.
Jon Haldosen Berg bygslet i 1797 plassen Blybakken til Otte
Larssen Rindaunet mot en årlig avgift av 9 rdl. og 3 dagers
arbeide.
Jon dode i 1803. På skiftet efter ham registrertes 3 hester, 6
kyr, 4 ungnaut, 16 sauer og 5 geiter. Gården verdsattes til 1200
rdl.'; men der var pantegjeld på den for over 500 rdl. Aktiva var
1463 rdl. 2 ort 16 sk. og beholdningen 686 rdl. 1 ort 6 sk.
Sønnen, Haldo Jonsen, overtok nu gården ifl. kvitterings
skjote av 12. juni, tgl. 17. august 1812, men solgte den allerede
ved skjøte av 14. april, tgl. 7. desember 1815, til løitnant Johs.
Klingenberg Miiller for 12,500 rbdl. navneverdi. Miiller hadde
den bare i 3 år, hvorpå han ved skjote av 25. april 1818 overdrog
den til Helge Jonsen Skogset av Skogn for 6000 norske specie
daler. Helge overtok heftelsene på gården og utstedte dessuten
en pantobligasjon til Miiller for 4610 spdl. med 12 mann fra
Skogn som kausjonister på de vilkår, at kapitalen skulde være
uopsigelig fra selgerens side i 10 år. Imidlertid blev den opsagt
allerede i 1820, da der ikke blev betalt renter, og kausjonistene
lot da foreta arrestforretning i innbo og losore, og efter et forlik
inngått ved Skogns forlikskommisjon 5. desember 1820 med
Miiller og kausjonistene, skjøtet Helge gården til disse siste.
Skjøtet er datert Skogset 31. januar 1821, tgl. 7. februar s. a.
Kausjonistene (Anders Munkrøstad og 11 andre) solgte ved
skjøte av 17. november 1823, tgl. 8. januar 1824 gården for 900
spdl. til Jakob Bedsen av Stjørdalen. Dermed kom den famihe
inn, som ennu er på Berg.
Jakob Bedsen delte gården i tre, idet han i 1859 fraskilte Berg
søndre og Blybakken og overdrog så disse til sine sønner, Berg
vestre til Beds Jakobsen, Berg søndre til Lorents og Blybakken
til Halvor Jakobsen.
BERG VESTRE
Gårdsnr. 276, bruksnr. 1.
Beds Jakobsen fikk skjøte av faren 4. februar, tgl. 5. februar
1859, for 850 spdl. og hadde gården til sin død i 1900. Den
hadde i 1865 en besetning på 3 hester, 7 storfe, 20 sauer og 2 ----
736 Bind V
---
svin og en utsed av V» td. rug, 1 X- tdr. bygg, 7 tdr. havre, Ys td.
erter og 10 tdr. poteter. Der var 2 husmannsplasser, Fætten,
hvorpå foddes 2 kyr og 12 sauer og såddes % td. bygg, 3 tdi.
havre og 5 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 2 hester, 1 okse, 5 kyr, 3 ungnaut og
kalver, 20 sauer og lam, 11 geiter og kidd og 2 svin og utseden
Berg vestre 1929.
Fot. H. Anderson.
V« td. rug, W- tdr. bygg, 6 tdr. havre, l /«« td. erter og 10 tdr.
poteter, hvorhos anvendtes Vs mål til andre rotfrukter. På 2 hus
mannsplasser samt et frasolgt stykke umatrikulert jord foddes til
sammen 2 kyr, 13 sauer, 3 geiter og 2 svin og såddes l s /*o tdr.
bygg, 2 3 /4 tdr. havre og 7 tdr. poteter.
I 1901 overtok sonnene Jakob og Bernt Bedsen gården for
kr. 6000 samt kår til moren, Magnhild. Jakob dode 1924, siden
overtok Bernt hele eiendommen og eier den nu.
BERG SØNDRE
Gårdsnr. 276, bruksnr. 2.
Ved skyldsetningsforertning av 16. oktober 1858, avhjemlet
4. februar 1859, blev denne gard fraskilt det gamle Vestre Berg
og skyldsatt for 1 dal. 3 ort 7 sk., hvorefter Jakob Bedsen over
drog den til en annen av sine sønner, Lorents Jakobsen, for 300
spdl. ifl. skjøte av 4. februar, tgl. 5. februar 1859. Lorents synes
dog ikke å ha brukt den lenge; ti i 1865 opføres en tredje av Jakob
----
737 Bind V
---
Bedsens sonner, Halvor Jakobsen, som eier av gården. Halvor
har aldri hatt noen tinglest hjemmel på den; men formodentlig
har han overtatt den i 1861, idet han da skilte sig ved sin tidli
gere eiendom Blybakken.
Gården hadde i 1865 en besetning på 1 hest, 3 storfe, 6 sauer,
1 geit og 1 svin og en utsed av 3 4 td. bygg, 3 tdr. havre og 4 tdr.
poteter. På husmannsplassen Blybakken foddes 2 kyr og 1 sau
og såddes X td. bygg, 1 td. havre og 2 tdr. poteter.
' Ved skjote av 10. april, tgl. 11. april 1872, blev gården solgt
for 900 spdl. til Olme Olsdatter Berg. Da Halvor Jakobsen ikke
hadde tinglest hjemmel, er skjotet utstedt av Lorents Jakobsen.
Sundby. Halvor kjopte i 1874 Berg; lille.
Ved skjote av 6. mai, tgl. 16. mai 1876, overdrog Oline gården
for 800 spdl. til en fjerde son nav Jakob Bedsen, nemlig Johan
Jakobsen, som imidlertid har hatt den i bruk for, idet han opfores
som eier i 1875. Besetningen var da 1 hest, 2 kyr, 7 sauer og
lam, 6 geiter og kidd og 1 svin og utseden % td. bygg, 3 tdr.
havre og 5 tdr. poteter. På husmannsplassen foddse 1 ku, 4 sauer
og 1 geit og såddes ■/« td. bygg, % td. havre og 2 tdr. poteter.
Johan Jakobsen dode i 1902. Gården blev da skjotet til hans
sosterdatter, Margrete Lauritsdatter, som overdrog den til sin
sonn Martin Olsen som brukte den til 1928, da den blev solgt
for kr. 20,000 til Ivar Kluken som eier den nu.
BLYBAKKEN
Gårdsnr. 276, bruksnr. 3.
Som ovenfor nevnt er denne eiendom fraskilt det gamle Vestre
Berg samtidig med Berg sondre og av Jakob Bedsen Berg overdratt
sonnen Halor Jakobsen for 190 spdl. ved skjote av 4. februar, tgl.
5. februar 1859. Halvor solgte den allerede ved skjote dat. og tgl.
14. august 1861 for 500 spdl. til Mikal Annæus Olsen fra Levan
ger landsogn. Den hadde i 1865 en besetning på 1 hest, 2 storfe,
7 sauer og 1 svin og en utsed av % td. bygg, 2 tdr. havre og 4
tdr. poteter.
Mikal dode i 1875, og enken, Kirstine Olsdatter, fikk bevilling til
å sitte i uskiftet bo, hvorpå hun drev gården til i 1886. Den hadde
i 1875 en besetning på 1 hest, 2 kyr, 9 sauer og lam, 1 geit og 1
svin og en utsed av % td. bygg, VA tdr. havre og 5 tdr. poteter
Ved skjote av 7. august, tgl. 18. august 1886, solgte Kirstine
gården til Olaus Olsen Rosvoldvald for kr. 2800.
Olaus Olsen solgte i 1924 gården til sonnene Odin og Ole Olau-
sen som eier den nu.
----
738 Bind V
---
Fr as kil te par ter:
Valdbækmoen, gårdsnr. 276, bruksnr. 4, er skilt fra Berg vestre
ved forretning av 21. januar, avhjemlet 6. februar 1860, skyldsatt
for 20 sk. (ny skyld mk. 0,07) og av Beds Jakobsen Berg solgt til
Ole Iversen Reistad for 100 spdl. ved skjote av 6. februar, tgl. 7.
februar 1860. Skjotet inneholder den klausul, at opsitteren på Berg
Blybakken, sett fra syd 1929. Fot. O. Snekkermo.
vestre skal utrede, hvad skattene for dette iordstvkke overskrider
80 sk.
Eiendommen hadde i 1865 en besetning på 1 hest, 2 kyr, 3 sauer
og 1 svin og en utsed av 1 td. bygg, 3 tdr. havre og 3 tdr. poteter
Olaus Petersen, sonn av Peter Hanssen Berg lille, kjopte senere
eiendommen og står som eier i 1875, men kan ikke sees å ha hatt
tinglest hjemmel. Besetningen var i 1875 1 hest, 1 ku, 2 sauer og
2 geiter og utseden ? '± td. bygg, I'/> td. havre og 3 tdr poteter.
Bakkenget, gårdsnr. 276, bruksnr. 5, er skilt fra Berg sondre og
skyldsatt for 1 ort 16 sk. (mk. 0,52) den 10. september, avhjemlet
13. oktober 1864, hvorefter Lorents Jakobsen ved skjote av 13. okto
ber, tgl. 14. oktober s. å. har overdratt eiendommen til Sefanias Hal
vorsen Hallanvald for 150 spdl. Der medfulgte i salget rett til
havning for 12 småfe i Bergs utmark på Fætten. Eiendommen beteg
nes i 1865 som underbruk uten angivelse av besetning og avling.
Sefanias bodde hos sin far, Halvor Ågesen, på Storbakken under
Hallan sondre.
I 1875 står Sefanias" søster, Karen Marta Halvorsdatter som
eier. Besetningen var 1 ku, 1 ungnaut og 13 sauer og lam og utse
den V± td. bygg, V 2 td. havre og 3 tdr. poteter.
----
739 Bind V
---
Fætten, gårdsnr. 276, bruksnr. 6, (kalles i panteregister og
folketellingen av 1865 Fætten vestre) blev utskilt av Berg vestre og
skyldsatt for 8 sk. (mk. 0,21) den 20. august, avhjemlet 13. okto
ber 1862, hvorefter Beds Jakobsen solgte eiendommen for 100 spdl.
til Haldo Haldosen Sundby ved skjote av 13. oktober, tgl. 14. oktober
s. å. I salget medfulgte rett til havning for 1 ku og 12 småfe i går
dens utmark på Fætten.
I 1865 var der kun en besetning på 3 sauer, ingen utsed; i 1873
var besetningen 3 sauer og 2 geiter og utseden % td. bygg, 1 td.
havre og 23<> tdr. poteter.
Ved skjote av 14. mai, tgl. 17. mai 1881, solgte Haldo eiendom
men til Anne Sofie Nilssen for kr. 1000.
Eies nu av ingenior Fenger Hagen.
Sandberg, gårdsnr. 276, bruksnr. 7, blev fraskilt Berg vestre
og skyldsatt for 1 ort 1 sk. (mk. 0,49) den 25. september, tgl. 17.
oktober 1886. og av Beds Jakobsen solgt til Peder Olsen for kr. 600
ved skjote tgl. 15. august 1888.
Eies nu av Johan Pedersen Sandberg.
Lillesanden, gårdsnr. 276, bruksnr. 8, er fraskilt Berg vestre
og skyldsatt for 1 ort 6 sk. (mk. 0,60) 22. oktober, tgl. 16. desem
ber 1890, og av Beds Jakobsen solgt til Johannes tinar sen for
kr. 900 ved skjote av 23. desember 1890, tgl. 8. januar 1891.
Eies nu av Julius Myhre.
Blybakken østre, gårdsnr. 276, bruksnr. 9, er fraskilt Berg ostre
og skyldsatt for 1 ort 3 sk. (mk. 0,63) den 9. august, tgl. 13. august
1889.
Eies nu av Martin Anneusen Blybakken.
ØSTRE BERG
Gårdsnr. 277.
Erik Berg, den siste bruker av den udelte gard Berg, avstod som
nevnt halvparten eller det senere Vestre Berg til sonnen Anders
Eriksen i 1628. Seiv døde han — antagelig et års tid efter — og
enken giftet sig med Jon Torkildsen, som bygslet gården (Østre
Berg) i 1630 og betalte 43 rdl. i bygsel, jon var i 1665 70 år
gammel og har brukt gården til i 1670-årene.
Besetningen var i 1657 2 hester, 10 storfe, 5 geiter, 5 sauer
og 2 svin.
Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden også for denne gard
foreslått nedsatt til 2 sp. Tiende, leding etc. var noiaktig som på
Vestre Berg.
Efter Jon fulgte sonnen, Jørgen Jonsen, som i 1665 opgis å
være 16 år. En annen sønn, Kristen, kom vist til Stiklestad.
----
740 Bind V
---
Jørgen døde i 1715 og opgis da å være 70 år. Hustruen Anne
var død i 1700. Datteren Marit var i 1712 blitt gift med soldat
Per Anderssen Berg, og denne bygslet samme år IXA1 X A spand, som
Jørgen da har opgitt for ham. Bygselbrevet er av 3. desember
1712, tgl. 5. juli 1713. Ved svigerfaren død har han tatt også
resten i bruk.
Skaden ved svenskenes plyndringer i 1718 opgis for denne gard
således:
Skade på husene og skigard
Tilsammen 161 rdl.
Per Anderssen døde i mars 1719, 36 år gammel, og i 1720
sees enken Marit å ha gården. I 1723 har den ny opsitter, Ole
Anderssen, som for hadde vært på Lunden.
Ved matrikuleringen sistnevnte år oplyses gården å være av
nøiaktig samme beskaffenhet som Vestre Berg både hvad beset
ning, utsed og avling angar, og der blev likesom ved denne ikke
foreslått noen forandring i skylden. Det har dog på denne tid
vært nokså fattigslig også på Østre Berg; ti ved skifte i 1732 efter
Ole Anderssen var ikke aktiva mere enn 54 rdl. 1 sk. og behold
ningen 15 rdl. 1 ort og 14 sk. Der registrertes en besetning på
1 hest, 4 kyr, 2 ungnaut, 4 sauer og 2 geiter.
Sønnen, Anders Olsen, døde allerede i 1733, og dennes enke,
Marit Bårdsdatter, blev samme år gift med Elling Nilssen Vist,
som brukte gården endel år uten bygselbrev og behandlet den stygt.
Den 5. september 1739 holdtes rett på Berg hos Elling Nilssen
til besiktigelse angående åbotsansvar. De fleste av gårdens hus
fantes da mer eller mindre forfalne, og åbotstaksten blev 78 rdl.
2 ort 14 sk. (Det oplyses ved denne leilighet, at 1 tylvt tømmer
kostet 2 ort, 1 tylvt bak med kjøring 12 sk., 100 bark 2 ort, daglønn
iberegnet kost 20 sk.).)
Samtidig med dette behandlet retten en annen sak mot Elling
for ulovlig hugst. Hans dreng vidnet å ha hugget og løipet endei
bark, ialt 900. De hugne trær blev liggende på stedet. To mann
----
741 Bind V
---
foretok efter lensmannens ordre optelling og fant 201 trær loipet
og nedhugget, 90 trær rotloipt og 89 «soret?».
Saken om åbotsansvaret fortsattes den 8. september. Elling
oplyste å ha bygget endel hus på gården, ialt 7 på 6 år, og nu
va/ hans tid til å bruke den for avgift ute. Han mente å ha byg
get for bygselen, som han nu begjærte å få. Citanten mente, at
Berg østre, sett fra syd 1919. Fot. E. Musum.
besiktigelsen viste noe annet. Dommen lod, at da Elling hadde
hatt gården for avgift på betingelse av å bygge og sette den i byg
selferdig stand, men besiktigelsen viste et så stort åbotsansvar,
skulde citanten ha lov til å vurdere så meget av avlingen og hans
øvrige midler, som behøvdes til bygning. Dertil kom så 3 rdl.
i saksomkostninger.
Dagen efter var så saken om hans skoghugst oppe. Det oply
stes at grantrær var hugget for fote; de taksertes til 1 ort tylvten.
Elling vedgikk å ha hugget for å skaffe sig sild og fisk på Øren.
Det har i det hele vært en fæl behandling av skogen — nedhug
gede og løipte trær lå om hinannen, endel stod på roten med
barken avflådd, mest unge trær ikke store nok til sagtømmer.
Gården blev på samme ting opbudt til høiere avgift; men ingen
liebhaber meldte sig, hvorfor Elling vedblev å bruke den, og mer
kelig nok fikk han også bygselbrev på den 24. desember 1739,
tgl. 4. mars 1740.
Elling var forresten en vanskelig mann å ha med å gjøre: På
samme ting sees naboen Jon Berg å ha stevnet ham, fordi han
hadde beskyldt hans steddatter, Beret Ellingsdatter, for å ha vært
----
742 Bind V
---
i hans fjos og «suet» hans kreaturer! Dessuten hadde han skjelt
henne fælt ut. Og i 1746 har Nils Høiloen stevnet Elling for å ha
skjelt ham ut for tyv og hundeflåer. For dette fikk Elling bøte
6 rdl. samt 20 rdl. i omkostninger.
På tinget den 4. mars 1744 frasa Elling sig gården, såfremi
han ikke fikk den for 16 rdl. avgift. Der kom intet overbud, så
han fikk beholde den på disse vilkår dette år; men på sommertinget
i 1745 bod fogden 18 rdl. 2 ort og lovet å skaffe opsitter. Imid
lertid blev Iver Haldosen Monnes hoistbydende med 10 rdl.
Nu klaget Elling til stiftamtmannen og fremholdt, at han i
mange år hadde svart avgift og derfor måtte være nærmest til å
bruke gården. Videre påstod han, at han ikke hadde kunnet være
tilstede ved opbudet, og da han nu gjorde et bedre bud enn Iver,
fikk han stiftamtmannens samtykke til å beholde den.
Næste år var det like galt: Iver bod halv bygsel. Elling inn
sendte skriftlig lignende bud og klaget over, at fogden hadde
opbudt gården, mens han et oieblikk var ute.
På fogdens forestilling resolverte stiftamtmannen, at Elling
skulde få gården, hvis han innen 4 uker erla bygselsummen; hvis
ikke, skulde Iver ha den. På Ellings skrivelse resolverte han, at
hvis Iver ikke hadde betalt til den fastsatte tid, skulde Elling ha den.
Hvad skulde nu gjores, hvis ingen av dem betalte? Fogden
var infam nok til å stille dette spørsmål, hvilket innbragte ham et
meget brysk svar fra stiftamtmannen, som det nu begynte å gå
rundt for i denne sak. Han svarer meget overlegent: «Hvem af
de omspurgte tvende skal beholde gaarden Monnes (!) naar den
ene eller den anden mangler til rette tid at efterkomme det, som
resolveret er, det udviser min under 31. december meddelte reso
lution, som Kongelig Majestæts foged har at holde sig efterrettelig,
hvilket jeg ikke skal undlade til gjensvar paa Deres forespørgsel,
som jeg mener ikke havde været fornoden».
Han er dog senere kommet til det resultat, at Iver, som hadde
frasagt sig Mønnes i håp om å få Berg, skulde få beholde den,
hvis ikke Elling foruten å betale bygselen kunde gi forsikring om
gårdens istandsettelse samt formå Iver til på en billig måte å avstå
sin fordring. Forøvrig overlot han alt til fogdens avgjorelse. Da
Elling ennu i september 1747 ikke hadde erlagt den halve bygsel
sum, og fogden ikke fant å kunne forsvare å la Elling bruke gården
således, blev den atter opbudt, og nu bod Ole Anderssen Søråker
fulle skatter og rettigheter, men ingen bygsel, da hus og gjerder
var forfalne. Han onsket en snar avgjorelse og vilde derfor ikke
stå ved budet mere enn en måneds tid.
Ole Anderssen fikk bygselbrev av fogden 7. oktober 1748, tgl.
8. september 1749. Ved en auksjon over krongods i 1754 kjøpte
----
743 Bind V
---
han gården for 300 rdl. og fikk skjote 4. februar, f gl. 6. september
1755, men overdrog den ved transport av 13. februar samme år
til gjestgiver Jon Gundbjørnsen Auskin på Øren for samme pris.
Jon eiet hus på Øren og pantsatte både dette og Berg til Bernt
Mollmann for et lån på 250 rdl. til kjopet.
Om Jon Auskin har bodd på gården, er vel tvilsomt; men brukt
den har han nok. Man kan gjore sine slutninger av, at han i 1758
har stevnet Jon Eriksen Vestre Berg for ærerorige skjeldsord såsom
«kjeltring, fant, bikkje, logner, tyv, skjelm» m. m. Dette tyder
jo unektelig på et naboskap, om enn ikke noe godt sådant. Dess
uten hadde Jon Eriksen beskyldt ham for å ha «gjort vold og ran»
i hans skog.
I 1760 solgte Jon Auskin gården til Erik Simonsen Hustad,
som igjen i 1763 overdrog den til Kliiver på Bjartnes.
Denne bygslet gården til Sevald Jenssen Rosvold (sonn på
Gjermstad) ifl. bygselbrev av 24. august 1763, tgl. 15. august
1764. Samme år makeskiftet Kliiver den til St. Jørgens hus.
Sevald Jenssen sått som bygselmann på Østre Berg til sin dod
i 1790 og må ha stått sig ganske godt. Ved skiftet efter ham
registrertes en besetning på 4 hester, 7 kyr (hvorav flere til 6 rdl.),
5 ungnaut, 8 geiter, 6 sauer og 3 svin. Aktiva var 297 rdl. 2 ort
18 sk. og beholdningen 197 rdl. 1 ort. Videre var der endel malte
mobler, 4 stoler, 1 gammel jernovn til 5 rdl. etc.
I 1781 var plassen Graven med Sevalds samtykke av hospitals
forstander Weiser bygslet til sersjant Nils Olsen Mule for en årlig
avgift av 8 rdl.
Sevald Jenssens enke, Beret Sevaldsd'atter, vedblev å ha går
den, inntil sønnen, Sevald Sevaldsen, ifl. skjote av 6. februar, tgl.
6. april 1809, kjøpte den av St. Jørgens hus for 1600 rdl. Beret
fikk et betydelig kår nemlig 3 tdr. bygg, 8 tdr. havre, Y* td. rug,
% td. erter, 1 td. kålrabi, 1 td. poteter og for til 2 kyr og 8 småfe,
dertil jordstykket Lillehaven. Hvis hun fraflyttet, skulde hun iste
denfor kåret ha 50 rdl. årlig. Beret dode i 1810 og efterlot sig en
formue på 857 rdl. 18 sk.
Sevald Sevaldsen gjorde megen gjeld, og det gikk sterkt tilbake
1 hans tid. Ved hans dod i 1829 blev gården ved odelstakst verd
satt til 1000 spdl., og løsøreauksjonen innbragte 135 spdl. 1 ort
23 sk.; men der var panteheftelser til et belop av 625 spdl. og
dessuten en masse andre gjeldsposter, så at skjont aktiva var 1151
spdl. 1 ort 23 sk., blev ikke beholdningen mere enn 63 spdl. 4 ort
2 sk. Om husene heter det ved denne leilighet, at de var i en ganske
måtelig forfatning med undtagelse av hovedbygningen, som var
noenlunde bra. Der føddes 3—4 hester, 14 storfe og 30 småfe,
og utseden var år om annet 3 tdr. bygg, 14 tdr. havre og 5 tdr.
47 ----
744 Bind V
---
poteter. Kornet gav 4 fold, potetene 8. Der var 7 husmanns
plasser med tilsammen 40 spdl. 20 sk. årlig avgift, skog bare til
gjerde, ikke til brenne eller hustømmer.
Gården blev utlagt til enken, Inger Andersdatter, mot at kre
ditorene fikk pant i den; men hun har vel ikke maktet å bli ved
den; ti ved skjote av 29. november, tgl. 3. desember 1830, solgte
hun halvparten av den for 600 spdl. til Jon Sverksen Huseby og
ved skjote av 15. august 1832, tgl. s. d., også den annen halvpart
for samme pris til Ole Eriksen Renningen av Melhus. Således
blev Østre Berg for en lang årrekke delt i to. Av den part, som
blev solgt til Jon Sverken, betinget Inger et kår til sig og sin
svakelige sonn Sevald, nemlig 4 tdr. havre, 2 tdr. bygg og for til
1 ku og 4 sauer. Skulde Inger do for sonnen, forpliktet Jon sig
til å skaffe denne halvdelen av den fornodne rokt og pleie. Reistes
der grunnet anke mot denne forpleining, skulde han svare 10 spdl.
årlig til hans forsorger. Denne kontrakt viser, at Inger har forbe
holdt sig et lignende kår av den annen halvpart, skjont ingen ting
lest kontrakt finnes.
BERG ØSTRE
Gårdsnr. 277, bruksnr. 1.
Jon Sverksen dode allerede i 1843, 49 år gammel. Enken, Anne
Kirstine Pedersdatter, som var fra Stjordal, fikk bevilling til å sitte
i uskiftet bo og drev så gården en rekke år, idet barna ennu var
mindreårige.
Den hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 10 storfe, 15 sauer,
10 geiter og 2 svin og en utsed av 17 s td. hvete, Ys td. rug, 2 tdr
bygg, 6 tdr. havre, Vs td. erter og 12 tdr. poteter. Der var 6 hus
mannsplassen I—2: Graven, 3: Fætten, 4: Gjerdet, 5: Brannan,
6: Bergsvald. Disse hadde en besetning på tilsammen 1 hest (på
Fætten), 5 kyr, 19 sauer og 3 geiter, og utseden var \H tdr. bygg,
5 tdr. havre og 11 X> tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 2 hester, 1 okse, 4 kyr, 4 ungnaut og
kalver, 17 sauer og lam, 4 geiter og kid og 5 svin og grise og
utseden 2 tdr. bygg, 6 tdr. havre, Ve td. erter og 10 tdr. poteter.
De to sonner, Sivert og Peter hadde nu halvdelen av gården i bruk
sammen. På 4 husmannsplasser føddes 1 hest, 5 kyr, 17 sauer,
1 geit og 3 svin og såddes 1 ls /ao tdr. bygg, 3X> tdr. havre ig 10
tdr. poteter.
Standardjunker Tomas Bedsen kjøpte gården i 1894 og eier
den fremdeles. ----
745 Bind V
---
BERG ØSTRE (MELLEM)
Gårdsnr. 277, bruksnr. 2.
Denne part, som Ole Eriksen Rønningen kjøpte av Inger An
dersdatter Berg i 1832, brukte han til i 1852, da han ved skjote
av 15. august, tgl. s. d. overdrog den til sonnen Ole Olsen for
420 spdl.
Berg østre, fra gardsplassen 1918. Fot. E. Musum.
Besetningen var i 1865 3 hester, 7 storfe, 16 sauer og 1 svin
og utseden % td. hvete, Vs td. rug, 2 tdr. bygg, 6 tdr. havre, V\ td
erter og 8 tdr. poteter. Der var 6 husmannsplasser: 1: Brannan,
2 —3: Fætten, 4: Bergsvald, 5: Graven, 6: Blybakken. På disse
føddes 1 hest (på Fætten), 3 kyr, 26 sauer, 6 geiter og 1 svin og
såddes 2Vs tdr. bygg, 6K tdr. havre og 14 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 2 hester, 1 okse, 5 kyr, 2 ungnaut og
kalver, 17 sauer og lam og 3 svin og griser og utseden x /io td. hvete,
Vio td. rug, 1 Vi td. bygg, 5 tdr. havre, Vs td. erter og 9 tdr. poteter.
På 5 husmannsplasser føddes 3 kyr, 21 sauer, 6 geiter og 3 svin
og såddes 1 3 4 tdr. bygg, 4% tdr. havre, td. erter og 12K tdr.
poteter.
Ved skjøte av 9. oktober, tgl. 10. desember 1880, overdrog Ole
Olsen gården til sønnen, Ole Martin Olsen for kr. 4800 og kår.
Ole Martin hadde den kuri i 3 år, idet han ved skjøte av 12. juli,
tgl. 17. juli 1883, solgte den til Jakob Mensen Austad for kr. 7200
Standardjunker Tomas Bedsen Berg kjøpte gården i 1884 og
eier den fremdeles.
----
746 Bind V
---
Fr as kil te par ter: ,
Stamplwsmyren, gårdsnr. 277, bruksnr. 3, blev fraskilt Berg
østre og mellem ved skyldsetningsforretning av 12. desember 1857,
avhjemlet 8. februar 1858, og skyldsatt for 18 sk. (ny skyld mk.
0,52), hvorefter Ole Olsen Berg mellem og Anne Pedersdatter
Berg ostre solgte den for 60 spdl. til Ole Pedersen Bergsvaldet ved
skjote av 8 februar, tgl. 0 februar 1858. Ole var fra Matmar i
Jamtland og bodde i 1865 på Brannan under Berg lille, hvorfor
Stamphusmyren i folketellingen er opfort som underbruk uten angi
velse av besetning og utsed. I 1875 var besetningen 1 ku, 8 sauer
og 1 geit og utseden K td. bygg, % td. havre og 2 tdr poteter.
Ole dode ugift i 1877, og eiendommen blev så ved auksjon solgl
for kr. 2000 til Elling Ellevsen Indal, som fikk auksjonsskjøte 12.
september, tgl. 11. oktober 1877. Elling solgte den til Nils Olsen
Graven for kr. 2500 ved skjote av 26. mai, tgl. 2. juni 1883. Nils
Olsen solgte den i 1002 til Lasse Larsen Norum, som nu har over
dratt den til sønnen Nikolai Lassesen.
Valborg, gårdsnr. 277, bruksnr. 4, blev fraskilt Berg ostre og
mellem ved skyldsetningsforretning av 8. november 1861, avhjemlet
5. februar 1860, og skyldsatt for 18 sk. (ny skyld mk. 0,56), hvor
efter Anne Pedersdatter og Ole Olsen Berg solgte eiendommen til
smed og telegrafarbeider Andreas Anderssen Holm av Strinda for
100 spdl. ifl. skjote av 5. februar, tgl. 6. februar 1862. Den hadde
i 1865 en besetning på 1 ku og 2 sauer og en utsed av K td. bygg,
X> td. havre og 3 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 1 ku, 3 sauer
og 1 geit og utseden K td. bygg, 1 td. havre og 2K> td. poteter.
Ved skjote av 12. august 1870, tgl. s. d., solgte Holm eiendom
men til Annæus Nikolaisen Rindsem for kr. 2000. Annæus Niko
laisen solgte den i 1025 til Ole Herstad som eier den nu.
Graven, gårdsnr. 277, bruksnr. 5, er fraskilt Berg ostre og
skyldsatt for 2 ort 0 sk. (mk. 1,10) ved forretning av 6. mars, tgl.
8. april 1880, og av Anne Pedersdatter Berg solgt til Oluf Mar
tinus Finne for kr. 520 ved skjote, dat. og tgl. 8. april 1880. Oluf
Finne solgte den til banevokter Gunerius Nordberg som fremdeles
eier den.
Berg lille vestre, gårdsnr. 277, bruksnr. 6, er fraskilt Berg
mellem og skyldsatt for 11 sk. (mk. 0,21) ved forretning av 16.
oktober, tgl. 0. desember 1880, og av Ole Olsen Berg solgt til
Bendik Olsen for kr. 280 ved skjote av 0. oktober, tgl. 10. desem
ber 1880. Der medfulgte rett til fri havning i Bergs seter for 8
voksne sauer. Eies nu av Martin Olsen Hoglo.
Graven vestre er fraskilt Berg mellem samtidig med foregående,
skyldsatt for 18 sk. (mk. 0,35) og av Ole Olsen solgt for kr. 640
til Olaus Olsen ifl. skjote av 0. desember, tgl. 10. desember 1880.
----
747 Bind V
---
Eiendommen skulde efter dette ha bruksnr. 7; men dette nummer
finnes ikke i matrikulen, så den er vel gått sammen med et av de
mange andre bruk under dette gårdsnr. Eies nu av Martin Olsen
Høglo.
Haugan, gårdsnr. 277, bruksnr. 8, er fraskilt Berg ostre og
skyldsatt for mk. 0,13 den 17. juli 1888, avhjemlet s. d. og av
Anne Pedersdatter Berg solgt for kr. 250 til Ole Åudensen ifl.
skjote av 17. juli 1888, tgl. s. d. Eies nu av Oluf Olsen Haugan.
Graven ytre, gårdsnr. 277, bruksnr. 0, er fraskilt Berg mellem,
skyldsatt for 1 ort 4 sk. (mk. 0,55) den 22. november, tgl. 16.
desember 1890, og av Jakob Mensen Austad solgt til Olaus Olsen
Graven for kr. 700 ved skjøte av 15. april, tgl. 17. november 1891.
Eies nu av Ingmar Lund.
Vang, gårdsnr. 277, bruksnr. 10, er fraskilt samtidig med fore
gående, skyldsatt for 7 sk. (mk. 0,13) og av Jakob Austad solgt til
Anne Gurine Kristensdatter Vang for kr. 240 ifl. skjote av 16.
november, tgl. 17. november 1891. Eies nu av Lars Myrvold.
Strand, gårdsnr. 277, bruksnr. 11, er fraskilt Berg mellem og
skyldsatt for 22 sk. (mk. 0,43) den 15. april, tgl. 24. april 1893.
Eies nu av Tommas Johansen Strand.
Rostad, gårdsnr. 277, bruksnr. 12, er fraskilt Berg mellem og
skyldsatt for mk. 1,05 den 8. august, tgl. 14. august 1894. Denne
eiendom er en del av en gammel gard Rostad, som antagelig ved
svartedauen forsvant som selvstendig eiendom og blev lagt til nabo
gårdene Berg og By. Eies nu av byggmester Olaf Lund.
Graven østre, gårdsnr. 277, bruksnr. 13, er fraskilt Berg ostre
og skyldsatt for mk. 0,35 den 8. august, tgl. 14. august 1894.
Eies nu av Bernt Vang.
Blybakken søndre, gårdsnr. 277, bruksnr. 14, er fraskilt sam
tidig med foregående og skyldsatt for mk. 0,81. Eies nu av Mar
tin Anneussen Blybakken.
LILLE BERG
Gårdsnr. 278.
Det spand i Vestre Berg, som Jon Eriksen ved skjøte av 30.
desember 1759, tgl. 15. august 1760, overdrog for 110 rdl. til sin
stedsønn, Ole Ellingsen, blev kalt Lille Berg og omfattet de senere
eiendommer Berg lille, Nygarden og Fætten, hvilken siste senere
gikk inn under Østre Berg.
Ole blev i 1766 gift med enken Ingeborg Amundsdatter Lun
den og kom således i besiddelse av denne gard, men døde allerede
samme år, og Lille Berg blev da på skiftet efter ham utlagt til
arvingene efter en takst av 200 rdl. Ingeborg blev i 1768 gift med ----
748 Bind V
---
Johan Olsen Bredlng, og denne drev nu en lang årrekke gården
som underbruk under Lunden. Han nedsatte to husmenn på stedet
I 17 ( >2 oplyses, at den blev underbruk for 33 år siden ved arv, og
at den i almindelighet kun bruktes til slått og gav 20 sommer
lass hoi.
Ved skjote av 7. februar, tgl. 8. februar 1803, overdrog Johan
Lunden Lille Berg til sin svigersonn Ole Olsen, som var gift med
hans eneste datter Gunhild. Kjopesummen var 450 rdl. Ved
denne leilighet kalles eiendommen for forste gang «Berg lille eller
Nygard».
Ole Olsen har neppe noensinne bodd der. Han har vist hele
tiden vært på Lunden, og Berg er således vedblitt å være under
bruk under denne gard.
I 1814 delte Ole Olsen eiendommen i to like store deler, hver
på 1 ore 12 mkl. Den ene halvpart, som vedblev å fore navnet
Berg lille, solgte han ved skjote av 2. juni 1814 for 1983 rbdl.
navneverdi til Anders Iversen Glindset av Strinda. Anders solgte
den allerede i 1816 (skjote av 12. januar) for 3000 rbdl. n.v. til
løitnant Bergersen, idet han dog ved samtidig oprettet kontrakt
undtok fra salget den under denne part liggende plass Fætten,
som han forbeholdt sig til eiendom. Der blev avholdt skyldset
ningsforretning den 14. juni 1816, hvorved Fætten blev skyldsatt
for 6 mkl.; skylden på Berg lille blev altså 1 ore 6 mkl.
Ved fraskillelsen av Fætten blev der protestert av loitnant
Johs. Miiller, som visstnok hadde fordringer på Bergersen. Det
var der forresten flere, som hadde; ti i 1819 blev der ved ekseku
sjon tatt uelegg i gårdparten Berg lille for en gjeld på 47 spdl.
2 ort til Ole Hartvig Jentoft.
Den gang Ole Olsen Lunden i 1803 overtok Lille Berg, hadde
han gitt madame Tonning pantobligasjon i eiendommen, oprin
nelig på 350 rdl. dansk courant, omskrevet til 350 rbdl. solvverdi,
senere 175 spdl. Efter at Ole i 1814 hadde skilt sig ved gården,
var denne obligasjon blitt aldeles misligholdt (i 1829 restet der
således renter på den helt fra 1813 av). Efter rekvisisjon av gros
serer Meinckes arvinger blev derfor hele den oprinnelige eiendom
Lille Berg sått til auksjon og den 9. mars 1831 solgt til regiments
kirurg Johs. Monrad på Ekle for 472 spdl. Han fikk skjote 4.
juni, tgl. 10. juni 1831. Eiendommen var altså på denne tid delt
i 3 parter: Berg lille, som eiedes av loitnant Bergersen, Nygarden,
eier Anders Pedersen og Fætten med eier Ole Pedersen.
Monrad solgte ved skjote av 14. august, tgl. 15. august 1832,
parten Berg lille for 335 spdl. til Peter Hanssen av Frosta.
Berg lille hadde i 1865 en besetning på 1 hest, 2 storfe, 3 sauer
og 1 svin, og en utsed av % td. bygg, 3 tdr. havre og 6 tdr. poteter. ----
749 Bind V
---
Der var 1 husmannsplass, Brannan; på denne var beestningen 1
ku og 2 sauer og utseden % td. bygg, K> td. havre og 3 tdr. poteter.
Ved skjote, dat. og tgl. 4. 1868, overdrog Peter Hanssen gar
den for 371 spdl. til sonnen, Olaus Peter sen. Denne solgte ved
skjote dat og tgl. 19. august 1874, gården for 400 spdl. til Halvor
Jakobsen. Han hadde da skilt fra et par parter, og den ene av
disse, Håbet, beholdt han seiv.
Bertf lille hadde i 1875 en besetning på 1 hest, 2 kyr, 1 urig
naut, 6*sauer og lam, 2 geiter og kid og 2 svin og grise, og utseden
var 1 td. bygg, 3 tdr. havre og 4 tdr. poteter. Der var nu ingen
husmannsplass. , ,
Eies nu av Kristian Halvorsen Berg, som efter morens dod
i 1917 overtok den for kr. 4000.
Fraskilte parter:
Ullebergsmoen, gårdnr. 278, bruksnr. 2, blev fraskilt Berg ille
ved forretning av 30. november 1865, avhjemlet 6. februar 1866,
skyldsatt for 8 sk. (ny skyld mk. 0,19) og av Peter Hanssen solgt
for 65 spdl. til Olaus Eriksen Hallemsvald ifl. skjote av 6. februar
tgl 7 februar 1866. På eiendommen foddes i 1875 2 sauer og 2
geiter og såddes Vs td. bygg, X> td. havre og 2% tdr. poteter.
Edvard Olsen eier den nu.
Beresveet (i matrikulen Sveet), gårdsnr. 278, bruksnr. 3, er
fraskilt ved forretning av 18. desember 1869, avhjemlet 1. februar
1870 skyldsatt for 10 sk. (ny skyld mk. 0,22) og av Olaus Petersen
solgt' for 60 spdl. til Olaus Nilssen Berg ifl. skjote dat. og tgl.
8 april 1870. Der føddes i 1875 1 ku, 2 sauer, 2 geiter og 1 svin
og såddes % td. bygg, X td. havre og 3 tdr. poteter. Eies nu av
Martin Sevaldsen.
Sveet gårdsnr. 278, bruksnr. 4, er fraskilt og skyldsatt for
15 sk (mk 0,37) den 18. oktober, tgl. 12. desember 1873, og av
Olaus Petersen solgt til Peter Olaus Knutsen ved skjøte, dat. og
tgl 19 august 1874. Eiendommen hadde i 1875 en besetning pa
4 sauer og 2 geiter og en utsed av % td. bygg, K» td. havre og
3 tdr poteter. Eies nu av Martin Ellingsen.
Lilleber v støkken (i matrikulen Løkken), gårdsnr. 278, bruksnr.
5, er fraskilt og skyldsatt for 10 sk. (mk. 0,24) den 15 august,
tgl 19 august 1874, og av Olaus Petersen solgt til Henrik Johan
nessen Moe for 100 spdl. ved skjøte, dat. og tgl. 19. august 1874.
Der føddes i 1875 1 ku, 3 sauer og 1 geit og såddes Vs td. bygg,
% td havre og 2 tdr. poteter. Eies nu av Alfred Karlsen Løkken.
Håbet, gårdsnr. 278, bruksnr. 7, er skyldsatt samtidig med
foregående for 4 sk. (ny skyld mk. 0,10). Olaus Petersen beholdt
denne part efterat ha solgt Berg lille. Eies nu av Peder Marius
Valset. ----
750 Bind V
---
Løkken, gårdsnr. 278, bruksnr. 6, er fraskilt og skyldsatt for
13 sk. (mk. 0,30) den 27. mars, tgl. 8. april 1880, og av Halvor
Jakobsen Berg solgt ved skjote, dat. og tgl. 8 april 1880, for
kr. 500 til Henrik Johannessen Moe, som før eiet bruksnr. 5, hvor
ved disse to parter blev slått sammen til ét bruk. Eies nu av Alfred
Karlsen Lokken.
Sandmoen nordre, gårdsnr. 278, bruksnr. 8, er fraskilt og
skyldsatt for 3 sk. (mk. 0,08) den 12. august, tgl. 13. august, og
av Halvor Jakobsen Berg solgt til Johan Amundsen Vold for
kr. 200 ved skjote av 13. august, tgl. 12. desember 1884. Eies nu
av Martin Sevaldsen.
Sandmoen søndre, bruksnr. 9, er skyldsatt samtidig med fore
gående, sått i samme skyld som denne og solgt for kr. 200 til måler
Sefanias Johannessen ved skjote av 13. august, tgl. 12. desember
1884. Eies nu av Peder Marius Valset.
NYGARD
Gårdsnr. 279.
Den annen halvpart av det oprindelige Lille Berg solgte Ole
Olsen Lunden ved skjote av 2. juni 1814 til Marit Jonsdatter
Nedre Viken av Strinda for 1983 rbdl. 32 sk. navneverdi. Denne
halvpart blev siden kalt Nygarden eller Nygjærdet. Hun solgte den
straks efter for 600 spdl. til Jens Hanssen Gjermsfad: men da
denne ikke kunde skaffe sikkerhet for 400 spdl., som stod igjen
på kjopesummen, gikk salget efter forlik av 3. oktober 1818 om
igjen, og Marit hadde gården til 1822, da hun ved skjote av 6.
februar, tgl. 7. februar, overdrog den for 150 spdl. til svigerson
nen, Lars Larssen, og seiv tok et kår på 2 tdr. havre, % td. bygg,
jord til K td. potetsed og for til 2 sauer og 2 geiter. Dette blev
verdsatt til 13 spdl. årlig.
Ved skjote av 28. april, tgl. 16. august 1826, solgte Lars Lars
sen eiendommen til Anders Pedersen for 180 spdl. Som for nevnt
blev hele det oprindelige Lille Berg solgt ved tvangsauksjon i 1831
til kirurg Johs. Monrad, og han solgte ved skjote av 8. desember,
tgl. 9. desember s. å., Nygarden til den tidligere opsitter, Anders
Pedersen, for 200 spdl.
Anders Pedersen døde i 1837 og kalles da for kårmann, så
han må vel ha solgt gården før den tid; men skjote blev først
utstedt av hans enke, Anne Birgitte Hansdatter, den 18. august,
tgl. 19. august 1846. Ved dette blev den for 200 spdl. overdratt
Erik Peter sen, som hadde den til sin død i 1861. Enken, Ingeborg
Eriksdatter, levde til i 1894.
Sønnen, Elling Peter Eriksen, overtok gården efter faren. Den
hadde i 1865 en besetning på 1 hest, 4 storfe, 5 sauer, 3 geiter ----
751 Bind V
---
og 1 svin og en utsed av 3 /4 td. bygg, 3 tdr. havre og 6 tdr.
poteter. Der var 1 husmannsplass, hvorpå foddes 4 sauer og
1 svin og såddes % td. bygg, 1 td. havre og \% tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 1 hest over og 1 under 3 år, 3 kyr,
1 ungnaut, 7 sauer og lam og 1 svin og utseden S A td. bygg, 3 A
tdr. havre og 5 tdr. poteter.
Blev i 1896 solgt til John Gudding som eier den nu.
SØRÅKER
Gårdsnr. 280.
Nav net: Uttales: sorå'kkan (hovedtonen på mellemste sta
velse). — af Suderakrom 1430. af Sydreakrom 1491. Sideragh
1520 Soderaker 1530. Soreg, Sorager 1559. Sorager 1590.
1610. 1626. 1664. 1723.
SuSrakrar, de i syd liggende akre. Er vel oprinnelig en utskilt
part av en av de nordenfor liggende gårder, By eller Berg. Ut
taleformen må forklares således, at åker er gått over til aakk, som
ofte skjer, og derpå den bestemte artikkel tillagt.
Skylden: Skylden er i 1650 opgitt til 2 sp. 18 mkl., hvilket
dog visstnok er unoiaktig, idet den alltid senere opføres med 2 sp.
22 mkl. Fra 1836 var den 6 dal. 19 sk., i 1907 mk. 11,56, fordelt
på 2 bruk, hvorav bruksnr. 1, Soråker, mk. 11,10.
Eiere: Erkestolen eiet i middelalderen Vz markebol «af suder
akrom». Det var på Aslak Bolts tid redusert til 2 ore, hvilket ut
gjorde erkestolens eiendom i gården gjennem hele 1400-tallet.
Efter erkebiskop Olavs jordebok er den oket til 1 sp. 1 ore, og da
eiet også kronen 1 ore. Kronens part må dog snart være blitt av
hendet; ti den gjenfinnes ikke i lensregnskapet av 1549. Derimot
blev erkestolens part ved reformansjonen beslaglagt av kronen,
som således kom til å eie 1 sp. 1 ore i gården og dermed bygsel
retten. Forøvrig var det mange, som hadde landskyldsparter i
den, endel var også odelsgods. Anders Sør åker betalte i 1630
odelsskatt av 1 ore 1 ørtug, som vel må være erhvervet ved denne
tid; ti det finnes ikke tidligere. Efter matrikulen av 1650 var eien
domsfordelingen således
1 sp. 1 øre — mkl. og bygselretten
18 »
Kronen
St. Jørgens hus
Bakke kloster
Hans Ekrems odel
Peder Kocherts odel
16 »
12 »
20 »
Tilsammen 2 sp.
18 mkl. ----
752 Bind V
---
Bakke klosters part medfulgte, da dette gods i 1660 blev pant
satt og i 1675 skjotet til Johan Marcelis, hvorav vi slutter, at
parten har tilhort klostret helt fra den katolske tid og ikke er en
senere tilfoielse. Godset gikk i 1711 over i oberst Reichweins
besiddelse, og efter hans dod erhvervet Åge Rasmussen Hagen
det. Parten i Soråker gik kefter ham over i Verdalsgodset.
Kronens part med bygselretten er omkring 1660 solgt til Lars
Pedersen Brix, derefter til Hans Pedersen Smith og siden til
dennes arvinger. Ved skjote av 30. november 1737, tgl. 5. mars
1738, solgte Rafael Jørgensen Lund gården, som han hadde
arvet, til Sivert Flet, som i 1762 makeskiftet den til lektoratet ved
Trondhjems katedralskole mot Fæby og Åsen i Vuku.
Flet hadde endel vanskeligheter med å få dette makeskifte
istand, for det forste fordi de tilbudte eiendommer ikke var syn
derlig hoiere i skyld, og dernæst fordi det gjaldt lektoratets gods,
som i det siste hadde vært benefisert biskoppen. Da der under
lektoratets ledighet innlop en mengde ansokninger om makeskifte
av godset, tilrådet stiftamtmannen å legge alle sådanne ansoknin
ger tilside, inntil noen var blitt benefisert med godset, som seiv
kunde være istand il å svare for sine benefisier. (Se forovrig
Fæby).
Flet hadde tidligere forgjæves forsokt å få makeskiftet Sor
åker mot kronens gard Flåtten (se denne).
I 1855 blev den solgt til opsitteren, Olaus Anderssen, og har
siden vært brukernes eiendom.
Odelsparten er i 1660-årene kommet i lensmann Åge Haugs
besiddelse og er efter hans død gått over til foged Jens Bing, av
hvis arvinger Rasmus Ågesen Hagen har erhvervet den i begyn
nelsen av 1700-årene. Siden gikk den over i Verdalsgodset.
Brukere: I 1500-årene har Søråker vært delt i 2 gårder; i
manntallet over tiendepenningskatten for dette år opfores nemlig
disse skattebønder:
Oluff pa Siderogh, som betalte % lodd sølv og % mark for
jordegods, og
Bord pa Sideragh, 1 % lodd sølv og l A mark.
Her må nevnes, at den første står under Hallan sogn like efter
Berg og den siste under Stiklestad, umiddelbart foran By. Gren
sen mellem sognene må altså dengang ha gått mellem de to Sør
åker-gårder.
I Steinviksholms lensregnskap for 1549 finner vi, at Oluff
har betalt 1 vet malt og 2 vog mel i landskyld for 4 øre i Søder
ackernn under «Stiicthenns» gods, d. v. s. det tidligere erkebispe
gods. ----
753 Bind V
---
Og i ledingsmanntallet for samme år står følgende to for
leding:
Østhenn på Søderackernn, 16 mk. smør, 1 vog mel.
Oluff på Søderackernn, 16 mk. smor, 1 vog mel.
I skibskattmanntallet av 1559 har vi:
Christiern på Søreg og
Tostenn på Sørager
umiddelbart efter hinannen mellem Berg og By
Søråker, sett fra nordøst 1919. Fot. E. Musum.
Ved slutten av 1500-tallet har Søråker atter igjen vært samlet
til én gard; i landboholdsmanntallet av 1590 nevnes kun én op
sitter, Tøris Søragr. Efter Tørris kom Anders til slutten av 1620-
årene.
I 1629 har Ingebrigt Lauritssen festet Søråker, «som Anders
fradøde, og han igjen egter kvinden».
At «egte kvinden» var en ganske almindelig måte å komme
sig til gard på. Ingebrigt betalte 39 rdl. i bygsel.
Besetningen var i 1657 2 hester, 9 naut, 1 geit, 5 sauer og
2 svin.
I midten av 1660-årene er det enken, som bruker gården; men
allerede i 1666 er det kommet ny opsitter, Arnt Torbjørnsen; han
var da 58 år.
Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til
1 Vi spand. Tienden sattes til 1 % td. bygg og 2Y2 td. havre, ledin
gen 3 ort og småtienden I V2 ort. Der var humlehave.
I tiendemanntallet av 1682 opføres enken som bruker.
----
754 Bind V
---
Derefter kom Oluf Anderssen. Han dode i 1698. Boet efter
ham viste en beholdning på 36 rdl. 2 ort 11 sk., hvilket ser nokså
snaut ut; men et par solvskjeer blandt eiendelene viser, at han
ikke kan regnes til de fattige. Endel smieredskaper viser, at han
har vært smed, og et par sjostovler at han har drevet sjoen, hvad
forresten bonderne meget lenger opover dalen gjorde i de tider.
Den registrerte besetning var 3 hester, 4 kyr, 8 ungnaut,
sauer, 8 geiter og 2 svin.
Enken, Magnhild Olufsdatter, som var en soster av Tomas
Oklan, sat nu med gården en tid, hvorefter hun blev gift med Ole
Estensen, som så hadde den til sin dod i 1738.
Da gården lå midt i trafikken, er det rimelig, at den led meget
under svenskenes innfall i 1718. Ole opgir sitt tap til:
Tilsammen 134 rdl. 48 sk.
Av svenskene fikk han i erstatning 7 rdl. i svensk mynt. Går
den hadde dengang 1 husmannsplass, Rostadsveet.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården hadde 1 hus
mann, som sådde 1 vog, skog til brenne og gjerdefang, seter 1 h
mil borte, den betegnes som «maadelig letvunden, ligger i sorli,
vislig til korn». Utseden var 1% td. bygg, 4 tdr. havre, 1 pund
grå erter, avlingen 40 sommerlass hoi og 4 lass ekerhoi og beset
ningen 2 heser, 7 kyr, 5 ungnaut, 9 sauer og 5 geiter. Skylden
blev foreslått nedsatt med 1 ore 16 mkl.
Ved skiftet efter Ole Estensen i 1738 registrertes en temmelig
liten besetning nemlig 2 hester, 3 kyr og 2 svin. Avlingen det år
opgis til 31 lass hoi, 8 tdr. bygg og 20 tdr. havre, når tienden var
fratrukket. Boets aktiva var 68 rdl. 3 ort 2 sk., passiva 79 rdl.
1 ort 21 sk., altså var det insolvent.
Gårdens eier, Sivert Flet, sokte nu å drive enken, Ingeborg
Larsdatter, fra gården. Hun klaget imidlertid til stiftamtmannen,
----
755 Bind V
---
som, efterat fogden hadde undersøkt saken, under 26. august 1739
resolverte, at da det var bevist, at såvel gårdens åbot som all
annen gjeld var betalt, men enken ikke hadde samtykket i å fra
vike gården, var det en lovstridig gjerning av Flet å bortbygsle
den, hvorfor enken måtte få beholde den, hvis hun formådde
noenlunde å drive den samt stille garanti for de avgående konge
lige skatter. Fogden fikk ordre til å sørge for, at hun uten prosess
og vidtløftighet blev sått i besiddelse av gården, og at de mot loven
innsatte leilendinger «inden faredag flytter og ryddiggjør».
Ingeborg har dog neppe maktet å opfylle sine forpliktelser. 1
en rettssak mot henne i 1742, fordi hun hadde optrådt i et bryllup
på Okkenhaug, forklædt som mannfolk, hvorfor hun blev domt
til å stå i gapestokken, oplyser hun seiv, at hun ikke eier skillings
verdi, og at hun betler sitt brod.
Flet er så kommet til et arrangement med henne om å opgi
gården. Dette har hun senere angret og inngitt en ny klage til
stiftamtmannen over Flet, som «uden skjellig aarsag» hadde ut
sagt henne. Da Flet imidlertid beviste å ha opfylt overens
komsten, resolverte stiftamtmannen 28. november 1746, at klagen
måtte ansees for übeføiet.
Sivert Flet hadde i 1738 delt gården i to, hver på 1 sp. 11
mkl. og bygslet den ene til Ole Pedersen, den annen til Bård Nils
sen. Bygselbrevene er av 28. oktober 1838, tgl. 4. mars 1739.
Opsitterne på Søråker har nu i den folgende tid vekslet hyppig:
Flet synes ikke å ha hatt lett for å beholde sine leilendinger.
Peder Iversen har fått bygselbrev på hele gården 16. august, tgl.
9. september 1748. Ole Anderssen Soråker hade da bygslet Berg.
Peder har ikke hatt gården lenge. Allerede i 1753 sees Jon
Søråker å ha fått bygselbrev av Flet, utstedt 4. september, tgl. 7.
september. Heller ikke han blev der lenge. Ole Svendsen fikk
festeseddel av Flet 8. februar, tgl. 20. februar 1758. Ole lå nok
i uvennskap med sin nabo på Flåtten; i 1763 sees han å være
stevnet for å ha banket dennes kone; men der var ingen vidner,
så han blev frikjent.
Ole Svendsen var leilending på Søråker til sin dod i 1767 og
efter ham Ingvald Pedersen, som giftet sig med Oles enke, Gun
hild Sivertsdatttr Forbregd. På skiftet efter Ole registrertes en
besetning på 2 hester, 4 kyr, 5 sauer og 1 svin. Av sjeldenheter
noteres en jernharv til 1 rdl. 2 ort.
Efter Ole var boets beholdning 90 rdl. 1 ort 12 sk.; men efter
Ingvald, som døde i 1785, viste det et underskudd på 148 rdl.
16 sk. Det blev ikke engang nok til, at steddatteren Ragnhild,
hvis arv innestod i boet, kunde få hele sitt tilgodehavende. Den
registrerte besetning var 1 hest, 1 ku, 5 ungnaut, 6 geiter, 2 sauer
----
756 Bind V
---
og 2 svin. Avlingen var 44 lass hoi å 12 vog, 200 band bygg og
700 band havre.
Gunhild giftet sig for tredje gang, nu med Lars Rasmussen
Garnes, som fikk bygselbrev av biskop Bang 21. februar, tgl. 27.
februar 1786. I hans tid kom okonomien på gården i en bedre
gjenge. Da Lars dode i 1813, blev boets losore solgt ved skifte
auksjon for 5018 rdl. 1 ort 16 sk. danske courant eller 836 rbdl.
38 sk. (Dette var i pengeforvirringens tid). Boets beholdning
blev 516 rbdl. 41 Vs sk. Lars hadde opfort endel nve hus på går
den, men måtte allikevel erlegge en åbot på 341 rbdl.
Avlingen dette år opgis til 4 tdr. bygg, 25 tdr. havre, 14 td.
rug, Va td. hvete og V 4 td. grå erter.
Arvinger var Lars' soskende, da han og Gunhild ikke hadde
noen barn.
Gunhild opgav nu gården, som blev bygslet til hennes sonn
av forste ekteskap, Lars Olsen. Han fikk bygselbrev av biskop
Bugge 23. april, tgl. 11. juni 1813. Lars hadde tidligere en kort
tid eiet Lennes, men var blitt drevet derfrå i 1803 av Jon Lanstad.
Siden forte de sak om dette, og dom i denne fait i 1813. Lars har
vist ikke klaret sig rart — han sees jevniig å ha vært i pengevan
skeligheter.
Gunhild fikk et kår på 2 tdr. bygg, 6 tdr. havre, 2 tdr. poteter
og for til 2 kyr og 6 sauer.
Lars Olsen opgav gården allerede i 1819. Den blev da bygslet
til Anders Olsen Høilo, som fikk bygselbrev av biskop Bugge 15.
februar, tgl. 1. juli 1819. Foruten "det gården tidligere påhvilendo
kår til Gunhild fikk Anders å utrede et like stort til Lars og
hustru. Lars avstod dog i 1821 en del av sitt kår mot en erstat
ning av 80 spdl. Han beholdt kun ydelsen av korn. Erstatnings
summen brukte han til å kjøpe Fætten, som han fikk skjote på
26. september, tgl. 1. november 1821.
Angående den kårydelse, som ennu stod igjen, utspant der sig
senere en prosess mellem Anders og Lars, hvilken siste imidlertid
var blitt separert fra sin hustru, Karen Ellingsdatter Balhald.
Efter separasjonen mente Anders Søråker fremdeles å kunne be
tale kårydelsen til Lars; men heri fikk han dog ikke rettens med
hold, idet dom i saken, avsagt 11. juli 1825, gikk ham imot.
Anders Olsens sønn, Olaus Andersen, kjopte gården ifl. kon
gelig skjote av 22. september 1855, tgl. 5. februar 1856. Kjøpe
summen var 1200 spdl. og en årlig jordavgift til Trondhjems
biskop på 4 tdr. 7 skjepper % fjerdinger sedebygg. Anders Olsen
og hustru fikk kår. Anders dode på Søråker i 1865, 86 år gammel.
Besetningen var i 1865 3 hester, 8 storfe, 21 småfe og 3 svin
og utseden Vs td. hvete, Va td. rug, 1 % td. bygg, 8 tdr. havre, Va ----
757 Bind V
---
td erter og 10 tdr. poteter. Der var 1 husmannsplass, Busveet,
med et husdyrhold på 1 ku, 2 sauer og 1 geit og en utsed av Va td.
bygg, 1 td. havre og 3 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 2 hester over og 1 under 3 ar, 0 kyr,
3 ungnaut, 20 sauer og lam, 8 geiter og kidd og 3 svin og griser og
utseden V 4 td. hvete, K td. rug, 2 tdr. bygg, tø td. erter, 12 tdr.
poteter og Ys mål til andre rotfrukter. På Busveet foddes 1 ku, 4
sauer og 1 svin og såddes K td. bygg, 1 td. havre og 3 tdr. poteter.
Olaus Anderssen og hans hustru, Beret Olsdatter fra Melhus,
hadde en datter Anna, som blev gift med Kristian Røstad fra
Levanger landsogn. Han overtok gården i 1888 og Olaus og Beret
tok kår. . .
Beret Olsdatter dode i 1927 litt over 104 år gammel; hun var
da bygdens eldste.
Kristian Røstad dode 1908 og enken drev gården til 1910 da
sønnen Andreas overtok den. Andreas døde ved ulykkestilfelle i
1918 og enken solgte den i 1920 for kr. 58,000 til Vilhelm Segtnan
som er gift med en søster av Andreas Røstad.
FLÅTTEN
Gårdsnr. 281.
Nav net: Flådt 1590. Flat 1610. Flåten 1664. Flåtten 1723.
Av hankjønnsordet flotr, en sideform til hunkjønnsordet flot
= flate, flat strekning.
Skylden: Gårdens skyld var i 1650 2 sp. 1 øre, fra 1836 6 dal.
2 ort 6 sk. og i 1907 mk. 11,51 i 3 bruk, hvorav bruksnr. 1:
Flåtten mk. 10,07.
Eiere: Gården finnes overhodet ikke nevnt før i ledingsmann
tallet i 1590-årene. Det er sannsynlig at den er av en senere tid,
muligens dannet av deler av den tidligere gard Rostad, som for
svant som selvstendig eiendom ved svartedauen, og kanskje med
tillegg av nyrydninger.
I 1630 opføres 1 sp. 1 ore som odelsgods; men hvordan det
er blitt slik, og hvem det har tilhørt før, vet vi ikke. 1 spand
tilhørte i 1650 St. Jørgens hus, og dette har rimeligvis også i sin
tid vært odelsgods, da huset særlig la sig efter sådant.
Eiendomsfordelingen var altså i 1650:
Odelsgods 1 sp. 1 øre
St. Jørgens hus 1 » - »
Tilsammen 2 sp. 1 øre. ----
758 Bind V
---
Odelsparten eiedes da av vicepastoren i bygden, Peder Jaet,
og gikk efter ham over til hans arvinger; men Flåtten var den
gang lite verdifull, vanskelig å få i fast bygsel, og eierne måtte
svare skattene uten å ha noen inntekt, hvorfor tilslutt ingen vilde
vedkjenne sig eiendomsretten til den. På grunn av resterende
skatter blev den derfor tildomt kronen ved dom av 28. januar 1719.
Således blev Flåtten krongods til i 1767, da gården blev solgt
til opsitteren Iver Iversen for 316 rdl. I dennes bud inntrådte
Elling Sevaldsen Valstad, som fikk skjote 26. april 1768, tgl. 15.
august s. å.
Ved auksjon den 11. april samme år solgte direksjonen for
St. Jorgens hus sitt spand landskyld i gården til Elling, som fikk
skjote på dette 11. mai, tgl. 15. august 1769, for en kjopesum av
37 rdl.
Siden har Flåtten omtrent alltid vært brukernes eiendcm.
Brukere: Gården finnes — som ovenfor nevnt — ikke omtalt
for i 1590-årene, men er sikkert endel eldre. Den hadde en altfor
hoi skyld, hvorfor skattene vokste brukerne over hodet. Det var
derfor ofte vanskelig å få den bortbygslet, og de som kom dit,
blev der ikke lenge.
I begynnelsen av 1600-årene het opsitteren Oluf. Han var der
ennu i 1635. Anders Faren eiet dengang gården.
Omkring 1640 het opsitteren Siv ert, i 1645 Iver, i 1650 Ottar
og i 1655 Iver igjen.
Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 9 klavebundne, 9 sauer
og 2 svin.
I 1660 brukte enken gården, og i 1665 Gunder, en mann på
52 år og visstnok kommet dit ved ekteskap med enken; der var
2 sonner hjemme, Kristian og Anders Iversen, henholdsvis 17 og
12 år.
Allerede i 1666 er der en ny opsitter, Erik Anderssen. Han
var bare 31 år.
Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til
IX> spand. Tienden blev sått til 1 H td. bygg og 2M> td. havre,
ledingen 3 ort og småtienden 1 % ort. Der var humlehave. «Bemelte
gaarder kort siden ode, derfor ej bedre eragtet,» heter det om
denne gard og Soraker.
I 1680-årene har Flåtten hatt en opsitter, som het Kristen —
muligens den Kristian, som er nevnt i 1665 som sonn på gården.
Han har neppe betalt bygsel, kanskje ikke landskyld heller.
For årene 1696 til 1701 er der ikke engang svart «kongelige
rettigheter», d. v. s. skatt og leding av den. Restansene belop sig
til 52 rdl. 27 sk. Til tinget i 1708 hadde fogden varslet vedkom
mende eier, som iallfall måtte være ansvarlig for skatten; men ----
759 Bind V
---
ingen vilde vedkjenne sig gården som sin eiendom, hvorfor den
i 1710 blev tildomt kongen.
Helt «under fæfot» har den dog ikke ligget. Der har visstnok
alltid vært noen, som brukte den for en avgift, men uten a betale
bygsel, landskyld eller skatter. I 1699, da gården i skattelistene
betegnes som «ode», d. v. s. übygslet, vet vi således at den hadde
Flåtten, sett fra sydøst 1919. Fot. E. Musum.
en bruker som het Jens. Han har det år stevnet Magnhild Sør
aker, fordi hennes kreaturer hadde avett hans åker og eng.
Jens brukte gården en lang årrekke, visstnok for en lav og
muligens vekslende avgift. Han kan ikke ha vært så verst økono
misk situert; ti svenskene har funnet meget å ta hos ham under
krigen i 1718. Tapet opføres som følger:
Skade på hus og gjerder,
overalt opbrent 16 rdl. — sk.
Tilsammen 148 rdl. 12 sk.
IS ----
760 Bind V
---
Det var den gang 1 husmann under gården på plassen
Høstaunet.
Ved matrikuleringen i 1723 opgis gården å ha 1 husmann, som
sådde 1 vog, fornodent gjerdefang og brenneskog, ingen seter,
den betegnes som «maadelig letvunden og nogenlunde vis til korn».
Utseden var 1% td. bygg, 4 tdr. havre, avlingen 36 sommerlass
hoi og 4 lass ekerhøi og besetningen 2 hester, 6 kyr, 4 ungnaut,
8 sauer og 4 geiter. Det anfores, at den på grunn av sin dyre
leie (d. e. hoie skyld) i mange år er blitt brukt for avgift., og for
å få den «udi boxel og bestandig brug» blev den foreslåt avfelt 2 øre.
Senere har Jens brukt halve gården og sonnen, Ole Jenssen,
den annen halvdel. I 1738 opgav Jens den på grunn av alderdom,
hvorefter sonnen tilbod å ta hele gården i bruk i 10 år for 9 rdl.
årlig og en liten husmannsplass til faren. Ole fikk fogdens bevil
lingsseddel 28. juli 1738, tgl. 8. september 1739. Den gjaldt for
10 år til 1748 års utgang; men i uåret 1741 frasa han sig gården
på tinget den 4. mars «formedelst fattigdom». For at gården ikke
skulde bli liggende ode, blev den opbudt for bygsel eller avgift, og
Bård Nilssen tilbod sig da å ta den for de resterende 8 år på de
samme betingelser, som Ole hadde hatt. Men på hosttinget 1742
(det tredje av de store uår) frasa også han sig gården, medmindre
han «måtte bevilges nogen moderation».
På vårtinget i 1743 bod Tomas Baglo 6 rdl. i årlig avgift, og
ingen bød mere «i denne dyre og besværlige tid». På høsttinget
bød han det samme mot å få den til bruk i 10 år og imidlertid bygge
og sette den i brukbar stand, hvad den forrige opsitter «formelst
armod» ikke hadde kunnet.
Nu drev Tomas gården i 10 år som underbruk under Baglo.
Da tiden var utløpen, bød sønnen, Hans Tomassen Baglo, 12 rdl.
samt småtolde og soldaterutredning mot livsfeste, som han fikk
25. september 1753, tgl. 6. september 1754. I virkeligheten er den
muligens fremdeles blitt drevet som underbruk; det tør være ordnet
på den her nevnte måte for å undgå den dobbeltskatt, som måtte
svares av underbruksgårder.
Allerede i 1760 frasa Hans sig gården, idet han ved farens
dod i 1758 hadde overtatt Baglo. Iver Iversen Østgård overtOK
den da på de samme betingelser, som Hans hadde hatt. Han fikk
fogdens festeseddel av 29. mars, tgl. 16. august 1760.
I 1754 søkte kirkeeieren Sivert Flet om å få makeskiftet til sig
Flåtten mot Søraker; men det blev ikke innvilget. Derimot blev
der anbefalt utskiftning mellem Flåtten og Søraker, og den blev
beordret utført samme år.
Noen år senere, nemlig i 1761, sokte gjestgiver Jon Auskiu
på Øren om å få kjøpe gården og bod 100 rdl. for den; men budet ----
761 Bind V
---
fantes for lavt, især da han ikke var «boslids mand», og man
måtte anta at han bare vilde «negotiere» med gården, «saaledes
som han for nogle aar siden gjorde med Berg, hvis opsidder han
og ved gaardens profitable salg og mod lofte gjorde husvild».
I 1767 bod opsitteren Iver Iversen 316 rdl. for Flåtten. Imid
lertid inntrådte Elling Sevaldsen Valstad i hans bud og fikk skjote
26. april, tgl. 15. august 1768. Året efter kjopte han det spand
landskyld uten bygsel, som tilhorte St. Jorgens hus, for 37 rdl.
Dette fikk han skjote på 12. mai, tgl. 15. august 1769.
Elling Valstad lot Iver Iversen sitte som bygselmann eller mu
ligens husmann på gården. Han har sittet trang i det og jevnlig
vært stevnet for skatt og annen gjeld og idomt saksomkostninger.
Og i 1764 er han stevnet for «ilde begegnelse» av lensmann Post,
da denne var hos ham for å opkreve skatten, idet han hadde brukt
<<uvittige ord», tatt lensmannen i brystet og truet med å pryle ham.
Efter Iver har Jens Ingebrigtsen, som tidligere hadde vært på
Næsgård i Skogn, i noen tid vært på Flåtten, og i 1780-årene har
der vært en Halvor Olsen Flåtten. Men disse har kanskje bare
vært husmenn; gården dreves som underbruk under Valstad.
I 1785 oplyses, at gården av eieren har vært brukt til hoislått;
men at der kunde såes 1 td. bygg og 3—4 tdr. havre og avles 30
sommerlass hoi samt f ode et par hester, 6—7 naut og 10—12
småfe, når disse siste bare foredes med bar og lov. Der var 3 hus
menn på gården, to på innjorden, en i utmarken.
Og i 1791, da Elling Valstad søkte fritagelse for dobbeltskatt
av Flåtten, blev det ved gamle vidner godtgjort, at så lenge de
kunde minnes, hadde der ikke vært folk til bestandighet på gården.
I den tid, kongen eiet den, hadde det vært slik, at når noen flyttet
dit for å skulle betale skatter og rettigheter, hadde de vært der et
eller et par år, hvorefter de «formedelst vanmagt» hadde mattet
forlate stedet. Og siden den blev kjopt, hadde der aldeles ingen
beboer vært.
Årsaken var gårdens hoie skyld. Vidnene trodde ikke, der kunde
såes mere enn 1 td. bygg og 5 tdr. havre samt fodes 1 hest og
4—5 kyr. Så langt tilbake, som de kunde minnes, hadde der ikke
vært ordentlige hus på gården. Der hadde tidligere stått en gam
mel stue, en ditto låve og «et ringe» fjøs, «som alt lignede mere en
husmandsplads end en gaard». Da den blev kjøpt, var husene
råtne. Eieren hadde kun hatt en låve der og en liten stue, hvor
arbeidsfolkene opholdt sig om sommeren. Der avledes høist en 40
små lass høi.
Elling Valstad døde i 1782. Enken, Beret Halvorsdatter, blev
siden gift med Lars Sivertsen Guddlng og efter dennes død med
Elling Nilssen Vist. Denne og de øvrige av Berets medarvinger ----
762 Bind V
---
skjotet i 1801 Flåtten til Berets svigersønn, Ole Sevaldsen. Skjøtet
er tgl. 6. mai 1802. Elling Valstad skulde dog i 3 år uten avgift
få bruke det under gården liggende jorde, Busveet, og videre fant
Ole sig i kun å motta almindelig landskyld for den part i Valstad,
som var hans hustru arvelig tilfallen, så lenge hennes mor levet.
I 1818 kom Ole Sevaldsen sammen med Bård Baglan op i det
uheldige kjop av By, som er nærmere omtalt under Baglan, og som
resulterte i, at Ole" Sevaldsen måtte gå fra Flåtten, som blev solgt
ved auksjon 30. august 1820. Gården blev da tilslått proprietær
felsfrup for 801 spdl. Han fikk skjote 5. juni, tgl. 6. juni 1822.
Ved skjote av 23. april, tgl. 17. august 1831, solgte Jelstrup
gården for 1400 spdl. til Lars Olsen Vinne (Lars Bjartnes). Lars
kjopte i 1834 også Baglan, som han solgte igjen i 1841. Sammen
med Ole Baglan kjopte han også Vist, som han i 1838 solgte til
loitnant Miiller.
Ved skjote av 16. august 1842, tgl. 17. august s. a., solgte Lars
Vinne Flåtten til Arnt Larssen Forseth av Klæbu for 1400 spdl
Gården hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 10 storfe, 17
sauer, 4 geiter og 2 svin og en utsed av V\ td. rug, 2% td. bygg,
11 tdr. havre og 10 tdr. poteter. Der var 1 husmannsplass med
2 geiter.
I 1875 var besetningen 2 hester over og 1 under 3 år. 2 okser,
S kyr, 2 ungnaut og kalver, 21 sauer og lam, 5 geiter og kid og
4 svin og griser og utseden 2 3 4 tdr. bygg, 10 tdr. havre, % td. erter,
12 skalp, gressfro, 11 tdr. poteter og 7« mål til andre rotfrukter.
På plassen Flottamarken hadde de 3 sauer og 2 geiter og en utsed
av 1 % td. poteter.
Arnt Larssen og hustru Karen Birgitte Bårdsdatter, hadde en
fosterdatter, Karen Marie Olsdatter, datter av Ole og Beret Sør
aker. Denne blev gift med Lars Kristofersen Tiller av Klæbu, og
han overtok gården efter Arnt, som tillikemed sin hustru fikk kår.
Skjotet er av 11. august, tgl. 12. august 1870. Arnt dode i 1891,
Birgitte i 1903.
Lars Kristofersen Tiller Flåtten dode som kårmann på Flåtten
i 1909. Han hadde nemlig i 1906 solgt gården til Axel Larsen for
kr. 14,000 og kår.
BAGLAN
Gårdsnr. 282.
Navnet: Uttales: baggian, dativ: lam. — a Boglum 1325. Bawle
1520. Boglum 1559. Bagle 1590. 1610. 1626. Bagloe 1664. 1723.
Baglar, et enestående navn. Det kunde formodes at det står
i forbindelse med hankjonnsordet bagall, en krumstav, så at navnet
betegnet noe krumt; ordet bagall er efter S. Bugge antagelig kom- ----
763 Bind V
---
met inn i norsk med den irske kristendom for år 1000. Eller skulde
det henge sammen med hagla, falle forkjert, hinderlig, og adjek
tivet baglen, hinderlig, bakvendt, så at det siktet til übekvem, ulendt
jordvei?
Skylden: I 1650 var skylden 2 sp. 1 ore, i 1693 avfelt til 1 sp
2 ore, fra 1836 0 dal. 1 ort IQ sk., i 1907 mk. 17,34, fordelt pa
9 bruk, hvorav Baglan, bruksnr. 1, mk. 11,05.
Baglan.
Eiere: I middelalderen tilhørte 2 sp. 2 ore, hvilket vist den
gang var gårdens hele skyld, Elgeseter kloster. Det gikk ved refor
masjonen over i kronens eie.
Baglan var blandt de 10 gårder, der, som nevnt under Leklem,
1 1659 blev pantsatt til Selius Marcelis. Denne transporterte pante
retten til et konsortium, hvori blandt andre var sogneprest til Dom
kirken, Søfren Hansen, som ved delingen kom i besiddelse av Bag
lan. Efter hans dod i 1679 gikk den over til arvingene. 1717 blev
gullsmed Markus Brun i Trondheim eier av 1 sp. 1 ore i gården,
som hans hustru arvet. Han skyldte penger til sin svoger Johs.
Klingenberg, hvorfor der i 1733 blev gjort innforsel i hans eien
dom; parten i Baglan blev ved denne leilighet verdsatt til 63 rdl.
2 ort 11 sk., og Klingenberg blev eneeier av gården, idet han for
eiet resten, som bestod av et kvernsted til 1 ore. Dette var Ole Kn
stofer Meldal, vicepastor i Hemne, kommet i besiddelse av med
sin hustru, som var datter av mag. Johan Schjelderup, og Meldal
solgte det ved skjote av 9. desember 1733, tgl. 4. mars 1735, til
kvartermester Johs. Klingenberg.
----
764 Bind V
---
Ved skjøte av 13. desember 1735, tgl. 5. mars 1736, solgte så
Klingenberg gården til opsitteren Tomas Larssen for 110 rd!
Siden har den vært brukernes eiendom med undtagelse av de par
år 1773—75.
Brukere: Andar paa Boglum var i 1325 med og skiftet Lyng
mellem Sigurd Jonsson og Vigleik Aslakssonn. (Se Lyng). Han
er den eneste opsitter fra tiden for svartedauen, hvis navn er kjent.
Hvem som har vært på Baglan de folgende par hundre år, mel
der sagaen intet om. Men i 1520 har Endrit pa Bawle betalt 4 lod
solv og V 2 lod for jordegods; han har vel eiet litt i gården. Den er
opfort under Stiklestad sogn mellem By og Fæby. (Den siste lå
vel ennu på sydsiden av elven).
Ifølge Steinviksholms lensregnskap for 1540 har Mo/uord betalt
1 slaktnaut og 4 vog mel i landskyld for 2 sp. 2 ore i Bolindtt (!),
opfort under Helliigfletterns gods mellem Sundby og Kjæran. Og
i ledingsmanntallet for samme år står Haluord paa Baulund for
20 mk. smor og 4 pund mel i leding mellem Svinhammer og
Kjæran. Tross den snurrige og meget vaklende skrivemåte, som
viser at man har hatt vanskelig for å forstå eller opfatte navnet,
er det efter plassen utvilsomt, at vi har med Baglan å gjore.
I skibsskattmanntallet av 1599 har vi Jens paa Boglum.
I begynnelsen av 1600-tallet og utover til slutten av 1620-årene
het opsitteren Per og omkring 1630 en kort tid Ole.
Denne Ole byttet i 1632 med Iver Lyng, som eiet 2 sp. 12 mkl.
og dermed formodentlig også bygselretten i en av Lyngsgårdene.
Iver flyttet da til Baglan og betalte som bygsel for denne gard
8 daler til kronen. Han var der til sin død i slutten av 1650-årene.
Gården hadde i 1657 en besetning på 3 hester, 16 naut, 7 gei
ter, 15 sauer og 4 svin.
Enken hadde gården i 1660. I 1665 er der en ny opsitter, Nils
Nilssen, 36 år gammel. Han opføres i skattelisten til omkring 1690.
Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til
1 sp. 2 øre. Tienden sattes til 1 % td. bygg og 3 tdr. havre, ledin
gen 3 ort 8 sk. og småtienden V 2 rdl. Der var humlehave.
I begynnelsen av 1690-årene kom Hans Pedersen til gården.
Han fikk den avfelt i skyld i 1693, fordi den hadde lidt av elve
brudd, «saa han forarmes derved og snart foraarsages gaarden
at afvige».
Hans var muligens sønn på Bjertnes, hvor der i folketellingen
av 1665 opføres en sonn, Hans Pedersen, 17 år gammel. Ved sin
død i 1719 opgis riktignok Hans Baglo å være 80 år, og dette
stemmer jo ikke godt sammen; men aldersangivelser fra den tid
især på eldre folk er ikke stort å lite på.
----
765 Bind V
---
Ved de samme tider døde både Hans, hustruen Anne og 5 barn
Der blev vist ingen av familien igjen. Så kom Tomas Larssen Sæter
til gården. Han var i 1717 blitt gitt med Ragnhild Hansdatter
Rosvold og hadde vært på denne gard iallfall til 1720.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården hadde 1 hus
mann, som sådde 1 vog, ingen skog uten til gjerde og brenneved,
seter 3 mil borte; gården betegnes som «tungvunden og ligger i
bagli, maadelig kornvis». Utseden var 1 % td. bygg og 6 tdr. havre,
avlingen 36 sommerlass hoi og 4 lass ekerhoi og besetningen 2
hester, 6 kyr, 4 ungnaut, 8 sauer og 4 geiter. Skylden blev foreslått
forhøiet med 8 mkl.
Som nevnt under eiere solgte Klingenberg gården i 1735 til
Tomas Larssen. Av kjøpesummen, 110 rdl., betalte Tomas de
20 og utstedte pantobligasjon for resten. Tomas brukte fra 1743
Flåtten for avgift og drev denne gard som underbruk under Baglan.
I 1744 14 dager før jul tidlig om morgenen brente gården. Stall
med hjeld og høi og 2 hester, en melkematstue med loft, et stuehus
med kåve og loft, et kornstabbur med korn, kornlåven med 2 stål
og- det utreskede korn, 2 høiboder med høi, en senge- og dagligstue
i én bygning, nylig opført. Der brente hans innbo og endel av
soldatens mundering. Et vedskjul, et småfefjøs med hoi på
hjelden, et stort stabbur med alle hans øvrige eiendeler i og et
mindre samt all gårdsredskap. Der blev intet igjen uten fjøset med
kreaturer. Det oplyses ved tingsvidne 6. mars 1745 i anledning av
branden, at eieren i de nærmest foregående uår hadde vært nodt til
å låne penger på gården.
Han fikk efter dette de vanlige 2 års skattefrihet, i hvilken tid
han opførte dagligstue med sengstue, 2 stabbur, skjul, høibod, låve
og en høibod, brukt som stall. Gården betegnes derefter som «tem
melig» forsynt med de fornødne hus.
----
766 Bind V
---
I Tomas Larssens tid blev der trette mellem opsitterne på By
og Baglan på den ene side og Ole Kjæran på den annen, fordi Ole
hadde stengt gjeilen til Fætten og således hindret dem i deres
adgang til beite der. (Om denne sak se By). Denne gjennemgang
til Fætten var forresten en sak, som flere år fremover voldte uvenn
skap mellem disse gårdes opsittere og medførte mange übehagelig
heter. Også under den folgende bruker av Kjæran, lensmann Arnt
Ellevsen, blusset striden op, og det er vist som et ledd i denne, ai
lensmannen i 1754 har stevnet Tomas Baglan, fordi denne var kom
met inn i hans hus og hadde «gjort tur og allarm».
Ved skifte i 1751 efter Tomas Larssens hustru blev gården
verdsatt til 130 rdl., og der var ingen gjeld på den. Aktiva blev
402 rdl. 2 ort og 20 sk. og beholdningen 366 rdl. 3 ort og 20 sk.
Besetningen var 5 hester og 2 føl, l > kyr, 7 ungnaut, 15 sauer, 24
geiter og 2 svin. Der fantes sølvtøi blandt innboet; noe av dette
er nu på Ovre Stiklestad.
Ved skiftet efter Tomas Larssen i 1758 blev aktiva 346 rdl. 20
sk. og beholdningen 238 rdl. 3 ort 3 sk. Besetningen var 4 hester,
9 kyr, 14 ungnaut, 15 sauer, 18 geiter og 3 svin.
Sonnen, Hans Totnassen, overtok nu gården ifl. skjote av 14.
august, tgl. 17. august 1762. Han klarte sig ikke der; i 1773 blev
gården efter forlangende av panthaveren, kammerråd Wahl, solgt
ved auksjon for 1100 rdl. til prost Peder Krog, som fikk skjote 12.
juni, tgl. 16. august 1773. Hans Tomassen kjopte siden Snausen,
senere Skrovemælen, hvor han dode.
Der blev gjort et forsøk på å vinne Baglan igjen for familien,
idet Ole Hanssen, Hans Tomassens sonn, i 1773 odelsrett.
Noen inlosning blev det imidlertid ikke av. Ole overtok i 1784
Skrovemælen efter faren.
Enken efter Tomas Larssen Baglan, Karen Olsdatter Valstad,
blev i 1759 gift med Peder Ellingsen Ovre Stiklestad og flyttet dit.
Fra dem nedstammer den nuværende eier av denne gard.
Ved skjote av 28. januar 1775 solgte prost Krog Baglan for
1150 rdl. til Anders Anderssen, (som da antagelig hadde brukt går
den en tid, idet han i skjotet kalles Anders Baglan). Ved skjote
av 5. februar 1776 solgte denne til Anders Jonsen Rosvold for
1220 rdl. Anders Jonsen var der til sin død i 1800. På skiftet
efter ham blev gården verdsatt til 1600 rdl., og der var pantehef
telser på den for 900 rdl., nemlig 800 til Hans Nissen i Trond
hjem og 100 til Anders Myr. Der registrertes 4 hester, 6 kyr.
7 ungnaut, 14 geiter, 10 lam og 2 svin. Utseden var 4 tdr. bygg
og 18 tdr. havre. Aktiva var 1909 rdl. 1 ort 8 sk. og beholdningen
717 rdl. 2 ort 8 sk.
----
767 Bind V
---
Enken, Ingeborg Pedersdatter, blev i 1801 gift med Burd
Anderssen Kjæran, som så brukte gården uten å utlose arvingene
efter Anders Jonsen.
Bård Anderssen Baglan — eller Kjæran, som han vedblev a
kalle sig — interesserte sig, som omtalt under Kjæran, visstnok
mere for handel enn for jordbruk. I de dårlige tider omkring 1814
gikk det sterkt tilbake for ham. Han var ofte for retten i anledning
av gjeldssaker; det ser ut som om han stadig har mattet få dom
på sig for han betalte. Slem i munnen var han: Under Balhald
er omtalt den for Bård temmelig kostbare injuriesak, han hadde
med Elling Balhald. Og som om han ikke hadde nok med sine
egne prosesser, har han også hjulpet andre med deres. Således
sees han i 1830 i en av Jon Landstads mange prosesser å ha skre
vet dennes innlegg, som av motpartens prokurator fikk betegnelsen
vinkelskriveri. , ,
Anders Jonsens sonn, Peder Anderssen, lot i 1810 lyse odels
rett til Baglan, og under 2. november, tgl. 5. november 1818, blev
gården tilskjotet ham for 1600 rdl. av Bård og de ovrige arvinger.
At overdragelsen skjedde nettop på dette tidspunkt, var visstnok
grunnet i at Bård var kommet i en übehagelig situasjon, hvormed
det hang således sammen:
Bård Baglan og Ole Sevaldsen Flåtten hadde ved auksjon den
6 august 1818 kjøpt Nordre og Sondre By for 5870 spdl. Da
kjoperne ikke erla kjøpesummen til fastsatt tid, satte proprietær
Jelstrup som inkassator gården til auksjon den 29. oktober s. å.,
hvorved den blev solgt for 3960 spdl. Med omkostmnger og renter
restet således 2153 spdl. 3 ort 19 sk., hvorfor Jelstrup forlangte
arrest i Flåtten og Baglan. Dette resulterte i, at Ole Sevaldsen
måtte gå fra Flåtten, som i 1820 ved auksjon blev solgt til Jelstrup.
Denne påstod også arrestfcrretning i Baglan fremmet, da skjotet
til Peder Anderssen var senere enn auksjonene både av 6. august
og 29 oktober; men retten gikk ikke med på dette, og denne avgjø
relse blev bekreftet ved stiftoverrettsdom av 19. november 1819.
Ved overdragelsen av gården forbeholdt Bård Anderssen sig
et usedvanlig stort kår, nemlig 4 tdr. bygg, 6 dr. havre, V 2 td. vin
terrug, 12 spdl. «til udgifter», for til 2 kyr og 8 sauer, bruken av
en trø' 3 mål dyrket åker med 30 lass gjødsel, 15 vog hoi etc.
Bård døde som kårmann på Baglan i 1834. Boet efter ham
viste aktiva for 30 spdl. 2 sk., og passiva var 2170 spdl. 14 sk.
Jelstrup fikk for sin fordring på 2149 spdl. 3 ort 6 sk. kunn 11
spdl. 13 sk.
Peder Anderssen har — muligens for en del på grunn av det
store kår til Bård — ikke hatt lett for å klare sig. Ved skifte i 1828 ----
768 Bind V
---
efter hans hustru, Marta Andersdatter, sees endel av solvtoiet å
være pantsatt til forskjellige. Den registrerte besetning var 2 hester,
5 kyr, 3 ungnaut, 6 sauer, 10 geiter og 3 svin.
Ved skjote av 31. mars, tgl. 7. september 1829, solgte han går
den for 1000 spdl. til Ole Nilssen Rosvold, som i 1834 solgte den
for samme pris til Lars Olsen Vinne eller Flåtten. (Skjote Q. april,
Baglo sett fra vest i 1845. Efter tenning av en ukjent kunstner.
Billedet finnes på Baglo.
tgl. 10. april). Peder Anderssen vedblev å ha tilhold på gården de
tider, han ikke var borte på arbeide, men hadde intet kår. Han dode
på Baglan i 1834, samme år som Bård.
Ved skjote av 3. februar 1841, tgl. s. d., solgte Lars Flåtten
gården til Halvor Anderssen Gustad. Lars Olsen, som imidlertid
var kommet til Bjertnes, fikk ved kontrakt av 27. mars 1843 over
latt til bruk 12 mål jord.
Halvor overdrog ved skjote av 9. februar, tgl. 10. februar 1864
gården til sonnen, Elling Halvorsen, for 1600 spdl. og kår.
Dens besetning var i 1865 3 heste, 10 storfe, IQ sauer, 4 geiter
og 3 svin og utseden \s td. rug, 2% td. bygg, 12 tdr. havre og
10MJ td. poteter. Der var 7 husmannsplasser:
I—4: Mælen. 5—6: Dyrholtet. 7: Sanden. Disse hadde til-
----
769 Bind V
---
sammen en besetning på 7 kyr, 23 sauer og 1 svin og en utsed av
2H td. bygg, td. havre og 16V2 td. poteter.
I 1875 var besetningen 2 hester over og 1 under 3 år, 1 okse,
9 kyr, 4 ungnaut og kalver, 30 sauer og lam, 6 geiter og kid og 5
svin og griser, og utseden Vs td. rug, 3 tdr. bygg, 12 tdr. havre,
Vs td. erter, 12 tdr. poteter og V» mål til andre rotfrukter. Gårdens
6 husmannsplasser hadde en samlet besetning av 4 kyr, 18 sauer,
5 geiter og 3 svin, og utseden var 111/**I 11 /** td. bygg, 4V4 'td. havre og
18 Yi td. poteter.
Elling Halvorsen solgte i 1893 gården til Ole Høilo, som solgte
den i 1895 til Ludvig Johannessen Lennes. Ludvig Lennes solgte
den i 1900 til Elisæus Eriksen Baglomo for kr. 10,500 og kår.
Han er nu eier.
Fraskllte par ter:
Baglmoen, gårdsnr. 282, bruksnr. 2, fraskilt Baglo ved skyld
setningsforretning av 19. juni, tgl. 10. august 1875, skyldsatt foi
11 sk. (1907: mk. 0,16) og av Elling Halvorsen Baglan solgt til
Erik Eriksen Soknæs for 200 spdl. ill. skjote tgl. 16. august 1876.
Eies nu av Kristian Johnsen fra Agdenes.
Veimo, gårdsnr. 282, bruksnr. 3, fraskilt 7. juni, tgl. 13. august
1884, skyldsatt for 17 sk. (1907: mk. 0,27) og av Elling Baglan
solgt til Martinus Halvorsen for kr. 400 ifl. skjote av 12. november
1884, tgl. 12. august 1885. Eies nu av Roald Veimo.
Veie, gårdsnr. 282, bruksnr. 4, skyldsatt 7. juni, tgl. 13. august
1884, for 1 ort 11 sk. (1907: mk. 0,54), og av Elling Baglan solgl
til Andreas Olsen Veie for kr. 500 ifl. skjote av 12. november 1884,
tgl. 2. juni 1885. Eies nu av enke Hanna Reinsberg.
Baglan nordre, gårdsnr. 282, bruksnr. 5, er fraskilt ved skyld
setningsforretning 4. mai, avhjemlet 7. juni 1885, og skyldsatt for
mk. 1,02.
KJÆRAN
Gårdsnr. 283.
Nav net: Kerre 1503, 1520. Cap. Kierre 1559, 1590. Kier
1610. Kierumb 1626. Kierum 1664. Kieren 1723.
Kjarrir, hunkjennsordet, flertall av intetkjonnsordet kjarr
= kratt, især sådant, som står på fuktig, myret grunn, eller en med
kratt bevokset myr. Gårdens hus står på en sandmæl; men navnet
passer på dens grunn forovrig.
Skylden: Skylden var i 1650 2 sp. 12 mkl. Ved matrikulerin
gen i 1669 blev den nedsatt til 1 sp. 1 øre, og gården er således
en av de meget få, som ved denne leilighet fikk skylden nedsatt.
Fra 1836 var dens skyld 6 dal. 3 ort 6 sk., i 1907 mk. 14,05,
fordelt på 8 bruk, hvorav bruksnr. 1, Kjæran, mk. 9,55.
----
770 Bind V
---
F.iere: Det for ste vi vet om gården er, at Arne Bertelssøn ved
skjote av 6. mai 1503 overdrog den til korbrødrenes fellesbord i
Trondhjem. Dokumentet er inntatt i Dipl. Norv. V. s. 715 og lyder:
«Ollom monnom som thette breff see eller hora kennis iak Arne
Bertilson ok fwlkomlighe til staar med thesso mino opno breffvve
ath iak haffwer salth kommwns bordh y Trondhem myna iordh
som hether Kerre ij spanna leghe y Werdalz presthageldh med
allom lwtwm ok lwnnendom wtghartz ok jnnan som ther haffwer
wnder liggheth ffra fornom ok noa fry ok ffrelsa ffor hwaryom
manne wndan mik ok mina erwingha til ffor dhe kommwns bord til
ewerdeligh ægnh ok akerwlawss ffor hwarom aclagharom. til other
mera stadffessningh oc bewisningh bedes jak hedherligha menss
jnsegel ra(d)men y Trondem Jon Gwlsmidh ok Arne Gwlsmidh ok
Eskyl med myth jnssegel. henghiandes for thette breff som giorth
war y Trondem ipeo die sancti Johannis ante portam latinam anno
domini md 3°.»
Over sått:
«For alle mann, som ser eller hører dette brev, erkjenner jeg
Arne Bertelsen og fullkommeligen tilstår med dette mitt åpne brev,
at jeg har solgt til kommunsbordet i Trondhjem min jord, som heter
Kjæran, 2 spands leie, i Verdals prestegjeld med alle tilliggender
utengjerds og innengjerds, som har underligget den fra forn til ny
fri og frelst for hver mann fra mig og mine arvinger til førnevnte
kommunsbord til evindelig eie og kjæreløs for enhver påklage. Til
ydermere stadfestelse og bevis beder jeg de hederlige menns segl,
rådmenn i Trondhjem Jon Guldsmed og Arne Guldsmed og Eskild,
sått under dette brev, som blev gjort i Trondhjem.»
Foruten de 2 sp., som ved denne leilighet blev solgt, har Elge
sæter kloster visstnok eiet 12 mkl. i gården.
Ved reformasjonen er så de 2 spand kapitelsgods lagt til Dom
kirkens og Frue kirkes prestebord og de 12 mkl. klostergods koni
met under kronen. I 1650 var således eiendomsforholdet:
Domkirkens prestebord 1 sp. 1 ore — mkl. og bygselretten
Frue kirkes prestebord 2 » — »
Efter avfelningen i 1669 blev fordelingen:
Domkirkens prestebord
Frue kirkes prestebord
Krongods
2 øre 10 mkl.
1» — »
»
8 »
Tilsammen 1 sp. 1 øre.
----
771 Bind V
---
I 1768 blev gården makeskiftet til opsitteren, Anders Bardsen,
mot Kloven i Skogn. Siden har den vært brukernes eiendom.
Anders kjøpte samme år også kronens 8 mkl. av løitnant Nikolai
Mejer, som i 1767 hadde kjopt denne part på en auksjon over
krongods.
Kjæran, sett fra vest 1920. Fot. E. Musum
Brukere: Hvis den Arne Bertelsen, som solgte gården i 1503,
også har brukt den, hvorom vi imidlertid ingen sikkerhet har, så
er han i tilfelle dens første kjente bruker.
I manntallet av 1520 over tiendepenningskatten opfores Torsten
j Kerre. Han betalte bare 4 skilling i skat.
Efter lensregnskapet av 1549 har Gamell betalt 1 vog mel i
landskyld for X øre i Kuerrann, opført under Helingfietterns gods,
d v s det gamle Elgesæter klostergods. I ledingsmanntallet for
samme år står Gamell paa Kiler re for 16 mkl. smor og 1 vog mel
i leding. I skibsskattmanntallet av 1559 har vi fremdeles Gamell
paa Kierre.
I begynnelsen av 1600-årene het opsitteren Jørgen. Han var
der ennu i 1630; men i 1635 er der en ny, Ørje. Han er allerede
for 1640 avløst av Bjørn, som blev der til henved 1680. Bjørn var
i 1665 46 år og må altså ha vært nokså ung, da han overtok går
den. Rimeligvis var han en sonn av Jørgen.
Samtidig med Bjorn har der også vært en husmann, Kjeia
Smed, på Kjæra.n Det tør gjennem hele den siste halvdel av 1600-
årene ha bodd en smedfamilie på gården. I 1698 sees Siurd Jonsen
Smed, boende på Kjæran, å ha kjøpt en part av Oppem.
----
772 Bind V
---
Besetningen var i 1657 3 hester, 10 naut, 5 geiter, 12 sauei
og 2 svin.
Ved matrikuleringen i 1669 blev, som for nevnt, skylden ned
satt til 1 sp. 1 ore. Tienden sattes til IVz td. bygg og 2 tdr. havre,
ledingen Vi rdl. 16 sk. og småtienden 1 ort 8 sk. Den store ned :
settelse i skylden, noe som kun sjelden forekommer ved denne matri
kulering, tyder på en meget lett påviselig forringelse, og årsaken
hertil kan neppe være annet enn elvebrudd.
I 1680-årene het opsitteren Haldo og fra 1690-årene Iver. Det
er ikke riktig klart, hvordan forholdet har vært med den siste:
kanskje har han kun brukt en del av gården. Han opfores som
bruker ennu i 1718; men dog sees Tor Stiklestad å ha vært stevnet
for resterende landskyld av Kjæran i 1704.
Ved optagelsen av tingsvidne over svenskenes odeleggelser i
1718 motte ingen fra Kjæran, hvorfor der ikke finnes noen opgave
for denne gard. Det heter bare, at engen har tatt skade. Rimeligvis
bodde ingen der den gang.
Iver dode i 1722, og enken, Sølvi Iversdatter, sått så visstnok
med gården en tid. Gardsbruket har dog vært drevet av sviger
sonnen, Ole Olsen, som bodde på gården. Han fikk bygselbrev
på den 12. desember 1738, tgl. 4. mars 1739.
I 1723 oplyses at gården hadde 1 husmann, som sådde 1 vog,
skog til fornodent brenne og gjerdefang og litt til hustommer, men
ingen seter, leilighet til fiskeri; den betegnes som «letvunden og
kornvis». Utseden var 1 bpd. rug, 2 tdr. bygg og 6 tdr. havre,
avlingen 24 sommerlass vollhoi og 2 lass ekerhoi og besetningen
Wi hest, 6 kyr, 3 ungnaut, 4 sauer og 3 geiter. Der blev ikke
foreslått noen forandring i skylden, «såsom dend i henseende til
dend Ringe Hoe Aufling ej hoiere kand ansættis».
På skiftet i 1741 efter Solvi Iversdatter, som da må ha vært
kårkone, registrertes 4 kyr, og der var 56 rdl. 3 ort 10 sk. i kon
tanter, et bevis for at der har vært velstand efter den tids måle
stokk. Boets aktiva var 166 rdl. 3 ort 15 sk. og beholdningen
139 rdl. 3 ort 12 sk.
I 1742 sees Peder og Jon By og Tomas Baglan å ha stevnet
Ole Kjæran, fordi han hadde stengt gjeilen til Fætten og derved
forhindret dem fra å drive sine kreaturer dit. Saken blev henvist
til åstedsbehandling. Angående trettene mellem disse gårder om
rettighetene til Fætten henvises til By og Baglan samt Berg.
Den 14. april 1751 fikk lensmann Arnt Ellevsen Minsås byg
selbrev på Kjæran, tgl. 2. juni s. å. Han har vel arrangert sig
angående avståelsen med Ole Olsen, som samtidig fikk festebrev
på en plass under gården.
Arnt flyttet imidlertid allerede i 1756 til Vestre Hallem, som
han siden kjøpte og nu fikk Anders Bårdsen Jermstad bygselbrev
----
773 Bind V
---
på Kjæran av stiftsprost Jakob Thode 22. oktober 1756, tgl. 21.
februar 1757. Han blev der i en lang årrekke og bragte alt på
gården i en ny skikk.
I 1765 kjopte han Kloven i Skogn, og for denne makeskiftet
han til sig Kjæran. Den kgl. bevilling til makeskiftet er av 24. mai
1768 og skjotet av 6. desember 1769, tgl. 15. august 1770. Han
kjøpte også de 8 mkl. landskyld, som tidligere hadde vært kron
gods, og som loitnant Nils Mejer hadde fått skjote på 15. sep
tember 1767. Anders Bårdsens skjote på dette er av 15. februar,
tgl. 15. august 1768.
Anders var en meget velstående mann — en av bygdens rikeste.
Han har endog hatt penger å låne ut; ved sin dod hadde han
nær 1000 rdl. utestående. Han hadde visstnok endel å begynne
med, da han kom til Kjæran. Boet efter ham opviser adskillig
gammelt sølvtoi, som efter all sannsynlighet er arvegods. Endel
fikk han nok også med sin hustru, Magnhild Ingebrigtsdatter
Stiklestad.
Han døde i 1800. Registreringen viser et usedvanlig godt
utstyrt bo. Besetningen var 2 hester, 7 kyr, 4 ungnaut, 21 geiter,
12 sauer og 1 svin. Aktiva var 3717 rdl. 3 ort 14 sk. og behold
ningen 3061 rdl. 3 ort 16 sk.
Registreringen hitsettes i sin helhet:
1 sølvbeger mk. 0.0.5.W.M.5D.G 1690 4 rdl. 1 do. 2 rdl. 1 sølvskje
2 rdl. 2 ort. 2 do. 3 rdl. 2 do., den ene mk. A.B.S. 1759, den annen A.B.S.
M.I.D. 2 rdl. 2 do. 2 rdl. 2 do. A.8.5.M.1.D., og den ene 1637 2 rdl.
2 do. 2 rdl. 1 tinfat 10 mk. å 12 sk. 1 rdl. 1 ort. 1 do. 1 rdl. 12 sk.
1 do. 3 ort 12 sk. 1 do. do., 1 do. 2 ort. 1 do. 3 ort, 1 tinskål 2 ort
12 sk. 6 tintallerkener 1 rdl. 1 ort. 2 do. 1 ort 16 sk. 2 do. 1 ort 8 sk.
2 do. 1 ort 16 sk. 2 do. do., 2 do. do., 2 do. 1 ort 8 sk. 1 stenkrus
med tinlokk 1 ort 12 sk.
Messing:
1 kaffekanne 3 ort. 1 strykejern m. 2 bolter 1 rdl. 2 ort. 1 do. do.
1 rdl. 1 par lysestaker 1 rdl. 1 do. do. 1 enkelt do. 1 ort. 1 tovog
vekt 2 rdl. 1 do. m. jernlodd 1 ort 12 sk. 1 morter 2 ort. 1 kaffe
kvern 1 ort 16 sk.
Kopper:
1 kjel m. hatt og piper å 16 sk. pr. mk. 12 rdl. 1 bryggekjel
6 rdl. 1 do. do. 1 do. 2 rdl. 16 sk. ] do. 1 rdl. 2 ort 16 sk. 1 do.
2 ort 16 sk. 1 panne 2 ort. 1 do. 12 sk. 1 tekjel 2 ort. 1 lysplate 1 ort.
Blikktøi:
5 stkr. egost( ?) former 20 sk. 2 lyseplater 4 sk. 1 blikkbøte
1 ort 8 sk. 1 do. 12 sk.
Jernfang:
1 baksjern 3 ort. 1 brandfot 1 ort. 1 gryte på 2 bøtter 1 rdl. 2 ort.
1 do. 1 rdl. 1 do. do. 1 do. do. 1 do. 3 ort. 1 do. 16 sk. 1 skjer- ----
774 Bind V
---
ding 20 sk. 1 do. 16 sk. 1 do. 12 sk. 1 jernkakelovn i dagligstuen
2 etasjer 18 rdl. 1 do. i sengestuen 7 rdl. 1 ildtang 1 ort. 1 do. 16 sk.
1 gorådjern 3 ort. 1 vaffeljern 3 ort. 1 stekepanne 12 sk. 2 do. 12 sk.
1 do. 4 sk. 1 jernøse 6 sk. 1 jernstaur 2 ort 12 sk. 2 grev 16 sk.
2 do. do. 1 do. 8 sk. 1 jernstaur og gaffel 2 ort 12 sk. 1 bøløks 20 sk.
1 bile 20 sk. 1 do. 12 sk. 1 jernspade 12 sk. 2 gamle økser 16 sk.
1 rulkniv 16 sk. 1 diksel 12 sk. 1 handsag 20 sk. 1 do. 8 sk. 1 bån
hake og 1 båndkniv 12 sk. 1 verkjern og 1 slagjern 12 sk. 1 hammer
og tang 12 sk. 1 hesteskrape og 1 skagjern 12 sk. 1 dragsponsag,
1 liten høvl, 1 hulskje, 1 gulvmådde 8 sk. 2 slethøvler 8 sk. 1 hus
naver 1 ort. 1 staldbenningsnaver 12 sk. 4 do. 12 sk. 2 ljåer 16 sk.
3 do. 12 sk. 3 sigder 12 sk. 1 hundehalsjern 12 sk. 1 kubjelle 12 sk.
1 do. 8 sk. 2 sma bjeller 8 sk. 1 jernklave 8 sk. 2 små tømmer
haker 4 sk. 2 gl. hestesko 12 sk. 2 tjorlenker 1 ort 8 sk. 2 lyselamper
8 sk. 5 sausakser 1 ort 16 sk. 1 skreddersaks 12 sk. 2 lysesakser 8 sk.
1 skjerkurv m. kiste 12 sk. 1 fyrfat 1 ort 16 sk. 1 husgevær 2 ort.
1 spenntaug 1 ort. 2 vanntrer 1 ort.
Smiredskap:
1 blester 1 rdl. 1 ambolt 2 rdl. 1 skrusted 1 rdl. 2 ort. 1 fiiklave
12 sk. 1 jernsaks 12 sk. 1 slegge 2 ort. 8 forskjellige hammere
1 rdl. 3 spikerbor og 1 skjærfil 1 ort 12 sk. 1 fiiklave og 1 hugbeitel
16 sk. 6 filer 2 ort. 4 bor og 2 jernbånd 12 sk. 1 lite skap 16 sk.
1 grev og 1 jernrive 6 sk. 5 tenger 3 ort. 1 kornkiste 1 ort.
Trefang:
1 stueur 10 rdl. 1 viser m. kasse 2 rdl. 1 vråskap m. 2 dører,
lås og nøkler 1 rdl. 1 ort. 1 bokhylle 1 ort. 1 bord m. skuf 1 rdl. 1 ort.
4 brunmalte stoler 2 ort. 1 skap 2 rdl. 1 bord m. sete 1 ort. 2 øltøn
ner 1 rdl. 4 do. 2 ort. 1 bryggekar 2 ort. 1 do. 1 ort 12 sk. 1 do. do.
1 rostestamp 1 ort 12 sk. 1 do. 8 sk. 1 do. 16 sk. 9 par bøtter 3 ort.
10 daller 2 ort 12 sk. 1 rostebunke 1 ort 8 sk. 1 melhalvtønne, 1 kvar
ter og 1 skjeppe 16 sk. 23 melkebunker 2 ort. 24 traug 3 ort.
3 ostkister 12 sk. 5 hakkebretter 15 sk. 2 melkestamper 16 sk.
3 kjerner 1 ort. 3 kjerner 16 sk. 3 melkestaver 12 sk. 3 kjøttfat 1 ort.
1 kiste 12 sk. 1 par vevstoler 12 sk. 4 kjevler 8 sk. 1 bakstf jel 8 sk.
2 ostkjørreler 4 sk. 1 bord m. sete 1 ort 12 sk. 1 kistbenk 1 ort 12 sk.
2 linmyer 16 sk. 2 høvlstokker, 1 sneivinkel og 1 lærklemme 4 sk.
1 bord i sengstuen 2 rdl. 1 vråskap 1 rdl. 2 ort. 1 matskap m. 2
dører, lås og nøkkel 3 rdl. 1 speil m. forgylt ramme 1 rdl. 6 malte
trestoler 1 rdl. 1 sengsted 2 ort. 1 do. do. 1 blåmalt kiste 1 rdl.
1 lite fallbord 1 rdl. 1 liten fatrekke 12 sk. 2 løse sengesteder 1 rdl.
2 ort. 4 halvtønner 1 ort 4 sk. 3 skamler og 2 stoler 20 sk. 3 ølboller
1 ort. 4 do. 1 rdl. 1 humlesil 8 sk. 5 sekker 1 ort 6 sk. 4 brødkurver
2 ort. 8 tylvter tretallerkener 2 rdl. 5 tylvter treskjeer 20 sk.
Sengklær:
1 overdyne 7 rdl. 1 do. 6 rdl. 1 do. 4 rdl. 1 bolster 4 rdl. 1 do.
3 rdl. 2 do. å 1 rdl. 2 hodeputer 1 rdl. 2 ort. 1 do. 2 ort, 3 do. 1 rdl. ----
775 Bind V
---
9 feider å 1 rdl. 1 do. 3 ort. 2 do. å 2 ort. 1 do. 2 ort 12 sk.
3 do. å 2 ort. 2 do. å 1 ort 12 sk. 1 do. 1 ort. 2 do. å 1 ort 12 sk.
1 dragonkappe 1 rdl. 1 hestedekken 2 ort. 1 do. 8 sk. 1 do. 12 sk.
1 slededyne 3 ort. 1 do. 2 ort. 1 overfeld m. bjørneskinnstrekk samt
underfeld 4 rdl. 1 do. 2 rdl.
Pa stabburet ved gården:
1 målhalvtønne og 1 kvarer 1 ort 8 sk. 1 grynkiste og 1 mål
tønne 2 ort 12 sk. 10 sekker 1 rdl. 1 ort. 1 mellaup 2 sk. 1 mel
kiste 1 rdl. 6 forskjellige melkekopper 1 ort 16 sk. 16 überedte
kalvskinn 2 rdl. 1 übarket kuhud 1 rdl. 3 ort. 3 par karder 1 ort.
3 par skaft, 3 vevskjeer 2 ort. 1 bjelle 4 sk. 4 river, 2 ljåer 1 ort.
1 slipsten 2 rdl. 1 do. 2 ort. 1 akerrul 2 ort. 1 trillebør 12 sk.
Krustøi:
3 fat 1 ort. 8 do. 2 ort. 2 fiskefat m. huller 2 ort. 6 tallerkener
3 ort. 6 do. grove 1 ort 12 sk. 1 stenkrus 16 sk. 4 skåler 16 sk.
Bøker:
Brochmanns postil 1 rdl. 2 ort. Naschors postil 2 ort. 1 gl. bibel
12 sk. 5 forskjellige bøker 4 sk. 1 do. hos Lars Gustad 8 sk.
Sjøredskap:
Sildgarn 2 rdl. 1 dubbelkagge 16 sk.
Gangklær:
1 trekantet hatt 1 ort. 1 grønn klædes kjole 2 rdl. 1 do. blå
2 rdl. 1 do. sort m. vest 2 rdl. 1 sort bukse 1 rdl. 1 sort værvelues
bukse 12 sk. 1 blå vest 2 ort. 1 sort do. 1 ort. 1 ulden damaskes
brystduk 2 ort. 1 rød do. 1 ort. 1 par skinnbukser 3 ort. 1 hvit vad
mels brystduk 1 ort. 1 hvit do. trøie 16 sk. 1 rød hue 12 sk. 1 blått
makeyes omheng 1 rdl. 2 ort. 1 vevskyt omheng 1 rdl. 2 ort. 1 hvitt
sengsted 2 ort.
Kjøreredskap:
1 grønmalt slede 8 rdl. 1 bla do. 6 rdl. 1 gl. do. Rød 2 rdl.
1 kvinnesal 6 rdl. 1 do. 3 rdl. 1 mannssal 2 rdl. 1 kløvsal 3 ort.
1 do. 3 ort. 1 gl. do. 12 sk. 1 høireplog 1 rdl. 2 ort. 1 do. 1 rdl.
1 harv 1 rdl. 2 ort. 1 do. do. 1 treharv 8 sk. 1 greie 1 rdl. 2 ort.
1 baksele m. behør 1 rdl. 2 ort. 1 do. 2 ort. 1 do. do. 1 do. 16 sk.
1 do. do. 1 do. do. 1 jerngrime 3 ort. 1 lærgrime 2 ort. 1 do. do.
1 stangbidsel 2 ort. 1 do. 1 ort 16 sk. 1 do. 1 ort. 1 do. 12 sk.
1 trinsbidsel 16 sk. 1 par bogtrær 8 sk. 1 kjørevogn 6 rdl. 1 do.
4 rdl. Tvibeitskjeker 1 rdl. 1 ort. 1 do. 2 ort. Enbeitskjeker 1 ort
12 sk. 3 støttinger 18 sk. 1 jernstangslede 3 ort. 1 do. 3 ort.
1 do. 1 ort. 10 høisleder 3 ort 8 sk. 3 frausleder 12 sk. 1 grot
stensovn 2 rdl.
1 vallak 20 år 16 rdl. 1 do. 10 rdl. 1 svin 10 rdl. 7 kyr å 7 rdl.
1 okse 7 rdl. 1 kvige 5 rdl. 2" kalver å 2 rdl. 10 geiter 7 rdl. 2 ort.
2 do. 3 ort. 9 kid 1 rdl. 12 sk. 4 sauer 3 rdl. 8 do. 3 rdl.
49 ----
776 Bind V
---
Gården blev verdsatt til 1600 rdl. Efter overenskomst på
skiftet beholdt den eldste sonn, Bård Anderssen, gården med avling
for 2000 rdl. Men denne var ikke skikket for gardsbruket, som vel
neppe interesserte ham synderlig, da han mest hadde drevet med
handel og det i en utstrekning, som ikke var tillatt den gang. I 1796
innlop der klage fra endel strandsittere på Øren over, at «en løs
og ledig person, Bård Kjæran, skal omfare bygderne med utilladelig
handel af land- og forprang m. v.» Det var oplyst at han hadde
kjopt endel kornvarer og betinget sig oplagssted" for disse. Stift
amtmannen fant at der burde optas tingsvidne, og for det tilfelle
han hadde drevet ulovlig handel, reises tiltale mot ham. Bård, som
naturligvis kjente til klagen, sokte å dekke sig ved samtidig å andra
om tillatelse til pr. kommisjon å opkjope kornvarer i Verdal for
Det kåstbollske handelskompani i Kristiansund, men fikk et blankt
avslag samtidig som fogden fikk pålegg om å «have noie indseende
med, at denne person hverken i eller udenfor bygden driver util
ladelig handel og noie efterforske dette paa Levanger marked.»
I mai avholdtes ekstraret til undersokelse av forholdet. Saken
blev utsatt til november, da han blev tiltalt for ulovlig land- og
forprang. Dom fait 12. juli 1707; men den gav kun delvis kla
gerne medhold. Således fantes det ikke bevist at han hadde reist
om i bygdene og gjort innkjop hos bonderne av korn, mel, gryn,
smor, ost m. m., derimot at mange bonder «ja endog distingverte
folk» hadde gitt Bård, som eiet fartoi, i opdrag å avsette kornvarer
for dem på sine reiser til Kristiansund og Molde. Retten fant
således ikke i dette punkt tilstrekkelig grunn for klagen, som den
snarere trodde skyldtes «animositet og avindsyge mod Baard, som
nu og da skal have bildt dem ind, at han ved sine reiser havde
stor fortjeneste». Derimot blev han felt i et annet punkt, idet det
blev bevist at han hadde falbudt kaffe, te, brennevin, silketorklær
m. m., til hvilken handel han ansåes aldeles überettiget.
Bård Anderssen blev — som nevnt under Baglan — gift med
enken på denne gard, Ingeborg Pedersdatter, og solgte da Kjæran
ved skjote av 5. oktober, tgl. 7. november 1805 til Otter Jørgensen
Østbord for 2800 rdl.
Den 27. juni 1806 avholdtes besiktigelse til avfelning av går
dens skyld. Elven hadde da på 10 år tatt ut 630 alen i lengde fra
nord mot syd, ialt ca. 100 mål. Den blev foreslått avfelt til halv
parten, 2 ore; men dette blev ikke approbert. Samtidig avholdtes
besiktigelse av husene, som Otter aktet å flytte «omtrent 3 bosse
skud fra hvor de nu er». Besiktigelsen skjedde av hensyn til mu
lige fremtidige odelskrav. Det oplystes at de gjennemgående var
brostfeldige og betegnes dels som forråtnde, dels falleferdige Tak ----
777 Bind V
---
sten blev 236 rdl. 3 ort. Ved en takstforretning i 1809 blev gården
verdsatt til 2200 rdl.
I 1814 saksokte Bård Baglan (eller Kjæran, som han fremdeles
kalte sig) Otter til betaling av 600 rdl., som han påstod, denne
restet på kjøpesummen for Kjæran. Han kunde imidlertid ikke
bevise sitt krav, hvorfor Otter blev frikjent.
Ved skjote av 18. april, tgl. 15 august 1827, overdrog Otter
gården til en yngre sonn, Gjert Otter sen, for 800 spdl. Der med
fulgte 1 hest, diverse gårdsredskaper, «kakelovnen i storstuen tilhge
med 12 fastnaglede sengesteder». Otter og hustru fikk et betydelig
kår- 4 tdr. bygg, 8 tdr. havre, Vx td. rug, K id. hvete, 1 mal
potetjord, for til 2 kyr og 8 småfe, jord til utsed av V-i td. erter
og 1 bpd. linfro; dette blev anslått til en verdi av 44 spdl. årlig.
Efter begge kårfolkenes dod skulde Gjert svare sin eldste bror,
Halvor, 12 spdl. årlig.
Gården hadde i 1865 en besetning pa 2 hester, 11 storfe, 20
sauer, 7 geiter og 4 svin, og utseden var 17 8 td. hvete, X> td. rug,
2 tdr. bygg, 12 tdr. havre og 12 tdr. poteter. Der var 4 hus
mannsplassen
I—2: Fætten. 3—4: Kjærbakken. Kun for 3 av disse optores
besetning og utsed. Besetningen var 1 ku og 2 sauer og utseden
3 /4 td. bygg, y* td. havre og 2 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 2 hester over 3 år, 1 okse, 5 kyr, 3 ung
naut og kalver, 18 sauer og lam, 8 geiter og kid og 5 svin og griser,
og utseden var % td. hvete, l A td. rug, IV2 td. bygg, 12 tdr. havre,
Vi td erter og 10 tdr. poteter. Der var nu kun 1 husmannsplass,
Kjærfætten, med et kreaturhold på 4 sauer og 2 geiter og en utsed
av Vib td bygg, % td. havre og 2 tdr. poteter.
Gjert Ottesen dode i 1876, og enken, Sara Pedersd., solgte går
den ved skjøte av 8. juni, tgl. 10. juni 1880, til Martinus Rygh
for kr 4800 og kår. Rygh overdrog den ved skjote av 31. juli, tgl.
14 august 1889, for kr. 9480 til Ole Eriksen Møilo, fra hvem den
gikk over til Martin og Ludvig Buberg, som imidlertid ikke har
fått tinglest hjemmel på den. I 1893 gikk Martin Buberg konkurs.
I 1894 kjøpte Jakob Jermstad gården og solgte den i 1896 til Ole
Jakobsen Molden. Molden dode i 1904 og enken drev så gården
til 1905, da hun blev gift med Johannes Rosvold som nu eier
gården.
Fr as kil te par ter:
Kjærenget, gårdsnr. 283, bruksnr. 2, blev skilt fra Kjæran ved
skyldsetningsforretning av 16. juli, avhjemlet 14. august 1861, og
skyldsatt for 1 ort 15 sk. (ny skyld mk. 1,16), hvorefter Gjert Otte ----
778 Bind V
---
sen Kjæran solgte eiendommen for 300 spdl. til Jon Jakobsen ved
skjote av 14. august, tgl. 15. august s. å. Jons enke, Marta Olsd.,
solgte den i 1876 til Ole Taraldsen Marken for 240 spdl. og kår.
(Skjote 24. januar, tgl. 2. februar).
Nølsomhet, gårdsnr. 283, bruksnr. 3, er fraskilt ved forretning
av 2. mai, tgl. 11. juni 1885, skyldsatt for 1 ort 4 sk. (ny skyld
mk. 0,43) og av Martinus Rygh solgt for kr. 800 til Bernt Ellevsen
ifl. skjote av 11. juni, tgl. 12. juni 1885. Nuværende eier er
Josef Lorentsen.
Formo, gårdsnr. 283, bruksnr. 4, blev fraskilt samtidig med
bruksnr. 3, skyldsatt for 1 ort 4 sk. (ny skyld mk. 0,43) og av
Martinus Rygh solgt til Laurits Olsen for kr. 780 ved skjote av
11, juni, tgl. 12. juni 1885. Gårdens eier er nu Martin Petersen
Lyng-
Veie nordre, gårdsnr. 283, bruksnr. 5, blev fraskilt 16. septem
ber, tgl. 23. oktober 1803, skyldsatt for 10 sk. (ny skyld mk. 0,16).
Er lagt til Veie og eies nu av Hanna Reinsberg.
Vestre, gårdsnr. 283, bruksnr. 6, blev fraskilt 1896, skyldsatt
for mark 0,57 og solgt til Elling Ellevsen Indal, som solgte den til
sonnen, stasjonsbetjent Ellev Ellingsen. Denne solgte igjen til An
ton Hofstad, som nu er eier.
FÆTTEN
Gårdsnr. 284.
Navnet: Utttales: FæHia, dativ: FæHien.
Av hunkjonnsorde fit = frodig gressmark, især en, som ligger
lavt og ved bredden av en sjo eller elv. Gården ligger lavt, nær
fjorden og Rindelvens utlop.
Som nevnt var denne eiendom en part av Berg lille, skyldsatt
i 1816 for 6 mkl. Anders Iversen Glindset forbeholdt sig eien
domsretten til denne tidligere plass under gården, da han i 1816
solgte Berg lille til loitnant Bergersen.
Formodentlig på grunn av det innfiltrede forhold eierne av de
3 parter av det oprindelige Lille Berg var kommet i på grunn av
den obligasjon, Ole Olsen Lenes hadde utstedt til madame Ton
ning, lot Anders Iversen Fætten sin part seige ved auksjon 20.
desember 1817. Den blev da kjøpt for 274 spdl. av Lars Jonsen
Lenesvaldet, som fikk skjote 26. september 1821. Ved skjote av
samme dato solgte Lars Jonsen den igjen for 130 spdl. til Lars
Olsen Søråker, som endelig ved skjote av 8. januar 1823 overdrog
den til Ole Pedersen Tingstad av Skogn for 170 spdl.
Da hele den oprindelige eiendom Lille Berg, som ovenfor
nevnt, i 1831 var solgt ved tvangsauksjon til Monrad, solgte denne ----
779 Bind V
---
zn<
de 3 parter av eiendommen enkeltvis. Fætten blev således ved
skjote av 22. mai 1832 solgt for 150 spdl. til Jon Sverksen Østre
Berg. Imidlertid er det vel kommet til en ordning således, at Ole
Pedersen, som var gift med Jons soster, Randi Sverksdatter, har
fått beholde eiendommen; han opfores iallfall som bruker i 1836;
men der finnes ingen tinglest hjemmel.
Fætten, sett fra syd 1929. Fot. 0. Snekkermo.
Olaus Olsen Tingstad overtok eiendommen efter faren. Den
hadde i 1865 en besetning på 1 hest, 3 storfe, 6 sauer og 2 geiter
og en utsed av 1 td. bygg, 3 tdr. havre og 5 tdr. poteter. I 1875
var besetningen 1 hest, 2 kyr, 9 sauer og lam, 1 geit og 1 svin og
utseden 1 td. bygg, 3% tdr. havre og 5 tdr. poteter.
Den nuværende eier er Håkon Matberg.
----
780
----
----
781
----
----
782 Bind V
---
1
----
783
---- ----
784 Bind V
---
I ----
785
---- ----
786
---- ----
790
----
----
789
----
----
788
----
|
